Datasets:

ERHT28

/

mi_flyte_test

like 0

maalfrid_1b8ac28f1b5117ac0f13c2e0d2a9af61d8fa42b1_75

maalfrid_uib

en

0.845

a) near surface wind speed at 0000 UTC on 11 January in the CTRL simulation, b) wind speed in CTRL minus NOL, c) wind speed in CTRL minus NOF, and d) wind speed in CTRL minus NOFL. The dashed, red line indicates the approximate extent of the centre of Bergen.

maalfrid_592499fa80bb2fcb35042e7e18d0aaad51afdeac_102

maalfrid_fylkesmannen

en

0.076

2. VEGETASJONEN PÅ FESTNINGSHOLMEN ............••. s. 4 2.1. DAGENS TILSTAND .............. ................................... s. 4 2.2. TIDLIGERE UNDERSØKELSER ................................... s. 6 2.3. REGISTRERTE KARPLANTER .. ................................... s. 6 2.4. REGISTRERINGER AV MOSER ................................... s. 18 2.5. REGISTRERTELAVARTER ........................................ s.19 3. DYRELIV PÅ FESTNINGSHOLMEN .......................... s.21 4. BEVARING AV VERDIFULL VEGETASJON ............... s.22 4.1. RØDLISTETE OG SJELDNE KARPLANTER .. ........ ........ .. s. 22 4.1.1. JORDBÆRKLØVER Trifoliumfragiferum .................. s.22 4.1.2. VARVIKKE Vicia lathyroides .............................. ... s.23 4.1.3. BULMEURT Hyoscyamus niger ............................... s.24 4.1.4. GASEFOT Asperugo procumbens .......................... ... s. 25 4.1.5. MUSERUMPE Myosurus minimus ............................ s. 25 4.1.6. SMÅKATTOST Malva neglecta .............................. s.26 4.1.7. APOTEKERKATTOST Malva sylvestris .................... s.27 4.1.8. MALURT Artemisia absinthium .... ........................... s.28 4.2. VERDIFULLE TØRRENGER ....................................... s. 29 5. MULIGE KONFLIKTER OVERFOR RESTAURERINGS· 5.1. JORDLAGET ER FOR TYNT ....................................... s.31 5.2. LITEN HELNINGSVINKEL ......................................... s. 32 5.3. FJERNE DAGENS TOPPDEKKE .................................. s. 32 5.4. BEGROING I MURVERKET ........................................ s. 33 5.5. FJERNE VEGETASJON VED MURFOTEN .... .................. s.34 5.6. RYDDING AV VEGETASJON ..................................... s. 35 5.7. VALG AV ANLEGGSVEI OG LOSSEPLASS ................... s. 36 6. KONKLUSJON OG ANBEFALINGER ......................•. s.37 7. LITTERATUR s.

maalfrid_285f647a7c0a8906c7bc692a98547bb7a69017d8_14

maalfrid_met

en

0.256

Jun11 Sep11 Dec11 Mar12 Jun12 Sep12 Dec12 Mar13 Jun13 Sep13 Dec13 Mar14 Jun14 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 Mean Absolute Error 127 Norwegian stations 00+24,+30,+36,+42 UTC ECMWF Hirlam8 Harmonie2.5 AROME_Norway AM25 Jun11 Sep11 Dec11 Mar12 Jun12 Sep12 Dec12 Mar13 Jun13 Sep13 Dec13 Mar14 Jun14 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 Standard Deviation of Error Jun11 Sep11 Dec11 Mar12 Jun12 Sep12 Dec12 Mar13 Jun13 Sep13 Dec13 Mar14 Jun14 −1.5 −1.0 −0.5 0.0 0.5 1.0 1.

maalfrid_e81687cb11356c39a23159d371e0af08a05eb66f_12

maalfrid_vegvesen

no

0.601

Summert konfliktpotensial (vektet areal) i korridoren fra Oslo i sør til Roa i nord:

maalfrid_ef85bcaf8be18ad49c8923bf4cec7a05206e2ad7_8

maalfrid_uio

en

0.949

The literature on optimal income taxation (Mirrlees) has focused on the intensive margin; how marginal tax rates reduce the incentives to work (train and educate). Empirical studies find low labour supply elasticity for those who work. Higher elasticity on the extensive margin: the "not-participate" "participate" choice is more sensitive to changes in transfers and taxation. Not only the "participation tax rate" that matters, but also the requirements, conditions, that are associated with receiving welfare benefits (activation)

maalfrid_6d8378a7cdc93dbb827fa549cb9c6166918502d2_210

maalfrid_regjeringen

no

0.489

2017–2018 213 Statsbudsjettet 2018 1 Inkluderer ikke finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten Mill. kroner Inntekter Samlede inntekter Salgsinntekter Inntekter i forbindelse med nybygg/anlegg Skatter, avgifter og andre overføringer Tilbakebetalinger 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 Skatt på formue og inntekt 143 206 156 180 0 0 0 0 143 206 156 180 0 0 Arbeidsgiveravgift og folketrygdavgift 152 537 155 239 0 0 0 0 152 537 155 239 0 0 Tollinntekter 1 557 1 613 0 0 0 0 1 557 1 613 0 0 Merverdiavgift 130 216 123 770 0 0 0 0 130 216 123 770 0 0 Avgifter på alkohol 6 612 6 646 0 0 0 0 6 612 6 646 0 0 Avgifter på tobakk 3 534 3 432 0 0 0 0 3 534 3 432 0 0 Avgifter på motorvogner 19 639 18 651 0 0 0 0 19 639 18 651 0 0 Andre avgifter 24 871 27 441 0 0 0 0 24 871 27 441 0 0 Sum skatter og avgifter 482 174 492 972 0 0 0 0 482 174 492 972 0 0 Renter av statens forretningsdrift -1 -1 0 0 0 0 -1 -1 0 0 Øvrige inntekter av statens forretningsdrift 619 676 0 0 603 658 16 18 0 0 Sum inntekter av statens forretningsdrift 618 675 0 0 603 658 15 16 0 0 Renter fra statsbankene 4 352 4 434 0 0 0 0 4 352 4 434 0 0 Renter av kontantbeholdning og andre fordringer 2 692 2 306 0 0 0 0 2 692 2 306 0 0 Aksjeutbytte ekskl. Statoil 9 122 12 847 0 0 0 0 9 122 12 847 0 0 Renteinntekter og utbytte (ekskl. statens forretningsdrift og Statoil) 16 166 19 587 0 0 0 0 16 166 19 587 0 0 Inntekter under departementene 15 611 16 326 7 344 7 492 187 570 8 080 8 263 0 0 Overføring fra Norges Bank 26 589 17 726 0 0 0 0 26 589 17 726 0 0 Tilbakeføring av midler fra Statens banksikringsfond 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum andre inntekter 42 200 34 051 7 344 7 492 187 570 34 669 25 989 0 0 Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet 52 303 62 573 38 536 48 388 11 853 12 426 1 914 1 759 0 0 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 36 581 28 331 0 0 0 0 36 581 28 331 0 0 Aksjeutbytte fra Statoil 6 312 2 018 0 0 0 0 6 312 2 018 0 0 Sum petroleumsinntekter 95 196 92 922 38 536 48 388 11 853 12 426 44 807 32 108 0 0 Tilbakebetalinger 50 839 57 484 0 0 0 0 0 0 50 839 57 484 Statens pensjonsfond utland 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum inntekter 687 193 697 691 45 880 55 880 12 643 13 655 577 831 570 673 50 839 57 484 Lånetransaksjoner Regnskap 2016 Budsjettets stilling 2017 End- # ringer i pst. Regnskap 1. halvår 2016 Regnskap 1. halvår 2017 End- # ringer i pst. 6 Utlån, gjeldsavdrag, aksjetegning mv. i alt 163 718 162 108 -1,0 99 784 104 614 4,8 Utlån mv. til statsbankene 94 474 96 241 1,9 49 726 48 181 -3,1 Gjeldsavdrag 14 778 50 959 - 2 530 50 959 - Andre utlån, aksjetegning mv. 54 466 14 908 -72,6 47 528 5 474 -88,5 7 Tilbakebetalinger mv. 111 351 113 980 2,4 50 839 57 484 13,1 8 Utlån mv. netto (6-7) 52 367 48 128 -8,1 48 945 47 130 -3,7 9 Samlet finansieringsbehov dekket av kontantbeholdning og lån(8-5)

maalfrid_49073f2e92733157c159e2083da7b7442bf5a457_25

maalfrid_fylkesmannen

no

0.856

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring i skolen, jf. opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må sørge for å kartlegge norskferdigheter før skolen vedtar særskilt språkopplæring. En avgjørelse om særskilt språkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V. Av skolens EVS står det at elever som etter kartlegging har rett til særskilt språkopplæring får enkeltvedtak som gir denne retten. Fylkesmannen har fått tilsendt fem vedtak om særskilt språkopplæring fra skolen. Alle vedtakene innvilger særskilt språkopplæring på bakgrunn av at kartleggingsresultater viser at elevene har behov for, og dermed rett til, dette. På bakgrunn av mottatt dokumentasjon vurderer Fylkesmannen at det fattes vedtak om særskilt språkopplæring for elever som har rett til dette. Lovkravet er oppfylt. Eleven skal kartlegges før vedtak om særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (antall timer og varighet), for kobling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråklig opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skoleeier må også ta stilling til hvilken læreplan eleven skal benytte: læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke en egen læreplan for morsmålsopplæring for elever som får slik opplæring. Organiseringen må gå klart frem av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbudet om særskilt språkopplæring i egne grupper for nyankomne elever i inntil to år, jf. opplæringsloven § 2-8. Vedtak kan bare gjøres for ett år om gangen. Det er en forutsetning at skolen vurderer at egne grupper er det beste for eleven. Denne vurderingen må komme frem av vedtaket. I vedtaket kan skolen også gjøre avvik fra læreplanverket.

wikipedia_download_nno_Fredrik Hope_113492

wikipedia_download_nno

nn

0.804

'''Fredrik Hope''' () er ein norsk målmann og felespelar frå Hyen i Gloppen. Han vart leiar for Norsk Målungdom i 2017, etter å ha hatt fleire verv i sentralstyret i organisasjonen. Våren 2014 vart han økonomiansvarleg i sentralstyret i Norsk Målungdom, før han fungerte som nestleiar. I tillegg har han vore leiar i Studentmållaget i Bergen. Tidlegare har han vore aktiv i Firda Målungdom og Skibladner Målungdom. Til vanleg studerer han ved Universitetet i Oslo. Utanom målsaka, er Hope elles ein driven felespelar. Han har vore aktiv i Folkemusikklaget, Hyen Spelemannslag, Spelemannslaget Fjelljom og Gloppen hardingfelelag.

maalfrid_cf407635951f5fedf9b8509ff764be75d4ee84a5_3

maalfrid_uio

en

0.7

Academic report IST-27490 (IP):

wikipedia_download_nbo_Svømming_549

wikipedia_download_nbo

no

0.876

Fil:Polar bear swimming.jpg|thumb|Svømmende isbjørn. Brystsvømming. Fil:Scomber scombrus.jpg|thumb|Blant fisk finner man både de raskeste og de mest utholdne svømmerne i dyreriket. Her en makrell. '''Svømming''' er betegnelsen på hvordan mennesker og andre levende skapninger tar seg frem i vann. Svømming og bevegelse i vann kan brukes som en effektiv forflytning, i forbindelse med matauk, nedkjøling, vask, mosjon og rekreasjon. Svømming kan være livreddende der vann er en utvei ved fare og å kunne svømme kan være livreddende. Evnen til å svømme blir gjerne vurdert ut fra fart eller utholdenhet og konkurransesvømming foregår gjerne i et svømmeanlegg. Svømming nyttes som rekreasjon av en rekke ulike dyr, ikke minst av mennesker. Svømming er en av verdens største sporter. Svømming er teknisk sett i hovedsak en individuell sport, der formålet er å bevege seg over ulike distanser i vann på kortest mulig tid. Det er flere ulike teknikker som kan nyttes i konkurranser, og konkurransesvømming er regulert i et internasjonalt regelverk bestemt av Federation Internationale de Natation Amateur (FINA). Svømming er først og fremst en utholdenhetsidrett, men hastigheten avhenger også av styrke i armer og bein, smidighet og koordinasjon. Crawlsvømming, Australsk utøver ved Paralympiske sommerleker 1996. Det konkurreres i følgende disipliner: * Medley (individuell og lagmedley) * Crawl (fristil) * Svømming i åpent vann (sjøsvømming/havsvømming) * Svømming som en del av en triatlon. I medley, består distansen av like lange strekninger med hver av de fire hovedsvømmeartene. En individuell medley består først av butterfly, rygg, bryst og til slutt crawl. En lagmedley har rekkefølgen rygg, bryst, butterfly og crawl. I fristil kan svømmeren selv velge svømmeart og det er færre regler for hvordan teknikken utføres. Crawl er den raskeste svømmearten vi kjenner til idag, tett fulgt av butterfly, rygg og bryst. I alle svømmeartene bortsett fra rygg starter svømmerne på startpall på land. I ryggsvømming starter svømmerne i vann med føttene mot bassengveggen mens armene holder i et håndtak. Rett før start heiser svømmeren seg delvis opp av vannet, og når starten går kaster svømmeren seg bakover og stuper baklengs inn i vannet. En konkurranse deles først inn i øvelser og deretter flere heat. I noen konkurranser avanserer de beste utøverne videre til semifinaler og finaler. I hver øvelse på et svømmestevne er svømmerne sortert etter påmeldingstid. Svømmere uten påmeldningstid svømmer i de første heatene, etterfulgt av de med svakest påmeldingstid. De beste svømmerne svømmer i de siste heatene. I hvert heat er også svømmerne sortert etter tid. De raskeste (best påmeldingstid) svømmerne svømmer i de midterste banene. De to midterste banene har gjerne annen farge på banetauene, f.eks. gult. De med svakest påmeldings i hvert heat svømmer nærmest bassengkanten. Banetaua er merket med forskjellige farger, symmetrisk delt på midten. Det kan være forskjellige farger på banetaua i forskjellige svømmeanlegg, men hvor tauene er merket er ikke tilfeldig. De første 5 meterne fra bassengkanten og ut skal ha sin farge på banetauet. Det er også et merke i banetauet 15 meter fra kanten. Noen banetau har merke på midten av bassenget. Grunnen til at tauene har et 15-metersmerke er for at det skal være lettere for dommerne å se om svømmerne svømmer for langt under vann. Det er nemlig ikke lov å svømme mer enn 15 meter under vann. Fil:Olympian_Swimming_pool,_Varna. Det konkurreres ulike formater i svømming basert på lengden på bassenget. Det mest vanlige er meter (brukes internasjonalt), som igjen deles inn i kortbane 25 og langbane 50 meter. Verdensmesterskap holdes i 25 meter og 50 meter. Olympiader holdes i 50-metersbassenger. For at en ny rekord skal være gyldig må lengden på bassenget være i nøyaktig lengde innenfor 1 cm og måles ut ifra bestemte kriterier. I USA er de fleste svømmebassengene i yards, da spesielt 25 yards. Men nye langbanebassenger som bygges er som oftest i 50 meter, og noen ganger med mulighet til å justere ned til 50 yards. I Storbritannia er det fortsatt noen gamle svømmehaller som er i yards. Alle formatene har sine egne rekorder og ofte er det ulike rekordholdere i de forskjellige. I svømming konkurreres det for det meste over distanser på 50, 100 og 200 meter/yards. De vanligste distansene med tilhørende svømmestil er: * Medley: 100 (ved kortbane), 200 og 400 yards/meter. * Butterfly: 50, 100 og 200 yards/meter. * Rygg: 50, 100 og 200 yards/meter. * Bryst 50, 100 og 200 yards/meter. * Fristil: Mesteparten av konkuranssesvømmingen i Norge organiseres i regi av Norges Svømmeforbund (NSF) som er Norges 8. største særforbund. NSF er medlem av FINA som gjør at bare NSF har mulighet til å organisere svømmeidrett innenfor FINAs idrettslige jurisdiksjon i Norge. I 2009 hadde NSF 49 119 aktive fordelt på 252 medlemsklubber. Ved svømmetrening deler svømmerne seg inn i baner avhengig av nivå. I Norge svømmer man høyrekjøring og beveger seg til venstre side på slutten av hver vending. Svømmetrening består i for det meste av intervalltrening. Hoveddelene av et svømmeprogram består som oftest av oppvarming, teknikk, hovedsett, andresett og utsvømming. Elitesvømmere svømmer mellom 1000 til 2500 km året, avhengig av treningsbakgrunn, og konkurransedistanse. Alexander Dale Oen satte i 2008-sesongen en rekke norges- og nordiske rekorder i svømming. De mest kjente utøverne i norsk svømming var per 2012: Kjente paralympiske svømmere er: Det finnes generelle regler for oppførsel i svømmehaller som følges i de fleste land verden over . Det er både for å unngå smitte og sykdom og for å hindre unødvendig irritasjon. Svømmehaller kan være organisert svært effektivt, mens andre kan være organisert ineffektivt som kan føre til farlige situasjoner og kapasitetsproblemer. Man velger bane ut ifra hastigheten man selv realistisk sett svømmer. Så lenge hastigheten er den samme, kan mange svømme etter hverandre i en bane. Det kan være lurt å si ifra om at du legger deg i banen hvis det kun en person som svømmer der. En utøver som trener mot en konkurranse har ofte større behov for færre forbikjøringer både for å opprettholde riktig intervallhastighet og for å kunne konsentrere seg om å holde riktig teknikk under anstrengelse. Raskere svømmere bør hvis mulig gi tregere svømmere et forsprang før de selv begynner. En saktere svømmer bør hvis mulig ikke starte å svømme rett før en raskere svømmer kommer inn for å vende , på samme måte som å hoppe ut i vannet rett foran en som svømmer er uheldig. Små barn har mindre evne til å beregne hastigheten til de som svømmer fort og kan derfor plutselig prøve å krysse banen på et uheldig tidspunkt. Foreldre bør være oppmerksom på dette og fortelle barna at det kan være farlig. T-merket er på bunnen av bassenget, på slutten av hver lengde. Når det er flere enn tre i banen bør man svømme i sirkel. I Norge, som store deler av verden svømmer man høyrekjøring og man beveger seg til venstre side på slutten av hver vending, slik at man vender på venstre side av T-merket. Når du skal stoppe, svømmer du til høyre siden av T-merket i en av endene av lengden, hvor du stopper. Dette er viktig for at det ikke skal oppstå farlige situasjoner, særlig når svømmere skyter seg ut fra veggen etter vending. Ofte ved crawlsvømming og ryggsvømming har svømmeren mindre mulighet til å se foran seg. Stå ''inn i et av hjørnene'' dersom du oppholder deg i vendeområdet. Banetauene bør ikke sittes på, det gjør at de blir slakke og til slutt blir ødelagt. Vent på riktig anledning, så rører man ''en gang'' ved foten til vedkommende for å signalisere at du vil svømme forbi. Den som blir svømt forbi tar hensyn, og holder godt til høyre, mens den som skal forbi holder til venstre. Det kan være en god idé å gjøre forbipasseringen ved en vending; den som skal forbi rører ved beinet før en vending, betyr det at forbipasseringen skal skje ved vendingen. Den som skal forbi svømmer mot venstre i vendingen, mens den som blir forbigått vender på høyre side og bør ofte vente litt før skyver ifra. Fil:Bathing hygiene at DGI-byen Vandkulturhuset.jpg|thumb|Vanlig skilt som brukes for å minne om dusjing på DGI-byen Vandkulturhuset, Danmark. Mangel på hygiene kan føre til smitte via vannet. Økt konsentrasjon av mikroorganismer og smuss gjør at man må bruke mer klor i vannet, noe som fører til økt klorlukt, uttørring av huden og på sikt astma. Det anbefales at man dusjer naken, og ikke legger badebuksa ned på gulvet der vannet ledes mot avløpet, og ikke svømmer når man har diaré, da man kan spre sykdom via vannet. Ikke svelg vannet i svømmebassenget. Foreldre bør passe på at barn har vært på do før de går ut i bassenget. At barn tisser utenfor toalettet kan være et problem, og foreldre bør følge med barna når de er i den alderen.

maalfrid_6e78f5fca1f621b54115215530cc01da237e01fa_0

maalfrid_hivolda

nn

0.371

Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel (2010). . 2. utg. Oslo: Abstrakt forlag. Hauge, Lars Steinar og Bjørn Holgernes (2005). Kristiansand: Høyskoleforlaget (del 2: s. 139-190). For å få tilgang til elektroniske artiklar utanfor campus må du gå inn via fjerntilgang (Om lenka ikkje virkar: kopier teksten i lenka og lim inn i adressefeltet i nettlesaren) Bailey, Stephen. (2010) . 3 ed. London: Routledge.

maalfrid_e814fb61bb35525c70a615e6ec7e1f4e0607b984_7

maalfrid_uib

no

0.877

• Tydeligere definere direktørens strategiske ansvar (endre vedtektene) samt et felles lederansvar knyttet til å skape en felles forståelse av hva som er UMs mål/strategi innen forskning, samlinger, formidling. • Mellom ledere, for ulike nivåer av ledere, for ulike organ ved museet osv. Bedre rolleavklaring blant ledere og tydelige stillingsbeskrivelser blant ansatte med ansvarsområder. • : Prosjekter vil også i fortsettelsen være en mye brukt arbeidsform ved UM. Må profesjonalisere dette arbeidet gjennom tydelige mandater med klare mål, sikre riktige deltakere, tydelige rammer osv. • Sette i gang et prosjekt med interne ressurser for å bedre nettsidene, sikre at videre drift fungerer godt. Tydeliggjøre ansvar for intern kommunikasjon. Gjøre tilgjengelig styresaker, agendaer og evt. referater. Skape felles møteplasser inkl. sosialt samvær. • : Vurdere sammensetning og mulig behov for å øke grad av ekstern representasjon (krever endring av vedtektene)).

maalfrid_71a3fdfd4ebb640d67b5568e143bbde7a2a59a48_130

maalfrid_uio

en

0.948

student10 Alex student11 Abby student12 Abba We use computers at school, so one spends a lot of time in front of the computer. student13 Anya student14 Amy - student15 Abril student16 Alana student17 Bria student18 Britney student19 Daisy student20 Dean No. student21 Eric student22 Erin student23 Gia student24 Ivy student25 Jade - student26 Kate When I got several hints on what to write about, which I then did, the system still said that the [sub]theme was not accounted for. student50 Zoe No :) student51 Zara [I could do with] better information from the beginning. student52 Veron I was in the group where we did not receive feedback [from Essay Critic], but I find the program to be good! student53 Sand I was in the group where one did not receive feedback [from Essay Critic], but I find the program to be good. student54 Nic student55 Sam student56 Regan No. student57 Terry student58 Trish student59 Ruby student60 Rose It was an easy scheme [assignment]. student61 Mich No. student62 Quinn It was allright, because one is getting more used to group work. student63 Molly I reckon it was a bit difficult, because I am not good at English, but it was nice to work as two pairs.

