diff --git "a/data/2017-09/0034.json" "b/data/2017-09/0034.json" new file mode 100644--- /dev/null +++ "b/data/2017-09/0034.json" @@ -0,0 +1,1000 @@ +{"url": "http://www.phs.no/studietilbud/etter--og-videreutdanning/soke-opptak/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:21Z", "text": "# S\u00f8ke opptak\n\nS\u00f8knadsfrister for etter- og videreutdanninger er 15. april, 15. oktober og 1. februar.\n\n### Hvordan g\u00e5r jeg\u00a0frem?\n\n1\\. Registrer deg som s\u00f8ker til Politih\u00f8gskolen\u00a0via **EVU-web**. Umiddelbart etter endt registrering mottar\u00a0du en kvittering p\u00e5 at du er registrert som s\u00f8ker ved\u00a0Politih\u00f8gskolens etter- og videreutdanninger.\n\n2\\. Fyll ut **s\u00f8knadsskjema** og legg ved n\u00f8dvendig dokumentasjon:\n\n\n3\\. S\u00f8knaden sendes tjenestevei innen lokale frister fastsatt av politidistrikt/s\u00e6rorgan. **Lokal s\u00f8knadsfrist for ditt politidistrikt/s\u00e6rorgan vil v\u00e6re tidligere enn Politih\u00f8gskolens s\u00f8knadsfrist**. Ta derfor kontakt med ditt politidistrikt/s\u00e6rorgan for gjeldene lokal s\u00f8knadsfrist.\u00a0S\u00f8kere utenfor politi- og lensmannsetaten, sender s\u00f8knaden med n\u00f8dvendig dokumentasjon direkte til Politih\u00f8gskolen:\n\nPolitih\u00f8gskolen \nPostboks 5027, Majorstuen \n0301 Oslo\n\nDet er et m\u00e5l for politiet \u00e5 oppn\u00e5 en balansert arbeidsstyrke som gjenspeiler befolkningens sammensetning. Vi oppfordrer personer med minoritetsbagrunn til \u00e5 s\u00f8ke v\u00e5re utdanninger.\n\n### Hva m\u00e5 jeg dokumentere?\n\nTil alle etter- og videreutdanningene er det knyttet bestemte opptakskrav, som er beskrevet under de enkelte utdanningene. At man tilfredsstiller opptakskravene dokumenteres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\n - Utdanning/kurs som er tatt ved Politih\u00f8gskolen trenger ikke dokumenteres\n - Utdanning/kurs tatt ved annen institusjon eller lokalt i politidistrikt/s\u00e6rorgan og som utgj\u00f8r en del av opptakskravet, dokumenteres med vitnem\u00e5l/karakterutskrift/studiebevis/kursbevis\n - S\u00f8kere fra politi- og lensmannsetaten dokumenterer praksis og tilsettingsforhold med CV fra Webcruiter\n - S\u00f8kere utenfra politi- og lensmannsetaten dokumenterer praksis og tilsettingsforhold med arbeidsattest med start- og sluttdato og stillingsprosent\n\nNoen utdanninger har spesifikke opptakskrav som m\u00e5 dokumenteres. Se veiledning p\u00e5 s\u00f8knadsskjemaet eller beskrivelse av studiet.\n\nS\u00f8kere som ikke dekker de formelle utdannings- og praksiskrav har rett til \u00e5 bli realkompetansevurdert. I den forbindelse m\u00e5 alt av utdanninger og praksis dokumenteres.\n\n### S\u00f8knadsfrister\n\n**15. april** for utdanninger som starter\u00a0h\u00f8stsemesteret. \n**15. oktober** og **1. februar** for utdanninger som starter\u00a0v\u00e5rsemesteret.\n\nSe utdanningsoversikten\u00a0for hvilken s\u00f8knadsfrist som gjelder for utdanningen du s\u00f8ker p\u00e5.\u00a0\n\n### Hvorfor finner jeg ikke utdanningen p\u00e5 EVU-web?\n\nS\u00f8kere til utdanninger med gradert innsyn\u00a0skal ikke registrere seg p\u00e5 EVU-web. Kun s\u00f8knadsskjemaet skal benyttes. Dette gjelder for f\u00f8lgende utdanninger: \n \nGrunnkurs teknisk og taktisk spaning (TTS)\n\n### Studieavgift\n\nEksterne studenter (fra andre nordiske land og etater utenfor politi- og lensmannsetaten) som deltar ved ordin\u00e6re videreutdanninger ved Politih\u00f8gskolen, vil fra opptaket 1. februar 2016 bli belastes en studieavgift. Studieavgiften bortfaller s\u00e5fremt det foreligger en s\u00e6ravtale/samarbeidsavtale mellom PHS og den institusjon studenten kommer fra, om gjenytelser eller bidrag til gjennomf\u00f8ringen av studiet. Studieavgiften er som f\u00f8lger:\n\n - 5 studiepoeng nettbasert: 6 000 kroner\n - 5-10 studiepoeng - klasserom: 15 000 kroner\n - 15-20 studiepoeng - klasserom: 25 000 kroner\n - 25-30 studiepoeng - klasserom: 40 000 kroner\n\nSist oppdatert: 13. jan. 2017 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2863154-a259-4c1e-94b3-98ed0d708c5d"} +{"url": "https://bowtiemania.wordpress.com/2013/09/05/6/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00271-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:42Z", "text": "## av Caroline Krager.\n\n\n\n# \\# 6\n\nbowtiemania05/09/20132\n\n\n\n1\\. Stjernebildetatoveringz\\!\n\n2\\. L\u00f8rdager, som den sist, der alle behov blir tilfredstilt og alt bare er YES. Du ser det p\u00e5 meg p\u00e5 dette bildet.\n\n3\\. Generelt 'Over the top' bruk av sm\u00e5 balkonger. Jo mer planter, m\u00f8blement og lys \u00a0jo bedre tydeligvis. Elsker den overivrige holdningen og barnslige gleden, disse folka ser ut til \u00e5 ha pga et par meter med betong ut i friluft\\!\n\n4\\. Charlie Chaplin skjorta til en fyr p\u00e5 l\u00f8rdag\\!\\! Man m\u00e5 bare elske det.\n\n5\\. En ung Colin Firth. Ja\\<3\n\n## 2 comments\n\n1. Pernille says:|\n \n 29/09/2013, kl. 00:33\n \n Du er nydelig p\u00e5 det bilde\\! Ser ut som en havfrue, hehe.\n \n - bowtiemania says:|\n \n 09/10/2013, kl. 21:38\n \n \u00c5h, takk, kj\u00e6re deg\\<3\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "abf03bd8-15d4-456a-a28b-99a3abe4a108"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g32584-d543039-Reviews-Embassy_Suites_by_Hilton_La_Quinta_Hotel_Spa-La_Quinta_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:28Z", "text": "Anmeldt 2 august 2014 \n\n### Tilleggsinformasjon om Embassy Suites by Hilton La Quinta Hotel & Spa\n\nAdresse: 50777 Santa Rosa Plz, La Quinta, CA 92253-3901 \n\nBeliggenhet: USA \\> California \\> California Desert \\> La Quinta\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0996 - kr\u00a03\u00a0347 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Embassy Suites by Hilton La Quinta Hotel & Spa 3.5\\*\n\nAntall rom: 164\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hilton Hotels Direct, Priceline, Expedia, Cheap Tickets og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Embassy Suites by Hilton La Quinta Hotel & Spa. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dc0af70-fc9a-4d24-9ecb-21cd4ca50747"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/flere-velger-keisersnitt/62241577", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:52Z", "text": "## Flere velger keisersnitt\n\nFlere andregangsf\u00f8dende velger keisersnitt. \u00c5esaken er d\u00e5rlige erfaringer fra tidligere f\u00f8dsel, viser en dansk rapport.\n\n22\\. juni 2006 kl. 5.45\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nFlere setef\u00f8dsler, tvillingf\u00f8dsler og h\u00f8yere gjennomsnittsalder hos de f\u00f8dende forklarer delvis den kraftige \u00f8kningen av keisersnitt. Men stadig flere kvinner velger keisersnitt fremfor vaginal f\u00f8dsel, uten medisinske \u00e5rsaker. Dette gjelder b\u00e5de i Norge og internasjonalt.\n\n**Moderat \u00f8kning** \nAntall keisersnitt i Norge steg fra 13,5 prosent i 1998 til 15,8 prosent i 2002. I Danmark ble 19,5 prosent forl\u00f8st med keisersnitt, en \u00f8kning p\u00e5 hele 56 prosent fra 1991.\n\n\\- De som tar keisersnitt etter eget \u00f8nske representerer en liten gruppe p\u00e5 cirka syv, \u00e5tte prosent. Men det har v\u00e6rt en klar \u00f8kning i keisersnittfrekvensen de siste \u00e5rene, sier P\u00e5l \u00d8ian, professor og overlege ved Kvinneklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge til Mozon.\n\nHan understreker at det har v\u00e6rt en moderat stigning i Norge, i motsetning til i andre land.\n\n**Redd for \u00e5 f\u00f8de** \nD\u00e5rlige f\u00f8dselsopplevelser gj\u00f8r at mange flergangsf\u00f8dende vegrer seg for \u00e5 f\u00f8de p\u00e5 vanlige m\u00e5te igjen. \n\\- Det gj\u00f8res mange unders\u00f8kelser i Norge om hvorfor kvinner ber om keisersnitt, og det jobbes med \u00e5 lage rutiner p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere f\u00f8rstegangsf\u00f8dende p\u00e5 en bedre m\u00e5te, sier \u00d8ian.\n\nHan legger til at det ligger flere og sammensatte grunner bak \u00f8nsket om keisersnitt.\n\n\\- Mange har en engstelse, og tildels d\u00f8dsangst for egen f\u00f8dsel. For noen handler det om store problemer i livet som gj\u00f8r at de \u00f8nsker dette. Da er det viktig \u00e5 identifisere disse. Det kan dreie seg om en eller annen form for fysisk overgrep eller psykiske problemer.\n\n\u00c5 kunne planlegge og bestemme selv er viktig for mange. Noen er ogs\u00e5 redde for skader i underlivet, men dette gjelder sv\u00e6rt f\u00e5, if\u00f8lge professoren.\n\nVisste du at akupunktur virker smertelindrende under f\u00f8dselen?\n\n**LES MER: Lettere f\u00f8dsel med akupunktur**\n\n**Be om hjelp** \n\u00d8ian mener keisersnitt ikke b\u00f8r v\u00e6re en lettvint l\u00f8sning, og at det er viktig for kvinner \u00e5 v\u00e6re klar over risikoen det inneb\u00e6rer. \n\\- Keisersnitt har sin opplagte plass, men det er et operativt inngrep med en viss risiko. Vi vet at i hvert fall tjue prosent av alle keisersnitt f\u00e5r komplikasjoner. De fleste mindre alvorlige, men allikevel.\n\nHan r\u00e5der engstelige gravide til \u00e5 kontakte helsepersonellet p\u00e5 f\u00f8deavdelingen.\n\n\\- Samtaler og god informasjon f\u00f8rer ofte til at kvinnene bestemmer seg for \u00e5 f\u00f8de p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Ved \u00e5 bli forklart hva det dreier seg om, og \u00e5 inng\u00e5 individuelle avtaler blir mange roligere, sier \u00d8ian.\n\n\u00a0\n\nMozon.no, 22.06.2006\n\n\u00a0\n - kvinnehelse\n - gravid\n - \u00f8konomi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cd0409f-d811-4be1-9733-d6c45b478ccd"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/bilfarge-og-verditap-1436373.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:00Z", "text": "# Bilfarge p\u00e5virker verditap\n\n## Bilfargene som holder seg best i verdi\n\n### Feil farge p\u00e5 din nye bil kan i verste fal koste deg tusener. Disse fargene gj\u00f8r at din bil holder seg best - eller d\u00e5rligst - i verdi.\n\n\n\nSIKKERT VALG: Sort, gr\u00e5 eller s\u00f8lv er fargene som selger best og gir det laveste verditapet. \u00a9 Petter Handeland\n\nPetter Handeland,\n\nPublisert 15.7.13\nHaakon J. Marthinsen, leder for biladministrasjonsselskapet Autolease, forteller at farger som r\u00f8d og hvit p\u00e5 store og mellomstore biler tradisjonelt sett vil p\u00e5virke restverdien negativt.\n\nMen det finnes unntak. - For mange er hvit en statement-farge hvor det stilles det krav til innvendig og utvendig utstyr, sier han og bruker\u00a0 sportskup\u00e9en Audi A5 som eksempel:\n\n\\- Med S-line inn- og utvendig, og ellers riktig utstyr, vil A5 holde seg godt i verdi sammenlignet med en tilsvarende bil i s\u00f8lv/sort. En tradisjonell stasjonsvogn i laveste utstyrsniv\u00e5 og hvit lakk vil derimot bli straffet i bruktmarkedet. **** Gjennomsnittlig taper en hvit bil seg 4-6 prosent mer enn tilsvarende biler i mer kurante farger, fortsetter han.\n\n**Sort, gr\u00e5 eller s\u00f8lv er fargene som selger best og gir det laveste verditapet.**\n\nI spekteret av s\u00f8lv og gr\u00e5tt finnes det varianter av bl\u00e5, gr\u00f8nn og gull/champagne som gj\u00f8r bildet noe mer variert. Disse variantene p\u00e5virker ikke restverdien negativt, skal vi tro Autolease.\n\n\\- Det er en kjensgjerning at lyst interi\u00f8r er tyngre \u00e5 selge i bruktmarkedet, spesielt i de mer kostbare segmentene, avslutter Marthinsen.\n\n(Artikkelen fortsetter under bildet.)\n\n\n\n \nUNNTAKET: Hvite biler taper seg raskere i verdi enn tilsvarende modeller i andre farger. Men det finnes unntak. En bil med riktig design og riktig utstyr, for eksempel Audi A5, holder seg like godt i verdi som hvit.\n\n#### Disse fargene velger vi\n\nI f\u00f8lge Autolease har ikke fargevalget endret seg i stor grad de siste \u00e5rene. Den typiske fargen p\u00e5 firmabilen i 2006 er like typisk i dag, og det er sort, gr\u00e5tt og s\u00f8lv som selger best.\n\nP\u00e5 verdensbasis er hvit overlegent mest popul\u00e6rt, skal vi tro lakkprodusenten PPG. Hele 38 prosent valgte hvit som farge p\u00e5 sin nye bil av 2016-\u00e5rsmodell. Deretter fulgte svart (16 prosent), s\u00f8lv (12 prosent) og gr\u00e5 (10 prosent).\n\n**Totalt stod hvit, svart, s\u00f8lv og gr\u00e5 for over 75 prosent av nybilsalget i denne perioden. R\u00f8d og bl\u00e5 stod for henholdsvis 8 og 7 prosent av salget.**\n\n\n\n \nBLIR BOMBET: R\u00f8de biler faller ogs\u00e5 raskere i verdi enn snittet. I tillegg er sjansen for \u00e5 bli truffet av fugleskitt st\u00f8rst dersom du kj\u00f8rer r\u00f8d bil.\n\n#### R\u00f8d har nok en ulempe\n\nEtter \u00e5 ha unders\u00f8kt n\u00e6rmere 1200 biler i fem forskjellige britiske byer, kom den britiske bilrekvisitabutikken Halfords frem til at r\u00f8de biler var mest utsatt for fugleskitt.\n\n**Hvis du vil unng\u00e5 \u00e5 finne hvite flekker p\u00e5 bilen, viser unders\u00f8kelsen at du b\u00f8r velge en gr\u00f8nn bil.**\n\n18 prosent av de r\u00f8de bilene i unders\u00f8kelsen var tilgriset med fugleb\u00e6sj, mens kun \u00e9n prosent av de gr\u00f8nne bilene hadde blitt \"bombet\". De andre fargene i unders\u00f8kelsen var bl\u00e5 (14 %), svart (11 %), hvit (7 %) og gr\u00e5/s\u00f8lv (3 %).\n\n\n\n### Her er de beste vinterdekkene\n\n\n\n### Plutselig stiger prisen med 30 prosent\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24c53778-a2f0-485b-9c0a-1c87c50c4be2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Russiske-banker-tomme-for-euro-og-dollar-74606b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:06Z", "text": "# Russiske banker tomme for euro og dollar\n\nSteinar Dyrnes\n\nOppdatert: 11.nov.2014 20:55\n\nPublisert: 11.nov.2014 20:20\n\n - \n \n N\u00e6rmest p\u00e5 hvert gatehj\u00f8rne i Moskva finnes det s\u00e5kalte vekslingspunkter og skilter som viser selger- og kj\u00f8perkurs p\u00e5 euro og dollar. Til venstre ser vi her hva de kj\u00f8per dollar for, mens tallet til h\u00f8yre viser hvor mange rubler en dollar koster. FOTO: Pavel Golovkin \n\nMOSKVA (Aftenposten): Russiske myndigheter kjemper en desperat kamp for unng\u00e5 rubel-panikk.\n\nDet er dramatiske dager for den russiske rubelen. Bare i forrige uke svekket rubelen seg hele 8 prosent, som er det st\u00f8rste enkeltfallet p\u00e5 11 \u00e5r.\n\n## Rubel-fall p\u00e5 nesten 30 prosent i \u00e5r\n\nOg s\u00e5 langt i \u00e5r har den russiske rubelen har falt nesten 30 prosent mot dollaren. I slutten av forrige uke begynte russiske medier \u00e5 melde at flere banker grunnet stor ettersp\u00f8rsel etter kj\u00f8p av dollar og euro ved hjelp av rubel, rett og slett hadde g\u00e5tt tomme for euro og dollar.\n\nAftenposten var tirsdag ettermiddag innom tre banker i Moskva, som alle hadde problemer med \u00e5 skaffe valuta. Vi sa vi \u00f8nsket kursen for \u00e5 kj\u00f8pe 10.000 euro. I det vi p\u00e5 en av Moskvas hovedgater, Kutuzovskij prospekt, n\u00e6rmer oss den f\u00f8rste banken st\u00e5r det to stykker og veksler euro og rubel p\u00e5 trappen seg i mellom foran inngangen til Sberbank-filialen. Dette er som en scene fra 90-tallet, hvor privatpersoner stod utenfor banker og vekslet valuta for \u00e5 f\u00e5 en bedre kurs enn det banken gir. De to p\u00e5 trappen ville for\u00f8vrig ikke snakke med Aftenposten.\n\n## \u2014 Vi kan ringe en annen filial for deg\n\nDenne Sberbank-fiilialen hadde kun 3000 euro \u00e5 selge, men vi kunne f\u00e5 10.000 i morgen hvis vi bestilte i forkant. P\u00e5 en annen Sberbank-filial i paralellgaten kunne vi kun kj\u00f8pe maksimalt 1000 euro i dag. I en BKS Premjer-filial i samme gate, Bolsjaja Dorogomilovskaja, var de helt tomme for valuta. Men de kunne pr\u00f8ve \u00e5 ringe en annen fillial for oss. En ansatt oppga at de hadde hatt valutaproblemer helt siden rubelen begynte \u00e5 stupe igjen i sist uke.\n\nN\u00e6rmest p\u00e5 hvert gatehj\u00f8rne i Moskva finnes det s\u00e5kalte vekslingspunkter og skilter som viser selger- og kj\u00f8perkurs p\u00e5 euro og dollar. Aftenposten var ogs\u00e5 innom tre slike, men der opplyste vi i motsetning til bankene at vi representerte en norsk avis. De fortalte alle tre at de ikke hadde valutaproblemer.\n\nIf\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters hamstrer n\u00e5 mange russere kontanter n\u00e5r de n\u00e5 selger rubler og kj\u00f8per dollar. Det dramatiske rubelfallet de siste dagene fremkaller vonde minner for flere russere fra da landet gikk konkurs i 1998, og mange mistet sparepengene sine i rubel.\n\n## Sentralbanken ga opp kampen mandag\n\nEtter \u00e5 ha brukt flere titalls milliarder dollar p\u00e5 st\u00f8ttekj\u00f8p, ga den russiske sentralbanken mandag offisielt opp fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 forsvare rubelen. Den russiske valutaen flyter n\u00e5 fritt, uten at sentralbanken, som inntil mandag, pr\u00f8ver \u00e5 holde den innenfor en korridor.\n\nDramatikken de siste dagene er utl\u00f8st av indikasjoner om at Kreml trapper kraftig opp st\u00f8tten til oppr\u00f8rerne i S\u00f8r\u00f8st-Ukraina. If\u00f8lge ukrainske myndigheter krysset en kolonne med 32 stridsvogner grensen fra Russland. Den uavhengige Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sier dessuten at de har observert en kolonne p\u00e5 med 40 milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8y inne p\u00e5 oppr\u00f8rskontrollerte omr\u00e5der.\n\n## Frykter nye EU-sanksjoner\n\nI kj\u00f8lvannet av disse observasjonene har de hardeste kampene p\u00e5 en m\u00e5ned blitt utkjempet i Ukraina. En russisk opptrapping i Ukraina har f\u00f8rt til at enkelte i EU allerede har begynt \u00e5 diskutere ytterligere sanksjoner mot Russland, noe som kan svekke den russiske \u00f8konomien enda mer. Den tyske kansleren Angela Merkel sa dog tirsdag ettermiddag at det ikke planlegges nye \u00f8konomiske sanksjoner.\n\n\u00c5rets kraftige rubelfall er b\u00e5de utl\u00f8st av at oljeprisen, som Russland er s\u00e5 avhengige av, har falt med mer enn 25 prosent siden midten av juni og de vestlige sanksjonene i kj\u00f8lvannet av aggressiviteten i Ukraina.\n\nRubelfallet har f\u00e5tt stor oppmerksomhet i russisk media de siste dagene. Nezavisimaja Gazeta (Den uavhengige avisen), som tross navnet ikke er helt uavhengig av Kreml, hadde f\u00f8lgende tittel over hele f\u00f8rstesiden i g\u00e5r: \"Departementene pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 valutapanikk\".\n\n\n\nRusslands st\u00f8rste avis, den regimetro tabloiden Komsomolskaja Pravda, har p\u00e5 f\u00f8rstesiden tirsdag bilde av en person som viser victory-tegnet sammen med en palle rubel. Tittelen er: \u00abSentralbankens seier over valutaspekulantene: rubelen styrker seg\u00bb.\n\nSteinar Dyrnes\n\n## \u00abSentralbankens seier over valutaspekulantene\u00bb\n\nRusslands st\u00f8rste avis, den regimetro tabloiden Komsomolskaja Pravda, har tirsdag derimot et bilde av en person p\u00e5 f\u00f8rstesiden som viser victory-tegnet (seierstegnet) sammen med en palle rubel. Tittelen er: \"Sentralbankens seier over valutaspekulantene: rubelen styrker seg\". Bakgrunnen for dagens f\u00f8rsteside var at rubelen hadde en god dag p\u00e5 finansmarkedene i g\u00e5r og steg over 2 prosent.\n\nMen det sp\u00f8rs om det ikke var litt for tidlig med V-tegnet. For til lunsj tirsdag, hadde rubelen falt med 2,2 prosent mot dollaren. Sent tirsdag ettermiddag var fallet dog redusert til 1,4 prosent, if\u00f8lge Reuters.\n\n## Kan lede til finansiell krise\n\nLojal presse passer bra med myndighetens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 berolige befolkningen. Men samtidig s\u00e5 melder sentralbanken om en \"ekstrem ettersp\u00f8rsel\" etter dollar som kan f\u00f8re til at det \"skapes risiko for den finansielle stabiliteten\". Det fikk Financial Times til \u00e5 skrive at fallet \"reiser muligheten for en ny finansiell krise for Russland\".\n\n## Putin skylder p\u00e5 spekulanter\n\nSelv om president Vladimir Putin for tiden er p\u00e5 toppm\u00f8te med mange av verdens ledere i Kina, var valutaraset noe av det f\u00f8rste han fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om fra journalistene i Beijing i g\u00e5r. Han ga da spekulanter og Vesten skylden for rubelfallet. Putin har antydet at oljeprisen kan v\u00e6re manipulert for \u00e5 svekke Russland.\n\nRubelen steg alts\u00e5 kraftig mandag. Det skjedde etter Putin sa han h\u00e5pet at den spekulative handlingen i rubel ville stoppe snart, og at sentralbanken sa de var klare til \u00e5 intervenere for \u00e5 straffe spekulanter selv om de bestemte seg for \u00e5 la rubelen flyte fritt.\n\n## Putins popularitet kan stupe\n\nFlere analytikere trekker frem at Putins popularitet kan falle dersom Russland blir rammet av en \u00f8konomisk krise.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e815ba98-2d7e-45ee-9550-825c75d75e5c"} +{"url": "http://docplayer.me/644538-Saksliste-saksnr-arkivsaksnr-tittel-12-14-13-522-fiskeriservice-senja-as-kortautomat-fyllestasjon-bater-soknad-om-omdisponreing-av-midler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:50Z", "text": "\n\n12 Side l av l Wenche Pedersen Fra: Ellen Width Sendt: 2. juni :20 Kopi: Lisa Bostwick Emne: HASTER: Vedr. s\u00f8knad til N\u00e6ringsfondet- TRAD opplevelser i Midt-Troms Vedlegg: Kortversjon TRAD.pdf Viser til tidligere innsendt s\u00f8knad om st\u00f8tte fra N\u00e6ringsfondet i kommunen til kulturn\u00e6ringsprosjektet TRAD opplevelser i Midt-Troms. Midt-Troms Museum fikk avslag p\u00e5 v\u00e5r s\u00f8knad til Verdiskapingsprogrammet for regionale/lokale parker. Vi har imidlertid v\u00e6rt i dialog med Troms Fylkeskommune og Innovasjon Norge og har fremmet ny s\u00f8knad til dem om RUP-midler. S\u00f8knaden om st\u00f8tte p\u00e5 kr av den regionale utviklingspotten i kommunens n\u00e6ringsfond opprettholdes derfor p\u00e5 dette grunnlag. Vedlagt er derfor et revidert budsjett og fmansieringsplan, som vi ber blir tatt hensyn til ved saksbehandling av s\u00f8knaden fra Midt-Troms Museum. Evt. sp\u00f8rsm\u00e5l kan rettes til undertegnede. Ellen Width prosjektkoordinator Midt-Troms Museum (+47) ellen. no\n\n14 RF S\u00f8knad S\u00f8knadsnr. St\u00f8tteordning Prosjektnavn s\u00f8knads\u00e5r 2014 Berg n\u00e6rings- og utviklingsfond TRAD opplevelser i Midt-Troms Arkivsak Kort beskrivelse HOVEDM\u00c5L: \u00c5 etablere og gjennomf\u00f8re et forpliktende samarbeid for utvikling, produksjon, formidling, pakking, markedsf\u00f8ring og salg av kulturelle produkter og opplevelser i og fra Midt-Troms. DELM\u00c5L: \u00d8kt samarbeid - \u00d8kt kompetanse -\u00d8kt innovasjon - \u00d8kt l\u00f8nnsomhet STRATEGI: Regional park som prosessdrevet innovasjonsprosjekt med utgangspunkt i deltakernes egne ressurser, kompetanse, ressurser og behov. DELPROSJEKTER: TRAD -som merkevare,- arenaer,- kompetanse, -mat -opplevelser, -produkt. Prosjektbeskrivelse HOVEDM\u00c5L: \u00c5 etablere og gjennomf\u00f8re et forpliktende samarbeid for utvikling, produksjon, formidling, pakking, markedsf\u00f8ring og salg av kulturelle produkter og opplevelser i og fra Midt-Troms, som regional park. DELM\u00c5L: 1. \u00d8kt samarbeid mellom akt\u00f8rer innen reiseliv og kultur 2. \u00d8kt kompetanse om b\u00e6rekraftig reiseliv og kulturformidling 3. \u00d8kt innovasjon innen kulturbasert produkt- og opplevelsesutvikling 4. \u00d8kt l\u00f8nnsomhet blant de deltakende akt\u00f8rene STRATEGI: Regional park som prosessdrevet innovasjonsprosjekt med utgangspunkt i deltakernes egne ressurser, kompetanse, behov og ideer. AKTIVITETER: 1. TRAD- som merkevare: TRAD etablert som kvalitetssikret merkevare og samarbeidskonstellasjon for kulturelle opplevelser og produkter fra Midt-Troms. 2. TRAD- arenaer: Legge til rette for varige arenaer knyttet til produktutvikling, salg og markedsf\u00f8ring av kulturelle opplevelser og produkter. - l -\n\n\n16 RF fylkeskommune, kr , Kunnskapsparken 2014: , Kolarctic Norge, kr , Forprosjekt: Ny s\u00f8knad Kolarctic , Barentssekretariatet, kr , Forprosjekt: Ny s\u00f8knad Kolarctic Spesifikasjon Bakgrunn Midt-Troms er en region i Troms best\u00e5ende av 9 kommuner. Regionen kjennetegnes av b\u00e5de kyst og innland, samt tre stammers m\u00f8te, med norsk, samisk og finsk kulturell bakgrunn, i tillegg til dl vi i nyere tid ogs\u00e5 har v\u00e5re nye landsmenn. Innenfor regionen finner vi s\u00e6rpreget natur, med tre nasjonalparker: Dividalen, \u00c5nderdalen og Roukkonborri. Vi har ogs\u00e5 tre naturreservater, RAMSAR lokaliteter, i v\u00e5r region: M\u00e5lselvutl\u00f8pet natur-reservat, Balsfjord V\u00e5tmarksystem: l\\\\> Strategisk plan for Midt-Troms Museum : Midt-Troms Museum vil bli en helhetlig institusjon som: -dyrker det kultur- og naturhistoriske s\u00e6rpreg i Midt-Troms -tilbyr nyttig drahjelp i moderne samfunnsutvikling -forsker p\u00e5, formidler og forvalter fortid s\u00e5 vel som samtid tar godt vare p\u00e5 lokalt engasjement -samarbeider med andre milj\u00f8 p\u00e5 lokalt, nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5 FORSKNINGSBASERT ARGUMENTASJON: Duett eller duell?- Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Telemarksforskning og Mimir AS, 2013: \u00abHovedfunn: De i som jobbar med reiseliv eller samfunnsutvikling p\u00e5 ein stad treng meir kompetanse. Dei m\u00e5 samarbeide og utfylle kva rand re i nettverk der de i har gjensidig tillit til kvarandre. Det betyr at det er folk med ulike interesser og kompetanse som skapar suksess, n\u00e5r dei samarbeider i tillitsfulle nettverk -prega av \u00f8nskje om framf\u00f8ra ein duett, heller enn \u00e5 m\u00f8tast til duell. Funna kan kort oppsummerast slik 1. Folk skaper stad er- sa man. Natur og kultur er berre ei r\u00e5vare- menneske er produsentar og konsumentar- i m\u00f8te med kvarandre. Startegiar for sampel og deling av kunnskap er difor viktig. 2. Det er naudsynt \u00e5 fokusere p\u00e5 den \"breie verdiskapinga\", der verdiar hand lar om milj\u00f8, kultur, -5-\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbcb0427-7fec-41f6-9eaf-7e860fb18860"} +{"url": "http://www.fritzoeengros.no/produkter/interiorprodukter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:11Z", "text": "# INTERI\u00d8RPRODUKTER**\n\nFritz\u00f8e Engros leverer bordplater, hobbyplater bordplater, hobbyplater, og utforinger.\n\n \n**Relieffvegg** \nH\u00e5ndlagde Relieffvegg ble norgeslansert i 2016. Relieffvegg egner seg utmerket som kontrastvegger i hus, hytter, restauranter og barer, og fins n\u00e5 i 14 ulike overflater og val\u00f8rer. \nFritz\u00f8e Engros f\u00f8rer ogs\u00e5 start- og endelister i matchende farger. \n \n**Relieffvegg** er utstilt ved fleste st\u00f8rre byggevarehusene i landet. \nKlikk her for sluttbrukerrettet side om Relieffvegg \n \n \n**Benkeplater** \nFritz\u00f8e Engros leverer benkeplater fra mange treslag: eik, b\u00f8k, bjerk, valn\u00f8tt og furu. Benkeplatene finnes i mange st\u00f8rrelser. \n \n**Hobbyplater** \nVi leverer ogs\u00e5 Hobbyplater i furu og eik. Disse er popul\u00e6re b\u00e5de for hobbysnekkeren og i m\u00f8belindustrien. Fritz\u00f8e Engros leverer ogs\u00e5 hobbyplater i hvit melamin med kjerne av spon. Utforinger lagerf\u00f8res i furu, samt hvitmalt furu i en mengde bredder og lengder. \n \n**Informasjon til sluttkunde:** \nForbrukere kan bestille v\u00e5re varer hos alle landets byggevareforhandlere ved \u00e5 oppgi NOBB-nummeret til den varen du \u00f8nsker; klikk p\u00e5 produktsiden under. \nFritz\u00f8e Engros selger ikke direkte til forbruker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cea846f1-fb92-4562-a4ec-febd498ee421"} +{"url": "http://no.mustknowhow.com/kjokken-2/ideer-for-en-liten-moderne-kjokken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:57Z", "text": "# Ideer for en liten moderne kj\u00f8kken\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen. \n\nModerne design fokuserer p\u00e5 rene linjer og funksjon, og det er perfekt for mindre kj\u00f8kken. Takket v\u00e6re moderne design, kan sm\u00e5 kj\u00f8kken n\u00e5 dra nytte av mer funksjonalitet.\n\n**Materialer**\n\nModerne kj\u00f8kken bruker b\u00e5de naturlige og menneskeskapte materialer.\n\nFlotte skap er de med frostet glass inserts og l\u00f8nnetre overfor. Du kan ogs\u00e5 oppdatere dine eksisterende skap ved \u00e5 installere nye st\u00f8rre st\u00e5l h\u00e5ndtak. Du kan installere en rustfritt st\u00e5l \u00f8ya og bruke den som en arbeidsflate og ogs\u00e5 spise omr\u00e5det.\n\n\u00c5 gj\u00f8re rommet ser st\u00f8rre, kan du bruke glass og skape romf\u00f8lelse. Pleksiglass eller fliser glass backsplash kan brukes til \u00e5 legge farge til kj\u00f8kkenet ditt. Kj\u00f8p skap og counter-topper som har rette linjer.\n\n**Kj\u00f8kken tilbeh\u00f8r**\n\nHvis du velger for en moderne design, s\u00e5 b\u00f8r du holde tilbeh\u00f8ret til et minimum. Du kan lagre apparater i skap og bruke magnet striper p\u00e5 veggen for \u00e5 maksimere plassen.\n\n**Farger**\n\nFlere og mer moderne kj\u00f8kken bruker svart, hvit og s\u00f8lv som farger. \u00c5 bringe mer intens farge p\u00e5 scenen, kj\u00f8pe noen r\u00f8de, oransje eller turkis middag plater og barstoler. \u00c5 gj\u00f8re rommet f\u00f8les st\u00f8rre, male veggene i hvitt.\n\n**Kj\u00f8kkenmaskiner**\n\nDu kan frigj\u00f8re plass p\u00e5 kj\u00f8kkenet ved \u00e5 kj\u00f8pe mindre apparater. Ser ogs\u00e5 for apparater som har de samme fargene som kj\u00f8kkenet.\n\n| |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f98bca73-a683-4e07-bef2-2bfac561f7db"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Riga-Rixwell-Gertrude-Hotel.630037.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00486-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:08Z", "text": " 9.0 \"Utmerket frokost.\"\n \n 10.0 \"**100%** var forn\u00f8yd med prisen p\u00e5 frokosten.\"\n\n \n 8.3 \"**83%** sa at rommene var rene.\"\n \n 9.3 \"**93%** mente det var rent.\"\n\n 7.5 \"H\u00f8y komfort.\"\n \n 7.3 \"**73%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 7.4 \"**74%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 8.4 \"**84%** mente det var behagelig stille.\"\n \n 7.0 \"Rommene er fine.\"\n \n 7.9 \"**79%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 7.1 \"**71%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 8.9 \"**89%** likte det store badet.\"\n \n 8.6 \"**86%** mente det var behagelig stille.\"\n\n 7.5 \"Rommene er fine.\"\n \n 7.9 \"**79%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 7.1 \"**71%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 7.2 \"**72%** var forn\u00f8yde med badet.\"\n \n 8.8 \"**88%** sa at rommene var rene.\"\n \n 8.9 \"**89%** likte det store badet.\"\n \n 7.1 \"**71%** sa at badet var rent.\"\n\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n Stille og rolig hotell med en rolig atmosf\u00e6re og godt frokostbord. Vennlig og serviceinnstilt personale. Ingen spesielle forhold \u00e5 sette fingeren p\u00e5.\n Rolig atmosf\u00e6re, hyggelige ansatte. Rolig rom. Stille. God beliggenhet til sentrum. God frokost. Det enkle er ofte det beste og det stemte her\\!\n Vurdert nov 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Er generellt godt forn\u00f8yd og synes vi fikk mye for pengene.\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ca51fb5-a096-4656-9319-c0f4485c4405"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Polyester-lakk-ut-i-havet-159039b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:58Z", "text": "# Polyester lakk ut i havet\n\nFlere tonn polyester lakk i formiddag ut i havet i Bakarv\u00e5gen p\u00e5 Ask\u00f8y.\n\nMartin Kristiansen\n\n 27. jan. 2007 13:35, oppdatert 14:39 \n\nUtslippet skjedde etter et uhell hos Viknes B\u00e5t og Service AS.\n\n\u2014 Det er ikke helt klart hvor store mengde polyester som slapp ut. Siden vi ikke har hatt verneutstyr og derfor ikke kunne g\u00e5 inn i produksjonshallen for \u00e5 etterforske, forklarer operasjonsleder Per Stiegler ved Hordaland politidistrikt.\n\n\u2014 Det viktigste for oss er at SFT og brannvesenet er varslet, slik at oppryddingen kan skje forsvarlig, understreker Stiegler.\n\n\u2014 Den f\u00f8rste meldingen gikk ut p\u00e5 at ett tonn var lekket ut i produksjonshallen. Etter hvert ble dette endret til at lekkasjen kunne omfatte inntil ti tonn, legger han til.\n\nUhellet skjedde etter en lekkasje p\u00e5 slangene, opplyser Brannvakten i Bergen. Et privat selskap har overtatt oppryddingsarbeidet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddc004ba-065e-49e8-b2fa-d4357e7bbb73"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485910", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:52Z", "text": "19 \n# De vakreste julekort med bilde akkurat enklere \u00e5 velge med en gratis ferie pr\u00f8vesett\n\n\n\nomtalt partner\n\nSelv om det er bare i midten av oktober, er dette \u00e5ret vi sverger (sverger\\!) Vil vi f\u00e5 et forsprang p\u00e5 galskapen i ferier ved \u00e5 f\u00e5 v\u00e5re julekort klar.N\u00e5 har vi tonnevis av incitament med et stort tilbud og super begrenset periode rabatt fra preget.\n\n (over utformingen av Kelli Hall of Georgia) \n\n \nSom om Minted ikke alltid har gjort hele hele ferien fotokort prosessen lett fra start til slutt, har de kommet opp med virkelig smart gratis feriekort pr\u00f8vesett i \u00e5r.\n\nRegistrer deg og f\u00e5 en helt gratis sett av en rekke preget kort slik at du kan se de ulike design, papir aksjer, former og generell kvalitet, alt for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 gj\u00f8re avgj\u00f8relsen enklere.Som stoler p\u00e5 oss, vil du trenger.\n\nDu finner ingen mangel p\u00e5 nydelig designet julekort som er vilt tilpasses med farger, former og selv om det \u00f8nsker deg en lykkelig ferie, jul, nytt\u00e5r eller Hanukkah.Og i \u00e5r er det mer enn 50 nye snertne folie trykkes kort;nye letter julekort;minibooks for de lengre historier og st\u00f8rre kull;og til o\n\n \ng med virkelig smakfulle, moderne ikke-fotokort.\n\nHer, bare noen f\u00e5 av v\u00e5re meget favoritter fra \u00e5rets utvalg.En sv\u00e6rt f\u00e5.\n\n**FOIL KORT** \nDen vakre handpress gull og s\u00f8lv folie legge en slik luxe touch til julekort, og er en fin avveksling fra den tradisjonelle r\u00f8de og gr\u00f8nne.Plus?Ingen glitter \u00e5 f\u00e5 hele teppet.Jippi.\n\n \n*av Lauren Chisam av Dallas*\n\n* \n av Paper Dahlia av San Francisco *\n\n* \nav Paper Dahlia av San Francisco *\n\n* **kort med mer \u00e5 si \n** * Hopp ferien brev og f\u00e5 dine venner og familie oppdatert p\u00e5 alle \u00e5rets beste i et stilig designet kort eller en av de moderne minibook design.\n\n \n*av J.Bartyn of New York*\n\n**MODERNE fotokort** \nEn tradisjonell fotokort er alt annet enn med disse passelig, moderne design.Velg et kort som har en favoritt bilde eller velge et design som har plass til to, tre, eller massevis av bilder.Vi vet-det er vanskelig \u00e5 plukke\\!\n\n*_ \n av Paper Loves Jane of Utah _*\n\n* \n*av Kelly Nasuta of Florida**\n\n*_ \nav Morgan Newnham of Colorado_*\n\n**\n\n*_Ved J.Bartyn av NYC_*\n\n*_**HOLIDAY POSTKORT** \nI stedet for en tradisjonell kort kan du sende en flat kortet som en ferie postkort med eller uten et bilde.Den vakre design vil st\u00e5 opp p\u00e5 bestemors mantelen selv ved siden av brettet fotokort._* Plus, du sparer papir og porto som alltid er et pluss.\n\n*_ \nav Jess Taich av San Francisco_*\n\n*_ \nav Jennifer Wick of Pittsburgh_*\n\n* \nav Oscar og Emma fra Ohio*\n\n**NON-fotokort** \nKanskje dubare foretrekker \u00e5 hoppe over ferien bildekortet og legge til ditt eget bilde at venner og familie kan spare lenge etter at sesongen er over.Disse moderne design gj\u00f8r en uttalelse alt p\u00e5 egenh\u00e5nd.\n\n \n av Chocomocacino av Indonesia \n\n \nav Geekink Design fra LA \n\n * \nav Olivia Kanaley av San Francsico* \n\n****Spesialtilbud:** Bestill en* gratis ferie pr\u00f8vekit fra v\u00e5r sponsor Minted \u00e5 se hvor vakker kortene er.* **\\[Redigert for \u00e5 legge til: Dessverre er Minted for tiden ute av gratis ferie kort pr\u00f8vesett.De vil fylle opp igjen ASAP\\!\\]**\n\n*OG i dag bare f\u00e5r 15% av alle julekort med kode EARLY2013.Bestill i dag, og du kan laste opp bilder og avslutt kortene dine senere.Takk s\u00e5 mye p\u00e5 vegne av travle foreldre overalt\\!*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b88d204-21b8-49e5-8a77-04479f95bc3c"} +{"url": "http://www.skiforbundet.no/more-og-romsdal/aktuelt-alle-grener/2015/6/varmoter-mrsk-ting/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:35Z", "text": "\n\n# Vellykket Skikretsting og Fag-dag\\!\n\n90 personer deltok under Fagdagen l\u00f8rdag. Per \u00d8yvind Torvik, Sebastian F. Solev\u00e5g og Arild Monsen var invitert, og gjorde foredrags-delen av dagen til en meget god sekvens. \"Skikretsens Bestemannspremie\" ble delt ut til Josefine Mork og Petter Skodjereite.\n\nFag-dagen startet med et mini-seminar innen \"Utvikling av unge ut\u00f8vere\".Se foredraget her.\n\n\u00a0Etter mini-seminaret\u00a0var detl lunch p\u00e5 hotellet\n\n\u00a0\nEtter lunch fortsatte fagdagen med grenvise V\u00e5rm\u00f8ter, hvor grenene evaluerte og planla sin aktivitet. Paralellt med Gren-m\u00f8tene hadde ut\u00f8vere fra alle grenene mulighet til bli med p\u00e5 basis/ koordinasjons-\u00f8kt i Molde Turnhall ledet av Anders Husby.\n\n30 ut\u00f8verne deltok.\n\n\u00a0\nHer er presentasjonen fra Langrennsm\u00f8tet\n\nTinget ble gjennomf\u00f8rt uten noen store diskusjoner, og Tingdokumentene ble enstemmig godkjent av Tinget. Protokollen kommer etterhvert.\n\nB\u00e5de Styret og Grenkomiteene fikk valgt inn nye medlemmer. Se egen sak.\n\n\u00a0\nMRSK-Beretning 2013-2015 (Grenberetningene legges inn etterhvert som de er klare.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nPublisert 26.06.2015\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8615f5a3-1a00-44ef-a982-e2f4aa3316bf"} +{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/hedmark/om-oss/investor/kapitaldekning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:07Z", "text": "# Kapitaldekning\n\nSparebanken Hedmarks overordnede\u00a0strategiske m\u00e5l settes ut fra at de skal underbygge en moderat til lav\u00a0risikoprofil hvor banken skal v\u00e6re blant Norges mest solide og l\u00f8nnsomme\u00a0banker.\n\n## Om kapitaldekningsregelverket\n\nEUs direktiv for kapitaldekning\u00a0bygger p\u00e5 en standard for kapitaldekningsberegninger hvor form\u00e5let er \u00e5 styrke stabiliteten\u00a0i det finansielle systemet gjennom:\n\n - mer risikosensitivt kapitalkrav\n - bedre risikostyring og kontroll\n - tettere tilsyn\n - mer informasjon til markedet.\n\nRegelverket skal s\u00f8rge for at det blir st\u00f8rre samsvar mellom hvordan myndighetene setter krav til kapitaldekning i finansinstitusjonene og den metodikken institusjonene selv benytter for \u00e5 beregne sitt kapitalbehov.\n\nKapitaldekningsregelverket\u00a0baseres p\u00e5 tre pilarer:\n\nPilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital \nPilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppf\u00f8lging \nPilar 3: Offentliggj\u00f8ring av informasjon\n\n-----\n\n## Kapitaldekning i Sparebanken Hedmark\n\nSparebanken\u00a0Hedmark planlegger for en ren kjernekapitaldekning over m\u00e5let for nasjonalt\u00a0systemviktige banker.\n\nSparebanken Hedmark har f\u00f8lgende kapitalm\u00e5l:\n\n2016: Ren kjernekapital p\u00e5 16 prosent og totalkapital p\u00e5 17 prosent\n\n2017: Ren kjernekapital p\u00e5 16 prosent og totalkapital p\u00e5 17 prosent\n\n2018: Ren kjernekapital p\u00e5 16 prosent og totalkapital p\u00e5 17 prosent\n\nStyret har minimum \u00e5rlig en gjennomgang av kapitalm\u00e5lene i forbindelse med behandling av forretningsstrategien, overordnet risikostrategi og/eller kapitalplan.\n\nSparebanken Hedmark benytter per 31.12.2015 IRB avansert metode ved beregning av minimumskravet til ansvarlig kapital for kredittrisiko. For markedsrisiko og operasjonell risiko benytter Sparebanken Hedmark henholdsvis standardmetoden og sjablongmetoden for beregning av minimumskravet til ansvarlig kapital.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f215990-18e8-4e53-acad-d247962a7d17"} +{"url": "http://enerwe.no/energi/norge-bruker-mer-energi-enn-noengang-tidligere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:23Z", "text": "\n\n ** Energi ** NTB **04.01.2017 Foto: Lyse \n# Norge bruker mer energi enn noengang tidligere\n\n2016 ble rekord\u00e5r for kraftforbruk i Norge. B\u00e5de industri og vanlige forbrukere st\u00e5r for \u00f8kningen, for eksempel ved elbilbruk og str\u00f8mkrevende datasentre.\n\nForel\u00f8pige tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser at vi brukte 132,3 terawattimer (TWh) str\u00f8m. Den forrige rekorden p\u00e5 131,2 TWh er fra det kalde \u00e5ret 2010, if\u00f8lge NVE.\n\n\u2013 St\u00f8rre forbruk i kraftkrevende industri og befolknings\u00f8kning er viktige \u00e5rsaker til forbruksveksten. I tillegg er nye forbruksgrupper, som elbiler og datasentre, n\u00e5 med p\u00e5 \u00f8ke str\u00f8mforbruket, sier vassdrags- og energidirekt\u00f8r Per Sanderud.\n\nAldri f\u00f8r er det blitt produsert mer str\u00f8m i Norge enn i 2016. Norske kraftverk leverte 148,8 TWh str\u00f8m i 2016, mens den forrige rekorden, fra 2012, var p\u00e5 147,7 TWh..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd375862-af9b-4742-a639-3773ee42a513"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/nofima-ny-patogen-prosesshall-delentreprise-e401-elektrotekniske-arbeider/227045", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:11Z", "text": "# Anbud Nofima - Ny patogen prosesshall - Delentreprise E401 - elektrotekniske arbeider \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 27. November 2012\n\nNofima innbyr til konkurranse med forhandling i forbindelse med en ny patogen prosesshall i underetasjen i et nyere 4-etasjes kontorbygg med adresse Osloveien 1 i \u00c5s. Nofima skal etablere et nasjonalt anlegg for produksjon av n\u00e6ringsmidler tilsatt sykdomsfremkallende bakterier av fareklasse 3. P\u00e5 den m\u00e5ten vil overlevelse og vekst av sykdomsfremkallende bakterier kunne studeres under produksjon p\u00e5 industriell m\u00e5te. Anlegget skal v\u00e6re trygt ved at ingen bakterier/mikroorganismer slipper ut i milj\u00f8et til luft eller avl\u00f8p. \nByggearbeidene skal gjennomf\u00f8res som byggherrestyrte entrepriser etter f\u00f8lgende \nentrepriseinndeling: \n\\- Delentreprise E302, Luftbehandlingsanlegg \n\\- Delentreprise E401, Elektrotekniske arbeider\n**Elektriker, Entrepren\u00f8r\n\nElektriker,Entrepren\u00f8r AFK eiendom FKF har behov for totalentrepren\u00f8r til inneklimaprosjekt p\u00e5 Bjertnes vgs. Deler av Bjertnes videreg\u00e5ende skole skal rehabiliteres. For hele skolen er det utvendig fasadeisolering og fasadekledning, ventilasjon/tekniske f\u00f8ringer, og ny solskjerming, samt oppgradering av innvendige overfla.. Torsdag 23. Februar 2017\n\n\n\n## Grave opp plass for \u00e5 lage trappetrinn ned til kjeller, \u00e5pne muren og lage d\u00f8r inntil kjeller. i tillegg legge toalettr\u00f8r fra bad til vaskerom for \u00e5 sette opp ny toalettsete der\n\n## Montering av minirenseanlegg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2456cce-16c2-4e64-ae88-fd8b41545b43"} +{"url": "http://docplayer.me/925806-Frivillig-og-tvungen-forvaltning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:28Z", "text": "9 Tvungen forvaltning Folketrygdloven 22-6.Utbetaling til Nav-kontor o.a Dersom en person ikke er i stand til \u00e5 disponere ytelsen selv p\u00e5 grunn av sinnslidelse, psykisk utviklingshemning, alvorlig mental svekkelse, hjerneskade, eller misbruk av berusende eller bed\u00f8vende midler, kan ytelsen utbetales til en annen person eller til et Nav-kontor. Det samme gjelder n\u00e5r en person \u00e5penbart bruker sine trygdeytelser til skade for seg selv eller en person som han eller hun fors\u00f8rger eller plikter \u00e5 fors\u00f8rge. Ytelsen skal disponeres til beste for den som har rett til den.\n\n\n\n18 Reglene i vergem\u00e5lsloven f\u00e5r ikke anvendelse p\u00e5 ytelser det er truffet vedtak om etter f\u00f8rste ledd. Fylkesmannen skal ha kopi av vedtaket. Hvis fylkesmannen treffer vedtak om vergem\u00e5l for personen etter reglene i vergem\u00e5lsloven, kan fylkesmannen beslutte at ytelsen i stedet skal forvaltes av vergen. Er personen allerede under vergem\u00e5l, m\u00e5 vergen samtykke til vedtak som nevnt i f\u00f8rste ledd hvis forvaltning av ytelsen h\u00f8rer under vergens mandat. Departementet gir forskrifter om utbetaling og forvaltning av ytelser etter denne paragrafen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "739aa130-77e7-4b7f-a480-5bac90aea6f3"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/viltogvariert/article290766.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:35Z", "text": "#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n## Ny haspelstangserie fra Shimano\n\nOppdatert 4.2.16\n\nPublisert 12.2.08\n\nShimano Fireblood Spinning er produsert av grafitt, aluminium og Fossil Wood. Materialet som er brukt er XT-400 karbon, LRC og Biofibre. Med p\u00e5 kj\u00f8pet f\u00f8lger ogs\u00e5 et lite lodd som best\u00e5r av tre sammenskrudde vekter p\u00e5 til sammen 45 g (20 g, 15 g og 10 g). Hensikten med disse er \u00e5 kunne balansere stanga i forhold til vekten av snella som monteres. Loddene skrus inn i et lokk som er festet i bunnen av rotstykket. Verkt\u00f8y for enkel \u00e5pning finnes i en lomme p\u00e5 stangtrekket.\n\nStangtrekket er polstret, og stangtuben er av karbon. B\u00e5de stang og transporttube er markert med serienummer. Stanga har ogs\u00e5 mikrojusterbart snellefeste, AeroFuji SIC stangringer med Aero Guide Concept og h\u00e5ndtak av Duplon.\n\nFireblood Spinning kommer i tre varianter; 240 ML, 270 ML og 300 MH, med slukvktene 5-20 g og 15-40 g. Priser fra 5999 til 6999 kroner.\n\n**Markedsf\u00f8res av Elbe Normark AS, tlf. 67 16 74 00 eller www.elbe.no**\n\n****\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Flotte reportasjer fra fjell og kyst i v\u00e5rt vakre langstrakte land. Reportasjene gir deg tips til den gode turopplevelsen, enten det er med eller uten soppkurv, fiskestang eller b\u00f8rse\n\nF\u00e5 bladet rett hjem\n\n\\+ Flotte velkomstgaver\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "043d1851-3ded-48eb-9605-e20ecbbfde2c"} +{"url": "http://husetvedfjorden.blogspot.com/2011/08/pidestall-i-ny-farge-loppisfunn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00271-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:16Z", "text": "\n\n## mandag 1. august 2011\n\n### Pidestall i ny farge+ loppisfunn :)\n\nBesten var kjempeflink med hendene sine.\n\n\u00a0Og for litt sidan kom eg p\u00e5 nokre pidestaller som han har laga.\u00a0\n\nDenne stod stua vekk i kjelleren til foreldra mine.\u00a0\n\nOg det kunne vi ikkje ha noko av ;)\n\n \n\n\n \nI eit hj\u00f8rne i TV-stova har det vore litt lite farge synast eg.\u00a0\n\nOg eg ville pr\u00f8ve meg p\u00e5 ein litt m\u00f8rkare gr\u00f8nfarge enn eg har brukt f\u00f8r.\u00a0\n\nM\u00e5lings-spannet var allereie innkj\u00f8pt, s\u00e5 eg m\u00e5la pidestallen same\u00a0\n\nkvelden eg fekk han i hus.\n\n \n\n\n \nNo fekk kroken den fargeklatten som trengtes.\u00a0\n\nOg n\u00e5r eg fekk sj\u00e5 ei stund p\u00e5 fargen s\u00e5 fallt den i smak og ;)\n\n \n\n\n\n \nI helga var det loppis i bygda. Jippijey ;)\u00a0\n\nEg var litt seint ute, men eg fekk no brukt litt penger fordi.\u00a0\n\n(Hei til Ingvild som eg endeleg fekk helst p\u00e5 ;)\n\n \n\n\n\n\n \nEg fekk blant anna med meg den vesle lysestaken og\u00a0\n\nvasen p\u00e5 brettet.\u00a0Blomstrete og s\u00f8te. Akkurat slik eg liker det ;)\u00a0\n\nKoppen og fatet fann eg p\u00e5 bruktbutikken i Slagelse. Resten av loppefunna fr\u00e5\n\n\u00a0helga kjem i seinare innlegg. Og eg er meget\n\n\u00a0forn\u00f8gd m\u00e5 eg seie ;)\n\n \n\n\n(jepp, eg veit. Peisen skal f\u00e5 seg ein vask ;)\n\n \n\nHer i heimen nyt vi siste ferieveka.\u00a0\n\nNo virker det som om sommeren er komen og (p\u00e5 tide ;)\n\nOg det er rett og slett herleg\\! :)\n\n \nEg h\u00e5per sola skin p\u00e5 deg\\!\n\n \n\nKlem fr\u00e5 Bj\u00f8rg :-)\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden kl. 21:39 \n\n#### 17 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBente sa...\nFlott og inspirerende blogg:) \nMaling kan gj\u00f8re underverker med det meste:) \n \nBente\n\n 01 august, 2011 21:44 \n\n\n\n\n\nSannes verden sa...\n\nNyyydelig farge\\! Ble riktig s\u00e5 fin med litt maling. \nNyt sommer dagene\\! \nSusanne.\n\n 01 august, 2011 21:52 \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nFantastiske flott\\! S\u00e5 fin pidestal, og s\u00e5 herlig farge du har malt i. Jeg har ogs\u00e5 et innlegg ute n\u00e5 med nesten samme gr\u00f8nnfarge. :) Blir kjempeinspirert av dine vakre bilder\\!\n\n 01 august, 2011 21:56 \n\n\n\n\n\nTone/Skrinet Antik og Kuriosa sa...\n\nHerlig fargeklatt\\! Frisket godt opp og jeg ogs\u00e5 likte fargen n\u00e5r jeg fikk se den sammen med resten av stua :-) For et herlig bad du har presentert i forrige innlegg\\! \n \nLikte ogs\u00e5 veldig godt tips om hvor vindusfolie er \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5. Ha en fortsatt deilig mandagskveld\\! \n \nKlem Tone\n\n 01 august, 2011 21:57 \n\n\n\n\n\nShy B sa...\n\nNydeleg farge, verkeleg fin pidestall\\! \nS\u00e5h\\! Det har vore loppis inne i fjorden... ;)\n\n 01 august, 2011 22:01 \n\n\n\n\n\nDuse Pasteller sa...\n\nNYDELIG\\!\\! \nSkikkelig fin ble pidestallen\\!Og loppefunnen var bare supers\u00f8te - som jeg liker det \u00f2g\\! \nFlotte og inspirerende bilder:) \nJeg har akkurat malt stuebordet... Bare s\u00e5nn plutselig..\\!;) \nKlem\n\nDen ble bare s\u00e5 flott\\! \nElsker den gr\u00f8nnfargern. \u2665\n\n 01 august, 2011 22:22 \n\n\n\n\n\nFra huset i svingen sa...\n\nS\u00e5 morsomt med noe som noen i familien har laget :-D \nOg den ble knallfin i den fargen\\! Har ikke mye i pastellfarger her hjemme, men hos deg fungerer det helt fantastisk\\!\\!\\! \n \nKlem Karianne\n\n 01 august, 2011 22:43 \n\n\n\n\n\nKjempefin pidestall, og s\u00e5 g\u00f8y at det er Besten som har laget den;)) \n(artig med besten, det sier jeg og, besten og besta, hihi) \n \nFargen var skj\u00f8nn \u2665 \n \nKlem line\n\n 01 august, 2011 23:06 \n\n\n\n\n\nAudhild sa...\n\nS\u00e5 har Bj\u00f8rg og malekosten tryllet igjen :) \nNyydelig farge, og den som alt annet du maler i de nydeligeste farge sklei jo rett inn i Fjordhuset\\! \nFine lopperskatter og\\!\\! \nKLEM \nP.S send sola litt lenger opp og da :)\n\n 01 august, 2011 23:07 \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nPidestallen ble kjempefin. Nydelig stue hos deg. \n \nKlem Bente\n\n 01 august, 2011 23:45 \n\n\n\n\n\nLindas Lille Leilighet sa...\n\nEi utrolig herlig farge du har malt pidestallen i:D Du er s\u00e5 flink \u00e5 kombinere farger du:) Liker bloggen din kjempegodt:)\n\n 02 august, 2011 00:29 \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nS\u00e5 fin en farge, og s\u00e5 koselig med en slik pidestall\\! Enda koseligere n\u00e5r det er i familien :) \nNydelig var den og passet perfekt inn i stua ;) \n \nBy the way, vi har ogs\u00e5 en ovn som trenger en real vask etter flittig bruk i vinter... hehe... Men, her er det andre ting som har blitt prioritert ;) \n \n\u2665KLEM\u2665\n\n 02 august, 2011 06:42 \n\n\n\n\n\nMie fra Mies Mirakler sa...\n\nSkj\u00f8nn gr\u00f8nnfarge, jeg hadde stuevegger i den fargen p\u00e5 midten av 90-tallet ;) Frisk men dus p\u00e5 en gang. S\u00e5 fint med blonder i skapd\u00f8rene, det var bare nydelig. Gleder meg til loppesesongen kommer i gang i august, har ikke hatt noe s\u00e6rlig tid siste m\u00e5nedene til loppis og s\u00e5nt pga flyttingen. \\*\u2665\\*\n\n 02 august, 2011 09:21 \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nVeldig flott farge du valgte p\u00e5 den pidestallen din. Synes du er flink til \u00e5 velge farger. Lekkert hos deg. \nKlem\n\n 02 august, 2011 11:31 \n\n\n\n\n\nChristine sa...\n\nSo flott den pidestallen blei\\! Du er s\u00e5 inspirerande og flink :) F\u00e5r alltid tips og idea av deg, men er ikkje lika kjapp i vendinga med \u00e5 f\u00e5 de gjort.. ;) \n \n\u00d8nske deg ein fortsatt fin ferie, og nyt det herlege veret\\!\\! \n \nKlemma fr\u00e5 Christine\n\n 02 august, 2011 12:19 \n\n \n\nMarit sa...\n\nS\u00e5 flott pidestallen ble. \nNydelig farge du hadde valgt. \nHa en fin dag.\n\n\n\n - Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden \n Eg er 37 \u00e5r og bur i eit hus fr\u00e5 50-talet ilag med sambuar, d\u00f8trene Ariel(2009) og Hermine(2012) tett att med Fjorden. Interi\u00f8r er ein av mine store lidenskapar. Stikkord for interi\u00f8rstilen min er gammalt blanda med nytt og ein god d\u00e6sj med farger. Eg elsker bruktfunn og \u00e5 pussle med redesign. Sying er ogs\u00e5 noko eg liker \u00e5 drive med iblant. Det er alts\u00e5 mine kreative p\u00e5funn eg vil dele her med dokke. Varmt velkomen skal du vere :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6f5bb67-5c57-404f-a35a-239943a9a8b6"} +{"url": "http://oncolex.no/Nevroendokrine", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:09Z", "text": "# Nevroendokrine svulster (nevroendokrine neoplasmer, NEN)\n\nNevroendokrine svulster (nevroendokrine neoplasmer, NEN) utvikles fra stamceller til hormonproduserende celler. Tidligere ble svulsttypen ofte kalt \"karsinoider\" som betyr \"kreftliknende\". Uttrykket brukes n\u00e5 lite, og da helst om nevroendokrine svulster i lung,\u00a0 tynntarm og f\u00f8rste del av tykktarm.\n\nDe hormonproduserende celletypene finnes i nesten alle kroppens organer, og svulster kan\u00a0f\u00f8lgelig oppst\u00e5 i de fleste organer.\n\nPrognosen avhenger av svulstens differensieringsgrad. Mens pasienter med h\u00f8yt differensierte svulster (nevroendokrine svulster, NET) kan leve i decennier, lever ofte pasienter med ikke-resektable lavt differensierte karsinomer (nevroendokrine karsinomer, NEC) kun noen f\u00e5 m\u00e5neder, selv med den mest aggresive behandling.\n\nHyppigst utg\u00e5r h\u00f8yt differensierte\u00a0nevroendokrine svulster fra tynntarm (20 %), lunge (17 %), bukspyttkjertel (14 %), blindtarmsvedheng (appendix) (14 %),\u00a0tykktarm (6 %), endetarm (5 %) og magesekk (4 %). Nevroendokrine svulster oppst\u00e5r ogs\u00e5 i thymus, binyre, testikkel, eggstokk, bryst, skjoldbruskkjertel og en sjelden gang i andre organer (1). Neroendokrine karsinomer utg\u00e5r oftest fra lunge eller gastrointestinaltraktus.\n\nDe h\u00f8yt differensierte svulstene kan, men pleier ikke,\u00a0 produsere symptomgivende hormoner. De lavt differensierte karsinomene produserer uhyre sjelden symptomgivende hormoner.\n\nBasert p\u00e5 WHO klassifiseringen av 2010 inndeles de nevroendokrine svulstene (neoplasmene) etter diferensieringsgrad. (Se Gradering av nevroendokrine svuslter)\n\nEnkelte av pasientene med h\u00f8yt differensierte svulster\u00a0lever med sin kreftsykdom i mange \u00e5r uten symptomer. Det er imidlertid store forskjeller i aggresivitetsgrad p\u00e5 svulster med tilsynelatende samme differensieringsgrad fra pasient til pasient. Mens noen svulster har knapp m\u00e5lbar vekst fra \u00e5r til \u00e5r, kan andre v\u00e6re hurtigvoksende og respondere sv\u00e6rt d\u00e5rlig p\u00e5 behandling.\n\n## Forekomst\n\nOver de siste 20 \u00e5r har forekomsten for de h\u00f8yt og middels differensierte svulstene \u00f8kt cirka 33 % mens forekomsten av de lavt differensierte karsinomene er ganske uendret. I perioden 2006-2010 var insidensen for de h\u00f8yt differensierte svulstene 7.02/100.000 mens insidensen for de lavt differensierte karsinomene, hvorav 87.4% lungekarsinomer, var 8.78/100.000.\n\nI 2013 ble det registrert 1214 nevroendokrine svulster i Norge, 612 nye tilfeller ble p\u00e5vist hos menn og 602 hos kvinner (2). Basert p\u00e5 Kreftregisterets tall finner man fjernmetastaser hos 42.1 % og lokale metastaser hos 17.5 % ved diagnosetidspunktet hos pasientene med h\u00f8yt differensiert svulster. De tilsvarende tallene for dem med lavt differensierte karsinomer er henholdsvis 62.4 og 23.3 %.\n\n \n\n\nProsedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som f\u00f8lger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger n\u00f8dvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e726c097-d228-4728-809e-335a4427be5e"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187265-d228015-Reviews-Mercure_Lyon_Centre_Brotteaux-Lyon_Rhone_Auvergne_Rhone_Alpes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00055-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:59:41Z", "text": "Eistein B\n\n1 nyttig stemme\n\n\"Kirken de romerske ruiner og parken verdt et bes\u00f8k.\"\n\nAnmeldt 9 april 2015 \n\nBra s\u00f8rvis fra de annsatte som noenlunde kunne engelsk, bra frokost og renholdet var bra. Ligger i g\u00e5avstand fra det meste, blandet annet parken, metro buss og jernbane ikke langt unna. Fikk sykdom blant reisef\u00f8lget , de to p\u00e5 jobb tok oss alvorlig med en gang og kontaktet medisinsk personale. All skryt til de.\n\nTakk, Eistein B\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c310b85-e2ff-4564-a38a-12bc55a79b16"} +{"url": "http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/dobbeltspor-gulskogen-hokksund/innhold/2016/apne-moter-om-stasjonsplanene-pa-hokksund-og-i-mjondalen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:51Z", "text": "# \u00c5pne m\u00f8ter om stasjonsplanene p\u00e5 Hokksund og i Mj\u00f8ndalen\n\nJernbaneverket arrangerte 21. og 22. juni i samarbeid med kommunene informasjonsm\u00f8ter om stasjonsplanene p\u00e5 Hokksund og i Mj\u00f8ndalen.\n\nTidligere har Jernbaneverket informert om at omfanget av reguleringsplanleggingen av Hokksund stasjon er redusert. \u00c5rsaken er at den estimerte kostnad for \u00e5 gjennomf\u00f8re alle tiltak som beskrives i planen er blitt uforholdsmessig stor. Prosjektet er av transportetatene ikke foresl\u00e5tt prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan.\n\nSelv om omfanget av reguleringsplanleggingen av Hokksund stasjon reduseres, er \u00d8vre Eiker kommune og Jernbaneverket enige om \u00e5 prioritere regulering av en nordlig kulvertl\u00f8sning for \u00abStasjonsinngang nord\u00bb p\u00e5 Hokksund. \u00d8vre Eiker kommune overtar ansvaret for den videre reguleringsplanleggingen av kulvertl\u00f8sningen. Den er en vesentlig premiss for byutviklingen i Hokksund.\n\nOgs\u00e5 for Mj\u00f8ndalen stasjon vil Jernbaneverket jobbe videre med en justert l\u00f8sning med mindre omfang p\u00e5 grunn av h\u00f8ye kostnader. Reguleringsplanen for stasjonen begrenses i utstrekning i vest til Evja. Omr\u00e5det som ble varslet regulert gjennom Mj\u00f8ndalen sentrum og \u00f8st for Evja inng\u00e5r fremdeles i planomr\u00e5det for reguleringsplanen, mens omr\u00e5det som ble varslet vest for Evja utelates fra reguleringsplanen.\n\nI stedet vil omr\u00e5det vest for Evja inng\u00e5 i kommunedelplanen for dobbeltspor Gulskogen-Hokksund.\n\nHer er presentasjonene fra informasjonsm\u00f8tene p\u00e5 Hokksund og i Mj\u00f8ndalen.\n\nPublisert av: Bane NOR 01.07.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eaca090-15cd-4e4e-8aa3-ac68c079bf54"} +{"url": "http://kasparasregnbue.blogspot.com/2012/11/verdens-enkleste-julekurver.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:02Z", "text": "### Verdens enkleste julekurver\n\n\n\n\n\n \nJeg tenkte at dersom du ikke skulle v\u00e6re bevandret i julekurv-verden, skal jeg vise deg den aller enkleste form for julekurver som alle f\u00e5r til og som er lett for ungene \u00e5 lage ogs\u00e5. \nDisse kurvene best\u00e5r av to rundinger. Ta en liten bolle fra kj\u00f8kkenskapet og tegn rundt. Du trenger to sirkler og vips med litt limstift og en hyssingssnor har du en julekurv. \nMan kan selvf\u00f8lgelig lage hanken i papir ogs\u00e5, men denne gang valgte jeg simpelthen \u00e5 lime en r\u00f8ff hyssing fast p\u00e5 innsiden med washi-tape. \nIkke trenger man ha det fineste papir heller. Let i papirs\u00f8pla; en avis eller reklamepapir kan jammen meg bli fint det ogs\u00e5. Jeg har \u00a0klippet ut en sirkel papir fra Sandefjords Blad. \u00a0Det morsomme er at n\u00e5 ser det ut som det st\u00e5r \"Glis viktig\". Den hele overskriften l\u00f8d opprinnelig \"Glissent i salen i viktig m\u00f8te\". \nDet er jo ekstra hyggelig at det kommer fram noen fine ord om man bruker avis og styrer unna ord som drap og krig osv. \n \n\n\n\n \nJeg brukte en enkel hvit sk\u00e5l fra Ikea som mal til rundingene i dag. \nSe p\u00e5 det lekre papiret fra S\u00f8strene Grene i turkisbl\u00e5tt. Det skal sikkert f\u00e5 ben \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 n\u00e5r jeg begynner \u00e5 klippe i det. \n \nGLAD NY UKE TIL DEG\\!\n\n04:11 \n\n#### 16 kommentarer:\n\n1. \n \n escargopotte19. november 2012 kl. 04:56\n \n thanks \\!\n \n2. \n \n Siri Ore Elle19. november 2012 kl. 06:47\n \n Hei p\u00e5 deg\\!\\! \n Kjempefine kurver\\!\\! Husker jeg laget s\u00e5nne i hopetall i barndommen, i glanspapir og i de grelleste fargekombinasjoner......Gul og svart... \n Kjempefint papir og fin fargekombinasjon\\!\\! En god id\u00e8 til juleversksted p\u00e5 skolen:-))) \n Takk for kommentar hos meg\\!\\!\\! \n Klem Siri\n \n3. \n \n Bella19. november 2012 kl. 08:58\n \n Super og ikke minst enkel julepynt\\! :) Er alle de papirrullene fra S\u00f8strene Grene?\n \n4. \n \n Stine Hoelgaard Johansen19. november 2012 kl. 10:25\n \n Enkle julehjerter, ja, men super fine. Du er s\u00e5 dygtig til at \n s\u00e6tte farver og m\u00f8nstre sammen. \n god aften, Stine:))\n \n5. \n \n Heidi19. november 2012 kl. 10:47\n \n Flott likte godt den med avispapir\\!\n \n6. \n \n AvMeg19. november 2012 kl. 12:25\n \n Ja, slike er fine og veldig greie for de sm\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til. (Har marerittliknende minner fra da jeg pr\u00f8vde \u00e5 flette kurver da guttene var sm\u00e5 :) \n Fin mandag til deg :)\n \n7. \n \n Elisabeth, innerst i veien19. november 2012 kl. 13:13\n \n Dekorative. Lagde mange da jeg var lita, tror mamma fortsatt har noen fra meg, s\u00e5nn fra slutten av 70-tallet. P\u00e5 tide \u00e5 introdusere ni\u00e5ringen for dem ogs\u00e5 s\u00e5 de f\u00e5r sin renessanse i familien. Takk for tips.\n \n8. \n \n Loppedilla19. november 2012 kl. 13:19\n \n S\u00e5 fine\\!\n \n9. \n \n mellaogmalla19. november 2012 kl. 23:54\n \n S\u00e5 mye fin julepynt du lager\\! \n :)\n \n10. \n \n Tullefrans20. november 2012 kl. 04:44\n \n Takk for tipset\\! Jeg er jo ikke bevandret i julekurvverdenen, s\u00e5 dette var nyttig for meg\\! \n \n Ha en super dag, og glis viktig\\! ;) \n Klemmer fra Fransen :)\n \n11. \n \n elviras drops20. november 2012 kl. 13:33\n \n Kaspara, du lager gull av gr\u00e5stein, desse blei kjempelekre\\! Du er s\u00e5 flink til \u00e5 sette saman fargar. Trur eg m\u00e5 lage nokre slike attmed ungane. Vi m\u00e5 jo ha eit juleverksted eller to:-) \n Klem fr\u00e5 Mari \n \n12. \n \n Seksti delt p\u00e5 Fem20. november 2012 kl. 14:26\n \n Fin p\u00e5minnelse - s\u00e5nne lagde vi jo da vi var sm\u00e5, og for \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig - jeg foretrekker s\u00e5nn i litt festlig papir framfor intrikate flettede i konformt glanspapir. \n \n Settes p\u00e5 lista over ting-vi-vil-gj\u00f8re-f\u00f8r-jul\\!\n \n13. \n \n Hege21. november 2012 kl. 04:29\n \n S\u00e5 fine\\! M\u00e5 vi pr\u00f8ve.. \n ha en fin dag \n klem Hege x\n \n14. \n \n bevaremegvel21. november 2012 kl. 09:19\n \n Liker s\u00e5 godt fine tips som er superenkle men blir kjempefint\\! \n Vi er en venninnegjeng som pleier \u00e5 ha juleverksted sammen, dette er virkelig noe jeg skal lage den kvelden. Det pleier som regel \u00e5 bli fort\u00e6rt mer r\u00f8dvin enn vi produserer juleting :) Og da er det greit \u00e5 ha enkle ting \u00e5 lage :)) \n \n Ha en fin kveld. \n Klem\n \n15. \n \n www.mixbiks.blogspot.com23. november 2012 kl. 14:04\n \n Dejlige billeder, og lige til at g\u00e5 til :) de er fine \\!\n \n16. \n \n Fold you so\\!24. november 2012 kl. 14:42\n \n \u00c5h, det gj\u00f8r litt vondt i papirhjertet n\u00e5r jeg ser alt det fine papiret fra S\u00f8strene Grene, n\u00e5r jeg bor s\u00e5 langt fra en S\u00f8strene Grene-butikk\\! Men det er veldig fint \u00e5 inspireres av de fine kurvene dine :) Kunne jeg f\u00e5tt lov til \u00e5 l\u00e5ne et bilde for videreblogge ideen? :) Naturligvis med link og alt som f\u00f8lger med :) \n \n Hilsen Vera\n \n## Velkommen\\!\n\nVelkommen til huset fra 1930, som jeg fremdeles \ner hodestups forelsket i. Her bor jeg; en farveglad \nog impulsiv l\u00e6rer, min tallglade \u00f8konom-mann samt to \nfotballgutter p\u00e5 13 og 14 \u00e5r. \nHer vil du finne loppefunn og ny design, en \ndurende symaskin, nye og gamle m\u00f8bler i skj\u00f8nn forening \nog duften av varme olivenboller.\n\n \nJeg blir boblende glad om du legger igjen en hilsen\\! \n \nEllers er min mail-adresse: email@example.com \n \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1cf9d05-0d14-4d51-9ab3-ce3d9fbfb21d"} +{"url": "http://shop.bo-bedre.no/node/56863?recurring=1&popup=offerlink", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00271-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:07Z", "text": "\n\n**Betaling med kredittkort.** \nVed betaling med kredittkort blir du automatisk p\u00e5meldt Automatisk betaling. Automatisk betaling er den enkleste m\u00e5ten \u00e5 betale abonnementet p\u00e5. Etter betaling av introduksjonstilbudet blir abonnementet automatisk trukket fra kortet ditt. Betalingen fremg\u00e5r alltid av kontooversikten, og du kan til enhver tid melde deg av Automatisk betaling hvis du \u00f8nsker \u00e5 skifte til en annen betalingsform. \n**Varesalg:** \nBel\u00f8pet for varebestillingen trekkes fra kortet ditt ved levering. \u00d8nsker du \u00e5 annullere kj\u00f8pet, kontakter du kundeservice p\u00e5 tlf. 23 06 87 00. \u00d8vrig informasjon finnes i kj\u00f8psvilk\u00e5rene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8cff783-6f05-4f9b-a208-a3612cbf46f1"} +{"url": "http://solabladet.no/nyheter/sier-nei-til-innbyggerforslag-om-livssynsnoytralt-bygg/19.14629", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:11Z", "text": "## Sier nei til innbyggerforslag om livssynsn\u00f8ytralt bygg\n\n\n\n\u00abSolakrossen\u00bb heter skissen over den nye sentrumskirken. Bygging av ny kirke har skapt stort politiske og folkelig engasjement, men innbyggerforslaget om \u00e5 droppe den til fordel for et livssynsn\u00f8ytralt bygg vil ingen politikere st\u00f8tte. (Illustrasjon: JAJA Architcects/Brandsberg-Dahls Arkitekter AS). FOTO: JAJA Architects/Brandsberg-Dahls Arkitekter AS\n\nFlere hundre solabuer skrev i h\u00f8st under p\u00e5 et innbyggerforslag om \u00e5 droppe ny kirke i sentrum til fordel for et livssynsn\u00f8ytralt bygg. Politikerne sier nei.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cc5fe6d-3130-4020-9370-a701fdb5b5fd"} +{"url": "https://snl.no/biofeedback", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:44Z", "text": "# biofeedback\n\n3. Biologisk psykologi\n\nBiofeedback, teknikk for \u00e5 oppn\u00e5 selvregulering av kroppsfunksjoner som ellers er lite bevisst tilgjengelige (muskelspenning, blodtrykk, hudtemperatur med mer). Disse funksjonene er regulert av det autonome nervesystemet. Metoden ble opprinnelig inspirert av den amerikanske l\u00e6ringspsykolog Neal Miller, som i dyrefors\u00f8k viste at autonome prosesser kunne reguleres gjennom instrumentell betinging. (Senere forskning har imidlertid reist tvil om Millers funn.)\n\nBiofeedback foreg\u00e5r ved \u00e5 gi personen kontinuerlig tilbakemelding (feedback), for eksempel ved hjelp av lys- og lydsignaler, om den fysiologiske aktivitet man fors\u00f8ker \u00e5 etablere kontroll over. Ved eksempelvis \u00e5 vise personen en l\u00f8pende kurve som fremstiller hudtemperaturen, kan personen l\u00e6re seg \u00e5 kontrollere denne (det kan v\u00e6re til hjelp i behandlingen av migrene). Metoden er b\u00e5de l\u00e6ringsteoretisk og praktisk interessant. Den \u00e5pner perspektiver for behandling av ulike psykosomatiske lidelser.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Biofeedback. (2016, 11. oktober). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/biofeedback.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1baf67e-a1d7-44a9-840a-1fb7eac8cac1"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/22-desember/62167820", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:29Z", "text": "## 22\\. desember\n\nHer er oppgaven p\u00e5 selveste bittelillejulaften\\!\n\n22\\. desember 2006 kl. 6.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n\u00c5rets julekalender dreier seg om data- og elektronikkprodukter. Hver dag fram til jul presenterer vi et litt diffust bilde av et produkt som vi har testet eller omtalt i det siste, og ber deg om \u00e5 finne produktnavnet.\n\nHver s\u00f8ndag har vi trukket en vinner blant alle som har svart riktig, og den heldige f\u00e5r en flott MP3-spiller fra Creative, med 1 GB lagringsplass, stemmeopptaker og radio. Den siste trekningen foreg\u00e5r p\u00e5 selveste julaften, og vinneren kan i tillegg vente seg en ekstra fyldig pakke for lydelskere fra danske IceMat i posten\\!\n\n### 22\\. desember\n\nKlarer du \u00e5 se hva dette er?\n\n\n\n \n## DinSide Datas julekalender 2006\\!\n\n\n \nHvis du skulle klare \u00e5 finne det aktuelle bildet i en av artiklene som ligger p\u00e5 www.dinside.no/data og forteller oss navnet p\u00e5 produktet, oppfordrer vi deg p\u00e5 det sterkeste \u00e5 sende dette til:\n\n\\[email\u00a0protected\\]\n\nHusk at vi trenger b\u00e5de navnet p\u00e5 produktet og ditt navn + adresse. Julaften trekker vi hovedvinneren. F\u00f8lg med\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f11bfb97-b919-46c5-8f6c-1b3096ee9027"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hells-Angels-flyttet-inn-igjen-i-klubbhuset-105165b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:24Z", "text": "# Hells Angels flyttet inn igjen i klubbhuset\n\n - \n \n \n \n Fra politiaksjonen 23. oktober.\n\nPolitiet kan ikke beslaglegge klubbhuset til Hells Angels, bestemte Oslo tingrett onsdag. Samme ettermiddag flyttet klubbmedlemmene tilbake i huset.\n\nOppdatert: 30.okt.2013 19:40\n\nPublisert: 30.okt.2013 19:40\n\nPolitiet anket avgj\u00f8relsen og fors\u00f8kte \u00e5 be om oppsettende virkning etter avslaget i retten. Dette kravet ble sent onsdag ettermiddag imidlertid avsl\u00e5tt av Oslo tingrett.\n\n\u2014 Klokken 17.08 i ettermiddag kunne beboerne i bygningen flytte tilbake. Politiet ble p\u00e5 en m\u00e5te \u00abkastet ut\u00bb som en f\u00f8lge av rettens avslag, sier advokat John Christian Elden til NTB.\n\nDermed kunne de fem beboerne som ble satt p\u00e5 gaten forrige onsdag, flytte inn igjen. Blant dem er talsmann Rune \u00abSupern\u00bb Olsgaard som ogs\u00e5 var til stede i retten onsdag.\n\n\u2014 Vi har jo blitt kastet ut av hjemmene v\u00e5re og selv har jeg bodd der siden 1995. N\u00e5 skal det bli godt \u00e5 flytte hjem igjen, sier Olsgaard til NRK.\n\n## Tinglysning\n\nHells Angels krever \u00e5 f\u00e5 borgen tilbake\n\nHan sier tingrettens beslutning om \u00e5 nekte politiet \u00e5 beslaglegge klubbhuset p\u00e5 Alnabru, er sv\u00e6rt klar. Politiets begrunnelse var at de ville sikre bygningen fordi det vil bli lagt ned krav om inndragning av huset i en kommende rettssak etter to v\u00e5penfunn i klubbhuset.I stedet kunne politiet if\u00f8lge retten ha n\u00f8yd seg med \u00e5 tinglyse en erkl\u00e6ring som inneb\u00e6rer at Hells Angels ikke kan gj\u00f8re noe med huset ut over \u00e5 bo der.\n\n\u2014 Etter dette kan retten vanskelig se det annerledes enn at beslaget i eiendommen er tilstrekkelig gjennomf\u00f8rt og sikret ved tinglysningen, og at utkastelsen av leietakerne synes un\u00f8dvendig og uforholdsmessig for \u00e5 sikre den senere inndragningen, g\u00e5r det fram av kjennelsen.\n\n## V\u00e5pen\n\nSkal \u00abnullstille\u00bb Hells Angels-lokale med r\u00f8ntgen-sjekk\n\nMed den sv\u00e6rt klare kjennelsen ble politiadvokat Jorid Kiles krav om oppsettende virkning til en anke er avgjort av Borgarting lagmannsrett avsl\u00e5tt. Dermed vil det trolig heller ikke bli noen hastebehandling av anken i lagmannsretten.Bakgrunnen for beslaget er en kommende rettssak mot Hells Angels i Oslo og Capitol Eiendom AS, som eier Str\u00f8msveien 222 hvor HA-klubbhuset st\u00e5r. Under politiransakelser i 2010 og 2011 ble det funnet flere ulovlige skytev\u00e5pen av mange slag. Flere av dem var gjemt i veggene i bygningen.\n\nP\u00e5talemyndigheten mener derfor at selve huset er benyttet til \u00e5 beg\u00e5 kriminelle handlinger, noe som \u00e5pner for \u00e5 kreve det inndratt til fordel for statskassen. I p\u00e5vente av rettssaken n\u00f8yde ikke politiet seg med \u00e5 tinglyse en s\u00e5kalt utilr\u00e5dighetserkl\u00e6ring, men valgte \u00e5 overta huset og kaste de fem leietakerne p\u00e5 gaten.\n\n## \u2014 Ulovlig\n\nElden argumenterte i retten for at beslaget av eiendommen var ulovlig og at politiet gikk lenger enn hva de hadde adgang til.\n\nPolitiadvokaten innr\u00f8mmet at politiet ikke har grunn til \u00e5 tro at klubbhuset vil bli brukt til kriminell virksomhet eller at de frykter at huset vil bli antent eller p\u00e5 annen m\u00e5te bli \u00f8delagt fram til rettssaken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58f6d1d4-7f7d-428b-b799-f65a7159e79c"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/fritid/fritidsaktiviteter/vinteraktiviteter/snolek/spark-799186/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:56Z", "text": "## Produktinfo\n\nStor fart og h\u00f8y puls inkludert\\! Med sn\u00f8sparken kan du fortsette kickbike-eventyret ogs\u00e5 p\u00e5 vinterstid. Den justerbare styreh\u00f8yden (tre stillinger) ser til at b\u00e5de liten og stor kan nyte eventyret, og den sammenleggbare designen gj\u00f8r at transport og oppbevaring blir enklere. Ramme i aluminium og ski i HDPE-plast.\n\n## Produktinfo\n\nStor fart og h\u00f8y puls inkludert\\! Med sn\u00f8sparken kan du fortsette kickbike-eventyret ogs\u00e5 p\u00e5 vinterstid. Den justerbare styreh\u00f8yden (tre stillinger) ser til at b\u00e5de liten og stor kan nyte eventyret, og den sammenleggbare designen gj\u00f8r at transport og oppbevaring blir enklere. Ramme i aluminium og ski i HDPE-plast.\n\n| Vekt: | 3,1\u00a0kg |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e1c32ee-e00a-49fe-812e-5da38d233318"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kalkaska_County", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00408-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:55Z", "text": "# Kalkaska County\n\n**Kalkaska County** er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger p\u00e5 den s\u00f8rlige halv\u00f8ya (Lower Peninsula) og grenser mot Antrim County i nord, Crawford County i \u00f8st, Missaukee County i s\u00f8r og mot Grand Traverse County i vest.\n\nKalkaska Countys totale areal er 1\u00a0478 km\u00b2 hvorav 25 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 16\u00a0571 innbyggere^(\\[*trenger referanse*\\]) og administrasjonssenteret ligger i byen Kalkaska.\n\nFylket ble grunnlagt i 1840 av land fra blant annet Mackinac County og het frem til 1843 Wabassee county. Navnet er skapt av Henry Schoolcraft.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81ae796a-b5f2-4f86-968f-6f6985ae2fa6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pathfinder_(romferge)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00196-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:42Z", "text": "Etter at romfergene var ferdig utviklet, solgte NASA *Pathfinder* til en japansk organisasjon, som stilte ut ferjen i Tokyo. Fergen ble senere solgt tilbake til USA og kan n\u00e5 sees p\u00e5 U.S. Space & Rocket Center i Huntsville i Alabama.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0de9ee8a-02e8-495a-bf05-d9b103829954"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Oppdaget-sin-egen_-stjalne-firmabil-pa-vei-ut-av-landet-88901b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:23Z", "text": "# Oppdaget sin egen, stj\u00e5lne firmabil p\u00e5 vei ut av landet\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 19.mai.2014 08:44\n\nPublisert: 19.mai.2014 08:44\n\nBiltyven kj\u00f8rte E6 mot Sverige da han ble avsl\u00f8rt av mannen som eier firmaet som bilen var stj\u00e5let fra.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen eier et firma i Buskerud og kj\u00f8rte tilfeldigvis E6 mot Sverige mandag morgen. Klokken 06.18 ringte han politiet.\n\n\u2014 Han observerte en av sine egna firmabiler, en Mercedes Vito, p\u00e5 vei ut av landet. Firmaet holder til i Vikersund, forteller operasjonsleder Lars Stenr\u00f8d i \u00d8stfold politidistrikt til Aftenposten.\n\nFirmaeieren klarte \u00e5 stanse bilen et stykke fra grensen, ved Svinesundsparken og avkj\u00f8ringen til Halden.\n\n## \\- Kjent av politiet fra f\u00f8r\n\nPolitiet kom til stedet og bak rattet fant de en som man godt kan kalle en gammel kjenning, en litauisk mann i 20-\u00e5rene.\n\n\u2014 Han er ikke noe ubeskrevet blad, han er kjent av politiet fra f\u00f8r. Han er p\u00e5grepet og vil bli avh\u00f8rt i l\u00f8pet av dagen, forteller Stenr\u00f8d.\n\nI forbindelse med p\u00e5gripelsen skal mannen ha innr\u00f8mmet biltyveriet og at han hadde tenkt \u00e5 selge bilen i utlandet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1d020ac-2997-41f9-bc56-dc6b8d4ae3fc"} +{"url": "http://et-rom.blogspot.com/2010/11/vi-pynter-i-butikken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:57Z", "text": "\n## s\u00f8ndag 7. november 2010\n\n\n\n*vi pynter i butikken ..*\n\n*til inspirasjon og glede,*\n\n \n\n\n*og neste uke .. da ..*\n\n*f\u00e5r dere h\u00f8re om et helt spesielt bes\u00f8k\u00a0i butikken\u00a0..*\n\n16:38 \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Anonym7. november 2010 kl. 22:35\n \n N\u00e5 ble jeg nysgjerrig:)\n \n## Durance\n\n\n \nLysene som produseres i en vinddrevet fabrikk i Saratoga Springs, New York er laget av soya fra lokalt dyrkede, b\u00e6rekraftige soyab\u00f8nner. Det benyttes kun essensielle oljer av h\u00f8y kvalitet samt blyfrie veker. Duftlysene brenner i ca 70 timer og leveres med lokk til \u00e5 slukke lyset med. Lokket sikrer at intensiteten av duften bevares n\u00e5r lyset ikke brennes. Krukken kan gjenbrukes. Soya stearinlys er bedre for milj\u00f8et og for helsen. De gir et renere inneklima siden det ikke finnes skadelige kjemikalier i soya.\n\n \n\n## Kusmi t\u00e8\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "879403be-e216-44a1-84e6-4eda0f9edd24"} +{"url": "http://www.hiof.no/studier/studietilbudet/viser-aktuelle-beskrivelser?displayitem=1937&module=studieinfo&type=katalog", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:20Z", "text": "## Masterstudium i scenografi (120 studiepoeng)\n\n### Generelt om studiet\n\nInformation about the MA-programme in English\n\nDette er Skandinavias f\u00f8rste studietilbud innen fagomr\u00e5det scenografi p\u00e5 masterniv\u00e5. Mastergradstudiet i scenografi fokuserer p\u00e5 fordypning innenfor en bredere forst\u00e5else av scenografi og bidrar til \u00e5 definere rom i en performativ sammenheng. Studiet fokuserer p\u00e5 studentenes utvikling av egne kunstneriske uttrykksformer og arbeidsmetoder best egnet for et spesifikt prosjekt eller kontekst.\n\nStudiet har samarbeidsavtaler med eksterne institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Studiet vil ogs\u00e5 rekruttere fra en rekke omr\u00e5der innen scenekunst, i tillegg til arkitektur og billedkunst.\n\nI forbindelse med opptaket vil det bli gjennomf\u00f8rt opptakspr\u00f8ver ved Akademi for scenekunst i Fredrikstad.\u00a0\n\nDu kan lese mer om masterstudiet p\u00e5 Akademiets nettsider.\u00a0\n\n### Opptakskrav\n\nTre\u00e5rig bachelorgrad innen scenografi, arkitektur, visuell kunst, scenekunst eller annen relevant kunstfaglig utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5. \nS\u00f8kere som ikke har en bachelorgrad i scenografi eller arkitektur, m\u00e5 dokumentere sine ferdigheter og evner til presis teknisk og kunstnerisk formidling via tegninger, modeller, foto eller andre media.\n\nFor alle s\u00f8kere gjelder at s\u00f8knaden m\u00e5 inneholde:\n\n - Prosjektbeskrivelse for Masteroppgave-Produksjon:\n - Skal inneholde beskrivelse av Masteroppgave-Produksjons m\u00e5l og problemstilling.\n - S\u00f8kerens motivasjon for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet/produksjonen og dets samfunnsrelevans.\n - Referanser til tre kunstproduksjoner eller utstillinger som refleksjon over Masteroppgave-Produksjon kontekst innen fagfeltet\n - Dokumentasjon av relevant kunstnerisk arbeid (Portfolio). \n Format: Maksimum 15 A4 sider, med fokus p\u00e5 siste fem \u00e5r.\n - CV\n\nSist oppdatert: 02.06.2016 11:31\n\n### Videre utdanning\n\nStudiet vil danne grunnlag for s\u00f8knad om opptak til Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid og andre relevante kunstneriske phd-programmer samt videre utdanning i kunstfeltet.\n\n### Yrkesmuligheter\n\nStudiet kvalifiserer for yrkesut\u00f8velse som scenograf p\u00e5 et h\u00f8yt nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5 innenfor et vidt spekter av scenekunst av tverrfaglig og eksperimentell art, innen utstillings- og museumsdesign, innen arkitektur og kunst i offentlige rom, film-/videoproduksjon og ulike utstillingsrom i urbane milj\u00f8er og naturlandskap. Masterstudiet i scenografi utdanner scenografer som kan arbeide selvstendig og i kollektive skapende prosesser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f87e4268-59cf-40ee-9561-48986a7078f8"} +{"url": "http://solgrim.blogspot.com/2010/04/det-varast.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:57Z", "text": "\n\n\n## torsdag 8. april 2010\n\n### Det v\u00e5rast\n\nAhh, det er v\u00e5r. I dag var det deilig temperatur ute. Og eg h\u00f8yrte den f\u00f8rste bokfinksongen.\n\nI ettermiddag blei eg inspirert av sola og starta p\u00e5 ei veske i oransje voksduk fr\u00e5 Stoff og Stil.\n\n\n\n(bilde fr\u00e5 Stoff og Stil)\n\nEg har berre hankane igjen, men er ikkje heilt sikker p\u00e5 farge dei skal vere. Kvitt burde passe til dei kvite prikkane, men d\u00e5 blir hankane litt fort skitne\u2026 Hmm\u2026 Kan det g\u00e5r med brune hankar, tru? Eg f\u00e5r fundere p\u00e5 det til i morgon.\n\n*Inspired by spring an the sunshine today, I started sewing a bag of the orange fabric above.\u00a0 (From Stoff og Stil). I'm allmost done, but am not sure about colour for the handles. White would look ok, but I might go for an contrasting colour. Brown? We'll see.*\n\n\u00a0\n\n\nOg s\u00e5 m\u00e5 eg berre vise fram eit av \u00e5rets pandalam fr\u00e5 \u00f8ya v\u00e5r. Der har det kome 31 nye lam til no, og alle hoppar og sprett omkring. G\u00e5r det an \u00e5 verte s\u00f8tare?\n\n*And I just have to show you one of this years \"panda\"lambs from my fathers sheep. 31 lambs are jumping around on our island. Today he discovered that one of the sheep had got triplets\\! Luckily they were all ok.*\n\nSolveig at \n21:18 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Moan8. april 2010 kl. 21:52\n \n Urkult m\u00f8nster\\! Polkadots g\u00e5r aldri av moten.\n \n2. \n \n Turid8. april 2010 kl. 22:26\n \n Lykke til med veskesyinga, tenker det blir pent. Det lammet er jo noe av det s\u00f8teste jeg har sett. Vakkert bilde.\n \n3. \n \n Huset ved elven. Kyrks\u00e6ter\u00f8ra, Norway8. april 2010 kl. 22:53\n \n Synes kleshengerene du har kledd p\u00e5 ble kjempeartige. H\u00f8res spennende ut med veske laget av voksduk, h\u00e5per vi f\u00e5r se resultatet:) \u00c5ss\u00e5 var det lammet da, h\u00e6lledussn kor s\u00f8t g\u00e5r det an \u00e5 v\u00e6rra? Klem fra fru Str\u00f8m\n \nThanks for commenting and welcome back\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "507878db-0ff0-4a15-8d4a-3a0bb3681487"} +{"url": "http://docplayer.me/2056335-Nasjonalt-kompetanseloft-for-skogbrukets-arbeidskraft.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00196-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:33:34Z", "text": "4 Program: Statusrapport fra prosjektet \"Nasjonalt kompetansel\u00f8ft for skogbrukets arbeidskraft. Eva Skagestad, Skogbrukets Kursinstitutt Godt lederskap = godt entrepren\u00f8rskap? Klas Norin, forsker SKOGFORSK Sverige Belastningsskader hos skogs maskinf\u00f8rere. Tove \u00d8stensvik, forsker Skog og Landskap Maskinf\u00f6rarens vinnande strategi. Anders M\u00f6rk, skogstekniker/metodinstrukt\u00f6r SKOGFORSK Sverige Kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinf\u00f8rerens hverdag. Lasse Stensb\u00f8l, skogsentrepren\u00f8r Oppsummering. Terje Varli, styremedlem MEFs skogavdeling Arbeidet i prosjektet for \u00f8vrig er beskrevet for det enkelte delprosjekt. Delprosjekt 1: Kartlegging Kartleggingen tok mer tid enn forventet: Oktober 2010 august Forsinkelsen skyldes dels sykdom hos gjennomf\u00f8rer, dels at arbeidet med forankring og det \u00e5 komme i kontakt med rette vedkommende har tatt tid. Selve gjennomf\u00f8ring av intervjuer og observasjoner har ogs\u00e5 tatt mer tid enn beregnet. M\u00e5lgruppe Hovedm\u00e5lgruppen har v\u00e6rt entrepren\u00f8rer og deres ansatte, og kartleggingen ser p\u00e5 deres kompetanse. I tillegg har det v\u00e6rt en m\u00e5lsetting \u00e5 kartlegge kompetansebehov hos oppdragsgivere som har direkte p\u00e5virkning p\u00e5 entrepren\u00f8rens hverdag og handlingsrom. Kartleggingens m\u00e5lsetting M\u00e5lsettingen for kartleggingen har hele tiden v\u00e6rt \u00e5 avdekke kompetansebehov. M\u00e5let er \u00e5 finne de fagomr\u00e5dene hvor det er enten st\u00f8rst generell kompetansemangel, eller der det er st\u00f8rst sprik i kompetansen, -dvs er st\u00f8rst potensiale for kompetanseheving. Kompetansevariasjonen m\u00e5les ut i fra hvor stor variasjon det er mellom de beste og de d\u00e5rligste. Ola Finstad (th) bes\u00f8kte 50 entrepren\u00f8rer ute i skogen i forbindelse med kartleggingen. 50 av 270 entrepren\u00f8rer Kartleggingen har gitt oss god oversikt over entrepren\u00f8rene i Norge. Etter henvendelse til skogeierandelslag, Nort\u00f8mmer, SB-Skog og Stora Enso omfattet bruttolisten 270 entrepren\u00f8rer, inkludert taubaneentrepren\u00f8rene. Kriteriene for hvilke entrepren\u00f8rer som ble med p\u00e5 listen er at de driver hel\u00e5rsvirksomhet samt at de minst skal avvirke m 3 i \u00e5ret. Det har v\u00e6rt avvik fra dette kravet for entrepren\u00f8rer p\u00e5 Vestlandet og Nordafjells. I disse omr\u00e5dene er det Nasjonalt kompetansel\u00f8ft for skogbrukets arbeidskraft - \u00e5rsrapport\n\n\n\n5 sv\u00e6rt f\u00e5 som oppfylte kravene. Det er ogs\u00e5 gjort avvik fra forutsetningene for tynningsentrepren\u00f8rer. Disse er likevel tatt med. Framgangsm\u00e5te ved kartlegging Utvalget ble gjort ved at samtlige entrepren\u00f8rer i en region fikk tildelt et nummer for \u00e5 anonymisere entrepren\u00f8rene ved trekning. Et forh\u00e5ndsbestemt antall numre ble s\u00e5 tilfeldig trukket ut. Entrepren\u00f8r ble kontaktet og bes\u00f8k avtalt. Ingen entrepren\u00f8rer motsatte seg \u00e5 delta. Samtlige entrepren\u00f8rer som fikk bes\u00f8k mottok et informasjonsskriv der de blant annet ble gitt anledning til \u00e5 sende en faktura for medg\u00e5tt st\u00e5tid (mask 1,5 time) for bes\u00f8ket. Entrepren\u00f8r ble intervjuet delvis p\u00e5 telefon, dels ute i skogen ved bes\u00f8k. All kartlegging av entrepren\u00f8rene ble gjennomf\u00f8rt av Ola Finstad. Parallelt med at entrepren\u00f8rene ble kontaktet og bes\u00f8kt ble ogs\u00e5 oppdragsgivers kontaktperson i entrepren\u00f8rens distrikt kontaktet. Prosessen avdekket hvem som hadde direktekontakten med entrepren\u00f8ren fra oppdragsgivers side. Rette vedkommende ble s\u00e5 kontaktet og intervjuet av Trygve \u00d8verg\u00e5rd. Disse intervjuene skjedde per telefon Resultatene fra intervju og bes\u00f8k er loggf\u00f8rt og dokumentert i et regneark. Dataene er anonymisert. Resultatene Resultatet viser at det er st\u00f8rst forbedringspotensiale innenfor fagomr\u00e5dene: Digitale hjelpemidler og kommunikasjon Administrativ planlegging av drifter Skogbrukets milj\u00f8standard - Levende Skog Skogbruksledere 37 skogbruksledere fra 9 ulike bedrifter ble intervjuet. Fordelt p\u00e5 landsdel: Nordafjells 7, \u00d8stlandet 20, S\u00f8rlandet 6 og Vestlandet 4 personer. Aldersmessig var 19 av 37 over 50 \u00e5r. Kun en person var under 30. Utdanningsmessig var det overvekt av deltakere som hadde skogteknikerutdanning (over 60 %). Blant disse finner vi stor sammenheng med alder, dvs de eldste intervjuobjektene er skogteknikere, mens de yngste har master- eller bachelorgrad. Unders\u00f8kelsen viser at det er stor variasjon i kunnskaper knyttet til de sp\u00f8rsm\u00e5lene som ble stilt. Etter en gjennomgang av resultatene er det digitale verkt\u00f8y og planlegging som viser st\u00f8rst spredning og ogs\u00e5 d\u00e5rligst resultat. Videre viser holdnings/kunnskapssp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til Levende Skog/ Skogbrukets milj\u00f8standard ogs\u00e5 lav sk\u00e5r. Nasjonalt kompetansel\u00f8ft for skogbrukets arbeidskraft - \u00e5rsrapport\n\n for bes\u00f8ket.\")\n\n\n\n6 Entrepren\u00f8rer/maskinf\u00f8rere 50 entrepren\u00f8rer/bedrifter hvor daglig leder eller tilsvarende ble intervjuet. Fordelt p\u00e5 landsdel: Nordafjells 17, \u00d8stlandet 23, S\u00f8rlandet 5 og Vestlandet 5 bedrifter. Aldersmessig ligger personene som ble intervjuet med et tyngdepunkt rundt \u00e5r. Alle bedriftene oppgir at de har en eller flere med fagbrev blant de ansatte. Ingen oppgir \u00e5 ha h\u00f8yere utdanning. P\u00e5 administrative sp\u00f8rsm\u00e5l er det gjennomg\u00e5ende f\u00e5 som oppgir at de har definerte rutiner. Kun 1 av 5 entrepren\u00f8rer oppgir at de har budsjetter, og kun 1 av 3 har rutiner for info-flyt i laget. Etterkalkyler gjennomf\u00f8res av 1 av 5. Produktiviteten blant de spurte varierer ogs\u00e5 mye. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om produksjon pr time varierer svarene fra 8-18 m 3 /time blant entrepren\u00f8rer som kj\u00f8rer hovedhogst. Tilsvarende tall for produksjon pr arbeidsdag (7,5 timer) er m 3. Tilsvarende produksjonstall pr arbeidsuke er m3 (for maskiner som g\u00e5r i tynning ligger ukesprestasjon p\u00e5 m3). P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om antall maskintimer pr \u00e5r finner vi en variasjon mellom 1400 og 2500 timer pr maskin og \u00e5r. 86 % av lagene opplyser at det kj\u00f8res to skift p\u00e5 lassb\u00e6rer, dvs. 14 % svarer at maskinene kun g\u00e5r i ett skift. Av de 50 lagene som ble bes\u00f8kt ute i skogen, var den eldste maskinen fra 1998, men denne var et \u00abunntak\u00bb. Gjennomsnittsalder for maskinene l\u00e5 rundt 5 \u00e5r. N\u00e5r det gjelder maskinmerke var fordelingen John Deere/Komatsu (Valmet) /Ponsse henholdsvis 56 %, 22 % og 16 %. 6 % var andre merker (Eco Log og Rottne). Kunnskap Unders\u00f8kelsen viser stor variasjon av kunnskap p\u00e5 flere omr\u00e5der. P\u00e5 samme m\u00e5te som hos skogbrukslederne er det ogs\u00e5 her planlegging av drifter, bruk av digitale verkt\u00f8y og Levende Skog hvor deltakeren viser st\u00f8rst variasjon. Delprosjekt 2 - Dokumentasjon og kvalitetssikring av kompetanse I l\u00f8pet av sommeren har prosjektleder hatt kontakt med Ivar Korsbakken for \u00e5 skaffe til vege en oversikt over sertifisering knyttet til entrepren\u00f8rer. Dette arbeidet har resultert i et kort notat som er oppklarende i s\u00e5 m\u00e5te. Per i dag finnes det ingen sertifiseringsordning for skogsentrepren\u00f8rer i Norge. Skogsertifiseringen i (PEFC) har heller ingen krav til at entrepren\u00f8r skal v\u00e6re sertifisert. Entrepren\u00f8rer som utf\u00f8rer arbeid knyttet til andre oppdragsgivere ved f.eks. store veganlegg eller utbyggingsprosjekter, f\u00e5r i midlertid sp\u00f8rsm\u00e5l om de er milj\u00f8sertifisert. H\u00f8sten 2011 har MEF derfor igangsatt et arbeid for \u00e5 avdekke muligheter og utfordringer ved ulike sertifiseringsordninger. Nasjonalt kompetansel\u00f8ft for skogbrukets arbeidskraft - \u00e5rsrapport\n\n\n\n7 Delprosjekt 3: Kompetansens samarbeidsstruktur og pedagogiske metoder Dette delprosjektet har som m\u00e5l \u00e5 se \u00e5 hvilke tilbydere av relevant kompetanse som finnes i dag, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te denne kan knyttes opp mot prosjektet. Viktige akt\u00f8rer i s\u00e5 m\u00e5te er: Videreg\u00e5ende skoler med skog Maskinleverand\u00f8rer Maskinentrepren\u00f8renes forbund Skogbrukets Landsforening Midtnorsk Skog- og tresenter H\u00f8gskolemilj\u00f8et p\u00e5 Evenstad UMB og Skog og Landskap Skogeiersamvirket /NORSKOG / Nort\u00f8mmer / SB Skog Regnskapskontorer Skogforsk i Sverige I det igangsatte arbeidet har det v\u00e6rt kontakt med samtlige av disse milj\u00f8ene. I forbindelse med utvikling av nye kursomr\u00e5der vil det i stor grad jobbes for et samarbeid med relevante milj\u00f8. Arbeidet med Delprosjekt 3 vil derfor i stor grad ses i sammenheng med delprosjekt 5. Delprosjekt 4: Utvikling, testing/utpr\u00f8ving av kurs og materiell for utenlandsk sesongarbeidskraft. Denne delen av prosjektet ble i hovedsak avsluttet i 2010, ved utarbeidelse og testing av kursmateriell vedr. planting og ungskogpleie p\u00e5 engelsk, polsk, russisk og slovakisk. Heftene kan fritt lastes ned fra I \u00e5r har det blitt utarbeidet instruksjonskort for taubanemannskap. Produktet skal v\u00e6re til hjelp ved montering og bruk av ulike typer taubaner. Kortene er utarbeidet i samarbeid mellom Nils Olav Kyllo, Torbj\u00f8rn Frivik og Truls Johnsrud, og er oversatt til engelsk, polsk og litauisk. Kortene lages i et format som gj\u00f8r at de kan puttes i brystlommen p\u00e5 arbeidsjakker etc. og er trykket p\u00e5 et plastpapir som gj\u00f8r at de t\u00e5ler vann og hard bruk ute. Alle spr\u00e5kversjoner av kortene kan kj\u00f8pes p\u00e5 v\u00e5r nettbutikk p\u00e5: Nasjonalt kompetansel\u00f8ft for skogbrukets arbeidskraft - \u00e5rsrapport\n\n8 Dp 5: Utvikling, testing/utpr\u00f8ving - entrepren\u00f8rer og maskinf\u00f8rere RECO Tilpassing av kursopplegg fra Skogforsk i Sverige. Bakgrunn RECO (Rational Efficient Cost Optimization) er et praktisk kurs i \u00f8konomisk kj\u00f8ring og drivstofforbruk. Kurset kj\u00f8res av instrukt\u00f8rer som er engasjert av SKOGFORSK i Sverige. Ordningen administreres av Anders M\u00f6rk som ogs\u00e5 selv er instrukt\u00f8r. Skogbrukets Kursinstitutt har inng\u00e5tt avtale om \u00e5 utdanne to instrukt\u00f8rer i Norge. Kursopplegg RECO Kursopplegget best\u00e5r av en teoridag Faksimile fra Anleggsmaskinen innend\u00f8rs, og oppf\u00f8lging ute i felt. Teoridagen kj\u00f8res for en st\u00f8rre gruppe, maks 20 personer. Instruksjonen ute skjer i det enkelte maskinlag. Det beregnes ca 4 timers oppf\u00f8lging ute pr person. Teoridag Drivstoff\u00f8konomi Maskininnstillinger Avvirkningsplanlegging Arbeidsmetodikk i ulike typer avvirkning Kj\u00f8reteknikk (hva er flyt?) Utedag M\u00e5lsettingen er \u00e5 g\u00e5 igjennom organisering av arbeidet, maskininnstillinger og kj\u00f8reteknikk. Mye av utfordringen g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 bryte med husblindhet, -dvs avl\u00e6ring av gamle vaner. Det er ansl\u00e5tt at man bruker minst 4 timer per person. Norske instrukt\u00f8rer Faksimile fra Norsk Skogbruk Ole Bertil Reistad og Terje Stubberud vil v\u00e6re Skogbrukets Kursinstitutts instrukt\u00f8rer for RECO i Norge. Terje Stubberud har fagbrev som skogsmaskinf\u00f8rer og har kj\u00f8rt maskin siden slutten av \u00e5ttitallet. Han har tidligere v\u00e6rt daglig leder for Johansen Skogsdrift AS p\u00e5 Elverum i syv \u00e5r, og etter en periode som eier og driver av en sportsbutikk er han tilbake bak spakene i hogstmaskina hos Johansen Skogsdrift. Terje er utdannet ingeni\u00f8r i elektro/telematikk. Ole Bertil Reistad har drevet egen virksomhet p\u00e5 Lillehammer siden \u00e5ttitallet, med skogsmaskiner, gravemaskiner og transport. Han har fagbrev som skogsmaskinf\u00f8rer og Nasjonalt kompetansel\u00f8ft for skogbrukets arbeidskraft - \u00e5rsrapport\n\n\n\n En dags kurs i presentasjonsteknikk og pedagogikk ved/ SKI Oppl\u00e6ring i datautstyr i de vanligste merkene av maskiner. 1 dag pr maskinleverand\u00f8r.\")\n\n\n\n10 metodikk og organisering, besluttet vi \u00e5 subsidiere de f\u00f8rste 50 sj\u00e5f\u00f8rene som melder seg p\u00e5 kurs. Kursprisen ble lagt p\u00e5 kr 1500 pr person, dvs. 50 % av full pris. I desember 2011 ble de f\u00f8rste to kursene for RECO-Norge gjennomf\u00f8rt. Kursene ble holdt for Varli Skogavvirkning i Trysil, samt for Monrad Lassemo og Namdalseid Skogservice AS i Nord-Tr\u00f8ndelag med til sammen 31 deltakere. Evalueringen fra de to f\u00f8rste kursene er sv\u00e6rt positiv. Deltakerne opplever det som sv\u00e6rt nyttig, og s\u00e6rlig momenter rundt bevisstgj\u00f8ring av hva som p\u00e5virker drivstofforbruket, kj\u00f8reopplegg og innstillinger av maskinen framheves som sv\u00e6rt viktig. Bedriftsutvikling Kartleggingen blant entrepren\u00f8rene viste at det er det gjennomg\u00e5ende f\u00e5 som oppgir at de har definerte rutiner for administrasjon i bedriften. Kun 1 av 5 entrepren\u00f8rer oppgir at de har budsjetter, og kun 1 av 3 har rutiner for info-flyt i laget. Etterkalkyler gjennomf\u00f8res av 1 av 5. Prosjektet har i 2011 jobbet med \u00e5 etablere et selvstendig prosjekt for utvikling av kompetansetiltak innen bedriftsutvikling. I 2011 har det v\u00e6rt opprettet kontakter, jobbet med forankring og gjennom en bredt sammensatt prosjektgruppe hentet inn innspill for det videre arbeidet. Det ble s\u00e5 utarbeidet en prosjektbeskrivelse og s\u00f8knad til henholdsvis utviklingsfondet for skogbruk og skogbrukets verdiskapingsfond. Prosjektet har navnet \u00abBedriftsutvikling for Faksimile fra Norsk Skogbruk skogbrukets entrepren\u00f8rer\u00bb og prosjektperioden er satt til Prosjektet fikk h\u00f8sten 2011 tilsagn om i alt 1,4 mill. kr fra Verdiskapingsfondet og Utviklingsfondet for skogbruket, og det forutsettes der en egenfinansiering fra SKI med i alt kr over 3 \u00e5r. Skog og Landskap vil tilsvarende g\u00e5 inn med ,- Form\u00e5let med det nye prosjektet vil v\u00e6re \u00e5 bidra til \u00e5 gj\u00f8re entrepren\u00f8rer i det norske skogbruket mer robuste, velfungerende og konkurransedyktige gjennom \u00e5 kunne tilby et forskningsbasert kompetansetilbud innen bedriftsutvikling. Gjennom et n\u00e6rt samarbeid mellom Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) og Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) vil prosjektet gjennomf\u00f8re studier og testing av ulike tema og former for kompetanseformidling innen bedriftsutvikling for skogbrukets entrepren\u00f8rer. Forskning og utvikling vil skje parallelt for \u00e5 h\u00f8ste flest mulige erfaringer. Skog og landskap st\u00e5r for den forskningsmessige delen av prosjektet, mens SKI vil ha ansvaret for den praktiske tilrettelegging og utpr\u00f8ving av kompetanseelementene. M\u00e5let er at dette skal bli et landsdekkende, varig tilbud til skogsentrepren\u00f8rer, administrert av SKI. Nasjonalt kompetansel\u00f8ft for skogbrukets arbeidskraft - \u00e5rsrapport\n\n\n\n11 Planlegging av skogsdrift Resultatene fra kartleggingen viser at administrativ planlegging av drifter / driftsplanlegging er et omr\u00e5de hvor det er stort potensiale for forbedring av rutiner og kompetanse hos mange for begge gruppene som er kartlagt; b\u00e5de skogbrukslederleddet og entrepren\u00f8ren. Stikkord er rasjonelle arbeidsrutiner, bruk av rett verkt\u00f8y (digitalt), bedre rolleavklaring og kommunikasjon mellom oppdragsgiver/entrepren\u00f8r, planlegging av portef\u00f8ljen over en viss tidshorisont (\u00f8kt forutsigbarhet) og ikke minst avklaring av hvilke milj\u00f8hensyn som skal tas og hva som kreves av dokumentasjon. Dette fokuset er vel spesielt viktig i disse dager. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene oppdaterer sine oppl\u00e6rings-/studietilbud i forhold til det som oppleves som n\u00e6ringens behov. Samtidig er det viktig at VGS og h\u00f8gskolesystemet benytter noe av samme plattform/ har felles forst\u00e5else for hva som er rett, slik at framtidas maskinf\u00f8rere og skogbruksledere kan forst\u00e5 hverandre og snakke samme spr\u00e5k. Videre \u00f8nsker vi ved SKI \u00e5 kunne tilby tilsvarende kurs rettet mot de som allerede er ute i arbeidslivet i form av voksenoppl\u00e6ring/etterutdanning. For de som har en h\u00f8gskoleutdanning vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 se p\u00e5 muligheten for at dette p\u00e5bygget skal kunne gi studiepoeng. For \u00e5 f\u00e5 til dette kreves et godt samarbeid med Evenstad/UMB. Prosjektet tok initiativ til et m\u00f8te med mange av interessegruppene, og 1. desember 2011 m\u00f8tes f\u00f8lgende organisasjoner/personer: Til stede p\u00e5 m\u00f8tet: Tore Holaker FMLA Hedmark, Johannes Bergum Mj\u00f8sen Skog BA, Jan Bjerketvedt UMB, Stig Ole Stener H\u00f8gskolen i Hedmark avd. Evenstad, Helge Str\u00e6tkvern Sol\u00f8r videreg\u00e5ende avd. S\u00f8nsterud, Trond Nordraak Valle Videreg\u00e5ende, Einar \u00d8sthassel Maskinentrepren\u00f8renes Forbund, Benthe L\u00f8venskiold Kveseth Velg Skog, Mikael F\u00f8nhus Pan Valdres, Per Skaare Glommen Skog BA, Ole Bertil Reistad Skogsmaskinentrepren\u00f8r og RECOinstrukt\u00f8r, Terje Stubberud Skogsmaskinf\u00f8rer og RECO-instrukt\u00f8r, Trygve \u00d8verg\u00e5rd SKI Eva Skagestad SKI. Norges Skogeierforbund, NORSKOG og SB Skog var ogs\u00e5 invitert til m\u00f8tet. M\u00f8tet hadde som m\u00e5lsetting \u00e5 komme fram til hvordan vi skal kunne jobbe fram bedre arbeidsmetoder/rutiner for planlegging. Det ble p\u00e5 forh\u00e5nd lagt opp til at selve utviklingsarbeidet skulle skje i en arbeidsgruppe best\u00e5ende av entrepren\u00f8rer og skogbruksledere som er best i klassen. M\u00f8tet kom fram til f\u00f8lgende m\u00e5lsetting for arbeidet: Optimalisere driftsplanlegging for \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten i hele verdikjeden. Resultatm\u00e5l: En best mulig rutine for driftsplanlegging i skogbruket Delm\u00e5l: Forslag til endringer som utarbeides i prosjektet spilles inn til Faglig r\u00e5d og utdanningsinstitusjonene. Fra prosjektets side er det \u00f8nskelig at dette innarbeides i l\u00e6replaner/studieplaner allerede fra h\u00f8sten av. P\u00e5 slutten av \u00e5ret ble det arbeidet med sammensetning av en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen er sammensatt av tre entrepren\u00f8rer og tre skogbruksledere som alle er sv\u00e6rt bevisste og kunnskapsrike p\u00e5 omr\u00e5det. Gruppa best\u00e5r av: Entrepren\u00f8r Andreas R\u00e5heim (Viken Skogs distrikt) Entrepren\u00f8r Einar Aune (Allskogs distrikt) Entrepren\u00f8r Ola Gr\u00f8nn\u00e6ss (Glommen Skog BA distrikt og Nort\u00f8mmer) Nasjonalt kompetansel\u00f8ft for skogbrukets arbeidskraft - \u00e5rsrapport\n\n og ikke minst avklaring av hvilke milj\u00f8hensyn som skal tas og hva som kreves av dokumentasjon. Dette fokuset er vel spesielt viktig i disse dager.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff9285e5-abea-4297-a5a4-18af7a4a92a0"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/605787", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:22Z", "text": "# Skoliose i babyer - \u00e5rsaker, symptomer, diagnostisering\n\n \n\nHar barnet ditt lider av skoliose?Er du bekymret for hans helsetilstand?Hvis du kan forholde seg til situasjonen, b\u00f8r du lese dette innlegget.Her snakker vi om skoliose i babyer og hvordan det p\u00e5virker.\n\n## Hva er skoliose?\n\nSkoliose er en type rygglidelse, som synes \u00e5 p\u00e5virke spines av spedbarn.Krumning av ryggmargen kan indusere intense ryggsmerter.Ryggen har en uvanlig flerdimensjonale kurve.Medf\u00f8dt skoliose oppst\u00e5r med f\u00f8dselen.Det kan v\u00e6re p\u00e5 grunn av ukorrekt dannelse av ryggraden.Den ubebygde ryggvirvel segmenter av ryggmargen vri eller b\u00f8y i andre retninger.Som et resultat av spedbarnet ser ut til \u00e5 lide av akutt Medf\u00f8dt skoliose.(1)\n\n## tegn p\u00e5 skoliose i babyer:\n\nProblemet med skoliose er ofte synlig, p\u00e5 grunn av underutviklet virvels\u00f8yle.Noen av infantile skoliose symptomer som du vil hjelpe deg med \u00e5 identifisere problemet inkluderer: -\n\n - Rib hump eller liten kul p\u00e5 ryggen\n\n## typer skoliose i babyer:\n\nSm\u00e5 babyer eller sm\u00e5barn lider av to typer skoliose: -\n\n### 1\\. Medf\u00f8dt skoliose:\n\nMedf\u00f8dt skoliose hos spedbarn f\u00f8rer til deformering av ryggmargen, p\u00e5 grunn av feil utvikling avryggvirvlene.Problemet med medf\u00f8dt skoliose oppst\u00e5r vanligvis i babyer fra f\u00f8dsel og krever riktig medisinsk behandling for korreksjon.\n\n### 2\\. Infantil Skoliose:\n\nInfantil Skoliose f\u00f8rer lateral deformasjon av barnets rygg.Det oppst\u00e5r vanligvis i sm\u00e5barn som er tre \u00e5r eller under.(3)\n\n\\[Les: **Torticollissymptomer i babyer** \\]\n\n## \u00e5rsakene til Skoliose I Spedbarn:\n\ndet urettmessig veksten av Spine-skoliose hos spedbarn oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av bein misdannelse, som vedvarer fra f\u00f8dselen av.Den type skoliose som vanligvis oppst\u00e5r hos spedbarn er Medf\u00f8dt skoliose.I l\u00f8pet av vekstperioden av barnet i mors liv, kan trykket som ut\u00f8ves av livmor vegger hindre riktig vekst av ryggmargen.Den hemmet vekst kan f\u00f8re til spinal misdannelse, og problemet med skoliose vokser i spedbarn eller nyf\u00f8dte babyer.(4)\n\n## Diagnostisering Skoliose I Babies:\n\nLeger kan foreskrive flere medisinske unders\u00f8kelser, for \u00e5 oppdage den fasen av ryggraden misdannelse hos babyer.Noen av slike medisinske tester er: -\n\n - Ultralyd (inkludert spinal og renal ultralyd)\n\n\\[Les: **Bow Legs i babyer** \\]\n\n## Behandling av skoliose i babyer:\n\nHvis barnet ditt har skoliose, behandlingsprosedyren avhenger av omfanget avspinal kurvatur.For i stor grad av kurven, kan noen av legene foresl\u00e5r for kirurgisk behandling.Noen av de effektive behandlingsprosesser for baby skoliose er: -\n\n### 1\\. Spinal Fusion:\n\nHvis spinal kurvatur g\u00e5r framover hver dag;legen kan foresl\u00e5 noe som tyder p\u00e5 spinal fusjon eller andre kirurgiske prosedyrer, for \u00e5 rette opp kurven p\u00e5 pigger.\n\n### 2\\. Vekst Forebygging metallstenger:\n\nHvis babyen din utvikler en alvorlig kurve ved sv\u00e6rt tidlig alder, kan du behandle ham med vekstvennlig kirurgiske prosedyrer som vokser stenger eller VEPTR.I denne spesielle kirurgisk prosess, blir infusert metallstaver, som hindrer deformasjon eller krumning av ryggmargen.(5)\n\n\\[Les: **Medf\u00f8dt hjertesykdom hos babyer** \\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21ef62f5-ce1b-4afe-aca3-3be9446c0f2e"} +{"url": "https://www.nrk.no/ho/gokart-til-8-aring-er-funnet-1.13044662", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:47Z", "text": "15\\. juli 2016 kl. 18:31\n\n## Gokart til 8-\u00e5ring er funnet\n\nAlt tyder p\u00e5 at den stj\u00e5lne gokarten til H\u00e5kon (8) fra Nord-Odal er kommet til rette. Romerike politidistrikt bekrefter at den er funnet i n\u00e6rheten av Mogreina skole i Ullensaker. Gokarten hadde stor verdi fordi H\u00e5kon bygget den sammen med sin n\u00e5 avd\u00f8de far.\n\n\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## Sanden som forsvant\n\nKommunen kan ha tapt titalls millioner kroner.\n\n## \u2013\u00a0Her b\u00f8r du holde p\u00e5 dama di\n\nSlik er kj\u00f8nnsfordelingen i Norge, if\u00f8lge ferske tall fra SSB.\n\n## \u2013 Mahads forklaring er full av logiske brister og selvmotsigelser\n\n## SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND\n\n - 24\\. februar 2017 kl. 13:22\n \n ## Villsvin skutt i Elverum\n \n Onsdag denne uka ble det skutt et villsvin p\u00e5 Blanktjernsmoen i Elverum. Norges Jeger- og Fiskerforbund skriver at dette er det f\u00f8rste villsvinet som er tatt i dette omr\u00e5det. Vekten p\u00e5 dyret ansl\u00e5s til rundt 90 kg. Villsvin er svartelistet i Norge.\n \n \n \n - 24\\. februar 2017 kl. 13:01\n \n ## Kokslien ble nr. 13\n \n Mikko Kokslien fra S\u00f8r \u00c5l i Lillehammer ble nummer 13 i kombinert i VM i Lahti 47 sekunder bak vinneren Johannes Rydchek fra Tyskland. Det ble firedobbelt tysk i dagens konkurranse.\n \n - 24\\. februar 2017 kl. 12:14\n \n ## Millioner til bevaring\n \n Atlungstad brenneri i Stange og Folldal gruver er to av fire tekniske og industrielle kulturminner her i landet som f\u00e5r tilskudd fra Riksantikvaren i \u00e5r. Atlungstad (bildet) f\u00e5r mer enn 4,7 millioner mens Folldal gruver f\u00e5r nesten 3,9 millioner til istandsetting og vedlikehold i 2017.\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b3b05b0-2bed-4ecb-97aa-725f1ee712f9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dansk-SF-forgubbes_-er-blitt-50-aringenes-parti-464219b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:40Z", "text": "# Dansk SF forgubbes, er blitt 50-\u00e5ringenes parti\n\n\\ole Martin Larsen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:20\n\nPublisert: 06.mar.2005 09:36\n\n \nBare 3 av partiets 11 folketingsmedlemmer er kvinner. N\u00e5 jakter Socialistisk Folkeparti p\u00e5 en ny identitet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI tillegg til nederlaget i folketingsvalget nylig som kostet partiet ett mandat, har SF n\u00e5 den laveste kvinneandelen blant samtlige partier i Folketinget \u2014 27 prosent mot gjennomsnittlig 38 prosent. Et av SFs problemer er at mannsdominerte, tradisjonalistiske partilag kumulerer lokale kandidater. Dette kostet flere av partiets fremste stemmemagneter plass i Folketinget ved valget i forrige m\u00e5ned. Om dette ikke hadde forekommet, ville 5 av 11 valgte v\u00e6rt kvinner.SF har ikke opplevd mandatfremgang siden valget i 1987. Holger K. Nielsen, formann siden 1990, vil n\u00e5 trekke seg etter sitt fjerde valgnederlag p\u00e5 rad. Stikk i strid med tradisjonen kommer bare \u00e9n av de tre lederkandidatene fra folketingsgruppen, mens de to utenfra er yngre kvinner. - Vi m\u00e5 gjenoppfinne partiet, erkl\u00e6rer Pia Olsen, den ene av outsiderne. Ogs\u00e5 den andre, Meta Fuglsang, krever nye grep. - \u00c5 fortsette som hittil, krever enda mer mot og p\u00e5kaller n\u00e6rmest frykt for undergang, sl\u00e5r hun fast. Folketingsgruppens eneste kandidat, veteranen Villy S\u00f8vndal, vil bane veien for at partiet \"om f\u00e5 \u00e5r kan velge og vrake mellom nye lederemner.SF var en del av det parlamentariske grunnlaget for sosialdemokraten Poul Nyrup Rasmussens regjeringer i \u00e5rene 1993-2001. Underveis vokste frustrasjonene i partiet over manglende synlighet, til tross for innflytelsen p\u00e5 regjeringens politikk.\n\n## EU-positivt.\n\nPartiet avsluttet nylig en historisk vandring fra innbitt EU-motstand via splittelse til \u00e5 bli et ja-parti. En uravstemning i desember resulterte i over to tredjedels flertall for den nye EU-forfatningen. Dermed ga valget i februar en forutsigbar avskalling til venstre, der EU-motstanderne i Enhedslisten p\u00e5 ytterste venstrefl\u00f8y fikk en fremgang p\u00e5 to mandater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "430704ad-4983-4b9b-97a6-ab10bf15b959"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-ut-rotnende-gjerde-p%C3%A5-verandaen-og-ved-inngangsparti/253318", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00271-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:05Z", "text": "# Anbud Skifte ut rotnende gjerde p\u00e5 verandaen og ved inngangsparti \n\nRegistrert Dato: Mandag 03. Juni 2013\n\nTrenger \u00e5 skifte ut liggende gjerde p\u00e5 veranda og ved inngangsparti. \nVerandaen er ca. 145 x 270 x 145. 12 lekter. Inngangspartiet er ca. 325 x 160. Her er det 11 lekter. Tilsammen rundt 120 mtr. \u00d8nsker 48x32 impringnerte. Overligger / h\u00e5ndl\u00f8per og stolper trenger ikke \u00e5 skiftes. Jeg kan ta ned eksisterende gjerde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5175c29f-5ac8-4731-8d9c-c96438cd8dc6"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/b-mennesker-far-hjelp/62013773", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:21Z", "text": "\n\n## B-mennesker f\u00e5r hjelp\n\nVil gi tr\u00f8tte ungdommer hormon- og lysbehandling.\n\n13\\. november 2008 kl. 20.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nN\u00e5 kan morgentr\u00f8tte ungdommer komme til \u00e5 g\u00e5 en lysere fremtid i m\u00f8te, bokstavelig talt. S\u00f8vnforskere ved Universitetet i Bergen (UiB) vil nemlig finne ut om de kan stimulere ungdom som sliter med s\u00f8vnproblemer med hormonet melatonin- og lys. Det skriver Dagens Medisin.\n\n\u2013 Vi vil gi fors\u00f8kspersoner melatonin f\u00f8r de legger seg, og bruke lys om morgenen for at de skal fungere bedre p\u00e5 dagtid, og for \u00e5 f\u00e5 fremskyndet rytmen deres. Slik vil vi m\u00e5le effekten av kjente hjelpetiltak. H\u00e5pet er \u00e5 f\u00e5 til et bedre behandlingsopplegg p\u00e5 bakgrunn av studien, sier psykolog og stipendiat Ane B. Wilhelmsen ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiB, if\u00f8lge nettavisen for universitetet i Bergen, P\u00e5 H\u00f8yden.\n\n### Kommer sent og sovner i timen\n\nMange mennsker mellom 13 og 25 \u00e5r lider av forsinket s\u00f8vnfasesyndrom, og sammen med fysiolog og stipendiat Ingvild Saxvig skal Wilhelmsen teste ut effekten av lysterapi og melatonin p\u00e5 ungdommer ved videreg\u00e5ende skoler i Bergen.\n\n#### Forsinket s\u00f8vnfasesyndrom\n\n##### Synes du det er en kamp \u00e5 st\u00e5 opp om morgenen? (Avsluttet)\n\nJa, det er helt forferdelig (87%)\u00a0730\n\nDet g\u00e5r helt greit (11%)\u00a091\n\nNei, jeg er en morgenfugl (2%)\u00a018\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\nIf\u00f8lge Wilhelmsen kommer de av ungdommene som er rammet ofte for sent til skolen, og de kan ogs\u00e5 sovne i timen. Mange er sannsynligvis ikke klar over at de har en sykdom. \n \n**Les ogs\u00e5: B-gjengen ruster opp til kamp**\n\nUngdommene som skal testes vil bli delt inn i fire grupper, med 15 stykker i hver gruppe. De vil sove med elektroder festet til hodet, som skal m\u00e5le hjerneaktivitet, \u00f8ye- og muskelbevegelser. P\u00e5 den m\u00e5ten kan forskerne sammenligne objektive m\u00e5linger av s\u00f8vnmengde- og kvalitet. Unders\u00f8kelsen vil g\u00e5 over en to\u00e5rs periode, og hver deltaker skal v\u00e6re med i rundt fire m\u00e5neder.\n\n### M\u00e5 f\u00f8re s\u00f8vndagbok\n\nM\u00e5lingene vil imidlertid ikke bare skje om natten. P\u00e5 dagtid vil forskerne blant annet m\u00e5le ungdommenes oppmerksomhet, intelligens, hum\u00f8r og personlighet.\n\n\u2013 Vi vil kombinere lys og melatoninbruk mellom gruppene. Noen f\u00e5r melatonin, mens andre f\u00e5r placebopiller. De vil ogs\u00e5 utsettes for ulike typer lys. Fors\u00f8kspersonene m\u00e5 bruke solbriller noen ettermiddager for \u00e5 utjevne forskjellen mellom lysforholdene i vinter- og sommerhalv\u00e5ret, sier Wilhelmsen.\n\nI tillegg vil forskerne benytte kvalitative studier for \u00e5 f\u00e5 innblikk i hvordan det er \u00e5 leve med syndromet, noe som ikke er gjort tidligere. Elevene m\u00e5 fylle ut en s\u00f8vndagbok f\u00f8r de starter fors\u00f8ket.\n\nDet finnes i dag ingen retningslinjer for behandling av forsinket s\u00f8vnfase, og det er f\u00f8rste gang det vil bli utf\u00f8rt kontrollert forskning p\u00e5 effekten av en slik type behandling.\n\n*Kilde: Dagens Medisin*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76a2a6c5-cfe0-4d72-af20-0063b87ba6ac"} +{"url": "http://docplayer.me/3176368-Markedsutikling-digitaltrykk-the-development-of-the-digital-printing-market-forfattere-jan-olav-saether-trond-haslev-jahr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:30:29Z", "text": "1 HOVEDPROSJEKT: MARKEDSUTIKLING, DIGITALTRYKK THE DEVELOPMENT OF THE DIGITAL PRINTING MARKET FORFATTERE: JAN OLAV S\u00c6THER TROND HASLEV JAHR Dato: 15. Mai 2007\n\n\n\n2 Sammendrag Tittel: Markedsutvikling digitaltrykk Dato: Forfattere: Veileder: Oppdragsgiver: Kontaktpersoner: Jan Olav S\u00e6ther Trond Haslev Jahr Leif Egil Nordahl Joker Grafisk AS, v/kjetil Sj\u00f8eng Jan Olav S\u00e6ther, Trond Haslev Jahr N\u00f8kkelord: Digitaltrykk, markedsutvikling, Joker Grafisk, produkter Antall sider: Del 1: side Del 2: side Antall vedlegg: Vedlegg: side CD Tilgjengelighet: \u00c5pen Sammendrag: Prosjektet har som m\u00e5l \u00e5 kartlegge markedsutviklingen til digitaltrykk frem til i dag, og de neste 3-5 \u00e5rene. Prosjektet er gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Joker Grafisk som oppdragsgiver siden de nylig har investert i digitaltrykk. Oppgaven skal v\u00e6re en utredning om, og kartlegging av markedet og hvordan man kan utnytte mulighetene i dette markedet best mulig. Som en del av oppgaven har vi ogs\u00e5 sett p\u00e5 hvordan digitaltrykk skiller seg fra offset som trykkmetode, b\u00e5de positivt og negativt. Den st\u00f8rste og viktigste forskjellen fra offset til digitaltrykk er muligheten til \u00e5 trykke med variabel data. Lavere opplag og kravene til kortere leveringstider favoriserer ogs\u00e5 digitaltrykk som trykkmetode. Ut ifra v\u00e5re unders\u00f8kelser konkluderer vi med at utviklingen til digitaltrykk fortsatt er i startfasen, og vi ser at trykkeriene enn\u00e5 ikke har oppdaget alle mulighetene digitaltrykk \u00e5pner for. Verdiskapning rundt trykksakene vil v\u00e6re essensielt for \u00e5 oppn\u00e5 god l\u00f8nnsomhet i fremtiden. Oppgaven konkluderer ikke p\u00e5 vegne av Joker Grafisk hvordan man skal oppn\u00e5 suksess med digitaltrykk. Men prosjektet er en innf\u00f8ring og et hjelpemiddel til hvordan grafiske bedrifter kan se mulighetene med digitaltrykk.\n\n\n\n3 Summary Title: Development of the digital printing market Date: May 15th, 2007 Authors: Supervisor: Employer: Contact persons: Jan Olav S\u00e6ther Trond Haslev Jahr Leif Egil Nordahl Joker Grafisk AS, Kjetil Sj\u00f8eng Jan Olav S\u00e6ther, Trond Haslev Jahr Key words: Digital print, market development, Joker Grafisk, products Pages: Part 1: page Part 2: page Attachements: Attachments: page CD Availability: Open Summary: The aim of the project is to survey the evolution of the digital printing market, and it s direction the next 3 to 5 years. Joker Grafisk was chosen as a project partner as they have recently invested in digital printing technology. This project is meant to be a survey of the market, and how to make the best possible use of the opportunities in this market. As a part of our work we also studied the differences, both positive and negative, between digital and offset printing technologies. The main difference between offset and digital print is the possibility of variable data printing. Smaller printing jobs and demands for shorter time of delivery also puts digital print in favour of the offset printing technology. Our study indicates that digital print is still in its infancy. Our understanding is that the graphic industry has yet to discover all the opportunities digital printing technology has to offer. In the future, value added services to the products, will be essential to increase the profitability. This project does not conclude on behalf of Joker Grafisk on how to make success with digital printing technology. However, the project is meant to be an introduction, and a helping tool, for the graphic industry to better see what opportunities the digital printing technology may offer.\n\n\n\n4 Hovedprosjekt Markedsutvikling digitaltrykk H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik, v\u00e5ren klasse bachelor Mediemanagement Jan Olav S\u00e6ther Trond Haslev Jahr Oppdragsgiver: Joker Grafisk AS\n\n\n\n5 Forord I l\u00f8pet av det siste semesteret av v\u00e5r 3-\u00e5rige utdanning som f\u00f8rer til en bachelor grad i mediemanagement skal alle studenter gjennomf\u00f8re et hovedprosjekt. Hovedprosjektet tilsvarer 30 studiepoeng, og her kan studentene selv velge hva de vil jobbe med. V\u00e5r gruppe har valgt \u00e5 studere og kartlegge markedsutviklingen til digitaltrykk frem til i dag, og de neste 3-5 \u00e5rene. Prosjektet har v\u00e6rt l\u00e6rerikt, og det har gitt oss p\u00e5 gruppen bedre innsikt i b\u00e5de digitaltrykk som produksjonsmetode og den grafiske bransjen. Via v\u00e5r l\u00e6rer og veileder Leif Egil Nordahl kom vi i kontakt med Joker Grafisk i Oslo som nylig har investert i digitaltrykk selv, og dermed har begitt seg ut p\u00e5 en ny og spennende vei. Det viste seg \u00e5 bli en ideell oppdragsgiver og samarbeidspartner for v\u00e5rt prosjekt, da Joker som en moderne og nytenkende bedrift var p\u00e5 full fart inn i det markedet som vi \u00f8nsket \u00e5 kartlegge og l\u00e6re mer om. I forbindelse med v\u00e5rt prosjekt \u00f8nsker vi \u00e5 takke Leif Egil Nordahl for gode r\u00e5d og veiledning i tiden vi har arbeidet med prosjektet. Han har ogs\u00e5 bidratt med mange gode kontakter som har v\u00e6rt til stor nytte for oss under prosjektet. I tillegg \u00f8nsker vi \u00e5 takke Kjetil Sj\u00f8eng, daglig leder ved Joker Grafisk som alltid har tatt seg tid til \u00e5 m\u00f8te oss \u00e5 dele sine tanker og meninger rundt Joker Grafisk og deres fremtidige satsing. Vi takker VISKOM for stipend til gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Takk ogs\u00e5 til Merethe Engum som har bist\u00e5tt oss med hjelp til websiden for prosjektet v\u00e5rt. Til slutt retter vi ogs\u00e5 en takk til alle andre som har bidratt med informasjon, eller til l\u00f8sing av andre sm\u00e5 og store utfordringer, underveis i prosjektet. Gj\u00f8vik, 15, mai 2007 Jan Olav S\u00e6ther Trond Haslev Jahr\n\n\n\n11 Forprosjekt Forprosjekt Bakgrunn Vi er 3 studenter fra Mediemanagement ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik som skal ha hovedprosjekt, v\u00e5ren Dette er et avslutningsprosjekt for v\u00e5r utdanning og hele semesteret er avsatt til hovedprosjekt. Hovedprosjektet tilsvarer derfor 30 studiepoeng for hver student. I forhold til dette prosjektet ble gruppen tidlig enig om \u00e5 jobbe innenfor markedsutvikling. Vi ble anbefalt \u00e5 ta kontakt med Joker Grafisk i Oslo som nylig hadde investert i relativt ny og moderne trykkteknologi, digitaltrykk. Og derfor fant gruppen det interessant og se p\u00e5 hvilke muligheter som \u00e5pnet seg for bedriften, og hvordan utviklingen innen digitaltrykk vil se ut i fremtiden. Grunnen til at vi p\u00e5 gruppen har valgt \u00e5 jobbe med dette omr\u00e5det er at vi ser at det er her det skjer mest innen den grafiske bransjen i dag. Digitaltrykk er den trykkmetoden som har v\u00e6rt i st\u00f8rst vekst de siste \u00e5rene, og derfor er det interessant \u00e5 se om det bare vil fortsette \u00e5 \u00f8ke, eller om det kan komme til ett metningspunkt. Joker Grafisk AS: Joker Grafisk ble etablert i 1996 og var da en relativt liten bedrift. Bedriften var da spesialist p\u00e5 omslag til b\u00f8ker, men har utviklet seg til \u00e5 bli en p\u00e5litelig leverand\u00f8r til produksjons- og reklamebyr\u00e5er i Oslo. I dag fremst\u00e5r Joker Grafisk som en fremtidsrettet bedrift etter at den er totalfornyet med nytt utstyr og moderne IT infrastruktur. 2\n\n\n\n12 Forprosjekt Deltagere Deltakere i hovedprosjektet Markedsutvikling Digitaltrykk, for Gruppe 5 mediemanagement ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik, v\u00e5ren 2007: Jan Olav S\u00e6ther Gruppemedlem og prosjektleder Trond Haslev Jahr Gruppemedlem og \u00f8konomiansvarlig Merethe Engum Gruppemedlem og sekret\u00e6r Leif Egil Nordahl Studieprogramansvarlig Mediemanagement, veileder Kjetil Sj\u00f8eng Daglig leder Joker Grafisk, kontaktperson hos oppdragsgiver\n\n\n\n13 Forprosjekt Problemstilling Utviklingen innen digitaltrykk frem til n\u00e5, og de neste 3-5 \u00e5rene. Hvilke muligheter har Joker Grafisk i dette markedet? Med denne problemstillingen \u00f8nsker vi \u00e5 se p\u00e5 utviklingen innen digitaltrykk. Etter at Joker Grafisk investerte i digitaltrykk utstyr, h\u00f8sten 2006, ble vi anbefalt \u00e5 kontakte dem som oppdragsgiver og samarbeidspartner. Arbeidet med prosjektet vil bli delt inn i 2 hoveddeler. Den ene delen vil v\u00e6re rettet mot digitaltrykk p\u00e5 en generell basis. Hvordan er utviklingen innen digitaltrykk, og hvordan kommer utviklingen til \u00e5 fortsette de neste 3-5 \u00e5rene. Den andre delen vil v\u00e6re rettet mot Joker Grafisk som v\u00e5r oppdragsgiver. Her vil vi se p\u00e5 hvilke nye muligheter som \u00e5pner seg for Joker Grafisk etter at de har investert i digitaltrykk. De kan tilby sine kunder et bredere spekter av tjenester. Vil dette tiltrekke mange nye kunder? Vil de selge mer til sine eksisterende kunder? Vil investeringen i digitaltrykk tilf\u00f8re Joker Grafisk flere offset jobber? Resultatm\u00e5l Gruppen vil gj\u00f8re en unders\u00f8kelse for Joker Grafisk for \u00e5 kartlegge hvilke muligheter de har. En m\u00e5lsetning for gruppen er at Joker Grafisk skal bruke oppgaven i sin markedsplan. Ett m\u00e5l for gruppa er \u00e5 oppn\u00e5 ett mest mulig konkret svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene, slik at vi f\u00e5r en grundig forst\u00e5else av problemstillingen. 4\n\n\n\n14 Forprosjekt Effektm\u00e5l Vi skal ha bredere og bedre kunnskaper om digitaltrykk, og hvilke fremtidige muligheter det \u00e5pner for. Vi vil ogs\u00e5 tilegne oss kunnskap om hvordan dette markedet vil v\u00e6re i fremtiden. Medlemmene av gruppen vil i l\u00f8pet av dette prosjektet f\u00e5 god erfaring med \u00e5 jobbe sammen som en prosjektgruppe. Dette medf\u00f8rer at vi l\u00e6rer \u00e5 jobbe strukturert, samtidig som vi m\u00e5 planlegge n\u00e5r og hva som skal gj\u00f8res til enhver tid. Vi vil ogs\u00e5 f\u00e5 nyttig erfaring med \u00e5 samarbeide, b\u00e5de med veileder, oppdragsgiver og eventuelle andre ressurspersoner med riktig faglig kompetanse. Vi opparbeider oss et nytt og bredere kontaktnett innenfor bransjen. Prosjektets m\u00e5l M\u00e5lsetningen med prosjektet for gruppen er \u00e5 l\u00e6re mest mulig om markedet for digitaltrykk. Som studenter skal vi gjennomf\u00f8re et hovedprosjekt som tilsvarer 30 studiepoeng, som skal v\u00e6re ferdig til innlevering 21/05/2007 og presentasjon i auditorium den 07/06/2007. Oppdragsgiver skal kunne bruke prosjektrapporten til \u00e5 tilegne seg bedre kunnskaper om markedet for digitaltrykk, og p\u00e5 den m\u00e5ten oppn\u00e5 bedre resultater i fremtiden. 5\n\n\n\n15 Forprosjekt Avgrensninger Del 1: Denne delen vil v\u00e6re rettet mot digitaltrykkbransjen generelt. De siste \u00e5rene har dette markedet v\u00e6rt i sterk vekst og her vil vi unders\u00f8ke hvordan utviklingen vil komme til \u00e5 se ut de neste 3-5 \u00e5rene. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke del 2 av prosjektet, da disse 2 forholdene vil p\u00e5virke hverandre. Vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5: Hvilke type organisasjoner driver innenfor digitaltrykk? Vil det n\u00e5 et metningspunkt? Selger en bedrift mer offset trykk som f\u00f8lge av at de ogs\u00e5 har digitaltrykk i huset? Utvikling for svart/hvit digitaltrykk. Utvikling for farge digitaltrykk. Forh\u00f8re oss med leverand\u00f8rer av digitaltrykk maskiner. Hva vil v\u00e6re digitaltrykk teknologien sitt viktigste bidrag til den grafiske bransjen? Del 2: Denne delen vil v\u00e6re rettet mot Joker Grafisk som v\u00e5r oppdragsgiver. Etter nylig \u00e5 ha investert i digitalt trykkutstyr er de p\u00e5 vei inn i ett marked som er relativt nytt for dem som bedrift. Vi skal gj\u00f8re greie for hvilke muligheter Joker Grafisk har innenfor digitaltrykkmarkedet. Vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5: Hvilke nye produkter og tjenester kan Joker Grafisk tilby? Hvordan p\u00e5virker dette forholdet til eksisterende kunder? Vil Joker Grafisk rette seg mot en st\u00f8rre m\u00e5lgruppe (flere kunder)? Er ettersp\u00f8rselen stor etter variabelt datatrykk, og vil denne ettersp\u00f8rselen stige med \u00e5rene? Kan Joker Grafisk f\u00e5 en st\u00f8rre omsetning ved \u00e5 rette seg mer mot privatmarkedet ved bruk av digital teknologi? 6\n\n\n\n\n\n\n17 Forprosjekt Ansvarsforhold Prosjektleder: Jan Olav S\u00e6ther Kontaktperson til oppdragsgiver, veileder og andre eventuelle ressurspersoner. Jan Olav vil ogs\u00e5 ha hovedansvaret for planleggingen av arbeidet og fremdriften i gruppearbeidet. \u00d8konomiansvarlig: Trond Haslev Jahr Holder orden p\u00e5 gruppens \u00f8konomi, oversikt over alle kostnader og kvitteringer i forbindelse med gruppeoppgaven. F\u00f8rer budsjett for gruppen. Sekret\u00e6r: Merethe Engum Har ansvar for \u00e5 f\u00f8re logg og skrive m\u00f8tereferater. Informasjonsansvarlig innad i gruppen. Merethe skal ogs\u00e5 holde orden i dokumenter, litteratur og annet som er knyttet til hovedprosjektet. I tillegg er hun webansvarlig. Alle gruppemedlemmene skal delta aktivt i arbeidet med prosjektet og har like mye ansvar for at det som skal gj\u00f8res, blir gjort. 8\n\n\n\n18 Forprosjekt Fremdriftsplan: 9\n\n\n\n19 Forprosjekt Kvalitetssikring Under hele prosjektperioden vil vi kvalitetssikre v\u00e5rt arbeid. Som et ledd i denne prosessen vil gruppen lese korrektur p\u00e5 hverandres arbeid. Det er viktig at korrekturlesingen ikke endrer innholdets mening. Derfor skal alt som korrekturleses leses p\u00e5 nytt av verkets opprinnelige forfatter. Det er viktig for samhandlingen i gruppen at samtlige gruppemedlemmer jobber mot ett felles overordnet m\u00e5l. Alt som blir gjort vil bli tatt backup av p\u00e5 en ekstern minnepenn. Alt arbeid med prosjektet vil bli loggf\u00f8rt, dag for dag i loggbok. Loggboken f\u00f8res inn p\u00e5 data hver fredag. All informasjon vi bruker i forbindelse med hovedprosjektet blir lagret p\u00e5 v\u00e5rt grupperom p\u00e5 HIG. P\u00e5 den m\u00e5ten har vi best oversikt over alt materiale og bakgrunnsstoff vi benytter oss av, samtidig som det alltid vil v\u00e6re tilgjengelig for samtlige gruppemedlemmer. M\u00f8ter Gruppen jobber p\u00e5 grupperom A032 p\u00e5 h\u00f8gskolen. Arbeidstiden er satt fra 09:00 til 16:00, fra Mandag til Fredag. Vi har statusrapportering for hovedprosjektet hver morgen (utenom Onsdag) klokka 09:00 for \u00e5 v\u00e6re kontinuerlig oppdatert p\u00e5 prosjektets fremgang. Her vil ogs\u00e5 dagens gj\u00f8rem\u00e5l bli diskutert. Statusm\u00f8tet p\u00e5 Onsdag blir holdt rett etter veilederm\u00f8te med Leif Nordahl som er hver Onsdag morgen klokken 09:00. Hvis gruppen ikke har behov for veilederm\u00f8te, avtales dette med veileder p\u00e5 forh\u00e5nd. Det blir f\u00f8rt referat fra alle m\u00f8ter, det skal inneholde: n\u00e5r og hvor m\u00f8tet fant sted hvem som var tilstede m\u00f8tets innhold 10\n\n\n\n20 Forprosjekt Milep\u00e6ler Dette vil i hovedsak v\u00e6re de viktigste datoene under hovedprosjektperioden. Se ogs\u00e5 fremdriftsplan. Innlevering av forprosjekt 29/1 M\u00f8te med Joker/Undertegning av prosjektavtale 6/2 Ferdig med del 1 av hovedprosjekt uke 13 Ferdig med del 2 av hovedprosjekt uke 20 Innlevering av hovedprosjekt 21/5 Fremf\u00f8ring av hovedprosjekt 7/6 11\n\n22 Forprosjekt ta igjen tapt arbeidstid senere dersom flertallet i gruppen mener dette er n\u00f8dvendig. Prosjektavtale Prosjektavtalen vil bli undertegnet ved f\u00f8rste m\u00f8te med Joker Grafisk, som er v\u00e5r oppdragsgiver. Dette m\u00f8tet er satt til den da dette var det tidligste som var mulig for Joker Grafisk. (Forlatt gruppen) Jan Olav S\u00e6ther Trond Haslev Jahr Merethe Engum 13\n\n23 Forprosjekt forprosjekt ferdig 29/1 kl 12 Oppstart av hovedprosjekt Signere prosjektavtale 6/ Fremdriftsplan: Uke nr: Hp del 1 Markedsutvikling Hp del 2 Joker Grafisk P\u00e5ske Ferdigstilling av rapporten hp til kopisentral 21/5 kl 12 plakat leveres 31/5 kl 12 Forbredelser fremf\u00f8ring Presentasjon\n\n24 Del 1 Markedsutvikling digitaltrykk\n\n25 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Digitaltrykk Digitaltrykk kan kort beskrives som en trykkteknologi som trykker informasjon direkte fra en datafil. En av fordelene med dette er at man slipper de mekaniske prosessene som benyttes i konvensjonelle trykkmetoder, f. eks. plater eller filmutkj\u00f8ring. Inkjet-, laser-, og blekkskrivere er blant de mest vanlige formene for digitaltrykk. Storformatplottere, sublemering og UV plottere g\u00e5r ogs\u00e5 under begrepet digitaltrykk. De f\u00f8rste sporene av den digitale trykkteknologien kan spores helt tilbake til 1938 if\u00f8lge Luth. De f\u00f8rste sort\\\\hvitt kopieringsmaskinene s\u00e5 dagens lys i 1959, 18 \u00e5r senere, i 1977, begynte utviklingen av blekkskriverteknologien. \u00c5ret etter, s\u00e5 verdens f\u00f8rste sort\\\\hvitt laserprinter, dagens lys. Den kunne trykke 120 sider i minuttet. Men ikke f\u00f8r i 1984 kom den f\u00f8rste sort\\\\hvitt laserprinteren som var tilpasset kontorer, med en trykkhastighet p\u00e5 8 sider pr minutt. De f\u00f8rste sporene av digitaltrykk teknologi. De f\u00f8rste sort/hvit kopieringsma skinene. Utviklingen av blekkskriver teknologien. Verdens f\u00f8rste sort/hvit laserprinter. Den f\u00f8rste sort/hvit laserprinteren tilpasset kontorer. Xerox var f\u00f8rst ute med digitaltrykk i farger, mens Luth gruppen leverte den f\u00f8rste sort\\\\hvitt digitaltrykk maskinen i Norge. 15\n\n26 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Hvor kom det fra? Bakgrunnen for digitaltrykk var elektrostatisk overf\u00f8ring som opprinnelig ble utviklet til kopiering. De opprinnelige kildene var tekst hentet fra skrivemaskiner. Til tross for at tekst og streker alltid har blitt bra, var oppl\u00f8sningen for lav til \u00e5 gjengi bilder p\u00e5 en god m\u00e5te. I dag har elektrostatisk overf\u00f8ring blitt n\u00e6rmest synonymt med printere, og trykker med en oppl\u00f8sning opptil 2400 dpi (dots pr inch). H\u00f8ykvalitetsdigitaltrykk Med h\u00f8ykvalitetsdigitaltrykk menes store maskiner, som produserer med h\u00f8y kvalitet (h\u00f8y oppl\u00f8sning), i h\u00f8y hastighet. Det er alts\u00e5 snakk om st\u00f8rre produksjonsmaskiner\\\\ digitale trykkpresser. Kontorprintere og og annet mindre utstyr som trykker digitalt, inng\u00e5r ikke under begrepet h\u00f8ykvalitetsdigitaltrykk. Blant de viktigste akt\u00f8rene som leverer digitaltrykk maskiner i dag finner vi Xerox, Kodak, Canon, HP og Xeikon. I Norge forhandles Kodak av Luth gruppen. Luth produserer ikke maskiner selv, men er den eneste leverand\u00f8ren av Kodak utstyr i Norge. I \u00e5r 2000 kom den f\u00f8rste store digitale produksjonsmaskinen, dette var en fullfarge printer, dette var Xerox sin DC (Docu color) 2060 maskin. Dette dannet grunnlaget for utviklingen av h\u00f8ykvalitets digitaltrykk. Siden den gang har Xerox levert over 150 store produksjonsmaskiner i Norge. Til sammenligning har Kodak ca 40 h\u00f8ykvalitets digitaltrykkmaskiner i Norge i dag, mens de p\u00e5 verdensbasis har solgt et sted mellom 3500 og 4000 slike maskiner. Forskjellen mellom antall Xerox maskiner og Kodak i Norge (ca 150 kontra ca 40) gjenspeiler seg i at Xerox er den dominerende leverand\u00f8ren av digitaltrykk utstyr. 16\n\n27 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Papir tidligere enn begrensning Tidligere var papirutvalget en begrensning for digitaltrykk. Men med det voksende markedet for digitaltrykk har valgmulighetene blitt st\u00f8rre. Allerede s\u00e5 tidlig som i \u00e5r 2001 kunne man velge mellom flere hundre papirtyper. I dag derimot er en av fordelene med digitaltrykk at man kan trykke p\u00e5 mange forskjellige substrater, s\u00e5 lenge det t\u00e5ler varme. Derfor brukes digitaltrykk i dag til trykking av emballasje. Historisk sett har kundegruppen til digitaltrykkeriene utviklet seg fra \u00e5 v\u00e6re bedrifter og organisasjoner, til \u00e5 v\u00e6re alle typer kunder. 17\n\n28 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Digitaltrykk teknologi En digitaltrykkmaskin kan kort beskrives som en trykkpresse som trykker informasjon direkte fra en datafil. Med andre ord kan en digitaltrykkpresse sammenlignes med en skriver. Digitaltrykk har for alvor sl\u00e5tt igjennom de siste \u00e5rene, og har etter hvert festet seg i markedet. Det unike med digitaltrykk er at trykkbildet kan forandres ved hvert trykk. Informasjonen om det som skal trykkes er kodet som tall. I denne sammenheng skal vi rette oss imot non-impact-printing. Med dette menes at overf\u00f8ringen av trykkbildet til papiret skjer uten noen form for press. Digitaltrykk er ikke en konkret trykkmetode, men flere. Ett par eksempler p\u00e5 ulike digitale trykkmetoder: Computer til presse Denne metoden skiller seg fra de digitale trykkmetodene ved at: Det er offsetpresser med innebygde platesettere. Platene eksponeres mens de befinner seg p\u00e5 platesylinderen. Bildeinformasjonen er statisk og kan ikke endres uten plateskift. Metoden kan allikevel ansees som en digitaltrykkmetode fordi maskinene mates med digitale data. Non Impact Printing Non impact printing kan beskrives som trykk uten direkte ber\u00f8ring. Denne digitale trykkmetoden har ingen statisk trykkform. Informasjonen er digital og kan derfor endres for hvert eksemplar som trykkes. Alle laser- og ink-jet printere h\u00f8rer med under begrepet Non Impact Printing. 18\n\n29 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk I digitaltrykk sendes alts\u00e5 informasjonen som skal trykkes direkte fra datamaskinen og til trykkpressen. I motsetning til tradisjonelle offset trykkmetoder trenger man ikke verken film eller plater i digitaltrykk. Det betyr at man slipper lange innretninger. En annen fordel er at man ogs\u00e5 kan kj\u00f8re ut ett pr\u00f8vetrykk relativt raskt. Fargen er t\u00f8rr n\u00e5r n\u00e5r den kommer ut av trykkpressen, og kan derfor etterbehandles umiddelbart uten fare for avsmitting. En digital trykkpresse fungerer i prinsippet p\u00e5 samme m\u00e5te som en fargelaserskriver. De aller fleste av disse systemene er basert p\u00e5 Xerografisk teknikk. Forskjellen fra en laserskriver er i prinsippet bare at maskinene er sv\u00e6rt store, kan trykke raskere og at de arbeider med en tradisjonell rasterteknikk. Denne metoden som h\u00f8ykvalitets digitalpresser benytter, kalles elektrostatisk trykk. Elektrostatisk trykk benytter seg av et overf\u00f8ringsmedium uten lagringskapasitet. Dette er den overf\u00f8ringsmetoden som er mest relevant for v\u00e5rt prosjekt da v\u00e5r oppgave retter seg mot markedsutviklingen innen det som kan beskrives som h\u00f8ykvalitetsdigitaltrykk. Med det s\u00e5 menes ikke kopieringsmaskiner og printere p\u00e5 kontorpulten eller p\u00e5 gutterommet, men st\u00f8rre digitalpresser. 19\n\n30 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Litt om fordeler\\\\ulemper ved digital trykk Fordeler: Lav kostnad ved sm\u00e5 opplag Variabel datatrykk Trenger ikke film og plater Sv\u00e6rt lite innretning Milj\u00f8vennlig Ulemper: H\u00f8y kostnad ved store opplag Noe lavere trykkvalitet Digitaltrykk brukes f\u00f8rst og fremst til mindre opplag med krav til rask leveringstid. Digitaltrykk passer ogs\u00e5 godt til pr\u00f8veproduksjoner og forh\u00e5ndsopplag. For eksempel dersom man skal lage ett nytt magasin kan man trykke ett mindre pr\u00f8veopplag som kan testes p\u00e5 ulike m\u00e5lgrupper. Det finnes noen begrensninger i papirutvalget til digitaltrykkpresser, men dette er et voksende marked og det finnes allerede flere hundre papirtyper man kan velge mellom. N\u00e5r man sammenligner de to trykkmetodene, digital- og offsettrykk ser man at de er relativt ulike, og passer godt til ulike form\u00e5l, selv om de i prinsippet brukes til det samme, dvs \u00e5 trykke informasjon p\u00e5 papir. P\u00e5 grunn av at de to metodene er ulike og begge passer best til ulike form\u00e5l vil neppe digitaltrykk overta fullstendig for offsettrykk. Men det har blitt en nyttig tilvekst til den grafiske bransjen og tilfredsstiller et stort behov i markedet som ikke offsettrykk kan tilfredsstille. Ett eksempel p\u00e5 dette er muligheten med variabel datatrykk ved hjelp av digitaltrykk. Man kan for eksempel trykke 5000 tilsynelatende like reklamebrosjyrer, men adressere samtlige 5000 eksemplar til ulike adresser og mottakere. Hver enkelt brosjyre kan alts\u00e5 tilpasses 20\n\n31 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk individuelt til hver enkelt mottaker. Dette kalles personalisert reklame, og er en av fordelene med digitaltrykk. Nyere unders\u00f8kelser (blant annet gjennomf\u00f8rt av Pira) viser at personlisert reklame\" har en responsprosent som er over 200% h\u00f8yere enn standardisert reklame, det er ett entydig eksempel p\u00e5 at variabel datatrykk med digitaltrykk i dag spiller en viktig rolle i den grafiske bransjen. Ser man p\u00e5 de \u00f8konomiske aspektene ved digitaltrykk sammenlignet med offsettrykk kan digitaltrykk kort beskrives ved at det har en h\u00f8yere stykkpris men en lavere startkostnad. For offsettrykk er det motsatt. H\u00f8yere stykkpris ved digitaltrykk skyldes f\u00f8rst og fremst at maskinene ikke trykker like raskt som de tradisjonelle offsetpressene. Det er ogs\u00e5 store kostnader forbundet med forbruksmateriell (f.eks overf\u00f8ringstromler og toner), og man har ofte dyre serviceavtaler. Det er vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 et n\u00f8yaktig skj\u00e6ringspunkt mellom hvor det l\u00f8nner seg \u00e5 trykke digitalt eller i offset, det avhenger selvf\u00f8lgelig av format og type produkt, men en gjenganger tidligere er at det har ligget et sted mellom 500 og 1000 eksemplarer. Det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 et n\u00f8yaktig skj\u00e6ringspunkt for fremtiden grunnet en mer eller mindre kontinuerlig utvikling. Dette bekreftes gjennom det faktum at digitaltrykk har satt fart p\u00e5 utviklingen av offsettrykkpresser. Samtidig har ogs\u00e5 kostnadene p\u00e5 forbruksmateriell for digitaltrykk g\u00e5tt ned, og det lages ogs\u00e5 digitaltrykkpresser tilpasset st\u00f8rre formater. Alle disse faktorene spiller inn p\u00e5 skj\u00e6ringspunktet for hva som er den mest l\u00f8nnsomme trykkmetoden. Skj\u00e6ringspunktet flytter seg alts\u00e5 stadig vekk mot h\u00f8yere opplag. Det m\u00e5 ogs\u00e5 legges til at med digitaltrykk slipper man de vanlige kostnadene med filmutkj\u00f8ring, plater og pr\u00f8vetrykk som man har ved offsettrykk. 21\n\n33 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Digitaltrykkmaskiner Skal man se p\u00e5 hva som defineres som digitaltrykkmaskiner, s\u00e5 vil alle printere og kopimaskiner som benyttes p\u00e5 hjemmekontor og i arbeidssammenheng v\u00e6re en digitaltrykk maskin. Dette vil v\u00e6re maskiner i liten st\u00f8rrelse, og vi vil i dette prosjektet ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 denne typen digitaltrykk. Etter n\u00e6rmere avklaringer med oppdragsgiver og veileder, har vi v\u00e6rt klare p\u00e5 \u00e5 rette oss inn imot digitaltrykk maskiner med stor kvalitet og \u00f8konomisk perspektiv. Slike maskiner vil vi benevne som h\u00f8ykvalitets digitaltrykk. Produsenter De st\u00f8rste produsentene for digitaltrykk maskiner idag er; Kodak Xerox HP Xeikon Canon Agfa Disse bedriftene produserer b\u00e5de maskiner for grafiske bedrifter, organisasjoner og til privat bruk. Det store flaggskipet innenfor offset trykk, Heidelberg har per dags dato ikke konsentrert seg om digitaltrykk maskiner i den sammenheng vi skal g\u00e5 inn p\u00e5. De produserer offset maskiner med bruk av digitale data, men ikke innenfor non-impact-printing teknologien. 23\n\n34 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk De mest kj\u00f8pte maskinene p\u00e5 markedet for store trykksaker i dag er; Kodak Nexpress HP Indigo Xerox igen og Xerox DocuColor Xerox DocuColor Xerox igen HP Indigo Kodak Nexpress 2500 Den produsenten som selger mest digitaltrykk maskiner p\u00e5 \u00f8stlandet er i dag Xerox. Xerox er ogs\u00e5 den markedsledende innen utvikling og teknologi av digitaltrykk maskiner. De vil i hovedsak v\u00e6re digitaltrykkens Heidelberg slik Heidelberg er for offset trykking. Leverand\u00f8rer Store digitaltrykk maskiner i Norge blir distribuert hovedsaklig igjennom produsentene av maskinene. Luth er den eneste leverand\u00f8ren som st\u00e5r utenfor produsentene, de har en egen s\u00e6ravtale med Kodak om salg av maskiner i Norge. 24\n\n35 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Salg av digitaltrykktjenester Det finnes mange bedrifter i Norge som selger digitaltrykk tjenester. En av de er Allkopi, som er den st\u00f8rste leverand\u00f8ren. Andre store leverand\u00f8rer er; Copy Cat, Netprint, Joker Grafisk, Gan, Edit, Konsis, Reprostudio, Printing, PDC, osv. Disse bedriftene konkurrerer mot hverandre i forskjellige st\u00f8rrelser. Med dette menes at de benytter forkjellige metoder for \u00e5 n\u00e5 ut til privatkunder og bedriftskunder. Grunnen til at Allkopi er en stor leverand\u00f8r innen for digitaltrykktjenester, er at de har mange sm\u00e5 butikker rundt om i landet der de selger sine tjenester. Der kan de trykke sm\u00e5 opplag, og forskjellige sm\u00e5 trykksaker for privatpersoner. Hvis de f\u00e5r inn store oppdrag s\u00e5 blir dette sendt til st\u00f8rre trykkerier, for s\u00e5 \u00e5 bli sendt til kunde. Noen bedrifter retter seg ogs\u00e5 inn imot internett og bestilling av trykksaker igjennom internett. 25\n\n36 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Hvilke typer organisasjoner benytter digitaltrykk? Det er mange typer organisasjoner som benytter seg av digitaltrykk, digitaltrykktjenester er ettertraktet b\u00e5de i privat- og bedrifts- markedet. Brukere av digitaltrykk tjenester Meglerbransjen er et godt eksempel p\u00e5 en bransje som virkelig har begynt \u00e5 benytte seg av digitaltrykk. Grunnen til dette er at prospektene ofte trykkes i sm\u00e5 opplag, samtidig som kvaliteten p\u00e5 trykksaken m\u00e5 v\u00e6re n\u00e6rmest up\u00e5klagelig. En annen bransje, som faktisk var blant de f\u00f8rste som tok i bruk digitaltrykk, er transaksjonsmarkedet. Grunnen til dette er at her ville man ha personaliserte trykksaker, som skulle adresseres individuelt til hver enkelt mottaker, som for eksempel str\u00f8mregninger. En annen viktig faktor var at denne typen trykksaker trykkes som oftest bare i en serie. Det kan ogs\u00e5 nevnes at man ser en trend i dagens marked hvor de st\u00f8rre organisasjonene ofte investerer i egne digitaltrykkmaskiner. Store og sm\u00e5 akt\u00f8rer Blant de st\u00f8rste akt\u00f8rene i landet finner vi AllKopi og CopyCat. Disse har bygd seg opp som kjeder. Det har de gjort ved \u00e5 ha flere sm\u00e5 butikker rundt om i de fleste byene i landet. Her er det enkelt for kunden \u00e5 stikke innom for \u00e5 bestille enkle trykksaker raskt. Hvis for eksempel AllKopi f\u00e5r en st\u00f8rre bestilling vil dette settes bort, eller bli trykt i deres egen produksjonsfabrikk. Kjennetegnet p\u00e5 de sm\u00e5 butikkene er at de kun har utstyr til \u00e5 trykke mindre\\\\lettere trykksaker. Men dagens utvikling tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at det vil bli flere s\u00e5kalte mediehus innen grafisk bransje. Disse har som m\u00e5lsetning \u00e5 kunne levere komplette pakkel\u00f8sninger. Ett eksempel p\u00e5 et s\u00e5nn mediehus er Mediehuset GAN. Det er ogs\u00e5 rimelig \u00e5 se p\u00e5 E-dit som en stor akt\u00f8r i digitaltrykkmarkedet som kan vise til at de trykker digitaltrykksider i timen. 26\n\n37 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Blant de mindre akt\u00f8rene finner vi de s\u00e5kalte copyshoppene som ikke er medlemmer av store kjeder. Et eksempel p\u00e5 et lite grafisk firma er Repro Studio AS. De er et lite grafisk reprofirma som n\u00e5 beveger seg over mot digitaltrykk. I tillegg kan det nevnes at de fleste trykkerier\\\\grafiske bedrifter i dag har en eller annen form for digitaltrykk. Man kan ogs\u00e5 se p\u00e5 leverand\u00f8rene av digitaltrykkutstyr som akt\u00f8rer i digitaltrykkmarkedet. Dette er ikke bare fordi de leverer maskinene, men ogs\u00e5 fordi de bruker tid og ressurser p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge systemer for produksjonsbedriftene. En viktig del av denne jobben, er \u00e5 gj\u00f8re bedriftene oppmerksomme p\u00e5 mulighetene med og verdiene av digitaltrykk. Flere av de store leverand\u00f8rene, for eksempel Xerox og Kodak (Luth i Norge) har egne konsulenter som bruker mye tid ute hos bedriftene. Det er viktig at kundene forst\u00e5r mulighetene med digitaltrykk, men det er minst like viktig at de grafiske bedriftene forst\u00e5r disse verdiene og mulighetene, og dermed vet hva de kan tilby. Med dagens digitale trykkteknologi er det snart bare fantasien som setter grenser for hva man kan tilby og produsere. 27\n\n38 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Hva er digitaltrykk teknologien sitt viktigste bidrag til den grafiske bransjen? Som det allerede er forklart tidligere er det enn\u00e5 lenge igjen til digitaltrykk kan erstatte tradisjonelt offsettrykk helt. Men digitaltrykk har funnet sin plass i bransjen, og har en viktig og utfyllende rolle. Vi har allerede sl\u00e5tt fast at digitaltrykk egner seg godt til trykksaker med sm\u00e5 opplag, og forh\u00e5ndsopplag. Men hva er egentlig den st\u00f8rste og viktigste forskjellen fra offset- til digitaltrykk? Det er muligheten til \u00e5 trykke med variabel data. Variabel datatrykk kan raskt beskrives ved at du kan endre innholdet fra trykksak til trykksak. Ved hjelp av variabel datatrykk kan du alts\u00e5 personalisere det du trykker. Det som trykkes variabelt kan variere fra adresser, til navn, til bilder og til mer kompliserte l\u00f8sninger som er tilpasset mottakeren. Dette kalles ogs\u00e5 ofte personalisert reklame. Personalisert reklame g\u00e5r enkelt og greitt ut p\u00e5 at du tilpasser reklamen individuelt til mottakeren. I stedet for \u00e5 sende ut 5000 helt like reklamebrosjyrer til 5000 ulike mottakere med ulike behov og interesser, kan reklamen tilpasses hver enkelt. Det kan dreie seg om noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 bytte ut et navn \u00f8verst p\u00e5 en side, eller ett st\u00f8rre bilde, eller s\u00e5 godt som hele siden. Vi kan se p\u00e5 en bokklubb som et eksempel. Her vil de fleste medlemmene ha ulike interesser. Derfor vil aldri den samme reklamen f\u00e5 like bra respons hos alle. Noen av klubbens medlemmer kan v\u00e6re interessert i sport, mens andre kan v\u00e6re interessert i drama eller science fiction. Og det er her variabel datatrykk kommer inn i bildet. Ved hjelp av \u00e5 lage flere trykksaker som er nesten like, kan mannen som er sportsinteressert f\u00e5 sin informasjon om sport, mens kvinnen i naboblokka som interesserer seg for drama kan f\u00e5 informasjon om nettopp drama. 28\n\n39 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk I en unders\u00f8kelse som er gjort for Heidelberg av Martin Sigsgaard (Businiss Unit Manager) viser statistikken at personalisert reklame har en responsprosent p\u00e5 15,5 % mens vanlig tradisjonell reklame har en responsprosent p\u00e5 5,4 %. Dette betyr alts\u00e5 en \u00f8kning i respons p\u00e5 290 % fra standardisert reklame til personalisert reklame. Figuren under viser forholdet mellom responsprosent i fra tradisjonell- og til personalisert reklame Personalisert reklame Tradisjonell reklame Resultatene i denne unders\u00f8kelsen viser at personalisert reklame har 25 % h\u00f8yere omkostninger, men ogs\u00e5 290 % h\u00f8yere respons. Selv om produksjonskostnadene er h\u00f8yere vil alts\u00e5 personalisert reklame l\u00f8nne seg allikevel fordi det har en s\u00e5pass mye h\u00f8yere responsprosent. I tillegg skal det nevnes at denne unders\u00f8kelsen ble utarbeidet i 2003, det er derfor naturlig \u00e5 anta at produksjonskostnadene ved personalisert reklame har blitt redusert siden da. I l\u00f8pet av de 4 siste \u00e5rene er kostnadene for \u00e5 trykke digitaltrykk i farger blitt redusert med 47 % (i 2004). Videre regner Infotrends med en \u00e5rlig prisreduksjon p\u00e5 ca 14 % (samtidig som kvalitetsforskjellen mellom digital- og offsettrykk sakte men sikkert vil bli borte). 29\n\n40 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Tabellen under viser forskjellen p\u00e5 resultatet fra tradisjonell- og personalisert reklame: Tradisjonell reklame (Offset) Personalisert reklame (digital) Respons 38 kunder 109 kunder Salg kr ooo kr Forskjell kr (ved kr pr salg, tallene er hentet fra en unders\u00f8kelse som ble gjort i 2003) Trendene i dagens marked viser at muligheten med variabel datatrykk \u00e5pner for veldig mange nye muligheter som kan gi gode resultater, bare de blir utnyttet riktig. Personalisert reklame f\u00e5r nesten 3 ganger s\u00e5 bra respons som standardisert reklame, her ligger det alts\u00e5 et stort potensiale. Dette underbygges ogs\u00e5 av Xerox sin oppfatning om at de viktigste satsningsomr\u00e5dene for digitaltrykk er de omr\u00e5dene som ikke kan erstattes av tradisjonell offset trykk. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re bevist p\u00e5 dette for \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater med digitaltrykk. Det er ikke bare snakk om \u00e5 selge en trykksak og f\u00e5 et oppdrag. Det handler om \u00e5 selge en tjeneste, og en l\u00f8sning som er tilpasset sluttbrukeren. Bedriftene vil ikke tjene gode penger p\u00e5 kun \u00e5 selge en enkel trykksak. Det er det lille ekstra som bedriften kan tilf\u00f8re selve jobben som danner grunnlaget for \u00e5 tjene gode penger. Det handler alts\u00e5 om verdiskapning. For \u00e5 oppn\u00e5 dette er det viktig at bedrifter som investerer i digitaltrykk har en klar filosofi p\u00e5 hvordan de skal lykkes. Digitaltrykk skiller seg veldig ut ifra tradisjonell offset trykk og det er derfor viktig at bedriftene klarer \u00e5 tenke annerledes. 30\n\n42 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Forst\u00e5r verdien av digitaltrykk o Forst\u00e5r form\u00e5let med ordren og s\u00f8ker verdiskapning o Digitaltrykk komplementerer det andre bedriften kan tilby, i stedet for \u00e5 konkurrere med det (f.eks: offset OG digitalltrykk, IKKE offset ELLER digitaltrykk ) Opptatt av oppf\u00f8lging og distribusjon o Skreddersydde l\u00f8sninger o Etablerer kontakt\\\\samarbeids- nettverk o Jobben er ikke ferdig f\u00f8r den er mottatt av sluttbrukeren. Det er flere bedrifter som pr i dag ikke har blitt dyktige nok p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Det er mange grafiske bedrifter som f\u00f8rst og fremst bruker sine digitale trykkpresser til rene produksjonsopplag, og da s\u00e6rlig mindre opplag som fort blir dyre \u00e5 trykke i offset. Det i seg selv er en fornuftig bruk av utstyret ettersom digitaltrykk ikke har noen fast startkostnad, og dermed kan trykke mindre opplag til en lavere kostnad. Men dette er ikke digitaltrykk sin viktigste funksjon i en grafisk bedrift som ogs\u00e5 kan trykke i offset. For \u00e5 oppn\u00e5 maksimal utnyttelse og best mulig resultat b\u00f8r man v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 hva man kan tilby med digitaltrykk som man ikke kunne tilby tidligere med bare konvensjonelt trykk. 32\n\n43 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Ett eksempel p\u00e5 hvordan man kan bruke digitaltrykk Dersom du skal bes\u00f8ke Bermuda b\u00f8r du trykke deg inn p\u00e5 nettstedet bermudatourism.com. Her kan du legge inn alle de detaljene som er relevante for din reise og ditt opphold. For eksempel kan du legge til at du er p\u00e5 bryllupsreise, og ikke har barn. Du kan \u00f8nske \u00e5 bo billig men spise dyrt. Kanskje liker du \u00e5 spille golf, eller dykke? Alt dette kan du legge inn p\u00e5 nettsiden bermudatourism.com. Deretter vil den generere en katalog med valgmuligheter for din reise, tilpasset dine \u00f8nsker. Katalogen vil inneholde: Rimelige hotell alternativer (ettersom du \u00f8nsker \u00e5 bo billig), og tilpasset to personer (ettersom du ikke har noen barn men er p\u00e5 bryllupsreise). Anbefalte spisesteder (for deg som \u00f8nsker \u00e5 betale litt mer og spise bra) Katalogen vil ogs\u00e5 inneholde en oversikt over hvor du kan spille golf, eller hvilke muligheter du har til \u00e5 dykke n\u00e5r du bes\u00f8ker Bermuda. Dette er ett eksempel p\u00e5 hvordan du tilpasser et produkt etter sluttbrukerens behov\\\\ \u00f8nsker. I stedet for \u00e5 motta den endel\u00f8se tilbudskatalogen med alle mulige reisem\u00e5l f\u00e5r du kort fortalt akkurat det du \u00f8nsker deg. Dette er ogs\u00e5 ett godt eksempel p\u00e5 mulighetene med variabel datatrykk ved hjelp av digitaltrykk. Det ville neppe blitt aktuelt \u00e5 trykke de individuelt tilpassede katalogene i offset da det ville blitt merkbart dyrere. 33\n\n44 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Markedsmuligheter Som tidligere dr\u00f8ftet i oppgaven skiller digitaltrykk seg klart ut ifra tradisjonelle offset trykkmetoder. Det benytter en annen type teknologi, og er dermed bedre egnet til andre typer oppdrag enn konvensjonelle trykkmetoder. Dette i seg selv byr p\u00e5 utfordringer for bedriftene som velger \u00e5 investere i nytt og moderne utstyr. Det er viktig \u00e5 se p\u00e5 hvilke muligheter bedriften f\u00e5r gjennom \u00e5 investere i digitaltrykk. Tidligere var trenden at grafiske bedrifter investerte i digitaltrykk og deretter flyttet noe av offset produksjonen til digitalmaskinene. Og s\u00e5 lenge lavere opplag kan trykkes billigere med digitaltrykk teknologi er det greit nok. Allikevel er det neppe den beste utnyttelsen av digitaltrykk. F\u00f8rst av alt er det, som vi har v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere, viktig \u00e5 v\u00e6re klar over verdien av, og mulighetene i, \u00e5 kunne trykke med variabel data. Dette sammen med personalisert reklame har et enormt vekstpotensiale i Norge. Dette er bedre beskrevet under Hva er digitaltrykk teknologien sitt viktigste bidrag til den grafiske bransjen. Web2Print Hva ligger egentlig i begrepet Web2Print? Web2Print er et fellesuttrykk for netthandel l\u00f8sninger for grafiske bedrifter. Tanken er at du skal kunne levere din ordre direkte via nettet og bedriftens hjemmesider, uten \u00e5 m\u00e5tte avtale noe m\u00f8te med representanter for trykkeriet. Trykksaken skal deretter kunne leveres direkte til kunden. Dette har kommet n\u00e5 i nyere tid, og s\u00e6rlig i forbindelse med utviklingen til digitaltrykk de siste \u00e5rene. Den teknologiske utviklingen de siste \u00e5rene og s\u00e6rlig breddb\u00e5ndet er ogs\u00e5 viktige faktorer her. B\u00e5de digitaltrykk teknologien og internett som et kommunikasjonsverkt\u00f8y har i h\u00f8y grad bidratt til \u00e5 sette nye krav til leveringstider. Digitaltrykk benytter ikke plater i trykkingen og heller ikke filmer, og derfor er det b\u00e5de tids- og 34\n\n45 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk kostnadsbesparende kontra konvensjonelle trykkmetoder. Samtidig s\u00e5 har internett bidratt til \u00e5 gj\u00f8re kommunikasjon i hverdagen langt mer effektiv. Tidligere brukte man telefon eller vanlige brev i de fleste sammenhenger. I dag sender man en e-post som er fremme hos mottakeren kun minutter etter at den er sendt. Dette har f\u00f8rt til at man stiller langt h\u00f8yere krav til raske leveringstider. Hvorfor skal man vente til i slutten av uka med \u00e5 f\u00e5 noe levert, dersom en annen leverand\u00f8r kan levere det innen 2-3 dager? Digitaltrykk gj\u00f8r det mulig \u00e5 trykke sm\u00e5 opplag relativt raskt. Men for at det skal l\u00f8nne seg \u00e5 investere i store maskiner m\u00e5 man ha et godt belegg p\u00e5 maskinen. Slike typer jobber er relativt enkle og kan bestilles ved hjelp av en netthandell\u00f8sning. Tendensen her er alts\u00e5 at det ene driver det andre, og at dette gir bedriften relativt gode inntjeningsmuligheter. Behovet for korte leveringstider gj\u00f8r investeringen i digitaltrykk hensiktsmessig. Samtidig m\u00e5 bedriften ha relativt god dekning p\u00e5 maskinen, dvs, flest mulig jobber som kan trykkes digitalt. For \u00e5 f\u00e5 flest mulig m\u00e5 man v\u00e6re lettest mulig tilgjengelig og det oppn\u00e5r man alts\u00e5 ved \u00e5 ha en e-handel l\u00f8sning p\u00e5 nettet. Samtidig s\u00e5 er det igjen en rask og enkel m\u00e5te \u00e5 bestille trykksaker p\u00e5 for bedriftens kunder. En av utfordringene med et e-handel system vil v\u00e6re hvordan ordren skal betales. Er kunden villig til \u00e5 betale p\u00e5 forh\u00e5nd etter kun \u00e5 ha v\u00e6rt i kontakt med bedriften via nettet, og er det l\u00f8nnsomt for bedriften \u00e5 drive oppf\u00f8lging p\u00e5 sm\u00e5 betalinger? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l bedriften m\u00e5 ta stilling til n\u00e5r de skal innf\u00f8re et e- handelsystem. I den ene enden finner vi store bedriftskunder og faste kunder. De er neppe villige til \u00e5 betale for sine oppdrag p\u00e5 forh\u00e5nd. I motsatt ende finner vi de mindre kundene, det vil da gjerne v\u00e6re bedriftens privatkunder. Disse kundene bestiller neppe like store oppdrag som bedriftskundene. Og da er sp\u00f8rsm\u00e5let om de mindre kundene \\\\ privtakundene b\u00f8r ha de samme kredittmulighetene som de st\u00f8rre kundene? 35\n\n46 Del 1: Markedsutvikling digitaltrykk Her b\u00f8r bedriftene innf\u00f8re et system som tar utgangspunkt i \u00e5 behandle alle kundene s\u00e5 rettferdig som mulig ut ifra deres ulike st\u00e5steder. De faste kundene b\u00f8r ha muligheten til \u00e5 opprette egne brukskontoer og inng\u00e5 avtale med bedriften om at det sendes regning, for eksempel i slutten av hver m\u00e5ned, eller hvert kvartal. De kundene som ikke er faste b\u00f8r finne seg i \u00e5 m\u00e5tte betale sin ordre ved bestilling. De vil ikke v\u00e6re like enkle og kontakte senere, og man kan risikere \u00e5 m\u00e5tte bruke mye tid og ressurser p\u00e5 \u00e5 spore opp utest\u00e5ende betalinger. Dette kan v\u00e6re sm\u00e5 oppdrag og derfor sm\u00e5 summer, og i verste fall kan det vise seg \u00e5 ikke v\u00e6re l\u00f8nnsomt for bedriften. Den beste l\u00f8sningen for bedriften er at ikke-faste-kunder og de som bestiller mindre oppdrag betaler sine ordrer ved hjelp av kort ved bestilling. Det finnes allerede mange nettbutikker som benytter dette systemet, eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re billettluken.no eller cdon.com. N\u00e5r du kommer til det trinnet hvor ordren skal betales vil siden koble seg til din nettbank og deretter logger du som nettbankbruker deg inn og godkjenner eller fullf\u00f8rer transaksjonen. Dette er en trygg og sikker m\u00e5te \u00e5 betale p\u00e5 n\u00e5r du bestiller produkter eller tjenester p\u00e5 nettet. Det er riktignok en forutsetning at man har nettbank. 36\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edd60513-7078-4569-a403-5eecd9299c95"} +{"url": "http://www.lnu.no/stotteordninger/lnu-demokratimidlene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:40Z", "text": "# LNU Demokratimidlene\n\nDemokratimidlene er ein st\u00f8tteordning for barne- og ungdomsorganisasjonar i Noreg som samarbeider med organisasjonar i Aust-Europa. Form\u00e5let er \u00e5 styrke det unge sivilsamfunnet.\n\n\nLNU Demokratimidlene er ei st\u00f8tteordning for barne- og ungdomsorganisasjonar i Norge som samarbeider med barne- og ungdomsorganisasjonar i aust-Europa. Form\u00e5let med ordninga er \u00e5 styrka ungt sivilsamfunn i Aust-Europa og i Norge.\n\nLNU forvaltar st\u00f8tteordninga med finansiering\u00a0Utanriksdepartementet. Demokratimidlene vart oppretta i 1996.\n\n## M\u00e5lsetting\n\nF\u00f8rem\u00e5let\u00a0med st\u00f8tteordninga\u00a0er \u00e5 styrka aust-europeiske barne- og ungdomsorganisasjonar si rolle i oppbygginga av berekraftige sivile samfunn.\n\n## Tildeling og s\u00f8knadsfrist\n\nDemokratimidlene har ei hovudtildeling i \u00e5ret. S\u00f8knadsfristen i 2017 er 19. april. Sj\u00e5 oppdatering om situasjonen kring LNU Demokratimidlene her.\n\nDet er ogs\u00e5\u00a0mogleg \u00e5 s\u00f8kja p\u00e5 eventuelle restmidlar seinare p\u00e5 \u00e5ret. Frist for restmiddels\u00f8knadar blir kunngjord p\u00e5 eit seinare tidspunkt. Tildelingsutvalet for Demokratimidlene fattar vedtak om st\u00f8tte.\n\n## Kven\u00a0kan s\u00f8kja?\n\nBarne- og ungdomsorganisasjonar i Norge med ein eller fleire samarbeidspartnere i Aust-Europa utafor EU\u00a0kan s\u00f8kja p\u00e5 st\u00f8tteordninga.\n\nSamarbeidspartnarar m\u00e5 koma fr\u00e5 eit eller fleire av desse landa:\n\n| | | |\n| ------------- | ------------ | ------------ |\n| Armenia | Tadsjikistan | Kasakhstan |\n| Aserbajdsjan | Moldova | Turkmenistan |\n| Georgia | Russland | Usbekistan |\n| Hviterussland | Ukraina | Kirgisistan |\n\nProsjektet m\u00e5 inneholde\u00a0noe annet enn s\u00f8kers ordin\u00e6re aktiviteter eller drift, og m\u00e5 ha et organisasjonsutviklingsperspektiv.\n\n## Det inneber at:\n\n - det m\u00e5 ha ein\u00a0klar start- og sluttdato\n - de m\u00e5 forklara kva de vil endra i samfunnet eller gruppa/organisasjonen og kvifor de meiner dette er viktig. Prosjektet m\u00e5 ha klare m\u00e5lsettingar og vise til kva resultat aktivitetane de vil gjennomf\u00f8ra skal bidra til.\n - de m\u00e5 visa korleis begge (eller alle) organisasjonane blir styrka gjennom samarbeidet. LNU definerer organisasjonsutvikling som at organisasjonane aukar si evne til \u00e5 n\u00e5 dei m\u00e5la de har satt seg sj\u00f8lve. I tillegg b\u00f8r de vise til korleis prosjektet er positivt for fleire i organisasjonen utover akkurat dei som er aktive i det.\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe9cf5fd-76a5-474c-9205-33fe48bc0efb"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Biltyv-etterlot-seg-kjarlighetsbrev-166411b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:03Z", "text": "# Biltyv etterlot seg kj\u00e6rlighetsbrev\n\nIrene Svozilik\n\nOppdatert: 28.jan.2012 21:47\n\nPublisert: 28.jan.2012 18:04\n\n \n - \n \n \"Elskede venn. Du .... er et av de mennesker jeg for alltid kommer til \u00e5 b\u00e6re med meg i hjertet. Sjelden har jeg vel funnet en n\u00e6rmere \"sjele\"venn enn deg\\! Takk vennen.\" Dette brevet l\u00e5 igjen i den frastj\u00e5lne bilen til Dina Treland. FOTO: F\u00e6drelandsvennen \n\nDa snowboardkj\u00f8rer Dina Treland fikk den frastj\u00e5lne bilen sin tilbake var det med en liten detalj som ikke hadde v\u00e6rt der f\u00f8r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Jeg lo ganske godt da jeg s\u00e5 det, sier snowboardkj\u00f8rer Dina Treland fra Flekkefjord til fvn.no.\n\nDet var i fjor at norgesmesteren i slopestyle for kvinner, fikk bilen sin - en Chrysler Voyager - frastj\u00e5let i Oslo.\n\nI bilen l\u00e5 alt av Trelands snowboardutstyr - inkludert brett og kl\u00e6r.\n\n## Fant kj\u00e6rlighetsbrev\n\n\n\nDa snowboardkj\u00f8rer Dina Treland fant igjen den frastj\u00e5lne bilen sin, l\u00e5 det ogs\u00e5 et mystisk brev igjen i bilen.\n\nF\u00e6drelandsvennen\n\nHendelsen skjedde uheldig nok bare et par uker f\u00f8r hun skulle reise til New Zealand for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 snowboard. Saken ble anmeldt og halvannen uke etter at bilen ble meldt stj\u00e5let ble den funnet igjen i Flor\u00f8.Til alt hell var mesteparten av brettkj\u00f8rerens utstyr intakt. Faktisk s\u00e5 intakt at bilen inneholdten aldri s\u00e5 liten ting som ikke hadde v\u00e6rt der f\u00f8r den ble stj\u00e5let. Nemlig et kj\u00e6rlighetsbrev. Treland fant lappen i en bok bakerst i bilen.\n\n**Brevet lyder slik: *\"Elskede venn. Du .... er et av de mennesker jeg for alltid kommer til \u00e5 b\u00e6re med meg i hjertet. Sjelden har jeg vel funnet en n\u00e6rmere \"sjele\"venn enn deg\\! Takk vennen.\"***\n\nDen f\u00f8lsomme biltyvens brev fikk Treland til \u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet og hun har siden, via facebook, tilbudt brevet tilbake i bytte mot noen av de eiendelene som ikke ble funnet igjen.\n\nOverraskende nok har hun ikke f\u00e5tt noen respons. Kanskje vedkommende brevet var til ikke var s\u00e5 viktig likevel?\n\n## Ble tatt like etter\n\nDet h\u00f8rer for \u00f8vrig med til historien at biltyven ble tatt i H\u00f8nefoss kort tid etter at Trelands bil ble funnet.\n\nOgs\u00e5 da kj\u00f8rte han en stj\u00e5let Chrysler Voyager.\n\n\u2014 Det viser bare at han har smak for biler som trenger hyppige reperasjoner, ler Treland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8887b21c-7b65-489f-b9b4-c97d989793a9"} +{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/681066-pukka-te/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:33Z", "text": "Skrevet August 13, 2012\n\nNoen som har noen erfaringer med pukka te? og hva hjelper den for? har sett de har en som heter night time eller noe, og lurte p\u00e5 om den funker litt avslappende?\n\n - \nSkrevet August 13, 2012\n\nPukka te er en hipster greie.\n\nSmakene varierer, men felles er den sterke urtesmaken.\n\nJeg synes alle smaker ulike grader av kanel.\n\nSkrevet August 13, 2012\n\n> Noen som har noen erfaringer med pukka te? og hva hjelper den for? har sett de har en som heter night time eller noe, og lurte p\u00e5 om den funker litt avslappende?\n\nJeg drikker en kopp night time-te fra Pukka hver kveld, vet ikke hvor stor grad den faktisk er avslappende, men synes jeg blir litt tr\u00f8tt av den.\n\nEllers liker jeg vanillachai-teen fra Pukka, samt en ingef\u00e6rte (den er veldig varmende).\n\n** 1\n### **AnonymBruker**\n - \n - Anonym\nSkrevet August 13, 2012\n\nDen Detox te\u00e9n er veldig god. Deilig lakris \n\nSkrevet August 13, 2012\n\nOkei\\! Tusen takk for svar\\! Jeg kj\u00f8pte en pakke med den night time, og syns det luktet helt for j\u00e6vlig rett og slett, s\u00e5 jeg orket ikke \u00e5 pr\u00f8ve engang.. Er det noe spesiell m\u00e5te man lager p\u00e5 at det blir bedre? har h\u00f8rt noen bruker melk og honning? jeg brukte bare kokende vann og en te-pose\\! \n\n### **AnonymBruker**\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0602\u00a0748 ** 5\u00a0320\u00a0422\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#6 \n\nSkrevet August 13, 2012\n\nF\u00f8ler Pukka er veldig oppskrytt. St\u00f8rste utseendemessige effekten er vel bare gulere tenner.\n\n*Anonym poster: 7be88df0157deec052800e146c38ddcf*\n\nSkrevet August 13, 2012\n\nPukka er dyrt i norge, men du finner de til halv pris p\u00e5 iherb\\!\n\nJeg synes MANGE av dem smaker for sterkt av anis og kanel.\n\nDerimot liker jeg original chai, green tea, cleanse og morning time.\n\nDe har nok st\u00f8rre dekorativ effekt enn noe annet, men de er USDA organic, og fairtrade. Det kan man ikke si om Lipton og Twinings.\n\n** 1\n\n### **Gjest Kevlarsj\u00e4l**\n\n - \n \u00a0\u00b7\u00a0\\#8 \n\nSkrevet August 13, 2012\n\n> Okei\\! Tusen takk for svar\\! Jeg kj\u00f8pte en pakke med den night time, og syns det luktet helt for j\u00e6vlig rett og slett, s\u00e5 jeg orket ikke \u00e5 pr\u00f8ve engang.. Er det noe spesiell m\u00e5te man lager p\u00e5 at det blir bedre? har h\u00f8rt noen bruker melk og honning? jeg brukte bare kokende vann og en te-pose\\! \n\nNesten all te blir bedre med en god posjon sukker, men det er ikke bra for deg. Bruk stevia eller sukrin om du vil kutte ned p\u00e5 kalorier og spare tennene, men f\u00e5 den s\u00f8te smaken.\n\nJeg har nesten alltid en spiseskje sukrin oppi teen min, men melk holder jeg meg unna, bortsett fra til earl grey.\n\nHusk at du kan trekke teposer flere ganger, og at du b\u00f8r f\u00f8lge trekkeanvisningen. En gr\u00f8nn te som har f\u00e5tt ligge for lenge i koppen smaker BESKT, og en sort te som har f\u00e5tt ligge for lenge i koppen blir for sterk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd4c4c1a-aa03-4786-bad6-75d5ad692dac"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/3098902/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:12Z", "text": " 6 Kirsten Ribu HiO Flere farer i utviklingsprosessen \u03b2\u00c4\u2122 prototyping \u03b2\u00c4\u00f4Bruk og kast\u03b2\u00c4\u00f4 kode Noen ganger oppst\u039f\u039er store, kaotiske systemer p\u039f\u039e bakgrunn av bruk-og- kast kode Bruk-og-kast har til hensikt \u039f\u039e bli brukt en gang \u03b2\u00c4\u2122 prototyping for klargj\u039f\u0397ring av krav f.eks. Fare: \u039f\u00d6 sette prototypen i produksjon \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf88e41e-384b-4ad6-9b1b-7c2ffb76731a"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Kitekurs/Flakstad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:33Z", "text": "# Kitekurs i Flakstad\n\nKiting er fortsatt en ung sport selv om den n\u00e5 har bredt seg ut over hele landet. Sporten blir utf\u00f8rt p\u00e5 vann og sn\u00f8 og kombinerer windsurfing, surfing, snowboarding, paragliding og wakeboarding. I kitesport er det mye teknikk som kan l\u00e6res gjennom et kitekurs. Det finnes ogs\u00e5 kurs for sn\u00f8kiting og egen sikkerhetskurs. Hvis du \u00f8nsker hjelp til \u00e5 finne det du er ute etter er det bare \u00e5 forh\u00f8re deg med oss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5698423-64b3-45f3-a3fb-3d401c6f6a76"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/90-ar-gammelt-hus-trenger-reparasjoner/140680", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:56:50Z", "text": "# Anbud 90 ar gammelt hus trenger reparasjoner. \n\nRegistrert Dato: Mandag 04. April 2011\n\nNoe r\u00e5teskader i gulv kj\u00f8kken og gang. \nD\u00e5rlig tak ute. \nEtt soverom \u00f8nskes delt i to. \nJeg b\u00f8r nok og isolere. \nJeg bruker boligen i sommerhalv\u00e5ret. \nJeg kommer til huset fredag 15.04\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e54f0e0-4425-40a7-b929-11861dafcd83"} +{"url": "https://accordingtojulie.wordpress.com/2005/10/09/hvordan-verden-egentlig-ser-ut/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:42Z", "text": "# Hvordan verden egentlig ser\u00a0ut\n\nOctober 9, 2005 by accordingtojulie 1 Comment\n\nDette b\u00f8r sees av alle som vil uttale seg om det internasjonale samfunnet og internasjonal \u00f8konomi \u2013 alts\u00e5 alle studenter p\u00e5 Internasjonale Studier\\! Det er et foredrag p\u00e5 svensk av Hans Rosling, professor i internasjonal helse,\u00a0som viser fascinerende data om hvordan godene egentlig er fordelt i verden. Jeg skal ikke skrive mer, for dere b\u00f8r heller bruke tiden deres p\u00e5 \u00e5 klikke her.\n\nHvis tekniske problemer eller ekstremt tidspress gj\u00f8r det umulig \u00e5 se foredraget,\u00a0m\u00e5 dere som et minimum se\u00a0her\u00a0for \u00e5\u00a0f\u00e5 med dere i hvert fall ett av de mange poengene\u00a0Rosling gj\u00f8r i foredraget.\u00a0Etterp\u00e5 kan dere se p\u00e5 software som Rosling bruker for \u00e5 fremstille disse tallene p\u00e5 en s\u00e5 underholdende og pedagogisk m\u00e5te, og det kan dere gj\u00f8re her\u00a0hvor dere ogs\u00e5 kan finne mer tall om samme tema. Jeg synes jeg husker at Janne Haaland Matlary har sagt at hun ikke liker tall, men jeg tror likevel vi b\u00f8r kjenne til akkurat disse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d19a46b3-157a-45ae-9460-0456bc11273d"} +{"url": "https://www.tanum.no/_den-bl%C3%A5-tegne--og-maleboken.-ansiktsmaling-og-masker.-med-klistremerker-9788278882511", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:58Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2011 |\n| Illustrat\u00f8r: | Uberti, Mirita |\n| Forlag: | Norsk Fakta Forlag AS |\n| ISBN/EAN: | 9788278882511 |\n\n \n\n##### Omtale Den bl\u00e5 tegne- og maleboken. Ansiktsmaling og masker. Med klistremerker\n\n Se p\u00e5 de morsomme forslagene og fargelegg eller mal ansiktene til barna i denne boken\\! \nV\u00e5re forslag er for eksempel: en havfrue, en heks, en viking, en p\u00e5fugl, en drage . \nHvis du vil kan du til og med bruke forslagene n\u00e5r du maler med ordentlig ansiktsmaling p\u00e5 deg selv eller vennene dine\\! \nI tillegg kan du la fantasien din l\u00f8pe l\u00f8psk og designe dine egne sminkeforslag p\u00e5 de blanke ansiktene i boken. Sist, men ikke minst kan du ogs\u00e5 bruke de kule klistremerkene til \u00e5 fullf\u00f8re kunstverkene dine. \nHvis du liker \u00e5 kle deg ut kan du bruke de ferdige makene i boken (en narr, en blomsterprinsesse, en pirat og en robotmaske). Den ene siden p\u00e5 hver maske er blank slik at du kan fargelegge den selv. Du kan gj\u00f8re mange morsomme aktiviteter i denne boken: tegne, fargelegge og kle deg ut\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79ac7658-da3f-4e71-8a2d-a4280035433e"} +{"url": "http://www.skiforbundet.no/freeski/nyhetsarkiv/2015/2/toppolitiker-apnet-superpipen-i-wyller-pa-snowboard-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:18Z", "text": "# Toppolitiker \u00e5pnet Superpipen i Wyller p\u00e5 Snowboard\\!\n\nOslos tidligere OL-byr\u00e5d, n\u00e5 Kulturbyr\u00e5d Hallstein Bjercke sto i spissen for \u00e5pningen av Superpipen i Wyller tirsdag kveld.\n\nFoto: Snowboardforbundet / Preben Stene Larsen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nRett etter \u00absnorklippingen\u00bb kastet han seg ut i pipen p\u00e5 snowboard, sammen med Snowboardlegenden Terje H\u00e5konsen.\n\nI regn og sludd krydde det av ut\u00f8vere i alle aldre, og det var spesielt gledelig \u00e5 se sm\u00e5tasser under 10 \u00e5r som frydet seg i pipen.\n\nFK- medlem Mikkel Berg uttrykte; jeg tror det etterhvert kommer til kry av folk i pipen, n\u00e5r kj\u00f8rerne oppdager at det er en enest\u00e5ende leke- og treningsarena for Freeski og Snowboard p\u00e5 alle niv\u00e5er.\n\nFK-leder H\u00e5kon Wibstad var imponert over \u00e5 se et s\u00e5 flott og spektakul\u00e6rt idrettsanlegg i drift , og understreket hvor viktig det er \u00e5 komme i gang med byggingen av Wyller som en nasjonal arena for Snowboard og Freestyle i Norge med sin sentrale beliggenhet i det st\u00f8rste brukeromr\u00e5de og n\u00e6r Holmenkollen, og som dermed bidrar til \u00e5 styrke Oslo som verdens vinter hovedstad.\n\nGeneralsekret\u00e6r Lisa Watson og sportssjef Thomas Harstad fra Snowboardforbundet ga sin tilslutning til dette.\n\nKristin Lemme fra Lillehammer 2016 og Roald Albrigtsen fra arrang\u00f8rklubben Heming Adrenalin var ogs\u00e5 tilstede for \u00e5 markere at Halpipe\u00f8velsen under Ungdoms-OL i 2016 skal arrangeres i Wyller.\u00a0Det er et stort tilskudd til Oslo og som kommer til \u00e5 bli et spektakul\u00e6rt arrangement der ut\u00f8vere fra hele verden stiller, og der enkelte av dem forventes \u00e5 sveve mer enn 12 meter i luften og sette sine store rotasjoner i alle retninger.\n\nSkiforbundet, Snowboardforbundet, Lillehammer 2016, Oslo Vinterpark og IL Heming benyttet anledningen til \u00e5 rette en stor takk til Oslo Kommune som har sikret \u00e5pningen og driften av Superpipen gjennom en enstemmig og tverrpolitisk budsjettvedtak i kommunen. Kommunen viser virkelig at den er p\u00e5 lag med ungdommen.\n\nPublisert 09.03.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff47b695-e1ab-408c-94bf-85a9fefc2a2b"} +{"url": "http://fru-brewster.blogspot.com/2009/10/ryking-av-kalkun-og-bacon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:28:42Z", "text": "## torsdag 29. oktober 2009\n\n### R\u00f8yking av kalkun og bacon (lettsaltet side) ...\n\n... lettsaltet side som skal \nbli bacon. En heller \nmaple sirup\u00a0og litt grov \nsalt over baconet. La det st\u00e5 i \nkj\u00f8leskap over natten ... \n \n \n\n \n... kalkunen tines over natten \ni kj\u00f8leksapet, klar for \nr\u00f8yking neste dag ... \n \n\n \n\n... r\u00f8yketiden tar ca 5 timer \ntotalt for b\u00e5de kalkun og \nbacon ... \n \n \n\n... kalkun bruker vi ofte \ni sandwich ... \n \n... her er kalkunen ferdig \nr\u00f8ykt ... \n \n... her er baconet \nferdig r\u00f8ykt ... \n\ni tynne skiver og steker ... \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "747fafb3-131f-48c8-a0d6-91b1fa342e45"} +{"url": "http://konkurransetilsynet.no/nb-NO/publikasjoner/arsmeldingar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:11Z", "text": "Kartellsatsingen gir resultater. Konkurransetilsynet har intensivert kontrollene og etterforsker n\u00e5 flere store saker parallelt. Flere selskaper har selv varslet om at de kan v\u00e6re involvert i ulovlig samarbeid.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56930eff-5faf-41a0-8761-a4214bfe3987"} +{"url": "http://www.fib.no/no/partnere/festivalpartnere/Morgenbladet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:38Z", "text": "**I Morgenbladet har vi bare ett m\u00e5l for \u00f8ye: \u00e5 lage en virkelig god avis hver uke.**\n\nEn avis hvor du l\u00e6rer noe nytt, blir overrasket, kanskje provosert, og helst ler litt ogs\u00e5.\n\nV\u00e5re kritikere er blant Norges og Nordens fremste, og vi gir dem tid og plass til \u00e5 g\u00e5 i dybden. B\u00e5de i journalistikken og kritikken leter vi etter det som kan sette oss og leserne p\u00e5 nye tanker \u2013 uansett om det gjelder en Hollywood-film eller et teaterstykke som spilles en eneste gang.\n\nMorgenbladet sponser Festspillene i Bergen 2017.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d03c6541-7783-4914-8cf7-881182568d96"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Risikerer-15-ars-fengsel-104248b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:20Z", "text": "# Risikerer 15 \u00e5rs fengsel\n\n39-\u00e5ringen fra Hjelmeland kan maksimalt bli d\u00f8mt til 15 \u00e5rs fengsel, dersom Ryfylke herredsrett finner ham skyldig i alle tiltalepunktene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "900a9344-145d-41df-bb77-68dc39040ab7"} +{"url": "http://www.acem.com/acem_sites/dyade_no/tidsskrift/dyade_2008_04_klager_krav_og_krenkelser/indignasjon_under_lupen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:52Z", "text": "# Indignasjon under lupen\n\nHva er en krenkelse?\n\nOrdet krenkelse brukes i daglig tale p\u00e5 ulike vis. Man snakker om krenkelse av en lov eller en regel n\u00e5r den brytes. I utenrikspolitikken h\u00f8rer man om krenkelser av et lands suverenitet eller territoriale grenser n\u00e5r en fremmed makt trenger seg inn uten tillatelse. I denne artikkelen beveger vi oss over p\u00e5 psykologiens krenkelser.\n\nDet handler om n\u00e5r selvf\u00f8lelsen rammes gjennom utsagn, blikk, handlinger eller hendelser, f eks det \u00e5 bli utelukket fra en relasjon eller det \u00e5 bli behandlet uten respekt. Selvf\u00f8lelsen kan ogs\u00e5 rammes hvis man ikke n\u00e5r h\u00f8ye m\u00e5l man har satt seg, eller dersom andre uten samtykke krenker ens kroppsgrenser. Da kan man f\u00f8le seg \"dum\", flau, uthengt, latterliggjort, van\u00e6ret eller skitten p\u00e5 m\u00e5ter som er forbundet med skam. V\u00e5r selvf\u00f8lelse dreier seg alts\u00e5 om hvordan vi f\u00f8ler om oss selv. Selvf\u00f8lelsen kan v\u00e6re bestemt innenfra eller utenfra.\n\nUtviklingen av selvf\u00f8lelsen starter tidlig i livet. Den formes gjennom en rekke episodiske erfaringer, s\u00e6rlig i forhold til v\u00e5re n\u00e6rmeste. N\u00e5r et barn ligger i mors armer, klappes og strykes, kan det kjenne godt om seg selv. N\u00e5r det ved en annen anledning f\u00e5r strenge blikk, skjenn, straff, eller blir gjort narr av, havner det lett i vonde selvbilder. Disse erfaringene lagres og danner etter hvert det vi kan omtale som en selvpsykologisk struktur, kjernen i v\u00e5r narsissisme. I denne strukturen har vi alltid flere selvbilder. I vanlige fall er det fire til syv vi kan bevege oss mellom, hevder enkelte forskere. Noen selvbilder representerer et slags idealselv, slik vi aller helst vil v\u00e6re. De fleste av oss preges av hverdags- eller kompromiss-selv som er noks\u00e5 midt p\u00e5 treet, dessuten har vi noen lave selvbilder.\n\nFolk flest har en selvstruktur hvor ett selvbilde er overordnet. Blir selvf\u00f8lelsen rammet, vil det overordnede selv bufre krenkelsene; man rammes ikke s\u00e5 hardt. Personer med forstyrrelser i utviklingen av selvbilder, det vil si de med forstyrret narsissisme, har ofte et svakt hierarki i organiseringen av selvbildene. I noen tilfeller mangler hierarkiseringen helt; da finnes ofte et forvirrende h\u00f8yt antall selvbilder. Atter andre kan ha to eller flere overordnede selvbilder; ett er gjerne h\u00f8yt og grandiost, mens det andre er sv\u00e6rt lavt og belastende.\n\nMangel p\u00e5 hierarki i de selvpsykologiske strukturer er en stor belastning, fordi selvf\u00f8lelsen blir skj\u00f8r og er sv\u00e6rt utsatt. Sm\u00e5, bagatellmessige tildragelser kan ramme voldsomt. Slike personer har h\u00f8y krenkbarhet.\n\nN\u00e5r de lave selvbildene f\u00f8rst er aktivert, klarer sjelden vedkommende \u00e5 forholde seg til dem. De vanlige mekanismene for affektregulering rekker ikke. Derfor benyttes ofte s\u00e5kalte primitive reguleringsmekanismer. Det dreier seg om projeksjon, benektning og anklagende sinne. De anvendes for \u00e5 slippe unna noe av den indre smerten som er knyttet til skam.\n\nSlike personer er sv\u00e6rt n\u00f8ye med og f\u00f8lsomme for hvordan de blir behandlet. De kan ha stort behov for anerkjennelse og oppmerksomhet \u2013 helst positiv, men ogs\u00e5 negativ gj\u00f8r nytten. Det verste er \u00e5 bli glemt eller oversett. Derfor gj\u00f8r de seg ofte sentrale, bringer seg inn i sentrum for oppmerksomheten \u2013 p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. De involverer seg gjerne markert i relasjoner eller saker avhengig av hva som inng\u00e5r i deres typiske livsutfoldelse. N\u00e5r de laveste selvbildene rammes, aktiveres uakseptable del-selv. Da dreier det seg ikke om hverdagslige, men dypere narsisstiske krenkelser; det er v\u00e5rt hovedtema.\n\n**M\u00e5ls\u00f8kende misn\u00f8ye** \n**\u00a0**Selv n\u00e5r de smertelige selvbildene ikke er s\u00e5 p\u00e5trengende, har slike personer det ikke spesielt godt. Det foreligger alltid et innslag av indre misn\u00f8ye, en f\u00f8lelse av at livet ikke gir det de har krav p\u00e5, at de ikke er p\u00e5 rett sted, at noe ikke er som det skal i kroppen eller tilv\u00e6relsen. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om de noen gang i livet har hatt det helt bra over en periode, vil de som oftest svare nei.\n\nDenne tilstand av indre misn\u00f8ye erkjennes sjelden som noe de selv b\u00e6rer med seg. Den kommer snarere til uttrykk som en utilfredshet med noe omkring dem. Til ulike tider kan det v\u00e6re stedet de bor, samboeren, jobben, l\u00f8nnen, sjefen, naboene, menigheten, bedriften, samfunnet, nasjonen etc. Evnen til \u00e5 mentalisere, det vil si, tenke over slike v\u00e6rem\u00e5ter og dermed gj\u00f8re dem til gjenstand for refleksjon, ettertanke og forandring, er temmelig begrenset.\n\nS\u00f8ker man allierte til protestaksjoner, er slike personer lett \u00e5 mobilisere. De blir lett med p\u00e5 protesten mot at ting ikke er som de burde. Slik har de i seg en m\u00e5ls\u00f8kende misn\u00f8ye som stadig driver dem til lite overveide handlinger. Personer i deres n\u00e6rmilj\u00f8 er ofte ikke klar over dette og kan tro at bare vedkommende oppn\u00e5r eller unnslipper det som for tiden gj\u00f8r tilv\u00e6relsen utilfredsstillende, vil de bli forn\u00f8yde. Slik er det ikke. Misn\u00f8yen vil forsette stadig, men i nye former. Objektet for misn\u00f8yen forskyver seg til noe annet. Slik drives de rundt. De tar altfor lett behovsstyrte og kortsiktige avgj\u00f8relser. I lengden fungerer dette gjerne destruktivt; de \u00f8delegger for seg selv p\u00e5 de fleste av livets omr\u00e5der \u2013 \u00f8konomi, n\u00e6rrelasjoner og karriere. De har lett for \u00e5 gripe til rusmidler eller medikamenter, fordi slike stoffer lindrer misn\u00f8yen noe, men aldri helt. Slike personer kan i blant oppleves som sv\u00e6rt s\u00f8kende; de er stadig p\u00e5 jakt etter redning, frelse, noe som kan ordne tilv\u00e6relsen, gi dem forl\u00f8sning, oppreisning, selvrespekt.\n\n**En opplevelse** \nP\u00e5 en kongress talte en internasjonalt anerkjent professor. P\u00e5 talerstolen etter ham kom en ukjent kollega. Han sa at professoren var en bl\u00f8ffmaker, dilletant, umulig \u00e5 samarbeide med og en som ufortjent hadde karret til seg ber\u00f8mmelse og \u00e6re etc. I noen \u00f8yeblikk var det pinlig \u00e5 v\u00e6re til stede. Da professoren senere tok ordet, forholdt han seg overhodet ikke til det som var sagt, men fortsatte videre p\u00e5 faglige tema som om intet hadde hendt.\n\nJeg var helt nyutdannet og deltok p\u00e5 min f\u00f8rste faglige kongress. Noe forundret ble jeg over det inntrufne og tenkte at kollegaen m\u00e5tte ha sterke grunner for \u00e5 utgyde s\u00e5 mye \"edder og galle\" over professoren. Dessuten syntes jeg at professoren i alle fall burde snakke med sin kollega, skv\u00e6re opp og komme til forsoning.\n\nDet gikk tre \u00e5r. Igjen var jeg p\u00e5 internasjonal faglig kongress et annet sted i verden. Den verdenskjente professoren holdt plenumsforedrag. Da han var ferdig tok den samme kollegaen igjen ordet. P\u00e5 nytt omtalte han professoren i sv\u00e6rt negative vendinger. Det var grov uthengning. Dessuten gikk han l\u00f8s p\u00e5 privatlivet til professoren. Ogs\u00e5 denne gang ignorerte professoren ham.\n\nSenere i l\u00f8pet av kongressen kom jeg i tale med noen fra samme universitet som professoren. Jeg forh\u00f8rte meg om hva konflikten bunnet i. De fortalte at kollegaen som skjelte ut professoren, opprinnelig hadde v\u00e6rt medarbeider p\u00e5 et st\u00f8rre forskningsprosjekt. Mannen viste seg etter hvert umulig \u00e5 samarbeide med. Han skapte s\u00e5 mange vansker og problemer at professoren m\u00e5tte f\u00e5 mannen ut av prosjektet. Det ville ikke mannen finne seg i. Han engasjerte advokat, arbeidet ogs\u00e5 gjennom lokale fagforeningskomiteer o.a. for \u00e5 ramme professoren, f\u00e5 ham d\u00f8mt for \"sine handlinger\". Mannen vant ikke frem noe sted. Han ga seg ikke, skiftet bare taktikk og skydde ingen midler. Blant annet begynte han \u00e5 skrive sjikanerende brev om professoren til en rekke personer og instanser som professoren samarbeidet med.\n\nEtter hvert begynte den ukjente kollegaen \u00e5 forf\u00f8lge professoren i ulike fora, bl a p\u00e5 kongresser og m\u00f8ter. Tilsynelatende lot ikke professoren seg ber\u00f8re av hendelsene, sa jeg, men ble straks korrigert. Saken gikk sv\u00e6rt inn p\u00e5 ham, formidlet de. Opprinnelig hadde professoren pr\u00f8vd \u00e5 komme til forsoning med mannen, men uten resultat. Det viste seg at jo mer han hadde med mannen \u00e5 gj\u00f8re, desto villere og mer urimelige ble anklagene og forf\u00f8lgelsen. Professoren bestemte til slutt \u00e5 ignorere ham helt. Det eneste de ikke greide \u00e5 unng\u00e5, var konfrontasjoner p\u00e5 \u00e5pne faglige m\u00f8ter og kongresser.\n\n**Kommentar til opplevelsen** \nAv diskresjonshensyn er historien noe omskrevet. Allikevel ligger den tett opp til de faktiske forhold. Den viser hvordan krenkede personer kan opptre, og hvor vanskelige de kan v\u00e6re \u00e5 takle, hvor uforsonlige de kan bli og hvor langt de kan g\u00e5 uten skrupler. I tidligere tider kunne man omtale slike personer med \u00e5 si at de hadde en \"moralsk brist\" i sin karakter. I dag vil man snarere tale om alvorlige personlighetsforstyrrelser.\n\n**Urealistiske forh\u00e5pninger** \nI starten var mannen glad for \u00e5 v\u00e6re kommet med p\u00e5 forskningsprosjektet. Han handlet med stor iver og mente han hadde mye \u00e5 tilf\u00f8re. Endelig skulle han f\u00e5 vise hva han dugde til; han var n\u00e6ret av store ideer om hvor mye han bidro. Andre delte ikke hans oppfatninger.\n\nUten \u00e5 sjekke med ledelsen satte han ut i livet en del ukloke beslutninger som skapte problemer og r\u00f8re. Hans handlem\u00e5ter ble tatt opp i prosjektledelsen. Han ble bedt om \u00e5 forholde seg til fellesbeslutninger. Det reagerte han kraftig p\u00e5 og f\u00f8lte seg misforst\u00e5tt. Selv mente han at ideene hans var geniale, og at klagene bare var oppkonstruerte fordi de andre var misunnelige og ikke ville gi ham anerkjennelse.\n\nHan begynte \u00e5 ta igjen ved \u00e5 gjemme unna ting, legge beslag p\u00e5 utstyr, lage vansker, skape konflikter. Han f\u00f8lte seg i sin rett fordi han var \"d\u00e5rlig behandlet og urettmessig ydmyket\". Han ble en fare for prosjektet og kunne etter hvert ikke samarbeide med noen.\n\nTil slutt gikk det s\u00e5 langt at han m\u00e5tte tas helt av prosjektet. Han ga seg ikke uten \"sverdslag\". Han ans\u00e5 seg selv som en hovedperson i prosjektet. N\u00e5 n\u00e5r han hadde gitt fra seg alle ideene, skulle andre bare kaste ham ut. I synet p\u00e5 seg selv var han temmelig grandios med en urealistisk h\u00f8y vurdering av sin betydning. Han evnet ikke \u00e5 se saken fra andre sider enn sin egen.\n\nMannen viste tegn p\u00e5 en alvorlig personlighetsforstyrrelse med innslag av en paranoid grunnholdning, d\u00e5rlig affektregulering og inflatert, urealistisk h\u00f8yt selvbilde. Han var temmelig egosentrisk.\n\nIkke alle krenkbare personer har et inflatert, grandiost selvbilde. N\u00e5r denne mannen fikk kritikk, greide han ikke \u00e5 forholde seg til den. Han begynte \u00e5 hevne seg, f\u00f8rst forsiktig i det sm\u00e5, men noks\u00e5 raskt ble han temmelig uhemmet og agerte ut for \u00e5pen scene.\n\nDet falt ham ikke inn p\u00e5 noe tidspunkt at han kunne ta feil, at han kunne v\u00e6re urettferdig, eller at det kunne v\u00e6re grunn for ham til \u00e5 ta noe til seg. Med projeksjon og narsissistisk krenkelse er slik tvil n\u00e6rmest frav\u00e6rende.\n\n**Nederlaget: ut av prosjektet** \n**\u00a0**Konfliktene bygde seg opp. Han ble fors\u00f8kt veiledet og korrigert. Det nyttet ikke. Han ble enda villere og umulig i sine utsagn og handlinger.\n\nAlle fors\u00f8k p\u00e5 forsoning var resultatl\u00f8se. Etter hvert inns\u00e5 de fleste at mannen ikke lot seg korrigere, og at han m\u00e5tte ut. Utestengelsen ble et voldsomt slag for ham. Han ble sint, skuffet og f\u00f8lte seg motarbeidet, underkjent og latterliggjort. Slik var det i universitetsverdenen; der gjelder de spisse albuers lov, hevdet han. Man trykker noen ned for selv \u00e5 klatre opp. Raseriet rettet seg med voldsom styrke mot professoren.\n\nDette ble starten p\u00e5 en usedvanlig krenkelsesspiral, som alts\u00e5 endte med at han forfulgte professoren i internasjonale fora m.m.\n\n**Hevn og oppreising** \nKampen mot krenkelsen og nederlaget ble en livsoppgave i flere \u00e5r. Intensiteten \u00f8kte med tiden og fylte det meste av hans tanker og energi. Han syntes uretten som var beg\u00e5tt mot ham, var s\u00e5 grov, s\u00e5 urimelig og urettferdig at det neppe fantes maken. Fornedrelsen kunne bare lindres gjennom hevn, gjennom gjengjeldelse som p\u00e5f\u00f8rte professoren minst like mye smerte som han selv kjente. Da skulle professoren selv kjenne hva han hadde gjort mot mannen.\n\nImidlertid syntes han aldri at han helt klarte \u00e5 ramme professoren tilstrekkelig hardt til at det ga seg mer enn for en kortere stund. Derfor pr\u00f8vde han igjen og igjen. Han var n\u00e6rmest besatt av trangen til \u00e5 hevne, bli skuls, men han syntes aldri han lyktes helt.\n\nMannen hadde et hissig, lettantennelig temperament, lav terskel for \u00e5 slippe til aggresjon overfor andre. Han var dessuten mistenksom og kjente seg lett motarbeidet. Andre rottet seg sammen mot ham og laget komplotter, var hans tanke. Han regnet ogs\u00e5 med at p\u00e5 et tidspunkt ville prosjektmedarbeiderne komme p\u00e5 sine kn\u00e6r og trygle ham om \u00e5 vende tilbake; de ville oppdage at uten ham kunne prosjektet ikke klare seg. Den tilsynelatende suksessen i prosjektet var oppn\u00e5dd p\u00e5 feil premisser. Derfor hadde han en moralsk rett og plikt til \u00e5 fortelle \"verden\" hvilken urett som var beg\u00e5tt - og hvilken lettvekter og uhederlig mann professoren var. Han benyttet enhver anledning til \u00e5 kunngj\u00f8re sitt budskap; det gjorde han s\u00e5 langt han hadde tid, anledning og r\u00e5d. Han hadde hederlige kampmotiv, sett med egne \u00f8yne.\n\nI f\u00f8lge Tomas B\u00f6hm og Suzanne Kaplan (2006) er slik hevn drevet av primitive fantasier og et underliggende raseri, dessuten av magiske forh\u00e5pninger om \u00e5 kunne snu historien, f\u00e5 bort det vonde med \u00e5 tilf\u00f8re noe som er like ondt. Drivkreftene er s\u00e5 sterke at det ikke er plass til selvrefleksjon og rasjonelle overveielser.\n\nHevnen har et slags pseudomoralsk argument om \u00e5 gjenopprette rettferdighet, symmetri og menneskeverd; det blir en kamp for politisk frihet og en jakt p\u00e5 kriminelle overgripere.\n\n**Uforst\u00e5ende tilskuere** \n**\u00a0**Personer som blir vitne til slike kamper, krenkelser og forf\u00f8lgelser, har vansker med \u00e5 forst\u00e5 intensiteten; det er vanskelig \u00e5 se dem i rett perspektiv og gjennomskue urimelighetene i den krenkedes historie. Ofte toer man sine hender og vil helst ikke bli involvert. De har lett for \u00e5 ta den krenkedes parti. De antar ofte at det neppe fins r\u00f8yk uten ild. \"Krenkeren\" blir dermed lett st\u00e5ende alene, ansett som medskyldig. Det hevdes ofte at vedkommende burde ha ordnet opp tidligere, og at vedkommende har h\u00e5ndtert saken klossete siden det gikk s\u00e5 galt.\n\nP\u00e5 en del punkter er hendelsen som her er beskrevet, noks\u00e5 ekstrem. Derfor kan det v\u00e6re lett \u00e5 distansere seg fra den, men slike hendelser er slett ikke uvanlige. De fleste arbeids- og organisasjonsledere i st\u00f8rre virksomheter vil ha opplevd varianter av slike saker. I hverdagen finnes oftere enklere utslag av narsissistiske krenkelser. Det kan v\u00e6re innen familier, mellom ektefeller, eller verre, mellom en av foreldrene og et eller flere av barna. De blir ofte ikke oppdaget og satt navn p\u00e5.\n\n**Sympati eller empati?** \nDet er forskjell p\u00e5 sympati og empati. I arbeidet med denne type avvikende personlighet er skillet mellom de to sv\u00e6rt viktig. Den krenkede vil ha uforbeholden sympati p\u00e5 tross av hva som faktisk stemmer og er sant. De f\u00f8lger ofte normen: Er du ikke for meg, er du mot meg. N\u00f8ytrale mellomposisjoner aksepteres ikke. Dersom vedkommende er i stand til \u00e5 bygge nettverk rundt seg, er disse noks\u00e5 tette og lojale. Avvik har liten toleranse.\n\nEmpati inneb\u00e6rer \u00e5 bli sett slik man egentlig er, og t\u00e5le det. For noen kan derfor empati bli en provokasjon. Da har vi med s\u00e5 avvikende personlighet \u00e5 gj\u00f8re at den amerikanske psykiateren Stuart C. Yudovsky hevder at det kan foreligge \"fatal flaws\" \u2013 grunnleggende svakheter i personlighet som ikke lar seg reparere og som er ukorrigerbare. En annen variant er personer som trenger terapi gjennom hele livet, som alltid trenger noen til \u00e5 lytte til deres smerter uten at de blir helt forn\u00f8yde, uten at de noen gang blir bedre eller forandrer seg. De kan g\u00e5 fra behandler til behandler inntil de enten blir rimelig godt sett eller ikke f\u00e5r det de har \"bestilt\".\n\nPsykoterapi er i essens ikke et tilbud om sympati, men om empati. I sin ytterste konsekvens er empati en ganske fremskreden, moden og innsiktsfull forst\u00e5else av en persons livsl\u00f8sninger. I empati ligger det n\u00e6rhet, men ogs\u00e5 distanse. N\u00e6rheten skal ta vare p\u00e5 en rimelig allianse. Distansen \u00e5pner for alternative perspektiver og virker til en viss grense mykt konfronterende, utvidende og utviklende. Empatien er en slags garanti for innsikt og utvikling, en forutsetning for at nye perspektiver f\u00e5r sjanser til \u00e5 n\u00e5 frem. Innen rimelige grenser forutsetter empati at en persons dypere beveggrunner for sin eksistens blir sett, forst\u00e5tt og brakt inn i mellommenneskelig dialog for refleksjon, avklaring og utvikling.\n\nDet \u00e5 gi sympati er langt enklere og samtidig langt mer konserverende. En sammenblanding mellom de to typer av relasjoner finner ofte sted, selv i terapeutiske milj\u00f8er. Det er med p\u00e5 \u00e5 befeste narsissistiske trekk hos pasienten. Pasienten er \"forn\u00f8yd\", og terapeuten f\u00e5r en opplevelse av \u00e5 v\u00e6re en uunnv\u00e6rlig st\u00f8ttespiller, men den dypere forandring kommer ikke.\n\nOfte vil omgivelsene se dette, dersom de ikke er trukket for langt inn i den krenkedes verdensbilde. Terapeuten bekreftes av deres relasjon, men ser i mindre grad hva som skjer i livet til pasienten. Ofte kan den utilstrekkelige terapeut henfalle til en slags allianse mot vesentlige personer og instanser i pasientens liv. Pasienten blir avhengig av terapeuten som en kilde til p\u00e5fyll, men relasjonen utvikler seg ikke ut over det. Den forutsetter ofte h\u00e5p som aldri innfris. Avhengighet er sv\u00e6rt bekreftende for den som befinner seg i \u00f8vre ende av den avhengiges asymmetriske relasjon \u2013 enten vedkommende er partner, venn eller behandler.\n\nAv slike grunner finner personer med narsissistiske trekk ofte avhengige partnere, fordi de er s\u00e5 uforbeholdent bekreftende p\u00e5 hvilken betydning de har. Verre er det n\u00e5r profesjonelle relasjoner faller inn i samme m\u00f8nster, og terapeuten kjenner seg bekreftet av avhengigheten til pasienten. F\u00f8r eller senere vil terapeuten g\u00e5 trett og finner da gjerne argumenter for hvorfor relasjonen m\u00e5 avvikles. Pasienten kjenner seg lett sviktet, kan i ettertid bli kritisk til behandlingen og velger i blant livsl\u00f8sninger som p\u00e5 utenverdenen virker underlige, og som ikke bestyrker troen p\u00e5 psykoterapi.\n\nVed noen anledninger n\u00e5r terapeuter er blitt foreholdt slike etterspill, blir de ofte provosert, dels fordi de ikke synes de kan ta ansvar for pasientens videre liv, noe de selvsagt har rett i, men ogs\u00e5 fordi det settes sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved kvaliteten av deres terapeutiske relasjon. Der kan de ha v\u00e6rt medvirkende til \u00e5 befeste pasientens narsissisme og p\u00e5fallende livsl\u00f8sninger.\n\n**Krenkelsesnarrativet** \n**\u00a0\u2013 verre over tid** \n**\u00a0**Beretningen om krenkelsen endres gjerne underveis flere ganger, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder innhold og retning. Omskrivingene gj\u00f8res ut fra f\u00f8lelsesmessige behov for mer st\u00f8tte og oppreisning. N\u00e5r den krenkede m\u00f8ter motstand, eller n\u00e5r noen finner logiske brister eller inkonsistens i fremstillingen, blir historien gjerne omarbeidet. Etter hvert blir den temmelig vanntett mot innvendinger. N\u00e5r motforestillinger kommer, blir dessuten den krenkede ofte hissig og argumenterende. Han l\u00e6rer seg etter hvert en del knep som stiller den andre i emosjonell klemme dersom vedkommende ikke umiddelbart slutter seg til hans versjon. Strategiene er to: omskriving s\u00e5 langt mulig og utvikling av f\u00f8lelsesmessige motstrategier, som f\u00e5r den med motforestillinger til \u00e5 gi eller trekke seg.\n\nKrenkelsesnarrativet spiller stadig mer p\u00e5 tilh\u00f8rerens f\u00f8lelser for \u00e5 vinne sympati og allianse. Hvis man har hatt anledning til \u00e5 f\u00f8lge en slik historie over noen \u00e5r, oppdager man at historien kan gjennomg\u00e5 betydelige forandringer. En del grunnstrukturer best\u00e5r, men perifere detaljer, tilfeldige uttalelser og handlinger sys etter hvert inn i en temmelig overbevisende historie som dirrer av indignasjon, overtramp og urimelig behandling.\n\nN\u00e5r personer med s\u00e6rlig lave selvbilder blir krenket, har de sterke behov for st\u00f8tte og oppreisning. I st\u00f8tten s\u00f8ker de mellommenneskelige allianser, som kan lindre smerten og gi en f\u00f8lelse av ikke \u00e5 st\u00e5 alene, uthengt i skam og fornedrelse, men snarere v\u00e6re aktet og verdig til respekt og kj\u00e6rlighet. Behovet er s\u00e5 sterkt at det blir viktigere enn sannheten.\n\nNoen har omtalt slike personer som \"st\u00f8ttenarkomane\" \u2013 de m\u00e5 ha st\u00f8tte for \u00e5 komme seg over noe av den svie og smerte som krenkelsen har brakt frem i dem. Den skaffer de seg gjennom \u00e5 manipulere sine omgivelser p\u00e5 m\u00e5ter som i blant kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 gjennomskue. P\u00e5 et vis lyver de ikke, snarere handler de ut fra desperasjon. Krenkelsesnarrativet, beretningen om hvordan det hele gikk til, er en viktig n\u00f8kkel til \u00e5 vinne andre.\n\nHar man sin sympati hos den krenkede, er det lett \u00e5 godta fremstillingen og indignasjonen til vedkommende, selv om man kan se at den rommer noen urimeligheter. Som alliert er det lett \u00e5 bli trukket inn i betraktninger som sammenfaller med den krenkedes. Det skapes fort en slags lettere variant av \"folie \u00e0 deux\" mellom den krenkede og hans st\u00f8ttespillere. Det sparer en for bryderiet med konflikt og konfrontasjon omkring saksforhold man ikke har full oversikt over. Man kan bare jatte med, godta livsl\u00f8gner og forsvarsverk uten \u00e5 bli involvert.\n\nHar man sin sympati hos den som blir oppfattet som \"krenkeren\", er det i mange tilfeller forskrekkelig hva vedkommende blir utsatt for av sjikane, anklager, baktalelse, urimeligheter, skjulte og \u00e5pne hevnaksjoner. Vedkommende kan bli forfulgt, uthengt og skjendet for flere \u00e5r fremover, ikke bare av den krenkede, men ogs\u00e5 av rykter og antakelser som forplantes videre inn i privat- og yrkesliv.\n\nDet kan i noen tilfeller f\u00e5 vesentlige konsekvenser for anseelse, familieliv og karriere. Med internett har de krenkede enda st\u00f8rre muligheter til \u00e5 spre harmen og de fordreide sannhetene.\n\nMan blir i blant forundret over hvor f\u00e5 muligheter en person i rettsstaten har til \u00e5 forsvare seg mot slike individer. G\u00e5r man lovverket og regelverket etter i s\u00f8mmene, finner man snart ut at de st\u00f8tter den krenkedes subjektive versjon, mens den anklagede har lite eller ingen st\u00f8tte. Det dreier seg om en slags posisjonsmakt gitt til den med svakhet og s\u00e5rbarhet, samtidig som man synes \u00e5 glemme at samme person ikke beh\u00f8ver \u00e5 mangle noe n\u00e5r det gjelder respektl\u00f8se angrepsformer. Den som kan f\u00e5 sin sak inn i en slags offerposisjon, har i dag f\u00e5tt rettigheter som andre ikke er i n\u00e6rheten av. Dette er uheldig.\n\n**Offerindustrien** \nI v\u00e5r tid er offerposisjonen blitt gitt moralske, psykologiske og juridiske fortrinn ut fra gode hensikter. Samtidig er det en p\u00e5stand at disse fortrinn i \u00f8kende grad bidrar til at en del personer oppn\u00e5r fordeler i konfliktsituasjoner p\u00e5 m\u00e5ter som opprinnelig ikke var meningen.\n\nI tilknytning til slike saker er det vokst frem aktiviteter som involverer mange profesjoner. La oss omtale virksomheten som en offerindustri. I den arbeider blant annet advokater, prester, psykologer, psykiatere og en rekke andre helseprofesjoner. De er med p\u00e5 \u00e5 gi offerposisjonen st\u00f8rre legitimitet enn den fortjener. I tillegg er en rekke nemnder og saksbehandlere i offentlig og privat sektor involvert. Klagesaker er ofte tidkrevende, og mange i offentlig sektor har under h\u00e5nden hevdet at hvis flere slike l\u00f8per samtidig, g\u00e5r det til dels ut over den ordin\u00e6re driften.\n\nKlageren har som oftest f\u00e5 eller ingen kostnader ved \u00e5 fremme sin sak. Klageren st\u00e5r dessuten langt friere i \u00e5 benytte sterke p\u00e5stander uten s\u00e6rlige konsekvenser for \u00f8konomi og utfall, mens den innklagede ikke kan gj\u00f8re mange feil i saksbehandling, argumentasjon eller i h\u00e5ndtering av klageren uten at det f\u00e5r betydning for utfallet. Den innklagede kommer ofte ut av slike saker med riper i lakken, selv om vedkommende i utgangspunktet burde st\u00e5 sterkt.\n\nRettighetssamfunnet, postmodernistiske str\u00f8mninger og berettigelsen som noe ureflektert er gitt offerposisjonen, har satt lav terskel for \u00e5 klage om noe er annerledes enn man \u00f8nsker seg. Det alvorlige i situasjonen er at en rekke klagere n\u00e5r frem med saker hvor utfallet strider mot folks alminnelige rettsf\u00f8lelse og sans for rettferdighet. P\u00e5standen er at det i dag foreligger en alvorlig splitt mellom offentlig og privat moral, mellom hva mange finner rett og rimelig p\u00e5 den ene siden - og utfallet som regelverket hjemler for, p\u00e5 den andre.\n\nOmfanget av klager p\u00e5 en rekke omr\u00e5der i samfunnet synes \u00e5 \u00f8ke. Kostnadene forbundet med dem er neppe fors\u00f8kt ansl\u00e5tt, men det er n\u00e6rliggende \u00e5 anta at de er betydelige. Om \u00f8kningen fortsetter, blir man trolig tvunget til \u00e5 ta disse forhold opp til fornyet vurdering f\u00f8r eller senere.\n\nAdgang til \u00e5 klage m\u00e5 en rettstat selvf\u00f8lgelig ha, men vilk\u00e5rene for \u00e5 klage og for \u00e5 n\u00e5 frem p\u00e5 spinkelt grunnlag anses \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre for den som kan plassere seg i offerposisjonen enn for andre. Dette er \u00e5 anse som uheldig. Begge parter i en sak b\u00f8r i st\u00f8rre grad bli stilt likt. Hensyn m\u00e5 tas likelig til begge sider.\n\n**Asymmetrisk etikk** \nDen som er sv\u00e6rt krenkbar, er p\u00e5 mange m\u00e5ter den fattige og svake, mens \"krenkeren\" blir som den mektige \u00e5 regne. Med en forenklet kristen og sosialdemokratisk etikk kan det falle n\u00e6rliggende \u00e5 st\u00f8tte de svake mot de sterke; de sterke klarer seg alltid.\n\nDermed har man etablert en slags asymmetrisk etikk hvor forskjellsbehandling har legitimitet og settes i system. Med en slik tankegang trenger de angivelig sterke intet vern, de har allerede f\u00e5tt mer enn fortjent.\n\nDenne innstilling unn og fellesskap. Den undergraver tilliten til samfunnets demokratiske fellesverdier og sanksjonsordninger, verdier som det har tatt lang tid \u00e5 opparbeide. Man synes \u00e5 glemme at den krenkbare kan ha f\u00e5 hemninger n\u00e5r det gjelder aggresjon, sannhetsfordreining og hevngjerrighet. Her er den krenkede sterkest. Andre har derimot langt mer hemninger og motforestillinger for \u00e5 forf\u00f8lge tilsvarende impulser.\n\nI denne forskjellsbehandling ligger innslag av 68-tenkning, hvor man hentet synspunkter fra totalit\u00e6re ideologier som har legitimert forskjellsbehandling mellom klasser, kj\u00f8nn og rase.\n\n**Meta-komplement\u00e6re strategier \u2013 styrken i svakhet** \nUmiddelbart er det besn\u00e6rende \u00e5 slutte seg til synspunkter som vil ta fra de sterke og gi til de svake, fremfor standpunkter der man skal behandle alle likt og derfor ikke skal gj\u00f8re forskjell.\n\nI psykologien taler man om ulike relasjoner: symmetriske relasjoner \u2013 det er mellom like parter, og om asymmetriske relasjoner, der den ene er over og den andre er under. Eksempler p\u00e5 typisk asymmetriske relasjoner vil v\u00e6re mellom foreldre og barn, l\u00e6rer og elev, sjef og underordnet.\n\nEn type relasjon som lett mistes av syne, kalles meta-komplement\u00e6re relasjoner. Det er relasjoner hvor den svake har makten gjennom \u00e5 spille p\u00e5 sin svakhet, sin offerrolle. Det er lett \u00e5 glemme hvor mye styrke som nettopp kan ligge i svakhet. Svakhet har stor f\u00f8lelsesmessig appell og f\u00e5r lett et moralsk overtak, s\u00e6rlig n\u00e5r den underst\u00f8ttes av asymmetrisk etikk.\n\n**Misbruk av offerrollen** \n**\u00a0**Dette \u00e5pner for misbruk, og det kan synes \u00e5 finne sted stadig oftere. Dersom man kan man\u00f8vrere seg inn i offerets posisjon, har samfunnet skapt situasjoner der de med store personlighetsavvik, manipulat\u00f8rer, sosiopater og systemutnyttere lett kan misbruke sanksjonssystemer og komme unna med et s\u00e6rlig vern.\n\nDet skal mye klarsyn til for \u00e5 gjennomskue meta-komplement\u00e6re strategier. Det skal enda mer til \u00e5 kunne f\u00f8re tilstrekkelig bevis for at offerrollen misbrukes. Det er dessuten forbundet med et visst ubehag \u00e5 ta konfrontasjoner som plukker fra hverandre meta-komplement\u00e6re strategier.\n\nMed asymmetrisk etikk og meta-komplement\u00e6re strategier har rettferdighet elendige vilk\u00e5r. Det skapes sanksjoner som gir st\u00f8tte nettopp til de krefter som ikke burde vinne; folk flest rister p\u00e5 hodet. Tilliten til offentlige sanksjoner og samfunnets instanser svekkes.\n\nDette er en del av demokratiets krise i dag, hvor mange protesterer mot en offentlig moral og rettferdighet som riktignok er politisk korrekt, men som bryter med et betydelig antall menneskers syn p\u00e5 hva som er rett og rimelig. Resultatet blir oppslutning om politiske str\u00f8mninger som har klare motstandpunkter, men ofte en uklar populistisk visjon og legitimitet.\n\nMeta-komplement\u00e6re strategier har alle v\u00e6rt vitne til, men kanskje ikke alltid l\u00f8ftet opp til et niv\u00e5 hvor de prinsipielle sider blir tatt i akt:\n\nLilles\u00f8ster erter storebror. Hun er utspekulert og plager ham inntil storebror sprekker og tar igjen. Da hyler lilles\u00f8ster voldsomt, roper p\u00e5 foreldrene og forteller at storebror var slem. Hun kan godt overdrive. Resultatet kan bli at storebror f\u00e5r straff, mens lilles\u00f8ster f\u00e5r tr\u00f8st. Den lille vet hvordan hun skal manipulere foreldrene og f\u00e5 straffet storebror. Ikke med egen kraft, men gjennom \u00e5 bruke sin svakhet, vinner hun foreldrene til sin side. Det er de som forvalter straffen, loven og rettferdigheten i familien.\n\nLilles\u00f8ster benytter her meta-komplement\u00e6re strategier mot broren. Det gjennomskues ikke av foreldrene. Med en slik straff f\u00e5r storebror et negativt forhold til lilles\u00f8ster og til familien. Han synes med rette at foreldrene er urimelige og urettferdige. Han reserverer seg. Hvis m\u00f8nstret vedvarer i familien, kan det f\u00e5 uheldige f\u00f8lger for indre samhold og utvikling.\n\nN\u00e5v\u00e6rende regelverk i v\u00e5rt samfunn virker p\u00e5 samme m\u00e5te som i denne familien. N\u00e5r noen t\u00f8yer reglene langt p\u00e5 urettmessige premisser, oppst\u00e5r en negativ innstilling til fellesskapet.\n\nBedre ville det v\u00e6re om storebror opplevde at lilles\u00f8ster ble gjennomskuet i sine utspekulerte fors\u00f8k, at hun ble satt p\u00e5 plass for sitt bidrag, og at storebror fikk sitt fordi han sprakk. I s\u00e5 fall ville det ytes rettferdighet i alle retninger. Manipulerende atferd og appell ville f\u00e5 mindre feste i den videre atferd gjennom livet. Familien blir sunnere, et bedre sted \u00e5 v\u00e6re for alle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31df830c-743d-4acd-821b-6ae49de0ed86"} +{"url": "http://enerwe.no/miljo/republikanere-vil-innfore-klimaavgift/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:23Z", "text": "\n\n ** Milj\u00f8 ** NTB **08.02.2017 Foto: NTB Scanpix / David Swanson/The Philadelphia Inquirer via AP, \n\n# Republikanere vil innf\u00f8re klimaavgift\n\nEn gruppe framtredende republikanere foresl\u00e5r at Trump-administrasjonen innf\u00f8rer klimaavgift for \u00e5 motvirke global oppvarming.\n\nGruppen ledes av James Baker, som var finansminister under Ronald Reagans administrasjon og utenriksminister under George H.W. Bush-administrasjonen. Baker har blant andre med seg Reagans tidligere utenriksminister George Shultz.\n\nI et innlegg i The Wall Street Journal argumenterer gruppen for at \u00abdet foreligger stadig flere bevis for problemer med atmosf\u00e6ren som er blitt umulig \u00e5 ignorere\u00bb.\n\nIf\u00f8lge et utkast, tar gruppen til orde for en gradvis \u00f8kning av en klimaavgift som \u00abkan begynne p\u00e5 40 dollar per tonn og \u00f8ke jevnt over tid\u00bb. Det er forventet at en slik avgift kan gi staten en inntekt p\u00e5 200\u2013300 milliarder dollar \u00e5rlig. Pengene skal deretter f\u00f8res tilbake til skattebetalerne, anslagsvis 2.00 dollar i \u00e5ret for en familie p\u00e5 fire.\n\nOnsdag skal gruppen bes\u00f8ke Det hvite hus der de skal m\u00f8te blant andre visepresident Mike Pence, president Donald Trumps svigers\u00f8nn og seniorr\u00e5dgiver Jared Kushner, og Gary Cohn, som leder USAs \u00f8konomiske r\u00e5d (NEC). Det er ogs\u00e5 ventet at Trumps datter Ivanka Trump vil v\u00e6re til stede, if\u00f8lge en person som er kjent med m\u00f8teplanene.\n\nDet er usikkert hvordan Trump-administrasjonen vil vurdere forslaget. S\u00e5 langt har Trump sendt blandede signaler p\u00e5 hvorvidt han vil innf\u00f8re tiltak for \u00e5 bremse global oppvarming.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb5cd1f2-d496-4f7e-bdf2-6fcb4cb3aa7b"} +{"url": "http://fritanke.no/debatt/vegard-martinsen-jfk-saken-er-oppklart/19.8382", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:14Z", "text": "Det finnes ingen beviser som tyder p\u00e5 en konspirasjon i Kennedy-saken, skriver Vegard Martinsen i sitt svar p\u00e5 Christer Bakke Andresens p\u00e5stand om man...\n\n24.01.2008 kl 08:38\n\n24.01.2008 kl 14:21\n\nDet finnes ingen beviser som tyder p\u00e5 en konspirasjon i Kennedy-saken, skriver Vegard Martinsen i sitt svar p\u00e5 Christer Bakke Andresens p\u00e5stand om manglende oppklaring av drapet p\u00e5 Kennedy. \n \nPublisert: 24.1.2008 \n \nChrister Bakke Andresen kommenterer p\u00e5 Fritanke.nos debattforum min kronikk i VG 18/11-07 om drapet p\u00e5 president Kennedy, og enkelte av hans poenger fortjener et tilsvar. \n \nLa meg f\u00f8rst si at kronikken var meget kort, noe som kreves av redaksjonene, og at mange viktige ting ikke ble nevnt. Jeg la hovedvekten p\u00e5 at saken er oppklart: \n \nOswald alene skj\u00f8t, at de argumentene som fremmes om at det var en konspirasjon som l\u00e5 bak i JFK-filmen er feil (dette fordi filmen er den mest kjente fremstilling av saken), og at man kan finne alle mulige argumenter i forbindelse med saken i Vincent Bugliosis meget omfangsrike bok om saken. En lenger versjon av kronikken er for\u00f8vrig trykt i tidsskriftet LIBERAL Vol 5 No 3. \n \nLa meg ta for meg Bakke Andresens viktigste punkter i den rekkef\u00f8lge de st\u00e5r i hans innlegg. \n \nHan skriver om Gerald Posners bok \u00abCase Closed\u00bb (som hevder det samme som Bugliosis bok) fra 1993 at Posner argumenterer p\u00e5 denne m\u00e5ten: \n \n\"CIA kan ikke ha gjort noe galt i sak X, fordi CIA sier at de ikke har gjort noe galt i sak X. S\u00e5 enkelt kan det gj\u00f8res, men det holder ikke vann\". \n \nDette kan ikke v\u00e6re alvorlig ment fra Bakke Andresens side. Det er enkelte problemer med Posners fremstilling, men den er ikke p\u00e5 det niv\u00e5et som Bakke Andresen beskriver. \n \nCBA skriver f\u00f8lgende om Bugliosis fremstilling: \n \n*\"Og dette er det fascinerende med slike ikke-konspirasjonsteorier, det jeg vil kalle tilfeldighetsteorier: Det er en forutsetning for deres holdbarhet at en lang rekke usannsynligheter inntreffer nesten helt samtidig. Ironien er at konspirasjons-teoretikere blir beskyldt for \u00e5 tro p\u00e5 det umulige. Er det ikke god skikk i etterforskning av kriminalsaker \u00e5 lete etter den mest sannsynlige forklaringen? Det er fortsatt slik at skadene som ble forvoldt Kennedy og guvern\u00f8r Connelly den dagen enkelt kan forklares med at mer enn \u00e9n person avfyrte skudd. Alternativet \"ensom skytter\" forblir usannsynlig.\"* \n \nDa vil jeg gjerne sp\u00f8rre: Hvis det ikke var kun to kuler som kom bakfra: Hvor kom de andre kulene fra? Hvor traff de? Hvor gikk de? Hvor endte de opp? \n \nJeg har lest mer enn 30 b\u00f8ker som fremmer konspirasjonsteoriene, og de tar ikke opp slike sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 en seri\u00f8s m\u00e5te. Mer konkret: Mange hevder at et skudd kom forfra og traff Kennedy i halsen. I s\u00e5 fall: hvor gikk kulen ut? (Det var ingen utgangss\u00e5r i Kennedys nakke.) Hvor ble det av den? (Det ble ikke funnet noen kule i bilen eller noe annet sted.) Tilsvarende sp\u00f8rsm\u00e5l kan man stille om en kule som evt. kom forfra og traff presidenten i hodet, og konspirasjoneteoretikerne gir aldri noe holdbart svar p\u00e5 dette (om de i det hele tatt stiller sp\u00f8rsm\u00e5let). \n \nBakke Andresen skriver videre: \n \n*\"Det eneste usannsynlige Martinsen p\u00e5peker med teorien om at flere mennesker m\u00e5 ha v\u00e6rt involvert i Kennedy-drapet er f\u00f8lgende: For det f\u00f8rste ville ikke noe slikt kunne holdes hemmelig, og for det andre ville ikke prominente personer risikere \"...sitt gode navn og rykte ved \u00e5 bli med p\u00e5 eller ved \u00e5 dekke over noe slikt.\" For \u00e5 ta det siste f\u00f8rst, her viser Martinsen og Bugliosi en nesten r\u00f8rende tro p\u00e5 sine medmenneskers iboende godhet. Maktmennesker vil ikke risikere \u00e5 gj\u00f8re noe kriminelt? Tro det den som vil. Ordene Nixon og Watergate burde riste oss ut av denne historiel\u00f8sheten. Eller Iran-Contra. Eller for den saks skyld Irak og masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen. Vi vet med sikkerhet at maktmennesker beg\u00e5r forbrytelser. Og dette er bare USA-relaterte eksempler\".* \n \n\u00c5 drepe presidenten er langt verre enn disse tingene som Bakke Andresen nevner, og de involverte i disse sakene var ogs\u00e5 langt f\u00e6rre enn antallet involvert i en konspirasjon som skulle drepe Kennedy ville v\u00e6rt. Dessuten var det en slags konspirasjoner i disse tilfellene Bakke Andresen nevner, men alle disse er jo avsl\u00f8rt i den forstand at det finnes beviser p\u00e5 det som skjedde og som impliserer de involverte. Det finnes ingen beviser som tyder p\u00e5 en konspirasjon i Kennedy-saken. \n \nWatergate er illustrerende: Her var det kun en liten gruppe totalt Nixon-lojale folk som sto bak, men det som skjedde ble avsl\u00f8rt og etter kun noen f\u00e5 uker tilstod mange av de involverte. Og dette skjedde som nevnt blant en liten gruppe Nixon-tilhengere. Noe slik er ikke skjedd blant de flere dusin personer som visstnok var involvert i en konspirasjon for \u00e5 drepe Kennedy. \n \nBakke Andresen skriver: \n \n*\"For det f\u00f8rste finnes det mange eksempler p\u00e5 at noen har plapret i JFK-saken, n\u00e5 senest den gamle CIA-agenten E. Howard Hunt\".* \n \nJo, det er kommet mange slike \u00abtilst\u00e5elser\u00bb, men poenget er at de ikke er troverdige og at det tilst\u00e5elsene sier ikke underst\u00f8ttes av annet bevismateriale. For \u00f8vrig vet enhver kriminaletterforsker at vitneutsagn og tilst\u00e5elser er det mest up\u00e5litelige materiale han har \u00e5 arbeide med. Konspirasjonsteoretikerne har kun slikt, og de har ikke noe h\u00e5ndfast bevismateriale. \n \nBakke Andresen skriver: \n \n*\"Lesere som er interessert i slike saker b\u00f8r lese boken \"Deep Politics and the Death of JFK\" av professor Peter Dale Scott. Virkeligheten er komplisert, men Martinsen gir inntrykk av at den er s\u00e5re enkel. Blant annet sier han at dersom det finnes feil i en offisiell rapport, s\u00e5 er dette enten slurv eller konspirasjon. Jeg tror vi kan tenke oss mange kompliserende graderinger mellom disse to\".* \n \nJeg leste denne boken da den kom, og den er preget av mye spekulasjon og liten virkelighetskontakt. Den er helt irrelevant mht en oppklaring av drapet p\u00e5 Kennedy. \n \nBakke Andresen skriver: \n \n*\u00abEtt problem er at Martinsen, og for s\u00e5 vidt Bugliosi, fremstiller spillefilmen \"JFK\" som den store autoriteten p\u00e5 teorier om konspirasjon.\u00bb* \n \nJeg la vekt p\u00e5 denne fordi den er mest kjent av de verker som forfekter konspirasjonsteoriene, ikke fordi den saklig sett er tung. \n \nBakke Andresen skriver: \n \n*\u00abMer graverende er det at p\u00e5 avgj\u00f8rende punkter stoler Bugliosi p\u00e5 de samme selektive kildene som Posner f\u00f8r ham, og kommer selvsagt til den samme konklusjonen. De som mistenkes for konspirasjon kan ikke ha deltatt i en konspirasjon, fordi de sier at de ikke har gjort det.\u00bb* \n \nDette kan ikke tas alvorlig, og viser bare at Bakke Andresen ikke har hatt stort utbytte av \u00e5 lese Bugliosis bok. Bugliosis unders\u00f8ker **alle** kilder. \n \nBakke Andresen skriver: \n \n*\"Det hjelper ikke at Martinsen skryter av at boken tok 20 \u00e5r \u00e5 skrive og er 1600 sider lang pluss en CD-rom. Det blir som \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at Bibelen er sann fordi den har veldig mange sider.\"* \n \nDette er det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 ta alvorlig. Bugliosi er en profesjonell kriminaletterforsker som har vunnet en rekke saker - mer enn 100 - i sin tid som aktor og som har skrevet flere bestselgende b\u00f8ker om noen av de mest interessante av disse. N\u00e5r man sier at hans bok om denne saken er p\u00e5 2600 sider sier man at det er et stort arbeid som ligger bak. \u00c5 sammenligne dette med Bibelen, som er fantasi og oppspinn (pluss endel tvilsom historieskriving) fra ende til annen, er helt uh\u00f8rt. \n \nBakke Andresen skriver at \n \n*\"En rettssak mot Lee Harvey Oswald kunne neppe ha funnet mannen ensomt skyldig uten en uforbeholden tilst\u00e5else ... JFK-mordet kunne blitt oppklart ved en rettssak, men den muligheten ble vi frar\u00f8vet. Siden det beste en hver forfatter kan h\u00e5pe p\u00e5 er \u00e5 bygge en mest mulig troverdig sak enten som aktor eller forsvarer (og ja, Bugliosi er advokat), s\u00e5 f\u00e5r aldri JFK-saken et endelig ord slik Martinsen \u00f8nsker\".* \n \nP\u00e5 et vis s\u00e5 ble det arrangert en rettssak. Tillat meg \u00e5 sitere fra den noe lengre versjonen av min artikkel: \n \n\"Som nevnt ble Oswald aldri stilt for retten, men midt p\u00e5 80-tallet arrangerte et engelsk TV-selskap en liksom-rettssak med Oswald p\u00e5 tiltalebenken. Oswald var selvsagt ikke til stede, han ble jo skutt (av nattklubbeieren Jack Ruby) to dager etter drapet p\u00e5 Kenndy (dette if\u00f8lge konspirasjonsteoriene for at etterforskningen ikke skulle avsl\u00f8re konspirasjonen), men ellers var det p\u00e5 nesten alle vis en reell rettssak: saken ble ledet av en dommer fra Texas, et stort antall reelle vitner var til stede og avla vitneprov under ed, og Oswald ble forsvart av USAs fremste forsvarsadvokat, Gerry Spence. Aktor var Vincent Bugliosi. \n \nVincent Bugliosi er USAs fremste aktor. Han vant 105 av de 106 sakene han f\u00f8rte, og er kjent for \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt grundig i sitt arbeid. Han ble f\u00f8rst kjent som den som klarte \u00e5 f\u00e5 Charles Manson d\u00f8mt - Manson organiserte drapene p\u00e5 seks personer i California i 1969, et av ofrene var skuespilleren Sharon Tate, da gift med regiss\u00f8ren Roman Polanski. Om dette skrev han en bok om arbeidet med saken, \"Helter Skelter\" (tittelen ble tatt fra en Beatles-l\u00e5t som Mansons drapsb\u00f8lge var inspirert av), og denne ble en stor suksess. Senere har han skrevet flere b\u00f8ker om rettssaker i USA, inkludert saken mot OJ Simpson. \n \nSpence brukte sine fomidable evner som forsvarer til \u00e5 f\u00e5 juryen til \u00e5 tvile p\u00e5 Oswalds skyld, men det var aktor Bugliosi som fikk gjennomslag; juryen fant Oswald skyldig, og det var ingen konspirasjon som l\u00e5 bak drapet. \n \nI de tyve \u00e5rene som har g\u00e5tt siden denne rettssaken har Bugliosi arbeidet med det som er blitt den endelige boken om drapet p\u00e5 Kennedy.\" \n \nBakke Andresen sp\u00f8r *\"Hvis Oswald mente at han hadde en viktig rolle \u00e5 spille i historien, slik Martinsen skriver, hvorfor tok han ikke \u00e6ren for sin st\u00f8rste bedrift?\"* \n \nAntagelig fordi han selv ville velge n\u00e5r han skulle g\u00e5 ut med dette, sannsynligvis ville han ha gjort dette etter at han hadde hoppet av til Cuba og oppholdt seg der som politisk flyktning. \n \nBakke Andresen skriver at *\"Bugliosi reeksaminerer det samme bevismaterialet som Oswald-gjorde-det-alene-teoretikere har gulpet opp om igjen og om igjen i over 40 \u00e5r ...\"* \n \nDet Bugliosi har gjort er \u00e5 unders\u00f8ke **alt** bevismateriale som finnes, og jeg vil anbefale alle som er interessert i saken om \u00e5 lese denne boken. Da vil de lett f\u00e5 bekreftet min p\u00e5stand. \n \nLa meg ogs\u00e5 fortelle f\u00f8lgende om Oswald, mannen som konspirasjonsteoretikerne hevder enten er uskyldig, eller er en agent for CIA/KBG/FBI, det milit\u00e6r-industrielle kompleks, mafiaen, eksil-cubanerne etc: \n \nOswald var en vrang, vanskelig og l\u00f8gnaktig person, han var kranglete og voldelig, og han br\u00f8d seg aldri om \u00e5 gj\u00f8re en god jobb de stedene han var ansatt; han drev fra den ene jobben til den andre. Oswald mente selv at han hadde stor innsikt i og kunnskaper om hvordan verden fungerte og han mente at han hadde en viktig rolle \u00e5 spille i verdenshistorien - han sa en gang til sin hustru at \u00abom 20 \u00e5r er jeg statsminister \\[\\!\\]\u00bb. I virkeligheten var Oswald en naiv, noks\u00e5 gjennomsnittlig intelligent person med sv\u00e6rt liten virkelighetskontakt og en overdreven tro p\u00e5 sin egen betydning. \n \nOswald hatet Amerika, ble kommunist og hoppet av til Sovjetunionen (f\u00f8rst ville ikke de sovjetiske myndigheter ta imot ham, og han fingerte da et selvmordsfors\u00f8k), men fant det kommunistiske samfunn kjedelig og vendte tilbake til USA. \n \nI april 1963 fors\u00f8kte Oswald \u00e5 drepe en antikommunistisk agitator, general Edwin Walker, men pga. en tilfeldighet ble Walker ikke truffet. Oswald ble dog ikke mistenkt for attentatfor\u00f8ket. \n \nHan ville gjerne bosette seg p\u00e5 Castros Cuba, som ble hans ideal etter at Sovjet hadde vist seg \u00e5 v\u00e6re en skuffelse, men pga den amerikanske boikotten av Castros nye kommunistdiktatur var det umulig for ham \u00e5 komme dit p\u00e5 normalt vis. Han arbeidet derfor en kort periode med \u00e5 planlegge en flykapring; han og hans h\u00f8ygravide kone skulle kapre et fly og tvinge piloten til \u00e5 dra til Cuba, men han forlot raskt denne planen. \n \nSommeren 1963 var det sendinger p\u00e5 Radio Havana, som Oswald sikkert lyttet p\u00e5, som hevdet at Kennedys administrasjon sto bak sabotasjeaksjoner mot Cuba. Kennedy hadde ogs\u00e5 til en viss grad st\u00f8ttet eksilkubaneres \u00abBay of Pigs\u00bb-invasjon i 1961, et helt forfeilet fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 Cubas befolkning til \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r mot Castro. 19. november 1963 gjenga avisene i Dallas en uttalelse fra president Kennedy hvor han uttalte at \u00abit would be a happy day if the Castro governent is ousted\u00bb. \n \nTidligere samme \u00e5r hadde Oswald f\u00e5tt seg en enkel jobb p\u00e5 et boklager i Dallas, og Kennedys kortesje skulle under bes\u00f8ket i byen kj\u00f8re rett forbi bygningen Oswald jobbet i. \n \nDen morgenen Kennedy bes\u00f8kte Dallas la Oswald igjen sin giftering og et stort pengebel\u00f8p til sin kone, og han tok med seg til jobben en lang pakke som han sa inneholdt gardinstenger. I virkeligheten inneholdt pakken et gev\u00e6r han hadde kj\u00f8pt under falsk navn. Det kan her v\u00e6re verd \u00e5 nevne noe Oswald skrev i et brev til sin bror i den tiden han oppholdt seg i Sovjet: \u00abIn the event of war I would kill any american ... who defended the american government\u00bb. \n \nDen som \u00f8nsker \u00e5 vite enda mer om Oswald kan lese Norman Mailers sv\u00e6rt grundige bok om Oswald, \u00abOswald\u00b4s Tale\u00bb - Mailer var for\u00f8vrig tilhenger av konspirasjonsteoriene inntil han satte seg inn i saken. \n \n**Hva er s\u00e5 grunnen til at man b\u00f8r v\u00e6re interessert i denne saken?** \n \nGrunnen er at oppslutningen om konspirasjonsteorier er \u00f8kende - spesielt i forbindelse med det som skjedde 11. september 2001. Stadig flere hevder at dette var en \"innside job\" og at det var USAs ledelse selv som sto bak. Derfor er det viktig \u00e5 avsl\u00f8re konspirasjonsteoriene. Det er en politisk motivasjon som ligger bak, og dette st\u00f8ttes av uholdbare epistemologiske metoder - et eksempel p\u00e5 dette ser man i Bakke Andresens innlegg hvor han skriver at det finnes tilst\u00e5elser i JFK-saken, som om slike alene er av verdi. \n \nJeg planlegger \u00e5 skrive om dette ved en senere anledning, men i f\u00f8rste omgang \u00f8nsket jeg \u00e5 skyte ned den mest kjente av alle konspirasjonsteoriene: teorien om at det var en konspirasjon som sto bak drapet p\u00e5 president Kennedy i november 1963. \n \nLeser man Bugliosis bok vil man virkelig innse at Bugliosi har rett n\u00e5r han sier at det er bevist hinsides enhver tvil at Oswald og kun Oswald skj\u00f8t, og at det er bevist hinsides enhver rimelig tvil at det ikke var noe konspirasjon som l\u00e5 bak.\n\n## Siste nytt i Debatt\n\n\n\n## Vi kan da virkelig bedre enn dette?\n\nDEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet b\u00f8r ha annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 g\u00e5 etter ateistiske politikere som sier en b\u00f8nn.\n\n\n\n## Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene\n\nBiskop Halvor Nordhaug i Bj\u00f8rgvin mener seg misforst\u00e5tt i V\u00e5rt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.\n\n## Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?\n\n\u2013 Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, \u00d8istein Sommerfeldt Lysne.\n## Grue har misforst\u00e5tt kampen for aktiv d\u00f8dshjelp\n\n\u2013 Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til \u00e5 d\u00f8 hvis lykkeindeksen ikke holder m\u00e5l, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig d\u00f8d.\n\n## Filosof med skremmende tankegods\n\nHEF-medlem \u00c5sne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.\n\n\n\n## Morten Horn framst\u00e5r selv som en humanistisk \u00abyppersteprest\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98ecf5d6-49f8-4614-93e0-41bf95c1872c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gunner_Berg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:40Z", "text": "# Gunner Berg\n\n**Gunner Berg** (f\u00f8dt 2. november 1764 i Stj\u00f8rdal, d\u00f8d 19. august 1827) var en norsk prest. Han gikk p\u00e5 skole i Trondhjem inntil 1782, og ble cand.theol. i 1786. Berg ble sogneprest i Lenvik i 1792, prest p\u00e5 Senja i 1804, og senere sogneprest i Ibestad i 1805.^(\\[1\\]) Berg ble innvalgt p\u00e5 Stortinget fra Finmarkens amt (da Troms ikke var opprettet) i 1818, men vararepresentanten Hans Christoffer Kl\u00e6boe^(\\[2\\]) m\u00f8tte fast hele perioden grunnet sykdom hos Berg.^(\\[1\\]) Berg etterlot seg en rekke historiske og topografiske nedtegnelser.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f83f690a-76df-4701-900e-919b4c156788"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_venetianske_Albania", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:43Z", "text": "# Det venetianske Albania\n\n\n\nDet venetianske Albania i lilla\n\n**Det venetianske Albania** (italiensk: *Albania Veneta*, albansk: *Shqip\u00ebria Venedikase or Shqip\u00ebria veneciane*) var betegnelsen p\u00e5 de omr\u00e5der som tilh\u00f8rte Republikken Venezia i perioden mellom 1420 og 1797. Dette omfattet deler av dagens Dalmatia, Montenegro og det nordlige Albania. Det bestod opprinnelig av de kystomr\u00e5dene som senere ble til nordre Albania samt kysten av Montenegro, men de albanske og s\u00f8rlige montenegrinske delene ble tapt til Det osmanske rike i 1571.^(\\[1\\])'\n\nBenevnelsen ble brukt som en avgrensing til Det osmanske Albania som var i omr\u00e5det Kosovo og det s\u00f8rlige Albania.^(\\[2\\])\n\nVenetianerne hadde i perioder kontrollert mindre dalmatiske landsbyer p\u00e5 1100-tallet, men skaffet seg ikke permanent kontroll f\u00f8r 1420. Spr\u00e5klig assimilerte venetianerne hurtig dalmatisk inn i venetiansk. Det venetianske Albania var en provins i republikken Venezia med navn *Albania Veneta*.^(\\[3\\])\n\nDen albanske befolkningen bodde s\u00e6rlig rundt Ulcinj og Durr\u00ebs. Omr\u00e5det rundt Kotor var befolket med kroater og romansk-spr\u00e5klige katolikker.^(\\[4\\])\n\nEtter at Den f\u00f8rste franske republikk hadde erobret og avskaffet Republikken Venezia i 1797, ble omr\u00e5det en del av Napoleons italienske konged\u00f8mme,^(\\[5\\]) og i 1809 ble det innlemmet i de franske illyriske provinsene. Etter Napoleons nederlag i 1814 og Wienerkongressen kom omr\u00e5det under kontroll av Keiserd\u00f8mmet \u00d8sterrike.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28c67204-0440-4693-9b29-41cced7c0491"} +{"url": "https://no.pokernews.com/poker-strategier/strategi-potodds.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:43Z", "text": "# Strategitips: Pot odds\n\n - 2008 Mars 26\n\n - \n\n\nPrinsippet om pot odds er en viktig faktor \u00e5 regne med n\u00e5r du spiller, og man h\u00f8rer ofte snakk om hvorvidt man hadde pot odds til \u00e5 syne ved bordet. Men hva er egentlig pot odds? Og hvordan bruker man det?\n\nPot odds er forholdet mellom st\u00f8rrelsen p\u00e5 potten og st\u00f8rrelsen p\u00e5 budet du m\u00e5 inn med. For eksempel, om det er $20 i potten og du m\u00e5 inn med en call p\u00e5 $4 s\u00e5 har du pot odds p\u00e5 5-1. Om du m\u00e5 syne et bud p\u00e5 $10 i den samme potten f\u00e5r du pot odds p\u00e5 2-1.\n\nOm man skal kunne dra nytte av \u00e5 regne pot odds m\u00e5 man v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 hvor stor potten er. Om du spiller Limit er det ganske greit, du teller antallet bud i potten i stedet for mengden penger. N\u00e5r budene dobles teller du de store budene som to sm\u00e5. Spiller du no-limit eller pot-limit blir alt straks litt vanskeligere, og oddsene blir ikke like n\u00f8yaktige, men uansett m\u00e5 du gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 henge p\u00e5, slik at du kan regne ut hvilke pot odds du st\u00e5r ovenfor. Det hele blir lettere etter hvert som man venner seg til utregningen, og online finnes det ogs\u00e5 mange oddskalkulatorer du kan bruke.\n\nS\u00e5 snart du vet pot oddsene dine m\u00e5 du bruke informasjonen riktig. Du gj\u00f8r dette ved \u00e5 koble pot oddsene til verdien h\u00e5nden din har. Dette betyr at du kan lettere plassere motstanderne p\u00e5 sannsynlige hender og forst\u00e5 sjansen din til \u00e5 f\u00e5 en bedre h\u00e5nd enn hva de har, samtidig som du ikke risikerer mer penger enn hva du over tid kommer til \u00e5 tjene.\n\nFor eksempel, du har et flushdrag p\u00e5 floppen i Hold'em og du er op mot en motstander du har plassert p\u00e5 minst et topp-par. Det er ni kort i stokken (outs) som vil gi deg flushen. Hver out har du ca. 4% sjanse for \u00e5 treffe, slik at du i dette tilfellet ligger p\u00e5 omtrent 35% sjanse (2-1 imot) til \u00e5 f\u00e5 en flush p\u00e5 turn og river til sammen. Dette betyr at du trenger minst pot odds p\u00e5 2-1 for \u00e5 kunne syne p\u00e5 floppen.\n\nI tillegg til dette b\u00f8r man ha en formening om impliserte odds. Impliserte odds er definert som forholdet mellom potten som den er n\u00e5 og potten du forventer \u00e5 vinne. Dette betyr at noen ganger gir ikke potten korrekte odds n\u00e5r du velger \u00e5 spille den, p\u00e5 grunn av at du forventer \u00e5 f\u00e5 mer action senere og vinne mer om du treffer kortet du trenger.\n\nFor eksempel, i en omgang Limit Hold'em byr motstanderen $20 i en pott p\u00e5 $80 og n\u00e5r du syner vil du ha pot odds p\u00e5 5-1 siden du risikerer $20 for \u00e5 vinne $120. Men, om du forventer at motstanderen syner et bud eller en h\u00f8yning p\u00e5 river om du treffer s\u00e5 er oddsene dine 6-1 eller 7-1.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6e7ef3c-a0fa-4843-ad54-24c9f7c75e41"} +{"url": "http://www.yves-rocher.no/control/product/~category_id=8100/~pcategory=8000/~product_id=21225?cmSrc=ProductPage", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:27Z", "text": "INNOVASJON SKJ\u00d8NNHET FRA PLANTERIKET\n\nYves Rochers forskning innenfor Skj\u00f8nnhet fra planteriket har tatt utgangspunkt i den vegetabilske trippeleffekten hos den nye generasjonen av figurformende produkter. Her finnes den perfekte kombinasjonen av 3 aktive vegetabilske stoffer som virker sammen for \u00e5 gi en skreddersydd figurformende effekt. \n**\u2022 Lotus:** bryter ned fett ved \u00e5 \u00f8ke fettforbrenningen. \n**\u2022 Koffein:** former ved \u00e5 redusere fettdepoene. \n**\u2022 Centella :** virker oppstrammende ved \u00e5 stimulere kollagensyntesen. \n \n\"Det er tydelig at Skj\u00f8nnhet fra planteriket kan gi en skreddersydd figurformende effekt.\" \nXavier Ormancey Forsknings- og utviklingssjef p\u00e5 Yves Rocher. \n \n\n \nEn synlig forfining av mage- og rumpeomr\u00e5det\\*Lotus, centella og koffein \n \n# Mini Bodylotion\n\nMini Action Bums & Tums \u2013 Shaping Gel\n\nEn oppstrammende gel\u00e9 som effektivt hjelper til med \u00e5 forme og forfine mage og rumpe, men hjelp av 3 kraftfulle vegetabilske stoffer. Lotus bryter ned fett ved \u00e5 \u00f8ke fettforbrenningen, koffein former ved \u00e5 redusere fettdepoene og centella stimulerer kollagensyntesen for \u00e5 gi en allmenn oppstrammende effekt. Med regelmessig bruk blir magen og rumpen synlig mer velformet. \n \nApplicering: \nP\u00e5f\u00f8r geleen morgen og kveld med masserende bevegelser fra midt p\u00e5 ryggen og frem mot magen. Fortsett deretter med sirkelbevegelser ned mot rumpen. \n \nProduktets +: Den friske konsistensen som raskt trekker inn i huden uten \u00e5 v\u00e6re klebrig.\n\nkr39,00 \n\n\n\n \nREF :\u00a021225\n\n \nTube:\u00a030 ml pris per 1 l:\u00a0 kr1\u00a0300,00\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d023da01-fb91-4f6e-9f6f-b916fd167202"} +{"url": "http://www.fagerhult.com/no/Service/Materialegenskaper/Plast/PCABS/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:57Z", "text": "# PC/ABS\n\nIblant er det n\u00f8dvendig \u00e5 blande ulike plaster for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5\u00a0de egenskapene som kreves for detaljene i produktet. PC/ABS er en\u00a0slik materialkombinasjon, og med den f\u00e5r man et materiale som er\u00a0b\u00e5de stivt, strekk- og b\u00f8yefast og samtidig slagseigt. Materialet er\u00a0ogs\u00e5 dimensjonsstabilt og har god v\u00e6rbestandighet. Det er vanlig\u00a0\u00e5 bruke PC/ABS der det stilles strengere krav til passform og ved h\u00f8yere\u00a0temperaturer. Materialet brukes ofte i elektronikkbokser, gavler,\u00a0instrumentpaneler osv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "545040a7-1677-4bdf-9db4-eb4952b8e68e"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kasse-til-gasspipe/229168", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:50Z", "text": "# Anbud Kasse til gasspipe \n\nRegistrert Dato: Mandag 17. Desember 2012\n\nPipe fra gasspeis, som er ca. 1. 00 m -1, 30m ut fra ytterveggen, skal \u00b4 kasses inn \u00b4. Kassen skal ha 3 sider og rettvinklet u- fom ca. 0, 30 m. ca. 0. 30m. I tillegg m\u00e5 den antagelig ha \u00b4 vinger \u00b4 langs hele pipen, da den skal festes til tak.\n\n**Gasspeis, Pipe\n\n**Larvik, Vestfold\n\n**Avsluttet: Tirsdag 15. Januar 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "348ac9a4-5da6-4fe8-b5a2-1d301b9f8ca7"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/inspirasjon/article234214.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:56Z", "text": " - \n \n MAKEOVER: Kommoden har f\u00e5tt nye knotter i glass, kr 119 pr. stk., Milla Boutique. P\u00e5 siden er det festet en knagg med glassdekor, kr 119, Milla Boutique. Fuglebur med rosa fugler, kr 195, \u00c5hl\u00e9ns. Statist smykketre, kr 35, Ikea. Smykkeskrin med speil, kr 135, \u00c5hl\u00e9ns. Gr\u00e5tt kjede med glassperler, kr 179, Milla boutique. Kjede av resirkulerte glassperler, kr 450, og kjede med hvite perler, kr 150, begge fra Isandi. Armb\u00e5nd av horn, kr 95 pr. stk., Shabby. Hvite sommerfuglklyper, kr 50 for seks stk., \u00c5hl\u00e9ns.\n\n - \n\n\n\nKari Janne Standal Styling: Kristine H\u00e6rra Foto: Trine Thorsen\n\n\nPublisert 30.4.08\n\nHva skjer n\u00e5r du g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 en helt ordin\u00e6r, hvit kommode med tebokser, knagger, hjul og sjablonger? Resultatet er sl\u00e5ende, og mulighetene er n\u00e6rmest utallige. Husk bare at det kan bli vanskelig \u00e5 f\u00e5 teen ut av boksen *etter* at kommoden er heist p\u00e5 plass.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "183538fb-2016-49c0-a1c8-2427ca1957ef"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Chiang-Mai-Holiday-Garden-Hotel-Resort-Chiang-Mai.132939.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:24Z", "text": " 8.2 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 7.9 \"**79%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.6 \"**76%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 8.8 \"**88%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 8.2 \"Meget bra beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dad36ce-c86c-4364-81f8-0087daaa57d8"} +{"url": "https://se.dreamstime.com/royaltyfri-foto-folk-p%C3%A5-karusell-under-den-bl%C3%A5a-skyen-med-oklarheter-image20994325", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:41Z", "text": "# Royaltyfri Foto: Royaltyfri foto folk p%C3%A5 karusell under den bl%C3%A5a skyen med oklarheter. Bild: 20994325\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "227ec21e-1296-4881-8526-e04409a28b17"} +{"url": "http://docplayer.me/4370841-Det-er-viktig-a-slappe-av-og-ikke-bli-opptatt-hele-tiden-om-aspekt-i-norske-andresprakstekster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:34:29Z", "text": "1 Anne Cecilie Aspelin \u00abDet er viktig \u00e5 slappe av og ikke bli opptatt hele tiden\u00bb Om aspekt i norske andrespr\u00e5kstekster. Masteroppgave i nordisk spr\u00e5kvitenskap Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap Det humanistiske fakultet NTNU V\u00e5ren 2013\n\n\n\n2 ii\n\n\n\n3 Forord Takk til Kristin Melum Eide for god hjelp og veiledning i form av engasjement, tips og konstruktive tilbakemeldinger gjennom hele prosessen. Det har bidratt til at hele masterprosessen har foreg\u00e5tt forholdsmessig smertefritt. Du har ogs\u00e5 introdusert meg for aspekt, et tema som jeg \u00e6rlig m\u00e5 innr\u00f8mme jeg ikke kjente s\u00e5 godt til fra f\u00f8r. Ellers vil jeg ogs\u00e5 takke min trofaste venn, Signe, som har lest, rettet og ikke minst rost, og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5tt meg til \u00e5 holde motet oppe n\u00e5r det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Takk ogs\u00e5 til Ragnhild for diverse energigivende forsyninger i innspurten. Trondheim, april 2013 Anne Cecilie Aspelin iii\n\n\n\n\n\n\n\n6 vi\n\n\n7 1.0 INNLEDNING (1) a. Hvis vi har barn, det vil v\u00e6re en st\u00f8rre problem. b. Jeg h\u00e5per jeg skal ha veldig pent ferie. Jeg har valgt \u00e5 starte innledningen med to eksempler som illustrerer problematikken denne oppgaven er basert p\u00e5. Setningene er gjengitt fra Michaelsen (1990:38), en artikkel som tar for seg norske andrespr\u00e5ksbrukeres problemer knyttet til bruken og skillet mellom v\u00e6re/bli og ha/f\u00e5. I eksemplene ovenfor har innl\u00e6rerene brukt ha og v\u00e6re istedenfor henholdsvis f\u00e5 og bli, noe som f\u00f8rer til at setningene f\u00e5r en betydning som ikke er helt naturlig i norsk kontekst. Samtidig gj\u00f8r det setningene verken ugrammatiske eller uforst\u00e5elige. Michaelsen sier om nevnte feiltype at den ikke er av de mest katastrofale i norsk spr\u00e5k, men likevel frustrerende, fordi den er s\u00e5 vanskelig \u00e5 skulle forklare for andrespr\u00e5ksbrukerene (ibid). \u00c5rsaken til at f\u00e5 og bli er \u00e5 foretrekke i eksemplene ovenfor, har sin forklaring i en aspektuell forskjell som finnes mellom de fire aktuelle verbene. Aspekt sier noe om situasjonsforl\u00f8pet til en handling, om den er i oppstarten, p\u00e5g\u00e5r eller er avsluttet. I den sammenheng har v\u00e6re og ha et statisk aspekt, som gir handlingen en bibetydning av varig tilstand og typisk vil brukes om handlinger som p\u00e5g\u00e5r. Bli og f\u00e5 uttrykker derimot et dynamisk aspekt som tilsier at det skjer en overgang eller forandring og knytter seg til handlingers oppstartsfase. N\u00e5r det gjelder bruken av v\u00e6re, bli, ha og f\u00e5 hos andrespr\u00e5ksbrukere ligger med andre ord utfordringen i det \u00e5 kjenne til det korrekte aspektuelle skillet mellom verbene, slik det framst\u00e5r p\u00e5 norsk. Feilene ovenfor skyldes nettopp det at spr\u00e5kbrukerene ikke har internalisert den riktige aspektuelle distinksjonen i norsk og bruker statiske v\u00e6re og ha i kontekster som krever dynamiske verb. Ang\u00e5ende aspekt som verbalkategori, er min antagelse at den fort kan havne litt i skyggen av tempus i norskoppl\u00e6ringen. Bakgrunnen for denne antagelsen har sammenheng med at norsk er et tempusprominent spr\u00e5k hvor verbenes b\u00f8yningsmorfologi uttrykker tid. Vi har heller ikke egne b\u00f8yningsformer for \u00e5 uttrykke aspekt i norsk. Samtidig viser eksemplene ovenfor at aspektuelle forskjeller har en betydning og kan forklare en del sider ved norsk spr\u00e5k. Det kan likevel v\u00e6re utfordrende \u00e5 skulle forklare et fenomen som ikke kommer eksplisitt til uttrykk ved verbene. Nok en gang kan jeg vise til Michaelsens utsagn om en feiltype som ikke er av de mest katastrofale i norsk spr\u00e5k, men som er utfordrende i form av at den er vanskelig skulle forklare til andrespr\u00e5ksinnl\u00e6rere av norsk. N\u00e5r det gjelder de fire omtalte verbene, er det ikke alle spr\u00e5k som har det tilsvarende aspektuelle skillet som norsk. For eksempel vil det i en engelsk oversettelse av setningene ovenfor v\u00e6re mulig \u00e5 bruke be og have, mens i norsk er det mer naturlig \u00e5 bruke bli og f\u00e5. Det 1\n\n\n\n8 vil med andre ord si at engelsk spr\u00e5k ikke har de samme aspektuelle disktinksjonene som norsk for disse verbene. I f\u00f8lge Eide er det en kompliserende faktor n\u00e5r en skal forklare denne feilbruken at mange innl\u00e6rere av norsk har kjennskap til engelsk f\u00f8r de l\u00e6rer norsk (2013:12-13). Med tanke p\u00e5 at problemene kan skyldes at spr\u00e5kbrukerene ikke har tilegnet seg den korrekte distinksjonen for de norske verbene, vil da en hypotese v\u00e6re at engelskkunnskapene kommer inn og forstyrrer norskinnl\u00e6ringen. Innl\u00e6rerne overf\u00f8rer det manglende aspektuelle skillet i engelsk til norsk, og f\u00e5r dermed problemer med \u00e5 internalisere distinksjonen i sitt norske mellomspr\u00e5k. I denne oppgaven er det nettopp fenomenet med transfer fra S1 (f\u00f8rstespr\u00e5ket) og eventuelt S2 (andrespr\u00e5ket) i til norsk som S2 eller S3 (tredjespr\u00e5ket), jeg vil unders\u00f8ke n\u00e6rmere. Det overordnede temaet vil v\u00e6re norske innl\u00e6reres vansker knyttet til det aspektuelle skillet mellom f\u00e5/ha og bli/v\u00e6re, og i noen grad \u00b1 engelsk som S2. Hovedproblemstillingen min er om innl\u00e6rere med norsk som S2 eller S3 p\u00e5virkes av sitt eget morsm\u00e5l eller tidligere S2 (her: engelsk) i utviklingen av aspekt, med fokus p\u00e5 leksikalsk aspekt. For \u00e5 besvare problemstillingen min, vil jeg ta utgangspunkt i tre n\u00e6rliggende forklaringer p\u00e5 hvorfor andrespr\u00e5ksbruker mangler det aspektuelle skillet, hentet fra Eide (2013:13): (2) a. at informantene har unnlatt \u00e5 observere distinksjonen i norsk b. at informantene overf\u00f8rer et trekk fra sitt morsm\u00e5l (transfer) c. at informantene overf\u00f8rer et trekk fra tidligere andrespr\u00e5k (her: engelsk) De tre forklaringene vil fungere som forskningssp\u00f8rsm\u00e5l i analysen av dataene mine, slik at jeg vil dr\u00f8fte resultatene mine i lys av hvert av disse. Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let g\u00e5r ut p\u00e5 at feilbruken skyldes at spr\u00e5kbrukeren ikke har kommet til stadiet i sin norskinnl\u00e6ring til \u00e5 ha observert den omtalte distinksjonen. De to andre forklarer feilbruken med at spr\u00e5kbrukerne gj\u00f8r feil fordi de har transfer enten fra f\u00f8rstespr\u00e5ket eller tidligere andrespr\u00e5k (her: engelsk). Datamaterialet mitt i denne oppgaven best\u00e5r av tekster skrevet av andrespr\u00e5kstilegnere av norsk og er hentet fra norsk andrespr\u00e5kskorpus (ASK). Jeg har et utvalg best\u00e5ende av spr\u00e5kbrukere med henholdsvis engelsk, tysk og spansk som f\u00f8rstespr\u00e5k. I tillegg gir ASK opplysninger om innl\u00e6rernes engelskkunnskaper, slik at utvalget mitt omfatter informanter med ulike niv\u00e5 n\u00e5r det kommer til engelskferdigheter. N\u00e5r det gjelder oppgavens struktur, vil jeg i kapittel 2 f\u00f8rst gi en kort introduksjon til andrespr\u00e5ksteori og begrepet transfer. Videre tar jeg for meg aspekt, f\u00f8rst ved en generell tiln\u00e6rming, deretter sett i lys av de fire verbene, f\u00f8r jeg avslutter med en presentasjon av inndelingen grammatikalsk og leksikalsk aspekt. I 2\n\n\n\n9 kapitel 3 gir jeg en innf\u00f8ring i metodebruk og bakgrunn for utvalg av informanter og deres f\u00f8rstespr\u00e5k. Her vil jeg ogs\u00e5 legge fram en kategorisering av feilbruken jeg har benyttet meg av i gjennomgangen av informanttekstene. Kapittel 4 er empirikapittelet og inneholder presentasjon av resultatene. Her har jeg blant annet har hentet utdrag fra informanttekstene fr \u00e5 illustrere de ulike feiltypene. I kapittel 5 analyseres og dr\u00f8ftes funnene som ble presentert i kapittel 4, i lys av de tre forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene som nevnt ovenfor, f\u00f8r jeg i kapittel 6 gir en oppsummering av oppgaven totalt sett. 3\n\n\n\n10 4\n\n\n\n11 2.0 TEORI Utgangspunktet for denne oppgaven er \u00e5 unders\u00f8ke om det finnes transfer fra enten S1 eller tidligere S2, som i dette tilfellet er engelsk, i bruken av leksikalsk aspekt hos norske andrespr\u00e5ksbrukere. Som et grunnlag for \u00e5 svare p\u00e5 problemstillingen, vil jeg i de neste underkapitlene kort diskutere fenomenet andrespr\u00e5ksl\u00e6ring, samt ta for meg noen grunnleggende begreper innenfor andrespr\u00e5ksteori. Herunder kommer jeg n\u00e6rmere inn p\u00e5 begrepet transfer slik det brukes i andrespr\u00e5ksteori. 2.1 Andrespr\u00e5ksteori Noen sentrale begreper Av Berggreen og Tenfjord defineres andrespr\u00e5ksl\u00e6ring som det \u00e5 l\u00e6re seg et nytt spr\u00e5k utover sitt eget morsm\u00e5l (2003:15). Imidlertid vil spr\u00e5k som l\u00e6res i tillegg til morsm\u00e5let f\u00f8r tre\u00e5rsalderen, vanligvis regnes som f\u00f8rstespr\u00e5kstilegnelse, s\u00e5 disse betegnes ikke som andrespr\u00e5k (ibid). I utgangspunktet spiller det ingen rolle om det er det andre, tredje eller fjerde spr\u00e5ket som l\u00e6res, tilegnelsen g\u00e5r uansett under termen andrespr\u00e5ksl\u00e6ring. Samtidig vil det v\u00e6re tilfeller hvor det er hensiktsmessig \u00e5 skille mellom andrespr\u00e5k (S2) og tredjespr\u00e5k (S3), noe som blant annet er aktuelt for denne oppgaven. Situasjoner hvor det vil v\u00e6re nyttig \u00e5 skille mellom S2 og S3, er for eksempel hvis en \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke hvorvidt det andre spr\u00e5ket en l\u00e6rer, har en innvirkning p\u00e5 tilegnelsen av et tredje spr\u00e5k. Fenomenet hvor spr\u00e5k utover morsm\u00e5let antas \u00e5 ha en innflytelse, vil da typisk omtales som tredjespr\u00e5ksproblematikk (Eide, 2013:13). Et sentralt tema innenfor andrespr\u00e5ksteorien er sp\u00f8rsm\u00e5let om starttilstanden til spr\u00e5kinnl\u00e6rerne. Starttilstand handler om hvilket grunnlag en person har n\u00e5r han eller hun tar til \u00e5 l\u00e6re seg et nytt spr\u00e5k (Berggreen og Tenfjord, 2003:170). Starter vedkommende p\u00e5 nytt, spiller en medf\u00f8dt universal grammatikk en avgj\u00f8rende rolle, eller er det morsm\u00e5let (S1) eller et annet S2 som utgj\u00f8r det viktigste grunnlaget? Det har v\u00e6rt, og er fortsatt, ulike syn i sp\u00f8rsm\u00e5let om starttilstanden. Mellomspr\u00e5k er annet et viktig begrep i andrespr\u00e5ksteori, og er termen som brukes om spr\u00e5ket til andrespr\u00e5ksinnl\u00e6rere (Bergreen og Tenfjord, 2003:18). En vanlig beskrivelse av mellomspr\u00e5k er at de preges av manglende stabilitet. De inneholder trekk som endres over tid, ulike fenomener varierer, samt at observerte regelmessigheter er mindre etablerte og blir lettere forstyrret (Bergreen og Tenfjord, 2003:29). En annen karakteristikk av mellomspr\u00e5k er antagelsen om at det inneholder element fra b\u00e5de morsm\u00e5let og det nye spr\u00e5ket. De nye spr\u00e5ket som skal tilegnes, defineres ogs\u00e5 som m\u00e5lspr\u00e5ket (\u00c5farli, 2013:3). Ang\u00e5ende 5\n\n\n\n12 morsm\u00e5lets innflytelse p\u00e5 mellomspr\u00e5ket, vil jeg komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 det under avsnittet om transfer. N\u00e5r det gjelder utviklingen i mellomspr\u00e5k, er det observert m\u00f8nstre som impliserer en regelmessighet med hensyn til hvilke fenomener som l\u00e6res tidlig og hvilke som tilegnes senere. Disse m\u00f8nstrene omtales da som l\u00e6ringsrekkef\u00f8lge (Berggreen og Tenfjord, 2003:40). Et annet begrep for utviklingsm\u00f8nstre er n\u00e5r andrespr\u00e5ksbrukere g\u00e5r igjennom de samme stadiene i innl\u00e6ringen av samme fenomen. I den sammenheng snakkes det om l\u00e6ringsl\u00f8ype. En l\u00e6ringsl\u00f8ype kan for eksempel v\u00e6re antagelsen om at aspekt tilegnes f\u00f8r tempus i b\u00e5de f\u00f8rste- og andrespr\u00e5k, ogs\u00e5 omtalt som aspekthypotesen (Eide, 2013:28). Basert p\u00e5 en rekke studier er det flere resultater som tyder p\u00e5 at spr\u00e5kbrukere f\u00f8rst utvikler aspektuelle kategorier, som de senere bruker som grunnlag i tilegnelsen av temporale kategorier (Bardovi-Harlig, 2000; Helland, 2010; Eide, 2013) Transfer Innenfor andrespr\u00e5ksforskningen har morsm\u00e5lets rolle og innflytelse p\u00e5 andrespr\u00e5ket v\u00e6rt et av de mest sentrale diskusjonstemaene helt fra forskningsomr\u00e5dets begynnelse. Tendensene har v\u00e6rt alt fra at morsm\u00e5let var det eneste utgangspunktet for andrespr\u00e5ksinnl\u00e6ring til \u00e5 tilskrives en minimal og ubetydelig rolle (Abrahamson, 2009:236) Selv om det i dag stort sett hersker enighet om at morsm\u00e5let spiller en viktig rolle, er likevel sp\u00f8rsm\u00e5let fortsatt gjenstand for noen av de viktigste diskusjonene innenfor forskningsomr\u00e5det. Hovedsakelig dreier det seg om n\u00e5r, hvordan og hvorfor morsm\u00e5let er med \u00e5 prege andrespr\u00e5kstilegnelsen. Tradisjonelt sett har det v\u00e6rt vanlig \u00e5 bruke faguttrykket transfer n\u00e5r det refereres til morsm\u00e5lets betydning og innflytelse i en andrespr\u00e5kssituasjon. P\u00e5 norsk benyttes ogs\u00e5 begrepene overf\u00f8ring og tverrspr\u00e5klig p\u00e5virkning. Basert p\u00e5 en generell definisjon omfatter transfer overf\u00f8ring av elementer eller regelmessigheter ved morsm\u00e5let til et spr\u00e5k som er under l\u00e6ring (Berggreen og Tenfjord, 2003:204). Med andre ord inneb\u00e6rer transfer at innl\u00e6rere av et nytt spr\u00e5k vil overf\u00f8re elementer, som for eksempel strukturer, uttrykk og regler fra morsm\u00e5let, og bruker disse i mellomspr\u00e5ket sitt. Der hvor mellomspr\u00e5ket til innl\u00e6reren avviker fra m\u00e5lspr\u00e5ket, samt at avviket kan spores tilbake til morsm\u00e5let, vil disse avvikene kunne bli forklart med begrepet transfer. Det finnes ulike m\u00e5ter \u00e5 tiln\u00e6rme seg morsm\u00e5lsinnflytelse og transfer p\u00e5. For eksempel var Selinker (1969), her omtalt i Berggreen og Tenfjord, tidlig ute med \u00e5 skille mellom positiv og negativ transfer. Som termene antyder, gir positiv transfer overf\u00f8ringer fra 6\n\n\n\n13 morsm\u00e5let som resulterer i mellomspr\u00e5kformer som er i overensstemmelse med m\u00e5lspr\u00e5kformene. Negativ transfer, som ogs\u00e5 omtales som interferens, vil finne sted n\u00e5r overf\u00f8ringene f\u00f8rer til avvik fra m\u00e5lspr\u00e5kformer (Berggreen og Tenfjord, 2003:204). En m\u00e5te transfer kan gi utslag p\u00e5, er gjennom over- og underproduksjon. Sistnevnte inneb\u00e6rer mindre frekvent bruk av en struktur enn en kan observere hos de som har m\u00e5lspr\u00e5ket som morsm\u00e5l. Motsatt betegner overproduksjon, som ogs\u00e5 omtales som favorisering, tilfeller hvor strukturer i m\u00e5lspr\u00e5ket brukes mer frekvent av andrespr\u00e5ksbrukere enn hos innf\u00f8dte (Berggreen og Tenfjord, 2003:214). Martens fastsl\u00e5r i en artikkel om overforbruk hos andrespr\u00e5kselever at det er typisk at andrespr\u00e5ksbrukere forenkler spr\u00e5ket ved \u00e5 overforbruke ord som dekker et stort bruksomr\u00e5de (2009:3). N\u00e5r det gjelder tilfeller av leksikalsk forenklinger, er det i f\u00f8lge Collins en tendens at verbene v\u00e6re og ha virker \u00e5 v\u00e6re overrepresentert i innl\u00e6rerspr\u00e5k (2002:48). B\u00e5de v\u00e6re og ha er verb med et bredt bruksomr\u00e5de, og en sannsynlig antagelse er at for andrespr\u00e5ksinnl\u00e6rere vil det i mange tilfeller v\u00e6re enklere \u00e5 bruke disse verbene framfor andre mer spesifikke verb med snevrere betydning. N\u00e5r det gjelder begrepet transfer, finnes det mange ulike former og varianter, og det vil ikke v\u00e6re anledning for meg \u00e5 komme inn p\u00e5 alle her. I stedet vil jeg i avsnittet under trekke fram noen eksempler som kan relateres til min problemstilling og diskutere disse i lys av den. Et mulig tilfelle av transfer dukker opp i setningen som er hentet fra ASK-korpuset og som er skrevet av en spansk informant. (3) a. Jeg skal bli bestefar i framtida og ha barnebarn, h\u00e5per jeg (s0550) 1. b. Voy a ser abuelo y tener nietos en el futuro, espero. 2 Her er det mye som tyder p\u00e5 at informanten har transfer fra morsm\u00e5let og til det norske mellomspr\u00e5ket sitt. For mens vi p\u00e5 norsk heller ville ha brukt uttrykket f\u00e5 barnebarn i denne konstruksjonen, er det p\u00e5 spansk vanlig \u00e5 uttrykke dette ved verbet tener 3. P\u00e5 norsk oversettes verbet tener med betydningen \u00e5 ha eller \u00e5 eie. Det kan legges til at det var flere konstruksjoner som denne hos mange av de spanske informantene, noe som bidrar til \u00e5 styrke hypotesen om transfer. I f\u00f8lge Berggreen og Tenfjord er slike data eksempel p\u00e5 leksikalsk 1 I ASK har alle informanttekstene en unik identifiserende kode, slik at denne referansen viser til identitetsmark\u00f8ren teksten har i korpuset. Hver enkelt tekst kan s\u00f8kes opp gjennom denne mark\u00f8ren. 2 Oversettelse er gjennomg\u00e5tt og bekreftet av f\u00f8rstekonsulent Helene Norbeck ved Institutt for moderne fremmedspr\u00e5k ved NTNU. Hun har undervist i spansk via NTNU og Folkeuniversitetet. Masterstudent i spansk tilknyttet Universitetet i Troms\u00f8. 3 Ogs\u00e5 bekreftet av Helene Norbeck. 7\n\n.\")\n\n14 transfer, som er tilfellet n\u00e5r spr\u00e5kbrukere overf\u00f8rer leksikalske valg fra morsm\u00e5let til mellomspr\u00e5ket (2003:208). I og med at spansk kan bruke verbet tener om det \u00e5 f\u00e5 barn, har derfor informanten tydeligvis overf\u00f8rt den semantiske betydningen til verbet og antar det har samme rekkevidde og bruksomr\u00e5de p\u00e5 norsk. Tilsvarende form for transfer forkommer muligens ogs\u00e5 i de neste setningene, skrevet av utenlandske studenter i forbindelse med norskoppl\u00e6ring. Begge er hentet fra Michaelsen (1990:38) 4. (4) a. Jeg er alltid trett av \u00e5 skrive, fordi det er vanskeligere p\u00e5 norsk. b. Jeg hadde en bror, da jeg gikk i 2.klasse. P\u00e5 samme m\u00e5te som hos den spanske informanten er ogs\u00e5 verbbruken til disse studentene avstikkende, siden det p\u00e5 norsk hadde det v\u00e6rt mer idiomatisk med henholdsvis bli og f\u00e5 i disse tilfellene. Setningene er bare to av flere eksempler Michaelsen bruker for \u00e5 vise studentenes gjennomg\u00e5ende vanskeligheter med \u00e5 skille nettopp bruken av verbene v\u00e6re/bli og ha/f\u00e5. Eide (2013), som ogs\u00e5 tar opp denne problematikken, trekker fram transfer fra engelsk som en mulig kompliserende faktor i denne sammenheng. Engelsk har ikke de samme semantiske distinksjonene mellom de fire verbene som norsk, og i flere tilfeller kan be og have brukes der hvor norsk krever bli og f\u00e5. Med andre ord har be og have et st\u00f8rre bruksomr\u00e5de enn v\u00e6re og ha, noe ogs\u00e5 eksemplene under viser (begge er mine egne). (5) a. She had a baby last year = Hun fikk barn i fjor. b. You are always so happy when he shows up = Du blir alltid s\u00e5 glad n\u00e5r han kommer. Begge setningene vil p\u00e5 norsk oversettes med bli og f\u00e5, for \u00e5 f\u00e5 den rette betydningen, mens en tilsvarende engelsk variant gjerne kan bruke be og have. Oversatt med ha og v\u00e6re ville betydningen p\u00e5 norsk i stedet blitt at i fjor hadde hun et barn, men sier da ingenting om n\u00e5r hun fikk det og om hun fortsatt har det. I tilfellet med den siste setningen vil en oversettelse med v\u00e6re gi uttrykk for at du allerede er glad n\u00e5r han dukker opp, ikke at det er noe som skjer som f\u00f8lge av hans inntreden. Studentene har i disse tilfellene ikke internalisert det korrekte skillet som finnes for disse verbene i norsk, og derfor blir setningene ovenfor ukorrekte. Med tanke p\u00e5 at mange innl\u00e6rere av norsk allerede har kjennskap til engelsk, vil det v\u00e6re en mulighet for at de overf\u00f8rer de engelske verbenes semantiske betydning til norsk. 4 Det opplyses ikke hos Michaelsen om hva som er studentenes f\u00f8rstespr\u00e5k. 8\n\n\n\n15 Hvis dette er tilfellet, kan en snakke om en tredjespr\u00e5ksproblematikk, i og med at det forekommer transfer fra et andrespr\u00e5k, som i denne sammenheng er engelsk, til et tredjespr\u00e5k, som da vil v\u00e6re norsk. I min oppgave er som sagt en mulig transfer mellom andre- og tredjespr\u00e5k et av forholdene som jeg \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke. 2.2 Aspektteori Hva er aspekt? I boka Aspect definerer Comrie aspekt som different ways of viewing the internal temporal constituency of a situation (176:3). Definisjonen bygger p\u00e5 Holt (1943) og avgrenser aspekt til \u00e5 v\u00e6re ulike m\u00e5ter \u00e5 betrakte en situasjons indre temporale oppbygging p\u00e5. En tilsvarende definisjon finnes ogs\u00e5 i Norsk Referansegrammatikk (NRG) hvor aspekt er definert som en m\u00e5te \u00e5 betrakte en handlings eller en situasjons interne tidsforl\u00f8p p\u00e5 (Faarlund, Lie og Vannebo, 1997:644). Begge definisjonene fokuserer p\u00e5 at aspekt er en egenskap ved spr\u00e5ket som kategoriserer hvordan ulike handlinger foreg\u00e5r. Som spr\u00e5kbrukere vil situasjoner oppleves forskjellig utfra om vi ser for oss en handling som strekker seg ut over lengre tid og dermed er varig, eller om vi ser for oss en kortvarig handling som skjer momentant, for s\u00e5 \u00e5 v\u00e6re noe avsluttet. \u00c5rsaken til at vi oppfatter de to situasjonene p\u00e5 ulike m\u00e5ter, har i dette tilfellet sin bakgrunn i aspektuelle forskjeller. Et illustrerende eksempel er forskjellen mellom de to handlingene \u00e5 sove og \u00e5 sovne. Selve handlingen \u00e5 sove er noe som strekker seg ut over lengre tid og kan derfor sies \u00e5 ha et durativt aspekt. I motsetning til dette er det \u00e5 sovne en handling som er over i det den inntreffer, slik at den har ikke noe utstrekning. Selve verbhandlingen \u00e5 sovne har derfor et dynamisk eller punktuelt aspekt. I litteraturen om aspekt er det vanlig \u00e5 operere med ulike kategorier og klassifikasjonssystemer som deler inn aspekt p\u00e5 bakgrunn av egenskaper ved handlingen det beskriver. Selv om det i denne typen inndelinger benyttes forskjellige begreper og systemer, er de likevel relativt overlappende n\u00e5r det gjelder innhold. Den f\u00f8lgende inndelingen er hentet fra NRG, som skiller mellom fire faktorer som har betydning for aspektet (Faarlund et.al., 1997:638): \u00b1durativ (durativ: handling med utstrekning i tid, ikke-durativ: uten utstrekning i tid) \u00b1dynamisk (dynamisk: tilf\u00f8rsel av energi f\u00f8rer til realisering eller endring av tilstand, \u00b1telisk \u00b1iterativ ikke-dynamisk: vedvarende tilstand) (telisk: handlingen har et sluttpunkt, atelisk: handling hvor det ikke er et markert sluttpunkt.) (iterativ: gjentagende handling.) 9\n\n og avgrenser aspekt til \u00e5 v\u00e6re ulike m\u00e5ter \u00e5 betrakte en situasjons indre temporale oppbygging p\u00e5.\")\n\n16 Det durative aspekt skiller seg fra de andre kategoriene ved at fokuset ligger p\u00e5 \u00b1 varighet og utstrekning i tid. Typiske durative verb er \u00f8nske, v\u00e6re, elske, bo og ligge. Dynamisk aspekt kjennetegnes av \u00b1 endring som f\u00f8lge av tilf\u00f8rsel av ny energi. I min oppgave kommer jeg imidlertid til \u00e5 bruke en vanlig og mer generell fortolkning av begrepet dynamisk, i betydningen endring av tilstand. Noen eksempler p\u00e5 dynamiske verb i denne betydningen av dynamisk er sovne og begynne. Innenfor det teliske aspektet er skillet \u00b1telisk basert p\u00e5 om handlingen inneholder et sluttpunkt eller ikke. For eksempel vil ikke den teliske handlingen forsvinne v\u00e6re fullf\u00f8rt f\u00f8r den har n\u00e5dd sitt naturlige sluttpunkt. Andre typisk teliske verb er vinne, slutte og d\u00f8. Den siste faktoren, iterativ, gir uttrykk for om en handling er gjentagende eller ikke. En annen m\u00e5te \u00e5 framstille ulike typer aspekt er ved \u00e5 benytte figurer, som hos Eide (2012). Aspektuelle forskjeller handler i stor grad om hvilken fase av en situasjon eller en handling det fokuseres p\u00e5 i en gitt verbhandling. Figurene illustrerer derfor situasjoner med begynnelse, varighet og slutt, men hvor de ulike fasene skifter p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i fokus. P\u00e5 stadiet S 1 i figuren har ikke situasjonen begynt, mens trappetrinnet opp til S markerer starten og overgangen til hendelsen. S vil si at situasjonen er p\u00e5g\u00e5ende, mens trappetrinnet fra S ned til S 2 markerer avslutningen. P\u00e5 S 2 er handlingsforl\u00f8pet slutt (Eide, 2012:70-71). (6) Hvis en skal se eksemplene sove og sovne i lys av tegningene, vil det i det f\u00f8rste tilfellet v\u00e6re varigheten og utstrekning i handlingen som havner i fokus. Det \u00e5 sove er en tilstand som strekker seg ut over lengre tid, noe som plasserer den p\u00e5 stadiet S p\u00e5 tegningen, illustrert ved figur (7). Samtidig er sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan selve sove-handlingen startet, samt om eller n\u00e5r den avsluttes, utenfor v\u00e5r kjennskap og derfor ogs\u00e5 v\u00e5r oppmerksomhet, som figuren viser. (7) 10\n\n\n\n17 N\u00e5r det gjelder verbet \u00e5 sovne, derimot, ligger oppmerksomheten p\u00e5 handlingens begynnelse og dermed p\u00e5 trappetrinnet mellom S 1 og S. Som spr\u00e5kbrukere vet vi at i det \u00f8yeblikket noen sovner, s\u00e5 er ogs\u00e5 hele sovne-handlingen over. Det \u00e5 sovne har med andre ord ingen varighet, og derfor vil ogs\u00e5 fokuset ligge p\u00e5 overgangen fra en tilstand til en annen, som vist i figur (8). I dette tilfellet er det overgangen mellom tilstandene \u00e5 v\u00e6re v\u00e5ken og sovende. (8) Til slutt kan ogs\u00e5 figuren for handlinger hvis fokus hovedsakelig ligger p\u00e5 avslutningen, tas med. I slike tilfeller vil verken begynnelsen eller selve utstrekningen ligge innenfor v\u00e5r oppmerksomhet. Vinne og forsvinne er eksempler p\u00e5 handlinger som passer inn i denne figuren. (9) Et internt tidsforl\u00f8p Begge definisjonene innledningsvis beskriver aspekt ut fra at det gir uttrykk for handlingers indre temporale oppbygning. For \u00e5 utdype denne egenskapen n\u00e6rmere, kan det v\u00e6re relevant \u00e5 se aspekt i sammenheng med tempus. Skillet mellom de to verbalkategoriene kan ofte v\u00e6re overlappende og derfor vanskelig \u00e5 holde adskilt. I f\u00f8lge Comrie har b\u00e5de aspekt og tempus tilknytning til handlingers tidsform, men samtidig finnes det en forskjell mellom de to i m\u00e5ten de forholder seg til tid p\u00e5 (1976:5). Tempus er en grammatisk kategori som forankrer handlinger og situasjoner til ulike tidspunkt som ligger enten i fortid, n\u00e5tid eller framtid (Faarlund et. al, 1997:539). Denne lokaliseringen kan v\u00e6re i forhold til andre situasjoner eller til selve taletidspunktet, og disse tidspunktene omtales da som eksterne for selve handlingen (Eide, 2012:58). Aspekt p\u00e5 sin side lokaliserer ikke handlinger til andre tidspunkt, men er i stedet opptatt av handlingens egne indre oppbygning, noe eksempelet under illustrerer. 11\n\n Til slutt kan ogs\u00e5 figuren for handlinger hvis fokus hovedsakelig ligger p\u00e5 avslutningen, tas med.\")\n\n18 (10) a. Mary reads a book. b. Mary is reading a book. I begge tilfellene er handlingen forankret i n\u00e5tiden, slik at betydningsforskjellen mellom de to setningene kan ikke v\u00e6re tilknyttet tempus. Derimot er det en aspektuell distinksjon som er \u00e5rsaken til at vi som spr\u00e5kbrukere oppfatter handlingsforl\u00f8pet i de to setningene som forskjellige. Mens det f\u00f8rste eksempelet (10a) typisk gir betydningen at Mary leser en bok og dette er noe hun gj\u00f8r regelmessig og gjentatte ganger, s\u00e5 beskriver (10b) en situasjon hvor Mary leser i en bok og at det skjer i akkurat dette \u00f8yeblikk. Den f\u00f8rste setningen har et iterativt, gjentagende aspekt og vil med utgangspunkt i Eides (2012) figurer framstilles som figur (11). Tilsvarende er den andre situasjonen p\u00e5g\u00e5ende og har et progressivt aspekt, som illustrert ved figur (12). (11) (12) De to eksemplene viser at aspekt og tempus har forskjellige m\u00e5ter \u00e5 forholde seg til handlingen p\u00e5. I stedet for \u00e5 plassere og betrakte handlinger ut fra om de foreg\u00e5r i fortid, n\u00e5tid eller framtid, har aspekt fokus p\u00e5 hvorvidt de er begynnende, varige, avsluttet eller gjentagende Aspekt og v\u00e6re, ha, bli og f\u00e5 N\u00e5r det gjelder de fire verbene v\u00e6re/ha og bli/f\u00e5, som er utgangspunkt for denne oppgaven, plasserer de seg i inndeling til Faarlund et.al. henholdsvis under kategoriene durativ/atelisk og dynamisk/telisk. Med tanke p\u00e5 figurene til Eide, vil ha og v\u00e6re beskrives av figur (7) (statisk aspekt), mens figur (8) illustrerer bli og f\u00e5 (dynamisk aspekt). Videre i oppgaven kommer jeg til bruke begrepet statisk i stedet for durativ, fordi det relevante skillet mellom verbene v\u00e6re/ha og bli/f\u00e5 i denne sammenheng, ligger i distinksjonen 12\n\n figurer framstilles som figur (11).\")\n\n19 statisk/dynamisk. Et statisk aspekt kjennetegnes i f\u00f8lge Comrie (1976:49) ved at det uttrykker en uforanderlig og varig tilstand, noe som i f\u00f8lge inndelingen ovenfor, plasserer det under b\u00e5de durativ og ikke-dynamisk aspekt. Eksempler p\u00e5 statiske handlinger er verb som \u00e5 elske eller \u00e5 bo, fordi de begge gir uttrykk for en tilstand som er konstant og varig over lengre tid. G\u00e5r en inn i bo-handlingen, vil situasjonen p\u00e5 et hvert tidspunkt v\u00e6re den samme, og dermed inneb\u00e6rer ikke handlingen noe form for forandring. Tilsvarende er situasjonen ogs\u00e5 for v\u00e6re og ha. Begge disse verbene gir utrykk for varige tilstander med fokus p\u00e5 utstrekning i en viss tid, framfor endring. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re statiske, er verbene ogs\u00e5 ateliske i betydningen av at de ikke impliserer noe markert sluttpunkt. Det dynamiske aspektet som er implisert av bli og f\u00e5 p\u00e5 sin side, inneb\u00e6rer som nevnt tidligere endring av tilstand og forandring. En oversikt over hovedomr\u00e5dene hvor de fire verbene typisk benyttes, viser hvordan de to aspekttypene gjenspeiler seg i verbenes bruksomr\u00e5der. Ha brukes typisk om utstrakte tilstander som det \u00e5 eie, v\u00e6re utstyrt med eller \u00e5 oppleve. F\u00e5 p\u00e5 sin side brukes om det \u00e5 motta, oppn\u00e5 eller i betydningen begynne \u00e5 ha, som alle uttrykker en form for overgang. Tilsvarende knytter v\u00e6re til seg betydninger som det \u00e5 oppholde seg, eksistere og finnes, mens bli gir uttrykk for det \u00e5 fortsette, endre eller forandre (Golden, Mac Donald og Ryen, 2008:85-87). Eksemplene under illustrerer hvordan aspektet i samme slags type utsagn endres, alt etter hvilket verb som er brukt. Setningene er hentet fra Michaelsen (1990:39-40) (13) a. Ola har \u00f8konomiske problemer. b. Ola f\u00e5r alltid \u00f8konomiske problemer i januar. Mens den f\u00f8rste setningen gir uttrykk for en situasjon hvor de \u00f8konomiske problemene kan v\u00e6re mer eller mindre konstante, uttrykker den andre at det oppst\u00e5r \u00f8konomiske problemer, og at dette er en tilbakevendende hendelse. I og med at setningen betegner en situasjon som alltid oppst\u00e5r i januar, f\u00f8rer det til vi i (13b) ikke tolker de \u00f8konomiske problemene til Ole som konstante. Tilsvarende er forskjellen mellom v\u00e6re og bli: (14) a. Jeg er s\u00e5 tr\u00f8tt for tiden. b. Jeg blir tr\u00f8tt hver gang han \u00e5pner kjeften. I det f\u00f8rste tilfellet er tilstanden varig, mens i det andre er det en tilstand som inntreffer som f\u00f8lge av at han \u00e5pner kjeften. P\u00e5 samme m\u00e5te som ha og f\u00e5, uttrykker v\u00e6re en tilstand som varer en stund, mens bli betegner en overgang eller forandring. 13\n\n\n\n20 Som b\u00e5de de siste avsnittene og eksemplene ovenfor viser, kan forskjellene mellom v\u00e6re/bli og ha/f\u00e5 forklares ved \u00e5 ta utgangspunkt i skille mellom dynamisk og statisk aspekt. Jamf\u00f8r studentenes problemer med verbbruken i setningene fra avsnittet om transfer, kan det av samme grunn beskrives med at informantene i mitt datamateriale ikke har internalisert det riktige skillet mellom statisk og dynamisk aspekt som gjelder for de fire verbene. (15) a. Dette problem var l\u00f8st internasjonalt nettop fordi alternativt teknologi fantes (h0510) b. Jeg synes at et problem med mobiltelefoner er, at de blir bare \" bedre \" og har mer og mer funksjoner (s0997) Det f\u00f8rste eksempelet er en passivkonstruksjon hvor en informant med engelsk som f\u00f8rstespr\u00e5k har brukt v\u00e6re som hjelpeverb i stedet for bli. I dette tilfellet er det naturlig at informanten \u00f8nsker \u00e5 gi uttrykk for at et problem har f\u00e5tt en l\u00f8sning, noe som igjen inneb\u00e6rer en endring i tilstand. Dermed vil det p\u00e5 norsk v\u00e6re mer idiomatisk \u00e5 bruke dynamiske bli for \u00e5 markere den overgangen. Bli er dessuten vanligvis mest idiomatisk riktig i passiv generelt p\u00e5 norsk. N\u00e5r det gjelder den andre setningen har en informant med tysk som f\u00f8rstespr\u00e5k brukt ha i en sammenheng hvor det er mer passende med f\u00e5 p\u00e5 norsk. Informanten uttrykker at det skjer \u00f8kning av funksjoner ved mobiltelefoner. Vedkommende gir med andre ord uttrykk for at det skjer en utvikling. Dermed vil det ogs\u00e5 v\u00e6re mer idiomatisk med dynamiske f\u00e5, siden det p\u00e5 samme m\u00e5te som bli, gir uttrykk for endring av tilstand. I begge disse tilfellene er ikke verbbruken optimal fordi informantene har brukt statiske verb som uttrykker varighet og utstrekning, n\u00e5r selve handlingene de pr\u00f8ver \u00e5 formidle uttrykker en forandring og derfor krever dynamiske verb. En viktig faktor \u00e5 merke seg i denne sammenheng, som jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere, er forskjellen i bruksomr\u00e5dene til verbene i engelsk og norsk. I det norske spr\u00e5ket st\u00e5r de to verbparene i opposisjon til hverandre og fungerer som to spesialiserte verbsett. Det resulterer i at vi m\u00e5 bruke det mest spesialiserte verbet og verbene har derfor et delt bruksomr\u00e5de. I engelsk derimot, kan verbene be og have st\u00e5 for begge betydningene og har derfor et st\u00f8rre bruksomr\u00e5de. Be kan i mange tilfeller dekke betydningen til b\u00e5de v\u00e6re/bli og have kan dekke bruksomr\u00e5det til ha/f\u00e5 p\u00e5 norsk. Sett i lys av eksemplene ovenfor er det i begge tilfellene n\u00e6rliggende \u00e5 bruke be og have p\u00e5 engelsk som for become og get Grammatikalsk og leksikalsk aspekt Som definert ovenfor, sier aspekt noe om m\u00e5ten en situasjon eller handling forl\u00f8per p\u00e5, alt etter hvordan den begynner, varer, slutter og eventuelt gjentar seg. I den sammenheng 14\n\n Det f\u00f8rste eksempelet er en passivkonstruksjon hvor en informant med engelsk som\")\n\n21 kan det ogs\u00e5 legges til at det varierer fra spr\u00e5k til spr\u00e5k hvordan aspektuell informasjon kommer til uttrykk, samt i hvor stor grad den vektlegges. Det samme er ogs\u00e5 tilfelle med de andre verbalkategoriene, tempus og modus. I f\u00f8lge Bhat (1999, her sitert fra Helland, 2005) er det grunn til \u00e5 anta at forskjellige spr\u00e5k i ulik grad vektlegger de tre kategoriene. P\u00e5 bakgrunn av disse forskjellene, omtaler Bhat spr\u00e5k som tempus-, aspekt- eller modusprominent, alt etter hvilken kategori som er den mest framtredende. Et spr\u00e5k vil da betegnes som tempusprominent hvis tempus er den viktigste grammatiske kategorien, mens aspektprominent viser til spr\u00e5k hvor det er viktigere \u00e5 markere aspektuell informasjon enn for eksempel den temporale. Basert p\u00e5 Baths inndeling har Helland konkludert med at norsk i den sammenheng vil kunne karakteriseres som tempusprominent, blant annet fordi det er obligatorisk \u00e5 markere tempus morfologisk i alle finitte setninger (Helland, 2005:19). Samtidig vil ikke det si at aspekt er uten betydning i norsk, noe eksemplene innledningsvis illustrerte og som jeg ogs\u00e5 vil komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 i underkapitlet om leksikalsk aspekt. F\u00f8rst vil jeg imidlertid ta for meg ulike m\u00e5ter spr\u00e5k forholder seg til aspekt p\u00e5, samt komme inn p\u00e5 ulike utfordringer som kan oppst\u00e5 i slike tilfeller. I den forbindelse vil det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 dele aspekt inn i de to kategoriene leksikalsk og grammatisk aspekt Grammatisk aspekt Aspekt defineres som grammatisk n\u00e5r det opptrer i form av en egen grammatisk kategori i spr\u00e5ket, som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er morfologisk markert eller i form av frittst\u00e5ende partikler, hjelpeverb eller adverbialer (Comrie (1976:6-7); Eide (2013:2)). De f\u00f8lgende setningene viser hvordan imperfektivt eller progressivt aspekt er uttrykt i fransk, islandsk og engelsk som henholdsvis b\u00f8yningsendelse, partikkel og hjelpeverb + ing-endelse. 5 (16) a. Il faisait beau la semaine derni\u00e8re = Det var fint v\u00e6r forrige uke. b. \u00c9g er a\u0111 bor\u0111a = Jeg spiser (n\u00e5). c. She is eating = Hun spiser (n\u00e5). Et vanlig og sentralt skille innenfor grammatisk aspekt er distinksjonen perfektiv og imperfektiv. I et perfektivt aspekt betraktes situasjonen som en avsluttet helhet og hvor det ikke er fokus p\u00e5 utstrekningen, mens innenfor det imperfektive aspektet ligger fokuset p\u00e5 at situasjonen er varig og uavsluttet (Bardovi-Harlig, 2000). Sett i lys av inndelingen til Faarlund et. al (1997) og Eide (2012) vil et perfektivt aspekt ligge under kategorien telisk, alts\u00e5 handlinger med et sluttpunkt, mens imperfektiv tilh\u00f8rer den durativ/statiske, som 5 Eksemplene er basert p\u00e5 tilsvarende konstruksjoner hentet fra Comrie (1976). Oversettelsene er mine. 15\n\n22 omfatter handlinger med varighet. N\u00e5r det gjelder spr\u00e5k som skiller mellom perfektivt og imperfektivt aspekt, er dette skillet sv\u00e6rt framtredende i de slaviske spr\u00e5kene, i tillegg kan romanske spr\u00e5k som fransk og spansk ogs\u00e5 nevnes (Comrie, 1976: ). Hos de romanske spr\u00e5kene finnes distinksjonen perfektiv/imperfektiv hovedsakelig i fortid. For eksempel har spansk to tider som tilsvarer fortid i norsk, nemlig pret\u00e9rito perfecto (perfektum) og pret\u00e9rito imperfecto (imperfektum). Den f\u00f8rstnevnte betegner en handling som et avgrenset hele, enten i forhold til begynnelsen, slutten eller begge to. Imperfektiv brukes om uavgrensede handlinger eller tilstander i fortiden, uten noe klar begynnelse eller slutt (Chiquito, 2009). I og med at vi ikke har en tilsvarende morfologisk distinksjon p\u00e5 norsk, m\u00e5 vi i slike sammenhenger i stedet ty til supplerende konstruksjoner for \u00e5 kunne gjengi samme meningsinnhold. (17) a. Spansk: Miraba a la tele, cuando sus amigos llamaron a la puerta. 6 b. Norsk : Han satt og s\u00e5 p\u00e5 TV, da vennene hans banket p\u00e5 d\u00f8ren. Et annet skille innenfor grammatisk aspekt er distinksjonen mellom progressiv og ikke-progressiv. En egen form for progressiv finnes i mange spr\u00e5k, blant annet italiensk, spansk, islandsk og engelsk, i sistnevnte kjennetegnet ved hjelpeverb + ing-endelse p\u00e5 verbet. Et progressivt aspekt uttrykker en situasjon som p\u00e5g\u00e5r (Comrie, 1976:33), noe som vil si at situasjonen blir betraktet innenfra. (Eksemplene er mine egne). (18) a. Present simple: John is stupid. b. Present progressive: John is being stupid. Den f\u00f8rste setningen gir uttrykk for en statisk tilstand, hvor den generelle oppfatningen av John er at han er dum. Den andre derimot, indikerer at John oppf\u00f8rer seg dumt i dette \u00f8yeblikk og gir uttrykk for en handling som p\u00e5g\u00e5r akkurat n\u00e5, samtidig med taletidspunktet. P\u00e5 samme m\u00e5te som det ble trukket fram i det spanske eksempelet, m\u00e5 vi markere tilsvarende skille p\u00e5 norsk ved hjelp av ulike tilf\u00f8yinger. Det kan for eksempel gj\u00f8res ved John er alltid/bestandig dum og i det andre tilfellet med Akkurat n\u00e5 oppf\u00f8rer John seg dumt Leksikalsk aspekt Selv om aspektkategorien ikke er morfologisk til stede i det norske spr\u00e5ket, ligger den likevel i bunnen som et semantisk fenomen og er i aller h\u00f8yeste grad med p\u00e5 \u00e5 gi betydning til spr\u00e5ket. Ettersom norsk ikke opererer med distinksjoner som perfektiv/imperfektiv og 6 Eksemplene er gjennomg\u00e5tt og bekreftet av Helene Norbeck. 16\n\n24 progressiv lesning hvor spisingen er p\u00e5g\u00e5ende, mens i (19d) f\u00e5r den en dynamisk lesning fordi Jon ikke spiser i dette \u00f8yeblikk, men begynner f\u00f8rst n\u00e5r han eller en annen person kommer Avsluttende om aspekt I denne oppgaven har jeg valgt \u00e5 skille mellom grammatisk og leksikalsk aspekt fordi det viser to ulike m\u00e5ter aspekt kan komme til uttrykk p\u00e5 i spr\u00e5ket. Leksikalsk aspekt inng\u00e5r som en del av verbenes betydning og er uansett til stede i alle spr\u00e5k. Grammatisk aspekt varierer som vi har sett, b\u00e5de hvorvidt det forekommer, samt hvilken betydningsgrad det har innenfor de ulike spr\u00e5kene hvor aspekt er en egen grammatisk kategori. For norsk sin del som ikke uttrykker aspekt grammatisk, vil leksikalsk aspekt v\u00e6re viktigere. Samtidig kan mangelen p\u00e5 den eksplisitte aspektmarkeringen f\u00f8re til at det ikke trekkes fram s\u00e6rlig ofte i norskundervisningen. Det er nok ikke uvanlig at andrespr\u00e5ksbrukere blir fortalt at vi ikke har aspekt i det norske spr\u00e5ket, nettopp fordi det ikke finnes egne b\u00f8yninger og markeringer \u00e5 sette fokus p\u00e5. Ved \u00e5 skille mellom grammatisk og leksikalsk aspekt, \u00e5pnes muligheten for \u00e5 unders\u00f8ke om det finnes ulike typer utfordringer for andrespr\u00e5ksbrukere i innl\u00e6ring av aspekt. For spr\u00e5kbrukere hvis morsm\u00e5l heller ikke markerer aspekt grammatisk, vil det kunne v\u00e6re problematisk om de leksikalske aspektuelle skillene er annerledes enn i norsk. For spr\u00e5kbrukere som har et morsm\u00e5l med grammatisk aspekt, vil det muligens kunne v\u00e6re vanskelig \u00e5 l\u00e6re seg et spr\u00e5k hvor disse trekkene er integrert i den semantiske betydningen til verbet. I tillegg kan ogs\u00e5 disse spr\u00e5kene ha andre aspektuelle distinksjoner for verbene. N\u00e5r det gjelder spr\u00e5kene som er representert og diskutert i denne oppgaven, har spansk og engelsk grammatisk aspekt, mens tysk, i likhet med norsk, bare har leksikalsk aspekt. Med tanke p\u00e5 de aspektuelle skillene, har vi sett at engelsk ikke har den samme distinksjonen mellom bli/v\u00e6re og ha/f\u00e5 som norsk. N\u00e5r det gjelder spansk og tysk finnes det enkelte konstruksjoner med aspektuelle skiller som ligner de vi har i norsk. Disse vil jeg diskutere n\u00e6rmere under kapittel\n\n25 3.0 METODE, TEKSTER OG INFORMANTER 3.1 Om ASK Datagrunnlaget i denne oppgaven er utelukkende hentet fra Norsk andrespr\u00e5kskorpus, videre omtalt som ASK. Korpuset er utviklet ved Universitetet i Bergen og er et elektronisk, s\u00f8kbart tekstkorpus for norsk som andrespr\u00e5k (ASKs nettsider 7 ). Korpuset best\u00e5r av b\u00e5de spr\u00e5kdata og persondata, og disse inneholder informasjon om blant annet informantenes utdanningsniv\u00e5, yrke, kj\u00f8nn, engelskkunnskaper, spr\u00e5kbakgrunn og oppholdstid. De ulike variablene gj\u00f8r det alts\u00e5 mulig \u00e5 koble spr\u00e5kdata opp mot persondata, og dermed \u00e5 snevre inn og spesifisere s\u00f8k etter \u00f8nske. For eksempel vil det i denne oppgaven v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 kunne kontrollere informantenes engelskkunnskaper, med tanke p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke en mulig transfer fra engelsk til norsk. Innenfor omr\u00e5det tredjspr\u00e5ksproblematikk vil det, i f\u00f8lge Eide, alltid v\u00e6re et poeng \u00e5 kunne isolere innflytelsen tidligere andrespr\u00e5k kan ha p\u00e5 det nye andrespr\u00e5ket (2013:13). I ASK opplyses det om ferdighetsniv\u00e5et i engelsk for hver informant, noe som legger til rette for \u00e5 studere en mulig transfer fra engelsk som andrespr\u00e5k. Imidlertid er informasjon om ferdighetsniv\u00e5 egenrapportert, noe som kan v\u00e6re problematisk med tanke p\u00e5 at det kan v\u00e6re en forskjell mellom niv\u00e5et informantene selv anser seg \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 og niv\u00e5et de faktisk er p\u00e5. Av den grunn er det ikke n\u00f8dvendigvis slik at alle som oppgir samme ferdighetsniv\u00e5 virkelig er p\u00e5 samme niv\u00e5. Denne problematikken vil jeg ogs\u00e5 komme inn p\u00e5 i dr\u00f8ftingen av resultatene mine. I tillegg til \u00e5 inneholde en rekke variabler, inneholder ogs\u00e5 ASK annoteringer med blant annet feilkoder og grammatiske tagger. Det inneb\u00e6rer at all spr\u00e5kbruk som avviker fra norsk, markeres med en merkelapp. Denne merkelappen inneholder informasjon om hvilken type feil som har blitt gjort, samt forslag til korreksjon (ASKs nettsider). For min unders\u00f8kelse vil det hovedsakelig v\u00e6re feilkoden W som har st\u00f8rst relevans. Den tilh\u00f8rer de leksikalske kodene og betegner galt valg av ord i den gitte konteksten. Vel \u00e5 merke gjelder den bare ord som eksisterer i norsk. Hele systemet med feilkoding gj\u00f8r det enklere og mer oversiktlig \u00e5 s\u00f8ke etter bestemte typer feil, og dermed ogs\u00e5 mer tilrettelagt for datainnsamling. I mitt tilfelle har feilannoteringen gjort at jeg har hatt muligheten til \u00e5 snevre inn s\u00f8kene mine til \u00e5 gjelde den feiltypen jeg har v\u00e6rt ute etter for hvert av de fire verbene, og deretter f\u00e5tt opp alle tekster hvor det aktuelle verbet har blitt markert med feil bruk. Det har v\u00e6rt en fordel blant annet med tanke p\u00e5 tidsbruk, fordi det har gjort datasamlingen mer effektiv og oversiktlig\n\n26 B\u00e5de tekstene skrevet av andrespr\u00e5ksbrukerne, samt merkelappene med informasjonen om feiltype, tilh\u00f8rer hovedkorpuset. I tillegg best\u00e5r ASK av et parallellkorpus som inneholder korrigerte versjoner av tekstene i hovedkorpuset. Dette korpuset kalles korrektkorpuset og best\u00e5r alts\u00e5 av de samme tekstene som i hovedkorpuset, men i dette tilfellet er alle tekstene g\u00e5tt igjennom og korrigert av norske morsm\u00e5lsbrukere, og skal i prinsippet v\u00e6re korrekt norsk (ASKs nettsider). Det at ASK inneholder et korrektkorpus, \u00e5pner for muligheten til \u00e5 sammenligne spr\u00e5kproduksjonen mellom andrespr\u00e5ksbrukere og morsm\u00e5lsbrukere av norsk. Samtidig har korrektkorpuset for min del ogs\u00e5 fungert som en kvalitetssikring og veiledning i gjennomgangen av datamaterialet. Siden tekstene i korrektkorpuset er korrigert av norske morsm\u00e5lsbrukere, har jeg brukt disse til \u00e5 st\u00f8tte meg p\u00e5 og sammenligne mine egne korrigeringer med. ASK er ogs\u00e5 ordnet p\u00e5 den m\u00e5ten at en enkelt kan veksle mellom de tre utgavene av informanttekstene: en i original form slik den er skrevet av informanten, en utgave hvor alle feilmarkeringene vises og til slutt teksten slik den er i korrektkorpus. Dermed har det v\u00e6rt oversiktlig og enkelt \u00e5 sammenligne og unders\u00f8ke feilbruken. Totalt sett omfatter ASK over 1700 tekster skrevet av norske andrespr\u00e5ksbrukere fra 10 forskjellige morsm\u00e5lsgrupper (Johansen, 2010:164a). Det at korpuset inneholder en stor samling tekster, \u00e5pner opp for en mer kvantitativ og systematisk tiln\u00e6rming. Tidligere var nettopp det begrensede datagrunnlaget en av de st\u00f8rste utfordringen for den norske andrespr\u00e5ksforskningen (Ragnhildstveit, 2012). N\u00e5r det gjelder utvalget av morsm\u00e5l, er det gjort p\u00e5 bakgrunn av typologiske variasjoner, samt utbredelsen det har som innvandrerspr\u00e5k i Norge (ASKs nettsider). Fordelene ved denne utvelgelsen er at man b\u00e5de kan unders\u00f8ke forskjeller mellom innl\u00e6rere med ulik spr\u00e5kbakgrunn, samt ha et bredt og fyldig datamateriale fra informanter kategorisert etter ulike f\u00f8rstespr\u00e5k. Alle spr\u00e5kdataene i ASK er tekster skrevet av informanter som har avlagt enten Spr\u00e5kpr\u00f8ven i norsk for innvandrere eller Test i norsk - h\u00f8yere niv\u00e5. Begge pr\u00f8vene er utarbeidet ved Norsk spr\u00e5ktest i Bergen (Carlsen, 2010:133). Hensikten med testene er \u00e5 m\u00e5le ferdigheter i norsk spr\u00e5k, og de avlegges av innvandrere som enten \u00f8nsker \u00e5 studere eller \u00e5 s\u00f8ke arbeid i Norge. I f\u00f8lge Carlsen m\u00e5ler de to testene spr\u00e5kferdigheter p\u00e5 forskjellige niv\u00e5, hvorav Spr\u00e5kpr\u00f8ven m\u00e5ler ferdigheter p\u00e5 mellomniv\u00e5 og kan brukes i sammenhenger som i arbeidslivet eller andre dagligdagse situasjoner, mens Test i norsk- h\u00f8yere niv\u00e5 brukes blant annet som grunnlag for opptak til h\u00f8yere utdanning (2010: ). Med disse vilk\u00e5rene vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 anta at det finnes en viss niv\u00e5forskjell mellom spr\u00e5kbrukerne i de to testgruppene. I korpuset er tekstene merket med henholdsvis S hvis den er hentet fra Spr\u00e5kpr\u00f8ven i norsk, og H hvis den tilh\u00f8rer Test i norsk - h\u00f8yere niv\u00e5. P\u00e5 den m\u00e5ten er det 20\n\n27 enkelt \u00e5 skille mellom tekstene fra de to ulike testene. Videre i oppgaven vil uttrykkene S- tekster og H-tekster bli brukt om tekstene hentet fra de to ulike testtypene. I min f\u00f8rste gjennomgang av datamaterialet var det lengden p\u00e5 tekstene som utgjorde en umiddelbar forskjell mellom de to. H-tekstene er sjelden p\u00e5 under en side og de er alle sammen lengre enn typiske S-tekster. Ords\u00f8k viser ogs\u00e5 at H-tekster har nesten dobbelt s\u00e5 mange ord som S-tekstene (Johansen, 2010b). Ved n\u00e6rmere lesning gir ogs\u00e5 H-tekstene inntrykk av en bedre spr\u00e5kbeherskelse totalt sett. F\u00f8rst og fremst b\u00e5de benytter og behersker informantene p\u00e5 dette niv\u00e5et en mer avansert og utstrakt bruk av tempus. Informantene bak S- tekstene behersker i st\u00f8rst grad presens og har mindre omfang av de andre tempustidene og mer feil. De har ogs\u00e5 st\u00f8rre problemer med bruk av modale hjelpeverb og har gjennomg\u00e5ende en enklere setningsoppbygging. En annen forskjell er ogs\u00e5 at skrivestilen i H-tekstene er mer argumenterende og har bedre sammenheng. Dette kan imidlertid ha sammenheng med ulike oppgaveformuleringer, som m\u00e5 antas \u00e5 kreve mer omfattende svar for H-testene. Likevel bidrar det til et helhetlig inntrykk av en bedre spr\u00e5kbeherskelse. B\u00e5de p\u00e5 bakgrunn av tekstene var hentet fra to testtyper som i utgangspunktet var p\u00e5 forskjellige niv\u00e5, samt mitt eget inntrykk om en niv\u00e5forskjell i gjennomlesningen, ble forskjellene mellom de to teksttypene et forhold jeg \u00f8nsket \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere i min oppgave. Selv om det tilsynelatende eksisterer en niv\u00e5forskjell mellom de ulike testtypene, er det relevant \u00e5 trekke fram at det i begge tilfeller er tekster produsert av informanter som er sv\u00e6rt motivert til \u00e5 l\u00e6re seg norsk. I hvert fall er det en n\u00e6rliggende konklusjon med tanke p\u00e5 hensikten og bruksomr\u00e5dene til testresultatene. Det er ogs\u00e5 andre forhold ved korpuset som m\u00e5 tas opp til diskusjon. F\u00f8rst og fremst er det viktig \u00e5 understreke at ASK utelukkende inneholder datamateriale fra informanter som har tatt og ikke minst best\u00e5tt spr\u00e5kpr\u00f8vene (Johansen, 2010:164a). Det vil med andre ord si at en kan anta at ingen av informantene kan sies \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 nybegynnerniv\u00e5 i sin norskinnl\u00e6ring, siden disse ville ha str\u00f8ket, og dermed ikke er representert i korpuset. I den sammenheng kan det ogs\u00e5 trekkes fram et par andre forhold som ogs\u00e5 er en indikasjon p\u00e5 at informantene har en relativt god spr\u00e5kbeherskelse. For eksempel har begge informantgruppene spr\u00e5kferdigheter til \u00e5 produsere egne sammenhengende, skriftlige tekster. Selv om tekstene i mange tilfeller er forholdsmessig enkle, kreves det likevel et relativt stort aktivt ordforr\u00e5d for \u00e5 produsere den mengden tekst uten gjentakelser. I tilfellet med informantene i H-tekstene, kan ogs\u00e5 skriveferdigheter fra morsm\u00e5let v\u00e6re en medvirkende omstendighet til det relativt bedre inntrykket. Ettersom deres form\u00e5l med testen er \u00e5 s\u00f8ke seg inn p\u00e5 h\u00f8yere utdanning, er det ogs\u00e5 en sannsynlighet for at de generelt sett er dyktige skrivere og dermed ogs\u00e5 behersker den skriftlige akademiske 21\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c88e204-3a03-4382-90bf-d198de5926e4"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hyllet-de-hellige-krigerne-og-sa-han-vurderte-jihad-79930b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:51Z", "text": "# Hyllet de hellige krigerne og sa han vurderte jihad\n\nAndreas Bakke Foss\n\nMari Lund Wictorsen\n\nTrond Str\u00f8m\n\nMathias Vedeler\n\nOppdatert: 10.sep.2014 16:41\n\nPublisert: 09.sep.2014 21:46\n\n \n\n - \n \n Hassan Abdi Dhuhulow i 10. klasse og 3. klasse. I perioden mellom de to bildene ble tatt, gjennomgikk han en radikal forvandling. 21. september i fjor var han en av terroristene som gikk inn i kj\u00f8pesenteret Westgate i Kenya og drepte minst 67 mennesker. Han ble selv drept i angrepet. Han var en sv\u00e6rt aktiv nettdebatant. \n\nDen norsksomaliske Westgate-terroristen Hassan Abdi Dhuhulow (23) satt timesvis p\u00e5 internett og leste om radikal islam.\n\n\\_\u00abMujahiderne vil seiere, Insha Allah.\n\nDem som undertryker oss, vil f\u00e5 smake sverdet, Insha Allah.\n\ndet gjelder ogs\u00e5 Siv jensen, hehe . hun er en av dem\n\n(ps: det siste var bare tull)\n\nWasalaam\\!\u00bb\\_\n\nDet skriver Hassan Abdi Dhuhulow som 17-\u00e5ring p\u00e5 islam.no, et forum hvor muslimer kan diskutere alt fra tro til trivielle sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nSom Aftenposten skrev mandag, var Dhuhulow en av terroristene som drepte over 60 mennesker i et terrorangrep mot kj\u00f8pesenteret Westgate i Nairobi i Kenya i fjor. Han ble ogs\u00e5 selv drept i angrepet.\n\nIslam.no er imidlertid ogs\u00e5 et forum der flere ekstremister har spredt sitt tankegods. Aftenposten har funnet frem til Dhuhulows konto. Fra oktober 2006 til mai 2008 la han ut over 2500 innlegg.\n\nFra m\u00f8nsterelev i Norge til massemorder i Kenya\n\n## Timesvis foran datamaskinen\n\nDet er tydelig at Dhuhulow bruker timevis foran datamaskinen p\u00e5 radikale foredrag om islam. Han deler engasjert det han finner p\u00e5 internett med de andre brukerne.\n\nS\u00e6rlig glad er han i Anwar Al-Awlaki, en mann som skal ha inspirert flere av verdens verste terrorister, blant annet maraton-bomberne i Boston og flere av flykaprerne fra 11. september 2001. Den ekstreme predikanten har oppfordret til jihad mot USA.\n\n\u00ab *Dette er en samling av Lectures om Umar Ibn Al Khattab(ra), den 2 Khalifa og en av Profetens(Saw) f\u00f8lgesvenner, av Min favoritt Sheikh: Sheikh Anwar Al Awlaki\u00bb,* skriver 17 \u00e5r gamle Dhuhulow i 2007.\n\n## Anbefalte foredrag\n\nNovember samme \u00e5r anbefaler han et foredrag av Al-Awlaki som omhandler d\u00f8den.\n\nDenne lenken fungerer i dag, men gjennom en annen lenke han legger ut, kommer man frem til det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re samme foredrag.\n\nHer snakker Al-Awlaki om hvordan menneskene egentlig ikke h\u00f8rer til p\u00e5 jorda. Det er bare er stoppested til livet etter d\u00f8den, der menneskene enten m\u00f8ter den brennene ilden i helvetet eller \u00abJennah\u00bb, som er himmelen i islam.\n\n\u00abVi m\u00e5 foreberede oss p\u00e5 d\u00f8den\u00bb, sier Al-Awlaki.\n\nI samme foredrag sier han at jihad er den eneste rettferdige formen for krig. \u00abFordi det er den eneste kampen som er for Allahs skyld\u00bb. All annen krigf\u00f8ring er kamp for det materielle og \u00abharam\u00bb.\n\n## Hyller Al-Shabaab\n\nDhuhulow uttrykker hat mot USA og vesten samtidig som han hyller \u00abde hellige krigerne\u00bb som kjemper imot dem. Han st\u00f8tter Al-Shabaab og sier han vurderte \u00e5 v\u00e6re med i krigen.\n\n*\u00abAl Shabaab er best, og de mektigeste av alle mujahideen organisasjoner i Somalia. forresten jeg m\u00e5 si at de som kaller Al Shabaab for en \"nasjonal gruppe tar helt feil. Al Shabaab er en Mujahideen organisasjon.\u00bb*\n\n\n\nHer skyter en av terroristene under Westgate-angrepet en mann som gjemmer seg. Men mannen d\u00f8r ikke. Senere viser overv\u00e5kingsbildene hvordan personen som skal v\u00e6re Dhuhulow, kommer og fullf\u00f8rer ugjerningen.\n\nUncredited\n\nDhuhulow er sv\u00e6rt opptatt av alle konflikter der muslimer er involvert. Han leser om Tjsetsjenia, Afghanistan, Irak, Bosnia og Thailand.Da en p\u00e5 forumet ford\u00f8mmer islamister som har halshugget en iskremselger i Thailand, svarer Dhuhulow:\n\n*\u00abJeg vil bare si dette: Media viser saken fra en side. Muslimene i Thailand har blitt massakert flere ganger. de blir undertrykt daglig, arrestert, torturert og drept.*\n\n*Jeg kan ikke huske at media har sagt, vist noe fra den siden.*\n\n*n\u00e5r det kommer til det med halshogginga, dem som gjorde det gjorde det i despresjon (betyr ikke at jeg forsvarer dem). Media sier islamister, som om alle muslimene i Thailand har gjor det.*\n\n*I stedet for \u00e5 beskylde fattige muslimer, som overlever s\u00e5 vidt en hard hver dag, s\u00e5 kunne de hjulpet dem. det er ike bare Thailand s\u00e5nt skjer, det skjer i Filipinenen, Burma/myangmar, og de landene som ligger i n\u00e6rheten.\u00bb*\n\nI et annet innlegg sier han at hjelpearbeidere som reiser til Afghanistan, m\u00e5 regne med at de kan bli drept.\n\n## M\u00f8ter motstand\n\nDhuhulow m\u00f8ter ogs\u00e5 motstand p\u00e5 forumet. Moderatorer og andre deltagere reagerer p\u00e5 tankene han har om krig og jihad. Samtidig er det ingen som tar til motm\u00e6le n\u00e5r han anbefaler ulike radikale foredrag, som for eksempel Anwar Al-Awlaki.\n\nFlere er derimot entusiastiske til det Dhuhulow deler. \u00abInteressante foredrag:)\u00bb, skriver en bruker.\n\nDhuhulow uttrykker ogs\u00e5 at han ikke vil h\u00f8re p\u00e5 l\u00e6rde i islam som samarbeider med \u00abfienden\u00bb.\n\n*\u00abbror, det fins mange l\u00e6rde som jobber tett i tett med fiende, skal vi h\u00f8re p\u00e5 dem?*\n\n*Aldri i verden om jeg kommer. Allah(sw) har gitt oss hjerne, n\u00e5r vi kan skille mellom godt \u00e5 vondt, s\u00e5 skal vi f\u00f8lge den gode veien.*\n\n*selvom vi m\u00e5 h\u00f8re p\u00e5 foreldrene v\u00e5re, s\u00e5 skal vi ikke h\u00f8re p\u00e5 dem hvis de motsnakker Islam. det sier Islam.*\n\n*det samme er det med de l\u00e6rde som taler med usan tunge. man kan ikke stole p\u00e5 mange av dagens l\u00e6rde. staten gj\u00f8r dem til l\u00e6rde, men f\u00f8r var det dems l\u00e6rer som sa at dem var alim.\u00bb*\n\n## Internettradikalisering\n\nForfatter og journalist Lars Akerhaug, som har skrevet boken Norsk jihad, sa til Afenposten i g\u00e5r at han mener det ikke er noen tvil om at Dhuhulow ble radikalisert i Norge og at han mener p\u00e5virkningen fra nettet bidro til \u00e5 forsterke radikaliseringsprosessen hans.\n\nEtter det Aftenposten erfarer hadde han kontakt med flere i det ekstreme islamistiske milj\u00f8et f\u00f8r han dro fra Norge.\n\nP\u00e5 et tidspunkt etter at han fyller 19 \u00e5r, reiser Dhuhulow ut av Norge. I fjor d\u00f8de han 23 \u00e5r gammel som Norges nest verste terrorist gjennom tidene.\n\nStig Jarle Hansen, forsker ved Norges Milj\u00f8\u2014 og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), er ikke like bastant som Akerhaug, men sier det er ganske sikkert at Dhuhulow er blitt radikalisert i Norge.\n\nNorsk Westgate-terrorist ble radikalisert i Norge\n\n\u2014 En god del av radikaliseringsprosessen har foreg\u00e5tt i her, det er nok et samspill mellom det og noen av Somalia-oppholdene hans, sier Hansen, som er forsker ved Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap.\n\n\n\nHassan Abdi Dhuhulow i 10-klasse i Larvik.\n\nAnonym\n\nIf\u00f8lge Hansen skriver Al-Shabaab selv at Dhuhulow der knyttet seg til organisasjonen og meldte seg frivillig inn i den s\u00e5kalte martyrbrigaden.\n\n\u2014 Dhuhulow har antakelig reist til Somalia flere ganger. Men det var f\u00f8rst og fremst i 2009 han gikk over i et radikalt muslimsk milj\u00f8. Jihadistene i martyrbrigaden er de mest ekstreme av de ekstreme, sier Hansen.\n\nBrigadens m\u00e5l er \u00e5 skape mest mulig \u00f8deleggelse f\u00f8r de blir drept av fienden.\n\n## Sender penger til Al-Shabaab\n\nAl-Shabab har flere sympatis\u00f8rer i Norge og flere personer med tilknytning til Norge har reist til Somalia for \u00e5 slutte seg til al-Shabab, som Dhuhulow.\n\nIf\u00f8lge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sendes det penger fra Europa til Al-Shabaab for \u00e5 st\u00f8tte milit\u00e6r aktivitet, og flere sikkerhetstjenester har etterforsket saker om mulig terrorfinansiering.\n\nIf\u00f8lge PST er motivet for fremmede krigere som vil kjempe for Al-Shabaab alt fra frigj\u00f8ringskamp nasjonalt, kamp mot okkupasjonsmakter, kamp for et islamsk kalifat, kamp mot \u00abvestlige\u00bb i tr\u00e5d med al-Qaidas fiendebilde og til et \u00f8nske om \u00e5 delta p\u00e5 en terrorarena som jihadist.\n\nSiv Jensen \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere innlegget der Dhuhulow omtaler henne.\n\n# Fakta: Terroraksjonen mot Westgate\n\n# Fakta: Al-Shabaab\n\n - Militant islamistisk gruppe i Somalia som kjemper mot den midlertidige regjeringen i landet. Regjeringen fors\u00f8ker med st\u00f8tte fra styrker fra Den afrikanske union (AU) \u00e5 f\u00e5 kontroll over hele Somalia.\\* Gruppen kjemper for islamsk politisk styre med innf\u00f8ring av islamsk lov.\\* Var opprinnelig en v\u00e6pnet del av koalisjonen Den islamske domstol i Somalia, som tok kontroll over en stor del av landet i 2006, men som gikk i oppl\u00f8sning etter den etiopiske invasjonen samme \u00e5r.\\* Erkl\u00e6rte seg i 2012 som al-Qaida-nettverkets somaliske gren.\\* Ledet av Ahmed Abdi Godane, ogs\u00e5 kjent som Mukhtar Abu Zubair. Han ble if\u00f8lge USA drept i amerikanske luftangrep i Somalia 1. september.\\* Gruppen best\u00e5r av mellom 7.000 og 9.000 personer. Den kontrollerer fortsatt omr\u00e5der s\u00f8r i Somalia selv om den ble drevet ut av hovedstaden Mogadishu i 2011.