maalfrid_5e9dcf66d68e079f5d4ef2076281fbb0f59a35c7_16

maalfrid_miljodirektoratet

no

0.83

Målestasjonen Hansjordnesbukta er plassert ved Storgata i Tromsø sentrum. Stasjonen ble satt i drift 18. mars 2004. Den er klassifisert som veinær stasjon. Dagens klassifisering er i tråd med regelverket. Ca. 8 m, målt på sat.foto 5,0 m Ca. 8 m, målt på sat.foto 5,0 m Ca. 8 m, målt på sat.foto 4,5 m Ved stasjonsbesøket i oktober 2014 var det omfattende anleggsarbeid i området. Storgata var gravd opp langs hele lengden, dvs. det var ingen trafikk. Skippergata, sør for målestasjonen, var kun åpen for busser. I 2013 var årlig døgntrafikkmengde 14 500 ved Storgata. På grunn av byggearbeidet kunne avstanden til luftinntakene fra veikanten ikke bestemmes nøyaktig. Estimert avstand på grunnlag av satellittfoto er ca. 8 m. Avstand fra luftinntakene til mindre trafikkerte Skippergata ble målt til 7 m. Rundkjøringen 80 m nord for målestasjonen er det nærmeste større veikrysset. Avstandskravene for en veinær stasjon er dermed oppfylt. Storgata er en viktig ferdselsåre inn til byen og videre til fastlandet. Bebyggelsen i nærheten består av frittstående eneboliger vest for stasjonen langs Storgata og en stor 3-etasjes blokk øst for målestasjonen. Den nærmeste eneboligen står 22 m fra målestasjonen, mens blokken øst for stasjonen ligger 21 m unna. Det er ingen hindre i nærheten. Boligområdet som ligger mer enn 25 m sørvest til nordvest for målestedet kan være en kilde til luftforurensning fra vedfyring om vinteren. Nordøst for målestasjonen ligger et havneområde med mellomstore skip (avstand ca. 130 m, Tromsø Bunkerdepot 400 m nordøst). Luftinntakene til PM- og NOx-monitorene er montert over taket på målebua.

maalfrid_32eec5d571df3c83073ee894d03d57eaa33646c2_1

maalfrid_regjeringen

no

0.807

2 2012–2013 Endringer i vegtrafikkloven (miljøfartsgrenser) Fartsgrenser er historisk begrunnet i hensynet til trafikksikkerhet. Hensynet til fremkommelighet ble et mer fremtredende hensyn i takt med utvidelsen av bilparken i Norge. I løpet av de siste 20 - # 30 årene har miljø, inklusive beskyttelse av befolkningens helse, fått stadig større innpass i vegtrafikkloven. Dette er reflektert gjennom blant annet lovendringer som vegtrafikkloven § 3 annet ledd om grunnregler for trafikk, § 7 a om vegprising, samt forskrifter om utslippskrav til kjøretøy, regulering av bruk av piggdekk med videre. I St.meld. nr. 9 (1978-79) vises det til at: "… trafikkavviklingen fører til ulykker som ulykker, støy og andre forurensninger". Her fremheves også et "godt miljø" som ett av i alt seks hovedmål for transportpolitikken. St.meld. nr. 72 (1977-78) "Om fart og fartsgrenser" omtalte konkret den nære sammenhengen mellom fart og miljø. Det vises særlig til punkt 3.5 ("Forurensning-Fart") og punkt 3.6 ("Støy-Fart"). I punkt 3.5 går det frem følgende: "Merkbare forurensninger har vi stort sett i byer og tettsteder. Her er trafikken relativt stor og nettopp karakterisert ved langsom kjøring, mange stopp, akselerasjoner, og retardasjoner. En reduksjon av forurensning kan derfor oppnås ved at fartsvariasjonene reduseres, og at i alle fall hovedtrafikkstrømmene avvikles med rimelig fart (40-60 km/t). Jevnere kjørefart i området 40-60 km/t ville også redusere det fineste støvet. En negativ effekt med øket fart ville være spredning av støv over større områder. På den andre siden ville lokalkonsentrasjonene nær vegen minske". I punkt 3.7 ("Oppsummering") angis hvilken fart som er gunstig i forhold til de ulike og til dels kryssende hensyn som gjør seg gjeldende i forhold til fartsnivået. Miljø fremheves igjen som et sentralt hensyn. I den påfølgende Ot.prp. nr. 78 (1978-79) ble det foreslått endringer av blant annet fartsreglene i vegtrafikkloven § 6. Det vises også til St.meld. nr. 44 (1975-76) "Tiltak mot forurensninger". I vegtrafikkloven § 3 annet ledd, som kom inn i 1991, går det frem at: "Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen". I Ot.prp. nr. 61 (1989-90) vises det til Nordisk Vegkomites forslag om en slik bestemmelse, som også Miljøverndepartementet hadde etterlyst i høringen. Samferdselsdepartementet informerer her om at: "… Dei gamle trafikkreglane § 3 hadde tidlegare ein slik regel. Den ble sett som overflødig ved sida av trafikkreglane § 24. Ved revisjon av trafikkreglane i 1986 vart § 3 sløyfa og forbod mot «Forstyrrende kjøring og unødig støy m.m.» kom inn i trafikkreglane § 16". Regjeringen foreslo derfor: "… av omsyn til dei viktige miljøhensyna … at regelen no blir teken inn i sjølve lova.". Stortinget sluttet seg til dette, inklusive at bestemmelsen skal være en grunnregel for trafikk. Med henvisning til ovennevnte, må hensynet til miljøet, inklusive befolkningens helse, være et allment hensyn i vegtrafikkloven og dermed også et relevant, saklig og sentralt hensyn i vegmydighetenes fastsetting av fartsgrenser. I vegtrafikkloven § 6 annet ledd går det frem at: "Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t.". Gjennom formuleringen: "Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt" har vegmyndighetene fått kompetanse til å vedta andre fartsgrenser enn kun de generelle fartsgrensene på 50 km/t og 80 km/ t. De nærmere bestemmelsene om skilt, inkludert saksbehandlingsregler for oppsetting av skilt, er gitt i forskrift 7. oktober 2005 nr. 1219 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften). I forskriften § 26 nr. 1 annet ledd fremgår det at: "For bestemt vegstrekning eller sone kan det treffes vedtak om lavere fartsgrense enn det som følger av vegtrafikkloven § 6 annet ledd.". Vegtrafikkloven § 6 annet ledd omhandler fartsgrenser av en viss varighet. Den normale forståelsen her må være fartsgrenser som ikke kan karakteriseres som midlertidige, da vegtrafikkloven § 7 annet ledd gir særlig hjemmel til å fastsette midlertidige fartsgrenser. Dette begrunnes med at vegtrafikkloven ikke oppstiller andre skiller, utover at vegtrafikkloven § 6 femte ledd gir vegmyndighetene rett til forsøksordninger med lavere fartsgrenser: "… for bestemte områder og/ eller for bestemte tider". Enhver fartsgrense, som bygger på et gyldig fartsgrensevedtak og -skilt, må således være gyldig, uavhengig av hvor lenge vedtaket og skiltet faktisk blir stående. Det presiseres likevel at midlertidige vedtak og vedtak i forbindelse med en prøveordning bør hjemles i henholdsvis vegtrafikkloven § 7 annet ledd og vegtrafikkloven § 6 femte ledd. Miljøfartsgrensen ble innført som en prøveordning med hjemmel i vegtrafikkloven § 6 femte ledd. Så lenge en miljøfartsgrense ikke kan karakteriseres som midlertidig eller som del av en prøveordning, er i dag vegtrafikkloven § 6 annet ledd naturlig hjemmel. I ankesak for Borgarting lagmannsrett 22.

maalfrid_b160510c7cb072f25c4cbc084eab51566d42b236_7

maalfrid_ldo

no

0.918

lønn. Ombudet er kjent med at det i flere tilfeller har vært avdekket kritikkverdige arbeids- og boligforhold for utenlandske arbeidere i Norge, og vil understreke at dette er viktige problemstillinger som er kjent i arbeidslivet, og som må tas på alvor. Både myndighetsorganer og fagforeninger har oppfordring til å arbeide aktivt mot dette, i tillegg til at ombudet vil kunne ta dette opp som del av sin pådrivervirksomhet. Ombudet skal ta stilling til om A stilles dårligere enn norske arbeidstakere ved at de ikke får arbeide overtid med overtidsgodtgjørelse, og om det i så fall har sammenheng med deres nasjonale opprinnelse. A hevder at alle nordmenn får betalt for overtid, mens polakker ikke får det. Adecco viser til at A har undertegnet avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Adecco viser for øvrig til at det erkjente og rettmessige kravet A hadde på overtidsgodtgjørelse er gjort opp. Om dette forholdet oppfatter ombudet at det er en misforståelse mellom partene om tolkningen av avtalene som er inngått. Det er fremlagt kopi av den inngåtte avtalen om arbeidstid i norsk og polsk versjon for ombudet. Inngåelse av en slik avtale medfører for arbeidstakerne at de arbeider lengre dager i noen perioder, for så å ha lengre perioder fri, og at det derfor ikke opparbeides rett til overtidsgodtgjørelse selv om arbeidstakerne arbeider lange dager innenfor rammene av avtalen. Slik ombudet forstår det, sammenlikner A seg med norske arbeidstakere generelt når de hevder at polske arbeidstakere ikke får overtidsbetalt. Ombudet kan imidlertid ikke se at A stilles dårligere enn andre arbeidstakere ved at Adecco tilbyr en slik ordning med gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Selv om noen arbeidsgivere tilbyr overtidsarbeid mot betaling, har arbeidstakere ikke krav på å arbeide overtid. På denne bakgrunn kan ombudet ikke se at A er stilt dårligere enn norske arbeidstakere gjennom tilbudet om å inngå avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Så vidt ombudet kan se, følger det av avtalen at arbeidstakerne har krav på overtidsbetaling når det arbeides mer enn gjennomsnittsberegningen tilsier. Adecco har utbetalt overtidsgodtgjørelse etter avtalen, men A mener at de fortsatt har utestående beløp etter avtalen. Det ligger utenfor ombudets mandat å avgjøre om A har rettmessige utestående krav i denne saken, men bemerker at det ikke er fremlagt opplysninger som tyder på at klagernes nasjonale opprinnelse er årsaken til at eventuelle krav ikke er utbetalt.

maalfrid_c925c076b5ce28d91b60f15b4a3f7b3421c48188_99

maalfrid_regjeringen

no

0.774

hensynet til selskapets forsikringskunder og/eller eiere (virksomheten vil gi god avkast­ ning), eller bredere samfunnsmessige hensyn. En regel om at forsikringsselskaper som hovedregel ikke skal kunne drive annen virk­ somhet enn forsikringsvirksomhet, bør derfor suppleres med en hjemmel for unntak. Slike unntak kan være generelle (bestemte slags virksomheter kan generelt drives av forsik­ ringsselskaper eller av bestemte slags forsik­ ringsselskaper) eller individuelle. … Også hensynet til spredning av eierinteres­ ser, makt og innflytelse kan anføres som begrunnelse for et forbud mot at forsikringssel­ skaper driver annen virksomhet enn forsik­ ringsvirksomhet.» Den nærmere grensedragningen mellom den virk­ somhet som et forsikringsselskap lovlig kan drive og involvere seg i, og det som betraktes som virk­ somhet uten tilknytning til forsikringsvirksomhe­ ten, har således vært basert på rettslige standarder i lovgivningen og en grensedragning som i utgangspunktet fremstår som dynamisk gjennom påvirkning av samfunnsutviklingen. I praksis har grensedragningen skjedd gjennom tilsynsmyndig­ hetenes behandling av enkeltsaker, hvor vurdering i stor grad har vært basert på de hensyn som er trukket fram i forarbeidene til forsikringsvirksom­ hetsloven av 1988, samt tidligere forvaltningsprak­ sis. I den grad grensedragningen har vært drøftet på mer generell basis, har drøftelsene i stor grad til nå vært basert på eksemplifisering av enkelttilfel­ ler. Det kan reises spørsmål om ordlyden i forsik­ ringsloven § 6-1 «virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet» må oppfattes som strengere enn ordlyden som er anvendt i EU/EØS-regelverket, nemlig «forsikringsvirksom­ het og virksomhet som følger av dette». På samme måte som den norske bestemmelsen må direkti­ vets bestemmelse oppfattes som en rettslig stan­ dard som utvikler seg over tid. Selv om «naturlig henger sammen med» kan oppfattes som et krav om tettere sammenheng med forsikringsvirksom­ heten enn at virksomheten bare følger av forsik­ ringsvirksomheten, legger Banklovkommisjonen til grunn at valget av ordlyd i den norske bestemmel­ sen ikke skal tolkes strengere enn det som følger av artikkel 8 i første skadeforsikringsdirektiv, endret ved artikkel 6 i tredje skadeforsikringsdi­ rektiv. I Sverige er forsikringsdirektivets krav gjen­ nomført ved försäkringsrörelselag (1982:713) 3 § som fastsetter at «ett försäkringsbolag får inte driva annan rörelse än försäkringsrörelse, om det inte finns särskilta skäl för det». I dansk rett har danske myndigheter valgt å fastsette en generell hovedregel som er forholds­ vis løst utformet. Det følger av lov om finansiel virksomhed (lov nr. 1413 av 10. desember 2007) kapittel 4 at en finansinstitusjon kan drive «virk­ somhet, der er accessorisk til den virksomhet, der er givet tilladelse til. Finanstilsynet kan bestemme, at den accessoriske virksomhet skal udøves af et andet selskab.» De har deretter valgt å utdype denne generelle hovedregelen i mer detaljerte regler. Det følger av loven om finansiell virksom­ hed § 25 at finansinstitusjoner i en tidsbegrenset periode kan drive virksomhet utover dette til sik­ ring eller avvikling av engasjementer som allerede er inngått eller med henblikk på å medvirke til en omstrukturering av ervervsvirksomheter. En finansinstitusjon kan også etter lovens § 26 drive annen virksomhet sammen med andre, forutsatt at denne virksomheten drives i et eget selskap, finansinstitusjonen ikke direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse på virksomheten og virk­ somheten ikke drives sammen med andre finansin­ stitusjoner i samme konsern. I lovens § 29 finnes ytterligere bestemmelser som bare gjelder forsik­ ringsselskaper. Det fremgår der at forsikringssel­ skaper kan drive agenturvirksomhet for forsik­ ringsselskaper og andre selskaper som er under Finanstilsynets tilsyn, samt oppføre, eie og drifte fast eiendom som varig plassering av midler. Livs­ forsikringsselskaper er også gitt adgang til å opp­ føre boliger for videresalg. Banklovkommisjonen er av den oppfatning at gren­ sedragningen med hensyn til hvilken virksomhet som et forsikringsselskap bør kunne drive, i utgangspunktet bør baseres på bruk av rettslig standarder i lovgivningen slik som i dag. Grense­ dragningen både for hvilken virksomhet som et skadeforsikringsselskap kan drive og hvilken virk­ somhet som et livsforsikringsselskap kan drive, bør være av sterk dynamisk art gjennom påvirk­ ning av den løpende samfunnsutviklingen. Det bør også være slik at dersom samfunnsutviklingen til­ sier det, bør vurderingen av hva som anses som «virksomhet med naturlig tilknytning til forsik­ ringsvirksomheten» i forhold til skadeforsikrings­ selskap og livsforsikringsselskap kunne avvike fra hverandre.

maalfrid_16a2c8906767c5e49f0548e0fa98f3cdc43d3060_47

maalfrid_vegvesen

no

0.737

snitt ved Jaktøya til ca 3 000, gir en reduksjon i personbilreisende på inntil 1-2 %. Det blir også en liten reduksjon i antall bussreisende. Konkurranseflaten mellom kollektivtransport og personbiltransport er relativt beskjeden. Godt kollektivtilbud fører til flere kollektivreisende, men påvirker biltrafikken i liten grad. Det illustreres blant annet av at de deler av Norge som har flest kollektivreisende per innbygger (det sentrale Østlandet) også har størst personbiltrafikk per innbygger. TØI har beregnet potensial for økt markedsandel for tog som følge av alternative tiltak. For strekningen Oslo-Trondheim vil markedsandelen med tog øke fra 61 % til ca 65 % som følge av reduserte terminalkostnader og økte toglengder (600 meter). De samme tiltakene gir minimal økning for strekningen (Oslo-) Trondheim - Bodø der tog allerede har meget høy markedsandel. Totalt volum stykkgods Oslo-Trondheim er nå ca 2,0 mill tonn per år. 80 000 tonn per år overføres fra veg til bane som følge av tiltakene. Det tilsvarer ca 15 vogntog per døgn. Dobling av drivstoffavgiften for lastebil vil øke markedsandelene for tog Trondheim - Oslo med ytterligere ca 9 %. Godsmengden på veg reduseres med ca 180 000 tonn per år. Det tilsvarer ca 35 vogntog per døgn. På andre relasjoner gjennom korridoren slår tiltaket inn med økning i markedsandeler på 2-6 % Med dagens godsvolum i korridoren, vil bedre tilbud på jernbanesiden og doblet drivstoffavgift for lastebil gi en trafikal effekt på 50 vogntog per døgn i korridoren. Dette vil være en noe nær netto trafikkreduksjon sør i korridoren, men nær Trondheim vil effekten delvis bli spist opp av mer distribusjonstrafikk. Fjerning av vareavgift og kaiavgift på sjøtransport kan gi en økt markedsandel for skip på ca 3-4 % av transporterte mengder mellom Vestlandet/Møre og Trondheim (TØI, ref 21). Transportert mengde er ca 1,6 mill tonn per år. Det kan altså være snakk om en overføring på omkring 50 000 tonn per år. Det tilsvarer 3300 lass med vogntog eller knapt 10 per dag (ÅDT). Tiltak som påvirker transportetterspørsel og valg av transportmiddel kan gi noe effekt, og flere av tiltakene kan være verdt å vurdere uavhengig av tiltak i konseptvalgutredningen. Konkurranseflatene er imidlertid små, og tiltakene vil ha beskjeden effekt på dagens og fremtidens vegtransport i korridoren. Sett i forhold til definerte behov, mål og krav, er det ikke funnet hensiktsmessig å definere konsept på trinn 1. Mer effektiv utnyttelse av eksisterende veg kan være følgende typer tiltak: Bedre drift/vedlikehold som bidrag til å redusere ulykker og gi bedre framkommelighet Bedre trafikkovervåkning (politi) som bidrag til ulykkesreduksjon. Bedre trafikantinformasjon som bidrag til bedre framkommelighet. Andre drifts- og vedlikeholdsorienterte tiltak.

maalfrid_1877c1dae35ae8b4eb6828bda6bc6eec28a54bd2_52

maalfrid_met

no

0.845

Prognoser og observasjoner av luftkvalitet på målestasjon Sofienbergparken (øverst), prognoser for meteorologiske parametre for Sofienbergparken og Blindern samt observasjoner fra Blindern 22.-28. februar 2005.

maalfrid_74a0f3097f9b3bb5e818c3bdd11718d189894cf0_19

maalfrid_patentstyret

no

0.738

(111) (151) 2019.06.07 (210) 201900686 (220) 2019.01.11 (180) 2029.01.11 (540) (546) (730) CHINA GALAXY SECURITIES CO., LTD, 2nd to 6th Floor, Tower C, Corporate Square, 35 Finance Street, Xicheng District, BEIJING, Kina (740) ONSAGERS AS, Postboks 1813, Vika, 0123 OSLO, Norge (511) Klasse 36 Kapitalinvestering; investering av midler; finansiering av lån; forvaltning av formuer; verdipapirmegling; obligasjonsmegling; finansiell analyse; finansiell rådgivning; økonomisk informasjon; børsnoteringer; differansehandelsmegling. (450) 2019.06.17 (111) (151) 2019.06.07 (210) 201901597 (220) 2019.02.05 (180) 2029.02.05 (540) (541) (730) FRICO AS, Døvikveien 9, 3176 UNDRUMSDAL, Norge (511) Klasse 6 Bygningsmaterialer av metall; lysthus [metallstrukturer]; armeringsmaterialer av metall for bygging; rammer av metall for bygging; metallpilarer for bygging; beslagsdeler av metall for bygging; metallmaterialer for bygging og konstruksjon; metallbånd for håndtering av last; heisetau for håndtering av tung last, av metall; stropper for håndtering av tung last, av metall; byggepanel av metall; bygningsbekledninger av metall; bygningsplater av metall; støtter og systemer for midlertidig laststøtte og forskyvning av last i bygg og anlegg i form av tilkoblingsboks av metall (bygningskomponent). Klasse 7 Innretninger for flytting av last ved luftputer. Klasse 19 Lysthus, ikke av metall; armeringsmaterialer for bygging, ikke av metall; rammer, ikke av metall, for bygninger; reisverk for bygging, ikke av metall; bygningsbekledninger, ikke av metall; bygningsmaterialer (ikke av metall); bygningsmaterialer, ikke av metall; braketter, ikke av metall, for bygging; stive rør, ikke av metall, for bygging; stive rør (ikke av metall) for bygnings- og anleggsformål; bygningsplater, ikke av metall; støtter og systemer for midlertidig laststøtte og forskyvning av last i bygg og anlegg i form av tilkoblingsboks av ikkemetall (bygningskomponent). Klasse 22 Stropper for håndtering av tung last, ikke av metall; remmer for håndtering av tung last, ikke av metall; heisetau for håndtering av tung last, ikke av metall. Klasse 37 Installasjonstjenester for bygging av stillaser, arbeids-, og byggeplattformer; utleie av stillaser, arbeids-, og byggeplattformer; oppføring av prefabrikkerte bygninger og strukturer; konstruksjon og reparasjon av bygninger og andre strukturer; konstruksjon og renovering av bygninger og andre strukturer; konstruksjon av energieffektive bygninger og strukturer; konstruksjon av stålstrukturer; konstruksjon av broer; reparasjon og vedlikehold av byggestillaser, arbeids-, og byggeplattformer; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med byggkonstruksjon; konstruksjon av bygninger, demninger og broer; konstruksjon av bygninger, veier, broer og demninger; bolig- og forretningsbyggkonstruksjon; forsterkning av bygg. (450)2019.06.17 (111) (151) 2019.06.07 (210) 201805197 (220) 2018.04.20 (180) 2028.04.20 (540) (541) (730) Abbott Point of Care Inc., 400 College Road East, NJ08540 PRINCETON, USA (740) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 5 Medisinske diagnostiske reagenser; patroner fylt med medisinske diagnostiske reagenser; testreagenser og analysesett for måling av troponinnivåer; in vitro diagnostiske testreagenser for kvantitativ måling av hjerte troponin I i helblod eller plasma; medisinske diagnostiske testreagenser for diagnostisering av myokardial infarksjon/hjerteinfarkt. (450)2019.06.17 (111) (151) 2019.06.07 (210) 201900687 (220) 2019.01.11 (180) 2029.01.11 (540) (546) (730) CHINA GALAXY SECURITIES CO., LTD, 2nd to 6th Floor, Tower C, Corporate Square, 35 Finance Street, Xicheng District, BEIJING, Kina (740) ONSAGERS AS, Postboks 1813, Vika, 0123 OSLO, Norge (511) Klasse 36 Kapitalinvestering; investering av midler; finansiering av lån; forvaltning av formuer; verdipapirmegling; obligasjonsmegling; finansiell analyse; finansiell rådgivning; økonomisk informasjon; børsnoteringer; differansehandelsmegling. (450)2019.06.

maalfrid_160267e8f349e12b8c8008fe3829a8f5e0b2ff45_102

maalfrid_ssb

no

0.853

Arbeid er grunnleggende for den materielle verdiskapingen i samfunnet og er for mange en innfallsport til deltakelse i samfunnslivet. For de fleste personer og husholdninger i Norge er arbeid den viktigste kilden til inntekt, samtidig som arbeid kan ha positiv betydning for menneskers psykiske og sosiale velferd (Statistisk sentralbyrå 1993). Noen opplever også negative sider ved sitt arbeid. Arbeidsmiljøet kan for eksempel virke stressende og fysisk belastende og arbeidsoppgavene kjedelige og lite utfordrende. Til tross for at ikke alle opplever arbeidet ubetinget positivt, vil de fleste trolig se arbeid som et gode hvis de skulle bli arbeidsledige over en lengre periode. Arbeidsledighet har blant annet uheldige konsekvenser for den enkeltes økonomi. En annen ulempe ved å være uten arbeid kan være at man mister den sosiale tilknytning som deltakelse i arbeidslivet gir. Arbeid for alle og større likhet i inntekt og velferd mellom ulike grupper har vært og er sentrale mål for den økonomiske politikken her i landet. Disse målsettingene om full sysselsetting og jevn inntektsfordeling gjelder også for innvandrerne som bor i Norge. I St.meld. nr. 17 (1996- 97) er de grunnleggende prinsippene for utformingen av dagens innvandringspolitikk nedfelt. Basert på tanken om et solidarisk velferdssamfunn er målet en reell likestilling mellom innvandrere og nordmenn. Dette innebærer at innvandrerne skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen så langt det er mulig. Det er blant annet et politisk mål å øke innvandrernes muligheter til å få reell tilgang til utdanning og arbeid i samme grad som befolkningen ellers. Som vi skal se fra arbeidsmarkedsstatistikken, gjenstår det mye før dette målet er nådd. Innvandringen til Norge kan i denne sammenheng deles inn i tre hovedfaser. Den første startet på slutten av 1960- tallet, da i hovedsak unge menn kom som arbeidsinnvandrere for å jobbe innen service- #og industriyrker. Etter at det i 1975 ble innført "innvandringsstopp", er det for det meste arbeidsinnvandrere til oljesektoren og skipsfarten som har fått unntak fra denne bestemmelsen. For oljesektorens del gjelder dette ofte personer i høyt kvalifiserte stillinger som det er mangel på i Norge.