\\* Flere hundre utlendinger skal ha sluttet seg til al-Shabaab. Gruppen har tatt p\u00e5 seg ansvaret for en rekke terrorangrep i og utenfor Somalia. (Kilde NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20fab93f-30dd-4a44-ad25-5c49b8b39db8"} +{"url": "http://isabellathordsen.com/last-day-with-him/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:53Z", "text": "## last day with him\n\n9th februar 2017\n\nGodmorgen mine s\u00f8de l\u00e6sere\\! Jeg tjekker lige ind for at sige hej og for at sige tak for de s\u00f8de kommentarer jeg fik ig\u00e5r omkring det at jeg f\u00f8ler mig ensom. Det er n\u00e6sten helt skr\u00e6mmende hvor mange jeg f\u00f8ler der kan relatere til de f\u00f8lelser jeg har. Fik en del beskeder og email fra jer, og det gjorde mig virkelig glad\\! Tusind tak \\<3 Tusind tak for, at I v\u00e6lger at dele jeres oplevelse og f\u00f8lelser for mig, det f\u00e5r mig til at f\u00f8le mig mindre \"unormal\" hvis man kan sige det s\u00e5dan?\n\nT\u00e6nker, at jeg m\u00e5ske vil dedikere et seperat indl\u00e6g hvor jeg s\u00e6tte fokus p\u00e5 hvad ensomhed er, hvorfor jeg f\u00f8ler mig ensom og hvor vigtigt det er, at vi ved at vi ikke er alene om de f\u00f8lelser..\n\nI dag er all in k\u00e6reste dag \\<3 Har faktisk virkelig set frem til denne fridag med k\u00e6resten, da han har fri hele dagen, s\u00e5 vi skal ikke lave andet end bare det at nyde hinanden. Jeg skal ikke se ham og Pumpkin i to uger, s\u00e5 det er rart lige at f\u00e5 sagt ordentligt \"farvel\". Vi har ikke rigtig de vilde planer for idag, hvilket er helt rart, da jeg faktisk har en del ting jeg lige skal have ordet inden jeg rejser.. ups\\!\n\nHar en fris\u00f8r aftale her om et par timer, og s\u00e5 skal jeg hente en nederdel jeg har f\u00e5et syet ind og ud at k\u00f8be en external harddrive.. N\u00e5rhhh ja, og s\u00e5 lige f\u00e5 pakket f\u00e6rdigt\\! Ups. Hel k\u00e6reste-dag bliver det nok ikke, men stadig ser jeg frem til lidt kvalitetstid sammen. Derfor vil jeg tjekke ud for nu, og sende jer alle et stort kram. Jeg har f\u00e5et fotograferet, skrevet og planlagt hele 8 indl\u00e6g til mens jeg er v\u00e6k, men vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 opdatere jer derfra. BLIVER S\u00c5 GODT\\!\\!\n\nVi snakkes mine s\u00f8de l\u00e6sere\\! Glem ikke ogs\u00e5 at f\u00f8lge min rejse p\u00e5 Instagram: Isabellath og min Instagram My-Story. Yay\n\n*Good morning my sweet followers\\! Basically I just wanted to check in and say hi and thank you so much for all the sweet comments, messages and e-amils I've got regarding me being honest about feeling lonely. It's almost scary how many of you who can relate to the feelings I have. I got a few messages and emails from you guys, and it really warms my heart\\! Thank you \\<3 Thank you for sharing your story and feeling with me. It makes me feel \"alone\" in this.*\n\n*I am actually thinking to dedicate a full blogpost to loneliness. I want to help spread the word and add focus on this subject. It is so important to let others know what they are feeling is something a lot of us know how feels, so they feel less \"alone\".*\n\n*Today is all in a girl-friend/boy-friend day \\<3 I have really looked forward to this day, where I have the whole day off to spend with him. I am not going to see him or Pumpkin for two weeks, so spending the last day together is a great way to say good-bye. Buuuut, I do have a few to-do's I need to fix today as well. I might not be a full boy-friend/girl-friend day. I have an appointment with the hair dresser here in a few hours, then I need to finish packing, pick up a skirt I got tailored because it was too big and then go and buy an external harddrive. Although I need to fix these things I really look forward to spend the day with him.* \n*Therefor I must check out now. I am sending you all a big hug from here\\! I have been photographing, writing and planned 8 posts for you while I am away, and then I will of course update you from India as well. I AM SO EXCITED\\!\\!*\n\n*I will talk to you later angels\\! And don't forget to follow my trip on\u00a0Isabellath\u00a0and my Instagram My-Story. Yay*\n\n6 \n\n### 2 Responses to *last day with him*\n\n1. **Emilie** siger:\n \n 10th februar 2017 kl. 9:26 am\n \n Tak for din mega gode blog\\! Har fulgt dig l\u00e6nge, og du er s\u00e5 dejlig \u00e6rlig og viser s\u00e5rbarhed p\u00e5 en m\u00e5de, som ingen andre bloggere g\u00f8r.\n \n Hvad arbejder din k\u00e6reste med, hvis jeg m\u00e5 sp\u00f8rge? \n \n - **Isabella** siger:\n \n 15th februar 2017 kl. 3:31 am\n \n Ihhh mange tak s\u00f8de \\<3 hvor betyder dine ord bare meget for mig\\! \n Min k\u00e6reste arbejder som kok (heldige mig) haha. Men betyder ogs\u00e5 ofte vagter fra tidlig morgen til sen aften.\n \n Stort knus \n Isabella\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "096c171d-e9f5-482e-8059-b37e5d7edd3d"} +{"url": "http://www.skoda-auto.no/models/pages/octavia-range.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:03Z", "text": "# \u0160KODA Octavia\n\n**DSG-AUTOMATGIR-KAMPANJE:** \nBestiller du \u0160KODA Octavia f\u00f8r 31. august 2016 f\u00e5r du DSG-automatgir til kun **4 900 kr** \n(Gjelder ikke Octavia RS).\n\n## Suksess p\u00e5 fire hjul\n\n\u0160KODA Octavia har uten tvil truffet noe i norske hjerter, b\u00e5de hos kunder og journalister. Men hva er det egentlig som gj\u00f8r den til Norges mest popul\u00e6re stasjonsvogn \u00e5r etter \u00e5r? \n \nKan det v\u00e6re fordi den er bygget rundt den nyeste teknologien? Kan det v\u00e6re den suverene plassen og alle de smarte, praktiske l\u00f8sningene? De moderne, drivstoffgjerrige motorene? 5-stjerners sikkerhet? Eller er det summen av alt som f\u00e5r motorjournalistene til \u00e5 finne fram superlativene og kundene til \u00e5 sende den til tops p\u00e5 bestselgerlistene? \n \nAt \u0160KODA Octavia er et smart valg og mye bil for pengene har det aldri v\u00e6rt tvil om. Hva tror du det er som gj\u00f8r den s\u00e5 popul\u00e6r? \n \n \n## Er det den gode plassen?\n\nMed et imponerende bagasjeromsvolum p\u00e5 610 liter og enest\u00e5ende god beinplass og takh\u00f8yde vil du \u00f8nske at kj\u00f8returen aldri skal ta slutt. Men hva mer har den \u00e5 by p\u00e5? Bli kjent med Octavia stasjonsvogn\n\n\n\n\u200bFor- og bakseter som enkelt kan felles ned\u200b\n\nOctavia er klar for transport av all slags bagasje. Skal du ha med deg en stor flatskjerm? Trekk i h\u00e5ndtaket i bagasjerommet for \u00e5 legge ned baksetene. Skal du ha med deg sportsutstyr ogs\u00e5? Hvis du feller ned seteryggen p\u00e5 passasjersetet foran, f\u00e5r du plass til gjenstander p\u00e5 nesten 3 meter.\u200b\n\nEr det den gode plassen?\n\nFor oss i \u0160KODA betyr Simply Clever \u00e5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 forenkle hverdagen din p\u00e5, \u00e5 gi deg mer. Ingen andre biler oppfyller dette i st\u00f8rre grad enn Octavia stasjonsvogn. Med et imponerende bagasjeromsvolum p\u00e5 610 liter, har du alltid nok plass. Og med enest\u00e5ende god beinplass og takh\u00f8yde vil du \u00f8nske at kj\u00f8returen aldri skal ta slutt.\u200b\n\nGod plass til alle\u200b\n\nOctavia imponerer med massevis av plass til hele familien. Den store akselavstanden p\u00e5 nesten 2,70 meter er noe av hemmeligheten bak den romslige kupeen. Passasjerene i baksetet kan dermed glede seg over st\u00f8rst beinplass\u200b (7,3 cm) og st\u00f8rst innvendig h\u00f8yde (98 cm) i klassen.\u200b\u200b\n\n\u200bSmart bagasjerom\n\nBagasjerommet har et volum p\u00e5 590 liter, som \u00f8ker til 1580 liter n\u00e5r du legger ned baksetene. Under gulvet i bagasjerommet er det enda mer plass, slik at du f.eks. kan ha med deg et reservehjul. Bagasjerommet har mange Simply Clever-innretninger som gj\u00f8r hverdagen litt enklere, deriblant kroker og nett til \u00e5 sikre bagasjen med.\u200b\u200b\n\nEn skikkelig familiebil m\u00e5 ha mer enn bare et stort bagasjerom.\n\n\u0160KODA Octavia stasjonsvogn har et bagasjeromsvolum p\u00e5 610\u00a0liter og setter med det standarden i sin klasse. N\u00e5r baksetet er sl\u00e5tt ned, \u00f8ker bagasjeromsvolumet i Octavia stasjonsvogn til hele 1740 liter. Du kan enkelt sl\u00e5 ned baksetet fra bagasjerommet ved \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp. N\u00e5r passasjersetet foran er sl\u00e5tt ned, er det mulig \u00e5 frakte gjenstander som er opptil 2,92\u00a0m lange.\n\n## Er det sikkerheten?\n\nSikkerhet er en f\u00f8lelse. Og det er f\u00e5 steder du kan f\u00f8le deg s\u00e5 sikker som i Octavia Scout. Med intelligent firehjulsdrift og solid understellsbeskyttelse (Rough\u00a0Road-pakke) er denne bilen beredt for alle kj\u00f8reforhold. Bli kjent med Octavia Scout\n\n\n\n\nAssistenter for \u00e5 \u00f8ke komfort og sikkerhet\n\n\u200bOctavia Scout har en imponerende liste med assistentsystemer som gj\u00f8r reisen tryggere og mer behagelig. Noen av dem vil hjelpe deg \u00e5 gjenkjenne trafikkskilt, andre er der for \u00e5 hjelpe deg med n\u00f8dbremsing; du kan stole p\u00e5 dem p\u00e5 motorveier, s\u00e5 vel som i byen ... Enkelt sagt - Octavia Scout gj\u00f8r din reise s\u00e5 komfortabel og sikker som mulig.\u200b\n\n5-stjerners sikkerhet\n\nOctavia Scout fikk 5 av 5 mulige stjerner i Euro NCAPs kollisjonstester. Bilen har innovative sikkerhetssystemer, en omfattende passiv-sikkerhetspakke inkludert ni kollisjonsputer og sv\u00e6rt stabile kj\u00f8reegenskaper.\u200b\n\nSom skapt for friluftsliv\n\nDen bakre st\u00f8tfangeren med s\u00f8lvfarget deksel gir karosseriet et r\u00f8ft utseende, som understrekes ytterligere med hjulbue- og innstigningslistene i kunststoff. St\u00f8tfangeren foran har integrerte t\u00e5kelys i Scout-design.\u200b\n\nEr det sikkerheten?\n\nFor oss i \u0160KODA betyr Simply Clever \u00e5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 forenkle hverdagen din p\u00e5, \u00e5 gi deg mer. Octavia Scout er et robust uttrykk for denne tankegangen. Med h\u00f8y bakkeklaring, intelligent firehjulsdrift og fem stjerner i NCAP-kollisjonstesten er dette en bil for alle kj\u00f8reforhold. Og med markante\u200b Scout-detaljer kan du legge ut p\u00e5 nye eventyr med stil.\u200b\u200b\u200b\n\nRustet for villmarka\n\nDekorative innstigningslister med Scout-logo b\u00e5de beskytter bilen og viser at dette er det eventyrlystne medlemmet av Octavia-familien.\u200b\n\n## Er det kj\u00f8regleden?\n\nSportslige Octavia RS kommer raskt opp i en hastighet p\u00e5 248 km/t, og det stilfulle RS-inspirerte designet s\u00f8rger for at utseendet matcher kreftene. Men er det bare kreftene som gj\u00f8r Octavia s\u00e5 suveren? Bli kjent med Octavia RS\n\n\n\n Er det kj\u00f8regleden? \n\n\n\nRaske og presise girskifter\n\nBegge motorene p\u00e5 Octavia RS f\u00e5s med manuell girkasse eller DSG dobbeltclutchgirkasse, begge med seks trinn.\u200b\u200b\n\nEr det kj\u00f8regleden?\n\nFor oss i \u0160KODA betyr Simply Clever \u00e5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 forenkle hverdagen din p\u00e5, \u00e5 gi deg mer. Octavia RS er det raskeste beviset p\u00e5 denne ambisjonen. Sportsunderstellet og det eksklusive RS-inspirerte designet viser tydelig at dette er en sprek bil. Den kraftige 2,0-liters TSI-bensinmotoren med 220 hk f\u00e5r bilen opp i imponerende hastigheter p\u00e5 et blunk.\u200b\u200b\n\nValg av ytelsesmodus og lydgenerator\n\nMed Driving Mode Selection kan f\u00f8reren tilpasse enkelte av Octavia RS' kj\u00f8reegenskaper ved \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp. Avhengig av den valgte modusen endres en rekke innstillinger, deriblant styrken p\u00e5 sportsbillyden.\u200b\n\nKraftig, men n\u00f8ysom\n\nSt\u00f8rre krefter og lavere drivstofforbruk kjennetegner de to nye motorene som er utviklet for Octavia RS. Versjonen med en 220 hk 2,0 TSI bensinmotor har en topphastighet p\u00e5 248 km/t og et drivstofforbruk p\u00e5 bare 6,2 l per 100 km ved blandet kj\u00f8ring. Foretrekker du alternativet med 184 hk 2,0 TDI dieselmotor, er topphastigheten 232 km/t og drivstofforbruket 4,5 l per 100 km.\u200b\n\nKj\u00f8recomputer med rundetidsm\u00e5ler\n\nOctavia RS kan leveres med en RS Challenge-pakke\u200b som ekstrautstyr. Pakken inneholder blant annet en rundetidsm\u00e5ler integrert i den store kj\u00f8recomputeren.\u200b\n\n## Er det designet?\n\nUtformingen av Octavia L\\&K er basert p\u00e5 \u0160KODAs nye dynamiske designkonsept. Et elegant brunt skinninteri\u00f8r og i\u00f8ynefallende lettmetallfelger gir L\\&K et eksklusivt preg. Men har den mer enn bare et flott ytre? Bli kjent med Octavia L\\&K\n\n\n\nTydelig s\u00e6rpreg\n\nEksklusive 18-tommers Turbine lettmetallfelger gir toppmodellen av Octavia et enda mer attraktivt utseende.\u200b\u200b\n\nBi-Xenon-frontlykter med LED-kj\u00f8relys og dynamisk lysh\u00f8yderegulering\n\nB\u00e5de n\u00e6r- og fjernlyset til Bi-Xenon-frontlyktene er svingbare og f\u00f8lger rattutslaget. LED-modulen for kj\u00f8relys, som er plassert i en stripe nederst i frontlykten, har lang levetid og lavt str\u00f8mforbruk. Dessuten gir den fronten en elegant, krystallinspirert design.\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\n\nGjennomg\u00e5ende eksklusive l\u00f8sninger\n\nDet eksklusive interi\u00f8ret i Octavia Laurin & Klement er b\u00e5de elegant og komfortabelt. Det brune interi\u00f8ret fremheves av en flott, h\u00f8yglanset L\\&K-dekor i Piano Black. L\\&K-dekor i tre kan leveres som ekstrautstyr. Setene har L\\&K-logoen preget i ryggen, og er trukket med en eksklusiv kombinasjon av brun Alcantara og skinn.\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\n\nEr det designet?\n\nFor oss i \u0160KODA betyr Simply Clever \u00e5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 forenkle hverdagen din p\u00e5, \u00e5 gi deg mer. Octavia L\\&K er en vakker tolkning av denne filosofien. Det f\u00f8rste du legger merke til, er \u0160KODAs nye dynamiske formspr\u00e5k. Det elegante brune skinninteri\u00f8ret og de i\u00f8ynefallende 18-tommers Turbina lettmetallfelgene gir L\\&K et eksklusivt preg.\u200b\u200b\u200b\u200b\n\nBaklys med LED\n\nBaklyktene med den karakteristiske C-formen er laget av to sv\u00e6rt lyssterke, men og energieffektive LED-striper. \u200b \u200b\n\n## Er det den str\u00e5lende omtalen?\n\n## \u200b\u200b\u200bHvilken Octavia \u200bpasser best for deg?\n\nAvtal en pr\u00f8vekj\u00f8ring hos din n\u00e6rmeste \u0160KODA-forhandler og finn ut hvilken modell du liker best.\u200b\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af4ab350-1ba6-4994-a131-e596dc35dcaf"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/40113/sybo-games-aps", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:22Z", "text": "| Bruttofortjeneste | 32.520 | 159.486 | 65.541 | 214.242 | 160.770 |\n| \u00c5rets resultat | 22.444 | 111.676 | 47.449 | 163.243 | 95.345 |\n| Egenkapital | 20.784 | 116.885 | 164.333 | 267.575 | 281.920 |\n| Balance | 29.889 | 134.404 | 194.467 | 326.219 | 374.124 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "159c8555-05de-44f7-8912-7de671a0fbbf"} +{"url": "https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/klar-for-skummet-melk/s/1-71-6104638", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:39Z", "text": "# Klar for skummet melk\n\n Publisert: 13. juni 2012, kl. 21:00 Sist oppdatert: 13. juni 2012, kl. 21:00 \n\nKirsti Pia og Leif K\u00e5re Halvorsen blir kjente ansikt for melkedrikkerne.\n\n\n\nKj\u00f8p full tilgang p\u00e5 Lofotposten, 99 kr for 1 mnd\n\nFram til november i \u00e5r skal ekteparet som driver Solvang g\u00e5rd p\u00e5 Rise p\u00e5 Vestv\u00e5g\u00f8y pryde pakkene med skummet melk fra Tine.\n\n\u2013 Vi tok betenkningstid. Men fant ut at dette er en bra m\u00e5te \u00e5 profilere landbruket p\u00e5. Kanskje spesielt overfor unger er det viktig \u00e5 vise hvem som produserer melken de drikker daglig. Vi m\u00e5 bruke alle anledninger til \u00e5 vise hva norsk landbruk er, sier Leif K\u00e5re Halvorsen.\n\nHan overtok hjemg\u00e5rden i 1995. Siden er det investert 16 millioner kroner. Ekteparet produserer i \u00e5r 312 tonn melk fra 48 melkekyr. I tillegg har de 134 ungdyr, og leverer 15-20 tonn kj\u00f8tt. Ekteparet Halvorsen h\u00f8ster 600 m\u00e5l i bygda. I fjor fikk g\u00e5rden \"S\u00f8lvtina\", Tines h\u00f8yeste utmerkelse for levering av s\u00e6rs god melk.\n\n**Du kan lese mer om saken i torsdagens utgave av Lofotposten.**\n\nAllerede digital eller totalkunde hos Lofotposten? Husk at du har tilgang til hele avisen som e-avis, eller p\u00e5 iPad eller iPhone via v\u00e5r App.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "544ae18e-8202-4ccb-8659-2b1f9f41c0d4"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/488237", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00183-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:33Z", "text": "# F\u00e5 et h\u00e5ndtak p\u00e5 skimboarding med D6 Surfskimmer\n\n\n\nfjor sommer, etter at mine barn s\u00e5 noen sm\u00e5 beach bums flinging skimboards i surf, de kunne ikke vente med \u00e5 pr\u00f8ve sporten selv.Uh, jeg er ikke sikker p\u00e5 at deres tailbones vil noen gang bli det samme.La oss bare si at skimboarding er ikke lett.\n\nMen denne sommeren, fant vi en skimboard som er villig til \u00e5 gi oss en h\u00e5nd (le).Dette styret vil f\u00e5 barna skimming p\u00e5 kort tid, med mange f\u00e6rre harde fall.\n\n\n\n \nDen D6 Surfskimmer bruker en ekte skimboard som sin base, men ogs\u00e5 idrett en solid, bevegelig T-bar h\u00e5ndtak.Mine barn brukt h\u00e5ndtaket til \u00e5 skyve Surfskimmer foran dem da de kj\u00f8rte inn i vikende surf og deretter hoppet inn i styret.\n\n\n\nTilsetting av h\u00e5ndtaket ikke umiddelbart sl\u00e5 barna inn skimming mestere, men det gjorde det gj\u00f8r deres faller mindre dramatisk-bare falle p\u00e5 sine kn\u00e6r versus gigantiske komiske pratfalls p\u00e5 sine bums.Jeg var overrasket over \u00e5 se dem \u00e5 f\u00e5 taket p\u00e5 skimming i l\u00f8pet av f\u00e5 minutter.Det er min datter ovenfor, i hennes f\u00f8rste fem minutter for \u00e5 pr\u00f8ve den Surfskimmer.\n\nOg at dere ikke tror et h\u00e5ndtak er \"juks\" eller bare trening hjul for the real thing, er det faktisk lar Surfskimmer \u00e5 gj\u00f8re noen ganske kule triks, som \u00e5 spinne i brenningen som vist i sine videoer.\n\nJeg elsker at h\u00e5ndtaket foldes flatt mot bordet slik at jeg kan f\u00e5 det inn i min minivan bagasjerommet sammen med 10.000 andre ting vi bringer for en dag p\u00e5 stranden.Og hvis barna bestemmer de \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve skimboarding uten h\u00e5ndtak, ingen bekymringer: det er lett \u00e5 fjerne.Med en vektgrense p\u00e5 150 pounds, vil dette solid bord v\u00e6re klar til \u00e5 spille for mange somre framover.- *Christina*\n\n*Kj\u00f8pe D6 Surfskimmer, som kommer i gr\u00f8nt og bl\u00e5tt, fra deres nettside.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "20a6e9cd-d103-4049-8118-ae5274b80087"} +{"url": "http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/allergi/autoimmune-sykdommer-2527.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:46Z", "text": "\n\n# Autoimmune sykdommer\n\nAutoimmune sykdommer utgj\u00f8r en stor gruppe sykdommer som har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, \u00f8delegger disse og det vevet de tilh\u00f8rer.\n\n - Sist endret: 09.09.2013\n\n## Hva er en autoimmun sykdom?\n\nI kroppen har vi spesialceller som danner stoffer som hjelper oss mot infeksjoner. Disse stoffene produseres av en bestemt type immunceller i lymfevevet. Stoffene som produseres, kalles antistoff. Antistoff har en rekke spesialiserte funksjoner, som vi ikke skal g\u00e5 i detalj p\u00e5 her. Deres hovedfunksjon er \u00e5 beskytte kroppen mot mikrober, som for eksempel bakterier og virus. N\u00e5r slike mikrober kommer inn i kroppen blir de identifisert og immuncellene lager antistoffer som er skreddersydd for \u00e5 angripe den inntrengende mikroben. Sammen med de hvite blodlegemene g\u00e5r de til angrep mot mikroben og tilintetgj\u00f8r den. Denne prosessen tar noen dager. Hvis den samme mikroben p\u00e5 et senere tidspunkt trenger inn i kroppen, s\u00e5 er antistoffene ferdigkonstruerte og de masseproduseres for \u00e5 g\u00e5 til \u00f8yeblikkelig angrep.\n\nAutoimmune sykdommer oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at kroppen feilaktig starter \u00e5 produsere antistoff som angriper kroppens egne friske celler og vev - om igjen og om igjen. Det finnes mer enn 80 sykdommer som er av autoimmun karakter, mange av dem med overlappende symptomer. Nedenfor er en liste over noen av de vanligste:\n\nDet klassiske tegnet p\u00e5 en autoimmun sykdom er inflammasjon som kan f\u00f8re til r\u00f8dhet, varme, smerte og hevelse. Hvordan en autoimmun sykdom rammer deg, avhenger av hvilken del av kroppen som angripes. Hvis sykdommen angriper leddene, som ved leddgikt, vil du ha smerter, stivhet og nedsatt funksjon i leddene. Hvis den angriper skjoldkjertelen, som ved tyreoiditt, kan den f\u00f8re til tr\u00f8tthet, vekt\u00f8kning og muskelsmerter. Hvis den angriper huden, som den gj\u00f8r ved systemisk sklerose, vitiligo og systemisk lupus erytematosus (SLE), kan resultatet bli utslett, blemmer og fargeendringer.\n\nMange autoimmune sykdommer begrenser seg ikke til en del av kroppen. For eksempel kan SLE p\u00e5virke huden, leddene, nyrene, hjertet, nervene, blodkarene samt mere. Type 1-diabetes kan p\u00e5virke kjertlene, \u00f8ynene, nyrene, musklene + mere.\n\n### Hva er allergi?\n\nAllergi er en tilstand som skyldes et hyperaktivt immunsystem. Det vil si et immunsystem som reagerer unormalt eller for kraftig p\u00e5 et stimuli.\n\n## Animasjoner\n\n### N\u00e6rsynthet og langsynthet\n\n### Nakkesmerter\n\n\n\n### Bildequiz uke 6\n\nVet du hvilken tilstand denne personen har, eller hva som er \u00e5rsaken til det du ser p\u00e5 bildet?\n\n\n\n### Nesten en av ti kvinner har smerter under samleie\n\nBritiske forskere har unders\u00f8kt hvor mange kvinner som har smerter under samleie - og hva som kan v\u00e6re \u00e5rsaken til plagene.\n\n\n\n### Mener delt omsorg er barnets beste\n\nAt delt omsorg er best for barnet, er det delte meninger om. En svensk studie konkluderer med at barn som bor like mye hos begge foreldrene etter en skilsmisse, har det tiln\u00e6rmet like bra som de som bor under samme tak med begge foreldrene.\n\n\n\n### Mange kvinner med spiseforstyrrelser blir friske\n\nDet kan ta lang tid, men mange kvinner som har spiseforstyrrelse, blir friske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bce0482f-286d-4602-9560-874c7608c48e"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Forat-I-ikke-skal-doemmes/I9788282140751", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:27Z", "text": "Fortiet norsk krigshistorie. I siste verdenskrig satte v\u00e5re politikere verdensrekord i udugelighet. I 1940 hadde vi 450.000 kampdyktige menn som s\u00e5 15.000 tyskere okkupere v\u00e5rt land. Hva var det egentlig som skjedde? Milorgs D-13 major Oliver H. Langeland tar oppgj\u00f8r med regjeringens \u2026 LES MER forsvarspolitikk i forkant av 9. april og landsvikoppgj\u00f8ret. Vi gjorde gode og d\u00e5rlige ting under okkupasjonen. Vi vant v\u00e5r frihet for at andre kjempet og landssvikoppgj\u00f8ret var f\u00f8rst og fremst et politisk oppgj\u00f8r, ikke noe rettferdig rettsoppgj\u00f8r. I likhet med hans f\u00f8rste bok \"D\u00f8mmer ikke\" ble denne boken for sterk kost. Behandlet i Stortinget og inndratt ved dom. Krigshelten skulle knebles til taushet. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Fortiet norsk krigshistorie. I siste verdenskrig satte v\u00e5re politikere verdensrekord i udugelighet. I 1940 hadde vi 450.000 kampdyktige menn som s\u00e5 15.000 tyskere okkupere v\u00e5rt land. Hva var det egentlig som skjedde? Milorgs D-13 major Oliver H. Langeland tar oppgj\u00f8r med regjeringens forsvarspolitikk i forkant av 9. april og landsvikoppgj\u00f8ret. Vi gjorde gode og d\u00e5rlige ting under okkupasjonen. Vi vant v\u00e5r frihet for at andre kjempet og landssvikoppgj\u00f8ret var f\u00f8rst og fremst et politisk oppgj\u00f8r, ikke noe rettferdig rettsoppgj\u00f8r. I likhet med hans f\u00f8rste bok \"D\u00f8mmer ikke\" ble denne boken for sterk kost. Behandlet i Stortinget og inndratt ved dom. Krigshelten skulle knebles til taushet. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9acb1aa1-1b61-4b74-8764-4e742590aea1"} +{"url": "https://snl.no/Fairport_Convention", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:12Z", "text": "# Fairport Convention\n\nBritisk folkrockgruppe dannet i London 1967 av gitaristene Richard Thompson (f. 1949, London) og Simon Nicol (f. 1950), bassisten Ashley Hutchings (f. 1945), trommeslageren Martin Lamble (1949\u201369) og vokalistene Iain Matthews (f. 1946) og Judy Dyble (f. 1949). Fairport Conventions var inspirert av amerikansk musikk p\u00e5 debutalbumet *Fairport Convention\u00a0*(1968), men like etter ble Dyble erstattet av vokalisten og l\u00e5tskriveren Sandy Denny (1947\u201378), hvorp\u00e5 de begynte \u00e5 spille britiske/keltiske folkeviser som var omarrangert for elektriske instrumenter.\n\nBandet ga ut tre kritikerroste album i 1969: *What We Did On Our Holidays*, *Unhalfbricking*, der de var utvidet med felespilleren Dave Swarbrick (1941\u20132016), og *Liege & Lief*, som i 2006 ble k\u00e5ret til tidenes mest innflytelsesrike folkrockalbum. Foran utgivelsen av sistnevnte hadde Lamble omkommet i en bilulykke og blitt erstattet av Dave Mattacks (f. 1948), mens Matthews hadde sluttet for \u00e5 danne Matthews Southern Comfort. Fairport Convention hadde f\u00e5tt et kommersielt gjennombrudd med *Unhalfbricking*, som inneholder deres eneste hit, *Si Tu Dois Partir -* en fransk versjon av Bob Dylans *If You Gotta Go, Go Now*.\n\nDenny sluttet i 1970 for \u00e5 danne Fotheringay, og ga i likhet med Matthews ut flere kritikerroste soloalbum p\u00e5 1970-tallet. Ogs\u00e5 Hutchings ga seg i 1970, for \u00e5 danne Steeleye Span. Med Dave Pegg (f. 1947) p\u00e5 bass spilte Fairport Convention inn *Full House* (1970), hvorp\u00e5 Thompson sluttet for \u00e5 satse solo. *Angel Delight* (1971) var bandets siste storselger, og i \u00e5rene fram til oppl\u00f8sningen i 1979 fulgte mange utskiftninger og seks studioalbum og to livealbum. Sandy Denny var tilbake i 1974\u201375, men d\u00f8de etter en fallulykke i 1978.\n\nAllerede i 1980 ble Fairport Convention samlet til en gjenforeningskonsert, og siden har gruppen holdt en \u00e5rlig festival i Cropredy, Oxfordshire, med deltakelse av tidligere gruppemedlemmer. Siden 1985 har Fairport Convention v\u00e6rt i full aktivitet igjen, og siden 1998 har bandet best\u00e5tt av Nicol, Pegg, Ric Sanders (f. 1952), fele, Chris Leslie (f. 1956), sang, mandolin, bouzouki og fele, og Gerry Conway (f. 1947), trommer.\n\n## Fagansvarlig for Pop og rock \n\n## Kommentarer\n\n### 6\\. juni 2016 skrev Knut Are Tvedt\n\nObs obs. Her har du kommet i skade for \u00e5 la Dave Mattacks avg\u00e5 ved d\u00f8den i stedet for Dave Swarbrick. Mattacks er stadig blant oss, men Swarb d\u00f8de fredag.\n\n### 6\\. juni 2016 svarte Jon Vidar Bergan\n\nTakk. N\u00e5 er feilen rettet opp\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "513b5f8b-2fcf-4ab7-91fa-c3cdd5312c6b"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/portugal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:53Z", "text": "#### Hvorfor bestille med hostelbookers?\n\nMed rimelige vandrerhjem og billige hoteller er alt du vil se og gj\u00f8re rett utenfor d\u00f8ren.\n\n#### Gruppebestilling?\n\nGruppe p\u00e5 15 eller flere p\u00e5 tur til Portugal?\nNedenfor er et utvalg reisem\u00e5l med hostel i Portugal. Du kan s\u00f8ke etter tilgjengelighet ved \u00e5 bruke s\u00f8keverkt\u00f8yet ovenfor eller velge \u00f8nsket reisem\u00e5l fra listen eller kartet for \u00e5 vise alle vandrerhjem i Portugal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f650b12-3dbc-4f5f-be3f-7c5ed30f8f8c"} +{"url": "http://www.fritzoeengros.no/produkter/interiorprodukter/hobbyplater/hobbyplater-hvitmalt-furu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:45Z", "text": "#### Bruksomr\u00e5der\n\n - Egner seg godt for snekkerarbeider og i m\u00f8belindustrien\n\n \n\n#### Produktegenskaper\n\n - Hvitmalt (alle 4 sider), kvistfri furu, fingerskj\u00f8t.\n - 1 str\u00f8k klar uv-lakk. 2 str\u00f8k pigmentert uv-lakk.1 toppstr\u00f8k med vannbasert maling (ncs s0502y glans 25-30)\n - Egner seg til hyller og forskjellige konstruksjoner, og gir god b\u00e6reevne.\n - Platene kommer i mange forskjellige bredder.\n - Stavlimt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18e358c0-e85b-4635-a545-42a05aab1a2b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marimba", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:11Z", "text": "# Marimba\n\n\n\nMarimba\n\n**Marimba** er et musikkinstrument i slagverkfamilien. Den best\u00e5r av en rekke staver (taster) av tre som varierer i lengde, og som blir sl\u00e5tt p\u00e5 av klubber (kalt k\u00f8ller) av garn. Man skal ikke sl\u00e5 med k\u00f8ller av plast eller tre, for da \u00f8delegger man marimbaen. P\u00e5 en Xylofon derimot kan man sl\u00e5 med k\u00f8ller av b\u00e5de tre, gummi og plast. P\u00e5 en marimba er hver tast stemt i en spesiell tone, og de er arrangert etter en kromatisk skala.\n\nPlasseringen av tastene er som p\u00e5 et piano.\n\nUnder hver tast henger det resonansr\u00f8r for \u00e5 forsterke lyden.\n\nEn marimba er sv\u00e6rt lik en xylofon, men er stemt en oktav lavere, har lengre klang og er en del st\u00f8rre. Marimba finnes i flere st\u00f8rrelser, men det snakkes som oftest om A-marimba, E-marimba og C-marimba. A-marimbaen har A-c4 i omfang, E-marimbaen har E-c4 og C-marimbaen C-c4.\n\n - Helmut Brenner: *Marimbas in Lateinamerika. Historische Fakten und Status quo der Marimbatraditionen in Mexiko, Guatemala, Belize, Honduras, El Salvador, Nicaragua, Costa Rica, Kolumbien, Ecuador und Brasilien* (=Studien und Materialien zur Musikwissenschaft 43), Hildesheim\u2013Z\u00fcrich\u2013New York: Georg Olms Verlag, 2007.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b42cd881-d432-47c7-bdbd-c8f4579b31c5"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Elden-advarer-mot-justismord-i-Sigrid-saken-107198b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:14:00Z", "text": "# Elden advarer mot justismord i Sigrid-saken\n\nH\u00e5kon Letvik\n\nOppdatert: 04.okt.2013 15:28\n\nPublisert: 04.okt.2013 14:46\n\n \n - \n \n Forsvarer John Chr. Elden mener p\u00e5talemyndighetens beviser er puslespillbrikker som ikke viser at 38-\u00e5ringen er skyldig i drapet p\u00e5 Sigrid. FOTO: Kallestad, Gorm \n\nForsvarer John Christian Elden mener p\u00e5talemyndighetens \u00e5tte hovedbeviser mer m\u00e5 betraktes som teorier, enn som sikre bevis. Han minnet om Fritz Moen-saken, som ble uskyldig d\u00f8mt for drap. -Tiltalte m\u00e5 frifinnes, sa han i sin prosedyre .\n\nMens statsadvokatene Nina Prebe og Jens Olav S\u00e6ther mener den tiltalte 38 \u00e5r gamle mannen m\u00e5 kjennes skyldig p\u00e5 grunn av \u00e5tte hovedbevis, mener Elden det ikke er bevist at hans klient er skyldig.\n\nElden mente retten m\u00e5 se bort fra fem eller seks av de \u00e5tte punktene som statsadvokatene la stor vekt p\u00e5. Forsvareren gjorde det tidlig i prosedyren klart at sp\u00f8rsm\u00e5let om tilregnelighet eller ikke, er av underordnet betydning, fordi det ikke er beviser tilstrekkelig til \u00e5 kjenne 38-\u00e5ringen skyldig i bortf\u00f8ring og drap p\u00e5 Sigrid Giskegjerde Schjetne.\n\n\u2014 Ingen ting har vist at hans Citroen har v\u00e6rt i Dalbakkveien p\u00e5 det tidspunkt Sigrid forsvant. Og brikken som ble brukt ved innpassering i Str\u00f8msveien kl. 00.04 har v\u00e6rt brukt i flere biler, sa Elden.\n\nHan viste til at funn av blodspor i campingvognen i l\u00e5ven, heller ikke viser at 38-\u00e5ringen hadde noe med det \u00e5 gj\u00f8re.\n\n## \\- Vet ikke hvem som slo\n\n**- Blodet som ble funnet kan stamme fra stump vold. Men man vet ikke hvem som slo, sa Elden, som mente det heller ikke var bevist om tiltalte var i campingvognen.**\n\nForsvareren mente det heller ikke er bevist at det er tlitalte som rengjorde sengeavdelingen i campingvognen etter at Sigrid hadde v\u00e6rt der.\n\n\u2014 Og er det en rengj\u00f8ring som er knyttet opp til det som skjedde med Sigrid, spurte han.\n\nHeller ikke det at 38-\u00e5ringen endret mange av sine faste rutiner etter at Sigrid forsvant, mente Elden kunne regnes som bevis p\u00e5 at tiltalte var skyldig.\u2014 Endring av rutiner er ikke noe bevis p\u00e5 hva som skal ha skjedd, sa Elden.\n\nHan avviste ogs\u00e5 statsadvokatenes p\u00e5stand om at en voldsdom fra 2007 viser at 38-\u00e5ringen kunne v\u00e6re i stand til \u00e5 beg\u00e5 grov vold p\u00e5 nytt. I 2007 ble 38-\u00e5ringen d\u00f8mt til to \u00e5rs ubetinget fengsel for \u00e5 ha sl\u00e5tt en ung nabokvinne med jernstang i bakhodet s\u00e5 hun ble alvorlig skadet.\n\n## \\- Dom ikke noe bevis\n\n\u2014 En dom fra 2007 vil uansett ikke v\u00e6re noe bevis for at noe har skjedd i 2012, sa Elden, som mente at det eneste fellestrekket mellom den saken og drapet p\u00e5 Sigrid var at begge forn\u00e6rmede var kvinner.\n\nForsvareren la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at det kunne v\u00e6re alternative gjerningsmenn, og pekte p\u00e5 at 38-\u00e5ringens 65 \u00e5r gamle kamerat hadde v\u00e6rt siktet tidligere, og at b\u00e5de politi og tingrett mente det var mange ting som pekte mot ham da han ble varetektsfengslet. Riksadvokaten har senere henlagt siktelsen mot ham.\n\nElden avviste ogs\u00e5 at flere at tiltaltes detaljerte teorier kan brukes som argumenter for at det er 38-\u00e5ringen som faktisk begikk drapet. -Det kommer en rekke teorier, den ene rarere enn den andre, sa Elden.\n\n## \\-Puslespillbrikker\n\nElden beskrev det som p\u00e5talemyndigheten har presentert som beviser, mer er puslespillbrikker.\n\nI sin prosedyre brukte forsvareren mye tid p\u00e5 saken mot Fritz Moen, som f\u00f8rst ble d\u00f8mt og senere frifunnet for drap.\n\n\u2014 Dere m\u00e5 som dommere ikke g\u00e5 i den samme fellen mann gikk i n\u00e5r man d\u00f8mte Fritz Moen, der man ogs\u00e5 m\u00e5tte ha en drapsmann, sa Elden.\n\nTingrettsdommeren opplyser at dommen vil bli avsagt 25. oktober klokken 09.00.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4422e90-40f7-42c8-98b1-b80473be79ea"} +{"url": "http://lailanc.blogspot.com/2009/05/dis-osloakershus-er-en-del-av-grasrota.html?showComment=1242244320000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:02Z", "text": "## onsdag 13. mai 2009\n\n### DIS-Oslo/Akershus er en del av Grasrota\\!\n\nJeg har full forst\u00e5else for de som mener at \"Grasrotandelen min skal g\u00e5 til Skolekorpset, Barnefotballen eller Jentekoret....\". Men - det er faktisk en god del mennesker som ikke mener det. De har ogs\u00e5 rett til \u00e5 kunne donere sin 5%. \n \nDe har n\u00e5 et realt alternativ til svette sm\u00e5tasser som l\u00f8per etter ball, ivrige smurfer med rosa bollekinn og Gammel Jegermarsj p\u00e5 17. mai, menn som kl\u00f8r seg i hodet over et sjakkspill, eller trekkspillklubben i byen. Kultur i v\u00e5rt land er et enormt begrep, fra syklubb til fotballsupporterklubber, og alle har rett til Grasrotandeler. \n \nJeg vil med en gang ile til og si at jeg har v\u00e6rt en del av Den Norske Korps-bevegelsen i 25 \u00e5r, s\u00e5 jeg har v\u00e6rt en av smurfene som har l\u00f8pt rundt med bollekinn og stilige dresser b\u00e5de sent og tidlig, bl\u00e5st h\u00f8y og ulende lyder ut av nypusset saksofon. Og jeg vet at denne og stort sett alle andre frivillige organisasjoner i v\u00e5rt mangslungde kulturliv trenger monet\u00e6re overf\u00f8ringer av dimensjoner for \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. \nMen alts\u00e5 - en del av v\u00e5rt lange lands befolkning har ikke hjerte for hverken spreke l\u00f8pende nabobarn med ball, eller unge som liker \u00e5 spankulere i mer eller mindre takt med b\u00e5tlue med dusk og tamburmajor foran med korte svingskj\u00f8rt\\! \n \n7 av DIS-Norges fylkeslag har n\u00e5 f\u00e5tt registrert seg i Frivillighetsregisteret, og er en del av Grasrot-ligaen\\! For \u00e5 lese mer om hva/hvor og hvordan du skal v\u00e6re med, g\u00e5 for eksempel til DIS-Oslo/Akershus og les hvordan du kan v\u00e6re med\\! Slik kan vi f\u00e5 r\u00e5d til \u00e5 jobbe videre med b\u00e5de aktivitetene i Slektsforskernes hus, sette igang storsatsing p\u00e5 Kirkebokregistrering eller digitalisering av andre kilder til glede for slektsforskere og lokalhistorieinteresserte. Selvom \u00f8konomien forel\u00f8pig er ganske romslig, tar det kun et par \u00e5r f\u00f8r vi er p\u00e5 nesten null, og da snakker vi om med dagens aktivitetsniv\u00e5 p\u00e5 inntektssiden\\! \n \n#### 2 kommentarer:\n\n\nGratulerer\\!\\!\n\n 13. mai 2009 kl. 21:52 \n \n\nDen gang var det ikke vanskelig med 17. mai-stasen.\n\n 14. mai 2009 kl. 13:25 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3556a65f-11b9-480d-a534-e3488dc45bb7"} +{"url": "http://tiff.no/filmbransje/film-fra-nord", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:32Z", "text": "Fra Film fra Nord-\u00e5pningen under TIFF 2016.\n\n \n**Film fra Nord er programmet for kort- og dokumentarfilmer som vises under Troms\u00f8 Internasjonale Filmfestival.\u00a0** \n \nAlle filmene i FFN-programmet har tilknytning til Barentsregionen eller andre sirkumpolare omr\u00e5der. Sideprogrammet er sv\u00e6rt popul\u00e6rt, og med 4184 solgte billetter under TIFF 2016, er Film fra Nord det st\u00f8rste visningsvinduet for kortfilmer i Norge.\n\nFor \u00e5 kunne delta m\u00e5 filmene v\u00e6re tilknyttet regionen, enten i tematikk/handling eller gjennom at produksjonsselskapet eller regiss\u00f8ren har sitt virke i de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland, Russland og Canada. \n \nPrisen Troms\u00f8palmen tildeles beste film i konkurranse i Film fra Nord-programmet. Premien best\u00e5r av et diplom og en pengepremie p\u00e5 5000 Euro som g\u00e5r til regiss\u00f8ren av vinnerfilmen. \n \n**Visjon** \nFilm fra Nord skal sette fokus p\u00e5 den \u00f8kende medieaktiviteten i Nordomr\u00e5dene, og derigjennom st\u00f8tte denne. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re et m\u00f8tested for regionens filmskapere, og det st\u00f8rste og viktigste visningsvinduet for filmer fra regionen. \n \nP\u00e5melding \u00a0Retningslinjer \u00a0Troms\u00f8palmen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68647c55-61ad-4d38-8086-712bc25da62c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-omkom-under-opprydning-etter-stormen-170342b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:36Z", "text": "# Mann omkom under opprydning etter stormen\n\nAnders Gulowsen\n\nLars Martin Gimse\n\nOppdatert: 28.des.2011 15:42\n\nPublisert: 28.des.2011 15:27\n\n \nFikk et tre over seg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUlykken som fant sted i Hafslo-omr\u00e5det i Luster i Sogn og Fjordane, ble meldt til politiet litt f\u00f8r klokken 13 i dag.\n\n\u2014 Ulykken skjedde i forbindelse med opprydding etter stormen, sier operasjonsleder Svein R\u00f8d i Sogn og Fjordane politidistrikt til NRK.\n\nUnder opprydningsarbeidet fikk mannen i 50-\u00e5rene et tre over seg. Lege og ambulanse ble varslet klokken 12.52, og rykket ut til stedet, men litt f\u00f8r klokken 14 ble mannen erkl\u00e6rt d\u00f8d.\n\n\u2014 Han ble alvorlig skadet under trefellingen. Helsetjenesten kom frem s\u00e5 raskt de kunne, men fors\u00f8k p\u00e5 gjennoppliving gikk ikke, sier kommuneoverlege Knut Cotta Sch\u00f8nberg til bt.no.\n\nMannen er fra kommunen, og jobbet sammen med andre med trefellingen.\n\n\u2014 Det er en veldig trist ulykke, sier Sch\u00f8nberg.\n\nPolitiet er p\u00e5 plass og foretar \u00e5stedsunders\u00f8kelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8381ea63-f230-4e06-8186-c268791ad7ee"} +{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/fordelene-med-elektriske-kjeler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00012-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:02Z", "text": "# Fordelene med elektriske kjeler\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen. \n\nElektrokjeler er sv\u00e6rt popul\u00e6rt i dag blant brukerne. De kan brukes til industrielle, kommersielle og boliger.\n\n**Hvordan fungerer de?**\n\nElektrokjelforbruk bruke str\u00f8m til \u00e5 varme opp vannet.\n\nVannforsyningen er deretter fordelt til \u00e5 levere v\u00e5t sentralvarme og varmt vann i hele bygningen. Mange av dem har en mikrobrikke som styrer vanntemperaturen og produksjon. De kj\u00f8rer p\u00e5 en 99% effektivitet.\n\n**Fordeler**\n\nDet er mange fordeler med \u00e5 bruke en elektrisk kjele. Den kan gi varme for i gulvet str\u00e5lende, varmt vann, og radiatorsystem. De kommer i mange st\u00f8rrelser for \u00e5 dresser ulike behov. Den kan brukes i vanlige boliger eller n\u00e6ringsbygg, og den kommer med linjer og r\u00f8r. Ogs\u00e5 de kan bruke en pumpe for vannet.\n\nDet er ingen bekymringer som gasslekkasjer, sparebluss, ventilasjon problemer, kullosforgiftning.\n\n| |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24a7ce2d-f97a-4cd2-9f4f-99b9af131e5d"} +{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/malm-og-mineraler-gir-muligheter-i-nord-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:31Z", "text": "# Malm og mineraler gir muligheter i nord\n\n# Malm og mineraler gir muligheter i nord\n\nPublisert 28. januar 2011 \n\nKampen om jordas r\u00e5varer gj\u00f8r malm- og mineralressursene i Nord-Norge h\u00f8yinteressante.\n\n\n\nVed \u00e5 kombinere kortreist energi med lokal videreforedling, kan Norge skape nytt, b\u00e6rekraftig n\u00e6ringsliv i nord. Dette er hovedkonklusjonen i en rapport SINTEF, NGU, NTNU og Norut har utarbeidet p\u00e5 oppdrag fra UD.\n\n### Geologiske ressurser i Nord\n25\\. april 2012\n\nKampen om jordas r\u00e5varer gj\u00f8r malm- og mineralressursene i Nord-Norge h\u00f8yinteressante. Ved \u00e5 kombinere kortreist energi med lokal videreforedling, kan Norge skape nytt, b\u00e6rekraftig n\u00e6ringsliv i nord. Dette er hovedkonklusjonen i en rapport SINTEF, NGU, NTNU og Norut har utarbeidet p\u00e5 oppdrag fra UD.\n\n### Muligheter og utfordringer innen hydrometallurgi\n\n4\\. september 2013\n\n\"Regjeringen \u00f8nsker at Norge skal v\u00e6re et attraktivt land \u00e5 drive mineralvirksomhet i. Dette er bakgrunnen for at vi n\u00e5 legger frem en strategi for mineraln\u00e6ringen\", lyder det fra regjeringens strategidokument for mineraln\u00e6ringen i Norge. SINTEF Materialer og kjemi er med p\u00e5 \u00e5 bidra til en \u00f8kt verdiskapning og bedre utnyttelse av v\u00e5re mineralressurser i nord.\u00a0\n\n### Marine muligheter i nord\n\nStart: 01.10.2012\nSlutt: 31.05.2013\n\nSINTEF, Norut og Havforskningsinstituttet har utarbeidet en rapport som omhandler status og fremtidige muligheter for de marine n\u00e6ringene i Nord-Norge, i et tidsperspektiv frem mot 2050. Det blir pekt p\u00e5 utfordringer og flaskehalser for fremtidig vekst, og virkemidler og tiltak for \u00e5 kunne realisere veksten.\n\n### Store marine muligheter i Nord-Norge\nPotensialet for utvikling av de marine n\u00e6ringene i Nord-Norge vurderes som stort i f\u00f8lge en ny SINTEF rapport. Rike naturressurser som tilgangen p\u00e5 fisk i noen av verdens mest produktive havomr\u00e5der og store egnede arealer for havbruk og dyrking av marine organismer, kan gi landsdelen store inntekter.\n\n### Ny norsk jernalder?\n\n27\\. august 2013\n\nI v\u00e5rt langstrakte land tilbyr naturen store mengder naturressurser; b\u00e5de naturgass og jernmalm kan sammen danne et solid grunnlag for b\u00e6rekraftige industrietableringer. Det er fullt mulig \u00e5 produsere jern, og andre metaller, med et langt lavere CO\u2082-utslipp og energiforbruk enn tidligere.\n\n### Resirkuleringseventyret fortsetter\n\n12\\. juli 2013\n\n\u00d8lbokser, biler og utbrente telys utgj\u00f8r bare en del av det som bl\u00e5ser nytt liv i aluminiumskrap. Aluminium er en begrenset ressurs, men heldigvis har metallet lang levetid og muligheten til gjenbruk er gode.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1696346-ceed-4cf2-be09-3b98aee9881f"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/article762145.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:44:48Z", "text": "# Moderne hyttearkitektur:\n\n## Vil du komme tettere p\u00e5 naturen, m\u00e5 du ligge utend\u00f8rs\n\n### Den lille hytte glassboksen har en vannvittig n\u00e6rkontakt med kystlandskapet like nord for Troms\u00f8.\n\n\n\nPANORAMAHYTTE: Med glass fra gulv til tak i hele fronten har eieren, arkitekt Gisle L\u00f8kken i 70 N arkitektur i Troms\u00f8 180 grader utsikt over den praktfulle naturen p\u00e5 Ringvass\u00f8y. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\nEigil Forbord,\n\nOppdatert 24.6.12\n\nPublisert 24.6.12\n\nHypermoderne, arkitekttegnete bygninger med store vindusflater kan p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn tradisjonelle hytter med sm\u00e5vinduer \u00e5pne seg mot storsl\u00e5tte landskapsformasjoner.\n\n#### Avansert arkitektur blir symboler\n\nSamtidsarkitektur av denne typen kan med sine originale l\u00f8sninger bli til mer enn et oppholdssted i fritiden. De kan ogs\u00e5 bli til viktige symboler og representere det beste i v\u00e5rt tids byggeskikk, slik som Villa Varner i Asker , Norges flotteste villa er blitt.\n\n#### Hyttedesign av h\u00f8y kvalitet\n\nDet samme gjelder denne utrolige utsiktshytta p\u00e5 \u00d8stfoldkysten og Valdres fjellhytta signert arkitekt Atle Aas. Unik er ogs\u00e5 Krager\u00f8-bygningen som til tross for at den nesten forsvinner bak svabergene, gir eierne synsopplevelser langt utover storhavet.\n\n\n\n \nHytte Gisle L\u00f8kken \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n#### Hytta har helt \u00e5pen front, og nedgravde soverom\n\nEigil Forbord\n\n#### Kompromissl\u00f8se arkitektlinjer\n\nDenne ekstreme glasshytta p\u00e5 40 kvadratmeter tegnet Gisle L\u00f8kken, daglig leder og arkitektpartner i 70N arkitektur As i Tr\u00f8ms\u00f8 til seg selv i 1998.\n\n#### Sitter inne, men tror man er ute i det fri\n\nUtgangspunktet for prosjektet var at i denne i hytta skulle det f\u00f8les som om man var ute, ogs\u00e5 n\u00e5r man satt varmt og godt inne under tak.\n\n\\- Jeg ville ha en dialog med naturen og skape romkvaliteter som tok vare p\u00e5 utsikten. Dette er ikke en lukket hule av tre, sier L\u00f8kken til bonytt.no.\n\n\n\n \nFLEKSIBEL RIBBEVEGG: Den skyvbare ribbeveggen i tre fungerer blant annet som solavskjerming p\u00e5 s\u00f8rveggen. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nEN MAGISK HYTTE: Hytta til L\u00f8kken \u00e5pner seg spektakul\u00e6rt mot fjorden og fjellene. Om vinteren kan man sitte her og betrakte nordlyset flamme over hele horisonten. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nET KOMPLETT ROM: Interi\u00f8ret i hytta er rent i stilen, enkelt og praktisk. Bj\u00f8rkefinerveggene er lakkerte og gulvet har slitesterk og milj\u00f8vennlig linoleum. Med sin m\u00f8rke farge skaper det m\u00f8rke gulvet en kontrast til det ellers lyse interi\u00f8ret. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nTOPP PLASSERT: Hytta ligger i b\u00f8rkeskogbeltet, midt mellom fjord og fjell. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\nEigil Forbord\n\n#### Lagde superspa og kino i kjelleren\n\nFull forvandling bak 70-tallsfasaden.\n\n#### Ser Nord-Norge fra godstolen\n\nOg det er de megastore panoramavinduene i hele fronten og takh\u00f8yden p\u00e5 2,6 meter som gj\u00f8r at eieren kan oppleve den Nord-Norske naturen i all sin bredde fra godstolen.\n\n#### Magisk nordlys og hav\u00f8rn i horisonten\n\n\\- Og om vinteren kan jeg se nordlyset flerre opp nattehimmelen over glasshytta, og fra tid til annen kan jeg betrakte hav\u00f8rnpar seile majestetisk over horisonten. Her oppleves naturens stemninger fra f\u00f8rste klasse, utdyper eieren til bonytt.no\n\n#### Lettest mulig ned mot bakken\n\nHytta har en s\u00e5 lett konstruksjon som byggherren syntes var forsvarlig p\u00e5 disse breddgrader. Til n\u00e5 har den t\u00e5lt b\u00e5de barske vintre og full storm.\n\nL\u00f8kken la f\u00f8r \u00f8vrig bygningen s\u00e5 lavt han kunne, i ly bak en stor stein. Stue og kj\u00f8kken er plassert i front mot fjorden. I bakkant - et niv\u00e5 opp - finner vi badstue, soverom og garderober.\n\n#### Kledd med lerk og oljet kryssfiner\n\nYtterveggen mot nord er kledd med panel i lerk. N\u00e5r den er nyoljet blir overflaten m\u00f8rk og skinnende. Nesten som den p\u00e5 et fint, gammelt m\u00f8bel. De andre veggene prydes av oljet bj\u00f8rkefiner. Ogs\u00e5 dette er et vakkert og holdbart tremateriale.\n\n\\- Jeg brukte nesten ikke ferdigprodukter, forteller L\u00f8kken. B\u00e5de k\u00f8yer og kj\u00f8kkeninnredning tegnet og laget han spesielt til huset. Noe som ikke beh\u00f8ver \u00e5 koste mer enn \u00e5 kj\u00f8pe disse innredningselementene ferdige hevder han.\n\nI 1998 kostet denne bygningen under 10 000 kroner pr. kvadratmeter.\n\n\n\n \nTREVERK P\u00c5 SOLSIDEN: Den ene langveggen er lukket i formen og kledd med solide, oljete kryssfinerplater. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nTILPASSET HUSET: B\u00e5de senger og kj\u00f8kkeninnredning i lys kryssfiner spesialtegnet eieren til denne Ringvass\u00f8yhytta. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\nEigil Forbord\n\n#### Hytta er 20 meter lang og 4 meter bred\n\nArkitekthytta svever over Hardangerfjorden.\n\n#### Et moderne designikon\n\nRingvass\u00f8y-hytta har v\u00e6rt presentert p\u00e5 en rekke st\u00f8rre design- og arkitekturutstillinger, b\u00e5de i inn- og utland. Konklusjonen er at her er alle bygningsdetaljer n\u00f8ye gjennomtenkt, og helheten er s\u00e5 konsekvent at hytta tar fullstendig pusten fra deg.\n\nI 2003 ble den hedret med Nordnorsk arkitekturpris.\n\n\n\n \nUTSIKT OVER ALT: Selv fra den superkompakte badstua er det himmelsk utsikt til den barske naturen. Tenk deg \u00e5 sitte her en stjerneklar vinterkveld\\! \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nET UTEROM I S\u00c6RKLASSE: Langs hele den langsmale hyttekroppen g\u00e5r denne moderne svalgangen med pleksiglasstak. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n\\- I denne hytta oppleves naturens skiftende stemninger fra f\u00f8rste klasse, sier byggherre, arkitekt Gisle L\u00f8kken i 70N arkitekter i Troms\u00f8. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3cd981e-d15e-486b-a90b-1cb5357084d3"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2013/06/bbq-grilling-grillpakker-mais-sukkererter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:16Z", "text": "## 25\\. jun. 2013\n\n### Mais og Sukkererter p\u00e5 grillen\n\nMais er alltid popul\u00e6rt og 'nesten' fast grilltilbeh\u00f8r, ihvertfall for nordmenn ;-)\n\n...s\u00e5 med noen koselige nordbeboere p\u00e5 bes\u00f8k\u00a0 :-) s\u00e5 ble det maiskolber til grillinga...\n\n### ***Pakke no 1:***\n\n1/2 - 1 maiskolbe per person ettersom hvor mye mat det er totalt. \nDe vi f\u00e5r her er ukokte\\\\r\u00e5\u00a0 og trenger derfor lenger tid p\u00e5 grillen, \nenn om de er hermetiserte (kan selvf\u00f8lgelig kokes p\u00e5 forh\u00e5nd). \n\nMaiskolbene legges i aluminiumsfolie sammen med sm\u00f8r, hvitl\u00f8k og urter + litt salt. \nPakk inn uten \u00e5 spare p\u00e5 aluminiumen, hvis den er tynn ta minst to lag, \n\u00a0p.g.a. plassmangel lot vi den ligge ved siden av gl\u00f8rne under risten i minst 20 minutter. \n \nHar du god plass kan den selvf\u00f8lgelig ligge over risten. \n \n\n\n\n\n\n\n\n \n\n\n### ***Pakke no 2:***\n\n1 neve med sukkererter per person, 1 l\u00f8k i biter. \nPakkes inn i aluminiumsfolie med litt sm\u00f8r, salt og pepper. \nTrenger 3-5 minutter p\u00e5 grillen \n \n\n\n\n### ***Serveres ved siden av det du m\u00e5tte ha av kj\u00f8tt/fisk/gr\u00f8nnsaker \u00e5 grille :-)***\n\n\n\n\n08:01 \n\n \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n \u00c5sne-Marit Pladsen6. juli 2013 kl. 12:36\n \n Nam nam\\! Godt med grillede gr\u00f8nnsaker\\!\n \n...til stor glede for bloggforfatteren :-) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f55411d-a69c-49dd-bffd-8d1f932e536a"} +{"url": "https://www.energica.no/_abakus-ronny-ahlstr%C3%B6m-9788203314018", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:59Z", "text": "| Forfatter: | Brit Boye Pedersen , Per Inge Pedersen , Lennart Skoogh , H\u00e5kan Johansson og Ronny Ahlstr\u00f6m |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Antall sider: | 184 |\n| Illustrat\u00f8r: | Ousland, Bj\u00f8rn |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Nynorsk |\n| ISBN/EAN: | 9788203314018 |\n\n \n\n##### Omtale Abakus\n\n Abakus 6A har en praktisk og motiverende innledning som alle kan delta i. Boka har tydelig differensiering i tre niv\u00e5er: r\u00f8d, gul og bl\u00e5 linje. Tester i hvert kapittel hjelper eleven til \u00e5 velge riktig niv\u00e5. \n \nKapitlet Abamiks inneholder oppgaver med lommeregner, probleml\u00f8sing, gruppeoppgaver og spill. Huskelista til slutt i hver bok gir oversikt over de viktigste begrepene med instruktive forklaringer. B\u00f8kene har ogs\u00e5 stikkordregister. \n \nAlle l\u00e6reb\u00f8ker og arbeidsb\u00f8ker har samme kapittelinndeling.\n\n## Energica - for sjel, kropp & sinn\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nD\u00f8ren til selvutvikling vender innover \u2013 Energica viser deg rommet for indre vekst. Vi gir deg b\u00f8ker, film, musikk, bruksting og velv\u00e6reprodukter som n\u00e6rer sjelen, kroppen og sinnet.\n## Alltid maks rabatt p\u00e5 b\u00f8ker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26a486cf-5cf2-413b-9b1c-badb65ca5f6d"} +{"url": "http://northernquilts.blogspot.com/2010/02/maskinquilte-kurs.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:14Z", "text": "## 15 februar 2010\n\n### Maskinquilte-kurs\\!\n\n\n\nVi holder en serie med introduksjonskurs til frih\u00e5nds maskinquilting\\! 3 intense timer med tips & triks, gode r\u00e5d, enkle \u00f8velser og et nyskrevet kompendium med foto og m\u00f8nstereksempler\\! Kurset er rimelig, kun 300,- for kvelden. Det er ledige plasser p\u00e5 formiddagskurs den 18.feb, kl 09.30 til 12.30, og s\u00e5 er det ledige plasser p\u00e5 kveldskurs s\u00f8ndag 21.feb, 17.30 til 20.30. Ta mailkontakt eller ring\\!\n\n\n\n\n\n Lagt inn av Wenchequilts kl. 2:51 p.m. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d5546c4-6b3d-4053-bf9d-761af9621d7d"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1332-lavprisselskaper-skal-tilbake-til-don-mueang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:52Z", "text": "\n\n 2. april 2012 \n\n## Lavprisselskaper skal tilbake til Don Mueang\n\nRegjeringen har bestemt at lavkost flyselskaper som flyr internt i Thailand og til nabolandene skal tilbake til den gamle flyplassen, Don Mueang. Avisen The Nation melder at det er trafikkaos p\u00e5 hovedflyplassen Suvarnabhumi som ligger bak avgj\u00f8relsen.\n\nFlom til tross var det i fjor flere flyankomster til Thailand enn noensinne. Og sammen med innenlandstrafikk hadde flyplassen i fjor totalt 48 millioner passasjerer, som er 3 millioner mer enn offisiell kapasitet. Det har v\u00e6rt k\u00f8er p\u00e5 innsjekking og passkontroll p\u00e5 den nye hovedflyplassen. Kritikere av regjeringen sier at dette ikke er nok til \u00e5 l\u00f8se problemene p\u00e5 hovedflyplassen. Flyplassledelsen har da ogs\u00e5 nylig ansatt mange nye kontroll\u00f8rer til \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 k\u00f8ene, men det faktum at det kun er tre immigrasjonsluker gir uansett k\u00f8 mange ganger. Immigrasjonsmyndighetene blir oppfordret til \u00e5 \u00f8ke kapasiteten. Et problem er ogs\u00e5 renoveringsarbeider p\u00e5 flyplassen som trekker ut i langdrag.\n\nDen st\u00f8rste operat\u00f8ren som vil m\u00e5tte flytte er Air Asia, som har 82-90 avganger daglig fra Bangkok. Bangkok Airways og Orient Thai er andre store lavkostselskaper.\n\nMaiyarat Pheerayakoses, president i innenlandsselskapenes forening (Association of Domestic Travel), sa at de ikke hadde noe imot \u00e5 ta i bruk den gamle flyplassen. Men hun r\u00e5det myndighetene til \u00e5 skynde seg langsomt i denne saken, grunnet de mange reisende som har overgang til innenlandsfly p\u00e5 hovedflyplassen. Hun oppfordret ogs\u00e5 til \u00e5 utbedre transportmulighetene mellom Suvarnabhumi og Don Mueang. \nThailandske myndigheter regner med enda st\u00f8rre trafikk fremover, spesielt siden det er under tre \u00e5r til den nye \u00f8konomiske sonen i S\u00f8r\u00f8st-Asia innf\u00f8res. Det som kalles Asean Economic Community innf\u00f8res 1. januar 2015. *(dae)*\n\n*(Thailands Tidende utgave 4/2012 - 1. april 2012)*\n\n\n\n#### New Nordic ekspanderer raskt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10049f61-196a-41f0-b985-c6c4936e0784"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/furumo-sv%C3%B8mmehall-utbedring-ventilasjons-avfuktingssystem/190013", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:56Z", "text": "# Anbud Furumo sv\u00f8mmehall. Utbedring ventilasjons-/avfuktingssystem \n\nRegistrert Dato: Onsdag 11. April 2012\n\nFurumo sv\u00f8mmehall. \nEksisterende ventilasjons-, oppvarmings- og avfuktingsaggregater fra 1993 skal skiftes ut med oppdaterte systemer. Det legges vekt p\u00e5 solide systemer som tar hensyn til god energi\u00f8konomi. Tilh\u00f8rende blikkenslagerarbeider for luftfordeling og avtrekk skal inng\u00e5 sammen med n\u00f8dvendige r\u00f8rarbeider for gjenvinning av varme fra avfuktingssystemene. Eksisterende aggregater er av fabrikat Menerga med en luftmengde p\u00e5 2 x 13000 m3/h. Alle n\u00f8dvendige elektriske og automatikkarbeider for et komplett driftsklart anlegg skal leveres \nEksisterende kanalsystem skal inspiseres og rengj\u00f8res. \nKomplette tilbudsunderlag sendes ut etter p\u00e5meldingsfristens utl\u00f8p. \n\u2022AVSLUTTET\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dceace3-da66-4250-9eeb-e08dcd64a188"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/husvask/80259", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:03Z", "text": "# Anbud Husvask \n\nRegistrert Dato: Mandag 08. Februar 2010\n\nRengj\u00f8ring av leilighet over 2 etasjer. 104 m2. \n1 etg: 2 soverom, et kontor/tv stue, gang bad, toalett, under trapp, trapp til 2 etg. \n2 etg: stue, kj\u00f8kken og bod. \n \n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 vask hver 3 uke. \nGrundig vask av kj\u00f8kken, bad og toalett, med vask av dusjkabinett, benker, lister og gulv. \n \nSt\u00f8vvasking og st\u00f8vsuging, vask av gulv og lister/kroker i resten av huset. Ogs\u00e5 lett overflate t\u00f8rking av m\u00f8bler. \n \n\u00d8nsker en pris pr gang p\u00e5 dette ved tegning av kontrakt med 3 mnd oppsigelsesfrist.\n\n**Rengj\u00f8ring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4098e776-b3c5-4ca2-8acd-a8eaa7120147"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/alt-blir-ikke-noe-martin-kellerman-9788293237778", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:52Z", "text": "| Originaltittel: | Allt blir inget |\n| Oversatt av: | Gravem, Dag F. |\n| ISBN/EAN: | 9788293237778 |\n| Kategori: | Romaner |\n\n##### Omtale Alt blir ikke noe\n\n Florian bor p\u00e5 Ragnar\u00f6 i Stockholms skj\u00e6rg\u00e5rd. Mens farmoren ligger i andre etasje, dyrker han cannabis i stua. Snart skal han cashe inn, selge hele avlingen og dra til Thailand for godt. Leve resten av livet i fred og ro. \nMen en dag legger en seilb\u00e5t til ved brygga, og ten\u00e5ringene Kea og Max g\u00e5r i land. De bestemmer seg for \u00e5 bli en stund. \nMartin Kellerman (f. 1973) er forfatter og serietegner, mest kjent som skaperen av den selvbiografiske tegneserien Rocky, som har g\u00e5tt sin seiersgang siden 1999. \"Alt blir ikke noe\" er Kellermans debut som romanforfatter.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "169ef6f7-51fb-41d2-bed0-c916c6754c24"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bildet-1_3-milliarder-kinesere-ikke-far-se-74582b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:34Z", "text": "# Bildet 1,3 milliarder kinesere ikke f\u00e5r se\n\nPer Anders Johansen Aftenpostens Moskva-korrespondent\n\nOppdatert: 12.nov.2014 00:09\n\nPublisert: 11.nov.2014 22:07\n\n \n - \n \n afp000798277.jpg \n\nDette bildet av Russlands president Vladimir Putin, som galant legger et pledd rundt kona til Kinas president, f\u00e5r kineserne til \u00e5 se r\u00f8dt. I natt ble det sensurert vekk fra nettet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFyrverkeri lyste opp over Peking mandag kveld da verdens mektigste menn var samlet for \u00e5 markere det viktige APEC-toppm\u00f8tet for de 21 landene rundt Stillehavet.\n\nI den kj\u00f8lige Peking-kvelden la Putin et pledd over skuldrene p\u00e5 kona til Kinas president, den vakre og meget popul\u00e6re Peng Liyuan.\n\nSamtidig som Kinas president Xi Jinping var mest opptatt av \u00e5 konversere USAs president Barack Obama, s\u00f8rget Putin for at Kinas f\u00f8rstekvinne ikke skulle fryse.\n\n**Etter en kort ordveksling, reiste Putin seg br\u00e5tt, grep et beige pledd, og la den rundt hennes skuldre.**\n\nDet burde han ikke har gjort, s\u00e6rlig ikke direkte p\u00e5 statlig kinesisk TV.\n\n## Kineserne s\u00e5 r\u00f8dt \u2013 og gikk i svart \u2013 etter Putins gest\n\nI l\u00f8pet av kvelden gikk videoklippet som en farsott i kinesiske sosiale medier.\n\nHashtagen *\"Putin gir Peng Liyuan sin jakke\"* spredte seg lynraskt p\u00e5 Kinas st\u00f8rste blogg Weibo, som ble etablert for \u00e5 erstatte Twitter.\n\n**Tirsdag morgen var Putins stunt fullstendig fjernet i en gigantisk og sv\u00e6rt effektiv sensuroperasjon, melder AFP.**\n\nAlle bilder og videoer forsvant fra kinesisk internett, som om det aldri hadde skjedd.\n\nSensuren om viser hvor sterkt grep Kinas sensurapparat har rundt nettet.\n\n## Amerikanske medier: Dette er \"Putin-Peng Coatgate\"\n\n\n\nafp000798276.jpg\n\nCHINA STRINGER NETWORK\n\nFlere amerikanske medier har i l\u00f8pet av dagen skrevet sp\u00f8kefullt om hendelsen, som journalistene har gitt navnet \"Putin-Peng Coatgate\". **\"Putin legger an p\u00e5 Kinas f\u00f8rstelady, og sensuren g\u00e5r amok\", skriver Foreign Policy, som mener Russlands Don Juan-sjef ble litt for vennlig.**\n\n\"Den omfattende p\u00e5g\u00e5ende anti-korrupsjonskampanjen til Xi Jinping peker ut utroskap som et tegn og symptom p\u00e5 korrupsjon\", skriver utenriksmagasinet videre.\n\n\"Og gitt Kinas \u00f8kende \u00f8konomiske og milit\u00e6re forbindelser med Russland, vil selv det minste hint om at oppf\u00f8rselen til Russlands president og Kinas f\u00f8rstepresident ikke er plettfri, v\u00e6re strengt forbudt\".\n\n**\"Putin p\u00e5 farten: Varmer opp Kinas f\u00f8rstelady\", skrev amerikanske NBC.**\n\n\"Den uendelige sjarmen til Kinas f\u00f8rstelady overvinner Mr. Putin\", sto det p\u00e5 et av de kinesiske nettstedene. Da Aftenposten pr\u00f8vde \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 siden, var bildet fjernet.\n\n## Kinas f\u00f8rstekvinne var mer kjent enn mannen\n\nPeng Liyuan var lenge langt mer kjent enn hennes ektemann i Kina. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re en mektig politiker, er hun sanger og superstjerne.\n\nFlere av Kinas st\u00f8rste slagere st\u00e5r Peng Liyuan bak, som var sopran og kjent for sine fortolkninger av kinesisk folkemusikk.\n\nHennes sangtalent ble oppdaget for alvor da hun som 18 \u00e5ring gikk inn i Folkets Frigj\u00f8ringsh\u00e6r i 1984 som vanlig soldat. Hun ble brukt til \u00e5 styrke moralen til kinesiske soldater ved fronten, og opptr\u00e5dte \u00e5rlig p\u00e5 kinesiske TV allerede fra hun var 20 \u00e5r.\n\nPutin selv ble formelt skilt i april fra sin kone etter 30 \u00e5rs ekteskap, og har v\u00e6rt singel siden det.\n\n**Samarbeidet med Kina og dr\u00f8mmen om et tettere politisk, \u00f8konomisk og milit\u00e6rt samarbeid med Kina mot Vesten har v\u00e6rt Putins viktigste utenrikspolitiske strategi.**\n\n\"Kina ser konservativt p\u00e5 offentlig interaksjon mellom menn og kvinner som ikke har relasjoner\", sier den kinesiske historikeren Xhang Lifan if\u00f8lge britiske The Guardian.\n\n\"Putins omsorg i full offentlighet kan gi mat til vitser, noe den store sjefen trolig ikke vil like\", mener historikeren..\n\n## Den store kinesiske brannmur\n\nDersom en kineser i dag s\u00f8ker p\u00e5 ord som \"forf\u00f8lgelse\" eller \"demokratibevegelser\" p\u00e5 nettet, vil svaret som regel v\u00e6re at \"siden kan ikke vises\".\n\n**Hver uke legges nye ord til, som gj\u00f8r at s\u00f8keresultatene blir blokkert for vanlige kinesere.**\n\n**Et titalls ulike statlige etater overv\u00e5ker og h\u00e5ndterer informasjonsstr\u00f8mmen, b\u00e5de i landet og over grensene.**\n\nDen viktigste etatene for \u00e5 styre internett er Det sentrale propagandadepartementet (SPD) og Informasjonsindustri-departementet.\n\nKina har i dag 618 millioner internettbrukere og 281 innbyggere som bruker de mest popul\u00e6re bloggene og sosiale mediene jevnlig.\n\nI flere tilfeller har imidlertid muren sl\u00e5tt sprekker, blant annet da kinesiske myndigheter pr\u00f8vde \u00e5 skjule at 40 mennesker ble drept og 192 skadet i togulykken med et nytt hurtigtog i 2011.\n\n## Vekker ogs\u00e5 oppsikt i Russland: Her er Putins versjon\n\nDen internasjonale medieoppmerksomheten rundt Putin og Kinas f\u00f8rstelady har ogs\u00e5 n\u00e5dd russiske medier:\n\nTirsdag kveld ga ogs\u00e5 Putin-kontrollerte Russia Today den offisielle russiske versjonen av hva som egentlig skjedde, og anklaget vestlige medier for \u00e5 sverte Putin etter en \"uskyldig gest\".\n\n**\"Den russiske presidenten fulgte sitt lands etikette i kaldt v\u00e6r da han tilb\u00f8d det som s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re et sjal eller teppe til Xi Jinpings kone\", skriver Russia Today, som legger til at hun \"h\u00f8flig aksepterte tilbudet, f\u00f8r hun byttet ut sjalet med jakke fra en av hennes assistenter\".**\n\n\"Mens dette skjedde satt Xi noen f\u00e5 meter unna og snakker livlig med Barack Obama\", if\u00f8lge Russia Today.\n\nDe russiske mediene fremstiller det hele som et \"\u00f8yeblikk av menneskelighet\", som bare vakte oppsikt fordi vestlige journalister syntes hele APEC-toppm\u00f8tet var s\u00e5 kjedelig og intrikat.\n\n**email@example.com**\n\nPartiavis i Beijing: \u00abEn mann som intet v\u00e5ger\u00bb\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a242935-043f-4f65-ad73-730fc2eec593"} +{"url": "http://gjest.blogg.no/1396260798_honnr_uten_rabatt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:45Z", "text": "# \n\n# Honn\u00ddr uten rabatt\n\n**Av: Svein Ringstad**\n\n** \n**Debatten om honn\u00ddrrabatt er interessant, siden den ber\u00ddr s\u015a mye. For jernbanen startet den som en pr\u00ddveordning i 1958. Regjeringen valgte \u015a innf\u00ddre en pr\u00ddveordning som skulle kombinere ledig plass p\u015a toget og tilgang til \u015a reise for folk med d\u015arlig r\u015ad og med god mulighet til selv \u015a velge tidspunkt for reisen. Begrensingen var at honn\u00ddrbilletten kun var for mandag til torsdag og skulle ikke gjelde jul og p\u015aske. Ordningen skulle ikke kollidere med driftens kommersielle interesser. I dag gjelder ordningen for alle som formelt sett tilh\u00ddrer definerte grupper og den gjelder d\u00ddgnet rundt, hele \u015aret\u2020- uansett \u00ddkonomisk konsekvens og uavhengig av brukernes \u00ddkonomi. \n \nKollektivtransport og veinett er en stor \u00ddkonomisk byrde for samfunnet, samtidig som det er sv\u015brt l\u00ddnnsomt og n\u00dddvendig. B\u015ade kostnadsniv\u015aet og l\u00ddnnsomheten er knyttet til oss som reiser i rush. Vi f\u015ar rabatt for \u015a reise kollektivt og vi f\u015ar rabatt som storbrukere i bompengefinansierte veiprosjekt. \n \nG\u015ar vi tilbake til utgangspunktet, vil en rabattordning som gir sterkt redusert pris for \u015a reise kollektivt og passere veibommer utenom rushtiden kombinere b\u015ade hensynet til borgere med lavere kj\u00ddpekraft og rimeligheten i at man heller ikke driver opp kostnadene, slik vi andre gj\u00ddr. \n \nAftenposten la i vinter fram en unders\u00ddkelse som viste at halvparten av de reisende i rush kunne tenkt seg \u015a reise tidligere eller senere. Ruter og andre selskap sliter med \u015a f\u015a endene til \u015a m\u00ddtes n\u015ar systemet skal h\u015andtere den enorme, \u00ddnskede veksten i antall kollektivreiser i rushtiden. Her er det mulig \u015a oppn\u015a flere ting ved \u015a samarbeide p\u015a tvers. \n \nHvis man kombinerer lavere priser utenom rush med fleksible \u015apningstider i barnehager, arbeidstid, \u015apningstider etc., vil det v\u015bre incitament for \u015a spre den kostbare rushtidstrafikken samtidig som man f\u015ar en mer rettferdig prising. Mange land har utviklet slike program, kalt Transportation Demand Management. I Australia reiser pendlere gratis p\u015a toget hvis de drar grytidlig p\u015a jobb. De f\u015ar en Early Bird Ticket. L\u00ddnnsomt for dem selv og l\u00ddnnsomt for samfunnet.\u2020 \n \nDet er ikke n\u00dddvendig\u2020- eller \u00ddnsket\u2020- at eldre og d\u015arlig bemidlede skal ha rabattordninger. Egen inntekt/formue, trygd og sosiale ytelser skal sikre likeverdighet. Lavere pris oppn\u015as ved \u015a kj\u00ddpe en tjeneste som koster mindre\u2020- for eksempel ved \u015a reise n\u015ar det er lite trafikk. Da f\u015ar man god plass, lav pris og en fin tur\u2020- uavhengig av st\u00ddrrelsen p\u015a bankboken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f93ef3cb-515b-41de-9bf3-1b2faf2d429a"} +{"url": "http://blogsno.panda.org/blog/author/andreas/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:33Z", "text": "\n\n#### Hurra for naturmangfoldet\\!\n\nPosted by WWF-Norge in General on 20/05/2016\n\nDen 22. mai feirer vi den internasjonale dagen for biologisk mangfold. Dagen ble innstiftet i 1993, og er til minne om at verdens land vedtok konvensjonen om biologisk mangfold. Biologisk mangfold, eller naturmangfold som vi gjerne ogs\u00e5 kaller det, omfatter ikke bare arter, men ogs\u00e5 variasjonen i \u00f8kosystemer og genetisk variasjon.\n\n#### Villmarkens s\u00f8nn\n\nPosted by WWF-Norge in Fotoblogg, General on 21/10/2015\n\n\u2013 Jeg liker meg ikke i storbyen, sier naturfotograf Tommy Solberg. Med storbyen mener han Oslo. Dette er hans sjette bes\u00f8k i hovedstaden og Solberg kan ikke komme seg fort nok hjem til sitt vakre Vestfossen.\n\n#### L\u00f8per for WWF og neshornene\n\nPosted by WWF-Norge in Pandatanker on 20/02/2014\n\nDa Sigurd Siem skulle melde seg p\u00e5 Berlin Maraton for andre \u00e5r p\u00e5 rad, hadde p\u00e5meldingsfristen g\u00e5tt ut. Men fordi han har samlet inn penger for WWF, f\u00e5r han likevel sjansen til \u00e5 delta i l\u00f8pet\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e73e233-c35c-4c96-b419-a44c457d3f60"} +{"url": "http://docplayer.me/2191901-Anthon-b-nilsen-as-er-50-prosent-eid-av-private-aksjonaerer-og-50-prosent-av-en-ideell-stiftelse-med-et-humanitaert-formal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:32:17Z", "text": "**Download \"Anthon B Nilsen AS er 50 prosent eid av private aksjon\u00e6rer og 50 prosent av en ideell stiftelse med et humanit\u00e6rt form\u00e5l.\"**\n1 \u00c5rsrapport 2012\n\n\n\n2 Selskap et Anthon B Nilsen, som ble etablert i 1879, har i dag to hoved satsingsomr\u00e5der: Utvikling og drift av private skoler i Norge og Sverige samt utvikling og forvaltning av eiendom i \u00d8stlandsomr\u00e5det. I tillegg er selskapet involvert i handelsvirksomhet med retur papir og trematerialer. Selskapet bygger sin virksomhet p\u00e5 et sett av tydelige kjerneverdier. Alt som gj\u00f8res skal preges av skapertrang, langsiktighet, grundighet og redelighet. Dette er verdier som har v\u00e6rt sentrale i selskap et gjennom hele dets historie. Historien er ogs\u00e5 gjen - kjennelig i femkanten i dagens logo. Den likesidede fem kanten er det originale t\u00f8mmermerket som grunnleggeren Anthon B Nilsen regi s trerte for sin f\u00f8rste virk som het i Anthon B Nilsen AS er 50 prosent eid av private aksjon\u00e6rer og 50 prosent av en ideell stiftelse med et humanit\u00e6rt form\u00e5l.\n\n\n\n\n\n\n\n6 Anthon B Nilsen-konsernet oppn\u00e5dde en god vekst i driftsinntektene b\u00e5de i eiendomsvirksomheten og i utdanningsvirksomheten i De konsoliderte driftsinntektene viser likevel en svak nedgang sammenlignet med Dette skyldes at omsetningen i 2011 omfat tet vesentlige inntekt er fra selskapets virksomhet innen returpapir. Denne virksomheten konsolideres ikke lenger. esultatet for konsernet viste en negativ utvikling sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Dette skyldes flere forhold. Resultatene i utdanningsvirksomheten ble trukket ned av tap ved avvikling av det svenske datterselskapet Scandinavian Safety Training Centre, samt kostnader knyttet til restrukturering av NKI i Norge. Den underliggende driften i \u00f8vrige virksomheter innen Utdanning viste en bra utvikling. Konsernets eiendom i R\u00e5dhusgaten har v\u00e6rt under rehabilitering store deler av 2012, og vesentlig bortfall av leieinntekter som f\u00f8lge av dette har ogs\u00e5 p\u00e5virket konsernets resultat negativt. Eiendomsvirksomheten viste likevel en positiv resultatutvikling. Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger for konsernet var i 2012 p\u00e5 kr 124,9 millioner (2011: kr 126,3 millioner). Driftsresultatet bel\u00f8p seg til kr 53,1 millioner (2011: kr 75,8 millioner) og resultat f\u00f8r skatt ble et underskudd p\u00e5 kr 5,2 millioner (2011: overskudd p\u00e5 kr 30,9 millioner). Den bokf\u00f8rte egenkapitalen ved utgangen av 2012 var p\u00e5 kr 369 millioner. Eiendom Markedet var, som ventet, relativt stabilt i 2012, og aktiviteten i eiendomsvirksomheten i Anthon B Nilsen-konsernet var h\u00f8y. En omfattende rehabilitering og utvikling av Anthon B Nilsen kvartalet i R\u00e5dhusgaten 27/\u00d8vre Vollgate 7 der ogs\u00e5 deler av konsernets virksomheter holder til ble sluttf\u00f8rt h\u00f8sten Arbeidet, som startet i begynnelsen av 2011, omfattet b\u00e5de en gjennomgripende modern isering av lokalene samt en utvidelse av arealene med ca 10 prosent. Ved inn - gangen til 2013 var s\u00e5 godt som alle arealene utleid p\u00e5 tilfredsstillende vilk\u00e5r. H\u00f8sten 2012 startet byggingen av et nytt og avansert logistikkbygg p\u00e5 Ski utenfor Oslo. Leietager er Interfrukt AL, og det nye bygget vil bli en ny distribusjonssentral for frukt og gr\u00f8nt i hele \u00d8stlandsomr\u00e5det. Bygget er p\u00e5 kvm og vil innholde b\u00e5de t\u00f8rr - lager, kj\u00f8lelager og fryselager. Tomten p\u00e5 Ski har betydelige utvidelsesmulig - heter, og selskapet har en l\u00f8pende dialog med andre akt\u00f8rer i dagligvarebransjen i den hensikt \u00e5 inng\u00e5 nye kontrakter. Leieinntektene, totalt sett, l\u00e5 i 2012 p\u00e5 samme niv\u00e5 som 2011, kr 86,2 millioner. De totale driftsinntektene inkludert gevinst p\u00e5 salg av eiendom bel\u00f8p seg til kr 126,1 millioner. Gevinsten p\u00e5 salg av eiendommen i Hans Burums vei bidro til at resultatet f\u00f8r skatt ble vesentlig bedre enn i Utdanning Anthon B Nilsen Utdanning viste igjen sterk inntektsvekst i Veksten var drevet av en tilfredsstillende inntektsutvikling i de etablerte skolene, samt en vesentlig ny omsetning i skoler kj\u00f8pt i l\u00f8pet av \u00c5RET 2012 Eiendom \u00c5 TENKE UTENFOR BOKSEN Utdanning Verdiskaping med mening Styrets MEDLEMMER\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n14 Det finnes en klassisk test p\u00e5 et menne skes evne til \u00e5 skape l\u00f8sninger p\u00e5 komp lekse problemer. Testen er \u00e5 binde sammen punkter p\u00e5 et ark med en ubrutt linje, til en figur som skal fremstille en firkant. L\u00f8sningen er kun mulig dersom man bryter det antatt riktige m\u00f8nsteret og trekker linjen langt ut av den antatte firkanten f\u00f8r man vender tilbake til den. Det betyr at man m\u00e5 tenke \u00about-of-the-box\u00bb som amerikanerne vil kalle det for \u00e5 finne en l\u00f8sning. Det er den samme utfordringen vi i Anthon B Nilsen daglig st\u00e5r overfor. Hvordan f\u00e5 et tidligere fabrikkomr\u00e5de for en nedlagt mekanisk industri til \u00e5 bli en ny levende bydel, hvordan puste liv i en nedlagt milit\u00e6rleir eller hvordan bruke en nedlagt papirfabrikk som dynamo i utviklingen av et av storbyens utkantdistrikter? Eller hvordan skape gode l\u00e6ringsmilj\u00f8er for fremtidens akt\u00f8rer innen design, dekor og fotografi? Det er sp\u00f8rsm\u00e5lsstillinger vi liker \u00e5 bryne oss p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5ls stillinger som krever \u00ablateral\u00bb tenking utenfor opptrukne linjer, i motsetning til \u00abvertikal\u00bb tenking som kretser rundt det best\u00e5ende. Lateral tenking er skapende og preges av bevegelse fra en synsvinkel til en annen. Lateral tenking er aldri et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bevise noe, bare p\u00e5 \u00e5 skape og utforske id\u00e9er. Vertikal tenking har som m\u00e5l \u00e5 bevise noe og etablere sannheter og forhold mellom st\u00f8rrelser. Vertikal tenking leter etter svar, mens lateral tenking leter etter sp\u00f8rsm\u00e5l og ideer. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan det kan skapes grobunn for lateral tenking i virksomheten. Svaret er f\u00f8rst og fremst at det m\u00e5 skapes en kultur som stimulerer til tenking \u00abutenfor boksen\u00bb og som verdsetter mennesker som bruker tid og ressurser p\u00e5 slike prosesser. I en slik kultur m\u00e5 det gis plass til \u00abfirmarebellen\u00bb som v\u00e5ger \u00e5 utfordre etablerte sannheter og grenser i alle deler av virksomheten, i en streben etter \u00e5 skape bedre resultater. Grunnmuren i en kultur er et sett av kjerneverdier og kulturen bygges i stor grad gjennom topplederens filosofi og adferd. Topplederen m\u00e5 sette standarden og vise at \u00abannerledeshet\u00bb \u00f8nskes, aksepteres og bel\u00f8nnes. I Anthon B Nilsen kommer den ogs\u00e5 til uttrykk gjennom visjonsformuleringer som \u00abAnnerledes og bedre enn forventet\u00bb\\! En slik formulering gir rom for spenstige tanker. Og det er noe \u00e5 strekke seg etter, noe som gir den enkelte i organisasjonen energi til \u00e5 g\u00e5 \u00abden ekstra milen\u00bb \u00c5 TENKE UTENFOR BOKSEN Utdanning Verdiskaping med mening Styrets MEDLEMMER\n\n\n\n15 I Anthon B Nilsen finnes det mange eksempler p\u00e5 gode resultater av tanke prosesser som bryter ut av boksen. I Brenneriveien 5 i Oslo, eier Anthon B Nilsen Eiendom en forretningseiendom som ligger vegg i vegg med det selvstyrte kulturhuset Hausmania og virksomheter med sin helt egen identitet knyttet til Hausmania-milj\u00f8et. Hausmania med sin teaterscene popul\u00e6rt kalt \u00abGrusomhetens teater\u00bb setter et sterkt preg p\u00e5 omr\u00e5det i form av visuelle uttrykk og sterke meninger. I stedet for \u00e5 tenke vertikalt og kjempe for en opprydn ing og tradisjonell utvikling av eiendommen, har Anthon B Nilsen valgt \u00e5 g\u00e5 nye veier og g\u00e5 sammen med aktivistene p\u00e5 Hausmania for \u00e5 skape en utvikling som tjener alle brukerne av omr\u00e5det. I stedet for \u00e5 kjempe mot aktivistene, tok Anthon B Nilsen Eiendom initiativet til \u00e5 etablere Foreningen Kulturmarked Brenneriveien, og inviterte alle ber\u00f8rte parter i omr\u00e5det med i foreningen for \u00e5 bygge ned barrierer i stedet for \u00e5 skape konflikter. Vertikal tenking hadde krevd at grafittien i omr\u00e5det ble fjernet, lateral tenking sier at dette m\u00e5 vi kunne utnytte til \u00e5 skape noe helt unikt for unike leietakere. Visjonen ble \u00ab\u00e5 foredle uten \u00e5 forfine\u00bb. Et annet eksempel er Anthon B Nilsens eiendom, Hurum Fabrikker, helt syd p\u00e5 Hurum-halv\u00f8ya. Tradisjonell tenking vil dreie seg om hvordan de gamle industribygningene kan moderniseres og leies ut til annen n\u00e6ringsvirksomhet. Latera l tenk ing utenfor boksen utforsker mulighet ene til \u00e5 utvikle hele Hurum-halv\u00f8ya, ved \u00e5 bygge en ny bro for vei og bane over Oslo fjorden og dermed skape forutset n- inger for en b\u00e6rekraftig utbygg ing av n\u00e6rings- og boligomr\u00e5der i stor skala. Derfor kj\u00f8rer Anthon B Nilsen Eiendom parallelle prosesser med regulering av egen tomt og bygging av entusiasme og allianser for en st\u00f8rre og mer fremtidsrett et utvikling av hele region en. Oslofjorden kan f\u00e5 sin Mathallen har dette ledet til at virksomheter som Dansens Hus, Westerdals School of Communication og Bellona har etablert seg i omr\u00e5det. Denne formen for kreativitet en profesjonell kreativitet i motsetning til en kunstnerisk kreativitet skaper verdier og resultater. S\u00e6rlig n\u00e5r den ut\u00f8ves p\u00e5 et bakteppe av erkjennelse og forst\u00e5else for at det finnes noen grunnleggende \u00f8konomiske tyngdelover i privat n\u00e6ringsvirksomhet. Disse lovene m\u00e5 respekteres, men kreativiteten er det som kan gj\u00f8re \u00e9n virksomhet annerledes og bedre enn en annen\\! egen \u00abGolden Gate Bridge\u00bb\\! P\u00e5 Vulkan-omr\u00e5det et omr\u00e5de med nedlagte industribygninger langs Akerselva i Oslo har lateral tenking, kreative pro - s esser og t\u00e5lmodighet skapt en ny bydel med spennende nyheter som Oslos f\u00f8rste mathall. Visjonen som utbyggerne skapte for omr\u00e5det (Aspelin Ramm og Anthon B Nilsen Eiendom), var at \u00abAnner ledes tanker krever annerledes rom\u00bb. I tillegg til \u00c5 TENKE UTENFOR BOKSEN Utdanning Verdiskaping med mening Styrets MEDLEMMER\n\n\n\n16 Anthon B Nilsen Utdanning Utdanning Verdiskaping med mening Styrets MEDLEMMER\n\n\n\n\n Berghs School of Communication er godkjent etter Yrkesh\u00f8gskoleloven i Sverige og\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df35f6f8-9a48-4db3-9733-9d99d31c4ed8"} +{"url": "http://kjemi.com/artikkel/4789/pittcon-2011-bsub2subb-i-atlanta/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:30Z", "text": "\n\nAstraGene UV spektrofotometer fra AstraNet Systems.\n\n*Tekst & foto: Lars Ole \u00d8rjas\u00e6ter* \n \nSom vanlig startet konferansen og utstillingen med et plenarforedrag der arrang\u00f8rene i \u00e5r hadde invitert Chad A. Mirkin, sjef for the International Institute of Nanotechnology ved Northwestern University, IL, USA. Han er ogs\u00e5 professor innen omr\u00e5dene kjemi, kjemisk og biologisk engineering, biomedisinsk engineering, materialforskning og -utvikling samt medisin (\\!). \n\u00a0\u00a0 Mirkin er en ledende ekspert innen nanoteknologi samt nanoskala-produksjon og anvendelser av slike produkter innen medisin, og han er ogs\u00e5 medlem av President Obamas Science and Technology Advisory Council. \n\u00a0\u00a0 Mirkins \u00e5pningsforedrag hadde tittelen \u00abPolyvalent DNA Architectures: New Modalities For Intracellular Gene Regulation and Detection\u00bb. I l\u00f8pet av det siste ti\u00e5ret er det utviklet metoder for \u00e5 modifisere nanopartikler med oligonukleotider. Samtidig ble det avdekket hvordan slike partikler kan brukes som byggesteiner for \u00e5 lage h\u00f8yfunksjonelle materialer som kan benyttes i sydomsdiagnostikk. \n\u00a0\u00a0 Mirkin snakket blant annet om \u00abantisense\u00bb-partikler og hvordan disse kan \u00f8ke pasientens overlevelsesmulighet ved kreft og andre livstruende sykdommer. \u00abAntisense\u00bb-terapi gir nye behandlingsmuligheter ved kreft og kardiovaskul\u00e6re sykdommer, og kombinasjonen nanoteknologi og analytisk kjemi gj\u00f8r det mulig \u00e5 oppdage sykdom p\u00e5 et tidligere tidspunkt. \n\u00a0\u00a0 \u2013 Dette gj\u00f8r det videre mulig \u00e5 starte behandlingen p\u00e5 et tidligere tidspunkt, noe som gir langt st\u00f8rre overlevelsesprosent, sa Mirkin. \n\u00a0\u00a0 Ny teknologi gj\u00f8r at en kan utvikle nye terapeutiske verkt\u00f8y for reparasjon av DNA og nukleinsyrer (RNA). \n \n**Oppgang** \nPittcon-president Penny Gardner, tidligere sjef for en milj\u00f8-lab i Pittsburgh, uttalte at mens pilen for andre utstillinger og konferanser fortsatt pekte nedover, hadde nedgangen for Pittcon snudd, og flere utstillere hevdet at \u00e5rets utstilling var den beste p\u00e5 lenge. Det er likevel en del som stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om Pittcon b\u00f8r arrangeres hvert \u00e5r, men ledelsen er i alle fall sikker i sin sak og har bestilt m\u00f8teplass fram til 2020 med Orlando som samlingssted i 2012. For den interesserte f\u00f8lger deretter Philadelphia, Chicago, New Orleans, Atlanta, Chicago, Orlando, Philadelphia og Chicago). \n\u00a0\u00a0 I \u00e5r ventes det at salget for analytisk instrumentering vil vokse med fem present global, anf\u00f8rt av massespektrometri (MS) og ultra-high-performance v\u00e6skekromatografi (UHPLC). Samtidig har st\u00f8rre oppkj\u00f8p den senere tiden f\u00f8rt til st\u00f8rre konkurranse, skal en tro utgiveren av nyhetsbrevet Instrument News, Stefan Fritsch. \n\u00a0\u00a0 Uansett har Pittcon gjennomg\u00e5tt en endring de siste \u00e5rene og er i dag like mye en m\u00f8te plass for ulike firmaer som for instrumentbrukere og innkj\u00f8pere \u2013 om en ser utstillingen isolert. \n \n**I pressens s\u00f8kelys \u2013 og delt gull** \nHvert \u00e5r arrangeres Pittcon Editor's Awards, og \u00e5rets Pittcon var intet unntak. Det har blitt en tradisjon at mange av fagredakt\u00f8rene som bes\u00f8ker Pittcon sl\u00e5r sine hoder sammen for \u00e5 utrope tre utstillere som etter pressens mening har med de mest innovative nyhetene \u2013 s\u00e5 ogs\u00e5 i \u00e5r. Her m\u00e5 en v\u00e6re klar over at mange av redakt\u00f8rene og journalistene er h\u00f8yt kvalifiserte spesialister fra tidsskrifter som LC/GC og Chemical & Engineering News. Med andre ord, personer som ikke bare har dyptg\u00e5ende kunnskap om det de skriver om, men som ogs\u00e5 kjenner instrumentenes \u00abinnmat\u00bb og virkem\u00e5te bedre enn de fleste. \n\u00a0\u00a0 Pittcon Editors' Award ble i sin tid innstiftet av Gordon Wilkinson som ga ut Analytical Instrument Industry Report. I v\u00e5re dager er det nyhetsbrevet Instrument news som organiserer avstemningen mens fagbladet American Laboratory \u00absponser\u00bb de fysiske utmerkelsene. \n\u00a0\u00a0 To privateide selskaper delte f\u00f8rsteplassen i \u00e5rets konkurranse mens en liten engelsk f\u00f8rstegangsutstiller tok bronseplassen foran mange velrennomerte akt\u00f8rer. Gullvinnerne ble Citius LCMS fra Leco Corp. og TrueSurface Microscopy raman spektrometer fra WITec GmbH. Citius LCMS er beregnet for analyse innen \u00abmetabolomics\u00bb og ligger godt foran tilsvarende instrumenter n\u00e5r det gjelder f\u00f8lsomhet. Det innovative instrumentet fra WITec gj\u00f8r at en kan benytte Raman-m\u00e5linger p\u00e5 ujevne materialoverflater da instrumentet lager et topografisk kart av overflaten slik at spekrometeret kan fokuseres presist. \n\u00a0\u00a0 \u00c5rets s\u00f8lv gikk til Samplicity fra Millipore \u2013 et produkt som benytter en semiautomatisert tiln\u00e6rming for \u00e5 filtrere pr\u00f8ver av forskjellig viskositet. Juryen fant at utstyret gjorde tunge og manuelle laboppgaver mye lettere slik at forskerne kunne konsentrere seg om de mer viktige arbeidsoppgavene. Astragene UV spektrometer fra det Cambridge-baserte AstraNet Systems vant \u00e5rets bronse. Her benyttes pipettespissen som pr\u00f8veampulle slik at pr\u00f8vevolumet er intakt \u2013 ogs\u00e5 etter at analysen er gjennomf\u00f8rt. \n\u00a0\u00a0 De andre nominerte var: Micro ESR, Active Spectrum; MINI FLASH TOUCH, Ametek (Grabener); Assure NMR software og MAXIS 4G MS, Bruker; GC-Tof MS, DANI Instruments; CALIDUS micro GC, Falcon; Mini GC, Forston Labs; EGA/PY 3030D, Frontier Lab; Aqualog Absorbance/Fluorescent spectrometer, HORIBA; NanoPhotometer Pearl, Implen; Spiral Tof-Tof og InTouch Scope SEM, JEOL; Excellence Flash DSC 1, Mettler Toledo; 889IC Sample Center, Metrohm; Centrifan PE, Modular SFC: Perfinity Workstation, Perfinity/Shimadzu; Epsilon 3 EDXRF, PANalytical; LCMS 8030, Shimadzu; Niton FXL XRF, Thermo Fisher Scientific; Unifi software integration package, ACQUITY UPSFC og ACQUITY UPLC 2D Tech, Waters. \n \n**Mindre sofistikerte?** \nVi merket oss at det var flere av de store instrumentleverand\u00f8rene som nevnte at en del av kundegruppen har blitt mindre \u00absofistikert\u00bb \u2013 noe som gj\u00f8r at utviklerne m\u00e5 lage mer \u00abenkle\u00bb instrumenter i den forstand at brukergrensesnittet blir s\u00e5 enkelt som mulig \u2013 selv om analysene og teknologien bak er avanserte. \n\u00a0\u00a0 Til tross for dalenede interesse i noen \u00e5r - men med et lite oppsving i \u00e5r - har arrang\u00f8rene bak Pittcon\u00a0uansett ikke tenkt \u00e5 gi seg. Neste \u00e5r st\u00e5r Orlando for tur - med nye konferansetemaer og nye eller forbedrede instrumenter. \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ad69bab-3451-43af-ad76-57d1bb238e33"} +{"url": "http://www.tibbeluskan.com/77406372/1806185/posting/gr%C3%A5tt-og-vindstille", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:38Z", "text": "13\\. mar, 2014\n\n# Gr\u00e5tt og vindstille\n\nTi over halv elleve p\u00e5 formiddagen er det vindstille og gr\u00e5tt med hele 8 +grader\u00a0\n\nKlokka 13:20 kom meldingen fra \"Norgesglasset\" i P1 radio om at Brestad/Valstad er stengt p\u00e5 grunn av sterk vindJa s\u00e5nn veksler v\u00e6ret i Tr\u00f8ndelag. Stormen ga seg ut p\u00e5 kveldinga :-)\n\nI kveld var jeg i kollokvie sammen med Sandra og Erling\u00a0Koselig\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ad07e32-724b-4d3f-ac14-37c2e46ef10c"} +{"url": "https://www.ps.no/hp-4-r-care-pack/cat-p/c/p2229685", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00055-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:09:28Z", "text": "**Produktbeskrivelse** \n\nHP Care Pack-tjenester tilbyr oppgraderte tjenesteniv\u00e5er for \u00e5 bedre garantidekningen og gi deg trygghet og hjelp til \u00e5 holde deg oppe og i gang.\n\n**Viktige salgsargumenter og fordeler** \n\n - Tilbyr et praktisk, \u00f8konomisk alternativ til maskinvarereparasjon p\u00e5 stedet for HP-produktet i 4 \u00e5r.\n - \u00d8k avkastningen p\u00e5 investeringene i HP-maskinvare og nyt tryggheten. Jo lengre serviceplan du velger, desto mer p\u00e5litelig kundest\u00f8tte kan du forvente fra HP.\n - HP Care Pack-tjenester levert via akkreditert nettverk av partnere eller av en HP-ingeni\u00f8r som s\u00f8rger for best mulig service.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6f822ac-15ee-49e8-b05d-3ad10ee20f48"} +{"url": "https://voit.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:37Z", "text": "# Voit AS\n\n## IKT-ansvarlig til leie\n\n*IKT-ansvarlig* er den rollen som har ansvaret for \u00e5 ivareta de daglige behovene informasjons- og kommunikasjonsteknologi bringer med seg til en virksomhet.\n\n - Dette kan inneb\u00e6re:\n - Drift og vedlikehold\n - Support/brukerst\u00f8tte\n - Innkj\u00f8p og prosjektstyring\n - Systemutvikling/programmering\n - Strategi og r\u00e5dgiving\n - Planlegging og budsjettering\n - Bidrag til prosess- og forretningsutvikling\n - IKT-ansvarlig vil m\u00e5tte bruke ulike ressurser til ulike behov.\n\n\n\n**Hvem ivaretar denne rollen i din bedrift?**\n\nHos Voit\u00a0 f\u00e5r du en IKT-ansvarlig som g\u00e5r inn som en del av din virksomhet og jobber for \u00e5 l\u00f8se dine behov fra innsiden. Ikke som selger, men som en kollega.\n\nVoit tilbyr IKT-ansvarlig p\u00e5 deltid, med en IKT-avdeling i ryggen. Du f\u00e5r en fast avtale og h\u00f8y tilgjengelighet. R\u00e5dgivingen fra din IKT-ansvarlig er strengt partisk i forhold til dine behov, siden vi ikke tjener noe ekstra p\u00e5 \u00e5 velge en l\u00f8sning fremfor en annen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a89f41e-bc74-4708-a385-86cf4d42f01b"} +{"url": "http://docplayer.me/2801246-Lykkelig-som-veldig-liten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:15Z", "text": "# Lykkelig som (veldig) liten\n\n2 Leder Dette magasinet er produsert av Kommunikasjonsavdelingen i Vestre Viken HF. Det sendes til alle ansatte i foretaket. I tillegg legges det tilgjengelig for pasienter og bes\u00f8kende, og det sendes til kommuner, fastleger og andre samarbeidspartnere. Ansvarlig redakt\u00f8r: Frank Reiersen, kommunikasjonssjef I redaksjonen: Eivind Kopland (redakt\u00f8r) Torfi nn Frostad Tonje Enersen Frank Reiersen Foto: Absolut Media (forsidefoto) Eivind Kopland Frank Reiersen Torfi nn Frostad Layout: TIBE Drammen Trykk: Wittusen\\&Jensen Opplag: Vi \u00f8nsker at du skal ha det bra p\u00e5 jobb. Du skal ha en arbeidsplass som er givende, motiverende, som gir deg faglige utfordringer, et hyggelig milj\u00f8, gode kolleger og et sted du synes det er godt og inspirerende \u00e5 v\u00e6re.det er v\u00e5rt h\u00e5p at du skal kunne krysse av for de fleste av disse egenskapene n\u00e5r \u00e5rets medarbeiderunders\u00f8kelse n\u00e5 skal svares ut i l\u00f8pet av september m\u00e5ned. Medarbeiderunders\u00f8kelsen er for oss et sv\u00e6rt viktig redskap for \u00e5 fi nne ut hvordan du har det p\u00e5 jobb. Og ikke minst er det viktig for hver enhet og hver avdeling, slik at det kan brukes riktig medisin for \u00e5 oppn\u00e5 bedring og utvikling. En god og l\u00e6rende organisasjon betinger kvalifi serte, forn\u00f8yde og motiverte medarbeidere, inspirerende milj\u00f8er og god ledelse. Medarbeiderunders\u00f8kelsen er v\u00e5rt lakmuspapir p\u00e5 hvordan det fungerer ute i organisasjonen. Gode, \u00e6rlige svar fra v\u00e5re ansatte er dermed en forutsetning for at vi skal f\u00e5 et bilde av hvor landet ligger. Legger en sykefrav\u00e6ret til grunn, tyder mye p\u00e5 at ting er i bedring. I s\u00e5 fall er det sv\u00e6rt gledelig. Jeg h\u00e5per p\u00e5 b\u00e5de plusser og minuser n\u00e5r vi gj\u00f8r opp status for unders\u00f8kelsen. Det er viktig at alt kommer fram, slik at plusser kan forsterkes og minuser rettes opp og gj\u00f8res noe med. Du skal v\u00e6re helt trygg p\u00e5 at medarbeiderunders\u00f8kelsen ikke vil bli lagt ned i en skuff og glemt. Svarene vi her f\u00e5r er sv\u00e6rt viktige b\u00e5de for foretaksledelsen, ledelsen p\u00e5 din klinikk og ikke minst din n\u00e6rmeste leder. Jeg vil p\u00e5 det sterkeste oppfordre til \u00e5 bruke noen minutter p\u00e5 den elektroniske medarbeiderunders\u00f8kelsen. Som en ekstra spore til innsats trekker vi sjekker p\u00e5 hver 5000 kroner til tre av delinger med h\u00f8y svarprosent. Lykke til, og p\u00e5 forh\u00e5nd takk for hjelpen med dine tilbakemeldinger. Nils Fredrik Wisl\u00f8ff Administrerende direkt\u00f8r 2\n\n\n\n3 Samarbeidets Mekka Avdelingsoverlege Toril Stadsvoll S\u00f8nsteby og sykepleier Ragnhild Skeistrand Thoen er eksempler p\u00e5 fl eksible ansatte, et av fortrinnene som fremheves p\u00e5 Hallingdal sjukestugu. Britt Inger Liahagen, \u00d8ystein Kilde, Ingeborg H Rinnaas og Reidar Aasheim har opplevd sv\u00e6rt mange bes\u00f8k. Samarbeidets Mekka...alle veier f\u00f8rer til sjukestugu Politikere, kommunale byr\u00e5krater og helsepersonell fra hele landet n\u00e6rmest valfarter til Hallingdal sjukestugu i \u00c5l for \u00e5 se hvordan det er mulig \u00e5 drive en desentralisert spesialisthelsetjeneste. - Han kan det meste av foredraget sitt utenat, samhandlingssjef Reidar Aasheim. N\u00e6r sagt alle helsepolitikere p\u00e5 riksniv\u00e5 har enten v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k eller vet hva som der skjer. Og alle kommuner som tenker samarbeid med naboer som f\u00f8lge av Samhandlingsreformen, har n\u00e6r sagt obligatoriske utflukter til \u00c5l for \u00e5 se p\u00e5 sjukestugu. Hallingdal og sjukestugu i \u00c5l har n\u00e6rmest blitt et Mekka etter Samhandlingsreformen unnfangelse og f\u00f8dsel. Og det g\u00e5r n\u00e6r sagt gjetord om samarbeidet mellom kommunene og Ringerike sykehus/vestre Viken HF. Fra kyst til kyst - Alle helseministre vi har hatt siden 1990 har bes\u00f8kt oss. Og n\u00e5v\u00e6rende Anne-Grethe Str\u00f8m-Erichsen har v\u00e6rt her flere ganger, sier Reidar Aasheim. - Og de har v\u00e6rt her fra Valdres, Gudbrandsdalen, Vest-Telemark, Hardanger, Romerike, Tr\u00f8ndelag og you name it. Vi snakker om minst 25 bes\u00f8k i 2010 og 2011, sier Reidar Aasheim, som smilende legger til: - Det er jo moro da\\! Forbilder For \u00e5 oppsummere kort hva en forteller helse- og kommune-norge om: Den interne samhandlingen, og Hallingdal sjukestugu som en forlenget arm av Ringerike sykehus. Spesialtister har enkelte arbeidsdager p\u00e5 somatisk poliklinikk p\u00e5 \u00c5l, pasienter flyttes for \u00e5 utnytte sengekapasitet, og man utnytter det beste av hverandre. Et lite lokalsykehus ute i provinsen blir sett p\u00e5 som en ressurs fremfor det motsatte. Foretaket har ansvaret for blant annet ambulanser, det medisinske rundt luftambulansen, dialyse og poliklinikk. De 14 sengene blir fordelt med foretak/ kommuner, og \u00c5l som vertskommune har ansvaret for selve bygningsmassen. De seks Hallingdal-kommunene har samlet seg om Lokalmedisinske tenester p\u00e5 Hallingdal sjukestugu. Samarbeidet gj\u00f8r at arbeidskraft blir v\u00e6rende i dalen, og ikke minst at innbyggerne i mange tilfelle slipper \u00e5 reise s\u00e5 langt. Det er bygd opp en interkommunal legevakt p\u00e5 sjukestugua. Denne bemannes i stor grad fra huset, og betjener alle de seks kommunene p\u00e5 natterstid. Sjukestugu st\u00e5r for et helsemedisinsk faglig alibi det er vanskelig \u00e5 bygge opp i hver enkelt kommune Tilpasningsdyktige - Det er godt \u00e5 merke at hele dalen samler seg om sjukestugu. Inntrykket er at innbyggerene er veldig forn\u00f8yde med det lokale tilbudet. V\u00e5re cirka 55 helserettede ansatte kommer ogs\u00e5 fra hele dalen, sier Britt Inger Liahagen, ansvarlig for somatisk sengeavdeling og legevakt. Hun mener at suksessen kan tilskrives et utrolig fleksibelt personale hvor man jobber p\u00e5 flere avdelinger etter behov, og at man har bygd opp tilbud som gj\u00f8r at man slipper \u00e5 reise milevis for eksempelvis dialyse og cellegiftbehandling. 3\n\n\n\n4 Bryst- HEADING og endokrinkirurgisk seksjon Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon ved Drammen sykehus tilbyr rekonstruksjon av bryst i forbindelse med kirurgisk behandling av brystkreft og forstadier til dette. Derfor er de unike, selv i landsm\u00e5lestokk. - Jeg har f\u00f8lt meg i trygge og i gode hender hele tiden siden jeg fikk diagnosen, sier Kari (43), som m\u00e5tte fjerne venstre bryst, og som har f\u00e5tt rekonstruert et nytt. Vi fikk bli med da Kari, vi kaller henne det i denne reportasjen, fikk tatovert brystvorte p\u00e5 sitt rekonstruerte venstre bryst omkring ett \u00e5r etter at hun m\u00e5tte fjerne brystet. - Jeg kjente en kul i h\u00f8yre bryst, og gikk til legen, som henviste meg hit til Brystdiagnostisk senter her i Drammen. Kulen viste seg \u00e5 v\u00e6re en ufarlig cyste. Men p\u00e5 mammografi fant de forkalkninger i det andre brystet, sier trebarnsmoren. Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen Sykehus er et av f\u00e5 sentre i landet som tilbyr prim\u00e6r rekonstruksjon av bryst i forbindelse med kirurgisk behandling av brystkreft og forstadier til brystkreft. - Det var ingen vei tilbake; forkalkninger kan bety kreft eller forstadiet til kreft, forklarer Kari. Det var forandringer i s\u00e5 store deler av brystet at hele m\u00e5tte fjernes. Hun kunne f\u00e5tt operasjon n\u00e6r sagt umiddelbart, men etter eget \u00f8nske p\u00e5 grunn av praktiske hensyn, gikk det to m\u00e5neder fra diagnose til hun ble operert. Brystdiagnostisk senter, Drammen Sykehus \u00f8nsker at pasientene kommer s\u00e5 raskt som mulig til unders\u00f8kelse og behandling. Fra henvisning er mottatt til utredning starter tar det n\u00e5 en uke for pasienter der det er mistanke om kreft. Det er heller ingen fristbrudd ved avdelingen. Vestre Viken innfrir derved de nasjonale m\u00e5lsetninger som er satt. - Jeg var aldri redd. Informasjonen som ble gitt var s\u00e5 god og betryggende. Jeg kunne ringe eller ta kontakt hele tiden. Det ble forklart hva som skulle skje, hvordan operasjonen ble utf\u00f8rt og hvordan rekonstruksjonen skulle skje, sier Kari. I september 2011 ble hun operert. Kari beholdt huden, men selve innholdet i venstre bryst ble fjernet og en ekspanderprotese satt inn. 43-\u00e5ringen var sykemeldt i \u00e8n uke. Siden den tid har hun v\u00e6rt i jobb. Tverrfaglighet er n\u00f8kkelen til gode resultater. Alle faggrupper er samlet ved Brystdiagnostisk senter, og dette gir god samhandling og kort responstid ved utredning og behandling. Radiologer, bryst og endokrinkirurger, plastikk kirurg, patologer,onkolog, radiografer, onkologiske sykepleiere, hjelpepleiere og helsesekret\u00e6rer tar alle del i dette arbeidet. I desember, tre m\u00e5neder etter f\u00f8rste operasjon, ble en silikonprotese lagt inn. - Det var f\u00f8rst mest viktig for meg \u00e5 f\u00e5 fjernet det som ikke var bra, men jeg er ogs\u00e5 veldig forn\u00f8yd med rekonstruksjonen som ble 4\n\n\n\n5 HEADING - Vi har hatt dette som et tilbud til v\u00e5re pasienter et par \u00e5r. V\u00e5re erfaringer er sv\u00e6rt positive og pasientene uttrykker glede over tilbudet, sier seksjonsoverlege Helle Skjerven ved Bryst - og endokrinkirurgiske seksjon ved Drammen sykehus. - Du vil en tid oppleve dette som et lite skrubbs\u00e5r med skurv, sier kreftsykepleier Wenche Pedersen, som tatoverte fargen p\u00e5 Karis rekonstruerte brystvorte. gjort. Jeg har levd et fullverdig liv hele tiden, og har fulgt de r\u00e5d og instruksjoner jeg har f\u00e5tt her p\u00e5 Brystdiagnostisk senter. Det er erfarne og trygge folk som vet hva de snakker om, sier Kari forn\u00f8yd. Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen sykehus er et av f\u00e5 sentre i landet som har tilbud om prim\u00e6r rekonstruksjon av bryst, slik som regjeringen n\u00e5 har tatt til orde for. - Selv om det viktigste er \u00e5 bli frisk av kreftsykdommen, er brystrekonstruksjon for mange kvinner viktig for langtidshelse og velv\u00e6re, sier seksjonsoverlege Helle Skjerven. Kari selv er glad hun h\u00f8rte til den 50-prosenten som p\u00e5 landsbasis slipper \u00e5 fjerne hele brystet, inkludert hud. N\u00e5 er ogs\u00e5 brystvorte p\u00e5 plass, etter et lite inngrep i lokalbed\u00f8velse ved senteret i Drammen. Brystvortetatoveringen ble gjennomf\u00f8rt med en tatoveringsmaskin, s\u00e5 godt som smertefritt for pasienten. N\u00e5 skal hun til kontroller, f\u00f8rst etter tre m\u00e5neder, og s\u00e5 en gang i \u00e5ret. Rundt 1400 kvinner venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 rekonstruert sitt bryst p\u00e5 landsbasis. Gjennom \u00f8remerkede penger har regjeringen gitt helseforetakene mulighet til \u00e5 styrke tilbudet for denne pasientgruppen slik at ventetidene kan reduseres. Det er ogs\u00e5 et m\u00e5l at prim\u00e6r rekonstruksjon ved kirurgisk behandling av brystkreft og forstadier til brystkreft skal bli et tilbud i hele landet. - Jeg trodde ikke dette skulle skje meg. Da det f\u00f8rst skjedde, er det godt \u00e5 vite at en er i trygge hender. Det hadde v\u00e6rt flott om alle andre kunne f\u00e5 det samme tilbudet og den samme behandlingen, avslutter Kari. Brystdiagnostisk senter i Drammen dekker tilbudet for hele Vestre Viken. I 2011 var det cirka 4300 kirurgkonsultasjoner ved senteret. Det ble samme \u00e5r gjennomf\u00f8rt 8000 klinisk mammografiunders\u00f8kelser med henvisning fra lege og cirka screeningmammografiunders\u00f8kelser. Dette er en betydelig \u00f8kning fra \u00e5ret f\u00f8r. Dette har sin \u00e5rsak i overf\u00f8ring av pasienter fra Oslo Universitetssykehus og B\u00e6rum sykehus. FAKTA 5\n\n\n\n6 P\u00e5 hjul for mammografi Her er bussen Emma, en av v\u00e5re fi re mammografi busser. De andre mammografi bussene heter Kaia, Fr\u00f8ya og James. P\u00e5 hjul for mammografi Klinikkdirekt\u00f8r KMD (til 1. september) Trude Steinsvik og avdelingsleder mobile tjenester, Aage Dolven Jacobsen, er stolte over de fi re mammografi - bussene som kj\u00f8rer land og strand for brystscrenning av norske kvinner kvinner inviteres hvert \u00e5r til screening i v\u00e5re fire mammografibusser Kaia, Fr\u00f8ya, Emma og James. Norge er best i verden p\u00e5 mammografi busser. Og Vestre Viken HF har ansvaret for disse transportable tjenestene i hele v\u00e5rt langstrakte land. Fire gedigne busser, fylt med h\u00f8yteknologi, flyttes rundt i landet etter arbeidsplaner som er laget i samarbeid med Kreftregistret. At dette nasjonale ansvaret er lagt til Vestre Viken HF visste du kanskje ikke? Vi fikk gleden av \u00e5 inspisere bussen Emma, som vanligvis er plassert i Finnmark og Troms, da den var p\u00e5 sommertur til \u00d8stlandet for service og vedlikehold. - Vi har ansvaret for tekniske anskaffelser, konstruksjon og teknisk drift av bussene, forteller avdelingssjef mobile tjenester Aage Dolven Jacobsen. Han har med seg syv ansatte som farter land og strand for \u00e5 s\u00f8rge for at alt utstyr er klart til bruk for radiografer fra de forskjellige B (Brystdiagnostisk senter) p\u00e5 de lokale sykehusene, som gj\u00f8r unders\u00f8kelsene. Stor verdi Studier viser at det norske mammografiprogrammet viser at kvinner uten mammografi har ti prosent st\u00f8rre sjanse for \u00e5 d\u00f8 av brystkreft enn i de fylkene som gj\u00f8r unders\u00f8kelser og setter inn tiltak. I s\u00e5 m\u00e5te er bussene, med topp moderne screeningsutstyr, sv\u00e6rt viktige tiltak. Se bare her: I l\u00f8pet av de to siste \u00e5rene har kvinner blitt innkalt til screening i v\u00e5re fire busser. Det tilsier i snitt kvinner p\u00e5 hver buss i l\u00f8pet av ett \u00e5r. De aller fleste er i aldersspennet \u00e5r Kapasiteten ligger normalt p\u00e5 70 unders\u00f8kelser per dag p\u00e5 en buss, som i hovedsak fordeler seg slik: Nord-Norge, Vestlandet, Midt-Norge og Norge Rundt. Vestre Viken HF bruker en mammografibuss i Buskerud cirka 25 uker i l\u00f8pet av en periode p\u00e5 to \u00e5r. Lang fartstid Det er h\u00f8yst spesielle doninger v\u00e5rt foretak har ansvaret for. De kj\u00f8rer p\u00e5 spesialtillatelse da akseltrykket er p\u00e5 fire tonn over normale tillatte p\u00e5 denne type chassis p\u00e5 norske veier. Bussene har lengder p\u00e5 inntil 15 meter, h\u00f8yder p\u00e5 fire meter, og bredden er p\u00e5 3,5 meter n\u00e5r den hydraulisk veggen er ute. - Det er Volvo-chassis, og resten er spesiallaget, sier Dolven Jacobsen. Ferdig innredet har bussene en verdi p\u00e5 millioner kroner. Inne p\u00e5 bussene er det moderne venterom, resepsjon, r\u00f8ntgenrom, teknisk rom med kj\u00f8ling, samt spiserom for ansatte. Bare litt trangere ganger f\u00e5r en til \u00e5 merke at en er inne p\u00e5 en buss i forhold til et vanlig sykehus. KMD-avdeling - Vi kan fjernbetjene str\u00f8m, aircondition og vannb\u00e5ren varme dersom det er \u00f8nskelig. Og bussene er bygd for \u00e5 t\u00e5le ekstrem kulde ned under femti kuldegrader. Det har vi faktisk opplevd i Finnmark, fortsetter avdelingslederen for mobile tjenester, som for\u00f8vrig sorterer under Klinikk for medisinsk diagnostikk. Avdelingen har kontorer, verksted og garasje i Oslo. Men bussene er for det meste ute p\u00e5 veiene i v\u00e5rt fagre land. Det er der de til de grader gj\u00f8r nytte for seg. 6\n\n\n\n7 Felles innkj\u00f8pssystem INFORMASJON Informasjon VVHF er i gang med \u00e5 innf\u00f8re et felles innkj\u00f8pssystem for hele foretaket. Innkj\u00f8pssjef Bente Gustavson er sv\u00e6rt tilfreds med at vi n\u00e5 f\u00e5r en felles l\u00f8sning fremfor de fi re ulike systemene som er i bruk i dag. - Det felles systemet \u00e5pner for at vi kan f\u00e5 til bedre innkj\u00f8psarbeid i foretaket. Systemet legger grunnlaget for at vi kan tilby klinikkene b\u00e5de bedre leveringstjenester og bedre st\u00f8tte i deres innkj\u00f8psarbeid i tiden som kommer, sier hun Det felles innkj\u00f8pssystemet heter Visma ehandel, og har v\u00e6rt i bruk p\u00e5 B\u00e6rum sykehus i flere \u00e5r. Systemet skal n\u00e5 oppgraderes og tas i bruk p\u00e5 en ny m\u00e5te. Vi f\u00e5r med det en ny felles arbeidsform rundt innkj\u00f8p. Per i dag er dette l\u00f8st p\u00e5 veldig ulike m\u00e5ter, og med variabel bruk av innkj\u00f8pssystemer p\u00e5 de fi re sykehusene v\u00e5re. Fullintegrert Systemet vi n\u00e5 f\u00e5r er fullintegrert med faktura behandlingssystemet som allerede er felles for hele VVHF. Vi f\u00e5r en felles m\u00e5te \u00e5 lage bestillinger p\u00e5, de skal godkjennes og f\u00f8lges opp p\u00e5 samme m\u00e5te. - Og hvis det du har registrert i systemet som bestilt og mottatt stemmer overens med hva leverand\u00f8rene fakturerer oss, s\u00e5 slipper du \u00e5 gj\u00f8re attestasjon og anvisning av fakturaen. Da vil systemet automatisk kvittere at faktura er OK og sende den til utbetaling forteller innkj\u00f8pssjefen. Moderne - Det er et moderne innkj\u00f8pssystem vi n\u00e5 f\u00e5r i VVHF, \u00e5 gj\u00f8re innkj\u00f8p i dette systemet kan minne om \u00e5 handle fra en hvilken som helst webbutikk man fi nner p\u00e5 internett, sier systemansvarlig Cathrine Sporsheim. - Hun forteller at systemet gir oss mulighet for \u00e5 samhandle med leverand\u00f8rer p\u00e5 en veldig effektiv m\u00e5te, ved at de sender oss elektroniske varekataloger med de produktene vi i VVHF kj\u00f8per, og vi kan sende elektroniske bestillinger tilbake. Ogs\u00e5 ordrebekreftelser og fakturaer utveksles elektronisk, noe som b\u00e5de gir sikker og effektiv kommunikasjon\\! Gevinster Den felles l\u00f8sningen gir oss mange gevinster. En ting er at det er mye billigere \u00e5 betale lisens for ett felles system enn fire forskjellige, men den viktigste \u00f8konomiske gevinsten kommer som f\u00f8lge av bedre avtaleutnyttelse og bedre kontroll med innkj\u00f8p. - Men denne gevinsten kommer bare n\u00e5r vi er flinke til \u00e5 utnytte systemet og de avtalene vi har inng\u00e5tt, presiserer innkj\u00f8pssjefen. - Det hjelper ikke at vi har gode avtaler tilgjengelig i systemet, hvis den som skal kj\u00f8pe en vare eller tjeneste heller ringer til en annen leverand\u00f8r, eller drar ut i byen for \u00e5 skaffe det man trenger\\! I Innkj\u00f8psavdelingen ser man ogs\u00e5 fram til \u00e5 f\u00e5 bare ett system \u00e5 f\u00f8lge opp. Frode Steine, som er leder for Seksjon for Logistikk og system, mener dette vil frigj\u00f8re kapasitet til \u00e5 heller hjelpe klinikkene til \u00e5 gj\u00f8re gode og riktige innkj\u00f8p i tiden som kommer. Aktiv forsyning Det nye systemet gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig \u00e5 tilby effektive forsyningsl\u00f8sninger til alle sykehusene. Frode Steine kan fortelle at mest mulig Aktiv forsyning er en m\u00e5lsetting det jobbes mye for \u00e5 n\u00e5. Det vil si at vi tilbyr automatisk etterfylling av produkter ute p\u00e5 avdelingslagrene, uten at pleiepersonell bruker tid p\u00e5 \u00e5 bestille varer eller legge de p\u00e5 plass i hyllene. Dette sparer tid og kapasitet som heller kan benyttes p\u00e5 pasientrettet aktivitet. - P\u00e5 Ringerike fungerer dette bra allerede i dag, men f.eks. p\u00e5 Kongsberg har man ikke hatt mulighet for \u00e5 tilby slike l\u00f8sninger f\u00f8r det n\u00e5 innf\u00f8res en ny systeml\u00f8sning. Innfasing Den felles l\u00f8sningen blir faset inn sykehus for sykehus. - Det er fordi vi bytter ut ett og ett av de gamle systemene, som jo er knyttet til hvert av sykehusene, forteller prosjektleder Kristine \u00d8stby Johansen. Det betyr at det blir fi re faser i innf\u00f8ringen. I f\u00f8rste fase er det B\u00e6rum sykehus og alle som benytter dagens innkj\u00f8pssystem der som blir ber\u00f8rt. Fra 17. september skal de benytte den nye l\u00f8sningen, deretter f\u00f8lger Kongsberg i midten av november i \u00e5r. Drammen og Ringerike f\u00e5r den nye l\u00f8sningen i l\u00f8pet av neste \u00e5r. Fases inn - Alle som tar i bruk den nye l\u00f8sningen vil oppleve at noe er nytt, enten det er m\u00e5ten de jobber p\u00e5 med forh\u00e5ndsgodkjenning av bestillinger eller at skjermbilder og system er annerledes. Men vi tilbyr grundig oppl\u00e6ring til alle, b\u00e5de med el\u00e6ring og klasseromskurs, s\u00e5 alle b\u00f8r bli trygge p\u00e5 \u00e5 utnytte systemet bra, sier prosjektlederen, som legger til at det er et suverent stykke arbeid som n\u00e5 legges ned av medarbeiderne i Innkj\u00f8psavdelingen. - Alle som bidrar i prosjektet gj\u00f8r dette i tillegg til \u00e5 h\u00e5ndtere de vanlige driftsaktivitetene. Det er veldig krevende, men samtidig er et en enorm motivasjon at vi skal f\u00e5 et felles system som vi mener vil gi brukerne i klinikkene en bedre innkj\u00f8pshverdag, avslutter \u00d8stby Johansen. Forede Steine (seksjonsleder for system og logistikk) og innkj\u00f8pssjef Bente Gustavson har stor tro p\u00e5 det nye innkj\u00f8pssystemet i Vestre Viken HF. 7\n\n\n\n8 Nyf\u00f8dt intensiv - helt i toppen TOPP MODERNE. Nyf\u00f8dt intensivavdeling er en h\u00f8yteknologisk seksjon med nytt og moderne medisinsk utstyr og ansatte med spesialkompetanse innen faget. KENGURUOMSORG. Trygghet og n\u00e6rhet til begge foreldrene. Fra mors mage til fars bryst - hele Norge ser til Drammen P\u00c5 FA BRYST. Det premature eller syke barnet tilbringer mest mulig tid liggende sammen med foreldrene fremfor i kuv\u00f8se. (Alle foto: Absolut Media) I 11. etasje p\u00e5 Drammen sykehus har man satt en helt ny standard for hvordan syke nyf\u00f8dte skal behandles i Norge. I april \u00e5pnet Vestre Viken HF landets f\u00f8rste nyf\u00f8dt intensivavdeling med enkeltrom for alle pasienter, og med mulighet for at begge foreldre kan v\u00e6re tilstede med barnet hele d\u00f8gnet p\u00e5 tross av at det er lite eller sykt. Her behandles barn f\u00f8dt fra uke 28 og syke nyf\u00f8dte. I et flott innslag p\u00e5 NRK Dagsrevyen ble hele landet gjort oppmerksom p\u00e5 denne revolusjonerende m\u00e5ten \u00e5 drive behandling av premature og syke barn. Den nye avdelingen ble ogs\u00e5 beh\u00f8rig omtalt i fagtidsskriftet Sykepleien. Og det har v\u00e6rt stor interesse fra fagfolk fra hele landet, som n\u00e5 ser til Drammen for \u00e5 l\u00e6re om v\u00e5re metoder. Kenguruomsorg Seksjonen er bygget etter prinsippene for familiebasert nyf\u00f8dtomsorg og er spesielt tilrettelagt for kontinuerlig kenguruomsorg. - Dette skal ivareta premature og syke nyf\u00f8dte barns rett til \u00e5 ha minst en av foreldrene hos seg hele tiden mens de er p\u00e5 sykehus. Vi legger til rette for tidlig tilknytning og samspill mellom foreldre og barn, mens de ansatte st\u00f8tter og veileder familien gjennom hele oppholdet, sier Mariann Hval, avdelingssjef p\u00e5 barneavdelingen. Foreldre og barn bor p\u00e5 samme rom ogs\u00e5 under intensivbehandling av barnet og barnet skal tilbringe mest mulig tid liggende sammen med foreldrene fremfor i kuv\u00f8se. Rommene har ogs\u00e5 plass til stores\u00f8sken, s\u00e5 familien kan v\u00e6re samlet. Unik behandling Nyf\u00f8dt intensivseksjon p\u00e5 Drammen sykehus er den f\u00f8rste avdelingen i landet som f\u00f8lger forskrift om barns opphold i sykehus. Avdelingen er ogs\u00e5 en av f\u00e5 8\n\n\n\n9 Hjerte for sykehuset Premature og syke nyf\u00f8dte blir fraktet fra v\u00e5re andre sykehus i VVHF til Drammen. Her ankommer et lite barn i en i reisekuv\u00f8se. avdelinger i Europa som er bygget for slik drift og hvor foreldrene trekkes aktivt inn i den kontinuerlige omsorgen for barnet. Konseptet er utviklet ved nyf\u00f8dtavdelingen ved universitetssykehuset i Uppsala og ved Karolinska sjukehuset i Stockholm som det samarbeides tett med. H\u00f8yteknologisk seksjon Nyf\u00f8dt intensiv har 15 rom, \u00e5tte intensivrom og sju familierom. Rommene fremst\u00e5r som b\u00e5de hjemmekoselige, samtidig som de er praktisk og delikat innredet. Avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg og seksjonsoverlege Atle Moen leder den h\u00f8yteknologiske seksjon med nytt og moderne medisinsk teknisk utstyr. Personalet best\u00e5r av spesialsykepleiere, sykepleiere, jordm\u00f8dre, barnepleiere, psykologer og leger med spesialistkompetanse i nyf\u00f8dtmedisin. Man samarbeider ogs\u00e5 med fysioterapeut, sosionom og f\u00f8rskolel\u00e6rer. Barn f\u00f8dt mer enn seks uker f\u00f8r termin f\u00e5r ogs\u00e5 tilbud om \u00e5 f\u00f8lges opp av prematurpoliklinikken etter utskrivelse. Her er en del av det dyktige personellet p\u00e5 nyf\u00f8dt intensiv samlet: Foran (fra v): Agnethe Hermansen og Maja R\u00f8ste Johansson(fagutviklingssykepleier). Bak skranken: Berit Lien. Bak (fra v): Mari K J\u00f8rgensen, Ann-Kristin Pettersen (postsekret\u00e6r), Tyra Gjedrem, Gry Nordli og Anne Bagstevold (fagutviklingssykepleier), Kristin L S\u00e6tra, Elisabeth Gjerberg og Sabrina V Tabutiaux 9\n\n\n\n10 Sterk gruppe mot skj\u00f8re ben Her er gruppen som gir Vestre Viken HF og Drammen sykehus et godt rykte utad hva osteoporose-behandling ang\u00e5r. (Fra v. ) Naima Luth (sykepleier), May-Britt Stenbro (sykepleier og osteoporose-koordinator), Liv Fuglesang (ergoterapeut), Wenche Reitan (sykepleier), Tove Borgen (lege i spesialisering), Cecilie Kaufmann (revmatolog og avdelingsoverlege) Sterk gruppe mot skj\u00f8re ben Med mer enn 1600 pasienter \u00e5rlig, lange ventelister, samt en sannsynlig voldsom underdiagnostisering, er det ikke merkelig det er travle dager p\u00e5 den sykepleierdrevne ostoporose-enheten p\u00e5 revmatologisk avdeling p\u00e5 Drammen sykehus. - Nordmenn brekker mest i verden. En tror at av oss kan ha diagnosen osteoporose, men bare f\u00e5r medisiner for sin benskj\u00f8rhet, sier sykepleier og osteoporose-koordinator May-Britt Stenbro. V\u00e5r enhet p\u00e5 Drammen sykehus regnes som en av landets st\u00f8rste og beste osteoporose-enheter, og det kommer fagfolk fra hele landet som vil se og l\u00e6re hva som her gj\u00f8res. Gode muligheter - Det er sv\u00e6rt varierende kunnskap og interesse for diagnosen osteoporose blant helsepersonell ogs\u00e5 leger. Faktum er at hvis det er en lidelse en virkelig kan gj\u00f8re noe med, s\u00e5 er det osteoporose, sier Stenbro. Medikamenter, kombinert med enkle r\u00e5d og livsstil og trening, kan gj\u00f8re hverdagen s\u00e5 mye bedre, og sjansen for nye brudd betydelig mindre. Sykepleierdrevet Osteoporosetilbudet p\u00e5 Drammen sykehus startet i april Det unike er at dette er en sykepleierdrevet poliklinikk. Men vi har lege back-up, og kan fortl\u00f8pende konferere med revmatologene, sier Stenbro. Det er lagt opp til behandlingsforl\u00f8p med utredning, r\u00e5dgivning og behandling. En har ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 sende pasientene videre til andre i tverrfaglig team, som ergoterapeut, fysioterapeut og ortoped. - Vi f\u00e5r tilbakemeldinger p\u00e5 at v\u00e5re pasienter f\u00f8ler seg ivaretatt og tatt p\u00e5 alvor. Og ikke minst; at de f\u00e5r hjelp som nytter, sier Stenbro, som var motoren som fi kk igangsatt tilbudet, og som n\u00e5 er en av tre sykepleiere som m\u00f8ter pasientene. Kan ramme alle Osteoporose-enheten f\u00e5r ofte pasienter etter ett s\u00e5kalt unaturlige brudd. Det vanligste er h\u00e5ndledd-, hofteledd, eller sammenfallsbrudd i ryggen. Pasientene blir r\u00f8ntgenfotografert i en s\u00e5kalt DXA-maskin, og f\u00e5r umiddelbart pr\u00f8vesvar p\u00e5 sin bentetthet. - Vi har pasienter i alle aldre og begge kj\u00f8nn, selv om hovedgruppen er damer over 50 \u00e5r. Det er dog en myte at osteoporose bare rammer eldre damer. Jeg har unge rundt 20 \u00e5rs alder med anoreksi, unge menn som bruker kortison, og flere med annen bakgrunn for sin osteoporose, avslutter Stenbro, som med rette er stolt over det man har f\u00e5tt til. 10\n\n\n\n11 Sm\u00e5stoff Kvalitet i h\u00f8ysetet Seksjon for medisinsk biokjemi ved B\u00e6rum sykehus har f\u00e5tt fornyet sin akkreditering. Akkrediteringen gjennomf\u00f8res av anerkjente fagpersoner som gjennomg\u00e5r seksjonens kvalitetssystem og sjekker rutinene i forhold til internasjonale krav. Avdelingen for medisinsk biokjemi ved B\u00e6rum sykehus har helt siden 2006 v\u00e6rt akkreditert etter internasjonale standarder. De ansatte har lagt ned et betydelig arbeid for \u00e5 f\u00e5 denne akkrediteringen - noe som bidrar til at kvalitet og pasientsikkerhet blir ivaretatt p\u00e5 beste m\u00e5te. P\u00e5 bildet ses p\u00e5driverne for kvalitetsarbeidet. Fra venstre Anne Hermansen, Ida Victoria Skram og Beathe Mittet. Sprekest i foretaket? Hun er best i det lange l\u00f8p, Marte Pedersen (26 ), fysioterapeut p\u00e5 Ringerike sykehus. Marte trener b\u00e5de f\u00f8r og etter jobb, og tok s\u00f8lv i NM 6-timers med distansen 74,150 km. En l\u00f8per da s\u00e5 langt en kan i 6 timer i strekk. Etter dette ble hun tatt ut til \u00e5 representere Norge i VM/EM 100 km i Italia. P\u00e5 sitt f\u00f8rste helmaraton l\u00f8p hun Fjellmaraton p\u00e5 Beitost\u00f8len p\u00e5 utrolige 3 timer og 8 minutter. Etter det ble blide Marte, som ogs\u00e5 f\u00e5r tid til \u00e5 v\u00e6re spinningsinstrukt\u00f8r for gode kolleger p\u00e5 Ringerike sykehus, hedret av klinikkdirekt\u00f8r Per Bleikelia. Eget nyreteam Mange nyrepasienter opplever bedret livskvalitet ved at de selv kan utf\u00f8re dialyse hjemme etter \u00e5 ha f\u00e5tt et kateter operert inn i magen. Dette utf\u00f8res blant annet p\u00e5 Drammen sykehus, der et eget nyreteam s\u00f8rger for \u00e5 gi nyrepasienter best mulig hjelp og oppf\u00f8lging. Nefrolog Kristian Selvig og spesialsykepleier Elin Kjos Munthe- Johannesen, som begge har spesialkompetanse innen peritoneal dialyse, er en del av dette teamet. Kronisk nyresykdom rammer flere og flere, og Helsedirektoratet ansl\u00e5r at rundt ti prosent av befolkningen i Norge er rammet. Viste fram sykehuset Over 400 personer m\u00f8tte fram da Ringerike sykehus viste seg fram med 0ver 20 stands i sin flotte og luftige glassgang under \u00c5pen dag en l\u00f8rdag i mai m\u00e5ned. Barnas bamser fi kk sitt stell og pleie, publikum ble kjent med aktiviteten p\u00e5 sitt lokale sykehus, luftambulansen kom p\u00e5 bes\u00f8k, det ble gitt oppl\u00e6ring i hjerte/livredning, og sykehuset fi kk garantert et omd\u00f8mmel\u00f8ft. Her sykepleier Inger Johanne Gr\u00f8nvold i aksjon. Astrid Elise \u00d8rbech, ansatt som operasjonssykepleier p\u00e5 Drammen sykehus, lider av osteoporose, og er ett av mange eksempler p\u00e5 at det ikke bare er eldre damer har diagnosen. Her blir hun unders\u00f8kt av sykepleierne som driver enheten, (fra v.) Wenche Reitan, May-Britt Stenbro og Naima Luth. SLIK FOREBYGGER DU OSTEOPOROSE S\u00f8rg for nok D-vitaminer. Nok kalsium. Inntak av andre meieriprodukter eller kalsiumholdige produkter dersom du kutter ut melk. Sol Fysisk trening p\u00e5 ditt eget niv\u00e5 FAKTA Sv\u00e6rt gode venner Alle v\u00e5re fi re somatiske sykehus har n\u00e5 venneforeninger, som ikke kan roses nok for sin innsats (Drammen er riktignok i sin oppstartsfase). Det blir gitt hjelp og bidrag, b\u00e5de i form av \u00f8konomiske gaver til medisinsk utstyr og trivselstiltak for b\u00e5de pasienter og ansatte. Og det blir gitt solide dugnadsbidrag, blant annet i form av oppdrag som sykehusverter. Vi lar Venneforeningen p\u00e5 Ringerike st\u00e5 som representanter for masse flott og iherdig dugnadsarbeide. Venner av Ringeriek sykehus har ansvaret for, og ikke minst \u00e6ren av, at uteomr\u00e5dene rundt sykehuset til enhver tid er blomstrende fi ne. Ja, det er faktisk venteliste for \u00e5 f\u00e5 lov ti \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 disse oppdragene. P\u00e5 bildet ser vi leder Astrid Johnsrud sammen med legene Stina Gregersen, Oddmund Nestegard og Bilal Ata etter en av utallige gaveoverrekkelser. Forskningspris for bipolar lidelse Psykologspesialist og forsker Dag V. Skjelstad har vunnet \u00e5rets forskningspris i Vestre Viken HF. Skjelstad ble tildelt prisen for en artikkel som presenterer funn fra hans doktorgradsprosjekt som utforsket muligheten for \u00e5 oppdage bipolar 2 lidelse f\u00f8r sykdomsdebut. Ved \u00e5 intervjue pasienter med bipolar II lidelse og deres p\u00e5r\u00f8rende har Skjelstad unders\u00f8kt framvekst, forekomst og forl\u00f8p av symptomer og andre faktorer f\u00f8r sykdomsdebut. Syv symptomkategorier ble identifi sert. Vinnerartikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of Affective Disorders i 2011 og er en av fi re artikler i Skjelstads doktorgradsavhandling som er levert til Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, for vurdering. Skjelstad har v\u00e6rt stipendiat ved Forsknings- og Utviklingsavdelingen i Klinikk for Psykisk Helse og Rus i VVHF, hvor han n\u00e5 jobber som forsker. Bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv lidelse) er en kronisk og alvorlig psykisk lidelse som rammer inntil 4-5 % av befolkningen. Lidelsen kjennetegnes av unormalt store svingninger i hum\u00f8r, energi, og aktivitetsniv\u00e5 11\n\n\n\n12 Til tjeneste for rusavhengige Til tjeneste for rusavhengige GIR PASIENTEN BEDRE INNSIKT. Utredningsteamet p\u00e5 Tyrifjord og ved Seksjon for avgifting og utredning i B\u00e6rum, her representert ved henholdsvis psykologspesialist Bj\u00f8rn Sp\u00e6ren og psykolog Hannah Plau, har utviklet en felles modell for utredning og diagnostisering av rusavhengige, som blant annet vil gi den enkelte pasient bedre innsikt i egen situasjon. \u00c5 komme ut av en tung rusavhengighet er for de fleste en langvarig prosess som krever samarbeid og koordinering av tjenester over tid. Rusavhengighet er et eget fagomr\u00e5de som arbeider etter krav til tverrfaglig spesialisert behandling. Avdeling for rus og avhengighet (ARA) er Vestre Viken HFs spesialisthelsetjenestetilbud til rusavhengige. Avdelingen er spredt p\u00e5 fem ulike steder og har ca 150 \u00e5rsverk. Inntil for f\u00e5 \u00e5r siden var rusavhengighet definert som et sosialt problem og regulert etter sosiallovgivningen. I dag har man en erkjennelse av at rusproblematikk er sammensatt, komplisert og mangfoldig. Avdeling for rus og avhengighet (ARA) er Vestre Viken HFs spesialisthelsetjeneste -tilbud til rusavhengige. Avdelingen er organisatorisk plassert i Klinikk for psykisk helse og rus, men geografisk spredt p\u00e5 fem ulike steder i opptaksomr\u00e5det. Avdelingen best\u00e5r av ca. 150 \u00e5rsverk fordelt p\u00e5 leger, psykologer og et stort antall h\u00f8yskoleutdannede innen helse og sosialfag. Mange har videreutdanning innen psykisk helsearbeid og/eller rusbehandling, og det har v\u00e6rt en betydelig kvalitets- og kompetanseheving innen fagomr\u00e5det de siste \u00e5rene. Fagfeltet har i dag b\u00e5de medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse i alle deler av behandlingsforl\u00f8pet. Riktig diagnose Rusbehandling har historisk v\u00e6rt drevet av private, ideelle organisasjoner knyttet til livssynsorganisasjoner og /eller sterke ideologier. Likeledes har innslaget av selvhjelpsgrupper v\u00e6rt dominerende. - Vi har mye \u00e5 takke disse tiltakene for, men dagens oppdrag er \u00e5 tilby et spesialisthelsetjenestetilbud for rusavhengige p\u00e5 samme faglige niv\u00e5 som \u00f8vrig spesialisthelsetjeneste. Et viktig bidrag til \u00e5 oppn\u00e5 dette er \u00e5 utvikle gode utredningsverkt\u00f8y for \u00e5 kunne stille riktig diagnose og kunne anbefale riktig behandling, sier Olaf Bergfl\u00f8dt, avdelingssjef ved Avdeling for rus og avhengighet i Vestre Viken HF. Utredning - Rusavhengige har altfor lenge blitt tilbudt langvarig rusbehandling langt fra sitt hjemmemilj\u00f8 uten en forutg\u00e5ende utredning av psykisk helse, kognitiv fungering, utviklingsforstyrrelser og annet. Dette har ARA de siste \u00e5rene fors\u00f8kt \u00e5 endre p\u00e5, og to av seksjonene har i dag \u00f8remerkede plasser for utredning og diagnostisering, sier Bergfl\u00f8dt. Avdelingen har erkjent at en slik utredning b\u00e5de er tids- og er ressurskrevende. Det har vist seg vanskelig \u00e5 sette sikre diagnoser f\u00f8r pasienten har v\u00e6rt rusfri over tid - oftest 6 til 12 uker. 12\n\n\n\n13 Sm\u00e5stoff Felles, lesevennlig utredningsmodell I disse dager har utredningsteamet p\u00e5 Tyrifjord og p\u00e5 Seksjon for avgifting og utredning i B\u00e6rum samordnet sin kunnskap og sine erfaringer, og utviklet en felles modell for utredning og diagnostisering. Det ferdige utredningsdokumentet vil v\u00e6re bygd p\u00e5 anerkjente psykologiske tester, h\u00f8y faglig kompetanse og p\u00e5 lang erfaring i arbeid med rusavhengige. Rapporten vil preges av en bred tverrfaglig tiln\u00e6rming til rusproblemene, og vil v\u00e6re et godt grunnlag for et bedre og mer individuelt tilrettelagt behandlings- og oppf\u00f8lgings program enn det som tidligere har v\u00e6rt tilfelle. Rapporten vil ogs\u00e5 gi den enkelte pasient bedre innsikt i egen situasjon. Utredningsrapporten skal v\u00e6re et selvstendig dokument, skrevet og presentert p\u00e5 en m\u00e5te som vil v\u00e6re lesevennlig og anvendbart for s\u00e5 vel sosialtjeneste og fastleger som \u00f8vrig spesialisthelsetjeneste og pasienten selv. Tungt belastet m\u00e5lgruppe Avdeling for rus og avhengighet er et tilbud til tungt belastede rusavhengige over 18 \u00e5r. - Den typiske pasienten har startet sitt rusmiddelmisbruk i ten\u00e5rene, og utviklet en avhengighet som har g\u00e5tt ut over familie, jobb og sosiale liv f\u00f8r han/hun har opps\u00f8kt hjelp, forteller Bergfl\u00f8dt. ARA behandler pasienter med avhengighet av b\u00e5de de legale rusmidlene (alkohol og medikamenter), og av alle typer illegale stoffer. De fleste pasientene utvikler etter hvert et blandingsmisbruk av flere stoffer. Mellom Det er tradisjonelt h\u00f8yere s\u00f8kning til rusbehandling blant menn, men andelen kvinner har \u00f8kt de siste \u00e5rene som f\u00f8lge av en st\u00f8rre forbruks\u00f8kning av rusmidler blant kvinner. Hovedtyngden av pasientene er mellom 25 og 40 \u00e5r, selv om de yngre under 23 er en prioritert gruppe b\u00e5de faglig og juridisk, sier Bergfl\u00f8dt. Rus som eget fagomr\u00e5de Rusavhengighet ble etter rusreformen i 2004 etablert som et eget fagomr\u00e5de innen spesialisthelsetjenesten. Det er en mangeartet gruppe pasienter som s\u00f8ker rusbehandling, og det vanlige er at de har et bredt behov for helse- og sosialtjenester samtidig n\u00e5r de s\u00f8ker rusbehandling. Noe av intensjonen med rusreformen var \u00e5 tilby samtidige og helhetlige tjenester til rusavhengige, uavhengig av hvor de kom inn i spesialisthelsetjenesten. Gj\u00f8r hverdagen lettere I klinikk for psykisk helse og rus er gruppesamlinger for b\u00e5de pasienter og p\u00e5r\u00f8rende blitt en viktig del av et helhetlig behandlingstilbud. Gjennom teori og praksis f\u00e5r pasientene selv - og de p\u00e5r\u00f8rende - viktig kunnskap for \u00e5 gj\u00f8re hverdagen lettere. - M\u00e5lsettingen er \u00e5 \u00f8ke pasientens og de p\u00e5r\u00f8rendes kompetansef\u00f8lelse, redusere deres hjelpel\u00f8shet overfor lidelsen og dermed bedre mestringen av symptomer og vansker forbundet med den psykiske lidelsen, sier Irene Norheim (bildet) ved FOU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus. Hun er koordinator og har bidratt til implementering av tilbudet, som p\u00e5 fagspr\u00e5ket kalles psykoedukative gruppeintervensjoner, i tillegg til at hun parallelt jobber med fagutvikling og forskning knyttet til samme tema. - Psykoedukative gruppeintervensjoner b\u00f8r utgj\u00f8re en del av et helhetlig behandlingstilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse, blant annet ved bipolar lidelse og psykoselidelse. Tilbudene skal bidra til kunnskap om lidelsen b\u00e5de hos den som er syk og familien/n\u00e6rpersoner rundt, for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere lidelsen p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Psykiske lidelser er fortsatt tabubelagt, og det er ofte vanskelig for den som er syk \u00e5 kunne sette ord p\u00e5 hvordan det er, og hvilken hjelp man trenger fra de som er rundt. Det er fokus p\u00e5 mestring og bedringsprosesser, sir Norheim. - Det er f\u00e5 helseforetak som har lagt til rette slik at disse tilbudene er blitt tilgjengelige over tid som en del av et helhetlig behandlingstilbud. Erfaringene fra andre helseforetak er at det gjerne er ildsjeler blant fagpersonalet som driver slike tilbud, og at tilbudene faller bort etter kort tid, sier Norheim. - Det at klinikkledelsen har tatt dette p\u00e5 alvor og valgt \u00e5 prioritere ressurser og se p\u00e5 fleksible l\u00f8sninger for \u00e5 f\u00e5 tilbudt disse behandlingstilbudene, viser at v\u00e5r klinikk har v\u00e6rt framsynt og forut for sin tid, n\u00e5r det n\u00e5 kommer nasjonale f\u00f8ringer som tilsier at disse tilbudene skal v\u00e6re en del av behandlingstilbudet, avslutter Norheim. Lystbetont og motiverende P\u00e5 Post 2 i Dr. H\u00f8sts vei har man jobbet fram et fagutviklingsprosjekt som b\u00e5de er lystbetont og motiverende for de ansatte og kvalitetsforbedrende for pasientene. Post 2 er en av tre poster ved d\u00f8gnseksjonen i Dr. H\u00f8sts vei ved B\u00e6rum DPS. H\u00f8sten 2011 ble postene, etter initiativ fra seksjonsleder, utfordret til \u00e5 tenke nytt. Mandatet var helt \u00e5pent, men fokuset skulle v\u00e6re noe lystbetont og motiverende for personalet, samt kvalitetsforbedrende for pasientene. Temaet ble grundig dr\u00f8ftet, og det fremkom f\u00f8lgende \u00f8nsker: Hensiktsmessig struktur og organisering av behandlingen Tydelige m\u00e5l for behandlingen \u00d8kt medvirkning og engasjement for/fra pasienten Positiv, samlende effekt for postens arbeidsmilj\u00f8 Man dr\u00f8ftet seg fram til at kognitiv terapi kunne v\u00e6re et verkt\u00f8y som kunne benyttes i forbedringsarbeidet - og prosjektet fikk navnet Kognitiv milj\u00f8terapi i en eklektisk behandlingsfilosofi. Arbeidsgruppen jobbet fram to kompetansehevende tiltak: Et 48-timers kurs i kognitiv terapi. (d\u00f8gnenheter i Drammen DPS og Kongsberg DPSble invitert til \u00e5 delta) Fem milj\u00f8terapeuter starter p\u00e5 videreutdanning i kognitiv milj\u00f8terapi. Avdelingssykepleier Wibecke K\u00f6ller, spesialsykepleier Berit Nilsen, milj\u00f8terapeut Trude Bergstad, psykologspesialist Marit Grande og spesialsykepleier Helen Kvalheim er ivrige deltakere i prosjektet. 13\n\n\n\n14 Dette visst du kanskje ikke Antall analyser i blod, vev og kroppsv\u00e6sker: ca 7.3 millioner per \u00e5r Medisinsk biokjemi: 6.8 millioner Medisinsk mikrobiologi: ca Patologi: ca FAKTA Antall bildediagnostikk unders\u00f8kelser: ca per \u00e5r\\! FAKTA Visste du dette? I 2011 hadde de somatisk poliklinikkene konsultasjoner (indirekte pasientkontakt, dagkirurgi og dagbehandling ikke medregnet). Pasientene kom fra alle 19 fylker i landet. De representerte 309 kommuner, fra Lindesnes i s\u00f8r til Nordkapp i nord og Karm\u00f8y i vest til S\u00f8r-Varanger i \u00f8st. Utenlandske statsborgere utgjorde 406 konsultasjoner Aldersfordelingen var fra 0 til 105 \u00e5r\\! Vestre Viken kommer til \u00e5 bruke over 7 milliarder kroner i l\u00f8pet av Det tilsvarer over 19 millioner kroner per dag. Antall inng\u00e5ende faktura som behandles i Visma pr \u00e5r stk, herav efaktura (forventes i 2013). Antall utg\u00e5ende faktura inkl pasientsystemer over Forbruket p\u00e5 papirh\u00e5ndkl\u00e6r er p\u00e5 82 tonn per \u00e5r. Dette tilsvarer vekten av 82 hunnelefanter. Vi brukte kopiark. Legger vi dette utover, vil det kunne dekke Ullev\u00e5l stadion hele 60 ganger. (Areal av 1 ark = 0,0625 Totalt areal = M2 1 fotballbane = 7140 M2 Vi brukte sist \u00e5r I engangskaffekopper. Stabler vi disse opp\u00e5 hverandre, vil t\u00e5rnet rage 444 Galdh\u00f8pigger (hver kopp er 8 cm) Galdh\u00f8piggen er p\u00e5 meter. Vi brukte i fjor liter sprit (75 %) Sv\u00f8mmebassengene vi s\u00e5 i OL var p\u00e5 liter Det vil si at vi bruke sprit nok i l\u00f8pet av \u00e5ret til \u00e5 fylle 4 OLbasseng Forbruket av sengekladd (tisselaken) var stykker, noe som utgj\u00f8r kvadratmeter. Dette ville v\u00e6re, hvis det skulle bli aktuelt, v\u00e6re nok til \u00e5 dekke Oslo Spektrum 32 ganger. Vestre Viken har n\u00e5 over innbyggere fordelt p\u00e5 26 kommuner. I f\u00f8lge SSBs sp\u00e5dommer vil befolkningen i Vestre Viken \u00f8ke til over i Det tilsvarer en \u00f8kning p\u00e5 , eller over 20 prosent. 14\n\n\n\n15 5187 f\u00f8dsler fant sted p\u00e5 v\u00e5re sykehus i l\u00f8pet av Dette fordelt med 2010 i Drammen, 370 p\u00e5 Kongsberg, 1988 i B\u00e6rum og 789 p\u00e5 Ringerike. VV-snittet er alts\u00e5 minst 14 nye verdensborgere hver eneste dag tatt imot av v\u00e5re dyktige jordm\u00f8dre. FAKTA 1700 pasienter f\u00e5r mat ved en av Vestre Vikens enheter hver dag. Det serveres \u00e5rlig middager til pasienter ved v\u00e5re virksomheter. FAKTA Vestre Viken HF driver sin virksomhet i 150 bygninger. Dette utgj\u00f8r til sammen ca m2, noe som tilsvarer arealet av ca 44 fotballbaner. FAKTA Vestre Viken s ambulansetjeneste dekker Buskerud og \u00f8vre del av Telemark. Asker og B\u00e6rum f\u00e5r fortsatt dekket denne tjenesten fra Oslo Universitetssykehus. VVHF s ambulansetjeneste benytter 39 ambulanser for \u00e5 gi denne tjenesten. Disse kj\u00f8rer til sammen ca 1,9 mill kilometer i \u00e5ret. Ca 47 ganger rundt jorda. Vi tapper cirka blodposer \u00e5rlig, og har cirka 6000 aktive blodgivere. FAKTA 15\n\n\n\n16 Sm\u00e5stoff Hjelper unge diabetikere Et eget komponert undervisningsopplegg beregnet for helses\u00f8stre skal bidra til \u00f8kt forst\u00e5else og bedre dager for nydiagnostiserte unge diabetikere i skole og barnehage. Id\u00e8 og utf\u00f8relse; spesialsykepleierne Wenche Wang og Stine Mari Engh Abelsen p\u00e5 Drammen sykehus. - Vi s\u00e5 behovet. Det er s\u00e5 mye uvitenhet om diabetes. Vi vil bidra til \u00e5 alminneliggj\u00f8re, avmystifisere og dele kunnskap om hvordan forholde seg for dem som m\u00f8ter de unge med diagnosen i barnehage og i skole, sier de to engasjerte sykepleierne. Hele opplegget er som f\u00f8lger: De har laget tre lettfattelige og enkle Power Point-presentasjoner. M\u00e5let er at helses\u00f8stre tar med disse ut til l\u00e6rere, barnehagepersonell og medelever av dem som nylig har f\u00e5tt diagnosen. - Her fortelles det blant annet om hvordan m\u00e5le blodsukker, hvordan forholde seg ved f\u00f8ling og litt generelt om diabetes, sier Wenche og Stine Mari var det 36 nyoppdagede diabetes-diagnoser hos barn og unge mellom null og 16 \u00e5r i omr\u00e5det Vestre Viken dekker. - Disse, samt deres n\u00e6rmeste familie, f\u00e5r solid undervisning og hjelp til \u00e5 leve med diagnosen. - Men det er viktig at annen omgangskrets i hverdagen ogs\u00e5 l\u00e6rer, sier Wenche Wang. Undervisningsopplegget brukes n\u00e5 i hele Vestre Viken sitt langstrakte omr\u00e5de, og er p\u00e5 foresp\u00f8rsel ogs\u00e5 er sendt til andre steder i landet. De arrangerte ogs\u00e5 fagdag for lokale helses\u00f8stre. Lederutvikling f\u00f8ler at jeg er bedre rustet som leder n\u00e5. Dette er tilbakemeldingen fra en av deltakerne p\u00e5 piloten for lederutviklingsprogrammet niv\u00e5 4 -ledere i Vestre Viken. P\u00e5 en skala fra 1-6, fikk programmet i snitt fem poeng. - Hensikten er \u00e5 tilf\u00f8re kunnskaper og ferdigheter som gir merverdi i lederrollene. Dette gj\u00f8res blant annet ved \u00e5 fokusere og bevisstgj\u00f8re lederne p\u00e5 \u00f8nskede holdninger og verdier i lederskapet, samt \u00e5 skape felles oppfatning av hvilket lederskap som er n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 Vestre Vikens m\u00e5l, forteller OU-sjef Elisabeth Stensrud. Kull 1, med 21 deltakere, gjennomf\u00f8rte siste samling i juni. Foran (fra v.) Mona Drange, Anne Beate Borch Bugge, Kirsti Dramdal Borg, Wenche Kleven Nymoen, Lena-Beate Nomme, Marit J. S\u00f8derstr\u00f8m,. 2. rekke ( fra v.) Ada Forsberg, Morten Larsen, Tone Amlien, Cecilie R. Green. Bak (fra v.) Kristi Smedsrud, Annette Hoem, Bj\u00f8rg Holmen, Ina Styrmo Moen, Astrid Eneberget, Hege Sj\u00f8l Teien, Mette Br\u00e5then Njie, Siri Heggelund. Ikke til stede da bilde ble tatt: Elizabeth Berge, Mirela Catovic, Katrine Lerheim. Tarmkreftsjekk i stor skala I l\u00f8pet av en fire\u00e5rs periode vil alle mellom personer mellom 50 og 74 \u00e5r fra Asker, B\u00e6rum, Ringerike, Hole, R\u00f8yken, Lier og Hurum bli invitert til \u00e5 delta i pilotprosjektet. Hensikten med screeningprogrammet er \u00e5 oppdage kreft og forstadier til kreft i tarmen p\u00e5 et s\u00e5 tidlig stadium som mulig, og finne ut hvilken screeningmetode som egner seg best. Kreft i tykktarm og endetarm er den hyppigste krefttypen samlet for begge kj\u00f8nn i Norge, og hvert \u00e5r d\u00f8r om lag nordmenn av disse kreftformene. Det oppdages om lag nye tilfeller \u00e5rlig. Internasjonale studier har vist at denne kreftformen er godt egnet for screening og det vil kunne p\u00e5virke pasientens prognose gjennom tidlig oppdagelse. Her er staben som skal gjennomf\u00f8re screeningsprogrammet. Foran (fra v): Hanne Margit M\u00e5rdalen, Tone Lise \u00c5vitsland, Anna Lisa Schult, Elin Mathiesen Bak (fra v): Monica K. Sand, Joakim Jerven Magnussen, Hege Marie Haugerud, Helge Evensen, Kristine Wiencke 16\n\n\n\n17 Gir tilbud til pasienter med risikofylt alkoholforbruk Alvor og skjemt g\u00e5r om hverandre n\u00e5r colongruppen p\u00e5 Ringerike har sitt ukentlige henvisningsm\u00f8te. (Fra v.) radiolog Pawel Tomiak, onkolog Asbj\u00f8rn Flokkmann, gastromedisiner Tove Spauke, overlege gastrokirurgi Lars Fredrik Norum, overlege gastromedisin Joakim Friestad og avdelingsoverlege kirurgi Colin Poole. Sammen er vi gode... tverrfaglighet, samarbeide og erfaring Hver eneste uke, om det regner eller sn\u00f8r, m\u00f8tes denne tverrfaglige colongruppen p\u00e5 Ringerike sykehus for \u00e5 vurdere samtlige henvisninger vedr\u00f8rende tykktarms- og endetarms- problematikk - En ubetinget suksess. Jeg er veldig trygg p\u00e5 at de som henvises hit f\u00e5r en riktig start p\u00e5 sitt pasientforl\u00f8p, sier avdelingsoverlege Colin Poole p\u00e5 kirurgisk avdeling. Tverrfaglighet, samarbeide og erfaring er tre n\u00f8kkelord for gruppen, som har eksistert i mange \u00e5r. Henvisningsm\u00f8tene hver eneste onsdag er for medlemmene viktige og prioriterte arenaer. - Vi jobber sammen, ikke hver for oss. Den faglige tyngden og erfaringen gruppen besitter, gj\u00f8r at vi raskt f\u00e5r en magef\u00f8lelse om det er ting som haster eller kan vente noe, sier Poole. St\u00e5r samlet Med i colongruppen er radiologer, gastrokirurger, gastromedisinere og onkolog. Da vi var p\u00e5 bes\u00f8k, gikk man grundig gjennom 15 henvisninger. De diskuterte fram og tilbake, og satte frist for behandling, samt ikke minst tildelte unders\u00f8kelsesmetode. Noen ble innkalt umiddelbart, andre fikk frist p\u00e5 fire uker, to m\u00e5neder eller mere; og det ble henvist til b\u00e5de r\u00f8ntgen, gastrounders\u00f8kelse, videresendt til urolog eller sendt til andre eksperter. Skryt Da Statens helsetilsyn nylig var p\u00e5 bes\u00f8k for vurdering av henvisninger og utredning av pasienter med kolorektalkreft, endte rapporten i null hull, det vil si ingen avvik og heller ingen merknader. - Og vi fikk skryt i den avsluttende samtalen etter tilsynet. Slikt varmer, og vi er str\u00e5lende forn\u00f8yde, ikke minst p\u00e5 pasientenes vegne, sier Colin Poole. Det gode resultatet ble ogs\u00e5 omtalt i en st\u00f8rre artikkel i lokalavisen Ringerikes Blad, og dermed ogs\u00e5 delt med befolkningen. Han tilskriver mye av \u00e6ren til colongruppen, som p\u00e5 mange m\u00e5ter kan v\u00e6re et forbilde for andre sykehus. Samhold - Myndighetene p\u00e5legger oss \u00e5 jobbe tverrfaglig. Dette har vi gjort i mange \u00e5r allerede, og v\u00e5r colongruppe er et bevis p\u00e5 at det fungerer godt, avslutter Poole. Han snakker seg gjerne varm om gode samarbeidsforhold p\u00e5 Ringerike sykehus, og ber\u00f8mmer det han kaller utrolige dyktige fagfolk som kollegaer. 17\n\n\n\n18 En time med Per Meinich En time med lege og \u00f8konom Per Meinich -viseadministrerende direkt\u00f8r i Vestre Viken HF Da Per Meinich vokste opp, var han stadig innom legevakten i Fredrik Stangs gate. Ikke s\u00e5 rart, kanskje, at det var anestesi som ble hans fag. N\u00e5 er 50-\u00e5ringen viseadministrerende direkt\u00f8r i v\u00e5rt foretak. Vi fikk innpass en liten time i hans travle liv. - Da jeg var liten hadde jeg klippekort p\u00e5 legevakten. De kjente meg igjen hver gang jeg var innom. Da jeg var fire, klatret jeg opp p\u00e5 komfyren og fikk en kjele kokende vann over meg. Men det gikk jo bra, sier viseadministrerende direkt\u00f8r Per Meinich. Han kommer hastende til avtalen v\u00e5r, som er presset inn i en temmelig full kalender, med en kokosrull i h\u00e5nden som lunsj. Det var det eneste som var igjen i automaten i Wergelandsgate i Drammen. \u00c5 g\u00e5 et annet sted for \u00e5 kj\u00f8pe mat ville ta for lang tid, det er travle dager i Vestre Viken. Mange vil kanskje si at s\u00e5 langt har det g\u00e5tt riktig s\u00e5 bra. Meinich er viseadministrerende direkt\u00f8r, stedfortreder for Nils Fr. Wisl\u00f8ff og nest \u00f8verst i et av de st\u00f8rste helseforetakene i Norge. Men det var slett ikke gitt at det var medisin som skulle bli leveveien selv om det var tidlige indikasjoner p\u00e5 det. Som ung og ferdig p\u00e5 videreg\u00e5ende hadde Meinich fattet interesse for medisinfag. - Da jeg skulle i f\u00f8rstegangstjeneste, satte jeg opp to valg. F\u00f8rstevalget var sanitet. Andrevalget var sj\u00f8tjeneste. Men forsvaret hadde f\u00e5tt nytt datasystem som ikke tok hensyn til \u00f8nsker. Dermed ble jeg milit\u00e6rpoliti. 18\n\n\n\n19 Alle sykehusene skal ivaretas, samtidig som vi hele tiden skal ha pasientene i fokus Det skulle g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r Meinich var tilbake p\u00e5 det medisinske sporet, som f\u00f8rte ham via den aller f\u00f8rste legesommerjobben p\u00e5 B\u00e6rum sykehus og til slutt til hj\u00f8rnekontoret i Wergelandsgate i Drammen. Men det skal vi komme tilbake til. F\u00f8rst skal vi til USA, n\u00e6rmere bestemt Denver, hvor han studerte \u00f8konomi. - \u00d8konomi? - Ja, jeg hadde alltid v\u00e6rt interessert i det. Jeg har en onkel som er b\u00e5de \u00f8konom og lege, og jeg valgte det f\u00f8rste. Da han var ferdig utdannet og reiste hjem med en Bachelor of Science in Business Administration, begynte han \u00e5 jobbe i et lite firma innen r\u00e5olje og naturgass. Der ble han i fem \u00e5r. S\u00e5 skulle firmaet flytte til Stavanger. Meinich valgte \u00e5 ikke f\u00f8lge med. - Da jeg f\u00f8rst hoppet av det, hadde jeg f\u00e5tt gj\u00f8re s\u00e5 mye spennende og hatt det s\u00e5 bra at alt annet ville bli et antiklimaks. Jeg tok en liten tenkepause og valgte \u00e5 begynne p\u00e5 medisinstudier. I 1992 blir alts\u00e5 Per Meinich medisinstudent i Oslo. Siden han var \u00f8konomiutdannet, ble han umiddelbart valgt inn som \u00f8konomisjef i alle foreninger han var i n\u00e6rheten av. Da han var ferdig med turnusen, trodde han at det var indremedisiner han ville bli. - Men s\u00e5 s\u00e5 jeg at hver gang det kom inn en utfordrende pasient, kom det en anestesilege og snappet dem med seg opp p\u00e5 intensiv, og vi ble st\u00e5ende i annen eller tredje rekke. S\u00e5 da fant jeg ut at det var anestesilege jeg hadde lyst til \u00e5 bli. Da jeg var ferdig med turnusen, begynte jeg \u00e5 s\u00f8ke jobber. Jeg fikk et tilbud om jobb p\u00e5 Kongsberg sykehus, og kontrakten l\u00e5 klar til underskriving. S\u00e5 ringte avdelingsoverlegen p\u00e5 anestesiavdelingen p\u00e5 Radiumhospitalet i nabolaget for meg, siden jeg bor i Oslo og hadde en stilling til meg hvis jeg var interessert. Men jeg var alts\u00e5 sv\u00e6rt n\u00e6r \u00e5 bli indremedisiner p\u00e5 Kongsberg. Det var p\u00e5 Radiumhospitalet han virkelig ble glad i anestesifaget. Der begynte han ogs\u00e5 \u00e5 interessere seg for palliativ medisin. For \u00e5 komme videre i spesialiseringen s\u00f8kte seg videre etter et og et halvt \u00e5r og begynte p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus. Der var han til han var ferdig spesialist. Og n\u00e5 som vi etter hvert begynner \u00e5 bli kjent med den unge mannen, overrasker det antakelig ingen at han raskt ble foretakstillitsvalgt i Yngre Legers Forening. - Det var ikke akkurat en kampvotering, demper han beskjedent. - P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet m\u00f8tte det fire personer. Det var avtroppende leder og nestleder, og p\u00e5troppende leder og nestleder. Men jeg ble alts\u00e5 valgt. Og det er n\u00e5 han begynner \u00e5 fatte interesser for de politiske prosessene i helsevesenet. Som foretakstillitsvalgt kommer han tett inn p\u00e5 sykehusledelsen. Veien i tillitsvalgtsystemet g\u00e5r videre; i 2005 blir han leder for Yngre Legers Forening, og noen m\u00e5neder senere visepresident i legeforeningen. I 2006 streiker norske leger, og streikeleder Meinich reiser landet rundt og forhandler og megler. Jeg tror nordmenn jevnt over er for lite flinke til \u00e5 ta vare p\u00e5 hverdagene Listen over Meinichs tillitsverv er lang, og det vil kreve mye plass \u00e5 ramse opp alle. Derfor gj\u00f8r vi ikke det. Uansett -i 2007 sier han fra seg alle tillitsverv og blir klinikksjef ved Akutt og Prehospital klinikk ved universitetssykehuset i Nord-Norge. Her har han ansvaret for over 1000 ansatte i prehospitale tjenester, akuttmottak og anestesi/intensiv ved UNN. - Det var en veldig fin tid. Men jeg undervurderte nok behovet for \u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av familie og venner, sier Meinich. Etter et dr\u00f8yt \u00e5r valgte han \u00e5 si opp stillingen der. Etter et halvt \u00e5rs pause, som blant annet ble fylt med reiser i Asia, ble han avdelingssjef p\u00e5 Akershus Universitetssykehus. Sykehuset var nytt, og hovedstadsprosessen sto p\u00e5 trappene. Opptaksomr\u00e5det skulle utvides, og nye organisatoriske systemer skulle sys sammen. Nok en utfordring. Her ble han i to \u00e5r f\u00f8r 50-\u00e5ringen kom til Vestre Viken som viseadministrerende direkt\u00f8r h\u00f8sten S\u00e5 hvorfor Vestre Viken? - Det er store utfordringer og mulighet til \u00e5 p\u00e5virke prosesser. Alle sykehusene skal ivaretas, samtidig som vi hele tiden skal ha pasientene i fokus. Helsevesenet i dag g\u00e5r mer og mer mot \u00e5 likne en industribedrift. Der pasientene tidligere hadde mer en-tilen-kontakt med legen sin, er det n\u00e5 blitt mer og mer spesialisering. Kompetansen er mer spisset, og det er i st\u00f8rre grad behov for systemer som skal ivareta pasientene og s\u00f8rge for en kontinuitet, sier Meinich. Hva med familie? - Jeg er bare meg. Singel, sier Meinich og holder opp ti fingre uten ringer. Men vi tror ikke han er ensom eller har fritidsproblemer av den grunn. P\u00e5 veggen p\u00e5 kontoret henger bilder av to hytter en p\u00e5 fjellet og en ved sj\u00f8en. Der tilbringer han tiden med venner eller familien foreldrene, en bror og en s\u00f8ster, og deres barn. Og de som treffer ham i en kaffepause, h\u00f8rer stadig om den siste utenlandsturen som ofte g\u00e5r til Italia. S\u00e6rlig Venezia, men ogs\u00e5 Roma og Firenze er hyppige reisem\u00e5l. P\u00e5 reise leser han krim, ellers leser han historie. Men aller mest er han p\u00e5 jobb og det har han ingenting imot. - Jeg tror nordmenn jevnt er for lite flinke til \u00e5 ta vare p\u00e5 hverdagene. Det er dem det er flest av, sier Meinich. - Jeg synes det er hyggelig \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jobb, og det er viktig at man har det bra p\u00e5 arbeidsplassen. Arbeid er en viktig del av livet. I Norge pr\u00f8ver vi \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 mye som mulig innenfor en stram tidsramme. Da blir det stress og travelt, avslutter Meinich. 19\n\n\n\n20 Informasjon Lege Stine (37) forsker p\u00e5 hofteleddsdysplasi - Det er sv\u00e6rt motiverende \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en slik studie. Det er forsket lite p\u00e5 dette feltet, og m\u00e5let er selvsagt \u00e5 bidra med ny viten, sier Stine Feiring Olsen, her avbildet p\u00e5 r\u00f8ntgenavdelingen p\u00e5 Kongsberg sykehus. - Det er flott at Vestre Viken HF satser p\u00e5 forskning, sier lege Stine Feiring Olsen. Selv forsker 37-\u00e5ringen p\u00e5 hofteleddsdysplasi. - M\u00e5let er \u00e5 ta doktorgrad, innr\u00f8mmer hun. - Det er langt fram. Om ikke blod, svette og t\u00e5rer; s\u00e5 timer og \u00e5r med nitidig arbeide. Gransking av tusenvis av r\u00f8ntgenbilder, artikler som skal skrives og godtas, veiledning og m\u00e5lrettet arbeide. Samt en arbeidsgiver som gir henne muligheten. Tilfeldighet Stine er lege og spesialiserer seg i radiologi. Hun har jobbet p\u00e5 sykehusene p\u00e5 Kongsberg og i Drammen siden avsluttet turnustjeneste i \u00e5ringen, opprinnelig fra Hof i Vestfold, men n\u00e5 bosatt med samboer og ett barn p\u00e5 Konnerud, kom inn i hofteleddsdysplasi-mysteriet ved en ren tilfeldighet. - Hans Christian Blom, n\u00e5 pensjonert ortoped ved Kongsberg sykehus, ville gjerne ha med meg p\u00e5 \u00e5 forske rundt dette. Han tar det formelle og administrerer, jeg gj\u00f8r studiene, smiler hun. Medspillere Hun har ogs\u00e5 veldig god hjelp av de to tidligere overlegene ved r\u00f8ntgenavdelingen i Kongsberg, Ingrid Svergja og Hanna Blom Breivik. I tillegg har de en av Norges fremste kapasiteter p\u00e5 omr\u00e5det, professor Karen Rosendahl ved Haukeland Universitets sykehus, med som veileder. Forsknings- og kompetanseutvikler ved Klinikk for medisinsk diagnostikk, Bj\u00f8rn Anton Graff, er ogs\u00e5 en viktig st\u00f8ttespiller. Interesse Stine blar i f\u00f8dselsprotokoller fra Kongsberg sykehus barn, som ble f\u00f8dt p\u00e5 sykehuset i s\u00f8lvbyen i perioden fra 1998 til og med 2006, fikk tatt ultralyd av hoftene da de var 1-3 dager gamle. N\u00e5 blir de alle invitert til \u00e5 bli med i Hofteprosjektet. Alle blir spurt (selvsagt via foreldre, red anm.) om \u00e5 komme til r\u00f8ntgen for \u00e5 ta ett bilde av bekkenet. - Forel\u00f8pig har cirka 900 barn v\u00e6rt inne. Det er et oppm\u00f8te p\u00e5 ca. 70 prosent, noe som er veldig bra, sier Stine. Nitidig arbeide R\u00f8ntgenbilder blir finstudert, og sett opp mot bilder fra ultralyd etter f\u00f8dsel. P\u00e5 hvert r\u00f8ntgenbilde er det 12 parametere per hofte skal registreres, dvs 24 parametere per bilde. Det blir gjort manuelle analyser av en rekke av r\u00f8ntgenbildene som allerede er tatt. De har brukt minutter for \u00e5 analysere hvert bilde. Datamaterialet er stort. I tillegg til alle ultralyd- og r\u00f8ntgenbilder er det innhentet data som f\u00f8dselsvekt og lengde fra Medisinsk f\u00f8dselsregister i Bergen. Spyttpr\u00f8ver De har ogs\u00e5 f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 opprette en biobank. Det vil si at en kan/skal ta spyttpr\u00f8ver av alle barna som er med i prosjektet for genetisk analyse i jakten p\u00e5 gener assosiert med hofteleddsdysplasi. Tidligere forskning har fremmet hypotesen om at det finnes to phenotyper med tanke p\u00e5 hofteleddsdysplasi. ( Joint laxity type og acetabular dysplasia type), men her trengs mer forskning. Viktig med behandling Noe annet av det hun skal se p\u00e5 er den diagnostiske n\u00f8yaktigheten av ultralydunders\u00f8kelser med tanke p\u00e5 hofteleddsdysplasi i en screeningpopulasjon. I tillegg skal en estimere prevalensen av radiologisk definert hofteleddsdysplasi i forhold til kj\u00f8nn og tidligere behandling. - Vi vet med sikkerhet at de som ikke f\u00e5r behandlet dysplasi, har stor sannsynlighet for \u00e5 m\u00e5tte opereres med hofteleddsprotese 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b7094af-1baa-4b57-a0d7-7a45766a2fd8"} +{"url": "http://bokmerker.org/spurn-hva-leser-du-na/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:58Z", "text": "# Spurn: Hva leser du n\u00e5?\n\nav Kristin Storrusten | 29,nov 2009 | Intervju, Tidligere skribenter | 0 kommentarer\n\nNy s\u00f8ndag, nytt sp\u00f8rsm\u00e5l\\! Forrige s\u00f8ndag manglet denne spalten et navn, men etter mange gode forslag fra redaksjonen trumfet Kristin gjennom sitt nye yndlingsord **spurn**. Spurn er gammel-islandsk/norr\u00f8nt og betyr enten *question* eller *news, report, tidings*. Dette if\u00f8lge lesesalsnaboens *A Concise Dictionary of Old Icelandic*, som p\u00e5 ingen m\u00e5te burde hett \u00abconcise\u00bb.\n\nS\u00e5 kan man sp\u00f8rre om man burde plukke opp ordb\u00f8kene til personer man ikke kjenner og som ikke er tilstede og lese i dem i stedet for eget pensum, men det sp\u00f8rsm\u00e5let kan vi ta en annen dag. N\u00e5 kj\u00f8rer vi heller i gang med dette sp\u00f8rsm\u00e5let:\n\n**Hva leser du n\u00e5?**\n\n**Anna Katharina** \nP\u00e5 nattbordet ligger *Opp Oridongo* av Ingvar Ambj\u00f8rnsen. P\u00e5 skrivepulten ligger *Economic Development*. Det p\u00e5g\u00e5r en kamp mellom dem om hvem som skal bli lest. Jeg er redd Ingvar vinner.\n\n**Axel** \nJeg holder p\u00e5 \u00e5 avslutte Stephen Kings nyeste kjempebok *Under the Dome*. Den er festlig, og veldig klassisk King. Jeg begynt \u00e5 lese *En flyktning krysser sitt spor* av Aksel Sandemose, ca \u00e5tte \u00e5r siden jeg sist pr\u00f8vde meg p\u00e5 den, har nettopp l\u00e5nt *Alle barn er laget av ild* av Nicolas Houm og st\u00e5r p\u00e5 venteliste for *Her fearfull symmetry* av Audrey Niffenegger. Av tegneserier er jeg for tiden dypt inne i *Scott Pilgrim's Precious Little Life* av Bryan Lee O'Malley.\n\n**Hanne** \nHar s\u00e5vidt begynt p\u00e5 *Fanden p\u00e5 flat mark \u2013 Historien fr\u00e5 Kviterussland* av Per Anders Todal. Pleier min \u00f8stblokkfascinasjon samtidig som jeg f\u00e5r opp nynorskkvota. To fluer i en smekk\\!\n\n**Julie B** \nJeg leser *Konkurransestrategi* av Lars S\u00f8rgard. En spennende bok fylt til randen av likninger, figurer og eksempler fra 90-tallet. V\u00e5r heltinne g\u00e5r til eksamenslokalet mandag.\n\n**Julie H** \nJeg har akkurat lest ferdig *Meg eier ingen* av \u00c5sa Linderborg. Jeg hadde nesten ingen forventninger til boka p\u00e5 forh\u00e5nd. Den fikk meg til \u00e5 le og gr\u00e5te \u2013 samtidig. En veldig fin historie fra oppveksten til Lindeborg med sin alkoholiserte far. Hun sier mye med f\u00e5 ord.\n\n**Kristin** \nHvis man er sykelig opptatt av dette kan man f\u00f8lge med p\u00e5 bokelskere-profilen min. Jeg leser *Jeg er br\u00f8drene Walker* av Jan Kj\u00e6rstad. Jeg er en \u00e9n-bok-av-gangen-person, i motsetning til mange andre.\n\n**Linn** \nJeg leser *New Frontier Hotel* av Line Blikstad p\u00e5 trikken og i lunsjpausen. P\u00e5 nattbordet ligger *Windblown world*, dagb\u00f8kene til Jack Kerouac, og n\u00e5r jeg pusser tennene leser jeg en spalte eller to fra *Why don't penguins feet freeze?* Der har jeg l\u00e6rt blant annet at alle musklene i kroppen spennes n\u00e5r man f\u00e5r elektrisk sjokk.\n\n\n\n### Kristin Storrusten\n\nKristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse b\u00f8ker og har en mastergrad i litteraturformidling.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e37cdd8-5ff2-4999-8885-17e46122a514"} +{"url": "http://docplayer.me/2917651-M-k-idsal-rapport-etter-istandsetting-1999-2002-av-morten-hesthammer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:08Z", "text": "\n\n4 Forord I oktober 1999 begynte h\u00e5ndverkerne \u00e5 dokumentere og rive Idsal fra hverandre. \u00c5 sette i stand et s\u00e5 stort klinkbygd fart\u00f8y av eik s\u00e5 vi p\u00e5 som en stor utfordring. Ikke p\u00e5 grunn av arbeidets omfang eller art, men fordi dette var gammel eik, som hadde levd et langt og fuktig liv. Ved \u00e5 ta det ut av vannet og opp p\u00e5 land var vi redde for at eika skulle sprekke i stykker. Heldigvis gikk det ikke verre enn at fart\u00f8yet i dag henger sammen i flytende tilstand. Materialene i fart\u00f8yet er stort sett av eik. Med mindre annet er nevnt i rapporten kan man derfor regne med at det er eik som er brukt. I hovedsak kan man si at alt treverk som er satt inn i Norge ser ut til \u00e5 v\u00e6re av furu, mens det originale er eik pluss noen f\u00e5 biter alm undervanns. I perioden oktober 1999 til juni 2001 var det skroget som ble satt i stand. Innredning, styrehus og teknisk utstyr ble satt i stand v\u00e5ren og sommeren Torvald Ids\u00f8e eide Idsal de siste \u00e5ra den var i drift, og dreiv fart\u00f8yet fra omkring Retningslinjer Istandsettingsarbeidet ble styrt av f\u00f8lgende retningslinjer: 1. M\u00e5let med istandsettinga av Idsal er \u00e5 bevare fart\u00f8yet som et flytende kulturminne slik det s\u00e5 ut i siste driftsfase Det skal skiftes ut s\u00e5 lite material som mulig. 3. Material som blir skifta ut skal erstattes med material i samme type og kvalitet og med lik handverksmessig utf\u00f8ring. Deler blir produsert med de hjelpemidler vi har til r\u00e5dighet. Synlige overflater vil bli mest mulig lik som en ny originaldel. 4. Der fart\u00f8yet er skeivt vil det bli retta opp. 5. Til overflatebehandling og impregnering skal det brukes de samme midlene som har v\u00e6rt brukt i den aktuelle driftsperioden for fart\u00f8yet. Dog vil saltporter bli fjerna, og det blir ikke brukt salt til impregnering. I stedet vil gamle og nye tredeler bli impregnert med produktet Boracol. 6. Intensjonen er at Idsal skal ha sertifikat. Istandsettingsarbeidet skal likevel sette de antikvariske kravene i f\u00f8rste rekke, uten \u00e5 ta h\u00f8yde for Skipskontrollen sine eventuelle framtidige krav. 4\n\n\n\n5 Dokumentasjonen Det er hevdet at det viktigste arbeidet vi gj\u00f8r under istandsetting av et fart\u00f8y er \u00e5 dokumentere. Ved Fart\u00f8yvernsenteret dokumenterte vi f\u00f8rst og fremst med tanke p\u00e5 \u00e5 bygge fart\u00f8yet opp igjen. F\u00f8r deler ble demontert ble fart\u00f8yet m\u00e5lt opp. Skrogets linjer samt dekksplan, slik den s\u00e5 ut da fart\u00f8yet kom, ble det brukt en del tid p\u00e5. Det vil kunne v\u00e6re viktig informasjon i framtida. Spanterisset vil v\u00e6re sv\u00e6rt viktig hvis fart\u00f8yet skulle g\u00e5 ned eller bli \u00f8delagt p\u00e5 annet vis. Store deler av denne rapporten har blitt til i takt med arbeidet p\u00e5 fart\u00f8yet. P\u00e5 den m\u00e5ten har vi f\u00e5tt skrevet ned ting mens det er ferskt. F\u00f8r vi gikk i gang med rivingen ble det tatt mange fotografier. F\u00f8r fotografering av detaljer skreiv vi av og til m\u00e5l, plassering etc p\u00e5 objektet, og fyrte l\u00f8s. Da hadde vi god kontroll p\u00e5 hvordan ting hadde v\u00e6rt. Dessuten tok vi vare p\u00e5 deler som skulle kopieres, og heiv ikke disse f\u00f8r nytt treverk var satt p\u00e5 plass. Samtidig ble det laget skisser. Noen var med og noen uten m\u00e5l. Noen er flinke til \u00e5 lage forst\u00e5elige skisser, mens andre lager mer kryptiske skisser som er et mysterium \u00e5 forst\u00e5 i ettertid. Slike kryptiske skisser uten m\u00e5l har fra tid til annen dukket opp, men da har fotografiene v\u00e6rt til stor hjelp. Konklusjonen er at fotografier er sv\u00e6rt viktig dokumentasjon, skisser m\u00e5 gj\u00f8res forst\u00e5elige, gjerne med noen forklarende ord og signeres av den som har utf\u00f8rt dem. Dokumentasjonsmaterialet utgj\u00f8r bl. a. ca 800 dias, 500 digitale filer (foto og tegninger), tegningssett i m\u00e5lestokk 1:20 (se vedlegg). Vern mot utt\u00f8rking En av de st\u00f8rste utfordringene ved istandsettinga av Idsal var \u00e5 hindre de originale eikematerialene i \u00e5 sprekke i stykker. Med tanke p\u00e5 fart\u00f8yet f\u00e5r vi si at vi hadde v\u00e6ret med oss, da somrene mens Idsal sto p\u00e5 land regnet vekk. Allikevel var det perioder med t\u00f8rr s\u00f8r\u00f8stlig vind hvor materialene var mer utsatt enn ellers. For \u00e5 f\u00e5 ideer om hvordan vi skulle klare \u00e5 hindre oppsprekking tok vi kontakt med institusjoner i andre land hvor de har hatt eikefart\u00f8y p\u00e5 land over lengre tid. Vi fikk tips om \u00e5 sm\u00f8re materialene med lakk eller noe tilsvarende. Det ble derfor bestemt at vi skulle sette inn skroget med kokt linolje. Denne ble spr\u00f8ytet p\u00e5 i flere omganger slik at det ble dannet en hinne. Dette gjaldt utvendig skrog. Innvendig ble skroget gjort reint etter hvert som spantene ble fjernet. Det vil si at gammel skit ble skrapt vekk, og treverket ble st\u00e5ende ubeskyttet. Under spantene ble hudplank s\u00e5 vel som spant smurt med blym\u00f8nje. Vi s\u00e5 etter hvert at enkelte planker sprakk i st\u00f8rre eller mindre grad. Skroget innvendig ble derfor overrislet i de tidene av d\u00f8gnet hvor vi ikke var i arbeid. Til \u00e5 begynne med brukte vi ferskvann, men etter \u00f8nske fra eierne ble dette erstattet med sj\u00f8vann. Alle rekkest\u00f8tter og toppt\u00f8mmer ble lakket med ravilakk. Denne ble foretrukket framfor linolja som brukte lengre tid p\u00e5 \u00e5 t\u00f8rke. I sluttperioden var det ikke godt \u00e5 overrisle skroget med vann da vi var i gang med driving av b\u00e5de skrog og dekk. Dessuten var vi redd for at furumaterialene skulle bli angrepet av bl\u00e5mann. Som sagt klarte vi ikke \u00e5 hindre all klinkhud fra \u00e5 sprekke. De st\u00f8rste sprekkene ble luset, mens sm\u00e5sprekkene ble kittet med en blanding av sinkhvitt og black varnish. 5\n\n\n\n6 Kj\u00f8l, stevn, spant Kj\u00f8len Kj\u00f8len var stort sett brukbar, men mot stevnen var den i elendig forfatning. Her var den sterkt angrepet av maur i et omr\u00e5de som tydeligvis har hatt en skade. Mauren hadde gnagd store hull, og filler var dyttet i hullene. Den fremste delen av kj\u00f8len var s\u00e5 d\u00e5rlig at det ble besluttet \u00e5 skifte den. Kj\u00f8len ble lasket i sammen med den nye biten, og boltet med galvaniserte bolter. Dette ble utf\u00f8rt tidlig i prosessen f\u00f8r det ble avgjort at vi skulle benytte oss av avsinket messingbolt undervanns. Eierne mente vi ikke skulle bytte disse boltene som allerede var satt i. Stevnen Framstevnen var noks\u00e5 d\u00e5rlig, og rett over kj\u00f8len var det skj\u00f8tt inn mange biter. Fasongen p\u00e5 den nye stevnen ble laget ut fra den gamle, men da hudplankene n\u00e5 var p\u00e5 plass kunne vi ikke lage to tapper ned i kj\u00f8len p\u00e5 samme m\u00e5te som originalt. Da ville vi ikke f\u00e5tt dem ned i tapphullene. For \u00e5 binde sammen kj\u00f8l og stevn var det felt inn et beslag p\u00e5 hver side. Disse beslagene ble boltet sammen med 12 mm bolter, hvor de var klinket p\u00e5 den ene side, og skrudd med mutter p\u00e5 den andre. Disse beslagene var 10 x 60 mm, og gikk ca 17 opp p\u00e5 stevnen og ca 19 p\u00e5 kj\u00f8len. Beslagene var b\u00f8yd i en fin kurve. De gamle beslagene var oppt\u00e6rte, s\u00e5 det ble laget kopier. L\u00f8sekj\u00f8len Siden alle kj\u00f8lboltene ble skiftet var vi ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 skifte l\u00f8sekj\u00f8len. Denne er laget av overskuddsplank fra dekket, alts\u00e5 2 \u00bc x 6. Kj\u00f8lbolter med skiver og muttere stakk ut under kj\u00f8len, og m\u00e5tte hakkes ned i l\u00f8sekj\u00f8len. Mellom l\u00f8sekj\u00f8l og kj\u00f8l ble det smurt med black varnish og lagt et lag tj\u00e6refilt. L\u00f8sekj\u00f8len ble s\u00e5 spikret opp i kj\u00f8len med 6 skipsspiker. Kimingskj\u00f8len I omr\u00e5det der fart\u00f8yet er bredest er det i kiminga lagt en kj\u00f8l utenp\u00e5 klinkerhuda. Denne er laget av 5 x 5 eik. Originalt var den av alm, men da vi hadde problemer med \u00e5 f\u00e5 tak i s\u00e5pass lang alm valgte vi \u00e5 lage kopien i eik. Kimingskj\u00f8len ble sk\u00e5ret ut i fasong, og boltet til skroget med 16 mm messingbolter. Boltene gikk til innsida av garneringa hvor de var skrudd med mutter. Opprinnelig var det st\u00e5lbolter. Bakom kimingskj\u00f8len var borda noks\u00e5 ujevne av slitasje, slik at det var umulig \u00e5 f\u00e5 god kontaktflate hele veien. Mellom kimingskj\u00f8len og huden ble det smurt med en blanding av sinkhvitt og tj\u00e6re, men da dette ikke fylte nok overalt ble det spr\u00f8ytet fugeskum i hulrommene for \u00e5 forhindre skadedyr i \u00e5 finne veien inn dit. Tilstanden til Idsal tilsa at p\u00e6lelus tidligere hadde hatt mange gode m\u00e5ltid i slike hulrom. 6\n\n\n\n7 Utskifta t\u00f8mmer i kj\u00f8l, kj\u00f8lsvin og stevner er skravert. Beslag og skinner Langt framme p\u00e5 kj\u00f8len var det et beslag p\u00e5 hver side som var boltet sammen med 6 stk 12 mm bolter. Beslagene ser ut som sommerfuglvinger, med et hull i midten. Gjennom dette hullet i midten var det boret tvers igjennom kj\u00f8len. Hullet er tydeligvis laget for \u00e5 f\u00e5 feste for en stropp n\u00e5r fart\u00f8yet skal dras opp p\u00e5 land. Beslaget var 350 mm langt, og 120 mm h\u00f8yt. Diameteren p\u00e5 hullet i midten var omkring 55 mm. Spantene Generelt om spantene Noe av det vanskeligste ved istandsettinga av fart\u00f8yet i denne perioden var \u00e5 vurdere hva som var godt nok, og hva som var for d\u00e5rlig. Vi hadde bestemt oss for at vi skulle v\u00e6re mindre kritisk til hva som ble godtatt enn hva vi tidligere har v\u00e6rt. Spantet\u00f8mmer som var d\u00e5rlige i en ende ble derfor reparert i stedet for erstattet. Vi skar da vekk det d\u00e5rlige, fikk laget lask, og limte deretter nytt friskt t\u00f8mmer til det gamle. Da vi ikke var sikre p\u00e5 hva limet vil t\u00e5le mot det gamle treverket, ble laskene ogs\u00e5 forsynt med trenagler. P\u00e5 den m\u00e5ten bevarte vi mye mer originalt treverk enn om vi skulle skifte ut hele t\u00f8mmeret. Det er stort sett mot endene vi p\u00e5 denne m\u00e5ten klarte \u00e5 bevare de gamle spantebitene. Midtskips virket t\u00f8mmeret relativt friskt n\u00e5r vi stakk kniven i det fra innsida, men n\u00e5r vi fikk l\u00f8snet spantet fra huden var det ofte sv\u00e6rt d\u00e5rlig ned mot huden. Vi skar over noen av spantebitene for \u00e5 sjekke hvor gamle tr\u00e6r de hadde brukt under byggingen, og kom fram til at tr\u00e6rne har v\u00e6rt unge. Mellom 40 og 80 \u00e5r s\u00e5 det ut til at t\u00f8mmeret hadde st\u00e5tt p\u00e5 rot. Stokkene var da s\u00e5 store at de holdt til spant for Idsal. B\u00e5de kjerneved og geitved ble brukt, og geitveden hadde ikke lenger annen funksjon i dag enn \u00e5 holde p\u00e5 fuktighet. Den var r\u00e5tten. P\u00e5 bunnstokker og spantet\u00f8mmer som kunne brukes opp igjen, hugde vi vekk geitveden, og kom inn p\u00e5 hard kjerneved. Spantene var laget etter samme system som ved kravellbygde fart\u00f8y. Dvs et bunnstokkslag og et sitterslag. I motsetning til i et kravellbygd fart\u00f8y var ikke spanteparene satt sammen p\u00e5 noe vis. De m\u00e5 ha blitt lagt inn etter at klinkerhuden har kommet p\u00e5 plass. Slik blir det jo gjort i klinkbygde farkoster. Spanteavstanden center - center ligger p\u00e5 ca 11. Alle spantene st\u00e5r 90 grader p\u00e5 kj\u00f8len, og m\u00e5 ha hatt 7\n\n\n\n8 Omtrentlig oversikt over spanteutskifting p\u00e5 Idsal. Skraverte spant er skifta. 8\n\n\n\n9 sin tilm\u00e5lte plass. Hudplankene er nemlig klinket mellom spantene, og boltet til spantene med bronsespiker, og dette var meget presist gjort. Bunnstokkene har en sidehugning mellom 5 og 6. H\u00f8yden over kj\u00f8len varierer fra 35 cm omkring maskinen, mens de videre framover g\u00e5r over i 20 cm, og holder denne h\u00f8yden framover. Alle bunnstokkene ble rensket for r\u00e5tten geite, og annen skitt. Kun den nest akterste bunnstokken, av i alt 20 stk, ble funnet \u00e5 v\u00e6re i s\u00e5 d\u00e5rlig stand at den ble byttet ut med en ny. Lengdene p\u00e5 t\u00e5 og legg varierer fra 60 cm cm fra centerlinja. Opplengerne har samme sidehugning som bunnstokkene, men f\u00e5r mindre h\u00f8yde oppover. I kiminga var h\u00f8yden p\u00e5 spantene omkring 5. Sittersene f\u00f8lger bunnstokkenes form og m\u00e5l, men disse g\u00e5r inn under kj\u00f8lsvinet uten \u00e5 bli s\u00e5 tykke at de danner en flate for kj\u00f8lsvinet. Sittersene har jevnt over en lengde p\u00e5 175 cm. Toppt\u00f8mmeret er betydelig smekrere enn spantet\u00f8mmeret ellers. Disse varierer fra 4-4 \u00bd i sidehugning, og i toppen er de omkring 4 tverrskips. Arbeidsprosessen ved utskifting og reparasjon av spantene I utgangspunktet hadde vi ikke tenkt \u00e5 l\u00f8sne alle spantedeler fra huden, men da spiker og bolt var spr\u00f8e og mange var knekt fant vi det mest hensiktsmessig \u00e5 ta ut alle delene. Vi begynte i fram- og akterskipet. Garnering, bjelker og dekk ble fjernet, og AZ-stag satt inn tverrskips. AZ- stagene skulle hindre fart\u00f8yet \u00e5 sige ut i bredden, selv om alle bjelkene var vekk. N\u00e5 kunne vi fjerne spantene i et lite omr\u00e5de. Spantene ble vurdert, reparert eller kassert. Til \u00e5 begynne med fjernet vi spantet\u00f8mmeret uten \u00e5 lage maler. Det gikk da lenger tid med \u00e5 felle dem tilbake p\u00e5 plass. Et klokt hode, l\u00e6rling p\u00e5 det tidspunkt, fant ut at vi kunne ta en planke som hadde spantet\u00f8mmerets bredde og legge denne ovenp\u00e5 spantet mens det fortsatt satt i fart\u00f8yet. Til denne planken ble det s\u00e5 stiftet strimler av huntonitt, slik at endeflaten av huntonitten hvilte mot klinkerhuden. Dette ble gjort p\u00e5 begge sider av spantet\u00f8mmeret. Deretter fjernet vi spantet\u00f8mmeret. Enten vi lasket i en ny bit, eller 9\n\n\n\n10 laget et helt nytt spantet\u00f8mmer, kunne vi n\u00e5 tre malen p\u00e5 emnet og merke av p\u00e5 begge sider. Dette lettet selvsagt arbeidet med spantene enormt, og noe mer tilpasning enn \u00e5 f\u00f8lge strekene var un\u00f8dvendig. Mange av de gamle spantedelene ble som sagt brukt opp igjen. I disse sto endene av bronseboltene igjen, som ble fjernet s\u00e5vidt mulig. Det ble boret midt i bolten, hvoretter en skrue ble skrudd godt inn i bolten. Med et kubein kunne vi s\u00e5 som regel dra ut bolten. Som tidligere nevnt var boltene spr\u00f8e, og av og til smuldret de opp omkring skruen. I slike tilfeller brukte vi et hulbor, og skar ut en ring omkring bolten, og fjernet litt av treverket rundt. I begge tilfeller ble hullene proppet, slik at en ny bolt ville ha treverk \u00e5 bite seg fast i. Saltportene Det ble under rivinga funnet saltporter i lugaren framme. Disse l\u00e5 p\u00e5 toppen av sua til nest \u00f8verste klinkebord. Dvs det nest \u00f8verste som fantes igjen pr i dag. Etter spantene \u00e5 d\u00f8mme s\u00e5 har det v\u00e6rt ytterligere to klinkebord i fart\u00f8yet. Saltportene passet tett inn mot spantene, og har v\u00e6rt spikret til disse. N\u00e5 var disse tr\u00e5dspikrene rustet av, slik at portene l\u00e5 l\u00f8st. De var laget av 1 furu. Portene gikk inn forbi spantet\u00f8mmeret med 1. Innenfor spantene ble det derfor lagt sm\u00e5 fyllstykker, som ble stiftet fast i spantet. Et garneringsbord p\u00e5 1 var spikret fast rett under saltportene. P\u00e5 den m\u00e5ten fikk man alle saltporter p\u00e5 en fin rekke, og de hvilte n\u00e5 p\u00e5 sua ute og garneringen inne. I overkant var saltportene rundet av, og garneringen ovenfor var litt tykkere. Det ble avtalt p\u00e5 et m\u00f8te mellom SI og HFS \u00e5 droppe disse saltportene n\u00e5r fart\u00f8yet ble istandsatt. Dette fordi vi var enige om at luftsirkulasjonen var viktigst. Huden Festemidlene i huden Huden undervanns er klinket. Klinkenaglene av kobber hadde en diameter p\u00e5 8 mm, bortsett fra i skaringer og aksing, hvor de var 7 mm. Klinkeringene (roene) var 4 mm tykke, og med utvendig diameter p\u00e5 24 mm. Hodet p\u00e5 klinkenaglene l\u00e5 p\u00e5 omkring 17 mm. Slike klinkenagler er ikke handelsvare, s\u00e5 vi var n\u00f8dt til \u00e5 lage disse selv. For \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at klinkenaglene ikke skulle slingre i de gamle hullene i treverket gikk vi litt opp i dimensjon. Vi brukte n\u00e5 10 og 8 mm. Klinkeringene fikk vi stanset ut hos Lid Jarnindustri i Norheimsund etter de gamle m\u00e5lene. For \u00e5 smi hode p\u00e5 naglene ble det laget en senke til hver dimensjon. Senken var todelt, og med kobberbolten p\u00e5 plass, ble de to delene presset om bolten i skrustikka. Bolten stakk n\u00e5 ca 10 mm over senka, og dette ble brukt til \u00e5 forme hodet med. Det var bare \u00e5 bruke en hammer og banke det ut slik at det passet til forsenkningen i senka. Til hvert spant ble hudplankene festet med en bronsebolt 10\n\n\n\n\n\n12 l\u00f8sning dette er, vil vise seg i \u00e5rene fremover. Enkelte bord sprakk i l\u00f8pet av den tiden fart\u00f8yet sto p\u00e5 land, og de st\u00f8rste av disse sprekkene ble luset. Et spor ble da frest opp og en furulist ble limt og stiftet p\u00e5 plass. Mange av skaringene s\u00e5 heller ikke for gode ut, og disse ble dekket med blyb\u00f8ter, hvor man f\u00f8rst hadde smurt godt med sinkhvitt og black varnish p\u00e5 f\u00f8rst. Blyb\u00f8tene ble festet med kobbertacks. P\u00e5foringshuden Utenp\u00e5 store deler av klinkerhuden var det lagt p\u00e5 furuhud, slik at fart\u00f8yet syntes kravellbygd. Dette var i all hovedsak fra midtskips og fram til stevnen. Helt framme mot stevnen var denne p\u00e5foringshuden av eik, og festet med bronsespiker. Dette var tydeligvis et originalt omr\u00e5de. Klinkerhuden var ogs\u00e5 skarpkantet under denne. Videre akterover var denne huden av furu, og klinkhuden under denne var tydelig slitt i hj\u00f8rnene. Noen plasser var de helt avrundet av slitasje. P\u00e5foringshuden var 48 mm tykk i overkant og 25 mm i underkant. Eikehuden hadde egen spunning i stevnen som l\u00e5 noe lenger fram enn spunninga til klinkerhuden. Helt akterut mot speilet ble p\u00e5foringshuden kun 35 mm p\u00e5 det tykkeste p\u00e5 det nederste stykket. Platekledning Skutesidene var kledd med tynne st\u00e5lplater. Dette var gjort fra ende til annen p\u00e5 s\u00e5 godt som hele fribordet, pluss noe under vannlinja. Bakom st\u00e5lplatene var det lagt et lag med tj\u00e6refilt, samt at det var smurt med black varnish. Det ble bestemt at vi ikke skulle kle fart\u00f8yet opp igjen med disse platene av fare for at treverket r\u00e5tnet hurtigere, og uten muligheter til kontroll. Vannlinja Da vi skulle lage en helt ny vannlinje ble denne satt p\u00e5 m\u00e5f\u00e5, et stykke under den vannlinja som hadde v\u00e6rt da fart\u00f8yet kom til Norheimsund Skisse over utskifta hudplank p\u00e5 babord (\u00f8verst) og styrbord (nederst) side. De skraverte plankene er skifta klinkerhud. Over klinkerhuden er det 7 omfar med kravellhud, som er skifta. 12\n\n\n\n13 for istandsetting. Fart\u00f8yet skal seinere ha ishud i omr\u00e5det rundt vannlinja, s\u00e5 vi risset ikke inn vannlinjen vi n\u00e5 laget. For \u00e5 f\u00e5 en fin vannlinje gikk vi fram slik: Med fart\u00f8yet i lodd kunne vi sette en rettholt i vater ut fra merkene forut og akterut. Disse rettholtene stakk noen meter ut til siden. Da vi la en snor p\u00e5 overkant av rettholten akterut, og strakk den til rettholten framme, var snora fri av skutesida. Omkring en meter lengre ut p\u00e5 rettholten ble nok en snor strukket. N\u00e5r snorene var stramme og fine kunne en mann sikte over disse snorene, mens en annen mann merket opp p\u00e5 skutesida. For \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at vannlinja ble lik fra side til side ble det midtskips tatt et m\u00e5l p\u00e5 begge sider, p\u00e5 samme sted. Da disse m\u00e5lene var like kunne vi merke opp hele vannlinja. Hekken Da fart\u00f8yet sto p\u00e5 slipp ble det laget to maler. En som viste fasongen av hekken i dekk i borde, og en for fasongen av akterkant av hekkst\u00f8ttene rett under topprekka. Vi tok m\u00e5lene til malene f\u00f8r hekken ble revet og bygde malene etter det. Det viste seg da at kurven i hekken ikke var en jevn kurve. Dessuten var det st\u00f8rre bue p\u00e5 kurven i dekk enn kurven p\u00e5 toppen av rekkest\u00f8ttene. Malene ble sl\u00e5tt opp p\u00e5 golvet slik at vi hadde mulighet til \u00e5 justere litt p\u00e5 fasongen. Bredden p\u00e5 hekken ble 3 meter, og kurven akterover ble 11,5 cm, etter at kurvene var justert. Den nederste ringen, dvs i underkant av dekk i borde hadde dessuten bjelkebukt, noe topprekka ikke hadde. Om det virkelig skal v\u00e6re slik at topprekka er flat p\u00e5 toppen vet jeg ikke, men det virker merkelig. Vi la n\u00e5 inn bjelkebukt. Til den nederste ringen hadde vi laget sidene framover i ett stykke. Derfor hadde vi merket av hvor rekkest\u00f8ttene skulle v\u00e6re, og slik kunne vi plassere dem som tidligere. Hekken hadde ikke bare seget ut akterover, men ogs\u00e5 ut i bredden. Vi dro fart\u00f8yet litt i hop i akterpartiet, og lot hekken bli fire centimeter smalere enn malen tilsa. Den \u00f8verste ringen var i seg selv ikke noen ring, men kun en planke som ble satt fast til topprekka. Med topprekka justerte vi ogs\u00e5 springet i hekken, for det var liten tvil om at den hadde seget ned. Hekken var bygd opp av et todelt underspeil, og et overspeil. Mot hukmannen, det akterste spantet, og framsida av stilken ble det spikret fast 3 eikeplanker. Labbene til t\u00f8mmeret i den \u00f8verste delen av underspeilet hvilte ovenp\u00e5 disse eikeplankene, og l\u00e5 godt utover. Litt under dekksh\u00f8yde knakk speilet, og reiste seg opp igjen. Denne \u00f8verste flaten ble da overspeilet. Hekkst\u00f8mmeret som dannet \u00f8vre underspeil og overspeil ble boltet sammen nede p\u00e5 golvet, og lagt til \u00e5 hvile i de tidligere nevnte ringer. Det var seks slike t\u00f8mmer i hekken. De ytterste dannet formen p\u00e5 speilet, og var ca 8 brede f\u00f8r de ble h\u00f8vlet i fasong. De fire midterste hekkst\u00f8mmer var 5 \u00bd sidehugd. I langskips retning var de 4 \u00bd oppunder rekka, 7 synlig over dekk i kv\u00e6rken, og sluttet av jevnt med dekket cm foran speilet, m\u00e5lt langs dekk. 13\n\n\n\n14 14\n\n\n\n15 \u00d8vre underspeil og overspeilet ble kledd med 2 furuplanker. De i underspeilet var smale, ca 4 \u00bc, mens de i overspeilet fulgte bjelkebukten og var brede, ca 7. Den nederste av de brede var dog 10 p\u00e5 midten, og ca 2 i endene. Underspeilet ble drevet, men ikke overspeilet. Dette ble mer som en skansekledning \u00e5 rekne. Rorkista Etter at speilet var ferdig kledd opp, og dekket lagt, ble rorkista laget. I akterkant av rorkista la vi inn en liten tverrbjelke som dekket kunne hvile p\u00e5, men vi fant ikke spor av dette i den gamle hekken. Fasongen p\u00e5 rorkista ble sk\u00e5ret ut i dekk og hekkskledning, og stavene i kista ble tilpasset p\u00e5 samme m\u00e5te som i en t\u00f8nne. Stavene var laget av furustaver som var mm tykke. De to stavene som l\u00e5 inntil stilken var mye st\u00f8rre, og ble laget av klosser p\u00e5 5 \u00bd x 6. Etter at det var drevet rundt kista ble hver stav spikret fast til dekksplankene. De to store klossene ble spikret fast til stilken, og ellers ble det satt i spiker hvor det var naturlig for \u00e5 f\u00e5 feste. Rorkista var oval i fasong. Sideveis \u00e5pning 340 mm, langskips 240 mm. Stilken Den gamle stilken besto av flere deler p\u00e5 grunn av tidligere reparasjoner. B\u00e5de over og under hylsa var stilken sterkt angrepet av lus. Likeledes hadde stilktoppen p\u00e5 et tidligere stadium v\u00e6rt angrepet av r\u00e5te, og en liten stubb var blitt dyttet ned igjennom dekk og spikret til stilken. P\u00e5 grunn av disse skadene vurderte vi det dit hen at en utskifting av hele stilken ville v\u00e6re det beste. Vi kunne ogs\u00e5 ha delt stilken ved hylsa, for der var hele stilken boret vekk for \u00e5 f\u00e5 plass til hylsa. Stilken var tappet ned i kj\u00f8len med to tapper. Den forreste sto helt inntil spunningen, mens avstanden mellom dem var p\u00e5 ca 3. Tappene var 2 brede, 2 1/2 lange og ditto dype. Da vi n\u00e5 tredde stilken ned ovenfra for \u00e5 f\u00e5 spunningen riktig kunne vi ikke ha de nye tappene like lange som originalt. Dette fordi da stilken ble reist sto tappene 90 grader p\u00e5 kj\u00f8len, mens stilken ligger noe akterover. Stilken var 16 cm bred og 29,5 cm i langskips retning nede ved kj\u00f8len. Der speilet begynner er stilken 18,2 cm bred og 16 cm i langskips retning. For plankene i underspeilet er det sk\u00e5ret vekk 1 i forkant av stilken. P\u00e5 den m\u00e5ten vil spunning i stilk og speilet f\u00f8lge i en fin linje. P\u00e5foringer p\u00e5 stilken Da fart\u00f8yet fikk motor m\u00e5 de ha foret p\u00e5 stilken for \u00e5 f\u00e5 plass til propellen. Nede l\u00e5 det tre klosser i akterkant av stilken, som laget en forlenging av kj\u00f8len. For \u00e5 holde dette p\u00e5 plass var det lagt en jernklave utenp\u00e5 som var boltet godt fast til stilk og kj\u00f8l. Klaven hadde en foring for rortappen. Over propellen var det en kile av t\u00f8mmer p\u00e5 akterkant av stilken. En jernklave omkring stilk og kile. Klaven var sveiset i sammen med jernband som l\u00e5 p\u00e5 hver side av stilken. Der hylsa kommer l\u00e5 det ytterligere store flattjern p\u00e5 utsida av hud og stilk. Dette fordi hylsa har v\u00e6rt s\u00e5 stor at stilken har blitt gjennomsk\u00e5ret, og det knapt kan v\u00e6re noe igjen av huden i dette omr\u00e5det. Under disse beslagene la vi n\u00e5 en masse av zinkhvitt og black varnish for \u00e5 sikre omr\u00e5det mot lekkasjer. Alle beslag ble boltet fra side til side, og sn\u00f8rt sammen med mutterbolter. P\u00e5foringene m\u00e5tte n\u00e5 skiftes da de var sterkt oppspiste av p\u00e6lelus. De har kommet inn mellom t\u00f8mmerdelene og der har det ikke v\u00e6rt smurt med giftstoff slik at treverket har v\u00e6rt et lett bytte. Vi smurte flatene med blym\u00f8nje da vi laget dette p\u00e5 nytt. 15\n\n\n\n16 Innvendig skrog Bjelkevegere/ revise Bjelkevegere og revise bar preg av at fart\u00f8yet har levd et langt liv. I endene av fart\u00f8yet sto de gamle reviseene igjen. Disse var av eik, og hadde dimensjonene ca.100 x 115 mm. M\u00e5lene varierte noe. De gamle bitene var ikke s\u00e5 gode at de kunne brukes opp igjen, bortsett fra akterut p\u00e5 styrbord side hvor de kunne ha blitt brukt som snus. Der var alt treverk helt oppsmuldret. I lasterommet var det tydelig at man p\u00e5 et tidspunkt hadde strippet rommet for det meste. Garnering og vegere var skj\u00f8tt p\u00e5 samme plass, og den nye bjelkevegeren som var lagt inn var av stor dimensjon, 3 \u00bd x 8 \u00bd, og av furu. Den var skj\u00f8tt butt i butt med reviseen. Da vi n\u00e5 la inn en ny veger og revise laget vi disse slik at de ble lasket sammen. Laskene ble lagt som flatlasker, slik at synsinntrykket ble mest mulig som f\u00f8r. Samtidig forlenget vi vegeren slik at lasken ikke ble liggende rett p\u00e5 siden av hovedbjelkene. Inn p\u00e5 de samme laskene koblet vi ogs\u00e5 bjelkevegeren fra endene av fart\u00f8yet. Tilsammen ble bjelkeveger og revise i endene like brede som den nye bjelkevegeren i lasterommet. Vi m\u00e5tte justere vegrene en centimeter eller to for \u00e5 f\u00e5 de til \u00e5 bli ens i underkant. I lasterommet l\u00e5 det ogs\u00e5 to vegere under bjelkevegeren. Den \u00f8verste av disse gikk i hele lasterommets lengde, mens den nederste gikk aktenfra maskinromsskottet og litt over halvveis fram til lugarskottet. Livholtene Livholtene p\u00e5 hver side akterut besto av tre furuplanker, 3 x 8, tilsammen 62,5 cm bredde p\u00e5 hver side. Det var kun livholter i maskinrommet, og litt forlenget ut fra dette. Livholtene var festet med 7 galvaniserte spiker, og det var ikke tegn til gjennomg\u00e5ende bolter. Den \u00f8verste planken p\u00e5 babord side var skadet av r\u00e5te, og ble kopiert, mens de andre ble h\u00f8ytrykkspylt og spikret fast hvor de engang hadde st\u00e5tt. Hullene i de gamle spantene, og spikerhullene i livholtene passet godt ovenens, s\u00e5 det skulle v\u00e6re liten tvil om at de havnet p\u00e5 sin gamle plass. Garneringen I begge ender av fart\u00f8yet var garneringen lagt som et underlag for panelen. Denne garneringen var 17 mm tykk og av furu. Breddene varierte sterkt. Noen bord var ca 25 cm brede, mens andre kunne v\u00e6re nede i 5 cm. Noe l\u00f8p \u00e5 snakke om var det heller ikke, den ville jo forsvinne bak panel, og hadde ikke ha noen kosmetisk betydning. Garneringen var festet med vanlige tr\u00e5dspiker, og da det gamle ble fjernet slapp vi \u00e5 bruke kubein for \u00e5 trekke ut spikeren. De var rustet av hele gjengen. Da vi fjernet garneringen i lasterommet kunne vi se at den tynne garneringen fra endene av fart\u00f8yet tidligere hadde g\u00e5tt inn i lasterommet. P\u00e5 et tidspunkt hadde man hugget av garneringen p\u00e5 lasteromssiden av skottene og lagt en ny og kraftigere garnering i lasterommet. Garneringen i lasterommet var av furu over d\u00f8rken og bar sterkt preg av slitasje. Vi tok vare p\u00e5 plankene i sin hele lengde, og brukte disse opp igjen, s\u00e5 godt det lot seg gj\u00f8re. Nede mot d\u00f8rken, og litt oppetter var garneringen 50 mm tykk inne ved skottene, men i rommet var de slitt ned til mm. H\u00f8yere opp p\u00e5 skutesida var de mindre slitt, og hadde i utgangspunktet v\u00e6rt ca 36 mm. P\u00e5 babord side kunne vi bruke opp igjen to planker, mens p\u00e5 styrbord side kunne vi bruke 6 stykker. De resterende var r\u00e5teskadd. De tynneste plankene ble spikret med 4 skipsspiker, de tykkeste med 5. Under d\u00f8rken i lasterommet l\u00e5 det noen gamle sure eikebord. Disse var 1 tykke, og var sv\u00e6rt fuktige og myke som spagetti. Dette var trolig den opprinnelige garneringen. N\u00e5 l\u00e5 de l\u00f8st, da spikrene var rustet over. Under istandsettinga ble det ikke lagt inn garnering under d\u00f8rken. Dette ble bestemt i samr\u00e5d med eierne. F\u00f8r garneringsplankene ble festet ble alle spant smurt godt inn med Boracol. 16\n\n\n\n17 Kj\u00f8lsvinet Kj\u00f8lsvinet ble tatt ut, og deretter m\u00e5lt opp. Sporene en kunne finne, viste at endene var blitt fylt med bek. Beket l\u00e5 som et lag utenp\u00e5 treverket. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at hele kj\u00f8lsvinet opprinnelig ble satt inn med steinkulltj\u00e6re, for midtskips var det mulig \u00e5 se spor etter dette der bunnstokkene har sittet. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at hele skroget ble satt inn med bek eller steinkulltj\u00e6re. Det var ingen spor etter annen overflatebehandling. I den fremre delen kunne en se spor etter betong, men om dette var rester etter innst\u00f8pt ballast eller s\u00f8l etter last, kan en ikke vite med sikkerhet. Akterut var det rester etter oljes\u00f8l fra motoren. Treverket var her i god stand; selv det som var av yteved var fortsatt lyst. Kj\u00f8lsvinet har f\u00f8lgende dimensjoner: lengde 10,46 meter, bredde 16,0 cm og h\u00f8yde 18,0 cm. Akterut er bredden redusert til 12,0 cm, mens h\u00f8yden er 14,0 cm. Reduksjonen g\u00e5r over ca tre meter. Kj\u00f8lsvinet krummer 4,5 til 6,0 cm ned langs midten. Dimensjonene p\u00e5 kj\u00f8lboltene er i den fremre delen 22 mm, og i den aktre delen mm. Kj\u00f8lsvinet har tre mastespor. Det f\u00f8rste begynner 253 cm, det andre 356 cm og det tredje 433 cm fra baugen. Mastespor nr. 1 har lengde 23,5 cm, bredde 7,5 og dybde 7,0. Nr. 2 m\u00e5ler 31,0 x 9,0 x 8,0 cm. Nr. 3 m\u00e5ler 27,0 x 9,0 x 8,5 cm. I akterkant av spor 3 var det sl\u00e5tt ned en kloss som reduserte lengden til 19,5 cm. Spor nr 2 og 3 har \u00be drenshull i akterkant, mens nr 1 ikke har. Rundt spor nr 2 og 3 er det merker som antyder at masten har hatt en diameter p\u00e5 31,0 og 34,0 cm i foten. Det er ingen tilsvarende merker rundt nr 1. Kj\u00f8lsvinet hadde et 2-5 mm por\u00f8st lag som ble skrapt vekk. Deretter ble det satt inn med boracol mens det enn\u00e5 var fuktig, (jan - feb 2000). N\u00e5r kj\u00f8lsvinet var t\u00f8rt, i juli m\u00e5ned, ble det satt inn 12 mm klinkebolter tverrskips ved hvert kj\u00f8lbolthull. Dette for \u00e5 holde kj\u00f8lsvinet sammen. Det hadde nemlig store langskips sprekker fra ende til annen. Kj\u00f8lsvinet ble deretter satt inn med karbolineum, et destillat av steinkulltj\u00e6re. Kj\u00f8lsvinet var i utgangspunktet boltet med 22 mm st\u00e5lbolter. Disse var t\u00e6rt kraftig og flere av dem var t\u00e6rt helt av i underkant av bunnstokken. For \u00e5 unng\u00e5 blanding av metaller med forskjellig spenning ble vi enige om \u00e5 bruke avsinkbestandig messing n\u00e5r kj\u00f8lsvinet ble boltet p\u00e5 nytt. Disse boltene ble dimensjonert opp til 25 mm, da vi var n\u00f8dt til \u00e5 bore opp de gamle hullene, og dermed ogs\u00e5 g\u00e5 opp en dimensjon. Det ble brukt 18 stykker av disse boltene. B\u00e5de inne p\u00e5 kj\u00f8lsvinet, og ute under kj\u00f8len ble det brukt kraftige skiver. Disse ble laget av 10 mm tykk messingskinne med en bredde p\u00e5 100 mm. Skinna ble sk\u00e5ret opp i passende lengder, og innvendig ble kantene b\u00f8yd noe slik at de ville gripe om kj\u00f8lsvinet. I kj\u00f8lsvinet ble disse skivene felt halvveisned i treverket. Det var vi n\u00f8dt til da de gamle skivene hadde v\u00e6rt felt ned, og det var mange s\u00e5r i treverket. Innvendig i fart\u00f8yet ble kj\u00f8lboltene smidd slik at de fikk et senkehode. Disse ble felt ned i skivene. Utvendig ble boltene gjenget opp og p\u00e5satt muttere. Skivene ble der liggende utenp\u00e5 treverket. Kn\u00e6r Hengekn\u00e6r I maskinrommet sto det et stort smidd jernkne p\u00e5 hver side av fart\u00f8yet. Disse var plasserte p\u00e5 stikkbjelker, men stikkbjelkene har antageligvis tidligere v\u00e6rt hele bjelker. Jernkn\u00e6rne var boltet til bjelke og skuteside med b\u00e5de spissbolter, og gjennomg\u00e5ende bolter med kiler. Boltene var 22 mm med kiler av 6 mm flattst\u00e5l. Boltene var sl\u00e5tt inn utenfra, og der bolten kom igjennom kneet var det laget en slisse i bolten hvor man hadde sl\u00e5tt i en eller to kiler. 17\n\n\n\n18 Kn\u00e6rne var usedvanlige kraftig dimensjonert. I endene var de omkring 1 tykke, mens i hjertet hadde de omkring 2 gods. Bredden l\u00e5 p\u00e5 ca. 4 hele veien. Lengden nedover skutesida var 113 cm, mens den var ca 70 cm ut p\u00e5 bjelken. Til tross for sine dimensjoner var det ene kneet knekt i hjertet. Dette hadde tidligere v\u00e6rt reparert, men hadde ikke holdt. Dette ble derfor sveist p\u00e5 nytt. I lastrommet og framme i lugaren var det sveiste kn\u00e6r. Disse var laget av 8 mm tykt vinkeljern. Disse var laget ved at man hadde sk\u00e5ret vekk en kile i den ene flaten av jernet og deretter b\u00f8yd det til den riktige vinkelen mellom underkant bjelke og skuteside. Der man hadde sk\u00e5ret vekk kilen l\u00e5 n\u00e5 jernet igjen bra sammen, og dette ble sveist sammen. I tillegg var det sveist p\u00e5 plass en 6 mm tykk jernplate mellom leggen og t\u00e5a i kneet. Der man ikke hadde truffet vinkelen godt nok ble det lagt en kile mellom treverk og kne, eller man hadde hogd seg litt inn i bjelken. Vinkelkn\u00e6r Framme og akter i fart\u00f8yet var det lagt inn en god del vinkelkn\u00e6r som forbandt bjelkene og skutesida. Disse var laget av eik og l\u00e5 p\u00e5 sida av bjelken og inn mot spantetoppene. Kn\u00e6rne hadde en tykkelse p\u00e5 omkring 4 4 \u00bd.T\u00e5a som gikk ut p\u00e5 bjelken varierte i lengde fra 32 cm til 53 cm. Det er i forskipet hvor vinklene blir mest ute av rett vinkel at de var kortest. Alle de gamle vinkelkn\u00e6rne ble erstattet av nye. Baugband Mellom den forreste bjelken og stevnen var det lagt inn et st\u00f8rre kne. Dette forbinder stevnen oppunder dekk til de fremste spantene, og dekket f\u00e5r noe \u00e5 ligge p\u00e5 helt framme i skarpen. Det gamle baugbandet var helt \u00f8delagt av r\u00e5te slik at det n\u00e5 l\u00e5 som to separate armer. Baugb\u00e5ndet var 12 cm h\u00f8yt og hadde armer som gikk 89 cm fra stevnen og akterover. B\u00e5ndet var boltet til stevn og igjennom to spantetopper p\u00e5 hver side med 16 mm bolter. Da baugb\u00e5ndet har en meget skarp vinkel er det vanskelig \u00e5 finne emner som er naturlig buet slik. Derfor m\u00e5tte det brukes et emne hvor et en stamme deler seg i to. Dette blir ikke fullt s\u00e5 sterkt som et grodd kne, og det er nok ogs\u00e5 derfor det gamle baugb\u00e5ndet var sprukket i stykker. 18\n\n\n\n19 Dekk og bjelkelag Dekksbjelkene Hele det gamle bjelkelaget ble skiftet ut s\u00e5 n\u00e6r som de fleste av stikkbjelkene ved lasteluka. Bjelkene var ikke forsynt med noen form for l\u00e5sing til revise/bjelkeveger utover en bolt, som gikk godt ned i revise/bjelkeveger. Denne bolten ble satt i f\u00f8r dekket ble lagt. I skipperlugar og maskinrom I den gamle dekksbjelken, som er plassert inne i skipperlugaren med k\u00f8yefront p\u00e5, er det blant annet spor etter to kraveller. Disse sitter i forkant av bjelken. Hakkene sitter 9 fra hverandre, og er hakket inn \u00be. H\u00f8yden det er hakket ned er 2 \u00be, og sporene er 6 brede. Med kraveller s\u00e5 tett p\u00e5 hverandre har jeg tro p\u00e5 at dette er sporene etter den gamle mastefisken. Bjelken i forkant av den nevnte bjelke er kuttet av, og endene st\u00e5r som stikkbjelker i \u00e5pningen til styrehus og ruff. Disse to stikkbjelker er av eik, mens kravellene og de andre stikkbjelkene omkring \u00e5pningen er av furu. Bjelken i forkant av casingen har en fortykkelse mot centerlinja. Bjelken ser meget spesiell ut. Midt i bjelken er det tappet ut et firkantet hull, og forsenket for en skive. Hullet er konisk. Over 90 mm i overkant av bjelken og omkring 85 mm i underkant. I tillegg til dette hullet er det to hull, ett p\u00e5 hver side av firkanthullet, og avstanden dem imellom er 13. Denne spesielle bjelken har muligens v\u00e6rt skj\u00f8tebjelke. Dvs beslaget for skj\u00f8tefestet har v\u00e6rt boltet til denne bjelken, eller det kan ha v\u00e6rt et dampspill som var boltet fast her. Bjelkene omkring maskincasingen har flere hakk etter gamle kraveller, s\u00e5 det er tydelig at casingen har blitt st\u00f8rre etter hvert. I lastrommet Lukebjelkene er to kraftige \u00abbasser\u00bb. Disse er begge av furu. Den akterste av disse er helt bein i underkant. Bjelkene har blitt lagt inn da den store lasteluka kom p\u00e5 plass. De skulle b\u00e6re luka, og dekket omkring denne. I den akterste lukebjelken er det hakk for kraveller i forkant. Det er 221 cm mellom dem, og sporene er 16,5 cm brede. Det er hakket 7 cm ned og 6 cm inn. Stikkbjelkene i lasterommet er av eik, og er tydelig gjenbruk av noe annet. Disse var stort sett i s\u00e5 god stand at vi kun m\u00e5tte skifte tre stykker av dem. Stikkbjelkene hvilte p\u00e5 bjelkevegeren, og l\u00e5 i en leppe i lasteluka. Mellom st\u00e5l og treverk la vi inn tj\u00e6refilt, og smurte st\u00e5let med tectyl. Bjelkene ble s\u00e5 boltet fast til leppa med to bolter. Den ene bolten gikk kun igjennom st\u00e5l og bjelke, mens den andre ogs\u00e5 gikk igjennom randplanken. Randplanken ble nemlig liggende ovenp\u00e5 en st\u00e5lkant hvor det ikke var mulig \u00e5 feste den med skipsspiker. 19\n\n\n\n20 I forskipet Det var tydelig at det hadde v\u00e6rt lagt inn bjelker p\u00e5 et seinere tidspunkt enn fart\u00f8yet var bygd. Enkelte bjelker var nemlig s\u00e5 korte at de s\u00e5 vidt hadde hvileflate p\u00e5 reviseen. Bjelkene har antagelig blitt skiftet mens dekket fortsatt har ligget der. For likevel \u00e5 f\u00e5 en god forbinding har man b\u00f8tt p\u00e5 manglende lengde p\u00e5 bjelken ved \u00e5 sette inn hengekn\u00e6r. Nedgangskappa sitter i dag ganske langt framme i skarpen. S\u00e5 langt framme har den ikke sittet originalt. Bjelkeavstanden har ikke passet til kappa, og derfor har man sk\u00e5ret over en bjelke, og lagt en st\u00e5lbjelke i akterkant av de to stubbene som st\u00e5r igjen etter den originale bjelken. Slik fikk man akterkant av kappa til \u00e5 ha noe \u00e5 hvile p\u00e5. I forkant var det ingen bjelke, s\u00e5 her var det lagt inn et spikerslag mellom legg og t\u00e5 p\u00e5 baugb\u00e5ndet. Spikerslaget fikk ingen forbinding i endene, den ble kun holdt oppe av at den var spikret til dekket, og av et skott. Da vi bygde opp igjen bjelkelaget framme ble spikerslaget n\u00e5 hakket litt inn i baugb\u00e5ndet for at den skulle henge p\u00e5 plass n\u00e5r vi la bjelkelaget. Dekket Dekket er lagt med 2 \u00bd X 5 \u00be furuplanker. Det dekket som l\u00e5 p\u00e5 fart\u00f8yet da det kom til Norheimsund hadde sterkt varierende bredder. Disse varierte fra 9,5 cm til 16 cm, men hvor storparten l\u00e5 fra 14,5 til 15,5 cm. P\u00e5 babord side av casingen l\u00e5 det rester av Oregon pine, mens det mellom casingen og lasteluka var tre planker av teak. Teak en var tynnere enn dekket for \u00f8vrig, og hadde en profil p\u00e5 den ene kanten oppunder dekk. Profilen var en perlestaff. Akterut l\u00e5 det en dekksplank ved hver hekkst\u00f8tte, slik at planken ble en naturlig forlengelse av denne. Mellom hekkst\u00f8ttene l\u00e5 det tre planker. Endene av dekksplanken l\u00f8p opp p\u00e5 underspeilet, og ble spikret ned i denne. Spikeren var skj\u00f8lpet ned i plankene. P\u00e5 hekkst\u00f8ttene var plankeendene omkring 30 mm tykke. Helt akterut mot speilet var de tynnet av, og her var de ikke drevet. I stedet l\u00e5 det planker p\u00e5 tvers mellom st\u00f8ttene som dekket over dette omr\u00e5det. Dette er et meget svakt punkt, da det ikke er godt \u00e5 se hvorvidt det er lekkasje eller ei. Dekket ble spikret med 5 skipsspiker; to i hver bjelke. Endene av dekksplankene l\u00f8p ut i spisser mot skandekket. For \u00e5 holde disse endene p\u00e5 plass ble det satt en skipsspiker i kanten slik at den ble spikret inn til skandekket. Da vi begynte \u00e5 legge dekket ble det lagt utenfra skandekket og inn mot midten. Vi strakk da en snor parallelt med centerlinja, og m\u00e5lte oss ut fra den. Vi m\u00e5lte da det bredeste punktet i fart\u00f8yet, og fant ut hvor langt det var fra snora til skandekket. Fra dette m\u00e5let trakk vi en hel plankebredde, pluss \u00bd. Hvis avstanden fra snora til skandekk er 150,2 cm, og vi trekker fra 15 cm + 1,2 cm f\u00e5r vi 134 cm. Dette m\u00e5let er avstanden fra snora og inn til skandekket der endene av den f\u00f8rste dekksplanken kommer. N\u00e5r vi s\u00e5 legger planken opp etter disse punktene, b\u00e5de akterenden og framenden av dekksplanken, 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e653681-3331-4f0c-a76f-42874e911d89"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/du-kan-bryte-avtalen/62007846", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:16Z", "text": "\n## Du kan bryte avtalen\n\nEn fastrente l\u00e5ser deg ikke for alltid.\n\n10\\. desember 2008 kl. 6.00\n\n Kristina Picard \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nMandagens **artikkel om \u00e5 binde boligl\u00e5nsrenten** skapte debatt blant engasjerte lesere.\n\n\"Kan jeg bytte bolig med fastrente? Banken min frar\u00e5det meg \u00e5 binde, siden man blir s\u00e5 l\u00e5st. Hvordan er reglene for \u00e5 refinansiere/selge/kj\u00f8pe nytt hus etc n\u00e5r man har rentebinding?\" spurte en DinSide-leser i g\u00e5r.\n\n\n\n \nSom man roper p\u00e5 DinSide, f\u00e5r man selvsagt svar.\n\n\n\n\\- Man er ikke bundet p\u00e5 hender og f\u00f8tter om man g\u00e5r inn p\u00e5 en fastrenteavtale. Om du skulle \u00f8nske \u00e5 bytte bolig, kan fastrenteavtalen vanligvis tas med over til nytt eieobjekt forutsatt at sikkerheten for l\u00e5net er den samme, innenfor omtrent samme prosent av verdi som du hadde, sier Sidsel Sodefjed J\u00f8rgensen, forbruker\u00f8konom i DnB NOR til DinSide. \n\nHun mener at hovedpoenget med fastrente er \u00e5 inng\u00e5 en avtale om fast pris p\u00e5 renten slik at man oppn\u00e5r en forutsigbar situasjon, det er jo en \"l\u00e5sing\" man \u00f8nsker.\n\n### Mulig \u00e5 bytte bank\n\n\\- Dog skulle man angre, er det mulig \u00e5 g\u00e5 ut av avtalen, men det kan koste en god del dersom du har bundet p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 enn det fastrenten ligger p\u00e5 n\u00e5r du g\u00e5r ut. Derfor er det viktig \u00e5 gj\u00f8re en grundig analyse av din \u00f8konomiske situasjon f\u00f8r du bestemmer deg for om fast eller flytende rente passer best for deg.\n\n**Anbefaler \u00e5 binde renten om ikke lenge**\n\nDu er heller ikke bundet av \u00e5 holde deg til den samme banken selv om du har et fastrentel\u00e5n. Sodefjed J\u00f8rgensen forklarer:\n\n\\- Det er mulig \u00e5 bytte bank selv om du har fastrente. Da vil det mest vanlige v\u00e6re \u00e5 bryte fastrenteavtalen. F\u00f8r du gj\u00f8r det, er det lurt \u00e5 be banken din regne p\u00e5 hva det eventuelt vil koste deg, eller hva du f\u00e5r ut, og unders\u00f8ke grundig hvilken fasterente du eventuelt kan binde til i ny bank hvis du fortsatt \u00f8nsker \u00e5 binde. Men kanskje har \u00f8konomien din endret seg slik at det passer bedre med flytende rente.\n\n### Betaler bankens tap\n\n\"Jeg bandt renta p\u00e5 5,5% i 2006 for 10 \u00e5r. Gikk ut av avtalen for cirka 3 uker siden med en pen underkurs rett inn p\u00e5 konto. S\u00e5 er det bare \u00e5 vente til fastrenta faller under 5% igjen (10 \u00e5r), og s\u00e5 binder jeg vel igjen kanskje?\" skrev en annen DinSide-leser nylig.\n\n\\- Det er vanligvis ingen gebyrer ved \u00e5 g\u00e5 ut av fastrenteavtalen. Du m\u00e5 enten betale en rentekompensasjon hvis du har en avtale som ligger over markedspris, eller du f\u00e5r en rentekompensasjon hvis din avtale ligger under markedspris, forklarer Sodefjed J\u00f8rgensen.\n\nDisse kompensasjonene kalles overkurs eller underkurs. **Her finner du forskriften som sier hvordan dette skal beregnes**\n\nHva du m\u00e5 betale i overkurs, eller f\u00e5r tilbake i underkurs avhenger av den enkeltes l\u00e5nesituasjon og rentebildet p\u00e5 det aktuelle tidspunktet. Betaler du overkurs, anses dette som renter, og du f\u00e5r skattefradraget p\u00e5 28 prosent. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "983858ca-9eca-4acf-bff1-35684911c71e"} +{"url": "https://snl.no/Elin_Brodin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:55Z", "text": "# Elin Brodin\n\n Elin Margrethe Brodin\n\n 4\\. juni 1963\n Oslo\n\nElin Brodin, norsk forfatter. Hun debuterte med romanen *Morgen i aftenlandet* (1983), og har senere utgitt en lang rekke romaner preget av etisk engasjement, sivilisasjonskritikk og et sterkt tilstedev\u00e6rende metafysisk aspekt. Kvinner i en ofte ekstrem konfrontasjonssituasjon med samfunn og omgivelser tematiseres p\u00e5 ulike vis i romanene *Den krydrede vin* (1985), *Maskedans* (1987), *Drager i hodet* (1990), *Den europeiske d\u00f8debok* (1992), *Skade* (1994) og *Unaturlig* (1999). I *Ulvinnen* (1986) skildrer hun den spr\u00e5kl\u00f8ses oppfatning av spr\u00e5ket og samfunnets sivilisering av den usiviliserte, mens fremtidsromanen *Askefolket* (1988) skildrer et samfunn av mutanter som er resultat av en kjernefysisk krig.\n\n*Bed\u00f8velse* (1991), kanskje hennes mest n\u00f8kternt realistiske roman, fokuserer p\u00e5 hvordan en ung manns verdibegreper endres n\u00e5r han stilles overfor d\u00f8den i sine n\u00e6rmeste omgivelser. *Farvel, Babylon* (1998) viser skremmende sider ved den virkeligheten som omgir oss ved 1900-tallets slutt. Romanen *Bivirkninger* (2007) handler om en kvinnelig psykopat.\n\nBrodin har ogs\u00e5 skrevet ungdomsromanene *Kj\u00e6re Timo* (1989), *Fire brave borgere* (1990), *En klode full av lys* (1994) og *Sverm* (2003) og barnefabelen *Jaspis - landet bortenfor* (2005), samt debattb\u00f8kene *Kan du ikke tale? Menneskeverd og dyreverd* (1991) og *Papirdukker* (1991; sammen med Adele Johansen), en kritikk av barnevernet. *De d\u00f8des spr\u00e5k* (2001), *Husets nummer* (2002) og *Banemann* (2008) er \u00absp\u00f8kelsesromaner\u00bb, skrevet sammen med kritikeren Henning Hagerup.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Moi, Morten & Forfattersentrum, Norsk. (2013, 28. november). Elin Brodin. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Elin\\_Brodin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0237d9c1-a02a-45ef-97c5-2b0b8a297dc4"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/paskeferie-i-marka/19.15568", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:34:00Z", "text": "## P\u00e5skeferie i marka\n\n\n\nSTART P\u00c5 FERIEN: Marianne Berg, Mie S\u00f8ndergaard N\u00f8stvik (7) og Harald S\u00f8ndergaard N\u00f8stvik fant seg en sn\u00f8haug nedenfor Linderudkollen Sportsstue hvor de tilbrakte f\u00f8rste dagen av p\u00e5skeferien.\n\nSelv med mye sol og varmt i lufta de siste dagene er det fortsatt fine forhold til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski i marka, men hvordan man kommer seg til Linderudkollen varierer.\n\nSkrevet av: \nMartine Myhre\n\nPublisert: \n23.03.2016 kl 14:00\n\nFlere startet p\u00e5skeferien med en tur til Linderudkollen i helgen, og der kunne man se alt fra skispor og sykkelspor til fotspor. \n \n**Mie S\u00f8ndergaard N\u00f8stvik (7), Harald S\u00f8ndergaard N\u00f8stvik og Marianne Berg valgte sistnevnte som sitt transportmiddel. De rigget seg til like utenfor Linderudkollen sportsstue, og hadde to viktige elementer med seg \u2013 solo og kvikklunsj.** \n \n\u2013 Jeg skal v\u00e6re litt p\u00e5 aktivitetsskolen f\u00f8r jeg reiser bort, men ferien starter jeg her. Vi har selvf\u00f8lgelig med kvikklunsj og solo, for det m\u00e5 man ha i p\u00e5sken, sier syv\u00e5ringen og myser mot sola.\n\n### Vikitg med utsikt\n\n**Det er f\u00f8rste gangen hun bes\u00f8ker Linderudkollen, men med lett tilgjengelighet og kort vei ble en tur i marka starten p\u00e5 p\u00e5skeferien. \n**\n\n> Det er g\u00f8y \u00e5 komme seg ut i marka, spesielt n\u00e5r det er s\u00e5 fint v\u00e6r. Jeg er veldig forn\u00f8yd med plassen v\u00e5r, sier hun.\n\nFor syv\u00e5ringen er det nemlig fin utsikt som gjelder. Hun glad i \u00e5 v\u00e6re ute i naturen, og er ofte p\u00e5 tur. \n \n\u2013 Det er fin utsikt og deilig \u00e5 v\u00e6re her. Det jeg liker best med \u00e5 v\u00e6re ute, er \u00e5 leke og nyte naturen, sier hun.\n\n### Fine forhold\n\n**Linderudkollen er oppe alle dager i p\u00e5sken, og med fint v\u00e6r forventer de mange bes\u00f8kende. If\u00f8lge drifter Dorthe Nygaard av Linderudkollen sportsstue er det veldig v\u00e6ravhengig p\u00e5 hvor mange som kommer en tur innom. Derfor ser hun fram mot denne p\u00e5sken.** \n \n\u2013 Det er ingen grunn til \u00e5 holde seg p\u00e5 asfalten. Ta heller turen ut i marka. Det er fortsatt fine skiforhold innover her. P\u00e5 andre siden av vannet er det fine forhold til aking ogs\u00e5, sier Nygaard. \n \n**Les mer om hva man kan finne p\u00e5 hvis man skal v\u00e6re hjemme p\u00e5sken i Akers Avis Groruddalens papirutgave eller v\u00e5r eAvis.**\n\n## VM-fest p\u00e5 Ammerudhjemmet\n\n - Ammerudhjemmet\n\n\n\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\n## \u2013 Viktig \u00e5 rydde ellers blir det rotete\n\nRusken tok turen til Grorud bydel for en barnehageturn\u00e9 sammen med varaordf\u00f8rer Khamshajiny \u00abKamzy\u00bb Gunaratnam (Ap). Der traff de super-rydderne fra Ammerud.\n\nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n\u00a0\nMandag 20. februar starter den \u00e5ttende uken av Kakekrigen. Denne uken er Neha Nayyar fra Risl\u00f8kka en av deltakerne n\u00e5 som kakeklassikeren er tilbake p\u00e5 skjermen.\n\n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b93a166-99ce-44c3-a36e-a927db3d5dfe"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Mullan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:51Z", "text": "**Peter Mullan** (f\u00f8dt 21. oktober 1956) er en skotsk skuespiller og regiss\u00f8r.\n\nMullan er f\u00f8dt i Peterhead, nord\u00f8st i Skottland som nr. fem av \u00e5tte barn. Familien var katolske og flyttet tidlig til en forstad av Glasgow. Faren, en voldelig alkoholiker, arbeidet som lab-tekniker, mens moren arbeidet som sykepleier. Som ung var Mullan medlem av en gate gjeng, senere jobbet han som utkaster ved en rekke lugubre puber. Hans far d\u00f8de av av lungekreft samme dag som Mullan startet p\u00e5 Glasgow University for \u00e5 studere \u00f8konomisk historie og drama.\n\nP\u00e5 universitetet begynte Mullan med skuespill og han fortsatte etter endt utdanning. Han hadde sm\u00e5 roller i flere skotske filmer, f.eks. *Shallow Grave*, *Trainspotting*, *Braveheart* og Ken Loach's *Riff-Raff*. Han begynte etterhvert \u00e5 arbeid som scriptforfatter og regiss\u00f8r, og produserte kortfilmene *Close*, *Good Day for the Bad Guys*, og *Fridge*. Hans f\u00f8rste spillefilm *Orphans* vant en pris ved Filmfestivalen i Venezia.\n\nMullan's internasjonale gjennomgbrudd kom i Ken Loach's 1998 film *My Name Is Joe* hvor Mullan spiller en tidligere alkoholiker som strever med \u00e5 komme tilbake til hverdagen. Hans tolkning av Joe ga Mullan pris for beste mannlige skuespiller i Filmfestivalen i Cannes. Senere spilte Mullan i Brad Anderson's 2001 psykologiske/overnaturlige thriller Session 9. In 2002 skrev og regisserte Mullan den kontroversielle filmen *The Magdalene Sisters*, basert p\u00e5 livene til en rekke kvinner ved et irsk katolsk kloster. Kvinnene var plassert i klosteret for at de skulle bli befridd for deres synder, men metoden lignet mer p\u00e5 slaveri. De ble tvunget til hardt, ul\u00f8nnet arbeid og var utsatt for b\u00e5de fysisk avstraffelser, fornedrelser go seksuelt misbruk. Filmen ble, naturlig nok, ikke spesielt godt mottatt av den katolske kirke. Den vant imidlertid en rekke priser, blant annet en Gulll\u00f8ve under Filmfestivalen i Venezia. Andre filmer som Mullan har medvirket i er \"Fr\u00f8ken Julie\" (1991), basert p\u00e5 et stykke av Strindberg og regissert av Mike Leigh, *On a Clear Day* (2004), *Children of Men*, Boy A (2007). Mullan hadde ogs\u00e5 en rolle i BBC barneserie \"Shoebox Zoo\" som gikk p\u00e5 NRK julen 2007.\n\n### Personlig liv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMullan's partner er menneskerettighetsforkjempere Robina Qureshi. De har to barn sammen, mens Mullan har tre barn fra et tidligere forhold. Som marxist spilte Mullan en viktig rolle i de venstreorienterte teatergruppene som vokste fram i Skottland under Thatcher's styre. Han er i dag sv\u00e6rt kritisk til den engelske regjering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6099c6e-fbb6-46e1-a166-b1992220c747"} +{"url": "http://husetvedfjorden.blogspot.com/2013/11/nysydde-puter-i-glade-retrostoff.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:01Z", "text": "\n\n## fredag 8. november 2013\n\n### Nysydde puter i glade retrostoff\n\nFor ei stund sidan kj\u00f8pte eg nokre fin- fine stoff p\u00e5 Etsy. \u00a0\n\nNo har eg endeleg somla meg til \u00e5 sy puter av dei.\u00a0\n\nRetrostoff i\u00a0fine farger er til \u00e5 bli glad av,\u00a0\n\nsynast eg ;)\n\n\n\n\n\nFin helg til deg\\!\n\n \nKlem fr\u00e5 Bj\u00f8rg :-)\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden kl. 20:57 \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n \n\nTre Engler sa...\n\nHerlige puter i glade farger:) \n\u00d8nsker deg fortsatt herlig kveld \nKlem Merete\n\n 08 november, 2013 21:04 \n\n \n\nInger Johanne sa...\n\nFine puter i herlige farger og m\u00f8nstre\\! \nGod helg\\!\n\n 08 november, 2013 21:05 \n\n\n\n\n\nEtsy love to have in Brazil. Beautiful fabrics\\! Hugs and great weekend\\! \u2665 - Vera Moraes - Santos - S\u00e3o Paulo - Brasil\n\n 08 november, 2013 22:03 \n\n\n\n\n\nElianna sa...\n\nKr\u00e1sn\u011b barevn\u00e9 pol\u0161t\u00e1\u0159e :o)\n\n 09 november, 2013 14:10 \n\n\n\n\n\nJatte sa...\n\nVirkelig skj\u00f8nne farger\\!\\! :) \n \nHa en herlig helg, \nKlem Klem\n\n 09 november, 2013 16:16 \n\n\n\n\n\n:) Inger\n\n 09 november, 2013 20:16 \n\n\n\n\n - Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden \n Eg er 37 \u00e5r og bur i eit hus fr\u00e5 50-talet ilag med sambuar, d\u00f8trene Ariel(2009) og Hermine(2012) tett att med Fjorden. Interi\u00f8r er ein av mine store lidenskapar. Stikkord for interi\u00f8rstilen min er gammalt blanda med nytt og ein god d\u00e6sj med farger. Eg elsker bruktfunn og \u00e5 pussle med redesign. Sying er ogs\u00e5 noko eg liker \u00e5 drive med iblant. Det er alts\u00e5 mine kreative p\u00e5funn eg vil dele her med dokke. Varmt velkomen skal du vere :)\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "7eeb4339-8cf2-4874-9329-b71177b3f96d"} +{"url": "http://sola.vgs.no/Elev/Dokumenter-og-linker/Forsikringer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:21Z", "text": "# Forsikringer\n\nPublisert 17. sep. 2015\n\nElever i videreg\u00e5ende skoler i Rogaland Fylkeskommune er forsikret ift. Ulykke i skoletiden, reiseforsikring og yrkesskadeforsikring ved utplassering, praksis etc.\n\n*\u00a0Her kan du lese mer om forsikringer for elever*\n\n*\u00a0*Elevene er gjennom Gjensidige Forsikring dekket ift. f\u00f8lgende forsikringer;\n\nUlykkesforsikring \nForsikringen dekker ulykkesskade i skoletiden og p\u00e5 vei til og hjem fra oppl\u00e6ringsstedet.\n\nReiseforsikring \nDekker reiser i regi av skolen inntil 5 uker.\u00a0\n\nYrkesskadeforsikring \nDekker ihht. Lov om yrkesskadeforsikring.\u00a0 Denne gjelder n\u00e5r eleven er utplassert i bedrift som en del av oppl\u00e6ringen.\u00a0 Denne forsirkingen er ny n\u00e5 og inneb\u00e6rer at elever p\u00e5 praksis, utplassering e.l. er yrkesskadeforsikret uavhenging av hvilke forsikringer utplasseringsbedriften har.' \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ed34da1-62bc-4098-84d1-db1ecb5d2e57"} +{"url": "https://gsuite.google.no/intl/no/?utm_medium=et&utm_source=bizsol_worksmarter&utm_campaign=footer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:44Z", "text": "Profesjonell, reklamefri e-post med 30\u00a0GB lagringsplass i innboksen og d\u00f8gn\u00e5pen brukerst\u00f8tte. Kompatibel med Microsoft Outlook og andre e-postklienter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fe27927-56de-402c-840b-f95281c7802b"} +{"url": "http://kolonihagen.no/torsk-epleyoghurt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:34Z", "text": "# Ovnsbakt torsk med stekte gr\u00f8nnsaker og epleyoghurt\n\n\n\n1. Sett ovnen p\u00e5 200\u00b0C. \n \n2. Ha 1 del ris i 2 deler vann med en klype salt og kok opp. N\u00e5r vannet koker \u2013 r\u00f8r rundt og skru ned varmen. Sett p\u00e5 lokk og la det sm\u00e5koke i 15-18 minutter til alt vannet er absorbert. Ha i mer vann dersom risen ikke er ferdig. \n \n3. Legg torskestykker i en ildfast form med litt olje, salt og pepper. Kle formen med folie og bak i ovnen i ca. 10 minutter til fisken flaker seg. \n \n4. Varm en panne med litt olje p\u00e5 litt over middels varme. Tilsett gr\u00f8nnsakene og stek til de er m\u00f8re og l\u00f8ken s\u00f8t. Smak til med soyasaus, fish sauce, salt og pepper. Eventuelt kan du l\u00f8fte av litt av gr\u00f8nnsakene til barna f\u00f8r du smaker det til. \n \n5. Riv eplet p\u00e5 det groveste p\u00e5 rivjernet. Bland med yoghurt og smak til med karrikrydder, salt, pepper og eventuelt litt sitron- eller limesaft. \n \n6. Server den ovnsbakte torsken med stekte gr\u00f8nnsaker, ris og yoghurtdressing.\u00a0\n\n### Middagstips:\n\nSoyabak torsken for litt ekstra sting\\! Ha fisken i en ildfast form. Hell over litt soyasaus, revet ingef\u00e6r, finhakket chili, nykvernet salt & pepper og litt lime- eller sitronsaft. Kle formen med folie og bak i ovnen i 10-15 minutter.\n\n**Tid: 30 min \n**\n\n-----\n\n1 pk torsk, delt i porsjonsstykker\n\n3 dl ris\n\n3 gulr\u00f8tter, skivet \n1\u20442 l\u00f8k, strimlet \n1\u20442 squashs, skivet \n1 r\u00f8d paprika, strimlet\n\n1 eple, revet \nyoghurt\n\nsitron- eller limesaft\\*\\* \nsalt & pepper\\*\n\n-----\n\n\u00a0\n\n\\*fra kj\u00f8kkenskapet \n\\*\\* kan sl\u00f8yfes\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "361eeb04-71f6-4cdc-97f3-49b3cb76885b"} +{"url": "https://babycare.no/babycall-phillips-avent-scd560.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00271-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:21Z", "text": "Babycallen kombinerer den mest p\u00e5litelige tilkoblingen med krystallklar lyd, temperaturkontroll, et beroligende nattlys og vuggesanger for deg og babyen.\n\nkr 1\u00a0299,- \n## \n## Detaljer\n\nBabycallen kombinerer den mest p\u00e5litelige tilkoblingen med krystallklar lyd, temperaturkontroll, et beroligende nattlys og vuggesanger for deg og babyen.\n\n\u00a0\n**Produktspesifikasjoner:**\n\n\\- Beroligende nattlys og vuggesanger.\n\n\\- Innend\u00f8rs rekkevidde p\u00e5 opptil 50 meter\\* og utend\u00f8rs rekkevidde p\u00e5 opptil 330 meter\\*. \\*Driftsrekkevidden til babymonitoren varierer avhengig av omgivelsene og faktorene som for\u00e5rsaker forstyrrelser.\n\n\\- Dynamisk energisparende Smart ECO-modus minimerer automatisk overf\u00f8ringseffekten og \u00f8ker batterilevetiden. Dess n\u00e6rmere du er babyen, dess mindre effekt er n\u00f8dvendig for perfekt tilkobling.\n\n\\- Hold kontakten med snakkefunksjonen.\n\n\\- Overv\u00e5k temperaturen p\u00e5 barnerommet med temperatursensoren.\n\n\\- DECT-teknologi garanterer null interferens og 100% privat tilkobling.\n\n\\- Vit at du alltid har forbindelse. Foreldreenheten varsler n\u00e5r det er lite str\u00f8m eller n\u00e5r en er utenfor rekkevidde.\n\n\\- Krystallklar lyd slik at du kan h\u00f8re babyen din hele tiden.\n\n\\- Energisparende ECO Max modus vil redusere str\u00f8moverf\u00f8ringen p\u00e5 barnerommet. I ECO max kobles enhetene inn bare n\u00e5r babyen lager en lyd.\n\n\\- Overlegen driftstid med den ille oppladbare foreldreenheten som gir frihet til tr\u00e5dl\u00f8s bruk i opptil 18 timer f\u00f8r den m\u00e5 lades p\u00e5 nytt.\n\n| Stjernerangering | *star\\_border* | *star\\_border* | *star\\_border* | *star\\_border* | *star\\_border* |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c71e3f48-1182-4378-8558-8d4faed23b53"} +{"url": "http://bimmers.no/tags/e53/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:34Z", "text": " - Inneholder minst ett av mine ord\n1. ** \n \n Hei\\! Jeg har v\u00e6rt en relativt passiv forum leser en god stund n\u00e5. I mens s\u00e5 har jeg lekt litt med tanken med \u00e5 poste litt info om bilen min og mine sm\u00e5 oppgraderinger som har blitt gjort og skal utf\u00f8res. Mest for \u00e5 kunne sp\u00f8rre dere om tips og triks underveis i dette evigg\u00e5ende prosjekt. Samt bidra litt til mangfoldet av biler her p\u00e5 forumet. Det hele startet slik: Jeg har lenge hatt veldig sansen for X5 (E53 og E70) med pga andre prioriteringer s\u00e5 var jeg egentlig ikke p\u00e5 markedet for ny bil. Men hadde dog et par bils\u00f8k finn.no s\u00f8k g\u00e5ende for \u00e5 f\u00f8lge med. Lang historie kort: Da sto jeg plutselig der med en stock 2002 BMW E53 US importert (2006) med miles p\u00e5 speedometeret men i veldig god teknisk stand og utseendemessig bra. Jeg lurte lenge p\u00e5 om jeg var gal som gikk etter \"moroa\" framfor det fornuftige ( jeg har alltid hatt litt sansen for biler med karakter, har tidligere hatt en boble fra 1973 og en 1996 Jeep TJ Wrangler med softtop ) Har selvsagt en del planer med bilen etter \u00e5 fulgt med p\u00e5 diverse forumer: \\* Fikse skj\u00f8nnshets feil og klassike E53 lyter (f.eks bagasjerom lokk) - blir vel aldri ferdig med dette \\* Fikse pixel feil - done \\* Nye frontlykter - done \\* Hvite baklykter+sideblink - done \\* Bytte ut business cd/radio med en Android unit (2din) + rygge kamera (lager egen post om dette etterhvert) - done \\* Bytte cdplater hoder b\u00f8tta med en b\u00f8tte uten dette - done \\* Bytte sidespeil med asperical blind sone speil - done \\* Wrappe/lakke interi\u00f8ret (har en test folie p\u00e5 n\u00e5 fra kina, den er d\u00e5rlig s\u00e5 den skal av) - ikke done \\* St\u00f8rre sommer dekk (19\" eller 20\") - ikke done \\* St\u00f8rre vinter hjul (19\" med 255/50) - done \\* Aluminums stigtrinn - ikke done \\* Titan nyrer + luftinntall - ikke done Slik s\u00e5 bilen ut n\u00e5r jeg overtok den: Slik ser den ut i dag: Noen bilder av 2 DIN Android enhet som under installasjonen (dere kan ogs\u00e5 skimte testen av folien p\u00e5 interi\u00f8ret): Da bilen er i daglig bruk, s\u00e5 haster jeg ikke av g\u00e5rde med modifseringer.\n \n - November 14, 2015\n \n2. ** \n \n iknutis la til et emne i Teknisk\n \n Hei\\! Noen uker f\u00f8r jul bestemte X5'en seg for plutselig \u00e5 senke forstillingen s\u00e5 langt som det gikk. Ettersom den gikk ned p\u00e5 begge sider trodde jeg ikke det kunne skyldes en belg, men ved \u00e5 lytte foran n\u00e5r kompressoren gikk, h\u00f8rte jeg lett at det var en lekkasje og visuell inspeksjon av belgen (h\u00f8yre foran) viste at det var en ganske stor sprekk i den. Begynte s\u00e5 \u00e5 lete etter deler, airsuspension.no skulle ha 5500kr pr stk fra Arnott. P\u00e5 ebay fant jeg kinavarer til 1600kr inkl frakt, og jeg endte opp p\u00e5 Aerosus fra tyskland til 2000kr levert p\u00e5 d\u00f8ra. I esken ligger selve belgen, ny kobbernippel og forskjellige O-ringer som m\u00e5 byttes samtidig. P\u00e5 denne m\u00e5ten beholder man demperen og nedre del av fj\u00f8rbeinet. Etter at delen var lokalisert, fors\u00f8kte jeg \u00e5 finne en god oppskrift som forklarte fremgangsm\u00e5ten, men den gang ei. Mange X5'er er levert bare med luft bak, og der st\u00e5r demperen for seg selv, s\u00e5 fremgangsm\u00e5ten er ikke lik. Derfor ville jeg n\u00e5 lage en liten DIY for dette er en ganske s\u00e5 overkommelig oppgave for hobbymekanikeren. Det jeg burde hatt mer av, er bilder. Det f\u00f8rste jeg gjorde n\u00e5r jeg fant ut at jeg hadde en lekkasje var \u00e5 ta ut pluggen til str\u00f8mmen til kompressoren, den ligger foran til h\u00f8yre i reservehjulsbr\u00f8nnen. Trenger bare ta ut reservehjulet, s\u00e5 ser man en stor og hvit plastkontakt foran til h\u00f8yre som lett kan plugges ut. Dette gir feilkode p\u00e5 luftfj\u00e6ringen, men siden du har lekkasje allerede gj\u00f8r ikke det noe. S\u00e5 slipper du at kompressoren sliter seg ut til du f\u00e5r fikset det. Deretter l\u00f8snet jeg spylev\u00e6sketanken mens bilen stod p\u00e5 hjulene, 3 muttre som m\u00e5 l\u00f8snes og tanken kan da l\u00f8ftes litt opp slik at den ikke st\u00e5r i veien. L\u00f8snet s\u00e5 de 3 muttrene \u00f8verst p\u00e5 fj\u00f8rbeinet, men uten \u00e5 ta muttrene helt av. Dette for \u00e5 unng\u00e5 at fj\u00f8rbeinet faller ned. Jekket s\u00e5 opp bilen og tok av hjulet. L\u00f8snet s\u00e5 ledningen til ABS-sensoren fra klipset, og det samme med bremseslangen. Jeg brukte s\u00e5 en lufttrekker for \u00e5 skru av mutteren p\u00e5 lenkestaget (18mm bolt, vertikalt stag som forbinder fj\u00f8rbein og stabilisatorstag). Satte jekk nummer 2 under fj\u00f8rbeinet og jekket den opp for \u00e5 f\u00e5 bolten p\u00e5 lenkestaget ut, slik at den ikke sto i spenn. Deretter l\u00f8snet jeg de to store 22mm boltene som holder fj\u00f8rbeinet fast i navet, og nav med bremseskive og alt kunne da presses lett ned for \u00e5 gi plass. Obs: presser du for langt kan du oppleve at drivakselen \"plopper\" ut av indre drivknute, l\u00f8ft da opp navet igjen mens du presser drivakselen tilbake p\u00e5 plass. S\u00e5 tok jeg av de tre muttrene p\u00e5 toppen for h\u00e5nd, mens jeg holdt i fj\u00f8rbeinet for \u00e5 unng\u00e5 at det faller ned. Med de tre muttrene av, senket jeg fj\u00f8rbeinet forsiktig og passet p\u00e5 luftslangen som g\u00e5r inn i det p\u00e5 toppen. Denne var vond \u00e5 l\u00f8sne da nippelen er skrudd veldig langt inn i plasten p\u00e5 fj\u00f8rbeinet, jeg l\u00f8ste dette ved \u00e5 bruke et skrujern for \u00e5 vippe hele plastnippelen ut av fj\u00f8rbeinet og klipte av slangen inne i belgen med en tang. Da er fj\u00f8rbeinet l\u00f8st og kan tas ut. Deretter mye enklere \u00e5 fjerne restene av plasten og kobbernippelen av luftslangen n\u00e5r fj\u00f8rbeinet er ute. Ny 12mm kobbernippel medf\u00f8lger i Aerosus-pakken. Fj\u00f8rbeinet tok jeg med bort p\u00e5 arbeidsbenken, og brukte lufttrekker for \u00e5 skru av mutteren i topp. Da f\u00e5r man av mutter, en stor skive og en gummiforing. I bunnen av belgen sitter en liten hvit plasttapp som l\u00e5ser nederste del av belgen fast i fj\u00f8rbeinet, den m\u00e5 tas ut. N\u00e5r dette er av, kan hele belgen trekkes av fj\u00f8rbeinet. Bytt s\u00e5 o-ringer og plast-ringer p\u00e5 toppen av demperen, og i bunnen der belgen g\u00e5r over fj\u00f8rbeinet. Ny belg settes s\u00e5 p\u00e5, jeg endte opp med \u00e5 sette belgen i skrustikka og sl\u00e5 fj\u00f8rbeinet inn i den. Fikk det fint og tett p\u00e5 denne m\u00e5ten, er litt trangt. Deretter er det bare \u00e5 skru alt sammen igjen i omtrent samme rekkef\u00f8lge. Husk \u00e5 sette p\u00e5 kontakten til kompressoren.\n \n - January 9\n \n - 2\n \n - - aerosus\n - e53\n - (og %d mer) **\n N\u00f8kkelord:\n - aerosus\n - e53\n - luftbelg\n\n3. ** \n \n \u00d8nsker kj\u00f8pe 22\u00a8 SORTE FEM EIKA felger. 325 eller 335 dekk til 22tom felg \u00f8nskes ogs\u00e5 kj\u00f8pt\n \n jay dog la til et emne i \u00d8nskes kj\u00f8pt\n Hei. Hvis noen er ute har noe fete SORTE/MATTSORTE 22toms sommerfelger \u00e5 selge s\u00e5 ROP ut =) Jeg ser etter noe brukt med ikke FOR bukt noe slitt er ok. mye slitt er no-go hvis folk har noe liggende de ikke bruker eller vil selge s\u00e5 gi meg ett pip. samt \u00f8nsker jeg nye eller brukte dekk foran 295 bredde 25/30-35 i gummi h\u00f8yde. bak \u00f8nsker jeg 325 eller 335. hvis noen her ute har noen NYE eller PENT brukte s\u00e5 er jeg intressert. OBS. m\u00e5 passe til min x5 E53 (2000mod) TAKK\n5. ** \n \n Ny spiller i X5 E53 2002mod\n \n Hei\\! Har en X5 E53 2002 mod med DSP jeg har tenkt \u00e5 montere ny spiller i. Har kj\u00f8pt en pioneer AVH-X3800DAB som jeg har planer om \u00e5 bruke. Det som gj\u00f8r jobben till litt mer enn plug & play er DSP-systemet, s\u00e5 jeg lurte p\u00e5 om noen andre har gjort det samme? Jeg har ingen erfaring med dette... Funksjoner jeg \u00f8nsker \u00e5 beholde er at multifunksjonrattet skal fungere, og helst org sub. Navigasjon og CD-veksler er ikke n\u00f8ye da den nye spilleren bruker GPS fra telefon, og jeg ikke eier en eneste CD. H\u00e5per noen kan hjelpe\\! -Ole\n \n - September 17, 2016\n \n6. ** \n - August 10, 2016\n \n8. ** \n \n E53 Automat Girspak med lys & E38 E39 E53 Speedometer bakgrunn\n \n Rydder litt her: Selger unna E53 Automat Girspak med lys, mulig den passer andre modeler ogs\u00e5? Denne er brukt et par mnd bare. Tenker 600kr (1/2 pris) for den eller et bytte med OEM Automat girspak med titan farge som passer E53. Selger ogs\u00e5 en speedometer bakgrunn til E38 E39 E53 til 100kr. Tysk uforst\u00e5elig instruksjoner f\u00f8lger med gratis:-)\n \n - August 9, 2016\n \n - speedometer\n\n9. ** \n \n \\- APedersen's 2002 BMW X5 E53 - I midten av Juni 2015 havnet min fjerde BMW p\u00e5 g\u00e5rden, det er alts\u00e5 en 2002 X5 E53 med M62TUB44 og steptronic girkasse Fargen er Stahlgrau Metallic med st\u00e5lfargede eksteri\u00f8r detaljer og lyst interi\u00f8r med tre-detaljer. Har ikke f\u00e5tt tatt s\u00e5 mange skikkelige bilder av bilen enda, s\u00e5 slenger bare ut et par raske forel\u00f8pig. Utstyrsliste: Bilder av bilen: Planer med bilen: Har forel\u00f8pig ikke de store planene med bilen annet enn \u00e5 f\u00e5 den i best mulig stand og bare vedlikeholde den, men planer dukker nok naturligvis opp etterhvert slik det gj\u00f8r med hver og en bil man eier. Har sett over bilen med diagnoseutstyr og det eneste som dukker opp der av feilkoder er 1stk PDC sensor bak, Evap tankventil og forvarming p\u00e5 lambdasonder rekke 1 og 2, s\u00e5 her m\u00e5 det bestilles litt deler. Bilen er ellers i god stand, noe som selvf\u00f8lgelig er motiverende for \u00e5 f\u00e5 den i enda bedre stand\\! Har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5tt shinet bilen innvendig og utvendig, men den trenger nok en grundigere rens av interi\u00f8ret, ellers ser den faktisk veldig bra ut i lakken. Bilen er ogs\u00e5 bra for rust, stort sett bare et par-tre sm\u00e5 rustflekker som skal tas s\u00e5 fort som mulig. I f\u00f8lge kvitteringer er det byttet myye deler p\u00e5 denne de siste \u00e5rene, og ble godkjent i 2013 med 0 feil Ikke v\u00e6r redd for \u00e5 komme med innspill Oppdaterer nok f\u00f8rste posten med nye bilder og tekst etterhvert\\!\n \n - June 16, 2015\n \n11. ** \n \n Bmw e53 x5. Teknisk kontroll\n \n Stian Leonhard Hansmark la til et emne i Teknisk\n \n Hei\\! Trenger litt hjelp ang T\u00fcv papirer p\u00e5 noen 21\" alpina felger. Noen som vet om man kan f\u00e5 godkjent originale 21\" alpina felger i vognkort med 285/35R21 foran og 325/30R21 bak? moren til damen ble stoppet i teknisk av svv og m\u00e5 p\u00e5 visning senest 30/04.2016 pga for store felger. de stikker litt utenfor, men det g\u00e5r vel an \u00e5 valse hjulbue litt ut eller skaffe en liten \"list\" \u00e5 montere s\u00e5nn at de er innenfor? Men mitt spm er da alts\u00e5 om noen har t\u00fcv papirer til disse? eller evt vet hvordan jeg kan f\u00e5 tak i. eller om det rett og slett er umulig. legger ved bilde av felgene. mener de skal v\u00e6re originale mtp at det st\u00e5r alpina p\u00e5 innsiden av felgen, mot navet. Takk for svar\n \n - March 31, 2016\n \n12. ** \n \n ## \n \n X5 4.4i med feilkode p1160\n \n Kj\u00f8pte ein X5 4.4i 2000 mod nylig og fekk sef\u00f8lgelig ei feilkode nokre daga etter eg henta den\\! Feilkoda heiter P1160 og lyder som f\u00f8lger: Fuel Trim Additve Bank 2 Low Eg reiste p\u00e5 sj\u00f8en rette etter eg fekk feilkoda s\u00e5 har ikkje f\u00e5tt sjekka det s\u00e5 n\u00f8ye opp, men etter \u00e5 ha s\u00f8kt litt s\u00e5 ser eg at det ikkje er s\u00e5 uvanlig p\u00e5 desse motorane. Eg slette feilkoda f\u00f8rst ein gong, men d\u00e5 kom den igjen 2 daga seinare, sletta den igjen og sida har den v\u00e6rt vekk (2 daga, s\u00e5 reiste eg p\u00e5 sj\u00f8en), men regner med den kjem igjen. H\u00e5per det er ei vaccum lekasje s\u00e5 lurer egentlig p\u00e5 om noen har ei formeining om kvar den eventuelt kan v\u00e6re? Bilen er berre kj\u00f8rt 82000 s\u00e5 h\u00e5per det ikkje er vanosen, men med litt \"flaks\" s\u00e5 er det vel det som er tilfelle\n \n - February 17, 2016\n \n Er mulig det st\u00e5r noke om dette p\u00e5 forumet fr\u00e5 f\u00f8r, men f\u00e5r ikkje til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 forumet Kj\u00f8pte ein X5 4.4i 2000 mod nylig og fekk sef\u00f8lgelig ei feilkode nokre daga etter eg henta den\\! Feilkoda heiter P1160 og lyder som f\u00f8lger: Fuel Trim Additve Bank 2 Low Eg reiste p\u00e5 sj\u00f8en rette etter eg fekk feilkoda s\u00e5 har ikkje f\u00e5tt sjekka det s\u00e5 n\u00f8ye opp, men etter \u00e5 ha s\u00f8kt litt s\u00e5 ser eg at det ikkje er s\u00e5 uvanlig p\u00e5 desse motorane. Eg slette feilkoda f\u00f8rst ein gong, men d\u00e5 kom den igjen 2 daga seinare, sletta den igjen og sida har den v\u00e6rt vekk (2 daga, s\u00e5 reiste eg p\u00e5 sj\u00f8en), men regner med den kjem igjen. H\u00e5per det er ei vaccum lekasje s\u00e5 lurer egentlig p\u00e5 om noen har ei formeining om kvar den eventuelt kan v\u00e6re? Bilen er berre kj\u00f8rt 82000 s\u00e5 h\u00e5per det ikkje er vanosen, men med litt \"flaks\" s\u00e5 er det vel det som er tilfelle\n \n - February 16, 2016\n \n - e53\n\n15. ** \n \n Vurderer kj\u00f8p av 04 mod X5, diesel.\n \n Vurderer \u00e5 kj\u00f8pe X5 diesel, 04 mod (facelift). Er det noen betydelige forskjeller p\u00e5 04 mod ift tidligere modeller, fordeler/bakdeler sammenlignet med den \"gammle\". Tenker da i hovedsak p\u00e5 motor, automatkasse og drivverk. Har jo h\u00f8rt mykje negativt med automatkassen p\u00e5 de f\u00f8rste diesel utgavene, er det et problem p\u00e5 04 modellen?. Jeg ser etter biler som har rullet godt over 200000 km pga pris. Jeg har akkurat solgt en 01 mod, X5, 3,0 bensin. som var rullet 305000. veldig forn\u00f8yd med den, og ingen tegn til at den var g\u00e5tt over 300000. \u00d8nsker svar p\u00e5 \"alt eg b\u00f8r v\u00e6re obs p\u00e5 . Eg kommer sikkert til \u00e5 dra litt tilhenger og campingvogn, er det noe den vil t\u00e5le? ( er selvsagt forsiktig med gassen og girer helst manuelt n\u00e5r eg har noe p\u00e5 kula).\n \n - May 29, 2015\n \n Hei Har ettermontert hengerfeste p\u00e5 X5 E53. Orginal kobling ved bakplate. Ingen str\u00f8m i kontakten. Hva mengler jeg. Trenger jeg rel\u00e8, sikringer eller noe styringsenhet for at dette skal virke.\n \n - June 27, 2014\n \n L\u00f8sne kuleledd fra holderen/setet.\n \n Driver og skal bytte de \u00f8vre b\u00e6rekulene foran p\u00e5 X5en n\u00e5, og har st\u00f8tt p\u00e5 et problem. Et ganske stort et... B\u00e6rekula ser s\u00e5nn ut: Den er presset opp i \"navet\" og skrudd fast med to skruer: N\u00e5r alt er montert, ser det slik ut: Det er s\u00e5vidt 1cm klaring til drivakslingen. Til \u00e5 f\u00e5 disse ut, bruker BMW glidehammer. P\u00e5 h\u00f8yre side nappet jeg ut kula med glidehammer, s\u00e5nn at kun holderen/setet til kula sto igjen. Da var det bare \u00e5 borre et hull, sette oppi en bolt med mutter og stor skive, feste den til glidehammeren og ta to napp, s\u00e5 kom alt ut. MEN p\u00e5 venstre side er gjengene p\u00e5 kula \u00f8delagte og hullet i enden har ikke unbrakospor lengre, s\u00e5 jeg f\u00e5r ikke festet glidehammeren. Derfor skulle jeg hatt noen tips for \u00e5 kveste dette her nok til at kula popper ut (evt med litt hjelp av en griptang). Det er litt begrenset hvor mye varme jeg kan bruke, for \u00e5 ikke skade noe annet i n\u00e6rheten, og jeg er egentlig tom for id\u00e9er. Har holdt p\u00e5 med disse j\u00e6vla kulene alt for lenge allerede, s\u00e5 hadde h\u00e5pet \u00e5 kunne bli ferdig i dag. Jeg har pr\u00f8vd med meisel mellom navet og setet til kula, men kommer bare til p\u00e5 den ene siden. Da sklir den skjevt i hullet, og kiler seg bare enda mer. Alle tips og triks blir satt pris p\u00e5\\! F\u00e5r jeg bare ut kula, er setet null problem \u00e5 f\u00e5 ut. Kunne det v\u00e6rt et triks \u00e5 frese litt p\u00e5 kula, for \u00e5 f\u00e5 den litt ru, og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 festet gjengedelen p\u00e5 en drill/muttertrekker og gi b\u00e5nn gass? Vil den da kanskje kunne \"spise\" seg ut av plasten den sitter i?\n \n - June 13, 2014\n \n - - ledd\n - b\u00e6rekule\n - (og %d mer) **\n N\u00f8kkelord:\n - ledd\n - b\u00e6rekule\n - x5\n - e53\n - l\u00f8sne\n - kveste\n - \u00f8delegge\n - drittlei\n\n20. ** \n \n ## \n \n SOLGT-------E53 X5 4,8is bodykit med breddere\n \n rolfi la til et emne i BMW-deler selges\n \n Hei, jeg ser etter en skipose til min E46 Coupe. Delenummeret er 72608179197 og det er samme pose p\u00e5 E39, E46 og E53. Hvis noen har en s\u00e5nn liggende, etter f.eks \u00e5 ha byttet den ut for en Sub, s\u00e5 send meg en melding /Birger\n \n - January 18, 2014\n \n - - e46\n - skipose\n - (og %d mer) **\n N\u00f8kkelord:\n - e46\n - skipose\n - e39\n - e53\n\n23. ** \n \n ## \n Har du bluetooth handsfree i din E46/E39/E53? SE HER\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f36274ac-2f5f-4096-aa58-ac7d8bc3973c"} +{"url": "http://www.fib.no/no/Billetter/Billettilbud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:16Z", "text": "Billettilbud\n\nFestspillene i Bergen tilbyr en rekke rabattordninger.\n\nFestspillkortet 2017\n\nFestspillkortet gir deg inntil 40 % rabatt p\u00e5 inntil to festspillbilletter per arrangement. Kortet gir ogs\u00e5 andre fordeler, som rabatt p\u00e5 mat hos Festspillspisesteder, gratis program p\u00e5 konsertene og mye mer. Vilk\u00e5rene og fordelene er listet under. Prisen for Festspillkortet er 430,-\n\nKj\u00f8p Festspillkortet her. \n\nFordeler\n\n - Inntil 40 % rabatt p\u00e5 festspillbilletter frem til og med 15. mars 2017.\n - Inntil 30 % rabatt p\u00e5 festspillbilletter fra og med 16. mars 2017.\n - Merk: Enkelte arrangement kan ha andre rabatter. Se arrangementet p\u00e5 fib.no og i katalogen for gjeldene rabatt.\n - Du kan kj\u00f8pe inntil to rabatterte billetter per forestilling.\n - Det beste plassene i Grieghallen, p\u00e5 Den Nationale Scene og i H\u00e5konshallen er holdt av til deg som kj\u00f8per billetter tidlig. Vis Festspillkortet og sp\u00f8r om slike plasser ved billettkj\u00f8p. Det er et begrenset antall og derfor gjelder f\u00f8rste-mann-til-m\u00f8lla-prinsippet. Gjelder ved kj\u00f8p i billettluke og ikke p\u00e5 nett.\n - 20 % rabatt p\u00e5 mat for to personer hos Festspillspisesteder i festspillperioden. Gjelder ikke alkoholholdig drikke.\n - Ett gratis forestilling-/konsertprogram per arrangement mot fremvisning av Festspillkortet 2017 p\u00e5 arena.\n - Programkatalogen gratis tilsendt via post eller e-post.\n\nKj\u00f8psvilk\u00e5r\n\nKj\u00f8per du kortet p\u00e5 nett via Ticketmaster f\u00e5r du kortet tilsendt innen 15 dager (merk at det i sommerperioden m\u00e5 beregnes lenger leveringstid), men du f\u00e5r umiddelbart e-post med rabattkode som du bruker ved kj\u00f8p av billetter. Kj\u00f8per du kortet i Grieghallen, p\u00e5 Den Nationale Scene eller i Festspillenes billettutsalg p\u00e5 Festplassen mottar du kortet og rabattkode direkte der og da.\n\nKortet er personlig og kan ikke overf\u00f8res til andre. Dette er et tilbud kun til privatpersoner. Det kan kj\u00f8pes maks ett kort per person. Rabatten gjelder kun billetter over 100,\u2013\n\nBilletter kj\u00f8pes hos Ticketmaster tlf\u00a0815 33 133,\u00a0www.fib.no, Grieghallens billettkontor 55 21 61 50, Den Nationale Scene eller i Festspillenes billettutsalg i festspillperioden*.*\n\nFor \u00e5 f\u00e5 rabatten p\u00e5 kj\u00f8p p\u00e5 nett, m\u00e5 det oppgis et passord. Dette f\u00e5r du ved kj\u00f8p av kortet.\n\n\u00a0Pris: 430,\u2013\n\nLedsagerbillett\n\nHar du behov for ledsager kan du f\u00e5 utstedt en gratis ledsagerbillett ved \u00e5 kontakte v\u00e5re utsalgssteder i Grieghallen og Den Nationale Scene eller ringe Ticketmaster p\u00e5 telefon 815 33 133 (vanlig takst). Gjelder ved fremvisning av gyldig ledsagerbevis. \nLedsagerbillett er ogs\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 Ticketmasters \u00f8vrige utsalgssteder, da koster ledsagerbillett kr. 16,- grunnet avgifter\n\nHonn\u00f8rkort\n\n10% rabatt per billett. (Gjelder billetter med ordin\u00e6r pris over kr. 100,-)\n\nRabattordningen gjelder for de over 67 \u00e5r, uf\u00f8retrygdede, samt de med Trygdekontorets honn\u00f8rlegitimasjon.\n\n****\n\nUnder 30 \u00e5r\n\nEr du under 30 \u00e5r betaler du\u00a0maks kr. 150,- per billett p\u00e5 alle forestillinger. Under 30-prisen gjelder p\u00e5 alle arenaer og for alle prisklasser med unntak av kategori 1 i Griegsalen.\n\nBarn\n\nMaks kr 100 per billett. Se de enkelte arrangement for barne- og familieforestillinger med egen barnepris.Barn m\u00e5 l\u00f8se billett selv om de skal sitte p\u00e5 en voksens fang. \nDen Nationale Scene har egne bestemmelser for babyer i salen. Les mer her. \nBergens Tidende er en av Festspillenes hovedsamarbeidspartnere. Som abonnent av avisen, for deg som har BT Fordel, gir vi deg 25 % rabatt p\u00e5 utvalgte forestillinger. Se hvert enkelt arrangement for oversikt over BT Fordel-rabatt. Du kan kj\u00f8pe inntil to rabatterte billetter per forestilling per BT-abonnement.\n\nEt begrenset antall BT Fordel-rabatterte billetter per arrangement.\n\nDagens N\u00e6ringsliv er en av Festspillenes hovedsamarbeidspartnere. Som abonnent av avisen, for deg som har DN Fordel, gir vi deg 15 % rabatt p\u00e5 utvalgte forestillinger.\n\nSe hvert enkelt arrangement for oversikt over DN Fordel-rabatt. Du kan kj\u00f8pe inntil to rabatterte billetter per forestilling per DN-abonnement.\n\nDet er et begrenset antall DN Fordel-rabatterte billetter per arrangement.\n\nGrupper\n\nGrupper over 10 personer f\u00e5r 20 % rabatt p\u00e5 billetter.\n\nFestspillene gir r\u00e5d om hvilke forestillinger som passer ditt arrangement. Vi er ogs\u00e5 behjelpelige med kontaktformidling dersom dere \u00f8nsker spesielle tilbud som for eksempel introduksjoner, bordreservasjoner, leie av VIP-lokaler p\u00e5 arena eller servering p\u00e5 Festspillspisestedene.\n\nKj\u00f8psvilk\u00e5r\n\nDen endelige bestilling og betaling m\u00e5 uten unntak gj\u00f8res senest 22. april. Festspillene i Bergen p\u00e5beroper seg retten til \u00e5 l\u00f8se opp reservasjonen og legge billettene ut for salg dersom endelig betaling ikke er gjort innen fristen. \nGruppebestillinger gjort senere enn 20. april har tre dagers reservasjonsfrist. \nFaktura sendes ut elektronisk eller sammen med billettene. Billettene kan sendes i post eller leveres til \u00f8nsket sted i Bergen sentrum. \nProgram, artister, billettpriser, tilgjengelighet, dato og klokkeslett kan endres. Vennligst se det enkelte arrangements programside eller kontakt Festspillene for \u00e5 f\u00e5 bekreftet informasjonen. \nAlle salg er endelige.\n\nKontakt oss for programanbefalinger eller bestilling av billetter. \nTelefon: 55 21 06 30 / E-post: email@example.com\n\n**For rabatterte billetter m\u00e5 du kunne fremvise gyldig ID ved kj\u00f8p og inngang p\u00e5 arena.** \n**Rabatt gis p\u00e5 billetter med pris over kr 100,\u2013. Eventuell rabatt gjelder ikke billettavgiften, som alltid betales fullt ut.** \n**P\u00e5 enkelte forestillinger er det et begrenset antall rabatterte billetter tilgjengelig.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b89189f1-fffb-40f3-813e-a0d1d7cc1a87"} +{"url": "http://docplayer.me/1810743-Brukerveiledning-byggeportalen-byggenormserien-planserien-pbl-for-praktikere-byggkatalogen-og-ecoproduct-brukerveiledning-byggeportalen-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:51Z", "text": "3 1 Administrasjon av abonnementet 1.1 Oppsett av brukernavn og passord for administrasjon av abonnementet Det brukernavnet og passordet som ble sendt til administrator av abonnementet i egen e-post, benyttes kun til \u00e5 opprette brukere, se 1.3 Opprett ny bruker. Hvis brukernavn og passord for administrator av abonnementet har blitt borte, f\u00e5s et nytt ved henvendelse til Byggtjeneste. 1.2 P\u00e5logging G\u00e5 inn p\u00e5 og klikk p\u00e5 \u00abByggeportalen\u00bb som vist i illustrasjonen til h\u00f8yre. Tast inn det brukernavnet og passordet som ble sendt i egen e-post. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det m\u00e5 skilles mellom sm\u00e5 og store bokstaver\\! 1.3 Opprett ny bruker N\u00e5r man logger seg inn som administrator, f\u00e5r man opp et skjermbilde med 3 faner: \u00abHjem\u00bb, \u00abOpprett ny bruker\u00bb og \u00abHjelp og st\u00f8tte\u00bb. Velg fanen \u00abOpprett ny bruker\u00bb. Her opprettes alle brukere av tjenesten. Samtlige felter er obligatoriske (brukernavn og passord b\u00f8r velges av brukeren selv). Klikk OK, og da er det klart for brukeren For at s\u00e5 mange som mulig i organisasjonen skal f\u00e5 nytte av dette abonnementet, b\u00f8r administrator s\u00f8rge for at flest mulig innen organisasjonen blir informert. Uansett om det er tegnet abonnement p\u00e5 \u00ab1-bruker\u00bb eller \u00ab2-10 brukere\u00bb er det ingen begrensning i totalt antall brukere, kun hvor mange som kan v\u00e6re p\u00e5logget samtidig. Brukerveiledning Byggeportalen 3\n\n6 3.2 Planserien Planserien er et oppslagsverk som kommenterer plan- og bygningsloven til relevante sektorlover, og er beregnet for planleggere og saksbehandlere i offentlig sektor samt private konsulenter som skal utf\u00f8re oppgaver innenfor arealplanlegging, ressursutnyttelse og tiltak for utbygging og vern. Lover med omtale De mest relevante paragrafene i sektorlovene blir kommentert av en egen redakt\u00f8rgruppe med faglig kompetanse. Her blir erfaringer fra kommuner og rettspraksis satt i system p\u00e5 en oversiktelig m\u00e5te. Emner - arealplanlegging Her finnes ogs\u00e5 emner og emneord til de paragrafene i plan- og bygningsloven som ber\u00f8rer de ulike sektorlovene for arealplanlegging. Emnebehandlingen skiller seg fra vanlig juridisk litteratur b\u00e5de ved sin enklere spr\u00e5kform og ved sin orientering mot konkrete problemer. 3.3 Pbl for praktikere PBL FOR PRAKTIKERE gir alle kategorier brukere av plan- og bygningsloven en oversiktlig innf\u00f8ring i hva loven betyr i praksis. En egen redakt\u00f8rgruppe best\u00e5ende av medlemmer fra departementer, etater, fylkesmenn og kommuner utarbeider kommentarene til lovverket. I tillegg blir det ogs\u00e5 benyttet forfattere med kompetanse innen ulike spesialfelt. Pbl kommentarer Her finnes kommentarer til hver enkelt paragraf i plan- og bygningsloven. Kommentarene og utdypende behandling av ulike emneord gir deg innsikt i hva paragrafene inneb\u00e6rer i praksis. Emner Emnebehandlingen skiller seg fra vanlig juridisk litteratur b\u00e5de ved sin enklere spr\u00e5kform og ved sin orientering mot konkrete problemer. 6 Brukerveiledning Byggeportalen\n\n12 Man kan s\u00f8ke etter et produkt p\u00e5 tre m\u00e5ter: Den ene er \u00e5 velge fanen \u00abS\u00f8k\u00bb, \u00abLeverand\u00f8rer\u00bb eller \u00abulike produktgrupper\u00bb. Uansett hvilket alternativ som benyttes, blir produktet presentert direkte fra trestrukturen til en kort presentasjon av produktet. Ved \u00e5 klikke p\u00e5 selve produktnavnet med NOBB nummer vil produktinformasjonen for de enkelte produktene vises. 7.2 ECOproduct ECOproduct best\u00e5r av en metodikk for \u00e5 vurdere milj\u00f8egenskapene til et produkt og en database med ferdig vurderte produkter. Metodikken er fritt tilgjengelig p\u00e5 nettet (bl.a. under fanen \u00abProdukter\u00bb p\u00e5 og kan benyttes av alle, men ferdig utregnede data finnes kun gjennom dette abonnementet. \u00d8verst til venstre i bildet er en inndeling over hvilke produktgrupper som det finnes produkter i. Det er mulig \u00e5 la s\u00f8ket omfatte kun produktgruppen, alternativt utvide trestrukturen til \u00e5 omfatte de ulike produktene. Det er imidlertid kun ved valg av produktgruppen som gir mulighet til \u00e5 sammenlikne produkter. \u00d8verst til h\u00f8yre velges prioriteringsrekkef\u00f8lge for hvilke milj\u00f8omr\u00e5der man anser som viktigst. Databasen er forh\u00e5ndsinnstilt p\u00e5 inneklima, innhold av helse- og milj\u00f8skadelige stoffer, ressursbruk og drivhuseffekt. Dette kan variere fra gang til gang, avhengig av hva som er viktigst i de ulike tilfellene. I det midterste feltet fremkommer resultatene i form av symbolene 12 Brukerveiledning Byggeportalen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe862b64-4ad7-4217-92d8-266652746010"} +{"url": "https://norgerundtmedbrizo.wordpress.com/2012/12/31/status-ved-arsskiftet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:37Z", "text": "\n\n# Status ved \u00e5rsskiftet\n\nPosted on 31. desember 2012 by Brizo\n\nTorsdag 10. januar skal jeg fortelle om turen i Fredrikstad seilforening,\u00a0\u00a0Andersenslippen kl 19.00. \u00c5pent arrangement med fri entr\u00e9 for alle. Jeg koser meg med \u00e5 friske opp minnene her jeg sitter med forberedelsene og plukker ut bilder.\n\nJeg dro opp til Troms\u00f8 i september og fikk polert, vokset, stoffet og lagt p\u00e5 presenning. Det burde v\u00e6re kjapt \u00e5 komme avg\u00e5rde n\u00e5r vi drar opp i begynnelsen av juni.\n\nI 2002 tok Per Andreas Vogt samme turen rundt Norge som vi holder p\u00e5 med i sin\u00a0S/Y Coulant. I oktober var vi p\u00e5 bes\u00f8k hjemme hos ham p\u00e5 Jel\u00f8ya ved Moss og fikk masse nyttig informasjon og vi fikk l\u00e5ne kart. Tusen takk\\!\n\nI 2002 var det losplikt p\u00e5 de indre vannveiene i Russland. Dette ble opphevet sommeren 2012, men det er krav om \u00e5 ha en russisktalende person ombord. Denne personen har jeg funnet, men n\u00e5 viser det seg at det ogs\u00e5 er et krav om at vedkommende m\u00e5 ha et Certificate of Competence (iflg. Sj\u00f8fartsdirektoratet tilsvarer det fritidsb\u00e5tskippersertifikat D5L). Det har ikke min russisktalende mann, men jeg har det (D5LA \u2013 world wide).\n\nDenne kombinasjonen er tydeligvis ikke bra nok. Det har v\u00e5r sv\u00e6rt hjelpsomme kontakt i St. Petersburg, Vladimir Ivankiv, klarlagt. \u00a0N\u00e5 har han bedt \u00a0presidenten i Russian Sailing Federation om \u00e5 be Transportministeriet om \u00e5 f\u00e5 forandret loven\\! Jeg regner meg generelt for \u00e5 v\u00e6re en optimistisk person, men her melder selv jeg pass. Jeg tror ikke at Moskva kommer til \u00e5 endre lovene for oss, og slett ikke i l\u00f8pet av 5 m\u00e5neder\\!\n\nS\u00e5 vi er n\u00e5 over p\u00e5 plan B \u2013 finne en russisktalende person med n\u00f8dvendige sertifikater. Kjenner du noen, s\u00e5 tar vi gjerne imot tips\\!\n\nGodt nytt \u00e5r\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05c0a755-a5f6-42c0-8170-25fc8f34f335"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Stanset-SMS-nodmeldinger-i-2010-112702b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:51Z", "text": "# Stanset SMS-n\u00f8dmeldinger i 2010\n\nHenning Carr Ekroll\n\nOppdatert: 08.aug.2013 07:24\n\nPublisert: 08.aug.2013 06:25\n\n \n - \n \n \u00c5 sende en slik melding til politiet eller andre n\u00f8detater er ikke mulig i dag. F\u00f8rst i 2015 vil det v\u00e6re p\u00e5 plass - fem \u00e5r etter at Politidirektoratet satte foten ned for en lignende tjeneste for politiets n\u00f8dsentraler. FOTO: HENNING CARR EKROLL \n\n - \n \n Slik er politiets operasjonssentral i dag. Teknologir\u00e5det mener operasjonssentralene ligger over 10 \u00e5r etter tid \u2013 og langt bak politiet i Sverige, USA, Storbritannia og Nederland. FOTO: Junge, Heiko \n\nJustis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) lovte tidligere i \u00e5r at muligheten for \u00e5 n\u00e5 n\u00f8detatene via SMS skal v\u00e6re klar i 2015. Men allerede i 2010 stanset politiets toppledelse en lignende tjeneste.\n\nTidligere i sommer fortalte Aftenposten om hvordan Teknologir\u00e5det ga norsk politi strykkarakter for sin evne til \u00e5 tilpasse seg en moderne hverdag.\n\nBlant eksemplene som ble trukket frem var at operasjonssentralene til politiet, som tar i mot n\u00f8dsamtaler og koordinerer politiets arbeid, ikke er i stand til \u00e5 ta i mot bilder og tekstmeldinger.\n\n## Stanset n\u00f8d-SMS i 2010\n\n\u2014 Det er som om politiledelsen fortsatt tror at folk bare har fasttelefon fra Televerket. Dette g\u00e5r ikke p\u00e5 menneskene som jobber der, men de har rett og slett ikke utstyr og verkt\u00f8y til \u00e5 ta i mot elleranalysere bilder, tekst, GPS eller andredata fra omverdenen, sa teknologir\u00e5dets direkt\u00f8r Tore Tenn\u00f8e til Aftenposten i juni.\n\nN\u00e5 viser det seg at politiet tidligere har hatt en landsdekkende l\u00f8sning som gjorde det mulig \u00e5 motta b\u00e5de tekstmeldinger, videoer og bilder fra mobiltelefoner til politiets operasjonssentraler via politiets publikumstelefonnummer 02800.\n\nDet kommer frem i et brev sendt fra politiets data- og materielltjeneste (PDMT) til Politidirektoratet (POD). Men politiets sentrale ledelse satte foten ned for bruken av tjenesten i 2010.\n\n\\- En hvilken som helst fotballklubb er bedre p\u00e5 dataanalyse enn politiet\n\n\u00abPDMT m\u00e5tte si opp l\u00f8sningen mot Telenor i 2010 etter anmodning fra POD da det ikke var tilstrekkelig forankret i etaten og mot operasjonssentralenes ansatte. Det var heller ikke klarlagt retningslinjer for bruk/h\u00e5ndtering, herunder implementering av nye arbeidsprosesser og oppgaver\u00bb, heter det i brevet.\n\n## Fikk mange rare meldinger\n\nEn av utfordringene med tjenesten var det i f\u00f8lge PDMT kom \u00abalt fra sladreinformasjon om naboer, sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5pningstider, saldoforsp\u00f8rsler og uvettig kj\u00f8ring\u00bb \u2014 noe som kunne gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 sortere ut de kritiske meldingene.\n\nIngen i PDMT \u00f8nsker \u00e5 kommentere innholdet i brevet overfor Aftenposten.\n\n12.000 mennesker i Norge har s\u00e5 nedsatt h\u00f8rsel at skriftlig kommunikasjon er den eneste muligheten for \u00e5 komme i kontakt med n\u00f8detatene. Derfor har H\u00f8rselshemmedens landsforbund etterlyst en SMS-tjeneste som gj\u00f8r det mulig for dem \u00e5 kommunisere med n\u00f8dsentralene.\n\nI tilegg vil muligheten for \u00e5 motta videoer og bilder fra de allestedsv\u00e6rende smartelefonene bidra til \u00e5 raskt gi n\u00f8detatene en god situasjonsforst\u00e5else ved ulike hendelser.\n\nJustis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) har lovet at et slikt system skal komme p\u00e5 plass, og har satt i gang Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med \u00e5 utvikle en l\u00f8sning som gj\u00f8r det mulig \u00e5 n\u00e5 n\u00f8detatene via SMS. Planen er at en slik tjeneste skal kunne tas i bruk i l\u00f8pet av 2015. Hva det vil koste er forel\u00f8pig uklart.\n\n## Koster 180.000 kroner i \u00e5ret\n\nAftenposten har bedt Justis- og beredskapsdepartementet svare for hvorfor man ikke har videref\u00f8rt l\u00f8sningen som allerede var tatt i bruk, og hvorfor man n\u00e5 har valgt \u00e5 gj\u00f8re et tilsvarende arbeid p\u00e5 nytt.\n\n\u2014 \u00c5rsaken var at man etter en n\u00e6rmere vurdering av de administrative konsekvensene, erfaringer fra testperioden og svakheten i systemet ved at oppetid/leveringstid ikke kunne garanteres av tilbyder, skriver kommunikasjonssjef Gunnar Johansen i en e-post.\n\nSvensk politi bruker f\u00e5 minutter p\u00e5 digitale anmeldelser. I Norge har politiet bare penn og papir.\n\nDepartementet kan forel\u00f8pig ikke si noe om hva som er forskjellene mellom det systemet Politidirektoratet stanset i 2010 \u2014 og det DSB har i f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass fem \u00e5r senere. \u00c5rsaken er at l\u00f8sningen DSB har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 utvikle \u00abikke er designet enn\u00e5\u00bb.\n\nI brevet til POD skriver PDMT at de kunne hatt en SMS- og MMS-l\u00f8sning for politiets n\u00f8dsentraler p\u00e5 plass i l\u00f8pet av 2013 - til en lav kostnad.\n\n\u00abKontrakten PDMT inngikk med Telenor i 2007 er vecllagt. Kostnadene pr \u00e5r (inkludert ti kodeord) var 180.000 eks. mva pluss trafikk-kostnader per utg\u00e5ende meldinger.\u00bb\n\nPolitiet brukte 1 milliard kroner p\u00e5 IT i fjor\n\nM\u00e5 vente ti \u00e5r lenger enn svenskene p\u00e5 digital arbeidshverdag\n\nI 2013 skal politiet f\u00e5 Internett som fungerer\n\nPolitiets datahall er d\u00e5rlig sikret\n\nSvensk polis-Passat: 490.000 kr. Norsk politi-Passat: 883.000 kr.\n\n\n\nSlik burde det v\u00e6rt. Dersom politiet utnyttet data som allerede er \u00e5pent tilgjengelig, ville operasjonssentralene f\u00e5 mye bedre oversiktsbilde n\u00e5r politiet rykker ut \u2013 if\u00f8lge Teknologir\u00e5dets direkt\u00f8r Tore Tenn\u00f8e.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82ed2bc9-0311-4848-80cb-2e4cfeb2bb11"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/arendal/listings-arendal/elvarheim-museum/27147/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:02Z", "text": "Museet har fokus p\u00e5 livet i og med naturen. Her finnes en samling av utstoppede dyr, fangstredskaper og over 200 kniver.\u00a0L\u00e6r om\u00a0bj\u00f8rn og bever.\n\nElvarheim museum ligger ved den gamle steinbrua i \u00c5mli sentrum, i det vakre samfunnshuset fra 1925, ved turstien opp til Trogfjell og n\u00e6r badeplass. Museet har fokus p\u00e5 livet i og med naturen, og er bygd opp rundt fangstmannen Aslak Harstveits samling av utstoppede dyr, fangstredskaper og over 200 kniver. Du finner ogs\u00e5 et bj\u00f8rnerom der du kan l\u00e6re om bj\u00f8rnejakt for hundre \u00e5r siden, og i utstillingen \"det vesle folket\" m\u00f8ter du beveren b\u00e5de over og under vann. Her kan du krype inn i montrene, klappe dyrene, lukte p\u00e5 bevergjel, se film om bever og l\u00e6re om hvorfor beveren nesten ble utryddet og hvordan den kom tilbake. \nMuseet er \u00e5pent fra f\u00f8rste helg i juni til slutten av august mellom kl. 11 og 16 tirsdag til s\u00f8ndag, og s\u00f8ndags\u00e5pent i september. Bes\u00f8k utenom \u00e5pningstid etter avtale med kulturavdelingen i \u00c5mli kommune.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f97b547e-681b-4107-bede-73ca2613d043"} +{"url": "http://casinoservice.org/spilleautomater/mystery-joker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:01Z", "text": "Mystery Joker er en klassisk automat og det er akkurat denne typen spilleautomater som vi nordmenn elsker. Kanskje det er nostalgien av de gamle automatene som tidligere stod i butikker og kiosker som gj\u00f8r at disse er spesielt popul\u00e6re i Norge. Mystery Joker er en enarmet banditt som er utviklet av den kjente svenske spillprodusenten Play\u00b4N Go. Produsenten har tidligere laget mange flotte automater og dette er ikke noe unntak. Vi anbefaler deg \u00e5 pr\u00f8ve denne automaten dersom du liker klassiske automater.\n\n## Spille Mystery Joker\n\nDenne spilleautomaten har et rimelig vanlig oppsett til \u00e5 v\u00e6re en klassisk automat. Den har 3 hjul, 3 rader og 5 gevinstlinjer slik som de fleste enarmede banditter har. Symbolene p\u00e5 denne automaten er de klassiske som man normalt tenker p\u00e5 n\u00e5r vi snakker om gode gamle automater. Du finner bjeller, frukter, stjerner og lignende. Du kan enkelt tilpasse hvor mye du \u00f8nsker \u00e5 satse per spinn p\u00e5 sloten. Du kan satse s\u00e5 lavt som 0,50 mynter og s\u00e5 h\u00f8yt som 100 mynter dersom du \u00f8nsker det. Dette kan du tilpasse slik du satser s\u00e5 mye du \u00f8nsker per spinn. Med hjelp av de vanlige hovedsymbolene har du muligheten til \u00e5 vinne 50 mynter. Men det er selvf\u00f8lgelig noen ekstra funksjoner som kan gi deg litt ekstra.\n\nEn ting som er meget spesielt med denne klassiske automaten er at du har muligheten til \u00e5 vinne free spins eller gratis spin som det ogs\u00e5 kalles. Det er en funksjon som man som regel kun finner p\u00e5 videoautomater. For \u00e5 hente hjem free spins trenger du \u00e5 f\u00e5 tre joker hatter. Dersom du f\u00e5r tre av det som kalles scattersymboler, alts\u00e5 joker hattene, vil du motta 10 gratis spinn. Denne bonusen vil bli reaktivert hver gang du f\u00e5r tre slike symboler. Og dersom du er heldig kan dette skje hele fem ganger p\u00e5 en eneste runde. Dersom det kun dukker opp to joker hatter s\u00e5 trenger du ikke bli lei deg. Da Vil du bli bel\u00f8nnet i for av det de kaller en Mystery Win s\u00e5 du vil ikke g\u00e5 hjem tomhendt selv om du ikke f\u00e5r tre joker hatter. Du kan motta alt fra 1 til 100 mynter, s\u00e5 her er det bare \u00e5 krysse fingrene.\n\n## Mystery Joker jackpot\n\nDet er mange som elsker jackpoter og spesielt progressive jackpoter. Det er jackpoter som hele tiden vokser hvis noen spiller p\u00e5 automaten uavhengig av hvilket casino de spiller p\u00e5. Det er ingen grense for hvor store disse pottene kan bli. Det er dessverre ingen Mystery Joker jackpot, men du har allikevel muligheten til \u00e5 vinne flotte gevinster p\u00e5 denne automaten. Du kan vinne i det vanlige spillet, vinne ekstra free spins og du kan til og med hente hjem en Mystery Win. Denne kan v\u00e6re p\u00e5 opp til 100 mynter. S\u00e5 har du hellet med deg s\u00e5 kan du f\u00e5 100 mynter hvis du kun f\u00e5r to joker hatter. Det er bare \u00e5 pr\u00f8ve denne morsomme automaten for \u00e5 se om du har hellet med deg i dag og kanskje du ender opp med litt ekstra penger til \u00e5 kose deg litt.\n\n## Mystery Joker bonus\n\nFor deg som er p\u00e5 jakt etter en Mystery Joker bonus skal vi gi deg noen tips p\u00e5 veien. Ettersom denne automaten er utviklet av Play\u00b4N Go er det viktig at du f\u00f8rst finner et casino som har spill fra denne utvikleren og spesielt da Mystery Joker. Deretter s\u00e5 m\u00e5 du sjekke at de gir sine nye spillere en bonus som ikke er l\u00e5st til noen spesielle spill. Det er nok ikke s\u00e5 veldig vanskelig, det er som regel registreringsbonus som er l\u00e5st til konkrete automater for eksempel. Det er som regel ingen restriksjoner p\u00e5 hva du kan bruke din innskuddsbonus p\u00e5. S\u00e5 det er ikke noe som kommer til \u00e5 hindre deg fra \u00e5 benytte dine bonuspenger p\u00e5 Mystery Joker dersom det er det du \u00f8nsker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bae95ba0-8a48-4b70-a07d-b7927cdb6f3e"} +{"url": "https://bowtiemania.wordpress.com/2014/11/03/walk-the-walk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:02Z", "text": "# B O W T I E M A N I A\n\n## av Caroline Krager.\n\n\n\n# WALK THE WALK\n\nbowtiemania03/11/20140\n\nDu g\u00e5r som om du alltid h\u00f8rer p\u00e5 Run DMCs \u00abIt's like that\u00bb, med brystkassa f\u00f8rst, Du veier kanskje 75 kilo, hva vet vel jeg, men nesten ingen av de s\u00f8ttifem kiloene n\u00e5r ned i trinnene dine, De holder seg oppe i airbag-h\u00f8yde, mens f\u00f8ttene ikke er tyngre enn vekten av skoene, som m\u00f8ter asfalten i et hundredels sekund f\u00f8r de bouncer videre, de har tydeligvis fj\u00e6rer under seg, spojojongs som jeg alltid har kalt det, Du skal ikke noe spesielt sted, du skal se ann, ta det p\u00e5 sparket, sjekke om det er noe ledig plass p\u00e5 en av uteserveringene p\u00e5 \u00abstripa\u00bb p\u00e5 Olaf Ryes, har et mental image av pannekakene p\u00e5 Nighthawk, skulle egentlig gjerne sett p\u00e5 den reolen de har hatt p\u00e5 Vintagebutikken rundt hj\u00f8rnet, men kanskje det hadde v\u00e6rt syyyykt digg med litt tapas p\u00e5 Delicatessen, eller mulig du skal slenge deg p\u00e5 en buss og komme deg til kompisen din, som akkurat teksta at han henger ut i kolonihagen ved Ullev\u00e5l og \u00abmesker seg med ost og skinke fra Gutta p\u00e5 Haugen og har v\u00e6rt YOLO og poppa en kvalmende dyr \u00e5rgangsvin\u00bb. Eller kanskje noe helt annet\\! Du vet ikke hvor du ender opp, men det viser ikke kroppen din, nei, den vil vise verden at du vet s\u00e5 j\u00e6vlig godt hvor du skal, og fy FAN' som du gleder deg til \u00e5 komme dit\\!\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31dcbfd0-f946-43dc-aab2-b60236ac1d73"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Helsefag-sosialfag/Innfoering-i-atferdsanalyse/I9788215020761", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:07Z", "text": "Atferdsanalyse handler om \u00e5 forst\u00e5 hvorfor folk gj\u00f8r det de gj\u00f8r og hvordan denne forst\u00e5elsen kan brukes til \u00e5 gi en mer effektiv behandling av ulike tilstander. Denne boken gjennomg\u00e5r sentrale begreper og prinsipper i atferdsanalyse og gir en rekke eksempler p\u00e5 hvordan atferdsanalytisk arbeid kan \u2026 LES MER gjennomf\u00f8res i praksis. De atferdsanalytiske prinsippene anvendes b\u00e5de n\u00e5r en skal hjelpe personer med spesielle utfordringer, og n\u00e5r en skal legge til rette for oppl\u00e6ring og utvikling hos barn, ungdom eller voksne uten spesielle vansker. Kort sagt, prinsippene er viktige i all profesjonell samhandling med andre. Boken er relevant b\u00e5de for studenter og fagfolk innenfor vernepleie, barnevern, habilitering og spesialpedagogikk. Den vil ogs\u00e5 v\u00e6re en god innf\u00f8ring for praktikere og for alle som vil l\u00e6re mer om hvordan man p\u00e5virker atferd. Forfatterne har begge over 20 \u00e5rs erfaring med atferdsanalytisk arbeid, b\u00e5de fra privat, kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Atferdsanalyse handler om \u00e5 forst\u00e5 hvorfor folk gj\u00f8r det de gj\u00f8r og hvordan denne forst\u00e5elsen kan brukes til \u00e5 gi en mer effektiv behandling av ulike tilstander. Denne boken gjennomg\u00e5r sentrale begreper og prinsipper i atferdsanalyse og gir en rekke eksempler p\u00e5 hvordan atferdsanalytisk arbeid kan gjennomf\u00f8res i praksis. De atferdsanalytiske prinsippene anvendes b\u00e5de n\u00e5r en skal hjelpe personer med spesielle utfordringer, og n\u00e5r en skal legge til rette for oppl\u00e6ring og utvikling hos barn, ungdom eller voksne uten spesielle vansker. Kort sagt, prinsippene er viktige i all profesjonell samhandling med andre. Boken er relevant b\u00e5de for studenter og fagfolk innenfor vernepleie, barnevern, habilitering og spesialpedagogikk. Den vil ogs\u00e5 v\u00e6re en god innf\u00f8ring for praktikere og for alle som vil l\u00e6re mer om hvordan man p\u00e5virker atferd. Forfatterne har begge over 20 \u00e5rs erfaring med atferdsanalytisk arbeid, b\u00e5de fra privat, kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet. \n\nEmner: Atferd\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0aeb96f-12c5-4f6e-9bdd-cdd5401d3b17"} +{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/hoyre-i-holtaalen-skifter-ut-listetoppene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:13Z", "text": "# H\u00f8yre i Holt\u00e5len skifter ut listetoppene\n\n\u2013 De tre kumulerte representerer tilflyttere og framtida, og de starter med blanke ark og nye \u00f8yne, forteller Geir Jens\u00e5s som har v\u00e6rt partiets topp i Holt\u00e5len til Arbeidets Rett.\n\n08.04.2015\n\nPartiet m\u00f8nstrer maskulint med tre menn p\u00e5 tre kumulerte plasser. \u00d8verst st\u00e5r Paul G. Uijting, Stian Skog\u00e5s og Jon Peder Jens\u00e5s.\n\nDet betyr at dagens kommunestyregruppe, med unntak av Hanne D\u00f8hl som er p\u00e5 fjerdeplass, har tatt et skritt til side for \u00e5 slippe nye krefter til.\n\nLista:\n\n1\\. Paul Uijting (1965)\n\n2\\. Stian Skog\u00e5s (1986)\n\n3\\. Jon Peder Hov (1990)\n\n4\\. Hanne D\u00f8hl (1962)\n\n5\\. Irene Bremnes (1993)\n\n6\\. Ann Bente G. Dr\u00f8yvollsmo(1961)\n\n7\\. H\u00e5vard M\u00f8lmann(1967)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce18402c-d700-4fe8-a200-b534b4f65be1"} +{"url": "http://docplayer.me/541153-For-innehaver-av-visa-gold-og-mastercard-gold-utstedt-av-entercard-norge-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:43:38Z", "text": "3 Forsikringsvilk\u00e5r for polise av (erstatter vilk\u00e5r av ) for kredittkort utstedt av EnterCard Norge AS 1. Hvem forsikringen gjelder for Hvor og n\u00e5r forsikringen gjelder Reisegods Reisesyke, hjemtransport m.m Reiseansvar Forsinkelse Ulykke Avbestilling Generelle bestemmelser Bistand i klagesaker... 9 I forsikringsavtalen inng\u00e5r f\u00f8lgende: - Forsikringsbeviset med angitt forsikringsomfang, spesifikasjoner og s\u00e6rvilk\u00e5r - Forsikringsvilk\u00e5rene - Selskapets Generelle vilk\u00e5r - Avtalevilk\u00e5r tilknyttet forsikringsavtalen - Forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989 (FAL) og andre lover s\u00e5 langt disse ikke er fraveket i vilk\u00e5rene Teksten i forsikringsbeviset gjelder foran forsikringsvilk\u00e5rene. Forsikringsbeviset og forsikringsvilk\u00e5rene gjelder foran lovbestemmelser som kan fravikes. Forsikringen er dekket i Chartis Europe S.A., Filial av: Si\u00e8ge social: Tour Chartis Paris La Defense Courbevoie France. Chartis benevnes heretter som selskapet. Definisjoner Verdigjenstander: Ting som er kostbare og/eller tyveriutsatte. Eksempler: Kamera, smykker, ur, perler, edelt metall, kunst, antikviteter, v\u00e5pen, datautstyr, telefon, radio/tv/video, musikkinstrumenter, golfutstyr, pelsverk, frimerker. N\u00e6rmeste familie: Ektefelle/registrert partner/samboer, barn og barnebarn, foreldre og besteforeldre, s\u00f8sken, svoger/svigerinne, svigerforeldre, niese/nev\u00f8 og svigerdatter/s\u00f8nn. Samboer: Person som sikrede lever sammen med i et ekteskapslignende forhold og som i henhold til Folkeregisteret har samme bopel som den sikrede. Barn: Hjemmeboende ugifte barn/stebarn/fosterbarn/adoptivbarn som ikke er fylt 21 \u00e5r. I tillegg menes kortholders barn som lever sammen med den annen forelder. Sikrede: Den som har krav p\u00e5 erstatning. (I ansvarsforsikring er sikrede den hvis erstatningsansvar er dekket) Forsikrede: Den persons liv eller helse forsikringen knytter seg til. Reiseledsager: Person som har til hensikt \u00e5 gjennomf\u00f8re reisen sammen med sikrede. 1\n\n\n\n4 1. Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder for den eller de som er angitt i forsikringsbeviset (sikrede). 2. Hvor og n\u00e5r forsikringen gjelder Forsikringen gjelder for reiser til det omr\u00e5de og i det tidsrom som er beskrevet i forsikringsbeviset. Hvis reisen blir forlenget av uforutsette og tvingende \u00e5rsaker som ligger utenfor sikredes kontroll gjelder forsikringen i inntil 5 d\u00f8gn ekstra. Hvis hjemreise ikke kan skje av medisinske grunner gjelder forsikringen i inntil 30 d\u00f8gn ekstra. Ved forlengelse av reisen m\u00e5 SOS International varsles s\u00e5 snart som mulig, og medisinske grunner m\u00e5 attesteres av lege. Deltagelse p\u00e5 ekspedisjoner eller oppdagelsesreiser dekkes ikke. 3. Reisegods 3.1 Skade p\u00e5 og tap av reisegods Hva forsikringen omfatte Forsikringen omfatter skade p\u00e5 og tap av personlige eiendeler ved: 1. Tyveri, jfr straffelovens 257 og 258. At eiendeler mistes/bortkommer er ikke \u00e5 anse som tyveri. 2. Ran, jfr straffelovens 266 og Innbrudd, jfr straffelovens Skadeverk. Med skadeverk menes at en annen person rettsstridig \u00f8delegger, skader, gj\u00f8r ubrukelig eller forspiller eiendeler Sikrede har i sin besittelse, jfr straffelovens 291 og Naturskade. Med naturskade menes skade som direkte skyldes naturulykke som skred, storm, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd, jfr Lov om naturskadeforsikring. 6. Trafikkuhell med motorkj\u00f8ret\u00f8y, b\u00e5t eller sykkel. Med trafikkuhell menes for eksempel kollisjon, utforkj\u00f8ring, grunnst\u00f8ting og kantring/velt n\u00e5r kj\u00f8ret\u00f8yet er i bruk. 7. Brann, eksplosjon, nedsoting, direkte lynnedslag eller vanninntrenging i bygning. 8. Transportskade/tap n\u00e5r reisegods er sendt som innsjekket bagasje. Ekspedert reisegods er kun dekket n\u00e5r sikrede reiser med samme transportmiddel. 3.2 Begrenset erstatning 1. Verdigjenstander erstattes med tilsammen inntil kr per skadetilfelle. 2. Ved tyveri fra telt/badestrand/basseng er samlet erstatning begrenset til kr Skade p\u00e5 sykkel eller tyveri av fastl\u00e5st sykkel dekkes med inntil kr per skadetilfelle. 4. Ran/tyveri av penger erstattes med inntil kr per skadetilfelle. 5. Tyveri av penger oppbevart i safe i bygning, dekkes med inntil kr per skadetilfelle. 6. Billetter og pass med inntil kr per skadetilfelle, dersom tapet ikke dekkes p\u00e5 annen m\u00e5te. 3.3 Hva forsikringen ikke omfatter Forsikringen omfatter ikke 1. Verdipapirer, yrkestegninger,verkt\u00f8y, eksponert film, manuskripter, varer og dokumenter. 2. M\u00f8bler og flyttegods. 3. Motorkj\u00f8ret\u00f8yer og campingvogner med tilbeh\u00f8r. 4. Seilbrett og b\u00e5ter/motorer med tilbeh\u00f8r. 5. Dyr. 6. Arbeidsgivers eiendeler. 3.4 Skader som ikke dekkes Selskapet dekker ikke: 1. F\u00f8lgeskade p\u00e5 grunn av v\u00e6ske fra glass/skj\u00f8re beholdere. 2. Kosmetiske skader som riper, skrubb, flekker o.l. 3. Skade som skyldes gjenstandens vanlige bruk eller slitasje. 4. \u00d8konomisk tap utover skade p\u00e5 eller tap av reisegods. 5. Ting som er mistet/glemt/forlagt eller etterlatt. 2\n\n\n\n5 3.5 Forsinket reisegods ved utreise Dersom ekspedert reisegods ikke ankommer/utleveres innen 4 timer etter ankomst, erstatter selskapet utgifter til n\u00f8dvendige kl\u00e6r, toalettsaker etc. etter spesifisert nota og mot kvittering. Forsinkelsen m\u00e5 v\u00e6re bekreftet av transport\u00f8r. Erstatningen er begrenset til kr per person, maksimalt kr samlet for alle sikrede. Forsikringen opph\u00f8rer n\u00e5r reisegodset er mottatt. Erstatning gis ikke n\u00e5r reisegods er forsinket ved hjemkomst. 3.6 Erstatningsoppgj\u00f8r reisegods 1. Sikredes plikter N\u00e5r det er oppst\u00e5tt skade, skal sikrede skriftlig melde fra til selskapet uten ugrunnet opphold. F\u00f8lgende skader skal i tillegg meldes til n\u00e6rmeste politi: Innbrudd, tyveri og ran. Selskapet kan kreve at andre skader skal meldes til politiet. Skriftlig bekreftelse p\u00e5 anmeldelsen m\u00e5 sendes selskapet. Sikrede plikter \u00e5 legge frem dokumentasjon for kravet, f.eks. kj\u00f8pskvitteringer, garantibevis eller annet bevismateriale. 2. Reparasjon Dersom gjenstanden kan repareres uten vesentlig verdiforringelse, beholder sikrede gjenstanden, og selskapet betaler omkostningene ved reparasjon. Selskapet kan bestemme hvem som skal utf\u00f8re reparasjonen. F\u00f8lgende erstattes ikke: Ekstrautgifter til forel\u00f8pig reparasjon samt overtidsbetaling o.l. 3. Kontantoppgj\u00f8r Kontanterstatning kan ikke overstige det bel\u00f8p selskapet skulle ha betalt for reparasjon eller gjenanskaffelse. Ved kontantoppgj\u00f8r av reparasjoner erstattes arbeidspenger med 50 % i forhold til normalperis. Det beregnes ikke merverdiavgift av arbeidspenger ved kontantoppgj\u00f8r. 4. Forsikringsverdi Forsikringsverdien settes til hva det p\u00e5 skadedagen ville kostet \u00e5 anskaffe tilsvarende eller i det vesentlige tilsvarende ting (gjenanskaffelsesperisen). Det gj\u00f8res fradrag for: - Elde, slitasje, defekter og redusert bruksverdi. - Vesentlig forskjell mellom gjenanskaffelsesperisen og den skadede tings verdi p\u00e5 skadedagen. Ting som er kj\u00f8pt brukt eller mottatt som arv eller gave erstattes etter omsetningsverdi. 5. Erstatningsutbetaling Erstatning utbetales n\u00e5r all dokumentasjon er mottatt og n\u00f8dvendige unders\u00f8kelser er avsluttet. Selskapet har rett til \u00e5 kontrollere sikredes opplysninger. 6. Ting som kommer til rette Kommer ting til rette etter at erstatning er betalt, kan sikrede beholde tingen mot \u00e5 betale erstatningen tilbake. I motsatt fall tilfaller tingen selskapet. 4. Reisesyke, hjemtransport m.m. Selskapet erstatter n\u00f8dvendige og vanlige sykeutgifter som den sikrede p\u00e5drar seg fordi: - han blir utsatt for ulykkesskade. - han rammes av akutt sykdom. - det oppst\u00e5r uventet akutt forverring av kronisk lidelse. Ved reiser innen Norden erstattes ikke utgifter som omfattes av Norsk Folketrygd eller Den nordiske Trygdekonvensjon. Selskapet kan p\u00e5 sikredes vegne rette krav mot Norsk Folketrygd eller andre for \u00e5 kreve tilbakebetalt utgifter som sikrede ellers ville hatt krav p\u00e5. Det betales bare for ekstrautgifter som p\u00e5l\u00f8per f\u00f8r sikrede er kommet tilbake til sitt hjemsted i Norge. 3\n7 4.6 Utgifter som ikke erstattes Selskapet erstatter ikke utgifter i forbindelse med sykdom, lidelse, skade eller d\u00f8dsfall n\u00e5r dette har sin \u00e5rsak i / er en f\u00f8lge av: 1. sykdom eller lidelse som er kjent f\u00f8r avreisen, og hvor det foreligger behov for behandling, eller hvor komplikasjoner eller behov for behandling er p\u00e5regnelig. Selskapet erstatter likevel utgifter som f\u00f8lge av uventet forverring av kronisk lidelse, dersom det kan legges frem erkl\u00e6ring fra sikredes lege om at det var forsvarlig \u00e5 foreta reisen. 2. svangerskap senere enn 6 uker f\u00f8r termin. Selskapet erstatter likevel utgifter i forbindelse med svangerskap n\u00e5r de er en f\u00f8lge av erstatningsmessig ulykkesskade eller akutt sykdom. 3. frivillig svangerskapsavbrytelse. 4. deltagelse i, eller ut\u00f8velse av, f\u00f8lgende sports- og fritidsaktiviteter: - boksing, bryting, judo, karate og lignende kampsporter. - utforrenn godkjent av forbund eller krets. - fjellklatring. - skader som f\u00f8lge av luftsport, f.eks. mikrofly, hang/-paragliding, fallskjermhopping, ultralette fly. - yrkesmessig dykking. - trening til eller deltakelse i hastighetsl\u00f8p med motorkj\u00f8ret\u00f8y eller motorb\u00e5t. 5. fortsatt behandling i utlandet etter eget \u00f8nske n\u00e5r det er medisinsk forsvarlig med hjemtransport til Norge. 6. kosmetisk behandling/operasjon. 7. opphold og behandling ved perivate klinikker i Norden. 8. frivillig deltagelse i slagsm\u00e5l eller forbrytelse. 9. n\u00e5r reisen foretas for \u00e5 f\u00e5 behandling/operasjon/kuropphold. 10. n\u00e5r operasjon/behandling er planlagt eller forespeilet f\u00f8r reisens begynnelse. 4.7 Erstatningsoppgj\u00f8r sykdom/ulykkesskade/hjemtransport m.m. 1. Sikredes plikter N\u00e5r det er oppst\u00e5tt skade, skal sikrede melde fra til selskapet uten ugrunnet opphold. Sykdom og ulykke skal dokumenteres med bekreftelse fra lege p\u00e5 stedet. Sikrede plikter \u00e5 dokumentere merutgiftene og n\u00f8dvendigheten av disse 2. Erstatningsutbetaling Erstatning utbetales ikke f\u00f8r dokumentasjon er mottatt og n\u00f8dvendige unders\u00f8kelser er avsluttet. Ved d\u00f8dsfall har selskapet rett til \u00e5 forlange obduksjon. Underretning om d\u00f8dsfallet skal sendes selskapet snarest mulig. Selskapet har rett til \u00e5 innhente opplysninger fra leger og andre relevante instanser. Erstatning betales normalt etter hjemkomst, men vil kunne sendes til sikrede p\u00e5 oppholdsstedet. Det gis ikke erstatning for utgifter som kan dekkes fra annet hold. Selskapet kan betale utgiftene direkte. 5. Reiseansvar 5.1 Hva forsikringen omfatter Selskapet dekker rettslig erstatningsansvar som sikrede i egenskap av perivatperson p\u00e5drar seg under reise, etter gjeldende rett i det land hvor skaden inntreffer, for skade voldt p\u00e5 annens person eller ting i forsikringstiden. Maksimal erstatning per skadetilfelle er i henhold til forsikringsbeviset, selv om krav fremsettes av flere skadelidte. 5.2 Hva forsikringen ikke omfatter Forsikringen omfatter ikke ansvar som sikrede p\u00e5drar seg: 1. For oppereisning eller annen erstatning for ikke-\u00f8konomisk skade som b\u00e6rer pereg av straff. Unntaket omfatter ikke m\u00e9nerstatning for skade av medisinsk art, jfr. Skadeserstatningsloven, eller sammen lignbare erstatningsformer i det land hvor skaden inntreffer. 2. Overfor ektefelle/registrert partner/samboer, foreldre, s\u00f8sken, barn og barns ektefelle. 3. Som eier, f\u00f8rer eller bruker av motorvogn, luftfart\u00f8y, motorb\u00e5t, seilb\u00e5t, trav- eller galopphest. Forsikringen omfatter likevel ansvar sikrede p\u00e5drar seg som f\u00f8rer eller bruker av motorb\u00e5t med motor under 10 HK og seilb\u00e5t under 20 fot. 4. For skade p\u00e5 ting som tilh\u00f8rer en annen, men som sikrede eller noen annen p\u00e5 sikredes vegne har i besittelse eller bruker. Selskapet dekker likevel skade p\u00e5 leiet hotellrom eller ferieleilighet. 5. For skade p\u00e5 ting oppst\u00e5tt ved graving-, sperengning-, pelings- og rivingsarbeid. 6. Under ut\u00f8velse av yrkes- eller ervervsvirksomhet. 7. Som eier av fast eiendom. 8. For forsettlig handling eller unnlatelse. 9. For ansvar som alene bygger p\u00e5 tilsagn, avtale, kontrakt eller garanti. 5\n\n\n\n8 10. For forurensning (inkludert st\u00f8v, lukt, larm eller lignende.) 11. For fukt, sopp, eller r\u00e5teskader. 12. Ansvar for skade p\u00e5 sikredes andel av ting som eies i fellesskap. 13. For b\u00f8ter, gebyrer eller lignende. 14. For overf\u00f8ring av smittsom sykdom. 5.3 Behandling av erstatningskrav 1. Reises erstatningskrav mot sikrede, eller kan det ventes at krav vil bli reist, m\u00e5 selskapet underrettes uten ugrunnet opphold. 2. Uten selskapet s samtykke m\u00e5 sikrede ikke innr\u00f8mme noen erstatningsplikt eller forhandle om erstatningskrav. 3. Blir krav reist mot sikrede, og ansvaret etter kravstillerens begrunnelse omfattes av forsikringen, behandler selskapet saken og betaler de n\u00f8dvendige omkostninger for avgj\u00f8relse av erstatningssp\u00f8rsm\u00e5let. 4. Selv om forsikringssummen overskrides, betales de omkostninger som p\u00e5 forh\u00e5nd er godkjent av selskapet, og renter av id\u00f8mte erstatningsbel\u00f8p som h\u00f8rer inn under forsikringen. 5. Er selskapet villig til \u00e5 inng\u00e5 forlik eller betale ansvarssummen, erstattes ikke ytterligere utgifter ved tvisten. 6. Sikrede plikter for egen regning \u00e5 utf\u00f8re n\u00f8dvendige unders\u00f8kelser/utredninger, fremskaffe n\u00f8dvendige og tilgjengelige dokumenter, samt m\u00f8te ved forhandlinger eller rettergang. Selskapet dekker reiseutgiftene n\u00e5r sikrede p\u00e5legges \u00e5 m\u00f8te til rettergang utenfor Norden. 7. Selskapet har rett til \u00e5 betale eventuell erstatning direkte til skadelidte. 6. Forsinkelse 6.1 Forsinket fremm\u00f8te i Norden Selskapet erstatter rimelige og dokumenterte ekstrautgifter til innhenting av fastlagt reiserute dersom sikrede uforskyldt m\u00f8ter forsinket frem til reisearrang\u00f8rs transportmiddel ved utreise fra Norden. Det er en betingelse for selskapet s erstatningsplikt at forsinkelsen skyldes; 1. V\u00e6rforhold eller mekaniske/tekniske \u00e5rsaker n\u00e5r sikrede reiser med offentlig transportmiddel. 2. Kollisjon/utforkj\u00f8ring som krever berging, n\u00e5r sikrede benytter perivat bil. 3. Akutt sykdom eller ulykke, i de tilfeller hvor det kan fremlegges dokumentasjon p\u00e5 at reisen ikke kan fortsette etter planen. Forsinkelsen m\u00e5 dokumenteres. Erstatningen er begrenset til kr per skadetilfelle. Det m\u00e5 dokumenteres at reisen er betalt. Selskapet erstatter ikke utgifter som kan refunderes/erstattes fra annet hold. 6.2 Forsinkelse av reisearrang\u00f8rs transportmiddel Selskapet dekker dokumenterte kostnader til n\u00f8dvendig mat og drikke ved forsinkelse av reisearrang\u00f8rs transportmiddel som skyldes uvanlige v\u00e6rforhold eller mekaniske/tekniske \u00e5rsaker. Forsinkelsen beregnes i forhold til gjeldende rutetabell samt eventuelle endringer som var planlagt og meddelt f\u00f8r reisen startet. Forsinkelsen m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 minst 4 timer og m\u00e5 dokumenteres av reisearrang\u00f8r. Erstatningen er begrenset til kr per person, maksimalt kr n\u00e5r flere reiser sammen. 6.3 Forsinket fremm\u00f8te ved hjemreise Selskapet dekker forsinkelse av offentlig ferge/tog/buss/fly som skyldes uvanlige v\u00e6rforhold eller mekaniske/tekniske \u00e5rsaker som gj\u00f8r at sikrede ikke rekker sin forh\u00e5ndsbetalte transport hjem. Forsinkelsen beregnes i forhold til gjeldende rutetabell samt eventuelle endringer som var planlagt og meddelt f\u00f8r reisen startet. I tillegg dekkes forsinkelse ved skade p\u00e5 egen bil/leiebil/taxi som skyldes kollisjon eller utforkj\u00f8ring. Forsikringen dekker dokumenterte utgifter til overnatting og ny billett med inntil kr per sikret. Forsinkelsen m\u00e5 dokumenteres av transport\u00f8r og m\u00e5 v\u00e6re mer enn 2 timer. Ved innenlandsreiser m\u00e5 forsinkelsen v\u00e6re mer enn 1 time. 6\n\n\n\n9 6.4 Utgifter som ikke erstattes Selskapet erstatter ikke utgifter som kan kreves erstattet av reisearrang\u00f8r, trafikkselskap, hotell e.l. Forsinkelse som medf\u00f8rer tapt arbeidsfortjeneste dekkes ikke. 7. Ulykke Med ulykke menes skade p\u00e5 legemet for\u00e5rsaket av en plutselig fysisk, ytre begivenhet som inntreffer i forsikringstiden. Etter fylte 67 \u00e5r er forsikringssummen ved invaliditet og d\u00f8d begrenset til kr Ulykkesforsikringen gjelder ikke for personer som er fylt 80 \u00e5r. 7.1 Hva forsikringen omfatter F\u00f8lgende skader dekkes n\u00e5r de er en direkte f\u00f8lge av en ulykke: 1. D\u00f8dsfall som inntrer innen 1 \u00e5r etter ulykken. - D\u00f8r den forsikrede av andre \u00e5rsaker enn ulykken utbetales ingen erstatning. - Utbetalt invaliditetserstatning trekkes fra i erstatningsoppgj\u00f8ret. - Ved d\u00f8dsfall senere enn 1 \u00e5r etter ulykkestidspunktet utbetales ikke d\u00f8dsfallserstatning, men invaliditetserstatning etter den invaliditetsgrad som det m\u00e5 antas at forsikrede ville hatt p\u00e5 3 \u00e5rs dagen etter ulykken. 2. Livsvarig medisinsk invaliditet som inntrer innen 3 \u00e5r etter ulykken. - Ved 100 % invaliditet utbetales forsikringssummen. - Ved delvis invaliditet utbetales erstatning i henhold til Sosialdepartementets invaliditetstabell av 21. aperil 1997, del II og III. Invaliditet som ikke er angitt i tabellen fastsettes etter skj\u00f8nn. 7.2 Skader som gir begrenset erstatning Ved skade p\u00e5 lem eller organ som var helt eller delvis funksjonsudyktig f\u00f8r ulykken gis erstatning utfra den \u00f8kning i medisinsk invaliditet som skyldes ulykken. 7.3 Skader som ikke gir erstatning Forsikringen gjelder ikke: 1. Skader p\u00e5 sinnet. (Psykiske skader som f.eks. sjokk.) 2. Skade ved forgiftning gjennom mat, drikke, eller nytelsesmidler. 3. Skader som f\u00f8lge av medisinske komplikasjoner eller inntak av medikamenter, med mindre dette er i forbindelse med en ulykke som er erstatningsmessig. 4. D\u00f8dsfall eller \u00f8kning i invaliditetsgrad som har andre \u00e5rsaker enn selve ulykken. 5. Skader som f\u00f8lge av frivillig deltagelse i slagsm\u00e5l eller forbrytelse. 6. Skader som f\u00f8lge av dykking dypere enn 30 meter med tilf\u00f8rsel av luft eller pustegass. 7. Skader som f\u00f8lge av bakterier, virus, eller stikk/bitt av insekter. 8. Skader som f\u00f8lge av luftsport, f.eks. mikrofly, hang/-paragliding, fallskjermhopping. 9. Skader i forbindelse med milit\u00e6rtjeneste. 10. Skader oppst\u00e5tt under boksing, bryting, judo, karate eller tilsvarende kampsporter. 11. Skader oppst\u00e5tt under trening til eller deltagelse i utforrenn. 12. Skader oppst\u00e5tt under trening til eller deltagelse i hastighetsl\u00f8p med motorisert fremkomstmiddel. 13. Skader i forbindelse med fjellklatring utenfor Norden. 14. Skader som utelukkende er vansirende. 15. Ulykkesskader som f\u00f8lge av yrkesut\u00f8velse. 16. F\u00f8lgende sykdommer eller sykelige tilstander, selv om en ulykkesskade kan p\u00e5vises som \u00e5rsak: Hjerteinfarkt, kreft, \u00e5reknuter, nucleusperolaps, ischias, lumbago, hekseskudd, spondylose spondylartrose, revmatisme, leddrevmatisme, artritt, gikt og nevrose. 17. Ulykkesskade som skyldes slagtilfelle, besvimelse, eller annen sykelig tilstand. Unntakene gjelder ikke hvis skaden er et resultat av n\u00f8dverge, eller ble foretatt for \u00e5 hindre skade p\u00e5 person eller ting, og handlingen kan ansees som forsvarlig. 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12089820-f6da-4aac-a689-2eca3cccc09b"} +{"url": "https://www.nmbu.no/fakultet/mina/institutt/imv/aktuelt/node/27336", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:24Z", "text": "## \\- Tsjernobylulykken var en kunnskapskrise\n\n\\- Det viktigste vi har l\u00e6rt av Tsjernobyl er at kompetansen m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass n\u00e5r vi trenger den, sa NMBUs Brit Salbu under et seminar om hvordan NMBU-forskning bidro til \u00e5 l\u00f8se problemene Tsjernobyl-ulykken skapte i Norge.\n\nav Kristine L\u00f8we\n\n# \\- Tsjernobylulykken var en kunnskapskrise\n\nEtter Tsjernobyl-ulykken, en ulykke som fortsatt regnes som verdens verste kjernekraftulykke, ble Norge tatt p\u00e5 senga.\n\n**Mangelfull beredskap og kompetanse**\n\nHelsedirektoratets beredskapsorganisasjon var ikke-fungerende. Mot faglige r\u00e5d hadde Statens r\u00e5d i str\u00e5lehygieniske sp\u00f8rsm\u00e5l (SRSS) blitt nedlagt av Helsedirektoratet da det ble klart at det var slutt pr\u00f8vesprengningen og Norge ikke skulle ha kjernekraft.\n\nSatsningen p\u00e5 faglig kompetanse innen str\u00e5levern, atomberedskap og radio\u00f8kologi ble ogs\u00e5 nedprioritert p\u00e5 70-tallet og frem mot Tsjernobyl-ulykken 26. april 1986.\n\n\\- I Norge hadde vi god kompetanse p\u00e5 dette i 60-\u00e5rene. S\u00e5 opplevde vi en rask kompetansenedgang frem mot Tsjernobyl, for s\u00e5 \u00e5 se en rask oppbygging etter Tsjernobyl \u2013 blant annet pga. nye satsinger i Forskningsr\u00e5det. Deretter ble fagomr\u00e5det nedprioriter igjen f\u00f8r man p\u00e5 nytt fikk fornyet fokus p\u00e5 det etter tsunamikatastrofen som rammet atomkraftverket i Fukushima i 2011, fortalte Brit Salbu under et vitenskapshistorisk seminar p\u00e5 Vitenparken, Campus \u00c5s, tirsdag.\n\n**Fyrt\u00e5rn for radioaktiv forskning**\n\nProfessor Salbu er en av verdens fremste eksperter innen fagomr\u00e5det, leder faggruppen innen milj\u00f8kjemi og Isotoplaboratoriet ved NMBU, og er ogs\u00e5 leder for Senter for radioaktivitet, mennesker og milj\u00f8 (CERAD).\n\nCERAD, som ble utpekt som et senter for fremragende forskning i 2013, forsker p\u00e5 radioaktiv milj\u00f8forurensning og effekter av lave str\u00e5ledoser p\u00e5 milj\u00f8 og helse, b\u00e5de alene og i kombinasjon med andre milj\u00f8gifter og UV-str\u00e5ling. Arbeidet er delt inn i fem tema: Kilder til forurensning og utslippsscenarier, overf\u00f8ring i milj\u00f8et, biologiske responser, risikovurderinger og ultrafiolett str\u00e5ling (UV).\n\nSenteret\u00a0 er et fellesprosjekt mellom Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Statens Str\u00e5levern (NRPA), Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Folkehelseinstituttet (NIPH) og Meteorologisk Institutt (MET).\n\n, Deborah H Oughton (professor ved UMB), Lindis Skipperud (professor ved UMB) og Brit Salbu (professor ved UMB).\")\n\nCERADs ledelse samlet for senterets lanseringsseminar. Fra venstre: Per Strand (avdelingsdirekt\u00f8r i Statens Str\u00e5levern), Deborah H Oughton (professor ved NMBU), Lindis Skipperud (professor ved NMBU) og Brit Salbu (professor ved NMBU).\n\nGisle Bj\u00f8rneby\n\n\\- Vi forsker p\u00e5 et fagomr\u00e5de som typisk bygges opp n\u00e5r man har atomulykker og bygges ned n\u00e5r man ikke har det, har Salbu sagt.\n\nCERAD har rundt 80 deltidsstillinger, hvorav 50 forskere, og bidrar sterkt innenfor en rekke internasjonale forskningsprogrammer innen sine kjerneomr\u00e5der.\n\n**Undervurderer omfanget av forurensning fra atomutslipp**\n\n\\- Vi har samlet en unik serie pr\u00f8ver fra forskjellige atomulykkeomr\u00e5der rundt i verden, og det vi ser er at utslippene overalt er partikkelutslipp. Partikkelnedfall f\u00f8rer til \u00abnedfalls-hotspots\u00bb, som igjen ofte f\u00f8rer til at man undervurderer omfanget av forurensningen, fortalte Salbu.\n\nOmfanget undervurderes ofte fordi partikkelnedfallet er flekkvis fordelt (hot spots) slik at pr\u00f8vene ikke er representative, og partikler kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 l\u00f8se opp slik at m\u00e5leresultatene bare omfatter deler av nedfallet.\n\nUnder Tsjernobyl-ulykken i 1986 var Brit Salbu en av de f\u00f8rste utenlandske forskerne som kom til katastrofesonen og deltok aktivt i debatten. Hun fant radioaktive partikler i fjellomr\u00e5der i Norge, og hevdet at de kom fra ulykken i Tsjernobyl.\n\nDet var flere krefter som jobbet mot henne den gangen. Mange mente det ikke var mulig at radioaktive partikler hadde spredd seg s\u00e5 langt.\n\nMen Brit Salbu stod p\u00e5 sitt, og det skulle vise seg at hun fikk rett.\n\n**- Bra det ikke ble gitt flere \"gale r\u00e5d\"**\n\n\\- Med Tsjernobyl-ulykken fikk vi utslipp av veldig inerte partikler fra eksplosjonen vestover mot Skandinavia og utslipp av lett oppl\u00f8selige oksiderte partikler fra utslipp fra brannen nord, \u00f8st\u00a0 og sydover mot Europa. Det var samme kilde, men forskjellige utslippsforhold medf\u00f8rte at vi fikk helt forskjellig typer nedfall; inerte partikler med lang vitringstid og sakte overf\u00f8ring av stoffer til n\u00e6ringskjeden, og lettl\u00f8selige partikler med kort vitringstid og rask overf\u00f8ring til jord, planter og dyr. Partiklene i Norge ble transportert nesten 2000 km fra reaktoren, sa Salbu under tirsdagens seminar.\n\nHun p\u00e5pekte at vi trenger kunnskap om alle faktorene p\u00e5 veien fra utslippskilde til konsekvens og at det fortsatt er fortsatt er mange kunnskapshull rundt dette.\n\n\\- Mange mener at Tsjernobyl-ulykken var en informasjonskrise. Tsjernobyl-ulykken var i virkeligheten en kunnskapskrise, det var bra det ikke ble gitt flere \u00abgale r\u00e5d\u00bb. Vi m\u00e5 derfor sikre at vi har best mulig kunnskap, kompetanse og beredskap i fremtiden slik at vi aldri havner i samme situasjon som etter Tsjernobyl, avsluttet Salbu.\n\n\n\nProfessor Brit Salbu under tirsdagens vitenskapshistoriske seminar p\u00e5 Vitenparken om forskningen som bidro til \u00e5 l\u00f8se problemene Tsjernobyl-ulykken skapte for Norge.\n\nH\u00e5kon Sparre, NMBU\n\nPublished 27. April 2016 - 15:28 - Updated 2. desember 2016 - 11:28\n\n\n\nBrit Salbu\n\nProfessor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e126dbf-626f-4508-a43a-8cb61f5c9cfd"} +{"url": "http://docplayer.me/4628199-Rapport-refleksjonsgrupper-for-ansatte-i-kommunehelsetjenesten-relatert-til-omsorg-for-doende.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:47:38Z", "text": "3 Forord Prosjektet Refleksjonsgrupper for ansatte i kommunehelsetjenesten, relatert til omsorg for d\u00f8ende, er foranlediget av implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, i Vestfold. Underveis og i etterkant av LCP-prosjektet kom det til uttrykk fra ansatte i kommunehelsetjenesten et tydelig \u00f8nske og behov for refleksjon og veiledning. Prosjektet vedr\u00f8rende refleksjonsgrupper har v\u00e6rt et samarbeidsprosjekt mellom syv kommuner i fylket og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Vestfold, lokalisert i Sandefjord kommune. Prosjektet er finansiert ved tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Rapporten omhandler prosjektet Refleksjonsgrupper for ansatte i kommunehelsetjenesten, relatert til omsorg for d\u00f8ende. Prosjektperioden har v\u00e6rt fra september 2013 mars 2015 Vi takker alle samarbeidspartnere og \u00f8konomisk bidragsyter for alt de har bidratt med i prosjektet. Vennlig hilsen Sidsel Riisberg Paulsen Prosjektleder Vincent Hagerup Veileder /Coach 3\n\n\n\n\n\n\n\n7 1.0 Innledning Omsorg for d\u00f8ende og deres p\u00e5r\u00f8rende har v\u00e6rt i fokus de siste \u00e5rene, b\u00e5de blant Pleiepersonell og hos helsemyndighetene. I Omsorgsplanen 2015, Helse og omsorgsdepartementet, er Omsorg ved livets slutt og lindrende behandling utenfor sykehus et av satsningsomr\u00e5dene. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen anbefaler at alle sykehjem skal beherske grunnleggende palliasjon. For \u00e5 lykkes med utvikling av kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil det b\u00e6rende elementet v\u00e6re godt samspill mellom utdanning, praksis og forskning. Godt samspill mellom akt\u00f8rene er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre kunnskapsbasert tjenesteut\u00f8velse. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har et ansvar for \u00e5 bist\u00e5 kommunene i fylkene med relevant kompetanseheving. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Vestfold (USHT-V) har siden oppstarten i 2008 gjort seg verdifulle erfaringer i forhold til gjennomf\u00f8ring av oppl\u00e6ringsprogrammer og utpr\u00f8ving av ulike modeller for kompetanseheving i Vestfold. Erfaringene s\u00e5 langt viser at l\u00e6ringsutbyttet er st\u00f8rst der kompetansehevingen foreg\u00e5r tett p\u00e5 praksis, med bruk av relevante kliniske eksempler, og der refleksjon inng\u00e5r som en del av kompetansel\u00f8ftet. Ved hjelp av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet har USHT-V f\u00e5tt anledning til \u00e5 gjennomf\u00f8re et prosjekt som har hatt til hensikt \u00e5 bist\u00e5 kommunene i Vestfold med \u00e5 etablere refleksjonsgrupper for ansatte i helsesektoren. Refleksjonsgrupper er en m\u00f8teplass for \u00e5 dele erfaringer, samt reflektere over egen og arbeidstedets praksis. Det aktuelle prosjektet omhandler refleksjon relatert til omsorg for alvorlig syke og d\u00f8ende pasienter, og deres p\u00e5r\u00f8rende. Prosjektet har v\u00e6rt ledet av prosjektleder i 20 % stilling. Den praktiske gjennomf\u00f8ringen har v\u00e6rt et tett samarbeid mellom prosjektleder og veileder/coach, som har v\u00e6rt faglig ansvarlig for selve refleksjonen. Sandefjord, juni\n\n\n\n8 2.0 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold (USHT-V) har f\u00e5tt prosjektmidler fra Helsedirektoratet for \u00e5 bist\u00e5 med etablering av refleksjonsgrupper. Refleksjonsgruppene er et tilbud til helsepersonell som arbeider med alvorlig syke og d\u00f8ende pasienter. Den direkte bakgrunnen for dette prosjektet er implementeringen av Liverpool Care Pathway (LCP) i Vestfold, i perioden Blant skisserte prosessm\u00e5l for LCP- prosjektet var: Helsepersonell reflekterer kontinuerlig over eget arbeid/ egen arbeidsplass i forhold til behandling, pleie og omsorg for pasienter i livets siste fase Deltakerkommunene har etablert m\u00f8teplasser for refleksjon og veiledning med fokus p\u00e5 ivaretagelse av personalet \u00c5 arbeide med mennesker i livets siste fase og deres p\u00e5r\u00f8rende kan oppleves som emosjonelt belastende og faglig krevende. Underveis i LCP-prosjektet ble det fra ansatte i kommunehelsetjenesten signalisert behov for veiledning og refleksjon. P\u00e5 bakgrunn av de uttalte behovene s\u00e5 USHT det som aktuelt \u00e5 tilby fylkets kommuner bistand til \u00e5 etablere refleksjonsgrupper. Slike grupper kan v\u00e6re et veiledningsredskap for helsepersonell som arbeider innen omsorg ved livets slutt. Dette er i tr\u00e5d med Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet 2013, IS-2101) som uttaler at ressurssykepleiere b\u00f8r ha tilbud om faglig veiledning. Prosjektet fikk tittelen Refleksjonsgrupper for ansatte i kommunehelsetjenesten, relatert til omsorg for d\u00f8ende, og fokuserte p\u00e5 veiledning av helsepersonell som bruker LCP som arbeidsmetode. USHT-V var kjent med at det i regi av KS er organisert etisk refleksjonsgrupper i kommunehelsetjenesten i Vestfold. I de kommunene der slike grupper allerede var etablert, var det naturlig at tilbudet fra Utviklingssenteret ble plassert innen rammen av dette. Tilbudet fra USHT om \u00e5 bist\u00e5 med \u00e5 etablere m\u00f8teplasser for refleksjon, ble gitt til 12 av Vestfold\\`s 14 kommuner. De to resterende kommunene (Larvik og Sandefjord) hadde allerede refleksjonsgrupper som en f\u00f8lge av KS sin satsing p\u00e5 etisk kompetanseheving. Prosjektets hovedm\u00e5l var \u00e5 bidra til \u00e5 etablere refleksjonsgrupper i kommunehelsetjenesten. gruppene skulle settes i stand til \u00e5 veilede seg selv gjennom faglig refleksjon og slik finne motivasjon til selv \u00e5 ta ansvar for videre drift av refleksjon i gruppe ved prosjektslutt Prosjektet i regi av USHT-V har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i perioden oktober mars\n\n\n\n9 3.0 Bakgrunn for prosjektet 3.1 Implementering av Liverpool Care Pathway (LCP) i Vestfold Liverpool Care Pathway, LCP, er en systematisk tiln\u00e6rming til behandling, pleie og omsorg for pasienter i livets sluttfase. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT-V), gjennomf\u00f8rte i et prosjekt for \u00e5 implementere LCP i kommunehelsetjenesten i alle Vestfolds kommuner ved seksjon for onkologi og palliasjon ved Sykehuset i Vestfold (SiV) HF. Blant skisserte prosessm\u00e5l for LCP- prosjektet var: Helsepersonell reflekterer kontinuerlig over eget arbeid/ egen arbeidsplass i forhold til behandling, pleie og omsorg for pasienter i livets siste fase Deltakerkommunene har etablert m\u00f8teplasser for refleksjon og veiledning med fokus p\u00e5 ivaretagelse av personalet For ytterligere informasjon om implementeringsprosjektet vises til prosjektbeskrivelse/sluttrapport 2013: 3.2 Kartlegging av behov for veiledning Underveis i LCP-prosjektet var det p\u00e5 alle steder, i institusjonstjenesten og hjemmetjenester, som implementerte tiltaksplanen etablert en implementeringsansvarlig sykepleier, - en ressursperson. \u00c5 arbeide med mennesker i livets siste fase og deres p\u00e5r\u00f8rende kan oppleves som emosjonelt belastende og faglig krevende. I avslutningsfasen for implementeringsprosjektet \u00f8nsket vi \u00e5 kartlegge behovet for jevnlig veiledning for personale som jobber med LCP. Ved hjelp av et sp\u00f8rreskjema ble ressurspersonene i alle kommunene skriftlig spurt om det var \u00f8nskelig med m\u00f8teplasser hvor man under veiledning kunne dr\u00f8fte utfordringer og dilemmaer, dele erfaringer og opplevelser, reflektere over ut\u00f8vet praksis vedr\u00f8rende denne pasientgruppen. 21 brukersteder, som representerte ni kommuner, signaliserte behov for denne type veiledning. 9\n\n HF.\")\n\n10 3.3 Tilbud om bistand P\u00e5 bakgrunn av de uttalte behovene ble fylkets kommuner tilbudt bistand til \u00e5 etablere refleksjonsgrupper som veiledningsredskap for helsepersonell som arbeider innen omsorg ved livets slutt. Dette er i tr\u00e5d med Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet 2013, IS-2101) som uttaler at ressurssykepleiere b\u00f8r ha tilbud om faglig veiledning. Prosjektet fikk tittelen Refleksjonsgrupper for ansatte i kommunehelsetjenesten, relatert til omsorg for d\u00f8ende, og fokuserte p\u00e5 veiledning av helsepersonell som bruker LCP som arbeidsmetode. USHT-V var kjent med at det i regi av KS er organisert etisk refleksjonsgrupper i kommunehelsetjenesten i Vestfold. I de kommunene der slike grupper allerede er etablert, var det naturlig at tilbudet fra Utviklingssenteret ble plassert innen rammen av dette. Prosjektet i regi av USHT var \u00f8konomisk st\u00f8ttet av tildelingsmidler fra Helsedirektoratet 3.2 M\u00e5l og hensikt Prosjektets hovedm\u00e5l Prosjektets hovedm\u00e5l var \u00e5 bidra til \u00e5 etablere refleksjonsgrupper i kommunehelsetjenesten. Gruppene skulle settes i stand til \u00e5 veilede seg selv gjennom faglig refleksjon og slik finne motivasjon til selv \u00e5 ta ansvar for videre drift av refleksjon i gruppe ved prosjektslutt Ved hjelp av refleksjon i gruppe skulle den enkelte oppleve \u00f8ket mestringskompetanse, gjennom \u00e5 f\u00e5 styrket sin faglige innsikt og handlem\u00e5te selvf\u00f8lelse knyttet til faget F\u00f8lgende formulering av Fritjof Nansen var en viktig ledetr\u00e5d: \u00abEn sannhet som en oppdager med egne \u00f8yne, om den enn er ufullkommen, er verd ti sannheter som en f\u00e5r av andre. For foruten \u00e5 \u00f8ke ens kunnskap, har den ogs\u00e5 \u00f8kt ens evne til \u00e5 se.\u00bb 10\n\n\n\n11 3.2.2 Prosjektets hensikt Prosjektets hensikt var tosidig: alle ansatte som arbeider med pasienter i livets sluttfase skal ha m\u00f8teplasser hvor erfaringer kan deles. Innbefattet en form for debriefing, etter hendelser som oppleves som krevende i m\u00f8tet med familier i vanskelige livssituasjoner ansatte reflekterer faglig over egen/arbeidsstedets praksis. Gjennom faglig - og etisk - refleksjon skal fagpersonen f\u00e5 hjelp til \u00e5 o utvikle seg faglig o bli relasjonelt tryggere i sitt arbeid Fokus i refleksjonsgruppene var egen mestring, egne ressurser og ferdigheter. P\u00e5 denne m\u00e5ten \u00f8nsket USHT-V at veilednings/refleksjonsgrupper innen lindrende behandling og omsorg ogs\u00e5 kunne v\u00e6re et kvalitetshevende tiltak. 4.0 Forankring og organisering Organisatorisk og administrativ forankring Ledere av helse- og omsorgstjenestene i 12 kommuner i Vestfold fikk skriftlig informasjon og invitasjon til \u00e5 delta i prosjektet (vedlegg 1). Syv kommuner bekreftet prosjektdeltagelse, forankret ved administrativ leder av helse - og omsorgstjenesten i deltagerkommunene. Etablering av refleksjonsgruppene var gratis for kommunene. Organisering av gruppene ble foretatt internt i kommunene, og deltakerkommunen var selv ansvarlig for at aktuelle fagpersoner ble gitt anledning til \u00e5 delta p\u00e5 refleksjonsgruppene. Tidspunkt for refleksjonsgruppene ble i stor grad tilpasset den enkelte kommunes \u00f8nsker. M\u00f8tene fant sted i de respektive kommunene, og USHT-V bidrog med utdannet veileder samt prosjektleder/spesialsykepleier. Prosjektet hadde fokus p\u00e5 refleksjon for helsepersonell i m\u00f8te med pasienter i livets sluttfase, og p\u00e5 bruken av LCP. Sykepleiefaglig veiledning kombinert med etisk refleksjon ble anvendt som metode i refleksjonsgruppene. 11\n\n\n\n12 4.0.2 Faglig grunnlag for prosjektet: Undervisning og veiledning av gruppene ble ledet av Sidsel R. Paulsen onkologisk sykepleier og ansvarlig for implementeringen av LCP i Vestfold Vincent Hagerup teolog, veileder og coach, ansatt i Sandefjord kommune innen kreftomsorg Faglitteratur som l\u00e5 til grunn for refleksjonen: ETIKKH\u00c5NDBOKA, Tom Eide og Einar Aadland (Kommuneforlaget 2009) COACHING hva-hvorfor-hvordan, Susann Gjerde (Fagbokforlaget,Oslo, 2.utgave 2010) Holdnings-og id\u00e8messig grunnlag er hentet fra denne boka: Grunnleggende perspektiv, Refleksjonens m\u00e5l og forutsetninger. 5.0 Gjennomf\u00f8ring De fleste kommunene valgte \u00e5 ha \u00e8n felles refleksjonsgruppe for ansatte fra hjemmetjenesten og fra institusjonstjenesten. Tre store kommuner valgte \u00e5 ha to grupper, \u00e8n for institusjonstjenesten og \u00e8n for hjemmetjenesten. USHT oppfordret til tverrfaglig deltagelse i refleksjonsgruppene; sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, samt fysioterapeuter og leger som arbeider med alvorlig syke pasienter. I praksis var det i hovedsak sykepleiere som deltok. To grupper besto av sykepleiere og hjelpepleiere, i en av gruppene deltok en fysioterapeut. Antallet i hver gruppe varierte fra 6-10 personer. Prosjektets faser: 1 September/oktober 2013: Invitasjonen ble sendt til alle aktuelle kommuner. 