maalfrid_1d77cbc458a039dcfd71b9984d2a79377b959d13_260

maalfrid_ssb

da

0.282

6 Damp. ^ 4Dam. Damp. 1 Damp. 11 Damp. Antal Ny- Meierier tilkommet Indmaalt Kjernet Ystet Ystet Antal Anvendes IsAnvendes D istrikter. og Fem- Melk Smør Fedost Magerost sysselsatte eller Damp som Ysterier. aaret. 1895. 1895. 1890. 1895. Personer. Centrifugesystemet? Drivkraft? Liter.Kg. Iï€ Kg. Buskerud Fogderi 18 å 685 018 98 338 7000 ! ', ! 1 400 387 8 155 972 17 616 59 762 64 953 21 87 Amtet 30 142 238 66 762 105 878 3 begge Dele. ^^ 12 Is. 3 Centrifuge. Alle Centrifuge. 2 Is. 2 Centrifuge. 3 udelukkendeYsterier J14 3 begge Dele. Is. 110 Centrifuge. ^ 3 Ysterier.

maalfrid_2b7ed8bd238863baa34e4ee675872238f20bf58b_6

maalfrid_mattilsynet

no

0.448

Et godkjent spredemiddel som f.eks. DP-klebemiddel må alltid tilsettes sprøytevæsken når TITUS brukes alene eller i tankblanding. Dette forbedrer virkningen på ugras som er vanskelige å fukte. Bruk 100 ml (0,1 l) DP-klebemiddel pr. 100 liter vann. Væskemengden bør være 15-30 liter pr. dekar. 1) DP-klebemiddel er et produkt fra DuPont. Visse sorter er følsomme overfor produktet. Bruk derfor ikke TITUS på sorter som ikke anbefales av DuPont. Kontakt forhandleren eller DuPont da sortslisten stadig oppdateres. Delt behandling med bare TITUS gir bedre virkningen på frøugras enn en behandling, spesielt ved ujamn ugrasforekomst av for eksempel balderbrå, klengemaure, raps, då, gjetertaske, kveke, meldestokk (frøbladstadiet), rødtvetann (frøbladstadiet), åkerstemorsblom (frøbladstadiet) og åkersvineblom. 1) Ugraset sprøytes på frøbladstadiet - 1 varig blad. : TITUS 3g pr. daa + 100 ml DP-klebemiddel pr 100 liter vann. 2) 7-10 dager senere. TITUS 2g pr. daa + 100 ml DP-klebemiddel pr 100 liter vann. Behandling mot kveke, åkertistel, åkerdylle kan skje på 2 måter: Alternativ A: når ugraset har 3-6 blad og innen fôrmaisen har 6 blad. TITUS 5g pr. daa + 100 ml DP-klebemiddel pr 100 liter vann. Alternativ B: 1) Når ovenstående ugras har 2-4 blad. TITUS 3g pr. daa + 100 ml DP-klebemiddel pr 100 liter vann. 2) 7-10 dager senere. TITUS 2g pr. daa + 100 ml DP-klebemiddel pr 100 liter vann.

maalfrid_4e252d67d808f6c7ed49c49454ad5ca1e9fe9ab8_3

maalfrid_uio

en

0.881

492 John Rognes et al. Here is the periodic version of, andGL 1 rect image pre-log structure on, constructed as above. We stress that the proof of this theorem does not depend on computations of THHGL 1 THHGL 1 plete bar construction, and on the graded Thom isomorphism and the invariance of log THH under logification mentioned above. It is shown in [, Theorem 1.6] thatGL 1 1 is also formally ´etale with respect to logarithmic topological Andr´e–Quillen homology. Since the logarithmic K¨ahler differentials of algebraic geometry can be used to measure ramification beyond tame ramification of discrete valuation rings, these results show that behaves as a tamely ramified extension of ring spectra. By analogy with Emmy Noether's correspondence between tame ramification and the existence of normal bases, these results are compatible with the fact that is a retract of a finite cell-module spectrum, whereis the Galois group of. 1.6. THH of the connective complex-theory spectrum Combining the last two theorems leads to the following result. Here1 denotes a height 1 truncated polynomial algebra. There is an algebra isomorphism 1 THHGL 1 with 2,1 2 1, log 1 and1 2. The suspension operator arising from the circle action on THHGL 1 and11 log, and is zero on1 and log. In logarithmic algebraic geometry, the passage from K¨ahler differentials to logarithmic K¨ahler differentials allows one to have differentials with logarithmic poles, i.e., it introduces elements log satisfying log. By analogy with the Hochschild– Kostant–Rosenberg correspondence betweenHH and, one may expect similar phenomena for logarithmic THH. In view of this, the above relation log is a justification for denoting the relevant homotopy class by log. By using the homotopy cofiber sequence (), the previous theorem allows us to recover Ausoni's computation of the rather complicated finitely presented-algebra 1 THH []. For this application of Theorem it is important that already in the case of the Adams summand, the explicit definition of logarithmic THH allows us to determine the homomorphisms in the long exact sequence of1-homotopy groups induced by (). It is not clear if the construction of a localization homotopy cofiber sequence for THH by Blumberg–Mandell [] provides such an explicit understanding of the resulting long exact sequence. Nonetheless, we expect our sequence to be equivalent to theirs, in the special cases they consider. If true, this would be one way to relate our homotopy cofiber sequence () to the corresponding-theoretical localization sequence.

maalfrid_4703330914ad41f6d35c393b9b4144ab680238f5_1

maalfrid_uio

no

0.567

Detailed information about examinations at the Faculty of Mathematics and Natural Sciences can be found here Ingen endringer Følgende emner må være bestått før første obligatorisk laboratorieundervisning i FYS2150: emne:HMS0503 eller emne:MNHMS0010LS eller emne:MNHMS0020LS emne:HMS0505 eller emne: For studenter som tok FYS2150 våren 2015 eller seinere gjelder at FYS2150 ikke kan inngå i grad før følgende emner er bestått: emne:MNHMS0015 eller emne:HMS0501 og emne:HMS0502 og emne:HMS0507 emne:HMS0505 eller emne:MNHMS0015ES The following courses must be passed before the first day of the mandatory laboratory course in FYS2150: emne:HMS0503 or emne:MNHMS0010LS or emne:MNHMS0020LS emne:HMS0505 or emne: For students who took FYS2150 in spring 2015 or later, FYS2150 can not be part of a degree until the following courses have been passed: emne:MNHMS0015 or emne:HMS0501 and emne:HMS0502 and emne:HMS0507 emne:HMS0505 or emne: For further information se website for transitional arrangements between old and new HSE courses. Emnet går over ett semester. Det blir 5 laboratorietimer per uke gjennom semesteret. Obligatorisk innlevering av prelabøvinger, labjournaler og labrapporter . FYS2150 (1): Eksperimentalfysikk Rapport fra EpN, 03.09.2019 12:24:

maalfrid_54df537ab6674967d253492aebcd2ece10f15383_99

maalfrid_nbim

en

0.757

NBIM S.à r.l Luxembourg 100 NBIM Louis SPPICAV Paris 100 NBIM Louis SAS Paris 100 Matignon 16 SCI* Paris 50 Champs Elysées Rond-Point SCI* Paris 50 PB 12 SCI* Paris 50 Burlington Number 1 (General Partner) Limited London 100 Burlington Number 1 Partners LP London 100 * Jointly controlled entities The annual report 2012 was submitted by Norges Bank's Executive Board on 27 February 2013.

wikipedia_download_nbo_Morbach_527613

wikipedia_download_nbo

no

0.784

''Energiepark Morbach'' '''Morbach''' er en ''Gemeinde''/kommune i Landkreis Bernkastel-Wittlich i Rheinland-Pfalz i Tyskland. Den er også statlig anerkjent som kursted på grunn av sitt klima (''Luftkurort''). Morbach rt inndelt i de følgende ''Ortsteile'': Inntil til de kommunale administrative reformer i Rheinland-Pfalz i 1969, tilhørte Morbach ''Landkreis'' Bernkastel, som hadde sitt sete i Bernkastel-Kues. Kommunen ble konsolidert den 31. desember 1974 da den nye ''Gemeinde'' Morbach ble dannet ut av selve Morbach og de 18 til da selvadministerte kommunene Bischofsdhron, Elzerath, Gonzerath, Gutenthal, Haag, Heinzerath, Hinzerath, Hoxel, Hundheim, Hunolstein, Merscheid, Morscheid-Riedenburg, Odert, Rapperath, Wederath, Weiperath, Wenigerath og Wolzburg. Innen det som er Wenigerath var frem til 1985 US Air Forces ''Wenigerath Munitions Depot''. Fra 1950-tallet hadde flere hundre amerikanske ''United States Air Force Munitions Systems'' personell, også kjent som «ammo troops», arbeidet ved det skalte ''Wenigerath Non-Nuclear Munitions Storage Area'' og bodd i Morbach og omliggende landsbyer som støtte for NATO-operasjoner ut fra Hahn Air base ikke langt unna. Det tidligere områder for bomber («bomb dumps»), som ikke lenge var operativt etter Sovjetunionens sammenbrudd og slutten av den kalde krigen, ble et område med vindturbiner, fotovoltaiske celler og forskjellige teknologier som samlet utgjør en «energifarm». * Friedrich Thinnes (1790–1860) * Jacob Forrell (1821–1893) * Johannes Greber (1874–1944) * Mathias Jacobs (født 9. september 1885 i Hunolstein, død 5. mai 1935 i Gladbeck, sosialdemokratisk politicker og medlem av den prøyssiske landdagen. * Edgar Reitz (født 1. november 1932) * Gabriele Andretta (født 1961), tysk politiker (SPD), ble medlem av Niedersachsens ''Landtag'' * Stefan Gemmel (født 1970) * energielandschaft.

maalfrid_a0e36c91d2a0fe54244c3439097b67aae7a2a8d3_98

maalfrid_regjeringen

no

0.625

101 2003–2004 Om lov om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF-loven) ments in the consignment note concerning the number of packages, their marks and numbers as well as the gross mass of the goods or their quantity otherwise expressed. § 3 If the consignor has loaded the goods, the con­ signment note shall be prima facie evidence of the condition of the goods and of their packa­ ging indicated in the consignment note or, in the absence of such indication, of their appa­ rently good condition and of the accuracy of the statements referred to in § 2 solely in the case where the carrier has examined them and re­ corded on the consignment note a result of his examination which tallies. § 4 However, the consignment note will not be pri­ ma facie evidence in a case where it bears a rea­ soned reservation. A reason for a reservation could be that the carrier does not have the ap­ propriate means to examine whether the con­ signment corresponds to the entries in the con­ signment note. § 1 The consignor and the carrier shall agree who is responsible for the loading and unloading of the goods. In the absence of such an agree­ ment, for packages the loading and unloading shall be the responsibility of the carrier where­ as for full wagon loads loading shall be the res­ ponsibility of the consignor and unloading, after delivery, the responsibility of the consignee. § 2 The consignor shall be liable for all the conse­ quences of defective loading carried out by him and must in particular compensate the carrier for the loss or damage sustained in consequen­ ce by him. The burden of proof of defective loa­ ding shall lie on the carrier. The consignor shall be liable to the carrier for any loss or damage and costs due to the absence of, or defects in, the packing of goods, unless the defec­ tiveness was apparent or known to the carrier at the time when he took over the goods and he made no reservations concerning it. § 1 With a view to the completion of the formalities required by customs and other administrative om antall kolli, merking og nummerering av disse samt bruttovekt eller mengde angitt på an­ nen måte. § 3 Når transportøren har utført opplastingen, har fraktbrevet, inntil det motsatte er bevist, gyldig­ het som bevis for godsets og emballasjens tilstand som angitt på fraktbrevet eller, i mangel av slike angivelser, for godsets tilsynelatende gode tilstand og for nøyaktigheten av angivelse­ ne i § 2 i det tilfelle hvor transportøren har kon­ trollert disse og ført resultatet av sin kontroll inn i fraktbrevet. § 4 Fraktbrevet har imidlertid ikke gyldighet som bevis i det tilfelle hvor det inneholder et begrun­ net forbehold. Et forbehold kan være begrunnet særlig ved at transportøren ikke har egnede vir­ kemidler for å kontrollere om sendingen stem­ mer med de angivelser som er innført i fraktbre­ vet. § 1 Sender og transportør blir enige om hvem det påhviler å laste og losse godset. I mangel av en slik avtale, påhviler lasting og lossing av kolli transportøren mens lasting av fulle vognlaster påhviler sender og lossing av vognlaster etter utlevering påhviler mottaker. § 2 Senderen hefter for alle følger av mangelfull las­ ting og plikter spesielt å erstatte det tap som transportøren av denne grunn påføres. Trans­ portøren har bevisbyrden for mangelfull lasting. Senderen er ansvarlig overfor transportøren for alle tap og kostnader som skyldes fraværende eller mangelfull emballasje av godset med mindre denne mangelen var synlig eller kjent for transportøren da godset ble mottatt og transportøren ikke tok forbe­ hold for dette.

maalfrid_2d72fafe5c69795dc2f1331b03324a8570c5922c_127

maalfrid_vestlandfylke

nn

0.475

planen gir, vil også kunne gi seg sjølv eit konkurransefortrinn i høve til arbeidsplassar og næringsetableringar. Den regionale planen har avklara interessekonfliktar med bakgrunn i dagens kunnskap og på eit overordna nivå. Store deler av akvakulturproduksjonen i Hordaland ligg i Hardanger og Sunnhordland, og dette området har lange tradisjonar innan akvakultur. Dette har skapt ein unik og høgt kvalifisert kompetanse i regionen, både innan matfiskproduksjon, slakting, vidareforedling, forsking, service- og tenesteytande næringar og så vidare. I praksis vil det ikkje vera tilgang på areal som i dei næraste åra set grenser for produksjonsvekst i planområdet. Dersom næringa løyser utfordringane knytt til lusesituasjonen (miljøindikator), vil det vera mogleg å auka produksjonen gjennom tilgang på meir areal, utviding av eksisterande lokalitetar, samt endring i produksjonsmetode (postsmolt). Under desse føresetnadene kan regionen ta del i den nasjonale veksten som er ønskjeleg for næringa. Delmål akvakultur Akvakulturanalyse Oppdrettsnæringa er svært viktig for regionen, det er difor utarbeidd ein eigen akvakulturanalyse som grunnlag for planen. Akvakulturanalysen konkluderer med at det ikkje er grunnlag for å gjere vesentlege endringar i dagens lokalitetsstruktur. Det er generelt ønskjeleg at ein aukar produksjonsvolum på gode lokalitetar mot at ein legg ned dårlegare lokalitetar. Dette vil kunne gi positiv effekt på lusesituasjonen og betre kontroll på sjukdom og smitte. Betre koordinering med omsyn til avlusing og brakklegging (soneinndeling) vil også gi god effekt. Arealdisponering: Akvakultur opp mot bruks- og verneinteresser Planen gir overordna føringar og legg opp til balanse mellom bruk og vern. Dette inneber at næringa får høve til auke og endringar i nokre område, medan det vert lagt meir avgrensingar på andre område. Alle eksisterande godkjente lokalitetar for laks/regnbogeaure, marin fisk og skaldyr er fastsett med arealsone/føremål som inkluderer akvakultur. Analysen har avdekka lokalitetar som ligg uheldig lokalisert med omsyn til andre arealinteresser. Dette omfattar anlegg som ligg innanfor eller tett opp til registrerte interesser som ikkje er foreinleg med akvakultur, som til dømes farlei, gyteområde, område med høg naturverdi.

maalfrid_cba21b50e78a83fa6079c274f1b32b1e8dec4585_2

maalfrid_pasientsikkerhetsprogrammet

no

0.774

Pasienter, brukere og pårørende får og opplever at Norge har verdens tryggeste helse- og omsorgstjenester. Den norske helse- og omsorgstjenesten er blant verdens beste. Vi kan bli den beste på pasientsikkerhet. Vi har viljen, ideene og de evner som skal til for å lykkes. Men det vil kreve hardt, systematisk arbeid fra alle involverte for å nå målet. Det vil aldri være mulig å garantere null pasientskader. Men det er mulig å garantere at pasienten, brukeren og pårørende (heretter kalt pasienten/brukeren) i sitt møte med helse- og omsorgstjenesten alltid skal være, og selv oppleve å være, i trygge hender. I alle ledd, i alle kommuner, i alle helseforetak. Lykkes vi med det, da opplever pasienter i Norge verdens tryggeste helsetjeneste. I verdens tryggeste helsetjeneste står pasientsikkerhet øverst på dagsordenen i alle styremøter og ledermøter i de regionale og lokale helseforetakene. I kommunene er pasientsikkerhet et fast tema når kommunestyret og kommuneledelsen diskuterer sine helse- og omsorgstjenester. Pasientsikkerhet og kvalitet er også regelmessig tema på ledermøter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Konkrete tiltak, oppfølgingspunkter fra pasientsikkerhetsvisitter og pasienthistorier er løftet opp på øverste nivå. Direktører og helse- og sosialsjefer går jevnlige pasientsikkerhetsvisitter. Pasientsikkerhet og pasientsikkerhetskulturen kartlegges og følges opp med tiltak på hver enkelt sengepost. Samtlige institusjoner og avdelinger har implementert og spredt alle relevante tiltakspakker og følger egne resultater over tid. Pasientene/brukerne er involvert i pasientsikkerhetsarbeidet, og deres kunnskap og erfaringer brukes inn i forbedringsarbeidet. Deltakelse i pasientsikkerhetsprogrammet har blitt et styringslinjeansvar. Godt arbeidsmiljø og verdsetting av kompetanse og innsats gjør at alle helsearbeidere kontinuerlig bidrar til å forbedre den helsetjenesten de er en del av. Dette er fremtidsbildet som vi skal strekke oss mot. I trygge hender 24-7.

wikipedia_download_nno_Kjetil Lunde_10797

wikipedia_download_nno

no

0.443

'''Kjetil Lunde''' () er frilans gitarist og har spela både live og på plate med artistar som Winta, Samsaya, Alejandro Fuentes, Wisnu Witono Adhi, Fenomenon og Vestlandsfanden. Han er utdanna ved Norges Musikkhøgskole og blei kåra til ''Årets unge jazzmusikar'' på Moldejazz i 2000. * Profil på Mic.

maalfrid_079cc167e3605c4c5bb26ca9a50d337eb5d591be_2

maalfrid_fylkesmannen

no

0.815

- 4 - nedover. Infeksjon kan også skje via sprekker og sår. Derfor er skånsom handtering svært viktig. Det syke vevet blir grått og det dannes et tett sopphyfevev utover i lagringsperioden. Kaldt og fuktig vær under modning og høsting kan gi kraftige angrep. Vekstskifte, fjerning av løkavfall og friskt frø og setteløk er viktig forebyggende tiltak. Forhold som gir kraftig vekst og/eller hindrer modning bør unngås: kraftig nitrogengjødsling, tung og fuktig jord, mye ugras og lite luftig vokseplass. Løk som skal lagres lenge må rykkes før 50-75 % av bladverket har gått i legde. Dette må gjøres i tørt vær. Etter tørking ute i ca. 10 dager, må løken plukkes opp ved tørt vær. Rask og effektiv tørking på lager er viktig, slik at løkhalsen er tørr før nedkjøling til lagertemperatur (-1 °C). Nedkjøling må foregå trinnvis for å unngå kondens på løken. Kondens fører alltid til at noen sopper spirer. Nedkjøling må skje langsomt, maks 1°C per døgn, og prosessen må foregå over 2-4 uker. Eggsporesoppen forårsaker løkbladskimmel. Ved angrep dannes lyse flekker på bladene. I fuktig vær dannes det et belegg av rødbrune sporer og sporebærere. Bladene vil visne og dø. Sporer dannes under fuktige forhold, men regn hindrer sporedanning og reduserer spredning med vind. Setteløk som er smittet første vekstår kan danne dvergaktige planter med forvridde, slappe og gule blader. Løkbladskimmel er særlig et problem ved dyrking av vårløk sør i landet. Hvilesporer av soppen kan ligge i jorda i mange år. Vekstskifte er et viktig forebyggende tiltak. Smittet planteavfall må fjernes. Sett løk på skifter som er åpne og luftige, slik at bladene tørker raskt opp etter regnvær og vanning. Minst mulig ugras gjør også åkeren tørr og luftig. Moderat nitrogengjødsling gjør plantene mindre mottakelige for angrep. Løkhvitråte ( ) er en karanteneskadegjører og er omtalt i forskriften om plantehelse. Ved mistanke om angrep er det meldeplikt til Mattilsynet. Løkhvitråte angriper i hele vekstsesongen, og skadene opptrer ofte flekkvis i åkeren. Bladene gulner og visner fra toppen og nedover. Navnet kommer fra det hvite vevet av sopphyfer som dannes på røttene og nedre del av plantene. Drar man opp ei plante som er angrepet, vil mer jord enn vanlig sitte fast på røttene. Unge planter dør raskt, eldre planter råtner gradvis ved angrep. Løkhvitråte er påvist i alle distrikter med løkdyrking. Soppen angriper ulike løkarter og purre. Skadene kan forveksles med skader av andre organismer. Vekstskifte er et viktig tiltak mot løkhvitråte. Det er forbudt å dyrke setteløk til videresalg på smittet jord, og det bør gå 10-15 år før smittet jord på nytt brukes til dyrking av løk eller purre. Ved påvist løkhvitråte må angrepne planter destrueres og maskinsamarbeid med andre dyrkere er ikke tillatt. Flere andre sykdommer forårsaket av ulike sopper kan skade løkvekstene i mer eller mindre grad. Noen gir skade i vekstsesongen i form av alvorlig skade på unge planter eller på blader eller røtter på større planter. Mange soppsykdommer smitter i vekstsesongen, men utvikles først på lager. Forebyggende tiltak for disse soppene er alt som gjør at plantene vokser godt. Slike tiltak kan være vekstskifte, friskt såfrø og setteløk. God jordstruktur og god drenering reduserer faren for luftmangel og angrep av en rekke ulike jordboende sopper. Gode lagringsforhold er nødvendig. Løkbladgråskimmel () vises som små, hvite prikker på løkbladene seint i sesongen. Soppen har sjelden økonomisk betydning i Norge. Fusarium () er jordboende sopper, som primært angriper hovedrota. Angrepet øker ved dårlig jordstruktur. Angrepne løk i åkeren vil gulne og visne, de eldste bladene først. Soppene smitter via frø og setteløk. Minst 4-årig vekstskifte er nødvendig, i tillegg til god jordstruktur. Fusariosen utvikles raskt under tørking, og fører til lagersvinn. Det er ulike arter fusarium som angriper løk og purre. Papirflekk () er en eggesporesopp som angriper kepaløk, sjalottløk, vårløk og purre. Soppen danner to typer sporer, oosporer og klamydosporer, som overlever lenge i jorda. Under fuktige forhold spirer hvilesporene, og det dannes etter hvert zoosporer. I andre land er det observert sporer som spres med vind. Dette er ikke observert i Norge. Soppen smitter via vannsprut fra jord ved regn og vanning.

wikipedia_download_nbo_Boastein_162777

wikipedia_download_nbo

no

0.918

'''Boastein Byron Cigarette Army''', men oftest kun kalt '''Boastein''', var et norsk undergrunnsband som ble stiftet påsken 1970 av Are Storstein og Øistein Boassen. Gruppa utga to plater hvor Storstein sang og hvor Boassen spilte alle instrumenter, hovedsakelig gitar og tangentinstrumenter. På konserter ble det benyttet andre musikere, blant annet Jørgen Åge Sømod (gitar) Thomas Fearley (bass), og Thomas Fyen (trommer). En tid var også poeten Eric Scobie med. Boastein debuterte på St. Hanshaugen i 1971 under festivalen ''All Makt Til Fantasien'', og høstet berettiget oppmerksomhet i dagspressen, ikke minst takket være Are Storsteins spektakulære sceneopptreden. I Arbeiderbladet (i dag Dagsavisen) ble gruppa beskrevet i en artikkel på to sider, ''Sigaretthæren – et sammensatt band''. Boastein var det første bandet i Norge som utfordret den eksisterende plateindustrien ved å utgi musikken selv på egen plateselskap. Egenproduserte plater var noe helt nytt i Norge den gang og de to platene fikk samlestatus grunnet det lave opplaget. Førsteopplaget av ''Jeg har min egen luke'' (1977) ble presset i 450 eksemplarer , men solgte kun 399, ettersom de ikke hadde omslag til flere. Hvert omslag var nummerert. Det kom riktignok ytterligere et opplag på 500 eksemplarer. Andre utgivelse, ''Urgata Hurgata'' (1980), ble utgitt i 800 eksemplarer. Albumet fikk en relativt laber mottagelse. «''Jeg blir her i en uke – Jeg har min egen luke ''- det rimer på kuruke, det rimet må jeg bruke» ironiserte Sigbjørn Nedland i NRK. Om Boastein med sitt enkle lyd-på-lyd-teknikk ikke var nyskapende i internasjonal sammenheng, representerte de noe nytt i Norge. «Humoristisk norsk rock» skrev Gateavisa i en stort oppslått artikkel. På ''Jeg har min egen luke'' skimtes noe av potensialet til låtskriver-paret Boassen (musikk) og Storstein (tekster). På oppfølgeren ''Urgata Hurgata'' (1980) er langt mer finpusset, også lydmessig. «Den brune skuta» og «Kabul», er begge låter som etterhvert har blitt en vesentlig del av norsk rock-historie. Are Storstein ble tatt av tsunamien og døde i Khao Lak Thailand andre juledag 2004. Øistein Boassen lager fortsatt musikk til film og reklame, og driver et lite selskap som heter Soundfactory. * ''Jeg har min egen luke'' (1977) * ''Urgata Hurgata'' (1979)

maalfrid_c957b6993bc01e97018e52ffbb5990e376cf023e_5

maalfrid_nlr

no

0.567

Prinsippene for samarbeidet i den nordre sonen er beskrevet i «GUIDANCE DOCUMENT ON WORK-SHARING IN THE NORTHERN ZONE IN THE AUTHORIZATION OF PLANT PROTECTION PRODUCTS» (se www.mattilsynet.no). Veiledningsdokumentet beskriver de krav og kriterier som gjelder spesifikt for godkjenning av preparater i den nordre sonen, samt hvilke nasjonale krav som gjelder for hvert enkelt land. MEN godkjenning i ett land betyr ikke nødvendigvis godkjenning i et annet.

maalfrid_cb629940f8d43fa6081607be64425644a7ff34d2_423

maalfrid_regjeringen

no

0.685

Antall tilsagn (figur 10-3) viser samme utvikling, antall tilskudd går ned, mens antall lån stiger. Antall lån har økt fra fire i 2012 til 27 i 2018. Økningen fra 2017 til 2018 er på hele ti lån. Disse funnene sammenfaller med øvrig utvikling i Innovasjon Norge, og har en sammenheng med at de generelle tilskuddsrammene har gått ned og lånerammene har gått opp i samme periode. Utviklingen over tid viser at innvilgede kroner har steget fra 54 mill. kroner i 2012 til 103 mill. kroner i 2018, med en liten nedgang fra 2017 til 2018. Dette henger sammen med nedgangen i de generelle tilskuddsrammene. Det er et mål at denne positive tendensen fortsetter. I tabellen nedenfor vises innvilgede kroner fordelt på de ulike bransjene.

wikipedia_download_nbo_Arkeologiåret 1965_217943

wikipedia_download_nbo

no

0.846

'''Arkeologiåret 1965''' er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1965. * * Starten av et 5 års prosjekt med utgravninger og restaureringer i Altun Ha ledet av David Pendergast ved Royal Ontario Museum. *Carl W. Blegen mottar Gullmedalje for fremragende innsats innen arkeologi av Archaeological Institute of America (AIA). *22. april - Sakari Pälsi, finsk forfatter, etnolog og arkeolog (født 1882) *5. oktober – Johannes Brøndsted, dansk arkeolog (født 1890) *23. desember - Carl Marstrander, norsk lingvist, professor i keltiske språk og runeforsker (født 1883) *André Godard, fransk arkeolog og arkitekt (født 1881)

maalfrid_84192959459c9bfb91d4784932f905fc2253cc46_1

maalfrid_nokut

nn

0.587

Gitt følgande graf: a) Lag ein tabell som viser minst fire -verdiar med tilhøyrande -verdiar. b) Finn ei likning som beskriv grafen over. c) Beskriv med ord ein konkret situasjon som kan representerast ved hjelp av grafen. Gi ei tolking av kva -verdiane og kva -verdiane representerer. Ein elev påstår følgande om grafen ovanfor: «Då vi lærte om proporsjonale storleikar så fekk vi også ei rett linje då vi teikna grafen. Då er vel også no og proporsjonale…?» d) Er påstanden rett? Grunngi svaret ditt. e) Løys likninga grafisk. Nokre elevar blir bedt om å finne talet slik at likskapen i følgande oppgåve er sann . a) Enkelte elevar svarar 10, og andre elevar svarar 6. Korleis kan desse elevane ha tenkt? b) Beskriv korleis vi kan bruke tallinja til å finne rett verdi i likskapen . Teikn tallinja og beskriv kort korleis du tenker.

maalfrid_9d2b54f5fd63bd0f3b6fbd6f2d450b7949301fc5_5

maalfrid_banenor

no

0.707

Togparkering = hensetting (på fagspråket)

maalfrid_b6994260f0085535e46373f81d72e9d54fc71479_32

maalfrid_ldo

no

0.779

Muligheter for deltakelse i politikken fra ulike grupper handler om motivasjon for deltakelse og engasjement for samfunnet en er en del av. Videre handler det om hvordan representantene blir møtt i det politiske arbeidet, hvorvidt de møter anerkjennelse og respekt. Og endelig handler det om arbeidsbetingelsene for de folkevalgte, dvs. om de materielle forholdene er godt tilrettelagt. I dette kapitlet skal vi se på den politiske deltakelsen fra de folkevalgtes ståsted. Hvordan erfarer og framstiller de folkevalgte sjøl ulike sider ved deltakelsen i politikken? Først beskriver vi hvilken type politikere vi har med å gjøre, i form av hvilke verv de har og hvilke typer politisk engasjement de har; partipolitisk og interessepolitisk. Videre ser vi på hvordan informantene opplever funksjonshemmende forhold i politikken og hvilke forventninger de opplever til deltakelsen. Til sist redegjør vi for informantenes tanker om behovet for flere funksjonshemmete i politikken. Vi har vært opptatt av å få fram kunnskap fra informanter som har hatt sentrale og mindre sentrale verv i lokalpolitikken, fordi vi antok at posisjoner i politikken kunne påvirke hvordan informantene opplever deltakelsen. Studien omfatter informanter som, på en skala fra sentrale til mer perifere verv, har/har hatt relativt sentrale verv i politikken. De fleste sitter som folkevalgte i kommunestyret, mens en sitter som folkevalgt i fylkestinget. En av informantene sitter kun i rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser. Av de som sitter i kommunestyret er nesten halvparten også medlemmer i kommunalt råd for mennesker med funksjonsnedsettelser, flere er ledere for Rådet. Flertallet av de folkevalgte vi har intervjuet har lang fartstid i politikken. I tillegg til kommunestyret/fylkestinget har de eller de har hatt en rekke andre verv i kommunepolitikken og i partiet. En har vært varaordfører, tre er/har vært medlem i formannskapet og tre er/har vært vararepresentanter til formannskapet. To har hatt sentrale verv i partiets ungdomsorganisasjon. En er leder av fylkesparti og en av lokalparti. De aller fleste har vært medlem og noen leder i hovedutvalg og komiteer og en har vært gruppeleder. Tre av informantene har vært med på å initiere oppstart av kommunalt råd lenge før loven om kommunalt råd ble vedtatt i 2005, og de har vært leder av rådet i en årrekke. To andre informanter er også medlem av Rådet. Fem av informantene stiller til valg eller gjenvalg ved neste valg.

maalfrid_4a135406390ae9cc76b488413b3a3e2eca338925_38

maalfrid_fhi

no

0.918

Commonwealth Funds internasjonale undersøkelse om helsetjenestesystemet i 2012 ble gjennomført i 11 land, og omhandlet allmennlegers vurdering av helsesystemet i eget land og egen praksis. Sverige leverte ikke data før i midten av oktober, noe som betyr at de er utelatt fra rapporten. Oppsummert viser resultatene for 2012 at norske allmennleger er mer positive til helsetjenestesystemet og at de har høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet av de ni andre landene som deltok i undersøkelsen. Samtidig viser undersøkelsen at kontorsystemer/IKT og systemer for kvalitetsmåling vurderes dårligere i Norge enn i snittet av de andre landene. Hovedbildet er at det er få endringer fra 2009 til 2012 i Norge, men allmennlegene vurderer eget kvalitetsmålingssystem noe bedre i 2012 enn i 2009. Undersøkelsen viser at Norge skårer bedre enn snittet av de andre landene på følgende områder: Generelt syn på helsetjenestesystemet. Allmennlegenes jobbtilfredshet og tilfredshet med egen inntekt. Omfanget av problemer knyttet til betaling for legemidler og andre kostnader, og å få utført spesialiserte diagnostiske prøver. Omfanget av elektronisk henvisning til spesialister og elektronisk utveksling av epikriser. Muligheten til å skaffe pasientene epikrise fra hver konsultasjon. Mulighet til å bestille time og fornye resept via internett. Undersøkelsen viser at Norge skårer dårligere enn snittet av de andre landene på følgende områder: Ventetid for å komme til spesialist. Bruken av andre typer helsepersonell til å utføre ulike oppgaver, eksempelvis hjemmebesøk og pasientveiledning. Tiden det tar å motta epikrise fra sykehus. Bruk av elektroniske varsler om problemer med legemiddeldosering eller legemiddelinteraksjoner, og muligheten til å forordne legemidler elektronisk.

maalfrid_d586666dedc78835814999fc02d5464006e5728b_1

maalfrid_banenor

no

0.723

e. Krysninger skal, unntatt der det åpenbart ikke er nødvendig, tilfredsstille krav til universell utforming. 2. Konsekvenser for krysninger som utgår og som endrer plassering i forhold til dagens bane, må begrunnes og konsekvenser må fremkomme særlig i forhold til næringsutøvelse, friluftsliv, dyreliv og barn- og unges oppvekstmiljø. Der fjerning og/eller flytting av krysninger begrunnes i økonomiske forhold må det også følge med kostnadsberegninger for besparelsen sett opp mot løpende merkostnader for næringslivet i et langt tidsperspektiv. Bortfall av krysninger som medvirker til betydelige negative konsekvenser for næringsdrift forutsettes fullt ut løst og kompensert i planforslaget til sluttbehandling. 3. Før plan tas opp til sluttbehandling må følgende rekkefølgekrav være innarbeidet: a. Krysninger må være opparbeidet og klar nok til den tiltenkte bruk, senest ved opparbeiding av banen i samme område. Endelig ferdigstillelse av arbeider i tilknytning til krysninger skal senest være utført 1 år etter at ferdigstillelse av banen. b. Før opparbeiding av banen kan ta til skal det for alle områder der utbygging av banen berører eller kan berøre kommunaltekniske anlegg utarbeides gjennomføringsplaner og VA planer i nødvendig utstrekning. VA planer og gjennomføringsplaner må være godkjent av Stange kommune før utbygging kan ta til. Når det er hensiktsmessig skal utbyggingsavtaler benyttes.

maalfrid_f5a43bb240e14f6efe948725ba1f9ea823cf50f6_14

maalfrid_fylkesmannen

no

0.859

Nøkkelrapporter for aktiv konto (Avvirkning, Aktivitet, Kontoutskrift m.m. Noen ønsker fra dere?

maalfrid_b303f69d80665c84a7f8f822719a09f999bcdd22_25

maalfrid_regjeringen

da

0.196

Strukturerte deltakarrettar Fylkenamn Strukturerte fartøy2) Torsk, nord Torsk, sør Seinot, nord Seinot, sør1) Makrell, not Makrell, garn/snøre NVG- sild Sild, sør SUK1) (nordsjøsild) SUK1) (makrell) Hjemmelslengde 15- 20, 9 m 01.01.2004 31. desember 2008 6. juli 2015 Fylkenamn Tal på deltakarret tar Ordinæ re kvoter Struktur -kvoter Kvotegrunnlag Strukture rings-grad Tal på deltakarret tar Ordinæ re kvoter Struktur -kvoter Kvotegrunnlag Strukture ringsgrad Tal på deltakarret tar Ordinæ re kvoter Struktur -kvoter Kvotegrunnlag Struktur eringsgrad Finnmark 62 395,5 395,5 28 199,3 125,1 324,4 39 pst. 17 124,8 106,4 231,1 46 pst. Troms 61 396,0 396,0 43 299,6 106,3 405,9 26 pst. 25 201,0 234,9 436,0 54 pst. Nordland 201 1 273,8 1 273,8 125 876,9 357,9 1 234,8 29 pst. 89 672,7 554,9 1 227,6 45 pst. Nord-Trøndelag 7 38,1 38,1 3 18,9 10,6 29,6 36 pst. 2 11,8 6,4 18,3 35 pst. Sør-Trøndelag 3 16,2 16,2 1 5,6 0,0 5,6 0 pst. 1 8,0 14,2 22,2 64 pst. Møre og Romsdal 23 140,0 140,0 14 110,9 80,0 190,9 42 pst. 13 113,1 152,4 265,5 57 pst. Sogn og Fjordane 12 77,2 77,2 7 52,0 29,9 81,9 37 pst. 5 40,6 42,6 83,1 51 pst. Hordaland 3 20,7 20,7 3 21,6 0,0 21,6 0 pst. 3 22,7 0,0 22,7 0 pst. Rogaland 4 30,5 30,5 3 22,9 7,1 30,0 24 pst. 3 24,0 9,5 33,6 28 pst. Agder 1 6,0 6,0 1 6,3 0,0 6,3 0 pst. 0,0 Øvrige fylker 1 0,0 0,0 0,0 0,0 Ikkje oppgjeve fylke 2 13,3 13,3 0,0 1 8,0 11,7 19,7 59 pst. Totalt 380 2 407,4 0,0 2 407,4 228 1 614,0 717,0 2 331,0 31 pst. 159 1 226,7 1 133,0 2 359,8 48 pst.

wikipedia_download_nbo_Jenno Topping_442326

wikipedia_download_nbo

no

0.763

'''Jenno Topping''' er en amerikansk filmprodusent. Hun ble nominert til Oscar for beste film under den 89. Oscar-utdelingen i 2017 for produsentarbeidet på dramafilmen ''Hidden Figures''. Hun ble også nominert til en Producers Guild of America Award for filmen. Topping har også produsert filmene ''Dr. Dolittle'' (1998), ''Charlie's Angels'' (2000), ''St. Vincent'' (2014), ''Miss Peregrine's Home for Peculiar Children'' (2016), ''The Mountain Between Us'' (2017) og ''The Greatest Showman'' (2017).

wikipedia_download_nbo_Akane Hosoyamada_464611

wikipedia_download_nbo

no

0.882

'''Akane Hosoyamada''' (født 9. mars 1992) er en japansk ishockeyspiller. Hun representerte Japan under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, hvor hun ble nummer 6 med det japanske landslaget.

maalfrid_c6a4cee2e21d8693c6c21bb1fe33da5a3deadef5_66

maalfrid_himolde

no

0.991

Det ble tatt opp at det var noe lavt oppmøte og at dette kunne skyldes at studentene følger at de ikke har medvirkningsmulighet. Det ble også etterlyst mer informasjon om hva de ulike tillitsvervene på skolen innebærer. 2.Yrkesrelevans Det ble uttrykt ønske om flere juridiske fag og privatrettede administrative fag. Det var ønske om å ha foretaksstrategi. Det var generelt ønske om mindre politiske fag og spesielt ble det nevnt å bytte ut SAF140 Politisk teori med Adm100 Organisasjon 1. 3.Læringsmiljø Det ble sett på som et hovedproblem at de fleste fagene blander flere kull og at studentene ikke har helt oversikt over hvem som er i klassen din. Det var ønske om et fag hvor det bare er folk fra klassen. Det ble etterlyst tiltak som å opprett gruppechatt, studiegrupper mv. 4.Undervisning, faglige ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Det ble etterlyst bruk av Kahoot, f.eks. brukt som oppsummering av undervisningen. Det ble nevnt at det er minst oppmøte på forelesninger med mye avlesning fra Powerpoint. Det ble foreslått at lærerne burde hatt et kurs fra andre lærere som er god i undervisningen. Det ble sagt at foreleserne må komme på studentenes nivå, at de bør starte med noe studentene kjenner til i stedet for å gå rett på pensum. Det ble etterlyst enklere språk og bedre eksempler. Studentene ønsket et bedre introduksjon til fagene. 5.Organisering, kvalitet på informasjon om studieprogrammet Det ble etterlyst bedre forklaring på hva studiet innebærer. Det ble nevnt at det var lite info om politikkfagene Det ble foreslått at var jussfag hvert semester. Det ble etterlyst mer info om hva du kan jobbe med etter bacheloren, f.eks. på nettsiden til høgskolen. Det ble nevnt at høgskolen burde tenke lengre frem i tid med tanke på at det kommer nye yrker hele tiden, eks undersøke hvor behovet i markedet kommer til å bli. På de andre kullen var det særlig det sosiale og et savn av mer «klasseføglese», som ble tatt opp. På siste kvalitetsmøte, hvor året ble oppsummert, var hovedtendensen i tilbakemeldingene at studentene var godt fornøyd med året. Det ble ikke registrert noe misnøye med selve programmet/kursene. Tvert imot var det en del ros, bl.a. av opplegget rundt bacheloroppgaven. Det ble imidlertid tatt opp manglende engasjement blant studentene og manglende «klassefølelse». Dette er punkter det har var stort fokus på i høstsemesteret 2019. Det avholdt to kullmøter, ett i hvert semester. Det ble tatt opp ulike temaer, bl.a. studentengasjement og «klassefølelse». Det ble i tillegg avholdt et «ekstraordinært» kullmøte for andretrinnet, hvor alle faglærere på trinnet var til stede.

maalfrid_1d691dea2bfef77d03688e11f7f3b7cb10a37d5f_92

maalfrid_regjeringen

no

0.834

97 Ny utlendingslov Kapittel 5 holder seg utenfor riket. Som begrunnelse for hovedregelen om at første gangs tillatelse skal være gitt før innreise, ble blant annet følgende uttalt i forarbeidene: "Det synes ikke urimelig at en utlending som ønsker å slå seg ned i Norge for lengre tid, må ha tatt opp spørsmålet før avreisen fra hjemlan­ det. Regelen vil gi en mer rettferdigpraksis, både fordi den stiller visumfrie og visumplik­ tige utlendinger likt og fordi det er lettere å behandle alle likt når en slipper det press som ofte oppstår når en utlending søker etter ankomst oggrunnlaget er mer eller mindre tvil­ somt." Gjennom en lovendring i juni 2001 ble det gjort unntak fra kravet om at førstegangs arbeids­ tillatelse må være gitt før innreise i de tilfellene hvor søknaden gjelder tillatelse som sesongarbei­ der eller spesialist, jf. § 6 fjerde ledd første punk­ tum.Også utlending somsøker om arbeids­ eller oppholdstillatelse i kraft av EØS­avtalen eller EFTA­konvensjonen, vil ha rett til å fremsette søk­ nad fra riket, jf. loven § 50 fjerde ledd. Det er for øvrig gitt hjemmel for atKongen i for­ skrift kan fastsette unntak fra kravet om at tillatelse skalværegitt før innreise, og i utlendingsforskrif­ ten § 10 er det fastsatt omfattende unntak. Det er herunder gitt en generell adgang for utlendings­ myndighetene til å gjøre unntak fra hovedregelen "når sterke rimelighetsgrunner tilsier det", jf. for­ skriften§ 10 femteledd. Hvis en søknad er tillatt fremmet mens utlen­ dingen oppholder seg i landet, vil vedkommende normalt kunne være her inntil søknaden er endelig avgjort. Utlending som omfattes av EØS­avtalen eller EFTA­konvensjonen kan imidlertid arbeide i inntil tre måneder uten tillatelse eller oppholde seg her inntil seks måneder dersom vedkommende er arbeidssøkende. Og i medhold av utlendingsloven § 6, jf. utlendingsforskriften § 14, kan det gis en foreløpig tillatelse til øvrigeutlendinger mens søk­ naden er til behandling dersom det er sannsynlig at søknaden vil bli innvilget og søkeren har fulgt ordi­ nær søknadsprosedyre. Denne regelen er lite brukt ipraksis. Det visesfor øvrig til at en asylsø­ ker kangis en midlertidig arbeidstillatelse etter loven § 17 sjette ledd mens søknaden er til behand­ ling. 2. Ot.prp. nr. 46 (1986­87) s. 53 3. Lov 15.06.2001 nr. 72 4. Unntaket gjelder ikke i de tilfeller hvor utlendingen opphol­ der seg i riket i forbindelse med søknad om asyl, eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad, jf. § 6 fjerde ledd annet punktum. Utlendingsloven hadde ved vedtakelsen i 1988 som utgangspunkt at førstegangs arbeids­ og oppholds­ tillatelse skulle være gittfør innreise. En rekke senere lov­ og forskriftendringer har gitt hjemmel for unntak fra utgangspunktet i en slik grad at den faktiske hovedregel i dag like gjerne kan anses å være at søknader kan fremsettes fra riket. Unnta­ kene er imidlertid lite oversiktlige. Noen unntak er begrunnet i et samfunnsmessig behov for smidige ordninger, for eksempel regelen i loven § 6 fjerde ledd om at søknad om sesong­ og spesialistarbeids­ tillatelse kan fremmes frariket, mens andre unntak er begrunnet i hensynet til den enkelte søker og eventuelt herboende referanseperson. Unntaks­ ordningene må særlig ses i sammenheng med den lange saksbehandlingstiden man har erfart i utlen­ dingsforvaltningen. Utvalget foreslår å videreføre enhovedregel i loven om at tillatelse skalvære gitt før innreise. Fordi utvalget ikke foreslår noen rettighetsbestem­ melse i loven knyttet til såkalte "spesialisttillatel­ ser" eller "sesongarbeidstillatelser", ligger det ikke til rette for atman i loven viderefører en rett til å fremsette søknad om denne type tillatelser fra riket. Utvalget foreslår imidlertid å videreføreen hjemmel for at Kongen kan fastsette unntak fra hovedregelen i forskrift. I tillegg foreslår utvalget å innta i loven en bestemmelsetilsvarende utlen­ dingsforskriften § 10 femte ledd om at det kan gjø­ res unntaki den enkelte sak dersom sterke rime­ lighetsgrunner tilsier det. Det vises til lovutkastet § 66. Utvalgets forslag er ikke til hinder for atdet også under en ny lov kan opereres med omfattende unntak fra utgangspunktet om at førstegangs tilla­ telse skal være gitt før innreise dersom dette ut fra en avveining av ulike hensyn anses nødvendig eller mest hensiktsmessig. Som det vil fremgå i kapittel 8 er utvalget likevel skeptisk til en del sider ved den unntaksreguleringen som i dag er gjennomført i forskriftsverket i relasjon til søknader om familie­ innvandring. Som nevnt i kapittel 5.5.1 har man i gjeldende regelverk en bestemmelse i utlendingsforskriften § 14 om at det kan gis foreløpig arbeidstillatelse der­ som det er sannsynlig at søknaden vil bli innvilget. Utvalget mener at en bestemmelse med tilsvarende innhold bør videreføres og inntas i selve loven. Det vises til lovutkastet § 67. Den nærmeredetaljregule­ ring av bestemmelsens virkeområde bør fastsettes av Kongen i forskrift. Reglene om foreløpig arbeids­ 5. Noe annet er at utlendingen må oppfylle vilkårene for inn­ reise i riket for å kunne benytte denne adgangen.