12 kommuner fikk tilbud om bistand til \u00e5 starte veiledningsgrupper (vedlegg 1). 2 November 2013 mars 2014: oppl\u00e6ring for gruppene. I prosjektet deltok 10 grupper, fordelt p\u00e5 7 kommuner. Innenfor de fire prosjektm\u00e5nedene hadde hver gruppe tre samlinger \u00e0 1 \u00bd time. De tre gangene hadde f\u00f8lgende temaer: F\u00f8rste samling: o \u00abKartlegging av erfaring med faglig/etisk refleksjon\u00bb. o \u00abBakgrunn, rammer og m\u00e5l med prosjektet.\u00bb o \u00abForventninger til prosjektet.\u00bb o \u00abHva er faglig refleksjon?\u00bb o \u00abVerdier, holdninger og kommunikasjon i en gruppe.\u00bb Andre samling: \u00abBehov/\u00f8nsker knyttet til gruppemedlemmenes arbeidssituasjon?\u00bb 12\n\n Holdnings-og id\u00e8messig grunnlag er hentet fra denne boka: Grunnleggende perspektiv, Refleksjonens m\u00e5l og forutsetninger. 5.\")\n\n13 Tredje samling: \u00abVeien videre.\u00bb Deltagerne fikk konkrete tips og verkt\u00f8y til hjelp for selv \u00e5 kunne drive refleksjonsgruppe p\u00e5 sin arbeidsplass, tilpasset kommunens organisering og behov. Gruppen avtalte et opplegg hver enkelt forpliktet seg p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 videre, samt datoer, tidspunkt og sted for de neste refleksjonsm\u00f8tene. 3 April juni 2014: Hver gruppe hadde p\u00e5 egen h\u00e5nd en refleksjon pr. m\u00e5ned. 4 H\u00f8st Oppf\u00f8lgingsprosjekt M\u00e5l: gjennom refleksjon over erfaringer gruppen hadde gjort seg, styrke gruppens tro p\u00e5 og kompetanse til \u00e5 veilede seg selv. 6.0 Oppf\u00f8lgingsprosjektet Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold (USHT-V) fikk i 2014 tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet til et oppf\u00f8lgingsprosjekt av de 10 etablerte refleksjonsgruppene. Oppf\u00f8lgingen besto av \u00e8n samling i hver av gruppene som deltok i hovedprosjektet. Oppf\u00f8lgingsm\u00f8tene fant sted ca. 6-7 m\u00e5neder etter avsluttet hovedprosjekt, og avsatt tid var 1 \u00bd time i hver gruppe. Agenda i oppf\u00f8lgingsm\u00f8tene var behov for veiledning hver gruppe hadde vedr\u00f8rende videre drift av gruppen i egen regi. 13\n\n\n\n14 6.1 M\u00e5l 1 Sette gruppene i stand til selv \u00e5 drifte refleksjonsgruppen. Gjennom refleksjon over erfaringer gruppen har gjort seg, styrke gruppens kompetanse til \u00e5 veilede seg selv. 2 Utveksle/innhente erfaringer i hver av gruppene. Ad.1 Ad.2 Ved hjelp av refleksjon i gruppe skal den enkelte oppleve \u00f8ket mestringskompetanse, gjennom \u00e5 f\u00e5 styrket sin faglige selvf\u00f8lelse og faglige innsikt og handlem\u00e5te. Erfaringer fra dette prosjektet kan ha overf\u00f8ringsverdi til andre Utviklingssentre eller kommuner som \u00f8nsker \u00e5 etablere refleksjonsgrupper Metodikk: Den faglige refleksjonen har fulgt f\u00f8lgende tenkning/metode: N\u00f8dvendige ressurser (kunnskap, ferdigheter og erfaringer) er i gruppen. En av gruppemedlemmene leder refleksjonen, etter en fastsatt struktur. Refleksjonen er et lagspill, hvor den som ber om veiledning skal f\u00e5 hjelp av de andre p\u00e5 \u00ablaget\u00bb. Refleksjonen tar utgangspunkt i erfaringer/problemstillinger knyttet til et pasient/p\u00e5r\u00f8rende-forl\u00f8p. Alle kan fortelle. Fortellingen f\u00f8lger en bestemt metode, hvor m\u00e5let er at den som forteller(fokusperson) f\u00e5r hjelp til \u00e5: - fortelle fram sine opplevelser og erfaringer - se sin egen faglighet - se hvilke utfordringer han eller hun har st\u00e5tt eller st\u00e5r oppe i Ved hovedprosjektets slutt fikk hver gruppe et skriftlig forslag til refleksjonsmal, samt nedfelte tips om hvordan en veiledningsgruppe kan drives M\u00e5loppn\u00e5else: Ni av de 10 gruppene fortsatte i egen regi. I den tiende gruppen uttrykte deltagerne \u00f8nske om \u00e5 fortsette refleksjonsgruppen, men dette virket ikke til \u00e5 v\u00e6re et prioritert omr\u00e5de for stedets ledelse. Kriteriene for \u00e5 lykkes med \u00e5 drifte egne refleksjonsgrupper syntes \u00e5 v\u00e6re: forankring i ledelseslinjen, hos \u00f8verste leder av tjenesten s\u00e5 vel som hos ansattes n\u00e6rmeste leder\\! forankring av et behov for refleksjon hos den ansatte selv at det er en definert person som er ansvarlig for organiseringen at det er regelmessighet i m\u00f8teplanen for refleksjon, hyppighet tilpasset arbeidsstedet at det synliggj\u00f8res i avdelingen, gjerne via dagsplan, at definerte personer skal p\u00e5 Refleksjonsgruppem\u00f8te. 14\n\n\n\n15 6.2 Erfaringer Erfaringene fra gruppene ble formidlet oss muntlig i m\u00f8tene i oppf\u00f8lgingsprosjektet, samt via et standardisert uformelt sp\u00f8rreskjema som ble anonymt fylt ut og returnert prosjektleder pr. post. Den samlede erfaringen fra prosjektet viser et tydelig \u00f8nske og behov hos ansatte for m\u00f8teplasser der faglig refleksjon er fokus. Dette er gjennomg\u00e5ende p\u00e5 alle arbeidsplassene prosjektet har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt. I prosjektet besto refleksjonsgruppene i gjennomsnitt av seks personer. Det betyr at i de 10 gruppene deltok ca. 60 fagpersoner p\u00e5 4 m\u00f8ter hver. Av disse svarte ca. 65 % svart p\u00e5 det uformelle sp\u00f8rreskjemaet Oppsummert erfaring Oppsummert muntlig i gruppene og via sp\u00f8rreskjema gjenspeiler deltagernes uttalelser f\u00f8lgende: Faglig refleksjon er et l\u00e6rerikt og nyttig redskap. Refleksjon over egen og arbeidsstedets praksis hjelper fagpersonen \u00e5 tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Den knytter kolleger sammen og bidrar til \u00e5 gj\u00f8re kolleger tryggere p\u00e5 hverandre. \u00c5 m\u00f8tes til refleksjon muliggj\u00f8r ogs\u00e5 debriefing av situasjoner som oppleves vanskelige. Metodikken som ble benyttet i prosjektet, utarbeidet av prosjektmedarbeiderne i prosjektet, tilbakemeldes \u00e5 v\u00e6re enkel og nyttig. Den st\u00f8rste utfordringen i \u00e5 f\u00e5 til strukturert, jevnlig veiledning/refleksjon rapporteres \u00e5 v\u00e6re tidsaspektet. Travle arbeidshverdager, med mange oppgaver, medf\u00f8rer at refleksjon ofte blir salderingsposten. De arbeidsplassene som f\u00e5r til jevnlig refleksjon ser ut til \u00e5 innfri de suksesskriteriene som er beskrevet ovenfor, der organisering er n\u00f8kkelordet. USHT-V var kjent med at det i forkant av dette prosjektet p\u00e5 noen arbeidsplasser var veiledningsgrupper i regi av KS, der form\u00e5let var etisk refleksjon. Tilbudet i prosjektet fra USHT-V var hovedsaklig knyttet opp mot arbeidet med alvorlig syke og d\u00f8ende pasienter og deres p\u00e5r\u00f8rende, og kunne plasseres innen rammen av etiske refleksjonsgrupper der dette allerede var etablert. Av de 10 refleksjonsgruppene som ble etablert i prosjektperioden, var det fire grupper/arbeidsplasser som i f\u00f8lge gruppedeltakerne - ikke var kjent med tilbudet fra KS. Seks grupper/arbeidsplasser var kjent med tilbudet og modellen fra KS. Tre av disse gruppene hadde ikke lyktes i \u00e5 etablere refleksjonsgrupper i praksis, angivelig delvis p\u00e5 grunn av at modellen ble oppfattet som tidkrevende og omfattende. 15\n\n\n\n16 I en av disse kommunene var prosjektet fra Utviklingssenteret den motivasjonsfaktoren som skulle til for \u00e5 komme i gang med strukturert refleksjon, og gruppen \u00f8nsket \u00e5 bruke elementer fra begge refleksjonsmalene (KS og USHT-V) i sitt videre refleksjonsarbeid. De tre andre gruppene hadde jevnlig refleksjonsgrupper, der modellen fra KS var malen. I disse gruppene ble modellen fra USHT-V integrert og implementert i eksisterende refleksjonsgrupper. Erfaringene fra disse gruppene var at tilbudet/modellen fra KS og tilbudet/modellen fra USHT ikke var konkurrerende, men godt kunne knyttes sammen, da all praksis i m\u00f8te med mennesker fordrer jevnlig refleksjon og etiske overveielser og vurderinger. 7.0 Konklusjon Etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt dette prosjektet, er konklusjonen at det p\u00e5 mange m\u00e5ter var vellykket. Vi viser til kriteriene som er nevnt i pkt og som de aller fleste gruppene oppfylte. Andre kriterier som legges til grunn for \u00e5 beskrive prosjektet som vellykket er: Faglig kompetanse og tett oppf\u00f8lging gjennom hele prosessen. Dette ble ivaretatt ved at de to som ledet prosjektet til sammen har fagkompetanse og klinisk erfaring i arbeid med omsorg ved livets slutt, samt formell veilederkompetanse. En prosjektledelse som tilstrebet \u00e5 v\u00e6re tydelige og oppmerksomme i m\u00f8te med gruppene En klar struktur og metodikk i alle m\u00f8tene At det kontinuerlig ble det tilstrebet \u00e5 gi deltakerne en opplevelse av at prosjektet er et lagspill, der alle er like viktige. Deltagerne i refleksjonsgruppene i dette prosjektet bekrefter at refleksjon og veiledning er \u00f8nskelig og viktig for alle som arbeider med pleie og omsorg for mennesker i livets siste fase, og deres p\u00e5r\u00f8rende. Det uttrykkes at refleksjon og veiledning er faglig utviklende, og et forebyggende tiltak for \u00e5 unng\u00e5 utbrenthet. Samtidig ble det gitt uttrykk for at refleksjon ofte blir en salderingspost, fordi p\u00e5krevde arbeidsoppgaver fyller arbeidsdagen. Med prosjektet som n\u00e5 er gjennomf\u00f8rt \u00f8nsket Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold \u00e5 sette fokus p\u00e5 de ansattes uttrykte behov for refleksjon. Ved at det n\u00e5 er etablert refleksjonsgrupper, er h\u00e5pet at det bidrar til \u00f8kt bevissthet vedr\u00f8rende egen og arbeidsstedets praksis i m\u00f8te med alvorlig syke mennesker med kort forventet levetid og deres p\u00e5r\u00f8rende. 16\n\n\n\n19 VEDLEGG 1 Sandefjord, september 2013 Til leder av helse- og omsorgstjenesten Omsorg ved livets slutt - tilbud om bistand til etablering av re leksjonsgrupper Utviklingssenter for Sykehjem og Hjemmetjenster i Vestfold (USHT-V) har f\u00e5tt prosjektmidler fra Helsedirektoratet. Midlene skal brukes for \u00e5 bidra til \u00e5 iverksette refleksjonsgrupper vedr\u00f8rende \u00e5 arbeide med alvorlig syke og d\u00f8ende pasienter. I forbindelse med implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway (LCP) i Vestfold ble det via et uformelt sp\u00f8rreskjema kartlagt behov for refleksjonsgrupper. 21 brukersteder i 9 kommuner signaliserte behov for refleksjonsgrupper. Dette initiativet kommer som en respons p\u00e5 disse signalene. USHT-V er kjent med at det i regi av KS er organisert etisk refleksjonsgrupper i kommunehelsetjenestene i Vestfold. V\u00e5rt tilbud m\u00e5 gjerne plasseres innen rammen av etiske refleksjonsgrupper som allerede er etablert. Hvorfor dette initiativet? Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet 2013, IS-2101) sier at ressurssykepleiere b\u00f8r ha tilbud om faglig veiledning. NB\\! V\u00e5rt tilbud gjelder alle fagpersoner som arbeider med alvorlig syke og d\u00f8ende pasienter. USHT-V er som skrevet overfor forpliktet til \u00e5 bruke prosjektmidlene p\u00e5 tiltak i Vestfold-kommunene. Hva tilbyr USHT-V din kommune? USHT-V bist\u00e5r kommunen i \u00e5 etablere refleksjonsgrupper Utdannet veileder, i tillegg til spesialsykepleier Etablering av refleksjonsgruppene er gratis for kommunene Utviklingssenteret dekker selv egne reiseutgifter ved bes\u00f8k og veiledning i deltakerkommunene Veiledning per telefon og e-post fra ansvarlig veileder ved USHT-V Bistand og r\u00e5dgivning til ressurspersonene/kommunene ved overgang fra prosjekt til kommunal drift av refleksjonsgruppen Deltakerkommunen er selv ansvarlig for at aktuelle fagpersoner gis anledning til \u00e5 delta p\u00e5 refleksjonsgruppen Deltakerkommunen m\u00e5 selv overta driften av refleksjonsgruppen etter endt prosjektperiode (pr ) 19\n\n i Vestfold ble det via et uformelt sp\u00f8rreskjema kartlagt behov for refleksjonsgrupper.\")\n\n25 VEDLEGG 3 SANDEFJORD KOMMUNE Veiledning LCP refleksjonsgruppe Hovedregler: I. N\u00e5r dere reflekterer, si \u00abjeg tenker\u00bb, ikke \u00abjeg f\u00f8ler\u00bb. II. Gj\u00f8r det s\u00e5 enkelt som mulig III. Velg det dere f\u00e5r til \u00e5 fungere\\! Grunnleggende holdninger som skal prege fellesskapet: De tre T-ene. o Den relasjonelle tilliten skal alltid holdes ved like o Den faglige tryggheten skal alltid styrkes o Trivsel er en viktig forutsetning for faglig refleksjon. Vi skal ville hverandre vel\\! Jeg skal tenke: \u00abDu gjorde/gj\u00f8r s\u00e5 godt du kan, ut fra situasjon, ressurser og de valgmuligheter du ser\\!\u00bb Etisk utfordring: Alt skal skje til \u00abden andres\u00bb (pasient, p\u00e5r\u00f8rende...) beste\\! Fokus: a. Livet som leves\\! b. Verdighet\\! Etisk refleksjonssp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abMed tanke p\u00e5 det dere har reflektert over, p\u00e5 hvilken m\u00e5te gjenkjenner dere handling og tankegang ut fra a og b? Konkretiser svarene p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. 25\n\n26 SANDEFJORD KOMMUNE M\u00f8teleder Oppgave: Lede grupperefleksjonen 1. Passe p\u00e5 den 2. Sp\u00f8rre alle innledningsvis (hver f\u00e5r ca. 1 min): - Hva er du o av akkurat n\u00e5? - Hvis noe \u00abutenfor refleksjonsgruppen\u00bb opptar deg n\u00e5, hva skal for at du kan \u00ablegge det sides\u00bb mens vi har refleksjonsgruppe? - Er det annen relevant informasjon du vil gi? Eks. Jeg m\u00e5 g\u00e5r 10.min f\u00f8r m\u00f8tet er slu... Jeg m\u00e5 ha mobilen p\u00e5 fordi, da Hjelpe at alle f\u00f8lger avtalt opplegg for m\u00f8tet. 26\n\n27 VEDLEGG 4 Forslag til REFLEKSJONSMAL 1. Velg en arbeids-situasjon/utfordring som er aktuell for en (eller flere) av deltakerne (= fokuspersoner). 2. La fokusperson/-ene beskrive situasjon/utfordring. 3. Hjelp fokusperson/-ene til \u00e5 f\u00e5 fram en helhetlig og nyansert beskrivelse ved \u00e5 stille \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l. Et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l er utdypende/oppklarende og begynner med hva, hvem, hvor,hvor mange, hvor ofte, hvordan o.l. NB\\! Ikke hvorfor\\! 4. \\*N\u00e5r fokusperson/-ene opplever at de har f\u00e5tt beskrevet en situasjon/utfordring s\u00e5 godt som mulig, sp\u00f8r de andre gruppen: Hvilke problemer/utfordringer h\u00f8rer dere i denne \u00abfortellingen\u00bb? 5. Sp\u00f8r fokusperson /-ene: Hvilke (-n) problem/utfordringer \u00f8nsker du/dere at vi videre fokuserer p\u00e5 og reflekterer over? Hvis det er flere problem/utfordringer, priorit\u00e8r. 6. Sp\u00f8r fokusperson /-ene: Hva har v\u00e6rt viktig for deg/dere under denne refleksjonen? Evt. Hva har du l\u00e6rt? \\*NB\\! Dette er ikke r\u00e5d som skal gis til fokusperson. Men ved at andre i gruppen kommer med assosiasjoner/tanker, kan fokusperson f\u00e5 id\u00e8er/innspill som hun kan se at hun eventuelt kan gj\u00f8re seg nytte av. 27\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89411632-845d-4889-b523-78fdecefe8ac"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/sjokolade/article812744.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:13Z", "text": "# Oppskrift p\u00e5 sjokoladekake\n\n## Norges beste sjokoladekake\n\n### Endelig. N\u00e5 har vi den.\n\n\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 11.11.15\n\nPublisert 16.1.13\n\nVi har k\u00e5ret Norges beste sjokoladekake\\!\n\nVinneren er syndig, mektig og kolossal.\n\nJeg var s\u00e5 heldig \u00e5 sitte i juryen denne gangen. Og etter at et stort utvalg kaker ble bakt etter oppskriftene som var sendt inn, m\u00e5tte det en ny dag med baking og smaking til for \u00e5 avgj\u00f8re hvem som skulle g\u00e5 av med seieren.\n\nVel, det er slett ikke den verste jobben jeg har gjort. Men, n\u00e5r det er sagt, s\u00e5 var det heller ikke enkelt. Det ble nemlig tydelig at sjokoladekaker kan v\u00e6re s\u00e5 mangt. Kunne en brownie vinne en sjokoladekakekonkurranse? Hva er egentlig en sjokoladekake? Hva skiller en ostekake fra en sjokoladekake? Eller, en n\u00f8ttekake? Disse og flere andre intrikate diskusjoner ble f\u00f8rt rundt bordet f\u00f8r floken kunne l\u00f8ses.\n\n#### Vinneren\n\n**Det ble uro i rekkene da vi oppdaget hvem som sto bak den suverene oppskriften p\u00e5 sjokoladekaken. Det skulle nemlig vise seg at, av de hundrevis av oppskriftene som kom inn, det var ingen ringere enn Alice Hald Clark som stod bak oppskriften. Du** synger **sikkert: Hvem i all verden er Alice?**\n\nAlice er selvsagt samme superdame som gikk av med seieren i konkurransen \u00e5ret f\u00f8r\\! Her finner du vinnerbidraget for den konkurransen. Da Alice ble oppringt og fortalt de gode nyhetene ble hun mildt sagt paff. Vi kan bare gratulere\\!\n\nOppskriften p\u00e5 sjokoladekaken finner du nedenfor. Under den deilige sjokoladekremen er det flere lag med sjokoladekake og lag med sjokolademousse. Kaken er balansert og selv om den er mektig blir det ikke for mye. P\u00e5 et kakebord er det garantert denne som g\u00e5r f\u00f8rst\\!\n\nKonkurransen var et vidstrakt samarbeid mellom TV2, Freia, Norsk Ukeblad og Klikk. Du finner oppskriftene p\u00e5 de to andre kakene og bilder fra TV-sendingen her.\n\n\n\n#### **POPUL\u00c6RE MATSAKER**\n\n**F\u00f8lg Sjuve p\u00e5 Facebook eller Twitter s\u00e5 f\u00e5r du svar p\u00e5 alt de lurer p\u00e5 om mat\\!**\n\n\n\nIngredienser:\n\nBunn\n\n300 g sm\u00f8r\n\n300 g sjokolade, minst 70%\n\n5 dl sukker\n\n6 stk egg\n\n4 dl hvetemel\n\n3 ts vaniljesukker\n\n1 ts salt\n\nSjokolademousse\n\n3 stk eggeplomme\n\n40 g sukker\n\n2,5 dl kremfl\u00f8te\n\n125 g sjokolade, minst 70%\n\nSjokoladekrem\n\n80 g kokesjokolade, lys\n\n350 g sm\u00f8r\n\n350 g melis\n\n100 g sm\u00f8reost\n\n4 ss kakao\n\n2 ss kaffe\n\n240 min\n\n \n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nChristopher Sjuve\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5862ead6-f695-4c54-aace-b6bc65e4fa89"} +{"url": "https://www.nrk.no/nordland/stengt-pa-grunn-av-bilberging-1.13231124", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:22Z", "text": "## Stengt p\u00e5 grunn av bilberging\n\nFylkesvei 17 ved Olvikvatnet p\u00e5 strekningen mellom Nesna og Kilboghavn er stengt p\u00e5 grunn av bilberging. Det er ventet at veien vil \u00e5pne klokken 20.00.\n\n## Sanden som forsvant\n\nKommunen kan ha tapt titalls millioner kroner.\n\n 23\\. februar 2017 kl. 19:15\n \n ## Kjenner du deg igjen?\n \n \n \n ## Menn er mer aktive enn kvinner. I alle fall hevder de det\n \n Et studie p\u00e5 fysisk aktivitet kommer med flere litt overraskende funn: Det holder ikke \u00e5 trene litt hvis du sitter stille resten av dagen, de slankeste er ikke alltid de som er mest aktive, og menn skryter gjerne p\u00e5 seg fysisk aktivitet.\n \n Av Petter Str\u00f8m\n \n 23\\. februar 2017 kl. 19:00\n \n ## Krogh kom utenfor sprint-pallen\n \n \u2013 Det er bra \u00e5 bli nummer fire, men i mesterskap er det medaljer som teller og var veldig n\u00e6rt. Jeg er veldig forn\u00f8yd med dagen sett under et, men det er det lille som mangler, sier Finn H\u00e5gen Krogh til NRK etter m\u00e5lgang i finske Lahti.\n \n 23\\. februar 2017 kl. 18:40\n \n ## D\u00e5rlige kj\u00f8reforhold i Lofoten\n \n En tipser melder om at en trailer har havnet i gr\u00f8fta p\u00e5 E10 ved M\u00f8lnarodden. Det skal v\u00e6re krevende kj\u00f8reforhold i Lofoten i kveld.\n \n \n ## Tar med seg stormen mot land\n \n \n ## Her ligger det polare lavtrykket og lurer\n \n Det ser ut til \u00e5 bli mye v\u00e6r s\u00f8r i fylket inn mot helga.\n \n Av Petter Str\u00f8m\n \n 23\\. februar 2017 kl. 17:24\n \n ## Krogh til semifinale\n \n Langrennsl\u00f8per Finn H\u00e5gen Krogh vant sin kvartfinale under den p\u00e5g\u00e5ende sprinten i ski-VM i fiske Lathi. Skirennet kan du f\u00f8lge direkte p\u00e5 nrk.no. N\u00e5 venter semifinale. Krogh kom p\u00e5 en 2. plass under prologen tidligere torsdag ettermiddag. \n \n\n\n## Forst\u00e5r ikke logikken bak sammensl\u00e5inga\n\n## \u2013 Vi har ingen h\u00e6r\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fb49876-011f-44d6-9366-3ae1ad5c7098"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Saint%20George%27s+hoteller-hotels/the-flamboyant-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:04Z", "text": " - \n - \n\n## The Flamboyant Hotel - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 13Les mer minutter til fots fra sentrum i 1 Morne Rouge Grand Anse Beach syd\u00f8st i Saint George's, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Et etablissement av typen Rimelig, The Flamboyant Hotel har alle former for komfort som: n.a.. Dette hotellet er del av TA-kjeden. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21ab7bc8-ae6a-43c8-a00d-78d54c6c4550"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gary_Brooker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:25Z", "text": "Gary Brooker p\u00e5 Commons\n\n**Gary Brooker** (f\u00f8dt 29. mai 1945 i Hackney i London, vokst opp i Southend-on-Sea, Essex) er en engelsk musiker, kjent som frontfigur i Procol Harum.\n\nBrooker ble kjent gjennom sine produksjoner i Procol Harum, hvor s\u00e6rlig samarbeidet med Keith Reid var vellykket. I 1967 sto de bak suksessen \u00abA Whiter Shade of Pale\u00bb. Etter at bandet ble oppl\u00f8st i 1977, innledet Brooker en solokarriere og har v\u00e6rt gjestemusiker med blant andre Paul McCartney, George Harrison, Tim Renwick, Frankie Miller, Mickey Jupp, The Hollies, Alan Parsons Project, Allan Clarke, Kate Bush, Bill Wyman og Eric Clapton.\n\nBrooker ble utnevnt til Member of the Order of the British Empire 14. juni 2003 i anerkjennelse av hans veldedige arbeid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "506280cc-2de6-45ac-b499-d21d11171428"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nye-kamper-ved-Israels-grense-mot-Libanon-448207b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:19Z", "text": "# Nye kamper ved Israels grense mot Libanon\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:49\n\nPublisert: 30.jun.2005 10:26\n\n \nIsraelske soldater st\u00f8tte torsdag morgen igjen sammen med folk fra Hizballah-militsen n\u00e6r Israels grense mot Libanon. Kampene fortsatte utover formiddagen, sa sikkerhetsfolk i Jerusalem.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var ikke umiddelbart klart om noen var drept eller skadet i sammenst\u00f8tene. Onsdag mistet en israelsk soldat livet i de verste voldshandlingene som har rammet dette omr\u00e5det siden januar i \u00e5r.\n\nIsrael oppfordret torsdag regjeringen i Beirut til \u00e5 gripe inn og sikre seg kontroll over situasjonen p\u00e5 libanesisk side av grensen.\n\n\u2014 Libanons myndigheter m\u00e5 ta ansvar og ikke la terrorister f\u00e5 gj\u00f8re situasjonen enda mer betent, sa israelske milit\u00e6rtalsmenn.\n\n\u2014 Den libanesiske regjeringen har ansvaret for at forholdene er blitt slik at Hizballahs folk kan gj\u00f8re omtrent som de vil, het det i en erkl\u00e6ring fra israelerne. Andre talsmenn sa at Israel er rede til \u00e5 sl\u00e5 tilbake enhver \u00abprovokasjon\u00bb.\n\nHizballah spilte en viktig rolle i utviklingen som f\u00f8rte til at Israel i \u00e5r 2000 trakk seg tilbake fra S\u00f8r-Libanon etter en 22 \u00e5r lang okkupasjon. Siden da har geriljaen og israelerne flere ganger st\u00f8tt sammen, spesielt i det omstridte omr\u00e5det Shebaa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df1e888f-988f-4516-96a9-4df08b9e4b84"} +{"url": "http://boligpluss.no/inspirasjon/krydre-med-hostfarger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:06Z", "text": "\n\n#### Slik blir du en mester med m\u00f8nster\n\n# Krydre med h\u00f8stfarger\n\n## De klassiske h\u00f8stfargene regjerer denne sesongen, i f\u00f8lge v\u00e5r fargeekspert Dagny Thurmann-Moe. Slik bruker du dem i nye, freshe kombinasjoner.\n\n7\\. oktober 2016 av Dagny Thurmann-Moe \n\n\\#farger \\#dagny-thurmann-moe \\#h\u00f8st \\#brunt \\#rustr\u00f8d\n\n \n \n Det samme skjer med fargetrendene hvert \u00e5r: N\u00e5r h\u00f8sten kommer, **duser vi ned**, fjerner en del av pigmentene som preget sommeren, og ser i stedet mot h\u00f8stfargene.\u00a0\n \n Med ny sesong kommer dessuten **en ny it-farge**, og vi er like opptatt av hvilken det blir hver gang. De siste \u00e5rene har riktignok budt p\u00e5 noen overraskelser, for eksempel har det dukket opp **helt svarte sommerkolleksjoner**.\u00a0\n \n Samtidig har det kommet stadig flere farger utenom, de breier seg og **skviser ut b\u00e5de den monokrome trenden (kun \u00e9n farge) og den akromatiske retningen (ingen farge**).\n \n Trenger du proffhjelp til farger i hjemmet ditt? Se her hvordan du kan p\u00e5 hjelp fra fargeeksperten Dagny.\n\n - 2 av 5\n \n \n ### Nyanser av brunt\n \n **Denne h\u00f8sten er brunt i vinden**, som jeg har nevnt tidligere. Men de andre krydderfargene som paprika, karri og oregano, er ogs\u00e5 til stede. Disse kalles h\u00f8stfarger p\u00e5 godt norsk, og de tradisjonelle h\u00f8stfargene er de mest interessante denne sesongen.\u00a0\n \n De brukes sammen, eller i kombinasjon med andre fargegrupper, som **juveltoner, puddertoner, den sarte pastellgjengen og de m\u00f8rke og mystiske nyansene**. Her er det viktig \u00e5 legge vekt p\u00e5 at det ikke bare er n\u00e5 i h\u00f8st disse krydderfargene er relevante, de kan fint **brukes \u00e5ret rundt og er gode, faste fargepaletter i interi\u00f8ret.\u00a0**\n \n *Denne Eilersen-sofaen kommer i en fantastisk whiskyaktig, r\u00f8dbrun nyanse \u2013 et trygt valg du vil ha glede av i mange \u00e5r fremover.*\n\n \n \n Det spennende med disse nyansene er **varmen som de tilf\u00f8rer ethvert interi\u00f8r**, uansett i hvilken grad du m\u00e5tte bruke dem.\u00a0\n \n Fargekartet med de siste trendene viser tydelig tendensen disse fargene akkurat n\u00e5.\n \n **Pr\u00f8v en rustr\u00f8d sofa, vegg og et teppe.** Eller g\u00e5 for det sennepsgule, som er i trygg forening med cognac og varme bruntoner. **Kombiner med gr\u00f8nne nyanser som minner om oregano og oliven**. Du kan mikse alle fargene sammen, eller bruke \u00e9n alene \u2013 det er opp til deg\\!\n \n Se hvordan du kan f\u00e5 eksperthjelp fra fargespesialisten v\u00e5r\\!\n \n *Bruk de varme fargene sammen med kj\u00f8lige nyanser \u2013 bare se hvor vakkert rustr\u00f8dt er mot bleke bl\u00e5toner. Bordene er fra Gubi.*\n\n - 4 av 5\n \n \n \n ### \n \n De h\u00f8stlige nyansene er vakre p\u00e5 veggen, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re magiske p\u00e5 et m\u00f8bel. **Velg deg en hovedfarge som du liker godt.** Hovedfargen bruker du p\u00e5 den st\u00f8rste flaten, som oftest en vegg. Deretter **bygger du p\u00e5 med andre farger fra gruppen, legger til aksentfarger, og til slutt kontrastfargen.\u00a0**\n \n Her vil en kj\u00f8lig og klar farge v\u00e6re det mest \u00e5penbare valget, for eksempel **en detalj i isbl\u00e5tt**, som vil skille seg fra resten.\n \n Abonner p\u00e5 v\u00e5rt nyhetsbrev for \u00e5 f\u00e5 tilsendt tips om trender og gj\u00f8r-det-selv-prosjekter hver uke.\u00a0\n \n *Forskjellige gr\u00f8nntoner kan lett kombineres, b\u00e5de kj\u00f8lige og varme nyanser. Tapetet er fra kolleksjonen Wonderland by Hanna Werning hos Bor\u00e5stapeter.*\n \n Se flere av sesongens fineste tapeter her.\u00a0\n \n \n \n ### Terrakotta\n \n **Terrakottafargen er interessant og anvendelig**, b\u00e5de p\u00e5 st\u00f8rre flater og p\u00e5 utvalgte detaljer.\u00a0\n \n *Taklampen 30 degree M pendel er fra Wrong.london.*\n\n - *Bildegalleriet fortsetter etter annonsen\\!*\n\n \n Du viderestilles om 8 sek.\n \nJulie og Peter dr\u00f8mte om en praktisk spiseplass p\u00e5 kj\u00f8kkenet og et hyggelig samlingspunkt for familien p\u00e5 fire. Masse oppbevaringsplass sto ogs\u00e5 p\u00e5 \u00f8nskelisten. Se s\u00e5 fint det ble\\!\n\n## 7 smarte tips for \u00e5 utnytte plassen under trappa **\n\nUnder trappa kan det skjule seg ekstra kvadratmetre som kan forvandles til smart oppbevaring, hjemmekontor eller en liten kosekrok.\n\n## Sesongens 10 favorittlamper **\n\nEn lampe kan gi b\u00e5de karakter og personlighet til rommet. Dette er v\u00e5re favoritter.\n\n## Dekk p\u00e5 med keramikk **\n\n## Sofistikert kj\u00f8kken med marmor **\n\n## \u2013 R\u00f8dt er \u00e5rets farge for 2017 **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "931d00ac-5446-4a90-b255-8b8d8849fc9b"} +{"url": "http://www.unbornchikken.com/2009/02/07/radiohead-og-grammy-awards/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:10:31Z", "text": "# \n\n# the unborn chikken\n\n# Radiohead og Grammy\u00a0Awards\n\n\n\nRadiohead er nominert til ikkje mindre enn fem prisar under \u00e5rets Grammy Awards som g\u00e5r av stabelen i morgon, 8. februar klokka 21. Det var d\u00e5 ikkje utan grunn at ryktene svirra om dei skulle opptre eller ikkje. Det er no bekrefta av bandet at dei g\u00e5r p\u00e5 scenen under\u00a0sermonien.\n\nI tillegg til opptredenen, har Thom Yorke ogs\u00e5 vore med i promoteringa av dei 51. Grammy Awards. For ein typografielsker, s\u00e5 kan eg vel innr\u00f8mme at det er vakkert b\u00e5de \u00e5 sj\u00e5 og h\u00f8yra dette\u00a0materiellet\u2026\n\nPlakaten kan du sj\u00e5 \u00f8verst i innlegget, mens videoen kan sj\u00e5ast\u00a0under:\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "2b7add19-2746-481e-ba3b-d876a543cd2b"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/pakjort-fire-ganger-pa-gangveien/19.9910", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:18Z", "text": "## P\u00e5kj\u00f8rt fire ganger - p\u00e5 gangveien\n\n\n\n\u00a0\n\nMagne Mikalsen, som er blind, bor bak Stovner senter. Han er redd n\u00e5r han g\u00e5r p\u00e5 gangveien. Fire ganger har han blitt truffet av biler. \u2013 Enten m\u00e5 veien stenges for bilister eller s\u00e5 m\u00e5 det bygges bredere vei, mener Mikalsen.\n\nSkrevet av: \nRachel Iren Mathisen\n\nPublisert: \n11.11.2009 kl 11:15\n\n\\- Jeg har blitt truffet fire ganger av forskjellige biler da jeg har g\u00e5tt p\u00e5 gangveien. Dette gj\u00f8r meg utrygg og redd, sier Mikalsen. \n \n\u00a0 \n\\- Senest i dag h\u00f8rte jeg en stor bil komme oppover gangveien fordi det bygges her oppe. Da snudde jeg meg og sm\u00e5l\u00f8p oppover. Heldigvis fikk jeg en dame til \u00e5 hjelpe meg rundt, for \u00e5 komme deg i m\u00f8te, sier Magne Mikalsen med et godt tak i stokken. \n \n\u00a0 \nHan har sett seg lei p\u00e5 bilister som bruker gangveien som bilvei. \n \n\u00a0 \nEn gang i vinter var det glatt og isete og Magne holdt p\u00e5 \u00e5 skli under en bil som kj\u00f8rte i gangveien. \n \n\u00a0 \nHan har nesten blitt feid ned av en ambulanse som kom i full fart med sirener p\u00e5. \n \nEn av gangene han faktisk ble p\u00e5kj\u00f8rt ble han ogs\u00e5 sl\u00e5tt ned av sj\u00e5f\u00f8ren, og endte opp med en tannlegeregning p\u00e5 15.000 kroner som han ikke fikk erstattet. \n \n\u00a0\n### \\- Ta registreringsnummer\n\nN\u00e5 har han sl\u00e5tt alarm. Fra kommunen fikk han beskjed om \u00e5 ta registreringsnummeret p\u00e5 bilene. \n \n\\- Hvordan skal jeg klare det. Jeg er blind\\!, sier han oppgitt. \n \n\u00a0 \nMagne er frustrert. Selv har han tatt kontakt med bydelen og diverse andre instanser uten \u00e5 f\u00f8le noen positiv respons. \n \n\u00a0 \n \n\\- Det virker ikke som de skj\u00f8nner hvor stor gjennomtrafikk det faktisk er her. Det er ikke bare meg dette rammer, men ogs\u00e5 andre voksne og barn. Det er b\u00e5de en kirke og barnehage her. Det gjelder \u00e5 ta hensyn f\u00f8r det er for seint, mener han.\u00a0 \n \n\u00a0\n### \u00d8nsker en bom\n\nSpesialkonsulent i plan- og utviklingsenheten i Bydel Stovner, Reidunn Myster Beier, er innforst\u00e5tt med Magnes problem, og er hundre prosent enig i det han antyder: \n \n\u00a0 \n \n\\- Bilistene misforst\u00e5r n\u00e5r de bruker gangveien til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5. Magnes rop har n\u00e5dd fram. Han har bydelens fulle st\u00f8tte p\u00e5 dette, for dette er et \u00f8kende problem i bydelen, merker Beier. \n \n\u00a0 \nN\u00e5 pr\u00f8ver bydelen \u00e5 sette opp en bom som skal gj\u00f8re det umulig for bilister \u00e5 bruke gangveien som bilvei. \n \n\u00a0 \n\\- Vi vil ikke ha det s\u00e5nn. Vi pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 ta tak i dette, sier Beier. \n \n\u00a0\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\n - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\nDet nye badet i Fossumdumpa p\u00e5 Stovner kan bli et varmtvannsbasseng med vannsklie. Spaden skal i jorda i 2019 \u2013\u00a0om ikke prosessen blir ferdig f\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60e95a37-a611-4ce0-9450-d656ab14be77"} +{"url": "http://docplayer.me/2432857-Innkalling-til-hovedstyremote-i-forskerforbundet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:32:44Z", "text": "1 INNKALLING TIL HOVEDSTYREM\u00d8TE I FORSKERFORBUNDET Tid: Torsdag 13. desember 2012, kl Sted: M\u00f8terom 6. etg. i Forskerforbundets lokaler, Tollbugt. 35, Oslo. Hovedstyret: Bjarne Hodne Kristin D\u00e6hli Marit Eriksen Jan Hongslo Randi Halveg Iversby Ove Kvammen K\u00e5re-Olav Stensl\u00f8kken Tom Roar Eikebrokk Annelise Brox Larsen Stig Ove Hjelmevoll Sekretariatet: Sigrid Lem Frank O. Anthun Bj\u00f8rn T. Berg Joar Flynn Jensen Arvid Ellingsen Aina Nilsen Birgitte Olafsen Ann Turid Opstad Eirik Rikardsen Unn Rognmo Elisabeth Tindeland Kl M\u00f8te med revisor Brev fra revisor er vedlagt i eget dokument. Sak 108/12 Godkjenning av referat fra hovedstyrem\u00f8te 11. oktober 2012 Utkast til referat fra hovedstyrem\u00f8te 11. oktober 2012 ble sendt ut 24. oktober 2012 med kommentarfrist 30. oktober Det kom ingen merknader til referatet. Referat fra hovedstyrem\u00f8te 11. oktober 2012 godkjennes. Sak 109/12 Status for styresaker i forrige m\u00f8te Vedlagt f\u00f8lger notat med orientering om sekretariatets oppf\u00f8lging av styresakene fra forrige m\u00f8te.\n\n REFERAT FRA HOVEDSTYREM\u00d8TE I FORSKERFORBUNDET Tid: Torsdag 11. oktober 2012, kl. 10.00 16.00 Sted: M\u00f8terom 6. etg. i Forskerforbundets lokaler, Tollbugt. 35, Oslo. Hovedstyret: Forfall: Bjarne Hodne Kristin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04790b11-3735-4075-aaea-b0d9e9392299"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/13-aring-dode-av-fugleinfluensa-i-Thailand-519739b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:35:34Z", "text": "# 13-\u00e5ring d\u00f8de av fugleinfluensa i Thailand\n\nPublisert: 14.feb.2004 19:19\n\nFugleinfluensaen har krevd sitt sjette d\u00f8dsoffer i Thailand, etter at en 13 \u00e5r gammel gutt l\u00f8rdag av sykdommen.\nEn sykepleier ved sykehuset i Chaiyaphum opplyste om d\u00f8dsfallet l\u00f8rdag. Gutten ble innlagt p\u00e5 sykehus 29. januar. Han hadde f\u00e5tt lungebetennelse etter \u00e5 ha v\u00e6rt i kontakt med syke h\u00f8ner, if\u00f8lge myndighetene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "648e3b09-2a49-43f9-ae43-14718b1c786a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-funnet-omkommet-i-Tromso-82982b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:26Z", "text": "# Mann funnet omkommet i Troms\u00f8\n\nNtb\n\nOppdatert: 04.aug.2014 14:48\n\nPublisert: 04.aug.2014 14:48\n\n \nEn mann er funnet omkommet i \u00d8verdalsvatnet i Troms\u00f8 under en p\u00e5g\u00e5ende leteaksjon.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet kan forel\u00f8pige ikke bekrefte at det er den savnede mannen i 30-\u00e5rene som det har blitt lette etter i omr\u00e5det siden s\u00f8ndag, melder iTroms\u00f8.\n\nNesten 70 personer har bidratt i s\u00f8ket etter mannen som startet nesten umiddelbart etter savnetmeldingen ble meldt til Troms politidistrikt klokken 11.45 s\u00f8ndag.\n\nOgs\u00e5 ei redningssk\u00f8yte, en lettb\u00e5t og redningshunder har bist\u00e5tt i s\u00f8ket. I tillegg har Forsvaret bidratt med helikopter for \u00e5 fly inn utstyr og dykkere.\n\nDen savnede mannen er i 30-\u00e5rene og fra Troms\u00f8. Politiet vet ikke om han er kjent i omr\u00e5det eller om han er vant til \u00e5 ferdes i fjellet. Mannen var p\u00e5 telttur p\u00e5 Kval\u00f8ya sammen med en annen. Turkameraten merket at mannen var borte da han v\u00e5knet klokken fem s\u00f8ndag. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b92e072-8fde-447a-a768-7fe3af74f536"} +{"url": "http://tara-happyinpink.blogspot.com/2009/09/siste-runde-fra-danmarktror-jeg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:25Z", "text": "\n\n## mandag, september 14, 2009\n\n### siste runde fra danmark\u2026tror jeg;)\n\nokei\u2026disse bildene er til Gunn Randi\u2026som drasset med seg det store, fine kameraet sitt hele veien til danmark\u2026uten \u00e5 ta et eneste bilde\u2026:/\n\n \n\nhei Gunda\\!\\!\\!;)\n\n \n\nvi fant fram til denne flotte butikken like ved Bilka\u2026masse Greengate & Rice\u2026 (takk til tante og onkel som vi traff p\u00e5 ferja\u2026vi spiste p\u00e5 Jensens B\u00f8fhus\u2026helt fantastisk:))))\n\n15:18 \n\n\n\n\n\nBeate sa...\nDet ser ut som om dere har hatt en fantastisk ferie. :)\n\n 15 september, 2009 16:03 \n\n## HEI :)\n\nHovedpersonen p\u00e5 denne bloggen heter Mikael... \nhan er tretten \u00e5r gammel og har diagnosen autisme... \njeg heter Tara og er den stolte mamma til Mikael og storebror Daniel... \nher inne pr\u00f8ver vi \u00e5 holde en positiv tone og se lyst p\u00e5 livet... \nmange bilder og noen sm\u00e5 ord om livet med autisme... \n \n \n \n \n Fine \u00f8yeblikk fra ferien i Lilleputthammer \n\n - Marsipan og smilefjes\n \n \n \n Sol p\u00e5 bordet \n\n - Hellig Lykke\n \n \n \n \n \n \"Beste dagen min\\!\" \n\n - Eva\\`s lille hj\u00f8rne\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3edff29a-d447-4098-a17c-3f6fd4eb923c"} +{"url": "http://docplayer.me/4415890-Nytt-pa-salatbordet-droye-krydder-best-pa-kjokkenet-du-finner-oss-pa-ikea-qsr-kaprer-mer-og-mer-av-markedet-mex-it-up-nyhet-crispy-chicken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:24Z", "text": "\n\n2 Godt Nytt\u00e5r kunder & samarbeidspartnere Et nytt \u00e5r er i gang og 2011 er kanskje det f\u00f8rste \u00e5ret hvor mange av oss registrerer at markedet begynner og bli normalt igjen etter en lang periode med finanskrise og mange utfordringer. Hyggelig \u00e5 kunne meddele at Santa Maria i 2011 vil komme med flere spennende nyheter og kreative ideer innen v\u00e5re varegrupper. Dette vil gj\u00f8re v\u00e5re kunder sin hverdag enda mer spennende, og motivere til ytterligere bruk av Santa Maria sine utmerkede produkter. Nyhetene retter seg i f\u00f8rste rekke mot storforbrukerne, en salsa base, jalape\u00f1os, avokado pulp og en ostesaus som alle leveres i praktiske bag in box poser til lavere pris / kg, som igjen bidrar til milj\u00f8messige fordeler og enklere h\u00e5ndtering. Dere setter selv deres eget touch p\u00e5 produktet i form av den smaken dere selv velger p\u00e5 salsaen, og det medf\u00f8lger mange spennende oppskrifter til produktene. I Norge er bruk av salat b\u00e5de i egne salatbarer og i produksjon sterkt \u00f8kende, og Santa Maria har av den grunn utviklet 3 helt nye kryddermixer som er \u00f8remerket dette markedet. Disse er t\u00f8rre kryddermixer som tilsettes yoghurt naturell, cr\u00e8me fraiche eller olje, og man f\u00e5r en ny og spennende dressing. Miksene kommer i smakene Chili & Mango, Garlic & Herbs og en Ranch Style variant. Dere vil ogs\u00e5 finne flere spennende nyheter innen Tex Mex / fastfood markedet. Santa Maria har tatt frem 4 ferdige sauser p\u00e5 squeezeflasker, samt et eget Chip\\`n Dip-konsept med dipper og en spesialutviklet chips. Alt i alt blir det mange spennende nyheter som er hos din grossist fra 1. februar og som vi h\u00e5per kan bidra til flere kreative og spennende opplevelser hos dere som kunde, som igjen vil bidra til \u00f8kt glede og interesse hos dine gjester. Vil til slutt takke dere alle for et meget godt samarbeid i \u00e5ret som ligger bak oss, og \u00f8nske dere alle et Riktig Godt Nytt\u00e5r, som vi i Santa Maria h\u00e5per vil bli et innbringende og godt \u00e5r for dere alle\\! Med vennlig hilsen Santa Maria Food Service Bj\u00f8rn Graff, Salgssjef Food Service Innhold Side: 3 6 Tre nye kryddermixer Side: 7 P\u00e5 bordet Side: 8-9 QSR Go: Mexican Side: QSR Chip n Dip Side: Mex it up\\! Side: 15 IKEA Wrap to Go Side: Best p\u00e5 kj\u00f8kkenet Side: 18 Nyhet Crispy Chicken Side: 19 Hvilke krydder passer sammen?\n\n\n\n3 tre nye kryddermixer La dine gjester bli m\u00f8tt av en fresh og nyskapende salatbuffet. Med v\u00e5re nye kryddermixer kan du sette ny smak p\u00e5 dine klassikere og finne nye spennende smakskombinasjoner. Vi har tatt frem tre nye kryddermixer Garlic & Herbs, Chili & Mango og Ranch Style som sammen med v\u00e5re spennende oppskrifter gj\u00f8r din salatbuffet til en herlig opplevelse. Nyhetene kan anvendes til det meste og varieres i det uendelige. NYHET\\! N\u00e5 er det nye tider i salatbuffeten\\! 3\n\n\n\n\n\n7 P\u00c5 BORDET Mange restauranter vil sette frem de vanligste krydder direkte p\u00e5 bordet for at gjestene selv kan f\u00e5 krydre opp maten sin. Derfor kan n\u00e5 v\u00e5re Foodservice-kunder bestille fra v\u00e5rt Retailsortiment. TIPS\\! Mange gjester vil gjerne sette sin egen touch p\u00e5 maten. Tenk p\u00e5 at du kan gj\u00f8re det enklere for dine gjester ved \u00e5 sette frem popul\u00e6re krydder og sauser. I tillegg til salt og pepper har vi valgt ut blant annet Sweet Chili Sauce, BBQSauce, pommes frites- og hvitl\u00f8kskrydder, samt v\u00e5re Premiumkverner. 7\n\n\n\n10 Chip n Dip enkelt snackskonsept med bra fortjeneste\\! Chip n Dip er et enklere konsept som passer perfekt for den som vil ha noe godt og enkelt \u00e5 spise. Chip n Dip er enkelt \u00e5 servere og gir en bra fortjeneste. Perfekt i hotellresepsjonen, p\u00e5 kino eller p\u00e5 bensinstasjonen. Nacho Chips: Art.nr: 4769 Vekt: 800 g Antall/forp: 3x800 g Art.nr: 4400 Vekt: 40 g Antall/forp: 50x40 g FAST FOOD Dipsauser: 10 Guacamole Style 4773, Vekt 50 g. Antall/forp: 36 Ingredienser: Vann, fl\u00f8te (30%), avokado (4%), modifisert maisstivelse, sukker, salt (1,2%), jalape\u00f1o, l\u00f8k, limejuicekonsentrat, surhetsregulerende middel (E330, E270), tomat, korianderblad, fargestoff (E161b, E141), hvitl\u00f8ksekstrakt, aroma, svartpepper. Allergiinformasjon: Inneholder melk. Salsa 4775, Vekt 50 g. Antall/forp: 36 Ingredienser: Tomat (58%), l\u00f8k, paprika, vann, tomatpur\u00e9, jalape\u00f1o, sukker, salt (1,1%), modifisert maisstivelse, hvitl\u00f8kspur\u00e9, limejuicekonsentrat, hvitl\u00f8ksekstrakt, surhetsregulerende middel (E330), korianderblad, fargeemne (E160c), aroma, svartpepper.. Cheddar Cheese 4776, Vekt 50 g. Antall/forp: 36 Ingredienser: Skummmet melk, vann, cheddarost (13%), rapsolje, modifisert maisstivelse, salt (1,5%), stabiliseringsmiddel (E339, E331, E415), ostepulver, tomatpur\u00e9, surhetsregulerende middel (E330, E270), sukker, gj\u00e6rekstrakt, aroma, fargeemne (E160a, E160c). Allergiinformasjon: Inneholder melk. santamariafoodservice.se\n13 Cheddar Cheese Sauce 4822 Vekt 1700 g. Antall pr. forpakning 1x 8 Ingredienser: Skummet melk, vann, solsikkeolje, modifisert stivelse (tapioka), cheddarost (surmelk, salt, enzymer, Annatto fargeemne), surhetsregulerende middel (melkesyre, natriumcitrat, sitronsyre), salt (2%), antioksi-dant (E339), gj\u00e6rekstrakt, emulgeringsmiddel (E472e, E452), aroma, hvitpepper. Allergiinformasjon: Inneholder melk. Guacamole 4820 Vekt 3000 g. Antall pr. forpakning: 1x 3 Dypfryst. Ingredienser: Avokado (80%), vann, sukker, salt (0,8%), stabiliseringsmiddel (E401, E415), l\u00f8k, tomat, korianderblad, jalape\u00f1o pepper, antioksidasjonsmiddel (E300, E301), surhetsregulerende middel (E330), paprika, hvitl\u00f8k. Jalape\u00f1os 4826 Vekt 2300 g. Antall pr. forpakning: 1x 4 Ingredienser: Gr\u00f8nn jalape\u00f1o (60%), vann, salt (3%), eddik, stabiliseringsmiddel (kalciumklorid), konserveringsmiddel (natriumbensoat) Avokado pulp 4821 Vekt 3000 g. Antall pr. forpakning: 1x 3 Dypfryst. Ingredienser: Avokado (97%), sukker, stabiliseringsmiddel (E401, E415), surhetsregulerende middel (E330), antioksidasjonsmiddel. Salsa base V\u00e5r salsa base er en konsentrert salsa. Gjennom \u00e5 tilsette vann og hakkede tomater har du kjapt en base til en saus eller gryte. Salsaen kan anvendes p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter p\u00e5 pizza og br\u00f8d, som fyll i wraps og p\u00e5 burgere. Se op p p\u00e5 ne skrift ste sid e. + Vann 1 liter Hakkede tomater 3 kg + Ferdig saus 6 kg = Tips\\! Du lager enkelt husets egen salsa ved \u00e5 for eksempel tilsette avokado, jalape\u00f1os eller mango. NYHET Salsabase 2040 g Salsa base 4825 Vekt 2040 g. Antall pr. forpakning 1x 4 Ingredienser: Tomatpur\u00e9 (56%), vann, gr\u00f8nn paprika, l\u00f8k, eddik, salt (2,1%), maisstivelse, chili pepper, hvitl\u00f8k, cilantroekstrakt, spiskummin, koriander, oregano, persille. 13\n\n\n14 r te if r k s p p o e s a b a ls a S Picante Salsa het 5,8 kg Salsa grunnoppskrift 1 pose (2 kg) 3 kg 1 liter 6 kg Santa Maria Salsa base Hakkede tomater (ferske eller hermetiske) Vann Fremgangsm\u00e5te: Bland alle ingrediensene godt. Server som tilbeh\u00f8r til alle typer meksikansk mat. Smoky black bean & corn salsa 5,7 kg NYHET 1 pose (2 kg) 2 kg 600 ml 1 kg 1 kg 14 Santa Maria Salsa base Hakkede tomater (ferske eller hermetiske) Santa Maria American BBQ Sauce Svarte b\u00f8nner vaskede Maiskorn 1 pose (2 kg) 680 gr 680 gr 680 gr 680 gr 100 gr 1 liter Salsa base Gr\u00f8nn paprika, finhakket 1 cm R\u00f8d paprika, finhakket 1 cm R\u00f8dl\u00f8k, finhakket Santa Maria Jalape\u00f1o, finhakket Korianderblad, finhakket Vann Fremgangsm\u00e5te: Bland alle ingrediensene godt. Server som tilbeh\u00f8r til alle typer meksikansk mat. Chipotle & pineapple salsa 5,2 kg 1 pose (2 kg) 1,5 kg 1,5 kg 200 ml Salsa base Hakket ananas Hakkede tomater (ferske eller hermetiske) Santa Maria Chipotle Paste Fremgangsm\u00e5te: Bland alle ingrediensene godt. Server som tilbeh\u00f8r til alle typer meksikansk mat. Fremgangsm\u00e5te: Bland alle ingrediensene godt. Server som tilbeh\u00f8r til alle typer meksikansk mat. Mexican chili 12,3 kg Avokado salsa 5,2 kg 4,5 kg 800 gr 200 ml 1,8 kg 1 pose (2 kg) 2 kg 1 liter 1 pose (2 kg) 2,5 kg 500 g 200 ml Oksekj\u00f8tt (h\u00f8yrygg) i sm\u00e5 terninger Gul l\u00f8k, hakket Olje R\u00f8d paprika, hakket Santa Maria salsa base Hakkede tomater (ferske eller hermetiske) Vann Fremgangsm\u00e5te: Stek kj\u00f8tt og l\u00f8k p\u00e5 h\u00f8y varme i ca. 4-5 minutter. Senk varmen og tilsett paprika, salsabase, tomater og vann. La koke til kj\u00f8ttet er m\u00f8rt og nesten oppl\u00f8ses i ca. 2,5 time. Smaksett med salt og pepper. Tips: Denne retten kan fint dr\u00f8yes ut med Pintob\u00f8nner eller svarte b\u00f8nner. Salsa base Avokado, 1-2 cm kuber R\u00f8d paprika, finhakket Lime juice Fremgangsm\u00e5te: Bland alle ingrediensene godt. Serveres som tilbeh\u00f8r til alle typer meksikansk mat eller som fyll i wraps. Tomato & Cheese Spread 5,8 kg 3,8 kg 1 pose (2 kg) Cream Cheese Santa Maria Salsa base Fremgangsm\u00e5te: Bland alle ingrediensene godt. Serveres som tilbeh\u00f8r til alle typer meksikansk mat eller som fyll i wraps, dressinger til hamburgere og baguetter.\n\n 680 gr 680 gr 680 gr 680 gr 100 gr 1 liter Salsa base Gr\u00f8nn paprika, finhakket 1 cm R\u00f8d paprika, finhakket 1 cm R\u00f8dl\u00f8k, finhakket Santa Maria Jalape\u00f1o, finhakket Korianderblad,\")\n\n15 IKEAWrap to Go det perfekte stedet for P\u00e5 Ikea i Trondheim har man i \u00e5r kunnet bestille en Wrap to Go som Dagens rett i restauranten eller i bistroen ved utgangskassene for \u00e5 stilne sulten. Og snart kommer Chili con Veggie inn i den vegetariske menyen. Kunderestauranten p\u00e5 Ikea i Trondheim har 450 plasser og der heter kj\u00f8kkensjefen Hans Tommas Henriksen. Vi fikk tipset fra v\u00e5r kontaktperson i Santa Maria om \u00e5 servere Chip n Dip i v\u00e5r bistro ved utgangskassene og det ble en suksess, forteller Hans Tommas. Det falt aller mest i smak hos v\u00e5re yngre kunder. Chip n Dip passer Ikea perfekt. Det skal v\u00e6re enkelt og g\u00e5 raskt, kunden skal ikke trenge \u00e5 f\u00e5 alt for mange alternativer og mange s\u00e5 det som et bra alternativ til p\u00f8lse og lompe. men det var fremfor alt kylling-wrappen som gikk bra. Den serveres med salsa og salat. Neste nye rett fra Santa Maria er Chili con Veggie en vegetarisk taco. Den blir en ordin\u00e6r rett p\u00e5 deres vegetarmeny. Vi bruker naturligvis ogs\u00e5 Santa Marias vanlige t\u00f8rre krydder. Det jeg fremfor alt setter pris p\u00e5 med Santa Maria er at de vet hva som ligger i tiden og satser p\u00e5 mange nye spennende smaker. Vi har ogs\u00e5 en personalkantine og der kj\u00f8per vi inn mye fra deres India- og Thaisortiment. REPORTASJE Wrap to Go som Dagens I restauranten serveres Wrap to Go som Dagens rett til en veldig bra pris. Wrap to Go finnes med b\u00e5de kylling og biff, santamariafoodservice.no 15\n\n\n\n16 Best p\u00e5 KVALITET kj\u00f8kkenet 16 Vi skryter gjerne av v\u00e5re krydder. Fakta er at v\u00e5re krydder er av beste kvalitet, har fantastisk smak og de er verdt litt oppmerksomhet. Her skal du f\u00e5 vite at det l\u00f8nner seg \u00e5 v\u00e6re dr\u00f8y.\n\n\n\n17 10 p\u00e5 topp Nr. 1 Grillkrydder Nr. 2 Italiensk salatkrydder Nr. 3 Grovmalt sortpepper Nr. 4 Hvitl\u00f8k (granulert) Nr. 5 Curry Madras Nr. 6 Oregano Nr. 7 Paprika (granulert) Nr. 8 Hvitpepper malt Nr. 9 Persille Nr. 10 Peppermix H\u00f8yeste kvalitet fra alle verdens hj\u00f8rner \u00c5 dra dit pepper n gror betyr for oss \u00e5 reise til S\u00f8r-India, S\u00f8r-\u00f8st Asia eller Brasil. Det er nemlig her den smaksrike pepperen gror. Den som er uunnv\u00e6rlig i de fleste kj\u00f8kken og som gir maten en sterk karakter. Vi velger ut de beste r\u00e5varene fra alle verdens hj\u00f8rner for \u00e5 inspirere deg i din matlaging og for \u00e5 sette litt ekstra krydder i tilv\u00e6relsen. SMAKER DET S\u00c5 KOSTER DET For oss er kun det beste godt nok. Det gj\u00f8r at du alltid kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at v\u00e5re krydder vil gi deg den smak- og duftopplevelsen du er ute etter. V\u00e5r bl\u00e5 serie inneholder alle basiskrydderne du trenger i krydderhyllen. Det viktigste av alt, det er 100 % ekte vare. Ingen un\u00f8dige tilsetninger, ikke salt som fyll og helt uten transfett. Det er derfor v\u00e5re krydder koster litt mer. Smaker det s\u00e5 koster det. Samtidig kan vi garantere at det kun trengs noen klyper av krydderet for \u00e5 f\u00e5 \u00f8nsket smaksopplevelse. Alts\u00e5 det l\u00f8nner seg \u00e5 v\u00e6re best og dr\u00f8yest i bruk. Naturlig kryddersterkt Svartpepper, oregano, timian og kardemomme. De er noen av de 16 \u00f8kologisk dyrkede krydderne som vi kaller Organic. De er dyrket for deg som gj\u00f8r et aktivt valg for milj\u00f8et. Krydderne dyrkes p\u00e5 naturens egne vilk\u00e5r og ingen gj\u00f8dning- eller bekjempningsmiddel benyttes. I v\u00e5r more-serie finner man mange kandidater som kan bli fremtidens klassiske smak. Det er mange som har funnet sin favoritt blant de raffinerte krydderblandingene med inspirasjon fra Asia, Afrika og Europa. Om det blir Wasabi & Sesam, Cacao & Chili eller en annen som tar denne tittelen lar vi framtiden vise. Vi i Santa Maria liker \u00e5 fange opp nye trender og arbeider kontinuerlig for \u00e5 utvikle nye spennende produkter. Vi vet aldri p\u00e5 forh\u00e5nd hvilke smaker som kommer til \u00e5 bli nye klassikere, og som f\u00e5r plass p\u00e5 v\u00e5r sortimentsliste. KVALITET more v\u00e5r kommende klassiker 17\n\n\n\n\n\n### Skrell gulr\u00f8ttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitl\u00f8ken. Ha dette sammen med sm\u00f8ret i en gryte og surr dette p\u00e5 middels varme i noen minutter.\n\n Kylling suppe 1 stor gryte fylles med 1/3 kylling, 1/3 gulrot, et par stilker selleri + 2 l\u00f8k. La alt koke i ca 4 timer. Ta ut kyllingen og ta vekk bena og skinnet. Ta ut alle gr\u00f8nnsakene og sil kraften.\n\n\") Muffins med hvit sjokolade og mais (ca. 9-10 muffins) 75 g sm\u00f8r 75 g sukker 2 egg 1 dl yoghurt, f.eks. gresk yoghurt Revet appelsinskall fra 1 appelsin (godt vasket) 180 g hvetemel 1\u00bd ts bakepulver 50\n\nDetaljer \n\n### 1 Sett over vann til blomk\u00e5l og sett ovnen p\u00e5 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og spr\u00f8tt i stekepanne p\u00e5 litt over\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c3af690-222c-45d8-b94f-7eaa2b922e95"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Gir-opp-jakten-pa-hacker-52509b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:01Z", "text": "# Gir opp jakten p\u00e5 hacker\n\nHackerangrepet p\u00e5 universitetet i Trondheims (NTNU) datasystem i januar f\u00f8rte til at 22.000 ansatte og studenter m\u00e5tte bytte passord. N\u00e5 gir \u00d8kokrim opp jakten p\u00e5 synderne.\n\nKrister Hoaas\n\n 11. nov. 2003 09:17 \n\nDet var 21. januar at det ble avsl\u00f8rt at hackere hadde brutt seg inn p\u00e5 NTNUs sentrale datasystemer gjennom et sikkerhetshull i operativsystemet til Windows.\n\nAngrepene p\u00e5 NTNUs datasystem skal ha p\u00e5g\u00e5tt i perioden 10. november 2001 til 25. januar 2003, skriver Universitetsavisa.\n\nDatasnokene klarte ikke \u00e5 f\u00e5 tilgang til student\u2014 eller \u00f8konomisystemer med sensitiv informasjon, men faren for at de fikk tak i passord og brukernavn til studenter og ansatte gjorde at NTNUs 22.000 brukere m\u00e5tte skiftes ut.\n\n\u00d8kokrim har n\u00e5 henlagt saken. Etterforskningen har ikke f\u00f8rt frem. IT-sjef ved NTNU, Roar Aspli, er ikke overrasket over at saken n\u00e5 er henlagt.\n\n\u2014 Innbruddstjuvene har v\u00e6rt sv\u00e6rt dyktige til \u00e5 skjule sine spor, sier han til Universitetsavisa.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "880d3510-60df-4a2c-ba64-f6f10180584d"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/4395/biotherm-skin-vivo-reversive-anti-aging-serum-50ml-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:15Z", "text": "### Beskrivelse\n\nSkin Vivo Anti aging Serum er et serum som reverserer aldringstegn. Dette serumet hjelper til \u00e5 bekjempe aldring av huden og bevare skj\u00f8nnheten. Det er formulert med 2 potente ingredienser: Rent Thermal Plankton & Reserseol SV.\n\nSerumet inneholder 39 spormineraler, aminosyrer, vitaminer og rene, naturlige ingredienser som stimulerer produksjonen av nye celler, korrigerer og beskytter DNA fra mikroskader.\n\nDet revitaliserer, glatter ut & roer ned huden, samt gir en glattere, fastere og mer ungdommelig hud.\n\nBruk: \nP\u00e5f\u00f8r 5 dr\u00e5per av serumet hver morgen og kveld p\u00e5 renset hud\n\nKlinisk testet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f68a54a-4745-4fc5-b86d-f1163606c738"} +{"url": "http://www.hiof.no/studier/studietilbudet/viser-aktuelle-beskrivelser?displayitem=748&module=studieinfo&type=katalog", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:12Z", "text": "## Bachelorstudium i innovasjon og prosjektledelse\n\n### Generelt om studiet\n\n \nFRA TEORI TIL PRAKSIS: Studentene pr\u00f8ver \u00e5 ta seg over vannet p\u00e5 \nen bro de har laget selv. (FOTO: B\u00e5rd Halvorsen/Hi\u00d8)\n\nEr kreativitet og struktur to sider av samme sak? P\u00e5 landets eneste bachelorstudium i innovasjon og prosjektledelse l\u00e6rer du begge deler. Det er en lang prosess fra en god ide unnfanges til den virkeliggj\u00f8res. P\u00e5 studiet l\u00e6rer du om entrepren\u00f8rskap, om hvordan du jobber kreativt og skaper en kultur for nytenkning sammen med andre og hvordan du leder prosesser der gode ideer blir til ferdige produkter eller tjenester. Du l\u00e6rer \u00e5 jobbe i team fra dag en, og studiet er s\u00e6rlig rettet mot n\u00e6ringslivet med reelle samarbeidsprosjekter i tilknyttede bedrifter.\n\nBehovet er stort for entrepren\u00f8rer i b\u00e5de nye og eksisterende bedrifter. Dette studiet har derfor som m\u00e5l \u00e5 utdanne mennesker som kan v\u00e6re drivkrefter innen entrepren\u00f8rskap og innovasjon i privat og offentlig sektor. Folk som kan utvikle ideer og starte egne livskraftige virksomheter, og som kan delta i kommersialisering og verdiskapning innenfor teknologi-, kultur- eller \u00f8konomiomr\u00e5det.\n\n### Opptakskrav\n\nGenerell studiekompetanse eller realkompetanse.\n\nSist oppdatert: 02.12.2016 09:46\n\n### Videre utdanning\n\nBachelorgraden kan danne basis for masterstudier innenfor flere fagfelt.\n\n### Yrkesmuligheter\n\nMed en bachelorgrad i innovasjon og prosjektledelse sitter du igjen med breddekunnskaper og praktisk erfaring som er\u00a0etterspurt i n\u00e6ringsliv og offentlig sektor.\n\n### Studieplan\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae826b55-b750-44ca-b489-93a46de56e98"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fordommer-harverk-418161b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:39:00Z", "text": "# Ford\u00f8mmer h\u00e6rverk\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:19\n\nPublisert: 13.feb.2006 06:19\n\n \nDanmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen beklager h\u00e6rverket p\u00e5 rundt 25 muslimske gravplasser natt til s\u00f8ndag.\n\nUkjente gjerningsmenn gjorde h\u00e6rverk p\u00e5 rundt 25 muslimske gravst\u00f8tter som ligger i tilknytning til kirkeg\u00e5rden i S\u00e6dding ved Esbjerg. De kristne gravene like ved ble ikke utsatt for tilsvarende h\u00e6rverk.\n\nFogh Rasmussen sier i en pressemelding at han ford\u00f8mmer \u00abenhver uttalelse, handling eller tilkjennegivelse som har til hensikt \u00e5 s\u00e5re mennesker p\u00e5 bakgrunn av deres religion eller etniske bakgrunn\u00bb.\n\n\u2014 H\u00e6rverk mot gravplasser er en kriminell handling, og myndighetene vil ta de n\u00f8dvendige skritt for \u00e5 finne og bringe de skyldige for retten, fastsl\u00e5r den danske statsministeren.\n\n\n\nAnders Fogh Rasmussen sier at h\u00e6rverk mot gravplasser er en kriminell handling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e5cd91b-30f1-4bd7-8084-cf7e5e74e8a5"} +{"url": "http://solgrim.blogspot.com/2013/02/korssting.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:21Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 17. februar 2013\n\n### Korssting\u2026\n\n\u2026p\u00e5 end\u00e5 ein ny m\u00e5te\\!\n\n\n\nI sommar pr\u00f8vde eg meg p\u00e5 \"brodering\" med nabbiperler. Eg brukte eit rosem\u00f8nster og likte godt resultatet. Har sett fleire variantar av korststing rundt omkring, og fekk ein id\u00e9 om \u00e5 pr\u00f8ve brodering p\u00e5 lerret.\n\nEg kj\u00f8pte eit lite lerret p\u00e5 Clas Ohlson, malte det bl\u00e5tt og s\u00e5 var eg klar til \u00e5 pr\u00f8ve.\n\nEg teikna f\u00f8rst av rosem\u00f8nsteret p\u00e5 eit rutepapir.\n\n\n\nFesta det til lerretet med tape.\n\n\n\nS\u00e5 stakk eg hol i alle kryssa (der det skal syast).\n\n\n\n\n\nD\u00e5 er det berre \u00e5 sy i veg\u2026 Litt tid tok det, men det bei ferdig til slutt. Eg sydde med broderitr\u00e5d her. Med st\u00f8rre lerret kan ein sj\u00f8lvsagt sy med tjukkare tr\u00e5d.\n\n\n\n\n\n\n\n*Another cross stitch variation.*\n\n*This summer I used the cross stitch pattern with some melting beads. Now I wanted to use it on a canvas.*\n\n*I bought a little canvas and painted it blue. I used the same rose pattern from my Cath Kidston book. After making holes in the canvas I started stitching. I used embroidery thread here, but with a larger canvas you could use thicker thread.*\n\n*I quite like the result\u2026*\n\n Posted by \n\nSolveig at \n\n14:22 \n\n#### 20 kommentarer:\n\n1. \n \n Alva17. februar 2013 kl. 14:40\n \n Du er s\u00e5 oppfinnsom du Solveig:)Det vart no rett s\u00e5 fint\\! Nydelige fargar\\! Men eg vil tru det var tungt \u00e5 sy i lerret? Trur ikkje eg hadde greidd det med mine fingrar..... \n Flott s\u00f8ndag til deg(i regnet)\n \n2. \n \n Siddis back home17. februar 2013 kl. 14:40\n \n S\u00e5 nydelig\\! Virkelig en god id\u00e9 \u00e5 henge det opp p\u00e5 den m\u00e5ten\\! Ha en fin s\u00f8ndag hos deg\\!\n \n3. \n \n Ellen17. februar 2013 kl. 15:51\n \n Nydelig\\! for en god ide:-)\n \n4. \n \n Spire17. februar 2013 kl. 16:02\n \n Wow. S\u00e5 smart\\! OG s\u00e5 fint det ble\\! Takk for Supert tips. \n LenaE\n \n5. \n \n Ana BC17. februar 2013 kl. 16:08\n \n Really pretty cross-stitch picture\\!\n \n6. \n \n Becky17. februar 2013 kl. 17:05\n \n This is such a great idea\\! I definitely want to give this a go. Thanks for sharing how you did it :)\n \n7. \n \n F\u00e1tima17. februar 2013 kl. 18:23\n \n Ficou encantador\\! \n8. \n \n Susi17. februar 2013 kl. 19:57\n \n I love it\\! :)\n \n9. \n \n Janne i Fagerlia17. februar 2013 kl. 20:04\n \n S\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 flott\\! Du er et oppkomme av id\u00e9er, og fint blir det bestandig :)\n \n10. \n \n reSIRIkulert17. februar 2013 kl. 20:09\n \n Knallbra\\!\\!\\!\n \n11. \n \n Karen Wiederhold18. februar 2013 kl. 00:07\n \n What fantastic ideas\\!\\!\n \n12. \n \n marit leonie fuglerud18. februar 2013 kl. 07:44\n \n Wow, det ble skikkelig kult\\!\n \n13. \n \n Ingrid18. februar 2013 kl. 19:29\n \n Nice\\!\n \n14. \n \n Tonemor19. februar 2013 kl. 08:17\n \n S\u00e5 utrolig stilig det ble. \n Klem Tone\n \n15. \n \n elviras drops22. februar 2013 kl. 11:02\n \n Elsker resultatet\\! M\u00e5 vere som Alva nevner tungt \u00e5 sy gjennom. Du er s\u00e5 kreativ Solveig, likte ogs\u00e5 veldig godt \"perlebroderiet\". \n Takk for tips om \u00e5 hekle i hop istaden for \u00e5 sy, kanskje eg m\u00e5 l\u00e6re meg det:-) Neste teppe blir striper, s\u00e5 d\u00e5 slepp eg \u00e5 tenke p\u00e5 det:-) \n Mari:-)\n \n16. \n \n Lykkeliten22. mars 2013 kl. 13:32\n \n \u00e5h s\u00e5 genialt..\\! Veldig mykje fint p\u00e5 bloggen din, -hekla MASSE f\u00f8r eg l\u00e6rte \u00e5 strikke, og no vart eg nesten inspirert til \u00e5 begynne igjen :o) M\u00e5tte legge deg til s\u00e5 eg finner igjen alle m\u00f8nstra du har vore s\u00e5 snill \u00e5 dele :o)\n \n17. \n \n Annette - \"MyRoseValley\"3. april 2013 kl. 20:47\n \n Wow\\! I really like that. That is such a nice idea. Now you got my mind going... Shall I or shall I not get into to cross stitch...??? I already have so many crochet and patchwork ideas... Sigh\\!\n \n18. \n \n Ingveig20. mai 2013 kl. 19:45\n \n Hei \\! M\u00e5 bare si at jeg elsker denne ideen i all sin enkelhet. Har delt den med mine venner p\u00e5 FB - h\u00e5per det er ok ? \n Skal ut \u00e5 kj\u00f8pe lerret og sette i gang. Gleder meg stort til \u00e5 henge opp nytt bilde p\u00e5 veggen. Kaskje man skulle lage tre av samme og hende de ved siden av hverandre ...???\\!\\!\n \n Claire - hearthandmadeuk21. april 2014 kl. 17:33\n \n Jeg vil g\u00f8re dette\\! En stor DIY - Claire, Heart Handmade UK\n \n20. \n \n Regina Melo-Jocknevich3. mai 2014 kl. 21:27\n \n That's so beautiful\\! I love the idea, and I love the results :)\n \nThanks for commenting and welcome back\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37b9c047-e385-4aee-ab28-bbc6a2868277"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Skisma", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:41Z", "text": "# Skisma\n\n**Skisma** (gresk kl\u00f8ft eller uenighet) er en betegnelse for (kirkelig) spaltning, splittelse eller brudd.^(\\[1\\]) Det tilh\u00f8rende tilleggsord er *skismatisk*.\n\nI den kristne kirke var det fra begynnelsen av stor uenighet om hvordan det kristne budskap skulle fortolkes. Mange kirkehistoriske stridigheter oppsto i tidens l\u00f8p, hvor av en stor del av dem f\u00f8rte til kirkesplittelser. Ordet skisma benyttes s\u00e6rlig om opprivende religi\u00f8s uenighet som f\u00f8rte til dannelsen av nye kirkesamfunn.\n\nEksempler p\u00e5 kirkelige stridsemner er\n\n - Gnostisisme\n - Mand\u00e6nisme\n - Donatister\n - Nestorianisme (Den assyriske kirke i \u00f8st)\n - Monofysittisme\n - Pelagianisme\n - Arianisme\n - Det store skisma 1054 \u2013 splittelsen mellom \u00f8st- og vestkirken i 1054\n - Det store skisma i den vestlige kristenhet \u2013 delingen innen den katolske kirken i 1378\n - Reformasjonen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1979e425-4043-46b7-bafd-05e970dda5f2"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Trays/26831/Karui+fat+kobber+stort&VariantId=02", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:08Z", "text": "## Fakta: Karui fat kobber stort\n\nKarui fat kobber stort\n\nKarui fat fra Skultuna er et rundt, mykt formet fat i l\u00e6r og kobber. Fatet er designet av duoen Gamfratesi og inspirasjonen til fatets navn kommer fra det japanske ordet Karui som betyr myk og rolig. Velg mellom ulike farger og kombiner gjerne med andre dekorative produkter fra Skultuna, som eksempelvis Liljan eller Kin.\n\n Materiale: Kobber, l\u00e6r. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1899582f-37ff-4796-89ba-4d47402dbb19"} +{"url": "https://bunnpris.no/tilbud/dagens-middag/parmesanlaks-med-asparges", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:00Z", "text": "## Billig Middag - 5 valg hver dag\n\n\n\n\n\n\n## Ingredienser\n\n2 personer \nCa. 30 minutter \n \n1 pk laksefilet \n50 g parmesan, h\u00f8vlet \n1/2 potte kruspersille, finhakket \nOlivenolje \n1 bunt asparges \n3 ss pistasjn\u00f8tter, grovhakket \nRuccola \nPresset sitron \n \n\n## Slik gj\u00f8r du\n\nForvarm ovnen til 200 grader. Smuldre opp den h\u00f8vlede parmesanen i en liten sk\u00e5l, og r\u00f8r inn persille, 2 ts olivenolje, og litt salt og pepper. \n \nFordel blandingen p\u00e5 laksestykkene, og legg dem over p\u00e5 et ovnsbrett kledd med bakepapir. (Laksefiletene kan ogs\u00e5 pakkes inn i aluminiumsfolie hver for seg, og legges p\u00e5 grillen. De blir ferdige p\u00e5 10-12 minutter.) \n \nFjern den nederste delen av stilken p\u00e5 aspargesen, og legg dem p\u00e5 ovnsbrettet med laksen. Drypp over litt olivenolje, og str\u00f8 over salt. Sett i ovnen, og stek til laksen og aspargesen er knapt m\u00f8r, det tar 10-12 minutter. \n \nStr\u00f8 ruccola og pistasjn\u00f8tter over aspargesen, og press over lit sitron. Server med kokte Amandinepoteter. \n \n\n# Andre oppskrifter med laksefilet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bdce25a-2f6a-499e-a7c7-58bf08a2bf8f"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/unfun-matias-faldbakken-9788202334864", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:32Z", "text": "##### Omtale Unfun\n\n \nDen t\u00f8rre, harde, m\u00f8rke nordiske skogen er den beste skogen fordi den er tom. Den nordiske skogen er krisp og ensom og kald, det er frav\u00e6ret av mennesker som er det vesentlige her, det vet alle som har et forhold til nordisk skog. Det er en slags anarkistisk tomhet i den nordiske skogen, dette har jeg forst\u00e5tt senere, den nordiske naturen er rolig og tom og \u00e5pen for alt, slik anarkiet er rolig og tomt og \u00e5pent for alt. Slik jeg var rolig og tom og \u00e5pen for alt Slaktus fant p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re med meg.\n\n**Unfun** forteller om n\u00e5r Dan Castellaneta (stemmen til Homer Simpson i The Simpsons) kommer til Norge for \u00e5 legge stemme p\u00e5 et pc-spill som er under utvikling. Castellaneta blir involvert i milj\u00f8et rundt den \u00abvoldsintellektuelle\u00bb Slaktus, som er hjernen bak spillet. Sentrale er ogs\u00e5 hans tidligere samboer Lucy og deres to s\u00f8nner Atal og Vatamann. Og voldslogikken som hersker i splatterspillet, f\u00e5r en brutal smitteeffekt p\u00e5 det virkelige liv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42483244-ee05-4ff0-98c4-21d157690515"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article427037.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:21:07Z", "text": "# Slik takler Lars Monsen bj\u00f8rn\n\n## Den angriper, hva gj\u00f8r du?\n\n### Noen ting er s\u00e5 skumle at selv Lars Monsen blir redd.\n\n\n\nET SLAG I ANSIKTET: - Det f\u00f8les som om noen sl\u00e5r deg i ansiktet med en slegge n\u00e5r du ser to bj\u00f8rner l\u00f8pe mot deg. Men det gjelder likevel \u00e5 holde seg i ro, sier Lars Monsen. \u00a9 FOTO: Dag Kjelsaas\n\nMerete Gamst,\n\n\n#### Dette m\u00e5 du kunne for \u00e5 overleve\n\nMerete Gamst\n\nDa Lars Monsen s\u00e5 to grizzlybj\u00f8rner eksplodere i full sprint mot ham i Canada, visste han med fornuften at han m\u00e5tte holde seg i ro. Det viktigste man kan gj\u00f8re i kritiske situasjoner er aldri \u00e5 tenke det verste, mener Monsen.\n\n#### Bj\u00f8rnene l\u00f8p mot ham\n\nLars Monsen forbereder seg alltid maksimalt for \u00e5 unng\u00e5 kritiske situasjoner i villmarka. Likevel kan det skje uforutsette ting. Da han var p\u00e5 tur i tjukkeste grizzlyland i Canada, kom plutselig to bj\u00f8rner mot ham i fullt firsprang.\n\n**Se video av da Lars Monsen jagde en svartbj\u00f8rn lenger ned p\u00e5 siden.**\n\n\\- I b\u00f8kene mine har jeg skrevet om hvordan man skal unng\u00e5 \u00e5 skremme bj\u00f8rnene ved \u00e5 gj\u00f8re seg til kjenne for dem, men bj\u00f8rnene hadde tydeligvis ikke lest dem, sier han.\n\nDa bj\u00f8rnene kom l\u00f8pende mot ham, visste Lars instinktivt at han ikke m\u00e5tte gj\u00f8re det han f\u00f8lte for.\n\n\\- Det f\u00f8les som om noen sl\u00e5r deg i ansiktet med en slegge n\u00e5r du ser to bj\u00f8rner l\u00f8pe mot deg. Men det gjelder likevel \u00e5 holde seg i ro. Det var nok overlevelsesklokka som slo inn, og jeg fikk igjen for at jeg hadde pugget hva jeg skulle gj\u00f8re i slike situasjoner, sier han.\n\nLars sto stille, og da bj\u00f8rnene var 50-60 meter unna, snakket han til bj\u00f8rnene og skj\u00f8t et skremmeskudd over hodene deres.\n\nDet f\u00f8les som om noen sl\u00e5r deg i ansiktet med en slegge n\u00e5r du ser to bj\u00f8rner l\u00f8pe mot deg\n\n\\- Det var nok til at bj\u00f8rnene stoppet. De begynte \u00e5 g\u00e5 sideveis mens de kikket p\u00e5 hverandre og meg. Jeg trakk meg stille tilbake og unngikk blikkontakt, mens bj\u00f8rnene ruslet tilbake til oset sitt for \u00e5 fiske.\n\n#### Bj\u00f8rneprat p\u00e5 engelsk\n\n\\- Hva sa du til bj\u00f8rnene?\n\n\\- \"Det er greit, jeg tar et hint, jeg skal g\u00e5 tilbake\". Noe s\u00e5nt. Men jeg sa det p\u00e5 engelsk\\!\n\nLars m\u00e5tte g\u00e5 en lang omvei for \u00e5 komme forbi bj\u00f8rnene p\u00e5 vei tilbake til leirplassen. Han har m\u00f8tt om lag 250 bj\u00f8rner p\u00e5 turene sine, og \u00e9n gang opplevde han at han var n\u00f8dt til \u00e5 skyte en isbj\u00f8rn. S\u00e5 han vet at man ikke skal utfordre bj\u00f8rnen.\n\nHan har ikke tenkt \u00e5 omformulere det han har skrevet tidligere om bj\u00f8rnem\u00f8ter, fordi han mener at hans slagord om \"alltid \u00e5 forvente det uventede\" dekker slike situasjoner.\n\n\\- Det viktigste er \u00e5 gj\u00f8re alt riktig i forkant, og unng\u00e5 \u00e5 komme i slike situasjoner.\n\n**Se hvordan Lars Monsen jager amerikansk svartbj\u00f8rn - p\u00e5 engelsk\\!**\n\n#### Tenk l\u00f8sning\n\nN\u00e5r man kommer i vanskelige situasjoner, er det viktigste \u00e5 v\u00e6re l\u00f8sningsorientert. Man skal aldri tvile eller tenke det verste.\n\nLars har aldri opplevd st\u00f8rre skader p\u00e5 turene sine, og mener at det kommer av riktig planlegging.\n\n\\- Det er kanskje kjedelig for media, men jeg har aldri skadet meg. Det handler nok om at jeg er grundig - og ikke macho - i min planlegging. Jeg har sk\u00e5ret meg i fingrene og en sjelden gang har jeg dunket meg med \u00f8ksa i leggen, men det er alt.\n\n\n\n \nBJ\u00d8RN: Stort sett snill, men det er ikke bare sp\u00f8k \u00e5 treffe bj\u00f8rn p\u00e5 tur. \u00a9 FOTO: Colourbox/ Konstantin Mikhailov\n\nHan synes det er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 hva man skal gj\u00f8re om verre situasjoner oppst\u00e5r, om man for eksempel brekker et bein.\n\n\\- Jeg ville nok ha spjelket beinet og ventet til beinet ble noenlunde bra f\u00f8r jeg gikk videre. Men det kommer an p\u00e5 omstendighetene. Generelt vil jeg vel si at hvis man har mat, er det beste ofte \u00e5 holde seg p\u00e5 samme sted og vente p\u00e5 hjelp. Spesielt om v\u00e6ret er d\u00e5rlig.\n\n#### Utrygg is\n\nUsikker is er nummer \u00e9n p\u00e5 farelista hans, etterfulgt av kryssing av elver.\n\n\\- Det gjelder \u00e5 l\u00e6re seg hvor smerteterskelen g\u00e5r og hvor mye kulde du t\u00e5ler, selv om du blir s\u00e5 kald at du nesten ikke kjenner kroppen din.\n\nNettopp kulda holdt p\u00e5 \u00e5 ta livet av Monsen en gang i Hudson Bay i Canada, og han mener det er viktig \u00e5 l\u00e6re seg hvordan kroppen reagerer n\u00e5r den holder p\u00e5 \u00e5 fryse i hjel.\n\n\n\nVAKKERT OG FARLIG: Utrygg is og kryssing av elver st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 lista over farlige ting i naturen, forteller Monsen. \u00a9 FOTO: Colourbox\n\nJeg husker at jeg satt sammenkr\u00f8ket p\u00e5 sleden og kjente at hvis jeg ikke reiste meg, ville de finne meg s\u00e5nn.\n\n\\- Man kan like gjerne fryse i hjel gradvis, som p\u00e5 kort tid. Kroppen kan tappes for kroppen over en periode p\u00e5 uker, f\u00f8r den til slutt ikke t\u00e5ler mer.\n\nI Hudson Bay opplevde han at det var rundt 60 effektive minusgrader, og 80 minus p\u00e5 det kaldeste, over en periode p\u00e5 19 dager. Da var det ingen selvf\u00f8lge at han skulle komme hjem i live.\n\n#### Tenkte ikke klart\n\n\\- Jeg husker at jeg satt sammenkr\u00f8ket p\u00e5 sleden og kjente at hvis jeg ikke reiste meg, ville de finne meg s\u00e5nn. Det eneste stedet jeg hadde litt varme, var i mellomgolvet, og jeg satt foroverb\u00f8yd for \u00e5 beskytte det. Jeg hadde ikke f\u00f8lelse i armene, og kjente ikke smerter i venstre bein p\u00e5 grunn av frostskade.\n\nNedkj\u00f8lingen gikk s\u00e5 langt at han f\u00f8lte alt skjedde i sakte fart.\n\n\\- Jeg husker at jeg ikke tenkte klart, men at jeg likevel skj\u00f8nte at jeg m\u00e5tte bevege meg for \u00e5 overleve. Derfor gikk jeg videre selv om det var m\u00f8rkt, sier han.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nG\u00e5r Norge p\u00e5 langs\n\n#### G\u00e5r Norge p\u00e5 langs\n\n\u2013 Den ultimate villmarksopplevelsen, mener Morten Birkeland Engelsen.\n\n\n\n\n#### Til 1500 kroner er dette et virkelig godt kj\u00f8p\n\nPolar M200 har GPS og pulsm\u00e5ling p\u00e5 h\u00e5ndleddet, og duger i massevis om dine krav til en treningsklokke er relativt enkle.\n\n#### Polar M200\n\n\n\n#### \\- En solid sports-bh som tar hold p\u00e5 alvor. Holder alt p\u00e5 plass\\!\n\nHold kroppen i sjakk mens du l\u00f8per. Vi har testet ti sports-bh-er for deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cf0501e-b252-4139-aad9-7d26a0f47053"} +{"url": "http://www.lnu.no/send-inn-artikkel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:36Z", "text": "Alt innsendt materiell m\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med v\u00e5re retningslinjer.\n\n### Retningslinjer for innsendt materiell\n\n1. Det er kun v\u00e5re medlemsorganisasjoner, samt partene i BUR-samarbeidet som kan sende inn innhold til LNU.no.\n2. Dette forumet er ment \u00e5 synliggj\u00f8re medlemsorganisasjonenes aktivitet. LNUs nyhetsfeed er en informasjonskanal, \u00a0og ikke en plattform for meningsytringer eller propaganda.\n3. Innholdet skal merkes med avsenderorganisasjon, samt navn og e-post til ansvarlig bidragsyter. Innsender er selv ansvarlig overfor organisasjonen hun opptrer p\u00e5 vegne av.\n4. Innsender er personlig ansvarlig for at alt innsendt materiell rettighetsmessig kan publiseres p\u00e5 LNU.no. B\u00e5de tekst-, bilde- og videoinnhold skal v\u00e6re opphavsrettslig avklart f\u00f8r innsending. Last kun opp bilder du selv eier eller innehar lisens til \u00e5 publisere. Bildeinnhold skal merkes med navn p\u00e5 opphavsperson.\n5. LNU m\u00e5 st\u00e5 fritt til \u00e5 redigere tekst og formatere bilder der dette er n\u00f8dvendig.\n6. LNU vil godkjenne innsendt tekst- og bildeinnhold f\u00f8r publisering, og st\u00e5r fritt til \u00e5 avsl\u00e5 \u00e5 publisere innsendte bidrag, av ulike hensyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ad250a8-d0d0-4a8a-ab5e-2d1014c01942"} +{"url": "https://try.no/arbeid/en-laererik-og-underholdende-reise-med-miljotoget", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:23Z", "text": "Inspira fra Hennig-Olsen\n\nWatch out for \"The Silver Hand\u00bb\\!\n\n\n\n# N\u00e5r togvogner blir klasserom\n\nMilj\u00f8toget er et opplegg for barneskoleklasser som skal p\u00e5 ekskursjon \u2013 spesielt til Teknisk Museum eller et av de mange Vitensenterne i Norge. Klassen f\u00e5r sin egen togvogn, en engasjert milj\u00f8ambassad\u00f8r og hver sin iPad mini til bruk p\u00e5 turen. I samspill med elevene formidler milj\u00f8ambassad\u00f8ren en interaktiv opplevelse om milj\u00f8 og transport.\n\nMilj\u00f8toget er et opplegg for barneskoleklasser som skal p\u00e5 ekskursjon \u2013 spesielt til Teknisk Museum eller et av de mange Vitensenterne i Norge. Klassen f\u00e5r sin egen togvogn, en engasjert milj\u00f8ambassad\u00f8r og hver sin iPad mini til bruk p\u00e5 turen. I samspill med elevene formidler milj\u00f8ambassad\u00f8ren en interaktiv opplevelse om milj\u00f8 og transport.\n\nElevene l\u00e6rer \u2013 gjennom animasjon, oppgaver og spill \u2013 om milj\u00f8problematikk og hvordan hver og en av oss kan gj\u00f8re enkle ting i hverdagen for \u00e5 bremse oppvarmingen av kloden v\u00e5r.\n\nKondukt\u00f8ren styrer alle iPadene, ser hva elevene svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, hvem som vinner spillene og hvor mange som har fullf\u00f8rt hver steg. Han kan ogs\u00e5 enkelt skru av skjermene p\u00e5 iPadene hvis han \u00f8nsker at elvene skal titte opp litt mens han forklarer.\n\nHele opplevelsen tar mellom 20 og 30 minutter. Gjennom \u00e5 samarbeide med NSB, Milj\u00f8agentene og flere av vitensentrene i landet har man skapt pedagogisk godkjent innhold som gj\u00f8r at l\u00e6rere kan huke av i l\u00e6replanen n\u00e5r de kommer hjem.\n\n\n\n## Resultater\n\nMilj\u00f8toget begynte som et pr\u00f8veprosjekt p\u00e5 Gj\u00f8vikbanen, men p\u00e5 grunn av stor ettersp\u00f8rsel er det i h\u00f8st trent opp Milj\u00f8kondukt\u00f8rer i hele landet. Hundrevis av iPader er sendt ut til de forskjellige strekningene i Norge og flere har allerede startet. Milj\u00f8toget har blitt et nasjonalt prosjekt for NSB.\n\n## Priser & oppmerksomhet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "018b6a81-2a52-4bf3-82a0-7a4fce5f0171"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/mississippi-hillary-jordan-9788253036045", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:42Z", "text": "| Forfatter: | Hillary Jordan |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 295 |\n| Forlag: | Pax Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Mudbound |\n| Oversatt av: | Windt-Val, Benedicta |\n| ISBN/EAN: | 9788253036045 |\n##### Omtale Mississippi\n\n MISSISSIPPI, 1946. Byjenta Laura McAllan flytter med ektemannen Henry og de to sm\u00e5 d\u00f8trene deres til en avsides plantasje i Mississippi-deltaet. Henry elsker jorda, men Laura sliter med \u00e5 finne seg til rette p\u00e5 landet og med sin hatefulle svigerfar. Da Henrys bror Jamie og den svarte forpakters\u00f8nnen Ronsel vender hjem fra krigen, endrer livet seg. I Jamie finner Laura en som ser henne, en som forst\u00e5r. Ogs\u00e5 Ronsel finner en venn i Jamie. Men i et lokalsamfunn preget av dyp rasisme er det vanskelig \u00e5 v\u00e6re forsiktig nok. Snart tr\u00e5r Ku Klux Klan ut av skyggene. Mississippi er en uhyre sterk og gripende roman om forbudt kj\u00e6rlighet, vennskap og hat i et S\u00f8rstatene forut for Barnepiken og Bienes hemmelige liv. Hillary Jordan vokste opp i Texas og Oklahoma og jobbet som tekstforfatter inntil hun debuterte med Mississippi. Romanen har vunnet flere priserog er for tiden under utgivelse i \u00e5tte land.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aceb74cb-1993-426f-abfa-e3da99db19a6"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/helsefarlig-rodvinskos/62122251", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:51Z", "text": "## Helsefarlig r\u00f8dvinskos\n\nKvinner koser seg stadig mer med r\u00f8dvin. Resultatet er en kraftig \u00f8kning i skrumplever og forgiftning.\n\n26\\. april 2007 kl. 15.07\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nAntall kvinner som legges inn p\u00e5 sykehus med alkoholisk leversykdom har \u00f8kt med hele 70 prosent fra 1999 til 2006.\n\n\\- Vi ser flere kvinner med alkoholrelaterte skader n\u00e5 enn for noen \u00e5r tilbake. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 Haukeland i tolv \u00e5r, og tidligere ble f\u00e5 kvinner innlagt for sykdom p\u00e5 grunn av alkoholbruk, sier Peter Coll til Dagens Medisin.\n\nHan er seksjonsoverlege ved Seksjon for gastroenterologi ved Haukeland Universitetssykehus, og opplever at flere kvinner m\u00e5 levertransplanteres p\u00e5 grunn av skrumplever.\n\n\\- Det er klart at kvinner n\u00e5 begynner \u00e5 betale en pris for r\u00f8dvinskosen, sier Coll.\n\nUng og sprek? Da t\u00e5ler du fylla best:\n\n**Mindre vinglass** \nDe siste ti\u00e5rene har det registrerte totale alkoholforbruket \u00f8kt med 30 prosent. I det samme tidsrommet har vinkonsumet \u00f8kt med 80 prosent, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\nAlkoholforbruket \u00f8ker b\u00e5de hos unge jenter, hos yrkesaktive og blant eldre kvinner. Og det er kvinner i lederstillinger som har det h\u00f8yeste konsumet, if\u00f8lge klinikksjef Kari Lossius ved Stiftelsen Bergensklinikkene.\n\n\\- Vi vet ikke hva det \u00f8kte forbruket medf\u00f8rer av helseskader, men det er et \u00f8kende og skjult helseproblem, sier Lossius til Dagens Medisin.\n\nR\u00f8dvin er heller ikke sunt for blodtrykket, hevder australske forskere:\n\n\\- For mange \u00e5r tilbake fikk faktisk kvinner et mindre glass enn menn n\u00e5r hun bestilte vin i en bar, og dette er kanskje ingen d\u00e5rlig id\u00e9, legger hun til.\n\n**Skadelig drikkem\u00f8nster** \nIf\u00f8lge data fra Norsk Pasientregister var det 571 innleggelser blant kvinner med alkoholrelatert leversykdom i 2005. Det er en \u00f8kning p\u00e5 70 prosent fra 1999. Antallet innleggelser med annen alkoholrelatert sykdom \u00f8kte ogs\u00e5 med 50 prosent fra 1993 til 2004.\n\nSammenlignet med andre europeiske land ligger Norge likevel relativt lavt n\u00e5r det gjelder alkoholkonsum og helseskader. Mens nesten fire per 100.000 innbyggere i Norge d\u00f8de av skrumplever i 2002, var tallet i Sverige 3,6, Finland 9,9 og Frankrike 11,6.\n\n\\- Sykdomstallene gjenspeiler b\u00e5de totalforbruk og drikkem\u00f8nster. Det drikkes for eksempel mer i Frankrike enn i Finland, men finnene har et annet drikkem\u00f8nster som bringer dem h\u00f8yt opp p\u00e5 statistikken, sier Ingeborg Rossow ved Sirus til Dagens Medisin.\n\nForandret personlighet, hjertesvikt og kortere levetid. Les mer p\u00e5 Lommelegen:\n\n - Jobb og helse\n - kvinnehelse\n - \u00f8konomi\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e427396-68d3-4786-bac8-f41617ef4650"} +{"url": "http://docplayer.me/1671506-Arsrapport-2012-global-eiendom-utbetaling-2007-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:30:43Z", "text": "5 Hovedpunkter 2012 UTVIKLING I EIENDOMSVERDIENE Utviklingen i markedsverdier har v\u00e6rt variert ogs\u00e5 i I de fleste portef\u00f8ljer har verdiene v\u00e6rt stabile, mens det i enkelte portef\u00f8ljer har v\u00e6rt b\u00e5de positiv og negativ utvikling gjennom \u00e5ret. Den beste verdiutviklingen har vi sett i USA hvor eiendomsverdiene har steget med cirka fire prosent i I Norden har det ogs\u00e5 v\u00e6rt en svak positiv utvikling p\u00e5 en og to prosent i henholdsvis Sverige og Norge, mens det totalt sett i Tyskland har v\u00e6rt en negativ utvikling p\u00e5 cirka ti prosent prim\u00e6rt som en f\u00f8lge av stort verdifall i Troubadour-portef\u00f8ljen. Totalt sett har verdiutviklingen for selskapet eiendomsinvesteringer v\u00e6rt negativ med 1,4 prosent NYE VIKTIGE LEIEAVTALER FREMFORHANDLET I SVERIGE P\u00e5 bakgrunn av \u00f8kt aktivitet p\u00e5 pakketerminalen i J\u00f6nk\u00f6ping har selskapet besluttet \u00e5 gj\u00f8re en omfattende investering p\u00e5 eiendommen. Utleiebart areal vil \u00f8ke fra cirka kvadratmeter til cirka kvadratmeter. Selskapet har i forbindelse med denne investeringen signert en 15-\u00e5rs leieavtale med Posten. Avtalen vil \u00f8ke de \u00e5rlige leieinntektene i denne portef\u00f8ljen med cirka ti millioner norske kroner fra 1. april P\u00e5 selskapets eiendom Hamngallerian i Gustavsberg utenfor Stockholm er det nylig signert en ti-\u00e5rs leieavtale. Avtalen er inng\u00e5tt med Landstinget, tilsvarende fylkeskommunen i Norge, som skal leie kvadratmeter p\u00e5 eiendommen. Deres nye lokaler vil tilpasses frem mot sommeren 2013 og planlagt innflytting er 15. august. FORHANDLINGER MED STATLIG LEIETAKER P\u00c5G\u00c5R I DENVER I f\u00f8rste del av 2013 har det p\u00e5g\u00e5tt forhandlinger med den ene statlige leietakeren som leier cirka kvadratmeter med kontorlokaler. Leietaker \u00f8nsker \u00e5 forlenge leieavtalen med ti \u00e5r fra RESTRUKTURERING AV TROUBADOUR I 2012 ble gjelden i portef\u00f8ljen restrukturert. Som en f\u00f8lge av dette er de \u00e5rlige rentekostnadene redusert samt at l\u00f8petiden p\u00e5 gjelden er forlenget. Som en del av avtalen med l\u00e5ngiver har selskapet forpliktet seg til \u00e5 investere 7,5 millioner euro i oppgraderinger p\u00e5 eiendommene. M\u00e5let er at dette skal bidra til \u00e5 redusere ledigheten i portef\u00f8ljen. SALG AV LAIM Laim-portef\u00f8ljen, som best\u00e5r av 298 leiligheter og to kommersielle lokaler sentralt i M\u00fcnchen, er solgt for 37,5 millioner euro. Portef\u00f8ljen har hatt en jevn positiv utvikling og generert \u00f8kende leieinntekter samtidig som verdien av portef\u00f8ljen har \u00f8kt i investeringsperioden fra Sommeren 2012 ble det iverksatt en bred salgsprosess for portef\u00f8ljen og i slutten av 2012 ble en salgsavtale signert. Avkastningen for portef\u00f8ljen har v\u00e6rt i tr\u00e5d med selskapets investeringsmandat med en \u00e5rlig avkastning p\u00e5 i overkant av 10 prosent. UTBETALING FOR 2012 Styret har p\u00e5 bakgrunn av avkastningen for 2012 og likviditeten i selskapet foresl\u00e5tt en utbetaling p\u00e5 10 \u00f8re per aksje, som tilsvarer 1 prosent av emisjonskursen i den f\u00f8rste emisjonen. Endelig vedtak fattes p\u00e5 generalforsamlingen i mai. \u00c5rsrapport 2012, Global Eiendom Utbetaling 2007 AS 5\n\n8 BNP-vekst i Norden 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % -6 % -8 % -10 % e Norge Sverige Finland Danmark Kilde: IMF, SBB, SCB Transaksjonsvolum (Mrd EURO) Norge Sverige Finland Danmark Kilde: Jones Lang Lasalle Markedsoppdatering Utvikling av eiendomsmarkedet i Norden De nordiske markedene har i varierende grad blitt p\u00e5virket av finansuroen i Eurosonen. Oslo og de tre storbyomr\u00e5dene i Sverige har fortsatt \u00e5 klare seg bra mens Helsinki og K\u00f8benhavn er i en t\u00f8ffere situasjon. Norden generelt har kommet bedre ut enn andre europeiske \u00f8konomier vil sannsynligvis bli et utfordrende \u00e5r for de fleste markeder selv om prognosene for Oslo er positive. Eiendomsmarkedene i Sverige og Norge viste styrke i f\u00f8rste kvartal av I andre kvartal stagnerte transaksjonsvolumet i Norge p\u00e5 grunn av strengere kredittkrav hos bankene, mens transaksjonsvolumet i Sverige holdt seg. Gjeldskrisen blant de europeiske landene hadde i 2012 en negativ effekt p\u00e5 transaksjonsmarkedet i Danmark og Finland, hvor transaksjonsvolumene fortsatt er lave i forhold til niv\u00e5ene f\u00f8r finanskrisen. Gode bankrelasjoner og tilgang til kredittobligasjonsmarkedet ble enda viktigere i l\u00f8pet av h\u00f8sten da den europeiske gjeldskrisen eskalerte. I fjerde kvartal 2012 var det sv\u00e6rt h\u00f8y transaksjonsaktivitet, spesielt i Oslo og svenske storbyomr\u00e5der. For eksempel var transaksjonsvolumet i Sverige i fjerde kvartal 49 milliarder svenske kroner av totalt 115 milliarder for hele I Oslo fant 40 prosent av det totale transaksjonsvolumet sted i fjerde kvartal. Felles for de nordiske landene i 2012 var et konsistent investorfokus p\u00e5 attraktive eiendommer med god beliggenhet. Sekund\u00e6re eiendommer utenfor storbyomr\u00e5dene har blitt mindre omsettelige etter hvert som risikoappetitten i banksektoren har g\u00e5tt med. Avkastningskravene/yieldene 1 har forblitt stabile i mesteparten av de nordiske markedene og denne trenden forventes \u00e5 fortsette i det kommende \u00e5ret. P\u00e5 leiemarkedet har det v\u00e6rt st\u00f8rst interesse for moderne og effektive kontorlokaler med bra beliggenhet. I majoriteten av de nordiske markedene har tilbudet av slike kontorlokaler v\u00e6rt begrenset mens volumet av nye kontorlokaler har ogs\u00e5 v\u00e6rt beskjedent. Derimot stiger ledigheten i Helsinki p\u00e5 grunn av flere store konstruksjonsprosjekter. Leieprisniv\u00e5ene i 2012 har forblitt stabile med unntak for Stockholm og Oslo som har opplevd en \u00f8kning p\u00e5 cirka fem prosent over \u00e5ret. Det forventes at leieprisniv\u00e5et i CBD i Stockholm ikke vil stige over det n\u00e5v\u00e6rende niv\u00e5et p\u00e5 4,400 svenske kroner per kvadratmeter i Kilder: Newsec, JLL Makro\u00f8konomisk utvikling i Norge Norsk \u00f8konomi er isolert sett i god utvikling og de umiddelbare framtidsutsiktene er ansett som gode. Det er for \u00f8yeblikket en stabil BNP vekst i Norge samtidig som det er et meget lavt inflasjonsniv\u00e5. Arbeidsledigheten er lav, sysselsetting er h\u00f8y, og de fleste makro\u00f8konomiske indikatorer er positive. I motsetning til flere store og viktige handelspartnere, opplever Norge i disse dager stabil vekst i de fleste \u00f8konomiske n\u00f8kkelindikatorer. Statistisk Sentralbyr\u00e5, s\u00e5 vel som Norges Bank sp\u00e5r en moderat til h\u00f8y konjunkturoppgang frem til 2015 med en vekst i BNP som vil ligge godt over snittet i b\u00e5de EU og OECD. Inflasjonsniv\u00e5et har i lang tid ligget godt under m\u00e5let til sentralbanken p\u00e5 2,5 prosent i \u00e5ret. Den lave inflasjonsgraden har blant annet medf\u00f8rt at vi for tiden opplever en meget sterk reall\u00f8nnsvekst, i b\u00e5de historisk og europeisk kontekst. Selv om dette har p\u00e5g\u00e5tt over lang tid, har det spisset seg spesielt den siste tiden og har resultert i at Norge n\u00e5 har et l\u00f8nnsniv\u00e5 som ligger p\u00e5 om lag 35 prosent over niv\u00e5et for resten av Norden, og f\u00f8lgelig enda lenger over snittet ellers i Europa. 1 Direkteavkastning/yield defineres som driftsnetto (leieinntekter fratrukket driftskostnader) dividert med eiendommens verdi. Gitt uendret driftsnetto vil en yield-\u00f8kning gi lavere eiendomsverdi, mens en yield-reduksjon vil gi h\u00f8yere eiendomsverdi. 8 \u00c5rsrapport 2012, Global Eiendom Utbetaling 2007 AS\n9 Kontorleiesyklus i Norden, Q412 Hovednettverket for logistikk i Norden Helsinki Oslo, Stockholm Oslo \u00d6rebro Stockholm Helsinki G\u00f6teborg G\u00f6teborg Copenhagen Norrk\u00f6ping/Link\u00f6ping J\u00f6nk\u00f6ping Malm\u00f6 Kilde: ING Real Estate Den norske kronekursen ble i desember 2012 handlet til den h\u00f8yeste verdien mot annen n\u00f8kkelvaluta siden I et allerede presset eksportmarked bidrar den h\u00f8ye norske kronekursen til svekket konkurranseevne for norske bedrifter innenfor tradisjonell eksport. Mens kj\u00f8pekraften har \u00f8kt over lang tid, viser detaljhandelen n\u00e5 en klart svakere utvikling. Den europeiske statsgjeldskrisen har f\u00e5tt konsekvenser ogs\u00e5 for den norske \u00f8konomien. Tross god inntektsvekst i Norge, drevet av h\u00f8y sysselsetting og gode l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, er spareraten til norske husholdninger h\u00f8yere enn tidligere. Oppsummert s\u00e5 skiller norsk \u00f8konomi seg positivt ut fra den generelle utviklingen i Europa p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. BNP veksten var p\u00e5 3,5 prosent i 2012 og arbeidsmarkedet er sterkt med \u00f8kende sysselsetting og en arbeidsledighet p\u00e5 tre prosent. Privat forbruk \u00f8kte med cirka 3,3 prosent i 2012 og boligprisene stiger i takt med sterk befolkningsvekst, spesielt i de st\u00f8rste byene. Disse forholdene, supplert med betydelige verdier i Statens pensjonsfond utland og fortsatt mulighet til \u00e5 senke styringsrenten ytterligere, gj\u00f8r at Norge har en unik finansiell handlingsfrihet sammenlignet med de fleste andre \u00f8konomier. Kilde: DNB, SSB Eiendomsmarkedet i Norge Transaksjonsvolumet som ble observert i 2012 var det h\u00f8yeste niv\u00e5et siden Det var spesielt to ting som skilte seg ut i forhenv\u00e6rende \u00e5r. Vi s\u00e5 blant annet en meget sterk \u00f8kning i kj\u00f8p av utviklingseiendommer som i stor grad er p\u00e5tenkt for konvertering til boligeiendom. I tillegg har en uvanlig stor andel av \u00e5rets transaksjoner funnet sted innenfor handelseiendom. Dette skyldes flere store portef\u00f8ljesalg innenfor kj\u00f8pesentersegmentet der blant annet den st\u00f8rste eiendomstransaksjon i 2012 skjedde. Likevel var kontor den st\u00f8rste sektoren innenfor n\u00e6ringseiendom ogs\u00e5 i 2012, som sto for n\u00e6rmere 42 prosent av totalomsetningen. I 2012 ble det registrert n\u00e6ringseiendomstransaksjoner for 52,2 milliarder norske kroner innenfor sektorene kontor, handel, hotell, utvikling, logistikk og \u00abandre\u00bb (skoler, museum o.l.)., som er en oppgang fra 35 milliarder i Det som kan betegnes som noe uvanlig var at de fem st\u00f8rste transaksjonene i 2012 utgjorde n\u00e6rmere 21 milliarder norske kroner og dermed rett i overkant av 40 prosent av det totale transaksjonsvolumet i Av det totale transaksjonsvolumet p\u00e5 52,2 milliarder kom ogs\u00e5 i overkant av 18 milliarder i l\u00f8pet av \u00e5rets to siste m\u00e5neder. Likevel trenger dette n\u00f8dvendigvis ikke \u00e5 gi en pekepinn p\u00e5 hvordan 2013 vil utarte seg. Det faktum at kun fem transaksjoner sto bak over 40 prosent av den totale omsetningen kan gj\u00f8re at transaksjonsvolumet i 2013 kan ende opp noe lavere sammenlignet med i Et annet trekk er at investorene har kastet sine \u00f8yne p\u00e5 boligmarkedet. Stor befolkningsvekst og lav boligbygging holder boligprisene h\u00f8ye. Prisveksten ser ikke ut til \u00e5 avta, og det er liten tro p\u00e5 at dette er en boligboble som vil sprekke. I storbyene kan driverne for h\u00f8yere boligpriser v\u00e6re av noe forskjellig art, men felles for alle er en kraftig befolkningsvekst. Dette har medf\u00f8rt et press i boligmarkedet, ikke minst n\u00e5r det gjelder leieprisene p\u00e5 boliger. S\u00e5 langt i 2013 utgj\u00f8r boligrelaterte transaksjoner vel 30 prosent av volumet, mot et niv\u00e5 p\u00e5 cirka fem prosent de foreg\u00e5ende \u00e5rene. Flere akt\u00f8rer har s\u00e5 langt i 2013 signalisert en \u00f8kende investeringsvilje, og mange vil utnytte det lave renteniv\u00e5et til \u00e5 gj\u00f8re gunstige investeringer. S\u00e5 snart bankene f\u00e5r st\u00f8rre klarhet i hvordan det fremtidige rammeverket vi p\u00e5virke deres virksomhet forventes mulighetene for bankfinansiering \u00e5 kunne bedres. Kilder: DNB, Colliers Makro\u00f8konomisk utvikling i Sverige BNP-veksten var 0,8 prosent i 2012, noe som er en betydelig reduksjon i forhold til niv\u00e5et i 2011 som var p\u00e5 cirka fire prosent. Riksbanken forventer fortsatt lav vekst i 2013 med et anslag p\u00e5 1,2 prosent. Det forventes at Riksbanken vil holde styringsrenten uendret til begynnelsen av 2014, noe som er n\u00f8dvendig for \u00e5 stimulere veksten fremover. \u00c5rsrapport 2012, Global Eiendom Utbetaling 2007 AS 9\n\n\n\n10 BNP-vekst i Tyskland og EU 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % -6 % -8 % -10 % Kilde: IMF, ECB e Tyskland EU Gjeldskrisen i eurosonen er fortsatt en usikkerhetsfaktor som p\u00e5virker vekstutsiktene i Sverige for det kommende \u00e5ret. 70 prosent av den svenske eksporten g\u00e5r til Europa, som befinner seg i resesjon og utsiktene for vekst i 2013 er ogs\u00e5 lave. Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet i Sverige stoppet opp mot slutten av 2011 og arbeidsledigheten er n\u00e5 8,5 prosent. Produksjons- og anleggsvirksomheter har det spesielt utfordrende. Ordre- og byggeproduksjon har falt og bedriftene har kuttet ned ytterligere i staben. Det forventes at arbeidsledigheten fortsatt vil v\u00e6re h\u00f8y frem til 2014, f\u00f8r den forventes \u00e5 synke igjen. Det er fortsatt usikkerhet i forventninger blant husholdninger og bedrifter som uttrykkes gjennom forsiktighet og utsatte investeringer. Det er allikevel noen lyspunkter i omverdenen som kan indikere en raskere gjenoppretting for vekst i den svenske \u00f8konomien. Veksten i mange fremvoksende \u00f8konomier er sterk og de \u00f8konomiske utsiktene i USA forbedres stadig. Med positive vekstsignaler og redusert finansiell uro forventes forbruket i Sverige \u00e5 ta seg opp igjen i tiden fremover. Investorenes fokus ligger fortsatt i segmenter med relativt lav risiko som boliger samt i vekstomr\u00e5der, prim\u00e6rt i de st\u00f8rste byene. Med gradvis redusert frykt i finansmarkedene og vedvarende lave renter forventes det \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter mer risikable aktiva med h\u00f8yere forventet avkastning. S\u00e5ledes forventes det ogs\u00e5 \u00f8kt appetitt for risiko ogs\u00e5 i eiendomsmarkedet i tiden fremover. Kilder: SCB, Riksbanken Eiendomsmarkedet i Sverige Aktiviteten i eiendomsmarkedet tok seg kraftig opp i fjerde kvartal 2012 med et transaksjonsvolum p\u00e5 49 milliarder svenske kroner, noe som utgjorde dr\u00f8yt 40 prosent av hele transaksjonsvolumet for Utenlandske akt\u00f8rer utgjorde i andre halv\u00e5r cirka 45 prosent av transaksjonsvolumet i Sverige og ligger med det langt h\u00f8yere enn de andre nordiske landene der tilsvarende andel ligger under 10 prosent. En betydelig andel av transaksjonene skjer i de sentrale omr\u00e5dene i de st\u00f8rste byene, mens sekund\u00e6re beliggenheter fortsatt er mindre attraktive. Her er tilgangen p\u00e5 fremmedkapital ogs\u00e5 mer begrenset. Avkastningsniv\u00e5ene har ligget forholdsvis stabile gjennom 2012 og det forventes heller ingen st\u00f8rre endringer i Leieniv\u00e5ene har ogs\u00e5 ligget forholdvis stabilt det siste \u00e5ret med unntak av de beste lokasjonene i Stockholm og G\u00f6teborg som har hatt en leievekst p\u00e5 inntil fem prosent. Det forventes en flat utvikling i G\u00f6teborg hadde en positiv utvikling i ledigheten i 2012 og ved inngangen til 2013 var ledigheten kun 6,5 prosent som er det laveste p\u00e5 ti \u00e5r. I Stockholm \u00f8kte ledigheten noe i andre halv\u00e5r av 2012 og var p\u00e5 9,6 prosent ved \u00e5rsskifte. Det har blitt mer vanlig \u00e5 s\u00f8ke alternative finansieringskilder som obligasjonsl\u00e5n ettersom bankene fortsatt er relativt tilbakeholdne med \u00e5 l\u00e5ne ut penger. I f\u00f8rste del av 2013 har det likevel v\u00e6rt tegn som tyder p\u00e5 at flere banker igjen er mer aktive p\u00e5 finansieringssiden. Det forventes likevel at tilgjengeligheten p\u00e5 kreditt fortsatt vil v\u00e6re stram og at marginene fortsatt vil v\u00e6re h\u00f8ye i tiden fremover. Det antas derfor at markedet fortsatt vil domineres av egenkapitalinvestorer og institusjonelle investorer med god tilgang p\u00e5 kapital. Kilder: Newsec, JLL Makro\u00f8konomisk utvikling i Tyskland Tysk \u00f8konomi har hatt to gode \u00e5r i 2010 og 2011, men 2012 opplevde Tyskland en noe svakere \u00f8konomi og BNP veksten endte p\u00e5 0,9 prosent. Den svake trenden forventes \u00e5 fortsette inn i 2013 da markedet har stor usikkerhet tilknyttet den endelige l\u00f8sningen p\u00e5 euro krisen og BNP veksten er estimert til 0,6 prosent. Denne usikkerheten samt Tysklands sentrale rolle i l\u00f8sningen har en negativ effekt p\u00e5 Tysklands \u00f8konomi p\u00e5 to spesifikke omr\u00e5der. For det f\u00f8rste har Tysklands regjering allerede bidratt med garantier p\u00e5 flere hundre milliarder euro og derfor er denne kapitalen ikke tilgjengelig for nasjonale investeringer. Det andre omr\u00e5det dette spiller en negativ effekt for er den tyske ettersom eurosonen st\u00e5r for 40 prosent av eksportmarkedet til Tyskland. 10 \u00c5rsrapport 2012, Global Eiendom Utbetaling 2007 AS\n\n\n\n11 Kontorleiesyklus i USA, Q412 Denver New York USA Arbeidsledigheten i Tyskland har \u00f8kt noe i starten av 2012 og var p\u00e5 6,8 prosent per september, men en sterk avslutning p\u00e5 \u00e5ret gjorde at ledigheten var redusert til 5,9 prosent ved siste m\u00e5ling i januar Inflasjonen i Tyskland er n\u00e5 p\u00e5 to prosent, noe som er noe h\u00f8yere enn m\u00e5lsettingen for den Europeiske Sentralbanken. Kilde: Destatis. Postbank, IMF, Savilles Boligmarkedet i Tyskland I 2012 \u00f8kte verdien p\u00e5 tyske boliger med 3,1 prosent m\u00e5lt mot tilsvarende periode \u00e5ret f\u00f8r. Prisveksten er som tidligere \u00e5r sterkest i st\u00f8rre byer med god infrastruktur, kulturelle tilbud mv. Den tyske leieprisindeksen viser at leieprisene har steget med 2,2 prosent i 2012, noe som var svakere enn forventet. M\u00fcnchen er det sterkeste lokale marked i Tyskland, og en bolig koster her 2,9 ganger s\u00e5 mye som gjennomsnittet. Gjennomsnittlig markedsverdi for boliger i Tyskland er cirka euro per kvadratmeter. Det er flere \u00e5rsaker til den sterke verdi\u00f8kningen p\u00e5 boliger i Tyskland. Nybyggingsaktiviteten har v\u00e6rt lav lenge noe som har medf\u00f8rt at tilbudet har \u00f8kt mindre enn ettersp\u00f8rselen. I tillegg gj\u00f8r det lave renteniv\u00e5et i Eurosonen det attraktivt \u00e5 investere i eiendom for mange investorer. Eiendomsinvesteringer anses ogs\u00e5 som en beskyttelse mot inflasjon ettersom leieprisen normalt sett f\u00f8lger prisstigningen. Videre anses Tyskland som et stabilt land i Europa, hvor det ellers er stor usikkerhet rundt den \u00f8konomiske utviklingen. Flere investorer trekkes derfor mot det tyske boligmarkedet. Det totale transaksjonsvolumet i eiendomsmarkedet i Tyskland kom p\u00e5 36 milliarder euro i 2012, noe som er en \u00f8kning p\u00e5 11 prosent siden \u00e5ret f\u00f8r og er det beste resultatet siden topp \u00e5rene 2006 og Av dette var 11 milliarder euro i boligmarkedet. Mye av denne oppgangen kom i de siste dagene i desember som er et klart tegn p\u00e5 at investorer, b\u00e5de lokale og internasjonale, har tro p\u00e5 det tyske eiendomsmarkedet. Kilder: Destatis, Deutsche Bundesbank,Statista, LBS, Ernst and Young, CBRE Makro\u00f8konomisk utvikling i USA N\u00f8kkelkarakteristikken for 2012 var usikkerhet. Presidentvalget og budsjettkrisen i USA, ofte omtalt som \u00abthe fiscal cliff\u00bb, gjorde at bedrifter og forbrukere fikk lavere appetitt for risiko. Til tross for bedre balanse og \u00f8kende fortjeneste var bedrifter motvillige til \u00e5 ansette og forbrukerne var n\u00f8lende til \u00e5 bruke penger f\u00f8r det var mer klarhet i det politiske og finansielle milj\u00f8et. Som et resultat vokste den amerikanske \u00f8konomien langsomt i 2012 med en BNP vekst p\u00e5 2,2 prosent, opp fra 1,8 prosent i Dermed var det tredje \u00e5ret p\u00e5 rad med vekst p\u00e5 under 2,5 prosent et faktum. To lyspunkter i den nasjonale \u00f8konomiske ytelsen var energi- og teknologisektoren, hvor sysselsettingen \u00f8kte og investeringene var h\u00f8y. Etter en BNP-vekst p\u00e5 3,1 prosent i tredje kvartal 2012, hadde den amerikanske \u00f8konomien i fjerde kvartal 2012 en uventet tilbakegang p\u00e5 -0,1 prosent, som en f\u00f8lge av lavere lageroppbygging, en betydelig reduksjon i offentlige utgifter og lavere eksport. I 2013 forventes det en BNP-vekst i USA p\u00e5 2,5 til 3,0 prosent og i 2014 en ytterligere \u00f8kning mellom 3,0 og 3,8 prosent. Arbeidsledigheten i USA falt til 7,7 prosent i februar 2013, en liten nedgang sammenlignet med niv\u00e5et for seks m\u00e5neder siden da arbeidsledigheten var 8,2 prosent. Det private forbruket er en av de viktigste faktorene i den amerikanske \u00f8konomien. Til tross for den truende \u00abfiscal cliff\u00bb og orkanen Sandy, \u00f8kte forbruksveksten til 2,2 prosent i fjerde kvartal 2012, opp fra 1,6 prosent i tredje kvartal. Bedriftsinvesteringene \u00f8kte med 8,4 prosent, sammenlignet med -1,8 i tredje kvartal, mens boliginvesteringene \u00f8kte med s\u00e5 mye som 15,3 prosent. Kilder: U.S. Bureau of Labor Statistics, IMF, Federal Reserve Kontormarkedet i Denver (CBD 2 ) Arbeidsledigheten i Denver var i oktober 7,7 prosent, ned 0,4 prosent fra et \u00e5r tidligere. Nye arbeidsplasser blir skapt spesielt i olje- og gass, konstruksjon, helse og utdanningsindustrien. I l\u00f8pet av det siste \u00e5ret har tre 2 Central Business District (det mest attraktive forretningsomr\u00e5de i en by) \u00c5rsrapport 2012, Global Eiendom Utbetaling 2007 AS 11\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2975d6a3-a764-44da-85a8-c1d829eb72b6"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/vi-har-rad-til-a-spare/62047019", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:04Z", "text": "\n\n## Vi har r\u00e5d til \u00e5 spare\n\nSelv om renta stiger, har vi fortsatt penger p\u00e5 bok. Ferske tall viser at vi har liten grunn til \u00e5 klage.\n\n28\\. mai 2008 kl. 10.35\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nSelv om renteutgiftene har \u00f8kt sterkt over en periode, har vi fortsatt penger \u00e5 legge til side. Det viser nye tall fra Statistisk Sentralbyr\u00e5.\n\nHusholdningenes renteutgifter var dr\u00f8yt 8 milliarder kroner h\u00f8yere i f\u00f8rste kvartal 2008 enn i samme kvartal i 2007. Likevel er det penger igjen hos den jevne nordmann.\n\n**Finn landets beste innskuddsrenter her**\n\n\n \n### \u00d8kte l\u00f8nnsinntekter\n\nDet er f\u00f8rst og fremst \u00f8kte l\u00f8nnsinntekter som s\u00f8rger for positiv sparing i husholdningene. Husholdningenes samlede l\u00f8nnsinntekter etter skatt var 8,6 milliarder kroner h\u00f8yere i f\u00f8rste kvartal 2008 enn i samme kvartal 2007.\n\n**DinSides L\u00f8nns\u00f8kningskalkulator**\n\n### \u00d8kt offentlig st\u00f8tte\n\nI tillegg bidrar pensjoner og st\u00f8nader fra det offentlige til \u00e5 holde sparingen oppe. Disse har har \u00f8kt med 3,5 milliarder kroner, hovedsaklig p\u00e5 grunn av en \u00f8kning i alders- og uf\u00f8repensjoner.\n\nLikevel er vi ikke helt up\u00e5virket av de \u00f8kte renteutgiftene. Sparingen i \u00e5rets f\u00f8rste kvartal er noe lavere sammenlignet med samme kvartal i fjor.\n\n##### Aktuelt om sparing:\n\n1. Tjukk og feit?\n2. Verdens beste aksjeland\n3. St\u00f8rre skepsis til aksjefond\n4. Slutt p\u00e5 spareprodukter med negativ avkastning\n\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "525b6fcd-71d5-430e-acdb-68444a3c80d7"} +{"url": "http://www.ifea.no/aktivitetskalender/?id=342&tab=omtale", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:33Z", "text": "## Ifeas \u00e5rsm\u00f8te 2017\n\n| --------------------------------- | ------------------------- | -------------------- |\n| Dato fra: 05.04.2017 | **Dato til:** 05.04.2017 | **Pris medlem:** 0,- |\n| **Sted:** N\u00e6ringslivets Hus, Oslo | **Pris ikke medlem:** 0,- | |\n\nIfeas \u00e5rsm\u00f8te 2017 avholdes\u00a0onsdag 5. april i N\u00e6ringslivets Hus, Oslo \n \nDen faglige delen av programmet er \u00e5pen for alle, men selve \u00e5rsm\u00f8tet (vedtektsbestemte saker) er forbeholdt Ifeas medlemmer. En egen invitasjon **med link til alle \u00e5rsm\u00f8tedokumenter** vil bli sendt direkte til alle kontaktpersoner i medlemsbedrifter. \n \nVelkommen til Ifeas \u00e5rsm\u00f8te\\! \n \n**** \n*N\u00e6ringslivets Hus*\n\n \nEtter \u00e5rsm\u00f8tet inviteres Ifeas medlemmer og tillitsvalgte til middag og\u00a0sosialt samv\u00e6r\u00a0p\u00e5 Thon Hotel Opera. \n \n \n*Thon Hotel Opera*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a914b9b2-58ba-40f5-bc99-9f9e8d966c79"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Leslie_M._Shaw", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:29Z", "text": "Leslie M. Shaw p\u00e5 Commons\n\n**Leslie Mortimer Shaw** (f\u00f8dt 2. november 1848 i Morristown, d\u00f8d 28. mars 1932 i Washington, D.C.) var en amerikansk bankmann, advokat og republikansk politiker, kjent som landets 43. finansminister under presidenten Theodore Roosevelt i perioden mellom 1. februar 1902 til 3. mars 1907.\n\nShaw var guvern\u00f8r i Iowa i perioden 1898 til 1902, og ble s\u00e5 forespurt av president Theodore Roosevelt om \u00e5 stille som finansminister. Hans utnevnelse til Roosevelts kabinett kom som en bel\u00f8nning for at han hadde anbefalt gullstandarden under kampanjen i 1896, og fire \u00e5r senere hadde v\u00e6rt en tilhenger av Theodore Roosevelt under hans presidentkampanje.\n\nSom finansminister kj\u00f8pte Shaw tilbake statsobligasjoner fra handelsbankene. Han bidro ogs\u00e5 til med handlinger som skulle f\u00e5 til en valuta som kunne motsvare markedets behov. Statsmaktens innblanding i pengemarkedet var p\u00e5 sitt h\u00f8yeste niv\u00e5 i USAs historie da Shaw var finansminister. Etter tiden som minister arbeidet han som bankmann i New York, f\u00f8r han d\u00f8de i Washington, D.C. den 28. mars 1932 i en alder av 83 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dd1a2d2-36bc-4342-b61a-9ec2d7f5a3cd"} +{"url": "http://www.sintef.no/arrangementer/eera-deepwind20152/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:08Z", "text": "# EERA DeepWind'2017 Conference\n\n# EERA DeepWind'2017 Conference\n\nKonferansen organiseres av forskningsparterne i NOWITECH i samarbeid med EERAs program for vindkraft og NORCOWE. M\u00e5lsettingen med dette arrangement er \u00e5 presentere den beste p\u00e5g\u00e5ende forskningen p\u00e5 dypvanns offshore vindparker, b\u00e5de bunnfaste og flytende .\n\nKonferansen har utviklet seg hvert \u00e5r siden 2004, og er n\u00e5 etablert som en viktig arena p\u00e5 dypt hav offshore vind R\\&D. Konferansen arrangeres i samarbeid med European Energy Research Alliances (EERA) felles program for vindenergi, og har siden 2014 blitt utvidet til et tre dagers arrangement som gir st\u00f8rre plass for presentasjoner og nettverksbygging.\n\nProgrammet vil inneholde en blanding av plenumspresentasjoner med bred appell og presentasjoner i parallelle sesjoner og postere p\u00e5 utvalgte vitenskaps- og teknologitemaer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aa7fd2d-bead-4612-acfb-41c96eb517eb"} +{"url": "http://vibekedesign.blogspot.com/2012/05/en-liten-touch.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:48Z", "text": "## torsdag 10. mai 2012\n\n### En liten touch....\n\n| Av\u00a0 lindegr\u00f8nn og lysaqua...og litt sommerstemning sprer seg i stuen.... |\n\n \n\n\n| |\n| Ikke s\u00e5 mye som skal til\\!\\! |\n\n \n| |\n| Nydelig helg til alle og enhver\\!\\!M\u00e5tte den bare bli str\u00e5lende.Klem Vibeke |\n\n \n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 torsdag, mai 10, 2012 \n\n Etiketter: Gamle skatter, stillben, stuen \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Jana10. mai 2012 kl. 23:35\n \n Vacker inredning och stor blogg, jag \u00f6nskar er en trevlig helg.\n \n2. \n \n Hjem og Glede11. mai 2012 kl. 00:18\n \n Hei p\u00e5 deg du skj\u00f8nne\\! \n Ville bare \u00f8nske deg en vidunderlig helg\\! \n Syns tiden flyyyyyr alt for fort jeg....klarer nesten ikke \u00e5 f\u00f8lge med\\! \n Her er det skikkelig tung t\u00e5ke og lett regn i dag,MEN....i g\u00e5r var det fint OG sol\\! \n (alltid dr\u00f8mt om \u00e5 bli v\u00e6rdame p\u00e5 tv 2)Not...He.he. \n \n Rolig helg her som vanlig og fotball cup igjen i morgen,minstemann denne gang.....De er jo s\u00e5 herlige der de l\u00f8per og noen ser opp i luften p\u00e5 et fly,mens andre tegner i grusen\\! \n Sjarmerende med 7 \u00e5ringer p\u00e5 banen. \n Jeg hyler og heier....\\! \n Vel Vibeke,skulle og si at det var et nydeligvakkert sausenebb.Og veldig skj\u00f8nne bilder -som alltid. \n Masse lykke til med salg av herlige bilder\\! \n \n God og varm klem,Camilla\n \n3. \n \n Villaveien nr 111. mai 2012 kl. 01:38\n \n Hehe.. Camilla her oppe er bare s\u00e5 vittig og skj\u00f8nn. Vi hadde en fin skravlekveld p\u00e5 Fredays ig\u00e5r.. \n \n Men det var ikke det jeg skulle kommentere. Du skj\u00f8nne Vibeke, s\u00e5 aldeles nydelig du har det overalt. S\u00e5 lekre bilder av de mest fantastiske m\u00f8bler og detaljer. \n \n Sausenebbet med blomster i elsker jeg. \n Og de deilige pizzaene s\u00e5 himelsk god ut. \n De m\u00e5 jeg jammen meg pr\u00f8ve. \n \n tusen takk for du er innom meg og legger igjen s\u00e5 fin hilsen. \n \n \u00f8nsker deg en fin helg og masse klemmer fra Margareth\n \n4. \n \n Gry11. mai 2012 kl. 09:31\n \n Og for en touch\\! Nydelig Vibeke\\! Liker godt fargene, sarte og delikate. Og ikke minst Peoner :) God helg\\! Klemklem\n \n## Velkommen \\!\n\n \n\n \n\nJeg er Vibeke \\! \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen. \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler. \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen. \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :) \n \n \n \n\n \nBildene er mine egne \nom ikke annet er \nnevnt. \n \n## I dette magasinet ble det viet mange vakre sider fra Vibeke Design\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3f53a81-7a58-41eb-8aa8-f4b064c2e974"} +{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Daylight-sensor/Pr364908000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:34:06Z", "text": "36-4908 364908000 Pr364908000 http://www.clasohlson.com/no/Daylight-sensor/Pr364908000 PRODUCT NO 0.0 0 Daylight sensor 1654 Elektro|Timere og brytere|Skumringsreleer NO 229.0 0.0 GREEN ACTIVE YES\n\nLyssensor som styrer belysningen automatisk etter hvor mye dagslys som slipper inn i rommet. Lysstyrken senkes n\u00e5r det lysner og \u00f8kes ved skumring. Du sparer energi og f\u00e5r et behagelig lys hele dagen. Still inn \u00f8nsket lux (lysniv\u00e5). Monteres i taket og kobles sammen med LED-multidriver 36-5781. Avkjenningsomr\u00e5de 90\u00b0. Kabellengde 80 cm. M\u00e5l 21x69 mm. IP20..\n\n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "741aa2e1-8a05-49f9-ad56-3506931a9cbc"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2013/12/jul-oppskrifter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:08Z", "text": "\n\n \n### *\u00a0Julegaveideer og andre gode ideer... *\nAlle sm\u00e5kaker, julegodt og julep\u00e5legg egner seg som julegaver, \ndu finner de forskjellige under de forskjellige kategoriene... \n\u00c5rets anbefaling: hjemmelaget gl\u00f8ggekstrakt , link lenger ned ;-) \n \nHer er noen ekstra som ikke er andre steder: \n \n\n\n \n\u00a0Syltet l\u00f8k / Confiture d'oignon\u00a0 \nSyltet l\u00f8k, r\u00f8d og hvit \n \n \n\n\n Grunnoppskrift p\u00e5 fransk spekep\u00f8lse med 4 smaksvarianter \n \n\n\u00a0\n\nDe 13 franske Juledessertene gj\u00f8r seg som gave i en lekker kurv.\n\n\u00a0\n\n\n\n***Tips som jeg ikke har testet enda :***\n\nDet er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 ferdigblande t\u00f8rringredienser til cookies og sm\u00e5kaker, \nskrive en fin oppskrift-fremgangsm\u00e5te og hva som m\u00e5 tilsettes (egg,sm\u00f8r,melk) \nsteketemperatur og tid, pakket fint inn.... \n \n***Superpopul\u00e6r gave \u00e5 kj\u00f8pe som kan lages hjemmelaget:*** \nhvor man har ett oppskriftshefte-bok p\u00e5 f.eks. makroner-sjokoladegodt-cupcakes... \nLag ditt eget lille oppskriftshefte og legg til litt utstyr \n(makronmappe-termometer-cupcakeformer og pyntesett) \n...pakket fint inn, og du har en personlig gave som kan tilpasses alle aldre... \n \n*1) Har du google konto kan du bli f\u00f8lger p\u00e5 nettstedet mitt,*\n\n*F\u00f8lgere-medlemmer*\n\n*-alle nye innlegg blir satt opp der...*\n\n*(men husk at du blir borte i newsfeeden hvis du ikke liker innleggene innimellom...)*\n\n \n***I tilegg blir jeg veldig****\u00a0glad og inspirert\u00a0***\n\n***av alle nye f\u00f8lgere, G+ og liker...***\n\n***P\u00e5 forh\u00e5nd takk og jeg liker og f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig tilbake ;-)***\n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Elisabeth Nitteberg6. desember 2013 kl. 13:12\n \n Takk for fin oversikt. Her er det bare \u00e5 velge. Hvis jeg skulle lete etter noe jeg ikke finner s\u00e5 skal jeg komme med et lite hint.\n \n 1. \n \n Hege Nitteberg6. desember 2013 kl. 15:19\n \n Merci :-) \n \n Siden vil bli oppdatert ettersom det kommer nye oppskrifter p\u00e5 siden. \n \n ...og blir veldig glad for noen hint om hva som mangler...\n \n...til stor glede for bloggforfatteren :-) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7594cbe-f3fa-48d6-9479-e130921bfceb"} +{"url": "http://docplayer.me/369019-Konsekvensanalyse-av-tiltak-pa-reindrift-for-reguleringsplan-for-e6-over-kvaenangsfjellet-alternativ-1-utbedring-av-eksisterende-veg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:06Z", "text": "3 PROSJEKTNAVN: Konsekvensanalyse reindrift E6 Kv\u00e6nangsfjellet Prosjektnr.:4723 OPPDRAGSGIVER: Statens Vegvesen, region nord Oppdragsgivers ref.: Dokumentnr.: Dokumenttype: Status: Offentlig ISBN: ISSN: Ant. Sider: 46 Prosjektleder: Jan \u00c5ge Riseth Dato: FORFATTERE: Inge Even Danielsen, Jan \u00c5ge Riseth og Bernt Johansen TITTEL: KONSEKVENSANALYSE AV TILTAK P\u00c5 REINDRIFT FOR REGULERINGSPLAN FOR E6 OVER KV\u00c6NANGSFJELLET. ALTERNATIV 1-UTBEDRING AV EKSISTERENDE VEG. Resym\u00e9 / Summary: Statens vegvesen arbeider med til tiltak for \u00e5 \u00f8ke vinterregulariteten p\u00e5 E6 over Kv\u00e6nangsfjellet. Forliggende rapport vurderer effekten p\u00e5 reindrifta av tiltak langs eksisterende veg. De mest omfattende tiltakene er utslaking av svinger og heving av veg p\u00e5 en strekning. Tiltakene omfatter for \u00f8vrig bl.a., utbedring av sn\u00f8skjermer og fjerning av rekkverk. Kv\u00e6nangsfjellet inng\u00e5r i sommerbeitelandet til reinbeitedistrikt 35 F\u00e1vrrosorda. I l\u00f8pet av sommersesongen har reinen en serie ulike bevegelsesm\u00f8nstre i terrenget. Dette er en utfordring ved gjennomf\u00f8ring av anleggsarbeid da forstyrrelse i verste fall kan medf\u00f8re omfattende unnvikelses- og tetthetseffekter med produksjonstap og merarbeid som f\u00f8lge. Det anbefales derfor romlig og tempor\u00e6r styring av anleggsarbeidet i samarbeid med reinbeitedistriktet. De permanente effektene for reindrifta av foresl\u00e5tte tiltak vurderes som sm\u00e5 negative eller ubetydelige. Det forutsettes noe tap av beite, men etablering av en reinovergang kan forbedre mulighetene til \u00e5 bruke beiteomr\u00e5der som per dato har redusert tilgjengelighet. Emneord: Noter: beitetap, tetthetseffekter, romlig og tempor\u00e6r styring, reinovergang, kumulative virkninger UTGIVER: Norut, P.O. BOX 6434, N-9294 Troms\u00f8, Norway\n\n\n\n\n\n9 1. SAMMENDRAG Statens vegvesen arbeider med til tiltak for \u00e5 \u00f8ke vinterregulariteten p\u00e5 E6 over Kv\u00e6nangsfjellet. Kv\u00e6nangsfjellet inng\u00e5r i sommerbeitelandet til reinbeitedistrikt 35 F\u00e1vrrosorda. I l\u00f8pet av sommersesongen har reinen en serie ulike bevegelsesm\u00f8nstre i terrenget. Etter kalvinga i slutten av mai f\u00f8lger reinen \u00abv\u00e5ren i beitet\u00bb p\u00e5 jakt etter friske gr\u00f8nne spirer nedenfra og oppover i terrenget. N\u00e5r varmen og myggen kommer og sommeren er p\u00e5 sitt h\u00f8gste s\u00f8ker reinen s\u00e5 h\u00f8gt som mulig samtidig som den gjerne m\u00e5 ned p\u00e5 natta for \u00e5 f\u00e5 nok mat. N\u00e5r sommeren er p\u00e5 hell s\u00f8ker reinen igjen nedover i terrenget, gjerne p\u00e5 s\u00f8k etter sopp, mens den utover h\u00f8sten vil holde seg til myrer og langs vassdrag hvor vegetasjonen holder seg lengst gr\u00f8nn. En hovedtrafikk\u00e5re tvers i gjennom sommerbeitelandet kan ha flere typer effekter for reindrifta. Foruten at selve vegen legger beslag p\u00e5 beiteland, er kanskje effekten den har som barriere og \u00e5rsak til unnvikelse vel s\u00e5 viktig. Dette inneb\u00e6rer at den vil ha omfattende innvirkning p\u00e5 reinens bevegelser under beites\u00f8k. Konkurrerende arealbruk har f\u00f8rt til \u00f8kende fragmentering av beitelandet. Inngrepseffekter kan deles inn i direkte effekter, indirekte effekter og kumulative effekter. En ny oppsummering av forskningen p\u00e5 dette feltet p\u00e5viser at inngrepseffekter m\u00e5 sees i st\u00f8rre skala for \u00e5 bli registrert fullt ut. Konsekvensutredningsforskriften legger til grunn at det er de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet skal vurderes. Det inneb\u00e6rer at det aktuelle inngrepet m\u00e5 vurderes i lys av andre inngrep og reindriftas tilpasningssituasjon. Reinbeitedistrikt 35 F\u00e1vrrosorda er et av de st\u00f8rste reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark. Sommerdistriktet er 1253 km 2. Distriktet har v\u00e5r/h\u00f8st og vinterbeiter som inng\u00e5r i distrikt 30 A Oarjabealli (Vestre sone). Distriktet har pr totalt 12 siidaandeler 1 med i alt 76 personer og 9195 rein i v\u00e5rflokk. Fastsatt h\u00f8yeste reintall er Distriktet har to vintersiidaer. Hanndyrene f\u00f8res i to flokker hver for seg til Nouvas (halv\u00f8ya mellom Reisafjorden og Badderfjorden) og fjellene nord\u00f8st om Storslett. V\u00e5rflyttinga foreg\u00e5r i april/mai og de er fremme p\u00e5 Kv\u00e6nangsfjellet i midten av mai. Kalvingsomr\u00e5dene er \u00f8verst i Navitdalen. Etter at det begynner \u00e5 bli gr\u00f8nt til fjells og varmen kommer, trekker flokken h\u00f8yere opp i terrenget og beiter p\u00e5 og rundt Kv\u00e6nangsfjellet. Her blir den inntil det begynner \u00e5 bli kj\u00f8ligere. Distriktet har sommerboliger i Naviteidet, Straumfjorden og Nordstraumen. P\u00e5 Kv\u00e6nangsfjellet har distriktet torvgammer og noen av distriktsmedlemmene selger samisk duodji der. Distriktet har et sperregjerde som skal hindre flokken i \u00e5 trekke s\u00f8rover for tidlig. Dette sperregjerdet brukes ogs\u00e5 i forbindelse med kalvemerking. Det g\u00e5r i mellom Kv\u00e6nangsbotn og fjellet Girjeg\u00e1is\u00e1. I f\u00f8lge avtale mellom siidaandelene i distriktet skal dette gjerdet v\u00e6re ferdig vedlikeholdt innen den 10. juli slik at det kan tjene den hensikt det er ment for. Etter at flokken har begynt \u00e5 trekke mot Navitdalen og sperregjerdet starter distriktet opp med merking av kalvene. Dette arbeidet begynner vanligvis i midten av august i Navitdalen. Etter merkinga er ferdig slippes de flokkene som man er ferdig med, gjennom gjerdet til h\u00f8stbeite som er nord for gjerdet fra \u00c1vegorsa til Molle\u0161j\u00e1vri. Flokken er i dette omr\u00e5det til etter brunsten. 1 Tidligere kalt driftsenheter 3\n\n\n\n10 Distriktet har en del problemer og utfordringer med eksisterende inngrep og forstyrrelser hvorav n\u00e5v\u00e6rende E6 utgj\u00f8r en ikke ubetydelig del av dette. For tapt beite brukes tradisjonell beiteberegningsmetode. Man kan beregne verdien av produksjonen p\u00e5 beitet eller regne ut tapt produksjon p\u00e5 det antall rein som beitet kan vedlikeholde. Konsekvensutredninger er hjemlet i PBLs 32-2 og skal gjennomf\u00f8res i samsvar med Milj\u00f8verndepartementets forskrift om konsekvensutredninger. Ved konsekvensutredninger er det standard prosedyre at det beskrives et nullalternativ. Nullalternativet skal i v\u00e5rt tilfelle beskrive effektene for reindrifta gitt at utbyggingen som konsekvensutredes ikke iverksettes. Hensikten med dette alternativet er som det framg\u00e5r av sitatet, at det skal finnes et sammenlikningsgrunnlag. Utbyggingseffekter kan v\u00e6re alt fra neglisjerbare (ubetydelige) til meget store, men b\u00e5de positive og negative etter en skala som i alt kan f\u00e5 ni mulige konsekvenser som utfall, dvs. liten, middels, stor og meget stor punkter i begge retninger. Konsekvensen framkommer som et resultat av kombinasjon av de to dimensjonene verdi og omfang. Man angir en verdi av et omr\u00e5de (f.eks. som reinbeite) og tenker seg at man multipliserer dette med omfang av inngrepet (hvor stort omr\u00e5de influerer utbyggingen inn p\u00e5) og f\u00e5r ut en konsekvens av beitetapet. Man tar da for seg enkelteffekter, vurderer disse hver for seg og oppsummerer da b\u00e5de direkte og indirekte konsekvenser samt kumulative og vurderer p\u00e5 bakgrunn av dette de totale konsekvensene. Oppdraget for foreliggende utredning er \u00e5 f\u00e5 fram virkninger av planen p\u00e5 reindrift. Informasjon om dagens situasjon og reindriftas bruk av plan- og influensomr\u00e5de skal innhentes og sammenfattes. Planen omfatter tiltak langs n\u00e5v\u00e6rende vegtrase. Hensikten med de planlagte tiltakene er \u00e5 bedre regulariteten om vinteren. For hele strekningen over Kv\u00e6nangsfjellet angis det at problemene generelt er skredfare, uv\u00e6r og drivsn\u00f8 og spesielt framkommelighet for tungtrafikken p\u00e5 grunn av kurvatur og stigning. Tiltakene er generelt fjernstyring av bommer (Rakkenes og Mettevoll), bl.a. for \u00e5 forebygge k\u00f8dannelse, og oppsetting av nye sn\u00f8skjermer og forbedre eksisterende. P\u00e5 Kv\u00e6nangssida av fjellet er de viktigste tiltakene utslaking av svinger, dels heving av vegen og dels utvidelse av vegen samt flere snuplasser for br\u00f8ytebil. P\u00e5 h\u00f8yfjellet s\u00f8r for Gildetun omfatter tiltakene utslaking av terreng, heving av vegen, fjerning av rekkverk og anlegg av fresegr\u00f8fter. Konsekvensutredningen p\u00e5peker som nullalternativ at det er ikke ubetydelige utfordringer knyttet til eksisterende veg som barriere og ferdsels\u00e5re med stor trafikk. Spesielt er det behov for \u00e5 utbedre flyttlei ved Tverrelva. Utredningen finner at det vil bli sm\u00e5 permanente direkte negative effekter ved de planlagte tiltakene langs eksisterende vegtrase da disse i hovedsak begrenser seg til utbedring av n\u00e5v\u00e6rende veg. Anleggsfasen kan ogs\u00e5 by p\u00e5 betydelige utfordringer. Forstyrrelsene fra anleggsarbeidet kan f\u00f8re til at unnvikelsessonen langs vegen vil bli bredere og at den rein som unnviker omr\u00e5det vil m\u00e5tte finne beite andre steder den tid det foreg\u00e5r anleggsarbeid. P\u00e5 grunn av 4\n\n\n\n11 anleggsvirksomheten vil sannsynligvis reinen som unnviker omr\u00e5dene langs vegen s\u00f8ke etter beite lenger s\u00f8rover. Dette vil f\u00f8re til tetthetseffekter av at reinen vil beite mer samlet. Dette skjer i en periode hvor simla skal produsere melk til kalven samt bygge reserver til \u00e5 m\u00f8te h\u00f8st og vinter. Da den er avhengig av \u00e5 ha noe \u00e5 t\u00e6re p\u00e5 for \u00e5 overleve kommende vinter samt bli i stand til \u00e5 produsere neste \u00e5rs kalver. Terrengformene s\u00f8r for vegen vil sannsynlig bidra til at en stor del av flokken vil s\u00f8ke til omr\u00e5dene mot sperregjerdet tidligere enn hva som er vanlig. Dette kan medf\u00f8re fare for at rein vil passere sperregjerdet om det ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 istandsette dette f\u00f8r reinen kommer mot gjerdet. Tetthetseffektene vil ogs\u00e5 forsterkes om reinen blir g\u00e5ende i omr\u00e5det mot sperregjerdet. U\u00f8nsket tidlig bruk av omr\u00e5det mot sperregjerdet vil ogs\u00e5 f\u00e5 f\u00f8lger for kalvemerkingen da omr\u00e5det mot gjerdet blir mindre attraktivt i den perioden hvor det normalt brukes siden det er beitet i omr\u00e5det tidligere i \u00e5ret. Det kan bidra til at kalvemerkingen krever st\u00f8rre ressurser enn normalt da flokken finner seg d\u00e5rligere til rette i omr\u00e5det siden det alt er beitet der. Hvor stor andel av flokken som vil trekke tidligere mot sperregjerdet vil avhenge av mange forhold som aktivitetsniv\u00e5et (frekvens og st\u00f8yniv\u00e5) p\u00e5 anleggsarbeidet, tidsrom for arbeidet, hvordan beiteforholdene vil v\u00e6re i anleggsperioden og hva som er fremherskende vindretning i omtalte periode. Eventuell tapt vekt vil gjelde all rein som ber\u00f8res av dette, men tapt evne til \u00e5 reprodusere og f\u00f8 frem kalv ved fot p\u00e5 h\u00f8sten vil gjelde simleflokken. For \u00e5 forebygge disse virkningene mest mulig, er det behov for \u00e5 legge begrensinger p\u00e5 anleggsarbeidet i tid og rom. I omr\u00e5det fra Rakkenes til Klokkarsteinsvingen er det ikke behov for begrensing p\u00e5 arbeidet. I omr\u00e5det fra Storsvingen til Sandneselva b\u00f8r arbeid fortrinnsvis unng\u00e5s i hele sommersesongen fra til Oppe p\u00e5 h\u00f8yfjellet fra Vegdalssvingen til \u00abFlyplassen\u00bb kan det arbeides i september. Etter n\u00e6rmere avtale med reinbeitedistriktet kan det avtales noe arbeid i disse periodene. Om dette gj\u00f8res m\u00e5 det i s\u00e5 fall bare arbeides p\u00e5 en side av fjellet ad gangen. Dette utbyggingsalternativet er det minst omfattende alternativet som vurderes. Utbedring av svinger og smale partier nederst p\u00e5 nordsida opp til Storsvingen, er de mest omfattende anleggsarbeidene som er planlagt for dette alternativet. Disse har noen mindre negative effekter for reindrifta, men dersom en reinovergang kan bygges ved Sandneselva kan man antagelig forbedre muligheten til at rein benytter omr\u00e5dene nord for vegen. Fjerning av rekkverk over h\u00f8yfjellet er et positivt tiltak for reindrifta. N\u00e5v\u00e6rende E6 over Kv\u00e6nangsfjellet har klare negative effekter for reindrifta i distriktet. Vi vurderer at de foresl\u00e5tte tiltakene knyttet til eksisterende veg vil bare ha sm\u00e5 eller ubetydelige negative virkninger p\u00e5 permanent basis. 5\n\n\n\n12 6\n\n\n\n13 2. INNLEDNING E6 over Kv\u00e6nangsfjellet er en del av hovedferdsels\u00e5ra i Nord-Troms og mellom Troms og Finnmark. Vegen her er en h\u00f8yfjellsovergang i Nordreisa og Kv\u00e6nangen kommuner i Troms fylke. Vegen er v\u00e6rutsatt, spesielt p\u00e5 vinteren med rasfare og vind som skaper fokksn\u00f8. Problemene blir forsterket ved at vegen har sterk stigning og d\u00e5rlig kurvatur. Om vinteren skjer det at vegen m\u00e5 stenge i kortere eller lengere perioder eller innf\u00f8re kolonnekj\u00f8ring. Hovedutfordringen p\u00e5 E6 over Kv\u00e6nangsfjellet er drivsn\u00f8/sn\u00f8fokk og d\u00e5rlig sikt vinterstid ved uv\u00e6r. I perioder er ogs\u00e5 sn\u00f8skredfare i Mettevollia p\u00e5 Nordreisasiden av fjellet en stor utfordring, men for \u00e5 f\u00e5 skredsikring her er hovedsakelig langsiktige st\u00f8rre tiltak aktuelt. Planlagte kortsiktige tiltak er \u00e5 utbedre svinger, utvide vegareal med fresgr\u00f8fter samt \u00e5 sette opp sn\u00f8skjermer og vurdere bruk av veglys. Tiltakene ber\u00f8rer reindriftsomr\u00e5der og det er behov for kartlegging av dagens situasjon og reindriftas bruk av plan- og influensomr\u00e5de gjennom en konsekvensutredning. Konsekvensutredning er hjemlet i Plan- og bygningslovens (PBL) 32-2 som krever offentlig godkjennelse for planlagte tiltak dersom tiltaket vil ha vesentlige konsekvenser for milj\u00f8, naturressurser og samfunn. Kriteriene for hva som anses som vesentlige konsekvenser er angitt i Forskrift om konsekvensutredning (MD, 2009). Denne forskriften angir i 4e) at det er vesentlige konsekvenser for reindrifta n\u00e5r tiltaket.kan komme i konflikt med ut\u00f8velsen av samiske utmarksn\u00e6ringer, eller er lokalisert i reindriftens s\u00e6rverdiomr\u00e5der eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller p\u00e5 annen m\u00e5te kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov (MD, 2009: 4e) Reindrifta er regulert i reindriftsloven (Lov om reindrift, 2007) av For reindriftas beite- og driftsomr\u00e5der gjelder det generelt at \\[g\\]runneier eller bruksberettiget m\u00e5 ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteomr\u00e5de p\u00e5 en slik m\u00e5te at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsut\u00f8velse i samsvar med denne lov ( 63). Med dette menes i f\u00f8rste rekke tiltak som hindrer reindriftsut\u00f8vere \u00e5 ut\u00f8ve rettighetene Konkret betyr det bl.a. at det m\u00e5 gj\u00f8res en interesseavveining mellom reindrifta og utbyggingsinteressene. Rettspraksis har sl\u00e5tt fast at reindriftas rettigheter hviler p\u00e5 alders tids bruk. Dette inneb\u00e6rer at reindriftas rettigheter har ekspropriasjonsrettslig vern etter Grunnlovens 105 p\u00e5 linje med fast eiendom. Utover dette er myndighetene bundet av Grunnlovens 110a, som p\u00e5legger myndighetene \u00e5 legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt spr\u00e5k, sin kultur og sitt samfunnsliv. Man er ogs\u00e5 bundet av Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk nedfelt i FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966, artikkel 27, som omfatter tradisjonelle n\u00e6ringsveier som reindrift, og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk. 7\n\n\n\n14 8\n\n\n15 3. DAGENS SITUASJON NORUT har f\u00e5tt som oppdrag \u00e5 utrede konsekvensene for reindrifta ved iverksetting av utbyggingstiltaket. Utredningen bygger p\u00e5 skriftlig materiale (jfr. referanseliste), og opplysninger gitt av Statens vegvesen og F\u00e1vrrosorda reinbeitedistrikt, hovedsakelig i tilknytning til befaring Reindrift og naturinngrep Reinens beitebruk Det er en grunnleggende utfordring for all reindrift \u00e5 ha tilstrekkelig tilgang til n\u00f8dvendige beiteressurser, dvs. tilstrekkelig tilgjengelig beite til alle \u00e5rstider. V\u00e6rforhold og fenologi varierer fra \u00e5r til \u00e5r. Det er derfor ogs\u00e5 n\u00f8dvendig med beitearealer som gir rom for \u00e5 ivareta denne variasjonen. I tillegg til de mest intensivt brukte omr\u00e5dene, er det ogs\u00e5 behov for omr\u00e5der som brukes \u00e5r om annet n\u00e5r behov oppst\u00e5r. Et driftsomr\u00e5des totale beitekapasitet vil v\u00e6re betinget av beitebalansen mellom de ulike \u00e5rstidsbeitene. En sesongmessig underdekning vil inneb\u00e6re redusert tilvekst eller avkastning i og med at redusert n\u00e6ringsopptak gj\u00f8r dyrene d\u00e5rligere i stand til \u00e5 m\u00f8te neste sesong. Det viktigste elementet i beitebalansen er \u00e5rstidsbalansen mellom tilgjengelige vinterbeiter og barmarksbeiter. Disse to hovedsesongbeitene har ulike vekstm\u00f8nster og ulik dynamikk mellom rein og beite. Vinterbeitene bestemmer mulig flokkst\u00f8rrelse, mens sommerbeitene bestemmer produksjonen (Klein, 1968). I tillegg til beitekapasitet er ogs\u00e5 reinens naturlige bevegelser i, og bruk av, terrenget viktig for \u00e5 forst\u00e5 beitebruk og beiteutnytting. Samspillet mellom dyr og landskap er ulikt for forskjellige tider av \u00e5ret. I denne rapporten skal vi analysere effekter av et inngrep i et sommerbeitedistrikt. Vi vil derfor g\u00e5 i gjennom noen hovedtrekk ved beitebruken i ulike undersesonger i barmarksperioden. (1) V\u00e5rsommer: Gr\u00f8nning (rahtt\u00e1) Med v\u00e5rsommeren skjer det en beiteovergang fra lav til bladknopp og friske spirer. Dette betyr at reinen n\u00e5 slipper seg nedover i terrenget (Sara 1999:100), se ogs\u00e5 figur 1. Etter kalvinga i slutten av mai, er simlene relativt stasjon\u00e6re de f\u00f8rste ukene inntil kalvene blir sterke nok (Ruong 1982, Skarin et al. 2010). Det er vel kjent at reinen har stort behov for, og foretrekker, friske proteinrike spirer, og derfor f\u00f8lger v\u00e5ren i beitet, gjennom hele sommeren, for \u00e5 ivareta dette (Klein 1990, Skogland 1980). Gr\u00f8nningen starter normalt nedenfra og sprer seg opp gjennom vegetasjonssonene fra v\u00e5ren og ut gjennom sommeren. I omr\u00e5der med kystvendte sommerbeiter starter gjerne gr\u00f8nningen nede p\u00e5 strandflata, mens den i kontinentale omr\u00e5der starter i skogsonen; ofte p\u00e5 de myrene eller s\u00f8rvendte koller som f\u00f8rst er blitt sn\u00f8bare. Bevegelsen i terrenget skjer dermed f\u00f8rst nedover, som figuren viser, og deretter oppover. Figur 1. V\u00e5rsommerens bevegelse nedover i terrenget for \u00e5 n\u00e5 tak i gr\u00f8nne spirer (Sara 1999:100). 9\n\n\n\n16 (2) H\u00f8gsommer: R\u00f8yting og lufting (balggat) N\u00e5r sommeren kommer p\u00e5 sitt h\u00f8gste er det flere fenomener; r\u00f8yting, insektplage og v\u00e6rlag, som samvirker med dyrenes mats\u00f8k og p\u00e5virker reinens vertikale bevegelser. R\u00f8ytingen setter inn omkring midtsommer og reinen blir da ekstra f\u00f8lsom for insekter; b\u00e5de brems og blodsugere som mygg og knott. I h\u00e5rfellingstiden er reinen utsatt mens den nye pelsen vokser fram. Den har da \u00f8kt f\u00f8lsomhet for insekter og sol, s\u00e5 vel som kraftig regn og kaldere v\u00e6r. Det gj\u00f8r at den har behov for \u00e5 bevege seg opp og ned i terrenget alt etter hvordan v\u00e6rlaget er. Ruong (1982) benevner myggen som lappens b\u00e4ste dr\u00e4ng fordi den driver reinen opp fra skogen og opp p\u00e5 snaufjellet slik at gjeterne da kan samle flokken til kalvemerking. P\u00e5 varme dager er reinen som regel h\u00f8yt oppe i terrenget hvor den s\u00f8ker sn\u00f8flekker (jassat), sn\u00f8leier, bretunger eller nuter (eller i fj\u00e6ra i omr\u00e5der med kystbeiter (Riseth et al.2010)) for \u00e5 unng\u00e5 insektene og p\u00e5 dager med kaldere v\u00e6rlag lenger nede i terrenget. Finnes det ikke sn\u00f8flekker eller h\u00f8yere nuter, vil reinen kunne spre seg og springe rundt eller s\u00f8ke ned i tett bj\u00f8rkeskog. Den kan ogs\u00e5 st\u00e5 ute i vann, elver og langs bekkedrag for \u00e5 unng\u00e5 bremsen (Holand 2003:72). Vid regn og tillf\u00e4llig svalka g\u00e5r renen \u00e4ven ned till angr\u00e4nsande skogsomr\u00e5den, d\u00e4r det finns rikligst med f\u00f6da och skydd mot ov\u00e4de, men v\u00e4nder upp till fj\u00e4llet igjen n\u00e4r v\u00e4rmen \u00e5terv\u00e4nder (Svonni 1983:67: 257). I tillegg til bevegelser som f\u00f8lge av v\u00e6rtypen har reinen i varmt v\u00e6r ogs\u00e5 en d\u00f8gnsyklus hvor den om kvelden og mot natta trekker ned fra luftefjell og sn\u00f8flekker ned til vegetasjonsrike lavere som vuopmi (skogbevokste daler) eller vaggi (fjelldaler). En prinsippskisse er gitt i figur 2. Skarin et al. (op. cit.) har p\u00e5vist godt samsvar mellom reinens vertikale d\u00f8gnbevegelser og de v\u00e6rtypene hvor de ulike insektene flyr. Dvs. n\u00e5r det er kj\u00f8lig og mye vind trekker reinen ned til bedre beiteland. Figur 2. Reinens vertikale bevegelsesm\u00f8nster p\u00e5 h\u00f8gsommeren. Sara 1999:101 Skarin et al. (op.cit.) legger til grunn at h\u00f8gsommeren varer fram til daglig middeltemperatur faller under 6 \u00baC da dette er faller sammen med redusert insektaktivitet. (3) H\u00f8stsommer: Spredningstid (sopp) P\u00e5 h\u00f8stsommeren er reinens beitevalg verken begrenset av insektplage eller sn\u00f8, slik at den kan velge de mest foretrukne plantene. Hovedm\u00f8nsteret er at reinen s\u00f8ker nedover i terrenget (se figur 3) hvor det er rikelig med beiteplanter, helst til skog og kratt vor den begynner \u00e5 feie hornene. P\u00e5 seinsommeren og tidlig p\u00e5 h\u00f8sten vil reinen s\u00f8ke etter sopp, og da vil den ogs\u00e5 streife mye omkring for \u00e5 finne sopp, men soppmengden kan variere mye mellom ulike \u00e5r. Reinen har da stort behov for fri bevegelse til og fra de (skogs)omr\u00e5dene hvor den kan finne sopp. 10\n\n\n\n17 Figur 3. Reinens beitebevegelse p\u00e5 h\u00f8stsommeren. Sara 1999:96 (4) H\u00f8sten: Visning/gulning og sn\u00f8fall H\u00f8sten tar til n\u00e5r gras- og urter begynner \u00e5 visne og gulne mens markoverflata begynner \u00e5 fryse til. Dette er betinget av lavere temperaturer og redusert n\u00e6ringstilf\u00f8rsel, starter i h\u00f8yden og brer seg nedover i vegetasjonssonene. Dette gj\u00f8r at mattilbudet er best lavt i terrenget. V\u00e5te vegetasjonstyper som myrer og myrdrag, har jevn n\u00e6ringstilf\u00f8rsel og spiller en stadig viktigere rolle utover h\u00f8sten. Dette gjelder b\u00e5de underjordiske stengler og r\u00f8tter av myrplanter og overjordiske deler av elvesnelle og vintergr\u00f8nne planter som smyle, stivstarr og torvull (Holand 2003). Det f\u00f8rste sn\u00f8fallet kommer p\u00e5 h\u00f8ydedragene og vil ogs\u00e5 tvinge reinen ned i terrenget og forsterke tendensen til at reinen holder seg lavt i terrenget. Utover h\u00f8sten vil, etter hvert som tilbudet p\u00e5 gr\u00f8ntbeite avtar, lav bli en stadig viktigere andel av reinens beiteopptak. Siden det er sn\u00f8bart eller lite sn\u00f8, er lavf\u00f8rende vegetasjons typer s\u00e5rbare for hard beiting og tr\u00e5kk: Marken, speciellt torra hedar, \u00e5sar och fj\u00e4llnes torra sluttningar \u00e4r specielt k\u00e4nsliga f\u00f6r slitage under tidig h\u00f6st. Det \u00e4rs\u00e5ledes mycket viktig at inte beh\u00f6va h\u00e5rdbeta fj\u00e4llen under h\u00f6sten (Svonni 1983:69:259). Figur 4. Reinens beitebevegelse p\u00e5 h\u00f8sten (Sara 1999:97) Oppsummering F\u00f8rst trekker reinen seg ned i terrenget for \u00e5 n\u00e5 tak i de f\u00f8rste gr\u00f8nne spirene, s\u00e5 f\u00f8lges gr\u00f8nningen etter hvert som den brer seg oppover i terrenget. N\u00e5r myggen og insektene kommer, trekker reinen s\u00e5 h\u00f8gt som mulig for \u00e5 unnslippe og m\u00e5 da trekke ned p\u00e5 natta for \u00e5 spise. N\u00e5r sommeren er p\u00e5 hell s\u00f8ker gjerne reinen ned i terrenget, s\u00e6rlig for \u00e5 finne sopp. Utover h\u00f8sten holder vegetasjonen seg lengts i de v\u00e5te og lavere liggende omr\u00e5dene og rein vil derfor f\u00f8lge disse. 11\n\n\n\n18 3.1.2 Inngrepseffekter Konkurrerende arealbruk har f\u00f8rt til \u00f8kende fragmentering av beitelandet. Inngrepseffekter kan deles inn i direkte effekter, indirekte effekter og kumulative effekter (World Bank 1997). De direkte effektene ved naturinngrep omfatter som regel fysisk tap av land og forstyrrelse av dyr i n\u00e6rheten av inngrepet. Det er utf\u00f8rt mye forskning p\u00e5 effekten av direkte forstyrrelse av b\u00e5de rein og andre dr\u00f8vtyggere. De fleste unders\u00f8kelsene viser at direkte forstyrrelse n\u00e6r inngrep med p\u00e5f\u00f8lgende fluktreaksjoner gir sm\u00e5 og kortvarige effekter p\u00e5 enkeltdyr (Se Vistnes, Nellemann & Str\u00f8m Bull 2004). Indirekte effekter omfatter unng\u00e5elseseffekter i lengre avstand enn der dyrene blir utsatt for direkte forstyrrelse. Atferdsstudier viser at dersom rein utsettes for kontinuerlig og langvarig forstyrrelse, for eksempel vil dyr som stadig m\u00f8ter p\u00e5 trafikk bruke mer energi og f\u00e5 lavere kroppsvekt enn ueksponerte dyr. Dette vil s\u00e6rlig v\u00e6re kritisk om v\u00e5ren n\u00e5r dyra er i d\u00e5rlig kondisjon og simler har stort energibehov (op.cit.). En ny gjennomgang av forskningen p\u00e5 hvilke effekter menneskelig aktivitet og infrastruktur har p\u00e5 tamrein, underbygger at slike effekter m\u00e5 sees i stor skala (se figur 5) for \u00e5 unng\u00e5 at de blir undervurdert (Skarin & \u00c5hman 2014). Figur 5. Reinens beitevalg p\u00e5 ulike skalaniv\u00e5 (Skarin & \u00c5hman 2014:1044) Forfatterne definerer skalaniv\u00e5ene slik: Studier p\u00e5 regionalt skalaniv\u00e5 omfatter i det minste hele sesongbeiteomr\u00e5der og omr\u00e5der minst to km fra kilden til forstyrrelsen. Studien b\u00f8r omfatte hele den aktuelle populasjonen og ha et tidsperspektiv som minst er m\u00e5neder eller \u00e5r. Intermedi\u00e6re studier omfatter habitatvalg p\u00e5 landskapsniv\u00e5 omr\u00e5der minst to km fra kilden til forstyrrelsen med et tids perspektiv som minst er m\u00e5neder. Lokale studier omfatter plantesamfunn eller beitelokaliteter som benyttes i kort tidsperspektiv og som ogs\u00e5 er mindre enn to km fra kilden til forstyrrelsen. De mest relevante funnene var: 12\n\n\n\n19 -De siste 15 til 20 \u00e5rs forskning viser at sett i regional skala vil rein ha en tendens til \u00e5 unnvike permanente inngrep eller kontinuerlig forstyrrelse med alt fra f\u00e5 hundre meter opp til 15 km. -Det er en tendens til lengre unnvikelsesavstander n\u00e5r menneskelig aktivitet inng\u00e5r i forstyrrelsen, ogs\u00e5 for tamrein. -Unnvikelsesatferd fra gode beiteomr\u00e5der vil \u00e5penbart medf\u00f8re \u00f8kt tetthet av rein p\u00e5 alternative omr\u00e5der. Dette vil, avhengig av kvaliteten p\u00e5 og utnyttelsen av disse, kunne p\u00e5virke b\u00e5de ern\u00e6ring, overlevelse og reproduksjon for ber\u00f8rt rein. -Generelt er rein mest sensitive for forstyrrelse p\u00e5 seinvinteren, mens simler er mest sensitive i kalvingsperioden. Voksne simler er ogs\u00e5 generelt de mest sensitive dyra i flokken. Dette samtidig som de ogs\u00e5 er den dominerende dyrekategorien hos tamrein. -Det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 p\u00e5vise ogs\u00e5 at tamrein over tid venner seg til inngrep og forstyrrelse, mens begrensing av forstyrrelsen har p\u00e5viselig effekter (op.cit.). Kumulative effekter er sumeffektene av tidligere og n\u00e5v\u00e6rende inngrep. Infrastrukturtiltak som hver for seg kan ha begrenset effekt vil til sammen f\u00f8re til store akkumulerte effekter. Virkninger av bit-for-bit inngrep akkumuleres kvantitativt inntil man n\u00e5r terskler der virkningene kan gj\u00f8re kvalitative sprang. Dvs. et tilsynelatende begrenset inngrep under uheldige omstendigheter kan f\u00e5 uforholdsmessig store effekter. Effekten av et nytt inngrep vil s\u00e5ledes i stor grad v\u00e6re betinget av hvordan effektene det skaper samvirker med effektene av tidligere inngrep. Man kan derfor ikke vurdere hvert inngrep for seg. Inngrepene m\u00e5 ses i en sammenheng. Permanente inngrep m\u00e5 derfor sees i et langsiktig perspektiv. Reindrifta og reindriftskulturen har t\u00e5legrenser og den samlede effekten av mange inngrep har endret reindrifta mange steder. Et reinbeitedistrikt med gode beiteforhold og god beitebalanse fra naturens side, vil derfor generelt ha en st\u00f8rre bufferevne overfor inngrep og forstyrrelse enn et mindre godt distrikt. Sett i et langtidsperspektiv er reindrifta kommet under et betydelig press fra andre arealbrukere (Danell 2004, Riseth 2002), s\u00e6rlig de siste ti\u00e5rene. FNs utviklingsprogram (UNEP, 2001) angir i et trendscenario at dersom naturinngrepene fortsetter i samme tempo som n\u00e5, vil reindrifta f\u00e5 vanskeligheter med \u00e5 overleve n\u00e5r vi ser noen ti\u00e5r framover. I Norge er presset p\u00e5 reindriftsarealene p\u00e5vist \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rst i s\u00f8rsamisk omr\u00e5de og for kystn\u00e6re beiter (Vistnes & al., op. cit.). KU-forskriften (Lovdata 2014) legger til grunn at det er de de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet skal vurderes. Det inneb\u00e6rer at det aktuelle inngrepet m\u00e5 vurderes i lys av andre inngrep og reindriftas tilpasningssituasjon. Kumulative effekter kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forutse rimelig presist. Vi anser at det kan v\u00e6re form\u00e5lstjenlig \u00e5 g\u00e5 vegen om \u00e5 vurdere effekten p\u00e5 reindriftas fleksibilitet (Beach & Stammler 2006). Konkret kan reduksjon av sommerbeitekapasiteten i f\u00f8rste omgang synes \u00e5 ha liten umiddelbar effekt i et distrikt som er klart begrenset av vinterbeitekapasiteten. Senere kan det imidlertid vise seg at nettopp dette inngrepet betyr at man mister tilpasningsevne gjennom at man hadde hatt 13\n\n\n\n20 behov for disse arealene fordi nye inngrep fordrer omlegginger i driftsm\u00f8nsteret. I et slikt tilfelle vil det aktuelle distriktet i f\u00f8rste omgang tape fleksibilitet, som i neste omgang gj\u00f8r effekten av ett nytt inngrep st\u00f8rre enn den ville blitt med opprinnelig fleksibilitet intakt. 3.2 F\u00e1vrrosorda reinbeitedistrikt F\u00e1vrrosorda er et av de st\u00f8rste reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark. Sommerdistriktet er 1253 km 2. Distriktets v\u00e5r/h\u00f8st og vinterbeiter inng\u00e5r i distrikt 30 A Oarjabealli (Vestre sone). Lokaliseringen av distrikt 35 F\u00e1vrrosorda i forhold til nabodistriktene er vist i figur 6. Figur 6. Distrikt 35 F\u00e1vrrosorda og nabodistriktene. Figuren viser nabodistriktene 36 Cohkolat, 42 Beahcegealli, 34 \u00c1bora\u0161\u0161a og 33 Spalca og grensene mellom Nordreisa og Kv\u00e6nangen kommuner. Pr har distriktet 12 siidaandeler med i alt 76 personer. Distriktet har to vintersiidaer men en felles sommersiida. Distriktet har 9195 rein i v\u00e5rflokk. Fastsatt \u00f8vre reintall er Gjennomsnittsvekta p\u00e5 v\u00e1rit (1 \u00bd \u00e5rs hannrein) er 22,4 kg og gjennomsnittsvekta p\u00e5 kalver er p\u00e5 16 kg (Statens Reindriftsforvaltning, 2014). Vektene 14\n\n. Lokaliseringen av distrikt 35 F\u00e1vrrosorda i forhold til nabodistriktene er vist i figur 6. Figur 6.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73f71c9e-63d8-47c9-82d6-4626f0b9dbd8"} +{"url": "http://aktivtrening.com/trening/styrketrening/six-pack", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:16Z", "text": "# Six pack\n\nAkkurat n\u00e5 kan du f\u00e5 et abonnement p\u00e5 Aktiv Trening sammen med en lekker vinterpakke fra Active Fit. Pakken inneholder hansker, lue, 2 LED-lysreflekser og en buff.\n\n## Uke 4: Gjenstridig spekk **\n\nFiller'n \u2026\\! Spekket er gjenstridig. Denne uken har jeg bare g\u00e5tt ned 400 gram, men sixpack-guruen v\u00e5r minner meg om at jeg har g\u00e5tt ned til sammen 5,7 kilo p\u00e5 fire uker \u2013 og det er jo helt fantastisk\\!\n\n Six pack \n\n\n\n## Uke 3: Krise **\n\nEtter to fantastiske uker da jeg gikk ned 4,5 kg, ser det ut til \u00e5 ha stoppet opp. Bare 800 gram denne uken. V\u00e5r sixpack-guru tr\u00f8ster likevel med at det er helt greit.\n\n Six pack \n\n\n\n## Uke 2: Farvel til ytterligere to kilo\\! **\n\nJeg har g\u00e5tt ned ytterligere to kilo p\u00e5 sixpack-kuren og er s\u00e6rdeles tilfreds, selv om jeg m\u00e5 si nei til burgere og pommes frites med kompisene.\n\n Six pack \n\n\n\n## Uke 1: Hurra \u2013 minus 2,5 kg\\! **\n\nYes\\! F\u00f8rste uke av sixpack-kuren har g\u00e5tt over all forventning. Jeg har g\u00e5tt ned 2,5 kg og begynner \u00e5 venne meg til \u00e5 v\u00e6re litt sulten fra tid til annen.\n\n\n\n## Vi er p\u00e5 sixpack-kur\\! **\n\nVirker sixpaxck-kuren? En flokk lubne mannfolk har utsatt seg for kuren og vil forvandle \u00f8lmagene til vaskebrett p\u00e5 bare seks uker. Men er det overhodet mulig? Og hvor hardt er det \u00e5 f\u00f8lge planen? Her kan du f\u00f8lge utviklingen \u2013 uke for uke.\n\n Six pack \n\n\n\n## Uke 0: Startskuddet g\u00e5r\\! **\n\nVi er en gjeng mannfolk som veier litt for mye, og som har lovt hverandre \u00e5 bli kvitt magen. F\u00f8lg med og se om vi lykkes med sixpackprosjektet.\n\n Six pack \n\n\n\n## F\u00e5 sixpack p\u00e5 bare 6 uker **\n\nEr du klar til sommeren? Vi har satt sammen de nyeste kunnskapene om kosthold, trening og livsstil til en komplett sixpackplan. Den finner du her.\n\n Six pack \n\n\n\n## Lev deg til sixpack **\n\nHormonbalansen og tarmfunksjonen har stor betydning for hvordan det st\u00e5r til med magen, og for hvor fettet setter seg. Se hvordan du skal innrette hverdagen for \u00e5 f\u00e5 flat mage.\n\n Six pack \n\n\n\n## Tren deg til sixpack **\n\nKlassiske mage\u00f8velser er ikke nok hvis du vil ha sixpack p\u00e5 seks uker. Sats p\u00e5 trening som brenner b\u00e5de fett og kalorier, og \u00f8ker stoffskiftet. Og pass p\u00e5 at du velger de riktige styrketrenings\u00f8velsene.\n\n Six pack \n\n\n\n## Spis deg til sixpack **\n\n Six pack \n\n## God ford\u00f8yelse gir flat mage **\n\nDet hjelper ikke stort med harde magemuskler hvis du har oppbl\u00e5st mage. Har du tr\u00f8bbel med ford\u00f8yelsen, kan du l\u00f8se dem n\u00e5 og f\u00e5 fullt utbytte av sixpack-kuren. Her ser du hvordan.\n Six pack \n## Sov deg til en flat mage **\n\nMangel p\u00e5 s\u00f8vn gj\u00f8r deg nemlig fet \u2013 s\u00e6rlig rundt magen. Derfor er god nattes\u00f8vn viktig hvis du vil ha sixpack.\n Six pack \n## 6 \u00f8velser som gir flat mage **\n\nStyrketrening gir ikke bare st\u00f8rre muskler og bedre utseende. Fettforbrenningen \u00f8ker ogs\u00e5, og det forbedrer blodsukkeret. F\u00e5 sixpack-program her.\n\n Six pack \n\n\n\n## Tren intervaller og f\u00e5 flat mage **\n\nVil du bli kvitt kulemagen, m\u00e5 du \u00f8ke pulsen. Derfor er intervalltrening to ganger per uke en viktig del av sixpack-kuren. Her ser du hvordan du skal trene intervaller for \u00e5 kvitte deg med kulemagen.\n\n Six pack \n\n\n\n## Rolig mosjon forbrenner fett **\n\nSkal vaskebrettet bli synlig, m\u00e5 du kvitte deg med fett. Og da er rolig mosjon helt perfekt. Se hvorfor to ukentlige g\u00e5turer er en del av sixpack-kuren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "026c1dbd-8c91-4da8-a7ea-5832fa1ddd92"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fox-meldte-at-Obama-var-skutt-576579b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:18Z", "text": "# Fox meldte at Obama var skutt\n\n Twitter-kontoen til Fox News hevdet at Obama var skutt og drept.\n\nFox News fikk trolig Twitter-kontoen hacket p\u00e5 USAs nasjonaldag. Tusenvis av f\u00f8lgere fikk beskjed om at presidenten var skutt og drept.\n\nOppdatert: 18.okt.2011 15:30\n\nPublisert: 04.jul.2011 10:56\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Barack Obama er d\u00f8d. Det er en trist 4. juli.\n\nDet var meldingen som ble sendt ut klokken 08:14 norsk tid i dag fra Twitter-kontoen til Fox News Politics.\n\n**Litt senere kunne nyhetskanalen \u2013 USAs st\u00f8rste p\u00e5 TV-nyheter \u2013 melde at Obama hadde blitt drept etter at han var skutt to ganger p\u00e5 en restaurant i Iowa.**\n\n## Mange lot seg lure\n\n\n\nBarack Obama er ikke skutt. FOTO: AP\n\nKEVIN LAMARQUE\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker Joe Biden lykke til som v\u00e5r neste president. I en tid full av galskap, finnes det lys i enden av tunnelen, l\u00f8d en melding som ble sendt klokken 08:29.\n\nFox News Politics har n\u00e6rmere 34.000 f\u00f8lgere p\u00e5 Twitter. Sv\u00e6rt mange fikk seg et sjokk og sendte ut Twitter-meldinger der de uttrykte sin forferdelse over at presidenten var skutt.\n\n**Men presidenten var selvsagt ikke skutt, og nyheten ble heller ikke spredt til andre medier.**\n\n## Innr\u00f8mmer hacking\n\nTrolig ble Fox News hacket. Fra Twitter-kontoen @TheScriptKiddie kom det like etterp\u00e5 en beskjed om at det var de som hadde brutt seg inn p\u00e5 nyhetskanalens konto.\n\nI et intervju med nettmagasinet Think innr\u00f8mmet gruppen The Script Kiddie at de hadde hacket kontoen.\n\n**- Vi valgte Fox fordi vi regnet med at sikkerhetsniv\u00e5et deres ville v\u00e6re en like stor vits som nyhetsjournalistikken deres, sier gruppen.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c293816c-0f5f-4bf0-9cc4-952d0b6dac74"} +{"url": "http://docplayer.me/1018213-Ren-beredskap-dokumentasjon-bjorn-even-wahlstrom-forfatter-dato-24-sep-2014-20-21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:27Z", "text": "10 Roller og tilgangskontroll I REN Beredskap har vi tre roller: Bruker, Materielladministrator og Gruppeadministrator. Disse rollene er selvstendige fra roller i andre produkter hos REN. De eneste rollene som kan administreres innad i REN Beredskap er roller relatert til samarbeidsgrupper. Rolle Tilgang Rolle tildeles av Bruker Kan s\u00f8ke i materielldatabasen, samt v\u00e6re medlem i en eller flere samarbeidsgrupper. Rollen blir automatisk gitt alle brukere i et selskap n\u00e5 de blir kunde av REN Beredskap. Brukeradministrator i selskapet kan skru av denne tilgangen pr. bruker. Materielladministrator Kan ogs\u00e5 legge til og endre innholdet i materielldatabasen p\u00e5 eget selskap. Rollen tildeles av selskapets brukeradministrator. Gruppeadministrator Kan endre innholdet i de lokale samarbeidene som selskapet er medlem av. En person kan v\u00e6re gruppeadministrator for en eller flere grupper samtidig. Rollen tildeles av andre gruppeadministratorer, eller REN. Administrere roller p\u00e5 lokale samarbeidsgrupper Et selskap kan v\u00e6re medlem av en eller flere samarbeidsgrupper, og selskapets brukere vil da automatisk ha tilgang til gruppene via menypunktet Samarbeidsgrupper. Hvis selskapet ikke er medlem av noen grupper og man \u00f8nsker \u00e5 se hvilke grupper som er tilgjengelige, trykk \"Se alle samarbeidsgrupper\". Der f\u00e5r man opp kontaktinformasjon til gruppeadministratorer. Gruppeadministrator kan melde selskap inn og ut av samarbeidsgruppen via \"Administrer gruppe\". 10\n\n\n\n12 Helt nederst i skjermbildet er det et omr\u00e5de som heter \"Medlemskap\" med to kolonner. Til venstre vises medlemsselskaper og til h\u00f8yre de gruppeadministratorene som er valgt. For \u00e5 legge til et selskap bruker man feltet \"Legg til selskap\". Fyll ut feltet og forslag vil komme opp. Velg selskapet og trykk \"Opprett\". Selskapet vil n\u00e5 komme i kolonnen \"Medlemsselskap\". Fjerning av selskap gj\u00f8res ved \u00e5 klikke p\u00e5 det r\u00f8de krysset til h\u00f8yre for selskapet. Man kan ikke fjerne eget selskap. Hvis man fjerner et selskap som ogs\u00e5 har en gruppe-administrator, s\u00e5 vil ogs\u00e5 administratoren fjernes fra gruppen. Kolonnen med selskaper som er medlem i gruppen Gruppeadminstratorer legges til og fjernes p\u00e5 samme m\u00e5te som selskap. En gruppeadministrator kan ikke fjerne seg selv. Hvis man legger til en gruppeadministrator fra et selskap som ikke er medlem, s\u00e5 vil selskapet automatisk bli medlem. Kolonnen med gruppeadministratorer Man kan ogs\u00e5 legge til gruppeadministratorer ved \u00e5 navigere i listen over brukere. 12\n\n18 Materiells\u00f8k utf\u00f8res ved \u00e5 g\u00e5 til \"Materiell\". Hele databasen er tilgjengelig for s\u00f8k, og brukeren kan begrense resultatlisten ved hjelp av verkt\u00f8y, s\u00e5kalte filtre. Flere filtre kan legges til slik at brukeren kan justere resultatlisten.for at listen skal v\u00e6re h\u00e5ndterbar s\u00e5 b\u00f8r en velge det groveste filteret f\u00f8rst, valg av materielltypen, f\u00f8r man legger til andre filtre. Steg 1 Velg materielltype Materielltyper vises slik som skjermbildet under. Bak lenken til materiell vises det i parentes antall forekomster av materiell. Til h\u00f8yre vises en knapp for \u00e5 registrere nytt materiell hvis du er materielladministrator. Knappen med tre streker skjuler en nedtrekksmeny med verkt\u00f8y. Under materielltypene har man ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 velge alle materielltyper. Se hvilke materielltyper som er st\u00f8ttet (se side 27) Steg 2 velg egenskaper og materiell N\u00e5r man har valgt en materielltype s\u00e5 f\u00e5r man opp listen over registrerte materiellforekomster. Det er laget flere filtre som gj\u00f8r det lett \u00e5 begrense denne listen: Egenskapss\u00f8k, friteksts\u00f8k samt karts\u00f8k. Egenskapss\u00f8ket tar den st\u00f8rste plassen over resultatlisten. Filtrene legges til ved \u00e5 klikke p\u00e5 dem, og taes vekk p\u00e5 samme m\u00e5te. Listen blir automatisk oppdatert og man trenger ikke trykke s\u00f8k den er kun for friteksts\u00f8k. Hvilke egenskaper som er tilgjengelig som filter avhenger av materielltypen. Friteksts\u00f8k er boksen oppe til h\u00f8yre samt s\u00f8keknappen. Friteksts\u00f8k virker som et ekstra filter p\u00e5 resultatlisten og s\u00f8ker i alle kolonner. Skriv inn tekst og tall og trykk s\u00f8k for \u00e5 oppdatere listen. Eventuelle filtre p\u00e5 egenskaper blir bevart mellom s\u00f8kene i fritekst. Karts\u00f8k ligger rett under friteksts\u00f8k og trykker man p\u00e5 linken s\u00e5 kommer det opp et skjermbilde som lar en filtrere resultatlisten basert p\u00e5 lokasjon/lagersted. Velg en eller flere lagersteder og lukk vinduet. Resultatlisten er umiddelbart oppdatert. 18\n\n\n\n19 \"Nullstill filtreringen\" st\u00e5r rett over resultatlisten n\u00e5r filtre er i bruk. Trykk p\u00e5 denne for \u00e5 fjerne alle filtre, ogs\u00e5 s\u00f8keord i fritekst. N\u00e5r man s\u00f8ker i \"Alt materiell\" kan man kun s\u00f8ke med friteksts\u00f8k og karts\u00f8k. Skjermbildet i steg 2 med flere filtre p\u00e5 egenskapen spenning. Skjermbildet for friteksts\u00f8k Skjermbildet i steg 2 med filtrering p\u00e5 spenning og tverrsnitt til. Resultatlisten Hver rad representerer materiell eid av et selskap. Materiell er plassert p\u00e5 et lagersted, og materiell som er p\u00e5 forskjellige lagersteder vil da v\u00e6re to rader i listen. Klikk p\u00e5 raden for \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 materiellet. 19\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de27c45b-2dc4-4354-b413-063837c29070"} +{"url": "http://morsmal.no/videregaende-opplaering/a-begynne-pa-videregaende/3271-a-begynne-pa-videregaende", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:24Z", "text": "11 nov2013\n# \u00c5 begynne p\u00e5 videreg\u00e5ende\n\nSkrevet av Marit Lunde.\n\n**Valg av utdanningsprogram**\n\nI videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring kan elevene velge mellom 12 forskjellige utdanningsprogram, 3 studieforberedende og 9 yrkesfaglige. Det f\u00f8rste \u00e5ret velger elevene utdanningsprogram, det andre og tredje \u00e5ret velger de programomr\u00e5de innen utdanningsprogrammet.\n\nElever som g\u00e5r p\u00e5 de studieforberedende utdanningsprogrammene f\u00e5r generell studiekompetanse, og de kan s\u00f8ke opptak til de fleste fag ved universiteter og h\u00f8yskoler. Studiekompetanse i seg selv gir ingen garanti for \u00e5 komme inn p\u00e5 et studium. Man m\u00e5 ogs\u00e5 ha gode nok karakterer i henhold til de krav som universitetet eller h\u00f8yskolen stiller. Noen studier, som f eks medisinstudiet, krever ogs\u00e5 at de som s\u00f8ker m\u00e5 ha tatt bestemte fag i den videreg\u00e5ende skolen.\n\nElever som begynner p\u00e5 en av de 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammene, kan oppn\u00e5 forskjellige former for yrkeskompetanse dersom de fullf\u00f8rer og best\u00e5r. \u00c5 f\u00e5 yrkeskompetanse vil si at man er utdannet til \u00e5 ut\u00f8ve et yrke. Oppl\u00e6ring i de s\u00e5kalte l\u00e6refagene f\u00f8rer fram til fag- eller svennebrev, etter best\u00e5tt fag- eller svennepr\u00f8ve. I en del tradisjonelle h\u00e5ndverksfag heter det svennebrev og svennepr\u00f8ve, for eksempel har en smed svennebrev. I andre fag heter det fagbrev og fagpr\u00f8ve, for eksempel har en elektriker fagbrev. For \u00e5 f\u00e5 fag- eller svennebrev er det normalt \u00e5 g\u00e5 to \u00e5r p\u00e5 skole og deretter jobbe to \u00e5r som l\u00e6rling i en bedrift. I de fagene som ikke er l\u00e6refag, f\u00e5r man yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. En helsesekret\u00e6r har f eks yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. Slike yrkesutdanninger er lagt opp som tre \u00e5rs oppl\u00e6ring i skole, men ofte er elevene ogs\u00e5 ute i praksis i perioder.\n\nElever som begynner p\u00e5 en av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene kan oppn\u00e5 generell studiekompetanse dersom de fullf\u00f8rer og best\u00e5r Vg3 p\u00e5bygging til generell studiekompetanse. For \u00e5 komme inn p\u00e5 Vg3 p\u00e5bygging m\u00e5 man enten ha fullf\u00f8rt og best\u00e5tt Vg1 og Vg2 fra et yrkesfaglig utdanningsprogram eller oppn\u00e5dd yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev.\n\nDu kan lese mer om videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og muligheter videre bl a p\u00e5 nettsidene http://www.vilbli.no/ og http://utdanning.no/tema/utdanning/videregaende . Her finner du informasjon p\u00e5 ulike spr\u00e5k http://www.vilbli.no/?Artikkel=018187\n\n\u00a0\n\n****Innf\u00f8ringstilbud****\n\n\u00a0\nUngdom som har fullf\u00f8rt grunnskolen eller tilsvarende, har rett til tre \u00e5rs heltids videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. En elev med kort botid i Norge og rett til s\u00e6rskilt spr\u00e5koppl\u00e6ring etter \u00a7 3-12 i oppl\u00e6ringsloven, har rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i inntil to \u00e5r ekstra n\u00e5r eleven trenger det. F\u00f8r fylkeskommunen gj\u00f8r vedtak om utvidet oppl\u00e6ringstid, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av de s\u00e6rlige behovene eleven har.\n\nI 2012 ble det vedtatt endringer i oppl\u00e6ringsloven som gir skoleeiere mulighet til \u00e5 organisere innf\u00f8ringstilbud for nyankomne minoritetsspr\u00e5klige elever i egne grupper, klasser eller skoler. Hva slags innf\u00f8ringstilbud elever som er over ungdomsskolealder f\u00e5r, varierer fra fylke til fylke.\n\nI mange fylker organiseres innf\u00f8ringstilbud som et \u00e5r 0. Det vil si at det er et kurs nyankomne elever tar f\u00f8r de begynner p\u00e5 vanlig videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. I alle innf\u00f8ringstilbud f\u00e5r elevene mye norskundervisning, og det er vanlig at de i tillegg har undervisning i engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og kropps\u00f8ving. Elevene f\u00e5r b\u00e5de generell norskoppl\u00e6ring og oppl\u00e6ring i norsk fagspr\u00e5k, noe de trenger for \u00e5 klare seg i vanlig videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Mange steder legges det opp til at elevene f\u00e5r hospitere i ordin\u00e6re klasser. De f\u00e5r dermed vite mer om ulike utdanningsprogram og de faglige kravene som stilles, og det gj\u00f8r det letter \u00e5 velge riktig n\u00e5r elevene skal s\u00f8ke ordin\u00e6r videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring etter at de har g\u00e5tt i innf\u00f8ringskurs.\n\nI noen fylker har de egne tilbud der elever som har bodd kort tid i Norge kan ta et ordin\u00e6rt Vg1 kurs over to \u00e5r. Det brukes mye tid p\u00e5 norskoppl\u00e6ring, s\u00e6rlig det f\u00f8rste \u00e5ret. Det er vanlig at det bare gis tilbud om Vg1 over to \u00e5r p\u00e5 noen f\u00e5 utdanningsprogram. Det mest vanlige er at det gis et slikt tilbud p\u00e5 helse- og oppvekstfag.\n\nMange steder f\u00e5r elever som har bodd kort tid i Norge og som har lite skolegang fra hjemlandet, tilbud om et ekstra \u00e5r i grunnskolen. Det er ogs\u00e5 vanlig at elever med liten skolebakgrunn f\u00e5r tilbud om grunnskoleoppl\u00e6ring for voksne.\n\nUtdanningsdirektoratet har utgitt en veileder til regelverket og en eksempelsamling som tar for seg innf\u00f8ringstilbud til nyankomne minoritetsspr\u00e5klige elever. http://www.udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Elever-med-sarskilte-behov/Minoritetsspraklige/Veileder-Innforingstilbud-til-nyankomne-minoritetsspraklige-elever/\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c0f4452-31bd-4907-a2e7-09ea1e8b2608"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/11198", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:38Z", "text": "## Optikk i tr\u00e5dl\u00f8se sensornettverk\n\nVeld, Aart Joakim in't\n\n##### Abstract\n\nDenne oppgaven omhandler bruk av optikk i form av infrar\u00f8dt lys som\n\nkommunikasjonsb\u00e6rer i et tr\u00e5dl\u00f8st sensornettverk over og under vann.\n\nOppgaven tar for seg hvordan et sensornettverk best\u00e5ende av Tmote Sky\n\nsensornoder fra Moteiv kan kommunisere ved hjelp av en HSDL-3208 IRtransceiver.\n\nDet ses p\u00e5 bitkoding av det overf\u00f8rte infrar\u00f8de signalet, samt\n\nrekkevidde, overf\u00f8ringshastighet og str\u00f8mtrekk mellom sensornoder. Resultatene\n\nblir satt opp mot m\u00e5linger av Tmote Skys originale radiokommunikasjon\n\nog ultralydkommunikasjon fra Martin Dalbros masteroppgave.\n\nResultatene viser at optisk kommunikasjon fungerer under vann, og\n\nhar en langt lavere dempning av signalet enn radiokommunikasjonsstandarden\n\nIEEE 802.15.4. Ved lav overf\u00f8ringshastighet er ogs\u00e5 optisk overf\u00f8ring\n\nsv\u00e6rt energibesparende b\u00e5de over og under vann.\n\nVidere blir det sett p\u00e5 muligheten for \u00e5 bruke retningsbestemt infrar\u00f8d\n\nkommunikasjon for \u00e5 foreta relativ retningsbestemmelse av en sensornode\n\ni forhold til en annen. Ved \u00e5 benytte lys-til-spenning sensorer TSL-\n\n251R var det mulig \u00e5 krysspeile signalstyrken fra det infrar\u00f8de signalet.\n\nHvordan programvaren i sensornettverket skulle h\u00e5ndtere posisjoneringen\n\nble simulert i Matlab. Alle m\u00e5linger ble gjort i ett plan. Det var mulig\n\n\u00e5 posisjonere avstand og vinkel mellom to sensornoder, samt retningen\n\nsensornodene var orientert om sin egen akse med en n\u00f8yaktighet p\u00e5 95%.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c18c4f4-a8f7-4614-b4d0-54285c3eebf8"} +{"url": "http://www.skiinfo.no/ski-utstyr/g/182/test-av-freerideski-for-kvinner-2016-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:15Z", "text": "# Test av freerideski for kvinner 2016/2017\n\n\n\nHer er Skiinfo/OnTheSnow sin store test av freerideski for kvinner 2016/2017.\n\nFoto: Liam Doran\n\nFlere og flere jenter er bitt av frikj\u00f8ringsbasillen. Og i Norge har vi mange r\u00e5gode jenter som drar med seg gutta ut p\u00e5 tur. **Er du en av disse t\u00f8ffe jentene som elsker \u00e5 hive deg utfor bratte, ur\u00f8rte fjellsider? Da har vi kanskje skiene for deg. Her er 14 modeller som vi har testet.**\n\nSkiprodusentene har lenge laget ski som er spesielt tilpasset kvinner. De har ikke bare egne farger og eget design, men konstruksjonene er bygget opp p\u00e5 en egen m\u00e5te. P\u00e5 frikj\u00f8ringsmodellene er det lagt spesielt vekt p\u00e5 \u00e5 redusere vekten p\u00e5 skiene uten \u00e5 \u00f8delegge opplevelsen. V\u00e5re testere er imponert over kvaliteten p\u00e5 sesongens modeller.\n\nDisse skiene er ikke like brede som skiene du finner i kategorien \"pudderski\", og de m\u00e5ler mellom 94 mm og 100 mm p\u00e5 midten. De er aller best off piste og i fjellet, men de fungerer ogs\u00e5 bra i bakken. Vi ser en tydelig forbedring fra produsentene i \u00e5r med teknologier som reduserer ski- og svingvekt. Du skal ikke se bort i fra at du finner toppturskien din i denne kategorien.\n\nDu kan lese detaljerte beskrivelser og tekniske detaljer om hver ski hvis du klikker p\u00e5 modellene under. Det er mange godbiter for sesongen 2016/2017\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b18f1bd8-69d0-4c55-ab54-dc6c66d69dbd"} +{"url": "https://www.kayak.no/Malaga-Hoteller_Iglesia-Capitular-de-El-Sagrario.L4531.5309.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00183-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:23Z", "text": " Veldig bra\n Rolig men samtidig midt i sm\u00f8r\u00f8yet. Perfekt beliggenhet. Rent og pent. Moderne.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n \n Veldig bra\n Det ligger midt i sentrum og var et godt utgangspunkt for oss som aldri hadde v\u00e6rt i Malaga f\u00f8r.Det var en liten balkong p\u00e5 rommet der vi kunne g\u00e5 ut for \u00e5 r\u00f8yke. Det var laptop p\u00e5 rommet. Det kunne godt ha v\u00e6rt vannkoker p\u00e5 rommet. Str\u00f8mmen gikk ofte.... s\u00e6rlig under frokosten. Noen kroker p\u00e5 veggene til \u00e5 henge fra seg kl\u00e6r el h\u00e5ndkl\u00e6r, det var ingenting utenom klesskapet. Det kunne godt ha v\u00e6rt mer skapplass. Og det var en forferdelig belysning p\u00e5 rommet, altfor sterkt lys. Det manglet ogs\u00e5 nattbordlamper v sengen.\n Vurdert feb 2010 av Anonymt\n \n - \n Veldig bra\n Perfekt beliggenhet ved hovedgaten i Malaga og kort avstand til stranden\\! Anbefaler gjerne dette hotellet videre\\! Sengene var litt harde.\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n Fint hotell, hyggelig personale, brukbare engelskkunnskaper, fint basseng p\u00e5 taket og omr\u00e5det rundt. det var det Lite omr\u00e5de rundt bassenget medd\u00e5rlig plass og f\u00e5 stoler. Rengj\u00f8ringen var d\u00e5rlig. H\u00f8y trafikkst\u00f8y som ga s\u00f8vnvansker. Stranden var langt unna,ikke 500m unna som var opplyst. Det s\u00e5kalte treningssenteret var mindre enn hotellrommet og ga ingen muligheter for styrketrening.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n \n - \n Veldig bra\n Hotellet l\u00e5 sv\u00e6rt sentralt til gamlebyen. Rommet var stort og luftig og vi fikk en god pris via nettet. Hotellet var gjennomf\u00f8rt delikat. Forbedringsforslag m\u00e5tte v\u00e6re ismaskin i korridor og vannkoker p\u00e5 rommet:-)\n\"Fantastisk terrasse/uteservering\"\n\n\"Fantastisk utsikt\"\n\n\"Fantastiske severdigheter\"\n\n Veldig bra\n Flott beliggenhet og bra bassengomr\u00e5de. Litt harde madrasser i senga.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n \n - \n 7.0\n Veldig bra\n Perfect view and location. Close to the beach (15 min walk) and in teh middle of the city center (walking distance to everything). Brilliant pool area with great view and very good food from the hotel resturant. Shower head was broken when we arrived (was not fixed in 7 days). We did not inform teh hotel but cleaning staff should be aware of this. Showers in training aread out off order. Some of the training equipment did not work/no power? Does not expect this at a hotel like this (please read as a compliment).\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n Veldig bra\n Flott hotel med flott beligenhet.gratis minibar,\n Vurdert sep 2010 av Anonymt\n Vurdert feb 2010 av Anonymt\n Flott hotell med serviceinnstilt personale, og utmerket beliggenhet midt i Malaga. Ett minutts gange til hovedg\u00e5gaten, ett minutts gange til flybuss. Frokosten er i overkant dyr.\n Vurdert mar 2010 av Anonymt\n \n - \n 5.7\n Bra\n Likte beliggenheten best. Rommene var helt ok, men ble litt skuffet, n\u00e5r vi hadde betalt for superiour room, fikk vi noe som lignet helt ordin\u00e6re hotellrom. Likte godt avdelingen p\u00e5 taket, med gode solsenger/sofa og pool. Her kom de ogs\u00e5 gladelig med mat og drikke, om vi bare l\u00f8ftet p\u00e5 r\u00f8ret og bestilte. Sengene var altfor harde til \u00e5 tilh\u00f8re et \"luksushotell\" Vi sa ifra om dette og litt motvillig s\u00f8rget de for \u00e5 f\u00e5 lagt et ekstra pledd under lakenet. Hjalp bitte litt..) Eksta for frokost var ok p\u00e5 helgen. Da var det supert utvalg, men fra mandag, var det ikke verd \u00e5 betale ekstra for, noe som vanligvis er inkl i rom - prisen.\n Veldig bra\n Hotellet ligger sv\u00e6rt sentralt i M\u00e1laga, og var forbl\u00f8ffende rolig, tatt i betraktning at det l\u00e5 rett ved Plaza de Constitucion, g\u00e5gaten Calle Larios og gamlebyen - som har et yrende folkeliv til langt p\u00e5 natt. Sengene var brede og komfortable, god garderobeplass og stort, fint bad. 1. Dyner\\! 2. Muligheter for en snack sent om kvelden etter f.eks.konsert, alt stengt i byen. 3. Vin i minibaren (var bare \u00f8l, sprit og min.vann).4. Mer hylleplass p\u00e5 badet.\n Vurdert mar 2010 av Anonymt\n \n - \n 7.6\n Veldig bra\n Sentralt beliggende med gangavstand til Picassomuseet og Katedralen og andre flotte bygninger og severdighete r+ lett tilgang til spisesteder og annet godt. Det var byggearbeider i omrr\u00e5det rundt hotellet, som begynte tidlig morgen med boring og mye st\u00f8y. Men det m\u00e5 man ta med n\u00e5r man velger \u00e5 bo i indre by.\n Vurdert feb 2008 av Anonymt\n \n - \n 7.3\n Veldig bra\n Perfekt beliggenhet. Stort, nydelig rom (juniorsuite), stille. Relativt beskjedent utvalg til frokost, men bra det som var. Lite handikapvennlig p.g.a. trapp opp til heisen, men uten betydning for oss.\n Vurdert feb 2010 av Anonymt\n We stayed at Room Mate Valeria for our honeymoon last month and had a wonderful time. The room was beautiful and the bed was incredibly comfortable. The staff was always extremely helpful and friendly. The rooftop bar was great and a nice option to come back to at the end of the day. The location of the hotel was also perfect - walking distance to everything, right across the street from the water, right near the bus station, etc. - but was also relatively quiet at night. We would highly recommend this hotel to any travelers\\!\n Vurdert des 2016\n \n\n\n## Castilla Guerrero\n\n Veldig bra\n Veldig sentralt, midt i byen og vennlig personal. Veldig enkel frokost, men helt grei, prisen tatt i betraktning.\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n \n Grei og hyggelig mottakelse i resepsjonen. Ikke problem med \u00e5 f\u00e5 gratis internett og det ble p\u00e5peket at det var gratis. Enkelte i resepsjonen hadde litt spr\u00e5kvansker men det ordnet seg p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Hotellet l\u00e5 s\u00e5 sentralt og det var kort vei til alle mulige spisesteder. Hotellstandarden var enkel i forhold til prisen. Men p\u00e5 andre siden var det greitt med tanke bare \u00e5 sove der. Rommet hadde endel st\u00f8y fra utsiden som nok ville sjenere noen. Dette skjedde b\u00e5de seint p\u00e5 kvelden og tidlig p\u00e5 morgenen\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n Bra og rimelig hotell som ligger veldig sentralt til for storbyferie.Aircond fungerte d\u00e5rlig men renholdet var bra. Bra lydisolert fra gaten. Det m\u00e5 bli veldig varmt om sommeren s\u00e5 aircond b\u00f8r fixes.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1980a407-2886-46a3-8e00-0b4bdc890aef"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/15-aring-skutt-i-hodet-i-Malm-169128b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:41:25Z", "text": "# 15-\u00e5ring skutt i hodet i Malm\u00f6\n\nOppdatert: 01.jan.2012 09:08\n\nPublisert: 01.jan.2012 07:56\n\n \nEn 15 \u00e5r gammel gutt d\u00f8de p\u00e5 sykehus etter \u00e5 ha blitt skutt flere ganger under nytt\u00e5rsfeiring i Malm\u00f6 i Sverige.\n\nGutten ble fraktet til sykehus med livstruende skader, og d\u00f8de f\u00e5 timer senere, opplyser politiet til avisen Aftonbladet.\n\n\u2014 Han var truffet med ett skudd i hodet og flere i brystet, sier vakthavende ved politiet i Malm\u00f6, Peter Martinssen, til avisen.\n\nSkytingen skjedde i bydelen Roseng\u00e5rd i Malm\u00f6, og et stort omr\u00e5de er sperret av. Under de tekniske unders\u00f8kelsene p\u00e5 \u00e5stedet har det blitt funnet flere patronhylser.\n\nPolitiet har enn\u00e5 ikke gitt noe informasjon om hva som skjedde ettersom vitneavh\u00f8r fortsatt p\u00e5g\u00e5r, men ingen var s\u00f8ndag morgen p\u00e5grepet.\n\nGutten skal v\u00e6re kjent av politiet, men ikke for noen alvorlige forbrytelser. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c70e09b8-7100-4206-a8ef-7e2f2e9742cd"} +{"url": "http://www.vg.no/nyheter/utenriks/terrorisme/er-dette-osama-bin-ladens-testamente/a/10093275/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:37Z", "text": "# Er dette Osama bin Ladens testamente?\n\n\n\n - Lars Akerhaug\n\n (VG Nett) 04.05.2011 07:23 - oppdatert 05.05.2011 20:24\n\n(VG Nett) I det som angivelig skal v\u00e6re Osama bin Ladens testamente, ber den avd\u00f8de terrorlederen sine s\u00f8nner om \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 krige videre i hans fotspor.\n\n## Denne saken handler om:\n\n - Terrorisme\n\n## Dette er Osama bin Laden\n\n - Den fremste lederen av Al-Qaida\n - Nummer \u00e9n p\u00e5 amerikanerenes liste over de mest etters\u00f8kte terroristene i verden\n - Medlem av den velst\u00e5ende bin-Laden familien\n - Ble verdenskjent etter terrorangrepene i New York og Washington 11. september 2001. Tok p\u00e5 seg angrepet f\u00f8rst i 2004.\n - Ble internasjonalt etters\u00f8kt i 1999\n - Bin Laden viste seg offentlig var i den \u00f8staafghanske byen Jalalabad, 10. november 2001\n - FBI har utlovet en dus\u00f8r p\u00e5 $25 millioner for bin Laden\n\nDet er den kuwaitiske avisen al-Anbaa som mandag publiserte det de hevder er testamentet til Osama bin Laden, datert 14. desember 2001.\n\nHvis dokumentet er autentisk, ble det skrevet mens terrorlederen var p\u00e5 flukt fra amerikanske styrker i Afghanistan.\n\n**Spesial:**\u00a0Alt om Osama bin Laden\n\n**Gitt mitt liv til Jihad**\n\nHan \u00e5pner det som skal v\u00e6re testamentet med en lengre muslimsk hilsen, f\u00f8r han fortsetter:\n\n\u00abGud er vitne til at jeg har gitt mitt liv til jihad (hellig krig). Koranens vers har trengt inn i alle celler i mitt hjerte.\u00bb\n\n**VGTV:**\u00a0Osamas nabo: De ga meg to kaniner\n\n**\u00abBekjemp de vantro\u00bb**\n\nBin Laden fortsetter med \u00e5 sitere fra et vers i Koranen som st\u00e5r sentralt for mange islamske ekstremister:\n\n\u00abBekjemp de vantro overalt hvor dere finner dem, slik de bekjemper dere.\u00bb\n\n\n\n\u00abJeg har ikke tall p\u00e5 hvor mange ganger jeg v\u00e5kner og gjentar dette velsignede verset. Om bare alle muslimer spurte seg om hvorfor den islamske nasjonen har kommet dit den er, mindreverdig og knust?\u00bb \n \n\u00abSvaret ville \u00e5penbart ha v\u00e6rt at det er fordi man har fortapt seg i jordlig gods og glemt Guds bok.\u00bb\n\n\u00abJ\u00f8dene og de kristne har forledet oss til jordens billige gods og fristelser. De har okkupert oss med sine verdslige verdier f\u00f8r de invaderte oss med sine h\u00e6rer. Vi er som kvinner, vi sitter stille, fordi \u00f8nsket om \u00e5 d\u00f8 for Guds sak er borte fra v\u00e5re hjerter.\u00bb\n\n**Det hvite hus:**\u00a0- Osama var ikke bev\u00e6pnet\n\n**\u00abIkke gift dere p\u00e5 nytt\u00bb**\n\nTil sine mange koner skriver han blant annet f\u00f8lgende: \n\u00abDere visste fra f\u00f8rste dag at veien ville v\u00e6re minefylt og tornefylt. Dere forlot et lykkelig liv hos deres slektninger og valgte et liv ved siden av meg, et hardt liv. Dere har levd et asketisk liv med meg og har blitt enda mer asketiske uten meg. Ikke tenk p\u00e5 \u00e5 gifte dere p\u00e5 nytt, ta dere om v\u00e5re s\u00f8nner. Ofre dere for dem og be for dem.\u00bb\n\n**Til s\u00f8nnene**\n\n\u00abTil dere, mine kj\u00e6re s\u00f8nner: Tilgi meg fordi jeg ikke var mye til stede etter at jeg svarte kallet til Jihad, hellig krig. Jeg valgte en vei omgitt av farer som har p\u00e5f\u00f8rt meg mye slit og vanskeligheter.\u00bb\n\n\n\n \n\u00abJeg ber dere om \u00e5 v\u00e6re lydige mot Gud. Han er den st\u00f8rste glede i denne verden. Mitt r\u00e5d er \u00e5 ikke delta i al-Qaida eller p\u00e5 frontlinjen.\u00bb\n\nTil slutt retter bin Laden en appell til alle sine tilhengere:\n\n\u00abMitt siste r\u00e5d til alle mujahedin, de hellige krigerne, uansett hvor dere er: Finn igjen dere selv. Glem for en tid korsfarerne og konsentrer dere om \u00e5 rense ut i deres egne rekker\u00bb\n\nDet er uklart om testamentet ble skrevet i tilfelle bin Laden ble drept i 2001, eller om det var ment \u00e5 v\u00e6re gyldig ogs\u00e5 om han unnslapp amerikanerne.\n\n**VGTV:**\u00a0Slik skjedde attentatet mot bin Laden\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b2cc464-1242-4a14-9d42-bd06db3feb31"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/--Lykkes-fordi-hun-forstar-digitale-medier-65927b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:09Z", "text": " - \n \n Denice Hagen staket ut kursen som 15-\u00e5ring. I dag driver hun millionbutikk p\u00e5 nett. FOTO: Signe Dons \n\n# \\- Lykkes fordi hun forst\u00e5r digitale medier\n\nDenice Hagen har et fortrinn i at hun var relativt tidlig ute i kj\u00e6ledyrbransjen, mener ekspert.\n\nOppdatert: 02.jun.2014 13:33\n\nPublisert: 02.jun.2014 13:33\n\nStavanger Aftenblad\n\u2014 Denice Hagen bygger opp seg selv som et merkenavn, noe vi ser av det store antallet som liker henne p\u00e5 Facebook. Dette gir tillit, sier f\u00f8rsteamanuensis Peder Inge Furseth ved BI.\n\nVidere mener han Hagen lykkes fordi nettbutikken er informativ uten \u00e5 v\u00e6re overlesset. Han mener ogs\u00e5 at kombinasjonen bredt utvalg, kjente merker, fornuftige priser og 30 dagers \u00e5pent kj\u00f8p har h\u00f8y verdi.\n\n\u2014 Butikken viser at den setter kunden i sentrum. For eksempel oppfordrer de til \u00e5 ta kontakt dersom det er produkter man \u00f8nsker seg, sier Furseth.\n\nOle Martin Evensmo er redakt\u00f8r av magasinet netthandel.no. Han mener Hagen lykkes fordi hun forst\u00e5r digitale medier veldig godt.\n\n\u2014 Det er nesten s\u00e5nn at jo yngre man er, jo bedre forst\u00e5r man det digitale. Samtidig har hun f\u00e5tt hjelp av en erfaren pappa n\u00e5r det gjelder selve driften, sier Evensmo.\n\nHan mener ogs\u00e5 at Hagen har valgt riktig bransje.\n\n\u2014 Petworld har en tydelig m\u00e5lgruppe. De vet hva de skal selge, og de har g\u00e5tt inn i en bransje uten en klar markedsleder. Hagen har et konkurransefortrinn i at hun var relativt tidlig ute, sier Evensmo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06ea4b29-f7ac-46ff-b431-f8c12f62a69b"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/innf%C3%B8ring-tilkobling-av-offentlig-va-anlegg-til-hyttebygg/148478", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:53:01Z", "text": "# Anbud Innf\u00f8ring/tilkobling av offentlig va anlegg til hyttebygg \n\nRegistrert Dato: Onsdag 18. Mai 2011\n\nDet er under utf\u00f8relse et omfattende VA anlegg p\u00e5 Stor\u00f8ya ved Sundvollen. Under de n\u00e6rmeste ukene vil vann- og avl\u00f8psr\u00f8r bli lagt frem til hytteveggen for videre innf\u00f8ring/tilkobling fra utendig stoppeventi. Arbeidene m\u00e5 besiktiges f\u00f8r tilbud gis. Arbeidene i korthet g\u00e5r ut p\u00e5 f\u00f8lgende: \n1\\. Flytting av eksisterende VV bereder fra kj\u00f8kkenbenk til kryperom i kjeller. \n2\\. 1\" innvendig stoppekran \n3\\. Leveranse og montasje av utvendig frostfri utekran. \n4\\. Arbeid forbundet med montering av 3/4\" vannm\u00e5ler som hentes i Hole kommune. \n5\\. 1 stk. 3/4\" Habedo reduksjonsventil \n6\\. 1 stk. 110 jordingsr\u00f8r \n7\\. Levering og montering av vannklosett og h\u00e5ndvask. I denne forbindelse m\u00e5 eksisterende servant og lavtspylende klosett demonteres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c49dffee-5030-4fe1-938b-41944a49494d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Palnatoke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:30Z", "text": "# Palnatoke\n\n**Palnatoke** eller Toke Palnasson var en dansk h\u00f8vding og sagnhelt p\u00e5 Fyn i Danmark p\u00e5 midten av 900-tallet. I henhold til *Jomsvikingenes saga* var Palnatoke den som grunnla Jomsborg og ga lovene for stedet. Antagelig er Palnatoke en historisk person som siden har f\u00e5tt knyttet en rekke vandresagn til sitt navn.\n\nI henhold til *Jomsvikingenes saga* oppfostret Palnatoke kong Harald Bl\u00e5tanns s\u00f8nn Svein Tjugeskjegg. Palnatoke skal ha v\u00e6rt ivrig tilhenger av den gamle norr\u00f8ne tro og motsatte seg heftig nyordningen med kristendommen. Harald Bl\u00e5tann hadde tillatt tyske misjon\u00e6rer fra erkebiskopen i Hamburg-Bremen \u00e5 misjonere i Danmark, og kongen selv lot seg d\u00f8pe en gang i \u00e5rene 960-965. Antagelig var Palnatoke mektig nok til \u00e5 opponere mot danskekongen og nekte \u00e5 la seg d\u00f8pe. Et annen grunn skal v\u00e6re at Palnatoke var s\u00f8nnes\u00f8nn av den svenske jarlen i G\u00f8taland, Ottar, som ble drept da Harald Bl\u00e5tann invaderte G\u00f8taland. I henhold til dette st\u00f8ttet Palnatoke fosters\u00f8nnen Svein i et oppr\u00f8r mot kong Harald.\n\nDet er flere kilder som hevder at Svein erobret kongsmakten fra sin gamle far. En av kildene er Snorre Sturlason i *Heimskringla* som skriver: ^(\\[1\\])\n\n\u00abSvein, s\u00f8nn til kong Harald, han som siden ble kalt Tjugeskjegg, krevde rike av far sin kong Harald; men det gikk da som f\u00f8r, at kong Harald ville ikke dele Danevelde i to, og ville ikke gi ham noe rike. Da fikk Svein seg h\u00e6rskip og sa at han ville i viking. Men da hele fl\u00e5ten hans var kommet sammen, og dessuten Palna-Toke av jomsvikingene hadde kommet for \u00e5 hjelpe ham, s\u00e5 seilte Svein til Sj\u00e6lland og inn i Isefjorden. Der l\u00e5 kong Harald, far hans, med skipene sine, han skulle ut i leidang. Svein la til strid med ham, det ble et stort slag; folk gikk over til kong Harald, s\u00e5 Svein kom til \u00e5 kjempe mot overmakt, og s\u00e5 flyktet han. Kong Harald fikk s\u00e5r der, og d\u00f8de av dem. Deretter ble Svein tatt til konge over Danmark.\u00bb\n\nIf\u00f8lge en sen overlevering var det Palnatoke som var Harald Bl\u00e5tanns banemann ved \u00e5 ha gitt ham et d\u00f8delig s\u00e5r i bakenden med et pileskudd. Etter sigende skal kongen ha b\u00f8yd seg framover da Palnatoke skj\u00f8t og at pilen skal ha kommet ut gjennom munnen.\n\nHarald Bl\u00e5tann d\u00f8de enten i 985 eller \u00e5ret etter. Palnatoke skal deretter ha dratt til Jomsborg p\u00e5 den nordtyske kysten, innstiftet de lover som dannet grunnlaget for dette mannsforbundet av leiekrigere og vikinger, og selv d\u00f8d kort tid etter.\n\n## Foregrep Wilhelm Tell\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAndre sagn, blant annet Saxo Grammaticus, forteller om en dyktig bueskytter ved navn Toke som antagelig er den samme som Palnatoke. Etter \u00e5 ha t\u00f8mt noen beger med mj\u00f8d skal Palnatoke ha skrytt av at det \u00e5 skyte epler p\u00e5 stokker ikke var noe st\u00f8rre kunst. Kongen skal da ha beordret Palnatoke \u00e5 bevise det ved \u00e5 skyte et eple fra hodet p\u00e5 sin egen s\u00f8nn. Palnatoke plasserte et eple p\u00e5 s\u00f8nnens hode, ba ham st\u00e5 stille, grep tre piler, og brukte den ene til skyte eplet av s\u00f8nnens hode.\n\nKongen spurte s\u00e5 hvorfor han hadde grepet tre piler. Palnatoke svarte da de andre to var til \u00e5 hevne s\u00f8nnen med om han hadde bommet.\n\nI en annen fortelling, som kanskje er l\u00e5nt fra et enda eldre svensk sagn, fortelles det at kong Harald Bl\u00e5tann en gang skal ha tvunget Palnatoke til \u00e5 l\u00f8pe ned berget Kullen i det nordvestlige Sk\u00e5ne, og at Palnatoke skal ha brukt ski for \u00e5 skli nedover berget.\n\nDisse sagnene er blitt gjenfortalt i omformede sagn i den \u00f8vrige germanske spr\u00e5kgruppen som Holstein, England og kan v\u00e6re opprinnelsen til sagnet i Sveits om Wilhelm Tell. Allerede i 1760 ble det publiserte et skrift i Bern som argumenterte at legenden om Wilhelm Tell sannsynligvis hadde sin opprinnelse i den danske sagnet om Palnatoke. Dette synet var ikke popul\u00e6rt i Sveits hvor Wilhelm Tell blir betraktet som en nasjonalhelt og hvor det store flertallet sveitsere er overbevist om at han er faktisk skikkelse. Sveitsiske historikere har derimot ikke funnet holdepunkter som beviser Wilhelm Tells eksistens og i et skrift i 1891 ble William Tell avvist som en oppdiktet sagn.^(\\[2\\])\n\nPalnatoke skal ha v\u00e6rt s\u00f8nn av Palner Tokesson og Ingeborg, en datter av Ottar Jarl. Palnatoke skal ha v\u00e6rt far til Aki eller \u00c5ke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a559c698-0a19-44b2-89c2-22b6433d4a80"} +{"url": "http://estudie.no/oko-modellen-strategisk-beslutningsverktoy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:31Z", "text": "# \u00d8KO-modellen som et strategisk beslutningsverkt\u00f8y\n\nKjetil Sander, ansvarlig redakt\u00f8r\n04/02/2017\n\u00d8KO-modellen er ikke bare et verkt\u00f8y for \u00e5 velge en \u00d8KO-vennlig forretnings- og verdiskapningmodell. Modellen er ogs\u00e5 et strategisk beslutningverkt\u00f8y for:\n\n1. **\u00e5 velge det forretningsomr\u00e5det og markedet som har det st\u00f8rste vekst- og l\u00f8nnsomhetspotensialet i forhold til virksomhetens ressurser**\n2. **\u00e5 velge det forretningsomr\u00e5det og markedet virksomheten har st\u00f8rst sjanse for \u00e5 oppn\u00e5 suksess med over tid.**\n\nFor \u00e5 kunne avgj\u00f8re hvilket forretningsomr\u00e5de, produktomr\u00e5de og/eller marked virksomheten b\u00f8r satse p\u00e5 med sin \u00d8KO-modell m\u00e5 vi utvide den todimensjonale matrisen til \u00d8KO-modellen til \u00e5 bli et kors med dimensjoner som kan visualiseres slik:Hver akse g\u00e5r fra lav til h\u00f8y og best\u00e5r av 5 verdier, hvor skalaen g\u00e5r fra 1 (lav) til 5 (h\u00f8y). Modellen best\u00e5r av fire 2-dimensjonale beslutningsomr\u00e5der og m\u00e5ler totalt 7 ulike n\u00f8kkelparametre\u00a0som alle trenger en grundig definisjon for \u00e5 gi mening. Siden de fire aksjene skal m\u00e5le hele 7 n\u00f8kkelparametre m\u00e5ler hver aksje, med unntak av 1, to n\u00f8kkelparametre. En plassert over eller til h\u00f8yre og en plassert under eller til venstre for aksjen.\n\nModellen kan forklares slik:\n\n## \u00d8KOLOGI/\u00d8KONOMI\n\n\n\nDet bl\u00e5 beslutningsomr\u00e5det er \u00d8KO-modellen som ligger til grunn for de strategiske beslutningene og m\u00e5ler hvor \u00f8kologisk virksomhetens verditilbud er i forhold til verditilbudet \u00f8konomi. \u00a0\n\n1. **\u00d8KOLOGI aksjen:** Viser hvor \u00f8kologisk virksomheten er, m\u00e5lt i bruk av ikke-fornybare ressurser, milj\u00f8forrurensing og/eller ressursbruk. Skalaen g\u00e5r her fra 1 til 5, hvor 5 vil si h\u00f8y score p\u00e5 \u00f8kologi og 1 lav score p\u00e5 \u00f8kologi.\n2. **\u00d8KONOMI aksjen:** Viser hvor bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt forretnings- og verdiskapningmodellen er i forhold til konkurrentene. Skalaen g\u00e5r her fra 1 til 5, hvor 5 vil si h\u00f8y l\u00f8nnsomhet.\n\nI forrige artikkel viste jeg hvordan vi kan fremstille virksomhetens forretnings- og verdiskapningprosess som fire ulike strategiske valg, hvor m\u00e5let for enhver virksomhet b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 utvikle det vi kaller en \u00d8KO-vennlig verdiskapningprosess. Det vil si et produkt eller en tjeneste som b\u00e5de er milj\u00f8vennlig og basert p\u00e5 fornybare ressurser, samtidig som det er l\u00f8nnsomt for virksomheten \u00e5 fremstille og selge.\u00a0\n\n## VEKST/KONKURRANSEFORTRINN\n\nDet gr\u00f8nne beslutningsomr\u00e5det viser forretningsomr\u00e5det/markedets vekstpotensial og virksomhetens konkurransefortrinn i forhold til konkurrentene. Dette er ogs\u00e5 viktig \u00e5 kartlegge f\u00f8r virksomheten velger hvilket forretningsomr\u00e5de eller marked de skal satse p\u00e5 med sin \u00d8KO-modell. Ingen \u00f8nsker f.eks. \u00e5 investere stort i et marked som er preget av metning eller tilbakegang eller i et marked hvor virksomheten ikke har noen klare konkurransefortrinn. Dett fordi sjansene for en langsiktig avkastning i et slikt marked er minimale.\u00a0\n\n1. **VEKST aksjen:** Viser hvilket fremtidig vekstpotensial dette forretningsomr\u00e5det eller markedet har. Jo st\u00f8rre vekstpotensial et forretningsomr\u00e5de eller marked har, jo mer attraktivt er det ogs\u00e5 \u00e5 satse p\u00e5 dette omr\u00e5det eller markedet. Dette fordi disse markedene er kommet for \u00e5 bli for en lang stund fremover og antall kunder i dette markedet vil \u00f8ke jevnt og trutt i \u00e5rene forover. Hr finnes det mange skalaer \u00e5 bruke, men produktets livssyklus er her den mest brukte. Siden forretningsomr\u00e5der og markeder som er i introduksjonfasen har det st\u00f8rste vekstpotensialet f\u00e5r dette stadiet verdien 5, vekstfasen f\u00e5r verdien 4, modningfasen for verdien 3, metningfasen f\u00e5r verdien 2 mens tilbakegangfasen f\u00e5r verdien 1.\n2. **KONKURRANSEFORTRINN aksjen:** Viser hvilke konkurransefortrinn virksomheten har p\u00e5 dette forretningsomr\u00e5det eller markedet. Har virksomheten ingen eller f\u00e5 varige konkurransefortrinn i forhold til sine konkurrenter har de ogs\u00e5 minimal konkurransekraft i forhold til dem og ingen gode grunner for hvorfor kundene skal velge dem. Skalaen g\u00e5r ogs\u00e5 her fra 1 til 5, hvor 5 vil si at virksomheten har mange og store konkurransefortrinn her. Jo st\u00f8rre konkurransefortrinn virksomheten har, jo st\u00f8rre er ogs\u00e5 sjansene for at de vil lykkes med sin strategi og klare \u00e5 opprettholde sin markedsposisjon i fremtiden.\u00a0Krysstabulerer vi markedets vekstpotensial med virksomhetens konkurransefortrinn i forhold til konkurrentene f\u00e5r vi fire mulige beslutningssituasjoner, hvor den rette strategien er \u00e5 velge en av f\u00f8lgende fire strategier:\n\n1. **Ul\u00f8nnsomt marked** \u2013 scorer virksomhetens \u00d8KO-vennlige verditilbud under 2,5 p\u00e5 b\u00e5de vekst og konkurransefortrinn er dette et ul\u00f8nnsomt marked for virksomheten. Dette fordi markedet er mettet, samtidig som virksomheten ikke har store nok konkurransefortrinn til \u00e5 bli en dominerende akt\u00f8r.\n2. **Forbedre konkurransefortrinnene** \u2013 scorer verditilbudet over 2,5 p\u00e5 vekst er dette et marked det kan v\u00e6re riktig \u00e5 investere i, da det fortsatt har et stort vekstpotensial og levetid. Problemet er bare at virksomheten ikke har tilstrekkelige varige konkurransefortrinn i forhold til konkurrentene til at de vil klare \u00e5 utkonkurrere dem over tid. Virksomheten b\u00f8r derfor satse p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forbedre sine varige konkurransefortrinn.\n3. **H\u00f8ste strategi** \u2013 scorer verditilbudet over 2,5 p\u00e5 konkurransefortrinn, men under 2,5 p\u00e5 vekst b\u00f8r virksomheten velge en h\u00f8ste strategi. Det vil si \u00e5 \u00abskumme fl\u00f8ten\u00bb for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 hente ut s\u00e5 mye fortjeneste som mulig i markedet p\u00e5 kortest mulig tid. Dette for \u00e5 utnytte de store konkurransefortrinnene virksomheten har i et d\u00f8dende marked som vil v\u00e6re borte om 10 \u00e5rs tid.\n4. **Fortsett som f\u00f8r** \u2013 scorer virksomheten over 2,5 p\u00e5 b\u00e5de vekst og konkurransekraft b\u00f8r virksomheten velge \u00e5 fortsette i dette markedet med den valgte strategien. Dette fordi dette er et marked med en stor vekst i \u00e5rene fremover, samtidig som virksomheten st\u00e5r sterkt i dette markedet i forhold til sine konkurrenter som f\u00f8rst m\u00e5 forbedre sine egne konkurransefortrinn f\u00f8r de kan ta opp konkurransen.\n\n## MARKEDSANDEL/KUNDEVERDI\n\nDet gule beslutningfeltet viser hvilken markedsposisjon i form av markedsandel virksomheten har i dette markedet idag og hvor store kundeverdier de leverer til sine kunder i forhold til sine konkurrenter.\u00a0\n\n1. **MARKEDANDEL aksjen** \u2013 viser hvilken markedsandel virksomheten har idag i dette markedet. Ett strategisk og operativt viktig beslutningsp\u00f8rsm\u00e5l, da det er vesentlig lettere \u00e5 komme inn og f\u00e5 aksept for et nytt \u00d8KO-vennlig verditilbud i et marked virksomheten er kjent og dominerer i forhold til i et marked virksomheten er helt ukjent for kundene. H\u00f8y markedsandel er imidlertid ikke alltid positivt n\u00e5r virksomheten skal treffe nye strategiske beslutninger om hvilke markeder og forretningsomr\u00e5der de skal satse p\u00e5, da det finnes situasjoner hvor virksomheten \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke sin totale dekning ved \u00e5 g\u00e5 inn i nye markeder eller forretningsomr\u00e5der med helt nye \u00d8KO-vennlige verditilbud.\n2. **KUNDEVERDI aksjen** \u2013 viser hvilke kundeverdier p\u00e5 et funksjonelt-, psykologisk- og sosialt niv\u00e5 kunden f\u00f8ler at de f\u00e5r ved \u00e5 kj\u00f8pe dette verditilbudet i forhold til konkurrerende verditilbud. Vi snakker da ikke om alle potensielle kunder, men de virksomheten definerer som sin m\u00e5lgruppe. Tar vi her utgangspunkt i dyktighet/viktighet matrisen er dette de beslutningkriteriene som er viktige for kunden og som virksomheten samtidig er dyktig p\u00e5 i kundens \u00f8yne.\n\nVed \u00e5 plotte resultatene fra m\u00e5lingen av virksomhetens markedsandel i et bestemt marked eller forretningsomr\u00e5de inn i matrisen sammen med hvor store kundeverdier kundene opplever at de f\u00e5r, f\u00e5r vi fire ulike markedsposisjon situasjoner med hver sin tilh\u00f8rende hovedstrategi for hvordan situasjonen skal angripes. Disse fire markedsposisjonene er:\n\n1. **Ul\u00f8nnsomt marked** \u2013 scorer verditilbudet under 2,5 p\u00e5 b\u00e5de markedsandel og kundeverdier er dette et ul\u00f8nnsomt produkt virksomheten b\u00f8r legge ned. Dette fordi det leverer sm\u00e5 kundeverdier og selger derfor ogs\u00e5 d\u00e5rlig.\u00a0\n2. **Forbedre kundeverdiene** \u2013 scorer verditilbudet over 2,5 p\u00e5 markedsandel, men under 2,5 p\u00e5 kundeverdiene kundene opplever at de f\u00e5r, m\u00e5 virksomheten fokusere p\u00e5 hvordan de kan forbedre kundeverdiene i fremtiden for \u00e5 klare \u00e5 opprettholde eler \u00f8ke sin markedsandel i fremtiden. Er verditilbudet i et marked som n\u00e6rmer seg slutten av sin livssyklus b\u00f8r virksomheten her ikke bruke masse penger p\u00e5 \u00e5 forbedre kundeverdiene, men heller satse p\u00e5 en \u00abh\u00f8ste\u00bb strategi hvor man pr\u00f8ver \u00e5 trekke ut s\u00e5 h\u00f8y fortjeneste p\u00e5 kortest mulig tid som mulig, da dette er en marked som ikke vil v\u00e6re her om 10 \u00e5r.\u00a0\n3. **Gj\u00f8re tilbudet kjent** \u2013 scorer verditilbudet over 2,5 p\u00e5 kundeverdier, men under 2,5 p\u00e5 markedsandel, m\u00e5 virksomheten satse hardt p\u00e5 markedsf\u00f8ring, markedskommunikasjon og innsalg til potensielle kunder. Det er ikke noe i veien med produktet eller tjenesten, men s\u00e5 lenge kundene ikke vet om det vil de heller ikke kj\u00f8pe det.\n4. **Fortsett om f\u00f8r** \u2013 scorer virksomhetens \u00d8KO-vennlige verditilbud p\u00e5 over 2,5 p\u00e5 b\u00e5de markedsandel og kundeverdier gj\u00f8r virksomheten alt korrekt og det er ikke noen grunn til \u00e5 endre strategien, da virksomheten allerede har en h\u00f8y markedsandel med et verditilbud som kundene foretrekke i forhold til konkurrentene. Dette er den ideelle markedssituasjonen.\u00a0\n\n## SKALERBARHET/KUNDEVERDI\n\nDet gr\u00e5 beslutningfeltet viser skalerbarheten og stordriftsfordelene til virksomhetens verditilbud i forhold til kundeverdiene som kundene opplever \u00e5 f\u00e5 ved \u00e5 velge dette verditilbudet.\u00a0\n\n - **SKALERBARHET aksen** \u2013 viser hvor enkelt og kostnadskrevende det er \u00e5 \u00f8ke produksjonen av verditilbudet og hvilke stordriftsfordeler virksomheten kan oppn\u00e5 ved \u00e5 \u00f8ke produksjons-og distribusjons kapasiteten. Digitale produkter har f.eks. ekstrem skalerbarhet ved at det ikke koster dem noe s\u00e6rlig \u00e5 gi bort produktet til en ekstra kunde i forhold til inntektene de f\u00e5r tilbake. F.eks. koster det det ikke Google mer enn noen f\u00e5 kroner per \u00e5r \u00e5 gi bort en gratis Gmail konto, da alt gj\u00f8res automatisk av datamaskiner. Det eneste som kreves er litt mer lagringskapasitet, men dette er sm\u00e5penger i forhold til annonseinntektene Google f\u00e5r inn via brukerens bruk av sin Gmail konto. For et regnskapskontor er situasjonen helt annerledes, da alt her gj\u00f8res manuelt av regnskapsf\u00f8rere som krever l\u00f8nn og andre kostnader, samtidig som hver medarbeider har begrenset kapasitet for hvor mange klienter de kan betjene.\u00a0Ved \u00e5 krysstabulere kundeverdien mot skalerbarheten til forretningmodellen ender vi opp med f\u00f8lgende fire beslutningssituasjoner med hver sin l\u00f8sning p\u00e5 situasjonen.\n\n1. **Ul\u00f8nnsomt marked** \u2013 er verditilbudet og kundeverdienes score p\u00e5 under 2,5 er dette et ul\u00f8nnsomt marked eller forretningfelt, da det er lite \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 doble antall kunder, samtidig som virksomheten eller ikke er dyktig p\u00e5 de beslutningskriteriene som er viktige for kundene n\u00e5r de skal treffe en beslutning om kj\u00f8p av verditilbudet\n2. **Forbedre kundeverdiene** \u2013 scorer verditilbudet over 2,5 p\u00e5 skalerbarheten, men under 2,5 p\u00e5 kundeverdiene har virksomheten et verditilbud med h\u00f8y skalerbarhet som vil kunne gi virksomheten mange \u00f8konomiske hvis de klarer \u00e5 \u00f8ke salget dramatisk. \u00c5rsaken til at salget ikke er st\u00f8rre skyldes at kundene opplever at det finnes andre leverand\u00f8rer som gir dem mer igjen for pengene totalt sett. Strategien m\u00e5 derfor v\u00e6re \u00e5 forbedre kundenes opplevelse av kundeverdiene, slik at verditilbudet blir mer attraktivt i deres \u00f8yne.\n3. **Forbedre skalerbarheten** \u2013 scorer verditilbudet over 2,5 p\u00e5 kundeverdien, men under 2,5 p\u00e5 skalerbarheten m\u00e5 virksomheten satse p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re verditilbudet mer skalerbart gjennom automatasjon, innf\u00f8ring av roboter og digitalisering av oppgavene, uten at dette g\u00e5r utover kundenes opplevelse av kundeverdiene de f\u00e5r tilbake.\u00a0\n4. **Fortsett som f\u00f8r** \u2013 scorer verditilbudet over 2,5 p\u00e5 b\u00e5de kundeverdi og skalerbarhet trenger virksomheten ikke \u00e5 foreta seg noe som helst p\u00e5 dette omr\u00e5de. Det er bare \u00e5 fortsette som f\u00f8r.\u00a0\n\nVed \u00e5 trekke opp en strek mellom verdiene virksomheten f\u00e5r p\u00e5 disse 7 n\u00f8kkelparametrene f\u00e5r du fire bokser i matrisen som gir deg et visuelt bilde av virksomhetens strategiske situasjon i forhold til sin \u00d8KO-modell.\n\nDen f\u00f8rste modellen p\u00e5 denne siden viser den perfekte situasjonen, hvor virksomheten scorer maksimalt p\u00e5 alle fire beslutningsomr\u00e5dene og n\u00f8kkelparametrene.\n\nTegner du samtidig inn konkurrentenes score p\u00e5 de samme fire beslutningsomr\u00e5dene f\u00e5r du et godt visuelt bilde av virksomhetens konkurransestyrke i forhold til sine konkurrenter. Noe som gj\u00f8r det enklere \u00e5 velge korrekt konkurrentstrategi i forhold til konkurrentene og hvilke markeder og forretningsomr\u00e5der det vil v\u00e6re l\u00f8nnsomt for virksomheten \u00e5 g\u00e5 inn i.\n\n## Fant du ikke svaret?\n\n**B\u00e6rekraftig utvikling** \nB\u00e6rekraftig utvikling handler om \u00e5 ta vare p\u00e5 behovene til mennesker som lever i dag, uten \u00e5 \u00f8delegge fremtidige generasjoners muligheter til \u00e5 dekke sine.\n\n**\u00d8KO-modellen (ECO-modell)** \n\u00d8KO-modellen, ogs\u00e5 kalt ECO-modellen, er en forretningmodell og verdiskapningmodell utviklet av Kjetil Sander.\n\n**\u00d8KO-modellen m\u00e5 skape konkurransefortrinn** \nEffekten vi f\u00e5r ved \u00e5 besitte og utnytte ressurser eller kompetanseomr\u00e5der som gir virksomheten viktige fordel(er) i konkurransen med andre\n\n**\u00d8KO-modellens arbeidsmodell** \nFor \u00e5 f\u00e5 en \u00d8KO-vennlig forretnings- og verdiskapningmodell implementert i en eksisterende virksomhet b\u00f8r f\u00f8lgende prosess f\u00f8lges.\n\n**\u00d8KO-modellens 10 forutsetninger** \n\u00d8KO-modellen bygger p\u00e5 en helhetlig tenkning, hvor f\u00f8lgende 10 forutsetninger m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass for at en \u00d8KO-vennlig forretnings- og verdiskapningmodell skal kunne virke\n\n**\u00d8KO-modellens verdigrunnlag** \nSiden det er menneskene og ikke planene i organisasjonen som skal sette forretningsideen, forretnings- og \u00d8KO-modellen ut i livet, m\u00e5 enhver virksomhet bygge p\u00e5 et verdigrunnlag\n\n**\u00d8KO-modellens forretningsm\u00e5l og -strategi** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d488bb2-0231-4977-a66f-b7dda3569235"} +{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/okonomi-og-ledelse/kostnads--og-inntektsanalyse-knut-boye-9788215019048", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00271-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:57:13Z", "text": "##### Omtale Kostnads- og inntektsanalyse\n\n Niende utgave av denne klassiske innf\u00f8ringsboken i bedrifts\u00f8konomi. \nGjennom lesning av boken \u00f8ves leseren opp i \u00f8konomiske resonnementer, blir fortrolig med det bedrifts\u00f8konomiske begrepsapparatet og blir kjent med de viktigste analysemetoder og teknikker \n \nRevisjonen bygger p\u00e5 omfattende erfaringer med bruk av boken. Som en f\u00f8lge av det er blant annet struktur endret noe.\n\n - ### Kostnads- og inntektsanalyse\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0836a68a-3aae-4150-8a12-ece3084d97a9"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2014/05/lever-biff-lunsj.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:29Z", "text": "## 13\\. mai 2014\n\n### Medium Lever Biff\n\nLever er sunt og b\u00f8r spises ofte,\n\nsom en variasjon til leverpostei kan du servere den som biff ;-)\n\n \nSammen med egg og gr\u00f8nt har du ett superm\u00e5ltid,\n\nenten det er til frokost, lunsj eller middag...\n\n...alene, med familien eller til fest...\n\n \nDristig men godt og sunt.\n\n \n\n\n \n***Lever Biff med Egg og Gr\u00f8nnsaker***\n\n \n\\-til to personer-\n\n \n***2 \u00a0Skiver med lever (ca 150 g stk)***\n\n***2 Egg***\n\n***1 bunt Asparges***\n\n***1/2 R\u00f8d paprika***\n\n***1 L\u00f8k***\n\n***1/2 Gr\u00f8nn paprika***\n\n***1 neve persille***\n\n***ghee eller olivenolje til steking***\n\n***2 sm\u00e5 skiver surdeigsbr\u00f8d***\n\n \n\n*Begynn med gr\u00f8nnsakene,*\n\n*vask og skj\u00e6r i passende biter.*\n\n*Stek disse i ghee/olje til de er litt myke, som du liker dem ;-)*\n\n*Jeg lot den r\u00f8de paprika'n v\u00e6re r\u00e5, da jeg liker den slik og fargen gj\u00f8r seg s\u00e5 godt...*\n\n*Ha over klippet persille.*\n\n*Varm opp stekepannen med fett igjen,*\n\n*Ha i leverskivene, pass p\u00e5 at du ikke har i s\u00e5 mye at fettet mister varmen,*\n\n*de skal stekes som biff...*\n\n*saignent-medium ? Det er opp til deg \\!*\n\n*-jeg anbefaler godt stekt til nybegynnere i leverspising og deretter mindre og mindre stekt...*\n\n*En god lever b\u00f8r spises r\u00f8d i midten ;-)*\n\n*Rett f\u00f8r leveren er ferdig har du i eggene,*\n\n*disse b\u00f8r stekes til hvitten er akkurat stivnet,*\n\n*men det er selvf\u00f8lgelig opp til hver enkelt...*\n\n \n\n\n \n\n\n \n\\---bildene er ikke helt i tr\u00e5d med teksten av den grunn at jeg brukte opp litt rester og stekte i litt annen rekkef\u00f8lge, jeg anbefaler \u00e5 gj\u00f8re som det passer for deg der og da---\n\n \n...surdeigsbr\u00f8dskivene er til \u00e5 f\u00e5 opp resten av den gode kraften-fettet i pannen ;-)\n\n \nDa er det bare \u00e5 nyte et deilig m\u00e5ltid :-)\n\n \nDu kan bruke den leveren du f\u00e5r tak i,\n\nhar du lever fra ville dyr i fryseren er det selvf\u00f8lgelig de aller beste,\n\nmen kalv, okse og lam er slettes ikke v\u00e6rst...\n\n \n***Bon App\u00e9tit \\!***\n\n \n\n\n \n*En enkel m\u00e5te \u00e5 f\u00f8lge bloggen p\u00e5 er \u00e5:*\n\n*1) Har du google konto kan du bli f\u00f8lger p\u00e5 nettstedet mitt,*\n\n*F\u00f8lgere-medlemmer*\n\n*-alle nye innlegg blir satt opp der...*\n\n*(men husk at du blir borte i newsfeeden hvis du ikke liker innleggene innimellom...)*\n\n***I tilegg blir jeg veldig*** \n***\u00a0glad og inspirert\u00a0*** \n***av alle nye f\u00f8lgere, G+ og liker...*** \n***P\u00e5 forh\u00e5nd takk og jeg liker og f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig tilbake ;-)*** \n*** ***.***\n\n Hjemmelaget pasta : Pappardelle\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba8d17e5-fb47-4e77-92c4-3ec424d3a706"} +{"url": "http://xmedia.no/design", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:10Z", "text": "# Design\n\nV\u00e5re dyktigere grafiske designere kan hjelpe deg med logo og produksjon av alt grafisk materiale. V\u00e5re webutviklere og webdesignere produserer nettsider og nettbutikker til sm\u00e5 og store bedrifter.\n\n\n\n## Design i stikkord\n# Design\n\nVi har egne team best\u00e5ende av b\u00e5de grafiske designere, webdesignere og webutviklere som er klare til \u00e5 utf\u00f8re jobben du trenger.\n\nAv tjenester vi kan levere kan vi nevne ny logo til bedriften, annonser for bruk p\u00e5 alle formater (web, mobil, print) og totale profilmaler som inkluderer alt fra logo til brevark, stempel, t-skjorter og s\u00e5 videre. Vi designer det meste\\!\n\nAndre tjenester omfatter fotografering og montering av skilt/annet utstyr.\n\nNy nettside? I s\u00e5 fall har vi et eget team med erfarne webutviklere, som har jobbet i bransjen siden tidlig 2000-tall. V\u00e5re kunder er b\u00e5de sm\u00e5 og store bedrifter, og vi lager b\u00e5de enkle nettsider og mer komplekse systemer.\n\nNevnte vi at nettbutikk ogs\u00e5 er mulig? Vi har utviklet flere nettbutikker som for tiden gj\u00f8r stor suksess. Vi kan utvikle nettbutikk med b\u00e5de Magento og WordPress/WooCommerce.\n\n**Ta kontakt for et uforpliktende m\u00f8te eller et pristilbud.**\n\n\u00a0\n# Kom i kontakt med oss\n\nTrenger du ny logo, nettside, skilt eller noe helt annet? Ta gjerne kontakt med oss for et pristilbud p\u00e5 akkurat det du trenger, eller for \u00e5 avtale et m\u00f8te over en kopp kaffe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f7ec48a-d2e4-4859-af02-9d71c3d78508"} +{"url": "https://www.sedenne.no/v/54979/jenter-hva-vil-dere-egentlig-ha", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:04Z", "text": "# Jenter - hva vil dere egentlig ha?\n\nDet er 20 \u00e5r siden Spice Girls ga ut \u00abWannabe\u00bb. Jubileumsvideon etterlyser global likestilling.\n\nTemaer :\n\ndans Ideell organisasjon Musikkvideo Nett-fenomen\n\n\n\nAv Elisabeth Bergskaug\n\n Onsdag 6.07.2016, kl. 17:44 \n\nLikestilling mellom kvinner og menn har kommet langt de siste 20 \u00e5rene, siden Spice Girls ga ut megahiten \u00abWannabe\u00bb. Likevel er det en lang vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r kvinner og menn verden over har de samme rettighetene og mulighetene.\n\nFor Spice Girls handlet alt om girlpower. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 i en ny Wannabe-musikkvideo, som er laget av The Global Goals i anledning 20-\u00e5rsjubilieet til l\u00e5ten. Videoen retter oppmerksomheten mot FNs nye b\u00e6rekraftm\u00e5l, og da spesielt m\u00e5l nummer fem: Likestilling mellom kj\u00f8nnene.\n\n\u00abF\u00e5 en slutt p\u00e5 vold mot kvinner\u00bb, \u00abkvalitetsutdanning for alle kvinner\u00bb, \u00abnei til barneekteskap\u00bb og \u00ablik l\u00f8nn for likt arbeid\u00bb er budskap som dukker opp i den nye videoen blant dansende og syngende jenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0391fd9e-1791-484a-83b8-cd9f205c0eb7"} +{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/borgerlige-kommuner-gir-mest-til-eldre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:40Z", "text": "\n\nFoto: colourbox.com\n\n# Borgerlige kommuner gir mest til eldre\n\nBorgerlige kommuner vinner bevilger mest til de eldste, if\u00f8lge en analyse fra NTB. Fra 2007 til 2010 har borgerlige kommuner i snitt \u00f8kt bevilgningene til de aller eldste med 9.500 kroner mer til hver person over 80 \u00e5r enn de r\u00f8dgr\u00f8nne.\n\n29.08.2011\n\nNTB har analysert kommunenes rapportering av netto driftsutgifter per innbygger over 80 \u00e5r til Statistisk Sentralbyr\u00e5.\n\nH\u00f8yrekommuner brukte mer enn Ap-styrte i 2007 og i 2010, og forskjellen har \u00f8kt. I 2007 var forskjellen p\u00e5 549 kroner. I fjor hadde den \u00f8kt til 8.889 kroner per innbygger over 80 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4300eff0-84f6-4e9b-aaab-5e5578b6caf8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fushigi_Y%C3%BBgi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00271-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:56Z", "text": "21\\. desember 2001 \n\nLengde\n\n30 minutter\n\n**Fushigi Y\u00fbgi** (\u3075\u3057\u304e\u904a\u622f) er en japansk tegneserie, manga, og senere ogs\u00e5 tegnefilm, anime, laget av Y\u00fb Watase. Det engelske navnet p\u00e5 serien er *The Mysterious Play* (selv om det en mer direkte oversettelse er *Mystery Game*, \u00abmysteriespillet\u00bb), hvilket p\u00e5 norsk blir *Det mystiske spillet*.\n\nSerien best\u00e5r av 18 hefter, og ble f\u00f8rst publisert i magasinet Sh\u00f4jo Comic fra 1992 til 1996. Tegnefilmutgaven for TV best\u00e5r av 52 episoder, og ble sendt p\u00e5 TV Tokyo mellom 6. april 1995 \u2013 28. mars 1996. Det finnes 3 OVAS til Fushigi Yugi. Den f\u00f8rste ble utgitt 25. oktober 1996 og er p\u00e5 3 episoder. Den andre ble utgitt 25. mai 1997 og er p\u00e5 6 episoder. Den tredje kom ut 21. desember 2001 og er p\u00e5 4 episoder.\n\nSerien handler om to jenter, Miaka og Yui, som finner en mystisk bok med tittelen *The Book of the Universe of the Four Gods*. N\u00e5r de begynner \u00e5 lese boka blir de dratt inn i historien til en verden lik i det gamle Kina. Der blir jentene angrepet av en gjeng lovl\u00f8se skurker som tror de kan f\u00e5 et godt tilbud for \u00e5 selge dem av som slaver. S\u00e5 kommer en gutt, Tamahome, med et demonmerke i pannen inn og redder dem. Men han bryr seg ikke om jentenes takknemlighet for han vil ha er penger for tjenesten han gjorde for dem. I det Miaka begynner \u00e5 finne fram penger til \u00e5 betale han forsvinner Yui og blir dratt tilbake til hennes egen verden. I det hun begynner \u00e5 lese videre i boka legger hun merke til at alt det hun og Miaka gjorde er skrevet inn i den. Miaka er fortsatt inni boka og leter etter Yui.\n\nMiaka g\u00e5r etter Tamahome i den tro at han har kidnappet henne. Hun g\u00e5r rundt i byen og sp\u00f8r om noen har sett han. Hun havner opp i problemer i det noen lurer henne i en skummel bakgate hvor de pr\u00f8ver \u00e5 robbe henne. Men Tamahome dukker opp og redder henne. Han forteller henne at han ikke har sett henne, men Miaka tror han ikke og f\u00f8lger etter han. Etter \u00e5 f\u00f8lgt han en stund stopper de opp. Det er mange folk som har trukket seg p\u00e5 grunn av at keiseren reiser forbi. Plutselig sier Tamahome at han vil hjelpe henne finne Yui om hun hjelper han \u00e5 stjele en juvel av passasjervognen til keiseren Hotohori. De blir begge arrestert, men i det de blir tatt til fange omfavner en r\u00f8d aura og for et \u00f8yeblikk g\u00e5r hun p\u00e5 vandring mellom verdenene. Hun f\u00e5r vite at Yui er kommet tilbake til biblioteket. Hun blir dratt tilbake til bokens verden.\n\nHun og Tamahome klarer \u00e5 flykte ut til keiserens hage. Der m\u00f8ter Miaka en \"kvinne\" (egentlig keiseren som Miaka mistenker for \u00e5 v\u00e6re en dame). De prater s\u00e5 vidt, Miaka nevner at hun bekymrer seg fordi hun ikke vet hvordan hun skal komme tilbake til sin egen verden. Keiseren gir henne veiledning, men b\u00e5de hun og Tamahome blir tatt av vakten. Da kommer Hotohori fram og ber dem \u00e5 slippe dem \u00f8yeblikkelig. Han forklarer Miaka og Tamahome om legenden av universet av de fire gudene som sier at en jente fra en annen verden vil komme og p\u00e5 ta seg rollen som prestinne. Prestinnen vil samle sammen alle hennes krigere, p\u00e5kalle Suzaku, og f\u00e5 alle \u00f8nskene sine oppfylt.\n\n## Gudene av Fushigi Y\u00fbgi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFushigi Y\u00fbgi tar i bruk de fire gudene i Ssu Ling-religionen. De fire gudene er fire mytologiske dyr i de kinesiske stjernetegnene, som st\u00e5r b\u00e5de for en sesong og en retning. Det er fuglen Suzaku som representerer sommer og s\u00f8r, dragen Seiryu som representerer v\u00e5r og \u00f8st, tigeren Byakko som representerer h\u00f8st og vest, og til slutt skilpadden Genbu som representerer vinter og nord. I animen Fushigi Yuugi blir Miaka en prestinne av Suzaku, imens Yui blir en prestinne av Seiryuu. Dette gj\u00f8r at de to blir bitre fiender. I Fushigi Yuugi har hver gud syv helligkrigere og en prestinne. Hver kriger er ogs\u00e5 basert p\u00e5 Ssu Ling religion akkurat som gudene.\n\n - **Miaka Y\u00fbki** (\u5915\u57ce\u7f8e\u6731)\n\nMiaka er en vanlig ten\u00e5ring med en stor appetitt som bryr seg veldig mye om andre. I fortellingen blir Miaka en prestinnen av guden Suzaku. Hun er ikke er den smarteste i skoleklassen. M\u00e5let hennes er \u00e5 passere adgangspr\u00f8ven til en h\u00f8yere skole for \u00e5 tilfredsstille moren og v\u00e6re sammen med bestevennen Yui. Miaka er en stor tilhenger av anime og imiterer flere karakterer under fortelling. I den japanske dubben er det Kae Araki som har Miakas stemme. I den engelske dubben er det Bridget Hoffman som har Miakas stemme.\n\n - **Tamahome** (\u9b3c\u5bbf)\n\nF\u00f8rst s\u00e5 kommer Tamahome av i serien som veldig gr\u00e5dig og kun en som hjelper til n\u00e5r han blir betalt. Senere i serien finner vi ut at han samler penger til \u00e5 betale for medisiner og mat til familien sin. Han blir forelsket i Miaka etter at hun fortalte om f\u00f8lelsene hun hadde for ham da han l\u00e5 syk. Han bryr seg om Suzaku-krigerne og blir dypt s\u00e5ret n\u00e5r noen av dem d\u00f8r. I tredje episode av den f\u00f8rste OVAen blir han gjenf\u00f8dt i Miakas verden som Taka.\n\nMiakas siste \u00f8nske var for at hun og Tamahome skulle v\u00e6re sammen for evig. Oppl\u00f8ftet av sine krigere og Taiitsukun h\u00e5pet Miaka at hennes innerste \u00f8nske skulle bli oppfylt. Senere tok Miakas eldre bror Keisuke og introduserte henne til en av hans nye klassevenner, Taka Sukunami. Taka husket et tidligere liv n\u00e5r han var en av syv som hadde som skjebne \u00e5 beskytte en ung jente som ville redde verden fra \u00f8deleggelse. Han husket at han engang var kalt Tamahome, men husker ikke spesielt noen detaljer fra sitt tidligere liv. Under en klassetur til Takamatsuzuka-gravplassen i Nara, ber Suzaku om Miakas hjelp i et oppdrag. Demonguden truet *Universet med de fire guder* og hennes verden og enda engang trengte verdenen Miaka for \u00e5 redde den. I den japanske dubben er det Hikaru Midorikawa som har stemmen til Tamahome. I den engelske dubben er det David Hayter som har Tamahomes stemme.\n\n - **Hotohori** (\u661f\u5bbf)\n\nDen vakre og selvelskende fjerde keiseren av Konan. N\u00e5r han f\u00f8rst h\u00f8rte om prestinnen av Suzaku i en ung alder trodde han at prestinnen ville v\u00e6re den rette for han og elske han for hvem han var og ikke bare fordi han var keiser. N\u00e5r han endelig m\u00f8ter Miaka Yuki blir han dypt forelsket, og er Tamahomes rival. Til slutt m\u00e5 han gi opp for Miaka har ikke de samme f\u00f8lelsene for Hotohori som hun har for Tamahome. Hotohori gifter seg til slutt med en kvinne kalt Houki som ligner veldig p\u00e5 Noriko. Han blir drept i kampen mellom Konan og Kutou og etterlater seg Houki gravid med s\u00f8nnen Boushin. Hotohori blir gjenopplivet i Fushigi Y\u016bgi Eikoden som en liten gutt. Imens Suzaku-krigerne pr\u00f8ver \u00e5 samle seg var han den siste til \u00e5 komme tilbake igjen, selv etter Nurikos trussel om \u00e5 drepe han med hans eget sverd hvis han ikke kom ut. I den japanske dubben er det Takehito Koyasu som har stemmen til Hotohori. I den engelske dubben er det Kirk Thornton som har Hotohoris stemme.\n\n - **Tasuki**(\u4faf \u4fca\u5b87)\n\nI starten av serien kommer han av som direkte, h\u00f8ylytt og stormunn (og han vanligvis er). Han p\u00e5st\u00e5r \u00e5 hate alle jenter (dette er p\u00e5 grunn av at han kom fra en familie med fem eldre s\u00f8stre, en sterk mor, og en svak far). Han er den pyromanske lederen for r\u00f8verbanden oppe p\u00e5 fjellet Reikaku. Han er en av de morsomste karakterene i serien, men ogs\u00e5 samtidig den mest sentimentale. Noe som en del fans synes motstrider hans karakter. Favoritt v\u00e5penet hans er en metall vifte. Tasukis f\u00f8lelser for Miaka er som en eldre bror, men i den andre OVAen utvikler han en romantisk interesse for henne. Samtidig, under en tryllformel til \u00e5 \u00abta ut hans ondskapfulle indre lyster\u00bb, voldtar han nesten Miaka helt til Taka dukker opp. Tasuki pr\u00f8ver \u00e5 drepe Taka, men plutselig skriker at han vil ikke bedra sine venner og pr\u00f8ver dermed drepe seg selv med vifta for \u00e5 holde seg selv bort fra alle andre s\u00e5 han kan ikke s\u00e5re dem. Som et resultat av det han gj\u00f8r sprenger bygningen de er i. I den japanske dubben er det Nobutoshi Canna som har stemmen til Tasuki. I den engelske dubben er det Daran Norris under navnet James Penrod som har stemmen til Tasuki.\n\n - **Chichiri** (\u4e95\u5bbf)\n\nChichiri er en munk som har trent de siste \u00e5rene oppe hos Taiiitsu-kun, skaperen.N\u00e5r vi f\u00f8rst m\u00f8ter han har han p\u00e5 seg et smilende rev maske for \u00e5 skjule et stygt arr han fikk da han var atten. Dette arret fikk han n\u00e5r han fant ut at bestevennen hans hadde p\u00e5 en m\u00e5te et forhold med forloveden hans. Selv om hans venn ville bare stjele et kyss s\u00e5 gikk Chichiri til angrep p\u00e5 han. Imens de drev \u00e5 sl\u00e5ss kom en stygg storm som oversv\u00f8mmet landsbyen deres. Mesteparten av landsbybeboerne inkludert familien til Chichiri og forloveden hans druknet i stormen. I det de sl\u00e5ss falt vennen til Chichiri i str\u00f8mmen. Chichiri pr\u00f8vde \u00e5 dra han opp, men i det han slet med \u00e5 dra opp brakk et tre p\u00e5 grunn av vannstr\u00f8mmen og treet slo over dem. Chichiris \u00f8ye ble dratt ut og han mistet vennen sin.\n\nHan er den eldste og den mest vise av Suzaku krigerne og dermed tenker seg som deres eldre bror, som passer p\u00e5 dem alle. Han er kjent for \u00e5 si \u00abna no da\u00bb p\u00e5 slutten av alle frasene sine, noe som blir oversatt til \u00abya know\u00bb i den engelske utgaven, mye til ergrelse for de originale tilhengerne. I den japanske dubben er det Tomokazu Seki som har Chichiris stemme. I den engelske dubben er det Jim Taggert som stemmen til Chichiri.\n\n - **Nuriko** (\u67f3\u5bbf)\n\nF\u00f8rst forkledd som \u00abKourin\u00bb i keiser Hotohori sitt harem (som Hotohori selv aldri g\u00e5r til utenom hvis han skal byde velkommen nye damer). \u00abKourin\u00bb var egentlig Nurikos yngre s\u00f8ster som d\u00f8de n\u00e5r hun var ganske liten. Han begynte \u00e5 oppf\u00f8re seg og kle som henne for \u00e5 holde minnene om s\u00f8steren i live. Nuriko er veldig betraktet av Hotohori. I tillegg til dette kommer det fram senere i serien at han er forelsket i Miaka (og if\u00f8lge serieskaper Yuu Watase, Nuriko er biseksuell) selv om hva slags kj\u00e6rlighetsforhold blir aldri offentlig gjort p\u00e5 grunn av at han blir drept kort tid etter \u00e5 fortalt \u00e5ssen han f\u00f8ler for Miaka. Men inni Hotohoris karakter orientert roman er et brev skrevet av Nuriko til Houki. dette var skrevet rett f\u00f8r han d\u00f8de og inni den skriver han at han har blitt forelsket i noen spesiell (Miaka). Noriko blir drept av Seiryukrigeren Ashitare. Mot slutten av hans liv kler han ut som en mann s\u00e5 han kan beskytte Miaka. I den japanske dubben er det Chika Sakamoto som har Nurikos stemme. I den engelske dubben er det Mary Elizabeth McGlynn som har Nurikos stemme.\n\n - **Mitsukake** (\u8eeb\u5bbf)\n\nMitsukake er helbrederen av Suzakukrigerene. Han er lavlytt og en av de mest seri\u00f8se av Susakukrigerene. Som s\u00f8nnen av en doktor satte han sine talenter til verks med \u00e5 hjelpe faren sin. Men etter at Shoka, datteren til en adelsmann d\u00f8de og kvinnen han elsket d\u00f8de ga han opp medisin. I stedet dedikerte han sin tid og energi til \u00e5 pr\u00f8ve finne en alt helbredende urt. Det var i dette tilbaketrukkede stadiet at Miaka og de andre fant han og med litt overtalelse klarte \u00e5 f\u00e5 han til \u00e5 bli med dem. Under sl\u00e5sskampen mellom Kutou og Konan blir han alvorlig skadet av Nakago og senere gir opp sin styrke til helbrede de skade. Hans katt Tama er en uoffisiell maskot for suzakukrigerne. Etter Mitsukakes d\u00f8d er det Chichiri som passer p\u00e5 katten hans. I den japanske dubben er det Kouji Ishii som har stemmen til Mitsukake. I den engelske dubben er det Richard Epcar under navnet Richard George som stemmen til Mitsukake.\n\n - **Chiriko** (\u5f35\u5bbf)\n\nDen yngste og et geni blant de syv suzakukrigerne. Han er et ekstremt smart barn som utvikler et n\u00e6rt vennskap til Tasuki, og likedans gj\u00f8r Tasuki til han. N\u00e5r vi f\u00f8rst m\u00f8ter Chiriko s\u00e5 holder han p\u00e5 studere til \u00e5 ta seg et sete i regjeringen. Han og Chichiri er de to tekniske hjernene bak laget, men Chiriko sjefet over av sin merket p\u00e5 kroppen hans. N\u00e5r den forsvinner blir han en vanlig gutt med gjennomsnitts intelligens. Dette er en kilde for frustrasjon for han. den yngste og svakeste medlem av gruppen. Det er kanskje litt uvanlig at ville g\u00e5 til noen som Tasuki, men logikken er det at Tasuki alltid ville ha en yngre bror og vil mer enn fylle den rollen for Chiriko. Chiriko sin kropp blir tatt over av seiry\u016bkriger Miboshi, men etter Chiriko klarer \u00e5 ta tilbake kontrollen for et \u00f8yeblikk og benytter sjansen med \u00e5 stikke seg selv med en kniv for \u00e5 dra Miboshi med seg i d\u00f8den. I den japanske dubben er det Tomoko Kawakami som har stemmen til Chiriko. I den engelske dubben er det Lenore Zann som har stemmen til Chiriko.\n\n## Seiry\u016bs Prestinne og Hennes krigere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - **Yui Hongo**(\u672c\u90f7 \u552f)\n\nEn veldig smart jente og Miakas bestevenn i den virkelige verden. Hun bli fanget i bokens univers i det hun pr\u00f8ver \u00e5 hjelpe Miaka \u00e5 komme tilbake til den virkelige verden og senere kidnappet og voldtatt av banditter. Desperat pr\u00f8ver hun \u00e5 kutte over armene, men blir funnet av Nakago som tar henne med til Kutou. Uten \u00e5 ha realisert at voldtekten var plottet av Nakago begynner Yui \u00e5 skylde p\u00e5 Miaka for alt det som har skjedd henne. Hun snur imot hennes bestevenninne og blir prestinnen av Seiry\u016b. Hun sverger \u00e5 sl\u00e5ss mot Miaka og \u00e5 ta fra henne Tamahome (Yui er ogs\u00e5 forelsket i Tamahome). Etter \u00e5 ha p\u00e5kalt Seiry\u016b bruker hun sitt f\u00f8rste \u00f8nske p\u00e5 forsegle Suzaku sine krefter. Hennes andre \u00f8nske er \u00e5 ta Miaka og henne tilbake til sin egen verden, i h\u00e5pet at det vil separere Miaka fra Tamahome, men Tamahome blir med i deres egen verden. I det hun l\u00e6rer at Nakago har manipulert henne tiden, gj\u00f8r hun opp for seg ved \u00e5 bruke sitt siste \u00f8nske p\u00e5 frie Suzaku sine krefter. Dermed kan Miaka p\u00e5kalle Suzaku, men Yui blir svelget av Seiry\u016b. Miaka bruker sitt f\u00f8rste p\u00e5 redde Yui og de blir venner igjen. I den japanske dubben er det Yumi Touma som har stemmen til Yui. I den engelske dubben er det Wendee Lee som har stemmen til Yui.\n\n - **Nakago** (\u9b4f \u30a2\u30e6\u30eb)\n\nNakago er lederen for seiryukrigeren. Hans kalde intensjoner er det som driver Yui til \u00e5 ta den avgj\u00f8relsen hun gj\u00f8r tidlig i fortellingen. Han er den blonde, bl\u00e5\u00f8yde shogunen av Kutou, den \u00f8stlige nasjonen og fienden til Konan. Alle Seiry\u016bkrigerene frykter han. Livskraften hans er enda sterkere enn noen av suzakukrigerene kombinert. N\u00e5r han var yngre drepte han b\u00e5de moren sin og personen som pr\u00f8vde \u00e5 angripe moren ved uhell bare p\u00e5 grunn av sine ustabile krefter. Keiseren av Kutou l\u00e6rte at han var en Seiry\u016bkriger og han ble dermed en av Kutou sine generaler. Merket p\u00e5 hodet hans betyr hjerte, som er ironisk siden han er den eneste krigeren (bortsett fra Soi) som hater alle. Han kommer til den virkelige verden i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta over den, men blir drept av Tamahome n\u00e5r Miaka forsegler bort Seiry\u016b.\n\nNakago var den siste av Hin stammen. Keiseren av Kotou sente ut sine soldater til \u00f8delegge Hin stammen fordi de var hatet av alle. Nakago sin mor ble voldtatt av en av soldatene rett foran han imens han fortsatt var en liten gutt. P\u00e5 dette tidspunktet brukte Nakago en livskraft kule og drepte b\u00e5de soldaten og moren. Soldatene gjenkjente han som en av Seiry\u016bkrigerene og tok han med til keiseren. Keiseren voldtok han. Nakago manglet kraften over seg selv som et barn, men som voksen fikk han total kontroll over sine evner. I den japanske dubben er det Tohru Furusawa som har stemmen til Nakago.\n\n - **Soi** (\u767d \u82b1\u5a49)\n\nSoi er en av seiry\u016bkrigerene. Hun ble reddet av Nakago n\u00e5r var et barn og har siden blitt forelsket i han. Selv om hun er fiender med suzakukrigerene s\u00e5 viser hun sympati for Miaka og Tamahome. Hun blir drept av Tasuki i en kamp mellom Konan og Kotou i et fors\u00f8k p\u00e5 redde Nakago, i et fors\u00f8k p\u00e5 redde Nakago setter hun seg selv i mellom Nakago Tasukis sverd. Nakago tar da den d\u00f8de kroppen helt til han passerer fra bokens verden til den virkelige verdenen. Hun blir sett igjen av Nakago i \"paradis,\" sammen med hans mor n\u00e5r han d\u00f8r.\n\nSoi ble solgt til et bordell p\u00e5 grunn av at familien hennes var fattige. Hun vokste opp der s\u00e5nn. Hun ble forelsket i Nakago n\u00e5r hun var 12 \u00e5r gammel (n\u00e5r hun f\u00f8rst m\u00f8tte han). Hun visste at kj\u00e6rligheten hun hadde for han var enveis og at hun ble brukt for at han kunne helbredes og forsterke hans chi. samtidig s\u00e5 stoppet dette ikke henne fra \u00e5 gi han alt det hun hadde. P\u00e5 grunn av hennes sjalusi mot Yui blir hun sympatisk for Miaka. B\u00e5de hun og Tomo har ingen \u00f8nske om \u00e5 skade Miaka, men samtidig vil hun gj\u00f8re alt for Nakago. I den japanske dubben er det Atsuko Tanaka som har stemmen til Soi.\n\n - **Miboshi** (\u7b95\u5bbf)\n\nDen siste av seiry\u016bkrigerene til \u00e5 dukke opp. Selv om han ser ut som en liten gutt s\u00e5 er han egentlig mye eldre enn de andre seiry\u016bkrigerene (noen sier at ikke engang er menneske). Han tar over kroppen til Chiriko, men etter at Chiriko f\u00e5r makten tilbake igjen stikker han seg selv med en kniv og drar Miboshi med seg selv i d\u00f8den. I den japanske dubben er det Midori Nakazawa som har stemmen til Miboshi.\n\n - **Amiboshi** (\u4ea2\u5bbf)\n\nAmiboshi er en av seiry\u016bkrigerene og den eldre tvillingbroren til Suboshi. N\u00e5r han f\u00f8rst dukker opp i serien lurer han suzakukrigerene til \u00e5 tro han er Chiriko. N\u00e5r han blir funnet ut faller han i en elv og er trodd til \u00e5 d\u00f8d i str\u00f8mmen. Han blir funnet av et gammelt ektepar og later som han har hukommelsestap. Paret adopterer han som sin s\u00f8nn kaller han for Keika. Han redder Miaka i det hun leter etter Shinzahoen, men later som han ikke gjenkjenner henne. Han er den eneste gjenlevende seiry\u016bkrigeren p\u00e5 slutten av serien. Broren hans ga han drikk til glemme alt som hadde skjedd rett etter at han nesten ble drept i kamp. Amiboshi mister sin hukommelse som stopper han fra \u00e5 m\u00f8te den samme skjebnen som de andre seiry\u016bkrigerene. I den japanske dubben er det Yuji Ueda som st\u00e5r for stemmen til Amiboshi. I den engelske dubben er det Steve Cannon som har stemmen til Amiboshi.\n\n - **Suboshi**(\u89d2\u5bbf)\n\nSuboshi er en av seiry\u016bkrigerene og den ybgre tvillingbroren Amiboshi. Han ble forelsket med prestinnen av Seiry\u016b, ,Yui Hongo etter at hun var st\u00f8ttet i den tiden han trodde broren var d\u00f8d. Derfor hater han Miaka Yuki som han tror forlot Yui. Han holder Tamahome ansvarlig for brorens d\u00f8d. I denne troen dreper Suboshi faren til Tamahome og Tamahomes yngre s\u00f8sken som hevn. Senere kommer han til den virkelige verdenen og pr\u00f8ver \u00e5 drepe Tamahoe og Miaka der, men blir drept av sitt eget v\u00e5pen p\u00e5 grunn av Tamahome sl\u00e5sskunnskaper.\n\nBr\u00f8drenes personlighet er stikk motsatt av hverandre. Imens Amiboshi er rolig og stille s\u00e5 er Suboshi rastl\u00f8s, og aggressiv. S\u00e5 snart han bestemmer seg p\u00e5 noe stopper ingen han. I den japanske dubben er det Yuji Ueda som har stemmen til Suboshi(Jap) I den engelske dubben er det Steve Cannon som har stemmen til Suboshi.\n\n - **Ashitare**(\u5c3e\u5bbf)\n\nAshitare er en halvt ulv, halvt-menneske beist fra Hokkan som Nakago fant i et sirkus telt. Nakago senere drepte etter at han ble halvveis drept i sl\u00e5sskampen med Noriko. Ashitare ble halvveis drept i Noriko knekte nakken i kamp, selv om han ga Noriko et d\u00f8delig slag. Nakago forklarer i mangaen at det som virkelig d\u00f8de var Ashitares mennesklige side og at hans beist form er fortsatt levende, tok over og p\u00e5 ordre fra Nakago stjal Shinzahoen av Genbu prestinnen. I den japanske dubben er det Ryuzaburo Otomo som st\u00e5r for stemmen til Ashitare.\n\n - **Tomo** (\u7f85\u8ecd)\n\nTomo er illusjonisten blant seiry\u016bkrigerene. I mangaen er Tomo forelsket med Nakago, men animen viser ikke dette klart. Han pr\u00f8ver \u00e5 fange Miaka i en illusjon verden som minner om den virkeligee verden. Den blir brukket av Amiboshi. I det han pr\u00f8ver \u00e5 drepe Amiboshi blir han drept av Suboshi som dukker opp til \u00e5 redde broren sin. I den japanske dubben blir Tomo spilt av Nobuo Tobita.\n\n## Genbus Prestinne og Hennes Krigere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - **Takiko Okuda** (\u5967\u7530 \u591a\u559c\u5b50)\n\nTakiko er prestinnen av Genbo.\n\n - **\\*Uruki** (\u5973\u5bbf)\n\nUruki er en av genbukrigerene og tronarvingen til Hokkan (Bei-Jia) emperiet, men han har g\u00e5tt p\u00e5 r\u00f8mmen hele sitt liv for frykt for leiemordere. Rimudo ble merket som Uruki med stjernetegnet med symbolet for \"kvinne\". Selv om han har evnene til \u00e5 kontrollere vinden, takket v\u00e6re hans symbol, s\u00e5 m\u00e5 han forvandle seg til en kvinne for \u00e5 gj\u00f8re det. Temudan prinsen av Hokkan skulle egentlig ha blitt konge, men fikk en merkelig sykdom som gjorde kroppsdeleene hans om til bly. Folk trodde han ville d\u00f8 etter \u00e5 fylt 20 som er grunnen til at hans yngre bror skulle f\u00e5 tronen, men han d\u00f8de ikke. I frykt av bli drept beordrer Temudan for lille Rimudos d\u00f8dd. Moren til Rimudo flykter med han og gir han til en familie som hadde tjent henne for generasjoner. Hun ba dem om \u00e5 ta s\u00f8nnen og flykte. Mannen, Tauru og hans tolv \u00e5r gamle s\u00f8nn Soruen adlydtet. Tauru oppdro Rimudo og Rimundo aksepterte han som sin egen far. N\u00e5r Rimudo var ni fant hans virkelige far ut om hvor han var. Temudan sente ut leiemordere etter sin s\u00f8nn. Tauru ble drept i \u00e5 beskytte Rimudo.\n\nI det Rimudo satt og gr\u00e5t dukket symbolet for \"kvinne\" opp hans br\u00f8yst og han drepte de som hadde drept Tauru. Souren fortalte han alt. Rimundo skylder p\u00e5 seg selv at Tauru d\u00f8de. Hans eneste m\u00e5l i livet ble n\u00e5 \u00e5 ta hevn med hjelp av halvbroren. F\u00f8r han m\u00f8ter prestinnen er hevn alt det Rimundo bryr seg om, men siden han m\u00f8tte henne er loyaliteten hans skilt. Skal han fortsatt spane i Kutous h\u00e6r i et fos\u00f8k til \u00e5 kunne vise fram farens konspirasjoner med fiendetlige nasjoner, eller skal han g\u00e5 sammen med jenta som han har blitt skjebnet \u00e5 bli forelsket med siden f\u00f8r f\u00f8dselen av?\n\n - **Tomite** (\u865a\u5bbf)\n\nTomite er en av genbukrigerene. Han holder fortsatt p\u00e5 sine krefter som en helligkriger selv om han har v\u00e6rt d\u00f8d i over 200 \u00e5r. Det er usikkert om han valgte \u00e5 passe p\u00e5 shinzahoen eller ble valgt, men han tar ansvaret for \u00e5 passe p\u00e5 shinzahoen av Genbu veldig alvorlig. Han pr\u00f8ver ut Miakas troverdighet til \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 shinzahoen ved \u00e5 fange henne i en blokk av is. N\u00e5r Miaka endelig har bevisst sin troverdig f\u00f8lger han henne sammen med Hikitsu, til shrinen hvor shinzahoen blir bevart. Han sier ikke mye og n\u00e5r han sier noe s\u00e5 er det som regel en observasjon.\n\n - **Hikitsu** (\u6597\u5bbf)\n\nHikitsu er en av genbukrigerene. Han er veldig tilbaketrukket, kan nesten kald for alle andre bortsett fra s\u00f8steren hans Aila og bestevennen Tomite. F\u00f8rst ville han ikke v\u00e6re en del av genbukrigerene p\u00e5 grunn av at han var vokteren av hans frozne lille s\u00f8ster. Men etter at de ble forenet og veldig overtalende tale fra Tomite ble han med. I TV serien til Fushigi Yugi er det han og Tomite som vokter over Shinzahoen av Genbu (Anrus halskjede). Han er like seri\u00f8s som Tomite n\u00e5r det kommer til ansvaret for \u00e5 passe p\u00e5 shinzahoen, men snakker mer \u00e5pent i forhold til Tomite.\n\n - **Namame** (\u661f\u547d \u77f3)\n\nNamame er en av genbukrigerene. Han er en liten dukke lagd av stein som minner litt om Kodama fra Hayao Miyazakis Prinsesse Mononoke.\n\n - **\\*Hatsui** (\u5ba4\u5bbf)\n\nHatsui er en av genbukrigerene. Hatsui er en tolv \u00e5r gammel gutt som har problemer med selvtilliten. Hans foreldre d\u00f8de n\u00e5r han var ni \u00e5r gammel og han m\u00e5tte st\u00e5 i mot mobberene sine p\u00e5 egen h\u00e5nd. P\u00e5 grunn av julingen han fikk utl\u00f8ste stjernekraften hans seg for f\u00f8rste gang og drepte mange mennesker. Redd for det som hadde skjedd l\u00f8p han opp i fjellet til \u00e5 v\u00e6re for seg selv. Noe tid senere finner en kvinne ved nav Fen han og de to blir venner. Men n\u00e5r Takiko kommer med sine krigere viser det seg ut at Fen er en drapskvinne med oppdrag om \u00e5 drepe genbukrigerene, som betyr at hun brydde seg aldri om Hatsui.\n\n - **Inami** (\u725b\u5bbf)\n\nInami er en av genbukrigerene. Hun ble funnet i Konan hvor hun arbeidet p\u00e5 et bordell. 11 \u00e5r tidligere forlot hun emperiets harem og nesten fr\u00f8s ihjel p\u00e5 gata av Touran. Hun ble tatt av den virkelige madamen av bordelen, Shunu, som lovet holde livet hennes so en genbukrigger hemmelig og lot henne bo i bordelen. Dessverre kom snikmordere som lette etter genbukrigere. I frykt for Inamis liv, flyttet Shunu bordelen til Konan.\n\n - **\\*Urumiya**(\u5371\u5bbf)\n\nUrumiya er en av genbukrigerene. P\u00e5 slutten av kappitel 18 kommer det fram at snikmorderen Hagas har deler Urumiyas symbol mellom \u00f8ynebrynene. Hagas forklarer til Takiko og Soren at han er en tvilling, og at hans eldre bror Teg b\u00e6rer p\u00e5 den andre halvdelen av symbolet. Men 17 \u00e5r tilbake ble Teg rolle som en helligkriger oppdaget og han ble fengslet av Kong Temudan. Hagas plan var \u00e5 f\u00f8lge kongens ordre til \u00e5 drepe Uruki. N\u00e5r Konge Temudan ble keiser kunne han f\u00e5 tak i universet av de fire guder, slik at han kunne finne broren sin. Han skjulte sitt symbol og tjente Temudan. Kongen legger aldri merke til at Urumiya er faktisk Hagas. Men Hagas er ikke loyal til kongen. Han bryr seg bare om bror si og planlegger \u00e5 drepe kongen, etter \u00e5 ha reddet Teg. Hagas er den eneste genbukrigeren som ikke vil samarbeide med Takiko eller de andre genbukrigerene. Istendenfor vil hele tiden ha Uruki drept til \u00e5 redde broren sin.\n\n## Byakkos Prestinne og Hennes Krigere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - **Suzuno Osugi**(\u5927\u6749 \u9234\u4e43)\n\nSuzuno Ohsugi er prestinnen av Byakko.\n\n - **Tatara** (\u5a41\u5bbf)\n\nTatara er en av byakkokrigerene. Dypt dedikert prestinnen av Byakko vokter Tatara over Shinzahoen som prestinnen etterlot seg, som vanligvis ligger i Byakkos tempel helt til Nakago tar den for seg selv. N\u00e5r Tatara er ute av Byakko sitt temple begynner han eldres voldsomt, p\u00e5 grunn av at Subarus tryllformulaen som holder han ung er l\u00e5st fast ved templet. Han tar det p\u00e5 seg selv \u00e5 passe p\u00e5 Miaka etter at hun blir fanget av Nakago og gjort stum av en tryllformula av Miboshi. Tatara blir d\u00f8delig skadet i kampen med Miboshi og d\u00f8r. Samtidig ved tilfeldighet d\u00f8r Suzuno \u014csugi av alderdom i den virkelige verden. Han og Suzuno kommer sammen igjen i sin siste hvile, som Keisuke og Tetsuya vitner i anime utgaven av Fushigi Yugi.\n\n - **Tokaki** (\u594e\u5bbf)\n\nTokaki er en av byakkokrigerene og er rimelig slesk, tar det p\u00e5 seg \u00e5 kommentere p\u00e5 enhver pen kvinne han kommer over, inkludert Miaka. Gift med Subaru, en annen av byakkokrigerene, reiste han rundt konged\u00f8mmene etter at Subaru kastet han ut av huset for hans vandrende \u00f8ye. Imens han reiste igjennom Konan kom han over en ung Tamahome. . Han oppdaget at Tamahome var en himmelkriger og tok p\u00e5 seg selv ansvaret for trene han opp slik at Tamahome kunne eventuelt en dag beskytte sin prestinne. Paret blir gjenforet igjen i det suzakukrigerene reiser til Sairou for \u00e5 finne Byakkos shinzaho, men det er ikke en lykkelig gjenforening. Tokaki visste fra erfaring fra \u00e5 ha v\u00e6rt en himmelkriger selv at en prestinnen kan ikke \u00f8nske \u00e5 v\u00e6re sammen med en av hennes himmelkrigere, fordi etter at prestinnen har forfulgt sine obligasjoner i boken m\u00e5 hun dra tilbake til hennes egen verden. Tokaki legger merke til at Tamahome har falt for prestinnen og pr\u00f8ver derfor \u00e5 splitte dem opp fra hverandre ved \u00e5 sette Tamahome opp sammen med sin adoptive datter Xi-Fang.\n\n - **Subaru**(\u6634\u5bbf)\n\nSubaru er en av byakkokrigerene som er gift med Tokaki for grunner som ingen kan fatte. Hun er temlig oppgitt over hans oppf\u00f8rsel, men elsker han uansett. Ulikt Tokaki s\u00e5 f\u00f8ler Subaru at Miaka og Tamahome b\u00f8r nyte gleden de har sammen, selv om hun er enig \u00e5 fortelle dem om at forholdet deres er et som ikke har en lykkelig slutt. Hun vet ikke om planene til mannen sin om \u00e5 bruke Xi-Fang til \u00e5 forf\u00f8re Tamahome og blir irritert p\u00e5 Tokaki at han ville finne p\u00e5 noe slikt. Men hun blir raskt opptatt av krisen av Tatara og tyveriet av shinzahoen fra Byakkos temple og Miaka som l\u00f8per etter.\n\n - **Kokie** (\u80c3\u5bbf)\n\nKokie er en av byakkokrigerene.\n\n - **Amefuri**(\u7562\u5bbf)\n\nAmefuri er en av byakkokrigerene.\n\n - **Karasuki**(\u89dc\u5bbf)\n\nKarasuki er en av byakkokrigerene.\n\n - **Toroki** (\u53c3\u5bbf)\n\nToroki er en av byakkokrigerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ef28b84-a90d-4836-a738-49bfb0ea132b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Norges-forhandlingsleder-i-klimaforhandlingene-slutter-204400b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:35Z", "text": "# Norges forhandlingsleder i klimaforhandlingene slutter\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:34\n\nPublisert: 18.nov.2010 17:01\n\n \nNorges forhandlingsleder i klimaforhandlingene, Aud Lise Norheim, slutter i jobben fordi stillingen ikke svarte til forventningene. Hun har v\u00e6rt forhandlingsleder siden april i \u00e5r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge en pressemelding fra Milj\u00f8verndepartementet slutter hun etter eget \u00f8nske. Hun begrunner avgangen med at stillingen ikke svarte til forventningene, spesielt n\u00e5r det gjelder forhandlingsteamets plassering i departementet.\n\nFagdirekt\u00f8r i Milj\u00f8verndepartementet, Audun Rosland, fungerer som Norges forhandlingsleder inntil videre.\n\n**\u2014 Jeg beklager Norheims beslutning. Hun har v\u00e6rt kort tid i jobben, og jeg har v\u00e6rt forn\u00f8yd med hennes innsats. Jeg hadde \u00f8nsket at hun fortsatte, sier milj\u00f8vernminister Erik Solheim (SV).**\n\nEtter det Dagbladet.no erfarer skal bakgrunnen for at hun slutter v\u00e6re interne stridigheter om organisasjon og hierarki.\n\nDa Norheim startet i jobben sa hun at klima er den mest spennende politiske utfordringen i verden i dag.\n\n**- Jeg gleder meg til \u00e5 ta fatt p\u00e5 denne jobben sammen med Norges dyktige forhandlingsteam, sa hun.**\n\nNorheim har ikke besvart Aftenposten.nos henvendelser torsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa12e43f-ebef-406a-81fa-cc276633cb06"} +{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-airport-hotel-stavanger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:48Z", "text": "\n**Quality Airport Hotel Stavanger er et moderne konferansehotell beliggende ved Stavanger Lufthavn Sola i Rogaland. Som regionens st\u00f8rste og mest moderne kurs- og konferansehotell er vi behjelpelig med gjennomf\u00f8ring av alle typer arrangement. N\u00e5 har vi ogs\u00e5 \u00e5pnet det unike restaurantkonseptet Brasserie X.**\n\n##### Beliggenhet\n\nHotellets sentrale beliggenhet med kort vei til Stavanger Lufthavn, Stavanger sentrum, Forus, Tananger og Sandnes gj\u00f8r hotellet til et fornuftig alternativ for b\u00e5de konferanser og en avslappende helg. Her kan du lese mer om Sola og\u00a0Stavanger.\n\n##### Brasserie X\n\nRestaurantkonseptet Brasserie X kombinerer franske brasserietradisjoner med nordisk kvalitetsmat, med en matfilosofi som bygger p\u00e5 gode, ukompliserte og smaksrike m\u00e5ltider laget fra bunnen av.\u00a0Her bruker\u00a0kokkene den sesonginspirerte menyen\u00a0til\u00a0gi deg en smaksopplevelse som ikke bare gir smak til ganen, den er ogs\u00e5 selve kilden til energi, mot og begeistring.\n\n##### Konferanse\n\nHotellets fleksible konferanseavdeling best\u00e5r av 18 m\u00f8terom og har en total kapasitet p\u00e5 inntil 950 personer. Alle v\u00e5re m\u00f8terom har det siste av tekniske l\u00f8sninger for \u00e5 sikre en vellykket konferanse. V\u00e5r im\u00f8tekommende og erfarne stab s\u00f8rger for at eventuelle problemer l\u00f8ses f\u00f8r de oppst\u00e5r, slik at du kan fokuserer p\u00e5 det faglige innholdet.\n\n##### Friluftsliv\n\nHotellets beliggenhet i n\u00e6rheten av den sjarmerende Solastranden, Kvadrat kj\u00f8pesenter, Flyhistorisk Museum, Arkeologisk Museum, Solastranden Golfklubb og Viking Stadion gj\u00f8r det til et popul\u00e6rt alternativ for forretningsreisende s\u00e5 vel som feriegjester.Om sommeren har vi alltid gode priser til familier og i 2015 samarbeider vi med blant annet Leos Lekeland, Vitenfabrikken, Garborgsenteret og Tungenes Fyr.\n\n##### Helse & mat\n\nEtter en krevende konferanse kan du finne ny energi i hotellets helsestudio eller nyte et bedre m\u00e5ltid i restauranten med bar og salonger. Restauranten har en lys og avslappende atmosf\u00e6re med panoramautsikt over flyplassen, som gir en unik ramme rundt m\u00e5ltidet. Restaurantens engasjerte stab er ogs\u00e5 behjelpelig med arrangering av bryllup, konfirmasjon, minnestund og festmiddager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73ace8be-a5aa-46ea-9828-b737a3213aba"} +{"url": "https://sml.snl.no/betennelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:51Z", "text": " \n \n Borghild Roald\n - Ogs\u00e5 kjent som\n \n inflammasjon\n\nBetennelse, det levende vevets lokale reaksjon p\u00e5 skade. Betennelsesreaksjoner er av de vanligste biologiske reaksjoner i kroppen. \u00c5rsaken kan v\u00e6re fysisk (varme, kulde, str\u00e5ling), kjemisk (etsende eller lokalirriterende stoffer), autoimmune prosesser, eller relatert til en direkte skade (st\u00f8t, kutt). En annen hyppig \u00e5rsak kan v\u00e6re infeksjoner, for\u00e5rsaket av mikroorganismer som bakterier, virus og sopp.\n\nEn skiller vanligvis mellom akutte og kroniske betennelser. Skillet avhenger av skadens varighet, kliniske symptomer og tegn og vevets reaksjon p\u00e5 skaden.\n\n## Symptomer\n\nKarakteristiske trekk ved en akutt betennelse er hevelse, r\u00f8dhet, varme og smerte (p\u00e5 latin:\u00a0*tumor, rubor, calor et dolor*). Disse forandringene vil sees og kjennes i det vevet eller organet som er angrepet av betennelsen. Noen ganger, spesielt ved mer uttalt eller alvorlig infeksjon, vil en kunne f\u00e5 allmenne symptomer som feber og slapphet.\n\n## Akutt betennelse\n\nEn akutt betennelsesreaksjon kan ha forskjellige forl\u00f8p og utfall, avhengig av skadens art og hvordan omgivelsene og kroppen selv h\u00e5ndterer skaden. Ideelt blir de skadede cellene, og eventuelt det som fremkalte skaden (for eksempel bakterier), fjernet av granulocyttene (betennelsescellene). S\u00e5 forsvinner granulocyttene, og den normale vevsarkitekturen og funksjonen blir gjenopprettet.\n\nKroppen pr\u00f8ver alltid \u00e5 avgrense en skade. Noen ganger er tilstr\u00f8mmingen av granulocytter til et skadet omr\u00e5de s\u00e5 stor at det blir liggende store ansamlinger av levende og d\u00f8de granulocytter, eventuelt sammen med det som fremkalte skaden, innenfor et avkapslet omr\u00e5de. En har da en verkebyll (abscess). Dersom vevsarkitekturen \u00f8delegges ved skaden eller betennelsesprosessen, vil en f\u00e5 et arr som blir v\u00e6rende selv etter at reaksjonene er falt til ro.\n\n## Kronisk betennelse\n\nHvis granulocyttene ikke klarer \u00e5 fjerne det skadelige agens, vil betennelsen fortsette. Andre hvite blodceller (lymfocytter og makrofager) involveres, og betennelsen g\u00e5r over til \u00e5 bli kronisk. Kroniske betennelser kan deles inn i en uspesifikk og en spesifikk type, avhengig av om en mikroskopisk ser granulomer, det vil si ansamlinger av makrofager. Tuberkulose er en typisk granulomat\u00f8s betennelse. Foreg\u00e5r en akutt og kronisk betennelse samtidig, kaller en det ofte en subakutt betennelse.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Roald, Borghild. (2016, 10. november). Betennelse. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/betennelse.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Borghild Roald (UiO)\n\n## Vi mangler fagansvarlig for Patologi\n\n## Kommentarer\n\n### 15\\. oktober 2010 skrev Gro Wenche Pettersen\n\nForfatter Borhild Roald. \n \n \nMin f\u00f8rste tanke er dette er vel likt b\u00e5de p\u00e5 mennesker og dyr, reaksjonen i kroppen? Og kan man bli frisk. Selv om det blir en akutt betennelse? Ut ifra jeg har lest om b\u00e5de inflamasjon og betennelse, stemmer det at dette har forbindelse med lynfesystemet som g\u00e5r gjennom kroppen? \n \n \nJeg tror jeg har hatt en opplevelse med disse symtomene med min hund. Det ligner veldig. Men jeg synes allikevel det var rart at veterin\u00e6rene ikke fant ut av det. \n \n \nAndre som enten har greie p\u00e5 dette, evt har erfaringer?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a85e4b-00ad-4a24-a9d6-c5d64e7d8859"} +{"url": "http://stavlund.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:55Z", "text": "### Velger du en megler som vinner i konkurranse med andre, vinner du ogs\u00e5.\n\n### Hvaler er v\u00e5r skj\u00e6rg\u00e5rd. Det er dit vi selv s\u00f8ker sommerstid. Til svabergene, til brygga ved Papper, havna p\u00e5 Skj\u00e6rhalden, til holmene, skj\u00e6rene - og lyset som minner om Skagen. Rett utenfor v\u00e5r sommerby Fredrikstad.\n\nI seks \u00e5r p\u00e5 rad har vi blitt k\u00e5ret til \u00e5rets Gullmegler for v\u00e5re markedsf\u00f8ringsaktiviteter. V\u00e5r markedsf\u00f8ring har som m\u00e5l \u00e5 formidle eiendommens kvalitet til de som verdsetter den. Vi kan formidle den gode f\u00f8lelsen du kjenner for ditt sommerparadis \u2013 til din fremtidige kj\u00f8per.Kontakt oss for en uforpliktende samtale og befaring av din eiendom. Vi gir deg v\u00e5r vurdering og et tilbud du kan tenke p\u00e5.\n\nOppdatert 30.03.2015 09:59:50\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c00a565c-1e9a-471e-a4c2-6b1cd1ffcd83"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2012/02/you-are-my-heart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:38Z", "text": "## torsdag 9. februar 2012\n\n### You are my heart\n\n\n\n\n\nJeg har laget et staffelikort med papirer fra Pion, den nye engelen min er malt med distress.\n\nSkissa jeg har brukt er fra: Totally papercrafts friday challenge\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0WOC\u00a0- love is\n\nSSS - love is in the air\n\n \nMeretekj kl. \n\n06:01 \n\n \n#### 22 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMarga50 sa...\n\nSchitterend,zo mooi van kleur. Groetjes Marga.\n\n 9. februar 2012 kl. 06:28 \n\n\n\n\n\nMarja Sch sa...\n\nWow wonderful card.hugs marja\n\n 9. februar 2012 kl. 06:30 \n\n\n\n\n\nMarita sa...\n\nNyyydelig\u2665. Flott motiv som du fargelegger s\u00e5 nydelig, og pynten er lekker\u2665. \n \n\u00d8nsker deg en fin ettermiddag:) \n \nKlem, Marita\n\n 9. februar 2012 kl. 07:29 \n\n\n\n\n\nChristina C. sa...\n\nWhat a magnificent work of art. Your coloring and showcasing of this adorable Valentino is exquisite....totally phenomenal\\!\n\n 9. februar 2012 kl. 07:32 \n\n\n\n\n\nKeep It Sweet and Simple sa...\n\nGorgeous card - your colouring is amazing and I love your attention to detail. \nThanks for joining us at Totally Papercrafts this week. \nCaroline xxx\n\n 9. februar 2012 kl. 08:11 \n\n\n\n\n\nHeidi sa...\n\nAldeles nydelig\\! \nHerlig motiv som er vakkert fargelagt:) \nLekre farger og pynt ogs\u00e5. \nKlem, Heidi:)\n\n 9. februar 2012 kl. 09:30 \n\n \n\n\u00c5se-May sa...\n\nLekkert....lekkert....:):)\n\n 9. februar 2012 kl. 09:39 \n\n\n\n\n\nConnie sa...\n\nS\u00e5 nydelig Merete :O) \nLekkert. \n \nKlem Conneie\n\n 9. februar 2012 kl. 09:43 \n\n\n\n\n\nRitaK sa...\n\nS\u00f8tt motiv, nydelig fargelegging og kjempefint valentinskort :-)\n\n 9. februar 2012 kl. 11:40 \n\n\n\n\n\nLilli sa...\n\nS\u00e5 vidunderlig nydelig, skikkelig herlig malt og vakker pyntet :) \nKl\u00e6mma Lill\n\n 9. februar 2012 kl. 13:54 \n\n\n\n\n\nTherese sa...\n\nNydelig kort\\! S\u00e5nn et herlig motiv\\! Vakre papirer ogs\u00e5\\! :)\n\n 9. februar 2012 kl. 16:29 \n\n\n\n\nKjersti sa...\n\nS\u00e5 lekkert\\! Utrolig flott fargelagt, og masse herlig pynt - nydelig:) \nGod helg\\! \nKlem Kjersti\n\n 9. februar 2012 kl. 22:07 \n\n\n\n\n\nJeg er m\u00e5ll\u00f8s... k\u00e6mpe nydeligt kort igen fra din h\u00e5nd. Super flot farvelagt \nHa en god weekend, klemm\n\n 10. februar 2012 kl. 07:13 \n\n\n\n\n\nJorill sa...\n\nAldeles nydelig kort med masse flotte detaljer. \nDu er FLINK\\!\\! \n \nFinfin helg til deg. \nKlem Jorill\n\n 10. februar 2012 kl. 13:19 \n\n\n\n\n\nBeate sa...\n\nAnother gorgeous card. Your coloring is beautiful\\! \nHugs and smiles\n\n 10. februar 2012 kl. 19:26 \n\n\n\n\nR\u00e5lekkert kort\\! \nmange flotte detaljer og nydelig malt motiv. \nKlem Kjersti\n\n 12. februar 2012 kl. 02:08 \n\n\n\n\n\nAina sa...\n\nRett og slett helt nydelig\\! :)\n\n 13. februar 2012 kl. 05:48 \n\n\n\n\n\nCards by Manuela sa...\n\nHi dear Merete\\! You won my blog candy\\! Congrats\\! Please send your address so I can mail your prize\\! \nYour cards are just beautiful... \nHugs, Manuela from Switzerland\n\n 14. februar 2012 kl. 01:44 \n\n\n\n\n\nCards by Manuela sa...\n\nHi dear\\! \nMy e-mail address: \nemail@example.com \nHugs + Have a nice day\\! \nManuela\n\n 14. februar 2012 kl. 05:50 \n\n\n\n\n\nPink Lady68 sa...\n\nET vakkert kort\\!\\! S\u00e5 nydelige ark, farger, pynt og motiv sammen\\!\\! Lekkert\\!\\! \n \nHa en fin helg\\! \nKlem Laila.\n\n 16. februar 2012 kl. 13:05 \n\n\n\n\n\nDena sa...\n\nWow\\! Your coloring is so amazing\\! Great card\\!\\!\\! \nThank you for entering the Wild Orchid Crafts Challenge\\!\\!\\! \nHugs, Dena\n\n 18. februar 2012 kl. 19:50 \n\n\n\n\n\nPop's Cards sa...\n\nHI sweetie this is very pretty, thank you so much for joining us at Wild Orchid Crafts this time, hugs pops x\n\n 19. februar 2012 kl. 10:42 \n\n Du er super - Enkel gavepose. \n - Cards By Becky\n \n Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a44ac6a2-b023-4d20-a743-5df2fe205be3"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Bruker-19-arsverk-daglig-pa-a-slette-spam-71210b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:29Z", "text": "# Bruker 19 \u00e5rsverk daglig p\u00e5 \u00e5 slette spam\n\nS\u00f8ppelposten hoper seg opp p\u00e5 danske datamaskiner. Hver dag bruker danskene tid tilsvarende 19 \u00e5rsverk p\u00e5 \u00e5 slette u\u00f8nsket e-post, skrev K\u00f8benhavn-avisen Politiken onsdag.\n\n 1. des. 2004 16:25 \n\nI snitt mottar hver eneste av Danmarks 2,5 millioner databrukere ti s\u00f8ppelposter per dag, med reklame for alskens potensmidler og andre produkter. Det g\u00e5r med fire minutter til \u00e5 slette disse e-postene.\n\nI seg selv h\u00f8res ikke dette mye ut, men n\u00e5r man summerer det, kommer man opp i 19 \u00e5rsverk.\n\nVitenskapsminister Helge Sander legger n\u00e5 opp b\u00e5de kortsiktige og langsiktige strategier for \u00e5 bli kvitt problemet.\n\nHvis det ikke blir gjort noe, vil folk flest miste tillit til internett, sier Sander.\n\n\u00fd Men det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 bli kvitt s\u00f8ppelberget, for bare 2 prosent av den s\u00e5kalte spamen som raser inn p\u00e5 datamaskiner i Danmark, kommer fra adresser her i landet. p\u00e5peker han.\n\nHan vil n\u00e5 skjerpe forbrukermyndighetenes overv\u00e5king av selskaper som sender slik e-post. Samtidig skal selskapene som tilbyr nettjenester, g\u00e5 sammen om en rekke tekniske foranstaltninger mot spam, het det p\u00e5 Politikens nettsider onsdag.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f66939d0-4a96-4f55-827a-164c33f8570d"} +{"url": "http://docplayer.me/1197968-Norges-hoyesterett-a-b-advokat-ivar-holst-kommuneadvokaten-i-x-v-advokat-odd-olav-sjaastad-til-prove-s-t-e-m-m-e-g-i-v-n-i-n-g.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:45Z", "text": "1 NORGES H\u00d8YESTERETT Den 28. mai 2008 avsa H\u00f8yesterett dom i HR A, (sak nr. 2008/16), sivil sak, anke, A B C (advokat Ivar Holst) mot X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Odd Olav Sjaastad til pr\u00f8ve) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Stabel: Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommune har arbeidsgiveransvar for tap p\u00e5f\u00f8rt en bruker av kommunens hjemmehjelptjeneste ved at hjemmehjelpen stjal brukerens kontantkort og brukte det til uttak og varekj\u00f8p, jf. skadeserstatningsloven 2-1. (2) D var f\u00f8dt i Etter at hun var blitt enke i 2004, bodde hun alene i en leilighet i X sentrum. Hun satt etter hvert i rullestol, og var noe preget av alderen. Fra X kommune var hun innvilget tre daglige bes\u00f8k av hjemmehjelp, prim\u00e6rt til bistand med matlaging og renhold. Tjenesten er organisert i en turnusordning, slik at flere ansatte betjener samme bruker. (3) I januar 2006 kontaktet Ds bankforbindelse en av hennes s\u00f8nner fordi det hadde v\u00e6rt foretatt et p\u00e5fallende stort antall kontantuttak fra bankkontoen hennes. Det ble avdekket at en av kommunens hjemmehjelper hadde stj\u00e5let Ds minibankkort og kode, og belastet kortet ved uttak og varekj\u00f8p med til sammen kroner i perioden 20. september 2005 til 26. januar 2006.\n\n D var f\u00f8dt i 1913. Etter at hun var blitt enke i 2004, bodde hun alene i en leilighet i X sentrum. Hun satt etter hvert i rullestol, og var noe preget av alderen.\")\n\n2 2 (4) Hjemmehjelpen erkjente forholdet, og forklarte da hun ble avh\u00f8rt av politiet og i forbindelse med tilst\u00e5elsesp\u00e5d\u00f8mmelsen i Trondheim tingrett at hun stjal kortet og koden fra Ds veske en gang hun var ute og trillet D i rullestolen. Hennes forklaringer har ellers variert noe, og det er uenighet mellom partene om hva som kan legges til grunn om omstendighetene rundt borttakelsen. Hjemmehjelpen ble d\u00f8mt til \u00e5 betale erstatning til D, men bel\u00f8pet har ikke latt seg inndrive. (5) D tok ut s\u00f8ksm\u00e5l mot X kommune med krav om erstatning. Trondheim tingrett avsa 26. mars 2007 dom med slik domsslutning: 1. X kommune frifinnes. 2. Hver av partene b\u00e6rer sine omkostninger. (6) Tingretten fant det mest sannsynlig at den aktuelle hjemmehjelpen E ikke var i tjeneste for kommunen da hun stjal kortet, men at tyveriet skjedde under et privat oppdrag. Det oppsto derfor ikke noe arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven 2-1. (7) D anket til lagmannsretten. Den 9. oktober 2007, rett f\u00f8r forhandlingene der, d\u00f8de hun. Saken fortsatte med boet som part. Frostating lagmannsrett avsa 5. november 2007 dom med slik domsslutning: 1. Tingrettens dom stadfestes. 2. Ds d\u00f8dsbo betaler til X kommune saksomkostninger for lagmannsretten med syttentusen kroner innen 2 to uker fra dommens forkynnelse med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer. (8) Lagmannsretten fant det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til hvordan tyveriet hadde skjedd, og om det hadde skjedd under oppdrag for kommunen eller ikke, da den uansett fant at en skade av denne art ikke hadde tilstrekkelig sammenheng med arbeidsoppgavene. (9) Ds selvskiftende arvinger hennes tre s\u00f8nner har anket til H\u00f8yesterett. Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse. Det er fremlagt en del journaler og arbeidslister fra kommunen, skriftlig forklaring fra A og bevisopptak fra enhetsleder i kommunens hjemmehjelptjeneste F. Hjemmehjelpen E har ikke avgitt forklaring, noe hun heller ikke gjorde for lagmannsretten. Saken st\u00e5r ellers i samme stilling for H\u00f8yesterett som for de tidligere instanser. (10) A, B og C har i korte trekk gjort gjeldende: (11) Faktum er uklart, men slik saken er opplyst er det mest sannsynlig at tyveriet skjedde under ordin\u00e6rt arbeid i Ds hjem en gang f\u00f8r 20. september D brukte aldri kortet, som hun fikk i 2003, selv, og det er sv\u00e6rt lite sannsynlig at hun skulle hatt det, og koden, liggende i vesken under en trilletur. Kommunen m\u00e5 selv ta ansvar for manglende journalrutiner, som gj\u00f8r at det ikke er mulig \u00e5 finne ut hvem som utf\u00f8rte tjeneste i Ds hjem i de aktuelle dagene. Det er mest sannsynlig at E var der enten den 16. eller den 19. september. Det m\u00e5 derfor legges til grunn at hun var p\u00e5 oppdrag for kommunen. (12) Selv om tyveriet skulle ha skjedd under en trilletur som anf\u00f8rt av kommunen, hindrer det ikke ansvar. Slike turer kan ikke sies \u00e5 ligge utenfor hva som er ordin\u00e6re\n\n\n\n3 3 tjenesteoppgaver for en hjemmehjelp. Om turen skulle v\u00e6re privat avtalt, er ikke avgj\u00f8rende. En slik tur kunne bare gjennomf\u00f8res ved at E selv l\u00e5ste seg inn med kommunens n\u00f8kkel. (13) Skaden skyldes ikke at arbeidstakeren har g\u00e5tt utenfor det som er rimelig \u00e5 regne med etter arten av tjenesten. Hjemmehjelptjenesten er en pliktig kommunal tjeneste og har et visst preg av kontrakt, blant annet ved at det betales en egenandel. Forsettlig skadegj\u00f8rende handlinger er ikke utelukket fra arbeidsgiveransvar, jf. at lovteksten omtaler b\u00e5de uaktsomme og forsettlige skadeforvoldelser. Forarbeidene er ikke absolutte, og heller ikke rettspraksis utelukker arbeidsgiveransvar for skade som f\u00f8lge av ansattes tyveri og bedrageri. (14) Hjemmehjelpen skulle i henhold til kontrakten vaske, rydde og holde orden. Selv om h\u00e5ndtering av penger ikke var omfattet av oppdraget, kunne kontakt med penger ikke utelukkes. Arbeidet utf\u00f8res i brukerens hjem, og hjemmehjelpen vil kunne komme i kontakt med de fleste eiendeler der under utf\u00f8relsen av tjenesten. Samtidig har brukeren i praksis ingen mulighet til \u00e5 beskytte seg mot skade. D, som rullestolbruker og med svekket oversikt over egen \u00f8konomi, hadde helt klart ingen slik mulighet. (15) Kommunen har st\u00f8rre mulighet til \u00e5 forebygge tap gjennom bedre kontroll og organisering av tjenesten, og kan forsikre seg mot tap. En privatperson har i praksis ingen slik mulighet, verken til kontroll eller forsikring. Risikosynspunkter tilsier derfor ansvar for kommunen. (16) Det er ikke grunnlag for reduksjon p\u00e5 grunn av medvirkning. D m\u00e5 bed\u00f8mmes ut fra sine forutsetninger, og hun kan da ikke bebreides for skaden. (17) A, B og C har nedlagt slik p\u00e5stand: 1. X kommune d\u00f8mmes til \u00e5 betale A, B og C kr ,89 med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 3 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum fra 1. november 2006 til betaling skjer. 2. I saksomkostninger for tingretten betaler X kommune til A, B og C kr , innen to uker fra forkynnelsen av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 3 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum fra to uker etter forkynnelsen av tingrettens dom til betaling skjer. 3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler X kommune til A, B og C kr ,00 innen to uker fra forkynnelsen av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 3 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum fra to uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom til betaling skjer. 4. A, B og det offentlige tilkjennes saksomkostninger for H\u00f8yesterett. (18) X kommune har i korte trekk gjort gjeldende: (19) Det er mest sannsynlig at tyveriet fant sted slik E selv har forklart til politiet under en privat trilletur etter anmodning fra D. Dette ligger utenfor tjenesten, og da oppst\u00e5r ikke ansvar for kommunen. Det var ikke n\u00f8dvendig med n\u00f8kkel for en slik tur, da D var i stand til \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ren for bes\u00f8kende.\n\n\n\n4 4 (20) Det finnes ingen dokumentasjon for at E utf\u00f8rte ordin\u00e6r hjemmehjelptjeneste p\u00e5 de dagene kortet kan ha blitt stj\u00e5let. D har selv har ikke uttalt seg om sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er skadelidte som m\u00e5 bevise at skaden er skjedd p\u00e5 den m\u00e5te som her p\u00e5st\u00e5s. (21) Under enhver omstendighet ligger handlingen utenfor Es tjenesteoppdrag for kommunen. H\u00e5ndtering av penger inng\u00e5r ikke i tjenesten. At kortet var en gjenstand som ble stj\u00e5let, er ikke avgj\u00f8rende. Det er den etterf\u00f8lgende bruken av kortet som har f\u00f8rt til tapet. Deler av bruken skjedde etter at E hadde sluttet i kommunen. Slik etterf\u00f8lgende bruk ligger utenfor hva kommunen kan ha kontroll med, og dermed skal m\u00e5tte svare for. (22) Subsidi\u00e6rt gj\u00f8res det gjeldende at ansvarsbetingelsen i skadeserstatningsloven 2-1 annet punktum ikke er oppfylt. Forsettlige handlinger i strid med arbeidsgivers interesser ligger ut fra forarbeider og fast rettspraksis utenfor hva det er rimelig for kommunen \u00e5 regne med. Det m\u00e5 foreligge en slik n\u00e6rhet mellom arbeidsoppgavene og den skadegj\u00f8rende handling at det blir rimelig med ansvar. Her er det ingen slik n\u00e6rhet. (23) Kommunen har begrenset mulighet for oppf\u00f8lging og kontroll og m\u00e5 forutsette at arbeidstakere i hjemmehjelptjenesten ikke vil bryte tilliten ved \u00e5 utnytte tjenesten til egen vinning. Det er ikke rimelig at fellesskapet skal m\u00e5tte betale for dette. Kommunen st\u00e5r ellers i samme stilling som en rekke andre tjenesteytere med oppdrag i private hjem, og en avgj\u00f8relse om \u00e5 ilegge ansvar i et slikt tilfelle vil kunne ha vidtrekkende konsekvenser. (24) D har selv medvirket til tapet, b\u00e5de ved \u00e5 oppbevare kort og kode samlet, og ved \u00e5 unnlate \u00e5 lese de kontoutskriftene hun fikk tilsendt, og som raskt ville avsl\u00f8rt den ulovlige kortbruken. Avkortning m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8res gjeldende overfor arvingene, som har overtatt hennes rettsposisjon. (25) X kommune har nedlagt slik p\u00e5stand: Prinsipalt: Frostating lagmannsretts dom av 5. november 2007 stadfestes. Subsidi\u00e6rt: Erstatning fastsettes etter H\u00f8yesteretts skj\u00f8nn. Felles for begge p\u00e5stander: Ds arvinger, A, B, og C tilpliktes in solidum \u00e5 erstatte X kommune sakens omkostninger for H\u00f8yesterett med tillegg av rente etter forsinkelsesrentelovens bestemmelser fra forfall og til betaling skjer. (26) Jeg er kommet til at anken f\u00f8rer frem. (27) Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om rekkevidden av arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven 2-1. Bestemmelsens nr. 1 krever for det f\u00f8rste at skaden m\u00e5 ha skjedd under utf\u00f8relse av arbeid eller verv for arbeidsgiveren. De krav skadelidte med rimelighet kan stille til tjenesten, skal hensyntas. Dernest m\u00e5 skaden ikke skyldes at arbeidstakeren har g\u00e5tt utenfor det som det er rimelig \u00e5 regne med etter arten av virksomheten eller saksomr\u00e5det og karakteren av arbeidet eller vervet, jf. annet punktum.\n\n\n\n5 5 Det er etter rettspraksis en glidende overgang mellom de to siste vilk\u00e5rene, som jeg vil behandle samlet. (28) Bakgrunnen for saken er at D fra sommeren 2001 var innvilget hjemmehjelpstjeneste p\u00e5 grunn av nedsatt gangfunksjon og smerter. Hjelpen omfattet hjelp til gulvvask, st\u00f8vt\u00f8rring og sengeskift, samt rydding, med i alt to timer hver 14. dag. Vedtaket var truffet med hjemmel i sosialtjenesteloven 4-3 jf. 4-2 a. Samtidig ble hun innvilget middagsombringing seks ganger i uken. Hun ble avkrevet egenandel for tjenestene. Etter en operasjon i foten fikk hun i oktober 2005 innvilget daglig hjelp til frokost, middag og kveldsmat, samt noe personlig hjelp. For dette det ble det ikke krevet noen egenandel. If\u00f8lge journalen fikk hun ogs\u00e5 i tiden f\u00f8r dette noe hyppigere hjelp. (29) Den enheten i kommunen som hadde ansvar for tjenesten, hadde 20 \u00e5rsverk og ansatte, og en rekke personer vekslet om \u00e5 utf\u00f8re tjenestene hjemme hos D. De l\u00e5ste seg selv inn med n\u00f8kkel, som enheten disponerte. Da tyveriet fant sted, var det ingen rutiner for utkvittering av n\u00f8kkel. Det er ogs\u00e5 p\u00e5 det rene at vaktjournalene for hvem som utf\u00f8rte tjenester, ikke var fullt ut p\u00e5litelige, da det hendte at ansatte byttet vakter eller kvitterte for hverandre at en tjeneste var utf\u00f8rt. (30) Jeg behandler f\u00f8rst sp\u00f8rsm\u00e5let om skaden skjedde i forbindelse med et oppdrag for kommunen eller under et privat oppdrag, slik kommunen hevder. Saken er lite opplyst p\u00e5 dette punkt. D selv har ikke forklart seg, heller ikke for tingretten. Kortet ble f\u00f8rste gang brukt 20. september Forholdet ble imidlertid ikke avdekket f\u00f8r i slutten av januar I politiavh\u00f8r 7. februar 2006 innr\u00f8mmet E \u00e5 ha tatt kortet og koden, men hevdet at tyveriet skjedde under en privat trilletur en gang p\u00e5 h\u00f8sten 2005, ikke mens hun var p\u00e5 oppdrag for kommunen. (31) Jeg finner det lite sannsynlig at denne forklaringen kan v\u00e6re riktig. Det er flere grunner til dette. (32) P\u00e5 tidspunktet for den angivelige trilleturen mistenkte D E, som hun tidligere hadde likt godt, for \u00e5 stjele fra henne. Det gj\u00f8r det mindre sannsynlig at hun ville tilkalle E til et privat oppdrag, s\u00e6rlig fordi hun allerede ble bist\u00e5tt av en annen person, uten \u00e5 m\u00e5tte betale for det. Det er p\u00e5 det rene at D hadde rett i sine mistanker. S\u00f8lvt\u00f8y som senere viste seg \u00e5 tilh\u00f8re henne, i alt 89 gjenstander, ble funnet ved ransaking i Es hjem 6. februar I politiavh\u00f8ret 7. februar p\u00e5sto E at gjenstandene var hennes egne, men etter kjennelse om beslag 14. juni 2007, etterfulgt av et sivilrettslig forlik i november 2007, er gjenstandene n\u00e5 tilbakef\u00f8rt boet. Jeg tilf\u00f8yer at mens E sa det samme innledningsvis under forhandlingene for tingretten som i politiavh\u00f8ret 7. februar 2006, endret hun i l\u00f8pet av saken forklaring og sa at hun var sikker p\u00e5 at hun var p\u00e5 jobb, da hun ellers ikke ville hatt n\u00f8kler til Ds leilighet. (33) Det er ubestridt at D aldri brukte bankkortet, verken selv eller ved \u00e5 gi fullmakt til andre. Hun foretok alle sine transaksjoner ved kontantuttak etter direkte oppm\u00f8te i banken, der hun var vel kjent. Trilleturteorien forutsetter at hun skulle ha hatt b\u00e5de kortet og koden i h\u00e5ndvesken sin ved denne anledning, noe som ut fra hennes vaner virker helt usannsynlig. I tillegg m\u00e5tte E, som hun ogs\u00e5 selv ga uttrykk for, hatt n\u00f8kkel for \u00e5 komme inn og hente D, noe hun bare kunne f\u00e5tt via kommunen.\n\n\n\n6 6 (34) At hjemmehjelptjenestens brukerjournal ikke oppgir E som tjenesteyter hos D noen av de dagene tyveriet mest sannsynlig m\u00e5 ha skjedd dersom det skjedde i september, nemlig den 16. eller 19. september, finner jeg ikke avgj\u00f8rende. Kommunen har erkjent at de ansatte av og til byttet vakter og fylte ut for hverandre. Enhetsleder F, som signerte den 16. september, har forklart at det ikke var han som var der denne dagen. Det er ogs\u00e5 p\u00e5 det rene at E i perioden f\u00f8r september 2005 hadde arbeidet hos D ved en rekke anledninger. Jeg legger til at kommunens rutiner for f\u00f8ring av journal og timelister ikke var tilfredsstillende. (35) Jeg finner det etter dette klart mest sannsynlig at kortet og koden ble fravendt D mens E utf\u00f8rte oppdrag for kommunen, en eller annen gang f\u00f8r 20. september At skaden f\u00f8rst manifesterte seg ved Es etterf\u00f8lgende bruk av kortet, har etter mitt syn ikke betydning for sakens l\u00f8sning. (36) Jeg g\u00e5r s\u00e5 over til \u00e5 se p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hjemmehjelpens tyveri og etterf\u00f8lgende bruk av bankkortet g\u00e5r utenfor det som er rimelig \u00e5 regne med etter virksomhetens og arbeidets art, jf. skadeserstatningsloven 2-1 nr. 1 annet punktum. (37) Det finnes uttalelser i forarbeidene til bestemmelsen, som ellers var ment \u00e5 v\u00e6re en kodifisering av praksis etter den tidligere Norske Lov , som kan tyde p\u00e5 at man mente \u00e5 avgrense mot forsettlige handlinger i atskillig utstrekning, jf. Innstilling II fra Erstatningslovkomiteen side 45. Det dreier seg imidlertid om en l\u00f8selig angitt hovedretningslinje, jf. uttrykksm\u00e5ten at dette gjennomg\u00e5ende vil inneb\u00e6re at arbeidstakeren da har forholdt seg slik at arbeidsgiveren ikke blir ansvarlig. Jeg tilf\u00f8yer at det allerede av ordlyden i 2-1 nr. 1 fremg\u00e5r at b\u00e5de forsettlig og uaktsom skadeforvoldelse omfattes. (38) Det avgj\u00f8rende var, if\u00f8lge den samme innstillingen side 20, at man mente \u00e5 avgrense mot slik ekstraordin\u00e6r adferd som ikke kan sies \u00e5 v\u00e6re utslag av den normale risiko for skader p\u00e5 grunn av menneskelige feil i et arbeidsforhold. Skaden kunne da sies mer \u00e5 v\u00e6re en realisering av den s\u00e6regne risiko som f\u00f8lger med den bestemte arbeidstaker, enn av en risiko som f\u00f8lger av selve arbeidsforholdet. (39) Dette prinsipielle skillet synes ogs\u00e5 fulgt opp i rettspraksis. (40) Av s\u00e6rlig interesse er den s\u00e5kalte Rengj\u00f8ringsbyr\u00e5dommen i Rt side Byr\u00e5et ble her ikke funnet ansvarlig for tyverier renholderne hadde foretatt i arbeidstiden i oppdragsgiverens lokaler. H\u00f8yesterett la vekt p\u00e5 at tyveriene gjaldt ting rengj\u00f8ringshjelpene ikke skulle ha befatning med i sitt arbeid. Selv om det var arbeidsoppdraget som ga dem adgang til lokalene der tyveriene ble foretatt, var det ellers ingen sammenheng. Det ble videre vist til det jeg foran har gjengitt fra Erstatningslovkomiteens Innstilling II om forsettlige skadegj\u00f8rende handlinger foretatt utelukkende for \u00e5 fremme arbeidstakerens egne form\u00e5l. Dernest het det: Det m\u00e5 videre tillegges betydelig vekt at Adelsten Kj\u00f8lner A/S etter partenes avtale hadde rett til \u00e5 kontrollere rengj\u00f8ringspersonalet med sikte p\u00e5 \u00e5 hindre tyverier, og at selskapet ogs\u00e5 hadde gode praktiske muligheter for slik kontroll. I denne henseende kan man se rengj\u00f8ringshjelpene som direkte underordnet Adelsten Kj\u00f8lner A/S. ISS Servisystem hadde p\u00e5 sin side i praksis sm\u00e5 muligheter for \u00e5 forhindre at deres personale tok med seg varer fra varehuset.\n\n\n\n7 7 (41) Det avgj\u00f8rende for H\u00f8yesterett var med andre ord ikke komiteens uttalelser alene, men en konkret vurdering av hvem av partene som formelt og praktisk hadde best mulighet til kontroll og forebygging. (42) I Rt side 211 den s\u00e5kalte Bankdommen var situasjonen at en bank ved hjelp av en falsk bankgiro ble forledet til \u00e5 overf\u00f8re et stort pengebel\u00f8p fra en kundes konto til uvedkommende. En av bankens ansatte hadde sammen med flere andre medvirket til bedrageriet. F\u00f8rstvoterende slo fast at det forel\u00e5 \u00abbetydelig n\u00e6rhet og sammenheng mellom Bs arbeidsfunksjoner og de handlingene som f\u00f8rte til at 17,2 millioner kroner uberettiget ble uttatt fra DnB\u00bb. Ved dr\u00f8ftelsen av unntaksregelen i skadeserstatningsloven 2-1 nr. 1 annet punktum ble det uttalt at man i bankvirksomhet i alminnelighet ikke kunne se bort fra at en ansatt fra tid til annen i forbindelse med sine arbeidsoppgaver pr\u00f8vde \u00e5 beg\u00e5 straffbare handlinger. Endelig ble p\u00e5pekt at et ansvar for slike handlinger kunne bidra til \u00e5 styrke arbeidsgiverens motiver for \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak som kunne redusere de ansattes muligheter for \u00e5 beg\u00e5 slike handlinger. (43) Rt 2007 side 1665, som gjelder et vaktselskaps ansvar for en vekters forsettlige ildsp\u00e5settelse, der ansvar etter skadesestatningsloven ikke ble ilagt, uttaler om dette i avsnitt 38: Jeg er kommet til at v\u00e5r sak ligger annerledes an enn det som var tilfellet i dommen i Rt side 211. Motivet var i den saken muligheten for egen \u00f8konomisk vinning, og jeg er enig i at en bank ikke kan se bort fra at ansatte med dette for \u00f8yet kan beg\u00e5 straffbare handlinger, som b\u00e5de kan p\u00e5f\u00f8re banken direkte tap for eksempel ved underslag eller som i den dommen, var rettet mot bankens kunder. Den skadevoldende handling i v\u00e5r sak fremst\u00e5r som klart mer fjern og ekstraordin\u00e6r. Av straffedommen mot vekteren fremg\u00e5r at domfelte vel syv \u00e5r etter brannen forklarte at det var han som hadde tent p\u00e5. Som motiv uttalte han den gang at han \u00f8nsket seg anerkjennelse, formentlig ved at han selv kunne melde fra om brannen. Tingretten bemerker i sin samlede vurdering at brannen hadde likhetstrekk med flere av de andre hendelsene som domfelte hadde v\u00e6rt involvert i, ved at han hadde f\u00e5tt en betydelig oppmerksomhet. (44) Med henvisning til uttalelsene p\u00e5 side 20 i innstilling II fra Erstatningslovkomiteen, som jeg tidligere har v\u00e6rt inne p\u00e5, konkluderte f\u00f8rstvoterende med at skadeforvoldelsen i dette tilfellet nettopp var utslag av en slik s\u00e6regen risiko. (45) Ut fra h\u00f8yesterettspraksis er det alts\u00e5 intet til hinder for at ogs\u00e5 tyverier og andre forsettlige skadegj\u00f8rende handlinger foretatt av en ansatt i strid med arbeidsgiverens interesser kan f\u00f8re til ansvar for arbeidsgiveren, forutsatt at det foreligger tilstrekkelig n\u00e6rhet mellom arbeidsoppgavene og handlingen. Et viktig moment synes \u00e5 v\u00e6re om skaden mer skyldes den s\u00e6regne risikoen ved den enkelte ansatte, enn risikoen for at handlingen kan skje. Det m\u00e5 s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 skadelidtes mulighet til kontroll, og til hvem som er n\u00e6rmest til \u00e5 b\u00e6re risikoen for at skade oppst\u00e5r. (46) Jeg g\u00e5r s\u00e5 over p\u00e5 den n\u00e6rmere vurdering i v\u00e5r sak. (47) Hjemmehjelpens oppgaver var rengj\u00f8ring, rydding og tilrettelegging av mat. Det var ikke meningen at hjelpen skulle h\u00e5ndtere penger det er opplyst at matinnkj\u00f8p skulle ordnes ved at forretningen sendte regning til brukeren. I s\u00e5 m\u00e5te ligger forholdene annerledes an\n\n\n\n8 8 enn i Bankdommen. P\u00e5 den annen side er det en direkte konsekvens av oppdraget at hjelpen kan komme over, og fysiske h\u00e5ndtere, penger og andre verdisaker, herunder bankkort og bankopplysninger, og s\u00e5ledes kan skaffe seg betydelig innsikt i og mulighet for utnyttelse av brukerens \u00f8konomiske forhold. (48) I dette ligger en risiko som brukeren i sv\u00e6rt mange tilfeller har sm\u00e5 muligheter til \u00e5 gardere seg mot. Brukeren bestemmer ikke hvilken hjelper som kommer, og blir heller ikke orientert om dette p\u00e5 forh\u00e5nd. Hjelperen har n\u00f8kkel, og vil, avhengig av brukerens helsetilstand, kunne l\u00e5se seg inn i, og bevege seg rundt i, boligen uten oppsyn. Brukerne vil, ut fra h\u00f8y alder og ulike svekkelser, kunne ha sviktende oversikt over egen \u00f8konomi, slik at forholdene kan ta lang tid \u00e5 oppdage. \u00c5 gi avkall p\u00e5 tjenesten er de aller fleste i praksis avsk\u00e5ret fra. (49) At ogs\u00e5 kommunens mulighet for kontroll er begrenset, finner jeg ikke avgj\u00f8rende. Det er p\u00e5 det rene at tyveri fra brukerne er et ikke sjeldent forekommende problem. Problemet lar seg neppe utrydde, uansett hvilke tiltak man setter inn. Det er ikke mulig p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 skille ut de personer som kan falle for fristelsen til \u00e5 stjele fra brukerne. Det er ikke den s\u00e6regne risikoen ved den enkelte ansatte, men ved selve situasjonen, som er problemet. (50) Tjenesten er rettet mot personer som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som kan v\u00e6re helt avhengige av praktisk eller personlig hjelp for \u00e5 greie dagliglivets gj\u00f8rem\u00e5l, og som derfor har krav p\u00e5 hjelp, jf. sosialtjenesteloven 4-3. Alternativet til hjelp i hjemmet vil ofte v\u00e6re plassering i held\u00f8gns institusjon noe som er lite \u00f8nskelig for alle parter. I en slik situasjon er det ikke urimelig at riskoen for tap ligger hos kommunen, ikke hos den enkelte bruker. (51) Det er opplyst at det i praksis ikke er mulig for privatpersoner \u00e5 forsikre seg mot tyveri fra personer med lovlig tilgang til boligen en vanlig hjemforsikring dekker ikke dette. (52) I Ds tilfelle var situasjonen at hun var 92 \u00e5r, bevegelseshemmet i rullestol, og fysisk ute av stand til \u00e5 kontrollere hjelperen, som kunne bevege seg fritt i leiligheten, som var p\u00e5 ca. 150 m2. Hun mente at noen stjal fra henne, og klaget til kommunen over det, uten \u00e5 kunne beskytte seg videre. Hun hadde ogs\u00e5 en spesiell personlighet lagmannsretten har beskrevet henne som viljesterk og tydelig som nok gjorde at hennes klager ikke alltid ble tatt helt p\u00e5 alvor. Ut fra en totalvurdering av de ulike hensyn finner jeg at kommunen som arbeidsgiver m\u00e5 v\u00e6re ansvarlig. (53) Kommunen har p\u00e5beropt seg skadeserstatningsloven 5-1 om skadelidtes medvirkning, ved at D selv ikke hadde gjort tilstrekkelig for \u00e5 sikre seg mot, og avdekke tidligere, de skadevoldende handlingene. Det sier seg selv at mange brukere av hjemmehjelptjenester vil ha begrensede muligheter til \u00e5 kontrollere og f\u00f8lge med. N\u00e5r det gjelder D 92 \u00e5r gammel, bevegelseshemmet og preget av alderen finner jeg det klart at medvirkningsynspunkter ikke kan komme til anvendelse. At hun i denne situasjonen unnlot \u00e5 sjekke bankutskrifter, og valgte \u00e5 avsl\u00e5 hjelp fra sine s\u00f8nner til dette, kan etter mitt syn ikke f\u00f8re til avkorting i erstatningen. (54) Anken har f\u00f8rt frem. Partene er enige om at tapet utgj\u00f8r kr ,89. Heller ikke forfallstidspunktet er omtvistet.\n\n\n\n9 9 (55) A, B og C har krevet saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten med henholdsvis kr og For H\u00f8yesterett har A og B krevet kr inklusive mva, hvorav kr er utgifter, samt andel rettsgebyr, i alt kr C har v\u00e6rt innvilget fri sakf\u00f8rsel for H\u00f8yesterett, og har krevet kr , hvorav kr 2784 er utgifter, samt andel rettsgebyr, i alt kr erstattet det offentlige. Kravene tas til f\u00f8lge. (56) Jeg stemmer for denne D O M : 1. X kommune betaler til A, B og C i fellesskap trehundreogtitusensjuhundreognittini kroner med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 3 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum fra 1. november 2006 til betaling skjer. 2. I saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten betaler X kommune til A, B og C i fellesskap etthundreogtrettientusentohundreogsytti kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 3 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum fra forfall til betaling skjer. 3. I saksomkostninger for H\u00f8yesterett betaler X kommune til A og B i fellesskap etthundreogsyttentusennihundreogfemtito kroner og til det offentlige trettisekstusentohundreogtjueseks kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 3 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum fra forfall til betaling skjer. (57) Kst. dommer Kaasen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med f\u00f8rstvoterende. (58) Dommer Endresen: Likes\u00e5. (59) Dommer Coward: Likes\u00e5. (60) Dommer Lund: Likes\u00e5.\n\n Jeg stemmer for denne D O M : 1.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8c38c46-d8b9-4c0b-b89f-ace3511d157f"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kj%C3%B8p-av-komponenter-til-n%C3%A6rmilj%C3%B8anlegg/191670", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:45Z", "text": "# Anbud Kj\u00f8p av komponenter til n\u00e6rmilj\u00f8anlegg \n\nRegistrert Dato: Fredag 20. April 2012\n\nAvtale om kj\u00f8p av komponenter til nytt n\u00e6rmilj\u00f8anlegg: \nAvtalen omfatter 3 anleggsflater: \n1 stk fotballbinge \n1 stk h\u00e5ndballbinge \n1 stk skatepark (nybegynner/middels) \n1 stk. stor Half Pipe (4-5 meters bredde, med rekkverk) \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c206737-5e3e-401e-9053-539ab6b5f6cc"} +{"url": "http://aktivtrening.com/sunn-livsstil/immunforsvar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:59Z", "text": "# Immunforsvar\n\n## Kle deg til vinteren med Aktiv Trening **\n\nAkkurat n\u00e5 kan du f\u00e5 et abonnement p\u00e5 Aktiv Trening sammen med en lekker vinterpakke fra Active Fit. Pakken inneholder hansker, lue, 2 LED-lysreflekser og en buff.\n\n\n\n## F\u00e5 3 utgaver av I FORM + Active Life Tracker **\n\nF\u00e5 opp motivasjonen og n\u00e5 de sunne m\u00e5lene dine med Active Life Tracker, som fungerer sammen med en app til mobilen.\n\nSvisker inneholder store mengder av mikroskopiske plantestoffer som tas opp i tarmen og transporteres via blodet til cellene i kroppen.\n\n## 8 matvarer som styrker immunforsvaret **\n\nMed sm\u00e5 endringer i hverdagen kan du f\u00e5 et langt mer robust immunforsvar. Kunsten er \u00e5 velge de riktige matvarene. F\u00e5 de gode r\u00e5dene her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c436d398-a067-46c3-82b8-5e62b53ebeec"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Mor-sigoyner-235557b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:45Z", "text": "# Mor sig\u00f8yner\n\nDa Raya Bielenberg var ett \u00e5r gammel, ble moren spiddet i hjel med h\u00f8ygaffel. Faren ble halshogd med lj\u00e5. Raya selv unnslapp d\u00f8den, og fortsatte med det.\n\nMarthe Amanda Vannebo (foto)\n\nSiv S\u00e6veraas\n\n 19. aug. 2012 11:35 \n\n**DET ER** der fremdeles, arret fra h\u00f8ygaffelen som traff nesen hennes den dramatiske natten like ved den sovjetiske landsbyen Jamskaya for rundt 80 \u00e5r siden. Raya var i morens armer da drapet fant sted. Hun ble funnet i en blodp\u00f8l ved liket av sin mor.\n\n\u2014 Jeg skulle ha v\u00e6rt d\u00f8d flere ganger. Sangen og dansen har reddet livet mitt.\n\nRaya er fattigjenten som ble primadonna ved det kjente Romen-teateret i Moskva, og som etter at kj\u00e6rligheten f\u00f8rte henne til Norge, ble stjerne av internasjonalt format. Platene hennes har solgt i flere millioner eksemplarer. P\u00e5 1960-, 70- og 80-tallet ble hun tiljublet p\u00e5 scener over hele verden. Ikke minst i Paris, der hun ble kalt sig\u00f8ynernes svar p\u00e5 Edith Piaf.\n\n\u2014 Omar Sharif, som jeg ble n\u00e6r venn med i Paris, fortalte meg en gang at jeg var den eneste skuespilleren som hadde f\u00e5tt ham til \u00e5 gr\u00e5te under en forestilling. Han gr\u00e5t bestandig n\u00e5r jeg sang.\n\n**M\u00d8RKE,** magiske Rayabyr p\u00e5 kaffe og fruktkake p\u00e5 kj\u00f8kkenet hjemme i Kjels\u00e5sveien i Oslo. I en alder av pluss/minus 80, holder hun koken fortsatt (hun deler det meste, men n\u00e5r vi sp\u00f8r hvor gammel hun er, blir hun noe unnvikende). Hun reiser fremdeles rundt og opptrer med Rikskonsertene, og i september hvert \u00e5r arrangerer hun og datteren Natasha sig\u00f8ynerfestivalen Iagori i Kulturkirken Jakob i Oslo. I festivalens 14. \u00e5r er hun fremdeles et av de store trekkplastrene p\u00e5 scenen.\n\n\u2014 Hun gj\u00f8r alt bortsett fra \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 hodet, sier Natasha.\n\n\u2014 Gjennom \u00e5 formidle sig\u00f8ynernes kultur skal jeg kjempe mot diskriminering og rasisme s\u00e5 lenge jeg lever, sier Raya bestemt.\n\nSelv p\u00e5 hjemmebane er den bitte lille kvinnen et sig\u00f8ynersk fyrverkeri, med sv\u00e6re, raslende gullringer i \u00f8rene, blomst i h\u00e5ret og flagrende bluse med blomsterdekor.\n\n\u2014 Er du alltid s\u00e5 fin?\n\n\u2014 Ja, bestandig\\!\n\nStore, svarte korketrekkere danser rundt ansiktet n\u00e5r hun prater og gestikulerer, noe hun gj\u00f8r hele tiden. If\u00f8lge Natasha har hun mer energi enn sine to barn, fire barnebarn og tre oldebarn til sammen.\n\n**S\u00c5 \u00c5 SI** daglig i hele sommer har hun bes\u00f8kt romfolket - eller sig\u00f8ynere som hun kaller dem - i leirene i Oslo. Hun synger og danser, demonstrerer og debatterer. Som norsk sig\u00f8yner vil hun gj\u00f8re hva hun kan, for \u00e5 bygge broer og \u00f8ke forst\u00e5elsen blant nordmenn for romfolkets vanskelige skjebne.\n\nHun er r\u00f8rt og takknemlig for det engasjementet mange nordmenn viser overfor romfolket, blant annet gjennom organisasjonen Folk er Folk. Men hun er ogs\u00e5 skremt over fremmedhatet som kommer til overflaten.\n\n\u2014 Dette er mennesker i n\u00f8d, og det er v\u00e5r plikt \u00e5 hjelpe dem.\n\n\u2014 Hvordan?\n\n\u2014 Ved \u00e5 stole p\u00e5 dem og gi dem arbeid. De \u00f8nsker \u00e5 jobbe, men m\u00f8ter ford\u00f8mmelse og stengte d\u00f8rer. P\u00e5 politisk niv\u00e5 b\u00f8r regjeringen samarbeide tett med de \u00f8steuropeiske ambassadene, spesielt den rumenske, slik at det kan f\u00f8res kontroll med hvem som kommer og hvor pengene som g\u00e5r ut av landet havner. Jeg tror slik kontroll vil avdekke at sig\u00f8ynerne som kommer hit har \u00e6rlige hensikter. Og kriminelle \u00f8steuropeere som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re sig\u00f8ynere, vil bli avsl\u00f8rt.\n\n\n\nraya12.jpg\n\nMarthe Amanda Vannebo\n\n**FORELDRENE** til Raya, og de fleste andre voksne i sig\u00f8ynerleiren ved Jamskaya, ble drept fordi de angivelig skulle ha stj\u00e5let to kuer. Senere kom det for en dag at kyrne ikke var stj\u00e5let av sig\u00f8ynerne, men solgt p\u00e5 svarteb\u00f8rs av sovjetiske b\u00f8nder. Ingen tok seg bryet med \u00e5 straffeforf\u00f8lge massakren.\n\nRaya var yngstemann av 12 s\u00f8sken, hvorav syv fortsatt levde. Fordi ingen hadde anledning til \u00e5 ta seg av henne, ble hun plassert p\u00e5 barnehjem i et Sovjet herjet av sult og fattigdom. Raya m\u00e5tte tigge for \u00e5 overleve, og det gikk ikke mange \u00e5rene f\u00f8r den vesle jenten var utmagret, dehydrert, og full av lus og skabb.\n\n\u2014 Men jeg hadde en voldsom kraft i meg, som jeg den gang ikke visste hva var, og som gjorde at jeg f\u00f8lte meg annerledes og utenfor. I den kraften l\u00e5 evnen til \u00e5 fjerne meg fra vanskelige situasjoner og hengi meg fullstendig til sangen og dansen. Jeg glemte alt rundt meg, og trollbandt folk som s\u00e5 p\u00e5.\n\nUnder tysk okkupasjon under krigen ble forholdene uutholdelige. Overalt rundt henne ble mennesker drept eller sultet i hjel, og som sig\u00f8yner levde Raya farlig. Hun minnes en kveld en ung gestapist kom inn i barnehjemmet og rettet en pistol mot henne idet han ropte: \"Sig\u00f8ynerj\u00f8de\\!\" Men da en ung soldat sa til gestapisten at det ikke var bryet verdt \u00e5 skyte henne fordi hun sikkert kom til \u00e5 d\u00f8 om noen dager likevel, fikk hun g\u00e5.\n\n**ETTER KRIGEN** streifet hun omkring som gatebarn i flere \u00e5r. Hun forteller at hun tok navnet Kolja, utga seg for \u00e5 v\u00e6re gutt, og endte opp med \u00e5 bo hos en r\u00f8verbande som tok vare p\u00e5 henne. P\u00e5 lommen hadde hun til enhver tid et barneklyster fylt med vann som hun \"tisset\" med for \u00e5 lure mannfolkene hun bodde med.\n\nMen tilv\u00e6relsen var farlig, og da medlemmene i banden en dag oppdaget at hun var jente, bestemte de seg for \u00e5 f\u00e5 Raya inn p\u00e5 yrkesskole. De kledde seg i stj\u00e5lne milit\u00e6runiformer og presenterte henne for rektor p\u00e5 Yrkesskole 12 i byen Dneprodzerzjinsk i Ukraina. Til tross for at hun var analfabet, p\u00e5sto de at hun var best i sin klasse i skriving og regning. Rektor tok henne inn, og to og et halvt \u00e5r senere var hun utdannet jerndreier. Og fortsatt analfabet.\n\nI en alder av 19 \u00e5r hadde Raya b\u00e5de jobb og mann og et sted \u00e5 bo, og for f\u00f8rste gang i livet s\u00e5 fremtiden lys ut. Ikke minst da barna Alec og Natasha kom til verden. Men lykken varte ikke lenge. Mannen mistet livet i en ulykke da han fyllekj\u00f8rte p\u00e5 motorsykkel. Raya fikk revmatisme, mistet jobben og havnet p\u00e5 gaten igjen.\n\n\u2014 Det var kanskje den verste tiden i livet mitt. For meg var det eneste som betydde noe at Alec og Natasha ikke skulle lide samme skjebne som meg, sier Raya.\n\nDa det ved en tilfeldighet b\u00f8d seg en anledning for pr\u00f8vespill ved det velrenommerte sig\u00f8ynerteateret Romen i Moskva, grep hun sjansen begj\u00e6rlig.\n\n**- JEG HAR** hatt englevakt hele livet, sier \"sig\u00f8ynerdronningen\" p\u00e5 sitt gebrokne norsk med utpreget russisk aksent. S\u00e5 kaster hun armene i v\u00e6ret og ler. Rundt halsen har hun sin mors gullkors. Det er det eneste hun har igjen etter henne.\n\nHun forteller at hun nesten aldri tenkte over at hun er sig\u00f8yner da hun bodde i Sovjet, men at hun tenker p\u00e5 det hver eneste dag i Norge. Senest i forrige uke lente en mann seg ut av et bilvindu, viste fingeren og ropte \"j\u00e6vla sig\u00f8yner\" etter henne da hun gikk p\u00e5 gaten. Nylig fikk hun en anonym oppringning midt p\u00e5 natten fra en mann som truet med \u00e5 sprenge en bombe under sig\u00f8ynerfestivalen som skal arrangeres i september. Ogs\u00e5 resten av familien blir til stadighet utsatt for sjikane og trusler.\n\n\u2014 Hva er det vi nordmenn ikke forst\u00e5r som vi burde forst\u00e5?\n\n\u2014 Nordmenn mangler generell kunnskap om sig\u00f8ynerne. Siden jernteppet falt er situasjonen for romfolket i den tidligere \u00f8stblokken stadig blitt verre. De mangler arbeid og blir utst\u00f8tt og jaget. Det er fattigdom og n\u00f8d som f\u00f8rer dem hit.\n\n\u2014 Kan du forst\u00e5 nordmenns skepsis til \u00e5 ansette folk som forbindes med tigging og organisert kriminalitet?\n\n\u2014 Nei. Jeg er rystet over forakten og mangelen p\u00e5 vilje til \u00e5 sette seg inn i romfolkets situasjon. Jeg snakker med disse menneskene hver eneste dag, og vet at de ikke er kriminelle. De vil verken utnytte systemet, eller bli v\u00e6rende i Norge. De er \u00e6rlige mennesker som bare vil jobbe her i noen m\u00e5neder for \u00e5 tjene nok penger til at de kan dra tilbake og skape en tilv\u00e6relse for seg selv og familiene sine. Men fordi de er sig\u00f8ynere vil ingen ansette dem, og de ender opp som tiggere.\n\n**DET LYNER** i svartmalte \u00f8yne. Hun sl\u00e5r fingrene mot bordflaten. Hele sitt voksne liv har hun forklart og forsvart. Om og om igjen.\n\n\u2014 Det finnes ikke d\u00e5rlige nasjoner. Det finnes d\u00e5rlige personer.\n\n\u2014 Hva kan vi nordmenn l\u00e6re av dere sig\u00f8ynere?\n\n\u2014 \u00c5h, det er mye\\! Sig\u00f8ynere er ikke s\u00e5 d\u00f8mmende som nordmenn, for eksempel. I m\u00f8te med en narkoman, en alkoholiker eller en prostituert vil en sig\u00f8yner aldri si \"j\u00e6vla narkoman\", men alltid sp\u00f8rre \"hvorfor er du blitt s\u00e5nn?\" Det tenker jeg om fordomsfulle nordmenn ogs\u00e5; hvorfor er de blitt s\u00e5nn?\n\nDessuten tar vi sig\u00f8ynere vare p\u00e5 hverandre. Det ville v\u00e6re utenkelig \u00e5 sende en gammel mor p\u00e5 aldershjem. Mitt ene barnebarn sier til meg: \u00abBabushka, n\u00e5r du blir gammel, skal jeg b\u00e6re deg p\u00e5 armen.\u00bb\n\n\n\nraya9.jpg\n\nMarthe Amanda Vannebo\n\n**JUBELEN VILLE** ingen ende ta. \u00c5ret var 1958, og Raya sto p\u00e5 scenen ved Romen-teateret i Moskva, som stand-in for hovedrolleinnehaveren i stykket \"Jenta fra Tabur\". Hun var fortsatt analfabet, og replikkene hadde hun l\u00e6rt seg ved \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 pr\u00f8vene.\n\nGjennombruddet var et faktum. Allerede etter f\u00f8rste forestilling ble hun beskrevet som et naturtalent. Det offisielle pressebyr\u00e5et, Novosti, beskrev henne som \"den nye stjernen p\u00e5 Moskvas teaterhimmel\". Snart sto tilbud om nye hovedroller sto i k\u00f8, og p\u00e5 rekordtid ble hun en av Sovjetunionens store stjerner. Hun l\u00e6rte seg \u00e5 lese og skrive, og i l\u00f8pet av de neste \u00e5rene spilte hun i flere spillefilmer.\n\nI 1967, etter 600 forestillinger med \"Jenta fra Tabur\" skrev den svenske journalisten Christer H\u00f6gstedt: \"Det finnes ingen trompet som kan sammenlignes med Rayas sang. I ni \u00e5r har hun sk\u00e5ret Moskvas hjerter i strimler.\"\n\n**\u2014 LIKER DERE** huset mitt? sp\u00f8r Raya og svinser omkring p\u00e5 lette f\u00f8tter. Det var hit hun flyttet i januar i 1967 med sine to barn og han som hadde sk\u00e5ret *hennes* hjerte i strimler, nordmannen Tore-Jarl Bielenberg. De hadde truffet hverandre i Moskva, hvor de giftet seg i 1966.\n\nDen fargerike boligen i Kjels\u00e5sveien er fylt til randen av minner. Bokhyller, skap og skuffer bugner av artikler og bilder fra et liv i rampelyset. Fra forsiden p\u00e5 en indisk avis fra 1983, smiler Raya til fotografen, h\u00e5nd i h\u00e5nd med Indira Gandhi. Bladet N\u00c5 kaller henne \"Norges mest interessante\" p\u00e5 forsiden av en utgave av bladet i 1972.\n\nStuebordet fylles opp av bilder fra sceneoppvisninger, filminnspillinger, plateutgivelser, pressekonferanser. Og private fotografier der hun er avbildet med mennesker hun har m\u00f8tt. Omar Sharif, Jens Stoltenberg, Tomm Murstad, kronprins Haakon ...\n\nHun minnes den gangen hun var p\u00e5 ball p\u00e5 slottet hos den styrtrike bankmannen baron Guy de Rothschild utenfor Paris. Der var ogs\u00e5 Elizabeth Taylor, Richard Burton og Audrey Hepburn. Men det hun husker best fra ballet, er at datteren til Rothschild likte sig\u00f8ynerkjolen hennes s\u00e5 godt at hun ba om \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne den. Hun har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt den tilbake.\n\n\u2014 Kjendisstatus og glamour har aldri v\u00e6rt viktig for meg. Jeg har alltid v\u00e6rt veldig enkel, og glemmer ikke hvor jeg kommer fra. Jeg vil alltid bruke kreftene mine p\u00e5 \u00e5 kjempe mot rasisme, fattigdom og diskriminering, sier Raya.\n\nS\u00e5 tar hun frem gitaren og synger en sang hun har skrevet:\n\n*Ja, dette er min hilsen, og mitt \u00f8nske*\n\n*at hell og lykke m\u00e5tte f\u00f8lge deg.*\n\n*Og at du ville \u00f8nske meg det samme*\n\n*og ikke slenge vondord etter meg.*\n\n*Sig\u00f8ynere vil alltid bare vandre*\n\n*tror de som alltid selv har jagd oss vekk.*\n\n*Men vi har samme dr\u00f8mmen som de andre*\n\n*om \u00e5 f\u00e5 leve p\u00e5 en fredet flekk.*\n\n*V\u00e6r ikke redd om vi er litt forskjellig*\n\n*for det er det som gj\u00f8r v\u00e5rt liv s\u00e5 rikt.*\n\n*En blomstereng har alltid mange farger*\n\n*I \u00f8rkenen er hvert et sandkorn likt.*\n\n*Du er hvit og jeg er svart i h\u00e5ret*\n\n*men begge har vi samme r\u00f8de blod.*\n\n*Og begge trenger kj\u00e6rlighet og varme*\n\n*for mennesker, det er vi begge to.*\n\n\n\ndoc5zhlr5hlxnryib5aia2.jpg\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da194bb3-bf0d-4bc0-ac9d-bc112927a126"} +{"url": "https://www.naf.no/kjop-og-salg/salg-av-bil/kjop-og-salgskontrakt-for-bil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:11Z", "text": "# Kj\u00f8pekontrakten er salgets viktigste dokument\n\n\n\nLast ned kj\u00f8p- og salgskontrakt fra NAF for bruktbil og MC. Kontrakten er handelens viktigste dokument.\n\nKj\u00f8p av bil, Salg av bil\n\nKj\u00f8p og salg mellom private reguleres av kj\u00f8psloven, som p\u00e5legger selger av bilen en opplysningsplikt. Kj\u00f8peren har rett til \u00e5 f\u00e5 vite om vesentlige forhold ved bilen. Hva som regnes som vesentlig vil blant annet variere med alderen p\u00e5 bilen, hvor langt den har g\u00e5tt og lignende. V\u00e5rt r\u00e5d er at selger er mest mulig \u00e6rlig og forteller det han eller hun vet om bilen.\n\nDet du forteller om bilen anses \u00e5 v\u00e6re en del av salgsavtalen. Det er derfor viktig \u00e5 ikke overdrive eller skrive noe du ikke kan st\u00e5 for i annonsen. Unng\u00e5 ord som \u00abstr\u00f8ken\u00bb eller \u00abrustfri\u00bb.\n\nS\u00f8rg for \u00e5 skrive inn i kontrakten de opplysningene som du gir om bilen. Kj\u00f8per b\u00f8r kontrollere at alle opplysninger blir tatt med.\n\n## Bli enige i kontrakten\n\nOverraskende mange unnlater \u00e5 \u00a0skrive kontrakt n\u00e5r de skal selge eller kj\u00f8pe en bil privat. For \u00e5 unng\u00e5 problemer i ettertid, anbefaler vi i NAF alltid \u00e5 skrive en kontrakt ved salg/kj\u00f8p av bil.\n\nNAF har utarbeidet en ferdig kontrakt du kan laste ned enten du skal kj\u00f8pe eller selge, der alle viktige punkter omkring salget er tatt med.\n\nEn kontrakt b\u00f8r si noe n\u00e6rmere om de opplysninger selger har gitt og hva partene har blitt enige om. Legg gjerne med dokumenter som er relevante for kj\u00f8per, som for eksempel servicehefte, kvitteringer for utf\u00f8rt reparasjoner og p\u00e5kostninger, EU-kontroll, mangellapp og lignende.\n\nVed salg av bruktbil, er det vanlig \u00e5 ta forbehold om at bilen selges \u00absom den er\u00bb, \u00absom forevist\u00bb eller lignende. N\u00e5r bilen selges som den er, betyr det at kj\u00f8peren i utgangspunktet aksepterer at han eller hun kj\u00f8per en bil i den tilstand den er, og med de feil og mangler den har. Selger vil likevel kunne bli ansvarlig dersom det er gitt mangelfulle eller uriktige opplysninger om forhold ved bilen, eller dersom bilen er i vesentlig d\u00e5rligere stand enn kj\u00f8peren hadde grunn til \u00e5 forvente.\n\n## Test ved kj\u00f8p og salg av bil\n\nVed en NAF Test ved kj\u00f8p og Test ved salg vurderes den tekniske tilstanden til komponenter og karosseri som har betydning for driftssikkerhet og pris.\n\nLes mer om NAF Test ved kj\u00f8p og NAF Test ved salg.\n\n## Pr\u00f8vekj\u00f8ring\n\nHvis kj\u00f8per \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8vekj\u00f8re bilen, b\u00f8r du forvisse deg om at han/hun har gyldig f\u00f8rerkort.\n\nI tillegg anbefaler vi alltid \u00e5 bli med under pr\u00f8vekj\u00f8ringen. Skulle en potensiell kj\u00f8per stikke av med bilen ved pr\u00f8vekj\u00f8ring regnes det som underslag, ikke som et tyveri. Dermed kan du risikere at du ikke f\u00e5r erstatning fra forsikringsselskapet.\u00a0\n\n## \u00c5rsavgift og omregistreringsavgift\n\nEr ikke \u00e5rsavgiften betalt er det viktig \u00e5 avtale hvem som skal betale denne. Dette b\u00f8r st\u00e5 i kontrakten.\n\nN\u00e5r det gjelder omregistreringsavgift, m\u00e5 ogs\u00e5 den i utgangspunktet avtales mellom partene. Ved privat salg vil det imidlertid normalt v\u00e6re kj\u00f8per som betaler omregistreringsavgiften.\n\n## Salgsmelding (Melding om eierskifte)\n\nVed eierskifte skal salgsmelding fylles ut av tidligere og ny eier og leveres ved en av Statens vegvesens trafikkstasjoner tre dager etter at eierskiftet har funnet sted.\n\nHar bilen du skal selge den nye vognkorttypen med to deler, er selger ansvarlig for at melding om eierskifte, alts\u00e5 vognkortets del to, blir innlevert. Vegdirektoratet anbefaler ikke selgere \u00e5 gi fra seg del 2, men at selgeren selv sender denne direkte eller leverer den til trafikkstasjonen. Kj\u00f8per m\u00e5 i s\u00e5 fall vente med \u00e5 omregistrere bilen til denne delen er mottatt av trafikkstasjonen.\n\nHvis bilen ikke omregistreres, vil du som selger kunne f\u00e5 tilsendt krav om dekning av parkeringsgebyrer og bompasseringer. I tillegg vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 sagt opp forsikringen p\u00e5 bilen.\n\n## Oppgj\u00f8r og overlevering\n\nDet er viktig \u00e5 ikke overlevere bilen til kj\u00f8per f\u00f8r hele kj\u00f8pesummen er mottatt.\n\nNedbetalingsordninger anbefales ikke ved salg av bil privat. Det kan v\u00e6re dyrt og tidkrevende \u00e5 f\u00e5 inndrevet kj\u00f8pesummen hvis ny eier ikke betaler i henhold til avtalen.\n\nSkal kj\u00f8peren l\u00e5nefinansiere kj\u00f8pet vil finansieringsinstitusjonen kreve at bilen blir omregistrert p\u00e5 ny eier f\u00f8r kj\u00f8pesummen utbetales. I slike tilfeller anbefaler vi at du som selger ber om en garanti fra finansieringsselskapet eller banken om at kj\u00f8pesummen vil bli utbetalt til deg direkte n\u00e5r slik omregistrering har skjedd. I tillegg er det viktig \u00e5 vente med overlevering av bilen til kj\u00f8pesummen er betalt.\n\nHar du l\u00e5n med sikkerhet i bilen, m\u00e5 dette slettes i forbindelse med salget. Ta kontakt med banken eller finansieringsselskapet og unders\u00f8k hvordan dette praktisk gjennomf\u00f8res.\n\nAnbefalt fremgangsm\u00e5te er imidlertid at kj\u00f8per betaler del av kj\u00f8pesummen tilsvarende gjenst\u00e5ende l\u00e5nebel\u00f8p til direkte til banken/finansieringsselskapet mot \u00e5 f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at heftelsen vil bli slettet. Resterende bel\u00f8p betales direkte til deg som selger.\n\n## Forsikring av bil\n\nPass p\u00e5 at kj\u00f8per tegner forsikring p\u00e5 bilen. Dette kan gj\u00f8res hele d\u00f8gnet p\u00e5 internett eller p\u00e5 telefon i selskapenes \u00e5pningstider.