maalfrid_f74ca131b5c84544b60a672f7571523faa4e8f92_49

maalfrid_nord

en

0.92

The Privacy Act of 1974 (5 U.S.C. 552a) requires that the following notice be provided to you: The authorities for collecting the requested information from and about you are §421 et seq., §451 et seq., or §461 of the Higher Education Act of 1965, as amended (20 U.S.C. 1071 et seq., 20 U.S.C. 1087a et seq., or 20 U.S.C. 1087aa et seq.) and the authorities for collecting and using your Social Security Number (SSN) are §§428B(f) and 484(a)(4) of the HEA (20 U.S.C. 1078-2(f) and 1091(a)(4)) and 31 U.S.C. 7701(b). Participating in the William D. Ford Federal Direct Loan (Direct Loan) Program, Federal Family Education Loan (FFEL) Program, or Federal Perkins Loan (Perkins Loan) Program and giving us your SSN are voluntary, but you must provide the requested information, including your SSN, to participate. The principal purposes for collecting the information on this form, including your SSN, are to verify your identity, to determine your eligibility to receive a loan or a benefit on a loan (such as a deferment, forbearance, discharge, or forgiveness) under the Direct Loan, FFEL, or Federal Perkins Loan Programs, to permit the servicing of your loans, and, if it becomes necessary, to locate you and to collect and report on your loans if your loans become delinquent or default. We also use your SSN as an account identifier and to permit you to access your account information electronically. The information in your file may be disclosed, on a caseby-case basis or under a computer matching program, to third parties as authorized under routine uses in the appropriate systems of records notices. The routine uses of this information include, but are not limited to, its disclosure to federal, state, or local agencies, to private parties such as relatives, present and former employers, business and personal associates, to consumer reporting agencies, to financial and educational institutions, and to guaranty agencies in order to verify your identity, to determine your eligibility to receive a loan or a benefit on a loan, to permit the servicing or collection of your loans, to enforce the terms of the loans, to investigate possible fraud and to verify compliance with federal student financial aid program regulations, or to locate you if you become delinquent in your loan payments or if you default. To provide default rate calculations, disclosures may be made to guaranty agencies, to financial and educational institutions, or to state agencies. To provide financial aid history information, disclosures may be made to educational institutions. To assist program administrators with tracking refunds and cancellations, disclosures may be made to guaranty agencies, to financial and educational institutions, or to federal or state agencies. To provide a standardized method for educational institutions to efficiently submit student enrollment statuses, disclosures may be made to guaranty agencies or to financial and educational institutions. To counsel you in repayment efforts, disclosures may be made to guaranty agencies, to financial and educational institutions, or to federal, state, or local agencies. In the event of litigation, we may send records to the Department of Justice, a court, adjudicative body, counsel, party, or witness if the disclosure is relevant and necessary to the litigation. If this information, either alone or with other information, indicates a potential violation of law, we may send it to the appropriate authority for action. We may send information to members of Congress if you ask them to help you with federal student aid questions. In circumstances involving employment complaints, grievances, or disciplinary actions, we may disclose relevant records to adjudicate or investigate the issues. If provided for by a collective bargaining agreement, we may disclose records to a labor organization recognized under 5 U.S.C. Chapter 71. Disclosures may be made to our contractors for the purpose of performing any programmatic function that requires disclosure of records. Before making any such disclosure, we will require the contractor to maintain Privacy Act safeguards. Disclosures may also be made to qualified researchers under Privacy Act safeguards. According to the Paperwork Reduction Act of 1995, no persons are required to respond to a collection of information unless such collection displays a valid OMB control number. The valid OMB control number for this information collection is 1845-0011. Public reporting burden for this collection of information is estimated to average 10 minutes per response, including time for reviewing instructions, searching existing data sources, gathering and maintaining the data needed, and completing and reviewing the collection of information. The obligation to respond to this collection is required to obtain a benefit in accordance with 34 CFR 674.34, 674.35, 674.36, 674.37, 682.210, or 685.204. If you have comments or concerns regarding the status of your individual submission of this form, please contact your loan holder directly (see Section 7).

maalfrid_7e3caa0ff022640cd3e7393e617ddf8509c2314d_3

maalfrid_mattilsynet

no

0.647

I denne rapporten har noen dyrearter egne kolonner, mens andre kolonner inneholder flere dyrearter eller typer dyrehold. Kolonne «Andre dyrehold» inkluderer blant annet følgende: Esel, lama, alpakka, viltoppdrett, dyrepensjonat, forsøksdyrstasjoner, fremvisninger av dyr, dyrebutikker og personer som håndterer levende dyr i forbindelse med avliving (pelsdyr og slaktedyr). For dyrehold som er meldepliktige til Mattilsynet, vil tallene være ganske presise. Dette gjelder for eksempel hold av produksjonsdyr. For andre dyrehold inneholder rapporten kun tall for de dyreholdene som er registrert i vårt system gjennom kontakt med Mattilsynet. Dette gjelder blant annet kjæledyr, hobbyfjørfe og en del hestehold. Kolonnen «Alle dyrehold» viser hvor mange dyrehold som er registrert i vårt system, mens kolonnene markert med bestemte dyrearter viser hvor mange dyrehold som har hver art. Antall tilsynsbesøk er større enn antall dyrehold. Det betyr at noen dyrehold har fått mer enn ett tilsynsbesøk. Alle dyrehold Kjæledyr Mink Rev Fjørfe Hest Kanin Sau Geit Storfe Svin Tamrein Andre dyrehold 64076 18016 160 168 5991 15051 492 20358 2593 15798 4500 609 5782 Fordi ett dyrehold kan bestå av flere arter, vil summen av hver kolonne være større enn tallet i kolonnen for «Alle dyrehold». Alle dyrehold Kjæledyr Mink Rev Fjørfe Hest Kanin Sau Geit Storfe Svin Tamrein Andre dyrehold 2738 970 29 17 184 222 8 361 62 887 169 5 93 Alle våre tilsyn med dyr har et element av dyrevelferd i seg, fordi vi alltid vil oppdage alvorlige dyrevelferdsproblemer selv om vi i utgangspunktet besøker dyreholdet av andre grunner.

maalfrid_b5ac986995c532e16dc916398d75cb550fad8f2a_2

maalfrid_ssb

no

0.776

arbeidsevnen er alder og sykdom. Viktige faktorer er dessuten utdanning og faglig dyktighet. Inntektsgivende arbeid er avhengig av arbeidsevnen, men også av en rekke andre forhold. Det synes klart at strukturendringer i næringslivet, kombinert med rasjonalisering og økte krav til tempo og omstillingsevne skaper vanskeligheter for mange. Også enkelte andre sider av samfunnsstrukturen kan skape problemer. Enslige forsørgere har ofte vanskeligheter fordi det ikke finnes muligheter for betryggende tilsyn med små barn, selv om arbeidsevne og arbeidsmuligheter ellers er til stede i fullt mon. Det er også ofte slik at f.eks. sykdom i en familie reduserer familiens muligheter for regelmessig arbeidsinntekt. En har forsokt g vurdere forhold som her er nevnt innenfor en samlet sosialpolitisk ramme. I Langtidsprogrammet 1974-1977, Spesialanalyse om sosialpolitikken [1], • tar en opp til diskusjon strategier for sosialpolitisk virksomhet i Irene framover. Tre forhold har stått sentralt i denne virksomhet fra slutten av 1960-årene: .... "For det forste er helse- og sosialsektoren pålagt ansvar for forebygge og avhjelpe stadig flere problemtilstander. Denne utviklingen har bl.a. sammenheng med endringer i synet på årsakene til helseskader og sosiale problemer For det andre er sykdomsbildet i vid forstand i ferd ned å endre karakter. De helseproblemer vi i dag står overfor har bl.a. et langt sterkere innslag av psykiske lidelser og sosiale nodtilstander enn vi tidligere har registrert, For det klarere at den samfunnsutvikling som har funnet sted representerer belastninger og risiko for store befolkningsgrupper." Sider ved den økonomiske vekst settes i sammenheng ned endringer i næringsstrukturen rasjonaliserte arbeidsrutiner og markerte endringer i innenfor disse områder av samfunnslivet at de klientskapende prosesser finner sted. Sosialpolitisk virksomhet krever derfor innsats på mange felter. Målet må were å bindre at søke sosialhjelp: .... Realiseringen av sosialpolitiske mål innebærer først og fremst at f2rel _2.ams11 tillegges storre vekt enn tidligere." langtidsprogrammet beter det også at det særlig kan være grunn til a drøfte tre hovedproblemer den sosiale omserg star overfor: 1. Den kommunale sosialomsorg fungerer i dag i stor grad som pass,iv. mottakdr_miT2lalema eg har selv liten innflytelse på utviklingen av behovene. 2. Oppsplittet sosialt hjelpeapparat. 3. Ressursfattigdom (penger, personer).

maalfrid_f042656f6538ae44349abb6c82eec1efd7b80ba8_164

maalfrid_patentstyret

da

0.232

(111) (151) 2008.11.20 (210) 200813592 (220) 2008.10.28 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Janneke Regine Treimo, Myrerveien 1A, 0494 OSLO, NO (111) (151) 2008.11.21 (210) 200812892 (220) 2008.10.17 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Tonny Lill Torsøe, Kongsteinsmauet 4, 4012 STAVANGER, NO (111) (151) 2008.11.21 (210) 200813642 (220) 2008.10.31 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) (111) (151) 2008.11.25 (210) 200812867 (220) 2008.10.13 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730)

maalfrid_ec5ef00677a366ed1f5d1084063be48aed39f14f_0

maalfrid_uio

no

0.914

I 2015 har Institutt for kulturstudier og orientalsk språk (IKOS) i samarbeid med HFs og USIT gjennomført et forprosjekt om digitalisering av Norsk Folkeminnesamling (NFS). Arbeidsgruppen har nå ferdigstilt rapporten fra forprosjektet. Bakgrunnen var et ønske ved IKOS og i fagmiljøet på kulturhistorie om å utvikle samlingen fra fysisk til digitalt format, modernisere teknisk løsning for de delene av samlingen som ble digitalisert for noen år tilbake, og legge forholdene til rette for formidling av og forskning på materialet i samlingen. Fra 2013 har NFS vært utpekt som satsingsmiljø for formidling ved HF, og et vesentlig premiss for forprosjektet har vært å utvikle en digital løsning som bidrar til å realisere fakultetets mål om digital formidling rettet mot skole og andre målgrupper. Forprosjektet har sett på muligheter for å gjøre NFS tilgjengelig i en ny digital løsning, og legger fram forslag til organisering, teknisk løsning, innholdsmessige valg og tentativt budsjett. Forprosjektgruppen anbefaler også at instituttet vurderer følgende tiltak som går utover forprosjektets mandat, men som har betydning for realisering av et digitalt formidlingsprosjekt: Utrede framtiden for det fysiske arkivet; om det skal beholdes ved IKOS, og i så fall hva slags kompetanse og kostnader det vil fordre. Samlinger er ikke finansiert gjennom basisfinansieringen, og samlingsforvaltning er en utfordring flere institutter ved HF har arbeidet med, og vurdert på ulike måter ut fra de enkelte samlingenes relevans for forskning og undervisning. Vurdere hvilket delprosjekt som er mest relevant for fagmiljøet og instituttet å starte med: trolldomsarkivet eller minneoppgavene.

maalfrid_201eb6fa1a22f42842645b260063bf7960d5d60e_6

maalfrid_uio

en

0.939

immigrants coming from different cultures bring their culture to the new country, while leaving other dimensions of the home country behind. In a similar way, we exploit data on students school performance in the country of ancestry. We use an indicator of cognitive skills developed by Hanushek and Woessmann (2008). The indicator is covers international tests in mathematics and science, and is available for 77 countries.It is calculated as a simple average of multiple tests over a time period of 40 years up to 2003. This means that it captures skill levels for the entire population, which is appropriate in the current setting. We combine this test score with the dataset on immigrant students and their parents, which allows us to see whether these scores influence the performance of second-generation immigrants in the Norwegian school system. Cultures differ in their valuation of education and development of cognitive skills. Following Gratano, Inglehart, and Leblang (1996) and Inglehart (1997), traditional cultures discourage individual ambitions in education and work. People yield to the family's preferences, and accept religious rules and traditional customs. In contrast, modern, materialistic cultures value individual achievement and accumulation of economic wealth. The family has less influence on children's life choices, while the state plays a major role in shaping choice opportunities. Finally, post-modern culture - often referred to as post-materialistic culture - is secular and individualistic. It emphasizes the individual's right to self-expression and to enjoy high quality of life in all spheres of life. People can realize their life projects and subjective well-being without excelling in school exams. Gratano, Inglehart, and Leblang (1996) utilize data from the World Value Survey to measure of the extent to which people adhere to achievement and postmaterialist values, and these indicators are used to estimate the cultural influences on economic growth. They develop an index with higher values on "thrift" and "determination," lower on "religious faith" and "obedience." Post-materialism is measured by Inglehart's post-materialism index. The analysis is based on a crosssection of 25 countries, and it indicates that achievement-oriented values promote economic growth, while post-material values cause a reduction in growth. 6Hanushek and Woessmann (2009) use the test score as a measure of workforce cognitive skills, and analyze the growth in GDP per capita in the 1960-2000 period. Controlling for initial levels of GDP and average years of schooling, the authors find that the skills indicator exerts a positive impact on economic growth. 7It can be argued that culture changes slowly from one generation to the next, and that people therefore have limited control over their cultural inheritance.

maalfrid_a20988e436389b1c0318c2f15ae9a5018e9dadbd_5

maalfrid_ssb

no

0.826

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte antall sysselsatte personer med 81 000 fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006. I samme periode falt tallet på arbeidsledige med 37 000, antall personer utenfor arbeidsstyrken gikk ned med 3 000, og befolkningen i aldersgruppen 16-74 år (AKU-populasjonen) vokste med 41 000. Alle disse endringstallene er nettoendringer, og bak dem ligger langt større bruttoendringer mellom ulike arbeidsstyrkestatuser. Det var langt flere enn 81 000 som ble sysselsatte fra 2005 til 2006, men samtidig var det mange sysselsatte som gikk over til ledighet eller gikk ut av arbeidsstyrken. Denne rapporten gir et forsøk på å tallfeste disse bruttoendringene. Analysen er gjort for tre perioder: En periode med sterk vekst i sysselsettingen (4.kvartal 2005 -4.kvartal 2006), en periode med lavere vekst i sysselsettingen (4. kvartal 2003 - 4. kvartal 2004) og en periode med fall i sysselsettingen (2. kvartal 2002 - 2. kvartal 2003). Tabell 1.1 viser hvordan befolkningen fordelte seg på ulike arbeidsstyrkestatuser i disse tre periodene. Vi har valgt å se på tre perioder med ulik utvikling i sysselsettingen siden bruttostrømmene kan variere med størrelsen på veksten i sysselsettingen. Endringene i disse tre periodene består av to hovedkomponenter: For det første endringer som oppstår fordi personer endrer arbeidsstyrkestatus mellom to tidspunkter, og for det andre, endringer som skyldes at personer går inn i eller ut av AKU-populasjonen, avhengig av om de er i alderen 16-74 år og registrert bosatt i Norge. For å analysere effekten av at personer endrer arbeidsstyrkestatus, har vi benyttet panelegenskapene til AKU. Alle intervjuobjekter er med i undersøkelsen i åtte påfølgende kvartaler, og ved å følge dem over tid, kan vi observere endringene i arbeidsstyrkestatus på individnivå. AKUs populasjon dekker alle personer som var fra 16 til 74 år ved utgangen av året intervjuet skjedde, og som var bosatt i Norge. Personer går inn i eller ut av denne populasjonen ved å krysse aldersgrensene, ved inn- og utvandring, og ved død.

maalfrid_4a221ce7281d868a9826b9d0635c28cf5e9cebe4_30

maalfrid_ssb

en

0.851

Number prisoner days discharged prisoners by sanction, prisoners'

maalfrid_bc35b04d14b5231c830ea07912437be693f4704a_13

maalfrid_sdir

no

0.795

Hensikt/læremål Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode Eksempel på læremiljø Referanse 10.1 Dokumentasjon og registreringer 1 2 3 Beskrive kravet om fortløpendedokumentasjonog hva slik dokumentasjon skal inneholde. 4 Forklarehvilke aktiviteter som skal dokumenteresog hvor lenge dokumentasjonenskal forefinnes om bord. Teori/Diskusjon Klasserom SOLAS XI-1 SOLAS XI-2 ISPS Kode part A (sect. 10) 10.2 Overvåking og kontroll. Klasserom 10.3 Sikkerhetsaudits og inspeksjon. Klasserom 10.4 Rapporteringav avvik. Hensikt/læremål Etter endt opplæring skal deltakerneha kunnskap, forståelseog dyktighet Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode Eksempel på læremiljø 11.1 Trenings krav 1. Hvilketpersonell skal ha trening og i hvilke emner skal de trenes. 2. Hva er kravet til øktsikkerhets oppmerksomhetog vakthold om bord. Forstå hvordan man forbereder og gjennomfører faktiske øvelser for mannskapet. Forelesing/diskusjon Skriftligtest/ "Multiple choice" Klasserom ISPS Kode Part A STCW SeksjonA-VI/5 Tabell A-VI/5 MSC/Circ.623/Rev.

maalfrid_69b649fda0606a59751d830b408b2a116e3b38ca_0

maalfrid_fylkesmannen

en

0.225

BEREDSKAPSSEMINAR 4.

maalfrid_d449f9504e68fef87d21c8fc1fef674412185478_22

maalfrid_fylkesmannen

no

0.979

Ellers så ble det funnet høye tettheter av laks i Byrkjedal (st. 4), oppstrøms dagens lakseførende strekning (tab. 16). Dette skyldes flytting av gytefisk, noe som tilsynelatende har gitt betydelig reproduksjon av laks på denne elvestrekningen. Selv om el.-fisket ble utført seinere enn for flere av de andre elvene, så var årsyngelen av laks likevel mindre enn i disse (fig. 9, tab. 17). Dette skyldes at Dirdalselva er en kald og næringsfattig fjellelv, i tillegg til at spesielt stort snømagasin i 2014 har gitt påfyll av kaldt smeltevann utover hele sommeren. Så seint som i begynnelsen av august ble det registrert snøflekker >800 m høyde i dette fjellområdet. For Dirdalselva ble det ikke funnet forskjell i lengden til årsyngelen av laks og aure (p>0.05).

maalfrid_9368d287ae4ebc83e0ae8364484346f2fd15b6e2_20

maalfrid_fylkesmannen

no

0.636

Attgroing kan også vere ein utfrodring, men da i fyste rekkje i kulturlandskapet der det på grunn av langvarig hevd har vore opne landskap som no er i attgroing etter at drifta er lagt ned. Leikanger har vore eit klassisk eksempel på det gamaldagse småskala landbruket med små og spreidde bruk. Etter at denne typen landbruksdrift har blitt mindre vanleg og mange bruk er lagt ned veks beitemark og slåttemarkar att med busker, kratt og etter ei tid tett skog. Det gjer at artar som er spesielt tilpassa naturtypane forsvinn i takt med attgroinga og nokre av naturtypane er da også raudlista i seg sjølve; naturbeitemark (kulturmarkseng (VU) og slåttemark (EN). For å hindre at slike raudlista naturtypar og dei raudlista artane som lever i desse naturtypane forsvinn er det viktig å oppretthalde tradisjonell ekstensiv drift gjennom m.a. beite, slått og styving.

maalfrid_ece609a4c811bff0fe4189e555f5a87316bd85c9_54

maalfrid_ssb

da

0.159

Sparebanker 1886. Næs Gol Aal Flesberg Nore Sandsvær Hole Lunder Ringerike Sigdal Eggedal . . . . ..... . ■••■ 28 930 11 470 3 031 4 454 6 519 1 112 2 825 •■■• 2 612 81 206 - 14 082 41 033 800 65 611 2 330 293 597 1 600 27 280 4 1158 2 870 20 000 10 000 2 000 132 124 51 440 171 619 13 163 471 624 Landsdele No. og Sparebankens Navn. 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 1.

maalfrid_89b4a08022380c11af56b045f71d8af20d35722f_25

maalfrid_nasjonalparkstyre

no

0.75

Øyungen landskapsvernområde ble opprettet 21.12.2001. Formålet med opprettingen av Øyungen landskapsvernområde er beskrevet i verneforskriften § 2: I verneforskriften § 3, punkt 1 heter det videre at: En dispensasjon fra § 3, punkt 1 vil måtte hjemles i naturmangfoldloven § 48. Der heter det at Følgende må derfor ligge til grunn for å kunne gi en tillatelse etter naturmangfoldlovens § 48: Tiltaket skal ikke stride mot vernevedtakets formål Tiltaket må ikke påvirke verneverdiene nevneverdig Begge punktene må være oppfylt for å kunne gi dispensasjon. Dersom dispensasjon gis skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningen som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Herunder må også presedensvirkningen av tillatelsen vurderes. Det vises til kapittel 7 (bruken av § 48) i rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (). Det foreligger en felles forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder fra 2002. Forvaltningsplanen har et eget kapittel om forskning og undervisning (kap. 4.5.5) der det heter at:

lovdata_cd_15366

lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005

no

0.455

Forskrift om midlertidig vern av Tjøstøl barskogreservat, Aremark kommune, Østfold. Direktoratet for naturforvaltnings vedtak av 29. mars 1990.

maalfrid_4adae08386536b12ccc3d1d458c697b70730705e_18

maalfrid_fylkesmannen

no

0.761

Forløp som KORFOR – Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest – leverte til stortingsmelding 30 «Se meg» (2011-2012).

maalfrid_034d736c6e615b9b481517aef575e9186b27177d_55

maalfrid_fylkesmannen

no

0.397

naturtype(r) registrert: Gammel boreal lauvskog F07 -­ Gammel ospeskog F0701 (20%), Rik edellauvskog F01 -­ Lågurt-­hasselkratt F0103 (3%), Gammel furuskog F19 -­ Gammel kystfuruskog F1903 (50%), Regnskog F20 -­ Fattig boreonemoral regnskog F2001 (25%). 29.03.2014 (siste) Skildringa er lagt inn av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning 02.04.2014, med grunnlag i eige feltarbeid 29.03.2014, saman med Solfrid H. Lien Langmo. Kartlegginga var ledd i eigne studier av regnskogsmiljø i fylket. Lokaliteten har vore vitja av Finn G. Oldervik fleire gonger og registrert av han i Naturbase tidlegare (ID BN00038482), særleg med grunnlag i eigen tur 28.04.2002 saman med Geir Gaarder. Lokaliteten er no splitta opp i to og noko redusert i areal som følgje av meir grundig kartlegging, omtale supplert og oppdatert, samt for denne lokaliteten er også naturtype endra. Lokaliteten ligg nord på Ertvågøya, innafor Hisåsen naturreservat (i vestkant av reservatet). Bergflenningan er ein liten, men ganske markert åskolle ut mot fjorden der avgrensa lokalitet omfattar det småkuperte terrenget på austsida av åsen. Lokaliteten er avgrensa av yngre skog (i sør, fattigare og myrlendt skog i aust og nordaust, samt fattigare skog oppe på toppen av kollen i vest (og tidlegare avgrensa areal på vestsida av kollen er for det meste ungskog og dels plantefelt med gran). Det er litt bergveggar i parti og i søraust eit felt med grov blokkmark. Blåbærskog er nok vanlegaste markslagstype, men helst finst også litt småbregneskog og lokalt i sør svak lågurtskog.

maalfrid_a2034ffed8dee404a5dea2cee2fad8c1374bc2e4_0

maalfrid_ntnu

no

0.851

1. 2. 3. 4. 5. 6. a. Innkalling Nye søknadar ( ) Status økonomi Oppfølging/rapportering av status gruppemedlemmar rapporterar om prosjekta dei har ansvar for Sjå Legg gjerne inn lenke til prosjektsida etter mønster frå Hallvard for BIM i byggstudiet. Status på evalueringsrapport (Reidar Lyng) Diskusjon om avslutningsseminar/arrangement til hausten. Eventuelt Referat Til stede: Leif Rune Hellevik, Hallvard Trætteberg, Jon Andreas Støvneng, Håvard Holm, Tore Indreråk (referent) IKT-streng Materialteknologi. Søker Knut Marthinsen. NT fakultetet. Søknadens ingress: «Søknad om støtte til styrking og tydeliggjøring av «IKT-strengen» i Materialteknologi-studiet (MTMT) med fokus på økt bruk av Matlab (e.l. tilsvarende verktøy (Python) i øvingsundervisning i 1-2 årskurs.» Søker har identifisert utfordringer rundt kontinuitet og gap mellom fag rundt Matlab. Prosjektet skal utvikle nye parallelle øvingsopplegg for Matlab/Python og sikre kontinuitet. : Søknaden på 150' innvilges til prosjektet. Følges opp av Leif Rune. IKT-basert lab Marine Reguleringssystemer I & II. Søker Roger Skjetne. Fakultet IVT. Søknadens ingress: «Prosjektet skal videreutvikle webbasert labboppsett, labbøvinger, og øvingsmateriell for fagene Marine Reguleringssystemer I & II.» : Søknaden på 150' innvilges til prosjektet. Følges opp av Jon Andreas. Numerisk matem. m/ anvendelser i fys/biol. Søker Anne Kværnø. Fakultet IME. Søknaden er gjennomgått i forrige møte 03.03.2015. : Søknad på 150' innvilges til prosjektet, forutsatt en utdypning/justering av søknaden. Følges opp av Hallvard. Fra forrige møte ble Statistisk termodynamikk i Kjemi og Biologi vedtatt. Følges opp av Jon Andreas. Ut fra siste økonomiske oversikt skal dagens utdeling av prosjektmidler gå i balanse med bevilgede midler for 2015. gruppemedlemmer rapporterer om prosjektene de har ansvar for Sjå Pågående prosjekter Legg gjerne inn lenke til prosjektsida etter mønster frå Hallvard for BIM i byggstudiet. Endringer i oppfølgingsansvar: Prosjekt 35 - Eclipse i generelle IT-program: Følges opp av Hallvard Prosjekt 34 - Matematikk 4 D/M/N: Følges opp av Jon Andreas Prosjekt 36 - Bruk av IKT i Marine Reguleringssystemer II: UNIPED v/Reidar Lyng arbeider med evalueringen. Tre prosjekter skal trekkes frem som eksempler i tillegg til bredden. Presenteres i FUS 18.06.2015. De som har gjennomført/fått midler bør inviteres og kanskje også alle som har vært med i IKTiSU-prosjektet fra starten i tillegg til våre oppdragsgivere (FUS, prorektor/rektor). Innenfor rammen av en dag bør være nok. Bespisning? Sesjoner med presentasjon av de gode historiene kan kanskje være åpen for alle, mens eventuell bespisning er forbeholdt de inviterte? Kanskje et par eksterne innledere i tillegg til 2-3 prosjekter som ønskes trukket frem. Vise bredden. Leif Rune spør Inge Fottland, om han har egnet ressurs til å organisere dette. Hva med samme ressurs som organiserte Læringsfestivalen? Dette avslutningsseminaret er i langt mindre målestokk. Kanskje 40-80 deltakere, hvis interessen er til stede. Vi avsluttet med en felles lunsj.

maalfrid_8996a02d895fd1149d49cb45cda899b654cebf9f_204

maalfrid_ssb

da

0.238

74 , 28 ') 49 2)5 14( 95 74 27 7 6 24 66 33 74 12 4 138 20 23 215 94 51 54 1 35i 3' 4: I3' 605 .5 4 628 20: 245 6 1 49 1 73 86 824. Reisende med ordinære tog. Tilsammen. Avgaaede. Ankomne. Ialt.Ialt. Levende dyr. Hornkvæg, storre svin etc Avg. Ank. Avg. Ank. Heste. Avg. Ank. Antal. 4 Ilseng a) 17 474 12 294 182 91 2 Aaker 3 Hjellum 10 3o6 6 Aadalsbrug a) 7 Leiten Lokal- og samtrafik: Gj.nemgangstrafik. ')) 2) 3 0 1) 641 66141143 1135212)5271 Hamar—Grundsetb. 2 007 9 Elverum a), denne bane 39 054 bo Grundset fællesstation1 992 43 618 826 68 5 1 786 7 3 HeravHamar-Gr.setb. I 612I 493 6 2 Sum165 212 168 107 2 252 I 8 74 Grundset—Aamotb. Grundset, denne bane380293 1 I Øksna a) 5 2133 621 45 14 12 Rustad I 16o578 - 3 Aasta 6 0565 1 75 135 20 14 Rena fællessiation . . 15 7 498 205 Herav Gr.set-Aamotb. 12 4021 3 324 481 121 Sum 25 21122 991 662 156 Støren--Aamotb. Rena, denne bane . . . 3 3813 695 17 15 Hovda sidespor . . . . i6 Stenviken a) 3 370 17 Ophus a) 2 068 18 Rasten a) 3 821 19 Stai 4 321 20 Koppang a) 9 833 21 Bjøraaneset 2 010 22 Atna 42 24 Barkald 1 23 Hanestad a) 25 Bellingmoen 585 26 Lilleelvedal a) 28 Røstvangen 6 29 Tonset a) 132: 00 63546879 27 Auma 877 30 Telneset 1 31 Tolgen 4 993 32 Hummelvolden . 360 33 Os 6 481 34 Røros 17 182 35 Nypladsen 476 36 Jensvold 6 9365 37 Harborg • . • • • . 172 38 Tyvold a) 3 953 2 938 85 2100 3° 2 852 102 455' Avg.: Trafik i retning fra Hamar. 2) Ank.: Trafik i retning til Hamar. 3)

maalfrid_1a49a3afcdc4bef799f63e0e690e264b745bd702_49

maalfrid_regjeringen

no

0.884

Riksrevisjonen undersøkte om det var forskjeller i samarbeidet mellom poliklinikkene og de kommu­ nale tjenestene i små og store kommuner. Under­ søkelsen viste at egen kompetanse ofte ble oppfat­ tet som bedre i store enn i små kommuner. Samti­ dig var det flere i små enn i store kommuner som fikk veiledning fra poliklinikkene, og som opplevde et godt samarbeid med disse. Riksrevisjonen kon­ kluderte med at det kan se ut som manglende kom­ petanse i små kommuner til dels blir kompensert med økt veiledning fra poliklinikkene. Helsetilsynet avdekket brudd på regelverket som skal sikre samarbeid om tjenester til utsatte barn og unge i 90 av de 114 undersøkte kommunene. Det ble konkludert med at konsekvensen av man­ glende rutiner kan være at utsatte barn og unge ikke fanges opp i tide, og at det ikke skjer en hel­ hetlig tilrettelegging av tjenestene til denne grup­ pen. Helsetilsynet pekte på at det er kommunens ledelse som har ansvar for å etablere systemer som fungerer for denne gruppen. Dette understreker betydningen av at ledelsen har et kontinuerlig fokus på hvordan tjenestene løser sine oppgaver, f.eks. gjennom klare rutiner for virksomhetssty­ ring og rapportering. Andersson (2006)har kartlagt modeller for sam­ ordning av tilbudet til barn og unge og familier i 98 kommuner. 70 av kommunene hadde formalisert organiseringen av samarbeidet. De vanligste tje­ nestene som inngår i et slikt samarbeid er barne­ vernet, helsestasjonene, PP-tjenesten og skolehel­ setjenesten, jf. figur 3.2. 90 kommuner oppga at de hadde uformelle samarbeidsmøter tjenestene imellom. I første rekke var det helsestasjon/helsesøster, barnever­ net og PP-tjenesten som deltok i uformelt samar­ beid, jf. figur 3.3. De siste årene har det vært en tendens til at mange kommuner har valgt en mindre hierarkisk organi­ sering av tjenestene hvor nivået mellom rådman­ nen og tjenestestedene er fjernet. Det har vært vanlig at tjenestelederne i større grad enn før har fått ansvar for økonomi, personell og faglige spørs­ mål. Et viktig formål med en slik modell har vært å ansvarliggjøre tjenestelederne. En mulig konse­ kvens av slike endringer kan imidlertid være at 18 Andersson mfl. (2006): Kommunale tjenester for barn, unge og familier: Samordningsmodeller og lavterskeltilbud rettet mot de med psykiske problemer. SINTEF helse.

maalfrid_ee1fc4954cbbe3274e3ad19711983e307f4f388e_43

maalfrid_dirmin

no

0.329

Leiv Eiriksons vei 39 Postboks 3021 Lade 7441 Trondheim Telefon: 73 90 40 50 Telefax: 73 92 14 80 Svalbardkontor: Telefon: 79 02 12 92 Telefax: 79 02 14 24 E-post: [email protected] www.dirmin.no NGU Postboks 6315 Sluppen 7491 Trondheim Besøksadresse: Leiv Eirikssons vei 39 Telefon: 73 90 40 00 Telefax: 73 92 16 20 E-post: [email protected] www.ngu.

maalfrid_47252f38c375e0ef274c7ac8c83202ab47a0c4b0_27

maalfrid_nokut

no

0.938

Vi viser til Høgskolen i Lillehammers søknad til fristen 1. september 2013 om akkreditering av mastergradsstudium i audiovisuelle fortellinger (120 studiepoeng). De sakkyndige avga sin uttalelse i rapport datert 2. mai 2014, med tilleggsvurdering av 6. juni 2014. Vi vurderer at vilkårene i NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28. februar 2013 nå er fylt, og har dermed truffet følgende : Mastergradsstudium i audiovisuelle fortellinger (120 studiepoeng) ved Høgskolen i Lillehammer akkrediteres. Akkrediteringen er gyldig fra vedtaksdato. NOKUT forutsetter at Høgskolen i Lillehammer fyller de til enhver tid gjeldende krav for akkreditering. I tillegg forventes at Høgskolen i Lillehammer vurderer de sakkyndiges merknader og anbefalinger i det videre arbeidet med utvikling av studiet. For mastergradsstudier som NOKUT akkrediterer, må institusjonen selv søke Kunnskapsdepartementet om rett til å etablere studiet. . Kort tid etter vedtaket var fattet, ble vi gjennom Høgskolen i Lillehammers nettsider kjent med at studiet skulle lokaliseres til Oslo, og ikke Lillehammer slik søknaden beskrev. NOKUT ba derfor høyskolen om en redegjørelse for infrastrukturen der utdanningen faktisk skal gjennomføres. Redegjørelsen fra Høgskolen i Lillehammer (kapitel 8) viste at deler av studiet skal gjennomføres i Oslo. NOKUTs vedtak om akkreditering var altså fattet på bakgrunn av feilaktig informasjon, og ble annullert. De sakkyndige ble bedt om å gjøre en ny vurdering basert på opplysningene om Oslo som studiested for deler av studiet, slik de fremkommer i Høgskolen i Lillehammers redegjørelse (kapitel 8). Den sakkyndige vurderingen fremkommer i kapitel 9 nedenfor, og nytt vedtak i kapitel 10.

wikipedia_download_nno_Tschiervabreen_69677

wikipedia_download_nno

nn

0.711

'''Tschiervabreen''' (retoromansk ''Vadret da Tschierva'') er ein 4 km lang isbre (2005) i Berninafjella i kantonen Graubünden/Grisons i Sveits. I 1973 hadde han eit areal på 6,2 km². *''Denne artikkelen bygger på «Tschierva Glacier» frå , den 5. november 2011.''

maalfrid_96a0cb14e6e73a2a0335c4ddeabc11335cbfa455_40

maalfrid_ngu

en

0.914

The glacigenic sequence of the southern Barents Sea has been mapped, divided in stratigraphic units (Solheim and Kristoffersen 1984; Vorren et al. 1990) and correlated to a shallow borehole (Hald et al. 1990; Sættem et al. 1992). Correlation to their work using 2D seismic is the basis for the age estimates of the stratigraphic units of the 3Ds in Area C and PL228, where Rafaelsen (2002) identified five glacigenic units overlying sedimentary bedrock, results from PL228 are shown in Fig. 5.13. Although the 3D surveys of Rafaelsen . cover a relatively small area, they provide detailed images of interpreted stratigraphic horizons, showing flow lines of former ice sheets, and give conclusive evidence for erosion of grounded ice, whereas interpretation of glacial advances from 2D seismic data is more uncertain. The existence of mega-scale glacial lineations on four buried horizons (Fig. 5.13) that are regionally significant indicates at least four glacial advances in the southern Barents Sea. URU can be followed basin-wide over the southern Barents Sea, whereas younger erosional events seem to have affected only part of the basin, eroding to great depth only locally (Fig. 5.5). Correlation of sea floor morphology and the stratigraphy in this area indicates that the erosion and deposition associated with ice streams at the end of the Weichselian glaciation to a large degree explains the localised distribution of the different seismic units (Fig. 5.5). We also see from the location of the 3Ds in the southern Barents Sea that erosion and deposition have been very different and had large variation over short areas, depending on location with respect to major ice streams and their associated deposits. The Bear Island Trough has been a main route for ice streams draining from the Svalbard and Barents Sea ice sheets, whereas local ice streams from the Norwegian mainland and from the east coast along Kola and Varangerhalvøya have had large effects on the shelf offshore Finnmark (Fig. 5.5). So far, stratigraphic interpretation has been carried out only for the 3Ds of PL228 and Area G, and only as master thesis, and not with a good regional map of sea-floor morphology available. As for the other 3Ds in this area, we have just made a brief interpretation of the sea floor and URU for the 3Ds west of Ingøydjupet (Snøhvit and PL229) and offshore of Finnmark (Area G, Shell 3D and PL202), and comment in the following on different types of erosion/deposition that can be observed from the sea floor geomorphology or the geomorphology of URU. Sea floor shaded relief map from the Snøhvit area on the eastern flank of Tromsøyflaket. The white arrow indicates orientation of megascale glacial lineations.

maalfrid_900288e7d2118547e94931cb97a13130924d05e8_81

maalfrid_patentstyret

en

0.737

(111) (151) 2016.07.27 (180) 2026.07.27 (210) 201614638 (220) 2016.12.08 (300) 2016.07.21, EM, 015679335 (540) (546) (571) The trademark consists of the word "SMARTSET" written in fanciful letters with the second letter "S" made up of two partially intersecting semicircles. (730) LUCCHINI RS S.p.A., Via G. Paglia, 45, IT-24065 LOVERE (BERGAMO), Italia (511) Klasse 9 Apparatus and devices for measuring; apparatus and devices for checking; apparatus and devices for signalling; hardware and software; data processing software; hardware for data communication; software for troubleshooting; in particular in the field of trains and railways. Klasse 12 Apparatus for locomotion by land, in particular locomotives, wagons, carriages, trains and railway bogies, wheels and rims of steel for railways, railway axles, wheelsets for railways; structural parts therefor. 2017.03.23 (450) 2017.04.03 (111) (151) 2016.07.14 (180) 2026.07.14 (210) 201614896 (220) 2016.12.15 (300) 2016.06.29, CH, 690077 (540) (546) (730) Philip Morris Brands Sàrl, Quai Jeanrenaud 3, CH- 2000 NEUCHÂTEL, Sveits (511) Klasse 34 Tobacco, raw or manufactured; tobacco products; cigars, cigarettes, cigarillos, tobacco for roll-your-own cigarettes, pipe tobacco, chewing tobacco, snuff tobacco, kretek; snus; tobacco substitutes (not for medical purposes); electronic cigarettes; tobacco products for the purpose of being heated; electronic devices and their parts for the purpose of heating cigarettes or tobacco in order to release nicotinecontaining aerosol for inhalation; liquid nicotine solutions for use in electronic cigarettes; smokers' articles, cigarette paper, cigarette tubes, cigarette filters, tobacco tins, cigarette cases, ashtrays, pipes, pocket apparatus for rolling cigarettes, lighters, matches. 2017.03.23 (450) 2017.04.03 (111) (151) 2016.09.28 (180) 2026.09.28 (210) 201614913 (220) 2016.12.15 (300) 2016.03.29, ZA, 2016/08350 (540) (541) (730) Microsoft Corporation, One Microsoft Way, US- WA98052 REDMOND, USA (511) Klasse 9 Computer software for processing, creating, editing, importing, exporting, and sending user interfaces, web pages, software applications, digital media, graphics, drawings, text, and images; computer software for integrating digital media, graphics, drawings, text, and images with and into other software programs and applications. 2017.03.23 (450) 2017.04.03 (111) (151) 2016.07.06 (180) 2026.07.06 (210) 201614920 (220) 2016.12.15 (300) 2016.02.26, DK, VA 2016 00516 (540) (541) (730) H. Lundbeck A/S, Ottiliavej 9, DK-2500 VALBY, Danmark (511) Klasse 5 Pharmaceutical preparations and substances; vaccines; pharmaceutical preparations and substances for the prevention and treatment of disorders and diseases in, generated by or acting on the central nervous system; pharmaceutical preparations and substances acting on the central nervous system; central nervous system stimulants; pharmaceutical preparations and substances for the prevention and treatment of psychiatric and neurological disorders and diseases; pharmaceutical preparations and substances for the prevention and treatment of Alzheimer's disease and disorder, stroke, depression, cognitive impairment, mood disorders, psychosis, anxiety, epilepsy, sclerosis, porphyria, Huntington's disease and disorder, insomnia, Parkinson's disease and disorder, schizophrenia, bipolar disorder and disease, ADHD, cancer, pain, alcoholism and dependency; preparations, substances, reagents and agents for diagnostic and medical purposes; pharmaceuticals for treatment of cognitive disorders. Klasse 9 Electronic publications (downloadable)

maalfrid_67571e0818148bd32ada7224f8e56bf5f2b85f54_15

maalfrid_lottstift

no

0.758

14.11.2019 18/03035-30/731.2 Dessuten er det styrets ansvar «å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll», jf. § 30. Dette gir styret et ansvar både for å påse at tilfredsstillende rutiner for internkontroll er etablert i stiftelsen, og for at rutinene blir etterlevd i praksis. Etter stiftelsesloven § 19 har styret ansvar for utdelingene i stiftelsen. Her fremgår at «utdeling av stiftelsens midler vedtas av styret» og at «Utdelingene skal være i samsvar med stiftelsens formål». Alle utdelinger, uansett størrelse, må ha grunnlag i et styrevedtak og kompetansen kan ikke delegeres. Styret skal ha en strategi for stiftelsens formålsrealisering, og denne bør være nedfelt i en skriftlig plan. Utdelinger bør være i samsvar med strategien, og alltid vurdert basert på forsvarlig saksgrunnlag. Bestemmelser om styrets saksbehandling er gitt i stiftelsesloven §§ 31, 32 og 33. Her fremgår at styret skal behandle saker som hører under styret. Styret må derfor ha rutiner som sørger for at de sakene som skal behandles av styret, faktisk blir styresak, og at vurderinger og beslutninger blir tilstrekkelig dokumentert, fortrinnsvis i en styreprotokoll. Eksempler på saker som alltid vil anses å høre under styret vil være sentrale saker for stiftelsen som årsregnskap, budsjettbehandling og utdelinger. Styremøter skal varsles på hensiktsmessig måte og med rimelig frist, vanligvis benyttes innkallinger med saksgrunnlag. Stiftelsens administrasjon kan i forkant av styremøtene behandle sakene og legge frem forslag til vedtak for styret. Styret avgjør selv i hvilken grad de kan bygge på administrasjonens innstilling og hvilke forholdsregler en må ta for å sikre at vedtaket er i samsvar med vedtektene og stiftelsesloven. For mindre stiftelser uten administrasjon, kan styreleder eller andre styremedlemmer legge frem forslag til vedtak, som så saksbehandles på vanlig måte i styret. Det er styret selv som har ansvaret for å vurdere hvilke forholdsregler det må ta for å sikre at styrets vurdering er forsvarlig, samt sikre at styrets beslutning er i samsvar med vedtektene og stiftelsesloven. Styremedlemmer sitt ansvar er kollektivt. Det vil si at hvert enkelt styremedlem er solidarisk ansvarlig for styrets beslutninger, handlinger og unnlatelser. Styret bør ha rutiner som sikrer at et inhabilt styremedlem ikke deltar i styrets behandling og beslutning av den aktuelle saken, jf. stiftelsesloven § 37, men fratrer. Brudd på inhabilitetsregelen vil kunne føre til ugyldige vedtak. Ugyldighet oppstår dersom det er grunn til å regne med at feilen kan ha virket bestemmende inn på vedtakets innhold. For inngåelse av avtaler med nærståendeproblematikk stilles i tillegg krav til inngåelse av avtaler på «armlengdes avstand» og til markedspris. Loven stiller krav til både reell etterlevelse og dokumentasjon av forholdene. Som en generell praktisk regel kan det tas utgangspunkt i at saksbehandlingen, styremøtene og styreprotokollen må være av en slik karakter at de: 1.Er til hjelp for styret i å realisere formålet for stiftelsen 2.

lovdata_cd_47157

lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005

no

0.871

Institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet skal, innen tre dager etter at den arbeidsløse har henvendt seg til den, underrette den kompetente institusjon sykepenger og for arbeidsløshetstrygd samt den institusjon den arbeidsløse er tilmeldt som arbeidssøker, jf. blankett E 303/3 og E 119. Underretningen skal inneholde opplysninger om tidspunktet for arbeidsuførhetens inntreden og opphør. Det må krysses av i rubrikk 10 (og ikke i rubrikk 9) da folketrygden ikke forskutterer kontantytelser som en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende har krav på fra et annet EØS-land.