\n\n## Kj\u00f8pskontrakt MC\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb298b87-84a7-4f57-a9f1-eb7a9e206c4a"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/hva-koster-skiferien/62210349", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:25Z", "text": "## Hva koster skiferien?\n\nHer f\u00f8lger noen priseksempler, og forslag til hvordan man kan velge \u00e5 legge opp sin egen reise, kontra pakketur.\n\n25\\. september 2006 kl. 3.30\n\n Dag Erik Gr\u00f8tn\u00e6s \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n\n\n## Bestill alpeferien f\u00f8r det er for sent\n\n1. Hva koster skiferien?\n\n \nI denne pristesten har vi tatt utgangspunktet i Chamonix, Frankrike, Saas Fee i Sveits og Saalbach i \u00d8sterrike. Hele veien har vi regnet med priser for to personer, og vi vil gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at det kun er et forslag til hvordan reiser kan settes opp. Mulighetene for \u00e5 finne billigere, og eventuelt andre typer l\u00f8sninger finnes sikkert. I alle tilfeller kan prisene variere etter hva som er igjen av billetter hos de forskjellige flyselskapene, og hva som er igjen av eventuelle rom hos hotellene. Vi tar ogs\u00e5 forbehold om mulige endringer i priser hos de forskjellige akt\u00f8rene.\n\n### Chamonix, Frankrike\n\nPrisalternativ for to personer, \"gj\u00f8re-det-selv-l\u00f8sning\" Chamonix (Frankrike): \n\nFly Oslo-Geneve, Norwegian: 2.354 kr \n\nLeiebil, Opel Corsa fra Avis: 2.800 kr (v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det kan p\u00e5l\u00f8pe tilleggsavgift dersom du er under 25 \u00e5r og skal leie bil.) \n\n\\*\\*Hotell Residence Maeva L'Aiguille, 6 netter: 1.860 kr \n(Her varierer prisene stort fra hotell til hotell. Man kan finne priser helt nede i 250 kroner natten, til oppimot 2.000 kroner natten. Ditt eget budsjett setter begrensningene) \n\nHeiskort 5 dager: 2.388 kr \n**Totalt to personer for 9.402**\n\nSamtidig m\u00e5 man ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for penger til bensin, parkering og andre uforutsette utgifter til mat.\n\n**Hos STS alpereiser kan du finne f\u00f8lgende tur, dersom du bestiller reisen din f\u00f8r 31/10-06. \nFra 6.995 kroner per pers f\u00e5r du:** \n\nBra og heisn\u00e6rt hotell \n\nFrokostbuffet og 3 retters middag. \n\nHeiskort 6 dager \n**Totalt 2 personer fra 13.990 kroner.**\n\nDen billigste turen er da alts\u00e5 p\u00e5 et 2 stjerners hotell. H\u00f8yere kvalitet betyr h\u00f8yere pris.\n\n### Saas- Fee, Sveits\n\nPrisalternativ for 2 personer til Saas-Fee, \"gj\u00f8re-det-selv-l\u00f8sning\": \n\nFly tur-retur, Norwegian: 2.754 \n\n\\*\\*\\*Hotell Europa, 6 netter: 4806 kr \n\nBil, Opel ascona fra Avis: ca 2.800 kr \n\nHeiskort for to i 5 dager: 2.270 kr \n**Totalt 12.830 kroner**\n\nB\u00e5de STS og Sportsreiser (Startour) tilbyr turer til Saas- Fee.\n\nHos STS kan du velge samme type pakkel\u00f8sning som til Chamonix, men her koster den fra 7.595 kroner per person. Du m\u00e5 belage deg p\u00e5 det billigste hotellalternativet for \u00e5 f\u00e5 denne prisen. Sum for to blir 15.190 kroner.\n\nSportsreiser tilbyr ikke spesialpakker til Saas- Fee slik som STS, men de tilbyr pakkereiser til forskjellige priser. Du m\u00e5 bestille heiskort ved siden av. Til Saas-Fee betaler du for en uke p\u00e5 beskjedent 2 stjerners hotell 12.700 kroner for to personer. Transport kommer med heiskortet, men utover dette m\u00e5 du belage deg p\u00e5 \u00e5 betale for det andre.\n\n### Saalbach, \u00d8sterrike\n\nPrisalternativ for 2 personer til Saalbach, \"gj\u00f8re -det-selv-l\u00f8sning\": \n\nFly til Salzburg med Norwegian, 2 personer: 2.906 kroner. \n\nMange typer hoteller. 6 netter rundt 300 kr natta : ca 1.800 kroner \n\nLeiebil gjennom avis, Opel Meriva: 3.841 kroner \n\nHeiskort for to i 6 dager: 2.950 kroner \n**Totalt for to personer i denne l\u00f8sningen blir 11.497 kroner.** Igjen vil det komme ekstrautgifter p\u00e5 mat og bensin og liknende.\n\nSTS Sportsreiser gir deg flybillletter og opphold for to personer til 9.390 kroner. I dette tilbuder gjelder ikke mat og ikke heiskort, og du m\u00e5 dessuten vaske deg ut av leiligheten du leier p\u00e5 hotellet. Hotell Gappmaier er et 3 stjerners leilighetshotell som ligger 300 meter unna bakkene.\n\nHos Alpereiser kan man f\u00e5 en spesialpakke fra 6.995 kroner dersom du bestiller f\u00f8r 31/10. Ordin\u00e6r pris p\u00e5 turen 8.295 kroner. Pakken gjelder per person, totalsum for to blir fra 13.990 til 16.590 kroner. Pakkene inkluderer det samme som de andre spesialpakkene som vi har nevnt over. Igjen er det billigste alternativ, men det kan lett oppgraderes.\n\n### Hva b\u00f8r en velge?\n\nDet man m\u00e5 huske p\u00e5 er at man alltid f\u00e5r mange uforutsette utgifter ved \u00e5 lage sine egne ordninger. Leier du bil, m\u00e5 du s\u00f8rge for bensin, reiser du med tog og buss m\u00e5 du ogs\u00e5 bes\u00f8rge dette selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a75da15-aafd-4c59-acc9-22acc62dc5a6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ma-ut-tross-sykt-barn-247615b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:47Z", "text": "# M\u00e5 ut tross sykt barn\n\nOlga Stokke\n\nOppdatert: 15.okt.2011 09:29\n\nPublisert: 01.sep.2009 23:45\n\n - \n \n Uthayarani Selvanayagam har i ni \u00e5r levd i skjul i Norge, likevel ble hun i 2001 tildelt Bergen kommunes likestillingspris av Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen som n\u00e5 er forsvarsminister. N\u00e5 st\u00e5r \\\u00abUthaya\\\u00bb \u00e5pent frem i desperasjon over enda et avslag, ikke minst p\u00e5 grunn av sin alvorlig syke datter Rebeka. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN \n\nTamilske Rebeka ble f\u00f8dt med en sykdom som gj\u00f8r henne avhengig av medisinsk behandling. Foreldre og st\u00f8ttespillere trodde familien omsider ville f\u00e5 opphold. Men UNE sier nei.\n\nRebeka ble foreldrenes glede og h\u00e5p da hun for snart to \u00e5r siden ble f\u00f8dt i skjul. Rebeka har tilbrakt mesteparten av livet i en muggluktende kjellerleilighet fordi foreldrene ikke har lovlig opphold.\n\nI ni \u00e5r har de levd i skjul. Gang p\u00e5 gang har Uthayarani Selvanayagam (42) og ektemannen Ragunath Krishnapillai (43) f\u00e5tt avslag p\u00e5 sine s\u00f8knader om opphold. De gikk til rettssak mot staten for \u00e5 f\u00e5 omgjort vedtakene, men tapte.\n\nLikevel har de nektet \u00e5 forlate Norge og et stort st\u00f8tteapparat har bidratt til \u00e5 holde dem i live. N\u00e5 er de rystet over at Utlendingsnemnda (UNE) mener det er forsvarlig for Rebeka og foreldrene \u00e5 returnere til Colombo i Sri Lanka.\n\n**\u2013Norske myndigheter tror ikke p\u00e5 dere, at dere trenger beskyttelse her. Hva gj\u00f8r dere n\u00e5?**\n\n\u2013Jeg tenker og tenker masse p\u00e5 hva vi skal gj\u00f8re n\u00e5. Jeg f\u00e5r ikke sove. Har vondt i nakken. Jeg g\u00e5r ikke ut. Livet er veldig dumt, sier Uthayarani (kalles Uthaya) Selvanayagam som kom til Norge for 12 \u00e5r siden.\n\nEn kort periode, mens UNE behandlet s\u00f8knaden om \u00e5 endre tidligere vedtak, har ekteparet hatt lov til \u00e5 arbeide. N\u00e5 er familien tilbake i en lyssky tilv\u00e6relse.\n\n**\u2013Jeg er redd, jeg reiser ikke frivillig, sier hun.**\n\n## Sjokkert arbeidsgiver\n\nUthayarani Selvanayagam har v\u00e6rt ansatt i Utdanningsforbundet i Bergen som sammen med fylkeslaget i Hordaland trygler en rekke statsr\u00e5der om \u00e5 overpr\u00f8ve UNEs vedtak.\n\n**\u2013Vi er sjokkerte over avslaget. Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at den norske innvandrings\u2014 og asylpolitikken var havnet p\u00e5 et niv\u00e5 hvor vi ikke kan gi opphold til en liten familie fra et land i krig, og med et sykt barn, sier leder Grete Ingebrigtsen.**\n\nI flere \u00e5r har Utdanningsforbundet st\u00f8ttet familien gjennom \u00f8konomisk st\u00f8tte til aksjonen \u00ab14 kvinner i Bergen\u00bb som ble dannet p\u00e5 slutten av 1990-tallet for \u00e5 hjelpe asyls\u00f8kende kvinner som hadde v\u00e6rt utsatt for kj\u00f8nnsbasert forf\u00f8lgelse.\n\nForsvarsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen var byr\u00e5dsleder i Bergen da hun i 2001 delte ut Bergen kommunes likestillingspris til seks asyls\u00f8kende kvinner, en av dem var Uthayarani Selvanayagam.\n\n**\u2013Jeg engasjerte meg i kvinnene og deres problemstilling fordi de satte et veldig viktig tema p\u00e5 dagsorden, kj\u00f8nnsbasert forf\u00f8lgelse. De fleste av dem fikk opphold, sier Str\u00f8m-Erichsen.**\n\n\u2013Men ikke Uthayarani. Myndighetene tror ikke at hun ble utsatt for massevoldtekt og kj\u00f8nnsbasert forf\u00f8lgelse. Hva tenker du om det?\n\n\u2013Det er ikke slik at vi som politikere kan v\u00e6re en siste ankeinstans, vi m\u00e5 jo forutsette at utlendingsmyndighetene behandler disse sakene p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te. Men det er klart at n\u00e5r det gjelder folk man har kjent, blir man ber\u00f8rt.\n\n## Alvorlig syk\n\nDatteren Rebeka har en alvorlig medf\u00f8dt stoffskifteforstyrrelse (hypothyreose) som if\u00f8lge leger p\u00e5 Haukeland universitetssykehus og helsestasjonen krever livslag behandling og regelmessige legekontroller hos spesialist i barnesykdommer. Legene advarer mot de medisinske konsekvensene ved en retur til Sri Lanka.\n\nUNE legger til grunn at barnets sykdom er alvorlig og at videre behandling og oppf\u00f8lging er n\u00f8dvendig, men at dette kan skje i hjemlandet. UNE opplyser ved nemndleder Thomas Johansson at de forholder seg til at Den norske ambassaden p\u00e5 Sri Lanka har sjekket at det finnes behandlingstilbud b\u00e5de ved privat og offentlig sykehus, med medisinsk ekspertise og tilgang til de samme medisinene som barnet bruker i Norge, og hvor tamiler ogs\u00e5 f\u00e5r behandling.\n\nPanchakulasingam Kandiah i Norsk Tamilsk Helseorganisasjon og overlege ved Haukeland Universitetssykehus hevder at det ikke finnes noe reelt helsetilbud til tamiler.\n\n\u2013UNE viser til WHO som f\u00e5r gamle rapporter fra den singalesiske regjeringen, sier Kandiah.\n\n## Risiko for tamiler\n\nI motsetning til norske asylmyndigheter anbefaler ikke FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR) retur av noen tamiler til Sri Lanka for tiden, heller ikke til hovedstaden Colombo. Sri Lanka-ekspert og professor \u00d8ivind Fuglerud ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, har i et notat gjort UNE oppmerksom p\u00e5 at det \u00e5 v\u00e6re tamilsk i seg selv drastisk reduserer muligheten for sikkerhet \u2013 over hele landet. Han sier situasjonen er verre n\u00e5 enn i fjor da notatet ble skrevet.\n\nFamiliens advokat May Britt L\u00f8vik frykter for livet til barnet. L\u00f8vik vurderer en ny juridisk mulighet \u2013 \u00e5 s\u00f8ke asyl for barnet alene, etter at hun har opparbeidet egen tilknytning til riket.\n\n# Fakta: Papirl\u00f8se innvandrere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e33913d4-27a5-4ddd-9e33-fe3de19cd2aa"} +{"url": "http://docplayer.me/2736411-Snoklokker-omskrevet-etter-gunnar-m-roaldkvam-2-afasiposten-nr-1-14.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:50:12Z", "text": "\n\n4 Lederen HAR ORDET AFASIFORBUNDET AFASIFORBUNDET Vi har ambisjoner\\! Dag og natt er n\u00e5 like lange. Det er v\u00e5r\\! Sentralt har vi i vinter blant annet satt sammen en virksomhetsplan (et program) for \u00e5rets arbeid. Ambisjonene i handlingsplanen fra Ellen Borge, forbundsleder landsm\u00f8tet er verken lave eller f\u00e5. Vi bestemte oss for \u00e5 ha en \u00e5rsplan, selv om handlingsplanen fra landsm\u00f8tet gjelder for hele tre\u00e5rs-perioden. Informasjonsarbeidet er en kontinuerlig og uendelig del av denne planen. Vi trenger stadig \u00e5 synliggj\u00f8re afasi. Mangel p\u00e5 kunnskap og forst\u00e5else skaper store utfordringer for personer med afasi. For kort tid siden h\u00f8rte jeg en helsefagperson uttale: Er hun veldig dement eller? om en som satt der i sin rullestol og som jeg visste hadde afasi etter hjerneslag. Hun klarer seg godt i det daglige, men mangler mye av evnen til \u00e5 kunne utrykke seg og til \u00e5 svare adekvat, s\u00e6rlig n\u00e5r det er ukjente som sp\u00f8r. Hun er ihvertfall ikke orientert for tid og sted. Hun greier heller ikke si navnet sitt eller hvor hun bor sa vedkommende. Han tenkte overhodet ikke p\u00e5 at damen hadde afasi. Ved bare \u00e5 bruke en litt annen tiln\u00e6rming hadde hun antagelig klart \u00e5 svare adekvat p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l. Damen er ellers godt fungerende, bor alene, og har et hode som p\u00e5 ingen m\u00e5te burde indikere demens. Det er s\u00e5 leit med slike misforst\u00e5elser, men de skjer stadig vekk. Interessepolitisk er vi opptatt av retten til helhetlig rehabilitering som inneholder logopedtilbud b\u00e5de i tildlig fase og utover i rehabiliteringen. I flere \u00e5r har vi sett hvordan den lovhjemlede retten til oppl\u00e6ring av spr\u00e5k etter sykdom og skade smuldrer opp p\u00e5 grunn av uklare begrepsdefinisjoner og ulike lovtolkninger. Dette har allerede hatt uheldige konskvenser flere steder, men vi fortsetter arbeidet med \u00e5 f\u00e5 myndighetene til \u00e5 ta ansvar. Vi har noen utfordringer \u00e5 forholde oss til ogs\u00e5 overfor bevilgende myndigheter. Bufdir (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet) innf\u00f8rer n\u00e5 nytt regelverk for tildeling av midler til drift og likepersonstiltak. Dette vil g\u00e5 over tid, men det blir bl. annet spissere krav til medlemskap, til dokumentasjon av lokalt likepersonsarbeid og til lokalforeningenes \u00e5rsmeldinger for \u00e5 nevne noe. Mer informasjon vil komme etterhvert, og det kan hende at vedtektsendringer blir n\u00f8dvendig som f\u00f8lge av nye regler, men i s\u00e5 fall ikke f\u00f8r p\u00e5 landsm\u00f8tet i N\u00e5r jeg n\u00e5 likevel er inne p\u00e5 det, s\u00e5 er kun noen ytterst f\u00e5 foreninger som har sendt oss \u00e5rsberetning og regnskap for i fjor innen fristen 15. mars. Viktig at dette gj\u00f8res. Det er gledelig at vervekampanjen avstedkom over 100 nye medlemmer. Takk til dere som fikk til det. M\u00e5tte det bare fortsette s\u00e5nn... En v\u00e5rlig hilsen fra Ellen Borge 4 AFASIPOSTEN NR. 1/14\n\n\n\n\n\n6 Redaksjonen HAR ORDET V\u00e5ren kommer... Afasiforbundet har et kontor som ligger midt i Oslo sentrum. Som n\u00e6rmeste nabo har vi Youngstorget som er et aktivt, pulserende sted. P\u00e5 kort tid blir det reist store telt p\u00e5 torget som kan gi plass til et utall av aktiviteter og tilbud. I l\u00f8pet av \u00e5ret er det tilbud p\u00e5 kl\u00e6r, CD er, filmer, b\u00f8ker, smykker, m\u00f8bler, pyntegjenstander, solbriller m.m. og salg av diverse abonnement p\u00e5 str\u00f8m, vitaminpiller m.m. P\u00e5 h\u00f8stparten blir det reist et misjonstelt som blir avl\u00f8st av et telt som selger \u00f8l, og noen ganger er det br\u00f8dbaking vi kan v\u00e6re med p\u00e5. Blomster og frukt tilbys n\u00e5r v\u00e6ret er mildt nok, og selgerne til alle disse produktene skiftes ut ganske hyppig. Men en bod som holder \u00e5pent kun hver fredag, har hatt de samme selgerne i alle \u00e5r som vi har v\u00e6rt her. Et ektepar kommer tidlig om morgenen og tilbyr mange fristende saker fra varebilen sin. Alle varene som selges er egenprodusert. De tilbyr egg, syltet\u00f8y, saft, og om vinteren er det i tillegg sekker med ved og om sommeren er det ogs\u00e5 blomster. Og dette er det eneste stedet hvor kundene st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 kj\u00f8pe varer. Kan det v\u00e6re noe med at disse to menneskene snakker med kundene sine og vi f\u00e5r alle et smil, selv vi som bare g\u00e5r forbi dem. Er dette noe vi b\u00f8r tenke litt p\u00e5 i hverdagen? Ofte maser vi for mye skal bare rekke en masse i l\u00f8pet av kort tid. Hva med et smil til en sm\u00e5barnsmor som skal holde styr p\u00e5 en urolig pjokk eller et smil og gjerne et ord til den gamle mannen som m\u00e5tte ta en hvil f\u00f8r han gikk videre p\u00e5 turen sin. Er vi blitt for redde til \u00e5 vise f\u00f8lelser offentlig? Kanskje vi f\u00e5r frem smilet ditt hvis du leser om Den lille ulltr\u00e5den i dette nummeret en gammel og god klassiker. Ellers er det flere saker du b\u00f8r merke deg denne gangen. Vi har bl.a. med en oppdatert liste over v\u00e5re afasikontakter som \u00f8nsker henvendelser. Videre inviterer vi til et kurs i bruk av mobil, nettbrett og pc. Her kan man ta med en ledsager og kurset er gratis lurt \u00e5 melde seg p\u00e5 snarest. Det kan bli mange som er interessert i \u00e5 v\u00e6re med her. Noe nytt denne gangen er en stor kryssord, hvor dere skal sende inn l\u00f8sningsordet som dukker opp p\u00e5 den merkede linjen i kryssordet. L\u00f8sningen sendes Afasiforbundet pr. e-post eller post ikke pr. telefon, og det vanker en liten premie til vinneren som blir trukket ut. Denne gangen har vi tatt med 3 nye afasikort bak i bladet. Et er p\u00e5 polsk, det andre er p\u00e5 samisk og det tredje er p\u00e5 spansk. H\u00e5per flere kan ha nytte av disse kortene. Tilslutt og ikke minst er det gledelig at det n\u00e5 er startet opp en ny lokalforening i Varanger. Den er etablert idet bladet gikk i trykken og vil bli n\u00e6rmere omtalt i neste nummer av Afasiposten. Velkommen Varanger\\! En god og lys v\u00e5r \u00f8nskes dere alle fra: 6 AFASIPOSTEN NR. 1/14\n\n\n\n7 Afasi-nytt 36 Lydbok, lydavis og en ny applikasjon kalt Lydh\u00f8r AFASI-nytt er en fast spalte, som er skrevet av Afasiteamet ved Statped s\u00f8r\u00f8st, fagavde ling spr\u00e5k/ tale. Den inneholder kortfattet informasjon for mennesker som har afasi, deres n\u00e6rpersoner og andre interesserte. Det kan v\u00e6re opplysninger om aktuelle sider p\u00e5 Internett, tips om litteratur og informasjons materiell osv. Hvis noen av dere har sp\u00f8rsm\u00e5l eller kommentarer til innholdet i spalten, kan dere Kontakte logoped Line Haaland-Johansen, afasiteamet, Statped s\u00f8r\u00f8st, fagavdeling spr\u00e5k/tale p\u00e5 telefon eller , eller per e-post til statped.no Dette er noe av det NLB (Norsk- lyd og blindeskriftbibliotek) kan tilby. Tilbudet kan v\u00e6re relevant for personer med afasi. Lydb\u00f8ker Det er gratis \u00e5 l\u00e5ne hos NLB. Et skjema signert av en fagperson (for eksempel lege eller logoped) er alt som skal til. Se Lydb\u00f8kene har h\u00f8y kvalitet. De er lest inn av profesjonelle innlesere. Noen personer med afasi vil ha utbytte av disse. En person med afasi sa: \u00abDet var en \u00e5penbaring.\u00bb Han hadde funnet en annen m\u00e5te \u00e5 lese p\u00e5 gjennom \u00f8rene. B\u00f8kene er gjerne ikke i \u00abfulltekstformat\u00bb. Det vil si at n\u00e5r du spiller av lydboken, for eksempel p\u00e5 pc-en din, s\u00e5 h\u00f8rer du teksten opplest, men du ser ikke teksten p\u00e5 skjermen. For noen er dette en ulempe. Lydb\u00f8ker som ikke er sakte innlest eller p\u00e5 annen m\u00e5te tilpasset personer som har problemer med auditiv forst\u00e5else (problemer med \u00e5 oppfatte det som sies) kan ogs\u00e5 v\u00e6re krevende. Men med det nye avspillings-programmet Lydh\u00f8r, kan du regulere lesehastigheten. Les mer om Lydh\u00f8r nedenfor. Aviser i lyd og tekst NLB lager noen lydaviser. Vi har pr\u00f8vd ut Aftenposten. Den blir lest via talesyntese (kunstig, digital tale), og er i fulltekstformat. Det vil si at avisen kommer b\u00e5de som lyd og som tekst. Maskinen (pc-en eller ipaden) leser avisen h\u00f8yt, mens en farget markering viser hvilken setning som blir lest. I tillegg kan du justere hvor fort teksten blir lest. Den syntetiske stemmen (\u00abdatastemmen\u00bb) er av god kvalitet. Enkelt \u00e5 l\u00e5ne Lydavisen eller lydboken kan bli brakt til deg p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Eksempler er appen Lydh\u00f8r eller det \u00e5 f\u00e5 en CD portofritt tilsendt i posten. Lydh\u00f8r er et nytt \u00abprogram\u00bb (en s\u00e5kalt app) for nettbrett, f eks en ipad. Den gir deg dagens avis. Et tastetrykk i Lydh\u00f8r, og du h\u00f8rer og ser dagens avis via nettbrett. Alternativet er \u00e5 f\u00e5 avisen via CD. Da er det g\u00e5rsdagens avis som kommer. Du f\u00e5r den som en CD i posten. Denne kan du h\u00f8re og se p\u00e5 datamaskinen din. AFASIPOSTEN NR. 1/14 7\n\n\n\n8 ett-\u00e5ringen snakker om. \u00abBam\u00bb betyr banan i alle fall for denne ett-\u00e5ringen og mammaen hans. Ord er nettopp slike koblinger mellom uttrykk slik som spr\u00e5klyder eller bokstaver og betydninger. Uttrykket er noe konkret og fysisk som vi kan h\u00f8re eller se. Betydningen er det vi tenker p\u00e5 n\u00e5r vi h\u00f8rer eller ser uttrykket. Betydningen er alts\u00e5 en forestilling vi har i hodet. Marianne Lind Ordskifte I dette nummeret av Afasiposten starter vi en liten artikkelserie som vi har kalt Ordskifte. Ordskifte betyr diskusjon eller debatt. Og m\u00e5let er gjerne \u00e5 inspirere til diskusjoner og samtaler om ord blant leserne av Afasiposten. Vi skal ta for oss ord fra ulike synsvinkler. Hva er et ord, og hvordan l\u00e6rer vi oss ord? Hvordan blir nye ord til? Hva gj\u00f8r vi med ordene, og hva gj\u00f8r ordene med oss? Og hva skjer n\u00e5r vi ikke finner ordene? Hva er et ord? \u00abBam\\! Bam\\!\u00bb, hviner ett-\u00e5ringen forn\u00f8yd og veiver med armene ved synet av mamma som skreller bananen og deler den opp i passelige biter for en liten munn. \u00abN\u00e5 skal du f\u00e5 banan\u00bb, sier mamma, og dermed forsterker hun koblingen mellom de spr\u00e5klydene barnet lager, og den tingen i verden som hun tror at Uttrykk, betydning og referanse Ordene uttrykkene og betydningene er koblet til fenomener som finnes i virkeligheten eller i fantasien v\u00e5r. Slike fenomener kan v\u00e6re ting, personer, handlinger, egenskaper og s\u00e5 videre. For eksempel vekker uttrykket \u00abtroll\u00bb en forestilling hos oss om en type vesener som de f\u00e6rreste av oss har m\u00f8tt i bokstavelig forstand. Vi kan allikevel v\u00e6re enige om at troll finnes, i alle fall i eventyrene og fantasien. Det ordet viser til i verden, kalles ordets referanse. Uttrykk og betydning er ikke det samme At uttrykket og betydningen er to forskjellige ting, ser vi lett n\u00e5r vi sammenligner forskjellige spr\u00e5k. En og samme betydning uttrykkes jo gjerne p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter i ulike spr\u00e5k. P\u00e5 norsk kalles kaldblodige virveldyr som lever i vann og \u00e5nder med gjeller, for \u00abfisk\u00bb. De samme dyrene kalles p\u00e5 fransk \u00abpoisson\u00bb og p\u00e5 finsk \u00abkala\u00bb. Uttrykkene er helt forskjellige, men betydningen er den samme. Selv om uttrykket og betydningen er to atskilte ting, er det allikevel slik at koblingen mellom dem er ganske fast. Vi kan ikke bare bestemme oss for \u00e5 bruke et hvilket som helst uttrykk for \u00e5 formidle en hvilken som helst betydning. Vi kan for eksempel ikke begynne \u00e5 si \u00abgutt\u00bb hvis vi mener \u00abjente\u00bb eller \u00absove\u00bb hvis vi mener \u00abspise\u00bb i alle fall ikke hvis vi vil at andre som kan norsk, skal skj\u00f8nne hva vi mener. Den faste forbindelsen mellom uttrykk og betydning er bare en konvensjon, noe vi som spr\u00e5kbrukere p\u00e5 sett og vis har blitt enige om. 8 AFASIPOSTEN NR. 1/14\n\n\n\n9 Falske venner Like uttrykk med forskjellige betydninger kan vi ogs\u00e5 finne eksempler p\u00e5. P\u00e5 norsk betyr \u00abrar\u00bb merkelig eller underlig, og p\u00e5 svensk betyr \u00abrar\u00bb s\u00f8t eller snill. Slike ord som har lik form, men forskjellig betydning i to spr\u00e5k, kalles falske venner. Hvordan l\u00e6rer barn seg ord? Barn kommer til verden uten \u00e5 kunne spr\u00e5k, men i l\u00f8pet av noks\u00e5 f\u00e5 \u00e5r l\u00e6rer de aller fleste seg spr\u00e5ket eller spr\u00e5kene som brukes i familien og samfunnet de vokser opp i. Det er sv\u00e6rt mange ting barnet m\u00e5 da m\u00e5 l\u00e6re seg ord, grammatiske m\u00f8nstre, uttale og regler for hvordan spr\u00e5ket brukes i ulike situasjoner. En vellykket spr\u00e5ktilegnelse er avhengig av at barnets motoriske, kognitive og sosiale ferdigheter ogs\u00e5 utvikles normalt. Dermed kan vi si at spr\u00e5kutviklingen starter lenge f\u00f8r barnet sier sitt f\u00f8rste ord. Lek med lyd Barn begynner \u00e5 bable, alts\u00e5 lage lyder og lydkombinasjoner, sv\u00e6rt tidlig, og i denne bablingen finnes det spor av det spr\u00e5ket barnet er omgitt av. Barn hermer med andre ord veldig tidlig etter spr\u00e5klydene. Bablingen kan dels ses p\u00e5 som en lek med lyder. Det er ikke uvanlig at barn babler for seg selv, som en slags \u00abspr\u00e5ktrening\u00bb. Men bablingen blir ofte ogs\u00e5 tidlig brukt i en slags \u00absamtale\u00bb mellom barnet og andre barn eller voksne, der et sentralt kjennetegn er at de som er med, veksler p\u00e5 \u00e5 ha ordet. Allerede f\u00f8r barnet kan si ordentlige ord og setninger, tilegner det seg dermed viktige ferdigheter for \u00e5 delta i sosiale samspill. Alt som er rundt, er en ball? En viktig forutsetning for \u00e5 l\u00e6re ord, er at barnet utvikler evnen sin til \u00e5 kategorisere, alts\u00e5 se likheter mellom forskjellige ting, hendelser osv. N\u00e5r vesle Lars skal l\u00e6re seg hva \u00abpus\u00bb er, m\u00e5 han for det f\u00f8rste l\u00e6re seg at det ikke er navnet bare p\u00e5 det dyret med myk pels som bor hos bestemor. S\u00e5 m\u00e5 han ogs\u00e5 l\u00e6re seg at \u00abpus\u00bb ikke kan brukes om alle dyr med myk pels. Hunder og kaniner har ofte myk pels, men de kalles ikke \u00abpus\u00bb. N\u00e5r barn l\u00e6rer ord, er det ganske vanlig at de overgeneraliserer. Det vil si at de for eksempel kan kalle alle runde ting (juletrekuler, globusen, m\u00e5nen osv.) for \u00abball\u00bb eller alle ting med hjul p\u00e5 (sykler, traktorer osv.) for \u00abbil\u00bb. Slike overgeneraliseringer viser at barnet har begynt \u00e5 lete etter likheter, alts\u00e5 kategorisere, uten at det helt har kommet i m\u00e5l. De f\u00f8rste ordene Mange barn begynner \u00e5 forst\u00e5 ord n\u00e5r de er ca. \u00e5tte m\u00e5neder gamle, og omkring ett\u00e5rsdagen er det mange som begynner \u00e5 si sine f\u00f8rste ord. Naturlig nok er disse f\u00f8rste ordene knyttet til de erfaringene barnet har, for eksempel fra lek, spising, bleieskift osv. Ord for \u00abmamma\u00bb og \u00abpappa\u00bb og navn p\u00e5 s\u00f8sken dukker ogs\u00e5 tidlig opp. I Norge er det gjort en stor unders\u00f8kelse av tidlig spr\u00e5ktilegnelse hos 6500 barn. Denne unders\u00f8kelsen viser at i gjennomsnitt kan barn produsere ca. 50 ord n\u00e5r de er omkring 1 1/2 \u00e5r gamle. Etter det \u00f8ker ordforr\u00e5det ofte raskt, og spr\u00e5kforskerne kaller denne utviklingen fram mot to\u00e5rsalderen for en \u00abordspurt\u00bb. Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at det er en del variasjon blant barn. For eksempel er det mange jenter som er litt tidligere ute enn guttene med \u00e5 l\u00e6re seg ord. Du kan lese mer om denne unders\u00f8kelsen p\u00e5 nettsiden Spr\u00e5kvansker (http://www.hf.uio. no/iln/tjenester/kunnskap/sprak/ sprakvansker/) Ordforr\u00e5det er den delen av spr\u00e5kkunnskapene v\u00e5re som endrer seg mest gjennom livet. Noen ord forsvinner, noen ord skifter betydning, og nye ord kommer til. I neste nummer av Afasiposten skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 slike endringer, og p\u00e5 hvilke muligheter spr\u00e5ket gir oss for \u00e5 lage nye ord. AFASIPOSTEN NR. 1/14 9\n\n\n\n10 Informasjonsheftet \u00abVeien videre\u00bb(2013) Svein Andersen var rektor ved en skole i Hedmark da han i 1997 fikk hjerneslag. Han ble lammet i hele venstresiden av kroppen og kom hjem etter opphold ved flere sykehus et halvt \u00e5r senere. Han har fremdeles fremgang flere \u00e5r etter slaget, og hevder at dette skyldes trening og stadig nye, varierte impulser til hjernen. Han er opptatt av at kunnskap om hjerneslag m\u00e5 spres i st\u00f8rre grad. Han bruker egen erfaring i spredning av slik informasjon rundt i landet. Svein Andersen: I 1997: Arbeidet som rektor, meget sliten, fikk hjerneslag. 2 uker i respirator p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus. Behandlingen reddet livet mitt v\u00e5knet med venstre side lammet stemmeb\u00e5ndene \u00abt\u00f8rket inn\u00bb, var uten stemme i 2 d\u00f8gn maktet ikke \u00e5 holde i en penn med den gode h\u00e5nden, eller \u00e5 peke p\u00e5 en bokstavtavle fikk erfare i praksis hva afasi er, og hvordan det oppleves Etter 2 m\u00e5neder p\u00e5 Elverum sykehus, sendt i ambulanse til Sunnaas sykehus. l\u00e6rte \u00ab\u00e5 g\u00e5\u00bb igjen og l\u00e6rte mange skjebner \u00e5 kjenne Etter \u00bd \u00e5r hjemme igjen. N\u00e5 uten balanse, men med stokk og ny rullestol som et annet menneske, fra tjeneste-yter til tjeneste-mottaker Gretta, nattvakten p\u00e5 Sunnaas, var en real, men myndig dame. En morgen jeg skulle reise meg fra rullestolen foran vasken med min d\u00e5rlige balanse p\u00e5 bein som skalv: litt av en konsentrasjons \u00f8velse. Da kommer det kvast fra Gretta: Rett deg opp ellers blir du slik\\! Dette var gode og kloke ord til b\u00e5de fysisk og psykisk st\u00f8tte. I Trysil ble Palma en av kameratene mine til trening p\u00e5 instituttet F\u00f8dt vanf\u00f8r, som det het den gang, for mer enn 90 \u00e5r siden. Hun gikk med krykker, og trente for \u00e5 beholde armstyrke for ta seg fram ved egen hjelp. Da je gikk p\u00e5 skula og klassa skulle p\u00e5 skitur, starte je tidlig, lenge f\u00f8r di are, og kom sist hematt. Je skulle var ra med\\! Vi som er f\u00f8dt slik, med en skavank, vi l\u00e6rer oss \u00e5 leve med slikt. Vaksne, som i dag f\u00e5r en alvorlig sjukdom: Da \u00e6r e som v\u00e6l a raser i hop. Det var godt \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re i lag med Palma - n\u00e5r vi m\u00f8ttes til trening. LIVSSYN ord til eftertanke (av Piet Hein) Det livssyn som behersker visse kredse, at himmelhv\u00e6lvet snart skal ramle ned, er godt som grunnlag for uvirksomhed, men s\u00e5re slet som arbeidshypotese. I \u00e5r 2000 tre \u00e5r etter mitt hjerneslag, ble jeg med i arbeidet for slagrammede. I m\u00f8te med kolleger fra hele landet, var det mye som overrasket meg: s\u00e5 ulik kvalitet p\u00e5 tilbudet som slagrammede fikk i egen kommune mitt tilbud om rehabilitering i Trysil fikk karakteren: enest\u00e5ende\\! foreningene til LFS og Afasiforbundet fant vi i byene Norsk forening for slagrammede (LFS): To fylkeslag hadde laget 2 ulike utgaver av heftet Verdt \u00e5 vite med info til nye slagrammede. Ingen samordning. Sentralt i LFS: liten innsikt eller interesse for \u00e5 motivere slagrammede til \u00e5 trene selv. I Norge, med mer enn 400 kommuner, f\u00e5r mange slagrammede ikke h\u00f8re om de tilbud organisasjonene gir. 10 AFASIPOSTEN NR. 1/14\n11 2005 Veien Videre med teksthefte ferdig. Finansiert lokalt med noe st\u00f8tte fra LFS Via Afasiforbundet fikk jeg 2 prosjekter godkjent hos ExtraStiftelsen Helse og rehabilitering: Selv har jeg levd hele mitt voksne liv i kommuner ute i distriktene: Kautokeino, Karasjok, Flesberg og Trysil. Tre av disse er blant landets st\u00f8rste kommuner, hver av dem er st\u00f8rre enn Vestfold fylke. I mange \u00e5r, i m\u00f8te med nye slagrammede og deres p\u00e5r\u00f8rende over hele landet, h\u00f8rer jeg fortsatt: \u00abVi f\u00e5r ikke informasjon\\!\u00bb \u00abHvordan n\u00e5 ut til nye slagrammede i alle landets kommuner med informasjon? Informasjons-heftet \u00abVeien videre\u00bb (2013) er 2-delt: Verdt \u00e5 vite (2000) Heftet ble laget sammen med trygde- direkt\u00f8ren i Hedmark. FS Hedmark sendte heftet til kontaktpersoner i alle kommuner i Hedmark. Verdt \u00e5 vite (2012) ble \u00e0 jourf\u00f8rt i samarbeid med NAV Trysil, handler om rettigheter og informasjon. I dag er informasjonen ogs\u00e5 tilgjengelig via e-post adresser. 1. Reise- og oppholdsutgifter betalt. Foredrag om egentrening ble holdt over hele landet 2. Filmen Veien videre, del 2 viser et utvalg \u00f8velser til egentrening. Videoene ble laget sammen med Sunnaas sykehus og Telemedisinsk senter, Troms\u00f8. Videoene ligger ute p\u00e5 nett, gratis for alle. Her vises fysisk framgang i mer enn 2 \u00e5r etter, noe som b\u00f8r styrke motivasjonen hos enhver. Uttalelse fra professor Per Brodal (2009): \u00abModerne hjerneforskning har gjort store fremskritt i forst\u00e5elsen av hvilke prosesser som foreg\u00e5r i hjernen etter en skade... Veien Videre bekrefter dette.\u00bb 2012 En kort-versjon av filmene (med engelsk teksting) ligger ute p\u00e5 nett. Denne viste Telemedisinsk senter p\u00e5 flere rehabiliteringsinstitusjoner i Palestina, som eksempel p\u00e5 hvordan tele medisin kan v\u00e6re til nytte i omr\u00e5der med liten medisinsk fag-kompetanse I Afasiposten leser du n\u00e5 om heftet Veien videre. Pensjonistforbundets blad Pensjonisten vil omtale heftet i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Ogs\u00e5 slagforeningenes blad Slagordet og Hjernecella vil omtale heftet i v\u00e5r. Veien videre, dokumentarfilmer Trening sammen med fysioterapeuter p\u00e5 institutt og i kommunen, og daglig trening hjemme, ute og i sv\u00f8mmehall ga meg fysisk framgang i mange \u00e5r. Dette skulle vi ha fotografert. AFASIPOSTEN NR. 1/14 11\n\n\n\n\n\n13 akkurat her og n\u00e5, opptatt med noe som engasjerer oss, s\u00e5 har de fleste av oss en god stund. Men n\u00e5r tankene mine begynner \u00e5 fyke fremover i tid, begynner jeg \u00e5 bekymre meg. Hvordan skal det g\u00e5 fremtiden, hvordan blir helsen min om 2-5 \u00e5r? Hvordan er \u00f8konomien? Hvor skal jeg bo? Trenger jeg hjelp, og tenk om jeg ikke f\u00e5r den hjelpen? I verste fall, kan jeg f\u00e5 angst av all bekymringen. Depresjon Hvis jeg har blikket / oppmerksomheten for mye vendt tilbake i tid, da grubler jeg. Og det kan gi depresjon, i verste fall. Hvorfor skulle det bli meg, hvorfor skulle akkurat jeg rammes? Hvorfor ble livet slik? Slik kan jeg fylle opp ryggsekkene min med alt dette vonde, og bli deprimert. Friminutt Det hadde v\u00e6rt godt \u00e5 f\u00e5 kastet noe ut av ryggsekken og lette litt p\u00e5 den. Men det er lettere sagt enn gjort. Pr\u00f8v den som vil. Mestringsteknikker kan v\u00e6re s\u00e5 mangt. Klarer jeg \u00e5 f\u00e5 meg noen friminutt? Holde p\u00e5 med noe hyggelig? Noen liker \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikk, lese i en god bok, h\u00e5ndarbeid, snekring, turer. Da kan jeg v\u00e6re her og n\u00e5 og det kan oppleves godt. Da kommer ikke s\u00e5 mange av de plagsomme tankene. Tenk p\u00e5 hva dine hobbyer er, hva er hyggelig \u00e5 holde p\u00e5 med, hva kan gi deg noen friminutt? Vi trenger ogs\u00e5 noen andre. Vi trenger venner, ikke 25, men vi trenger en eller to. Det \u00e5 dele, gi og f\u00e5. Dele opplevelser, v\u00e6re sammen med noen. Derfor er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 nettverket v\u00e5rt, unge som gamle. Vi kan tenke oss to m\u00e5ter \u00e5 forholde oss til livet v\u00e5rt. P\u00e5 en side blir jeg for opptatt av andre og tilpasser meg deres behov. Jeg blir da lite tydelig for andre. Men p\u00e5 andre siden kan jeg v\u00e6re veldig opptatt av meg selv. Veldig egoistisk. Da er det bare meg selv jeg tenker p\u00e5. Jeg blir ikke s\u00e5 lett \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re. Da er det mine behov som viktige og jeg er lite opptatt av andres behov. Jeg kan bli oppfatt som uvennlig, kvass i kantene - men jeg er veldig tydelig og ingen er i tvil om hva jeg mener. For \u00e5 overleve og leve et godt liv, s\u00e5 tenker vi at det er viktig \u00e5 lytte til oss selv, egne \u00f8nsker. Hva vil jeg, ut fra de begrensningen jeg har? Dette kan v\u00e6re vanskelig. Jeg har fokus p\u00e5 de som er rundt meg, men jeg skal ogs\u00e5 ha fokus p\u00e5 meg selv. Mange synes det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hvor mye en skal ha fokus p\u00e5 egen lidelse og vanskeligheter. For blir jeg for egoistisk? Har jeg lov til det. Ja, det er lov \u00e5 ta hensyn til seg selv. Det skal du gj\u00f8re. Og hvis jeg klarer det, se egne \u00f8nsker og behov, samtidig som jeg klarer \u00e5 holde blikket p\u00e5 andre utenfor, hva de \u00f8nsker og vil - da blir det en fin balanse. Da klarer jeg \u00e5 st\u00e5 fram og v\u00e6re positivt selvhevdende. Stress Stress kjenner vi til. Og stress kan v\u00e6re individuelt. Stress er n\u00e5r vi ikke opplever \u00e5 mestre lenger. Vi fikser det ikke helt lenger. Og den grensen hvor dette skjer, er individuell. Derfor er det viktig \u00e5 finne egne stressfaktorer. For eksempel smerter, forkj\u00f8lelse, \u00f8konomi, mas, d\u00e5rlig helse, alt dette virker inn p\u00e5 s\u00e5rbarheten v\u00e5r som vi alle har inni oss. N\u00e5r jeg f\u00e5r for mye stress, for mange p\u00e5kjenninger i livet mitt, s\u00e5 p\u00e5virker dette noe inni meg. Hvis jeg st\u00e5r opp en dag og tenker at i dag skal jeg finne 5 feil. Dette blir en d\u00e5rlig dag, jeg kan ikke gj\u00f8re det, f\u00e5r ikke til det, - s\u00e5 blir det d\u00e5rlig, for det er feilene som blir i fokus. Hvis jeg har fokus p\u00e5 hva jeg kan og mestrer, s\u00e5 har jeg mer positive briller p\u00e5 meg og opplevelsen blir ogs\u00e5 annerledes. AFASIPOSTEN NR. 1/14 13\n\n\n\n14 Ingvild R\u00f8ste, logoped Gunvor Wilhelmsen, synspedagog har med synet \u00e5 gj\u00f8re, og synsvanskene vil bli helt forskjellige etter hvor skaden er. Ofte vet ikke personen selv at synet er problemet. Dette gjelder ogs\u00e5 helsepersonell. Synsvansker gir ofte leseproblemer, slik at man kan tro det er en spr\u00e5kvanske. En som snubler i trappen, ser kanskje ikke hvor han skal sette foten. En som s\u00f8ler kan ikke bed\u00f8mme avstanden til glasset, men man tror dette er motoriske vansker. Har en problemer med \u00e5 finne fram, tenker man at det kommer av kognitiv svikt. Men alt dette kan komme av vansker med synet\\! Artikkelserie: Hva kan skje etter et hjerneslag? Et hjerneslag skader som regel en liten del av hjernen. Ofte blir noen funksjoner rammet, mens resten er som f\u00f8r. For eksempel kan man ha afasi, men likevel bevege seg som f\u00f8r. Andre kan f\u00e5 store skader som rammer mange funksjoner. Det er skrevet mye om dette, men ikke alt er lett \u00e5 lese. Vi \u00f8nsker med denne serien \u00e5 skrive litt enklere om ulike vansker som kan f\u00f8lge et hjerneslag. Den f\u00f8rste artikkelen handler om synet. Den er skrevet av Gunvor B. Wilhelmsen som er synspedagog og f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i Bergen og Ingvild R\u00f8ste som er logoped ved Statped s\u00f8r\u00f8st. Synsvansker etter hjerneslag Man regner med at over 60 % av alle som f\u00e5r hjerneslag, f\u00e5r problemer med synet. Ofte tenker vi at \u00e5 se, er \u00e5 kunne se sm\u00e5 detaljer. Denne evnen blir sjekket med bokstavtavlen. Men vi ser ogs\u00e5 farger og ting i bevegelse. Dette registreres i egne omr\u00e5der av hjernen. Andre omr\u00e5der styrer \u00f8ynenes muskler. Hvis disse musklene blir skadet kan en se dobbelt eller f\u00f8le seg svimmel. Store deler av hjernen Synsfeltutfall Synsfeltutfall vil si at deler av synsfeltet ikke blir sett. En skade i venstre del av hjernen kan f\u00f8re til at det man skulle sett til h\u00f8yre i rommet, er borte. Dette skjer ofte hos personer med afasi. Hos noen er alt til h\u00f8yre borte. Andre kan se et diffust lys, flimmer eller t\u00e5ke i det skadde omr\u00e5det. Noen oppfatter bevegelser eller farger, eller har syn i en del av den skadde siden. Mindre skader i synsbanene kan f\u00f8re til blinde flekker i synsfeltet, som gj\u00f8r at gjenstander i dette omr\u00e5det bare forsvinner. Flytter en blikket, dukker de plutselig opp igjen. Sm\u00e5 og store synsfeltutfall kan oppleves ubehagelig og forvirrende. De vil forstyrre b\u00e5de lesing og evnen til \u00e5 orientere seg i omgivelsene. Neglekt En person med neglekt kan ha normalt syn, men \u00aboverser\u00bb deler av omgivelsene. Neglekt og synsfeltutfall kan ofte bli forvekslet. Det mest vanlige er at en ved hjerneslag til h\u00f8yre i hjernen overser det som er til venstre. Det er derfor ikke s\u00e5 vanlig med neglekt n\u00e5r man har afasi. Personer med skade i venstre del av hjernen kan bli litt uoppmerksomme i hele synsfeltet. Dette kan tolkes som at man er ukonsentrert eller forvirret. \u00c5 bevege \u00f8ynene Ofte har personer med afasi problemer med \u00f8yemotorikken. De kan ikke flytte blikket s\u00e5 presist som f\u00f8r. Kanter p\u00e5 trappetrinn kan bli 14 AFASIPOSTEN NR. 1/14\n\n\n\n15 doble, og det blir vanskelig \u00e5 vite hvor en skal sette foten. N\u00e5r man leser, kan teksten bli dobbel eller utydelig og t\u00e5kete. Noen opplever at bokstaver bytter plass og at man leser ord feil. Blikket kan gli til en annen linje, eller linjer flyter sammen. Ofte g\u00e5r det greit i starten, men n\u00e5r man har lest en stund orker ikke \u00f8ynene mer. Lesevanskene kan forveksles med afatiske lesevansker. Det er viktig \u00e5 sjekke \u00e5rsaken til at det er vanskelig \u00e5 lese slik at man kan f\u00e5 riktig hjelp. Lys N\u00e5r vi ser, er vi avhengig av riktig mengde lys. \u00d8ynene slipper inn passe mengde lys ved \u00e5 endre pupillens st\u00f8rrelse. Hos noen kan ikke pupillen \u00e5pnes og lukkes som f\u00f8r. Omgivelsene kan oppleves som m\u00f8rkere enn de er, eller man blir blendet under helt normale lysforhold. Flere blir forvirret n\u00e5r de kommer inn i butikker hvor lamper blender dem slik at de ikke finner det de skal ha. Hos optiker eller \u00f8yenlege Synet er i stadig endring, og det er viktig \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt synet hos en optiker eller \u00f8yenlege etter et slag. De vil gj\u00f8re en vanlig unders\u00f8kelse av detaljsynet og vurdere behovet for briller som oppst\u00e5r med alderen. F\u00e5r de vite at personen har hatt slag, vil de kunne ta andre unders\u00f8kelser som kan avdekke andre vansker med synet. Mange slagrammede vil kunne lese bokstavene p\u00e5 synstavlen p\u00e5 veggen, men ikke kunne lese det samme p\u00e5 kortere avstand. \u00c5 se det som er n\u00e6rt krever at mange muskler i \u00f8ynene stilles n\u00f8ye inn. Dette kan ha blitt ekstra krevende. Synsstyrken m\u00e5 derfor unders\u00f8kes b\u00e5de p\u00e5 n\u00e6rt hold og p\u00e5 avstand. Hvis du har afasi, er det viktig at optikeren og \u00f8yelegen f\u00e5r vite dette. Du b\u00f8r slipper \u00e5 fortelle hva du ser p\u00e5 en tavle, for det finnes alternative peketavler. Unders\u00f8kelsen skal ikke bli en test av spr\u00e5ket, men av synet\\! Finner de synsvansker som ikke kan korrigeres med briller, b\u00f8r de hjelpe til med \u00e5 henvise til synspedagog. Hva kan gj\u00f8res? Synspedagog Synspedagoger kartlegger synets kvaliteter, stimulerer reduserte synsevner og gir oppl\u00e6ring i teknikker for lesing og orientering. Noen pasienter f\u00e5r bedre syn etter oppl\u00e6ring. Andre har l\u00e6rt \u00e5 utnytte synet bedre. Pasienter b\u00f8r komme tidlig til synspedagog for \u00e5 unng\u00e5 at de f\u00e5r plager av skjev hodestilling eller mye hodedreininger. Det er dessverre f\u00e5 synspedagoger i Norge som jobber med slagrammede. Norges Blindeforbund har synspedagoger gir oppl\u00e6ring for personer med synsvansker etter hjerneslag ved Hurdalsenteret. Disse kursene kan man s\u00f8ke gjennom fastlegen. Kirkenes sykehus har synspedagog i rehabiliteringsteamet. Noen sykehus har avtaler med privatpraktiserende synspedagog. Enkelte kommuner har synspedagoger i voksenoppl\u00e6ringen (som Oslo, Bergen og Stavanger). De nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering etter hjerneslag sier at pasienter med synsvansker etter slag b\u00f8r henvises til synspedagog. Men behovet er ikke dekket. H\u00f8gskolen i Bergen gir utdanning for synspedagoger i synets nevrologi for at kunnskapen om slike vansker skal bli bedre. De har laget filmen \u00abKan det v\u00e6re synet?\u00bb som ligger p\u00e5 youtube.com. Denne mannen har afasi og halvsidig synsfeltutfall. Men man kan ikke se p\u00e5 \u00f8ynene at synet er skadet. (Foto: Georg Meyer) AFASIPOSTEN NR. 1/14 15\n\n\n\n16 S\u00f8r-Rogaland Afasiforening 30 \u00e5r\\! I Sandnes og Stavanger var det i begynnelsen av 1980-tallet, to logopeder som het Marit Lutsi og Lise Schance. Disse to damene ble etter hvert mer og mer opptatt av det manglende tilbudet til afatikerne og deres p\u00e5r\u00f8rende. Anne Lise s\u00e5 ogs\u00e5 at mange av de som ble rammet av afasi, ble sittende mye alene. Men ikke minst ble de p\u00e5r\u00f8rende ogs\u00e5 ber\u00f8rt av dette. Stiftelsesm\u00f8tet for S\u00f8r-Rogaland Afasiforening ble holdt i kantina ved Stavanger sjukehus. Og det var stor oppslutning og forening ble det. M\u00f8tene ble vekselvis holdt i Stavanger og Sandnes. Anne Lise ble den som i begynnelsen skulle ta p\u00e5 seg kassereroppgavene. Hvordan skulle de s\u00e5 skaffe seg penger? Avisene ble finlest p\u00e5 jakt etter stipender og legater som skulle deles ut. Derfor ble det noen 100 kroner her og noen 1000 der. Til sammen ble det nok og foreningen klarte seg. Etter hvert kom ogs\u00e5 ideen om \u00e5 ha egen utlodning p\u00e5 m\u00f8tene. Det ble en fast inntekt som hjalp godt p\u00e5 driften. I forhold til andre utlodninger, var det faktisk en mulighet her for \u00e5 vinne. Gevinster ble i starten kj\u00f8pt inn av innkomne lotteripenger, men etter hvert ble det ogs\u00e5 til at medlemmene tok med seg gevinster. Det var ogs\u00e5 noen medlemmer som tok med seg mat hjemmefra til m\u00f8tene. Deilig hjemmebakts. Etter hvert ble det til at mat ble kj\u00f8pt inn til m\u00f8tene. I 1997 sa Marit og Anne Lise takk for seg. Sverre Bj\u00e5nes sa seg villig til \u00e5 lede foreningen videre. Flere \u00e5r tidligere hadde kona hans f\u00e5tt afasi etter et slag, og Sverre fikk da selv f\u00f8le hva dette betydde for konen, ham selv og samlivet deres. Sverre var med Marit og Anne Lise til Oslo da Afasiforbundet i Norge ble stiftet og representerte foreningen v\u00e5r der. Som leder sa Sverre takk for seg p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i Da hadde han v\u00e6rt leder i 11 \u00e5r, og var glad for at andre sa seg villig til \u00e5 overta vervet. Men han var fortsatt aktivt med i styret og foreningen. Den som overtok etter Sverre var Jarle Sande. Som logoped p\u00e5 sykehuset, traff han da flere av sine bekjente igjen i foreningen og kunne derfor f\u00f8lge de videre. Flere har uttrykt at det var hyggelig at de i alle fall kjente en i foreningen, da de kom f\u00f8rste gang. For det var ofte en stor terskel \u00e5 skulle komme dit, til tross for at de var blant like. I 2005 sa Gro Tingvik ja til \u00e5 v\u00e6re leder for foreningen v\u00e5r. Hun var ikke lenge om \u00e5 svare ja, og hadde lyst til dette. Det har betydd mye for foreningen at hun ut fra egen erfaring selv kjenner hvor afasien trykker. At hun er med og leder foreningen og m\u00f8tene v\u00e5re, gir sterke og gode signaler. Gro har med sin historie, sammen med Jarle, v\u00e6rt hos bl.a. Lions, Sanitetsforeningen, R\u00f8de Kors. Der har hun gitt et personlig bilde av hvordan det kan v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 afasi og hvordan en kan leve med dette. 16 AFASIPOSTEN NR. 1/14\n\n\n\n17 De senere \u00e5rene har foreningen v\u00e5r hatt et par m\u00f8ter sammen med Haugesund og Omegn Afasiforening. Sv\u00e6rt hyggelig har det v\u00e6rt, og vi \u00f8nsker derfor \u00e5 fortsette \u00e5 treffes og ha felles samlinger. Torsdag 12. desember 2013 samlet vi oss p\u00e5 Patrioten Bistro i Stavanger til julem\u00f8te, men ikke minst for \u00e5 feire 30-\u00e5rsdagen v\u00e5r\\! Med p\u00e5 festen var Lise og Marit som startet forening v\u00e5r og de fortalte fra de f\u00f8rste \u00e5rene. Et eget jubileumshefte ble delt ut til gjestene med ulike artikler fra Afasiposten som vi hadde bidratt med gjennom \u00e5rene. Takk og ros til flere ble det, men s\u00e6rlig til Gro som stiller opp som leder for oss\\! Sammen med god mat og hyggelig lag ble dette en minnerik kvelden. Styret i S\u00f8r-Rogaland \u00f8nsker med dette \u00e5 takke alle medlemmene som er med og st\u00f8tter oss i arbeidet for afasisaken\\! Sudoku L\u00f8sning finner du p\u00e5 side 30 P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet til Haugesund og Omegn Afasiforening 25. februar, ble Karin Ovesen hedret for at hun, helt p\u00e5 egen h\u00e5nd, vervet hele 51 medlemmer(\\!) under vervekampanjen til Afasiforbundet. Fantastisk resultat\\! AFASIPOSTEN NR. 1/14 17\n\n\n\n18 Vervekampanjens vinner Da Vervekampanjen til Afasiforbundet n\u00e6rmet seg slutten, hadde vi i Haugesund og Omegn Afasiforening vervet 16 medlemmer. To dager f\u00f8r fristen gikk ut, ble det opplyst p\u00e5 medlemsm\u00f8tetat det n\u00e6rmet seg slutten p\u00e5 vervekampanjen, og at vi skulle pr\u00f8ve og verve noen medlemmer til. Da rakk Karin opp h\u00e5nden og gav beskjed om at hun hadde noen i sikte, og at hun ville ringe meg og gi beskjed f\u00f8r fristen gikk ut. Stor var overraskelsen da hun i telefonen, to dager senere, sa tallet: 51...\\!\\! Jeg trodde jeg h\u00f8rte feil, og m\u00e5tte sp\u00f8rre henne opp igjen flere ganger. Karm\u00f8y er en langstrakt \u00f8y i Nordsj\u00f8en, og den eneste norske kommunen med tre byer Skudeneshavn, Kopervik og \u00c5krehamn. Karin bor i Skudeneshavn, og det var her hun vervet de fleste medlemmene, men ogs\u00e5 fra Kopervik, \u00c5krehamn og andre tettsteder p\u00e5 \u00f8ya. Det er store strekninger Karin har v\u00e6rt rundt p\u00e5 for \u00e5 verve, s\u00e5 jeg m\u00e5tte sp\u00f8rre om hvordan hun hadde g\u00e5tt frem for \u00e5 f\u00e5 til vervingen. - N\u00e5r startet du vervingen, Karin? - To dager f\u00f8r fristen gikk ut... Jeg f\u00f8lte bare at jeg m\u00e5tte gj\u00f8re det. - Hvordan gikk du frem? - Jeg sa til meg selv: Hvordan skal jeg f\u00e5 dette til? Jo jeg tar for meg Handelstanden i Skudeneshavn\\! Men det ble jo mange private i tillegg. - Hva sa du til de du vervet? - Jeg sa at det \u00e5 v\u00e6re st\u00f8ttemedlem i Afasiforeningen v\u00e5r var en god sak for afatikere. Da stod de bare og lurte, for de visste ikke hva afasi var\\! Etter at jeg fortalte litt om det, var de veldig positive til \u00e5 bli st\u00f8ttemedlem. Karin forteller videre: - Da det var en dag igjen av fristen, tenkte jeg: Klarer jeg 50, tro? Jeg satte meg et m\u00e5l. Dette skal jeg klare\\! - Og det klarte du Karin, med glans. Fantastisk\\! Haugesund og Omegn Afasiforening klarte dermed \u00e5 verve flest medlemmer, 67 medlemmer tilsammen, og med d\u00e9t fikk foreningen premien p\u00e5 kr ,-. Karin fikk ogs\u00e5 en premie fra v\u00e5r forening og fra forbundet, som var en tre-retters middag for to p\u00e5 Haugesunds beste restaurant, i tillegg til blomster, paraply og nett. Totalt ble det vervet 104 medlemmer under kampanjen, og det var 13 lokalforeninger som vervet nye medlemmer. H\u00e5per alle foreningene fortsatt VERVER nye medlemmer, slik at lokalforeningene kan blomstre, og slik at flere kan m\u00f8te p\u00e5 kurs og landsm\u00f8ter. Da vil jeg bare takke alle som har st\u00e5tt p\u00e5 under vervekampanjen. Godt jobba, dette var g\u00f8y\\! Tekst: Sigrid Lund Foto: Lise Bj\u00f8rkhaug og Wikipedia 18 AFASIPOSTEN NR. 1/14\n\n\n\n20 Mitt liv med afasi \u00abJeg heter Ragnhild E. Bye L\u00fctken, er 36 \u00e5r, og fikk hjerneslag i I tillegg til afasi, var det lammelser i h\u00f8yre side av kroppen.\u00bb Slik skrev Ragnhild til oss, og ville at vi skulle fortelle hvor frustrerende det er n\u00e5r hjerne og munn ikke samarbeider, og man bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 formulere ord. Hun har en bred bakgrunn fra sang og musikk, og hadde et \u00e5r igjen av pedagogutdanningen ved Norges musikkh\u00f8gskole, da slaget ogs\u00e5 rammet sangstemmen. Hennes budskap er: Trening nytter og bedring kommer\\! Alt var vanskelig. \u00abJeg tror kanskje ikke jeg forsto hvor d\u00e5rlig jeg var til \u00e5 begynne med. Det var for stort, men bit for bit gikk det opp for meg hva jeg m\u00e5tte forholde meg til.\u00bb Familien var en viktig og delaktig st\u00f8tte underveis. Tilsammen 7 m\u00e5neder tilbrakte hun p\u00e5 ulike rehabiliteringssteder, og m\u00e5 skryte av steder som Steffenrud, Sunnaas, Catosenteret og Ottestad. Meget kort fortalt kom hun seg ut av rullestolen, og idag mangler kun litt kraft i arm og i ben. Opptrening av spr\u00e5k og stemme \u00abMed en stor dose t\u00e5lmodighet og gode logopeder i lang tid, har jeg i dag et fungerende spr\u00e5k, og klarer meg fint i hverdagen. Jeg leter ikke s\u00e5 mye etter ord lenger.\u00bb Siden 2009 har hun tilh\u00f8rt Voksenoppl\u00e6ringen p\u00e5 Skullerud i Oslo. Der har hun f\u00e5tt god hjelp av logopeder og andre fagpersoner til mange ulike \u00f8velser og \u00e5 finne ulike l\u00e6ringstrategier innenfor omr\u00e5der som hun kjente fra f\u00f8r, for eksempel i geografi og stemmebruk. Afasien medf\u00f8rte vanskeligheter med b\u00e5de \u00e5 skrive og \u00e5 finne de riktige ordene eller \u00e5 f\u00e5 disse ordene ut som muntlig eller skriftlig spr\u00e5k. Det ligger lang tid mellom de f\u00f8rste famlende ordformuleringer og det hun kan idag. Hun hadde ogs\u00e5 musikktimer der hun i tillegg til tale- og sangstemme, \u00f8vde motoriske ferdigheter i pianospill. \u00abN\u00e5r jeg bruker begge hendene til \u00e5 spille, m\u00e5 jo hjernehalvdelene jobbe sammen, og det tror jeg har hjulpet p\u00e5 afasien.\u00bb \u00abStemmebruk-rehabiliteringen har gjort at jeg synger bedre idag enn f\u00f8r slaget.\u00bb \u00abJeg slet med \u00e5 skrive.\u00bb Jeg skrev enkelte ord. Etterhvert ble de til setninger, og s\u00e5 endelig en sammenhengende tekst. Likevel hadde hun et gl\u00f8dende \u00f8nske om fullf\u00f8re studiet som hun var igang med. 20 AFASIPOSTEN NR. 1/14\n\n\n\n PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp p\u00e5 Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er s\u00f8stre, sv\u00e6rt ulike av natur. Deres far, Robert har g\u00e5tt\n\n Hedringsstund P\u00e5 den siste samlingen med 4 m\u00f8dre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.\n\n Etter hvert som det har blitt vanligere \u00e5 ha hund, har ogs\u00e5 hundens oppgaver forandret seg. I dag er den viktigste egenskapen hos alle v\u00e5re hunder det \u00e5 v\u00e6re en god familiehund, en kamerat og et familiemedlem\n\n### SC1 INT KINO P\u00c5L (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen g\u00e5r. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fe196b3-9b53-482b-875e-cae9a898a21a"} +{"url": "http://docplayer.me/587688-Ok-forspranget-ditt-med-verdipapirfinansiering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:34:50Z", "text": "3 1. \u00d8K FORSPRANGET DITT MED VERDIPAPIRFINANSIERING Med verdipapirfinansiering kan du l\u00e5ne for \u00e5 investere, ogs\u00e5 kalt gearing. Dette gir deg et st\u00f8rre spekter av investeringsmuligheter og \u00f8ker din potensielle avkastning. Du f\u00e5r en kreditt som benytter verdipapirer som sikkerhet. Du starter med egenkapital i form av en eksisterende portef\u00f8lje eller kontanter, for s\u00e5 \u00e5 l\u00e5ne for \u00e5 utvide din portef\u00f8lje. Din portef\u00f8lje stilles som sikkerhet for kreditten. Ved \u00e5 l\u00e5nefinansiere portef\u00f8ljen kan du kj\u00f8pe flere aksjer og dermed diversifisere gjennom \u00e5 investere i et st\u00f8rre utvalg av selskaper og sektorer. I tillegg \u00f8ker potensialet for \u00e5 motta h\u00f8yere utbytte og samtidig \u00f8ker mulighetene for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8kt kursgevinst. N\u00e5r du beslutter deg for \u00e5 l\u00e5nefinansiere dine investeringer er utgangspunktet ditt at dine investeringer over tid vil \u00f8ke mer i verdi enn det finansieringen koster deg. N\u00e5r finansieringen avsluttes, betaler du tilbake l\u00e5net inklusive p\u00e5l\u00f8pte renter, mens eventuelle kursgevinster og utbytte du har mottatt i mellomtiden er ditt. 2. FORDELER MED VERDIPAPIRFINANSIERING Ved \u00e5 l\u00e5nefinansiere kj\u00f8p av verdipapirer oppn\u00e5r du en rekke fordeler. Du \u00f8ker din investeringskapasitet og dermed din eksponering i markedet, noe som igjen gir deg et \u00f8kt gevinstpotensial. \u00d8kte muligheter til eksponering gir deg ogs\u00e5 \u00f8kte muligheter for diversifisering, det vil si muligheter til \u00e5 investere i et st\u00f8rre utvalg av industrier og selskaper. Diversifisering reduserer risiko og svingninger i portef\u00f8ljen. D\u00e5rlig avkastning i en sektor eller aksje kan oppveies av god avkastning i en annen sektor eller aksje i den samme perioden. Hvis du starter med egenkapital i form av kontanter og bygger opp en finansiert portef\u00f8lje kan du etter hvert s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kredittrammen slik at du f\u00e5r utnyttet kapitalen du har tjent deg opp. Ved \u00e5 l\u00e5ne p\u00e5 en eksisterende portef\u00f8lje kan du investere videre uten \u00e5 m\u00e5tte selge noen av dine verdipapirer og p\u00e5dra deg selv gevinstbeskatning. Med verdipapirfinansiering kan du skreddersy din finansieringsstrategi til \u00e5 passe dine behov, m\u00e5lsettinger og din risikovilje. Du kan selv velge hvor stor kreditt du skal s\u00f8ke om, n\u00e5r du vil benytte deg av kreditten og hvilke verdipapirer du vil investere i. 3. FULL KONTROLL OVER DIN PORTEF\u00d8LJE Med verdipapirfinansiering hos Norne Securities har du alltid full oversikt over dine investeringer. V\u00e5r nettl\u00f8sning gir deg muligheten til \u00e5 overv\u00e5ke portef\u00f8ljen din til enhver tid uavhengig av om du handler gjennom megler eller om du handler p\u00e5 Internett selv. Her f\u00e5r du oversikt over din portef\u00f8lje, l\u00e5nesaldo og utf\u00f8rte handler. I tillegg f\u00e5r du oversikt over din portef\u00f8ljes bel\u00e5ningsverdi, samt en oversikt over hvilke verdipapirer som kan bel\u00e5nes. Aksjemarkedet kan svinge mye, og vi anbefaler derfor at du alltid har en tilgjengelig kreditt p\u00e5 minst 20 % av de pantsatte verdipapirenes bel\u00e5ningsverdi. Dette for at du skal ha en buffer mot endringer i markedsverdi og/eller bel\u00e5ningsgrad, samt kapitaliserte renter. Du vil dermed ha tid til \u00e5 foreta endringer for \u00e5 hindre at et marginbrudd inntreffer. Vi anbefaler ogs\u00e5 at du har en diversifisert portef\u00f8lje best\u00e5ende av minst tre forskjellige verdipapir. Norne Securities forbeholder seg retten til \u00e5 nedregulere kredittrammen dersom eksponeringen i ett enkelt verdipapir utgj\u00f8r mer enn 1/3 av portef\u00f8ljens totalverdi. Side 3 av 16\n\n\n\n\n\n4 Bilde: Eksempel p\u00e5 beholdningsoversikt for kunde med verdipapirfinansiering 4. BEL\u00c5NINGSGRADER Du kan benytte verdipapirfinansiering til \u00e5 l\u00e5ne og investere i en rekke verdipapirer notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Bel\u00e5ningsgraden til et verdipapir angir hvor mye et verdipapir kan bel\u00e5nes. Bel\u00e5ningsgraden fastsettes blant annet basert p\u00e5 historisk likviditet og volatilitet, og er gjenstand for en kontinuerlig vurdering og endring av Norne. Bel\u00e5ningsgraden for aksjer p\u00e5 Oslo B\u00f8rs vil v\u00e6re mellom 0 % og 80 %. Bel\u00e5ningsverdien er den andelen av markedsverdien p\u00e5 portef\u00f8ljen din som kvalifiserer som sikkerhet. En komplett oversikt over verdipapirer som kan finansieres og tilh\u00f8rende bel\u00e5ningsgrader er tilgjengelig p\u00e5 5. KREDITTRAMME Kredittrammen er et \u00f8vre tak p\u00e5 mulig kreditt. St\u00f8rrelsen p\u00e5 innvilget kredittramme fastsettes etter en kredittvurdering av deg. Minimum kredittramme er ,- kroner. Det er med andre ord mulig \u00e5 ta del i fordelene ved verdipapirfinansiering uten \u00e5 m\u00e5tte l\u00e5ne store summer. Du har dermed muligheten til \u00e5 starte i det sm\u00e5, for s\u00e5 \u00e5 kunne \u00f8ke etter hvert som investeringsmulighetene dukker opp og din erfaring og kunnskap \u00f8ker. Dersom du ikke benytter kreditten, vil eneste kostnad v\u00e6re \u00e5rsgebyr og en rammeprovisjon i henhold til kredittrammen som du er innvilget. Innvilget kreditt vil bli fornyet \u00e5rlig dersom ikke annen informasjon skulle tilsi noe annet. I enkelte tilfeller kan Norne kreve oppdatert dokumentasjon vedr\u00f8rende din \u00f8konomiske situasjon, og du vil da bli kontaktet slik at denne dokumentasjonen blir fremskaffet. Trekket p\u00e5 kreditten begynner f\u00f8rst n\u00e5r du kj\u00f8per for mer penger enn det innest\u00e5ende bel\u00f8pet p\u00e5 bankkonto. Din VPS-konto tilknyttet verdipapirfinansiering er pantsatt som sikkerhet til Norne Securities. Det betyr at denne kontoen ikke kan pantsettes for andre form\u00e5l. Side 4 av 16\n\n\n\n5 6. RENTER Det beregnes renter av benyttet kreditt. Kreditten har p.t. en flytende rente. Det er derfor viktig at du tar hensyn til eventuell endring i renten. Endringer i rente kunngj\u00f8res p\u00e5 tradisjonell m\u00e5te i henhold til gjeldende regler for varslingsfrist. Innskuddsrente (kreditrenten) vil godskrives din handlekonto p\u00e5 \u00e5rsbasis. Utl\u00e5nsrenten (debetrenten) belastes din handlekonto kvartalsvis. Belastning av debetrenten vil medf\u00f8re endringer p\u00e5 din saldo, og herunder ogs\u00e5 disponibelt bel\u00f8p og tilgjengelig kreditt. Du m\u00e5 derfor s\u00f8rge for \u00e5 ha nok penger p\u00e5 konto n\u00e5r denne debiteringen foretas, slik at overtrekk ikke forekommer. 7. RISIKOH\u00c5NDTERING Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at man med verdipapirfinansiering \u00f8ker muligheten for tap p\u00e5 samme m\u00e5te som man \u00f8ker muligheten for ekstra gevinst. En investering i aksjemarkedet inneb\u00e6rer en risiko i seg selv, og risikoen er h\u00f8yere ved bruk av verdipapirfinansiering. Ved \u00e5 benytte kreditt til aksjehandel kan man tape mer enn investert bel\u00f8p. Det er derfor viktig man er inneforst\u00e5tt med den \u00f8kte risikoen verdipapirfinansiering medf\u00f8rer. God kunnskap og erfaring fra aksjemarkedet er derfor viktig dersom du \u00f8nsker \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen. Du m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 vurdere kostnadene ved \u00e5 benytte kreditten opp mot den potensielle avkastningen. Bel\u00e5ningsverdien p\u00e5 din portef\u00f8lje avhenger av dens markedsverdi. N\u00e5r markedsverdien p\u00e5 din portef\u00f8lje endrer seg vil bel\u00e5ningsverdien gj\u00f8re det samme. Dersom markedet faller betydelig kan det oppst\u00e5 situasjoner der bel\u00e5ningsverdien er lavere enn trukket kreditt og du er da kommet i et brudd. Vi anbefaler derfor at v\u00e5re kunder alltid har en tilgjenglig kreditt p\u00e5 minst 20 % av din portef\u00f8ljes bel\u00e5ningsverdi. Dette fordi du skal ha en buffer mot endringer i markedsverdi og/eller bel\u00e5ningsgrader samt p\u00e5l\u00f8pte renter p\u00e5 trukket kreditt. Dersom det likevel skulle oppst\u00e5 en situasjon med brudd i forhold til avtale (overbel\u00e5ning) plikter du umiddelbart \u00e5 justere din portef\u00f8lje slik at l\u00e5nesaldoen igjen bli lik eller mindre enn din portef\u00f8ljes bel\u00e5ningsverdi. Dette kan gj\u00f8res p\u00e5 tre ulike m\u00e5ter. Sette inn penger p\u00e5 din VPS-konto, slik at l\u00e5nesaldoen minker Stille ytterligere sikkerhet i form av verdipapirer for \u00e5 \u00f8ke portef\u00f8ljens bel\u00e5ningsverdi Selg deler av portef\u00f8ljen for \u00e5 frigj\u00f8re kapital til \u00e5 nedbetale p\u00e5 trukket kreditt Dette m\u00e5 normalt gj\u00f8res senest to handelsdager etter at bruddet inntraff. Dersom du ikke foretar deg noe innen fristen er det \u00e5 anse som et mislighold og du gir da Norne rett til \u00e5 selge verdipapirer i et slikt omfang at overbel\u00e5ning ikke lenger er tilstede. Dersom markedsforholdene tilsier det, vil Norne kunne foreta realisasjon av pantet med \u00f8yeblikkelig virkning. Side 5 av 16\n\n\n\n\n\n7 10. EN PRAKTISK INNF\u00d8RING I VERDIPAPIRFINANSIERING For \u00e5 trekke p\u00e5 kreditten du har f\u00e5tt hos Norne m\u00e5 du stille med egenkapital. Dette kan du gj\u00f8re i form av verdipapirer eller kontanter. Dersom du ikke stiller med egenkapital f\u00e5r du ikke trukket p\u00e5 kreditten. Du har f\u00e5tt innvilget en kreditt p\u00e5 kroner og \u00f8nsker \u00e5 handle. Du har imidlertid ikke satt inn noen penger p\u00e5 kontoen din, og har heller ikke overf\u00f8rt aksjer til VPS-kontoen hos Norne hvor kreditten er knyttet opp. Du pr\u00f8ver \u00e5 kj\u00f8pe aksjer for kroner, men f\u00e5r beskjed om at du ikke har dekning for handelen. Hvorfor? Du har ikke stilt egenkapital. Kontanter kan tilf\u00f8res for \u00e5 oppn\u00e5 kravet til egenkapital. Du \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe aksjer for kroner i en aksje med bel\u00e5ningsgrad p\u00e5 70 %. Dette betyr at du kan l\u00e5ne 70 % av totalbel\u00f8pet og m\u00e5 stille med 30 % egenkapital. Du setter inn p\u00e5 kontoen din og pr\u00f8ver igjen. Handelen g\u00e5r gjennom ( kroner kroner = kroner). Du har n\u00e5 trukket kroner p\u00e5 kreditten din. Dersom du har aksjer fra f\u00f8r som kvalifiserer som sikkerhet, dvs. at aksjene har en bel\u00e5ningsgrad, kan du benytte disse som sikkerhet i stedet for \u00e5 sette inn penger p\u00e5 kontoen. Du \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe aksjer for kroner i en aksje med bel\u00e5ningsgrad p\u00e5 70 %. Dette betyr at du kan l\u00e5ne 70 % av totalbel\u00f8pet og m\u00e5 stille med 30 % egenkapital. Du har benyttet alle pengene du har til kj\u00f8p av aksjer tidligere og har ikke kontanter. Du har imidlertid aksjer hos en annen megler eller bank og du setter disse inn p\u00e5 VPS kontoen din hos Norne. Aksjene du har fra f\u00f8r har en markedsverdi p\u00e5 kroner og en bel\u00e5ningsgrad p\u00e5 30 %. Dette gir en ny tilf\u00f8ring av egenkapital p\u00e5 kroner og du har n\u00e5 tilstrekkelig egenkapital til \u00e5 gjennomf\u00f8re handelen ( kroner kroner = kroner). Kontanter og/eller bel\u00e5ningsverdien p\u00e5 dine verdipapirer er alts\u00e5 alternativene n\u00e5r du skal tilf\u00f8re egenkapital. I) HVOR MYE KAN JEG INVESTERE? Formelen for maksimalt investeringsbel\u00f8p er: Maksimal investering = Egenkapital / (1-Bel\u00e5ningsgrad) Du har kroner i egenkapital og \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe s\u00e5 mye som mulig av en aksje. Hvis aksjens bel\u00e5ningsgrad er 70 % kan du, dersom du \u00f8nsker \u00e5 utnytte bel\u00e5ningsadgangen fullt ut, l\u00e5ne kroner og investere totalt kroner i aksjen. Side 7 av 16\n\n\n\n\n\n. Hvis portef\u00f8ljens markedsverdi synker med 10 % vil det oppst\u00e5 en bruddsituasjon fordi verdien av sikkerheten din synker med 7.\")\n\n. Du har l\u00e5nt 70.\")\n\n. Verdien av aksjene som opprinnelig var verdsatt til 100.000 kroner faller 20 %. Bel\u00e5ningsgraden er uforandret p\u00e5 70 %.\")\n\n12 Dersom du kommer i bruddsituasjon I eller II vil du motta varsel om dette p\u00e5 e-post, og du m\u00e5 umiddelbart justere din portef\u00f8lje slik at trukket kreditt igjen blir mindre eller lik bel\u00e5ningsverdien i din portef\u00f8lje. Dette m\u00e5 normalt gj\u00f8res senest 2 handels dager etter varsel om marginbrudd. Dersom du ikke foretar deg noe innen fristen er det \u00e5 anse som et mislighold fra din side og du gir da Norne rett til \u00e5 selge verdipapirer i et slikt omfang at overbel\u00e5ning ikke lenger er tilstede. Norne forbeholder ogs\u00e5 seg retten til \u00e5 kunne regulere forholdet f\u00f8r 2 handelsdager etter varsel dersom forhold i markedssituasjonen som tilsier dette. Dersom l\u00e5ntaker ikke oppfyller kravet til diversifisering, og forholdet ikke er rettet opp innen 14 dager fra portef\u00f8ljen ikke oppfylte kravet til diversifisering, forebeholder Norne seg retten til \u00e5 nedregulere kredittrammen. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det vil bli beregnet en egen overtrekksrente og et eget gebyr i situasjoner med overtrekk. I tillegg vil du bli belastet for alle omkostninger og gebyrer Norne m\u00e5tte ha p\u00e5 grunn av overtrekket og tvangssalget. Du vil bli varslet p\u00e5 e-post s\u00e5 snart tvangssalget er gjennomf\u00f8rt. Verdipapirfinansieringsl\u00f8sningen vil ha en dekningskontroll. Du vil bare f\u00e5 tillatelse til \u00e5 handle hvis tilgjengelig kreditt etter handel fortsatt er positivt. Hvis bel\u00e5ningsadgangen blir negativ vil handelen stoppes. RISIKOADVARSEL Verdipapirfinansiering er et kraftig finansielt verkt\u00f8y som \u00f8ker din potensielle fortjeneste, men som ogs\u00e5 kan \u00f8ke dine tap. Hvis verdien p\u00e5 din portef\u00f8lje faller, vil dine tap bli st\u00f8rre enn hvis du hadde en ubel\u00e5nt portef\u00f8lje. Du kan ogs\u00e5 under gitte forutsetninger tape mer enn egenkapitalen du startet med. Verdipapirfinansiering passer derfor best for investorer som har god kjennskap til og erfaring med verdipapirmarkedet. Side 12 av 16\n\n\n\n13 11. Sentrale begreper i forbindelse med verdipapirfinansiering Begrep Definisjon VPS-konto Innvilget Kredittramme Konto for oppbevaring/registrering av verdipapirer. Kontoen pantsettes i fav\u00f8r Norne Securities med bel\u00f8p lik kredittrammen + 20 %. Maksimal tillatt kreditt som kan trekkes p\u00e5 gitt at sikkerheten er tilfredsstillende. Kunden s\u00f8ker om en maksimal kredittramme, og Norne foretar en kredittvurdering av kunden f\u00f8r rammen godkjennes. Rammen er gjenstand for \u00e5rlig vurdering. Det anbefales \u00e5 ikke s\u00f8ke om st\u00f8rre ramme enn n\u00f8dvendig, ogs\u00e5 heller s\u00f8ke om h\u00f8yere ramme etter hvert som b\u00e5de egenkapitalen og kunnskapene vokser. Dersom kunden har tenkt \u00e5 stille f. eks i egenkapital, vil maksimal kreditt som kan trekkes v\u00e6re p\u00e5 med 70 % bel\u00e5ning. Det er da ikke noen hensikt \u00e5 s\u00f8ke om en ramme p\u00e5 for eksempel 1 mill da dette ikke kan bli brukt. Markedsverdi p\u00e5 portef\u00f8lje Bel\u00e5ningsgrad Antall verdipapirer multiplisert med siste omsetningskurs for de ulike verdipapirene Bel\u00e5ningsgraden til et verdipapir angir hvor mye et verdipapir kan bel\u00e5nes. Bel\u00e5ningsgraden fastsettes blant annet basert p\u00e5 historisk likviditet og volatilitet, og er gjenstand for en kontinuerlig vurdering og endring av Norne. De til enhver tid gjeldene bel\u00e5ningsgrader fremkommer p\u00e5 Norne forbeholder seg rett til \u00e5 endre bel\u00e5ningsgraden ved regelmessige justeringer eller \u00e5 redusere bel\u00e5ningsgraden for enkelte verdipapirer p\u00e5 grunn av forhold ved utsteder eller omsetningen som tilsier at denne reduseres. Bel\u00e5ningsgraden for aksjer p\u00e5 Oslo B\u00f8rs vil v\u00e6re mellom 0 % og 75 %. Side 13 av 16\n\n\n\n15 Tilgjengelig kreditt Denne verdien viser disponibelt bel\u00f8p i prosent av bel\u00e5ningsverdien. Dersom din portef\u00f8lje har bel\u00e5ningsverdi p\u00e5 kr og saldo er , vil disponibelt bel\u00f8p v\u00e6re kr Tilgjengelig kreditt = (disponibelt bel\u00f8p / bel\u00e5ningsverdi) x 100 = ( / ) x 100 = 28 % N\u00e5r tilgjengelig kreditt n\u00e6rmere seg null, betyr det at bel\u00e5ningsverdien av din portef\u00f8lje og trukket kreditt er nesten lik. I slike tilfeller er det viktig \u00e5 v\u00e6re p\u00e5passelig, da du n\u00e6rmer deg et marginbrudd (overtrekk). Vi anbefaler derfor alltid \u00e5 ha tilgjengelig kreditt p\u00e5 minimum 20 % som en buffer mot endringer i markedsverdi og/eller bel\u00e5ningsgrader samt kapitaliserte renter. Side 15 av 16\n\n.\")\n\n16 Marginbrudd (Overtrekk) Et overtrekk inntreffer n\u00e5r trukket kreditt er st\u00f8rre enn bel\u00e5ningsverdien av de pantsatte verdipapirene, med andre ord at du ikke har nok sikkerhet for det bel\u00f8pet du har l\u00e5nt. Investering p\u00e5 kr med en bel\u00e5ningsgrad p\u00e5 70 %. Trukket kreditt er kr og tilgjengelig kreditt er da 0. Dersom n\u00e5 bel\u00e5ningsverdien synker til 60 % dvs. til som f\u00f8lge av en nedgang i aksjekurs og/eller nedjustering av bel\u00e5ningsgraden, er trukket kreditt fremdeles p\u00e5 kr , mens sikkerheten er bare kr Du har dermed et overtrekk p\u00e5 kr Du m\u00e5 da tilf\u00f8re verdipapirer som ekstra sikkerhet, tilf\u00f8re penger til nedbetaling av l\u00e5net eller selge deler av din portef\u00f8lje. Oppdatert Side 16 av 16\n\n\n\n Verdipapirfinansiering Securities AKSJEKREDITT Pareto Securities tilbyr i samarbeid med Pareto Bank en skreddersydd l\u00f8sning for finansiering av verdipapirhandel. Med aksjekreditt f\u00e5r du som investor en\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3dde55d-f538-43c1-8f1a-d5ef220df511"} +{"url": "http://www.dinside.no/dinside/sittekomfort-i-naturen-eller-pa-camping/61232280", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:36Z", "text": "\n\n# Sittekomfort i naturen eller p\u00e5 camping?\n\nDa kan Helinox Chair One v\u00e6re det du er ute etter. Men s\u00e5 billig er den ikke...\n\n8\\. mars 2014 kl. 17.30\n\n Thomas Strzelecki \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nJa, det er fint \u00e5 g\u00e5 seg tur i skogen, men det er ogs\u00e5 deilig \u00e5 sette seg ned \u2013 og kanskje ta seg en kald en. Men hva skal du sitte *p\u00e5*?\n\nSitteunderlag, klappstoler eller liggeunderlag som blir stoler? Vi kunne heller tenkt oss noe mer komfortabelt \u2013 som Helinox Chair One.\n\n### Komfort og lav vekt\n\nGreit, stolen som ble lansert for et par \u00e5r siden koster en tusenlapp her hjemme, som er mye mer enn lignende produkter. Men skal vi d\u00f8mme etter tilbakemeldingene p\u00e5 nettet, og ikke minst prisen den stakk av med p\u00e5 fritidsmessen ISPO, er det **f\u00e5 turstoler som kan gi deg s\u00e5 mye komfort til en s\u00e5 liten vekt**.\n\n**Se den pakket og ferdig montert her:**\n\nFoto: Helinox.eu\n\nFoto: Helinox.eu\n\n \n### T\u00e5ler mye vekt\n\nEr du gramteller, s\u00e5 virker kanskje **850 gram** mye (940 gram pakket ned i posen), men for oss andre er det ikke s\u00e5 avskrekkende. Og n\u00e5r stolen t\u00e5ler en vekt opptil 145 kilo, skulle vel de fleste av oss v\u00e6re innenfor.\n\nMaterialene som brukes er nylon til \u00e5 sitte i og aluminiumsstenger til \u00e5 holde stolen oppe, og Chair One **monteres omtrent som et yttertelt**.\n\n### Tilbeh\u00f8r\n\nHelinox selger ogs\u00e5 et tilh\u00f8rende villmarks/campingbord, som koster omtrent det samme og som veier rundt 600 gram.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee0ae961-0237-4d03-badc-de838b56389a"} +{"url": "http://groove.no/anmeldelse/48772184/everything-a-man-can-dream-of-uncle-s-institution", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:04Z", "text": " \n\nFuglekvitter\n\n\u00d8rstas mest sjarmerende s\u00f8nn sjarmerer fortsatt.\n\nAv Vegard Smevoll\n\nDel p\u00e5 Facebook16.09.2003\n\nEgil Olsens enmannsband er igjen tilbake etter at 22-\u00e5ringen forlot Oslo-selskapet Honey Milk ved juletider i 2002. F\u00f8r bruddet med sitt gamle plateselskap rakk Uncle's Institution \u00e5 slippe debutplata Brand New Fool. \n \nN\u00e5 er sunnm\u00f8ringen ute med en EP p\u00e5 nystartede I Know What You Did Last Records, med en \u00e5pningsl\u00e5t som er hentet fra plate nummer \u00e9n. Birds In My Backyard er en fin \u00e5pning som dessverre slutter akkurat n\u00e5r den har blitt virkelig fin. Olsen synger her ut til de i Norge som hele tiden syter p\u00e5 noe n\u00e5r vi i virkeligheten lever i verdens beste land. Men l\u00e5ten er kanskje like mye et lite geip til alle som kaster bort tid p\u00e5 asfalt og kaffe latte i storbyen n\u00e5r man kan f\u00e5 alt en mann kan dr\u00f8mme om p\u00e5 landet - til og med noe klisj\u00e9fylt, men likevel ganske originalt sunget i en slik sammenheng: fuglekvitter i bakg\u00e5rden. \n \nSammen med \u00e5pninga er det l\u00e5ta som deler tittel med en av de st\u00f8rste hitene til en annen norsk pop-outsider som er denne 6 spors lange EPens h\u00f8ydepunkt. Jeg tenker selvf\u00f8lgelig p\u00e5 St. Thomas' A Long Long Time. Uncle's Institutions m\u00e5te \u00e5 fortelle om en lang, lang tid p\u00e5, er i likhet med storparten av l\u00e5tene, rolig balansert og h\u00f8stvennlig. Et klart unntak er Good God Damn med live-favorittpotensiale, men som ogs\u00e5 mangler melodi\u00f8s kraft til \u00e5 komme opp p\u00e5 niv\u00e5 med tidligere hiter som Wonderful Feel og Mike and Ike. \n \nDet som igjen fremkaller de st\u00f8rste smilene er den utrolig gode hjemmekoselige stemningen han klarer \u00e5 frembringe stort sett ved hjelp av seg selv. Det at han kan bli litt stillest\u00e5ende og uinteressant etter en stund - han kunne for eksempel krydret med enda mer jentevokal som han gj\u00f8r s\u00e5 fint p\u00e5 slutten av A Long Long Time - gj\u00f8r at det ikke blir smil i 17:52. \n \nEgil Olsen er en dyktig og fremfor alt meget talentfull l\u00e5tskriver som absolutt har den rette innstillingen til \u00e5 bli en kvitrende og godt likt musiker i visse kretser. De han f\u00f8ler seg mest hjemme i. Og denne samlingen med et halvt dusin l\u00e5ter er nok et bevis p\u00e5 at Uncle's Institution har mye \u00e5 fare med.\n\n\u00a0\nchristian ose\n\n2004-04-17Faktisk ALT en mann kan dr\u00f8mme om\\!\\!\n\nDet tok sin tid f\u00f8r jeg kj\u00f8pte dette flotte lille albumet (EP). Utrolig godt\\! At dette er hjemmelaget er vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Og tekstene har en fantastisk balanse mellom idyll, glede og morbid selvironi. Gleder meg til mer musikk fra Uncle's Institution\\!\\!\\!\\!\n\n## Artikler, nyheter\n\n** KRAMPE - eller hvordan en snarvei f\u00f8rte til at du gikk deg vill i skogen** \nFortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en p\u00e5pekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e78aa340-7c9d-4d21-8d65-6fee0e6554da"} +{"url": "http://senjaairsoft.forumotion.com/t101-bio-kuler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:40Z", "text": "Tema: Bio kuler \\!\\!\u00a0 \u00a0August 19th 2009, 18:27\n\nAngende biokule har dem vell en 150 tusen pakk eller no f\u00e5r 2-3 tusen , hadde det ikke kanskje vert en ide og g\u00e5tt lag en gjeng og kj\u00f8pt en stor pakke ? \nh\u00f8re jo ganske mye og r\u00f8dbergsodden , s\u00e5 e vell det som blir og bli brukt mest frammover , s\u00e5 e vell bare drite i og bestille vanslige kule og erstatte dem med bio kuler ? vist det e interesangt og kj\u00f8pe en 150 tusen pakk s\u00e5 kan jo klubben kj\u00f8pe detta , vist vi f\u00e5r danna klubben relativt fort f\u00e5r vi en sum penga for og komme igang , (3000 i think ) da kan jo klubben kj\u00f8pe kule f\u00e5r dissa pengan s\u00e5 kj\u00f8pe vi kule fra klubben .\\! \n\nTema: Re: Bio kuler \\!\\!\u00a0 \u00a0August 19th 2009, 19:54\n\n-----\n\nAkkurat det trikset med \u00e5 f\u00e5 oppretta klubben har jo vist seg \u00e5 bli en liten pain-in-the-ass. Kan ikkje skj\u00f8nne at det skal v\u00e6re s\u00e5 vanskelig. N\u00e5r det gjeld regla, s\u00e5 skal vi jo uansett inn i NAFS og m\u00e5 f\u00f8lge demmes regla. Dette reglementet burde v\u00e6re tilstrekkelig i massevis for \u00e5 f\u00e5 dannet klubb. om vi da i etterkant ser behov for \u00e5 komplettere eller endre litt p\u00e5 reglementet, s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re opp til styret i klubben \u00e5 endre etter eget forgodtbefinnende. Disse reglene som vi allerede har sagt oss enige i, ligger for det f\u00f8rste ute hos nafs og Robin har lagt disse i egen tr\u00e5d p\u00e5 forumet. Mitt forslag er at to stk fra gryllefjorn(siden det er upraktisk at folk m\u00e5 ta seg fri fra jobb og kj\u00f8re utover) g\u00e5r opp p\u00e5 kommunehuset ved f\u00f8rste anledning og f\u00e5r opprettet klubben. \n \nHvis det er slik at vi f\u00e5r tilskudd til klubben fra kommunen er det en super ide \u00e5 kj\u00f8pe inn kuler via klubben. Da har vi ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 legge p\u00e5 10% eller lignende for da \u00e5 kunne f\u00e5 kapital til \u00e5 kj\u00f8pe inn andre greier i tillegg. \n \nFor \u00e5 svare p\u00e5 ditt sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende R\u00f8dbergodden, s\u00e5 vil jeg vel tro at de fleste games vil kj\u00f8res der. Det omr\u00e5det og den muligheten vi har f\u00e5tt til \u00e5 bruke dette er helt unikt og alle andre plasser vil vel bli rumpe i forhold. Ser ikke bort fra at vi kan kj\u00f8re games ved anledning i sildevika, trollvika eller Gr\u00f8nnlia, men det bli mest sannsynlig sjeldent. Derfor lurt som du sier at alle legger om til BIO kuler fremover. Eskild og Lars-F har brukt disse n\u00e5 i 2 mnder uten \u00e5 merke forskjell p\u00e5 bio og vanlig. Kvaliteten skulle dermed v\u00e6re bevist. \n \nmvh \nMikal\n\n**TommyH** \nTema: ja MEN\\!\u00a0 \u00a0August 20th 2009, 16:17\n\n-----\n\n$Det og lage klubben er ingen probelm men vi m\u00e5 v\u00e6re 5 stykker , als\u00e5 vi m\u00e5 ha et dannelse m\u00f8te , trur det er 3 tusen vi f\u00e5r til og komme i gang , jeg sjekke ut p\u00e5 ed , 68500 bio kuler koste 1999 kr \ns\u00e5 da har vi enda tusen kr til feks gass? \nvi m\u00e5 bare bestemme oss f\u00e5r kem som skal v\u00e6re ka mitt forslag e : \nLeder: Mikal ? \nnestleder: Johnny ? \nsekret\u00e6r: j\u00f8rgen ? \nkaserer : Stian h ? \nstyremedlemm 1: robin ? \nstyremedlem 2: rudi ? da m\u00e5 de 6 g\u00e5 p\u00e5 kommune huse , eg som da e s\u00f8nn til lena hansson , ka ta og skaffe et m\u00f8te p\u00e5 ettermiddagen , da kan hun hjelpe oss igang, n\u00e5r vi da har meldt oss inn som klubb og registert oss i nasf , m\u00e5 vi lage en form f\u00e5r en kontrakt der foresatte til martin feks sir ja til at han kan spille og er klar over at det kan g\u00e5 ut over tennene:P \n \nVill bare anbefale att alle kj\u00f8pe jakt radio p\u00e5 elkj\u00f8p 499 , denna uka , trur det e siste dag imorn den 21.08.09. \nMEN Gi med bare tilbake melling om kathi det hadde passa med et stiftelse m\u00f8te og vist du ikke vill ha den rollen du e tildelt \nEttervert m\u00e5 vi ha et open m\u00f8te f\u00e5r og vise at vi vill ha medlemme , elnz \n( KAN IKKE VI LEVERE INN JAKKAN P\u00c5 ABC PROFIL OG F\u00c5 EN SENJA AIRSOFT LOGO p\u00e5 armen eller no ? har vert t\u00f8fft\n\nTema: Re: Bio kuler \\!\\!\u00a0 \u00a0August 20th 2009, 20:13\n\n-----\n\nVel.. ikkje denna helga, men neste helg, skal vi ha game-helg med overnatting p\u00e5 r\u00f8dbergsodden. Fortsatt lite respons, men h\u00e5pe det g\u00e5r i orden. \nForesl\u00e5r at vi tar oss et stiftelsesm\u00f8te der borte, korr vi blir enig om kem som har kordan rolla. Detta m\u00e5 foreg\u00e5, med en \"Sekret\u00e6r\" som tar notata, alt ifra kem som e p\u00e5 m\u00f8te tell Ka vi blir enig om. S\u00e5 m\u00e5 vi ha underskrifta tell de som har de forskellige rollan p\u00e5 et papir, der dem skriv under p\u00e5 at de godtar det. \nDeretter g\u00e5r vi et par stk opp og snakke med lena hansson. Treng ikkje \u00e5 ha alle 6 med opp, s\u00e5 fremst vi har hadd et stiftelsesm\u00f8te. \n \n \nAng. game-helga med overnatting. s\u00e5 tar eg og jonny et aggregat me oss, s\u00e5 vi f\u00e5r lada batteries o.l.. s\u00e5 fremst det ikkje e mulighet f\u00f8rr str\u00f8m n\u00e5n plass der ? \n \n\\+ at eg mest sannsynlig har en lavvo me meg.. Men e ikkje plass tell alle svettpongan i den, s\u00e5 foresl\u00e5r at folk tar med seg eget telt. s\u00e5 bruke vi lavvoen t \u00e5 ha b\u00e5l i o.l. \n \nGlede meg=) \\*KrysseFengranF\u00f8rrGodtV\u00e6r\\*\n\n \nTema: Re: Bio kuler \\!\\!\u00a0 \u00a0August 20th 2009, 20:16\n\n-----\n\nHar btw nettop bestillt den pakken du snakke i tommy, tel 1999,- eller ka d nu va \n12 pakka med 5000 i kver pakke eller nokka s\u00e5nt.. \n \n \n \nTema: Re: Bio kuler \\!\\!\u00a0 \u00a0August 20th 2009, 20:49\n\n-----\n\nder va man i \"Hybelen\" .. men j\u00f8rgen svarte:) s\u00e5 da slepp eg.. ang gass. s\u00e5 har eg litt. men ikke s\u00e5 mye.. Ken fikk l\u00e5ne ei og StianH.. siden har ingen sett dem.... \n \n \nbare sonn sideveis info.. s\u00e5 ska eg bestille litt.... stash.. s\u00e5 om noen treng nokka ring meg... 94859893..\n\nTema: Re: Bio kuler \\!\\!\u00a0 \u00a0August 20th 2009, 21:05\n\n-----\nbestillte fra ed... gameon har s\u00e5 crappy utvalg av fun stuff.. Granata etc:).. \u00e5 bestillinga e sendt.. glemte meg litt bort.... j\u00f8rgen slo meg s\u00e5 i stad:( :'( haha\n\n \nListen to the silence. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4773dbe-6e33-4d09-89b8-20b1bfa79a02"} +{"url": "http://kolonihagen.no/blomkal-linser-suppe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:37Z", "text": "# Blomk\u00e5l- & linsesuppe med chorizo og to sorter potet\n\n\n\n1. Varm ovnen til 220\u00b0C. \n \n2. Ha ternet potet, s\u00f8tpotet og chorizo i en ildfast form. Vend inn olje, salt, pepper og t\u00f8rket timian/oregano. Stek i ovnen i ca. 20 minutter til det er m\u00f8rt og nesten litt brent i kantene. \n \n3. Varm en stor kjele med litt olje. Stek finkuttet blomk\u00e5l og l\u00f8k til l\u00f8ken er blank. Tilsett vann, melk og eventuelt en buljongterning. Tilsett r\u00f8de linser n\u00e5r suppen koker, og kok til linsene er m\u00f8re, 10-15 minutter. \n \n4. Kj\u00f8r suppen glatt med en stavmikser og smak til med salt og pepper. Synes du suppen er litt for tykk kan du spe med litt mer vann eller melk. \n \n5. Legg litt ovnsbakt potet og chorizo i hver suppesk\u00e5l og \u00f8s over suppen.\n\n**Tid:** 30 minutter \n**Vanskelighetsgrad:\u00a0**Enkel \n**Antall personer:\u00a0**4\n\n-----\n\n300 g potet, ternet \n250 g s\u00f8tpotet, ternet \n1 pk chorizo, skivet/ternet \nt\u00f8rket timian/oregano\\* \n2 hoder blomk\u00e5l, finkuttet \n1 l\u00f8k, finkuttet \n2 dl melk\\* \n8 dl vann \n1 terning gr\u00f8nnsak-/kyllingbuljong\\*\\* \n2 dl linser \nolje til steking\\* \nsalt og pepper\\*\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\\*fra kj\u00f8kkenskapet \n\\*\\*kan sl\u00f8yfes\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eedc5a48-eb4a-4c52-bdf3-bc9690e96c4e"} +{"url": "http://solgrim.blogspot.com/2009/09/blog-post_13.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:40Z", "text": "## s\u00f8ndag 13. september 2009\n\n### \u00d8\n\nDet n\u00e6rmar seg slutten p\u00e5 alfabetet og ABC-innlegga.\n\nEg treng berre \u00e5 kikke ut vinduet for dette innlegget. \u00d8 m\u00e5 st\u00e5 for \u00d8rsta-fjella.\n\nI dag var dei litt pynta med skodde, men eg hadde nokre skoddefrie bilder liggande ogs\u00e5. Eg er ikkje den som oftast spring opp p\u00e5 desse fjella, men nokre har eg vore p\u00e5. Og utsikta set eg stor pris p\u00e5. Det er alltid like fint \u00e5 kome heimover til \u00d8rsta og sj\u00e5 fjella dukke opp.\n\nSom tekst att\u00e5t bilda g\u00e5r eg til ein annan \u00f8rsting: Ivar Aasen.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Liaveten, 592 moh.\n\nDEI GAMLE FJELLI\n\nDei gamle fjell i syningom\n\ner alltid eins \u00e5 sj\u00e5,\n\nmed same gamle bryningom\n\nog same toppom p\u00e5.\n\nI bygdom byggja sveinane,\n\nog huset stender laust;\n\nmen dei gamle merkesteinane\n\ndei standa like traust.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Liadalsnipa, eller \"mormor sin topp\" som vi sa.\n\nP\u00e5 fjellom er det leikande\n\n\u00e5 ganga til og fr\u00e5\n\nog kring om toppen reikande\n\nso vidt um land \u00e5 sj\u00e5:\n\ntil havet kring um strendene\n\nmed skip som fuglar sm\u00e5,\n\ntil fjelli kring um grendene\n\nmed tusund bakkar bl\u00e5.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Utsikt mot \u00d8rsta sentrum\n\nDer er so mange hendingar\n\ni bygdom komne til;\n\nme sj\u00e5 so mange vendingar\n\nalt p\u00e5 eit lite bil.\n\nDei hava snutt om vollane\n\nog flutt og rudt og bygt;\n\nmen dei gode gamle kollane\n\ndei standa like trygt.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Liadalsnipa, 924 moh.\n\nSo stod dei gjenom tidene,\n\nvel mange tusund \u00e5r;\n\nog graset voks om lidene,\n\nog lauvet kom kvar v\u00e5r;\n\nog vinden tok um toppane,\n\nog vatnet tok um fot;\n\nmen dei gilde gamle kroppane\n\ndei toko traust imot.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Slogen, 1564 moh. (eg har vore p\u00e5 toppen\\!)\n\nAv hav kom sjomann sigande\n\nog lengta etter land,\n\nd\u00e5 s\u00e5g han fjelli stigande\n\nog kjendest ved si strand.\n\nD\u00e5 kom det mod i gutane,\n\nsom s\u00e5g sin f\u00f8destad.\n\nJa dei gode gamle nutane\n\ndei gjera hugen glad.\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Vassdalstinden, 1277 moh.\n\n19:31 \n\n1. \n \n Petunia14. september 2009 kl. 18:41\n \n Vakre fjell og jeg kan kjenne igjen den f\u00f8lelsen du m\u00e5 ha n\u00e5r du ser disse fjellene igjen etter \u00e5 ha v\u00e6rt borte. \n Noen av toppene her p\u00e5 fjellene, ligner nesten p\u00e5 alper. \n Vet du hva alle toppene heter og hvor h\u00f8ye de er? \n Er det fine turmuligheter her, eller blir det for bratt? \n Det bildet der m\u00e5nen balanserer p\u00e5 den tinden, var bare en innertier\\! \n Tusen takk for et vakkert innlegg b\u00e5de i ord og bilder:)\n \nTakk for kommentaren, stikk gjerne innom igjen\\! \nThanks for commenting and welcome back\\!\n\n## Om meg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b794932b-8285-4bad-95fd-d62455d0b308"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/fritid/husdyr/hund/dyrepass/hundeseng-796219/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:33Z", "text": "## Produktinfo\n\nEn komfortabel seng som fort blir hundens favorittplass\\! Den gode madrassen har et mykt underlag som gir hunden et behagelig sted \u00e5 hvile. Trekket p\u00e5 sengen har avtakbare borrel\u00e5ser som gj\u00f8r at den kan rulles og stroppes sammen. Kan vaskes p\u00e5 40\u00a0\u00b0C og selges i to ulike farger; lime og svart.\n\n| M\u00e5l: | L70xB50\u00a0cm |\nDette er en unik pris for varehus . Legg merke til at prisen gjelder for dette varehuset\\! Nedenfor ser du den generelle prisen som gjelder for resterende varehus:\n\n**99,-** Spar 50,-\n149,-\n\n\n# Hundeseng\n\n - Art. nr: \n 796219\n\n\n\n - Kan vaskes\n - Avtakbare borrel\u00e5ser\n\n**99,-** Spar 50,-\n\n149,-\n\n## Tilgjengelighet\n\nProduktet har utg\u00e5tt og kommer ikke tilbake i sortimentet. Kontakt kundeservice eller ditt n\u00e6rmeste varehus for hjelp med \u00e5 finne et alternativt produkt\n\n## Produktinfo\n\nEn komfortabel seng som fort blir hundens favorittplass\\! Den gode madrassen har et mykt underlag som gir hunden et behagelig sted \u00e5 hvile. Trekket p\u00e5 sengen har avtakbare borrel\u00e5ser som gj\u00f8r at den kan rulles og stroppes sammen. Kan vaskes p\u00e5 40\u00a0\u00b0C og selges i to ulike farger; lime og svart.\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| ----------------- | ---------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Vaskeanvisninger: | 40 \u00b0C |\n| M\u00e5l: | L70xB50\u00a0cm |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3369afde-3b86-46dc-a5b5-ad4e5ff46681"} +{"url": "http://linnosaurus.blogspot.com/2012_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:51Z", "text": "## fredag 28. desember 2012\n\n### Jul\n\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n \n*1 & 2: Vi har husnisse. Den dukka opp 1. desember og bor i veggen. En dag hadde husnissen g\u00e5tt amok i julepyntinga\\! Andre dager legger den igjen sm\u00e5 gaver eller roter litt. /// 3: Deilig med late morgener med pusling og nyheter p\u00e5 iPad /// 4: Vi har fortsatt ingen stjerne til treet.. /// 5: Julelua kom frem fra dypet /// 6: Ny jerngryte, ny m\u00e5te \u00e5 bake br\u00f8d p\u00e5. /// 7: Jeg samler p\u00e5 fin eller morsom juletrepynt, og kj\u00f8per minst en ny ting til treet hvert \u00e5r. Denne p\u00e5fuglen kj\u00f8pte jeg i Junaiten en gang og er en av ~~mine~~ v\u00e5re aller fineste\\! /// 8: L\u00f8pesko inni \"politisko\" /// 9, 10, 11: Stas med nye leker\\! Og n\u00e5r man heter Solan f\u00e5r man Solan-bamse, Solan-t\u00f8fler og Solan vinylfigur til jul. /// 12: Min lillebror har lagd julepynt p\u00e5 barneskolen.. trekuler sydd p\u00e5 der de skal v\u00e6re. /// 13, 14, 15: Lanterneslipp p\u00e5 julaften*\n\n00:14 1 kommentar: \n\n## tirsdag 18. desember 2012\n\n### Markedsdager, bloggevenner og andre venner\n\n\n\n\u00c5rets julemarkeder er vel overst\u00e5tt, og det har v\u00e6rt kjempekoselige markedsdager b\u00e5de p\u00e5 Designernes eget julemarked og p\u00e5 Blafres julemarked i Blafrebutikken. Veldig koselig \u00e5 prate med kunder, m\u00f8te andre designere, bloggere og gamle venner\\!\u00a0\n\n \n\n\nHer er Fauna-Heriette og Linnosaurus-eh, Linn p\u00e5 DogA. Vi solgte tegneserier, julekort, barneb\u00f8ker og alskens flotte produkter. Salget gikk str\u00e5lende\\! Det blir gaver under treet i \u00e5r ogs\u00e5.\n\n \n\n\n\n\n \n\n\nMin gode venn Krussetull-Ida og B\u00f8tteknotten var der.\n\n \n\n\nFine ReVinyl-Siv i markedets fineste kjole p\u00e5 bes\u00f8k\\!\n\nOver til Blafres lille superkoselige julemarkedsdag i Blafrebutikken\\!\u00a0\n\n \n\n\nUgleloftet var der, Leirbrent og Kasparas regnbue\n\n \n\n\nJeg satt og skravla med barnigjen-Lisbeth, veldig koselig\\!\n\n \n\n\n\nHer har vi Sandv\u00e6r estetikk og Libbo\n\n \nDet g\u00f8yeste med markedene i tillegg til \u00e5 m\u00f8te kunder er \u00e5 treffe andre skapende sjeler som man kanskje allerede kjenner til via verdensveven og blogging. G\u00f8y\\! Ogs\u00e5 veldig rart \u00e5 m\u00f8te kunder som sier de allerede har flere av trykkene mine kj\u00f8pt p\u00e5 Epla eller andre steder.\u00a0\n\n23:12 6 kommentarer: \n\n## tirsdag 11. desember 2012\n\n### Tegneserie fra trykken\\!\n\n\n\nEndelig er den her, min uke-for-uke guide fra svangerskapet\\! Dette m\u00e5 v\u00e6re den perfekte julegave din din gravide venninne? Kan kj\u00f8pes i min Epla-butikk for 150 flis, litt dyrere enn Pondus, men s\u00e5nn er det n\u00e5r man m\u00e5 trykke opp sm\u00e5 opplag p\u00e5 egenh\u00e5nd. Tykt og fint papir og hendig A5-format, mange saftige sm\u00e5 koselige gravide \u00f8yeblikk for nesten ingen penger\\!\u00a0\n\n \n\n\n\n\n\n\n\n\n \n\n\n \n(Jeg er spesielt forn\u00f8yd med avslutningen)\n\n \n\nJeg har vist en del av rutene her p\u00e5 bloggen og p\u00e5 Troppen-bloggen v\u00e5r tidligere, bare \u00e5 lete hvis man er nysgjerring. Jeg orker ikke \u00e5 finne og lenke akkurat n\u00e5. Hilsen lat.\n\n12:28 2 kommentarer: \n\n## mandag 3. desember 2012\n\n### Jeg \u00f8nsker meg..\n\nLitt materialisme p\u00e5 bloggen i dag. Det er tross alt jul snart. Fred p\u00e5 jord kan vente, jeg \u00f8nsker meg:\n\n \n\n\njerngryte som vi skal steike br\u00f8d i.. Denne er fra Le Creuset.\n\n\n\nIlse Jacobsen gummist\u00f8vler som er litt lave, men ikke for lave.\n\n \n\n\n\nLamper fra Holmegaard. Jeg synes alle er fine. Absolutt alle. Ukritisk.\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0Fine kjoler fra Marimekko\n\n\n\nJa, alts\u00e5. Den grytevotten fra Marimekko er s\u00e5 kul. Og kule kj\u00f8kkenh\u00e5ndkler. Og det er jo nyttig.\n\n \n\n\nNytt senget\u00f8y som er NYTT og FINT, n\u00e5 er jeg lei alt retrosenget\u00f8yet v\u00e5rt. Bl\u00e6\\! Bytter gjerne ut med dette fra.. overraskelse: Marimekko\\!\n\n \n\n\nFine trykk fra Darling Clementine\n\n \n\n\nMummi-serveringsbrett eller andre fine brett\n\n \n\n\nMugge fra Marimekko\n\n \nAi ai, hva sier dette om meg? Er jeg en ting-snobb? \u00d8nsker jeg meg ikke en donasjon til en geit eller et fadderbarn? Burde jeg heller \u00f8nske meg tegninger tegnet av barna mine og en borddekorasjon av lyng og reinhorn? Mulig det. En annen ting er at jeg begynner \u00e5 bli lei av at alt vi har et bruktskatter og lopper fra fordums tid. Ikke no g\u00e6li med det, alts\u00e5. Men n\u00e5 f\u00f8ler jeg det er p\u00e5 tide \u00e5 fjerne den verste rallemikken (nytt ord jeg har l\u00e6rt av ei venninne), beholde de gode designobjektene og spe p\u00e5 med noen nye.\n\n \nKj\u00e6re nissen, er du der? H\u00f8rer du meg?\n\n \nLinnosaurus kl. \n\n23:21 6 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cca4007c-aa6b-4064-b7b0-f61320746ce8"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189871-d2418110-Reviews-Radisson_Blu_Hotel_Uppsala-Uppsala_Uppsala_County.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:35Z", "text": "Anmeldt 27 januar 2014 \n\n\n\"weekendopphold\"\n\nAnmeldt 1 juli 2013 \n\nVeldig bra hotell, nytt og moderne men det moderne milj\u00f8systemet virket d\u00e5rlig. Tett og varm luft p\u00e5 rommet (hj\u00f8rnerom mot syd), ingen aircon og ikke mulig \u00e5 \u00e5pne vindu. Ansatte var meget blide og im\u00f8tekommende og frokosten var bra, lyst og hyggelig spisested men egentlig lite.\n\nTakk, Anne-Lise L\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a558fafd-a383-4471-8772-921d1e1f3780"} +{"url": "https://digitaltmuseum.no/011015132085/oversiktsbilde-fra-bottenvika-otteid-ved-oymarksjoen-i-marker-tommerklave", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:36Z", "text": "# Oversiktsbilde fra Bottenvika, Otteid ved \u00d8ymarksj\u00f8en i Marker. T\u00f8mmerklave fort\u00f8yet. Sannsynligvis Grisling\u00e5s g\u00e5rd i bakgrunnen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08c0ba47-c5f4-4e85-ad3e-61667b60424e"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/381078-Julebord+sesongen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:29Z", "text": "# Julebord sesongen\n\nSkjult ID med pseudonym snopp s\u00f8. 10 okt. 2010 17:08 \n\nVil h\u00f8re om det er noen som har tenkt \u00e5 benytte seg av en sukker date p\u00e5 julebord ? \nEr dette feil plass \u00e5 date p\u00e5 ? Litt for seri\u00f8st ?\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp s\u00f8. 10 okt. 2010 18:08 \n\nOg form\u00e5let med det skulle v\u00e6re \u00e5 vise frem for kolegaene hvilket catch du har f\u00e5tt tak i, eller \u00e5 gj\u00f8re sentralborddama sjalu? \n(Tenk om daten viser seg \u00e5 v\u00e6re et hespetre)\n\nSkjult ID med pseudonym sinnamann s\u00f8. 10 okt. 2010 19:13 \n\nMen herregud det er jo da man skal feie over sentralborddama, man f\u00e5r ta daten n\u00e5r den slags er unnagjort\\!\n\nSkjult ID med pseudonym hehe s\u00f8. 10 okt. 2010 19:21 \n\nJeg har v\u00e6rt sentralborddame i mange \u00e5r...aldri blitt feid over p\u00e5 Julebordet?? \nM\u00e5 ha jobbet i feil firma jeg:))))) S\u00f8ker herved kjapt ny jobb f\u00f8r sesongen begynner...\n\nSkjult ID med pseudonym Lilly s\u00f8. 10 okt. 2010 20:10 \n\nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 hyggelig det ville v\u00e6re og bli bedt med p\u00e5 julebord\\! Jeg for min del liker \u00e5 bli kjent med nye mennsker, s\u00e5 en invitasjon hadde jeg sett p\u00e5 som bare positivt :)\n\nSkjult ID med pseudonym Meg. ma. 11 okt. 2010 13:33 \n\nHmmm.. nei skummelt nok som det er om en ikke skal dra med daten inn blant gode kolegaer som en snakker og jobber med hver dag...\n\nSkjult ID med pseudonym Alfa ma. 11 okt. 2010 14:28 \n\ner vel kanskje litt overkill med julebord p\u00e5 f\u00f8rste daten?? Men hadde kanskje v\u00e6rt aktuelt s\u00e5nn etterhvert, selv p\u00e5 et rimelig tidlig stadium...\n\nSkjult ID med pseudonym bah ma. 11 okt. 2010 15:58 \n\nFor all del ikke dra henne med p\u00e5 julebord.\n\nSkjult ID med pseudonym katte ma. 11 okt. 2010 17:08 \n\nDu kan g\u00e5 glipp av evt muligheter hvis du er hjemme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bef5911f-a2c5-4d50-970c-a5ed12344d98"} +{"url": "http://ulriken643.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:49:26Z", "text": "\n\n## Du har ikke v\u00e6rt i Bergen f\u00f8r du har v\u00e6rt p\u00e5 Ulriken\\!\n\n#### \n\nUlriken643 tar deg med svevebane til h\u00f8yfjellet midt i byen. Fra utkikksplat\u00e5et har du milevid utsikt over Bergen og omland med hav, skj\u00e6rg\u00e5rd, fjorder og fjell. P\u00e5 toppen ligger Sky:skraperen restaurant, Bergens h\u00f8yestliggende spisested. Aktivitetspark, Tuftepark og Fjellbutikk. Banen tar deg med kontinuerlig fra bunn til topp.\n\n\n\nVelkommen til Ulriken643. Ulriken643 er en svevebane til det h\u00f8yeste fjellet i Bergen, 643 m.o.h. Perle & Bruse svever dere til toppen og bruker kun 7 minutter fra bunn til topp.\n\nULRIKSBANEN\n\n\n\nSky:skraperen serverer lunsj og sm\u00e5retter hele dagen. V\u00e5rt nye kveldskonsept \u00abUlriken by Night\u00bb er en unik m\u00e5ltidsopplevelse i magiske omgivelser som man ikke finner maken til andre steder.\n\n**I lavsesongen er Sky:skraperen restaurant stengt.**\n\n**Vi \u00e5pner igjen 1.april.**\n\nAktivitetskalender \u2013 Her vil du finne \u00e5rets kalender over arrangement, aktiviteter og eventer. P\u00e5 Ulrikens topp har vi Norges raskeste Zipline, hinderl\u00f8ype for barn og Tufteparken.\n\nAKTIVITETSKALENDER\n\n## Priser for Ulriksbanen\n\n**** Bane \u00e9n vei:\u00a0**NOK 100,- voksne/ NOK 60,- barn \n**** Bane t/r:\u00a0**NOK 160,- voksne/ NOK 90,- barn/ NOK 445,- familie (2+2) \n**** Ulriken643 sesongkort:** NOK 960,- voksne/ NOK 1920,- familie (2+3)\n\nBilletter kan kj\u00f8pes p\u00e5 Turistinformasjonen eller p\u00e5 Ulriksbanen. \nFamiliebillett er kun tilgjengelig i\u00a0billettluken p\u00e5 toppen av trappen p\u00e5 nedre stasjon.\n\n-----\n\nBanen kan bli stengt ved h\u00f8y vindstyrke (over 15 m/s) eller kraftige vindkast. \nIndikator \u00f8verst p\u00e5 \u00e5pningssiden viser om banen g\u00e5r.\n\n**Finn svar p\u00e5 det du lurer p\u00e5 under Q & A\\!\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b618f91-0919-44bd-9559-f72e9cb4a997"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_turn_1979", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:21Z", "text": "# Verdensmesterskapet i turn 1979\n\nDet 20. **verdensmesterskapet i turn** ble arrangert i perioden 3. til 9. desember 1979, Fort Worth i USA. Dette var det f\u00f8rste VM som ble arrangert utenfor Europa. I november 1077 besluttet Det internasjonale turnforbundet (FIG) p\u00e5 sin 55. kongress \u00e5 endre syklusen for VM i turn til \u00e5 v\u00e6re annethvert \u00e5r, og de VM som avholdes \u00e5ret f\u00f8r et OL skal fungere som kvalifisering for OL. De 12 beste lagene i lagkonkurransen under VM i 1979 ble invitert til \u00e5 delta i Sommer-OL 1980.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ca6c8ed-9362-4afa-815c-a4a73c90b113"} +{"url": "http://solgrim.blogspot.com/2008/04/100.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:00Z", "text": "\n\n## onsdag 9. april 2008\n\n### 100\\!\\!\n\n\\-Tenk at eg har skrive 100 innlegg om nesten ingenting. Ja ja, eg f\u00e5r vel berre halde fram - for det er litt kjekt :) \n\nI dag har det vore fint v\u00e5rver . Bokfinken song i skogen. Eg var ute med speidarane og laga mat p\u00e5 b\u00e5l. Kan anbefale \"Alla balla FSK\" ein eigenkomponert rett (pastaskruar+fl\u00f8te+purre+skinke) og pinnebr\u00f8d-kanelbollar.\n\n \nNo i april er eg med p\u00e5 eit prosjekt: Ta eit macrobilde kvar dag.\n\n(Kanskje kan eg bli litt flinkare etterkvart)\n\nSom de ser - ny blyantrull p\u00e5 gong. (Faktisk 3)\n\nDei viktigaste tinga p\u00e5 jobbpulten min - pc og kaffikopp\n\n(nei, det er ikkje eit sj\u00f8lvportrett p\u00e5 koppen...)\n\nPulten min er forresten alt anna enn ryddig for tida. Vi hadde ryddedag p\u00e5 jobb i dag, eg stod og rydda p\u00e5 formingslageret heile tida, og d\u00e5 eg kom attende til kontoret var pulten ekstra full av formingsting og tang (og litt mine eigne saker) som hadde dukka opp her og der og som eg m\u00e5 rydde p\u00e5 plass. S\u00e5 i morgon vert det ikkje noko jobbing f\u00f8r rydding av pulten er unnagjort. (M\u00e5 i alle fall rydde slik at eg kjem fram til pc-en (hi hi). Ein del kreativt rot m\u00e5 vist ha rundt meg...\n\nS\u00e5 tilbake til \"innlegg-nr-100-jubileumsfeiringa\".\n\nDenne lille saken tenkte eg \u00e5 gi vekk til nokon som kommenterer p\u00e5 dette innlegget. Det er ei lita veske, fin til sm\u00e5saker. \n\nEg trekk ut ein vinnar p\u00e5 s\u00f8ndag.\n\nVil du vere med, s\u00e5 heng p\u00e5 og kommenter :)\n\nThis is my 100th post. Imagine writing 100 posts about allmost nothing...\n\nWell I'll just keep going because it is fun :)\n\nWe had nice springweather today. I was outside this afternoon, making food on open fire. We made a pasta dish and a kind of cinnamon rolls. The sun was shining and the birds were singing.\n\nI've joined the 30 day macro challenge - and I will try to post macro photos on Flickr everyday.\n\nAbove are my first photos.\n\nThe pc and the cup are from my desk at work. I'll have to tidy it tomorrow....\n\nOn to more fun stuff\\! Since this is my 100th post I will have a give-away.\n\nThis little pouch will go to someone commenting on this post. I will pick a winner on sunday.\n\n Posted by \nSolveig at \n\n22:20 \n\n#### 9 kommentarer:\n\n1. \n \n Bea10. april 2008 kl. 00:19\n \n Gratulerer med 100 innlegg\\!\\!\\! \n \n Du har ein kjempefin blogg, s\u00e5 eg ville no ikkje akkurat kalle det \"nesten ingenting\" ;) \n \n Det blir spennande \u00e5 sj\u00e5 alle macrobilda\\! Eg elskar macrofunksjonen, men er nok ikkje flink nok til \u00e5 ta masse bilder, s\u00e5nn generelt.. \n \n Ha ei fortsatt fin veke\\!\n \n2. \n \n Hege10. april 2008 kl. 07:25\n \n Gratulerer med 100 innlegg\\!\n \n3. \n \n Kari Anne10. april 2008 kl. 11:07\n \n Hurra for 100 innlegg\\! \n \n Siden du ligger p\u00e5 favorittlista mi er jeg stadig innom p\u00e5 bes\u00f8k. Jeg legger ikke alltid igjen kommentar, men n\u00e5r du lokker med en s\u00e5 fin premie kunne jeg ikke la v\u00e6re :o) \n \n Gleder meg til de neste 100 innleggene\\! \n \n Hilsen Kari Anne\n \n4. \n \n Jacquie10. april 2008 kl. 16:26\n \n Congratulations on 100\\! Here's to the next 100\\!\n \n5. \n \n Anonym10. april 2008 kl. 18:28\n \n Hei, Solsikka\\! \n Eg er med\\! No ventar vi spent p\u00e5 kva som dukkar opp i posten dei n\u00e6raste dagane. Eg er nok meir spent enn bursdagsbarnet sj\u00f8lv.. \n \n Lykke til med macroprosjektet\\! \n \n Marie\n \n6. \n \n Anonym10. april 2008 kl. 22:20\n \n Hurra for 100 innlegg. Klart eg m\u00e5 melde meg her, spesielt n\u00e5r det er \"konkurranse\". \n \n Alltid kjekt \u00e5 sj\u00e5 alt det fine du lager. \n \n Gry \n \n Vil du ha eit nytt ord til samlinga? Her er det eg m\u00e5tte skrive: mrpxrnh\n \n7. \n \n9. \n \n kirsten ragnhild13. april 2008 kl. 18:32\n \n Gratulere med dei 100\\! \n \n Du inspirerar meg til \u00e5 sette meg ned og lage fine ting... men eg har ikkje tid i dag. \\!Sukk\\! \n \n Spennande med konkurranse:) \n \n Kirsten Ragnhild\n \nThanks for commenting and welcome back\\!\n\nI try to translate my new posts to English. But if you use Google to translate you should know that Google translate does not read my kind of Norwegian... You could get a funny result... \nJust to let you know:) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0761d67a-57ba-4104-9170-687512e1ef7d"} +{"url": "http://www.skiforbundet.no/funksjonshemmede/nyhetsliste-/2015/2/2x-2plass-pa-femte-og-siste-konkurransedag-i-japan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:06Z", "text": "# 2x 2plass p\u00e5 femte og siste konkurransedag i Japan\n\nMariann Marthinsen og Eirik Bye avsluttet med hver sin 2. plass p\u00e5 dagens mellomdistanse i Asahikawa\n\nI dag var femte og siste konkurranse p\u00e5 WC runden i japanske Asahikawa, et t\u00f8ft program med 5 konkurranser p\u00e5 6 dager er unnagjort. \nI dag var det mellomdistanse friteknikk p\u00e5 programmet, noe som tilsier 10 km for menn og 5 km for kvinner.\n\nH\u00e5kon Olsrud tr\u00e5kket i dag til med karriere beste p\u00e5 friteknikk\\! H\u00e5kon sier; \u00abdagens l\u00f8p er kanskje det beste jeg har g\u00e5tt p\u00e5 4-5 \u00e5r. Forn\u00f8yd med 5. Plass, men enda mer forn\u00f8yd med \u00e5 kjempe om pallplasser. 15 sek til pallen er godkjent.\u00bb \n \n \n \n\u00abJeg hadde h\u00e5pet \u00e5 kunne kjempe om seieren i dag ogs\u00e5, men franske Anthony ble noen nummer for stor. \u00c5pnet relativt bra, f\u00f8ler selv at det gikk ganske jevnt, men resultatlista viste at vi tapte jevnt hele veien. Ettersom jeg gikk det jeg var god for, s\u00e5 jeg er godt forn\u00f8yd med l\u00f8pet sier Eirik Bye om sin 10 km som endte med 2- plass igjen.\n\nTrygve Larsen er totalt sett kjempeforn\u00f8yd med denne WC runden og hans femte og siste l\u00f8p endte med en 5. plass. \u00abL\u00f8pet i dag var veldig bra, vi gjorde et dristig valg av ski i dag hvor vi valgte ski som skulle bli bedre etterhvert som solen stekte. Dessverre tok den ikke nok til at det ble v\u00e5tt i sporet og da ble det heller tr\u00e5tt med for grov slip. Men avstanden ble ikke s\u00e5 stor likevel s\u00e5 det viser at formen er ganske bra for tiden\u00bb sier Trygve om dagens 10 km.\n\nMariann Marthinsen har ogs\u00e5 v\u00e6rt jevnt og trutt p\u00e5 pallen under denen WC runden, og i dag ble det en ny 2. plass etter Oksana Masters fra USA, som har vist en meget bra form under oppholdet i Japan.\n\nN\u00e5r dette leses s\u00e5 er gjengen p\u00e5 vei hjemover, n\u00e5 venter en liten treningsperiode f\u00f8r Ridderuka p\u00e5 Beitost\u00f8len og Wc-finalene p\u00e5 \u00abhjemmebane\u00bb i Surnadal 17.-23. mars. Der er det to konkurranser for langrenns folket, mens skiskytterne har tre. \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02d87855-0829-49f6-a55e-ea4222d9b398"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/quisling-hans-fredrik-dahl-9788203292668", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:32Z", "text": "##### Omtale Quisling\n\n I denne boken f\u00f8lger vi en av det forrige \u00e5rhundrets mest omtalte, myteomspunne og dramatiske livsskjebner - fra barndoms\u00e5rene i Telemark og fram til retterstedet p\u00e5 Akershus. Hans Fredrik Dahls historiske kunnskaper, hans nyanserte syn p\u00e5 Quisling og ikke minst hans uovertrufne stilistiske form gj\u00f8r lesningen til en fryd. Dette er en revidert utgave av Dahls oppsiktsvekkende Quisling-biografi, \"En f\u00f8rer blir til\" og \"En f\u00f8rer for fall\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbf9a051-4226-48de-b0ed-1f36657d0d24"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mattagami_(elv)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:28Z", "text": "# Mattagami (elv)\n\n\n\nMattagami-elva ved Smooth Rock Falls.\n\n\n\nKart over vassdraget til venstre og mot midten av kartbildet.\n\n**Mattagami** er en elv som renner nordover i det nordlige Ontario, og munner ut i James Bay helt s\u00f8r Hudson Bay, Canada. Den renner fra et sted n\u00e6r byen Timmins, og videre nordover hvor den er oppdememt med et stort antall vannkraftverk f\u00f8r den renner sammen med Missinaibi, og deretter med den \u00f8stlgie elva Abitibi hvor disse sammen danner Moose River som etter 104 km renner ut i James Bay.\n\nElvas lengde er 443 km, og nedslagsfeltet er 37\u00a0000 km\u00b2. De viktigste sideelvene er ***Groundhog*** og lengre vest ***Kapuskasing***.\n\nDen fremste byen ved elva er Smooth Rock Falls, som krysses av Highway 634, og av Ontario Northland Railway som g\u00e5r s\u00f8rover mot Ottawa og dessuten videre nordover til Hudson Bay via Abitibi-dalen. Elva ble utforsket av Hudson Bay Company og \u00e5pnet for pelshandel, etterhvert ogs\u00e5 for papirindustri, representert med *Tembec Malette Pulp Mill* som ble stengt i 2006.\n\nDe totalt sju vannkraftverkene i Mattagami-komplekset omfatter:\n\n - **\u00d8vre Mattagami**\n - Wawaitin vannkraftverk \u2013 11 MW\n - Sandy Falls vannkraftverk \u2013 5 MW\n - Lower Sturgeon vannkraftverk \u2013 14 MW\n - **Nedre Mattagami**\n - Little Long vannkraftverk \u2013 133 MW\n - Smoky Falls vannkraftverk \u2013 52 MW\n - Harmon vannkraftverk \u2013 141 MW\n - Kipling vannkraftverk \u2013 157 MW\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "556843e7-bf9c-48c0-810a-39a9879e042e"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_hobby-og-fritid/sport-og-friluftsliv/sykling-og-anatomi-jennifer-laurita-9788281735057", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:14Z", "text": "| --------------- | -------------------- |\n| Forfatter: | Jennifer Laurita |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 160 |\n| Forlag: | Exlibris Media AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Anatomy of cycling |\n| Oversatt av: | H\u00f8ydalsnes, Ann |\n| ISBN/EAN: | 9788281735057 |\n| Kategori: | Sport og friluftsliv |\n\n \n##### Omtale Sykling og anatomi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a2b56ba-937c-4663-be1e-5fd51d435a3a"} +{"url": "http://aktivtrening.com/trening/menn-er-best-nar-damer-ser-pa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:36Z", "text": "#### Beregn halvmaratontiden\n\n\n\n# Menn er best n\u00e5r damer ser p\u00e5\n\n## Det f\u00f8les mye lettere \u00e5 l\u00f8pe n\u00e5r tilskuerne er kvinner. Mye verre er det n\u00e5r det er menn som ser p\u00e5.\n\n2\\. januar 2013\n\n\\#L\u00f8p lengre \\#L\u00f8p hurtigere\n\n \n\nHer har du oppskriften hvis du vil sette ny personlig rekord: F\u00e5 flest mulig kvinner til \u00e5 heie p\u00e5 deg langs ruten \u2013 og be for all del gutta om \u00e5 holde seg hjemme. I tidsskriftet Perceptual and Motor Skills kan man nemlig lese om en unders\u00f8kelse der ti menn skulle l\u00f8pe tyve minutter i samme moderate tempo, mens henholdsvis en kvinne, en mann og ingen tilskuere fulgte med p\u00e5 l\u00f8pet.\n\nEtter fors\u00f8ket noterte testpersonene at de f\u00f8lte mindre anstrengelse da kvinnen var tilskuer enn da mannen var tilskuer. De kunne ogs\u00e5 rapportere at det f\u00f8ltes betydelig hardere \u00e5 l\u00f8pe med mannen som tilskuer, enn da de l\u00f8p helt uten tilskuere.\n\n## Ruteplanlegger - tegn og m\u00e5l treningsturene dine enkelt **\n\nM\u00e5l opp og spar treningsrutene dine enkelt - uansett om det er l\u00f8peruter, sykkelruter eller g\u00e5turer. Se b\u00e5de hastighet og kaloriforbrenning. Start her\\!\n\n Maraton \n## Verdens st\u00f8rste maratonl\u00f8p. Vil du bli med? **\n\nTokyo Marathon innleder for alvor maratonsesongen. L\u00f8pet er det f\u00f8rste av de s\u00e5kalte Marathon Majors. Aktiv Trenings l\u00f8peekspert har l\u00f8pt alle seks, og gir en vurdering av dem her.\n\n## Test: Hvor mye forbrenner treningen din? **\n\n## Ny verdensrekord p\u00e5 halvmaraton **\n\n## Kle deg til vinteren med Aktiv Trening **\n\nAkkurat n\u00e5 kan du f\u00e5 et abonnement p\u00e5 Aktiv Trening sammen med en lekker vinterpakke fra Active Fit. Pakken inneholder hansker, lue, 2 LED-lysreflekser og en buff.\n\n## Topp 5: Her er de mest effektive sportsgrenene **\nVi har lagd en liste over de fem mest effektive sportsgrenene, basert p\u00e5 bakgrunn av forbrenning, styrke, skaderisiko og muskelaktivering. Selv takk\\!\n\n## Hvilke \u00f8velser gir slanke muskler? **\n\nJeg har begynt med styrketrening i tillegg til l\u00f8petreningen. Jeg vil imidlertid ikke v\u00e6re stor og tung, s\u00e5 hvilke \u00f8velser fungerer best hvis jeg vil ha lange, slanke muskler?\n\n## 10 sp\u00f8rsm\u00e5l til Jon \u00d8igarden **\n\nN\u00e5r Jon \u00d8igarden (45) ikke l\u00f8ser drapsmysterier i \"Mammon\" eller spiller ond jarl i \"Vikingane\", tar han helst en skitur p\u00e5 4\u20135 timer. Men startnummer p\u00e5 brystet kommer du aldri til \u00e5 f\u00e5 se ham med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e9b66c5-7aa8-4a06-8835-ef65c5978b63"} +{"url": "http://docplayer.me/3186599-Sosial-laereplan-neverdal-skole-faddere-fra-6-kl-og-elever-fra-1-kl-spillerspill-visjon-rom-for-alle-blikk-for-den-enkelte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:25Z", "text": "\n\n3 Innledning Skolen har gjennom mange \u00e5r jobbet med utvikling av elevens sosiale kompetanse. Denne planen bygger p\u00e5 arbeid og tiltak som skolen har jobbet med, men som i denne planen blir satt i system. Skolen skal i samarbeid med heimen hjelpe til med barnets utvikling, og sosial kompetanse er en viktig del av denne utviklingen. Barna tilbringer store deler av dagen p\u00e5 skole og SFO, og skolen er derfor en viktig l\u00e6ringsarena for sosial kompetanse. Sosial kompetanse er de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for \u00e5 mestre de milj\u00f8ene de oppholder seg i, eller trolig kommer til \u00e5 ta kontakt med, samtidig som de trives og kan opprettholde et positivt selvbilde. Skolen m\u00e5 gjennom systematisk arbeid legge til rette for at sosial kompetanse l\u00e6res. Det er ogs\u00e5 viktig at foreldrene som har hovedansvaret for barnet sitt, er engasjert i dette arbeidet. L\u00e6replan for sosial kompetanse er en del av skolens plan for det psykososiale milj\u00f8et p\u00e5 skolen. Forankring Oppl\u00e6ringsloven: 9a 1 Alle elevar i grunnskolar og vidareg\u00e5ande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt milj\u00f8 som fremjer helse, trivsel og l\u00e6ring 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for \u00e5 fremje eit godt psykososialt milj\u00f8, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilh\u00f8r. K- 06 Et bredt l\u00e6ringsmilj\u00f8 omfatter samhandling mellom alle voksne og elever. Et godt utviklende l\u00e6ringsmilj\u00f8 har sin rot i felles forst\u00e5else av skolens m\u00e5l. Oppl\u00e6ringens m\u00e5l er \u00e5 ruste barn, unge og voksne til \u00e5 m\u00f8te livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. 3\n\n\n\n4 \u00c5rshjul for Neverdal skole N\u00e5r vi opplever noe sammen l\u00e6rer vi hverandre \u00e5 kjenne. Vi gjennomf\u00f8rer derfor en del fellesaktiviteter p\u00e5 tvers av klassene og for hele skolen. Fellesaktiviteter for hele skolen: Sammenristingstur Kaf\u00e8er som arrangeres av mellomtrinnet Juleverksted Gr\u00f8tm\u00e5ltid Juleavslutning Vinteraktivitetsdag Kulturarrangement Sommeravslutning Fellesaktiviteter p\u00e5 sm\u00e5trinn og mellomtrinn. I l\u00f8pet av skole\u00e5ret jobber vi kontinuerlig p\u00e5 tvers av klassene, sm\u00e5trinnet har felles aktiviteter og mellomtrinnet har felles aktiviteter. Dette gj\u00f8r vi for \u00e5 styrke elevenes sosiale og kulturelle kompetanse. Elevene f\u00e5r \u00f8vd seg i ulike m\u00e5ter for samhandling. Elevene f\u00e5r styrket evnen til toleranse, trivsel, samarbeid og respekt for hverandre. Aktivitetsplanen for dette arbeidet finnes i Virksomhetsplanen og endres fra \u00e5r til \u00e5r. M\u00e5nedens m\u00e5l: Felles m\u00e5l for sosiale ferdigheter P\u00e5 skolen har vi m\u00e5nedens m\u00e5l som gjelder for alle. M\u00e5lene deles ut av rektor og henges i klasserommet. F\u00f8lgende m\u00e5l gjelder for de ulike m\u00e5nedene: August/ september: Alle p\u00e5 skolen skal hilse p\u00e5 hverandre. Oktober: Ta vare p\u00e5 milj\u00f8et ved \u00e5 gjennomf\u00f8re s\u00f8ppelsortering, sl\u00e5 av lys n\u00e5r man som sistemann forlater et rom. November: Snakk til andre p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te. Desember: Hold det ryddig rundt deg, b\u00e5de ute og inne. Januar: G\u00e5 rolig i gangene Februar: V\u00e6r h\u00f8flig mot andre. Mars: V\u00e6r en god venn, ingen skal beh\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re alene. April: Gi ros n\u00e5r noen gj\u00f8r noe bra. Mai: Juni: Sosial kompetanseplan for de ulike trinn Alt m\u00e5 l\u00e6res. Det gjelder ogs\u00e5 sosiale ferdigheter. Vi har derfor lagd en progresjonsplan for sosial kompetanse fra 1. 7.klasse. Planen skal integreres i alle fag og aktiviteter p\u00e5 skole og SFO 4\n\n\n\n.\")\n\n12 PLAN MOT MOBBING Et godt psykososialt milj\u00f8 og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 forebygger mobbing. En forutsetning for et godt milj\u00f8 er planmessig forebyggende arbeid. Forhold l\u00e6rer- elev Relasjon l\u00e6rer elev: L\u00e6reren er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Det betyr at l\u00e6reren m\u00e5 v\u00e6re konsekvent, sette tydelige grenser, v\u00e6re rettferdig og oppmerksom p\u00e5 alle. Relasjon l\u00e6rer klasse/gruppe (klasseledelse): L\u00e6rer ut\u00f8ver tydelig ledelse p\u00e5 en slik m\u00e5te at klassen/gruppa oppleves som et trygt sted for alle elevene. Klasse/gruppestart: L\u00e6rer m\u00f8ter klassen/gruppa p\u00e5 en slik m\u00e5te som signaliserer trygg ledelse og ivaretakelse som basis for gjensidig tillit. Tiltak: Systemarbeid, struktur p\u00e5 dagen. Se skolens ordensregler, felles praksis ved skolen og plan for sosiale ferdigheter. Forhold heim- skole Relasjoner mellom l\u00e6rer og den enkelte elevs foresatte b\u00f8r v\u00e6re preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Vi m\u00e5 v\u00e6re bevisste p\u00e5 positiv holdning mellom heim skole. Skolen b\u00f8r ha et \u00e5pent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe. Skolen m\u00e5 organisere slik at foreldre f\u00e5r et fint samarbeid gjennom FAU og SU. Overgangen mellom barnehage skole og mellom barneskole og ungdomsskole Skolestart: Vi m\u00e5 ha gode rutiner p\u00e5 innskriving og skolestart, og god informasjon til heimene om for eksempel Zero. Overgangen b\u00f8r oppleves som forutsigbar og trygg for elevene. Det er viktig med et tidlig og godt samarbeid mellom Neverdal skole og barnehage/mottakerskole. Skolen har egne planer for overgang. Forhold elev-elev Elevene i klassen/gruppa tar vare p\u00e5 hverandre og er opptatte av at alle har det trygt. V\u00e5rt ansvar er \u00e5 l\u00e6re elevene: \u00c5 vise respekt for hverandre, \u00e5 stole p\u00e5 hverandre, \u00e5 utvikle evnen til empati. \u00c5rlig trivselsunders\u00f8kelse Det blir gjennomf\u00f8rt trivselsunders\u00f8kelse i hver klasse om h\u00f8sten, unntatt 1.trinn. Plangruppa har ansvaret for \u00e5 f\u00e5 dette ut til kontaktl\u00e6rerne, som har ansvar for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette i klassene. Kontaktl\u00e6rer har s\u00e5 ansvaret for \u00e5 sammenfatte klassens resultat, og gi dette til sosiall\u00e6rersom sammenfatter skolens resultater. Resultatet dr\u00f8ftes i l\u00e6rerkollegiet, og eventuelle tiltak settes i verk. 12\n\n: L\u00e6rer ut\u00f8ver tydelig ledelse p\u00e5 en slik m\u00e5te at klassen/gruppa oppleves som et trygt sted for alle elevene.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bd59dd7-fe7e-47fe-a9fd-de4c417552e5"} +{"url": "http://avisenagder.no/nyheter/trenger-enda-flere-flyktningevenner/19.42621", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:56Z", "text": "## Trenger enda flere flyktningevenner\n\n\n\nKOORDINATORER: Denne gjengen er med som koordinatorer, og tar seg av intervjuprosessen som er sentralt for \u00e5 koble flyktninger med guide. Fra venstre: Ellen Seland, Karina Skailand, Shannon Brubeck Valla, Anne Margrethe Larsen, Liv Tone Larsen, Anne Marstad, Anne-Kathrine Lystad, Grete Hermansen og Lillian Eigeland Nilsen Foto: LARS FROSLANDKJ\u00d8P BILDE\n\nFlekkefjord R\u00f8de Kors jobber for at flyktninger skal bli kjent med lokalmilj\u00f8et og f\u00e5 seg norske venner. N\u00e5 trengs det flere frivillige\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7536ee26-8956-428b-aa1b-38e8adab6384"} +{"url": "http://groruddalen.no/sport/ytterstad-vender-hjem-til-furuset/19.5396", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:21Z", "text": "## Ytterstad vender hjem til Furuset\n\n\n\n\u00a0\nDet skjer mye i Furuset ishockey om dagen. En m\u00e5ned f\u00f8r seriestart er det klart at Martin Ytterstad har skrevet under for klubben.\n\nSkrevet av: \nKenneth Fossheim\n\nPublisert: \n20.08.2012 kl 04:00\n\nDet har v\u00e6rt dialog mellom Ytterstad og moderklubben Furuset helt siden Manglerud Star rykket ned til 1. divisjon etter forrige sesong. \u00a0 \n \n23-\u00e5ringen har spilt en sentral rolle for MS de siste sesongene, og de fleste hadde forventet at centeren skulle fortsette hockeykarrieren i en annen klubb i Eliteserien. \n \n\\-\u00a0 Det har v\u00e6rt veldig mye fram og tilbake, men ting ble ikke som jeg tenkte i MS og jeg hadde lovet Furuset \u00e5 komme tilbake, sier Ytterstad. \n \nHan har flere kompiser p\u00e5 laget - i tillegg har det v\u00e6rt t\u00f8ft \u00e5 kombinere toppidrett med fulltidsjobb. \n \n\\-\u00a0 Jeg er litt lei av \u00e5 komme hjem fra Stavanger i buss midt p\u00e5 natta for \u00e5 st\u00e5 opp tidlig dagen etter og dra p\u00e5 jobb, innr\u00f8mmer 23-\u00e5ringen, som jobber som r\u00f8rlegger. \n \nI tillegg til Ytterstad har ogs\u00e5 ex Furuset-m\u00e5lvakt Marius Moltzau skrevet under for \u00abUlva\u00bb.\n\n### Gledelig gjensyn\n\nSportslig leder i Furuset, Anders Skaslien, er glad for at gamle kjenninger vender hjem. \n \n\\-\u00a0 Det er veldig gledelig \u00e5 f\u00e5 de hjem igjen. Jeg tror fjor\u00e5ret viste at vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re ting seri\u00f8st da vi fors\u00f8kte \u00e5 stable et lag og en god organisasjon p\u00e5 beina. \n \n\\-\u00a0 I \u00e5r har vi dessuten forsterket trenerposisjonen og det gir resultater. \n \nSvenske Peter Sundberg trener Furuset i \u00e5r, og i f\u00f8lge Skaslien er det flere spillere p\u00e5 vei inn i gruppa. \n \n\\-\u00a0 Stemningen i klubben er veldig bra. Vi har en bedre tropp og en sterkere treningsgruppe i \u00e5r enn hva vi hadde i fjor, sier han. \n \nDenne uka ble isen lagt i Furuset Forum og over 20 mann er med p\u00e5 treningene til A-laget. Forel\u00f8pig er det uvisst hvem som f\u00e5r plass i den endelige troppen.\n\n### Et bra lag\n\n19\\. september serie\u00e5pner Furuset borte mot sterke Kongsvinger, og i f\u00f8lge Skaslien er ambisjonen til Furuset \u00e5 gj\u00f8re en god figur. \n \n\\-\u00a0 Vi har ikke satt et klart m\u00e5l for sesongen, men vi skal ligge midt p\u00e5 tabellen og gj\u00f8re det bedre enn i fjor. Det er viktig \u00e5 hele tiden g\u00e5 et steg videre, understreker den sportslige lederen. \n \nYtterstad forlot Furuset etter br\u00e5ket for snart tre \u00e5r siden. Klubben skyldte ham penger og centeren var en av mange som ikke ville tjenestegj\u00f8re i Furuset Forum lenger. \n \n\\-\u00a0 Den nye ledelsen i klubben har gjort opp for seg, og de har gjort alt det de har lovet at de skulle. Jeg synes det er imponerende, sier Ytterstad. \n \nN\u00e5 h\u00e5per han p\u00e5 et par gode signeringer f\u00f8r seriestart. \n \n\\-\u00a0 Jeg tror og h\u00e5per at vi f\u00e5r et brukbart lag p\u00e5 plass.\n\n\n\n\n## Med NBA i blikket\n\n - Ammerud\n - \nDa Ammerud arrangerte basketcamp i h\u00f8stferien var det grunnferdighetene som sto i sentrum. Men langt der fremme var det samtidig et klart m\u00e5l som lokket hos deltakerne: \u00c5 bli proff basketspiller.\n\n\n\n\n\n## Br\u00f8dre p\u00e5 vei mot verdenstoppen\n\nTaekwondo er en verdensidrett med over 100 millioner ut\u00f8vere. N\u00e5 herjer to br\u00f8dre fra Groruddalen blant verdenseliten.\n\n## Trikse-Tobias vil ta tilbake tronen\n## Satser mot EM i England\nVestli-jenta Ine Nyhuus er en av landets fremste ut\u00f8vere i den s\u00e6rdeles actionfylte hestesporten Mounted Games. N\u00e5 satser hun alt p\u00e5 \u00e5 komme til europamesterskapet.\n\n\u00a0\n## Hasle/L\u00f8ren vant krigen p\u00e5 L\u00f8kka\n\n## VIF skal spille i Furuset Forum\n\nHockeyfans p\u00e5 b\u00e5de Furuset og V\u00e5lerenga kan endelig puste lettet ut. V\u00e5lerenga skal spille i Furuset Forum, og samtidig skal Oslos eneste private hockeyarena f\u00e5 en ordentlig ansiktsl\u00f8ftning.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Takk, Groruddalen\\!\n\nStig-Andr\u00e9 \u00abStigga\u00bb Berge ble den store vinneren med sine tre priser under Idrettsgallaen p\u00e5 l\u00f8rdag. N\u00e5 takker han alle grorudd\u00f8ler for god st\u00f8tte og mange stemmer.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ye ambisjoner og lave skuldre\n\n - \nChris Inglingstad f\u00f8lger h\u00e5ndballdr\u00f8mmen, og drar n\u00e5 til Lillestr\u00f8m for \u00e5 kjenne p\u00e5 niv\u00e5et i eliteserien.\n\n\n## Botta blir bok\\!\n\nTidenes kanskje aller st\u00f8rste norske hockeyspiller, Bj\u00f8rn \u00abBotta\u00bb Skaare, vil aldri bli glemt av de som s\u00e5 ham spille. N\u00e5 har en ivrig forfattertrio bestemt seg for \u00e5 endelig skrive den etterlengtede biografien om den mytiske Furuset-legenden.\n\n\n\n\n\n## Satser i Rommen\n\n - Rommen\n - \nMed ansettelsen av trenerduoen Kjell Sverre Hansen Wold og Petter Halvorsen \u00f8nsker Rommen Sportsklubb \u00e5 utvikle b\u00e5de spillere, A-lag og forening p\u00e5 Stovner. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 et unikt fotballtilbud i Groruddalen og p\u00e5 sikt ta opp konkurransen med dalens beste fotballag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a5cfae3-51a1-46ec-a909-3396886b42cc"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Maccabi_Petah_Tikva", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00101-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:19Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**Maccabi Petah Tikva Football Club**, forkortet til **Maccabi Petah Tikva** er en israelsk fotballklubb som spiller i Ligat ha'Al. Klubben ble stiftet i 1912, og spiller sine hjemmekamper p\u00e5 HaMoshava Stadium i byen Petah Tikva. Klubben har vunnet den israelske cupen \u00e9n gang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cded9bf6-8af2-4d76-8930-3cba6a3c90d4"} +{"url": "https://snl.no/Handnes%C3%B8ya", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:19Z", "text": "# Handnes\u00f8ya\n\n\nHandnes\u00f8ya, berglendt \u00f8y i Nesna kommune, Nordland, i munningen av fjorden Sjona; 34,4 km\u00b2 med 65 innbyggere (2016). Fjellene i det midtre av \u00f8ya n\u00e5r 599 moh. (Stokkatinden). Bebyggelsen er konsentrert til den smale strandflaten i s\u00f8r\u00f8st og vest. Fergeforbindelse fra Handnesneset p\u00e5 s\u00f8rvestspissen av \u00f8ya til Fv. 17 (\"Kystriksveien i Nordland\") i kommunesenteret Nesna, likeledes til de omliggende \u00f8yene Tomma og Hugla.\n\n*Navnet* er etter g\u00e5rden *Handnes*, visstnok det opprinnelige navn p\u00e5 \u00f8ya, av ordet *hand*, sikter til fjellenes form p\u00e5 \u00f8ya.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Thorsn\u00e6s, Geir. (2016, 25. mars). Handnes\u00f8ya. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Handnes%C3%B8ya.\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cb97d17-952f-481f-8ca2-f2777563a006"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297475-d1651123-Reviews-Iguana_Hostel-Cali_Valle_del_Cauca_Department.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:48Z", "text": "\"Awesome staff, awesome hostel\\!\"\n\nAnmeldt 5 juli 2014 \n\nAlexandra M\n\nAntall rom: 9\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med HostelWorld slik at du trygt kan bestille fra Iguana Hostel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf49548a-06a0-46d3-8a0c-e95560e2ae12"} +{"url": "http://docplayer.me/3007819-Bygningsteknisk-gjennomgang-med-arealmaling-verdi-og-lanetakst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:34Z", "text": "\n\n\n2 Om rapporten BOLIGSALGSRAPPORTEN OG DENS AVGRENSNINGER Denne rapporten er utarbeidet av en frittst\u00e5ende og uavhengig takstmann som ikke har noen bindinger til andre akt\u00f8rer i eiendomsbransjen. Boligsalgsrapporten er godkjent av Norges Takseringsforbund (NTF) og NITO Takst og kan kun utf\u00f8res av takstmenn godkjent av et av disse forbundene. Boligsalgsrapporten er i prinsippet en Tilstandsrapport hvor det er lagt spesielt vekt p\u00e5 \u00e5 fremstille de byggetekniske forhold som er s\u00e6rlig relevante ved eierskifte. Det understrekes at rapporten ikke erstatter selgers opplysningsplikt eller kj\u00f8pers unders\u00f8kelsesplikt, men utgj\u00f8r et dokument som er ment \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke tryggheten for alle impliserte parter. Boligsalgsrapporten er en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert og som, etter hans skj\u00f8nn, har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det blant annet ikke er foretatt \u00e5pning av konstruksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for rapporten er ikke takstmannens ansvar, med mindre han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring burde ha forst\u00e5tt at informasjonen ikke var korrekt. Eier/formell oppdragsgiver plikter \u00e5 lese igjennom rapporten, og gi tilbakemelding om eventuelle feil/ mangler f\u00f8r rapporten tas i bruk. Dette gjelder selv om/ ogs\u00e5 n\u00e5r selger benytter en eiendomsmegler. TAKSTRAPPORTEN Takstrapporten er spesifikk for sertifiserte takstmenn autorisert av Norges Takseringsforbund og er utf\u00f8rt i henhold til NTFs regler. L\u00e5neverdi er en forsiktig ansatt markedsverdi som grunnlag for langsiktig bel\u00e5ning. OM TAKSERINGSFORETAK Takseringsforetakene som er autorisert av NTF har profesjonelle fagfolk som blant annet utarbeider Boligsalgsrapporter. Foretakets autorisasjoner tilsvarer de sertifikater som takstmennene i foretaket holder. OM TAKSTMENN Takstmenn i NTF er sertifisert av forbundet. N\u00e5r en takstmann er sertifisert vil takstmannen ha rett til \u00e5 benytte NTFs sertifiseringsmerke p\u00e5 alle sine rapporter. Dette markerer at han er i besittelse av de n\u00f8dvendige faglige kvalifikasjoner for denne type oppdrag. I tillegg forventes det at den sertifiserte takstmannen skal etterleve de etiske regler og det generelle regelverket for sin organisasjon og ellers ut\u00f8ve normalt godt takstmannsskj\u00f8nn. KLAGEORDNING Det er opprettet en egen klagenemnd for Boligsalgsrapporten med tilh\u00f8rende tilleggsmoduler. Klageorganet er sammensatt av en n\u00f8ytral formann, samt like mange representanter fra Forbrukerr\u00e5det p\u00e5 den ene siden og fra Bransjeorganisasjonene p\u00e5 den andre. Alle forbrukerklager i forbindelse med Boligsalgsrapporten og tilh\u00f8rende tilleggsunders\u00f8kelser kan rettes til dette klageorganet. Forutsetningen for at en sak skal bringes inn for nemnda, er at klager har tatt saken opp med motparten uten \u00e5 komme til en tilfredsstillende l\u00f8sning. Nemnda vil behandle alle slike klager som er knyttet til selve rapporten og eventuelle felles tilleggsunders\u00f8kelser. RAPPORTENS STRUKTUR Rapportens struktur, metodikk og terminologi er, s\u00e5 langt det er naturlig utf\u00f8rt i henhold til Norsk Standard NS 3424 (tilstandsrapport) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskrivelser og beskrivelser av symptomer p\u00e5 tilstandssvekkelse er i tr\u00e5d med veiledning for NS 3424 og tilh\u00f8rende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilstandssvekkelser angis ogs\u00e5 i tr\u00e5d med NS3424 p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: - Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen symptomer - Tilstandsgrad 1, TG1: Svake symptomer - Tilstandsgrad 2, TG2: Middels kraftige symptomer - Tilstandsgrad 3, TG3: Kraftige symptomer (ogs\u00e5 sammenbrudd og total funksjonssvikt) TG0 angis ikke i rapporten, dvs. tilstandsgrad angis ikke dersom det ikke registreres synlige symptomer eller tilstandssvekkelser. BEFARINGEN NS 3424 har unders\u00f8kelsesniv\u00e5er fra 1-3. Denne rapporten er basert p\u00e5 unders\u00f8kelsesniv\u00e5 1 som er laveste niv\u00e5. I praksis betyr dette at gjennomf\u00f8ringen av befaringen begrenses som f\u00f8lger: - Det utf\u00f8res kun visuelle observasjoner p\u00e5 tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f. eks. riving) - Inspeksjon blir kun utf\u00f8rt p\u00e5 lett tilgjengelige deler av konstruksjoner. For eksempel blir ikke m\u00f8bler, tepper, badekar, vaskemaskiner, lagrede gjenstander og lignende flyttet p\u00e5, med mindre \u00e5penbare grunner skulle tilsi det. - Flater som er skjult av sn\u00f8 eller skjult p\u00e5 annen m\u00e5te blir ikke kontrollert. Det anf\u00f8res i rapporten hvorfor flatene ikke er 2 av 11\n\n\n\n3 kontrollert. - Det er ikke foretatt funksjonspr\u00f8ving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. Anlegg, osv. - Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken eller fra stige, dersom denne er klargjort og reist til befaringen. - Uinnredede kjellere og loft, samt krypkjellere og kryploft, inspiseres dersom annet ikke er nevnt. - Bruk av stikktakninger. Stikktakninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forh\u00e5ndskunnskap om objektet. - V\u00e5trom og andre rom med uttak for vann, eller spesielt utsatt for fuktighet, blir spesielt inspisert. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de enkelte underpunkter i rapporten. LEVETIDSBETRAKTNINGER Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet p\u00e5 grunnlag av Byggforskserien Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler, SINTEF Byggforsk, Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av s\u00e6rlig utsatte bygningsdeler. Normal levetid er angitt generelt og i et ca. intervall mellom h\u00f8y og lav forventet teknisk levetid avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gj\u00f8r seg gjeldende, for eksempel regn, vind, sol, frost, forurensning og bruk. Levetiden kan variere noe dersom andre kriterier enn teknisk levetid, som for eksempel estetikk, \u00f8konomi, sikkerhet, funksjon eller bruker\u00f8nsker, er lagt til grunn. Levetidsbetraktningen er generell og angir den tiden det gjennomsnittlig tar f\u00f8r man kan forvente at bygningsdelen ikke lenger tilfredsstiller gitte minimumskrav. TILLEGGSUNDERS\u00d8KELSER - Piper og ildsteder. Takstmannen vil registrere tilstandssvekkelser etter normal besiktigelse, men p\u00e5peke n\u00f8dvendigheten av \u00e5 konsultere offentlige godkjenningsmyndigheter dersom mer grundige unders\u00f8kelser virker p\u00e5krevet. - Elektriske installasjoner inspiseres ikke etter kravene i NS 3424, men kan kommenteres ut fra helt enkle vurderingskriterier. Det anbefales alltid \u00e5 konsultere en El. Takstmann dersom grundigere unders\u00f8kelser er \u00f8nskelig. ANDRE UTTRYKK OG DEFINISJONER - Tilstandsgrad (TG): Uttrykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referanseniv\u00e5. - Referanseniv\u00e5: Gitt forventet tilstand til en bygningsdel, bl.a vurdert ut fra alder og normal bruk. - Svikt: Et negativt avvik mellom observert tilstand og referanseniv\u00e5et. - Stikktakninger: Enkel kontroll under overflaten av et objekt, ved hjelp av sm\u00e5 stikk med en spiss gjenstand. - Normal levetid: Gjennomsnittlig teknisk forventet levetid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale p\u00e5virkninger og det materiale som objektet best\u00e5r av. - Symptom: Et tegn p\u00e5 en bestemt tilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negative avvik, svikt. - Tilstand: Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referanseniv\u00e5et, gradert i forhold til avvik fra referanseniv\u00e5et. Se \"Tilstandsgrader\" under punktet om Rapportens struktur. - Visuell: Det som kan sees, og i denne sammenheng antyder det en begrensning i befaringsmetoden slik at befaring ved hjelp av andre hjelpemidler enn synet ikke inng\u00e5r. - Fuktindikatorutstyr: Teknisk hjelpemiddel til \u00e5 m\u00e5le eller s\u00f8ke etter fuktighet i konstruksjoner. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet f\u00f8r bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som b\u00f8r rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 m\u00e5neder, b\u00f8r takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Rapportsammendrag Sammenfattet annen beskrivelse Eiendommen ligger p\u00e5 Varalds\u00f8y i Kvinnherad kommune. Ca. 1, 5 km fra ferjekaien. S\u00f8rvendt bratt tomt med utsikt mot fjorden. Huset er bygd ut over tomtegrensa i ett hj\u00f8rne. Enkel plen framfor huset. Bratt naturtomt bak huset. Gruset veg like framfor. Parkering p\u00e5 eiendommen. Utvendig bod under balkong i betong. Bebyggelsen i n\u00e6romr\u00e5det best\u00e5r av spredde bolighus og enkelte gradsbruk. Enkel standard i huset. 3 av 11\n\n\n\n7 Vurderinger: Tilstandsgrad angis for hver enkelt bygningsdel. Grunn og fundamenter Vurdering av byggegrunn og fundamentering. Grunnunders\u00f8kelser er ikke foretatt. Grunn og fundamenter, generelt Grunnmur p\u00e5 utsprengt og planert fjelltomt. Sannsynligvis noe oppfylt i framkant. Vurderinger: Grunnen virker stabil, og det er ingen indikasjoner p\u00e5 spesielle problemer. TG: 1 Gulv p\u00e5 grunn St\u00f8pt betonggulv, uisolert i bakkant. Bjelkelag i framkant. Vedlikehold ol: Det er ikke tilkomst til \u00e5 inspisere bjelkelag fra undersiden Vurderinger: Ingen indikasjoner p\u00e5 problemer eller skader ble observert, men bjelkelaget er fra bygge\u00e5r. Drenering Vurderingene gjelder fuktsikring av grunnmur og aldringssvekkelse av drensr\u00f8r. Observasjonene er visuelle. Drenering Det er sannsynligvis lagt noe dreneringsr\u00f8r for bortledning av takvann. Ellers g\u00e5r drensvann til terreng uten \u00e5 f\u00f8re til spesielle problemer. TG: 2 Vurderinger: Ingen spesielle indikasjoner p\u00e5 problemer med drenering ble observert. TG: 1 Veggkonstruksjon og utvendige fasader Unders\u00f8kelsen omfatter visuell observasjon som gjelder sprekker og setninger. Her gj\u00f8res en visuell kontroll av konstruksjon og fasader, med tilfeldige valgte stikktakninger der det er treverk. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at vurderinger av fasadene er foretatt fra bakkeniv\u00e5. Yttervegger Vurderinger: Levetider: Utvendige overflater Bindingsverk med utvendig trekledning. Isolert med mineralull. Betongvegger i bakkant i underetasje. Ingen indikasjoner p\u00e5 skader eller problemer med selve konstruksjonen ble observert. Normal tid f\u00f8r reparasjon av bindingsverk av tre er \u00e5r. Utvendig kledning av trepanel. Vedlikehold ol: Det ble observert store r\u00e5teskader i ytterkledning. TG: 1 Vurderinger: Ytterkledning b\u00f8r skiftes ut. TG: 3 Vinduer og d\u00f8rer Kontrollen skjer med visuell unders\u00f8kelse, samt stikktakninger med hensyn til r\u00e5teskader. Det er foretatt kontroll p\u00e5 tilfeldig valgte \u00e5pne- og lukkemekanismer. Det anmerkes derfor at ikke absolutt alle d\u00f8rer og vinduer trenger \u00e5 v\u00e6re fullstendig funksjonstestet. Vinduer P\u00e5kostninger: Vinduer med isolerglass i alle boligrom, unntatt p\u00e5 1 soverom i 1.etasje (dobbelt glass). Isolerglass er sannsynligvis fra begynnelsen av 1990 \u00e5rene. Vurderinger: Ingen spesielle problemer med vinduer ble observert. TG: 2 7 av 11\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc5332ca-6668-4f5e-b38f-99f5ca446eec"} +{"url": "https://snl.no/Bjarne_Henning-Jensen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00055-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:11Z", "text": "# Bjarne Henning-Jensen\n\n 1995\n\nBjarne Henning-Jensen, dansk filmregiss\u00f8r, var gift med Astrid Henning-Jensen. Begynte som dokumentarist. *Ditte Menneskebarn* (1946) med sin samfunnsengasjerte poetiske realisme fikk internasjonal distribusjon. Sammen med hustruen laget han bl.a. *De pokkers unger* (1947) og Arthur Omre-filmatiseringen *Kristinus Bergman* (1948). En blandet mottakelse fikk *Kort \u00e4r sommaren* (1962), en filmatisering av Hamsuns *Pan*. Hans dokumentarfilm fra Gr\u00f8nland, *Hvor bjergene sejler* (1955), vant Grand Prix i Venezia. Arbeidet siden for radio.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Svendsen, Trond Olav. (2011, 18. desember). Bjarne Henning Jensen. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Bjarne\\_Henning-Jensen.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Trond Olav Svendsen\n\n 18\\. desember 2011\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3d9bd8f-82de-4cc3-8554-a3aa8ebf0db5"} +{"url": "https://no.def-shop.com/dangerous-dngrs-falur-sweatshirt-black.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:05Z", "text": "Dette symbolet viser om du kan legge plagget i t\u00f8rketrommelen. Dersom dette ikke er mulig, skal plagget t\u00f8rkes ved romtemperatur p\u00e5 t\u00f8rkestativ.\n\nDet gis ingen garanti for at tabellen er utt\u00f8mmende. Med forbehold om opplysningenes riktighet.\n\nnormal temperatur\n\nM\u00e5 ikke t\u00f8rkes i t\u00f8rketrommel\n\nLegges flatt til t\u00f8rking\n\nStryking\n\nStrykejernet med en prikk betyr at anbefalt stryketemperatur er 110\u00b0, to prikker 150\u00b0 og tre prikker 200\u00b0. Dersom strykejernet er krysset ut m\u00e5 plagget ikke strykes\\!\n\nDet gis ingen garanti for at tabellen er utt\u00f8mmende. Med forbehold om opplysningenes riktighet.\n\nStryking generelt\n\nved lav temperatur\n\nved middels temperatur\n\nved h\u00f8y temperatur\n\nm\u00e5 ikke strykes\n\nKjemisk rensing\n\nDisse opplysningene er kun relevante dersom du leverer plagget til rensing. Bokstaven i rundingen angir hvilke kjemikalier stoffet kan behandles med.\n\nDet gis ingen garanti for at tabellen er utt\u00f8mmende. Med forbehold om opplysningenes riktighet.\n\nNormal for st\u00f8rrelsen\n\nSt\u00f8rrelse: **\u00a0L**\n\n - **A** \u00a0\u00a0Brystvidde *56\u00a0cm*\n - **B** \u00a0\u00a0Lengde midt bak *70\u00a0cm*\n - **C** \u00a0\u00a0Ermelengde *66\u00a0cm*\n\n \n \n\n** V\u00e5r modell p\u00e5 bildet har st\u00f8rrelse **L** p\u00e5 seg og er ca.\n\n - (1)\u00a0 **Brystvidde:** 102 \u00a0cm\n - (2)\u00a0 **Midje:** 82 \u00a0cm\n - (3)\u00a0 **Hofter:** 103 \u00a0cm\n - (4)\u00a0 **m h\u00f8y** 1,83 \u00a0m\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34a98c70-e162-4ab3-8e6f-8ec533b8f24f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Redstone_(rakett)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:11Z", "text": "# Redstone (rakett)\n\n\n\nRedstone skyter opp *Freedom 7*\n\nDen amerikanske raketten **Redstone** ble f\u00f8rst skutt opp i 1953. Den var en direkte etterkommer av den tyske V-2 raketten. *Redstone* ble brukt i de f\u00f8rste testene med atomv\u00e5pen p\u00e5 raketter av USA. Den var ogs\u00e5 kjent som \u00abRedstone MRBM\u00bb (medium range ballistic missile). Den var sist i bruk p\u00e5 1960-tallet. Modifiserte Redstone-raketter ble kalt Sparta-raketter. Jupiter-rakettene ble utviklet med basis i *Redstone*.\n\n*Redstone* ble produsert og designet av \u00abArmy Ballistic Missile Agency\u00bb (ABMA) under ledelse av Wernher von Braun. Den var opprinnelig tenkt som en bakke-til-bakke-rakett for den amerikanske h\u00e6ren og ble f\u00f8rst utplassert i 1958. Redstone-raketter var stasjonert i Vest-Tyskland frem til 1963. De hadde en rekkevidde p\u00e5 opp til 300 km.\n\n*Redstone* kunne b\u00e6re enten et 1 eller 3,75 megatonn atomstridshode. Redstone-raketter ble brukt i to atomv\u00e5penpr\u00f8ver fra Johnston Island i Stillehavet i august 1958. Begge sprengningene var p\u00e5 3,75 megatonn og var de f\u00f8rste der atomstridshodet ble avfyrt av en rakett.\n\nEn Redstone-rakett ble brukt til \u00e5 skyte opp den amerikanske satellitten Explorer 1 i januar 1958. Redstone ble ogs\u00e5 brukt i flere suborbitale ferder i det amerikanske Mercury-programmet:\n\n - Mercury-Redstone 1. L\u00f8ftet seg 100 mm\n - Mercury-Redstone 1A. Vellykket ubemannet ferd.\n - Mercury-Redstone 2. Hadde med sjimpansen \u00abHam\u00bb om bord.\n - Mercury-Redstone BD Booster Development \u2013 siste test f\u00f8r bemannede ferder.\n - Mercury-Redstone 3 (*Freedom 7*). F\u00f8rste amerikaner i verdensrommet Alan Shepard.\n - Mercury-Redstone 4 (*Liberty Bell 7*). Andre amerikaner i verdensrommet \"Gus\" Grissom.\n\n### Utfasing\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nProduksjonen av Redstone-raketter ble stoppet i 1961, og raketten ble erstattet av Pershing i arsenalet til den amerikanske h\u00e6ren. Sent p\u00e5 1960-tallet ble en serie av overfl\u00f8dige og modifiserte Redstone MRBM-raketter skutt opp i Australia som del av et milit\u00e6rt testprogram. En av disse rakettene skj\u00f8t opp Australias f\u00f8rste satellitt Wresat i 1967. Denne serien med australsk-modifiserte Redstone-raketter ble kalt for Sparta-raketter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c20aadba-69ec-4437-a0de-fb7256b7e36b"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Vil-bli-sittende-som-partileder-210710b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:54Z", "text": " - \n \n \n G\u00c5R IKKE AV FRIVILLIG: Statsminister og partileder Gordon Brown. **FOTO: Charlie Bibby**\n\n# Vil bli sittende som partileder\n\nIngen grunn for Labour til \u00e5 skifte partileder - mener Gordon Brown.\n\nNTB\n 15. mars 2010 14:59 \n\n**London:** Storbritannias statsminister Gordon Brown sier han vil bli sittende som partileder i Labour selv om partiet mister flertallet i Parlamentet.\n\n\u2014 Jeg skylder folk \u00e5 fortsette og avslutte den oppgaven vi har begynt p\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 dette landet ut av den vanskelige \u00f8konomiske resesjonen, sa Brown til BBC da han ble spurt om hva han ville gj\u00f8re om Labour skulle miste flertallet.\n\n\u2014 Jeg vil fortsette. Jeg vil fortsette, for jeg \u00f8nsker et flertall, la han til.\n\nGordon Brown nekter for \u00e5 v\u00e6re en b\u00f8lle\n\nLabour ligger for tiden bak opposisjonspartiet De konservative p\u00e5 gallupen, men som f\u00f8lge av Storbritannias valgsystem ligger partiet likevel an til \u00e5 bli det st\u00f8rste i Parlamentet. Partiets rene flertall ligger derimot an til \u00e5 g\u00e5 tapt.\n\nDet er ventet at Brown vil sette den 6. mai i \u00e5r som valgdato.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aea2abe3-658e-4f3e-8005-360f744cb812"} +{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/lydogbilde/article268439.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:09Z", "text": "# Test: TomTom Go 720\n\n## \u00d8ker forspranget\n\n### TomTom har alltid utmerket seg som de aller beste p\u00e5 bilnavigasjon, men i det siste har konkurrentene tatt innp\u00e5. Derfor sparker TomTom kraftig ifra, og \u00f8ker forspranget igjen, med splitter nye Go 720.\n\n\n\nTron H\u00f8gvold,\n\nPublisert 12.10.07\n**-** Tekst-til-tale og tale-til-tekst fungerer ikke p\u00e5 norsk\n\n**-** d\u00e5rlig holder\n\n**-** RDS-TMC er ekstrautstyr\n\nSammen med fjellst\u00f8 navigasjon er Go720 spekket med ekstrafunksjoner. For det f\u00f8rste har den en meget bra handsfreefunksjon via Bluetooth. Foruten \u00e5 besvare eller gj\u00f8re anrop rett fra skjermen, har enheten b\u00e5de SMS-funksjonalitet (mot enkelte telefoner) og mulighet til \u00e5 hente opp hele telefonboken. Du kan selvsagt ogs\u00e5 ringe opp interessepunkter som er registrert med telefonnummer i kartverket.\n\nFor det andre har den ogs\u00e5 en lettbetjent MP3-spiller som er meget bra integrert med navigasjons- og telefondelen. Siden den kan kobles til bilstereoen med b\u00e5de integrert FM-transmitter, Bluetooth A2DP og linjeutgang, kan den erstatte b\u00e5de dyre handsfreel\u00f8sninger, kompliserte CD-vekslere og stabler med CD-er i hanskerommet\n\n**Forbedre kartene selv**\n\nEn av de aller viktigste nyhetene i Go720 er muligheten for \u00e5 gj\u00f8re endringer i kartverket dersom du finner feil eller mangler. Dette plottes enkelt inn i menysystemet, og neste gang enheten kobles til TomTom Home-programvaren p\u00e5 PC-en, lastes informasjonen opp til TomTom. Samtidig kan du laste ned forbedringer andre har registrert, men du kan velge \u00e5 laste ned kun endringer verifisert av TomTom eller endringer rapportert av mange.\n\nSelve navigasjonsopplevelsen er like solid som den alltid har v\u00e6rt p\u00e5 TomTom, men presise og lettforst\u00e5elige instruksjoner og oversiktlig skjermbilde. Ruteplanleggingsmulighetene er gode, ogs\u00e5 n\u00e5r du sitter innend\u00f8rs uten GPS-signal, og menysystemet er ekstremt brukervennlig. Dessuten har du stor frihet til \u00e5 tilpasse alt fra skjermbilder til alarmer og varsler. Nytt er ogs\u00e5 at du kan lese inn egne instrukser i stedet for \u00e5 bruke standardstemmene, en prosedyre som tar rundt 15 minutter.\n\n**Snytt for TMC**\n\nDette er en fantastisk GPS, men at TomTom ikke leverer RDS-TMC (trafikkmeldinger over FM-radio) som standard er gnient\\! Go 720 st\u00f8tter det, men du m\u00e5 ut med 6-700 kr for modulen som lar deg ta inn meldingene.\n\nVi er heller ikke spesielt imponert over festebraketten som f\u00f8lger med. Den har for kort fot, slik at GPS-en blir st\u00e5ende altfor langt inn p\u00e5 dashbordet, og dessuten er sugekoppen for d\u00e5rlig. Heldigvis kan skikkelige fester til de aller fleste bilmodeller f\u00e5s fra svenske Brodit, men det vil jo koste ekstra.\n\nTil slutt noterer vi at verken tekst-til-tale-funksjonen (opplesing av gatenavn, SMS osv.) eller talegjenkjenningsfunksjonen (innlesing i stedet for inntasting av kommandoer og adresser) tilgjengelig p\u00e5 norsk.\n\nGo 720 kaprer s\u00e5 vidt sekseren, og gj\u00f8r det takket v\u00e6re fjellst\u00f8 navigasjon, mulighet til \u00e5 forbedre kart, suveren brukervennlighet, god PC-programvare og meget velfungerende ekstrafunksjoner.\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ---------- |\n| Produsent | **TomTom** |\n| Pris | **4230** |\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n**Hallvard Lunde, redakt\u00f8r**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0f939b5-7131-4d70-8cff-b3677529ce25"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Flakstad%C3%B8ya", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:59Z", "text": "Flakstad\u00f8ya p\u00e5 kartet\n\n**Flakstad\u00f8ya** er den viktigste \u00f8ya i Flakstad kommune i Lofoten. \u00d8ya har et areal p\u00e5 108,6 km\u00b2.^(\\[1\\]) H\u00f8yeste punkt er Stjerntinden p\u00e5 934 moh. Flakstad\u00f8ya er forbundet til Vestv\u00e5g\u00f8ya gjennom Nappstraumtunnelen, 1728 meter lang, og med Moskenes\u00f8ya med Fredvangbruene (bygget i 1988) og K\u00e5kern bru (bygget i 2003). Sistnevnte bru erstattet ei eldre enfelts hengebru som n\u00e5 er revet.\n\nAdministrasjonsstedet i Flakstad kommune heter Ramberg som har flere butikker og vertshus p\u00e5 Ramberg Gjesteg\u00e5rd og Friisg\u00e5rden. Ramberg har en sandstrand, og er tilgjengelig fra europavei 10 som g\u00e5r gjennom stedet. P\u00e5 Flakstad st\u00e5r Flakstad kirke, bygd i 1780.\n\nAndre tettsteder p\u00e5 Flakstad\u00f8ya:\n\n - Nusfjord\n - Sund\n - Vikten\n - Napp\n - Skjelfjord\n\n1. **^** \u00ab100 st\u00f8rste \u00f8yene i Norge\u00bb. *kartverket.no*. Kartverket. 4. juni 2104. Bes\u00f8kt 14. februar 2016.\u00a0 Sjekk datoverdier i `|date=` (hjelp)\n\nKoordinater: 68\u00b04\u203253\u2033N 13\u00b021\u203247\u2033\u00d8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0999c5c6-98bb-46bf-81c1-d57b685d86b3"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/sex-d%C3%B8d-og-ekteskap-jon-%C3%B8ystein-flink-9788202490010", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:42Z", "text": "##### Omtale Sex, d\u00f8d og ekteskap\n\n I denne romanen av Jon \u00d8ystein Flink gj\u00f8r Flinks jeg-forteller det ytterste for \u00e5 ta sitt eget liv. Det ytterste. Og vondeste. Hvorfor ta livet sitt. Hvorfor vil en norsk forfatter p\u00e5 32 \u00e5r ta livet sitt? Vi f\u00f8lger alts\u00e5 hovedpersonen fra det f\u00f8rste selvmordsfors\u00f8ket, gjennom anger, feighet, horeri, ekteskap, sodomi og uklassiske overlevelsesmetoder til den siste Dostojevskij-knivstikkende scenen der jeg-fortelleren sitter d\u00f8delig s\u00e5ret av sin egen fru, d\u00f8den n\u00e6r, p\u00e5 utestedet Valka i Oslo. Flink forteller r\u00e5tt, lattervekkende, melodramatisk, samtidig s\u00e5rende, presist, nyanserikt og ekkelt.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f2b15ad-3fff-440a-b409-d6556c76152b"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/r%C3%A5dgivningstjenester-for-bygging-av-gildehall-p%C3%A5-borre/86372", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:19Z", "text": "# Anbud R\u00e5dgivningstjenester for bygging av gildehall p\u00e5 borre \n\nRegistrert Dato: Onsdag 24. Mars 2010\n\nGildehallen p\u00e5 Borre skal bygges som en del av vikingtidssatsingen i Vestfold fylke og i tilknytning til Midgard historiske senter p\u00e5 Borre. Anskaffelsen omfatter r\u00e5dgivningstjenester for f\u00f8lgende faggrupper: grunnarbeider/betong, brannteknikk, elektroteknisk r\u00e5dgivning og VVS-teknisk r\u00e5dgivning. Vestfold fylkeskommune har gjennomf\u00f8rt forprosjektfasen og denne r\u00e5dgivningstjenesten g\u00e5r direkte p\u00e5 detaljprosjektering.\n\n**Arkitekt, Prosjektleder\n\n**\u00c5sg\u00e5rdstrand, Vestfold\n\n**Avsluttet: Onsdag 14. April 2010\n\n## Brannteknisk prosjektering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bf6c5d6-d241-4991-89dd-407ca20fbe3a"} +{"url": "https://www.aid.no/aid/personvern_policy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:26Z", "text": "Denne Personvernerkl\u00e6ringen gjelder for Amedias mediehus, aID og tilknyttede tjenester. Det enkelte mediehus i Amedia er behandlingsansvarlig for virksomhetens h\u00e5ndtering av personopplysninger p\u00e5 eget nettsted. Se personvern.amedia.no for kontaktinformasjon.\n\nAmedia AS er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger knyttet til aID (innloggingsl\u00f8sning). For kontaktinformasjon, se personvern.amedia.no.\n\nN\u00e5r det i denne erkl\u00e6ring st\u00e5r \"vi\" eller \"v\u00e5re tjenester\" er dette en henvisning til henholdsvis Amedia AS og/eller det enkelte mediehus, jf. ovenfor.\n\nPersonvernerkl\u00e6ringen gjelder v\u00e5re nettsteder og bruk av v\u00e5re mobile/digitale tjenester (\"Nettsted\"). Personvernerkl\u00e6ringen beskriver hvordan vi innsamler, bruker og deler personopplysninger n\u00e5r du inng\u00e5r avtale om bruk av v\u00e5re nettsteder, hvordan vi registrerer opplysninger gjennom informasjonskapsler (cookies) om din bruk av v\u00e5re nettsteder, og utveksler opplysninger med tredjeparter.\n\nPersonvernerkl\u00e6ringen gjelder ikke tredjeparters nettsteder, og Amedia og mediehusene tar ikke ansvar for behandlingen av personopplysninger p\u00e5 disse nettstedene. For abonnementskunder gjelder i tillegg Amedias abonnementsvilk\u00e5r, og for bruk av aID gjelder brukervilk\u00e5r for aID.\n\nPersonopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. V\u00e5r behandling av personopplysninger skjer innenfor rammen av de generelle reglene i den norske personopplysningsloven med forskrift, samt \u00f8vrig relevant regelverk, som blant annet markedsf\u00f8ringsloven og bokf\u00f8ringsloven.\n\n## 1\\. Behandlingens form\u00e5l og grunnlag\n\nVi behandler personopplysninger for \u00e5 administrere ditt kundeforhold, samt\n\n - til ordreh\u00e5ndtering,\n - til gjennomf\u00f8ring av betaling,\n - til leveranser av v\u00e5re tjenester\n - for \u00e5 levere n\u00f8dvendig avtalt service og relevante produkter og tjenester,\n - for \u00e5 svare p\u00e5 henvendelser fra deg,\n - for \u00e5 gj\u00f8re deg oppmerksom p\u00e5 endringer, og\n - i \u00f8vrige sammenhenger der vi m\u00e5 vite hvem vi har kontakt med.\n\nPersonopplysninger benyttes ogs\u00e5 til \u00e5 tilpasse, forbedre og videreutvikle v\u00e5re redaksjonelle og kommersielle tjenester og for \u00e5 gi \u00f8kt verdi for den enkelte bruker, herunder gi deg relevant informasjon og anbefalinger, samt s\u00f8rge for at du f\u00e5r tilgang til relevant informasjon og tilpasset markedsf\u00f8ring. Du vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 velge de tjenestene som passer deg best, som nyhetsbrev etc.\n\nVi benytter personopplysningene utelukkende for form\u00e5l som du enten har inng\u00e5tt avtale om, som du har valgt \u00e5 gi ditt samtykke til, som er n\u00f8dvendig for \u00e5 administrere kundeforholdet ditt, herunder for \u00e5 levere deg avtalte tjenester, eller som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta en annen legitim interesse hvor ditt behov for personvern blir ivaretatt.\n\n## 2\\. Opplysningene vi behandler\n\nVi samler inn opplysninger fra ulike kilder for \u00e5 oppfylle de form\u00e5lene som er beskrevet ovenfor. Kildene kan deles inn i tre hovedkategorier:\n\n - Opplysninger du gir oss\n - Opplysninger vi registrerer om deg n\u00e5r du bruker v\u00e5re tjenester\n - Opplysninger innhentet fra tredjeparter\n\nF\u00f8r vi gir en n\u00e6rmere beskrivelse av hvilke personopplysninger som innhentes fra de ulike kildene, vil vi gj\u00f8re deg oppmerksom p\u00e5 et viktig forhold som ang\u00e5r deg som aID-bruker:\n\nMerk at n\u00e5r du logger inn med din aID vil du forbli p\u00e5logget dersom du ikke aktivt velger \u00e5 logge deg av. Dette har vi gjort av hensyn til brukervennligheten, slik at du skal slippe \u00e5 m\u00e5tte skrive inn brukernavn og passord hver gang du bes\u00f8ker et nytt Nettsted som krever innlogging med aID. Dersom du forblir p\u00e5logget, vil vi registrere informasjon om din brukeratferd p\u00e5 Nettsted (1) du bes\u00f8ker, og knytte denne informasjonen til din aID-brukerprofil. Du kan til enhver tid sjekke om du er innlogget, typisk ved \u00e5 klikke \"Meny\" p\u00e5 Nettstedet. Samme sted kan du n\u00e5r som helst velge \u00e5 logge deg av aID.\n\n### Opplysninger du gir oss:\n\nDersom du velger \u00e5 opprette en aID-brukerprofil, gir du oss opplysninger om\n\n - ditt navn,\n - din e-postadresse,\n - ditt telefonnummer og\n - din f\u00f8dselsdato.\n\nDu kan ogs\u00e5 gi oss ytterligere opplysninger i forbindelse med at du velger \u00e5 bestille et abonnement, delta i en konkurranse eller svarer p\u00e5 en kundeunders\u00f8kelse eller dersom du benytter v\u00e5r annonsebestillingstjeneste.\n\n### Opplysninger vi innhenter n\u00e5r du bruker v\u00e5re tjenester:\n\nVi innhenter informasjon om din bruk av v\u00e5re tjenester og vil analysere og anvende disse opplysningene for \u00e5 utvikle nye og bedre tjenester i tr\u00e5d med de behov og brukerm\u00f8nstre v\u00e5re brukere/kunder har som helhet eller den enkelte har p\u00e5 individuell basis, samt for \u00e5 forbedre redaksjonelt og kommersielt innhold. Opplysningene vi innhenter i denne forbindelse kan deles inn i fire underkategorier:\n\n - Tekniske opplysninger om din enhet og internettforbindelse:\n \n kan omfatte informasjon om operativsystem, nettleserversjon, IP-adresser, informasjonskapsler (cookies) og identifikatorer fra din nettleser. Denne informasjonen er eksempelvis nyttig for bedre \u00e5 kunne tilpasse v\u00e5re tjenester til enheten du bruker og dermed gi deg en bedre brukeropplevelse.\n\n - Brukeratferd mv:\n \n N\u00e5r du er innlogget med aID, kan informasjon, eksempelvis om din brukeratferd p\u00e5 Nettsted (1) du bes\u00f8ker, knyttes til de opplysningene vi har registrert om deg i aID, og p\u00e5 denne m\u00e5ten kunne gi deg redaksjonelle anbefalinger og annonser som vi tror vil v\u00e6re interessante for deg.\n\n - Stedsinformasjon:\n \n N\u00e5r du bes\u00f8ker et Nettsted, kan vi beregne en omtrentlig geografisk plassering basert p\u00e5 IP-adressen du bruker. Dersom du har akseptert stedstjenester p\u00e5 din telefon eller enhet, vil vi i tillegg kunne innhente mer presise opplysninger om din geografiske plassering dersom du gir ditt samtykke til det. Opplysninger om stedsinformasjon kan anvendes for \u00e5 kunne gi deg redaksjonelt og kommersielt innhold som er s\u00e6rlig relevant for deg ut fra din geografiske plassering.\n\n - Informasjonskapsler (cookies) mv.:\n \n N\u00e5r du bes\u00f8ker et Nettsted, bruker vi ulike teknologier for \u00e5 gjenkjenne og l\u00e6re mer om deg som bruker. Dette gjelder b\u00e5de dersom du er innlogget med aID og ikke. Dette gj\u00f8r vi b\u00e5de selv og med hjelp fra tredjeparter. Mer informasjon om dette finner du i avsnitt 8 nedenfor.\n \n Tilpasning av redaksjonelt og kommersielt innhold til dine preferanser skjer p\u00e5 maskiner som kjenner igjen din identitet gjennom et pseudonym, men som ikke vet hvem dette pseudonymet tilh\u00f8rer.\n\n### Opplysninger fra tredjeparter:\n\nFor \u00e5 kunne tilpasse redaksjonelt og kommersielt innhold til dine preferanser, supplerer vi informasjonen vi selv sitter p\u00e5 med informasjon fra tredjeparter. Dette vil v\u00e6re generell informasjon som knytter deg til en gruppe med lignende kjennetegn eller adferd eksempelvis basert p\u00e5 antakelser om hvor du bor, type utdanning eller informasjon fra en annons\u00f8r om hva som skjedde etter at du klikket p\u00e5 en annonse p\u00e5 et av v\u00e5re Nettsted.\n\n## 3\\. Deling av informasjon\n\nVi deler dine opplysninger med andre selskap innenfor Amedia-konsernet og selskaper som er tilknyttet aID dersom det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 noen av form\u00e5lene som er beskrevet i avsnitt 1 i denne Personvernerkl\u00e6ringen.\n\nDu finner informasjon om hvilke selskaper som til enhver tid er en del av Amedia-konsernet og selskaper som benytter aID p\u00e5 https://www.aid.no/aid/nettsteder.\n\nI noen tilfeller deler vi pseudunomyserte opplysninger vi har samlet inn med v\u00e5re samarbeidspartnere og teknologileverand\u00f8rer for \u00e5 kunne tilpasse innhold og reklame til deg. Vi deler ikke direkte identifiserende kjennetegn.\n\nVi inng\u00e5r avtaler for \u00e5 sikre at v\u00e5re partnere behandler opplysningene i samsvar med denne Personvernerkl\u00e6ringen og kravene i gjeldende personvernlovgivning. Hvis personopplysninger overf\u00f8res til mottakere i et land utenfor EU/E\u00d8S, inng\u00e5r vi avtaler og tar de n\u00f8dvendige forholdsregler i samsvar med lovmessige krav.\n\nDine opplysninger vil ogs\u00e5 kunne bli utlevert i lovp\u00e5lagte tilfelle, som ledd i betalingsinnkreving (inkasso), regnskapsbehandling, eller som f\u00f8lge av p\u00e5legg fra relevant offentlig myndighet.\n\n## 4\\. Deling av informasjon p\u00e5 sosiale medier\n\nDu kan dele informasjon fra v\u00e5rt Nettsted p\u00e5 sosiale medier, for eksempel Facebook, LinkedIn og Twitter, ved hjelp av for eksempel en \"Liker\"-knapp. Dersom du velger \u00e5 dele informasjon p\u00e5 denne m\u00e5ten, s\u00e5 vil nettleseren din overf\u00f8re data og personopplysninger om deg til det sosiale mediet.\n\nDet samme vil ogs\u00e5 gjelde dersom du bes\u00f8ker v\u00e5re sider som innlogget i et sosialt nettverk.\n\nOpplysninger det sosiale mediet da kan f\u00e5 om deg kan gjelde:\n\n - Dato og tidspunkt for ditt bes\u00f8k\n - Internettadressen eller URL til adressen du bes\u00f8ker\n - IP-adressen din\n - Nettleseren du bruker\n - Operativsystemet du bruker\n\nAmedia har ingen kontroll med eller ansvar for hvordan sosiale medier bruker personopplysninger de samler inn om deg. Vi henviser deg derfor til de vilk\u00e5rene og betingelsene som gjelder for det aktuelle sosiale mediet. Vi anbefaler at du holder deg oppdatert om form\u00e5let med og omfanget av informasjonsinnhenting som skjer p\u00e5 sosiale medier. Du kan hindre sosiale medier i innstillingene for nettleseren. Dersom du vil unng\u00e5 at sosiale medier registrerer din adferd m\u00e5 du logge ut av det sosiale mediet.\n\n## 5\\. Bidrag til forskning\n\nAmedia f\u00e5r jevnlig henvendelser om \u00e5 bidra til samfunnsnyttig forskning, og gir derfor fra tid til annen forskere tilgang til personopplysninger som er lagret hos Amedia. Personer som gis tilgang til personopplysninger i forbindelse med forskning, m\u00e5 skrive under p\u00e5 en taushetserkl\u00e6ring, og den forskningsansvarlige institusjonen forpliktes ved avtale til \u00e5 f\u00f8lge gjeldende regelverk for forskning og Amedias rutiner for behandling av personopplysninger.\n\n## 6\\. Sikkerhet\n\nVi arbeider kontinuerlig for \u00e5 ivareta v\u00e5re kunders personvern. V\u00e5rt sikkerhetsarbeid omfatter blant annet arbeid med IT-infrastruktur, oppl\u00e6ring av personell og sikring av lokaler og utstyr.\n\nAmedia skal s\u00f8rge for at opplysninger som er samlet inn ikke blir brukt i strid med form\u00e5let de er samlet inn for og de avtaler og brukervilk\u00e5r som til enhver tid foreligger. Amedia har derfor etablert rutiner og tiltak for \u00e5 s\u00f8rge for at uvedkommende ikke f\u00e5r tilgang til dine personopplysninger. Eksempler p\u00e5 slike tiltak er risikovurderinger, implementering av tekniske og organisatoriske tiltak, rutiner for h\u00e5ndtering av data og oppf\u00f8lging av foresp\u00f8rsler knyttet til tilgang, retting, sperring og sletting, se avsnitt 7 nedenfor.\n\nAlle betalingstransaksjoner blir kryptert med teknologi som holder industristandard. Det er viktig at du holder passordet som gir tilgang til din konto hos oss hemmelig, og ogs\u00e5 at du beskytter din mobiltelefon, PC og nettbrett med passord eller lignende identitetskontroll. Dette er ditt ansvar.\n\n## 7\\. Lagring og sletting\n\nVi oppbevarer personopplysningene s\u00e5 lenge du har en aktiv aID-konto eller s\u00e5 lenge opplysningene er n\u00f8dvendige for \u00e5 oppfylle form\u00e5lene som er beskrevet i denne personvernerkl\u00e6ringen. N\u00e5r personopplysningene dine ikke lengre er relevante for form\u00e5lene de ble innhentet for, vil vi slette eller anonymisere opplysningene, inkludert alle logger og annen backup-informasjon. Du kan ogs\u00e5, n\u00e5r som helst, be om at vi enten retter, sperrer eller sletter personopplysninger i henhold til v\u00e5re rettslige forpliktelser, se avsnitt 8 nedenfor.\n\nDersom du velger \u00e5 avslutte eller stenge din aID-konto, forblir den inaktiv i 6 m\u00e5neder \\[4\\] f\u00f8r den slettes eller opplysningene anonymiseres. Denne karantenetiden er satt for \u00e5 hindre at noen tilegner seg kontoer p\u00e5 ulovlig vis eller beg\u00e5r andre ulovlige handlinger, der kontoer bevisst eller ubevisst blir slettet av andre enn kontoinnehaveren. Et annet form\u00e5l med karantenetiden er \u00e5 gi deg mulighet til \u00e5 angre stengingen.\n\nAv sikkerhetsmessige og regnskapsmessige \u00e5rsaker er vi p\u00e5lagt \u00e5 oppbevare visse opplysninger om betalingstransaksjoner utover karantenetiden. Av sikkerhets\u00e5rsaker beholder vi ogs\u00e5 opplysninger du selv har gitt oss, i tillegg til innloggingshistorikken, for \u00e5 kunne granske og hindre svindel og misbruk.\n\nVi kan sperre tilgang til din aID-konto dersom vi har grunn til \u00e5 mistenke bedrageri eller brudd p\u00e5 brukervilk\u00e5rene for aID. Dersom vi har sperret en aID-bruker, forbeholder vi oss retten til \u00e5 lagre informasjon om kontoen i lengre tid for \u00e5 hindre gjentatte overtredelser eller brudd p\u00e5 brukervilk\u00e5rene.\n\n## 8\\. Dine rettigheter\n\nEtter personopplysningslovens regler har du rett til innsyn i egne personopplysninger. Dersom opplysningene vi har om deg er feil, kan du kreve \u00e5 f\u00e5 opplysningene rettet, supplert eller slettet. Enkelte opplysninger kan du selv korrigere ved \u00e5 logge inn p\u00e5 \"Min Side\" p\u00e5 Nettstedet.\n\nRegistrerte kunder kan rette henvendelser vedr\u00f8rende behandling av personopplysninger til Amedia Kundesenter. \u00d8vrige henvendelser rettes til email@example.com. For \u00e5 sikre at personopplysninger utleveres til rett person, kan vi stille krav om at begj\u00e6ring om innsyn skjer skriftlig eller at identitet verifiseres p\u00e5 annen m\u00e5te.\n\nI henhold til personopplysningsloven \u00a7 28 skal opplysninger som ikke lenger er n\u00f8dvendig ut fra det form\u00e5l de er lagret for, slettes. Vi lagrer personopplysninger i henhold til enhver tid gjeldende lovgivning.\n\n - For \u00e5 huske dine brukerpreferanser: N\u00e5r vi skal presentere et bestemt innhold for deg, trenger vi for eksempel \u00e5 vite hvilke innstillinger du \u00f8nsker ved avspilling av lyd, for \u00e5 lagre informasjon om hva slags videokvalitet som er forenlig med din nettleser og internetthastighet eller for \u00e5 tillate bruk av spesialfunksjoner, som eksempelvis muligheten til \u00e5 lagre rubrikkannonser.\n\n - For hurtig tilgang til artikkelsider: For \u00e5 gi deg rask tilgang til artikkelsider benyttes informasjonskapsler (cookies) for \u00e5 kunne lokallagre (cache) artikler, slik at artiklene kan hentes raskt opp selv om du ikke har direkte tilgang til Nettstedet.\n\n - For \u00e5 analysere og forbedre v\u00e5re tjenester: Vi benytter ulike m\u00e5leverkt\u00f8y som gir oss statistikk og analyser av v\u00e5re tjenester. Verkt\u00f8yene gj\u00f8r at vi kan gjenkjenne din nettleser over tid og dermed vite om du har bes\u00f8kt nettsiden tidligere og hvor ofte. Disse verkt\u00f8yene gir oss ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 ha oversikt over hvor mange unike brukere vi har og hvordan disse bruker v\u00e5re tjenester. Informasjonen vi har samlet og analysert bruker vi til \u00e5 utvikle og forbedre tjenestene v\u00e5re.\n\n - Annonsering: Informasjonskapsler (cookies) hjelper oss til \u00e5 vinne kunnskap om virkningen av annonser eller annonsetyper p\u00e5 v\u00e5re kunder. Vi registrerer for eksempel dersom du har klikket p\u00e5 en annonse og hvor ofte du har klikket p\u00e5 en annonsetype. Denne kunnskapen bruker vi til \u00e5 bygge kundegrupper med lignende kjennetegn eller adferd som igjen gj\u00f8r det mulig \u00e5 skreddersy annonser og annonsetyper til slike kundegrupper.\n\nP\u00e5 v\u00e5re nettsteder benytter annons\u00f8rer seg av informasjonskapsler (cookies), og samler p\u00e5 den m\u00e5ten inn informasjon for egen del som den enkelte annons\u00f8r er ansvarlig for behandlingen av.\n\nVi benytter oss av informasjonskapsler p\u00e5 andre akt\u00f8rer sine nettsteder hvor vi annonserer v\u00e5re tjenester. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi for eksempel f\u00e5 informasjon om at du har bes\u00f8kt en bestemt nettside f\u00f8r du bes\u00f8kte v\u00e5rt Nettsted og m\u00e5lrette annonsering basert p\u00e5 denne informasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f02d1f42-b625-40ea-9498-9cd283a15bf6"} +{"url": "http://docplayer.me/2953842-Reguleringsplan-for-flesland-naeringsomrade.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:45Z", "text": "... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kombinert bebyggelse og anleggsform\u00e5l (forretning/kontor/hotell) (K/B/A1 og 2).\")\n\n4 4 1. SAMMENDRAG Reguleringsplanen er utarbeidet for Flesland Property AS, av Opus Bergen AS. Form\u00e5let med planarbeidet er \u00e5 legge til rette for n\u00e6ringsbebyggelse med h\u00f8y standard og h\u00f8y utnyttelse, samt et st\u00f8rre hotellanlegg med konferansedel. Regulering av gnr 110 bnr 79 og 82 har skjedd i samr\u00e5d med eierne Dolviken Eiendom AS og Birkebeiner Eiendom AS. Flesland Property AS har ervervet tomteomr\u00e5der og inng\u00e5tt avtale om tomteomr\u00e5der for de eiendommer som omfattes av reguleringsplanen. I forkant av eiendomserverv har det v\u00e6rt gjort avklaringer med Avinor om at dette var omr\u00e5der Avinor ikke hadde interesser i. Planomr\u00e5det ligger i Ytrebygda bydel, n\u00e6r Flesland lufthavn og fremtidig bybaneterminal der. Planomr\u00e5det er 130 daa stort. Omr\u00e5det er del av I/K/L10 i Kommuneplanens arealdel og foresl\u00e5s regulert til N\u00e6ring, Forretning/kontor og Kombinert bebyggelse og anleggsform\u00e5l (forretning/kontor/handel). Utnyttelsesgraden for byggeomr\u00e5dene varierer fra 250%-BRA til 341 %-BRA.\n\n\n\n Ca 230.000m 2 Aktuelle problemstillinger Vegl\u00f8sninger, avgrensning mot (st\u00f8y, byggeh\u00f8yder, o. l.\")\n\n6 6 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Planarbeidet ble startet etter oppstartsm\u00f8te i Bergen kommune, i den hensikt \u00e5 \u00e5pne for n\u00e6ringsbebyggelse med h\u00f8y standard og h\u00f8y utnyttelse, samt et st\u00f8rre hotellanlegg med konferansedel. Flesland Property AS har ervervet tomteomr\u00e5der og inng\u00e5tt avtale om tomteomr\u00e5der for de omr\u00e5der som omfattes av reguleringsplanen. I forkant ev eiendomserverv har det v\u00e6rt gjort avklaringer med Avinor om at dette var omr\u00e5der Avinor ikke hadde interesser i. Utvikling av n\u00e6ringsvirksomhet n\u00e6r opp til terminalomr\u00e5det ved flyplassen og terminal for bybanen er i seg selv b\u00e6rekraftig. Det er \u00f8kende ettersp\u00f8rsel etter kontorareal for virksomheter som har nasjonale og internasjonale oppgaver og markeder, der reisevirksomheten er sterkt medvirkende til lokaliseringsvalg. Gjennom kommuneplanlegging og p\u00e5g\u00e5ende kommunedelplan-arbeid \u00e5pner Bergen for nye utviklingsomr\u00e5der som kan ivareta denne ettersp\u00f8rselen. Figur 2 Illustrasjon hentet fra Links bidrag til parallelt oppdrag om masterplan for Flesland n\u00e6ringsomr\u00e5de.\n\n\n\n7 7 4. PLANPROSESSEN 4.1. FREMDRIFT FOR PLAN- OG UTREDNINGSARBEIDET Oppstartsm\u00f8te Oppstartsm\u00f8te med fagetaten ble avholdt 14. desember Det ble avholdt oppstartsm\u00f8te med Bergen kommune 14. desember Fagetaten anbefaler oppstart med f\u00f8lgende f\u00f8ringer: Den private reguleringsplan- prosessen m\u00e5 koordineres i forhold til kommunedelplanarbeidet for Ytrebygda Blomsterdalen. Etat plan- og geodata anbefalte at det private planforslaget f\u00f8rst utformes rundt og \u00e5pent, og s\u00e5 justere det inn etter hvert Plan- og geodata foresl\u00e5r samarbeidsm\u00f8ter for de p\u00e5g\u00e5ende planprosessene. Etat for byggesak og private planer \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 disse m\u00f8tene. I forhold til kommunedelplanen ble f\u00f8lgende tema spilt inn til den private planen: - Omr\u00e5det er avsatt som I/K/L -omr\u00e5de og oppstart av privat plan er greit for disse form\u00e5lene. - Det vil bli stilt krav om gr\u00f8ntstruktur - Atkomst til omr\u00e5det: Hovedatkomst fra Flyplassveien i nord, eventuelt ny atkomst fra \u00f8st. - Kollektivbetjening vil bli vektlagt. - Aktuelt \u00e5 innpasse idrettshall ved dette omr\u00e5de, i tilknytning dagens idrettsbane p\u00e5 Liland. - Liland skole vurderes flyttet p\u00e5 sikt - som en f\u00f8lge av fremtidig rullebane II ( st\u00f8y). - I K-delplanen vil det bli gjennomf\u00f8rt grovmasket KU. Reguleringsplanen krever en mer detaljert KU. Omfanget av KU-en b\u00f8r avklares n\u00e6rmere, blant hvor mye av tilst\u00f8tende arealer som m\u00e5 vurderes. Etat for private planer opplyser om at utbyggingsavtaler kan bli aktuelt i tilknytning til gjennomf\u00f8ring Offentlig h\u00f8ring av planprogram Planprogrammet ble lagt ut til offentlig h\u00f8ring 4. februar 2011, med merknadsfrist 20. mars Det kom inn 14 merknader som er lagt ved forslag til planprogram og som er oppsummert og kommentert i eget merknadsskjema. Her gjengis kort de endringer som er gjort i forslag til planprogram p\u00e5 bakgrunn av merknadene: - Fylkeskonservatoren gj\u00f8r klart at det vil bli stilt krav om kulturminneregistreringer. Dette er n\u00e5 presisert i planprogrammet. Det er gjennomf\u00f8rt registrering av Hordaland fylkeskommune som del av planarbeidet. - Samferdselsetaten ber om trafikksikkerhet beskrives i eget punkt med fokus p\u00e5 myke trafikkanter og universell utforming. Dette har ligget inne i programmet, men er n\u00e5 gjort til eget punkt i planbeskrivelsen.\n\n\n\n10 10 5. GJELDENDE PLANSTATUS OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1. FYLKES(DEL)PLAN Fylkesplan for Hordaland Fylkesplan for Hordaland har f\u00f8lgende m\u00e5lsetting under areal og milj\u00f8m\u00e5l: N\u00e6ringsutvikling Under kapittel 5 om n\u00e6ringsutvikling i Fylkesplan for Hordaland st\u00e5r f\u00f8lgende: Hordaland og Bergen skal fremst\u00e5 attraktivt for lokalisering av hovedkontorfunksjoner. ( )Talet p\u00e5 nyetableringar i regionen skal aukast. Transport, areal og milj\u00f8 Under kapittel 8.3 Arealpolitiske virkemidler st\u00e5r det: I vekstkommuner i Bergensregionen skal ein unng\u00e5 spreidd bustadbygging utan tilknytning til overordna kollektivnett. Det skal leggjast til rette for h\u00f8velege n\u00e6ringsareal i kommuneplanlegginga. Lokalisering av bustader, n\u00e6ringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og l\u00e5gast mogeleg transportbehov, s\u00e6rleg i Bergensregionen KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN Kommuneplan I kommuneplanens arealdel for Bergen ( ) er planomr\u00e5det angitt som del av n\u00e6ringsomr\u00e5det I/K/L 10. ). Iht. retningslinjene til kommuneplanens arealdel, 22, er det et overordnet m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke utnyttelsen av sentralt beliggende n\u00e6ringsomr\u00e5der ved de viktigste kollektivaksene. I disse omr\u00e5dene prioriteres n\u00e6ringer med h\u00f8y tetthet av arbeidsplasser. Figur 5.3 Kommuneplankart, plan Plankart til 2. gangs behandling.\n\n\n\n11 11 Figur 5.2 Kommuneplanens arealdel - tegnforklaring. Ogs\u00e5 i ny kommuneplan for Bergen ( ), planid , ikke tr\u00e5dt i kraft grunnet innsigelse, er planomr\u00e5det vist som I/K/L. Andre bestemmelser i kommuneplanen som har s\u00e6rlig interesse her: - 5 Utbyggingsavtaler - 7 Universell utforming - 8 Risiko og s\u00e5rbarhet - 11 Biologisk mangfold - 12 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 - 13 St\u00f8y - 14 Energi - 18 Vann, avl\u00f8p og overvannsh\u00e5ndtering - 24 Gr\u00f8nnstruktur - Landbruks-, natur- og friluftsomr\u00e5der. Det vil bli henvist til de aktuelle bestemmelsene der det er relevant i planbeskrivelse og konsekvensutredning.\n\n\n\n14 14 Figur 5. 6 Utsnitt plankart Flesland lufthavn. Forslag til plangrense i bl\u00e5tt. Reguleringsplanen for Bergen Lufthavn ble vedtatt av bystyret i Bergen med blant annet f\u00f8lgende f\u00f8ringer: Reguleringsplan for bybanen, plan nummer Reguleringsplanen for Bybanen ble vedtatt av bystyret i oktober Planen opererer med to ulike traseer frem til flyplassen. Under vises plankart for stasjon under ny terminal. Det er avklart at Bybanen f\u00e5r terminale som endestasjon. Den skal st\u00e5 ferdig i Avstand fra nordre del av planomr\u00e5det til stasjonen er i underkant av 200 meter i luftlinje.\n\n\n\n15 15 Figur 5. 7 Utsnitt av plankart bybaneplanen for endestasjon under fremtidig terminal p\u00e5 flyplassen. Plangrense for Flesland N\u00e6ringsomr\u00e5de markert med bl\u00e5 strek TEMAPLANER Det er utarbeidet en rekke temaplaner, tematiske kommunedelplaner, kartlegging/ registreringer og befolkningsunders\u00f8kelser for Bergen. Disse er ment \u00e5 skulle legges til grunn for all planlegging. De mest aktuelle temaplaner/unders\u00f8kelser/prinsipper for dette planomr\u00e5det er: - Sykkelstrategi for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen Handlingsplan for bedre luftkvalitet (2007) Der det er relevant, er det vist til disse temaplanene under beskrivelse av temaet RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER Samordnet areal og transportplanlegging De Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har f\u00f8lgende m\u00e5lsetting og m\u00e5 tas hensyn til i den videre planleggingen: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunns\u00f8konomisk effektiv ressursutnyttelse, med milj\u00f8messige gode l\u00f8sninger, trygge lokalsamfunn og\n\n\n\n16 16 bomilj\u00f8, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, b\u00e6rekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 gode regionale helhetsl\u00f8sninger p\u00e5 tvers av kommunegrensene Barn og planlegging Viktige nasjonale m\u00e5l er: Sikre et oppvekstmilj\u00f8 som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Ivareta det offentliges ansvar for \u00e5 sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. F\u00f8lgende krav til fysisk utforming skal vies spesiell oppmerksomhet: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal v\u00e6re sikret mot forurensing, st\u00f8y, trafikkfare og annen helsefare. b. I n\u00e6rmilj\u00f8et skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemilj\u00f8. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek p\u00e5 ulike \u00e5rstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.\n\n\n\n18 18 111/ / / AVGRENSNING Planomr\u00e5det grenser mot Lilandsvegen og Lilandshaugen i nord, i \u00f8st grenser det mot g\u00e5rden Liland, mot s\u00f8r grenser det mot n\u00e6ringsomr\u00e5det L\u00f8nningen og mot vest grenser det mot samme omr\u00e5de. Planavgrensningen er endret etter varsling om oppstart, slik figurene viser. Figur 6.2 Varslingskartet. For endring, se figuren under.\n\n\n\n19 19 Figur 6.3 Ny plangrenser. Plangrensene er justert i samr\u00e5d med fagetaten i Bergen kommune. Som f\u00f8lge av behov for samordning med Avinors plan i forhold til vegl\u00f8sning er planomr\u00e5det utvidet noe i omr\u00e5det som avsettes til veg mot nord TILST\u00d8TENDE AREALERS BRUK/STATUS Omr\u00e5dene mot vest er regulert til n\u00e6ringsform\u00e5l og er i bruk til industri, kontor og lager, samt parkering tilknyttet flyplassen. Omr\u00e5dene mot s\u00f8r er regulert til industri og er i bruk til industri, kontor og lager. I kommuneplanen er omr\u00e5det lagt ut til industri, kontor og lager (I/K/L). Deler av omr\u00e5dene i nord er regulert til flyplassform\u00e5l, mens resten av omr\u00e5dene mot nord og \u00f8st fortsatt er LNF-omr\u00e5de.\n\n21 21 Figur 6.6 Enebolig p\u00e5 gnr 111 bnr TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Landskapstypen som dekker et st\u00f8rre areal rundt planomr\u00e5det er s\u00e6rpreget av langsmale \u00e5srygger og koller. I og ved planomr\u00e5det ligger landskapstypen i et mer \u00e5pent og sammenhengende \u00e5slandskap, med koller og mindre \u00e5pne dals\u00f8kk. Innenfor planomr\u00e5det finnes det mange sm\u00e5koller og skrenter. Noen av de opprinnelig naturlige skrentene i nord og vest er tidligere sprengt ut og gjort brattere i forbindelse med vegbygging og/eller utbygging SOLFORHOLD Omr\u00e5det ligger vestvendt og har gode solforhold VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Planomr\u00e5det best\u00e5r av mye skog, b\u00e5de l\u00f8vskog og blandingsskog. Kollene er i stor grad skogkledde. Innenfor planomr\u00e5det ligger ett g\u00e5rdsbruk som ikke driftes. Tidligere sl\u00e5ttemark og utmark b\u00e6rer preg av gjengroing. Noen \u00e5pne gressflater finnes fortsatt, men inn mot skogsomr\u00e5dene er vegetasjonen tett GR\u00d8NNE INTERESSER Det meste av planomr\u00e5det er i kommuneplanen avsatt til industri, kontor og lager. I temakartet gr\u00f8nne interesser er det lagt inn en gr\u00f8nn korridor diagonalt gjennom planomr\u00e5det fra \u00f8st til vest. Den gr\u00f8nne korridoren er lagt inn i reguleringsplanen for hotelltomten rett s\u00f8rvest for planomr\u00e5det, slik kartet under viser.\n\n22 22 Figur 6.7 Plankart Hotell L\u00f8nningen plan nummer Gr\u00f8nn etat skriver i sin merknad til planprogrammet: Det m\u00e5 legges til rette for en gr\u00f8nn korridor og nord/s\u00f8rlig retning som kan fungere som viltpassasje og en korridor i \u00f8st/vestlig retning som binder sammen gr\u00f8nnstrukturen \u00f8st for L\u00f8nningsbekken med S\u00e5temyranen nord\u00f8st for planomr\u00e5det, via idrettsanlegget \u00f8st i planomr\u00e5det. Rapporten Arealanalyse s\u00f8r for Flyplassvegen viser denne gr\u00f8nne korridoren som skiltet sti og gangvei fra S\u00e5tamyrene i \u00f8st frem til L\u00f8nningen g\u00e5rd i \u00f8st. Korridoren g\u00e5r p\u00e5 \u00f8stsiden av Ljosarhaugen, det mest dominerende landskapsdraget i planomr\u00e5det. Nordvest i planomr\u00e5det er et lite areal regulert til vegetasjonsskjerm rundt flyplassen. I forslag til reguleringsplan for ny terminal p\u00e5 Flesland flyplass er denne haugen foresl\u00e5tt planert for \u00e5 gi plass til vei fra terminalen.\n\n25 25 ettermiddag og disse viser at det ikke er forsinkelser grunnet k\u00f8dannelse p\u00e5 veiene rundt planomr\u00e5det. Figur 6.11 Trafikkbelastning fra Ramb\u00f8lls trafikkanalyse Flesland lufthavn. Trafikksikkerhet Tallene for trafikkulykker langs vegene i planomr\u00e5det viser at det har v\u00e6rt en trafikkulykke med lettere personskade i krysset l\u00f8nningsflaten/l\u00f8nningsvegen i \u00e5rene I trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune er Liland skole definert som et utrygghetspunkt og i planen skal trafikksituasjonen utredes. Det skal vurderes vurderes \u00e5 etablere en avstigningslomme for privatbiler som frakter elever til skolen. Utover dette er det ikke foresl\u00e5tt trafikksikkerhetstiltak i innenfor planomr\u00e5det. Gang og sykkelveger Det er bygget gang- og sykkelveg langs L\u00f8nningsvegen og det er fortau langs L\u00f8nningsflaten. Lilandsvegen har fortau fra Liland skole og s\u00f8r\u00f8stover. I strategiplan for sykkeltiltak frem til 2019, ligger det ikke inne forslag om nye gang- og sykkelveier langs veistrekningene nevnt i denne planen. I vedtatt reguleringsplan for Bergen Lufthavn er det i illustrasjonsplan laget et nett av gang- og sykkelveiforbindelser til den nye terminalen b\u00e5de fra nord og s\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82fb47ee-0ad1-4edc-a21c-55796c10f975"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nye-narko-anklager-mot-Karzais-bror-277111b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:14:57Z", "text": "# Nye narko-anklager mot Karzais bror\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:41\n\nPublisert: 05.okt.2008 18:19\n\n - \n \n FOTO: SCANPIX / AFP \n\nAfghanistans president holder en beskyttende h\u00e5nd over broren.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAhmed Wali Karzai har en fortid som valgkampleder for presidenten og har i dag stor makt i Kandahar der han leder provinsforsamlingen.\n\nNarkotikaryktene rundt den afghanske presidentens lillebror har versert i \u00e5revis og har lenge bekymret Karzais st\u00f8ttespillere i Vesten. N\u00e5 tar flere av dem bladet fra munnen i frustrasjon over den afghanske presidentens manglende vilje til \u00e5 lytte til r\u00e5d og advarsler.\n\n## Anklager\n\nFlere sentrale kilder i Bush-administrasjonen er overbevist om at anklagene mot Ahmed Wali Karzai stemmer, og bekrefter at amerikanske utsendinger gjentatte ganger har advart den afghanske presidenten om at broren er en politisk belastning, skriver The New York Times.\n\nAvisen har ogs\u00e5 snakket med amerikanske og britiske toppdiplomater, etterretningsfolk og politietterforskere i Afghanistan, som alle retter en anklagende pekefinger mot den afghanske presidentens bror.\n\nFlere store heroinbeslag skal blant annet ha blitt frigitt for siden \u00e5 forsvinne, etter direkte p\u00e5trykk fra Ahmed Wali Karzai og sentrale personer ved presidentkontoret i Kabul.\n\n## Drept\n\nEtterforskere fra det amerikanske narkotikapolitiet DEA har ogs\u00e5 knyttet navngitte personer i kretsen rundt presidentens bror til heroinforsendelser.\n\nEn tidligere milit\u00e6rkommandant i Kandahar, Habibullah Jan, anklaget fra talerstolen i den afghanske nasjonalforsamlingen Ahmed Wali Karzai for \u00e5 v\u00e6re involvert i herointrafikken. Noen m\u00e5neder senere ble han skutt og drept.\n\nEn av amerikanernes viktigste informanter i saken mot presidentens bror, Hajji Aman Kheri, sitter n\u00e5 fengslet i Afghanistan.\n\n\u2013 Det er ingen hemmelighet at Wali Karzai er involvert i narkotika. En rekke personer i den afghanske regjeringen er involvert i narkotikatrafikken, sier Kheri.\n\nDEA er frustrert over Bush-administrasjonens manglende vilje til \u00e5 legge press p\u00e5 president Karzai for \u00e5 f\u00e5 ham l\u00f8slatt og hevder at de av politiske hensyn ikke f\u00e5r gr\u00f8nt lys til \u00e5 jakte p\u00e5 den afghanske presidentens bror.\n\n## Karzai nekter\n\nUSAs og Storbritannias ambassad\u00f8rer og ledende etterretningsoffiserer i Afghanistan har flere ganger tatt opp anklagene med president Hamid Karzai selv, med h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 rydde opp i all stillhet.\n\n\u2013 Men president Karzai motsatte seg dette og krevde klare beviser, forteller kilder til New York Times.\n\nBeviser som vil holde i en rettssak, s\u00e6rlig i Afghanistan der rettsvesenet er notorisk korrupt, er imidlertid sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 skaffe til veie.\n\n\u2013 Vi har gang p\u00e5 gang oppfordret Karzai til \u00e5 g\u00e5 etter de store fiskene og f\u00f8lge opp mistankene om at det er en forbindelse mellom hans egen bror og narkotika, sier Meghan O'Sullivan som inntil i fjor var Afghanistan-koordinator i USAs nasjonale sikkerhetsr\u00e5d.\n\n## \u2013 Politisk motivert\n\nPresident Hamid Karzai og broren hevder begge at anklagene er grunnl\u00f8se og politisk motivert.\n\n\u2013 Jeg er ingen narkotikahandler. Det har jeg aldri v\u00e6rt og det kommer jeg aldri til \u00e5 bli. Jeg er et offer for ondsinnet politikk, sier Ahmed Wali Karzai til New York Times.\n\nPresidentens pressetalsmann Humayun Hamidzada frikjenner ogs\u00e5 Karzais bror fra narkoanklagene.\n\n\u2013 Folk retter anklager mot ham uten \u00e5 legge fram beviser, sier Hamidzada.\n\n\n\nAfghanistans president Hamid Karzai blir beskyldt for \u00e5 holde en beskyttende h\u00e5nd over broren.\n\n\n\nAhmad Wali Karzai blir beskyldt for \u00e5 v\u00e6re involvert i herointrafikken i landet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58148e8c-706d-4bae-8d56-e9e3f5de75fa"} +{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/samfunnsvitenskap/samfunnsfag/enhet-og-mangfold-kristen-ringdal-9788245013283", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:33:37Z", "text": "| Forfatter: | Kristen Ringdal |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n| Antall sider: | 531 |\n| Forlag: | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788245013283 |\n##### Omtale Enhet og mangfold\n\n Enhet og mangfold er en innf\u00f8ring i samfunnsvitenskapelig metode med vekt p\u00e5 kvantitative tiln\u00e6rminger som tar for seg hele forskningsprosessen. Bokas m\u00e5lgruppe er studenter i sosiologi, statsvitenskap og andre samfunnsfag, samt pedagogikk, psykologi og helsefag. Boka innleder med kapitler om vitenskapsteori, litteraturs\u00f8king og m\u00e5ling. Et oversiktskapittel over forskningsstrategier, designer og datainnsamling f\u00f8lges av kapitler som utdyper de mest sentrale designene og datainnsamlingsteknikkene. Analysekapitlene er konsentrert om talldata med egne kapitler om beskrivende statistikk og korrelasjon, krysstabellanalyse, analyser av gjennomsnitt med enveis variansanalyse, regresjonsanalyse og logistisk regresjon. Boka avsluttes med et kapittel om forskningsetikk og et kapittel om vitenskapelig forfatterskap. I denne tredje utgaven er kapittelet om krysstabellanalyse nyskrevet, alle kapitlene er faglig oppdaterte, deler er skrevet om, og nye eksempler er kommet til. Vi har \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re boka lettere \u00e5 lese og mer tilgjengelig: Spr\u00e5ket har f\u00e5tt en grundig gjennomgang, og boka er i ny design med fargetrykk. Kristen Ringdal er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og har lang erfaring som foreleser i samfunnsvitenskapelig metode. Han har tidligere publisert b\u00f8kene Folkemeininga og den tredje verda (1981) og Kausalanalyse i samfunnsvitenskap (1987), samt artikler i internasjonale fagtidsskrifter i sosiologi, statsvitenskap og organisasjonsfag. Han har v\u00e6rt medredakt\u00f8r av Nordic Social Attitudes in a European Perspective (2008), The Future of the Welfare State (2012) og The Aftermath of War: Experiences and Social Attitudes in the Western Balkans (2012).\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50f7b0c2-f1f1-4f6c-b609-a8a2c15e875e"} +{"url": "http://spaniaposten.no/laget-film-om-solgarden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00183-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:21Z", "text": "\n\n# Laget film om Solg\u00e5rden\n\nMandag 19. mai har du muligheten til \u00e5 se den norske dokumentarfilmen ''F\u00e5r du nok sol?'' i hovedsalen i kulturhuset i Alfaz del Pi. Dokumentarfilmen, som har f\u00e5tt det spanske navnet ''Los beneficios del sol,'' er regissert av Torben Th\u00f8ger. I filmen tar den danske filmprodusenten tar publikum med p\u00e5 en reise i solens helbredende effekter.\n\nOns, 2014-04-30 13:40\n\n## Av:\n\nfredrik\n\nMandag 19. mai har du muligheten til \u00e5 se den norske dokumentarfilmen ''F\u00e5r du nok sol?'' i hovedsalen i kulturhuset i Alfaz del Pi. Dokumentarfilmen, som har f\u00e5tt det spanske navnet ''Los beneficios del sol,'' er regissert av Torben Th\u00f8ger. I filmen tar den danske filmprodusenten tar publikum med p\u00e5 en reise i solens helbredende effekter.\n\nHelse- og rehabiliteringssenteret Solg\u00e5rden p\u00e5 Costa Blanca danner bakteppet for dokumentarfilmen. Underveis forteller Torben Th\u00f8ger kinogjengerne b\u00e5de historien til den 40 \u00e5r gamle institusjonen og intervjuer med forskere som Dr. Yndis Staalesen Strumse ved Rikshospitalet i Oslo og Professor Johan Moan ved Oslo Universitetssykehus om hva solen og varmen gj\u00f8r med oss.\n\nFilmen blir vist i hovedsalen i kulturhuset i Alfaz del Pi (Casa de Cultura), og de som m\u00f8ter frem vil f\u00e5 se filmen i orginalversjon med norsk tale og med spanske undertekster.\n\nKinoforestillingen starter klokka 19.00.\u00a0\n\nPlaya Flamenca\n\nMarkedet p\u00e5 Playa Flamenca holder til i\u00a0Calle Nicol\u00e1s de Bussi hver l\u00f8rdag.\n\nJalon\n*5546*\n\nMarkedet i Jalon er godt kjent p\u00e5 Costa Blanca.\n\nCalpe\n\n*5792*\n\nL\u00f8rdager er det marked i Calpe er stort og innholdsrikt.\n\nMarkedet i Santa Pola l\u00f8rdager har et rikt utvalg av matvarer, frukt og gr\u00f8nnsaker i tillegg til\n\nMarkedet i Benissa hver l\u00f8rdag har litt av alt.\n\nLos Montesinos\n\n*5465*\n\nFredager er det markedsdag i Torrevieja sentrum.\n\nAlfaz del Pi\n\n*5479*\n\nMarkedet i Alfaz del Pi er sv\u00e6rt popul\u00e6rt.\n\nMoraira\n\nMarkedet i Moraira regnes for \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt bra.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75f5b997-e405-44fa-821e-1b82e9619ae2"} +{"url": "http://www.rytter.no/ungdomsforum-2015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:56Z", "text": "## Ungdomsforum 2015 Publisert: 12.08.2015,\u00a0 Sist endret: 12.08.2015\n\n\n\nNorges Rytterforbunds Ungdomskomit\u00e9 \u00f8nsker \u00e5 invitere alle ungdomsrepresentanter som sitter i sine rytterkretser, til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Ungdomsforum l\u00f8rdag 31.10.2015. Samlingen holder sted i kantinen p\u00e5 Idrettens Hus p\u00e5 Ullev\u00e5l Stadion.\n\nTemaer for dagen vil v\u00e6re:\n\n - Ryttersport mot mobbing\n - Stallfadder\n - NRYF sitt 100 \u00e5rs jubileum\n - Sosiale medier\n - Workshops.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2dfefe4-6448-4ce0-bf9e-d9cfa6da969d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tsunami", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:17Z", "text": "# Tsunami\nIllustrasjon som viser hvordan en tsunami utvikler seg\n\nEn **tsunami** (japansk: *tsu = havn* og *nami = b\u00f8lge*) eller **flodb\u00f8lge** er en b\u00f8lge eller serie av b\u00f8lger skapt i et vannmassiv av en impulsiv forstyrrelse som vertikalt forskyver en vannkolonne. En slik forstyrrelse kan for eksempel v\u00e6re jordskjelv, skred, vulkanutbrudd, eksplosjoner eller nedfall fra verdensrommet, for eksempel meteoritter. Tsunamier som treffer land, kan gj\u00f8re enorm skade. Mange bruker ordet flodb\u00f8lge om tsunamier, men ikke alle flodb\u00f8lger er tsunamier - f.eks. kan en stormflo arte seg som en flodb\u00f8lge.\n\n## Kjennetegn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTsunamier har s\u00e6rtrekk b\u00e5de hva gjelder \u00e5rsak og adferd. En ting som skiller tsunamier fra andre b\u00f8lger p\u00e5 havet, er at de opptrer som gruntvannsb\u00f8lger. Det vil si at forholdet mellom vannets dybde og b\u00f8lgelengden blir veldig lite fordi b\u00f8lgelengden er enorm. Farten til en gruntvannsb\u00f8lge er lik kvadratroten av produktet av tyngdeakselerasjonen (9,81 m/s\u00b2 ) og dybden p\u00e5 vannet. Er dybden 4\u00a0000 meter, slik den gjerne er for eksempel i Stillehavet, vil alts\u00e5 en tsunami bevege seg med en hastighet p\u00e5\n\n\\(\\sqrt{4000\\, m \\times 9,81\\, m/s^{2}} \\approx 200\\, m/s = 720\\,{km}/t\\)\n\nEn tsunami kan ha b\u00f8lgelengde over 100 km og periode p\u00e5 over \u00e9n time. Dette gj\u00f8r at energitapet er lite n\u00e5r den beveger seg. Den kan alts\u00e5 ikke bare bevege seg over lange avstander p\u00e5 kort tid, den taper heller nesten ikke energi p\u00e5 veien.\n\nTsunamier har i \u00e5pent hav ikke s\u00e6rlig stor amplitude (b\u00f8lgeh\u00f8yde), omkring en meter. Denne \u00f8ker imidlertid n\u00e5r b\u00f8lgen n\u00e6rmer seg land og vannet blir grunnere. Da g\u00e5r nemlig farten ned, mens energimengden \u2013 som er avhengig av b\u00e5de h\u00f8yden og farten \u2013 forblir mer eller mindre konstant. Dermed \u00f8ker h\u00f8yden p\u00e5 b\u00f8lgen. Dette kan f\u00f8re til at en tsunami som knapt er merkbar i \u00e5pent hav, vokser seg flere meter h\u00f8y n\u00e5r den n\u00e6rmer seg land. N\u00e5r den n\u00e6rmer seg land, kan en tsunami opptre som raskt synkende og stigende tidevann, en serie kraftige b\u00f8lger eller b\u00e5rer (herav det misvisende \u00abtidal wave\u00bb, som av og til brukes p\u00e5 engelsk). Ved landfall taper b\u00f8lgen energi til friksjon, turbulens og refleksjon fra land, men likevel kan den vokse seg s\u00e5 h\u00f8y som 10, 20 eller til og med 30 meter, og naturligvis gj\u00f8re enorm skade.\n\nHer ligger ogs\u00e5 bakgrunnen for ordet *tsunami*, som direkte oversatt betyr \u00abhavneb\u00f8lge\u00bb. Fiskere kunne reise ut p\u00e5 fiske og selv om de ikke m\u00f8tte store b\u00f8lger underveis kunne de komme tilbake og finne landsbyen \u00f8delagt av en kjempeb\u00f8lge.\n\n## Hvordan tsunamier dannes\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTsunamier dannes ved vertikal forskyvning av vann. Jordskjelv i kollisjonssoner, (der to tektoniske plater kolliderer) kan gi en forskyvning av vann opp, i motsetning til jordskjelv ved andre typer plategrenser der platene g\u00e5r fra hverandre eller parallelt med hverandre. Slike tsunamier kan f\u00e5 enorm rekkevidde og har for\u00e5rsaket flere av de mest d\u00f8dbringende naturkatastrofer vi kjenner.\n\nAndre \u00e5rsaker, som undersj\u00f8iske ras eller vulkanutbrudd, kan ogs\u00e5 skape tsunamier. Lokalt kan en tsunami av disse fenomener bli langt kraftigere enn fra et jordskjelv, hvis skredet er stort nok. De kan gj\u00f8re stor skade lokalt, men rekkevidden en gjerne betydelig mindre enn det de seismiske havb\u00f8lger kan oppn\u00e5. Utenfor kysten av Norge skapte dog Storeggaraset for ca. 8\u00a0000 \u00e5r siden en tsunami som har gjort stort inntrykk p\u00e5 land.\n\nVulkanen Krakatau for\u00e5rsaket en enorm tsunami, 30 meter h\u00f8y, som tok tusenvis av liv langs kysten av Java og Sumatra.\n\nEt ras i en fjordarm kan for\u00e5rsake \u00f8deleggende b\u00f8lger n\u00e5r vannet som forskyves stiger der fjorden smalner og fjorden blir grunnere. I Norge har steinskred utl\u00f8st slike b\u00f8lger en rekke ganger, og flere steder regnes som truet. Det ustabile fjellpartiet \u00c5kneset i M\u00f8re og Romsdal kan, ved maksimal uflaks, utl\u00f8se en b\u00f8lge som er beregnet til opptil 90 m.^(\\[1\\]) Eksempler fra nyere tid er Rissaraset i 1978, Tafjordraset i 1934 og Tjelle-skredet i 1756.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c42a0e3c-8a20-4aed-8f24-0ace35baaeac"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2014/12/14/jula-tar-over-for-sommeren-i-drivhuset/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:44Z", "text": "## Jula tar over for sommeren i\u00a0drivhuset\n\nPosted on December 14, 2014 by perogkari \n\nDette har v\u00e6rt en riktig lang sommersesong. De siste pelargoniene sto fortsatt i blomst. Noen var rett nok litt pjuskete i kantene, og\u00a0i dag bestemte jeg at det fikk v\u00e6re nok for denne gang.\n\nAlt som kan fryse er ryddet inn, og varmeovnen er sl\u00e5tt av. Den siste buketten med blomster er samlet i en vase sammen med rankene fra gr\u00f8nnrennene.\n\nDrivhuset er ikke isolert, s\u00e5 det vil f\u00f8r eller senere komme til et punkt der det blir vanskelig \u00e5 holde frosten unna. Flertallet av pelargoniene er satt inn i en totalt m\u00f8rk krypkjeller, mens noen st\u00e5r i vinduskarmen p\u00e5 et rom der det er rundt 15 grader.\n\nS\u00e5 var det de to madagaskerplantene. Den gr\u00e5gr\u00f8nne Kalanchoe \"Velvet leaf\" har vokst seg over en halvmeter h\u00f8y siden i v\u00e5r, og n\u00e5 st\u00e5r den i vinduskarmen i stua. S\u00e5 f\u00e5r jeg se hvordan det g\u00e5r.\n\nDet ble riktig tomt i drivhuset da de siste plantene forsvant, s\u00e5 det er godt vi kj\u00f8pte et tullejuletre i \u00a0st\u00e5ltr\u00e5d for et \u00e5r siden. Leddlysene funkler og kulene dinger, men det er ikke klima for \u00e5 henge p\u00e5 papirhjerter, dessverre.\n\nBlir det ikke for kaldt, s\u00e5 tar vi nok en tur i drivhuset ogs\u00e5 denne jula.\n\nFoto: Kari K.\n\n### One Response to *Jula tar over for sommeren i\u00a0drivhuset*\n\n1. Anne says:\n \n December 14, 2014 at 8:19 pm\n \n Hei\\! Jeg gleder meg til \u00e5 pynte med papirhjertene jeg kj\u00f8pte av deg. De er innmari fine.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6f3fa23-fcfb-403e-b12a-47a3aa6edad5"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Landet-delt-om-EU-avstemningene-511366b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:59Z", "text": "# Landet delt om EU-avstemningene\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:10\n\nPublisert: 31.mar.2004 07:16\n\n \nStadig flere vet ikke hva de mener om et norsk EU-medlemskap. 36 prosent av de spurte mener en folkeavstemning b\u00f8r holdes i to deler, 35 prosent mener \u00e9n avstemning er nok.\n\n42 prosent av befolkningen er for et norsk medlemskap i EU. 36 prosent er imot medlemskap, mens 22 prosent av de spurte vet ikke.\n\nTvilerne har \u00f8kt mest den siste m\u00e5neden, med 4 prosentpoeng, viser en m\u00e5ling gjort av MMI for Dagbladet.\n\nJa-gruppen har en tilbakegang p\u00e5 3 prosentpoeng siden februar, mens nei-andelen er konstant.\n\n## (NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3849b63-a1a9-4463-b025-1ccd1c5c80f5"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2011/11/julian-blir-16-ar-i-morgen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:06Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## s\u00f8ndag 13. november 2011\n\n Julian blir 16 \u00e5r i morgen, familiemiddag og hjemmelaget marsipankake i ettermiddag..\n\n \n\nBlir virkelig ikke lei av det fargerike rice serviset.., eller det fine bestikket, ogs\u00e5 fra Rice:)\n\n \n\n \n \n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nInteri\u00f8r drops sa...\n\nS\u00e5 fine bilder\\! \n \nHerlige Rice. Mye fint \nog jeg likte kakefatet s\u00e5 godt. \n \nFin s\u00f8ndagskveld til deg\\! \n:)\n\n 13. november 2011 kl. 10:46 \n\n\n\n\n\nHearthandmade sa...\n\ni love your house\\!\n\n 14. november 2011 kl. 03:06 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a553c388-3257-42d9-b1f2-8abf05603834"} +{"url": "https://www.scandinavianphoto.no/kategori/1010289598/kompakt-systemkamera/pentax", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:32Z", "text": "# Vi kunne ikke finne produktlisten\n\nAv en eller annen grunn finnes ikke produktlisten lengere eller s\u00e5 har den endret navn. Her kommer noen forslag p\u00e5 lignende lister:\n\n## Norges st\u00f8rste fotobutikk\n\nVelkommen til Scandinavian Photo's butikk i Oslo, del av Skandinavias st\u00f8rste fotokjede. For deg som kunde betyr dette at vi kan tilby h\u00f8yere og bredere kompetanse, samt et langt st\u00f8rre vareutvalg. \n \nV\u00e5rt m\u00e5l er alltid \u00e5 v\u00e6re profesjonelle og ha god kunnskap p\u00e5 produktene vi selger. Du treffer oss p\u00e5 nett, telefon og i v\u00e5r butikk i M\u00f8llergata 4. Du f\u00e5r alltid samme pris uansett hvilken kanal du velger eller hvor mange sp\u00f8rsm\u00e5l du m\u00e5tte ha svar p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a5c83be-d0af-4307-84ba-619ea6079228"} +{"url": "https://www.opprop.net/bevar_lokalsykehusene_med_akutt-_og_dognfunksjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:22Z", "text": "# Bevar lokalsykehusene med akutt- og d\u00f8gnfunksjon\\!\n\n**Stopp sniksentraliseringen av velferds Norge\\!**\n\nFlere steder i v\u00e5rt land er det n\u00e5 store omorganiseringer i helseforetakene, det foresl\u00e5s flere steder \u00e5 fjerne viktige funksjoner hos de mindre sykehusene i distriktene. Noen steder skal det kuttes i det kirurgiske tilbudet, andre steder skal d\u00f8gnfunksjonen og akuttmottaket legges ned.\n\nLokalsykehusene strippes for innhold\\!\n\nDen tidligere Regjeringen skrev i nasjonal helseplan for 2011-2015 at ingen lokalsykehus skulle nedlegges, Bent H\u00f8ie kritiserte da regjeringen for manglende definisjon p\u00e5 hva et lokalsykehus skulle inneholde. Det arbeides med en ny Nasjonal helse- og omsorgsplan som kan forventes rundt 2015, der vil det forh\u00e5pentligvis bli klarere retningslinjer p\u00e5 hva vi kan forvente at et lokalsykehus skal inneholde.\n\n\u00a0\n**Imens ber vi v\u00e5re folkevalgte om \u00e5 stoppe store omstillinger og \"nedleggelse\" av lokalsykehusene til denne planen er klar\\!**\n\n\u00a0\nDette sier fagforeningen om lokalsykehusene i sitt landstyre desember 2013.\n\nhttp://www.fagforbundet.no/presse/?article\\_id=107594\n\n\u00a0\nDette gjelder oss alle, s\u00e5 la oss samle oss, sammen st\u00e5r vi sterkere\\!\n\n\u00a0\nTakk for engasjementet i denne viktige saken.\n\n\u00a0\n**Ida Eide Johansen** \u00a0\u00a0 Kontakt personen bak underskriftskampanjen\n\n## V\u00e5re brukere har kj\u00f8pt ekstra synlighet til disse kampanjene\n\n - Nei til DnB's st\u00f8tte til Dakota Access Pipeline - Stopp finansieringen av Dakota Access Pipeline Gjennom DNB Capitol LLC og DNBs filial p\u00e5 Cayman\u00f8yene er DNB med p\u00e5 \u00e5 sikre \u00f8konomien til en oljer\u00f8rledning som er uforenelig med DNBs samfunnsansvar. Vi krever at DNB stanser finansieringen av Sunoco Logistics, Energy Transfers Partners og Energy Transfer Equity. I DNBs konsernpolicy for samfunnsansvar kan vi lese at \u00abDNB forplikter seg ti...\n## Opprop.net\n\nVi tilbyr gratis hosting av nett-opprop. Lag et profesjonelt opprop ved \u00e5 benytte v\u00e5r kraftige l\u00f8sning. V\u00e5re opprop nevnes i media hver dag, s\u00e5 \u00e5 lage et opprop er en bra m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet i offentligheten og hos beslutningstakere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9067cccf-0159-48de-8251-208bd73230ea"} +{"url": "https://www.nmbu.no/emne/laft210", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:03Z", "text": "## LAFT210 Tegning,form, farge - et visuelt spr\u00e5k\n\nEmneansvarlige: Tove Judith N\u00e6verdal\n\nMedvirkende: Hennie Ann Isdahl\n\nStudiepoeng: 5\n\nInstitutt: Institutt for landskapsplanlegging\n\nFrekvens: \u00a0Nytt kurs starter hvert semester\n\nUndervises p\u00e5 spr\u00e5k: NO \n(NO=norsk, EN=Engelsk)\n\nBegrensning antall plasser: \n\nMinimum 15. Maks 28\n\nUndervises i periode: \n\n\u00a0h\u00f8st og v\u00e5r \u00a0parallellen\n\nF\u00f8rste gang: Studie\u00e5r 2011-2012\n\nEmnets innhold: Man planlegger seg ikke frem til en l\u00f8sning, men man tegner seg frem til den. Form\u00e5let med kurset er \u00e5 utvikle studentenes kunnskap og ferdigheter i tegning,\u00a0form og farge for \u00e5 styrke visuell kompetanse\u00a0i m\u00f8te med problemstillinger innenfor landskapsarkitekturstudiet. Undervisningen vil gi studentene erfaring i hvordan formale virkemidler i tegning og form\u00a0brukes for \u00e5 visualisere og utvikle ide og videreutvikle konsept videre i arbeidsprosess. Emnet vil gi strukturert undervisning i flere teknikker (f.eks blyant, kull, tegnekritt, akvarell og tusj) og ulike tegnemetoder.\u00a0Undervisningen vil ha fokus p\u00e5 b\u00e5de skissen, observasjon gjennom studie, ideutvikling gjennom prosess, abstraksjon og bruk av geometri som hjelpemiddel i frih\u00e5ndstegningen. Emnet vil ogs\u00e5 gi en grunnleggende kunnskap om farge i teori og praksis. Det vil v\u00e6re praktiske \u00f8velser\u00a0som g\u00e5r p\u00e5 formproblematikk, formforst\u00e5else, formprinsipp og\u00a0komposisjon i 2D og3D. Undervisning vil forg\u00e5 b\u00e5de i tegnesalen og ute i landskapet og n\u00e6rmilj\u00f8, og vil f\u00f8lge en bestemt tematisk forl\u00f8p. Hvert tema perioden vil introduseres med foredrag hvor eksempler av temaet belyses.\n\nL\u00e6ringsutbytte: \n\nKunnskapsm\u00e5l: Studenten skalkunne beskrive volum og romlige forhold i 2D og 3D ved hjelp av tegning og farge. Kunne bruke perspektiviske virkemidler og ett og topunktsperspektiv og kjenne til betydningen av relevant valg av synsvinkel og st\u00e5sted i en tegning, aksonometrisk tegning og plan/oppriss tegning.Kurset utvikler kompetanse p\u00e5 grunnleggende komposisjonsprinsipper, formprinsipp og romforst\u00e5else.Kurste gir grunnleggende kunnskap om materialer, redskaper og teknikker. Studenten vil etter kurset ha grunnleggende kjenskap til abstraksjonsprosesser og kunne avdekke karakteristiske trekk \u00bf kurset vil utvikle studentens evne til \u00e5 tenke abstrakt.\n\nGenerell kompetanse: Kurset vil utvikle estetisk -og kritisk tenkning for \u00e5 kunne gj\u00f8re gode estetiske valg. Kurset vil utvikle evnen til \u00e5 dr\u00f8fte estetiske problemstillinger. Kurset har fokus p\u00e5 kreativ probleml\u00f8sning og vil utvikle og stimulere kreativ tenkning.\n\nL\u00e6ringsaktiviteter: \n\nStudentene skal kunne velge hensiktsmessig arbeidsmetode i tegning, form og farge. Studentene skal opp\u00f8ve god visuell lesbarhet i tegning gjennom praktiske \u00f8velser. Studentene vil f\u00e5 veiledning til \u00e5 videreutvikle evner til kreativ probleml\u00f8sning og personlig uttrykk. Studentene skal kunne anvende kunnskap fra laft210 for \u00e5 forsterke analytisk probleml\u00f8sing i sine studier p\u00e5 andre kurs (LAA, Ling, Byreg o.a)\n\nL\u00e6ringsst\u00f8tte: \n\nStudentene f\u00e5r fortl\u00f8pendel\u00f8pende ukentlig veiledning b\u00e5de individuelt og i grupper. Forelesninger.\n\nL\u00e6ringsm\u00e5ter: Det er hovedvekt p\u00e5 praktiske tegne- form- og farge\u00f8velser og oppgaver med veiledning og forelesninger av l\u00e6rer. Tematiske oppgaver blir gitt av l\u00e6rer og studentene skal l\u00f8se oppgavene innenfor en gitt tidsramme. Studentene blir ogs\u00e5 oppmuntret til \u00e5 arbeide med og utvikle ideer innenfor temaene p\u00e5 egenh\u00e5nd.\n\nPensum: \n\n\\-\n\nForutsatte forkunnskaper: \n\nBasis kompetanse i tegning, form og farge\n\nAnbefalte forkunnskaper: \n\nBasis kompetanse i tegning,form og farge.\n\nObligatorisk aktivitet: \n\nObligatorisk oppm\u00f8te og alle oppgaver m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 tegnesal med veiledning.\n\nOppm\u00f8te felles gjennomgang\n\nVurderingsordning: \n\nFelles gjennomgang i tegnesal med ekstern sensor\n\nSensor: \n\nDet brukes intern sensor. En ekstern sensor evaluerer innhold og struktur i hele l\u00e6ringsopplegget, og deltar i evaluering og tilbakemelding til alle studentene\n\nNormert arbeidsmengde: \n\n12 t. forelesninger. 84 t. \u00f8velser/oppgaver med individuell veiledning. 54 t. \u00f8velser/oppgaver uten veiledning.. 80 % deltagelse i forelesinger og timeplanfestet arbeid med \u00f8vingsoppgaver.\n\nOpptakskrav: \nOverlapp: \n\n\\-\n\nUndervisningstid: \n\n12 t. forelesninger. 84 t. \u00f8velser/oppgaver med individuell veiledning. 54 t. \u00f8velser/oppgaver uten veiledning. Obligatorisk utferd. Alle tegne\u00f8velser m\u00e5 leveres for \u00e5 f\u00e5 best\u00e5tt kurs\n\nEksamensdetaljer: Langsg\u00e5ende vurdering: Best\u00e5tt / Ikke best\u00e5tt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e72cf588-7ba0-4404-8898-7d8bcf1b3386"} +{"url": "http://www.ihallingdal.no/2016/06/11/hostfjellet-leverer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:55Z", "text": "****\n# H\u00f8stfjellet lever(er) \n\n\n\nSkal du bevege deg igjennom Geilo sentrum i l\u00f8pet av h\u00f8stferieukene, s\u00e5 pass p\u00e5 \u00e5 v\u00e6r sulten. Innen du er i enden av g\u00e5gata, har du nemlig smakt deg mett.\n\nTekst: Anne Sem-Jacobsen \nFoto:\u00a0Nils Erik Bj\u00f8rkholt, Paul Arthur Lockhart, Emilie Holda\n\nSommerm\u00e5nedene er fine p\u00e5 fjellet. Der noen nyter at sn\u00f8en er borte, og endelig kan g\u00e5 p\u00e5 bare stier, klamrer andre seg til den siste lille flekken p\u00e5 vidda med ski p\u00e5 beina i shorts. Lista over hva du kan finne p\u00e5 er lang, og arrangementkalenderen strekker seg langt utover h\u00f8sten.\n\n\u2013 Sommeren p\u00e5 Geilo er ikke s\u00e5 lang. Fra den siste sn\u00f8en smelter, til h\u00f8stfargene brer seg utover fjellsidene, er bare et par m\u00e5neder.\n\nDet er turistsjef P\u00e5l Medhus fra Visit Geilo som snakker. Han forteller om en lang og vakker h\u00f8st som han synes flere burde oppleve.\n\n\u2013 Det er synd at \u00e5rets fineste periode er den minst utnyttede, forteller han.\n\nFor det er plass til mange flere mennesker p\u00e5 Geilo i h\u00f8stferien, og det skjer mye for b\u00e5de store og sm\u00e5.\n\n\u2013 P\u00e5 h\u00f8sten er det st\u00f8rst utvalg av aktiviteter her oppe, og i tillegg har vi\u00a0 mange flotte arrangementer.\n\nSiden Geilo ligger midt i mellom \u00f8st og vest, f\u00e5r de bes\u00f8k fra begge kanter n\u00e5r det er tid for h\u00f8stferie. S\u00e5 det er naturlig at det er mye som skjer akkurat i disse to ukene.\n\n\n\n### Norsk Matglede\n\nI 2004 var Geilo en av pioneerene i Norge, n\u00e5r det kommer til \u00e5 lage matfestival. N\u00e5 er de inne i sitt 12. \u00e5r og flere av utstillerne, har v\u00e6rt med fra dag \u00e9n.\n\n\u2013 Vi har et fokus p\u00e5 sm\u00e5skala produsenter, og det er det mange av i omr\u00e5det her\\!, forteller turistsjefen og ramser opp en rekke produsenter. Det er tydelig at han har full oversikt p\u00e5 hva bygda har \u00e5 by p\u00e5.\n\n\u2013 Dette er en arena med stort spenn, som har alt fra kokkekamp og kurs, til\u00a0 matarrangementer for barn og matauksjon.\n\nMatauksjonen er en auksjon der det lokale n\u00e6ringslivet sponser med produkter og r\u00e5varer, som man kan by p\u00e5. Og inntektene g\u00e5r tilbake til selve arrangementet.\n\n\u2013 Her kan du blant annet finne ovner, kjeler, b\u00f8ker og r\u00e5varer, og det er mange som gj\u00f8r et skikkelig kupp\\!\n\nUnder denne festivalen fylles gatene med produsenter, og smakspr\u00f8ver p\u00e5 alle kanter.\n\n\u2013 Her kan du komme og smake deg igjennom samtlige produsenter, men vi har ogs\u00e5 et fokus p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re, ikke bare smake, sier Medhus.\n\nMed matkurs for b\u00e5de barn og voksne, kan hele familien bli inspirert. Og kursene trenger man ikke \u00e5 melde seg p\u00e5.\n\n\u2013 Nei her er det kom som du er, og delta p\u00e5 alt\\!\n\n### Stetten\n\nI l\u00f8pet av h\u00f8stferieukene, finner du ogs\u00e5 arrangementet \"Stetten\". Her har du muligheten til \u00e5 l\u00e6re deg mer om vin.\n\n\u2013 Det er et arrangement som tar utgangspunkt i livsnytere, som har interesse for vin og mat, og vil oppleve fjellet samtidig, forteller Medhus.\n\nGeilo er et sted for turisme, med servering som en av\u00a0 hovedn\u00e6ringene(stemmer dette? ). Da er det bare naturlig at stedet har tiltrukket seg det ypperste Nord-Europa har \u00e5 by p\u00e5, n\u00e5r det kommer til vin.\n\n\u2013 Sommelierene som jobber her har mye kompetanse, og s\u00e5 har vi en fantastisk vinkjeller som ligger i Restaurant Hallingstuene, forteller Medhus og legger til at denne vinbaren er helt spesiell. Restaurant Hallingstuene har hvert \u00e5r siden 2007 mottatt en av de gjeveste prisene i verden, Wine Spectators Best award of excellence, for sin vinliste.\u00a0 Men det er ikke bare her det skjer.\n\n\u2013 Det blir arrangementer rundt mat og vin rundt omkring i hele Geilo.\n\nOg det at det er lagt til denne \u00e5rstiden, er ikke tilfeldig.\n\n\u2013 Det ligger p\u00e5 h\u00f8sten fordi vi skal oppleve naturens gr\u00f8de i utlandet, sammen med naturen p\u00e5 dens vakreste her oppe. Vi vil at folk skal oppleve begge deler\\!\n\n### H\u00f8stmarked\n\nI \u00e5r igjen er det duket for h\u00f8stmarked i Hol. Det hele foreg\u00e5r i den lille bygda, som VG omtalte i 2015 som \"Ostebygda\". Og det som er spesielt i \u00e5r, er at det nye ysteriet endelig skal \u00e5pnes\\!\n\n\u2013 P\u00e5 fredagen \u00e5pnes Hol Ysteri med brask og bram\\!, forteller en entusiastisk Medhus. Her vil du kunne f\u00e5 tak i hvit geitost fra Prestholdt, og i tillegg til et lite g\u00e5rdsutsalg, vil de ogs\u00e5 kunne friste med sitt helt egne sjokolademakeri.\n\n\u2013 Markedet ble arrangert for f\u00f8rste gang i fjor, og har kun produsenter fra Hol Kommune.\n\nMen utvalget er ikke d\u00e5rlig av den grunn. I tillegg til ost fra tre ulike produsenter, vil du kunne f\u00e5 tak i kj\u00f8tt fra Eira fisk og villt, og andelshagen selger av sin produksjon.\n\n\u2013 Her blir skoleunger engasjert i et matprosjekt, som i fjor da de laget en stor gryte med ingredienser fra andelshagen.\n\nHele markedet har et stort fokus p\u00e5 lokalproduksjon, men i \u00e5r blir naturligvis det nye ysteriet, midtpunktet.\n\n\u00a0\n### SKREVET P\u00c5 OPPDRAG FOR\n\n-----\n\n\n\n11\\. juni 2016/av trond\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n Les mer p\u00e5 iHallingdal.no Link i bio. #hallingdal #geilo #Kajakk #Sykling #Elgsafari #Vandring #Downhill #Klatring #Bowling #Spa #Shopping #Rallarvegen #Rafting #Ridning #Prestholttrappene #Prestholtrunden #Eventyrbadet #UstedalsfjordenRundt #Golf #Skateomr\u00e5de #Sandvolleybane #Fotballbane #Ballbinge #GeiloSommerpark #geilojordet\")\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3779cfcc-71f2-4daf-81c9-decb8b337aa3"} +{"url": "http://docplayer.me/3041966-Side-1-av-28-plan-for-trosopplaering-i-hovag-menighet-trosopplaeringsplan-for-hovag-menighet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:24Z", "text": "1 Lokal plan: Trosoppl\u00e6ringsplan for H\u00f8v\u00e5g menighet Sokn H\u00f8v\u00e5g Hva er menighetens hovedm\u00e5l for trosoppl\u00e6ring? Hele menneske, hele menigheten, hele bygda. \u00c5 se b/u-tro skapes, vokse, fordypes og bli praktisk og smittende\\! Dette \u00f8nsker vi \u00e5 legge til rette for p\u00e5 to arenaer: Familien og menigheten. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi barn og unge verkt\u00f8y til det livet de har og skal leve. At de f\u00e5r sin identitet i den kristne tro. H\u00e5psdimensjon for livet og framtida. At den treenige Gud er relevant for barn og unges liv. At de erfarer en link mellom tro og liv. Erfarer at det nytter \u00e5 be. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi en totalformidling gjennom \u00e5 h\u00f8re, gj\u00f8re, be, bidra, dele og et godt sosialt fellesskap. Oppleve Bibelens verden gjennom alle sanser. Vi \u00f8nsker at barn og unge opplever seg sett, h\u00f8rt og verdsatt som mennesker. Vi \u00f8nsker at gudstjenesten skal v\u00e6re et m\u00f8te med Gud, tros-felleskap og l\u00e6re-felleskap. Vi \u00f8nsker at barn og voksne i et samspill bryr seg om hverandre, bryr seg om mennesker i n\u00e6rmilj\u00f8 og har et globalt perspektiv p\u00e5 milj\u00f8 og rettferdighet. Menigheten og MR har Korsvei sine\" fire vegvisere\" som retningsgivende i menighetsarbeidet: 1. S\u00f8ke Jesus Kristus. 2. Bygge fellesskap. 3. Leve enklere. 4. Fremme rettferdighet. Trosoppl\u00e6ringen ligger midt i denne tradisjonen. Bo-hjemmeleiren og Minikonfirmantleiren har tydeligst alle fire vegviserne med i programmet. I aldersperioden 0-15 \u00e5r har vi spesielle fokus: 0-3 \u00e5rsalder med fokus p\u00e5 tro i hjemmet. 4-9 \u00e5rsalder Bibelfortellinger med hovedtyngden p\u00e5 Jesus fortellinger \u00e5rsalder med fokus p\u00e5 Bibelen, se sammenhengen i \"den lille fortellingen\" og \"den store fortellingen.\" \u00e5rsalder konfirmasjonsundervisning \u00e5rsalder har vi ungdomsarbeidet PUSH, et bredt tradisjonelt tilbud, med ungdomskvelder, disippelgrupper, div. diakonioppdrag og \u00e5rlig fjellturer. Sang og musikk tilbud er under oppbygging. \"16.mai\" et alkoholfritt arrangement er under planlegging. Grunnlag og s\u00e6rpreg H\u00f8v\u00e5g ligger langs kyststripa mellom Kristiansand og Lillesand hvor vi har Blindleia med de kjente uthavnene Ulv\u00f8ysund, Gamle Hellesund og \u00c5ker\u00f8ya. H\u00f8v\u00e5g har en sterk og stolt kystidentitet og bygdekultur. H\u00f8v\u00e5g har ogs\u00e5 et aktiv selvbevisst sm\u00e5samfunn i de indre bygder med g\u00e5rder, skog og hei landskap. Steinkirken fra 1100 tallet forteller oss at vi har en lang kristen historie og tradisjon. Hvert \u00e5r arrangeres det Gabriel Scott dager med bl.a gudstjeneste. I mye av Gabriel Scott sitt forfatterskap beskrives H\u00f8v\u00e5g landskap, historie og lynne. Det er med p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 den gamle identiteten v\u00e5r til nye generasjoner. H\u00f8v\u00e5g bygda fremst\u00e5r ressurssterk med mye aktivitet og med lite sosiale utfordringer. Sommeren \u00f8ker folketallet betydelig med alle feriegjestene. H\u00f8v\u00e5g menighet har fokus p\u00e5 enheten og mangfoldet som preger menighetslivet. Kirke og bedehus g\u00e5r \"h\u00e5nd i h\u00e5nd\" og menighetskontoret ligger i bedehuset. Kirke og bedehus samarbeider blant anna om en felles aktivitetskalender og nettside og har felles administrasjonsutvalg. Stab, bedehusstyret og menighetsr\u00e5d har \u00e5rlige samarbeidsm\u00f8ter. Bedehuset er blitt bygdas storstue hvor terskelen er lav. Det kj\u00f8res RC bane, konserter, \"midt i livet\" kvelder med dagsaktuelle temaer for \u00e5 nevne noe som trekker fulle hus. Kirke og bedehus, og videre kirke og bygdeliv har tradisjoner langt tilbake i \u00e5 samarbeide. Visjonene til trosoppl\u00e6ringsprosjektet fra 2005 \"Hele mennesket, hele familien, hele bygda\" ligger midt i denne tradisjonen som det har v\u00e6rt naturlig \u00e5 bygge videre p\u00e5. Av det som ligger til grunn for fornyet trosoppl\u00e6ring, er blant annet et \u00f8nske om \u00e5 l\u00e6re barn og unge diakoni. Vi \u00f8nsker at barn og unge skal kunne delta i diakonale prosjekt. I de diakonale prosjektene har vi tenkt bredt; Milj\u00f8et og skaperverket, fattigdom retta mot barn i misjonsorganisasjoner, hjelpetjenester i n\u00e6rmilj\u00f8 hos naboer og familie, bes\u00f8ke beboere p\u00e5 bygdas sykehjem med underholdning m.m, julegaver til barnehjemsbarn til barnehjem i Russland, innsamling til fasteaksjon. I 2013 startet menigheten opp med en \"God dag\" v\u00e5r og h\u00f8st hvor bl.a konfirmantene gj\u00f8r praktiske hjelpeoppgaver i bygda. Det er innarbeidet et godt samarbeid med bygdas idrettslag om et \u00e5rlig \"H\u00e5p l\u00f8p\" hvor inntekten g\u00e5r til menighetens misjonsprosjekt. Alt dette er med p\u00e5 \u00e5 gi barn og unge en forst\u00e5else av hva praktisk kristendom er. Vi \u00f8nsker at barn og unge i H\u00f8v\u00e5g skal oppleve at de blir sett, h\u00f8rt og f\u00e5r omsorg som ligger i diakoniens natur. Det er viktig og ikke formidle diakonien som en vei til frelse, men formidle diakonien som en vei til \u00e5 v\u00e6re gode forvaltere av skaperverket, gode gjerninger til rettferdighet og et godt liv for fler enn seg selv. Vi legger mye arbeid ned i gudstjeneste tenkning i tilrettelegging, involvering og deltakelse for alle generasjoner. Vi \u00f8nsker \u00e5 legge vekt p\u00e5 fortelling, sang/salme/musikk og legge til rette for varierte b\u00f8nnemuligheter. Trygghet skal ligge bunnen og gjennomsyres i alt barn og unge vil m\u00f8te i trosoppl\u00e6ringsarbeidet. Det vil gi god grobunn for tro, tillitt og l\u00e6ring. Hele menneske, hele menigheten, hele bygda, visjonen for prosjektet vi startet i 2005, vil fortsatt ligge der som en Side 1 av 28 - Plan for trosoppl\u00e6ring i H\u00d8V\u00c5G MENIGHET - Trosoppl\u00e6ringsplan for H\u00f8v\u00e5g menighet\n\n\n\n2 grunnplanke i all v\u00e5r tenkning. Hvordan vil dere organisere dere for en fornyet trosoppl\u00e6ring? Litt historikk: H\u00f8v\u00e5g menighet har hatt prosjektmidler og arbeidet i trosoppl\u00e6ringsreformen siden 2005 til 2009 med midler til 100 % stilling. Midlene fortsatte i mellomperioden fra 2009 til Fra nytt\u00e5r 2012 fikk hele prostiet midler fra trosoppl\u00e6ringsreformen og dermed redusert resurser til 16 % trosoppl\u00e6rer stilling. P\u00e5 tross av omstendighetene har vi gjennomf\u00f8rt de fleste planlagte trosoppl\u00e6ringstiltak som tidligere var satt i gang. Vi har mye \u00e5 bygge p\u00e5. P\u00e5 grunn av prosjekttiden og mellomperioden har vi opparbeidet program, innhold og rutiner. Vi har ogs\u00e5 fordelen av at samme resurser i enkelte tiltak kan brukes b\u00e5de i H\u00f8v\u00e5g og Lillesand menigheter. Menighetsr\u00e5d har et hovedansvar for trosoppl\u00e6ringen, men har etter fordeling av trosoppl\u00e6ringsmidler menighetene imellom i prostiet i liten grad v\u00e6rt involvert i organisering og innhold av trosoppl\u00e6ringen. Dette er blitt delegert til ansatte. Trosoppl\u00e6ringsansatte og sogneprest har arbeidet videre med struktur, arbeidsfordeling mellom ansatte og en trosoppl\u00e6ringsplan som er mulig og reell i forhold til ressursene vi n\u00e5 har. Arbeidsoppgavene mellom sogneprest og kateketstillingen er gjort litt om, slik at kateketen hovedsakelig arbeider med barn fra 7 \u00e5r og eldre og i konfirmantarbeidet. Sognepresten skal ha ansvar mot 7-9 \u00e5ringene (Bo hjemme leiren.) og konfirmantenearbeidet. Trosoppl\u00e6rer med hovedvekt 0-13 \u00e5ringene. Ungdomsarbeider \u00e5r+. Med den omorganiseringen og justeringer vi har hatt, vil vi kunne opprettholde alle tiltak vi har bygget opp siden 2005 selv med de kraftige nedskj\u00e6ringer fra 100 % til 16 % stilling av trosoppl\u00e6ringsmidlene. Vi m\u00e5 ha et kontinuerlig arbeide videre med rekruttering av frivillige. Sogneprest og adminansatt er begge i MR og AU og er p\u00e5 den m\u00e5ten kontaktpunkter mellom MR og ansatte. \u00d8nske er ogs\u00e5 at det er en person i menighetsr\u00e5det som har mer \"\u00f8ye\" for arbeidet med trosoppl\u00e6ringen I tillegg har vi ogs\u00e5 et felles AU for MR og bedehusstyret (ikke tilknyttet noen organisasjon) som sogneprest og adminansatt s\u00f8rger for godt samarbeid og samhandling om menighetsarbeidet. Vi har et velfungerende d\u00e5psutvalg som planlegger og gjennomf\u00f8rer tiltak for aldersgruppen 1-6 \u00e5r sammen med trosoppl\u00e6rer og sogneprest. Vi vil arbeide for \u00e5 f\u00e5 lignende utvalg for 7 9 \u00e5r sammen med sogneprest og kateket. Vi vil arbeide for \u00e5 f\u00e5 et team rundt \u00e5rsalder. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 rekruttere flere frivillige til et team rundt konfirmantarbeidet. Ungdomsarbeidet l\u00f8nnet av givermidler, blir ledet av to ungdomsarbeidere en 30 % stilling og en ansatt i 20 % musikk av menighetsr\u00e5d og bedehusstyret med en egen styringsgruppe. Ungdomsarbeider leder i tillegg \"Etter skoletid\" for 5-7 trinn. I de fleste tiltak er gudstjenesten sentral hvor sognepresten, trosoppl\u00e6rer og eller kateket sammen med utvalg og andre frivillige samarbeider. Sognepresten, kateket, tros-oppl\u00e6rer og ungdomsarbeider har et l\u00f8pende samarbeid om innhold av trosoppl\u00e6ringen. Sognepresten og admin-leder har sentrale roller mot menighetsr\u00e5d, AU og bedehusstyret. Trosoppl\u00e6ringsansatte i Birkeland, Lillesand og H\u00f8v\u00e5g m\u00f8tes 2-3 ganger i \u00e5ret til dele erfaringer, st\u00f8tte, og se etter mulige fellestiltak og samkj\u00f8ring. H\u00f8v\u00e5g barn og ungdom f\u00e5r n\u00e5 invitasjoner til enkelte trosoppl\u00e6ringstiltak i Lillesand som organiseres fra Lillesand. Sentrale dimensjoner i en systematisk trosoppl\u00e6ring I ungdomsarbeidet PUSH sitter ungdommer sammen med ungdomsarbeider i et styre som planlegger og gjennomf\u00f8rer ungdomskvelder. Ungdommer hankes inn som medledere p\u00e5 leirer o.a for yngre barn. Ungdomsarbeideren innen musikk, arbeider med \u00e5 f\u00e5 fram unge sang og musikere. Dette har gitt frukter siste \u00e5r som beriker ungdomsarbeidet, gudstjenester og konserter. Konfirmantene har tradisjon for \u00e5 v\u00e6re aktive i flere gudstjenester med tekstlesing, musikkinnslag, drama, ministrantoppgaver og som kirkeverter. Flere ungdommer bytter p\u00e5 \u00e5 styre lyd og bilde i gudstjenester og andre arr. H\u00f8sten 2014 ble det startet opp s\u00f8ndagsskole og \"Varme hjerter\" (for st\u00f8rre barn) i kirka under gudstjenester. Disse barna har vi ogs\u00e5 p\u00e5 ulike m\u00e5ter tenkt skal medvirke under gudstjenesten. \"Varme hjerter\" gruppen lager vafler til kirkekaffen. Sisters disippelgruppe er delaktig i planlegging og gjennomf\u00f8ring av jenteturer. De fleste aldersgrupper er aktivt deltagende i diakonale prosjekter som \u00e5 gi gaver til Side 2 av 28 - Plan for trosoppl\u00e6ring i H\u00d8V\u00c5G MENIGHET - Trosoppl\u00e6ringsplan for H\u00f8v\u00e5g menighet\n\n\n\n3 Barn og unges medvirkning barnehjemsbarn, bes\u00f8ke bygdas sykehjem, rydding i skj\u00e6rg\u00e5rden osv. Se tiltakene. Barn og unge er med \u00e5 forme gudstjenestene med b\u00f8nner, intervjuer, sang, drama og tegninger laget p\u00e5 forh\u00e5nd i tiltakene. Hver gudstjeneste hvor det er barn til stede blir barn invitert til \u00e5 tenne lys i lysgloben. B\u00f8nnene knyttes til barnas verden n\u00e5r lysene tennes. I gudstjenestene har presten en tematisk ting i kirkas skattekiste og samtaler med barna. N\u00e5r det er d\u00e5p, er som oftest barn og unge involvert med tekstlesing, lystenning m.m Palmes\u00f8ndag er p\u00e5skeskolebarna en integrert del av det store P\u00e5skedrama i H\u00f8v\u00e5g kirke. S\u00f8ndagskolen har arrangert Slush kurs lokalt. Dette beriker menighetslivet. Flere unge er medledere i barnekor og i s\u00f8ndagskolen lokalt og i s\u00f8ndagsskolens kretsstyret. Rekruttere barn og unge til deltagende menighetsliv er et kontinuerlig arbeid. Vi har et m\u00e5l at vi spesielt i gudstjenestene og i gudstjenesteplanlegging m\u00e5 v\u00e6re kontinuerlig opptatt av \u00e5 involvere barn, unge, grupper og lag. Menighetens misjonsprosjekt byttes hvert andre og tredje \u00e5r. Vi vil fortsette og arbeide for at misjonsprosjektet blir en del av trosoppl\u00e6ringen (misjon og diakoni). N\u00e5r menigheten har misjonsprosjekt hvor barn f\u00e5r hjelp, har vi stor mulighet til \u00e5 f\u00e5 barn engasjert. Dette er fast innslag i eks. Bo- hjemmeleiren. Hjemmet/familien F\u00f8r d\u00e5pssamtalen f\u00e5r foresatte en lokalt laget d\u00e5psfilm med tema om det som skjer i d\u00e5pen og om tro i hjemmet. Filmen er et utgangspunkt for d\u00e5pssamtalen. I d\u00e5pssamtalen oppmuntres det til tro i hjemmet og til \u00e5 delta i menighetslivet med barna. Babysang har fokus p\u00e5 \u00e5 gi foreldre trygghet i at de er de viktigste trosformidlere for barna. De oppmuntres til \u00e5 f\u00e5 gode vaner ved \u00e5 bruke kristne sanger og b\u00f8nner i hjemmet. I prestens kvarter p\u00e5 babysang en gang i \u00e5ret, formidler sognepresten hva familiene kan gj\u00f8re i h\u00f8ytidene og tips om aktuelle b\u00f8ker/bibler til bruk sammen med barna. Det blir et fint n\u00e6rt m\u00f8tepunkt med bygdas prest. Vi har eget treff for 1-3 \u00e5ringer to ganger i \u00e5ret, hvor familiene f\u00e5r middag og samlingsstund/gudstjeneste i kirka med fokus p\u00e5 tro i hjemmet. 4 \u00e5rs- og 6 \u00e5rsbok: Gudstjenestene i forbindelse med disse tiltaka er ogs\u00e5 viktige m\u00f8tepunkter med familien og oppmuntring til \u00e5 bruke boka aktivt i hjemmet. Ikke minst de opplevelsene foreldre-barn f\u00e5r sammen i gudstjenestene og i aktivitetene. P\u00e5 den m\u00e5ten alminneliggj\u00f8r og l\u00e6res tro ved \u00e5 gj\u00f8re b\u00e5de i hjem og menighet. Foreldrem\u00f8te for konfirmanter: Det arbeides n\u00e5 med fornying hva foreldrem\u00f8tene skal inneholde. Foreldre involvert i forbindelse med tiltaka: Det er en verdi i seg selv \u00e5 v\u00e6re sammen som familie. Viktig at menigheten ikke splitter opp familien for mye, men heller bygger opp om fellestiltak for hele familien. Eks. Vi inviterer til \u00e5 v\u00e6re sammen i opplevelsene med barna p\u00e5 julevandringen og skattejaktturen. Vi inviterer til tidsavgrensede oppgaver i forb. med at deres barn er med i et tiltak/leir. Vi ser etter om det er hobbyer, yrker, livserfaringer m.m foreldregruppen kan kobles til trosoppl\u00e6ringa. Gudstjeneste Gudstjenesten og kirkerommet er unikt og i seg selv trosoppl\u00e6ring. Derfor er det naturlig at gudstjenesten og kirka skal v\u00e6re i de fleste tiltak. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r vi ogs\u00e5 \"gratis\" flere ansatte som medspillere til \u00e5 dele p\u00e5 oppgavene i trosoppl\u00e6ringen. Dette krever god planlegging og godt samarbeid. Vi vil legge til rette for at kirka skal v\u00e6re et naturlig sted \u00e5 s\u00f8ke fellesskap med Gud og mennesker gjennom involvering av barn, unge, grupper og lag. Se barn og unges medvirkning. Vi arbeider med \u00e5 samle nye og gamle salmer og sanger vi \u00f8nsker at barn og unge skal huske \u00e5 gjenkjenne og at de l\u00e6rer noen utenat. Noen sanger som Bibeltekster. Se vedlegg. Side 3 av 28 - Plan for trosoppl\u00e6ring i H\u00d8V\u00c5G MENIGHET - Trosoppl\u00e6ringsplan for H\u00f8v\u00e5g menighet\n\n\n\n4 Oppf\u00f8lging av frivillige medarbeidere Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re oppmuntrende, st\u00f8ttende og i dialog i en gjensidighet med alle medarbeidere. Vi har kontakt og samarbeider med frivillige medarbeidere i forbindelse med tiltak. Kurs o.l vil i hovedsak satse p\u00e5 lokalt p.g.a deres arbeidstid. V\u00e6re aktiv i menighetsblad og nettside med informasjon om aktuelle kurs og samlinger som medarbeidere kan gj\u00f8re seg nytte av. Kontinuerlig rekruttering av nye medarbeidere generelt og til tiltaka. I MR og andre utvalg er det viktig med flere m\u00f8tepunkter gjennom \u00e5ret. Medarbeiderfest med takkegaver/hilsen til medarbeidere som slutter. Vi har utviklet en egen kopp og et eget fat til medarbeidere som trapper av etter lang tjeneste. Inspirasjonsamlinger. Utviklingsamtaler til bruk i de forskjellige arbeidgrenene Kurs og konferanser Medarbeiderfest med takkegaver/hilsen til medarbeidere som slutter. Vi har utviklet en egen kopp og et eget fat til medarbeidere som trapper av etter lang tjeneste. Kontinuerlig rekruttering av nye medarbeidere generelt og til tiltaka. Tverrfaglig samarbeid Vi har god erfaring med flat struktur i staben der alle med-virker sammen p\u00e5 tvers av profesjon. Trosoppl\u00e6ringa er blitt en del av de daglige oppgaver og driften p\u00e5 menighetskontoret. Det er et stort samspill i staben, utvalg og lag. Alt som skal planlegges, invitasjonsbrev sendes ut, annonser, legges inn p\u00e5 nettet, kunngj\u00f8ringer, v\u00e6re p\u00e5 hugget med reportasjer i lokalaviser, p\u00e5meldinger osv. Det skal kj\u00f8pes rekvisitter, rigges til, \u00f8ves osv. I de fleste tiltak samarbeider flere ansatte fordi gudstjenesten som oftest er endel av tiltaka. Vi har lykkes i eks. Familiesamling/ gudstjenestene nettopp p.g.a av samarbeid og tverrfaglighet. I d\u00e5psutvalg og MR har vi ogs\u00e5 gleden av forskjellige fagfelt som eks i pedagogikk, ledelse, kunst m.m. Julevandring, p\u00e5skevandring og det store p\u00e5skespillet har ogs\u00e5 lykkes mye p.g.a samspill og tverrfaglighet. Vi m\u00e5 hele tiden v\u00e6re bevisst og p\u00e5 jakt etter mennesker som vil bruke sine yrker, hobbyer og erfaringer i menighetslivet og tiltaka. Det er en god kvalitet sikring at soknepresten har oversikt over trosoppl\u00e6ringen og det teologiske innholdet. Vi er hele tiden i en l\u00f8pende dialog. Samarbeid med b/u org Kommunikasjonsarbeid Misjonsavtale som menigheten har for 2 \u00e5r om gangen for tiden: JOIN Se Bo hjemme leir. NMS i forbindelse med Barnas misjonsdag. Gr\u00f8nn hverdag og speider i forbindelse med Minikonfirmantleir og Gr\u00f8nn gudstjeneste. Idrettslaget H\u00f8vdingen i forbindelse med H\u00e5p l\u00f8pet til inntekt for misjonsprosjektet. Vi \u00f8nsker \u00e5 invitere 5 \u00e5ringer som et trosppl\u00e6ringstiltak til familiem\u00f8tene som \"Hjertegruppa\" planlegger og arrangerer p\u00e5 bedehusm\u00f8ter et par ganger i \u00e5ret. Vi bruker aktivt menighetsblad, nettside (b\u00e5de f\u00f8r tiltak og bilder m.m etter tiltak,) H\u00f8v\u00e5g kalenderen som alle husstander f\u00e5r, plakater og invitasjonsbrev til alle d\u00f8pte. I tillegg til brev til alle d\u00f8pte i skolealder, f\u00e5r vi etter avtale med skolen anledning til \u00e5 gi ranselpost (invitasjon gjennom skolen) dermed f\u00e5r de fleste to invitasjoner til hvert tiltak. Noe post/plakater til foreldrene gjennom barnehagen. P\u00e5melding skjer ved tlf til menighetskontor, e-post og sms. Sms blir mest brukt. Vi har en egen kvalitet sikrings perm hvor vi har navn p\u00e5 familier som ikke \u00f8nsker invitasjoner og \"ikke medlemmer\" som \u00f8nsker invitasjoner. Inkludering og tilrettelegging Sp\u00f8rsm\u00e5l om behov og muligheten for tilrettelegging for funksjons hemninger legger vi i inn i invitasjonene. Vi vil ogs\u00e5 bruke muligheten til \u00e5 gi info i menighetsblad ved h\u00f8stsemester start og at det alltid ligger inn p\u00e5 menighetens nettside. Det samme gjelder info for \u00e5 rekruttere \"en til en\" assistent ved behov. I tillegg m\u00e5 vi g\u00e5 til enkeltpersoner direkte for og sp\u00f8r. Det er mange individuelle behov som m\u00e5 tilrettelegges n\u00e5r den enkelte meldes p\u00e5. Info om tiltak, invitasjon, p\u00e5melding, planlegging av innhold og tilrettelegging, innkj\u00f8p, tar mye tid. Flere dagers program som leirer krever mye planlegging, tilrettelegging, rekruttering av medarbeidere og organisering av folk. Side 4 av 28 - Plan for trosoppl\u00e6ring i H\u00d8V\u00c5G MENIGHET - Trosoppl\u00e6ringsplan for H\u00f8v\u00e5g menighet\n\n\n\n\n\n6 Misjon Barnas misjonsdag og Mukulamessa har vi noen ganger sl\u00e5tt sammen til en gudstjeneste. Dette \u00f8nsker vi \u00e5 dele opp, slik at vi f\u00e5r to gudstjenester. En med fokus p\u00e5 misjon og en diakoni. Da har vi Barnas misjonsdag knyttet til NMS og barnelagene og Bo hjemme leiren til 7-9 \u00e5ringene med fokus p\u00e5 misjonsprosjektet og diakoni. Barna som g\u00e5r p\u00e5 jenteforening og s\u00f8ndagskole har ogs\u00e5 egne misjonsengasjement. Menigheten har \u00e5rlig et samarbeid med idrettslaget H\u00f8vdingen om et terrengl\u00f8p. \"H\u00e5pl\u00f8pet\" hvor inntekten g\u00e5r til misjonsprosjektet. For hver deltaker, gir forskjellige firma gaver etter avtale. Dette er hovedinntekten til v\u00e5re misjonsprosjekt. Misjonsprosjektet gj\u00f8res kjent i avisreportasje, menighetsblad og nettside. Alder Navn p\u00e5 tiltak Omfang i samv\u00e6r Omfang i timer 0-1 Babysang D\u00e5psamtale D\u00e5p Familiesamling Utdeling av 4 \u00e5rsbok Julevandring Familiem\u00f8te med hjertegruppa P\u00e5skeskolen Bohjemmeleir Barnetimen Skattejakten Lys v\u00e5ken Etter Skoletid Minikonfirmanleir Friluftsturer for ungdom mai Konfirmasjon Tiltak i planen rettet mot det enkelte alderstrinn Alder Tiltak i planen rettet mot det enkelte alderstrinn Planlagt: Totalt antall tiltak: 17 Totalt antall timer: 417 Gjennomf\u00f8rt 2011: Totalt antall tiltak: 11 Totalt antall timer: 305 Gjennomf\u00f8rt 2012: Totalt antall tiltak: 11 Totalt antall timer: 341 Gjennomf\u00f8rt 2013: Totalt antall tiltak: 13 Totalt antall timer: 363 Side 6 av 28 - Plan for trosoppl\u00e6ring i H\u00d8V\u00c5G MENIGHET - Trosoppl\u00e6ringsplan for H\u00f8v\u00e5g menighet\n\n\n10 Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Program familiesamling H\u00f8v\u00e5g1.doc Program familiesamling januar doc okt Program Familiesamling 1 til 3 \u00e5ringer.doc Familiesamling H\u00f8v\u00e5g fortelling.doc Utdeling av 4 \u00e5rsbok Alder: 4-4 (1 Samv\u00e6r, tilsammen 2 timer) Type tiltak: Utdeling av 4-\u00e5rsbok M\u00f8tepunkt med barn/familien og kirka. Dele ut ei bok med sanger, b\u00f8nner og fortellinger som 4 \u00e5ringene og foresatte kan bruke i hjemmet. I gudstjenesten: Bli kjent med en Bibelfortelling. Jesusfortelling (2.\u00e5r), lignelse (3.\u00e5r)eller en fortelling som bygger opp om tro i hjemmet(1 \u00e5r). Se kommentarfeltet. Kristen tro i praksis Bygge identitet i barna som tilh\u00f8rende i menighet/kirken.bekrefte foreldrenes rolle i trosoppl\u00e6ringen. Barna trenger hjelp av de voksne. Boken forteller noe om d\u00e5pen, trygghet, gudstjenesten og kirka. 1.\u00e5r: Filip og den Etiopiske hoffmann.bekrefte 4\u00e5ringene som eksperter p\u00e5 \u00e5 stille vanskelige sp\u00f8rm\u00e5l.utfordre de voksne til \u00e5 \"t\u00f8rre\" \u00e5 stille vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l. Undre seg sammen. 2.\u00e5r: Bibelfortelling - Jesus fortelling. Da Jesus stilte stormen. La barna bli kjent med Jesus gjennom Bibelfortelling. 3.\u00e5r: Den barmhjertige Samaritanen. La barna bli kjent med Jesus gjennom Bibelfortelling. Bibelfortellinger. Trosbekjennelse, V\u00e5r Far, b\u00f8nner, sanger og velsignelse. 1 \u00e5r: Filip og den Etiopiske hoffman \"Forst\u00e5r du det du leser?\" Ap.gj \"Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti\" Salme 119, \u00e5r: Jesus g\u00e5r p\u00e5 vannet Matt \u00e5r Den Barmhjertige Samaritan Luk Bibelfortelling. Trygg tro. Delta i det som skjer i gudstjenesten og aktivitet etter gudstjenesten. Be V\u00e5r Far, trosbekjennelse og synge sangene. F\u00f8r gudstjenesten: Invitasjon med cd \"Med Petter i kirken\". som inneholder en del av de samme sangene som st\u00e5r i \"Min kirkebok\" og sanger som de vil m\u00f8te i familiegudstjenesten. Familiegudstjenesten er beregnet for de minste 0-4 \u00e5r, mest retta mot 4 \u00e5ringene. 4 \u00e5rsgudstjenesten og samling vil variere i en 3 \u00e5rssyklus med tre forskjellige Bibelfortellinger for at menigheten skal f\u00e5 variasjon. 4\u00e5rsboka kan 4 \u00e5ringene og foresatte bruke i hjemme. Preken er kombinert med Pantomime. Ledere fra s\u00f8ndagsskolen er med i gudstjenesten, deler ut pose med hefte med bibelfortelling m.m og invitasjon til s\u00f8ndagsskolen. Etter gudstjenesten: Kirkekaffe og filmen kirkerottene (ikke hvert \u00e5r). Sokneprest, trosoppl\u00e6rer og d\u00e5psutvalg. Selv om det hvert \u00e5r er et nytt kull med fire\u00e5ringer, har vi valgt \u00e5 variere Bibelfortellingene. et er likevel det samme med gudstjenesten. Joh Er en flott tekst som vi \u00f8nsker \u00e5 benytte. Et barn er sentral i fortellingen. Med litt hjelp fra en voksen (Andreas) ble det som \"det lille\" barnet hadde til en stor velsignelse for tusener. En trosoppl\u00e6ringsfortelling for barna til oppmuntring og samtidig et \"foreldrem\u00f8te\" hvor mye det kan bety og se og hjelpe et barn som \u00f8nsker \u00e5 leve ut sitt engasjement. P\u00e5 gudstjenesten f\u00e5r 4\u00e5ringene invitasjon til julevandring. Side 10 av 28 - Plan for trosoppl\u00e6ring i H\u00d8V\u00c5G MENIGHET - Trosoppl\u00e6ringsplan for H\u00f8v\u00e5g menighet\n\n11 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Familiegudstjenste for de minste 4 \u00e5rsbokutdeling AGENDA.doc Familiegudstjeneste for de minste Tekstmanus Jesus g\u00e5r p\u00e5 vannet.doc Invitasjon 4 \u00e5rsbok.doc H\u00f8v\u00e5g 4-\u00e5rsbok progr.doc Pantomime Den barmhjertige Samaritan.doc Julevandring Alder: 4-5 (2 Samv\u00e6r, tilsammen 2 timer) Type tiltak: Annet Tiltak L\u00e6re/bli kjent med juleevangeliet gjennom julevandring. At barna skal f\u00e5 en stemningsfull og levende innlevelse i juleevangeliet. Kjenne p\u00e5 samme undringen og gleden som gjeterne, englene og vismenn hadde over at Jesus er f\u00f8dt. \\* Synge julesanger: N\u00e5 tenner vi det f\u00f8rste lys, N\u00e5 vandrer fra hver en verdens krok (synges under vandringen), Et barn er f\u00f8dt og Jeg er s\u00e5 glad hver julekveld. Gi et godt m\u00f8te med kirken hvor barn og foresatte f\u00e5r gj\u00f8re/oppleve noe flott sammen. Gi gaver til barnehjemsbarn i Russland. Kristen tro i praksis Erfare juleevangeliet ved \u00e5 vandre/v\u00e6re i fortellingen. M\u00f8te en/v\u00e6re engel, hyrde eller vismann. Se Maria og Josef med Jesusbarnet i stallen. Oppleve kirkerommet som et hellig rom. Adventsang: N\u00e5 tenner vi det f\u00f8rste lys. Juleevangeliet. Luk Engelen Gabriell,Hyrdene p\u00e5 marken, stjernen som viser vei og vismenn. Maria, Josef og Jesusbarnet. Vandringssangen \" N\u00e5 vandrer fra hver en verdens krok.\" \"Et barn er f\u00f8dt i Betlehem.\" \"Jeg er s\u00e5 glad hver julekveld.\" Synge, bibelfortelling, vandring og takkeb\u00f8nn. Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vandring gjennom juleevangeliet. Poenget med julevandringen er \u00e5 v\u00e6re i fortellingen. Mottagelse og samling i store v\u00e5penhus: Velkomst. Forklaring hva som skal skje. Barna som har med innpakka brukt leker til barnehjemsbarn i Russland legger de under et lite juletre. Lystenning av advendtstake og synger: N\u00e5 tenner vi det f\u00f8rste lys. \u00d8ver p\u00e5 vandringssangen: N\u00e5 vandrer fra hver en verdens krok. Pasjen kler seg og deretter f\u00e5r keiser Augustus p\u00e5 sin drakt, keiserkrone og septer. Julevandring starter med at sm\u00e5 og store skriver seg inn i manntallet I l\u00f8pet av vandringen, m\u00f8ter barna en engel, en gjeter og en vismann. Alle venter og gleder seg til at den nye kongen skal komme. Alle deler dermed gleden og forventningen. Barna velger om de vil v\u00e6re engel, gjeter eller vismann og kler seg med drakter (foresatte ogs\u00e5). Vandringen ender ved stallen hvor de gruppevis og to og to g\u00e5r fram til stallen. \"Ekte\" Maria og Josef med Jesusbarn (rekrutteres fra Babysang) sitter i stallen. Julevandringen avsluttes med sangen: Jeg er s\u00e5 glad hver julekveld. D\u00e5psutvalget/trosoppl\u00e6rer Vi har en samling for 4\u00e5ringene og en samling for 5\u00e5ringene. Vi bruker samme mal til begge aldersgruppene p\u00e5 invitasjonene hvert \u00e5r. 09.Julevandringmanus revidert des.2.doc 11 Invit 5 \u00e5ringene.doc Side 11 av 28 - Plan for trosoppl\u00e6ring i H\u00d8V\u00c5G MENIGHET - Trosoppl\u00e6ringsplan for H\u00f8v\u00e5g menighet\n\n\n\n\n\n13 p\u00e5skedrama. F\u00e5r diplom. P\u00e5skeverksted. Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: P\u00e5skeskolen: D\u00e5psutvalget og ansatte. Palmes\u00f8ndag: Sognepresten. P\u00e5skedrama(gudstjenesten)er lagt til palmes\u00f8ndag. Se manus 4 vedlegg. De siste tre \u00e5rene har vi hatt p\u00e5skedrama/spill m/kostymer, hvor P\u00e5skeskolebarna er med i prosesjonen med palmegrener. I p\u00e5skedrama er de med da Jesus rir inn i Jesusalem med palmegrener og Hosianna rop. Under forh\u00f8ret roper hele menigheten \"korsfest\" og etter oppstandelsen synger barna \"P\u00e5 Golgata sto det et kors\". I avslutningen av p\u00e5skespillet synger og danses p\u00e5skedansen av p\u00e5skeskolebarna. \"Jeg er oppstandelsen og livet\". Barna f\u00e5r diplom i kirka. P\u00e5skeverksted etter gudstjenesten arrangeres av en egen gruppe, barna blir invitert til verkstedet. Nesten 100% oppm\u00f8te av 6\u00e5ringene p\u00e5 alle samlingene, inkludert Palmes\u00f8ndag. Program og arbeidsfordeling P\u00e5skeskolen for 6 \u00e5ringer.doc Invit P\u00e5skeskolen.doc DIPLOM10.doc barnas p\u00e5skefest drama.doc Bohjemmeleir Alder: 7-9 (6 Samv\u00e6r, tilsammen 21 timer) Type tiltak: Annet Tiltak Diakoni i vid forstand er et overordnet tema for Bo hjemme-leiren. Vi \u00f8nsker at alle barna skal oppleve at de blir sett og er verdifulle, og at de blir engasjert for mennesker som har det vanskelig. Hvert \u00e5r skal barna bli kjent med Korsveis fire veivisere, som menigheten har som en del av sin grunnlagstenkning (se planens innledningsdel). Vi gir godt med rom til \u00e5 bli kjent med menighetens misjonsprosjekt. Fra er dette et Normisjons-prosjekt i Nepal: Sykehuset i Okhaldhunga. Hvert \u00e5r vil vi ogs\u00e5 at barna l\u00e6rer/repeterer det dobbelte kj\u00e6rlighetsbud, slik det formuleres i Luk 10,27. - At Jesus er med oss i hverdagen. - Hvorfor det er riktig og godt \u00e5 dele. Og hvordan gj\u00f8re det. - Oppleve seg sett og elsket. - At alle er like verdifulle. - F\u00e5 forst\u00e5else for tilgivelse og hvordan takle det n\u00e5r andre ikke er greie med oss. - Bli glad i mennesker fra andre kulturer. - Skj\u00f8nne hvorfor misjon og diakoni er viktig. - Hvordan Gud kan bety noe for oss. - Livsglede. - Sentrale bibelhistorier: 1. \u00e5r: Moses og utferden fra Egypt. 2. \u00e5r: Josef-fortellingen. 3. \u00e5r: Den barmhjertige samaritan. Sanger som gjerne kan brukes hvert \u00e5r: - Bibelen er en gammel bok - Guds kj\u00e6rlighet er rundt om meg - Jeg l\u00f8fter mine \u00f8yne opp til fjellene - Dette er dagen (Egil Hovlands melodi) - V\u00e5r Far. - B\u00f8nn - Misjon. - International diakoni og nasjonal diakoni. Side 13 av 28 - Plan for trosoppl\u00e6ring i H\u00d8V\u00c5G MENIGHET - Trosoppl\u00e6ringsplan for H\u00f8v\u00e5g menighet\n\n\n\n\n\n L\u00f8rdag: Innregistrering med utdeling av t-skjorte og frukt. G\u00e5 gjennom dagsprogram. G\u00e5 gjennom og begrunne regler kirka. Lystenning og b\u00f8nn ved lysgloben.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e352c884-475c-4368-8cce-6912f14c498f"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Italiener-svelget-grillgaffel-34431b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:53Z", "text": "# Italiener svelget grillgaffel\n\nEn 69 \u00e5r gammel italiener har etter alt \u00e5 d\u00f8mme kommet uskadd fra et dramatisk grilluhell: Av ukjente \u00e5rsaker og p\u00e5 ukjent vis greide mannen \u00e5 svelge mesteparten av en 30 centimeter lang grillgaffel.\n\n 25. nov. 2002 18:13 \n\nMens han hadde gaffelen nede i halsen, m\u00e5tte han plutselig brekke seg, noe som presset grillredskapen enda lenger ned, meldte det italienske nyhetsbyr\u00e5et ANSA mandag. Mannen fikk ikke gaffelen ut ved egen hjelp, og ble derfor sendt til sykehus.\n\nDer kunne legene if\u00f8lge ANSA til \u00e5 begynne med ikke tro sine egne \u00f8yne. Gaffelen satt s\u00e5 fast at det m\u00e5tte et kirurgisk inngrep til for \u00e5 fjerne den, og den grillglade 69-\u00e5ringen kan om noen dager forlate sykehuset, trolig uten varig men av noe slag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "641cf577-8753-4a54-aeed-60c57b34fb32"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho412181/east-hotel-griffith-australia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:58Z", "text": "### Valgfrie tillegg\n\nVed bruk av **kredittkort** p\u00e5 overnattingsstedet kan du bli belastet med et ekstra gebyr\n\n**Selvstendig parkering** koster 10 AUD per natt\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 30 AUD per natt\n\n**En ferdiglaget frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 26 AUD per person (ca.)\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nEast Hotel i Griffith\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\n\nSpacious, modern and clean rooms\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a462dad2-973e-4720-a8bf-e0583cea9220"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fraunhoferlinjer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00408-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:38Z", "text": "# Fraunhoferlinjer\n\n\n\nFraunhoferlinjer. Dubbletten i det gule ved D kommer av natrium. Skalan er i \u00c5ngstr\u00f8m.\n\n**Fraunhoferlinjer** er de m\u00f8rke absorpsjonslinjene i sollysets spektrum. Disse linjene ble f\u00f8rste gang observert av Wollaston (1802), men falt i glemmeboken til Joseph von Fraunhofer observerte dem p\u00e5 nytt i 1814, og da i et betydelig st\u00f8rre antall. Bokstavene ved de ulike linjene i spekteret er individuelle merker som Fraunhofer valgte for identifisering.\n\nFraunhoferlinjene ble ogs\u00e5 inng\u00e5ende studert av Anders Jonas \u00c5ngstr\u00f6m. Han definerte str\u00e5lingens b\u00f8lgelengder i \u00c5ngstr\u00f8menheter. 1\u00a0\u00c5ngstr\u00f8m tilsvarer 0,0001\u00a0\u00b5m.\n\nI 1802 ble den engelske kjemikeren William Hyde Wollaston^(\\[1\\]) den f\u00f8rste personen til \u00e5 merke seg utseendet til et antall absorpsjonslinjer i solspektret.^(\\[2\\]) I 1814 gjenoppdaget Fraunhofer linjene uavhengig og begynte en systematisk studie og n\u00f8ye m\u00e5ling av b\u00f8lgelengdene til disse linjene. I alt kartla han over 570 linjer, og tilordnet bokstavene A\u2013K til de viktigste trekkene og andre bokstaver til svakere linjer.^(\\[3\\]\\[4\\]\\[5\\]) Moderne observasjoner av sollys kan oppdage mange tusen linjer.\n\nCirka 45 \u00e5r senere la Kirchhoff og Bunsen^(\\[6\\]) merke til at flere fraunhoferske linjer sammenfaller med karakteristiske emisjonslinjer identifisert i spektrene av oppvarmede grunnstoffer.^(\\[7\\]) Det ble korrekt sluttet at m\u00f8rke linjer i solspektret er for\u00e5rsaket av absorpsjon av kjemiske grunnstoffer i solatmosf\u00e6ren.^(\\[8\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be779a80-f7c6-4a62-aa6f-43aa5090d343"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Reservebestefar-domt-for-overgrep-mot-gutter-229518b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00196-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:19Z", "text": " - \n \n OVEGREPSDOM: Statsadvokat Kjetil Omholt (t.v.) var aktor i saken, mens advokat Ben Fegran er forsvarer til 76-\u00e5ringen. (Foto: Arkivfoto) \n\n# \\\u00abReservebestefar\\\u00bb d\u00f8mt for overgrep mot gutter\n\nEn 76 \u00e5r gammel mann fra Kristiansand er d\u00f8mt for en rekke seksuelle overgrep mot to br\u00f8dre han fungerte som reservebestefar for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc8f8923-8714-4ab9-95c9-7250767fd5e0"} +{"url": "http://docplayer.me/1315795-Studieplan-nasjonal-beredskap-og-krisehandtering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:31Z", "text": "1 FORSVARETS H\u00d8GSKOLE STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEH\u00c5NDTERING 15 studiepoeng ( studiepoeng) Godkjent i h\u00f8gskolestyret 25. april 2012\n\n Godkjent i\")\n\n2 1. Innledning Politiet og Forsvaret er sentrale akt\u00f8rer i nasjonal beredskap og kriseh\u00e5ndtering. I noen sammenhenger vil det kreves innsats fra en av sektorene, mens det i andre kan v\u00e6re n\u00f8dvendig med felles innsats fra b\u00e5de justis- og forsvarssektoren, og eventuelt andre sektorer eller organisasjoner som har relevant kompetanse og kapasiteter. Dette studiet handler om nasjonal beredskap og kriseh\u00e5ndtering: Hvordan er dette organisert, hvorfor er det organisert slik, hvilke systemer og prosedyrer er det basert p\u00e5, hvilke utfordringer gj\u00f8r seg gjeldende, og hvordan kan det videreutvikles p\u00e5 en helhetlig m\u00e5te? Lederoppgavene ved beredskapsarbeid og kriseh\u00e5ndtering er s\u00e6rlig krevende og vektlegges derfor. Oppgavene er knyttet til koordinering og styring av alle tilgjengelige sektorvise ressurser, samt koordinering av ressurser fra flere sektorer, offentlige etater og frivillige organisasjoner. Dette forutsetter at ledere m\u00e5 ha spesifikk kunnskap om krisearbeid, herunder gjeldende planverk, ressurssituasjon og det systemet de skal arbeide innenfor. I krisesituasjoner er det viktig at ledere p\u00e5 alle niv\u00e5er har evne til \u00e5 fatte riktige beslutninger med tyngde og handlekraft til \u00e5 gjennomf\u00f8re dem. Strategisk kriseledelse fordrer at alle involverte ledere viser refleksjon, kreativitet, helhetstenking, forutseenhet og beslutningskraft. P\u00e5 strategisk niv\u00e5 m\u00e5 lederne ha innsikt i og forst\u00e5else av sammenhenger og dynamikk i organisasjonene de arbeider innenfor og sammen med. Utdanningen best\u00e5r av to emner som kan tas samlet eller hver for seg: Emne 1: Forst\u00e5else av nasjonal beredskap og kriseh\u00e5ndtering som gir 10 studiepoeng Emne 2: Kriseh\u00e5ndterings\u00f8velser som gir 5 studiepoeng. Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og kriseh\u00e5ndtering Side 1\n\n\n\n3 2. Form\u00e5l Form\u00e5let med utdanningen er \u00e5 bidra til \u00e5 kvalitetssikre og videreutvikle nasjonal beredskap og kriseh\u00e5ndtering. Utdanningen skal ogs\u00e5 bidra til \u00e5 styrke samhandlingen mellom de sentrale samvirkeakt\u00f8rene. 3. M\u00e5lgruppe og opptakskrav 3.1 M\u00e5lgruppe De prim\u00e6re m\u00e5lgruppene er ledere i forsvarssektoren (fra majors niv\u00e5/tilsvarende sivile og masterstudenter p\u00e5 Forsvarets h\u00f8gskole) og politiet (politimester, stabssjef og deres faste stedfortredere, medlemmer av politimesterens strategiske gruppe/r\u00e5dgivere og redningsledelsen). Studiet er ogs\u00e5 \u00e5pent for andre som har oppgaver innen nasjonalt beredskapsarbeid og kriseh\u00e5ndtering. Det forutsettes at deltakerne fra politiet er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. 3.2 Opptakskrav S\u00f8kere m\u00e5 ha politiskole/politih\u00f8gskole, master i rettsvitenskap eller tilsvarende utdanning, Krigsskole eller tilsvarende utdanning. Andre s\u00f8kere m\u00e5 minst ha utdanning p\u00e5 Bachelorniv\u00e5 v\u00e6re ansatt i politi- og lensmannsetaten, Forsvaret eller relevante samarbeidsinstitusjoner ha minst tre \u00e5rs relevant praksis v\u00e6re eller kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG S\u00f8kere m\u00e5 enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og kriseh\u00e5ndtering Side 2\n\n. Studiet er ogs\u00e5 \u00e5pent for andre som har oppgaver innen nasjonalt beredskapsarbeid og kriseh\u00e5ndtering.\")\n\n\n\n\n\n6 5. Organisering og arbeidskrav Utdanningen kan gjennomf\u00f8res etter to studiemodeller: 1. Et studium der begge emnene inng\u00e5r i en videreutdanning for politiansatte, ansatte i Forsvaret og andre med roller i nasjonalt beredskapsarbeid og kriseh\u00e5ndtering, og med avsluttende eksamen etter emne 2, eller: 2. Et studium der emnene kan tas som avsluttede deler. Emne 1 inng\u00e5r da som valgfritt emne i masterprogrammet til Forsvarets h\u00f8gskole med avsluttende eksamen, og med emne 2 som selvstendig p\u00e5byggingsemne for de som \u00f8nsker det. Emne 1 m\u00e5 v\u00e6re gjennomf\u00f8rt f\u00f8r emne 2 p\u00e5begynnes. Utdanningen i henhold til studiemodell 1, tilbys som deltidsstudium og skal som hovedregel gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av \u00e5tte m\u00e5neder. Utdanningen i henhold til studiemodell 2 er forbeholdt masterstudenter ved Forsvarets h\u00f8gskole. Gjennomf\u00f8ringen av samlingene innenfor hvert av emnene er felles. Studiet er organisert i samlinger og studiearbeid utenom samlingene. Utdanningen er totalt ansl\u00e5tt til ca. 420 timer (henholdsvis 280 timer og 140 timer p\u00e5 de to emnene). I dette ligger deltakelse i undervisning, kriseh\u00e5ndterings\u00f8velser, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgj\u00f8r ca 105 timer, fordelt med 70 timer p\u00e5 emne 1 og 35 timer p\u00e5 emne 2. Samlingstiden i emne 1 fordeles p\u00e5 to uker som tilpasses tidspunktet for gjennomf\u00f8ringen av Masteremnet p\u00e5 Forsvarets h\u00f8gskole. Emne 2 inneb\u00e6rer to \u00f8velser, der den ene holdes i regi av Politih\u00f8gskolen (Justissektorens kurs- og \u00f8vingssenter, Stavern) og den andre i regi av Forsvaret (Forsvarets operative hovedkvarter, Bod\u00f8). Det er obligatorisk deltakelse p\u00e5 samlingene. Arbeidsm\u00e5tene i studiet skal bidra til \u00e5 gi studentene godt l\u00e6ringsutbytte, og s\u00e6rlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt p\u00e5 varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Undervisningen i emne 1 vil ta utgangspunkt i studier av ulike kasus: ett tilfelle med en alvorlig sikkerhetspolitisk krise ett tilfelle med en alvorlig, ikke-intendert hendelse ett tilfelle med en alvorlig, intendert hendelse En nettbasert l\u00e6ringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomf\u00f8ring av studiet. Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og kriseh\u00e5ndtering Side 5\n\n\n\n7 Arbeidskrav F\u00f8lgende arbeidskrav m\u00e5 v\u00e6re oppfylt og godkjent f\u00f8r masterstudentene ved Forsvarets h\u00f8gskole f\u00e5r avlegge eksamen etter emne 1: En individuell fagoppgave (inntil 3000 ord). Hvis masterstudentene ogs\u00e5 vil ta emne 2, m\u00e5 de oppfylle og f\u00e5 godkjent disse arbeidskravene f\u00f8r eksamen etter dette emnet: Deltakelse i de to kriseh\u00e5ndterings\u00f8velsene. Studentene vil f\u00e5 oppgaver som deltakere (spillere), veiledere og observat\u00f8rer. Et refleksjonsnotat om egen rolleut\u00f8velse, veiledning og observasjonen (inntil 1600 ord) relatert til \u00f8velsene. Studenter som f\u00f8lger hele videreutdanningen (studiemodell 1) m\u00e5 ha f\u00e5tt godkjent f\u00f8lgende arbeidskrav f\u00f8r de f\u00e5r avlegge eksamen etter emne 2: En individuell fagoppgave (inntil 3000 ord). Deltakelse i de to kriseh\u00e5ndterings\u00f8velsene. Studentene vil f\u00e5 oppgaver som deltakere (spillere), veiledere og observat\u00f8rer. Et refleksjonsnotat om egen rolleut\u00f8velse, veiledning og observasjonen (inntil 1600 ord) relatert til \u00f8velsene i emne 2. Studentene skal f\u00e5 veiledning p\u00e5 de skriftlige arbeidskravene. 6. Vurdering For masterstudentene ved Forsvarets h\u00f8gskole avsluttes emne 1 med en individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i fagoppgaven. Emne 2 avsluttes med en individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i refleksjonsnotatet. Det benyttes karakterene best\u00e5tt/ikke best\u00e5tt i begge eksamenene. For studenter som gjennomf\u00f8rer hele utdanningen i henhold til studiemodell 1, avsluttes studiet med en individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i fagoppgaven og refleksjonsnotatet. Det benyttes karakterene best\u00e5tt/ikke best\u00e5tt. Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og kriseh\u00e5ndtering Side 6\n\n m\u00e5 ha f\u00e5tt godkjent f\u00f8lgende arbeidskrav f\u00f8r de f\u00e5r avlegge eksamen etter emne 2: En individuell fagoppgave (inntil 3000 ord).\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d89ac866-201e-4ff3-ba8e-0c22d1a00cd0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skolen-har-ingen-elever_-men-fikk-19_4-mill-av-staten-i-fjor-114833b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:24Z", "text": "# Skolen har ingen elever, men fikk 19,4 mill. av staten i fjor\n\nAnders Haga\n\nKjetil Gillesvik\n\nTron Strand\n\nOppdatert: 09.jul.2013 09:39\n\nPublisert: 08.jul.2013 12:54\n\nS\u00f8rsamiske foreldre har sluttet \u00e5 sende barna sine p\u00e5 internatskole. Likevel opprettholder norske myndigheter millionst\u00f8tten til skolen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nElevkorridoren er folketom. P\u00e5 sm\u00e5 benker sitter rektor Odd Willenfeldt og l\u00e6rer Tove Brustad og ser opp p\u00e5 gamle tegninger p\u00e5 veggen. Et bukkehorn ment for \u00e5 b\u00e6re jakker henger nakent p\u00e5 veggen.\n\n**To \u00e5r er g\u00e5tt siden siste elev gikk ut av Sameskolen i Hattfjelldal i Nordland. Likevel mottok skolen 19,4 millioner kroner i offentlig st\u00f8tte i 2012, skriver BT.**\n\n\u2014 Mange her i bygda skj\u00f8nner ikke vitsen med at vi fortsetter driften siden vi ikke har faste elever. De tror vi g\u00e5r p\u00e5 statlig trygd, sier Tove Brustad, som har undervist p\u00e5 skolen siden 1977.\n\n\u2014 Heldigvis har kommunen blitt mer positive til oss. De innser at vi er en relativt stor arbeidsplass, sier rektor Odd Willenfeldt.\n\n## Stadig truet med nedlegging\n\n62 \u00e5r er g\u00e5tt siden den f\u00f8rste statlige internatskolen for s\u00f8rsamer ble etablert i vesle Hattfjelldal. Grunnen til beliggenheten var ikke stor samisk befolkning i omr\u00e5det, men at det i denne bygda fantes en ledig tyskerbrakke fra annen verdenskrig. Plasseringen m\u00f8tte motstand fra dag \u00e9n.\n\nMange foreldre fra de store, s\u00f8rsamiske befolkningskonsentrasjonene lenger s\u00f8r nektet \u00e5 sende barna sine nordover p\u00e5 internatskole, og valgte heller \u00e5 la barna g\u00e5 p\u00e5 \u00abnorsk\u00bb skole.\n\n\u2014 Vi har st\u00f8tt og stadig v\u00e6rt nedleggingstruet, forteller Betty Kappfjelldal, en av \u00e5tte ansatte p\u00e5 skolens internat.\n\n\n\nDet er ingen faste elever p\u00e5 skolen, men det arrangeres spr\u00e5ksamlinger her, en slags leirskole hvor elever samles for \u00e5 l\u00e6re om s\u00f8rsamisk spr\u00e5k og kultur. F.v. Betty Kappfjell, Aina Sofie Kappfjell (7), Benedikte Solvang (11), rektor Odd Willenfeldt, Sagka Sundset og Lars Gj\u00f8ran Fjeld.\n\nEirik Brekke\n\nHun viser til en periode p\u00e5 midten av 1990-tallet, da det bare var fire elever igjen p\u00e5 skolen.\u2014 Minimumskravet for \u00e5 kunne drive skole var fem elever. Vi m\u00e5tte derfor skaffe oss \u00e9n elev til. Det fantes en gutt p\u00e5 seks som skulle begynne p\u00e5 skole \u00e5ret etter. L\u00f8sningen ble at foreldrene bestemte seg for \u00e5 sende ham til oss, forteller Kappfjelldal.\n\n## \u00d8kende motstand\n\nI mange samiske grupper har internatskole v\u00e6rt mye mer vanlig enn blant \u00abnorske\u00bb barn. Dette skyldtes en bevisst fornorskingspolitikk, men det ble ogs\u00e5 sett p\u00e5 som en rasjonell m\u00e5te \u00e5 tilrettelegge skolegang p\u00e5 for familier som drev med reindrift.\n\n**Men p\u00e5 slutten av 1990-tallet og utover 2000-tallet begynte motstanden mot \u00e5 sende barna p\u00e5 internatskole ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re seg sterkt gjeldende blant samiske foreldre.**\n\nI 2011 gikk den siste faste eleven ut av Sameskolen i Midt-Norge. P\u00e5 den andre s\u00f8rsamiske internatskolen i Sn\u00e5sa bor det i \u00e5r bare seks personer. Neste \u00e5r synker tallet til fire.\n\n## Opprettet spr\u00e5ksamling\n\n\u2014 Nei, den der f\u00e5r dere ikke lov \u00e5 plukke. Den er giftig, sier internatl\u00e6rer Betty til de tre jentene Benedikte (11), Aina Sofie (7) og Sagka (11).\n\n**Det er spr\u00e5ksamling i Hattfjelldal denne uken, en slags leirskole hvor elevene samles for \u00e5 l\u00e6re om s\u00f8rsamisk spr\u00e5k og kultur. Totalt er syv barn p\u00e5 plass. De fleste av dem tilbringer opptil seks uker hvert skole\u00e5r p\u00e5 Sameskolen. Slik f\u00e5r elevene oppl\u00e6ring i s\u00f8rsamisk, samtidig som de \u00e5tte ansatte p\u00e5 internatet f\u00e5r beholde jobbene sine.**\n\n\u2014 Skal en revitalisere et spr\u00e5k, kan en ikke bare gj\u00f8re det med fjernundervisning. Det er helt avgj\u00f8rende at en m\u00f8tes og f\u00e5r praktisert spr\u00e5ket, sier rektor Willenfeldt.\n\nTotalt mottok 27 norske barn og 14 svenske barn fjernundervisning fra Sameskolen i Hattfjelldal i 2012. Willenfeldt ansl\u00e5r at rundt halvparten av disse elevene deltar p\u00e5 spr\u00e5ksamlingene.\n\nDet er langt fra nok til \u00e5 skape full aktivitet. N\u00e5r BT kommer p\u00e5 bes\u00f8k, er det tre uker siden sist det var elever p\u00e5 skolen. Neste pulje kommer i slutten av august.\n\n\u2014 Vi har elever p\u00e5 skolen cirka 20 uker i \u00e5ret, sier Willenfeldt.\n\n## Dyr spr\u00e5klig f\u00f8rstehjelp\n\n\n\nBenedikte Solvang (11), Aina Sofie Kappfjell (7) og Sagka Sundset (11) synes internatskolen er et fint avbrekk fra den vanlige skolehverdagen.\n\nEirik Brekke\n\nTall fra Utdanningsdirektoratet viser at 95 elever har f\u00e5tt undervisning i s\u00f8rsamisk innev\u00e6rende \u00e5r. \u00c5 revitalisere spr\u00e5ket koster den norske stat store summer hvert \u00e5r. **Fem skoler tilbyr fjernundervisning i s\u00f8rsamisk. Bare de to internatskolene i Sn\u00e5sa og Hattfjelldal koster staten alene cirka 30 millioner kroner hvert \u00e5r.**\n\nI tillegg til dette kommer spr\u00e5ksentre og kultursentre i R\u00f8r\u00f8s, Sn\u00e5sa, Hattfjelldal og R\u00f8yrvik.\n\n**Regjeringen varslet i fjor at de vil bygge et nytt s\u00f8rsamisk kultursenter i Sn\u00e5sa til mellom 200 og 250 millioner kroner.**\n\n\u2014 Det er staten Norge sin forpliktelse \u00e5 ta vare p\u00e5 urbefolkningen. Det skal koste penger. Om det s\u00e5 koster en million pr. elev, s\u00e5 er det dette en forpliktelse de m\u00e5 ta p\u00e5 seg, mener internatl\u00e6rer Betty Kappfjell.\n\n## S\u00f8ker om mer st\u00f8tte\n\n**Tilbake i Hattfjelldal m\u00f8ter vi ordf\u00f8rer Asgeir Alm\u00e5s (Ap). For fem \u00e5r siden tapte han og kommunen 90 millioner p\u00e5 amerikanske verdiparpirer i den s\u00e5kalte Terra-saken.**\n\nN\u00e5 har kommunen med 1400 innbyggere bestemt seg for \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 bli s\u00f8rsamisk forvaltningskommune.\n\n\u2014 Vi regner med at det vil bety fire millioner kroner i statlig st\u00f8tte hvert \u00e5r. For kommunen v\u00e5r kan dette bety verdifulle kompetansearbeidsplasser, sier han, vel vitende om at dette vil bety etablering av et nytt spr\u00e5ksenter i bygda.\n\nFra f\u00f8r finnes det ogs\u00e5 et s\u00f8rsamisk kultursenter og en s\u00f8rsamisk bokbuss i bygda \u2013 alt finansiert av statlige midler.\n\n\u2014 Blir vi tospr\u00e5klig kommune kommer vi til \u00e5 samarbeide tett med Sameskolen her i bygden. De vil spille en n\u00f8kkelrolle i dette arbeidet, sier han.\n\nDermed kan skolen som ikke lenger har fast elever snart ha skaffet seg enda et bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Ordf\u00f8rer Alm\u00e5s legger ikke skjul p\u00e5 at dette er et viktig motiv for at de n\u00e5 s\u00f8ker om \u00e5 bli tospr\u00e5klig kommune.\n\n\u2014 Sameskolen er en viktig arbeidsplass her, sier han.\n\n## Snakker norsk\n\n\n\nP\u00e5 60-tallet gikk over 60 elever p\u00e5 skolen. N\u00e5 er det bare aktivitet gjennom spr\u00e5ksamlinger i halvparten av skoleukene.\n\n\u2014 Kom gutter, s\u00e5 g\u00e5r vi inn, roper l\u00e6rer Peter \u00d8stergren. **Nesten all dialog utenfor klasserommet skjer p\u00e5 norsk eller svensk. S\u00f8rsamisk er et sv\u00e6rt truet spr\u00e5k, og flere av de ansatte behersker det ikke. Ogs\u00e5 blant dem som behersker det s\u00e5 g\u00e5r det i norsk.**\n\n\u2014 Jeg kan veldig mye grammatikk, men merker at terskelen for \u00e5 snakke spr\u00e5ket er h\u00f8y, sier rektor Odd Willenfeldt n\u00e5r vi sp\u00f8r han hvorfor han ikke svarte sin kollega p\u00e5 s\u00f8rsamisk.\n\nTrolig er alle samtalene p\u00e5 norsk et bevis p\u00e5 hvor krevende jobb statlige myndigheter har p\u00e5tatt seg n\u00e5r de fors\u00f8ker \u00e5 revitalisere det s\u00f8rsamiske spr\u00e5ket. Spr\u00e5ket er definert av UNESCO som sv\u00e6rt utrydningstruet. Eksperter ansl\u00e5r at bare noen hundre personer i Norge behersker spr\u00e5ket godt.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er om det allerede er for sent \u00e5 redde det. F\u00e5 eksperter BT har snakket med tror spr\u00e5ket vil bli \u00e5 finne i folks dagligtale i fremtiden.\n\n\u2014 Det vil v\u00e6re forferdelig synd hvis det forsvinner, men det ser ikke s\u00e5 lyst ut. Antallet som har det som f\u00f8rstespr\u00e5k minker og minker. Det positive er at det er flere enn noensinne som leser s\u00f8rsamisk, sier l\u00e6rer Tove Brustad.\n\n\n\nDen s\u00f8rsamiske internatskolen i Hattfjelldal har totalt tolv ansatte - men ingen faste elever.\n\nEirik Brekke\n\n# Fakta: Dette er saken\n\nSameskolen i Midt-Norge i Hattfjelldal er landets eneste statlig internatskole for s\u00f8rsamiske elever.Etter at elevtallene begynte \u00e5 stupe p\u00e5 midten av 1990-tallet har skolen satset p\u00e5 fjernundervisning.Skolens rekrutteringsomr\u00e5de er i hovedsak Helgeland og nordre del av Namdal.I 2012 mottok skolen 19,4 millioner i st\u00f8tte fra norske offentlige myndigheter.14,9 millioner kom fra Utdanningsdirektoratet, en million fra Fylkesmannen i Nordland og resten fra norske kommuner.Skolen hadde p\u00e5 1960-tallet over 60 elever. For to \u00e5r siden gikk den siste faste eleven ut av skolen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "deb41614-4ed6-4719-b1cc-d3f713c13cb2"} +{"url": "http://solgrim.blogspot.com/2009/03/b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:24Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 14. mars 2009\n\n### B\n\nEg har tenkt \u00e5 bli med p\u00e5 Petunia sitt ABC-prosjekt. Fekk ikkje sveiva meg i gong med A forrige helg, men skal pr\u00f8ve \u00e5 henge med vidare.\n\n**B for brukt og bruktbutikk**. I dei siste \u00e5ra har eg blitt ganske hekta p\u00e5 desse. Eg har store vanskar med \u00e5 \u00e5 g\u00e5 forbi ein loppemarknad eller ein brukthandel, noko som famile og vener nok har oppdaga. Og skapa mine ber preg av det etter kvart. Dei er ganske fulle og nyare koppar og fat har blitt bytta ut til fordel for gamle saker. Eg likar ting med historie og saker eg kan bruke til \u00e5 lage nye ting. Og s\u00e5 er det kjekt \u00e5 ha noko som ein ikkje finn i alle sine skap.\n\nHer i byen er eg mest innom Shalam og Gjenbruksbutikken i Tollbodgata. Var innom sistnemnte i g\u00e5r og fekk med meg desse sakene.\n\n\n\n19:28 \n\n1. \n \n Beate14. mars 2009 kl. 19:39\n \n S\u00e5 mange fine skatter du har funnet her\\!\n \n2. \n \n Petunia14. mars 2009 kl. 19:48\n \n Jeg elsker bruktbutikker og Fretex og alt slikt\\! Kunne ha fyllt huset med alt mulig, men siden huset v\u00e5rt ikke er s\u00e5 stort, s\u00e5 sier det seg selv at det ikke g\u00e5r. \n Mange fine skatter p\u00e5 bildene dine:) \n Takk for at du ble med p\u00e5 ABC\\! Du kan enda henge deg p\u00e5 A. Skjemaet ligger ute enda.\n \n3. \n \n Line14. mars 2009 kl. 19:59\n \n Flott valg for B:9) \n Ei fin p\u00e5minning i dagens bruk og kast samfunn... \n Og jammen har du funne deg mange fine skattar\\!\\!\n \n4. \n \n fotoboksen14. mars 2009 kl. 20:11\n \n Jeg tror jammen jeg m\u00e5 ta en tur til disse gjenbruksbutikkene jeg ogs\u00e5 n\u00e5r jeg ser hvor mye fint du har funnet. \n \n Husker for resten at vi hadde en slik r\u00f8d kaffekjele da jeg var liten. ;)\n \n5. \n \n AnnetteK14. mars 2009 kl. 22:27\n \n S\u00e5 utrolig masse stilig du har f\u00e5tt tak i :) \n \n Husker at mormor hadde s\u00e5nn gr\u00f8tbolle som er nederst p\u00e5 det nederste bilde :)\n \n6. \n \n L i n d a l o v e15. mars 2009 kl. 01:45\n \n S\u00e5 mye fint du har f\u00e5tt med deg da\\! Jeg har v\u00e6rt litt skuffet over de siste loppisene jeg har v\u00e6rt p\u00e5.. \"skattene\" forsvinner f\u00f8r man er kommet innenfor d\u00f8ren.. De rosa sk\u00e5lene var drit-t\u00f8ffe\\!\\! :o)\n \n7. \n \n Liv15. mars 2009 kl. 07:32\n \n Jeg vet ikke hva det er, men jeg tror noen m\u00e5 ha mer \"nese\" for \u00e5 finne de gode skattene p\u00e5 bruktbutikkene. Det har du tydeligvis gjort\\! \n Jeg m\u00e5 visst \u00f8ve opp nesen min:)) \n \n Jeg er s\u00e5 glad i gamle mugger, den med fruktmotiv er fatastisk\\!\n \n8. \n \n Juni15. mars 2009 kl. 08:29\n \n Jeg liker ogs\u00e5 slike gamle saker, bruktbutikker og loppemarkeder. \n Slike r\u00f8de tallerknene i emalje husker jeg min far fikk i en firmajulepresang en gang for \"hundre\" \u00e5r siden. Har ikke sett dem siden. \n Har du v\u00e6rt p\u00e5 bruktbutikken i Voiebyen? \n De har masse fine saker der ogs\u00e5. Jeg var der for et par dager siden og endte opp med ei sykkelkurv som jeg skal ha ute i hagen til sm\u00e5saker. \n Flott blogg du har. Jeg linker deg jeg - OK?\n \n9. \n \n Red Hobbitt15. mars 2009 kl. 22:04\n \n Jeg liker ogs\u00e5 loppemarkeder og bruktbutikker. Hadde f\u00e5tt tak i s\u00e5nne r\u00f8de fat, lik de du har kj\u00f8pt i lilla. Men mannen satte de i oppvaskmaskinen. Og det t\u00e5lte de ikke.\n \nThanks for commenting and welcome back\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a003e21d-d0b4-4dec-b357-e4a0baf0a1dd"} +{"url": "http://no.thefreedictionary.com/halte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:49Z", "text": "## halte\n\nlimp, hobble\u064a\u064e\u0639\u0652\u0631\u0650\u062c\u064fkulhathaltehinken\u03ba\u03bf\u03c5\u03c4\u03c3\u03b1\u03af\u03bd\u03c9cojearontuaboiter\u0161epatizoppicare\u3073\u3063\u3053\u3092\u3072\u304f\ub2e4\ub9ac\ub97c \uc808\ub2e4mank lopenutyka\u0107coxear, mancar\u0445\u0440\u043e\u043c\u0430\u0442\u044chalta\u0e40\u0e14\u0e34\u0e19\u0e42\u0e02\u0e22\u0e01\u0e40\u0e02\u0e22\u0e01topallamak\u0111i kh\u1eadp khi\u1ec5ng\u8ddb\u884c (\u02c8h\u0251lt\u0259) \n*verb* *intransitiv*\n\ntrekke p\u00e5 det ene beinet, humpe boiter halte hjem etter \u00e5 ha falt av sykkelen rentrer chez soi en boitant apr\u00e8s une chute de v\u00e9lo \n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "67abf07d-f067-4ce3-ad54-dcf5d2d8cee3"} +{"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2007/06/jordbr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:13Z", "text": "## fredag 8. juni 2007\n\n### Jordb\u00e6r\n\n \n \n\n***Jordb\u00e6r*** er sommar og nammenam\\!\n\nIskaldt vatn med isbetar er ogs\u00e5 godt i denne varmen. God helg\\!\n\n \n \nMmmm...strawberries and cold water\\! It\\`s summertime in Norway\\!\n\n09:33 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n \n\nAnemone sa...\n\nDeilig og friskt \\!\\!\\! \nNyt dagen, liten og stor.\n\n 9. juni 2007 kl. 16:04 \n\n \n\nHehe, s\u00e5 ser jeg Jordb\u00e6r her og\\!\\! I love it\\! Ha en aldeles hyggelig helg og kos deg med de deilige Jordb\u00e6ra dine\\! Klem ;)\n\n 9. juni 2007 kl. 17:05 \n\n \n\nTussaluso sa...\n\nDen jordb\u00e6r-muggo di likte eg. Kjempefine\\! Sommar og jordb\u00e6r i hagen, da e' topp.\n\n 9. juni 2007 kl. 21:04 \n\n \n\nMmmm..fekk lyst p\u00e5 jordb\u00e6r, plommer og iskaldt vatn her n\u00e5 :o) Flotte bilder\\!\n\n 9. juni 2007 kl. 23:48 \n\n\n\n\n\nMia sa...\n\nJordgubbar \u00e4r ju bland det b\u00e4sta som finns, gillar dina bilder skarpt\\!\n\n 10. juni 2007 kl. 18:44 \n\n \n\nden gode feen sa...\n\nGratulera med dagen, kj\u00e6re\\!\\!\\! Knallfine bilder du har tatt igjen. Det vatnet ser vanvittig godt ut...slurp. Klem\n\n 10. juni 2007 kl. 20:10 \n\n## Alle Foto \u00a9 Bodil Haga\n\n\u00c5ndsverksloven \u00a7 1 lyder: \u00abDen som skaper et \u00e5ndsverk, har opphavsrett til verket.\u00bb \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0092df5d-7add-409f-bc3a-abef42db541b"} +{"url": "http://docplayer.me/2524415-Switch-smartphones-brukerhandbok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:47:13Z", "text": "8 Juridisk merknad Juridisk merknad 2011 Research In Motion Limited. Med enerett. BlackBerry, RIM, Research In Motion og relaterte varemerker, navn og logoer tilh\u00f8rer Research In Motion Limited og er registrert og/eller brukes i USA og land i hele verden. itunes er et varemerke for Apple Inc. Bluetooth er et varemerke for Bluetooth SIG. DataViz, Documents To Go, Sheet To Go, Slideshow To Go og Word To Go er varemerker for DataViz, Inc. Gears og Google Mail er varemerker for Google Inc. IBM, Domino, Lotus, Lotus inotes og Lotus Notes er varemerker for International Business Machines Corporation. JavaScript er et varemerke for Oracle America, Inc. Microsoft, Hotmail, Outlook, Windows Live og Windows Media er varemerker for Microsoft Corporation. Novell og GroupWise er varemerker for Novell, Inc. PGP, PGP Desktop Professional og PGP Universal Server er varemerker for PGP Corporation. RSA er et varemerke for RSA Security. vcard er et varemerke for Internet Mail Consortium. Alle andre varemerker tilh\u00f8rer de respektive eierne. Innholdseiere beskytter immaterielle rettigheter og opphavsrett med Digital Rights Management-teknologi for Windows Media (WMDRM). Denne enheten bruker WMDRM-programvare til \u00e5 f\u00e5 tilgang til WMDRM-beskyttet innhold. Hvis innholdet ikke beskyttes av WMDRM-programvaren, kan innholdseierne be Microsoft om \u00e5 oppheve programvarens tilgang til \u00e5 bruke WMDRM til avspilling eller kopiering av beskyttet innhold. Opphevelse har ingen innvirkning p\u00e5 ubeskyttet innhold. N\u00e5r du laster ned lisenser for beskyttet innhold, samtykker du i at Microsoft kan inkludere en opphevelsesliste sammen med lisensene. Innholdseiere kan p\u00e5legge deg \u00e5 oppgradere WMDRM for \u00e5 f\u00e5 tilgang til deres innhold. Hvis du avsl\u00e5r \u00e5 oppgradere, vil du ikke f\u00e5 tilgang til innhold som krever oppgraderingen. Deler av BlackBerry Device Software er copyright The FreeType Project (www.freetype.org). Med enerett. Denne dokumentasjonen, inkludert all dokumentasjon som inkorporeres via referanse i denne avtalen, for eksempel dokumentasjon lagt ved eller gjort tilgjengelig p\u00e5 legges ved eller gj\u00f8res tilgjengelig \"SOM DEN ER\" og \"SOM DEN ER TILGJENGELIG\" og uten vilk\u00e5r, forpliktelser, garanti eller anbefalinger av noe slag fra Research In Motion Limited og selskapets tilknyttede selskaper (\"RIM\"), og RIM p\u00e5tar seg ikke noe ansvar for eventuelle skriftlige eller tekniske feil eller utelatelser eller andre typer un\u00f8yaktigheter i denne dokumentasjonen. For \u00e5 kunne beskytte rettighetsbeskyttet og konfidensiell informasjon for RIM og/eller forretningshemmeligheter kan det hende at denne dokumentasjonen beskriver enkelte sider av RIMs teknologi p\u00e5 en generell m\u00e5te. RIM forbeholder seg retten til med jevne mellomrom \u00e5 endre informasjon som finnes i denne dokumentasjonen, men RIM forplikter seg ikke til \u00e5 formidle slike endringer, oppdateringer, utbedringer eller andre tillegg til denne dokumentasjonen til deg til rett tid eller i det hele tatt. 6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c186070-43f4-4210-b589-abe27c10f071"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_2018", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:23Z", "text": "**Vinter-OL 2018** vil bli dei 23. olympiske vinterleikane og skal haldast i Pyeongchang i S\u00f8r-Korea.\n\nI Noreg var det tre arrang\u00f8rar som konkurrerte om \u00e5 bli den norske s\u00f8kjarkandidaten. Desse var Trondheim, Troms\u00f8 og Oslo(/Lillehammer). 30. mars 2007 vedtok Idrettsstyret ved Noregs Idrettsforbund og Olympiske Komit\u00e9 at Troms\u00f8 skulle bli Noregs kandidat.\n\nR\u00f8ystinga gjekk f\u00f8re seg i 2 rundar. I f\u00f8rste runde fekk Troms\u00f8 seks r\u00f8yster, Oslo fem r\u00f8yster og Trondheim ei r\u00f8yst. I andre runde var Trondheim utelukka, og b\u00e5de Troms\u00f8 og Oslo/Lillehammer fekk seks r\u00f8yster. Idrettspresident Odd-Roar Thorsen stemte for Troms\u00f8 (\u00abbruka dobbeltr\u00f8yst\u00bb) og avgjorde dermed avstemminga til fordel for Troms\u00f8.\n\nDermed blei det opp til Stortinget om Noreg skulle s\u00f8ke OL til Troms\u00f8 i 2018.\n\nI slutten av september 2008 blei det gjennomf\u00f8rt ein kontrollrapport av Veritas. Rapporten viste at dei statlege utgiftene ville bli dobbelt s\u00e5 h\u00f8ge som arrang\u00f8rane hadde budsjettert. Troms\u00f8 2018 hadde sidan Brennpunkt-dokumentaren \u00abBak lukkede d\u00f8rer - spillet om et OL\u00bb den 19. februar 2008 slite med l\u00e5g oppslutting i folket, og kultur- og kyrkjeminister Trond Giske sa at det var opp til idretten \u00e5 bestemme skjebna til OL. 6. oktober blei det beslutta at NIF skulle trekke s\u00f8knaden om Troms\u00f8 som OL-kandidat. 9 av 12 representantar i idrettsstyret stemte for \u00e5 trekke s\u00f8knaden.\n\nI Polen er Zakopane med Krak\u00f3w og Sanok med Ustrzyki Dolne og Zag\u00f3rze kandidatar. Zakopane var ein av kandidatane til OL i 2006. Nokon andre kandidatar: Vaduz (Liechtenstein); \u00d8stersund/\u00c5re og Falun (Sverige); Gorenjska (Slovenia); Jaca (Spania); Alma Ata (Kasakhstan); Sofia (Bulgaria); Borjomi (Georgia); Stara Planina (Serbia).\n\nI Tyrkia er Bursa ein kandidat; i Chile er Santiago ein kandidat; i Libanon er Bsharri ein kandidat.\n\n*Amigos Para Siempre*\u00a0**\u00b7** *Anywhere in the World*\u00a0**\u00b7** *Anywhere in the World*\u00a0**\u00b7** *Barcelona*\u00a0**\u00b7** *Den olympiske hymnen*\u00a0**\u00b7** *Hand in Hand*\u00a0**\u00b7** *I Believe*\u00a0**\u00b7** *Oceania*\u00a0**\u00b7** *One Moment in Time*\u00a0**\u00b7** *One World, One Flame*\u00a0**\u00b7** *The Power of the Dream*\u00a0**\u00b7** *Reach*\u00a0**\u00b7** *Someday*\u00a0**\u00b7** *Spinnin' for 2012*\u00a0**\u00b7** *Survival*\u00a0**\u00b7** *We'll Be One*\u00a0**\u00b7** *You and Me*\u00a0**\u00b7** *Yume ga Chikara*\n\nDokumentarfilmar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce980571-e29d-4e5b-bddb-44f6c08a79e1"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dod-person-funnet-bri-sjoen-i-Lillesand-315179b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:50:26Z", "text": "# D\u00f8d person funnet \\