maalfrid_723f25a0dd18d096835fbe1293f0077033a7aa2a_3

maalfrid_uib

no

0.856

Vi har følgende innspill til presiseringer og forenklinger i den foreslåtte læringsutbyttebeskrivelsen (se nummerering i vedlegg): 1. Til punkt 5 under kunnskap: Vi antar at med «rettsvitenskapelige metoder» menes ulike metoder i rettsforskning i motsetning til juridisk metode i rettsanvendelse og vil foreslå punktet omformulert til «mangfoldet av metoder i rettsforskning, og hovedlinjer i den rettsteoretiske diskusjonen». Med ordet «mangfold» vil vi synliggjøre at det finnes et bredt spekter av slike metoder. 2. Til punkt 1 under ferdigheter: Første punkt foreslås forenklet og presisert til «fastlegge faktum, og på grunnlag av dette identifisere og formulere rettslige problemstillinger» 3. Til punkt 4 under generell kompetanse: sløyfe ordet «rettslige» før argumentasjonsverdien ettersom kunnskap frembrakt av andre vitenskaper oftere dreier seg om empiriske/faktiske forhold enn om rettslige vurderinger I tillegg til disse endringsforslagene, mener vi at punktet om å «følge akademiske krav til kildehenvisninger og bruk av andres arbeider» ikke gir uttrykk for en «kompetanse», men heller kunne vært oppført som en ferdighet, f.eks formulert slik: «henvise til kilder og bruke andres arbeider i samsvar med akademiske standarder». Vi er ellers usikre på om punktet «planlegge og gjennomføre større arbeidsoppgaver innen en gitt tidsramme» viser til noe særegent ved vårt studium og er verdt å ha med. Forskrift for tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) slår fast følgende om krav til studietilbudet når det gjelder internasjonalisering/utveksling:

maalfrid_e44fa48a21d8bf96765b1748122d06381d6e3184_133

maalfrid_patentstyret

en

0.236

(111) 239659 (210) 200601305 (730) Mastercard International Incorporated, 2000 Purchase Street, US-NY10577-2509 PURCHASE, USA (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.04.12 (111) 239825 (210) 200700990 (730) Interlemo Holding SA, Chemin des Champs-Courbes 28, CH-1024 ECUBLENS, Sveits (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, Norge 2017.04.19 (111) 240751 (210) 200505145 (730) Apotek 1 Gruppen AS, Skårsletta 55, 1473 LØRENSKOG, Norge (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2017.04.20 (111) 243883 (210) 200713672 (730) Camelot UK Bidco Limited, Friars House 160 Blackfriars Road, GB-SE18EZ LONDON, Storbritannia (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2017.04.04 (111) 243884 (210) 200713684 (730) Camelot UK Bidco Limited, Friars House 160 Blackfriars Road, GB-SE18EZ LONDON, Storbritannia (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2017.04.04 (111) 244122 (210) 200010384 (730) Metro Nordic Sweden AB, Box 7130, SE-10387 STOCKHOLM, Sverige (740) Advokatfirman Westermark Anjou AB, Box 16030, SE- 10321 STOCKHOLM, Sverige 2017.04. (111) 244123 (210) 200010385 (730) Metro Nordic Sweden AB, Box 7130, SE-10387 STOCKHOLM, Sverige (740) Advokatfirman Westermark Anjou AB, Box 16030, SE- 10321 STOCKHOLM, Sverige 2017.04.18 (111) 244281 (210) 200714670 (730) Medline Industries, Inc., Three Lakes Drive, US-IL60093 NORTHFIELD, USA (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, Norge 2017.04.07 (111) 244814 (210) 200715125 (730) Medline Industries, Inc., Three Lakes Drive, US-IL60093 NORTHFIELD, USA (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, Norge 2017.04.07 (111) 245191 (210) 200801117 (730) Camelot UK Bidco Limited, Friars House 160 Blackfriars Road, GB-SE18EZ LONDON, Storbritannia (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2017.04.04 (111) 245252 (210) 200801325 (730) Camelot UK Bidco Limited, Friars House 160 Blackfriars Road, GB-SE18EZ LONDON, Storbritannia (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2017.04.04 (111) 245267 (210) 200702682 (730) D3Publisher Inc, 1-9-5 Dogenzaka, Shibuya-ku, JP- # TOKYO, Japan (740) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4301 SANDNES, Norge 2017.04.

maalfrid_49797d470c1fe27703a47f2e9cfc48f702f7dab9_108

maalfrid_vegvesen

no

0.704

Torfinn Svendsen <[email protected]> 9. juni 2020 11:29 Firmapost Merknader vedr. ny E8 gjennom Ramfjorden. Alt.Østre_Fagernes.pdf Landskapet i Ramfjorden er forholdsvis lite og «trangt», sammenliknet med f.eks. Balsfjordlandskapet som er mye «romsligere».! Det betyr at om man gjentar det samme i Ramfjorden som man har gjort i Balsfjorden, så kunne bli svært !, selv brua. I Ramfjorden er det i realiteten kun to alternative «korridorer»; øst vest. For begge er det i søndre/indre deler nokså lite landareal mellom høye fjell på begge sider, mens det videre utover i fjorden åpner seg litt mer – , Øst-sida er generelt slakere og har større landskaps-areal enn vestre, særlig fra Fagerelvområdet og utover mot Fagernes. Det veg-disponible arealet på vest-sida er generelt mye mindre, og særlig i indre del av fjorden er Storkollen bokstavelig talt en direkte mot vegen og de veg-farende. Slik -alternativet legges i terrenget får «ny»-vegen en svært varierende vertikalkurvatur, der av den ca. 10 km lange strekningen kan kalles noenlunde «flat»=horisontal. Det blir altså en svært energi-krevende «ny»-veg (dvs. høyt CO2-utslipp!), som også vil generere støy i fjord-«rommet» enn gammel-vegen. På høsten og sein-vinteren/våren får Vestre i indre deler mye !, som gir et betydelig ulykkes-potensiale.! -alternativet har et vanskelig parti mellom Sørbotn og Fagerelva (bl.a. Ivarskredstrekningen), og må her legges i tunnel (=null støy, og gode/sikre kjøre-forhold!). Og videre utover fjorden vil Østre ligge lenger unna det sentrale fjord-rommet en hva tilfellet vil være for vestre`s del. Begge deler medfører at Hvorfor Svv på vestre?? – det er vanskelig å forstå, men skal visstnok ha med å gjøre.! Dog – man må vel «se» på for/mot-argumentene?, og så gjøre en avveining som tar hensyn til de konsekvensene Ramfjord-bygda.! F.eks. representerer en bru en gedigen landskaps-, særlig når brua har den sjeldne «egenskap» at den er ènsidig (m/ ca. 3 % ensidig helning = ca. 30 m`s stigning på fjord-kryssingen.!). Og – det er generelt vanskeligere å ha kostnads-kontroll med ei bru enn det er med «ordinær» vegbygging. For vestre representerer også de «mange» mindre bruene, samt den omfattende skred-sikringen av Storkollen (+ andre partier?) . Østre har tilsvarende tunnelen som hoved-usikkerhet (+ Fagerelv-brua). Den ukjente «Jokeren».

maalfrid_6686d6a5c1d3bd06aa90bbdbe27dba8bdef28e4b_124

maalfrid_ssb

no

0.183

11.6* 1905. f. Mæslinger (forts.). ---.. .---......--... Tabel XXXIX (forts.). Distrikt. cu . ';'. 1—z g;•-, P..i • .si, : •-: 1-7, _.. • -.- '- '' ;.4a, 4_, .P.-, a) CC ;--■ ot ---+S ;.. ,LL) a) `--) ---, "",,... ...c`l a: cl- IV. Drammens stadsfysikat 24 1 - - 3 6 6 5 1 - Drammens distrikt: Bygder 98 12 3 10 48 14 - 2 6 3 - Ringerike : , Bygder 1 - - - - - - - - Modum 4 - 1 2- - - - - - V. Tønsberg : Tønsberg by 4 - - 1 - - - - 3 Horten by 10 - - 6 1 - - - - Bygder 6 - - - - 2 - 4 - Hof : Holmestrand by . . . 100 - - - - 4 - 44 45 7 Svelviken 2 - - - - -1 .: Bygder 37 - - - - - - 3 29 5 Larvik: Larvik by 4 1 - - 2 1 - - - Sandefjord by 62 - - 3 19 Bygder 6 - - - - 1 - VI. Solør og Odalen: Kongsvinger by .. . 51 --- - ------ 2 46 Bygder 31 • 8 - - '2 - 2 1 5 6 Hedemarken: Hamar by 36 - 5 71 4 11 9 - - - - Bygder 69 19 '28 8 4 5 1 - - - Søndre Østerdalen - - - - 1 1 1 - - VII. Hadeland og Land .. ------ 2 _ - - Nordre Valdres 1 - - - - - - - - Toten : Gjøvik by , 8 3 4 1 Bygder , Fa aberg : 63 3 1 7- - 3 3 - 23 Bygder 4 -- - ---- 4 - - -1 VIII. Skien : Skien by 1 - - - 1 - - - - Kragerø: Kragerø by 1 - 1_ -- - - - - Bygder Sauland 3 1 1 - - - - - - I-1 -- - - - - Kviteseid 1 - - - - - - - - IX. Ostre Nedenes : Østerrisor by - - - - I 1 - - - Bygder 6 - 2 1- - - 1 - - Vestre Nedenes: Arendal by 3 - - .., - - - - i - - X. Kristiansand byi 1 - - - - - Oddernes :

maalfrid_4f685256d31cdf46c5a5725be3123ff6af65c6df_12

maalfrid_fylkesmannen

no

0.782

Flaggermus Østfold- status og utbredelse Vannflaggermus Gjengrodde vannforekomster med lite fritt vannareal ser imidlertid ut til å være mindre attraktive jaktområder, og dette støttes av en dansk undersøkelse som viser at vannflaten ikke bør være dekket av mer enn 50% flytebladvegetasjon (Degn 1981 ). V annflaggermusa gir inntrykk av å være mindre sikkert forekommende i kystnære strøk i Østfold, og ingen individer er påvist over sjø. Dette kan ha sammenheng med at tettheten av vannforekomster relativt sett er mindre i kystområdene enn innenfor Raet. Det faktum at alle byene, mye av industrien og mange store og intensivt drevne jordbruksarealer er lokalisert til kyststrøkene i Østfold kan også ha betydning. Datagrunnlaget i denne undersøkelsen er imidlertid for lite at dette kan sannsynligjøres statistisk. Y nglekolonier Kun en ynglekoloni er med sikkerhet påvist i fylket, men denne er fra Fredrikstad i forrige århundre (3. juni 1896), og ble funnet av Wollebæk (figur le). Et fotografi fra 1994, indikerer dessuten at arten er observert i en større koloni i Aremark kommune, hvor det også er observert dvergflaggermus og skjegg-/brandt flaggermus. At det finnes flere ynglekolonier med vannflaggermus i Østfold er det liten tvil om, men så langt har de vist seg å være vanskelige å påvise. Overvintringslokaliteter Etter nord- og langøreflaggermus er vannflaggermus den vanligste arten å finne overvintrende i Østfold. Den er funnet på fem av 13 kjente overvintringslokaliteter i fylket (figur lb). Det største antallet som er observert samtidig på samme lokalitet, er fem individer. På de andre lokalitetene er det funnet henholdsvis ett individ på tre av dem, og tre på den siste. Arten rapporteres å ofte henge flere sammen på overvintringsplassene (Schober Grimmberger 1987), men dette er ikke observert i Østfold hvor samtlige individer har hengt hver for seg. Bestandsstørrelse og utvikling Med rimelig sikkerhet er vannflaggermusa den vanligst forekommende arten i fylket etter nordflaggermusa. Dette er i overensstemmelse med erfaringer fra svenske forhold (de Jong 1994b). Siden det tidligere ikke har blitt gjort noen undersøkelse av artens utbredelse og bestandsstørrelse i fylket (eller andre steder i landet), er det vanskelig å si noe om bestandsutviklingen lokalt. På kontinentet og i Sverige ser arten ut til å ha hatt en økning de siste årene (se feks. de Jong 1994b), men det blir også rapportert om populasjoner tilbakegang (Stebbings 1988). På bakgrunn av erfaringer fra Sverige, og det forhold at arten er vanlig forekommende ved de fleste vannforekomster fylket, er det rimelig å anta at vannflaggermusbestanden i Østfold er god og levedyktig. Tips om arten Den eneste av våre arter som flyr tett over vann med konstant høyde, og som dessuten plukker insekter fra vannflaten. Et godt feltkjennetegn i hånd er at når den blir skremt bretter den ørene rett vinkel bakover. En liten hudfold på halemembranens kant ca. 3/4 fra foten mot halen, ser ut som en falsk avslutning av sporen (calcar), og er et godt feltkjennetegn. Individer under ett år kan skilles fra eldre ved at de har en svart flekk på underleppen som mangler eller er mindre tydelig hos eldre individer.

maalfrid_348e048e3d83696aa024ec836c087fa41d321e2c_100

maalfrid_regjeringen

no

0.791

endres slik at bestemmelsen bruker betegnelsen private barnehager, og ikke eiere av private barnehager. Endringen henger sammen med at private barnehager som hovedregel skal være et selvstendig rettssubjekt. Det er styret for rettssubjektet som driver barnehagen, og ikke en eventuell eier av barnehagen, som er ansvarlig for at barnehagen oppfyller kravene i regelverket, jf. § 7 a andre ledd. endres slik at det er barnehagen, og ikke en eventuell eier av barnehagen, som skal tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Endringen henger sammen med at private barnehager som hovedregel skal være et selvstendig rettssubjekt. Det er styret for rettssubjektet som driver barnehagen, og ikke en eventuell eier av barnehagen, som er ansvarlig for at barnehagen oppfyller kravene i regelverket, jf. § 7 a andre ledd. endres slik at den bruker betegnelsen foreldrene, og ikke foreldrene/de foresatte. Andre ledd første punktum deles opp i to setninger, slik at bestemmelsen blir mer lettlest. Endringene er kun språklige og innebærer ingen endring av gjeldende rett. Henvisningen til § 15 endres til § 13. Dette skyldes at nåværende § 15 blir ny § 13. endres slik at det ikke er barnehagens eier, men de ansvarlige for barnehagen som kan delta i samarbeidsutvalget. Endringen henger sammen med at private barnehager som hovedregel skal være et selvstendig rettssubjekt. Det er styret for rettssubjektet som driver barnehagen, og ikke en eventuell eier av barnehagen, som er ansvarlig for at barnehagen oppfyller kravene i regelverket, jf. § 7 a andre ledd. Bestemmelsen endres også slik at den bruker betegnelsen foreldre, og ikke foreldre/foresatte. Endringen er kun språklig og innebærer ingen endring av gjeldende rett. endres slik at det er barnehagen, og ikke en eventuell barnehageeier, som skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Bestemmelsen legger plikten til barnehagen. Spørsmålet om hvem som er rettslig ansvarlig for at plikten blir oppfylt, er regulert i barnehageloven § 7 a første ledd. endres slik at den bruker betegnelsen foreldre, og ikke foreldre/foresatte. Dette er kun en språklig endring. Det gjøres også enkelte andre språklige endringer i bestemmelsen. Endringene innebærer ingen endring av gjeldende rett.

maalfrid_ad971dbf80e8481bbd49412e3e62a58ecae21c5f_22

maalfrid_uio

en

0.941

in the best interest of the child. All decisions by the Child Welfare Services shall usually be written. If you have applied for help from the Child Welfare Services for voluntary measures, but they decide not to help you, you can appeal (complain) this decision. You have to send the appeal to the Child Welfare Services. Parents and children can use a lawyer to help them. Coercive measures is when the Child Welfare Services decides something that the parents or a child over the age of 15 disagrees with. The most known example is when the Child Welfare Services decides to take custody of the child without the parents giving their consent to this. Taking custody of the child is the last option for the Child Welfare Services. They can only decide on coercive measures if they have tried voluntary measures first or if the situation is too serious to be solved by voluntary measures. If the Child Welfare Services decides to remove a child from its home, the case has to be handled by something called the Tribunal for Child Welfare Services and Social Welfare Cases (Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker). This is a tribunal, similar to a small court, specialized in handling child welfare cases. If the Child Welfare Services decides to use coercive measures, the parents have the right to a free lawyer.

maalfrid_dd18496168783e0fca4c1a8cd0162540e2206628_28

maalfrid_ntnu

no

0.584

Den automatiske vêrstasjonen på Sølendet (plassering i figur 3) har vore i drift sidan hausten 2007. Stasjonen inngår i Meteorologisk institutt (MI) sitt stasjonsnett. NTNU står som eigar av stasjonen, medan MI tek seg av den daglege drifta og vedlikehaldet. Målingar av temperatur, nedbør, luftfuktighet og snødjupne vert avlest kvar time og sendt til MI over mobilnettet. NTNU har fri tilgang til alle data, og har ein tilsvarande stasjon i Tågdalen naturreservat i Surnadal. Det er utarbeidd ein eigen rapport om etablering og drift av vêrstasjonane (Lyngstad et al. 2008). Vêrstasjonen på Sølendet gir svært gode data på vêr og klima. Dette, saman med dei hydrologiske målingane og telemålingane vil gjere oss betre i stand til i klargjere samanhengar mellom plantedekket (ulike plantesamfunn, samansetjing, blomstringsfrekvens, produksjon m.m.) og viktige miljøfaktorar. I 2012 har vi og arbeidd med ei omlegging av naturstien på Sølendet. Bakgrunnen for dette er eit ønske om at publikum i sterkare grad enn i dag får oppleve gjengroinga i dei uskjøtta områda. Vårt forslag inneber at stien vert lagt om etter post 6, og går ei sløyfe vestover i det uskjøtta området for så å kome inn att på dagens stitrase ved post 7. I dette området ligg det og tufter etter ei høyløe, Storesvollaua Ø, som kan inkluderast som ein post langs stien. Vi legg opp til minst to stopp langs den utvida delen, og tekstane til desse postane er under utarbeiding. Stien langs den noverande traseen blir behalden slik at utvidinga blir eit alternativ for dei som ønsker det. . Kart over delar av Sølendet naturreservat som viser dagens natursti (svart stipla linje), utviding av naturstien (raud stipla linje), bygningar/tufter og skjøtselskategoriar A-C (grå heiltrekte linjer).

maalfrid_189d06fd73e8b2e90222643fd7da1878bf25349b_52

maalfrid_regjeringen

no

0.78

53 Fiskefartøyet «Utvik Seniors» forlis 17. I følge de sakkyndige Amdahl og Malo indikerer dekksbjelkene på den store vrakdelen følgende sammenbruddsforløp: «[E]nten er fremre del av dekket på den store vrakdelen blitt presset oppover og har blitt brutt i stykker på grunn av overskridelse av bjelkenes og bjelkeskjøtenes momentkapasitet, eller så har understøttelsen av dekket på babord side forsvunnet ved at skutesiden har blitt knekt, inn eller ut, med overskridelse av dekkets momentkapasitet som en konsekvens (bøyning nedover med strekk på oversiden). For disse betrakningene, spesielt førstnevnte, har de vertikale støttene i lasterom og maskinrom stor betydning.» Videre uttales at bildene av vrakdelen på Netøya «viser med noe sikkerhet at akterut på båten har det oppstått strekk-krefter når den store delen av dekket har blitt slitt løs. Dette vil antagelig ha medført at øvre del av skutesiden har blitt slitt løs fra akterstevnen. Deformasjon av rorpinnen bakover tyder på at akterdekket før eller siden har blitt presset bakover.» Bildene av denne vrakdelen viser også at «det er mulig at skutesiden har blitt presset inn midtskips. Bruddet her kan ha oppstått ved at spantene har overskredet sin momentkapasitet samtidig med at dekket ikke har hatt stor nok evne til å motstå kreftene som har oppstått og/eller å omfordele kreftene til andre deler av konstruksjonen. Skipsdekkets evne til å tåle denne belastningen har sannsynligvis vært begrenset av at dekkets momentkapasitet (samlet momentkapasitet av dekksplankene mellom skutesiden og åpningene i dekket), og av dekksbjelkenes og laskeskjøtenes evne til å motstå samtidig trykk-krefter og moment. En annen mulig tolkning av er at styrbord side av forskipet har blitt presset ut til styrbord side slik at den over nevnte bøyning i dekket har oppstått på denne måten.» Når det gjelder området rundt bakre lugar (bak trappegangen) uttaler de sakkyndige at «i området rundt bakre lugar (bak trappegangen) har det trolig vært heldekkende plankedekk i hele skipets bredde. Samtidig er det her kort avstand ned til et forholdsvis flatt parti i skipets bunn før en kommer inn til bunnstokkene. Dette området har derfor hatt en stor styrke mot inntrykning av skutesiden. Hvis vi nå ser på skipsdekket som en lang bjelke eller en vektstang, ville dette området rundt bakre lugar virke som «vågmat» for vektstanga og skipssiden vil kunne rotere om en vertikal akse omtrentlig om dette området. Hvis skutesiden midtskips da gikk innover, vil skutesiden helt akterut bli trukket utover. Dette kan forklare hvorfor vi ser strekkbrudd helt bakerst på båten og at en stor del av dekket bak rorpinnen er blitt trukket løs fra skutesidene. Denne antagelsen synes også å bli støttet av det faktum at bruddsonene i skutesiden har flyttet seg fra slaget midtskips til bunnstokkene akterut.» For øvrig har de sakkyndige gitt uttrykk for at «[d]et må innses at antagelig er det ikke funnet vrakrester som kan gi noen betydelig informasjon om initierende skadeårsak. De deler som ligger nærmest til dette anses å være lukekarm og trålbakk-dekket. Inntrykningen av lukekarmen kan imidlertid også være en følgeskade av sammenbruddet eller at den er blitt truffet av en tyngre gjenstand under forliset eller på havbunnen. Trålbakk-dekket har en bergingshistorie som i seg selv kan ha gitt skadene. Skadene på de andre vrakrestene er mest sannsynlig kommet som følgeskader av at båtens styrke har blitt betydelig overskredet. Professorene Preben Terndrup Pedersen og Jørgen Juncher Jensen har etter oppdrag fra kommisjonen foretatt en gjennomgang av de sakkyndige Amdahl og Malos vurderinger (i det etterfølgende vist til som Ref [1]) av «Utvik Seniors» styrkemessige tilstand ved tidspunktet for forliset og de forutsetninger som er lagt til grunn for disse, herunder vurderinger av båtens styrke i kritiske punkter (eks dekk, dekksbjelker, spant). Fra Pedersen og Jensens rapport siteres: «Kapitel 2: 'Bærekonstruksjon og konstruktive forhold' giver en god beskrivelse af skibets strukturelle opbygning ud fra de oplysninger, som er stillet til rådighed. Et usikkert punkt er betydningen af 'se brev, punkt b' på tegningen af midtskibssektionen, fordi samlingen mellem spanter og dæksbjælker er af afgørende betydning for skibets tværskibsstyrke og fordi knæ mellem disse elementer tilsyneladende mangler på de fundne vragdele. Kapitel 3: 'Tiltak som kan ha påvirket bærekonstruksjonen'. Placeringen og fastgørelsen af støtter i last- og maskinrum er behæftet med nogen usikkerhed.

maalfrid_5559ec8a5b3c5ea0fc8e8eff9dd90e7ffeaabd92_543

maalfrid_regjeringen

lmo

0.106

549 Ny sentralbanklov.

maalfrid_fb5f20359be7e47d7b7cc6ad7a8fe11f92fe16c5_4

maalfrid_fylkesmannen

no

0.899

Igangværende prosjekt har hatt nærmere 150 møter med målgruppen siden Fylkesmannens prosjekt startet i februar 2015. Disse har vært med utbyggere, entreprenører, rådgivere og arkitekter fra kommuner over hele fylket. Det er svært varierende kunnskap om det å bygge med massivtre, man møter mange gode spørsmål. Tre brenner jo, man kan ikke bygge så høyt uten stivhet fra betongen, hva med lyd? Og kostnadene? - Bygningene er sikrere mot brann enn om de skulle vært bygget i stål og betong, man kan halvere byggetiden, er grunnforholdene dårlige kan vekten bli halvert, energikostnadene kan bli lavere, utfordringer med lyd er løst, byggekostnadene og livsløpskostnadene er konkurransedyktige mot konvensjonell bygging i stål og betong. Samtlige kommuner og regionråd er kontaktet, flere av disse er besøkt. Ordførere, rådmenn og politiske partier har deltatt på møter. Det har vært avholdt flere seminarer og pressen har vært flittig brukt. Møter har vært avholdt både i bystyresaler og kirker. Målgruppen har seg imellom dratt nytte av nettverksbyggingen som prosjektet med seminarer, møter og studieturer har ført med seg. All kontaktinformasjon og alle presentasjoner er fritt distribuert til hverandre for å sikre god kommunikasjon og kunnskap. Nordland Fylke har flere små massivtre-prosjekter å vise til: Adde Zetterquist Kunstgalleri, Salten Manshausen i Steigen Bankgata Flerbrukshall, Bodø Coop Prix, Bodø, Valnesfjord, Sørfold Lovund Rorbuhotell ferdigstilles vinteren 2017, Vega Verdensarvsenter kan få store innslag av spenstig trebruk, Hadsel Videregående skole startes opp i 2017, vi arbeider nå med Fauske Hotells planer om 20 etasjer i tre. Flere små prosjekter har fått støtte fra Innovasjon Norge i forbindelse med kompetanseheving og mulighetsstudier.