i sj\u00f8en i Lillesand\n\nHeidi Ertzeid\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:18\n\nPublisert: 29.jan.2008 19:39\n\n \nTrolig en kvinne som har ligget lenge.\n\n*Har du tips om eller bilder til denne saken? Send oss en epost eller ring Aftenposten.no p\u00e5 22864040* .\n\nDet er funnet en d\u00f8d person i sj\u00f8en i H\u00f8v\u00e5g i Lillesand. Politiet fikk melding om likfunnet klokken 16.20 tirsdag.\n\n## Lenge i vannet\n\n\u2014 Den omkomne ble sett i vannet. En person meldte fra, sier operasjonsleder Frank Sol\u00e5s til Aftenposten.no.If\u00f8lge vaktleder Reidar Norb\u00f8 ved Grimstad politistasjon, som ledet aksjonen i H\u00f8v\u00e5g, skal personen ha ligget lenge i sj\u00f8en, skriver Agderposten.no.Norb\u00f8 opplyser ogs\u00e5 at det mest sannsynlig er en kvinne.\n\n## Ikke identifisert\n\nPolitiet kan forel\u00f8pig ikke si noe om alder.- Vi vil ikke si noe om det. Det er for tidlig. Vedkommende er n\u00e5 tatt h\u00e5nd om og i morgen vil krimteknikere unders\u00f8ke vedkommende, sier Sol\u00e5s.Den siste tiden er det ikke meldt inn om savnede personer fra omr\u00e5det.\n\n## Lokal fisker\n\n**- Kan dere si noe om hvor lenge personen kan ha ligget i vannet?** - Vi sier ikke noe mer om det n\u00e5, sier Sol\u00e5s.If\u00f8lge Agderposten var det en lokal fisker som fant den d\u00f8de kvinnen.Etter at politiet fikk liket opp av vannet i 19.30-tiden, ble det fraktet med redningssk\u00f8yte til S\u00f8rlandet sykehus Kristiansand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a973ba89-f005-43bc-9d7d-0d59b0cbc4b9"} +{"url": "http://solabladet.no/nyheter/det-ble-aldri-gitt-fritak-for-a-konsekvensutrede-lng-anlegget/19.12004", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:33:17Z", "text": "## \u2013 Det ble aldri gitt fritak for \u00e5 konsekvensutrede LNG-anlegget\n\n\n\nTanangerlisten mener \u00e5 kunne dokumentere grov saksbehandlingsfeil da LNG-anlegget ble vedtatt. \u2013\u00a0Vi ble fortalt at LNG-anlegget var fritatt fra \u00adkonsekvensvurdering. Det stemmer ikke, sier \u00adViggo Stenbekk. FOTO: Trine Barka H\u00f8jmark\n\n\u2013 Vi kan n\u00e5 dokumentere at det var uriktig av r\u00e5dmannen \u00e5 si at LNG-anlegget er fritatt fra plikten om konsekvensutredning, sier Viggo Stenbekk i Tanangerlisten.\n\n\n\nTekst: \nHelene Pahr-Iversen\n\nPublisert: \n03.09.2015 kl 07:00\n\nOppdatert: \n03.09.2015 kl 16:16\n\nSkal konsekvensutredningsplikten i plan og bygningsloven settes til side i en reguleringsplan, m\u00e5 man ha en formell korrekt dispensasjon fra det departementet som forvalter loven. Det fikk Sola kommune aldri, p\u00e5peker Viggo Stenbekk i Tanangerlisten. \n \nDette er saken som i sin tid gjorde at Tanangerlisten ble dannet, og flere av medlemmene har brukt \u00e5r p\u00e5 \u00e5 sette seg inn i lover og forskrifter for \u00e5 finne ut om alt ble gjort etter boka. \n \n\u2013 Vi har lest mye og snakket med mange. Vi har v\u00e6rt i kontakt med fylkesmannen, DSB, Brannvesenet, Justisdepartementet, politiet, ESA, advokater, professorer og mange andre. Det har v\u00e6rt mange biter \u00e5 sette sammen, men n\u00e5 passer de endelig sammen, sier Viggo Stenbekk.\n\n### \u2013 Saksbehandlingsfeil\n\n\u2013 Jeg kan vel si at vi brukte alt for lang tid p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 at naturgassforskriften forvaltes av Olje og energidepartementet og hvordan deler av forskriften er delegert til NVE, men Tanangerlisten mener n\u00e5 \u00e5 kunne bevise at det er beg\u00e5tt saksbehandlingsfeil. \n \n\u2013 Vi har engasjert en advokat som er ekspert p\u00e5 denne type saker til \u00e5 se over om det er hold i p\u00e5standene v\u00e5re. Det f\u00e5r vi n\u00e5 forsikringer om, sier Stenbekk. \n \nDer er vurderingen fra advokatfirmaet om den p\u00e5st\u00e5tte saksbehandlingsfeilen Tanangerlisten har sendt inn som en interpellasjon. Den kommer i november i kommunestyret. \n \n\u2013 Vi vil ha r\u00e5dmannens svar p\u00e5 om hun fortsatt st\u00e5r bak tidligere uttalelser om at NVE ga fritak for plikten til \u00e5 konsekvensutrede plasseringen av LNG fabrikken. R\u00e5dmannen har sagt at Norges vassdrags- og energidirektorat ga fritak fra \u00e5 konsekvensutrede. Det er ikke riktig, sier Viggo Stenbekk.\n\n### Fritak etter naturgassforskriften\n\nNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga fritak fra konsesjonsplikten etter naturgassforskriftene. Det ble gjort fordi LNG-anlegget var ansett \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 pass lite at dispensasjon kunne gis. \n \n\u2013 Dette er en dispensasjon som h\u00f8rer til Gassmarkedsdirektiv II, som naturgassforskriften het i 2006. Denne h\u00f8rer inn under olje- og energidepartementet. Naturgassforskriften er et \u00f8konomisk direktiv som regulerer handel med naturgass i det indre marked i EU. Norge m\u00e5 f\u00f8lge dette grunnet v\u00e5r tilknytning til E\u00d8S avtalen, forklarer Stenbekk. \n \nReguleringsplanen for LNG-anlegget ble fremmet som en byggesak og behandlet etter plan- og bygningsloven. \n \n\u2013 Den h\u00f8rer inn under Milj\u00f8departementet. NVE-fritaket har ingenting med plan- og bygningsloven \u00e5 gj\u00f8re. Naturgassforskriften tilh\u00f8rer ikke plan og bygningsloven, p\u00e5peker Stenbekk.\n\n\u2013 R\u00e5dmannen har sagt at Norges vassdrags- og energidirektorat ga fritak fra \u00e5 konsekvensutrede. Det er ikke riktig, mener Viggo Stenbekk. FOTO: Arkivfoto\n\n### Bekrefter saksbehandlingsfeilen\n\nDet er nettopp her de hevder saksbehandlingsfeilen ligger. Mens r\u00e5dmannen i 2006 i saksdokumentene til reguleringsplanen for LNG-anlegget skrev at Lyse var fritatt fra konsekvensutredning gjaldt dette ikke etter plan- og bygningsloven, men kun etter naturgassforskriften. \n \n\u2013 Ingen r\u00e5dmenn har mandat til fritt \u00e5 blande lover og forskrifter etter behov, sier Stenbekk. \n \nAdvokat Birgitte Bie M\u00f8rkved ved advokatfirmaet Mageli ANS viser i sin vurdering av saken til forskriften om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. En av disse forskriftene sier at \u00abIndustri-, n\u00e6ring-, lager- og kontorbygg, samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige form\u00e5l med en investeringskostnad p\u00e5 mer enn 500 millioner kroner eller et bruksareal p\u00e5 mer enn 15.000 kvadratmeter\u00bb er konsekvensutredningspliktig. Det legges til grunn i utredningen fra advokaten at Lyse sine samlede investeringskostnader i LNG-prosjektet er ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re cirka \u00e9n milliard kroner. \n \n\u00abKonklusjonen blir dermed at kommunen var rettslig forpliktet til \u00e5 konsekvensutrede reguleringsplanen for Risavika s\u00f8r. Det er en saksbehandlingsfeil at dette ikke ble gjort\u00bb, skriver advokaten. Hun p\u00e5peker at det er riktig at Lyse hadde fritak fra konsesjonsplikten etter naturgassloven, men at denne ikke gir noen innskrenkning i forhold til annen lovgivning.\n\n### \u2013 Feilinformert\n\nI sakspapirene til reguleringsplanen for Risavika s\u00f8r, LNG-anlegget, skriver r\u00e5dmannen at \u00abEttersom NVE har vurdert anlegget til ikke \u00e5 v\u00e6re konsesjonspliktig, er det heller ikke konsekvensutredningsplikt etter KU-forskriften\u00bb. \n \n\u2013 Isolert sett er denne ordlyden korrekt for KU-forskriften i naturgassforskriften, men er helt feil for KU-forskriften i plan og bygningsloven. KU-forskriften der har ordlyd med \u00aballtid og skal\u00bb og kan ikke dispenseres fra, forklarer Viggo Stenbekk.\n\n> \u2013 Det betyr at det vi er blitt fortalt ikke har v\u00e6rt riktig\n\nTanangerlisten legger frem en utredning fra en advokat som sl\u00e5r fast at NVE aldri vurderte konsekvensutredningsfritak etter plan- og bygningsloven, etter som det heller ikke er noe de har myndighet til \u00e5 gj\u00f8re. \n \n\u2013 NVE uttalte seg om en utredningsplikt etter naturgassforskriften. Dette viser tydelig at LNG-anlegget skulle v\u00e6rt konsekvensutredet. Vi har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om dette mange ganger, og r\u00e5dmannen har hver gang vist til NVE-fritaket i sine svar. Det betyr at det vi er blitt fortalt ikke har v\u00e6rt riktig, sier Viggo Stenbekk.\n\n### Trodde p\u00e5 r\u00e5dmannen\n\nHan var en av flere som engasjerte seg i LNG-saken i 2006, da den ble behandlet f\u00f8rst av planutvalget og til slutt av kommunestyret. \n \n\u2013 Det er ikke slik at vi er imot LNG, eller at vi tror dette kan g\u00e5 i lufta n\u00e5r som helst. Men et slikt anlegg som har en risiko for storulykke m\u00e5 konsekvensutredes for tredje person. Det er aldri blitt gjort, p\u00e5peker han.\n\n> \u2013 Det var vi politikere som skulle avgj\u00f8re om vi godtar den risikoen som er forbundet med \u00e5 ha et LNG-anlegg i Risavika.\n\nHan er ogs\u00e5 sv\u00e6rt betenkt over at kommunestyret aldri fikk riktig informasjon til \u00e5 fatte sitt vedtak. \n \n\u2013 Det var vi politikere som skulle avgj\u00f8re om vi godtar den risikoen som er forbundet med \u00e5 ha et LNG-anlegg i Risavika. Men vi fikk ikke riktig informasjon. Vi ble fortalt at anlegget ikke utl\u00f8ste konsekvensutredning, og de fleste politikere trodde jo selvsagt p\u00e5 det de ble fortalt av r\u00e5dmannen.\n\nR\u00e5dmann Ingrid Nordb\u00f8 avviser at det har skjedd en feil. \u2013 Det ville blitt plukket opp av de mange myndig\u00adhetene som har etterg\u00e5tt denne saken, hevder hun. FOTO: Arkivfoto\n\n### Kunne endt annerledes\n\nAdvokatuttalelsen sier at det ikke er grunn til \u00e5 tro at politikerne i 2006 og i ettertid bevisst ble villedet, men at saksbehandlingsfeilen kan ha f\u00e5tt betydning for utfallet av saken. \n \n\u2013 Hvis vi i 2006 hadde f\u00e5tt korrekt informasjon ville vi krevd en konsekvensutredning, tror Stenbekk. \n \nHan h\u00e5per likevel det ikke er for sent, og Tanangerlisten ber derfor kommunestyret p\u00e5 bakgrunn i p\u00e5standene om saksbehandlingsfeil om \u00e5 kreve en uavhengig konsekvensutredning, ni \u00e5r etter at reguleringsplanen ble vedtatt.\n\n### \u2013 Politikerne fikk ikke ta stilling til risikoen\n\nI stedet for en konsekvensutredning har Lyse laget en konsekvensvurdering. Den er if\u00f8lge advokat Birgitte Bie M\u00f8rkved ikke en erstatning for en konsekvensutredning. \n \nDa kommunestyret behandlet ny andregangs reguleringsplan for LNG-anlegget i desember 2006 var det en betydelig slankere utgave av reguleringsplanen som l\u00e5 foran de 41 politikerne enn den reguleringsplanen som planutvalget hadde i juni. \n \n\u2013 Fem sider til kommunestyret i en reguleringsplan vedr\u00f8rende plasseringen av en storulykkebedrift er tynne greier, sier Stenbekk. \n \n\u2013 Den inneholdt ingen ord som storulykke, risiko eller konsekvensutredning. Politikerne fikk beskjed om at dette ikke var noe de skulle ta stilling til. Derfor handlet den politiske behandlingen bare om byggeh\u00f8yder og tras\u00e9valg for gassr\u00f8ret. Det h\u00f8yeste besluttende organet i kommunen fikk vite minst, sier han betenkt. \n \nHan sier dette er vanskelig for en politiker \u00e5 tenke tilbake p\u00e5. \n \n\u2013 Vi hadde det juridiske ansvaret for \u00e5 akseptere risikoen dette anlegget medf\u00f8rer, men det fikk vi aldri muligheten til. Saken ble presentert som en helt rutinemessig byggesak, og alle sp\u00f8rsm\u00e5l om en eventuell konsekvensutredning ble avfeid med at et slikt krav ikke var n\u00f8dvendig, sier Stenbekk.\n\nR\u00e5dmann Ingrid Nordb\u00f8 viser til at det er flere sikkerhetsnett p\u00e5 veien som kunne fanget opp en eventuell feil. FOTO: Arkivfoto\n\n### \u2013 LNG-saken har f\u00e5tt \nsv\u00e6rt grundig behandling\n\n\u2013 Det er ytterst sjelden at Sola kommunes saksbehandling blir etterg\u00e5tt s\u00e5 grundig av andre myndigheter som v\u00e5r behandling av LNG-anlegget. Vi har tillit til at eventuelle feil som kunne f\u00e5tt betydning for utfallet av saken ville blitt fanget opp i disse prosessene, sier r\u00e5dmann Ingrid Nordb\u00f8. \n \n\u2013 De feil som n\u00e5 blir beskrevet, skulle medf\u00f8rt innsigelse fra fylkesmannen p\u00e5 grunnlag av manglende oppfylt utredningsplikt. Dette ville igjen ha f\u00f8rt til at kommunestyret ikke kunne fatte planvedtak f\u00f8r innsigelsen ble frafalt. En slik innsigelse ble ikke fremmet, p\u00e5peker r\u00e5dmann Ingrid Nordb\u00f8. \n \nHun viser til at det er flere sikkerhetsnett p\u00e5 veien som kunne fanget opp en eventuell feil. \n \n\u2013\u00a0Neste sikkerhetsnett er fylkesmannens overpr\u00f8ving p\u00e5 bakgrunn av en klage i etterkant av et planvedtak. Fylkesmannen behandlet klage p\u00e5 planvedtaket i LNG saken, og manglende utredninger var hovedtema i klagebehandlingen. Fylkesmannen konkluderte med at saken var godt nok utredet til at kommunestyret kunne fatte beslutning, og resultatet ble at kommunestyret vedtak ble opprettholdt, sier Nordb\u00f8. \n \nSaken ble ogs\u00e5 brakt inn for EFTAs overv\u00e5kingsorgan, ESA, som har vurdert sp\u00f8rsm\u00e5let om konsekvensutredning av LNG-anlegget ble utf\u00f8rt i samsvar med den norske forskriften av 2005 og EU direktivet. ESA valgte \u00e5 henlegge saken. \n \n\u2013 Sola kommune har beskrevet sin tolkning av konsekvensutredningsforskriften i saksutredningen som ble lagt fram for politisk behandling og sendt p\u00e5 h\u00f8ring i 2006, og det har derfor v\u00e6rt mulig for alle h\u00f8ringsinstanser og andre interesserte \u00e5 etterg\u00e5 v\u00e5r lovtolkning, bemerker r\u00e5dmannen.\n\n### \u2013 Ikke et industribygg\n\nKommunen har ved sin behandling i 2006 lagt til grunn at anlegget skal vurderes som et anlegg tilknyttet utnyttelse og transport av naturgass og ikke som et industribygg slik advokaten gj\u00f8r i notatet. \n \n\u2013 Det er dermed ikke investeringskostnaden som skal v\u00e6re avgj\u00f8rende for konsekvensutredningsplikt slik det hevdes. I Milj\u00f8verndepartementets dav\u00e6rende veileder st\u00e5r det at for tiltak som krever tillatelse etter naturgassloven skal behandlingen etter konsekvensutredningsforskriften knyttes opp mot behandlingen etter disse lovene hos den myndigheten som er angitt som ansvarlig myndighet i forskriften. Denne bestemmelsen gjelder ogs\u00e5 selv om det utarbeides reguleringsplan for tiltaket. \n \n\u2013 Det var dermed Olje- og energidepartementet (delegert til NVE) som var ansvarlig myndighet og som etter forskriften skulle avgj\u00f8re om tiltakshaver, Lyse, skulle gjennomf\u00f8re konsekvensutredning.\n\nLNG-anlegget ble vedtatt av politikerne i 2006. Det ble aldri konsekvensutredet. FOTO: Arkivfoto\n\n### Oppfordret Lyse til \u00e5 vurdere konsekvensene\n\nR\u00e5dmannen understreker at \u00e5 utarbeide en konsekvensutredning er en plikt som p\u00e5legges en privat forslagstiller, og at kommunen ikke kan gi et slikt p\u00e5legg uten \u00e5 ha hjemmel. \n \n\u2013 Kommunen mente likevel det var viktig \u00e5 utrede konsekvensene og oppfordret derfor Lyse/Skangass til \u00e5 utarbeide en s\u00e6rlig grundig dokumentasjon av konsekvensene av tiltaket. \n \nIngrid Nordb\u00f8 avviser at kommunestyret ikke fikk de samme opplysningene som planutvalget gjorde et halvt \u00e5r tidligere. \n \n\u2013 Det er feil at kommunestyret ikke fikk seg forelagt de samme opplysningene som planutvalget. Kommunestyret fikk den samme dokumentasjonen som ble forelagt planutvalget i juni, i tillegg til utredningene om byggeh\u00f8yder og trasevalg for gassr\u00f8ret som planutvalget hadde bedt om i sin siste behandling.\n\n### Risiko-arbeid i Risavika\n\nIf\u00f8lge r\u00e5dmannen konsentrerer kommunes arbeid seg om det helhetlige risikobildet i Risavika. \n \n\u2013 Vi jobber med en kartlegging og gjennomgang av risiko og sikkerhetsmessige forhold i hele Risavika sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og brannvesenet. Dette har v\u00e6rt et fruktbart samarbeid som sluttf\u00f8res i l\u00f8pet av h\u00f8sten. Arbeidet vil gi oss et bedre beslutningsgrunnlag i arbeidet med forebygging og beredskap i Risavika, sier Ingrid Nordb\u00f8.\n\n## Mange Elsaer p\u00e5 karneval i H\u00f8geholen\n\n## \u2013 Hvor blir det av ballbingen v\u00e5r?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cede7ff-7c4f-4684-b7b7-a140fc9c4a9c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stein_fra_m%C3%A5nen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:50Z", "text": "# Stein fra m\u00e5nen\n\n\n\nLunar Ferroan Anorthosite \\#60025. Innsamlet av Apollo 16\n\n\n\nGenesis-steinen hentet med Apollo 15.\n\n**Stein fra m\u00e5nen** har blitt samlet inn av amerikanske Apollo og sovjetiske romfart\u00f8yer. De amerikanske Apollofart\u00f8yene hentet i l\u00f8pet av seks innsamlinger 2\u00a0415\u00a0steiner og andre objekter med en totalvekt p\u00e5 382\u00a0kg. De fleste av desse ble samlet inn av Apollo 15, 16 og 17. Sovjetiske romfart\u00f8yer samlet inn ytterligere 326\u00a0gram m\u00e5nestein p\u00e5 tre fors\u00f8k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a1a1baa-ccad-4070-83f9-8b7874c2472e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Setter-ned-foten-for-fusjon-i-vaskeribransjen-131652b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:50Z", "text": "# Setter ned foten for fusjon i vaskeribransjen\n\nNtb\n\nOppdatert: 10.jan.2013 22:59\n\nPublisert: 10.jan.2013 22:59\n\n \nKonkurransetilsynet stanser fusjonen mellom vaskeriakt\u00f8rene Nor Tekstil og Sentralvaskeriene.\n\u00c5rsaken er at en fusjon mellom de to vil ramme konkurransen i vaskerimarkedet, opplyser Konkurransetilsynet.\n\nDe to partene er de klart st\u00f8rste akt\u00f8rene p\u00e5 S\u00f8r\u2014 og \u00d8stlandet innen utleie og vask av senget\u00f8y, h\u00e5ndkl\u00e6r og lignende til profesjonelle kunder som hoteller og helseforetak. Sammen ville de f\u00e5tt en sv\u00e6rt h\u00f8y markedsandel.\n\n\u2014 V\u00e5r vurdering er at fusjonen ville ha f\u00f8rt til h\u00f8yere priser og d\u00e5rligere service og kvalitet p\u00e5 utleie og vask av tekstiler. H\u00f8yere priser vil i noen grad bli veltet over p\u00e5 forbrukerne, som i dette tilfellet er hotell- og restaurantgjester, samt det offentlige gjennom offentlig finansierte helseinstitusjoner og kommunale tjenester, sier avdelingsdirekt\u00f8r Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff611950-a029-4ce2-943f-cd678e0f88ea"} +{"url": "http://www.skiinfo.no/nyheter/a/562447/treningstips-for-langrenn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:14Z", "text": "# Treningstips for langrenn\n\n17th November 2016 | Lise Marie Brandstadmoen, Tine \n\n\n\n**Her f\u00e5r du treningstips fra \u00d8ystein Kojedal, ekspert innen styrketrening og langrenn. Nyttig i oppkj\u00f8ring til Birken, Vasaloppet, Marcialonga eller for deg som \u00f8nsker \u00e5 bli en sterkere langrennsl\u00f8per.**\n\nKojedal har mastergrad i idrettsfysiologi ved Norges Idrettsh\u00f8gskole og har jobbet som instrukt\u00f8r og testleder ved Olympiatoppens treningsavdeling. Idag er han personlig trener ved GymClub i Oslo og han har gode r\u00e5d til langrennsl\u00f8pere n\u00e5r det gjelder styrketrening.\n\n**Planlegg i god tid \n**Studier viser at to til tre m\u00e5neder er tilstrekkelig tid for \u00e5 oppn\u00e5 en god \u00f8kning i maksimal styrke. \n\\- Det finnes ingen fasitoppskrift, men for \u00e5 prestere best mulig anbefaler jeg \u00e5 planlegge treningen i god tid f\u00f8r et renn. Det b\u00f8r det legges inn en god styrketreningsperiode p\u00e5 ca tre m\u00e5neder, med styrketrening ca 3 ganger per uke for \u00e5 bygge opp maksimal muskelstyrke. Deretter b\u00f8r man vedlikeholde styrken utover sesongen frem mot rennet ved \u00e5 legge inn minst en styrketrening per uke, sier Kojedal.\n\n**Tren styrke p\u00e5 et treningssenter \n**Noen \u00f8velser kan man gjerne gj\u00f8re hjemme, men Kojedal anbefaler \u00e5 skaffe seg tilgang til et treningssenter. Hovedbegrunnelsen er at for veldig mange \u00f8velser vil man ikke komme opp i nok motstand ved \u00e5 gj\u00f8re \u00f8velsene hjemme. Dermed vil man heller ikke ha noen s\u00e6rlig effekt p\u00e5 maksimal styrke.\n\n**Best mulig treningseffekt med personlig trener \n**Mange har stort utbytte av \u00e5 samarbeide med en personlig trener. Kojedal presiserer imidlertid at dersom man skal velge seg personlig trener er det viktig \u00e5 unders\u00f8ke hva slags kunnskaper treneren har, slik at dette matcher dine \u00f8nsker og behov.\n\n**En personlig trener kan hjelpe deg med mye**: \n\\- planlegge treningsperioden \n\\- komme med tips til \u00f8velser \n\\- legge opp et periodisert styrketreningsprogram \n\\- jobbe med l\u00f8fteteknikk \n\\- gjennomf\u00f8re trenings\u00f8kter med deg\n\n**Treningstips \n**For at treningen skal ha en effekt p\u00e5 maksimalstyrken, er 10 repetisjoner pr serie et godt utgangspunkt. Etter hvert i styrketreningsperioden b\u00f8r man ogs\u00e5 \u00f8ke motstanden ytterligere og redusere antall repetisjoner til 5-6.\n\n**Tips til enkel periodisering av styrketrening**: \nUke 1-4: 12-10 reps x 3 serier pr \u00f8velse \nUke 5-8: 8 reps x 3-4 serier pr \u00f8velse \nUke 9-12: 6 reps x 4 serier pr \u00f8velse\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bb24d20-044b-4c87-9f44-eec9c7dd11d3"} +{"url": "http://www.matoppskrift.no/ingrediens/Peppes-skinke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:21Z", "text": "# Peppes skinke \n\n \n \n\n## Fakta om ingrediensen.\n\n Helt kj\u0159ttstykke trukket i krydret lake. Litt ekstra pepper gj\u0159r denne skinken spesielt egnet for pizza. N\u013a med mindre salt\\! \nBarnas favoritt, og passer godt til \u013a kombinere med Peppes Pepperoni eller Peppes Kj\u0159ttboller, samt paprika og l\u0159k. \n \n\nN\u0106RINGSINNHOLD\n\n100 gr inneholder.\n\nKcal\n\n\nKcal\n\nProtein\n\n17\n\ngr\n\nKarbo\n\n0,5\n\ngr\n\nSukker\n\n0,5\n\ngr\n\nFett\n\n3\n\ngr\n\nMettet fett\n\n1,2\n\ngr\n\n \nBes\u0159k\nSett din karakter p\u013a ingrediensen\\!\n\n## Sammenlign med andre lignende ingredienser\\! Tilfeldig valgt i samme kategori.\n\nKlikk her for full sammenligning av Peppes skinke med andre ingredienser i samme kategori: \n \nDen enkle tabellen under viser navn, og der hvor det er registrert kj, fett (gram), protein (gram) og karbohydrater pr 100 gram av ingrediensen. I noen tilfeller pr porsjon. Klikk p\u013a varen for \u013a se mer. \nBruk denne til \u013a sjekke og sammenligne innholdet i lignende ingredienser. \n \n\u0158nsker du en st\u0159rre og utvidet sammenligning av ingredienssgrupper, bruk linken over hvor du og kan filtrere, sortere og s\u0159ke bedre. \n\n| Matvarenavn | KJ | KCAL | Fett | Protein | Karbo |\n| ----------------------------------- | ---- | ------ | ---- | ------- | ----- |\n| Peppes mild kryddersalami | 1065 | 254,53 | 20,5 | 15,7 | 1,7 |\n| Peppes Chorizo | 1525 | 364,47 | 30,6 | 22 | 1,1 |\n| Peppes Pepperoni | 1545 | 369,25 | 30,3 | 22,1 | 2,6 |\n| Peppes California Style Skinke | 406 | 97,03 | 3 | 17 | 0,5 |\n| Peppes Spicy Kj\u0159ttboller | 833 | 199,08 | 12 | 17 | 4 |\n| Peppes California Style Spekeskinke | 944 | 225,61 | 11,4 | 30,7 | 1 |\n| Peppes Kj\u0159ttboller | 833 | 199,08 | 14 | 16 | 2,5 |\n| Peppes Varmr\u0159kt bacon | 1400 | 334,6 | 32 | 14 | 0,1 |\n| | | | | | |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da0e6eb4-fdb2-47c4-8cd8-015cf2f926fa"} +{"url": "http://skeivtarkiv.no/boker-og-tidsskrifter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:52Z", "text": "# B\u00f8ker og tidsskrifter\n\nI Skeivopedia finnes artikler med oversikter over norske og internasjonale skeive tidsskrifter, og et antall tekster om enkelte b\u00f8ker, forfattere, og tidsskrifter. Jan Olav Gatlands bibliografi Skeive skrifter gir en oversikt over viktige verk frem til 1990.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa0217f0-50a4-41e6-82b5-337d3b0d09cb"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Raytheon_T-6_Texan_II", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:44Z", "text": "Pilatus PC-9\n\n**Raytheon T-6 Texan II** er et amerikanskprodusert treningsfly og en variant av den sveitsiske Pilatus PC-9. Flytypen ble tilbudt amerikanske myndigheter av Pilatus Aircraft i samarbeid med Beech Aircraft Corporation, senere Raytheon Aircraft Company, i konkurranse med flere andre produsenter, som en erstatning for henholdsvis det amerikanske flyv\u00e5penets Cessna T-37 Tweet og den amerikanske marines Beechcraft T-34C Turbo Mentor. Videreutviklingen av PC-9 vant kontraktene i 1995, og fikk i 1997 navnet T-6 Texan II for \u00e5 hedre den klassiske North American AT-6 Texan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dc0b273-2b7d-46b3-a312-a13c3bc32d38"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hovedstyret-i-KS-inviterer-til-ny-dialog-med-larerne-95432b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:27Z", "text": "# Hovedstyret i KS inviterer til ny dialog med l\u00e6rerne\n\nNtb\n\nOppdatert: 17.feb.2014 23:50\n\nPublisert: 17.feb.2014 23:50\n\n - \n \n Styreleder Gunn Marit Helgesen i Kommunesektorens organisasjon (KS). FOTO: Poppe, Cornelius \n\nHovedstyret i KS \u00f8nsker \u00e5 gjenoppta dialogen om l\u00e6rernes arbeidstid. Hvis det skal bli aktuelt, m\u00e5 KS vise vilje til \u00e5 strekke seg, mener Utdanningsforbundet.\n\nForhandlingene om l\u00e6rernes arbeidstidsavtale br\u00f8t sammen i januar. N\u00e5 kan sp\u00f8rsm\u00e5let bli en del av tariffoppgj\u00f8ret i offentlig sektor, noe som betyr at l\u00e6rerne kan g\u00e5 til streik hvis partene ikke kommer til enighet.\n\nDet \u00f8nsker hovedstyret i kommuneorganisasjonen KS \u00e5 unng\u00e5. Det politikerdominerte styret inviterer derfor partene til \u00e5 gj\u00f8re et nytt fors\u00f8k f\u00f8r tariffoppgj\u00f8ret, som starter i april.\n\n\n\nLeder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied.\n\nUtdanningsforbundet er p\u00e5 sin side avventende.\u2014 Vi br\u00f8t forhandlingene fordi avstanden var for stor. Det valget st\u00e5r vi for. Men det betyr ikke at vi ikke \u00f8nsker en forhandlingsl\u00f8sning, sier leder Ragnhild Lied til NTB.\n\n## Beklager brudd\n\nI en uttalelse mandag beklager hovedstyret at det ble brudd i samtalene om arbeidstidsavtalen.\n\n\u00abMed utgangspunkt i et felles m\u00e5l om \u00e5 utvikle en ende bedre skole og skape ro er hovedstyret opptatt av \u00e5 finne gode l\u00f8sninger i dialog med organisasjonene fram mot de forest\u00e5ende forhandlingene\u00bb, heter det i uttalelsen.\n\nMen hvis det skal bli aktuelt \u00e5 gjenoppta samtalene, m\u00e5 KS vise vilje til \u00e5 komme l\u00e6rerne i m\u00f8te, if\u00f8lge Lied.\n\n\u2014 Den dagen KS signaliserer at de er i forhandlingsmodus, kan vi gjenoppta prosessen. De m\u00e5 ha noe \u00e5 by p\u00e5.\n\nKS' styreleder Gunn Marit Helgesen understreker overfor NTB at hennes organisasjon n\u00e5 er opptatt av en god prosess for \u00e5 komme fram til gode l\u00f8sninger.\n\n\u2014 Og det er nettopp det vi vil signalisere, at vi er innstilt p\u00e5 \u00e5 finne l\u00f8sninger.\n\n## Strid om avspasering\n\nL\u00e6rernes gamle arbeidstidsavtale gikk ut ved \u00e5rsskiftet, men gjelder inntil en ny er p\u00e5 plass. I denne avtalen har l\u00e6rerne en avspaseringsordning som inneb\u00e6rer at de f\u00e5r en lengre friperiode p\u00e5 sommeren som kompensasjon for lange arbeidsuker ellers i \u00e5ret.\n\nForslaget som KS har lagt fram, g\u00e5r ut p\u00e5 at l\u00e6rernes arbeids\u00e5r skal kunne forlenges fra dagens 39 uker og opp mot 45 uker. Samtidig skal rektorene f\u00e5 st\u00f8rre frihet til \u00e5 tilpasse arbeidstida ved hver enkelt skole.\n\nL\u00e6rerne har p\u00e5 sin side reagert kraftig p\u00e5 forslaget, og saken splitter ogs\u00e5 de politiske partiene, noe behandlingen i KS' hovedstyre vitner om.\n\n## Politisk uenighet\n\nHovedstyret best\u00e5r av 15 representanter, hvorav 14 er politikere. Den r\u00f8dgr\u00f8nne opposisjonen er i flertall i styret, men styreleder Helgesen tilh\u00f8rer H\u00f8yre.\n\nDet er kjent at mandagens uttalelse fra hovedstyret ikke ble enstemmig vedtatt. Ivar Johansen, som er SVs representant i styret, stemte imot. Han \u00f8nsket et tydeligere signal om kompromissvilje fra KS' side, men fikk ikke gjennomslag for dette.\n\nIf\u00f8lge Lied er det usikkert om uttalelsen som til slutt ble vedtatt, kan tolkes som et signal om \u00f8kt kompromissvilje fra KS' side.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfc9b418-d071-45c6-bf0f-65c787eae8bf"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/menighetene-vant-kampen/19.9844", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:25Z", "text": "## Menighetene vant kampen\n\n\n\n\u00a0\nBiskop Ole Christian Kvarme og kirkeverge Valgerd Svarstad Hauglands budskap da de tok turen til Grorud\u00addalen fredag formiddag var klinkende klart: verken Bredtvet eller R\u00f8dtvet kirke blir lagt ned. N\u00e5 jubler menighetene.\n\nSkrevet av: \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert: \n02.12.2009 kl 10:16\n\n\u00a0- Det er ekstra hyggelig \u00e5 komme til Bredtvet i dag. Dette er en gledens dag, sier biskop Ole Christian Kvarme. \n \n\\- Det er en god dag for oss som driver med et omfattende arbeid for Oslo-kirken, fortsetter han. \n \nDet har v\u00e6rt jobbet med omorganiseringen av Oslo-kirken i flere \u00e5r. Forslaget om \u00e5 legge ned en kirke i Groruddalen, har v\u00e6rt en del av prosessen med s\u00e5kalte Oslo-prosjektet. \n \nTorsdag bestemte derimot sty\u00adringsgruppa for prosjektet at de ikke vil g\u00e5 inn for en nedleggelse av R\u00f8dtvet eller Bredtvet kirke i denne omgang. \n \n\\-\u00a0Vi vil gi oss selv bedre tid, og vi vil n\u00e5 snu hver stein for \u00e5 finne de beste l\u00f8sningene p\u00e5 utfordringene vi har pr\u00f8vd \u00e5 l\u00f8se i Groruddalen, sier kirkeverge Valgerd Svarstad Haugland, som er leder i styringsgruppa. \n \n\u00a0 \nHar hatt troa \n \nNaturlig nok sto jubelen i taket hos menighetene b\u00e5de p\u00e5 Bredtvet og R\u00f8dtvet da beskjeden om at kirkene bevares tikket inn p\u00e5 telefonen. \n \n\\- Dette er en bra dag. Vi er s\u00e5 glade, sier sokneprest Bj\u00f8rn-David Haraldsen i Bredtvet kirke. \n \n\\- Med \u00e9n gang jeg fikk beskjeden torsdag kveld var det ikke s\u00e5 mange f\u00f8lelser, men i dag kom de virkelig. Jeg har hatt troa p\u00e5 at dette skal g\u00e5 hele tiden, sier Haraldsen. \n \nDe to menighetene har angrepet prosessen p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Bredtvet har g\u00e5tt hardt ut, og synspunktene deres har v\u00e6rt synlige blant annet i denne avisen. R\u00f8dtvet har derimot arbeidet mer i det stille. Det betyr imidlertid ikke at jubelen var mindre der. \n \n\\-\u00a0Vi f\u00f8ler glede. Vi har f\u00e5tt inspirasjon til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 videre, men n\u00e5 trenger vi arbeidsro. Det tar p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 gjennom slike prosesser, sier Hilde Rams\u00f8e Graff, som hadde sin siste arbeidsdag som kapellan i R\u00f8dtvet kirke samme dagen som den gledelige beskjeden kom. \n \n\u00a0 \nVedtaket i styringsgruppa betyr imidlertid ikke at arbeidet med \u00e5 l\u00f8se utfordringene kirkene har i Groruddalen er ferdig \n \n\\- Jeg kommer til \u00e5 ta initiativ til \u00e5 lage en strategigruppe for Grorud\u00addalen. Vi m\u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan l\u00f8se utfordringene, sier Kvarme. \n \n\\- Det m\u00e5 utvikles et tettere samarbeid mellom menighetene, men ogs\u00e5 mellom andre trossamfunn. \n \nOgs\u00e5 kirkevergen understreker at prosessen ikke er over. \n \n\\- Vi i styringsgruppa vil g\u00e5 videre i forhold til innstramminger i prostiet. Men det er ganske deilig at b\u00e5de Bredtvet og R\u00f8dtvet f\u00e5r lov til \u00e5 fortsette, sier Svarstad Haugland. \n \n\u00a0 \n \nDemokratisk prosess \n \nStyringsgruppa har tidligere blitt kritisert for en lite demokratisk prosess. Blant annet mente Bredtvet menighet at det allerede var bestemt at en av kirkene skulle legges ned - f\u00f8r h\u00f8ringsdokumentene ble sendt ut. Det mener styringsgruppa de motbeviser n\u00e5. \n \n\\- Det er viktig for oss \u00e5 understreke at dette har v\u00e6rt en demokratisk prosess. Det mener jeg ogs\u00e5 resultatet n\u00e5 viser. Vi lyttet til h\u00f8ringsuttalelsene, sier Svarstad Haugland. \n \nSelv om Bredtvet og R\u00f8dtvet kirker n\u00e5 bevares, har Oslo katolske bisped\u00f8mme fremdeles behov for \u00e5 arrangere gudstjenester i Grorud\u00addalen. B\u00e5de \u00d8stre Aker kirke og Grorud kirke nevnes som aktuelle for dette. \n \nBiskopen sier at det kan v\u00e6re aktuelt med en s\u00e5kalt \u00f8kumenisk kirke. Det betyr at en tar sikte p\u00e5 at de forskjellige kristne kirke\u00adsamfunnene deler kirken - b\u00e5de ved \u00e5 bruke den hver for seg, men ogs\u00e5 sammen. \n \n\\- Vi vet forel\u00f8pig ikke hvor samarbeidet med katolikkene blir lokalisert, sier Kvarme.\n\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\n - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f42777ad-2457-49b8-9347-f4da27378f3e"} +{"url": "https://bowtiemania.wordpress.com/2012/03/20/cest-a-propos-de-quoi-ce-poeme-paris-evidemment/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:38Z", "text": "## av Caroline Krager.\n\n\n\n# C'est a propos de quoi ce po\u00e8me? Paris\u00a0\u00e9videmment\\!\n\nbowtiemania20/03/20122\n\n Jeg har hundre tusen mentale\n polaroidbilder av vakre beige steinfasader\n med tabacskilt\n og menn i trenchcoats\n med sigarettsneip hvilende i munnviken\n \n og pisselukt\n og hasjlukt\n og trekkspilllyd\n og oui oui oui TU ES FOU HAHAH\n EHHH AHHH Elle est jolie ah? Ouiii\n \n Og baguetter under armen\n og vin og r\u00f8yk\n overalt hele tida\n og gr\u00e5 og burgunder og svarte og brune\n og m\u00f8rkebl\u00e5 og m\u00f8rk gr\u00f8nne\n plagg g\u00e5r alle i\n og man slenger fra side til side i t-banen\n og h\u00f8rer \"Louvre Rivoli\"\n og g\u00e5r av\n Har egen gange i Paris\n Holder veska p\u00e5 egen m\u00e5te i Paris\n Har leilighet i Paris\n Har FAEN MEG egen leilighet i Paris\n med tingene mine\n og mat kj\u00f8pt i franske butikker\n \n Buzzzz og b\u00e6\u00e6\u00e6buuu tuuuuuuuut\n sier st\u00f8yen fra 2 millioner mennesker\n og masse biler\n som er dumme \u00e5 ha\n siden de uansett bare st\u00e5r i k\u00f8 konstant\n \n Jeg vil bli\n Men s\u00e5 vil jeg hjem\n men s\u00e5 vil jeg bli\n Men n\u00e5r jeg kommer hjem,\n vil jeg bare tilbake\n s\u00e5 det er best \u00e5 bare bli.\n\n## 2 comments\n\n1. CArriE says:|\n \n 01/04/2012, kl. 19:01\n \n Hvis du skal dra, m\u00e5 du dra med dine bestevenner;) OG bli med hjem igjen hehe.\n \n - bowtiemania says:|\n \n 04/05/2012, kl. 14:07\n \n I know, Love\\! Det er akkurat det vi skal gj\u00f8re\\! ASAP\\<3\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7159ae4-3d61-4354-8ae6-9819d8c3cee3"} +{"url": "http://www.tine.no/oppskrifter/kaker/is-og-ostekaker/sjokoladeostekake-med-kaffegel%C3%A9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:53Z", "text": "# Tine Matsans\n\n# Br\u00f8dsmulesti\n\nKaker\n\n# Sjokoladeostekake med kaffegel\u00e9\n\n - # Utf\u00f8relse\n \n Enkel\n\n - # Tid\n \n 40 min\n\nHvis du er glad i kaffe, drambuie og sjokolade, kommer denne ostekaken til \u00e5 falle i smak. Den skal stivne i kj\u00f8leskapet, og kan derfor med fordel lages dagen f\u00f8r den skal serveres. Oppskriften gir ca. 12 biter.\n\n# Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Ingredienser\n\n# Bunn:\n\n| | |\n| ------ | --------------- |\n| 15 stk | havrekjeks |\n| 50 g | TINE Meierism\u00f8r |\n| 1 ss | kakao |\n\n# Fyll:\n\n| | |\n| ----- | --------------------------------------------- |\n| 6 stk | gelatinplater |\n| 300 g | hvit sjokolade |\n| \u00bd dl | Tinemelk\u00ae Helmelk 3,5 % fett eller annen melk |\n| 2 stk | egg |\n| 1 dl | sukker |\n| 200 g | TINE Kremgo'\u00ae Naturell |\n| 3 dl | Kesam\u00ae Original |\n\n# Gel\u00e9:\n\n| | |\n| ----- | -------------- |\n| 6 stk | gelatinplater |\n| 3 dl | vann |\n| 2 ss | kaffepulver |\n| 2 ss | demerarasukker |\n| \u00bd dl | Drambuie lik\u00f8r |\n\n# Pynt (valgfritt):\n\n| | |\n| ----- | ------------------------- |\n| 6 stk | physalis eller friske b\u00e6r |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n1. Finn frem en springform, ca. 24 cm i diameter.\n2. Kj\u00f8r kjeksen i en foodprosessor, slik at den knuses fint. Smelt sm\u00f8ret. Bland kjeksen med kakao og det smeltede sm\u00f8ret. Trykk ut i formen.\n3. Legg gelatinplatene til fyllet i bl\u00f8t i rikelig med vann i ca 5 minutter. Smelt sjokoladen i en kasserolle sammen med melken. Klem ut vannet av gelatinplatene, og l\u00f8s dem opp i den varme blandingen. Avkj\u00f8l litt.\n4. Pisk eggene og sukkeret luftig. Tilsett kremost og kesam. Ha i sjokoladeblandingen n\u00e5r den er avkj\u00f8lt, men f\u00f8r den begynner \u00e5 stivne. Hell oppi formen. Sett i kj\u00f8leskapet slik at fyllet stivner.\n5. Legg gelatinplatene til gel\u00e9en i bl\u00f8t i rikelig med kaldt vann i ca 5 minutter. Sett p\u00e5 en kjele med vann. L\u00f8s opp pulverkaffe og demerarasukker i det kokende vannet. Klem ut vannet av gelatinplatene og l\u00f8s dem opp i blandingen. Tilsett lik\u00f8r. Hell kaffen over fyllet i formen. Sett i kj\u00f8leskapet og la gel\u00e9en stivne.\n6. Pynt gjerne kaken med physalis eller friske b\u00e6r.\n\n# Tips:\n\nHvis du vil lage en glutenfri variant, kan du bytte ut havrekjeks med glutenfri kjeks.\n\n# Produkter i oppskriften\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84650fdd-215e-46c4-aa3f-206f5e4b39e8"} +{"url": "http://larsdahle.no/etikk-for-bloggere-noen-sp%C3%B8rsmal-til-refleksjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:10Z", "text": "\\* Hvilke tenker du om faren for kontinuerlig og overdreven tilstedev\u00e6relse p\u00e5 digitale arenaer i stedet for fysisk, direkte kommunikasjon med familie og venner?\n\n\\*\u00a0Tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l til videre faglig refleksjon: Hvilken etisk relevans har henholdsvis *norm*etiske, *konsekvens*etiske og *dyds*etiske tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter for din virksomhet som blogger?\n\n\u00a0\n*Etikk for bloggere (og andre\u00a0brukere av sosiale medier) synes \u00e5 v\u00e6re et underutviklet omr\u00e5de i medieetikken. Jeg vil derfor komme tilbake til dette aktuelle, interessante og spenningsfylte\u00a0temaomr\u00e5det.*\n\n\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2013\n\n*English:* In this blog post, I propose some key ethical questions for bloggers to reflect on further. This seems to be an underdeveloped area in media ethics.\n\n# \u00abG\u00e4rna lite tolerans \u2013 \u00e4ven f\u00f6r andra\u00bb\n\n##### Lars\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd5292e9-0355-46df-9849-40872879a9b9"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/dawkins-patetisk-at-folk-trenger-slikt/19.7512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:43Z", "text": "02.10.2007 kl 08:45\n\nOppdatert: \n02.10.2007 kl 10:11\n\n### Richard Dawkins har ikke sansen for \u00e5 bygge religionslignende fellesskap rundt et humanistisk livssyn. - Jeg synes det er patetisk at folk trenger slikt, sier han.\n\nTekst og foto: Even Gran \nPublisert: 02.10.2007 \n \nDeler av humanistbevegelsen er opptatt av \u00e5 ramme det humanistiske livssynet inn i en organisasjon, med seremonier, m\u00f8ter og sosialt samv\u00e6r. \n \nI USA er det i tillegg vanlig \u00e5 bringe inn religi\u00f8s terminologi, selv om man er uttalt humanistisk og ikke-troende. Fritanke.no skrev for eksempel nylig om New York Society for Ethical Culture som driver med nettopp dette. Andre eksempler er Society for Humanistic Judaism og The humanist chaplaincy at Harvard. \n \nDette er ikke noe som Richard Dawkins, forfatter av \"The God delusion\" og en av hovedtals-personene bak den s\u00e5kalt nyateistiske b\u00f8lgen, har spesielt sansen for. \n \n\\- Jeg har ikke sansen for all denne syngingen. Jeg ser ikke poenget med \"humanistiske rabbier\" og \u00e5 blande seg med Church of England-lignende typer. Jeg synes det er patetisk at folk f\u00f8ler behov for slikt, sier han. \n \n*- I Norge f\u00f8ler mange humanister at ikke-religi\u00f8se seremonier og et sosialt samkvem rundt eget livssyn er viktig. Synes du de burde slutte med det.* \n \n\\- Neida, men jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor dette er s\u00e5 viktig. Jeg skj\u00f8nner at ikke-religi\u00f8se trenger litt hjelp ved vielser og gravferder og slikt. Men jeg ser ikke hensikten med \u00e5 opprette religionslignende strukturer rundt et ikke-religi\u00f8st livssyn. Jeg har ihvertfall ikke noe behov for det selv, svarte Dawkins p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Fritanke.no under en den \u00e5rlige konferansen til Atheist Alliance International i Washington DC i helga. \n \n\\- Han er kanskje litt negativ \nSam Harris er ikke n\u00f8dvendigvis enig med Dawkins. Han har skrevet bestselgeren *The end of faith*, og er en av de andre forgrunnsfigurene i den s\u00e5kalte nyateistiske bevegelsen. \n \n\\- Jeg tror vi trenger seremonier og alternativer til det fellesskapet som religionen tilbyr mange mennesker. Derfor er det viktig at vi realiserer kraften som ligger i alternative, ikke-religi\u00f8se seremonier, sier han. \n \n*- S\u00e5 hva synes du om Dawkins' holdning n\u00e5r han langt p\u00e5 vei avviser behovet for \u00e5 ha ritualer og tradisjoner rundt eget livssyn?* \n \n\\- Jeg synes kanskje han er litt for negativ, men jeg har ikke diskutert dette med ham, s\u00e5 jeg vil ikke uttale meg for skr\u00e5sikkert, sier Sam Harris.\n\n### Seremonibejaende ateistleder\n\nDawkins' holdning er imidlertid ikke representativ for hele ateist-bevegelsen. Presidenten i Atheist Alliance International, Margaret Downey, uttalte seg sv\u00e6rt positivt om ikke-religi\u00f8se seremonier p\u00e5 konferansens siste dag, s\u00f8ndag. \n \n\\- Til ateister som avviser alle former for seremonier og ritualer vil jeg si at vi mennesker er sosiale vesener. Vi har behov for noe som binder oss sammen. Vi trenger symboler som uttrykker det vi st\u00e5r for. Vi m\u00e5 st\u00e5 for en positiv ateisme som tar inn over seg det som er vakkert og storsl\u00e5tt ved livet, sa Downey.\n\nKonferansen \"Crystal Clear Atheism\" ble arrangert i Washingston DC torsdag til s\u00f8ndag i forrige uke. Blant hovedtalerne var Richard Dawkins, Ayaan Hirsi Ali, Sam Harris, Christopher Hitchens og Daniel Dennett.\n\nTil tross for sin litt lunkne holdning de rituelle siden ved humanismen, holdt Dawkins tale p\u00e5 en navneseremoni for tvillingene Lyra og Sasha Cherry (2) p\u00e5 konferansens siste dag. I forgrunnen ser vi faren Matt Cherry og en av tvillingene.\n\n## Faktaboks\n\nFritanke.no var tilstede sammen med over 600 delagere, for det meste fra USA.\n\n\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer penger til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\u00a0\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5baecd09-10fa-4e0a-af53-5871e2098b5f"} +{"url": "http://www.yr.no/sted/Antarktika/Annet/Peter_I_%C3%98y/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:31Z", "text": "# V\u00e6rvarsel for **Peter I \u00d8y** (Antarktika)\n\nSist oppdatert kl 7:39. **Ny oppdatering ca. kl 20:00**\n\n| kl 12\u201318 | | \\-3\u00b0 | 5,0 mm | Liten kuling, 11 m/s fra \u00f8st |\n| kl 18\u201324 | | \\-3\u00b0 | 1,8 mm | Frisk bris, 10 m/s fra \u00f8st |\n\n **I morgen,** l\u00f8rdag 25.02.2017\n\n| kl 6\u201312 | | \\-4\u00b0 | 1,8 mm | Liten kuling, 11 m/s fra \u00f8st |\n| kl 12\u201318 | | \\-4\u00b0 | 0,6 mm | Frisk bris, 9 m/s fra \u00f8st-nord\u00f8st |\n| kl 18\u201324 | | \\-4\u00b0 | 0 mm | Laber bris, 7 m/s fra \u00f8st |\n\n **S\u00f8ndag,** 26.02.2017\n\nV\u00e6rsymbolet gjelder for hele perioden, temperatur- og vindvarselet er for det f\u00f8rste tidspunktet. Slik forst\u00e5r du varslene p\u00e5 Yr.\n\n**Varselet viser lokal tid for Peter I \u00d8y, 1 time bak Norge.**\n\n**Sol og m\u00e5ne**, 24.02.2017\n\nSol\n\nM\u00e5ne\n\n\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "db82fab2-de41-4cdf-9cd8-56c86a78022f"} +{"url": "http://www.iug.no/ntnu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:10Z", "text": "# \n\n## *Ingeni\u00f8rer Uten Grenser NTNU er til for \u00e5 utvikle og \nnyttiggj\u00f8re NTNU-studentenes interesse og kunnskap \nfor ingeni\u00f8rbistand og internasjonal utvikling*\n## Master Med Mening\n\nMaster med Mening (MmM) er et tilbud til alle studenter ved et universitet, som har en avdeling under IUG. Ved \u00e5 skrive en MmM i samarbeid med oss og en ekstern bedrift eller organisasjon f\u00e5r man en unik mulighet til \u00e5 skrive en bistandsrettet masteroppgave som b\u00e5de er faglig interessant og spennende. Samtidig reiser man p\u00e5 feltoppdrag og gj\u00f8r en forskjell ved at oppgaven vil v\u00e6re til nytte for mennesker som trenger det.\u00a0 \n \nGrip muligheten og skriv en Master med Mening med oss i dag\\!\n\nVil du skrive? Klikk her\\!\n\n> \"For meg var det \u00e5 skrive en Master med mening en opplevelse for livet. Det vekket min interesse for utviklingsarbeid og vil muligens st\u00e5 som f\u00f8rste steg i en karriere innen bransjen. Det er en annerledes master som krever mye dedikasjon, men som er utrolig interessant og har en veldig bratt l\u00e6ringskurve.\"\n\n> \\- Magnus Kile Andersen\n\n## Bachelor Med Mening\n\nBachelor med Mening tilbys ingeni\u00f8rer ved tre\u00e5rige bachelorgrader som \u00f8nsker \u00e5 skrive en avsluttende oppgave innenfor et spennende og givende tema, i et annet omr\u00e5de enn Norge. Oppgavene kan finnes av studenten selv, hvor IUG bist\u00e5r i prosessen, eller oppgaven kan tilbys av IUG i samarbeid med en ekstern veileder samt en oppdragsgiver. Det \u00e5 skrive en Bachelor med Mening gir et unikt innblikk i et annet land, og andre problematikker enn det man vil m\u00f8te i Norge. Ved en Bachelor med Mening drar ikke studenten ut i felt gjennom IUG. Oppgaven best\u00e5r kun av en teoretisk del, hvor oppdragsgiver kan velge \u00e5 bruke den videre.\n\nTa kontakt med oss hvis du lurer p\u00e5 mer eller \u00f8nsker \u00e5 skrive selv\\!\n\n## Ressurser\n\nHar du interesse for bistand? Det er flere m\u00e5ter \u00e5 engasjere seg som student slik at man kan l\u00e6re mer om hvordan det er \u00e5 drive bistand.\u00a0\n\n\n\n## Hvordan bidra?\n\n## Som student ved NTNU kan du:\n\n - Skriv en Master med mening, og del erfaringene du f\u00e5r og kunnskapen du tilegner deg med yngre studenter i etterkant\\!\n - **Delta p\u00e5 v\u00e5re aktiviteter** - Bli engasjert gjennom \u00e5 delta p\u00e5 et av v\u00e5re arrangementer, i EiT-landsbyen v\u00e5r eller p\u00e5 et av v\u00e5re kurs.\n - **Engasjere deg - S\u00f8k opptak\\!** - V\u00e6r med \u00e5 legg tilrette for at andre studenter f\u00e5r verdifull kunnskap og erfaring\\!\n - Bli medlem - som studentmedlem ved NTNU g\u00e5r medlemsavgiften uavkortet til drift av IUG NTNU. Du vil ogs\u00e5 automatisk motta v\u00e5rt gratis nyhetsbrev, og holde deg oppdatert p\u00e5 det som skjer nasjonalt.\n - **Gi en gave** - ved IUG NTNU jobber alle frivillig og vi er avhengig av pengest\u00f8tte for \u00e5 kunne drive organisasjonen og sende studenter ut p\u00e5 feltoppdrag i forbindelse med Master med mening. Send mail til ntnu(at)iug.no. Ved st\u00f8rre pengegaver ber vi deg kontakte IUG Norge.\n - **Komme med innspill og forslag** til forbedringer til avdelingen p\u00e5 NTNU. Ta kontakt\\!\n\n## Som ferdig utdannet kan du:\n\n - **Engasjere deg** - bli med i din lokale IUG-avdeling\\!\n - **Engasjere din bedrift** - Snakk med din bedrift om \u00e5 legge til rette for \u00e5 reise ut p\u00e5 feltoppdrag, eller om \u00e5 inng\u00e5 et samarbeid\\! Administrasjonen i Oslo er glade for \u00e5 ta en uformell prat om hvordan din bedrift kan f\u00e5 uvurdelig erfaring ved \u00e5 sende sine ansatte p\u00e5 korte eller lengre feltoppdrag.\n - **Bli feltarbeider** - Ingeni\u00f8rer uten grenser har i dag en database med medlemmer som \u00f8nsker \u00e5 bidra dersom muligheten byr seg. IUG Norge har ikke egne prosjekter i utlandet, men fungerer som en slags konsulentvirksomhet, der vi tilbyr andre etablerte organisasjoner den n\u00f8dvendige tekniske hjelpen i felt.\n - Bli medlem - st\u00f8tt driften av organisasjonen gjennom ditt medlemskap.\n - **Gi en gave** - alle monner drar\\!\n\nDu kan **holde deg oppdatert** p\u00e5 det som skjer nasjonalt ved \u00e5 kikke p\u00e5 iug.no eller \u00e5 opps\u00f8ke facebook-siden til din lokale avdeling.\n\n## Som bedrift eller organisasjon kan du:\n\n - **Bli samarbeidspartner** - IUG Norge er avhengig av samarbeidspartnere for \u00e5 kunne drive arbeidet p\u00e5 nasjonalt plan. Hvert \u00e5r fordeles tilgjengelige ressurser utover til de lokale avdelingene, deriblant IUG NTNU, for \u00e5 s\u00f8rge for videre drift og utvikling av organisasjonen. Vil din bedrift v\u00e6re med p\u00e5 laget?\n - Bli bedriftsmedlem\\!\n - **Gi en gave** - vi setter um\u00e5telig stor pris p\u00e5 gaver, som er med og st\u00f8tter opp om det arbeidet vi gj\u00f8r.\n - **Tilrettelegge for feltarbeid** - Legge til rette for at dine ansatte kan reise p\u00e5 feltoppdrag, dersom muligheten byr seg\n\n**For \u00e5 bidra, ta kontakt med IUG NTNU eller IUG Norge**\n\n## Som vitenskapelig ansatt ved NTNU kan du:\n\n - **Veilede en Master med mening** - Vi og studentene trenger gode og engasjerte veiledere som kan veilede Master med mening-oppgaver innen sitt fagfelt.\n - **Tipse engasjerte studenter om IUG** - Vi er stadig p\u00e5 utkikk etter studenter som har lyst \u00e5 skrive Master med mening\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4933f146-d6a3-44f7-a993-0e3e248deb39"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/ungarn/budapest/continental-hotel-zara", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:54Z", "text": "# Continental Hotel Zara\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nContinental Hotel Zara ligger i Erzsebetvaros-omr\u00e5det i Budapest, i n\u00e6rheten av Blaha Lujza Square, Det ungarske nasjonalmuseet og Magyar Allami Operahaz. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Stefansdomen og Szechenyi hengebro.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nSpisealternativene p\u00e5 Continental Hotel Zara best\u00e5r av en restaurant, en kaffebar/kaf\u00e9 og snackbar/delikatesseforretning. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng, et innend\u00f8rs basseng, et helsestudio og en badstue. Dette 4-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr et m\u00f8te-/konferanserom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Hotellet tilbyr buss til n\u00e6rliggende omr\u00e5der (tilleggsavgift). Concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 dette hotellet i Art Deco-stil inkluderer en takterrasse, flerspr\u00e5klig personale og vaskeritjenester. Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt.\n\n**Gjesterom.** \nDe 272 gjesterommene p\u00e5 Continental Hotel Zara har air conditioning, safe med plass til b\u00e6rbar datamaskin og gratis aviser. Sengene med overmadrass har senget\u00f8y av topp kvalitet. Rommene er individuelt dekorert og har skrivebord. Badene har kombinert dusj/badekar med regndusjhode. De har ogs\u00e5 designertoalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning. 81-cm LCD-TV med filmkanaler via parabol og betal-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Gjestene kan be om massasje p\u00e5 rommet, strykejern/-brett og allergitestet senget\u00f8y. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Et hotellgebyr er inkludert i totalprisen som vises.\n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n - 4 prosent kommunal/lokal skatt vil bli p\u00e5lagt\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Gebyr for betjent parkering: HUF 5200 per dag\n - Depositum for kj\u00e6ledyr: HUF 2800 per natt\n - Gebyr for sen utsjekking: HUF 12000\n - Gebyr for ekstraseng: HUF 6900 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ee8bb41-4a2d-4eab-ae35-389d8208077e"} +{"url": "http://docplayer.me/1096660-Slett-ikke-slettet-sparebank-1-med-ny-felles-allianse-kjoper-seg-kapasitet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:32Z", "text": "\n\n4 sm\u00e5nytt Bypass h\u00e5ver inn ID-selskapet Buypass melder om sitt beste \u00e5r siden selskapet ble etablert i ga en rekordomsetning p\u00e5 154,3 millioner og et overskudd p\u00e5 42,2 millioner kroner. ID-selskapet som eies med like halvdeler av Norsk Tipping og Evry opprettholder dermed sin solide driftsmargin p\u00e5 dr\u00f8yt 27 prosent. Kundevekst i b\u00e5de privat og offentlig sektor, blir sammen med h\u00f8yere transaksjonsvolum fremhevet som de viktigste driverne. I snitt ble ID-tjenesten brukt 30 millioner ganger hver m\u00e5ned, et hopp p\u00e5 20 prosent. Ved utgangen av \u00e5ret hadde selskapet registrert 2,2 millioner kunder, hvorav oppgis \u00e5 v\u00e6re aktive mobilkunder. Buypass er en av flere leverand\u00f8rer av ID-tjenester til offentlige tjenester som IT-direktoratets ID-porten, som ogs\u00e5 fornyet avtalen i l\u00f8pet av fjor\u00e5ret. (digi.no) Troms\u00f8 har en eksplosiv \u00f8kning i antallet nordlysturister. Kanskje f\u00e5r vi full klaff og f\u00e5r nordlysshow p\u00e5 \u00e5rets BrukerForum. BrukerForum 2013 i Troms\u00f8 4 Google kj\u00f8per svensk vind Googles datasenter i finske Hamina vil bli drevet av str\u00f8m fra den svenske vindparken Maevaara i Norrbotten. Den amerikanske IT-giganten har forpliktet seg til \u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8m fra vindparken de neste ti \u00e5rene, noe som har muliggjort at vind-selskapet O2 f\u00e5r finansiert utbyggingen. Vindparken st\u00e5r ferdig i (digi.no) FINALE er 25 \u00e5r i \u00e5r og det vil bli skikkelig markert p\u00e5 h\u00f8stens FINALE BrukerForum. I \u00e5r foreg\u00e5r forumet i Finale Systemers hjemby Troms\u00f8, n\u00e6rmere bestemt p\u00e5 Rica Ishavshotell, som ligger helt nede p\u00e5 kaikanten i Troms\u00f8 sentrum. Fredag 25. oktober er datoen for begivenheten, n\u00e6rmere informasjon og p\u00e5melding legges ut p\u00e5 finale.no like over sommerferien. Ved siden av \u00e5 markere det vesle jubileet, vil BrukerForum som vanlig presentere nyheter i FINALE-programmene og andre aktuelle temaer i forbindelse med bruk av FINALE \u00c5rsoppgj\u00f8r. FINALE BrukerForum passer for alle som bruker FINALE \u00c5rsoppgj\u00f8r, og det er en fin mulighet til \u00e5 treffe kollegaer fra hele landet, smiler Britt Solli, som er praktisk arrang\u00f8r. Troms\u00f8 i oktober kan, om det klaffer med v\u00e6r og solas stormer, by p\u00e5 spektakul\u00e6rt nordlys. I tillegg har Nord- Norges hovedstad mange spennende shoppingmuligheter og ikke minst et rikt uteliv. S\u00e5 sett av fredag 25. oktober allerede n\u00e5\\! oppfordrer Britt Solli og gleder seg til \u00e5 v\u00e6re vertskap.\n\n\n\n5 Rydd opp p\u00e5 nettsiden din Refser bredb\u00e5ndsleverand\u00f8rene Nettstedet ditt vokser og med det kommer rot og d\u00e5rlige brukeropplevelser, sier Netlife Reasearchs netteksperter til Hegnar Online. Det kan v\u00e6re vel verdt innsatsen \u00e5 kaste et kritisk blikk p\u00e5 sin egen web av og til. Mange websider er nemlig utdaterte b\u00e5de n\u00e5r det gjelder innhold og funksjoner. Her er Netlife Research sine tips. 1) Kutt nyheter som bare du er interessert i Med mindre du driver nettavis, surfer ikke brukerne rundt for \u00e5 se om det har skjedd noe nytt p\u00e5 nettstedet ditt. Jule\u00f8nskninger i mai ser sn\u00e5lt ut. Mange nyheter skrives dessuten for \u00e5 tilfredsstille ansatte i egen organisasjon, og forkludrer nettstedet. Tips: Fjern nyheter. 2) Slankekur Nettstedet ditt kan ha blitt gjenstand for h\u00f8yere inntak enn den er sydd for. Tips: Redig\u00e9r tekster ned til beinet slik at leseren kjapt f\u00e5r med seg budskapet. 3) M\u00e5lgruppeorientering \u00c5 skrive for web er ikke lett. Mange retter oppmerksomheten mot hva virksomheten selv driver med og i mindre grad mot m\u00e5lgruppen sin. Tips: Tenk p\u00e5 \u00abhva f\u00e5r leseren\u00bb i motsetning til \u00abhva gir vi leseren\u00bb n\u00e5r du skriver. 4) Copyright 2009 Det ser fancy ut med copyright nederst p\u00e5 siden. Men bare teit ut n\u00e5r vi sitter i 2013 og leser om copyright Tips: Kutt hele copyrighten. Innholdet er ikke mer eller mindre beskyttet p\u00e5 grunn av en C. 5) Bannere og karuseller Det ruller og svirrer p\u00e5 mange nettsteder. Karuseller er bilder som veksler automatisk, som regel \u00f8verst p\u00e5 siden selve gromplassen. Det dumme er at n\u00e5r noen vender tilbake for \u00e5 lese et budskap, s\u00e5 st\u00e5r en annen slide der. Tips: Stopp karusellen bruk plassen bedre. 6) Selvforklarende En webside b\u00f8r v\u00e6re selvforklarende og dermed uten en mengde instruksjoner om hvor du skal gj\u00f8re ting a la \u00abse menyen til h\u00f8yre\u00bb. Tips: Redig\u00e9r s\u00e5 brukerne finner frem av seg selv. 7) La Flash bli et flash\\! Flash er en teknologi for presentasjon av animasjoner og filmer. Teknologien er uglesett blant annet fordi den ikke fungerer p\u00e5 mange mobile enheter. Tips: Ut med Flash, eller legg i det minste en plan for at teknologien bare blir et kort flash p\u00e5 websiden. 8) Vertikal venstremeny Meny til venstre er veldig vanlig. Tips: Finn ny plassering for menyen. I mange publiseringssystemer er dette mirakul\u00f8st enkelt \u00e5 f\u00e5 til. 9) Vil du til mobilutgaven? Vil du egentlig sende kundene til en mobilside som ikke fungerer like godt p\u00e5 mobil? Tips: Inntil du har laget et nettsted som ogs\u00e5 fungerer p\u00e5 mobil, la brukeren f\u00e5 den fulle utgaven av nettstedet. Post- og teletilsynets direkt\u00f8r, Torstein Olsen, g\u00e5r kraftig i strupen p\u00e5 bredb\u00e5nds-leverand\u00f8rene. Dere bidrar til \u00e5 drite dere ut, alts\u00e5. Dere tilbyr bredb\u00e5nd med \u00abopptil 20 megabit\u00bb eller \u00abopptil 40 megabit\u00bb. Hvem andre er det som selger en flaske brus med \u00abopptil en liter i flasken\u00bb. Det kan dere ikke fortsette med. Det er bare dere i denne bransjen som holder p\u00e5 med slike ting, sa Olsen if\u00f8lge Dagens N\u00e6ringsliv p\u00e5 Post- og teletilsynets \u00e5rlige bransjeforum i Lillesand. Blant annet ble NextGenTel hengt ut. Den femte mest brukte p\u00e5 bredb\u00e5nd leverer bare 75 prosent, sa Olsen og viste til egne unders\u00f8kelser. Sammen med Forbrukerombudet vil de n\u00e5 ta tak i markedet. Endringer i Finanstilsynets organisasjon Med virkning fra 1. juni 2013 gjennomf\u00f8rer Finanstilsynet endringer i sin organisasjon. Tilsynsomr\u00e5dene vil fra dette tidspunktet bli delt i to avdelinger: Avdeling for bank- og forsikringstilsyn og Avdeling for markedstilsyn. Sistnevnte best\u00e5r i hovedsak av tidligere Avdeling for markedstilsyn og Avdeling for regnskaps- og revisortilsyn. Innenfor og mellom avdelingene gjennomf\u00f8res det enkelte endringer i seksjonsstrukturen. I tillegg oppdateres avdelingenes og seksjonenes navn. Enkelte endringer i ledelsen av seksjonene trer ogs\u00e5 i kraft 1. juni. 5\n\n\n\n6 aktuelt P\u00e5fyll av nye krefter VEGA Partners AS strutter av energi og p\u00e5gangsmot for tiden. Etter \u00e5 ha etablert et partnerskap med en seri\u00f8s og h\u00f8ykompetent partner p\u00e5 Sri Lanka, har det faglige og ikke minst det menneskelige engasjementet \u00f8kt i bedriften. Akkurat i dag lever Anders Rikheim virkelig opp til navnet sitt. Han er rett og slett nyrik p\u00e5 inspirasjon, og bobler av fortellerglede der han ankommer VEGA Partners hovedkontor p\u00e5 Helsfyr, direkte fra Sri Lanka. Jeg landet for to timer siden, smiler han. Han har v\u00e6rt p\u00e5 et ukelangt bes\u00f8k hos InfoMate (Pvt), Ltd i Colombo. N\u00e5 gleder han seg til \u00e5 f\u00e5 formidlet det han har opplevd til resten av selskapet. For eksempel har han gitt medarbeiderne i Colombo oppl\u00e6ring i nye \u00f8konomisystemer og har sammen med ledelsen hatt strategiske diskusjoner vedr\u00f8rende videre utvikling av partnerskapet. Vinn-vinn-situasjon To \u00e5r etter at VEGA Partners AS inngikk partnerskap p\u00e5 Sri Lanka gj\u00f8r selskapet det bedre og bedre. Vi har f\u00e5tt \u00f8kt kapasitet til \u00e5 ta oss av flere og st\u00f8rre kunder, og til \u00e5 omstille selskapet. Ved \u00e5 la InfoMate h\u00e5ndtere prosesseringen, f\u00e5r vi frigjort ressurser. Vi kan dermed jobbe for \u00e5 \u00f8ke inntektene p\u00e5 andre tjenester som konsulent og r\u00e5dgivning, og kan ta p\u00e5 oss st\u00f8rre og mer kompliserte kunder. Det hadde vi aldri klart om vi fortsatt skulle h\u00e5ndtere alt av bilag og postering internt, forklarer Rikheim. I tillegg til \u00f8kt kapasitet gir omstillingen vi n\u00e5 er igjennom v\u00e5re ansatte en faglig mer spennende arbeidshverdag. Samtlige av dem har kontakt med v\u00e5re kollegaer p\u00e5 Sri Lanka, og de jobber prosjektbasert og med mange flere ulike oppdrag enn f\u00f8r. Vi merker at vi er blitt mer attraktiv b\u00e5de som arbeidsgiver og leverand\u00f8r, derfor har vi vokst, sier administrerende direkt\u00f8r Hans Otto Evensen. M\u00e5let har heller aldri v\u00e6rt \u00e5 finne en utenlandsk partner for \u00e5 spare anta l let norske ansatte. M\u00e5let har v\u00e6rt vekst b\u00e5de for seg selv og partneren. InfoMate var p\u00e5 utkikk etter \u00e5 komme seg inn i Norden, og de som jobber med Norge klatrer raskt p\u00e5 karrierestigen innad i det srilankiske selskapet. Ordentlig Den f\u00f8rste reaksjonen fra v\u00e5re ansatte da vi begynte \u00e5 snakke om \u00e5 finne oss partner p\u00e5 Sri Lanka var: Vi m\u00e5 behandle ansatte hos partneren p\u00e5 lik linje med \u00f8vrige ansatte i VEGA, forteller Hans Otto Evensen og finner frem organisasjonskartet. Her er Info- Mate p\u00e5 Sri Lanka listet opp som en av avdelingene i VEGA. P\u00e5 lik linje med de andre kontorene p\u00e5 Skj\u00e5k, L\u00f8renskog, Helsfyr og Jessheim. InfoMate Ltd er en del av konsernet John Keells p\u00e5 Sri Lanka. Dette er Anders Rikheim og Hans Otto Evensen (t.h.) er sv\u00e6rt tilfreds det st\u00f8rste b\u00f8rsnoterte selskapet p\u00e5 Sri Lanka med rundt ansatte. Selskapet har 25-\u00e5ringer med b\u00e5de en og to mastergrader p\u00e5 regnskap. Faglig er niv\u00e5et sv\u00e6rt h\u00f8yt. Regnskapsf\u00f8rer er blant de yrkestitlene som har h\u00f8yest status og flest muligheter i det tidligere krigsherjede landet. De ansatte hos InfoMate og de som arbeider for VEGA ligger i \u00f8vre sjiktet n\u00e5r det gjelder l\u00f8nn, i forhold til mange av sine kollegaer i andre selskaper. Vi kom i kontakt med InfoMate via Norads matchmakings-program. Sammen med handelskammeret i Colombo fikk vi plukket ut 15 regnskapskontor som vi bes\u00f8kte i l\u00f8pet av 6\n\n\n\n7 med \u00e5 ha funnet en partner p\u00e5 Sri Lanka som bidrar til utvikling av VEGA Partners og andre norske regnskapskontor som trenger \u00e5 \u00f8ke kapasiteten. en hektisk uke. Alt fra multinasjonale konsern til et enkeltpersonsforetak. Langsiktig og stabil InfoMate var langt fra det billigste alternativet, men vi har fokusert p\u00e5 \u00e5 finne en partner som kan v\u00e6re langsiktig, stabil og med ubegrenset tilgang p\u00e5 regnskaps- og \u00f8konomikompetanse. Vi har f\u00e5tt v\u00e5re egne folk dedikert til v\u00e5re oppgaver der nede, som vi selv har f\u00e5tt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 plukke ut. Det betyr at vi f\u00e5r sv\u00e6rt god kontakt med teamet, forklarer Evensen. S\u00e5 god kontakt at de p\u00e5 Sri Lanka tar del i de samme juletradisjonene som resten av de rundt 40 ansatte i VEGA Partners. Leier ut kapasitet Etter \u00e5 ha f\u00e5tt en s\u00e5 solid avtale med InfoMate, har VEGA Partners utviklet en tjeneste hvor de leier ut ledig kapasitet til andre regnskapskontor og -kolleger. Utviklingen av dette prosjektet har SkatteFunn st\u00f8ttet oss i, og vi har i dag flere kunder som benytter seg av prosessering p\u00e5 Sri Lanka. Regnskapsf\u00f8rerne der har tilgang direkte inn p\u00e5 den respektive kundes servere, og p\u00e5 grunn av tidsforskjellen har de jobben gjort i det vi kommer p\u00e5 jobb. Sri Lanka ligger 3,5 timer foran Norge. Gir muligheter I perioder med h\u00f8yt trykk, eller i perioder med sykefrav\u00e6r p\u00e5 egne ansatte, er dette en god m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 redusert overtiden p\u00e5. Det er betydelig rimeligere enn \u00e5 leie inn ekstra folk eller ansette vikarer, forklarer Rikheim. Og kanskje viktigst: Man slipper \u00e5 si nei til kunder fordi man i perioder har for mye \u00e5 gj\u00f8re. Samtidig oppfordrer han byr\u00e5 som akkurat n\u00e5 sliter med kapasiteten og ikke ser seg i stand til \u00e5 komme fremtiden i m\u00f8te med \u00e5 omstille egen drift, til \u00e5 vurdere denne muligheten som han mener gir fleksibilitet, mindre risiko og mer forutsigbarhet i regnskapsproduksjonen. 7\n\n\n\n8 aktuelt Kronglete rettigheter Fagsjef Hermod Gundersen i Finale Systemer as har jobbet inng\u00e5ende med Altinn i en \u00e5rrekke, og er en av de her til lands med mest kunnskap om portalen. Likevel brukte han halvannen dag p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hvordan personlige skatteytere n\u00e5 skal delegere roller og rettigheter. Jeg kan ikke forst\u00e5 hvorfor ikke Altinn klarer \u00e5 lage en brukerveiledning som alle kan f\u00f8lge. Det m\u00e5tte da holde lenge \u00e5 la folk krysse av p\u00e5 et sp\u00f8rreskjema for hvem som skal ha tilgang. Det er nesten s\u00e5 man skulle tro at Altinn egentlig ikke \u00f8nsker brukere\\! Hermod Gundersen er fortsatt oppgitt over hvordan Altinn lar v\u00e6re \u00e5 veilede sine brukere. Han har brukt mye av sin arbeidstid denne v\u00e5ren p\u00e5 f\u00f8rst \u00e5 sette seg inn i hvordan roller og rettigheter n\u00e5 kan tildeles, og deretter lage en veileder for egne kunder p\u00e5 hva som skal krysses av. For fortsatt er det til sluttbrukersystemleverand\u00f8rene at Altinn kanaliserer sin proffkundesupport. Supportpersonellet hos Altinn har ikke erfaring med bruk av sluttbrukersystem som for eksempel FINALE Skatt. Derfor blir support om delegering av Fagsjef Hermod Gundersen har brukt mye av denne v\u00e5ren i support p\u00e5 vegne av Altinn. Altinn har p\u00e5 ny s\u00f8rget for mye tidheft for regnskapsf\u00f8rerne og deres kunder. Det er nesten s\u00e5 man skulle tro at Altinn egentlig ikke \u00f8nsker brukere\\! 8\n\n\n\n9 rettigheter i praksis overlatt til sluttbrukersystemene. V\u00e5rt supportapparat m\u00e5 i praksis utf\u00f8re jobben for Altinn vederlagsfritt, sier Gundersen. Fjernet \u00abSysteminnsending\u00bb Den 20. mars startet v\u00e5re kunder \u00e5 ringe oss, fordi de plutselig ikke hadde rettigheter til \u00e5 hente selvangivelser p\u00e5 alle personer de kunne hente p\u00e5 i fjor, forklarer Gundersen. Altinn fjernet i \u00e5r rettigheten \u00abSysteminnsending\u00bb, en kj\u00e6r venn av regnskapsf\u00f8rere og revisorer i mange \u00e5r, og erstattet denne rettigheten med nye rettigheter, som varierer med hvert enkelt skjema som skal sendes inn. Dette medf\u00f8rte behov for tusenvis av nye delegeringer landet rundt, et arbeid som i stor grad blir skj\u00f8vet over p\u00e5 mange som ikke har kunnskap om verken hvorfor eller hvordan dette skal gj\u00f8res, sukker fagsjefen. Selv brukte han alts\u00e5 halvannen arbeidsdag p\u00e5 \u00e5 finne ut hvilke tilganger som m\u00e5tte gis blant de 22 mulighetene Altinn hadde listet opp. Rettighetene er spredt ut over mesteparten av alfabetet, uten at de har en logisk innbyrdes sammenheng, og det er ingen av disse rettighetene, med unntak av tilgangsstyring, som har et navn som samsvarer eksakt med v\u00e5re forventninger til rettigheten, forklarer han. En selvangivelse for personlige skattytere som skal sendes inn av en profesjonell akt\u00f8r, krever at skattyteren gir fra seg fire av de 22 rettighetene. Disse er: Begrenset signeringsrett, Privat person begrensede rettigheter, Regnskapsmedarbeider og Tilgangsstyring. Det finnes fortsatt ikke noen rettledninger til delegeringer p\u00e5 nettsidene til Altinn som er til hjelp for brukerne av sluttbrukersystemene. M\u00e5 bli enklere Supportpersonellet hos Altinn har ikke erfaring med bruk av sluttbrukersystem som for eksempel FINALE Skatt. Derfor blir support om delegering av rettigheter i praksis overlatt til sluttbrukersystemene. V\u00e5rt supportapparat m\u00e5 i praksis utf\u00f8re jobben for Altinn vederlagsfritt Vi \u00f8nsker oss rettigheter som er enkle \u00e5 forst\u00e5, og som man logisk kan knytte til hva man skal gj\u00f8re. Rettigheter er i dag utformet teknisk riktig, men bruksmessig vanskelig, og brukergrensesnittet er koblet opp mot de konkrete rettighetene, og ikke mot hvilke oppgaver som man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 hjelp til av andre mennesker, sier Gundersen og p\u00e5peker det \u00e5penbare som Altinn ikke har tatt hensyn til. Selvangivelser for personlige skattytere er den tjenesten som alle landets innbyggere kan komme i ber\u00f8ring med, og er den tjenesten der man kan forvente at datakunnskapen kan variere fra bra til helt frav\u00e6rende. Selvangivelsen er derfor en tjeneste der man forventer at myndighetene gj\u00f8r forholdene enkelt og smertefritt. Men \u00abenkelt og smertefritt\u00bb er alts\u00e5 ikke de f\u00f8rste ordene som sl\u00e5r han n\u00e5r han skal forklare l\u00f8sningen til Altinn. Les mer om problemstillingen p\u00e5 finale.no/\n\n\n\n10 aktuelt Hurtigvoksende IQ Egne regnskapsf\u00f8rere i staben og en serverhall p\u00e5 Vinstra er to av IQ-datas suksessformler. Siden 2009 har IT-selskapet vokst sv\u00e6rt hurtig. IQ-data har eksplodert i omsetning siden selskapet ble restartet med til dels nye eiere i I 2009 omsatte de for dr\u00f8yt 11 millioner kroner. I fjor passerte de 50. Og siden 2011 har overskuddet v\u00e6rt sv\u00e6rt behagelig. Med rundt 40 ansatte lever IQ Data tett p\u00e5 kundenes daglige drift. Rundt 50 prosent er regnskapskontorer, og n\u00e5 i f\u00f8rste halv\u00e5r g\u00e5r tiden stort sett med til drift og support. IQ f\u00f8lger regnskapssyklusene tett. Vi har fokus p\u00e5 utviklingsprosjekter, implementering av nye kundeleveranser, og preventive oppgaver andre halv\u00e5r, men f\u00f8rste halv\u00e5r handler om operativ drift, oppsummerer administrerende direkt\u00f8r Odd Ingvar Helgesen enkelt. Consis, \u00d8konor, Saga Services og NARF er v\u00e5re st\u00f8rste kunder innenfor regnskap og \u00f8konomistyring. Ellers drifter og utvikler IQ datatjenester for forbund og organisasjoner. St\u00f8rste enkeltkunde er Utdanningsforbundet, og IQ har praktisk nok plassert seg i toppetasjen av forbundets bygning i Oslo. Spesiell dag Akkurat i dag er det litt nerv\u00f8s stemning p\u00e5 hovedkontoret. Finalisten er p\u00e5 bes\u00f8k en av de dagene i mai mens Vinstra er blant stedene i Gudbrandsdalen som er hardt rammet av flom. P\u00e5 Vinstra ligger IQs datasenter, heldigvis er dette godt sikret og utenfor fare brukere av IQs tjenester har dataene sine lagret her. IQ-direkt\u00f8ren titter bekymret p\u00e5 sin regntunge panoramautsikt over Oslos tak, og er stadig i telefonen. Salgsleder for applikasjoner Dag Smedsrud og kunder\u00e5dgiver Jon Arne Rudihagen. Administrerende direkt\u00f8r Odd Ingvar Helgesen (til h\u00f8yre) og De begynner \u00e5 bli lei av \u00e5 hver dag m\u00e5tte svare meg p\u00e5 om alt er trygt. Serverparken er ikke under noen omstendighet i fare. Det som bekymrer er om en fiberkabel eller to skulle bli kuttet som f\u00f8lge av oversv\u00f8mmelsene nedover Gudbrandsdalen, men vi har to uavhengige f\u00f8ringsveier, og har f\u00e5tt forsikringer om at de t\u00e5ler p\u00e5kjenningene. Driftsmessig har dette v\u00e6rt uproblematisk for oss, men det er veldig leit at mange er hardt rammet privat. Vi har noen medarbeidere p\u00e5 hjemmekontor i dag, noen av dem har dessverre f\u00e5tt betydelig skader p\u00e5 sine hjem. Forklaringen p\u00e5 hvorfor IQ data fortsatt har eget datasenter istedenfor \u00e5 leie seg en fremmed sky er enkel. 10\n\n\n\n11 salgsleder for drift, Kristian Paalsrud, gjennomf\u00f8rer mange kundem\u00f8ter via videokonferanser. V\u00e5r kjernevirksomhet er drift. Vi bruker lokal og stabil arbeidskraft rundt datasentrene: Folk av hel ved, kan jeg forsikre deg, sier direkt\u00f8ren. Inspirert av den spennende kundemassen v\u00e5r har vi gjort et h\u00f8yt personlig serviceniv\u00e5 til v\u00e5rt varemerke. Derfor \u00f8nsker vi prim\u00e6rt \u00e5 drifte alt selv, men vi har utviklet l\u00f8sninger som enkelt integrerer v\u00e5re kunder mot tjenester i nett-skyen. Med denne l\u00f8sningen kan kundene enkelt kan ta i bruk nye tjenester, enten de er i skyen eller p\u00e5 v\u00e5rt datasenter. I regnskapsf\u00f8rernes h\u00f8ysesonger setter vi p\u00e5 ekstra bemanning p\u00e5 support og drift. Nettopp for \u00e5 minimalisere problemer om de skulle oppst\u00e5. 99,7 IQ-data lover 99,7 prosent oppetid p\u00e5 applikasjonene de drifter for sine kunder og har bemannet vakttelefon 24/7. De vet s\u00e5 altfor godt at IT-verkt\u00f8yene de leverer er forretningskritiske for kundene, spesielt regnskapskontorene. Skulle IQ glippe p\u00e5 sin levering skaper de umiddelbart en vanskelig situasjon ute hos kunden. IQ Data bruker avdelingen IQ Solutions til \u00e5 analysere fremtidens behov og utvikle l\u00f8sninger tilpasset kunden og det enkelte regnskapskontoret. Her har de ansatt spisskompetanse best\u00e5ende av systemkonsulenter med lang fartstid og erfaring fra IT bransjen, samt konsulenter med regnskaps bakgrunn. N\u00e5 venter IQ Data p\u00e5 \u00e5 kunne r\u00e5dgi sine kunder til \u00e5 innf\u00f8re enda mer effektive arbeidsprosesser best\u00e5ende av mer automatiserte tjenester. Vi er i startgropa, men dette er kundestyrt. Vi er klare n\u00e5r de responderer p\u00e5 behovet. Vi har en spennende kundemasse som best\u00e5r av s\u00e6rdeles oppeg\u00e5ende folk. V\u00e5r jobb er \u00e5 hjelpe dem \u00e5 lykkes, sier Odd Ingvar Helgesen. fakta IQ Data best\u00e5r av fire enheter: Drift, Leveranse, Portalutvikling og datterselskapet IQ Solutions. Selskapets kontor er spredt geografisk i Oslo, Tynset, Lillehammer og Vinstra, men de har kunder over hele landet. 11\n\n\n\n12 portrett \u00c5pnet for omstart Steinar Sletten har stjerner i \u00f8ynene. Han snakker om fremtiden. Han snakker om automatisering. Og litt om at det er akkurat ett \u00e5r siden han gikk til sengs med fienden. I dag kan Steinar Sletten fortelle historien med letthet. Nesten tillate seg \u00e5 fleipe litt, siden alt har g\u00e5tt s\u00e5 bra. Selskapet han gr\u00fcndet i 1981 har f\u00e5tt seg en aldri s\u00e5 liten dytt, og har gjenoppst\u00e5tt under nye vinger. Alt i alt en hyggelig slutt, eller omstart for \u00e5 v\u00e6re mer presis. Men sjokket han serverte sine ansatte 12. juni i fjor var alt annet enn hyggelig. Gr\u00fcnderen husker enn\u00e5 i detalj hvordan det var \u00e5 overlevere det som der og da ble mottatt som tidenes st\u00f8rste svik. Hans rundt 50 trofaste medarbeidere s\u00e5 p\u00e5 han i sjokk, vantro og fortvilelse, og mange reagerte med sinne og t\u00e5rer. Vi pleide ikke engang \u00e5 ha lov \u00e5 si navnet Visma i kontorlokalene v\u00e5re. S\u00e5 sterkt var konkurranseinstinktet, forklarer Sletten om det \u00abutenkelige\u00bb han hadde gjort. I alle \u00e5r hadde DI Systemer st\u00e5tt mot konsolideringsprosessene. Med iherdig arbeid og enorm innsatsvilje hadde lille David i 31 \u00e5r bekjempet diverse Goliater, b\u00e5de de p\u00e5 frierferd og de som fors\u00f8kte \u00e5 knuse dem i konkurranse. Det var under et \u00e5r siden de hadde jubilert og feiret akkurat det. Men n\u00e5 sto Sletten alts\u00e5 her med beskjeden om selskapet var solgt. I trekvart \u00e5r hadde han forhandlet i all hemmelighet med Vismas toppsjef, \u00d8ystein Moan. Ledelsen i DI hadde f\u00e5tt beskjeden noen f\u00e5 uker tidligere. Ledelsen forsto veldig raskt at dette var et klokt og riktig valg for framtiden. De ansatte brukte litt lengre tid, sier Sletten. Jeg angrer ikke p\u00e5 noe, men det \u00e5 jobbe i det skjulte var en forferdelig prosess. Inngangen p\u00e5 sommerferien i fjor var alt annet enn hyggelig. Naturlig nok var mange veldig usikre p\u00e5 fremtiden. Men faktum er at vi med unntak av to som frivillig gikk ut og fortsatte i et svensk selskap vi hadde samarbeidet med, har vi ikke mistet noen. Verdien av v\u00e5rt hovedprodukt DI-Business har vokst etter at vi kom inn i Visma, sier Sletten stolt. Vi pleide ikke engang \u00e5 ha lov \u00e5 si navnet Visma i kontorlokalene v\u00e5re. Kundene fikk beskjeden f\u00f8rste gang p\u00e5 NARFs \u00e5rsm\u00f8te i Stavanger i fjor. Sletten informerte NARFs Sandra Riise i et hemmelig m\u00f8te under en trapp p\u00e5 hotellet, hvorp\u00e5 hun sprang den vesle bomben i \u00e5pningstalen. DI ble startet i 1981 som en liten motreaksjon p\u00e5 ferdigtygde fasitl\u00f8sninger fra USA. Den unge \u00f8konomen Steinar Sletten hadde jobbet syv \u00e5r i NCR, med systemer og l\u00f8sninger som han mente det kunne g\u00e5 an \u00e5 lage mye bedre selv for det norske markedet. Han fikk med seg en som kunne \u00f8konomi og en som kunne data, og s\u00e5 startet de opp. De f\u00f8rste \u00e5rene var t\u00f8ffe, men siden 1989 har selskapet vokst jevnt og trutt og hatt veldig trofaste kunder. Vi har dyp respekt for hvordan regnskapskontorene driver relasjonsbygging med sine kunder og har pr\u00f8vd \u00e5 adoptere denne tettheten. Bransjen vi jobber i har fargelagt oss i m\u00e5ten vi jobber p\u00e5. Mange av mine n\u00e6rmeste venner er regnskapsf\u00f8rere, forklarer Sletten. Ogs\u00e5 sin kj\u00e6reste har han funnet gjennom DI. Allerede i 1985 gjorde Sletten ansettelsen som ble avgj\u00f8rende b\u00e5de profesjonelt og privat. Wenche har ledet utviklingsavdelingen i DI og er n\u00e5 department manager i Visma. Paret har barn p\u00e5 hver sin kant fra tidligere forhold. Den felles babyen har alltid v\u00e6rt DI. I fjor talte det trondheimsbaserte softwareselskapet 50 ansatte, med kontorer i Trondheim og Oslo. DI hadde utviklet en omfattende produktportef\u00f8lje innenfor ERP og hadde over 2000 kunder. Selskapet hadde v\u00e6rt fors\u00f8kt kj\u00f8pt opp lenge. F\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av portef\u00f8ljen. Men Sletten var ikke ute etter \u00e5 h\u00f8ste gevinsten av 31 \u00e5rs intenst arbeid, han vil utvikle selskapet videre. 12\n\n\n\n13 13\n\n\n\n14 portrett For \u00e5 klare det trengte de mer muskler. Vi har alltid kommunisert godt med Visma, \u00d8ystein Moan og jeg har hatt \u00e5rlige samtaler opp igjennom. Noe av det de har snakket mye om er den nettbaserte E-fakturatjenesten Visma Autoinvoice, og hvordan DI og Visma kunne utnytte dette produktet sammen. For DI var det viktig \u00e5 f\u00e5 tak i tilstrekkelige ressurser for \u00e5 utvikle videre det vi hadde skapt. Alene kunne DI kanskje levd godt en fire-fem \u00e5r til, men s\u00e5 ville vi begynt \u00e5 slite, mener Sletten. Denne strategiske beslutningsprosessen vet Sletten flere av kundene hans sitter med n\u00e5. Noen kommer til \u00e5 forsvinne. Det er ingen tvil om det. Endringen som foreg\u00e5r i regnskapsbransjen er den st\u00f8rste jeg til n\u00e5 har sett i mine snart 40 \u00e5r som leverand\u00f8r til bransjen, sier Sletten. Han vet at mange mener det har v\u00e6rt ropt \u00abulv\u00bb lenge. Enn\u00e5 er det slik at de fleste regnskapskontor ikke merker s\u00e5 mye til denne utviklingen. De m\u00e5 fortsatt avvise kunder av kapasitetshensyn. Men EHF-standarden som ble innf\u00f8rt av det offentlige i fjor er en katalysator for den videre utviklingen. Tempoet p\u00e5 automatiseringsprosessen \u00f8ker. Snart er alle transaksjoner helautomatiske. Ingen bedriftsleder vil ha behov for \u00e5 f\u00e5 et regnskapskontor til \u00e5 h\u00e5ndtere dette manuelt, n\u00e5r han kan kj\u00f8pe automatiserte tjenester billigere. Samtidig vokser det ikke bare fram ny teknologi. Det vokser fram en ny generasjon bedriftsledere som er vant til \u00e5 la teknologien h\u00e5ndtere mest mulig. Sletten har snakket seg varm n\u00e5, og han gestikulerer ivrig. Han definerer Visma som det mest spennende programvarehuset i Norden og viser til den omfattende utviklingsjobben som foreg\u00e5r i selskapet. Akkurat n\u00e5 er det automatisering som engasjerer meg aller mest. Jeg har ingen fasit for hva som b\u00f8r gj\u00f8res eller ikke gj\u00f8res framover for regnskapsbransjen. Men vi i Visma jobber for \u00e5 finne l\u00f8sninger som vil gj\u00f8re transaksjonene enda enklere elektronisk for regnskapsf\u00f8rerne, og for at vi skal ha de foretrukne transaksjonsl\u00f8sningene. S\u00e5 vil tiden vise hvem som klarer omstillingen og hvordan. Det er en avgj\u00f8rende tid vi er inne i. Noen regnskapskontor kommer til \u00e5 forsvinne. Det er ingen tvil om det. Men mange vil se mulighetene og utvikle seg deretter. Sletten finner det merkelig at Norge er en s\u00e5nn sinke i forhold til resten av Norden n\u00e5r det gjelder elektronisk kommunikasjon. Altinn er Norges kroneksempel, der har vi v\u00e6rt i front. Men ut over det er alle andre nordiske land mye flinkere enn oss til for eksempel automatisering. I Visma diskuterer de omtrent daglig hvordan markedet utvikler seg. De ser med interesse p\u00e5 hvordan bankene bygger seg opp med egne regnskapskontor, og egne transaksjonsl\u00f8sninger. Det er vel trolig at regnskapsmarkedet deler seg i to etter hvert. Enkelte byr\u00e5 vil satse p\u00e5 \u00e5 levere den mest effektive og standardiserte produksjonen til lavest mulig pris. De vil tilby kundene sine skybaserte l\u00f8sninger for utstrakt selvbetjening. Dette vil tiltale 14\n\n\n\n15 mange yngre bedriftsledere. Slike regnskapsbyr\u00e5 kan sikkert mer og mer bli distribusjonskanal for teknologi, nesten et softwareselskap, og v\u00e6re en viktig r\u00e5dgiver ved valg av forretningssystem. Den andre delen av markedet tror Sletten tas av de regnskapsf\u00f8rerne som klarer \u00e5 by p\u00e5 noe ekstra: Som er gode p\u00e5 kundedialog, som yter personlig service, og fikser det meste innenfor \u00f8konomi i tillegg til \u00e5 f\u00f8re regnskap. Disse vil kunne legge vekt p\u00e5 r\u00e5dgiving og spesialisert kompetanse. Den gode klassiske regnskapsf\u00f8reren som har overblikket og kompetansen vil nok for mindre bedrifter kunne erstatte mye av jobben som revisor tradisjonelt har gjort, p\u00e5peker Sletten. \u00d8ystein Moan har lansert tittelen \u00f8konomibutler p\u00e5 rollen regnskapsf\u00f8reren kan ta. Det er alltid risikabelt med sp\u00e5dommer, men Sletten kjenner seg sikker p\u00e5 at mye av produksjonen for Rollen min n\u00e5 er mye friere, og jeg f\u00e5r jobbe med utvikling. Det mest spennende av alt\\! regnskapsf\u00f8rerne blir automatisert. Regnskapsf\u00f8reren vil m\u00e5tte overv\u00e5ke transaksjonene og gripe fatt i unntak og avvik. Prisen de kan ta for slike tjenester blir nok lavere, men tiden som automatiseringen vil spare dem for kan utnyttes for den som er utadvendt og kundeorientert nok til \u00e5 v\u00e6re en sparringspartner for kunden. De fleste bedriftsledere savner noen \u00e5 tenke h\u00f8yt sammen med. Og s\u00e6rlig i sm\u00e5 og mellomstore bedrifter er det mange ledere som trenger noen \u00e5 spille ball med om strategiske valg, p\u00e5peker Sletten. Han tror kundene vil kreve mer dialog enn tidligere og en f\u00f8lelse av at regnskapsf\u00f8reren tar vare p\u00e5 dem. Selv mener han at han personlig vanskelig kunne blitt bedre ivaretatt enn der han jobber n\u00e5. Jeg er en del av gruppen som bestemmer Vismas strategi som leverand\u00f8r og samarbeidspartner til regnskapsbransjen i alle land hvor Visma er, men jeg har ikke personal ansvar lenger. \u00c5 jobbe med personalet var noe av det jeg likte aller best tidligere. Men rollen min n\u00e5 er mye friere, og jeg f\u00e5r jobbe med forretningsutvikling. Det mest spennende av alt\\! sier Sletten, som n\u00e5 har tittelen Business Development Manager i Visma Software AS. Han er full av energi, og r\u00f8per at det skyldes to ting ved siden av gleden ved \u00e5 jobbe som han gj\u00f8r: En tredem\u00f8lle og et flygel. Jeg har begge deler hjemme, og det er for meg viktig rekreasjon. Han kaller det rekreasjon, ikke avkobling. Steinar Sletten er s\u00e5 definitivt fortsatt koblet p\u00e5. 15\n\n\n\n18 tema: konsolidering \u00e5rsverk finnes det n\u00e5 i de store NARF-organiserte regnskapskjedene her til lands. V\u00e5r statistikk omfatter b\u00e5de franchisekjeder og heleide kontor. Og trenden blir mer og mer tydelig. Flere tar del i et st\u00f8rre felleskap for \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 stordriftsfordeler. Registrert to ganger Vi m\u00e5 ta et par forbehold i grafikken v\u00e5r. Det kan finnes franchisekjeder med mer enn 100 ansatte som ikke er med i denne grafiske fremstillingen. I kakediagrammet har vi ogs\u00e5 valgt \u00e5 trekke kaka for kontorene med over 100 ansatte litt ut fra de andre. Det er fordi enkelte kjeder i oversikten b\u00e5de er registrert med hver enkelt avdeling og som samlet kjede. Jobber du for eksempel i et \u00d8konor-kontor med 5-10 ansatte vil du b\u00e5de v\u00e6re med i kakestykket for \u00ab5-10 ansatte\u00bb og i kaka med over 100 ansatte. Knoppskyting Bransjen har vokst sammenhengende i mange \u00e5r og m\u00f8ter flere strukturendringer. Nye akt\u00f8rer er p\u00e5 vei inn i bransjen som f\u00f8lge av etableringen fra revisor milj\u00f8et, bankenes tjenestespekter og posisjonering i forhold til regnskap, bedriftsr\u00e5dgivere og andre, konstaterer markedssjef Bj\u00f8rn Myhrvold i NARF. Ny struktur fremmer nye samarbeidskonstellasjoner og et nytt konkurransebilde. Den teknologiske utviklingen med elektronisk fakturering i EHF-format, nye systeml\u00f8sninger og regnskapsportaler gir b\u00e5de kunder og regnskapsleverand\u00f8rer nye muligheter, men ogs\u00e5 utfordringer for bransjen i 2-5 \u00c5RSVERK 719 SELSKAP \u00e5rsverk 5-10 \u00c5RSVERK 436 SELSKAP \u00e5rsverk 0-2 \u00c5RSVERK 967 SELSKAP 927 \u00e5rsverk \u00c5RSVERK 116 SELSKAP \u00e5rsverk form av marginpress og rasjonalisering av produksjonsoppgaver. Nye produkter og betjeningsl\u00f8sninger vil se dagens lys. Strukturendringene setter krav til ny kompetanse hos regnskapsbyr\u00e5et, sier markedssjefen. Spennende NARF f\u00f8lger utviklingen tett og ser at dette bare blir mer og mer spennende,. Markedssjefen er begeistret for prosessene som er i gang. Han tror dette vil gj\u00f8re bransjen enda mer attraktiv. Bransjen har en gylden mulighet. Det finnes vel ingen andre profesjoner som sitter s\u00e5 tett p\u00e5 virksomhetene her til lands som regnskapsf\u00f8rerne, hvilket er et fantastisk utgangspunkt og en veldig interessant mulighet for \u00e5 kunne utvikle nye tjenester. Mange oppgaver. OVER 100 \u00c5RSVERK 8 SELSKAP \u00e5rsverk \u00c5RSVERK 35 SELSKAP \u00e5rsverk \u00c5RSVERK 103 SELSKAP \u00e5rsverk som ligger n\u00e6rt tilknyttet regnskapsf\u00f8rerens kompetansefelt, vil det v\u00e6re naturlig for n\u00e6ringslivet \u00e5 f\u00e5 bistand p\u00e5. NARF organiserer mellom 75 og 80 prosent av alle regnskapskontor i Norge. De har gjort en liten stresstest i markedet for \u00e5 se hvor urolig de sm\u00e5 kontorene er for \u00e5 bli akterutseilt. Fortsatt er de noks\u00e5 rolige. Selv om EHF-standarden i fjor satte litt fart p\u00e5 det hele, mener de fleste at det vil tar noe tid f\u00f8r automatiseringen er gjennomf\u00f8rt. Effektivisering er uansett det som vil v\u00e6re hovedfokus for de som skal drive godt. Enten de n\u00e5 er revisjonsselskap som begynner med regnskap, kjeder eller banker som kj\u00f8per seg opp, sm\u00e5 byr\u00e5 som sl\u00e5r seg sammen eller sm\u00e5 byr\u00e5 som st\u00e5r alene. fakta Her er v\u00e5r oversikt i ren tekst: Over 100 \u00e5rsverk: 8 selskap totalt \u00e5rsverk \u00e5rsverk: 35 selskap totalt \u00e5rsverk \u00e5rsverk: 103 selskap totalt \u00e5rsverk \u00e5rsverk: 116 selskap totalt \u00e5rsverk 5-10 \u00e5rsverk: 436 selskap totalt \u00e5rsverk 2-5 \u00e5rsverk: 719 selskap totalt \u00e5rsverk 0-2 \u00e5rsverk: 967 selskap totalt 927 \u00e5rsverk nei til revisor Etter bortfallet av revisorplikt for sm\u00e5 aksjeselskaper ble innf\u00f8rt med virkning fra og med regnskaps\u00e5ret Antallet som velger \u00e5 sl\u00f8yfe revisjonen har siden da v\u00e6rt \u00f8kende og if\u00f8lge NARF er det n\u00e5 rundt selskap som har valgt \u00e5 benytte seg av fritaksmuligheten. 18\n\n\n\n19 11. juni ble SpareBank1 Regnskapshuset lansert som en felles merkevare. Det er n\u00e5 etablert regnskapskontor i regi av banken i stort sett hele landet, og alliansen ser seg sultent rundt etter flere den kan kj\u00f8pe. Administrerende direkt\u00f8r Jon Havdal i SpareBank 1 Regnskapshuset Tr\u00f8ndelag forteller at alliansen i l\u00f8pet av fem \u00e5r har tenkt \u00e5 mer enn doble sin st\u00f8rrelse i regnskapsbransjen. 19\n\n\n\n20 tema: konsolidering Vi har n\u00e5 i 2013 til sammen 548 ansatte, 46 ulike kontor og forventer \u00e5 omsette samlet for 415 millioner kroner. Om fem \u00e5r skal vi omsette for over en milliard. Det betyr at vi skal mer enn doble v\u00e5r st\u00f8rrelse, opplyser Jon Havdal p\u00e5 vegne av den nye alliansen. Havdal er administrerende direkt\u00f8r i SpareBank 1 Regnskapshuset Tr\u00f8ndelag. Enkelt oppsummert er planen: De har penger i banken og har tenkt \u00e5 bruke dem. Landets nest st\u00f8rste finansakt\u00f8r gir oss gjennom eierskapet b\u00e5de en sterk finansiell og en sterk industriell kraft. Den skal vi benytte til \u00e5 p\u00e5virke utviklingen i bransjen og ta regnskapstjenestene til et nytt niv\u00e5, lover Havdal. Mange henvendelser Allerede f\u00e5r de ulike kontorene i Regnskapshuset n\u00e6rmest ukentlige henvendelser fra selskap som kan tenke sg \u00e5 bli kj\u00f8pt opp. Det er mange meglere i dette markedet som stadig legger fram interessante prospekt, sier Havdal. Han understreker at de kun er ute etter kontor hvor de kan kj\u00f8pe b\u00e5de ansatte og portef\u00f8ljen. Vi er ikke ute etter \u00e5 kun kj\u00f8pe portef\u00f8ljen. Vi skal etablere oss over hele landet med store og sm\u00e5 enheter. Da m\u00e5 vi ha med oss de som har gjort en god jobb der de er, og som skal fortsette med det under v\u00e5r paraply. SpareBank1 Regnskapshuset er f\u00f8rst og fremst en felles nasjonal merkevare, bygd opp p\u00e5 samme m\u00e5te som EiendomsMegler1-kontorene til SpareBank1-alliansen. T\u00f8ffere konkurranse Den nye alliansen har en grei forklaring p\u00e5 hvorfor de n\u00e5 satser s\u00e5 tungt i dette markedet. Regnskapsbransjen st\u00e5r overfor store omstillinger. Ny teknologi og t\u00f8ffere konkurranse om kunder og ansatte vil prege bransjen. I tillegg vil det skje en tiln\u00e6rming mot flere bransjer, deriblant bank. Det vil \u00e5pne seg unike forretningsmuligheter i samarbeidet mellom bank og regnskapsbransjen, forklarer Havdal. Regnskapshuset vil i samarbeid med SpareBank 1 utvikle konsepter og helhetlige betjeningsl\u00f8sninger for kundene. De frykter ikke at kritikken som kom p\u00e5 70-tallet da mange banker sluttet med \u00e5 drive med regnskap p\u00e5 grunn av p\u00e5stander om samr\u00f8re mellom bank og byr\u00e5 skal gjentas. Vi har de samme krav til fullmakter for bankinnsyn som ethvert annet kontor. Banken f\u00e5r ikke innsyn i mer enn det kunden selv gir fullmakt til. At vi har banken i ryggen betyr at vi har en sterk eier. Ut over det er det opp til alliansen \u00e5 selv utvikle seg og sine produkt. Havdal trekker fram n\u00e6rhet til kundene, lokalt eierskap, proaktiv og h\u00f8y r\u00e5dgiverkompetanse, effektive arbeidsprosesser og kvalitet som noen av b\u00e6rebjelkene i alliansen. Ved siden av felles merkevare er det samarbeid om innkj\u00f8p, teknologi, kompetanse, felles prosesser og utnyttelse av beste praksis-l\u00f8sninger som st\u00e5r sentralt. De bankene som har kj\u00f8pt lokale regnskapskontor og har etablert seg med nye tjenester er forel\u00f8pig: SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Hedmark, Spare- Bank 1 Buskerud-Vestfold, SpareBank 1 Hallingdal Valdres og SpareBank 1 Nordvest. Havdal kjenner seg rimelig sikker p\u00e5 at enda flere av de totalt 15 bankene i alliansen vil kj\u00f8pe opp regnskapskontor. I tr\u00e5d med fundamentet for Spare- Bank 1-alliansen bygges regnskapsvirksomhetene opp med regionalt eier- Jon Havdal overtok i 2007 ledelsen av regnskapskontoret til SpareBank1 SMN, som n\u00e5 er over 30 \u00e5r. 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b32df9a-6ca9-48f0-91a6-40a515c62932"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fulanikrigen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:52Z", "text": "# Fulanikrigen\n\n\n\n**Fulanikrigen** som p\u00e5gikk mellom 1804 og 1810, ogs\u00e5 kjent som **Fulani Jihad** eller **Jihaden til Usman dan Fodio**, var en milit\u00e6r erobring av det som i dag er Nigeria og Kamerun. Den islamske reformatoren Usman dan Fodio, som var blitt utvist fra Gobir av sin tidligere elev student Yunfa i 1802, samlet en fulanih\u00e6r til jihad mot hausakonged\u00f8mmer i nord. Yunfa inns\u00e5 trusselen som Usmans styrker utgjorde og samlet de andre hausaherskerne mot ham.\n\nHausaherskerne tildelte til \u00e5 begynne med jihadister flere tilbakeslag, mest kjent i slaget ved Tsuntua (desember 1804), hvor Usman mistet mer enn 2 000 mann og hvor 200 av dem ble sagt \u00e5 kunne Koranen utenat. Men det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5ret tok Usmans styrker Kebbi og etablerte en permanent base i Gwandu. Med bakgrunn i den allmenne misn\u00f8yen for\u00e5rsaket til dels av sult og skattleggingen til Hausa, fortsatt jihadistene \u00e5 rykke fram og inntok Gobirs hovedstad Alkalawa i 1808 og drepte Yunfa.\n\nUsman samlet de erobrede landene i sitt fulanirike. Suksessen til jihaden inspirerte mange Vest-Afrikaske jihadister seinere, blant andre Massinarikets grunnlegger Seku Amadu, Toucouleur-rikets grunnlegger Umar Tall, Wassoulourikets grunnlegger Samory Tour\u00e9, og Adamawa-emiratets grunnlegger Modibo Adama.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84331f88-c4ce-4720-b23d-713fcc54e2d9"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Alghero-Residence-Europa.303954.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:16Z", "text": " 4.9 \"Rommene er ikke bra.\"\n \n 3.9 \"**61%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 2.8 \"**72%** var misforn\u00f8yd med tekj\u00f8kkenet.\"\n \n 1.4 \"**86%** klaget over badet.\"\n \n 2.9 \"**71%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 1.0 \"**90%** klaget over for lite bad.\"\n \n 0.0 \"**100%** hadde problemer med dusjen.\"\n \n 4.4 \"**56%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n \n 2.7 \"For **73%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n\n 4.4 \"Ikke veldig god komfort.\"\n \n 3.9 \"**61%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 3.3 \"**67%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n \n 1.0 \"**90%** klaget over for lite bad.\"\n\n 4.3 \"Atmosf\u00e6ren var d\u00e5rlig.\"\n \n 2.5 \"**75%** kritiserte dette ikke stilige hotellet.\"\n\n 3.6 \"D\u00e5rlig Internett.\"\n \n Vurdert jun 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n kort vei til strand,stille og rolig litt mer variert frokost. egg 1 gang p\u00e5 10 d\u00f8gn\n Vurdert okt 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Hyggelig personale, god frokost , rent rom, rolig omr\u00e5de, lite st\u00f8y, n\u00e6r havet / badestrand.\n Vurdert jun 2009 av Anonymt\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee80a3d6-1d67-4d8d-bf63-8737f894ba49"} +{"url": "http://www.ifea.no/s%C3%B8knadsskjema-ifea/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:35Z", "text": "Medlemskontingenten i Ifea er basert p\u00e5 antall fagpersoner innen elektro -og automatisering ansatt i bedriften.\n\n**Kontingentsatser for 2016 \n**1-2 personer kr 1.650,- \n3-5 personer kr. 3.450,- \n6-20 personer kr. 7.250,- \n21-50 personer kr. 12.900,- \n51-100 personer kr. 18,700,- \n101-501 personer kr 21.350,- \nInstituttmedlemskap kr 2.550,- (f.eks utdanningsinstitusjoner, h\u00f8gskoler og universiteter) \nPersonlig medlemskap kr. 510,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15e91c6e-b017-44a4-9fad-1c16497d3d45"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Ord-for-ord/I9788249503629", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:00Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nDette brede utvalget inneholder blant annet Espen S\u00f8byes artikler om ukebladet Se og H\u00f8r (\"Familie-albumets redigeringsprinsipp er ogs\u00e5 Se og H\u00f8rs redigeringsprinsipp. Derfor fins det ikke kritikk i Se og H\u00f8r, det fins ikke bilder av noen som gj\u00f8r noe galt\") og tv-programmet \"F\u00f8rst og sist\" \u2026 LES MER (\"Den gode samtalen i .F\u00f8rst og sist. er iscenesatt, et kunstig produkt. Men det skal skapes et bilde av at her fins den gode samtalen, det aller viktigste er at det skapes et bilde av den gode samtalen som er uoppn\u00e5elig\"), og kronikkserien fra Morgenbladet om Statoils korrupsjonssak. To artikler knytter an til S\u00f8byes kritikerroste biografi \"Kathe, alltid v\u00e6rt i Norge\": \"Et m\u00f8rkt kapittel i statistikkens historie?\" og \"Redegj\u00f8relse for utarbeidelsen\", et foredrag om arbeidet med \u00e5 finne en poetikk for biografien om Kathe Lasnik. Bokens lengste artikkel \"Denne skrekkelige tids\u00e5nd\" er en virtuos, kildebasert fortelling som kretser omkring hvorfor Tryggve Andersen ble utvist fra universitetet for ett \u00e5r i 1892, og gir et mangefasettert tidsbilde fra slutten av 1800-tallet. S\u00f8bye plukker vekk en del vedtatte sannheter om Tryggve Andersen. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Dette brede utvalget inneholder blant annet Espen S\u00f8byes artikler om ukebladet Se og H\u00f8r (\"Familie-albumets redigeringsprinsipp er ogs\u00e5 Se og H\u00f8rs redigeringsprinsipp. Derfor fins det ikke kritikk i Se og H\u00f8r, det fins ikke bilder av noen som gj\u00f8r noe galt\") og tv-programmet \"F\u00f8rst og sist\" (\"Den gode samtalen i .F\u00f8rst og sist. er iscenesatt, et kunstig produkt. Men det skal skapes et bilde av at her fins den gode samtalen, det aller viktigste er at det skapes et bilde av den gode samtalen som er uoppn\u00e5elig\"), og kronikkserien fra Morgenbladet om Statoils korrupsjonssak. To artikler knytter an til S\u00f8byes kritikerroste biografi \"Kathe, alltid v\u00e6rt i Norge\": \"Et m\u00f8rkt kapittel i statistikkens historie?\" og \"Redegj\u00f8relse for utarbeidelsen\", et foredrag om arbeidet med \u00e5 finne en poetikk for biografien om Kathe Lasnik. Bokens lengste artikkel \"Denne skrekkelige tids\u00e5nd\" er en virtuos, kildebasert fortelling som kretser omkring hvorfor Tryggve Andersen ble utvist fra universitetet for ett \u00e5r i 1892, og gir et mangefasettert tidsbilde fra slutten av 1800-tallet. S\u00f8bye plukker vekk en del vedtatte sannheter om Tryggve Andersen. \n\nEmner: Samfunnsanalyse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aac52ed9-240b-4e6a-a67f-ab1d53e25cd9"} +{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2008/02/poker-mac-computer.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:25Z", "text": "# Poker for Mac Brukere.\n\n - 2008 Februar 10\n\n - \n\n\nSelv om Mac brukere vil p\u00e5st\u00e5 at deres maskiner er best (og de har sannsynligvis rett), s\u00e5 er det overraskende nok ikke alle pokerrom som tilbyr poker for Mac-brukere. Men vi har brukt litt tid p\u00e5 \u00e5 lage en liste over de pokerrommene som st\u00f8tter Mac systemet. Vi har ogs\u00e5 rangert rommene slik at valget ditt skal bli enklere for deg, men \u00f8nsker du ytterligere informasjon s\u00e5 m\u00e5 du selv lese anmeldelsene for hvert enkelt rom. Over litt tid s\u00e5 regner vi med at flere og flere operat\u00f8rer oppdager hvilken feil de har beg\u00e5tt ved ikke \u00e5 st\u00f8tte Mac.\n\nListen over rom som st\u00f8tter Mac blir n\u00e5 bare lenger og lenger \u2013 s\u00e5 her kan du selv se et utvalg av de rommene som har mac pr. i dag:\n\nFull Tilt Poker er et av de st\u00f8rste og mest markante rommene p\u00e5 markedet i dag. De har et stort utvalg av proffer i teamet sitt og du finner spill p\u00e5 alle niv\u00e5er der.\n\nUnibet Poker flyttet for en tid tilbake over til Microgaming nettverket (Prima Poker) og fikk sannsynligvis enda mer trafikk p\u00e5 sine sider p\u00e5 grunnlag av dette. Mengder med spill p\u00e5 alle niv\u00e5er hele d\u00f8gnet.\n\nHollywood Poker -Stedet som samler alle kjendisene til poker og fest. De har alltid sexy damer i reklamene sine og alltid et godt tilbud til sine spillere. Sjekk ut siden selv og se om du finner en stor TV stjerne \u00e5 spille poker mot da vel\\!\n\nParty Poker \u2013 Det er alltid party p\u00e5 gang hos Party Poker\\! Ryktene sier vel at det er nettopp her du finner de aller fleste og st\u00f8rste 'fiskene' i \u00f8yeblikket. Pr\u00f8v og sjekk ut selv\\!\n\nAbsolute Poker\n\n\u2013 Fikk seg en ganske hard 'tr\u00f8kk' etter skandalen med synlige kort for en periode tilbake. Men stormen har lagt seg rundt dette og det spilles jevnt p\u00e5 de aller fleste niv\u00e5ene der igjen.\n\nPokerRoom \u2013 Et gammelt og \u00e6rverdig rom som ikke gj\u00f8r s\u00e5 mye av seg i markedet, men som alltid er der. Noe mer aktivitet \u00e5 se fra dem i det siste med reklame for store og fine kampanjer.\n\nLadbrokes Poker \u2013 Kanskje lederen av de Europeiske pokerrommene.Kjente for b\u00e5de pokermillionen og cruise i middelhavet og mye mye mer. I hektiske tider kan man se godt over 8000 p\u00e5logget og spillende hos Ladbrokes. De skal ha over 100.000 spillere fra over 100 land registrert i sin database.\n\nPoker Time er en del av MicroGaming nettverket (tidligere kjent som Prima Poker) Microgamingplattformen st\u00f8tter en enorm mengde pokerrom og er annerkjent som en av de beste p\u00e5 markedet.\n\nVi kan ikke gj\u00f8re annet enn \u00e5 anbefales deg som Mac bruker \u00e5 lese litt mer om de forskjellige rommene for \u00e5 finne ut hvem som passer for deg. Men her har vi gjort jobben for deg endel enklere \u00e5 velge. Lykke til med spillingen din\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b88964c1-5a0e-44de-9d7f-a6246d0d8549"} +{"url": "http://eu.ccli.com/no/om-ccli/varemerker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:31Z", "text": "# Varemerker\n\n### Hva er et varemerke (TM)?\n\n### Anvending av varemerke som referanse\n\nDu kan anvende ett av CCLIs varemerker eller produktnavn for \u00e5 henvise spesielt til produktet f\u00e5r \u00e5 markedsf\u00f8re og fremme anvending av materiale, b\u00f8ker, konferenser, s\u00f8knader, visninger o.s.v. Du har tillatelse \u00e5 anvende et av CCLI\u00b4s varemerker som referanse forutsatt at:\n\n - Du godtar disse reglene for CCLI\u00b4s varemerke (Trade Marks) anvending.\n - Du ikke nedverdiger CCLI eller CCLI\u00b4s produkter og tjenster.\n - Du ikke viser ditt navn og logo p\u00e5 et mer i\u00f8yenfallende m\u00e5te en CCLI\u00b4s varemerke.\n - Du inkluderer en dementi om at CCLI ikke sponser, favoriserer eller st\u00f8tter deres produkter og/eller tjenster\n\n-----\n\n### General trademark usage guidelines\n\n1. Bruk de rette markeringer. Bruk store forbokstaver p\u00e5 produktnavnet og benevn varemerket med det rette symbolet som vist ovenfor.**Uriktig:\u00a0** Muligheten av \u00e5 s\u00f8ke etter sanger i SongSelect sin programvare er utmerket.\n \n **Riktig:** Muligheten av \u00e5 s\u00f8ke etter sanger i SongSelect\u00ae sin programvare er utmerket.Dessuten m\u00e5 den f\u00f8rste anvendingen av, eller den mest i \u00f8yenfallende bruken av CCLI\u00b4s produktnavn anvendes i sammenheng med CCLI\u00ae varemerke og i samme type av st\u00f8rrelse, typesnitt, farge og linje.\n \n **Riktig:** CCLI\u00ae SongSelect\u00ae\n\n2. **Anvending av CCLI\\`s varemerke som adjektiv.**Bruk CCLI som adjektiv til \u00e5 beskrive hvordan produktet er. Et varemerke skal bruke sammen med det substantiv det st\u00e5r sammen med.**Uriktig:\u00a0** CCLI\u00ae SongSelect\u00ae er et utmerket produkt.\n \n **Riktig:** CCLI\u00ae SongSelect\u00ae programvare er et utmerket produkt.\n\n3. **Legg til eieretten av CCLI\u00b4s varemerke til CCLI.**N\u00e5r du referere til et av CCLI\\`s varemerker, venligst legg tilf\u00f8lgende notis om at varemerketillegget er passende, liksom p\u00e5 deres produkt, skrevne materiale, utskrift og \"online\".**Riktig:** CCLI og \\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ er varemerke eller registrert varemerke for Christian Copyright Licensing, Inc. i USA\u00a0 og/eller andre land.\n\n-----\n### Retningslinjer for spesielle varemerker\n\n1. Logoer. Du kan ikke bruke noen CCLI logoer (inkl. buttons og grafiske symboler) uten en varemerkelisens fra CCLI. All bruk av varemerkelogoer skal v\u00e6re if\u00f8lge disse retningslinjer og andre retningslinjer i sammenheng med denne logoen.\n2. Handelsartikler. Du kan ikke framstille, selge eller gi bort handelsartikler som b\u00e6rer CCLI's varemerke eller logo unntatt if\u00f8lge en uttrykkelig skriftlig varemerkelisens fra CCLI.\n3. Slagord og uttrykk. Du kan ikke bruke eller imitere et CCLI-slagord eller uttrykk som f.eks. \"tjener menigheten i lovsang\".\n\n-----\n\n### Liste over CCLI varemerker\n\nDenne listen er ene og alene til opplysning for deg. CCLI gir ikke avkall p\u00e5 noen rettigheter til noen CCLI varemerker, tjenestemerker, handelsnavn, produktnavn eller logo som ikke finnes p\u00e5 denne listen. Symbolene nedenfor betegner kun varemerkets status i de Forente Stater. CCLI varemerker kan registreres internasjonalt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2808e7b7-a0d8-48da-a23a-a7595d0d47d7"} +{"url": "https://digitaltmuseum.no/011013440825/edy-john-fra-skissealbum-av-john-w-edy-drawings-norway-1800", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:22Z", "text": " - - Blyantskissene er forarbeid til \"Boydell\u00b4s Picturesque Scenery of Norway,\" London 1920. Skissene skulle senere overf\u00f8res til fargeakvatint og er derfor p\u00e5f\u00f8rt fargehenvisninger.\n \n - **Kunstner** Edy, John William sikker \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "599dd690-3af8-44d3-9bca-692164911ecc"} +{"url": "https://www.proshop.no/Pulsmaaler-og-skritteller/Apple-Watch-38mm-Black-Steel-Black/2531374?b=Apple&o=2064", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:00Z", "text": "Motta og svar p\u00e5 varslinger direkte. M\u00e5l den daglige aktiviteten din. Styr musikken med stemmen. Med Apple Watch f\u00e5r du viktig informasjon og nyttige funksjoner ved \u00e5 l\u00f8fte h\u00e5ndleddet. Ha boardingkort, fordelskort og billetter lett tilgjengelig.F\u00e5 et prikk p\u00e5 h\u00e5ndleddet n\u00e5r du mottar en melding, og svar p\u00e5 den m\u00e5ten som passer deg best. Hvis du vil starte en trenings\u00f8kt, f\u00e5 en veibeskrivelse eller sjekke kalenderen, er det bare sp\u00f8rre.F\u00e5 detaljerte m\u00e5linger under ulike typer trening, for eksempel sykling, l\u00f8ping eller roing. F\u00e5 den gode mestringsf\u00f8lelsen n\u00e5r du fullf\u00f8rer Bevegelse-, Trening- og Oppreist-sirklene. Fortsett \u00e5 bruke treningsappene dine. N\u00e5r du bruker dem under trening, er de med p\u00e5 \u00e5 fullf\u00f8re sirklene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96fb96b8-44e0-4efb-a25f-e536deecf598"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Velmerstot", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:02Z", "text": "**Velmerstot** er det nordligste og h\u00f8yeste fjellet i fjellkjeden Eggegebirge i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den omfatter blant annet fjelltoppen Preu\u00dfische Velmerstot (464 moh.), som ligger i Steinheim-Sandebeck, i Kreis H\u00f6xter s\u00e5vel som fjelltoppen Lippische Velmerstot (441,4 moh.), som ligger i Kreis Lippe. Fjellet er en del av Naturpark Teutoburger Wald / Eggegebirge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "272f2797-c99f-4fcc-ac54-edf32fdd53f5"} +{"url": "https://martabreen.wordpress.com/2013/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:21Z", "text": "# M\u00e5nedlige arkiver: mars, 2013\n\n# Helsepolitikk for dummies\n\nI dag drar jeg til Molde for \u00e5 snakke om boka \u00abRosa streker, r\u00f8de tall. *Jakten p\u00e5 hva som feiler verdens beste helsevesen*.\n\nArrangementet er en del av prosjektet Popvit, en gratis foredragsserie i byens nye flotte kulturhus Plassen.\n\nH\u00e5per vi ses i kveld, moldensere\\!\n\nKlokka 1900, Storyville, PLASSEN\n\n# Deilig \u00e5 svette\u00a0litt\\!\n\nav martabreen den mars 11, 2013 | 2 kommentarer\n\n\n\nV\u00e5ren n\u00e6rmer seg og det er p\u00e5 tide \u00e5 komme i fysisk form.\n\nMen \u00e6sj \u2013 tenker kanskje du \u2013 jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 ufiks p\u00e5 trening\\! Med svett joggedress og slaskete sports-bh\\!\n\nSlik beh\u00f8ver det ikke v\u00e6re. Hennes & Mauritz-magasinet gir oss mange flotte og superpraktiske eksempler p\u00e5 hvordan vi kvinner kan holde glamourfaktoren oppe mens vi pumper jern. \n\nSATS, here I come\\!\n\nApropos: Bare \u00e9n uke igjen til Birken. Elisa er allerede klar.\n\n\nChampagnebakrusen fra 8. mars er i ferd med \u00e5 forlate kroppen. Og hva passer vel da bedre enn en rolig s\u00f8ndag p\u00e5 museum?\n\nI dag klokka 13 skal jeg m\u00f8te blogger og H\u00f8yrepolitiker Heidi Nordby Lunde (t.v) og leder i Norges Bygdekvinnelag, Katrine Kleveland (t.h.), til samtale om damer og s\u00e5nt.\n\nEr debatten om tidsklemma et kjernesp\u00f8rsm\u00e5l i dagens feminisme eller et symptom p\u00e5 backlash? B\u00f8r Likestilllingsdepartementet legges ned? Kan det bli for mye hjemmelaget mat?\n\nSamtalen etterf\u00f8lges av en omvisning p\u00e5 utstillingen \u00abFinstemte kvinnfolk\u00bb.\n\n# Skal det v\u00e6re en\u00a0bleiekake?\n\nav martabreen den mars 5, 2013 | 2 kommentarer\n\nVi har f\u00e5tt et nytt blad i hyllene: \u00abBabyDr\u00f8m\u00bb.\n\nHer kan du blant annet lese om \u00abde ni magiske m\u00e5nedene\u00bb, hvordan du som gravid kan \u00abkle deg som en superstjerne\u00bb og f\u00e5 gode r\u00e5d til *babyshoweren*.\n\nGravide kvinner p\u00e5 en seng av roseblader, stellevesker fra Marc Jacobs og nusselige babyer i dyp s\u00f8vn p\u00e5 annenhver side \u2013 alt i duse pasteller, selvsagt.\n\nMed slikt lesestoff er det ikke underlig at enkelte kvinner f\u00e5r realitetsjokk n\u00e5r ungene kommer\u2026\n\n\n\n\u00abHva med \u00e5 gi din gravide vertinne en bleiekake?\u00bb tipser bladet.\n\nDu bare ruller sammen en rekke bleier med gummistrikker, silkeb\u00e5nd, cellofan og smokker, til det ligner en bl\u00f8tekake. Fantastisk dekorativt og ikke minst nyttig\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "432d8052-f0f1-454f-ae8f-490147ac4291"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Minst-500-skal-bort-i-Norske-Skog-i-Norge-199420b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:00Z", "text": "# Minst 500 skal bort i Norske Skog i Norge\n\n1.200 \u00e5rsverk skal bort fra Norske Skogs fabrikker over hele verden i l\u00f8pet av de kommende to \u00e5rene. I Norge blir omkring 500 personer rammet av nedbemanning. Hvem som rammes blir klart i mars.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd371806-286b-4910-afe3-53f4fb90c7b0"} +{"url": "http://www.helsport.no/helsport-link-baeresystem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:14Z", "text": "# Helsport LINK b\u00e6resystem\n\nN\u00e5r du skal b\u00e6re tung sekk over flere dager i t\u00f8ft, norsk fjellterreng vil kroppen belastes ut over det den er vant med. Da er du avhengig av et b\u00e6resystem som er godt \u00e5 b\u00e6re ogs\u00e5 etter flere dager. Den viktigste oppgaven b\u00e6resystemet har, er \u00e5 gi kroppen gode arbeidsforhold.\n\n### Dette er noen av de viktigste problemstillingene ved \u00e5 b\u00e6re tung sekk\u00a0\n\n - Man blir som regel g\u00e5ende fremoverb\u00f8yd med krum rygg\n - Man m\u00e5 bruke krefter p\u00e5 \u00e5 stabilisere ryggsekken fordi den beveger seg i forhold til kroppen\n - Hoftebeltet klemmer p\u00e5 hofteleddsb\u00f8yer og setemusklatur, slik at man blir stiv i musklene og f\u00e5r redusert bevegelighet.\n\nMed utgangspunkt i disse tre problemstillingene, og etter lang tids utvikling, basert p\u00e5 forskning, mye testing og tilbakemeldinger fra brukere, ble b\u00e6resystemet Helsport LINK\u00ae lansert i 2011.\n\n\u00a0\n\n### Om Helsport LINK TM\n\n\n\nGod stabilitet gj\u00f8r at du vil bruke mindre krefter p\u00e5 \u00e5 stabilisere massen du b\u00e6rer p\u00e5 ryggen. Samtidig vil det ogs\u00e5 gj\u00f8re at du f\u00e5r st\u00f8rre grad av kontroll og balanse i vanskelige situasjoner. \u00a0Dette har vi f\u00e5tt til gjennom \u00e5 konstruere direkte koblinger mellom sekken og b\u00e6resystemet. Skulderreimene er festet til ryggens b\u00e6rende struktur via en enhet som ogs\u00e5 gir mulighet for h\u00f8yderegulering av rygglengden (Rygglengden kan enkelt tilpasses. Det er lagt stor vekt p\u00e5 at justeringssystemet ikke skal forringe stabiliteten eller b\u00e6rekomforten for sekken).\u00a0V-formede aluminiumsskinner med tverravstiving s\u00f8rger for god stabilitet kombinert med plastavstiving som skjermer ryggen mot utstikkende gjensander.\n\n\n\nN\u00e5r du g\u00e5r hjelper ryggens naturlige S-form til med \u00e5 ta opp st\u00f8t og belastning. Denne funksjonen b\u00f8r opprettholdes ogs\u00e5 n\u00e5r du b\u00e6rer sekk for \u00e5 unng\u00e5 overbelastning og eventuelle skader. Internasjonal forskning viser ogs\u00e5 at dersom man f\u00e5r g\u00e5 med naturlig svai i ryggen, bruker man mindre energi p\u00e5 \u00e5 b\u00e6re tungt, enn om man g\u00e5r med krum rygg. \u00a0Utformingen av b\u00e6resystemet Helsport LINKTM gj\u00f8r at du blir hjulpet til \u00e5 opprettholde riktig kroppsholdning. Spesielt er korsryggputas utforming og vinkel i nedre del av ryggen viktig i denne sammenhengen. Dette gj\u00f8r at du bruker mindre krefter p\u00e5 \u00e5 stabilisere sekken, og belaster ryggen p\u00e5 en best mulig m\u00e5te.\n\n\n\nSetemuskelaturen og hofteleddb\u00f8yerene p\u00e5 fremsiden brukes aktivt n\u00e5r du g\u00e5r i ulendt terreng. Det er derfor viktig at hoftebeltet p\u00e5 ryggsekken ikke klemmer un\u00f8dig p\u00e5 disse muskelgruppene. Beltel\u00f8sningen p\u00e5 Helsport LINKTM er utformet med avlastningssoner slik at det klemmer minst mulig p\u00e5 de viktigste muskelgruppene. Beina f\u00e5r dermed rikelig tilf\u00f8rsel av oksygen n\u00e5r de skal jobbe hardt i t\u00f8ft terreng, samtidig som bevegeligheten blir optimal.\n\n### Vi har sekker i b\u00e5de PRO og X-TREM segmentet med dette b\u00e6resystemet, og utf\u00f8relsene er noe tilpasset de ulike kategoriene:\u00a0\n\nPRO: Fast og lett polstring som gir god lastfordeling. Passer best for brukere som er vant og trent til \u00e5 g\u00e5 med tung sekk.\n\nX-TREM: Bred og fast polstring i belte og skulderreimer. Noe st\u00f8rre dimensjoner enn i de to andre kategoriene. Dette fordi sekkene i denne kategorien er beregnet p\u00e5 store sekker med ekstremt tung last.\n\nTeknisk info\n\n1. N\u00f8dflagg\n2. Materialer\n3. Detaljer\n4. Flex-konseptet\n\nN\u00e5r du skal b\u00e6re tung sekk over flere dager i t\u00f8ft, norsk fjellterreng vil kroppen belastes ut over det den er vant med. Da er du avhengig av et b\u00e6resystem som er godt \u00e5 b\u00e6re ogs\u00e5 etter flere dager. Den viktigste oppgaven b\u00e6resystemet har, er \u00e5 gi kroppen gode arbeidsforhold.\n\n### Dette er noen av de viktigste problemstillingene ved \u00e5 b\u00e6re tung sekk\u00a0\n\n - Man blir som regel g\u00e5ende fremoverb\u00f8yd med krum rygg\n - Man m\u00e5 bruke krefter p\u00e5 \u00e5 stabilisere ryggsekken fordi den beveger seg i forhold til kroppen\n - Hoftebeltet klemmer p\u00e5 hofteleddsb\u00f8yer og setemusklatur, slik at man blir stiv i musklene og f\u00e5r redusert bevegelighet.\n\nMed utgangspunkt i disse tre problemstillingene, og etter lang tids utvikling, basert p\u00e5 forskning, mye testing og tilbakemeldinger fra brukere, ble b\u00e6resystemet Helsport LINK\u00ae lansert i 2011.\n\n\u00a0\n\n### Om Helsport LINK TM\n\n\n\nGod stabilitet gj\u00f8r at du vil bruke mindre krefter p\u00e5 \u00e5 stabilisere massen du b\u00e6rer p\u00e5 ryggen. Samtidig vil det ogs\u00e5 gj\u00f8re at du f\u00e5r st\u00f8rre grad av kontroll og balanse i vanskelige situasjoner. \u00a0Dette har vi f\u00e5tt til gjennom \u00e5 konstruere direkte koblinger mellom sekken og b\u00e6resystemet. Skulderreimene er festet til ryggens b\u00e6rende struktur via en enhet som ogs\u00e5 gir mulighet for h\u00f8yderegulering av rygglengden (Rygglengden kan enkelt tilpasses. Det er lagt stor vekt p\u00e5 at justeringssystemet ikke skal forringe stabiliteten eller b\u00e6rekomforten for sekken).\u00a0V-formede aluminiumsskinner med tverravstiving s\u00f8rger for god stabilitet kombinert med plastavstiving som skjermer ryggen mot utstikkende gjensander.\n\n\n\nN\u00e5r du g\u00e5r hjelper ryggens naturlige S-form til med \u00e5 ta opp st\u00f8t og belastning. Denne funksjonen b\u00f8r opprettholdes ogs\u00e5 n\u00e5r du b\u00e6rer sekk for \u00e5 unng\u00e5 overbelastning og eventuelle skader. Internasjonal forskning viser ogs\u00e5 at dersom man f\u00e5r g\u00e5 med naturlig svai i ryggen, bruker man mindre energi p\u00e5 \u00e5 b\u00e6re tungt, enn om man g\u00e5r med krum rygg. \u00a0Utformingen av b\u00e6resystemet Helsport LINKTM gj\u00f8r at du blir hjulpet til \u00e5 opprettholde riktig kroppsholdning. Spesielt er korsryggputas utforming og vinkel i nedre del av ryggen viktig i denne sammenhengen. Dette gj\u00f8r at du bruker mindre krefter p\u00e5 \u00e5 stabilisere sekken, og belaster ryggen p\u00e5 en best mulig m\u00e5te.\n\n\n\nSetemuskelaturen og hofteleddb\u00f8yerene p\u00e5 fremsiden brukes aktivt n\u00e5r du g\u00e5r i ulendt terreng. Det er derfor viktig at hoftebeltet p\u00e5 ryggsekken ikke klemmer un\u00f8dig p\u00e5 disse muskelgruppene. Beltel\u00f8sningen p\u00e5 Helsport LINKTM er utformet med avlastningssoner slik at det klemmer minst mulig p\u00e5 de viktigste muskelgruppene. Beina f\u00e5r dermed rikelig tilf\u00f8rsel av oksygen n\u00e5r de skal jobbe hardt i t\u00f8ft terreng, samtidig som bevegeligheten blir optimal.\n\n### Vi har sekker i b\u00e5de PRO og X-TREM segmentet med dette b\u00e6resystemet, og utf\u00f8relsene er noe tilpasset de ulike kategoriene:\u00a0\n\nPRO: Fast og lett polstring som gir god lastfordeling. Passer best for brukere som er vant og trent til \u00e5 g\u00e5 med tung sekk.\n\nX-TREM: Bred og fast polstring i belte og skulderreimer. Noe st\u00f8rre dimensjoner enn i de to andre kategoriene. Dette fordi sekkene i denne kategorien er beregnet p\u00e5 store sekker med ekstremt tung last.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cd4945a-cf7d-4197-a1e5-b5bef03bfbd3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/BMW_Z3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:00Z", "text": "\n**BMW Z3**, roadster produsert av BMW i perioden 1996\u20132002.\n\nBMW Z3 ble lansert i forbindelse med James Bond-filmen GoldenEye. I denne filmen kj\u00f8rte James Bond for f\u00f8rste gang BMW. BMW Z3 er en roadster med flere trekk fra den klassiske BMW 507 som ble produsert p\u00e5 1950-tallet. Z3 ble ogs\u00e5 laget i en coup\u00e9versjon.\n\nZ3 ble etterfulgt av Z4.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fbaaa30-3ca5-408e-bf1d-0851e3afae69"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/trening/article823808.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:32:27Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Klar for 54 km:\n\n## SLIK legger du opp l\u00f8pet\n\n### Alle vil g\u00e5 Birken s\u00e5 fort som mulig. Men du har f\u00e5 eller ingen skiturer p\u00e5 denne lengden i l\u00f8pet av vinteren. Og det er det mye bakker med tre lange stigninger som skal forseres.\n\n\n\nHALVVEIS: N\u00e5r du kommer hit, mot toppen av Raufjellet, er 2 av 3 fjelltopper unnagjort. Den som fortsatt er pigg, har disponert rett. \u00a9 Birkebeinerrennet\n\n\nAnders Fiskvik\n\nOppdatert 14.3.13\n\nPublisert 14.3.13\n\nVekkeklokka ringer antageligvis alt for tidlig p\u00e5 en l\u00f8rdag, men det er smart \u00e5 ha god tid. Man trenger god tid for \u00e5 f\u00e5 i seg en god frokost, pakke sakene og komme seg til Rena sentrum. Beregn god tid p\u00e5 starten da busstransport opp til start, bagasjelevering, dobes\u00f8k og skitesting tar tid. Jeg pleier \u00e5 v\u00e6re oppe p\u00e5 starten 1-1,5 time f\u00f8r jeg skal starte. Det er bredt og mange spor i starten p\u00e5 Birken, s\u00e5 det er god tid til \u00e5 komme seg frem i pulja, men om du vet du er blandt de sterkeste i din pulje kan det v\u00e6re en fordel \u00e5 legge ut skiene i startsporet n\u00e5r feltet ditt \u00e5pner, s\u00e5 sjekk dette p\u00e5 birken sine nettsider. Husk ogs\u00e5 \u00e5 holde deg varm f\u00f8r start, ikke lever bagasjen med ekstra kl\u00e6r for tidlig og hold deg i bevegelse s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re. F\u00e5 ogs\u00e5 med deg speakerens oppdaterte v\u00e6rinfo fra fjellet og test skiene. Ut i fra dette m\u00e5 du vurdere om du m\u00e5 sm\u00f8re mer eller om du har truffet med det du la dagen f\u00f8r.\n\nDen f\u00f8rste stigningen opp til D\u00f8lfjellet er lang og det mange som har g\u00e5tt i veggen allerede her. Det er som de gamle birkebeinerne sier \"det er ingen som har tatt merket opp til Skramstad, men mange som har mistet det her\". Om du har g\u00e5tt f\u00f8r legger du en plan for l\u00f8pet i forhold til egen form, er du ny s\u00e5 studer l\u00f8ypeprofilen og legg en slagplan for hvordan du skal disponere kreftene. Det er mye \u00e5 hente p\u00e5 det mentale, er man godt forberedt og vet hva som venter er det lettere \u00e5 takle opp- og nedturer underveis. I et s\u00e5 langt l\u00f8p m\u00e5 man regne med at det kommer tyngre perioder. Og basert p\u00e5 erfaringer kommer en av de tyngre periodene fra Kvarstaddammen. Da har man passert halveis og sittet lenge i hockey, bakkene opp mot Midtfjellet skiller klinten fra hveten p\u00e5 dette tidspunktet\\!\n\n#### Ikke bare oppoverbakke det gjelder\n\nNoen ting b\u00f8r man imidlertid fokusere p\u00e5 for \u00e5 slipppe \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en smell halveis. Det som skiller langrenn fra en del andre kondisjonsidretter er at det er ekstremt mye \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 teknisk riktig. G\u00e5r man litt billigere p\u00e5 hvert tak, blir det mye tid og krefter spart i l\u00f8pet av 54 km. S\u00e5 tenk teknikk og pr\u00f8v \u00e5 g\u00e5 avslappet. Dette forutsetter feste p\u00e5 skia, det er veldig mange kilometer diagonalgang i Birken, og sitter ikke skia blir dette mas og kjas. S\u00e5 er skia elendig opp mot Skramstadsetra, stopp \u00e5 sm\u00f8r, totalt vil dette l\u00f8nne seg\\! Samtidig er det mange som er gode p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 alt for fort i motbakkene, men husk at det er her du potensielt kan bruke alt for mye krefter. Mange glemmer at et skirenn best\u00e5r av \u00e5 komme seg fortest fra start til m\u00e5l, og at det best\u00e5r av b\u00e5de motbakker, flater og nedoverbakker. I samtlige partier er det mulig \u00e5 spare tid\\! Alt i alt vil det l\u00f8nne seg \u00e5 ha litt krefter n\u00e5r man bikker over toppen p\u00e5 bakkene. Det er i det lettere terrenget de gode g\u00e5r virkelig fort\\! Det hjelper lite \u00e5 g\u00e5 1 minutt fortere oppover til Midtfjellet, om man taper 5 minutter p\u00e5 flatene mot Sjusj\u00f8en. En annen myte er at det bare er nedover fra Sjusj\u00f8en til m\u00e5l, dette er tullprat og man f\u00e5r en psykisk og fysisk knekk om man innstiller seg p\u00e5 dette. De siste 6-7 kilometerne mot m\u00e5l p\u00e5 Birkebeineren skistadion er stort sett flate og her er det mange minutter \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 ha igjen litt krefter\\!\n\nDen jevne mosjonist har nok ogs\u00e5 mye \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 tenke taktikk underveis. I Birken er det mye folk hele veien, og alltid en god rygg eller gruppe man ka g\u00e5 med. Pr\u00f8v \u00e5 legg deg bak noen som har en god rytme og som det er naturlig for deg \u00e5 f\u00f8lge. Om man ligger bak noen som maser og glipper mye blir det mest pes \u00e5 tilpasse seg rytmen til l\u00f8peren foran, da kan du like gjerne ligge foran selv. Men bidra ogs\u00e5 i gruppen med \u00e5 dra selv der du klarer, om alle i gruppen bidrar der de er sterkest vil totaltiden bli best. De som er gode i staking drar her, de som g\u00e5r best i bakkene drar her og de med best gli ligger foran i nedoverbakkene. Det hjelper veldig mye mentalt \u00e5 g\u00e5 med en gruppe, da har man en rygg \u00e5 f\u00f8lge og trenger bare fokusere alt p\u00e5 \u00e5 henge med mannen foran. Uansett om man g\u00e5r med en gruppe eller ikke b\u00f8r du dele opp et s\u00e5 langt Birken i delm\u00e5l, dette gj\u00f8r det lettere \u00e5 fokusere og yte best mulig. Hver av de tre toppene er naturlige m\u00e5l, i tillegg er Skramstadsetra, Kvarstad og Sjusj\u00f8en naturlige delm\u00e5l underveis.\n\n#### N\u00f8drasjon i sekken\n\nN\u00e5r det gjelder mat og drikke underveis er det viktigste \u00e5 f\u00e5 i seg drikke p\u00e5 alle drikkestadsjoner, 1-2 kopper med drikke p\u00e5 hver stasjon. \u00c5 spare 4 sekunder p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 rett gjennom drikkestasjoen kan fort koste minutter mot slutten. Sportsdrikk er det som gir mest energi, men er hardt for magen, s\u00e5 pr\u00f8v det ut p\u00e5 forh\u00e5nd. En annen fordel med sportsdrikk er at det ogs\u00e5 inneholder salter og mineraler som kan forhindre krampe. Personlig g\u00e5r jeg lei sportsdrikk i l\u00f8pet av et s\u00e5 langt l\u00f8p, s\u00e5 jeg g\u00e5r over til cola eller cola blandet med kaffe mot slutten. I tillegg til drikke b\u00f8r du ha et par sportsbarer i sekken for \u00e5 f\u00e5 innp\u00e5 noe skikkelig n\u00e6ring. Siden du uansett skal b\u00e6re 3,5 kilo p\u00e5 ryggen b\u00f8r du ogs\u00e5 legge nedi et par skikkelige br\u00f8dskiver. Dette er n\u00f8drasjon om man g\u00e5r rett i veggen opp\u00e5 fjellet. Hvor mye du b\u00f8r spise avhenger selvf\u00f8lgelig av hvor lang tid du bruker. De beste som g\u00e5r under 3 timer klarer seg med en sportsbar eller to underveis, mens om du bruker seks-syv timer b\u00f8r du spise noen br\u00f8dskiver underveis.\n\nGj\u00f8r du alle disse tingene riktig vil det antageligvis gj\u00f8re ferden over fjellet til en god opplevelse og et minne du vil huske med glede. Husk at Birken er folkefest og moro, det er det mange som glemmer i strabasene etter \u00e5 n\u00e5 merket eller sl\u00e5 kollegaene. Bruk folkelivet langs l\u00f8yps som inspirasjon for \u00e5 ta ut litt ekstra, ikke noe annet turrenn kan by p\u00e5 s\u00e5 mye publikum og stemning underveis.\n\nGod tur\\!\n\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Aktualitet, krigshistorier, action, eventyr, popul\u00e6rhistorie og friluftsliv. En mengde temautgaver er inkludert i abonnementet: Vi Menn Bil, Vi Menn B\u00e5t, Vi Menn Bobil og Vitenskap & Historie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a03216af-eb7e-4cdd-aa03-091a0d7e8089"} +{"url": "http://groove.no/anmeldelse/59914696/all-for-you-janet-jackson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:31Z", "text": " \n\nSex, please\\! I'm a Jackson.\n\nNyskilt megastjerne med broget familiebakgrunn s\u00f8ker elskebass.\n\nDel p\u00e5 Facebook25.05.2001\n\n\u00c5lbings, sett titlene p\u00e5 denne skiva i rekkef\u00f8lge, koble diverse uttalelser fra \u00e5rets intervjuer og jeg tror man f\u00e5r en kontaktannonse som avleirer seg cirka slik: \n \n\"Nyskilt megastjerne med broget familiebakgrunn s\u00f8ker deg, kj\u00e6re elskebass. Du er klar for s\u00e5 vel Kama Sutra som r\u00e5 uforpliktende sex. Noe fast forhold er jeg ikke rede for - dersom du sovner eller vil g\u00e5 spiller det ingen rolle, men tiden akkurat n\u00e5 f\u00f8les sv\u00e6rt riktig for uforpliktende eksotiske seksuelle eksperimenter. Hjelp meg \u00e5 finne veien mot bedre dager, vekk fra en tid med lamme f\u00f8lelser. Diskresjon ingen garanti, men t\u00f8r du, t\u00f8r jeg. \n \nBill. mrk. Someone to Call a Lover\" \n \nKj\u00f8ss p\u00e5 trappa, her er det hormoner i sving. Det tok tydeligvis 35 \u00e5r for denne dama \u00e5 finne ut akkurat hvor kult det er med sex, men n\u00e5 da hun f\u00f8rst har gjort det setter'a det skikkelig i system. Litt satt p\u00e5 spissen kan en si at damas sexliv for tiden markedsf\u00f8res av det multinasjonale selskapet Virgin - DET kaller jeg reklame. Diskresjon er s\u00e5ledes intet ord for Janets vokabular post skilsmisse. \n \nHva er det s\u00e5 Virgin markedsf\u00f8rer? De promoterer fortsettelsen p\u00e5 samarbeidet mellom Janet Jackson og to av de mange \"soulsuperprodusentene\", Jimmy Jam og Terry Lewis - et forhold som faktisk strekker seg tilbake til 1989s \"Rhythm Nation 1814\". Janet er med andre ord ikke dama som hopper ut i det uten sikkerhetsnett. P\u00e5 den annen side er verken megastjerner eller st\u00f8rre plateselskaper statistisk sett s\u00e6rlig interessert i \u00e5 endre p\u00e5 et vinnende lag, s\u00e5 vi kan godt tildele henne litt resignert forst\u00e5else i m\u00f8te med et produkt som neppe kommer til \u00e5 snu opp ned p\u00e5 noens oppfattelse av Janet Jackson som varemerke. \n \nJam og Lewis leverer varene med et sedvanlig hovedtrykk i frekvensregisteret rundt bass og trommer og s\u00e5nt blir det radiospill av. Heller ikke s\u00e6rlig spennende, men sv\u00e6rt proft, effektivt og st\u00f8dig arbeid blir kommentaren til produksjonsarbeidet. Nei, forresten en ting til; dersom du syns tittelkuttet og f\u00f8rstesingelen l\u00e5t tamt p\u00e5 TV kommer du til \u00e5 bli positivt overrasket n\u00e5r du f\u00e5r den p\u00e5 et godt anlegg. Her er det masse krydderier og produksjonsdetaljer \u00e5 ta tak i for den som vil. Materialet ellers er en jevnt fordelt masse av catchy soulpopere, sm\u00e5 dialogavbrekk (girltalk, fnising) og sedvanlige ballader. Kjedelig i utgangspunktet, men samtidig nesten irriterende solid og med en viss evne til \u00e5 henge seg opp i \u00f8regangene. \n \n\"All For You\" er ogs\u00e5 en 73 minutter lang feiring av at Janets ekteskap relativt nylig gikk \u00e5t skogen. Dette inneb\u00e6rer helt tydelig at en vanvittig str\u00f8m av energi har beveget seg gjennom denne jenta og inspirert henne til en eksponering av en ny og mer utilsl\u00f8rt personlig seksualitet. Musikalsk er hun lettere tilgjengelig enn det hun var p\u00e5 \"The Velvet Rope\" fra '97, der blant annet \"Got 'Till It's Gone\" viste mer kontemplative kvaliteter enn hva vanlig har v\u00e6rt i Janets diskografi. Hun er proff nok til \u00e5 samle det ene sure oppst\u00f8tet i en l\u00e5t, den n\u00e6r hatske \"Son of a Gun (I Betcha Think This Song is About You)\" hvor hun har hentet hjelp fra ringrevemora Carly Simon. Og her tar hun til gjengjeld i ordentlig jamf\u00f8rt med hva vi er vant med fra en ellers servil og kj\u00f8nnsl\u00f8s Jackson-familie: Ord som \"mutherfuckers\" og \"nigga\" baner veien for setninger som \"I'd rather keep the trash and throw you out/Stupid bitch in my beach house\" Hey, Janet er pissed og det er full humor. Kult... \n \n...men oppsummeringsvis er dette i all hovedsak fin, luftig sommerpop fra ei dame som for tida har det veldig bra med seg selv - verken mer eller mindre. Tipper det blir mange som svarer p\u00e5 Janets forlokkende kontaktannonse.\n\n\u00a0\nFortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en p\u00e5pekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d20088f0-1b4e-4903-b2cc-7c6780e1c76d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Starhawk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:35Z", "text": "# Starhawk\n\n\n\nStarhawk\n\n**Starhawk**, egentlig **Miriam Simos** (f\u00f8dt 17. juni 1951 i St. Paul, Minnesota) er en amerikansk aktivist og frontfigur innen psykoterapi, new age, wiccaaktig modergudinnetenkning og \u00f8kofeminisme. Hun bor i San Francisco.\n\nHennes bok *The Spiral Dance* (1979) ble et viktig grunnlag for nyhedendommen. Hun har \u00abikke bare fremhevet det feministiske, men ogs\u00e5 det \u00f8kologiske aspektet ved Wicca\u00bb. Boken \u00abtematiserer b\u00e5de en \u00f8kologisk og nypaganistisk naturforst\u00e5else, som begge dreier seg om en feiring av Modergudinnen\u00bb.^(\\[1\\])\n\n1. **^** Sitat fra Mehren & Skys innledning i antologien *New Age*, 2007. Et utdrag fra *Spiraldansen* inng\u00e5r i denne antologien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b0f7980-8781-4a9d-af84-5a9b0ba84977"} +{"url": "http://docplayer.me/4773468-Ntnu-s-sak-29-08-norges-teknisk-naturvitenskapelige-universitet-14-05-2008-sa-ams-arkiv-8-1094-n-o-t-a-t.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:40:54Z", "text": "1 NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av best\u00e5tt eksamen N O T A T Tilr\u00e5ding: Styret vedtar endring i Forskrift av nr om studier ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU): 30 nr. 3 skal lyde: Dersom studenten har best\u00e5tt, har han/hun rett til \u00e5 framstille seg bare \u00e9n gang i hvert emne for \u00e5 forbedre karakteren. Hvis studenten har meldt seg til eksamen, og ikke trukket seg innen den fristen som er fastsatt av studiedirekt\u00f8ren, telles dette som et fors\u00f8k. Det er beste karakter som teller. Der karakteren fastsettes p\u00e5 grunnlag av flere delvurderinger, m\u00e5 alle vurderingene tas opp igjen. Endringen gjelder fra studie\u00e5ret 2008/ Bakgrunn Studentrepresentantene i Styret ba i styrem\u00f8te den om at bestemmelsen om gjentak for best\u00e5tt eksamen i NTNUs studieforskrift ble tatt opp til ny vurdering. Saken ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring til fakultetene, forvaltningsutvalgene og Studenttinget med h\u00f8ringsfrist Vi ba om h\u00f8ringsinstansenes synspunkter p\u00e5 hvilke restriksjoner det burde v\u00e6re p\u00e5 gjentak av best\u00e5tt eksamen (f.eks antall pr. studie\u00e5r, antall ganger pr. emne, beste eller siste karakter) og Studenttingets tidligere forslag (Studenttingssak 15/05) om \u00e5 innf\u00f8re 3-gangersregelen. Bestemmelsen i gjeldende studieforskrift 30 nr. 3 lyder: Dersom studenten har best\u00e5tt, har han/hun rett til \u00e5 framstille seg \u00e9n gang i ett emne i hvert studie\u00e5r for \u00e5 forbedre karakteren. Det er da beste karakter som teller. Der karakteren fastsettes p\u00e5 grunnlag av flere delvurderinger, m\u00e5 alle vurderingene tas opp igjen. Dette inneb\u00e6rer at studenten bare kan gjenta ett emne pr. studie\u00e5r for \u00e5 forbedre karakteren. Da bestemmelsens formulering ikke er helt klar ang\u00e5ende adgangen til \u00e5 gjenta samme emne flere ganger, har bestemmelsen blitt praktisert slik at samme emne kan gjentas i senere studie\u00e5r. Gjentak av best\u00e5tt eksamen forutsetter at emnet tilbys ved ordin\u00e6r eksamen. Studenter kan ikke ta gjentak av best\u00e5tt eksamen ved utsatt eksamen. Side 1 av 6\n\n\n\n2 NTNU har ingen begrensning mht hvor mange ganger en student kan stryke i et emne. Historikk Gjeldende bestemmelse for gjentak av best\u00e5tt eksamen ble innf\u00f8rt fra h\u00f8sten 2003, men med en overgangsordning for de allmennvitenskapelige studiene p\u00e5 ett \u00e5r slik at bestemmelsen ble innf\u00f8rt fra h\u00f8sten 2004 for de studentene som tidligere hadde hatt 3-gangersregelen (totalt 3 fors\u00f8k i samme emne, stryk og best\u00e5tt til sammen). F\u00f8r 2003 var reglene for gjentak ulik ved de allmennvitenskapelige studiene og siv.ing./ siv.ark.studiet. De allmennvitenskapelige studiene hadde 3-gangersregelen med adgang til dispensasjon for et fjerde fors\u00f8k i s\u00e6rlige tilfeller. Ved siv.ing. og siv.ark. var det ogs\u00e5 f\u00f8r 2003 begrensninger p\u00e5 gjentak av best\u00e5tt eksamen. Fra studie\u00e5ret 1999/2000 var gjentak av best\u00e5tt eksamen kun tillatt \u00e9n gang i ett emne i hvert \u00e5rskurs. F\u00f8r 1999 var det \u00e9n gang i inntil to emner i hvert \u00e5rskurs. I forbindelse med innf\u00f8ringen av kvalitetsreformen fra h\u00f8sten 2003 ble eksamensforskriften revidert, og det var et \u00f8nske at det skulle innf\u00f8res en felles regel for alle studentene. Endringen i 2003 medf\u00f8rte i praksis ingen s\u00e6rlig endring for siv.ing. og siv.ark. studentene, men fra h\u00f8sten 2004 ble det alts\u00e5 en klar innskjerping for studentene p\u00e5 de allmennvitenskapelige studiene. Begrunnelsen for at det ble innf\u00f8rt begrensninger p\u00e5 gjentak var at studentene burde fokusere p\u00e5 emner de ikke hadde best\u00e5tt i stedet for emner de har best\u00e5tt, kvalitetsreformens intensjon om at studentene i st\u00f8rre grad b\u00f8r gjennomf\u00f8re studiet p\u00e5 normert tid, innf\u00f8ringen av nye vurderingsformer som forutsetter mer vurdering og veiledning underveis i studiet og at gjentak av best\u00e5tt eksamen ikke gir resultatbevilgning. Ordningen ved de andre universitetene De andre universitetene f\u00f8lger i hovedsak 3-gangersregelen, dvs at studenten totalt har 3 fors\u00f8k i et emne (stryk og best\u00e5tt). UiO har nylig innf\u00f8rt en begrensning p\u00e5 de juridiske studier hvor studentene fra h\u00f8sten 08 f\u00e5r en kvote p\u00e5 til sammen to gjentak i l\u00f8pet av hele studiet. Ellers er det ingen andre universiteter som har innf\u00f8rt begrensninger p\u00e5 antall emner studenten kan ta gjentak i pr. studie\u00e5r. Omfang og effekt av gjentak Vi har sett p\u00e5 omfanget og effekten av gjentak og sammenlignet dette med omfanget ved UiO, UiB og UiT\u00f8. Det viser seg at volumet av gjentaksproduksjon er vesentlig lavere ved NTNU enn ved UiB og spesielt UiO. Ogs\u00e5 den relative gjentaksproduksjonen er lavere ved NTNU enn de \u00f8vrige universitetene (hvor stor del av den totale produksjonen gjentak utgj\u00f8r). \u00c5rsaken til dette synes \u00e5 v\u00e6re at NTNU ikke tilbyr jusstudier som utgj\u00f8r en stor del av gjentaksproduksjonen ved UiO, UiB og UiT\u00f8. Vi vedlegger v\u00e5rt notat til Utdanningsutvalget datert som redegj\u00f8r mer detaljert om dette. Notatet viser ogs\u00e5 andel eksamener som resulterer i bedret karakter. Gjentak av eksamen resulterer i \u00f8kende grad i forbedring av karakteren etter at gjentaksbegrensningen ble innf\u00f8rt ved hele NTNU. Her kan det tenkes at innskjerpingen i regelverket er \u00e5rsaken da studentene m\u00e5 v\u00e6re mer kritisk til hva de skal ta gjentak i. Men det er fortsatt mindre enn halvparten som f\u00e5r forbedret karakteren ved gjentak. H\u00f8ringsuttalelsene Teknologi og realfagsmilj\u00f8ene (Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME), Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) og Fakultet for ingeni\u00f8rvitenskap og teknologi (IVT) ), Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB) og Forvaltningsutvalget for sivilingeni\u00f8rutdanningen (FUS) foresl\u00e5r en viss oppmyking av gjentaksregelen til to gjentak pr. Side 2 av 6\n\n\n\n mener studentene b\u00f8r ha adgang til mer enn ett gjentak hvert studie\u00e5r. En oppheving av begrensningen p\u00e5 ett emne pr.\")\n\n4 dette medf\u00f8re en antatt \u00f8kning i kostnadene til lokaler og eksamensvakter p\u00e5 ca kr I tillegg kommer \u00f8kte utgifter/ressurser til bruk av sensorer (eksterne og interne) og \u00f8kte ressurser mht. veiledning og oppf\u00f8lgning/tilbakemeldinger underveis i studiet. Vurdering Hensikten med \u00e5 tillate gjentak av best\u00e5tte eksamener er at studenter som har v\u00e6rt uheldig p\u00e5 eksamen og som mener den karakteren de har f\u00e5tt ikke gir et riktig bilde av hva de er god for, kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 nytt. Det er s\u00e6rlig studenter som \u00f8nsker \u00e5 komme inn p\u00e5 studier hvor det er sterk konkurranse om plassene eller er innf\u00f8rt karakterkrav som vil ha behov for \u00e5 forbedre karakteren (2-\u00e5rig master). Styret har bedt om at dagens bestemmelse vurderes. B\u00e5de fakultetene og utvalgene er for en oppmyking av dagens bestemmelse, men de \u00f8nsker ikke \u00e5 innf\u00f8re 3-gangersregelen. Det er ellers ulike synspunkter p\u00e5 hva som vil v\u00e6re hensiktsmessige restriksjoner. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir hvor langt man skal g\u00e5 og hvor stor forskjell det i realiteten vil v\u00e6re p\u00e5 de ulike alternativene som har kommet frem etter h\u00f8ringsrunden. Argumenter for en liberalisering av gjentaksregelen er at de andre universitetene har st\u00f8rre adgang til gjentak av best\u00e5tt, at NTNUs studenter b\u00f8r konkurrere p\u00e5 like vilk\u00e5r med studenter fra andre universitet mht muligheten for \u00e5 komme inn p\u00e5 et masterstudium, at L\u00e5nekassen stiller krav om studieprogresjon slik at det er begrenset hvor mye tid en student kan bruke p\u00e5 gjentak, at studentene har vist et stort engasjement i saken og vurderer dagens bestemmelse som urimelig. Argumenter mot er kvalitetsreformens krav om bedre gjennomstr\u00f8mming, at gjentak ikke gir uttelling i finansieringsmodellen, at utvidet adgang til gjentak kan medf\u00f8re \u00f8kt karakterpress og at fakultetene gjennomg\u00e5ende er for restriksjoner p\u00e5 gjentak. Det b\u00f8r v\u00e6re samme regel for alle studentene ved NTNU. Det har v\u00e6rt et m\u00e5l \u00e5 innf\u00f8re like regler og rutiner for alle studentene i forbindelse med eksamensavviklingen. Vi kan ikke anbefale ulike regler avhengig av hvilket studieprogram studenten tilh\u00f8rer. Studieprogrammene inneholder ofte emner fra ulike fakultet og studentene oppfordres til \u00e5 ta emner p\u00e5 tvers av fakultetene. Studenter som skal ta gjentak i samme emne b\u00f8r m\u00f8te samme regel. \u00c5 legge opp til ulike regler for studentene vil reise sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke studieprogram eller studentgrupper som til enhver tid skal v\u00e6re omfattet av de respektive reglene. Det m\u00e5 v\u00e6re forutsigbart for studentene hva som gjelder, og bestemmelsen m\u00e5 v\u00e6re lett \u00e5 kommunisere til studentene og de som skal veilede studentene. Samtidig m\u00e5 bestemmelsen v\u00e6re enkel \u00e5 administrere. Studenttinget har argumentert i notat til dekanm\u00f8tet for en differensiering av bestemmelsen om gjentak av best\u00e5tt eksamen (vedlegg 13). De har foresl\u00e5tt at det for sivilingeni\u00f8remner b\u00f8r v\u00e6re en begrensning p\u00e5 2 emner pr studie\u00e5r, mens det for de \u00f8vrige ikke b\u00f8r v\u00e6re en slik begrensning. Ulike regler for sivilingeni\u00f8remner og andre emner vil medf\u00f8re flere avgrensningssp\u00f8rsm\u00e5l, og vi kan nevne noen sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l som vil oppst\u00e5: Hvis vi forutsetter at studenter som \u00f8nsker gjentak i siv.ing. emner kun kan ta gjentak i to emner pr studie\u00e5r, vil det oppst\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om begrensningen skal gjelde alle siv.ing. emner eller bare de som inng\u00e5r i programmet. Siv.ing. emner kan ogs\u00e5 inng\u00e5 i andre program, f.eks 3-\u00e5rig bachelorprogram i realfag. Da vil det oppst\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om en begrensning skal omfatte disse studentene ogs\u00e5. Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 forsvare en begrensning i disse tilfellene i og med at disse m\u00e5 s\u00f8ke nytt opptak til et masterprogram. Dersom ulik ordning skal knyttes til hvilket studieprogram studenten er tatt opp til, vil det oppst\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke program dette skal gjelde. Om begrensningen f.eks skal omfatte bare de som g\u00e5r p\u00e5 5-\u00e5rig siv.ing. program eller om den ogs\u00e5 skal omfatte de som g\u00e5r p\u00e5 2-\u00e5rig siv.ing. program (vi Side 4 av 6\n\n\n\n 12. 12. 2002\") NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeni\u00f8rutdanningen REFERAT FRA M\u00d8TE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENI\u00d8RUTDANNINGEN (FUS) 12. 12. 2002 Til stede:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2432cca3-0f8a-461a-a587-dfbd037b4c28"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hevder-Breivik-var-for-ekstrem-220568b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:09Z", "text": " - \n \n \n# Hevder Breivik var for ekstrem\n\nAnders Behring Breivik skal ha blitt kastet ut av den innvandringskritiske organisasjonen Norwegian Defence League fordi han var for ekstrem, if\u00f8lge tidligere leder Lena Andreassen.\n\n 26. juli 2011 15:22 \n\nIf\u00f8lge Andreassen er det opprinnelige Norwegian Defence League (NDL) lagt ned etter at nynazister kuppet organisasjonen. Hun ble valgt til leder 19. mars i \u00e5r, men framholder n\u00e5 overfor NTB at hun ikke lenger er en del av det som p\u00e5 nettet og Facebook framst\u00e5r som en sv\u00e6rt ytterligg\u00e5ende gruppe med kjente nynazister i sine fremste rekker.\n\n\u2014 Anders Behring Breivik var medlem i NDL, men jeg kastet ham selv ut fordi han var for ekstrem i sine synspunkter, sier Andreassen til NTB.\n\nHun hevder at den n\u00e5 terrorsiktede 32-\u00e5ringen opererte under en rekke pseudonymer p\u00e5 nettet og skal ha hatt flere falske profiler p\u00e5 Facebook. Blant annet skal han ha brukt flere forkortelser og versjoner av navnet til kongen og korsfareren Sigurd Jorsalfare.\n\n## Falske navn\n\nSine ekstreme synspunkter ga han f\u00f8rst og fremst uttrykk for i debattfora p\u00e5 nettet, men han skal ogs\u00e5 ha deltatt i demonstrasjoner i England sammen med den ytterligg\u00e5ende moderorganisasjonen English Defence League (EDL), if\u00f8lge Andreassen.\n\n\u2014 Jeg gjorde meg raskt opp en mening om ham. Han var ekstrem i tankegangen og i lys av det som har skjedd n\u00e5, har jeg ikke ord. Jeg blir bare trist n\u00e5r jeg tenker over at han har v\u00e6rt med i organisasjonen, sier Andreassen.\n\nNDL ble opprettet som en norsk filial av EDL og kom for alvor til overflaten i februar i \u00e5r, da organisasjonen planla en demonstrasjon utenfor domkirken i Oslo. Bindeleddet mellom den engelske og norske organisasjonen skal v\u00e6re en person med forbindelser til den britiske, nynazistiske gruppen Combat 18 - hvor bokstavene 1 og 8 st\u00e5r for initialene til Adolf Hitler.\n\nNDL ble i vinter trukket fram av sjef Janne Kristiansen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som en av gruppene som representerer en ny framvekst av h\u00f8yreekstreme grupperinger i Norge.\n\n## Engelsk mentor\n\nLignende organisasjoner eksisterer ogs\u00e5 i de fleste andre nordiske landene.\n\nIf\u00f8lge den britiske avisen The Telegraph hadde Breivik inng\u00e5ende kontakt med flere medlemmer i EDL og skal ha m\u00f8tt lederskikkelser i organisasjonen i mars i fjor. If\u00f8lge en kilde avisen har snakket med, hadde Breivik en \u00abhypnotiserende effekt\u00bb n\u00e5r han deltok i debatter p\u00e5 organisasjonens Facebook-side. Andreassen bekrefter inntrykket av ham som sv\u00e6rt velformulert.Britiske Scotland Yard, politiet i London, bidrar n\u00e5 til etterforskningen ved \u00e5 g\u00e5 etter Breiviks p\u00e5stander om at han var blitt rekruttert inn i et hemmelig brorskap i London og fikk veiledning av en britisk mentor. If\u00f8lge avisen skal Breivik dessuten ha skrytt av sterke forbindelser til EDL og at han hadde hele 600 EDL-venner p\u00e5 Facebook.\n\n\u2014 Jeg tror han opererte ganske mye alene. Jeg kan selvf\u00f8lgelig ikke v\u00e6re sikker, men n\u00e5r han begynner \u00e5 snakke om to andre celler, s\u00e5 kan jeg ikke skj\u00f8nne at det er mulig, sier Andreassen.\n\n\n\nsy5813d8.jpg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed926684-13e6-4820-9f92-0329ac016855"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Bologna-Hotel-Il-Guercino.56737.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:19Z", "text": " 9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.8 \"**98%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 9.6 \"**96%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n \n 7.7 \"**77%** syntes servicen i restauranten var i toppklasse.\"\n\n - Frokost\n \n 9.3 \"Utmerket frokost.\"\n \n 10.0 \"**100%** var forn\u00f8yd med prisen p\u00e5 frokosten.\"\n\n 9.2 \"Glimrende beliggenhet.\"\n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 7.3 \"**73%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 9.2 \"**92%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n Veldig hyggelig hotel og god atmosf\u00e6re \\! Profesjonell og serviceminded betjening \\! Dersom du har bil anbefaler jeg at du bestiller parkering innenfor hotelporten, gateparkering f\u00f8les litt utrygt i omr\u00e5det.\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n Veldig hyggelig hotel og god atmosf\u00e6re \\! Profesjonell og serviceminded betjening \\! Dersom du har bil anbefaler jeg at du bestiller parkering innenfor hotelporten, gateparkering f\u00f8les litt utrygt i omr\u00e5det.\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e8dac80-3ca7-47a5-ab87-b5bb58d66fc6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Boerboel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:29Z", "text": "Passer for\n\nGruppevis raseliste\n\n**Boerboel** er en stor og kraftfull s\u00f8rafrikansk hunderase av molossertype. Den er ogs\u00e5 kjent under navn som **boerhund** og **s\u00f8rafrikansk mastiff**. Typen anerkjennes ikke av de store internasjonale kennelklubbene, herunder FCI (NKK), men den 7. november 2006 kom den med i American Kennel Clubs Foundation Stock Service program (FSS). I hjemlandet anerkjennes den som \u00abemerging breed\u00bb av den s\u00f8rafrikanske kennelunionen KUSA.\n\n\n\nBoerboel\n\nRasen blir av mange hevdet \u00e5 nedstamme fra hunder immigranter som kom til S\u00f8r-Afrika p\u00e5 1600-tallet hadde med seg, men en slik p\u00e5stand synes optimistisk, for man kan neppe snakke om en \u00abgryende ny hundetype\u00bb f\u00f8r et godt stykke innp\u00e5 1800-tallet.\n\nDet er skrevet mye om boerboelens opphav, men ingen vet n\u00f8yaktig hvilke raser som ble benyttet til \u00e5 skape denne store og sterke hunden. Man vet imidlertid at hollenderen Jan van Riebeeck (1619\u20131677) bragte med seg en bullenbijter da han ankom Cape den 6. april 1652, og det er nok denne hunden det referes til n\u00e5r noen hevder at boerboel nedstammer fra 1600-tallet. Navnet *boerboel* kan oversettes til *bondens (boerens) store hund*, noe som er beskrivende for rasens funksjon som g\u00e5rdshund/vakthund.\n\nEtter Jan van Riebeecks ankomst fulgte mange av hans landsmenn etter i de n\u00e6rmeste ti\u00e5rene, og ogs\u00e5 mange av disse bragte med seg spesielt utvalgte store hunder, men tanke p\u00e5 beskyttelse. Man m\u00e5 regne med at lokale hunder ble krysset med disse, og da har kanskje lokale varianter av landrasen africanis spilt en viktig rolle.\n\nOmkring 1820 ankom britiske nybyggere, som ogs\u00e5 bragte med seg store og sterke mastiffer som beskyttelse i det nye landet. F\u00f8rst etter dette kan man begynne \u00e5 snakke om en gryende ny type hund, som med tiden ble til den hunderasen vi n\u00e5 kjenner som boerboel. Den endelige utformingen skjedde imidlertid ikke f\u00f8r et godt stykke inn p\u00e5 1900-tallet. Like etter 1900 ble det krysset inn en type engelsk bulldog som var spesielt langbent til dogge \u00e5 v\u00e6re, og s\u00e5 sent som p\u00e5 1950-tallet ble det krysset inn bullmastiff.\n\nDen f\u00f8rste raseklubben ble etablert i hjemlandet i 1983. Omkring 1990 holdt rasen p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 ut. *South African Boerboel Breeders' Association* (SABT) klarte imidlertid \u00e5 stambokf\u00f8re 72 eksemplarer som var rasetypiske nok til \u00e5 danne grunnlag for videre avl, noe som reddet rasen.Finn Gjetanger og Siv Solheim importerte det f\u00f8rste eksemplaret til Norge i 1999. I dag (2008) ansl\u00e5es det \u00e5 v\u00e6re omkring 400-500 slike hunder i Norge. Hunderasen ble forbudt i Danmark i 2010.\n\n## Utseende, anatomi og fysikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\n\u00abBoerboel\u00bb\n\nBoerboel er en stor og sv\u00e6rt kraftig hund, som p\u00e5 alle m\u00e5ter ligner andre store mastiffer. Pelsen er kort, glatt og tett. Fargen er gjerne kremhvit, gulbrun, r\u00f8dbrun eller brun. Ogs\u00e5 s\u00e5kalt *piebald* (hvit grunnfarge med innslag av andre farger) og alle kombinasjoner med brindle (tigret m\u00f8nster) er vanlig. Sort maske er \u00f8nskelig og vanlig. Huden skal v\u00e6re m\u00f8rk. Ideell skulderh\u00f8yde er 66 cm (ikke under 60 cm) for hannhunder og 61 cm (ikke under 55 cm) for tisper. Hannene veier normalt ca. 60\u201370 kg og tispene ca. 45\u201360 kg.\n\nOppdrettere i utlandet kutter ofte av halen p\u00e5 Boerboel. Dels av tradisjon, og dels for \u00e5 hindre den blir skadet. Praksisen er ford\u00f8mt av dyrevernere.^(\\[1\\])\n\n## Bruksomr\u00e5de\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBoerboel er en hunderase som prim\u00e6rt har blitt avlet fram med tanke p\u00e5 sine egenskaper som g\u00e5rdshund, sekund\u00e6rt som familiehund. Opprinnelig holdt man slike hunder som forsvar mot ville rovpattedyr. Den ble ogs\u00e5 benyttet til \u00e5 spore og nedlegge skadd vilt. Boerboel er en st\u00f8dig brukshund som fortsatt benyttes til \u00e5 vokte buskap og eiendom i hjemlandet, spesielt blant farmere i grisgrendte str\u00f8k.\n\n## Lynne og v\u00e6rem\u00e5te\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBoerboel er en hund for spesielt interesserte. Man b\u00f8r ha solid hundeerfaring for \u00e5 hold en slik hund, og da helst fra lignende typer. Boerboel regnes som en modig, st\u00f8dig, lydig og intelligent hund med et sterkt vokterinstinkt. Den er normalt lojal og hengiven overfor sine eiere, men kan v\u00e6re reservert og voktsom overfor fremmede. Den regnes som snill og t\u00e5lmodig med barn. Boerboel kan imidlertid v\u00e6re dominant overfor andre hunder, spesielt av samme kj\u00f8nn.\n\nRasen trenger en trygg, st\u00f8dig og tydelig leder. Lydighetstrening, sosialisering og milj\u00f8trening, med m\u00e5te, b\u00f8r begynne fra valpen er liten og fortsette livet gjennom. Den trenger jevn mosjon og trives med \u00e5 utf\u00f8re oppgaver for eieren. Boerboelen er en stor hund, og dersom den overaktiviseres fysisk som valp kan dette f\u00e5 uheldige f\u00f8lger for valpens fysikk senere i livet. Boerboeler i vekst b\u00f8r heller holdes litt slanke, enn litt for tunge, for \u00e5 unng\u00e5 for hurtig vekst og overbelastning.\n\nDen glatte pelsen trenger lite stell. Om vinteren b\u00f8r man vurdere \u00e5 bruke varmedekken utend\u00f8rs. \u00d8rer, \u00f8yne og eventuelle hundfolder m\u00e5 holdes rene og ha jevnlig tilsyn.\n\n## Annet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRasen regnes som forholdsvis sunn, men helseproblemer forekommer. De arvelige sykdommene med hyppigest forekomst er hudproblematikk som allergi og Furunkolose, hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD). Andre kjente arvelige lidelser som f\u00f8lger rasen er Entropion, Ectropion og Vaginal Hyperplasia. Ulike former for kreft forekommer ogs\u00e5.\n\n1. **^** \u00abBoerboel\u00bb **(Norsk)**. 20. oktober 2014. Bes\u00f8kt 22. desember 2014.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a6ae6d6-d1de-46e8-83e6-46564aad1a0b"} +{"url": "http://docplayer.me/1334814-Forprosjekt-vilkar-for-bokproduksjon-i-norge-og-utland-av-eskil-a-joplassen-fredrik-r-busk-og-gunnar-putten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:38:20Z", "text": "# FORPROSJEKT. Vilk\u00e5r for bokproduksjon i Norge og utland. av Eskil A. Joplassen, Fredrik R. Busk og Gunnar Putten\n\n3 Sammendrag Arbeidstittel Unders\u00f8kelse - Vilk\u00e5rene for bokproduksjon i Norge Navn p\u00e5 gruppedeltakere Gunnar Putten Fredrik Risanger Busk Eskil Andreas Joplassen Oppdragsgiver Grafisk Utdanningsfond Veileder H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik v/leif Egil Nordahl Problemstilling Rammebetingelsene for bokproduksjon i Norge og i konkurrerende land. Bakgrunn for problemstilling Grafisk Utdanningsfond \u00f8nsker \u00e5 utarbeide en unders\u00f8kelse som kartlegger vilk\u00e5rene for bokproduksjonen i Norge, og utlandet. Med denne unders\u00f8kelsen \u00f8nskes det \u00e5 svare p\u00e5 i hvor stor grad norsk grafisk bransje kan levere til norske forlag. Hovedm\u00e5l Kartlegge prosesser og vilk\u00e5r rundt bokproduksjon i Norge, mot konkurrenter i utlandet. 3\n\n\n\n4 Bakgrunn Bokproduksjon er en sv\u00e6rt konkurranseutsatt del av den grafiske bransjen. Konkurransen kommer dels fra det \u00f8vrige Europa og dels fra Kina. Bestemmende for hvor b\u00f8ker produseres er i hovedsak pris, men ogs\u00e5 til dels leveringstid. Flere av de st\u00f8rre akt\u00f8rene i norsk bokproduksjon har blitt borte, senest Norbok og AiT Trondheim. Tilbake er en sektor som best\u00e5r av forholdsvis sm\u00e5 akt\u00f8rer. Sm\u00e5 lokale akt\u00f8rer vil i utgangspunktet ha en konkurranseulempe i forhold til store industrielle akt\u00f8rer, og denne ulempen blir ytterligere forsterket av ulikheter i kostnadsbilde samt \u00f8vrige rammebetingelser. Det er unders\u00f8kelsens form\u00e5l \u00e5 svare p\u00e5 i hvor stor grad norsk grafisk bransje kan levere til de norske forlagene. Det antas at sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 levere i betydelig grad til utenlandske forlag er irrelevant. Om oppdragsgiver Grafisk Utdanningsfond er et fond som arbeider for kompetanseheving i den grafiske industrien, gjennom en tariffestet avtale. Fondet tilbyr blant annet refusjon av kostnader for kursdeltagelse og etterutdanning av personell i den grafiske industrien tilknyttet Fellesforbundet, Mediebedriftenes Landsforening og NHO Grafisk Styret i Grafisk Utdanningsfond best\u00e5r av to representanter fra Fellesforbundet, en fra MBL og en fra NHO Grafisk. Hanne H\u00e6gh og v\u00e5r kontaktperson Niels Edvard Killi danner sammen sekretariatet som forbereder saker for styret og har den daglige driften. 4\n\n\n\n5 M\u00e5l Hovedm\u00e5l Kartlegge prosesser og vilk\u00e5r rundt bokproduksjon i Norge, mot konkurrenter i utlandet. Effektm\u00e5l - Omr\u00e5der for forbedringer skal kunne bli tydeligere. - Resultatet/rapporten skal kunne presenteres i ulike sammenhenger - Svare p\u00e5 i hvilken grad det er et kostnads- eller et kapasitetssp\u00f8rsm\u00e5l som avgj\u00f8r bransjens konkurranseevne. - Kartlegge hvilke produkttyper som forsvinner til utenlandske akt\u00f8rer. Resultatm\u00e5l Resultatet av dette prosjektet vil gi en kartlegging av situasjonen for bokproduksjon i Norge. Rapporten vil ikke konkludere eller gi forslag til noen tiltaksplan for trykkeribransjen, men v\u00e6re st\u00f8ttelitteratur for \u00e5 kunne stadfeste forskjeller mellom produksjon i Norge og konkurrenter. Viktige elementer for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let: Innsamling av data Kontinuerlig kvalitetssikring. Kilder skal velges med forsiktighet. Samarbeid Kommunisere godt med oppdragsgiver og veileder, og ikke minst hverandre. Resultat Resultatet skal komme frem ved \u00e5 v\u00e6re kritisk og kunne bekrefte v\u00e5re analyser. Resultatet skal v\u00e6re konkret. L\u00e6ringsm\u00e5l Gruppen skal: F\u00e5 en forst\u00e5else for bokproduksjon og situasjonen i Norge. \u00d8ke forst\u00e5elsen mellom kunde- bedrift relasjoner for bokproduksjon. Kunne anvende faglig teori i praksis F\u00e5 innsikt i hvordan og hva som inng\u00e5r i en produksjonsavtale som forhandles frem mellom forlag og trykkeri. Kunne analytisk komme frem til en konkret begrunnelse, for hva som gj\u00f8r bokproduksjon til en konkurranseutsatt del av den grafiske bransjen. F\u00e5 erfaring med forskjellige ansvarsroller. 5\n\n\n\n6 Rammer Avgrensninger Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 fastsette noen avgrensninger i forkant av et kartleggingsprosjekt. En betydelig del av prosjektet vil dreie seg om \u00e5 opparbeide en realistisk oversikt over bransjen, f\u00f8r s\u00f8kelyset rettes mot spesifikke omr\u00e5der og avgrensninger oppst\u00e5r. I utgangspunktet tar prosjektet for seg alle produktgrupper av b\u00f8ker i utlandet. Ut fra unders\u00f8kelsens resultat velges det ut hvilke produktgrupper prosjektet fordyper seg i videre, og fremst\u00e5r som den mest kritiske milep\u00e6len. Resten av milep\u00e6lene finner sted i overgangene mellom de oppsatte fasene (spesifisert p\u00e5 side 7). Gruppen reiser til Latvia for \u00e5 observere driften av ett av trykkeriene der nede. Fremdriftsplan Rammene i prosjektet er satt av H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik og er tilgjengelig fra h\u00f8gskolens hjemmeside. Fristene som er satt for prosjektet er: Dato Klokkeslett Gj\u00f8rem\u00e5l :00 Innlevering av prosjektplan og prosjektavtale med r\u00e5dgiver Nettside etablert :00 Bacheloroppgaven leveres kopisentralen :00 Bacheloroppgaven leveres Studenttorget :00 A3 plakaten leveres til innlevering :00 Laminert plakat leveres Studenttorget Presentasjon 6\n\n\n7 GANTT- skjema: 7\n\n\n\n8 \u00d8konomi Gruppen har satt opp et budsjett med kostnader forbundet med gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Det er satt opp to utenlandsturer, her forel\u00f8pig \u00e9n tur til Livonia Print (Riga, Latvia) er fastsatt. Det kan v\u00e6re gunstig \u00e5 sette opp enda en tur til et annet land, for \u00e5 tilf\u00f8re bredde i unders\u00f8kelsen. To turer blir kun aktuelt dersom gruppen f\u00e5r klare indikasjoner fra bransjen at en tur vil hjelpe prosjektet. Spesifikk destinasjon blir i s\u00e5 fall fastsatt underveis, n\u00e5r gruppen f\u00e5r mer kjennskap til konkurrerende trykkerier. Det blir ogs\u00e5 n\u00f8dvendig med flere innenlandsreiser, b\u00e5de til bedriftsbes\u00f8k samt m\u00f8tevirksomhet sammen med oppdragsgiver. For \u00e5 dekke utgiftene ved gjennomf\u00f8ringen s\u00f8kes det direkte til Grafisk Utdanningsfond, som ogs\u00e5 er oppdragsgiver. Dersom dekning av utgifter i sin total ikke blir innfridd, er gruppedeltakerne innforst\u00e5tte med at det blir n\u00f8dvendig \u00e5 dele resterende bel\u00f8p jevnt over gruppens tre medlemmer. Hva Antall Kostnad Informasjon Tur: Utland x2 Overnatting Fly (Norwegian) Kj\u00f8regodtgj\u00f8relse (Buss/parkering) Kostgodtgj\u00f8relse kr per dag Tur: Otta Kj\u00f8regodtgj\u00f8relse (318 km) Tur: Oslo Kj\u00f8regodtgj\u00f8relse (244 km per tur) (5 forventede turer) Telefonutgifter 300 Trykkekostnader rapport 500 Uforutsette utgifter 2000 SUM Statens Reiseregulativ er benyttet for \u00e5 kalkulere dekning av kj\u00f8re- og kostgodtgj\u00f8relse. Henholdsvis 3,65kr per kilometer, og 490kr per dag i Latvia. Ved oppsett av budsjettet er det forutsatt to utenlandsturer. P\u00e5 grunn av reiselengde og andre usikre variabler er det budsjettert med turer p\u00e5 3 dager hver. Av praktiske \u00e5rsaker er hele budsjettet er satt opp i worst case scenario. Gruppen har tatt h\u00f8yde for noe h\u00f8yere kostnader i forbindelse med reise og overnatting. Dette p\u00e5 grunn av reisetidspunkter. 8\n\n\n\n\n\n10 Fase Start dato Slutt dato Aktivitet Prosjektleder Logg- og webansv. Fase Forprosjekt Fredrik Busk Eskil Joplassen Fase Informasjonssanking Eskil Joplassen Gunnar Putten Fase Analyse Gunnar Putten Fredrik Busk Fase Rapportskriving Fredrik Busk Eskil Jo plassen Fase Presentasjon Eskil Joplassen Gunnar Putten Metode: Prosjektet g\u00e5r ut p\u00e5 kartlegging, og vi vil gj\u00f8re dette p\u00e5 flere m\u00e5ter. Vi er avhengig av \u00e5 kontakte trykkerier, bokbindere og ikke minst forlag for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 danne oss et bilde av hvorfor jobbene g\u00e5r til leverand\u00f8rene de gj\u00f8r. For \u00e5 f\u00e5 et mest mulig korrekt bilde av situasjonen vil dette gj\u00f8res ved hjelp av konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l, bedriftsbes\u00f8k og korrespondanse over telefon og e- post. Gjennom dette, og gjennomgang av relevant teori, forskning og statistikk vil vi kartlegge hvilke faktorer som er bestemmende for valg av produksjonssted for b\u00f8ker, utover pris. Verkt\u00f8y som tas i bruk: Gjennomf\u00f8ring av unders\u00f8kelsen Statistisk analysearbeid Intervjuer med forlag Intervju/sp\u00f8rreunders\u00f8kelse hos de st\u00f8rste boktrykkeriene Intervju/sp\u00f8rreunders\u00f8kelse hos bokbinderne M\u00f8tevirksomhet Gruppen vil i hovedsak ha sin arbeidsplass p\u00e5 H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik. Her befinner ogs\u00e5 veileder seg, og m\u00f8ter med veileder er satt opp til klokken 15:00 hver tirsdag. Utover dette vil det planlegges endel m\u00f8tevirksomhet med oppdragsgiver, som befinner seg i Oslo, og bedrifter og personer i bransjen. Disse m\u00f8tene vil planlegges utover i arbeidet med prosjektet. Gruppen vil ogs\u00e5 ha et status- og gjennomgangsm\u00f8te i slutten av hver uke, der man ser p\u00e5 arbeidet som er gjort opp mot m\u00e5lsettinger og fremdriftsplan. I tillegg til dette vil slutten av hver arbeidsdag inneholde en orientering om hva som er gjort, godkjenning av logg, og f\u00e5 en forst\u00e5else av arbeidet som ligger foran gruppen neste dag. Med grunnlag i ukentlige statusm\u00f8ter vil gruppen v\u00e6re forberedt til arbeidet som ligger litt lenger frem i tid, der de daglige fokuserer p\u00e5 et kort perspektiv. Risikofaktorer og kvalitetssikring Gruppen har sett for seg et par risikofaktorer ved oppgaven. Oppgaven best\u00e5r av informasjonssamling fra n\u00f8kkelpersoner i bransjen, og det er n\u00f8dvendig v\u00e6re sikre p\u00e5 at denne informasjonen stemmer og er representativ. Derfor m\u00e5 gruppen fors\u00f8ke \u00e5 g\u00e5 bredt ut for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst mulig grunnlag f\u00f8r analyse og tolkning av informasjonen. Det skal forh\u00e5ndssendes et par sp\u00f8rsm\u00e5l til bedriftene som skal bes\u00f8kes, slik at de f\u00e5r tid til \u00e5 10\n\n\n\n11 forberede seg, og finne svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som alle har f\u00e5tt samme formulering p\u00e5. Samtidig er det ingen garantier for at bedriftene \u00f8nsker \u00e5 utlevere informasjonen gruppen s\u00f8ker, kanskje spesielt bedriftene i utlandet. Prosjektgruppen har bransjeorganisasjonene i Norge som oppdragsgiver og interessenter, s\u00e5 her hjemme beh\u00f8ver ikke dette \u00e5 v\u00e6re et like stort problem. Gruppen vil gjennom prosjektet benytte flere metoder for \u00e5 kvalitetssikre og sikkerhetskopiere dokumenter. P\u00e5 felles arbeidsoppgaver vil Google Docs benyttes, som er et online verkt\u00f8y for sanntidsredigering av tekstdokumenter med flere brukere samtidig. Ved individuelt arbeid vil man benytte seg av Microsoft Office, der endringer er gjort p\u00e5 innstillinger. Gruppen benytter seg av automatisk sikkerhetskopi av forrige versjon ved manuell lagring av dokumenter, samt automatisk lagring hvert femte minutt. Lagring og manuell sikkerhetskopi vil gj\u00f8res ved hjelp av Dropbox, et verkt\u00f8y for lagring lokalt p\u00e5 datamaskin samtidig som filen lastes opp til en virtuell mappe tilgjengelig p\u00e5 nett. Dette sikrer oppdatert og sikkerhetskopiert materiale. Google Docs- dokumenter vil ogs\u00e5 bevares p\u00e5 nett. For kvalitetssikring av innholdet plikter gruppen \u00e5 lagre filer med et versjonsnummer, ved endringer p\u00e5 dokumenter. Oppf\u00f8lging og rapportering Grafisk Utdanningsfond er lokalisert med adresse i Oslo og har et sekretariat best\u00e5ende av Hanne H\u00e6gh og Niels Edvard Killi, fra henholdsvis NHO Grafisk og Fellesforbundet. Niels er v\u00e5r kontaktperson gjennom oppdragsgiver. Han befinner seg i Oslo, og oppdateringer vil derfor g\u00e5 over b\u00e5de e- post og gjennom m\u00f8ter. Mulighet til m\u00f8ter blir det i de tilfeller der gruppen drar til Oslo p\u00e5 bedriftsbes\u00f8k hos forlag og trykkerier etc. Utover dette vil vi holde kontakten med oppdragsgiver ved hjelp av e- post. Gruppen har opprettet felles prosjekt e- postadresse for \u00e5 gj\u00f8re korrespondanse med oppdragsgiver og interessenter oversiktlig, bedre kunne kildehenvise og arkivere dokumenter. GRAFISK UTDANNINGSFOND POSTADRESSE: NHO GRAFISK, POSTBOKS 5495 MAJORSTUEN, 0305 OSLO TELEFON Roller og ansvarsfordeling Det settes opp en prosjektleder, logg- og webansvarlig for hver fase i prosjektet. Prosjektlederen har ansvar for at fasen blir gjennomf\u00f8rt til fristen som er satt. Ansvaret vil v\u00e6re planlegging, utdeling av arbeidsoppgaver, oppf\u00f8lging og eventuelle tilrettelegging av aktiviteten. Logg- og webansvarlig vil ha ansvaret for \u00e5 f\u00f8lge logg for hver fase, samtidig med \u00e5 holde webomr\u00e5det oppdatert etter hver arbeids\u00f8kt. For at alle skal kunne ha h\u00f8yest mulig l\u00e6ringsutbytte, vil disse rollene g\u00e5 p\u00e5 rundgang i de ulike fasene. V\u00e5rt prosjekt utgj\u00f8r tre gruppemedlemmer, s\u00e5 det vil alltid v\u00e6re en person som ikke har en konkret rolle. Denne vil f\u00f8lgelig f\u00e5 tildelt arbeidsoppgaver av prosjektleder. 11\n\n\n\n er tredje\u00e5rsstudent ved Mediemanagement p\u00e5 HiG og kommer fra Fagernes i Valdres, der han har almennfaglig utdanning fra Valdres Videreg\u00e5ende\")\n\n13 Gruppemedlemmene har gjennom 5 semestre p\u00e5 HiG samarbeidet i gruppeoppgaver og blitt gode venner. Denne kjennskapen og tryggheten p\u00e5 hverandre bidrar til \u00e5 trygge gruppen i arbeidet som skal gjennomf\u00f8res med bacheloroppgaven. Interne regler 1. Ved uenighet skal alle f\u00e5 sagt sin mening i saken, og avgj\u00f8relse tas ved votering. 2. Det skal alltid v\u00e6re en som er prosjektleder for hver av delene i oppgaven. Denne jobben skal g\u00e5 p\u00e5 rundgang. 3. Prosjektleder skal motivere og har ansvaret for at alle p\u00e5 gruppen vet hva som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt den aktuelle delen av oppgaven. Prosjektleder har ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 avholde statusm\u00f8ter. 4. Har man en d\u00e5rlig dag skal resten av gruppen informeres om dette. 5. Hvis en eller flere av gruppemedlemmene ikke har gjort sin del av arbeidet tas dette opp i gruppen for \u00e5 avklare \u00e5rsak, og eventuelle tiltak bestemmes av gruppen i helhet. 6. Ved en eventuell avskjedigelse fra gruppen tas dette opp med veileder. Dette tiltak brukes som siste l\u00f8sning. 7. Hvis en gruppedeltaker blir forhindret, skal dette meldes fra om til resten av gruppen s\u00e5 fort som mulig. 8. Eventuelle p\u00e5l\u00f8pte kostnader deles likt mellom alle gruppemedlemmene. Gruppen skal kontinuerlig holde en oversikt over kostnadene som p\u00e5l\u00f8per. 9. Prosjektleder har fullmakt til \u00e5 signere p\u00e5 vegne av gruppen. Prosjektleder kan delegere dette til et annet gruppemedlem ved behov. 10. Konflikter/irritasjon skal tas opp s\u00e5 fort som mulig for \u00e5 unng\u00e5 st\u00f8rre konflikter. 11. Gruppen skal v\u00e6re flinke til \u00e5 ta pauser. Det er prosjektleders ansvar at dette gj\u00f8res. 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d10e6f0c-8c5a-4455-a840-ec4ef746d3ad"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/997855-Antall+meldinger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:10Z", "text": "Skjult ID med pseudonym Vibben ti. 28 jan. 2014 21:08 \n\nDu som jente - hvor mange meldinger f\u00e5r du her p\u00e5 sukker hver dag?\n\nSkjult ID ti. 28 jan. 2014 21:15 \n\nIkke mange....og ikke svarer de jeg sender til heller. Syns dette er et stusselig sted for bruk av min tid\\!\n\nSkjult ID ti. 28 jan. 2014 21:19 \n\nSkjult ID med pseudonym 93U39 on. 29 jan. 2014 06:54 \n\n@ nora: \n \nBare ordentlige? Det burde vi endre p\u00e5... ;-)\n\nSkjult ID on. 29 jan. 2014 11:43 \n\nP\u00e5 en annen side her inne, raser det p\u00e5 med brev, men, her inne er det s\u00e5 og si ingen...rare greier\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 29 jan. 2014 11:47 \n\nDe fleste medlemmene p\u00e5 sukker.no aner ikke engang at det finnes et forum. Thats why, Skjult ID :-)\n\nSkjult ID on. 29 jan. 2014 11:57 \n\nHmmm, de fleste Date sidene p\u00e5 nett har et Forum, men, det skal da ikke p\u00e5virke hvor mange brev du f\u00e5r sp\u00f8r du meg, og Sukker synes jeg er ekstremt treg, forhold til andre sider. Jeg ville pr\u00f8ve denne siden,fordi noen sa den var seri\u00f8s i forhold til M\u00f8teplassen osv, mulig det, men, det hadde jo v\u00e6rt hyggelig med noen brev da, og jeg skriver til folk jeg, men, da er det vel meg det er noe feil med da, ikke vet jeg\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Oslo) on. 29 jan. 2014 12:03 Privat melding \n\nF\u00e5r kanskje en melding her og der n\u00e5r jeg er p\u00e5logget. Ellers er det stusselig med meldinger og sjeldent svar n\u00e5r jeg selv har sendt.\n\n (kvinne 35 \u00e5r fra Buskerud) on. 29 jan. 2014 12:12 Privat melding \n\u00c5 st\u00e5 som p\u00e5logget gir betydelig mer respons enn \u00e5 st\u00e5 som offline.\n\nSkjult ID on. 29 jan. 2014 12:12 \n\nEn vil jo gjerne ha brev da, det er jo en grunn til at vi er her inne, jeg personlig tror jeg f\u00e5r slenge p\u00e5 litt sex og slikt, det dro veldig p\u00e5 en annen side her, hehe\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 29 jan. 2014 12:19 \n\nDet \u00e5 f\u00e5 meldinger handler nok om synliggj\u00f8relse. Man kan gj\u00f8re ting for \u00e5 bli mer synlig om det er viktig for en \u00e5 f\u00e5 mange mail. \n \n\\- klikk deg inn p\u00e5 massevis av profiler. Ikke bare de hotteste. \n\\- v\u00e5g \u00e5 ogs\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn, og eventuelt vise interesse ovefor de bildel\u00f8se. \n\\- sett hjerter, skriv noen ord. Vis din interesse - og s\u00e5 glem det hele. \n\\- ikke tenk at du aldri f\u00e5r brev. Tenk at du er et kupp\\! \n\\- v\u00e5g \u00e5 v\u00e6re deg selv. Si hva du mener, st\u00e5r for og vil ha. Du ER et kupp\\! \n\\- om bildet tiltrekker deg - s\u00f8rg for \u00e5 ha god kvalitet p\u00e5 egne bilder. \n\\- de fleste har v\u00e6rt p\u00e5 nett en stund. Gamle bilder er minst tiltrekkende av alt. N\u00e5r man ser gjengangerne med samme bilde, er du diskvalifisert. \n \nAlts\u00e5: Vil du bli sett, v\u00e6r aktiv\\! Legg igjen spor\\! S\u00f8rg for \u00e5 v\u00e6re synlig.\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 29 jan. 2014 12:28 \n\nnora \nDet kan jo v\u00e6re hensikten for noen? \nFor meg er det uviktig... \n \nDerfor har jeg huket av for \"skjult\" p\u00e5 alt som er mulig p\u00e5 sukker. \nJeg leter best selv n\u00e5r jeg har lyst hvor jeg har lyst :-)\n\nSkjult ID on. 29 jan. 2014 12:37 \n\nEr det mulig @Nora ? jeg pr\u00f8ve bare og tulle litt ang sex osv, og ja sex er viktig for mange n\u00e5r de skal finne seg noen, kjedelig vis en finner en Match og vedkommende ikke er int i det osv , s\u00e5 greit \u00e5 f\u00e5 med det i teksten liksom, eller at en ikke orker snakk og slikt i brev\n\nSkjult ID on. 29 jan. 2014 13:00 \n\nNei akkurat, greit \u00e5 f\u00e5 med det i en bisetning i profil muligens, eller at en ikke orker sexprat p\u00e5 brev osv, noen begynner setningen med: Hva liker du best i sengen? Hmmm, skikkelig lyst til \u00e5 bli kjent med deg alts\u00e5, not\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 29 jan. 2014 13:21 \n\nnora \nOm jeg aldri, aldri hadde f\u00e5tt svar p\u00e5 mails jeg sendte. \nOm jeg virkelig savnet n\u00e6rhet, omsorg og en kj\u00e6reste. \nOm jeg f\u00f8lte at vinteren, h\u00f8sten, \u00e5rene er tunge...og ensomheten stor... \nOm jeg virkelig \u00f8nsket at noen ville bry seg litt om meg. \nOm jeg \u00f8nsket meg familie, barn, stasjonsvogn og hus p\u00e5 landet. \nOm jeg av hele mitt hjerte f\u00f8lte at jeg trengte \u00e5 bli sett \n \n\\- ja, da er det naturlig og lett for meg \u00e5 forst\u00e5 at noen trenger svar. \n \nOg at mange ogs\u00e5 har s\u00e5 lite trygghet i seg selv at de trengs \u00e5 boostes av menn for \u00e5 sole seg litt i glansen av mange mails er ogs\u00e5 mulig \u00e5 forst\u00e5. \n \nOg om noen synes det er stas at det ofte lyser gult \n\\- s\u00e5 forst\u00e5r jeg det ogs\u00e5, jeg\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 29 jan. 2014 14:09 \n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5ja.....ler...sorry, nora\\! \n \nDa liker vel de fleste \u00e5 f\u00f8le seg popl\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6r da? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 29 jan. 2014 14:23 \n\nJeg synes det er suuuperhyggelig at folk liker meg og at jeg f\u00f8ler meg litt popul\u00e6r\\! Jeg trenger det noen ganger. Men ikke fra et forum :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 29 jan. 2014 14:29 \n\nHadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd det var deg, nora ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym K\u00e5refra\u00e5re on. 29 jan. 2014 15:14 \n\nJeg for min del synes disse hjertene bare gj\u00f8r det mer komplisert. Det gj\u00f8r det bare veldig usikkert mtp hvem som skal fyre l\u00f8s med en melding f\u00f8rst. M\u00e5 jo v\u00e6re en sport i \u00e5 sanke mest mulig hjerter? ;)\n\nSkjult ID med pseudonym LonelyMan on. 29 jan. 2014 15:16 \n\n@K\u00e5refra\u00e5re Dra p\u00e5 byen og vinn deg et hjerte der istedet. Jeg blir med, forresten.\n\nSkjult ID med pseudonym K\u00e5refra\u00e5re on. 29 jan. 2014 15:22 \n\n@LonelyMan, er mektig lei av utelivet i Trondheim by generelt. De samme fjesene. Da drar jeg heller til en annen by og ser an der :) \n@nora, for mange er det sikkert det.\n\nSkjult ID med pseudonym 93U39 on. 29 jan. 2014 20:45 \n\n@nora: \n \nM\u00e5 bare finne ut hvem du er. ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym 93U39 on. 29 jan. 2014 21:01 \n\n@nora: \n \nVanskelig \u00e5 sende deg meldinger ellers. ;-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18032723-de93-4b0e-b611-6f38e739afb7"} +{"url": "https://www.sedenne.no/v/51107/koran-bloff-far-sterke-reaksjoner-verden-over", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:23Z", "text": "# Koran-bl\u00f8ff f\u00e5r sterke reak\u00adsjo\u00adner verden over\n\nTilfeldige mennesker f\u00e5r servert det de tror er vers fra Koranen. S\u00e5 f\u00e5r de vite sannheten.\n\n\n\nAv Marte Pritzlaff\n\n Tirsdag 8.12.2015, kl. 10:24 \n\nNederlenderne bak Youtube-kanalen Dit is Normaal har h\u00f8stet millioner med visninger p\u00e5 sitt nyeste sosiale eksperiment. Med det som egentlig er Bibelen, forkledd som Koranen, leste de opp flere religi\u00f8se vers til tilfeldig forbipasserende.\n\nAlle som lyttet til versene gjorde det i tro om at de stammet fra Koranen. De fikk bakoversveis da sannheten ble avsl\u00f8rt.\n\nN\u00e5 er eksperimentet omtalt i medier verden over og reaksjonene er mange.\n\nI kommentarfeltet under videoen roser flere nederlenderne for \u00e5 ha belyst et viktig tema i kj\u00f8lvannet av flere terrorangrep utf\u00f8rt av mennesker med islamsk tro. Andre reagerer p\u00e5 at det er Det gamle testamentet som er brukt som eksempel i letingen etter bibelvers, og mener youtuberne legger skylden over p\u00e5 kristendommen. \n\nDe tilfeldige utvalgte i videoen fikk seg en aha-opplevelse da de skj\u00f8nte hvilke fordommer de hadde hatt, uten \u00e5 v\u00e6re klar over det.\n\nEtter angrepene i Paris valgte en muslim \u00e5 stille seg opp med bind for \u00f8ynene under en s\u00f8rgemarkering. P\u00e5 en plakat foran seg hadde han skrevet \u00abJeg er muslim. Folk kaller meg terrorist. Gi meg en klem hvis du stoler p\u00e5 meg\u00bb:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbf64891-3c19-4d5f-93df-a38eddfd080a"} +{"url": "http://hittiloss.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:04Z", "text": "**Flytte til ny kommune? Flytte p\u00e5 landet? Flytte fra Oslo eller ut av byen? Flytte til byen? \nFinne bolig eller jobb i ny hjemkommune? \nHitTilOss.no er startstedet n\u00e5r du planlegger eller vurderer \u00e5 flytte. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "137df977-0318-422a-8c1f-674422efde8c"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/kuben-satser-pa-nye-fag/19.13348", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:22Z", "text": "## Kuben satser p\u00e5 nye fag\n\n\n\nSATSER P\u00c5 ELEKTRO OG TEKNOLOGI: Kuben er den eneste skolen i Oslo som tilby studiespesialisering med teknologi. N\u00e5 satser skolen ogs\u00e5 p\u00e5 automatisering. Her st\u00e5r de prisvinnende elever ved teknologilinja sammen med direkt\u00f8r for Motorola Solutions Norge, H\u00e5kon Heier, og rektor Kjell Ove Hauge. Foto: Kuben\n\nP\u00e5 mandag tar Kuben videreg\u00e5ende skole i mot n\u00e6rmere 1400 elever. N\u00e5 f\u00e5r de mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve seg i to nye fag.\n\nSkrevet av: \nMie Andersen\n\nPublisert: \n21.08.2014 kl 19:00\n\n\u2013 Den ene faget er automatisering som tilh\u00f8rer elektro, og det andre er helsearbeiderfag. Vi jobber hardt for \u00e5 gj\u00f8re disse nye programomr\u00e5dene klare for elevene, sier rektor Kjell Ove Hauge. \n \nRektoren ser fram til at de nye fagene vil bli pr\u00f8vd ut i praksis. \n \n\u2013 Det blir veldig spennende, sier Hauge. \n \n\u2013 Jeg ser fram til det nye skole\u00e5ret, og har store forventninger til elevene som begynner p\u00e5 Kuben. Jeg h\u00e5per elevene stiller med h\u00f8ye forventninger b\u00e5de til skolen og seg selv, tilf\u00f8yer han.\n\n### Mange s\u00f8kere\n\nRektoren opplyser at det er mange s\u00f8kere til de nye fagene. Mens helsearbeiderfag er et nytt tilbud i hele Oslo, kommer faget automatisering fra Etterstad videreg\u00e5ende skole. \n \n\u2013 Elevene som skal ha helsearbeiderfaget vil tilbringe tiden i de helt nye lokalene i femte etasje i Kubens h\u00f8yblokk, opplyser Hauge, og legger til: \n \n\u2013 Elevene p\u00e5 automatisering vil dra nytte av skolens fagkompetanse fra el-energi, data, elektronikk, teknikk og industriell produksjon. I tillegg vil elevene kunne f\u00e5 praksis hos skolens samarbeidspartnere, blant annet ved Tines anlegg p\u00e5 Kalbakken, opplyser rektoren.\n\n### Skal utfordre\n\nKuben er Oslos eneste skole som tilbyr studiespesialisering med teknologi. Rektoren p\u00e5 Kuben opplyser at de kommende skole\u00e5r skal elevene p\u00e5 teknologilinja utfordres gjennom fellesprosjekter med elever fra elektrofag. \n \n\u2013 B\u00e5de p\u00e5 teknologilinja og i elektrofag har vi h\u00f8yt motiverte elever med god faglig kompetanse. N\u00e5r vi setter sammen elever p\u00e5 tvers av utdanningsprogram hever det b\u00e5de elevene og skolen. Det er veldig inspirerende, sier Hauge. \n \nHan sier videre at elevene p\u00e5 teknologilinja i v\u00e5r la fram produkter som de hadde utviklet gjennom skole\u00e5ret. \n \n\u2013 Elevene viste blant annet fram en digital sparegris, og en hanske som fungerte som spillkontroll til PlayStation. Det er imponerende \u00e5 se hva v\u00e5re elever kan. Med det nye faget har jeg stor tro p\u00e5 at det b\u00e5de vil motivere, utfordre og l\u00f8fte v\u00e5re elever, avslutter rektoren.\n\n## VM-fest p\u00e5 Ammerudhjemmet\n\n - Ammerudhjemmet\n - \nI anledning starten p\u00e5 VM i ski og at Ammerudhjemmet har f\u00e5tt seg b\u00e5lpanne, samlet de beboerne ute for en liten fest med toddy og kaffe rundt b\u00e5let.\n\n\n\n\n\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\n## \u2013 Viktig \u00e5 rydde ellers blir det rotete\n\nRusken tok turen til Grorud bydel for en barnehageturn\u00e9 sammen med varaordf\u00f8rer Khamshajiny \u00abKamzy\u00bb Gunaratnam (Ap). Der traff de super-rydderne fra Ammerud.\n\nTjernveien barnehage fylte 20 \u00e5r sist fredag. Ved den anledning var det bursdagsfeiring fra start til slutt i barnehagen.\n\n\u00a0\nDet er f\u00e5 kaf\u00e9eiere som t\u00f8r \u00e5 satse p\u00e5 en ordentlig hjemmelaget meny p\u00e5 et kj\u00f8pesenter, men det har eieren av Caf\u00e9 Aqua p\u00e5 Linderud turt \u00e5 gj\u00f8re.\n\n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n\u00a0\n\n## Stas med filmpremiere\n\n - \nI Norlandia S\u00f8rhellinga Barnehage p\u00e5 Tveita samlet p\u00e5 store og sm\u00e5 seg foran lerret for \u00e5 se p\u00e5 filmene som barna selv har laget.\n\n\n\n## Neha i Kakekrigen\n\n - \nMandag 20. februar starter den \u00e5ttende uken av Kakekrigen. Denne uken er Neha Nayyar fra Risl\u00f8kka en av deltakerne n\u00e5 som kakeklassikeren er tilbake p\u00e5 skjermen.\n\n\n\n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02194dce-2fbe-43ef-8578-5d9ff52685c1"} +{"url": "http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/innhold2/nyheter/Planarbeidet-pa-As-er-i-gang-/Planprogram-for-Follobanen-pa-horing/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:24Z", "text": "# Planprogram for Follobanen p\u00e5 h\u00f8ring\n\nMandag 8. februar sendes planprogrammet for Follobanen p\u00e5 h\u00f8ring. Dette er den f\u00f8rste anledningen befolkningen har til \u00e5 si sin mening om det nye dobbeltsporet mellom Oslo og Ski.\n\nGjennom Samferdselsdepartementets godkjenning av programmet blir det bestemt hvilke temaer som skal utredes videre, og det vil bli fastsl\u00e5tt hvordan planarbeidet skal gjennomf\u00f8res videre.\n\n\\- Vi \u00f8nsker befolkningens synspunkter p\u00e5 hvilke temaer Jernbaneverket b\u00f8r v\u00e6re spesielt obs p\u00e5 videre, sier prosjektsjef Anne Kathrine Kalager. Alle kan sende uttalelser til oss skriftlig, og h\u00f8ringsfristen er 9. april.\n\nPlanprogrammet legges ut i tykt versjon\u00a0hos kommunene og p\u00e5 www.jernbaneverket.no/follobanen\n\nLes ogs\u00e5 mer om planprogrammet i denne saken.\n\n\u00a0- Vi har tre tras\u00e9alternativer, men to alternativer for tunnelen, et med og et uten dagstrekning, forklarer Kalager. I hver ende av banen, ved Oslo S og ved Ski, er det to alternativer for innf\u00f8ringen av banen til stasjonene.\n\n**- Konsekvenser tas p\u00e5 alvor** \nBygging av Follobanen vil gi ulike konsekvenser i Oslo, Oppeg\u00e5rd og Ski. Derfor best\u00e5r planprogrammet av en fellesdel, samt en egen del for hver enkelt kommune.\n\n\\- Et s\u00e5 stort anlegg kan potensielt gi store konsekvenser for omgivelsene, og det m\u00e5 vi ta p\u00e5 alvor, p\u00e5peker Kalager. Derfor \u00f8nsker vi gode innspill til hvilke utredninger vi b\u00f8r gjennomf\u00f8re fremover, slik at vi f\u00e5r en sikker og forutsigbar byggeperiode.\n\nAnleggsgjennomf\u00f8ringen skal utredes for alle tre kommunene, med vekt p\u00e5 plassering av riggomr\u00e5der og deponier, ruter for anleggstrafikken, st\u00f8y og rystelser, st\u00f8v og forurensning i byggeperioden.\n\n\\- I Oslo er det spesielt viktig \u00e5 utrede konsekvenser for kulturminner og friluftsomr\u00e5der i Gamlebyen, fortsetter Kalager. Vi skal gjennom et omr\u00e5de fullt av beboere, kulturminner og friluftsinteresser, og vi \u00f8nsker \u00e5 finne den beste totall\u00f8sningen.\n\n\\- For Oppeg\u00e5rd er det blant annet viktig \u00e5 utrede hvordan tilgangen til marka skal l\u00f8ses dersom det blir dagstrekning i omr\u00e5det, sier prosjektsjefen. Sikring av biologisk mangfold og tilsiget til drikkevannskilden Gjersj\u00f8en er sv\u00e6rt viktig, mens vi i Ski har pekt p\u00e5 at vi m\u00e5 utrede videre arealinngrep p\u00e5 dyrket mark, landskapsmessige konsekvenser og kulturminnehensyn.\n\n**Videre planlegging** \nEtter h\u00f8ringen av planprogrammet skal Samferdselsdepartementet ta stilling til hvordan den videre planprosessen skal gjennomf\u00f8res. Departementet har skissert to, alternative l\u00f8p for hvordan Follobanen kan planlegges videre. Alle planer skal p\u00e5 h\u00f8ring til befolkning, uansett om staten eller kommunene skal v\u00e6re planmyndighet.\n\n\u00a0- Enten skal traseen fastsettes gjennom kommunedelplaner med konsekvensutredning i Ski og Oppeg\u00e5rd, f\u00f8r det utarbeides reguleringsplaner, sier Kalager. I Oslo kommune fastsettes traseen i en reguleringsplan med konsekvensutredning. Eller s\u00e5 skal traseen fastsettes av Samferdselsdepartementet p\u00e5 bakgrunn av konsekvensutredning for hele prosjektet. Deretter utarbeides det reguleringsplaner i hver kommune som h\u00f8res og vedtas i kommunene. Uansett alternativ planlegger vi at Follobanen skal v\u00e6re ferdig regulert i 2011.\n\nPublisert av: Bane NOR 05.02.2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eb0c10f-4326-4583-8952-6c327a217f8a"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Fobier-depresjon-og-angstbehandling/Nord-Trondelag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:57:33Z", "text": "# Kurs for fobier, depresjon, og angstbehandling i Nord-Tr\u00f8ndelag\n\n\n\n#### Barn med atferd som utfordrer - sinne og aggresjon\n\nDe fleste utfordringer har sitt motstykke i et tilsvarende sett av muligheter. Hvordan forst\u00e5, tolke og analysere atferd som sinne og aggresjon - hva er medvirkende faktor til opprettholdelse av slik atferd? Hvordan kan du lykkes i vurdering og gjennomf\u00f8ring av alternativ tiltaksutforming.\n#### Bli kvitt sosial angst (uten skypesesjoner) - nettkurs\n\nVi tilbyr nettkurs i bli kvitt sosial angst (uten skypesesjoner). Et selvhjelpskurs hvor kursholder Christian Bang vil gi deg teori og oppgaver for hvordan du kan bli kvitt sosial angst. Her skal dere sammen jobbe med \u00e5 gradvis redusere angsten du opplever i sosiale situasjoner.\n\n\n\nVi tilbyr nettkurs i fra kaos til mestring - overvinne l\u00e6revansker. Sliter dine barn med \u00e5 huske, l\u00e6re eller konsentrere seg? Vil du h\u00f8re om hvordan du kan hjelpe ditt barn til \u00e5 bli bedre i stand til \u00e5 l\u00e6re? Spesialpedagogo Elin Nat\u00e5s har 15 \u00e5rs erfaring med \u00e5 hjelpe elever.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79924d6b-8877-4fd5-8cb6-815e457076a9"} +{"url": "http://docplayer.me/2328622-Moteprotokoll-storfjord-styret-for-helse-og-sosial.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:54Z", "text": "5 8) R\u00e5dmannnen gis rammefullmakt til \u00e5 bemanne pleie og omsorgssektoren ut i fra gitte rammer og gjennom involvering med fagforeningene. PS 28/12 Kommuneanalyse ifm sjumilssteget 1. Kommuneanalysen godkjennes 2. Storfjord kommunes arbeid for \u00e5 oppn\u00e5 intensjonene i FNs barnekonvensjon tas til orientering Saksprotokoll i Storfjord Styret for helse og sosial ble enstemmig vedtatt. 1. Kommuneanalysen godkjennes 2. Storfjord kommunes arbeid for \u00e5 oppn\u00e5 intensjonene i FNs barnekonvensjon tas til orientering PS 29/12 Omstilling i Storfjord kommune - ny organisasjonsmodell og strategi- og utviklingsplan 1. For \u00e5 ivareta strategisk utvikling og helhetlig ledelse, organiseres Storfjord kommune etter en modell med to kommunalsjefer og \u00e5tte virksomhetsledere. Kontorsjef/NKfunksjonen forblir uendret. Vedlegg 2b nytt organisasjonskart tas til etterretning. 2. Kommunestyret gir R\u00e5dmannen en rammefullmakt til \u00e5 designe og bemanne organisasjonen ut i fra ny modell og gjennom dr\u00f8fting med fagforeningene. 3. R\u00e5dmannens kjerneledergruppe skal best\u00e5 av R\u00e5dmannen, Kontorsjef/NK og kommunalsjefer. \u00d8konomisjef, leder plan teknisk, og n\u00e6ring samt virksomhetsledere inng\u00e5r i utvidet ledergruppe i henhold til fast m\u00f8teplan og ved enkeltsaker som ber\u00f8rer fagomr\u00e5det. 4. R\u00e5dmannen skal utarbeide en implementeringsplan og gjennomf\u00f8re denne, herunder ogs\u00e5 oppl\u00e6ring, i n\u00e6rt samarbeid med involverte. 5. Satsningsomr\u00e5der, m\u00e5l og strategier i vedlegg 1 Strategi- og utviklingsplan tas til etterretning. 6. Kommunestyret forutsetter at ny organisasjonsmodell medf\u00f8rer effektiv og produktiv drift av kommunen. 7. Iverksettelse: 1. januar 2013.\n\n\n\n6 Saksprotokoll i Storfjord Styret for helse og sosial Forslag fra AP v/inger Heiskel: Styret for helse og sosial ber om at saken utsettes slik at organisasjonen og fagforeninger f\u00e5r tid til \u00e5 sette seg inn i og gi h\u00f8ringsuttalelser b\u00e5de til organisasjonsmodellen og strategi- og utviklingsdokumentet. Forslaget fra Ap v/inger Heiskel ble tatt opp til votering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Styret for helse og sosial ber om at saken utsettes slik at organisasjonen og fagforeninger f\u00e5r tid til \u00e5 sette seg inn i og gi h\u00f8ringsuttalelser b\u00e5de til organisasjonsmodellen og strategi- og utviklingsdokumentet. Saksprotokoll i Storfjord Styret for oppvekst og kultur Forslag fra Styrt for oppvekst og kultur: Styret for oppvekst og kultur (SOK) trenger mer tid og vil ha innspill fra etatene i/under SOK f\u00f8r vi kan ta stilling til saken. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Styret for oppvekst og kultur (SOK) trenger mer tid og vil ha innspill fra etatene i/under SOK f\u00f8r vi kan ta stilling til saken. Saksprotokoll i Storfjord Administrasjonsutvalg Arvid Lilleng ba om at hans habilitet ble tatt opp til votering. Arvid Lilleng ble erkl\u00e6rt habil. Forslag fra Fagforbundet v/jill Fagerli: Fagforbundet Storfjord \u00f8nsker denne saken utsatt. Bakgrunnen til dette er et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 ny organisasjonsmodell ut til alle avdelinger. Fordeler med utsettelse vil v\u00e6re: - implementering i st\u00f8rre grad - mulighet for innspill - uteglemte avdelinger f\u00e5r plassering - informasjon til alle slik at ny modell vil kunne g\u00e5 smidigere og mulighet for endringer i hvor avdelingene b\u00f8r plasseres.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23c0b869-fdb3-4ca5-9470-f3f4aa0588d3"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Opplaeringsteori-og-laereplanforstaaelse/I9788275181389", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:07Z", "text": "Boken tar for seg oppl\u00e6ringsteori, l\u00e6replanteori og pedagogisk filosofi. Den fors\u00f8ker \u00e5 revitalisere pedagogikkens hvordan-aspekt i vid forstand, og tar spesielt opp emner som er aktuelle for grunnskolens oppl\u00e6ringspraksis og dagens l\u00e6replandokumenter. Boken gir en detaljert beskrivelse av Kunnskaps \u2026 LES MER l\u00f8ftet og rammeplan for barnehager. Den henvender seg til pedagogikkstudenter og l\u00e6rerstudenter, s\u00e5 vel som praktiserende l\u00e6rere og f\u00f8rskolel\u00e6rere. Har litteraturliste og stikkordsregister. LES MINDRE Haugenboks omtale Boken tar for seg oppl\u00e6ringsteori, l\u00e6replanteori og pedagogisk filosofi. Den fors\u00f8ker \u00e5 revitalisere pedagogikkens hvordan-aspekt i vid forstand, og tar spesielt opp emner som er aktuelle for grunnskolens oppl\u00e6ringspraksis og dagens l\u00e6replandokumenter. Boken gir en detaljert beskrivelse av Kunnskapsl\u00f8ftet og rammeplan for barnehager. Den henvender seg til pedagogikkstudenter og l\u00e6rerstudenter, s\u00e5 vel som praktiserende l\u00e6rere og f\u00f8rskolel\u00e6rere. Har litteraturliste og stikkordsregister. \n\nEmner: Fagkrets Pedagogisk filosofi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dd4bfa5-4177-4825-8698-bfc767151027"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/drikke/polslipp-juli-2016-1686064.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:48:13Z", "text": "GODT KJ\u00d8P: Michel Thomas Sancerre le Chant du Merle Rouge 2014. \u00a9 Foto: Vinmonopolet\n\nArnie Stalheim,\nProsent alkohol: 13,0\nR\u00e5varer: 100% pinot noir\n### Spesifikasjoner\n\n### Konklusjon\n\nFra Frankrike/Loire. Klar rubinr\u00f8d p\u00e5 farge. Delikat duft av bringeb\u00e6r og kirseb\u00e6r med et hint urter og krydder. God fylde, frisk, syrlig og saftig frukt. Lang ettersmak med fine tanniner. Drikk 2016-2020. Passer til kylling, and og kalv.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "796a8dca-4a25-42d9-bc92-6a4d289de372"} +{"url": "https://www.sedenne.no/v/52614/funky-norsk-marine-forbloffer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:36Z", "text": "# Funky norsk marine for\u00adbl\u00f8f\u00adfer\n\nAvslutningsdansen til marinerekruttene f\u00e5r utenlandske medier til \u00e5 m\u00e5pe.\n\nTemaer :\n\nflashmob dans Nett-fenomen Norge Stunt\n\n\n\nAv Magnus Fossen\n\n Mandag 7.03.2016, kl. 10:08 \n\nMarinerekruttene ved Madlaleiren i Stavanger hadde en noe annerledes avslutning planlagt da de plutselig slo seg l\u00f8s i en diger flash mob.\n\n**Sjekk ogs\u00e5:** Russer i speedo danser som om morgendagen aldri kommer \n \nSoldatenes inn\u00f8vde dans har over helga spredd seg langt utenfor Norges grenser og er omtalt av b\u00e5de Daily Mail, The Telegraph og Huffington Post, som kaller den: \u00abDette er ikke din tradisjonelle marinemarsj\u00bb. \u00a0 \n \n\\- M\u00e5let var at dansen skulle skape god stemning og gi et godt samhold. Og det gjorde den, sier kompanisjef og kapteinl\u00f8ytnant J\u00f8rn Helmich Johansen ved Madlaleiren til NRK.\n\n\n\\- Vi hadde ikke ventet en slik respons. Det er ganske heftig, sier han om den store internasjonale oppmerksomheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da63c5e7-c340-4067-ab23-f81101dbafa7"} +{"url": "https://snl.no/fiskeredskaper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:31Z", "text": "# fiskeredskaper\n\nFiskeredskaper, redskaper som brukes for \u00e5 fange fisk, krepsdyr (reker, hummer, krabbe) og bl\u00f8tdyr (blekksprut/akkar og skjell).\n\nRedskapene omtales ofte etter fiskens atferd i forhold til redskapet. *Passive fiskeredskaper* er fiskeredskaper fisken m\u00e5 opps\u00f8ke for \u00e5 bli fanget i, f.eks. sn\u00f8re, garn, ruse, teine, line. *Aktive fiskeredskaper* opps\u00f8ker fisk og fiskestimer, slik som not, tr\u00e5l og snurrevad. Fiskeredskaper finnes internasjonalt i et utall varianter peget av lokal variasjon i teknologi og fangstbetingelser. Likevel fiskes det aller meste av fiskeresursene (inklusive skalldyr og bl\u00f8tdyr) med et f\u00e5tall hovedgrupper av fiskeredskap.\n\nI perioden etter 1950 har det skjedd en betydelig utvikling b\u00e5de med hensyn til leteinstrumenter (sonar og ekkolodd) og elektronisk overv\u00e5king av store fiskeredskaper (scanningsonarer og sensorer for m\u00e5ling av forhold som geometri, dybde, temperatur, fangstmengde, fangstrater). Den viktigste endringen i denne perioden er likevel overgangen fra naturfiber (bomull, hamp, sisal, manilla, silke, dyresener) i nett til syntetiske materialer for fremstilling av fiber til tr\u00e5l og tauverk (oftest basert p\u00e5 derivater av olje). Fordelene med de syntetiske materialene er at de ikke r\u00e5tner, at de sjelden tar opp vann i strukturen, at de kan gj\u00f8res gjennomskinnelige, at de har stor styrke og god elastisitet. Med stadig st\u00f8rre grad av mekanisering av tunge arbeidsoperasjoner og introduksjon av syntetiske materialer, er det mulig \u00e5 operere fiskeredskaper med store dimensjoner. I de senere \u00e5rene har myndighetene bl.a. i Norge gjort en betydelig innsats for \u00e5 renske opp fra bunnen fiskeredskaper som er mistet, f.eks. tapte garn, som kan representere en skjult beskatning over lang tid fordi de ikke r\u00e5tner eller faller sammen slik som garn fremstilt av naturlige materialer.\n\n## Klassifisering etter virkningsprinsipp\n\n### Spydprinsippet\n\nSpydprinsippet er det opprinneligste og omfatter redskaper som brukes til \u00e5 fange det sj\u00f8dyr som \u00f8nskes og sees. Hit h\u00f8rer fiskespyd, harpun, eventuelt harpungev\u00e6r, harpunkanon for hval, springer, nise, makrellst\u00f8rje og brugde, videre kveitepik og flyndrepik, hvor skaftet er lengst mulig og eventuelt erstattet med metallstreng.\n\n### Lokkeprinsippet\n\nLokkeprinsippet g\u00e5r ut p\u00e5 at agn lokker fisken inn i et bur (teine) eller til \u00e5 sluke en angel (krok). Teiner og angelredskaper er selvvirkende, da de fastholder fisken. Teina har traktformet \u00e5pning (kalv) slik at fisken ikke slipper ut igjen, angelen har mothake. Dessuten finnes det et par beslektede redskaper som ikke er selvvirkende, f.eks. hummerh\u00e5v (hummerglip) og mortglip. Begge m\u00e5 hales n\u00e5r fangsten sees i redskapen. I tillegg til alle slags h\u00e5ndsn\u00f8rer med \u00e9n eller f\u00e5 angler, enten med smaksagn eller skueagn, finnes en egen form for pilk, sprutdregg, med tykk kropp og en hel krans av kroker innst\u00f8pt i nedre ende, som brukes til fangst av akkar, den alminneligste pelagiske blekksprut i norske farvann. Dreggen beveges ned i vannet og opp til over b\u00e5tripa, dreggen har ikke mothaker, slik at akkaren faller av i b\u00e5ten automatisk f\u00f8r dreggen g\u00e5r ned i vannet igjen. Angelredskaper med mange kroker, liner eller bakker, har stor anvendelse for all slags bunnfisk.\n\n### Ruseprinsippet\n\nSv\u00f8mmende eller drivende fisk ledes langs oppbygde eller utspente vegger av p\u00e6ler, ris eller nett og gjennom en eller flere \u00abkalver\u00bb inn i et bur eller kammer. Viktige ruseformer i Norge er kulenota og laksevarpet, som begge kan beskrives som ruser flytende i vannskorpen, sistnevnte dog ikke helautomatisk, men lukkes av en vaktmann for \u00e5 sikre observert fangst.\n\n### Snareprinsippet\n\nSnareprinsippet tar sikte p\u00e5 at fisken skal bli hengende fast; redskapen m\u00e5 da v\u00e6re mest mulig usynlig og av s\u00e5 tynn og myk tr\u00e5d som mulig. Til gruppen h\u00f8rer en mengde former av fiskeredskaper som g\u00e5r under betegnelsen garn. I alminnelighet er disse fiskeredskapene selvvirkende, men noen forutsetter at fisken jages inn i garnet (slyegarn brukt ved fjord- og innsj\u00f8strender for sj\u00f8\u00f8rret, f\u00f8ysegarn for mort, \u00e5bor o.l.). For \u00f8vrig brukes garn p\u00e5 to hovedm\u00e5ter: forankret som settegarn, eller som drivgarn, fastgjort til en farkost.\n\n### Innesperringsprinsippet\n\nInnesperringsprinsippet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 stenge en observert fiskestim inne p\u00e5 stedet. Fisk n\u00e6r land kan avsperres ved hjelp av et nett som rekker helt til bunns, landnot, som n\u00e5 er lite brukt. Fiskestimer p\u00e5 dypt vann eller langt fra land kan fanges med ringnot eller snurpenot. Denne settes ut til en sluttet ring slik at den danner en sylinder med korktelna i vannflaten. Langs undertelna l\u00f8per gjennom ringer en line som hales inn p\u00e5 begge ender straks nota er satt, slik at nota snurpes sammen og lukkes nederst til en pose hengende i vannskorpen med fisken innesperret. Ringnota brukes n\u00e5 fra et hovedfart\u00f8y, den greies akterut p\u00e5 hekk eller b\u00e5tdekk og settes ut og tas inn ved hjelp av kraftblokk (triplex) eller notkran (notlegger).\n\n### Silprinsippet\n\nSilprinsippet vil si at silende eller filtrerende redskap trekkes gjennom vannet og f\u00e5r med seg hva det m\u00e5tte v\u00e6re av fisk i dets vei, enten langs bunnen eller gjennom l\u00f8se sj\u00f8en. Tr\u00e5l, snurrevad, h\u00e5v, l\u00f8ftenett osv. virker etter dette prinsippet. Redskapet blir trukket gjennom vannet raskere enn fisken sv\u00f8mmer, slik at den blir trengt mot bakveggen av det. L\u00f8ftenettet og lignende redskaper blir brukt vertikalt og f\u00f8rt direkte opp av sj\u00f8en under selve fangstprosessen, mens tr\u00e5ler som opereres horisontalt, er utstyrt med lange fiskeposer for at fisken ikke skal kunne unnslippe mens redskapet blir tatt opp.\n\nFor \u00e5 redusere omfanget av bifangster arbeides det aktivt for \u00e5 utvikle selektive fiskeredskaper, dvs. redskaper som fanger den fiskearten og den fiskest\u00f8rrelsen som \u00f8nskes, og som samtidig slipper bifangsten uskadet ut av redskapen. S\u00e5kalt skillerist som sorterer ut u\u00f8nsket bifangst, er f.eks. p\u00e5budt i rekefiske.\n\n## De viktigste redskapene i norsk fiske\n\n### Krokredskaper\n\n| Jukse, dorg, pilk, snik o.l. |\n| -------------------------------------------------- |\n| Liner (krok med agn) |\n| Bunnsatt line (ved bunnen) |\n| Fl\u00f8ytline (frigjort fra bunnen, for pelagisk fisk) |\n| Autoline (automatisert linedrift) |\n\n### Nettredskaper\n\n| Garn |\n| -------------------------------------------------- |\n| Bunnsatt garn |\n| Fl\u00f8ytgarn |\n| Drivgarn (n\u00e6r overflaten) |\n| Trollgarn (med dobbel nettvegg) |\n| Not |\n| Landnot (strandnot) |\n| Ringnot/snurpenot (vanligst) |\n| Teiner |\n| Bunnfisk |\n| Krepsdyr (hummer, krabbe, reker) |\n| Ruser |\n| Bunnsatt (torsk, \u00e5l o.a.) |\n| Kilenot i overflaten (tradisjonelt for laksefiske) |\n| Skraper\u00b9 |\n| Snurrevad |\n| Anker-seining (fart\u00f8yet forankret under fiske) |\n| Fly-dragging (fart\u00f8yet siger rolig frem) |\n| Tr\u00e5l\u00b2 |\n| Bunntr\u00e5l (fisk og reker) |\n| Pelagisk tr\u00e5l (mest for stimfisk) |\n| Bomtr\u00e5l (kun bunnfisk) |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "888bddcc-c166-4623-912e-e4cb1a76164e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Glade-for-at-han-gar-515235b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:20Z", "text": "# Glade for at han g\u00e5r\n\n\\lene Skogstr\u00f8m \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:57\n\nPublisert: 09.mar.2004 00:17\n\nNoen er lykkelige for at Victor Norman g\u00e5r av som arbeids- og administrasjonsminister. Men \u00e5rsaken til gleden er h\u00f8yst forskjellig.\n\n\u2014 Ressursperson. - Positivt for oss, trist for landet og Regjeringen, sier rektor ved Norges Handelsh\u00f8yskole (NHH) i Bergen, Per Ivar Gj\u00e6rum. - Victor Norman er en ressursperson som kommer til \u00e5 gj\u00f8re god nytte for seg n\u00e5r han kommer tilbake.Norman har hatt permisjon b\u00e5de fra sitt professorat og jobben som rektor, og g\u00e5r tilbake til sin gamle stilling. Gj\u00e6rum blir prorektor.\n\n## \\- Fantastisk gave\n\nLeder i Norsk Tjenestemannslag, Turid Lilleheie, er lykkelig over statsr\u00e5d Victor Normans avgang.- Jeg har f\u00e5tt en r\u00f8d rose i dag, men dette var en fantastisk gave \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 kvinnedagen\\! sier NTL-leder Turid Lilleheie til NTB. Hun karakteriserer Norman som \"en person som det ikke var mulig for oss i fagbevegelsen \u00e5 samarbeide med\".- Det har v\u00e6rt en historisk opplevelse, mener Lilleheie.Hun kjenner ikke etterf\u00f8lgeren, Morten Andreas Meyer.- Men vi m\u00f8ter alle med \u00e5pent sinn, fastsl\u00e5r hun.\n\n## H\u00e5per p\u00e5 ny stil\n\n\u2014 Norman har sin egen spesielle oppfatning av hva samarbeid er. Hvis den nye statsr\u00e5den legger opp til en annen stil, og satser p\u00e5 et samarbeid mellom likeverdige partnere, kan akkurat d\u00e9t bli enklere. Ellers er det ingen grunn til \u00e5 tro at de politiske konfliktene blir f\u00e6rre med en ny statsr\u00e5d s\u00e5 lenge Regjeringen er den samme, sier Morten \u00d8ye, leder i LO stat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16a0f836-d31e-449d-8892-0b9e495b9250"} +{"url": "http://www.dell.com/support/home/no/no/nodhs1/Drivers/DriversDetails?driverId=KRR6W&osCode=WLH&fileId=3327209568&languageCode=en&categoryId=IN&c=no&l=no&s=dhs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:37Z", "text": "\n#### Viktige brukervilk\u00e5r ang\u00e5ende personvern, bruk av programvaren og st\u00f8tte \u2013 les n\u00f8ye\n\n**Les f\u00f8lgende vilk\u00e5r, og klikk p\u00e5 Ja, jeg samtykker hvis du godtar dem. \n**Ved \u00e5 klikke p\u00e5 Ja, jeg samtykker-knappen, tillater du at Dell kan legge til eller fjerne en registeroppf\u00f8ring som gj\u00f8r dell.com til et sikkert omr\u00e5de i webleseren. Du m\u00e5 legge til dell.com som et sikkert omr\u00e5de for at Dell System Detect skal fungere ordentlig i enkelte operativsystemer.\n\n**Vi finner systemkonfigureringen og service-ID-en automatisk. \n**Dell finner og viser automatisk konfigureringsinformasjonen og service-ID-en for systemet ditt. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi\n\n - avgj\u00f8re om systemet fremdeles dekkes av serviceavtalen eller ikke\n - finne ut hvilken programvare som er installert p\u00e5 systemet\n - finne kompatible drivere og verkt\u00f8y for produktet\n - gi deg relevante artikler og selvhjelpsemner\n - innhente informasjon om bruk av programvare\n\nDell tilbyr en rekke applikasjoner som er utformet for \u00e5 gi deg best mulig bruk og kundest\u00f8tte. Kanskje valgte du noen av disse applikasjonene da du kj\u00f8pte datamaskinen. N\u00e5r disse applikasjonene er installert p\u00e5 systemet, kan du se dem merket som \"Support Software\" (St\u00f8tteprogramvare), \"Dell\" eller under de respektive navnene i Legg til\u00a0/\u00a0fjern programmer (Start, Kontrollpanel, Legg til\u00a0/\u00a0fjern programmer). Bortsett fra det unike service-ID-nummeret kan ingen systemkonfigurerings- eller bruksdata brukes til \u00e5 identifisere deg. Dell h\u00e5ndterer dataene vi innhenter, i samsvar med Dells personvernerkl\u00e6ring. Hvis du vil vite mer om Dells retningslinjer for personvern eller hvordan Dell h\u00e5ndterer personlig informasjon, kan du ta en titt p\u00e5 Dells retningslinjer for personvern p\u00e5 www.dell.com/privacy. St\u00f8tteressurser er tilgjengelige p\u00e5 http://www.dell.com/support/home.\n\nDersom du tillater at Dell l\u00f8pende innhenter denne informasjonen for bruk og lagring p\u00e5 servere som kan v\u00e6re plassert utenfor landets grenser, vil du kunne motta programvareoppdateringer og -varsler som er spesifikke for systemet ditt, samt tilpasset produktinformasjon og tilbud fra Dell, Dells tilknyttede virksomheter og virksomhetspartnerne v\u00e5re (dvs. leverand\u00f8rer av produkter og tjenester) for Dell-applikasjoner.\n\n**Fjerne programvaren \n**Hvis du er skeptisk til vilk\u00e5rene i lisensavtalen for Dell-programvare eller Dells retningslinjer for personvern, kan du avinstallere programmet via Legg til\u00a0/\u00a0fjern programmer ved \u00e5 f\u00f8lge avinstalleringsveiledningen online. Bruk av programmet er dessuten underlagt vilk\u00e5rene i tjenesteavtalen og salgsbetingelsene (i USA) eller gjeldende tjenesteavtale og salgsvilk\u00e5r som du finner p\u00e5 Dell.com-webomr\u00e5det for landet ditt. \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**Dell lisensavtale for sluttbrukere \n \n**Dette er en juridisk avtale (\"avtale\") mellom deg som bruker og Dell Products, L.P, et texansk kommandittselskap, eller Dell Global B.V. (Singapore-avdelingen), en singaporsk avdeling av et selskap i Nederland med begrenset ansvar, p\u00e5 vegne av seg selv, Dell Inc., og Dell Inc.s andre datterselskaper og tilknyttede selskaper (her kalt \"Dell\"). Denne avtalen omfatter all programvare (\"programvaren\") og eventuelle oppgraderinger, oppdateringer, korrigeringsfiler, feilrettinger, moduler, rutiner, funksjonsforbedringer og ekstraversjoner av programvaren som erstatter eller utfyller den opprinnelige programvaren (samlet kalt \"oppdateringer\") som er distribuert av Dell, med mindre det er en separat lisensavtale mellom deg og produsenten eller eieren av programvaren eller oppdateringen. G\u00e5 til lisensavtalen for Dell-programvare for \u00e5 se den gjeldende versjonen av denne avtalen for din region. Hvis det ikke finnes en separat lisensavtale, er det denne avtalen som styrer bruken din av oppdateringer, og slike oppdateringer regnes som programvare for alle form\u00e5l i denne lisensavtalen for sluttbrukere. Denne avtalen gjelder ikke for salg av programvare eller andre \u00e5ndsverk. Alle rettigheter og \u00e5ndsrettigheter i og for programvaren eies og beholdes av produsenten eller eieren av programvaren. Alle rettigheter som ikke uttrykkelig er gitt gjennom denne avtalen, er forbeholdt produsenten eller eieren av programvaren. Ved \u00e5 \u00e5pne eller bryte forseglingen p\u00e5 programvarepakken(e), installere, laste ned eller aktivere programvaren, godta disse vilk\u00e5rene ved hjelp av et klikk eller bruke programvaren, samtykker du i at du er bundet av vilk\u00e5rene i denne avtalen. Hvis du ikke aksepterer disse vilk\u00e5rene, kan du ikke installere, laste ned eller p\u00e5 annen m\u00e5te bruke programvaren, og du m\u00e5 returnere den umiddelbart for \u00e5 f\u00e5 full refusjon for all programvare (inkludert medf\u00f8lgende media, skriftlig materiale og emballasje) eller slette eventuell programvare, som anvist av Dell. For programvare som er inkludert i kj\u00f8pet av maskinvare, m\u00e5 du returnere hele maskinvare-/programvarepakken. Retten til full refusjon gjelder ikke eventuelle oppdateringer eller oppgraderinger som er underlagt vilk\u00e5rene i denne avtalen. Hvis du er en juridisk enhet, godtar du at personen som godtar disse vilk\u00e5rene, har tilstrekkelig myndighet til \u00e5 gj\u00f8re dette og til \u00e5 binde deg til vilk\u00e5rene. \n \nAvhengig av vilk\u00e5rene, definisjonene og begrensningene i denne avtalen tildeler Dell deg en begrenset, ikke-eksklusiv, ikke-overf\u00f8rbar (med unntak av det som framg\u00e5r av denne avtalen) lisens som ikke kan tilordnes, til \u00e5 bruke programvaren (bare i objektkode) p\u00e5 s\u00e5 mange datamaskiner, enheter eller i slike konfigureringer som du har uttrykkelig rett til, eller p\u00e5 \u00e9n datamaskin eller enhet hvis ingen andre rettigheter er angitt, og i en periode som du har rett til, hvis det er en tidsavgrenset lisens, og vedvarende, hvis ingen tidsperiode er angitt. Du kan bare bruke programvaren p\u00e5 Dell-datamaskiner eller -enheter, med unntak av applikasjoner for mobile enheter som er spesialutviklet av Dell for \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 maskinvare fra andre produsenter enn Dell. \"Bruke\" betyr her \u00e5 installere, lagre, laste, kj\u00f8re og vise programvaren. Hvis du er kommersiell kunde hos Dell, gir du med dette Dell, eller en fullmektig utpekt av Dell, rett til \u00e5 utf\u00f8re en kontroll av bruken din av programvaren i normal arbeidstid, du aksepterer \u00e5 samarbeide med Dell ved en slik kontroll, og du aksepterer \u00e5 gi Dell alle dokumenter som rimeligvis kan knyttes til bruken din av programvaren. Kontrollen begrenses til \u00e5 verifisere at du overholder vilk\u00e5rene i denne avtalen. Programvaren er beskyttet av USAs lovverk og andre aktuelle lover om opphavsrett samt internasjonale traktater og kan v\u00e6re beskyttet av patentlovene i den aktuelle loven. Du kan lage \u00e9n kopi av programvaren, kun som sikkerhetskopi eller til arkivform\u00e5l, eller overf\u00f8re den til \u00e9n enkelt harddisk eller lagringsenhet, forutsatt at du beholder originalen kun som sikkerhetskopi eller til arkivform\u00e5l. Du skal gjengi og inkludere merknader om opphavsrett og eiendomsrett p\u00e5 og i alle kopier av programvaren. Du kan ikke underlisensiere, leie ut eller lease programvaren eller kopiere det skriftlige materialet som f\u00f8lger med programvaren. Du kan overf\u00f8re programvaren og alt medf\u00f8lgende materiale p\u00e5 permanent basis som en del av et salg eller overf\u00f8ring av Dell-produktet der det var forh\u00e5ndsinnlastet av Dell, n\u00e5r dette er aktuelt, hvis du ikke beholder noen kopier, og mottakeren aksepterer vilk\u00e5rene for denne programvaren. Overf\u00f8ringer m\u00e5 omfatte de nyeste oppdateringene og alle tidligere versjoner. Du kan ikke drive omvendt utvikling av, dekompilere eller demontere, endre eller lage avledede arbeider av programvaren. Hvis pakken som f\u00f8lger med Dell-datamaskinen eller -enheten, inneholder optiske plater eller andre lagringsmedier, kan du kun bruke mediene som passer til datamaskinen din. Du kan ikke bruke de optiske platene eller lagringsmediene p\u00e5 andre datamaskiner, enheter eller nettverk, og heller ikke l\u00e5ne ut, leie ut, lease eller overf\u00f8re dem til en annen bruker, med unntak av det som er tillatt i henhold til denne avtalen.\n\n**BEGRENSET SERVICE OG ANSVARSBEGRENSNING**\n\nDell stadfester at programvaremediene (hvis aktuelt) er uten defekter i materiale og h\u00e5ndverk ved normal bruk i 90 dager fra den datoen du mottar dem. Denne servicen begrenses til deg, og er ikke overf\u00f8rbar. All underforst\u00e5tt service er begrenset til 90 dager fra den datoen du mottok programvaren. Noen domsmyndigheter tillater ikke begrensninger av varigheten av en underforst\u00e5tt serviceavtale, s\u00e5 det kan hende at denne begrensningen ikke gjelder deg. Det totale erstatningsansvaret til Dell og Dells leverand\u00f8rer, og ditt eneste rettsmiddel, skal v\u00e6re, etter Dells skj\u00f8nn, enten (a) oppsigelse av denne avtalen og refusjon av prisen betalt for programvaren, eller (b) erstatning av medier som ikke oppfyller denne servicen, som er sendt med et returautorisasjonsnummer til Dell i l\u00f8pet av serviceperioden p\u00e5 90 dager, p\u00e5 din bekostning og risiko. Denne begrensede servicen er ugyldig dersom skade p\u00e5 medier skyldes ulykke, misbruk, feilaktig bruk eller service eller endringer av andre enn Dell Erstatningsmedier f\u00e5r service for resten av den opprinnelige serviceperioden eller i tretti (30) dager, avhengig av hva som gjelder lengst.\n\nDell og Dells leverand\u00f8rer garanterer IKKE at programvarens funksjoner innfrir kravene dine, eller at bruken av programvaren vil v\u00e6re uten avbrudd eller feil. Du p\u00e5tar deg ansvaret for \u00e5 velge programvaren som hjelper deg med \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nskede resultater, og for bruk og resultater oppn\u00e5dd fra programvaren. Vilk\u00e5rene i denne avtalen gir deg ikke rett til vedlikehold eller st\u00f8tte for programvaren.\n\nIKKE I NOE TILFELLE SKAL DELL ELLER DELLS LEVERAND\u00d8RER HOLDES ANSVARLIG FOR NOEN SKADER (INKLUDERT, UTEN BEGRENSNINGER, ERSTATNING FOR TAP AV FORTJENESTE P\u00c5 FORRETNINGSDRIFT, FORRETNINGSAVBRUDD, TAP AV FORRETNINGSINFORMASJON ELLER ANDRE \u00d8KONOMISKE TAP) SOM OPPST\u00c5R P\u00c5 GRUNN AV BRUK ELLER MANGLENDE EVNE TIL \u00c5 BRUKE PROGRAMVAREN, SELV OM DET ER OPPLYST OM MULIGHETEN FOR SLIKE TAP. ETTERSOM ENKELTE DOMSMYNDIGHETER IKKE TILLATER EN EKSKLUDERING ELLER BEGRENSNING AV ERSTATNINGSANSVAR FOR F\u00d8LGESKADER ELLER TILFELDIGE SKADER, KAN DET HENDE AT DEN OVENNEVNTE BEGRENSNINGEN IKKE GJELDER DEG.\n\n**VERTS- ELLER INTERNETTBASERT PROGRAMVARE**\n\nNoe av eller hele programvaren kan v\u00e6re vertsbasert fra en ekstern plassering eller v\u00e6re tilgjengelig for deg via Internett. I slike tilfeller kan Dell oppheve, avslutte, trekke tilbake eller stoppe hele eller deler av programvaren eller tilgangen du har til programvaren, ved mottak av en stevning eller begj\u00e6ring, eller n\u00e5r Dell etter eget skj\u00f8nn mener at du har brutt et vilk\u00e5r i denne avtalen eller at du er involvert i bedragerske, villedende eller ulovlige aktiviteter. Dell kan n\u00e5r som helst gj\u00f8re endringer i programvaren uten varsel til deg. Dell kan utf\u00f8re planlagt eller ikke-planlagt reparasjon eller vedlikehold eller installere korrigeringsfiler eller oppgradere programvaren som er installert p\u00e5 datasystemene sine og dine. Dette kan f\u00f8re til midlertidig forringet kvalitet p\u00e5 programvaren eller f\u00f8re til delvis eller fullstendig brudd p\u00e5 programvaren. Oppdateringer, korrigeringsfiler eller varsler kan leveres fra Dell-servere, som kan v\u00e6re plassert utenfor landets grenser. Dell gir ingen garantier for at du vil f\u00e5 forh\u00e5ndsvarsler om slik aktivitet eller for at bruken av programvaren vil v\u00e6re uten avbrudd eller feilfri.\n\n**PROGRAMVARE MED \u00c5PEN KILDEKODE OG PROGRAMVARE FRA TREDJEPART**\n\nProgramvaren kan leveres i en pakke eller p\u00e5 annen m\u00e5te distribueres med \u00e5pen kildekode eller annen tredjepartsprogramvare som er underlagt vilk\u00e5r for den spesifikke lisensen som den distribueres under.\n\nPROGRAMVARE MED \u00c5PEN KILDEKODE DISTRIBUERES MED H\u00c5P OM AT DEN VIL V\u00c6RE NYTTIG, MEN LEVERES SOM DEN ER, UTEN NOEN SOM HELST FORM FOR GARANTI, VERKEN UTTRYKT, UNDERFORST\u00c5TT ELLER ANNET, INKLUDERT, MEN IKKE BEGRENSET TIL UNDERFORST\u00c5TT GARANTI OM SALGBARHET ELLER EGNETHET FOR ET BESTEMT FORM\u00c5L ELLER NOEN GARANTI OM EIENDOMSRETT ELLER MOT KRENKELSE AV TREDJEPARTS RETTIGHETER. DELL, RETTIGHETSHAVERNE ELLER BIDRAGSYTERNE SKAL UNDER INGEN OMSTENDIGHETER HOLDES ANSVARLIG FOR DIREKTE, INDIREKTE ELLER TILFELDIGE SKADER, S\u00c6RSKILTE TAP, STRAFFERETTSLIG ERSTATNING ELLER F\u00d8LGESKADER (INKLUDERT, MEN IKKE BEGRENSET TIL INNKJ\u00d8P AV ERSTATNINGSVARER ELLER -TJENESTER, TAP AV BRUK, DATA ELLER INNTEKTER ELLER FORRETNINGSAVBRUDD), UANSETT HVORDAN DET HAR OPPST\u00c5TT OG I ENHVER ANSVARSTEORI, ENTEN I HENHOLD TIL EN KONTRAKT, ERSTATNINGSANSVAR ELLER SKADEVOLDENDE HANDLING (INKLUDERT UAKTSOMHET ELLER ANNET) SOM OPPST\u00c5R SOM F\u00d8LGE AV BRUK AV PROGRAMVARE MED \u00c5PEN KILDEKODE, SELV OM DET ER INFORMERT OM MULIGHETEN FOR SLIKT TAP.\n\nMed noen \u00e5pen kildekode-lisenser kan du ogs\u00e5 f\u00e5 de tilh\u00f8rende kildefilene. Du finner kanskje tilh\u00f8rende kildefiler for denne programvaren p\u00e5 http://opensource.dell.com, eller andre steder angitt av Dell.\n\n**EKSPORT**\n\nDu gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at programvaren er underlagt amerikanske eksportlover samt lovene i landet der den leveres eller brukes. Du samtykker i \u00e5 overholde disse lovene. I henhold til disse lovene kan ikke programvaren selges, leases eller overf\u00f8res til restriksjonsbelagte land (i dag gjelder dette for Cuba, Iran, Nord-Korea, Sudan og Syria), sluttbrukere som har restriksjoner, eller sluttbruk som har restriksjoner. Du samtykker spesifikt i at programvaren ikke skal brukes til aktiviteter relatert til masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen, inkludert, men ikke begrenset til aktiviteter relatert til design, utvikling, produksjon eller bruk av kjernefysiske materialer, anlegg, v\u00e5pen eller raketter, og heller ikke st\u00f8tte for rakettprosjekter eller kjemiske eller biologiske v\u00e5pen.\n\n**GJELDER BARE AMERIKANSKE MYNDIGHETER**\n\nProgramvaren og dokumentasjonen er \"kommersielle artikler\" slik termen er definert i 48 C.F.R. 2.101, som omfatter \"kommersiell datamaskinprogramvare\" og \"kommersiell programvaredokumentasjon for data\" slik termene brukes i 48 C.F.R. 12.212. I samsvar med 48 C.F.R. 12.212 og 48 C.F.R. 227.7202-1 til og med 227.7202-4 mottar alle amerikanske myndigheter som sluttbrukere programvaren og dokumentasjonen kun med rettighetene som er angitt her. Leverand\u00f8r/produsent er Dell Products L.P., One Dell Way, Round Rock, Texas, 78682.\n\nDenne lisensen er gyldig til den opph\u00f8rer. Den opph\u00f8rer i henhold til de ovennevnte betingelsene eller hvis noen av vilk\u00e5rene i lisensen ikke etterf\u00f8lges. Ved opph\u00f8r aksepterer du at programvaren og tilh\u00f8rende materiale, samt alle kopier av disse, blir \u00f8delagt. Med unntak det som er ulovlig i henhold til lokal lovgivning styres denne avtalen av lovverket i staten Texas, uten hensyn til lovkonfliktprinsipper. Alle bestemmelser i denne avtalen kan skilles ut. Hvis det oppdages at en bestemmelse ikke er tvangskraftig, har denne oppdagelsen ikke innvirkning p\u00e5 tvangskraften til de resterende bestemmelsene i denne avtalen. Denne avtalen er bindende for etterf\u00f8lgere og stedfortredere. Dell samtykker i, og du samtykker i \u00e5 frafalle, s\u00e5 langt loven tillater det, enhver rett til en rettssak ang\u00e5ende programvaren eller denne avtalen. Fordi denne frafallelsen ikke er gyldig i enkelte domsmyndigheter, gjelder kanskje ikke denne frafallelsen deg. Du bekrefter at du har lest denne avtalen, at du forst\u00e5r den, at du aksepterer \u00e5 v\u00e6re bundet av vilk\u00e5rene i den, og at dette er en fullstendig og eksklusiv framstilling av avtalen mellom deg og Dell ang\u00e5ende programvaren. \n \n(Type S - Rev. 040513)\n\n#### Dell System Detect\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12e37e21-2f5e-476e-8fab-a100aed0df84"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2012/02/sofakroken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:16Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## torsdag 2. februar 2012\n\n Sofakroken. \nBilde med damehodet er et nytt bruktfunn, har malt rammen gr\u00f8nn. Den rosa fuglen er et gammelt brukt funn, men med ny farge. Boksidene har ogs\u00e5 f\u00e5tt ny tape.\n\n \n\nEr forn\u00f8yd med den nye pynten:) \n \n \n \n \n10:45 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHannasH\u00f6rna sa...\n\nHej hej\\! \n \nVilka fina detaljer. Jag tycker mycket om dina kuddar\\! \n \nKram\n\n 2. februar 2012 kl. 11:59 \n\n\n\n\n\nsalige lavendel sa...\n\nFor en fantastisk pute-bukett du har i sofaen\\!\\!\n\n 3. februar 2012 kl. 07:19 \n\n\n\nFint ble det\\! Synes nesten du er klar for v\u00e5ren, jeg :-)\n\n 3. februar 2012 kl. 12:00 \n\n\n\n\n\nTheaJ sa...\n\ndet var finfint\\!\\!\n\n 5. februar 2012 kl. 06:22 \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79aa651e-bad5-4e03-8c50-59a991335b75"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Ingen-mannlige-helsesostre-i-Rogaland-414459b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:04Z", "text": " - \n \n Bjarne Jota mener det er viktig med menn som helses\u00f8stre. Han ser at gutter som har f\u00e5 mannlige rollemodeller, har s\u00e6rlig nytte \u00e5 snakke med en mann som kan sette ord p\u00e5 vanskelige emner. \n\n# Ingen mannlige helses\u00f8stre i Rogaland\n\nBjarne Jota i L\u00f8dingen er med i en faggruppe der bare 9 av 2918 medlemmer er menn. Han mener det betyr mye for gutter \u00e5 ha en mannlig helses\u00f8ster.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6b9dd98-c162-472c-9df5-e18bb8f8ec16"} +{"url": "http://www.delonghi.com/nb-no/produkter/kaffe/kaffetilberedningsmaskiner/kaffemaskiner/primadonna-exclusive-esam-6900m-0132219000?ipt=/Global/Products/Images/Coffee-Makers/Bean-To-Cup/Primadonna-Exclusive-Esam6900m/ESAM-6900-left.jpg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:15:12Z", "text": "# PrimaDonna Exclusive ESAM 6900.M\n\nFra b\u00f8nner til kopp med De'Longhis patenterte automatsik cappuccino system og med en intuitiv fargeskjerm og 6 trykk punkter i metall for \u00e5 gi deg din perfekte\u00a0cappuccino, caffe latte, latte macchiato, melk, lang kaffe og sjokolade. Med sjokolade funksjon og dedikert sjokoladebeholder kan man tilberede perfekt varm sjokolade. Den ekstra cappuccino enheten kan brukes til damp og varmt vann, og maskinen er ogs\u00e5 ustyrt med koppvarmer og vannfilter.\n\n - AUTOMATISK CAPPUCINO, KAFFELATTE, LATTE MACCHIATO, MELK og SJOKOLADE KNAPPER\n - SJOKOLADE FUNKSJON\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e883b2fb-2101-4701-a866-6b8d2efb4fa8"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Kina-og-Japan-strides-om-oygruppe-237222b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00271-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:49Z", "text": "# Kina og Japan strides om \u00f8ygruppe\n\nKina har bedt Japan respektere Beijings overherred\u00f8mme over en omstridt \u00f8ygruppe i \u00d8st-Kinahavet.\n\n 11. juli 2012 12:23, oppdatert 12:24 \n\nBegge land hevder at \u00f8ygruppen, som heter Diaoyu i Kina og Senkaku i Japan, er en del av deres territorium. USA overlot \u00f8ygruppen til Japan da landet trakk seg ut i 1972, men Kina har siden gjort krav p\u00e5 den.\n\nDa Kinas utenriksminister Yang Jiechi m\u00f8tte sin japanske kollega Koichiro Gemba i Phnom Penh onsdag, gjorde han det klart at \u00f8ygruppen har tilh\u00f8rt landet i \u00abuminnelige tider\u00bb og ba om Japans respekt for det.\n\nJapan kalte onsdag den kinesiske ambassad\u00f8ren inn p\u00e5 teppet etter at tre kinesiske patruljeb\u00e5ter kom sv\u00e6rt n\u00e6r \u00f8ygruppen. Mannskapet p\u00e5 b\u00e5tene etterkom ikke Japans krav om \u00e5 snu, if\u00f8lge Tokyo, men har siden forlatt farvannet.\n\n\n\nKREVER SUVERENITET: Kinas utenriksminister Yang Jiechi hevder at en omstridt \u00f8ygruppe i \u00d8st-Kinahavet ikke tilh\u00f8rer Japan, men Kina. Disputten har f\u00f8rt til \u00f8kt spenning mellom de to landene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dfbe0c7-8565-4da3-9026-35bfd4602a31"} +{"url": "https://issuu.com/tibemolde/docs/carado_katalog_bobil_no/22", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00271-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:21:27Z", "text": "DEN SOM KLATRER H\u00d8YT, SOVER DYPT Enda mer Carado for enda flere eventyr. Samt for hele familien. Bestemmer du deg for v\u00e5r alkove-serie, m\u00e5 du klatre for \u00e5 f\u00e5 sove. Eller du g\u00e5r til dobbeltsengen. Eller til k\u00f8ysengen. Alt etter dine \u00f8nsker.\n\nA-SERIEN\n\nI alkoven som har oppvarming som standard utstyr, slapper du av med sommertemperaturer - til og med n\u00e5r det er kj\u00f8lig eller kaldt ute. Kj\u00f8kkenet byr p\u00e5 stor bevegelsesfrihet og ekstra dypt lagringsrom. Bestill din spontanferie for opptil seks personer - hver uke. Her er det plass til alle. Til dem som vil sove, til dem som trenger en pause, og til dem som trenger bevegelse. Det gjenst\u00e5r bare ett sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvem f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rstemann p\u00e5 badet om morgenen?\n\n## Carado bobil katalog 2016 norsk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33f2d449-82d6-4668-8763-6dbcb46e86cd"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Det-norske-hus-kunne-ha-vart-bedre-planlagt-278195b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:19Z", "text": "# \\\u00abDet norske hus\\\u00bb kunne ha v\u00e6rt bedre planlagt\n\n\\robert Gjerde Halvor Hegtun Asbj\u00f8rn Bakke \\<\n\nOppdatert: 27.sep.2008 00:24\n\nPublisert: 27.sep.2008 00:02\n\n \n - \n \n Etter flere \u00e5r som Aps kronprins n\u00e5r Thorbj\u00f8rn Jagland i 1996 toppen av karrieren i det han overtar etter Gro Harlem Brundtland som statsminister. S\u00e5 starter nedturen. FOTO: DAN P. NEEGAARD \n\nJagland forteller om det som gikk galt da han var statsminister.\n\n\u2014 Skal ikke vi skille lag? Vi har holdt sammen hele livet, sa Martin til meg . . .Det er stortingspresident Thorbj\u00f8rn Jagland som forteller. Han refererer til en samtale i 1995. Jagland er da partileder, Kolberg jobber p\u00e5 partikontoret. De to har v\u00e6rt bestevenner siden de m\u00f8ttes p\u00e5 l\u00f8kka hjemme i Lier som 8- 9-\u00e5ringer, opp gjennom ungdoms\u00e5rene i Buskerud AUF, og deretter p\u00e5 partikontoret. Kolberg var Jaglands forlover.Samtalen finner sted ved de tider da Gro Harlem Brundtland fortsatt styrer landet. Like f\u00f8r sommerferien tar hun kontakt med Martin Kolberg for \u00e5 h\u00f8re om han kan bli hennes h\u00f8yre h\u00e5nd, stabssjef p\u00e5 Statsministerens kontor. - Martin hadde lyst til \u00e5 jobbe for Gro, og slik ble det. Jeg ville egentlig at han skulle bli partisekret\u00e6r, sier Jagland.Den gang ble det tolket som at Jagland plasserte vennen sin p\u00e5 Statsministerens kontor for \u00e5 berede grunnen for seg selv. Det skulle bare g\u00e5 ett \u00e5r f\u00f8r Jagland tok over etter Gro. Da ble Kolberg overraskende sparket ut.- Jeg holdt meg da til avtalen. Jeg trodde han mente det han hadde sagt bare ett \u00e5r i forveien, sier Jagland.Det viste seg \u00e5 v\u00e6re en misforst\u00e5else. Kolberg hadde aldeles ikke lyst til \u00e5 slutte i jobben.- Hvordan reagerte Kolberg da du fortalte ham dette?- Jeg ble sv\u00e6rt overrasket over hans reaksjon. Det er alt jeg vil si om det, sier Jagland.- Men hvis Kolberg likevel \u00f8nsket \u00e5 jobbe sammen med deg igjen, var ikke det greit, da?- Jeg hadde da allerede spurt en annen om \u00e5 bli stabssjef (Britt Schulz, red.anm.). Jeg kunne jo ikke endre p\u00e5 det. Og jeg f\u00f8lte en moralsk forpliktelse til \u00e5 f\u00f8lge hans r\u00e5d.Mediene var enige om hva som hadde skjedd: Jagland kastet bestevennen ut av kontoret.- Det var helt galt. Det var han som gjorde dette valget, ikke jeg, sier Jagland.Det oppsto en isfront mellom kompisene som hadde fulgt hverandre gjennom tykt og tynt hele livet, b\u00e5de privat og i partiet. I dag har de et avklart forhold seg imellom. De har snakket ut om hendelsen. Men forholdet er ikke lenger hjertelig.\n\n## Vil til Strasbourg.\n\nJagland har nettopp annonsert at han trekker seg fra norsk politikk. Han vil bli generalsekret\u00e6r i Europar\u00e5det i Strasbourg. Der skal han v\u00e6re sjef for et par tusen ansatte. Det h\u00e5per i hvert fall han selv og et samlet politisk Norge. Kolberg, derimot, kaster seg inn i enda en valgkamp i partiets tjeneste - for f\u00f8rste gang helt uten Jagland.N\u00e5 snakker Jagland om ting som folk har lurt p\u00e5. Om hvorfor han startet sin statsministergjerning i 1996 med \u00e5 fjerne sin forlover fra den mektige jobben som stabssjef ved Statsministerens kontor. Om hastverket med Det norske hus. Om 36,9. Om Bendik Rugaas. Om \u00e5rene som mediehuggestabbe, og om hva egentlig syntes om kyllingstuntet til B\u00e5rd Tufte Johansen under det korte sykeleiet p\u00e5 Rikshospitalet i 2002.Sakene har lite til felles, bortsett fra at de aldri kommer til behandling i Europar\u00e5det.\n\n## P\u00e5 h\u00f8yden.\n\nJagland st\u00e5r p\u00e5 h\u00f8yden av sin politiske karri\u00e8re i disse dagene h\u00f8sten 1996. Sosialdemokratiets erfarne kronprins har overtatt etter Gro. Det er et \u00e5r til stortingsvalget. Han \u00f8nsker \u00e5 skape begeistring, trekke nye grupper inn i aktiv politikk. Forventningene er store. Men nedturen skal bli stor.Det er ikke bare Kolberg som steiler over at \"noen ikke har snakket sammen\". \u00c5se Kleveland har v\u00e6rt kulturminister i seks \u00e5r, og tar til t\u00e5rene da hun plutselig oppdager at Turid Birkeland er den nye kulturministeren. - Jeg har enorm respekt for at den nye statsministeren ville ha nye statsr\u00e5der p\u00e5 visse poster, men jeg var forn\u00e6rmet over at det ikke var verdt en telefonsamtalte. Jeg var s\u00e5 forn\u00e6rmet at jeg kunne blitt voldelig, forteller hun senere til NRK.Hun ble, som hun selv sier, \"minnet om hvor viktig det er som leder \u00e5 ta hensyn til menneskers behov for selvrespekt\".Snart er det Grete Faremos tur. Hun m\u00e5 g\u00e5 av som minister for N\u00e6rings- og energidepartementet for sin h\u00e5ndtering av politiets overv\u00e5king av overv\u00e5kingsgranskeren Berge Furre mens hun var justisminister i forrige regjering. Hun opplever Jaglands h\u00e5ndtering som brutal og snakker om \"politisk r\u00f8vertokt\". Ogs\u00e5 hun har siden snakket om at hun l\u00e6rte mye av dette.- Jeg ble mye mer opptatt av god medarbeiderh\u00e5ndtering, sa hun til Dagbladet for to \u00e5r siden.\n\n## Sparer til egen bok.\n\n\u2014 Hvorfor m\u00e5tte Faremo g\u00e5?- Den saken er helt galt fremstilt, sier Jagland n\u00e5. - Jeg har mye \u00e5 fortelle om den, men det skal jeg skrive i min memoarbok. Det m\u00e5 jeg vente med til jeg er ute av aktiv politikk. Det krever mye tid, og dessuten vil jeg skrive den selv. Jeg vil ikke bruke en medforfatter eller forlag til slik hjelp. Den kommer til \u00e5 inneholde mange nye opplysninger, og jeg kommer til \u00e5 v\u00e6re veldig klar.Jagland starter statsministergjerningen med \u00e5 lansere prosjektet \"Det norske hus - \u00e5r 2000\" sammen Terje R\u00f8d-Larsen, som ved utnevnelsen umiddelbart fikk betegnelsen superministeren av pressen. \"Jeg vil v\u00e6re visjon\u00e6r\", uttaler Jagland til Aftenposten. \"Grunnmuren i Det norske hus er den samlede verdiskapningen innenfor et \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig samfunn\", heter det i Regjeringens tiltredelseserkl\u00e6ring.\n\n## Tok en sjanse.\n\n\u2014 \"Det norske hus\" kunne nok ha v\u00e6rt bedre planlagt og utredet, men jeg hadde ikke tid. Jeg tok en sjanse. Ap l\u00e5 nede for telling. Mitt m\u00e5l var \u00e5 gj\u00f8re et bra valg, og det gjorde vi da ogs\u00e5. Vi har jo ikke gjort det s\u00e5 bra siden, sier Jagland i dag.I 1996 g\u00e5r det ikke mer enn fire uker f\u00f8r grunnmuren f\u00e5r kraftige sprekker. R\u00f8d-Larsen m\u00e5 g\u00e5 etter en skandale som innbefatter fiskefarse, opsjonshandel og p\u00e5stander om grove uregelmessigheter. Inn fra intet kommer Bendik Rugaas, nasjonalbibliotekar fra Kirkenes, uten nevneverdig politisk erfaring.- Hvorfor valgte du egentlig Rugaas?- Hvorfor er alle s\u00e5 opptatt av dette? Det er jo mange statsr\u00e5der, i mange regjeringer, som ikke har v\u00e6rt knallsuksesser. Jeg skj\u00f8nner ikke at alle hele tiden er s\u00e5 opptatt av akkurat denne utnevnelsen.Snart blir ogs\u00e5 justisminister Anne Holt syk, og forsvinner ut av regjeringen. Sommeren 1997 stiller Jagland sitt ber\u00f8mte ultimatum til velgerne: F\u00e5r Ap d\u00e5rligere oppslutning enn i 1993, g\u00e5r Regjeringen av. En hel valgkamp skal komme til \u00e5 snurre rundt et desimaltall p\u00e5 febergrensen, 36,9. I l\u00f8pet av noen m\u00e5neder g\u00e5r Jagland fra \u00e5 v\u00e6re den visjon\u00e6re husbyggeren til \u00e5 bli mannen som gj\u00f8r og sier merkelige ting. Han blir ekskludert fra Str\u00f8msgodsets supporterklubb fordi han stiller med Rosenborg-skjerf p\u00e5 Lerkendal. Han drar til treb\u00e5tfestivalen i Ris\u00f8r og sier at han foretrekker plast. Det blir herjet med ham i alle medier.\n\n## \\- Ingen maktkamp.\n\n\"Vi satte foten ned og sto p\u00e5 den\", forklarer Jagland p\u00e5 valgnatten da 36,9-kampanjen har endt med 35,0. Kj\u00f8ret mot Thorbj\u00f8rn Jagland g\u00e5r fra ille til verre, n\u00e5 i hovedsak p\u00e5 grunn av det som Jagland ikke vil v\u00e6re med \u00e5 karakterisere som noen maktkamp med Jens Stoltenberg.- Jeg har aldri drevet maktkamp. Det m\u00e5 det i s\u00e5 fall v\u00e6re andre som har gjort. Jeg ble valgt fem ganger av Aps landsm\u00f8te til leder. Det er ikke \u00e5 drive maktkamp, sier Jagland.Han stortrives n\u00e5r han blir utenriksminister i Stoltenbergs f\u00f8rste regjering i 2000. Han f\u00e5r gode skussm\u00e5l fra de fleste, med et skj\u00e6rende unntak for glippen da han omtaler den bes\u00f8kende utenriksministeren fra Gabon som \"Bongo fra Kongo\". Men regjeringen taper med katastrofetall i 2001. Ubehagelighetene fortsetter, ikke minst for Thorbj\u00f8rn Jagland, som p\u00e5 tiende \u00e5ret er partiets leder. Det endelige bunnpunktet kommer da Jagland br\u00e5tt blir innlagt p\u00e5 Rikshospitalet til unders\u00f8kelser. Kaklende inn p\u00e5 TV 2-nyhetene, som kj\u00f8rer live fra hospitalet, kommer komikeren B\u00e5rd Tufte Johansen, if\u00f8rt kyllingdrakt. \"Stakkars Jagland. Stakkars Jagland. T\u00f8r dere ikke v\u00e6re kritiske n\u00e5,\" kakler komikeren.Han utdyper det slik: - Her jager og hetser de en mann i m\u00e5nedsvis. S\u00e5 st\u00e5r de utenfor Rikshospitalet med bekymret mine og sp\u00f8r: \"Har presset fra mediene v\u00e6rt for stort?\"Pasienten s\u00e5 ikke selv p\u00e5 TV den kvelden. Men han sier han moret seg da han fikk se opptak av sendingen senere.- Min egen kritikk av mediene som flokkdyr st\u00e5r jo ikke s\u00e5 langt unna det Tufte Johansen uttrykte med kyllingstuntet sitt.- Hvor hardt opplevde du egentlig mediekj\u00f8ret?- Det var veldig t\u00f8ft, og jeg synes mye var urimelig. Det et ikke s\u00e5 mye \u00e5 si om det n\u00e5. Men jeg mener den bar preg av at mediene hadde v\u00e6rt veldig snille med Gro, slik mange kritiserte pressen for. Da Gro hadde g\u00e5tt av, og anledningen b\u00f8d seg, gikk det utover meg. Media skulle ta igjen, vise at de var kritiske.\n\n## Opptur.\n\nSom opposisjonspolitiker, og ekspartileder fra v\u00e5ren 2002, reiser Jagland seg igjen. Han bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 snakke til skoleklasser, foreninger og lag, s\u00e6rlig om utenrikspolitiske ting. Det er et sug der ute etter skikkelig informasjon, forteller han.Og n\u00e5 forteller Jagland, selv om mange har hevdet noe annet, at han ikke ble \"vraket\" da Stoltenberg dannet regjering i 2005. Det var Jagland som selv tok regien, hevder han: - Jeg ringte Jens i august 2005, en m\u00e5ned f\u00f8r valget, og sa at jeg ikke ville bli utenriksminister, men at jeg ville bli stortingspresident. Det var mye spekulasjoner i media om at jeg kunne bli utenriksminister i en ny Stoltenberg-regjering, og jeg \u00f8nsket \u00e5 avklare dette med Jens. Det var to \u00e5rsaker til dette. For det f\u00f8rste s\u00e5 jeg at det kanskje ikke var s\u00e5 heldig at en avg\u00e5tt leder er statsr\u00e5d i en regjering ledet av den nye lederen. For det andre ville det ha v\u00e6rt veldig vanskelig for meg \u00e5 v\u00e6re utenriksminister i en regjering der SV og spesielt Sp var med. Med mitt syn p\u00e5 EU ville det blitt veldig vanskelig.P\u00e5 en parlamentarikerkonferanse i juni blir det avgjort om Jagland blir generalsekret\u00e6r i Europar\u00e5det. Samtidig kaster barndomsvennen Kolberg seg ut i nok en valgkamp, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 knekking av Frp-koden.Aftenposten ringer Kolberg for \u00e5 h\u00f8re om kontroversen med Jagland i 1997. Samtalen blir kort.- Dette vil jeg overhodet ikke kommentere n\u00e5. Jeg m\u00e5 konsentrere meg om de l\u00f8pende, aktuelle sakene, sier Kolberg.\n\n\n\n\n\nMartin Kolberg gir Thorbj\u00f8rn Jagland en solid klem n\u00e5r sistnevte blir leder i arbeiderpartiet i 1992.\n\nTERJE BENDIKSBY\n\n\n\nGrethe Faremo\n\nSVEIN ERIK FURULUND\n\n# Fakta: Europar\u00e5det\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d19a351-97f5-49bb-b376-e997575c721d"} +{"url": "https://www.nj.no/no/Stipend+kurs/Journalistfaglige_prosjekter/NJs_reisestipend/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:16Z", "text": "### 60 journalister f\u00e5r 20 000 kr fra NJs reisestipend\n\n\n\n**-Det er kjempemorsomt at jeg fikk reisestipend, det ble jeg veldig glad for. Pengene skal brukes til en ReStart av mine russiskkunnskaper. At NJ deler ut et slikt stipend synes jeg er bra, det kommer mange medlemmer til gode, s\u00e5 fremt de s\u00f8ker. Det sier NJ-medlem og tidligere klubbleder i Dagbladet, Turid N\u00e6ss. Hun er en av de 60 journalistene som kan reise p\u00e5 tur for penger NJ har framforhandlet i vederlag for kopiering.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7de17a3-bdb0-4db5-995a-7ea3abe35bc3"} +{"url": "http://kjemi.com/artikkel/4357/det-internasjonale-kjemiaret-rett-rundt-hjornet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:25Z", "text": "# Det internasjonale kjemi\u00e5ret - rett rundt hj\u00f8rnet\n\nDen offisielle \u00e5pningen av det internasjonale kjemi\u00e5ret - IYC2011 - skjer i Paris 27. og 28. januar 2011. Her hjemme har hovedkomiteen arbeidet med forskjellige arrangementer i lengre tid - blant annet deltakelse p\u00e5 Ski-VM i februar 2011.\n\n\n\nHva i all verden\u00a0er sammenhengen mellom kjemi og Ski-VM? Faktisk ganske mye, kan kjemi\u00e5rgeneral Einar Uggerud ved Kjemisk institutt, Universitetet\u00a0i Oslo,\u00a0fortelle. \n\\- Vi kan jo starte med dopinganalyse. Ingen kjemi - ingen avsl\u00f8ring av den som ikke har helt rent mel i posten - eller eget blod i kroppen. \n \n**Treski?** \nHeller ikke utstyret; ski, staver og sm\u00f8ring, slipper helt unna kjemikernes skarpe blikk. Uten kjemisk forskning hadde vi muligens fortsatt g\u00e5tt p\u00e5 treski. F\u00f8rst glasfiber og s\u00e5\u00a0karbonfibre og nanor\u00f8r\u00a0er resultater av kjemisk forskning. Det samme er skism\u00f8ring med bedre og bedre gliegenskaper. \n\u00a0\u00a0 Hva med \u00abkondomdressene\u00bb som gir mindre luftmotstand? Bare kjemi det ogs\u00e5. \n\u00a0\u00a0 Alt dette og mer til vil norske kjemikere presentere for publikum under Ski-VM i dagene 23. februar til 6. mars 2011. Kjemikerne finner du i Spikersuppa i Oslo sentrum - mellom Stortinget og Nathionaltheatret. \n \n**Kjemilaboratorium for voksne** \nNeste arrangement under paraplyen Det internasjonale kjemi\u00e5ret 2011, finner sted 21. mai 2011 p\u00e5 Blindern i forbindelse med Klimadagen UiO200. \n\u00a0\u00a0 Her blir det \u00abkjemilaboratorium for voksne\u00bb med aktuelle tema som kjemiske m\u00e5lemetoder relatert til milj\u00f8vern, hva atmosf\u00e6rekjemi er for noe\u00a0 - og hva dette kan fortelle oss om for eksempel klimaendringene, vannkvalitet og vannrensing og mye annet som burde interessere menigmann. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3884e63e-85e3-452e-8b24-ed32dbe5c4aa"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/livsstil/article696139.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:43:28Z", "text": "# Shopping stjel stilen\n\n## Stjel stilen til Navajo-indianerne\n\n### Indianerstammens grafiske m\u00f8nster og frynser har inspirert designerne denne sesongen.\n\n\n\n\n\nAv Live Brekke Foto: Imaxtree\n\n - Elle\n\nPublisert 17.8.11\n\nNavajo-indianerne er den st\u00f8rste indianersammen i USA og er i moteverden er de elsket for sine grafiske og fargerike m\u00f8nstre, dekorative fj\u00e6r og perlesmykker i s\u00f8lv. Det er ogs\u00e5 disse m\u00f8nsterene som inspirer designerne sesong etter sesong. Ralph Lauren faller stadig tilbake til sin store inspirasjonskilde og denne sesongen har blant annet Isabel Marant, Proenza Schouler og Rodarte latt seg inspirere av Navajo-indianerne . Vi snakker strikk, frynser, m\u00f8nster og fj\u00e6r. Det beste av alt er at kjedene kopierer. Her er noen av v\u00e5re shoppingfavoritter akkurat n\u00e5.\n\n## Bli med p\u00e5 kino med ELLE og Gucci\n\n\n\n\n\n#### Bli med p\u00e5 eksklusiv f\u00f8rjulsshopping\\!\n\nRiccovero & ELLE inviterer deg til shopping i Riccoveros butikk p\u00e5 ny\u00e5pnede Paleet og byr p\u00e5 forfriskninger, goodiebags og 30% rabatt p\u00e5 alt fra Riccovero. Meld deg p\u00e5 her\\!\n\n\n\nMari Ruus\n\n#### Mangler du noe av dette?\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87efffd5-02b2-4c91-bc09-8367f4203899"} +{"url": "http://docplayer.me/4623382-Heal-the-world-with-itil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:40Z", "text": "1 Invitasjon til utstillere og sponsorer p\u00e5 itsmf-konferansen 2011 Heal the World - with ITIL itsmf Norges \u00e5rlige og Nordens st\u00f8rste konferanse for IT Service Management og ITIL arrangeres p\u00e5 Clarion Hotel Oslo Airport tirsdag 22. og onsdag 23. mars 2011 Stadig flere virksomheter satser p\u00e5 IT Service Management og baserer sine arbeidsprosesser p\u00e5 ITIL. Siden 2003 har IT Service Management Forum (itsmf) i Norge arrangert konferanser med stadig \u00f8kende deltakerantall. Engasjementet er stort, og vi forventer over 400 deltakere\\! Utstillingen blir i det samme lokalet som i 2010, Multiarenaen. Men vi har lyttet til fjor\u00e5rets utstillere og sponsorer for \u00e5 gj\u00f8re det til et enda bedre og hyggeligere omr\u00e5de for utstillerne i 2011\\! I \u00e5r vil vi ha en kaffibar i midten av utstilleromr\u00e5det. Utstillerne vil bli plassert langs veggen og vi f\u00e5r et stort mingleomr\u00e5de i midten der det vil bli plassert st\u00e5bord og barstoler (se vedlagt skisse NB\\! Vi tar forbehold om det kan komme endringer i forhold til standplasseringer). Noen av endringene til konferansen 2011: Kun 2 sponsorniv\u00e5 Standplassering Standst\u00f8rrelser Rebus med premiering (alle deltakerne m\u00e5 innom hver stand for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l) Speaker s corner for sponsorer (mulighet for sponsorer \u00e5 booke tid til \u00e5 prate i kaffe pausene) I \u00e5r har konferansen en milj\u00f8profil. Alt kurs materiell fra itsmf blir for eksempel trykt p\u00e5 nedbrytbart materiale Vi \u00f8nsker at utstillerne og sponsorene spiller videre p\u00e5 milj\u00f8profilen ogs\u00e5\\! Med konferansen \u00f8nsker vi \u00e5: legge til rette for deling av kunnskap og erfaringer skape engasjement rundt IT Service Management gi gode muligheter for \u00e5 knytte nye kontakter M\u00e5lgruppene for konferansen er alle som arbeider i en tjenesteorientert virksomhet: IT-direkt\u00f8rer, ledere og beslutningstakere p\u00e5 alle niv\u00e5er IT-tjenesteleverand\u00f8rer fra alle bransjer, b\u00e5de offentlig og privat sektor Alle som ser at erfaringsdeling og faglig p\u00e5fyll er viktig for \u00e5 lykkes Alle med interesse for fagomr\u00e5det ITIL og IT Service Management itsmf-11 byr p\u00e5 et variert program: Internasjonale anerkjente foredragsholdere Erfaringsdeling fra mange typer organisasjoner Workshops Stor utstilling den beste mulighet til \u00e5 f\u00e5 oversikt over verkt\u00f8yenes muligheter og bistand til prosessinnf\u00f8ring Festmiddag med prisutdeling til \u00c5rets ITSM-instrukt\u00f8r, \u00c5rets ildsjel og \u00c5rets Service Management virksomhet \u00c5rets midnattskonsert\n\n\n\n2 I 2011 tilbyr vi to ulike sponsorpakker, henholdsvis hovedsponsor og samarbeidspartner. Hvis flere sponsorer enn maksgrense \u00f8nsker et gitt sponsorniv\u00e5, s\u00e5 skjer utvelgelse ved loddtrekning slik at tildelingen blir mest mulig rettferdig. Loddtrekningen utf\u00f8res av to uhildede styremedlemmer. Utvelgelse av sponsorer skjer tidligst 14 dager etter at invitasjon er publisert p\u00e5 itsmf.no. Hovedsponsor (Max 2) - NOK Hovedsamarbeidspartner til itsmf for \u00e5rets konferanse. Dette inneb\u00e6rer at itsmf sammen med hovedsponsor(er) \u00f8nsker \u00e5 arbeide for best mulig synlighet av konferansen. itsmf vil m\u00f8te hovedsponsor(ene) for \u00e5 diskutere dette n\u00e6rmere. Selskapets navn og logo trykket i konferanseprogrammet, p\u00e5 dokumentasjon, og p\u00e5 deltakernes handlenett (\u00e5rets konferanse vil ha handlenett i stedet for PC bag/sekk). Selskapets navn og logo p\u00e5 konferansens websider p\u00e5 itsmf.no. Standst\u00f8rrelse p\u00e5 2x6m (ca 12 kvm) Halv sides presentasjon og annonse i egnet fagtidsskrift Helsides oppf\u00f8ring i utstillerguiden. En brosjyre og/eller gave i deltakernes bag. Ett grupperom til m\u00f8ter/presentasjoner for mindre grupper deltakere. Selskapets navn/logo p\u00e5 deltakernes navneskilt. Konferansebrosjyre og program for utsendelse til egne kontakter. Markedsf\u00f8ringskampanje sammen med itsmf for annonsering om konferansen. Selskapets navn/logo p\u00e5 konferansespesifikke roll-ups som plasseres rundt p\u00e5 konferansen og p\u00e5 hovedscenen. Profilert s\u00e6rskilt under intervjuene av utstillere. S\u00e6rskilt synlighet p\u00e5 infoskjermene under konferansen. 4 utstillerdeltakere til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 stand i tillegg til 2 deltakere til \u00e5 delta p\u00e5 konferansen. Speaker s corner for sponsorer. Mulighet for sponsorer \u00e5 booke tid til \u00e5 prate i kaffe pausene. Det er begrenset med antall kaffepauser/tid. Hovedsponsor har fortrinnsrett, de resterende plassene blir fordelt mellom samarbeidspartnerene. Om det er flere samarbeidspartnere som \u00f8nsker taletid enn det er plasser vil det blir avgjort ved loddtrekning. Samarbeidspartner (Max 10) - NOK Selskapets navn og logo trykket i konferanseprogrammet og p\u00e5 dokumentasjon. Selskapets logo p\u00e5 konferansens websider p\u00e5 itsmf.no. Stand av en st\u00f8rrelse p\u00e5 ca 2X4m (ca 8 kvm). Halvsides oppf\u00f8ring i utstillerguiden. En enkelt brosjyre i deltakernes bag. Selskapets navn/logo p\u00e5 konferansens hjemmeside p\u00e5 itsmf.no.\n\n \u00f8nsker \u00e5 arbeide for best mulig synlighet av konferansen.\")\n\n3 Konferansebrosjyre og program for utsendelse til egne kontakter. 4 grupperom vil bli tilgjengelig for samarbeidspartnerene. Kan bli booket fra itsmf sekretariatet p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Synlighet p\u00e5 infoskjermene under konferansen. 2 utstillerdeltakere til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 stand i tillegg til 1 deltaker til \u00e5 delta p\u00e5 konferansen. Mulighet til \u00e5 presentere velkomstdrink f\u00f8r festmiddagen. Kostnad vil v\u00e6re kostpris, og detaljer avtales n\u00e6rmere. Hvis flere samarbeidspartnere \u00f8nsker \u00e5 sponse velkomstdrinken, s\u00e5 velges samarbeidspartner ved loddtrekning. Speaker s corner for sponsorer. Mulighet for sponsorer \u00e5 booke tid til \u00e5 prate i kaffe pausene. Det er begrenset med antall kaffepauser/tid. Hovedsponsor har fortrinnsrett, de resterende plassene blir fordelt mellom samarbeidspartnerene. Om det er flere samarbeidspartnere som \u00f8nsker taletid enn det er plasser vil det blir avgjort ved loddtrekning. Utstiller - NOK (medlemmer) Stand av en st\u00f8rrelse p\u00e5 ca 2X2m (ca 4 kvm). Selskapets logo p\u00e5 konferansens hjemmeside p\u00e5 itsmf.no. 2 utstillerdeltakere til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 stand (deltakelse p\u00e5 konferansen, overnatting og middag ikke inkludert og m\u00e5 eventuelt bestilles i tillegg). Logo og kort presentasjon i utstillerguiden. Vi har herved gleden av \u00e5 tilby deg og din bedrift \u00e5 delta aktivt p\u00e5 itsmf-konferansen 2011\n\n\n\n6 Tilleggsinformasjon til utstillere og sponsorer Arrang\u00f8ren bes\u00f8rger oppsett av standsvegger, og f\u00f8lgende tjenester inng\u00e5r i leie av plass: Standard standsvegger p\u00e5 to eller tre sider Navneskilt p\u00e5 frontplate Elektrisitet (1 x 500W str\u00f8muttak og 1 x lysrekke) Kaffe/te n\u00e5r det serveres i utstillingsarealet Adgang til \u00e5pningsforedraget for standspersonell. Utstillere som \u00f8nsker \u00e5 overv\u00e6re andre foredrag m\u00e5 registrere seg som konferansedeltakere. Oppmerksomme og fokuserte bes\u00f8kende\\! Konferansedeltakerne er ofte budsjettansvarlig eller er n\u00f8kkelpersoner i beslutningsprosessene. Omtale f\u00f8r og etter konferansen, bl.a. p\u00e5 hjemmesidene til itsmf Norge Tilleggsutstyr til utstillingen Utstillere som \u00f8nsker det, kan bestille ytterligere utstyr eller tjenester til sin stand direkte fra NPG, Norwegian Promotion Group (NPG). Dette kan omfatte mer str\u00f8m eller lys, interi\u00f8r, m\u00f8bler, blomster/planter, brosjyrestativer, grafisk dekor, telefonlinje etc. Slike tilleggsytelser faktureres direkte fra NPG til den enkelte utstiller. Mer informasjon finnes s\u00e5 p\u00e5 Bestillinger sendes Tilleggstjenester vedr. konferansen Utstillere og sponsorer vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 bestille tilleggstjenester og deltakelse p\u00e5 konferansen til redusert pris. Tilleggstjenestene m\u00e5 bestilles innen 15. januar Etter dette tilbys kun ordin\u00e6re deltakerpriser hvis det er plass. Tilbudet gjelder maks to personer for utstillere og 4 for sponsorer. Prisene blir fastsatt i l\u00f8pet av november. De aktuelle tilleggstjenestene er: Deltakelse p\u00e5 konferansen: Utstillere kan delta som ordin\u00e6re deltakere p\u00e5 konferansen, inkludert enkeltrom ( mars) med frokost og festmiddag kveld. Opphold og festmiddag: Enkeltrom med frokost og festmiddag kveld. Kun festmiddag onsdag kveld. Opphold ekstra natt ( mars) i enkeltrom med frokost. Standsbetjening utover de som er inkludert i pakken.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74412d97-a311-488a-be0c-732488de20e7"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1154874-Hvis+jeg....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:37Z", "text": "Men kanskje velger jeg SolCristin???\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Oslo) on. 13 jan. 2016 12:51 \n\nDette t\u00f8r jeg ikke svare p\u00e5. Hadde jeg brukt pseudonym s\u00e5 kanskje... ????\nHadde jeg bodd n\u00e6rmere Banjohan, hadde jeg invitert han ut p\u00e5 date. \nHadde jeg v\u00e6rt mann og \u00f8nsket mye omsorg, hadde jeg valgt Metwo. \nHadde Hovmesteren gitt mer av seg selv, hadde jeg valgt han.\n\nJeg hadde valgt SmileyLiz hvis hun ikke synes jeg ser ut som thug and criminal :)\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 13 jan. 2016 13:26 \n\nHvem jeg ville valgt er hemmelig.\ud83d\ude03 Selv med pseudonym.\ud83d\ude04\n\nF\u00e5r vi lov \u00e5 velge????????????? :) :) :) :)\n\nHadde jeg bodd i Oslo hadde jeg valgt HerrFekt \ud83d\ude09\n\nEh - tror ikke jeg heller t\u00f8r \u00e5 ta denne uten pseudonym, men jeg ser mange veldig gode tanker som er tenkt :-) \n \nVillrosa - du som vet hvem alle pseudonymene er -kan ikke du gj\u00f8re et unntak fra din policy og r\u00f8pe ett av dem :-) Ble jo fryktelig nysgjerrig n\u00e5 ...\n\n\\- men definitivt SolCristin om jeg var 50 + \n\\- Mia44 om jeg var 40 + \n\\-\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 16:38 \n\nAner ikke....klarer ikke \u00e5 huske nick helt fra hverandre, jeg\\! \nMen kanskje KLara om hun hadde v\u00e6rt mann?\n\n (kvinne 22 \u00e5r fra Buskerud) on. 13 jan. 2016 16:41 Privat melding \n\nJeg liker denne tr\u00e5den \ud83d\ude0b\n\nSkjult ID med pseudonym Apache on. 13 jan. 2016 16:52 \n\nJeg vil ikke ha en popularitetsm\u00e5ling i enn\u00e5 en tr\u00e5d, men tar i stedet for en vri og skriver noe annet. H\u00e5per det er greit.:-) \n \n? Hvis jeg var f\u00f8dt i fremtiden s\u00e5 hadde teknologien var midt i blinken. N\u00e5tiden teknologisk er allerede flott. \n? Hvis jeg hadde opplevd 50-tallet s\u00e5 hadde det v\u00e6rt mitt 10-\u00e5r. Jeg liker det enkle i livet, musikken, bilene og mye annet. \n? Hvis jeg hadde oppevde 1940-tallet s\u00e5 hadde jeg likt kl\u00e6rne og nattklubbsangerinner med sine raspende, lengtende og dr\u00f8mmende stemmer, og f\u00e5tt innblikk i en historie som rammet oss hardt. \n? Hvis jeg levde i barokktiden s\u00e5 hadde musikken v\u00e6rt perfekt for meg. \n? Hvis jeg levde i renessansen s\u00e5 hadde jeg v\u00e6rt i samtiden, som var midt i blinken, til store it. kunstnere som ogs\u00e5 var vitenskapsmenn. Jeg hadde opplevd flott kunst, arkitektur og opplevde de andre store innen vitenskapen. \n? Hvis jeg levde i gotikkens tidsalder s\u00e5 hadde billedkunsten og arkitekturen v\u00e6rt meget interessant \u00e5 oppleve.\n\n (mann 38 \u00e5r fra Buskerud) on. 13 jan. 2016 16:54 Privat melding \n\nHadde jeg v\u00e6rt i 20 \u00e5rene hadde jeg valgt kareina \nSiden jeg er i 30 \u00e5rene hadde jeg valgt ..... \nHadde jeg v\u00e6rt i 40 \u00e5rene hadde jeg valgt metwo \nHadde jeg v\u00e6rt i 50 \u00e5rene hadde jeg valgt solcristin \nHadde jeg bodd andre steder hadde jeg valgt .... \nHadde det v\u00e6rt bare \u00e5 velge fritt hadde jeg valgt ...wow ja.... \n \nNeida.... Aner ikke hvem jeg hadde valgt jeg... Er jo mer en et pent ytre som teller.... (Fnis)\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 17:12 \n\nMin aller f\u00f8rste datingsidem\u00e5ned p\u00e5 et annet sted, ble jeg kontaktet av en eldre dame p\u00e5 76 \u00e5r. Hun \u00f8nsket meg velkommen, og mente nettdating var et mekka der man kunne ta for seg. Selv hadde hun tatt for seg 43 stykker s\u00e5 langt og mente jeg m\u00e5tte synliggj\u00f8re meg mer og st\u00e5 p\u00e5\\! \n \nTenkte p\u00e5 dette da jeg s\u00e5 den ville rosa her forbarme seg over alle ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 17:17 \n\nJeg ville heller sagt at de gamle er yngst i dette tilfellet, men.... ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 13 jan. 2016 17:21 \n\nAh Z... S\u00e5 synd at jeg heter Kiara, ellers hadde jeg v\u00e6rt r\u00e5smigret.\u263a\ud83d\ude03\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 17:28 \n\nTa deg til deg du, Kiara :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 13 jan. 2016 18:44 \n\nN\u00e5 ble jeg faktisk smigret, Z.\ud83d\ude0a\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 18:46 \n\nBra Kiara. \nDu skriver godt, du virker reflektert og saklig. Og du g\u00e5r ikke etter spillere. S\u00e5nt liker jeg\\! Og snillhet er ogs\u00e5 en fin ting.\n\nSkjult ID med pseudonym Kravstor on. 13 jan. 2016 18:53 \n\nJeg har ingen oversikt over aldersgruppe og bosted p\u00e5 alle som bruker pseudonym. Det er kanskje et tankekors at jeg som bruker pseudonym synes de aller fleste damene her p\u00e5 forum gir et godt inntrykk og s\u00e5ledes \u00f8ker sin attraktivitet. Noen av damene regelrett imponerer, og det er ikke sjelden jeg kjenner jeg blir glad i noen her inne. Det gjelder b\u00e5de de med pseudonym og de uten.\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne on. 13 jan. 2016 19:00 \n\nHvis jeg hadde v\u00e6rt 30 \u00e5r hadde jeg valgt B\u00e5rd \nHvis jeg hadde v\u00e6rt 40 \u00e5r hadde jeg valgt B\u00e5rd \nHvis jeg hadde bodd i Bergen hadde jeg valgt B\u00e5rd ogs\u00e5...\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne on. 13 jan. 2016 19:06 \n\nP.s. \nJeg er 32, snart 33 og jeg synes det er den beste alderen egentlig. \nEiKvinne i sin beste alder alts\u00e5;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Heineken on. 13 jan. 2016 19:17 \n\nHadde jeg ikke v\u00e6rt helt frisk hadde jeg valgt alle og spandert Ringnes \ud83d\ude33\n\nDet ogs\u00e5. Synes du ikke at sex er noe av det beste vi er blitt tildelt?\n\njeg hadde hatt sex med meg selv :) \ns\u00e5 det s\u00e5\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne on. 13 jan. 2016 19:38 \n\nSunt, @mr\\! \nDet \u00e5 ha sex med seg selv l\u00f8ser frustrasjoner, vet du.\n\n@eikvinne jeg er det faktisk :-) \n@mr wanker for det trenger du ikke \u00e5 v\u00e6re 32..\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker on. 13 jan. 2016 20:00 \n\nMMM... jeg elsker \u00e5 ha sex med meg selv \n \n\\<3 \\<3 \\<3 \n \nOne L\u00d8VE\n\n@Villrosa... \nHvorfor kan jeg ikke ha tunga hengende p\u00e5 kn\u00e6rne? Bedre det enn \u00e5 sette den p\u00e5 en lyktestolpe i disse dager. Brrrrrrr\n\nArtig med litt utleveringer :) \n \nHar bare en liten tanke rundt slike tr\u00e5der (og dette er ikkje noe negativt, men bare en refleksjon): Det er jo naturlig at de som skriver mest er de som gjerne blir mest omtalt ogs\u00e5, siden det er de en har dialog med. Det er jo veldig naturlig. Samtidig er det mange mange folk inne p\u00e5 Sukker generelt. De som er litt mer tilbaketrukne kommer og gjerne innom og leser tr\u00e5der, men selvf\u00f8lgelig finner de ikkje seg selv omtalt p\u00e5 forumet, siden de naturlig nok er mer beskjeden. Samtidig merker kanskje hodet at alle andre blir mer omtalt, men at de selv st\u00e5r utenfor flokken. Selvf\u00f8lgelig er jo en l\u00f8sning \u00e5 bli mer aktivt. Men dette kan og f\u00f8re til at de f\u00f8ler seg enda mer utenfor, og blir mindre aktiv. Det f\u00f8rer til slutt mot en f\u00f8lelse av at de andre er lykkelige og omg\u00e5es lett og blir mye fortere likt enn en selv. \n \nMen vi skal ikkje ta s\u00e5 mye hensyn til andre at vi ikkje har det artig med hverandre... Samtidig er det alltids greit \u00e5 ha litt tanker ang\u00e5ende \"dom andra\" (Kent) i bakhodet... \n \nSelv er det nok mange eg gjerne kunne v\u00e6rt med her inne... F\u00e5r se om eg etterhvert er t\u00f8ff nok til \u00e5 omtale hvem, men det blir ikkje helt enda ;)\n\n@Runbas \nEnig \ud83d\udc4d\n\nSkjult ID med pseudonym Lisa on. 13 jan. 2016 22:22 \n\nHvis jeg kunne velge, ville jeg tatt de positive egenskapene fra mine ekser, og puttet dem i en og samme person. S\u00e5 hadde jeg hatt dr\u00f8mmemannen.;-)\n\n@lexi / flytt til Lillehammer - case closed????\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 13 jan. 2016 22:30 \n\nVeldig enig med deg i din refleksjon, Runbas. Det blir ofte de samme som g\u00e5r igjen. N\u00e5 er det alltid noen som er mer aktiv og lett blir synlig, og de blir nevnt. Sannheten er at uten alle de andre som ikke tar like mye plass eller markerer seg s\u00e5 sterkt, blir det fort kjasete og kjedelig. Vi trenger veldig de mer n\u00f8ytrale, men det f\u00e5r vi ikke frem i slike tr\u00e5der. Jeg vet for\u00f8vrig fortsatt hvem jeg ville datet som 42 \u00e5ring, men vil fortsatt ikke si det.\ud83d\ude04 De andre aldrene greier jeg ikke forestille meg, blir for umulig.\ud83d\ude03\n\nPetter1980 ikke br\u00e5tt sikkert du ville v\u00e6rt lykkelig, selv om du ikke var her\ud83d\ude0a\n\nKiara ta elemeneringsmetoden \" hvem jeg ikke ville...\" M\u00e5 gjerne begynne med meg\ud83d\ude09 Hva med en egen tr\u00e5d\u263a?\n\nOm jeg fikk 3 \u00f8nsker.. I prioritert rekkef\u00f8lge: \nAt mine barn slipper unna ulykker og alvorlig sykdom ihvertfall til de har passert 100 \u00e5r \nAt mine barn f\u00e5r oppleve \u00e5 elske og bli elsket. \nAt jeg selv holder meg frisk til jeg blir styggammel. \n \nOm jeg fikk velge dame, s\u00e5 hadde dere aldri h\u00f8rt om meg \ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym my on. 13 jan. 2016 22:58 \nOh -E, grom du\\!\n\n@my takk \ud83d\ude18\n\n@Runbas \nEnig jeg ogs\u00e5\ud83d\ude0a S\u00e5 jeg hadde valgt \"dom andra\"\ud83d\ude0a\n\n@Rundbas enig i den\ud83d\ude0a \n \nMEN har du ikke meldt deg p\u00e5 dansekonkurransen kan du heller ikke vinne den. \ud83d\ude09\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester to. 14 jan. 2016 00:08 \n\nNei, oliven eller kapers. Hva skal man velge. Hvis jeg M\u00c5TTE, ville jeg ha avholdt en konkurranse med evaluering innenfor flere sentrale disipliner: \n \n\\* Bl\u00e5sing \n\\* Husarbeid \n\\* Matlaging \n\\* Konversasjon \n\\* Stillhet \n \nMed mye mer. Velkommen.\n\n (mann 47 \u00e5r fra Hordaland) to. 14 jan. 2016 00:09 Privat melding \n\n@Catinka... Sant det. Samtidig er det greit at ikkje alle oppfatter dette som en konkurranse som de umulig kan vinne, siden en del tar s\u00e5 mye mer plass enn andre ;) (som er naturlig p\u00e5 slike steder som dette) \n \nDerfor var dette bare skrevet som et apropos, og ikkje som noen som helst kritikk eller noe som skulle oppfattes som det... \n \nBare greie ting \u00e5 ha i bakhodet ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Catinka to. 14 jan. 2016 00:25 \n\nHvis jeg omformulerer det; \nHvis du ikke gir, kan du heller ikke forvente noe tilbake. \ud83d\ude0a \nNoen gir mye av seg selv og andre ingenting. Det er jo veldig \"politisk korrekt\" det du sier og det g\u00e5r jo ikke \u00e5 v\u00e6re uenig med det du sier. \n \nMen hvordan skal man fange opp de \"usynlige\" p\u00e5 et forum som dette? Det er \u00e5pent for alle og hvis man vil v\u00e6re med, men ikke som seg selv, er pseudonym et fantastisk hjelpemiddel.\ud83d\ude0a\n\n (mann 47 \u00e5r fra Hordaland) to. 14 jan. 2016 00:30 Privat melding \n\nEn kan ikkje fange opp alle. Slik er det bare... \n \nOg pseudonym er jo glimrende for en del, vil eg tro :) Er bare at vi alle er laget forskjellig. Men de fleste av oss har allikevel visse behov, selv om en ikkje er den f\u00f8rste til \u00e5 vise det for andre... \n \nBortsett fra det, s\u00e5 skal eg se om eg kommer med liste eg ogs\u00e5, som nevnt ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi to. 14 jan. 2016 00:51 \n\n@Terje007: Det er s\u00e5 kaldt p\u00e5 Lillehammer :-) \n \n@Runbas: Gleder meg til \u00e5 se listen din...\n\n (kvinne 54 \u00e5r fra Akershus) to. 14 jan. 2016 01:55 Privat melding \n\nJeg vurderte \u00e5 bli smigret av \u00e5 bli nevnt, inntil jeg husket p\u00e5 at de fleste menn har en forkj\u00e6rlighet for enten brunetter eller blondiner, og de som skal nevne en blondine i 50-\u00e5rene har ikke noen andre \u00e5 velge mellom :-)\n\nAwww. Vil du kj\u00f8pe selvtillit av meg?\n\n@Nix: Har s\u00e5 jeg klarer meg :-)\n\n@lexi der du finner hjertevarme fryser du ikke\ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi to. 14 jan. 2016 09:15 \n\nMen jeg kan jo ikke vite om jeg vil finne hjertevarme :-)\n\nYupp, her er det plenty hjertevarme\ud83d\ude09\n\nJeg gambler ikke s\u00e5 sjansen er NULL for at jeg f\u00e5r hundrevis av millioner p\u00e5 fanget :) \nMen om jeg fikk en gave s\u00e5 ville jeg brukt pengene til \u00e5 avertere, \"lobbyere\" for direkte demokrati. Folkestyret. \n \nhttp://democracyos.org/\n\nOg innf\u00f8ring av borgerl\u00f8nn. Slik at folk kunne ha mulighet til \u00e5 jobbe med det de \u00f8nsker istedenfor dagens \\#wageslavery\n\nSkjult ID med pseudonym Mjau to. 14 jan. 2016 10:06 \n\nMen med borgerl\u00f8nn s\u00e5 trenger jo folk strengt tatt ikke \u00e5 jobbe, hvis de klarer seg med det de f\u00e5r. Er det ikke s\u00e5? Hva gj\u00f8r det med verdiskapningen i samfunnet? Hva vil det gj\u00f8re med velferden? Alts\u00e5, ytelse krever motytelse...\n\n@@mjau og Tempter, feil tr\u00e5d\ud83d\ude02\n\nOoops Takk @Terje :) f\u00f8r kaffe dette..\n\n@My begrepene velferd og verdi vil n\u00f8dvendigvis ogs\u00e5 redefineres. Det vil ikke v\u00e6re like l\u00f8nnsomt \u00e5 v\u00e6re spekulant for eksempel. dvs penger som bare vokser og vokser :P\n\nMente selvf\u00f8lgelig Mjau\n\nJeg lar det ligge jeg. S\u00e5 f\u00e5r tr\u00e5den her fortsette som den var ment :) \nSorry folkens\n\nHehe, ler litt av Tempter her. Tror du trenger et par kaffe til. :-)))\n\nLatter forlenger livet :) \nYou are welcome\n\nJa jeg vet hvem jeg ville valgt :) ......\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi fr. 15 jan. 2016 11:12 \n\nMen du har ikke tenkt til \u00e5 si det? Du kan bruke pseudonym, vet du :-)\n\nJa jeg vet det, men m\u00e5 jeg si det? :)\n\nEller for \u00e5 si det s\u00e5nn, den jeg ville valgt akkurat n\u00e5 snakka jeg med i g\u00e5r, hehe....han er 13 \u00e5r yngre....s\u00e5 det blir jo litt vanskelig :) synes jeg .....ikke han...han synes det ikke er noe problem :) jaja....m\u00e5 alltid v\u00e6re no som klusser tng til :)\n\nUten hvis...Jeg ville valgt deg \\!\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi fr. 15 jan. 2016 14:46 \n\n@Nanne68: 13 \u00e5r yngre beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re noe problem. F\u00f8les det riktig s\u00e5 st\u00e5 p\u00e5\\!\n\n (kvinne 48 \u00e5r fra Oslo) fr. 15 jan. 2016 16:24 Privat melding \nTakk for r\u00e5d @ Lexi :)\n\nHvis jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 min alder og mann, hadde jeg giftet meg med meg.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 15 jan. 2016 17:32 \n\nEr det en sp\u00f8k, Z?\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 15 jan. 2016 17:36 \n\nNei.\n\n@Lexi \n \nOhh takk for det =).\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi fr. 15 jan. 2016 21:34 \n\nBare hyggelig Chris. Du er faktisk den f\u00f8rste mannen p\u00e5 forumet som basert p\u00e5 det du skriver, gj\u00f8r meg litt lei for at jeg ikke er i 30-\u00e5rene :-)\n\nMange ble lei seg n\u00e5 @lexi\ud83d\ude22\ud83d\ude22\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt fr. 15 jan. 2016 22:03 \n\nHvis jeg \n\\- hadde v\u00e6rt i 20-\u00e5rene s\u00e5 hadde jeg nok valgt karenina. \n\\- hadde v\u00e6rt eldre s\u00e5 hadde jeg nok valgt Skm82. \n\\- hadde bodd i Rogaland s\u00e5 hadde jeg nok valgt haidi. \n\\- ikke hadde v\u00e6rt totalt douchebag s\u00e5 hadde jeg nok valgt Llunah. \n \nKunne sikkert skrevet en masse mer, men av hensyn til de stakkars damene p\u00e5 Sukker s\u00e5 tror jeg at jeg stopper der. :P\n\n (mann 48 \u00e5r fra Finnmark) fr. 15 jan. 2016 22:10 Privat melding \n\nHun er hyggelig og grei og riktig s\u00f8t, synes jeg, men hun er nok ikke her for meg. \n \nMen hadde jeg v\u00e6rt ung og like snill, og bodd riktig til, ja da hadde jeg g\u00e5tt for Ipek. \ud83d\ude03\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi fr. 15 jan. 2016 23:28 \n\n@Men Terje-vennen: Jeg kan ikke bli i 30-\u00e5rene, men jeg kan flytte til Lillehammer eller Bergen ... I teorien i hvert fall. \n \nDet jeg skrev til Chris var en litt mer direkte m\u00e5te \u00e5 si: 'Jeg elsker det du skriver' Men det har ikke mer realitet enn om jeg hadde sagt det samme til Bradely Cooper eller Brad Pitt \ud83d\ude0e\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester l\u00f8. 16 jan. 2016 00:18 \n\nChris^, Cooper og Pitt - helt naturlig \u00e5 nevne disse sammen.\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi l\u00f8. 16 jan. 2016 07:53 \n\n@Hovmester: Der er vi enige :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi l\u00f8. 16 jan. 2016 08:08 \n\n@Hovmester og @Terje: Ellers ser jeg ikke at dere har lagt inn deres preferanser. Det er sikkert mange kvinnehjerter som venter i spenning p\u00e5 hvem dere ville valgt, hvis alder bare var et tall og avstand var uten betydning... \n \nJeg vet Mesteren er svak for Mjau, men ellers?\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester l\u00f8. 16 jan. 2016 10:28 \n\nDu har et godt blikk, Lex Luthor, men masochist-tiln\u00e6rmingen din falt ikke helt i smak. No soup for you.\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi l\u00f8. 16 jan. 2016 11:05 \n\n@Hovmester: Ingen ambisjoner p\u00e5 egne vegne heller. Men jeg registrerer at kvinnene her elsker og hater deg, s\u00e5 du kan jo benytte anledningen til \u00e5 glede noen av dem... \n \nOg det er da vel bedre \u00e5 bli nevnt enn glemt?\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester l\u00f8. 16 jan. 2016 11:29 \n\nLexi, Lexi, Lexi ... Har du gjort leksene dine? Det er ingen damer her som er genuint interessert i min person. Det er en nysgjerrighetsinteresse p\u00e5 lik linje med de som lar seg lokke av forsiden p\u00e5 Se og h\u00f8r. \"Hovmesteren snakker ut om forumhetsen\" eller \"Hovmesteren avsl\u00f8rer hvem som kunne ha f\u00e5tt spilt tuba\". \n \nHadde jeg v\u00e6rt kvinne hadde jeg kj\u00f8pt meg en vibrator som m\u00e5tte plugges i veggen. Glem batterier.\n\n@lexi / no can do\ud83d\ude09 \n \nGanske enkelt fordi jeg ikke har gjort meg opp noen meninger\ud83d\ude01\n\nDet var bare \\_ei\\_ dame p\u00e5 forumet for Terje.\n\nHovmester / du er en st\u00f8dig wingman. S\u00e5 f\u00e5 heller popul\u00e6riteten g\u00e5 som $ eller oljekursen\ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester l\u00f8. 16 jan. 2016 12:39 \nMin, din eller begges?\n\nJeg er neppe p\u00e5 noens 10 p\u00e5 topp\ud83d\ude02\ud83d\ude02 Men tenkte begges. \nN\u00e5 er jeg ogs\u00e5 kommet p\u00e5 noens \"ikke verdig\" liste, og f\u00e5r vel snart drittsekk stempel. Vi ender fort med \u00e5 konkurrere i bunnotering \ud83d\ude02\ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester l\u00f8. 16 jan. 2016 12:54 \n\nN\u00e5 m\u00e5 du ikke v\u00e6re for ivrig, Villrosa. Du kan tenke p\u00e5 den fine kvelden du har i vente, vet du. \n \nTerje, kj\u00f8r linja di. Hvem vil v\u00e6re popul\u00e6r? S\u00f8rg for \u00e5 treffe ditt publikum. Det er der dama di er.\n\n (mann 53 \u00e5r fra Oppland) l\u00f8. 16 jan. 2016 13:02 Privat melding \nNope Hovmester, med min innstilling til random dateing tviler jeg p\u00e5 at jeg finner noen p\u00e5 S i forhold til tiden jeg har avsatt til dette prosjektet. Men for all del, kan f\u00e5 tilbakefall slik s\u00e5 mange f\u00f8r meg, \u00e5 havne her igjen.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester l\u00f8. 16 jan. 2016 13:06 \n\nHa t\u00e5lmodighet. Det er naturlig at det tar lang tid. Hun kan registrere seg i morgen, eller om 10 \u00e5r. Eller aldri. Kanskje du treffer henne i k\u00f8a p\u00e5 Rema. Er du klar for \u00e5 gripe muligheten da?\n\n (mann 53 \u00e5r fra Oppland) l\u00f8. 16 jan. 2016 13:13 Privat melding \nN\u00e5r jeg var p\u00e5 din alder sjekket jeg ei hot berte p\u00e5 ICA p\u00e5 Frogner. Gikk bort til henne \u00e5 fortalte hun hadde ei j\u00e6vlig sexy rumpe. Hun r\u00f8dmet s\u00e5 det var morro. S\u00e5 bare gikk jeg. Neste gang vi m\u00f8ttes samme sted s\u00e5 ble jeg med henne hjem\ud83d\ude09\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi l\u00f8. 16 jan. 2016 13:14 \n\nMine herrer: Dere har f\u00e5tt med dere at denne tr\u00e5den er rent hypotetisk? \n \nDet er ikke listen over jenter dere vil date. Dette er en 'du virker hyggelig ut fra det du skriver, og derfor f\u00e5r du en liten blomst fra meg.' \n \nDet har ingenting med hvem dere faktisk \u00f8nsker \u00e5 date - de regner jeg med at dere har b..... nok til \u00e5 kontakte direkte...\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester l\u00f8. 16 jan. 2016 13:15 \n\nDen gang da. Hva med n\u00e5?\n\nHvis jeg var deg, ....ville jeg spandert en \u00f8l p\u00e5 meg\\!\\! ;) go l\u00f8rdag folks, og lykke til p\u00e5 Sukkerfest i dag for de som skal dit\\! :)\n\nN\u00e5 har jeg barn, og er litt forbi ons\ud83d\ude09 Men \u00e5 sjekke p\u00e5 butikken kan v\u00e6re fin arena. Er ikke spes sjenert, for \u00e5 si det slik\ud83d\ude01 \n \n@lexi / du har allerede mottatt min blomst, tom invitert hit\ud83d\ude09\n\n (kvinne 54 \u00e5r fra Akershus) l\u00f8. 16 jan. 2016 13:28 \n\nHadde jeg v\u00e6rt i deg, i dag hadde jeg satset p\u00e5 meg \ud83d\ude0a\n\nLure p\u00e5 om jeg ogs\u00e5 skal kaste meg p\u00e5 trenden :-)\n\n\\* argh - f\u00e5tt med meg\n\nAhah...ikke helt inn...bare deg...\ud83d\ude33 eller...bare han...uff da , dette blir vanskelig...\ud83d\ude14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29d7ee55-c583-4e2c-8489-8756cbd49b04"} +{"url": "http://www.dinside.no/mobil/her-er-iphone-onskelista/61989674", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:26Z", "text": "\n## Her er iPhone-\u00f8nskelista\n\nHva har du lyst p\u00e5?\n\n17\\. mars 2009 kl. 10.38\n\n \u00d8ivind Ids\u00f8 \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nHelt siden iPhone-mobilen ble lansert for f\u00f8rste gang for snart to \u00e5r siden, har forskere, professorer og vitenskapsfolk kl\u00f8dd seg i hodet. For *hvorfor i all verden* har ikke Apple inkludert MMS? Og ville det virkelig \u00f8delagt selskapets renomm\u00e9 hvis de hadde lagt til en enkel klipp-og-lim-funksjon?\n\nI kveld presenterer Apple neste generasjon innmat for iPhone. Men hva vil versjon 3.0 inneholde?\n\n**OPPDATERT:** Her ser du alle nyhetene i OS 3.0, inkludert MMS\\!\\!\\!\n\n### \u00d8nskeliste\n\nNoen ihuga iPhone-entusiaster i DinSide-redaksjonene har skrudd hodene sine sammen og kommet fram til at vi savner f\u00f8lgende:\n\nMMS \n\nsletting av enkeltmeldinger \n\nhorisontalt (bredt) tastatur n\u00e5r en skriver meldinger, epost osv. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16dab4d6-da06-46bb-b490-a8ec349fbd4c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Jeg-skal-ta-en-av-dere-for-jeg-reiser-385891b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:33Z", "text": "# \\\u00abJeg skal ta en av dere f\u00f8r jeg reiser\\\u00bb\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:34\n\nPublisert: 02.okt.2006 13:45\n\nEn av de drepte s\u00f8strene ble tidligere utsatt for trusler og vold etter et tvangsekteskap.\n\nTre s\u00f8stre drept i Oslo\\
- storebror p\u00e5grepet\n\ni Oslo s\u00f8ndag, ble begge knivstukket for seks \u00e5r siden.Da utsatte den eldste s\u00f8sterens eks-mann (31) b\u00e5de 27-\u00e5ringen og hennes yngre s\u00f8ster for et mareritt i parets bolig p\u00e5 Kalbakken. I Oslo tingrett ble han d\u00f8mt til fengsel i ett \u00e5r for legemsbeskadigelse og trusler.\n\n## Gift med fetter\n\nDen 27 \u00e5r gamle kvinnen giftet seg med 31-\u00e5ringen i Pakistan i 1998 \u2013 to \u00e5r f\u00f8r knivstikkingen. Hun forklarte i retten at hun f\u00f8lte seg tvunget til \u00e5 gifte seg med 31-\u00e5ringen, som var hennes fetter. Ekteskapet var aldri lykkelig, og i mars 2000 utsatte han 27-\u00e5ringen for vold. Deretter truet han b\u00e5de henne og familien: **\u2014 Hvis jeg blir utvist fra Norge, skal jeg ta en av dere f\u00f8r jeg reiser, sa 31-\u00e5ringen til kona, if\u00f8lge dommen.**\n\nTo m\u00e5neder senere hadde 31-\u00e5ringen v\u00e6rt p\u00e5 bytur. Dagen etter havnet han i krangel med kona i hjemmet p\u00e5 Kalbakken. 27-\u00e5ringen f\u00f8lte seg truet av ektemannen, og ringte etter broren for \u00e5 f\u00e5 hjelp. Da gikk 31-\u00e5ringen l\u00f8s p\u00e5 henne med kniv, og stakk henne b\u00e5de i hodet, skulderen og brystet. S\u00f8steren (25) fors\u00f8kte \u00e5 g\u00e5 i mellom, men ble selv stukket i ryggen. De to kvinnenes s\u00f8ster, som da var syv \u00e5r gammel, ble et av flere skrekkslagne vitner til knivstikkingen. Retten mente det forel\u00e5 s\u00e6rdeles skjerpende omstendigheter i saken: **\"Det var ogs\u00e5 to barn til stede som iakktok hvordan han knivstakk s\u00f8strene, h\u00f8rte skrikene om hjelp, og s\u00e5 at de ble oversmurt med blod\", heter det i dommen.**\n\nIf\u00f8lge dommen fikk den yngste s\u00f8steren nerveproblemer og tr\u00f8bbel med skolegangen etter overfallet.Overfallet p\u00e5 kona og s\u00f8steren f\u00f8rte til at 31-\u00e5ringen ble tiltalt og d\u00f8mt for knivstikking, vold og trusler.\n\n## Broren tatt\n\nDen 27 \u00e5r gamle kvinnen kom til Norge fra Pakistan som 11-\u00e5ring i 1990. Etter knivstikkingen i 2000, skilte hun seg fra fetteren. Sent s\u00f8ndag kveld ble kvinnen funnet skutt og drept p\u00e5 Kalbakken sammen med den 25 \u00e5r gamle s\u00f8steren, og den yngre s\u00f8steren som var vitne til overfallet for seks \u00e5r siden. Broren (30) til de tre s\u00f8strene ble kort tid etter p\u00e5grepet for trippeldrapet.\n\n\\- Var alene om drapene\n\ner s\u00e5 langt ikke kjent. Den siktede 30-\u00e5ringen er innlagt p\u00e5 sykehus, og er enn\u00e5 ikke avh\u00f8rt av politiet.\n\n\n\nTo av drapsofrene ble ogs\u00e5 knivstukket av den ene s\u00f8sterens mann her p\u00e5 Kalbakken for seks \u00e5r siden.\n\nOLAV URDAHL\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ef0c6a5-b115-434a-9c14-103e76dd75ee"} +{"url": "https://www.astrazeneca.no/cookie-policy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:38Z", "text": "# Informasjonskapsler\n\n-----\n\nNettstedet v\u00e5rt bruker informasjonskapsler. Nedenfor kan du lese om hvordan vi bruker og h\u00e5ndterer dem. \n\nVed \u00e5 bruke denne nettsiden godkjenner du bruken av informasjonskapslene i henhold til det som beskrives her. Spesielt godtar du bruken av ytelse/analyse informasjonskapsler for de form\u00e5l som er beskrevet nedenfor. Hvis du ikke godkjenner bruken av informasjonskapsler kan du deaktivere dette alternativet ved \u00e5 f\u00f8lge disse instruksjonene.\n\n### Hva er en informasjonskapsel?\n\nEn informasjonskapsel er en liten tekstfil som sendes til datamaskinen din n\u00e5r du bes\u00f8ker en nettside. Kapslene sendes deretter tilbake til nettsiden hver gang du bes\u00f8ker den, eller til en annen side som gjenkjenner den individuelle kapselen. Kapselen fungerer som nettsidens hukommelse og gj\u00f8r at den kan kjenne igjen brukerens enhet neste gang siden bes\u00f8kes. Kapselen kan ogs\u00e5 huske individuelle innstillinger, forbedre brukeropplevelsen og skreddersy annonser for hver enkelt bruker.\n\nDu kan lese mer om informasjonskapsler, inkludert hvordan de er definert p\u00e5 din enhet og hvordan du styrer dem, p\u00e5 www.aboutcookies.org\n### Informasjonskapsler brukt p\u00e5 denne hjemmesiden\n\nVi bruker b\u00e5de sesjonsinformasjonskapsler (som eksisterer bare til du lukker nettleseren) og vedvarende informasjonskapsler (som finnes for en lengre, spesifisert tidsperiode). Den type kapsler som brukes p\u00e5 dette nettstedet kan generelt bli satt inn i tre kategorier: strengt n\u00f8dvendig, ytelse og funksjonalitet.\n\n### Ytelse- og analysekapsler\n\nNoen av informasjonskapsler p\u00e5 nettstedet v\u00e5rt samler inn informasjon om hvordan bes\u00f8kende bruker nettstedet, for eksempel, hvilke sider de bes\u00f8kende f\u00f8rst og fremst g\u00e5r til, og hvis de f\u00e5r feilmeldinger fra nettsider. Disse informasjonskapslene samler ikke inn informasjon som identifiserer en bes\u00f8kende. Informasjonen som samles inn av disse informasjonskapslene er aggregert og derfor anonyme. Informasjonen brukes kun til \u00e5 forbedre hvordan nettstedet v\u00e5rt fungerer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd128002-27c7-46dd-83e8-a09ce263ba9b"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/pilspissene-%C3%A5se-egeland-9788230009819", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:19Z", "text": "| Forfatter: | \u00c5se Egeland |\n| Innbinding: | Ebok |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 100 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n| Filformat: | EPUB |\n| Forlag: | Eboknorden AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788230009819 |\n| Kategori: | Barneb\u00f8ker |\n| Alder: | 9 - 12 |\n\n \n##### Omtale Pilspissene\n\n Pilspissene er \u00c5se Egelands f\u00f8rste barnebok. Tittelen p\u00e5 boka henspeiler p\u00e5 hendelser som en del av personene i boka blir utsatt for. \nDette gjelder uskyldige, barn s\u00e5 vel som voksne, som utsettes for overtramp og uforst\u00e5elige handlinger som treffer hjertet som pilspisser. \nDette er en bok for barn, om barn, en bok som voksne og barn sammen kan ha stor glede av \u00e5 lese. \n \n\u00c5se Egeland (f. 1930) har l\u00e6rerskole og flere grunnfag, og har jobbet som l\u00e6rer. Hun har v\u00e6rt representant i kommune- og fylkesstyre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e2440a1-43fa-447f-a403-c711eaa0f807"} +{"url": "http://www.booking.com/hotel/us/green-tortoise-hostel-seattle.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:27Z", "text": " Tao, Kina \n\nI can go on and on and on about this place. So let's start off with location... auper great location. Every major attraction is just across he streets or walkable. On the beds itself, it was super comfortable. Like the idea of the curtains, it felt like you have your private space while sharing the room with total strangers. The storage area under each bed had ample room for my bags and he locking mechanism made surenit was secured. Everything was well thought of... includibg the fans, power points and reading lights for each bed. Anyone travelling to Seattle on a backpacking trip or looking for a hostel, this is the place to be. I just love this place. In fact, GT has set the benchmark for other hostels to follow. It doesn't cost much for the owners to add these features and I believe travellers would be more than happy to fork out an extra few dollar for these amenities.Love this place\\! Peace yo\\!\n\n Mokx284, Malaysia \n\nAmazing free breakfast with eggs and pancakes; usually you only see bread with spreads but in the Green Tortoise you can use the kitchen to prepare your food however you like\\! It is also located right beside Pike Place Market and a short walk from the Light Rail and Monorail, making it one of the best locations in town\\!\n\n Zenn, Singapore \nGood locationNice staffNice breakfastFree dinner on Sun\\!\n\n Sammy, S\u00f8r-Korea \n\nThis is an awesome hostel, great location and the staff were really helpful. Amazing breakfast was put on and was only sad that I was only staying 1night\\!\n\n Sharon, Storbritannia \n\nI used 6 dom but i could feel a private room becasuse they have curtain each bed.\n\n Jin, Canada \n\nThe atmosphere, staff and location were superb. Would recommend the Green Tortoise and will definitely be back again.\n\n Dustin, Canada \n\nperfect location perfect service perfect food perfectly clean\n\n Bobby, S\u00f8r-Korea \n\ncool staff, super clean, wonderful location, nice meals\n\n Bohyun, S\u00f8r-Korea \n\nThe best hostel experience up to now. Great location, clean rooms and friendly staff.\n\n Jingjing, Kina \n\nAcross from downtown Seattle's famous Pike Place Market and near the Seattle Art Museum, this hostel offers free wireless internet access and breakfast consisting of make-your-own oatmeal, fruit, juice, coffee, tea and hot cocoa.\n\nGreen Tortoise Hostel Seattle provides guests with a free dinner 3 nights a week. Guests can also prepare their own meals with the hostel's fully equipped kitchen. After a busy day, guests can relax in the common room and watch a movie or play a board game.\n\nAttractions including the Pacific Science Center and the Seattle Aquarium are only minutes from the Seattle Green Tortoise Hostel. Guests can also tour underground passageways in the city's Underground Tour or see a show at the Seattle Center. \n\nDette er v\u00e5re gjesters favorittomr\u00e5de i Seattle, if\u00f8lge uavhengige gjesteomtaler.\n\nBeliggenheten til dette overnattingsstedet scorer h\u00f8yere enn det meste annet i Seattle. Gjestene er mer forn\u00f8yd med denne beliggenheten sammenlignet med andre overnattingssteder i n\u00e6rheten.\n\nDette overnattingsstedet anbefales for deg som vil ha valuta for pengene i Seattle. Andre gjester som har bodd her, mener de f\u00e5r mer igjen for pengene sammenlignet med andre overnattingssteder i byen.\n\nVertskapet p\u00e5 Green Tortoise Hostel Seattle har tatt imot gjester fra Booking.com siden 3. mars 2010. \nVandrerhjem: 30 rom\n\n Avbestilling/ \nReglene for avbestilling og forskuddsbetaling varierer fra romtype til romtype. Angi datoene du vil bo p\u00e5 hotellet og les n\u00f8ye gjennom vilk\u00e5rene for den romtypen du vil ha.\n\nBarn og ekstra senger\n\nDette hotellet tar ikke imot barn.\n\nIngen mulighet for ekstra seng.\n\nDet er ingen mulighet for ekstra senger p\u00e5 rommet.\n\nDet er ingen mulighet for babysenger p\u00e5 rommet.\n\nKj\u00e6ledyr\nKj\u00e6ledyr er ikke tillatt.\n\nGruppereisende\n\nBooker du for flere enn 8 personer, kan andre vilk\u00e5r og pristillegg gjelde.\n\n Godkjente betalingskort p\u00e5 dette overnattingsstedet \n\n \n\nHold musepekeren over kortene for mer informasjon.\n\nEller du kan se om disse alternativene faller i smak?\n\n - ** Hyatt House Seattle Downtown har f\u00e5tt 9 i poeng fra gjester\n\nEr du p\u00e5 jakt etter noe annet?\n\nSe de 30 beste hotellene i Seattle, basert p\u00e5 49\u00a0527 verifiserte hotellanmeldelser p\u00e5 Booking.com.\n\nDet med liten skrift\n\nCash is not an accepted method of payment, all guests must have a credit card.\n\nDu m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n*\ub231*\n\n## 100 % verifiserte omtaler\n\n### Ekte gjester. Ekte opphold. Ekte meninger.\n\nRetningslinjer for gjesteomtaler p\u00e5 Booking.com\n\n*For at gjesteomtalene og -poengene skal oppleves som relevante og aktuelle, arkiverer vi omtaler som er eldre enn 24 m\u00e5neder.*\n\nKun gjester som har booket via Booking.com og har bodd p\u00e5 det aktuelle overnattingsstedet, kan skrive gjesteomtaler. Dette gj\u00f8r at vi vet at omtalene v\u00e5re er skrevet av ekte gjester, som deg selv. Hvem er vel bedre til \u00e5 fortelle andre om den gratis frokosten, den vennlige betjeningen eller det stille rommet enn noen som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet?\n\nVi vil gjerne at du deler erfaringene dine med oss, b\u00e5de de positive og de negative. Alt vi ber deg om, er at du f\u00f8lger noen f\u00e5 enkle retningslinjer.\n\n**Omtaler**\n\nV\u00e5r oppfatning er at innsendte omtaler fra gjester og svar fra overnattingsstedene viser opp et bredt utvalg av meninger og erfaringer, noe som er sv\u00e6rt viktig hvis gjestene skal kunne ta velfunderte beslutninger om hvor de vil overnatte.\n\n**Prinsipper for omtaler**\n\nVi ser p\u00e5 alle bidrag til Booking.com som uttrykk for engasjementet til gjestene og overnattingsstedene v\u00e5re, og behandler derfor alle bidrag med respekt.\n\nUansett om kommentarene er positive eller negative, publiseres alle kommentarer i sin helhet og s\u00e5 raskt som mulig, s\u00e5 sant de er i tr\u00e5d med retningslinjene v\u00e5re. Vi tilbyr dessuten innsyn n\u00e5r det gjelder statusen p\u00e5 innholdet du har sendt inn.\n\nVi bruker de samme retningslinjene for alt brukergenerert innhold s\u00e5 vel som for overnattingsstedenes svar p\u00e5 dette innholdet.\n\nVi lar bidragene tale for seg, og kommer ikke til \u00e5 legge oss opp i hvordan virkeligheten beskrives. Booking.coms rolle er \u00e5 v\u00e6re en distribut\u00f8r av tilbakemeldinger fra b\u00e5de gjesten og overnattingsstedet.\n\n**Retningslinjer for omtaler**\n\nDisse retningslinjene har som m\u00e5lsetning \u00e5 s\u00f8rge for at innholdet p\u00e5 Booking.com er relevant og familievennlig, uten at vi hindrer noen i \u00e5 uttrykke sterke meninger. Retningslinjene gjelder ogs\u00e5 uansett hvilke synspunkter kommentaren formidler.\n\n**Bidragene skal v\u00e6re reiserelatert.** De nyttigste bidragene er de som er grundige og detaljerte og som hjelper andre med \u00e5 ta bedre avgj\u00f8relser. Vennligst unng\u00e5 personfokuserte, politiske, uetiske eller religionskritiske kommentarer. Markedf\u00f8ringsrelatert innhold vil bli fjernet, og kommentarer om Booking.coms tjenester skal sendes til v\u00e5re kundeservice-team (Customer Service og Accommodation Service).\n\n**Bidragene skal fremst\u00e5 som passende for et globalt publikum.** Vennligst unng\u00e5 \u00e5 bruke banning samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule banning med kreative skrivem\u00e5ter uansett spr\u00e5k. Kommentarer og media som omfatter hatefulle ytringer, diskriminerende bemerkninger, trusler, seksuelt eksplisitte bemerkninger, vold og promotering av ulovlig aktivitet tillates ikke.\n\n**Alt innhold skal v\u00e6re ekte og unikt for gjesten.** Gjesteomtaler har st\u00f8rst effekt n\u00e5r de er ekte og objektive. Bidraget ditt skal v\u00e6re ditt eget. Samarbeidspartnere av Booking.com skal ikke sende inn kommentarer p\u00e5 vegne av gjester eller tilby incentiver i bytte mot gode omtaler. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sabotere poengsnittet til en konkurrent ved \u00e5 sende inn en negativ omtale vil ikke tolereres.\n\n**Respekter andres privatliv.** Vi i Booking.com vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 skjule e-postadresser, telefonnumre, nettadresser, kontoer i sosiale medier og lignende opplysninger.\n\n**Meningene som uttrykkes i bidragene tilh\u00f8rer Booking.coms kunder og overnattingssteder og ikke Booking.com selv. Booking.com tar ikke p\u00e5 seg ansvar eller forpliktelser for noen omtaler eller svar p\u00e5 omtaler. Booking.com er en distribut\u00f8r (uten verifiseringsplikt) og ikke en ansvarlig utgiver av disse kommentarene og svarene.**\n\n\u00abI can go on and on and on about this place. So let's start off with location... auper great location. Every major attraction is just across he streets or walkable. On the beds itself, it was super comfortable. Like the idea of the curtains, it felt like you have your private space while sharing the room with total strangers. The storage area under each bed had ample room for my bags and he locking mechanism made surenit was secured. Everything was well thought of... includibg the fans, power points and reading lights for each bed. Anyone travelling to Seattle on a backpacking trip or looking for a hostel, this is the place to be. I just love this place. In fact, GT has set the benchmark for other hostels to follow. It doesn't cost much for the owners to add these features and I believe travellers would be more than happy to fork out an extra few dollar for these amenities.Love this place\\! Peace yo\\!\u00bb\n\n\n\u00abAmazing free breakfast with eggs and pancakes; usually you only see bread with spreads but in the Green Tortoise you can use the kitchen to prepare your food however you like\\! It is also located right beside Pike Place Market and a short walk from the Light Rail and Monorail, making it one of the best locations in town\\!\u00bb\n\n\nSammy \n\u00abThis is an awesome hostel, great location and the staff were really helpful. Amazing breakfast was put on and was only sad that I was only staying 1night\\!\u00bb\n\n\n\nSharon \nDet var alt\\! N\u00e5 kan du lukke dette vinduet.\n\n**Takk skal du ha, \\!** \nVi har n\u00e5 registrert deg som abonnent. Du kommer til \u00e5 f\u00e5 tilsendt v\u00e5re nyeste halvpristilbud.\n\nDu kan n\u00e5r som helst endre i abonnementene ved \u00e5 logge deg p\u00e5 brukerkontoen din hos oss. Det var alt\\! N\u00e5 kan du lukke dette vinduet.\n\n \n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n\u00ab februar 2017 mars 2017 april 2017 mai 2017 juni 2017 juli 2017 august 2017 september 2017 oktober 2017 november 2017 desember 2017 januar 2018 februar 2018 mars 2018 april 2018 mai 2018 \u00bb\n\n| ma. | ti. | on. | to. | fr. | l\u00f8. | s\u00f8. |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c5ece9d-499d-4c43-b45a-6f1e04b94144"} +{"url": "https://www.123contactform.com/gratis-kontaktskjemagenerator.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:27Z", "text": "# Gratis kontaktskjemagenerator\n\nKontaktskjemaer er et virksomt middel til samhandling med de som bes\u00f8ker siden din, og for \u00e5 samle viktig informasjon, lage sp\u00f8rreskjema, motta oppdrag fra kunder. Fordi man med den \u00abutdaderte\u00bb metoden for kundekontakt, (En emailadresse for kundekontakt p\u00e5 hjemmesiden, f.eks. email@example.com) kun opplever \u00e5 bli oversv\u00f8mt av s\u00f8plemail, har bestillingsskjemaer blitt veldig popul\u00e6rt.\n\nDet enkleste kontakskjemaet ber de bes\u00f8kende om f\u00f8lgende informasjon: Navn, Email-adresse og en melding fra den bes\u00f8kende (Se eksempel nedenfor). Det vanligste er at eierne av en side lager skjemaet, for \u00e5 bruke det i nyhetsbrevlister (newsletter), til \u00e5 motta kommentarer, forslag, klager og sp\u00f8rsm\u00e5l om hjemmesiden. Mer kompliserte skjemaer gir de bes\u00f8kende mulighet til \u00e5 legge ved filer, kan bekrefte riktigheten av data som blir skrevet inn (f.eks om telefonnummeret som tastes inn, inneholder nok siffer), eller kan sende en bekreftelse p\u00e5 at meldingen er mottatt. Problemet med s\u00f8plemail har ogs\u00e5 rammet kontaktskjemaer, slik at de n\u00e5 bruker overpr\u00f8vingsbilder (Spambeskyttelse), slik at skjemaet kun blir brukt av genuine brukere.\n\n## Eksempler p\u00e5 HTML kontaktskjema\n\nNedenfor kan du se to eksempler p\u00e5 skjemaer: Et enkelt ett, og en mer komplisert utgave. Vi anbefaler ogs\u00e5 \u00e5 titte p\u00e5 andre eksempler, ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n**Enkelt kontakskjema**\n\n**Mer komplisert kontaktskjema**\n\n# 123 Kontaktskjemal\u00f8sning\n\nDu kan raskt og enkelt, p\u00e5 bare et par minutter, lage et enkelt og atraktivt skjema, med gratistjenestene fra 123Contactform. De ferdige skjemaene kan lett tilpasses og integreres i web-side-designen. For profesjonelle skjemaer, er det mulig \u00e5 velge Premium Plan, hvor man har tilgang til ekstremt profesjonelle funksjoner. Arkivering av meldinger, overf\u00f8ring til Excel, flere mottakere, tilpasse mottaker av meldingen (ettersom hva den bes\u00f8kende fyller inn) osv. For en fullstendig liste med funksjoner for begge variantene (Gratis og Premium), trykk p\u00e5 denne linken. Ikke n\u00f8l\\! Registrer deg gratis og gj\u00f8r kommunikasjonen med de bes\u00f8kende p\u00e5 web-siden din enklere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fddfea21-2342-460f-b6a3-faecca2dd23e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kenny_Loggins", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:49Z", "text": "**Kenneth Clark \u00abKenny\u00bb Loggins** (f\u00f8dt 7. januar 1948) er en amerikansk sanger and l\u00e5tskriver. Han er kjent for sine soft rock-l\u00e5ter p\u00e5 1970-tallet og senere p\u00e5 1980-tallet for \u00e5 skrive og fremf\u00f8re popul\u00e6re filmmusikk-hitl\u00e5ter. Han var opprinnelig en del av duoen Loggins & Messina, men valgte etterhvert \u00e5 gj\u00f8re solo-karriere og har siden skrevet mange sanger for andre artister.\n\n## Oppvekst\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLoggins (f\u00f8dt i Everett, Washington) er den yngste av tre br\u00f8dre. Hans mor Lina var hjemmev\u00e6rende, og hans far, Robert George Loggins, var selger. De bodde i Detroit og Seattle f\u00f8r de tilslutt slo seg ned i Alhambra, California. Loggins ble uteksaminert i 1966. Han grunnla da en gruppe kalt *Second Helping*, som utga tre singler fra 1968 til 1969 p\u00e5 Viva Records. Greg Shaw beskriver deres innsats som utmerket punk rock-folk-pop. Sangene var skrevet av Loggins som var b\u00e5de bandleder og vokalist.^(\\[1\\])\n\nLoggins hadde en kort jobb som gitarist for The Electric Prunes i 1969 f\u00f8r han skrev fire sanger for Nitty Gritty Dirt Band, som ble inkludert p\u00e5 deres album, Uncle Charlie & His Dog Teddy fra 1970.^(\\[2\\]) I midten av tyve\u00e5rene var han en del av bandet *Gator Creek* med Mike Deasy. En tidlig versjon av \u00abDanny's Song\u00bb (senere innspilt med Loggins og Messina) ble utgitt p\u00e5 et album utgitt av Mercury Records.\n\nJim Messina, med bakgrunn fra Poco og Buffalo Springfield, jobbet som uavhengig plateprodusent for Columbia Records i 1970 da han m\u00f8tte Kenny Loggins for f\u00f8rste gang; Loggins var da en ganske ukjent sanger/l\u00e5tskriver med platekontrakt hos ABC-Dunhill.\n\nDe to spilte inn en rekke av Loggins sine komposisjoner i Messinas egen stue. Da Columbia skrev kontrakt med Loggins for seks album (med hjelp fra Messina), begynte de innspillingene for Loggins debutalbum, med Messina som produsent. Messina tenkte opprinnelig \u00e5 l\u00e5ne bort navnet sitt til Loggins prosjektet for \u00e5 introdusere den ukjente Loggins for sitt veletablerte Buffalo Springfield og Poco publikum. Men da albumet var ferdig, hadde Messina bidratt s\u00e5 mye til albumet \u2013 iform av l\u00e5tskriving, arrangement, instrumentering og vokal \u2013 at de tilfeldigvis ble en duo. Derfor er det f\u00f8rste albumets fulle tittel: Kenny Loggins with Jim Messina Sittin' In.\n\nTil tross for at albumet ikke ble lagt merke til eller spilt p\u00e5 radioen, s\u00e5 fikk det litt suksess h\u00f8sten 1972, s\u00e6rlig blant studenter p\u00e5 universitetsomr\u00e5dene, der duoen turnerte jevnlig. Loggins og Messinas harmonier fungerte s\u00e5 bra sammen, at det som begynte som et soloprosjekt for Loggins ble til en ekte duo. Publikum betraktet de to som en ekte duo, fremfor en soloartist med en velkjent produsent. Dermed ble de duoen Loggins & Messina.\n\nSamarbeidet fungerte utmerket helt til i 1976 \u2013 etter utgivelsen av *Native Sons* \u2013 da de to ble enige om \u00e5 skille lag og fors\u00f8ke seg p\u00e5 solo-karrierer.\n\n## Solokarriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1977 ble Loggins f\u00f8rste solo album innspilt, *Celebrate Me Home*. P\u00e5 albumet var ogs\u00e5 den suksessfulle sangen \u00abI Believe In Love\u00bb, opprinnelig sunget av Barbra Streisand i filmen *A Star Is Born*.\n\n### Filmmusikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI l\u00f8pet av det neste ti\u00e5ret, komponerte og spilte Loggins inn s\u00e5 mange vellykkede filmmusikk sanger at han snart ble omtalt som \u00abKongen av Filmmusikk\u00bb.^(\\[3\\]\\[4\\])\n\nHan begynte med \u00abI'm Alright\u00bb (7.-plass p\u00e5 hitlistene i USA), \u00abMr. Night\u00bb, og \u00abLead the Way\u00bb fra filmen *Caddyshack*. Sammen med Oscar-vinneren Dean Pitchford, skrev Loggins superhitten \u00abFootloose\u00bb og \u00abI'm Free (Heaven Helps the Man)\u00bb til kinosuksessen Footloose (med filmmanus av Pitchford), begge selvf\u00f8lgelig inkludert p\u00e5 *Footloose albumet*. Deretter fulgte \u00abMeet Me Halfway\u00bb fra filmen *Over the Top* med Sylvester Stallone; og \u00abDanger Zone\u00bb og \u00abPlaying With the Boys\u00bb fra filmen *Top Gun* med Tom Cruise. Loggins fremf\u00f8rte ogs\u00e5 \u00ab\"Nobody's Fool\u00bb fra filmen *Caddyshack II*. I 1984 fikk han selvf\u00f8lgelig delta i veldedighetsprosjektet USA for Africa p\u00e5 den suksessfulle hitsingelen \u00abWe Are the World\u00bb.\n\nP\u00e5 1990-tallet ga Loggins ut en popul\u00e6r barneplate, *Return to Pooh Corner* (1994), hvor tittelsangen var en forbedret versjon av sangen \u00abHouse at Pooh Corner\u00bb, skrevet for hans nyf\u00f8dte s\u00f8nn Luke.\n\n\n\nLoggins med Boston Pops Orchestra og dirigent Keith Lockhart, 22. juni 2011\n\nI de senere \u00e5r har Loggins fortsatt \u00e5 komponere og spille inn samtids-popmusikk og oppn\u00e5dde f\u00f8rsteplassen p\u00e5 hitlisten *Billboard* AC chart i 1997, med singelen \u00abFor The First Time\u00bb fra filmen *One Fine Day*, som ogs\u00e5 ble Oscar-nominert for beste sang. Hans siste filmsang, som ble skrevet til filmen *The Tigger Movie*, var \u00abYour Heart Will Lead You Home\u00bb, som han skrev sammen med Richard and Robert Sherman. I 1999 hadde han en gjesteopptreden i TV-serien *Dharma & Greg* i episoden \u00abTye-Dying the Knot\u00bb, hvor han opptrer it Abby og Larrys bryllup.\n\n31\\. juli 2008, opptr\u00e5dte Loggins i TV-programmet *Don't Forget the Lyrics\\!* (Glem ikke teksten\\!) hvor han fremf\u00f8rte \u00abI'm Alright\u00bb og \u00abFootloose\u00bb.\n\nI 2009 produserte Loggins en ny barneplate med tittelen *All Join In* men det ble ikke utgitt grunnet komplikasjoner med hans plateselskap. Ellers i 2009, s\u00e5 turnerte Loggins sammen med sin gamle partner Messina i b\u00e5de USA og Canada, hvor de gjenopplivet sin gamle \u00abSittin' In Again tour\u00bb.\n\n## Personlig\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLoggins var gift med Eva Ein fra 1978 til 1990; de hadde tre barn i sammen: Crosby, Cody, og Isabella. Den eldste s\u00f8nnen, Crosby Loggins, utga sin f\u00f8rste CD i 2007 med tittelen *We All Go Home.* I l\u00f8pet av 2008, ble Crosby Loggins stemt frem som vinneren av MTV realityshowet *Rock the Cradle*. Cody ble f\u00f8dt i 1983 og Isabella i 1988.^(\\[5\\]) Datteren Isabella studerte musikk p\u00e5 universitetet i 2009. ^(\\[6\\])\n\nDa Loggins fikk helseproblemer i 1982, ble han henvist til Julia Cooper, en tarm spesialist. De f\u00f8lte en umiddelbar tiltrekning og begge var ulykkelig med sine ekteskap. Loggins hadde da ett barn og hans kone var gravid med deres andre. Dermed ble deres forhold redusert til n\u00e6rt vennskap i mange \u00e5r inntil slutten av 1980-tallet, da Loggins skilte seg fra sin kone Eva, og p\u00e5 samme tid forlot Julia sin ektemann, og dermed kunne de endelig v\u00e6re sammen. ^(\\[7\\])\n\nLoggins' skilsmisse var endelig i 1990, og han og Cooper giftet seg i juli 1992.^(\\[8\\]\\[9\\])\n\nParet hadde to barn; Lukas, f\u00f8dt i 1994, og Hana, f\u00f8dt i 1998.^(\\[9\\]) Men i 2004 s\u00e5 var det slutt p\u00e5 lykken, og de skilte seg. Loggins sa i 2009, \u00abJeg ble fullstendig overrumplet da Julia valgte \u00e5 forlate meg. Hun er en veldig impulsiv kvinne, og hun var midt oppe i en midtlivskrise. Og hun visste ikke hvordan hun skulle takle det, og det endret hennes liv.\u00bb^(\\[6\\])\n\nAv de syv albumene utgitt av Loggins & Messina fra 1971\u20131976, solgte to av dem til Platina og fem solgte til Gull.^(\\[2\\])\n\nLoggins har utgitt 13 album, hvorav tre av dem solgte til Gull i USA,(500\u00a0000 solgte eksemplarer), og fire album solgte til Platina (1 million solgte eksemplarer).^(\\[10\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "290f4746-91e7-45a7-b337-1802f4f173f0"} +{"url": "https://insideflyer.no/triple-scandic-friends-poeng-januar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:13Z", "text": "## Triple Scandic Friends-poeng i januar\n\n 9. januar, 2015 by Magnus\n\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**Triple\u00a0poeng i januar h\u00f8res vel ut som en fin deal? Akkurat n\u00e5 har Scandic en kampanje g\u00e5ende hvor de deler ut triple poeng for opphold ut m\u00e5neden.**\n\nAlt du trenger \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 registrere deg p\u00e5 linken nederst i denne saken, samt booke et opphold p\u00e5 et av Scandic-kjedens hoteller, s\u00e5 vil du bli bel\u00f8nnet med triple\u00a0poeng. Oppholdet m\u00e5 alts\u00e5 finne sted innen denne m\u00e5neden er slutt, og man m\u00e5 registrere seg f\u00f8r man bestiller.\n\nHusk ogs\u00e5 at Rica og Scandic n\u00e5 er samme kjede.\n\nVilk\u00e5r:\n\n> Du tjener triple poeng p\u00e5 ditt neste opphold i januar \n> Du m\u00e5 registrere deg og bo f\u00f8r 31. januar 2015 for \u00e5 benytte deg av dette tilbudet \n> Dine poeng vil automatisk legges til din konto etter ditt opphold \n> Tilbudet gjelder p\u00e5 alle v\u00e5re hoteller i Norge, alle hverdager (man-fre) til 31. januar 2015 \n> Tilbudet gjelder kun for reservasjoner gjort etter at du har registrert deg p\u00e5 denne siden \n> Tilbudet gjelder kun for kvalifiserte netter\n\n**Klikk her\u00a0for \u00e5 komme til registreringen.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51b3032c-1b3a-4e5b-a52a-ecdfde8c7e4f"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Fantastisk-var-under-Sirdalslopet-479077b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:20Z", "text": " - \n \n Sirdalsl\u00f8pet: Jeppe (4 \u00e5r) og Truls (2 \u00e5r) Skrettingland klare til start. FOTO: Geir Sveen \n\n# Fantastisk v\u00e6r under Sirdalsl\u00f8pet\n\nPraktfull p\u00e5skesol og glitrende f\u00f8re under skj\u00e6rtorsdagens Sirdalsl\u00f8p.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea8a0a0d-f8d4-4924-9830-a07ff7f58bb1"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trefelling/91925", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:25Z", "text": "# Anbud Trefelling \n\nRegistrert Dato: Mandag 26. April 2010\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 kappet ned 5 store tr\u00e6r p\u00e5 tomta. De er ca 10-15 meter h\u00f8ye og ligger inn mot tomtegrensene til naboene og derfor i n\u00e6rheten av garasjer, str\u00f8mledninger, basseng o.a. \n \nVi \u00f8nsker kun henvendelser fra folk som har forsikring i tilfelle noe skulle g\u00e5 galt. \n \nOppdraget \u00f8nskes utf\u00f8rt innen to uker\\! \nDet haster da vi skal sette opp gjerde p\u00e5 tomta.\n\n**Trefelling\n\n**Basseng, Garasjer, Gjerde, Str\u00f8mledninger, Tr\u00e6r\n\n**R\u00e5holt, Akershus\n\n**Avsluttet: Mandag 24. Mai 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6537b53d-c1b1-4796-80be-3d7127bc0faa"} +{"url": "http://www.viagogo.com/no/Konsertbilletter/Country-Viser/Brad-Paisley-Billetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:35:36Z", "text": "# Brad Paisley-billetter\n\nFinn de billettene til **Brad Paisley** som du leter etter p\u00e5 viagogo, verdens st\u00f8rste billettmarked. Velg et arrangement for \u00e5 se utvalget av tilgjengelige billetter, eller se kalenderen for \u00e5 finne alle datoene med tilgjengelige billetter. Du kan ogs\u00e5 selge ekstrabilletter du har til Brad Paisley p\u00e5 viagogo, og det er gratis \u00e5 legge ut billettene for salg. Alle billetter til Brad Paisley dekkes av viagogo sin billettgaranti\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ede36b47-041a-4c42-94a6-13b9b3a17a2f"} +{"url": "http://www.jazzfest.no/program/2017/5/13/skjerveformo-vs-tre-sm-kinesere-ntnu-jazzensemble", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:43Z", "text": "# Skjerve/Formo VS Tre Sm\u00e5 Kinesere, m NTNU Jazzensemble\n\n - Saturday, May 13, 2017\n - 6:00pm 7:30pm 18:00 19:30 \n\n - Dokkhuset Scene Dokkparken 4 7014 Trondheim Norway \n\n\n\n## N\u00e5 er det Ulf Risnes og Tre Sm\u00e5 Kineseres musikk som skal \"under hammeren\".\n\nFor sjuende \u00e5r p\u00e5 rad skal de unge talentene p\u00e5 Jazzlinja NTNU presentere folkekj\u00e6re pop- og rock-klassikere fra Tr\u00f8ndelag p\u00e5 en helt ny m\u00e5te.\u00a0Det skjer 13. mai i 2017, og det er Heidi Skjerve og Daniel Buner Formo som har f\u00e5tt det \u00e6refulle oppdraget.\u00a0Noen av trioens st\u00f8rste hits skal arrangeres og framf\u00f8res av NTNU Jazzensemble, og alle gleder seg til dette helt spesielle prosjektet, hvor det beste av tr\u00f8ndersk popkunst blir videreforedlet med stor musikalsk omsorg og omtanke fra noen av v\u00e5re st\u00f8rste talenter.\n\nBesetning:\u00a0Vilde Aakre Lie \u2013 vokal,\u00a0Vebj\u00f8rn Mamen \u2013 vokal,\u00a0Emilie Wilhelmine Smestad \u2013 vokal,\u00a0Mona Thu Ho Krogstad \u2013 saxofon,\u00a0Christian Alexander Cuadra \u2013 saxofon,\u00a0Simen Bj\u00f8rkhaug \u2013 saxofon,\u00a0Signe Emmeluth Krunderup \u2013 saxofon,\u00a0Sondre Ferstad \u2013 munnspill,\u00a0Tore Hodneland \u2013 gitar,\u00a0Ingrid \u00d8ygard Steinkopf \u2013 piano,\u00a0Bj\u00f6rn Petersson \u2013 bass,\u00a0\u00c5smund Mattias Smidt \u2013 trommer,\u00a0Ola Djupvik - trommer\n\nDokkhuset, l\u00f8rdag 13. mai kl. 18.00 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "473e11f9-9b60-43e6-aaed-5543dd94c249"} +{"url": "http://www.fosna-folket.no/sport/article2467402.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:44Z", "text": "\n\n\n\u00c5fjords fotballherrer lanserer sin egen fotballsang i forbindelse med tirsdagens seriekamp mot Rosenborg 3.\n\n - DaniEdvartsen\n - Mobil: 46660526\n\nPublisert: 21 april 2012 23:00 PM Sist oppdatert: 21 april 2012 23:12 PM\n\nRosenborg 3 gjester tirsdag \u00c5set Kunstgress for seriekamp i tredjedivisjon. \nRosenborg-juniorene trenes av \u00e5fjordingen Roger Naustan og kan bli en hard n\u00f8tt \u00e5 knekke for \u00c5fjord. \n\\- Jeg regner med at de kommer med et l\u00f8psvillig juniorlag med gode tekniske spillere, s\u00e5 det kan bli en utfordring for oss. Men vi skal ha mer krefter og bedre fysikk enn juniorene, s\u00e5 vi skal ta i og gi de kamp, forteller Stig Ove Morkemo.\n\n**Egen sang**\n\n \nI forbindelse med kampen p\u00e5 tirsdag blir det lansering av egen sang for \u00c5fjord IL, denne sangen blir ogs\u00e5 i salg etterhvert og skal forh\u00e5pentligvis generere penger til klubbkassa. Melodien\u00a0 til sangen \"Nerva av st\u00e5l\" har \u00e5fjordingene\u00a0 Axel Fr\u00f8nes og Andreas Tronga laget og teksten er forfattet av Rigmor Hosen.\n\n\u00a0\n##### Mer \u00e5 lese p\u00e5 Fosna-Folket:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0f59d9f-84ce-4db1-95d1-bf699b3cef37"} +{"url": "http://blogsno.panda.org/blog/2015/10/06/gammelskog-i-fare/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:06Z", "text": "\n\u00a0\n**I helgen har jeg snakket om norsk skogvern p\u00e5 skogvernseminar p\u00e5 Malye Karely utenfor Arkhangelsk by arrangert av Aetas, Natur og Ungdoms s\u00f8sterorganisasjon i Arkhangelsk, Nordvest-Russland. Med over 30 deltakere og eksperter fra hele Russland har dette v\u00e6rt en inspirerende og spennende helg, b\u00e5de for meg og de russiske milj\u00f8ungdommene. \n**\n\n*Tekst og foto: Trude Myhre, skogvernr\u00e5dgiver i WWF-Norge*\n\nArkhangelsk best\u00e5r for det meste av skog og har fremdeles en del store intakte skogomr\u00e5der som ikke er \u00f8delagt av hogst, veibygging eller annen infrastruktur. Her finner vi de siste store ur\u00f8rte naturskogsomr\u00e5dene i Europa og derfor \u00f8nsker WWF- Norge \u00e5 st\u00f8tte opp om s\u00f8sterorganisasjonen WWF i Arkhangelsk og ungdomsorganisasjonen Aetas sitt skogvernarbeid i regionen.\n\nWWF-Norges skogvernr\u00e5dgiver Trude Myhre er nummer to fra venstre.\n\n**De siste av de siste \n**Det er utrolig viktig \u00e5 redde de siste restene av gammel intakt naturskog i Europa, b\u00e5de for \u00e5 bevare naturmangfoldet og den enorme karbonbanken skogen utgj\u00f8r. Det \u00e5 styrke og inspirere lokale skogvernere er kanskje\n\nhttps://www.viagrasansordonnancefr.com/achat-en-ligne-de-viagra/\n\ndet mest givende jeg kan gj\u00f8re i jobben min.\n\nMens Norge, Sverige og Finland har flatehogd det meste av skogene sine og erstattet dem med gran\u00e5kre, har Nordvest-Russland fremdeles noen store intakte skoglandskap igjen. Men ogs\u00e5 i Russland st\u00e5r hogstmaskinene klare til hogg, da alle verneverdige skogene i Arkhangelsk er leid ut til industrielle hogstselskaper og st\u00e5r i fare for \u00e5 bli til papir og t\u00f8mmer.\n\nJeg h\u00e5per at skogvernsamarbeidet over landegrensene kan bidra til at russerne ikke gj\u00f8r samme feil som oss, og klarer \u00e5 sikre de siste store skogomr\u00e5dene f\u00f8r det er for sent. Det var flott \u00e5 se at s\u00e5 mange ungdommer fra Arkhangelsk vil bidra aktivt i dette arbeidet.\n\n**Flaut p\u00e5 forum \n**Til Arkhangelsk kom jeg rett fra det internasjonale naturvernforumet Habitat Contact Forum8 (HCF8) i Petrozavodsk, der over hundre deltakere fra hele Barentsregionen var samlet p\u00e5 Karelen forskningssenter. Det f\u00f8rste naturvernforumet ble holdt i Trondheim i 1999 og sist ble det arrangert i Bod\u00f8.\n\nForumet bringer forskere, byr\u00e5krater og organisasjoner fra Norge, Sverige, Finland og Russland sammen og er viktig for \u00e5 identifisere, koordinere og samarbeide om naturvern p\u00e5 tvers av landegrensene. Gjennom de femten \u00e5rene forumet har eksistert har det utviklet seg til en velfungerende m\u00f8teplass for utveksling av kunnskap, kontakter og m\u00e5ter \u00e5 forvalte natur p\u00e5.\n\nHver gang jeg m\u00f8ter kollegaer fra andre land, sp\u00f8r de hvordan det g\u00e5r med det norske skogvernet. Det er like flaut hver gang jeg m\u00e5 fortelle at skogvernet g\u00e5r i sneglefart der hjemme, i mangel av penger p\u00e5 budsjettet. Kanskje vil milj\u00f8minister Tine Sundtoft og regjeringen endre p\u00e5 dette i statsbudsjettet som legges fram p\u00e5 onsdag, slik at jeg kan skryte av norsk skogverninnsats neste gang jeg er i Russland?\n\n**Ulike land, like utfordringer \n**De fire landene i Barentsregionen m\u00f8ter mange av de samme utfordringene n\u00e5r de \u00f8nsker \u00e5 bevare den nordlige skogen og artene som lever der. Derfor har de ogs\u00e5 gjensidig nytte av \u00e5 utveksle erfaring og kunnskap.\n\nN\u00e5r landene samarbeider, viser det seg at alle ekspertene har ulik kunnskap og utfyller hverandre. Om noen har et problem i et land, er det bare \u00e5 henvende seg til de andre landene og s\u00e5 viser det seg ofte at de allerede har en l\u00f8sning som vi kan ty til.\n\n\u2013 Det er utrolig viktig \u00e5 redde de siste restene av gammel intakt naturskog i Europa, b\u00e5de for \u00e5 bevare naturmangfoldet og den enorme karbonbanken skogen utgj\u00f8r, sier WWF-Norges skogvernr\u00e5dgiver Trude Myhre.\n\n**H\u00e5per p\u00e5 skogvernstrategi for Barentsregionen \n**Behovet for \u00e5 beskytte de siste uber\u00f8rte skoger i Barentsregionen har blitt anerkjent av de fire milj\u00f8ministrene i Barents Euro \u2013 Arctic Council (BEAC), som har bedt om en strategi for dette. Norge f\u00f8rer denne strategien i pennen og utkastet ble n\u00e5 diskutert i Petrozavodsk. F\u00f8r jul skal ministrene m\u00f8tes igjen, og da skal de bestemme seg for strategien videre for skogvern i Barentsregionen.\n\nJeg h\u00e5per milj\u00f8ministerne blir enige om \u00e5 intensivere skogvernet fram mot 2020 og at de setter i gang et internasjonalt initiativ for \u00e5 bevare den nordlige skogen, p\u00e5 samme m\u00e5te som for den tropiske regnskogen. Det kan v\u00e6re en ypperlig vinnersak for milj\u00f8minister Tine Sundtoft, n\u00e5r Norge n\u00e5 overtar formannskapet for milj\u00f8samarbeidet i Barentsregionen. Alle er jo enige om skogvern \u2013 det eneste som mangler er pengene.\n\n\n#### Jakten p\u00e5 den truede fjellreven\n\nPosted by Roger Brendhagen in Fotoblogg on 16/05/2012\n\nMitt f\u00f8rste fjellrevm\u00f8te p\u00e5 Dovrefjell var et magisk \u00f8yeblikk. Etter \u00e5 ha brukt 2-3 dager p\u00e5 \u00e5 lokalisere et fjellrevehi \u2013 ble det ut\u00f8vd stor fotoglede da jeg fikk se fjellreven gjennom s\u00f8keren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b1f6f57-828e-437c-981a-6906eac485af"} +{"url": "http://www.lnu.no/politikk/kampanjer/lnus-valgkampanjer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:49Z", "text": "\n\n# LNUs valgkampanjer\n\nLNU har ved de siste valgene hatt kampanjer med fokus p\u00e5 ungdom og valg.\n\nOgs\u00e5 i forbindelse med stortingsvalget i 2017 kommer vi til \u00e5 avholde en kampanje, med m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke valgdeltakelsen blant f\u00f8rstegangsvelgere.\u00a0\n\n## 2015: Stem ungdom\n\nUngdom er underrepresentert i kommestyrer, p\u00e5 fylkesting, p\u00e5 Stortinget og ellers i offentlige styrer og r\u00e5d. Dette \u00f8nsker LNU \u00e5 endre. Gjennom kampanjen Stem Ungdom oppfordret vi til \u00e5 gi personstemmer til de mange dyktige listekandidatene som er under 30 \u00e5r.\n\n## 2013: Stem 9/9\n\nValgdeltakelsen blant f\u00f8rstegangsvelgere er betydelig lavere enn i resten av befolkningen.\u00a0I 2009 brukte kun 57% av f\u00f8rstegangsvelgerene stemmeretten, mens gjennomsnittet for resten av befolkningen var 76%.\n\n\u00c5 ikke bruke denne grunnleggende demokratiske rettigheten betyr at man gir fra seg makt til bestemme b\u00e5de over egen hverdag og samfunnet generelt.\u00a0Vi mener at unge b\u00f8r ha samme muligheter til \u00e5 delta i demokratiet, og at politikere og media m\u00e5 fokusere p\u00e5 de unge velgerne. Dette var ogs\u00e5 fokuset gjennom denne kampanjen. Gjennom valgmobilisatorer rundt om i landet oppfordret vi ungdom til \u00e5 bruke stemmeretten, og politikere til \u00e5 anse ungdom som en viktig velgergruppe.\n\nF\u00f8r dette valget var det enormt trykk fra flere kanter for \u00e5 f\u00e5 ungdom til \u00e5 g\u00e5 til stemmeurnene. Dette viste seg \u00e5 v\u00e6re lurt, da valgdeltakelsen blant f\u00f8rstegangsvelgerne gikk opp med over 10 prosentpoeng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb408348-3115-4f6f-87b9-56df90ddc9df"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sint-Berlusconi-krever-unnskyldning-fra-kona-257551b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:53:56Z", "text": "# Sint Berlusconi krever unnskyldning fra kona\n\nOppdatert: 15.okt.2011 23:51\n\nPublisert: 04.mai.2009 12:50\n\n \n - \n \n Silvio Berlusconi og kona Veronica Lario skilles etter 19 \u00e5r. FOTO: AP \n\nItalias statsminister Silvio Berlusconi krever en offentlig unnskyldning fra kona Veronica Lario etter at hun s\u00f8ndag ba om skilsmisse.\n\n**Se ogs\u00e5:** Paret har v\u00e6rt gift i 19 \u00e5r, men ekteskapet har skrantet de siste \u00e5rene, og det har v\u00e6rt en offentlig hemmelighet at de to har bodd hver for seg i lang tid.\n\nDr\u00e5pen som fikk begeret til \u00e5 renne over for Lario, en tidligere skuespiller, var da ektemannen deltok i bursdagen til en 18 \u00e5r gammel kvinne.\n\n\u2013 Jeg kan ikke akseptere dette. Hvordan kan jeg leve med en slik mann, sa Lario if\u00f8lge venner, og beskyldte i samme \u00e5ndedrag Berlusconi for \u00e5 fl\u00f8rte med mindre\u00e5rige.\n\nF\u00f8rst ville ikke den vanligvis s\u00e5 frittalende Berlusconi kommentere skilsmissekravet, men mandag tok han bladet fra munnen.\n\n\u2013 Veronica m\u00e5 be om unnskyldning offentlig. Jeg vet imidlertid ikke om det vil v\u00e6re nok, sier statsministeren til avisen Corriere della Sera.\n\nHan uttrykte sinne over at kona fremmet skilsmissekravet midt i EU-valgkampen.\n\n\u2013 Det er tredje gang hun gj\u00f8r dette mot meg midt i en valgkamp. Det er rett og slett for mye, fastsl\u00e5r Berlusconi.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det fremdeles er h\u00e5p om \u00e5 redde ekteskapet, svarer 72-\u00e5ringen tvilende.\n\n\u2013 Jeg tror ikke det. Jeg er heller ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 om jeg vil redde det denne gangen, sier han.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d9aac69-d6a6-4907-ac31-bbd202473c3c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dirachmaceae", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:28Z", "text": " - Dirachma socotrana\n - Dirachma somalensis\n\n**Dirachmaceae** (latin) er en liten plantefamilie av busker i roseordenen (Rosales). Den omfatter bare \u00e9n slekt \u2013 *Dirachma* \u2013 med inntil nylig kun \u00e9n kjent art, *Dirachma socotrana*, men det er oppdaget ytterligere en art i Somalia, ved navn *Dirachma somalensis*. Artene vokser i overgangssonen mellom Somalia og Jemen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e91390b-4737-4e4f-811b-997313d856ba"} +{"url": "http://www.ntk.no/nyheter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:16Z", "text": "\n\n8\\. februar 2017\n\nVegard Torp Lien\n\n\n\n## Hurrungane og villreinen\n\n 8. februar 2017 Vegard Torp Lien\n\nI vinter har villreinen i Hurrungane det problematisk med tanke p\u00e5 \u00e5 finne mat pga. lite og veldig hard sn\u00f8. Verneforvaltningen og friluftsmilj\u00f8et i Sogn har g\u00e5tt ut med en oppfordring at man venter med turer i Hurrungane til v\u00e5ren. Villreinen er mest redd folk. \u00a0Forstyrrer vi reinen, kan den trekke seg vekk og i verste fall miste kalven den b\u00e6rer p\u00e5. Et nytt menneskespor kan v\u00e6re nok. Reinen skremmes og vil slite enda mer med \u00e5 finne mat.\n\nStyret i NTK tenker at som fjellfolk og naturentusiaster b\u00f8r vi vise hensyn. Se mer detaljert informasjon her:\u00a0\n\nhttp://www.nasjonalparkstyre.no/Jotunheimen/Nyhende/Pa-pudderjakt\u2013vis-omsyn-til-villreinen/\n\n21\\. desember 2016\nVegard Torp Lien\n\n## Generalforsamling i Norsk Tindeklub 2017\n\n 21. desember 2016 Vegard Torp Lien\n\n\u00c5rets generalforsamling blir avholdt i **Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo l\u00f8rdag 21. januar 2017 kl. 1700.**\u00a0Formell innkalling er sendt per epost\u00a0og ligger ogs\u00e5 p\u00e5 medlemssidene.\n\nI \u00e5r som i fjor vil vi arrangere en uh\u00f8ytidelig innend\u00f8rs buldrekonkurranse for de som har lyst til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det. Dette vil skje kl. 1200 p\u00e5 Buldreverket.\n\nMiddagen etter generalforsamlingen er gratis, og vi foretrekker kort ved kj\u00f8p av drikke. Velkommen\\!\n\n**P\u00e5meldingsfrist\u00a0er torsdag 12. januar.** Spesifiser om du vil v\u00e6re med p\u00e5\u00a0middagen og/eller buldrekonkurransen.\n\n\n\n30\\. november 2016\n\nVegard Torp Lien\n\n\n\n## Alpin klatresamling i Tysfjord\n\n 30. november 2016 Vegard Torp Lien\n\n**23-26. februar** blir det klatresamling i Tysfjord\\!\n\nHer er forel\u00f8ping program til samlingen:\n\nTorsdag: \n19.30 Velkommen ved Emma/Signar. Signar viser forslag til turer i omr\u00e5det. \nMiddag\n\nFredag: \n06.30-08.30: Frokost \nMiddag \n20:30 Marius Olsen fra Varri A/S forteller om is/alpint utstyr. Historikk, Q\\&A.\n\nL\u00f8rdag \n06.30-08.30: Frokost \nKveld: Foredrag (hvem som skal ha dette er ikke klart i skrivende stund) \nBankettmiddag.\n\nS\u00f8ndag: \n06.30-08.30: Frokost \nFormiddag: \n\u00abAlpin f\u00e6rdsel med kramponger og is\u00f8ks\u00bb, praktisk \u00f8kt. Tips og tricks med Marius Olsen fra Varri A/S.\n\nUtl\u00e5n av demoutstyr fra Petzl p\u00e5 l\u00f8rdag/s\u00f8ndag. Begrenset antall, ta med eget utstyr til klatresamlingen.\n\nMammut og 7bl\u00e5ner stiller ogs\u00e5 med utl\u00e5nsutstyr, vi kommer tilbake til dette.\n\n\u00a0\n\nDet er\u00a0og klart med overnatting. Klatresamlingen kommer\u00a0til\u00a0\u00e5 ha **Stetind Hotell** som base, og unde er en prisoversikt. Booking skjer direkte til hotellet p\u00e5 firstname.lastname@example.org eller 75774100. Begrenset antall plasser\\!\n\nEnkeltrom fredag \u2013 s\u00f8ndag, inkl. helpensjon og 3-retters middag l\u00f8rdag: Kr. 2980,- \nTillegg for overnatting torsdag til fredag, inkl. frokost / matpakke fredag: kr. 800,-\n\nDobbeltrom fredag -s\u00f8ndag, inkl. helpensjon og 3-retters middag l\u00f8rdag: kr. 2280,- \nTillegg for overnatting torsdag til fredag, inkl. frokost/matpakke fredag: Kr 500,- Prisene gjelder pr. person i dobbeltrom.\n\nDersom noen \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 banketten l\u00f8rdag kveld koster denne 450,-. \nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 spise middag uten \u00e5 bo her. Dagens middag koster 190,-.\n\nInfo om andra overnattningsmuligheter i omr\u00e5det kommer snart, det gj\u00f8r ogs\u00e5 mer detaljert program.\n\nHilsen NTK arrangementskomitte. **Sp\u00f8rsm\u00e5l kan sendes til email@example.com**\n\n\u00a0\n\n\n\n\n18\\. oktober 2016\n\nVegard Torp Lien\n\n\n\n## Tidsskrift for norsk alpinklatring\n\n 18. oktober 2016 Vegard Torp Lien\n\n**Tidsskrift for norsk alpinklatring / Norwegian Alpine Journal**\nMartin Skaar Olsund p\u00e5 Freya, V\u00e5gakallen. Foto: Torbj\u00f8rn Solheim.\n\n\n\n15\\. april 2016\n\nVegard Torp Lien\n\n\n\n## Litografi av Store Skagast\u00f8lstind\n\n 15. april 2016 Vegard Torp Lien\n\n## Siste sjanse til \u00e5 f\u00e5 Storen p\u00e5 veggen\n\n\n\nDaniel T. Enersens litografi av Store Skagast\u00f8lstind er et av de mest kjente bildene fra norsk h\u00f8yfjell. \nBildet er laget ca. 1929 og ble trykket i 200 eksemplarer. N\u00e5 har Daniel Enersens arvinger kommet over 15 stk. av disse orginaltrykkene, som de \u00f8nsker \u00e5 selge. Dette er siste gang litografiet av Storen blir lagt ut for salg. \nMotiv: 26\u00d739 cm \nArk: 49\u00d762 cm \n## Vindkraftutbygging p\u00e5 Fosen.\n\n 29. februar 2016 Vegard Torp Lien\n\nSom sikkert mange har f\u00e5tt med seg, s\u00e5 planlegges det vindkraft p\u00e5 Fosen. Det er jo flott at det satses utvikling av kraftverk med en fornybar profil, men NTK stiller seg kritiske til inngrepene det vil gj\u00f8re p\u00e5 naturen og klatreomr\u00e5dene i omr\u00e5det. Under f\u00f8lger et brev som ble sendt akt\u00f8rer i saken.\n\n\u00a0\n\n**OPPROP MOT VINDKRAFTUTBYGGING P\u00c5 FOSEN**\n\nDet har alts\u00e5 blitt klart at Statkraft med samarbeidspartnere bygger ut en stor vindm\u00f8llepark p\u00e5 Fosenhalv\u00f8ya. I disse klimatider s\u00e5 er det flott at det tas initiativ til \u00e5 bygge ut kraftverk av fornybar art. N\u00e5r det er sagt, ser vi med skepsis p\u00e5 \u00f8deleggelsene og naturinngrepene dette vil f\u00f8re med seg\\! Utbyggingen p\u00e5 Fosen har s\u00e5 store konsekvenser for naturen at vi mener at prosjektet ikke kan karakteriseres som \"gr\u00f8nn energi\". Norsk Tindeklub er en klubb med erfarne klatrere som fremmer sporl\u00f8s bruk av fjell og andre klatreomr\u00e5der. Vi opplever \u00f8kt medlemstall som f\u00f8lge av at klatrere \u00f8nsker \u00e5 vise standpunkt i forhold til dette. Vi \u00f8nsker med dette \u00e5 belyse det vi mener er uheldige sider ved denne utbyggingen.\n\nFosen er et yndet reisem\u00e5l for mange klatrere, ikke bare fra Tr\u00f8ndelag, men fra hele verden. Her kan det klatres hele \u00e5ret; buldring, sportsklatring, isklatring og naturlig sikret klatring. Fra de f\u00f8rste klatrerne oppdaget potensialet i dette omr\u00e5det, s\u00e5 har naturen og omgivelsene blitt behandlet med respekt. Dette er gjort gjennom \u00e5 begrense bruken av faste installasjoner; det vil si bolter i fjellet og via ferrater/jernveier. \u00c5rsaken til at dette er sett p\u00e5 som viktig er fordi klatrerne har \u00f8nsket \u00e5 bevare den unike ur\u00f8rte naturopplevelsen. Alle som har v\u00e6rt p\u00e5 tur i utenlandske fjell, for eksempel Alpene, har sett hva den grensel\u00f8se utnyttelsen og utbygging av fjellene der gj\u00f8r med opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re ute i naturen. Der kan man ikke bevege seg fritt uten \u00e5 bli p\u00e5virket av menneskelige inngrep. En reaksjon p\u00e5 dette er at europeere kommer til Norge for \u00e5 oppleve nettopp denne type natur. Fosenhalv\u00f8ya har mange andre typer friluftsturisme enn klatrere, blant annet fra tilreisende fiskere. Hva vil de tenke n\u00e5r utsikten blir fylt med vindm\u00f8ller? Det er et viktig poeng for norsk turisme \u00e5 beholde den ur\u00f8rte naturen\\! I tillegg er det viktig for de fastboende p\u00e5 Fosen \u00e5 kunne oppleve ur\u00f8rt natur rett utenfor d\u00f8ra.\n\nHvis det f\u00f8rst skal gj\u00f8res store naturinngrep er det viktig at de er dokumentert l\u00f8nnsomme, b\u00e5de i klimaregnskapet og det \u00f8konomiske regnskapet. \u00abMest kraft med minst mulig inngrep\u00bb vil v\u00e6re en viktig rettesnor i utviklingen av kraftverk som er l\u00f8nnsomme, samtidig som de er mest mulig natursk\u00e5nsomme. Det er ikke verdt \u00e5 \u00f8delegge dyrebar natur for noe som ikke gir god uttelling. Vi mener disse prinsippene ikke er godt nok ivaretatt i dette prosjektet.\n\nNorsk Tindeklub jobber for at utvikling av nye klatreomr\u00e5der skjer p\u00e5 en m\u00e5te som ivaretar naturopplevelsen for de neste generasjonene. Vindkraftutbyggingen p\u00e5 Fosen vil ikke bare \u00f8delegge klatreopplevelsen i \u00e5rene som kommer, det vil ogs\u00e5 \u00f8delegge naturopplevelsen for alle som *bor* p\u00e5 Fosen og verst av alt: den vil rasere naturen. Vi mener derfor det er sentralt at det i den kommende prosessen blir n\u00f8ye vurdert hvor, og hvordan, veier og annen infrastruktur blir plassert. Norsk Tindeklub \u00f8nsker \u00e5 kunne bidra med innspill i en slik prosess.\n\nmed hilsen\n\nStyret i Norsk Tindeklub.\n\n\u00a0\n*Dette ble sendt til:*\n\n*Ordf\u00f8rer \u00c5fjord: Vibeke Stjern,\u00a0firstname.lastname@example.org*\n\n*Ordf\u00f8rer Roan: Einar Eian,\u00a0email@example.com*\n\n*Fosnafolket:\u00a0firstname.lastname@example.org*\n\n*Adresseavisen:\u00a0email@example.com*\n\n*NRK Tr\u00f8ndelag:\u00a0firstname.lastname@example.org*\n\n*\u00c5fjord Utvikling:\u00a0email@example.com;\u00a0firstname.lastname@example.org*\n\n*Fosen Naturvernforening:\u00a0email@example.com*\n\n*Statkraft:\u00a0firstname.lastname@example.org*\n\n\n\n24\\. februar 2016\n\nVegard Torp Lien\n\n\n\n## Artikkel om Slingsby i \u00abThe English Historical Review\u00bb\n\n 24. februar 2016 Vegard Torp Lien\n\nDet ble i oktober 2014 publisert en artikkel i det britiske historietidsskriftet \u00abThe English Historical Review\u00bb om William C. Slingsby. Styret har blitt tipset om dette og f\u00e5tt tilsendt en PDF-fil. P\u00e5 http://ehr.oxfordjournals.org/content/129/540.toc kan man lese et gratis sammendrag, og hvis man er interessert i videre lesning, s\u00e5 send en mail til email@example.com for \u00e5 f\u00e5 tilsendt den fullstendige artikkelen\\!\n\n\u00a0\nhilsen styret i NTK\n\n\n\n25\\. januar 2016\n\nOle-Petter Hoel\n\n\n\n## \u00c5rets generalforsamling\n\n 25. januar 2016 Ole-Petter Hoel\n\n\u00c5rets \u00a0generalforsamling \u00a0ble tradisjonelt avholdt \u00a0p\u00e5 Vitenskapsakademi l\u00f8rdag 23 januar. Nytt av \u00e5ret var arrangementer p\u00e5 dagtid. Disse var buldrekonkurranse p\u00e5 Klatreverket og en\u00a0samling\u00a0p\u00e5 Nasjonalbiblioteket der forskningsbibliotekar\u00a0Anne Melg\u00e5rd\u00a0viste utvalgte deler fra\u00a0Nasjonalbibliotekets\u00a0samling. NTK planlegger \u00e5 overf\u00f8re hele klubbens arkiv til Nasjonalbiblioteket i 2016.\u00a0Signar Andre Nilsen viste bilder fra alpinklatring i Chamonix og Nord Norge f\u00f8r generalforsamlingen.\n\n\u00a0\n\n\n23\\. desember 2015\n\nVegard Torp Lien\n\n\n\n## Generalforsamling 2016\n\n 23. desember 2015 Vegard Torp Lien\n\n23\\. januar 2016 vil det avholdes generalforsamling i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. **P\u00e5 medlemssidene vil du finne den fullstendige innkallingen.** Nytt av \u00e5ret er at det vil v\u00e6re et utvidet program p\u00e5 dagtid:\n\nKl 1200-1430 **Buldrekonkurranse** p\u00e5 Verket. Uh\u00f8ytidelig stil med utjevningsfaktor og fjellpreg\\!\n\nKl 1500 \u2013 130 Bes\u00f8k p\u00e5 **Nasjonalbiblioteket.** Her er det mulighet for \u00e5 se ulike deler av norsk tindehistorie.\n\nKl 1700 **Foredrag** med Signar Andre Nilsen om klatring p\u00e5 litt ukjente fjell, med p\u00e5f\u00f8lgende **generalforsamling og middag** p\u00e5 Det Norske Vitenskaps-Akademi.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 delta, s\u00e5 meld tilbake om du i) \u00f8nsker middag ii) er med p\u00e5 buldrekonkurranse iii) er med p\u00e5 Nasjonalbiblioteket innen 15. januar.\n\nMiddagen er gratis. Vi h\u00e5per mange har mulighet til \u00e5 f\u00e5 med seg hele eller deler av dagen\\!\n\n\n\n2\\. november 2015\n\nVegard Torp Lien\n\n\n\n## Tidsskrift for norsk alpinklatring 2016\n\n 2. november 2015 Vegard Torp Lien\n\nVi samler n\u00e5 inn stoff til Tidsskriftet som utgis neste \u00e5r. Dersom du har tips til relevant stoff eller \u00f8nsker \u00e5 bidra, s\u00e5 ta kontakt med Kjetil Grims\u00e6th p\u00e5 firstname.lastname@example.org.\n\nFrist for levert materiale er 18.desember 2015. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 komme i dialog med bidragsytere s\u00e5 raskt som mulig. Bladet\u00a0baseres p\u00e5 idealistiske bidrag.\n\n\n\n9\\. september 2015\n\nVegard Torp Lien\n\n\n\n## Foredrag med Stephen Venables\\!\n\n 9. september 2015 Vegard Torp Lien\n\nP\u00e5 vegne av David Durkan og Mountain People Nepal, inviteres det til fordrag med Stephen Venables flere steder i Norge den n\u00e6rmeste tida.\n\nDavid skriver:\n\n\n\n28\\. august 2015\n\nVegard Torp Lien\n\n## F\u00f8rpremiere p\u00e5 filmen\u00bbEverest\u00bb\\!\n\n 28. august 2015 Vegard Torp Lien\n\n**Se storfilmen EVEREST \u2013 og hjelp Nepal\\!**\n\nVi inviterer til f\u00f8rpremiere i form av en Veldedighetsforestilling 15.september kl. 17:30 p\u00e5 Victoria kino. Hele billettinntekten g\u00e5r til Nepal, som fremdeles ligger nede etter jordskjelvene som tok over ni tusen liv og knuste landets \u00f8konomi.\n\n\n\n3\\. juli 2015\n\nVegard Torp Lien\n\n\n\n## Pressemelding om Via Ferrata\n\n 3. juli 2015 Vegard Torp Lien\n\nNorges Klatreforbund har sammen med blant andre Norsk Tindeklub kommet med en pressemelding om utvikling av Via Ferrata i Norge. Uttalelsen kan leses under:\n\n**Pressemelding fra Norges Klatreforbund den 26.06.2015**\n\n\n\n## Ny bok om \u00abStoren\u00bb\n\n 21. november 2014 Ole-Petter Hoel\n\nNTKs egen klatrehistoriker og styremedlem Arne Larsen har skrevet en ny og spennende bok om Store Skagast\u00f8lstind. \nNTKs medlemmer kan n\u00e5 bestille boka til en gunstig pris direkte fra forlaget (Friflyt).\n\nSe vedlegg for info om boka og bestilling.\n\nVi gratulerer Arne med ny bok som helt klart b\u00f8r v\u00e6re i bokhylla til alle NTK-medlemmer\n\n\n\n24\\. oktober 2014\n\nOle-Petter Hoel\n\n\n\n## Borebolter p\u00e5 sydpilaren av Klauva\n\n 24. oktober 2014 Ole-Petter Hoel\n\nBoltedebatten har de siste ukene blomstret opp igjen etter at en ny rute er etablert med bruk av borebolter p\u00e5 Klauva. Pilaren ligger godt over tregrensa med en anmarsj p\u00e5 flere timer fra Isfjorden i M\u00f8re og Romsdal. Den nye ruten har til sammen 34 borebolter, hvorav 24 bolter er satt i ruta og 10 av boltene er brukt som standplass/rapellfeste. Ruta er 5 taulengder og g\u00e5r mellom de etablerte rutene \u00abDraumen om dei kvite hestane\u00bb og \u00abGrahingsten\u00bb.\n\nNorsk Tindeklubs form\u00e5l er \u00e5 representere god tindesport og virke for en riktig utvikling av denne, fremme mest mulig sporl\u00f8s ferdsel i naturen og ivareta medlemmenes interesser.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bb5fb43-4968-4f9b-ae68-407775aced29"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2014/06/02/sma-rumpetroll-er-morsomme-a-se/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:13Z", "text": "## Sm\u00e5 rumpetroll er morsomme \u00e5\u00a0se\n\nPosted on June 2, 2014 by perogkari \n\nN\u00e5 er mange av dammene i \u00d8stmarka fulle av rumpetroll. Vi var oppe og hilste p\u00e5 dem som holder til i T\u00f8mmerholtjern, dr\u00f8yt 20 minutter \u00e5 g\u00e5 fra Sandbakken.\n\nT\u00f8mmerholtjern er et idyllisk lite tjern, med frosker, \u00f8yenstikkere, fugleliv og buorm.\n\nDet er mulig det ogs\u00e5 finnes hoggorm der, men den har vi ikke sett.\n\nSiden det ikke er langt \u00e5 g\u00e5 fra Sandbakken, er det et veldig greit sted for barnefamilier, som vi ofte pleier \u00e5 ha selskap av p\u00e5 turene v\u00e5re dit.\n\nMen alts\u00e5 rumpetroll: Dette er jo overgangsformen mellom egg og voksen hos amfibier. N\u00e5r froskene i T\u00f8mmerholtjern har lagt eggene sine, ligger de som klaser langs kanten, og i en klase kan det v\u00e6re s\u00e5 mye som 2000 egg. S\u00e5 klekkes rumpetrollene, og de sv\u00f8mmer kjekt rundt mens de svinger p\u00e5 de lange halene sine, som etter hvert forsvinner. I forvandlingen til frosk g\u00e5r de over fra \u00e5 puste med gjeller, som en fisk, til \u00e5 puste med lunger, og maten g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re alger til sm\u00e5dyr.\n\nSom dere ser er noen bilder tatt over vann, mens noen er tatt nede i vannet med et vanntett kamera.\n\nRumpetrollene g\u00e5r vanligvis p\u00e5 land i juli-august.\n\nFrosk er en fellesbetegnelse p\u00e5 halel\u00f8se padder som er relativt slanke og langlemmet, og som har fuktig hud. Padde brukes om mer tungbygde halel\u00f8se padder med t\u00f8rrere hud. Padder hopper heller ikke s\u00e5 mye som frosker, men krabber mer.\n\nI Norge finnes tre froskearter: Buttsnutefrosk, som er fredet, men relativt vanlig og st\u00e5r ikke p\u00e5 noen r\u00f8dliste, Spissnutefrosk, som er kategorisert som relativt sjelden p\u00e5 Nasjonal r\u00f8dliste, og damfrosk som finnes i Aust Agder er landets mest sjeldne frosk og p\u00e5 r\u00f8dlista over truede arter. I tillegg finnes den p\u00e5 Finn\u00f8y i Rogaland der bestanden stammer fra noen frosker som ble innf\u00f8rt fra Polen.\n\nDu kan ogs\u00e5 lese om v\u00e5ryre frosker og padder som boltrer seg i tjernet her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21ad3645-15e5-4725-ada1-ea2d374b5c4d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ubenide", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:13Z", "text": "# Ubenide\n\n**Ubenide** er en valgkrets i landet Nauru, satt sammen av distriktene Baiti, Denigomodu, Nibok og Uaboe. Det har et areal p\u00e5 tilsammen 4,5\u00a0km\u00b2, og en befolkning p\u00e5 3\u00a0300. Det velger, som eneste valgkrets, inn fire medlemmer til landets parlament.\n\n*Se ogs\u00e5: Valg p\u00e5 Nauru*\n\n| Kandidat | Stemmer |\n| --------------------- | ---------- |\n| **David Adeang** | **343,18** |\n| **Fabian Ribauw** | **308,24** |\n| **Frederick Pitcher** | **254,33** |\n| **Valdon Dowiyogo** | **231,3** |\n| Aloysius Amwano | 213,96 |\n| Alf Itsimaera | 212,4 |\n| Ellington Dowabobo | 174,73 |\n| Russell Kun | 166,07 |\n| Francis Amram | 159,41 |\n| Celestine Eoaeo | 156,34 |\n| Derog Gioura | 154,43 |\n| Anthony Garabwan | 149,51 |\n| Joseph Hiram | 147,32 |\n| Francis Deireragea | 144,28 |\n| Dempsey Keppa | 141,77 |\n| Renos Agege | 137,29 |\n| Arde Bam | 135,2 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b13df3a3-d52a-46fe-938e-0649b42f2db4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Caroline_County_(Maryland)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:02Z", "text": "\\- Tetthet\n\n3&504&32617&32\u00a0617 *(2006)* \n38,62\u00a0innb./km\u00b2\n\nCaroline County p\u00e5 Commons\n\n**Caroline County** er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger \u00f8st i staten og det grenser mot Talbot County i vest, Dorchester County i s\u00f8r og Queen Anne's County i nord. Det har ogs\u00e5 grense mot delstaten Delaware i \u00f8st.\n\nCaroline Countys totale areal er 844 km\u00b2 hvorav 15 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 29\u00a0772 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Denton.\n\nFylket ble grunnlagt i 1773 av land som ble avskilt fra fylkene Dorchester og Queen Anne's County. Det har f\u00e5tt sitt navn etter Caroline Eden, datter til den 5. baron av Baltimore, Charles Calvert, og s\u00f8ster til den 6. baron av Baltimore, Frederick Calvert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c094ce1-be54-4f91-acce-d72d981d428e"} +{"url": "http://www.visitoslo.com/no/bransjeweb/nytt-fra-visitoslo/nyheter/gamle/Workshop-i-Russland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:09Z", "text": "# Asker og B\u00e6rum\n\n# Larvik\n\n# Fredrikstad og Hvaler\n\nFredrikstad og Hvaler h\u00f8rer p\u00e5 en m\u00e5te sammen. Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k hos den ene, tar du like gjerne turen innom den andre. Gamlebyen og den vakre skj\u00e6rg\u00e5rden er noen av tingene du bare m\u00e5 oppleve n\u00e5r du er p\u00e5 bes\u00f8k\\!\n\n# Halden\n\nHalden er en idyllisk sm\u00e5by beliggende ved fjorden. Brosteinsbelagte gater, hyggelige butikker, koselige restauranter, elvepromenade og gjestehavn finner du midt i sentrum. Over Haldens bykjerne troner mektige Fredriksten festning.\n\n# Indre \u00d8stfold\n\nMellom Oslo og svenskegrensen langs E18 finner du denne mangfoldige regionen \u2013 Indre \u00d8stfold. Opplev den uber\u00f8rte naturen med mulighet for b\u00e5de stillhet, kanoturer, fotturer, sykkelturer og gode fiskeopplevelser. Vi har et allsidig tilbud, og kan by p\u00e5 uteliv og shopping s\u00e5 vel som naturopplevelser.\n\n# Moss\n\nI Moss og regionen rundt st\u00e5r begivenhetene i k\u00f8. Vi har et variert og rikholdig kulturlandskap med mange flotte tur- og sykkelstier, og du finner spennende kulturaktiviteter som konserter, revyer, kunstutstillinger og festivaler.\n\nSarpsborg ligger i hjertet av \u00d8stfold. Byen har en rik historie \u00e5 vise til som Norges tredje eldste by og landets f\u00f8rste hovedstad.\n\n# Hedmark\n\n \n# Elverum-Regionen\n\nSkog, vann, kulturliv og folkehelse. Det er Elverum-Regionen\\!\n# Workshop med Innovasjon Norge Russland\n\nWorkshopene i Russland fant sted 30. august i Moskva og 1. september i St. Petersburg, hvor det henholdsvis var 41 og 38 representanter fra hele den norske turistn\u00e6ringen samt 67 deltagende turoperat\u00f8rer i begge byer.\n\nVisitOSLO hadde fullbooket avtalebok begge dager, og m\u00f8tene var mange og interessante. Vi ser en stadig \u00f8kende interesse blant russere for \u00e5 bes\u00f8ke Norge. Det er n\u00e5 ogs\u00e5 en \u00f8kende gruppe yngre og ogs\u00e5 individuelt reisende russere, selv om det fortsatt er flest gruppereisende. Innovasjon Norge, Russland, hadde tilrettelagt velorganiserte faglige m\u00f8ter og arrangementer b\u00e5de p\u00e5 dag- og kveldstid.\n\n### Oslo Visitor Centre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "124f0c37-e368-4827-acc5-c4027c40c6ac"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Giftig-royk-veltet-ut-etter-fabrikkbrann-123692b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:21:07Z", "text": "# Giftig r\u00f8yk veltet ut etter fabrikkbrann\n\nMats Bleikelia\n\nOppdatert: 03.apr.2013 12:03\n\nPublisert: 03.apr.2013 09:52\n\n - \n \n Ingen av de ansatte p\u00e5 Icopal-fabrikken ble skadet i brannen onsdag morgen. FOTO: Hans O. Torgersen \n\nPolitiet ba folk p\u00e5 Fjellhamar i Akershus om \u00e5 lukke vinduer og holde seg innend\u00f8rs.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet begynte \u00e5 brenne i lokalene til Icopal p\u00e5 Fjellhamar like f\u00f8r klokken 09 i morges. Brannen skal ha startet i en asfaltpanne og spredd seg videre til en produksjonshall.\n\n\u2014 Produksjonslokalene ligger rett ved Fjellhamar stasjon og det er betydelig bebyggelse i umiddelbar n\u00e6rhet. Det gj\u00f8res hele tiden en vurdering om det vil bli n\u00f8dvendig med evakuering, sa operasjonsleder Bj\u00f8rn Jahr ved Romerrike politidistrikt ved 09.30-tiden.\n\n## Giftig r\u00f8yk\n\nLike f\u00f8r klokken 10 fikk brannvesenet kontroll p\u00e5 brannen. Det siver imidlertid fortsatt giftig r\u00f8yk ut av fabrikklokalene, og politiet har bedt lokalbefolkningen om \u00e5 holde seg innend\u00f8rs, samt stenge d\u00f8rer og vinduer frem til klokken 11, for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden.\n\n\u2014 Det har brent i asfalt, og det blir det tjukk, giftig r\u00f8yk av, sier operat\u00f8r Kenneth Wangen ved 110-sentralen.\n\n## Stans i togtrafikken\n\nI forbindelse med slukningsarbeidet m\u00e5tte brannvesenet kutte str\u00f8mmen til lokalene, noe som ogs\u00e5 rammet togstasjonen like ved.\n\nSom en f\u00f8lge av dette er strekningen L\u00f8renskog-Lillestr\u00f8m stengt for togtrafikk, og man m\u00e5tte regne med forsinkelser. Det ble satt inn buss for tog, opplyser NSB p\u00e5 sine nettsider.\n\nI 12-tiden onsdag var togtrafikken gjennom Romeriksporten i gang igjen, mens det fortsatt var enkelte problemer med lokaltrafikken opp gjennom Groruddalen.\n\nIngen av de ansatte p\u00e5 Icopal-fabrikken ble skadet i brannen onsdag morgen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36fe835f-19ae-4a89-a041-f4b4e98c69a1"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/intervju-det-ma-vaere-morsomt-a-utvikle-spillet-hvis-ikke-gjenspeiles-det-ikke-i-sluttproduktet/346236", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:43Z", "text": "## Hearthstones tredje utvidelse henter inspirasjon fra Magic: The Gathering\n\n\u2013 Dersom man vil beholde en morsom og interessant atmosf\u00e6re, m\u00e5 man innf\u00f8re visse regler og restriksjoner.\n\n - Magnus Shetelig\n - 14\\. april 2016 - 09:38\n\nLOS ANGELES (Gamer.no): Hearthstones tredje ekspansjon \u2013 Whispers of the Old Gods\u00a0\u2013 er like rundt hj\u00f8rnet.\u00a0Det popul\u00e6re samlekortspillet tar for seg et enigmatisk kapittel i World of Warcraft-mytologien, nemlig \u00abde gamle gudene\u00bb. Samtlige fire guder vil v\u00e6re spillbare kort i den nye ekspansjonen.\n\nWhispers of the Old Gods\u00a0har en planlagt utgivelse i slutten av april. Ekspansjonen vil best\u00e5 av 134 nye kort,\u00a0hvorav rundt 60 kort allerede er avdekket.\n\nGamer.no satte seg ned med\u00a0spillets seniordesigner Mike Donais\u00a0og kunstner Ben Thompson for \u00e5 snakke\u00a0om utviklingen av Whispers of the Old Gods.\n\n**LES OGS\u00c5:\u00a0De gamle gudene er p\u00e5 vei til Hearthstone**\n\n### Henter inspirasjon fra Magic: The Gathering\n\nB\u00e5de Donais og Thompson har en fortid i samlekortspillet Magic: The Gathering, som har holdt seg popul\u00e6rt i snart\u00a025 \u00e5r. De forteller at de har hentet inspirasjon fra hvordan dette spillet har klart \u00e5 holde seg relevant s\u00e5 lenge, og at de \u00f8nsker \u00e5 overf\u00f8re noe av dette til Hearthstone.\n\n\n\n\u2013 Andre kortspill som Magic: The Gathering har raskt l\u00e6rt at dersom man\u00a0vil beholde en morsom og interessant atmosf\u00e6re, s\u00e5 m\u00e5 man innf\u00f8re visse regler og restriksjoner. Vi kom ovenfor det samme problemet med Hearthstone ganske tidlig. Vi var hele tiden klar over at dersom vi fortsetter \u00e5 introdusere nye kort, s\u00e5 vil de nye kortene etter hvert bli mindre interessante siden det allerede er kort som likner, eller det er for mange sterke kort. Vi kunne ikke bare fortsette \u00e5 lage nye kort, og holde spillet interessant og morsomt, forteller Donais.\n\nDonais omtaler her de nye\u00a0\u00abstandard\u00bb og \u00abwild\u00bb-formatene som vil bli introdusert med den nye ekspansjonen.\u00a0Her vil gamle ekspansjoner bli rotert ut av standardformatet n\u00e5r nye ekspansjoner kommer ut, slik at spillet skal holde seg interessant.\u00a0Han\u00a0utdyper:\n\n\u2013 Spillerne har etterspurt det, og vi visste at vi m\u00e5tte gj\u00f8re noe. Settrotasjonene vil gj\u00f8re det mye mer interessant hver gang en ny ekspansjon kommer ut, og \u00abmetaen\u00bb vil endre seg raskere. Jeg ser frem til standardformatet, men jeg tror ogs\u00e5 at Wild vil v\u00e6re en morsom opplevelse, hvor man kan eksperimentere med nye, og gamle kort. Det er ogs\u00e5 en fordel at spillere kan bytte mellom de to ulike formatene, dersom man blir lei av \u00e5 m\u00f8te de samme klassene gang p\u00e5 gang, sier han.\n\n**LES OGS\u00c5:\u00a0N\u00e5 fjernes de gamle Hearthstone-kortene dine fra vanlig spilling**\n\n### Tar Hearthstone\u00a0i en m\u00f8rkere retning\n\nHearthstone har tidligere v\u00e6rt preget av en munter og oppl\u00f8ftende stemning, men bryter med den normen i denne ekspansjonen. Kunstner Ben Thompson utdyper prosessen bak hvorfor de valgte \u00e5 ta spillet\u00a0i denne retningen.\n\n\u2013 Vi snakker alltid om mulighetene vi har med spillet, og v\u00e5re muligheter til \u00e5 utforske nye territorier. Vi liker \u00e5 eksperimentere, og de gamle gudene gir oss muligheten til \u00e5 bringe spillet mot en m\u00f8rkere retning innen World of Warcraft-verdenen, men likevel gj\u00f8re det p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te. Curse of Naxxramas var skummelt, men det var aldri *m\u00f8rkt*, som Whispers of the Old Gods har muligheten til \u00e5 v\u00e6re. Det var morsomt \u00e5 utforske det kontekstuelle som kom med de gamle gudene, men likevel presentere dette p\u00e5 en morsom og munter m\u00e5te.\u00a0\n\n\n\nMye av skal\u00a0vises gjennom m\u00f8tene\u00a0med\u00a0gamle venner fra tidligere ekspansjoner, som n\u00e5 er bedervet av de gamle gudene.\n\n\u2013 Et slikt overraskelsesmoment har vi alltid \u00f8nsket \u00e5 oppn\u00e5 med Hearthstone. En slags \u00abhyggelig overraskelse\u00bb. Det handler om \u00e5 ta det kjente, og gi det en ny vri. P\u00e5 den m\u00e5ten er det ikke s\u00e5 trygt lenger, og ikke like vennskapelig. Likevel vil vi gj\u00f8re det p\u00e5 en selvironisk, munter m\u00e5te, noe som kjennetegner Hearthstone.\n\n\u2013\u00a0Som vi har sagt mange ganger tidligere; vi lager spill vi selv liker \u00e5 spille, men vi lager ogs\u00e5 spill som vi liker \u00e5\u00a0*lage*.\u00a0Det m\u00e5 v\u00e6re morsomt \u00e5 utvikle spillet, hvis ikke gjenspeiles det ikke i sluttproduktet. Whispers of the Old Gods lovte mye av det, og vi er veldig forn\u00f8yde med det vi har laget. Vi kan ikke vente til folk f\u00e5r spilt det, forteller han entusiastisk.\n\n### Lang prosess bak\u00a0ekspansjonene\n\nHearthstone har i sin dr\u00f8yt to \u00e5r lange levetid sluppet to fullverdige ekspansjoner, i tillegg til tre mindre \u00abeventyr\u00bb. Whispers of the Old Gods vil bli den tredje ekspansjonen til spillet, som ble utgitt i mars 2014. Ben Thompson forteller om en lang prosess\u00a0som leder frem\u00a0til ekspansjonens tema.\n\n\n\n\u2013 Det er vanskelig \u00e5 si akkurat n\u00e5r vi kom opp med denne\u00a0id\u00e9en. Noe kan komme opp som en tanke, men vi vet ikke hvilken retning vi skal ta den tanken i, s\u00e5 vi legger det p\u00e5 is en stund. Senere kan vi komme tilbake til den id\u00e9en, og se den i et helt nytt lys. Vi kan tenke at siden vi har et annet sett\u00a0under beltet v\u00e5rt, s\u00e5 tilbyr det et helt nytt milj\u00f8 for en eldre id\u00e9. N\u00e5 er plutselig dette mye mer spennende. Ingen av id\u00e9ene vi kommer opp med er borte for godt, og noen ganger er de mer inspirerende og interessante uker, m\u00e5neder eller \u00e5r etterp\u00e5.\n\n\u2013 S\u00e5 jeg vet ikke akkurat n\u00e5r\u00a0id\u00e9en om Whispers of the Old Gods kom opp, selv om jeg vet om visse elementer innen temaet som har blitt tatt opp. Jeg tror at et sett som dette byr p\u00e5\u00a0en flott kontekst, slikt at alt kan komme sammen, noe som f\u00f8rer til en morsom og singul\u00e6r opplevelse, forteller Thompson.\n\n*\u2013 S\u00e5 en slags evolusjon av hva dere har gjort f\u00f8r?*\u00a0\n\n\u2013 Ja, eller en slags\u00a0*devolusjon*, dersom du ser det fra\u00a0korrupsjonens\u00a0side, legger han til med et smil, og refererer til de gamle gudenes evne til \u00e5 bederve vesener med sine tanker, og lage korrupte versjoner av de.\u00a0\n\n\n### Bringer tilbake gamle kjenninger \u2013 med en tvist\n\nOg det er nettopp dette aspektet som st\u00e5r sentralt i Whispers of the Old Gods. I stedet for \u00e5 lage helt nye kort, som man har gjort i tidligere ekspansjoner, bringer man n\u00e5 tilbake gamle kort fra spillet.\u00a0Egenskapene til disse kortene er ofte snudd helt p\u00e5 hodet i forhold til originalen.\n\n\u2013 Jeg tror folk liker \u00e5 se ting de kjenner igjen. Et eksempel er Ragnaros, som er en av sjefene i eventyret Blackrock Mountain. Siden man kjenner igjen Ragnaros, blir det enklere \u00e5 identifisere seg med selve eventyret. Det er noe jeg tror virkelig hjelper. Whispers of the Old Gods byr p\u00e5 s\u00e5 mye\u00a0rare, spr\u00f8 ting \u2013 som C'Thun. Vi ville ha noe som spillerne kjenner igjen ogs\u00e5, og den blandingen var perfekt for dette settet, forteller Donais.\n\n\n\nBen Thompson\u00a0utdyper:\n\n\u2013 I utviklingsprosessen var vi alltid bevisst p\u00e5 at vi ikke trengte \u00e5 gj\u00f8re dette s\u00e5 dystert og ondskapsfullt som mulig. Vi lagde en graf over hva som var\u00a0*for* *skummelt*, og hva som var\u00a0*for t\u00e5pelig.\u00a0*M\u00e5let var \u00e5 ende opp et sted mellom de to. Det er derfor alltid to perspektiver, siden det til tider er\u00a0dystert, men det er samtidig\u00a0trygt\u00a0og vennskapelig. N\u00e5r man ser p\u00e5 reklameplakaten, s\u00e5 vet man at de aldri er i en reell fare. Allikevel f\u00f8ler man for dem, og man \u00f8nsker \u00e5 se hva som skjer videre. Det er akkurat den rette linjen for hvordan man burde identifisere seg med karakterene.\n\n\u2013 Vi hadde ogs\u00e5 en morsom intern id\u00e9 om at dette var et slags \u00abtentakkel- og \u00f8yeeplesett\u00bb. Vi pr\u00f8vde \u00e5 finne ut hvor mange forskjellige tentakler og \u00f8yeepler vi kunne tegne p\u00e5 karakterene, uten \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt at man ikke kunne kjenne de igjen. Det burde alltid f\u00f8les som om det er mer \u00e5 utforske, og at man aldri er helt klar over hvor langt korrupsjonen faktisk har g\u00e5tt i settet, eller for individuelle karakterer. Det overf\u00f8res ogs\u00e5 til selve spillet, og det visuelle som h\u00f8rer til spillet. Vi vil at spilleren skal f\u00f8le p\u00e5 den usikkerheten, men det skal aldri v\u00e6re frykt, sier han.\n\n### Mer gavmilde enn f\u00f8r\n\nN\u00e5r spilleren kj\u00f8per sin f\u00f8rste pakke av den nye ekspansjonen, f\u00e5r man det legendariske kortet C'Thun\u00a0med p\u00e5 kj\u00f8pet. I\u00a0tillegg til\u00a0dette f\u00e5r man ogs\u00e5 to kopier av C'Thuns lojale unders\u00e5tt Beckoner of Evil. Utviklerne forteller hvorfor de valgte denne gener\u00f8se tiln\u00e6rmingen.\n\n\n\n\u2013 Vi, som alle andre, er begeistret for C'Thun, og hvordan han kommer til \u00e5 endre m\u00e5ten man bygger kortstokkene sine p\u00e5. Vi ville derfor at alle skulle oppleve den f\u00f8lelsen. Hearthstone skal v\u00e6re for alle, og vi vil at alle skal oppleve f\u00f8lelsen av \u00e5 bygge en slik kortstokk. Det er opp til deg hvor dypt du vil\u00a0utforske dette, , men alle har i hvert fall den muligheten tilgjengelig, forteller Thompson.\n\n\u2013 S\u00e5 det f\u00f8ltes riktig \u00e5 innlemme C'Thun og de to kopiene av Beckoner of Evil i den f\u00f8rste pakken du kj\u00f8per. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r man ogs\u00e5 f\u00f8lelsen av at man\u00a0starter p\u00e5 lik linje med alle andre som har \u00e5pnet \u00e9n pakke.\n\nDe fant ut at\u00a0dersom de\u00a0*ikke* gir C'Thun til alle, s\u00e5 vil det f\u00f8les d\u00e5rlig \u00e5 \u00e5pne pakker med kort som direkte eller indirekte p\u00e5virker C'Thun.\n\n\u2013 Her er det snakk om 16 kort, som er en stor del av ekspansjonen. Det var derfor en d\u00e5rlig m\u00e5te \u00e5 presentere settet p\u00e5. Derfor bestemte vi oss for \u00e5 gi alle C'Thun i den f\u00f8rste pakken de \u00e5pner. N\u00e5r man da \u00e5pner pakker med kort som p\u00e5virker C'Thun, f\u00e5r man en god f\u00f8lelse. Man f\u00e5r ogs\u00e5 lyst til \u00e5 fortsette \u00e5 bygge sin egen C'Thun-kortstokk,\u00a0legger Donais til.\n\n*\u2013 Og dere har\u00a0gitt spillerne muligheten til \u00e5 lagre flere kortstokker samtidig ogs\u00e5?*\n\n\u2013 Ja, det er en stor bonus. Jeg bygger flere stokker enn noen andre, siden det er jobben min. S\u00e5 jeg setter pris p\u00e5\u00a0de ekstra plassene, og har brukt de i et par m\u00e5neder n\u00e5, svarer\u00a0Donais med et smil.\n\n### Tar til seg kritikk fra spillerne\n\nDonais er klar p\u00e5 at de ikke ignorerer spillernes meninger rundt hvordan spillet skal balanseres.\n\n\n\n\u2013 Vi f\u00e5r\u00a0tilbakemeldinger fra mange forskjellige kanaler ang\u00e5ende dette. Vi hadde et m\u00f8te med flere kjente personligheter og profesjonelle spillere i fjor,\u00a0hvor vi diskuterte hvilke kort som var for sterke eller for svake. I tillegg til det s\u00e5 lager de profesjonelle spillerne alltid videoer, artikler og Twitter-meldinger om kort de er bekymret for. Men det gjelder ogs\u00e5 for de som ikke er profesjonelle. Dersom noen p\u00e5 niv\u00e5\u00a015 f\u00e5r en d\u00e5rlig f\u00f8lelse p\u00e5 grunn av ett kort, s\u00e5\u00a0et det ogs\u00e5 viktig. P\u00e5 en m\u00e5te er det viktigere, siden det er flere spillere p\u00e5 det niv\u00e5et.\n\nBlizzard sitter ogs\u00e5 p\u00e5 mye nyttig data. Utifra statistikker kan de se hvilke kort som er best, alts\u00e5 de man taper mest mot.\n\n\u2013 Det er ganske viktig, men hvordan det f\u00f8les \u00e5 spille mot kortet er enda viktigere. Vi har massevis av flotte folk p\u00e5 teamet som har spilt p\u00e5 det h\u00f8yeste niv\u00e5et. Vi henter feedback fra mange forskjellige steder, men den utfordrende delen er \u00e5 sette alt dette sammen, og fikse de rette tingene.\n\n\u2013 M\u00e5let med standardformatet er \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 endre seg mer hver gang et nytt sett kommer ut.\u00a0Dersom standardkortene blir for dominerende, kan det hende vi m\u00e5 fjerne noen av de. P\u00e5 den m\u00e5ten blir det mer spennende n\u00e5r nye kort kommer ut. Det gj\u00f8r at ting endrer seg raskere, og gj\u00f8r selve spillet morsommere \u00e5 spille.\n\nWhispers of the Old Gods har en planlagt utgivelse i slutten av april.\n\n**Hearthstone-endringene tvinger spillerne til \u00e5 tenke nytt** \n**Likevel \u00f8nsker det norske Hearthstone-milj\u00f8et forandringene hjertelig velkommen \u00bb**\n\n*Gamer.nos reise til Los Angeles ble dekket av Blizzard Entertainment.*\n\n## Hearthstone: Heroes of Warcraft iPhone iPhone iPad Mac Windows Android \n\n#### Spilldetaljer\n\n - Lanseringsdato: 14. april 2015\n - Plattform: iPhone\n - Utgiver: Blizzard Entertainment\n - Utvikler: Blizzard Entertainment\n\n#### Beste priser\n\nFant ingen priser. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e23277b9-4700-456f-a28f-73310990c53c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tomm_Moore", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:01Z", "text": "# Tomm Moore\n\n\n**Tomm Moore** (f\u00f8dt 7. januar 1977) er en irsk illustrat\u00f8r, tegner og filmskaper. Han var en av grunnleggerne av Cartoon Saloon, et animasjonsstudio og produksjonsselskap, basert i Kilkenny i Irland.\n\nHan f\u00f8rste film, *The Secret of Kells*, ble nominert til Oscar for beste animasjonsfilm for 2009.\n\nMoore, den eldste av fire s\u00f8sken, ble f\u00f8dt i Newry i Nord-Irland.^(\\[1\\]) Mens han var ung, flyttet familien hans til Kilkenny i Irland, der hans far jobbet som ingeni\u00f8r. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt p\u00e5 St Kieran's College, studerte han animasjon p\u00e5 Ballyfermot College i Dublin. Det var i siste\u00e5ret av studiene at han grunnla Cartoon Saloon sammen med Paul Young, Ross Murray og Nora Twomey. Studioet produserte TV-serien *Skunk Fu*.\n\nMoore er nev\u00f8en til sanger og l\u00e5tskriver Kieran Goss.\n\n## Filmer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMoores f\u00f8rste animerte langfilm, som han medregisserte med Nora Twomey, er *The Secret of Kells*, skrevet av Fabrice Ziolkowski basert p\u00e5 Moores historie. Filmen er en samproduksjon mellom Cartoon Saloon, Les Armateurs, Vivi Film og France 2 Cin\u00e9ma.^(\\[2\\]) Handlingen er lagt til det 9. \u00e5rhundre i Irland, og f\u00f8lger Brendan, den 12 \u00e5r gamle nev\u00f8en til abbeden i Kells Abbey, som blir inspirert av en mesterillustrat\u00f8r til \u00e5 fullf\u00f8re Book of Kells, alt mens Irland blir invadert av vikinger. Men f\u00f8rst m\u00e5 han reise gjennom en magisk skog for \u00e5 vise sin tapperhet.^(\\[3\\]) Filmen hadde premiere 8. februar 2009 under Filmfestivalen i Berlin. 2. februar 2010 ble filmen Oscarnominert.\n\nMoore jobber p\u00e5 en ny langfilm med tittelen *The Song of the Sea*.^(\\[4\\])\n\n## Tegneserier\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMoore har tegnet to irskspr\u00e5klige tegneserieromaner, \u00abAn Scl\u00e1bha\u00ed\u00bb (\u00abslaven\u00bb) i 2001 og \u00abAn Teachtaire\u00bb (\u00abbudbrigeren\u00bb) i 2003, som forteller historien om St. Patrick. Begge var skrevet av Colm\u00e1n \u00d3 Raghallaigh^(\\[5\\]) Han har ogs\u00e5 skapt en to binds tegneserieroman av *The Secret of Kells*, utgitt i Frankrike under tittelen \u00abBrendan et le secret de Kalls\u00bb.^(\\[6\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c25ed3fd-efca-46ca-bf80-eebf3515fe01"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Presskanne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:46Z", "text": "\n\nPresskanne\n\n**Presskanne** er et enkelt redskap til kaffebrygging. Den best\u00e5r som regel av en sylinderformet beholder (kanne) av glass eller gjennomsiktig plast, utstyrt med lokk og stempel av metall eller plast i beholderens \u00e5pning. Stempelet er tilpasset beholderens omkrets. Under stempelet er det en finmasket metallduk som har tilsvarende funksjon som et kaffefilter av papir.\n\nPresskannekaffe lages ved \u00e5 helle kokende vann over malte kaffeb\u00f8nner og la det brygge et visst antall minutter, for deretter \u00e5 presse stempelet sakte nedover for \u00e5 f\u00f8re kaffegruten mot bunnen av kannen samtidig som alt vannet passerer oppover. N\u00e5r stempelet er presset til bunns, vil den drikkbare kaffen befinne seg over stempelet.\n\nI tillegg til presskannemalt kaffe, som er tilpasset form\u00e5let ved at kaffeb\u00f8nnene er malt noe grovere enn filtermalt for \u00e5 kunne fanges opp av metallduken, er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 bruke filtermalt eller kokmalt kaffe, med varierende bryggetid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f8394f2-d531-4255-806a-c709255b5bd4"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/kommer-til-a-kjempe-for-ol/19.13047", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:46Z", "text": "## Kommer til \u00e5 kjempe for OL\n\n## Klare for landsm\u00f8te:\n\n\n\n**SKAL TALE FOR OL:** Selv om H\u00f8yre neppe kommer til \u00e5 vedta noe i OL-saken, kommer delegatene Peter Solli, Else Marie Brodshaug og Konrad V\u00e6rnes til \u00e5 tale lekenes sak.\n\nH\u00f8yres landsm\u00f8te starter i dag p\u00e5 Gardermoen. I lys av at Frp sist helg gikk imot statsgarantien, vil trolig OL bli debattert. Delegatene fra Groruddalen tror imidlertid ikke H\u00f8yre kommer til \u00e5 ta stilling til saken - enn\u00e5.\n\nSkrevet av: \nKenneth Fossheim\n\nPublisert: \n09.05.2014 kl 09:25\n\nEn lang rekke resolusjoner skal behandles p\u00e5 landsm\u00f8tet til det st\u00f8rste regjeringspartiet. Fra Gardermoen skal H\u00f8yres politikk i store sp\u00f8rsm\u00e5l som klima, utbygging av samferdsel og ikke minst OL diskuteres. Fra Oslo H\u00f8yre og Groruddalen stiller Konrad V\u00e6rnes fra Alna og Else Marie Brodshaug fra Grorud H\u00f8yre. Peter Solli fra Grorud H\u00f8yre er f\u00f8rste vara. \n \nI forbindelse med Frps landsm\u00f8te sist helg, er det liten tvil om at OL-saken kommer til \u00e5 bli en het potet. Fremskrittspartiet gikk imot \u00e5 st\u00f8tte den avgj\u00f8rende statsgarantien som skal behandles i Stortinget innen \u00e5ret er omme. \n \n\u2013\u00a0 Det er lite trolig at OL-saken blir behandlet p\u00e5 landsm\u00f8tet v\u00e5rt. Vi tror heller det blir en debatt og der skal vi tale for at Oslo b\u00f8r arrangere lekene, sier trioen.\n\n### Ikke imponert\n\nDe er lite imponert over Frps forhastede beslutning. \n \n\u2013\u00a0 Oslo kommune og Norges Idrettsforbund har ikke s\u00f8kt Frps landsm\u00f8te om statsgaranti. Kulturministeren har sagt at prosessen fremdeles p\u00e5g\u00e5r og da vil det neppe komme noe resolusjonsforslag p\u00e5 v\u00e5rt landsm\u00f8te, sier V\u00e6rnes. \n \nSolli er ogs\u00e5 kritisk til sine kolleger i regjeringen. \n \n\u2013\u00a0 Frp s\u00f8rget for \u00e5 stelle i stand en dyr folkeavstemning. Samtlige 15 bydeler sa ja, da m\u00e5 i hvert fall Frps to representanter p\u00e5 Stortinget stemme ja. Noe annet blir h\u00e5pl\u00f8st, mener han. \n \nF\u00f8rst i juli f\u00f8r Oslo beskjed av IOC om s\u00f8knaden har kommet gjennom det f\u00f8rste n\u00e5l\u00f8yet. \n \n\u2013\u00a0 Inntil vi vet mer, s\u00e5 er det ikke noe poeng i \u00e5 foreta seg noe. Jeg tror det blir OL med st\u00f8tte fra Arbeiderpartiet, sier V\u00e6rnes.\n\n### Krever finansiering\n\nLandsm\u00f8tet til H\u00f8yre er delt i fire store kommisjoner. For Oslo og Groruddalens del er finansieringen av store kollektivprosjekter interessant. Regjeringen har sagt de skal betale 50 prosent av store kollektiv-investeringer i storbyene. \n \n\u2013\u00a0 For Oslo H\u00f8yre er det viktig at regjeringen st\u00e5r p\u00e5 l\u00f8ftet sitt. Med tanke p\u00e5 befolkningsveskten er det flere viktige investeringer som melder seg, og dersom vi skal klare dem, er vi avhengig av bidrag fra regjeringen, mener de. \n \nOslo H\u00f8yre har ogs\u00e5 fremmet en resolusjon om \u00e5 \u00f8ke tempoet i boligbyggingen. \n \n\u2013\u00a0 Byr\u00e5kratiet m\u00e5 ned slik at tempoet i utbyggingen \u00f8ker, avslutter V\u00e6rnes.\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\n - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6208823e-60be-42f8-a61a-9b7892039604"} +{"url": "http://docplayer.me/539652-Innhald-kva-far-du-laere-i-mat-og-helse-faget-side-4-leksjon-14-mat-som-tradisjonsberar-side-76-vurdering-i-faget-side-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:40:19Z", "text": "3 Kva f\u00e5r du l\u00e6re i mat og helse-faget? Mange trur at faget mat og helse berre handlar om \u00e5 lage mat, men det er mykje meir enn det. Likevel er det viktig \u00e5 hugse p\u00e5 at mat og helse er eit praktisk fag, og at matlaging sj\u00f8lvsagt er det aller viktigaste\\! Du f\u00e5r l\u00e6re om alt fr\u00e5 kva du b\u00f8r ete for \u00e5 bli betre i idrett til \u00e5 lage mat som eksploderer av smakar i munnen din\\! Mat og helse er det mest popul\u00e6re faget p\u00e5 skulen. P\u00e5 skulekj\u00f8kkenet f\u00e5r du kose deg og lage mat saman med dei andre i klassen. Sannsynlegvis f\u00e5r du lage nye retter og smake ting du aldri har pr\u00f8vd f\u00f8r. Du f\u00e5r til og med lov til \u00e5 finne opp dine eigne retter\\! Ha eit ope sinn og v\u00e5g \u00e5 eksperimentere litt med nye smakar\\! Kanskje greier du i l\u00f8pet av dette \u00e5ret \u00e5 finne opp ei heilt ny oppskrift, som blir ein suksess? Vurdering i faget Sj\u00f8lv om du \u00f2g skal l\u00e6re ein del teori i dette faget, er kva du gjer og viser p\u00e5 kj\u00f8kkenet, det aller viktigaste. N\u00e5r du arbeider p\u00e5 kj\u00f8kkenet, vil l\u00e6raren din mellom anna vurdere i kva grad du viser rett arbeidsmetode, teknikk og bruk av reiskapar viser at du er sj\u00f8lvstendig og ansvarleg under arbeidsprosessen f\u00e5r til eit godt resultat av matlaginga viser god hygiene og orden er ein god vert eller ei god vertinne kan vurdere din eigen arbeidsprosess og resultatet av arbeidet I l\u00e6replanen st\u00e5r alle m\u00e5la for kva du skal kunne p\u00e5 slutten av dette \u00e5ret med mat og helse. M\u00e5la er omfattande og blir derfor delte inn i mindre og meir konkrete m\u00e5l, som du skal arbeide med i timane. M\u00e5la i l\u00e6replanen er delte inn i tre hovudomr\u00e5de: mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Sj\u00e5 godt p\u00e5 dei farga felta nedanfor og f\u00e5 ei oversikt over alt boka inneheld. Mat og livsstil Mat og forbruk Mat og kultur Sp\u00f8rsm\u00e5l Kj\u00f8kkenet som arbeidsplass Mat for glede og god helse Mat, identitet til politikk Smakssansen Korn er basismat M\u00e5ltidsrytme og utrekning av n\u00e6ringsinnhald Mat og energi Mat og helse vidare i livet Vi tek vare p\u00e5 maten Berekraftig mat Kva inneheld maten? Kor lenge held maten seg? God mat av restar Mat fr\u00e5 landbruket Fiskerinasjonen Noreg Mat, sesongar og \u00e5rstider Mat og kultur Mat som Norsk tradisjonsberar tradisjonsmat \u00c5 vere vertskap M\u00e5ltidet, ein verdi Mat og minoritetar \u00e5 ta vare p\u00e5 Maten i verda G\u00e5ver som kan Maten og etast forbrukarsamfunnet 1 Oppsummer kort kva du skal l\u00e6re i mat og helse-faget, og kva du blir vurdert etter. 2 Kva er det viktigaste du skal l\u00e6re i mat og helse-faget? Grunngi kvifor det er viktig. 3 Etter \u00e5 ha lese igjennom kva l\u00e6raren din legg vekt p\u00e5 i vurderinga av den praktiske delen av faget, kva trur du kjem til \u00e5 vere dei st\u00f8rste utfordringane for deg? Grunngi svaret. 4 Lag tre m\u00e5l for deg sj\u00f8lv. Kva vil du bli flinkare i? 4 Kva f\u00e5r du l\u00e6re i mat og helse-faget? Vurdering i faget 5\n\n4 Leksjon 1 Leksjon 1 REGLAR REGLAR Kj\u00f8kkenet som arbeidsplass Er det s\u00e5 viktig med god hygiene s\u00e5 lenge maten smaker godt? Velkomen til skulekj\u00f8kkenet\\! Her skal du og klassekameratane dine lage god mat saman. Det er viktig \u00e5 ha k\u00f8yrereglar n\u00e5r vi er mange p\u00e5 eit kj\u00f8kken samtidig. I tillegg m\u00e5 vi lage mat som er trygg \u00e5 ete, og derfor m\u00e5 vi l\u00e6re om god kj\u00f8kkenhygiene. F\u00f8rst etter det kan vi \u00f8nskje kvarandre \u00abVelkomne til bords\\!\u00bb I denne leksjonen f\u00e5r du l\u00e6re om hygienereglane og korleis vi best samarbeider p\u00e5 skulekj\u00f8kkenet. Du f\u00e5r l\u00e6re \u00e5 lage spennande gr\u00f8nsakssnacks med tre gode dippar og lange, tynne grissini-br\u00f8d. Sj\u00e5 forslag til oppskrifter i kokeboka: Gr\u00f8nsakssnacks med tre typar dipp s. 7 Grissini s. 8 Hygiene er det s\u00e5 viktig, d\u00e5? Mange tenkjer nok at det viktigaste n\u00e5r vi lagar mat, er at han blir god. Det er derimot mykje god mat som kan vere infisert av bakteriar og gjere deg sjuk. Det er ikkje noko moro\\! Du kjenner sikkert til at mange er blitt sjuke etter \u00e5 ha ete p\u00e5 restaurant i utlandet. Kanskje har du opplevd det sj\u00f8lv \u00f2g? Det er somme som blir sjuke av maten dei lagar her heime i Noreg \u00f2g. S\u00e5 pass p\u00e5 og syt for god hygiene p\u00e5 kj\u00f8kkenet\\! Dersom du f\u00f8lgjer dei enkle reglane p\u00e5 neste side, kjem det til \u00e5 g\u00e5 bra. Alt er s\u00e5 mykje enklare n\u00e5r vi samarbeider\\! N\u00e5r vi skal lage mat saman p\u00e5 skulekj\u00f8kkenet, deler vi p\u00e5 dei ulike arbeidsoppg\u00e5vene. Det er viktig at du veit kva som er dine oppg\u00e5ver. Det er \u00f2g viktig \u00e5 ta ansvar for resultatet for heile gruppa. Har du tid til overs, s\u00e5 snakk med dei andre i gruppa di for \u00e5 finne ut kva du kan hjelpe til med\\! Ofte er det faste oppg\u00e5ver som g\u00e5r p\u00e5 rundgang mellom elevane. Det vil seie at gruppa blir delt inn i einarar, toarar, trearar og firarar som byter p\u00e5 \u00e5 ha ansvar for hovudrett, dessert, borddekking, oppvask osv. Det finst \u00f2g ein del andre k\u00f8yrereglar for korleis vi arbeider p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Det er klart at det kan skje uhell, men dersom vi bruker litt sunn fornuft, g\u00e5r det helst bra. 6 Kj\u00f8kkenet som arbeidsplass Kj\u00f8kkenet som arbeidsplass 7\n\n7 Leksjon 2 Leksjon 2 Vi b\u00f8r redusere sukkerforbruket og samtidig auke forbruket av stivelse og fiber (grove kornprodukt). Det siste blir kalla \u00ablangsame karbohydrat\u00bb. N\u00e6ringsstoffa blir ogs\u00e5 delte i to hovudkategoriar ut fr\u00e5 om dei gir energi eller ikkje. Energigivande: karbohydrat, feitt og protein Ikkje-energigivande: vitamin, mineral, sporstoff og vatn P\u00e5 figuren ser du dei hovudoppg\u00e5vene n\u00e6ringsstoffa har i kroppen. Energi m\u00e5ler vi i kilokaloriar (kcal) eller kilojoule (kj). 1 gram karbohydrat gir 4 kcal 1 gram protein gir 4 kcal 1 gram feitt gir 9 kcal Korleis er maten samansett? 1 kcal = 4,2 kj Ulike matvarer har ofte sv\u00e6rt ulikt innhald av n\u00e6ringsstoff. Dei fleste inneheld mykje vatn, og ein del karbohydrat, feitt og protein. Mengdene varierer fr\u00e5 matvare til matvare. Berre ein sv\u00e6rt liten del av vekta til matvarene best\u00e5r av vitamin, mineral og sporstoff. Likevel er ogs\u00e5 desse n\u00e6ringsstoffa livsviktige. Innhaldet av n\u00e6ringsstoff i ei matvare kallar vi n\u00e6ringsinnhaldet. N\u00e6ringsinnhaldet i dei vanlegaste matvarene finn vi i \u00abMatvaretabellen\u00bb og \u00abMat p\u00e5 Data\u00bb, og dette f\u00e5r du l\u00e6re meir om i leksjon 23. Viktig om n\u00e6ringsstoffa Karbohydrat er samlenamnet p\u00e5 ei stor gruppe stoff i mat og drikke: 1 Ulike typar sukker, til d\u00f8mes \u00abvanleg sukker\u00bb, som blir kalla sukrose, og mj\u00f8lkesukker, som blir kalla laktose. N\u00e5r sukker fr\u00e5 mat og drikke blir ford\u00f8ydd og kjem over i blodet, blir alt omdanna til blodsukker, som heiter glukose. Alle typar sukker smaker s\u00f8tt. 2 Stivelse, som finst i den kvite mj\u00f8lkjernen i korn, i ris og mais, i poteter, erter, b\u00f8nner og linser. 3 Fiber, som finst i skalet p\u00e5 korn og i gr\u00f8nsaker, frukt og b\u00e6r. Fiber fungerer som \u00abfeiekost\u00bb i ford\u00f8yingskanalen og kostar tarminnhaldet og avfallsstoffa raskare gjennom tarmane. Fiber hindrar forstopping og ford\u00f8yingsplager. Fiber er eit unntak fr\u00e5 dei andre typane karbohydrat, for fiber gir ikkje energi (kaloriar). Feitt Feittet i matvarene er oftast ei blanding av mange ulike feittsyrer. 1 Matvarer med mykje metta feittsyrer er harde eller faste i romtemperatur. Slikt metta feitt finn vi i mj\u00f8lkeprodukt, i feitt p\u00e5 kj\u00f8t og i kj\u00f8tprodukt, fast margarin og sm\u00f8r, sjokolade, kjeks og kaker. For \u00e5 ha god helse b\u00f8r vi ete litt mindre av matvarer med metta feitt. 2 Matvarer med mykje fleirumetta feittsyrer er mjuke eller flytande ved romtemperatur. Slikt fleirumetta feitt finn vi i feit fisk, olje og mjuk eller flytande margarin, n\u00f8tter og mandlar. Med tanke p\u00e5 helsa b\u00f8r vi ete litt meir av matvarer med fleirumetta feitt. Feitt gir maten god konsistens, og smaksstoffa i maten er ofte knytte til feittet. Men feitt er ikkje livsn\u00f8dvendig, bortsett fr\u00e5 nokre f\u00e5, essensielle feittsyrer. Dei f\u00e5r vi ved \u00e5 ete grovt br\u00f8d til kvardags, for dei essensielle feittsyrene finst i kimen i kornet. Vi kan ogs\u00e5 ta ei teskei med tran. Alle dei andre feittsyrene som kroppen treng, kan lagast ved omdanning av karbohydrat og protein. Protein Protein f\u00e5r vi b\u00e5de fr\u00e5 animalske matvarer (fr\u00e5 dyreriket) og vegetabilske matvarer (fr\u00e5 planteriket). Proteina har ein dobbel funksjon i kroppen, sidan dei b\u00e5de er byggjemateriale og energikjelde. Alle typar protein er bygde opp av aminosyrer. Det finst ca. 20 ulike aminosyrer i naturen, b\u00e5de i maten og i kroppen v\u00e5r. Aminosyrene er sette saman til protein slik bokstavar blir sette saman til ord. Men proteina er ofte sv\u00e6rt lange i forhold til ord. Dei inneheld gjerne fleire tusen aminosyrer. D\u00e5 er det lett \u00e5 forst\u00e5 at det finst utruleg mange ulike protein. Av dei 20 aminosyrene som vi f\u00e5r i oss gjennom protein i maten, er det berre \u00e5tte (ni for spedbarn) som er livsn\u00f8dvendige, og som vi m\u00e5 f\u00e5 fr\u00e5 maten. Desse aminosyrene blir kalla essensielle aminosyrer. Dei andre aminosyrene kan kroppen produsere sj\u00f8lv dersom det er n\u00f8dvendig. Dei matvarene som har mest av dei essensielle aminosyrene, har best proteinkvalitet. 12 Mat for glede og god helse Mat for glede og god helse 13\n\n8 Leksjon 2 Leksjon 2 Rangering av matvarene etter proteinkvalitet: 1 egg, mj\u00f8lk, ost 2 kj\u00f8t, fisk 3 kornvarer, erter, b\u00f8nner, linser Sj\u00f8lv om vi ser at dyreprotein har best proteinkvalitet, kan vi ete to planteprotein saman og oppn\u00e5 like god proteinkvalitet p\u00e5 den m\u00e5ten. Vegetarianarar, som berre et plantematvarer (vegetarkost), m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 kombinere matvarene korrekt for \u00e5 f\u00e5 god nok proteinkvalitet i m\u00e5ltida. Eit vanleg norsk kosthald gir nok protein. Heller ikkje idrettsfolk treng proteintilskot. Vatn Vatn er livsviktig, vi kan berre overleve i nokre f\u00e5 dagar utan vatn. Eit nyf\u00f8dd barn best\u00e5r av heile 70 % vatn. S\u00e5 \u00abt\u00f8rkar\u00bb vi ut litt gjennom livet, slik at \u00abberre\u00bb % av kroppen er vatn hos sv\u00e6rt gamle menneske. Ogs\u00e5 dei fleste matvarene inneheld mykje vatn, noko du kan studere i Matvaretabellen eller Mat p\u00e5 Data. P\u00e5 figuren nedanfor ser du korleis vassbalansen til eit menneske er. Ved trening eller ved hardt fysisk arbeid treng vi meir vatn. Dersom vi sveittar mykje, m\u00e5 vi \u00f2g passe p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i oss litt salt, sidan kroppen misser salt n\u00e5r vi sveittar. P\u00e5 side 140 finn du eit viktig skjema. Der ser du kva dei viktigaste n\u00e6ringsstoffa gjer i kroppen, og kva for matvarer vi f\u00e5r dei fr\u00e5. Vitamin Vitamina blir delte inn i feittl\u00f8yselege vitamin: A, D, E, K vassl\u00f8yselege vitamin: B-gruppa (\u00e5tte ulike vitamin) og C-vitamin Kvart vitamin har sine spesialoppg\u00e5ver i kroppen. Med eit variert kosthald f\u00e5r vi nok av dei alle, bortsett fr\u00e5 at vi m\u00e5 passe litt ekstra p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 nok D-vitamin. Dette vitaminet f\u00e5r vi fr\u00e5 feit fisk, fr\u00e5 tran og fr\u00e5 sollys som treffer huda v\u00e5r. Mineral og sporstoff Mineral og sporstoff er grunnstoff som kroppen treng \u00e5 f\u00e5 fr\u00e5 maten i sm\u00e5 mengder. Mange av dei veit vi heilt sikkert har livsviktige oppg\u00e5ver i kroppen, andre er vi meir usikre p\u00e5. Kalsium er det mineralet vi treng mest av, sidan det er byggjematerieale for beinbygningen (skjelettet) og tennene. Mj\u00f8lk og ost gir mest kalsium i kosthaldet v\u00e5rt. Jern er det andre mineralet vi nemner spesielt, sidan det er ein viktig del av hemoglobinet, som gir raudfargen p\u00e5 blodet. Med for lite jern i kosthaldet kan vi bli \u00abblodfattige\u00bb, noko som gjer oss tr\u00f8ytte og slappe. Jern f\u00e5r vi fr\u00e5 grove kornprodukt, kj\u00f8t, poteter, frukt, gr\u00f8nsaker og egg. Med eit variert kosthald f\u00e5r vi nok mineral og sporstoff, og vi treng ikkje ta kosttilskot. 14 Mat for glede og god helse Mat for glede og god helse 15\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "1ec5436f-6ca2-49ba-a41c-bef0c30d2e12"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2015/03/14/kjokkenhage-salaten-spirer-i-stuevinduet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:54Z", "text": "## Kj\u00f8kkenhage: Salaten spirer i\u00a0stuevinduet\n\nPosted on March 14, 2015 by perogkari \n\nG\u00e5r du med dr\u00f8mmen om en liten kj\u00f8kkenhage, kan du like godt starte inne i vinduskarmen f\u00f8rst som sist. I fjor h\u00f8st kj\u00f8pte jeg en\u00a0vidbunnet\u00a0krukke i keramikk billig p\u00e5 loppemarked. Der han jeg s\u00e5dd den f\u00f8rste runden med blandet sm\u00e5salat, eller babyleavs om du vil. Du f\u00e5r ulike sorter i en fr\u00f8pose. N\u00e5 spirer de s\u00e5 det knaker i vinduskarmen p\u00e5 stua, og de f\u00f8rste bladene kan h\u00f8stes forsiktig som et friskt tilskudd, for eksempel til\u00a0br\u00f8dskiva. Jeg skal love deg at det smaker av v\u00e5r.\n\nDu trenger ingen keramikkrukke for \u00e5 s\u00e5. Vil du gj\u00f8re det billig kan du bruke yoghurtbeger eller melkekartonger. Husk \u00e5 lage hull i bunnen, s\u00e5 overskuddsvannet kan renne ut. Min krukke fikk\u00a0et lag med lekakuler i bunnen f\u00f8r den ble fylt med jord.\n\nKari K.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53a58cb4-2319-4ca2-bb96-181609a5dba8"} +{"url": "http://www.backpacking-united.com/no/fjallraven-barents-pro-ink-blue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:46Z", "text": "Slitesterk G-1000 trekking bukser med vanlig midje (midten av livet) og vanlig passer. Forsterket, Ben seks praktiske lommer og r\u251c\u017a lengde avslutninger. \n \nHoldbar trekking bukser for opplevelser i fjellet og skogen. Laget med slitesterk vind- og vanntett G-1000 stoff med et dobbelt lag over bak og kn\u251c\"r. Vanlig midje (midten av livet) og vanlig passer med Forb\u251c\u0116yde kn\u251c\"r. Seks praktiske lommer inkludert en lomme og en \u251c\u0116ks lomme. Utstyrt med kneet pute lommer (ekstrautstyr). RAW-lengde etappe avslutninger som lett kan tilpasses din egen h\u251c\u0116yde. \n \nSKU: F81761 \nKj\u251c\u0116nn: menn \nKonsept: Trekking \nVekt: 570 g st\u251c\u0116rrelse 48 \nMaterialer: G-1000 \nYtre materiale: G-1000 Original: 65 % polyester, 35 % bomull \nInneholder ikke tekstil deler av animalsk opprinnelse: Ja \nBen slutt: r\u251c\u017a lengde \nAktivitet: Trekking \nKniv lomme: Ja \nLomme: Ja \nBen-type: Full Ben \nStretchpaneler: Nei \nMidje: Midt midje \nForsterkninger: Ja \nSikkerhet lomme: Nei \nPre-formet kn\u251c\"r: Ja \nPassform: Alminnelig passform \n| Leveringstid - Arbeidsdager | 4 - 7 |\n| Vekt | 500 g |\n| Brukte materialer | G-1000\u00ae Original: 65% polyester, 35% cotton |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ec00742-e3fc-4394-9c7c-655ac082ddde"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3053136/nimue-corrective-serum-30ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:03Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEt effektivt serum til voksen problemhud.\n\nSerumet behandler effektivt den voksne problemhuden og har helende effekter. Serumet er rikt p\u00e5 antibakterielle og anti-inflammatoriske ingredienser for \u00e5 bekjempe utbrudd og gi en klarere hud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d8b8015-414f-4fe2-9590-e583c935bb04"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Zaurbek_Sokhiev", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:50Z", "text": "**Zaurbek Sokhiev** (f\u00f8dt 1. juni 1986) er en usbekisk bryter som bryter fristil i 84-kilosklassen. Han vil representere Usbekistan under Sommer-OL 2012 i London, etter \u00e5 ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71a85be4-9dda-45a6-bf2b-07c3337744d4"} +{"url": "http://www.jazzfest.no/nyheter/2014/05/jazzfest-streames", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:02Z", "text": "# Jazzfest streames\nMay 8, 2014\n\n\n\nI \u00e5r har vi et meget spennende samarbeid med feat.fm\u00a0og Medialab. Feat.fm er et nettsamfunn med intime konserter fra hvilken som helst artist, hvor som helst og n\u00e5r som helst, midt i din egen stue\\! Medialab har lang erfaring og kompetanse i \u00e5 levere h\u00f8yteknologiske medial\u00f8sninger og -produksjoner til arrang\u00f8rer. Her f\u00e5r du b\u00e5de lyd og bilde LIVE (og gratis\\!) fra intet mindre enn 4 konserter fra \u00e5rets program: 08. mai - Trondheim Jazzorkester & Ole Morten V\u00e5gan (19:00) 10. mai - Jovan Pavlovic vs Knutsen & Ludvigsen m/NTNU Jazzensemble (20:00) 10. mai - Bo Kaspers Orkester (22:30) 11. mai - Frode Aln\u00e6s Trio (14:00)\n\nAlt du beh\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 feat.fm f\u00f8r konsertstart, du er garantert plass ;)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "60ff743b-eda9-4858-9204-387af5c17235"} +{"url": "https://www.nmbu.no/student/eksamen/etter-eksamen/karakterutskrift---resultatfordeling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:40Z", "text": "## Karakterutskrift - resultatfordeling\n\nav Studieavdelingen\n\n# Karakterutskrift - resultatfordeling\n\nKarakterfordeling p\u00e5 det enkelte emne vises p\u00e5 karakterutskriften. Karakterefordelingen vises for emner med 10 eller flere studenter for inntil fem \u00e5r tilbake i tid fra eksamenstidspunktet.\n\nForm\u00e5let med \u00e5 vise karakterfordelingen per emne er \u00e5 gi informasjon om hvordan karaktersystemet brukes ved l\u00e6restedene.\n\nDette vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 sammenligne karakterer mellom institusjoner og mellom land.\n\nVed bruk av ulike karaktersystem, internasjonalt og mellom fagomr\u00e5der, er det viktig at karakterene blir forst\u00e5tt. N\u00e5r\u00a0karakterfordelingen vises, vil det v\u00e6re enklere \u00e5 gi studenter en rettferdig vurdering av sine prestasjoner. Dette gjelder b\u00e5de\u00a0for studenter som beveger seg mellom institusjoner og for ferdige kandidater som skal s\u00f8ke jobb i eget eller andre land.\n\nAt karakterfordeling skal fremg\u00e5 er en oppf\u00f8lgning av anbefalinger fra EU. Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det (UHR) har, p\u00e5\u00a0vegne av universitets- og h\u00f8gskolesektoren i Norge, vurdert hvordan informasjon om karakterfordeling burde innarbeides og\u00a0anbefalt et felles system for alle institusjonene. Se brev fra UHR nedenfor.\n\nbrev\\_fra\\_uhr.pdf\n\nPublished 20. mai 2014 - 8:18 - Updated 30. juni 2015 - 13:22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8fed931-ead5-4df7-a8fc-957b2bdf9519"} +{"url": "http://groove.no/band/62111864/bonnie-prince-billy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:48Z", "text": "CD(Drag City / Domino)\u00a0 Det er ikkje mykje br\u00e5k p\u00e5 den siste plata til Bonnie Prince Billy, men her er uro, og flust av meisterlige songar. \n\n\n\n### Beware - Bonnie Prince Billy (2009)\n\n\nCD(Domino)\u00a0 P\u00e5 med hatten, spenn st\u00f8vla p\u00e5 og sal opp gamle blakken. Gamle klassikere blir som nye med Will Oldham og en gjeng erfarne Nashville-musikere. \n\nCD(Domino)\u00a0 Fra hjertet - til hjertet: P\u00e5 en dr\u00f8y halvtime gir Will Oldham oss en evigvarende plate. \n\n\n\n### Ease Down the Road - Bonnie Prince Billy (2001)\n\nFortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en p\u00e5pekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce6176ee-ae30-4571-8e8a-d44d907bc3be"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Wien-Hotel-Odeon.2143985.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:05Z", "text": " 9.2 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 8.2 \"**82%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 9.2 \"**92%** mente parkering var billig.\"\n \n 7.5 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **75%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n\n - Service\n 8.8 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.9 \"**89%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n 8.5 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n \n 7.2 \"**72%** synes at hotellet var moderne.\"\n \n 9.3 \"**93%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 8.2 \"**82%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n\n - Service\n \n 9.1 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.8 \"**98%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.1 \"**91%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 8.6 \"Stort sett bra renhold.\"\n \n 8.3 \"**83%** sa at rommene var rene.\"\n \n 9.1 \"**91%** mente det var rent.\"\n \n 8.8 \"**88%** sa at badet var rent.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bf61829-5540-4c1f-993a-08d1ddf23d31"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Facebook-sensurerer-ammebilder-269427b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:50Z", "text": "# Facebook sensurerer ammebilder\n\nAnders Hedeman\n\nOppdatert: 30.des.2008 15:45\n\nPublisert: 29.des.2008 17:48\n\n \n - \n \n Facebook nekter brukerne \u00e5 legge ut ammebilder der brystvorten er synlig. FOTO: KAREL NEVARRO / AP \n\n - Uanstendig og pornografisk, mener nettsamfunnet.\n\nEt forbud mot bilder av ammende kvinner p\u00e5 nettsamfunnet Facebook har f\u00f8rt til store protester blant brukerne, if\u00f8lge AsiaOne. Mange av nettsamfunnets brukere \u00f8nsker \u00e5 legge ut profilbilder av seg selv der de ammer spedbarna sine. Dette strider med Facebooks regler, som ikke tillater at man viser bilder av selve brystvorten eller areola, det fargede omr\u00e5det rundt. Bilder som ikke viser brystvorten, kan derimot trygt legges ut.\n\n## \u2014 Kan virke st\u00f8tende\n\nLedelsen i nettsamfunnet mener at slike bilder er uanstendige, pornografiske og seksuelle - og at de kan virke st\u00f8tende p\u00e5 mange av de yngre brukerne. Bildene har derfor blitt fjernet, og brukerne har blitt truet med utkastelse hvis de nekter \u00e5 f\u00f8ye seg etter forbudet. **Dette argumentet har vakt sinne og avsky blant flere av brukerne, som har startet en protestgruppe mot forbudet. Der p\u00e5g\u00e5r det n\u00e5 en heftig debatt om ammebildene er naturlige eller uanstendige.** Gruppen teller n\u00e5 76.000 medlemmer, og det har ikke skortet p\u00e5 engasjementet. Siden den ble opprettet, har medlemmene lagt inn 10.000 kommentarer, 3000 bilder og 1500 diskusjonstr\u00e5der. Mange av de som deltar i debatten, skriver at f\u00f8ler seg diskriminert og undertrykket.\n\n## \\- Uforst\u00e5elig\n\n**\u00abHva er det med amming som er uanstendig? Det er uforst\u00e5elig, spesielt n\u00e5r man sammenlikner bildene med andre virkelig grove bilder p\u00e5 Facebook,\u00bb skriver de som startet gruppen.** Det ble i helgen arrangert en demonstrasjon mot Facebooks sensur utenfor selskapets hovedkvarter i Palo Alto i California. Selv om interessen for gruppen p\u00e5 nettsamfunnet har v\u00e6rt stor, var det bare en h\u00e5ndfull personer som dukket opp p\u00e5 selve demonstrasjonen. Demonstrantene hadde laget bannere med p\u00e5skriften \u00abFacebook, amming er ikke uanstendig\u00bb og \u00abbrystene v\u00e5re er ikke porno.\u00bb Facebook-talsmann Barry Schnitt sier at bildene blir fjernet fordi de vil at nettsamfunnet skal v\u00e6re trygt, sikkert og troverdig for yngre og eldre brukerne. - Vi er enige i at amming er naturlig og vakkert, og vi setter pris p\u00e5 at mange deler denne erfaringen med andre p\u00e5 Facebook, sier Schnitt til AsiaOne.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "774ae86f-7e28-43b1-95ed-7ae01e750ca6"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bistand-til-utarbeidelse-av-konkurranse-p%C3%A5-rammeavtaler-og-vedlikeholdsavtale-for-portall%C3%B8sninger/232821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:06Z", "text": "# Anbud Bistand til utarbeidelse av konkurranse p\u00e5 rammeavtaler og vedlikeholdsavtale for portall\u00f8sninger \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 22. Januar 2013\n\nUDI inviterer leverand\u00f8rer til \u00e5 delta i konkurranse (anskaffelse) av utarbeidelse av konkurranse om rammeavtale og vedlikeholdsavtale for portall\u00f8sninger i utlendingsforvaltningen. Portall\u00f8sningene til UDI best\u00e5r i dag av blant annet Landdatabasen, Regelverksporalen, UDI.NO og UDIs intranett. Utlyst Rammeavtale og vedlikeholdsavtale skal kunne benyttes av andre etater i utlendingsforvaltningen (UNE, IMDI og Politiet). Oppdragets varighet er inntil ca. 12 ukeverk.\n\n**Webutvikling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc4e14b4-34d5-4ec1-8e72-24546c71492b"} +{"url": "https://hellerud.vgs.no/om-skolen/om-oss/hva-kan-hellerud-tilby/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:42Z", "text": "# Om Hellerud\n\n Publisert: 02.01.2016 \n\n-----\n## Hellerud videreg\u00e5ende skole er en kombinert skole nord\u00f8st i Oslo. V\u00e5r n\u00e6rmeste nabo er Tveita Senter. Skolen har ca. 650 elever fordelt p\u00e5 ulike tilbud.\n\n\u00a0\nVi har en faglig sv\u00e6rt kompetent l\u00e6rerstab som i kombinasjon med gode rammer rundt oppl\u00e6ringen gir et godt og trygt l\u00e6ringsmilj\u00f8. V\u00e5re ansatte har som motto \u00e5 v\u00e6re tydelige og vennlige voksenpersoner i m\u00f8te med elevene. \n \nElevene vet hva vi forventer og involveres i arbeidet med \u00e5 skape et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Vi satser ogs\u00e5 mye p\u00e5 veiledning av elevene og har tilbud om leksehjelp i mange fag og et eget l\u00e6ringssenter for de som trenger ekstra hjelp.\n\n\u00a0\n**Elever som skal ta videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring h\u00f8sten 2016 har valgt mellom disse utdanningsprogrammene:**\n\n\n \nFor elever som av ulike \u00e5rsaker ikke kan delta i ordin\u00e6re undervisningstilbud i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, har skolen tilbud til oppf\u00f8lgingstjenestens m\u00e5lgruppe. Dette utformes i n\u00e6rt samarbeid med lokalt n\u00e6ringsliv og Utdanningsetatens oppf\u00f8lgingstjeneste. \n \nSkolen har ogs\u00e5 en avdeling med s\u00e6rskilt tilrettelagt oppl\u00e6ring\u00a0for fysisk og psykisk funksjonshemmede i sm\u00e5 grupper. \n \nVed Hellerud er det tilsatt ca.\u00a0120 medarbeidere.\u00a0Omtrent 100\u00a0av disse er i undervisningsstillinger. Skolens ledelse best\u00e5r av rektor, assisterende rektor og to avdelingsledere. Skolen har\u00a0fire r\u00e5dgivere. Det er tilsatt tre kontormedarbeidere, en bibliotekar,\u00a0vaktmester og vaktmesterassistent, en IT-ansvarlige,\u00a0to milj\u00f8arbeider\u00a0samt\u00a0\u00e5tte assistenter.\n\n\u00a0**Satsingsomr\u00e5der:**\n\nVi har l\u00e6rere som gir deg tett faglig oppf\u00f8lging med\u00a0varierte undervisningsmetoder, og et r\u00e5dgiverteam\u00a0som gir deg st\u00f8tte og veiledning n\u00e5r du trenger det,\u00a0Vi jobber for et godt og trygt klasse \u2013 og skolemilj\u00f8\u00a0for alle elever. Vi starter derfor skole\u00e5ret med\u00a0\u00e5 invitere alle elever p\u00e5 VG1 og p\u00e5bygging p\u00e5 \u00abbli\u00a0kjent-tur\u00bb ut av byen.\n\nP\u00e5 Hellerud kan du delta b\u00e5de i sjakk\u2013 og fotballturneringer.\u00a0Du kan dessuten spille bordtennis i fritimene,\u00a0opptre p\u00e5 kulturdagen eller jobbe ekstra godt\u00a0med fagene p\u00e5 skolens l\u00e6ringssenter og p\u00e5 leksehjelpen\u00a0vi tilbyr.\u00a0\n\n\u00a0\nBildtekst:\u00a0P\u00f8lsestekning under en ekskursjon til Ulsrudvannet.\n\nHellerud videreg\u00e5ende skole ble \u00e5pnet i 1986. \n\nSkolen har ca. 650 elever og ca. 120 ansatte.\n\nHellerud har fem programomr\u00e5der:\n\n - Studiespesialisering\n\n - Medier og kommunikasjon\n\n - Bygg- og anleggsteknikk.\n\n - Studiespesialisering for minoritetsspr\u00e5klige\n\n - Forberedende\u00a0studiespesialisering\u00a0\n\nSkolen har tilbud til oppf\u00f8lgingstjenestens m\u00e5lgruppe og\u00a0to tilrettelagte avdelinger.\n\nSkolens motto er: \" Ulike utgangspunkt \u2013 like muligheter\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fc89e62-30be-49b6-b43f-80c8eb2b13dc"} +{"url": "http://linnosaurus.blogspot.com/2010_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:28Z", "text": "## fredag 22. oktober 2010\n\n### Forsteinede karameller\n\n \n \n \nHver gang vi er i USA kj\u00f8per vi med masse tullegodteri som vi bare ler av, men aldri spiser. Disse forsteinede karamellene er intet unntak. Fant dem igjen her om dagen, kj\u00f8pte dem rundt halloweentider i 2008. Peanut butter st\u00e5r det p\u00e5 dem. \u00c6\u00e6\u00e6\u00e6sj, n\u00e5 g\u00e5r de i s\u00f8pla. \n \n\\--------- \n \nWe always buy crazy candy we never eat when we\u00b4re on vacation in the US. These two year old peanut butter caramels are now in the trash. \n\n09:55 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: great fun \n## onsdag 20. oktober 2010\n\n### H\u00f8sten i farger\n\n \nEn dag jeg gikk hjem fra skolen s\u00e5 jeg at noen hadde pynta Sofienbergparken med ballonger. \n \n \nDen f\u00f8rste bursdagen til Loppelars ble feiret med farger. \n \n \nInspirert av buksa hans? Ikke bevisst i alle fall. \n \n \nLoppemarkedsesongen er godt i gang. Hva er vel bedre enn ei pause i skattejakta og p\u00e5fyll av t\u00f8rr formkake og pulverkaffi? \n \n \nUtsikt til regnbuen. \n \n \nSmaker farger godt? \n \n \nDa de begynte \u00e5 rive dette huset p\u00e5 Kampen s\u00e5 vi at alle rommene hadde v\u00e6rt malt i ulike pasteller. \n \n \nNoen tar ansvar og dekorerer litt i Oslo. \n \n \nN\u00e5 er alt gult og r\u00f8dt, men snart er alt hvitt.\n\n### Siste nytt hos familien Skrotnisse\n\n \nKopp fra Arabia Finland \n \n \nBoller som ikke fikk plass i kofferten i sommer.. \n \n \n..men kom med et skip med bananer til Norge n\u00e5 i august. \n \n \nNytt fruktfat og norske epler \n \n \nPrikkeboksen kosta meg en liten formue, men prikkest\u00f8vlene var gratis. St\u00f8vlene har v\u00e6rt mine, men passer kanskje min lille loppe til v\u00e5ren. N\u00e5 er han en gutt, men hvem er det som har bestemt at gutter ikke kan bruke rosa? \n \n \nEn liten sprellemann funnet p\u00e5 Fretex \n \n \nOg et litt slitt smykkeskrin fikk en ansiktsl\u00f8ftning ved hjelp av et lite klistremerke. \n \nLinnosaurus kl. \n Etiketter: skattejakt / treasure hunting \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a2cabd6-4a14-47a3-85ad-6fa9bb9317f5"} +{"url": "http://docplayer.me/207168-E-post-pa-mobile-enheter-2014-slik-lager-du-e-postmarkedsforing-med-fingerspissfolelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:34Z", "text": "2 \u00abDen mobile trenden er ikke lenger en trend\u00bb Det er med glede jeg presenterer den fjerde utgaven av studien v\u00e5r om e-post p\u00e5 mobile enheter. Rapporten gir deg innsikt du trenger for \u00e5 im\u00f8tekomme nye krav fra en m\u00e5lgruppe som blir stadig mer mobil. Jeg merket overgang fra PC til mobil her p\u00e5 Apsis allerede i 2012, men det var i \u00e5r at det virkelig endret seg da jeg s\u00e5 at mange av kundene v\u00e5re hadde \u00e5pningsfrekvenser p\u00e5 over 50 % p\u00e5 mobile enheter. E-posten har utviklet seg de siste 20 \u00e5rene, og har alltid kunnet tilpasses til ny teknologi, nye funksjoner og sosiale nettverk. Den mobile trenden er ikke lenger en trend den er en livsstil som har kommet for \u00e5 bli. De siste \u00e5rene har vi sett en enorm \u00f8kning i bruken av smarttelefoner. Antall smarttelefonbrukere har i dag n\u00e5dd nesten en milliard. I Norden har vi ofte v\u00e6rt raske med \u00e5 ta i bruk innovasjoner og ny teknikk. Forbrukernes atferd er i konstant endring, og det gjelder ikke minst bruken av mobil. Allerede i 2013 tilbrakte nordmennene 40 % av sin oppkoblede tid p\u00e5 mobile enheter. Takket v\u00e6re god internettoppkobling, nye betalingsm\u00e5ter og \u00f8kt tillit til digitale tjenester har n\u00e5 tre av fire nordmenn handlet p\u00e5 nettet. I tredje kvartal av 2014 hadde 35 % av netthandlerne handlet via mobil. Som markedsf\u00f8rere m\u00e5 vi holde tritt med de stadig oppkoblede og tilgjengelige kundene v\u00e5re. De forventer at du vet hvem de er, hvilke enheter de bruker og hvilke budskaper de \u00f8nsker, og de forventer at brukeropplevelsen er like god uavhengig av enhet. Alt tyder p\u00e5 at netthandel og handel p\u00e5 mobil kommer til \u00e5 spille en enda st\u00f8rre rolle i E-post er fortsatt den digitale kanalen som skaper st\u00f8rst ROI for de som bruker dataene og verkt\u00f8yene sine riktig. For \u00e5 f\u00e5 enda bedre ROI anbefaler jeg at du setter opp tydeligere KPI er for kampanjene dine, og at du automatiserer, mobiloptimaliserer og bruker personlige tilpasninger. Det er lurt \u00e5 teste ulike strategier og gj\u00f8re regelmessige evalueringer. Husk at b\u00e5de vi og forbrukerne utvikler oss og l\u00e6rer nye ting hver dag. Jeg h\u00e5per du f\u00e5r god nytte av rapporten. Hygg deg med lesingen\\! Kim Mortensen Adm. dir., Apsis\n\n\n\n3 E-post p\u00e5 mobil fortsetter \u00e5 \u00f8ke 77% har minst \u00e9n e-postkonto p\u00e5 mobilen Smarttelefonene har stort sett tatt over hele mobiltelefonmarkedet: 93 % i aldersgruppen \u00e5r og 67 % i aldersgruppen over 55 \u00e5r har i dag smarttelefon. Med \u00f8kningen i antall smarttelefonbrukere er det n\u00e5 flere enn noensinne som leser e-post p\u00e5 mobilen. I dag har minst 77 % e-postkonto p\u00e5 mobilen, og dette er en \u00f8kning p\u00e5 4 % sammenlignet med fjor\u00e5ret. Den st\u00f8rste \u00f8kningen ser vi blant de som bruker jobbmail p\u00e5 mobilen: 32 % av de spurte har i dag jobbmail p\u00e5 mobilen, og dette er en \u00f8kning p\u00e5 24 % i l\u00f8pet av bare ett \u00e5r. 32% har jobbmail p\u00e5 mobilen Andel som har minst \u00e9n e-postkonto p\u00e5 mobilen 74% 77% Apsis E-post p\u00e5 mobile enheter 2014\n\n\n\n4 Hvordan vil vi at bedriftene vi handler med, skal kontakte oss? 79% 11% 4% 3% 3% P\u00e5 e-post P\u00e5 SMS P\u00e5 telefon Via sosiale medier Via en app 8 av 10 foretrekker \u00e5 bli kontaktet p\u00e5 e-post E-posten har de siste \u00e5rene utpekt seg som kundenes favorittkanal for kommunikasjon fra bedrifter. Denne posisjonen har i \u00e5r blitt ytterligere styrket: 79 % sier at de har e-post som sin favorittkanal. N\u00e5r e-posten har blitt s\u00e5 popul\u00e6r, skyldes det sannsynligvis at mottakeren selv har kontroll over innboksen sin, og at kanalen bygger p\u00e5 at mottakeren tillater utsendelsene s\u00e5kalt \u00absamtykkebasert markedsf\u00f8ring\u00bb, som er en forutsetning for en langsiktig relasjon tuftet p\u00e5 tillit og \u00e5penhet.\n\n\n\n6 Tilpass kommunikasjonen din ut fra lesernes behov Mobilenes store gjennomslag skaper nye muligheter for alle som driver med e-postmarkedsf\u00f8ring. For virkelig \u00e5 kunne lykkes m\u00e5 vi imidlertid vite i hvilke sammenhenger folk leser e-post. F\u00f8rst da kan vi sikre optimal relevans.\n\n\n\n\n\n9 20% flere klikk om kvelden CASE: Get Inspired Get Inspired er en norsk netthandelsbedrift som tilbyr treningskl\u00e6r til sportsinteresserte og motebevisste kvinner. M\u00e5lgruppen er sv\u00e6rt mobil: 70 % av utsendelsene blir lest p\u00e5 en mobil enhet. Get Inspired ville finne ut mer om n\u00e5r m\u00e5lgruppen var mest mottakelig for bedriftens budskap, og gjennomf\u00f8rte derfor en A/B-test i APSIS Pro. Det samme tilbudet ble her sendt ut til to ulike tider p\u00e5 d\u00f8gnet: kl om morgenen, og kl om kvelden. Det viste seg at utsendelsene om kvelden ga mye st\u00f8rre effekt. Om kvelden \u00f8kte nemlig \u00e5pningsfrekvensen med 8 %, og klikkfrekvensen gikk opp 20 %. Get Inspired har + + Lag mobilvennlige utsendelser med korte budskap og et sterkt handlingsfremmende uttrykk\\*. Timet utsendelsene sine ut fra n\u00e5r m\u00e5lgruppen er mest mottakelig \\* En tydelig oppmuntring til handling: for eksempel \u00abRegistrer deg n\u00e5\u00bb eller \u00abBestill her\u00bb. Apsis E-post p\u00e5 mobile enheter 2014\n\n\n\n10 S\u00e5 mange leser e-post p\u00e5 mobil n\u00e5r de ikke har tilgang til PC \u00abVi ser at mange avsendere har begynt \u00e5 tenke nytt n\u00e5r det gjelder tidspunkt for utsendelser. Det er store forbedringer \u00e5 oppn\u00e5 gjennom \u00e5 teste og l\u00e6re mer om brukernes nye virkelighet.\u00bb Anders Frankel, grunnlegger av Apsis 16% 43% 45% 28% 43% 39% Aldri Av og til Ofte I dag er vi ikke avhengig av PC en for \u00e5 lese e-post. Vi har i dag tilgang til e-posten v\u00e5r uansett situasjon; om ikke p\u00e5 PC, s\u00e5 p\u00e5 mobil. Sammenlignet med 2013 er det n\u00e5 18 % flere som leser e-post p\u00e5 mobil n\u00e5r de ikke har tilgang til PC. Som markedsf\u00f8rer blir det derfor mer interessant \u00e5 legge kampanjer til helger og ferier.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e9dfe74-2c10-444a-9351-2a328ba034e8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Luino", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:13Z", "text": "**Luino** er en liten by n\u00e6r grensen mot Sveits p\u00e5 den \u00f8stlige bredden av Maggioresj\u00f8en i Provinsen Varese (Lombardia, Nord-Italia). I 2004 var innbyggertallet 14.179.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLuino er velkjent for det ukelige markedet sitt, som finner sted om onsdager og sies \u00e5 v\u00e6re det st\u00f8rste i Europa. Rundt byen er det ogs\u00e5 et imponerende landskap, og Luino er dermed en popul\u00e6r turistdestinasjon, spesielt blant turister fra Sveits, Tyskland og Nederland.\n\nJernbanestasjonen i byen er ogs\u00e5 historisk viktig siden det st\u00e5r p\u00e5 banen som en gang var den eneste ruten mot St. Gotthard-tunnelen. Stasjonen blir fremdeles brukt b\u00e5de av den italienske og den sveitsiske statsbanen.\n\n## \u00d8konomi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nF\u00f8r slutten av 1800-tallet var Luino blitt en industriby. Tekstilindustrien var s\u00e6rlig sterk her p\u00e5 grunn av de mange vassdragene som kunne brukes for \u00e5 produsere kraft til maskineriet. Mange tekstilfabrikker ble grunnlagt av sveitsiske industrimenn. Selv om noen tegn p\u00e5 dette tidligere n\u00e6ringslivet forblir i gate- og villanavn i Luino og andre byer i omr\u00e5det (f.eks. Villa Hussy i Luino og via Stehli i nabokommunen Germignaga), aktiviteten i sektoren er n\u00e5 betydelig redusert.\n\nEt fenomen som er sv\u00e6rt utbredt her er grensearbeidet, dvs. folk som bor i Luino og omegn og reiser til arbeidet i Sveits hver dag (p\u00e5 italiensk heter disse arbeiderne *frontalieri*). Slik er Luino og nabokommunene blitt sovebyer til en viss grad.\n\n## Ber\u00f8mte innbyggere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFolk fra Luino har bidratt mye til italiensk 1900-talls litteratur. B\u00e5de forfatteren Piero Chiara og dikteren Vittorio Sereni var f\u00f8dt her.\n\nDramatikeren og mottakeren av Nobelprisen i litteratur i 1997 Dario Fo tilbrakte ogs\u00e5 en del av ungdommen her og i Porto Valtravaglia, som ligger noen kilometer s\u00f8r for Luino.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b343ee2b-cfea-4c15-a3a1-d2479c838178"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/tyskland/munich/the-rilano-hotel-muenchen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:04Z", "text": "# The Rilano Hotel M\u00fcnchen\n\n\n\nDomagkstrasse 26\n\n80807, Munich\n\n \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, The Rilano Hotel M\u00fcnchen, er forretningsvennlig og ligger i Schwabing-omr\u00e5det i M\u00fcnchen, i n\u00e6rheten av Euro Industry Business Park, Englischer Garten og BMWs verden. Andre attraksjoner er Sea Life akvarium og Eisbach Surfing.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRestauranten p\u00e5 The Rilano Hotel M\u00fcnchen serverer frokost, lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette 4-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom. Tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene (tilleggsgebyr). Dette M\u00fcnchen-hotellet har 700 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en kaffebar/kaf\u00e9, flerspr\u00e5klig personale og tour-/billettassistanse. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \nDe 150 gjesterommene p\u00e5 The Rilano Hotel M\u00fcnchen har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Sengene med Select Comfort-madrass har senget\u00f8y av topp kvalitet. Alle rom har separat sitteomr\u00e5de og skrivebord. Badet har dusj, badek\u00e5per, t\u00f8fler og kostnadsfrie toalettartikler. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. I tillegg til gratis aviser og safe har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Flatskjerm-TV med parabol og betal-TV. Det finnes ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner og h\u00e5rf\u00f8ner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om allergitestet senget\u00f8y.\n\n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Barn som er 6 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 18 EUR per person (ca. )\n - Avgift for h\u00f8yhastighets Internett p\u00e5 rommet (kabelbasert): EUR 12.50 (for 24 timer, prisene kan variere)\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 fellesomr\u00e5der: EUR 12.50 (for 24 timer, prisene kan variere)\n - Parkeringsgebyr: EUR 12 per dag\n - Kj\u00e6ledyrsavgift: EUR 10 per kj\u00e6ledyr, per natt\n - Gebyr for ekstraseng: EUR 20 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nRestaurant\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b48a1f07-b806-4c5c-9995-2f0dcbac1229"} +{"url": "https://www.comics.org/issue/290291/?original_reprint_notes=True", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:46Z", "text": " B-Gjengen \\[Beagle Boys\\]; Sultanen av Gr\u00f8nnegresskar; Fugle Ben Huggert og banden hans\n - Synopsis: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2768b229-81b0-4750-82e1-0ced77259d0e"} +{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2012/01/lrdagskveld.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:22Z", "text": "## De flotte barna mine\n\n \n\n \n\n## l\u00f8rdag 7. januar 2012\n\n### L\u00f8rdagskveld...\n\nmed strikking....\n\n \n\n\n \n...fyr i peisen og noe godt i glasset :-)\n\nKoooser meg\\!\\!\\!\n\n \n\n\n \nEllers noen stemningsbilder fra stua :-)\n\n \n\n\n \n\n\n \nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 salg :-)\n\nUtrolig forn\u00f8yd\\!\n\nHar en nesten lik lysestake som kjempestor og\u00a0\n\nst\u00e5r p\u00e5 gulvet og uten \"krystaller\".\n\nLiker slike :-)\n\n \n\n\n \n\u00d8nsker alle en fin l\u00f8rdagskveld\\!\n\n \n#### 9 kommentarer:\n\n1. \n \n Stinemor\u10e67. januar 2012 kl. 21:16\n \n GOD l\u00f8rdagskveld\\! \n Det ser ut som du har alt du trenger :) \n \\- nyt\\! \n \n klem\n \n \n H\u00f8stmamma7. januar 2012 kl. 22:10\n \n S\u00e5nne kvelder er virkelig kos\\! \n Koselige stemningsbilder fra stua di, liker stilen:-)) \n Jeg tr\u00e5ler nettet etter inspirasjon til nytt strikkeprosjekt i kveld, bloggen din er et naturlig stoppested da:-) \n \n Kos deg\\!\n \n Kort og S\u00f8m7. januar 2012 kl. 22:27\n \n S\u00e5 koselig dette s\u00e5 ut :O) \n Hva strikker du?\n \n4. \n \n Fru Str\u00f8ms Kvardagspussel7. januar 2012 kl. 22:36\n \n Flotte stemningsbilder fra deg. Kos deg videre :) \n Klem fra Fru Str\u00f8m\n \n5. \n \n Fruen p\u00e5 Skogmo8. januar 2012 kl. 01:06\n \n Koselige stemningsbilder hos dere i kveld\\! \u00d8nsker dere fortsatt ei finfin helg ;o)\n \n6. \n \n Synn\u00f8ve8. januar 2012 kl. 09:15\n \n s\u00e5 koselig :) Jeg har forresten vist frem Hello Kittyen jeg strikket i h\u00f8st - linket til deg :) takk for flott m\u00f8nster\\!\n \n Silje sin blogg8. januar 2012 kl. 09:25\n \n Der s\u00e5 det veldig koselig ut m\u00e5 jeg si;)\n \n8. \n \n Tonemor8. januar 2012 kl. 09:52\n \n B\u00e5de h\u00f8r og ser veldig koselig ut. \n \u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndag \n Klem Tone\n \n9. \n \n H\u00f8stmamma8. januar 2012 kl. 17:45\n \n Hei igjen:) \n Man skal v\u00e6re litt forsiktig med \u00e5 brenne de. Ei jeg kjenner som har gjort det sier det gikk bra, og at papiret ble \"st\u00e5ende igjen\". Jeg sa fra om at det er papir til gave-mottakerne, og de svarte meg med at de ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 brenne ned de fine lysene uansett;-) \n Sikkert lurt \u00e5 bruke de kun til dekorasjon, for \u00e5 v\u00e6re sikker. \n Ha en fin kveld\\!\n \n - Prinsesse Elin\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b545879-094d-46bc-8f52-06b7e49db6a3"} +{"url": "http://www.interdidactica.com/jugar.php?lan=no&game=ba022", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:07Z", "text": "# Barbie og Ellie datamaskinen geeks\n\n\n\n \n\nJeg skal fortelle deg noe du sannsynligvis ikke visste om Barbie og hennes beste venn, Ellie. De er helt lidenskapelig om datamaskiner. De har aldri tapt noe viktig, siden de er koblet til store sosiale nettverk: Facebook, Twitter, Google Plus. De spiller mye spill, vet de siste kule apps, og viktigst, l\u00e6re ting.\n\nTrykk **F11** for \u00e5 f\u00e5 full st\u00f8rrelse skjermen.\n\n| :-----------------------: | :-------------------------------------: | :----------------------------: |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67f4709b-0721-4898-885a-c964f8266ade"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2012/02/22/amaryllis-med-dobbelt-liv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:32Z", "text": "## Amaryllis med dobbelt\u00a0liv\n\nPosted on February 22, 2012 by perogkari \n\nDenne amaryllisen blomstret staselig i jula. Men s\u00e5 gikk det som det pleier. Blomstene t\u00f8rket inn og visnet, og jeg var akkurat p\u00e5 vei til kjelleren med potta, da jeg oppdaget at det var mer p\u00e5 gang. En kraftig knopp tittet opp, s\u00e5 n\u00e5 har det v\u00e6rt full amaryllisblomstring i hele februar. De store klokkene har v\u00e6rt ekstra fine i det v\u00e5rlige motlyset om ettermiddagen.\n\nOg n\u00e5r vi snakker om v\u00e5ren. En liten leieboer var p\u00e5 visning i fuglekassa denne uka. Noe er p\u00e5 gang.\n\nFoto: Kari K.\n\n### 3 Responses to *Amaryllis med dobbelt\u00a0liv*\n\n1. konglegrend says:\n \n February 23, 2012 at 7:43 am\n \n Spennende \u00e5 se om det blir noen forn\u00f8yde leieboere i \u00e5r da\\! \ud83d\ude09\n \n - perogkari says:\n \n February 23, 2012 at 8:05 am\n \n Vi m\u00e5 f\u00f8lge med. Dette var ikke den samme fuglen som i fjor, s\u00e5 jeg regner med at de har budrunde.\n \n2. Pingback: Amaryllisen blomstrer oppned i vinduet | perogkari\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96a84f35-b2a7-4883-893a-0c79223dbe91"} +{"url": "http://yin-og-yang.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:37Z", "text": " \n## Statcounter\n\n\n\n \n\n## tirsdag 19. juni 2012\n\n### Underskriftskampanje for rettigheter for intersex personer.\n\nMenneskerettigheter til intersex personer \n*Oversatt versjon, eventuelle feil st\u00e5r for min regning:* \n \nMaya Posch har kjempet for anerkjennelse som intersex i Nederland i nesten syv \u00e5r. Hun har m\u00f8tt fiendtlighet og apati fra leger, psykologer og politikere som har ignorert henne, eller verre. Hennes historie er beskrevet i www.mayaposch.com. Pr dags dato jobbe hun mot \u00e5 s\u00f8ke tilflukt utenfor Nederland hvor hun vil v\u00e6re trygg. \n \nMenneskerettigheter intersex mennesker verden over er ofte ignorert fordi de ikke passer inn i standard sosiale og medisinske modeller. Selv om minst \u00e9n i hver tusen mennesker er f\u00f8dt intersex, er det mange land ingen annerkjennelse av deres eksistens. Det er vanlig for intersex barn \u00e5 opereres n\u00e5r de er for unge til \u00e5 samtykke, bare for \u00e5 endre m\u00e5ten de ser ut. Dette kan f\u00f8re til varige helseproblemer. Som voksne, intersex personer m\u00f8ter ofte p\u00e5 vansker med \u00e5 finne medisinsk bistand og velger ofte \u00e5 holde dette skjule av frykt for at deres liv vil bli \u00f8delagt av andres fordommer. \n \nVi ber om at FN iverksette tiltak for \u00e5 sikre at menneskerettighetene til intersex mennesker blir ivaretatt og at de blir vist den samme st\u00f8tte og respekt som alle andre. Intersex mennesker m\u00e5 beskyttes mot diskriminering og mot u\u00f8nsket kirurgi. Tiltak m\u00e5 gj\u00f8res for dem \u00e5 motta medisinsk st\u00f8tte der det trengs uten forsikring straffer. \n \nPersoner som Maya avhengig av din st\u00f8tte. Vennligst st\u00f8tt dette oppropet, fortell vennene dine om det, og bidra til \u00e5 skape et mer rettferdig samfunn.\n\n Lagt inn av Hilde kl. \n\n13:08 Ingen kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "daa2eff3-78de-410c-b9d8-f088cb29dc8d"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Heikki-Holmas-vil-ha-skatt-pa-boligsalg-317681b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:50Z", "text": " - \n \n \n Heikki Holm\u00e5s (SV) vil ha skatt p\u00e5 boligsalg, men forslaget faller ikke helt i smak i Arbeiderpartiet. FOTO: GORM K. KAARE **FOTO: GORM K GAARE**\n\n# Heikki Holm\u00e5s vil ha skatt p\u00e5 boligsalg\n\nSVs Heikki Holm\u00e5s mener det er blitt for dyrt \u00e5 komme seg inn p\u00e5 boligmarkedet og foresl\u00e5r 28 prosent skatt p\u00e5 boligsalg.\n\n 13. jan. 2012 08:36, oppdatert 19. jan. 2012 10:31 \n\n\u2014 De som var s\u00e5 heldige som meg og kom seg inn p\u00e5 boligmarkedet midt p\u00e5 1990-tallet, har trukket vinnerloddet. N\u00e5 ser det dessverre ut som den generasjonen trekker stigen opp etter seg, sier Holm\u00e5s til VG.\n\nSVs lederkandidat bruker sin egen situasjon som eksempel p\u00e5 urettferdigheten og sier en skatt p\u00e5 salg av alle boliger er et tiltak som vil kunne hjelpe ungdom.\n\nBoligpriser til glede og besv\u00e6r\n\nHolm\u00e5s vil ved siden av innf\u00f8ring av boligskatt fjerne dokumentavgiften for alle under 35 \u00e5r, noe han mener i snitt vil gi 50.000 kroner i besparelser. Han vil ogs\u00e5 ha full formuesskatt for bolig nummer to og for dem som eier andres bolig.Forslaget blir imidlertid d\u00e5rlig mottatt i Arbeiderpartiet.\n\n\u2014 Problemene med sterk boligprisvekst handler f\u00f8rst og fremst om manglende boligbygging. Dette l\u00f8ses ikke gjennom skattesystemet, sier partiets finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen. (\u00a9NTB)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1637b2d2-4406-4a52-b969-48154bff3e1b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Forlenget-varetekt-for-drapssiktet-bror-349730b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:36Z", "text": "# Forlenget varetekt for drapssiktet bror\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:26\n\nPublisert: 18.jun.2007 21:47\n\n \nEn drapssiktet mann fra Stavanger samtykket mandag til ytterligere fire ukers varetektsfengsling. 34-\u00e5ringen er siktet for forsettlig drap p\u00e5 storebroren natt til 18. mai p\u00e5 Hundv\u00e5g i Rogaland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen drapssiktede har sittet i varetekt siden 21. mai, og nytt fengslingsm\u00f8te var berammet til mandag morgen. If\u00f8lge den siktede 34-\u00e5ringens advokat, Arvid Sj\u00f8din, hadde ikke politiet nok bevis for \u00e5 begj\u00e6re ny fengsling.\n\n\u2013 Ut fra sakens stilling valgte vi likevel \u00e5 samtykke til nye fire uker i varetekt, to av dem med brev\u2014 og bes\u00f8kskontroll. Slik saken st\u00e5r n\u00e5 har ikke politiet f\u00e5tt etterforsket tilstrekkelig, noe vi \u00f8nsker at de gj\u00f8r, sier Sj\u00f8din til NTB.\n\nDen siktede nekter fremdeles straffskyld for drapet p\u00e5 sin 37 \u00e5r gamle bror, som ble funnet d\u00f8d p\u00e5 et jorde i Hundv\u00e5g 18. mai, delvis forbrent og p\u00e5f\u00f8rt en rekke knivstikk.\n\nPolitiet var mandag morgen ikke tilgjengelig for kommentar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bccdf8a6-eeac-421d-9dd6-1fb07aca554f"} +{"url": "http://docplayer.me/3112430-Karakter-hos-militaere-ledere-og-mote-med-du-i-lys-av-krigsskolens-lederutdanningsprosjekt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:43Z", "text": "5 KS sitt nye lederutviklingskonsept Har en mer helhetlig tiln\u00e6rming, b\u00e5de til lederutvikling som begrep og til den praktiske anvendelsen av konseptet i utdannelsen. Det nye lederutviklingskonseptet refereres til som \"Offisersutvikling: KS konsept for lederutvikling.\n\n\n\n6 Offisersutvikling og m\u00f8tet med DU Offiserer utdannet fra KS skal lede. KS vil utvikle offiseren som profesjonsut\u00f8ver, med kompetanse til \u00e5 l\u00f8se de oppdrag han eller hun blir p\u00e5lagt. KS betrakter lederutvikling som offisersutvikling.\n\n\n\n7 Offisersutvikling og m\u00f8tet med DU Naturlig \u00e5 betegne den helhetlige lederutviklingsprosessen som offisersutvikling, med etablering av offiserskompetanse som overordnet m\u00e5lsetning. Tidligere: Oppdragsl\u00f8sningskompetanse\n\n\n\n\n\n15 Form\u00e5let med FoU-prosjektet Prosjektet er ment \u00e5 lede til verdifull kunnskap om hva karakter er, hvordan karakter kan utvikles, og dermed v\u00e6re et vesentlig bidrag til b\u00e5de seleksjon, utdanning og vurdering av offiserskvaliteter og egnethet som milit\u00e6r leder.\n\n\n\n16 Forutsetning i FoU-prosjektet Karakter antas \u00e5 v\u00e6re en egenskap noen har (og andre presumtivt mangler) i st\u00f8rre eller mindre grad.\n\n i st\u00f8rre\")\n\n\n\n### KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERAT\u00d8R. Foto: Morten Ovesen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc02940b-e749-4ca1-97f8-05add6d8dab4"} +{"url": "http://www.fosna-folket.no/nyheter/article3190500.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:26Z", "text": "\n\n - Skrevet av\u00a0 Kim Roger Asphaug\n\nPublisert: 08 juni 2012 15:14 PM Sist oppdatert: 08 juni 2012 15:14 PM\n\nEn fosning er i Fosen tingrett d\u00f8mt til betinget fengsel i 60 dager, med pr\u00f8vetid p\u00e5 to \u00e5r. Han er ogs\u00e5 d\u00f8mt til inndragning av 200.000 kroner. Mannen skal i 2008 ha kj\u00f8pt sprit p\u00e5 10-literskanner til eget bruk. I 2009 begynte han \u00e5 videreselge brennevinet, etter foresp\u00f8rsler fra bekjente. Etter hvert ble mannen kjent med to turister, som tilb\u00f8d ham \u00f8l og vin for videresalg. Dette skal han ha f\u00e5tt brakt p\u00e5 d\u00f8ra fire ganger. I tillegg til de store mengdene sprit, skal mannen ha videresolgt 199 kartonger med tre liter vin, samt 165 brett med \u00f8l. Domfelte mener han har kj\u00f8pt alkohol for cirka 500.000 kroner, med ei netto fortjeneste p\u00e5 80.000 kroner.\n\n\u00a0Mannen hadde ogs\u00e5 oppbevart to salonggev\u00e6rer i et ul\u00e5st kott p\u00e5 loftet, noe han ble d\u00f8mt for.\n\n** \nTilsto**\n\nFosningen erkl\u00e6rte straffskyld etter siktelsen. Han anmodet samtidig retten om \u00e5 ta hensyn til hans d\u00e5rlige \u00f8konomi, med tanke p\u00e5 betaling av inndragningsbel\u00f8p. Retten vektla i skjerpende retning at mengden alkohol var stor, samt at omsetninga foregikk over flere \u00e5r. I formildende retning vektla retten at mannen tilsto forholdene. At saken var blitt ett \u00e5r gammel ble ogs\u00e5 regnet som formildende. Straffen for bruddene p\u00e5 v\u00e5penloven er normalt bot. Forholdene ble regnet som straffskjerpende for fengselsstraffen.\n\n \n**Skj\u00f8nn**\n\nP\u00e5talemyndigheten foreslo fengsel i 60 dager og inndragning av bruttofortjenesten p\u00e5 580.000 kroner. Siktede mente inndragning av nettobel\u00f8pet p\u00e5 80.000 kroner var rimelig. Retten mente siktede har begrenset mulighet til \u00e5 betale 580.000 kroner. Samtidig mente retten at man burde inndra mer enn nettofortjenesten, siden forholdene hadde p\u00e5g\u00e5tt over flere \u00e5r. Dermed satte retten et skj\u00f8nnsmessig inndragningsbel\u00f8p p\u00e5 200.000 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e01df40f-2c2c-45b1-b5aa-3b3aab28fd7b"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/791487-Karpaltunnellsyndrom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:36Z", "text": "# Karpaltunnellsyndrom\n\nSkjult ID on. 1 aug. 2012 21:14 \n\nJeg har f\u00e5tt karpaltunnellsyndrom, lurer p\u00e5 om det er noen her inne som har / hatt det samme? Jeg skal opereres i oktober, men s\u00e5 kom brevet , det det stod at det ikke var prioritert. Jaja jeg m\u00e5 vist sm\u00f8re meg med tolmodighet og bite i meg smertene. \nDet er som \u00e5 ha en stor bolt i h\u00e5ndleddet og en bolt i h\u00e5nden. S\u00e5 alle de andre smertene som opptrer om natten. Har blitt storforbruker av pinexforte s\u00e5 n\u00e5 g\u00e5r jeg rundt i en evig rus.....\n\nSkjult ID med pseudonym Nurse on. 1 aug. 2012 21:17 \n\nDet er jo fritt sykehusvalg her til lands, s\u00e5 du kan jo unders\u00f8ke hvilke private klinikker som blir dekket av det offentlige og f\u00e5 fastlegen din til \u00e5 sende henvisning dit. Det kan korte ned ventetiden din betraktelig.... \n \nLykke til.\n\nSkjult ID med pseudonym Porfirij on. 1 aug. 2012 21:22 \n\nhttp://www.frittsykehusvalg.no/\n\nSkjult ID med pseudonym Porfirij on. 1 aug. 2012 21:23 \n\nEhm.. For \u00e5 utdjupe.. \n \nRing p\u00e5 800 41 004 s\u00e5 f\u00e5r du bistand ifm. val av sjukehus..\n\nSkjult ID on. 1 aug. 2012 22:50 \n\nJoda jeg er klar over at det er fritt sykehus valg, men de har funnet ut at jeg tydelig vis ikke har vondt nok....\n\nSkjult ID med pseudonym XXX on. 1 aug. 2012 23:00 \n\nDet bryr seg ikke det sykehuset som kan ta deg inn snart.. s\u00e5 sett i gang og s\u00f8k og god bedring\n\nSkjult ID med pseudonym XXX on. 1 aug. 2012 23:01 \n\nMed mindre du liker dette ruset og er villig til \u00e5 vente\n\nSkjult ID med pseudonym oo to. 2 aug. 2012 16:26 \n\nHvis du ikke har store smerter b\u00f8r du v\u00e6re takknemlig for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 venteliste\\!\\!\\! \nOm best er slipper du operasjon som sannsynligvis er st\u00f8rre belastning for h\u00e5nden din enn det \u00e5 vente og la kroppen fikse seg selv. \n \nFinn en dyktig massasjeterapeut/naprapat/akupunkt\u00f8r som kan hjelpe deg med \u00e5 massere/behandle spenningene i underarm og t\u00f8ye den. Grunnen til Karp er oftest at muskelaturen i h\u00e5nden har vokst fortere enn senen som holder musklene \"sammen\" (som i en tunnel) mellom underarm-h\u00e5ndledd ut mot h\u00e5ndflaten. Hvis du tar det med ro med h\u00e5nden en stund vil hele problemet sannsynligvis g\u00e5 over av seg selv.... \n \nDu har muligens gjort et eller annet som har utviklet muskelaturen for fort. F.eks ny i h\u00e5ndverker-faget, ny jobb med mer krevende hamring/skruing/saging/snekring, bygget hytte i sommer, blitt bodybilder p\u00e5 kort tid (eventuelt runket alt for mye?? hehe)\n\nSkjult ID med pseudonym Drake to. 2 aug. 2012 16:59 \n\nKjenner folk som har hatt stort hell med periodisk nedkj\u00f8ling ved slike symptomer, H\u00e5nda under krana, ut av vinduet mens man kj\u00f8rer, slike quickfixes. \n \nHar et r\u00e5d jeg ikke har fors\u00f8kt selv men som er s\u00e5 spr\u00f8tt att det kanskje kan v\u00e6re til hjelp, ta en Kondom, fyll den halvfull med kaldt vann og smett oppi to isbiter, knyt den igjen i enden, Knyt de to endene stramt rundt h\u00e5ndleddet, God natt, sov godt. \nOm du ikke har noen skarpe kanter i og rundt senga de, (smykker, klokker ringer) s\u00e5 slipper du \u00e5 v\u00e5kne klissv\u00e5t dagen derp\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a9c5c54-76dc-41b4-89cd-845ba1446a0b"} +{"url": "http://casinoservice.org/spilleautomater/jackpot-jester-50-000/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:45Z", "text": "Jackpot Jester 50 000 er en klassisk automat og er nye Jackpot 6000. Det er vel ingen hemmelighet at nordmenn elsker denne typen spilleautomater og denne er nok ingen unntak. Denne automaten er litt ekstra spesiell fordi den er basert p\u00e5 de beste av de beste. Du finner alle de flotte funksjonene du \u00f8nsker av en klassisk automat. Det er spillutvikleren NextGen som har laget denne flotte automaten og du kan spille automaten hos casinoer som f\u00f8rer spill fra denne spillprodusenten.\n\n## Spille Jackpot Jester 50 000\n\nSpilleautomaten har to forskjellige spillvinduer, et med standardspillet og et hvor du kan spille SuperGame med 100 mynt i innsats. Det er en stor innsats men da vil selvf\u00f8lgelig gevinstene matche din innsats. Du velger selv om du \u00f8nsker \u00e5 spille SuperGame for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 hente inn ekstra store gevinster. Dersom du ikke \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en innsats p\u00e5 100 mynt kan du spille p\u00e5 standardspillet s\u00e5 lenge du \u00f8nsker. Du har selvf\u00f8lgelig muligheten til \u00e5 vinne store gevinster her ogs\u00e5.\n\nSpilleautomaten har et originalt oppsett og du kan spille p\u00e5 3 hjul, 3 rader og 5 insatslinjer, dette gjelder b\u00e5de for SuperGame og standardspillet. Hovedspillet forg\u00e5r p\u00e5 det nederste vinduet og alle gevinster du f\u00e5r her vil bli overf\u00f8rt til SuperGame der du kan vinne de st\u00f8rste gevinstene. Du finner her en joker som fungerer p\u00e5 samme m\u00e5te som et wild symbol. Den vil hjelpe deg til \u00e5 f\u00e5 tre like symboler som vil gi gevinst. S\u00e5 dersom du f\u00e5r to kirseb\u00e6r og en joker vil den fungere som et tredje kirseb\u00e6r symbol og dermed gi gevinst.\n\n### Jackpot Jester 50 000 SuperGame\n\nSom sagt s\u00e5 har denne spilleautomaten et bonusspill som kalles SuperGame. Her satser du 100 mynter, men gevinstene vil helt klart v\u00e6re verdt den innsatsen. Dette spillet finner du i det \u00f8verste vinduet p\u00e5 spilleautomaten. N\u00e5r du kommer opp i 100 mynter i gevinster s\u00e5 vil du kunne spille p\u00e5 SuperGame. Du m\u00e5 ikke g\u00e5 over til dette spillet med en gang, du kan velge \u00e5 fortsette \u00e5 spille standardspillet lenger dersom du \u00f8nsker det. N\u00e5r du spiller p\u00e5 SuperGame har du muligheten til \u00e5 vinne hele 50 000 mynter det tilsvarer 50 000 euro. Dersom du har hellet med deg s\u00e5 vil du kunne dra i land en gevinst som kan hjelpe deg \u00e5 realisere noen dr\u00f8mme. Hvem vet kanskje det er du som har hellet med deg i dag. Pr\u00f8v denne spennende og morsomme automaten allerede i dag\\!\n\n## Jackpot Jester 50 000 jackpot\n\nDet er ingen jackpot p\u00e5 denne automaten selv om det kanskje virker som om det er gitt ut ifra navnet. Det er ingen progressiv jackpot, men du har muligheten til \u00e5 vinne hele 50 000 euro i SuperGame som er automatens bonusspill. Som du forst\u00e5r s\u00e5 har du muligheten til \u00e5 dra i land en stor gevinst selv om det ikke er en progressiv jackpot. For deg som ikke vet hva en progressiv jackpot er s\u00e5 er dette en pott som hele tiden vil vokse s\u00e5fremt noen spiller p\u00e5 automaten. Det er da ikke noen grense for hvor stor gevinsten kan bli. Denne automaten har en h\u00f8yeste gevinst som er satt til 50 000 euro som allikevel er veldig bra.\n\n## Jackpot Jester 50 000 bonus\n\nDersom du er p\u00e5 jakt etter en Jackpot Jester 50 000 bonus s\u00e5 er ikke dette et umulig oppdrag. det er viktig at du f\u00f8rst og fremst finner et casino som tilbyr spill fra NextGen som har utviklet dette spillet. Deretter s\u00e5 m\u00e5 du sjekke at casinoet tilbyr bonus til nye spillere. Du f\u00e5r som regel velkomstbonus hos de fleste casinoer s\u00e5 dette er nok ikke noe problem. Mange casinoer gir deg en innskuddsbonus i form av en prosentandel av det du setter inn. Hvis du setter inn 1000 kroner og f\u00e5r en bonus p\u00e5 100%, mottar du 1000 kroner ekstra i casino bonus. Det er som regel ikke noen regler p\u00e5 hvordan du skal benytte denne bonusen. Dermed er det ikke noe som hindrer deg \u00e5 bruke den p\u00e5 Jackpot Jester 50 000\u00a0dersom det er det du \u00f8nsker.\n\n### Norske Spilleautomater\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2304abc8-5525-4422-9202-cdaabd76c559"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Troeysteboka/I9788279591665", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:32:21Z", "text": "Tr\u00f8ysteboka er den tredje boka i serien med nyskrivne nynorske forteljingar. Etter dei to prisl\u00f8nna f\u00f8rste b\u00f8kene Godnattboka og Eventyrboka skriv forfattarane i denne boka om det \u00e5 trengje tr\u00f8yst og om \u00e5 gi tr\u00f8yst til andre. Desse forfattarane er med: Maria Parr, Erna Osland, Ingelin R\u00f8ssland, \u2026 LES MER Helga Gunerius Eriksen, Katrine Sele, Laura Djupvik, Brit Bild\u00f8en, Solfrid Sivertsen, R\u00f8nnaug Kleiva, Marita Liab\u00f8, Solveig Aareskjold, Bente Bratlund, Karl Seglem, Einar \u00d8kland, Stein Erik Lunde, Atle Hansen, Terje Hellesen, Lars M\u00e6hle, Tor Arve R\u00f8ssland, Arnt Birkedal og Roald Kaldestad. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Tr\u00f8ysteboka er den tredje boka i serien med nyskrivne nynorske forteljingar. Etter dei to prisl\u00f8nna f\u00f8rste b\u00f8kene Godnattboka og Eventyrboka skriv forfattarane i denne boka om det \u00e5 trengje tr\u00f8yst og om \u00e5 gi tr\u00f8yst til andre. Desse forfattarane er med: Maria Parr, Erna Osland, Ingelin R\u00f8ssland, Helga Gunerius Eriksen, Katrine Sele, Laura Djupvik, Brit Bild\u00f8en, Solfrid Sivertsen, R\u00f8nnaug Kleiva, Marita Liab\u00f8, Solveig Aareskjold, Bente Bratlund, Karl Seglem, Einar \u00d8kland, Stein Erik Lunde, Atle Hansen, Terje Hellesen, Lars M\u00e6hle, Tor Arve R\u00f8ssland, Arnt Birkedal og Roald Kaldestad. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28e887c3-067d-42be-886f-6fbdbb772488"} +{"url": "http://www.ma-norge.no/om-ma-general/om-ma", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:44Z", "text": "***MA - Norwegian Abstaining Motorists Association: \n****MA is an organization working towards preventing you from encountering intoxicated drivers on the road.* *MAs long-term goal is to ensure that no one should die or be injured as a result of driving while intoxicated. \n \n**MA - for rusfri trafikk** \n\n - MA er organisasjonen som arbeider for \u00e5 hindre at **du** m\u00f8ter en rusp\u00e5virket sj\u00e5f\u00f8r i trafikken. \n - MAs langsiktige m\u00e5l er at **ingen** skal d\u00f8 eller bli skadet som f\u00f8lge av rusp\u00e5virket kj\u00f8ring.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81a81b6c-14fa-426f-bccd-ded896058086"} +{"url": "http://www.scientologi.no/faq/inside-a-church-of-scientology/what-is-the-scientology-wedding.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00101-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:50Z", "text": "\n\nEkteskap er en hellig seremoni i nesten enhver religion og kultur. Den hellige forpliktelsen i et ekteskap danner grunnlaget for en stabil familie, en grunnleggende byggestein i ethvert samfunn. Slik utgj\u00f8r de hellige l\u00f8ftene, som brud og brudgom har gitt, et grunnlag, ikke bare for deres egen forening i ekteskapet, men bidrar til samfunnet som et hele.\n\nScientologer anerkjenner ekteskapet som en del av Andredynamikken (av tilv\u00e6relsens \u00e5tte Dynamikker). Andredynamikken omfatter sex, formering og\u00a0barneoppdragelse.\n\nFolk blir viet i ekteskap innenfor Scientologi-religionen ved \u00e5 bruke en av flere forskjellige bryllupsseremonier med varierende grad av formalitet. Hver av disse seremoniene omfatter tradisjonelle l\u00f8fter om lojalitet og hengivenhet. Les en av Scientologis bryllupsseremonier.\n\nScientologi-bryllupsseremonier utf\u00f8res av en Scientologi-prest med samme skikk og bruk for brylluper som i andre kirker: Bryllupsprossesjon, brudens foreldres tradisjonelle rolle, forlover, brudepike og den tradisjonelle plasseringet av respektive familier og venner.\u00a0\n\nFrem for alt er Scientologi-bryllup en gledelig feiring av det nye\u00a0ekteskapet.\n\nScientologi inneholder praktiske verkt\u00f8y som kan hjelpe ethvert ekteskap eller forhold. Selve Scientologi-bryllupsseremonien understreker de faktorene som kan sikre et suksessfullt forhold. Disse faktorene er affinitet, realitet og kommunikasjon \u2013 bestanddelene i forst\u00e5else. Dette er et grunnleggende prinsipp i\u00a0Scientologi.\n\nBegrepet A-R-C er representert av en trekant. Scientologer henviser til det som ARC-trekanten (uttalt \u00abA-R-C-trekanten\u00bb). Det f\u00f8rste hj\u00f8rnet i trekanten kalles *affinitet*. Ordet her brukes i betydningen \u00abkj\u00e6rlighet, \u00e5 like eller enhver annen emosjonell holdning\u00bb.\n\nDet annet hj\u00f8rne kalles *realitet*. Realitet kunne defineres som \u00abdet som later til \u00e5 v\u00e6re\u00bb. Det er, grunnleggende sett, enighet. Vi er enige med hverandre om hva som er virkelig og hva som ikke er\u00a0virkelig.\n\nDet tredje punktet er *kommunikasjon*. For \u00e5 forst\u00e5 sammensetningen av menneskelige forhold, er kommunikasjon viktigere enn affinitet og\u00a0realitet.\n\nDisse tre hj\u00f8rnene i trekanten er innbyrdes avhengige, da man ikke kan heve eller senke det ene hj\u00f8rnet uten \u00e5 p\u00e5virke de andre. Med andre ord, hvis det er noen man ikke liker spesielt godt, og hvis det ikke er noe grunnlag for enighet, er det ingen kommunikasjon. Uten kommunikasjon og et visst grunnlag av emosjonell respons, kan det ikke finnes noen realitet. Uten et visst grunnlag for enighet og kommunikasjon, kan det ikke finnes noen\u00a0affinitet.\n\nSett under ett, er affinitet, realitet og kommunikasjon bestanddelene i *forst\u00e5else*.\n\nDette kan umiddelbart ses som avgj\u00f8rende for et n\u00e6rt forhold som et ekteskap. Hvis et ektepar opprettholder en h\u00f8y grad av kommunikasjon og affinitet med hverandre, forbedrer de sitt ekteskaps eksistens (dvs. dets realitet). Hvis de faller ut av kommunikasjon med hverandre og ikke lenger har felles enigheter, vil deres f\u00f8lelser for hverandre forminskes og til slutt vil det ikke v\u00e6re noe\u00a0ekteskap.\n\nGrunnleggende prinsipper i Scientologi som disse, gir paret praktiske opplysninger som hjelper dem i et suksessfullt forhold.\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69eebf70-f090-4de9-ae50-63e81c1e3269"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2079636/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:23Z", "text": "## Presentasjon om: \"Er dette framtidsbilde ?. ELLER Hvorfor seniorressursen? Det er viktig \u00e5 skape et nytt syn p\u00e5 den store \"eldreb\u00f8lgen\" som kommer \u2013 ikke som en tsunami.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1 Er dette framtidsbilde ? \n\n 2 ELLER \n\n 3 Hvorfor seniorressursen? Det er viktig \u00e5 skape et nytt syn p\u00e5 den store \"eldreb\u00f8lgen\" som kommer \u2013 ikke som en tsunami av omsorgsbehov, men som en seniorressurs utl\u00f8st av livslyst i en kulturkontekst. Identitet skapes i offentlige relasjoner. Ved pensjonsalder opph\u00f8rer identitetspendlingen mellom offentlig og privat arena. M\u00f8ter og aktiviteter kun sammen med andre eldre p\u00e5 eldreinstitusjoner av ulike slag gir lett en identitetspeiling som forsterker m\u00f8tet med alderdommen, og fremmer fokus p\u00e5 alder og behov for omsorg. Det er viktig \u00e5 ha fokuset p\u00e5 interesser, evner, engasjement og muligheter innen kultur og de \u00e5pne kulturarenaer. Vi m\u00e5 fokusere p\u00e5 seniorene som lysts\u00f8kende akt\u00f8rer og mulighetsskapere for andre. \n\n 4 Seniorressursen Definisjon Seniorressursen best\u00e5r av aktive pensjonister som p\u00e5 frivillig basis bruker sin tid og sine evner til \u00e5 v\u00e6re en ressurs for andre innen kunst og kultur. M\u00e5lgruppe: Pensjonister som p\u00e5 frivillig basis \u00f8nsker \u00e5 engasjere seg innen kultursektoren som mentorer, medvirkere, planleggere eller d\u00f8r\u00e5pnere. Det er \u00f8nskelig \u00e5 rekruttere bredt, og med utgangspunkt i ulike livserfaringer og fagbakgrunn. \n\n 5 M\u00c5L Seniorressursen skal, basert p\u00e5 lyst, livserfaring og kompetanse, sette i gang/medvirke i ulike tiltak som fremmer \u00f8kt livskvalitet. M\u00e5la for den enkelte deltaker skal v\u00e6re at det f\u00f8les meningsfylt \u00e5 delta \u2013 gir deg \"noe\" en f\u00f8ler seg inkludert i den eller de aktiviteter en blir med p\u00e5 en f\u00f8ler seg myndiggjort/har innflytelse p\u00e5 det en involveres i. Seniorressursen skal v\u00e6re en ressurs for \u00e5 aktivisere andre, og fungere som mentorer og medvirkere i en kunst og kulturkontekst innen Frivillige lag Arrangementer Sm\u00e5 og frie kulturn\u00e6ringer (jfr Telemarksforsknings definisjon) Offentlig kulturvirksomhet Offentlig kulturvirksomhet.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e34efbe-4134-4da7-ba00-47c2f315e5ba"} +{"url": "http://docplayer.me/2426085-Kirkelig-vigselsrett-i-lys-av-ekteskapsloven-av-2008-innledning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:33:39Z", "text": "2 internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter av Konvensjonen som ble gjort til norsk lov i 1999 (\u00abMenneskerettsloven\u00bb i Lov av 21. mai 1999 nr. 30), legger til grunn at ekteskapet gjelder mann og kvinne, og at familien som den grunnleggende enhet i samfunnet har krav p\u00e5 statens beskyttelse. Ogs\u00e5 andre menneskerettighetskonvensjoner samt utallige spesial konvensjoner om ekteskap omfatter kun heterofile forhold. Den bibelske skapertro forst\u00e5r ekteskapet p\u00e5 en lignende m\u00e5te. Samlivet mellom mann og kvinne er Guds gode ordning gitt f\u00f8r syndefallet for \u00e5 sikre slektens opprettholdelse. P\u00e5 denne m\u00e5te inng\u00e5r kj\u00f8nnspolariteten som et av de grunnleggende trekk ved menneskelivet. Den fysiske omfavnelse mellom mann og kvinne tjener Guds form\u00e5l. Fordi det legemlige er Guds gode gave til mennesket, utelukkes enhver prinsipiell dualisme mellom det \u00e5ndelige og det materielle i tilv\u00e6relsen. Forestillingen om et likekj\u00f8nnet ekteskap frikopler det seksuelle samkvemmet fra den naturlige ordning. Bortfallet av prokreasjon betyr at kj\u00f8nnsakten forst\u00e5s som en slags \u00abren kj\u00e6rlighet\u00bb uten annen begrunnelse enn det erotiske. Individet s\u00f8ker p\u00e5 denne m\u00e5ten intimitet utenfor rammen av familien. Skulle man i et slikt forhold \u00f8nske \u00e5 f\u00e5 barn, kan dette ikke virkeliggj\u00f8res som p\u00e5 naturlig m\u00e5te. L\u00f8srevet fra kj\u00f8nnspolariteten m\u00e5 barnet konstrueres ved hjelp av medisinsk teknikk. Siden menneskets biologiske identitet fornektes, fremst\u00e5r inseminasjonen som det \u00abmyndige menneskets\u00bb herred\u00f8mme over naturen, en slags \u00e5ndens seier over materien. Det legemlige forst\u00e5s om en skranke mennesket som \u00e5ndsvesen s\u00f8ker \u00e5 overvinne i \u00f8nsket om \u00e5 realisere seg selv. Ideologien i den nye ekteskapsloven bryter derved p\u00e5 en avgj\u00f8rende m\u00e5te med den bibelske grunntanken at Gud har skapt mennesket som mann og kvinne for at de sammen skal v\u00e6re \u00abett kj\u00f8d\u00bb (1 Mos 2:24; Mt 19:6). Bibelsk perspektiv p\u00e5 ekteskapet At mennesket er skapt som mann og kvinne, er en viktig side ved menneskets gudbilledlighet (1 Mos 1:28). Kj\u00f8nnsforskjellen er fundamental b\u00e5de for menneskets tilblivelse og selvforst\u00e5else, og er derfor ikke tilfeldig, men uttrykk for Guds skapervilje.\n\n\n\n3 Ekteskapet er innstiftet av Gud (1 Mos 2:24), og forst\u00e5s i samsvar med Den hellige skrift som en offentlig troskapspakt inng\u00e5tt mellom \u00e9n mann og \u00e9n kvinne. I denne enhet virkeliggj\u00f8r Gud sin vilje ved \u00e5 skape nytt liv i og med barna. Barn er den mest dyrebare gave fra Gud. Familien, forst\u00e5tt som fellesskapet av mor og far og barn, skal ivareta barnets rett til og behov for \u00e5 kjenne og \u00e5 f\u00e5 omsorg fra sine biologiske foreldre s\u00e5 langt det er mulig. Likeledes utgj\u00f8r familien som gudgitt institusjon fundamentet for foreldreretten og ansvaret. Hvis staten griper inn i foreldremyndigheten, overskrider den sin rett. Det kristne ekteskapet inng\u00e5s \u00abi Herren\u00bb (1 Kor 7:39). Samlivet mellom de to har sitt forbilde i det gjensidige kj\u00e6rlighetsforholdet mellom Kristus og kirken (Ef. 5:32). Slik lever ektefellene ut sitt kall i det daglige liv og under Guds l\u00f8fte (Kol 3:23). Ektemann og hustru skal \u00abelske og \u00e6re hverandre\u00bb og \u00abhjelpe hverandre frem mot det evige liv\u00bb for at de sammen skal arve \u00ablivet og n\u00e5den\u00bb (1 Pet 3:7). Den kristne familien er derfor kalt \u00abden lille menighet\u00bb. Vigselsretten som problem Ekteskapsinstitusjonen har b\u00e5de en privat og en offentlig side. I v\u00e5rt moderne samfunn er ekteskapet som institusjon ivaretatt ved at det inng\u00e5s i samsvar med bestemmelser i lovgivningen. I Norge har vi dessuten den ordning at vigsler i registrert trossamfunn kan gis rett til \u00e5 forest\u00e5 ekteskapsinng\u00e5else p\u00e5 statens vegne. Lovene som kom i 2008, endret radikalt ekteskapsinstitusjonen og familiens stilling i samfunnet. Det ble gitt: mulighet til \u00e5 inng\u00e5 ekteskap mellom personer av samme kj\u00f8nn, anledning til \u00e5 f\u00e5 barn ved kunstig befruktning i lesbiske parforhold, og fars rettigheter og plikter er avskaffet i forhold til barn unnfanget ved kunstig befruktning i slike forhold. Dermed samsvarer norsk lovgivning ikke lenger med naturens orden. Videre er lovens virkninger ikke bare et brudd med kristen tro og virkelighetsforst\u00e5else, men ogs\u00e5 med v\u00e5r historie og tradisjon. Kirkelig vigsel p\u00e5 statens vegne er med dette blitt en uholdbar ordning. Kristne trossamfunn kan ikke forvalte en lovgivning som fundamentalt bryter med kristen tro og l\u00e6re.\n\n\n\n4 Dette n\u00f8dvendiggj\u00f8r en ny vurdering av kirkelig vigselspraksis og reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt trossamfunnene fortsatt kan samvirke med og bist\u00e5 staten ved ekteskapsinng\u00e5else. I denne situasjon blir utfordringen for kirkene finne frem til en kirkelig vigselspraksis som er teologisk og juridisk holdbar. Inng\u00e5else av ekteskap Kirkesamfunn og menigheter som frasier seg vigselsretten, m\u00e5 ikke desto mindre sikre ektefellene en juridisk og \u00f8konomisk ordning. I en rekke land fungerer den religi\u00f8se seremoni som et tillegg til den sivilrettslige ekteskapsinng\u00e5else. I lys av en slik todeling synes to modeller \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig aktuelle: En l\u00f8sning ville v\u00e6re at brudeparet f\u00f8rst blir gift hos statlig vigsler. Etter denne sivilrettslige inng\u00e5else f\u00f8lger s\u00e5 full kirkelig vigsel. Denne l\u00f8sning inneb\u00e6rer at den kirkelige vigsel \u00abvaliderer\u00bb det borgerlig inng\u00e5tte ekteskap som et kristelig legitimt ekteskap. Brudeparet f\u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten to vigselsattester, men den kirkelige vil kun ha religi\u00f8s og kirkerettslig gyldighet. En annen mulighet er at brudeparet inng\u00e5r full kirkelig vigsel uten registrering hos sivile myndigheter. Ekteskapet b\u00e6res da av kirkesamfunnets forst\u00e5else av ektepaktens mening og forpliktelser. P\u00e5 dette grunnlag utsteder kirkesamfunnet vigselsattest. Forut for vielsen m\u00e5 imidlertid brudeparet ha ordnet sitt ekteskaps \u00f8konomiske og juridiske sider gjennom sivilrettslige avtaler dem i mellom. I valget mellom de to modeller vil vi anbefale f\u00f8rst nevnte l\u00f8sning, da et statlig anerkjent heterofilt ekteskap anerkjennes i utlandet i lang st\u00f8rre grad enn ikke-statlig registrerte samliv. Avsluttende anbefalinger Vi oppfordrer de kristne trossamfunn og menigheter som deler v\u00e5r forst\u00e5else av den nye ekteskaps- og familielovgivningen, til \u00e5 frasi seg vigselsretten. Det er en grense for hvor langt trossamfunnene og menigheter kan samvirke med en stat som p\u00e5 grunnleggende m\u00e5te bryter med almenetiske og kristne normer for ekteskapet. I stedet for kirkelig vigselsrett har vi i det foreg\u00e5ende skissert to alternative modeller for kristen ekteskapsinng\u00e5else. Den anbefalte l\u00f8sning er at brudeparet f\u00f8rst registrerer statlig ekteskap hos byfogden, etterfulgt av en fullgyldig ekteskapsinng\u00e5else i kirken. En annen mulighet er \u00e5 foreta kirkelig vigsel uten borgerlig registrering, dvs. at ekteskapet inng\u00e5s i\n\n\n\n5 kirken etter at de rettslige og \u00f8konomiske sider ved samlivet f\u00f8rst er blitt sikret gjennom den relevante lovgivning og privatrettslige avtaler. Begge modeller forutsetter at trossamfunnene utarbeider egne vigselsregistre og attester. P\u00e5 lengre sikt b\u00f8r det arbeides for at myndighetene anerkjenner rettsvirkningene av en kirkelig vigsel uten hjemmel i den n\u00e5v\u00e6rende norske ekteskapslov. Bergen og Oslo, 21. desember 2009 Jan Bygstad (sign.) Roald Flemestad (sign.) Bernt Oftestad (sign.) Reidar Paulsen (sign.) Helge J. Thue (sign.)\n\n Roald Flemestad (sign.) Bernt Oftestad (sign.\")\n\n.\") EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og S\u00f8nnens og den Hellige \u00c5nds navn. Amen. V\u00e5r Herres Jesu Kristi n\u00e5de, Guds kj\u00e6rlighet og den Hellige \u00c5nds samfunn v\u00e6re med dere alle. Og med din \u00e5nd. B\u00f8nn Gud, du har opph\u00f8yet\n\n FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR D\u00c5P D\u00e5psbarna med foreldre og s\u00f8sken g\u00e5r inn i prosesjon n\u00e5r gudstjenesten starter, til sitteplasser p\u00e5 f\u00f8rste rekke. D\u00e5pen kommer etter GLORIA-leddet i gudstjenesten,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6a83852-b127-4bec-9d2f-f34723c8241c"} +{"url": "http://tiff.no/nyheter/tiff2012-priser-til-elena-og-play", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:36Z", "text": "\n\nELENA\n\n \nDen russiske filmen ELENA av Andrej Zvjagintsev stakk av med b\u00e5de festivalens hovedpris \"Aurora\" og kritikerprisen under prisutdelingen p\u00e5 TIFF l\u00f8rdag kveld. Ruben \u00d6stlunds PLAY fikk ogs\u00e5 to priser.\n\n\n\n \nDet ble dobbeltseier for den russiske filmskaperen\u00a0Andrej Zvjagintsev da prisene p\u00e5 Troms\u00f8 Internasjonale Film Festival l\u00f8rdag ble delt ut. Filmen er ogs\u00e5 en av de mest bes\u00f8kte under festivalen.\n\nDen gjeveste prisen, Aurora-prisen, gikk til ELENA. Det gjorde ogs\u00e5 filmkritikernes egen pris, FIPRESCI-prisen.\n\n\\- Prisvinneren er et stilsikkert og fascinerende kammerspill fra Russland. Personlige motsetninger og tragedier veves inn i en samfunnsmessig ramme p\u00e5 en overbevisende m\u00e5te. Regiss\u00f8ren skaper en nerve gjennom fremragende og troverdig skuespill, overbevisende vendinger, effektiv bruk av Philip Glass' drivende musikk og stilsikker milj\u00f8skildring. Juryen h\u00e5per at filmen f\u00e5r kinodistribusjon og snarlig oppsetning p\u00e5 norske kinoer, uttaler Aurora-juryen.\n\n\u00a0\n**Tysk drama** \nDon Quijote-prisen, som deles ut av den internasjonale paraplyorganisasjonen for filmklubber, delte ut sin pris til den tyske filmen\u00a0STOPPED ON TRACK (HALT AUF FREIER STRECKE)**\u00a0**av regiss\u00f8r Andreas Dresen. I sin uttalelse sier juryen:\n\n\\-\u00a0FICC-juryen tildeler Don Quijote-prisen til en film som tok en stor risiko. Den balanserer p\u00e5 en tynn linje, og kunne lett ha falt hen til klisjeer. Den handler om \u00e5 takle d\u00f8den, men ogs\u00e5 om \u00e5 takle livet, og ikke uten humor. I hele filmen ser vi sv\u00e6rt overbevisende skuespillere, b\u00e5de barn og voksne. Samspillet mellom regiss\u00f8ren og skuespillerne er f\u00f8lbart. Og vi fant Don Quijote i denne filmen, i rollen til en far som er d\u00f8ende av kreft.\u00a0\n\n**Svensk fredsfilm** \nDet var den mye omtalte svenske filmen\u00a0PLAY av Ruben \u00d6stlund som fikk Den Norske Fredsfilmprisen. Fra juryens begrunnelse heter det blant annet:\n\n\\-\u00a0Den norske fredsfilmprisen 2012 g\u00e5r til en film som p\u00e5 en kraftfull m\u00e5te klarer \u00e5 fange den komplekse psykologien som finnes i den kulturelle volden blant dagens ungdom. Filmen kaster et kritisk blikk p\u00e5 den \u00f8kende fremmedgj\u00f8ring som finnes i dagens skandinaviske samfunn og tar opp noen av de mest presserende problemene i v\u00e5r tid: forvitringen av det individuelle ansvaret, frafallet av empati, den voksende apati og likegyldighet.\u00a0\n\n**Troms\u00f8palmen** \nPrisen Troms\u00f8palmen g\u00e5r til den beste filmen i kort- og dokumentarfilmprogrammet Film Fra Nord. Vinneren f\u00e5r 5000 euro. \u00c5rets vinner er Line Klungseth Johansen for sin film FLIMMER. I sin uttalelse sier juryen:\n\n\\- Med Troms\u00f8palmen \u00f8nsker juryen \u00e5 hedre et vellykket resultat av den vanskelige prosessen med \u00e5 finne et s\u00e6regent og personlig filmspr\u00e5k b\u00e5de i forhold til lyd og bilde. Filmen er en poetisk utforsking av identitet, idet den forteller en historie om en privat erfaring i et multidimensjonalt, g\u00e5tefullt spr\u00e5k med overraskende ass\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7be46dc8-faa8-4f87-abb7-dea3f08ce99f"} +{"url": "http://www.unbornchikken.com/2011/12/21/pa-jakt-etter-riktig-skjermskrift/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:10:46Z", "text": "# \n\n# the unborn chikken\n\n# P\u00e5 jakt etter riktig\u00a0skjermskrift\n\n\n\n*Dette er eit gjesteinnlegg skriven av Per Arne Flatberg. Han jobbar med mykje rart hj\u00e5 Palografen i Bergen. I tillegg til typografi og anna som typografar og grafikarar styrer med, er han ogs\u00e5 oppteken av \u00e5 trykke riktig. Her tek han for seg skrifta du ser p\u00e5\u00a0skjermen:*\n\n## P\u00e5 jakt etter den rette\u00a0skjermfonten\n\nApple har nylig tatt vekk og lagt til fonter i sitt iBooks-program p\u00e5\u00a0iPad.\n\nEndringen fikk meg til \u00e5 p\u00e5 nytt tenke over hva som er de beste fontene for bruk p\u00e5 skjerm. For oss som driver med webdesign eller webproduksjon, er tvangstr\u00f8yen med et begrenset sett fonter omsider tatt av oss i og med CSS3, diverse smarte l\u00f8sninger for fontbruk som Google Web Fonts, TypeKit og en rekke andre leverand\u00f8rer. Vi kan stort sett bruke hvilke fonter vi vil. Men b\u00f8r\u00a0vi?\n\n### Oppl\u00f8sningen\n\nFrem til for ganske f\u00e5 \u00e5r siden, holdt vi oss ofte til groteskfonter med stor x-h\u00f8yde og relativt f\u00e5 detaljer. \u00c5rsaken til dette var selvsagt den relativt lave oppl\u00f8sningen p\u00e5 dataskjermene vi bruker. Oppl\u00f8sningen er blitt h\u00f8yere n\u00e5, og det er ikke uvanlig \u00e5 se ordin\u00e6re skjermer med en oppl\u00f8sning p\u00e5 120-150 ppi. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt vesentlig bedre l\u00f8sninger for hinting og antialiasing av skrift innbygd i operativsystemene. Det burde endre spillereglene for hva slags skrifter vi bruker. Her har jeg skalert opp Myriad Pro til oppl\u00f8sningen 12 punkt skrift har p\u00e5 en iPhone 4 (En noks\u00e5 komplett oversikt over standard oppl\u00f8sninger finner du hos\u00a0Wikipedia):\n\n\n\nOg her er de samme vist i 96\u00a0ppi:\n\n\n\nDet er enkelt \u00e5 se noen av knepene som brukes for \u00e5 gj\u00f8re fontene mere lesbare. Samtidig er det enkelt \u00e5 se at vi ikke har mye detaljer som kan vises n\u00e5r vi g\u00e5r ned i\u00a0oppl\u00f8sning.\n\nArgumentet med oppl\u00f8sning for \u00e5 bruke fonter som Georgia og Verdana p\u00e5 skjerm er dermed fortsatt gyldig for design som retter seg mot ordin\u00e6re skjermer. Det er derimot gode grunner til at designet for mobile enheter som iPhone, iPad, Kindle eller Android-nettbrett godt kan v\u00e6re\u00a0annerledes.\n\n### Hva styrer lesbarhet p\u00e5 nettbrett?\n\nMed s\u00e5pass h\u00f8y oppl\u00f8sning som vi faktisk har p\u00e5 nettbrett og ikke minst smarttelefoner, er det lite som skiller skriftkvaliteten fra det vi faktisk f\u00e5r p\u00e5 papir. Likevel opplever mange at det er lettere \u00e5 lese tekst p\u00e5 papir enn p\u00e5 skjerm. Hva skyldes\u00a0det?\n\nFor min del handler det mye om kontrastforholdet mellom teksten og bakgrunnen. Forskjellen mellom \u00e5 lese p\u00e5 en iPad og en tradisjonell Kindle med \u00abe-ink\u00bb er dramatisk. Det er rett og slett mye mer behagelig \u00e5 lese p\u00e5 en Kindle. Det skyldes i all hovedsak kontrasten. Der en iPad er laget for \u00e5 v\u00e6re en alt-mulig sak, er Kindle laget for \u00e5 lese\u00a0tekst.\n\nDersom det er slik at en lavere kontrast (selvsagt innenfor rimelighetens grenser) gir en bedre leseopplevelse, vil dermed ett naturlig f\u00f8rste steg v\u00e6re \u00e5 velge fonter med tynnere grunnlinjer. I st\u00f8rre tekstmengder vil det v\u00e6re vesentlig lettere \u00e5 lese en font som Georgia (som brukes p\u00e5 denne siden) enn for eksempel Myriad. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re gode grunner til \u00e5 redusere kontrasten ved \u00e5 la teksten v\u00e6re m\u00f8rk gr\u00e5 og/eller bakggrunnen v\u00e6re lys\u00a0gr\u00e5.\n\n### S\u00e5 hvilke fonter skal jeg bruke?\n\nTilbake til utgangspunktet: Hvilke fonter er best for lesing p\u00e5 skjerm i 2012? Jeg synes Apple gj\u00f8r mye rett n\u00e5r det gjelder lesbarhet. Derfor tar jeg ett lite hint derfra, og satser p\u00e5 Athelas og Seravek neste\u00a0\u00e5r.\n\nHva gj\u00f8r\u00a0du?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d52ac4c-3ab7-44dc-a856-f913e84d924a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Spakone-fant-dod-kvinne-439361b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:02Z", "text": "# Sp\u00e5kone fant d\u00f8d kvinne\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:46\n\nPublisert: 13.sep.2005 06:54\n\nPolitiet i Nord-Italia har funnet levningene etter en kvinne som forsvant sporl\u00f8st for tre \u00e5r siden.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOpplysninger fra en sannsigerske f\u00f8rte politifolkene p\u00e5 rett spor, meldte italienske medier denne uken.\n\nKvinnens fortvilte foreldre drev sin egen leteaksjon i nesten tre \u00e5r, f\u00f8r de henvendte seg til den 55 \u00e5r gamle Maria Rosa Busi, som sier hun er synsk. Busi sa at liket av den savnede kvinnen l\u00e5 p\u00e5 120 meters dybde i Como-innsj\u00f8en noen mil nord for Milano.\n\nDa en miniub\u00e5t med undervannskamera gikk ned p\u00e5 stedet Busi hadde angitt, viste det seg at kvinnen ganske riktig l\u00e5 der. Maria Rosa Busi sier den d\u00f8de kvinnen selv kom til henne i et syn og fortalte hvor foreldrene skulle lete.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "947b2304-8cef-419f-bc4c-8c74c6349afa"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Muenchen-Maritim-Hotel-Munich.12859.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:57Z", "text": " 8.7 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.3 \"**93%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.6 \"**76%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 7.9 \"**79%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n \n 8.6 \"**86%** var forn\u00f8yde med romservicen.\"\n\n 8.5 \"Meget bra beliggenhet.\"\n \n 9.9 \"**99%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 9.5 \"**95%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n\n vurdering fra \n Komfortable rom, gode madrasser, fredelig beliggenhet, bra TV-utvalg, meget god frokost. Sv\u00e6rt h\u00f8flig og serviceminded personale. TV litt uskarp. Kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt litt st\u00f8rre. Mangler flyttbar leselampe.\n Vurdert nov 2008 av Anonymt\n\n Rent og pent hotell med sentral beliggenhet Nei\n Vurdert jun 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Komfortable rom, gode madrasser, fredelig beliggenhet, bra TV-utvalg, meget god frokost. Sv\u00e6rt h\u00f8flig og serviceminded personale. TV litt uskarp. Kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt litt st\u00f8rre. Mangler flyttbar leselampe.\n Vurdert nov 2008 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a91252a1-be07-447d-a35e-de5a4b569b79"} +{"url": "https://insideflyer.no/sas-eurobonus-tjen-4-000-ekstrapoeng-med-avis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:10Z", "text": "## SAS EuroBonus: Tjen 4 000 ekstrapoeng med Avis\n\n 27. januar, 2015 by Henning\n\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**N\u00e5 kan du opptjene hele 4 000 ekstrapoeng p\u00e5 din EuroBonus-konto n\u00e5r du bestiller leiebil gjennom Avis.**\n\nForutsetningen er at leieperioden er p\u00e5 minst 4 dager, i tidsrommet 1. april til 30. september. Ved leieperioder p\u00e5 2-3 dager, vil du tjene 2 000 ekstrapoeng.\n\nI tillegg til ekstrapoengene f\u00e5r du ogs\u00e5 15% rabatt p\u00e5 leien, samt en ekstra sj\u00e5f\u00f8r gratis.\n\nTilbudet m\u00e5 bestilles innen 9. februar.\n\n**Klikk her for \u00e5 komme til tilbudet.**\n\nBetilngelser og vilk\u00e5r:\n\n> 1\\. Only valid for reservations created in the period 1st January to 9th February 2015 and with rental period 1st April to 30th September 2015. \n> 2\\. Valid for all rentals in Europe, Middle East and Africa. \n> 3\\. 3,500 Extrapoints awarded for 4 days or longer rentals. In addition you will be awarded 500 Extrapoints when booking via www.avisworld.com/EuroBonus. For 2 to 3 days rentals you will be awarded 1,500 Extrapoints, with the option to earn additional 500 Extrapoints when booking via www.avisworld.com/EuroBonus. For 1 day rentals you will be awarded 500 Extrapoints, with the option to earn additional 500 Extrapoints when booking via www.avisworld.com/EuroBonus. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "09a18296-9329-41a5-bca3-8732043705f9"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/innbrudds-bandene-herjer-fortsatt/19.3477", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:03:10Z", "text": "## Innbrudds-bandene herjer fortsatt\n\n\n\n\u00a0\nI oktober, november og desember har det v\u00e6rt innbruddsb\u00f8lge i Groruddalen. N\u00e5 ber politiet om at vi passer ekstra godt p\u00e5 i juleh\u00f8ytiden.\n\nSkrevet av: \nKenneth Fossheim\n\nPublisert: \n20.12.2013 kl 11:54\n\nSent i november skrev Akers Avis Groruddalen om politiet som mente at m\u00f8rketiden var blitt den nye h\u00f8ysesongen for innbrudd. I desember har bandene fortsatt sine herjinger. \n \nI Groruddalen har det, if\u00f8lge Stovner-politiet, v\u00e6rt 20 innbrudd s\u00e5 langt i julem\u00e5neden. \n \n\\- Statistikken tilsier at innbruddene fortetter. Vi har mer enn et innbrudd om dagen og de skjer stort i omr\u00e5der n\u00e6r t-banelinje 2 og 5, sier politif\u00f8rstebetjent Line Henriksen. \n \nInnbruddene skjer hovedsaklig i leiligheter p\u00e5 f\u00f8rste plan. Om kysten er klar og leiligheten er m\u00f8rklagt, tar tyvene seg inn via balkongd\u00f8rer. De er p\u00e5 jakt etter lett omsettlig gjenstander, som for eksempel smykker, mobiltelefoner og nettbrett. \n \n\\-\u00a0 Vi har p\u00e5grepet en person med tyvgods fra et \u00e5sted, men vi vet forel\u00f8pig ikke om han kan knyttes opp til de andre innbruddene, sier Henriksen. \n \nN\u00e5 \u00f8nsker hun \u00e5 advare befolkningen mot innbruddstyvene. I jula er det mange som reiser bort, og politiet er redd de kriminelle kommer til \u00e5 v\u00e6re aktive i ukene som kommer. \n \n\\-\u00a0 Naboer b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 vakt for hverandre. Om man ser noe mistenkelig i nabolaget, s\u00e5 m\u00e5 politiet kontaktes, sier Henriksen. \n \nAndre tips for \u00e5 holde tyvene p\u00e5 avstand er \u00e5 unng\u00e5 full postkasse og tom s\u00f8ppelkasse. \u00c5 la et lys st\u00e5 p\u00e5 eller \u00e5 plassere kaffekoppen p\u00e5 stuebordet kan ogs\u00e5 v\u00e6re nok til \u00e5 skremme tyvene vekk. Verdisaker b\u00f8r ikke \u00e5 st\u00e5 synlig.\n\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRegjeringen skapte debatt da det kom fram at de \u00f8nsker \u00e5 flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo og politih\u00f8gskolen st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 lista. Ola Elvestuen (V) gjentar likevel ordene han selv brukte i valgkampen i 2011; f\u00e5 politih\u00f8gskolen til Groruddalen. Selv om utflyttings-lista er et kompromiss mello...\n\n## \u2013\u00a0Useri\u00f8st\\!\nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\n - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7daee65c-5a38-44dc-b7b0-56be066766c1"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/samfunnsutvikling/borgenprosjektet/livet-pa-borgen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:54Z", "text": "# Livet p\u00e5 Borgen: Rapport om levek\u00e5r og oppvekstvilk\u00e5r\n\nRapporten Livet p\u00e5 Borgen gir et innblikk i levek\u00e5r, oppvekstvilk\u00e5r og n\u00e6rmilj\u00f8 p\u00e5 Borgen.\n\nLivet p\u00e5 Borgen er bestilt av politikerne i Asker kommunestyre. De \u00f8nsket kunnskap som grunnlag for fremtidig utvikling av Borgenomr\u00e5det.\n\nKunnskapsgrunnlaget skal hjelpe oss \u00e5 f\u00e5 fram fakta om Borgen og de som bor der, vise hvordan de kommunale tjenestene (barnehager, skoler og helsetjenester) virker, og hvordan ting henger sammen p\u00e5 Borgen. Med et slikt kunnskapsgrunnlag har vi gode forutsetninger for \u00e5 ta gode valg i videre utvikling av omr\u00e5det.\n\n## Omfattende datamateriale\n\nRapporten er basert p\u00e5 et omfattende innsamlet datamateriale om levek\u00e5r, oppvekstsvilk\u00e5r og n\u00e6rmilj\u00f8kvaliteter p\u00e5 Borgen, og tar ogs\u00e5 med innbyggernes egne fortellinger. Materialet er unders\u00f8kt og analysert i lys av forskning p\u00e5 flere fagomr\u00e5der. Dataene er sammenliknet med data for Asker, Akershus og Norge.\n\nRapporten kommer i en fullversjon og en kortversjon, som er en sammenfatning av hovedfunnene i fullversjonen. \u00a0\n\n - Livet p\u00e5 Borgen. Kortversjon av Rapporten Livet p\u00e5 Borgen (PDF)\n - Livet p\u00e5 Borgen. Rapport om levek\u00e5r og oppvekstvilk\u00e5r p\u00e5 Borgen 2015 (fullversjon PDF)\n\nVi \u00f8nsker at flest mulig setter seg inn i rapporten, slik at vi sammen kan lage et kart for veien videre p\u00e5 Borgen.\n\n## Har du innspill eller sp\u00f8rsm\u00e5l?\n\nBorgenprosjektet ble etter innspill fra innbyggerne etablert i 2013, med m\u00e5l om \u00e5 styrke leve- og oppvekstvilk\u00e5rene p\u00e5 Borgen. Det finnes mange ressurser i omr\u00e5det, og de skal mobiliseres for \u00e5 finne best mulige l\u00f8sninger i utvikling av lokalsamfunnet.\n\n## Gyrid Mangersnes\n\nProsjektleder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39226db7-6ff0-4eda-adcd-52634efefbb3"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Oddekalv---Direkte-uvettig-198615b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:33Z", "text": "# Oddekalv: - Direkte uvettig\n\nDet viktigste ved en oljekatastrofe er \u00e5 f\u00e5 avlivet tils\u00f8lt sj\u00f8fugl s\u00e5 fort som mulig, mener leder for Norges Milj\u00f8vernforbund, Kurt Oddekalv.\n\n 18. jan. 2009 06:00, oppdatert 08:20 \n\n\u2014 \u00c5 bruke ti tusen kroner for \u00e5 redde en sj\u00f8fugl er direkte uvettig. Ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 grunn av pengene, men disse redningsaksjonene f\u00f8rer bare til mer lidelse for fuglene. Dessuten sprer det milj\u00f8gifter i n\u00e6ringskjeden, noe som igjen kan f\u00f8re til skader p\u00e5 rovfugler. Det beste er \u00e5 avlive dem, mest mulig humant, og hurtigst mulig. Det eneste unntaket er utrydningstruede arter, sier Oddekalv.\n\n\u2014 Hvorfor f\u00f8rer vaskingen til mer lidelse?\n\n\u2014 Selv om jeg skj\u00f8nner at innfanging og vasking er velment, s\u00e5 m\u00e5 vi huske at det \u00e5 bli fanget av mennesker er en grusom opplevelse for ville fugler. Det er direkte inhumant \u00e5 p\u00e5f\u00f8re dem den ekstra lidelsen. Og selv om de kan bli rene utenp\u00e5, f\u00e5r de i seg en rekke milj\u00f8gifter n\u00e5r de pr\u00f8ver \u00e5 rense fj\u00e6rene sine, noe alle gj\u00f8r. Ofte vil denne forgiftningen ta livet av dem, og det er en pinefull d\u00f8d. En annen konsekvens er at de blir sterile, men likevel vil de ta opp hekkeplasser og konkurrere med friske og forplantningsdyktige fugler. I det hele tatt er dette en type snillhetsdyrevern som gir feil fokus ved slike katastrofer.\n\n\u2014 Hvordan?\n\n\u2014 Det er beleilig for rederier og oljeselskaper at det blir stor oppmerksomhet rundt fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 redde sj\u00f8fugler. Da blir det ikke s\u00e5 mye snakk om ansvaret for det som har skjedd, og hvordan det kunne skje.\n\n\u2014 Du vil alts\u00e5 heller avlive fuglene?\n\n\u2014 Ja. Og det b\u00f8r skje s\u00e5 fort som mulig. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 d\u00f8d fugl som er full av olje vekk fra naturen, s\u00e5 ikke andre fugler og dyr f\u00e5r i seg svineriet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bb42ac5-a54e-4e41-b2d3-878c17cda058"} +{"url": "https://www.hamar.kommune.no/category6173.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:13Z", "text": "### \n\n### **Velkommen til Hamar kommune\\!** \nHamar kommune har satset mye\u00a0p\u00e5 god byutvikling, og vi har f\u00e5tt et sentrum der folk trives, og vi ser at folketallet i Hamar \u00f8ker. Beliggenheten ved Mj\u00f8sa verdsettes h\u00f8yt, og rett utenfor bykjernen finner vi et \u00e5pent kulturlandskap som strekker seg opp mot Hedmarksvidda. \nHamar er ogs\u00e5 en idrettsby og vertskommune for arrangementer. 4. og 5. mars arrangeres VM p\u00e5 sk\u00f8yter i Vikingskipet.\n\n# Klokkespillet i Hamar \n\n## Klokkespillet i Hamar ble offisielt tatt i bruk 25.mai 2004. Klokkespillet var en gave til byens 150-\u00e5rs-jubileum i 1998. Men finansiering av klokket\u00e5rn og diskusjon om plassering, f\u00f8rte til at det tok tid f\u00f8r klokket\u00e5rnet kom opp. Men n\u00e5 st\u00e5r de der og er et flott landemerke for Hamar.\n\n**Fakta om klokkespillet:**\n\n - Klokkespillet best\u00e5r av 24 klokker og spenner over to oktaver.\n - Klokkene har ulik st\u00f8rrelse og veier fra 29 til 680 kilo. Totalt 3,8 tonn.\n - Klokket\u00e5rnet er tegnet av arkitekt Tor Kraft i Hamar.\n - Klokkene er programmert til \u00e5 markere hver time fra 09.00 til 21.00.\n - F\u00f8rst spilles et tidssignal komponert av Bj\u00f8rn Sverre Kristensen, deretter kommer klokkeslagene etterfulgt av en melodi.\n - Hver tredje time spilles en litt lengre melodi.\u00a0Disse varierer med \u00e5rstida.\n - Klokkene kan ogs\u00e5 spilles p\u00e5\u00a0manuelt via et klaviatur, og det er mulig \u00e5 spille konserter.\n - Klokkespillet og dens plassering er unik for Hamar. Klokkespillet er et \"offentlig instrument\" som har blitt godt mottatt av innbyggerne.\n - Arbeidet med \u00a0oppf\u00f8lging og gjennomf\u00f8ring samt vedlikehold og programmering av klokkespillet, finansieres av Hamar kommune. (Et samarbeid med Kultur og frivillighet og Plan, milj\u00f8 og teknisk.)\n\n**Om musikken:** \nDet er blitt nedsatt en klokkespill-komit\u00e9. I komit\u00e9en sitter Bj\u00f8rn Sverre Kristensen, H\u00f8yskolen i Hedmark, Morten Sanner, Toneheim folkeh\u00f8gskole og Trond V\u00e5ge, domkantor Hamar domkirke. \u00a0Komit\u00e9en samarbeider med klokkenist Vegar Sandholt i forhold til klokkespillfaglig kompetanse.\u00a0 \n \nMusikken endres med \u00e5rstida.\u00a0Vinterprogrammet iverksettes 15. oktober og g\u00e5r til 14. april, avbrutt av et adventprogram 1. \u2013 23. desember, og et juleprogram 24. desember \u2013\u00a06. januar (de hellige tre kongers aften).\u00a0Sommerprogrammet spilles fra 15. april og fram til 14 oktober.\n\n \nKomiteen har valgt ut f\u00f8lgende melodier i \u00e5r:\n\n**SOMMERREPERTOARET:** \nKl. 09.00: Svantes lykkelige dag.\u00a0 \nKl. 10.00: Hamarsangen \nKl. 11.00: Den blomstertid n\u00e5 kommer\u00a0 \nKl. 12.00: Marte og Baldrian. \nKl. 13.00: Sol ute, sol inne. \nKl. 14.00: Det g\u00e5r en vind \u00f6ver vindens \u00e4ngar \nKl. 15.00: Spanish ladies\u00a0 \nKl. 16.00: S\u00e5 seiler vi p\u00e5 Mj\u00f8sa \nKl. 17.00: \u00c5 var jeg en sangfugl.\u00a0 \nKl. 18.00: Summertime\u00a0\u00a0 \u00a0 \nKl. 19.00: S\u00f8nnavindsvalsen \nKl. 20.00: Vandringsvise\u00a0 \nKl. 21.00: B\u00e5nsull\u00a0\n\n**1. mai:** \nKl. 09.00: Internasjonalen\u00a0 \nKl. 10.00: Seieren f\u00f8lger v\u00e5re faner \u00a0 \u00a0 \nKl. 11.00: Bandiera rosso la trionfer\u00e0 \u00a0 \u00a0 \nKl. 12.00: Vi bygger landet \nKl. 13.00: Marseillesen (Vil du kjempe for rett og for orden)\u00a0 \nKl. 14.00: Frihetens forpost \u00a0\u00a0 \nKl. 15.00: Hasta siempre\u00a0 \nKl. 16.00: ANC-hymnen (N'Kosi Sikeleli Afrika) \nKl. 17.00: Til ungdommen \u00a0 \u00a0 \nKl. 18.00: Revolusjonens r\u00f8st \u00a0 \u00a0 \nKl. 19.00: Bella Ciao \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \nKl. 20.00: El pueblo unido \u00a0\u00a0 \nKl. 21.00: Internasjonalen \u00a0 \u00a0 \n \n**17. mai:** \nKl.\u00a009.00: Ja, vi elsker \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \nKl. 10.00: 17. mai er vi s\u00e5 glad i \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \nKl. 11.00: Der Nordhavet bruser \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \nKl. 12.00: Kongesangen \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \nKl. 13.00: Norge i r\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \nKl. 14.00: Vi ere en nasjon vi med \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \nKl. 15.00: Jeg vil verge mitt land \u00a0 \u00a0 \u00a0 \nKl. 16.00: Gud signe Noregs land \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \nKl. 17.00: S\u00f8nner av Norge \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \nKl. 18.00: Mellom bakkar og berg \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \nKl.19.00: Blant alle lande \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \nKl. 20.00: Fagert er landet \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \nKl. 21.00: Gud signe v\u00e5rt dyre fedreland \u00a0\u00a0 \n \n**VINTERREPERTOARET:** \nKl. 09.00: I \u00d8sten stiger solen opp \nkl. 10.00: Jeg sn\u00f8rer min sekk \nkl. 11.00: Det sn\u00f8r, det sn\u00f8r \nkl. 12.00: Herre Gud, ditt dyre navn og \u00e6re \nkl. 13.00: Hu hei hvor er det vel friskt og lett\u00a0 \nkl. 14.00: Bj\u00f8rnen sover \nkl. 15.00: Millom bakkar og berg \nkl. 16.00: Fager kveldssol \nkl. 16.00: Julekveldsvise\nkl. 19.00: Jeg er s\u00e5 glad hver julekveld\n\nKl. 20.00: Deilig er jorden (jul 06)\n\nkl. 21.00: Mitt hjerte alltid vanker\u00a0\n\n\\------------\n\n**Bakgrunn for klokkespillet:** \nI forbindelse med\u00a0Hamars 150-\u00e5rs-jubileum i 1998, tok Eivind Gr\u00f8nlien og Jan Aaltvedt initiativ til \u00e5 f\u00e5 til en gave til byen. Fem bedrifter: Sparebanken Hedmark, Gjensidige Nor, Norsk Tipping, KA. Rasmussen og Eidsiva Energi ville alle st\u00f8tte opp om klokkene, og de ble satt i bestilling. Pris ca 1 million kroner.\n\nMen kommunen brukte tid p\u00e5 \u00e5 finne penger til klokket\u00e5rn og ulike plasseringer ble diskutert. F\u00f8rst i 2003 ble det bestemt at t\u00e5rnet skulle st\u00e5 i Mj\u00f8sa - utenfor Skibladnerbrygga - og arbeidene med t\u00e5rnet ble p\u00e5begynt vinteren 2004. Kostnad for Hamar kommune 1,3 millioner kroner.\n\nBildene under viser den offisielle \u00e5pningen 25.mai 2004 klokka 12.00. Det regnet, men folk m\u00f8tte opp i stort antall til denne merkedagen for Hamar. \n\u00a0\n\n| | | |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "549027f0-72b5-4434-9d85-0d4239c8237d"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/ICA-i-motvind-7984b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:13Z", "text": "# ICA i motvind\n\nOppdatert: 21.mar.2002 20:33\n\nPublisert: 10.okt.2000 22:48\n\nKristiansand:Det ble en liten omsetningssvikt og enda mer merkbar nedgang i resultatet. Men i det minste endte det p\u00e5 riktig side av null.I notene til \u00e5rsregnskapet kan man lese at kj\u00f8pmann Helge R\u00f8sstad selv eier 67 prosent av selskapet, mens AS Matador eier resten.\u2014 Men Matador h\u00f8rer da til i Norgesgruppen, mens ICA er en del av erkekonkurrenten Hakon, R\u00f8sstad?- Riktig det. Men jeg har alltid handlet hos ASKO (Norgesgruppen, red. anm.) her nede. P\u00e5 S\u00f8rlandet er det s\u00e5 mange rare konstellasjoner at det er ille nok \u00e5 f\u00f8lge med for kj\u00f8pmennene. Hvordan det er for kundene t\u00f8r jeg ikke engang tenke p\u00e5\\! sier Helge R\u00f8sstad. rune \u00f8idne reinertsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07609b99-8f34-48e8-a93a-e84c28fa0cb5"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/valfarter-til-verdal-for-a-tippe/61992079", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:17Z", "text": "\n\n## Valfarter til Verdal for \u00e5 tippe\n\nN\u00e5 skal Norsk Tipping f\u00f8lge ekstra n\u00f8ye med.\n\n5\\. mars 2009 kl. 11.20\n\n Kristina Picard \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nBusslaster med overtroiske tippere drar til Verdal for \u00e5 levere kupongen, skriver Aftenposten i dag.\n\nBygda har f\u00e5tt fire Lotto-millon\u00e6rer s\u00e5 langt i \u00e5r. De siste fem m\u00e5nedene har 31 Lotto-million\u00e6rer funnet veien til Verdal.\n\nAftenposten har v\u00e6rt i snakk med Glenn Joar Pettersen, som er daglig leder ved Bunnpris Verdal, og han bekrefter Lotto-hysteriet i kommunen.\n\n\\- Vi har f\u00e5tt tilsendt brev med kuponger og ferdigfrankert returkonvolutt. \u00c5ret rundt kommer det busslaster med pensjonister som kj\u00f8rer forbi, men som hopper innom for \u00e5 levere kuponger her, sier Pettersen.\n\n**N\u00e5 er det slutt p\u00e5 impuls-tipping**\n\n### Fire etter nytt\u00e5r\n\nBare p\u00e5 denne siden av nytt\u00e5r har fire milliongevinster hatt sitt opphav i Verdal, skriver Aftenposten. Siden 1989 har 23 toppremier i Lotto, Joker eller Viking Lotto p\u00e5 tilsammen 87,82 millioner kroner g\u00e5tt til verdalinger, eller til folk som har kj\u00f8pt kupongen i Verdal, if\u00f8lge Norsk Tipping. I tillegg kommer blant annet Millionsjansen.\n\nAlle premiene f\u00f8rer n\u00e5 til at Norsk Tipping vil f\u00f8lge med og f\u00f8re en egen vinnerstatistikk for bygda.\n\n**Hun nektet \u00e5 ta imot lotto-gevinsten - fordi det innebar \u00e5 snakke med eksen**\n\n - norsk tipping\n - forbruk\n - \u00f8konomi\n - lotterier og pengespill\n - lotto\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02a21448-22b7-43c6-9671-68e89eca47c7"} +{"url": "https://accordingtojulie.wordpress.com/2010/06/11/eplesensur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:37Z", "text": "# Eplesensur\n\nJune 11, 2010 by accordingtojulie Leave a comment\n\n> \"Apple leverer den fysiske rammen for opplevelsen. De er de gamle medienes produsenter av papir, vinyl, platespillere og tv-apparater i ett. Men de kontrollerer ogs\u00e5 det eneste distribusjonspunktet for innhold; de er Posten, Narvesen, bokhandlerne, Platekompaniet og hele dagligvarehandelen samlet i \u00e9n nettadresse.\"\n\nDet skriver Sven Egil Omdal (@svelle) i en sv\u00e6rt velskrevet tekst om Apples sensurering av apps-innhold p\u00e5 Ipod og Ipad. Les den.\n\nI NRKBeta skriver Marius Arnesen: \"Tanken om at en litt s\u00e6r teknologiguru i San Fransisco skal bestemme hvilket innhold jeg har tilgang til i min hverdag, liker jeg sv\u00e6rt d\u00e5rlig.\" S\u00e5 sammenligner han Apple med Nord-Korea. Eirik Newth etterlyser protest fra redakt\u00f8rer n\u00e5r Apple tar over retten til \u00e5 bestemme hva som publiseres i norske medier. Per Kristian Bj\u00f8rkeng beskriver konkurransen mellom Google og Apple som kampen mellom fritt/rotete og pent/sensurert.\n\nUansett hvilket merke du har p\u00e5 datamaskinen/telefonen/musikkspilleren, anbefaler jeg deg \u00e5 sette deg inn i debatten.\n\n\n\nIllustrasjon: Martin Krzywinski CreativeCommons\n\n - Les ogs\u00e5: Eplesett\\! Reaksjoner p\u00e5 iTingen (en sv\u00e6rt uh\u00f8ytidelig oppsummering av internetts reaksjon p\u00e5 iPad-lanseringen)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea730259-0d55-46e6-a503-67e84e9825b3"} +{"url": "http://blogg.bt.no/preik/2013/02/06/banens-beste/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:20Z", "text": "Gard Steiro, 6. februar 2013, Kommentar\n\n\n\nARKIVFOTO: RUNE NIELSEN\n\n**Tomasz Sokolowski er kanskje ingen ballkunstner, men jeg kan i det minste se barna mine i \u00f8ynene og si: Der har du et forbilde.**\n\n**Da syklisten** Michael Rasmussen innr\u00f8mmet \u00e5 ha tygget i seg et mellomstort apotek, burde jeg blitt mektig forbannet. Jeg har tross alt brukt store deler av de siste sommerferiene mine p\u00e5 Tour de France. \nS\u00e5 viser det seg at alts\u00e5 at hele rittet var et uoffisielt VM i svindel og farmasi. Den beste vant ikke. Det gjorde den med det st\u00f8rste medisinskapet. Jeg b\u00f8r f\u00f8le meg lurt, men selv ikke n\u00e5r jeg kjenner ekstra godt etter, er jeg overrasket. Toppidretten er s\u00e5pass ute \u00e5 sykle at en bloddopet danske fra eller til ikke vekker s\u00e6rlig harme.\n\n**Fotballklubbene** som sikrer seg den rikeste sjeiken topper ligaen. N\u00e5r trenerne ikke er opptatt med \u00e5 f\u00e5 sparken, reiser de rundt p\u00e5 menneskehandel i Vest-Afrika. \nFotball er ikke lenger bare sport, men like mye showbiz. Da John Carew ikke lenger fant en klubb som var villig til \u00e5 betale ham us\u00f8mmelig mye penger for gammel storhet, reiste han til Statene for \u00e5 bli modell, veskedesigner og skuespiller. Ja, hvorfor ikke? Har du talent, s\u00e5 har du talent. \nPetter Northug dyrkes som nasjonalhelt. At han er en elendig vinner, stort sett oppf\u00f8rer seg som en grensel\u00f8s egoist, og dessuten selger seg til h\u00f8ystbydende, vekker mer fascinasjon enn irritasjon. \nIdretten lever virkelig opp til sitt motto: Raskere, h\u00f8yere, sterkere \u2013 men s\u00e6rlig mer? Mange av verdiene idretten burde st\u00e5 for \u2013 \u00e6rlighet, samhold, respekt \u2013 har d\u00e5rlige k\u00e5r.\n\n**Men s\u00e5,** midt i all elendigheten, dukker det opp en ut\u00f8ver som har noe mer: Tomasz Sokolowski, opprinnelig polsk, var et lysende talent som sluknet. Etter overgangen til Brann i fjor, har han v\u00e6rt mer skadet enn p\u00e5 banen. Det er mindre viktig. \nI et intervju med BT sist uke fortalte han \u00e5penhjertig og reflektert om sine psykiske problemer. Han beskrev ensomhet og m\u00f8rke tanker, fortalte at han hadde gr\u00e5tt mye, latt seg s\u00e5re av spisse kommentarer: \n\u2013 Jeg beskriver en depresjon. Men du vet hva en depresjon gjerne kommer som resultat av, hva? At man har v\u00e6rt sterk for lenge. \nMed den uttalelsen ble Tomasz Sokolowski min nye favorittspiller. For meg var intervjuet en st\u00f8rre prestasjon enn mye av det som leveres p\u00e5 norske stadioner. Sokolowski er sikkert fullt klar over at intervjuet kan ha sin pris. Man kan bare forestille seg hvilke tilrop han risikerer \u00e5 f\u00e5 fra bortefans. Om han ikke leverer p\u00e5 banen, vil sikkert mange tenke sitt. \nLikevel velger han \u00e5penheten. Ikke bare v\u00e5ger han \u00e5 v\u00e6re s\u00e5rbar, uten \u00e5 fremst\u00e5 som offer. Han trekker frem betydningen av \u00e5 v\u00e6re del av et st\u00f8rre fellesskap. Uten hjelp og st\u00f8tte fra andre ville han ikke kommet seg over kneiken. I dag er han Branns visekaptein.\n\n> Han gj\u00f8r tusenvis av unge idrettsut\u00f8vere en stor tjeneste\n\n**Selv om det** har v\u00e6rt en utvikling de siste \u00e5rene, er fortsatt psykiske lidelser tabubelagt. Legg gjerne ut om kneskaden din, men fortell for all del ikke at angsten holder deg s\u00f8vnl\u00f8s natt etter natt. \nParadokset er at depresjon er den store folkesykdommen. If\u00f8lge R\u00e5det for psykisk helse lider til enhver tid \u00e9n av fem nordmenn av en psykisk lidelse. Det f\u00e5r kraftige utslag i sykefrav\u00e6ret. Ti prosent av sykmeldingene skyldes angst og depresjon. Men det vi g\u00e5r til legen med er andre smerter. Vondt i hodet, i magen.\n\n**Det er ingen grunn** til \u00e5 tro at idrettsut\u00f8vere er veldig mye bedre stilt enn oss andre. Slett ikke. I boken \u00abDen gode prestasjonskulturen\u00bb beskriver tidligere toppidrettssjef Bj\u00f8rge Stensb\u00f8l hvordan ut\u00f8vernes mentale utfordringer gir seg utslag i kroppslige smerter \u2013 og blir behandlet deretter. Det egentlige problemet ligger i hodet: \n\u00abEn landslagsut\u00f8ver har utviklet h\u00f8y selvtillit gjennom \u00e5 prestere i idrett, men kan likevel ha d\u00e5rlig selvf\u00f8lelse.\u00bb \nSlik snakker sjelden idrettens ledere. Vi f\u00e5r h\u00f8re alt om korsb\u00e5ndsskadene, men leser sjelden om en fotballspiller eller skihopper som sliter med psyken. \nForbildet er klart: Menn skal v\u00e6re menn, alltid sterke, gjerne skille seg ut, men ikke for hva som helst. Hvor mange \u00e5pne homofile tippeligaspillere kan du navnet p\u00e5?\n\n**N\u00e5r Tomasz Sokolowski** bryter med uskrevne forventninger og velger \u00e5penheten, gj\u00f8r han tusenvis av unge idrettsut\u00f8vere en stor tjeneste. Sjansen for at en hvilken som helst lilleputtspiller skal bli Brann-spiller, er n\u00e6r null. Risikoen for at minst et par p\u00e5 f\u00f8rstelaget i l\u00f8pet av livet kan trenge hjelp av en psykolog, er betydelig st\u00f8rre. \nDisse trenger forbilder som Sokolowski. De skal vite at de f\u00e6rreste av oss g\u00e5r gjennom livet uten nederlag, at normalen er \u00e5 f\u00e5 seg noen p\u00e5 trynet, at det finnes viktigere ting i tilv\u00e6relsen enn \u00e5 vinne. Noen ganger er man bare ikke god nok, og det er helt greit. \nSelv er Sokolowski overrasket \u00e5 bli nedringt etter intervjuet i BT. Helt ukjente personer tok kontakt for \u00e5 takke og dele sine erfaringer: \n\u2013 Livet i fotballen og i samfunnet for \u00f8vrig er som et maskeradeball. Folk kan smile og se happy ut p\u00e5 utsiden, men g\u00e5 og ha det veldig m\u00f8rkt p\u00e5 innsiden. Jeg tror det er et hav av mennesker der ute som har eller har hatt det p\u00e5 samme m\u00e5te som meg.\n\n**Jeg unner Sokolowski** alt godt denne sesongen. Men om han blir benkesliter, endrer det ingenting. \nI mine \u00f8yne er han banens beste.\n\nTags: Brann, Tomasz Sokolowski\n\n### Kommentarer\n\n - http://www.facebook.com/jonny.h.espeland Jonny Hornli Espeland\n \n Sokolowksi er STOR. Og HELDIGVIS Brannspiller \ud83d\ude00\n\n - WalterGr\n \n Kontrasten er stor mellom Mjelde og Soko\n \n - Anonym\n \n Kan du utdype den?\n \n - JonAnda\n \n Soko passer i bestemt spille stil, mulig som Brann spiller..Sm\u00e5 rask og tekniske pasninger passer ikke Soko noe man har sett tidligere..Spille typen til Soko ser man mer til i Russland omtrent som Brann spiller. Mange lang baller der eks. til Huseklepp noe passer Soko.\n\n - http://www.facebook.com/people/Kenneth-Reidarsson-Stoknes/516468639 Kenneth Reidarsson Stoknes\n \n Flott skrevet Verden trenger s\u00e5nne som han\n\n - Tomandresvindal\n \n Petter Northug er kansje en av norges st\u00f8rste idretts profil igjennom tidene, og har forstt masse igjen av karrieren. han representerer norge p\u00e5 en fantastisk m\u00e5te med og v\u00e6re en vinner og verdens beste i det han gj\u00f8r, han gir mye av seg selv p\u00e5 mange omr\u00e5der for samfunnet og er ett forbilde for unge ut\u00f8vere ogs\u00e5, selv om han ikke st\u00e5r frem i media og forteller sine indre problemer, Det f\u00e5r disse ordene dine om han til og gi innlegget mye bismak for min del. Men Heia Soko.\n \n Vi trenger forbilder. Northug er kanskje en fremragende idrettsmann etter mye trening og forsakelse, men han lyger og selger seg til et produkt som ern\u00e6ringsfysiologer advarer mot. Sokolowski derimot viser en s\u00e5rbarhet og \u00e6rlighet barn kan l\u00e6re av inn i en idrettsverden\n \n - gottschalk svensen\n \n Petter Northug er p\u00e5 lang n\u00e6r norges st\u00f8rste idrettsprofil gjennom tidene. Sammenlignet med f.eks Vegard Ulvang og Bj\u00f8rn D\u00e6hlie er han en sutrkopp som m\u00e5 ha et kobbel med folk rundt seg for i det hele tatt \u00e5 kunne fungere. Tror pinad\u00f8 at faren hans ogs\u00e5 er med ham rundt i verden\u2026\n\n - Md\n \n Bra skrevet, Steiro, h\u00e5per \u00e5 h\u00f8re mer til deg i avisen\\!\n\n - Rita Helleseth\n \n Godt skrevet Gard Og ikke minst flott av Soko \u00e5 dele fra det virkelige liv \n\n - Jarle Nautnes\n \n at han st\u00e5r frem er fors\u00e5vidt helt greit. det er imidlertid ikke n\u00f8dvendig \u00e5 rakke ned p\u00e5 Carew og andre av den grunn. De har oppn\u00e5dd sin suksess gjennom hardt arbeid pog b\u00f8r hedres for det.\n\n - JonAnda\n \n Han er god spiller i periodevis n\u00e5r han er skadefri. Men han kan v\u00e6re for s\u00e5rbar noe man har sett da han hadde oppholdt i Oslo og Stavanger..Trolig har han l\u00e6rt \u00e5 dempe psykien hans ned..Det samme opplevde J\u00f8rgen Horn.\n\n - jassen\n \n Glimrende skrevet. Ros til Steiro, og selvsagt til Sokolowski. Heretter banens beste uansett. Kan noen sende kopi til alle trenere for aldersbestemte lag. Ja til alle trenere for\u00f8vrig (og til Northug).\n\n - http://www.facebook.com/profile.php?id=1800988073 B\u00e5rd Arve Havneraas\n \n God kommentar, Gard, selv om jeg er uenig i mye vedr\u00f8rende Northug. Sokolowski er et skikkelig forbilde\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "450f0b40-1506-4642-9ac2-ad941de93775"} +{"url": "http://docplayer.me/3526799-Nordre-kvartal-radgivende-ingenior-byggeteknikk-prefab-baeresystem-nordre-kvartal-pa-vulkan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:10Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planl\u00f8sning: Plassering. div.a Arkitekter\n\n### rampbo l\u00f8wen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "248fb734-ccf5-4ad8-9928-274b510a65f6"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Alghero-B-B-Sol-Calent.2093171.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:24Z", "text": "### Om\n\nSol Calent ligger i en g\u00e5gate i det historiske sentrum av Alghero, 300 meter fra havnen. Overnattingsstedet tilbyr gratis Wi-Fi, og serverer en frokostbuff\u00e9 med s\u00f8te produkter hver morgen p\u00e5 terrassen, som gir sj\u00f8utsikt. De enkelt innredede rommene p\u00e5 Calent har TV, DVD-spiller, vifte, vannkoker, kj\u00f8leskap og eget bad med h\u00e5rf\u00f8ner. 200 meter fra Sol Calent kan du ta buss til Alghero-Fertilia lufthavn, som ligger 10 km unna. Togstasjonen i Alghero ligger en 10-minutters kj\u00f8retur fra Sol Calent.\n\n### Fasiliteter\n\n - Internett\n - Gratis WiFi\n - Kj\u00e6ledyr tillatt p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Dette kan medf\u00f8re tilleggsavgifter.\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d623654-92bc-4165-8e74-88429f0f469c"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Musikk/Bruce/I9788205430327", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:12:34Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nBruce Springsteen er Sjefen. Som Barack Obama sier: \"I'm the president, but he's the Boss.\" Denne kritikerroste biografien er den f\u00f8rste p\u00e5 25 \u00e5r som er skrevet med Springsteens egen medvirkning. Forfatteren har hatt fri tilgang til hovedpersonen, familie og bandmedlemmer og skildrer en t\u00f8ff \u2026 LES MER arbeiderklasseoppvekst, et kronglete kj\u00e6rlighetsliv og en mann besatt av \u00e5 lykkes.Med tekster som snakker til hjertet og musikk som snakker til kroppen, har Springsteen fylt stadioner verden rundt og solgt 120 millioner album siden 1970-tallet. Han er bunnl\u00f8st \u00e6rlig i sangene sine, men hemmelighetsfull n\u00e5r det gjelder sitt eget liv. Carlin tegner et portrett av en mann som b\u00e5de kjemper med sin egen ber\u00f8mmelse og som ofrer alt for publikum. Dette er en rock'n roll-biografi full av saftige historier og ville p\u00e5funn, og et dypdykk i rockens vesen. The Boss er den st\u00f8rste. Denne boka viser hvorfor. Den definitive biografien om The Boss. Peter Ames Carlin har skrevet bestselgende biografier om Paul McCartney og Brian Wilson, har v\u00e6rt seniorskribent hos People i New York og tv-kritiker i The Oregonian i Portland. . . . LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Bruce Springsteen er Sjefen. Som Barack Obama sier: \"I'm the president, but he's the Boss.\" Denne kritikerroste biografien er den f\u00f8rste p\u00e5 25 \u00e5r som er skrevet med Springsteens egen medvirkning. Forfatteren har hatt fri tilgang til hovedpersonen, familie og bandmedlemmer og skildrer en t\u00f8ff arbeiderklasseoppvekst, et kronglete kj\u00e6rlighetsliv og en mann besatt av \u00e5 lykkes.Med tekster som snakker til hjertet og musikk som snakker til kroppen, har Springsteen fylt stadioner verden rundt og solgt 120 millioner album siden 1970-tallet. Han er bunnl\u00f8st \u00e6rlig i sangene sine, men hemmelighetsfull n\u00e5r det gjelder sitt eget liv. Carlin tegner et portrett av en mann som b\u00e5de kjemper med sin egen ber\u00f8mmelse og som ofrer alt for publikum. Dette er en rock'n roll-biografi full av saftige historier og ville p\u00e5funn, og et dypdykk i rockens vesen. The Boss er den st\u00f8rste. Denne boka viser hvorfor. Den definitive biografien om The Boss. Peter Ames Carlin har skrevet bestselgende biografier om Paul McCartney og Brian Wilson, har v\u00e6rt seniorskribent hos People i New York og tv-kritiker i The Oregonian i Portland. . . . \n\nEmner: Pop og rock Musikere\n\n\nBruce Peter Ames Carlin\n\n** Heftet, Bokm\u00e5l\n\n199,-\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed955b78-efe1-4c80-9e20-bcd29636115a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Warnakar_II", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:52Z", "text": "# Warnakar II\n\nD\u00f8d\n\n627 \nM\u00e2con\n\nEktefelle\nGodinus\n\n**Warnakar II** (fransk, *Warnachaire* eller *Garnier*) var rikshovmester i Burgund (613\u2013626) og for en kort tid Austrasia (612\u2013613).^(\\[1\\])\n\nHan startet sin karriere som regent i Teoderik IIs tid som mindre\u00e5rig (596\u2013ca. 604). Da Teoderik ble konge av Austrasia i 612, ble Warnakar rikshovmester. Han allierte seg i 613 med kong Klotar II av Neustria, da han f\u00f8lte at den unge Sigibert II ikke burde v\u00e6re under den hatede Brunhildas innflytelse.\n\nHan forr\u00e5dte Brunhilda og sendte henne i Klotars hender ved \u00e5 instruere h\u00e6ren om ikke \u00e5 gj\u00f8re motstand mot den invaderende neustriske h\u00e6ren. Da Klotar ble enekonge av frankerne, lot han Warnakar ha makten i Austrasia en kort tid, men ble bekreftet i Bonneuil-sur-Marne i 617 som rikshovmester i Burgund. Dette embetet hadde han til han d\u00f8de i 626 (eller 627 eller 628, da han skal ha kalt sammen en synode av burgundiske biskoper). Hans s\u00f8nn, Godinus, etterfulgte ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2f1543b-0f2a-43c7-92b6-934d8dd9cbba"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Arbeidene-pa-ny-USA-ambassade-i-gang-i-august-430184b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:59Z", "text": "Grunnarbeidene til den amerikanske ambassaden p\u00e5 Huseby starter i august. Amerikanske myndigheter har f\u00e5tt p\u00e5 plass finansieringen og regner med \u00e5 ferdigstille bygget i 2014.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "793deefd-ccec-4cdc-b940-bbb92fd3d154"} +{"url": "http://www.adlibris.com/no/bok/perla-9788251656191", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:53Z", "text": "Fra forfatteren av bestselgeren Det usynlige fjellet. En ung argentinsk kvinne gj\u00f8r en sjokkerende oppdagelse om sin familiebakgrunn ved hjelp av en ubedt gjest. Under Argentinas \"skitne krig\", som varte fra 1976 til 1983, \"forsvant\" 30 000 borgere, inkludert rundt 500 gravide kvinner hvis nyf\u00f8dte barn ble gitt til milit\u00e6re familier. Perla Correa er vokst opp med en iskald mor og en stiv marineoffiser av en far som hun forguder, men hvis yrke bringer skam over familien i tiden etter diktaturet. Da hun f\u00e5r uventet bes\u00f8k av en fremmed mann, f\u00e5r hun gradvis en forst\u00e5else av sin egen rolle i den skitne krigens tragedie \"En intens bok, og en medrivende fortelling ...\" Linn T. Sunne, Oppland Arbeiderblad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82c0e3e2-e3a6-4277-b342-15d7d0a6be9b"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2040281/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:19Z", "text": " 4 Skolens slagord og visjon FOKUS P\u00c5 FRAMTIDEN R\u00f8yken videreg\u00e5ende skole skal v\u00e6re profesjonell, praksisn\u00e6r og framtidsrettet. Vi skal se hele mennesket, v\u00e5ge \u00e5 stille krav, tro p\u00e5 den enkeltes muligheter og praktisere samarbeid i et inkluderende fellesskap. Hos oss skal alle oppleve mestring og modning, glede og engasjement. Vi skal knytte teori og virkelighet sammen, bruke nye l\u00e6ringsarenaer, og v\u00e6re aktivt synlige i samfunn og n\u00e6rmilj\u00f8. Vi skal v\u00e6re nytenkende, utforskende og nysgjerrige p\u00e5 verden. \n\n 20 \u203a\u00a7 9a-2. Det fysiske milj\u00f8et \u203a Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og l\u00e6ringa til elevane. \u203a Det fysiske milj\u00f8et i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. (---) \u203a Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. \u203a Dersom ein elev eller forelder, eller eit av r\u00e5da eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for \u00e5 rette p\u00e5 fysiske milj\u00f8tilh\u00f8ve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. (---) \u203a Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. \u203a Dersom ein elev eller forelder, eller eit av r\u00e5da eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for \u00e5 rette p\u00e5 fysiske milj\u00f8tilh\u00f8ve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. (---).\") \n\n 21 \u203a\u00a7 9a-3. Det psykososiale milj\u00f8et \u203a Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for \u00e5 fremje eit godt psykososialt milj\u00f8, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilh\u00f8r. \u203a Dersom nokon som er tilsett ved skolen, f\u00e5r kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast unders\u00f8kje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er n\u00f8dvendig og mogleg, sj\u00f8lv gripe direkte inn. \u203a Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale milj\u00f8et, deriblant tiltak mot krenkjande \u00e5tferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova (---) .\") \n\n 22 \u203a\u00a7 9a-4. Systematisk arbeid for \u00e5 fremje helsa, milj\u00f8et og tryggleiken til elevane (internkontroll) \u203a Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for \u00e5 fremje helsa, milj\u00f8et og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomf\u00f8ringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske s\u00e5 vel som det psykososiale milj\u00f8et. \u203a Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for \u00e5 fremje helsa, milj\u00f8et og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomf\u00f8ringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske s\u00e5 vel som det psykososiale milj\u00f8et..\") \n\n \n\nKj\u00e6re foreldre\\! Foreldreinvolvering og eit godt samarbeid f\u00f8rer til: \u00abBetre l\u00e6ringsutbyte, betre sj\u00f8lvregulering, betre trivsel, f\u00e6rre \u00e5tferdsproblem,\n\n \n\nKj\u00e6re foreldre\\! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole f\u00f8rer til: \"Bedre l\u00e6ringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, f\u00e6rre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3b185f5-28f8-47d5-b4d5-a8f31f0ad14b"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-av-hus-utside-terrasse/185174", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:50Z", "text": "# Anbud Maling av hus, utside + terrasse \n\nRegistrert Dato: Onsdag 07. Mars 2012\n\nVi \u00f8nsker hjelp til maling av et hus, utside, veggger og vinduslister. Panelet p\u00e5 endeveggene m\u00e5 ogs\u00e5 skrapes noe. Huset er ca. 130 kvm, fordelt p\u00e5 to etasjer. Alt skal males i en farge (hvitt). \n \nVi har ogs\u00e5 to terrasser (ca 2\\*20kvm) og \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 et tilbud p\u00e5 maling av rekkverk / vegger p\u00e5 disse (et anbud for maling av hus og et anbud for maling av hus med terrasser).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f57486b3-a65c-4a2f-ab85-2d00a811c24f"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Familie-etterlyser-51-aring-125384b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:50Z", "text": " - \n \n FOTO: Privat \n\nFamilien g\u00e5r n\u00e5 ut med navn og bilde av den savnede Randolf Sandanger (51) fra Voiebyen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0baaa013-972e-4418-8e0a-fca98bba0c70"} +{"url": "http://docplayer.me/4006122-Rekrutterings-og-strukturpolitikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:32:47Z", "text": "1 1 Sigurd Rysstad Versjon: 7/ REKRUTTERINGS- OG STRUKTURPOLITIKK A. INNLEDNING Vi skal her kort se p\u00e5 ulike institusjonelle ordninger som intendert eller ikke p\u00e5virker strukturutviklingen i landbruket og rekrutteringen til posisjoner som eiere og b\u00f8nder (dvs. ledere av jordbruksbedrifter). Med landbrukets struktur mener vi her (a) n\u00e6ringens tilgang p\u00e5 ressurser (land og kapital), (b) eiendomsstruktur og (c) bruksstruktur. Eiendomsstrukturen beskriver hvordan n\u00e6ringens ressurser er fordelt p\u00e5 sektorens landbrukseiendommer. Eiere av landbrukseiendommer kan disponere ressursene selv til n\u00e6ringsform\u00e5l, dvs. etablere et jordbruksforetak (et g\u00e5rdsbruk), eller evt. delegere retten til \u00e5 bruke eiendommens ressurser til andre gjennom for eksempel forpaktningskontrakter (for jord og bygninger) eller jordleiekontrakter for avgrensede arealer. Rekruttering til eierposisjoner g\u00e5r via markedet (kj\u00f8p og salg) eller via familien (gave, salg til lav pris eller arv). Eiere som ikke \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 for driften kan enten ansette en daglig leder for virksomheten men selv beholde det \u00f8konomiske ansvaret for driften, eller sette bort driften (til fastsatt godtgj\u00f8rsel) til en annen som driver (hele eller deler av) eiendommen for egen regning. I 2011 var det (if\u00f8lge SSB) registrert eiendomsenheter med jordbruksareal og g\u00e5rdsbruk. Det er alts\u00e5 langt flere grunneier-posisjoner enn det er ledere av jordbruksforetak, dvs. b\u00f8nder, i norsk landbruk. Ni av ti b\u00f8nder eier det bruket de driver, men halvparten av disse leier i tillegg jord fra grunneiere som ikke driver jorda selv. Anslagsvis 80-90% av norske landbrukseiendommer omsettes gjennom familien, og markedet spiller en langt mer beskjeden rolle ved rekruttering av eiere - og dermed ogs\u00e5 til posisjoner som foretaksledere, i jordbruket enn det som er tilfellet i de fleste andre bransjer. Det er ogs\u00e5 mer vanlig at landbrukseiendommer forblir i familien etter eierskifte i Norge enn i v\u00e5re naboland (Aanesland og Holm 2006). -Hvorfor er familien en s\u00e5 viktig rekrutteringsmekanisme i denne n\u00e6ringen? -Hvilke institusjoner (formelle regler, normer og sedvaner) regulerer transaksjoner av landbrukseiendommer b\u00e5de innenfor og utenfor familien? -Hvilke konsekvenser kan landbrukets rekrutteringspraksis tenkes \u00e5 ha for landbrukets utvikling (ressursutnytting, entrepren\u00f8rskap/nyskaping, gjeldsgrad etc.)? Eiendomsstrukturen blir mer fragmentert n\u00e5r eiendommer f\u00e5r fradelt tomter, bygninger, arealer etc. som avhendes til nye eiere, og den blir mer konsentrert n\u00e5r en akt\u00f8r (en fysisk person eller en juridisk person som stat, aksjeselskap, stiftelse etc.) overtar eiendomsretten til eiendommer som tidligere var kontrollert av ulike eiere. Bruksstrukturen blir p\u00e5 samme vis mer fragmentert dersom det blir stadig flere jordbruksforetak og mer konsentrert dersom sektorens ressurser blir drevet av stadig f\u00e6rre jordbruksforetak. Fram til om lag Annen verdenskrig ble b\u00e5de eiendoms- og bruksstrukturen stadig mer fragmentert. P\u00e5 slutten av femtitallet ble det registrert om lag jordbruksforetak\n\n\n\n2 2 og tallet p\u00e5 eiendomsenheter var (trolig) mellom og De siste femti \u00e5r har mer enn tre av fire jordbruksforetak (i all hovedsak de mindre eiendommene) blitt nedlagt, mens det fortsatt er over eiendomsenheter med registrert jordbruksareal (SSB). Den ulike utviklingen i eiendoms- og bruksstrukturen har medf\u00f8rt at en stadig st\u00f8rre andel av jordbruksarealet drives av andre enn eieren. I 1959 var 12% av arealet utleid, mens leiearealet n\u00e5 utgj\u00f8r over 40% av det samlede jordbruksarealet (SSB). De viktigste drivkrefter bak strukturutviklingen i jordbruket er tilgangen p\u00e5 ny teknologi og h\u00f8yere arbeidskraftkostnader som f\u00f8lge av den generelle \u00f8konomiske utvikling i samfunnet. Det har dermed b\u00e5de blitt teknologisk mulig og \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt \u00e5 erstatte (blant annet) arbeidskraft med kapital i jordbruket. Disse strukturdrivende krefter har imidlertid blitt hemmet p\u00e5 flere m\u00e5ter men ogs\u00e5 (i noen tilfeller) forsterket gjennom ulike politiske reguleringer. -Hvilke jordbrukspolitiske ordninger har (trolig) bidratt til \u00e5 modifisere og/eller styrke strukturendringene i landbruket? -Hva er de samfunnsmessige konsekvenser for n\u00e6ringen av ulike tiltak som intendert eller ikke har p\u00e5virket strukturutviklingen i samfunnet? F\u00f8r vi g\u00e5r i gang med \u00e5 skissere noen svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5l skal vi diskutere hvordan et hypotetisk, selvregulert og perfekt marked i teorien allokerer ressurser (eiendommer), og dermed etablerer en samfunns\u00f8konomisk optimal bruksstruktur samtidig som det s\u00f8rger for at de \u00abrette\u00bb personer settes til \u00e5 lede jordbruksforetakene. Vi skal f\u00f8rst (B) presentere noen prinsipielle betraktninger omkring en landbrukseiendoms \u00e5rlige \u00f8konomiske avkastning (grunnrente), og videre se p\u00e5 den antatte sammenheng mellom \u00e5rlig avkastning og eiendommens markedsverdi. Deretter (C) skal vi presentere en stilisert markedsmodell. Vi tar som hypotetisk utgangspunkt at det eksisterer flere identiske eiendommer og en rekke markedsakt\u00f8rer (potensielle selgere og kj\u00f8pere) som har forskjellige vurderinger av hvilken avkastning en eiendom vil gi for dem (p\u00e5 kort og/eller lang sikt). Denne modellen bruker vi til \u00e5 illustrere hvordan og hvorfor et slikt (hypotetisk) selvregulert og velfungerende marked vil sikre at alle ressurser blir nyttet p\u00e5 en samfunns\u00f8konomisk optimal m\u00e5te. I (D) nyanserer vi modellen noe. Vi viser til at landbrukseiendommer ogs\u00e5 kan bli betraktet som verdifulle fordi det kanskje langt fram i tid kan v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 realisert salgsgevinster fra tomtesalg, og/eller fordi de kan bli verdsatt h\u00f8yt av (pengesterke) potensielle kj\u00f8pere til bolig- eller fritidsform\u00e5l. Slike forhold kan bidra til \u00e5 presse opp prisene p\u00e5 landbrukseiendommer. Dersom eiendommer som hovedregel omsettes gjennom markedet eller at markedsprisene p\u00e5virker de priser som avtales ved eiendomsoverf\u00f8ringer innen familien vil dette p\u00e5f\u00f8re landbruksforetakene \u00f8kte kostnader (E). Vi viser ogs\u00e5 hvordan ulike offentlige st\u00f8tteordninger som i f\u00f8rste omgang gir \u00f8kt \u00f8konomisk avkastning for b\u00f8ndene, kan f\u00f8re til at eiendomsprisene (i et uregulert marked) \u00f8ker. Konsekvensen kan bli at det i hovedsak blir de som eide g\u00e5rdsbruk p\u00e5 det tidspunkt st\u00f8tteordningene ble innf\u00f8rt som f\u00e5r glede av st\u00f8tten, fordi nye eiere m\u00e5 betale en pris for eiendommene som ogs\u00e5 reflekterer at drift av eiendommene inneb\u00e6rer en rett til \u00e5 motta en offentlig st\u00f8tte. Omsetning av landbrukseiendommer er imidlertid regulert gjennom en rekke ulike ordninger. Vi presenterer (F) hovedtrekkene i en del ordninger som direkte og indirekte, intendert og ikkeintendert, kan tenkes \u00e5 p\u00e5virke henholdsvis rekrutteringen til sektorens posisjoner som eiere og b\u00f8nder, sektorens ressurstilgang (land og kapital), samt fordelingen av kontrollen (eiendomsstrukturen) og disposisjonsretten (bruksstrukturen) til disse ressursene. Avslutningsvis skal\n\n.\")\n\n, A, er differansen mellom pris og gjennomsnittskostnad multiplisert med produsert mengde. Kr/kg MK Gj.k. P* A=Grunnrente ved P* Gj.k Gj.\")\n\n4 4 inntektsstr\u00f8mmen: NV=A/(1+r)+ A/(1+r) A/(1+r) n Forklaring: Anta som en illustrasjon at det er riktig \u00e5 bruke ei realrente p\u00e5 4%. - Hvor mye vil du v\u00e6re villig til \u00e5 betale for en rettighet som (helt sikkert) gir et utbytte p\u00e5 A (hverken mer eller mindre) om ett \u00e5r? Det maksimale bel\u00f8p du er villig til \u00e5 betale for en slik rettighet er: A/1,04. Dersom du har et bel\u00f8p tilsvarende dette og setter pengene i banken (til en realrente p\u00e5 4%) vil du nemlig om ett \u00e5r ha (A/1,04)(1,04)=A. Det maksimale du er villig til \u00e5 betale for \u00e5 motta A om to \u00e5r er tilsvarende A/(1,04) 2, etc. Det kan vises at formelen for n\u00e5verdien av en evigvarende inntektsstr\u00f8m p\u00e5 A kan forenkles til: NV=A/r. N\u00e5verdien av \u00e5 motta et bel\u00f8p lik 100 kroner hvert \u00e5r i all evighet med en realrente lik 4% blir da: NV=100/0,04=2.500 Det maksimale en kj\u00f8per er villig til \u00e5 betale for et prosjekt (f.eks. et areal) som gir en sikker \u00e5rlig inntekt p\u00e5 100 kroner er (med den gitte forutsetning om rentesats p\u00e5 4%) kroner. Det h\u00f8rer imidlertid til sjeldenhetene at en framtidig inntektsstr\u00f8m kan regnes som helt sikker. Dette kan h\u00e5ndteres ved at man anvender en s\u00e5kalt risiko-justert rente, r r, dvs. tillegge et risikop\u00e5slag. Anta for eksempel at det er rimelig \u00e5 tillegge et risikop\u00e5slag p\u00e5 en prosentenhet (som inneb\u00e6rer at risikoen anses som sv\u00e6rt liten). Dette vil i s\u00e5 fall f\u00f8re til at n\u00e5verdien av en antatt evigvarende inntektsstr\u00f8m p\u00e5 100 kroner \u00e5rlig blir: NV=100/0,05=2.000 C. MODELL: ET STILISERT SELVREGULERENDE EIENDOMSMARKED Kr/daa b KO P\\* SO a q\\* daa Fig. C.1: Et stilisert jordeiendomsmarked\n\n vil du nemlig om ett \u00e5r ha (A/1,04)(1,04)=A.\")\n\n5 5 Ta utgangspunkt i den stiliserte markedsmodellen over. I modellen forutsettes at areal er en homogen ressurs, dvs. at alle arealenheter er likeverdige for jordbruksform\u00e5l. Den stigende tilbudskurven reflekterer grunneiernes reservasjonspris for deres eiendommer m\u00e5lt i kroner pr daa. Det finnes grunneiere som er villig til \u00e5 selge sitt areal dersom de f\u00e5r en pris lik minimum a per daa. I henhold til modellen skyldes dette at den \u00e5rlige avkastning de selv har av arealet er s\u00e5pass beskjeden at den kapitaliserte verdi for dem (dvs. n\u00e5verdien av inntektsstr\u00f8mmen) blir lik a. Den fallende kurven viser ettersp\u00f8rselen etter areal. Den viser prinsipielt summen av alle ettersp\u00f8rrernes marginale betalingsvilje for areal. Figuren viser at noen er villig til \u00e5 betale inntil b per arealenhet. Dette skyldes at de mener de vil ha en \u00e5rlig avkastning for dette arealet som gir en kapitalisert verdi lik b. Differansen mellom ettersp\u00f8rselskurven (betalingsvilje) og tilbudskurve (reservasjonspris) viser de samlede potensielle gevinster ved handel. N\u00e5r noen kj\u00f8pere mener de vil kunne f\u00e5 en avkastning som inneb\u00e6rer en n\u00e5verdi lik b mens noen potensielle selgere har en s\u00e5 lav avkastning at det samme arealet kun har en avkastning for dem lik a, ser vi at det er potensielle gevinster ved handel mellom partene. Dersom markedet for jordbruksarealer f\u00e5r regulere seg selv vil det (i henhold til modellen) bli etablert en likevektpris, p\\* (per daa), og q\\* daa vil bli omsatt. Markedet vil s\u00f8rge for at alle potensielle gevinster ved handel blir realisert. Alle med h\u00f8yere marginal betalingsvilje enn p\\* vil kj\u00f8pe areal og alle med lavere reservasjonspris enn p\\* vil selge areal. Den samlede gevinsten ved \u00e5 la markedsmekanismen allokere eiendomsrettigheter til areal framkommer p\u00e5 figuren som de to trekantene merket henholdsvis KO (kj\u00f8pernes overskudd/gevinst fra handel) og SO (selgernes overskudd/gevinst). D. LANDBRUKSEIENDOMMERS VERDIKOMPONENTER I den enkle markedsmodellen forutsatte vi at jordbruksareal er en homogen ressurs, dvs. at alt areal har det samme potensiale som vekstmedium for jordbruksvekster. Dette er selvsagt en grov forenkling. Noe areal er mer produktivt enn annet for jordbruksform\u00e5l, og et jordbruksareal kan (som regel) ogs\u00e5 anvendes til andre \u00f8konomiske form\u00e5l. Det kan kanskje brukes til skogsmark, jaktterreng, parkomr\u00e5de, brukes til veiutbygging, boligomr\u00e5de eller andre n\u00e6ringsform\u00e5l. De ulike anvendelsesomr\u00e5dene vil da gi forskjellig \u00f8konomisk avkastning. Dersom man overlater til markedet \u00e5 allokere arealene til de ulike anvendelser, vil hvert omr\u00e5de (i teorien) bli benyttet til det form\u00e5l som gir h\u00f8yest avkastning. Anta for eksempel at n\u00e5verdien av jordbruksarealers avkastning har en uniform fordeling fra 0 til 100 (per arealenhet), og at de d\u00e5rlige jordbruksarealene vil gi en avkastning som tilsvarer en n\u00e5verdi p\u00e5 10 ved alternativ anvendelse (skog, jakt etc.). I s\u00e5 fall vil markedet s\u00f8rge for at de ti prosent minst produktive jordbruksarealene blir omdisponert til skog/utmark. Anta videre at en viss andel av jordbruksomr\u00e5dene har en beliggenhet som gj\u00f8r dem attraktive for utbyggingsform\u00e5l. Jordbruksarealenes tomteverdi vil avhenge av forhold som beliggenhet (i forhold til tettsteder, veier, offentlig kommunikasjon), beskaffenhet (jordtype, drenering), topografi (utsikt mm), etc. La oss som en illustrasjon anta at tomteverdien for jordbruksarealer varierer mellom 0 og Noen omr\u00e5der har ingen verdi anvendt til utbyggingsform\u00e5l, mens vi forutsetter at de mest attraktive omr\u00e5dene kan selges til en pris som er minst ti-ganger s\u00e5 h\u00f8y som n\u00e5verdien av arealet brukt til jordbruksform\u00e5l. Dersom man overlater til markedsmekanismen \u00e5 allokere arealer til ulike\n\n blir lik a.\")\n\n6 6 form\u00e5l, vil denne (i teorien) s\u00f8rge for at arealer som har en lavere avkastning til jord- eller skogbruksform\u00e5l enn tomteverdien, bli omdisponert til utbyggingsform\u00e5l. I Norge, og i andre moderne \u00f8konomier, er det imidlertid (som regel) ikke fritt opp til den enkelte grunneier \u00e5 bestemme hva deres arealer skal brukes til. I Norge kan for eksempel et areal kun anvendes til form\u00e5l som samsvarer med offentlige reguleringsbestemmelser. Dersom et (for eksempel) middels godt jordbruksareal (dvs. et areal med en n\u00e5verdi av jordbruksavkastningen lik 50), samtidig har en middels h\u00f8y tomteverdi (dvs. 500), vil en omdisponering av arealet fra jordbrukstil utbyggingsform\u00e5l f\u00f8re til en verdi\u00f8kning for eieren p\u00e5 450 per arealenhet. Hva framtiden vil bringe vet man som regel ikke med noen grad av sikkerhet. Det er ikke alltid lett \u00e5 forutse hvilke tettsteder som vil vokse og hvilke som vil stagnere, og offentlige disposisjoner som bygging av veier og annen infrastruktur vil ogs\u00e5 p\u00e5virke markedsverdien av potensielle utbyggingsarealer. I det norske systemet er det grunneieren som i prinsippet kan h\u00f8ste storparten av godene av den samfunnsskapte verdistigningen av arealene, men en realisering av potensielle tomtegevinster som utviklingen skaper forutsetter (ofte) at myndighetene gir tillatelse til omdisponering fra (for eksempel) jordbruks- til utbyggingsform\u00e5l. Offentlige reguleringsplaner er imidlertid et resultat av politiske prosesser. Dersom en grunneier har hensiktsmessig kompetanse, relevante kontakter i politikk og forvaltning og har anledning til \u00e5 prioritere dette p\u00e5virkningsarbeidet (ved bruk av lovlige og/eller ulovlige) virkemidler, kan sjansene \u00f8kes betydelig for at tomtegevinsten f\u00f8r eller siden blir realisert. For \u00e5 komplisere bildet ytterligere: Landbrukseiendommer har som regel boliger og driftsbygninger. Disse bygningene har en teknisk verdi, men i tillegg vil eiendommens beliggenhet (utsikt, omgivelser, n\u00e6rhet til arbeidsmarked, skole, butikk, rekreasjonsmuligheter etc.) p\u00e5virke boligeiendommens markedsverdi. Potensielle kj\u00f8pere av arealer som er regulert til jordbruksform\u00e5l vil med andre ord kunne vektlegge en rekke verdikomponenter n\u00e5r de vurderer hvor mye de evt. er villig til \u00e5 betale for en eiendom: -En vurdering av eiendommens \u00f8konomiske avkastning n\u00e5 og i kommende \u00e5r som jordbruks-, skogog utmark (ved egen bruk eller utleie) -Eiendommen verdi til boligform\u00e5l til hel\u00e5rsbruk eller fritid (herunder en vurdering av bygningsmassen og eiendommens rekreasjonsverdier) -Antakelser om eiendommens framtidige tomteverdi ved utbyggingsform\u00e5l, samt vurderinger av hvor sannsynlig det er at hele eller deler av eiendommen blir omregulert til slike form\u00e5l. I mange byn\u00e6re omr\u00e5der vil bolig- og utbyggingsaspektet bidra til at markedsverdien kan bli langt h\u00f8yere enn den oppkapitaliserte bruksverdien av eiendommen til jordbruksform\u00e5l (dvs. n\u00e5verdien av all framtidig grunnrente). Tilsvarende kan rekreasjons- og boligverdien (for fritids- eller hel\u00e5rsbruk) av mange landbrukseiendommer i utkantkommuner bidra til at markedsprisen for slike eiendommer blir langt h\u00f8yere enn n\u00e5verdien av eiendommen anvendt til jordbruksform\u00e5l. Begge forhold kan bidra til at fri markedsomsetning vil f\u00f8re til at det ikke blir \u00f8konomisk forsvarlig (eller gjennomf\u00f8rbart) for mange aktive b\u00f8nder \u00e5 kj\u00f8pe landbrukseiendommer som blir lagt ut for salg. Eierskapet til de produktive jordbruksressursene vil i s\u00e5 fall bli overf\u00f8rt til \u00abpassive\u00bb eiere, dvs. eiere\n\n, samtidig har en middels h\u00f8y tomteverdi (dvs.\")\n\n\n\n8 8 sitter grunneieren igjen med en grunnrente, A, lik det heltrukne rektangelet, dvs. A=(p\\*-gj.k)(Q\\*). Dersom vedkommende har overtatt eiendommen vederlagsfritt representerer grunnrenta eierens netto avkastning av virksomheten. Anta videre at det innf\u00f8res subsidier og/eller st\u00f8tteordninger som inneb\u00e6rer at prisen per produsert enhet \u00f8ker til p\\*\\*. Vedkommende grunneier sitter da igjen med en samlet grunnrente, B, som tilsvarer rektangelet som er avmerket med stiplede linjer, dvs. B=(p\\*\\*-gj.k)(Q\\*\\*). 2 Anta s\u00e5 at eiendommen selges. La oss forutsette at potensielle kj\u00f8pere regner med \u00e5 produsere med de samme kostnader til kapital og arbeidskraft per produsert enhet som den tidligere eier hadde. Dermed slipper vi \u00e5 lage en ny figur og kan basere resonnementene p\u00e5 figur E.1.. (Vi kan for eksempel anta at selger vil kvitte seg med eiendommen pga. h\u00f8y alder). Vi antar videre at potensielle kj\u00f8pere forventer at prisene vil bli liggende p\u00e5 det samme h\u00f8ye niv\u00e5et, p\\*\\*, i all framtid. Dermed vil kj\u00f8perne maksimalt v\u00e6re villig til \u00e5 betale en pris for arealet tilsvarende n\u00e5verdien av \u00e5 realisere en grunnrente p\u00e5 B per \u00e5r i all framtid. Ved realrente r vil potensielle kj\u00f8pere maksimalt v\u00e6re villige til \u00e5 betale NV=B/r for eiendommen. Dersom myndighetene ikke hadde \u00f8kt prisen fra p\\* til p\\*\\* ville ikke kj\u00f8perne v\u00e6rt villige til \u00e5 betale mer enn NV=A/r for eiendommen. B\u00e5de kj\u00f8pernes betalingsvilje og selgers reservasjonspris for eiendommen \u00f8ker dermed tilsvarende n\u00e5verdien av \u00f8kningen i grunnrenta. Dersom det er tilstrekkelig mange potensielle kj\u00f8pere er dermed rimelig \u00e5 anta at eiendommen blir solgt for B/r, slik at hele gevinsten fra subsidien (B-A) tilfaller selger. Produsentsubsidiene f\u00f8rte i dette eksempelet til at inngangsbilletten for de som skulle inn i n\u00e6ringen \u00f8kte. Den heldige som satt som eier da politikken ble endret dvs. prisen \u00f8kt fra p\\* til p\\*\\* - stakk i denne historien av med hele gevinsten av produsentsubsidien. F. REGULERINGER MED REKRUTTERINGS- OG STRUKTURPOLITISKE VIRKNINGER (1) Eierposisjonen Eieren har i prinsippet disposisjonsretten (kontrollen) over eiendommen. Eierposisjonen inneb\u00e6rer retten til \u00e5 bruke eiendommen selv, eller evt. la andre bruke hele eller deler av eiendommen gratis eller mot betaling. N\u00e5r alle andre innsatsfaktorer er betalt i henhold til inng\u00e5tte kontrakter, har eier rett til \u00e5 disponere evt. overskudd og plikt til \u00e5 dekke evt. tap fra drifta. 2 Den \u00f8konomiske avkastningen til arealressursen best\u00e5r i prinsippet av to komponenter, overskuddet av jordbruksdriften n\u00e5r \u00f8vrige innsatsfaktorer er \u00abbetalt\u00bb i henhold til alternativkostnadsprinsippet, dvs. den avkastning de ville f\u00e5tt i sin beste alternative anvendelse. Ricardo kalte dette overskuddet for arealets grunnrente, og pekte p\u00e5 at grunnrenten reflekterte hvor produktiv jorda var for jordbruksform\u00e5l. Dersom politikerne innf\u00f8rer arealtilskudd eller iverksetter tiltak som hever produktprisen \u00f8ker arealets \u00f8konomiske avkastning, og denne meravkastningen kalles av enkelte forfattere for politisk rente. For \u00e5 gj\u00f8re framstillingen s\u00e5 enkel som mulig vil jeg i fortsettelsen benevne all arealavkastning ogs\u00e5 den som skyldes politiske inngrep for grunnrente.\n\n(Q**). 2 Anta s\u00e5 at eiendommen selges.\")\n\n9 9 Posisjonen inneb\u00e6rer ogs\u00e5 rette til \u00e5 skille ut (fradele) deler av eiendommene og overlate disposisjonsretten over disse permanent (salg eller evigvarende festekontrakter) eller for en tidsavgrenset periode. Eier kan ogs\u00e5 overf\u00f8re eiendommen gjennom salg eller gave og fastsette gjennom testament hvem som skal overta eiendommen n\u00e5r vedkommende faller fra. Disse generelle rettigheter avgrenses eller modifiseres imidlertid gjennom lover og regelverk. (2) Innskrenkninger i eierposisjonen i norsk landbruk a. Regulering av arealbruk, utleie og fradeling av tomter Som tidligere nevnt kan ikke grunneiere (i Norge) anvende sine arealer p\u00e5 tvers av de reguleringsbestemmelser som myndighetene fastsetter (for eksempel gjennom ulike planbestemmelser). For jordbruksarealer gjelder ogs\u00e5 at eieren har en generell \u00abdriveplikt\u00bb (fastsatt i jordloven). (Dette er en videref\u00f8ring av den s\u00e5kalte \u00abvanhevd-paragrafen\u00bb fra jordloven av 1955). Fra 1955 har vi ogs\u00e5 hatt et generelt delingsforbud for landbrukseiendommer (hjemlet i jordloven). Dette inneb\u00e6rer at grunneier m\u00e5 s\u00f8ke myndighetene om tillatelse til \u00e5 fradele/utskille st\u00f8rre eller mindre tomter fra en landbrukseiendom. Denne bestemmelsen ble endret Vilk\u00e5rene for at fradeling skal kunne godkjennes ble modifisert, men det er fortsatt slik at enhver fradeling m\u00e5 godkjennes av myndighetene. Disse bestemmelsene legger f\u00f8ringer for utviklingen av strukturen i n\u00e6ringen, men er omstridte. H\u00f8yre-Frp-regjeringen (2013- ) vil oppheve det generelle delingsforbudet i jordloven og har ogs\u00e5 signalisert (i regjeringsplattformen) at det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 g\u00e5 inn for \u00e5 oppheve drivepliktbestemmelsen. Landbruksmyndighetene har videre fastsatt spesifikke vilk\u00e5r for utleie av jord. Blant annet skal jordleieavtaler v\u00e6re skriftlige og av 10-\u00e5rig varighet. b. Regulering av omsetning og arv av landbrukseiendommer Det gjelder ogs\u00e5 en rekke restriksjoner mht. til avhending/salg av hele landbrukseiendommer. Grunneier kan i prinsippet selge eller gi bort eiendommen til hvem han/hun vil. Konsesjonsloven 3 av 3 De f\u00f8rste konsesjonsbestemmelser for skog kom med skogkonsesjonsloven (1909) og for dyrka mark med en Provisorisk forordning om ervervelse av eiendom paa landet i 1917 som (trolig) ble iverksatt for \u00e5 stoppe at industribyggeren Sam. Eyde fikk kontroll over mer jordbrukseiendom i Vestfold. Han hadde p\u00e5 kort tid kj\u00f8pt opp g\u00e5rdsbruk med i alt 2500 dekar dyrka mark i Borre kommune (herred), og hadde som ambisjon \u00e5 overf\u00f8re erfaringer fra industrien til jordbruket med planlegging, stordrift og effektiv utnytting av arbeidskraft. I anordningen ble kommunene gitt hjemmel til \u00e5 stoppe eiendomstransaksjoner som medf\u00f8rte at eieren fikk mer enn 400 daa dyrka mark (i samme kommune) p\u00e5 \u00d8stlandet og i Tr\u00f8ndelag, mens konsesjonsgrensa ble satt ved 200 daa i resten av landet. Intensjonen var alts\u00e5 \u00e5 hindre etablering av jordegods, dvs. at en eier kontrollerte mange eiendommer. Dette ble starten p\u00e5 et lovarbeid som resulterte i at Stortinget vedtok Lov om ervervelse av dyrket mark (1920). Det var slett ikke bare stordriften politikerne ville til livs med den nye loven.\n\n anvende sine arealer p\u00e5 tvers av de reguleringsbestemmelser som myndighetene fastsetter (for\")\n\n10 innf\u00f8rte i prinsippet maksimalpriser ved omsetning av landbrukseiendommer. Essensen i bestemmelsen er at eiendommer skal selges til en pris som i hovedsak er basert p\u00e5 en vurdering av eiendommens avkastning brukt til landbruksform\u00e5l. Myndighetene kan ogs\u00e5 nekte \u00e5 godkjenne transaksjoner dersom de mener kj\u00f8peren ikke b\u00f8r overta eiendommen fordi andre eiendomsforhold anses mer tjenlige fra et landbruksperspektiv. Disse reglene gjelder for alle konsesjonspliktige eiendommer, dvs. landbrukseiendommer av noe st\u00f8rrelse. Som hovedregel p\u00e5legges alle kj\u00f8pere av konsesjonspliktige landbrukseiendommer \u00e5 bo p\u00e5 eiendommen i 5 \u00e5r. Gjennom disse reglene kan myndighetene prinsipielt p\u00e5virke strukturutviklingen i n\u00e6ringen, og regelverket legger ogs\u00e5 f\u00f8ringer for hvem som rekrutteres inn som eiere i n\u00e6ringen og til hvilke \u00f8konomiske betingelser. Arveloven setter grenser for hvilke disposisjoner personer med livsarvinger (barn) kan tvinge gjennom etter sin d\u00f8d gjennom testamente. Gjeldende hovedregel (2013) er at livsarvinger (barn etter den avd\u00f8de) til sammen skal dele minimum 2/3 av formuen mellom seg. Evt. gjenlevende ektefelle har ogs\u00e5 krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en n\u00e6rmere spesifisert andel av den etterlattes formue. Dersom formuen er s\u00e5 stor at hvert av barna f\u00e5r en million kroner (og evt. gjenlevende ektefelle et noe mindre bel\u00f8p), kan imidlertid arvelater gjennom testamente disponere det overskytende til hvem han/hun m\u00e5tte \u00f8nske. Arvereglene er derimot ikke til hinder for at en person gir bort hele eller deler av formuen til en eller flere fritt valgte personer, stiftelser etc., dersom dette skjer f\u00f8r d\u00f8den inntreffer. Odels- og \u00e5setesreglene i odelsloven begrenser imidlertid disposisjonsmulighetene for eiere av landbrukseiendommer. \u00c5setesretten inneb\u00e6rer at den eldste livsarvingen har f\u00f8rsterett til \u00e5 overta eiendommen fysisk udelt til en lav takst ved skifte etter avd\u00f8dd eier. I praksis inneb\u00e6rer dette at vedkommende har rett til \u00e5 overta eiendommen til en rabatt p\u00e5 20-25%. (\u00abFull pris\u00bb for landbrukseiendommer beregnes med utgangspunkt i eiendommens antatte avkastning til landbruksform\u00e5l). Disse bestemmelser gjelder for alle landbrukseiendommer. De begrenser hvilke muligheter eier har til \u00e5 p\u00e5virke hvem som skal overta eiendommen n\u00e5r eier faller fra, og medf\u00f8rer at eiendommen ikke blir fysisk delt mellom livsarvingene og bidrar til at den som overtar landbrukseiendommen f\u00e5r mindre gjeld fordi vedkommende i prinsippet arver en st\u00f8rre andel av etterlattes formue enn de andre livsarvingene. 4 Dersom eiendommen er odlet, dvs. at den har v\u00e6rt i slektas eie sammenhengende i minst 20 \u00e5r, og blir solgt eller gitt bort til en person som ikke har odelsrett eller eventuelt har lav prioritet i Stortingsflertallet mente at landbrukseiendommer burde eies av bygdefolk. Arbeiderdemokraten Thore Myrvang viste for eksempel i en stortingsdebatt i 1917 til at \u00ab(d)e mange nye million\u00e6rer her i landet synes, at det er en forn\u00f8ielse at eie en gaard ute paa landet, som de kan reise til og v\u00e6re nogen uker om sommeren. Og de sp\u00f8r ikke saa meget efter prisen, de betaler gjerne meget mer, enn jorden er v\u00e6rd, bare for at ha den forn\u00f8ielse at ha en eiendom.\u00bb I loven av 1920 ble konsesjonsgrensa satt ved 40 daa dyrka mark for utenbygdsboende og henholdsvis 300 dekar (\u00d8stlandet og Tr\u00f8ndelag) og 150 daa (i resten av landet) for innenbygdsboende. Utenbygdsboende kunne erverve eiendom p\u00e5 samme vilk\u00e5r, men fikk da 5 \u00e5rs bo- og driveplikt p\u00e5 eiendommen. Dette prinsippet om bo- og driveplikt ble videref\u00f8rt i konsesjonsloven av (Kilde: Tveite 2003: \u00abEn magt som maa st\u00f8te enhver fribaaren mand\u00bb. Side i Gj\u00f8lberg og Guttormsen (red.): Frie tanker om \u00f8konomi, landbruk og politikk. Festskrift til Normann Aaneslands 70-\u00e5rsdag. Norges landbruksh\u00f8gskole). 4 Dersom vedkommende har en tilstrekkelig stor formue kan han/hun i prinsippet kompensere de \u00f8vrige livsarvinger gjennom \u00e5 testamentere en tilsvarende st\u00f8rre andel av den \u00abfrie\u00bb formuen til dem, dvs. den del av formuen som overskyter det minstebel\u00f8p livsarvinger og evt. gjenlevende ektefelle skal ha.\n\n\n\n11 11 odelsrekkef\u00f8lgen, kan personer med h\u00f8yere odelsprioritet kreve eiendommen innl\u00f8st (innen en lovbestemt frist) mot en \u00f8konomisk kompensasjon (pris for eiendommen) fastsatt etter reglene om odelstakst. Odelskretsen ble i 1974 innsnevret til \u00e5 gjelde eierens etterkommere, eierens s\u00f8sken og deres barn. I 1974 ble ogs\u00e5 jenter og gutter likestilt i odelsloven. Regelen ble n\u00e5 at eldre s\u00f8sken, uavhengig av kj\u00f8nn, har fortrinnsrett framfor yngre. I 2013 ble odelskretsen ytterligere innskrenket. Nev\u00f8er og nieser av siste eier mistet odelsretten. Det er n\u00e5 kun s\u00f8sken av eier og barn og barnebarn av siste eier som har rett til \u00e5 kreve en eiendom innl\u00f8st dersom den blir solgt til utenforst\u00e5ende eller overf\u00f8rt til en person med d\u00e5rligere odelsrett. Odels-, \u00e5setes- og konsesjonsbestemmelsene setter med andre ord skranker for hvilke muligheter eier har til \u00e5 bestemme hvem som skal overta eiendommen og hvilken pris den som overtar m\u00e5 betale til eier eller (ved d\u00f8d) medarvinger. H\u00f8yre-FrP-regjeringen (2013) \u00f8nsker \u00e5 oppheve konsesjonsloven og viser i regjeringsplattformen spesielt til at den \u00f8nsker \u00e5 fjerne priskontroll og bopliktbestemmelsene. Regjeringen \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 fjerne grunnlovsvernet for odelsloven, og det er rimelig \u00e5 tolke at hensikten med dette er \u00e5 f\u00e5 opphevd odelsloven. c. Regulering av produksjonsomfang De viktigste bestemmelsene av denne type er husdyrkonsesjonsloven fra 1975 og melkekvoteordningen fra Husdyrkonsesjonsloven gjelder for en rekke kraftf\u00f4rkrevende produksjoner, og ble innf\u00f8rt for \u00e5 hindre etablering av s\u00e5kalt fabrikkproduksjon av egg, fj\u00f8rfe- og svinekj\u00f8tt. Dette er et effektivt produksjonsregulerende virkemiddel, men det bidrar ogs\u00e5 til at kostnadsniv\u00e5et i disse produksjonene blir relativt h\u00f8yt da det ikke er tillatt \u00e5 utnytte stordriftsfordelene i slike produksjoner fullt ut. Opprinnelig gjaldt disse bestemmelsene for slaktegris, egg- og kyllingproduksjon, men ordningen er senere utvidet til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte avlspurker og kalkun. Konsesjonsgrensene var uendret fra 1983 til 1992, ble da utvidet med %. I 1995, som en oppf\u00f8lging av regjeringens ambisjon om et mer robust landbruk, ble det foretatt en betydelig \u00f8kning i konsesjonsgrensene og i 2004 ble de ytterligere utvidet med 50 %. Dav\u00e6rende landbruksminister begrunnet sin forslag slik overfor Stortinget i 2003: \u00abRegjeringen ser behov for \u00e5 legge til rette for st\u00f8rre enheter og gjennom det lavere enhetskostnader\u00bb. Stoltenbergregjeringen foretok videre en viss utvidelse av konsesjonsgrensene for kyllingproduksjon i 2013, og H\u00f8yre-Frp-regjeringen (2013- ) har signalisert at den \u00f8nsker store endringer p\u00e5 dette omr\u00e5det de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Tabellen under oppsummerer utviklingen i konsesjonsgrensene for alle konsesjonsbelagte produksjoner unntatt kalkun. Disse bestemmelsene har imidlertid v\u00e6rt praktisert noe ulikt. I perioder har det v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 konsesjon for etablering av st\u00f8rre enheter mens reglene i andre perioder har v\u00e6rt praktisert relativt rigid.\n\n\n\n12 12 Tabell F.1: Konsesjonsgrenser i husdyrproduksjonen Avlspurker (fra 1988) Slaktegris H\u00f8ner (egg) Slaktekylling (Kilder: Espeli og Bondelaget) I 1983 innf\u00f8rte myndighetene med produksjonskvoter i melkeproduksjonen. Eksisterende produsenter ble tildelt kvoter basert p\u00e5 historisk produksjon. Det ble dermed opp til landbruksmyndighetene \u00e5 vurdere fra sak til sak om en bonde skulle f\u00e5 anledning til \u00e5 starte opp med melkeproduksjon og om en eksisterende produsent skulle f\u00e5 anledning til \u00e5 utvide produksjonsomfanget. Den rigide produksjonsreguleringen f\u00f8rte til at strukturutviklingen i n\u00e6ringen ble relativt beskjeden og avdr\u00e5ttsniv\u00e5et (produksjon per ku) holdt seg ogs\u00e5 relativt stabilt. Fra 1983 til 1996 \u00f8kte melkeleveransen per produsent med (beskjedne) 20 %, og avdr\u00e5ttsniv\u00e5et var omtrent uendret p\u00e5 1990-tallet. I 1997 \u00e5pnet myndighetene for en administrert omsetning av melkekvoter, og i 2003 fikk kvotehaverne anledning til \u00e5 selge en spesifisert andel av deres kvoter fritt til andre produsenter i samme fylke. Resten av kvoten m\u00e5tte leveres til staten til en p\u00e5 forh\u00e5nd fastsatt pris. Gjeldende regler fastsl\u00e5r at halve kvoten kan selges fritt, mens resten m\u00e5 leveres \u00abtilbake\u00bb til staten. Fra midten av 90-tallet ble det etablert stadig flere samdrifter i melkeproduksjonen. Kvoteeiere slo sammen produksjonskvotene sine og etablerte felles melkeproduksjonsenheter. Tallet p\u00e5 samdrifter \u00f8kte jevnt og trutt fra 146 i 1995 til 2000 i Samdriftene sto da for 1/3 av den samlede melkeproduksjonen. I \u00e5rene som fulgte ble imidlertid mange samdrifter oppl\u00f8st, og den siste opptelling fra Landbruksdirektoratet viser at det n\u00e5 (2014) er 1185 samdrifter i melkeproduksjonen. En av grunnene til at det har blitt f\u00e6rre samdrifter er trolig at kvoteeiere fra 2009 fikk anledning til \u00e5 leie ut kvotene. 5 Myndighetene har ogs\u00e5 fastsatt maksimumsgrenser for hvor store enheter det er lov til \u00e5 etablere gjennom kj\u00f8p og salg av kvoter (uten s\u00e6rskilt godkjenning). Inntil Jordbruksoppgj\u00f8ret 2014 kunne en enkeltst\u00e5ende produsent disponere en kvote p\u00e5 inntil kg (60-70 kuer) og samdrifter en kvote p\u00e5 kg ( kuer), men fra og med dette oppgj\u00f8ret ble maksimalkvoten satt til kg for samtlige enheter og de s\u00e6rskilte st\u00f8tteordninger som gjaldt for samdrifter ble avviklet slik at alle typer enheter n\u00e5 er likestilt. 5 Kilde: Statens landbruksforvaltning (SLF). Se spesielt SLF (2007): Evaluering av omsetningsordningen for melkekvoter. Rapport fra partssammensatt utvalgt\n\n\n\n13 13 (3) Finansieringsordninger Myndighetene har ogs\u00e5 tradisjonelt p\u00e5virket strukturutviklingen gjennom ulike l\u00e5n- og st\u00f8tteordninger til investeringer i driftsbygninger etc. Disse ordningene forvaltes n\u00e5 av Innovasjon Norge. (4) Strukturdifferensierte st\u00f8tteordninger I \u00e5rene etter Annen verdenskrig ble det etablert strukturdifferensierte virkemidler i landbrukspolitikken (den s\u00e5kalte kvantumsrabatten for kraftf\u00f4r), og fra og med midten av 1970-tallet \u00f8kte innslaget av strukturdifferensierte virkemidler vesentlig. Etter hvert fikk vi st\u00f8tteordninger for husdyrhold og arealbruk som var utformet slik at st\u00f8tten per dyr, arealenhet etc. avtok med besetnings- eller arealst\u00f8rrelse. Fra og med Jordbruksoppgj\u00f8ret 2014 ble imidlertid alle arealdifferensierte st\u00f8tteordninger fjernet. Areal- og kulturlandskapstillegget er n\u00e5 strukturn\u00f8ytralt. En kornbonde som dyrker (for eksempel) 5000 daa korn f\u00e5r like mye st\u00f8tte per arealenhet som en bonde som dyrker 100 daa i samme region. Dessuten ble det innf\u00f8rt tilskudd ogs\u00e5 for melkekyr utover 50 kuer, og det maksimale bel\u00f8p en bonde kan motta i husdyrtilskudd ble doblet (fra til Til tross for dette er det fortsatt betydelige elementer igjen av strukturdifferensiering i st\u00f8tteordningene for husdyrholdet. 6 Det s\u00e5kalte jordbruksfradraget i skatteordningen har en tilsvarende effekt. Gjeldende ordning er utformet slik at b\u00f8nder f\u00e5r redusert skatt for n\u00e6ringsinntekter inntil et visst maksimumsbel\u00f8p. Slike ordninger gir et skattemessig insitament til \u00e5 drive jord i eget navn, framfor \u00e5 leie den bort til naboer eller andre. 7 G. SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV REGULERING AV REKRUTTERING De samfunnsmessige konsekvenser av de ulike reglene som p\u00e5virker rekrutteringen til sektoren (odels-, \u00e5setes- og konsesjonsbestemmelser) er komplekse. P\u00e5 den ene side hindrer disse at markedet s\u00f8rger for at de med h\u00f8yeste betalingsvilje for landbrukseiendommer f\u00e5r kontroll over landbruksressursene. Dermed kan det tenkes at mange dyktige og interesserte personer hindres av regelverket fra \u00e5 overta en eiendom. P\u00e5 den annen side bidrar regelverket i en del tilfeller til \u00e5 hindre personer og selskaper som prim\u00e6rt \u00f8nsker \u00e5 bruke eiendommen til andre form\u00e5l enn landbruk (s\u00e5kalt eiendomsutvikling eller fritid/rekreasjon/status etc.), fra \u00e5 overta eiendommen. Odels-, \u00e5setes og konsesjonsbestemmelsene bidrar imidlertid ogs\u00e5 til \u00e5 holde prisen p\u00e5 landbrukseiendommer nede. Dette f\u00f8rer til at gjeldsniv\u00e5et i n\u00e6ringen og de kapitalkostnader som belastes n\u00e6ringen - blir mindre enn det ville v\u00e6rt ved fri omsetning av landbrukseiendommer. 6 Se Teknisk jordbruksavtale : 14/Teknisk-jordbruksavtale html?id= Det kan for eksempel v\u00e6re skattemessige fordeler \u00e5 leie naboen til \u00e5 gj\u00f8dsle og h\u00f8ste enga og selge avlingen til den samme naboen framfor \u00e5 leie bort arealet til naboen. Det betales ingen skatt for netto n\u00e6ringsinntekt i jordbruket p\u00e5 inntil kroner (2014) og gis p.t. en skatterabatt for inntekter opp til kroner.\n\n\n\n14 14 H. SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV OMLEGGING AV STRUKTURPOLITISKE VIRKEMIDLER Uregulerte, velfungerende markeder vil i teorien friksjonsfritt s\u00f8rge for at det blir etablert en produksjonsstruktur i n\u00e6ringen som sikrer at produksjonskostnadene per produsert enhet blir minimert. B\u00f8nder som har et produksjonsomfang som inneb\u00e6rer at stordriftsfordelene ikke utnyttes fullt ut, vil ikke overleve i markedskonkurransen, og arealer og bygninger vil bli solgt eller leid ut til dem som har lavere enhetskostnader i produksjonen. I realiteten foreg\u00e5r ikke strukturendringene i landbruket s\u00e5 friksjonsfritt som modellene forutsetter. Det er imidlertid \u00e5penbart at b\u00e5de produksjonsreguleringsordninger og strukturdifferensierte st\u00f8tteordninger bidrar til \u00e5 dempe endringstakten, og dermed ogs\u00e5 f\u00f8re til at vi har et h\u00f8yere kostnadsniv\u00e5 i jordbruket enn vi ellers ville hatt. En oppmykning av strukturpolitikken vil p\u00e5 den ene siden f\u00f8re til at produksjonskostnadene reduseres. P\u00e5 den annen side vil en eventuell oppheving av konsesjonslovens prisreguleringsbestemmelser bidra til \u00f8kte eiendomspriser. Dette vil p\u00e5 sikt f\u00f8re til at en st\u00f8rre del av b\u00f8ndenes inntekter vil g\u00e5 til \u00e5 finansiere kostnader ved erverv av landbrukseiendommer. H\u00f8yre-Frp-regjeringen (2013- ) har som ambisjon \u00e5 utvide og evt. avvikle konsesjonsgrensene i husdyrholdet, og ogs\u00e5 legge om landbrukspolitikken slik at st\u00f8tten blir sterkere koplet til produksjon og mindre koplet til distrikt. Videre \u00f8nsker den \u00e5 redusere jordbruksst\u00f8tten i takt med at kostnadsniv\u00e5et i jordbruket blir redusert (som f\u00f8lge av strukturendringene). Dette vil f\u00f8re til d\u00e5rligere l\u00f8nnsomheten i distrikts-jordbruket og p\u00e5 sm\u00e5 bruk. Omleggingen av politikken vil kunne ramme hardt dem som ikke har anledning til \u00e5 ekspandere pga. \u00f8konomi eller tilgang p\u00e5 arealer i n\u00e6romr\u00e5dene. Dessuten vil trolig en politikk som stimulerer til kraftigere strukturutvikling kunne p\u00e5virke realiseringen av andre samfunnsmessige m\u00e5l for politikken, for eksempel dens bidrag til \u00e5 opprettholde et variert kulturlandskap og bidra til bosetting i n\u00e6ringssvake str\u00f8k.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a3931b1-6bf8-46e8-80be-99f023fc7a2a"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/boligdrom/article774210.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:32:41Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Bl\u00e5b\u00e6r til mer enn mat\n\n## Bl\u00e5b\u00e6rtid\n\n### De sm\u00e5 bl\u00e5 kan brukes til s\u00e5 mye mer enn bare syltet\u00f8y. Isbiter, for eksempel.\n\n\n\nNYTT: Lag noe nytt og spennende av bl\u00e5b\u00e6rene du plukker. \u00a9 FOTO: Pernilla Sj\u00f6holm/Linnea Press\n\n\n\nKerstin Danielsson og Kristine Borge\n\n - Boligdr\u00f8m\n\nOppdatert 30.7.12\nPublisert 30.7.12\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nBl\u00e5b\u00e6r er kjempesunne og helt gratis.\n\nMange liker \u00e5 spise dem til dessert med sukker og fl\u00f8te p\u00e5, mens andre lager syltet\u00f8y og putter i fryseren.\n\nDe sm\u00e5 bl\u00e5 er ogs\u00e5 ypperlige om du t\u00f8rker dem p\u00e5 planten og bruker dem i bakverk og yoghurt eller m\u00fcsliblandinger.\n\nFinner du mye kan du lage pai eller smoothies med friske b\u00e6r.\n\nDu kan ogs\u00e5 fryse dem hele, og ha godsaker du kan ta frem n\u00e5r du f\u00e5r bes\u00f8k om vinteren.\n\n#### Bl\u00e5b\u00e6risbiter\n\nEn ny og morsom vri er \u00e5 lage isbiter med bl\u00e5b\u00e6r i.\n\nHvis du legger ett b\u00e6r i hvert rom f\u00f8r du setter brettet i fryseren, har du vakre og dekorative isbiter i lang tid. Utrolig lekkert i drinker, saft eller vannmuggen.\n\n\n\n \nLETT: Bl\u00e5b\u00e6r i isbitene er vakkert, dekorativt, og ikke minst veldig enkelt. \u00a9 FOTO: Pernilla Sj\u00f6holm/Linnea Press\n\n\n\n \nT\u00d8RT: T\u00f8rkede b\u00e6r holder lenge og kan brukes i for eksempel m\u00fcsli. \u00a9 FOTO: Pernilla Sj\u00f6holm/Linnea Press\n\n\n\n#### Ti kule kaffebarer i ti storbyer\n\nMaria Aarli-Gr\u00f8ndalen\n\n#### T\u00f8rkede bl\u00e5b\u00e6r\n\nT\u00f8rkede bl\u00e5b\u00e6r holder mye lenger enn friske, og du har dem hele vinteren. De er kjempegode som blant annet tilsetning i m\u00fcsliblandinger.\n\nRens b\u00e6rene og legg dem utover et stekebrett. Sett brettet p\u00e5 et t\u00f8rt og luftig sted, slik at b\u00e6rene ikke mugner.\n\nLa st\u00e5 i 2-3 d\u00f8gn.\n\nT\u00f8rk dem s\u00e5 i stekeovnen, f\u00f8rst ved 30-40 grader i 1-2 timer. \u00d8k varmen til 70 grader til de er gjennomt\u00f8rre.\n\nOm de er t\u00f8rre helt igjennom, finner du ut ved \u00e5 pr\u00f8vesmake.\n\nOppbevar de t\u00f8rkede b\u00e6rene i en lufttett beholder, og lagre dem kj\u00f8lig og t\u00f8rt.\n\nTytteb\u00e6r kan med hell t\u00f8rkes p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\n\n\n \nGODT SMAK: Gj\u00f8r sconesen ekstra smakfull ved \u00e5 tilsette bl\u00e5b\u00e6r. \u00a9 FOTO: Pernilla Sj\u00f6holm/Linnea Press\n\nI tillegg til m\u00fcsli er de t\u00f8rkede b\u00e6rene supre \u00e5 ha i bakverk, for eksempel bl\u00e5b\u00e6rscones.\n\n#### Bl\u00e5b\u00e6rscones\n\n8 dl hvetemel\n\n1/2 dl sukker\n\n2 dl havregryn\n\n4 ts bakepulver\n\n2 ts vaniljesukker\n\n1 ts salt\n\n100 g sm\u00f8r\n\n50 g mandler\n\n1 egg\n\n3 dl melk\n\n1 1/2 dl bl\u00e5b\u00e6r\n\nSett ovnen p\u00e5 250 grader. Bland mel, sukker, havregryn, bakepulver, vaniljesukker og salt i en bolle. Skj\u00e6r sm\u00f8ret i terninger og kna inn i melblandingen til det er smulete. Hakk mandlene og bland inn. Visp egget i melken og r\u00f8r inn. Ha s\u00e5 i bl\u00e5b\u00e6rene, og bland inn. Deigen skal ikke bearbeides for mye. Rull deigen til en p\u00f8lse, og del opp i rundt 12 deler. Legg hver del i en muffinsform eller rett p\u00e5 et bakepapir p\u00e5 stekeplaten. Stek midt i ovnen i rundt 10 minutter. Sconsene er aller best varme, med litt sm\u00f8r eller kremost.\n\n\n\n \n\nHJEMMELAGET: Miks bl\u00e5b\u00e6r med yoghurt naturell, og vips: Bl\u00e5b\u00e6ryoghurt. \u00a9 FOTO: Pernilla Sj\u00f6holm/Linnea Press\n\nEt annet godt tips hvis du har spannet fullt av bl\u00e5b\u00e6r, er \u00e5 lage bl\u00e5b\u00e6ryoghurt.\n\n#### Bl\u00e5b\u00e6ryoghurt\n\nDenne oppskriften blir fort en frokostfavoritt, og n\u00e5r du g\u00e5r tom for friske b\u00e6r, kan du bruke syltet\u00f8y i stedet.\n\n2 dl bl\u00e5b\u00e6r\n\n1 1/2 dl sukker\n\n1 ss hel kardemomme\n\n8 dl matyoghurt\n\nbl\u00e5 valmuefr\u00f8 til servering\n\nHa bl\u00e5b\u00e6r og sukker i en kasserolle og varm opp. R\u00f8r om n\u00e5 og da, til sukkeret har smeltet inn. Ha kardemommen i en morter og knus til den er finmalt. R\u00f8r bl\u00e5b\u00e6r og kardemomme i yoghurten. Bruk din favorittyoghurt, men det er best med en naturell variant. Server i sm\u00e5 kopper, eller over din favorittm\u00fcsli til frokost. Denne yoghurten er ogs\u00e5 kjempegod til bl\u00e5b\u00e6r crumble, eller til noen skiver syrlig, gr\u00f8nt eple.\n\n\n\n \nBUKETT: Bl\u00e5b\u00e6rlyng kan bli en vakker bukett til pynt p\u00e5 stuen. \u00a9 FOTO: Pernilla Sj\u00f6holm/Linnea Press\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Vi byr p\u00e5 frodig interi\u00f8r, inspirerende hager og deilig tradisjonsrik mat. Gled deg til en herlig leseropplevelse\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "336eac38-eda1-4b30-8fb5-c9d511a78d7f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A9xico_(delstat)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:17Z", "text": "# M\u00e9xico (delstat)\n15\u00a0175\u00a0862 *(2010)*\n\n-----\n\n**M\u00e9xico** er en delstat i De forente meksikanske stater (Mexico). Delstaten hadde 15\u00a0175\u00a0862 innbyggere i 2010, og er dermed landets mest folkerike.^(\\[1\\]) Arealet er p\u00e5 21\u00a0461 km\u00b2. Delstaten ligger som en omvendt *U* rundt Distrito Federal (Mexicos f\u00f8derale distrikt), som er en del av Mexico by. Store deler av Mexico by befinner seg ogs\u00e5 i delstaten M\u00e9xico. M\u00e9xico grenser for \u00f8vrig til delstaten Hidalgo i nord, Puebla og Tlaxcala i \u00f8st, Morelos og Guerrero i s\u00f8r og Michoac\u00e1n i vest. Delstatshovedstaden er Toluca.\n\nMexico er betegnelsen b\u00e5de for De forente meksikanske stater, hovedstaden Mexico by og denne delstaten. For \u00e5 skille, snakkes det derfor om Estado de M\u00e9xico (delstaten Mexico) eller mer uformelt Edomex.\n\n\n\nVulkanen Popocat\u00e9petl er delstatens h\u00f8yeste topp.\n\nDelstaten ligger for det meste p\u00e5 den h\u00f8ysletta som kalles Mexicodalen, over 2000 meter over havet, oppdelt av fjellkjedene Sierra de Ajusco og Montes de las Cruces. Her ligger det flere brakkvannsj\u00f8er, den mest kjente er den n\u00e5 for det meste t\u00f8rrlagte Texcocosj\u00f8en. Det ligger flere h\u00f8ye fjelltopper i M\u00e9xico, blant annet Popocat\u00e9petl, Iztaccihuatl og Nevado de Toluca.\n\nKlimaet er behagelig temperert, mens fuktigheten er varierende. Regntiden er fra juni til september. Delstatshovedstaden Toluca, som ligger ca. 2600 meter over havet, opplever av og til sn\u00f8fall i bymarka.\n\nDe fleste innbyggerne bor i store forstadskommuner i umiddelbar n\u00e6rhet av Mexico by. Den mest folkerike kommunen er Ecatepec de Morelos, som har over 1,6 millioner innbyggere.\n\n\n\nTeotihuac\u00e1n\n\nDelstaten M\u00e9xicos historie er ofte synonymt med hele landets historie. Den f\u00f8rste store h\u00f8ykulturen i Mexicodalen blomstret fra Kristi F\u00f8dsel av i Teotihuac\u00e1n, som da var en av verdens st\u00f8rste byer. P\u00e5 600-tallet ble imidlertid byen plyndret og forlatt. Toltek-kulturen blomstret i \u00e5rhundrene etter, f\u00f8r omr\u00e5det fra 1300-tallet av ble dominert av aztekerne. Den spanske erobringen p\u00e5 1500-tallet f\u00f8rte til grunnleggelsen av flere byer og befestede klostre i delstaten, men ogs\u00e5 til slaveri og d\u00f8d for store deler av befolkningen. Delstaten spilte ogs\u00e5 en n\u00f8kkelrolle i frigj\u00f8ringskrigen fra Spania, og frihetshelten Jos\u00e9 Maria Morelos ble henrettet i delstaten. I siste halvdel av det 20. \u00e5rhundre har Mexico by vokst utover i staten Mexico og gjort de fleste av innbyggerne til forstadsbeboere.\n\n## Befolkning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFor hundre \u00e5r siden var urbefolkningen det st\u00f8rste befolkningselementet i Edomex, fordelt p\u00e5 otom\u00ed, masagua og nahua-folkene. I dag snakkes disse spr\u00e5kene enn\u00e5 i isolerte deler av delstaten.\n\nDe aller fleste innbyggerne har imidlertid relativt kort fartstid i delstaten, de har flyttet ut fra Mexico by, eller vandret inn fra resten av Mexico.\n\n## Kommuner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nTorres de Sat\u00e9lite i kommunen Naucalpan\n\nDen meksikanske delstaten, **M\u00e9xico** best\u00e5r av tilsammen 125 kommuner. Disse kommunene finner man igjen i denne oversikten. 34 av kommunene h\u00f8rer til innunder ZMCM sammen med 16 bykommuner i Mexicos f\u00f8derale distrikt.\n\nTeotihuac\u00e1n, som st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs liste over verdensarven, imponerer med sine enorme pyramider og palassruiner langs hovedgata Calzada de los muertos (de d\u00f8des aveny). Delstatshovedstaden Toluca har en bykjerne i kolonistil. Flere befestede klostre fra den f\u00f8rste spanske tida finnes rundt i delstaten. Katedralen i Ecatepec de Morelos er et eksempel p\u00e5 moderne arkitektur.\n\n*Mexicos f\u00f8derale distrikt:* Distrito Federal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "350f6000-76d3-479d-a67e-6c7a0d1f804d"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/d%C3%B8d-manns-fotspor-peter-james-9788251655200", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:15Z", "text": "| Forfatter: | Peter James |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2011 |\n| Antall sider: | 511 |\n| Forlag: | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Dead man's footsteps |\n| Oversatt av: | Carlsen, Monica |\n| ISBN/EAN: | 9788251655200 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n##### Omtale D\u00f8d manns fotspor\n\n En finurlig sammenflettet thriller som engasjerer leseren fra f\u00f8rste side - og overrasker til siste slutt. Under terrorangrepet p\u00e5 Twin Towers den 9. september iscenesetter en mann sin egen d\u00f8d. Samtidig er en ung kvinne p\u00e5 flukt fra en fiende som har alt \u00e5 tape p\u00e5 ikke \u00e5 finne henne. Etterforsker Roy Grace st\u00e5r ansikt til ansikt med liket av en kvinne han frykter er hans samboer som forsvant sporl\u00f8st for flere \u00e5r siden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2dabac4-9060-4b0e-9d31-4359c497873a"} +{"url": "http://no.mustknowhow.com/garasjer-2/endring-av-en-baerbar-carport", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:26Z", "text": "# Endring av en b\u00e6rbar carport\n\n B\u00e6rbare carports tilby et godt alternativ til garasjer. De tilbyr beskyttelse for biler p\u00e5 en mye lavere pris enn normale garasjer. De er enkle strukturer som du kan gj\u00f8re alt selv.\n\n**Ytterkledning**\n\nDen vanligste tillegg til noen carport er ytterkledning. Dette avhenger av hvordan du vil at carport skal se ut. Den billigste m\u00e5ten \u00e5 dekke carport er ved \u00e5 kj\u00f8pe noen plikt nylon eller lerret dekker. Dette vil beskytte bilen din mot eventuelle vind, rusk, regn eller sn\u00f8, men er ikke like holdbart, og det vil ikke beskytte bilen din s\u00e5 mye som andre deksler, som aluminium eller st\u00e5l tak. Hvis du har en tre carport, s\u00e5 noen behandlet kryssfiner vil gj\u00f8re utslaget.\n\n**Vekter for carport**\n\nEn annen popul\u00e6r tillegg er \u00e5 legge vekter til carport din slik at den har mer stabilitet. Sandsekker er den enkleste l\u00f8sning, men produsenter kan ogs\u00e5 gi vekt ankere. N\u00e5r det gjelder holdbarhet, kan du ogs\u00e5 kj\u00f8pe skjermer for sol, vind, regn og flekker beskyttelse.\n\n**Avstandsstykker**\n\nHvis du har et stoff carport, en felles funksjon som kan legges en spacer. Dette vil heve taket av carport, noe som gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 beskytte st\u00f8rre biler, som SUVer og lastebiler.\n\n**Lysene**\n\nDu kan ogs\u00e5 legge til lys til carport din. Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 legge en klem av ligaen. Du kan bare koble den til rammen. Da vil du trenger \u00e5 trekke en utend\u00f8rs stikkontakt for \u00e5 levere lys. Hvis du \u00f8nsker en mer permanent l\u00f8sning, b\u00f8r du tenke p\u00e5 \u00e5 begrave en kabel spesielt for utend\u00f8rs bruk.\n\n**Tre carports**\n\n**** Selv tre carports er litt dyrere enn metall carports, de tilbyr et bredere spekter av tilpasning. Med bare noen f\u00e5 verkt\u00f8y og litt kunnskap om snekring, kan du legge kroker og hyller til sidene av carport. Med tre carports bare du trenger litt fantasi.\n\n| |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| avstandsstykker for carports, b\u00e6rbar carport, b\u00e6rbar garasje, b\u00e6rbare carport kit, billig carport, billig garasje, carport, carport belysning, carport funksjoner, carport kit, carport ytterkledning, garasje, gj\u00f8r carport h\u00f8yere, hvordan du justerer en b\u00e6rbar carport, hvordan du justerer en carport, justere carport, justere carport h\u00f8yde, justere carport poler, justering carport baldakin, legge stabilitet til en carport, tre carport |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e13566e6-f251-4863-987e-32a689ce5381"} +{"url": "http://www.moelven.com/no/Aktuelt/Mediarom/Reportasjearkiv/Vil-lose-boligkrisen1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:30Z", "text": "\n\nBarkarby Hage har 54 lyse og funksjonelle 2 - 5\u2013roms leiligheter, med areal fra 57 til 116 kvm. Foto: David Bicho\n\nVil l\u00f8se boligkrisen\n\nPublisert : 02.10.15\n\nOppdatert : 05.10.15\n\nByer i hele Skandinavia har samme utfordring: boligbyggingen henger etter befolkningsveksten. Det er p\u00e5 tide \u00e5 tenke nytt, slik som ved Barkarby Hage utenfor Stockholm.\n\n**DE SKANDINAVISKE** byene er i endring, med \u00f8kende befolkningsvekst og store boligutfordringer. Trenden er global. Over halvparten av verdens befolkning bor i byer og neste all fremtidig befolkningsvekst vil finne sted i byer.\u00a0\n\n**I SVERIGE** etterlyser myndighetene raskere boligbygging. Regjeringen understreker at landet har en boligkrise, som rammer unge mennesker, studenter og innvandrere hardest. Presset er st\u00f8rst i de store byene og ved universitetssentraene, og myndighetene har derfor satt som m\u00e5l at det skal bygges 250 000 flere boliger innen 2020, der man \u00f8nsker fokus p\u00e5 b\u00e6rekraftige boliger som kan kj\u00f8pes av personer med normale inntekter.\u00a0\n\n**TENDENSEN** er den samme i Norge, og bolig\u00adkrisen kan bli et faktum dersom det ikke settes fart i boligbyggingen. I Norge ansl\u00e5r man en befolknings\u00f8kning p\u00e5 om lag \u00e9n million i l\u00f8pet av de neste tjue \u00e5rene. Tall fra boligprodusentene viser at Norge trenger 700 000 nye boliger innen 2040. Veksten ber\u00f8rer alle kommunene i n\u00e6rheten av \u00a0de st\u00f8rste byene, der Osloregionen \u00f8ker mest. I denne regionen har planmyndighetene satt i gang et storstilt regionalt samarbeid for \u00e5 m\u00f8te fremtidige utfordringer.\u00a0\n\n**EFFEKTIVT BOLIGKONSEPT**. Noen steder har imidlertid nye, innovative prosjekter sett dagens lys. For da svenske Moelven Byggmodul fikk utfordringen med \u00e5 bygge leilighetskomplekset i Barkarby Hage i Stockholm, utviklet de et boligkonsept som er skapt for \u00e5 m\u00f8te det \u00f8kende store behovet for nye boliger i byer og tettsteder i Skandinavia.\n\n**BARKARBY HAGE** er med sine 54 leiligheter oppf\u00f8rt med prefabrikkerte modull\u00f8sninger, \u00a0utviklet i samarbeid med Moelvens industridesignere og eksterne arkitekter. Modulene er bygget i fabrikk, kj\u00f8rt til byggeplass og montert etter tegninger og m\u00e5l i et boligomr\u00e5de like utenfor Stockholm. Leilighetene var innflyttingsklare bare ti uker etter at grunnplanet var bygget.\n\n\u00a0\u2013 Barkarby Hage er et industrialisert boligkonsept med h\u00f8y bygningsmessig kvalitet, det er milj\u00f8vennlig og har et prisniv\u00e5 som er tilpasset gjennomsnittsl\u00f8nner. Akkurat slik myndighetene \u00f8nsker seg. \nMarkedssjef David \u00d6berg, Moelven ByggModul\n\nBarkarby Hage har et bruttoareal p\u00e5 5700 kvadratmeter og ble gjennomf\u00f8rt av Moelven Byggmodul som hovedentrepren\u00f8r. En rekke andre entrepren\u00f8rtjenester som VVS, El, og overflater er ogs\u00e5 h\u00e5ndtert av Moelven Byggmodul.\n\n\u00a0\u2013 Vi synes det har v\u00e6rt oppmuntrende \u00e5 samarbeide med arkitekter og kunder som stiller h\u00f8ye krav til design og kvalitet. Modulkonseptet er utviklet med tanke p\u00e5 at det visuelle uttrykket skal gi det lille ekstra, ogs\u00e5 der tid og kostnader \u00a0er en sv\u00e6rt viktig premiss for oppdragsgiveren, forteller David Oberg i Moelven Byggmodul AB.\u00a0\n\n**ERFAREN ARKITEKT**. Lasse Vretblad fra Arkitektmagasinet var ansvarlig arkitekt p\u00e5 prosjektet, mens arkitekt Kri Bennstr\u00f6m var prosjektleder. Hun gikk inn i prosjektet med erfaring med industriell bygging med moduler.\n\n\u00a0\u2013 Prosjektet hadde effektiv prosjektering og effektiv bygging.I det store og det hele fikk vi det utseende vi \u00f8nsket oss. \nKri Bennstr\u00f6m\n\n**MAN KAN N\u00c5 LANGT** med prefabikkerte moduler, og man kan n\u00e5 enda lenger med et enda h\u00f8yere detaljniv\u00e5. Her kan man ikke se at det er et modulbygg, sier hun.\u00a0Bennstr\u00f6m forteller at det ble gjort en del endringer i prosjektet etter at Moelven ble valgt.\n\n\u00a0\u2013 Vi fikk ikke gjennomslag for alle detaljer, men er likevel forn\u00f8yde med resultatet. Noe handlet om at enkelte materialer ble for dyre, og noe handlet om at gjennomf\u00f8ring p\u00e5 byggeplass ikke holdt m\u00e5l, forklarer prosjektlederen.\u00a0Hun ser b\u00e5de fordeler og ulemper med byggemetoden:\n\n\u00a0\u2013 Fordelen er at det er raskt, og effektivt p\u00e5 byggeplassen. Ulempen er at man er litt l\u00e5st med modulm\u00e5lene, og det krever ekstrem n\u00f8yaktighet og omtanke n\u00e5r man gj\u00f8r layouten, forklarer Bennstr\u00f6m, som ogs\u00e5 p\u00e5peker at det er krevende n\u00e5r tre skal v\u00e6re tett p\u00e5 marka\n\n.\u2013 Jeg tror byggemetoden kan vinne p\u00e5 en utvikling av sokkeldetaljer slik at vi f\u00e5r gode overganger mot mark uten \u00e5 risikere fuktproblemer, sier hun.\u00a0Kri Bennstr\u00f6m synes huset ble pent, men understreker at det nok hadde blitt fint med andre byggemetoder ogs\u00e5.\n\n\u00a0\u2013 Det som har gitt merverdi er at innredning og detaljer utf\u00f8rt p\u00e5 fabrikk ofte har bedre finish enn det som blir gjort p\u00e5 byggeplass.\u00a0 \nKri Bennstr\u00f6m\u00a0\n\n**SUNDVALLS AB BUILDING** hadde byggherreansvaret p\u00e5 vegne av Barkarby Hage. Sundvalls som ogs\u00e5 hadde erfaring fra tidligere industrielt byggeri, \u00f8nsket \u00e5 l\u00f8fte b\u00e5de estetikk og \u00a0kvalitet videre med Barkarby Hage. Dette mener Johan Lins i Sundvalls AB Building at de oppn\u00e5dde.\n\n\u00a0\u2013 Vi er veldig forn\u00f8yd med utformingen av bygget og planl\u00f8sningene, sier han. Lins mener dette skyldes konseptet til Moelven, og er glad for at \u00a0man klarte \u00e5 redusere energiforbruket s\u00e5 mye som man gjorde. \u00a0\n\nGeniale byggeklosser\n\n\n\nMoelvens nye, innovative bolig\u00adkonsept drar enda bedre nytte av modul\u00adsystemets fordeler, sier \u00addirekt\u00f8r Lars Brede Aandsta i Moelven Byggmodul AS.\n\nModulfrelst\n\n\n\nFor mange begrensninger og for lite rom for kreativitet. Det er mange arkitekters innvending mot fabrikkbygde bygg. Arkitekt Carl Edvall er av en helt annen oppfatning.\n\n\n\nAdm. dir. Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg mener at byggeprosjekter m\u00e5 v\u00e6re ett prosjekt, ikke summen av ulike akt\u00f8rers snevre innsats. Han tror fremtiden byr p\u00e5 b\u00e5de mer industriell bygging og smartere bygg.\n\nUrbant boligkonsept\n\n\n\nBoligprosjektet Lin\u00e5keren er resultatet av et samarbeid mellom arkitektkontoret StudioNSW og Moelven Byggmodul AS, p\u00e5 bestilling fra boliggiganten OBOS.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "031e3b5a-94e4-4577-9a10-985245373f78"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/italia/milano/starhotels-business-palace", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:16Z", "text": "# Starhotels Business Palace\n\n\n\n\n\nVia Pietro Gaggia 3\n\n20139, Milan\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nStarhotels Business Palace befinner seg i Porta Romana-omr\u00e5det i Milano, n\u00e6r flyplassen, n\u00e6r Chiaravalle Abbey, Ospedale Maggiore og Milano Policlinico sykehus. Andre attraksjoner er Katedralen i Milano og Basilica di S. Eustorgio.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRestauranten p\u00e5 Starhotels Business Palace serverer frokost, lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer gratis frokost. Fritidsfasiliteter inkluderer et treningssenter. Dette 4-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr et m\u00f8te-/konferanserom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en takterrasse, bibliotek og flerspr\u00e5klig personale. Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt.\n\n**Gjesterom.** \nDe 247 gjesterommene p\u00e5 Starhotels Business Palace har air conditioning, minibar og safe. Badet har kombinert dusj/badekar, bid\u00e9, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Bruk av wi-fi er gratis. I tillegg til skrivebord og gratis aviser har gjesterommene telefon. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5396e5cf-9879-43a6-8d39-6dea205f3de7"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/mat/article333453.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:18Z", "text": "# Fysisk aktivitet i eldre \u00e5r\n\n## Trim for eldre\n\n### Det er aldri for seint \u00e5 komme i form. F\u00e5 tips til \u00f8velser.\n\n\n\nELDRETRIM: Fysisk aktivitet styrker helsen og livskvaliteten til eldre mennesker. \u00a9 Foto: Herman Brinkan/SXC\n\n\n\nMaria Thommessen, ern\u00e6ringsfysiolog,\n\nPublisert 1.1.02\n\n\u00c5 v\u00e6re regelmessig fysisk aktiv i unge \u00e5r er viktig for helsen. Men det betyr ikke at du kan gj\u00f8re unna alt i unge \u00e5r. Ogs\u00e5 eldre mennesker m\u00e5 holde seg fysisk aktive for \u00e5 holde helsen og styrken ved like.\n\nEn viss nedgang i muskelstyrke, balanse og utholdenhet er helt vanlig ettersom man blir eldre. Mindre enn halvparten av eldre over 60 \u00e5r driver det de selv kaller mosjon, og andelen som driver fysisk aktivitet synker raskt blant de over 70 \u00e5r.\n\nUlempen ved \u00e5 gi opp mosjonen ettersom man blir eldre, er at man blir mindre st\u00f8dig, f\u00e5r d\u00e5rligere balanse, mindre krefter til \u00e5 klare seg selv i dagliglivets aktiviteter, som for eksempel det \u00e5 \u00e5pne emballasje, skj\u00e6re br\u00f8d eller \u00e5 b\u00e6re ved til peisen. I tillegg kommer \u00f8kt risiko for hjerteproblemer, pustebesv\u00e6r, beinbrudd og andre skader.\n\n#### Aldri for sent\\!\n\nDet er aldri for sent \u00e5 begynne\\! Om man har v\u00e6rt inaktiv en stund, m\u00e5 man bare huske \u00e5 starte forsiktig. Ta ett skitt av gangen, og det vil g\u00e5 fremover. Og - det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 melde seg inn i noen treningsklubb\\!\n\n**Dette kan du gj\u00f8re mens du sitter:**\n\n - Rett ut bena og l\u00f8ft dem strake opp fra gulvet s\u00e5 h\u00f8yt du orker. Opp og ned, rolig. F\u00f8rst ti tak, s\u00e5 en pause og ti tak til.\n - Sitt med bena med rett vinkel i kn\u00e6rne. L\u00f8ft bena opp med t\u00e6rne. Opp og ned, rolig. F\u00f8rst ti t\u00e5hevninger, en pause og s\u00e5 ti til.\n - Sitt rett opp og ned med armene hengende p\u00e5 siden ned langs kroppen. Ta en bok, en vedkubbe, en flaske, en pakke mel eller noe annet som er godt \u00e5 holde i, og som veier ca. \u00bd-1 kilo. Hold \"loddet\" i h\u00e5nden og l\u00f8ft underarmen opp mot overarmen (alts\u00e5 med knekk i albuen). Opp og ned. Gjerne ti-tyve ganger p\u00e5 hver arm.\n - Som \u00f8velsen over, men l\u00f8ft n\u00e5 armene (en av gangen) strake rett ut fra kroppen. Opp og ned, rolig. F\u00f8rst ti ganger, s\u00e5 ti ganger til p\u00e5 hver arm.\n\n**Dette kan du gj\u00f8re mens du st\u00e5r:**\n\n - Still deg opp med siden langs en vegg og st\u00f8tt deg med den ene armen. L\u00f8ft det ene benet, med b\u00f8y i kneet, opp s\u00e5 h\u00f8yt du klarer. Opp og ned, rolig. Ta ti ganger ti, p\u00e5 hvert ben.\n - Still deg med ansiktet mot veggen, litt mindre enn en armlengdes avstand fra veggen. Sett begge h\u00e5ndflatene i veggen, og begynn forsiktige \"push-ups\" mot veggen. Jo lenger fra veggen du setter f\u00f8ttene, jo mer tyngde f\u00e5r du p\u00e5 armene. Pass p\u00e5 at du ikke glir p\u00e5 gulvet.\n\n**Og ellers n\u00e5r du er ute:**\n\n - G\u00e5 en liten tur hver dag, rundt kvartalet, til butikken, i parken eller i skogen. En halvtimes tid hver dag hjelper godt.\n - Hvis du bor et sted med heis - pr\u00f8v \u00e5 ta trappen minimum \u00e9n etasje hver gang (s\u00e5 kan du hoppe inn i heisen med god samvittighet for resten av trappene).\n - Er du i god form, er turorientering og turmarsj en fin og sosial m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 sin mosjon p\u00e5.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nPotet til middag\n\n#### Slik gj\u00f8r du poteten sunn\n\nDu koker den vel ikke i vann?\n\n\n\nSunn kosemat\n\n#### Dette tyr ern\u00e6ringsfysiologene til n\u00e5r de blir fysne p\u00e5 noe godt\n\nDeres beste r\u00e5d mot s\u00f8t- og saltsug.\n\n\n\nSunn grillmat\n\n#### Slik blir grillmaten b\u00e5de digg og sunn\n\nJa takk, begge deler\\!\n\n\n\nJuice og smoothie\n\n#### Det ene glasset er mye sunnere enn det andre\n\nGjetter du hvorfor?\n\n\n\nHvorfor er bl\u00e5b\u00e6r hvite inni\n\n#### Har du ogs\u00e5 lurt p\u00e5 hvorfor disse er hvite inni?\n\nTil alle som ikke blir bl\u00e5 rundt munnen av bl\u00e5b\u00e6r lenger.\n\n\n\nHelsefordeler med honning\n\n#### Mer energi, hjelper deg med \u00e5 holde vekta og demper forkj\u00f8lelsen...\n\nSeks gode grunner til \u00e5 spise honning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87a884cf-57c8-49fe-a090-b814cae52b33"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/de-beste-sommerdekkene-2013/61291630", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:46Z", "text": "# De beste sommerdekkene 2013\n\nNAF har testet \u00e5rets nye sommerdekk. Her er vinnerne - og taperne.\n\n15\\. mars 2013 kl. 9.23\n\n Karoline Brub\u00e6k \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nNAF/Motor har testet sommerdekk, og k\u00e5ret \u00e5rets beste dekk for deg som skal bytte ut de gamle sommerdekkene. De peker ogs\u00e5 p\u00e5 dekk som har egenskaper som ligger et stykke bak de beste.\n\nI testen vektes egenskaper p\u00e5 v\u00e5tt f\u00f8re tyngst, og her overrasker indiske Apollo i \u00e5r. Et relativt ukjent billigmerke som selges via enkeltforhandlere og noen nettbutikker hevder seg alts\u00e5 i konkurransen med de etablerte merkene hva gjelder prestasjon p\u00e5 v\u00e5t vei.\n\n**Hos NAF finner du alt om alle testdekkene**\n\n### Store forskjeller, ny standard\n\nHelt \u00f8verst kommer **Goodyear Efficient Grip Performance**, som Motor mener setter en ny standard ved \u00e5 kombinere lav rullemotstand og godt veigrep p\u00e5 v\u00e5t vei. Noe av det samme f\u00e5r ogs\u00e5 Dunlop Sport BluResponse til \u00e5 hevde seg h\u00f8yt (rangert som nummer fire). Tett bak vinneren f\u00f8lger dekk fra Continental ContiPremiumContact og Nokian Hakka Blue. Taperen er Nankang Green/Sport.\n\nMen selv om det er tett i toppen, er det tydelige forskjeller p\u00e5 for eksempel bremselengder og egenskaper p\u00e5 ulike typer underlag. **Mens Continental stopper etter 30,2 meter p\u00e5 v\u00e5t asfalt, bruker dekket fra Nankang hele 7,2 meter mer fra 80 km/t til full stopp.** Og p\u00e5 t\u00f8rr asfalt varierer bremselengden fra Dunlops 38,7 meter til Barums 41,4 meter fra 100 km/t til full stopp.\n\nEr forbruket i fokus, skal du se p\u00e5 Goodyear og Dunlops dekk, mens bilen med dekk fra taperen Hankook bruker 7,4 prosent mer. Her kan du se mer om hvilke dekk som gj\u00f8r det best og d\u00e5rligst i de ulike \"disiplinene\".\n\n**Disse sommerdekkene vant fjor\u00e5rets test**\n\n*Motors sommerdekktest er som vanlig et samarbeid mellom Aftonbladet og Auto Motor og Sport i Sverige, Tekniikan Mailma i Finland og Auto Revue i Russland.*\n\n### Aldri v\u00e6rt s\u00e5 mange gode\n\nNAF/Motors test er ikke den f\u00f8rste i \u00e5r. For litt siden kom ogs\u00e5 testen fra europeiske bilorganisasjoner som tyske ADAC og danske FDM, en test utf\u00f8rt sammen med den uavhengige testinstitusjonen Stiftung Wahrentest. If\u00f8lge ADAC har det aldri v\u00e6rt s\u00e5 mange gode sommerdekk \u00e5 velge blant som i \u00e5r.\n\n**Den store forbedringen sammenlignet med tidligere \u00e5r er knyttet til egenskapene under kj\u00f8ring p\u00e5 v\u00e5t vei, forhold som ikke er direkte ukjent for norske sommerbilister.**\n\n### 16 av 38 med karakteren \"bra\"\n\nI ADACs test fikk 16 av 38 dekkmodeller karakteren \"bra\", mens 14 betegnes som \"tilfredsstillende\". Kun fire modeller faller igjennom og f\u00e5r stryk.\n\n**Dette ble k\u00e5ret til det beste 17-tommersdekket:** \nContinental SportContact 5 (best p\u00e5 v\u00e5t vei)\n\n**Dette ble k\u00e5ret til det beste 15-tommersdekket:** \nMichelin Energy Saver + (best p\u00e5 slitasje)\n\n##### Dekkrav:\n\n - M\u00f8nsterdybden vinterstid skal v\u00e6re minimum tre millimeter uansett dekktype.\n - Pigger er bare tillatt p\u00e5 vinterdekk (unntak for motorsykkel).\n - Kj\u00f8ret\u00f8y til og med 3.500 kilo m\u00e5 ha piggdekk p\u00e5 alle hjul dersom du velger piggdekk.\n - Utenom vinterperioden skal m\u00f8nsterdybden v\u00e6re minimum 1,6 millimeter.\n\n \nEr veiene der du kj\u00f8rer bare og fine? Selv om det er kaldt og isen ligger tykk mange steder i landet, er det ogs\u00e5 omr\u00e5der med fine kj\u00f8reforhold n\u00e5. Og da kan du trygt bytte fra hjul med avgiftsbelagte piggdekk til hjul med sommerdekk.\n\n**Men merk: Det er f\u00f8rers ansvar at bilen er riktig skodd etter forholdene, og oppfyller kravene om tilstrekkelig veigrep. S\u00e5 skal du til fjells eller opplever perioder med glatte veier/sn\u00f8f\u00f8re, m\u00e5 du la bilen st\u00e5 eller bytte tilbake.**\n\nDe som har piggfrie vinterdekk kan i praksis vente s\u00e5 lenge de vil med hjulskift. Men det er ikke \u00e5 anbefale \u00e5 velge denne dekktypen p\u00e5 sommerf\u00f8re. Tester har tidligere vist at piggfrie vinterdekk fungerer mye d\u00e5rligere om sommeren enn sommerdekk gj\u00f8r, og s\u00e6rlig p\u00e5 v\u00e5t asfalt.\n\nPiggdekk kan brukes fra 1. november til f\u00f8rste mandag etter 2. p\u00e5skedag, alts\u00e5 8. april i \u00e5r. I landets tre nordligste fylker er tilsvarende periode fra 16. oktober til 1. mai. Det er anledning til \u00e5 bruke piggdekk utenom disse datoene dersom f\u00f8ret krever det. Det koster 500 i gebyr hvis man kj\u00f8rer med piggdekk utenfor vintersesongen, og dersom f\u00f8ret ikke krever det.\n\n**Slik overlever vinterdekkene til neste sesong**\n\n - sikkerhet\n - sommerdekk\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Dette er den ukjente leasingfella du m\u00e5 se opp for\n\n# Se, s\u00e5 kul den nye Kia-en blir\\!\n\n# Motorpressen er splittet, men vi digger denne\n\n# Klarte fire mil uten problemer f\u00f8r bensinmotoren slo inn\n\n# Samme pris - bedre utstyr\n# Denne er for dr\u00f8y for de fleste\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adc8ddf0-4479-4c3e-9aba-ea96026de6fb"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article480590.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:13Z", "text": "# Oppskrifter med spekemat\n\n## Spekemat for sommerdager\n\n### Her er tre morsomme oppskrifter med spekemat.\n\n\n\nSpekemat er nydelig p\u00e5 mange m\u00e5ter. \u00a9 Foto: Erik Hannemann\n\nChristopher Sjuve,\n\n\n\n#### Her er de beste potetsalatene\nChristopher Sjuve\n\n\n\nChristopher Sjuve\n\n\n\n#### Slik banker du smak inn i kyllingen\n\nChristopher Sjuve\n\nVi spiser ikke mer enn en halvkilo spekemat pr snute i l\u00f8pet av et \u00e5r her i landet. Til sammenligning spiser en gjennomsnitts spanjol 5 kilo. Alts\u00e5 ti ganger s\u00e5 mye.\n\nDet er pussig n\u00e5r du vi tenker p\u00e5 hvor sterke speketradisjoner vi har. Det er ikke mer enn noen generasjoner siden at vi var helt avhengig av mat som kunne lagres over en lang vinter - og da var spekematen helt n\u00f8dvendig.\n\n#### Sommermat\n\nSpekematen har etablert seg som sommermat. De l\u00e6rde strides om hvorfor det har blitt slik, men alle kan v\u00e6re enige om at det er godt med salt mat n\u00e5r det er varmt.\n\nOm du sp\u00f8r hvem som helst om hvordan de pleier \u00e5 spise spekemat vil de antakelig svare at de bruker potetsalat, r\u00f8mme og egger\u00f8re som tilbeh\u00f8r. Og det er gode ting.\n\nJeg har laget tre spekeskinkeoppskrifter som jeg h\u00e5per du vil like. Den f\u00f8rste er en enkelt variant med spr\u00f8stekte poteter og svisker. Den andre er en med gratinert blomk\u00e5l og den siste er en superenkel rull med dampet nyk\u00e5l.\n\nHer er oppskriftene\\!\n\n\n\n \nErik Hannemann\n\n### K\u00e5lrulader med spekeskinke\n\nHer kommer spekeskinke og k\u00e5l sammen i perfekt harmoni. Nydelig\\!\n\nIngredienser:\n\n4 stk speke skinke skiver\n\n4 stk blader nyk\u00e5l\n\n2 ss sm\u00f8r\n\n10 min\n\nTil 4 porsjoner:\n\n1 stk blomk\u00e5l\n\n1,5 dl fl\u00f8te\n\nvann\n\n1 ts salt\n\n1 knivsodd muskat\n\n1 ss flytende kylling kraft\n\n8 skiver spekeskinke\n\n20 min\n\n \n\n\n \nErik Hannemann\n\n### Spekeskinke med spr\u00f8stekte poteter\n\nHer er en superduper oppskrift med spekeskinke og spr\u00f8, ovnsbakte poteter.\n\nIngredienser:\n\n12 skiver spekeskinke\n\n12 stk svisker\n\n6 stk poteter\n\nolje\n\n60 min\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcdc88f2-218c-41f9-9fd1-a4d015d71fa1"} +{"url": "http://kolonihagen.no/pizza-bacon-sopp-lok", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:09Z", "text": "# Pizza med bacon, sopp og l\u00f8k\n\n\n\nVarm ovnen til maks.\u00a0\n\nStek bacon i en panne til det er gyllent og spr\u00f8tt. L\u00f8ft ut baconet og legg p\u00e5 litt kj\u00f8kkenpapir.\u00a0\n\nI samme stekepanne, stek sopp med litt olje, sm\u00f8r, salt og pepper til det har f\u00e5tt fin farge.\u00a0\n\nBehold bakepapiret under pizzabunnene og legg p\u00e5 to bakebrett. Det er greit at kantene overlapper litt.\n\nSm\u00f8r pizzsbunnene med tomatpassata. Kvern over litt pepper og et dryss salt og oregano.\u00a0\n\nFordel revet ost og topp med bacon, sopp og l\u00f8k \u2013 eller det hver enkelte \u00f8nsker selv.\u00a0\n\nFordel finrevet ost over pizzaene, topp med bacon, sopp og l\u00f8k.\n\nStek i ovnen til pizzaene har f\u00e5tt fin farge og osten er smeltet.\n\n-----\n\n### Kolonihagens pizzabunner kan du bestille her\n\n**Tid:**\u00a030 minutter \n**Vanskelighetsgrad:** Enkel \n**Antall personer:** 4\n\n-----\n\n4 pizzabunner \n1 pk bacon, ternet \n1 pk aromasopp, skivet \n\u00bd glass tomatpassata \n\u00bd ts t\u00f8rket oregano \n1 Fosheim ost, revet \n1 sjalottl\u00f8k, skivet\n\nsm\u00f8r & olje ^(K \n)salt & pepper ^(K)\n\n-----\n\nK = Fra kj\u00f8kkenskapet\u00a0\n\n-----\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "441cc094-b966-472a-bc90-cb0601d956a7"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article830945.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:39Z", "text": "## Tre enkle pastaretter\n\n\nOPPSKRIFT P\u00c5 RASK PASTA: Denne er s\u00e5 enkel at du egentlig ikke trenger oppskrfit. Allikevel, her er oppskriften p\u00e5 rask pasta\\! \u00a9 Foto: Erik Hannemann\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 3.5.13\n\nPublisert 17.4.13\n\n\n\n#### **POPUL\u00c6RE MATSAKER**\n\nDette er det beste br\u00f8det du kan bake\n\nHer er den eneste vaffeloppskriften du trenger\n\nVi er alle p\u00e5 evig jakt etter enkle middagsoppskrifter. Og pasta er for lengst den nye poteten.\n\nDe aller flinkeste av oss har begynt \u00e5 kj\u00f8pe pasta laget av grovere korntyper, til og med.\n\nJeg har noen pastamiddager som jeg lager uten \u00e5 v\u00e6re veldig stolt av dem. Det er kanskje fordi de er s\u00e5 enkle at jeg kvier meg for \u00e5 kalle det for en \"oppskrift\" eller \"en rett\".\n\nAlts\u00e5 har jeg blitt fanget av det som kan kalles Det italienske komplekset. Noen ganger er \"oppskriftene\" er s\u00e5 enkle og innarbeidede at husm\u00f8drene stritter imot n\u00e5r noen vil fravriste dem ingredienser og fremgangsm\u00e5te.\n\nDette komplekset er helt idiotisk og bunner i en blanding av h\u00e5pl\u00f8st j\u00e5leri og bunnl\u00f8st idioti. \u00c6re v\u00e6re den som serverer milkshake p\u00e5 restaurant.\n\n#### Oppskrifter p\u00e5 enkle pastaretter\n\nFor \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette har jeg her samlet tre superenkle pastaoppskrifter.\n\nDen f\u00f8rste er ganske enkelt kj\u00f8ttboller med mozzarella, gr\u00f8nne b\u00f8nner og solt\u00f8rkede tomater.\n\nJa visst\\! Du kan lage de litt mer avanserte kj\u00f8ttbollene (med pinjekjerner), men disse funker de dagene du har lite tid og skuffen er tom for pinjekjerner.\n\n#### Pasta med pepper\n\nDen andre oppskriften er en klassiker, cacio e pepe, hvor du koker pasta, kverner pepper i en t\u00f8rr stekepanne til aromaene virkelig kommer til sin rett, f\u00f8r du smelter i sm\u00f8r og serverer pastaen med dette og litt nyrevet parmesan.\n\n#### Pasta med r\u00f8kelaks\n\nSiste \"rett\" er pasta med r\u00f8kelaks. Den er ogs\u00e5 s\u00e5 enkel at det er en lek. Varm opphakket r\u00f8kelaks i cr\u00e8me fra\u00eeche og serv\u00e9r\\!\n\nJa, det er s\u00e5 enkelt at det nesten er for g\u00e6li' \u00e5 kalle det oppskrifter, ikke sant?\n\n\n\nErik Hannemann\n### Pasta med kj\u00f8ttboller\n\nEn enkel pastarett som redder hverdagene.\n\nTil 4 porsjoner:\n\n400 g pasta\n\n200 g aspargesb\u00f8nner\n\n5 stk solt\u00f8rkede tomater (i olje)\n\n400 g kj\u00f8ttdeig\n\n1 stk mozzarella\n\n3 skiver br\u00f8d, eller loff\n\nsalt og pepper\n\nolivenolje\n\neventuelt litt parmesan\n\n20 min\n\n \n\n\n \nErik Hannemann\n\n### Spagetti med pepper\n\nEn klassiker ved navn cacio e pepe kan f\u00e5 en renessanse med denne billige, enkle og gode pastaretten.\n\nSe hele oppskriften\n\nTil 2 porsjoner:\n\n20 g salt\n\n1 l vann\n\n250 g spagetti\n\n10 stk pepperkorn\n\n4 ss sm\u00f8r\n\n2 ss revet parmesan (eller 50/50 parmesan og pecorino)\n\n10 min\n\n \n\n\n \n\nErik Hannemann\n\n### R\u00f8kt laks med ros\u00e9pepper og cr\u00e8me fra\u00eeche\n\nDenne oppskriften er skapt for de aller travleste dagene. Du er ferdig med sausen f\u00f8r du er ferdig med pastaen. Alt du trenger er litt r\u00f8yket laks, pasta og litt cr\u00e8me fra\u00eeche.\n\n\nTil 2 porsjoner:\n\n400 g pasta\n\n200 g r\u00f8kt laks\n\n3 ss cr\u00e8me fra\u00eeche\n\n1 ss ros\u00e9pepper\n\n8 stk sukkererter\n\nsalt og pepper\n\n45 min\n\n \n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49513911-5c54-4554-8951-5c5c1a4f2bca"} +{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/never-alone-ps4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:54Z", "text": "# St\u00e5 sammen og se vinden i \u00f8ynene St\u00e5 sammen og se vinden i \u00f8ynene\n\nSt\u00e5 i mot den arktiske vinteren i en fortelling inspirert av Alaskas myter.\n\n\u00a0\n\n# Never Alone (Kisima Ingitchuna)\n\n### Overvinn elementene sammen\n## P\u00e5 toppen av verden\n\n### Overvinn elementene sammen\n\nHold kulden p\u00e5 avstand med en hjertevarmende historie om mot og mangel p\u00e5 frykt, basert p\u00e5 legendene om I\u00f1upiat-folket fra de fjerneste nordlige regionene av Alaska.\n\nSpill som Nuna, en modig ung I\u00f1upiat-jente, og fjellreven hennes Fox, i det de legger ut p\u00e5 en reise for \u00e5 finne kilden til den endel\u00f8se sn\u00f8stormen som truer Nunas folk.\n\nBytt mellom \u00e5 spille som Nuna og Fox med et knappetrykk, eller spill side-om-side med en venn i lokal samarbeidsmodus. Du er n\u00f8dt til \u00e5 bruke alle ferdighetene deres for \u00e5 l\u00f8se oppgavene og overleve den bitre kulden i den endel\u00f8se vinteren. Press deg gjennom trange steder og hopp lett over sprekker som Fox, eller flytt p\u00e5 hindringer og knus deg gjennom is som Nuna.\n\nNever Alone ble utviklet i samarbeid med nesten 40 av Alaskas eldste historiefortellere og medlemmer av lokalsamfunnet. I det du kommer deg videre i spillet, vil du avdekke fascinerende innsikt i kulturen og verdiene deres, sammen med den fantastiske arktiske verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f049c79-597a-4216-bec1-c28a3b02c703"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/1729-castle-clash-bitva-zamkov.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:09Z", "text": "# Castle Clash (Battle Castles)\n\n2013/09/21\n\n\n\n**Castle Clash (Battle Castles)** - en interessant strategi i fantasy-sjangeren. Samle ressurser til byggebransjen, bygge en h\u00e6r og, selvf\u00f8lgelig, den magiske - alt dette kan bli matchet spillet. Castle Clash kan godt hevde \u00e5 v\u00e6re en modell av taktisk arkade med alle disse elementene. \nFantasy-universet Castle Clash vil ta deg til en endel\u00f8s reise gjennom en verden av alver, tusser, roboter og diverse skadedyr. Spillet har noen kritisk, i v\u00e5rt syn poeng, men det generelle inntrykket av spillingen det er overlegent det meste av moderne analoger for mobile plattformer. Grafikk av h\u00f8y kvalitet, en god balanse n\u00e5r det gjelder forholdet mellom de motstridende krefter og utvikling av en storstilt system vil tillate deg \u00e5 titalls eller hundrevis av timer p\u00e5 \u00e5 utvikle og forbedre slottet ditt. \nCastle Clash krever en nettverkstilkobling, men det betyr ikke at du venter bare p\u00e5 online-kamper. Angrepene, seire og nederlag - alt dette kan skje uten din deltagelse. Bare overv\u00e5ke viktige prosesser og ledelse av en st\u00f8rre kampanjer, men ellers denne verden lever sine liv. Utgangspunktet omr\u00e5det for oppgj\u00f8ret vil v\u00e6re uinntagelig, direkte til deg ingen f\u00e5r p\u00e5. Kamper og konfrontasjoner oppst\u00e5r i fangehullene, eller som en egen handling, men bare med h\u00e5nden. \nDet finnes flere typer ressurser, arbeiderne, den viktigste base, magiske butikk, et alter og et par helter brakker - alle ganske standard. I samme bygning som soldatene blir bedre i den andre - vi produserer. Valget er gitt fire typer enheter som er \u00e5 n\u00e5 niv\u00e5 fem deg til \u00e5 utforske mer pumpet danne samme type. I sum er det rundt 12 typer vesener som har sine fordeler og ulemper, fra enkle bueskyttere og Pyromancer til fairy drager og roboter. P\u00e5 toppen av disse enheter er lagt ett eller flere tegn, som ogs\u00e5 skiller seg i deres egenskaper. \nI selve systemet og utviklingen av et sett med definerte punkter av mot og edle steiner, vil vi ikke g\u00e5 dypt, vi bare oppmerksom p\u00e5 at det ikke er basert p\u00e5 en banal samling av ressurser og vinne kamper. Mye mer oppmerksomhet b\u00f8r v\u00e6re implementeringen selv kjemper. I dette tilfellet trenger du bare en kompetent start, administrere soldater etter \"st\u00f8v-\" ikke vil lykkes. \n\"Dropping off\" sine tropper p\u00e5 et bestemt sted p\u00e5 slagmarken, kan du bare se p\u00e5. De krushat alt p\u00e5 sin vei, men loven om selvoppholdelsesdrift de \u00e5penbart ikke liker. P\u00e5 den ene siden ser denne funksjonen som noen opprinnelige tilstand, p\u00e5 den andre - det er trist \u00e5 se hvordan helten pr\u00f8ver \u00e5 \u00f8delegge en vanlig bygning, mens under ild 03:57 t\u00e5rnene. Ofte p\u00e5 grunn av denne \"egenr\u00e5dighet\" vil du miste kampen med tap av hele h\u00e6ren. \nTil tross for slike funksjoner Castle Clash har flere fordeler enn ulemper. Og hver fan av sjangeren strategier med en fantasi skapninger og magi er definitivt verdsatt. Dersom standarden erobringen lei, kan du alltids vurdere styrker i kamper mellom spillerne, for dette, en spesiell arena. Ogs\u00e5 diversifies monotont prosessen med \"live\" in-game chat. \n \nSpillet inneholder: \n\\- Bygg og oppgradere festningen\\! \n\\- Enkel og lett ber\u00f8ring-kontroll\\! \n\\- Lag den perfekte h\u00e6r av et dusin vill krigere\\! \n\\- Spennende, realistisk og raskt voksende kamp\\! \n\\- Pek heltene dine mot andre spillere i arenaen\\! \n\\- Trykk og dra fingeren over skjermen for \u00e5 si kraftige staver\\! \n\\- Utmerket grafikk\\! \n\\- Free-to-play fantastisk strategi.\n\n**Video:**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0dcbe0c-19d3-4a50-9369-c4cbc26ab5ce"} +{"url": "http://docplayer.me/482089-Boligbyggelagenes-forsikring-arsrapport-2007.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:33Z", "text": "3 Boligbyggelagenes Forsikring AS Boligbyggelagenes Forsikring AS er et spesialforsikringsselskap som har utviklet og tilbyr Fulltegningsforsikring. Produktet dekker byggherrens \u00f8konomiske tap p\u00e5 usolgte boliger i nye byggeprosjekter etter ferdigstillelse. Selskapet har siden 1994 forsikret boliger fordelt p\u00e5 328 prosjekter til en salgspris p\u00e5 14 mrd. Over 50 boligbyggelag har benyttet muligheten til \u00e5 tegne forsikring for sine prosjekter. Fulltegningsforsikring gir boligbyggelagene et unikt konkurransefortrinn ved at de kan avlaste sin markedsrisiko i nye boligprosjekter. Boligprosjekter som er dekket med Fulltegningsforsikring kan starte bygging allerede ved et forh\u00e5ndssalg p\u00e5 40% avtaler med entrepren\u00f8rer, da det er st\u00f8rre sannsynlighet for at prosjektet blir realisert. Fulltegningsforsikringen reduserer behovet for langvarig markeds- og salgsinnsats f\u00f8r igangsetting av prosjektet. Byggherrer som benytter Fulltegningsforsikring p\u00e5tar seg mindre risiko og kan derfor gjennomf\u00f8re st\u00f8rre og flere prosjekter. I tillegg bidrar forsikringen med \u00e5 sikre finansieringen og reduserer risikoen for byggel\u00e5nsbankene. Boligbyggelagenes Forsikring opererer i samarbeid med boligbyggelag, entrepren\u00f8rer og eiendomsutviklere over hele Norge, og kan forsikre alle typer boligprosjekter enten disse er organisert som borettslag eller seksjonssameier. Det kreves imidlertid at et boligbyggelag tilsluttet NBBL er forsikringstaker. Gjennom arbeidet med vurdering av markedsrisiko i nye prosjekter har selskapet opparbeidet seg spesialkompetanse p\u00e5 boligmarkedet i Norge, vurdering av ulike prosjekter, markedssegmenter, geografiske omr\u00e5der, trender, prisdifferensiering av boligene i et prosjekt samt markedsf\u00f8ring og salg av nye boliger. Disse erfaringene kan boligbyggelagene og deres samarbeidspartnere benytte seg av i utviklingen av nye boligprosjekter. M\u00e5let er \u00e5 v\u00e6re ledende i Norge p\u00e5 kompetanse om boligmarkedet. Boligprosjekter som er dekket med Fulltegningsforsikring kan starte bygging allerede ved et forh\u00e5ndssalg p\u00e5 40%. Forsikringsselskapet tar markedsrisikoen for de resterende boligene i prosjektet. Kj\u00f8pere av boliger p\u00e5 prospekt med Fulltegningsforsikring f\u00e5r som f\u00f8lge av raskere igangsettelse en mer sikker ferdigstillelsesdato. For byggherren blir det ogs\u00e5 lettere \u00e5 forhandle frem Arne Vinorum Adm. direkt\u00f8r 3\n\n5 Fulltreff med hagle F\u00f8r huset omr\u00e5det i Lyderhornsvei garasjer for Bergen Sporveier. De siste \u00e5rene har Vestlandske Boligbyggelag (Vestbo) og Stoltz Bolig AS reist et helt nytt boligomr\u00e5de p\u00e5 tomten i Laksev\u00e5g. Hagleskyting N\u00e5r alt er ferdig rundt nytt\u00e5r 2009, vil Hornet borettslag v\u00e6re fullf\u00f8rt i tre trinn som har fulgt p\u00e5 hverandre. Seks blokker og til sammen 162 leiligheter er det blitt. S\u00e5 godt som alt er solgt. N\u00e5r det gjelder m\u00e5lgruppe s\u00e5 valgte vi \u00e5 skyte med hagle i dette prosjektet. Vi satset p\u00e5 samtlige kj\u00f8pegrupper - yngre, voksne, familier og eldre. N\u00e5r vi i dag ser p\u00e5 kj\u00f8perne s\u00e5 var dette en riktig satsning, forsikrer teknisk sjef Erling Gripsg\u00e5rd i Vestbo. Delt entreprise Hornet Borettslag bygges ut i samarbeid med firmaet Stoltz Bolig AS. Det var entrepren\u00f8rfirmaet som i 2003 kontaktet Vestbo og foreslo samarbeid. Det endte opp med 50/50. Arbeidsfordelingen i prosjektet ble slik at entrepren\u00f8ren fikk ansvaret for prosjekt- og byggeledelse, mens Vestbo deltok i planleggingen, utviklingen av prosjektet og med ansvar for salg av boligene og forretningsf\u00f8rsel. Samarbeidet med entrepren\u00f8ren har g\u00e5tt meget bra, sier Gripsg\u00e5rd. Timingen har ogs\u00e5 v\u00e6rt s\u00e5 godt som perfekt. Deler risiko Han tror det er flere grunner til at Vestbo ble valgt ut. De viktigste var nok selve st\u00f8rrelsen p\u00e5 prosjektet og et \u00f8nske om \u00e5 dele risiko. Vestbo betraktes som en seri\u00f8s partner, en god forretningsf\u00f8rerer og er et boligbyggelag med god \u00f8konomi. Vi har god kompetanse n\u00e5r det gjelder bygging av nye boliger, et salgsapparat som fungerer og viktigst av alt: Medlemmer som \u00f8nsker nye boliger, sier Erling Gripsg\u00e5rd. Prosjektet bygges ut med delte entrepriser. Det betyr at ingen totalentrepren\u00f8r stikker av med et betydelig \u00f8konomisk p\u00e5slag. Det krever selvsagt tett oppf\u00f8lging p\u00e5 byggeplassene, men det gir ogs\u00e5 v\u00e5re ansatte en langt mer interessant arbeidsdag. Vi opparbeider oss betydelig bedre kompetanse i det \u00e5 gjennomf\u00f8re og f\u00f8lge opp et byggeprosjekt, mener Gripsg\u00e5rd. Rett timing P\u00e5 grunn av prosjektets st\u00f8rrelse tok Vestbo kontakt med Boligbyggelagenes Forsikring AS for \u00e5 f\u00e5 et tilbud p\u00e5 Fulltegningsforsikring. Etter noen runder med forsikringsselskapet endte det opp i en avtale som i hovedsak var basert p\u00e5 at vi m\u00e5tte selge 40 % av total salgssum i hvert av de tre byggetrinnene. Vi oppn\u00e5dde tilstrekkelig salg for samtlige byggetrinn. Dermed har vi kunnet gjennomf\u00f8re en kontinuerlig utbygging, sier den tekniske sjefen i Vestbo. Det er tydeligvis ikke bare hagla som har fungert bra p\u00e5 m\u00e5lgruppene for Vestbo og Stoltz. Timingen har ogs\u00e5 v\u00e6rt s\u00e5 godt som perfekt. Salgssituasjonen for Hornet Borettslag Pr. medio april 2008: 1. byggetrinn - samtlige leiligheter innflyttet. 2. byggetrinn - 1 usolgt leilighet - innflytting startet i februar med siste innflytting 30. april byggetrinn - 17 usolgte leiligheter - innflytting i desember 08/januar 09. Redusert risiko Gripsg\u00e5rd forteller at Vestbo i forkant av et eventuelt kj\u00f8p av Fulltegningsforsikring alltid foretar en \u00f8konomisk risikovurdering, dvs. hvor galt det kan g\u00e5. Dette blir sett i sammenheng med forsikringspremien. Da blir regnestykket at vi p\u00e5 den ene siden har en ulempe forsikringspremien men ogs\u00e5 noen vesentlige fordeler. Det blir enklere \u00e5 komme i gang med et stort prosjekt, vi reduserer den \u00f8konomiske risikoen, og vi legger mindre bindinger p\u00e5 v\u00e5r \u00f8vrige byggeaktivitet. Vi skaper trygghet for kj\u00f8perne og gj\u00f8r det enklere \u00e5 f\u00e5 byggel\u00e5n med Fulltegningsforsikring i ryggen, mener den erfarne Gripsg\u00e5rd. Vestbo-representanten er forn\u00f8yd med samarbeidet med de ansatte i Boligbyggelagenes Forsikring. De skj\u00f8nner hva vi snakker om n\u00e5r det gjelder prosjektene. De er l\u00f8sningsorientert og har en meget god kjennskap til boligmarkedet. Det f\u00f8rte til at vi ogs\u00e5 fikk gode innspill fra dem b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt prising og markedsf\u00f8ring. Vi traff, kommer det kontant fra den tekniske sjefen i Vestbo. 5\n\n6 Norske Boligbyggelag Norske Boligbyggelag er den st\u00f8rste gruppen av profesjonelle akt\u00f8rer i det norske boligmarkedet. De 86 boligbyggelagene som er med i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund) har medlemmer. Samlet sett er vi landets fjerde st\u00f8rste medlemsorganisasjon og har mer enn dobbelt s\u00e5 mange medlemmer som de politiske partiene til sammen. Boligbyggelagene forvalter boliger i over boligselskaper, hvorav 5100 er tilknyttede borettslag. I 2007 ble det igangsatt bygging av over 4000 boliger med forkj\u00f8psrett til boligbyggelagenes medlemmer. NBBL har som form\u00e5l \u00e5 samle boligbyggelag i Norge og arbeide for deres felles interesser. Datterselskapet NBBL Partner AS eier Boligbyggelagenes Forsikring AS og st\u00e5r ogs\u00e5 for den operative driften av Stiftelsen Borettslagenes Sikringsfond. I tillegg har selskapet spesialkompetanse p\u00e5 boligbyggelag som m\u00e5lgruppe, s\u00e6rlig innenfor fagomr\u00e5dene forsikring, finans, tele og markedsf\u00f8ring. 6\n\n7 N\u00f8kkeltall Brutto forsikringspremie inng\u00e5tte forsikringer pr. \u00e5r i mill NOK Igangsatte boliger p\u00e5 landsbasis i 2007: Antall igangsatte boliger med forkj\u00f8psrett til boligbyggelagsmedlemmer i 2007:\n\n8 Styrets \u00e5rsberetning Virksomhetens art Selskapet har som form\u00e5l \u00e5 drive direkte skadeforsikringsvirksomhet og tilbyr produktet fulltegningsforsikring. Forsikringen dekker \u00f8konomiske tap p\u00e5 usolgte boliger i nye byggeprosjekter. Et stort antall boligbyggelag over hele landet bruker forsikringen fordi den i tillegg til tapsdekning gir en rekke fordeler som raskere igangsetting, gunstigere byggel\u00e5n, entrepriser, samt en kvalitetssikring av prosjektene. Selskapet er lokalisert i Oslo. Utvikling i 2007 Boligmarkedet utviklet seg godt til og med august, for s\u00e5 \u00e5 falle resten av \u00e5ret. Prisstigningen for brukte borettslagsboliger ble 4,4 % i Den totale igangsettingen av nye boliger i 2007 ble , som er en nedgang p\u00e5 1,1 % fra I 2007 igangsatte boligbyggelagene boliger. I tillegg skaffet lagene boliger til veie for sine medlemmer uten \u00e5 ha byggherreansvar. Totalt utgj\u00f8r dette ca. 13% av samlet produksjon. Av disse forsikret Boligbyggelagenes Forsikring 753 boliger fordelt p\u00e5 27 prosjekter, som tilsvarer 18 % av markedsgrunnlaget i boligbyggelagene. Prosjektenes totale salgspris var om lag kroner 1,6 milliarder. Brutto premieinntekter ble i 2007 kroner 29 millioner, som er en reduksjon p\u00e5 31 % fra Det er foretatt \u00f8kning av sikkerhetsavsetninger utover de fastsatte minimumskrav med kroner 13,6 millioner. Ordrereserven var ved utgangen av 2007 lavere enn \u00e5ret f\u00f8r. Det har ikke v\u00e6rt noen skadeutbetalinger i Dette gjenspeiler det gode boligmarkedet i hele 2006 og frem til august Ettersp\u00f8rselen har gjennom 2007 v\u00e6rt god, men aktiviteten i boligbyggelagene har g\u00e5tt ned. Dette er medvirkende til et f\u00e6rre antall forsikrede boliger i 2007 enn i I siste kvartal 2007 har det v\u00e6rt et meget svakt og avventende marked for nye boliger, og nesten ingen prosjekter har oppn\u00e5dd krav til forh\u00e5ndssalg i denne perioden. Finanskrise i USA med fallende boligpriser, \u00f8kt usikkerhet om den videre \u00f8konomiske utviklingen, \u00f8kte renter i Norge og mange negative presseoppslag de siste m\u00e5nedene antas \u00e5 v\u00e6re \u00e5rsaker til et sv\u00e6rt rolig nyboligmarked i 4 kvartal Fortsatt relativt lav rente og god vekst i norsk \u00f8konomi ga en positiv utvikling p\u00e5 verdipapirportef\u00f8ljen. Selskapet f\u00f8lger en fastlagt investeringsstrategi med hensyn p\u00e5 risiko, verdipapirtype og l\u00f8petid ut fra en forutsetning om \u00e5 v\u00e6re en langsiktig investor. 8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa9d147c-7ebb-4f73-9467-01005747af5b"} +{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Gamlebyen_(Oslo)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:34Z", "text": "# Gamlebyen (Oslo)\n\nFra lokalhistoriewiki.no\n\n\n\nI 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen.\n\n****Gamlebyen**** er et omr\u00e5de i Bydel Gamle Oslo i den \u00f8stlige delen av Oslo sentrum. Det grenser mot Ekebergskrenten, Gr\u00f8nland, Galgeberg og Bj\u00f8rvika, og er det opprinnelige sentrum i byen. Levninger av Middelalderens Oslo er flere steder synlige, og kjemper om oppmerksomhet med kulturminner fra senere perioder.\n\n## Middelalderen\n\n*Utdypende artikkel: Middelalderens Oslo*\n\nOslo feiret sitt tusen\u00e5rsjubileum i 2000. Det er usikkert n\u00e5r byen egentlig ble grunnlagt, men arkeologiske unders\u00f8kelser tyder p\u00e5 at bosetningen i omr\u00e5det er enda noen \u00e5r eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av 900-tallet, og ble etterhvert mer bymessig. Omkring midten av 1000-tallet ser Oslo kongsg\u00e5rd ut til \u00e5 ha blitt grunnlagt, og p\u00e5 denne tid virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.\n\nI 1314 ble Oslo landets hovedstad. H\u00e5kon V Magnusson hadde v\u00e6rt hertug i omr\u00e5det og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men f\u00f8rst i 1314, da han gav han kansleren i Mariakirken rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter Bergen.\n\nMan finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. B\u00e5de kongsg\u00e5rden med Mariakirken og Clemenskirken, og bispeborgen og Hallvardskatedralen har satt spor etter seg. Det er ogs\u00e5 rester av noen av de gamle gatel\u00f8pene.\n\n## Etter brannen i 1624\n\n\n\nGamlebyen malt omkr. 1800. P\u00e5 venstre side Oslo hospital med kirken, p\u00e5 h\u00f8yre side Oslo ladeg\u00e5rd. I bakgrunnen ligger Akershus festning og Christiania.\n\nMaleri: John William Edy\n\n\n\nLadeg\u00e5rden ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppf\u00f8rt p\u00e5 1700-tallet etter at den eldre ladeg\u00e5rden brant.\n\nI 1624 ble Oslo rammet av en tredagers bybrann. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises p\u00e5 den andre siden av Bj\u00f8rvika, med sentrum i Kvadraturen. Den fikk da navnet Christiania etter etter Christian IV. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byomr\u00e5det ogs\u00e5 kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i 1925 ble Gamlebyen det offisielle navnet p\u00e5 bydelen.\n\nMens det i str\u00f8k som ligger tettere p\u00e5 Christiania ( Kvadraturen) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som ladeg\u00e5rd. Omr\u00e5det var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. F\u00f8rst fra midten 1800-tallet skj\u00f8t utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom omr\u00e5det, og i l\u00f8pet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble f\u00f8rst og fremst et boligstr\u00f8k med leieg\u00e5rder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.\n\nDet finnes noe bevart bebyggelse fra 1700-tallet, med Oslo Ladeg\u00e5rd, Saxeg\u00e5rden og Oslo Hospital som de mest kjente bygningene. F\u00f8rstnevnte st\u00e5r p\u00e5 ruinene av bispeborgen. Det meste av dagens bebyggelse er fra slutten av 1800-tallet da det var omfattende byggeaktivitet i omr\u00e5det. Omr\u00e5det preges ogs\u00e5 av jernbaneanleggene som ble p\u00e5begynt p\u00e5 1800-tallet og som fortsatt er under utvikling. P\u00e5 1900-tallet ble deler av utgravningsomr\u00e5dene med ruiner fra middelalderen lagt ut som parker.\n\n## Nyere tid\n\n\n\nI 1900 hadde det kommet langt flere bygninger i omr\u00e5det.\n\nDet har i senere \u00e5r v\u00e6rt stor utvikling i Gamlebyen. Mange omr\u00e5der har blitt \u00e5pnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med sv\u00e6rt moderne uttrykk, som st\u00e5r i kontrast til omr\u00e5dets historie. Spesielt gjelder dette i omr\u00e5det langs Schweigaards gate innover mot sentrum.\n\nBefolkningen i Gamlebyen har f\u00e5tt en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostr\u00f8ket Gr\u00f8nland. Trafikkbelastninga i omr\u00e5det har f\u00f8rt til at mange ikke har f\u00f8lt at Gamlebyen er et attraktivt sted \u00e5 bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-\u00e5ra og p\u00e5 2000-tallet har det igjen v\u00e6rt en del boligbygging, blant annet med Baglerbyen. I de gamle leieg\u00e5rdene er det mange yngre beboere, som er villige til \u00e5 akseptere betydelig trafikkst\u00f8y mot \u00e5 bo s\u00e5 sentralt. I 2000- og 2010-\u00e5ra var det blant annet mange av de s\u00e5kalte partysvenskene som bosatte seg i Gamlebyen.\n\nMinneparken med ruinene av Olavsklosteret og Hallvardskatedralen hadde lenge en noks\u00e5 kummerlig tilv\u00e6relse. Da Bispegata ble forlenga i 1930-\u00e5ra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens l\u00f8se fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er n\u00e5 popul\u00e6r blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata p\u00e5g\u00e5r fortsatt. Med \u00e5pninga av Middelalderparken p\u00e5 S\u00f8renga i 2000 oppsto et st\u00f8rre omr\u00e5de, Middelalderparkomr\u00e5det, som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladeg\u00e5rden med hage. Med rivinga av Bispegata 12 i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og Akershus slott og festning gjenoppretta, og man kom et skritt n\u00e6rmere et sammenhengende middelalderomr\u00e5de i det som har v\u00e6rt omtalt som \u00abNordens Pompeii\u00bb.\n\n## Kulturminner\n\nDet er et stort antall registrerte kulturminner i Gamlebyen. Det f\u00f8lgende er noen av de viktigste:\n\n - Oslo Ladeg\u00e5rd, bygning fra 1700-tallet med rester av bispeborgen som underetasje.\n - Bisp Nikolaus' kapell, rom fra bispeborgen; gjenreist p\u00e5 1900-tallet. St\u00e5r ved siden av Ladeg\u00e5rden.\n - Minneparken (Ruinparken) med ruinene av St. Hallvardskatedralen. Ved siden av Olavsklosteret med Olavskirken; delvis ruiner; delvis underetasje i Oslo bispeg\u00e5rd. Ogs\u00e5 ruiner av Korskirken.\n - Middelalderparken med ruinene av Mariakirken (kongelig kapell) og Kongsg\u00e5rden. De senere \u00e5rene har parken v\u00e6rt \u00e5sted for \u00d8yafestivalen og Oslo Middelalderfestival.\n - Oslo Hospital. Etablert 1538 i det tidligere fransiskanerklosteret (etablert ca. 1290).\n - Saxeg\u00e5rden, dagens bygning fra ca. 1800.\n - Gamlebyen kirke (Oslo Hospitals kirke), er bygget p\u00e5 tomten etter Fransiskanerklosteret fra 1290. Den gamle klosterkirken ble opprinnelig bygget i 1290-\u00e5rene og har brent og gjennomg\u00e5tt endringer mange ganger. Imidlertid er veggene i dagens kirke middelalderske. Kirken fikk sin n\u00e5verende form i 1796 etter en brann. Restaurert under ledelse av arkitekt Wilhelm K. Essendrop i tiden 1934\u20131939. Kirkeklokkene har \u00e5rstallet 1705.\n - Gamlebyen gravlund. Blant de gravlagte er Eidsvollsmannen Christian Magnus Falsen og maleren Adolph Tidemand, i tillegg til mange av de f\u00f8rste jernbaneansatte i Norge. Kirkeg\u00e5rden har ogs\u00e5 en muslimsk gravlund.\n\n - \n Bisp Nikolaus' kapell.\n \n Foto: Chris Nyborg (2013)\n\n - \n \n Gamlebyen gravlund.\n \n Foto: Stig Rune Pedersen (2012)\n\n - \n \n Gamlebyen kirke.\n \n Foto: Stig Rune Pedersen\n\n - \n \n Saxeg\u00e5rden i 2009.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72f2665b-b2c1-4332-be0d-374d0969d671"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g188588-d290161-Reviews-Hotel_Chariot-Aalsmeer_North_Holland_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:03Z", "text": "\"excellent rooms and service\"\n\nAnmeldt 3 juli 2014 \n\nAnmeldt 14 mai 2014 \n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Travelocity og Orbitz slik at du trygt kan bestille fra Hotel Chariot. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65d1df33-ded5-4987-a3fc-a5413c88f097"} +{"url": "http://veiskillewiki.laiv.org/Andre_Akt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:48Z", "text": "## Midtsommer i Starvald\n\nMidtsommerritet er det viktigste \u00e5rlige ritualet i Starvald. Overalt i landet feirer folket sitt b\u00e5nd til jorda. De viktigste ritene skjer ved horgene - spesielle steder som er knyttet direkte til Star, landets overhode.\n\nI fjor gikk et av ritene galt. De Kloke (som forst\u00e5r seg p\u00e5 denslags) mener dette skyldes at noen hadde korrumpert b\u00e5ndet mellom Star og landet s\u00e5 de ikke har den riktige forbindelsen lenger. Avlinger har feilet, kalver har v\u00e6rt d\u00f8df\u00f8dte og det ryktes om pestsyke. De Kloke er splittet for f\u00f8rste gang p\u00e5 s\u00e5 lenge noen kan huske, og t\u00e5ke ser ut til \u00e5 bli mer vanlig i landet.\n\nVed Egmark Horg i Lyvin - landets geografiske midtpunkt - fors\u00f8ker man i \u00e5r \u00e5 gjenetablere balansen mellom Star og land. \u00c5rets Midtsommerrite blir mer enn bare en fest, det kan avgj\u00f8re hele landets framtid.\n\nFamilien Malev har i samr\u00e5d med stedets kloke s\u00f8rget for at det er en st\u00f8rre mengde folk enn vanlig samlet til \u00e5rets rite. I tillegg til gode valdere som er der b\u00e5de for \u00e5 gj\u00f8re sin plikt til landet og for \u00e5 ha en god fest, kan det godt tenkes man f\u00e5r se b\u00e5de utlendinger og landl\u00f8se, selv om disse slett ikke er til \u00e5 stole p\u00e5. Starvald er nemlig ille ute. Gode r\u00e5d er dyre, og for \u00e5 redde b\u00e5ndet mellom folket og landet - og kanskje landet selv - har Malevfamilien v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 sette skepsis, fordommer og fiendskap til side.\n\nDet finnes heldigvis krefter i verden som \u00f8nsker \u00e5 bekjempe M\u00f8rket, og Malev har invitert flere av dem. Dessverre er det ogs\u00e5 fiendskap disse kreftene imellom, og ikke alle er like vel ansett blant folk flest. Derfor har familien sett seg n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re dette i ytterste hemmelighet, slik at sv\u00e6rt f\u00e5 - om noen - av deltagerne p\u00e5 \u00e5rets rite vet hvem andre som kommer til \u00e5 v\u00e6re der.\n\n## Hva slags laiv blir det?\n\nDenne sommeren er det 20 \u00e5r siden eventyret om Veiskille startet. I den forbindelse \u00f8nsker vi \u00e5 presentere en laiv som ser bakover uten \u00e5 mimre og framover uten \u00e5 glemme. Akkurat som i starten f\u00e5r magi og metafysikk stort fokus, sammen med intriger og maktkamp.\n\nAndre Akt dreier seg om store metafysiske konflikter og hvordan de p\u00e5virker folk flest i Veiskilleverden, men det handler enda mer om det motsatte: Hvordan mennesker kan p\u00e5virke de store konfliktene. I tillegg til at Starvalds framtid st\u00e5r p\u00e5 spill, kan det som skjer ved Egmark Horg f\u00e5 konsekvenser for selve det magiske fundamentet til verden. Gjennom sine menneskelige brikker kommer de store kreftene i verden til \u00e5 knives om kontrollen over en sirkel som n\u00e5 bare er *ett* steg fra fullf\u00f8relse.\n\nVi \u00e5pner for at barn kan v\u00e6re med p\u00e5 laiven i f\u00f8lge med verge. Dette er dog ikke en barnelaiv, det vil si at spill og setting ikke blir spesielt tilrettelagt for barn, men de vil bli behandlet p\u00e5 lik linje med de voksne spillerne.\n\n### Roller\n\nAndre Akt er ikke en laiv der det vil v\u00e6re mulig \u00e5 bare rote i b\u00e5let og se p\u00e5 andre plotte. Vi \u00f8nsker oss engasjerte spillere, og roller som har en god grunn til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 laivstedet. Det vil si lokale valdere som er der p\u00e5 grunn av Midtsommerritet - vel vitende om at det st\u00e5r mye p\u00e5 spill dette \u00e5ret - og ellers i all hovedsak folk som er invitert av Malevfamilien.\n\nP\u00e5 laiven \u00f8nsker vi \u00e5 se Valdere med hjerte og f\u00f8tter godt plantet i jord og tradisjoner, kloke, utenlandske vitenskapsmenn, religi\u00f8se grupper, folk med radikale meninger, kroamittiske gamblere og heltemodige menn i tights. Vi vil se magi og ritualer, kjipinger og helter, iskalde rasjonalister, konservative krefter og radikale motstandere, og kanskje en og annen ravende m\u00f8rketilbeder.\n\nMetafysisk sett er Starvald verdens st\u00f8rste menneskeskapte magiske sted, og vil dermed v\u00e6re sv\u00e6rt interessant for f\u00f8lgere og tilbedere av flere store entiteter. M\u00f8rket er allerede i ferd med \u00e5 feste grepet om landet, og b\u00e5de Sebk og Sok vil nok ha sine brikker p\u00e5 stedet.\n\nDet er selvsagt mulig \u00e5 komme med egne rolle\u00f8nsker, og dersom vi ser at det passer med laiven vi \u00f8nsker \u00e5 lage er vi som regel im\u00f8tekommende. Vi kommer kun til \u00e5 tillate et begrenset antall roller som er spilt f\u00f8r.\n\nI god Veiskilletradisjon m\u00e5 du bidra til \u00e5 skape din egen rolle, men vi stiller med grunnlaget og plasserer rollen i en kontekst. Du har mye \u00e5 si p\u00e5 rollens uttrykk og detaljer om bakgrunn, men hva rollen gj\u00f8r her og hvilken funksjon den er tiltenkt p\u00e5 laiven er noe vi avklarer sammen. \n\n### Spillestil\n\nAndre Akt blir en plott-tung laiv der mye st\u00e5r p\u00e5 spill - vi h\u00e5per og tror likevel at dere ogs\u00e5 spiller godt rollespill og husker p\u00e5 at\n\n - Hemmeligheter bare er kule om noen vet om dem\n - Det kan v\u00e6re like mye godt spill i \u00e5 tape en konkurranse som i \u00e5 vinne den\n - Din fiendes fiende kan v\u00e6re din beste venn\n - Laiv er som regel artigere om man prater med og omg\u00e5s fiendene sine i stedet for \u00e5 ignorere dem eller strupekutte dem i k\u00f8en til dass. \n\nMed dette mener vi: Har du svin p\u00e5 skogen - fors\u00f8k \u00e5 bli oppdaget, er du uenig med noen - t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 inn i en krangel, snubler du over en hemmeliget - del den med noen. \nEt annet viktig poeng: Dette er en laiv der **roller kan komme til \u00e5 d\u00f8**. Vi \u00f8nsker et h\u00f8yt konfliktniv\u00e5, og et naturlig resultat av dette er en viss fare for d\u00f8dsfall. Dersom rollen din d\u00f8r lager vi ny rolle og relasjoner sammen med deg.\n\n### Spillet i spillet\n\nStore deler av laiven vil dreie seg om det Starvaldske Midtsommerritet - en tre dager lang feiring av det magiske b\u00e5ndet til jorda. Under overflaten handler laiven om en drakamp mellom tilhengere av M\u00f8rket, L\u00f8gnen og Hjulet, og om hvilken kraft som skal ha mest innflytelse og makt over b\u00e5de Starvald og magiens fremtid i verden. F\u00f8r laiven starter mangler det ett tegn i den magiske sirkelen - n\u00e5r midtsommerritet er fullf\u00f8rt vil sirkelen v\u00e6re komplett og magien vil v\u00e6re tilgjengelig i verden igjen. Hvem som f\u00e5r lov til \u00e5 velge hva det siste tegnet skal v\u00e6re avgj\u00f8res av hvem som klarer \u00e5 p\u00e5virke midtsommerritet best til sin fordel. Ritet vil kunne p\u00e5virkes med gjenstander og personer som deltar aktivt i ritet. \nVi \u00f8nsker at mye av spillet skal v\u00e6re fokusert p\u00e5 det som skjer utenom, og i forkant av, de ulike ritualdelene, og ser fram til at dere aktivt er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke hvilke personer som velges, hvilke gjenstander som velges, osv. \n\n### Hva skal vi bruke l\u00f8rdagen til egentlig?\n\nMidtsommerritet og sirkelen vil begge v\u00e6re fullendte fredag kveld. Her kunne vi valgt \u00e5 avlsutte laiven ogs\u00e5. Men vi er interesserte i \u00e5 se rollene deres interagere med hverandre ogs\u00e5 etter at den ene, andre eller tredje siden har \"vunnet laiven\", derfor kommer spillet til \u00e5 fortsette bortimot et d\u00f8gn til. \n\nL\u00f8rdagen vil vi at rollene deres bruker til \u00e5 feire midtsommer, reflektere over sirkelen og tingenes tilstand og planlegge veien framover. Noen roller vil v\u00e6re seiersrike, andre ikke. Noen roller m\u00e5 revurdere sine allianser, eller velge \u00e5 st\u00e5 i dem med alle konsekvensene det f\u00f8rer med seg. Noen vil ha en plan B for hvordan \u00e5 oppn\u00e5 sine m\u00e5l - og forh\u00e5pentligvis blidgj\u00f8re sjefen likevel - mens andre kan m\u00e5tte ty til desperate handlinger for \u00e5 redde sitt eget skinn. \n\nVi gleder oss til \u00e5 se hvilken retning dere velger b\u00e5de for rollene deres og for verden.\n\n## Praktisk\n\n### Dato\n\n15\\. - 19. juli 2015\n\nOppm\u00f8te kl 12, tentativ spilstart 17.\n\n### Sted\n\nKrakos, Nittedal\n\n### P\u00e5melding\n\nVi har valgt \u00e5 bruke PayPal som betalingsl\u00f8sning. Etter at du har fyllt ut p\u00e5meldingsskjema blir du sendt til en betalingsside, der velger du mellom ordin\u00e6r pris, redusert pris eller dagsbillett. Betaling kan skje enten med PayPal-konto, eller med betalingskort.\n\nP\u00c5MELDINGSSKJEMA\n\n### Barn\n\nDette er ikke en barnelaiv, men vi \u00f8nsker mindre\u00e5rige spillere velkomne i f\u00f8lge med en verge. Barna vil bli inkludert i spillet p\u00e5 lik linje med voksne spillere, og f\u00e5 en fullstendig rolle med relasjoner.\n\n - Spill og setting blir ikke tilrettelagt for barn. Det blir br\u00e5k om natta, det kommer til \u00e5 v\u00e6re kjipe roller p\u00e5 laiven, og det kan bli skummelt. Vurder om barnet ditt vil ha det fint p\u00e5 disse premissene.\n - Vi forventer at barna skal v\u00e6re med \u00e5 leke p\u00e5 voksnes premisser. Den som barnet reiser p\u00e5 laiven sammen med m\u00e5 forberede barnet p\u00e5 hva det vil si \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 laiv, barnets rolle p\u00e5 laiven, setting og relasjoner.\n - Barnet m\u00e5 v\u00e6re inneforst\u00e5tt med at laiv, og det som skjer p\u00e5 laiv, er fiksjon.\n - Det er ikke akseptabelt \u00e5 overlate barna til seg selv p\u00e5 laiven, det vil si at det alltid skal v\u00e6re en forelder (eller verge) som har ansvaret for barnet. Barn skal heller ikke ha ansvar for andre barn p\u00e5 laiven.\n\n \n### Hund\n\nDet er mulig \u00e5 ta med seg hund p\u00e5 laiven, men arrang\u00f8rene forbeholder seg retten til \u00e5 sette noen enkle kj\u00f8reregler:\n\n - Hunden skal v\u00e6re trygg p\u00e5 andre dyr, fremmede mennesker (b\u00e5de voksne og barn) og h\u00f8ye lyder og smell.\n - Hunden **skal** v\u00e6re i b\u00e5nd p\u00e5 spillomr\u00e5det. Dette er b\u00e5de av hensyn til hunden og andre spillere.\n - Den som har ansvar for hunden skal plukke opp etter den. Ingen liker \u00e5 tr\u00e5kke i b\u00e6sj.\n - En arrang\u00f8r skal ha godkjent at du tar med deg din hund. Det er ikke ok \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 laivstedet med hund uten \u00e5 ha avklart dette p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n \n### Deltakeravgift\n\nVi opererer med differensiert pris p\u00e5 laiven fram til 1. mai. I denne perioden er prisen 470,- for skoleelever, arbeidsledige og andre med d\u00e5rlig r\u00e5d, og 670,- for andre. Etter 1. juni g\u00e5r prisen opp til 750,- for alle, og fra 1. juli er prisen 850,-.\n\nPris for dagsbilletter vil v\u00e6re 250,- per d\u00f8gn.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nMed alle de informasjons- og kommunikasjonskanalene som finnes i dag, er det viktig \u00e5 v\u00e6re tydelige p\u00e5 hvilke vi \u00f8nsker \u00e5 bruke.\n\n - Generell informasjon som er viktig for alle spillere vil bli lagt ut her.\n - Grupperinger st\u00e5r fritt til \u00e5 bruke de elektroniske kommunikasjonskanaler som passer dem. Arrang\u00f8rene kan delta i denne kommunikasjonen p\u00e5 mail, forumdiskusjoner, facebook og G+. Andre kanaler anbefales ikke.\n - Sp\u00f8rsm\u00e5l som er relevante for alle spillere vil bli besvart her dersom svaret er enkelt. Dersom det krever diskusjon tar vi det p\u00e5 forum og poster eventuelt en oppsummering her.\n\n### Mat og drikke\n\nDet vil ikke bli servert mat p\u00e5 laiven. Spillerne forventes \u00e5 st\u00e5 for egen mat og drikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0305c4b8-b6fd-42aa-9352-f064a0480854"} +{"url": "http://www.sulland.no/bruktbil/bil/?id=82157872", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:50Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n# Ford\u00a0 Fiesta\u00a0 1,0T 100hk Titanium KNALLT\u00d8FF/M STYLING\\!\\!\\!DAB\\!\\!NAVIGASJON\\!\\!\n\nTotalpris: kr 159 500,-\n\nSulland Jessheim AS er en del av Sulland Gruppen som er en av Norges st\u00f8rste bilforhandlerselskap. Vi har til enhver tid tilgang p\u00e5 ca 600 bruktbiler i v\u00e5rt system. Bilene er taksert og kvalitetssikret og selges med garanti. Vi tar forbehold om trykkfeil i annonsen. \n\n## Kontakt Sulland Jessheim AS\n\n## Takk for din henvendelse\\!\n\nVi har registrert din henvendelse og vil kontakte deg s\u00e5 snart vi er ledig.\n\n## Det oppstod et problem\\!\n\nVennligst se over skjemaet og pr\u00f8v p\u00e5 nytt. Dersom problemet vedvarer, vennligst kontakt oss direkte p\u00e5 epost.\n\n## Egenskaper\n\n - Kilometer: 52900 \n km\n - \u00c5rsmodell: 2014\n - Karosseri: Kombi 5-d\u00f8rs\n - Variant: 1,0T 100hk Titanium KNALLT\u00d8FF/M STYLING\\!\\!\\!DAB\\!\\!NAVIGASJON\\!\\!\n - Avgiftsklasse: Personbil\n - Garanti: 25 \u00a0 \n mnd\n - Garanti km: 100000 \n l.\n - Effekt: 101\u00a0 \n hk\n - Drivstoff: Bensin\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2c7793a-9f56-47d7-b172-3395011aed4c"} +{"url": "http://docplayer.me/479199-Oppdragsvilkar-rettshjelpsdekning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:48Z", "text": "1 Oppdragsvilk\u00e5r De til enhver tid gjeldende oppdragsvilk\u00e5rene (se gjelder for all juridisk bistand Advokatfirmeat Thrane (org.nr Firmaet ) leverer til kunder. Unntak kan avtales. 1. Etablering av oppdrag Interessekonflikt F\u00f8r et oppdrag etableres skal det avklares om det foreligger interessekonflikt eller andre forhold som tilsier at Firmaet ikke kan, eller b\u00f8r, p\u00e5ta seg oppdraget. Kunden bes opplyse om alle kjente motparter og eventuelle andre forhold som kan ha betydning for vurderingen. Legitimasjonskontroll Advokater er undergitt reglene i hvitvaskingsloven. Kunden bes om \u00e5 gi kopi av legitimasjon (bankkort/f\u00f8rerkort) f\u00f8r oppdraget tar til. Er oppdragsgiver et selskap bes kopi av firmaattest oversendt. Hvitvaskingsreglene inneb\u00e6rer bl.a. at \u00d8kokrim straks skal kontaktes dersom advokaten f\u00e5r befatning med midler unndratt beskatning. Personlig ansvar Rettshjelpsdekning E-post Oppdragsbekreftelse Personer som henvender seg om oppdrag p\u00e5 vegne av et selskap vil bli personlig ansvarlig for oppgj\u00f8ret dersom selskapet har en anstrengt \u00f8konomi og ikke kan gj\u00f8re opp for seg. Unntak forutsetter skriftlig avtale. Privatpersoners utgifter til bistand ved tvister vil ofte delvis kunne dekkes av bolig- og innboforsikring. Det anbefales \u00e5 ha navn p\u00e5 forsikringsselskap og evt. polisenummer tilgjengelig f\u00f8r f\u00f8rste m\u00f8te eller samtale om et oppdrag. Firmaets sal\u00e6r er ikke begrenset til det bel\u00f8p et forsikringsselskap evt. finner \u00e5 ville dekke. (Det finnes regler om fri rettshjelp for visse sakstyper og kunder. Firmaet bist\u00e5r normalt ikke i slike saker.) Kommunikasjon vil normalt foreg\u00e5 per e-post. Kunden bes opplyse om bestemte typer dokumentasjon eller informasjon ikke skal sendes per e-post. Ved oppstarten av oppdrag sendes en oppdragsbekreftelse som opplyser om disse oppdragsvilk\u00e5rene, og eventuelle avtalte avvik fra disse. Kunden m\u00e5 straks gi beskjed dersom det oppdages feil ved oppdragsbekreftelsen. 2. Utf\u00f8relsen av oppdrag 1\n\n\n\n2 Omfang Fremdrift Partene avtaler l\u00f8pende hvilken bistand kunden trenger og behovet for medvirkning av kunden og eventuelt andre, for eksempel sakkyndige. Avtalte oppdrag vil bli utf\u00f8rt til avtalt tid. Kontakt med motparter Alle henvendelser til og fra motparten skal g\u00e5 via Firmaet, om ikke annet er avtalt. 3. Honorar, fakturering og kundemidler Honorarberegning Honorar fastsettes med utgangspunkt i medg\u00e5tt tid (ofte med utgangspunkt i en konkret timesats), justert for arbeid utenfor normal arbeidstid, ansvaret som er forbundet med oppdraget, de verdier oppdraget gjelder, oppdragets kompleksitet, graden av spesialistkunnskap og oppn\u00e5dd resultat. Medg\u00e5tt tid er ikke alene bestemmende for sal\u00e6rberegningen. Alle priser som opplyses til eller avtales med andre enn privatpersoner er eks. mva. Timepriser Timeprisen er mellom kr og mva. (25 %). Utlegg Estimat Forskuddsbetaling Oppdragsrelaterte utgifter og utlegg, herunder gebyrer, rimelige reise- og oppholdsutgifter, kost, st\u00f8rre kopierings- og utsendelseskostnader, samt eksterne overf\u00f8ringsutgifter, og evt. bistand fra sakkyndige eller andre, belastes kunden i tillegg til honorar. En kunde vil etter anmodning kunne f\u00e5 et estimat over honorarets st\u00f8rrelse, i den grad dette er mulig ut fra oppdragets karakter. Nye kunder bes normalt betale et forskuddsbel\u00f8p som dekker hele eller deler av de antatte kostnader knyttet til et oppdrag, slik at honorar og utlegg kan trekkes fra slikt forskuddsbetalt bel\u00f8p. Angivelsen av et bel\u00f8p for forskuddsbetaling medf\u00f8rer ikke at det er avtalt en fast pris for oppdraget. Fakturering, forfall mv. Kunden ettersp\u00f8rre faktura for utf\u00f8rt arbeid. Fakturering skjer ellers normalt m\u00e5nedlig eller hver annen m\u00e5ned. Forfall er 10 dager fra fakturadato. Ved forsinket betaling p\u00e5l\u00f8per renter i samsvar med forsinkelsesrentelovens bestemmelser. Purregebyr utgj\u00f8r kr Kundekonto Kundemidler disponeres etter Advokatforeningens regler, og blir innsatt p\u00e5 kundekonti. Henf\u00f8rbare renter tilfaller kunden i samsvar med Advokatforeningens regler. 2\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cb9daf4-802c-4e15-9f3a-88440546c7d4"} +{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2014/05/sjnrt-og-romantisk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:40:58Z", "text": "## onsdag 7. mai 2014\n\n### sj\u00f8n\u00e6rt og romantisk\n\n\n\n\n\n\n\nI den seneste utgaven av Lev Landlig (i salg n\u00e5) har jeg med en reportasje fra vakre, vakre Hidlesundet. I fjor sommer kom vi med b\u00e5t over til denne \u00f8ya og hadde to nydelige forsommerdager der. Plassen er en dr\u00f8m og jeg er ganske s\u00e5 trygg p\u00e5 at du vil finne inspirasjon her. Noen stikkord: Herlig tun, sj\u00f8n\u00e6rt, sauer og kulturlandskap, romantisk og landlig interi\u00f8r, frodig hage og ikke minst hyggelige mennesker\\!\n\n \nEdit: Fruen p\u00e5 tunet har forresten blogg\\!\n\n Lagt inn av LIVS LYST kl. 09:29 \n1. \n \n NOSTALGI I NR. 97. mai 2014 kl. 10:07\n \n S\u00e5 nydelig, jeg har bare sett det fra sj\u00f8siden ute i b\u00e5t. Det er s\u00e5 flott n\u00e5r slike gamle g\u00e5rder blir tatt vare p\u00e5. Det er viktig at vi som blogger fra slike historiske plasser tar plass der ute i bloggverdenen. Jeg er utrolig imponert over din blogg og all den flotte historien du formidler . Ha en flott dag :-) Anita\n \n 1. \n \n LIVS LYST7. mai 2014 kl. 11:26\n \n Ja, det er sant det. Fint \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 formidle \"gode verdier\" og tradisjoner. Det liker jeg. S\u00e5 tusen takk for oppmuntring og gode ord, Anita. N\u00e5 skal jeg ta meg en liten tur inn p\u00e5 din blogg og se hva du driver med i dag.\n \n2. \n \n \u00c5shild7. mai 2014 kl. 10:39\n \n Det var en veldig fin artikkel.\n \n 1. \n \n LIVS LYST7. mai 2014 kl. 11:26\n \n S\u00e5 koselig at du syns og at du tar deg tid til \u00e5 skrive det her. Tusen takk\\!\n \n3. \n \n livingvilla7. mai 2014 kl. 11:13\n \n S\u00e5 fantastisk stemningsfullt og sjarmerende\\! Nydelige bilder Liv\\! G\u00f8y \u00e5 f\u00f8lge deg\\! \n Klem fra Vera\n \n 1. \n \n LIVS LYST7. mai 2014 kl. 11:27\n \n Og det er en glede \u00e5 ha deg innom her p\u00e5 bloggen. Tusen takk Vera\\!\n \n4. \n \n Husmannsplassen i Hidlesundet7. mai 2014 kl. 13:38\n \n Tusen takk, kj\u00e6re Liv, for s\u00e5 fine ord om plassen v\u00e5r\\!\\! Det var koselige dager da dere gjestet oss. Dere er hjertelig velkomne tilbake. Responsen fra reportasjen har v\u00e6rt fantastisk god\\! G\u00f8y med forsiden:) \n God klem fra Hj\u00f8rdis\n \n5. \n \n Minha vida de campo7. mai 2014 kl. 20:17\n \n Lindo lugar, transmite paz e muita paz. \n Tenha um \u00f3timo dia. \n Anaj\u00e1 Schmitz\n \n6. \n \n berit8. mai 2014 kl. 10:14\n \n Har allerede sett og lest artikkelen. Fantastisk\\! Selve dr\u00f8mmen, det der.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d346d1fe-05af-4497-8418-d650be94de7c"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/299251-Jeg+er+overfladisk%2C+jeg...html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:18Z", "text": "# Jeg er overfladisk, jeg..\n\nSkjult ID med pseudonym Salander to. 25 mars 2010 17:22 \n\n...fordi jeg ikke gidder \u00e5 gi en mann som ikke har bilde i profilen, en sjanse til \u00e5 vise ansikt p\u00e5 facebook, MSN, epost eller whatever. Og hvorfor? Fordi jeg f\u00e5r masse henvendelser fra menn som ikke sliter med en fremtredende stilling innen psykiatri, barnevern, TV, dommere, kjendiser, eller hva.. og derfor faktisk kan stille opp med bilde. \n \nJeg lurer p\u00e5 hva som gj\u00f8r at disse mennene tror at vi kvinner synes de er p\u00e5 s\u00e5 h\u00f8yeste hylle og at vi bare derfor M\u00c5 gi dem muligheten til \u00e5 bevise hvor fantastiske de er. De forventer at vi vil streve for \u00e5 inngi tillit til at de kan avsl\u00f8re sitt utrolig kjente ansikt, kanskje p\u00e5 flere dager p\u00e5 MSN eller epost eller etter \u00e5 ha blottlagt Facebook-profilen, for s\u00e5 \u00e5 f\u00e5 et bilde av en m\u00f8rk mannsprofil p\u00e5 en seilb\u00e5t mot solnedgangen laaangt borte, og s\u00e5 m\u00e5 vi inngi mer tillit, vise enda flere bilder av oss, gjerne i helfigur og gjerne enda ett i helfigur og gjerne ett i bikini ogs\u00e5, for at de skal vise \u00f8rene og nesen, og s\u00e5 kanskje kan vi f\u00e5 et ansiktsbilde etter at vi har lovet dem at vi liker \u00e5 suge pikk. \n \nOg alle mener at dem ikke er slik. Jeg har gitt utallige ansiktsl\u00f8se menn en mulighet til \u00e5 vise bilde. Men de er slik alle sammen. Og n\u00e5r man oppgir Facebook-profilen sin er det jo egentlig lett \u00e5 spore opp adresse, telefon, barn og familie og venner... hvor utsatt skal man gj\u00f8re seg selv? Og det paradoksale er at disse ansiktsl\u00f8se profilene ogs\u00e5 gj\u00f8r seg selv utsatt for eventuelle overgripere som de er s\u00e5 redd for, n\u00e5r de eksponerer sin egen facebook profil. \n \nOg denne gangen var det alts\u00e5 en som jobber med Barnevern, my ass. Jeg lar meg ikke lure av hverken stormannsgalskap eller gifte menn som vil ha seg en elskerinne. Men jeg har pratet med mange barnevernsansatte p\u00e5 steder som dette, og de er ikke redd for \u00e5 vise bilde. \n \nOg jeg lurer f\u00e6lt p\u00e5 hva en stakkars far eller mor som har kranglet med saksbehandleren sin i barnevernet, kan finne p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re av ugang mot sin saksbehandler. Det er vel ikke s\u00e5 ofte at barnevernspedagoger blir skutt eller torturert av sinte foreldre fordi man har funnet dem p\u00e5 sukker n\u00e5r navnet antageligvis st\u00e5r oppf\u00f8rt i telefonkatalogen uansett - for de kan vel navnet p\u00e5 sin forhatte saksbehandler? \n \nJa, jeg er overfladisk, d\u00f8mmende og fordomsfull. I tillegg er jeg sint, siden jeg har skrevet ettertrykkelig i profilen min at jeg ikke liker bildel\u00f8se profiler. Likevel er omtrent halvparten av alle henvendelser jeg f\u00e5r fra slike sosiale am\u00f8ber.\n\n (mann 48 \u00e5r fra \u00d8stfold) to. 25 mars 2010 18:02 Privat melding \n\nKlassisk internettfenomen det der.. Ogs\u00e5 blant kvinner. De har ulike grunner til \u00e5 v\u00e6re ansiktsl\u00f8se, noen har faktisk ganske fornuftige argumenter ogs\u00e5, men det koker ned til at de ikke er spesielt visuelt attraktive. Pene jenter er komfortable med \u00e5 vise ansiktet.\n\nSkjult ID med pseudonym jaha? to. 25 mars 2010 18:08 \n\nHehe. Synes du har blitt lurt opptil flere ganger jeg siden du har hatt s\u00e5pass mye kommunikasjon med bildel\u00f8se menn at du har erfart alt det du forteller. Selv har jeg ikke v\u00e6rt i n\u00e6rheten av \u00e5 treffe slike bildel\u00f8se menn du forteller om. Det m\u00e5 ha med at jeg er dyktigere enn deg til \u00e5 sile ut og skille klint fra hvete. For\u00f8vrig synes jeg at BruceW g\u00e5r deg en h\u00f8y gang hva overfladiskhet ang\u00e5r i sitt innlegg, eller kanskje jeg heller burde si fordomsfull. Du har jo bare v\u00e6rt litt lettlurt :))\n\nSkjult ID med pseudonym R to. 25 mars 2010 18:20 \n\n@Salander - Var som om jeg skulle sagt det selv, s\u00e5 takk for det.\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8kna to. 25 mars 2010 18:21 \n\nphu... s\u00e5 mange ord hadde jeg ikke orket \u00e5 gi for \u00e5 gi fra meg p\u00e5 grunn av en eventuell frustrasjon over billedl\u00f8se manneprofiler. \n \nMens det jeg opplever er at jeg de gangene jeg selv er billedl\u00f8s, er at jeg f\u00e5r kontakt med mange slags sympatiske, \u00e6rlige og fine menn med bilde. \nNettlivet er visst ikke rettferdig ;p \n \nMen s\u00f8ren: i f\u00f8lge BruceW er jeg pen n\u00e5r jeg har bilde p\u00e5 profilen, men ikke s\u00e6rlig visuelt attraktiv de gangene jeg velger \u00e5 ha en billedl\u00f8s profilen. \nNok en gang, nettlivet er visst ikke rettferdig ;p\n\nSkjult ID med pseudonym dame40 to. 25 mars 2010 18:34 \n\nGanske enig med deg TS. Jeg bare ignorer de bildel\u00f8se stort sett med unntak hvis de har en informativ og interessant profil, men har ikke samme oppfattning som BruceW. Jeg liker \u00e5 se hvem jeg mailer og jeg selv har en jobb der det er uheldig om jeg blir gjenkjent, men i privaten gj\u00f8r jeg som jeg vil. Det er viktig \u00e5 skille jobb og privat og kanskje flere burde gj\u00f8re det. Sikkert mange som har skjult agenda, og jeg har ved et par tilfeller gitt bildel\u00f8se profiler en mulighet.\n\nSkjult ID med pseudonym Lady to. 25 mars 2010 19:01 \n\nKanskje en av 1000 muslinger inneholder en perle? Da sier det seg selv hva resten inneholder....\n\nSkjult ID med pseudonym jaha? to. 25 mars 2010 19:10 \n\nFor noen fordommer dere har\\! Blir nesten litt imponert her jeg over alt dere vet om den store, grusomme og fryktinngytende medlemsmassen \"DE BILDEL\u00d8SE\" uten at dere verken evner eller er interessert i \u00e5 individualisere massen :)\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8kna to. 25 mars 2010 19:14 \n\nTja, s\u00e5 lenge en perle egentlig kun er muslingens m\u00e5te \u00e5 isolere og uskadeliggj\u00f8re et irritasjonsmoment p\u00e5, s\u00e5 tenker jeg vel at jeg i hvertfall ikke har lyst til \u00e5 finne en perle. \n:p\n\nSkjult ID med pseudonym tira to. 25 mars 2010 20:00 \n\nBilde i profil eller album er et krav skal noen f\u00e5 noe annet enn ETT svar fra meg. Brukt nok tid p\u00e5 de uten bilde. Leit hvis en flott mann blir borte i den utvelgelsen, men hvis det er meningen s\u00e5 f\u00e5r vi kontakt ved en annen anledning ;)\n\nSkjult ID to. 25 mars 2010 20:08 \n\nDet kan godt hende at du er overfladisk, men ikke av denne grunnen\n\nSkjult ID med pseudonym Tulla to. 25 mars 2010 20:14 \n\nHar enda tilgode \u00e5 f\u00e5 bilde fra en attraktiv billedl\u00f8s profil. Det er vel derfor de ikke har bilde i f\u00f8rste omgang, er n\u00e5 min erfaring.\n\nSkjult ID med pseudonym H\u00f8fligDame to. 25 mars 2010 20:15 \n\nArtig tr\u00e5d, \nDet er ikke de billedl\u00f8se som s\u00e5dann som skal skj\u00e6res over en kam, men de billedl\u00f8se som insisterer p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 over p\u00e5 face-book, msn, privat mail for s\u00e5 \u00e5 sende skyggebilder av seg selv. \nDet er garantert ikke bare gifte, playere og andre idioter som opererer slik, men dette er et eldorado for identitestyver, folk som bare vil sende et datavirus eller 2 eller noen som faktisk er ute for \u00e5 finne s\u00e5 mange opplysninger om deg at du kommer hjem til tomt hus. \nDe billedl\u00f8se menn som pent har fortsatt kommunikasjonen her inne og senere avtalt m\u00f8te med har alle v\u00e6rt hyggelige menn som slett ikke s\u00e5 verst ut.\n\nSkjult ID med pseudonym Luringen to. 25 mars 2010 20:27 \n\nHerregud for en sytegjeng...\n\nSkjult ID med pseudonym Salander to. 25 mars 2010 20:33 \n\n@HuSolo: Ja, han skrev uten mellomrom. Og skrev ting som kan tyde p\u00e5 at han faktisk ikke hadde lest profilen - han mente bl.a at siden vi begge var barnl\u00f8se var vi like barn som leker best. Men jeg har barn. Og p\u00e5stod at det stod lite i profilen min, men jeg har mer tekst enn han hadde. \n \nJa, jeg blir s\u00e5 himla sint, har lyst \u00e5 sette dem p\u00e5 plass s\u00e5 det ljomer, men nytter jo ikke. De leser ikke profiltekster og eier ikke skam.\n\nSkjult ID med pseudonym black-list to. 25 mars 2010 20:45 \n\nvi skulle sette dem p\u00e5 en svarteliste... \nmen hvordan virker egentlig den \"fake\" markeringen her p\u00e5 sukker?\n\nSkjult ID med pseudonym Lady to. 25 mars 2010 20:58 \n\nJa selvf\u00f8lgelig har de sjarm, glimt i \u00f8yet og jeg vet ikke hva:) \n \nDet st\u00f8rste forst\u00f8rrelsesglasset i verden er en manns \u00f8yne n\u00e5r han betrakter seg selv:)\n\nSkjult ID med pseudonym Luringen to. 25 mars 2010 21:06 \n\nPatetisk...\n\nSkjult ID med pseudonym Lady to. 25 mars 2010 22:21 \n\nEn del av disse luringene er s\u00e5 lure at de lurer seg selv:) Snakk om patetiske menn uten selvinnsikt og sosial intelligens. \nJeg er fremdeles for smart for playerne, for gammel for pappaguttene og i kjappeste laget for de \"fleste hodel\u00f8se s\u00f8lvrever\" her inne:)\n\nSkjult ID med pseudonym 1 l\u00f8. 27 mars 2010 21:00 \n\nSalander er herlig\n\nSkjult ID med pseudonym hm.. l\u00f8. 27 mars 2010 21:40 \n\nJepp, enig med Salander. Kj\u00f8per ikke kl\u00e6r, utstyr og andre ting kun etter beskrivelsen heller, s\u00e5 hvorfor skal man gidde \u00e5 forholde seg til kun tekst i slike h\u00f8ve ?\n\nSkj\u00f8nner ikke at det er et problem for deg...Du sier jo selv i profilen din at du ikke svarer dem uten bilde.Det er jo bare \u00e5 holde det du sier,og gi f..i \u00e5 svare. \nHa en fin kveld\n\nSkjult ID med pseudonym Salander s\u00f8. 28 mars 2010 11:42 \n\nDu har helt rett @admiratio. Feilen er selvf\u00f8lgelig min. Jeg har virkelig problemer med at menn ikke leser profilen min, hevder jeg er barnl\u00f8s n\u00e5r det tydelig st\u00e5r at jeg har barn, og at de kopierer og limer inn tekst som de har sendt til 100 andre. Dette er jo helt urimelig n\u00e5r jeg tenker over det, for jeg er jo bare en dott. Jeg b\u00f8yer meg i skam og innser min lave verdi etter \u00e5 ha studert meg n\u00f8ye i speilet. Jeg f\u00e5r ikke noe bedre enn slike menn, og jeg burde ha tryglet vedkommende om \u00e5 f\u00e5 gi han en bl\u00e5sejobb, for det er nok det n\u00e6rmeste jeg noen ganger kommer til \u00e5 f\u00e5 av kontakt med det motsatte kj\u00f8nn - tilfeldige bl\u00e5sejobber som jeg har tigget om. \n \nTakk for at du viste meg lyset og veien og frelsen\\! \n \nKan jeg f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 kanskje gi deg en bl\u00e5sejobb som et uendelig uttrykk for min takknemlighet? V\u00e6r s\u00e5 snill\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Bj\u00f8rn-NP s\u00f8. 28 mars 2010 12:16 \n\nSalender \n \nDe du beskriver er medisinske fenomener, mennesker som klarer \u00e5 g\u00e5 oppreist selv om de ikke har ryggrad\\! \n \nSom nordlending smiler jeg henrykt over at du skriver akkurat det du mener og g\u00e5r bredt ut med det. Det forteller mye om deg som person. \n \n\u00d8nsker deg en fortreffelig dag :)\n\nKudos til Salander\\! \n \nAnti-kudos til sytpeisene som pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re det til at Salander har et problem.\n\nSkjult ID med pseudonym Sit-ups s\u00f8. 28 mars 2010 20:20 \n\nHusker tilbake til den gang jeg var helt ny her inne (tenker da p\u00e5 ett \u00e5r tilbake og ikke tilbake til steinalderen). Var mange sjarmerende, billedl\u00f8se, som sendte meg meldinger og ba om mail-adressen min for \u00e5 sende meg bilder. Jeg var ikke s\u00e5 keen p\u00e5 \u00e5 oppgi adr min, og fikk da som svar tilbake \"Jeg lover at du ikke blir skuffet\\!\" Det var faktisk fler som skrev akkurat en setningen. S\u00e5 jeg oppgav en \"anonym\" mailadresse, og bildene jeg fikk inn var av menn som var, for meg, plain eller plain minus. Skuffa\\!\\! S\u00e5 til slutt s\u00e5 gadd jeg ikke det opplegget der mer. De som ikke har bilder, f\u00e5r ikke svar. Jeg er egentlig ingen stor fan av \u00e5 skrive frem og tilbake her inne, og \u00e5 skrive med \"hodel\u00f8se\" personer er for meg derfor poengl\u00f8st. Men jeg tviler ikke p\u00e5 at det er mange kjekkaser der ute, uten profilbilder, men de regner jeg med at er i forhold. \n \nKall meg gjerne overfladisk, men jeg er pen og vil ha en kjekk mann. Det vil si at om andre synes han er kjekk er likegyldig bare jeg synes han er kjekk.)