maalfrid_999c48f40a407d02e678263124d8ee3d164f2e5e_41

maalfrid_havarikommisjonen

no

0.851

3.5.3.2 VW Caravelle 1997-modell står oppført som sikrere enn gjennomsnittsbilen i Folksamlisten. Bilen er ikke testet av EuroNCAP. Kollisjonspute på førerplass og passasjersiden foran var utløst. Bilen var ikke utstyrt med beltestrammere eller kraftbegrensere. Bilen var deformert i hele fronten og største kupédeformasjon/innpress var på 50 cm (noe mindre på venstre side). Kupéen rundt førerplassen var tilnærmet hel og fysisk overlevelsesrom ble konstatert. Bilbeltet hang i ordinær posisjon og føreren hadde dermed ikke benyttet bilbelte. Dashbordet var forflyttet inn mot førerplass 35 cm grunnet kupéforskyvning og hadde innpresskader i nedre del som etter kneavstøpninger. Rattet var deformert. Frontruten var knust med funn av skalleavstøpning. 3.5.4 Personskader og skademekanismer Det beskrives i alle obduksjonsrapportene at det ikke finnes sot i luftveiene hvilket betyr at alle har omkommet av andre årsaker enn brannen selv om denne startet relativt raskt etter kollisjonen. Alle fire personene i personbilen omkom som følge av hode- og brystskader i kollisjonen. Fører M 23 Død ? - Dødsårsak: utbredte knusningsskader i hjerne og brystorganer. Ikke mulig å beskrive som følge av sterkt deformert/utbrent bil og kropp. Pass foran M 23 188 cm, 77 kg Død ? - Dødsårsak: knusningsskader i hodet og hjerne. Som over. Pass baksete M 28 - Død + - Dødsårsak: diverse knusningsskader. Som over. Pass baksete M 30 - Død + - Dødsårsak: knusningsskader i hodet, bryst og buk. Som over. Fører M 53 Død - + Obduksjon ikke foretatt. Rattdeformasjon forenelig med treff fra bryst/mage. Kneavstøpning under dashbord. Hodet mot frontrute. 22 Konklusjon vedrørende dødsårsak fra eventuell rettsmedisinsk undersøkelse/obduksjonsrapport.

maalfrid_94c2451d86326335663d403f7a295aa34c580bef_9

maalfrid_nve

nn

0.837

Meirkostnadene for nettselskapa som er pålagt ansvar for kraftsystemutredninga eller KDS held vi separat frå dei kostnadane som inkluderast i DEA. I regionalnettet held vi også nettapskostnadane utanfor DEA. I distribusjonsnettet bereknast ein normkostnad for anlegg i grensesnitt opp mot regionalnettet, og denne skal trekkjast frå kostnadene som vert inkludert i DEA. Vi bereknar normkostnaden med utgangspunkt i det oppdaterte vektsystemet. Det er den vekta verdien som trekkjast frå selskapets totalkostnad, noko som inneber at prisen per eining grensesnitt er lik 1. I trinn 2 køyrer vi først ein regresjon med DEA-resultat som avhengig variabel og rammevilkåra som uavhengige variablar. Koeffisientane frå regresjonen bestemmer kor stor betydning eller «pris» kvart rammevilkår får. Tabell 3 og tabell 4 viser resultata frå regresjonsanalysane i trinn 2.

maalfrid_c484c22630025e27ad693d251f77884d672a6a70_78

maalfrid_ssb

no

0.13

404-165 634 11 3 145 115 168 779 138 71 028 2 807 86' Aarsberetning dateret 28de Marts 1892.

maalfrid_26c0a6ba7ee4980193ef759b7ac8bfbd6f01ddda_40

maalfrid_ssb

en

0.971

cent of the median income for the population as a whole, after correcting for differences in household size using the EU scale. In 2004, 4.6 per cent of women had an after-tax income per consumption unit of less than 50 per cent of the corresponding median income for the population as a whole, while the corresponding proportion for men was 4.2 per cent. The low-income rate is rising and was higher among women than men until 2009, when the situation started to change. In 2009, the low-income rate for men was 4.9 per cent, compared to 4.6 per cent for women. The main reason why the gender distribution in the low-income group changes when the EU 50 is used is the escalation plan for the minimum pension for single pensioners that was adopted as part of the welfare benefits reform in 2008. Some of the single recipients of the minimum state pension, who are mostly women, received a supplement to their pension that, along with other income, took them over the low-income threshold. From 2009 to 2015, the low-income rate among women has been lower than among men when the EU 50 is used as a lowincome threshold. The most recent income statistics from 2015 show that the lowincome rate among women was 5.3 per cent compared with 5.8 per cent among men. When the low-income threshold is increased to 60 per cent of the median income (EU 60), which is a commonly used low-income threshold by Eurostat among others, Table 4.1 shows that the low-income rate among women is clearly higher than among men in all years in the period 20042015, but that the disparity has become less over time. In 2004, the low-income rate among women was 10.4 per cent – 2.4 percentage points higher than among men. By 2015, this disparity had been reduced to 1.4 percentage points. Once again, the key reason for this is the increase in the minimum pension from 2009. The minimum pension level for single old-age pensioners amounted to NOK 175 739 in 2015 (as of 1 May of that year). Since these benefits are well below the annual low-income threshold for single people in 2015, which amounted to NOK 212 050 after applying the EU 60, a large number of single recipients of the minimum pension are, as expected, in the low-income group. Many single recipients of the minimum pension, whose additional income is mainly in the form of interest on bank deposits or occupational pensions, will not have the high additional income that is required to keep them out of the low-income group. When applying the EU 50, the low-income threshold in 2015 for single people was NOK 176 708 – in other words, only around NOK 1 000 higher than the minimum pension level for single pensioners that year.

maalfrid_05096292117aab33775905a590f2e07cfd0d9fde_25

maalfrid_nasjonalparkstyre

no

0.77

Arkivsak:2020/2260-0 432.3 Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Selbu pensjonistforening dispensasjon til bruk av snøscootere på kjøretraseen fra Synnåsen til Schulzhytta i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune, på disse vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for 1 eldre-tur 28.03.2020. 2. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 snøscootere i samlet følge. Antall snøscootere skal begrenses til et minimum ut fra antall pensjonister som deltar på turen. 3. Det forutsettes at traseen tegnet med rød strek på kart i saken benyttes, og at samme rute benyttes begge veier innenfor nasjonalparken. 4. Det skal gis beskjed til nasjonalparkforvalteren i etterkant av turen om hvor mange snøscootere som deltok. 5. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. Essand reinbeitedistrikt v/Lars Aage Brandsfjell (tlf 917 56 702) skal kontaktes før gjennomføring av turen. Denne dispensasjonen er gitt i medhold av naturmangfoldlovens § 48. Tillates må tas med på turen og kunne fremvises ved eventuell kontroll fra politi eller oppsyn.

maalfrid_b48489062e5699b95ac594ee79b4b5e6c7be991e_95

maalfrid_fhi

en

0.8

Adda J, Cornaglia F. The effect of taxes and bans on passive smoking. Discussion paper, no. 509, Jan 2006. The Australian National University, Centre for Economic Policy Research. Advantage Marketing Information. Rhode Islanders' attitudes towards smoking in restaurants and hotels. 1997. Access date: 13 September 2001. URL: . Alamar BC, Glantz SA. Smoke-free ordinances increase restaurant profit and value. Contemp. Econ. Policy 2004; 22:520-525. [] Albers AB, Siegel M, Cheng DM, Rigotti NA, Biener L. Effects of restaurant and bar smoking regulations on exposure to environmental tobacco smoke among Massachusettes adults. M J Public Health 2004; 94 (11): 1959-64. Alberta Tobacco Control Centre. The economic impact of smoke-free restaurant bylaws. Edmonton: Alberta Tobacco Control Centre, 1999. Allen K, Markham V. Public opinions and attitudes towards creating smokefree bars in Western Australia. ACOSH, November 2001. Allwright S, Paul G, Greiner B, Mullally BJ, et al. Legislation for smoke-free workplaces and health of bar workers in Ireland: before and after study. BMJ, 2005; 331 (7525): 1117. Altmann C. Første protestmarsj mot røykeloven (The first demonstration to protest the anti-smoking act). Aftenposten 26.10.04. Applied Economics. Economic impact of the City of Mesa smoke-free ordinance: working paper 1. 1996. Access date: 8 August 2001. URL: Applied Economics. Economic impact of the City of Mesa smoke-free ordinance: working paper 2. 1996. Access date: 9 August 2001. URL: August K, Brooks L. Support for smoke-free bars grows stronger in California: California Department of Health Services, 2000. Auspoll. Philip Morris Public Opinion Survey; 2000 January.

maalfrid_635d2558e549ff4d8e839ee3462d79f18d210029_168

maalfrid_ssb

no

0.154

Fiskerier 128 1919 . Fangst av fetsild hl. Pris kr. Verdi av fetsild kr. Samlet antall fiskere Antall garnfiskere Antall garnbåter Antall tla no g Vest-Agder 100 20.00 2 000 5 5 1 — Rogaland 850 21.76 18 500 ? — — 33 , Hordaland — — — — — — — Sogn og Fjordane820 16.98 13 921 30 — — 3 , Møre 14 700 14.97 220 000 478 50 35 34 Sør-Trøndelag43 225 24.87 1 074 810 5 780 2 640 1 020 208 Nord-Trøndelag 16 496 20.84 343 805 601 229 163 31 , Nordland 109 890 34.70 3 813 490 7 848 2 367 772 420 1 Troms 254 609 20 49 5 216 957 5 470 2 288 488 220 1 Finnmark 33 479 15. Lister og Mandal 100 20.00 2 000 5 5 1 — Jæren og Dalene — — — — — — — , Ryfylke 850 21.76 18 500 ? — — 33 Sunnhordland — — — — — — — , Nordhordland — — — — — — — , Sogn 100 15.00 1 500 ? ? ? ? Sunn- #og Nordfjord . . . 720 17.25 12 421 30 — 3 Sunnmøre 400 30.00 12 000 150 ? ? ? ' Romsdal 10 000 15.00 150 000 ? • ? ? ? 4 300 13.49 1 Nordmøre 58 000 328 50 35 34 Fosen 43 225 24.87 1 074 810 5 780 2 640 1 020 208 Strinda og Selbu— — — — — — — Stjor- #og Verdalen . . . . — — — — — Inderøy 90 31.44 2 830 25 25 19 — Namdalen 16 406 20.78 340 975 576 204 144 31 Sol-- #Helgeland 67 440 43.06 2 903 975 2 542 648 296 147 Nord- Helgeland9 400 15.00 141 000 925 235 75 52 Salten 18 825 9.76 183 700 429 124 31 Lofoten og Vesterålen . 14 225 41.11 584 815 2 952 1 360 370 95 Senja og Troms 254 609 20.49 5 216 957 5 470 2 288 488 220 Alta 15 000 16.67 250 000 1 350 150 30 94 Tana 15 779 15.00 236 685 246 180 63 8 Varanger 2 700 11.11 30 000 32 — 4 Ialt 1)

maalfrid_8348de4a253ebd742d9a8427e053c71104f2b11a_0

maalfrid_nasjonalparkstyre

no

0.92

Sølen verneområdestyre Elektronisk møte 30. Vi bekrefter med våre underskrifter at innholdet i denne protokollen er i samsvar med det som ble vedtatt i møtet. Møteprotokollen ble bekreftet godkjent pr. epost 30. januar 2017. ………………………………………………………………………………………………………………………………………… Silje Mogstad Finstad (sign) Ole Jakob Akre(sign) May-Liss Sæterdalen (sign)

maalfrid_7b98cc3f8be8c3ae4fbced985e7b70dff07716a6_7

maalfrid_uio

en

0.958

ditional) imprisonment. The fact that practically every participant in the two population studies suggested a sanction for the six perpetrators, indicates that the participants perceived the perpetrators' actions to be of such a serious character that he should be met with a sanction. In table 1, there is a remarkable degree of consensus in answers across data sets in type of sanctions chosen by the respondents. Unconditional imprisonment is the punishment with the highest frequency both among respondents in the focus groups (58 percent) and in the post survey (59 percent), or about 60 percent if electronic ankle bracelet is included as a form punishment implying loss of freedom. Payment of economic compensation to the victim, treatment of the offender, and conditional imprisonment follow as the second, third, and fourth most chosen sanctions, with relatively small differences between data sets. The unanimity in punishments suggested by the respondents compiled in table 1 might, however, hide divergent views on each of the six cases, and this table does not give any information about punishments suggested by citizens compared to level of punishment in courts. As the six professional judges who assessed the cases in the questionnaire agreed that the perpetrator in all cases would be sentenced to unconditional imprisonment, it might be quite informative to know whether the citizens who participated in the study shared the judges' opinion. Figure 1 shows the percent of focus group participants and participants in the post survey who would give the perpetrator unconditional imprisonment.

maalfrid_3fc28bf814bc9598615bbab929d098f9a288bf82_4

maalfrid_nbim

en

0.933

Figure 1: Payoff Profile of Last Look for Liquidity Taker at End of Last Look Period The discontinuity in the payoff introduces complexity in evaluating the impact of Last Look on investors as liquidity takers. In the case of asymmetric Last Look, the liquidity taker should receive a premium for the option written to the LP. This premium takes two forms – tighter bid/ask spreads, and greater quote depth. In the case of symmetric Last Look, the net impact on the liquidity taker is more ambiguous since it involves both the purchase and the sale of an option. Modelling Last Look as an option contract helps to characterise the interaction between liquidity taker and LP each time an order is placed. However, we also need to look at the impact on the liquidity taker over time, particularly if one of the options was exercised in Last Look and the order rejected. In this case the LP has private information about the trading intentions of the liquidity taker. This private information is potentially valuable, particularly if the liquidity taker has exogenous reasons for trading the FX pair (such as the need to fund the purchase of another asset), rather than an expected return forecast (or 'alpha view') on a currency. Last Look is one approach to handling the potential of aggressive latency arbitrage in a fragmented market. It preserves quote depth at tight spreads, but introduces execution uncertainty, in contrast to the equity market approach which preserves execution certainty but reduces quote depth. While Last Look is serving its purpose of controlling the impact of latency arbitrage at a particular point in time, the execution uncertainty potentially impacts the trading performance of a long term investor over time.

maalfrid_6a3c224fa9810213fd6f683b9c7101ae95128df1_5

maalfrid_nav

fr

0.312

0402 Kongsvinger 227 2,8 -5 -2 0403 Hamar 335 2,2 72 27 0412 Ringsaker 412 2,3 116 39 0415 Løten 97 2,5 6 7 0417 Stange 294 2,8 110 60 0418 Nord-Odal 43 1,8 -5 -10 0419 Sør-Odal 88 2,2 12 16 0420 Eidskog 77 2,7 6 8 0423 Grue 51 2,3 -21 -29 0425 Åsnes 84 2,5 -12 -13 0426 Våler 48 2,8 -11 -19 0427 Elverum 246 2,3 51 26 0428 Trysil 63 2,0 9 17 0429 Åmot 33 1,5 -1 -3 0430 Stor-Elvdal 24 2,2 6 33 0432 Rendalen 15 1,8 -2 -12 0434 Engerdal 11 1,8 3 38 0436 Tolga 11 1,4 -2 -15 0437 Tynset 33 1,1 12 57 0438 Alvdal 12 0,9 2 20 0439 Folldal 11 1,4 4 57 0441 Os 16 1,5 10 167 Kilde:

maalfrid_583677336ddd770efd4f7a1b894aed18b24ad4b3_0

maalfrid_ntnu

no

0.873

Innledning Informasjonsavdelingen har bedt NTNU IT å se på muligheten for å lage en felles tjeneste for blogger ved NTNU, basert på Wordpress sin flerbrukerløsning. Utredningen tar utgangspunkt i et notat skrevet av Ingunn Skogstad Oksås datert 09.11.2009 (notatet er vedlagt)., samt innspill som kom frem når forespørselen fra Informasjonsavdelingen ble behandlet i Designgruppen til NTNU IT. Link til finner man her. Rapporten "Skisseprosjekt: Webpublisering for forskningsprosjekt" er også en del av grunnlaget for denne utredningen. Videre er det innhentet informasjon fra flere sentrale ressurspersoner i NTNU IT. Utbredelse/Behov Som det framgår av det vedlagte notatet blir det i dag driftet flere enkeltinstallasjoner av Wordpress for å publisere to offisielle blogger (rektoratets blogg og Team NTNU sin blogg). Jeg har i tillegg gått gjennom listen . På denne listen er fordelingen mellom de ulike aktørene på markedet som følger: Wordpress 32 Blogspot 8 Forskning.no 4 Ukjent verktøy 3 Død lenke 3 Newsflow 1 Av de 32 bloggene som benyttet Wordpress så er 12 hostet av Wordpress, mens 20 er driftet på annen måte, blant annet er 12 driftet av NTNU VM. Det vil også si at ca. 30 % av disse bloggene er driftet i skya. Hovedgrunnen til at Wordpress har denne stillingen er at det er en god og enkel løsning. Det finnes helt sikkert mange flere blogger både på Wordpress og andre løsninger som har en eller annen tilknytning til NTNU. Verktøyet Wordpress oppstod i utgangspunktet som en løsning for blogger, men er idag mer enn blogg. Det er et enkelt, "gratis" og intuitivt CMS (Content Management System). I tillegg så er det sånn at det at Wordpress er markedsledende betyr at det blir utviklet svært mange plug-ins og temaer, noe som gjør at det er enkelt å tilpasse utseende og funksjonalitet.

maalfrid_4885da2074fe259867c8dfc936dc52a9f6f0b4fd_27

maalfrid_uib

no

0.823

Vaksinering av større befolkningsgrupper har vist seg å ha flere positive effekter enn å unngå sykdom hos den enkelte som blir vaksinert. I og med at det blir færre personer totalt som kan bli smittebærere, er det også færre ikke-vaksinerte som blir syke. Behovet for antibiotika blir også redusert, og dette reduserer også utvikling av antibiotikaresistens. Dette er vist ved vaksiner mot pneumokokker (lungebetennelse). Anbefaling om vaksinering av helsepersonell mot influensa er også dels begrunnet med reduksjon av total smittebelastning for befolkningen i tillegg til vern for den enkelte helsearbeider. For odontologisk praksis regnes hepatitt B vaksine som det viktigste vaksinasjonstiltaket. Korrekt utførte basale smitteverntiltak er tilstrekkelig for sikker pasientbehandling på behandlingsrommet, uavhengig av pasientens smittestatus. Bruk av verneutstyr som hansker, munnbind og øyebeskyttelse ansees som tilstrekkelig beskyttelse for behandler og hjelpepersonell. Gode rutiner for å hindre stikk- eller kuttskader vil forebygge blodsmitte. Hvis stikkuhell likevel skjer må det foreligge og gjennomføres øyeblikkelige rutiner for å ivareta den skadde også ved bagatellmessig skade. Skade påført av kontaminert instrument skal følges opp. Noen pasienter vil kunne ha en helsetilstand som gir økt smittefare/risiko for å bli smittet. Disse personene vil det være aktuelt å tilby skjermet behandling mot slutten av arbeidsdagen (som siste pasient). Hovedformålet med dette er å redusere smitteoverføring mellom pasienter og å skjerme andre smitteutsatte pasienter utenfor behandlingsrommet. Eksempler på slike pasientgrupper vil være: Antibiotikaresistens er et naturlig forekommende fenomen hos mikrober. De siste 10-20 års overforbruk og feilbruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika, har bidratt til en dramatisk økning av antibiotikaresistens globalt.

maalfrid_eb1d8b4ce38f627330cdeeeda54200e5ad54639e_1

maalfrid_banenor

de

0.239

1.0 Endelig rapport 31.05.2016 H. Samstad Cowi M.Fossen Jernbaneverket J.J.

maalfrid_68d933743414c0cb27cd15d43742e612c27a0ab6_113

maalfrid_udir

no

0.921

fagforeningsrepresentasjon, eller at det har vært noe stort tema på opplæringskontorene. Men for LO er dette viktig, særlig om opplæringskontorene skal få en annen formell status enn i dag. Når opplæringskontorene har fått den sentrale posisjon de har, er det legitimt å diskutere om de reguleres tilstrekkelig. Da må man i så fall også diskutere hva som skal reguleres, og hvem som skal regulere dem. Nyetableringer av opplæringskontor blir stadig mer sjelden. Markedet ser langt på vei ut til å være mettet, selv om det fortsatt er områder som ikke er like godt dekket. Det vil helt sikkert også komme fusjoner og oppdelinger. Man kunne tenke seg å stramme inn reglene for nyetablering, og fusjoner/fisjoner, gjennom for eksempel å kreve godkjenning fra både det offentlige og partene, og utvide kriteriene til også å gjelde at nye kontorer skal passe inn i en ønsket struktur når det gjelder medlemsgrunnlag. Konsekvensene av dette ville imidlertid neppe blitt veldig store, verken i form av endringer i opplæringsstrukturen eller i enkelttilfeller, nettopp fordi det er få nyetableringer. En mer radikal regulering ville være å tilpasse opplæringskontorstruktur en organisering arbeidslivspartene, eventuelt i samarbeid med myndighetene, finner hensiktsmessig. Man kunne tenke seg et system som var synkronisert med dagens partssystem, eller med program og faginndelinger. En restrukturering kan tenkes både i sterke og en svakere varianter. En inngripen som har som mål å lage en kontorstruktur tilpasset fag- og bransjeområder, men uten tettere bindinger til disse, vil være en svak variant, som kanskje en del fylkeskommuner umiddelbart ville se som en forenkling. Andre vil kanskje se dagens situasjon med en viss konkurranse som en fordel. En inngripen som har til hensikt å gi partsorganisasjonene avgjørende innflytelse over opplæringskontorstrukturen vil være langt mer omfattende. Med unntak av enkelte fagområder som historisk har knyttet sammen laug eller bransjer og opplæringskontor, er hovedregelen at det er relativt løse koplinger mellom bransjeorganisasjon og opplæringskontor. Dette kan ha ulike forklaringer, både i organisasjonenes og fagopplæringens ulike styrke, og i næringsstrukturen. Opplæringskontorene selv ser at de må tiltrekke seg et tilstrekkelig antall lærebedrifter for å overleve, og de er engstelige for at krav til lærebedriftene om binding til bransjeorganisasjonen, fort vil kunne undergrave dette. Det er ikke lett å forutsi konsekvensene av ulike former for intervensjon i dagens opplæringsstruktur. En mulig konsekvens kunne være at kontorenes legitimitet som bedriftenes organer ble svekket, og at de dermed fikk svekket sin evne til å forplikte bedriftene, og dermed formidle mellom disse og det offentlige. En kan imidlertid også tenke seg en strukturering ut fra partssystemet, men uten at bindingene til bransjeorganisasjonene blir formalisert utover for eksempel styrerepresentasjon. Større innflytelse fra bransjeorganisasjonene overfor opplæringskontorene kan tenkes også ved at organisasjonene gradvis øker sin innflytelse gjennom lokal oppslutning. Selv de bransjeorganisasjonene som har sterkest innflytelse innenfor fagopplæringen regionalt, og overfor opplæringskontorene, er likevel forsiktige med å knytte disse for tett inn mot bransjeorganisasjonen, nettopp fordi opplæringskontorene favner breiere enn bransjeorganisasjonene. Også opplæringskontorene selv ser ut til å ønske å beholde en løs tilknytning. Dersom man vil unngå risiko for avskallinger i opplæringskontorsystemet og i lærebedriftsmassen, vil man trolig måtte akseptere at strukturen er tilpasset det som er mulig lokalt, noe som gir bransjeorganisasjonene kun betingede muligheter for innflytelse. Akkurat som i dag vil man i så fall måtte basere seg på innflytelse gjennom størst mulig organisasjonsprosent i bransjeorganisasjonene, kombinert med et mer nettverkspreget samarbeid med opplæringskontorene. Rundt 80 prosent av lærebedriftene er i dag med i et opplæringskontor. Spørsmålet om å trekke inn resten gjennom å gjøre medlemskap obligatorisk er absolutt relevant. Hvilke fordeler ville det kunne ha? Mange påpeker at fylkeskommunene ikke har kapasitet til å følge opp enkeltbedrifter slik opplæringskontorene gjør, slik at det er de frittstående bedriftene og ikke opplæringskontorene som burde bekymre fylkeskommunen.