\n\nSkjult ID med pseudonym retro s\u00f8. 28 mars 2010 20:56 \n\nhaha @sit-ups \n \nN\u00e5 fikk jeg flashbacks til gamle spray-profiler med fjortis faktor: \"Jeg er pen og derfor m\u00e5 du ogs\u00e5 v\u00e6re det\"\n\nSkjult ID med pseudonym Sit-ups s\u00f8. 28 mars 2010 21:02 \n\nAlle vil vel ha en partner som de synes er tiltrekkende. Men jeg innser selvf\u00f8lgelig faren ved \u00e5 stemples som overfladisk bitch fordi jeg t\u00f8r skrive det rett ut. But fuck if I care.\n\nSkjult ID med pseudonym Salander s\u00f8. 28 mars 2010 22:01 \n\nDet er utrolig mange menn som har problemer med at vi kvinner faktisk m\u00e5 ha lyst p\u00e5 dem for \u00e5 ha sex med dem. Antageligvis fordi de ikke er like kresne selv. De tar jo hvem som helst bare hun skrever med beina. Vi vil heller greie oss uten sex, enn \u00e5 ha sex med en lite attraktiv mann. S\u00e5nn er det i dyreverdenen, s\u00e5nn er det med oss ogs\u00e5. Det er den sterkestes rett. Og ja, klart kanskje ekstremt stygge jenter m\u00e5 n\u00f8ye seg med den de kan f\u00e5. Jeg er helt sikker p\u00e5 at de ekstremt stygge mennene bak de hodel\u00f8se profilene nok har plukket ut de styggeste jentene n\u00e5r de sender meldinger, for de kjenner nok sin verdi de og. \n \nSkulle v\u00e6rt morsomt \u00e5 laget en anonym hodel\u00f8s profil som kvinne, og kontaktet andre hodel\u00f8se menn, forklart dem at man egentlig ikke kan stille opp med profilbilde fordi man jobber i barnevernet eller er en ber\u00f8mt fotomodell, og s\u00e5, etter at de har sendt sitt stygge bilde, sende dem bilde av en sv\u00e6rt lite pen dame, hentet fra ugly-people.com eller noe.\n\nSkjult ID med pseudonym retro s\u00f8. 28 mars 2010 22:06 \n\n@salander \n \nHva er det som har g\u00e5tt deg i mot denne helgen?\n\nSkjult ID med pseudonym snubadude s\u00f8. 28 mars 2010 22:10 \n\nlike barn leker best\\! eller? Det er andre kvaliteter enn bare et pent ansikt som skal til f\u00f8r jeg setter ei dame som miss perfect10\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 s\u00f8. 28 mars 2010 22:23 \n\nSkal jeg d\u00f8mme etter denne tr\u00e5den er det damer som g\u00e5r etter utseende mens menn g\u00e5r etter det indre... Hmm - kanskje jeg skulle fors\u00f8kt \u00e5 bli litt mer overflatisk?\n\nSkjult ID med pseudonym Salander s\u00f8. 28 mars 2010 22:23 \n\n@Retro: Du imponerer ikke med ditt fors\u00f8k p\u00e5 avledning. Jeg kan bare uttrykke min dypeste medf\u00f8lelse over at du ikke fikk deg noe i helga.\n\nSkjult ID med pseudonym retro s\u00f8. 28 mars 2010 22:25 \n\nmen salander da... \n \nForskjellen p\u00e5 deg og meg er at jeg ikke lar det g\u00e5 ut over andre enn meg selv... ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Salander s\u00f8. 28 mars 2010 22:32 \n\n@zoid: Det vi damer mener er at et ansikt utrykker mer enn tusen ord. Jeg har v\u00e6rt sammen med mange menn som er fargel\u00f8se og fete og gr\u00e5h\u00e5rete og i det hele tatt. Men bare menn som har et ansikt som forteller at de har en karakter. Det er mange menn som har et ansikt som uttrykker sl\u00f8vhet, aggressivitet, ignoranse, dumhet osv.. Du fryser p\u00e5 ryggen av \u00e5 se bildene deres. Derfor vil vi gjerne se et bilde for \u00e5 se hvilken utstr\u00e5ling en mann har. \n \nI det hele tatt s\u00e5 ville jeg ogs\u00e5 h\u00e5pet at menn heller ville g\u00e5 etter slike attributter enn midje og vekt. Her framkommer det jo en del paranoia overfor kvinner uten profilbilde ogs\u00e5 - de m\u00e5 jo v\u00e6re fete og stygge mener mange. Og da nytter det ikke om man har et v\u00e5kent, oppvakt og kvikt blikk. \n \nPreben M\u00f8ller sier selv: \"Ingen menn forventer at alle skal se ut som fotomodeller, men jeg tror de f\u00e6rreste bruker tid p\u00e5 en kvinne som en potensiell partner uten at de f\u00f8ler seg trygge p\u00e5 \u00e5 ha sett skikkelig hvordan hun ser ut. Store pupper og trutmunn er faktisk langt mindre viktig enn hofte-midje ratioen til en kvinne. Menn er dessuten paranoide n\u00e5r det kommer til bilder. Det de ikke f\u00e5r se, antar man at er det verste, og p\u00e5 nettdatingarenaen, hvor man i s\u00e5 stor grad kan manipulere sin egen presentajson, antar jeg at n\u00f8ktern \u00e6rlighet vil bli satt pris p\u00e5. Du skal fungere b\u00e5de som venn og elskerinne. V\u00e6r \u00e6rlig, og sexy der du kan. \" \n \n\u00c6rlig og sexy ja. Da er det ikke h\u00e5p for de damene som ikke er s\u00e5 sexy. Men det er faktisk h\u00e5p for menn som ikke er sexy, for vi kvinner kan tiltrekkes av mye annet enn utseende ogs\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Salander s\u00f8. 28 mars 2010 22:32 \n\n@retro... Jeg beklager, jeg visste ikke at du f\u00f8lte deg truffet\\! :(\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 s\u00f8. 28 mars 2010 22:49 \n\n@salander \nVar jo ment litt som en sp\u00f8k, da... \n \nSelv styrer jeg faktisk unna de mest klassisk skj\u00f8nne, delvis fordi jeg vet de f\u00e5r mye kontakt, delvis fordi jeg tenker litt som John Cusack i High Fidelity, der han er sammen med ei smekker dame (Catherine Zeta Jones) og lever i stadig frykt for at hun skal stikke av med en av de mannlige kunststudentene hun studerer med - noe hun til slutt ogs\u00e5 gj\u00f8r. Det betyr ikke at jeg ikke tar kontakt med de jeg synes er flotte, det gj\u00f8r jeg, men flotte i den forstand at jeg ser \"noe av meg selv\", eller hva jeg skal si, i bildene. S\u00e5 for egen del er verken midjem\u00e5l, kl\u00f8ft eller trutmunn avgj\u00f8rende, men rett og slett det at hun ser ut som ei real dame.\n\nSkjult ID med pseudonym Salander s\u00f8. 28 mars 2010 22:58 \n\nEnig med deg der, zoid77.\n\nSkjult ID med pseudonym kvinne-10 ma. 29 mars 2010 00:00 \n\nBilde eller ei,der er b\u00e5de fine og mindre fine personer bak. Profiler uten bilde og lite tekst kontra profiler med bilde og mye tekst. er feil i utgangspunktet p.g.a. maktbalansen Det er fritt frem \u00e5 v\u00e6re med videre.\n\nSkjult ID med pseudonym nocturne ma. 29 mars 2010 09:19 \n\nSTOR kudos til Salander\\! Hiver meg ogs\u00e5 p\u00e5 anti-kudos til de som alltid klarer \u00e5 vri diskusjonen vekk fra det den egentlig handler om. \nSalander er dritt lei at folk ikke tar et hint, at de kommer med sl\u00f8ve tilbud og maser, til tross for klar beskjed i profilen, om at bilde er et krav. DET var poenget, ikke at hun har blitt lurt og at man bare kan la v\u00e6re \u00e5 svare. For det kan man. Og tipper ogs\u00e5 Salander gj\u00f8r det. Men mange skriver faktisk msn adressen sin i f\u00f8rste henvendelse. Har da selv opplevd det. S\u00e5 hold dere til saken da folkens... \nFolk med skjult agenda, og d\u00e5rlige intensjoner, har ikke bilde. ferdig snakka.\n\n (mann 43 \u00e5r fra Oslo) ma. 29 mars 2010 13:43 Privat melding \n\njeg kj\u00f8rer l\u00f8s her inne uten bilde,pga jeg g\u00e5r alltid ut p\u00e5 samme restauranten og teit \u00e5 hele tiden h\u00f8re der er han sukkker fyren som er singel og full av kukk,flipp,men var p\u00e5 nettby med bilde,og dro til praha p\u00e5 ferie,m\u00f8tte en klasse fra bi p\u00e5 flyet flere kjente meg igjen,stress,hang oxo mye p\u00e5 dattera til hagen og fikk mye pes der,fulle damer er lite sjenerte,\u00e5 er lite int i \u00e5 bli sjekket opp (n\u00e5r jeg minst trenger det) bare fordi vi er p\u00e5 samme nett samfunn,greit \u00e5 hilse p\u00e5 fris\u00f8ren sin eller hun i den lokale butikken uten at folk p\u00e5 nabo bordet tror at det er en spennende nett date,s\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 ha bilde, f\u00f8rte lite godt med seg,ikke bilde l\u00f8s fordi jeg har dame,skummel jobb eller er p\u00e5 hat ,drep,eller svin lista til noen,nei kun for \u00e5 kunne kontrollere min egen kos p\u00e5 kino,byturer,osv men n\u00e5r sant skal sies s\u00e5 ser jeg ut som et helvete,ikke engang kanarifuglen til tanta mi vil kysse meg,skvatte gal er jeg oxo\n\nSkjult ID med pseudonym Salander ma. 29 mars 2010 13:48 \n\n@oralkonge, you state my point\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym retro ma. 29 mars 2010 19:46 \nS\u00e5 nocturne....n\u00e5r du har sagt hva du mener om saken s\u00e5 er det ikke noe igjen til oss andre? Din mening er sannheten?\n\nSkjult ID med pseudonym Salander ma. 29 mars 2010 19:52 \n\n@retro, mener du det burde v\u00e6re helt greit for en anonym hodel\u00f8s profil \u00e5 sende meldinger til kvinner som spesifikt har skrevet at de ikke \u00f8nsker meldinger fra bildel\u00f8se menn? Vel, i s\u00e5 fall sier det veldig mye om disse mennenes evne til \u00e5 se kvinnen som noe annet enn et pulehull. Men det er vel det som er sannheten for dere - man skal ikke trenge \u00e5 respektere et pulehull. Og da er vi andre veldig patetiske liksom som blir irritert over en slik manglende respekt - vi er jo bare pulehull. \n \nCorrect me if I'm wrong\\!\n\nSkjult ID med pseudonym retro ma. 29 mars 2010 19:55 \n\nJeg synes du oppsummerte det ganske s\u00e5 bra jeg ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Salander ma. 29 mars 2010 20:06 \n\n...og i disse p\u00e5sketider b\u00f8r vi sette oss ned og reflektere dypt og inderlig over hvorfor vi sluttet \u00e5 spikre mannfolk opp p\u00e5 planker.\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8kna ma. 29 mars 2010 23:15 \n\nS\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt s\u00e5 ble mannfolk spikret opp p\u00e5 p\u00e5 planker, mens kvinnfolk ble fors\u00f8kt druknet eller brent p\u00e5 b\u00e5l... trives egentlig godt med at vi har blitt ferdige med begge disse ritualene.\n\nSkjult ID med pseudonym nocturne ti. 30 mars 2010 09:26 \n\nJeg sier vel ikke at min sannhet er den eneste, eller Salander sin for den sakens skyld. \nMen mange her debatterer ikke. det bare er kranglesyke. Forskjell p\u00e5 \u00e5 kommentere andres \"point of view\", og det \u00e5 slenge med leppa. Holde seg til saken var mitt poeng.\n\nSkjult ID med pseudonym nocturne ti. 30 mars 2010 09:27 \n\nKort oppsummert, jeg var enig med Salander. Det var min mening. Men andres mening er da like riktige for dem, som min for meg. Men.......jeg synes det er irri med de som alltid sporer av, med lavm\u00e5l kommentarer. \n.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a73cbbd3-be14-409a-812c-cf80998375dc"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Tilbaketrekking-fra-Gaza-kan-gi-hap-om-fred-511320b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:10:05Z", "text": "# \\- Tilbaketrekking fra Gaza kan gi h\u00e5p om fred\n\nErik Tornes\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:09\n\nPublisert: 31.mar.2004 13:36\n\n \nFor f\u00f8rste gang sier den palestinske statsministeren at Israels tilbaketrekking fra Gaza kan bl\u00e5se nytt liv i fredsprosessen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Tilbaketrekkingen fra Gaza kan v\u00e6re en mulighet, og vi b\u00f8r alle arbeide sammen for \u00e5 benytte denne muligheten p\u00e5 en klok og modig m\u00e5te, sier statsminister Ahmed Qurie. If\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters er dette de mest positive uttalelsene fra Qurie s\u00e5 langt om de israelske planene om \u00e5 evakuere j\u00f8diske bosettere fra Gaza.\n\nHan forutsetter imidlertid at Israel m\u00e5 f\u00f8lge opp med tilbaketrekkinger ogs\u00e5 fra Vestbredden, og advarer om at fredsprosessen kan bli satt ytterligere tilbake dersom Israel bare trekker seg ut fra Gaza. Israels statsminister Ariel Sharon har gjort det klart at bare en h\u00e5ndfull bosettere vil bli flyttet fra Vestbredden. - For at denne tilbaketrekkingen (fra Gaza) skal ha noen mening, b\u00f8r den \u00e5pne for muligheten til \u00e5 gjenoppta fredsprosessen gjennom en fullstending tilbaketrekking fra Vestbredden ogs\u00e5, sier Qurie. - Dersom noen av disse betingelsene ikke innfris, s\u00e5 vil det v\u00e6re et nytt hinder p\u00e5 veien mor fred, sier den palestinske stasministeren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99bdff47-5830-4b19-ac8a-96479cdc3082"} +{"url": "https://www.dustin.no/product/5010659210/purity-hd-stereo-headset-by-monster-wh-930-red", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:12Z", "text": "## Monster-hodesett som krever sin mobil\n\nVi skulle nok \u00f8nske at disse \u00f8reklokkene passet \u00f8rene v\u00e5re litt bedre, for dette er virkelig et bra hodesett.\n\n### Fordeler\n\nSolid bygget ; God lyd ; Smart ledning ; Kommer i fire ulike farger\n\n### Ulemper\n\nUbehagelig \u00e5 bruke over lengre perioder\n\n### Konklusjon\n\nVi har forelsket oss i Nokia WH-930 Purity HD hedaset by Monster. Dessverre er det en litt ulykkelig forelskelse for v\u00e5r del, for testerens \u00f8rer sliter med \u00e5 ha \u00f8reklokkene p\u00e5 over lengre perioder. Det kan tenkes at ogs\u00e5 andre vil slite med dette. Pr\u00f8v...\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df0be889-b52b-411c-bec0-36e7f7f9d6a0"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/religion/fr%C3%B8ya-britt-mari-n%C3%A4sstr%C3%B6m-9788253033075", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:29Z", "text": "| ------------- | ------------------- |\n| Forfatter: | Britt-Mari N\u00e4sstr\u00f6m |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 213 |\n| Forlag: | Pax Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Oversatt av: | Lie, K\u00e5re A. |\n| ISBN/EAN: | 9788253033075 |\n| Kategori: | Religion |\n##### Omtale Fr\u00f8ya\n\n Boken forteller om den mektige og selvstendige gudinnen Fr\u00f8ya. Hun er kj\u00e6rlighets- og fruktbarhets- gudinne, trollkvinne og magiker, stridsgudinne, skjebnegudinne og mottager av d\u00f8de i d\u00f8dsriket. Fr\u00f8yas r\u00f8tter kan s\u00f8kes i den indoeuropoeiske spr\u00e5kkultur som kan spores fire tusen \u00e5r tilbake i tid. Forfatteren av boken er svensk professor i religionshistorie. Har liste over forkortelser, litteraturliste og stikkordregistre.\n\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a32147e5-9d7b-4984-891a-a21323a5d3ed"} +{"url": "http://docplayer.me/4286740-Indremedisineren-hostmotet-2012-s-34-treningens-rolle-i-preventiv-geriatri-s-10.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:43Z", "text": "4 Presidenten Dnlf \u00d8konomi og faglige vilk\u00e5r Vi har lenge h\u00f8rt at Norge bruker enorme summer p\u00e5 helse. Og stram styring av sykehus har gjennom mange \u00e5r bidratt til at det generelle gl\u00f8d- og motivasjonsniv\u00e5et blant sykehusleger har sunket. Mange kolleger f\u00f8ler dette p\u00e5 kroppen, og det er en utbredt opplevelse av \u00e5 ha et h\u00f8yt arbeidspress, og at faglige og kvalitetsmessige vurderinger settes til side for \u00f8konomiske vurderinger og innsparinger. Etter utallige samtaler med tillitsvalgte og andre kolleger, er det min klare vurdering at bemanningen mange steder er helt marginal eller for lav, og at vi trenger flere leger i sykehus. Jeg ser dette som en av mine viktige oppgaver og vil fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Sykehusbygningene landet rundt er ogs\u00e5 i sv\u00e6rt forskjellig forfatning, og det samme gjelder medisinsk utstyr. Oppgradering av dette vil true budsjettbalansen, og det er vanskelig for meg \u00e5 se hvilke effektiviseringstiltak som vil kunne gi de overskuddene sykehusene trenger for \u00e5 pusse opp, bygge nytt, kj\u00f8pe moderne teknologi, og \u00e5 ha en bemanning som kan ta seg av den forventede \u00f8kningen i pasienter p\u00e5 grunn av h\u00f8yere andel eldre i befolkningen. Legeforeningen mener derfor at sykehusene trenger mer penger. Den siste tiden har heldigvis bildet blitt mer nyansert, og jeg opplever at det n\u00e5 er mer akseptert at vi har et moderat forbruk p\u00e5 helse i Norge, sammenliknet med andre europeiske land. I disse dager er det budsjettbalanse i alle de regionale helseforetakene unntatt Helse S\u00f8r-\u00d8st. Om dette skyldes et mer korrekt niv\u00e5 p\u00e5 bevilgningene eller andre effektiviseringsgrep, er usikkert. Et viktig tema i tiden er mottaksmedisin og sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som er den beste l\u00f8sningen for \u00e5 bedre kvaliteten p\u00e5 det arbeidet som skjer i akuttmottakene. Jeg kommer blant annet til \u00e5 f\u00f8lge utviklingen p\u00e5 St. Olavs Hospital. Der er det ansatt overleger p\u00e5 fulltid i mottak. Jeg h\u00e5per at et sykehus som St. Olav vil samle tall og resultater s\u00e5 dette kan evalueres og f\u00f8re til l\u00e6ring for oss alle. Legeforeningen har startet et arbeid hvor vi ser p\u00e5 hva vi tror vil v\u00e6re de beste l\u00f8sningene for hoved- og grenspesialiteter i tiden framover, og hvorvidt tiden er inne for \u00e5 etablere noen flere hovedspesialiteter. Mottaksmedisin blir en del av dette arbeidet. Arbeidsgruppenes rapport kommer p\u00e5 v\u00e5rparten. Indremedisin vil v\u00e6re et fag i vekst, og vi kommer til \u00e5 ha behov for mange dedikerte kolleger ogs\u00e5 i tiden framover. N\u00e5r det er stramt \u00f8konomisk, og kravene til \u00e5 gj\u00f8re mer p\u00e5 mindre tid er h\u00f8ye, blir det fort til at oppl\u00e6ring og utdanning ikke f\u00e5r den n\u00f8dvendige plassen. Det er ogs\u00e5 en tendens til at de uoffisielle m\u00f8teplassene forsvinner. Mange viktige og gode faglige diskusjoner gj\u00f8res i korridorene og over matpakken i lunsjen, og det har stor betydning at disse m\u00f8teplassene opprettholdes, og selvf\u00f8lgelig at det gis tid og rom til \u00e5 drive god oppl\u00e6ring hver eneste dag. Det er det som gj\u00f8r sykehusene levende ogs\u00e5 inn i framtiden. Jeg tenker at det \u00e5 legge til rette for diskusjoner og oppl\u00e6ring blir en av de viktigste lederoppgavene framover, og derfor m\u00e5 det satses p\u00e5 de som er ledere der pasientbehandlingen skjer. Disse lederne m\u00e5 f\u00e5 gode arbeidsbetingelser, inkludert merkantil hjelp til administrative oppgaver, med tid og rom til \u00e5 drive god ledelse og bygge sterke fagmilj\u00f8er og kollegier det er godt \u00e5 v\u00e6re en del av. Dette h\u00e5per jeg ogs\u00e5 vil gj\u00f8re at flere \u00f8nsker \u00e5 ta p\u00e5 seg det viktige ansvaret det er \u00e5 v\u00e6re leder. Ledelse er viktig legearbeid, og god ledelse kan v\u00e6re den store forskjellen for mange kolleger i en travel arbeidshverdag. Jeg er glad for \u00e5 ha f\u00e5tt anledning til \u00e5 jobbe for legefellesskapet. Det er viktig for meg \u00e5 formidle at Legeforeningen har fagenes vilk\u00e5r og utvikling h\u00f8yt prioritert i alt vi gj\u00f8r. Vennlig hilsen fra Hege Gjessing President, Den norske legeforening 4\n\n5 Leder Julehilsen fra Telemark Det n\u00e6rmer seg jul\\! Tradisjoner hentes fram eller fornyes. Solen snur og vi koser oss med familie, venner, god mat og drikke. I romjulen 2011 fant jeg at formen var p\u00e5 bunn (vekten ikke samme sted), og nytt\u00e5rsforsettet ble et \u00e5r med trening. M\u00e5let for dette nye livet var New York Marathon, det skulle v\u00e6re en stor opplevelse\\! Jeg forlot derfor H\u00f8stm\u00f8tet fredag morgen, l\u00f8pet skulle g\u00e5 s\u00f8ndag. Men - orkanen Sandy s ettervirkninger f\u00f8rte til avlysning, arrang\u00f8rene m\u00e5tte gi opp fredag kveld. Det var mest trist, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at kanselleringen ogs\u00e5 gjorde meg litt lettet. Etter hvert hadde jeg skj\u00f8nt hvor lang en maraton er. H\u00f8stm\u00f8tet er b\u00e5de sikkert og usikkert hvert \u00e5r. Ingen p\u00e5melding, ingen avgift, ingen utstillinger, og store utgifter f\u00f8r vi vet om noen kommer. Takk til alle for engasjement og deltakelse p\u00e5 H\u00f8stm\u00f8tet - \u00e5rets vakreste h\u00f8ydepunkt. Igjen var akutte indremedisinske problemstillinger gjenstand for gode faglige innlegg. Det var ogs\u00e5 h\u00f8ydepunkter fra v\u00e5re ulike grenspesialiteter alltid gode forelesere og fag p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5\\! Jeg tror deltakelse p\u00e5 H\u00f8stm\u00f8tet er viktig for \u00e5 holde norsk indremedisin sammen, det styrker fellesskapet. Det er viktig \u00e5 bevare en identitet som indremedisinere og ikke bare som grenspesialister. Indremedisin er et fag som henger sammen, de fleste pasientene v\u00e5re har problemer med mer enn ett organsystem. H\u00f8stm\u00f8tet fikk i \u00e5r bes\u00f8k av president for den norske legeforening Hege Gjessing. Hun tok tak i mange tema b\u00e5de spesialitetsstruktur, sykehusstruktur, legeforeningens roller, Oslo-prosesser og andre prosesser. Det ble en god debatt med mange ulike innspill de tror jeg president Hege tar med seg videre. Norsk indremedisinsk forening blir 100 \u00e5r i 2015\\! Redaksjonen og styret holder forel\u00f8pig tak i forberedelsene, men vi vil snart etablere en egen jubileumskomit\u00e9. Vi er interessert i historisk materiale og forslag til tema/bidragsytere for \u00e5 markere v\u00e5re f\u00f8rste 100 \u00e5r. Foreningen har mange gode krefter med kompetanse og oversikt over foreningens liv. Vi tar ogs\u00e5 gjerne forslag om m\u00e5ter \u00e5 jubilere p\u00e5\\! Alle som har lyst til \u00e5 bidra er hjertelig velkommen inn i en jubileumsdugnad. Det ville v\u00e6rt flott om vi kunne presentere v\u00e5r historie, og s\u00e6rlig periden fra like godt som 50-\u00e5rs og 75-\u00e5rs jubilanten gjorde det\\! Indremedisineren er v\u00e5rt kj\u00e6re medlemsblad. Med Stephen Hewitt som redakt\u00f8r og en styrket redaksjonsgruppe er b\u00e5de bladet og nettsidene blitt enda bedre. Forsidebildene i 2012 har v\u00e6rt b\u00e5de faglige og historiske, her binder vi sammen historien med nye faglige framskritt. H\u00f8stnummeret var en nyskapning, med gjesteredakt\u00f8r og temanummer om antikoagulasjon og platehemmere. Disse medisinene utfordrer oss i v\u00e5r daglige pasientkontakt. Vi h\u00f8rer gjerne tilbakemeldinger, og evt. forslag til andre temanummer\\! Annons\u00f8rer b\u00f8r merke seg kvaliteten b\u00e5de p\u00e5 bladet og leserne\\! Det g\u00e5r mot et nytt \u00e5r Da er det slutt p\u00e5 turnustjenesten slik vi kjenner den. Kanskje vi ogs\u00e5 ser starten p\u00e5 mer systematisk etterutdanning av ferdige spesialister? Vi kan f\u00e5 endringer i spesialiststruktur. Indremedisin har s\u00e5 langt holdt sammen, en hovespesialitet med grener. Det h\u00e5per jeg vi klarer \u00e5 videref\u00f8re\\! Det er storingsvalg 2013 det kan bli ny helsepolitikk?? Som alltid ber jeg norske indremedisinere v\u00e6re engasjerte og aktive i fagutvikling, helsepolitikk, debatter og ellers vi har mye \u00e5 bidra med. Jeg \u00f8nsker alle lesere en riktig god jul og et godt nytt \u00e5r\\! \u00c5ret 2013 er klar for nytt\u00e5rsforsetter og gode intensjoner, jeg h\u00e5per det blir et godt \u00e5r for oss alle\\! Hilsen Hanne Th\u00fcrmer Leder, Norsk indremedisinsk forening 5\n10 Fagartikkel Hvilken rolle spiller trening i preventiv geriatri? B\u00e5de aldrings- og sykdomsforandringer virker inn p\u00e5 eldres liv. For mange preges hverdagen av sviktende evne til \u00e5 leve selvstendig. Hvilken betydning har fysisk trening n\u00e5r det gjelder \u00e5 bevare helse, funksjonsevne og selvstendighet hos eldre? Marius Myrstad, lege i spesialisering og stipendiat, medisinsk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Marius Myrstad Preventiv geriatri Begrepet preventiv geriatri er lite brukt i medisinsk litteratur og en allment anerkjent definisjon mangler. Som i all forebyggende medisin er det sentralt \u00e5 forebygge sykdom. Men vellykket aldring avhenger av mange faktorer, og eldres subjektive oppfatninger av hva som er vellykket aldring b\u00f8r legges til grunn. God helse, funksjonsevne og uavhengighet er blant de viktigste elementene (1). Preventiv geriatri b\u00f8r derfor ha som m\u00e5l \u00e5 forebygge svikt i fys-iske og kognitive funksjoner, og \u00e5 styrke evnen til \u00e5 mestre forandringene som skyldes normal aldring og sykdom. Hensikten er \u00e5 bevare eldres evne til \u00e5 fungere selvstendig s\u00e5 lenge som mulig. Frailty eller skr\u00f8pelighet Vanlige norske oversettelser av frailty er skr\u00f8pelighet eller s\u00e5rbarhet. Tilstanden oppfattes som et geriatrisk syndrom uavhengig av \u00e5rsak, og er assosiert med \u00f8kt risiko for blant annet d\u00f8d, funksjonssvikt og innleggelse i sykehjem. Frailty kjennetegnes av vekttap, \u00f8kt trettbarhet, redusert muskelstyrke, redusert tempo, fysisk inaktivitet og kognitiv svikt (2). evnen hos mange. Reservekapasiteten i de fleste organer reduseres. Aldringsprosessene foreg\u00e5r kontinuerlig og parallelt og kan gi svikt i b\u00e5de fysiske og kognitive funksjoner. Mye er fortsatt uklart n\u00e5r det gjelder mekanismene bak de fysiologiske aldringsprosessene og hvordan de kan p\u00e5virkes av trening. Kronisk inflammasjon ser ut til \u00e5 disponere b\u00e5de for sykdom og utvikling av skr\u00f8pelighet hos eldre. Redusert kronisk inflammasjon ved regelmessig trening er en mulig mekanisme (4). Mange sykdommer forekommer hyppigere med \u00f8kende alder og noen er typiske aldersykdommer (5). \u00d8kt levealder og \u00f8kt overlevelse ved mange sykdommer, gj\u00f8r at mange eldre lever lenge med kronisk sykdom. Kronisk sykdom kan forsterke den aldringsrelaterte reduksjonen i organenes reservekapasitet. Hjertesvikt og kronisk obstruktiv lungesykdom oppfattes i dag som systemsykdommer og pasienten har ofte typiske kjennetegn for s\u00e5rbarhet. Ogs\u00e5 akutt sykdom p\u00e5virker mange eldres funksjonsevne. Blant eldre over 70 \u00e5r som legges inn i sykehus med akutt sykdom, utskrives 30 % med redusert funksjonsevne. Dette til tross for at den akutte sykdommen ofte er banal og kan behandles rask (6). Til sist spiller det en rolle hvordan eldre klarer \u00e5 tilpasse seg alle endringene. Evne til mestring av b\u00e5de aldrings- og sykdomsrelaterte forandringer er lite unders\u00f8kt, men sannsynligvis viktig. Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet og trening st\u00e5r i en s\u00e6rstilling innenfor forebyggende medisin. Dette er virkemidler som er lett tilgjengelige og uten bivirkninger for de fleste. Trening skiller seg fra annen fysisk aktivitet ved at akti- Fysiologisk aldring og alderssykdommer Allerede fra omkring 35-\u00e5rsalder ses en moderat reduksjon i fysisk yteevne p\u00e5 grunn av fysiologisk aldring. Fra omkring 60-\u00e5rsalder skjer reduksjonen raskere, ogs\u00e5 hos spreke eldre (Figur 1 (3)). Selv om den typiske geriatriske pasienten er over 80 \u00e5r, kan eldre i denne sammenhengen derfor brukes om personer fra 60 \u00e5r og oppover. Aldersrelatert muskelsvinn opptrer i ulik grad hos alle og har betydning for funksjons- Figur 1. Tider fra et 10-kilometers l\u00f8p avhengig av alder (3). Trykkes med tillatelse. 10\n\n### Reisesyke, brekninger, svimmelhet, medikamentelt fremkalt kvalme og kvalme ved str\u00e5lebehandling. Menieres syndrom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7bc6001-86bf-4134-bcad-3faa7789c3bd"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Takk_-Christian-Kvart-Gutteturen-din-reddet-Nord-Norge-fra-svenskene-477709b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:35:14Z", "text": "# Takk, Christian Kvart\\! Gutteturen din reddet Nord-Norge fra svenskene\\!\n\n\\ole Magnus Rapp \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:01\n\nPublisert: 30.nov.2004 00:07\n\n \nNordmenn kan h\u00f8yst sannsynlig takke Christian IVs guttetur nordover landet i 1599 for at vi i dag ikke er svensker.\n\n\nUt p\u00e5 tur. Deler av landet kunne ogs\u00e5 ha tilh\u00f8rt Russland, om ikke den unge kongen hadde opps\u00f8kt Danmark-Norges ytterste grenser for \u00e5 markere sitt revir.Kongen fikk ogs\u00e5 sl\u00e5tt fast at fiskerettighetene i nord tilh\u00f8rer Norge.I sine dagb\u00f8ker forteller kongen om et eventyrlig tokt med \u00e5tte seilende krigsskip oppover kysten.Hittil har dagb\u00f8kene v\u00e6rt godt forvart i Det kongelige bibliotek i K\u00f8benhavn, men n\u00e5 er de oppdaget, transkribert og utgitt av forskere fra Troms\u00f8.\u2014 De hadde det uten tvil b\u00e5de spennende og morsomt. Turen var viktig for Norges historie, sier historiker og universitetsbibliotekar Rune Blix Hagen.Sammen med Per Einar Sparboe har han redigert boken. Sparboe er jurist og lokalhistoriker, og er ekspert p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re gotisk skrift forst\u00e5elig.\n\n\u2014 Det ligger sv\u00e6rt mye spennende om Norge i arkiver i K\u00f8benhavn. Noe h\u00e5ndskrift har ogs\u00e5 havnet hos private samlere, sier han.Sverige var i ferd med \u00e5 vokse nordover \"lappmarken\" og den russiske tsar \u00f8nsket \u00e5 overta Varangerhalv\u00f8ya. Grensene i nord var uklare, og ikke alle respekterte kongen i K\u00f8benhavn.22 \u00e5r gammel ledet kong Christian IV en armada med \u00e5tte krigsskip og ca. 500 menn. Mange av dem var soldater, blant dem unge adelsmenn og rikmannss\u00f8nner.Ryktet hadde da n\u00e5dd K\u00f8benhavn om at nabolandene presset p\u00e5 og ville ta Norge. Kongen hadde ogs\u00e5 h\u00f8rt at engelske, franske og nederlandske fiskeb\u00e5ter ikke betalte skatt til Kongen.- Kongen fikk markert seg. Uten hans aktive tilstedev\u00e6relse ville Norge nord for Tysfjord ha tilh\u00f8rt Sverige i dag, sier Rune Blix Hagen.Ut fra dagb\u00f8kene dreide det hele seg om en gedigen guttetur. Man hadde med seg rikelig med mat og drikke.Blant forsyningene var ogs\u00e5 levende lam og h\u00f8ns, som ble slaktet etterhvert.Her var musikere, god vin og mye tid til kortspill og annen forlystelse underveis.Kongen hadde ogs\u00e5 sitt eget badekar om bord i kongeskipet \"Victor\".Ferden tok tre m\u00e5neder, og de bes\u00f8kte datidens viktigste steder. Fra K\u00f8benhavn var de innom Helsing\u00f8r, deretter seilte armadaen til Flekker\u00f8y. S\u00e5 til Vard\u00f8 og flere fiskehavner p\u00e5 Kolahal\u00f8ya, et nytt bes\u00f8k i Vard\u00f8 og direkte til Bergen.If\u00f8lge dagboken var det ikke kvinner med p\u00e5 turen. Men p\u00e5 tilbaketuren tok de en ukes pause i Bergen.Uken omtales som en eneste lang fest, og her legger kongen ikke skjul p\u00e5 at kvinner deltok aktivt.\n\n\n\n\\<b\\>Turist. \\</b\\>Christian IV.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89b4d176-6d99-45c7-9204-003cbfc4dc85"} +{"url": "http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/om-ombudet/brukerutvalget1/Brukerutvalget/Arkiv/Onsdag-18-april-2007/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:13Z", "text": "Debatt: Helsesjekk som tiltak mot kj\u00f8nnslemlestelse\n\n\u00a0\u00a0Gerd Fleischer, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, SEIF \n\u00a0\u00a0 \nKl. 15.45\u00a0Hva kan ombudet gj\u00f8re for \u00e5 forebygge kj\u00f8nnslemlestelse?\u00a0\n\nKl. 16.00\u00a0Avrunding med kaffe og uformell prat \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ed5d19c-8a3e-432a-a3ad-5101be290b7a"} +{"url": "http://docplayer.me/608299-Protokoll-fra-arsmotet-1-mars-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:59Z", "text": "\n\n2 Dagsorden 1. Velkommen 2. Foredrag 3. \u00c5pning av \u00e5rsm\u00f8tet 4. \u00c5rsberetning Regnskap Budsjett Valg av styremedlemmer 8. Valg av sekret\u00e6r, regnskapsf\u00f8rer og revisor 9. Oppnevnelse av valgkomit\u00e9 10. Avslutning Middag i Alnablikk 1\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "759ac972-c46f-4f6b-80fc-84484dbb8beb"} +{"url": "http://www.akerbp.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:22Z", "text": " **Statsr\u00e5d Terje S\u00f8viknes \u00e5pnet Ivar Aasen-feltet:** 13. februar, ble Ivar Aasen-feltet i Nordsj\u00f8en offisielt \u00e5pnet av olje- og energiminister Terje S\u00f8viknes \n \n \n\n - \n \n **1 milliard fat produsert p\u00e5 Valhall:** Produksjonen fra Valhall og Hod har passert en milliard fat oljeekvivalenter (olje, gass og NGL). Det er over tre ganger mer enn forventet ved felt\u00e5pningen i 1982.\n \n \n\n - \n \n **Produksjonen startet p\u00e5 Ivar Aasen:** Den f\u00f8rste oljen er produsert fra Ivar Aasen-feltet i Nordsj\u00f8en. Oppstarten er i tr\u00e5d med planen, og utbyggingen er gjennomf\u00f8rt innenfor budsjettet.\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6740a814-849f-4169-b314-7a43b145560b"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2010/02/slik-er-windows-phone-7.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:46Z", "text": "## 15\\. februar 2010\n\n### Slik er Windows Phone 7\n\nMicrosoft introduserte i dag selskapet nestegenerasjons mobilplattform, Windows Phone 7 Series, under Mobile World Congress 2010 i Barcelona. \n \nDe f\u00f8rste mobilene som skal baseres p\u00e5 denne plattformen er n\u00e5 under utvikling, og disse modellene skal komme i salg innen utgangen av 2010, opplyser Microsoft. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a1c390e-a6a6-4c4a-9b16-8b2f470cd55a"} +{"url": "https://martabreen.wordpress.com/2012/07/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:49Z", "text": "# M\u00e5nedlige arkiver: juli, 2012\n\n# Sin egen stil?\n\nMotebladet Costume fors\u00f8ker \u00e5 inspirere oss til \u00e5 skape v\u00e5r helt individuelle stil, men jeg tviler p\u00e5 om budskapet n\u00e5r fram til alle leserene. I hvertfall hvis vi skal tro leserbrevskribenten Andrea:\n\n\u00abHver gang Costume kommer i butikkhyllene kj\u00f8per jeg det og springer rett hjem. Da l\u00e5ser jeg meg inne og leser bladet sikkert ti ganger, f\u00f8r jeg legger det fra meg og setter sammen et antrekk og sminker meg ut i fra det jeg akkurat har sett.\u00bb\n\n# Er du en mann som er i ferd med \u00e5 forvandles til en\u00a0kvinne?\n\nav martabreen den juli 26, 2012 | 4 kommentarer\n\n\u00abMore Man\u00bb er det l\u00f8fterike navnet p\u00e5 et kosttilskudd som for tida annonserer i Dagbladet. Kanskje blir det \u00e5rets julegavehit, ikke vet jeg.\n\nJeg stusser imidlertid over definisjonen p\u00e5 hva som kjennetegner kvinner:\n\nDersom du kan krysse av for depresjon, nedsatt sexlyst, apati, utmattelse og vektproblemer \u2013 da er du i ferd med \u00e5 bli en kvinne?\n\nNei, skjerpings, mannekapsel-produsenter\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f5f65b2-2fab-4755-9d28-0dd3bd9021ae"} +{"url": "https://reiselykken.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:21Z", "text": "# Reiselykken\n\n## by Christine Lismoen\n\n# The beginning of a new\u00a0adventure\n\n\n\n# Snapshots from today\n\nPosted on May 18, 2013 by reiselykken under Kruger National Park, Reise, Safari, S\u00f8r Afrika\n\n\n\n\n\n\n\n20130518-205436.jpg\\ Provence \\> Bouches-du-Rhone \\> Saint-Remy-de-Provence\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0996 - kr\u00a03\u00a0020 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Le Mas Des Carassins Hotel 3\\*\n\nAntall rom: 14\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Priceline, Hotels.com og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Le Mas Des Carassins Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "994a97ec-cad3-4eb4-ac81-3a4058d6542d"} +{"url": "http://www.matoppskrift.no/ingrediens/Prior-smaalenene-gaardskylling-laarstek-provence", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:06Z", "text": "# Prior smaalenene g\u00e5rdskylling l\u00e5rstek provence \n\n \n \n\n## Fakta om ingrediensen.\n\n I omr\u00e5det Smaalenene i Indre \u00d8stfold ligger g\u00e5rdene som produserer g\u00e5rdskyllinger f\u00f4ret p\u00e5 urter og kj\u00e6rlighet. P\u00e5 de 3 g\u00e5rdene L\u00f8ken, Nedre Grini og Fr\u00f8shaug i Smaalenene i Indre \u00d8stfold lever kyllingene i et rolig og tilrettelagt milj\u00f8 med eget uteareal. Kyllingene som er av rasen Ross Rowan vokser sakte, har god plass og spiser kun vegetabilsk f\u00f4r, tilsatt urten l\u00f8pstikke; ogs\u00e5 kjent som kj\u00e6rlighetsurt. Denne urten er en viktig del av f\u00f4ret til Smaalenene G\u00e5rdskylling, og gir en s\u00e6regen smak til den store saftige kyllingen. \n \nHer kyllingl\u00e5r uten ben med provencekrydder \n \n\nN\u00c6RINGSINNHOLD\n\n100 gr inneholder.\n\nKcal\n\n193,59\n\nKcal\n\nProtein\n\nKarbo\nSukker\nFett\n\ngr\n\nMettet fett\n\n4,2\n\ngr\n\n \n \n\n \n\n## Sammenlign med andre lignende ingredienser\\! Tilfeldig valgt i samme kategori.\n\nKlikk her for full sammenligning av Prior smaalenene g\u00e5rdskylling l\u00e5rstek provence med andre ingredienser i samme kategori: \n \nDen enkle tabellen under viser navn, og der hvor det er registrert kj, fett (gram), protein (gram) og karbohydrater pr 100 gram av ingrediensen. I noen tilfeller pr porsjon. Klikk p\u00e5 varen for \u00e5 se mer. \nBruk denne til \u00e5 sjekke og sammenligne innholdet i lignende ingredienser. \n \n\u00d8nsker du en st\u00f8rre og utvidet sammenligning av ingredienssgrupper, bruk linken over hvor du og kan filtrere, sortere og s\u00f8ke bedre. \n\n| Matvarenavn | KJ | KCAL | Fett | Protein | Karbo |\n| -------------------------------------------- | ---- | ------ | ---- | ------- | ----- |\n| Kylling, l\u00e5r, kj\u00f8tt med skinn, r\u00e5 | 836 | 201 | 14,2 | 18,3 | 0 |\n| Kylling, hel, kj\u00f8tt med skinn, grillet | 942 | 226 | 13,5 | 26 | 0 |\n| Prior smaalenene g\u00e5rdskylling bryst naturell | 613 | 146,5 | 6 | 23 | 0 |\n| Prior salatkj\u00f8tt kylling grillet | 951 | 227,28 | 14 | 25 | 0,5 |\n| Kyllingklubber stekt | 921 | 221 | 14,3 | 23,1 | 0 |\n| Den stolte hane god helg kyllingl\u00e5r BBQ | 736 | 175,9 | 15 | 14 | 1 |\n| Prior maiskylling | 841 | 200,99 | 14 | 19 | 0 |\n| Prior smaalenene g\u00e5rdskylling vinger | 778 | 185,94 | 12 | 19 | 0 |\n| Den stolte hane kyllingvinger | 781 | 186,65 | 12,2 | 19,2 | 0 |\n| Prior overvinger grillet | 1112 | 265,76 | 18 | 23,9 | |\n| Kylling, l\u00e5rkj\u00f8tt med skinn, ovnstekt | 1048 | 252 | 17,8 | 22,9 | 0 |\n| Prior Grillfilet krydret | 552 | 131,92 | 5,6 | 19 | 1,3 |\n| Den stolte hane kyllingl\u00e5r | 841 | 200,99 | 14,2 | 18,3 | 0 |\n| Kylling, hel, kj\u00f8tt med skinn, r\u00e5 | 819 | 197 | 13,6 | 18,6 | 0 |\n| Solvinge pollo gratinato | 943 | 225,37 | 15,5 | 21,2 | 0,2 |\n| | | | | | |\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "654469d7-68d5-418d-b3dc-7709383a80f3"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Starter-skole-for-ledere-av-barnehagene-484124b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:14Z", "text": " - \n \n Barnehagesjefen vil at de barnehageansatte skal l\u00e6re mer om hvordan de kan gi de minste barna et best mulig tilbud. 1-\u00e5ringene p\u00e5 dette bildet heter Tale, til venstre, Fenix, Mia og Tobias. FOTO: Jarle Aasland \n\n# Starter skole for ledere av barnehagene\n\n\u00c5 sikre at de minste barna f\u00e5r et godt tilbud, er det som n\u00e5 ligger barnehagesjef Rannveig Eriksen mest p\u00e5 hjertet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3fffe42-4dd7-433a-89a9-769ae606d459"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndkvern", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:25Z", "text": "# H\u00e5ndkvern\n\n\n\nH\u00e5ndkvern i bruk i Tibet, fotografert 1938.\n\n**H\u00e5ndkvern** er et redskap for med h\u00e5ndmakt \u00e5 forvandle korn til mel. Redskapet best\u00e5r av to runde steiner: over- og understein. Den \u00f8verste steinen er utstyrt med h\u00e5ndtak av tre og dreies rundt med h\u00e5ndkraft. Den dreies rundt en akse, som kan v\u00e6re av tre; denne aksen er felt ned i et hull i understeinen. Kornet helles ned mellom aksen og oversteinen. Begge kvernsteinene er svakt koniske, slik at selve flaten som maler kornet danner et skr\u00e5plan utover.\n\n\n\nH\u00e5ndkverna var et redskap alle kjente b\u00e5de i middelalderen og p\u00e5 1700-tallet.\n\nI l\u00f8pet av middelalderen regner vi med at bekkekverna avl\u00f8ste den eldre h\u00e5ndkverna i Norge. Men det gamle redskapet gikk ikke i glemmeboka. H\u00e5ndkverna ble beholdt som et reserveredskap: Det kunne oppst\u00e5 n\u00f8dsituasjoner der det var praktisk \u00e5 male korn til husbruk uavhengig av en bekkekvern. H\u00e5ndkverna kunne ogs\u00e5 brukes til mer spesielle ting som \u00e5 male gryn, finknuse salt eller male krydder.\n\n\u00c5 bruke h\u00e5ndkverna til melproduksjon var tungt arbeid. Trellkvinnearbeid kaltes det i tidlig middelalder.\n\nHilmar Stigum, tidligere konservator p\u00e5 Norsk Folkemuseum, mener at eventyret Kverna som maler p\u00e5 havsens botn er en hverdagslig dr\u00f8m om \u00e5 slippe unna et hardt og kjedelig arbeid.\n\n - Hilmar Stigum: V\u00e5r gamle bondekultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6fd6f2b-5c83-4f50-b5c9-cea20aedc6ca"} +{"url": "http://www.creditnews.no/News.php?recordID=2218", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:20Z", "text": "Foto: (F.V.) Kredittsjef Bodil Sandvik i Nordic Choice Hotels og Administrerende direkt\u00f8r Tove Giske i BAHS Kapital\n\n# Nordic Choice Hotels valgte BAHS Kapital\n\n\n\nFoto: Karl Otto Aam, Country Manager for Norge\n\n\nFoto: adm.direkt\u00f8r Tove Giske, BAHS Kapital AS\n\n# BAHS Kapital \u2013 F\u00f8rst ute med mobilbetaling p\u00e5 inkassostadiet\n\n\\- Administrerende direkt\u00f8r Tove Giske i inkassoselskapet BAHS Kapital er stolt over \u00e5 kunne tilby en mobil betalingsl\u00f8sning for privatpersoner som har mottatt inkassokrav fra BAHS Kapital. Dette er f\u00f8rste steg p\u00e5 en spennende utvikling innenfor inkassobransjen og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Giske.\n\nFoto: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne og elevr\u00e5dsleder Mille Marie Isaksen ved Edvard Munch videreg\u00e5ende skole\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5a5c3d1-5df5-4716-a068-afaec9cd4fb3"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/---Dette-skyldes-bare-slovhet-489427b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:28Z", "text": "# \\- Dette skyldes bare sl\u00f8vhet\n\n\\hedda Lunder Bredvold \\<\n\nForf\\>dan Petter Neegaard (foto)\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:24\n\nPublisert: 17.sep.2004 11:32\n\n \nDet store kloakkutslippet ryster brukere av friluftsomr\u00e5der langs Lysaker-fjorden. Greenpeace vurderer s\u00f8ksm\u00e5l.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEspen Hveem fra Lilleaker var klar over at det slippes ut urenset kloakk i Lysakerfjorden, men ble overrasket over det store omfanget. Grethe Rein\u00e5s og han g\u00e5r ofte luftetur med hunden etter jobb ved Sollerudstranda. Begge er sjokkert over at fjorden de har badet masse i, kan v\u00e6re s\u00e5 forurenset.\u2014 Vi visste ikke at det var s\u00e5 ille. N\u00e5 er heldigvis badesesongen over for v\u00e5r del, men bikkja er jo stadig uti. N\u00e5 m\u00e5 den nok f\u00e5 en grundig vask, konkluderer de.Lars H\u00e5vard Moen og Supaporn Lueang Aramwong sykler mye langs fjorden.- Jeg har kjent at det har luktet kloakk i perioder. S\u00e6rlig borte ved Fornebu, sier Moen, som h\u00e5per det skjer en endring. Kampanjeleder Truls Gulowsen i Greenpeace mener det er forkastelig at utbyggingsplanene for renseanlegget VEAS st\u00e5r i stampe.- Dette skyldes bare sl\u00f8vhet. Det er flaut at dette skjer hver gang det regner. Vi skal liksom v\u00e6re et utviklet land. Dette er en gammel sak. Det er p\u00e5 tide at en h\u00f8yere instans skj\u00e6rer gjennom n\u00e5r kommunene ikke kan bli enige. Jeg kan ikke utelukke at vi i Greenpeace vil foreta oss noe. Det hadde egentlig v\u00e6rt p\u00e5 sin plass \u00e5 g\u00e5 til s\u00f8ksm\u00e5l, sier han. Gulowsen p\u00e5peker at urenset kloakk ogs\u00e5 bringer med seg annen forurensning som prevensjonsmidler, medisiner, tungmetaller og maling. R\u00e5dgiver Marte O. Kittilsen i Naturvernforbundet er ogs\u00e5 oppgitt.- Dette er uheldig. Det er liten utskifting av vannmassene i indre Oslofjord. Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 mulighetene st\u00f8rre for algevekst. Det kan igjen forstyrre det lokale dyre- og plantelivet. N\u00e5 m\u00e5 kommunene ta seg sammen, sier Kittilsen.\n\n\n\n\\<b\\>Har kjent lukt. \\</b\\> Lars H\u00e5vard Moen og Supaporn Lueang Aramwong har kjent kloakklukt p\u00e5 sine sykkelturer langs Lysakerfjorden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "716a2728-b79c-42aa-854e-0e431a4ba816"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Flyplasstreiken-over-296437b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:24Z", "text": "# Flyplasstreiken over\n\nKnut H. Leknes\n\nOppdatert: 20.okt.2011 18:43\n\nPublisert: 21.mai.2008 05:58\n\n \n - \n \n Streiken er over. N\u00e5 kan Norwegian (bildet) og de andre flyselskapene ta av igjen. FOTO: NORWEGIAN HO \n\n - \n \n Streiken er over. N\u00e5 kan flyselskapene fly som normalt. FOTO: NORWEGIAN HO \n\nStreiken blant de flyplassansatte i Avinor er over, etter at partene natt til onsdag kom til enighet.\n\n\nVed totiden i natt kom LO Stat og Arbeidsgiverforeningen Spekter fram til en l\u00f8sning som begge parter aksepterte.\n\nVed de 13 flyplassene som har v\u00e6rt rammet av streik, gjenopptas normal trafikk s\u00e5 snart det praktisk lar seg gj\u00f8re.\n\nDe reisende oppfordres til \u00e5 ta kontakt med flyselskapene eller unders\u00f8ke p\u00e5 nettsidene til Avinor for \u00e5 f\u00e5 oversikt.\n\n## Gradvis igang\n\nSAS regner med \u00e5 f\u00e5 avg\u00e5rde fly til og fra de ber\u00f8rte flyplassene i l\u00f8pet av formiddagen.\n\n\u2014 Trafikken vil komme gradvis igang i l\u00f8pet av dagen. Full produksjon vil vi imidlertid ikke ha f\u00f8r i morgen. De reisende b\u00f8r gj\u00f8re seg kjent med hvilke avganger som g\u00e5r ved \u00e5 sjekke nettsidene v\u00e5re, ringe 05400 eller ta kontakt med flyplassen sin, sier informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS til Aftenposten.no.\n\nHan sier at de som absolutt m\u00e5 komme seg raskt av g\u00e5rde, kan m\u00f8te rett opp p\u00e5 flyplassen og stille seg i k\u00f8. Disse vil fortl\u00f8pende bli booket inn p\u00e5 fly med ledig plass.\n\n## Flytter fly til riktig flyplass\n\nB\u00e5de SAS og Norwegian arbeider i morgentimene med \u00e5 f\u00e5 plassert fly og mannskap p\u00e5 riktige steder slik at trafikken kan gjenopptas.\n\n\u2014 Vi har n\u00e5 fl\u00f8yet to fly til Bergen og ett til Stavanger for \u00e5 komme i posisjon til \u00e5 ta opp igjen flytrafikken fra rundt ti-tiden. Alle avganger er n\u00e5 \u00e5pnet for salg igjen. De som har billett m\u00e5 bare m\u00f8te opp til avgangen sin, mens andre m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 nettet eller ringe oss for \u00e5 bestille billett, sier informasjonsdirekt\u00f8r Anne Grete Ellingsen i Norwegian til Aftenposten.no.\n\nDu kan finnne mer informasjon om flyavganger ved \u00e5 g\u00e5 til flyselskapenes nettsider:\n\nSAS\n\nNorwegian\n\nWider\u00f8e\n\nSe ogs\u00e5 Oslo Lufthavn Gardermoens nettside for informasjon om hovedflyplassens avganger.\n\n## 19.000 i generelt tillegg\n\nLO Stat og Arbeidsgiverforeningen Spekter kom frem til en avtale i natt. De flyplassansatte f\u00e5r et generelt tillegg p\u00e5 19.000 kroner pluss 2.000 kroner til individuell fordeling. I tillegg \u00f8kes satser for ubekvemstillegg. Partene er ogs\u00e5 enige om \u00e5 la Riksmeklingsmannen lede en partssammensatt arbeidsgruppe som f\u00e5r to \u00e5r p\u00e5 seg til \u00e5 kartlegge de mange ulikhetene n\u00e5r det gjelder l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i Avinor. - Historisk har det utviklet seg mange ulike avtaler i Avinor. Derfor har partene blitt enige om \u00e5 ta en felles gjennomgang av viktige bestemmelser med sikte p\u00e5 harmonisering, sier administrerende direkt\u00f8r Lars Haukaas i Arbeidsgiverforeningen Spekter, som understreker at oppgj\u00f8ret ligger innenfor Avinors \u00f8konomiske ramme p\u00e5 6 prosent. LO Stats forhandlingsleder, Lise Olsen, er forn\u00f8yd med utfallet. - N\u00e5 f\u00e5r vi tallene p\u00e5 bordet og kan gj\u00f8re noe med dem i 2010-oppgj\u00f8ret. Vi har hele tiden visst at vi har kjempet en rettferdig kamp. Vi beklager likevel de ulempene streiken har p\u00e5f\u00f8rt de reisende, sier hun.\n\n## \\- M\u00e5 gjenreise tilliten\n\n\u00d8nsket om \u00e5 privatisere det statseide Avinor har kommet fra flere hold i l\u00f8pet av konflikten, som har rammet passasjerer i tusentall. - N\u00e5 starter arbeidet med \u00e5 gjenreise tilliten hos kunder og passasjerer. Til \u00e5 gj\u00f8re den jobben trenger vi alle med p\u00e5 laget, sier konsernsjef Sverre Quale i Avinor. Han sier han vil jobbe internt for \u00e5 forene partene som har st\u00e5tt steilt mot hverandre i konflikten. Streiken blant LO-organiserte Avinor-ansatte ved 13 flyplasser har vart siden 16. mai. 12 flyplasser har v\u00e6rt helt stengt, blant dem Stavanger lufthavn Sola, Bergen lufthavn Flesland, Harstad/Narvik lufthavn Evenes, Molde lufthavn \u00c5r\u00f8 og Kristiansund lufthavn. F\u00f8r streiken ble avbl\u00e5st var 408 ansatte tatt ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16373674-0a21-4746-8e6e-078b42d00c3c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_Ximenes_de_Cisneros", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:11Z", "text": "*Hans eminense* **Francisco Ximenes de Cisneros** (egentlig fornavn/d\u00f8penavn *Gonzalo*; f\u00f8dt 1436 i Torrelaguna som n\u00e5 er del av Madrids i Spania, d\u00f8d 8. november 1517 i Roa) var humanist, kirkereformator, erkebiskop av Toledo og primas for den katolske kirke i Spania. Han ble kreert til kardinal i mai 1507 av pave Julius IIs fjerde konsistorium.\n\n\n\nXim\u00e9nez de Cisneros v\u00e5pen.\n\nGonzalo Jim\u00e9nez de Cisneros ble f\u00f8dt i en fattig familie, og han studerte ved Alcal\u00e1 de Henares og Salamanca.\n\n### Tidlig karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1459 reiste han til Roma for \u00e5 arbeide som r\u00e5dgivende advokat, og der ble han lagt merke til av pave Pius II. Han vendte tilbake til Spania i 1465 og hadde med seg et iverksettende skriv fra paven som skulle gi honom innehav av f\u00f8rste ledige beneficium. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re Uzeda. Men Alfonso Carillo de Acuna, erkebiskop av Toledo og primas i Spania, nektet \u00e5 ta imot skrivet, og ville i stedet gi beneficiet til en av sine egne tilhengere. Da Cisneros insisterte, ble han kastet i fengel.\n\nI seks \u00e5r opprettholdt Cisneros sin fordringe. Han han var fri til \u00e5 forlate fengselet n\u00e5r helst han ville dersom han oppgav sitt krav. Men til sist i 1480 gav Carillo etter for Cisneros sterke overbevisning og gav ham et beneficium. Cisneros byttet nesten med det samme dette mot en tjeneste som kapellan i menigheten i Sig\u00fcenza, under kardinal Pedro Gonz\u00e1lez de Mendoza, biskop av Sig\u00fcenza, som etter kort til uts\u00e5 ham til sogneprest.\n\n### Fransiskaner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVed Siguenza vant Cisneros ros for sitt arbeid og han virket \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sikker vei til framgang innen sekul\u00e6rpresteskapet, da han i 1484, ved en alder av f\u00f8rti\u00e5tte \u00e5r plutselig bestemte seg for \u00e5 bli fransiskanermunk. Han oppgav alle sine verdslige eiendeler, og endret sitt navn fra d\u00f8penavnet Gonzalo, til Francisco. Han gikk inn i broderskapet *San Juan de los Reyes*, som nylig var blitt grunnlagt av Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Kastilla i Toledo. Han n\u00f8yde seg ikke med den normale bristen av bekvemmeligheter for en munk, men sov frivillig p\u00e5 bare bakken, bar taglskjorte, fordoblet sin faste, og med entusiasme tillot han seg i almenhet ingenting. Under hele sitt liv, ogs\u00e5 mens han var p\u00e5 h\u00f8yden av sin makt, var hans private liv strikt asketisk.\n\nHan trakk seg tilbake til det isolerte klosteret i Castanar og bygde en grov koje i den n\u00e6rliggende skogen, der han tidvis bodde som anakoret, og ble senere vekter for et kloster i Salzeda.\n\n### I hoffets tjeneste\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMendoza (n\u00e5 erkebiskop av Toledo) hadde imidlertid ikke glemt ham, og anbefalte ham i 1492 til Isabella som hennes skriftefar. Jimenez aksepterte tjenesten p\u00e5 betingelse av at han fortsatt skulle kunne leve i sin br\u00f8dreskap og f\u00f8lge det religi\u00f8se liv, og bare komme til hoffet n\u00e5r man tilkalte ham. Tjenesten var politisk viktig, for Isabella tok i mot r\u00e5d fra sin skriftefar, ikke bare i private anliggender men og i sp\u00f8rsm\u00e5l som gjaldt statsanliggender. Cisneros' sterke integritet gjorde at han snart vant stor innflytelse over Isabella, og i 1494 ble han utsett til provinsial av Spania.\n\n### Erkebiskop\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKardinal Mendoza d\u00f8de i 1495, og Isabella hadde i hemmelighet ordnet med en pavelig bulle som nominerte Cisneros til Mendozas erkebisped\u00f8mme Toledo, det rikeste og mektigste i Spania. Med denna tjeneste hadde han ogs\u00e5 f\u00e5tt posten som kansler av Kastilla. Isabella fors\u00f8kte \u00e5 overraske ham med \u00e5 presentere utnevnelsen som en personlig gave, men Cisneros reagerte ikke som hun hadde forventet sig. I stedet flyktet han fra hennes n\u00e6rv\u00e6r, og sprang avstes, bare for \u00e5 fanges inn av Isabellas vakter og ble tvunget til \u00e5 akseptere embedet mot sin vilje. Cisneros opprettholdt personlig fortsatt et enkelt liv, selv om n meddelelse fra Roma formante ham til \u00e5 leve som det anstod en mann i hans stilling. Den utvendige pomp skjulte tross alt hans private asketisme.\n\n### Reform, oppr\u00f8r og korstog\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFra sitt nye embede begynte Cisneros \u00e5 reformere fransiskanerordenen i Spania. Fransiskanerbr\u00f8drene var tvunet til \u00e5 gi opp praksisen med 'hustruer' (eller konkubiner). De ble p\u00e5lagt \u00e5 bo i menigheten der de hadde til oppgave \u00e5 arbeide, delta i botens sakrament, og preke hver s\u00f8ndag. Det ble et intensivt motstand mot reformene. I 1498 ble reformene utvidet til \u00e5 omfatte ikke bare fransiskanere men ogs\u00e5 andre ordenssamfunn. Motstanden var s\u00e5 heftig at fire hundre munker og tiggermunker flyktet til Afrika med sine \u00abfruer\u00bb og ble muslimer. Den \u00f8verste abbeden i ordenen dro selv til Roma i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke erkebiskopens strenge reformer, men den strenge og urokkelige Ximenes, st\u00f8ttet av en sterk dronning, forble ved sin overbevisning.\n\nI 1499 fulgte Cisneros med den spanske inkvisisjons omstol til Granada, og der sluttet erkebiskopen av Talavera seg til hans anstrengelser for \u00e5 omvende de islamske maurerne til kristendommen. Talavera hadde benyttet en mer sk\u00e5nsom metode ved en langsom omstilling ved utdannelse, men Cisneros fortsatte med mer direkte og raske tiltak for \u00e5 tvinge til massekonvertering, og beordret at alle arabiske manuskripter i Granada skulle brennes, unntatt de som handlet om medisin. Indignasjonen hos de ikke konverterte spanske muslimene svellet opp til \u00e5pent oppr\u00f8r, kjent som F\u00f8rste Alpujarras-oppr\u00f8r. Oppr\u00f8ret ble stanset, og oppr\u00f8rerne fikk velge mellom d\u00e5p eller eksil. De fleste aksepterte d\u00e5pen, og i \u00e5r 1500 rapporterte Cisneros at \u00abdet finnes n\u00e5 ingen i byen som ikke er kristen, og alle mosk\u00e9er er kirker\u00bb. Men han hadde skapt et problem som ikke var l\u00f8st f\u00f8r i 1609 da maurerne ble utvist fra Spania. De forfulgte muslimer skulle minnes ham som en tyrann.\n\nDen 26. november 1504 d\u00f8de Isabella. Ferdinand gjorde krav p\u00e5 tronen i stedet for sin svigers\u00f8nn Filip I av Kastilla, og Cisneros hjelp med \u00e5 megle i tvisten ved overenskomsten i Salamanca som gjorde Filip til konge av Kastilla. Da Filip d\u00f8de i 1506, var Ferdinand i Napoli, og Cisneros satte opp et ekspedisjonsministerium i kongens frav\u00e6r, og stanset et kuppfors\u00f8k fra en gruppe h\u00f8ye adelsmenn fra \u00e5 overta tronen. I bytte mot sin lojalitet gjorde Ferdinand Cisneros til storinkvisitor for Kastilla og Le\u00f3n i 1507, og bad paven \u00e5 ge ham en kardinalshatt.\n\nNeste stora hendelse i kardinalens liv var korstoget mot den mauriske byen Oran i Nordafrika, der hans religi\u00f8se iver falt sammen med Ferdinands planer om \u00e5 n\u00e5 politiske og materielle fordeler. En f\u00f8rste ekspedisjon, utrustet av Cisneros' midler, inntok havnen i Mers-el-Kebir i 1505, og i 1509 satte kardinalen selv med en sterk styrke segl mot Afrika. P\u00e5 \u00e9n dag ble den rike byen inntatt med storm. Cisneros vendte tilbake til Spania og fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 kostnadene for ekspedisjonen erstattet av Ferdinand, men Ferdinand var forn\u00f8yd med at Oran var inntatt, og p\u00e5 grunn av sitt st\u00f8rre interesse for Italia ville han ikke st\u00f8tte Cisneros' planer for et st\u00f8rre nordafrikansk korstog.\n\n### De siste \u00e5rene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen 28. januar 1516 d\u00f8de Ferdinand, og etterlot seg Cisneros som regent av Kastilla for Karl (senere Karl V), da en yngling p\u00e5 seksten \u00e5r i Nederlandene. Selv om Cisneros med en gang tok et fast grep om t\u00f8ylene av regjeringen, och styrte p\u00e5 en besluttsom og til og med eneveldig m\u00e5te, ble Cisneros' posisjon sterkt skadet av den turbulente kastiljanske adelen og av intrigene hos Karl Vs flamlendske r\u00e5dgivere. I strid mot loven sluttet seg Cisneros seg til Karls \u00f8nske om \u00e5 utropes til kong; han beskyttet Karls yngre bror Ferdinand I; han plasserte hoffet i Madrid, og han etablerte en st\u00e5ende arm\u00e9 ved \u00e5 \u00f8ve borgerne i byene.\n\nI september 1517 kom Karl til provinsen Asturia, og Cisneros skyndet seg for \u00e5 m\u00f8te ham. Men p\u00e5 veien ble han syk (ikke uten mistanke om forgiftning^(\\[1\\])). I denne svekkende tilstand fikk han et brev fra Karl som kj\u00f8lig takket ham for hans tjenester, og entlediget ham slik at han skulle kunne vende tilbake til sitt erkebisped\u00f8mme. Noen f\u00e5 timer etter dette, som i praksis innebar en oppsigelse (som imidlertid noen sier at kardinalen ikke fikk kjennskap til) d\u00f8de kardinal Cisneros i Roa den 8. november 1517.\n\n## Betydning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nCardinal Cisneros var en djerv og bestemt statsmann. Han beskrives som streng og steil, med en selvtillit som iblant ble overmektig. Han genomdrev hva han hadde bestemt seg for var riktig, med lite hensyn til konsekvensene for andre eller for seg selv. Han ble betraktet som ubestikkelig, og grunnla og underst\u00f8ttet mange veldedige institusjoner i sitt bisped\u00f8mme. Hele sitt liv viet han enten til staten eller religionen, og hans eneste underholdning l\u00e5 i teologiske eller skolastiske diskusjoner.\n\nUniversitetet i Alcal\u00e1 de Henares, n\u00e5 kjent som Complutenseuniversitetet i Madrid, ble grunnlagt i 1500 og \u00e5pnet i 1508. Universitetet, grunnlagt og drevet p\u00e5 kardinal Cisneros' bekostning, oppn\u00e5dde et godt rykte. P\u00e5 et tidspunkt studerte 7\u00a0000 studenter der. I 1836 ble universitetet flyttet til Madrid, og de p\u00e5kostede bygninger sto tomme til det moderne Universitetet i Alcal\u00e1 de Henares ble opprettet.\n\nCisneros publiserte religi\u00f8se skrifter forfattet av ham selv og andre. Han gjenopplivet den mozarabiske liturgi, og uts\u00e5 et kapell i domkirken i Toledo der den var tenkt \u00e5 bli benyttet.\n\nHan er kjent for \u00e5 ha p\u00e5kostet oversettelsen *Den komplutensiske polyglott*, det f\u00f8rste trykte flerspr\u00e5klige oversettelse av Bibelen, der seks spr\u00e5kversjoner l\u00e5 i kolonner, med arameisk, gresk, latin og hebraisk, slik at leserne for f\u00f8rste gang kunne kontrollere alle oversettelser samtidig. Teksten best\u00e5r av fem bind, og en sjette inneholder et hebraisk leksikon, med mere. Arbeidet ble innledet i 1502. Det nye testamente var ferdig i januar 1514, og hele Bibelen i april 1517. Boken ble tilegnet pave Leo X, men kardinalen d\u00f8de noen m\u00e5neder etter at oversettelsen var ferdig og fikk ikke oppleve \u00e5 se den publisert.\n\nI 1884 \u00e6ret de spanske kolonister Cisneros ved \u00e5 grunnlegge Villa Cisneros, n\u00e5 Dakhla i Vest-Sahara.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be7b738c-c636-4c02-ae5c-3c77cdae8937"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2131102/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:07Z", "text": " 6 6 \n\n 7 Primerdesign er viktig for PCR: 7 Primere skal v\u00e6re komplement\u00e6re til DNA Alltid 2 primere; en for hver side av DNA-stykket som skal amplifiseres (kalles \"forward\" og \"revers\" ev. sense og antisense) Primere skal v\u00e6re spesifikke, dvs. ingen homologi med annet DNA Typisk lengde: baser Smeltetemperaturen, T m, skal v\u00e6re likest mulig for de to primerne. Primere skal v\u00e6re spesifikke, dvs. ingen homologi med annet DNA Typisk lengde: 18-24 baser Smeltetemperaturen, T m, skal v\u00e6re likest mulig for de to primerne..\") \n\n 9 PCR er en eksponensiell amplifisering 9 \n\n 16 16 Ved sakte heving av temperaturen vil proben med laveste smeltetemperatur, T m, dvs. d\u00e5rligste komplimentaritet med templatet, smelte av f\u00f8rst. Dette detekteres som et fall i fluorescence fordi probene ikke lenger er n\u00e6r hverandre. \n 26 26 Sigd-celle anemi: RFLP identifiserer SNP: Arvelig recessiv sykdom hvor glutaminsyre i posisjon 6 i beta-kjeden av hemoglobinet er byttet ut med valin SNP-en gjenkjennes av et restriksjonsenzym Syk, CCTGTGG Frisk, CCTGAGG \n\n 27 27 Southern blot: Dobbelttr\u00e5det DNA-fragmenter separeres p\u00e5 gel Nitrocellulosepapir eller nylonmembran legges over gelen og papirh\u00e5ndkl\u00e6r legges p\u00e5 toppen. Bufferen trekkes i gjennom mens den denaturerer DNA slik at enkelttr\u00e5der fester seg p\u00e5 nitrocellulosen. Nitrocellulosen fjernes forsiktig fra gelen. Nitrocellulosepapiret legges i en buffer som inneholder radioaktivt merket probe. Papiret vaskes grundig slik at bare probe som er bundet til DNA er tilbake. Papiret legges sammen med en film som svertes der hvor proben har bundet seg. Northern blot fungerer p\u00e5 samme m\u00e5te, men med sekvenser spesifikke for mRNA i stedet for DNA \n\n 28 28 DNA kloning 111yy111yy 112yy112yy 4 113yy113yy 115yy115yy 116yy116yy \n\n 37 37 Hierarkisk clustering: Dendrogram som baserer seg p\u00e5 at co-ekspresjon indikerer co-regulering Korte grener indikerer h\u00f8y korrelasjon Lange grener indikerer lav korrelasjon \n\n 41 41 Translasjonskontroll \uf0a1 mRNA \u00f8delegges vha sekvensspesifikk degradering Resultat \uf0a1 Redusert / ingen genekspresjon Brukes til \uf0a1 Genfunksjonsstudier RNA interferens (RNAi): :\") \n\n 43 43 Eksempel p\u00e5 \"knock out\" av enzymet GAPDH (glyceraldehyde-3-phosphate dehydrogenase) ved hjelp av RNAi i HeLa celler: I venstre panel: Tilfeldig siRNA introdusert (ikke komplement\u00e6rt til GAPDH mRNA) I h\u00f8yre panel: siRNA komplement\u00e6rt til GAPDH sl\u00e5r ut mRNA og proteinet blir ikke uttrykt R\u00f8dt: Merket siRNA Bl\u00e5tt: Kjernefarging Gr\u00f8nt: GAPDH protein ved hjelp av RNAi i HeLa celler: I venstre panel: Tilfeldig siRNA introdusert (ikke komplement\u00e6rt til GAPDH mRNA) I h\u00f8yre panel: siRNA komplement\u00e6rt til GAPDH sl\u00e5r ut mRNA og proteinet blir ikke uttrykt R\u00f8dt: Merket siRNA Bl\u00e5tt: Kjernefarging Gr\u00f8nt: GAPDH protein\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d60a9cc-a299-4593-b8a7-408d29380578"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Yingdehong", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:30Z", "text": "# Yingdehong\n\n**Yingdehong-te** (kinesisk: \u82f1\u5fb7\u7ea2\u8336; pinyin: *Y\u012bngd\u00e9 h\u00f3ngch\u00e1*) er en svart te fra Yingde i provinsen Guangdong i Kina. Den ble f\u00f8rst produsert mekanisk i 1959, og dens mest kjente sort er *Ying Hong No. 9*. Mye av den eksporteres.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "626570c4-8bd5-4460-babe-04af42cb3cbe"} +{"url": "http://docplayer.me/1973270-Oppgaver-i-erstatningsrett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:38Z", "text": "1 Oppgaver i erstatningsrett 1. Ole Pedersen str\u00f8k til privatrett grunnfag fordi han ikke hadde f\u00e5tt med seg at det var vedtatt en ny kj\u00f8pslov. Pensum var foreldet, han hadde ikke fulgt forelesningene i faget, og kurslederen en gammel advokat var ikke oppmerksom p\u00e5 den nye loven. Kan Ole kreve erstatning av staten? 2. Hans Hansen skal bygge ny garasje. Han leier en minigravemaskin, og setter i gang. Uheldigvis kommer han i skade for \u00e5 grave over den nye bredb\u00e5ndskabelen som er lagt ned i bakken. Som f\u00f8lge av dette f\u00e5r et datafirma i nabolaget driftsstans i to dager, og g\u00e5r glipp av en stor kontrakt med utlandet. Kan datafirmaet kreve erstattet sine tap av Hans Hansen? Kan det kreve erstatning av bredb\u00e5ndsleverand\u00f8ren, Telenor? Hvilke tapsposter kan eventuelt kreves erstattet? 3. Jens Jensen har st\u00e5ende kr p\u00e5 konto i en norsk bank, som blir satt under offentlig administrasjon p\u00e5 grunn av insolvens. Banksikringsfondet dekker bare kr Jens krever erstattet det resterende av staten, idet han viser til at Kredittilsynet ikke hadde tatt aff\u00e6re p\u00e5 et tidligere tidspunkt, til tross for at det var kjent med at banken hadde mangelfulle regnskapsrutiner. F\u00e5r Jens medhold? 4. Ole Pedersen kj\u00f8rer p\u00e5 en kommunal vei i m\u00f8rkt h\u00f8stv\u00e6r. Plutselig treffer han et st\u00f8rre hull i veien med h\u00f8yre forhjul, og bilen blir skadet og ubrukbar. Han krever erstatning av kommunen for reparasjonsutgiftene, under henvisning til at hullet burde v\u00e6rt reparert tidligere, eller iallfall merket p\u00e5 en tydelig m\u00e5te. F\u00e5r han medhold? Hvis ja: Kan han ogs\u00e5 kreve erstattet det \u00f8konomiske tapet han har lidt som f\u00f8lge av at han kom for sent til et jobbintervju, slik at stillingen gikk til en annen s\u00f8ker? 5. En liten gutt blir skadet under lek p\u00e5 en byggeplass, som f\u00f8lge av at han ramler ned i en dyp byggegrop. Det er gjerde rundt byggeplassen, og satt opp skilt med teksten \u00abAdgang forbudt for uvedkommende\u00bb. Porten er imidlertid ikke l\u00e5st, og det er ingen fysisk sikring rundt byggegropen. Kan gutten kreve erstatning for utgifter p\u00e5 grunn av personskaden? Hvem kan han eventuelt kreve erstatning fra, entrepren\u00f8ren eller byggherren? Hva hvis det var en voksen person som var blitt skadet p\u00e5 samme m\u00e5te? 6. Peder \u00c5s, som er elektriker, oppdager, idet han forlater byggeplassen om kvelden, at jordingskabelen til byggestr\u00f8mmen er kappet. Han skal rekke teateret kl 2000, og har derfor ikke tid til \u00e5 rette feilen straks. I stedet tenker han at han vil komme tidlig neste morgen, slik at han kan reparere skaden f\u00f8r de andre arbeiderne kommer p\u00e5 jobb. Hans kollega Jens Jensen kommer imidlertid uvanlig tidlige neste dag, og blir stygt skadet som f\u00f8lge av den mangelfulle jordingen. Dessuten blir bygningen antent og brannskadet. Kan Jensen kreve erstatning av \u00c5s? Kan byggherren kreve erstatning av \u00c5s? Kan noen av dem kreve erstatning av \u00c5s arbeidsgiver? 7. \u00c5se Hansen ble skadet og arbeidsuf\u00f8r etter en skiulykke. Hun hadde kj\u00f8rt utenfor den preparerte l\u00f8ypen, mistet balansen og kollidert med en stor stein. Driftssjefen ved alpinsenteret, som eide bakken, hadde satt opp skilt med advarsel mot \u00e5 kj\u00f8re utenfor den preparerte l\u00f8ypen, og at all ferdsel uten for l\u00f8ypen skjedde p\u00e5 eget ansvar. Dessuten hadde han satt opp et oransje markeringsnett omkring steinen, men dette var ikke sterkt nok til \u00e5 hindre at \u00c5se traff steinen, og ble skadet. Kan hun kreve erstatning av alpinsenteret? Hva hvis steinen l\u00e5 midt i bakken?\n\n\n\n2 2 8. Anders Ask f\u00e5r lungekreft etter \u00e5 ha r\u00f8kt 40 sigaretter om dagen i 20 \u00e5r. Han krever erstatning av tobakksprodusenten. Dessuten krever han erstatning av staten, fordi staten har tillatt omsetning av tobakk. Hvilke rettslige grunnlag b\u00f8r han p\u00e5berope? Vil noen av kravene f\u00f8re frem? 9. Lars Holm fikk lungekreft, etter \u00e5 ha arbeidet i en r\u00f8ykfylt nattklubb gjennom mange \u00e5r. Kan han kreve erstatning av arbeidsgiveren? Kan han kreve erstatning av arbeidsgiverens yrkesskadeforsikringsselskap? Har det noen betydning om Lars selv r\u00f8ykte i den perioden han arbeidet i nattklubben? Har det betydning hvor mye han r\u00f8ykte? 10. Fru Petterson, som jobber som regiss\u00f8r og tjener godt, elsker s\u00f8tsaker. Hver dag m\u00e5 hun passere en kiosk p\u00e5 vei til arbeidet. Kiosken reklamerer med fristende tilbud, som hun sjelden klarer \u00e5 motst\u00e5. Etter hvert utvikler fru Petterson alvorlig sukkersyke, blir sterkt overvektig, og senere arbeidsuf\u00f8r. Kan hun kreve erstatning av noen? 11. Peder Holm og Lars \u00c5s vokste opp i den samme lille byen. Alt som sm\u00e5 gutter konkurrerte de om \u00e5 v\u00e6re best i sport og skolearbeid, og da de ble voksne gjaldt det \u00e5 skaffe seg best jobb og h\u00f8yest inntekt. Som 20-\u00e5ring startet Peder Holm en forretning for elektriske artikler i hjembyen, og gjorde det riktig bra. Lars \u00c5s ble s\u00e5 ergerlig p\u00e5 Holms suksess, at han bestemte seg for \u00e5 flytte fra byen. Ti \u00e5r senere bestemte han seg for \u00e5 s\u00f8ke \u00abhevn\u00bb, og etablerte en konkurrerende forretning tvers over gaten for Holm. Han s\u00f8kte medlemskap i en stor elektrokjede, med mange gode tilbud, og det varte ikke lenge f\u00f8r Holm var p\u00e5 konkursens rand, og m\u00e5tte legge ned sin forretning. Holm tok det tungt, fikk psykiske problemer, og ble senere uf\u00f8retrygdet. Kan han kreve erstatning av \u00c5s? 12. Karl Pettersen blir uten noen p\u00e5viselig grunn plaget av kollegaene p\u00e5 arbeidsplassen. Etter hvert utvikler det seg til ondartet mobbing, og Karl f\u00e5r psykiske plager som gj\u00f8r at han blir sykmeldt, og senere uf\u00f8retrygdet. Han krever erstatning for bortfall av inntekt, og menerstatning, fra arbeidsgiveren og \u00e9n av kollegaene, Hans Olsen, som har en betydelig personlig formue. Vil kravene f\u00f8re frem? Hvis Hans Olsen blir p\u00e5lagt \u00e5 betale erstatning, kan han gj\u00f8re gjeldende regresskrav mot de andre arbeidskameratene? Kan arbeidsgiveren gj\u00f8re gjeldende regresskrav mot de ansatte? 13. Marianne Holm blir gravid, selv om hennes samboer Peder \u00c5s har f\u00e5tt utf\u00f8rt et steriliseringsinngrep ved en privat klinikk. Det viser seg at behandlende lege, som aldri hadde utf\u00f8rt et slikt inngrep f\u00f8r, hadde kuttet to sener i stedet for s\u00e6dlederne. Marianne krever erstatning av klinikken for utgiftene til oppfostring av barnet. F\u00e5r hun medhold? 14. Under en skitur kom Harald Hove inn i et forrykende uv\u00e6r, og mistet helt sikten. Da han tok frem sin GPS-navigator, viste det at det hadde oppst\u00e5tt en teknisk feil, som gjorde at han ikke fikk satellittkontakt. Han virret rundt i sn\u00f8drevet, men vinden tiltok stadig, og etter noen tid var han s\u00e5 utmattet at han ramlet om, bevisstl\u00f8s. Da han ble funnet dagen etter, hadde han s\u00e5 store forfrysningsskader at begge bena m\u00e5tte amputeres. Kan han kreve erstatning av produsenten av GPS-navigatoren? Produsenten hevder prinsipalt at det ikke foreligger noe ansvarsgrunnlag, subsidi\u00e6rt at han m\u00e5 fritas fra ansvar fordi skaden uansett ville skjedd p\u00e5 grunn av det d\u00e5rlige v\u00e6ret. 15. \u00d8rnulf Holt hadde arbeidet for et st\u00f8rre entrepren\u00f8rselskap siden midt p\u00e5 1970-tallet, bl.a. med tunnelsprengning og reparasjonsarbeid. Etter omkring 5 \u00e5r utviklet han astmatiske plager p\u00e5 grunn av steinst\u00f8v, dieselr\u00f8yk og sveisegass. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt medisiner ble han friskmeldt, og kunne fortsette i arbeidet. Et par \u00e5r senere fikk han imidlertid tilbakefall, og hans plager forverret seg gradvis. Midt p\u00e5 1990-tallet ble han\n\n\n\n3 3 50 % sykmeldt, og h\u00f8sten 2000 ble han helt uf\u00f8r, som f\u00f8lge av en kronisk lungesykdom, og fikk innvilget uf\u00f8repensjon. Kan Holt kreve erstatning av arbeidsgiveren for sitt tap? Har det noen betydning om det var p\u00e5regnelig at arbeidsmilj\u00f8et kunne f\u00f8re til kronisk lungesykdom? 16. Lars Holm var vinkjenner, og lidenskapelig opptatt av sin hobby. Han var formann i den lokale vinklubben, og tilbrakte de fleste ferier p\u00e5 vinreiser i Frankrike og Italia. Under en vanligvis ufarlig rutineoperasjon kom legen i skade for \u00e5 beg\u00e5 en feil, som f\u00f8rte til at Lars mistet luktesansen, og dermed muligheten til \u00e5 smake vin. Han krevde menerstatning av sykehuset. Kan kravet f\u00f8re frem? 17. Lillevik Fabrikker kom i skade for \u00e5 t\u00f8mme et fat parafin i Lillevikelven, i den tro at fatet inneholdt regnvann. Omtrent samtidig sprang en parafintank lekk hos Borger Kjemiske Fabrikk, som l\u00e5 noe lenger opp. All fisken d\u00f8de, og grunneierne som hadde fiskerettigheter krevde erstattet utgiftene til \u00e5 sette ut ny fisk. Det var p\u00e5 det rene at den parafinmengden som lakk ut fra Lillevik Fabrikker ikke alene var tilstrekkelig til \u00e5 ta livet av fisken. Videre var det p\u00e5 det rene at om den kommunale damvokteren ikke hadde glemt \u00e5 lukke lukene i dammen den dagen, ville lekkasjen fra Borger Kjemiske Fabrikk ikke n\u00e5dd nedre del av elven. Fra hvem kan grunneierne i nedre del av elven kreve erstatning? Har det noen betydning om parafinmengden fra Borger Kjemiske Fabrikk var tilstrekkelig til \u00e5 ta livet av fisken alene? Hva om utslippene fra de to fabrikkene hver for seg var tilstrekkelige til \u00e5 ta livet av fisken? 18. Drammensbryggeriet lanserte sommeren 2002 et nytt \u00f8lmerke, Istopp pils. Porsgrunn Mineralvannfabrikk, som hadde eneretten til varemerket ISFJELL PILS, protesterte, og krevde erstatning for tapt salg. Drammensbryggeriet bestred ikke at varemerkene var forvekselbare, og aksepterte at salget derfor var ulovlig, slik at ansvarsgrunnlag forel\u00e5. Det bestred heller ikke at salget av det nye \u00f8let hadde g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av salget fra Porsgrunn Mineralvannfabrikk, men mente likevel at erstatningskravet ikke kunne f\u00f8re frem. Drammensbryggeriet viste til at om det ikke hadde lansert Istopp pils, ville det lansert et annet \u00f8lmerke (f.eks. Isbj\u00f8rn pils, som ville v\u00e6rt lovlig), og dette hadde kommet til \u00e5 tatt like mye av den andre fabrikkens omsetning. F\u00f8rer erstatningskravet frem? 19. Skipsreder Aas ga kr til Norges R\u00f8de Kors ved juletider hvert \u00e5r, inntil han h\u00f8sten 2002 ble truffet i hodet av en m\u00f8nepanne som falt ned fra et hustak i Storgaten i Lillevik. Kan enken kreve erstatning for tap av fors\u00f8rger av (a) huseieren og/eller (b) innehaveren av den restaurantbedrift som leide hele g\u00e5rden og drev sin virksomhet der? Hva om enken arver Aas betydelige formue? Kan Norges R\u00f8de Kors kreve erstatning for tap lidt som f\u00f8lge av bortfallet av det \u00e5rlige bidraget fra Aas? Ville det gjort noen forskjell om Aas ikke hadde omkommet, men i stedet blitt invalid og ervervsudyktig? 20. Laura Holm er gammel og skr\u00f8pelig, og beh\u00f8ver daglig hjelp i huset. En av naboene, Hans Pedersen, er snill og hjelper Laura i huset hver dag, uten betaling. En dag blir Hans p\u00e5kj\u00f8rt av en bil og d\u00f8r av skadene. Laura m\u00e5 n\u00e5 leie hjelp i huset. Kan hun kreve erstatning fra bilens trafikkforsikringsselskap for utgiftene til leiet hjelp? Ville det gjort noen forskjell om Hans hadde bodd i Lauras hus? Ville saken stilt seg annerledes om Hans ikke var blitt drept, men skadet og uten av stand til \u00e5 hjelpe Laura? 21. Ole Pedersen, 32 \u00e5r gammel, omkommer i varetektsarrest, som f\u00f8lge av overstadig beruselse. Kan enken kreve erstatning fra staten? Ville det gjort noen forskjell om Ole omkom under soningen av en straff p\u00e5 21 \u00e5rs fengsel?\n\n\n\n4 4 22. Lars Holm, som var samboer med Grete Olsen, hadde ingen s\u00e6rlig sans for fast, inntektsgivende arbeid, men han var flink i huset, som han holdt rent og pent, og glad i \u00e5 lage mat. En dag omkommer Lars plutselig og tilfeldig, som f\u00f8lge av at en nitroglyserinfabrikk g\u00e5r i luften. Grete m\u00e5 leie hjelp i huset med den arbeidssituasjonen hun har, er det ikke mulig for henne, p\u00e5 egen h\u00e5nd, \u00e5 opprettholde tilvant standard i hjemmet n\u00e5r det gjelder renhold og matstell. Kan hun kreve erstatning fra nitroglyserinfabrikken? Fabrikker anf\u00f8rer prinsipalt at den ikke er ansvarlig, subsidi\u00e6rt at det iallfall m\u00e5 gj\u00f8res fradrag i erstatningen som f\u00f8lge av de utgifter Grete sparer som f\u00f8lge av at Lars ikke lenger belaster husholdningsbudsjettet. Hvem har rett? 23. Kan det trekkes en klar grense mellom culpaansvaret og det ulovfestede objektive ansvaret? Kan begge grunnlagene hjemle ansvar for samme skadeforvoldelse? 24. En h\u00f8yt kvalifisert ingeni\u00f8r i et legemiddelfirma driver med forskning og utvikling av nye medikamenter. Under et eksperiment i laboratoriet gj\u00f8r han en feil som leder til eksplosjon, og en kunde som var p\u00e5 omvisning i laboratoriet blir skadet. Kan kunden kreve erstatning av firmaet? Ville det hatt noen betydning om kunden hadde skrevet under en erkl\u00e6ring om at omvisningen skjedde p\u00e5 eget ansvar? 25. Peder \u00c5s engasjerer en byggmester til ombygging av huset sitt. Det er avtalt at byggmesteren skal ha kr for arbeidet, som dels skal utf\u00f8res av ham selv og hans folk, dels av en underentrepren\u00f8r som \u00c5s engasjerer. En av underentrepren\u00f8rens folk kaster en planke ut av et vindu, og denne treffer og skader en forbipasserende. Kan skadelidte kreve erstatning, og i tilfelle av hvem? Hva ville situasjonen v\u00e6rt om man ikke klarte \u00e5 bringe p\u00e5 det rene hvem som hadde kastet planken ut av vinduet? Kan skadelidte kreve erstatning selv om byggmesteren hadde satt opp sperrer og markeringer p\u00e5 fortauet, som skadelidte hadde neglisjert? Hvis skadelidte krever erstatning direkte fra arbeideren som kastet planken: Kan arbeideren gj\u00f8re gjeldende regresskrav, og i tilfelle mot hvem? 26. Under en fest p\u00e5 en anleggsplass avfyres en rakett som for\u00e5rsaker brann i et hus i nabolaget. Kan huseieren kreve erstatning fra entrepren\u00f8ren? 27. En hotellgjest ber portieren om \u00e5 sette et st\u00f8rre bel\u00f8p inn i en bank. Slike tjenester utf\u00f8rer hotellet normalt ikke. Portieren undersl\u00e5r pengene. Kan gjesten kreve erstatning av hotellet? 28. En tankbilsj\u00e5f\u00f8r som var i ferd med \u00e5 levere bensin p\u00e5 en bensinstasjon, tente en sigarett og kastet fyrstikken fra seg. Resultatet ble en eksplosjon og stor materiell skade. Kan bensinstasjonens eier kreve erstatning av sj\u00e5f\u00f8rens arbeidsgiver? Er det grunnlag for \u00e5 lempe et eventuelt erstatningsansvar? 29. Peder \u00c5s, som var ansatt p\u00e5 en bensinstasjon, kom i krangel med en kunde som han mente hadde pr\u00f8vd \u00e5 stikke fra regningen, og det endte med at Peder slo kunden ned. Kan kunden kreve erstatning av bensinstasjonens eier? 30. Lars Holm var ansatt i Manpower. H\u00f8sten 2002 ble han leid ut til et hotell, hvor han skulle tjenestegj\u00f8re som servit\u00f8r. En travel aften med mange gjester i hotellets restaurant, snubler Lars og s\u00f8ler tomatskuppe ut over en kvinnelig gjest. Gjesten krever erstatning for kjolen, som ble \u00f8delagt en designerkjole til en verdi av kr Hvem kan kravet rettes mot? Vil kravet f\u00f8re frem, og i s\u00e5 fall i hvilken utstrekning?\n\n\n\n5 5 31. Gjelder bilansvarsloven for skader voldt av: (a) mopeder, (b) sykler, (c) sn\u00f8fresere, (d) en bil parkert p\u00e5 privat g\u00e5rdsplass, (e) en kranbil som st\u00e5r i veikanten og trekker opp en bil som har kj\u00f8rt utfor, (f) en utrangert bil uten motor, som blir brukt som lekeapparat i en barnehage, (g) en bil med motorstopp, som dyttes over en parkeringsplass? Hvilke regler gjelder i de tilfeller hvor bilansvarsloven ikke gjelder? 32. Dekker trafikkforsikringen f\u00f8lgende tilfeller?: (a) En fotgjenger blir skadet av steinsprut fra en bil som taues av en annen. (Fra hvem av bilenes forsikringsselskap kan erstatning eventuelt kreves?) (b) En syklist blir blendet av lysene fra en m\u00f8tende bil og kj\u00f8rer ut av veien og blir skadet. (c) En skil\u00f8per mister kontrollen og kj\u00f8rer rett p\u00e5 en parkert bil og blir skadet. (d) En passasjer f\u00e5r h\u00e5nden klemt i bild\u00f8ren. (e) Et arbeidslag har sprengt en del av fjellet over en vei. Noen minutter senere kj\u00f8rer en bil forbi. En steinblokk i fjellet l\u00f8sner og treffer bilen og skader personer i den. 33. Klaus Olsen er uforsiktig og kj\u00f8rer av veien. B\u00e5de han og bilen blir skadet. Det samme gjelder et nytt fjernsynsapparat han hadde kj\u00f8pt, som sto i bagasjerommet. Kan Klaus kreve erstatning av trafikkforsikringsselskapet, og i tilfelle for hvilke skader? 34. Roger Nilsen, om led av sukkersyke, fikk insulinsjokk under en kj\u00f8retur. Han kj\u00f8rte av veien, gjennom et gjerde, og inn p\u00e5 en privat g\u00e5rdsplass, der han traff og skadet en annen bil. Forsikringsselskapet nektet \u00e5 betale erstatning for skaden p\u00e5 den parkerte bilen under henvisning til ba. 8. Er dette holdbart? 35. Som f\u00f8lge av steinsprut fra bil A knuses frontruten p\u00e5 bil B, som kommer kj\u00f8rende i motsatt retning. F\u00f8reren av bil B mister kontrollen, skjener over i motsatt kj\u00f8rebane og treffer bil C, som blir skadet. Eieren av bil C krever erstatning av selskapene til b\u00e5de bil A og bil B. Eieren av bil B krever erstatning av selskapet til bil A. Hvem har krav mot hvem? 36. Peder \u00c5s er uoppmerksom et \u00f8yeblikk, ser ikke Klaus Olsen som spaserer langs veikanten, og Olsen blir p\u00e5kj\u00f8rt og skadet. Kan Olsen kreve erstatning direkte fra \u00c5s? Kan \u00c5s i s\u00e5 fall kreve noe av sitt forsikringsselskap? 37. Roger Nilsen bestiller drosje for \u00e5 komme seg til butikken f\u00f8r utl\u00f8pet av fristen for innlevering av tippekuponger. Han er ute i god tid, og nevner b\u00e5de for sentralen og sj\u00e5f\u00f8ren at det er viktig \u00e5 n\u00e5 til butikken innen fristen. Underveis kj\u00f8rer imidlertid drosjen tom for bensin, og sj\u00e5f\u00f8ren har ingen reservekanne. Etter flere forgjeves fors\u00f8k f\u00e5r Roger haik med en passerende bil, men kommer likevel for sent. Det viser seg senere at kupongen ville gitt en gevinst p\u00e5 kr Kan Roger kreve erstatning av sj\u00e5f\u00f8ren eller drosjeselskapet, og i tilfelle med hvilket bel\u00f8p? 38. En syklist brakk forgaffelen p\u00e5 sykkelen midt i en sving. Han stupte forover og traff forskjermen p\u00e5 en lovlig parkert bil. Kan syklisten kreve erstatning? 39. En buss satte seg i bevegelse bak en fotgjenger. Fotgjengeren ble skremt, virret ut i veibanen, og ble skadet av en bil. Kan fotgjengeren kreve erstatning av bussens forsikringsselskap? 40. Bil A kj\u00f8rte med stor fart nedover en bakke, hvor det var sv\u00e6rt glatt. Bilen skled over i venstre kj\u00f8rebane, og traff en m\u00f8tende bil B. Begge bilene ble skadet, og st\u00e5ende i veien. Kort etter kom bil C, i samme retning som bil B. For \u00e5 unng\u00e5 sammenst\u00f8t kj\u00f8rer C ut av veien, og bilen blir skadet. Hvordan blir ansvarsforholdene?\n\n En fotgjenger blir skadet av steinsprut fra en bil som taues av en annen. (Fra hvem av bilenes forsikringsselskap kan erstatning eventuelt kreves?\")\n\n6 6 41. Lastebileier Lars Holm hadde to lastebiler. Han kj\u00f8rte selv den ene. Den andre ble kj\u00f8rt av Ole Vold, som var ansatt hos Holm som sj\u00e5f\u00f8r. En morgen da Vold skulle begynne dagens kj\u00f8ring, m\u00f8tte han den 19 \u00e5r gamle Martin Tastad, som var s\u00f8nn av en nabo og som han kjente godt. Martin spurte om \u00e5 f\u00e5 sitte p\u00e5. Vold hadde ikke noe imot det, men bemerket at han ikke orket noe prat. Han hadde v\u00e6rt p\u00e5 rangel i g\u00e5r kveld. Det var blitt mye \u00f8l, og han var \u00abtung i hue\u00bb. I et veikryss var Vold uoppmerksom og klarte ikke \u00e5 stoppe for en lastebil som kom fra h\u00f8yre. Ved kollisjonen ble b\u00e5de Vold og Martin Tastad meget alvorlig skadet. Det ble tatt blodpr\u00f8ve av Vold. Pr\u00f8ven viste en alkoholkonsentrasjon p\u00e5 0,9. Det ble brakt p\u00e5 det rene at han ikke hadde drukket noe siden kvelden i forveien. Martin Tastad var blitt p\u00e5f\u00f8rt en hodeskade, som gjorde ham 100 % arbeidsuf\u00f8r. Man m\u00e5tte ogs\u00e5 regne med at han ville bli pleietrengende. Han gikk, da ulykken inntraff, i siste klasse p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Hans tap i fremtidig erverv med fradrag for trygdeytelser ble beregnet til kr Hans far, Karl Tastad, hadde holdt s\u00f8nnen ulykkesforsikret for kr Han reiste n\u00e5 p\u00e5 s\u00f8nnens vegne krav mot Lars Holm og hans forsikringsselskap om erstatning for tap i fremtidig erverv med kr , og en m\u00e9nerstatning p\u00e5 kr \u00c5 reise sak mot Vold ans\u00e5 han hensiktsl\u00f8st idet han var uformuende og var blitt varig arbeidsuf\u00f8r etter ulykken. B\u00e5de Holm og forsikringsselskapet avviste kravene. Ansvarsfrihet m\u00e5tte iallfall f\u00f8lge av bestemmelsen i skl Verken Holm eller forsikringsselskapet bestred at tap i fremtidig erverv var kr , men mente at ulykkesforsikringen i sin helhet m\u00e5tte g\u00e5 til fradrag i erstatningsansvaret. De anf\u00f8rte ogs\u00e5 at kravet om m\u00e9nerstatning var satt altfor h\u00f8yt. Holm hevdet at hans ansvar under enhver omstendighet m\u00e5tte lempes etter skl. 5-2, og at det var grunnlag for videre lempning etter skl. 2-2 nr. 1. Han viste til at han ikke hadde annen forsikring enn den obligatoriske motorvognforsikring, og at han ikke hadde andre aktiva enn sine lastebiler og sitt bolighus. Han hadde en betydelig gjeld, slik at nettoformuen bare var kr \u00c5rsinntekten var kr Han hadde kone og to barn \u00e5 fors\u00f8rge. Tastad bestred ikke disse opplysningene, men fastholdt kravet om full erstatning. Dr\u00f8ft om, og i tilfelle i hvilken utstrekning, Tastad har krav p\u00e5 erstatning. 42. Tobial \u00c5s, som var 24 \u00e5r gammel, ble natt til 15. august 1998 p\u00e5kj\u00f8rt av en bil. Han ble s\u00e5 sterkt skadet at han d\u00f8de neste dag, uten \u00e5 v\u00e6re kommet til bevissthet. Bilens f\u00f8rer og eier var Lars Holm. \u00c5s, som hadde kommet g\u00e5ende ved veikanten mot bilen, hadde ikke refleksbrikke p\u00e5 seg. P\u00e5kj\u00f8rselen fant sted p\u00e5 riksveien ca. 1 km fra Strandvik sentrum. Det var m\u00f8rkt og dessuten d\u00e5rlig sikt p\u00e5 grunn av regnv\u00e6ret. Blodpr\u00f8ver tatt etter ulykken viste at Holm var edru, mens \u00c5s hadde en promille p\u00e5 2,06. Vitner som hadde passert \u00c5s like f\u00f8r p\u00e5kj\u00f8rselen forklarte at de ikke hadde lagt merke til at han gikk ust\u00f8tt. Heller ikke Holm hadde merket noe uvanlig, men han s\u00e5 \u00c5s f\u00f8rst s\u00e5 sent at det ikke kunne gj\u00f8res noe for \u00e5\n\n\n\n7 7 hindre at han ble p\u00e5kj\u00f8rt. Tobias \u00c5s var uten arbeid. Han hadde ingen yrkesutdannelse og hadde fors\u00f8kt seg i forskjellige yrker uten \u00e5 ha hell med seg. Hans siste arbeidsgiver var en r\u00f8rlegger som sa opp \u00c5s p\u00e5 grunn av alkoholmisbruk. \u00c5s hadde en tid hatt f\u00f8lge med Kari Tastad, som var 21 \u00e5r gammel. Kari Tastad f\u00f8dte 2. desember 1998 en pike, som fikk navnet Petra. At Tobias \u00c5s var faren, ble fastsl\u00e5tt ved dom h\u00f8sten Om v\u00e5ren hadde Kari f\u00e5tt fast f\u00f8lge med Ole Vold. De giftet seg i september samme \u00e5r, og fikk i januar 2000 en s\u00f8nn. Petra, som var hos sin mor, ble etter at ekteskapet var inng\u00e5tt, fors\u00f8rget av sin stefar. Etter at det var fastsl\u00e5tt at Petra var datter av Tobias \u00c5s, ble det p\u00e5 hennes vegne fremsatt erstatningskrav for tap av fors\u00f8rger mot Lars Holms forsikringsselskap. Selskapet gjorde gjeldende at Petra ikke hadde lidt noe tap, b\u00e5de fordi det var h\u00f8yst usikkert om Tobias \u00c5s noen gang ville ha v\u00e6rt i stand til \u00e5 yte bidrag til hennes fors\u00f8rgelse og fordi hun hele tiden ble fors\u00f8rget av sin stefar. Subsidi\u00e6rt anf\u00f8rte selskapet at Petra iallfall ikke kunne f\u00e5 full erstatning for sitt fors\u00f8rgertap. Etter selskapets oppfatning hadde Tobias \u00c5s vist uaktsomhet ved \u00e5 g\u00e5 langs riksveien, slik han gjorde. Selv om verken Holm eller folk som hadde passert \u00c5s, hadde lagt merke til at han var beruset, mente selskapet i motsetning til Petra at en ikke kunne p\u00e5 at Tobias \u00c5s eget forhold hadde v\u00e6rt uten betydning for hendelsesforl\u00f8pet. I den utstrekning det m\u00e5tte legges til grunn at Tobias \u00c5s hadde vist uaktsomhet, m\u00e5tte dette forhold f\u00f8re til nedsettelse av selskapets ansvar overfor Petra. Sp\u00f8rsm\u00e5l 1: Dr\u00f8ft og avgj\u00f8r om Petra har krav p\u00e5 erstatning for tap av fors\u00f8rger, og forklar hvlike forhold som vil ha betydning ved fastsettelsen av erstatning til Petra. Sp\u00f8rsm\u00e5l 2: Dr\u00f8ft og avgj\u00f8r om Petras erstatning b\u00f8r nedsettes p\u00e5 grunn av uaktsomhet fra Tobias \u00c5s side.\n\n\n\n Et dukkehjem\") Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forst\u00e5tt meg. - Der er \u00f8vet meget urett imot meg, Torvald. F\u00f8rst av pappa og siden av deg. Helmer. Hva\\! Av oss to. - av oss\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a39eec4-7856-440b-b232-dc11ba97827a"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho354582/mitsui-garden-hotel-ueno-tokyo-japan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:21Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n### Valgfrie tillegg\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDet japanske helse-, arbeids- og velferdsdepartementet krever at alle internasjonale bes\u00f8kende fremlegger passnummer og nasjonalitet n\u00e5r de registrerer seg p\u00e5 overnattingssteder (gjestgiveri, hotell, motell osv. ). I tillegg er eierne av slike steder p\u00e5lagt \u00e5 ta kopi av pass for registrering av alle gjester og beholde en kopi i sine arkiver.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 1300 JPY per person (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nFor the independent traveler\n\n> Everything was great - we really enjoyed our stay. We liked the proximity to the train station to get around town, as well as to the Skyliner which goes to/from Narita. The hotel is also walking distance to beautiful Ueno Park. The only downside for us was the language barrier between us and hotel staff. For someone who needs detailed assistance in English, this is not the place for you. This is totally understandable as we don't expect people from other countries to speak our language, but perhaps one of the larger chain hotels would have an English-speaking concierge on staff.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d691e071-5e24-47cd-adc2-d09c3dd49828"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hong-Kong-Ovolo-Noho.411819.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:29Z", "text": " 8.8 \"God alkoholholdig drikke, if\u00f8lge **88%**.\"\n\n 9.6 \"**96%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 7.0 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **70%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 8.9 \"**89%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n 9.3 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.3 \"**73%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 9.1 \"**91%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 9.2 \"**92%** var imponert over vaskeritjenesten.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n\n 9.3 \"Internett fungerte perfekt.\"\n \n 8.9 \"**89%** har sagt at wifi kvaliteten var bra.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente de fikk god valuta for pengene.\"\n\n 9.1 \"Utmerket verdi for pengene.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente prisene p\u00e5 drikkevarene ga valuta for pengene.\"\n \n 9.3 \"**93%** var forn\u00f8yd med prisen.\"\n \n 8.9 \"**89%** var forn\u00f8yd med prisen p\u00e5 frokosten.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente de fikk god valuta for pengene.\"\n\n - Frokost\n \n 6.3 \"Frokosten er grei.\"\n\n - Rom\n \n 5.5 \"Rommene er ok.\"\n \n 6.0 \" **60%** mener badet var godt nok rengjort.\"\n\n - Komfort\n \n 2.5 \"Relativt god komfort.\"\n \n 0.7 \"**93%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 4.7 \"**53%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n \n 1.2 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **88%**.\"\n \n 4.2 \"**58%** klaget over for lite bad.\"\n\n 9.6 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **96%**.\"\n \n 9.4 \"**94%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n 9.3 \"Internett fungerte perfekt.\"\n \n 9.0 \"**90%** har sagt at wifi kvaliteten var bra.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente de fikk god valuta for pengene.\"\n\n 9.2 \"Utmerket verdi for pengene.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente prisene p\u00e5 drikkevarene ga valuta for pengene.\"\n \n 8.7 \"**87%** var forn\u00f8yd med prisen p\u00e5 frokosten.\"\n \n 9.4 \"**94%** var forn\u00f8yd med prisen.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente de fikk god valuta for pengene.\"\n\n 9.2 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n \n 9.4 \"**94%** sa at det var et stilig hotell.\"\n \n 9.5 \"**95%** synes at hotellet var moderne.\"\n \n 8.6 \"**86%** likte lobbyinngangen.\"\n \n 9.6 \"**96%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n\n - Frokost\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9609eae1-9265-4355-90d1-8e82836ac487"} +{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/bibelen/bi12/boker/5-mosebok/21/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:12:52Z", "text": "21 \u00a0Dersom noen blir funnet drept, liggende p\u00e5 marken, p\u00e5 den jord som Jehova\\* din Gud gir deg for at du skal ta den i eie, og det ikke er blitt kjent hvem som slo ham i hjel,+ \u00b2\u00a0\u00a0da skal dine eldste og dine dommere+ g\u00e5 ut og m\u00e5le avstanden til de byene som er rundt omkring den drepte; \u00b3\u00a0\u00a0og det skal vise seg hvilken by som er n\u00e6rmest den drepte. Og de eldste i den byen skal av storfeet ta en ung ku som ikke er blitt brukt til arbeid,\\* som ikke har trukket i \u00e5k; \u2074\u00a0\u00a0og de eldste i den byen skal f\u00f8re den unge kua ned til en elvedal hvor det alltid renner vann, og som vanligvis ikke er blitt dyrket opp eller tils\u00e5dd, og de skal bryte nakken p\u00e5 den unge kua der i elvedalen.+ \u2075\u00a0\u00a0Og prestene, Levis s\u00f8nner, skal tre fram, for dem har Jehova din Gud utvalgt til \u00e5 gj\u00f8re tjeneste for ham+ og til \u00e5 velsigne+ i Jehovas navn, og ved deres munn skal enhver strid om enhver voldshandling\\* avgj\u00f8res.+ \u2076\u00a0\u00a0S\u00e5 skal alle de eldste i den byen som er n\u00e6rmest den drepte, vaske sine hender+ over den unge kua som de br\u00f8t nakken p\u00e5 i elvedalen; \u2077\u00a0\u00a0og de skal svare og si: 'V\u00e5re hender har ikke utgytt dette blod, heller ikke har v\u00e5re \u00f8yne sett at det ble utgytt.+ \u2078\u00a0\u00a0Krev ikke ditt folk Israel, som du har l\u00f8skj\u00f8pt,+ til regnskap for det, Jehova,\\* og legg ikke skylden for uskyldig blod+ i ditt folk Israels midte.' Og de skal ikke bli krevd til regnskap for blodskylden. \u2079\u00a0\u00a0Og du \u2014 du vil fjerne skylden for uskyldig blod fra din midte,+ fordi du gj\u00f8r det som er rett i Jehovas \u00f8yne.+ \u00b9\u2070\u00a0\u00a0Dersom du drar ut i striden mot dine fiender og Jehova din Gud har gitt dem i din h\u00e5nd+ og du har f\u00f8rt dem bort som fanger+ \u00b9\u00b9\u00a0\u00a0og du blant fangene har sett en kvinne med vakker skikkelse og du er blitt knyttet til henne+ og har tatt henne til \u00e5 v\u00e6re din hustru, \u00b9\u00b2\u00a0\u00a0da skal du f\u00f8re henne midt inn i ditt hus. Hun skal n\u00e5 rake sitt hode+ og stelle sine negler \u00b9\u00b3\u00a0\u00a0og ta av seg sitt fangenskaps kappe og bo i ditt hus og gr\u00e5te over sin far og\u00a0sin mor en hel m\u00e5nem\u00e5ned;\\*+ og deretter kan du ha omgang med henne, og du skal ta henne i eie som din brud, og hun skal bli din hustru. \u00b9\u2074\u00a0\u00a0Og det skal skje, hvis du ikke har funnet behag i henne, at du da skal sende henne bort,+ etter hennes egen sjels \u00f8nske;\\* men du skal ikke under noen omstendighet selge henne for penger. Du skal ikke behandle henne tyrannisk+ etter at du har ydmyket henne. \u00b9\u2075\u00a0\u00a0Dersom en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han hater,\\* og b\u00e5de den han elsker, og den han hater, har f\u00f8dt ham s\u00f8nner og den f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nnen er s\u00f8nn av den han hater,+ \u00b9\u2076\u00a0\u00a0da skal han, den dagen han gir sine s\u00f8nner til arv det han m\u00e5tte ha, ikke ha lov til \u00e5 behandle s\u00f8nnen til den han elsker, som sin f\u00f8rstef\u00f8dte p\u00e5 bekostning av s\u00f8nnen til den han hater, han som er den f\u00f8rstef\u00f8dte.+ \u00b9\u2077\u00a0\u00a0For han skal anerkjenne s\u00f8nnen til den han hater, som den f\u00f8rstef\u00f8dte ved \u00e5 gi ham to deler av alt som finnes hos ham,+ ettersom denne er den f\u00f8rste frukt av hans mannskraft.+ Retten til stillingen som f\u00f8rstef\u00f8dt tilh\u00f8rer ham.+ \u00b9\u2078\u00a0\u00a0Dersom en mann skulle ha en s\u00f8nn som er gjenstridig og oppr\u00f8rsk,+ som ikke lytter til sin fars r\u00f8st eller sin mors r\u00f8st,+ og de har tilrettevist ham, men han ikke h\u00f8rer p\u00e5 dem,+ \u00b9\u2079\u00a0\u00a0da skal hans far og hans mor gripe tak i ham og f\u00f8re ham ut til de eldste i hans by og til porten p\u00e5 hans sted,+ \u00b2\u2070\u00a0\u00a0og de skal si til de eldste i hans by: 'Denne s\u00f8nnen v\u00e5r er gjenstridig og oppr\u00f8rsk; han lytter ikke til v\u00e5r r\u00f8st,+ og han er en fr\u00e5tser\\*+ og en dranker.'+ \u00b2\u00b9\u00a0\u00a0Da skal alle mennene i hans by steine ham, og han skal d\u00f8. Slik skal du fjerne det som er ondt, fra din midte, og hele Israel kommer til \u00e5 h\u00f8re det og i sannhet frykte.+ \u00b2\u00b2\u00a0\u00a0Og dersom det hos en mann er en synd som fortjener d\u00f8dsdom, og han har lidd d\u00f8den+ og du har hengt ham p\u00e5 en p\u00e6l,\\*+ \u00b2\u00b3\u00a0\u00a0da skal hans d\u00f8de kropp ikke bli natten over p\u00e5 p\u00e6len;+ men du skal ubetinget begrave ham den dagen, for den som er hengt opp,\\* er noe som er forbannet av Gud;\\*+ og du skal ikke besmitte din jord, som Jehova din Gud gir deg til arv.+\n\n^\u00a0Muligens, ved en tekstrettelse: \u00absom ikke er blitt besteget (bedekket; befruktet)\u00bb. Se VT, bd. II, 1952, s.\u00a0356.\n\n^\u00a0Bokst.: \u00abenhver strid og enhver voldshandling\u00bb. En hendiadys. Jf. fotn. til 1Mo 3:16, \u00ab.\u00a0.\u00a0.\u00a0svangerskap\u00bb.\n\n^\u00a0\u00abetter hennes egen sjels \u00f8nske\u00bb. Bokst.: \u00abetter (i samsvar med) **hennes** **sjel**\u00bb, M(hebr.: *le****nafsj\u1ea1h***)SamSy. El.: \u00absom det behager **henne** **selv**; hvor **hun** **selv** \u00f8nsker\u00bb. LXXVg: \u00abfri\u00bb.\n\n^\u00a0Se fotnoter til 1Mo 29:31 og\u00a05Mo 22:16.\n\n^\u00a0El.: \u00abhan er sl\u00f8saktig; han er \u00f8dsel\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00aben trestokk\u00bb. Bokst.: \u00abet tre\u00bb; el.: \u00abtremateriale\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00abhengt p\u00e5 en p\u00e6l\u00bb.\n\n^\u00a0Bokst.: \u00aber en Guds forbannelse\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13123f42-4775-4c4a-94f4-97ca781f26b1"} +{"url": "http://www.skiforbundet.no/ars/nyhetsarkiv/2016/3/telenorlekene-alpint/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:23Z", "text": "\n\n# Telenorlekene alpint\n\nTelenorlekene alpint (Landsfinalen) arrangeres i Mer\u00e5ker 10-13 mars\n\n\n\n\u00a0\nStj\u00f8rdals-Blink Alpint, i samarbeid med Norges Skiforbund og Telenor, har gleden av \u00e5 invitere til Telenorlekene 2016 i Mer\u00e5ker Alpinsenter 10.-13. mars.\n\n\u00a0Full rapport fra kretstrener\n\nForberedelsene til mesterskapet startet tidlig h\u00f8st 2015 med booking av overnatting og forh\u00e5ndsbetaling. P\u00e5 grunn av tidlig forh\u00e5ndsbetaling m\u00e5tte vi ogs\u00e5 ha en forh\u00e5ndsp\u00e5melding fra klubbene, og de aller fleste som var forh\u00e5ndsp\u00e5meldt deltok ogs\u00e5 p\u00e5 mesterskapet. Kvalikrennene ble arrangert i Sirdal, Sauda og p\u00e5 Haukeli og gav AK et grunnlag for puljeoppsett. Etter KM og den p\u00e5f\u00f8lgende helgen ble fellesutstyr og en del skiutstyr pakket i kretstreners bil. Innkvartering var ordnet p\u00e5 Storlien i Sverige, og Skiforeningen samt kretstrener ankom der allerede tirsdag 15.3. Tidlig ankomst til hotellet gav oss mulighet til \u00e5 f\u00e5 et eget prepperom, dette er kanskje en detalj men samtidig en stor fordel for et lag med ordnede forhold her. Skiforeningens l\u00f8pere samt J\u00e6ren gjennomf\u00f8rte en treningsdag i Mer\u00e5ker onsdag og gjorde seg kjent i anlegget. Vi fikk stikke ei storslal\u00e5ml\u00f8ypa og fikk ogs\u00e5 noen runder frikj\u00f8ring i super-g traseen. Som vanlig hadde vi ogs\u00e5 i \u00e5r et sportslig samarbeid med Telemark og Vestfold Skikrets, og dette fungerte ogs\u00e5 i \u00e5r veldig bra.\n\nDeltakere skikretsen:\n\n| | | | | |\n| ---------- | ---------- | ---------: | ---------- | --------------- |\n| G 13-14 \u00e5r | Trening | 10.03.2016 | Solberg | Eirik Hystad |\n| G 13-14 \u00e5r | Trening | 10.03.2016 | Hebnes | Ivan J\u00f8rgensen |\n| G 13-14 \u00e5r | Trening | 10.03.2016 | Asheim | Rudy |\n| G 13-14 \u00e5r | Trening | 10.03.2016 | Hamre | Sebastian |\n| G 13-14 \u00e5r | Super-G | 11.03.2016 | Solberg | Eirik Hystad |\n| G 13-14 \u00e5r | Super-G | 11.03.2016 | Hebnes | Ivan J\u00f8rgensen |\n| J 13-14 \u00e5r | Slal\u00e5m | 13.03.2016 | Tvedt | Stina |\n| J 13-14 \u00e5r | Slal\u00e5m | 13.03.2016 | Jensen | Synne Flatheim |\n| J 13-14 \u00e5r | Slal\u00e5m | 13.03.2016 | H\u00e5heim | Silje |\n| J 13-14 \u00e5r | Slal\u00e5m | 13.03.2016 | Br\u00e5stein | Stine S\u00f8ndervik |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ae72b00-e81c-44cd-8fc9-7a1a1c63b484"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2010/04/award.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:23Z", "text": "## s\u00f8ndag 18. april 2010\n\n### Awards\n\n \n \n \nDenne awarden fikk jeg hos Helle og Mona Evy \n1000 takk, det var kjempekoselig\\! \n \n \nReglene som f\u00f8lger med er: \n1\\. Give a top ten list of the things that make you happy. \n2\\. Give a top five list over trivia about yourself. \n3\\. Share the award with only five persons and ask them to do the same things. \n4\\. Link the blogs you choose, and link the blog of the person who awarded you \n \n10 ting som gj\u00f8r meg glad: \n \n1\\. Mine barn \n2\\. Mitt barnebarn \n3\\. Min mann og resten av min fam. \n4\\. \u00c5 glede andre \n5\\. \u00c5 lage kort \n6\\. Sommer og sol \n7\\. \u00c5 reise \n8\\. \u00c5 f\u00e5 nye scrappeting i posten;) \n9\\. Tanken p\u00e5 at det snaaart er v\u00e5r \n10\\. Fjellturer \n \n5 trivielle ting om meg: \n \n1\\. Jeg roter litt for mye. men elsker \u00e5 ha det ryddig:) \n2\\. Er altfor glad i sjokolade og sm\u00e5godt \n3\\. Litt makelig.. men kan ogs\u00e5 v\u00e6re effektiv \n4\\. Jeg er snill \n5\\. Liker ikke fotball\\! \n \nDenne awarden vil jeg gi videre til 5 jenter som inspirerer meg, er flink til \u00e5 gi koselige kommentarer og som er veldig kreative og flinke. \n \nMette-Jannie-Hege-Annie-Juls-Pink lady\n\n00:28 \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHege-Annie Simonsen sa...\n\n\u00c5h, tusen hjertelig takk\\! - jeg f\u00e5r f\u00f8ye navnet ditt inn i det blogginnlegget jeg gjorde nettopp\\! :) \n \nDet g\u00e5r bra etter trekkingen av visdomstanna. Jeg trengte ingen operasjon, men det tar jo noen dager f\u00f8r smertene g\u00e5r over likevel, er min erfaring\\! N\u00e5 g\u00e5r det mye bedre\\!\\! :) Kos deg masse i dag\\! \nKlem, Hege\n\n 18. april 2010 kl. 00:56 \n\n\n\n\n\nJannie sa...\n\nTakk for denne fantastiske premien. \n \nHilsener Jannie.\n\n 18. april 2010 kl. 01:18 \n\n\n\n\n\n\u00c5\u00e5\u00e5, tusen takk Merete\\! Kjempe koselig \u00e5 f\u00e5 award og fine ord fra deg:-) \n \nF\u00f8rste runde p\u00e5 bloggen ikveld etter en travel og flott scrappehelg\\! \n\u00d8nsker deg en fin kommende uke\\! \nKlem Laila.\n\n 18. april 2010 kl. 13:22 \n\n## Om meg\n\n\n - Meretekj \n Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5393a9b-891c-49b7-851f-9e2c5c4a3324"} +{"url": "http://fruktbarhet.com/enkle-fertilitetstips-for-han-og-henne/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00055-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:43Z", "text": "# ENKLE FERTILITETSTIPS FOR HAN OG HENNE\n\n## Endre livsstilen og forbedre dine sjanser\n\nDet finnes fertilitetstips par kan f\u00f8lge for \u00e5 forbedre sin fertilitet.\n\nSelv om det er en vanlig oppfatning, handler ikke fertilitet bare om \u00e5 ha et balansert kosthold. Andre viktige faktorer er fysisk aktivitet, unng\u00e5 milj\u00f8gifter og benytte optimale posisjoner under sex.\n\n### Trening\n\nRegelmessig fysisk aktivitet kan ha en positiv innvirkning p\u00e5 fertiliteten hos begge parter. Lett utholdenhetstrening og moderate sportsaktiviteter f\u00e5r fart p\u00e5 blodoml\u00f8pet, og kan bidra til \u00e5 **regulere hormonproduksjonen**. Trening \u00f8ker ogs\u00e5 endorfinniv\u00e5et, noe som gj\u00f8r deg gladere og mer selvsikker. Ikke minst bidrar det til \u00e5 redusere overvekt, som noen ganger kan ha en negativ effekt p\u00e5 en persons fertilitet.\n\n### Hvordan begynne \u00e5 trene\n\nSofaslitere kan forbedre sin fertilitet ved \u00e5 begynne langsomt, for eksempel ved \u00e5 g\u00e5 en rask spasertur, jogge langsomt, eller sv\u00f8mme et par ganger i uken.\n\nTa sikte p\u00e5 \u00e5 bare gj\u00f8re sm\u00e5 endringer i hverdagen. Dette kan inkludere \u00e5 ta trappene i stedet for heisen, sykle i stedet for \u00e5 ta bilen n\u00e5r du skal p\u00e5 butikken, eller ta en kort spasertur\u00a0i lunsjpausen.\n\nOver tid vil de mange sm\u00e5 endringene ha mange positive effekter p\u00e5 helsen din.\n\n**Det er sv\u00e6rt viktig at treningsprogrammet er tilpasset din individuelle kapasitet.**\u00a0Ta bare del i aktiviteter og p\u00e5 ett niv\u00e5 som du liker.\n\nUnder noen sportsaktiviteter kan varme bli ett problem, og kan p\u00e5virke produksjonsprosessen av sperm i testiklene. Det er viktig \u00e5 bruke komfortabelt sportst\u00f8y som ikke strammer,\u00a0slik at testiklene ikke presses for hardt mot kroppen.\n\nVed sykling b\u00f8r menn unng\u00e5 \u00e5 bruke sadler som er harde og smale.\n\n### Hold \u00f8ye med vekten\n\n### Hvordan kroppsvekten p\u00e5virker mannens fertilitet\n\nEn h\u00f8y BMI har ogs\u00e5 negativ innvirkning p\u00e5 mannens fertilitet. Overvektige menn er mer utsatt for \u00e5 ha et lavere spermantall (kvantitet) og d\u00e5rligere s\u00e6dkvalitet enn menn med en normal BMI\u00b9.\n\nDette skyldes ubalanse i hormonene og en negativ innvirkning p\u00e5 blodsirkulasjonen, som p\u00e5virker blodtilf\u00f8rselen til reproduktive organer.\n\nUndervekt hos menn er assosiert med ern\u00e6ringsmessige mangler, noe som h\u00f8yst sannsynlig kan f\u00f8re til infertilitet p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 viktige mikron\u00e6ringsstoffer.\n\n### Hvordan kroppsvekten p\u00e5virker kvinnens fertilitet\n\nStudier har vist at kvinner med en BMI (body mass index) p\u00e5 over 30 blir betydelig oftere behandlet for infertilitet enn kvinner med en BMI p\u00e5 mellom 20 og 25\u00b2. En av grunnene til dette er at overvektige kvinner oftere rammes av polycystic ovariesyndrom (PCOS)\u00b3.\n\nDenne tilstanden inneb\u00e6rer at et stort antall ufarlige cyster (v\u00e6skefylte bl\u00e6rer) utvikler seg i kvinnens eggstokker. Disse kan bli ute av stand til \u00e5 frigj\u00f8re ett egg, og svekker kvinnens evne til eggl\u00f8sning. Videre kan kvinnens hormonbalanse bli forstyrret, for eksempel som en f\u00f8lge av forh\u00f8yet blodsukker.\n\nSiden \u00f8strogen ikke bare dannes i eggstokkene, men ogs\u00e5 i adipose (fett) cellene\u2074 kan et overskudd av \u00f8strogen fra fettcellene f\u00f8re til en generell ubalanse i hormonene, noe fertilitetsforskere mistenker kan bidra til infertilitet\u2075.\n\nOverfl\u00f8dig fettvev har ogs\u00e5 negativ innvirkning p\u00e5 blodsirkulasjonen i hele kroppen, inklusiv livmoren. Dette kan v\u00e6re skadelig n\u00e5r man pr\u00f8ver \u00e5 bli gravid, fordi livmor-regionen krever store mengder med n\u00e6ringstoffer for \u00e5 initiere graviditet.\n\n**Anoreksia**\n\nEn\u00a0BMI (Body Mass Index) under 18 kan ogs\u00e5 skape problemer for par som \u00f8nsker seg barn.\n\nDette er fordi kvinnens kropp ikke har nok energireserver til \u00e5 g\u00e5 igjennom en graviditet\u2076. Som et resultat av det regulerer kroppen eggproduksjonen, noe som resulterer i frav\u00e6rende eller forsinket menstruasjonssyklus.\n\n\u00c5 opprettholde en normal BMI og en gunstig kroppssammensetning gjennom regelmessig trening, vil hjelpe begge parter til \u00e5 forbedre sin fertilitet. Selv om du bare er litt overvektig, vil du \u00f8ke dine statistiske sjanser for \u00e5 f\u00e5 barn.\n\nV\u00e6r forsiktig med ekstreme dietter,\u00a0da de kan forstyrre hormonbalansen og f\u00f8re til mangel p\u00e5 viktige n\u00e6ringstoffer i kroppen.\n\n### Aminosyrer og antioksidanter kan forbedre mannens fertilitet med 400%\n\nKombinerte mikron\u00e6ringsstoffer, s\u00e5 vel som rene h\u00f8ydoseringer av aminosyrer, har vist seg sv\u00e6rt effektiv i \u00e5 \u00f8ke s\u00e6dkvaliteten. Aminosyren L-Arginin kan *direkte* p\u00e5virke mannens fertilitet, og firedoble den ved \u00e5 forbedre b\u00e5de spermvolum og morfologi (% normale former), noe som har blitt p\u00e5vist i en rekke amerikanske studier\u2077, \u2078. Kjernekomponentene i s\u00e6d, polyamin spermin og spermidin, inneholder h\u00f8ye mengder arginin.\n\nL-Arginin p\u00e5virker ogs\u00e5 den mannlige fertiliteten indirekte, ved \u00e5 forbedre erektil funksjon og den generelle helsen hos den vordende far. Arginin er noen ganger funnet i kosttilskudd for mannlig fertilitet.\n\nSiden en kjede ikke er sterkere enn sitt svakeste ledd, anbefaler fertilitetsspesialister vanligvis produkter med balanserte multi-ingredienser fremfor h\u00f8ye doser av enkelte n\u00e6ringsstoffer. Vi har sammenlignet 13 naturprodukter som forbedrer mannens fertilitet her.\n\nEn nyttig sammenligning av naturlige potensmidler for mannen finner du her:\n\n### Sammenligning av kombinasjontilskudd for mannlig fertilitet\n\n##### Det er stor variasjon i pris og kvalitet\u00a0av det som finnes p\u00e5 markedet av kosttilskudd for mannlig fertilitet.\n\n\n\n### Reduser stress\n\nPsykisk stress kan forstyrre hormonbalansen hos b\u00e5de kvinner og menn, og er spesielt forsket p\u00e5 som en \u00e5rsak til idiopatisk (uforklarlig) mannlig infertilitet\u2079. Det anbefales derfor at par som \u00f8nsker seg barn, pleier seg selv ved \u00e5 ta regelmessige time-outs, for \u00e5 redusere stress og spenninger.\n\nAvspennings\u00f8velser som yoga og meditasjon, \u00e5 s\u00f8rge for at timeplanen ikke er for hektisk, en romantisk middag eller en avslappende helg, kan v\u00e6re sv\u00e6rt gunstig for begge parter og bidra til ny gnist i parets f\u00f8lelser for hverandre.\n\nParet b\u00f8r nyte denne spesielle tiden sammen. S\u00e5 snart graviditet er vellykket vil de ha mye mindre tid til hverandre i mange, mange \u00e5r framover.\n\n### F\u00e5 nok s\u00f8vn\n\nFor lite s\u00f8vn vil f\u00f8re til hormonelle ubalanser, som vil ha en negativ effekt p\u00e5 en rekke kroppsfunksjoner. Etterhvert som stress- og kortilsolniv\u00e5ene stiger, vil fertiliteten hos b\u00e5de menn\u00b9\u2070 og kvinner\u00b9\u00b9 synke. Par som planlegger \u00e5 bli gravid, m\u00e5 derfor s\u00f8rge for at de f\u00e5r nok s\u00f8vn.\n\n### Hvordan s\u00f8vn p\u00e5virker MANNLIG fertilitet\n\nD\u00e5rlige s\u00f8vnvaner kan ogs\u00e5 f\u00f8re til vektproblemer, hos b\u00e5de kvinner og menn. Fedme reduserer b\u00e5de s\u00e6dkvalitet og og kvantitet hos menn.\n\n### Hvordan s\u00f8vn p\u00e5virker KVINNELIG fertilitet\n\nSome research studies have found a connection between poor sleep habits and irregular (longer cycle) periods,\u00a0which\u00a0lead to reduced fertility\u00b9\u00b2, \u00b9\u00b3.\n\nEtt mindre studie har ogs\u00e5 funnet en \u00f8kning i abortforekomster blant sykepleiere som jobbet nattskift.\u00b9\u2074.\n\n### Slutt tidlig med prevensjon\n\nTeoretisk kan en kvinne bli gravid med det samme hun slutter \u00e5 bruke prevensjon. Studier viser at det er statistisk sannsynlig at kvinnens syklus g\u00e5r tilbake til normalen innen tre m\u00e5neder, men noen ganger kan det ta kortere tid enn det.\n\nDet vanskelig \u00e5 forutsi n\u00e5r en kvinne vil v\u00e6re fullt fruktbar igjen\u00a0etter \u00e5 ha sluttet med p-piller. Dette avhenger i stor grad av den enkeltes livsstil og helseprofil.\n\nDet er antatt at Agnus Castus kan hjelpe en kvinne tilbake til regelmessige menstruasjonssykluser etter langvarig bruk av p-piller\u00b9\u2075.\n\n### Ikke misbruk stoffer\n\n - Caffeine\n - Alkohol\n\n\nKoffeinens innvirkning p\u00e5 fertilitet\n\n**Kvinnens fertilitet**\n\nTallrike studier har fors\u00f8kt \u00e5 unders\u00f8ke effektene av koffein p\u00e5 kvinnelig fertilitet\u00b9\u2076, men resultatene er ikke konkluderende.\n\nEtter \u00e5 ha vurdert alle bevisene, anbefaler den USA-baserte organisasjonen 'Teratologi Information Services' at alle kvinner som \u00f8nsker seg barn ikke b\u00f8r innta mer enn ca 200 mg koffein per dag. Det tilsvarer ca. to kopper kaffe. Koffein i andre produkter som Coca Cola, sjokolade og svart te er inkludert, hvilket kan resultere i at den anbefalte daglige grensen n\u00e5es ganske raskt.\n\nMekanismene i hvordan kaffeinntak kan ha en negativ effekt p\u00e5 kvinnelig fertilitet er fortsatt ukjent. Eksperter antar at koffeinen kan forstyrre hormonbalansen.\n\n**Mannens fertilitet**\n\nI motsetning til kvinnens fertilitet, ser s\u00e6dkvaliteten ut til \u00e5 v\u00e6re up\u00e5virket av koffein. I noen tilfeller er negative effekter kun observert ved sv\u00e6rt h\u00f8ye doser av koffein\u00b9\u2077. En brasiliansk studie p\u00e5viste at \u00e5 drikke kaffe faktisk forbedret s\u00e6dcellenes motilitet hos noen menn\u00b9\u2078.\n\n\n\nAlkoholens innvirkning p\u00e5 fertilitet\n\nMens leveren bryter ned alkohol, er den ikke i stand til \u00e5 utf\u00f8re andre funksjoner samtidig, slik som \u00e5 omdanne \u00f8strogen til avfallsprodukter. Dette\u00a0f\u00f8rer til et overskudd av kvinnelige kj\u00f8nnshormoner, noe som kan ha negative effekter p\u00e5 fertiliteten hos b\u00e5de kvinner og menn\u00b9\u2079.\n\nLangvarig alkoholmisbruk kan resultere i irreversible negative effekter p\u00e5 s\u00e6dkvaliteten\u00b2\u2070.\n\nDet er fortsatt ikke klart hvorvidt sporadisk inntak av alkohol kan skade fertiliteten. Derfor anbefaler ekspertene at s\u00e5 lenge du h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 barn, skal du bare drikke alkohol maksimum tre ganger i uken. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden og maksimere sjansene, b\u00f8r du avst\u00e5 fra \u00e5 drikke alkohol i det hele tatt\n\n\n\nNikotinens innvirkning p\u00e5 fertiitet\n\nR\u00f8yking har negativ innvirkning p\u00e5 fertiliteten hos b\u00e5de kvinner og menn. Tallrike studier har vist at s\u00e6dcellene hos r\u00f8ykere er mindre effektive til \u00e5 befrukte eggceller, d\u00f8r raskere og er mindre mobile\u00b2\u00b9.\n\nB\u00e5de s\u00e6dkvalitet og normale former (morfologi) blir p\u00e5virket desto mer en mann r\u00f8yker.\n\nHos kvinner har r\u00f8yking flere negative effekter p\u00e5 fertiliteten, som f\u00f8lge av nedsatt blodsirkulasjon. B\u00e5de produksjon av hormoner og implantering i livmoren pp\u00e5\u00b2\u00b2.\n\nSelv passiv r\u00f8yking kan redusere fertiliteten. Gravide kvinner som r\u00f8yker, har en h\u00f8yere risiko for spontanabort. I tillegg til dette, har babyer f\u00f8dt av m\u00f8dre som r\u00f8ykte under svangerskapet en d\u00e5rligere allmenntilstand enn barn av ikke-r\u00f8ykere. Derfor er det sterkt anbefalt at kvinner slutter \u00e5 r\u00f8yke hvis de pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 barn.\n\n Narkotiske stoffer kan ha en rekke skadelige virkninger, hvorav den ene er nedsatt fertilitet.\n\nBruk av ulovlige stoffer b\u00f8r derfor v\u00e6re uaktuelt for begge parter n\u00e5r pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 barn, b\u00e5de under svangerskapet og etter barnets f\u00f8dsel.\n\nEt studie fant at cannabis reduserer b\u00e5de antall og s\u00e6dcellens bevegelighet.\u00b2\u00b3. Ogs\u00e5 antall s\u00e6dceller med misdannelser ble funnet \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yere enn gjennomsnittet.\n\nDenne skaden har vist seg \u00e5 v\u00e6re langsiktig, der normale niv\u00e5er fortsatt ikke var oppn\u00e5dd selv etter flere m\u00e5neder med avholdenhet.\u00b2\u2074.\n\nKokain og andre stoffer har lignende effekter p\u00e5 fertiliteten. I verste fall kan narkotika skade arvestoffet i s\u00e6d- og eggceller. Derfor kan det ha sv\u00e6rt skadelige innvirkninger p\u00e5 barnets langsiktige utvikling, dersom en eller begge foreldrene bruker narkotika.\n\nEksperimenter utf\u00f8rt p\u00e5 mus, har vist at n\u00e5r en kvinne tar marihuana kort tid etter befruktningen, kan dette f\u00f8re til omfattende utviklingsforstyrrelser hos hennes mannlige avkom.\u00b2\u2075. Effekten av den psykoaktive komponenten i marihuana, resulterer ogs\u00e5 i at ett stort antall eggceller d\u00f8r p\u00e5 vei til livmoren eller feilaktig fester seg i egglederen.\n\nN\u00e5r en graviditet oppst\u00e5r utenfor livmoren, kalles dette ektopisk eller svangerskap utenfor livmoren, og kan ha livstruende konsekvenser for moren.\u00b2\u2076.\n\n\n\nMedisiners innvirkning p\u00e5 fertilitet\n\nMedisinerin som forstyrrer den h\u00e5rfine hormonbalansen i kroppen, kan redusere fertiliteten. Listen er lang og inneholder mange psykofarmaka, kortison, blodtrykksmedisiner og anabole steroider. Kreftmedisiner kan for\u00e5rsake langvarig infertilitet.\n\nHusk \u00e5 diskutere med legen din, om eventuelle medisiner du tar regelmessig kan ha innvirkning p\u00e5 din fertilitet. Hvis dette er tilfelle, m\u00e5 du i samr\u00e5d med legen din se n\u00e6rmere p\u00e5 mulige alternativer.\n\n### Unng\u00e5 forurensing\n\nStudier har gjentatte ganger p\u00e5vist at en rekke forurensende stoffer har negativ effekt p\u00e5 fertiliteten hos menn og kvinner. Tungmetaller i mat, st\u00f8v og vann er like farlige som plantevernmidler.\n\nFor eksempel har mannlige jordbruksarbeidere som kommer direkte i kontakt med plantevernmidler, vist seg \u00e5 ha unormal s\u00e6dkvalitet betydelig oftere enn andre menn\u00b2\u2077.\n\nMange stoffer som er syntetisk fremstilt har en kjemisk likhet med \u00f8strogen. I verste fall kan dette f\u00f8re til at den mannlige hormonbalansen blir forstyrret, noe som kan ha negativ virkning p\u00e5 b\u00e5de kvaliteten og mengden av s\u00e6dceller.\n\nDe kan ogs\u00e5 f\u00f8re til redusert fertilitet hos kvinner. Selv luften rundt oss inneholder mange skadelige stoffer fra m\u00f8bler, veggmaling, pyntegjenstander og emballasje. Det er derfor umulig \u00e5 beskytte seg helt mot dem.\n\nVed \u00e5 f\u00f8lge noen f\u00e5 regler, kan du derimot minimere antall forurensende stoffer som du kommer i kontakt med gjennom luften, hud og mat.\n\nVelg fersk mat og \u00f8kologiske r\u00e5varer n\u00e5r det er mulig, men s\u00f8rg for at du alltid vasker frukt og gr\u00f8nnsaker grundig. P\u00e5 salat og k\u00e5l m\u00e5 du fjerne de ytterste bladene.\n\n - Koking \u00f8delegger vitaminer og vasker ut sporstoffer. Derfor skal du aldri koke maten for lenge. Kok maten s\u00e5 forsiktig og hurtig som mulig. R\u00e5 mat er best\\!\n - Unng\u00e5 bearbeidet mat med konserveringsmidler og tilsetningsstoffer.\n - Minimer bruken av plastprodukter ved lagring og behandling av matvarer.\n - Vask nye kl\u00e6r et par ganger f\u00f8r du bruker dem for f\u00f8rste gang.\n - Hold rommet godt ventilert, og unng\u00e5 \u00e5 bruke luftfriskere s\u00e5 mye som mulig.\n - Bruk veggmaling med lite l\u00f8semiddler, ikke bruk tapet eller gulvbelegg av PVC.\n - Bruk kun rengj\u00f8ringsprodukter som ikke inneholder klor og kunstig parfyme.\n - Unng\u00e5 tannfyllinger med amalgam. Forsikre deg om at du ikke f\u00e5r utf\u00f8rt tannbehandling som inneb\u00e6rer \u00e5 fjerne amalgam n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 barn, ettersom niv\u00e5et av kvikks\u00f8lv i kroppen stiger etter fjerning av amalgam.\n - Tunfisk, piggh\u00e5 og sverdfisk er en stor kilde til aminosyrer, men de kan ogs\u00e5 inneholde kvikks\u00f8lv, s\u00e5 nyt disse i moderate mengder.\n - Hvis du kommer i kontakt med giftige eller helseskadelige stoffer, s\u00f8rg for at du f\u00f8lger sikkerhetsanvisningen n\u00f8ye.\n - Siden den elektromagnetiske str\u00e5lingen fra Bluetooth-enheter kan redusere mannlig fertilitet\u00b2\u2078 \u00b2\u2079 b\u00f8r du sl\u00e5 av bluetooth n\u00e5r du ikke trenger det.\n\n\n\n### Hyppigere og lidenskapelig sex\n\nI lang tid var ekspertene uenige om hvorvidt kvinner burde v\u00e6re avholdende noen dager f\u00f8r de kommer i den fruktbare fasen. Det ble imidlertid funnet at det \u00e5 ha sex ofte, faktisk resulterte i bedre s\u00e6dkvalitet. \u00b3\u2070.\n\nN\u00e5r en kvinne har lyst p\u00e5 sex, vil vaginalsekret hjelpe s\u00e6dcellene \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l. Husk at sm\u00f8remidler og kremer vanligvis inneholder stoffer som kan skade s\u00e6dcellene,\\hvis ikke annet er angitt p\u00e5 pakningen\\.\n\n### Benytt den optimale sexposisjonen\n\nMisjon\u00e6rstillingen er den optimale posisjonen til \u00e5 unnfange barn. Penis kan trenge ganske langt inn i skjeden og s\u00e6dcellene har mindre risiko for \u00e5 lekke ut.\n\nDet anbefales at kvinnen forblir liggende p\u00e5 ryggen i noen minutter etter \u00e5 ha hatt sex, og at de hever bekkenet litt h\u00f8yere enn resten av kroppen ved hjelp av en pute. Dette er fordi livmorhalsen og livmoren ligger i vinkel under vagina, slik at tyngdekraften kan bidra til \u00e5 fremme transporten av s\u00e6dceller.\n\nOgs\u00e5 n\u00e5r kvinnens vagina blir penetrert bakfra, mens hun ligger p\u00e5 magen med kn\u00e6rne litt b\u00f8yd, vil flere s\u00e6dceller v\u00e6re i stand til \u00e5 n\u00e5 livmoren. Dette skjer fordi i denne stillingen kan penis trenge langt inn i vagina, slik at s\u00e6dcellene f\u00e5r kortere vei til livmoren.\n\nAlle sittende eller st\u00e5ende stillinger er uegnet n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 unnfange et barn. Dette er fordi store mengder s\u00e6d vil lekke ut av skjeden p\u00e5 grunn av tyngdekraften. Dette resulterer i at relativt f\u00e5 s\u00e6dceller n\u00e5r livmoren, noe som statistisk sett reduserer sannsynligheten for at en kvinne blir gravid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73686db5-dee0-4f67-a4d7-423b456a115a"} +{"url": "https://www.nmbu.no/emne/forn230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:27Z", "text": "## FORN230 Energipolitikk og energimarkeder\n\nEmneansvarlige: \u00c5sa Grytli Tveten\n\nMedvirkende: Per Kristian K\u00e5reson Lobenz R\u00f8rstad\n\nStudiepoeng: 5\n\nInstitutt: Institutt for naturforvaltning\n\nFrekvens: \u00c5rlig\n\nUndervises p\u00e5 spr\u00e5k: NO \n(NO=norsk, EN=Engelsk)\n\nUndervises i periode: \n\nEmnet starter i v\u00e5rparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i v\u00e5rparallellen.\n\nF\u00f8rste gang: Studie\u00e5r 2011-2012\n\nEmnet viser hvordan sammenhengen mellom energiressurser, teknologi, marked og politikk p\u00e5virker energiproduksjon, priser og l\u00f8nnsomhet . Emnet tar opp temaer som tilbud og ettersp\u00f8rsel i energimarkedet, prisdannelse, omsetningssystemer, politiske virkemidler og usikkerhet, samt nasjonal og internasjonal energipolitikk.\n\nL\u00e6ringsutbytte: \n\nKunnskap:\n\nStudenten skal ha kunnskap om energimarkeder og energipolitikk som p\u00e5virker l\u00f8nnsomheten for fornybar energi, med vekt p\u00e5 kraftmarkedet\n\nFerdigheter:\n\nStudentene skal kunne anvende teori og kunnskaper om energimarkedene til \u00e5 forklare prisdannelsen i markedet og hvordan sentrale energipolitikse virkemidler anvendes og p\u00e5virker markedene.\u00a0\n\nGenerell kompetanse:\n\nStudentene skal etter endt emne v\u00e6re fortrolig med kraftmarkedets virkem\u00e5te, og energipolitikkens p\u00e5virkning p\u00e5 energimarkedet.\n\nL\u00e6ringsaktiviteter: \n\nForelesninger, \u00f8vingsoppgaves og selvstudium\n\nL\u00e6ringsst\u00f8tte: \n\nBruk av Fronter\n\nPensum: \n\nPensumplan deles ut p\u00e5 f\u00f8rste forelesning.\n\nForutsatte forkunnskaper: \n\nECN110, FORN200\n\nAnbefalte forkunnskaper: \n\n\u00d8vingsoppgaver som vurderes best\u00e5tt/ikke best\u00e5tt\n\nVurderingsordning: \n\n3 timers skriftlig eksamen (teller 100 %)\n\nSensor: \nSensor vurderer alle eksamensbesvarelser.\n\nNormert arbeidsmengde: \n\n150 timer\n\nOpptakskrav: \n\nGSK\n\nUndervisningstid: \n\nTotalt ca. 35 timer forelesninger - 2 timer pr uke, samt seminarer, \u00f8vinger og gjesteforelesninger.\n\nHjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): Utdelt kalkulator. Ingen andre hjelpem.\n\nEksamensdetaljer: En skriftlig eksamen: A - E / Ikke best\u00e5tt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70c852da-3241-4ba6-a77e-34685c5b2ce0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/George_Mallory", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:33Z", "text": "George Mallory p\u00e5 Commons\n\n**George Herbert Leigh Mallory** (f\u00f8dt 18. juni 1886 i Cheshire, England, d\u00f8d 8. eller 9. juni 1924 p\u00e5 Mount Everest i Tibet) var en britisk fjellklatrer. Han ble regnet som den beste britiske klatrer i sin epoke.^(\\[1\\])\n\nI desember 1915 ble Mallory med i the Royal Garrison Artillery som l\u00f8ytnant og begynte sin deltagelse i f\u00f8rste verdenskrig ved bombardementet ved Somme. Mallory hadde tidlig utmerket seg som en av de fremste klatrerne i det britiske fjellklatremilj\u00f8et p\u00e5 begynnelsen av forrige \u00e5rhundre. Etter at krigen var over returnerte han til Charterhouse, og forlot milit\u00e6ret i 1921 for \u00e5 bli med i den f\u00f8rste av flere ekspedisjonen til Everest i regi av Royal Geographical Society. Hensikten var \u00e5 kartlegge omr\u00e5det rundt fjellet og forberede en bestigning. Toppen av Mount Everest var et viktig m\u00e5l for britene, siden begge polene var n\u00e5dd av ikke-briter, og Everest sto igjen som \u00abden tredje pol\u00bb.\n\nRuten de britiske ekspedisjonene fulgte g\u00e5r opp langs nordryggen av fjellet, fra Rongbuk-dalen i Tibet. Den antatt letteste veien opp via s\u00f8rskaret i Nepal var stengt for utlendinger p\u00e5 denne tiden. Det var fra Nepal-siden Edmund Hillary og Tenzing Norgay til slutt beseiret fjellet i 1953.\n\nEtter to ekspedisjoner hvor klatrelagene ikke maktet \u00e5 komme opp (1921 og 1922), var det b\u00e5de personlig prestisje og den nasjonale \u00e6re som sto p\u00e5 spill da Mallory igjen returnerte til Everest i 1924. Bestemt p\u00e5 denne gangen \u00e5 bestige verdens h\u00f8yeste fjell la Mallory og den yngre og mindre erfarne Andrew Irvine ut fra leir 6 p\u00e5 nesten 8000 meter, tidlig p\u00e5 morgenen den 8. juni. Et annet ekspedisjonsmedlem, Noel Odell, mente i ettertid \u00e5 ha observert Mallory og Irvine gjennom det skiftende skydekket, h\u00f8yt p\u00e5 nordryggen og p\u00e5 god vei mot toppen. De to klatrerne kom aldri tilbake, og sp\u00f8rsm\u00e5let om de to kom helt opp, men d\u00f8de p\u00e5 returen, er et av de store mysteriene i fjellklatringens historie.\n\nI 1999 fant en amerikansk ekspedisjon Mallorys dypfryste kropp p\u00e5 8200 meter. Flere tekniske funn p\u00e5 stedet kan tyde p\u00e5 at Mallory og Irvine var p\u00e5 vei ned i m\u00f8rket, noe som kan bety p\u00e5 at de hadde v\u00e6rt p\u00e5 toppen og dermed returnerte sent p\u00e5 dagen. Klatrere som kjenner denne delen av fjellet hevder derimot at de to neppe var i stand til \u00e5 komme over \u00abthe second step\u00bb \u2013 den nest siste vanskelige passasjen f\u00f8r toppen \u2013 med datidens utstyr og klatreferdigheter. \u00abThe second step\u00bb er en n\u00e6r 50 meter h\u00f8y, delvis loddrett klippevegg p\u00e5 8600 meter, hvor en kinesisk ekspedisjon senere satte opp en aluminiumsstige for \u00e5 komme opp. Selv sv\u00e6rt dyktige Himalaya-klatrere i v\u00e5r tid finner denne passasjen vanskelig \u00e5 friklatre.\n\n\n\nEverest sett fra nord. Nordryggen g\u00e5r langs profilen til venstre for toppen.\n\nI 2004 var en ny ekspedisjon p\u00e5 leting etter Irvine, i h\u00e5p om \u00e5 finne kameraet de to bragte med. Eksperter fra Kodak hevder at om kameraet blir funnet, er det gode sjanser for at filmen kan fremkalles selv etter s\u00e5 mange \u00e5r, siden den har v\u00e6rt i konstant dypfrosset tilstand. Slik kunne man f\u00e5 et endelig svar p\u00e5 g\u00e5ten fra 1924. Irvines kropp ble imidlertid ikke funnet den gangen, og g\u00e5ten forblir ul\u00f8st.\n\nGeorge Mallory ble ber\u00f8mt for sitt svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor han ville klatre Everest: \u00abBecause it's there\u00bb. Det korte og prosaiske svaret fanger for mange klatringens og oppdagelsesreisens egentlige vesen.\n\n1. **^** Hemmleb et. al. side 24: \u00ab...one name was immediately mentioned by the Alpine club members, and that name was Mallory. There was no question in their mind that he was the finest climber they had.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f29cd3b7-77bf-4a23-8ccd-6393572742cf"} +{"url": "http://slidegur.com/doc/14569/skap-med-kv-ov-for-installasjonen-og-m%C3%A5lere-for", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:16Z", "text": " Krav til utvendig tilgang til\n m\u00e5ler.\n OV/bryter m\u00e5 plasseres ved\n m\u00e5ler og merkes tydelig.\n Dersom det er montert\n HS inne m\u00e5 dette\n angis/merkes her.\n Utvendig skap med KV/OV og m\u00e5ler\n for installasjonen v/inntakspunkt.\n Eksempel p\u00e5 inntak for ny bolig,\n hytte/fritidseiendom\n NB! Febdok merking ikke\n n\u00f8dvendigvis i samsvar\n med v\u00e5re definisjoner.\n Provstr\u00f8m/permanent tilknytning\n \uf0d8Gj\u00f8r byggeperiode og tilknytning av boliger og fritidshus enklere\n for kunden.\n \uf0fcEN anbefaler at det benyttes permanent tilknytning under\n byggeperioden.\n \uf0d8Kundeforholdet opprettes med en gang ved at\n elektroentrepren\u00f8r leverer inntaksskap med plass til m\u00e5ler\n og n\u00f8dvendig vern.\n \uf0fcDette skapet kan benyttes som str\u00f8mforsyning i\n byggeperioden.\n \uf0fcKunden slipper utgifter med leie av tradisjonell\n byggestr\u00f8mskasse.\n \uf0fcEN leverer kabel i plastr\u00f8r slik at kabelen kan\n spenningssettes. NB! Kabelen m\u00e5 nedgraves innen utgangen\n av mai p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r, dette er eier sitt ansvar.\n \uf0fcN\u00e5r melding med n\u00f8dvendige opplysninger bekrefter at\n skapet kan spenningssettes og vi har mottatt nettbestilling,\n monterer EN m\u00e5ler og spenningssetter stikkabelen.\n Eksempel p\u00e5 kombinert Prov/inntaksskap\n Inntak bolig - rekkehus - fritidsbolig\n \uf0d8 Kabel er \u00e5 anse som standard tilknytning.\n \uf0d8 EN f\u00f8rer som hovedregel fram en stikkledning til hver\n eiendom, sikret i hht. FEF 2006.\n \uf0d8 TFXP 4x50 Al ved OV inntil 63 A.\n \uf0d8 Inntakspunkt velges slik at stikkledning g\u00e5r korteste vei til\n n\u00e6rmeste punkt p\u00e5 bygning.\n \uf0d8 Stikkledning avsluttes ved inntakspunkt/husvegg.\n \uf0d8 Anleggskostnad beregnes fram til bygningens\n inntakspunkt.\n \uf0d8 Graving av gr\u00f8ft fra anvist mast-kabelskap fram til\n inntakspunkt bekostes av kunden og inng\u00e5r ikke i de\n totale anleggskostnadene.\n \uf0d8 EN har ansvar for at stikkledning blir lagt i godkjent gr\u00f8ft.\n \uf0d8 Prekvalifisert graveentrepren\u00f8r kan benyttes.\n Inntak forts.\n \uf0d8 Elektroentrepren\u00f8r leverer og monterer\n utvending skap med plass til m\u00e5ler.\n \uf0d8 Elektroentrepren\u00f8ren foretar tilkobling av\n stikkledning og inntakskabel i koblingsskapet.\n \uf0d8 For prekvalifisert elektroentrepren\u00f8r med\n avtale:\n 1. N\u00e5r stikkledning skal benyttets til kombinert prov/inntaksskap kan til/frakobling avtales med EN.\n 2. Dersom Elektroentrepren\u00f8r \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tilgang til\n EN sitt fordelingsskap m\u00e5 det gj\u00f8res en\n henvendelse til Eidsiva Nettsentral:\n (lik rekkehus)\n elektroentrepren\u00f8r og bekostes av\n anleggseier.\n m\u00e5lere for anleggene monteres \u2022\n v/inntakspunkt.\n E-verkets kabelskap\n elektroentrepren\u00f8r ved\n inntakspunkt.\n Anleggseier anordner som\n hovedregel felles tavle (i bod\n etc., tilgjengelig for eiere og everk), samt plass for m\u00e5lere.\n Inntakskabel til hver leilighet\n anordnes av elektroentrepren\u00f8r\n og bekostes av anleggseier.\n Det kreves lett tilgang til m\u00e5ler\n (utvendig).\n OV/bryter m\u00e5 plasseres ved\n m\u00e5ler og merkes.\n Dersom det er montert HS inne\n m\u00e5 dette angis/merkes.\n Stikkledning anordnes av EN.\n Inntak for rekkehus, enebolig i kjede etc.\n \u2022\n Inntakskabel til hver leilighet anordnes\n av elektroentrepren\u00f8r og bekostes\n av anleggseier.\n Stikkledning\n TFXP 4x95 Al sikret\n i hht. FEF 2006\n Gr\u00f8nn \"everkskabel\"\n Skap med\n KV/OV for\n installasjonen og\n \u2022\n m\u00e5lere for\n anleggene monteres\n \u2022\n v/inntakspunkt.\n E-verkets kabelskap\n Felles skap anordnes av\n elektroentrepren\u00f8r ved\n inntakspunkt.\n Anleggseier anordner som\n hovedregel felles tavle (i bod\n etc., tilgjengelig for eiere og everk) samt plass for m\u00e5lere.\n Inntakskabel til hver leilighet\n anordnes av elektroentrepren\u00f8r\n og bekostes av anleggseier.\n Det kreves lett tilgang til m\u00e5ler\n (utvendig).\n OV/kombivern m\u00e5 plasseres ved\n m\u00e5ler og merkes (betjenes kun\n av EN)\n Dersom det er montert HS inne\n m\u00e5 dette angis/merkes.\n Stikkledning anordnes av EN.\n Eksempel p\u00e5 inntak for\n flermannsboliger\n Nb! I dette tilfelle er 160A\n h\u00f8yeffektsikring installasjonens OV,\n mens 40A er anleggets HS.\n Inntak fra luftnett\n KV i stolpe\n med EX 25 q\n innstrekk\n \u2022 I spesielle tilfeller kan\n EN gi dispensasjon til\n \u00e5 bruke luftledning.\n \u2022 Ta kontakt med EN.\n \u2022 Anleggskostnad\n beregnes fram til\n bygningens\n inntakspunkt.\n Omgj\u00f8ring fra 1-fase til 3-fase luftnett\n (fra siste stolpe)\n \uf0d8 Dersom det er teknisk/\u00f8konomisk forsvarlig\n \u00abfors\u00f8kes\u00bb dette omlagt til jordkabel.\n \uf0d8 Ved eventuell omgj\u00f8ring fra 1-fase til 3-fase\n luftnett, etter kundens \u00f8nske, benyttes\n kortslutningsvern i mast. (Ex avsluttes ved\n endefeste p\u00e5 vegg).\n \uf0d8 Anleggskostnad beregnes fram til bygningens\n inntakspunkt.\n \uf0fc Ved anlegg st\u00f8rre enn 25A/230V skal belastningen fordeles\n p\u00e5 3-faser p\u00e5 nye installasjoner.\n \uf0fc NB! For best\u00e5ende installasjon med flere anlegg, kan\n utvidelse av HS utover 25A vurderes etter avtale med\n Eidsiva Nett.\n \uf0fc Utvidelse gj\u00f8res i tilfelle kun innenfor samme tariffgruppe.\n Omgj\u00f8ring fra linje til kabel\n \uf0d8 Ved omgj\u00f8ring fra innstrekk til kabel, etter\n kundens \u00f8nske, etableres KV i mast.\n \uf0d8 Elektroentrepren\u00f8ren leverer og monterer\n utvendig skap med KV/OV for installasjonen\n v/inntakspunkt.\n \uf0d8 Anleggskostnad beregnes fram til bygningens\n inntakspunkt.\n \uf0d8 Graving av gr\u00f8ft fra anvist mast-kabelskap fram til\n inntakspunkt betales av kunden og inng\u00e5r ikke i de\n totale anleggskostnadene.\n \u2013 Bekostes av anleggseier/kunde/utbygger\n Inntak industri-/st\u00f8rre anlegg\n \uf0d8 For \u00abst\u00f8rre inntak\u00bb kan kabel f\u00f8res\n kortslutningssikkert forlagt til innvendig\n montert kombivern, OV/effektbryter etc.\n \u2013 Kabel fra 95mm2 regnes i denne sammenheng som\n \u00abst\u00f8rre inntak\u00bb.\n \u2013 Inntakspunkt/eierskille mellom EN og installasjon er\n pr. definisjon ved grunnmur.\n \uf0d8 I bygg med egen trafo kan det leveres\n skinner-/kabel direkte til effektbryter.\n \uf0d8 Utbygger m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 legge ned\n til bolig/fritidseiendom.\n v/inntakspunkt.\n \uf0d8 PEN -leder (AL) skal tilkobles klemme/skinne\n godkjent for PE \u2013og /eller N-leder av CU.\n \uf0d8 Det skal v\u00e6re separate klemmer for PE- og Nleder.\n \uf0d8 N-leder skal beskyttes mot direkte ber\u00f8ring.\n Nye enhetspriser fra 1.1.2013\n \uf0d8 N\u00e5r Eidsiva rykker ut medf\u00f8rer det kostnader for kunde.\n \uf0d8 Arbeid knyttet til endringer ved luftstrekk eller nytt\n vern/bryter i Eidsivas fordelingsnett f\u00f8rer til\n anleggsbidrag p\u00e5:\n \u2013 kr. 4.000.\uf0d8 Arbeid knyttet til nye stikkledninger og legging av kabel\n f\u00f8rer til anleggsbidrag p\u00e5:\n \u2013 kr. 8.000,\uf0d8 Arbeid der Eidsiva kun utf\u00f8rer fra-/tilkobling faktureres\n etter fastpris:\n \u2013 kr.1.750.- inkl. mva\n \uf0d8 Tilkobling av 3. fasen der 3 faser er spenningssatt i\n eierskille:\n \u2013 Kr. 0.- (kostnadsfritt), forutsatt at dette varsles i\n melding slik at vi ikke rykker ut.\n \u2013 Gjelder for hele Eidsiva Nett fra 1.1.2013\n Krav til sikring av m\u00e5lerutstyr.\n \uf0d8 Eidsiva f\u00f8lger REN sine anbefalinger for krav til m\u00e5leutstyr/\n montasje.\n \uf0d8 Anleggets maksimale last er bestemmende for hvordan\n m\u00e5lepunktet utf\u00f8res. Dette vil normalt v\u00e6re gitt av anleggets\n overbelastningsvern/hovedsikring.\n \uf0d8 230V og 230/400V anlegg\n \uf0fc 1-fase m\u00e5lere kan Max ha 80A\n \uf0d8 Anlegg med andre spenninger vil normalt utf\u00f8res som\n transformatorkoblet m\u00e5leranlegg.\n Utvidelse av installasjon/anlegg:\n \uf0d8 Ved anlegg st\u00f8rre enn 25A/230V skal belastningen fordeles p\u00e5\n 3-faser p\u00e5 nye installasjoner.\n \uf0d8 NB! For best\u00e5ende installasjon med flere anlegg, kan utvidelse\n av HS utover 25A vurderes etter avtale med Eidsiva Nett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "232630f2-91d5-4480-9d48-d3c8553f057f"} +{"url": "https://www.hamar.kommune.no/category5585.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:27Z", "text": " Dordy Wilson blir ny kunnskapssjef i Hamar\n### \n\n### **Velkommen til Hamar kommune\\!** \nHamar kommune har satset mye\u00a0p\u00e5 god byutvikling, og vi har f\u00e5tt et sentrum der folk trives, og vi ser at folketallet i Hamar \u00f8ker. Beliggenheten ved Mj\u00f8sa verdsettes h\u00f8yt, og rett utenfor bykjernen finner vi et \u00e5pent kulturlandskap som strekker seg opp mot Hedmarksvidda. \nHamar er ogs\u00e5 en idrettsby og vertskommune for arrangementer. 4. og 5. mars arrangeres VM p\u00e5 sk\u00f8yter i Vikingskipet.\n\n# Home Start Hamar\n\n****\n\nHome Start Familiekontakten gir st\u00f8tte til sm\u00e5barnsfamilier i en vanskelig situasjon. En frivillig person kommer hjem til familien 2-4 timer pr uke i minimum 4 mnd.\n\n \n**Kontakt:\u00a0**\n\nFra 1 januar 2015 er Linda Sol\u00f8st ogs\u00e5 ansatt i Home Start, og vil dele koordinatorstillingen med Eva Eidem. De vil v\u00e6re \u00e5 treffe p\u00e5 tlf 62 56 30 63. Linda mobil 95 33 02 58 / Eva 91 55 67 43.\u00a0Servicekontoret kan ogs\u00e5 formidle melding om mulige frivillige eller \u00f8nsker om \u00e5 bli omfattet av tilbudet p\u00e5 **telefon 62 56 30 10.**\n\n\n\n\u00a0\n\n**Tilbudet i Hamar**\n\nI l\u00f8pet av 2016\u00a0har Home Start gitt hjelp og st\u00f8tte til 50 familier med til sammen 100\u00a0barn\u2013 ukentlig og kontinuerlig. De frivillige gj\u00f8r en formidabel innsats, n\u00e5 teller de 33 kvinner og 1 mann.\u00a0\n\n\u00a0\n\nFamiliene har til dels store belastninger i perioder \u2013 og det er godt \u00e5 tilby \"en utstrakt h\u00e5nd\".\n\nDetaljer om virksomheten i Hamar kan leses i \u00e5rsrapporten.\n\n\u00a0\n\n**Om familiekontakten**\n\nDen frivillige, eller familiekontakten, blir en st\u00f8tteperson for familien og skal bidra med det familien selv \u00f8nsker hjelp til. Forholdet skal b\u00e6re preg av respekt og likeverd. M\u00e5lsettingen er \u00e5 forebygge og hindre kriser i familier med sm\u00e5 barn. Familien m\u00e5 ha minst ett barn under skolepliktig alder. Oppdragene fungerer som et supplement til det offentlige tjenesteapparatet. Tilbudet er gratis for familien.\n\n\u00a0\n**Home Start i Hamar 2016**\n\nHSF Hamar g\u00e5r n\u00e5 inn i sitt niende drifts\u00e5r.\n\n\u00a0\nPr. januar 2016\u00a0er det 34\u00a0Home Start avdelinger i Norge, og internasjonalt finnes Home Start \u00a0i 23 land. \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dc943b7-8b0b-46d7-a499-6a329777cd52"} +{"url": "http://skeivtarkiv.no/arsrapport-2016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:56Z", "text": "\n\n2015 fikk en sv\u00e6rt gledelig avslutning for Skeivt arkiv: vi kunne feire at vi var kommet inn p\u00e5 statsbudsjettet med fast bevilgning\\! 2016 har dermed blitt et intensivt og spennende \u00e5r som har v\u00e6rt preget av omstilling fra prosjekt til fast drift. Vi er utrolig takknemlig overfor alle som har gjort det mulig at Skeivt arkiv fra i \u00e5r av er fast etablert som det nasjonale skeive arkivet og kunnskapssenteret i Norge: politikere, st\u00f8ttespillere, arkivgivere og alle andre som har st\u00f8ttet opp om initiativet. Prosessen fra prosjekt til fast drift har v\u00e6rt tidkrevende og b\u00e5de vi i Skeivt arkiv og andre har kjent p\u00e5 ut\u00e5lmodighet. Organiseringen av arkivet og arbeidet med bemanning har tatt tid, men n\u00e5 ved utgangen av \u00e5ret begynner vi \u00e5 n\u00e6rme oss m\u00e5let: nye stillinger er p\u00e5 plass (og flere er rett rundt hj\u00f8rnet) slik at vi f\u00e5r et solid team som kan jobbe med hele v\u00e5rt brede arbeidsfelt for \u00e5 dokumentere og formidle skeiv historie.\n\n### Hva er Skeivt arkiv?\n\nSkeivt arkiv har hele tiden v\u00e6rt tenkt som et dokumentasjons- og formidlingssenter i bred forstand. Takket v\u00e6re driftsst\u00f8tten kan vi n\u00e5 realisere dette. Det betyr at vi jobber aktivt for \u00e5 samle inn, bevare og tilgjengeliggj\u00f8re arkiver, men ogs\u00e5 at vi jobber med innsamling av b\u00f8ker og tidsskrifter og med innsamling av livshistorier (\"skeive historier\", folks egne skriftlige historier og videointervjuer). I tillegg arbeider vi med formidling gjennom for eksempel digitale ressurser p\u00e5 v\u00e5re nettsider, inkludert nettleksikonet Skeivopedia. Formidlingen skjer videre gjennom foredrag, mediebidrag, tilrettelegging for studenter og forskere, stands- og informasjonsoppdrag og utstillinger. Skeivt arkiv jobber for eksempel aktivt med \u00e5 initiere og utforme utstillinger i samarbeid med museer.\n\nI regjeringens handlingsplan mot diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk 2017-2020, som ble lagt fram i juni, st\u00e5r st\u00f8tte til Skeivt arkiv \u2013 det nasjonale dokumentasjonssenteret for skeiv historie - som et tiltak for dokumentasjon og formidling under Kunnskapsdepartementet. Det blir fremhevet at denne historien ang\u00e5r hele befolkningen \"og er viktig utad i samfunnet for \u00e5 spre kunnskap, sikre synlighet og bidra til holdningsendringer\". I tillegg p\u00e5pekes det at bevaring og formidling av historien har positive effekter for livskvalitet og selvf\u00f8lelse innad i lhbti-milj\u00f8ene. Skoleverket og kulturinstitusjoner blir i planen trukket fram som viktige arenaer for formidling av historien. Universitetsbiblioteket i Bergen og Skeivt arkiv har i \u00e5r ogs\u00e5 kommet med en h\u00f8ringsuttalelse til en tilsvarende plan for Bergen kommune. Det er gledelig at ogs\u00e5 Bergen kommune framhever Skeivt arkiv som en ressurs.\n\nSkeivt arkivs virksomhet er alts\u00e5 ikke bare arkivfaglig. Driften krever ogs\u00e5 kompetanse p\u00e5 bibliotek, muntlig historie, formidling/pedagogikk og museumsutstillinger. Vi trenger dessuten kunnskap om digitalisering, konservering, audiovisuell produksjon og lagring. Dette bygger vi n\u00e5 opp gjennom de stillingene som er knyttet direkte til arkivet. I tillegg drar vi nytte av den ypperlige kompetansen som finnes p\u00e5 avdelingen vi er en del av, Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Universitetsbiblioteket har ogs\u00e5 en seksjon for Digitale systemer og tjenester. I DST har vi en utmerket infrastruktur som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for at Skeivt arkiv har kunnet utvikle s\u00e5 gode nettsider. Vi bruker samme registrerings- og nettformidlingsplattform som DST har utviklet for resten av avdelingen (Prot\u00e9g\u00e9 og Marcus). DST har ogs\u00e5 i 2016 gjort en stor og viktig innsats som har gjort det mulig for Skeivt arkiv \u00e5 opprettholde og videreutvikle v\u00e5re nettsider.\n\n### Organisasjon og lokaler\n\nSkeivt arkiv var til og med 2015 et prosjekt ved Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB). Fra og med i \u00e5r har vi v\u00e6rt en del av Avdeling for Spesialsamlinger samme sted. Avdelingen har to seksjoner, Billedsamlingen og Manuskript- og librarsamlingen. Skeivt arkiv h\u00f8rer til ved sistnevnte seksjon og har kontorer, magasinplass i lokalene p\u00e5 HF-bygget, Sydnesplassen 7. Her deler vi ogs\u00e5 lesesal med resten av seksjonen. For \u00e5 f\u00e5 plass til Skeivt arkiv i lokalene ble det bygget flere kontorer h\u00f8sten 2015. I \u00e5r har Skeivt arkiv bidratt til en ombygging som gir ytterligere to kontorplasser, der v\u00e5rt intervjuteam skal holde til.\n\nVed avdelingen nyter vi godt av arkivkompetanse og felles ressurser og kompetanse n\u00e5r det gjelder skanning og digitalisering. Dette gjelder blant annet Universitetsbiblioteket i Bergens nettformidlingsverkt\u00f8y marcus.uib.no (Skeivt arkiv bruker samme plattform for digitalisering av v\u00e5re kilder p\u00e5 www.skeivtarkiv.no). Skeivt arkiv har kj\u00f8pt inn en ny skanner som n\u00e5 er i bestilling.\n\n\n\n### Bemanning\n\nEn av de st\u00f8rste og viktigste oppgavene i \u00e5ret som har g\u00e5tt har v\u00e6rt stillingsutlysninger og ansettelser. Ved utgangen av 2016 er denne prosessen snart i m\u00e5l.\n\nPer 5. desember er det fire fast ansatte ved Skeivt arkiv: Runar Jord\u00e5en (faglig leder), Hannah Gillow Kloster (digital arkivar), Ragnhild Bjelland (arkivar) og Heidi Rohde Rafto (seniorkonsulent).\n\nJord\u00e5en er historiker med spesialisering p\u00e5 skeiv historie, og har siden juli 2014 v\u00e6rt prosjektleder for Skeivt arkiv. Fra august i \u00e5r er han faglig leder for arkivet i fast stilling. Gillow Kloster har mastergrad i digital kultur og har v\u00e6rt tilsatt p\u00e5 prosjektet siden september 2014. Hun er fra juli i \u00e5r fast ansatt som digital arkivar med ansvar for blant annet nettsider, digitalisering og\u00a0 arkivordning. Heidi Rohde Rafto er sosialantropolog, har v\u00e6rt knyttet til Skeivt arkiv siden 2014 og er fra 1. desember i \u00e5r ansatt i en fast stilling med oppgaver som arkivordning, formidling og oppf\u00f8lging av intervjuprosjektet. Ragnhild Bjelland er historiker og arkivar med lang og meget solid bakgrunn fra blant annet Oslo byarkiv, Riksarkivet og Stiftelsen ASTA. Fra 15. oktober har hun v\u00e6rt fast ansatt som arkivar ved Skeivt arkiv.\n\nTo 3-\u00e5rige stillinger tilknyttet prosjektet \"Skeive livsminner\" er i skrivende stund i ferd med \u00e5 bli besatt.\n\nI tillegg til dette har Simon Mitternacht fortsatt v\u00e6rt engasjert for Skeivt arkiv i en del av sin stilling som f\u00f8rstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Siri Lindstad og Mona Moe har v\u00e6rt ansatt i 8 mnd. prosjektstillinger som intervjuer og filmer for intervjuprosjektet. I h\u00f8stsemesteret har ogs\u00e5 Elisabeth Solheim arbeidet i et midlertidig engasjement med \u00e5 katalogisere b\u00f8ker og tidsskrifter.\n\n### R\u00e5dgivningsgruppe\n\nUniversitetsbiblioteket i Bergen sitt styre vedtok i juni mandat for en r\u00e5dgivningsgruppe for Skeivt arkiv. Gruppen skal representere b\u00e5de forsknings-, arkiv- og museumssektoren i tillegg til en representant for en lhbt-organisasjon. Gruppen skal bidra til at den faglige virksomheten holder h\u00f8y kvalitet, at arkivet blir drevet p\u00e5 en effektiv og hensiktsmessig m\u00e5te, bidra i kontakten med eksterne parter (som politikere og organisasjoner) og gi innspill til arkivets tiltaksplaner.\n\nStyret oppnevnte Tone Hellesund (professor, UiB), Camilla Brautaset (f\u00f8rsteamanuensis, UiB), Anne Aune (fylkesarkivar i Hordaland), Liv Ramskj\u00e6r (generalsekret\u00e6r i Norges Museumsforbund) og Ingvild Endestad (leder for FRI \u2013 Foreningen for kj\u00f8nns- og seksualitetsmangfold) til gruppa, med Hellesund som leder.\n\nF\u00f8rste m\u00f8te i gruppa ble holdt 14. desember 2016.\n\nR\u00e5dgivningsgruppa er en viktig faktor for \u00e5 forankre Skeivt arkiv i de ulike fagmilj\u00f8ene. Den bidrar med kompetanse og den bidrar med \u00e5 se til at Skeivt arkiv oppfyller sitt nasjonale ansvar p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n### Aktiviteter og arrangementer\n\nSkeivt arkiv har v\u00e6rt arrang\u00f8r for og deltatt i en rekke aktiviteter og arrangementer i l\u00f8pet av \u00e5ret som er g\u00e5tt. Fra v\u00e5rsemesteret kan nevnes at vi fikk mulighet til delta p\u00e5 FRIs landsm\u00f8te og formidle skeiv historie gjennom korte illustrerende anekdoter. Responsen var overveldende, og det er flott \u00e5 m\u00f8te et slikt engasjement ogs\u00e5 blant de yngre generasjonene i den skeive bevegelsen\\!\n\n\n\nSom i fjor deltok vi ogs\u00e5 i \u00e5r med byvandring under Regnbuedagene i Bergen. Vandringen hadde stor oppslutning, og de som gikk med oss kunne h\u00f8re historier om billedhuggeren Ambrosia T\u00f8nnessen og hennes samboer Mary Banks, om en \"homoskandale\" i Bergen fra 1909 og om utestedet Studio 52 p\u00e5 Nordnes.\n\n10\\. juni var det klart for lansering av tidslinjen over Norges skeive historie, som Skeivt arkiv har utviklet p\u00e5 oppdrag fra LHBT-senteret. Vi samarbeidet med tidsskriftet MELK om arrangementet som fikk navnet *Storytime* og inneholdt i tillegg lansering av tidsskriftet og mulighet til \u00e5 skrive inn merkedatoer fra sin egen skeive historie p\u00e5 en analog tidslinje.\n\n\n\nP\u00e5 forsommeren var vi ogs\u00e5 tilstede med stand p\u00e5 Oslo Pride, noe som alltid er en storartet opplevelse. P\u00e5 samme tid deltok vi p\u00e5 konferansen \"Without Borders - LGBTQ+ Archives, Libraries and Special Collections\" i London, hvor vi for f\u00f8rste gang presenterte Skeivt arkiv for et internasjonalt publikum av arkivfolk p\u00e5 dette feltet. Det var inspirerende \u00e5 se hvor stort dette omr\u00e5det er blitt, b\u00e5de i form av egne skeive arkiver og museer, og ved at store etablerte institusjoner n\u00e5 fremhever skeive aspekter ved egne samlinger.\u00a0\n\nSom et nyoppstartet arkiv er det viktig \u00e5 l\u00e6re av dem som har lang tids erfaring p\u00e5 feltet. En studietur har lenge v\u00e6rt under planlegging, og i august i \u00e5r fikk vi muligheten til \u00e5 realisere planen. Skeivt arkiv bes\u00f8kte da \u00e5tte av de fremste skeive arkivene som finnes:\n\n - Gerber/Hart Archives & Library (Chicago)\n - Leather Archives & Museum (Chicago)\n - The Jean-Nickolaus Tretter Collection in Gay, Lesbian, Bisexual and Transgender Studies (Minneapolis)\n - New York Public Library Gay Collection\n - The LGBT Community Center National History Archives (Greenwich Village, New York)\n - Lesbian Herstory Archives (Brooklyn, New York)\n - Fales Special Collections ved New York University\n - Schomburg Center for Research in Black Culture (Harlem, New York).\n\nDisse skeive arkivene/samlingene har ulik historie, struktur og organisering, men et felles m\u00e5l om bevaring og formidling av skeiv historie. Noen er aktivistarkiver som er drevet p\u00e5 frivillig basis, noen er private stiftelser, mens andre igjen er del av st\u00f8rre offentlige institusjoner. Alle arkivbes\u00f8kene var sv\u00e6rt l\u00e6rerike og inspirerende. Verdt \u00e5 trekke frem spesielt er Tretter Collection som er en del av Spesialsamlingene ved University of Minnesota, og dermed har en institusjonell forankring som tilsvarer Skeivt arkiv i Norge. I tillegg kan nevnes Lesbian Herstory Archives, som er en historisk institusjon i seg selv. Vi var s\u00e5 heldige \u00e5 ble vist rundt av Maxine Wolfe, en av initiativtakerne til arkivet, som har v\u00e6rt med siden 1970-tallet.\n\nH\u00f8sten har ogs\u00e5 v\u00e6rt aktiv. I slutten av august holdt den New York-baserte kunstneren Carlos Motta seminar med studenter fra Kunsth\u00f8yskolen i Bergen, der de brukte materiale fra Skeivt arkiv til sine prosjekter.\n\n3\\. og 4. november arrangerte vi innspillskonferansen *Skeiv arkivisme*, der alle organisasjonene p\u00e5 det skeive feltet var invitert for \u00e5 snakke sammen om hvordan vi best kan ta vare p\u00e5 den skeive historien og organisasjonenes materiale. I forbindelse med konferansen ble det ogs\u00e5 arrangert en politisk debatt, hvor Anette Trettebergstuen (AP), Henning Warloe (H), leder i FRI Ingvild Endestad og Tone Hellesund, initiativtaker til Skeivt arkiv, deltok. I samarbeid med v\u00e5re kolleger p\u00e5 Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen, ble det ogs\u00e5 laget en fotoutstilling om skeiv aktivisme gjennom de siste seks ti\u00e5rene. Utstillingen st\u00e5r mot en travel bygate og n\u00e5r ut til mange som ellers ikke ville opps\u00f8kt kunnskap om skeiv historie.\n\n\n\nI november deltok vi ogs\u00e5 p\u00e5 Arctic Pride i Troms\u00f8, en fabelaktig opplevelse. Runar Jord\u00e5en holdt foredrag om Alf Martin J\u00e6ger, altav\u00e6ringen som med pionerromanen Odd Lyng for f\u00f8rste gang brukte ordet \"homoseksuell\" i norsk skj\u00f8nnlitteratur.\n\nGalleri Pamflett laget under Bergen Art Book Fair i november en utstilling basert p\u00e5 tidsskrifter, plakater og l\u00f8pesedler fra Skeivt arkiv.\u00a0\n\nVi har ogs\u00e5 p\u00e5begynt planleggingen av en museumsutstilling i Oslo sommeren 2017, i samarbeid med Kulturhistorisk museum i Oslo og Kunstplass \\[10\\]. Dette blir et veldig spennende samarbeid som vi gleder oss stort til \u00e5 se resultatene av.\n\n### Skeive livsminner\n\n2016 er ogs\u00e5 \u00e5ret da vi for alvor kom i gang med \u00e5 samle inn muntlig historie. Siri Lindstad og Mona Moe har i l\u00f8pet av en 8-m\u00e5neders periode gjennomf\u00f8rt 29 intervjuer, hovedsakelig i \u00f8stlandsomr\u00e5det. Det har blitt mange sterke, flotte og interessante intervjuer, som utgj\u00f8r helt uvurderlig arkivmateriale. Blant dem som er blitt intervjuet er pioneren Vigdis Bunkholdt, som var styremedlem i DNF-48 p\u00e5 50-tallet, Kirsti Malterud, Norges f\u00f8rste kvinnelige professor i allmennmedisin, Anders Rogg, musiker, skuespiller og regiss\u00f8r og Kenneth Brophy, grunnlegger av den bergenske homobevegelsen.\n\n\n\n### Tilvekst\n\nVi har i l\u00f8pet av 2016 mottatt en rekke spennende arkiver, tidsskrifter og annet materiale.\n\n - Arkivet til FRI Bergen og Hordaland og forl\u00f8perorganisasjoner som bergensregionen av DNF-48 og Homofil Bevegelse i Bergen (HBB), ble i \u00e5r overf\u00f8rt fra Hordaland Fylkesarkiv til Skeivt arkiv. Dette er et stort og viktig tilskudd til v\u00e5re samlinger.\n - Fra Den norske bamseklubben har vi mottatt arkivmateriale, bannere m.m.\n - Samtidsmusiker og forfatter Bj\u00f8rn Hatterud har donert mye spennende, personlig materiale.\n - Fra Tore Ehnebom/Tor Saastad har vi f\u00e5tt en stor samling tidsskrifter, de eldste tilbake til 50- og 60-tallet.\n - Fra Arne Hagevik Hauge har vi mottatt en komplett samling av Frimerket, som var tidsskriftet til Homofil Bevegelse i Bergen. Dette tidsskriftet finnes ikke i andre biblioteker.\n - Fra Foreningen for transpersoner (FTPN) har vi mottatt en stor forsendelse med tidsskrifter.\n\nVi har i l\u00f8pet av \u00e5ret f\u00e5tt inn verdifulle samlinger av b\u00f8ker og tidsskrifter, til dels materiale som ikke har v\u00e6rt tatt vare p\u00e5 andre steder. Skeivt arkivs bibliotek er dessuten supplert med en del innkj\u00f8p, b\u00e5de av aktuell litteratur og antikvariske godbiter. Vi har ogs\u00e5 flere avtalar om avlevering av organisasjonsarkiver som vil komme inn i 2017.\n\n### Tall og oversikter\n\n#### Arkiver\n\n25 nye tilvekster i 2016 som utgj\u00f8r rundt 50 hyllemeter materiale. V\u00e5re samlinger best\u00e5r n\u00e5 av totalt 155 hyllemeter materiale. De st\u00f8rste arkivene i omfang mottatt i 2016 er:\n\n - LLH Bergen og Hordaland, 25 hyllemeter (overtatt fra Fylkesarkivet i Hordaland)\n - Bj\u00f8rn Hatterud, om lag 10 hyllemeter\n - Tor Saastad, 9 hyllemeter (tidsskrifter)\n - Bamseklubben, 3 hyllemeter\u00a0\n\n#### B\u00f8ker og tidsskrifter\n\nH\u00f8sten 2016 har vi hatt en bibliotekar ansatt i midlertidig 50 % stilling, noe som har gjort det mulig \u00e5 prioritere utvikling av Skeivt arkivs bibliotek. 663 b\u00f8ker og tidsskrifter er n\u00e5 registrert i bibliotekets katalog.\u00a0\n\n#### Livsminneintervjuer\n\nMuntlig historie har v\u00e6rt et prioritert felt i 2016. Journalist Siri Lindstad og filmfotograf Mona Moe ble ansatt i mars og har arbeidet med dette i 8 m\u00e5neder. 29 livsminneintervjuer er gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av \u00e5ret, og klipp fra 13 av intervjuene er lagt ut p\u00e5 skeivtarkiv.no, flere kommer fortl\u00f8pende.\n\n - *F\u00f8dt s\u00e5nn eller blitt s\u00e5nn?* Foredrag ved Bergen byarkiv, 8. mars. (Runar Jord\u00e5en)\n - Presentasjon av Skeivt arkiv for Helseutvalget, 12. april (Runar Jord\u00e5en og Hannah Gillow Kloster)\n - Anekdoter fra den skeive historien. LLHs landsm\u00f8te 1. - 3. april. (Hannah Gillow Kloster og Tone Hellesund)\n - *Skeiv historie og Skeivt arkiv*. Arrangement i regi av fagutvalget p\u00e5 Kulturvitenskap, 14. april (Tone Hellesund).\n - Introduksjon om Skeivt arkiv og arkivbruk i praksis for studenter p\u00e5 Kulturvitenskap, UiB, 18. april (Hannah Gillow Kloster)\n - Presentasjon av Skeivt arkiv og Avdeling for spesialsamlinger. Erasmusbes\u00f8k, 11. mai. (Hannah Gillow Kloster)\n - Skeiv historisk byvandring. Regnbuedagene i Bergen, 6. og 9. juni (Runar Jord\u00e5en, Tone Hellesund, Hannah Gillow Kloster, Heidi Rohde Rafto)\n - Appell og introduksjon, lansering av tidslinje p\u00e5 *Storytime* - arrangement i samarbeid med kulturtidsskriftet MELK. Internasjonalen i Oslo 16. juni (Hannah og Runar)\n - *Queer History in the North and the South*. Panelsamtale med Zanele Muholi (S\u00f8r-Afrika), Gro Lindstad og Graeme Reid under Oslo Pride, 20. juni (Runar Jord\u00e5en)\u00a0\n - *The Norwegian Queer Archive*, Presentasjon p\u00e5 konferansen \"Without Borders\" - LGBTQ+ Archives, Libraries, Museums and Special Collections. London, 22. juni. (Runar Jord\u00e5en, Hannah Gillow Kloster, Tone Hellesund).\n - Workshop med Carlos Motta og kuratorstudenter fra Kunsth\u00f8gskolen i Bergen, 27. - 28. august (Hannah Gillow Kloster og Tone Hellesund)\n - Presentasjon av Skeivt arkiv p\u00e5 seminaret *Trengs det en \"revaluering\" av munnleg historie i Norge?* arrangert av stiftelsen Memoar, 29. august (Runar Jord\u00e5en)\n - *Skeivt arkiv \u2013 the Norwegian queer archive. And some of the thoughts behind it*. Panelpresentasjon og diskusjon p\u00e5 arrangementet \"Histories for the Future\" med Carlos Motta, Heather Love, Julia Morandeira og Tone Hellesund. Hordaland kunstnersentrum, 27. september.\n - *Skeiv historie \u2013 hvorfor er det viktig?* Presentasjon p\u00e5 Rosa kompetanse sin jubileumskonferanse, 24. oktober (Tone Hellesund).\n - Presentasjon av Skeivt arkiv. Utstillings\u00e5pning, Galleri Pamflett/Bergen Art Book Fair, 11. november (Simon Mitternacht)\n - *Looking for sexual difference in the archives and museums leading to the creation of a specifically queer archive*. Presentasjon p\u00e5 seminaret *Gender and Diversity in the Art Museum*, arrangert av Nettverk for arbeid med likestilling og mangfold i kunstmuseene. 24. november (Tone Hellesund)\n\nTone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved UiB og leder for r\u00e5dgivningsgruppen til Skeivt arkiv, bruker ogs\u00e5 Skeivt arkiv aktivt i undervisningen (alle niv\u00e5er) og p\u00e5 forelesninger for utenlandsstudenter.\n\n#### Utstillinger og annet\n\n - *Skeive b\u00f8ker gjennom historien.* Bokutstilling i forbindelse med Verdens bokdag. Manuskript og librarsamlingen, UiB, mai - juni.\n - *Skeiv aktivisme*. Fotoutstilling i samarbeid med Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Nyg\u00e5rdsgaten, november - desember.\n - Bergen Art Book Fair. Utstilling av tidsskrifter, plakater og l\u00f8pesedler fra Skeivt arkiv p\u00e5 Galleri Pamflett, 11. - 27. november.\n - Tidslinje over den norske skeive historien utviklet av Skeivt arkiv og LHBT-senteret er brukt i rapporten *Trygghet, mangfold, \u00e5penhet* - regjeringens handlingsplan mot diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk 2017-2020.\n\n\nMedia har ogs\u00e5 i \u00e5r vist betydelig interesse for Skeivt arkiv og skeiv historie, noe som har resultert i mange fine oppslag (totalt 18). Tallet i fjor var riktignok en del h\u00f8yere, noe som har to hoved\u00e5rsaker: For det f\u00f8rste fikk vi i fjor ekstra mye oppmerksomhet om b\u00e5de v\u00e5rt \u00e5pningsarrangement i april og nyheten om budsjettsforliket i november. For det andre har arbeidspresset i \u00e5r v\u00e6rt h\u00f8yt, og vi har ikke kunnet prioritere medieaktivitet fullt s\u00e5 h\u00f8yt som vi har \u00f8nsket. Vi synes p\u00e5 tross av dette at vi har n\u00e5dd bredt ut: Vi har bidratt med tekster p\u00e5 Gaysir, snakket om skeiv historie i NRK P1s Norgesglasset og i ettermiddagssendingen til NRK Troms, hatt kronikker p\u00e5 trykk i NRK Ytring, i Dagbladet og i Nordlys, for \u00e5 nevne noe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "533db032-3f7c-4173-be5e-2d8d7ba54929"} +{"url": "http://northernquilts.blogspot.com/2011/09/flittig-bie-busy-bee.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:50Z", "text": "\n\n## 26 september 2011\n\n### Flittig Bie ::: Busy Bee\n\nTravel, travel... jobber med 2 abonnement samtidig, pluss ferdigstillelsen av flere quilter. \nDet blir s\u00e5 fint- har quilteramme og en flott Berninamaskin p\u00e5 jobben\\! \nVi forhandler de store Bernina maskinene og har quilteramma p\u00e5 utl\u00e5n til dem som vil quilte selv. Spekulerer du p\u00e5 \u00e5 investere i quilteramme og stor symaskin (som kan alt)- s\u00e5 ta kontakt\\! \n \n\n\n\n \n***Busy busy... working on 2 different club patterns at the same time, and trying to finish several quilts.*** \n***It's going to be OK I think, today I've quilted on Berninas 820 system, with the quilting frame\\!***\n\n Lagt inn av Wenchequilts kl. 9:54 p.m. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94686239-8644-4009-89e3-cb749a143ab8"} +{"url": "https://www.hamar.kommune.no/article1582-434.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:18Z", "text": "### \n\n### **Velkommen til Hamar kommune\\!** \nHamar kommune har satset mye\u00a0p\u00e5 god byutvikling, og vi har f\u00e5tt et sentrum der folk trives, og vi ser at folketallet i Hamar \u00f8ker. Beliggenheten ved Mj\u00f8sa verdsettes h\u00f8yt, og rett utenfor bykjernen finner vi et \u00e5pent kulturlandskap som strekker seg opp mot Hedmarksvidda. \nHamar er ogs\u00e5 en idrettsby og vertskommune for arrangementer. 4. og 5. mars arrangeres VM p\u00e5 sk\u00f8yter i Vikingskipet.\n\n# Hjemmesykepleie\n\nOm tjenesten\n\nKort beskrivelse\n\nKommunen gir n\u00f8dvendig pleie- og omsorgstilbud og helsehjelp til personer som ikke kan ta omsorg for seg selv.\n\nS\u00f8knadsskjema Helse- og omsorgstjenester (PDF, 1MB) \n\nS\u00f8knadsfrist\n\nIngen s\u00f8knadsfrist. Det kan s\u00f8kes n\u00e5r som helst. Ved akutt behov behandles s\u00f8knaden fortl\u00f8pende.\n\nS\u00f8knaden sendes til\n\nSendes til det omsorgsdistriktet bruker geografisk tilh\u00f8rer. Dersom dette ikke er kjent, sendes s\u00f8knaden til Hamar kommune, pleie og omsorg, Postboks 4063, 2306 Hamar.\n\nSaksbehandlingstid\n\nVed akutt behov behandles s\u00f8knaden fortl\u00f8pende. Ellers behandles s\u00f8knaden etter forvaltningslovens bestemmelser, som sier at svar m\u00e5 v\u00e6re gitt innen 1 m\u00e5ned etter at s\u00f8knaden er mottatt.\n\nKlagemulighet\n\nVedtaket kan p\u00e5klages iht. Pasient- og brukerrettighetsloven \u00a7 7-2. Klageinstansen er Fylkesmannen i Hedmark. Klagefristen er 4 uker fra s\u00f8ker ble gjort kjent med vedtaket. Eventuell klage sendes det distriktet hvor vedtaket er fattet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95328ae6-a894-4abb-8049-af6c5c474b37"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g188671-d227231-Reviews-Hotel_Acacia-Bruges_West_Flanders_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:50:39Z", "text": "\"Kort vei til sentrum.\"\n\nAnmeldt 12 september 2016 \n\nFine rom, noe trangt mellom seng og skap da det er god plass ellers i rommet. Delikat og enkel frokost, koselige lokaler og hjelpsomme ansatte. Sort og flott bad. Her vil jeg komme igjen ved en senere anledning.\n\n\u00a0Rapporter\nTakk, Endre2013\n\n\"flott hotell\"\n\nAnmeldt 13 juni 2011 \n\nDette er et flott hotell rent og nyrenovert. Etter 1 uke i England var dette en nydelse\\!\\! Meget vennlig betjening. Kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne uten GPS\\!\\!\n\nTakk, JollyjumperTrondheim\n", "language": "no", "__index_level_0__": "942bf778-d6d4-428a-b198-64fc2cbd21c3"} +{"url": "https://www.nordea.com/no/presse-og-nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/Elin-Reitan/2014/2014-07-08-slik-lures-du-av-salget.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:36Z", "text": "# Slik lures du av salget\n\n\n\n08-07-14 9:56 | Personlig \u00f8konomi | Elin Reitan\n\n**Det er ikke gull alt som glitrer.**\n\n\u00c5rets sommersalg er allerede godt i gang i mange klesbutikker, og det er lett \u00e5 la seg friste av de mange varene som n\u00e5 er tilgjengelig til nedsatt pris.\n\nMen det er jo en gang slik at det ikke er gull alt som glitrer, og det som kan virke som et sv\u00e6rt godt tilbud trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re det.\n\nSalgstriksene og -fellene er nemlig mange, og det er lett \u00e5 tr\u00e5 feil i jungelen av salgsplakater og oransje prislapper. \n \n\n**Gamle kolleksjoner**\n\nFor eksempel er det mange butikker \u00e5 ta frem plagg fra tidligere sesonger, og som det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 kvitte seg med, n\u00e5r det er salg i butikken. Disse varene prises ned og presenteres sammen med andre salgsvarer. I mange tilfeller kan disse varene v\u00e6re mindre nedsatt enn det de var noen \u00e5r tidligere.\n\nDet er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at mange av de varene til sterkt redusert, er plagg som butikken gjerne har vanskeligheter med \u00e5 kvitte seg med. Kl\u00e6r med spesielle snitt og farger havner ofte i denne kategorien. Unng\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe noe, bare for \u00e5 kj\u00f8pe ? et avslag p\u00e5 70 % er ikke verdt spesielt mye om du ikke kommer til \u00e5 bruke plagget.\n\nMange lar seg ogs\u00e5 friste til \u00e5 kj\u00f8pe kl\u00e6r som ikke passer. Finner man et plagg man liker, til nedsatt pris, men i feil st\u00f8rrelse er det lett \u00e5 se bort fra at varen er for liten eller for stor. Sjansene er imidlertid store for at du kaster bort pengene dine ved \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av kl\u00e6r i feil st\u00f8rrelse, s\u00e5 tenkt deg godt om f\u00f8r du gjennomf\u00f8rer handelen. \n \n\n**Ogs\u00e5 mange skatter**\n\nN\u00e5r det er sagt er salget en god anledning til \u00e5 fornye garderoben til en lavere pris.\n\nPersonlig s\u00e5 kj\u00f8per jeg basisplagg nesten utelukkende p\u00e5 salg. Da f\u00e5r jeg gode kvalitetskl\u00e6r til en rimelig pris.\n\nGaver kan det ogs\u00e5 v\u00e6re lurt \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av n\u00e5r det n\u00e5 er salg. Sportsbutikkene, for eksempel, er fulle av treningskl\u00e6r og sporty accessoirer til nedsatt pris. Ogs\u00e5 belter og skjerf (som fungerer som fine gaver \u00e5ret rundt) er ogs\u00e5 \u00e5 finne til nedsatt pris i mange butikker. \n \n\n**Tips til salget:**\n\n - Tenk gjennom hva du trenger og hva du er ute etter f\u00f8r du begynner \u00e5 tr\u00e5le butikkene \n \n - Ikke g\u00e5 til innkj\u00f8p av noe kun fordi det er p\u00e5 salg. Sp\u00f8r deg selv om du ville kj\u00f8pt dette plagget, ogs\u00e5 om det ikke var p\u00e5 salg. Er svaret nei, eller kanskje b\u00f8r du revurdere innkj\u00f8pet \n \n - Unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av noe du egentlig ikke trenger, men som du kj\u00f8per kun fordi det er p\u00e5 salg. Da bruker du penger un\u00f8dvendig \n \n - G\u00e5 for klassiske basisplagg i sort, hvitt, bl\u00e5tt og gr\u00e5tt. Plagg i tidl\u00f8s design er alltid lurt \u00e5 investere i n\u00e5r det er salg \n \n - Kj\u00f8p gjerne sommerkl\u00e6r p\u00e5 tilbud, men s\u00f8rg for at det er kl\u00e6r du ogs\u00e5 vil komme til \u00e5 bruke neste \u00e5r. Sommersesongen er kort, s\u00e5 det er greit \u00e5 investere i plagg som har litt lenger levetid enn sommeren 2014 \n \n - Belter, skjerf og accessoirer er ofte av tidl\u00f8s karakter og er smart \u00e5 investere i n\u00e5r det er salg \n \n - Med gode tilbud i sportsbutikkene er dette tiden for \u00e5 fornye treningsgarderoben \n \n - Ikke kj\u00f8p et plagg i feil st\u00f8rrelse bare fordi det er p\u00e5 salg \n \n - Sjekk ogs\u00e5 p\u00e5 nettet hva ting koster der. I mange tilfeller kan prisene her v\u00e6re billigere enn i butikken \n \n - Det er ogs\u00e5 mye \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 hamstre gaver n\u00e5r det er salg. Tenk frem i tid, og planlegg godt til hvem og hva du skal kj\u00f8pe \n \n - Om f\u00f8r-prisen ikke er opplyst, sp\u00f8r betjeningen hva varen har kostet f\u00f8r \n \n - Pruting er faktisk tillatt, selv om dette ikke er spesielt vanlig i Norge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0326f57-d68d-4a94-8c80-5821972cb4bf"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2008/10/google-pner-butikken-idgno.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:33Z", "text": "## 25\\. oktober 2008\n\n#### Google \u00e5pner butikken\n\nFor tiden finnes det rundt 50 programmer p\u00e5 Googles Android-programsjappe, enkelt og greit kalt Android Market. I l\u00f8pet av neste uke ventes tallet \u00e5 stige, for da blir det fritt frem for utviklere \u00e5 laste opp programmer. \n \nI motsetning til Apple blir Google-markedet \u00e5pnet for alle, slik at ingen godkjenning og granskning av programmene finner sted, melder v\u00e5r svenske s\u00f8sterpublikasjon Computer Sweden. \n \nGoogle vil forhindre misbruk ved \u00e5 holde utviklerne ansvarlig for produktet. I tillegg m\u00e5 du punge ut med 195 kroner for \u00e5 f\u00e5 en bod p\u00e5 det virtuelle markedet, hvilket er ventet \u00e5 holde de verste kjipingene og impulsb\u00f8llene unna. \n \nFra starten av 2009 skal utviklerne ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 ta seg betalt for sine programmer, da g\u00e5r 70 prosent av salget rett inn p\u00e5 konto.\n\n postet av Jon Hoem kl 12:10 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2746e70-5944-4d3c-9532-7fa5a7e3303b"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2009/04/are-slettan-redaktrens-aftenbnn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:29Z", "text": "## 24\\. april 2009\n\n### Are Slettan - Redakt\ufffdrens aftenb\ufffdnn\n\n#### Kj\u00e6re Gud, frels meg fra typografene\\!\n\nDet er krise i mediebransjen. Det gjelder ikke minst for dagsavisene, som b\u00e5de sliter med svake konjunkturer og langsiktig fall i opplaget. \n \nDe fleste har forst\u00e5tt at det m\u00e5 bety endringer, smertefulle endringer. Men typografene lever fortsatt i sin parallelle verden hvor alt dreier seg om \u00e5 tviholde p\u00e5 avtaler som ikke lenger har noe med virkeligheten \u00e5 gj\u00f8re. \n \nSist s\u00e5 vi det i Dagbladet, hvor medlemmer i Dagbladet grafiske klubb mandag uten forvarsel forlot jobben i protest mot annonserte oppsigelser og permittering. \n \nIf\u00f8lge Dagens N\u00e6ringsliv f\u00f8rte dette til at Dagblad-redakt\u00f8r Anne Aasheim m\u00e5tte sette inn ledere uten grafisk fagbrev for \u00e5 f\u00e5 produsert ferdig avisen p\u00e5 kvelden, etter at det lenge var tvil om avisen ville komme p\u00e5 gaten dagen etter. Avisen m\u00e5tte ogs\u00e5 trykkes p\u00e5 et annet trykkeri enn Dagbladets.\n\n postet av Jon Hoem kl 09:35 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cec50219-c6ce-4866-9644-75a0ef148715"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Epidermodysplasia_verruciformis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:32Z", "text": "\n\n**Epidermodysplasia verruciformis** (ogs\u00e5 kalt **Lewandowsky-Lutz dysplasia** eller **Lutz-Lewandowsky epidermodysplasia verruciformis**) er en ekstremt sjelden sykdom i huden som karakteriseres med menger av tre-aktige vekster, spesielt p\u00e5 hendene og f\u00f8ttene. Ingen kur er funnet, og forskere vet veldig lite om denne sykdommen. Det antas at sykdommen inntreffer i barndommen.\n\nHelsemessige forbehold\n\n\n\nDu b\u00f8r aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgj\u00f8relser eller tiltak i helsemessige sp\u00f8rsm\u00e5l. Ved legemiddelsp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r du r\u00e5dsp\u00f8rre apotek eller lege, ved helsesp\u00f8rsm\u00e5l relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom b\u00f8r du r\u00e5dsp\u00f8rre veterin\u00e6r. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten r\u00e5d fra lege. S\u00f8k r\u00e5d p\u00e5 apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du ogs\u00e5 bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45a0c9de-dc6b-4fd4-b515-368e63436d61"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Full-krangel-om-fiskefusk-443436b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:46Z", "text": "# Full krangel om fiskefusk\n\nPublisert: 12.aug.2005 00:03\nSkipets eier benekter lovbrudd. \u2014 Regelverket er uklart, mener daglig leder Erik Thulin i rederiet Green Reefers i Bergen.Inspekt\u00f8rene fra kystvaktskipet \"Andenes\" slo l\u00f8rdag til med helikopter. Fryseskipet \"Green Spring\" hadde da lastet 2761 tonn sild fra islandske fart\u00f8y.Kystvakten p\u00e5pekte at det norskeide frakteskipet ikke f\u00f8rte fangstdagbok, ikke hadde lisens for slik omlasting, det var ikke innmeldt til kontrollregimet og hadde ikke meldt fra at omlasting p\u00e5gikk.\n\n## Internasjonalt farvann.\n\nSmutt-havet mellom Norge og Jan Mayen er internasjonalt farvann. For tiden p\u00e5g\u00e5r det et sv\u00e6rt godt sildefiske der. Fiskeressursene forvaltes av en internasjonal sammenslutning, der ogs\u00e5 Norge er med.- Lasteskipet har norsk eier, men er registrert i Storbritannia. Det er flaggstaten som m\u00e5 komme med en eventuell straffereaksjon, sier vaktsjef \u00d8ystein H\u00f8yv\u00e5g ved Kystvaktbase Nord.Reaksjonen skal komme senest 70 timer etter at Kystvaktens rapport er mottatt. I g\u00e5r, fem d\u00f8gn etter episoden, var det ikke kommet noen reaksjon.- Om ikke flaggstaten reagerer, vil regelverket og avtalen v\u00e6re verdil\u00f8se, sier H\u00f8yv\u00e5g.Kystvakten ser alvorlig p\u00e5 denne overtredelsen. N\u00e5r fart\u00f8yet ikke f\u00f8rer fangstoversikt og opptrer uten lisens, kan det v\u00e6re en viktige brikke i svart omsetning av fisk.\n\n## Uenige med rederiet.\n\nI g\u00e5r hersket det full uenighet mellom Kystvakten og rederiet.- Reglene for fiskeb\u00e5ter gjelder ogs\u00e5 for dem som bist\u00e5r fiskefl\u00e5ten. Omlasting skal rapporteres til London, til kontoret der regimet for dette havomr\u00e5det styres fra, sier Nj\u00e5l R\u00f8kenes i Kystvakten.- Vi er opptatt av \u00e5 gj\u00f8re alt riktig, sier Erik Thulin. - Men if\u00f8lge de reglene vi har tilgang til, kan man ikke kreve fangstdagbok av et lasteskip. - Vi har forst\u00e5tt det slik at vi heller ikke trenger lisens. Om dette beh\u00f8ves, s\u00e5 skal vi skaffe dette snarest mulig, sier han.If\u00f8lge Thulin var islandske myndigheter varslet om omlastingen.\n\n## Styrk Kystvakten.\n\n\u2014 Slike eksempler viser hvor viktig Kystvakten er, og disse m\u00e5 f\u00e5 \u00f8kte ressurser, sier Lene Hamnes i organisasjonen \"Kysten til kamp\".De har stand p\u00e5 Karl Johan i Oslo denne uken for \u00e5 markere at fiskeriene er sv\u00e6rt viktige for hele Norge, ikke bare for sm\u00e5 bygder i nord.- I tillegg til at Kystvakten m\u00e5 styrkes, m\u00e5 Norge presse EU til \u00e5 passe bedre p\u00e5 hvilken fisk som landes i deres nasjoner, sier Hamnes.Hun mener Norge er utrolig snille som lar EU ha regelverk som i praksis tillater ulovlig fiske.Norske myndigheter har tidligere i \u00e5r tatt kontakt med EU, og bedt dem passe bedre p\u00e5 den fisken som landes.Tidligere i sommer kontrollerte Fiskeridirektoratet tre landinger i tre havner i Tyskland, Nederland og England. Alle fryseskipene som ble kontrollert hadde ulovlig fanget fisk.\n\n\n\nFryseskipet \\\"Green Spring\\\" laster sild fra et islandsk fart\u00f8y i rom sj\u00f8 i Smutthavet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8731cbdb-29b1-4b76-add2-cfd4b7a6da7e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fransk-magasin-ma-gi-fra-seg-topplosbilder-innen-24-timer-143970b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:38Z", "text": "# Fransk magasin m\u00e5 gi fra seg toppl\u00f8sbilder innen 24 timer\n\nVibeke Buan\n\nOppdatert: 19.sep.2012 08:36\n\nPublisert: 18.sep.2012 12:32\n\n - \n \n Bildene av den britiske hertuginnen skal ha blitt tatt da kronprinsparet var p\u00e5 ferie i Frankrike tidligere denne m\u00e5neden, og de viser Catherine som soler seg toppl\u00f8s p\u00e5 en privat terrasse ved et slott i Provence. FOTO: NTB SCANPIX \n\nFranske p\u00e5talemyndigheter forbyr videre publisering av toppl\u00f8sbildene av den britiske hertuginnen Catherine.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nLitt etter klokken 12 tirsdag kom kjennelsen fra retten i Nanterre ved Paris:\n\n**Bladet som publiserte toppl\u00f8sbildene av hertuginne Catherine, m\u00e5 gi fra seg bildene til kronprinsparet innen 24 timer, skriver nyhetsbyr\u00e5et AP.**\n\nMagasinet m\u00e5 levere inn alle digitale kopier av bildene. Videre publisering av fotografiene er ikke tillatt, og Closer m\u00e5 fjerne bildene fra nettet. Magasinet kan heller ikke selge bilder til noen andre medier. Dersom bladet selger bildene eller bruker dem p\u00e5 nytt, vil de f\u00e5 en bot p\u00e5 10.000 Euro, skriver Mail Online, som omtaler dette som \u00aben historisk dom\u00bb.\n\n \n## Tatt p\u00e5 en kilometers avstand\n\nDet britiske kronprinsparet saks\u00f8kte det franske bladet Closer for \u00e5 ha trykket bilder av hertuginnen toppl\u00f8s.\n\nBildene av den britiske hertuginnen skal ha blitt tatt da kronprinsparet var p\u00e5 ferie i Frankrike tidligere denne m\u00e5neden, og de viser Catherine som soler seg toppl\u00f8s p\u00e5 en privat terrasse ved et slott i Provence. Ogs\u00e5 fotografen, som tok bildene med kraftig telelinse p\u00e5 en kilometers avstand, er saks\u00f8kt.\n\nParets advokat Aurelien Hamelle overleverte mandag en anmeldelse av det franske magasinet, som sist fredag var f\u00f8rst ut med \u00e5 publisere bildene av britenes fremtidige dronning.\n\n**I en rettslig h\u00f8ring mandag sa parets advokat at bildene var tatt i et sv\u00e6rt intimt \u00f8yeblikk og at de ikke har noe p\u00e5 forsiden av at blad \u00e5 gj\u00f8re.**\n\nEtter at Closer trykket bildene, har det italienske sladrebladet Chi, som ogs\u00e5 eies av Silvio Berlusconis mediehus Mondadori, mandag en spesialutgave hvor 18 paparazzibilder av Catherine er brettet ut over hele 28 sider. Ogs\u00e5 den irske avisen Irish Daily Star har trykket bildene.\n\n**Tirsdagens kjennelse gjelder bare det franske magasinet, if\u00f8lge AP.**\n\nIngen britisk aviser har s\u00e5 langt publisert toppl\u00f8sbildene.\n\n## \u2014 Skuffende og trist\n\nPrins William skal v\u00e6re rasende over publiseringen av paparazzifotografiene, og paret krever \u00f8konomisk kompensasjon for det de mener er brudd p\u00e5 fransk lov om privatlivets fred.\n\nDet britiske hoffet har g\u00e5tt kraftig ut mot publiseringen av bildene, som de betegner som en \u00abgrotesk invasjon\u00bb av parets privatliv.\n\n\u2014 Dette er skuffende, trist og skrur klokken tilbake 15 \u00e5r. Vi har alltid ment at hertugen og hertuginnen har rett til et privatliv, ikke minst n\u00e5r de er p\u00e5 ferie ved sitt eget private sv\u00f8mmebasseng, sier kilder ved slottet, if\u00f8lge Daily Telegraph.\n\nPrins Williams mor prinsesse Diana d\u00f8de i en bilulykke i Paris i 1997, da hun ble forfulgt av paparazzifotografer.\n\n\n\nDet franske bladet Closer var sist fredag var de f\u00f8rste til \u00e5 publisere toppl\u00f8sbilder av britenes fremtidige dronning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0270e08-db83-42a6-8c27-3ff888eccc01"} +{"url": "http://professional.electrolux.no/products/food-service/beredningsmaskiner/skalningsmaskiner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:58Z", "text": "# Potet- og gr\u00f8nnsaksskrellere\n\n\n\n \nElectrolux sine **skrellere l\u00f8ser problemet** med \u00e5 fjerne ikke bare potetskrellet men ogs\u00e5 **skrelle harde og myke gr\u00f8nnsaker, rengj\u00f8re skjell, b\u00f8rste gr\u00f8nnsaker** uten \u00e5 skrelle og t\u00f8rke dem**.**\n\n \nSileplaten leveres som standard for \u00e5 sikre h\u00f8y kvalitet p\u00e5 resultatet, \n\n \nV\u00e5re skrellere har **flere st\u00f8rrelser** for \u00e5 tilfredsstille kravene b\u00e5de til sm\u00e5 og mellomstore restauranter. Vi garanterer maksimal effekt **fra 80kg pr time til 500kg pr time. \n**\nEnkel og lett \u00e5 bruke, **vanntett ber\u00f8ringspanel** med **reset-knapp** og **programmerbar timer.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df49846f-9843-4f1e-b10f-f4e36fe50ca5"} +{"url": "http://www.matoppskrift.no/ingrediens/Monini-Pizza-Olivenolje", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:03Z", "text": " \n## Sammenlign med andre lignende ingredienser\\! Tilfeldig valgt i samme kategori.\n\nKlikk her for full sammenligning av Monini Pizza Olivenolje med andre ingredienser i samme kategori: \n \nDen enkle tabellen under viser navn, og der hvor det er registrert kj, fett (gram), protein (gram) og karbohydrater pr 100 gram av ingrediensen. I noen tilfeller pr porsjon. Klikk p\u013a varen for \u013a se mer. \nBruk denne til \u013a sjekke og sammenligne innholdet i lignende ingredienser. \n \n\u0158nsker du en st\u0159rre og utvidet sammenligning av ingredienssgrupper, bruk linken over hvor du og kan filtrere, sortere og s\u0159ke bedre. \n\n| Matvarenavn | KJ | KCAL | Fett | Protein | Karbo |\n| ---------------------------------------- | ------- | ------ | ---- | ------- | ----- |\n| Cocosa Pure Coconut Oil | 3749 | 896,01 | 98 | 0,1 | 0,1 |\n| Talg | 3600 | 860,4 | 95 | 5 | 0 |\n| Chiliolje | 3344 | 799,21 | 89,5 | 0,54 | 1,54 |\n| Solsikkeolje | 3629 | 883 | 98 | 0,2 | 0 |\n| Helios Kokosolje | 3607 | 862,07 | 100 | 0 | 0 |\n| Monini Olivenolje Hvit tr\u0159ffel | 3404 | 813,55 | 92 | 0 | 0 |\n| Rapsolje | 3666 | 892 | 99 | 0,2 | 0 |\n| Matolje | 3765,69 | 900 | 100 | 0 | 0 |\n| Linfr\u0159olje | 3700 | 900 | 100 | 0 | 0 |\n| Olivenolje, \u0159kologisk, Green Valley | 3666 | 891 | 99 | 0,2 | 0 |\n| Ybarra \u0158kologisk Olivenolje Extra Virgin | 3700 | 884,3 | 100 | 0 | 0 |\n| Gaea \u0158kologisk extra virgin olivenolje | 3386 | 809,25 | 91,5 | 0 | 0 |\n| Solsikkeolje, \u0159kologisk, Green Valley | 3629 | 882 | 98 | 0,2 | 0 |\n| Canola olje | 3697 | 883,58 | 100 | 0 | 0 |\n| Gourmetens Olivenolje med hvitl\u0159k | 3655 | 889 | 98,8 | 0 | 0 |\n| | | | | | |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3534bb2c-a781-4319-99c4-4401c0d3f979"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/1073-baseball-superstars-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:18Z", "text": "# Baseball Superstars 2012\n\n2012/10/16\n\n\n \n**Baseball Superstars \u00ae 2012** - dette er det beste spillet i baseball blant brukere av nettbrett og smarttelefoner med Apple, n\u00e5 er det tilgjengelig for v\u00e5re produkter i god kvalitet. Spillet ikke begrenser spillerens evne til \u00e5 velge hvor mange niv\u00e5er og prestasjoner. Kontrollen vil v\u00e6re helt all spillingen. Du kan fungere som trener og som spiller av noen baseball team. F\u00e5 bonuser, utvider du muligheten for \u00e5 forbedre laget: kj\u00f8pe nye spillere og utstyr p\u00e5 bekostning av inntektene fra kampen. Spillet bedret trafikk batters og mugger. Dette spillet ble lastet ned mer enn 30 millioner spillere over hele verden, og n\u00e5 er det din tur til \u00e5 delta i deres rekker\\!\n\n**Video:**\n\nBaseball Superstars 2012\n\napk37.06 MBversjon 1.1.2\n\n**Rating: 48%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a994fa8d-5035-4d2f-bf72-05435c19af87"} +{"url": "https://snl.no/Cosmos_-_amerikansk_fotballklubb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:28Z", "text": "# Cosmos \u2013 amerikansk fotballklubb\n\n c\u02c8osmos\n\nCosmos, stiftet 1971 i New York. Bane: Giant Stadium, East Rutherford, New Jersey. Drakt: Hvit med gr\u00f8nn besetning. Cosmos spilte 1971\u201385 en betydelig rolle som foregangsklubb innen NASL, den nordamerikanske profesjonelle ligaen. Knyttet til seg verdenskjente navn som Pel\u00e9 og Franz Beckenbauer. Klubben ble NASL-mester 5 ganger, siste gang 1982.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06ffa6ac-ef57-4206-9476-2f55e0298e6e"} +{"url": "http://larsdahle.no/fascinerende-m%C3%B8te-med-lukas/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:54Z", "text": "# Fascinerende m\u00f8te med Lukas\n\n** Lars ** 20. februar, 2011 ** Ingen kommentarer\n\n\n\nI kveld hadde jeg gleden av \u00e5 v\u00e6re til stede i V\u00e5gsbygd kirke p\u00e5 amat\u00f8rskuespiller **Sigurd Dahle**s fascinerende fremstilling \u00abEvangeliet etter Lukas\u00ab.\u00a0\n\nP\u00e5 en dynamisk og multimedial m\u00e5te \u2013 og med glimt i \u00f8yet og en lekende tiln\u00e6rming \u2013 ble\u00a0omtrent halvparten av Lukasevangeliets\u00a0tekster fremf\u00f8rt.\n\nMen hva er egentlig bakgrunnen for denne forestillingen?\n\n> I 2003 ble Sigurd Dahle utfordret av Svein Tindberg da han sa. \u00abN\u00e5 skal vi se hvem av oss som kan l\u00e6re Lukas f\u00f8rst.\u00bb Pinseaften 2009 kom Sigurd f\u00f8rst i m\u00e5l med sin forestilling. Men drivkraften til \u00e5 formidle Ordet muntlig for Sigurd er det \u00e5 kunne komme n\u00e6rmere hendelsene og s\u00e5 dele den n\u00e6rheten med andre.\n\nOg forestillingen ga oss virkelig et n\u00e6rt m\u00f8te med Lukas som \u00e6rlig og troverdig forteller \u2013 med historien om Jesus Kristus Guds S\u00f8nn.\n\nSlik Lukas selv sier det:\n\n> Mange har fors\u00f8kt \u00e5 gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss,\u00a0\u00a0slik vi har f\u00e5tt det overlevert av dem som helt fra f\u00f8rst av var \u00f8yenvitner og tjenere for Ordet.\u00a0\u00a0N\u00e5 har ogs\u00e5 jeg bestemt meg for \u00e5 g\u00e5 n\u00f8ye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, \u00e6rede Teofilos,\u00a0\u00a0s\u00e5 du kan vite at det er p\u00e5litelig, det du har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i. (Luk 1,1-4)\u00a0\n\nMed andre ord: Lukasevangeliet var **et apologetisk skrift** \u2013 med\u00a0naturlig videref\u00f8ring i Apostelgjerningene som bind 2. Derfor er det kort vei fra denne forestillingen til sentrale apologetiske tekster i Apostelgjerningene, deriblant fortellingen om Paulus som apologet p\u00e5 livssynstorget i Aten\\!\n\nFor \u00f8vrig er Sigurd yngre bror til Ole Harald Dahle \u2013 som akkurat overleverte min oldefars praktbibel fra 1633 til Misjonsh\u00f8gskolens bibliotek. Hos begge br\u00f8drene m\u00f8ter vi en dyp respekt for bibeltekstene, noe som b\u00e5de\u00a0inspirerer og gir grunnlag for ettertanke.\n\n\u2014\u2014\u2014\u2014-\n\n*English:* I had the privilege of being present tonight at an impressive and inspiring one-man performance where the amateur actor **Sigurd Dahle** presented \u00abThe\u00a0Gospel according to Luke\u00bb. The monologue and the accompanying multimedia slide show illustrated the credibility of Luke as a historian and thus the apologetic nature of Luke's Gospel. It is interesting to note that Sigurd is a younger brother of Ole Harald Dahle who recently donated my great-grandfather's family Bible from 1633 to the MHS library.\n\n\n# Er det virkelig sant?\n\n# \u00abThe Missionary Roots of Liberal Democracy\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9724e82-3c57-4195-ac33-b0deed3918af"} +{"url": "http://www.onoffice.no/product-9738", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:05Z", "text": "\\- Denne l\u00f8nnsomme pakken med originale Brother LC1240BK-blekkpatroner i svart og tre farger gir sv\u00e6r\n\n488.20 kr/pk\n\n\n\n\n\nBlekk BROTHER LC970BK sort\n\n**Varenr: 785241**\n\n\\- Denne l\u00f8nnsomme pakken med original Brother LC970BK-blekkpatron i svart gir sv\u00e6rt gode utskriftsre\n\n198.70 kr/stk\n\n\n\n# Blekk EPSON T1803 C13T18034010 r\u00f8d\n\nDenne Epson-blekkpatronen er en del av Claria Home Ink-serien som gir utskrifter og bilder av h\u00f8y kvalitet til en rimelig pris. Den passer utmerket til hjem og sm\u00e5 kontorer som skriver ut store volumer. Spar penger ved \u00e5 skifte ut bare den fargen du trenger. Et tydelig bilde p\u00e5 emballasjen gj\u00f8r det enkelt \u00e5 finne riktig blekkpatron hvis du ikke er sikker p\u00e5 hvilket blekk som passer til skriveren din. Hvis du \u00f8nsker optimale resultater og mer holdbare utskrifter, fungerer dette blekket best sammen med Epsons blekkskrivere. \n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeb9af90-d2ad-4979-9288-536204abcbe7"} +{"url": "http://arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/190-aar-med-roedt-hvitt-og-blaatt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:54Z", "text": "# 190 \u00e5r med r\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt\\!\n\n\"Det er Norge i r\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt,\" synger vi p\u00e5 17. mai. Men slik har det ikke alltid v\u00e6rt. Fra riksv\u00e5penets l\u00f8ve via Dannebrog og sildesalat til flagget vi kjenner i dag \u2013 historien om det norske flagget er ikke helt enkel. I Riksarkivet har vi bilder og dokumenter som utgj\u00f8r viktige biter av flaggets historie.\n\nDet f\u00f8rste vi kan kalle et norsk flagg, er avbildet p\u00e5 seglet til Ingebj\u00f8rg H\u00e5konsdatter i 1318. Hun var datter til den siste kongen av Sverre-\u00e6tten, H\u00e5kon 5., han som oppf\u00f8rte Akershus festning. I seglet er hun avbildet med et banner som inneholder l\u00f8ven med \u00f8ks og krone. Fargene kjenner vi fra annet hold. De var som i dag: gull l\u00f8ve med s\u00f8lv\u00f8ks p\u00e5 r\u00f8d bunn.\n\nI unionstiden med Danmark hadde ikke Norge noe eget flagg. P\u00e5 1600- og 1700-tallet ble det vanlig at skip i utenriksfart seilte under nasjonale flagg. Da brukte norske skip Dannebrog, det danske flagget som ble felles unionsflagg.\n\nDannebrog vaiet ogs\u00e5 over norske festninger.\u00a0\n\n\n\nIngebj\u00f8rg H\u00e5konsdatters segl, gjengitt i Norske sigiller fra middelalderen. Kongelige og fyrstelige segl, plansje XIV. 6.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66ae4a21-8689-4280-9612-82937401f7a7"} +{"url": "https://martabreen.wordpress.com/2009/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:57Z", "text": "# M\u00e5nedlige arkiver: mai, 2009\n\n# Progressive plakater\n\nav martabreen den mai 27, 2009 | 1 kommentar\n\nJeg har alltid v\u00e6rt misunnelig p\u00e5 svenskenes progg-begrep. Her hjemme brukes \u00abprog\u00bb i hovedsak om 1970-tallets kunstrockband og deres ofte ganske slitsomme konseptalbum (Emerson, Lake & Palmer, Jethro Tull, King Crimson, Pink Floyd etc). Svenskene valgte \u00e5 tolke uttrykket progressiv rock mer bokstavelig, og brukte det om band med et samfunnskritisk, og gjerne venstreradikalt innhold. Mange av de svenske banda i den kulturelle motbevegelsen holdt h\u00f8y standard og hadde sterk innflytelse p\u00e5 norske kolleger. For tiden foreg\u00e5r det en morsom utstilling med proggens plakater p\u00e5 Nordiska Museet i Stockholm, og den vil jeg gjerne f\u00e5 med meg. \nMitt favorittmuseum i min favorittby\\! \n \n\n\n \n\n\n# Rocka rutekunst\n\nav martabreen den mai 21, 2009 | 4 kommentarer\n\n\n\n**Dagens tegneserieskapere er tatt opp i det gode selskap. Men historiene deres handler fremdeles om samfunnets outsidere.**\n\nDenne helga \u00e5pner tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo d\u00f8rene for tredje gang, og den imponerende gjestelista viser hvilket mangfold sjangeren har \u00e5 by p\u00e5. Hit kommer vidt ulike akt\u00f8rer som den hardtsl\u00e5ende svenske feministen Liv Str\u00f6mquist (bildet) , gutteromshumoristene bak det norske Pyton-bladet og den storkjefta svenske hipsteren Simon G\u00e4rdenfors.\n\nPublisert i: Uncategorized | Tagged: Christopher Nielsen, Harvey Pekar, Joe Matt, Jonathan Ames, Lars Elling, Liv Str\u00f6mquist, Martin Kellerman, Mats Jonsson, Oslo Comics Expo, Robert Crumb, Sigbj\u00f8rn Lilleeng, Simon G\u00e4rdenfors, Steffen Kverneland\n\n# Mere blod\\!\n\nav martabreen den mai 20, 2009 | 3 kommentarer\n\nFjernsynets innkj\u00f8pssjefer har v\u00e6rt p\u00e5 tv-messe i USA, og plukket ut nye serier som kanskje kommer p\u00e5 norske skjermer i l\u00f8pet av h\u00f8sten. En av dem TVNorge falt for var ungdomsserien \u00abVampire Diaries\u00bb basert p\u00e5 b\u00f8kene til L.J.Smith. Den ferske serien fors\u00f8ker selvsagt \u00e5 sko seg p\u00e5 den voldsomme \u00abTwilight\u00bb-suksessen. Det forundrer meg slett ikke at 75 prosent av vampyrfilmpublikummet best\u00e5r av unge kvinner: F\u00e5 ting er mer pirrende enn den forbudte kj\u00e6rligheten til en farlig vakker vampyr. (Og Robert Pattinson kvalifiserer s\u00e5 det holder.) \nDette har ogs\u00e5 serieskaperen Alan Ball (\"Six Feet Under\") forst\u00e5tt. I hans nyeste tv-serie \"**True Blood\"** \u2013 som i Norge er blitt sendt p\u00e5 Canal+ \u2013 m\u00f8ter vi den sv\u00e6rt tiltrekkende vampyren Bill Compton, spilt av Stephen Moyer. Han forf\u00f8rer servitrisen Sookie, som spilles av tidenes yngste Oscar-vinner Anna Paquin (\"Piano\".) Serien tar vampyrenes eksistens p\u00e5 blodig alvor, og dramapotensialet druknes derfor ikke i humor og effekter. Den sexy serien har klare kvaliteter, men jeg f\u00f8ler likevel at den kunne g\u00e5tt dypere ned i m\u00f8rket og persontegningene. \nHeldigvis er \u00abTrue Blood\u00bb noe mindre familievennlig enn \u00abTwilight\u00bb, som styrte helt unna vampyrsexen. N\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om \u00abVampire Diaries\u00bb kan m\u00e5le seg med sine forbilder.\n\nPublisert i: Uncategorized | Tagged: Anna Paquin, Robert pattinson, Stephen Moyer, True Blood, Twilight, Vampire Diaries\n\n# Gi manuset til en\u00a0japaner\\!\n\nav martabreen den mai 20, 2009 | 1 kommentar\n\n\n\nCalista Flockhart som bekymret sykepleier\n\nDVD: \"Fragile\" \nI denne skrekkfilmen beviser den tidligere Ally McBeal-stjernen Calista Flockhart en gang for alle at hun er en lettvekter: Skuespilleren har det samme engstelige oppsynet fra f\u00f8rste til siste scene. Flockhart spiller sykes\u00f8steren Amy som tar p\u00e5 seg en ny jobb p\u00e5 et \u00f8de barnesykehus under nedleggelse. (Lite er skumlere enn nedlagte sykehus, senest sett i \"Fritt Vilt 2\".) Alt er selvsagt ikke som det skal v\u00e6re, og snart begynner barna \u00e5 brekke beina under mystiske omstendigheter. Amy tar opp kampen mot ondskapen. Historien er utvilsomt nifst, spesielt fordi barn er involvert, men noe sier meg at filmen ville v\u00e6rt sv\u00e6rt mye bedre med et asiatisk filmteam. For den spanske regiss\u00f8ren klarer dessverre ikke \u00e5 utnytte settingens enorme muligheter for ubehagelig stemning og voldsomme skvett.\n\n# Frida kommer tilbake\\!\n\nMin svenske favoritt Frida Hyv\u00f6nen gjorde en nydelig konsert \u00e5rets Bylarm, og allerede torsdag 28. mai er hun tilbake i Oslo, n\u00e6rmere bestemt p\u00e5 Parkteatret. (For \u00f8vrig den samme scenen som nylig presenterte en Laleh i toppform). \nFrida Hyv\u00f6nens siste album \u00abSilence is Wild\u00bb anbefales varmt\\!\n\nPublisert i: Musikk | Tagged: Frida Hyv\u00f6nen, Laleh\n\n# Hyllest til avd\u00f8de\u00a0Kirsty\n\n\n\nKirsty MacColl\n\nBritiske Kirsty MacColl skulle fylt 50 \u00e5r til h\u00f8sten, hvis hun ikke hadde druknet under tragiske omstendigheter i \u00e5r 2000. I Norge er hun nok mest kjent som Shane MacGowans duettpartner i tidenes julesang \u00abA Fairytale of New York\u00bb. Det var dessuten Kirsty som skrev 80-tallshiten \"They Don\u00b4t Know\" som Tracey Ullman tok til toppen av listene. I tillegg rakk hun \u00e5 gi ut en rekke flotte album.\n\nJeg anbefaler alle som er nysgjerrig p\u00e5 den vakre r\u00f8dtoppen \u00e5 ta turen til Josefine Viseklubb, **onsdag 20. mai\\!** Da er det nemlig oslopremiere p\u00e5 folkpopkabareten **\"Hjertet kan'ke ta s\u00e5 feil\"** \u2013 om Kirsty MacColl, av og med jentegruppa Halvs\u00f8stra. Disse veteranmusikerne har blant annet bakgrunn fra 1970-tallsbanda Veslefrikk og Amtmandens D\u00f8tre, som jeg har skrevet mye om i boka \"Piker, vin og sang\".\n\nPublisert i: Musikk | Tagged: Amtmandens D\u00f8tre, Kirsty MacColl, Shane MacGowan, Tracey Ullman, Veslefrikk\n\n# Tragedie i kule\u00a0kl\u00e6r\n\nDVD: \"Factory Girl\"\n\nI g\u00e5r fikk vi vite at Nationaltheatret setter opp det nyskrevne stykket \"Valerie Jean Solanas skal bli president i Amerika\", basert p\u00e5 Sara Stridsbergs roman \"Dr\u00f8mmefakultetet\". Til tross for sine ekstremfeministiske teorier, er Valerie Solanas definitivt mest kjent for \u00e5 ha skutt Andy Warhol i 1968. Og etter \u00e5 ha sett dramaet \"Factory Girl\" om Warhols muse Edie Sedgwick, vil jeg nesten si: Det var synd hun ikke traff bedre. For her framstilles popkunstneren s\u00e5 motbydelig at det nesten er smertefullt \u00e5 se p\u00e5.\n\n\n\nAndy Warhol\n\nFilmen skapte kontrovers allerede f\u00f8r innpilling, blant annet fordi Bob Dylan ikke aksepterte \u00e5 bli framstilt som hennes elsker. Sedgwick var med i kretsen rundt Warhols legendariske atelier The Factory, og i likhet med hovedrolleinnehaver Sienna Miller, var hun en s\u00e5kalt it-girl. Filmen handler om hvor galt det kan g\u00e5 n\u00e5r det viser seg at alle dine relasjoner er overfladiske. Den gir et greit tidsbilde, men som tilskuer f\u00e5r du en irriterende f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi disse kyniske og usympatiske folka mer enn sine for lengst oppbrukte femten minutter i rampelyset.\n\n# Se opp for\u00a0Katharina\\!\n\n\n\nKatharina Nuttall. Foto: Sara Mac Key\n\nNorske Katharina Nuttall er f\u00f8dt i Drammen, oppvokst i England og bosatt i Stockholm, og forel\u00f8pig er hun best kjent som Ane Bruns produsent. Denne uka slipper hun imidlertid sitt andre soloalbum \"Cherry Flavour Substitute\" p\u00e5 eget selskap Frances Records. Plata kan v\u00e6re verdt \u00e5 sjekke ut, for debuten \"This Is How I Feel\" \u2013 og ikke minst singelen \"Staring at the Sun\" \u2013 var absolutt lovende. I likhet med sin venninne og kollega fra Molde, er ikke Katharina noen gledesspreder, men liker du m\u00f8rk og dekadent popmusikk \u00e0 la Placebo og Eskobar, er dette midt i blinken. Legger du til Nick Caves dramatikk og Tanita Tikarams nesten maskuline stemme, n\u00e6rmer du deg Katharina Nuttalls uttrykk.\n\n# Far og s\u00f8nn?\n\nApropos likheter: Er Michael Douglas min nye svigerfar?\n\n\n\nMichael Douglas Foto: FFilmweb\n\n\n\n\u00d8yvind Holen\n\n# En usensurert familie\n\nav martabreen den mai 2, 2009 | 1 kommentar\n\nDVD: \"Lucky Louie\" \nTenk deg \"Kongen av Queens\" og \"Alle elsker Raymond\" uten det familievennlige filteret som preger slike tradisjonelle ekteskaps-sitcoms. Da f\u00e5r du HBOs \"Lucky Louie\", som i Norge er blitt sendt p\u00e5 Canal+. \nSerien handler om den arbeidsl\u00f8se r\u00f8dtoppen Louie, hans sykepleierkone Kim og deres nebbete datter, som bor i en usedvanlig fattigslig leilighet i Boston. Ekteparet sliter b\u00e5de med \u00f8konomien og sexlivet, og der andre komedier stopper ved sengekanten tar Louie oss med laaangt under dyna. Showet er skrevet og produsert av hovedrolleinnehaver Louis C.K., tidligere manusforfatter for \"David Letterman\" og \"Saturday Night Live\". Til tross for at serien presenterer langt flere realistiske og seri\u00f8se konflikter enn den gjengse tv-komedien, lo jeg desto mer. \nTypisk nok ble serien kansellert etter bare \u00e9n sesong.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21c7bd09-c0c9-4b9c-ac4d-0534d4766c93"} +{"url": "http://docplayer.me/808838-Forelopig-studieplan-for-videreutdanning-i-engelsk-1-for-1-7-trinn-30-studiepoeng-hogskolen-i-sor-trondelag-avdeling-for-laerer-og-tolkeutdanning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:16Z", "text": "1 FOREL\u00d8PIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG H\u00d8GSKOLEN I S\u00d8R-TR\u00d8NDELAG AVDELING FOR L\u00c6RER- OG TOLKEUTDANNING\n\n\n\n2 Godkjenning Godkjent av dekan Det tas forbehold om endringer. Innledning Studiet er rettet mot l\u00e6rere som underviser i engelsk i grunnskolen, eller som \u00f8nsker \u00e5 undervise i engelsk i grunnskolen, men som mangler engelsk i fagkretsen. Studiet kvalifiserer faglig og pedagogisk til \u00e5 undervise engelsk p\u00e5 trinn 1-7. Engelskl\u00e6rere skal legge til rette for helhetlig engelskundervisning i tr\u00e5d med relevant forsknings- og utviklingsarbeid og gjeldende l\u00e6replan. Engelskfaget er et danningsfag og et redskapsfag, og engelskl\u00e6rerne m\u00e5 v\u00e6re trygge modeller i klasserommet, med gode spr\u00e5kferdigheter og god innsikt i egne l\u00e6ringsstrategier. De m\u00e5 kunne lede l\u00e6ringsarbeidet i faget til beste for en mangfoldig elevgruppe, fra elevene starter som nybegynnere til de blir mer selvstendige spr\u00e5kbrukere i l\u00f8pet av barnetrinnet. Dette inneb\u00e6rer at l\u00e6rerne m\u00e5 ha solid kunnskap om engelsk i et fagdidaktisk perspektiv og om fagets plass i det helhetlige oppl\u00e6ringsl\u00f8pet, med vekt p\u00e5 overgangene mellom trinn og skoleslag. Deltakerne skal gjennom studiet f\u00e5 innsikt i hvordan de grunnleggende ferdighetene, \u00e5 kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig og kunne lese og regne og \u00e5 kunne bruke digitale verkt\u00f8y er en integrert del av arbeidet med engelsk ut fra fagets egenart, slik at de blir i stand til \u00e5 tilrettelegge oppl\u00e6ringen for elever p\u00e5 trinn. Videre skal studiet formidle og engasjere deltakerne i vitenskapelige arbeidsformer. Engelsk 1 for trinn gir en innf\u00f8ring i spr\u00e5koppl\u00e6ring og fagdidaktikk med spesiell vekt p\u00e5 begynneroppl\u00e6ring i engelsk. Dette omfatter kunnskap om hvordan spr\u00e5ket er bygd opp og bruk av ulike tekster p\u00e5 barnetrinnet. Utvikling av egen spr\u00e5kferdighet og tekstkompetanse er sentralt. Studiet omfatter engelskundervisning for hele barnetrinnet og hva som kjennetegner elevene i denne aldersgruppen og deres tidlige spr\u00e5kutvikling i engelsk. I tillegg dreier studiet seg om varierte aktiviteter og metoder for engelskoppl\u00e6ringen i grunnskolen. Det blir lagt vekt p\u00e5 bruken av l\u00e6rernes egne praksiserfaringer i forst\u00e5elsen av spr\u00e5kutvikling hos yngre barn. Fagplanen bygger p\u00e5 Rammeplan for grunnskolel\u00e6rerutdanningen. I rammeplanen angis nasjonale retningslinjer med l\u00e6ringsutbytte for de enkelte fagene, l\u00e6ringsutbytte for Engelsk 1 for er gjengitt i Fagplan for Engelsk 1 for Det fokuseres p\u00e5 kunnskap om begynneroppl\u00e6ring i engelsk og utfordringer vedr\u00f8rende overgangen fra begynnerstadiet til barnetrinnets siste del, samt de grunnleggende ferdigheters betydning for l\u00e6ring og utvikling og om prosesser som kan fremme disse i engelskfaget. Vi vil g\u00e5 gjennom gjeldende l\u00e6replan for engelskfaget i skolen og forholdet til det europeiske rammeverket for spr\u00e5k, ulike l\u00e6remidler og l\u00e6reb\u00f8ker som kan brukes i oppl\u00e6ringen, samt ulike internasjonale og nasjonale pr\u00f8ver og kartleggingsverkt\u00f8y. Studiet er delt i to emner, 1) Begynneroppl\u00e6ring i engelsk med vekt p\u00e5 skriving som grunnleggende ferdighet og 2) Begynneroppl\u00e6ring i engelsk med vekt p\u00e5 lesing og muntlig samhandling. Hvert emne utgj\u00f8r 15 studiepoeng. M\u00e5lgruppe Engelsk 1 for trinn er beregnet p\u00e5 l\u00e6rere som underviser, eller \u00f8nsker \u00e5 undervise engelsk i barneskolen og som har f\u00e6rre enn 30 studiepoeng i engelsk Opptakskrav og rangering\n\n\n\n4 kan legge til rette for elevers arbeid med engelskspr\u00e5klige tekster og utforskning av levesett og kulturuttrykk i engelsktalende land sett i relasjon til egen kultur, med hovedvekt p\u00e5 skriftlige, muntlige og sammensatte tekster for barn kan bruke digitale verkt\u00f8y i arbeidet med \u00e5 fremme spr\u00e5kl\u00e6ring og formidling av fagstoff Generell kompetanse kan formidle relevant fagstoff og kommunisere p\u00e5 engelsk p\u00e5 en m\u00e5te som er tilpasset m\u00e5lgruppen kan reflektere over egen l\u00e6ring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst kan arbeide selvstendig og sammen med andre for \u00e5 l\u00f8se identifiserte problemer knyttet til elevers l\u00e6ring og utvikling i engelskfaget Oppbygning og sammensetning Semester H\u00f8st V\u00e5r Emne Begynneroppl\u00e6ring i engelsk med vekt p\u00e5 skriving som grunnleggende ferdighet (15 stp) Begynneroppl\u00e6ring i engelsk med vekt p\u00e5 lesing og muntlig samhandling (15 stp) Praksis Deltakerne vil normalt ha praksis p\u00e5 egen skole. Arbeids- l\u00e6rings-, og vurderingsformer Studiet er et samlingsbasert kurs med inntil 3 samlinger per emne Underveis i studiet er det lagt inn obligatoriske arbeidskrav b\u00e5de skriftlige, muntlige og digitale. Disse blir spesifisert i semesterplanen. Arbeidskrav m\u00e5 v\u00e6re godkjent for \u00e5 kunne fremstille seg til eksamen. Informasjon om arbeidskrav finnes i emnebeskrivelsen. Det forutsettes at studentene tilegner seg l\u00e6restoff gjennom selvstudium utenom de organiserte samlingene, gjennom arbeid i grupper og gjennom den digitale l\u00e6ringsplattformen. Engelsk er undervisnings- og kommunikasjonsspr\u00e5k. Det forventes at studentene bruker spr\u00e5ket aktivt i undervisning og i skriftlig og muntlig kommunikasjon med medstudenter og fagl\u00e6rere. Videre forventes det at studentene bruker h\u00f8gskolens bibliotek aktivt og forbereder seg til planlagt undervisning. e skal i l\u00f8pet av kurset samle tekster i forskjellige sjangrer til en mappe. Gjennom prosess- og produktorientert arbeid med tekstene og egenvurdering av disse, samt framf\u00f8ringer og aktiv deltaking i undervisningen, sikres studenten b\u00e5de medvirkning og veiledning i sin studieprogresjon. Mappen gis samlet individuell karakter A-F.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f6ccd74-59ad-4455-8f1d-ed0cf160aa65"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297922-d1493898-Reviews-Banyan_The_Resort_Hua_Hin-Hua_Hin_Prachuap_Khiri_Khan_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:04Z", "text": "\"Et helt herlig sted\\!\"\n\nAnmeldt 30 januar 2013 \n\nDette er et sted som passer for b\u00e5de par og familier. Stille og fredelig sted noen kilometer s\u00f8r for Hua Hin sentrum. Nydelig og billig SPA. Gratis befordring til stranda, til golfbana og til sentrum av Hua Hin. Anbefales :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8f21443-d759-410a-af54-8e62c79fbf07"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Minst-1000-drept-588787b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:07Z", "text": "# Minst 1000 drept\n\n\\>\\torbj\u00f6rn Petersson \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:34\n\nPublisert: 30.mar.2005 00:06\n\n \nMinst 1000 mistet livet og omkring 10 000 ble hjeml\u00f8se da jordskjelvet rammet \u00f8ya Nias. Men Banda Aceh slapp unna, denne gangen.\n\nBeijing\n\nDagen etter jordskjelvet som p\u00e5 ny satte skrekken i befolkningen p\u00e5 Sumatras nordkyst og p\u00e5 \u00f8yene i vest, var det ikke mulig \u00e5 komme i kontakt med politistasjonen i den viktigste byen Sinabang p\u00e5 \u00f8ya Simeulue. Ubekreftede meldinger sier at det er b\u00e5de d\u00f8de og skadede p\u00e5 denne \u00f8ya, som l\u00e5 n\u00e6rmest episenteret for skjelvet den 26. desember i fjor. Den gangen dro innbyggerne opp p\u00e5 h\u00f8ydene, takket v\u00e6re kunnskap som er blitt formidlet fra generasjon til generasjon.\n\n## Begravd i ruinene.\n\nDen verst rammede \u00f8ya forrige kveld, p\u00e5 2. dag p\u00e5ske, var Nias, som ikke ble rammet i julen. Mye tyder p\u00e5 at minst 1000 mennesker mistet livet i jordskjelvet mandag. Kanskje kan det dreie seg om 2000, men ingen vet enn\u00e5 hvor mange som ligger begravd under ruinene av hus som raste sammen i Gunungsitoli p\u00e5 Nias. Det antas at omkring 10 000 mennesker fikk sine hjem \u00f8delagt.Det er fortsatt uklart hvor store \u00f8deleggelser skjelvet f\u00f8rte til p\u00e5 Nias og \u00f8yene i n\u00e6rheten.FN fl\u00f8y sammen med lokale myndigheter med helikopter over omr\u00e5det i g\u00e5r for \u00e5 skaffe seg oversikt over \u00f8deleggelsene. Ogs\u00e5 R\u00f8de Kors sendte et helikopter over Nias for \u00e5 f\u00e5 oversikt over situasjonen. To R\u00f8de Kors-team har dessuten reist til de rammede \u00f8yene for \u00e5 vurdere behovet og bist\u00e5 med medisinsk behandling, melder NTB.Nias ligger \u00f8st for Sumatra, like ved Banda Aceh-provinsen i Indonesia, som ble lagt i ruiner av tsunamien i julen.\n\n## \"Tusenvis d\u00f8de.\"\n\n\u2014 P\u00e5 indonesisk radio sier de at tusenvis er d\u00f8de, men jeg er ikke sikker, ingen er sikker. Her i Banda Aceh er det i alle fall ikke noe problem, vi klarte oss bra denne gangen, sier Dadang, som tidligere eide en Internett-kaf\u00e9, p\u00e5 telefonen. For tre m\u00e5neder siden bar han lik utenfor sin kaf\u00e9 i Banda Aceh.Over 100 000 mistet livet der i julen, da jordskjelvet til 9,0 p\u00e5 Richters skala f\u00f8rte til den katastrofale flodb\u00f8lgen. Mandagens skjelv, med episentrum bare 160 kilometer s\u00f8r\u00f8st for julens skjelv, ble m\u00e5lt til styrke 8,7. Det betyr at det var bare halvparten eller en fjerdedel s\u00e5 sterkt som det forrige, men likevel det \u00e5ttende kraftigste siden 1900. Deler av Sumatra ristet i tre minutter og skjelvet kunne kjennes ogs\u00e5 i nabolandene Malaysia og Singapore, hvor folk i h\u00f8yblokker ble evakuert.\n\n## Traumer.\n\n\u2014 Det omr\u00e5det hvor vi jobber er uber\u00f8rt av jordskjelvet, men det har skapt nye traumer hos lokalbefolkningen. For dem var dette 2. juledag om igjen, sier Toril Schjetne ved Flyktninghjelpens informasjonsavdeling til NTB. Flyktninghjelpen har forel\u00f8pig ingen planer om \u00e5 omdirigere sine mannskaper til Nias eller andre \u00f8yer.Ved det norske R\u00f8de Kors-sykehuset i Banda Aceh er alle operasjoner som ikke er helt n\u00f8dvendige, innstilt p\u00e5 grunn av mandagens skjelv.\n\n\n\nInnbyggerne p\u00e5 \u00f8ya Nias ble sterkt rammet av mandagens jordskjelv. Mange ligger begravd under ruinene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2c5b4ea-1f1f-44fd-9181-d6bbbc3cd271"} +{"url": "http://www.zoover.no/sveits/genevesjoeen-vaud/saint-saphorin-lavaux", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:50:02Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et overnattingssted med en god vurdering for din ferie i Saint-Saphorin (Lavaux)? Her nede finner du alle overnattingssteder i Saint-Saphorin (Lavaux). Her finner du vurderinger av 1 Bed and Breakfast i Saint-Saphorin (Lavaux). Bruk filtrene til venstre for \u00e5 finne ditt perfekte overnattingssted. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Saint-Saphorin (Lavaux). Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Sveits. Se p\u00e5 alle overnattingsmuligheter i Genevesj\u00f8en / Vaud. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b289a89-4a88-44b5-a359-4048b0ac4b13"} +{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=lokalhistoriewiki.no:Diskusjonsforum&oldid=238690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:38Z", "text": "Revisjon per 12. des. 2011 kl. 14:20 av Marianne Wiig (Samtale | bidrag) (\u2192\u200e1814: tilf\u00f8yelse i overskriften)\n\n \n## Skedsmo & S\u00f8rum Elektrisitetsforsyning\n\nB\u00f8r tittelen p\u00e5 denne artikkelen endres for \u00e5 unng\u00e5 rar overskrift? Lurer Ida Tolgensbakk 29. aug 2011 kl. 13:45 (CEST)\n\n## R\u00f8ysteplikt for kommunestyrerepresentantar\n\nI arbeidet med kommunalhistorie har eit sp\u00f8rsm\u00e5l blitt sentralt; hadde kommunestyrerepresentantane/soknestyrerepresentantane r\u00f8ysteplikt? I dag er r\u00f8ysteplikta heilt klar, men det kan r\u00f8ystast blankt ved personval. Grunnlova seier ingen ting om r\u00f8ysteplikt, og eg kan heller ikkje sj\u00e5 at Formannskapslovene seier noko om dette. R\u00f8ysteplikta m\u00e5 truleg ha kome inn gjennom ei forskrift, men p\u00e5 kva tidspunkt? Eg har fleire d\u00f8me som tyder p\u00e5 at det ikkje var gjennomf\u00f8rt r\u00f8ysteplikt s\u00e5 seint som i 1920-\u00e5ra.\n\n## Nye sider for bildeopplasting\n\nVi har lagt inn en ny modell for bildeopplasting, som vi h\u00e5per skal gj\u00f8re det enklere for brukerne \u00e5 velge lisenser. Sjekk den ut og gi oss tilbakemeldinger p\u00e5 hvordan den fungerer og p\u00e5 hva som kan forbedres\\! Marianne Wiig 26. sep 2011 kl. 10:28 (CEST)\n\nJavel, s\u00e5 dette var \u00e5rsaken til min frustrasjon i dag. Da jeg begynte \u00e5 laste opp bilder i dag kom jeg inn p\u00e5 en side jeg ikke hadde sett f\u00f8r: \"Spesial:Last\\_opp\"\\! Pr\u00f8vde \u00e5 finne ut hvorfor denne her plutselig dukket opp og hva som var galt. M\u00e5tte gi opp og fortsatte \u00e5 laste opp bilder, men merket jeg ble mer og mer irritert over \u00e5 m\u00e5tte klikke meg gjennom denne helt un\u00f8dvendig siden hele tiden. Dette ser da bare ut til \u00e5 v\u00e6re en slags instruksjonsside som det ikke b\u00f8r v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5tvinge alle som laster opp (egne) bilder og vet hvordan det gj\u00f8res - for hver eneste opplasting? H\u00e5per jeg har oversett en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 valgt bort denne \"snubletr\u00e5den\" p\u00e5.Rool 27. sep 2011 kl. 19:07 (CEST)\n\nVeldig synd at du ble avsporet og m\u00e5tte gi opp opplastingen i g\u00e5r. Det betyr at vi m\u00e5 vi se n\u00f8yere p\u00e5 m\u00e5ten vi har gjort dette p\u00e5\\! Meningen var at det skulle bli enklere for nye brukere, men ikke at det skulle bli vanskeligere for erfarne. Vi la inn denne linjen helt i begynnelsen av den nye siden: \"Hvis du har lastet opp bilder p\u00e5 wikien f\u00f8r og er godt kjent med hvordan du lisensierer bilder, kan du bare g\u00e5 videre til opplastingssiden.\" Men her trengs det nok en tydeligere markering. Kanskje et linjeskift, st\u00f8rre bokstaver, fet skrift e.l. vil hjelpe? Marianne Wiig 28. sep 2011 kl. 13:00 (CEST)\n\nLa inn et par justeringer i f\u00f8rste omgang, som forh\u00e5pentligvis gj\u00f8r valgene noe tydeligere. Marianne Wiig 28. sep 2011 kl. 13:23 (CEST)\n\nNei, den nye instruksjonssiden var ikke \u00e5rsaken til at jeg sluttet opplastingen, men den var en kilde til \u00f8kende irritasjon for hvert bilde jeg skulle laste opp. Det som skjer er, at n\u00e5r jeg skal laste opp et bilde er jeg konsentrert om det jeg skal gj\u00f8re, og jeg har en arbeidsflyt. N\u00e5r denne sida kommer opp m\u00e5 fokus endres for \u00e5 finne linken \"Hvis du har lastet opp bilder p\u00e5 wikien f\u00f8r og er godt kjent med...\", plassere musepeker og klikke for \u00e5 komme videre. Da er konsentrasjonen brutt og m\u00e5 hentes inn igjen. N\u00e5r du m\u00e5 gj\u00f8re dette for hvert eneste bilde uten at du trenger \u00e5 se denne siden blir det som et gnages\u00e5r. Til n\u00e5 har jeg lastet opp over 100 av mine egne bilder p\u00e5 \"Veger i Larvik kommune\". Dette er gjort ganske uproblematisk etter at jeg i starten l\u00e6rte meg hvordan det skulle gj\u00f8res, og uten \u00e5 m\u00e5tte klikke vekk en (for meg) un\u00f8dvendig side 100(\\!) ganger\\! Jeg gruer meg til de neste 100 bildene jeg skal laste opp om jeg m\u00e5 klikke vekk denne siden like mange ganger. Kan det ikke lages et valg (avhukingsboks: vis/ikke vis denne siden...) eller en annen m\u00e5te \u00e5 komme utenom siden p\u00e5?Rool 28. sep 2011 kl. 13:46 (CEST)\n\nOk, jeg skj\u00f8nner godt at det er irriterende med en slik omvei n\u00e5r man skal laste opp mange bilder i slengen. Vi skal kikke p\u00e5 muligheten for \u00e5 f\u00e5 til et vis/ikke vis-valg. Marianne Wiig 28. sep 2011 kl. 14:35 (CEST)\n\n## Stubber som middel mot r\u00f8de lenker\n\nHei. Er det \"god politikk\" her p\u00e5 huset \u00e5 opprette stubber (en-to-linjers tekster) for \u00e5 f\u00e5 ned antallet r\u00f8de lenker i eksisterende artikler? Personlig tror jeg at det ogs\u00e5 senker terskelen for at utenforst\u00e5ende hiver seg med og begynner \u00e5 redigere om temaet som den aktuelle artikkel omhandler.\n\n\\--- Aaemn784 28. sep 2011 kl. 15:24 (CEST)\n\nStubber er sj\u00f8lsagt mye bedre enn ingenting\\! P\u00e5 nynorsk-Wikipedia brukes ordet \u00abspire\u00bb, som l\u00e5ter hakket bedre enn \u00abstubb\u00bb.Kallrustad 28. sep 2011 kl. 15:33 (CEST)\n\nDet har du sannelig rett i. \"Spire\" har likesom en klang av muligheter; at noe s\u00e5vidt er begynt \u00e5 vokse.\n\n\\--- Aaemn784 28. sep 2011 kl. 16:12 (CEST)\n\nSamd med dykk to, Trond og Aaemn784. N\u00e5r vi lagar raude lenkjer, er det gjerne fordi vi allereie veit littegrann om temaet. Kan vi ikkje da gjere det til regel at vi meddeler dette vesle og lagar spirer? Ei tenkjeleg minusside er at \"utanforst\u00e5ande\" brukarar kan risikere \u00e5 st\u00f8yte p\u00e5 fleire litt tufsne spirer og dermed miste trua p\u00e5 wikien som seri\u00f8s og fyldig kunnskapsbase. Vonaleg er det likevel som Aamen784 seier at folk heller let seg inspirere til \u00e5 bidra med det \"vesle meir\" dei veit om temaet. Det er heilt sikkert lettare \u00e5 f\u00e5 til reell innhaldsdugnad p\u00e5 spirer enn p\u00e5 ein artikkel som er gjennomarbeidd og \"ferdig\" fr\u00e5 ein enkelt bidragsytars hand.Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 08:27 (CEST)\n\nI utgangspunktet er eg ikkje usamd, men eg er litt usikker p\u00e5 eitt element her: b\u00f8r ikkje artiklar p\u00e5 lw i prinsippet ha kjeldetilvisingar, og korleis gjer ein det p\u00e5 slike spirer? Eg har stressa \u00abmine\u00bb bidragsytarar p\u00e5 at dei skal oppgje kjelder - men det kan godt vere dei sj\u00f8lve, slik t.d. Magnar har gjort her: L/L\\_Vik\\_B\u00e5tbyggeri\\#Kjelder (og eg sj\u00f8lv eit par andre stader). Synspunkt? Arnfinn Kjelland 29. sep 2011 kl. 09:16 (CEST)\n\nEnig med Arnfinn i at kilder er viktig. Med f.eks. Google, som alle har tilgang til, b\u00f8r egentlig nesten alle artikler lett kunne gis kildehenvisninger, s\u00e5gar etterpr\u00f8vbare, ettersom de er digitale. Skriver en et par linjer om ei gate eller en bedrift, vil det st\u00f8tt ligge relevant informasjon p\u00e5 nettet. Dette betyr naturligvis ikke at andre, vanskeligere tilgjengelige (les: papir-) kilder ikke skal brukes, men med Internett er det veldig lett \u00e5 begynne p\u00e5 artikler, med kildehenvisninger. Kanskje vi allikevel kan oppfordre brukerne til \u00e5 bruke noen f\u00e5 minutter mer p\u00e5 hver artikkel, slik at de fleste spirene blir litt lengre enn i dag? Om eldre forhold er f.eks. folketellingene lett tilgjengelige i Digitalarkivet. Dette som et svar p\u00e5 Hans' uro for litt tufsne spirer.Kallrustad 29. sep 2011 kl. 09:29 (CEST)\n\nOgs\u00e5 spirer b\u00f8r ein forvente/forlange kjeldetilvisingar til n\u00e5r opplysningane er av den art at det trengst, jf. Hjelp:Kilder - hvordan?. Slik sett b\u00f8r det ikkje vere skilnad p\u00e5 spirer og godt gjennomarbeidde artiklar. Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 11:12 (CEST)\n\nNo sp\u00f8r eg fordei eg ikkje har registrert at det har vore diskutert f\u00f8r (og det burde kanskje vore eigen tr\u00e5d): korleis definerer ein \u00abmindre artikler som bare bygger p\u00e5 allment tilgjengelig, ikke omdiskutert kunnskap\u00bb (ref. i Hans sitt innlegg)? Er ikkje det aller meste her til dels ekstremt partikul\u00e6rt, og dermed *ikkje* allment tilgjengeleg kunnskap? Arnfinn Kjelland 29. sep 2011 kl. 12:21 (CEST)\n\nFormuleringa b\u00f8r diskuterast og sikkert presiserast. Men d\u00f8met *Strandgata* i h\u00f8vesvis Larvik og Mosj\u00f8en demonstrerer iallfall for meg skilnaden p\u00e5 artiklar som ikkje krev kjeldetilvisingar (Larvik) og kva som krev det (Mosj\u00f8en). Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 12:47 (CEST)\n\nKanskje sier v\u00e5rt forhold til spirer ogs\u00e5 noe om hvordan vi ser p\u00e5 det \u00e5 samarbeide om \u00e5 skrive artikler generelt? Det h\u00f8res fint ut i teorien, men hvordan fungerer det i praksis? P\u00e5 mange m\u00e5ter er spirer helt i tr\u00e5d med wikiens \u00e5nd. De er oppfordringer til andre om \u00e5 ta over stafettpinnen. De er sm\u00e5 beskjeder om at artiklene her inne, de vil vi gjerne ha flere med p\u00e5 \u00e5 skrive. Spirene er uferdige, p\u00e5 samme m\u00e5te som wikier n\u00e6rmest pr definisjon er uferdige. Hadde vi villet ha fiks ferdige artikler skrevet av enkeltforfattere, kunne vi jo bare kj\u00f8pt dem inn og l\u00e5st dem eller satt et trykkeri p\u00e5 saken.\n\nMen \u00e5 skulle skrive noe uferdig og i samarbeid med andre er selvsagt lettere sagt enn gjort. De fleste av oss st\u00e5r jo med en fot i hver leir. Vi kvier oss for \u00e5 slippe noe uferdig l\u00f8s p\u00e5 andre, selv om vi har stor tro p\u00e5 at det kan v\u00e6re like fruktbart som \u00e5 gnikke og gnu p\u00e5 det i ensomhet. Og folk som bare er lesere av wikiartikler, vil ofte ikke skj\u00f8nne at dette er uferdig med vilje. Dessuten vil enkeltbrukere gjerne vise hva akkurat *de* har gjort i wikien, f.eks. gjennom \"Artikler opprettet av...\". Og da vil jo en som oppretter 500 ensetningsspirer helt ufortjent f\u00e5 \u00e6ren for 500 artikler som andre har videreutviklet. Eller? Marianne Wiig 29. sep 2011 kl. 15:15 (CEST)\n\nHer skubber Marianne inn p\u00e5 et tema som opptar flere av oss (TRUR EG):\"Artikler opprettet av..\" er vel i r\u00f8ynda uwikiansk, i den forstand at wikien ikke skal brukes til \u00e5 framheve egen person? Men at dagens hovedproblem best\u00e5r i \u00e5 se at wikien er laga for til stadihet \u00e5 utvikles, det er i alle fall sikkert. Per og Kari, som bare LESER wikien vil muligvis ha vansker med \u00e5 se dette, mens de mer produktive vil kunne se saken \"spire\" eller \"stubb\" som ei utfordring. Uaktet: N\u00e5r jeg lenker et ord, person, eller begrep - s\u00e5 er det ikke n\u00f8dvendigvis fordi jeg har kunnskap om saken, men for at ANDRE skal se muligheten. Mener man n\u00e5 at dette er feil tenkt av meg? Malapropos: Du ska itte tr\u00f8 i graset / Spede spira lyt f\u00e5 st\u00e5 / M\u00e5llaust liv har og e mening / du lyt sj\u00e5 og tenkje p\u00e5 (...). Gunnar E. Kristiansen 29. sep 2011 kl. 17:47 (CEST)\n\nJa, Marianne og Gunnar tek opp wikianske grunnlagssp\u00f8rsm\u00e5l her, som eg og andre absolutt b\u00f8r ta n\u00e6rare inn over oss. Gunnar har p\u00e5 sett og vis rett i at \u00e5 framheve ein slags f\u00f8rsterett til artiklar er grunnleggjande uwikiansk. Eg skal ikkje undersl\u00e5 at ein liten forfengeleg trong til \u00e5 vise kor flink eg er *kan* liggje bak n\u00e5r eg sj\u00f8lv p\u00e5 brukarsida mi lagar lister over artiklar som eg har oppretta. Men det finst ogs\u00e5 viktigare grunnar til dette som eg meiner kan gjere mi arme, syndige f\u00e5fengd til \u00e5 leve med. Ein ting er n\u00e5 det reint praktiske - \u00e5 kunne lettvint overskode og handtere sin eigen innsats p\u00e5 wikien. Viktigare er likevel dette: wikien skal vere mest mogleg *gjennomskinleg*. I det ligg at innsamlinga og systematiseringa av kjend kunnskap, og eventuell framforsking av ny kunnskap via wikien, skal foreg\u00e5 p\u00e5 ein slik m\u00e5te at brukarane f\u00e5r ein fair sjanse til \u00e5 skj\u00f8ne korleis det har g\u00e5tt for seg. Det gjeld \u00e5 gje brukarane utveg til ikkje berre passivt \u00e5 motta himmelsende fakta og r\u00f8yndomstolkingar utan avsendar, men \u00e5 kunne ford\u00f8ye den tilbodne kunnskapen p\u00e5 ein vettug og kritisk m\u00e5te. Da er det ikkje nok med gode kjeldetilvisingar (som vel \u00e5 merke er um\u00e5teleg viktig i seg sj\u00f8l\\!). Det gjeld ogs\u00e5 \u00e5 *ansvarleggjere* framstillinga av fakta og tolkingar. Bruk av fullt namn og presentasjon p\u00e5 brukarsida tener til \u00e5 fremje ei slik ansvarleggjering. Eg vil ogs\u00e5 sj\u00e5 \"Artikler opprettet av...\" i eit slikt lys. Det kan vere greit \u00e5 f\u00e5 ei grei forklaring p\u00e5 at det er s\u00e5 mange artiklar om Skj\u00e5k og om eksotiske grundtvigianske friskular i Gudbrandsdalen - underskrivne har dei p\u00e5 lista si. Men med handa p\u00e5 hjartet: personleg blir eg sjeleglad n\u00e5r nokon forbetrar artiklane mine, dei m\u00e5 gjerne endrast til det ugjenkjennelege, s\u00e5 sant det er godt grunngjeve og gjort p\u00e5 ein etterretteleg m\u00e5te.Hans P. Hosar 30. sep 2011 kl. 09:10 (CEST)\n\nS\u00e5 bra at ogs\u00e5 HPH ser hva jeg ser. S\u00e5 f\u00e5r jeg kanskje finne meg i at han tolker sitt syn p\u00e5 en annen m\u00e5te. En litt merkelig m\u00e5te \u00e5 argumentere p\u00e5 synes jeg likevel at jeg m\u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 si, is\u00e6r med bakgrunn i at det andre brukere strengt tatt har behov for \u00e5 se ndg opphavspersonen til de enkelte avsnitt, det kan han jo se like godt om han trykker p\u00e5 \"historikk-knappen\" over den enkelte artikkel. For egen del lagrer jeg ellers (i hovedsak) \"mine artikler\" p\u00e5 egen PC - i ei dertil egnet mappe.\n\nHvordan enkeltforfatteres bidrag skal markeres, har v\u00e6rt diskutert tidligere, bl.a. ifbm rammetekstene nederst p\u00e5 sidene. Den gangen endte vi med \u00e5 trekke fram den som sist gjorde en redigering i artikkelen, fordi dette viser dynamikken i artiklene, at de stadig blir og skal kunne bli endret. Vi bestemte oss ogs\u00e5 for ikke \u00e5 hente ut navnet p\u00e5 den som opprettet artikkelen, fordi dette ikke n\u00f8dvendigvis sier noe om hvem som har bidratt mest til den. Derimot viser vi til at b\u00e5de den som har opprettet artikkelen og de som har arbeidet videre med den kan leses ut av historikken. N\u00e5r vi har valgt \u00e5 *framheve* historikken p\u00e5 denne m\u00e5ten, er det et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bevisstgj\u00f8re bidragsytere og lesere p\u00e5 at artiklene er eller kan v\u00e6re kollektive verk.\n\nN\u00e5r det er sagt, er jeg enig med Hans i at det ogs\u00e5 finnes gode grunner til \u00e5 vise enkeltforfatteres bidrag tydeligere, og det er mange m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5. \"Artikler opprettet av...\" er en av dem. P\u00e5 Wikipedia trekker gjerne brukerne fram antall redigeringer som m\u00e5l p\u00e5 egen aktivitet, men dette er et m\u00e5l som ikke tar hensyn til det innholdsmessige. Hos oss kunne kanskje mengde tegn v\u00e6rt brukt, men det m\u00e5tte i s\u00e5 fall v\u00e6rt sett i forhold til total mengde tegn pr artikkel osv. og kunne blitt vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re i praksis. Dessuten: Selv om det er *mulig* \u00e5 lage ulike typer lister automatisk, vil de ofte gi ufullstendige, eller til og med misvisende, bilder av enkeltforfatteres bidrag. Det gjelder bl.a. \"Artikler opprettet av...\". Selv har jeg f.eks. v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 arrangere noen kurs. Da har jeg av og til logget meg inn som meg selv, for deretter \u00e5 overlate \"roret\" til en annen. Da kan det ha blitt lagt inn ting i mitt navn som jeg verken vil ta \u00e6ren eller skylden for. Paradoksalt nok, i disse \"automatiske tider\", kan det se ut som manuelle, selvlagde lister over artikler man syns man har bidratt vesentlig til, kanskje er det som vil gi mest gjennomsiktighet.Marianne Wiig 2. okt 2011 kl. 12:41 (CEST)\n\nEt annet moment som HPH her nevner er vel s\u00e5 viktig, synes det meg: Nemlig at ALLE som f\u00e5r legge ut artikler, momenter, stubber eller spirer p\u00e5 lw SKAL bruke fullt navn. Dette er s\u00e5 viktig at jeg vil si det er element\u00e6rt\\! Jeg mener: Hvis en historiker publiserer en artikkel - bok eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re; hvem kj\u00f8per den s\u00e5 \u00e5 si usett? Hvis man ikke t\u00f8r \u00e5 bruke fullt navn, m\u00e5 det ligge et eller annet bak - noe forfatteren vil skjule for allmuen, og det kan det vel ikke v\u00e6re meningen at lw kan godta? Gunnar E. Kristiansen 30. sep 2011 kl. 11:36 (CEST)\n\nEg er samd med Hans - kven som helst m\u00e5 berre g\u00e5 inn i mine artiklar og forbetre dei. Men eg har etter kvart starta s\u00e5pass mange stykke her at oversikten over dei sortert etter tidspunkt, er s\u00e6rs grei \u00e5 ha for \u00e5 finne att kva ein har gjort. Og eg veit at det er andre skrivarar her som synes det er kjekt \u00e5 kunne vise fram det vedkomande har f\u00e5tt til p\u00e5 denne nettstaden (t.d. ved \u00e5 sende lenke til eiga oversikt til slekt og vener), utan at eg synes det er kritikkverdig p\u00e5 nokon m\u00e5te. Ei l\u00f8ysing med automatisk liste over artiklar ein har gjeve bidrag i, med samla teiknmengd i kvart stykke og prosent av denne teiknmengda ein har lagt inn, ville kanskje gje det rettaste bildet av aktiviteten. Om dette er \u00abuwikiansk\u00bb? Vel, er det \u00abhogd i stein\u00bb kva som kan gjerast p\u00e5 ein wiki? Eg synes Hans sitt poeng om at \u00abwikien skal vere mest mogleg *gjennomskinleg*\u00bb er sentralt.\n\nAttende til stubb-problematikken: er framhevinga av stubbar fjerna? N\u00e5r eg g\u00e5r inn p\u00e5 lokalhistoriewiki.no:Stubber og klikkar p\u00e5 artiklane der, finn eg at dei har stubb-merke under kategoriane, men ikkje at det er synleg i artikkelen slik det var f\u00f8r? Arnfinn Kjelland 4. okt 2011 kl. 10:15 (CEST)\n\nHmmm. N\u00e5r fler enn en mener at det er rett og riktig \"\u00e5 framheve seg sj\u00f8l p\u00e5 wikien\", er det kanskje rett. Jeg pukker imidlertid p\u00e5 mitt - og synes heller ikke det kan v\u00e6re noe problem \u00e5 lagre egne lister med lenker som gjerne kan sendes til kreti og pleti. Dermer har jeg kanskje ogs\u00e5 fortalt verden at ogs\u00e5 **jeg** er forfengelig. For\u00f8vrig; Hvem kan motsi argumentet om at alle bare m\u00e5 g\u00e5 inn i ens \"egne\" artikler for \u00e5 korrigere og forbedre de? Dette er vel det basale i hele wiki-konseptet. Det som **IKKE** er s\u00e6rlig wikiansk - og is\u00e6r \u00abuhistorivitenskapelig\u00bb, er \u00e5 holde sin egen identitet skjult n\u00e5r man laster opp artikler - og eller korreksjoner, mener Gunnar E. Kristiansen 4. okt 2011 kl. 11:55 (CEST)\n\nAkkurat det siste poenget (om fullt namn) er eg 100\u00a0% samd i.Arnfinn Kjelland 4. okt 2011 kl. 12:28 (CEST)\n\nDet gjeld meg og. Anonymitet er ikkje heldig. N\u00e5 kan det sikkert finnast gyldige argument for det i spesielle samanhengar. Men n\u00e5r det gjeld dei talrike (og verdifulle) bidraga til wikien fr\u00e5 Aaemn784 (det er fyrst og fremst den signaturen som opptek meg her), strekk ikkje min fantasi til for \u00e5 skj\u00f8ne kva som skulle vere s\u00e5 farleg ved \u00e5 gje seg til kjenne som forfattaren bak. Kan du anten gje oss gode argument for din anonymitet, Aaemn784, eller - aller best - presentere deg sj\u00f8lv som den du er? Du er s\u00e5 velkomen i rekkjene\\! Hans P. Hosar 4. okt 2011 kl. 13:05 (CEST)\n\nLitt sent, jeg vet. Erfaringen jeg har fra Wikipedia mht miniartikler som har blitt lagt inn er at de stort sett blir liggende i \u00e5revis b\u00e5de fordi lenken er bl\u00e5, og fordi en del mener at den som begynte, f\u00e5r avslutte. Det har v\u00e6rt tilfeller da slike ting har blitt slettet og det deretter rimelig kjapt kom veldig gode artikler *fordi* mangelen br\u00e5tt ble synlig, istedenfor at noe var kunstig fargelagt. Selv har jeg vel alltid heller startet grave i nye ting som trengs, enn at jeg sjekker lenker som allerede er bl\u00e5 - annet enn for \u00e5 bekrefte at jeg har lenket til rett \"Leif Larsen\". Det snakkes og om forfengelighet her, det er bare den ene siden av saken - den andre er gleden over \u00e5 kunne gj\u00f8re noe fra scratch og f\u00e5 se det vokse, istedenfor \u00e5 rydde etter andre. Mvh Siri J 26. okt 2011 kl. 11:10 (CEST)\n\nDet er ingen d\u00e5rlig innvending. Her kan man kanskje skille mellom alminnelige, brede artikler, f.eks. *Tordenskjolds gate*, og \u00abnisjehistoriske\u00bb artikler, f.eks. *Peter Wessel Tordenskiold*.\n\nHar forresten Lokalhistoriewiki ikke slike informasjonsbokser, f.eks. \u00abDenne artikkelen er bare p\u00e5begynt. Du kan bidra (osv.)\u00bb?\n\n\\--- Aaemn784 26. okt 2011 kl. 20:46 (CEST)\n\n## Definisjon av reklame\n\nHei. I den senere tid har jeg grublet p\u00e5 hvor grensen g\u00e5r mellom omtale og reklame. Som \"n\u00e6ringslivshistoriker\" er dette sp\u00f8rsm\u00e5let vanskelig \u00e5 unng\u00e5, s\u00e6rlig n\u00e5r man arbeider eller kommer i ber\u00f8relse med forretninger som fremdeles best\u00e5r.\n\nJeg er kommet frem til denne definisjonen:\n\n\u00abTekst (fotografi e.l.) med prim\u00e6r eller eksplisitt intensjon om eller som \u00e5penbart er egnet til \u00e5 fremme salg av en vare eller \u00e5 anbefale/fremheve en forretning, og da fortrinnsvis nyetablerte.\u00bb\n\nAndre brukere er velkomne til \u00e5 komme med sine definisjoner eller bare \u00e5 dele syn og betraktninger omkring saken.\n\nI tillegg kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 bruke konkrete og illustrerende eksempler fra relevante artikler som finnes p\u00e5 Lokalhistoriewiki.\n\n\\--- Aaemn784 14. okt 2011 kl. 11:59 (CEST)\n\nFormuleringa er presis, logisk og dekkande s\u00e5 langt eg greier \u00e5 sj\u00e5. Den kan godt g\u00e5 inn i wikiens hjelpesider for n\u00e6ringslivs-/bedriftshistoriske artiklar. At fleire meiner som eg, kan vere ein grunn til at ingen f\u00f8r n\u00e5 har f\u00f8lt seg kalla til \u00e5 kommentere utspelet ditt, Aaemn784. Innpassa i ei hjelpeside kunne den forresten kanskje gjerast litt mindre lovtekstaktig, men det er n\u00e5 mest ei smaksak. Hans P. Hosar 21. okt 2011 kl. 10:22 (CEST)\n\nN\u00e5r ingen har kommentert p\u00e5 innlegget kan dette ogs\u00e5 ha sammenheng med manglende opplysninger om opphavet til tesene. For egen del vil jeg si at jeg har ikke for vane \u00e5 diskutere med folk jeg ikke vet hvem er - og denne holdninga mener jeg at administratorene ogs\u00e5 burde holde seg til. N\u00e5r det gjelder lovtekstaktige formuleringer s\u00e5 vet vi at dette s\u00e5 ut til \u00e5 fungere bra i en ganske lang periode i Sovjetunionen, men jeg er enig med Hans i at slikt ikke passer inn i denne v\u00e5r kontekst hvor de langt fleste har forlatt Stalins tenke og handlingsm\u00f8nster. Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2011 kl. 10:57 (CEST)\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om reklame aktualiserer v\u00e5rt \u00f8nske om at du gjev opp anonymiteten, Aaemn784. Ut fr\u00e5 den innsidekunnskapen du r\u00f8par om firma og n\u00e6ringsdrivande familiar i Mosj\u00f8en, har eg personleg alltid tenkt meg at du sj\u00f8lv har n\u00e6r tilknytning til milj\u00f8et, famili\u00e6rt eller p\u00e5 anna vis. Det er ikkje i seg sj\u00f8lv noko suspekt ved \u00e5 skrive leksikonartiklar om sine n\u00e6raste omgivnader. Det kan tvert i mot vere ein stor f\u00f8remon p\u00e5 grunn av den innsikten ein da har f\u00e5tt \"gratis\". Men det som kan *gjere* det suspekt, er nettopp den l\u00f8ynde skribentidentiteten - og det skulle vere s\u00e5 un\u00f8dvendig i denne samanhengen\\! Anonymiteten skaper fort mistankar: Har han (ho?) nokon skjult agenda? Kvifor skriv han om den og ikkje den, kvifor skriv han slik han gjer om akkurat det firmaet...? Ugrunna mistankar vil dunste bort i det \u00f8yeblikket du opnar visiret og fortel oss kven du er. Hans P. Hosar 24. okt 2011 kl. 13:21 (CEST)\n\nFordelen med konsist formulerte definisjoner, er at brukere har faste rammer \u00e5 forholde seg til og at man unng\u00e5r ukvalifisert synsing.\n\n\\--- Aaemn784 25. okt 2011 kl. 03:15 (CEST)\n\n## Allment tilgjengelg kunnskap\n\n*Kopiert fra denne diskusjonstr\u00e5den til eget avsnitt*:\n\nNo sp\u00f8r eg fordei eg ikkje har registrert at det har vore diskutert f\u00f8r (og det burde kanskje vore eigen tr\u00e5d): korleis definerer ein \u00abmindre artikler som bare bygger p\u00e5 allment tilgjengelig, ikke omdiskutert kunnskap\u00bb (ref. i Hans sitt innlegg)? Er ikkje det aller meste her til dels ekstremt partikul\u00e6rt, og dermed *ikkje* allment tilgjengeleg kunnskap? Arnfinn Kjelland 29. sep 2011 kl. 12:21 (CEST)\n\nFormuleringa b\u00f8r diskuterast og sikkert presiserast. Men d\u00f8met *Strandgata* i h\u00f8vesvis Larvik og Mosj\u00f8en demonstrerer iallfall for meg skilnaden p\u00e5 artiklar som ikkje krev kjeldetilvisingar (Larvik) og kva som krev det (Mosj\u00f8en). Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 12:47 (CEST)\n\nJeg tror det vil v\u00e6re en fordel \u00e5 presisere (eller droppe?\\!) formuleringen \"allment tilgjengelig kunnskap\", b\u00e5de fordi enkeltbrukere vil kunne tolke dette for vidt eller for snevert, alt etter som, og fordi det kan f\u00f8re til ulik praksis blant veiledere og administratorer som skal veilede i kildebruk. Marianne Wiig 20. okt 2011 kl. 13:41 (CEST)\n\n## Navn\n\nJeg merker at Lokalhistoriewiki tiltrekker seg stadig flere brukere og lesere, og det er hyggelig. Det viser at dette nettstedet begynner \u00e5 f\u00e5 bred interesse. Jeg selv har i ett \u00e5rs tid skrevet om Mosj\u00f8en, og jeg ser at det legges godt merke til. Folk googler ofte bestefar eller gaten som de bor i, og da finner de raskt veien hit.\n\nDen \u00f8kede str\u00f8m av brukere, medf\u00f8rer dessverre ogs\u00e5 fare for at kvaliteten p\u00e5 den lokalhistoriske informasjon blir lavere. Ikke bare d\u00e5rlig kildebruk og uerfarenhet med fagmetoder, men ogs\u00e5 forherligende/nedrakkende fremstillinger er ting som man b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 vakt mot. Man m\u00e5 likeledes erkjenne at noen setter andre interesser enn objektivitet fremst. I tillegg kommer de som har andre hensikter enn \u00e5 bidra konstruktivt. Med \u00f8ket oppmerksomhet kommer \u00f8ket br\u00e5k og h\u00e6rverk.\n\nSom en f\u00f8lge av dette, er jeg \u00e5pen for at brukere p\u00e5legges \u00e5 angi sitt fullstendige navn. Dette er likevel langt fra uproblematisk.\n\n### Del 1: Argumenter pro anonymitet\n\nPersoninformasjon og vern av denne\n\nVi lever i en tidsalder hvor personinformasjon hives ut p\u00e5 nettet og med bare et par tastetrykk fremskaffes. Mange mennesker \u00f8nsker \u00e5 begrense denne mengden av informasjon, blant annet ved \u00e5 benytte alias. Med god grunn misliker de at deres navn koples til informasjon om deres interesser, bevegelser i tid og liknende. Denne kombinasjonen av informasjon kan v\u00e6re problematisk.\n\nFor eksempel ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 *(Navn Navnesen) site:lokalhistoriewiki.no*, sitter jeg med informasjon om en navngitt persons interesser, (antatte) politiske sympati, bosted og liknende. Sammen med andre tilgjengelige kilder, kan jeg lett lage en personprofil om vedkommende. Det er tale om tusenvis av treff. I tillegg kan man, ved n\u00e6rmere etterg\u00e5else, unders\u00f8ke personens historikk p\u00e5 dette nettstedet: hvor ofte han er her, hvilket tidsm\u00f8nster han har og liknende.\n\nRimelig rett til privatliv\n\nBrukere b\u00f8r dessuten ha rimelig rett til privatliv. Vi kan g\u00e5 p\u00e5 museum eller drive med fotball eller maling (d.v.s. fritidssysler), og vi b\u00f8r likeledes kunne v\u00e6re p\u00e5 Lokalhistoriewiki (d.v.s. fritidssyssel), uten at fremmede folk har muligheten til \u00e5 holde \u00f8ye med n\u00e5r vi gj\u00f8r hva p\u00e5 v\u00e5r fritid. Jeg snakker ikke bare om nysgjerrige naboer og kolleger. Ogs\u00e5 kriminelle kan anvende seg av slik informasjon.\n\nProfesjonalitet\n\nFor personer som er politiske eller kommersielle akt\u00f8rer, er det n\u00f8dvendig \u00e5 fremst\u00e5 som profesjonelle. Dette er grunnen til at for eksempel mange bankdirekt\u00f8rer ikke finnes p\u00e5 steder som Facebook; de m\u00e5 rett og slett ha en seri\u00f8s profil som gir kunder og andre forbindelser n\u00f8dvendig tillit.\n\nHvis for eksempel jeg, som b\u00e5de har profesjonelle roller og er avhengig av \u00e5 ha en forretningsmessig profil, f\u00e5r min navn lenket til dette nettstedet og at jeg sitter her p\u00e5 fritiden og hygger meg, \u2013 *katastrofalt*. Jeg kunne aldri ha godtatt en slik \u00abhjemmekosifisering\u00bb av mitt navn, som er fullstendig n\u00f8dt til \u00e5 holdes profesjonelt og seri\u00f8st.\n\nBekvemmelighetsf\u00f8lelse og sikkerhet\n\nDe fleste brukere p\u00e5 dette nettstedet, er trivelige mennesker. Der finnes likevel kanskje noen som er ufine eller har et slett sinnelag. I tillegg er det mulig \u00e5 sp\u00f8rre hvorvidt administrasjonen er litt unnvikende med \u00e5 gripe inn. Dette bidrar ikke til at man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 ut med fullstendig navn. \u00c5penheten som offentlige navn medf\u00f8rer, fordrer siviliserte deltakere og et forutsigbart ordensregime som har brukeres tillit.\n\n### Del 2: Om navneplikt\n\nNavneplikt\n\nSlik som jeg ser det, vil det v\u00e6re uansvarlig \u00e5 innf\u00f8re *ubetinget* navneplikt. Med slik plikt fors\u00f8mmes mange menneskers \u00f8nske om et rimelig niv\u00e5 av personvern, og i tillegg velger noen \u00e5 slutte med eller \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 bidra her, noe som arbeidet med norsk lokalhistorie taper p\u00e5.\n\nDet er ogs\u00e5 viktig \u00e5 dr\u00f8fte sammenhengen mellom middel og m\u00e5l. Sagt p\u00e5 den f\u00f8lgende m\u00e5te: F\u00f8rer navneplikt til hva man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 med den? Jeg tillater meg \u00e5 tvile.\n\nSkal systemet basere seg p\u00e5 tillit til at en person hvis identitet ikke verifiseres, faktisk angir riktig navn? Hvorledes akter Lokalhistoriewiki \u00e5 verifisere angitte navn? Navneplikt *uten* verifisering er uten reell effekt hvis form\u00e5let er \u00e5penhet eller fortsatt trivsel p\u00e5 dette nettstedet, for de som har urent mel i posen, kommer til \u00e5 angi uriktig navn.\n\nEr navneplikt egentlig det best egnede middel for \u00e5 opprettholde ro og faglig kvalitet p\u00e5 Lokalhistoriewiki, eller finnes der midler som er bedre, det v\u00e6re seg lavere toleranse for frekkhet/br\u00e5k og tettere oppf\u00f8lging av nye brukere og hva de bidrar med?\n\nForslag\n\nMitt forslag er at Lokalhistoriewiki tilbyr to valgmuligheter: 1.) navneplikt med offentliggj\u00f8relse av verifisert navn og 2.) navneplikt med en i profilen plassert informasjonsboks hvor der st\u00e5r, for eksempel, \u00abIdentiteten til denne brukeren er verifisert av NLI\u00bb. Jeg selv kommer da til \u00e5 benytte alternativ nr. 2.\n\nKritikk\nJeg \u00f8nsker for\u00f8vrig \u00e5 komme med kraftig ford\u00f8mmelse av dem som s\u00e5 ensidig og sneversynt \u00abikke kan skj\u00f8nne\u00bb hvorfor noen f\u00f8ler behov \u00e5 opptre uten fullstendig navn, men jeg avst\u00e5r fra det og oppfordrer heller til at man heretter reflekterer grundig f\u00f8r man inntar et st\u00e5sted. Fors\u00f8k *alltid* \u00e5 forst\u00e5 en sak fra s\u00e5 mange sider som mulig.\n\n\\--- Aaemn784 25. okt 2011 kl. 05:27 (CEST) \\[\\[Kategori:\\]\\]\n\nTakk for gode innspill\\! Her er det presentert gode argumenter og konstruktive forslag til l\u00f8sninger p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om brukeranonymitet eller ikke. Men det er fortsatt en del hensyn som ikke er gjennomdr\u00f8ftet. Vi kommer til \u00e5 ta kontakt med ekspertise utenfor NLI som arbeider med disse problemstillingene, slik at vi kan komme fram til l\u00f8sninger som kan bidra til en positiv utvikling av lokalhistoriewikien. Knut Sprauten 25. okt 2011 kl. 17:35 (CEST)\n\nKnut Sprauten 25. okt 2011 kl. 17:35 (CEST)\n\n## Norges monarker foresl\u00e5tt slettet\n\nArtikkelen Norges monarker er foresl\u00e5tt slettet eller godt ryddet 2. oktober i \u00e5r. Kom **gjerne** med innspill p\u00e5 samtalesiden, eller hjelp til med rydding.\n\n**V\u00e6r s\u00e5 snill: Ta IKKE samtalen her p\u00e5 diskusjonsforumet, men hold den samlet p\u00e5 artikkelens samtaleside\\!** \n\nMvh Siri J 26. okt 2011 kl. 11:55 (CEST)\n\n \n## Trol\u00f8se ordf\u00f8rere og andre\n\nUnder artikkelen om Arbeiderpartiet st\u00e5r det enda at Sigurd Simensen var arbeiderpartiets ordf\u00f8rer. Hvilket han alts\u00e5 ikke var. Jeg p\u00e5pekte dette for noks\u00e5 n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden, under Samtale:Arbeiderpartiet:\n\n - \u00abHmmmm - om DNA- ordf\u00f8rere\n\nHer finner jeg fortsatt Sigurd Simensen som DNA-ordf\u00f8rer. Det var han alts\u00e5 ikke\\! ALDRI. Men han ble valgt til ordf\u00f8rer i Harstad i 1946 - innvalgt i bystyret p\u00e5 f\u00f8rsteplass p\u00e5 lista for Norges Kommunistiske Parti. (Det var - og er - en viss forskjell. Det M\u00c5 kunne la seg gj\u00f8re \u00e5 rydde opp i dette, mener Gunnar E. Kristiansen 1. nov 2010 kl. 18:42 (CET) S\u00e5nn kan det da ikke st\u00e5\\! N\u00e5 er det g\u00e5tt ett \u00e5r siden ovenst\u00e5ende ble lagt ut. Hvem tar tak? Gunnar E. Kristiansen 1. nov 2011 kl. 23:37 (CET)\u00bb\n\n - Kan noen ta tak i denne problematikken N\u00c5? Gunnar E. Kristiansen 2. nov 2011 kl. 10:00 (CET)\n\n## Opprydningen i kategorisystemet fortsetter\n\nKategorisystemet er grunnleggende for strukturering av innhold i wikien. Det er viktig at systemet er mest mulig funksjonelt for flest mulig brukere. Systemet er fleksibelt og kan utvides i alle mulige retninger av alle brukere, noe som i all hovedsak er positivt. Det er likevel en utfordring \u00e5 holde orden i systemet, og vi p\u00e5 NLI ser p\u00e5 dette som en av v\u00e5re viktige oppgaver. Ingen kategorisystemer kan dessverre bli perfekte, fordi det finnes s\u00e5 mange m\u00e5ter \u00e5 systematisere og tenke logisk p\u00e5. Vi pr\u00f8ver likevel \u00e5 komme fram til et minste felles multiplum med utgangspunkt i dagens kategorier. Vi g\u00e5r gjennom en og en kategorigruppe og analyserer den grundig, f\u00f8r vi g\u00e5r i gang med den praktiske ryddingen. Den biten er det for det meste Hanne Lillevold som tar seg av for tiden, og akkurat n\u00e5 er det Foreninger som er i fokus. Vi ber om forst\u00e5else for at vi ikke har kapasitet til \u00e5 varsle dere om alle endringer vi gj\u00f8r, men om dere syns noe av det vi gj\u00f8r virker rart, vil vi gjerne h\u00f8re om det\\! Marianne Wiig 17. nov 2011 kl. 13:49 (CET)\n\nHei. Foreninger er en fin kategori, s\u00e6rlig n\u00e5r vi ogs\u00e5 har den p\u00e5 kommuneniv\u00e5. Lurer bare p\u00e5 hvordan den skal tilskj\u00e6res mot kategorien Idrett og fritid; der kan det bli ganske mye overlapping?Kallrustad 17. nov 2011 kl. 13:52 (CET)\n\nDette blir nok neste ryddestadium, men vi tenker oss at idrettsforeningene vil v\u00e6re bra dekt om de f\u00e5r kategoriene Foreninger i x kommune, Idrettslag og aktuell idrettsgren, f.eks. Fotball. Marianne Wiig 18. nov 2011 kl. 14:57 (CET)\n\n## 1814-bibliografi\n\nSom dere kanskje har sett, har wikien de siste ukene f\u00e5tt inn en del bibliografiske innf\u00f8rsler p\u00e5 1814. Dette skyldes prosjektet *1814 \u2013 Historien nedenfra*, som Forskningsr\u00e5det ga NLI st\u00f8tte til sommeren 2011, og som skal registrere og formidle kunnskap om den folkelige og lokale opplevelsen av 1814 og legge grunnlag for videre forskning p\u00e5 feltet. Konkret skal det munne ut i en kommentert bibliografi over lokal- og regionalhistorisk litteratur om 1814, en syntetiserende artikkel om den lokale og regionale 1814-forskningens status og et seminar i tilknytning til disse publikasjonene.\n\nProsjektet kom i gang i h\u00f8st, og det er Elin Myhre som jobber med dette for NLI. Bibliografidelen av prosjektet gir NLI mulighet til \u00e5 teste ut semantisk wiki, som er tillegg til wikiprogramvaren som vi tror kan bli nyttig ogs\u00e5 for andre deler av wikien etter hvert. Det gir mulighet for \u00e5 registrere strukturert informasjon i ulike typer skjemaer, omtrent slik vi hittil har brukt infobokser. Tanken er \u00e5 teste ut dette i et avgrenset prosjekt i f\u00f8rste omgang og samle erfaring og ideer til hvordan det kan brukes i andre sammenhenger senere. I tillegg til Elin, er Siri Iversen og undertegnede involvert i den bibliografiske delen av dette prosjektet. Marianne Wiig 12. des 2011 kl. 14:11 (CET)\n\n## Kulturminnel\u00f8ypa inn i wikien\n\nNLI samarbeider med Kulturvernforbundet p\u00e5 flere omr\u00e5der. Bl.a. skal informasjon fra Kulturminnel\u00f8ypa, som ble opprettet ifbm Kulturminne\u00e5ret 2009, legges over i lokalhistoriewikien. En del av de som la inn l\u00f8ypene p\u00e5 det opprinnelige nettstedet, har n\u00e5 sagt seg villige til \u00e5 flytte dem til wikien. De har f\u00e5tt tilsendt en bruksanvisning, s\u00e5 tanken er at de skal v\u00e6re mest mulig selvhjulpne, men noen av dem vil sikkert trenge litt ekstra veiledning. De har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 skrive i redigeringsforklaringen hvor tekstene er hentet fra og legge denne malen p\u00e5 artiklene. Marianne Wiig 12. des 2011 kl. 14:20 (CET)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e66efe8-62fa-4d89-b289-b19a4ec9e26c"} +{"url": "http://denforsvunnebygda.net/gnr34bnr1_valen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:08Z", "text": "## Gnr.34.Bnr.1. Valen\n\nBILDER Gnr.34.\n\n \nTo unge og ukjente fr\u00f8kener nyter utsikkten fra toppen av Stanghaugen \ni bakgrunn ser vi L\u00f8kkeg\u00e5rden til venstre i bildet og Valen til H\u00f8yre. \n \n\n \nSara Rostad f.1879-d.1954 og Hans Rostad f.1880-d.1968. \nP\u00e5 Saras fang sitter Johanna (Hanka) Rostad som var f.1918 og som i dag er den eldste gjennlevende \nfra Hernes. Dette bildet er antagelig tatt i 1919. \n\n \nForan sitter: Hanka med s\u00f8sters\u00f8nn Hans Petter M\u00f8ller, f.1947 \n\nAndre rekke: Hans Rostad med dattedatteren Jorunn, f.1949 p\u00e5 fanget, Sara Rostad og Karen Alstad. \nBak sitter: Edit Alstad med hunden Leika, Sigvor Rostad og Andreas Johansen. \n\n \nForan fra venstre: Hans Rostad, svigers\u00f8nn Rolf M\u00f8ller, \nHans Petter og Sigvor med Jorunn p\u00e5 armen og \nSara med hunden Leika. Bak fra venstre: Edit Allstad , \nKaren Alstad og Andreas Johansen. \n\n \nFra venstre: Rolf M\u00f8ller, Sigvor, Hans,Sara og Hans s\u00f8ster Anna. \nForan st\u00e5r Hans Petter, Til h\u00f8yre i bakgrunn kan vi se g\u00e5rden til \nJeremias Hansen \"Solbakken\". \n\n \nHans Rostad sammen med Rolf og Sigvor \nog barnebarna, Hans Petter og Jorunn. \n\n \n\nHer er det litt kos med sauene f\u00f8r de fraktes p\u00e5 holmene til sommerbeite. \nP\u00e5 bildet er Gunnar Nygren ,hans mor Aashild og helt til h\u00f8yre Sara Rostad. \n\n \nH\u00f8ykj\u00f8ring, foran til h\u00f8yre Hanka, i h\u00f8ylasset bak, Sigvor. \nHelt til venstre st\u00e5r Hans og broren Albert, de andre er ukjent. \n\n \nHans Rostad p\u00e5 sl\u00e5maskin, med hestene Topsy og Eira foran. \n\n \nMorfar med Jorunn p\u00e5 fanget og Hans Petter foran. \n\n \nSara tar seg en hvil i hagen. \n\n \n \nBuholmsanden og Langholmsanden var popul\u00e6re badeplasser for barna p\u00e5 yttre Hernes. \nFra venstre: Aud Krane, Eli Krane, Eyolf Didriksen, Hans Petter M\u00f8ller, Nicolai Martin Didriksen , og nede i h\u00f8yre hj\u00f8rne Jorunn M\u00f8ller. \n\n \nAvisutklipp Nordlandsposten 1960. \nHans Rostads 80 \u00e5rsdag, men dette er nok et bilde av Hans i sine yngre \u00e5r. \n \n \n \nNikolai Martin, Gunnar og Hans-Petter, \nsom pr\u00f8ver den nye tr\u00e5bilen sin. \n \n \nGunnar, Nikolai-Martin, Eyolf og Sigvor. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ad4f997-c7cc-4a6d-8a85-5a7e5910a7a5"} +{"url": "http://konkurransetilsynet.no/nb-NO/ulovlig-samarbeid/ulovlig-samarbeid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:19Z", "text": "# Samarbeid som begrenser konkurransen - \u00a7 10 i konkurranseloven\n\nForbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i konkurranseloven \u00a7 10 omfatter b\u00e5de samarbeid mellom foretak som opererer innenfor samme omsetningsledd (horisontalt samarbeid) og mellom foretak som opererer p\u00e5 forskjellige trinn i omsetningskjeden (vertikalt samarbeid). Eksempler p\u00e5 typer samarbeid som kan v\u00e6re omfattet av forbudet er samarbeid om priser, oppdeling av markeder og begrensninger i produksjon eller salg.\n\nEt samarbeid som i utgangspunktet begrenser konkurransen kan likevel v\u00e6re lovlig dersom det kan p\u00e5vises betydelige \u00f8konomiske eller teknologiske gevinster som ogs\u00e5 kommer forbrukerne til gode. For visse typer samarbeid er det gitt forskrift om unntak fra forbudet mot samarbeid som begrenser konkurransen (s\u00e5kalte gruppefritak).\n\nSe egne temaark for mer informasjon om\u00a0forbudet i konkurranseloven \u00a7 10 f\u00f8rste ledd\u00a0og\u00a0unntaksbestemmelsen i \u00a7 10 tredje ledd.\n\n### Fengsel eller bot?\n\nPersoner som har deltatt i ulovlig samarbeid risikerer b\u00f8ter eller fengsel. Konkurransetilsynet har utarbeidet en veileder som beskriver personlig straffansvar i kartellsaker. Den som varsler og samarbeider, vil normalt ikke bli anmeldt.\n\nVeileder - personstraff.pdf\n\nSist endret: 23.10.2015 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5afa26e-fe8b-4785-b7d7-e3bfbdc067eb"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/101666-rotete++jeg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:22Z", "text": "# rotete jeg???\njeg tar en pausa n\u00e5.... \n \njeg pleier \u00e5 ha alt under kontrol, og n\u00e5 har helt KAOS her. \njeg skal dra utenlandsk, i uka og finner ikke pass... \n \nhar jeg sove litte? er jeg for gammel ? eller fremdeles har tequila i kroppen??\n\n\nTequila i kroppen.....\n\n\ntequila er godt... \n \nsikker at tequila er grunnen fordi du ikke finner det\\!\\! \n \nlykke til\\!\n\nSkjult ID med pseudonym elfrodo l\u00f8. 13 sep. 2008 14:55 \n\nH\u00f8res ut som du trenger den pausen, ja...hehe\n\nSkjult ID med pseudonym \u00e5ge l\u00f8. 13 sep. 2008 14:56 \n\nFriends serien pause \nDem har pause \nMen egentlig s\u00e5 har dem ikke pause \nDet finnes krav, regler og rettningslinjer som er forskjellige som ingen kjenner til men som en raskt f\u00e5r vite n\u00e5r en tramper over dem.\n\nPass er jo no problemo....\n\nSkjult ID med pseudonym Amourine l\u00f8. 13 sep. 2008 15:09 \n\n@ tequila \nTa deg en tequila, og en dupp. ;\u00f8) Jeg tror ikke du er blitt for gammel...s\u00e5 kanskje du bare stresser litt nettopp fordi du er vant til \u00e5 ha full kontroll? :o) Du finner nok passet ditt. Ha en superfantastisk tur. \n:o)\n\nSkjult ID med pseudonym tequila l\u00f8. 13 sep. 2008 15:29 \n\nrotete er rotete.... \n \nlapper og kaffe i pausa, og en snill mann p\u00e5 chat. \ndet hjelpe litt\\!\\! \n \nhehe...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e40954c7-3b43-41ba-9493-6b2f87655f42"} +{"url": "https://www.legelisten.no/leger/100-lars-erik-fikke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:53Z", "text": "St\u00e5r p\u00e5 for pasienten og tar seg tid til en kort prat. Roer p\u00e5 den m\u00e5ten pasienten.\n\n### Tja\\!\n\n Skrevet 6. januar 2015 \nF\u00f8ler vel ikke at legen er spesielt opptatt av pasienten. Om en pr\u00f8ve tas gis ikke svaret med mindre man etterlyser svaret. \nBegynte \u00e5 ta inr pr\u00f8ver for mang \u00e5r siden, her gis svaret selvsagt. Men i l\u00f8pet av 1 mnd i 2014 steg prisen fra Kr: 100.- Til Kr: 237.- \nEn \u00f8kning p\u00e5 137% over natten. Uten forvarsel\\!\n\n### Samleb\u00e5nd\n\n Skrevet 2. desember 2012 \nHan er mulig en dyktig lege teoretisk sett, men han bryr seg ikke som medmenneske og er lite interessert. I mitt tilfelle ble jeg ikke fulgt opp hva medisinering gjaldt, ingen sp\u00f8rsm\u00e5l om \"hvordan synes du at dette fungerte\" eller \"hvordan har du det n\u00e5\"...\n\n### Middels\n\n Skrevet 29. september 2012 \n\n \nKort tid inne. \nAvbryter midt i samtale\n\n### Ja, beste legen jeg har hatt\\!\n\n Skrevet 20. september 2012 \nVeldig forn\u00f8yd. Han er hyggelig, im\u00f8tekommende, lydh\u00f8r, sender meg videre i systemet uten diskusjoner, n\u00e6r og veldig tilstede. Tillitsvekkende og oppfattes som veldig trygg. Har kun gode ord \u00e5 si om Fikke.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a518949-5e76-4470-9dd5-3b99e1facfd4"} +{"url": "https://bunnpris.no/tilbud/billig-middag/fiskeburger-med-dillsaus-og-salat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:03Z", "text": "## Billig Middag - 5 valg hver dag\n\n\n\n Fiskeburger med dillsaus og salat\n\n\n\n## Ingredienser\n\n2 personer \nCa. 20 minutter \n \n1 pk fiskeburgere \n1 pose gr\u00f8nn salat \n1 tomat \n2 stilker v\u00e5rl\u00f8k i tynne ringer \n3 reddiker i skiver \n\u00bd eple i tynne skiver \nOlivenolje \nSalt og pepper \n \nDillsaus: \n3 ss r\u00f8mme \n3 ss majones \nEn kvast fersk dill, finhakket \nSalt og pepper etter smak \n \n\n## Slik gj\u00f8r du\n\nSett stekeovnen p\u00e5 200 grader, og varm fiskeburgerne i en ildfast form i ca. 15 minutter. \n \nBland alle ingrediensene til dillsausen i ei sk\u00e5l, og bland godt. Smak til med salt og pepper. \n \nBland ingrediensene til salaten i en bolle sammen med litt olivenolje, salt og pepper. \n \n\n\n\n# Andre oppskrifter med grov fiskeburger 86 %\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e89219d6-e9c4-4c9c-b752-20ee146fb2b8"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Brann-spillere-tatt-av-politiet-72334b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:24Z", "text": "# Brann-spillere tatt av politiet\n\nTo profilerte Brann-spillere ble stoppet av politiet da de kom fra trening i dag.\n\nP\u00e5lsenges\u00e6ter\n\n 10. nov. 2004 12:57 \n\nPolitiet har hatt storkontroll i Lars Hillesgate i formiddag. Litt f\u00f8r klokken 12.30 ble f\u00f8rst visebrannkaptein Erlend Hanstveit og Raymond Kvisvik stoppet av de uniformerte politifolkene.\n\n\u2014 Jeg tror det er Kvisvik. Stopp han, han har ikke beltet p\u00e5\\! Vi har ikke r\u00e5d til \u00e5 miste en Brann-spiller\\! Spraker det i politisambandet.\n\n**- Kom rett fra trening**\n\n\u2014 Vi kommer rett fra trening og skal bort for \u00e5 spise, sier Raymond Kvisvik til bt.no. Ikke s\u00e5 veldig glad for \u00e5 bli oppdaget av bt.no, mens han m\u00e5 forklare seg for politifolkene. Likevel glad for at vi respekterte \u00e5 ikke ta bilde av han sittende i stasjonsvognen sin med politiet rundt seg.\n\n**- B\u00f8r ikke skje**\n\nFemten meter foran har politiet stoppet en r\u00f8d bil. I den sitter Erlend Hanstveit, kapteinen for Brann fra cupfinalen. Ogs\u00e5 han er stoppet for \u00e5 ha kj\u00f8rt uten bilbelte.\n\n\u2014 Dette b\u00f8r ikke skje, og skal ikke skje igjen, sier Hanstveit til bt.no. Fullt klar over rollen han har som forbilde for mange unge og eldre bergensere. -\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "49a743ad-c580-47f0-aef4-1e2ce7801532"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Gresk-journalist-skutt-og-drept-206582b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:26Z", "text": "# Gresk journalist skutt og drept\n\nUnders\u00f8kelser av kulene som ble brukt da en journalist ble drept i Aten mandag, viser at de stammer fra en v\u00e5pentype som gruppen Rebellsekten har brukt i tidligere angrep, opplyser politiet.\n\nNTB\n 19. juli 2010 20:46, oppdatert 21:31 \n\nDen militante og venstreekstreme Rebellsekten har som oppfatning at journalister er legitime m\u00e5l, og i fjor sto gruppen bak et skyteangrep mot den private TV-stasjonen Alter TV.\n\nV\u00e6pnede menn skj\u00f8t og drepte en gresk journalist utenfor hans hjem i Aten tidlig mandag morgen.\n\nTre ukjente v\u00e6pnede menn skj\u00f8t Socratis Giolas med nesten 20 skudd utenfor hans hjem i Aten. 36-\u00e5ringen d\u00f8de momentant, f\u00f8r mennene flyktet fra \u00e5stedet i en bil.\n\nGjerningsmennene fikk journalisten til \u00e5 komme ut f\u00f8r daggry ved \u00e5 ringe p\u00e5 d\u00f8rklokken og si at noen hadde stj\u00e5let bilen hans. De begynte \u00e5 skyte med en gang han kom ut.\n\nJournalistlaget i Hellas er rystet over drapet.\n\n\u2014 Noen ville tie en er veldig god etterforskende journalist som har tr\u00e5kket p\u00e5 mange t\u00e6r gjennom reportasjene sine, sier Panos Sobolos i journalistlaget i Aten.\n\nIngen har tatt p\u00e5 seg skylden for drapet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec87feb9-deb6-4b48-b832-88599024ee55"} +{"url": "http://www.vardohotel.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:31Z", "text": "\n\n\n\n## Vi gj\u00f8r v\u00e5rt ytterste for at gjestene skal f\u00e5 et hyggelig opphold hos oss\n\nVard\u00f8 Hotel ligger idyllisk til med flott utsikt over havna og med kort vei til b\u00e5de hurtigrute-kai, kino og selve sentrum. Vard\u00f8hus Festning og Minnesmerket for de trolldomsd\u00f8mte ligger ogs\u00e5 i g\u00e5avstand fra hotellet. \n \nVi har en utmerket fiskerestaurant og stort treningssenter p\u00e5 huset. Vinter 2012 pusser vi opp store deler av rommene og vil da f\u00e5 egne allergirom. \n \n**Velkommen til oss\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ce35085-2e06-4b86-8c9a-2014027d8437"} +{"url": "http://www.hiof.no/studier/studietilbudet/viser-aktuelle-beskrivelser?displayitem=569&module=studieinfo&type=katalog", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:21Z", "text": "## Pedagogikk - grunnleggende enhet (30 studiepoeng)\n\n### Generelt om studiet\n\nHvordan kan du motivere andre til \u00e5 yte ekstra p\u00e5 skolen eller p\u00e5 jobben? Hvordan lykkes med \u00e5 skape et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 og et inkluderende fellesskap? Pedagogikk- grunnleggende enhet gir et teoretisk grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 hvordan mennesker utvikler seg som individer og i relasjon til det samfunn de vokser opp i. Dette er viktig b\u00e5de i\u00a0organisasjoner,\u00a0i det flerkulturelle samfunnet og i utdanningssystemet. Studiet kombinerer kunnskap fra\u00a0pedagogisk psykologi, sosiologi, filosofi, historie og didaktikk.\n\nDu f\u00e5r kunnskap om skolen som organisasjon og hvordan varierte arbeidsm\u00e5ter og sosiale forhold er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke\u00a0hvordan du l\u00e6rer.\n\nDette studiet gjennomf\u00f8res i **Drammen i Buskerud**.\u00a0Studiet organiseres med undervisning fire helgesamlinger (fredag/l\u00f8rdag) pr. semester. Det betyr at du kan kombinere jobb og studier.\n\n**Dette er et betalingsstudium.** **Studiested og studieavgift bestemmes av Folkeuniversitetet (FU) S\u00f8r-\u00d8st. Studiet s\u00f8kes ved Hi\u00d8 VIDERE og ved FU S\u00f8r-\u00d8st.\u00a0**\n\nSe mer informasjon under knappen \"Mer info. om studiet finnes her..\"\u00a0\n\n### Opptakskrav\n\nGenerell studiekompetanse eller realkompetanse.\n\nSist oppdatert: 11.03.2016 09:24\n\n### Videre utdanning\n\nEtter gjennomf\u00f8rt studium kan du s\u00f8ke deg inn p\u00e5 studier som for eksempel Spesialpedagogikk 1 og Flerkulturell pedagogikk 1 ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold.\n\n## Mer informasjon om studiested\n\n**Dette er et samarbeidsstudium. Studiested bestemmes av Folkeuniversitetet (FU) S\u00f8r-\u00d8st.**\n\n### Yrkesmuligheter\n\nStudiet vil komme til nytte for deg som er opptatt av \u00e5 forst\u00e5 individer og pedagogiske institusjoners l\u00e6ring og utvikling. Det gir deg en god bakgrunn for \u00e5 arbeide som for eks. assistent i skole, SFO eller barnehage.\n\n Andre studiesteder (se utdypende i tekst)\n\nMer info. om studiet finnes her..\n\n**Dette er et betalingsstudium. Studieavgift er ikke avklart. \n**\n\nI tillegg kommer avgift til Studentsamskipnaden p\u00e5 740 kr.\u00a0\n\nDette studiet gjennomf\u00f8res i\u00a0Drammen i Buskerud.\n\n****Det tas forbehold om tilstrekkelig antall studenter for at studiet kan settes i gang.** \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "135373af-83b7-4f25-85ac-93c1701d1be9"} +{"url": "https://www.dustin.no/product/5010544538/qpadct-small", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:32Z", "text": " 185 kr Ekskl. moms\n\n## Produktinformasjon\n\nQ-Pad CT er musematten for brukere med h\u00f8ye krav til presisjonen, f\u00f8lelsen og funksjonaliteten. CT-serien har et Hybratek-belegg som gj\u00f8r at musen registrerer selv de minste bevegelsene. Uansett om du er hardcore-gamer eller jobber med grafisk arbeid s\u00e5 er Q-Pad CT musematten for deg. \n \n\nSt\u00f8rrelse: 285x200 mm \n\nFarge: Svart \n\nTykkelse: 4 mm \n\nGlidz f\u00f8lger med\n\n## Spesifikasjoner\n\nAllment\n\nSvart\n\nGenerell informasjon\n\nDimensjoner (B x H x D)\n\n285 x 4 x 200 mm\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddcb66fa-cfab-47ee-8008-c5da7214e870"} +{"url": "http://www.romsasen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:43Z", "text": "Foresp\u00f8rsel om aktiviteter for grupper kan sendes p\u00e5 e-post - email@example.com\n\n\n# **Roms\u00e5sen gruver.**\n\n\n\nRoms\u00e5sen gruver er lokalisert i Kykkelsrud 4 km vest for Askim i \u00d8stfold. ca 55 km fra Oslo \n\nGruvene er opprinnelig en del av Rom Nikkelv\u00e6rk. som ble driftet i \u00e5rene 1866 - 1876. \n\nI dag er gruvene \u00e5pnet for publikum som kan oppleve historien gjennom guidet vandring hver S\u00f8ndag i sesongen kl 12.00 \n\nI tillegg er det i omr\u00e5det tilrettelagt for en rekke aktiviteter i og rundt de gamle nikkelgruvene. Les mer under \"Aktiviteter\"\u00a0 \n\nGrupper guides ogs\u00e5 p\u00e5 foresp\u00f8rsel, ta kontakt med servicetorget Askim Kommune. \n\nNB\\! Vi tar dessverre ikke kort.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64d66d62-64d6-4a46-b2b5-29b61bf0b047"} +{"url": "https://snl.no/Encrinus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:11Z", "text": "# Encrinus\n\n\n\nEncrinus, utd\u00f8dd pigghudslekt i klassen sj\u00f8liljer. S\u00e6rdeles vanlig i den triassiske \"Muschelkalk\" i Tyskland.\n\nLang stilk hvor leddenes anatomi forandrer seg oppover. Ganske liten krone med korte, udelte\u00a0armer som har lange \"pinnuler\" til \u00e5 filtrere vannet med.\n\nFunn fra Kina indikerer at dyret kunne leve videre selv om stilken r\u00f8k; den avrevne enden viser da videre vekst etter bruddet. Unge individer med slik skade kunne til og med feste seg til andre sj\u00f8liljer ved \u00e5 kr\u00f8lle seg rundt deres stilk (Stiller 1999).\n\n*Encrinus* levde i Jordens middeltid (triasperioden), og finnes relativt ofte med krone og armer intakt, noe som er uvanlig for sj\u00f8liljer. De fleste sj\u00f8liljer faller fra hverandre bare timer etter at d\u00f8den har inntr\u00e5dt.\n\n### Referanser:\n\nStiller, F. (1999): \u00a0Phenotypic variability, deformations and post-traumatic reactions of the stem of *Encrinus* cf.*liliiformis* Lamarck (Crinoidea) from the Middle Triassic of Qingyan, south-western China. *Pal\u00e4ontologische Zeitschrift*, 73, s. 303-318.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Spjeldn\u00e6s, Nils. (2014, 17. januar). Encrinus. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Encrinus.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bac1047-2496-478c-838a-ed1046c43815"} +{"url": "https://snl.no/Asunci%C3%B3n", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:49Z", "text": "\n\n\n\n\n\nAsunci\u00f3n, hovedstad i Paraguay, ved Pilcomayos utl\u00f8p i Paraguay-elven. Hovedstaden er landets eneste st\u00f8rre by, og er et viktig \u00f8konomisk og kulturelt senter. Per 2009 var innbyggertallet 1 977 000.\n\nHer finnes mangesidig industri, og en overveiende del av landets utenrikshandel g\u00e5r gjennom byen. Det finnes jernbane som g\u00e5r mot s\u00f8r\u00f8st til Encarnaci\u00f3n p\u00e5 grensen mot Argentina, med tilknytning til det argentinske jernbanenettet, og internasjonal lufthavn. Flere universiteter og h\u00f8yskoler, erkebispesete.\n\nAsunci\u00f3n ble anlagt i 1537 under navnet *Nuestra Se\u00f1ora de la Asunci\u00f3n*, 'V\u00e5r Frues (dvs. jomfru Marias) Himmelfart'. Asunci\u00f3n er den eldste eksisterende spanske by i La Plata-omr\u00e5det og har beholdt meget av sitt spansk-koloniale utseende, blant annet med et rektangul\u00e6rt gatenett. Byen var okkupert av Brasil i perioden 1868\u20131876 under Paraguays krig med nabolandene (trippelalliansen best\u00e5ende av Argentina, Brasil og Uruguay).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "644b42e7-fbaf-470b-8a33-dae33b269779"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/italia/roma/hotel-pisa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:22Z", "text": "# Hotel Pisa\n\n\n\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nHotel Pisa ligger i Esquilino-omr\u00e5det i Roma, i n\u00e6rheten av Porta Maggiore, Basilica di San Giovanni in Laterano og Colosseo. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Foro Romano og Basilica di San Pietro.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nDette hotellet serverer gratis frokost. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Hotel Pisa har flerspr\u00e5klig personale, tour-/billettassistanse og hurtiginnsjekking. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er hurtigutsjekking, hage og safe i resepsjonen. Resepsjonen er \u00e5pen hele d\u00f8gnet. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i november 2012.\n\n**Gjesterom.** \nDe 13 gjesterommene p\u00e5 Hotel Pisa har air conditioning, minibar og takvifte. Innredningen best\u00e5r av dagsenger og skrivebord. Badet har badekar eller dusj, bid\u00e9, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning. LCD-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.\n - Opptil 2 barn, 3 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n - Det er ikke parkering p\u00e5 hotellets omr\u00e5de.\n - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 2 per person, per natt. Skatten gjelder ikke for barn under 11 \u00e5r.\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Gebyr for ekstraseng: EUR 25 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "66f702e3-9077-4b8c-8fcf-507b612a026f"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2010/06/i-gar-kom-det-en-ny-ladning-med-deilige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:40Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## torsdag 3. juni 2010\n\n \nI g\u00e5r kom det en ny \"ladning\" med deilige varer fra Rice til butikken. \nMASSEVIS av melaminprodukter og litt annet, som det nydelige etasjefatet med fugler. \nBlir s\u00e5 glad av alle disse fine fargene:) \n \n\n \n\n \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n.jpg)\n\ntove sa...\n\nS\u00e5 herlige, fargerike varer. Tror \njeg hadde g\u00e5tt amok der inne. \nHa en fin kveld \n \nKLem Tove\n\n 3. juni 2010 kl. 12:03 \n\n \n\nmissfryd sa...\n\nHvor er det bare farvestr\u00e5lende og l\u00e6kkert :-) \n \nKH Maria\n\n 3. juni 2010 kl. 12:05 \n\n\n\n\n\nmummy4ever sa...\n\nOh, s\u00e5nne tallerkner vil jeg ha\\!\n\n 3. juni 2010 kl. 12:12 \n\n\n\n\n\nMarta / Livet p\u00e5 landet sa...\n\nFantastiske bilder\\! \nBlir glad av \u00e5 se s\u00e5 mye herlige farger\\!\\!\\!:)\n\n 3. juni 2010 kl. 13:05 \n\n\n\n\n\nM by M sa...\n\nS\u00e5 mye fint\\! Ser du har tatt inn st\u00e5lampen fra HD ogs\u00e5. Har du de lyskjeglene med rispapirsjermer ogs\u00e5? De st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 min \u00f8nskeliste :-) \nKlem\n\n 4. juni 2010 kl. 00:50 \n\n\n\n\n\nsoisses sa...\n\nwhat a paradise\\! would love to go shopping there...\n\n 4. juni 2010 kl. 04:48 \n\n \n\nSiv Iren sa...\n\nJeg elsker det du har i butikken din, masse herlige farger. Hvor ligger den? Har v\u00e6rt innom nettbutikken din, masse masse fint, vi har \u00e5penbart samme smak:)\n\n 4. juni 2010 kl. 11:21 \n\n\n\n\n\nLove Peace Pionies sa...\n\nRICE = fantastisk \ninnom for \u00e5 si god helg og takk for en veldig kjekk og oppmuntrende hilsen... \nklem\n\n 5. juni 2010 kl. 10:31 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44d61ff8-1c6e-4ac6-b59d-0b922bbde42d"} +{"url": "http://watanzaniaoslo.blogspot.com/2012/12/midlertidig-grensekontroll-innfrt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:59Z", "text": " \n\n \n\n## Tuesday, December 04, 2012\n\n### Midlertidig grensekontroll innf\u00f8rt - Ukisafiri hata kwenda Svinesund kuanzia 3 Desemba hadi 12 Desemba chukua pasi yako\n\nKuanzia Desemba 3, Norway imerudisha ulinzi mipakani kwa muda hadi Desemba 12. Sababu ni za ujio wa wakuu wa nchi za EU watakaokusanyika Oslo, Desemba 10 kwenye tuzo ya amani ya Nobel. Hivyo basi kwa wote watakaotoka nje ya Norway hata kama kwenda Svinesund (Sweden) wanapaswa kuchukua pasipoti zao kwa tahadhari.\n\n \n\n\n \nMandag innf\u00f8rte norske myndigheter en midlertidig grensekontroll ved alle reiser inn og ut av Norge.\u00a0 \n \n**I praksis betyr dette at du b\u00f8r ha med deg pass selv om du bare skal p\u00e5 harrytur til Sverige, men selvsagt ogs\u00e5 ved flyreiser.** \n \n \n## Hvorfor og hvor lenge?\n\n\u00a0Normalt er det passfrihet ved reiser mellom land i Schengen, men n\u00e5 blir det alts\u00e5 gjort unntak fra denne regelen.\u00a0 \n \n\u00a0Den midlertidige kontrollen vil vare fra 3. til og med 12. desember, og skyldes ganske enkelt utdelingen av Nobels Fredspris den 10. desember.\u00a0 \n \n***Form\u00e5let er \u00e5 sikre den offentlige orden og indre sikkerhet, herunder \u00e5 forebygge innreise av potensielt voldelige akt\u00f8rer i forbindelse med fredsprisutdelingen***, skriver politiet p\u00e5 sine nettsider. \n \n**\\>\\>\u00a0Norge f\u00e5r nasjonalt id-kort i 2015** \n \n\u00a0Dermed m\u00e5 reisende inn og ut av Norge v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5\u00a0bli\u00a0kontrollert i passkontroll p\u00e5 alle grenseoverganger. N\u00f8yaktig hvor det faktisk vil bli kontroller blir likevel opp til Politiet. \n \n**\u2013 Dette gjelder alle grenser, men gjeldende trusselvurdering vil avgj\u00f8re om det er behov for \u00e5 foreta kontrollvirksomhet p\u00e5 det enkelte grenseovergangssted, og omfanget av kontrollaktiviteten, forteller Tom Fj\u00e6stad, Politiinspekt\u00f8r i Politidirektoratet til DinSide.** \n \n## Hva skjer hvis du ikke har passet med deg?\n\n\u00a0Grunnen til at man b\u00f8r ha med pass, er if\u00f8lge Fj\u00e6stad for \u00e5 lette grensepasseringen. Skulle du ha glemt det hjemme, skal det v\u00e6re mulig \u00e5 komme seg inn i landet for nordmenn likevel. \n \n\u00a0\u2013 Norske borgere som kan legitimere seg med for eksempel f\u00f8rerkort vil ikke bli nektet innreise til landet, understreker Fj\u00e6stad. \n \n \n Kilde:\u00a0http://www.dinside.no/907259/midlertidig-grensekontroll-innfort\u00a0 \n \n \nChama Cha Watanzania Oslo - CCW Oslo at \n\nTuesday, December 04, 2012 \n\nUbalozi wa Tanzania, Sweden, umepokea barua kutoka Wizara yetu ya Mambo ya Nje na Ushirikiano wa Kimataifa ikitufahamisha kuhusu kuanzishwa kwa huduma ya HIFADHI YA JAMII KWA WATANZANIA WAISHIO NJE \u2013 Welfare Scheme for Tanzanians in the Diaspora (WESTADI)....bofya nembo ya taifa na usome:\n\n \n\n## Mwalimu Julius Kambarage Nyerere\n\n**\"Binadamu wazima na fahamu zao, huishi kama wanyama wa mwituni, ambao uhai wa kila mmoja wao hutegemea ujanja wake wa porini, ukali wa meno yake na urefu wa makucha yake. Upebari ni unyama\"**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a4c386e-50a5-4d7d-939d-5616a2861183"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Oljesalg-og-losepenger-finansierer-Den-islamske-stat-75973b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:14Z", "text": "# Oljesalg og l\u00f8sepenger finansierer Den islamske stat\n\nAlf Ole Ask Journalist\n\nOppdatert: 29.okt.2014 09:32\n\nPublisert: 27.okt.2014 14:17\n\n \n - \n \n Styrker fra Den sialmskle stat (IS) tidligere omtalt som ISIL. \n\nSmugling av olje og l\u00f8sepenger er to store inntektsposter for terrororganisasjonen IS. USA mener bombing bremser oljeeksporten.\n\nI en rapport fra det amerikanske finansdepartementet sl\u00e5s det fast at terrororganisasjonen IS ifra juni har tjent omkring 1 million dollar om dagen, mer enn seks millioner kroner, p\u00e5 oljesalg.\n\nStatssekret\u00e6r David Cohen i USAs finansdepartement har ansvaret for \u00e5 kartlegge finansiering av terror.\n\nHan sa i et foredrag i Carnegie Endowment for International Peace i Washington nylig at tallet 1 million om dagen var f\u00f8r amerikanerne startet bombingen. USA mener at bombingen har redusert oljesalget, men det er vanskelig \u00e5 beregne hvor mye.\n\nMen disse tallene er usikre.\n\n\n\nStyrker fra IS i seiersparade i Syria. Bilde er er fra i sommer.\n\n## Smugles ut via mellommenn\n\nOmr\u00e5dene som IS kontrollerer i Syria og Irak, har et potensial til \u00e5 produsere mer enn 300.000 fat olje pr. dag. Men anslag tyder p\u00e5 at de bare produserer rundt 50.000 fat, if\u00f8lge Det internasjonale analyseselskapet IHS. Dette analyseselskapet leverte en rapport tidligere i \u00e5r der det hevder at IS har solgt olje for omkring 2 millioner dollar dagen.\n\nI tillegg har ogs\u00e5 IS en viss raffinerikapasitet.\n\nOljen som produseres i de oljefeltene som IS kontrollerer, selges p\u00e5 det \u00e5pne markedet via mellommenn og smugles ut.\n\nCohen fortalte at noen av disse til og med sitter i NATO-landet Tyrkia.\n\n## Smuglerruter\n\nOgs\u00e5 under Saddam Hussein, da Irak var underlagt FN-sanksjoner, ble det smuglet ut betydelige mengder olje fra dette omr\u00e5det. Det er mye som tyder p\u00e5 at det er deler av de samme smuglernettverkene som n\u00e5 brukes.\n\nOljen omsettes p\u00e5 de svarte markedene i Syria og Irak. Statssekret\u00e6ren sier det ser ut til at ogs\u00e5 den syriske regjeringen, til tross for borgerkrigen, kj\u00f8per olje fra IS.\n\n\u2013 Mellommennene, meglerne, raffineriene, transportselskapene og alle andre som h\u00e5ndterer IS' olje, b\u00f8r vite at vi arbeider hardt for \u00e5 finne dem, og at vi har verkt\u00f8yene som skal til for \u00e5 stoppe dem, understreket Cohen.\n\n## L\u00f8sepenger\n\nI tillegg til oljevirksomheten har IS ogs\u00e5 inntekter fra l\u00f8sepenger og utpressing eller skattelegging av folk i okkuperte omr\u00e5der. Gruppen f\u00e5r ogs\u00e5 bidrag fra rike st\u00f8ttespillere, men oljevirksomheten er if\u00f8lge Cohen spesielt viktig.\n\nBriefingene som amerikanske myndigheter har holdt de siste dagene, har rettet oppmerksomheten mot ulike former for finansiering av IS.\n\n**\u2014 Det er ingen tvil om at IS er en av de best finansierte terrororganisasjoner vi noen gang har kjempet imot, sa Cohen i foredraget. Dette utdypet han senere i en briefing i Det hvite hus.**\n\nIS har tjent betydelige summer p\u00e5 l\u00f8sepenger for kidnappede. Anslaget if\u00f8lge amerikanske myndigheter er 20 millioner dollar i \u00e5r. Statssekret\u00e6ren gjentok at amerikanske myndigheter ikke betaler l\u00f8sepenger, men det gj\u00f8r enkelte europeiske land.\n\nUSA har ogs\u00e5 rettet oppmerksomheten mot gruppens bruk av sosiale medier som Twitter for \u00e5 samle inn penger.\n\n# Fakta: Fakta\n\nEkstremistisk, sunnimuslimsk gruppe som kjemper for en islamsk stat (kalifat) i Irak og Syria.IS fronter en streng versjon av islamisme.Kalte seg tidligere Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL).Gruppen ble dannet i Irak mens landet var okkupert av USA.Leder er Abu Bakr al-Baghdadi, som har utnevnt seg selv til \u00abkalif\u00bb, leder for verdens muslimer.Var tidligere en del av terrornettverket Al-Qaida, som n\u00e5 har tatt avstand fra IS og anklaget gruppen for overdreven voldsbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7f6dc35-4419-4fc9-9319-b81166b35021"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Ungdomsboeker-eboeker/Professor-Barlows-varulveksperiment/I9788205452398", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:11:33Z", "text": "Dramatisk om kampen for bevaring av universets varulver P\u00e5 universitetet i Meep gj\u00f8r professor Barlow seg klar til \u00e5 forske p\u00e5 sitt nyeste objekt, en ekte, naturlig ulvhedin. Henrik g\u00e5r motvillig med p\u00e5 \u00e5 bli unders\u00f8kt, men innser fort at han m\u00e5 gj\u00f8re noe for professorens andre forskningsobjekter, \u2026 LES MER en flokk varulver i ferd med \u00e5 d\u00f8 av vanstell. Men s\u00e5 dukker en m\u00f8rk hemmelighet fra fortiden opp, og ting begynner \u00e5 g\u00e5 galt. Fryktelig galt. Julie m\u00e5 flykte inn i regnskogen blant kjempeslanger og tigre, og Henrik ender opp bak gitteret med alle varulvene. En science fiction-fortelling om to kidnappede ungdommer, en.gal professor og en flokk vanskj\u00f8ttede varulver. Les ogs\u00e5 om Henrik og Julie i den spennende fortsettelsen Demonjegerne (2015). . . . . LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Dramatisk om kampen for bevaring av universets varulver P\u00e5 universitetet i Meep gj\u00f8r professor Barlow seg klar til \u00e5 forske p\u00e5 sitt nyeste objekt, en ekte, naturlig ulvhedin. Henrik g\u00e5r motvillig med p\u00e5 \u00e5 bli unders\u00f8kt, men innser fort at han m\u00e5 gj\u00f8re noe for professorens andre forskningsobjekter, en flokk varulver i ferd med \u00e5 d\u00f8 av vanstell. Men s\u00e5 dukker en m\u00f8rk hemmelighet fra fortiden opp, og ting begynner \u00e5 g\u00e5 galt. Fryktelig galt. Julie m\u00e5 flykte inn i regnskogen blant kjempeslanger og tigre, og Henrik ender opp bak gitteret med alle varulvene. En science fiction-fortelling om to kidnappede ungdommer, en.gal professor og en flokk vanskj\u00f8ttede varulver. Les ogs\u00e5 om Henrik og Julie i den spennende fortsettelsen Demonjegerne (2015). . . . . \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68415d89-9b8d-4209-83b8-ec88d0913d2a"} +{"url": "http://docplayer.me/3409153-Akhtar-chaudhry-politisk-plattform-for-oslo-sv-s-nominasjonsmote-2012-la-oss-gjenreise-sv-sammen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:54Z", "text": "1 Akhtar Chaudhry Politisk plattform for Oslo SV s Nominasjonsm\u00f8te 2012 La oss gjenreise SV sammen\\!\n\n2 Innholdsfortegnelse Hva n\u00e5 for SV?...3 Forsvar av velferdsstaten...4 Freds- og solidaritetspartiet SV...5 Milj\u00f8 er b\u00e5de store og sm\u00e5 ting...8 Fornyet motstand mot E\u00d8S...9 Vold mot kvinner...10 Inkludering og ansvar...11 Muslimsk ungdom leter etter sin identitet...11 Lokallagene og deltakelse...13 Politisk CV...15 Foto: Privat 2\n\n3 Hva n\u00e5 for SV? 2013 virker i dag \u00e5 bli et like viktig stortingsvalg for SV som Dette fordi altfor mange har mistet troen p\u00e5 SV og det r\u00f8dgr\u00f8nne prosjektet. Jeg mener vi derfor m\u00e5 bli tydeligere, krassere og modigere frem mot valget i Syv \u00e5r har g\u00e5tt siden SV vant valget og dannet den f\u00f8rste r\u00f8dgr\u00f8nne regjering i norsk historie. 40 \u00e5rs \u00f8rkenvandring tok slutt. Hele Norges \u00abOpposisjonsparti\u00bb, ble et maktparti og en maktfaktor i norsk politikk. Jeg var en av dem som kjempet med liv og lyst for at SV skulle komme i regjering. Jeg er forn\u00f8yd med at vi n\u00e5dde m\u00e5let. Det \u00e5 komme i regjering var ikke og m\u00e5 aldri bli et m\u00e5l i seg selv. M\u00e5let var \u00e5 dra norsk politikk i en venstreretning, \u00abf\u00f8re en politikk bygget p\u00e5 rettferdighet og fellesskap\u00bb, og \u00abf\u00f8re en politikk som er forankret i et levende folkestyre, en b\u00e6rekraftig utvikling, et sosialt og samfunnskritisk engasjement\u00bb (Soria Moria). Med andre ord: SV ville gj\u00f8re en forskjell i Norge med sosialistiske l\u00f8sninger. Med v\u00e5r oppslutning og dertil innflytelse i regjering kan SV vise til meget gode resultater. Under v\u00e5r regjering har inntektsforskjellene minket. Trenden er snudd. I milj\u00f8politikken handler ikke uenigheten lenger om vi trenger gode l\u00f8sninger for \u00e5 redde klima og milj\u00f8, men hvor omfattende tiltak skal v\u00e6re og hvor raskt de b\u00f8r komme p\u00e5 plass. Det skal aldri mer bygges et gasskraftverk i Norge uten at det skal renses for CO2. Privatskoleb\u00f8lgen er stoppet, barnehagereformen, som jeg mener er b\u00e5de en pedagogisk reform, og samtidig er en integrerings-, feministisk og likestillingsreform, er gjennomf\u00f8rt. Det \u00e5 sitte i en flertallsregjering betyr \u00e5 inng\u00e5 kompromisser hver dag. Det betyr n\u00f8dvendigvis at vi blir litt utydelige og at velgerne kan f\u00e5 et uklart bilde av hva SV egentlig st\u00e5r for. Hva ville SV gjennomf\u00f8re dersom SV styrte landet alene? Det er krevende \u00e5 gi velgerne et godt svar p\u00e5 det, men det lille rommet vi har for \u00e5 gj\u00f8re det, har vi heller ikke utnyttet p\u00e5 en god m\u00e5te. SV s profil er bleknet. Dersom SV skal kunne eksistere i norsk politikk m\u00e5 SV bli et tydeligere alternativ til Arbeiderpartiet p\u00e5 Arbeiderpartiets venstreside. Med ny ledelse og Audun Lysbakken som leder har vi n\u00e5 en mulighet til \u00e5 gj\u00f8re SV bredere som parti, og med det spissere i v\u00e5rt politiske budskap. Jeg mener at vi m\u00e5 bli tydeligere p\u00e5 v\u00e5r ideologi rundt folkestyret i det egalit\u00e6re Norge. Kort sagt m\u00e5 vi bli tydeligere sosialister med blant annet en klar motstand til E\u00d8S-avtalen og alt den betyr for v\u00e5rt folkestyre og arbeidsliv. Vi m\u00e5 synliggj\u00f8re bedre alternativer i helsepolitikken enn dagens resignerte helsepolitikk hvor ansvaret er skj\u00f8vet over p\u00e5 helseforetakene. Vi trenger \u00e5 vise at vi \u00f8nsker \u00e5 styre norsk v\u00e5penindustri strammere, motstand mot NATO og en konsekvent motstand mot norsk krigsdeltakelse utenlands uten en demokratisk debatt i Stortinget. Et utvetydig FN-mandat f\u00f8r vi sender soldater ut av landet m\u00e5 v\u00e6re en selvf\u00f8lge. Vi m\u00e5 vise fram v\u00e5rt alternativ av Norge som fredsnasjon og en klar st\u00f8tte og engasjement til demokratibevegelser verden rundt. Ingen vil stemme p\u00e5 et parti som leverer akkurat de samme l\u00f8sningene som alle andre. SV m\u00e5 bli tydelig p\u00e5 v\u00e5r politikk, ellers vil velgerne snu oss ryggen. Jeg er motivert til \u00e5 kjempe for at SV inntar denne klare posisjonen i norsk politikk. Derfor stiller jeg meg til Oslo SV s disposisjon foran en spennende nominasjonsprosess 3\n\n4 denne h\u00f8sten. F\u00e5r jeg tillit, vil jeg bruke min plass p\u00e5 Stortinget for \u00e5 gj\u00f8re SV til et tydelig venstreparti. Forsvar av velferdsstaten Neste valg kan bli avgj\u00f8rende for fremtidens velferdsstat. H\u00f8yre og Frp kan for f\u00f8rste gang f\u00e5 rent flertall sammen i Norge. Deres \u00f8nske er \u00e5 demontere velferdsstaten som har blitt bygd opp over flere generasjoner av nordmenn. Markedsliberalismen har allerede \u00f8delagt de mest fattige landene i Europa, og truer fortsatt med enda flere kutt i offentlig sektor. Deriblant vanlige menneskers velfortjente pensjon, rett til gratis utdannelse og helsetjenester. Velferdsstaten er alts\u00e5 ingen selvf\u00f8lge. Den m\u00e5 beskyttes mot angrepene fra h\u00f8yresiden og styrkes hver dag. Forsvar av et gratis helsetilbud, en gratis og offentlig skole, en god eldreomsorg og et anstendig arbeidsliv med rettferdige l\u00f8nns- og pensjonsvilk\u00e5r er en kontinuerlig oppgave for v\u00e5rt parti. Skulle h\u00f8yresiden vinne valget vil alle disse godene settes under hardt press. Det er fellesskapets ansvar \u00e5 legge forholdene til rette for at mennesker gj\u00f8res i stand til \u00e5 kunne realisere sitt potensial. En god og gratis skole har en avgj\u00f8rende betydning for et rettferdig samfunn. Alle barn, uavhengig av sine foreldres \u00f8konomi og sosiale bakgrunn, skal f\u00e5 seg en utdannelse. En god og gratis utdannelse gj\u00f8r mennesker i stand til \u00e5 s\u00f8ke kunnskap, og styrker muligheten til \u00e5 danne seg det rammeverket som virker positivt n\u00e5r man skal ut i arbeidslivet. Et \u00e5pent og inkluderende arbeidsliv er viktig for at folk skal kunne v\u00e6re \u00f8konomisk selvstendige. Det er avgj\u00f8rende viktig at innvandrerbefolkningen deltar i arbeidslivet. Sysselsettingen blant enkelte innvandrergrupper, s\u00e6rlig kvinner, er dessverre altfor lav. Dette g\u00e5r f\u00f8rst og fremst utover individet, hans/hennes familie, men i siste instans er dette uholdbart for velferdssamfunnet i lengden. Det dreier seg om uutnyttede ressurser i v\u00e5rt samfunn. Bergens Tidende skrev den : \u00abLa det ikke herske noen tvil: Norsk eldreomsorg, distriktspolitikk, industri og bygg- og anlegg for \u00e5 nevne noe er i dag helt avhengig av arbeidsinnvandrere\u00bb. Det fordrer imidlertid at arbeidslivet er inkluderende og raust. Det er dessverre dokumentert at personer med minoritetsbakgrunn blir diskriminert p\u00e5 arbeidsmarkedet. En rapport fra FAFO og Institutt for samfunnsforskning viste i 2012 at arbeidss\u00f8kere med utenlandskklingende navn har 25% mindre sjanse for \u00e5 innkalles til jobbintervju selv om kvalifikasjonene er helt likeverdige. Dette er selvsagt uholdbart dersom vi \u00f8nsker \u00e5 bruke arbeidsressursene innvandrerne representerer. I tillegg er dette etisk og demokratisk uakseptabelt. Det beste forsvaret av velferdsstaten er \u00f8kt deltakelse i samfunnslivet for de gruppene som er underrepresentert der viktige beslutninger tas. Ved et enda tettere samarbeid med fagbevegelsen og minoriteter, med fokus p\u00e5 b\u00e5de lavtl\u00f8nnede kvinneog mannsyrker har SV en mulighet til \u00e5 s\u00f8ke ny giv frem mot valget i\n\n5 Freds- og solidaritetspartiet SV SV er kjent som freds- og solidaritetspartiet. H\u00f8yresiden i norsk politikk p\u00e5st\u00e5r gjerne at vi bare er opptatt av \u00e5 v\u00e6re snille. For oss har solidariteten med s\u00f8r, og arbeidet for fred en politisk mening hvor ogs\u00e5 egeninteresse er viktig. SV har siden avisa Orientering v\u00e6rt opptatt av internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l. Partiet v\u00e5rt er tuftet p\u00e5 motstand mot atomv\u00e5pen, motstand mot NATO og motstand mot norsk medlemskap i EU. Dette er en stolt historie, som dagens SV ikke bare kan vinne p\u00e5 \u00e5 vise mer frem, men som vi har et ansvar for \u00e5 opprettholde og bringe videre. I mange land i s\u00f8r kan ekstremister av forskjellig slag tegne et bilde av Vesten mot s\u00f8r, eller mot islam. Vi m\u00e5 finne \u00e5rsakene til det og langt viktigere: Hvordan skal vi h\u00e5ndtere denne frustrasjonen og heller \u00f8ke tilliten mellom mennesker p\u00e5 tvers av kontinenter og andre skillelinjer? Videre i dette kapittelet tar jeg for meg noen av de viktigste omr\u00e5dene jeg mener SV b\u00f8r prioritere i stortingsperioden som kommer. Palestina Palestina har v\u00e6rt okkupert av Israel, med full st\u00f8tte fra USA, mens Vesten har v\u00e6rt passive tilskuere. Gradvis oppf\u00f8ring av israelske boliger p\u00e5 okkupert land, ogs\u00e5 i Jerusalem, tusenvis av palestinske aktivister i israelske fengsler, en effektiv og folkerettsstridig blokade av Gazas befolkning og daglig ydmykelse av et helt folk har ikke g\u00e5tt up\u00e5aktet hen i regionen. Jeg har bes\u00f8kt Palestina og en rekke arabiske land. Arabere og muslimer verden rundt oppfatter Palestinasaken som dobbeltmoral fra Vesten anf\u00f8rt av USA og Israel. Her har SV et eget ansvar, fordi vi er blant de som har vist tydeligst solidaritet med palestinerne. Kurdistan Menneskerettighetssituasjon i verden, men ogs\u00e5 innad i Europa, er ikke tilfredsstillende. For eksempel har den kurdiske befolkningen v\u00e6rt utsatt for overgrep, ikke bare i Irak, Iran og Syria, men ogs\u00e5 i Tyrkia. Som et europeisk land og medlem av NATO, har Tyrkia lenge brutt menneskerettigheter hva gjelder kurdernes politiske, kulturelle og spr\u00e5klige rettigheter. Jeg har kjempet for, og vil fortsette, kampen for at minoritetene i Europa og i verden for \u00f8vrig f\u00e5r sine rettigheter respektert. Stopp st\u00f8tten til udemokratiske regimer USA og Vesten har lenge st\u00f8ttet eneveldige herskere med udemokratisk sinnelag i Midt\u00f8sten. I Egypt stod USA ved Hosni Mubaraks side til hans siste dag ved makta. Demokratiseringsprosessen i Egypt har kommet i gang p\u00e5 tross av USA og Vesten, ikke p\u00e5 grunn av disse akt\u00f8rene. Opposisjonen har blitt knust i Bahrain og Saudi Arabia. Disse regimene har fortsatt full st\u00f8tte fra USA. Vi b\u00f8r v\u00e6re klarere p\u00e5 v\u00e5r st\u00f8tte til demokratiske krefter som \u00f8nsker forandring i den arabiske verden. Afghanistan I 2001 innledet USA en krigsoffensiv i Afghanistan. Ingen bestrider at Taliban hadde innf\u00f8rt et m\u00f8rkt regime i Afghanistan. Ytringsfrihet, religionsfrihet og kvinner var taperne. I tillegg gav Taliban Al-Qaida fritt spillerom, som f\u00f8rte til en rekke terrorangrep med 11. september 2001 som det forferdelige h\u00f8ydepunktet. Likevel er det klart at krigen i Afghanistan ikke har oppn\u00e5dd noen av m\u00e5lene som ble satt. Al- Qaida er svekket, men hvor mye n\u00e5r det fortsatt hevdes at de er akt\u00f8rer i mange konflikter verden rundt? Taliban st\u00e5r kanskje sterkere i dag enn f\u00f8r den amerikanske invasjonen. Vi kan sl\u00e5 fast at til tross for iherdig arbeid har ikke ytringsfriheten, 5\n\n6 kvinnefrigj\u00f8ringen og religionsfriheten kommet s\u00e6rlig lengre. General Robert Mood sa forleden i Aftenposten at det er p\u00e5 tide \u00e5 sp\u00f8rre om v\u00e5r innsats i Afghanistan var verdt det. Denne debatten m\u00e5 Norge og SV ta. SV s rolle N\u00e5r SV er en aktiv motstander av krig, og \u00f8nsker \u00e5 heve fanen for solidaritet, gj\u00f8r vi ikke dette bare fordi vi er imot at folk d\u00f8r eller sulter. Vi holder disse standpunktene fordi vi ser p\u00e5 dette som en utvidet egeninteresse. Vi vet at en fredeligere verden ogs\u00e5 gavner oss nordmenn, og vi vet at en mer likestilt og egalit\u00e6r verdens\u00f8konomi gj\u00f8r at ogs\u00e5 vi f\u00e5r st\u00f8rre trygghet. Jeg er opptatt av at SV m\u00e5 klare \u00e5 fremme standpunkter og analyse som bringer oss vekk fra veldedighet, og over til solidaritet. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 mene mer rundt krig, NATO og v\u00e5r egen v\u00e5penindustri. Jeg er glad for at SV s arbeidsprogramkomit\u00e9 har foresl\u00e5tt en sterk reduksjon i anskaffelsen av jagerflyet F-35. Mitt foretrukne alternativ, svenske JAS Gripen, ville gitt Norge enda bedre muligheter til et tettere nordisk forsvarssamarbeid. For \u00e5 muliggj\u00f8re dette i fremtiden, m\u00e5 vi i SV spisse budskapet v\u00e5rt ved \u00e5 aktivt motarbeide strategiske samarbeid med amerikansk v\u00e5penindustri. Aktiv motstand mot krig Vi m\u00e5 l\u00e6re av erfaringene i Afghanistan. En slik erfaring vil gj\u00f8re oss bedre i stand til \u00e5 yte motstand mot norsk milit\u00e6r innblanding i eventuelle fremtidige milit\u00e6reventyr initiert av USA/NATO. I Afghanistan m\u00e5 SV innta en aktiv samfunnsbyggerrolle. Det vil bli sv\u00e6rt vanskelig for Norge \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 oppbygge den sivile infrastrukturen i Afghanistan, all den tid vi har v\u00e6rt med p\u00e5 noe 80 % av afghanerne har betegnet som en okkupasjon. Tilliten p\u00e5 bakken er frav\u00e6rende, men vi har intet annet valg enn \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 bygge opp v\u00e5r rolle som en bidragsyter til et hardt presset land, som har v\u00e6rt herjet av krig i over 30 \u00e5r. SV m\u00e5 jobbe for \u00e5 styrke de organisasjonene som har holdt en klar og tydelig avstand til norsk uniformert personell og har tillit blant afghanerne som deres sanne venner. Norsk sivilt bistandsbudsjett i Afghanistan i 2012 er om lag 777 millioner kroner. SV m\u00e5 v\u00e6re en p\u00e5driver for at dette budsjettet ikke blir mindre i \u00e5rene som kommer, samtidig som vi finner gode partnere som kan drive bistandsarbeid p\u00e5 bakken i Afghanistan. NATO/USA En l\u00e6rdom fra Afghanistankrigen m\u00e5 v\u00e6re at SV markerer klar og tydelig motstand mot USA sin aggressive holdning. Positive krefter vil v\u00e6re mer mottagelig en tid fremover for SV s argumentasjon om krigsmotstand. SV m\u00e5 innta en aktiv rolle og arbeide for at krigsmotstanden f\u00e5r bedre k\u00e5r i Norge og i resten av den vestlige verden. Her b\u00f8r SV sammen med fredsbevegelsen jobbe for at vi f\u00e5r tydeligere krav til hvilke betingelser som skal legges til grunn n\u00e5r Norge som land skal delta i internasjonale operasjoner. Her skal krav som tydelig og \u00e5pen debatt i Storting og media, klare m\u00e5lsetninger og klare FN-mandat v\u00e6re v\u00e5re betingelser. Som fredsparti b\u00f8r vi ogs\u00e5 sette en standard om at mandatet til fredsbevarende operasjoner er nettopp det; fredsbevarende. Da b\u00f8r kravet v\u00e6re at mandatet handler om humanit\u00e6re kriser eller \u00e5 beskytte sivilbefolkningen, ikke regimeendring n\u00e5r stormaktene mener dette er riktig. 6\n\n7 Norsk v\u00e5penindustri m\u00e5 temmes Norsk v\u00e5penindustri er mer aggressiv enn p\u00e5 mange \u00e5r. V\u00e5penindustrien finner nye arenaer for \u00e5 selge v\u00e5pen og lager nye samarbeidskonstellasjoner. For eksempel forteller en rapport Norsk Folkehjelp har lagt frem nylig, at til tross for en v\u00e5penembargo mot Israel, importeres v\u00e5penmateriell fra derfra. Norge driver ogs\u00e5 milit\u00e6rpolitisk samarbeid med Israel gjennom NATO. Gjennom forskningsprogrammet EU Security arbeider Norge sammen med deler av Israelsk milit\u00e6rindustri, og norske v\u00e5pendeler har blitt bekreftet brukt i Israelske krigssoner som et ledd i \u00e5 oppretholde okkupasjonen. Dette er en politikk som ikke bare strider med SV s grunnsyn p\u00e5 fredspolitikk generelt, men ogs\u00e5 gir indirekte st\u00f8tte til Israels okkupasjon av Palestina. USA bruker mer og mer f\u00f8rerl\u00f8se fly (droner), i sin kamp mot terror. I disse dronene brukes norske v\u00e5pendeler. Dette v\u00e5pensalget er problematisk for oss fordi USA bruker droner for \u00e5 drepe de USA mener er terrorister inne i selvstendige land slik som Pakistan og Jemen. Her bryter USA b\u00e5de folkeretten og allmennaksepterte rettsprinsipper med v\u00e5pen hvis essensielle deler er norskproduserte. Dette kan ikke SV godta. Det m\u00e5 derfor jobbes for klarere retningslinjer og strengere regelverk for eksport av slike v\u00e5pen. Norske v\u00e5pen eller v\u00e5pendeler kan ha blitt brukt mot kurdere under tyrkiske milit\u00e6raksjoner. Dette konkrete eksempelet tydeliggj\u00f8r hvorfor SV m\u00e5 fortsette \u00e5 jobbe for sluttbrukererkl\u00e6ring ogs\u00e5 innad i NATO. Det er slik vi kan sikre oss om at norske v\u00e5pen ikke blir brukt i folkerettsstridige kriger og konflikter. Foto: Privat 7\n\n8 Milj\u00f8 er b\u00e5de store og sm\u00e5 ting Oslo er en by i stadig vekst. Vi blir flere og flere, og T-banen er blant de mest milj\u00f8vennlige transportsystemene vi har i dag. En storby som Oslo skal ha et fungerende transportsystem. Oslofolk skal oppmuntres til \u00e5 bruke kollektivtransport isteden for \u00e5 bruke bil. Vi som bor i byen trenger ren luft. Derfor m\u00e5 det bygges en ny T-banetunnel i Oslo snarest. Jeg mener at dette prosjektet har s\u00e5 stor milj\u00f8verdi at Staten m\u00e5 inn med betydelige midler. I tillegg m\u00e5 rutenettet utvides slik at Gr\u00fcnerl\u00f8kka, L\u00f8renbyen og Fornebu f\u00e5r et T-banetilbud. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 tenke helhetlig n\u00e5r byen skal utvides. For eksempel: Det \u00e5 bygge et stort sykehus i Akershus og samtidig ikke forlenge t-banen fra Ellingsrud\u00e5sen til sykehuset blir feil. N\u00e5r rundt halvparten av befolkningen i Groruddalen sokner til dette sykehuset, er det enda viktigere med bedre offentlig kommunikasjon til sykehuset. En naturlig ting \u00e5 gj\u00f8re ville v\u00e6rt \u00e5 forlenge T-banen samt koble sammen linje 5 og linje 2. Slik kan vi knytte Groruddalens pasienter/p\u00e5r\u00f8rende til sykehuset, og samtidig senke reisetiden innad i Groruddalen betraktelig. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re et friskt pust for Groruddalens befolkningen som bor i en av landets mest belastede omr\u00e5der n\u00e5r det gjelder forurensing fra biltrafikk. Sporkapasiteten p\u00e5 T-banen er sprengt. Det gj\u00f8r at det er sv\u00e6rt trangt om bord p\u00e5 togene b\u00e5de p\u00e5 morgenen og ettermiddagene. T-banenettet viser tidligere generasjoners visjoner for fremtiden. Dagens generasjon b\u00f8r utnytte det og videreutvikle linjene for kommende generasjoner. En slik gave til de som kommer etter oss kan v\u00e6re \u00e5 koble sammen linje 3 og linje 4 p\u00e5 s\u00f8r-\u00f8stsiden av byen. Men dessverre preger vedlikeholdsetterslepet fra h\u00f8yresiden i Oslo kommunes bystyre dagens muligheter. N\u00e5r jeg kj\u00f8rer T-bane en gang i m\u00e5neden sitter jeg musestille mellom Nasjonalteateret stasjon og Majorstuen stasjon. Denne tunnelen ble bygd i 1928 og b\u00e6rer preg av det. P\u00e5 enkelte steder er tunnelen s\u00e5 trang at jeg og mine kollegaer blir engstelige og h\u00e5per at det aldri skjer en ulykke der. Utfordringen v\u00e5r blir derfor \u00e5 s\u00f8rge for en helhetlig tenkning hvor p\u00e5legg om vedlikehold for sikkerhetens skyld, og de n\u00f8dvendige utbyggingene blir lagt til rette for av b\u00e5de Staten og Oslo kommune. Oslo er landets st\u00f8rste by, men ogs\u00e5 en relativt liten by. Jeg sykler til jobben om sommeren, og jeg er overbevist om at langt flere enn i dag kan gj\u00f8re det samme. Det er et billig, sunt og milj\u00f8vennlig transportalternativ. Da m\u00e5 det imidlertid legges til rette for at det er b\u00e5de mulig og trygt \u00e5 sykle i byen. Det m\u00e5 satses kraftig p\u00e5 sykkelveinettet v\u00e5rt. I Oslo anbefales i dag barn, eldre og astmatikere \u00e5 holde seg innend\u00f8rs under ekstra forurensende perioder p\u00e5 vinteren. Det burde heller v\u00e6re bilen som m\u00e5tte stenges inne under slike omstendigheter. En m\u00e5lrettet satsning p\u00e5 utvidelse av T-banenettet blir m\u00f8tt med forslag om nye bilveier fra h\u00f8yresiden men Osloborgerne fortjener bedre. Her er SV partiet som m\u00e5 lede an\\! \u00d8nsker vi oss en milj\u00f8bevisst hovedstad med god luftkvalitet og irritasjonsfri transport til og fra jobben, m\u00e5 vi gj\u00f8re en milj\u00f8satsing. Milj\u00f8satsingen fra mitt st\u00e5sted, er \u00e5 gj\u00f8re b\u00e5de de store tingene, nasjonalt og internasjonalt; som \u00e5 redde regnskogen, hindre at industrien forurenser grunnvannet slik at det ikke kan brukes i landbruket, eller hindre oljeboring i s\u00e5rbare havomr\u00e5der langs v\u00e5r egen kyst slik som Lofoten og Vester\u00e5len. Forurensende olje og kull m\u00e5 begrenses, samtidig som st\u00f8tten til forskning p\u00e5 fornybare energikilder m\u00e5 \u00f8kes, om vi skal klare \u00e5 legge til rette for en fremtid hvor SV s lavutslippssamfunn er idealet. 8\n\n9 Jeg er kjempeglad for \u00e5 bo i Oslo, blant annet fordi Oslofolk har tilgang til marka. \u00c5 bruke marka er helsefremmende b\u00e5de fysisk og psykisk. Dessverre bruker ikke mange nok marka. Potensialet for \u00e5 bruke marka blant innvandrerbefolkningen er stort. Det er viktig at det satses p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 bli vant med marka. Her m\u00e5 frivillige organisasjoner brukes for \u00e5 mobilisere innvandrerbefolkningen. Forebyggende arbeid er noe av det viktigste vi gj\u00f8r i b\u00e5de milj\u00f8- og helsepolitikken. Ikke bare sparer dette oss for framtidig ressursbruk og \u00f8ker trivsel, men det gir oss ogs\u00e5 muligheter i forhold til utjevning av forskjeller p\u00e5 levealder og livsstil. God sosialistisk politikk spiller p\u00e5 lag med folk i et videre perspektiv, hvor forskjellige politikkomr\u00e5der henger sammen. Fornyet motstand mot E\u00d8S E\u00d8S avtalen er en klamp om foten for folkestyret i Norge, og muligheten til \u00e5 fremme progressiv politikk for venstresiden. Her har ogs\u00e5 SV st\u00f8tte i store deler av det norske folk, for ikke \u00e5 glemme norsk fagbevegelse. Da jeg begynte \u00e5 kj\u00f8re buss i dav\u00e6rende Sporveisbussene, hadde vi anstendige arbeids- l\u00f8nns- og pensjonsrettigheter. Raskt kom anbudstyranniet og disse rettigheten ble satt under press. I dag m\u00e5 alle bussruter legges ut p\u00e5 anbud jevnlig. Det anbudsgiveren da konkurrer p\u00e5 er nettopp arbeids- l\u00f8nns- og pensjonsrettigheter. Folk har ikke trygghet i sin tilv\u00e6relse. Jobben deres skal settes ut p\u00e5 anbud hvert tredje \u00e5r. Hvilket selskap de da skal jobbe for og hvilke arbeids- l\u00f8nns- og pensjonsrettigheter de f\u00e5r er usikkert. Lenge opparbeidede rettigheter i arbeidslivet er ikke lenger en selvf\u00f8lge. Denne usikkerheten er en helsemessig belastning for flere hundretusen mennesker, hvis jobb stadig er usikker. Transportbransjen er ikke den eneste som lider under dette regimet. Vi har sett hvordan folks arbeids-, l\u00f8nns- og pensjonsrettigheter blir forringet i helse- og omsorgssektoren. Adeccoskandalen er et synlig eksempel iblant mange saker. Vikarbyr\u00e5ene herjer og folk sover i bomberom etter umenneskelig lange vakter. Markedsliberalismen og svekkede arbeids-, l\u00f8nns- og pensjonsrettigheter fremmer rasisme i Europa. Et forskningsprosjekt finansiert av EU-kommisjonen og regjeringene i \u00d8sterrike og Sveits har fors\u00f8kt \u00e5 finne ut om det er noen sammenheng mellom de kraftige omstillingene i arbeidslivet og fremmarsjen i de ekstremh\u00f8yre-milj\u00f8ene i Europa. V\u00e5r egen Dag Seierstad skriver \u00abSIREN-forskerne fant at misn\u00f8yen i arbeidslivet har \u00f8kt betydelig i l\u00f8pet av et par ti\u00e5r. Det provoserer at \u00e5rsakene til misn\u00f8yen, arbeidsl\u00f8sheten, den sosiale utryggheten og den \u00f8kende ulikheten, ikke bekjempes mer aktivt fra politisk hold\u00bb. Man trenger ikke \u00e5 v\u00e6re klarsynt for \u00e5 forst\u00e5 at en forringelse av arbeids- l\u00f8nns- og pensjonsrettigheter fremmer utrygghet som h\u00f8yreekstreme milj\u00f8er utnytter for sine form\u00e5l. Det er behov for at SV viser motstand mot E\u00d8S-avtalen og st\u00f8tter Alternativprosjektets viktige utredning. Sammen med fagbevegelsen og Nei til EU m\u00e5 SV g\u00e5 foran for \u00e5 vise at et bedre og mer rettferdig samarbeid med resten av Europa er mulig. Slik kan vi gi den brede misn\u00f8yen blant befolkningen, men spesielt i fagbevegelse en r\u00f8st. Og slik kan vi jobbe for \u00e5 styrke v\u00e5rt folkestyre og bekjempe markedsliberalismen i Norge og i Europa. 9\n\n10 Vold mot kvinner Min mor tilh\u00f8rte en generasjon hvor andre, gjerne menn, satte rammer for kvinners liv. Vold mot kvinner var mer normalt enn unormalt. I Norge brukte man begrepet \u00abhusbr\u00e5k\u00bb helt frem til 1980-tallet n\u00e5r kvinner ble banket opp. Lovverket var p\u00e5 mannens side. For at mannen skulle straffeforf\u00f8lges m\u00e5tte kvinnen anmelde saken. Det gjorde hun i mange tilfeller. Men i altfor mange tilfeller trakk hun anmeldelsen f\u00f8r saken kom opp for retten. Hun ble truet, banket opp igjen, lokket eller fr\u00f8set ut. Med \u00f8kt likestilling og den \u00f8konomiske uavhengigheten har situasjonen blitt adskillige bedre. I dag er lovverket p\u00e5 plass. Kvinnen trenger ikke \u00e5 anmelde vold for at voldsmannen skal bli straffeforfulgt, og det heter ikke husbr\u00e5k lenger. Det ble innf\u00f8rt et eget straffebud i lovverket i januar 2006 mot vold i n\u00e6re relasjoner. Straffen mot vold i n\u00e6re relasjonen er skjerpet, krisesentertilbud er lovp\u00e5lagt, politiet har \u00f8kt kompetansen og oppmerksomheten om forebygging, samt etterforskning av voldssaker. Retten til en kostnadsfri samtale med advokat f\u00f8r anmeldelse i saker som vil omfattes av bistandsadvokatordningen er p\u00e5 plass. Offensiv forskning p\u00e5 vold mot kvinner er p\u00e5 gang. Mye av dette har jeg v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 igangsette og gjennomf\u00f8re. Likevel kan vi dessverre trygt si at min datters generasjon har en lang vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r vi kan si at de har full frihet. Totalt har 165 personer blitt drept av sin partner eller ekspartner mellom 1991 og 2010; 18 menn og 147 kvinner. Omtrent kvinner blir utsatt for voldtekt hvert \u00e5r. Mange ganger blir de overfalt og voldtatt. Dette skaper en frykt blant kvinner som begrenser deres frihet. P\u00e5 tross av viktige hjelpetilbud er det mye som gjenst\u00e5r f\u00f8r alle mennesker har blitt sikret retten til et liv uten vold og overgrep. Likestillingsutvalget har pekt p\u00e5 noen p\u00e5fallende mangler i dagens ordninger. For det f\u00f8rste er den offentlige innsatsen mot voldtekt mangelfull. Derfor er det n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re politiske tiltak mot voldtekt b\u00e5de n\u00e5r det gjelder forebygging, hjelpetilbud og straffeforf\u00f8lgning. For det andre er det behov for en betydelig nasjonal innsats for \u00e5 forebygge seksuell trakassering og seksuelle overgrep blant barn og unge, fordi dette er et sv\u00e6rt omfattende problem, med alvorlige konsekvenser. For det tredje trengs det kunnskap om hvordan vold mot familiemedlemmer, herunder partnerdrap og vold mot eldre, kan forebygges. Dette vil jeg jobbe videre med. Vold mot kvinner er ikke et s\u00e6rnorsk fenomen. Dessverre blir kvinner utsatt for vold over hele verden. For eksempel i Australia, Canada og Israel blir mellom 40 % og 70 % av kvinnedrapene beg\u00e5tt av deres partnere. I USA blir hvert tredje kvinnedrap beg\u00e5tt av hennes partner. Kvinner blir ofre i krig og konflikt. Ofte mister de mannen som fors\u00f8rger, men de blir ogs\u00e5 utsatt for seksuell vold som en krigshandling. Derfor har jeg sluttet meg til FNs Generalsekret\u00e6rs kampanje \u00abStopp vold mot kvinner\u00bb. Jeg har videre gitt min fulle st\u00f8tte til Amnesty Internationals kampanje mot vold og overgrep. Kampen for kvinners rettigheter er en prioritert politisk oppgave for meg. Som leder av Stortingets delegasjon til OSSE s parlamentarikerforsamling, har jeg sett p\u00e5 dette som en arena for \u00e5 bekjempe vold mot kvinner i verden. 10\n\n11 Inkludering og ansvar Oslo er Norges mest flerkulturelle by, med alt det positive, og med de utfordringene det f\u00f8rer med seg. Vi har moskeene og kirkene. Vi har muslimene som g\u00e5r i homoparaden, og overfor Husfliden ligger det en kebabsjappe. Vi skal v\u00e6re stolte av den flerkulturelle byen, men vi m\u00e5 ikke glemme at dette gir oss et ekstra ansvar for integrering. Jeg har jobbet for \u00f8kt integrering, og dermed for at de forskjellige milj\u00f8ene og minoritetene i Oslo opplever at de alle er Osloborgere og nordmenn. I 2012 samlet jeg tall over maktposisjoner i Oslo. Det finnes 100 maktposisjoner i Oslopolitikken: Stortingsrepresentanter, partiledere, gruppeledere i Oslo bystyre, byr\u00e5der, byr\u00e5dssekret\u00e6rer, komit\u00e9ledere og -nestledere, ordf\u00f8rer og fraksjonsledere. Mens 1/3 av Oslos befolkning har minoritetsbakgrunn er kun 5 personer med minoritetsbakgrunn blant disse. Dette viser en ubalanse som ikke kan forsvares. SV st\u00e5r i en spesiell posisjon i forhold til dette fordi sv\u00e6rt mange minoritetsmilj\u00f8er ser p\u00e5 SV som sitt parti. Som stortingsrepresentant har jeg hatt hundrevis av m\u00f8ter med nettopp minoritetsgrupper b\u00e5de p\u00e5 Stortinget og utenfor. Mange andre SV-ere har gjort det samme. Gjennom dette har vi befestet partiet som minoritetenes parti, men ogs\u00e5 bidratt til integrering ved at disse gruppene har opplevd \u00e5 bli lyttet til, samt gitt muligheten til \u00e5 bidra. Asylpolitikken Under v\u00e5r regjering har asylpolitikken dessverre blitt strammere og kaldere. Historier om barn som blir transportert ut av landet og vekk fra lokalsamfunn de kanskje har v\u00e6rt medlemmer av i opptil 10 \u00e5r, skaper stor uhygge og fortvilelse. \u00c5 gi asyls\u00f8kende ungdommer midlertidig opphold for s\u00e5 \u00e5 kaste dem ut av landet samme dag som de fyller 18 \u00e5r, viser lite raushet i v\u00e5rt samfunn. For \u00e5 snu denne politikken m\u00e5 SV f\u00e5 st\u00f8rre oppslutning. Men for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre oppslutning m\u00e5 vi heve stemmene for disse rettsl\u00f8se menneskene oftere og vi m\u00e5 alliere oss med positive krefter i det sivile samfunnet. Muslimsk ungdom leter etter sin identitet Vi vet at mange personer med minoritetsbakgrunn utsettes for ulike former for diskriminering og ekskludering. Det har blitt dokumentert at det \u00e5 ha et utenlandskklingende navn reduserer sjansen for \u00e5 bli kalt inn p\u00e5 jobbintervju betydelig. Dette selv om alle andre relevante momenter som utdannelse, arbeidserfaring etc. er like. Funnene fra den tidligere nevnte FAFO-unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at menn med minoritetsbakgrunn diskrimineres i langt st\u00f8rre grad enn kvinner med minoritetsbakgrunn. Det er med andre ord vanskelige forhold p\u00e5 arbeidsmarkedet for unge menn med etnisk minoritetsbakgrunn. Forskning fra b\u00e5de Norge og England peker p\u00e5 at mange norskf\u00f8dte/engelskf\u00f8dte ungdommer med innvandrerforeldre opplever diskriminering, eksklusjon og en f\u00f8lelse av \u00e5 ikke h\u00f8re til i det landet de er f\u00f8dt i. Slik eksklusjon kan danne grunnlag for ulike former for politisk mobilisering. For de fleste er det snakk om legitim og lovlig 11\n12 aktivisme og meningsytring, men for noen f\u00e5 kan det v\u00e6re snakk om rekruttering til mer ekstreme milj\u00f8er. \u00c5 bekjempe diskriminering er en viktig samfunnsoppgave; det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om rettferdighet, likebehandling og samfunnsmessig utnyttelse av ressurser. Men bekjempelse av diskriminering og sosial eksklusjon kan ogs\u00e5 v\u00e6re et virkemiddel for \u00e5 forebygge nettopp terrorisme og rekruttering til ekstremistiske milj\u00f8er. Flertallet av norsk muslimsk ungdom er som alle andre ungdommer. De er opptatt av studiene, studiel\u00e5net, fremtiden, kj\u00e6restene og et s\u00f8tt oppr\u00f8r mot sine foreldre. Det er imidlertid problematisk \u00e5 se at en del ungdom er i ferd med \u00e5 radikalisere seg. De er f\u00e5, men til gjengjeld er de h\u00f8ylytte og skaper st\u00f8y og frykt i samfunnet. De anlegger skjegg, kler seg sv\u00e6rt konservativt, setter seg p\u00e5 utsiden av samfunnet og har latt seg misbruke av m\u00f8rke krefter som ikke \u00f8nsker v\u00e5rt demokrati vel. De driver ogs\u00e5 aktiv og passiv rekruttering til ekstremisme. Dette er alvorlig og bekymrer meg mye. Her m\u00e5 flere tr\u00e5 til for \u00e5 stoppe rekruttering til ekstreme milj\u00f8er. F\u00f8rst og fremst foreldre og de religi\u00f8se milj\u00f8ene, men ogs\u00e5 idretten, skolen, n\u00e6rmilj\u00f8et og politikerne m\u00e5 ta sin del av ansvaret. Moskeene har ikke skj\u00f8nt, i sin iver etter \u00e5 skape en religi\u00f8s identitet, at grunnleggende prinsipper som demokrati, religionsfrihet, ytringsfrihet og likestilling skal v\u00e6re grunnplanken i v\u00e5rt samfunn. Ingen har i ord snakket mot likestilling, men man har vist unnfallenhet n\u00e5r kvinner blir behandlet som mindreverdige. I ord har man vernet ytringsfriheten, men i handlinger har man vist likegyldighet, i verste fall, forakt for annerledestenkende. Rommet for fri tanke har v\u00e6rt trangt. Da har det v\u00e6rt lett for m\u00f8rke krefter \u00e5 sl\u00e5 kloa i norsk ungdom som er bemidlet, har utdannelse og tilgang til teknologi som gj\u00f8re det lettere for utenforst\u00e5ende \u00e5 kommunisere med dem. Her m\u00e5 de muslimske milj\u00f8ene engasjere seg. Det m\u00e5 vises et klart og utvetydig engasjement for demokratiet, religionsfriheten, ytringsfriheten og likestilling. Enkelte av norsk muslimsk ungdom er rett og slett forvirret. De er dratt inn i en tilbakeskuende romanse for en muslimsk storhetstid. Samtidig har Vestens dobbeltmoral og utidig innblanding i mange muslimske land, slik som Irak og Afghanistan, skapt grobunn for manipulasjon av muslimsk ungdom. Her m\u00e5 ledelsen i de muslimske milj\u00f8ene realitetsorientere ungdommen. Noen akt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 rekruttere norsk muslimsk ungdom er grunnleggende udemokratiske og har urent mel i posen. De hater demokrati, likestilling og rettsvern for kvinner og minoriteter, og de har klare og konkrete planer om \u00e5 sette sin agenda ut i livet. De har offentlig krevd Gr\u00f8nland som et fritt omr\u00e5de hvor de vil innf\u00f8re Sharia. Dette er selvsagt spr\u00f8tt, men vi m\u00e5 ta dem p\u00e5 alvor. Vi m\u00e5 huske at disse holdningene fantes ikke i Norge for bare to \u00e5r tilbake. N\u00e5 er de her. Derfor er det viktig for norsk muslimsk ungdom \u00e5 sortere hvem de skal lytte til og hvem som skal avvises. Det er selvsagt lov \u00e5 tenke spr\u00f8tt. Alvoret sl\u00e5r inn n\u00e5r noen krever et navngitt omr\u00e5de i Norge for \u00e5 innf\u00f8re Sharia. Da m\u00e5 norsk muslimsk ungdom stille noen testsp\u00f8rsm\u00e5l til alle som pr\u00f8ver \u00e5 rekruttere dem utenfor moskeene, og til religi\u00f8se ledere som kommer fra utlandet og vil holde foredrag for dem. De m\u00e5 likeledes stille samme sp\u00f8rsm\u00e5l til krefter som skiller seg ut i de religi\u00f8se milj\u00f8ene i Norge. Er svarene negative eller tvetydige m\u00e5 en r\u00f8d lampe lyse alarmerende for dem. 12\n\n13 Her er mine 10 sp\u00f8rsm\u00e5l: 1. Norsk lov fastsl\u00e5r at menn og kvinner har like rettigheter, b\u00e5de politisk og juridisk. Norsk lov gir kvinner og menn lik rett til arv, inng\u00e5 ekteskap og oppl\u00f8se det p\u00e5 like fot. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 2. Norsk lov sidestiller menn og kvinner i ekteskapet. Kvinner kan oppl\u00f8se ekteskap akkurat som menn. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 3. Norsk lov gir kvinner rett til \u00e5 ta egne valg. Er du enig i det, eller vil du endre den? 4. Norsk lov sier at nedre aldersgrense for giftem\u00e5l er 18 \u00e5r, for begge kj\u00f8nn. Er du enig i det, eller vil du endre den? 5. Ytringsfriheten er sl\u00e5tt fast i norsk lov og i sedvanen som sl\u00e5r ring rundt den. Er du enig i det, eller vil du endre dette? Eventuelt hvilke ytringer vil du forby? 6. Den norske grunnloven fastsl\u00e5r religionsfriheten konkret rett til \u00e5 konvertere til en annen religion? Er du enig i det, eller vil du endre dette? 7. Det norske samfunnet er tuftet p\u00e5 demokrati. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 8. I Norge er Stortinget den lovgivende forsamling. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 9. Norsk lov fastsl\u00e5r at minoritetene ogs\u00e5 seksuelle har samme rettigheter som majoriteten. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 10. Er du villig til \u00e5 bruke vold for \u00e5 n\u00e5 dine m\u00e5l i Norge? Lokallagene og deltakelse Foto: Privat Oslo SV best\u00e5r av 16 lokallag, fordelt p\u00e5 15 bydeler, ett studentlag samt en fantastisk ungdomsorganisasjon (SU). Vi har gode muligheter til \u00e5 bygge et enda mer samlet og slagkraftig fylkeslag. God organisasjonsbygging betyr at vi m\u00e5 bringe lokallagene med sine medlemmer n\u00e6rmere de stedene hvor beslutninger tas. 13\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7346d03b-5ad8-4665-9e24-176582348453"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/20507", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:46Z", "text": "Problemstilling\n\nHensikten med oppgaven er \u00e5 finne ut av FNs Sikkerhetsr\u00e5ds regulering av bruk av v\u00e6pnet makt under okkupasjon eller ved fredsbevarende styrker. Det R\u00e5det til enhver tid vedtar, kommer til utrykk i resolusjoner. Oppgaven best\u00e5r derfor i \u00e5 tolke disse.\n\nEt sp\u00f8rsm\u00e5l er om R\u00e5det regulerer bruken av v\u00e6pnet makt i det hele tatt, og hvor klar er ordlyden i resolusjonene ang\u00e5ende dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Regulerer R\u00e5det hvem som kan ta i bruk v\u00e6pnet makt, og sier det noe om hvordan maktbruken skal foreg\u00e5? En annen oppgave er \u00e5 finne ut n\u00e5r R\u00e5det griper inn for \u00e5 regulere bruken. Kommer R\u00e5det p\u00e5 banen f\u00f8r krig, i krig eller etter krig? I forhold til dette skal det vurderes n\u00e5r det er lov til \u00e5 bruke v\u00e6pnet makt og begrensningene av denne bruken.\n\nOppgaven vil ikke v\u00e6re en dr\u00f8ftelse av hvordan bruk av v\u00e6pnet makt er regulert i gjeldende traktater, da dette er gjennomg\u00e5tt i juridisk teori tidligere. Imidlertid vil oppgaven inneb\u00e6re og finne ut av om Sikkerhetsr\u00e5det anvender traktater vedr\u00f8rende krigsrett. Dette kan v\u00e6re FNs eget regelverk om krigf\u00f8ring, Gen\u00e8ve-konvensjonene av 12. august 1949 med dets to tilleggsprotokoller av 10. juni 1977, Haag-konvensjonene av 18. oktober 1907 eller menneskerettighetene.\n\nJeg skal tolke resolusjoner vedr\u00f8rende konflikter hvor v\u00e6pnet makt har blitt brukt. Disse landene er Somalia, Kosovo, Afghanistan, Irak og Liberia.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3fe4fad-5059-4d07-b920-dfb359095c6d"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Helsefag-sosialfag/Empowerment-i-helse.-ledelse-og-pedagogikk/I9788205464483", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:10:22Z", "text": "Ny bok skrevet for \u00e5 inspirere og motivere forskere, l\u00e6rere, studenter og praktikere. Boken belyser ulike perspektiver p\u00e5 og anvendelser av empowermenttenkningen ? alts\u00e5 empowerment i praksis ? p\u00e5 h\u00f8yst ulike felt. Antologiens intensjon er \u00e5 vise mangfoldet i perspektiver p\u00e5 empowerment, og \u2026 LES MER forfatterne representerer fagfelt innen helsefag, ledelse, pedagogikk og \u00f8konomi. Innledningsvis f\u00e5r leseren et bakteppe for \u00e5 forst\u00e5 empowermentbegrepet og de ulike perspektivene p\u00e5 empowerment. De etterf\u00f8lgende artiklene er samlet under f\u00f8lgende hovedtemaer: kritisk perspektiv og anvendelser innen ulike fagomr\u00e5der. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Ny bok skrevet for \u00e5 inspirere og motivere forskere, l\u00e6rere, studenter og praktikere. Boken belyser ulike perspektiver p\u00e5 og anvendelser av empowermenttenkningen ? alts\u00e5 empowerment i praksis ? p\u00e5 h\u00f8yst ulike felt. Antologiens intensjon er \u00e5 vise mangfoldet i perspektiver p\u00e5 empowerment, og forfatterne representerer fagfelt innen helsefag, ledelse, pedagogikk og \u00f8konomi. Innledningsvis f\u00e5r leseren et bakteppe for \u00e5 forst\u00e5 empowermentbegrepet og de ulike perspektivene p\u00e5 empowerment. De etterf\u00f8lgende artiklene er samlet under f\u00f8lgende hovedtemaer: kritisk perspektiv og anvendelser innen ulike fagomr\u00e5der. \n\nEmner: Helse- og sosialvesen Personalutvikling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82d9277e-366e-495d-9005-6abb1ecdeac2"} +{"url": "http://docplayer.me/2452891-Mote-tirsdag-den-1-februar-2011-kl-10-president-d-a-g-te-r-j-e-a-n-d-e-r-s-e-n.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:37:12Z", "text": "1 feb. Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Per Magnus Karstensen 2229 M\u00f8te tirsdag den 1. februar 2011 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n D a g s o r d e n (nr. 46): 1. Interpellasjon fra representanten Gunn Karin Gjul til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren: \u00abLikestilling handler om at kvinner og menn skal ha de samme rettighetene og pliktene, og at alle skal ha samme muligheter i arbeids- og samfunnsliv. Likestilling handler ogs\u00e5 om rettferdighet og om deling av ansvaret b\u00e5de i familien og i samfunnet. Vi ser at enkelte av velferdsordningene som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 skape det likestilte samfunnet vi har, i dag er under press. Noen tror likestillingen har kommet \u00abrekende p\u00e5 ei fj\u00f8l\u00bb. Hva har likestillingen betydd for velferdsstaten, hvilken verdiskaping har kvinner bidratt med og bidrar med i dag, og hvilke likestillingspolitiske utfordringer ser statsr\u00e5den vi st\u00e5r overfor i tiden fremover?\u00bb 2. Interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker til kunnskapsministeren: \u00abSamarbeidet med Russland er i rask utvikling, og landet representerer et spennende n\u00e6rmarked for norske varer og tjenester. Delelinjeavtalen og innf\u00f8ring av grenseboerbevis \u00e5pner n\u00e5 for \u00f8kt aktivitet p\u00e5 tvers av den norsk-russiske grensen. Regjeringen har i sin nordomr\u00e5destrategi vektlagt folk-til-folk-samarbeid, kulturforst\u00e5else og at kunnskap skal v\u00e6re navet i nordomr\u00e5desatsingen. Spr\u00e5k er kanskje den viktigste inngangen til bedre forst\u00e5else av Russland generelt og kulturforst\u00e5else spesielt. Med tanke p\u00e5 det store utviklingspotensialet i nord er det viktig \u00e5 utvikle bedre russisk spr\u00e5kkompetanse her i landet og s\u00e6rlig i Nord- Norge. Vil regjeringen legge til rette for et russisk spr\u00e5kprogram med hovedfokus p\u00e5 den nordlige landsdelen, med utdanningsstipend for l\u00e6rere og tilskudd til etablering av sammenhengende oppl\u00e6ringstilbud i russisk fra grunnskolen i et utvalg kommuner?\u00bb 3. Interpellasjon fra representanten Hans Frode Kielland Asmyhr til kunnskapsministeren: \u00abMange sm\u00e5 h\u00e5ndverksfag er i ferd med \u00e5 d\u00f8 ut fordi det ikke lenger finnes utdanningstilbud for ungdom som \u00f8nsker et yrkesliv innen disse fagene dette til tross for at det fortsatt er behov for den kompetansen som fagene representerer. Samfunnet risikerer derfor om kort tid \u00e5 st\u00e5 helt uten arbeidskraft som kan utf\u00f8re viktige h\u00e5ndverkstjenester som det fortsatt er ettersp\u00f8rsel etter. Mange av fagene representerer ogs\u00e5 viktige kulturhistoriske verdier som det er viktig blir videref\u00f8rt. De andre nordiske land er i samme situasjon. I Nordisk R\u00e5d er det enighet om at det m\u00e5 etableres nordiske linjer innen disse fagene og hvor landene deler ansvar for \u00e5 tilby utdanningstilbud. Nordisk Ministerr\u00e5d har igangsatt et prosjekt som Norge skal lede. Kan statsr\u00e5den redegj\u00f8re for status for arbeidet og om hvor lang tid det vil ta f\u00f8r vi f\u00e5r etablert slike nordiske linjer?\u00bb 4. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om \u00e5 innf\u00f8re en gaveforsterkningsordning for norske museer (Innst. 173 S ( ), jf. Dokument 8:161 S ( )) 5. Referat Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Per Magnus Karstensen Presidenten: \u00c6rede medrepresentanter\\! Tidligere stortingsrepresentant Per Magnus Karstensen er d\u00f8d, 95 \u00e5r gammel. Per Magnus Karstensen satt p\u00e5 Stortinget i fire perioder, fra 1965 til Han satt i kirke- og undervisningskomiteen i tre perioder, der han ogs\u00e5 i en periode var leder. I sin siste periode p\u00e5 Stortinget var han medlem av utenriks- og konstitusjonskomiteen og visepresident i Odelstinget. Per Karstensen startet yrkeslivet som gjetergutt. Senere ble det bl.a. jobb i B\u00e5smo gruver. Senere tok han utdannelse samtidig som han arbeidet ved Mo trevarefabrikk. Deretter studerte han ved Universitetet i Oslo. For arbeiderpartimannen Per Karstensen var det naturlig \u00e5 melde seg til tjeneste i motstandskampen under krigen. Han ledet bl.a. forhandlingene med tyskerne for hjemmefrontens maktovertakelse i de hektiske maidagene i Karstensen var historiker av fag og virket som l\u00e6rer og lektor i Nordland. Der ble han ogs\u00e5 skoledirekt\u00f8r. Han var kommunepolitiker i mer enn 20 \u00e5r, bl.a. som ordf\u00f8rer i Rana. P\u00e5 Stortinget var han spesielt opptatt av spr\u00e5ksaken, og han var sentral da den gamle samnorskpolitikken ble skrinlagt i Stortinget i Karstensen var ogs\u00e5 kjent for en annen vanskelig sak: Han ledet protokollkomiteen som fikk i oppdrag \u00e5 unders\u00f8ke om det skulle reises riksrettssak mot representantene Furre og Gustavsen for \u00e5 ha brutt taushetsplikten overfor Stortinget. Som kjent ble det flertall i Odelstinget mot riksrettssak. Per Magnus Karstensen var president i den norske gruppen av IPU og medlem av NATOs parlamentariske forsamling. Han ble ogs\u00e5 delegert til FNs generalforsamling. Lars Roar Langslet omtalte i sin bok \u00abGlimt fra et halvt liv i politikken\u00bb Karstensen som en erfaren, belest, lavm\u00e6lt og klok mann. Han var grunnfestet sosialdemokrat, moderat og samarbeidss\u00f8kende. \u00abDet han manglet i agitatorisk gl\u00f8d, tok han igjen i saklig soliditet.\u00bb Per Karstensen har gjort en kjempeinnsats for \u00e5 bevare Ranas historie. S\u00e5 sent som i fjor sommer ble det avduket en bauta av Karstensen. P\u00e5 sin plass nedenfor r\u00e5dhuset skuer han utover byen han var med p\u00e5 \u00e5 skape. Vi takker Per Magnus Karstensen for en lang arbeids\u00f8kt i samfunnets tjeneste og lyser fred over hans minne.\n\n\n\n2 feb. Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2011 Representantene p\u00e5h\u00f8rte st\u00e5ende presidentens minnetale. Presidenten: Representantene Ingalill Olsen, Torstein Rudihagen, Peter N. Myhre og Per Arne Olsen, som har v\u00e6rt permittert, har igjen tatt sete. Fra den m\u00f8tende vararepresentant for Akershus fylke, Bente Stein Mathisen, foreligger s\u00f8knad om fritak for \u00e5 m\u00f8te i Stortinget under representanten Andr\u00e9 Oktay Dahls permisjon i tiden fra og med 1. februar til og med 3. februar, av velferdsgrunner. Denne s\u00f8knad foresl\u00e5s behandlet straks og innvilget. Det anses vedtatt. Andre vararepresentant for Akershus fylke, H\u00e5rek Elvenes, foresl\u00e5s innkalt for \u00e5 m\u00f8te i permisjonstiden. Det anses vedtatt. H\u00e5rek Elvenes er til stede og vil ta sete. Det foreligger to permisjonss\u00f8knader: fra representanten Sverre Myrli om foreldrepermisjon i tiden fra og med 1. februar til og med 20. februar fra representanten Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten om permisjon i tiden fra og med 1. februar til og med 9. februar for, som styreleder i GAVI vaksinefond, \u00e5 ha m\u00f8ter med partnere og ansatte i USA Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S\u00f8knadene behandles straks og innvilges. 2. F\u00f8lgende vararepresentanter innkalles for \u00e5 m\u00f8te i permisjonstiden: For Akershus fylke: Anita Orlund i tiden fra og med 1. februar til og med 17. februar. For Rogaland fylke: Kjell Arvid Svendsen i tiden fra og med 1. februar til og med 9. februar. Presidenten: Anita Orlund og Kjell Arvid Svendsen er til stede og vil ta sete. S t a t s r \u00e5 d T o r a A a s l a n d overbrakte 3 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten \u00d8yvind Halleraker vil framsette et representantforslag. \u00d8yvind Halleraker (H) \\[10:07:03\\]: P\u00e5 vegne av representantene B\u00e5rd Hoksrud, Knut Arild Hareide, Borghild Tenden og meg selv vil jeg sette fram et forslag om kamp mot trafikkd\u00f8den. Presidenten: Representanten B\u00e5rd Hoksrud vil framsette et representantforslag. B\u00e5rd Hoksrud (FrP) \\[10:07:31\\]: P\u00e5 vegne av representantene Ingebj\u00f8rg Godskesen, Jan-Henrik Fredriksen, Arne Sortevik og meg selv har jeg gleden av \u00e5 fremme et representantforslag om moderne rammebetingelser for taxin\u00e6ringen. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p\u00e5 reglementsmessig m\u00e5te. S a k n r. 1 \\[10:07:52\\] Interpellasjon fra representanten Gunn Karin Gjul til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren: \u00abLikestilling handler om at kvinner og menn skal ha de samme rettighetene og pliktene, og at alle skal ha samme muligheter i arbeids- og samfunnsliv. Likestilling handler ogs\u00e5 om rettferdighet og om deling av ansvaret b\u00e5de i familien og i samfunnet. Vi ser at enkelte av velferdsordningene som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 skape det likestilte samfunnet vi har, i dag er under press. Noen tror likestillingen har kommet \u00abrekende p\u00e5 ei fj\u00f8l\u00bb. Hva har likestillingen betydd for velferdsstaten, hvilken verdiskaping har kvinner bidratt med og bidrar med i dag, og hvilke likestillingspolitiske utfordringer ser statsr\u00e5den vi st\u00e5r overfor i tiden fremover?\u00bb Gunn Karin Gjul (A) \\[10:09:01\\]: For 30 \u00e5r siden var under halvpartene av alle norske kvinner yrkesaktive. Den andre halvdelen var husm\u00f8dre p\u00e5 heltid, og de ble fors\u00f8rget av sine menn. P\u00e5 tre ti\u00e5r har kvinner str\u00f8mmet ut i arbeidslivet, og i dag er sju av ti kvinner yrkesaktive. Vi har i dag den h\u00f8yeste yrkesdeltakelsen blant kvinner i verden. Samtidig er vi p\u00e5 europatoppen i antall barnef\u00f8dsler. Vi kan trygt fastsl\u00e5 at det har skjedd en kvinnerevolusjon i Norge. Gjentatte ganger har vi ogs\u00e5 de senere \u00e5rene blitt k\u00e5ret til verdens mest likestilte land. \u00c5 kombinere morsrollen og yrkesrollen er i de fleste andre land umulig. I Italia og Hellas er bare annenhver kvinne i arbeid, og i Tyrkia er hver fjerde kvinne yrkesaktiv. At norske kvinner b\u00e5de kan jobbe og ha barn, har skjedd fordi vi har et unikt organisert arbeidsliv med familievennlige arbeidstider, verdens beste foreldrepermisjonsordninger og gode omsorgsl\u00f8sninger for barn gjennom et godt barnehagetilbud. Norske sm\u00e5barnsforeldre har en valgfrihet som i internasjonal m\u00e5lestokk er unik. Vi tvinges ikke til \u00e5 velge vekk barn dersom vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re yrkesaktive. Vi kan faktisk si ja takk til begge deler. Kvinners h\u00f8ye yrkesdeltakelse regnes som et viktig bidrag til veksten i norsk \u00f8konomi. Norges bruttonasjonalprodukt er ikke kun et resultat av v\u00e5re olje- og gassressurser. Om s\u00e5 var tilfellet, hadde vi ikke ligget p\u00e5 topp p\u00e5 FNs levek\u00e5rsstatistikker \u00e5r etter \u00e5r. Hvis vi ser til andre oljeproduserende land, som ikke har investert i likestilling, s\u00e5 ligger de langt bak Norge p\u00e5 alle FNs lister. Mange kvinner i arbeid skaper vekst og velferd. Det gir Norge et konkurransefortrinn i forhold til andre land. Internasjonal forskning viser det samme: Likestilling i utdanningssektoren, i arbeidslivet og i \u00f8konomien styrker landets bruttonasjonalinntekt, det styrker konkurransekraften, og det styrker innovasjonsevnen. Mye har skjedd de siste 40 \u00e5rene, og det er ingen hemmelighet at det meste har skjedd gjennom politisk kamp og, ikke minst, modige kvinner. Retten til barnehageplass var ikke ukontroversielt p\u00e5 1970-tallet, sj\u00f8l om retten til sj\u00f8lbestemt abort nok var den saken som skapte aller mest rabalder. Kj\u00f8nnskvotering og fedrekvoten er fremdeles kontro-\n\n\n\n3 feb. Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2231 versielt, til tross for at disse tiltakene er veldig effektive for \u00e5 oppn\u00e5 likestilling. Og mens EU n\u00e5 innf\u00f8rer fedrekvoten, \u00f8nsker H\u00f8yre og Fremskrittspartiet \u00e5 fjerne den i Norge dette til tross for at fedrekvoten utvisker gamle kj\u00f8nnsrollem\u00f8nstre som tidligere har begrenset fedres valgfrihet. Poenget er at det aldri har v\u00e6rt h\u00f8yresiden som har bidratt til likestilling. Skal vi ogs\u00e5 komme videre, m\u00e5 initiativet tas av sentrum og venstresiden i norsk politikk. Problemet v\u00e5rt n\u00e5 er at statusen som verdensmester i likestilling har blitt en sovepute. Vi har lullet oss inn i en rosa verden hvor vi innbiller oss at vi er s\u00e5 likestilt. Men virkeligheten er en helt annen: Norge har et av de mest kj\u00f8nnsdelte arbeidsmarkedene i verden. Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn, sj\u00f8l om de har like h\u00f8y utdanning. 80 pst. av alle som jobber deltid, er kvinner. Mens \u00e5tte av ti sm\u00e5barnsm\u00f8dre jobber deltid, jobber sm\u00e5barnsfedre mer enn noen andre. To av tre ledere er menn. Kvinner eier mindre aksjer og mindre kapital enn menn. Bare 20 pst. av professorene er kvinner, til tross for at over 60 pst. av studentene er jenter. I forrige uke kunne vi ogs\u00e5 lese en britisk rapport som mener at norsk likestillingspolitikk har spilt fallitt. Rapporten har rett p\u00e5 ett punkt, nemlig: Norge har fremdeles langt igjen f\u00f8r vi har oppn\u00e5dd likestilling. Men den tar grunnleggende feil p\u00e5 et annet omr\u00e5de. Rapporten m\u00e5ler kun kvinner vi har i lederposisjoner. Poenget er at likestilling i Norge m\u00e5les ikke ensidig i forhold til hvor mange kvinner som er i lederposisjoner, s\u00e5nn som rapporten gj\u00f8r. Norsk likestillingspolitikk er for alle kvinner, ikke bare for eliten. Norsk likestillingspolitikk dreier seg om \u00e5 gj\u00f8re kvinner \u00f8konomisk uavhengige og hindre at kvinner m\u00e5 velge mellom familieliv og yrkesaktivitet. Vi har laget gode velferdsordninger som gj\u00f8r at sm\u00e5barnsforeldre kan v\u00e6re yrkesaktive. Men alle kvinner er fremdeles ikke \u00f8konomisk uavhengige. Ufrivillig deltid tvinger kvinner til fremdeles \u00e5 v\u00e6re fors\u00f8rget av sine menn. Det tradisjonelle kj\u00f8nnsrollem\u00f8nsteret sitter godt plantet i helseadministratorer b\u00e5de i kommuner og stat. Hvem kunne tenke seg \u00e5 tilby en mann en deltidsstilling? Ingen. Men det er helt greit \u00e5 tilby ei nyutdannet jente som er hjelpepleier og jordmor, kun deltidsstilling. Hun skal jo likevel gifte seg og bli fors\u00f8rget av mannen sin, tror jeg tanken er. Hvorfor ikke like greit v\u00e6re \u00e6rlig og si fra til jentene som n\u00e5 velger helsefag, at faktum er: S\u00f8rg for \u00e5 finne deg en partner som kan fors\u00f8rge deg\\! Ja, det er kanskje det en del jenter har oppdaget, n\u00e5r fylkesr\u00e5dmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag i budsjettet for 2010 forklarte hvorfor s\u00e5 f\u00e5 valgte \u00e5 g\u00e5 videre som l\u00e6rling i omsorgsfagene: \u00abDet ser ellers ut til at flere ungdommer velger seg bort fra denne utdanninga p\u00e5 grunn av sm\u00e5 muligheter til hel stilling etter endt utdannelse.\u00bb Det er et faktum at mange kvinner blir behandlet som annenrangs arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet. Som vi ser, kombineres deltid med ekstravakter i helse- og omsorgssektoren. Vi vet at i hotell- og restaurantn\u00e6ringen er 0-stillinger og ringevakter s\u00e6rdeles vanlig. Arbeidsforhold som 0-stillinger og ringevakter anses \u00e5 v\u00e6re avsluttet n\u00e5r de avtalte vaktene eller arbeidet er utf\u00f8rt. I praksis betyr det null oppsigelsestid. Slik praksis gir usikker og uoversiktlig arbeidssituasjon, med tilfeldig arbeidstid og inntekt, og dessuten null mulighet for \u00e5 etablere seg med bankl\u00e5n og forpliktelser jeg kan jo legge til: hvis du da ikke er fors\u00f8rget. N\u00e5r h\u00f8yresiden n\u00e5 i tillegg igjen vil svekke oppsigelsesvernet og ha flere midlertidig ansatte, vil det f\u00f8rst og fremst ramme kvinner. Dette er et likestillingsfiendtlig forslag. Vi har i l\u00f8pet av \u00e5ret f\u00e5tt et nytt begrep: borgerlig feminisme. Problemet er at likestilling dreier seg ikke om ord, men om handlinger. Det hjelper ikke at h\u00f8yresiden snakker om hvor viktig deling av foreldrepermisjonen er, n\u00e5r konsekvensen av fjerning av fedrekvoten gj\u00f8r det motsatt. Det hjelper ikke \u00e5 snakke om kvinners yrkesdeltakelse n\u00e5r konsekvensen av deres kontantst\u00f8tte er at innvandrerkvinner ikke kommer seg ut i jobb. Det hjelper ikke \u00e5 snakke om hvor viktig det er \u00e5 ha kvinner i sentrale posisjoner i politikk og n\u00e6ringsliv n\u00e5r man ikke er villig til \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. Det har aldri v\u00e6rt h\u00f8yresiden som har bidratt til \u00e5 fremme likestilling i Norge. Det ser heller ikke ut til at de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i f\u00f8rersetet framover. Likestilling og familiepolitikk h\u00f8rer sammen. Da likestilling ble gjort til et statlig anliggende p\u00e5 1970-tallet og statsfeminismen dermed ble etablert, dreide det seg bl.a. om \u00e5 skape en familiepolitikk som hadde som m\u00e5l \u00e5 bidra til likestilling. I dag pr\u00f8ver h\u00f8yresiden \u00e5 skape en konflikt mellom likestilling og familiepolitikk. De bruker familiepolitikken til \u00e5 avvikle likestillingen. Jeg tror at dersom vi skal komme videre, m\u00e5 vi bruke samme t\u00f8ffe virkemidlene som feministene p\u00e5 1970-tallet var villig til \u00e5 ta i bruk: mer fedrekvote, mer kj\u00f8nnskvotering, styrking av regelverket og ikke minst styrking av likestillingsombudet. Samtidig m\u00e5 gutta mer p\u00e5 banen. Uten menns deltakelse oppn\u00e5r vi aldri full likestilling. Likestilling dreier seg for b\u00e5de menn og kvinner om \u00e5 gi og ta makt. Kvinner m\u00e5 ta mer makt i arbeidslivet, menn m\u00e5 ta mer makt p\u00e5 hjemmebane. N\u00e5r alle familier i dag tar de samme valgene for deling av arbeidsoppgavene, dreier det seg ikke om valgfrihet, men om sterke kj\u00f8nnsrollem\u00f8nstre. F\u00f8r vi innser det siste, oppn\u00e5r vi aldri full likestilling. Statsr\u00e5d Tora Aasland \\[10:18:16\\]: Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 gi honn\u00f8r til interpellanten for \u00e5 ha tatt fatt i et s\u00e6rdeles viktig tema, b\u00e5de historisk og ikke minst med det framtidsperspektivet som trekkes opp. Det er jo selvsagt ikke slik at likestillingen mellom kvinner og menn har kommet rekende p\u00e5 ei fj\u00f8l. Her viser historien en m\u00f8ysommelig prosess, til dels under sterk motstand, for likeverd for begge kj\u00f8nn. Vi kan se tilbake. Vi b\u00f8r kanskje se enda lenger tilba-\n\n\n\n4 feb. Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2011 ke, men hvis vi ikke g\u00e5r lenger tilbake enn til midten av 1980-tallet, til 1986, ser vi verdens f\u00f8rste kvinneregjering, vi ser utvidelse av f\u00f8dselspermisjon til 42 uker i 1987, fram til 46/56 uker i dag, vi ser den revolusjonen som har skjedd fra 2006 med kj\u00f8nnsbalanse i bedriftsstyrene som har vakt internasjonal oppmerksomhet og ikke minst, under denne regjering, barnehageutbyggingen med rett til barnehage for ett\u00e5ringer til en lav pris og med barnehagetilbud til s\u00e5 \u00e5 si alle. Listen over hendelser med sm\u00e5 og store framskritt kan gj\u00f8res lang. Framskrittene er alle resultat av press fra kvinnene og politiske valg. Vi har beveget oss bort fra betydelige forskjeller mellom kvinner og menn i fordeling av kunnskap, ressurser og makt. Vi kan styre egne barnef\u00f8dsler. En opprivende politisk kamp ga lov om selvbestemt abort i I \u00e5r skal Stortinget markere at det er 100 \u00e5r siden Anna Rogstad som f\u00f8rste kvinne m\u00f8tte p\u00e5 Stortinget. I 2013 skal vi feire 100 \u00e5r for allmenn stemmerett ved at kvinner fikk stemmerett ved stortingsvalget. Kvinner har alltid bidratt i \u00f8konomien, men hvilken posisjon og ikke minst hvilken anerkjennelse og bel\u00f8nning de har f\u00e5tt, har variert sterkt. Kvinnene i dalene og langs kysten arbeidet som gardskoner og fiskerkoner. Etter gjennombruddet for industrien kom mange kvinner i l\u00f8nnet arbeid. I 1912 var 22 pst. av arbeiderne i industrien kvinner. P\u00e5 1920-tallet var det gode tider for kvinner med utdanning innenfor kontor og butikk, som l\u00e6rere og sykepleiere. Men det \u00f8konomiske tilbakeslaget gjorde at kvinnene m\u00e5tte kjempe for retten til arbeid. Det er interessant \u00e5 g\u00e5 tilbake i historien og se at p\u00e5 LO-kongressen i 1925, alts\u00e5 for 86 \u00e5r siden, ble det gjort et vedtak om at gifte kvinner ikke skulle ut i yrkesaktivt arbeid. \u00c5rsaken var den store arbeidsledigheten. Da var virkelig kvinnene reservearbeidskraft. Normen om mannen som hoved- og enefors\u00f8rger slo rot og varte helt fram til begynnelsen av 1970-tallet. Tariffene var hele tiden lavere for kvinner enn for menn. P\u00e5 S\u00f8rmarka st\u00e5r en statue av en kvinne med tittelen \u00abSjelden nevnt, ofte glemt\u00bb. Den oppsummerer den manglende historiske anerkjennelsen av kvinner. P\u00e5 1970-tallet startet kvinnerevolusjonen for fullt. Kvinnekamp og klassekamp ble i st\u00f8rre grad sett som to sider av samme sak. Det ga resultater. Kvinnene startet sin store satsing p\u00e5 kunnskap, kompetanse og yrkesliv. Selve kjernen i \u00abprosjektet likestilling\u00bb har v\u00e6rt og er \u00e5 sikre kvinner \u00f8konomisk selvstendighet og retten til \u00e5 styre sine egne liv. Velferdsstaten er avgj\u00f8rende for et likestilt samfunn. Det er over tid etablert gode velferdsordninger som gj\u00f8r at begge foreldre kan kombinere yrkesarbeid med omsorg og familie. Det gjelder retten til \u00e5 v\u00e6re hjemme med syke barn, oppsigelsesvern, nedsatt arbeidstid, foreldrepermisjon, barnehage og ammepauser. I mellomkrigstiden var de fleste kvinner i l\u00f8nnet arbeid ugifte og uten barn. I dag har kvinner med sm\u00e5 barn h\u00f8yere yrkesfrekvens enn gjennomsnittet. Norge har, som interpellanten ogs\u00e5 nevnte, h\u00f8ye f\u00f8dselstall sammenliknet med andre vestlige land. Vi klarer alts\u00e5 \u00e5 ha b\u00e5de en h\u00f8y yrkesfrekvens blant kvinner og samtidig relativt h\u00f8ye f\u00f8dselstall. Interpellanten sp\u00f8r: Hva har likestillingen betydd for velferdsstaten? Et enkelt svar er at uten likestilling hadde ikke velferdsstaten v\u00e6rt mulig. Det er f\u00f8rst og fremst menneskelige ressurser som gj\u00f8r Norge til et rikt land. Verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger st\u00f8rre enn verdien av oljeformuen. Humankapitalen utgj\u00f8r om lag fire femtedeler av nasjonalformuen. God utnyttelse av arbeidskraften er derfor avgj\u00f8rende for levestandarden i Norge framover. Fortsatt rikdom forutsetter nye generasjoner, utdannet arbeidskraft og h\u00f8y sysselsetting. Det er selve grunnlaget for verdiskaping og det framtidige velferdssamfunnet. Jeg vil hevde at likestilling er verdiskaping. Vi m\u00e5 verne om velferdsordningene. Begge foreldre har rett til \u00e5 benytte seg av velferdsgodene. Det er s\u00e6rdeles viktig at begge foreldrene er med, b\u00e5de hjemme og i arbeid, men i dag er det fremdeles i stor grad mor som tar ut foreldrepenger, og mor som reduserer arbeidstiden. Dette svekker kvinners posisjon p\u00e5 arbeidsmarkedet. Kvinners l\u00f8nnsutvikling svekkes n\u00e5r de f\u00e5r barn og har lange frav\u00e6r. Deltid gir lavere inntekt og svakere pensjonsopptjening. Motsatt kan man si at disse strukturene ogs\u00e5 begrenser menns og fedres muligheter. Menns rom for livsutfoldelse og livskvalitet styres av muligheter for likestilte foreldreskap og menns \u00f8konomiske ansvar som fors\u00f8rgere. Fedrekvoten er en ordning som gir resultater. Fedrekvoten sikrer far en reell mulighet til \u00e5 ta omsorg for egne barn og en rettmessig del av et velferdsgode. Samtidig styrker ordningen med fedrekvote kvinners posisjon i arbeidslivet, for kvinner m\u00e5 ut i jobb for at far skal kunne ta ut hele sin kvote. Likestillingsprosjektet m\u00e5 rettes mot begge kj\u00f8nns rettigheter og muligheter. Jeg vil peke p\u00e5 noen sentrale utfordringer som vi ser framover. N\u00e5r det gjelder l\u00f8nn, er l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn fortsatt en likestillingspolitisk n\u00f8tt. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding, Likestilling for likel\u00f8nn, som skal behandles i Stortinget n\u00e5 i april. I meldingen viser vi at ogs\u00e5 familie- og likestillingspolitikken har betydning for l\u00f8nnsforskjellene. Makt, i \u00f8konomisk og politisk forstand, er et annet stikkord. Vi n\u00e6rmer oss kj\u00f8nnsbalanse i styrerommene for statlige, kommunale og store selskaper, ASA, men lederstillingene domineres av menn. Vi har fortsatt s\u00e5kalte kvinneregjeringer med kj\u00f8nnsbalanse i regjeringskontorene. Men det ser ut til \u00e5 kamuflere at manglende kj\u00f8nnsbalanse, b\u00e5de i denne salen og spesielt i kommunene, er til stede. Fortsatt er bare en av fire av landets ordf\u00f8rere kvinner. Likestillingspolitikken dreier seg absolutt om begge kj\u00f8nn. Ogs\u00e5 menn har fordeler av et likestilt samfunn. I stortingsmeldingen om menn og mannsroller som vi la fram i 2008, viste vi at ogs\u00e5 menns rom for livskvalitet begrenses av v\u00e5re forestillinger om kj\u00f8nn og v\u00e5re forventninger til kvinner og menn. Som nevnt: N\u00e5r det gjelder kvinners og menns rettigheter og muligheter, har vi opplevd store samfunnsendrin-\n\n\n\n5 feb. Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2233 ger. Likestillingspolitikken har spilt en viktig rolle i denne prosessen. Parallelt med samfunnsendringer m\u00e5 ogs\u00e5 likestillingspolitikken utvikles. Regjeringen har nedsatt Likestillingsutvalget, som i 2012 kommer med sine anbefalinger til framtidens likestillingspolitikk sett i lys av etnisitet, livsl\u00f8p og klasse. Vi har et mangfoldig samfunn hvor mennesker lever sammen p\u00e5 tvers av kulturer og ulik sosial bakgrunn. Likestillingspolitikken m\u00e5 forholde seg til dette mangfoldet. Denne utfordringen sammen med m\u00e5let om \u00e5 gj\u00f8re likestillingspolitikken relevant for begge kj\u00f8nn er viktige overordnede utfordringer framover. Her er det ingen ting som har kommet \u00abrekende p\u00e5 ei fj\u00f8l\u00bb. Jeg er helt sikker p\u00e5 at vi m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 i \u00e5rene som kommer, for fortsatt \u00e5 utvikle b\u00e5de velferdsstaten og likestillingen mellom kvinner og menn. Gunn Karin Gjul (A) \\[10:27:41\\]: Jeg vil takke statsr\u00e5den for at hun dro en veldig god historisk oversikt over kvinnekampen i Norge. Det som er litt interessant med denne statsr\u00e5den, er at hun sj\u00f8l sto midt i stormen p\u00e5 tallet og kan understreke hvor viktig denne politiske kampen var, og at det faktisk var stor motstand i det norske samfunnet mot det disse jentene kjempet for. Det som er litt interessant, er \u00e5 se at det som statsr\u00e5den og hennes meningsfeller m\u00e5tte kjempe for, tar vi i dag som en selvf\u00f8lge. Jeg synes det er interessant \u00e5 g\u00e5 tilbake til kommunevalget i 1971, som blir kalt kvinnekuppet. Hva var det som var \u00e5rsaken til kvinnekuppet? Jo, det var at kvinner i b\u00e5de bygd og by var lei av at mannlige kommunepolitikere satt og sa at nei, vi vil ikke bygge ut barnehageplasser, for kvinner skal v\u00e6re hjemme. Men jentene ville v\u00e6re yrkesaktive. De trengte omsorgstilbud hvis de skulle ha mulighet til \u00e5 v\u00e6re yrkesaktive. Da trengte de barnehageplasser. Jenter p\u00e5 tvers av alle partier, fra Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre til Arbeiderpartiet og SV, samlet seg p\u00e5 bedehus og i velforeninger og rettet opp kommunelistene for \u00e5 bidra til at det kom flere kvinner inn i kommunepolitikken. Det beskriver litt av det som skjedde p\u00e5 den tida. Holdningen var at kvinner skulle v\u00e6re hjemme. Men samtidig har vi litt av den samme holdingen fremdeles i dag. Man kan jo tenke p\u00e5 f\u00f8lgende: N\u00e5r blir en mannlig toppidrettsut\u00f8ver spurt om det ikke er f\u00e6lt for ham \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 mye borte fra barna sine? Det skjer aldri. Men en kvinne blir alltid spurt om det. N\u00e5r blir en mannlig pendler spurt om hvordan han organiserer familielivet sitt? Det skjer aldri. Men en kvinne blir alltid spurt om det. Det samme er det med mannlige statsr\u00e5der. Det finnes mange mannlige statsr\u00e5der i denne regjeringen som har sm\u00e5 barn, men blir de noen gang spurt om det er vanskelig \u00e5 kombinere jobb og barn? De kvinnelige statsr\u00e5dene blir spurt om det med en gang. Det forteller at vi fremdeles har en struktur og holdninger i det norske samfunnet som tilsier at det er kvinner som skal ha hovedomsorgen for barn. En unders\u00f8kelse fra Agder viser at i Agder-fylkene mener man helt \u00e5penbart at kvinner skal ha ansvaret. S\u00e5 det jeg har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 er: Hvordan skal vi komme til livs disse tradisjonelle kj\u00f8nnsrollem\u00f8nstrene som fremdeles sitter dypt i oss? Jeg vil ogs\u00e5 utfordre henne som er ansvarlig bl.a. for utdanning, lite grann p\u00e5: Hvordan skal vi klare \u00e5 f\u00e5 den unge, oppvoksende generasjon til ikke \u00e5 kj\u00f8re seg inn i de fastl\u00e5ste kj\u00f8nnsrollem\u00f8nstrene? Hvordan skal vi f\u00e5 bl.a. unge gutter og jenter til \u00e5 foreta utradisjonelle valg i arbeidslivet? Statsr\u00e5d Tora Aasland \\[10:30:54\\]: Jeg kan understreke at b\u00e5de jeg og sv\u00e6rt mange i min generasjon har v\u00e6rt med p\u00e5 disse kampene i ganske mange \u00e5r. Det er interessant det som interpellanten nevner, at de kvinnekuppene, som det ble kalt, som var p\u00e5 1970-tallet hvor man \u00f8nsket en annen kj\u00f8nnssammensetning i kommunestyrene og flere kvinnelige ordf\u00f8rere var bl.a. med p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re meg inn i kommunepolitikken, og sikkert mange med meg. Da kumulerte man og satte ekstra kryss ved kvinner i kommunevalgene, fordi man ville ha kvinner inn. Jeg har ikke senere angret p\u00e5 at jeg ble politiker allerede p\u00e5 det tidspunktet. Men vi har jo noen utfordringer: Mye av det som kvinner kjempet for den gangen, er i dag like naturlig \u00e5 snakke om b\u00e5de for menn og kvinner. Jeg tenker p\u00e5 barnehageutbyggingen, jeg tenker p\u00e5 viktigheten av \u00e5 ha en kultursatsing i lokalsamfunnene, jeg tenker p\u00e5 trafikksikkerhet, jeg tenker p\u00e5 trygge skoleveier. Alt dette er det i dag like selvf\u00f8lgelig for menn \u00e5 snakke om som for kvinner. Den gangen var det mest kvinner som snakket om det. S\u00e5 jeg tror det nytter, men vi er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodige, og vi er n\u00f8dt til \u00e5 kjempe videre, for det nytter ikke bare \u00e5 sette seg ned og tro at alt er p\u00e5 plass, for det er det definitivt ikke. Vi har fremdeles et stykke vei \u00e5 g\u00e5, n\u00e5r vi ser at det i dag bare er 38 pst. kvinner i Stortinget og omtrent den samme prosenten i kommunestyrene. Vi st\u00e5r foran et kommunevalg, og jeg h\u00e5per sammen med mange andre at vi f\u00e5r flere kvinner inn i kommunestyrene, og dermed ogs\u00e5 i viktige styrer og r\u00e5d rundt omkring i kommunene, enn de 38 pst. vi har i dag, og at vi f\u00e5r flere kvinnelige ordf\u00f8rere enn de 23 pst. vi har i dag. N\u00e5r det gjelder det konkrete sp\u00f8rsm\u00e5let om hva vi kan gj\u00f8re for \u00e5 motivere jenter og gutter til \u00e5 ta andre og utradisjonelle yrkesvalg, s\u00e5 har vi kommet ganske langt n\u00e5r det gjelder jentene. Det er faktisk slik i dag at n\u00e5r det gjelder mannsdominerte yrker, er det etter hvert flere kvinner som deltar i disse yrkene enn det var for en generasjon eller to siden. Det st\u00f8rste problemet er \u00e5 f\u00e5 menn til \u00e5 ta typisk kvinnedominerte utdanninger og yrker, f.eks. som f\u00f8rskolel\u00e6rere eller som l\u00e6rere p\u00e5 barnetrinnet i grunnskolen. Det er noen viktige utfordringer der. Vi vet at realstrategien blant jenter har en viss suksess, selv om vi fremdeles holder p\u00e5 med den. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi kan ha lignende strategier for \u00e5 f\u00e5 gutter til \u00e5 velge mer utradisjonelt og til i st\u00f8rre grad \u00e5 velge flere typiske kvinneyrker. Dette har noe med l\u00f8nn \u00e5 gj\u00f8re det er jeg helt overbevist om, s\u00e5 l\u00f8nnskampen m\u00e5 g\u00e5 sin gang men det har ogs\u00e5 noe \u00e5 gj\u00f8re med motivasjon og med holdninger i samfunnet. Vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5, men jeg tror vi er mange nok som \u00f8nsker det samme og som kan g\u00e5 den veien i fellesskap.\n\n\n\n6 feb. Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2011 Arild Stokkan-Grande (A) \\[10:34:20\\]: Over hele Europa ser vi i dag store demonstrasjoner. Folk frykter for sin framtid, for sin jobb. Mange har f\u00e5tt knust sine framtidsdr\u00f8mmer. I Norge ser vi det motsatte bildet: stor grad av framtidstro og optimisme. Tror noen at dette er tilfeldig? Nei, det er resultatet av politikk. I Norge har vi en stor offentlig sektor, et forholdsvis h\u00f8yt skattetrykk og et velfungerende trepartssamarbeid i arbeidslivet. Det skaper stabilitet, trygghet, velferd og en rask omstillingsevne. Arbeiderpartiets medlemmer i familie- og kulturkomiteen var forrige uke i Italia, i Roma. Italia er blant de landene med lavest andel kvinner i arbeid. Samtidig er det blant de landene med lavest f\u00f8dselstall. De har h\u00f8y arbeidsledighet; blant unge er den p\u00e5 rundt 30 pst. Men av dem som har arbeid, er det bare en femtedel som er i fast jobb. Resten g\u00e5r p\u00e5 midlertidige kontrakter eller jobber gratis. I Italia har de f\u00f8rt h\u00f8yrepolitikk i mange \u00e5r. Hele Arbeiderpartiets historie har v\u00e6rt et sammenhengende frihetsprosjekt for vanlige folk, for arbeidstakere, for kvinner og for innvandrere. Kampen har p\u00e5g\u00e5tt lenge, og kampen fortsetter, for vi \u00f8nsker et samfunn hvor alle har mulighet til selv \u00e5 velge hvilket liv de vil leve. Interpellanten og statsr\u00e5den har allerede v\u00e6rt innom noen av de mest sentrale utfordringene vi st\u00e5r foran framover. La meg bare legge til: Utenfor Islamsk R\u00e5d like i n\u00e6rheten sitter det i dag ei enslig kvinne og demonstrerer for frihet for homofile og transpersoner innenfor islam. Hun sitter alene. Hun m\u00f8ter forakt, ubehagelige kommentarer. Det viser at likestillingskampen i aller h\u00f8yeste grad fortsetter og er avhengig av at vi fortsatt har sterke personer som v\u00e5ger \u00e5 st\u00e5 alene og f\u00f8re kampen. Det viser ogs\u00e5 at likestillingsbegrepet m\u00e5 utvides til \u00e5 handle om full frihet og like muligheter for absolutt alle kvinner og menn, barn, funksjonshemmede, homofile, innvandrere. Dette er v\u00e5r visjon, dette er v\u00e5r dr\u00f8m. Den kommer ikke av seg selv, og den har motstandere. I hele v\u00e5r historie har vi v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 trekke h\u00f8yresiden etter oss i kampen for frihet for enkeltindividet, og vi ser at den kampen m\u00e5 vi fortsette. For hva er h\u00f8yresidens bidrag i likestillingsdebatten i 2011? Jo, de vil fjerne fedrekvoten, enda vi vet at fedres uttak av foreldrepermisjon henger n\u00f8ye sammen med fedres rettigheter innenfor ordningen, enda vi vet ut fra tall fra Danmark at antallet fedre som er hjemme, da vil g\u00e5 ned. De vil ha et svakere oppsigelsesvern og flere midlertidige stillinger, enda vi vet at kvinner allerede er de som i minst grad er knyttet til arbeidslivet, enda vi vet hvor utfordrende dette vil v\u00e6re med hensyn til stabilitet og muligheter for familieplanlegging, og enda vi vet at det ytterligere vil \u00f8ke l\u00f8nnsgapet mellom kvinner og menn. De vil gjennomf\u00f8re endringer i skattepolitikken, men det er nok \u00e5 se til Sverige og hvilke utslag det har f\u00f8rt til: Jo, vi ser at det i stor grad er menn som har f\u00e5tt nytte av skattelettepolitikken til den borgerlige regjeringen i Sverige det har f\u00f8rt til \u00f8kte forskjeller mellom kvinner og menn. Vi ser ogs\u00e5 at sykeforsikringen og endringene der f\u00f8rer til at en stuepike m\u00e5 betale 460 kr i sykeforsikringspremie, mens en lege m\u00e5 betale 90 kr. Hvilket bidrag er dette til mindre forskjeller og mer likestilling? Nei, h\u00f8yresiden minner meg om den late anda, den late grisen og den late katten i eventyret om den lille, flittige, r\u00f8de h\u00f8na som ville ha med seg disse p\u00e5 \u00e5 plante hvetekorn, stelle \u00e5keren, kutte hveten, ta hveten til m\u00f8lleren, lage melet til br\u00f8d, bake br\u00f8det og steke det. De ville ikke v\u00e6re med, for de hadde andre ting \u00e5 holde p\u00e5 med. Men da man skulle spise br\u00f8det, var anda, grisen og katten parat til \u00e5 nyte godene. H\u00f8yre er som den late anda, grisen og katten: Vi m\u00e5tte gj\u00f8re jobben, og n\u00e5 vil de gjerne komme og ta \u00e6ren. Solveig Horne (FrP) \\[10:39:36\\]: Vi har i dag en interpellasjon om likestilling og de politiske utfordringene som Norge st\u00e5r overfor der. Dette er en sak som vi ikke skal avslutte i dag, for vi skal sikkert diskutere den ganske mange ganger til denne v\u00e5ren, og det er viktig. Jeg har lyst til \u00e5 takke statsr\u00e5den for en oppsummering av historien. N\u00e5r man ser p\u00e5 historien, har det skjedd en utrolig stor utvikling i Norge. Det som mange av oss tar som en selvf\u00f8lge i dag, er, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, noe vi kan takke de kvinnene som sto p\u00e5 barrikadene for mange \u00e5r siden, for. Jeg var i Ljubljana i mai og snakket om Norges likestillingspolitikk, og det var en utfordring for en opposisjonspolitiker. Men det gikk veldig greit. Utenriksdepartementet har gitt ut en bok som heter \u00abNora's Sisters\u00bb, som viser hele historien om kvinnekampen som har skjedd. Den anbefales \u00e5 lese. Det som kom fram, og som var utfordringen p\u00e5 konferansen, var de forskjellige st\u00e5stedene man har. N\u00e5r det var s\u00e5 mange som var samlet fra hele verden, var hovedtemaet med tanke p\u00e5 likestillingskampen i dag vold og undertrykkelse av kvinner. S\u00e5 m\u00e5 jeg si at jeg blir forundret over \u00e5 h\u00f8re debatten s\u00e5 langt. Og den er sikkert ikke ferdig, for det kommer flere etter meg. Det er liksom slik at sosialistene tar \u00e6ren for hele likestillingen som har skjedd i l\u00f8pet av de siste \u00e5rhundrene. Det er rett og slett en stor bl\u00f8ff. N\u00e5r man h\u00f8rer Stokkan-Grande som viser til hvor forferdelig det er Sverige, at det er h\u00f8yresiden som har \u00f8delagt, og at hadde det bare v\u00e6rt s\u00e5 vel at sosialistene hadde f\u00e5tt styre, er det forunderlig at den borgerlige regjeringen ble gjenvalgt i Sverige. Og hvis jeg ikke husker feil, gjorde ikke sosialistene det s\u00e5 veldig godt ved valget i Sverige. Men det er ikke det vi skal diskutere, vi skal diskutere likestilling og de utfordringene vi har i dag. N\u00e5r interpellanten tar opp likestilling, er det akkurat som om hun setter likhetstegn mellom kvotering og fedrekvote og likestilling. Og selv om man p\u00e5 h\u00f8yresiden har en litt annen innfallsvinkel, et litt annet virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 den likestillingen, er det ikke dermed sagt at vi er imot likestilling. Fremskrittspartiet er imot kvotering, men vi er for likestilling. Jeg m\u00e5 si det var veldig bra \u00e5 lese rapporten som kom i Aftenposten i forrige ute. Likestillingsmodellen som vi har i Norge, dreper faktisk karrieren, og den nordiske modellen blir helt slaktet i den britiske rapporten. Norsk familiepolitikk er i ferd med \u00e5 \u00f8delegge kvinners mulighet til \u00e5 gj\u00f8re karriere, kapre toppjobber og f\u00e5 bedre betalte jobber. Da er det rart at interpellanten kan si at denne\n\n\n\n7 feb. Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2235 rapporten har rett i \u00e9n ting bare \u00e9n ting og det er at Norge har en lang vei \u00e5 g\u00e5, men tar ikke inn over seg alle de faktaopplysningene som faktisk vises i den rapporten. Likestilling: Ja, det sier sosialistene er kvotering. Ja vel, hva har skjedd med tanke p\u00e5 kvotering? Jeg er selv en del av kvoteringsregelen som kom i 1995, da jeg ble kvotert inn i kommunestyret. Det skal jeg bare si at det er ikke en behagelig opplevelse \u00e5 v\u00e6re kvotert inn i en stilling. Men det som er fakta, og som er vist med tanke p\u00e5 den kvoteringsregelen som ble innf\u00f8rt for over ti \u00e5r siden, er at den ikke har v\u00e6rt vellykket. Partiene strever fremdeles med \u00e5 f\u00e5 kvinner til \u00e5 v\u00e6re aktivt med i politikken. Det har ikke kommet flere kvinner inn i politikken, hvis man ser disse \u00e5rene under ett. Jeg vil si at dette ikke er den rette m\u00e5ten, og kvoteringsregelen har ikke v\u00e6rt vellykket i det hele tatt. S\u00e5 er det fedrekvoten. Ja, fedrekvoten blir slaktet i rapporten. Statsministeren sa selv at n\u00e5r det gjelder fedrekvoten, som regjeringen vil utvide, er det \u00e5 g\u00e5 langt inn i privatlivets rom. S\u00e5 sier interpellanten at vi har utfordringer i dag: Ja, vi har mange utfordringer, og jeg vil peke p\u00e5 en del av de utfordringene som vi virkelig har, og det gjelder minoritetskvinnene i dag. Det kvinnesynet som veldig mange av minoritetsmilj\u00f8ene har i dag, er skikkelig urovekkende og noe som virkelig b\u00f8r tas tak i vold og overgrep mot kvinner. Kvinnelige gr\u00fcndere b\u00f8r ogs\u00e5 bli tatt opp og gjort gjeldende. S\u00e5 har vi faktisk et problem i forhold til \u00e5 f\u00e5 kvinner til \u00e5 ta toppjobber, og det er \u00e5 f\u00e5 kvinner til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 toppjobber. Vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med holdningene ute blant oss alle, og ikke bare kvotere og si at det er fedrekvoten som er roten til alt det gode. Linda C. Hofstad Helleland (H) \\[10:44:52\\]: F\u00f8rst vil jeg si at jeg synes dette er en litt spesiell interpellasjon. N\u00e5r Arbeiderpartiets representanter har muligheten til \u00e5 debattere viktige utfordringer samfunnet st\u00e5r overfor, bruker de tiden p\u00e5 \u00e5 henge ut enkeltpartier, komme med feilaktige fremstillinger og p\u00e5stander og komme med en ramsalt kritikk som jeg sjelden har h\u00f8rt maken til. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet \u00f8nsker \u00e5 bruke interpellasjoner til en sm\u00e5lig debatt som dette. Det synes jeg er trist, men jeg lar det ligge. Den 17. mars er det 100 \u00e5r siden den f\u00f8rste kvinnelige stortingsrepresentanten, Anna Rogstad, tok sete i Stortinget. Anna Rogstad ble valgt som Norges f\u00f8rste kvinnelige vararepresentant for Gamle Aker krets i Kristiania. Hun representerte H\u00f8yre. I 1921 ble Karen Platou, som ogs\u00e5 kom fra H\u00f8yre, f\u00f8rste kvinne som ble valgt til ordin\u00e6r stortingsrepresentant i dette hus. Det er historisk. Det er eksempler p\u00e5 virkelig likestilling, som har f\u00f8rt kvinnen fremover, og det er det det i praksis handler om. S\u00e5 n\u00e5r representanten Gjul p\u00e5st\u00e5r at H\u00f8yre aldri har bidratt til likestilling i det norske samfunnet, faller det p\u00e5 sin egen urimelighet. Statsr\u00e5den trekker ogs\u00e5 frem disse H\u00f8yrerepresentantenes modige initiativ som historiske milep\u00e6ler. Statsr\u00e5den trekker ogs\u00e5 frem en annen historisk milep\u00e6l, nemlig kvotering av kvinner i ASA-styrer, ogs\u00e5 det tatt initiativ til og gjennomf\u00f8rt av en H\u00f8yre-regjering. Representanten Gjuls interpellasjon og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re h\u00f8yresiden til syndebukk er del av en strategi som er klekket ut p\u00e5 Youngstorget, og som jeg ogs\u00e5 ser statsministeren i dag g\u00e5r ut og henger seg p\u00e5: om h\u00f8yresiden og hvor skummel h\u00f8yresiden er for den norske velferdsstaten og for likestillingen. Jeg opplever mer at representanten Gjul kritiserer sin egen regjering. Jeg opplever at representanten Gjul er skuffet over at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen ikke har v\u00e6rt mer handlekraftig p\u00e5 dette omr\u00e5det. Representanten etterlyser flere brutale virkemidler. Representanten etterlyser mer av de virkemidlene som feministene tok i bruk p\u00e5 1970-tallet mer kvotering, mer tvang. Det er tydelig at Arbeiderpartiet n\u00e5 vil ha mer av disse virkemidlene, og det har \u00e5penbart v\u00e6rt store forventninger fra mange i Arbeiderpartiet til SV og statsr\u00e5d Lysbakken i regjering: Endelig skulle de r\u00f8d-gr\u00f8nne f\u00e5 litt schwung over norsk likestillingsdebatt. Men hva er det vi ser? Jo, regjeringen har jo gjort det til sitt varemerke \u00e5 sette ned utvalg. Man har satt ned mannspanel, man har satt ned kvinnepanel, man setter ned likestillingsutvalg. Men det kommer jo dessverre s\u00e5 veldig lite ut av det. Her st\u00e5r de r\u00f8d-gr\u00f8nne politikerne og roper om mer tvang, mer kvotering, mer bruk av loven. Men hva er det vi ser? Folk der ute \u00f8nsker st\u00f8rre innflytelse over livet sitt, de \u00f8nsker ikke politikere som bestemmer hvilke valg de skal ta. S\u00e5 jeg opplever vel mer at dette er en interpellasjon der man \u00f8nsker \u00e5 gi hvis jeg skal tolke interpellanten i beste mening noen utfordringer til sin egen regjering. S\u00e5 f\u00e5r vi bare godta at man bruker interpellasjoner til \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 h\u00f8yresiden og kritisere den for det det er verdt. Gjennom historien har H\u00f8yre vist at vi har gjort store ting for likestillingen, og jeg h\u00e5per at vi fremover kan g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 de virkelig store utfordringene sammen her i Stortinget. Presidenten: Bare for at de historiske fakta skal v\u00e6re p\u00e5 plass, var det s\u00e5nn at tidligere stortingsrepresentant Anna Rogstad ikke representerte partiet H\u00f8yre, hun representerte partiet Frisinnede Venstre, som stilte fellesliste med H\u00f8yre ved det valget. Gina Knutson Barstad (SV) \\[10:50:25\\]: \u00c5 v\u00e6re feminist handler om \u00e5 g\u00e5 i front. Kvinnebevegelsen er en av de aller viktigste og kanskje mest suksessrike demokratibevegelsene i verden. Uten innsats fra de feministiske pionerene ville f.eks. de fleste av debattantene her i salen i dag ikke hatt muligheten til \u00e5 delta. Stemmerett, retten til utdanning, til arbeid, til f\u00f8dselspermisjon, til abort og prevensjon er rettigheter som mange tar for gitt i dag. Jeg er enig med statsr\u00e5den og interpellanten i at dette ikke er rettigheter som er kommet rekende p\u00e5 en fj\u00f8l. Dette er resultatet av beinhard politisk kamp der pionerene ofte er blitt hetset som ukvinnelige og som d\u00e5rlige m\u00f8dre. De f\u00f8rste barnehagekravene ble m\u00f8tt med plakater med bilder av unger i veikanten, der det sto: \u00abHvor er mor?\u00bb Heldig-\n\n\n\n8 feb. Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2011 vis har vi kommet langt siden den tid. Det er resultatet av beinhard politisk kamp og vilje til \u00e5 ta lovverket og staten i bruk i den kampen. H\u00f8yresiden har ofte foraktelig kalt dette for statsfeminisme: Venstresiden vil detaljstyre folks liv og innskrenke valgfriheten, er en velkjent klagesang. Da hopper de bukk over det faktum at det nettopp er denne politikken som har sikret folk mer frihet og mer makt og innflytelse over sitt eget liv. La meg legge til at den norske skattepolitikken ikke bare omfordeler mellom de rikeste i Norge og vanlige folk. Den omfordeler ogs\u00e5 mellom kj\u00f8nn, for de rikeste i Norge er menn. H\u00f8yresidens skattepolitikk er kvinnefiendtlig. I fjor samlet en gjeng h\u00f8yrefeminister seg og diskuterte likestilling p\u00e5 en konferanse. De pekte, helt riktig, p\u00e5 maktskjevheten i det \u00ablikestilte\u00bb Norge, at hvite menn i \u00e5rsalderen er overrepresentert p\u00e5 alle politiske niv\u00e5 og at der makt samles, samles ogs\u00e5 disse menn, samt at tre av fire ledere i arbeidslivet er menn. Dette er en beskrivelse og en analyse jeg er enig i, men det er ogs\u00e5 en beskrivelse som forplikter. Representanten Helleland karakteriserer debatten her i dag og er misforn\u00f8yd med at venstresiden kritiserer h\u00f8yresiden for likestillingspolitikken. Men det er jo dette som er den sentrale debatten. Hva er det som gir likestilling? Hva slags forslag har dere? Hva slags forslag har h\u00f8yresiden hvis h\u00f8yresiden er enig i analysen om at Norge ikke er likestilt? Det fordrer jo handling. Hvis h\u00f8yresiden er mot kvotering, m\u00e5 de jo fremme noen andre forslag. Holdningsendring er jo kjempefint, men da tar det 100 \u00e5r f\u00f8r vi f\u00e5r likestilling. Vi m\u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 diskutere kvotering, fedrekvote og lovfestede rettigheter og \u00e5 bruke velferdsstaten og skattesystemet til omfordeling. P\u00e5 1970-tallet l\u00f8ftet kvinner p\u00e5 tvers av partiene kvinnesaken i mange kommuner. Jeg g\u00e5r gjerne i tverrpolitisk samarbeid, men da m\u00e5 h\u00f8yresiden slutte \u00e5 snakke og v\u00e6re villig til \u00e5 finne fram verkt\u00f8ykassen. \u00d8yvind H\u00e5brekke (KrF) \\[10:54:02\\]: Jeg vil f\u00f8rst rette en takk til interpellanten Gunn Karin Gjul for at hun tar initiativ til en likestillingsdebatt i Stortinget. Likestilling handler om menneskeverd. Hele demokratiet v\u00e5rt bygger p\u00e5 tanken om menneskeverd. Det er derfor en helt grunnleggende kamp for grunnleggende verdier i det norske demokratiet og samfunnet. Det bygger p\u00e5 tanken om at kvinner og menn har lik verdi og skal ha samme muligheter, plikter og rettigheter. Kj\u00f8nn skal ikke hindre noen i \u00e5 delta i \u00e5 p\u00e5virke ulike deler av samfunnet. I et likestilt samfunn m\u00e5 det v\u00e6re respekt for den enkeltes valg av livsstil, utdannelse og arbeid. De siste 100 \u00e5rene har det norske samfunnet utviklet seg til \u00e5 bli et av verdens mest likestilte samfunn. Norge var blant de f\u00f8rste land i verden som sikret alle kvinner retten til \u00e5 stemme ved valg. Det er p\u00e5 flere omr\u00e5der likevel mye som gjenst\u00e5r f\u00f8r vi har full likestilling. Makt- og demokratiutredningens eliteunders\u00f8kelse, presentert i 2003, viser at mannsdominansen i topplederstillinger er sterk. 16 pst. av lederposisjoner var besatt av kvinner, 84 pst. av menn. Kvinner har alltid tatt hovedansvaret for barn. Selv om det fortsatt er langt igjen, har det i l\u00f8pet av \u00e9n generasjon skjedd en tiln\u00e6rmet revolusjon der mannen gradvis har kommet mer p\u00e5 banen. Mens kvinnerollen gjennomgikk store endringer p\u00e5 og 1980-tallet, har vi de siste to ti\u00e5rene ogs\u00e5 sett store endringer i mannsrollen. En annen viktig likestillingsutfordring er vold og mishandling. Kvinnepanelet pekte i sin rapport bl.a. p\u00e5 at kvinner er mer utsatt for grov partnervold og voldtekt. Likestilling i minoritetsmilj\u00f8er er ogs\u00e5 en betydelig utfordring som krever mer oppmerksomhet i \u00e5rene framover. N\u00e5r det gjelder l\u00f8nn og pensjon, er det fortsatt store ulikheter mellom kj\u00f8nnene. Menn tjener mer og f\u00e5r mer i pensjon, og kvinner tjener ditto mindre og f\u00e5r mindre i pensjon. Det er ogs\u00e5 slik at arbeidslivet i Norge er kj\u00f8nnsdelt, og at de yrkene som er kvinnedominert, er d\u00e5rligere betalt enn de yrkene som er mannsdominert. Kvinner tjener systematisk mindre enn menn i sammenlignbare yrker. Kampen for likel\u00f8nn er viktig, likes\u00e5 kampen mot ufrivillig deltid. Derfor er det ogs\u00e5 s\u00e5 viktig med pensjonsopptjening for ul\u00f8nnet omsorgsarbeid. Det er et overordnet m\u00e5l at alle skal kunne v\u00e6re \u00f8konomisk selvstendige, b\u00e5de i de yrkesaktive \u00e5rene og ved oppn\u00e5dd pensjonsalder. Derfor er det viktig \u00e5 legge til rette for at man kan kombinere arbeid og omsorg for barn. Nettopp derfor er det s\u00e5 viktig med foreldrepermisjon, kontantst\u00f8tte og alle de andre rettighetene i folketrygdloven, arbeidsmilj\u00f8loven og likestillingsloven, som p\u00e5 ulike m\u00e5ter sikrer retten til \u00e5 tilpasse arbeidslivet til familielivet, og som dermed gj\u00f8r at menn og kvinner ikke tvinges ut av arbeidslivet n\u00e5r man f\u00e5r barn. S\u00e5 opplever kvinner fortsatt \u00e5 bli oppsagt og forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av graviditet og foreldrepermisjon, mens menn opplever forskjellsbehandling, spesielt n\u00e5r det gjelder uttak av foreldepermisjon. S\u00e5 blir det fra mange framhevet at fedrekvoten fortsatt har stor betydning for likestillingen. Det er jeg helt enig i, og Kristelig Folkeparti st\u00e5r derfor p\u00e5 for kampen om \u00e5 beholde fedrekvoten. Samtidig er det likevel et paradoks at man i en sak som Stortinget tidligere har behandlet, og som interpellanten selv var saksordf\u00f8rer for, har endret barneloven, slik at barn n\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 ha en mor, men ikke lenger trenger \u00e5 ha en far, barnelovens 4. Det er jo et paradoks, og man kan jo stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let om det viser at det ikke f\u00f8rst og fremst er kampen for kvinner og kampen for likestilling som er det viktige, men kampen om \u00e5 st\u00e5 fremst i rekken dit vinden bl\u00e5ser til en hver tid, uavhengig av hva det m\u00e5tte bety for kvinner. S\u00e5 synes jeg ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 minne om at det er viktig \u00e5 m\u00e5le kvinners og menns posisjon i samfunnet i verdiskaping, bruttonasjonalprodukt og tradisjonelle \u00f8konomiske termer. Samtidig er ikke Norge en fabrikk. Norge er et fellesskap, et samfunn der det handler om \u00e5 ta vare p\u00e5 hverandre. Derfor handler det om \u00e5 legge til rette for et familieliv og arbeidsliv som en helhet. Interpellanten nevnte at toppidrettsut\u00f8vere, statsr\u00e5der og andre opplever at de mannlige s\u00e5danne ikke blir spurt om hvordan de f\u00e5r tid til kombinere de krevende posisjonene med familieliv. Jeg h\u00e5per ingen slutter \u00e5 sp\u00f8rre kvinner\n\n\n\n9 feb. Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2237 om det, men jeg h\u00e5per at man begynner \u00e5 sp\u00f8rre menn om det, for vi trenger faktisk \u00e5 f\u00e5 gutter p\u00e5 banen, som det er blitt sagt, og vi skal legge til rette for et samfunn som er likestilt og der det er godt \u00e5 v\u00e6re menn, kvinner og barn. Kari Henriksen (A) \\[10:59:37\\]: F\u00f8rst takk til interpellanten, som reiser en viktig problemstilling. N\u00e5r H\u00f8yre etterlyser at det burde v\u00e6rt reist andre problemstillinger her i salen som er enda viktigere, synes jeg det er veldig illustrerende for hvem som prioriterer opp og hvem som prioriterer ned likestilling. Verdiskaping og kvinner er et viktig tema \u00e5 debattere. Arbeiderpartiet har alltid trodd, og tror, p\u00e5 like muligheter for alle. For \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 det til m\u00e5 vi ha et ordnet arbeidsliv. Et ordnet arbeidsliv er en av de st\u00f8rste suksessene for god verdiskaping i samfunnet. Et ordnet arbeidsliv er med p\u00e5 \u00e5 gi trygge liv, og trygge liv er med p\u00e5 \u00e5 gi modige mennesker. God helse gir trygghet og muligheter for \u00e5 skape verdier. God helse kommer n\u00e5r det er likhet i tilgangen p\u00e5 helsetjenester. Arbeiderbevegelsens kvinner har en lang historie der de har kjempet fram seire p\u00e5 omr\u00e5der innenfor helse, arbeid, omsorg og utdanning. Fyrstikkarbeiderne i Kristiania startet p\u00e5 slutten av det 19. \u00e5rhundre en av de mest ber\u00f8mte streikene i v\u00e5r historie. 23. oktober i 1889 la de spontant ned arbeidet. Det de risikerte, var faktisk \u00e5 leve et liv i fattigdom og ikke ha inntekt. Det var sykelighet, og de risikerte faktisk at hele familien kunne d\u00f8 fordi de valgte \u00e5 legge ned arbeidet for \u00e5 f\u00e5 bedre arbeidsvilk\u00e5r. Fru glassmester Olsen fra Kristiansand dro fra mann og barn til Kristiania for \u00e5 delta i streiken. Jeg tror jeg kan si det var en mild oppstandelse som f\u00f8k over S\u00f8rlandet p\u00e5 den tiden\\! Men det ble i hvert fall samlet inn 300 kr til streiken. Ellisiv Wessel, som d\u00f8de i 1949, er et annet eksempel. Hun kjempet en hard kamp for \u00e5 bedre levek\u00e5rene for fattige folk i Nord-Norge. Hun var sosialist, radikal og modig. I 2013 skal vi feire allmenn stemmerett, men har vi likestilling? H\u00f8yresiden vil overlate til markedet \u00e5 regulere dette, og de kaller det for valgfrihet. Men vi ser stadige angrep p\u00e5 ordninger som faktisk gir valgfrihet. Unge H\u00f8yre vil n\u00e5 svekke oppsigelsesvernet, H\u00f8yre og Fremskrittspartiet vil svekke fagbevegelsens rolle ved \u00e5 angripe forhandlingsretten, og de vil svekke vesentlige arbeidsbestemmelser det som faktisk mange modige kvinner sto p\u00e5 barrikadene for \u00e5 kjempe fram. De som trenger slike rammer mest, er de som i dag sliter med \u00e5 komme inn p\u00e5 arbeidsmarkedet. Det er de lavtl\u00f8nte kvinnene uten h\u00f8yere utdanning, som lever p\u00e5 steder med f\u00e5 eller ingen alternative arbeidsplasser. Samfunnets rammer har betydning. Det bidrar til \u00e5 endre holdninger. Samfunnets rammer gir nettopp frihet og valgfrihet for flere enn det markedet noen gang har klart \u00e5 skape. Fokus p\u00e5 holdninger har gitt \u00f8konomiske rammer til forskning som bl.a. Rafoss barnehage i Kvinesdal er et eksempel p\u00e5. De har sett p\u00e5 hvordan kj\u00f8nnsforskjeller oppst\u00e5r allerede i barne\u00e5rene, hvordan gutter i mye st\u00f8rre grad blitt tiltalt med fornavn, og hvordan gutter f\u00e5r forrang n\u00e5r de kommer inn i en gruppe, noe som ikke gjelder for jenter, som ikke f\u00e5r samme oppmerksomhet. S\u00e5 det har sammenheng med hvordan politiske partier velger \u00e5 bruke de \u00f8konomiske rammene. Vi ser i det kj\u00f8nnsdelte arbeidsmarkedet at kvinner taper. Det er \u00f8kt bruk av midlertidige ansettelser, \u00f8kt sykelighet, og det er lavere l\u00f8nn i de omr\u00e5dene der det er h\u00f8y andel av kvinnelige ansatte. Fremskrittspartiet og H\u00f8yre mener at vi ikke skal ha noen statlig styring eller statlig innblanding, men jeg har ikke h\u00f8rt ett eneste eksempel p\u00e5 virkemidler som faktisk har fungert eller p\u00e5 virkemidler som de tror vil fungere, bortsett fra at de ikke vil ha noen av disse virkemidlene som venstresiden presenterer. Fremskrittspartiet pekte ogs\u00e5 p\u00e5 holdninger i etniske minoritetsmilj\u00f8er knyttet til likestilling. Det er forunderlig at i Kristiansand bystyre har Fremskrittspartiet sju menn og to damer. Jeg lurer p\u00e5 hvilken holdning det representerer i Fremskrittspartiets velgermasse? Selvf\u00f8lgelig er det feminister ogs\u00e5 i H\u00f8yre. Selvf\u00f8lgelig er det ikke individuelle standpunkter vi diskuterer. Vi diskuterer hvilke politiske retninger som har l\u00f8ftet fram virkemidler. Der er venstresiden helt suveren. Et av de viktigste virkemidlene vil v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 fedrene mer p\u00e5 banen. Jeg vil avslutte jeg skal ikke synge med \u00e5 sitere noen linjer fra en svensk sang: \u00abPappa kom hem\\! F\u00f6r jag lengtar efter dej Kom innan sommarn er slut lilla pappa.\u00bb Jette F. Christensen (A) \\[11:05:00\\]: Me er alle hovudperson i v\u00e5re eigne liv, sj\u00f8lv om me ikkje alltid t\u00f8r \u00e5 innr\u00f8mme det. \u00c5 organisere, planleggje og ikkje minst leve p\u00e5 den m\u00e5ten me sj\u00f8lve meiner er best, er noko me til kvar tid vil pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til. Den sosialdemokratiske politikkens oppg\u00e5ve er \u00e5 leggje til rette for at flest mogleg kan gjere akkurat det. Av og til er det ikkje nok \u00e5 leggje til rette for, av og til m\u00e5 me sparke inn nokre d\u00f8rer. Derfor skapte me statsfeminismen. Representanten Horne sa i stad at det er ein bl\u00f8ff at sosialistane skal ta \u00e6ra for likestillinga. Med respekt \u00e5 melde: Kven i alle dagar er det d\u00e5 som skal ta \u00e6ra for at me er p\u00e5 veg til \u00e5 bli likestilte her i landet? Det er i alle fall ikkje Framstegspartiet, som konsekvent har stemt imot alt me har foresl\u00e5tt som har verka. Statsfeminismen er summen av alle tiltaka i kampen for at moglegheitene skal finnast for flest mogleg. Statsfeminisme er barnehagar, lengre f\u00f8dselspermisjon og ei tryggare framtid. Dette har kvinner, menn, barn og Noreg som samfunn tent p\u00e5. Derfor skal dette fortsetje og vidareutviklast. Me stiller ikkje likt enno. Jobben er ikkje gjort sj\u00f8lv om ein stadig f\u00e5r h\u00f8yre det av dei som ikkje har opplevd kj\u00f8nnsurettvise. Det er derfor ein h\u00f8yrer fleire seie at dei ikkje er feministar fordi dei ikkje f\u00f8ler dei treng \u00e5 vere det. F\u00f8r ein har kome ut i arbeidslivet og f\u00e5tt familie, h\u00f8yrest det heilt utruleg ut at det finst kj\u00f8nnsforskjellar i Noreg, at det finst l\u00f8nsfeller, og at det finst bremseklossar for \u00e5 realisere draumane sine. Alt anna er jo s\u00e5 moderne.\n\n\n\n10 feb. Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2011 Me er verdas mest likestilte land, me er verdas beste land \u00e5 bu i, og dessutan er det 2011 og alt\\! Derfor f\u00f8ler ein at det er heilt utruleg at me har s\u00e5 langt igjen det er s\u00e5 uverkeleg at ein vel \u00e5 ikkje tru p\u00e5 det f\u00f8r det er for seint. Visjonen om at flest mogleg skal f\u00e5 det best mogleg sin st\u00f8rste fiende er nettopp desse haldningane likestillingsindividualiseringa. Media gjev taletid til velsituerte damer med all verdas tid, som seier at dei ikkje er feministar fordi dei aldri har vore undertrykte. Det er ikkje eit problem i seg sj\u00f8lv, men det blir eit problem n\u00e5r partia p\u00e5 h\u00f8gresida lagar politikk av slike utsegner. Likestillingsdebatten treng ein solidaritets-wake up call. Likestilling m\u00e5 vere det einaste velferdsomr\u00e5det der ein tek for god fisk at sidan nokre f\u00e5 har det bra, skal me slutte \u00e5 byggje vidare p\u00e5 ordningar som trengst for dei fleste. Eg har ikkje ungar i barnehage og heller ikkje foreldre p\u00e5 sjukeheim, men likevel ser eg sj\u00f8lvsagt verdien i \u00e5 satse p\u00e5 det, b\u00e5de p\u00e5 barnehage og sjukeheim. Nokre f\u00e5 h\u00f8ge stemmer er det stille fleirtalets st\u00f8rste fiende. Ikkje overraskande har Gro Harlem Brundtland sagt noko lurt om dette. Simonsen og Yssen refererer i si bok eit sitat fr\u00e5 Gro Harlem Brundtland ein gong ho var gjest hos Skavlan eit program eg ikkje ser, men det er bra at nokon gjer det for meg: \u00abJeg har aldri f\u00f8lt meg undertrykket. Men da jeg var 15 oppdaget jeg at enkelte andre kvinner ble det og da ble jeg feminist.\u00bb Me lagar politikk for at dei fleste skal f\u00e5 det best mogleg, ikkje for \u00e5 im\u00f8tekome at dei f\u00e5 ikkje ynskjer velferd. Og det er ingen tvil om at det har verka, men me er ikkje i m\u00e5l. Kvinnene eig minst, me tener minst, og me har st\u00f8rst barrierar \u00e5 klatre over for at livet skal sj\u00e5 slik ut som me vil at det skal gjere. Eg vil takke interpellanten Gjul for \u00e5 opne denne viktige debatten, og eg ser fram til \u00e5 h\u00f8yre statsr\u00e5den sine tankar om korleis me skal lykkast vidare i kampen for \u00e5 f\u00e5 likt utgangspunkt. Representanten Hofstad Helleland sa i dag at ho synest denne debatten er trist. Eg synest at heile H\u00f8gre sin m\u00e5te \u00e5 diskutere likestilling p\u00e5, og all deira retorikk p\u00e5 dette omr\u00e5det, er trist, viss det er det me skal begynne \u00e5 snakke om. Eg synest det er trist at H\u00f8gre er i ferd med \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 tru at likestilling kjem om me \u00absjoiner\u00bb for oss sj\u00f8lve. Det gjer det ikkje. Lat denne debatten vere mellom dei som vil noko med likestilling. H\u00f8gre og Framstegspartiet har i seinare tid, s\u00e5 vel som historisk, ved \u00e5 vere for dyrare barnehage og mot pappaperm, meldt seg s\u00e5 til dei gradar ut av denne debatten at eg h\u00e5per at dei i framtida l\u00e8t oss som er opptekne av framtida, f\u00e5 snakke i fred. Gunn Karin Gjul (A) \\[11:09:15\\]: Denne debatten har egentlig avdekket det som jeg startet innlegget mitt med, at det er stor forskjell i synet p\u00e5 likestilling mellom h\u00f8yresida og venstresida i norsk politikk. N\u00e5 er det jo s\u00e5nn da at alle vil ta \u00e6ren for det vi har oppn\u00e5dd i Norge, og det er ikke s\u00e5 rart, for det er folk fra mange land som reiser til Norge, og som ser til Norge, for \u00e5 se p\u00e5: Hva er det de har f\u00e5tt til i dette lille landet, som har greid \u00e5 f\u00e5 til den h\u00f8ye yrkesdeltakelsen blant kvinner, samtidig som dette landets kvinner f\u00f8der flere barn enn noen andre? Her m\u00e5 de ha gjort noe som mange andre ikke har skj\u00f8nt, og det vil jo selvf\u00f8lgelig alle v\u00e6re med og ta \u00e6ren for. Men poenget er at hvis man skal oppn\u00e5 likestilling i et land, er man n\u00f8dt til \u00e5 ha noen virkemidler, og man er n\u00f8dt til \u00e5 innf\u00f8re tiltak, popul\u00e6re og upopul\u00e6re, og det har alts\u00e5 disse jentene som kjempet for likestilling p\u00e5 1970-tallet og 1980-tallet, gjort. De har v\u00e6rt villige til \u00e5 kjempe fram tiltak som virker. Det er jo det som er poenget ogs\u00e5 i forhold til h\u00f8yresida. Hvis h\u00f8yresidas politikk hadde blitt valgt p\u00e5 det tidspunktet da Tora Aasland og mange andre kjempet for likestilling, ville vi ha v\u00e6rt p\u00e5 det samme niv\u00e5et som veldig mange andre europeiske land i utviklingen av likestilling. Vi ville v\u00e6rt p\u00e5 niv\u00e5 med Tyskland og Italia, som har toet sine hender og latt markedskreftene og samfunnsutviklingen f\u00e5 styre det. Men det \u00f8nsket ikke vi. Vi \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 en utvikling hvor kvinner hadde muligheten til \u00e5 v\u00e6re yrkesaktive, kunne delta b\u00e5de p\u00e5 universiteter og h\u00f8yskoler og i samfunnslivet p\u00e5 lik linje med menn. Jeg er helt enig med representanten H\u00e5brekke i at dette dreier seg om likeverd, at alle mennesker skal ha de samme mulighetene til \u00e5 delta. S\u00e5 til debatten om kvotering. Denne salen ville ha sett helt annerledes ut hvis ikke partier som Venstre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet hadde brukt kj\u00f8nnskvotering. Men jeg tror at ingen av de jentene som sitter i denne salen fra de partiene, f\u00f8ler at de er noen d\u00e5rligere parlamentarikere enn de mannlige. Men det dreier seg om at disse jentene har blitt sett i disse partiene. Man har sluppet at man ensidig kun har valgt fra halvparten av medlemsmassen og tenkt: Nei, kvinner, de kan sannsynligvis ikke politikk, de kan ikke sitte der. En viktig del av demokratiet som ogs\u00e5 H\u00f8yre og Fremskrittspartiet m\u00e5 skj\u00f8nne, er at skal vi greie \u00e5 komme videre, skal vi f\u00e5 mer demokrati, skal vi f\u00e5 mer likestilling, m\u00e5 vi se begge halvdelene av befolkningen v\u00e5r, ikke bare den mannlige delen av den. Statsr\u00e5d Tora Aasland \\[11:12:27\\]: Det har v\u00e6rt en interessant debatt, ogs\u00e5 i den forstand at ikke minst H\u00f8yre har vist den samme m\u00e5ten \u00e5 g\u00e5 fram p\u00e5 som man har gjort i alle generasjoner n\u00e5r det gjelder likestilling. Det har alltid i H\u00f8yre ogs\u00e5 v\u00e6rt tydelige feminister som har arbeidet for kvinners selvstendighet. Men n\u00e5r det kommer til stykket, har partiet v\u00e6rt imot sv\u00e6rt mange av de reformene som virkelig ville skape mer likestilling mellom kj\u00f8nnene. For eksempel var H\u00f8yre imot makspris i barnehagene og full barnehagedekning. Det var jo en av de aller viktigste sakene vi hadde p\u00e5 1970-tallet for \u00e5 fremme likestilling. N\u00e5r det gjelder det store barnehageforliket i Stortinget, som interessant nok Fremskrittspartiet var med p\u00e5, gikk man jo ogs\u00e5 med etter hvert, men motstrebende. Og det har vel v\u00e6rt en karakteristikk av mye av det H\u00f8yre har st\u00e5tt for lenge. Jeg \u00f8nsker at alle partier er med p\u00e5 de viktige likestillingsutfordringene. Jeg tror vi er tjent med det, men vi er ogs\u00e5 tjent med en debatt hvor ulike verdisyn kommer til\n\n\n\n11 2011 syne, selvsagt er vi det. Noe av det som har v\u00e6rt de store reformene, har vi alle v\u00e6rt sammen om. Noen av reformene, og ikke s\u00e5 rent f\u00e5 av dem, har v\u00e6rt avhengig av at noen modige har g\u00e5tt i front. Jeg er faktisk enig med representanten Horne fra Fremskrittspartiet i at to av de viktigste utfordringene vi st\u00e5r overfor framover i likestillingssp\u00f8rsm\u00e5l, er undertrykking og vold mot kvinner og det \u00e5 inkludere kvinner fra andre kulturer i viktig arbeid for likestilling. Det er jeg helt enig i. Men samtidig er jeg dypt uenig i hennes syn p\u00e5 kvotering. Hun tar ikke inn over seg at det faktisk er kvotering som har f\u00f8rt til en bedre balanse, tross alt, i storting og i styrer og r\u00e5d, ikke minst i styrene i n\u00e6ringslivet. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt tverrpolitiske utgangspunkt for det, men Fremskrittspartiet har alltid v\u00e6rt imot kvotering, uansett. Jeg f\u00f8ler slett ikke noe ubehag ved \u00e5 v\u00e6re en innkvotert politiker. Jeg har v\u00e6rt det i mange \u00e5r, og synes det har v\u00e6rt en fantastisk mulighet som kvinne til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med og p\u00e5virke den politiske dagsordenen b\u00e5de i kommunestyrer og i Stortinget. Det som er veien videre framover n\u00e5, tror jeg er at vi m\u00e5 fortsette diskusjonen. Vi m\u00e5 fortsette \u00e5 forholde oss til f.eks. rapporter som den fra London School of Economics, som ogs\u00e5 ble nevnt her, hvor hovedoppmerksomheten fra vedkommende forsker var rettet mot det \u00e5 f\u00e5 flere kvinner inn i toppstillinger i n\u00e6ringslivet, mens den samme forskeren ikke var noe s\u00e6rlig opptatt av den bredden og det mangfoldet vi har i norsk arbeidsliv og i norsk utdanningsliv, og at vi har en stor andel av kvinner i arbeidslivet i betalt arbeid. Vi trenger b\u00e5de mer forskning og mer engasjement framover, og vi trenger flere debatter av den typen som vi har hatt her i Stortinget i dag. Presidenten: Debatten i sak nr. 1 er avsluttet. S a k n r. 2 \\[11:15:50\\] 1. feb. Interpellasjon fra repr. Aspaker om \u00e5 legge til rette for et russisk spr\u00e5kprogram med hovedfokus p\u00e5 den nordlige landsdelen mv. Interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker til kunnskapsministeren: \u00abSamarbeidet med Russland er i rask utvikling, og landet representerer et spennende n\u00e6rmarked for norske varer og tjenester. Delelinjeavtalen og innf\u00f8ring av grenseboerbevis \u00e5pner n\u00e5 for \u00f8kt aktivitet p\u00e5 tvers av den norskrussiske grensen. Regjeringen har i sin nordomr\u00e5destrategi vektlagt folk-til-folk-samarbeid, kulturforst\u00e5else og at kunnskap skal v\u00e6re navet i nordomr\u00e5desatsingen. Spr\u00e5k er kanskje den viktigste inngangen til bedre forst\u00e5else av Russland generelt og kulturforst\u00e5else spesielt. Med tanke p\u00e5 det store utviklingspotensialet i nord er det viktig \u00e5 utvikle bedre russisk spr\u00e5kkompetanse her i landet og s\u00e6rlig i Nord-Norge. Vil regjeringen legge til rette for et russisk spr\u00e5kprogram med hovedfokus p\u00e5 den nordlige landsdelen, med utdanningsstipend for l\u00e6rere og tilskudd til etablering av sammenhengende oppl\u00e6ringstilbud i russisk fra grunnskolen i et utvalg kommuner?\u00bb 2239 Elisabeth Aspaker (H) \\[11:17:10\\]: I morgen ettermiddag skal dronning Sonja \u00e5pne Barents Spektakel \u00c5rets festival er en ny sterk manifestasjon av en rivende utvikling og \u00f8kende aktivitet p\u00e5 tvers av den norsk-russiske grensen i nord. Kultur og n\u00e6ring g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd gjennom programmet for Barents Spektakel, som ogs\u00e5 rommer spennende arenaer for debatt om hvordan Norge og Russland i samarbeid kan utforske og utnytte viktige naturressurser i regionen, til beste for befolkningen. Alle som har fulgt utviklingen i Kirkenes, ser at byen er i endring og stadig mer preges av sitt naboskap til Russland. Innslaget av russere er blitt s\u00e5 betydelig at byen med st\u00f8rste selvf\u00f8lge skiltes tospr\u00e5klig: p\u00e5 norsk og p\u00e5 russisk. Det kan neppe v\u00e6re tvil om at gjennombruddet i delelinjeforhandlingene og innf\u00f8ring av grenseboerbeviset vil skape ytterligere dynamikk i omr\u00e5det. P\u00e5 norsk side vet vi at Oljedirektoratet allerede har midlene og planene klare til \u00e5 starte kartleggingen av det nye sokkelomr\u00e5det opp mot grenselinjen, bare delelineavtalen er blitt ratifisert i Stortinget og i Dumaen. Dagens livlige trafikk over Storskog grensestasjon st\u00e5r i sterk kontrast til situasjonen bare for f\u00e5 \u00e5r siden. Murmansk fylke har en befolkning p\u00e5 n\u00e6rmere og utgj\u00f8r et spennende n\u00e6rmarked, sett med v\u00e5re \u00f8yne. Det har mange norske ogs\u00e5 nordnorske virksomheter allerede oppdaget, og Russland er f.eks. et av v\u00e5re viktigste eksportmarkeder for fisk. Med \u00e5pnere grenser i nord vil det by seg helt andre muligheter fremover muligheter dagens unge b\u00f8r gripe. Et kjernesp\u00f8rsm\u00e5l er da: Hvor godt rustet er Norge og v\u00e5r nordligste landsdel til \u00e5 videreutvikle norsk-russiske relasjoner og skape ny n\u00e6ring og flere arbeidsplasser? Hvordan st\u00e5r det til med v\u00e5re spr\u00e5kkunnskaper i russisk og v\u00e5r innsikt i russisk kultur og v\u00e6rem\u00e5te? Det handler om \u00e5 kunne sette seg bedre inn i motpartens tenkem\u00e5te og \u00e5 kunne se for seg en ikke altfor fjern fremtid der man gj\u00f8r seg mindre avhengig av tolken som mellommann i enhver sammenheng. Regjeringen har gjort nordomr\u00e5dene til sitt viktigste strategiske interesseomr\u00e5de, med kunnskap og infrastruktur som viktige byggesteiner. Det er i forlengelsen av dette jeg n\u00e5 vil utfordre kunnskapsministeren til \u00e5 ta i bruk et utvidet infrastrukturbegrep der spr\u00e5k som kommunikasjonsmiddel ogs\u00e5 kan gis en plass. H\u00f8yre vil konkret oppfordre regjeringen til \u00e5 igangsette en s\u00e6rskilt satsing p\u00e5 russisk spr\u00e5koppl\u00e6ring i Nord-Norge for \u00e5 kunne f\u00e5 enda mer fart p\u00e5 samarbeidet mellom det nordlige Norge og Nordvest-Russland. Jeg har i forkant av denne debatten pr\u00f8vd \u00e5 skaffe meg en oversikt over oppl\u00e6ringstilbudet i russisk i de tre nordligste fylkene. Det var lettere sagt enn gjort. Sannheten er at det per i dag ikke eksisterer noen samlet oversikt. Etter informasjonsinnhenting fra de tre utdanningsdirekt\u00f8rene, S\u00f8r-Varanger kommune og Troms fylkeskommune avtegner det seg et bilde av et oppl\u00e6ringstilbud i russisk mye basert p\u00e5 ildsjeler og tilfeldigheter, med ett hederlig unntak, nemlig S\u00f8r-Varanger kommune, der oppl\u00e6ringstilbudene i russisk som 2. fremmedspr\u00e5k virker\n\n\n\n12 feb. Interpellasjon fra repr. Aspaker om \u00e5 legge til rette for et russisk spr\u00e5kprogram 2011 med hovedfokus p\u00e5 den nordlige landsdelen mv. satt bra i system. Kirkenes har i dag tilbud om russisk fra grunnskolen til h\u00f8yere utdanning. Interessen for spr\u00e5ket synes imidlertid lav i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og det er bekymringsfullt. Mens det i dag opplyses \u00e5 v\u00e6re 63 elever i grunnskolen i S\u00f8r-Varanger som har russisk som 2. fremmedspr\u00e5k, er tilsvarende tall kun tolv elever i videreg\u00e5ende skole. P\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 tilbyr H\u00f8gskolen i Finnmark studier i russisk og har n\u00e5 19 studenter i Kirkenes. Vi vet at totalt 110 grunnskoleelever i Finnmark har russisk som 2. fremmedspr\u00e5k. Jeg har ikke informasjon om andre tilbud i Finnmark. G\u00e5r vi til Nordland og Troms, finnes det spede fors\u00f8k med russisk, uten at det ligger noen langsiktig plan bak. Ofte er det heller ikke avklart om elever som starter med russisk, kan f\u00e5 fortsette med faget p\u00e5 h\u00f8yere trinn. Dette er neppe heldig og kan p\u00e5virke elevenes motivasjon negativt. Noen av russisktilbudene er ogs\u00e5 s\u00e5rbare fordi tilgangen p\u00e5 l\u00e6rere stadig er et usikkerhetsmoment. Den usikkerheten som knytter seg til muligheten til \u00e5 komme videre i faget og til \u00e5 skaffe kvalifiserte l\u00e6rere, m\u00e5 vi komme bort fra. H\u00f8yre mener det m\u00e5 inng\u00e5s utviklingsavtaler med kommuner som \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 mer utradisjonelle fremmedspr\u00e5k, som russisk. Tanken er \u00e5 sikre rekruttering av kvalifiserte l\u00e6rere og \u00e5 finne elevrettede tiltak som motiverer flere til \u00e5 velge russisk og til \u00e5 fortsette spr\u00e5koppl\u00e6ringen ved overgang enten til ungdomstrinnet eller til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Oppl\u00e6ring i spr\u00e5k er en viktig inngangsport til bedre kulturforst\u00e5else og til det \u00e5 f\u00e5 et enda bedre grunnlag for fremtidig samarbeid mellom folk og land. Om kunnskapsministeren er enig med H\u00f8yre i at det vil v\u00e6re strategisk viktig \u00e5 heve spr\u00e5kkunnskapene i russisk generelt og i Nord-Norge spesielt, vil regjeringen da v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle tiltak som kan bidra til at begynneroppl\u00e6ring i russisk kan tilbys i mange flere kommuner i nord? Viktige tiltak for \u00e5 stabilisere et nytt utdanningstilbud vil v\u00e6re utdanningsstipend for l\u00e6rere og ekstra tilskudd til utvalgte kommuner som vil satse p\u00e5 russisk som 2. fremmedspr\u00e5k. Utvekslingsordninger og utvekslingsstipend for elever og studenter b\u00f8r p\u00e5 plass. I denne sammenheng vil jeg peke p\u00e5 at det videreg\u00e5ende skoletilbudet i Murmansk i regi av Troms fylkeskommune b\u00f8r sikres permanent statlig medfinansiering p\u00e5 linje med Moskvaskolen som drives av Akershus fylkeskommune. Dagens problemer knyttet til studiefinansiering for disse elevene i videreg\u00e5ende skole m\u00e5 ogs\u00e5 l\u00f8ses. Utvikling av gode russiskferdigheter fra videreg\u00e5ende skole vil p\u00e5 sikt sette flere norske ungdommer i stand til \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning ved russiske utdanningsinstitusjoner. Det har jeg h\u00f8rt at n\u00e6ringsminister Trond Giske ogs\u00e5 er opptatt av. Mens antall russiske studenter i Norge har \u00f8kt betraktelig, kan ikke det samme sies om antall norske studenter i Russland. Det er grunn til \u00e5 tro at manglende spr\u00e5kkunnskaper i russisk utgj\u00f8r en vesentlig barriere og kan v\u00e6re den mest n\u00e6rliggende forklaringen p\u00e5 den labre interessen for \u00e5 studere i Russland. Russerne som kommer hit, har som oftest studert norsk og behersker spr\u00e5ket n\u00e5r de kommer. I en global verden kan gode spr\u00e5kkunnskaper bli et konkurransefortrinn. Derfor er det positivt n\u00e5r regjeringen har igangsatt fors\u00f8k med 2. fremmedspr\u00e5k p\u00e5 barnetrinnet. I Mo i Rana er n\u00e5 Lyngheim skole i gang med begynneroppl\u00e6ring i russisk i 6. klasse. Begrunnelsen for \u00e5 velge russisk var at Rana kommune har en russisk vennskapsby, og dit skal elevene reise n\u00e5r de kommer i 7. klasse. I Dagsrevyen kunne vi nylig se russiskl\u00e6reren, som selv er russisk, i aksjon. Elevene hadde n\u00e5 l\u00e6rt seg det kyrilliske alfabetet og sine f\u00f8rste sm\u00e5 setninger p\u00e5 russisk. De var fulle av entusiasme, og den planlagte Russlandsturen var \u00e5penbart en stor motivasjon. If\u00f8lge utdanningsdirekt\u00f8ren i Nordland har ingen videreg\u00e5ende skoler i det fylket tilbud om russisk. Mangel p\u00e5 l\u00e6rere antas \u00e5 v\u00e6re \u00e5rsaken til at oppl\u00e6ring i russisk er s\u00e5 godt som frav\u00e6rende i grunnoppl\u00e6ringen i Nordland, if\u00f8lge utdanningsdirekt\u00f8ren. Jeg er kjent med at det i Troms i hvert fall har v\u00e6rt tilbud om russisk p\u00e5 videreg\u00e5ende skoleniv\u00e5 i Troms\u00f8. Fylkeskommunen har som sagt etablert et norsk-russisk videreg\u00e5ende skoletilbud i Murmansk som innev\u00e6rende skole\u00e5r har 15 elever. Innenfor h\u00f8yere utdanning finnes det ulike studietilbud i russisk, b\u00e5de i Nord-Norge og andre plasser i Norge. Problemet er studenttilgangen n\u00e5r s\u00e5 f\u00e5 elever har hatt mulighet til \u00e5 velge faget tidligere i skolel\u00f8pet. Her er det alts\u00e5 en \u00abmissing link\u00bb. Fra utdanningsdirekt\u00f8ren i Finnmark f\u00e5r vi h\u00f8re at man gjennom sin nordomr\u00e5desatsing har igangsatt egne tiltak, bl.a. prosjektet \u00abBarentspilotene\u00bb, som er ungdommer som reiser rundt til grunnskoler og videreg\u00e5ende skoler for \u00e5 spre informasjon om fordelene med \u00e5 studere og samarbeide med Russland. Andre kjente tiltak er folk-tilfolk-samarbeid og elev-til-elev-utveksling for \u00e5 f\u00e5 bedre kjennskap og kunnskap om mulighetene og nabolandet i \u00f8st. Det stimuleres ogs\u00e5 til samarbeidsprosjekt for \u00e5 oppmuntre til russisk spr\u00e5koppl\u00e6ring i skolen, men vi vet at resultatene s\u00e5 langt ikke har v\u00e6rt som vi kanskje kunne \u00f8nske. Det er tydelig at Finnmark med sin felles grense med Russland, som vertskap for Barentssekretariatet og med fysiske m\u00f8teplasser som Barents Spektakel, er kommet lenger n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ringstilbud i russisk enn de to andre nordnorske fylkene. Ser vi landsdelen under ett, er frav\u00e6ret av en helhetlig og langsiktig strategi for satsing p\u00e5 russisk spr\u00e5k veldig i\u00f8ynefallende. Dette er bakgrunnen for dagens interpellasjon. Det er derfor mitt h\u00e5p at kunnskapsministeren og en samlet regjering vil ta initiativ til \u00e5 legge til rette for en offensiv satsing p\u00e5 russisk med hovedfokus p\u00e5 den nordligste landsdelen, med bl.a. rekrutteringsstipend for l\u00e6rere og tilskudd til etablering av sammenhengende oppl\u00e6ringstilbud fra grunnskolen i et utvalg kommuner. Statsr\u00e5d Kristin Halvorsen \\[11:27:17\\]: Det ligger enorme utviklingsmuligheter i kontakten mellom Norge og Russland p\u00e5 alle niv\u00e5er, b\u00e5de kulturelt og n\u00e6ringsmessig, etter at vi har f\u00e5tt delelinjen p\u00e5 plass, og etter at vi ogs\u00e5 har f\u00e5tt grenseboerbevis, som kan f\u00f8re til mye st\u00f8rre aktivitet over linjen. Jeg deler interpellantens optimis-\n\n\n\n13 feb. Interpellasjon fra repr. Aspaker om \u00e5 legge til rette for et russisk spr\u00e5kprogram med hovedfokus p\u00e5 den nordlige landsdelen mv. tiske tone n\u00e5r det gjelder hvilke muligheter som ligger p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg deler ogs\u00e5 interpellantens p\u00e5pekning av at spr\u00e5ket, alts\u00e5 bedre kjennskap til russisk p\u00e5 norsk side og bedre kjennskap til norsk p\u00e5 russisk side, vil v\u00e6re en viktig faktor for suksess p\u00e5 dette omr\u00e5det. S\u00e5 jeg takker for muligheten til \u00e5 si noe om hva vi holder p\u00e5 med, og til \u00e5 diskutere hvordan vi kan utvikle dette videre. Intet er bedre enn om Stortinget samlet er opptatt av dette. Jeg kan starte med \u00e5 opplyse at akkurat i dag er representanter for Utdanningsdirektoratet hos fylkesmannen i Finnmark nettopp for \u00e5 diskutere p\u00e5 hvilken m\u00e5te man kan utvikle dette samarbeidet som vi n\u00e5 har mellom Norge og Russland, bedre. Jeg skal komme litt tilbake til det. Det foreg\u00e5r et omfattende samarbeid innenfor utdanning og forskning med Russland b\u00e5de p\u00e5 institusjonsniv\u00e5 og p\u00e5 grasrotniv\u00e5. Siden begynnelsen av 1990-tallet har samarbeidet endret karakter fra i noen grad \u00e5 v\u00e6re bistandsorientert til \u00e5 v\u00e6re et faglig interessant samarbeid p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 mellom mer likeverdige partnere og med gjensidig interesse. I forbindelse med president Dmitrij Medvedevs bes\u00f8k i Norge i april i fjor ble avtalen om utdanningssamarbeid fornyet og underskrevet av statsr\u00e5d Tora Aasland for Kunnskapsdepartementet og av en representant for Utdanningsog vitenskapsministeriet i Russland. I avtalens artikkel 3 sl\u00e5s det fast: \u00abPartene vil samarbeide for \u00e5 organisere oppl\u00e6ring i russisk og norsk spr\u00e5k og litteratur ved h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5ter: hospitering, utdanning av spesialister i russisk og norsk spr\u00e5k og litteratur videreutdanning av l\u00e6rere utvikling av utdanningsmetodisk materiale.\u00bb Det eksisterer allerede et relativt utbredt samarbeid mellom norske og russiske institusjoner, og Kunnskapsdepartementet anser at man fra norsk side allerede har p\u00e5 plass st\u00f8rstedelen av det virkemiddelapparatet som avtalen omhandler, bl.a. gjennom kvoteordningen, nordomr\u00e5destipendene og samarbeidsprogrammet med Russland. I avtalen omtales et konkret antall utvekslinger og stipender. Dette er gjort for \u00e5 im\u00f8tekomme forvaltningen p\u00e5 russisk side, som er avhengig av dette for \u00e5 utl\u00f8se midler. Fra norsk side er hovedform\u00e5let med avtalen \u00e5 engasjere russisk side p\u00e5 myndighetsniv\u00e5 for \u00e5 skape en balanse i engasjement og ressursinnsats. Russiske studenter utgj\u00f8r n\u00e5 den nest st\u00f8rste gruppen utenlandsstudenter i Norge etter tyske, og h\u00f8sten 2009 var rundt 980 russiske studenter registrert ved norske h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner. Tilsvarende antall studenter er ikke registrert motsatt vei, s\u00e5 her har vi opplagt en utfordring. B\u00e5de de studentene som blir v\u00e6rende ved institusjonen som faglig eller administrativt personale, og de som returnerer til hjemlandet, bidrar til \u00e5 styrke samarbeidsrelasjonene mellom v\u00e5re to land. Det framg\u00e5r av avtalen at det skal opprettes en felles arbeidsgruppe p\u00e5 departementsniv\u00e5 som skal utarbeide anbefalinger og forslag til samarbeid, og som skal analysere gjennomf\u00f8ringen av felles utdanningsprosjekter og -programmer. Dette vil v\u00e6re et viktig forum for \u00e5 sikre framdrift, videre utvikling og oppf\u00f8lging av avtalene Som representanten Aspaker ganske riktig p\u00e5peker, har vi felles utfordringer og interesser i nordomr\u00e5dene innenfor flere fagomr\u00e5der, noe som \u00f8ker behovet for spr\u00e5kferdigheter i russisk og i norsk. Det er derfor viktig \u00e5 videref\u00f8re og videreutvikle samarbeidet som er etablert mellom skoler i Nordvest-Russland og skoler i de nordligste fylkene, spesielt Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark har lang erfaring med et bredt spekter av prosjekter og samarbeid mellom skoler og elever i Finnmark, Troms, Nordland og Nordvest-Russland, forankret i tre\u00e5rige strategiplaner. En revidert strategiplan for f\u00f8rer videre arbeidet fra forrige plan, fra Og nettopp n\u00e5 vurderes de programmene og de prosjektene som er gjennomf\u00f8rt for \u00e5 utvikle nye samarbeidsprosjekter. I embetsoppdraget til sektoren for 2011 st\u00e5r det at Fylkesmannen i Finnmark skal utarbeide en ny helhetlig plan med utgangspunkt i regjeringens nordomr\u00e5destrategi for grunnoppl\u00e6ringen. Dette skal gj\u00f8res i samarbeid med Fylkesmannen i henholdsvis Nordland og Troms. Som jeg var inne p\u00e5, er Utdanningsdirektoratet i dag, 1. februar 2011, hos fylkesmannen i Finnmark og dr\u00f8fter dette samarbeidet som involverer myndigheter, skoler og andre akt\u00f8rer p\u00e5 begge sider av grensen. Oppl\u00e6ring om og i hverandres spr\u00e5k har v\u00e6rt en viktig del av skolesamarbeidet, og blir styrket i det videre arbeidet. Direktoratet vil legge vekt p\u00e5 at den videre satsingen skal v\u00e6re i tr\u00e5d med regjeringens nordomr\u00e5destrategi, med prioritet p\u00e5 spr\u00e5k russisk, finsk/kvensk og samisk og kunstog kulturfeltet. Det kan v\u00e6re aktuelt for fylkesmennene \u00e5 samarbeide med fagmilj\u00f8ene i nasjonale sentre, som Kunst- og kultursenteret og Fremmedspr\u00e5ksenteret. Det tilbys russisk spr\u00e5k i grunnoppl\u00e6ring og h\u00f8yere utdanning p\u00e5 landsbasis. V\u00e5ren 2010 var det 69 elever i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring som avla eksamen i russisk p\u00e5 fem ulike koder fordelt p\u00e5 28 studiesteder. Russisk tilbys ogs\u00e5 i grunnskolen, men det er ikke sentralt gitte pr\u00f8ver p\u00e5 dette niv\u00e5et, derfor har vi ikke tall p\u00e5 sentralt niv\u00e5 for hvor mange som omfattes av dette tilbudet. Det m\u00e5 i tilfelle innhentes fra de enkelte skoleeierne, alts\u00e5 kommunene. En helt spesiell satsing n\u00e5r det gjelder utdanning i russisk spr\u00e5k og kultur, er Moskvaskolen. Den ble opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Akershus fylkeskommune og Det Statlige Russiske Vitenskapsakademiet i august 1994 og er en del av en ordin\u00e6r russisk skole. Moskvaskolen gir b\u00e5de norske og russiske elever godkjent vitnem\u00e5l etter norske og russiske regler. Hovedintensjonen fra russisk side var \u00e5 skape en arena for pedagogisk forskning og utvikling med utgangspunkt i den skandinaviske modellen samt \u00e5 sikre russisk ungdom tilgang til det norske og vestlige universitets- og h\u00f8yskolesystemet. Fra norsk side ble det lagt vekt p\u00e5 mulighetene til pedagogisk utvikling og til \u00e5 f\u00e5 utdannet norsk ungdom med kompetanse i russisk spr\u00e5k og kultur. Elevene som uteksamineres, har formell studiekompetanse b\u00e5de i det norske og i det russiske universitets- og h\u00f8yskolesystemet. Det tas opp 20 russiske elever p\u00e5 hvert \u00e5rstrinn. I tillegg er det kapasitet til \u00e5 ta opp 15 norske elever per \u00e5r, men det er ikke s\u00e5 mange som s\u00f8ker om opptak. For 2010 er det bevilget 1,3 mill. kr til dette skole-\n\n\n\n14 feb. Interpellasjon fra repr. Aspaker om \u00e5 legge til rette for et russisk spr\u00e5kprogram 2011 med hovedfokus p\u00e5 den nordlige landsdelen mv. samarbeidet, og den russiske stat bidrar med tilsvarende bel\u00f8p. Jeg har valgt \u00e5 beskrive det samarbeidet som er etablert, fordi det viser at det er lagt godt til rette for \u00e5 etablere og utvikle spesielle spr\u00e5kprogram, i tr\u00e5d med Aspakers sp\u00f8rsm\u00e5l. Kunnskapsdepartementet har l\u00f8pende samarbeid med det norske generalkonsulatet i Murmansk, og en av v\u00e5re seniorr\u00e5dgivere er hospitant der n\u00e5, for nettopp \u00e5 f\u00e5 bedre innsyn i hvordan samarbeidet fungerer, og hvordan vi skal g\u00e5 fram med hensyn til nye initiativ. Den store utfordringen, og jeg h\u00e5per at denne interpellasjonen kan bidra her, er \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt interessen blant elever for \u00e5 ta russisk spr\u00e5k, og jo tidligere de begynner \u00e5 vise den interessen, jo bedre er det. Det er helt opplagt at vi har utfordringer b\u00e5de n\u00e5r det gjelder l\u00e6rerkapasitet i grunnskolen, og, ikke minst, n\u00e5r det gjelder overgangen fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videreg\u00e5ende skole, s\u00e6rlig fordi vi regner med at interessen er st\u00f8rst i de tre nordligste fylkene. Det vil v\u00e6re en n\u00e6r sammenheng mellom hvilke ungdomsskoler elevene g\u00e5r p\u00e5, og hvilke videreg\u00e5ende skoler de g\u00e5r p\u00e5, og man m\u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 til en sammenheng i tilbudet om russisk spr\u00e5koppl\u00e6ring. Det er en ganske stor utfordring \u00e5 f\u00e5 til dette, slik at man kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at man kan fortsette hvis man starter med russisk som 2. spr\u00e5k i grunnskolen eller p\u00e5 ungdomsskolen. Det er en utfordring som jeg tar med meg videre. Jeg er enig i interpellantens utgangspunkt, at her er det noe som henger sammen. Selvsagt er det slik at man kvier seg for \u00e5 velge russisk p\u00e5 ungdomsskolen hvis man ikke vet at man har en rimelig sjanse til \u00e5 kunne fortsette med det p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, og selvsagt vil det v\u00e6re slik at man kvier seg for \u00e5 opprette et slikt tilbud p\u00e5 en videreg\u00e5ende skole hvis man ikke vet at man har tilgang p\u00e5 elever fra ungdomsskolen som nettopp har valgt russisk som 2. fremmedspr\u00e5k. Jeg tar med meg i det videre arbeidet de forslagene som representanten Aspaker tar opp her i dag, for jeg tror at vi m\u00e5 ha en innsats som er p\u00e5 et bredt spekter. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 opp interessen og s\u00e5 se p\u00e5 hva vi kan utrette gjennom mer m\u00e5lrettede programmer, enten det dreier seg om stipend eller det dreier seg om andre virkemidler. Vi tar med oss det til den arbeidsgruppen som vi har nedsatt, som skal vurdere de tilbudene som finnes, og eventuelt behov for nye virkemidler. Elisabeth Aspaker (H) \\[11:37:45\\]: Jeg vil takke statsr\u00e5den for svaret. Vi er tydeligvis sv\u00e6rt enige om at her har vi store muligheter. Det gjelder \u00e5 gripe dem, og det gjelder \u00e5 forberede oss til \u00e5 kunne gripe muligheter som sannsynligvis bare kommer til \u00e5 bli enda st\u00f8rre etter hvert som delelinjeavtalen er endelig ferdig, og man virkelig tar fatt p\u00e5 \u00e5 utvikle b\u00e5de naturressursene, det rivende samarbeidet p\u00e5 forskningsfeltet og fiskeriforvaltningen. Det finnes en masse ulike sektorer i Norge som har tett samarbeid med Russland. Det er viktig at vi n\u00e5 greier \u00e5 kommunisere ogs\u00e5 spr\u00e5klig som gj\u00f8r at vi kommer inn under huden p\u00e5 russerne og forst\u00e5r hvordan de tenker, hvordan de agerer, for enda bedre \u00e5 kunne ivareta v\u00e5re egne interesser. Statsr\u00e5den var ogs\u00e5 inne p\u00e5 at b\u00e5de fylker og kommuner i Nord-Norge spesielt har relasjoner til Russland som gj\u00f8r at det er ikke likegyldig hvilken kompetanse man har p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg har lyst til \u00e5 si at ogs\u00e5 n\u00e6ringslivet har et stort ansvar n\u00e5 for \u00e5 synliggj\u00f8re de fordelene nordnorsk, og norsk, ungdom vil ha av \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 skaffe seg russisk som en del av sin kompetanse i fremtiden. Lederen for Innovasjon Norge i Troms, Svein Berg, sa det s\u00e5nn at kulturforst\u00e5else er forutsetningen for \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet. God kulturforst\u00e5else tror jeg man kommer til hvis man ogs\u00e5 har spr\u00e5ket med seg som en inngang til det. Statsr\u00e5den var inne p\u00e5 dette med den ubalansen som er p\u00e5 studenttrafikken mellom de to landene. Det er en utfordring. Det er helt tydelig at russerne ser at her er det muligheter i Norge, og da m\u00e5 ogs\u00e5 vi pr\u00f8ve \u00e5 bidra til at v\u00e5re ungdommer og fremtidige generasjoner ser de mulighetene som ligger i Russland. Jeg har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den ogs\u00e5 p\u00e5 at russiske studenter i Norge faktisk kan v\u00e6re en verdifull ressurs. Kanskje skulle vi bruke dem p\u00e5 en m\u00e5te som ambassad\u00f8rer og informanter og p\u00e5virkere overfor norsk ungdom for at de i st\u00f8rre grad kan oppfatte og l\u00e6re seg \u00e5 se hva Russland, denne store naboen v\u00e5r, er, og hva det representerer av muligheter? Vi vet jo ogs\u00e5 at Russland er veldig sterk og god p\u00e5 s\u00e6rlig realfagsdisiplinene. Her er det \u00e5penbart ogs\u00e5 fagomr\u00e5der hvor v\u00e5re studenter kunne studert og hatt stort faglig utbytte av det. Jeg konkluderer i alle fall med, etter \u00e5 ha h\u00f8rt statsr\u00e5den her, at ja, det foreg\u00e5r mange ting, men det er liksom ikke noen himmel eller noen paraply over dette. Jeg vil understreke det jeg var inne p\u00e5 i starten, at her ropes det p\u00e5 litt mer strategi og helhetlig tenkning for \u00e5 sikre oss at vi kan tilby russisk spr\u00e5k flere steder. Statsr\u00e5d Kristin Halvorsen \\[11:41:07\\]: Jeg synes \u00e5 legge merke til at representanten Aspaker var nesten helt forn\u00f8yd, men ikke helt. Det tar jeg som en liten utfordring for \u00e5 ha noe \u00e5 strekke oss etter. Det er klart at det er alltid muligheter til forbedringer nesten p\u00e5 alle niv\u00e5er, men her har vi et systematisk arbeid p\u00e5 gang, og vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 utvide det. Det vi f\u00f8rst og fremst trenger, er \u00e5 vekke norsk ungdoms interesse for Russland, for \u00e5 se hvilke muligheter som ligger der, hvilke enorme samarbeidsmuligheter som er der, og hvilke muligheter som ligger p\u00e5 arbeidsmarkedet framover. Jeg var i Kirkenes i forrige uke for \u00e5 sette i gang Ny GIV i Finnmark. Finnmark har spesielle utfordringer n\u00e5r det gjelder gjennomf\u00f8ring av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Der traff jeg bl.a. en klasse som gikk p\u00e5 bygglinjen, og de hadde v\u00e6rt i Arkhangelsk p\u00e5 tur. N\u00e5r vi snakker om utveksling av elever og studenter, og om hvem som har nytte av russisk spr\u00e5k osv., m\u00e5 vi tenke i bredden. Her kommer det ogs\u00e5 til \u00e5 v\u00e6re mange med fagbrev og annen type fagkompetanse enn h\u00f8yskoler og universitet som har god nytte av \u00e5 ha gode kunnskaper i russisk spr\u00e5k og kultur. For v\u00e5rt m\u00e5l er jo at det i dette omr\u00e5det skal bli et mer felles arbeidsmarked mellom Russland og Norge, og jo mer kjennskap og kunnskap vi har, jo bedre er det. S\u00e5 la oss utvide perspektivet til ogs\u00e5 \u00e5 dreie seg om fagarbeidere og hele n\u00e6ringslivet. Jeg er veldig enig med representanten Aspaker\n\n\n\n15 feb. Interpellasjon fra repr. Aspaker om \u00e5 legge til rette for et russisk spr\u00e5kprogram med hovedfokus p\u00e5 den nordlige landsdelen mv. i at for n\u00e6ringslivet ligger det noen muligheter her som er uutnyttet, og som har et enormt potensial. Jo mer man snakker med n\u00e6ringslivsfolk, jo flere morsomme historier kan en h\u00f8re om hva misforst\u00e5elser om kultur og tradisjoner kan f\u00f8re til. I beste fall morsomme historier, i verste fall at kontrakter g\u00e5r tapt, og at samarbeidsmuligheter ikke utvikles videre. Jeg tar med meg det engasjementet som Elisabeth Aspaker har, de konkrete forslagene som hun fremmer i forhold til \u00e5 tenke stipender for l\u00e6rere osv., men ogs\u00e5 det med \u00e5 tenke oss et mer helhetlig l\u00f8p fra grunnskole til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og legge til et utvidet perspektiv i forhold til hvilke yrkesgrupper det kan v\u00e6re som har interesse av b\u00e5de kultur og \u00f8kt spr\u00e5kforst\u00e5else. Jeg tror at med en s\u00e5 bred tiln\u00e6rming kan vi omsette det engasjementet som n\u00e5 er p\u00e5 mange hold, i en mer strategisk plan. Anna Ljunggren (A) \\[11:44:06\\]: Utviklingen i Russland er av stor betydning for Norge. I Norden deler vi, sammen med Finland, grense med Russland, og \u00d8stersj\u00f8en og Barentshavet binder alle de nordiske landene sammen med v\u00e5r store nabo i \u00f8st. For Norge er det viktig \u00e5 bidra til \u00e5 videreutvikle relasjonene til Russland for \u00e5 bidra til \u00e5 skape vekst og stabilitet i det nordlige Europa. V\u00e5rt samarbeid mot Russland m\u00e5 v\u00e6re med og bidra til bl.a. en demokratisk utvikling i landet. Det er ingen tvil om at v\u00e5rt samarbeid mot Russland blir viktigere hva gjelder norsk n\u00e6ringsliv, folk-til-folk-samarbeid, og innenfor kultur- og utdanningsfeltet. Gjennom mitt medlemskap i Nordisk R\u00e5d er jeg blitt kjent med Nordens samarbeid mot Russland, og da spesielt Nordvest-Russland. Form\u00e5let med samarbeidet er \u00e5 fremme en demokratisk samfunnsutvikling, \u00e5pne pluralistiske relasjoner over grensene og f\u00e5 til betingelser for \u00f8konomisk samarbeid og samhandel. Nordisk Ministerr\u00e5ds kunnskaps- og nettverksprogram er flaggskipet i innsatsen i Nordvest-Russland. Form\u00e5let med dette programmet er \u00e5 bygge opp kunnskap og fremme nettverksbygging innenfor offentlig forvaltning, utdannelse og forskning, \u00f8konomisk utvikling og samfunn. Nordisk R\u00e5d samarbeider tett med v\u00e5re parlamentariske kollegaer i Moskva og i Nordvest-Russland. Dette samarbeidet har to overordnede m\u00e5lsettinger. Den f\u00f8rste dreier seg om samh\u00f8righeten i det nordlige Europa. Det er stor forskjell i velferd og levevilk\u00e5r mellom de landene som er med i EU og E\u00d8S, og de som ikke er det. Nordisk R\u00e5d arbeider, i samarbeid med russiske parlamentarikere, for at denne grensen skal overvinnes, og for at velferdskl\u00f8ften gradvis skal utviskes. Den andre m\u00e5lsettingen dreier seg om de omfattende utfordringene som det nordlige Europa st\u00e5r overfor: \u00d8stersj\u00f8ens situasjon, klima og levevilk\u00e5r i Arktis og Barentsregionen, internasjonal kriminalitet, menneskehandel, infrastrukturutvikling, helse, sosial velferd, for \u00e5 nevne noe. Slik jeg ser det, har Nordisk R\u00e5d en viktig oppgave med \u00e5 forsterke de parlamentariske kontaktene med Russland og ta politiske initiativ p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Jeg har selv deltatt i yngre parlamentarikersamling for 2243 de nordiske landene og Nordvest-Russland i fjor v\u00e5r i Kirkenes. Denne samlingen skal i \u00e5r foreg\u00e5 i Arkhangelsk. Dette er et flott nordisk initiativ for \u00e5 styrke samarbeidet mellom yngre \u00abyngre\u00bb betyr i en politisk sammenheng ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 ung, det kan v\u00e6re et vidt begrep parlamentarikere og politikere p\u00e5 ulike niv\u00e5er p\u00e5 tvers av landegrensene. Det er viktig \u00e5 m\u00f8tes for \u00e5 diskutere felles utfordringer og hvordan v\u00e5re land kan knyttes tettere opp mot hverandre. Det er l\u00e6rerikt, og det er viktig. Under denne samlingen, som var den andre i rekken, var det ingen tvil om at grenseboerbeviset var en hjertesak for v\u00e5re russiske venner, og det var derfor sv\u00e6rt gledelig at dette kom p\u00e5 plass kort tid etter samlingen. Det er ogs\u00e5 p\u00e5 sin plass \u00e5 vise til de store spr\u00e5kproblemene som en slik samling selvf\u00f8lgelig byr p\u00e5, og representanten Aspaker viste jo til de spr\u00e5kutfordringene p\u00e5 en god m\u00e5te. Spr\u00e5ket er veldig viktig. Det er et av de viktigste verkt\u00f8yene for at samarbeidet v\u00e5rt over landegrensen til Russland kan fungere bedre. Vi har en rekke samarbeidsavtaler, som statsr\u00e5den gjorde rede for, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ring i russisk og norsk spr\u00e5k og litteratur ved h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner. Det finnes gode hospiteringsordninger og videreutdanning av l\u00e6rere i russisk spr\u00e5k. Det er ogs\u00e5 et utbredt samarbeid mellom norske og russiske institusjoner. Jeg kjenner spesielt godt til kvotestudentordningen ved H\u00f8gskolen i Narvik. Disse studentene har v\u00e6rt en viktig ressurs i lokalsamfunnet i 15 \u00e5r. Det er interessant \u00e5 merke seg at russiske studenter n\u00e5 utgj\u00f8r den nest st\u00f8rste gruppen av utenlandsstudenter i landet sett under ett. Som representanten Aspaker var inne p\u00e5, er det viktig at vi ser p\u00e5 dem som ressurser, som ambassad\u00f8rer, og at vi i st\u00f8rre grad benytter oss av den kunnskapen de har om sitt eget land. Jeg vil takke interpellanten for \u00e5 ha tatt opp dette temaet og gitt oss muligheten til \u00e5 diskutere hvordan samarbeidet med Russland kan forbedres ytterligere. Bente Thorsen (FrP) \\[11:49:02\\]: Jeg vil takke representanten Aspaker for at hun tar opp denne viktige debatten om russisk spr\u00e5kprogram. I sitt innlegg viste hun til at det ikke finnes noe helhetlig tilbud om dette, og for \u00f8vrig var ogs\u00e5 kunnskapsministeren sv\u00e6rt opptatt av at vi m\u00e5 se p\u00e5 et helhetlig utdanningsl\u00f8p n\u00e5r det gjelder russisk spr\u00e5k. Nordomr\u00e5dene vil v\u00e6re Norges viktigste strategiske satsingsomr\u00e5de i \u00e5rene som kommer. Nordomr\u00e5depolitikken skal ivareta milj\u00f8, bosetting og n\u00e6ringsutvikling. Blant de politiske hovedprioriteringene som trekkes opp i regjeringens strategi, er f\u00f8lgende: regional n\u00e6ringsutvikling videreutvikling av folk-til-folk-samarbeidet i nord styrking av samarbeidet med Russland For lettere \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene i strategien er det viktig \u00e5 kunne samtale og forst\u00e5 hverandres kultur. Det er av vesentlig betydning. \u00c5 legge til rette for undervisning i russisk spr\u00e5k i den nordligste delen av landet allerede fra grunnskolen av vil v\u00e6re en riktig forutsetning for at god og forst\u00e5elig kommunikasjon kan finne sted, spesielt dersom det legges til grunn at nordomr\u00e5dene b\u00f8r bli en av spydspissene innen\n\n\n\n16 feb. Interpellasjon fra repr. Aspaker om \u00e5 legge til rette for et russisk spr\u00e5kprogram 2011 med hovedfokus p\u00e5 den nordlige landsdelen mv. norsk n\u00e6ringsutvikling. Det finnes mange innen n\u00e6ringslivet fra hele landet som har store forventninger til muligheten for \u00e5 etablere seg der. P\u00e5 sikt er det kanskje ikke urimelig at russisk b\u00f8r bli et obligatorisk valgfag i grunnskolen p\u00e5 lik linje med andre valgfag vi har. Allerede i dag har noen norske bedrifter etablert seg i Murmansk, bl.a. \u00d8len Betong fra Rogaland, og det vil helt sikkert komme flere etableringer i forbindelse med at samarbeidsklimaet mellom Norge og Russland n\u00e5 er blitt atskillig bedre enn hva det var for noen \u00e5r tilbake. Med nordomr\u00e5denes store verdier innen olje, gass og fiskeri er det viktig \u00e5 videreutvikle samarbeidet p\u00e5 flere omr\u00e5der, som forvaltning av fiskeressurser, milj\u00f8, helse og maritim sektor. Det er heller ikke ukjent at det knytter seg stor spenning til om det blir \u00e5pnet opp for gass- og oljeboring i nord. Dersom utredninger viser at det er sikkert \u00e5 \u00e5pne opp for dette, vil det b\u00e5de trygge eksisterende arbeidsplasser og gi nye arbeidsplasser til landsdelen og til Norge for \u00f8vrig. Alt dette fordrer at vi forst\u00e5r hverandre, og da er spr\u00e5k en viktig forutsetning. Fremskrittspartiet har merket seg at dialogen mellom Norge og Russland er blitt mye bedre. Dette skal regjeringen ha anerkjennelse for. Allerede i dag satses det 1,2 mrd. kr p\u00e5 ulike tiltak i nordomr\u00e5dene, bl.a. 20 mill. kr p\u00e5 nytt FRAM-senter som skal markedsf\u00f8re Troms\u00f8 som kunnskapsby. Fremskrittspartiet er positiv til dagens satsing p\u00e5 ulike omr\u00e5der i nordomr\u00e5dene, men ser viktigheten av at regjeringen satser ytterligere p\u00e5 oppl\u00e6ring i russisk spr\u00e5k allerede fra grunnskolen av. Derfor var det veldig greit \u00e5 bli informert av kunnskapsministeren om at Kunnskapsdepartementets folk allerede i dag er til stede og i dialog om muligheten for \u00e5 skape en helhetlig russisk spr\u00e5kutdanning. Da forventer Fremskrittspartiet at etablering av en slik utdanning vil skje snarest mulig. Ivar Kristiansen (H) \\[11:53:02\\]: Jeg vil takke interpellanten for et prisverdig initiativ, som er helt n\u00f8dvendig i en tidsfase hvor vi vet at vi rett og slett skal samhandle mye, mye n\u00e6rmere og bedre med Russland. Da er spr\u00e5k en viktig forutsetning for \u00e5 n\u00e5 frem. Og derfor er det, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, \u00f8nskelig at spr\u00e5k blir en del av denne nordomr\u00e5dedebatten, som vi snakker veldig mye om i dette huset, men ogs\u00e5 en del av utdanningsdebatten, og s\u00e6rlig n\u00e5r vi snakker om de nye, store, viktige samhandlingslandene, nasjoner som handler med Norge, som Russland er og kommer i enda st\u00f8rre grad til \u00e5 bli, og som Kina, India og etter hvert ogs\u00e5 Brasil kommer til \u00e5 bli. Flere har argumentert med og henvist til at vi allerede har p\u00e5 plass en grenseboeravtale som involverer russere, og at vi etter hvert kommer til \u00e5 se virkningen av dette i form av st\u00f8rre kontakt over grensen. Vi ser bl.a. at Helse Nord har pekt p\u00e5 at vi kommer til \u00e5 f\u00e5 flere russiske pasienter ved norske sykehus. I l\u00f8pet av v\u00e5ren har vi en delelinjeavtale med Russland p\u00e5 plass, som kommer til \u00e5 skape en helt annen ny og st\u00f8rre dynamikk i v\u00e5r samhandling og kontakt med Russland. Vi vet hva vi har av utfordringer innenfor milj\u00f8 og sikkerhet, som kommer til \u00e5 \u00f8ke i omfang, og det er ingen grunn til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at det er store, store forventninger i b\u00e5de Russland og Norge, men ogs\u00e5 blant v\u00e5re venner i Europa, til hva som kommer til \u00e5 skje p\u00e5 energiomr\u00e5det etter hvert som delelinjeavtalen ratifiseres. Vi ser at Russland det siste \u00e5ret er blitt nest st\u00f8rste import\u00f8r av norsk fisk passerte over 5 mrd. kr i eksportverdier. Det ligger like bak Frankrike, og er det land som faktisk har den st\u00f8rste prosentvise \u00f8kningen. Det er betydelig samhandling og kontakt allerede som det er. Derfor er vi n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 det som g\u00e5r p\u00e5 spr\u00e5koppl\u00e6ringsutfordringen. Jeg skulle gjerne ha \u00f8nsket at Russland, som Kina og andre, blir tatt ut av denne ikkevestlige kvotebehandlingen, som gj\u00f8r at de undervisningsinstitusjonene som har den st\u00f8rste ekspertisen p\u00e5 omr\u00e5det i Norge, herunder Narvik, som representanten Ljunggren p\u00e5pekte, er n\u00f8dt til \u00e5 redusere inntaket. Men den andre veien st\u00e5r det dessverre bedr\u00f8velig til. Det er ikke samhandling mellom politiske m\u00e5l n\u00e5r det gjelder handel og n\u00e6ringsutvikling, og de resultater vi oppn\u00e5r. Og if\u00f8lge ANSA vet vi at n\u00e5r det gjelder helgradsstudenter i ikkevestlige land, er interessen stor, men tilretteleggingen minimal. If\u00f8lge ANSA kan hele 14 pst. av studentene i utlandet ha interesse for og lyst til \u00e5 studere i land som Russland, Kina, India og Brasil, men det er det ikke lagt til rette for. Vi vet at f\u00f8rste\u00e5ret av bachelorgradutdanningen i ikkevestlige land ikke er anerkjent av NOKUT som tilsvarende norsk h\u00f8yere utdanning. Dette f\u00f8rer selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 til at studenter som \u00f8nsker \u00e5 ta en bachelorutdanning i ikkevestlige land, verken f\u00e5r stipend eller l\u00e5n fra L\u00e5nekassen, og det blir da opp til dem som \u00f8nsker, \u00e5 f\u00e5 til en annen type finansiering. Vi vet at i disse fire nasjonene Kina, Russland, India og Brasil er det faktisk 0,3 pst. av helgrads utenlandsstudenter som tar sin utdanning. For \u00e5 peke spesielt p\u00e5 Russland: Siden statsr\u00e5den pekte p\u00e5 at vi ikke har noen registrering p\u00e5 dette, s\u00e5 viser i hvert fall de tallene jeg har funnet frem til, at vi hadde fem utvekslingsstudenter fra videreg\u00e5ende skole i Russland i 2010, 134 delgradsstudenter og ni helgradsstudenter. Dette er bedr\u00f8velige tall. Men jeg har tillit til det statsr\u00e5den svarer interpellanten, at de forslagene og de anvisningene som interpellanten tar opp, blir tatt p\u00e5 alvor. For skal vi lykkes med all den politikken vi prediker n\u00e5r Obama sier at de skal ha amerikanere p\u00e5 universiteter i Kina, og Giske sier at vi skal ha s\u00e5 m\u00e5 vi jammen manne oss opp og ha den samme ambisjonen n\u00e5r det gjelder norske studenter i Russland. Anne Tingelstad W\u00f8ien (Sp) \\[11:58:31\\]: N\u00e5 er vel i grunnen mye sagt, og det er mye godt som har v\u00e6rt sagt. Men jeg tror ikke vi kan understreke nok hvor viktig spr\u00e5k og kulturkunnskap vil v\u00e6re for \u00e5 handle klokt i en globalisert verden i framtida. Verden blir stadig mindre, og de som kjenner til et lands spr\u00e5k og kultur, stiller mye sterkere n\u00e5r det gjelder \u00e5 unng\u00e5 konflikter og f\u00e5 til en god og fredelig samhandling over landegrensene. Norges forhold til Russland er i stadig endring. Det er samarbeidsarenaer innenfor flere sektorer, og senest i fjor, som statsr\u00e5den redegjorde for, under Medvedevs bes\u00f8k i\n\n\n\n17 feb. Interpellasjon fra repr. Aspaker om \u00e5 legge til rette for et russisk spr\u00e5kprogram med hovedfokus p\u00e5 den nordlige landsdelen mv Oslo, ble det undertegnet nye avtaler mellom Russland og Norge. P\u00e5 en rekke omr\u00e5der innenfor n\u00e6ringslivet er det samhandling mellom de to landene, ikke minst innenfor feltet olje og gass. Og n\u00e5r delelinjeavtalen n\u00e5 snart er p\u00e5 plass, ligger det godt til rette for videre samhandling. Senterpartiet er derfor enig i at det er viktig \u00e5 bidra til at Norge tilrettelegger for \u00f8kt russisk spr\u00e5kkompetanse. Spr\u00e5k er en av de viktigste n\u00f8klene for \u00e5 kunne utvikle god samhandling. Som statsr\u00e5den har redegjort for, finnes det allerede i dag et omfattende samarbeid innenfor utdanning og forskning, og en har avtaler om nye samarbeidsomr\u00e5der. I tillegg dr\u00f8ftes videre strategier knyttet til grunnutdanningen. Senterpartiet er opptatt av at regjeringas nordomr\u00e5destrategi skal bli mer enn ord. Denne regjeringa har satt ekstra fokus p\u00e5 de nordlige omr\u00e5dene som en av de viktigste strategiske regionene omr\u00e5der som er spesielt viktige i framtida b\u00e5de for Norge og verden. Strategien er bygd p\u00e5 n\u00e6rv\u00e6r, aktivitet og kunnskap. Skal en strategi ha verdi, m\u00e5 den gj\u00f8res handlingsrettet. Det er derfor godt \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5den redegj\u00f8re for det omfattende arbeidet som allerede i dag er i gang innenfor omr\u00e5det utdanning. Kunnskap i russisk spr\u00e5k er viktig \u00e5 kunne tilby spesielt barn og ungdom i de nordligste fylkene, slik representanten Aspaker tar til orde for. Etter tallene \u00e5 d\u00f8mme kan det virke som om det ikke er veldig mange som velger russisk spr\u00e5k verken i grunnskolen eller i videreg\u00e5ende skole. Det er synd. Russland vil i framtida ogs\u00e5 etter all sannsynlighet v\u00e6re en av v\u00e5re viktigste handelspartnere. I s\u00e5 m\u00e5te vil det v\u00e6re naturlig at russisk spr\u00e5k og kultur blir et viktig tilbud ved de nordligste fylkenes h\u00f8gskoler og universitet. For at en skal ha et godt tilfang av studenter til disse studiene, er det viktig at det ogs\u00e5 kan tilbys som valgfag allerede i ungdomsskolen. Det finnes russisk oppl\u00e6ring p\u00e5 en rekke studiesteder i hele landet, og det er bra at det finnes alternativer for studenter som er interessert i dette spr\u00e5ket, siden n\u00e6ringsog kulturliv som samhandler med Russland, er spredt over hele landet. Likevel burde det \u00e5 kunne tilby de beste studiene innenfor russisk spr\u00e5k og kultur v\u00e6re et av de st\u00f8rste fortrinn for universitets- og h\u00f8gskolesektoren i nord. Det krever at det finnes et \u00f8nske fra institusjonene og samfunnet sj\u00f8l om at russisk spr\u00e5k og kultur skal v\u00e6re en spesialitet for de nordligste fylkene. H\u00f8g kvalitet p\u00e5 disse studiene kan bidra til \u00e5 tiltrekke seg studenter ogs\u00e5 fra andre deler av landet, og kanskje ogs\u00e5 fra andre land, og bidra til \u00e5 gj\u00f8re studier i nord spesielt attraktive. H\u00f8g kvalitet er rett nok avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes med dette. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 understreke potensialet som ligger i utveksling av studenter mellom Russland og Norge, som representanten Kristiansen ogs\u00e5 var inne p\u00e5. Jeg tror vi har et stort potensial ikke bare i forhold til h\u00f8gskolestudiene, men ogs\u00e5 p\u00e5 lavere niv\u00e5, alts\u00e5 p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5. Jeg har sj\u00f8l noen i n\u00e6r familie som har v\u00e6rt utvekslingsstudent i Brasil med stort hell. Jeg tror kanskje ogs\u00e5 at vi som foreldre kan bidra til \u00e5 oppmuntre v\u00e5re ten\u00e5ringer til \u00e5 kunne ta seg et \u00e5r i Russland. Det bidrar b\u00e5de til spr\u00e5klige ferdigheter og kanskje ogs\u00e5 til en unik kulturell forst\u00e5else. Derfor er det viktig at vi som myndigheter oppmuntrer og legger til rette for mer utveksling mellom v\u00e5re to land. Jeg synes det er flott at representanten Aspaker har reist denne interpellasjonen. Den vil bli et viktig innspill til videre utvikling og konkretisering til en aktiv nordomr\u00e5destrategi. Samtidig er den med p\u00e5 \u00e5 bevisstgj\u00f8re oss i forhold til potensialet som ligger i det med spr\u00e5klig og kulturell utveksling mellom de ulike landene. P e r - K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt presidentplassen. Frank Bakke-Jensen (H) \\[12:03:27\\]: Jeg vil begynne med \u00e5 f\u00e5 takke interpellanten for \u00e5 ta opp et veldig viktig tema. S\u00e5 skal jeg ogs\u00e5 strekke meg til \u00e5 takke statsr\u00e5den for innlegget, for der var det faktisk mye bra. Jeg skal ikke framst\u00e5 som noen m\u00f8rkemann fra denne talerstolen i denne saken. Vi som kommer fra Finnmark, har fulgt den kulturelle utviklingen mellom disse to landene ganske tett. Rent billedlig er det s\u00e5nn selv om mine barn har en veldig ung far at jeg faktisk midt p\u00e5 1980-tallet under f\u00f8rstegangstjenesten l\u00e5 og voktet grensen mot et land som var m\u00f8rkt og farlig, mens s\u00f8nnen min, som i dag er 25 \u00e5r, da han var 15 \u00e5r, hadde bilder av russiske damer som var p\u00e5 et vis malt med rull og ikke bare solgte krystall da de kom over grensen og sto p\u00e5 torget. Min datter, som i dag er 15 \u00e5r, har russisk spr\u00e5k p\u00e5 tredje \u00e5ret og har blant sine beste venner i klassen elever med russisk bakgrunn, og hun synes Russland er det mest spennende nabolandet hun kan reise p\u00e5 bes\u00f8k til. N\u00e5r man teller opp, har vi mange gode prosjekter som gjelder kulturell l\u00e6ring og spr\u00e5k oppe i Finnmark, men veldig mange av disse er egentlig bare fragmenter, for de er basert p\u00e5 dugnads\u00e5nd; de er basert p\u00e5 ressurspersoner som er der da. Den r\u00f8de tr\u00e5den er ikke strukket, og det kan jo v\u00e6re litt viktig. S\u00e5nn oppfatter jeg ogs\u00e5 interpellasjonen her, den er et budskap om at man m\u00e5 systematisere det og strekke dette litt lenger. Dette med spr\u00e5k og kulturell forst\u00e5else vil v\u00e6re viktig framover, som mange har sagt, for v\u00e5r forst\u00e5else av Russland. Jeg opplever at forst\u00e5elsen av Russland faktisk er st\u00f8rre blant befolkningen i nord, og det kommer ganske naturlig antakelig fordi vi har den historiske tilknytningen. Men utviklingen i nord vil v\u00e6re viktig for \u00e5 skape den felles nasjonale forst\u00e5elsen den viktige nasjonale forst\u00e5elsen av den store naboen v\u00e5r, som ogs\u00e5 endrer seg og blir viktigere og viktigere. Derfor vil det v\u00e6re viktig \u00e5 ha en strategi for \u00e5 synliggj\u00f8re de prosjektene som er n\u00e5 en strategi for \u00e5 \u00f8ke innsatsen overfor russisk. Det er ogs\u00e5, som statsr\u00e5den sa, viktig for \u00e5 l\u00f8fte de nordnorske ungdommene, f\u00e5 dem gjennom skolen og opp p\u00e5 et kompetanseniv\u00e5 som i resten av landet. Her kan den russiske delen v\u00e6re en viktig hjelper. Det er veldig mange gode l\u00e6rere blant unge russere som har flyttet til Norge av mange grunner. Rundt i kommunen fikk man faktisk ganske mange gode matematikk-\n\n\n\n18 feb. Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om status for arbeidet med \u00e5 etablere nordiske linjer innen 2011 sm\u00e5 h\u00e5ndverksfag, hvor de nordiske landene deler ansvaret for \u00e5 tilby utdanningstilbud l\u00e6rere med russisk bakgrunn, i motsetning til norske l\u00e6rere som kanskje har konsentrert seg om litt andre fag. S\u00e5 god skole finnes det ogs\u00e5 i denne miksen her. Grenseboeravtalen er blitt nevnt. Den er viktig, for den forteller litt om hvor vi skal. Men husk at forel\u00f8pig er den i praksis ikke noe s\u00e6rlig mer enn at det er noen russere som kan komme til Kirkenes og kj\u00f8pe seg billig dress p\u00e5 Sparkj\u00f8p. Den er alts\u00e5 ikke utviklet noe veldig mye lenger enn at det er det som er praksisen. Ukentlig har jeg telefoner fra bedrifter i Finnmark som har problemer med \u00e5 benytte seg av russisk arbeidskraft fordi forst\u00e5elsen av behovet og regelverket ikke er lagt til rette, s\u00e5nn at det er mulig \u00e5 gj\u00f8re det i dag. S\u00e5 grenseboeravtalen er viktig. Den forteller hvor vi skal, men p.t. er den ikke all verden \u00e5 smykke seg med, annet enn i kanap\u00e9selskap og buff\u00e9er. Elisabeth Aspaker (H) \\[12:07:35\\]: Jeg vil takke for det som jeg opplever har v\u00e6rt en god og konstruktiv debatt, med mange engasjerte innlegg. Jeg tror det er god timing \u00e5 fokusere p\u00e5 det russiske spr\u00e5ket, for det er vel ingen tvil om at det som n\u00e5 skjer med delelinjeavtalen, gir et nytt momentum til det norsk russiske samarbeidet. S\u00e5 er det jo s\u00e5nn at skal man h\u00f8ste, m\u00e5 man s\u00e5. Jeg tror vel p\u00e5 sett og vis at man m\u00e5 innarbeide det russiske spr\u00e5ket som et spr\u00e5k som man velger p\u00e5 lik linje med fransk, spansk og tysk. Det er p\u00e5 sett og vis ogs\u00e5 et t\u00e5lmodighetsarbeid. Russisk er spennende, men realistisk sett kan vi kanskje ikke regne med de helt store elevgruppene i starten. Derfor er det s\u00e5 viktig etter H\u00f8yres mening at vi kan finne kommuner som vil g\u00e5 foran med \u00e5 tilby russisk, at de m\u00e5 tilf\u00f8res ressurser som gj\u00f8r at de kan sikre et kvalitativt godt tilbud og kan holde ut over tid, slik at tilbudet blir innarbeidet. L\u00e6reren er ogs\u00e5 her en n\u00f8kkelfaktor for \u00e5 komme i gang og for \u00e5 kunne lykkes. L\u00e6rere er i dag den st\u00f8rste knapphetsfaktoren, om vi skal tro bl.a. utdanningsdirekt\u00f8rene i Nordland og i Troms. Det betyr at rekrutteringsstipend for l\u00e6rere kanskje er det aller viktigste og det aller f\u00f8rste tiltaket vi m\u00e5 f\u00e5 satt i gang. Det er viktig p\u00e5 kort sikt for \u00e5 rekruttere og f\u00e5 l\u00e6rere i gang med \u00e5 utdanne seg i russisk. Men det er ogs\u00e5 viktig hvis vi p\u00e5 lengre sikt skal kunne tilby russiskoppl\u00e6ring flere steder. S\u00e5 er jeg helt enig med statsr\u00e5den i at et felles arbeidsmarked p\u00e5 tvers av grensen gj\u00f8r det like aktuelt for r\u00f8rleggeren og snekkeren som for marinbiologen \u00e5 ha med seg russisk som delkompetanse i en utdanning. Det er ingen grunn til \u00e5 si at den ene l\u00e6reren er mindre viktig for \u00e5 kunne erverve tilleggskunnskap, eller at ikke yrkesfag og studiespesialisering b\u00f8r ha denne kompetansen om bord. Det er veldig positivt at departementet n\u00e5 har utsendinger b\u00e5de til Finnmark og til Russland, for det betyr jo at man vil skaffe seg bedre innsikt i hvordan det videre arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re russisk spr\u00e5k tilgjengelig for flere kan legges opp. Men jeg er ut\u00e5lmodig, og jeg tror det er viktig \u00e5 komme i gang. Jeg im\u00f8teser snarlig initiativ fra statsr\u00e5den, n\u00e5r hun har f\u00e5tt gode r\u00e5d b\u00e5de fra den ene og den andre kanten, slik at man kan sette i gang og komme til Stortinget eventuelt med en egen sak for \u00e5 bidra til at ikke minst satsing p\u00e5 l\u00e6rerkompetanse blir prioritert. Jeg tror at vi skal kunne l\u00e6re ikke bare av erfaringer fra Finnmark, men vi skal ogs\u00e5 l\u00e6re av erfaringer fra sjetteklassingene i Mo i Rana, som definitivt var fulle av entusiasme over \u00e5 kunne starte med et s\u00e5 spennende spr\u00e5k som russisk. Statsr\u00e5d Kristin Halvorsen \\[12:10:53\\]: Jeg takker for en god debatt, med engasjerte innlegg fra alle politiske partier. Det er godt at Stortinget kan enes om noen vesentlige satsingsomr\u00e5der. Det vi er enige om, er jo at p\u00e5 omr\u00e5der som dreier seg om mer samarbeid mellom Norge og Russland, er det store utviklingsmuligheter og et stort potensial, at mye av det som skjer i dag hva skal man si er for avhengig av litt tilfeldigheter, litt spesielt engasjerte og interesserte, og at det her finnes muligheter for \u00e5 systematisere i en mer helhetlig plan. S\u00e5 tror jeg, som interpellanten Aspaker, at vi m\u00e5 finne oss i at dette starter litt i det sm\u00e5, og at det kan bygges ut derfra. Jeg tar med meg de forslagene som har v\u00e6rt framme i debatten her i dag. Det kan \u00e5pne seg noen veldig spennende muligheter p\u00e5 veldig mange omr\u00e5der n\u00e5r avtalen om delelinjen blir underskrevet, n\u00e5r vi f\u00e5r grenseboerbevisene til \u00e5 fungere bedre, og at det blir st\u00f8rre forst\u00e5else ogs\u00e5 for hva som er n\u00e6ringslivets behov n\u00e5r det gjelder hvordan disse skal virke. S\u00e5 tror jo jeg at mye av det som n\u00e5 er litt spredt interesse og mye avhengig av enkeltmenneskers engasjement, etter hvert blir et mye bedre system. Det er jo v\u00e5r jobb \u00e5 st\u00f8tte opp om og f\u00e5 utviklet dette best mulig, s\u00e5nn at det skal v\u00e6re mulig for flere ungdommer \u00e5 velge russisk spr\u00e5k og f\u00e5 kunnskap om russisk kultur p\u00e5 et tidlig stadium, og samtidig v\u00e6re sikre p\u00e5 at de har mulighet til \u00e5 fortsette l\u00f8pet helt i m\u00e5l. Hvis vi kan f\u00e5 flere norske studenter til \u00e5 studere i Russland, til \u00e5 v\u00e6re utvekslingsstudenter med Russland, vil vi etter hvert bygge opp kompetanse og kunnskap som gj\u00f8r at de samarbeidsmulighetene som finnes mellom Norge og Russland, kan utvikles videre. Jeg tror at det p\u00e5 dette omr\u00e5det kan skje en rivende utvikling, men den starter i det sm\u00e5. Da er det v\u00e5r jobb \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 systematisere litt bedre. Jeg takker for en god debatt med gode forslag og tar med meg dem videre. Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er avsluttet. S a k n r. 3 \\[12:13:18\\] Interpellasjon fra representanten Hans Frode Kielland Asmyhr til kunnskapsministeren: \u00abMange sm\u00e5 h\u00e5ndverksfag er i ferd med \u00e5 d\u00f8 ut fordi det ikke lenger finnes utdanningstilbud for ungdom som \u00f8nsker et yrkesliv innen disse fagene dette til tross for at det fortsatt er behov for den kompetansen som fagene representerer. Samfunnet risikerer derfor om kort tid \u00e5 st\u00e5 helt uten arbeidskraft som kan utf\u00f8re viktige h\u00e5ndverkstjenester som det fortsatt er ettersp\u00f8rsel etter. Mange av fagene representerer ogs\u00e5 viktige kulturhistoriske verdier som det er viktig blir videref\u00f8rt. De andre nordiske land er i samme situasjon. I Nordisk R\u00e5d er det enighet om at\n\n\n\n19 feb. Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om status for arbeidet med \u00e5 etablere nordiske linjer innen sm\u00e5 h\u00e5ndverksfag, hvor de nordiske landene deler ansvaret for \u00e5 tilby utdanningstilbud det m\u00e5 etableres nordiske linjer innen disse fagene og hvor landene deler ansvar for \u00e5 tilby utdanningstilbud. Nordisk Ministerr\u00e5d har igangsatt et prosjekt som Norge skal lede. Kan statsr\u00e5den redegj\u00f8re for status for arbeidet og om hvor lang tid det vil ta f\u00f8r vi f\u00e5r etablert slike nordiske linjer?\u00bb Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) \\[12:14:35\\]: Bakgrunnen for at jeg tar opp denne interpellasjonen, er at jeg er medlem av kultur- og utdanningsutvalget i Nordisk R\u00e5d. Dette utvalget, og ikke minst Nordisk R\u00e5d i plenum, har v\u00e6rt opptatt av dette temaet. Men det er en ting som skuffer meg. Det er at etter en rekke henvendelser fra kultur- og utdanningsutvalget til Nordisk Ministerr\u00e5d har man ikke f\u00e5tt noen engasjerte svar, som jeg vil kalle det. I tillegg har man ogs\u00e5 hatt et \u00f8nske om \u00e5 m\u00f8te de nordiske utdanningsministrene til en samtale om dette. Det har v\u00e6rt vanskelig. Nordisk R\u00e5d vedtok i fjor h\u00f8st f\u00f8lgende: at Nordisk Ministerr\u00e5d skal opprette en felles database basert p\u00e5 den norske modellen, hvor alle nordiske h\u00e5ndverksfag kan registreres ogs\u00e5 h\u00e5ndverkere, elever og virksomheter at de relevante myndighetene i landet skal sikre at elever som \u00f8nsker det, skal ha en mulighet til \u00e5 ta opptil to \u00e5rs studie-/praksisopphold i et annet nordisk land, ha mulighet til \u00e5 ta med sin \u00f8konomiske st\u00f8tte fra hjemlandet samt en transportst\u00f8tteordning at det ogs\u00e5 blir etablert et forpliktende samarbeid p\u00e5 disse utdannelsesomr\u00e5dene, hvor n\u00e6ringslivet og kulturlivet er aktive partnere, og endelig at det skal etableres et samarbeidsorgan som anbefalt i rapporten Spor i Norden Det er alts\u00e5 engasjerte parlamentarikere fra alle de fem nordiske landene og de tre selvstyrte omr\u00e5dene som st\u00e5r bak denne klare anbefalingen, som vi har arbeidet lenge med. Det er et stort engasjement, ikke bare fra parlamentarikerne i de enkelte land, men ogs\u00e5 fra n\u00e6ringsliv, kulturliv osv. i alle landene. Alle landene har ogs\u00e5 de samme utfordringene n\u00e5r det gjelder verneverdige fag og mindre h\u00e5ndverksfag. Ikke minst har vi alle behov for disse fagene. Det er illustrerende n\u00e5r vi n\u00e5 befinner oss i stortingssalen, i Norges parlament, en sal hvor det er stort behov for nettopp denne type kompetanse. For oss som har v\u00e6rt her noen \u00e5r, har vi hver sommer sett at det rykker inn h\u00e5ndverkere fra utlandet for \u00e5 utf\u00f8re viktige tjenester. Det betyr ogs\u00e5 at vi i Norden har en gjensidig avhengighet overfor hverandre for \u00e5 utveksle den type arbeidskraft. Men det er forskjellige behov i de forskjellige nordiske land. Danmark og Sverige med sine mange slott, flotte herreg\u00e5rder, kirker osv. har kanskje et annet behov for forgyllere enn det Norge har. I 2009 fikk Econ i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet \u00e5 utarbeide en statusgjennomgang n\u00e5r det gjelder situasjonen for h\u00e5ndverksfagene. Den viser, uten at jeg skal g\u00e5 s\u00e5 tungt inn i den, at situasjonen er kritisk, at fagmilj\u00f8ene er sm\u00e5, og at det er vanskelig for nyutdannede kandidater \u00e5 f\u00e5 jobb Norge har n\u00e5, som det st\u00e5r i interpellasjonen, overtatt ansvaret for \u00e5 lede et nordisk samarbeidsprosjekt om utdanningstilbudet for disse fagene. Det er viktig at statsr\u00e5den som har ansvaret for dette i Norge, n\u00e5 tydelig kommuniserer ut hvordan det g\u00e5r med dette prosjektet, og n\u00e5r det kan forventes at vi kan f\u00e5 p\u00e5 plass en avtale om slike nordiske linjer. Derfor har jeg h\u00e5p om at statsr\u00e5d Halvorsen i dag letter litt p\u00e5 sl\u00f8ret og gir oss klare svar p\u00e5 hvordan det g\u00e5r med prosjektet. Jeg er klar over, etter at denne interpellasjonen ble innlevert, at Kunnskapsdepartementet har sendt ut et oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet, hvor man har bedt om at det i januar ble satt i gang et slikt prosjekt, og at prosjektet ferdigstilles til 1. november dette \u00e5r. Jeg kunne godt tenkt meg at statsr\u00e5d Halvorsen i sitt innlegg etterp\u00e5 gir uttrykk for hva slags forventninger hun har til dette arbeidet. Samfunnet trenger mye forskjellig ekspertise for at landet skal f\u00e5 l\u00f8st de oppgavene som det er ettersp\u00f8rsel etter. Mange fag er ogs\u00e5 viktige for at vi skal kunne bevare v\u00e5r historie, selv om den markedsmessige ettersp\u00f8rselen ikke er s\u00e5 stor. Det er viktig for v\u00e5r kulturarv og for \u00e5 bidra til \u00e5 f\u00e5 frem gamle h\u00e5ndverksfag, ikke minst byggeskikker, n\u00e5r de kommer p\u00e5 moten igjen. De siste \u00e5rene har vi hatt en stor b\u00f8lge i den norske fjellheimen, hvor hytter med forskjellige lafteteknikker igjen har blitt veldig popul\u00e6rt. Det er et eksempel p\u00e5 hvor viktig det er at vi beholder kompetansen n\u00e5r det gjelder gamle byggemetoder i samfunnet v\u00e5rt. Jeg kan nevne orgelbygger, glassbl\u00e5ser, storurmaker, urmaker, m\u00f8belsnekker, pianostemmer, felemaker, buntmaker, forgyller, bunadstilvirker, hovslager, maler, m\u00f8beltapetserer, treskj\u00e6rer. Det er noen av de fag som vi her diskuterer. Hvor mange i det norske samfunnet er egentlig klar over at vi i dag ikke utdanner f.eks. pianostemmere i Norge? Det er et fag som det er stort behov for. Jeg tror det vil v\u00e6re ganske overraskende hvis man spurte befolkningen om det. Landslinjer er alts\u00e5 ikke nok. Det har vist seg at i sm\u00e5 land blir selv det vanskelig. Ungdommen v\u00e5r har i dag mange andre typer interesser, som gj\u00f8r at de ikke velger disse utdanningstilbudene. Men det er viktig at vi sikrer tilbud for dem som virkelig \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn i disse fagene, slik at vi f\u00e5r bevart den kompetansen som det representerer. Kulturringen i Akershus, NHO og Nordisk H\u00e5ndverksforum har bidratt godt til \u00e5 sette fokus p\u00e5 situasjonen og behovet for disse fagene. Men n\u00e6ringene selv kan ikke bare ta ansvaret, dette er ogs\u00e5 et offentlig ansvar. Det er et viktig element i v\u00e5rt utdanningstilbud, og derfor m\u00e5 vi n\u00e5 f\u00e5 handling fra ansvarlige, nasjonale myndigheter. Det er blitt foresl\u00e5tt at det skal opprettes en nordisk portal for disse fagene, en portal hvor alle de nordiske land kan legge inn h\u00e5ndverkere, elever og bedrifter, og samtidig v\u00e6re en informasjonskanal for s\u00f8kere og tilbydere. Tidligere har Utdanningsdirektoratet avsl\u00e5tt en s\u00f8knad fra Nordisk H\u00e5ndverksforum om st\u00f8tte til \u00e5 opprette en slik portal. Jeg h\u00e5per at det kan komme andre signaler n\u00e5 fra statsr\u00e5den, at hun synes at det er et godt initiativ, og at det er viktig \u00e5 st\u00f8tte\n\n\n\n20 feb. Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om status for arbeidet med \u00e5 etablere nordiske linjer innen 2011 sm\u00e5 h\u00e5ndverksfag, hvor de nordiske landene deler ansvaret for \u00e5 tilby utdanningstilbud opp om frivillig initiativ n\u00e5r det gjelder \u00e5 drifte en slik kanal. Rapportene fra de nordiske land viser at mange unge er interessert i \u00e5 utdanne seg innen disse fagene, men at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne utdanningstilbud. Dette handler om kulturarven v\u00e5r, som jeg tidligere har sagt, men det er ogs\u00e5 viktig i n\u00e6ringspolitisk sammenheng, det kan skape en rekke arbeidsplasser. Men ikke minst kan n\u00e6ringslivet ogs\u00e5 f\u00e5 store problemer n\u00e5r viktig kompetanse blir borte. Da h\u00e5per jeg p\u00e5 et positivt og interessant svar fra statsr\u00e5den. Statsr\u00e5d Kristin Halvorsen \\[12:25:01\\]: Jeg takker for muligheten til \u00e5 svare p\u00e5 denne interpellasjonen. F\u00f8r jeg gj\u00f8r det, skal jeg bare komme med et par kommentarer til interpellanten. For det f\u00f8rste er jeg klar over at det er et bredt engasjement i Nordisk R\u00e5d for dette. Norge har jo ogs\u00e5 p\u00e5tatt seg et eget oppdrag. Statsr\u00e5d Rigmor Aasrud, som har ansvaret for \u00e5 f\u00f8lge opp Nordisk R\u00e5d, er ogs\u00e5 godt orientert om det arbeidet som foreg\u00e5r. Jeg fikk rapport fra henne om at dette har v\u00e6rt tatt opp i Nordisk R\u00e5ds samarbeid. Jeg har ogs\u00e5 samme interesse som interpellanten i \u00e5 snoke litt rundt i Stortinget p\u00e5 sommertid for \u00e5 se hvor mange h\u00e5ndverk som finnes, som vi ikke har s\u00e5 mye kompetanse p\u00e5 selv. For eksempel er det ofte slik at de som legger bladgull p\u00e5 stolpene etter stortingsrepresentantenes ivrige slitasje gjennom ett \u00e5r snakker dansk eller svensk. Det er selvsagt fordi de har et litt st\u00f8rre arbeidsmarked for denne type kompetanse enn det vi har selv. Derfor er det klokt \u00e5 ha et nordisk perspektiv her for \u00e5 ta vare p\u00e5 de verneverdige fagene. Jeg er veldig enig med interpellanten i at mange sm\u00e5 h\u00e5ndverksfag representerer en kulturhistorisk verdi som det er veldig viktig \u00e5 videref\u00f8re. Det er selvsagt ogs\u00e5 s\u00e5nn at en veldig vesentlig del av det \u00e5 videref\u00f8re den type verdier er \u00e5 sikre gode oppl\u00e6ringstilbud. Men jeg m\u00e5 si at jo mer jeg har satt meg inn i denne saken, jo mer opptatt blir jeg av at det ogs\u00e5 finnes arbeidsplasser som ettersp\u00f8r denne kompetansen. For det er vanskelig \u00e5 se for seg at ungdom, eller kanskje litt mer voksne elever som vi har p\u00e5 disse linjene, s\u00f8ker seg til disse linjene hvis de ikke ogs\u00e5 har muligheter til \u00e5 bruke en s\u00e5nn type utdanning i en jobb. Jeg skal komme litt tilbake til det. Siden begynnelsen av 1990-tallet har norske utdanningsmyndigheter s\u00e6rbehandlet en gruppe p\u00e5 s\u00e5kalte sm\u00e5 og verneverdige fag. S\u00e6rbehandlingen har best\u00e5tt i \u00e5 ha et ekstra h\u00f8yt tilskudd til l\u00e6rebedrifter som tar inn l\u00e6rlinger i disse fagene. Fagene skal oppfylle visse kriterier. Det dreier seg om fag der kunnskap st\u00e5r i fare for \u00e5 d\u00f8 ut p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 nyrekruttering, at de ivaretar tradisjonelle h\u00e5ndverksfaglige teknikker, og at de har kulturell verdi som det er viktig \u00e5 videref\u00f8re. Det er nettopp de fagene som interpellanten ogs\u00e5 tar opp. Situasjonen for disse fagene f\u00f8lges av et eget sekretariat, Sekretariatet for sm\u00e5 og verneverdige fag, SSV. Dette er underlagt Utdanningsdirektoratet. Sekretariatet for sm\u00e5 og verneverdige fag har mye kunnskap om fagene og gj\u00f8r mange oppgaver. Blant annet gir de informasjon til utdanningss\u00f8kere, de viser til mulige l\u00e6rebedrifter og informerer om fagenes eksistens og betydning. Det er Utdanningsdirektoratet, etter innspill fra Sekretariatet for sm\u00e5 og verneverdige fag, som avgj\u00f8r hvilke fag som skal defineres som sm\u00e5 og verneverdige, og per i dag st\u00e5r det 34 fag p\u00e5 lista. Det dreier seg om et veldig stort mangfold av fag. Det kan v\u00e6re bunadstilvirker, b\u00f8rsemaker, gipsmaker, herreskredder, h\u00e5ndvever, keramiker, kostymesyer, kurvmaker, strikkeh\u00e5ndverker, tredreier og treskj\u00e6rer. Lista er ikke statisk, og de enkelte bransjer og fagrepresentanter kan komme med innspill. For \u00e5 f\u00e5 et bedre kunnskapsgrunnlag foretok Econ i 2009 en kartlegging av status for de sm\u00e5 h\u00e5ndverksfagene. Dette var p\u00e5 oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Kartleggingen viser flere utfordringer knyttet til fagene: f\u00e5 s\u00f8kere, f\u00e5 l\u00e6rebedrifter og et begrenset arbeidsmarked. Nesten halvparten av de nye svennene opplevde at det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 jobb i det faget de representerte. Kartleggingen viser ogs\u00e5 at de fleste s\u00f8kerne er voksne. Gjennomsnittsalderen p\u00e5 de nye svennene i 2008 var 34 \u00e5r, og mange har ogs\u00e5 en annen utdanning fra f\u00f8r. Det er ikke s\u00e5 rart om denne type fag er for litt spesielt interesserte. Jeg tror det er vanskelig \u00e5 se for seg at det er blant de aller yngste som velger videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, man skal finne rekruttering til denne type fag. Jeg tror det i veldig stor grad dreier seg om folk som har et fagbrev fra f\u00f8r, og som ser for seg at dette er en spesialisering og noe man f\u00e5r interesse for i voksen alder. P\u00e5 bakgrunn av Econs kartlegging \u00f8nsker vi n\u00e5 \u00e5 foreta en helhetlig gjennomgang av de aktuelle fagene. M\u00e5let er \u00e5 finne fram til l\u00f8sninger som er b\u00e6rekraftige p\u00e5 sikt. Tilbudsstrukturen i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring etter Kunnskapsl\u00f8ftet inneholder ca. 186 l\u00e6refag, og mange har f\u00e5 s\u00f8kere. I 2010 hadde 93 av de l\u00e6refagene vi har, under 50 s\u00f8kere. 28 l\u00e6refag hadde ingen s\u00f8kere, 18 av disse var sm\u00e5 og verneverdige fag. Fylkeskommunene kan samarbeide om \u00e5 gi s\u00e5kalte landsdekkende tilbud, hvor elever fra alle fylker kan s\u00f8ke p\u00e5 tilbudet i ett fylke. N\u00e5r man ser hvor liten s\u00f8kning det er til ganske mange fag, ser man jo at her er vi helt avhengige av at fylkene samarbeider for \u00e5 kunne komme med gode tilbud. Likevel er det heller ikke alltid s\u00e5nn at dette gir nok s\u00f8kere for \u00e5 sikre stabilitet i utdanningstilbudet. Mange fag har alts\u00e5 en del s\u00e6rlige utfordringer som vi n\u00e5 vil se n\u00e6rmere p\u00e5. I arbeidet for \u00e5 finne egnede l\u00f8sninger er vi ogs\u00e5 her avhengige av et tett samarbeid med bransjene/virksomhetene/representanter for fagene. I tillegg hviler det et stort ansvar p\u00e5 bransjene for \u00e5 bidra til interesse for, rekruttering til og utvikling av fagene. Representanten Kielland Asmyhr etterlyser status for etableringen av nordiske linjer. Et nordisk samarbeid kan v\u00e6re en l\u00f8sning for \u00e5 bevare og videreutvikle enkelte av de sm\u00e5 h\u00e5ndverksfagene. Det er, som interpellanten viser til, i regi av Nordisk Ministerr\u00e5d igangsatt et samarbeidsprosjekt rundt et utvalg sm\u00e5 h\u00e5ndverksfag. Prosjektet har som m\u00e5l \u00e5 utvikle modeller for samarbeid om utdanningstilbud. Vi har fra norsk side p\u00e5tatt oss prosjektansvaret for dette, og prosjektet skal, som interpellanten ogs\u00e5 var inne p\u00e5, ferdigstilles den 1. november i \u00e5r. Vi har jobbet lenge med \u00e5 fjerne grensehindringer slik\n\n\n\n FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - l\u00e6rerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. F\u00f8rst\n### Etter n\u00e5 \u00e5 ha l\u00e6rt om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det \u00e5 yte bedre tjenester til innbyggerne sine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b268800-2f3b-4947-b273-fdc3f609e60d"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Brus-og-godterier-skal-ut-av-skolen-60970b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:02Z", "text": "# Brus og godterier skal ut av skolen\n\nOppdatert: 28.apr.2003 15:24\n\nPublisert: 28.apr.2003 13:07\n\nOslo (NTB): I disse dager mottar alle landets grunnskoler og videreg\u00e5ende skoler de reviderte retningslinjene fra direktoratet. Der understrekes det at skolene ikke b\u00f8r selge elevene brus og godteri til daglig. Selv kaker blir frar\u00e5det.Skolen er en viktig helsefremmende arena i samfunnet. Vi mener derfor at skolen ikke b\u00f8r tilby elevene mat og drikke som har d\u00e5rlig ern\u00e6ringsmessig sammensetning, sier leder i Statens r\u00e5d for ern\u00e6ring og fysisk aktivitet, Knut-Inge Klepp.\n\nStatens r\u00e5d for ern\u00e6ring og fysisk aktivitet vedtok i fjor \u00e5 revidere de gjeldende retningslinjene fra 1995 for mat i skolen. Bakgrunnen var blant annet det h\u00f8ye brusforbruket og sukkerinntaket som den landsdekkende unders\u00f8kelsen UNGKOST 2000 avdekket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28033eb5-26d9-4544-bb9b-9bd0fc142bce"} +{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/finland/kuopio/scandic-kuopio", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:52Z", "text": " Bestill med Bonus Cheque \n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\nBestilling av flere rom er ikke mulig n\u00e5r du bestiller med voucher\n\n Bestill med Bonus Cheque \n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\nHotellet ligger ved den vakre innsj\u00f8en Kallavesi, n\u00e6r sentrum av Kuopio. God service og nyrenoverte, stilfulle rom. Hotellet tilbyr flere m\u00f8terom i tillegg til en utmerket relax-avdeling med badstue, sv\u00f8mmebasseng og boblebad.\n\n\u2026Read more about Scandic Kuopio\n\nRommene v\u00e5re ble renovert med moderne interi\u00f8rdesign i 2014. N\u00e5r du bor p\u00e5 Scandic Kuopio, kan du trene i treningsrommet eller ta en dukkert i det oppvarmede innend\u00f8rsbassenget. Etterp\u00e5 kan du slappe av i boblebadet eller en av de 3 badstuene p\u00e5 hotellet. Du kan nyte et deilig m\u00e5ltid i hotellrestauranten eller sl\u00e5 deg ned i hotellbaren. Om vinteren kan du benytte skil\u00f8ypene som starter rett utenfor hotellet, eller st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter p\u00e5 innsj\u00f8en. I l\u00f8pet av sommeren kan du nyte forfriskende drikke eller et m\u00e5ltid p\u00e5 v\u00e5r herlige terrasse ved innsj\u00f8en. Det er ogs\u00e5 en tennisbane og utmerkede joggel\u00f8yper rett ved hotellet. Hotellet v\u00e5rt har 8 konferanserom for opptil 400 personer, gratis WiFi over hele hotellet og gratis parkering utenfor.\n\nHotellet v\u00e5rt ligger i sentrum av Kuopio, noe som gj\u00f8r det til et godt utgangspunkt for \u00e5 se byens severdigheter.\u00a0 Kuopio torg, restaurantene og handlegatene i sentrum, som alle er verdt et bes\u00f8k, ligger bare en kort spasertur unna. Du kan nyte de vakre omgivelsene rundt Kallavesi fra Puijo t\u00e5rn eller fra dekk p\u00e5 et cruiseskip. Kuopio passasjerhavn og strand ligger rett ved hotellet.\n\n##### V\u00e6r oppmerksom p\u00e5\n\nV\u00e5rt bassengomr\u00e5det er stengt 19. - 23. desember grunnet vedlikehold. Vi beklager eventuelle ulemper dette m\u00e5tte medf\u00f8re.\n\n\n\n### Frokost \n\nSt\u00e5 opp i god tid, s\u00e5 du kan starte dagen med v\u00e5r varierte, n\u00e6ringsrike og smakfulle frokost du ogs\u00e5. Den er alltid inkludert\\! (Vel, unntatt i Tyskland og Polen da\\!)\n\n\n\n### Ta vare p\u00e5 helsen din\\! \n\n *Romst\u00f8rrelse* 45 m\u00b2 \n ### Junior Suite\n\n \n## Restaurant og bar\n\nNyt noe godt \u00e5 spise i restauranten v\u00e5r som tilbyr n\u00f8ye tilberedte retter, eller bes\u00f8k baren v\u00e5r for \u00e5 slappe av en liten stund. Det er vanskelig \u00e5 ikke f\u00f8le seg velkommen her.\n\nScandic Kuopio, med sine fleksible m\u00f8telokaler og tjenester, tilbyr en utmerket ramme for m\u00f8ter for opptil 250 personer, og plass til middager og arrangementer for opptil 450 personer, ved vannkanten av en innsj\u00f8 i sentrum av Kuopio.\n##### Om Scandic\n\nScandic er Nordens ledende hotellkjede med et nettverk av 230 hotell, i drift eller under oppf\u00f8ring, fordelt p\u00e5 n\u00e6rmere 44 000 hotellrom, i 7 land.\n\nHver dag jobber v\u00e5re medarbeidere med ett m\u00e5l for \u00f8yet - \u00e5 f\u00e5 gjestene v\u00e5re til \u00e5 f\u00f8le seg velkommen hos oss om de skal treffe venner eller er p\u00e5 jobb.\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7416565-02bf-47e1-927f-d6f17a02885a"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/snakker-til-deg-i-tunnelen-1667808.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:52:49Z", "text": "\n\nN\u00e5r det er installert DAB i tunnelene, vil Vegtrafikksentralen kunne bryte inn i alle kanaler p\u00e5 DAB med beskjed om evakuering dersom det er brann. \u00a9 Fredrik Saugstad\n\nFredrik Saugstad,\n\nOppdatert 8.4.16\nPublisert 8.4.16\n\n\n\n#### \\- En stor utfordring\n\nFrode Tellevik\n\n\n\n#### \\- Jeg rakk ikke \u00e5 bli redd\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n\n\n#### Innvendig rust \u00e5rsaken til tunnelbrann\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n\n\n#### 33 tunneler under vann\n\nHaakon F\u00f8rde\n\nFor \u00e5 gi beskjeder til personer i kj\u00f8ret\u00f8y i tunnelen, er det mulig \u00e5 bruke innsnakk. Da bryter trafikkoperat\u00f8rene ved Vegtrafikksentralen inn p\u00e5 FM-radioen i kj\u00f8ret\u00f8yet. Det er en forh\u00e5ndsbestemt beskjed som sendes over radioen. Denne sendes bare dersom det blir r\u00f8ykutvikling eller brann i tunnelen, og f\u00f8rere og passasjerer i kj\u00f8ret\u00f8yene f\u00e5r beskjed om \u00e5 evakuere gjennom n\u00e6rmeste utgang.\n\n### Veldig alvorlig\n\n\\- R\u00f8yk kan spre seg raskt i tunneler ved brann. R\u00f8yken blir raskt tykk s\u00e5 den hindrer sikten og er skadelig \u00e5 puste inn. Tunnelbrann er veldig alvorlig, og det er viktig \u00e5 f\u00e5 trafikantene til \u00e5 komme seg ut av tunnelen s\u00e5 raskt som mulig, sier Terje Sundf\u00e6r ved Vegtrafikksentralen Region midt.\n\nInnsnakk er blitt enklere \u00e5 bruke og det er en instruks om \u00e5 sende beskjeden, som er spilt inn p\u00e5 norsk og engelsk, fra Vegtrafikksentralen med en gang det blir brann- eller r\u00f8ykutvikling i en tunnel i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Nord-Tr\u00f8ndelag eller M\u00f8re og Romsdal.\n\n### Fra FM til DAB\n\nI februar 2017 skrus FM-nettet av i Midt-Norge. Alle tunneler som skal ha DAB f\u00e5r dette installert f\u00f8r FM-nettet legges ned. I Midt-Norge vil riksvegtunnelene f\u00e5 dette installert i l\u00f8pet av h\u00f8sten i \u00e5r. For fylkesvegtunnelene er det opp til vegeierne fylkeskommunene n\u00e5r DAB skal installeres. N\u00e5r det er installert DAB i tunnelene, vil Vegtrafikksentralen kunne bryte inn i alle kanaler p\u00e5 DAB med beskjed om evakuering dersom det er brann.\n\n\n\n#### N\u00e5 blir tunnelene tryggere\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n\n\n#### Norske tunneler er middels\n\nFredrik Saugstad\n\n### Eget ansvar\n\n\\- Det er viktig at trafikanter kjenner til at man selv er ansvarlig for evakuering ved brann i tunnel, og at man gj\u00f8r seg kjent med hvor sikkerhetsutstyret i tunnelen er og hvordan det fungerer, sier Sundf\u00e6r.\n\n\u00a0\nDet kan ta tid f\u00f8r brannvesenet er p\u00e5 plass og kan bidra i evakueringen, s\u00e5 det er viktig at trafikantene selv kommer seg ut av tunnelen s\u00e5 fort som mulig.\n\n\n\n og Eivind Stangeland mener Statens vegvesen har god kontroll p\u00e5 sikkerheten i Rennfast etter oppgraderingen de siste \u00e5rene.\")\n\n### Betydelig tryggere i Rennfast\n\n opplevde marerittet. Her er han for f\u00f8rste gang tilbake ved tunnelen og restene av hengeren. Folderen til h\u00f8yre sammenfatter Vegvesenets ferske satsing nettopp p\u00e5 kontroll avtilhengerdrag.\")\n\n### Nytt fokus p\u00e5 hengerdrag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c59dc6cf-ce63-4d43-a8dd-e292382a663d"} +{"url": "http://fruktbarhet.com/hvordan-kobber-bidrar-til-kvinnelig-fertilitet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:35Z", "text": "# Hvordan kobber bidrar til kvinnelig fertilitet\n\n### Kobber er n\u00f8dvendig for kvinnelig fertilitet ved \u00e5 bidra til sunne hormonniv\u00e5er og stoffskifte\n\nKroppen trenger kobber (Cu) for \u00e5 regulere en rekke stoffskifteprosesser, inkludert hormonstoffskiftet. Kobber spiller derfor en rolle i \u00e5 bidra til sunn kvinnelig fertilitet. Kroppen regulerer konsentrasjonen selv, da homeostatiske mekanismer fjerner overskudd av kobber n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Dette skjer fordi for mye eller for lite kobber kan ha negative helseeffekter.\n\n### Kobbermangel har negativ p\u00e5virkning p\u00e5 kvinnelig fertilitet\n\nForskning har vist at lave kobberkonsentrasjoner i blodet kan p\u00e5virke kvinnens fertilitet. Soltan og Jenkins analyserte kobberkonsentrasjonen i blodet hos 93 kvinner\u00b9. Studiegruppen bestod av 35 fertile kvinner og 48 infertile kvinner.\n\n\n\n### Resultater\n\nStudien ga f\u00f8lgende funn:\n\n - Kobberkonsentrasjonene var signifikant lavere hos infertile kvinner sammenlignet med fertile kvinner.\n - Kobberkonsentrasjonene i blodet var ogs\u00e5 noe lavere hos kvinner med flere infertilitetsproblemer.\n\nUtilstrekkelige kobberniv\u00e5er kan derfor redusere kvinnens fertilitet ved \u00e5 forstyrre normalt \u00f8strogen-stoffskifte.\n\n### Kobber- og magnesiumtilskudd i dyrestudier\n\nForskning har vist en sammenheng mellom lave kobber- og magnesiumniv\u00e5er og redusert fertilitet hos Holstein-kyr og kviger. Ingraham og kolleger ga tilskuddsbehandlinger til 204 tilfeldige Holstein-kviger og kyr\u00b2. Dyrene fikk enten kobber, magnesium, kobber og magnesium, eller ingen mineraltilskudd. Blodpr\u00f8ver ble tatt f\u00f8r tilskuddene ble gitt og i uke 1, 2, 4, 6 og 8 etter nedkomst. Blodet ble analysert for magnesium og kobber.\n\n### Resultater\n\nStudien ga f\u00f8lgende funn:\n\n - 92 % av dyrene som b\u00e5de fikk kobber- og magnesiumtilskudd ble drektige. Derimot ble kun gjennomsnittlig 75 % av de andre gruppene drektige.\n\nFertilitet hos Holstein-kyr og kviger har derfor vist seg \u00e5 forbedres med kobber- og magnesiumtilskudd. Disse sporstoffene jobber sammen for \u00e5 bidra til sunn fertilitet.\n\n### Kilder til kobber\n\nKobber finnes i mange matvarer. H\u00f8ye konsentrasjoner av kobber er tilstede i k\u00e5l, n\u00f8tter, \u00f8sters, gj\u00e6rede soyaprodukter, sopp og geitost.\n\n### Oppsummering\n\nLave kobberniv\u00e5er kan redusere kvinnens fertilitet ved \u00e5 forstyrre normale stoffskifteprosesser. Sporstoffet er n\u00f8dvendig sammen med andre mineraler som magnesium, sink og jern for \u00e5 bidra til sunn fertilitet.\n\n### Fertilitetsfremmende n\u00e6ringsstoffer\n\nDr Rakesh Kooner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06d86c2f-efe0-4602-bf8c-9c66bb8cd318"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho207303/papagayo-beach-resort-jan-thiel-curacao/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:49Z", "text": "## Med et \u00f8yekast\n\n### Viktig informasjon\n\n#### Hotellst\u00f8rrelse\n\n#### Ankomst/avreise\n\n - Innsjekkingstid kl. 16.00-kl. 23.00\n - Utsjekkingstidspunkt er kl. 12.00\n\nResepsjonen er \u00e5pen hver dag mellom kl. 08.00 og kl. 23.00 \n \nFlyplasstransport er tilgjengelig etter avtale. Kontakt hotellet for \u00e5 ordne dette p\u00e5 forh\u00e5nd. \n\n### Vilk\u00e5r\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet 24 timer f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nMassasjetjenester m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum: 500.00 USD per opphold\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 30 USD per natt\n\n**Frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 21 USD per person (ca.)\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 110 USD per rom (tur-retur)\n\n## Papagayo Beach Resort i Jan Thiels vilk\u00e5r\n\n - Papagayo Beach Resort Jan Thiel\n### Vilk\u00e5r\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet 24 timer f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nMassasjetjenester m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum: 500.00 USD per opphold\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 30 USD per natt\n\n**Frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 21 USD per person (ca.)\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 110 USD per rom (tur-retur)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n> Great stay. Would come back.\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\n\nGreat holiday for family with kids\n\n> We had a great time for our holidays. We have a 1,5 year old, who dictated most of the holiday with sleeping and eating. And this was a great location to follow that When opening the doors, the sitting area and outside deck became one spacious area. This gave a great holiday feeling, when spending time around the cabin. The location of the park was also very convenient. There was a supermarket very close by, as well as the beach. All within good walking distance. Overall excellent experience and very comfortable stay.\n\n> We enjoyed our stay. Very nicely setup Cabins, good for family stay. Nice people and fun times at the beach. Highly recommend visiting this Island and staying at Papagayo.\n> We lived our stay, the villas are well maintained and roomy. Particularly loved the folding walls to reveal a veranda. Great for meals and relaxing\\! Would visit again.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fd3e459-c7d9-48b6-9537-1a4acd9c67d1"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2144711/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:53Z", "text": " \n\nHandlingsplan for Oslostudentenes idrettsklubb 2013.\n\n \n\nProsjektets hovedm\u00e5l er: \u2013\u00c5 styrke de ansattes kompetanse, for \u00e5 gi alle barn et godt og likeverdig barnehagetilbud \u2013\u00c5 heve status for arbeid i barnehager,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26b894ab-c9d0-40dd-8518-a8c3fde17726"} +{"url": "https://issuu.com/voltmag/docs/volt2006-02", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:43:35Z", "text": "s.6-9 Kina skal bygge ut 120 000 MW vannkraft de neste 20 \u00e5rene\n\nUtnytt vannressursene n\u00e5\\! Basert p\u00e5 alle protester og demonstrasjoner kan man g\u00e5 ut ifra at milj\u00f8vernforkjempere verken har behov for oppvarming eller lys. Resten av oss har et skrikende behov for elektrisk energi og da gjerne produsert i Norge av det mest milj\u00f8vennlige som finnes \u2013 nemlig vannkraft. I en pressemelding fra Norges vassdrags- og energidirektorat leser vi at \"Mindre sn\u00f8 enn normalt og lite tilsig har gitt redusert vannkraftproduksjon de siste ukene. Det har medvirket til \u00e5 holde kraftprisene oppe, og h\u00f8y produksjon fra nordiske varmekraftverk. Samlet har dette gitt kraftimport til Norge ogs\u00e5 i uke 16, og i l\u00f8pet av de fire siste ukene har det v\u00e6rt en norsk nettoimport av elektrisk energi p\u00e5 0,7 TWh. Kraftprisene i Norden er fortsatt h\u00f8yere enn i Tyskland\u2026..\"\n\nKonsesjon gitt 1,5 TWh\n\nDisse pressemeldingene har vi jo etter hvert blitt vant til og med politikere som ikke evner \u00e5 ta beslutninger m\u00e5 vi nok i mange \u00e5r fremover se oss n\u00f8dt til \u00e5 importere kraft. Tar vi en titt p\u00e5 hjemmesiden til Norges vassdrags- og energidirektorat vil vi finne et nytt og interessant diagram som viser vannkraftpotensialet per 1.1.2005. Det totale teknisk/\u00f8konomiske utbyggbare vannkraftpotensialet per 1.1.2005 er beregnet til 205 TWh, med \u00f8vre investeringsgrense p\u00e5 3 kr/kWh. Det er en betydelig endring fra oversikten per 1.1.2004 og begrunnes med \u00f8kt kunnskap om potensial for sm\u00e5 kraftverk. Mildere produksjonsevne i utbygd system er beregnet til 118,9 TWh og 44,2 TWh er vernet gjennom verneplan for vassdrag og vern etter naturvernloven. Gjenv\u00e6rende utbyggbart potensiale er 41,9 TWh. Dette er prosjekter som er under bygging, har f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 bygge ut og har s\u00f8knader under behandling. I tillegg kommer det prosjekter som er registrert gjennom samlet plan for vassdrag og den digitale ressurskartleggingen for sm\u00e5 kraftverk. Samlet plan for vassdrag ble etablert p\u00e5 1980- tallet med det som m\u00e5lsetning \u00e5 f\u00e5 til en samlet, nasjonal forvaltning av landets vassdrag. Planen har karakter av en nasjonal rammeplan for forvaltning av vassdrag, og ble ledet av Milj\u00f8departementet. Er det ikke n\u00e5 p\u00e5 tide \u00e5 korrigere denne planen og bygge ut de 44,2 TWh som er vernet slik at vi ikke er avhengige av \u00e5 importere elektrisk energi. Tor Bergersen\n\nYngve Aab\u00f8, Troll Power AS\nTerje Finsrud, Advokat\nSatser p\u00e5 vannkraft\n\nKina skal bygge ut 120 000 MW Det er utrolig spennende \u00e5 jobbe i Kina for tiden, og jeg kunne ikke si nei til foresp\u00f8rselen om \u00e5 lede Voith Siemens Hydro Power Generation Shanghai, sier siv. ing. \u00c5ge Dalsj\u00f8 n\u00e5r vi m\u00f8tes i selskapets hovedbase i Minhang i Pudong utenfor Shanghai, en by med snart 20 millioner innbyggere og \"lokomotivet\" i Kinas nye industrielle revolusjon. Dalsj\u00f8 har snart fire \u00e5rs fartstid i Kina, f\u00f8rst halvannet \u00e5r for Kv\u00e6rner Hangfa p\u00e5 1990-tallet, og han er en av 250 nordmenn som jobber i Shanghai-omr\u00e5det. Av Oddvar Lind\n\nDalsj\u00f8 viser oss turbiner og l\u00f8pehjul i \"megaformat\" n\u00e5r vi bes\u00f8ker fabrikken i Minhang. Her produseres utstyret med den ytterste presisjon, det files og slipes i time etter time, f\u00f8r det skrus sammen og sendes til kraftanlegg over hele Kina. I tillegg leveres alle typer tjenester knyttet til slike anlegg, inkludert n\u00f8kkelferdige vannkraftanlegg.\n\nFor \u00f8yeblikket jobber rundt 400 personer for Voith Siemens Hydro Power Generation Shanghai. Vi har kontrakter som omfatter leveranser av 40 enheter fram til 2009, dvs. 16 000 MW. Det betyr at tallet p\u00e5 ansatte skal \u00f8kes til 500 de n\u00e6rmeste \u00e5rene, og vi utvider produksjonslokalene, forteller han.\n\nShanghai er \"lokomotivet\" i Kinas nye industrielle revolusjon, her med Pudong-omr\u00e5det i bakgrunnen. Millioner\n\nVi satser p\u00e5 \u00e5 kapre markedsandeler i Kina som er verdens st\u00f8rste marked for vannkraftutstyr, sier \u00c5ge Dalsj\u00f8 som er adm. direkt\u00f8r i Voith Siemens Hydro Power Generation Shanghai, her fotografert sammen med privatsj\u00e5f\u00f8ren Zhuang Bin foran selskapets produksjonsanlegg i Minhang i Pudong-omr\u00e5det utenfor Shanghai (foto: Oddvar Lind)\n\n \u2022 Volt 2-2006\n\nSt\u00f8rst p\u00e5 vannkraft Kina har verdens st\u00f8rste vannkraftpotensial, og hittil er ca. 120 000 megawatt (MW) bygd ut. Fram til 2025 skal ytterligere 120 000 MW bygges ut, og det vil \u00f8ke andelen vannkraft til 25 prosent av det totale kraftproduksjonen i Kina. Det er et sterkt \u00f8nske i Kina \u00e5 \u00f8ke andelen fornybar energi i kraftsystemet, sier Dalsj\u00f8 som er utdannet maskiningeni\u00f8r ved NTH og har\n\njobbet med vannkraftutstyr siden midten av 1970-tallet, bl.a. som sjef for Kv\u00e6rner S\u00f8rumsand. Voith Siemens er i dag verdens nest st\u00f8rste produsent av turbiner og generatorer med ca. 2 500 ansatte globalt. Bare Alstom er st\u00f8rre. For turbiner og generatorer i storformat, dvs. 6-800 MW, har Voith Siemens halvparten av markedet i verden. Tendensen i markedet g\u00e5r mot stadig st\u00f8rre maskiner.\n\n-----\n\nW vannkraft de neste 20 \u00e5rene\n\nr av kinesere str\u00f8mmer hvert \u00e5r til strandpromenaden The Bund i Shanghai, og her er fotografering viktig (foto: Oddvar Lind)\n\nVoith Siemens skal \u00f8ke markedsandelene i Kina? Det er riktig. Vi satser p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke v\u00e5re markedsandeler av turbiner og generatorer framover. Vi har for \u00f8yeblikket en markedsandel p\u00e5 vel 10-12 prosent i Kina. Den skal vi fors\u00f8ke \u00e5 \u00f8ke til 15-20 prosent de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Det blir en stor utfordring, fordi byggingen av nye kraftanlegg skjer i et h\u00f8yt tempo. Det stiller store krav til logistikk, leveringssik-\n\nkerhet og kvalitet p\u00e5 alle niv\u00e5er. Noen ganger m\u00e5 elementene til l\u00f8pehjul og turbiner produseres \"on site\", dvs. p\u00e5 selve vannkraftanlegget. Dette er ikke et marked for amat\u00f8rer, og det er ingen nykommere i markedet. Men det er \u00f8kende konkurranse fra kinesiske selskaper. Det er snakk om store leveranser? Helt klart. Kina er det st\u00f8rste\n\nmarkedet i verden. De st\u00f8rste vannkraftprosjektene framover er av tiln\u00e6rmet samme dimensjon som Three Gorges-anlegget som vi for \u00f8vrig leverte utstyr til i et konsortium med General Electric. Three Gorges-anlegget er p\u00e5 18 000 MW, og \u00e5rsproduksjonen av kraft er beregnet til 84 TWh, dvs. over to tredeler av den totale kraftproduksjonen i Norge i et normal\u00e5r. Hvert \u00e5r skal det leveres turbiner og generatorer til nye\n\nkraftanlegg i Kina som tilsvarer 8-10 000 MW. I tillegg kommer vannkraftutstyr til pumpekraftverk og til oppgradering av eldre kraftverk. Pumpekraftverkene har en viktig funksjon for \u00e5 dekke \"toppene\" i kraftettersp\u00f8rselen, og Voith Siemens har levert utstyr til slike anlegg helt siden 1960-tallet. Du jobber tett sammen med kineserne? Ja, Voith Siemens i Kina etablerte \n\n-----\n\nSource: China Electric Power News\n\n \u2022 Volt 2-2006\n\nfor noen \u00e5r siden et joint venture med Shanghai Electrical Corp. som eier 25 prosent av selskapet. Det betyr at kineserne med h\u00f8y kompetanse er med i ledelsen av selskapet og i salg og markedsf\u00f8ring av v\u00e5re produkter. Vi anser dette som helt n\u00f8dvendig, fordi Kina har en forretningskultur og et spr\u00e5k som stiller helt spesielle krav. Teamarbeid er sv\u00e6rt viktig. Min erfaring er at samarbeidet med v\u00e5re kinesiske partnere og kolleger stort sett g\u00e5r meget bra. Det er riktignok en \u00f8kende konkurranse om kvalifisert arbeidskraft og \u00f8kende l\u00f8nninger i Shanghai-omr\u00e5det, men vi f\u00e5r tak i de folkene vi trenger.\n\nMange av v\u00e5re ansatte f\u00e5r kurs og oppl\u00e6ring i selskapet. Voith Siemens er godt kjent i Kina? Vi er anerkjent som en solid og p\u00e5litelig leverand\u00f8r av vannkraftutstyr. B\u00e5de Voith og Siemens har som separate selskaper drevet virksomheter i Kina i flere generasjoner, og etter etableringen av et felles selskap der ogs\u00e5 Shanghai Electrical Corp. Kom med, har det styrket v\u00e5r posisjon ytterligere. En del norske ingeni\u00f8rer vil huske at Siemens leverte vannkraftutstyr til kraftanlegget i Lubuge i Yunnan-provinsen i 1983, et anlegg hvor Kv\u00e6rner\n\n-----\n\nLongtan, nest st\u00f8rste kraftverk under bygging i Kina etter Three Gorges hvor vi Voith Siemens Shanghai leverer turbinene. Dette er maskiner p\u00e5 700 MW og l\u00f8pehjulene produseres p\u00e5 anlegg i spesialbygget verksted. Anlegget ligger nord i Guangxi Provinsen, \u00f8vre del av Hongshui River Tiane County. Totalt installert kapasitet er 6300 MW, 9 maskiner. Anlegget vil f\u00e5 den h\u00f8yeste RCC dam i verden med en h\u00f8yde p\u00e5 216.5 m, den st\u00f8rste underground kraftstasjon ( lengde 388.5, bredde 28.5 og h\u00f8yde 76.4 m) og den h\u00f8yeste ship lift med l\u00f8fteh\u00f8yde 179 m i to steps (88.5 + 90.5). Anlegget er et av de top ten prosjektene som ing\u00e5r i Great Western Development med overf\u00f8ring av kraft fra vest til \u00f8st i Kina.\n\nleverte turbinene. Det var det f\u00f8rste prosjektet av denne type som Verdensbanken finansierte i Kina. Du har ikke fritidsproblemer i Kina? Nei, her blir det ofte lange dager. Det er en god del reising, b\u00e5de til utlandet og til kraftanlegg i Kina. Men jeg fors\u00f8ker \u00e5 sette av tid til l\u00f8peturer et par tre ganger i uka. Vi bor et stykke utenfor Shanghai sentrum, der lufta er bedre enn inne i byen. Vi trives godt i Shanghai. Men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det rykker litt i foten n\u00e5r jeg h\u00f8rer om gnistrende skif\u00f8re i Nordmarka, slik det har v\u00e6rt i vinter, sier\n\nDalsj\u00f8 til slutt. Det er store dimensjoner over vannkraftutstyret som produseres i Minhang utenfor Shanghai. Bildet viser produksjonen av l\u00f8pehjul til et kraftverk i Longtan som skal installere 4 x 700 MW turbiner. Verdens st\u00f8rste vannkraftanlegg, Three Gorges, under bygging over Yangtze i Kina. Anleggsperioden er ferdig i disse dager, og i 2008 vil kraftanlegget v\u00e6re i full drift og produsere 84 TWh \u00e5rlig. Det tilsvarer mer enn to tredeler av den totale kraftproduksjonen i Norge i et normal\u00e5r.Voith Siemens har i samarbeid med General Electric levert deler av utstyret til anlegget.\n\nHydro\n\n-----\n\nFrekvensomformere, eit enkelt valg for Rikshospitalet D\u00e5 det nye Rikshospitalet i Oslo vart ferdigstilt i 1997, var dette Norges st\u00f8rste byggeprosjekt. Det vart fr\u00e5 starten av utstyrt med turtalsregulerte vifter og pumper, for \u00e5 kunne tilpasse luft og vannmengde til det aktuelle behov, og dermed spare store mengder energi. Sjukehuset inneheld over 500 regulerte motordrifter, og det vart valgt \u00e5 bruke Telemecanique puls-breddemodulerte frekvensomformere. Hallvard Slettevoll, Stadt as\n\nJohnson Control Norden AS har hatt ansvaret for denne del av ventilasjonssystemet ved Rikshospitalet. Ingeni\u00f8r Steinar Aasheim fortel at det etter kort tid vart registrert ei rekkje problem knytta til frekvens-omformarane, som forstyrrelsar p\u00e5 kringliggande elektronisk utstyr, lagerhavari i elmotorane, h\u00f8ge jordfeilstraumar, og havari p\u00e5 sj\u00f8lve omformane. Ingeni\u00f8r Steinar Aasheim viser eit typisk kontrollkabinett, no utstyrt med NFO Sinus st\u00f8yfrie\n\nfrekvensomformere. Som vi ser her; ingen lause ekstra filterbokser n\u00f8dvendig. Det vart sett i gang ei omfattande gransking av problema, og det vart fors\u00f8kt med mange korrektive tiltak, utan at ein vart forn\u00f8gd. Det vart s\u00e5 fors\u00f8kt med \u00e5 sette inn omformarar fr\u00e5 andre kjende produsentar, men resultata var minst like nedsl\u00e5ande. Ein fekk s\u00e5 h\u00f8yre om dei nye NFO Sinus frekvensomformarane, og valgte \u00e5 pr\u00f8ve desse. I motsetning til andre frekvens-\n\nomformarar, genererer desse ei rein sinusspenning ut til motoren. Dette gjer at ein unng\u00e5r alle kjende problem knytta til PBM-baserte frekvensomformarar. Elektroansvarleg ved Rikshospitalet, Arne Nilsen, seier\n\nat erfaringane med NFO Sinus har vore sv\u00e6rt positive. S\u00e5 langt er om lag 200 NFO Sinus \u2013frekvensomformarar installerte p\u00e5 dette sjukehuset, og dei har no standardisert p\u00e5 dei st\u00f8yfrie NFO Sinusomformarane.\n\nLogging og rapportering av energi og nettkvalitet Electrix startet i 1988, i tett samarbeid med Universitet og forskningsinstitutt i Finland, utvikling og produksjon av instrumenter for m\u00e5ling av nettkvalitet. Systemene som i dag leveres i Norge av Tormatic AS best\u00e5r av instrumenter for montering ute i felt, samt programvare for programmering, overv\u00e5king, registrering og rapportering. Instrumentet finnes i ulike versjoner avhengig av n\u00f8yaktighet og type nett (TN, IT). I tillegg f\u00e5s det som fastmontert eller flyttbart. Instrumentet kan programmeres med PC f\u00f8r det settes p\u00e5 plass og kobles, og kan hente lagrede data enten direkte fra enheten eller via fast telefonlinje eller GSM. Teksnisk Hvert instrument kan, i tillegg 10 \u2022 Volt 2-2006\n\n\\- \u00ca ,\u00ca6\u00ca-/, \u0153\u00c0\u00c3\u017di\u0287\u00dbi\u00c0\u017d\u00ca\u0153}\u00cai?\u2021\u02c6\u02dc\u00c3\u00cc\\>??\\>\u00cc\u00a9\u00c0i\u00c0\u00ca\u00c3\u00ccF\u00c0\u00ca\u0153\u00dbi\u00c0v\u0153\u00c0\u00caLi\u00cc\u00de\\`i?\u02c6}i\u00ca\u00d5\u00ccv\u0153\u00c0\\`\u00c0\u02c6\u02dc}i\u00c0\u0288\u00caF\u00c0i\u02dci\u00cav\u00c0i\"\u0153\u00dbi\u00c0\u00b0\u00ca\u00cc\u00ca \u00ab\\>\u00c0\u0318i\u00c0\u00c3\u017d\\>\u00ab\u00ca\"i\\`\u00ca\"\u00cci\u00c0\\>\u0298\u00cc\u00c0i\u00ab\u00c0i\u02dc\u00a9\u00c0\u00ca\u017d\\>\u02dc\u00ca\u00dbC\u00c0i\u0298\u00a9\u017d\u017di?i\u02dc\u00ca\u0308?\u00caF\u00ca\u2026F\u02dc\\`\u00cci\u00c0i\u00ca\\`\u02c6\u00c3\u00c3i\u00ca\u00d5\u00ccv\u0153\u00c0\\`\u00c0\u02c6\u02dc}i\u02dci\u00ca ?\u00a9\u02dc\u02dc\u00c3\u0153\"\u00cc\u00ca\u0153}\u00ca\u00ab\u00c0\u0153vi\u00c3?\u0153\u02dci?\u00cc\u00b0\u00ca ?i\u00c0i\u00ca\u00d5\u00cci\u02dc?\\>\u02dc\\`\u00c3\u017di\u00ca\u00c3i?\u00c3\u017d\\>\u00abi\u00c0\u00cai\u00c0\u0288\u00cavi\u00c0\\`\u00ca\"i\\`\u00caF\u00ca\u00cc\\>\u00ca\u00ab\u0153\u00c3\u02c6\u00c3?\u0153\u02dc\u00ca\u02c6\u00ca\\`i\u00cc\u0298\u0153\u00c0\u00c3\u017di\u00cai?i\u017d\u00cc\u00c0\u0153\u00cci\u017d\u02dc\u02c6\u00c3\u017di\u00ca \"\\>\u00c0\u017di\\`i\u00cc\\]\u00ca\u0153}\u00ca\"\\>\u02dc}i\u00ca?\u0153\u017d\\>?i\u00ca\\>\u017d\u00cc\u00a9\u00c0i\u00c0\u00cav\u00c0\u00de\u017d\u00cci\u00c0\u00ca\\>\u00cc\u00ca\\`i\u0288\u017d\u017di\u00ca\u00db\u02c6?\u00ca\u017d?\\>\u00c0i\u00ca\u017d\u0153\u02dc\u017d\u00d5\u00c0\u00c0\\>\u02dc\u00c3i\u02dc\u00ca\"i\\`\u00ca\\`i\u00ca\u00c3\u00cc\u0153\u00c0i\u00ca \u017d\u0153\u02dc\u00c3i\u00c0\u02dci\u02dci\u00b0\u00ca \u02dc\u00ca\\>\u00db\u00ca\\`i\u00ca\u00c3\u00cc\u00a9\u00c0\u00c3\u00cci\u00ca\u00d5\u00ccv\u0153\u00c0\\`\u00c0\u02c6\u02dc}i\u02dci\u00cav\u0153\u00c0\u00caL\u00c0\\>\u02dc\u00c3?i\u02dc\u00cai\u00c0\u00caF\u00ca\u00c8\u017d\u00c0i\u00ca\u017d\u0153\"\u00abi\u00cc\\>\u02dc\u00c3i\u00ca\u0153}\u00ca\u00c0i\u00c3\u00c3\u00d5\u00c0\u00c3i\u00c0\u00cav\u0153\u00c0\u00caF\u00ca \u0153\u00ab\u00ab\u00c0i\u00cc\u00cc\u2026\u0153?\\`i\u00ca\u017d\u00db\\>?\u02c6\u00cci\u00cci\u02dc\u00ca\u02c6\u00ca\u00c3\u00cc\u00c0\u00a9\"v\u0153\u00c0\u00c3\u00de\u02dc\u02c6\u02dc}i\u02dc\u00b0\u00ca\\>\u02dc\u00ca\u00c3\u00ccF\u00c0\u00ca\u0153\u00dbi\u00c0v\u0153\u00c0\u00cai\u00cc\u00ca\u0153\"v\\>\u00cc\u00cci\u02dc\\`i\u00ca}i\u02dci\u00c0\\>\u00c3?\u0153\u02dc\u00c3\u2021 \u00c3\u017d\u02c6v\u00cci\\]\u00ca\u0153}\u00ca\\`i\u00cc\u00cai\u00c0\u00cai\u00cc\u00ca\u00c3\u00cc\u0153\u00c0\u00cc\u00caLi\u2026\u0153\u00db\u00cav\u0153\u00c0\u00caF\u00ca\u00c0i\u017d\u00c0\u00d5\u00cc\u00cci\u00c0i\u00ca\u00d5\u02dc}i\u00ca\"i\\`\\>\u00c0Li\u02c6\\`i\u00c0i\u0288\u02dc\u02dc\u00ca\u02c6\u00caL\u00c0\\>\u02dc\u00c3?i\u02dc\u00ca\u02dcF\u00b0\u00ca 6F\u00c0\u00cc\u00ca\u00c3\\>\"\\>\u00c0Li\u02c6\\`\u00c3\u017d\u0153\u02dc\u00c3i\u00ab\u00cc\u00ca\u00bb\"\u00cci\u00c0\\>\u00ca\\*\\>\u00c0\u0318i\u00c0\u00c3\u017d\\>\u00ab\u00bb\u00ca}?\u00a9\u00c0\u00ca\\>\u00cc\u00ca\u00d3F\u00ca\u0153}\u00ca\"i??\u0153\"\u00c3\u00cc\u0153\u00c0i\u00ca\\>\u017d\u00cc\u00a9\u00c0i\u00c0\u00ca \u02c6\u02dc\u02dci\u02dc\u00ca\\`i\u02dc\u00cai?i\u017d\u00cc\u00c0\u0153\u00cci\u017d\u02dc\u02c6\u00c3\u017di\u00caL\u00c0\\>\u02dc\u00c3?i\u02dc\u00ca\u017d\\>\u02dc\u00ca\u00d5\u00cc\u00db\u02c6\u017d?i\u00ca\u00c3i}\u00ca\u00db\u02c6\\`i\u00c0i\u00ca\u0308?\u00caF\u00caL?\u02c6\u00ca\u00c3\u0153?\u02c6\\`i\u00ca?\u0153\u017d\\>?i\\]\u00ca\u00c3i?\u00db\u00c3\u00cci\u02dc\\`\u02c6}i\u00ca \u00db\u02c6\u00c0\u017d\u00c3\u0153\"\u2026i\u00cci\u00c0\u00ca\u00c3\u0153\"\u00cavF\u00c0\u00ca\\`i?\u0288\u0298\u00dei\u00ca\"\\>\u00c0\u017di\\`i\u00c0\u00ca\u0153}\u0298\u00de\u00ca\u017d\u0153\"\u00abi\u00cc\\>\u02dc\u00c3i\u00b0\u00ca ??i\u00c0i\\`i\u00cav\u00c0\\>\u00ca\u00c3\u00cc\\>\u00c0\u00cci\u02dc\u00cai\u00c0\u00ca\"\u00cci\u00c0\\>\u0298\u00cc\u00c0i\u00ab\u00c0i\u02dc\u00a9\u00c0\u00ca\u00ab\u0153\u00c3\u02c6\u00c3?\u0153\u02dci\u00c0\u00cc\u00ca\u00c3\u0153\"\u00cai\u02dc\u00ca\\>\u00db\u00ca?\\>\u02dc\\`i\u00cc\u00c3\u00ca?i\\`i\u02dc\\`i\u00cai?i\u017d\u2021 \u00cc\u00c0\u0153i\u02dc\u00cc\u00c0i\u00ab\u00c0i\u02dc\u00a9\u00c0i\u00c0\u00b0\u00cai\\`\u00ca\u0153\u00dbi\u00c0\u00ca{\u00ce\u00e4\u00cai\u02dc\u00cc\u00d5\u00c8\\>\u00c3\u0308\u00cei\u0288\u02dc}i\u02dc\u02c6\u00a9\u00c0i\u00c0\\]\u00ca\u00cci\u017d\u02dc\u02c6\u017di\u00c0i\u00ca\u0153}\u00ca\"\u0153\u02dc\u00cc\u00a9\u00c0i\u00c0\u00cai\u00c0\u00ca\"\u00cci\u00c0\\>\u00ca \u02dc\u00cc\u00c0i\u00ab\u00c0i\u02dc\u00a9\u00c0\u00ca\u00cc\u0153\u00cc\\>??i\u00dbi\u00c0\\>\u02dc\\`\u00a9\u00c0\u00ca\\>\u00db\u00ca\u00cc?i\u02dci\u00c3\u00cci\u00c0\u00ca\\>\u00db\u0288\u02dcv\u00c0\\>\u00c3\u00cc\u00c0\u00d5\u017d\u00cc\u00d5\u00c0\u0288\u02dc\u02dci\u02dc\u00cai?\u017d\u00c0\\>v\u00cc\u00ca\u0153}\u0288\u02dc\\`\u00d5\u00c3\u00cc\u00c0\u02c6\\]\u00ca\u00cci?iV\u0153\"\\]\u00ca \u00cc\u00c0\\>w\u017d\u017d\u00cci\u017d\u02dc\u02c6\u017d\u017d\\]\u00ca\"\\>\u00c0\u02c6\u02dci\u00ca\u0153}\u00ca\u0153??i\\]\u00caL\u00de}}\u00ca\u0153}\u00ca\u00c3i\u00c0\u00db\u02c6Vi\u00ca\u00c3\\>\"\u00cc\u00caLi\u00c0i\\`\u00c3\u017d\\>\u00ab\u00b0\u00ca 6\u02c6\u00ca\u00c3ii\u00c3\u00ca\u00abF\u00ca\u00c3\u00cc\\>\u02dc\\`\u0298\u00c0\u00b0\u00ca \u00b7\u00cen\u00ca\u00abF\u00ca?\u02c6\\>\\`i\u02dc\u00b0 \u00dc\u00dc\u00dc\u00b0\u0153\u00cci\u00c0\\>\u00b0\u02dc\u0153 \"\u00cci\u00c0\\>\u00cai\u00c0\u00cai\u00cc\u00ca\u00db\\>\u00c0i\"i\u00c0\u017di\u00cai\u02c6\\`\u00ca\\>\u00db\u00ca}\\`i\u00c0\u0298i\u00c0}\u02c6\u00caq\u00cai\u00cc\u00ca\\>\u00db\u00ca \u0153\u00c0}i\u00c3\u00ca\u00c3\u00cc\u00a9\u00c0\u00c3\u00cci\u00cai\u02dci\u00c0}\u02c6\u00c3i?\u00c3\u017d\\>\u00ab\u00b0\u00ca\u00ca\u0308??i}}\u00ca \u00cc\u02c6?\u00ca\u017d\u00c0\\>v\u00cc\u00ab\u00c0\u0153\\`\u00d5\u017d\u00c3?\u0153\u02dc\\]\u00ca\u2026\\>\u00c0\u00ca\u017d\u0153\u02dc\u00c3i\u00c0\u02dci\u00cc\u00cai\u02dc\u00ca\u00c0i\u017d\u017di\u00ca\\>\u02dc\\`\u00c0i\u00ca\\>\u017d\u00cc\u02c6\u00db\u02c6\u00cci\u00cc\u00c3\u0153\"\u00c0F\\`i\u00c0\\]\u00caL?\\>\u02dc\u00cc\u00ca\\>\u02dc\u02dci\u00cc\u0288\u02dc\u02dci\u02dc\u00ca \u02c6\u02dcv\u00c0\\>\u00c3\u00cc\u00c0\u00d5\u017d\u00cc\u00d5\u00c0\u00b0\n\n\" / , \u00ca / , \\* , (,\u00ca- 11\n\n-----\n\nInfraCAM til inspeksjon av elektriske anlegg Nye InfraCAM 2006 har et st\u00f8rre temperaturomr\u00e5de og en markant st\u00f8rre skjerm enn den tidligere modellen. Videre har det nye kameraet lavere vekt (550 g) og en mer kompakt utforming. Nytt batterisystem gir 7 timers driftstid for termografering ute i felten. FLIR Systems presenterer n\u00e5 oppf\u00f8lgeren til suksessen InfraCAM. \u00c5 inspisere elektriske anlegg med varmekamera er i dag en helt naturlig del av vedlikeholdet. Termografi er en ypperlig metode til \u00e5 avdekke\n\ntermiske feil og avvik p\u00e5 elektriske komponenter under normal drift. InfraCAM er et verkt\u00f8y som gir mulighet til \u00e5 oppdage feil og svakheter som ikke kan sees med det blotte \u00f8yet. Typiske avvik er over-\n\ntemperatur i kontaktpunkter, defekte sikringer, rekkeklemmer osv. InfraCAM kan ogs\u00e5 lokalisere varmekabler og lekkasje i vannbaserte varmekabler. Ergonomisk, brukervennlig og lett InfraCAM er et lite, robust og brukervennlig varmekamera som passer utmerket til elinspeksjon. Kameraet har en detektor med 120 x 120 piksler som gir et klart og tydelig bilde som vises p\u00e5 den store LCD skjermen. Temperaturomr\u00e5det\n\ner fra -10 \u00b0C til +350 \u00b0C. Den store fordelen med kameraet er brukervennligheten som gj\u00f8r at det bare tar et par minutter \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 bruke kameraet. InfraCAM styres med kun fire taster og en joystick. Kameraet har en innebygd laserpeker \u2013 LocatIR som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 lokalisere problemer som oppdages ved hjelp av kameraet. Solid Kameraet er konstruert for \u00e5 brukes i krevende milj\u00f8er og er IP 54 klasset som sammen med den lange driftstiden gj\u00f8r det til et ypperlig inspeksjonsverkt\u00f8y. For \u00e5 dokumentere feil og svakheter som oppdages med InfraCAM, lagres opp til 50 varmebilder i kameraet som senere kan overf\u00f8res til PC for rapportering i QuickView (som f\u00f8lger med ved levering) eller i andre programmer som Word, Excel eller lignende. Fakta Presisjons Teknikk as er Norges ledende leverand\u00f8r av termiske kameraer til bruk innen elektrisk vedlikehold, bygginspeksjon og forskning og utvikling og har over 20 \u00e5rs erfaring med faget. Presisjons Teknikk as tilbyr det mest komplette kursprogrammet innenfor termografi i Norden med kurser for de fleste bruksomr\u00e5der. Presisjons Teknikk as er sertifisert servicesenter for FLIR System. FLIR Systems er ledende innen konstruksjon, produksjon og markedsf\u00f8ring av varmekameraer og flyb\u00e5rne kamerasystemer. FLIR har mer enn 30 \u00e5rs erfaring med termografi og over 30 000 systemer i bruk verden over. Dette er systemer som bl.a. brukes til forebyggende vedlikehold, prosesstyring i produksjonsindustrien, forskning og utvikling m.m. FLIR Systems termografihovedkontor ligger i Stockholm, med produksjonsenheter ogs\u00e5 i Portland, Boston og Santa Barbara i USA. FLIR har 1000 ansatte, og et 80-talls representanter verden over.\n\nBetydelig energibesparelser Investeringen i nytt n\u00f8dstr\u00f8msanlegg fra S\u00f8nnico Teknikk har resultert i en \u00e5rlig energibesparelse p\u00e5 n\u00e6rmere 50 000 kroner p\u00e5 hovedkontoret til Gjensidige Forsikring, sier sikkerhetskonsulent Alf Haugen i forsikringsselskapet. UPS'ene sikrer kraftbehovet til noen av de viktigste tjenesteplattformene til NetCom i Norge. Vi har ikke opplevd noe driftsutfall med UPSene som vi har installert, sier byggteknisk sjef Arnt Hernes i NetCom as Gjensidige Forsikring har ut fra et sikkerhetsperspektiv valgt et helautomatisk n\u00f8dstr\u00f8msanlegg (UPS) fra S\u00f8nnico Teknikk. Systemet ble installert i 2005 og har en ytelse p\u00e5 300 KVA. - Det sikrer str\u00f8mforsyningen p\u00e5 v\u00e5rt hovedkontor p\u00e5 Lysaker 365 dager i \u00e5ret. Vi er ogs\u00e5 operative med dieselaggregat til alt prioritert utstyr i bygget umiddelbart etter et str\u00f8mbrudd, sier Haugen. Katastrofale f\u00f8lger UPS-anlegget er koblet til en batteribank og et dieselaggregat, som opprettholder kontinuerlig drift s\u00e5 lenge str\u00f8mforsyningen er nede. - Uten et slikt anlegg vil det ta ca 6-8 timer f\u00f8r hele bygningsmassen er i drift etter et str\u00f8mutfall. Et slikt nettutfall vil f\u00e5 katastrofale f\u00f8lger for forsikringsselskapets forretningsdrift, mener Haugen. Markedets mest driftsstabile l\u00f8sning Da UPS-anlegget hos Gjensidige Forsikring ble skiftet ut i fjor tok selskapet i bruk den sikreste og mest driftsstabile l\u00f8sningen i markedet - SOCOMEC SICON UPS. Leverand\u00f8ren S\u00f8nnico Teknikk har et godt utbygd serviceog vedlikeholdsapparat som s\u00e5 langt har fungert meget tilfredsstillende, sier Haugen. - Det er bl.a. etablert gode testrutiner av n\u00f8dstr\u00f8msanlegget. \u2013 Oppdager vi feil rettes disse opp f\u00f8r et eventuelt str\u00f8mbrudd oppst\u00e5r. Gjensidiges hovedkontor er bemannet 24 timer i d\u00f8gnet av et vaktselskap som 14 \u2022 Volt 2-2006\n\nkontinuerlig inspiserer utstyret. I tilfelle varslinger meldes disse til ansvarlig personell i v\u00e5r sikkerhetsavdeling. Energibesparelse Fornyelsen av n\u00f8dstr\u00f8msanlegget har resultert i en \u00e5rlig energibesparelse p\u00e5 ca 50 000 kroner. - I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r vil det v\u00e6re nedbetalt med dagens h\u00f8ye energikostnader, sier Haugen. Gjensidige Forsikring har derfor valgt et UPS-anlegg dimensjonert for fremtidige behov. Full beskyttelse NetCom benytter en avansert online UPS fra S\u00f8nnico Teknikk. Det er en UPS som gir full beskyttelse for alle typer applikasjoner. - Den korrigerer til enhver tid spenningen fra nettet og stabiliserer og filtrerer spenningen til v\u00e5rt bruk, sier Hernes. Teleoperat\u00f8ren benytter to 160 KVA UPS'er som er koblet som et redundant A + B system. \u2013 Kobles for eksempel UPS A ut vil UPS B opprettholde driften,.og vi har den andre i reserve. I tilegg til intern bypass har vi ekstern bypass som muliggj\u00f8r UPS bytte uten \u00e5 m\u00e5tte koble ut str\u00f8mmen for v\u00e5re tjenesteplattformer.\n\nUPS'ene sikrer kraftbehovet til noen av de viktigste tjenesteplattformene til NetCom i Norge. Vi har ikke opplevd noe driftsutfall med UPSene som vi har installert, sier byggteknisk sjef Arnt Hernes i NetCom as\n\nNull feil I 2004 gikk NetCom ut med en tilbudsrunde hvor 3 tilbydere kjempet om \u00e5 f\u00e5 kontrakten. Vi valgte UPS'ene fra S\u00f8nnico Teknikk p\u00e5 grunn av pris, kvalitet og ytelse, sier Hernes. Driftsstabiliteten har v\u00e6rt meget god og installat\u00f8ren har et godt service- og vedlikeholdsapparat, som er raskt p\u00e5 pletten n\u00e5r behovet er til stede.\n\nhele Norge. \u2013 UPS'ene er enn\u00e5 ikke fullt belastet men vi er i ferd med \u00e5 henge p\u00e5 flere og flere tjenesteplattformer. I l\u00f8pet av 2006 vil behovet v\u00e6re dekket. UPSene er dimensjonert for to forhold. Det ene er \u00e5 opprettholde drift ved str\u00f8mutfall inntil n\u00f8daggregat overtar str\u00f8mforsyning, og det andre er \u00e5 opprettholde drift hvis funksjonsfeil i n\u00f8daggregat skulle oppst\u00e5..\u2013 S\u00e5 langt har det ikke v\u00e6rt driftsutfall p\u00e5 utstyret.\n\nstabil spenning ut under alle forhold, sier Henning Holm\u00f8y, salgs og markedssjef i S\u00f8nnico Teknikk AS.\n\nKomplett tilbud for jordmotstandsm\u00e5ling Tormatic presenterer de nye tangampermeterene for jordsystemsm\u00e5ling. Disse kompletterer Meggers produktspekter slik at alle behov for jordmotstandsm\u00e5linger kan dekkes med deres produkter. DET10C og DET20C M\u00e5ler overgangsmotstand fra 25 m\u03a9 til 1550 \u03a9, m\u00e5ler uten \u00e5 \u00e5pne jordledningen, m\u00e5ler uten jordspyd, m\u00e5ler lekkasjestr\u00f8m fra 0,2mA til 35A, automatisk kalibrering, automatisk omr\u00e5de, alarmer og lagring og overf\u00f8ring til PC. DET10C/20C Egner seg godt der en har full oversikt over jordingssystemet som mastejord, elektroder, kiosker og lignende som har gjennomg\u00e5ende jord og gir fordeler som rask m\u00e5ling og mulighet for avlesning av lekkasjestr\u00f8m. Metoden forutsetter at parallelle jordingsforbindelser finnes. Den vil ikke m\u00e5le motstanden til jordsmonnet. Det er visse betraktninger som m\u00e5 gj\u00f8res og instrumentet erstatter ikke tradisjonelle jordplatem\u00e5lere tilsvarende DET 2/2 som m\u00e5ler med elektroder etter \"Spenningsfall\" metoden. Men for en\n\nrask kontroll i et kjent system vil DET10C/DET20C gi store besparelser i tidsbruk, og kan faktisk v\u00e6re eneste mulige l\u00f8sning for eksempel hvor en av sikkerhetsgrunner ikke vil \u00e5pne jordingsforbindelsen. Ved forebyggende vedlikehold vil lagring og utskrift av m\u00e5leresultatet for sammenlignende analyser gi en stor sikkerhet for at jordingssystemet tilfredsstiller sikkerhetskravene. DET10C/20C Baserer seg ikke overraskende p\u00e5 Ohms lov R=E/I. En kjent vekselspenning p\u00e5 1,667KHz induseres i jordledningen og som resultat vil en str\u00f8m flyte i jordkretsen. Denne str\u00f8mmen m\u00e5les og motstandsverdien kalkuleres. Tangen inneholder en kombinasjon av senderspole og mottagerspole. Dette f\u00f8rer til at hele kretsen med parallelle jordingsforbindelser, inkludert koblingsmotstand m\u00e5les. For-\nutsatt at det er mange parallelle jordforbindelser vil disse v\u00e6re sm\u00e5 i forhold til den aktuelle jordelektroden som m\u00e5les i serie med disse. DET 2/2 Markedets kraftigste jordplatem\u00e5ler med filter som gir sv\u00e6rt n\u00f8yaktige m\u00e5linger ogs\u00e5 i st\u00f8y-\n\nfylte omgivelser. Opptil 50mA teststr\u00f8m og justerbar testfrekvens. Baserer seg p\u00e5 m\u00e5ling i f\u00f8lge \"Spenningsfall\" metoden med elektroder. M\u00e5leomr\u00e5de: 0,01\u03a9 \u2013 19,99k\u03a9. DET 5/4 er en enklere og rimeligere modell med samme funksjon og m\u00e5leomr\u00e5de som DET 2/2.\n\nNy innovativ l\u00f8sning fra M\u00f8re Trafo p\u00e5 Eliaden M\u00f8re Trafo AS lanserer ny l\u00f8sning som erstatning for mastearrangement. Det dreier seg om en kompakt pakkel\u00f8sning med transformator og LS-arrangement. Dette er montert inn i en kapsling i moderne innovativt design. Kapslingen er vedlikeholdsfri og er designet av M\u00f8re Trafo's samarbeidende designbyr\u00e5 Widenoja Design AS. L\u00f8sningen er utviklet i samarbeid med Skagerak Nett, som har ca. 900 mastearrangement\n\nsom skal bygges om i l\u00f8pet av en periode p\u00e5 10 \u00e5r. Produktet har f\u00e5tt navnet FLEX1, og er den minste i en serie p\u00e5 7 forskjellige varianter i M\u00f8re Trafo sin nye nettstasjonsserie FLEX. FLEX-serien best\u00e5r av nettstasjoner med plass til transformatorer opp til 1250 kVA. FLEX1 blir lansert p\u00e5 Eliaden 2006.\n\nReduserer str\u00f8mforbruket me Str\u00f8mkostnadene til Oslo Sporveier kan reduseres med n\u00e6rmere 30 000 kroner per d\u00f8gn med nye sporvekselvarmerne fra Proxll (tidligere S\u00f8nnico Teknikk) Under normale v\u00e6rforhold har Jernbaneverket redusert det \u00e5rlige str\u00f8mforbruket med inntil 70 prosent p\u00e5 \u00d8stlandsomr\u00e5det med tilsvarende utstyr. Gardermobanen styrer og regulerer effektforbruket p\u00e5 sporvekselvarmere via b\u00e6rbare PC'er Oslo Sporveier har installert sporvekselvarmere av typen \"System 94\" fra Proxll for \u00e5 holde sporvekslerne fri for sn\u00f8 i vinterhalv\u00e5ret. \u00c5rlig str\u00f8mforbruk er n\u00e5 p\u00e5 ca. 5,5 GWh, som tilsvarer en kostnad p\u00e5 3-4 millioner kroner. \u2013 Tidligere har anleggene hatt fullt str\u00f8mp\u00e5drag fra september til april, sier Johnny Lie, leder av energiforvaltningen i Oslo Sporveier. \u2013 \u00c5rsaken var at togledersentralen p\u00e5 T\u00f8yen i Oslo ikke kunne koble dem ut.\n\nT\u00f8yen. \u2013 Vi vurderer \u00e5 helautomatisere denne operasjonen i l\u00f8pet av neste vintersesong, basert p\u00e5 v\u00e6rprognoser fra Meteorlogisk Institutt.\n\nStyringsautomatikk Anleggene har n\u00e5 f\u00e5tt styringsautomatikk som reduserer og regulerer str\u00f8mp\u00e5draget. Vi kan hente ut store energibesparelser ved \u00e5 koble anleggene ut i t\u00f8rrv\u00e6rsperioder, sier Lie. \u2013 Ved sn\u00f8v\u00e6r er anleggene manuelt operert fra togledersentralen p\u00e5\nNytt varmesystem Fra 2000 og frem til i dag er ca 1/3 av sporvekslerne til Oslo Sporveier skiftet ut med et nytt varmesystem fra Proxll. \u2013 P\u00e5 de \u00f8stlige banestrekninger i Oslo er anleggene innstilt med en innkoblingsverdi og en skinnetemperatur p\u00e5 5 grader. Resultatet er at energiforbruket er redusert med ca 50 prosent sammenliknet med fullt effektp\u00e5drag, som kun benyttes ved kraftig sn\u00f8fall. Sparepotensialet er p\u00e5 75 prosent, sier Johnny Lie. - Systemet er p\u00e5litelig og har fungert feilfritt.\n\nP\u00e5 en 15 kW sporvekselvarmer kan vi \u00e5rlig redusere energiforbruket med 27 000 kWh. Det utgj\u00f8r ca. 20 000 kroner med dagens str\u00f8mpriser, sier EN\u00d8K ansvarlig Ingebj\u00f8rg S. Bj\u00f8rgum og oppsynsmann lavspent Per L\u00f8vstad i Jernbaneverket/ Drammen Vestfoldbanen.\n\n18 \u2022 Volt 2-2006\n\nGardermobanen tok i bruk System 94 da hovedflyplassbanen ble bygd i perioden 1996-1998. \u2013 Systemet har s\u00e5 dermobanen. Selskapet har til sammen installert varme i120 sporveksler fra Etterstad til Eidsvoll.\n\n20 er koblet til styringssystemet via GSM linjer. Om kort tid vil styringen bli automatisert, sier Lie. \u2013 Det er ikke lenge siden vi begynte \u00e5 fjernstyre vekselvarmen. Vi arbeider intenst med \u00e5 optimalisere v\u00e5re driftsrutiner for \u00e5 sikre best mulig regularitet. Uten store feil og mangler Gardermobanen tok i bruk System 94 da hovedflyplassbanen ble bygd i perioden 19961998. \u2013 Systemet har s\u00e5 langt v\u00e6rt uten store feil og mangler, sier vedlikeholdsingeni\u00f8r Trond Runar Paulsberg i Str\u00f8mforsyning Gardermobanen. Selskapet har til sammen installert varme i120 sporveksler fra Etterstad til Eidsvoll. Disse styres og overv\u00e5kes via selskapets Elkraftsentral p\u00e5 Oslo S. \u2013 Alle feilmeldinger registreres i oppf\u00f8lgingssystemet Maximo. Optimalisert effektforbruk Paulsberg overv\u00e5ker i dag 10 av 60 sporvekselvarmegrupper fra sin b\u00e6rbare PC b\u00e5de p\u00e5 jobb og privat. Her kan han regulere energip\u00e5draget eller varmesettepunkt p\u00e5 vekselen. Ved ekstremt sn\u00f8v\u00e6r, slik det har v\u00e6rt i \u00e5r, kan vi sette p\u00e5 maksimal effekt p\u00e5 sporveksel-\n\nvarmeren. Via PC'en kan jeg ogs\u00e5 optimalisere effektbehovet p\u00e5 en veksel med lav temperatur. Str\u00f8mforbruket kan reduseres med 60-70 prosent i forhold til konstant forbruk som er p\u00e5 mellom 15-30 kW pr veksel. Oppgradering Gardermobanen jobber kontinuerlig med \u00e5 oppgradere sporvekselvarmen. \u2013 Mitt umiddelbare behov er \u00e5 kunne styre alle 60 sporvekselgruppene fra min b\u00e6rbare PC. Det vil forenkle overv\u00e5kingen av systemet som utf\u00f8res p\u00e5 kontoret v\u00e5rt i Lillestr\u00f8m. Sparepotensial P\u00e5 en 15 kW sporvekselvarmer kan vi \u00e5rlig redusere energiforbruket med 27 000 kWh. Det utgj\u00f8r ca. 20 000 kroner med dagens str\u00f8mpriser, sier EN\u00d8K ansvarlig Ingebj\u00f8rg S. Bj\u00f8rgum og oppsynsmann lavspent Per L\u00f8vstad i Jernbaneverket/ Drammen Vestfoldbanen. De legger til at styringsenheten System 94 fra Proxll har bidratt til reduksjonen. Overv\u00e5kes via GSM-nettet Jernbaneverket i Drammen Vestfoldbanen (strekningen Lysaker til Skien, Nordagutu, Kongsberg\n\n-----\n\ned inntil 70 prosent Bj\u00f8rgum har hatt det nasjonale ansvaret for etatens EN\u00d8K-satsing fra 2002. Prosjektet har s\u00e5 langt f\u00e5tt innvilget to s\u00f8knader fra ENOVA om \u00f8konomiske tiltaksmidler. \u2013 Det har v\u00e6rt utl\u00f8sende for etatens satsing p\u00e5 EN\u00d8K. Sammen med flere andre tiltak har Jernbaneverket p\u00e5 landsbasis totalt spart 26,5 GWh. Det tilsvarer en \u00e5rlig besparelse p\u00e5 ca 16 millioner kroner. Lang erfaring Proxll har lang erfaring med leveranse av sporvekselvarmere. \"System 94\" er et komplett system med styring utviklet sammen med kunder og samarbeidspartnere.\n\nSystemet er mekanisk robust, lett \u00e5 installere og driftsikkert. De fleste anlegg vi har levert har et redusert effektforbruk p\u00e5 mer enn 70 prosent, som tilsvarer ca 7 GWh pr \u00e5r. - Alle deler som er montert ute i sporet er utviklet spesielt for sporvekselvarme slik at varmeelementer og \u00f8vrig utstyr t\u00e5ler ekstreme forhold, sier produktansvarlig Lasse Andersson i Proxll. - Flere kunder \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 integrere sporvekselvarme i et toppsystem for \u00e5 kunne optimalisere driften. Vi har utviklet l\u00f8sninger som enten g\u00e5r via GSM nettet eller over Ethernet slik at v\u00e5re kunder f\u00e5r en enda bedre utnyttelse av anleggene.\n\nlangt v\u00e6rt uten store feil og mangler, sier vedlikeholdsingeni\u00f8r Trond Runar Paulsberg i Str\u00f8mforsyning Gar-\n\nog Drammen) har siden midten av 90-tallet skiftet ut ca 35 sporvekselvarmegrupper. I tillegg er det installert 7 grupper p\u00e5 det nye dobbeltsporet mellom Sandvika og Asker. \u2013 Med unntak av fem grupper er alle overv\u00e5ket via GSM-nettet fra v\u00e5re b\u00e6rbare PC'er. Det gj\u00f8r at vi kan endre effektp\u00e5draget p\u00e5 anlegget etter skiftende v\u00e6rforhold, sier L\u00f8vstad. Varmen reguleres via temperaturf\u00f8lere (luft- og nedb\u00f8rsdetektorer) p\u00e5 skinnene. Styring av varme V\u00e6rsituasjonen p\u00e5 \u00d8stlandet har v\u00e6rt ekstrem i \u00e5r med lange kul-\n\ndeperioder og store sn\u00f8mengder. Det har f\u00f8rt til \u00f8kt energiforbruk, sier Bj\u00f8rgum og L\u00f8vstad. Ved \u00e5 styre varmep\u00e5draget fra b\u00e6rbare PC'er kan Jernbaneverkets oppsynsmenn g\u00e5 inn \u00e5 heve minimumstemperaturen i sporvekslene f\u00f8r et meldt sn\u00f8fall. Oppst\u00e5r det driftsforstyrrelser p\u00e5 en veksel kan vi benytte PC'en til \u00e5 \u00f8ke effekten slik at vi unng\u00e5r forsinkelser i togtrafikken. EN\u00d8K-prosjekt Montering av regulering p\u00e5 sporvekselvarmegrupper er en del av Jernbaneverkets EN\u00d8K-prosjekt som har p\u00e5g\u00e5tt siden 1998.\n\nOslo Sporveier har installert sporvekselvarmere av typen \"System 94\" fra Proxll for \u00e5 holde sporvekslerne fri for sn\u00f8 i vinterhalv\u00e5ret. \u00c5rlig str\u00f8mforbruk er n\u00e5 p\u00e5 ca. 5,5 GWh, som tilsvarer en kostnad p\u00e5 3-4 millioner kroner. \u2013 Tidligere har anleggene hatt fullt str\u00f8mp\u00e5drag fra september til april, sier Johnny Lie, leder av energiforvaltningen i Oslo Sporveier.\n\nKan dekke opp tyve prosent a Rapporten er utarbeidet av Carbon Trust, en uavhengig ikke-profitt-organisasjon som er finansiert av den britiske regjeringen for \u00e5 oppmuntre til, fremme og akselerere utviklingen og anvendelsen av lavkarbonteknologi, samt \u00e5 bidra til at landet omdannes til en lavkarbon\u00f8konomi. I f\u00f8lge en rapport som er nettopp blitt utgitt kan b\u00f8lge- og tidevannskraft dekke opp til 20 prosent av dagens str\u00f8mbehov i Storbritannia og bli priskonkurrerende med konvensjonelle eller andre fornybare energier. Administrerende direkt\u00f8r Tom Delay sier: \"Havenergi kan f\u00e5 en stor positiv virkning p\u00e5 b\u00e5de milj\u00f8et og bedriften Storbritannia. Hittil har ikke noe land tatt en ledende stilling innen havenergi. En relativt liten investering n\u00e5 kan ha en betydelig virkning p\u00e5 Storbritannias konkurransestilling og bidra til \u00e5 utvikle en verdensledende industrisektor.\" For \u00e5 oppn\u00e5 dette har Carbon Trust begitt seg ut p\u00e5 det de kaller for deres Marine Energy Challenge MEC, en unders\u00f8kelse som koster tre millioner britiske pund og som skal forbedre forst\u00e5elsen for b\u00f8lge- og tidevannskraft ved \u00e5 hjelpe utviklere til \u00e5 fremme deres teknologier. Verdensledende Selskapets programingeni\u00f8r John Callaghan sier: \"Storbritannia er verdensledende innen utviklingen av fornybar havteknologi. Takket v\u00e6re v\u00e5re fremragende naturressurser og lang erfaring innen offshore olje og gass, skipsbygging og kraftproduksjon, st\u00e5r Storbritannia godt utrustet til \u00e5 f\u00e5 til kommersiell fremgang innen havenergisektoren og sikre \u00f8konomiske verdier ved \u00e5 selge havenergiinnretninger, utvikle b\u00f8lge- og tidevannsanlegg og skape nye inntekter fra str\u00f8mproduksjon.\" Han fortsetter: \"V\u00e5r rapport tyder p\u00e5 at b\u00f8lge- og tidevannsressurser kan til syvende og sist dekke opp til en femtedel av energibehovet i Storbritannia. Gitt sektorens potensial som en lavkarbon- og hjemmeh\u00f8rende energikilde, gir utviklingen av 20 \u2022 Volt 2-2006\n\nhavenergimarkedet spennende muligheter i Storbritannias kamp mot klimaforandringer.\" Marcus Rand er administrerende direkt\u00f8r p\u00e5 Den britiske vindkraftforeningen (BWEA) som kjemper for b\u00e5de fornybar vind- og havkraft. Han st\u00f8tter Carbon Trust i deres tro om at Storbritannia har potensialet for \u00e5 bli en global leder innen havkraft og sier: \"Den nye rapporten er en viktig impuls bak visjonen om at Storbritannia kan herske over vinden og b\u00f8lgene og dermed oppn\u00e5 en betydelig reduksjon i landets karbonutslipp. Samtidig kan vi skape nye industrier i verdensklassen for bedriften Storbritannia. Rapporten bekrefter at havkraft kan spille en stor rolle i forbindelse med \u00e5 produsere 20 prosent av landets kraft p\u00e5 en sikker og karbonfri m\u00e5te.\" Rapporten fra Carbon Trust opplyser ogs\u00e5 at sektoren kan dekke tre prosent av Storbritannias str\u00f8mforsyning innen 2020. Flere akt\u00f8rer Havenergiutfordringen ble lansert i januar 2004, og siden den gangen har \u00e5tte utviklere av havkraftinnretninger og fem r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer inng\u00e5tt samarbeidsavtaler som skal allerede ha f\u00f8rt til reduksjoner i energikostnadene knyttet til konstruksjonen av flere b\u00f8lge- og tidevannskraftinnretninger. En talsmann sier: \"Arbeidet har ogs\u00e5 gitt en bedre oversikt over kostnader og prestasjon, samt st\u00f8rrelsen av potensielle marked for visse innretningstyper og nye fremgangsm\u00e5ter innen b\u00e5de offshore risikoer og muligheter for optimalisering av innretningsdesign.\" Arbeidet p\u00e5 de \u00e5tte b\u00f8lgekraftanleggene som er utf\u00f8rt i regi av havenergiutfordringen kommer\n\netter mange \u00e5r med unders\u00f8kelse i Storbritannia innen b\u00f8lgekraft prosjekter med svingende vanns\u00f8yle (OWC) som skal gjennomf\u00f8res langs eller like utenfor kysten. Storbritannia er for tiden demonstrasjonsverten for et 0,5 MW OWC-anlegg langs kysten som heter LIMPET (land-installed marine-powered energy transformer) og som er knyttet til str\u00f8mnettet. Da det ble bygd p\u00e5 kysten av \u00f8ya Islay i det skotske h\u00f8ylandet ble det verdens f\u00f8rste b\u00f8lgekraftomdanner p\u00e5 kommersiell skala. N\u00e5 er det bygd prototype OWCer ved eller like utenfor kysten i fire andre land, Australia, India, Japan og Portugal. En unders\u00f8kelse om potensialet for slike anlegg, som ble utf\u00f8rt p\u00e5 vegne av Carbon Trust, har vist at n\u00e5r det gjelder Storbritannia s\u00e5 er kystanlegg de mest lovende med et ansl\u00e5tt potensial for \u00e5 levere 7,8 terawatt timer str\u00f8m pr. \u00e5r, noe som tilsvarer ca.\n\nav Storbritannias kraftbehov Innretningen beveger seg opp og ned med b\u00f8lgene og sj\u00f8vann blir da trukket inn og ut av r\u00f8ret. Halvveis langs r\u00f8ret er det et stempel festet til to slangepumper som trekker seg sammen og utvider seg for \u00e5 gi en pumpevirking. Slangepumpene og de separate vannmengdene reagerer mot stampebevegelsene og omdanner svingebevegelsen til en vannstr\u00f8mning under h\u00f8yt trykk som driver en turbin og en generator. Pelamis En annen design er Pelamis b\u00f8lgekraftomdanneren (750 KW) som er konstruert for anvendelse i vann med en dybde p\u00e5 50-60 meter. Denne har v\u00e6rt under utvikling siden slutten av 1990tallet, og i 2004 gjennomgikk en fullskala prototype sj\u00f8pr\u00f8ver p\u00e5 European Marine Enegy Centre p\u00e5 Orkn\u00f8yene i Skottland der den leverte den f\u00f8rste offshore b\u00f8lgekraften til det britiske str\u00f8mnettet.\n\nbruker noe som er kjent som en AquaBuOY punktabsorbator som integrerer flere sider av to tidligere konstruksjoner. Den best\u00e5r av en l\u00f8sfort\u00f8yd flott\u00f8r og et nedsunket loddrett r\u00f8r som er \u00e5pent mot sj\u00f8en i begge ender.\n\nEn pendel Flere andre innretninger har spennende navn, bl.a. PS Frog, Sperboy, Wavebob, Wave Dragon og Waverotor. PS Frog, som ble utviklet av Universitetet i Lancaster i nord-England, er en stor flytedyktig skovl som beveger seg opp og ned med b\u00f8lgene. Kraften produseres ved \u00e5 motst\u00e5 bevegelsen av en masse som svinger i f\u00f8ringer over havoverflaten, noks\u00e5 lik en pendel.\n\nWave Dragon Sperboy er en b\u00f8yeinnretning som best\u00e5r av flere nedsunkede r\u00f8r, en flott\u00f8rinnretning og en lufturbin/generator. Wavebob er en selvreagerende innretning som utnytter den relative bevegelsen av to flytende gjenstander som har forskjellige reaksjoner til stampefrekvenser. Wave Dragon, som ble opprinnelig utviklet og testet i tanker i Danmark og Irland, er nettopp blitt valgt ut til \u00e5 levere et 7 MW b\u00f8lgekraftanlegg ved kysten av Wales i 2007, og det forventes at dette skal produsere nok str\u00f8m til opp til 6000 husholdninger. Dersom prosjektet blir vellykket skal ytterligere 11 Wave Dragon anlegg plasseres i dypere walisiske vann for \u00e5 \u00f8ke utgangseffekten til 77 MW. Waverotor Waverotor er konstruert for b\u00f8lger som skal dreie en rotor med nok dreiekraft slik at kraften kan taes ut av en konvensjonell generator koblet via en girkasse til vertikalakselen. Fordelen med denne fremgangsm\u00e5ten er at kraften overf\u00f8res sakte og direkte til den roterende akselen. Dessuten s\u00f8rger rotorens \u00e5pen struktur for at bare litt av konstruksjonsmaterialet utsettes for ekstreme b\u00f8lger slik at overlevelsesevnen beskyttes. Laboratoriefors\u00f8k og sj\u00f8pr\u00f8ver er allerede gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en modell i m\u00e5lestokk, og produksjon av utgangseffekten til et nettverk er\n\n\"Den nye rapporten er en viktig impuls bak visjonen om at Storbritannia kan herske over vinden og b\u00f8lgene og dermed oppn\u00e5 en betydelig reduksjon i landets karbonutslipp. Samtidig kan vi skape nye industrier i verdensklassen for bedriften Storbritannia. Rapporten bekrefter at havkraft kan spille en stor rolle i forbindelse med \u00e5 produsere 20 prosent av landets kraft p\u00e5 en sikker og karbonfri m\u00e5te.\" sier Marcus Rand administrerende direkt\u00f8r p\u00e5 Den britiske vindkraftforeningen (BWEA)\n\nblitt demonstrert. N\u00e5 vurderer man en rotorkonstruksjon med en diameter p\u00e5 40 meter. www.thecarbontrust.co.uk\nOvnene som selges av oss er selvf\u00f8lgelig ikke de viktigste i debatten om man er for eller mot oljefylte flyttbare ovner. Men jeg kan ikke unng\u00e5 \u00e5 peke p\u00e5 fleksibiliteten som ligger i den oljebaserte varmeteknologien som benyttes. En teknologi som ogs\u00e5 gj\u00f8r at Wimpel AS kan levere sv\u00e6rt s\u00e5 effektive veggovner som like fullt bare holder 50 grader p\u00e5 utsiden. Dermed passer de sikkerhetsmessig p\u00e5 barnerom, barnehager, skoler, andre institusjoner og ellers i vanlige husstander selvf\u00f8lgelig. Samtidig inneholder de milj\u00f8vennlig vegetabilsk olje og gir derfor en behagelig komfortvarme, med\n\nen luft 100 prosent fri for svidd svevest\u00f8v. Sistnevnte gir den st\u00f8rste forskjellen i luftkvalitet mellom oljefylte veggovner og tradisjonelle varmeovnene, sier Wimpel. Unik nyhet De nye digitale oljefylte veggovnene med touchdisplay, som i praksis er en triac regulering av effektstyringen, er v\u00e5r nye baby. Her drar vi i tillegg til den nye effektreguleringen ogs\u00e5 nytte av oljen som varmemedium. Ovnen er i praksis som et automatisk effektmagasin nettopp p\u00e5 grunn av oljen. Dette tror vi markedet vil sette pris p\u00e5, fortsetter\n\nWimpel. Tenk p\u00e5 hva dette egentlig betyr. Tradisjonelt vil termostaten legge inn hele effekten n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde varmen. Men ovnene til Wimpel AS bruker bare hva som er n\u00f8dvendig i den gitte situasjon for \u00e5 opprettholde varmen i rommet. Det jeg kaller den innebygde elektroniske meteorologen vil ha regnet ut behovet, og ofte vil det bare v\u00e6re 15-30 prosent av maks effekt, avhengig av hvor kaldt det er ute selvf\u00f8lgelig, sier Wimpel. En krone her og en krone der\u2026 Det burde ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 forklare hva dette vil bety b\u00e5de for forbruker og netteierniv\u00e5. Om alle hadde en slik l\u00f8sning vil for eksempel elektrisitetsverkenes leveranseutfordring n\u00e5r alle kj\u00f8rer p\u00e5 full kraft samtidig med sine 1000 watt eller sterkere ovner, v\u00e6re en saga blott. P\u00e5l Wimpel er sv\u00e6rt stolt av sine fleksible nye ovner. Ovner som ikke hadde eksistert uten at de var oljefylte, og dermed leverte den typen varme som gj\u00f8r slike\n\nI Sverige er oljefylte veggovner et stort og sv\u00e6rt trygt og anerkjent produkt. P\u00e5l Wimpel hos vameleverad\u00f8ren Wimpel AS ser ingen grunn til at det ikke skulle v\u00e6re slik i Norge ogs\u00e5, og han reagerer p\u00e5 de manglende nyansene i debatten om oljefylte mobile ovner.\n\novner s\u00e5 gode for luftkvalitet og milj\u00f8. Han h\u00e5per det snart g\u00e5r opp for b\u00e5de journalister og markedet ellers at man m\u00e5 se forskjell p\u00e5 slike avanserte produkter og det ekstremt billige utstyret som det til n\u00e5 har blitt solgt i b\u00f8tter og spann av, og som vi n\u00e5 begynner \u00e5 ane resultatene av. Fremtiden vil vise om P\u00e5l Wimpel og Wimpel AS f\u00e5r rett.\n\nFalcon Spider til den norske opera Worldlift Industries AS, det tidligere E. Falck Schmidt A/S, og Denka lift A/S har n\u00e5 forn\u00f8yelsen av \u00e5 levere en Falcon Spider lift med mer enn 29 meters arbeidsh\u00f8yde til Den norske opera.\n\nLiften skal brukes til fremtidig rengj\u00f8ring og vedlikehold av det imponerende byggverket. Liften leveres av DanMilj\u00f8 AS som forhandler Worldlift Industries sine produkter i Norge. Leveringen er resultatet av et tett samarbeid mellom arkitekt og byggherre, hvor man fra starten av \u00f8nsket en fleksibel l\u00f8sning n\u00e5r det gjaldt vedlikehold av bygningen som ikke skjemmet arkitekturen. Valget falt p\u00e5 en 22 \u2022 Volt 2-2006\n\nSpider lift siden den helt unike svingarmen gj\u00f8r liften i stand til \u00e5 n\u00e5 helt utenkelige hj\u00f8rner av bygningen. Falcon Spider har det til felles med de to operaene at den er et kvalitetsprodukt med et innovativt og elegant design. I tillegg har Worldlift Industries AS en Falcon Narrow lift liggende i bestilling til Den svenske opera. Her skal liften ha sin plass p\u00e5 scenen og brukes til hjelp ved sceneoppbygging.\n\nV\u00e5re systeml\u00f8sninger er bra for dine kunder\\!\n\nBeijer Electronics er en komplett leverand\u00f8r av produkter, effektive verkt\u00f8y og systeml\u00f8sninger for automatisering i energibransjen.\n\nEn l\u00f8sning bygget p\u00e5 standardprodukter med fokus p\u00e5 sikkerhet og fleksibilitet gir lave livstidskostnader.\n\nVi gj\u00f8r det enkelt \u00e5 automatisere\\!\n\nw w w. b e i j e r. n o\n\nEnergisk design Design er et godt virkemiddel for \u00e5 bygge allianser og dempe konflikter rundt energi-installasjoner, hvor industridesigneren er spesielt kvalifisert til \u00e5 utforme disse produktene. Eva Widenoja, partner og daglig leder i Widenoja Design AS, kommer her med en del betraktninger rundt industridesign og holdninger i en bransje som ikke er kjent for \u00e5 v\u00e6re innovativ. Industridesign er et av industriens konkurransefremmende virkemidler og benyttes i \u00f8kende grad innen de fleste bransjer. Noen bransjer, for eksempel bilindustrien er for mange opplagte designbrukere, mens teknisk pregede bransjer som energibransjen blir sett p\u00e5 som fjernere fra design. N\u00e5r jeg forteller at jeg designer trafokiosker og h\u00f8yspentmaster er det vanlige sp\u00f8rsm\u00e5let: M\u00e5 de ikke bare v\u00e6re som de er? G\u00e5r vi tilbake i tid var design n\u00e6rt knyttet til energibransjen, og min p\u00e5stand er at design ogs\u00e5 vil bli viktig for bransjen i fremtiden. Hva har s\u00e5 industridesign med energibransjen \u00e5 gj\u00f8re? Hva slags tradisjoner er det innen dette feltet? Og hva har moderne industridesign \u00e5 gj\u00f8re med historiske tradisjoner? Spesielt for bransjen er at mange av produktene og installasjonene har en st\u00f8rrelse og kompleksitet som sterkt p\u00e5virker v\u00e5re visuelle omgivelser. Folk flest har en oppfatning av h\u00f8yspentmaster og trafostasjoner som stygge, farlige og u\u00f8nsket. Design kan brukes til \u00e5 minske denne konflikten.\n\nEva Widenoja\n\n24 \u2022 Volt 2-2006\n\nHistorisk tilknytning Energibransjen har en lang og stolt designtradisjon som mange yngre bransjer kan misunne. Dette har mange glemt i dag. Tradisjonen strekker seg tilbake til en tidlig industriell epoke, den gang estetikk var et selvf\u00f8lgelig element i maskin- og byggingeni\u00f8renes h\u00f8yere utdannelse. Estetikk ble sett p\u00e5 som en del av dannelsen til et ethvert opplyst menneske, ved begynnelsen av forrige \u00e5rhundre var diskusjonen rundt tekniske innretninger og deres manglende skj\u00f8nnhet et aktuelt tema. De tekniske nyvinningene var store, og det var en kamp for de tidlige designerne, den gang arkitekter og maskiningeni\u00f8rer, \u00e5 f\u00e5 frem gode estetiske l\u00f8sninger. Vi kan fremdeles se resultatet p\u00e5 en del av kraftverkene, turbinene, trafokioskene og p\u00e5 enkelte master som ble bygget den gangen. N\u00e5 blir en del av de gamle kraftverkene tatt vare p\u00e5 nettopp p\u00e5 grunn av utmerket og holdbar design og arkitektur. Mange av dem er bygget med tanke for rolig linjevirkning med enkel og harmonisk formbehandling. Ofte ble det bygget monumentalt og med h\u00f8y kvalitet slik at vi fortsatt i dag kan glede oss over disse l\u00f8sningene. Design for fremtiden Energibransjen bygger gjerne med krav om at produkter og installasjoner skal vare i flere ti\u00e5r, og b\u00e5de teknisk og estetisk kvalitet m\u00e5 tilpasses et langt livsl\u00f8p. Derfor er ogs\u00e5 enkel og harmonisk utforming viktig for ikke \u00e5 bli utdatert p\u00e5 linje med vanlige forbruksprodukter. Dette gir industridesigneren en ekstra utfordring som m\u00e5 behandles grundig gjennom designanalyser tidlig i prosjekteringsfasene. Tanken bak designen til de f\u00f8rste energi-designerne og dagens industridesignere er derfor ikke s\u00e5 ulik. Den store forskjellen er hvordan markedet ser ut. Pris\n\ner en stadig viktigere faktor, og kampen mellom h\u00f8y kvalitet og lav pris en utfordring i alle utviklingsprosjekter. Vi har n\u00e5 ogs\u00e5 tilgang til mange nye materialer og prosesser, og m\u00e5 veie fordeler og ulemper ved disse mot kravene til pris og kvalitet. Nye markedsforhold En viktig og sterkt voksende trend er aktive forbrukere som setter krav til estetikken i sine omgivelser, noe bransjen i \u00f8kende vil komme i kontakt med. Vi ser det blant annet i sterke krav om \u00e5 legge kabler i bakken i stedet for i luften. \u00c5 fjerne produktene er den\n\nenkleste m\u00e5ten \u00e5 reagere p\u00e5 n\u00e5r en opplever omgivelsene som stygge, forstyrrende eller til og med skadelige. Dessverre er det av samfunns\u00f8konomiske og geografiske \u00e5rsaker ikke alltid mulig \u00e5 oppfylle disse \u00f8nskene. Ett alternativ som er billigere for samfunnet, og dessuten mer praktisk, er \u00e5 legge vekt p\u00e5 estetikk og brukervennlighet i det som bygges over bakken. Energibransjen har i perioder bygd ut raskt og omfattende med sterk politisk og allmenn st\u00f8tte. Vi ser noe av det tilsvarende innen mobilnettet, som ogs\u00e5 er et gode \u00f8nsket av befolkningen. Vi \u00f8nsker god tilgang p\u00e5 str\u00f8m, vi\n\ntrafokiosker har blitt foretrukket av rent estetiske hensyn. Arkitekten av bygget hvor kiosken skulle plasseres hadde her en avgj\u00f8rende stemme. Denne faggruppen er i \u00f8kende grad opptatt av hvordan omgivelsene til byggene deres ser ut, og ser ikke det enkelte bygg isolert slik tendensen har v\u00e6rt tidligere. Det er en sterkt voksende trend at vi vil forme v\u00e5re felles omgivelser og at den estetiske ekspertisen f\u00e5r gjennomslag for sitt syn. Spesielt innen offentlig forvaltning er det n\u00e5 vanlig at tunge beslutningstakere har en estetisk bakgrunn, dette gjelder i b\u00e5de kommuner og tunge institusjoner som Norges vassdrags og energidirektorat, NVE og Vegdirektoratet. I denne endrede situasjonen vil industridesigneren bidra med en tiln\u00e6rming som minsker avstanden mellom utbygger og beslutningstager. Gjennom grundig analysearbeid og utviklingsprosjekter som tilfredsstiller b\u00e5de kommersielle og humanistiske krav s\u00f8kes l\u00f8sninger som b\u00e5de ivaretar hensyn til omgivelser og forbrukere, samt gir oppdragsgiver argumenter for gjennomslag hos beslutningstager.\n\n\u00f8nsker god mobildekning og i en utbyggingsfase vil vi ofte overse de negative implikasjonene p\u00e5 natur og visuelle omgivelser. Det er flere ti\u00e5r siden de hittil st\u00f8rste utbyggingsprosjektene ble gjennomf\u00f8rt i Norge. Forbrukeren tar det for gitt at str\u00f8mmen er noe som kommer av seg selv, og retter n\u00e5 heller fokus mot de negative sidene ved utbygging. Vanlige forbrukere vil som regel oppfatte energi-installasjoner som stygt og p\u00e5trengende, mens fagfolk gjerne ser det faglig interessante og til og med det som kan v\u00e6re pent ved slike anlegg. Dessverre sammenfaller befolkningens \u00f8kende skepsis med at\n\nvi nasjonalt st\u00e5r foran en omfattende fornying av gamle anlegg samt nye utbyggingsprosjekter. Bransjen kan ikke regne med at det vil v\u00e6re like lett \u00e5 f\u00e5 aksept for utplassering av nye tekniske installasjoner n\u00e5 som det har v\u00e6rt f\u00f8r. God design av nye og oppgraderte anlegg vil i denne sammenheng v\u00e6re et viktig argument for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag hos offentlige myndigheter og grunneiere. En annen viktig markedsfaktor er at beslutningstagerne endres. Der det f\u00f8r satt fagfolk fra bransjen, sitter n\u00e5 \u00f8konomer og/eller arkitekter og landskapsarkitekter. Jeg har nylig sett en sak hvor\n\nDesigneksempler Som konkrete eksempler p\u00e5 bruk av industridesign i energibransjen kan jeg nevne to prosjekter fra min egen praksis, utvikling av en h\u00f8yspenttrase og en serie trafokiosker. H\u00f8yspenttraseen ble designet for \u00e5 kunne bygge smalere med f\u00e6rre stolper, noe som gav smalere og dermed billigere ryddegater. Denne traseen tar mindre areal fra grunneieren og med en ryddig, harmonisk formbehandling forstyrrer den mindre visuelt. Innvirkningen p\u00e5 dyre- og fugleliv minskes p\u00e5 grunn av mindre krav til areal. Som f\u00f8lge av en omfattende designgjennomgang av en serie trafokiosker brukes n\u00e5 f\u00e6rre elementer i produksjon, kioskene har f\u00e5tt et ryddig og harmonisk ytre, med skjulte d\u00f8rer og innvendige l\u00e5ser. Markedet f\u00e5r tilbud om valgbare overflater som kan tilpasses mange ulike omgivelser. Samlet gir dette 25\n\ngir mulighet til \u00e5 n\u00e5 ut over landegrensene med produkter og tjenester. Viktige krav til sikkerhet og tekniske l\u00f8sninger setter strenge rammer for designarbeidet, og desto mer interessant er det \u00e5 s\u00f8ke gode designl\u00f8sninger. Mange sp\u00f8r hva som er god og riktig form i denne sammenhengen, og en vanlig holdning er at produktene gir seg selv. Ved \u00e5 g\u00e5 inn i produktenes kompleksitet p\u00e5 en strukturert m\u00e5te, finner vi at mange l\u00f8sninger er vaner som ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 opprettholdes. Til sp\u00f8rsm\u00e5let om det skal v\u00e6re enkeltst\u00e5ende kunstverk eller generelle, lavm\u00e6lte produkter, er svaret at\n\nmed \u00e5 implementere design som ett av sine virkemidler for \u00e5 tilby markedet bedre trafokiosker. Satsning p\u00e5 design og p\u00e5 \u00e5 bringe estetikken inn igjen i energibransjen har v\u00e6rt villet fra offentlige myndigheter over flere \u00e5r. Mye av grunnlaget legges i de offentlige rapportene som har kommet med anbefalinger om utforming av alt fra damanlegg til mastetraseer og enkeltprodukter. N\u00e5r vi n\u00e5 ser konkrete eksempler p\u00e5 at industrien selv satser og benytter seg av den ekspertise som finnes p\u00e5 omr\u00e5det, er det h\u00e5p om en ny epoke der vi bygger teknisk godt, sikkert og vakkert for fremtiden. Art.nr.\n\nher er det ingen absolutt regel. \u00c9n m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 er \u00e5 la det som dominerer omgivelsene, v\u00e6re diskret og tilbakeholdt, for eksempel en komplett 22kV tras\u00e9. P\u00e5 den andre siden kan man gjerne designe noe spesielt ut av enkeltelementer, for eksempel \u00e9n bestemt trafokiosk. Det som kanskje overrasker er at det er minst like vanskelig \u00e5 designe de lavm\u00e6lte produktene som de h\u00f8yttalende. For \u00e5 realisere potensialet for gode designl\u00f8sninger i energibransjen er vi helt avhengig av bedrifter som vil satse. Ett eksempel p\u00e5 dette er bedriften M\u00f8re Trafo, som er i full gang\n\ndiskrete designl\u00f8sninger som tar mindre oppmerksomhet og lar omgivelsene spille hovedrollen. Jeg har jobbet med designoppdrag for energibransjen siden 1994. Bakgrunnen for det er et sterkt \u00f8nske om \u00e5 forskj\u00f8nne v\u00e5re felles omgivelser, og da i s\u00e6rlig grad \u00e5 forbedre det som vi oppfatter som styggest. Dette er dessuten en av de viktigste bransjene i Norge, og da v\u00e5r industri ikke er spesialister p\u00e5 typiske forbrukerprodukter, mener jeg at det er her man kan gj\u00f8re nytte for seg. Som et av de viktigste industriomr\u00e5dene vi har, finnes ogs\u00e5 en kompetanse som er spennende \u00e5 jobbe med og som\n\n26 \u2022 Volt 2-2006\n\nRekkeklemmer med \"Push In\" teknologi Med P-serien presenterer Weidm\u00fcller en ny generasjon av rekkeklemmer karakterisert av sitt verdifulle allsidige konsept. Hovedelementet i konseptet er bruk av 'Push In' tilkobling i kombinasjon med reduksjon av varianter basert p\u00e5 en tre raster filosofi.\n\nAlt du trenger for effektiv kobling av ledere opp til 16 mm2 er de tre klemmene PDU 2,5/4, PDU 6/10 og PDU 16. Tidligere trengte man fem forskjellige klemmer for \u00e5 koble dette \u2013 med flere varianter og varenummer. Reduksjonen i variantene er garantisten for effektiv og fordelaktig innkj\u00f8p \u2013 med en korresponderende reduksjon i kostnader. Presset for \u00e5 redusere kostnadene fortsetter \u00e5 \u00f8ke. Imidlertid, kan ikke h\u00f8yere kostnader bare sendes til kunden, de har ogs\u00e5 den effekt at de reduserer konkurranseevnen p\u00e5 selskapet. Det er hvorfor produkter som gir tilleggsverdi er s\u00e5 viktige. Weidm\u00fcller's P-serie er akkurat et slikt produkt. Fordelene: minimalisert design st\u00f8rrelse i kombinasjon med maksimal str\u00f8mstyrke. Dette betyr at lednings tverrsnitts omr\u00e5der kan sammensmeltes og antall varianter reduseres. F\u00e6rre varenummer betyr: lavere planleggings og administrative kostnader, kortere vareliste\n\nfor raskere produktvalg under design. Slankingen av innkj\u00f8pet og reduksjonen av logistikkostnadene ved mottak av f\u00e6rre artikler, mindre lager plass og f\u00e6rre reservedeler er viktige elementer i \u00e5 optimalisere driften og redusere kostnader. F\u00e6rre varenummer betyr ogs\u00e5: mindre kapital bundet i lager, bedre behovsplanlegging og innkj\u00f8p med \u00f8kt antall innkj\u00f8ps enheter; derved, gir det rammeverket for \u00e5 oppn\u00e5 videre kostnadsfordeler. Med 3-raster produkt strategien tar P-serien fra Weidm\u00fcller et betydelig skritt i retning av \u00e5 redusere de totale kostnadene for v\u00e5re kunder. Det elektromekaniske konsept Det innovative produktkonseptet ble gjort mulig ved dedikert detalj engineering som karakteriserer hele P-serien. Med en bredde p\u00e5 kun 5,1 mm, har PDU 2,5/4 samme bredden som en 2,5-mm2 klemme; men kan allikevel, med 32 A skryte p\u00e5 seg merkestr\u00f8mmen\n\nPresenterer kassevognslift med 16 meters arbeidsh\u00f8yde Det danske firmaet Worldlift Industries AS og Dan Milj\u00f8 AS introduserer p\u00e5 stand U-18 kassevognslift med 16 meters arbeidsh\u00f8yde. Worldlift Industries AS, tidligere E. Falck Schmidt AS er et veletablert dansk konsern, grunnlagt i 1935 med hovedsete i Odense, hvor firmaet beskjeftiger ca. 130 ansatte. Firmaet er som produktutvikler og produsent av hydrauliske arbeidsplatformer til elverksindustrien ledende innen sitt felt. Firmaet er ekspanderende p\u00e5 det skandinaviske markedet med et velutviklet produktprogram som inkluderer lifter med arbeidsh\u00f8yder fra 10 - 55 m. I programmet inng\u00e5r s\u00e5 vel spesielle kompakt- lifter som kassevogns- og lastevognsmonterte lifter. Som produsent av h\u00f8ykvalitetsprodukter, herunder lifter, har firmaet gjennom \u00e5rene levert flere hundre standardog spesialdesignede lifter til forskjellige elverk i Danmark og Skandinavia. Falck Schmidt liftene er bygget opp i henhold til spesifikke kunde\u00f8nsker og i\n\nn\u00e6rt samarbeid med brukerne. Eksempelvis er skapplassering og -oppbygging tilpasset brukernes daglige behov. S\u00e5ledes kan skapene bygges med skuffer, varme, lys og sentrall\u00e5s mv. Elverksliftene er alle bygget opp etter erfaringsmessig anerkjente prinsipper, inneholdende moderne teknologi, som sikrer at kunden/brukeren f\u00e5r et optimalt produkt med fokus p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8, driftssikkerhet og kvalitet. Liften er produsert med fokus p\u00e5 brukeren, dvs. det er tatt ekstra hensyn til den enkelte bruker for at gj\u00f8re hans hverdag lettere og mer sikker. Liften er bygget opp p\u00e5 en 6,5 t. Iveco Daily 65V 17,2 m3 kassebil. Det betyr en liten bil med stor arbeidsh\u00f8yde og langt utlegg. Liften er forsynt med en ny type st\u00f8tteben, som gir mer gulv- og arbeidsplass i kabinen/kassen. Kassen er helt ren for bevegelige\n\ndeler og er derfor mer anvendelig som \"oppholdsrom\" og helt ideel som verksted.\n\nhar bruk for langt vannrett utlegg for \u00e5 kunne n\u00e5 fra fortauskant til husfasade.\n\nRett ut i kurven Videre er det som noe helt nytt direkte gjennomgang fra hytten til kassen og videre fra kassen ut i kurven. Dette har stor betydning for brukeren, da han med dette slipper \u00e5 bevege seg un\u00f8dig ut i trafikken. Kassen kan inredes etter den enkelte brukers behov med filebenk, arbeidsbord og stol, hyller og skap m.m. Den direkte gjennomgangen ut i kurven sikrer f\u00f8rst og fremst \u00f8kt sikkerhet, men er ogs\u00e5 en kraftig tidsbesparelse n\u00e5r det skal hentes verkt\u00f8y eller lignende i kassen.\n\nViser ogs\u00e5 T 2020 Falck Schmidt Lift med Vannrett/loddrett st\u00f8tteben p\u00e5.M.B. T 2016 Falck Schmidt Lift p\u00e5 Volvo Fl 614 levert til Hafslund Installasjon AS samt FALCON SPIDER FS 290 levert til Nye Opera Bygg Oslo. Av viktige egenskaper kan nevnes: Robust og kompakt konstruksjon, med kort og lav oppbygning. Full hydraulisk teleskoperbart armsystem. Proporsjonal styring av samtlige liftbevegelser via betjeningsvennlig joystick. Samtlige lift- og st\u00f8ttebensfunksjoner kontrolleres fra kurven. Liftens automatikk muliggj\u00f8r liftarbeid uten bruk av st\u00f8tteben. Elektronisk overv\u00e5king av liftens elsystem (PLCstyring) Reoler, skap, hyller i kassen bygges opp i henhold til kunde\u00f8nske Markedets st\u00f8rste glassfiberkurv, med \"walk-in\" d\u00f8r. Fullautomatisk sikkerhetsog stabilitetskontrol. Kj\u00f8rsel av bil fr\u00e5 kurv Erstatningslift DanMilj\u00f8 AS Og Worldlift Industries AS introduserte ifjor et nytt konsept med erstatningslift til elverk i forbindelse med serviceettersyn, belastningsperioder m.v. Dan Milj\u00f8 AS har i \u00e5r 22 \u00e5rs jubileum, som forhandler av Falck Schmidt Lifter, og har mer enn 100 enheter kj\u00f8rende over hele Norge. Se og pr\u00f8v den nye Falck Schmidt liften p\u00e5 Eliaden 2006\n\n28 \u2022 Volt 2-2006\n\nNy kabels\u00f8ker p\u00e5 det norske markedet Ridgid Seektech introduserer i disse dager sin innovative SR-20 kabels\u00f8ker p\u00e5 det norske markedet gjennom firmaet Eskeland Electronics. Den nye s\u00f8keren benytter seg av unik teknologi med antenner som er like f\u00f8lsomme i alle retninger (omniseek) i motsetning til de tradisjonelle horisontale og vertikale antennene som vanligvis benyttes i kabels\u00f8kere. Det store displayet viser ledningens posisjon og oppdaterer kontinuerlig retning, vinkel, signalstr\u00f8m\n\nog dybde til ledningen. Dette gj\u00f8r det raskt og enkelt \u00e5 s\u00f8ke seg inn p\u00e5 og f\u00f8lge kabler. Ledningsindikatoren, kontinuerlig dybdem\u00e5ling og signalstr\u00f8mindikator reduserer sjansen for at brukeren blir lurt av en parallell eller kryssende kabel. Velkommen til v\u00e5r stand C1-29 p\u00e5 ELIADEN, 8-11 mai 2006\n\nFra demonstrasjon for Harald Dahle og Knut Eriksson hos Trondheim Energiverk november 2005. \"Dette er en ny og spennende s\u00f8ker som presenterer m\u00e5leresultatene p\u00e5 en presis m\u00e5te, og funksjonen med retningsbestemmelse av kablene er imponerende\" Knut Eriksson.\n\nDIN PROFESJONELLE SAMARBEIDSPARTNER INNEN M\u00c5LE OG REGULERINGSTEKNIKK\n\nFakta om Eskeland Electronics Eskeland Electronics (etabl. 1993) er et firma med 3 ansatte som spesialiserer seg p\u00e5 utstyr for lokalisering av r\u00f8r og kabler og underjordiske gjenstander.\n\nFra Pirelli til Prysmian I fjor sommer ble Pirelli kj\u00f8pt opp av det amerikanske investeringsselskapet Goldman Sachs og i oktober i fjor fikk vi navnet Prysmian Kabler og systemer AS, forteller key account manager Bj\u00f8rg Christensen til Volt.\n\nMange typer kabel Sortimentet best\u00e5r av mellom- og h\u00f8yspentkabler, gummikabler, skipskabel, sj\u00f8kabel, installasjonskabler, kraftkabler og elverkskabel. Hovedomr\u00e5det er everkskabel og skredders\u00f8m av spesialkabel p\u00e5 bestilling.\n\nPrysmian Kabler og systemer er et datterselskap av Prysmian Cables & Systems OY i Finland. Bj\u00f8rg Christensen har holdt i tr\u00e5dene helt tilbake til NK Cables i 1999 og har lang erfaring i bransjen. I oktober i fjor fikk hun med seg Fritz Leiknes som salgssjef. Han kommer fra grossistbransjen, n\u00e6rmere bestemt Industrimateriell p\u00e5 Finsnes. Begge har god kjennskap til bransjen, noe som kan komme godt med i en t\u00f8ff bransje hvor det knives om marginer. Pikkalafabrikken ligger utenfor Helsingfors i Finland og er hovedkontor for Norden med ansvar for Finland, Sverige, Norge, de baltiske stater og Russ-\n\nSatser p\u00e5 grossistene Vi satser p\u00e5 grossister og arbeider aktivt med de, forteller salgssjef Fritz Leiknes. De nordiske markedene avviker noe i forhold til resten av Europa hva distribusjon ang\u00e5r. Grossistens rolle er sterk i Norge og i Norden, og det gjelder innenfor de fleste omr\u00e5der av kabelsortiment. I Europa for\u00f8vrig er grossistens distribusjonsrolle i stor grad knyttet til mindre el-entrepren\u00f8rer og akt\u00f8rer mens alle kundegrupper i Norge har et forhold til sin lokale grossist. Det er mange grossister i Norge i dag, men fire til fem er store og tunge. Vi har en klar m\u00e5lsetning om \u00e5 v\u00e6re i posisjon\n\nland. Fabrikken omsatte i 2005 over 100 millioner Euro, hvorav over 60 prosent var eksport, og har passert 50 milliarder kroner p\u00e5 verdensmarkedet. Pikkalafabrikken er verdensomspennende med Nord-Amerika som det st\u00f8rste markedet p\u00e5 h\u00f8yspentkabel. Hovedkontoret for all virksomhet ligger i Milano i Italia. Selskapet er representert i alle verdensdeler. Kabelprodusenten har holdt p\u00e5 med kabel helt siden starten i 1879, den gang med sj\u00f8kabel over Atlanteren. I 1917 het selskapet Suomen Kaapelitehdas, i 1966 fikk de navnet Nokia Cables, i 1998 NK Energy, i 2000 navnet Pirelli og n\u00e5 i 2005 navnet Prysmian Cables & Systems OY.\n\nsom f\u00f8rste leverand\u00f8r til minst en av disse. Vi ser det som naturlig \u00e5 arbeide etter det m\u00f8nster som er vanlig for distribusjon av kabel i Norge. Som utenlandsk leverand\u00f8r vil vi ha behov for en norsk grossists logistikk og distribusjonsmodell. Likevel vil vi ha en responstid fra Pikkalas lager i Helsingfors p\u00e5 underkant av en uke, noe som b\u00f8r v\u00e6re akseptabelt fra en norsk grossists st\u00e5sted, sier Bj\u00f8rg Christensen. Positivt marked Markedssituasjonen er positiv i hele Pikkalasfabrikkens hjemmeomr\u00e5de og det forventes at situasjonen vil v\u00e6re positiv i \u00e5rene fremover. Derfor har vi ambisjoner om \u00e5 markere oss og bli enda mer synlige i tiden fremover, sier Christensen. Selskapet blir \u00e5 finne p\u00e5 Eliaden og kunder og interesserte er hjertelig velkommen til stand nr B1-03, forteller en engasjert Bj\u00f8rg Christensen.\n\nSalgssjef Fritz Leiknes og key account manager Bj\u00f8rg Christensen i Prysmian Kabel og systemer er klare til \u00e5 m\u00f8te kunder og interesserte p\u00e5 Eliaden 2006 p\u00e5 Lillestr\u00f8m.\n\n30 \u2022 Volt 2-2006\n\n-----\n\nCosmic Solutions AS\n\nSolid satsing p\u00e5 mainstream PLM Med ni \u00e5rs erfaring fra CAD/CAM-bransjen og SolidWorks starter Lars Erik Jensen i disse dager Cosmic Solutions AS, med planer om \u00e5 bli en ledende leverand\u00f8r av l\u00f8sninger fra det amerikanske selskapet UGS. Et selskap som blant annet gjennom sin Velocity Series har mye \u00e5 tilby norske elektronikkbedrifter. Hans Christian F\u00e6rden, Prorex Kommunikasjon\n\nrenavn som 3D CAD l\u00f8sningen Solid Edge, PLM l\u00f8sningen Team Center og beregningsl\u00f8sningen FEMAP har lenge v\u00e6rt markedsledende navn i bransjen. Kanskje er det mange som ikke vet at UGS er k\u00e5ret til verdens ledende leverand\u00f8r for PLM av Cimdata. Men de kjenner kanskje merkevarenavnet Unigraphics, som er mest utbredt gjennom bil- og flyindustrien.\n\nLars Erik Jensen har tatt skrittet fra SolidWorks verden og over til PLM verden til det amerikanske selskapet UGS og deres produkter Solid Edge, Teamcenter og FEMAP med flere.\n\nCosmic Solutions AS vil v\u00e6re et selskap som retter fokus mot det store gross av norske industri-\n\nFEILS\u00d8KINGSSPESIALISTEN \uf001 \uf001 \uf001 \uf001 \uf001 \uf001 \uf001 \uf001 \uf001 \uf001 \uf001 \uf001 \uf001 \uf001 Markedets beste kabels\u00f8ker, nye 810 Dx, fra Metrotech. Bes\u00f8k oss p\u00e5 Eliaden, stand nr. B3-23, 8. til 11. mai 2006.\n\n-----\n\nKorrosjon skyldes kon Hvorfor er det s\u00e5 ofte elektrisitetsleverand\u00f8ren som f\u00e5r skylden n\u00e5r det mange kaller krypstr\u00f8mmer skaper korrosjonsproblemer i b\u00e5ter? V\u00e5r erfaring er at kontakt mellom flere metaller i et saltvannsholdig milj\u00f8 o.l. er et vesentlig st\u00f8rre problem. Det handler ofte om feil i b\u00e5tkonstruksjonen, som skaper batterieffekt der ingen str\u00f8m skulle v\u00e6re, sier Ole Petter Hillestad hos Electromarine as i Stavanger. Hans Christian F\u00e6rden, Prorex Kommunikasjon\n\nHillestad har lenge v\u00e6rt \"evangelist\" for sitt korrosjonsbudskap. Han opplever det n\u00e5 sv\u00e6rt gledelig at stadig flere b\u00e5tbyggere tar til seg budskapet, og p\u00e5 den m\u00e5ten vil spare sine kunder for masse penger og enda flere gr\u00e5 h\u00e5r. For det finnes gode l\u00f8sninger som kan spare b\u00e5tfolket for sv\u00e6rt store bel\u00f8p. Blant annet tenker han p\u00e5 sink-anodemeteret som han m\u00e5ler b\u00e5ter med i samarbeid med b\u00e5tstr\u00f8mleverand\u00f8ren Staubo ElektroMaskin AS. Det er mange forskjellige ting som kan for\u00e5rsake korrosjon der denne ikke skulle v\u00e6re. Flere metaller kommer i kontakt med hverandre i en konstruksjon som er i kontakt med en elektrolytt er bare et mulig problem. Andre problemkilder kan v\u00e6re montering av anoder som gir feil beskyttelsesniv\u00e5, feil plassering av anoder, for mange anoder, p\u00e5trykt spenning som f\u00f8lge av lekkasjestr\u00f8m fra b\u00e5tens DC anlegg, p\u00e5virkning gjennom b\u00e5tens beskyttelsesjord fra land, montering av bondingsystemer, jordplate, lynavledere, radioskjerming og meget annet, fortsetter en engasjert Ole Petter Hillestad som helt siden 80-tallet har interessert seg for disse problemstillingene. Uten \u00e5 m\u00f8te s\u00e5 mange med det samme synet. Spesielt de siste \u00e5rene, etter at han for alvor skj\u00f8nte hvor skoen trykket.\n\nUortodoks tiln\u00e6rming I begynnelsen p\u00e5 80 tallet gikk jeg p\u00e5 teknisk fagskole i mekaniske fag etter endt bilmekaniker utdannelse. Jeg har med andre ord ingen tung utdannelse innen elektro, men bilelektro er en solid plattform \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 hvis en i tillegg praktiserer dette yrket en tid, sier Hillestad. Mye av forklaringen p\u00e5 hans uortodokse tiln\u00e6rming til korrosjon som problem kan ligge her. Han er i denne sammenheng rett og slett en \"halvstudert r\u00f8ver\" som derfor antagelig lettere kan se tingene p\u00e5 nye m\u00e5ter. Ellers har jeg studert og hentet ut noen deler av teorien i kjemi og metallurgi l\u00e6ren p\u00e5 ingeni\u00f8r plan, samt f\u00e5tt hjelp av flere fagfolk, blant annet min onkel som er sivilingeni\u00f8r i kjemi. Jeg har v\u00e6rt teknisk leder i bilbransjen i 15 \u00e5r, og de siste fem \u00e5rene teknisk leder i et bilelektrisk firma som ogs\u00e5 utf\u00f8rer en del jobber innen b\u00e5telektro, fortsetter Hillestad og viser til at da han gikk p\u00e5 \"teknikken\" hadde han materiall\u00e6re og laboratorietimer hvor metallenes egenskaper og strukturer ble studert. Oppl\u00e6ringssamarbeid med Staubo Starten p\u00e5 min interesse for korrosjon startet p\u00e5 denne tiden fordi jeg leste en del artikler fra\nUSA hvor de hadde problemer med korrosjon p\u00e5 gassr\u00f8rledninger i byene hvor det ogs\u00e5 fantes elektriske trikkesystemer. Jeg begynte \u00e5 studere sammenhengen mellom metallurgi, kjemi og elektro, og fikk en helt annen oppfatning av korrosjon enn det som var gjeldende sannhet blant fagfolk. Men det virket ikke s\u00e6rlig popul\u00e6rt \u00e5 uttale seg. Jeg begynte derfor \u00e5 konsentrere meg om \u00e5 reparere b\u00e5tene i stedet for \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 \u00e5 fortelle folk om det, sukker Hillestad og peker p\u00e5 at mye skj\u00f8t fart da han traff Gu\u00f0bj\u00f8rn Grimsson hos Staubo Elektro-Maskin og de startet sin diskusjon om korrosjon i b\u00e5ter. De var ikke bare enige, spesielt med hensyn til hvor problemene i en b\u00e5t egentlig oppst\u00e5r. Grimsson anbefalte ham \u00e5 kontakte Brett Maddern som driver Marina protection. Jeg skrev noen mailer til Brett, og vi fant fort tonen. Vi hadde eksakt samme syn p\u00e5 \u00e5rsakene til marine korrosjon. Brett Maddern er metallurgist av yrke, og har drevet med \u00e5 bygge metallurgilaboratorier for den australske gruveindustrien, forteller Hillestad, som i dag arbeider tett sammen med nettopp Gu\u00f0bj\u00f8rn Grimsson og Staubo Elektro-Maskin AS n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ring og spredning av kunnskapen om korrosjonsproblematikk. . Teknologisk samarbeid med Maddern Jeg f\u00f8ler det er litt spesielt at vi to p\u00e5 hver v\u00e5r kant av verden har kommet frem til samme konklusjon om korrosjonsproblemene. Marine korrosjon er en multidisiplin hvor man m\u00e5 ha kjennskap til grunnleggende elektro, metallurgi og kjemi sier Hillestad som er ekstra forn\u00f8yd fordi Brett Maddern har gjennom hele 15 \u00e5r har studert korrosjon og reparerer b\u00e5ter over hele verden. Maddern har med sine erfaringsbakgrunn ogs\u00e5 utviklet monitorsystemet og blokkeren Electromarine og Staubo Elektro-Maskin bruker i dag. Electromarine as og Marina protection har pr. i dag en\n\ninternasjonal konfidensiell erkl\u00e6ring og utvikler Madderns system videre. Electromarine as realiserer n\u00e5 Madderns dr\u00f8m om \u00e5 utvikle et intelligent korrosjonsmonitorsystem. Hillestad forventer \u00e5 v\u00e6re ferdige med prosjektet om to \u00e5r og vil da satse p\u00e5 proff markedet. Utstyret kommer til \u00e5 bli for kostbart til fritidsmarkedet i f\u00f8rste omgang. Omfattende kunnskap n\u00f8dvendig Samtidig fors\u00f8ker Electromarine gjennom Staubos nettverk \u00e5 l\u00e6re opp folk til \u00e5 utf\u00f8re korrosjonsanalyser, men dette har vist seg \u00e5 v\u00e6re langt mer omfattende og vanskeligere enn de p\u00e5 forh\u00e5nd trodde. Det er mange som \u00f8nsker oppl\u00e6ring, og tror det bare er \u00e5 kj\u00f8pe et instrument og sette i gang. En holdning som kommer av at de mener de allerede har kunnskap nok om elektro og bare mangler instrumentet for \u00e5 gj\u00f8re jobben. Det er noen som tror at en dags oppl\u00e6ring er nok, men jeg har holdt p\u00e5 med dette i 15 \u00e5r og er fortsatt l\u00e6regutt, kommenterer Hillestad, uten at vi egentlig oppfatter ham ironisk. Mannen mener \u00e5penbart hva han sier. Kunnskap om korrosjon er ikke det enkleste du kan tilegne deg. Mekanisk feilkonstruksjon Et tegn p\u00e5 at vi har funnet en\n\ngod forhandler, er at de ringer meg med sp\u00f8rsm\u00e5l etter hver eneste m\u00e5ling i begynnelsen. Vi brukte ca 500 000 kr p\u00e5 oppl\u00e6ring i 2005, men kan si at vi kun har tro p\u00e5 at tre av forhandlerne kommer til \u00e5 bli flinke i dette yrket og kommer til \u00e5 m\u00e5le mellom 50 og 100 b\u00e5ter i \u00e5ret som m\u00e5 til for \u00e5 bli flinke forteller Hillestad f\u00f8r han avslutter med \u00e5 peke p\u00e5 proffmarkedets holdninger som en vesentlig \u00e5rsak til at korrosjon ikke blir avdekket. Han har v\u00e6rt og m\u00e5lt helt nye b\u00e5ter. Elektrikerfirmaene som har gjort installasjonene er leie av \u00e5 f\u00e5 skylden n\u00e5r en b\u00e5t korroderer, og spurt om Hillestad kan m\u00e5le b\u00e5ten. Typisk er at det ikke er noen elektriske feil i b\u00e5ten, men mellom 30 og 100 andre svakheter og feil som skyldes feil sammensatte mekaniske deler i b\u00e5ten, avslutter Hillestad og er egentlig tilbake der han begynte. N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 snu denne trenden og la b\u00e5teiernes penger brukes mer fornuftig. Vil en \u00e5rslig m\u00e5ling til en pris p\u00e5 ca. 1500 kroner v\u00e6re nok til \u00e5 ta dette ondet ved roten? Fremtiden vil vise, men inntil da er det viktig \u00e5 la utradisjonelle innovat\u00f8rer som Ole Petter Hillestad og hans folk f\u00e5 vise hva de kan.\n\nFra venstre Ole Petter Hillestad og Brett Maddern en korrosjons spesialist fra Australia, under METS utstillingen i november 2005.\n\nNiv\u00e5m\u00e5linger del 2 Niv\u00e5m\u00e5ling med bruk av mikrob\u00f8lger (radarm\u00e5linger) I del 1 av artikkelserien som omhandlet niv\u00e5m\u00e5ling vha ultralyd brukes det samme prinsippet som n\u00e5r mikrob\u00f8lger brukes. Man sender ut et pulstog og m\u00e5ler tiden det tar ned og opp; mikrob\u00f8lgene g\u00e5r med hastigheter opp mot lyshastigheten. Dette krever avansert elektronikk da tidsforskjellene er meget sm\u00e5. Thor Ole Gundersen har bred erfaring i faget b\u00e5de fra industrien hvor han var ansatt i Norsk Hydro i Porsgrunn som prosjektingeni\u00f8r ved automasjonsavdelingen. Han er i dag ansatt som fagl\u00e6rer ved Skogmo Videreg\u00e5ende skole i Skien, foruten \u00e5 v\u00e6re daglig leder i sitt eget firma, PELEC A/S Det finns en annen m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se dette problemet p\u00e5 og det er \u00e5 m\u00e5le fase og amplitude av de reflekterte b\u00f8lger - dette skjer ved forskjellige frekvenser i et frekvensb\u00e5nd. Elektronikken foretar m\u00e5lingene i en tidsskala som er tilpasset m\u00e5leomr\u00e5det, dette fordi m\u00e5lingene ved hver frekvens gjelder for satt tidslengde. Tidligere ble disse m\u00e5lingene brukt i store tanker etc. De var dyre i bruk og ble ofte brukt istedenfor de elektromekaniske momentm\u00e5lerne (Enraf etc.) M\u00e5leomfanget kunne komme opp i 50m med en n\u00f8yaktighet p\u00e5 noen f\u00e5 mm. De har ogs\u00e5 blitt brukt til \u00e5 m\u00e5le sjikt\n\nFigur 9. Eksempel p\u00e5 radar til m\u00e5ling av niv\u00e5.\n\n34 \u2022 Volt 2-2006\n\ni tanker. Frekvensomr\u00e5det som disse m\u00e5lingene opererer i ligger mellom 24\u201326 Ghz og pga den h\u00f8ye frekvensen er str\u00e5lingsvinkelen (polardiagrammet) veldig smal. Som nevnt tidligere nevnt var disse radarm\u00e5lerne dyre. Senere har prisene falt en del og det gj\u00f8r dem anvendelige til mange applikasjoner, se fig. 9. Radar m\u00e5lingene er vedlikeholdsvennlige og t\u00e5ler et r\u00f8ft industrimilj\u00f8, dvs de t\u00e5ler beleggdannelse p\u00e5 utstyret. En ting som man m\u00e5 ta h\u00f8yde for f\u00f8r man monterer inn m\u00e5lerne er \u00e5 forvisse seg om at tanken, siloen etc. er fri for ting som kan gi falske ekko. Er man sikker p\u00e5 at den er \"ren\" kan man montere disse inn n\u00e6r tankveggen. Niv\u00e5m\u00e5ling med bruk av laser I tanker hvor v\u00e6skespeilet er rolig vil prinsippet med lysrefleksjon kunne brukes. Laserlyset faller skr\u00e5tt ned p\u00e5 v\u00e6skespeilet og den reflekterte laserstr\u00e5len treffer detektoren. Det finnes flere prinsipper - en er at detektoren er laget slik at laserstr\u00e5len som viser niv\u00e5et i tanken faller inn p\u00e5 optiske plater som hver viser niv\u00e5et, en annen er en servomotor som styrer detektoren opp/ned, en tredje er at laserstr\u00e5len treffer et speilarrangement som dreies i takt med niv\u00e5endringen. Det forutsettes at niv\u00e5et ikke endres for raskt, gjerne innenfor noen f\u00e5 cm. N\u00f8yaktigheten vil da\n\nkunne ligge p\u00e5 rundt 0.1 mm. Typiske applikasjoner er metallog glassmelter. Det er visse begrensninger p\u00e5 n\u00f8yaktigheten, og dette skyldes variasjoner i temperatur, partikler og b\u00f8lger p\u00e5 overflaten av mediet. Kapasitive niv\u00e5m\u00e5linger Selve m\u00e5leprinsippet er \u00e5\n\nm\u00e5le kapasitansen mellom to plater (kondensator), se fig 10. St\u00f8rrelsen p\u00e5 kapasitansen C bestemmes av platenes evne til \u00e5 ta opp elektriske ladninger. Utformingen av selve f\u00f8lerelementet (to elektroder) kan utf\u00f8res p\u00e5 flere m\u00e5ter: den ene elektroden er et r\u00f8r , den andre elektroden er en konisk stav\n\n-----\nplassert inne i r\u00f8ret. Grunnen til at staven er konisk er at kapasitansendringen er line\u00e6r n\u00e5r \u00e5pningen er liten. Hvis v\u00e6sken er elektrisk ledende kan begge elektrodene v\u00e6re isolert med plast eller at selve r\u00f8ret er koblet til tanken uisolert (tanken m\u00e5 v\u00e6re av metall). R\u00f8ret kan sl\u00f8yfes og man kan\n\nbruke tanken som den andre elektroden. Man mister da det line\u00e6re sambandet, men metoden kan brukes n\u00e5r mediet er t\u00f8rrstoff. Den type elektroder best\u00e5r av en vire med et tungt lodd i enden, dette loddet er for \u00e5 holde viren stram slik at den ikke pendler for mye. Forhold som kan influere p\u00e5\n\nm\u00e5lingen er endringer i mediets og luftens dielektrisitetskonstant. Dette kan skyldes endringer i temperatur og fuktighet eller at mediets sammensetning endres. Formel :\n\nC= \u03b5 - ( F )\n\nKapasitansen : C i farad.\n\nArealet : A i m\u00b2 l : avstanden mellom platene m. \u03b5 : dielektrisitetskonstant (ubenevnt) Veiing av tanker, siloer etc For \u00e5 kunne veie tanker , siloer etc. m\u00e5 vi ha et f\u00f8lerelement som kan registrere vektendrin35\n\n-----\n\nFigur 11. Forskjellige typer veieceller, fra 1 kg til 200 tonn.\n\nFigur 10. Kapasitiv niv\u00e5m\u00e5ler for m\u00e5ling av niv\u00e5et u olje.\n\nFigur 12. Niv\u00e5m\u00e5ling v.h.a. et fortrengningslegeme, prinsippskisse.\n\nger. Det som normalt brukes er en s\u00e5kalt veiecelle, se fig 11. Denne best\u00e5r av tynn motstandstr\u00e5d (eks. konstantan) som limes p\u00e5 et metallstykke som er utformet p\u00e5 en bestemt 36 \u2022 Volt 2-2006\n\nm\u00e5te. Ved belastning av veiecellen vil motstanden i tr\u00e5den variere, avhengig om vekten trykker veiecellen sammen eller den dras ut. Det finnes ogs\u00e5 andre veiecelleprinsipper, men\n\nden som er beskrevet her er den vanligste. Veiecellene kan plasseres slik at tanken enten hviler p\u00e5 veiecellene, eller at tanken er hengt opp i disse. Man m\u00e5 skille mellom det \u00e5 m\u00e5le niv\u00e5et i en tank og det \u00e5 veie innholdet i tanken. Skal man m\u00e5le niv\u00e5et m\u00e5 mediet v\u00e6re flytende (rasvinkel = 0) og egenvekten til mediet m\u00e5 v\u00e6re konstant. Veiecella (motstandstr\u00e5den) inng\u00e5r i en m\u00e5lebro og denne m\u00e5lebroen er koblet sammen med en forsterker. Tanken kalibreres tom og m\u00e5lebroen er da i balanse. Ved belastning endres motstanden i tr\u00e5den og vi f\u00e5r en spenning inn p\u00e5 inngangen p\u00e5 elektronikken som er line\u00e6r med endringen i belastningen. Niv\u00e5m\u00e5ling med fortrengningslegeme Denne typen av niv\u00e5m\u00e5lesystemer bygger p\u00e5 Arkimedes lov. Et legeme som senkes ned i en v\u00e6ske letner like mye som den v\u00e6skemengden den fortrenger. Den praktiske utformingen av systemet best\u00e5r av en sylinder (et st\u00e5lr\u00f8r sveiset sammen i begge ender) som er hengt opp i en hevarm. Overf\u00f8ringen fra \"r\u00f8ret\" til m\u00e5leomformeren skjer ved at vridningen av\n\nhevarmen overf\u00f8res via en torsjonsfj\u00e6r til en differensialtrafo og inn p\u00e5 en forsterker. En fordel med denne type m\u00e5lere er at man kan m\u00e5le store niv\u00e5variasjoner 3\u20135m, hvor fortrengningslegemet beveger seg ca 25\u201330mm. Et krav som m\u00e5 stilles er at v\u00e6skens egenvekt er konstant. En annen variant av fortrengningslegeme er der hvor man overf\u00f8rer bevegelsen vha en vire som er viklet rundt en trommel (Enraf \u2013 m\u00e5ler) Trommelen drives av en servomotor med ett system av fj\u00e6rkontakter. Prinsippet er at legemet i \"fri\" luft har en annen vekt enn i ber\u00f8ring av en v\u00e6ske. N\u00e5r legemet treffer v\u00e6skeoverflaten, endres vekten. Servosystemet fanger dette opp og servomotoren kj\u00f8rer legemet litt opp slik at det \"subber \"overflaten. N\u00e5r niv\u00e5et synker korrigerer servomotoren det ved \u00e5 senke legemet til det \"subber\" v\u00e6skeniv\u00e5et, se fig.12. Disse m\u00e5lerne ble ofte brukt til \u00e5 m\u00e5le niv\u00e5er i store tanker. Men de er sv\u00e6rt dyre i vedlikehold og ble ofte erstattet av radar- m\u00e5linger. Neste artikkel, niv\u00e5m\u00e5ling del 3, vil bla ta for seg kapasitive initiatorer og radioaktive kilder.\n\nDisse har ikke alltid f\u00e5tt tilbudet de har fortjent fra CAD/CAMbransjen. Dette \u00f8nsker Lars Erik Jensen \u00e5 endre p\u00e5, der dette er mulig. - Med ny teknologi fra SolidEdge skal vi sikre norske bedrifters evne i utviklingen av ulike elektriske komponenter. Det er mulig \u00e5 koble elektriske komponenter sammen med bestillingsfunksjoner, som til sammen styrker v\u00e5re kunders konkurransesituasjon, forteller Jensen. Han gleder seg derfor til \u00e5 presentere sine l\u00f8sninger for norske bedrifter innen denne sektoren. Hele livssyklusen En av de avgj\u00f8rende punkter for Jensen, da han vurderte tilbudet fra UGS var PLM-tankegangen, forst\u00e5elsen for bedriftenes helhetstenkning. Dette til forskjell fra \u00f8vrige akt\u00f8rer som spesialiserer seg mot enkeltfunksjoner og ingen tanke for helheten. Alle l\u00f8sningene fra UGS er basert p\u00e5 helhetstanken. Fokus p\u00e5 utvikling og konstruksjon er ikke nok i dagens marked, helhetstanken underbygges gjennom PLM for \u00e5 sikre bedriftenes konkurranse evne, gjennom hele produktets livssyklus. En hver leder i en elektronikkbedrift vil antagelig skj\u00f8nne hva han snakker om. Hvordan eksempelvis endret regelverk, eller produkttekniske forbedringer krever endring av design. Da er det hensiktsmessig \u00e5 holde styr p\u00e5 siste godkjente tegning eller modell for \u00e5 f\u00e5 produktet raskere til markedet. Det beste er jo \u00e5 kunne endre produktet uten \u00e5 m\u00e5tte helt tilbake til scratch. - UGS Velocity Series handler om et knippe produkter som b\u00f8r dekke behovene fra A til\n\n\u00c5. Med Solid Edge har jeg et 3D-design verkt\u00f8y som er mer komplett enn det jeg tidligere hadde \u00e5 tilby da jeg solgte SolidWorks l\u00f8sninger. Med PLM l\u00f8sningen Team Center har UGS et produkt som klart skiller seg fra andre leverand\u00f8rer fordi det er sv\u00e6rt enkelt \u00e5 implementere, og fordi det har kostnadseffektive muligheter mot de fleste CAD brukere, med FEMAP blir tilbudet komplett, fortsetter Jensen og varsler samtidig at markedet snart vil merke at hans selskap Cosmic Solutions AS har flyttet inn i nye kontorer i Asker. Lars Erik Jensen, har inntil nylig v\u00e6rt en av b\u00e6rebjelkene i oppbyggingen av markedet for SolidWorks i Norge. Etter snart ni \u00e5r med SolidWorks ser han at markedet har endret seg, kundene krever bedre og fullintegrerte l\u00f8sninger. Jensen sier at kundene skal forvente at hans selskap gjennom l\u00f8sningene som tilbys bringer produktene raskere til markedet. I sin videre satsning vil skoler og universiteter v\u00e6re en viktig samarbeidsparter for Cosmic Solutions AS. Gjennom samarbeid med undervisningsinstitusjonene vil Jensen og hans medarbeidere sikre b\u00e5de bredde og kompetente folk for bedrifter som s\u00f8ker folk med 3D bakgrunn. Avslutningsvis ser Jensen ikke bort fra at mange av hans gamle SolidWorks kunder vil finne Velocity Series teknikken sv\u00e6rt attraktiv i sin videre satsning. Han peker p\u00e5 selskapets visjon, \u00e5 tilf\u00f8re kundene bedret konkurranseevne. Da blir teknikken og et n\u00e6rt samarbeid med UGS sv\u00e6rt viktig, i den videre satsningen som ledende PLM-leverand\u00f8r fra kontoret i Hagal\u00f8kkveien i Asker.\n\nStyring og betjeningsenhet i ett apparat\n\nDe nye Control Panels CP 306 ETH, CP 310 ETH og CP 312 ETH fra Phoenix Contact forener styring og betjeningsenhet i ett hus. Med hensyn til funksjoner er de fullgrafikkegnede apparatene identiske \u2013 bare displayst\u00f8rrelsen skiller dem fra hverandre. Det belyste TFT-displayet samt den store lesevinkelen s\u00f8rger for at dataene som vises er lette \u00e5 lese ogs\u00e5 ved vanskelige omgivelsesbetingelser. Ved hjelp av betjeningsknappene kan man hente opp spesielle funksjoner, som for eksempel software-tastaturet. P\u00e5 grunn av den kompakte formen og forsiden i beskyttelsesklasse IP 65, er Control Panels egnet for bruk i koblingsskapet direkte p\u00e5 maskinen eller anlegget. P\u00e5 baksiden av apparatene, som programmeres p\u00e5 de fem\n\nmed ulike former. De forskjellige adapterne kan brukes p\u00e5 sensortilkoblingen. Leverand\u00f8ren trenger da bare \u00e5 lagre noen f\u00e5 ledningstyper, noe som reduserer lagerbehovet. Adapteret er \u00e5 f\u00e5 med forskjellige poltall og forskjellige byggeformer som M8-stift p\u00e5 M12-b\u00f8ssing eller omvendt. Adapteret til M12 p\u00e5 M8 i snap in-teknologi s\u00f8rger for at ledningene kobles raskt til. Som alternativ til Y-stykkene finnes det n\u00e5 ogs\u00e5 et T-adapter som muliggj\u00f8r en kabelutgang p\u00e5 sensor-/aktuatorboksen i forskjellige retninger. P\u00e5 denne m\u00e5ten tas tilkoblingsrommet i maskinen i bruk p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. Samtlige adaptere oppfyller kravene i henhold til beskyttelsesklasse IP67 og er \u00e5 f\u00e5 direkte fra lageret. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00.\n\np\u00e5 nettet. De er hensiktsmessige overalt der prosesser m\u00e5 opprettholdes selv om nettkvaliteten er d\u00e5rlig og str\u00f8mforsyningen som f\u00f8lge av dette ikke er p\u00e5litelig. Den integrerte batterimodulen med 1,3 Ah har en spesielt kompakt form med m\u00e5lene 100 x 130 x 125 mm. Buffertiden varierer avhengig av laststr\u00f8mmen: Modulen forsyner 10 A i 1,5 min eller 1 A i 30 min. Med den integrerte dioden kan tilkoblede forbrukere inndeles i bufret og ikke-bufret last. Hvis en forbruker ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 forsynes gjennomg\u00e5ende, kan den kobles til 24 VDC-utgangen p\u00e5 str\u00f8mforsyningen. Dette forlenger buffertiden for kritisk last. Takket v\u00e6re batterimanage-\n\nment og p\u00fclitelig signalisering, \u00f8kes anleggets tilgjengelighet sammenlignet med vanlige installasjoner. Batterimodulens ladeprosess, driftsklarheten, bufferdriften og alarmmeldinger vises f\u00f8r batterimodulen er utladet. Integrerte funksjoner s\u00f8rger for at arbeidet i forbindelse med installering blir minimalt, eksempelvis p\u00fc grunn av tidsutkoblingen eller forh\u00fcndsinstallerte innleggsbroer i stedet for den vanlige kablingen. Godkjennelsen gjennom Germanisch Lloyd (GL) for skipsbygging og offshore-omr\u00fcdet st\u00fcr for en lang og feilfri levetid, for den stiller h\u00f8ye krav med hensyn til atmosf\u00ccriske og mekaniske p\u00fcvirkninger samt elektromagnetisk kompatibilitet. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00. Ny C++ programmerbar sentralenhet\n\nserte kommunikasjonsprotokoller og andre mer kompliserte oppgaver. Takket v\u00ccre den nye sentralenheten kan man n\u00fc velge egnet plattform til sin applikasjon og allikevel f\u00fc tilgang til Mitsubishi Electrics verdensledende kvalitet av I/O-, spesial- og kommunikasjonsmoduler og alle typegodkjenningene i MELSEC System Q familien. Med den nye maskinvarekomponenten gis det muligheter til en myk overgang fra innebygde systemer til en standardisert PLS plattform. Man kan ogs\u00fc kombinere en eller flere vanlige PLS og C/C++ programmerbare sentralenheter i samme system og slik kombinere det beste fra to verdener. Sentralenheten er utstyrt med en 236 MHz SH-4 prosessor og 32MB RAM, en 100Mbps Ethernet interface, et RS-232 interface samt en slot for Compact Flash. VxWorks 5.4 fra Wind River er forh\u00fcndsinstallert og klart og er et av verdens mest brukte sanntidsoperativsystemer. Som utviklingsverkt\u00f8y brukes Tornado 2.1 der lisens anskaffes direkte fra Wind River. www.beijer.no, tlf: 32 24 30 00 48-volts nettdeler i alle ytelsesklasser\n\nprogram med spesialspenninger for universell bruk p\u00fc alle industrielle omr\u00fcder. Utgangsspenningen kan stilles inn mellom 30 - 56 V DC slik at den passer for de forskjellige anvendelsene. Med effektreserven Power Boost leverer apparatene 22,5 A utgangsstr\u00f8m. P\u00fc denne m\u00fcten startes last med h\u00f8y innkoblingsstr\u00f8m p\u00fc en sikker m\u00fcte. Hvis det oppst\u00fcr kortslutning p\u00fc forbrukeren, utl\u00f8ses sikringer p\u00fc sekund\u00ccrsiden som f\u00f8lge av den h\u00f8ye kortslutningsstr\u00f8mmen. 48-volts str\u00f8mforsyningene gir rom for mange forskjellige bruksomr\u00fcder: Enfase-nettapparatene med 48 V/5 A og 48 V/20 A samt trefasemodulene med 48 V/10 A og 48 V/20 A s\u00f8rger for at effekttapet ved lange ledninger blir minimalt. Eksempelvis s\u00f8rger de for at motorer som har et \u00f8kt startmoment p\u00fc grunn av smuss, ogs\u00fc starter p\u00fc en p\u00fclitelig m\u00fcte. Den internasjonale godkjennelsespakken og det brede forsyningsomr\u00fcdet gj\u00f8r at den kan brukes p\u00fc alle vanlige AC- og DC-nett over hele verden. Ved drift p\u00fc ustabile nett ved nettbrudd p\u00fc over 20 ms, st\u00fcr hele utgangseffekten til disposisjon. Trefaseapparatene fungerer kontinuerlig og uten begrensninger selv om en fase skulle svikte. Den oversiktlige LED-signaliseringen, en potensialfri relekontakt og en aktiv transistor-koblingsutgang utgj\u00f8r funksjonsoverv\u00fckingen. Med en slik forebyggende, tidlig registrering av feil kan produksjonen fortsette uten problemer. Hvis en effekt\u00f8kning eller redundans er n\u00f8dvendig, kan apparatene kobles parallelt. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00.\nDen nye byggeserien til de universelle skruklemmene fra Phoenix Contact utmerker seg med den fj\u00ccrende p\u00fcsneppbare PE-foten og en standardisert stikkbro. Med den doble brosjakten kan potensialene fordeles raskt over alle klemmene i byggeserien. Flerlederklemmene UT -Twin og -Quattro er \u00fc f\u00fc i tverrsnittsomr\u00fcdet fra 2,5 til 4 mm\u00b2 og har samme profil som funksjonsklemmene. Den kompakte sikringsklemmen UT 4 HESI (5 x 20) med 4 mm\u00b2 skrutilkobling utmerker seg med en dobbel stikkbrosjakt. Ved alle klemmene\n\ni UT-byggeserien er de plassert gjennomg\u00fcende i en rekke. Dette muliggj\u00f8r en rask potensialfordeling til gjennomgangs-, kniv-, skillearm- og flerlederklemmene p\u00fc 4 mm\u00b2 med samme profil. Spesielt innen m\u00fcle-, styre- og reguleringsteknikken sparer man p\u00fc denne m\u00fcten b\u00fcde tid og kostnader n\u00fcr styringskretser skal bygges og kobles opp. I forbindelse med Clipline complete-systemet fra Phoenix Contact, kan samtlige rekkeklemmer i UT-serien benytte tilbeh\u00f8ret som g\u00fcr p\u00fc tvers av systemene. Ved siden av et identisk brosystem, er ogs\u00fc hele tilbeh\u00f8ret for merking og testing helt likt fj\u00ccrkraft-, innstikks- og hurtigkoblingsteknikken. P\u00fc denne m\u00fcten kan alle klemmene i de fire tilkoblingsteknikkene kombineres fritt med hverandre, og lagerbehovet for tilbeh\u00f8ret reduseres. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00. Rask skrueoverf\u00f8ring med h\u00f8y presisjon og repeterbarhet Stork AS kan n\u00fc tilby RGS skrueoverf\u00f8ring (Rapid Guide Screw) fra Kerk med f\u00f8ringsskinne for h\u00f8ye hastigheter. RGS er en prisgunstig og lite plasskrevende skrueoverf\u00f8ring bygget opp av en aluminiumsskinne og glidekloss, drevet av en valset skrue i rustfritt st\u00fcl. Metalldelene er belagt med et lavfriksjonsbelegg. Skinnen har en unik profil med h\u00f8y stivhet\n\n30\\!2 0,\\!.,%'' \u00e2&\\#x201E;\u02d8\n\n\"% 4\\! .OEN INVESTERINGER %NERGIKUTTER{N 40 \u00e2&\\#x20AC;\u02d8 Volt 2-2006\n\nog en s\u00fcle med fleksible festemuligheter. RGS kan leveres i lengder opp til 2,4 m og er spesielt egnet for \u00fc omstille maskiner for forskjellige produkter. Den finnes i en rekke diametre og med stigninger for line\u00ccr bevegelse opptil 1,5m/s. RGS har sv\u00ccrt h\u00f8y presisjon og repeterbarhet og leveres som standard med selvjusterende slarkfri overf\u00f8ring. RSG gir hastighet tilsvarende belte- og wiretrek med presisjon som en kuleskrue. www.stork.no, tlf: 67 17 64 35 Prisgunstig gigabit LAN-forbindelse\n\nStandard SF-svitsj-familien i produktserien Factory Line fra Phoenix Contact har blitt utvidet med flere infrastruktur-komponenter: Med de nye svitjsene FL Switch SFN f\u00fcr man en rask og prisgunstig utvidelse av nettverket helt frem til feltniv\u00fcet. P\u00fc grunn av den smale husformen er komponentene egnet for universell, desentral bruk i automatikkskap og klemmekasser. Svitsjene har fem hhv. \u00fctte RJ45porter. Komponentene st\u00f8tter autonegotiation-funksjonen for overf\u00f8ringshastighetene 10, 100 og 1000 MBit/s ved blandet drift. Ved hjelp av denne funksjonen kan man stille inn koblingen av nettsegmenter eller sluttutstyr med lik eller ulik dataoverf\u00f8ringshastighet. Autocrossingfunksjonen gj\u00f8r inndelingen i kabelkonfeksjoneringstypene 1:1 eller Crossover overfl\u00f8dig. Svitsjene registrerer tilordningen av Ethernet-ledningene automatisk og stiller seg inn tilsvarende.\n\nMed de optiske fiber-portene kan segmentlengden i et nett, og da spesielt med tanke p\u00e5 r\u00f8ffe omgivelser, utvides til opptil 20 kilometer. Svitsj-porter som ikke er tilordnet, kan l\u00e5ses mekanisk slik at de er beskyttet mot uberettiget bruk. Porter som er tilordnet, oppfyller LAN-sikkerheten i trinn 1, ettersom de ogs\u00e5 kan l\u00e5ses slik at nettverkforbindelsene ikke kan fjernes uberettiget. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00. Ex-godkjent lyssterk LED lykt\n\nNettkobling av Ethernetkomponenter med Bluetooth Med Factory Line-modulen FL Bluetooth AP fra Phoenix Contact kan Ethernet-egnede automatiseringskomponenter integreres tr\u00e5dl\u00f8st i Ethernetnettverket. Fordi videref\u00f8ringen av dataene foreg\u00e5r protokolltransparent, kan b\u00e5de IP- og Layer 2-Ethernet-protokoller,\n\naccess point for opptil syv deltakere, som Ethernet client-adapter og som seriell Bluetooth COMserver. Netto datagjennomgang er opptil 400 kBit/s ved en rekkevidde p\u00e5 50 til 100 m i industrihaller samt opptil 200 m ute i felten. Autokonfigurasjonen gj\u00f8r det enkelt \u00e5 sette komponentene i drift. Individuelle tilpasninger foretas via det integrerte web-grensesnittet. Med to FL Bluetooth AP-moduler kan man opprette en kryptert forbindelse mellom to Ethernet-deltakere uten ytterligere konfigurasjon. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00.\n\nEn ny lykt fra Ex-spesialisten Ecom som er velkjent i offshoremilj\u00f8et for sine ATEX-godkjente produkter. Lite-Ex PL 30 er en LED lykt som lyser med et klart, hvitt lys som en xenon- eller halogenlykt, men med et vesentlig lavere batteriforbruk\\! Lykten gir et forbl\u00f8f-\nfende skarpt lys i en konsentrert lysstr\u00e5le. Legg ogs\u00e5 merke til den solide utformingen og den smarte lysbryteren som er formet som en ring, noe som gj\u00f8r den enkel \u00e5 betjene, selv med hansker p\u00e5. Bryteren har en magnetisk (og derfor kontaktl\u00f8s) mekanisme, noe som reduserer slitasje og sparer vedlikehold. Tekniske data: Omgivelsestemperatur, 20\u00baC til +50\u00baC, Lyskilde 1 x LED (3 watt), Str\u00f8mkilde 3x LR 14 batterier, Vekt ca 550gr, Beskyttelse IP 65, M\u00e5l 55/42 x 220mm, Ex sone 0/20, Ex data Ex II 1 G EEx ia IICT4, Ex II 1 D T130\u00baC IP 65, EC Certificate of conformity ZELM 05 ATEX 0272 X www.tormatic.no, tlf: 33 16 50 20\n\nmoelement som n\u00e6rmest eliminerer feil for\u00e5rsaket av skiftende temperaturer i omgivelsene. Eller at instrumentet automatisk oppdager feil ved 2, 3 eller 4 tr\u00e5ds motstandselement. M\u00e5l trykket med tilpasset f\u00f8ler, du kan fritt velge trykkomr\u00e5de.Ved \u00e5 koble til pumpesettet PV411 har en mulighet for test og kalibrering av transmittere, niv\u00e5vakter ol. Benytt loggefunksjonen enten til manuell lagring av data der og da, eller sett den p\u00e5 automatisk logging f.eks. for \u00e5 overv\u00e5ke en temperatur i l\u00f8pet av natten. www.tormatic.no, tlf: 33 16 50 20 Push-/pull-stikkforbinder for Profinet\n\ntil tyske bilprodusenter (AIDA \u2013 Automatisierungsinitiative Deutscher Automobilhersteller) har tatt dette stikkforbindersystemet, som er innlevert for internasjonal standardisering, opp i sine oppbygningsretningslinjer. Takket v\u00e6re dette gjennomg\u00e5ende systemet kan man, ved identiske ytre m\u00e5l, ta i bruk dataoverf\u00f8ringen i kobber- eller FO-basert teknikk for alle fibertyper. Med kontaktinnsatsene RJ45 og SCRJ, som konfigureres i felten p\u00e5 en enkel m\u00e5te, f\u00e5r man l\u00f8sninger som er kompatible med l\u00f8sningene i automatikkskapet. P\u00e5 grunnlag av utstyrstilkoblingsteknikken Combicon forsynes enhetene med str\u00f8m med to str\u00f8mkretser p\u00e5 24 volt. Et integrert T-forbinderkonsept gj\u00f8r at man ogs\u00e5 ved linjestrukturer i energiforsyningen kan skifte ut enhetene avbruddsfritt. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00. Fiberoptisk teknikk for Profinet-systemer\n\nMed stikkforbinderen Variosub push/pull fra Phoenix Contact kan man overf\u00f8re optiske og elektriske signaler samt forsyningsenergi i h\u00f8y beskyttelsesgrad (IP 67) direkte til desentrale enheter i r\u00f8ffe industrielle omgivelser. Det komplette konseptet med en pluggstandard forenkler integrasjonen i enheter og anlegg i Profinet-nettverk. Profibusbrukerorganisasjonen (PNO - Profibus Nutzerorganisation) samt automatiseringsinitiativet\n\nN\u00e5 kan ogs\u00e5 Profinet-systemene dra nytte av den fiberoptiske teknikken, som er b\u00e5de prisgunstig og lett \u00e5 h\u00e5ndtere: Phoenix Contact tilbyr et gjennomg\u00e5ende installasjonskonsept slik at Profi-\n\nnet kan nettkobles potensialfritt og st\u00f8ysikkert via polymer- og HCS-(PCF)-fibre. Med polymerfiber er avstander opptil 70 m mulig, og med HCS (PCF)-fibre 100 m. For strukturert nettkobling i linje-, stjerne- og redundante strukturer omfatter produktportef\u00f8ljen en modular managed svitsj FL MMS PN, som kan ta opptil 24 FO-porter i dobbel granularitet. En helt spesiell fordel er den integrerte FOdiagnostikken, som overv\u00e5ker overf\u00f8ringskvaliteten kontinuerlig og som st\u00e5r til r\u00e5dighet i Profinet-systemet for ytterligere evaluering. Stand alone-mediaomformer FL MC supplerer installasjonskonseptet for \u00e5 omforme styringer og desentrale I/O-stasjoner til fiberoptiske kabler. Den transparente omformingen og den korte latenstiden gj\u00f8r at omformerne kan tas i bruk ogs\u00e5 i redundante svitsj-strukturer p\u00e5 ethvert sted i Profinet-systemet, helt uten konfigurering. Med den integrerte FO-diagnostikken kan man ogs\u00e5 her forhindre anleggsstans. Alle enhetene har den fiberoptiske push-/pull-stikkeren SCRJ fra Phoenix Contact som tilkoblingsstandard. Takket v\u00e6re skru- og klemteknikken for polymer- og HCS (PCF)-fibre, kan stikkerne monteres p\u00e5 stedet p\u00e5 under to minutter. Et stort fiberoptisk kabelprogram som er tilpasset de h\u00f8ye kravene til industrielle anvendelser, avrunder leveringsprogrammet for et fiberoptisk overf\u00f8ringssystem for Profinet. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00. Radiosignall\u00f8sninger for potensielt eksplosive omgivelser\n\nVed hjelp av Trusted Wirelessmodulene fra Phoenix Contact har man n\u00e5 sikre og feilfrie radiosignall\u00f8sninger ogs\u00e5 for potensielt eksplosive omgivelser, slik man ofte finner i forbindelse med prosessteknikk. Med sertifiseringen i henhold til direktiv 94/9/EF (ATEX) og IECE kan einveis- og toveis-radiosignal42 \u2022 Volt 2-2006\n\nsystemene RAD ISM 2400 samt utvidelsesmodulene tas i bruk internasjonalt i ex-omgivelser i sone 2. Radiosignalforbindelsen opprettes raskt og enkelt ved hjelp av plug and play. Radiosignaloverf\u00f8ringen mellom sender og mottaker kan g\u00e5 igjennom sone 1 og sone 0 fordi sendeeffekten ligger under grensen for antennelse av den potensielt eksplosive blandingen. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan prosesstekniske data som f.eks. analoge reguleringssignaler (4...20 mA) og digitale melde- og styresignaler registreres i potensielt eksplosiv atmosf\u00e6re og overf\u00f8res fra sender til mottaker over avstander fra noen hundre meter til flere kilometer. Der gjengis de akkurat slik de var i utgangspunktet. Fordi utvidelsesmodulene ganske enkelt kan rekkeplasseres p\u00e5 den integrerte bussfoten, kan systemet tilpasses de spesielle kravene. Med opptil \u00e5tte slike moduler, kan maksimalt 33 analoge og 66 digitale signaler overf\u00f8res. For \u00e5 automatisere tekniske prosesser ved vanskelige betingelser, f\u00e5r brukeren p\u00e5 denne m\u00e5ten et alternativ til\n\nsjon) og 4. s\u00e5kalt lifemonitor for beregnet gjenv\u00e6rende levetid til str\u00f8mkilden. Life Monitor, funksjonen baserer seg p\u00e5 levetiden for switching power supply som i h\u00f8y grad avhenger av elektrolytt-kondensatorene i kretsen. Over tid t\u00f8rker elektrolytten i kondensatorene ut og dette for\u00e5rsaker lavere kapasitans og mulighet for andre skader. Skadene er i h\u00f8y grad avhengig av omgivelsestemperaturen. MDC5 m\u00e5ler sin innvendige temperatur og beregner levetiden utifra temperatur og medg\u00e5tt tid. www.tormatic.no, tlf: 33 16 50 20 Nye produktserier for isolasjonstesting\n\nFra M-System kan Tormatic n\u00e5 levere en ny str\u00f8mkilde for transmittere og prosessutstyr p\u00e5 24V DC / 2,5A og 60watt for montering p\u00e5 skinne. Det spesielle med MDC5 er at den har et digitalt display montert i fronten. Instrumentet har flere funksjoner; du kan avlese: 1. spenningen, 2. eller str\u00f8mmen som f\u00f8lge av belastningen, 3. maksimum str\u00f8mbelastning (hold funk-\n\nNye produktserier innen 5kV og\n10kV testing fra Megger. Kompakte instrumenter med en rekke muligheter. Leveres i solide og hendige kofferter (IP54). Med dagens teknologi er det mulig \u00e5 forutsi problemer som kan oppst\u00e5 med isolasjonen i en kabel eller vikling. Med avanserte m\u00e5lemetoder, kan endringer i kvaliteten ettersom testobjektet \"stresses\" i forskjellige niv\u00e5er logges over et tidsintervall som er forutbestemt. Flere metoder kan benyttes for \u00e5 lokalisere feil, og rutiner for utf\u00f8relse av disse er bygget inn i MIT 500 og MIT 1000 seriene. MIT500 og MIT1000 \u2013 henholdsvis 5kV og 10kV isolasjonsm\u00e5lere er brukervennlige instrumenter med automatisk utf\u00f8relse av en rekke m\u00e5lefunksjoner som IR (isolasjonsmotstand), PI (polarisasjons indeks), DAR (dielektrisk absorbsjon), SV (trinnvis spenningstest) og DD (utlade test). Instrumentene gir mulighet for valg av testspenning i f\u00f8lgende trinn: fra 50V til 1kV - 10Vs trinn, og fra 1kV til henholdsvis 5kV eller 10kV - 25Vs trinn. En viktig egenskap ved m\u00e5ling p\u00e5\n\nmaskiner er evnen til \u00e5 opprettholde spenningen ved belastning, MIT 500 og MIT 1000 har mulighet for \u00e5 levere opptil 3mA, og skiller seg derfor positivt ut i forhold til isolasjonsm\u00e5lere p\u00e5 markedet som har lavere effektverdi. B\u00e5de 5kV og 10kV finnes fra enkle modeller med de mest n\u00f8dvendige funksjoner til avanserte instrumenter med en rekke muligheter bl.a. n\u00e5r det gjelder dataoverf\u00f8ring av testresultater. Spesifikasjon for modeller i mellomsjiktet: M\u00e5leomr\u00e5de opptil 15 Tohm p\u00e5 5KV (MIT 520) M\u00e5leomr\u00e5de opptil 35 Tohm p\u00e5 10KV (MIT 1020) Kan benytte innebygde, oppladbare batterier eller drives fra nettet RS-232 og USB port for nedlasting av testresultater. M\u00e5ler lekkasjestr\u00f8m og kapasitans. Testspenningen kan trinnvis \u00f8kes eller minskes under m\u00e5ling Stort, informativt og lettlest display med analog og digital visning www.tormatic.no, tlf: 33 16 50 20\n\nStikkforbindersystem for alle tilkoblingsteknikker\n\nMed det ytelsessterke stikkforbindersystemet i byggeserien Combi fra Phoenix Contact kan brukeren n\u00e5 fritt velge tilkoblingsteknikk. Basisklemmer og stikkere er \u00e5 f\u00e5 i de fire tilkoblingsteknikkene skru-, fj\u00e6rkraft-, innstikks- og hurtigkoblingsteknikken Quickon. Klemmer og stikkere kan kombineres fritt med hverandre, uavhengig av tilkoblingsteknikken. Denne fleksibiliteten gir spesielt gode konkurransefordeler for produsenter av automa-\n\ntikkskap. Programmet avrundes med skj\u00f8tekoblinger som ogs\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 som veggjennomf\u00f8ring samt som skinnemonterbar variant. Stikkerne er \u00e5 f\u00e5 b\u00e5de komplett og i en selvkonfeksjonerbar variant med enkelte pluggskiver i fargene gr\u00e5, bl\u00e5 og gulgr\u00f8nn. Med kombinasjonen av basisklemme og stikker kan brukeren omsette anvendelsene opptil 800 V og 32 A p\u00e5 en modul\u00e6r, rask og fleksibel m\u00e5te. Grunnet integrasjonen av stikkforbinderen Combi i rekkeklemmesystemet Clipline complete, kan man bruke samme tilbeh\u00f8r for alle anvendelser. P\u00e5 denne m\u00e5ten reduseres lagerbehovet hos kunden betraktelig, og logistikkostnadene blir lavere. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00. Prisgunstige markeringslys med LED fra Proxll LED Markeringslys fra Proxll (tidligere S\u00f8nnico Teknikk) er n\u00e5 prismessig p\u00e5 h\u00f8yde med tradisjonelle armaturer som benytter lysstoffr\u00f8r. LED armaturer har vesentlig\nkulasjon for lading, med indikasjon av hvor mye du kan regne med ha igjen p\u00fc batteriet. Mer historiske data kan ogs\u00fc hentes ut fra BTM-III: antall timer som batteriet forble utladet, gjennomsnittlig utlading over en periode, antall dager siden batteriet sist ble fulladet osv. En egen teller har blitt tilf\u00f8yd, for overv\u00fcke overdreven total utlading eller meget langsom utlading. Noe som lett kan for\u00fcrsake alvorlig skade p\u00fc semi-traksjon\u00ccre batterier. Avlesning p\u00fc ti spr\u00fck Sist, men ikke minst, Mastervolt har igjen vist sitt engasjement overfor internasjonale kunder ved \u00fc gj\u00f8re BTM-IIIs m\u00fcleravlesning mulig p\u00fc ti forskjellige spr\u00fck: engelsk, hollandsk, tysk, fransk, spansk, italiensk, norsk, svensk, dansk og finsk. Avslutningsvis er det viktig \u00fc f\u00fc med at Mastervolts nye m\u00fclere er NMEA 0183 kompatible, og at de dermed er fullt kapable til \u00fc kommunisere med andre systemer. Du vil m\u00f8te Mastervolts norske representant Staubo ElektroMaskin AS p\u00fc Eliaden 2006, stand B3-12.\n\nFakta Om Staubo Elektro-Maskin AS Staubo Elektro-Maskin AS ble etablert i 1959, og startet med produksjon av elektromekaniske komponenter. Etter som firmaet utviklet seg ble produksjonsavdelingen erstattet med agenturvirksomhet. Selskapet er i dag et handels \u00e2&\\#x20AC;?Engineering \u00e2&\\#x20AC;&\\#x2122;s\u00e2&\\#x20AC;? hus med elektrorelaterte bransjer som kundekrets. M\u0102\u013dlsetningen er \u0102\u013d gi kunden den n\u00f8dvendige trygghet for \u0102\u013d sikre hans beslutninger. Staubo Elektro-Maskin AS skal til enhver tid v\u0102\u015are oppdatert innen selskapets fagomr\u0102\u013dder, og kunne levere deg den beste l\u00f8sning til dine behov. Selskapet er sertifisert\n\n \n\nTU0514s48\\_48NY.indd 48\n\n5/10/05 3:32:06 PM 45\n\n-----\n\nE1000-familien vokser videre Beijer Electronics har utviklet operat\u00f8rterminaler siden slutten av 1980-tallet. I fjor ble de fem f\u00f8rste modellene i fjerde generasjon terminaler introdusert. N\u00e5 utvides den nye E1000-familien med seks nye mellomsegments-produkter. Beijer Electronics arbeid med \u00e5 fornye terminalsortimentet fortsetter med uforminsket styrke. Produktsjef Marcus Jillgart beskriver de seks nye modellene i mellomsegmentet som snart er ferdige til \u00e5 m\u00f8te kundene. Salget av disse E1000-modellene \u2013 som erstatter de \"gamle\" E300 til E710 \u2013 innledes i mai. Deretter starter det tredje og siste steget \u2013 \u00e5 lansere etterf\u00f8lgere ogs\u00e5 til de sm\u00e5 E-terminalene, det vil si E50 til E200. \u2013 V\u00e5re nye terminaler bygger p\u00e5 det samme tekniske grunnlaget som de f\u00f8rste E1000-modellene og har \u00e5pen arkitektur, forklarer han. De fuktbestandige terminalene er IP66-klassifiserte med typegod-\n\nkjenning i henhold til CE, UL, DNV og NEMA. De fungerer optimalt i t\u00f8ffe industrimilj\u00f8er med st\u00f8v og vibrasjoner da de er bygget i aluminium. Selv om terminalene er robuste har de f\u00e5tt et tiltalende design. Hjertet i E1000-terminalene er Intels RISC-baserte XScale, en str\u00f8mbesparende prosessor med h\u00f8y kapasitet. Intel PSM (Persistent Storage Manager) s\u00f8rger for sv\u00e6rt god sikkerhet i og med at program- og datafilenes integritet ikke p\u00e5virkes av et eventuelt str\u00f8mavbrudd. Operativsystemet er Microsofts velkjente Windows CE.Net. Terminalene kan tilkobles via 10/100 Mbps Fast Ethernet alternativt gjennom RS-232-porten.\n\nV\u00e5re nye terminaler bygger p\u00e5 det samme tekniske grunnlaget som de f\u00f8rste E1000-modellene og har \u00e5pen arkitektur, forklarer Produktsjef Marcus Jillgart\n\nRS-422/485 er ogs\u00e5 standard \u2013 akkurat som USB-kontakten som i tillegg gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilkoble PC-mus eller tastatur. I en spesiell kontakt p\u00e5 E1000-terminalenes bakside er det mulig \u00e5 sette p\u00e5 ulike typer kommunikasjonsmoduler. I dag tilbys Profibus DP-tilkobling av denne typen og det planlegges ekspansjonsmoduler ogs\u00e5 for feltbusser som DeviceNet og CANopen. Flere touch-modeller Fire modeller er utstyrt med touch-skjerm og to betjenes via taster. Tydelige symboler og\n\nlogisk plasserte programmerbare knapper forenkler bruken. \u2013Salget har svingt fra terminaler med knapper til en kraftig ettersp\u00f8rsel etter operat\u00f8rterminaler med touch-skjermer, konstanterer Marcus Jillgart. Akkurat som de st\u00f8rre E1000-terminalene smelter de kompakte modellene i mellomsegmentet uten problemer inn i ulike maskiner og skap. Enhetenes dybde er kun 57 millimeter og montasje gj\u00f8res med Snap In-montage. Kunder kan, om de \u00f8nsker, sette sitt preg p\u00e5 terminalene med egne farger og egne logotyper.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdf8dab4-0fd3-471c-a45d-44ec9e8108c8"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/bystyret-i-oslo-onsker-ikke-ny-rullebane-pa-gardermoen/349012", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:53Z", "text": "\n\n# Oslo lufthavn Gardermoen\n\n## Bystyret i Oslo \u00f8nsker ikke ny rullebane p\u00e5 Gardermoen\n\nFrykter \u00f8kt flytrafikk.\n\n - 27\\. juni 2016 - 19:49\nEt flertall i bystyret i Oslo \u00f8nsker ikke en tredje rullebane p\u00e5 Oslo Lufthavn Gardermoen, fordi de frykter \u00f8kt flytrafikk.\n\n**Det r\u00f8dgr\u00f8nne flertallet vil heller ha tog.**\n\nDette framg\u00e5r av en h\u00f8ringsuttalelse fra Oslo kommune om arbeidet med Nasjonal transportplan 2018\u2013 2029.\n\nEt flertall best\u00e5ende av Ap, SV MDG, KrF, Venstre og R\u00f8dt vedtok uttalelsen under bystyrem\u00f8tet sist onsdag.\n\n\u2013 Utvidelsen er ikke i tr\u00e5d med de overordnede klimam\u00e5lene. Derfor g\u00e5r Oslo mot en tredje rullebane p\u00e5 Gardermoen, heter det i en h\u00f8ringsuttalelse fra Oslo kommune i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029, skriver Dagsavisen.\n\n - **Gardermoen har alltid slitt med t\u00e5ke: Nytt system har f\u00e5tt 9 av 10 fly i rute**\n\n#### Klimavennlig framtid\n\n**Flertallet i Oslo bystyre vil heller ha en st\u00f8rre satsing p\u00e5 lyntog mellom store norske byer og til utlandet.**\n\n\u2013 Vi m\u00e5 planlegge for en klimavennlig fremtid. Da m\u00e5 vi bygge ut jernbanen i stedet for \u00e5 legge til rette for enda mer flytrafikk, sier byr\u00e5d for milj\u00f8 og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg (MDG).\n\n**I februar anbefalte Avinor utbyggingen av en tredje rullebane da transportetatene presenterte sine planer for kommende nasjonale transportplan. Tog ble avvist fordi det ikke er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt**.\n\n\u2013 Prognosene tilsier at transporten vil fortsette \u00e5 \u00f8ke og at det blir behov for en ny rullebane rundt 2030, skrev Avinor i sin rapport.\n\n - **Se bildene: Bli med inn i nye Oslo lufthavn**\n\n#### \u2013 Uheldig\n\nHovedorganisasjonen Virke mener det m\u00e5 bygges en tredje rullebane for \u00e5 unng\u00e5 k\u00f8kaos, blant annet fordi rullebanesystemet vil n\u00e5 sin kapasitetsbegrensning i 2030.\n\n\u2013 Virke mener flertallet i Oslo med sin motstand mot en ny rullebane \u00e5pner for et k\u00f8kaos p\u00e5 Gardermoen bare f\u00e5 \u00e5r fram i tid. Norge har en spesiell geografi og mange jobbreisende er avhengige av fly i sitt arbeid, v\u00e5r \u00f8konomi trenger en velfungerende hovedflyplass. \u00c5 bruke k\u00f8 som reguleringsmiddel er uheldig, sier samfunnspolitisk direkt\u00f8r i Virke, Harald Andersen.\n\nVirke sier at svaret p\u00e5 milj\u00f8utfordringene ikke kan v\u00e6re redusert infrastruktur som gir flere forsinkelser, lengre k\u00f8er og d\u00e5rligere reisetilbud. Ettersp\u00f8rselen etter flyreiser er styrt av andre forhold enn rullebanekapasitet, mener hovedorganisasjonen.\n\n** Avinor Fly Gardermoen Oslo lufthavn\n\n\n\n\n\n## Levanger-fabrikken er som en bilfabrikk for tanks. N\u00e5 er de siste av de 32 vognene satt sammen\n\n\u2013 Vi har hatt en en fantastisk reise.\n\nH\u00e5vard Zeiner\n\n\n\n## Bruker Olympiatoppens preppeutstyr til \u00e5 utvikle l\u00f8sninger for oljeindustrien\n\nSkal redusere r\u00f8rslitasje.\n\nOdd Richard Valmot\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05d7ab9a-4941-4f37-8039-dac5c1fd3828"} +{"url": "http://www.skiinfo.no/nyheter/a/563238/full-rulle-i-geilolia-sommerpark", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:29Z", "text": "# Full rulle i Geilolia Sommerpark\n\n17th August 2012 | Silje Havikhagen, Geilo \n\n**Skisteder i denne artikkelen:** Geilo\n\n\n\nSelv om rader p\u00e5 terrengsykler skinner mot gjestene n\u00e5r man ankommer sykkelgarasjen, er det de t\u00f8ffe, barske syklene med fete dekk som stjeler oppmerksomheten. Geilolia har tro p\u00e5 at \nDownhill- sykling blir den nye folkesporten. S\u00e5 langt har det v\u00e6rt de t\u00f8ffeste med sans for ekstremsport som kaster seg p\u00e5 to hjul og hopper og trikser ned slal\u00e5mbakken.\n\n\"Nettopp derfor har andre sykkelparker ofte fokus p\u00e5 t\u00f8ffe, bratte l\u00f8yper, men om denne aktivitetene skal bli til folkesport m\u00e5 det legges til rette for andre ogs\u00e5\", sier daglig leder Jonas Rejdemo.\n\nDette har Geilolia gjort, bedriften har tilrettelagt for barn, nybegynnere og de som ikke er fullt s\u00e5 t\u00f8ffe. Bj\u00f8rnel\u00f8ypa som ogs\u00e5 gleder mange nybegynnere p\u00e5 ski, kan ogs\u00e5 testes ut av den yngre garde og nybegynnere. \u00d8nsker man mer utfordring, er det flere morsomme \"singletrack- l\u00f8yper\" man kan pr\u00f8ve seg p\u00e5, i b\u00e5de bl\u00e5 og svart vanskelighetsgrad. Smalere sti med tekniske utfordringer og elementer gir syklistene garantert mestringsf\u00f8lese av \u00e5 komme gjennom uten \u00e5 sette ned en fot\\!\" \nI juli ble nesten hele sykkelparken skylt bort etter et voldsomt regnv\u00e6r og flom. Men med stor innsats fra ansatte i Geilolia ble sykkelparken gjen\u00e5pnet kort tid etter i like god stand til stor glede for mange donwhill-entusiaster. Og det er ingen tvil om at det har dukket opp mange nye downhill-syklister i l\u00f8pet av sesongen.\n\nFor at alle skal kunne pr\u00f8ve sykkelparken, har ogs\u00e5 Geilolia Sommerpark downhill-sykler med fullt beskyttelsesutstyr til utleie, b\u00e5de for juniorer og voksne. Utleiesyklene er veldig popul\u00e6re, men Sommerparken og sykkelparken er \u00e5pen hver helg samt i h\u00f8stferieukene og da kan man teste ut slal\u00e5ml\u00f8ypene en siste gang f\u00f8r man bytter ut hjul med ski. \n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4babb784-a55c-4ebc-9dc6-7c1af0680f29"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Rodgronn-tilbakegang-pa-meningsmaling-340744b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:32Z", "text": "# R\u00f8dgr\u00f8nn tilbakegang p\u00e5 meningsm\u00e5ling\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:45\n\nPublisert: 15.aug.2007 11:31\n\n - \n \n Kristin Halvorsen (SV), Jens Stoltenberg (Ap) og \u00c5slaug Haga (Sp)taper til den borgerlige blokken p\u00e5 ny meningsm\u00e5ling. FOTO: JON HAUGE \n\nDe tre regjeringspartiene g\u00e5r tilbake med nesten 6 prosentpoeng p\u00e5 en meningsm\u00e5ling TNS Gallup har utf\u00f8rt for Kommunal Rapport.\n\nDen borgerlige blokken g\u00e5r fram med 3 prosentpoeng. Dermed kan det g\u00e5 mot maktskifte i mange kommuner etter valget. I juni hadde regjeringspartiene et forsprang p\u00e5 den samme meningsm\u00e5lingen, skriver Kommunal Rapport.\n\nAp f\u00e5r en oppslutning p\u00e5 27 prosent, Senterpartiet 6 prosent og SV 10,7 prosent. P\u00e5 den borgerlige siden har Frp 18,9 prosent, H\u00f8yre 17,4 prosent, Kristelig Folkeparti 5,8 og Venstre 6,2 prosent. For f\u00f8rste gang er Sp mindre enn Venstre, og Lars Sponheims parti er det st\u00f8rste sentrumspartiet if\u00f8lge denne meningsm\u00e5lingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51658a61-2227-403a-8948-a48751a76183"} +{"url": "http://docplayer.me/1848417-Innkalling-mote-3-15-i-faglig-rad-for-helse-og-oppvekstfag-09-06-15-hos-utdanningsdirektoratet-schweigaardsgate-15b-moterom-10-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:14Z", "text": "6 Til: Kunnskapsdepartementet Fr\u00e5: Fagleg r\u00e5d for helse- og oppvekstfag (FRHO) INNSPEL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG L\u00c6RING OG UTENFORSKAP Fagleg r\u00e5d for helse- og oppvekstfag (FRHO) har f\u00f8lgjande innspel til den varsla stortingsmeldinga. Vi viser ogs\u00e5 til dialogkonferanse i regi av Kunnskapsdepartementet 4. mai 2015 med utsendt bakgrunnsnotat i forkant og som det blir referert til her. Vi viser ogs\u00e5 til notat av 28. november 2014 til Kunnskapsdepartementet fr\u00e5 Den partssammensatte oppf\u00f8lgingsgruppen for Samfunnskontrakt for fleire l\u00e6replasser og til NIFU-rapport 2015/16 \u00abYrkesutdanning med svak forankring i arbeidslivet\u00bb kapittel 3. Innspelet er avgrensa til \u00e5 gjelde tilh\u00f8ve av relevans for det ein med eit samlebegrep kan kalle helseog oppvekstsektoren, men som best\u00e5r av fleire separate tenester. Det som karakteriserer desse tenestene er for det f\u00f8rste at dei er personellintensive og at etterspurnaden etter arbeidskraft vil auke i \u00e5ra framover. For det andre er ein stor del av dei sysselsette utan relevant utdanning i pleieog omsorgstenestene utgjer desse i overkant av 25 prosent, noko som tilsvarer over personar (Kjelde: SSB). For det tredje er deltidsarbeid sv\u00e6rt utbreitt. Til det siste er det ogs\u00e5 \u00e5 seie at dei med lavast eller inga utdanning er dei som har dei minste stillingane og s\u00e5leis ei marginalisert tilknyting til arbeidslivet med alt det medf\u00f8rer med omsyn til kompetanseutvikling, l\u00f8n, pensjonsrettar o.a. Det er fleire grupper som er skissert i det nemnte bakgrunnsnotatet fr\u00e5 KD som er aktuelle for arbeid i helse- og oppvekstsektoren, med tilh\u00f8yrande behov for kvalifisering. Det kan vere personar med behov for omskolering pga. helsemessige \u00e5rsaker eller nedbemanning og t.d. innvandrarar med lite utdanning og svake norskkunnskapar. I dette innspelet har vi valt \u00e5 fokusere p\u00e5 dei som allereie arbeider i sektoren med manglar formell relevant utdanning. Konkret betyr det \u00e5 f\u00e5 kvalifisert personell utan formell kompetanse i helse- og omsorgstenestene til helsefagarbeidar og tilsvarande personell innan barnehage, SFO, skole o.a. til barne- og ungdomsarbeidar. 1 FRHO har i lang tid arbeidd for at det m\u00e5 utviklast oppl\u00e6ringstilbod for vaksne utan formell kompetanse som er tilpassa helse- og oppvekstsektoren. Tilboda m\u00e5 vere berekraftige og byggje p\u00e5 opparbeidd kunnskap mellom anna gjennom fors\u00f8ket Fagbrev p\u00e5 jobb. Sj\u00e5 for sluttrapport. 1 FRHO har ansvar for fag- og yrkesoppl\u00e6ringa; problemstillingar som gjeld h\u00f8gre utdanning fell utanfor r\u00e5dets ansvarsomr\u00e5de og blir derfor ikkje ber\u00f8rt her.\n\n8 Dei vaksne som arbeider som assistentar i helse- og oppvekstsektoren i dag er ei meir heterogen gruppe med omsyn til erfaring og utdanning enn tidlegare. Mange har vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring fr\u00e5 f\u00f8r og har s\u00e5leis \u00abmista\u00bb retten til vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring. Personar mellom 20 og 25 \u00e5r som er i eit \u00abvakuum\u00bb mellom ungdomsrett og vaksenrett. Systemet rundt rett til vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring m\u00e5 endrast for \u00e5 st\u00f8rre grad kunne m\u00f8te kompetansebehov vaksne (og arbeidslivet) har. Ein kan diskutere om dei modellane FRHO og andre foresl\u00e5r eigentleg er mogleg \u00e5 gjennomf\u00f8re innanfor dagens regelverk og med \u00e5 ta i bruk fleksibiliteten som eksisterer i l\u00e6rlingordninga. Basert p\u00e5 fleire \u00e5rs erfaring med dei ulike ordningane, s\u00e6rleg i helsesektoren, er v\u00e5rt standpunkt at det ikkje let seg gjere anten \u00e5rsakene er av rettsleg eller praktisk art. V\u00e5rt standpunkt er at heller ikkje l\u00e6rlingordninga er optimal for vaksne med erfaring fr\u00e5 sektoren, sj\u00f8lv om ein kan f\u00e5 visse fritak for tidlegare praksis og utdanning. Det siste er s\u00e6rleg p\u00e5 grunn av utfordringar knytt til finansiering av livsopphald, men ogs\u00e5 krava til fellesfag representerer eit hinder for gjennomf\u00f8ring for mange. Krav til fellesfag er som nemnt noko som b\u00f8r diskuterast n\u00e6rmare i eit meir overordna perspektiv. Det finst andre m\u00e5lgrupper som er aktuelle for arbeid i helse- og oppvekstsektoren, utan eit tilsettingsforhold og tidlegare erfaring, og som treng tilpassa oppl\u00e6ringsl\u00f8p som vi ikkje har dr\u00f8fta her. Vi viser m.a. til prosjektet \u00abMenn i helse\u00bb i regi av KS og Helsedirektoratet og ulike prosjekt som har som form\u00e5l \u00e5 betre innvandrar sine muligheiter p\u00e5 arbeidsmarknaden. FRHO vil understreke at ein p\u00e5 ingen m\u00e5te \u00f8nskjer \u00e5 svekke krava til fagbrev tvert om. Men vi meiner dagens ordningar er suboptimale b\u00e5de fr\u00e5 eit fagleg og individuelt perspektiv. R\u00e5det tek ikkje til orde for enklare ordningar for tilsette innan helse- og oppvekstsektoren slik enkelte hevdar, men det er p\u00e5 den andre sida ikkje rett at det skal vere vanskelegare \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om fagbrev i denne delen av arbeidslivet enn i andre - sj\u00f8lv om det gjeld kvinnedominerte sektorar der deltidsarbeid dessverre framleis er normalen. Til sjuande og sist handlar dette ikkje berre om kompetanseheving for den enkelte og for arbeidsplassen, men om kvalitet i velferdstenestene og sikkerheit for alle brukarar. I helsesektoren er tillit til yrkesgruppene sett p\u00e5 som avgjerande viktig og er noko av bakgrunnen for at vi har ei autorisasjonsordning for 29 personellgrupper, m.a. helsefagarbeidarar. FRHO \u00f8nskjer ikkje endringar som bidreg til \u00e5 svekke legitimiteten til dei yrkesut\u00f8varane det her er snakk om Tonje Thorbj\u00f8rnsen, leiar FRHO\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bdabbec-19e6-4e63-889c-1dfa6ca1b443"} +{"url": "http://worldspot.net/wk/Main/no/Pricing", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:39Z", "text": "# WorldSpot.net services pricing\n\n\"Gratis hotspot\" (ikke konfidensiell tilgang) vil fortsatt v\u00e6re gratis med noen (sm\u00e5) begrensninger som vil bli definert senere. \n \nOnline regning med inntekts deling (75% av netto inntekt for hotspot eier) er tilgjengelig uten installasjonsavgift. Det er ogs\u00e5 forslag om m\u00e5nedlig avgift uten inntektsdeling (starter fra begynnelsen av april) \n \nEtter flere m\u00e5neder med gratis pr\u00f8vetjeneste, vil Worldspot kreve betaling fra \"ticket access system\". Det vil v\u00e6re flere prismodeller som vil passe forskjellig bruk. Du f\u00e5r valget mellom m\u00e5nedige avgift for ubegrenset bruk (starter i begynnelsen av april) eller pris basert p\u00e5 bruk (kanskje litt senere). \n \nIngen installasjons avgift.\n\n## WorldSpot balance account (balansekonto)\n\nFor \u00e5 bruke worldspot betalingstjenester, m\u00e5 du kj\u00f8pe kredit ttil en degressiv pris. Basis prisen for 1 kredit er 1 euro. Jo flere kreditter du kj\u00f8per jo billigere blir det (Kalkulator snart tilgjengelig): \n \n\nN\u00e5r din konto er kreditert vil alle worldspot tjenester v\u00e6re tilgjengelig etter \u00f8nske. Du vil ha mulighet til \u00e5 oppgradere, legge til hotspots eller abonnere p\u00e5 nye tjenester n\u00e5r du m\u00e5tte \u00f8nske. Du trenger ikke betale n\u00e5r du gj\u00f8r oppgraderinger da din kredit vil bli brukt.\n\nKredittene dine g\u00e5r ikke ut p\u00e5 dato og kan ikke tilbakebetales.\n\n## M\u00e5nedlig avgift for uendelig bruk.\n\nDet beste valget for h\u00f8y bruk hotspots.\u00a0\n\n - 9 kredit pr hotspot pr m\u00e5ned for uendelige billetter\n - Inkluderer mac adresse autentisering og flere brukbare billetter.\n - Online fakturering er fortsatt tilgjengelig med inntekts deling (75% av netto inntekt for hotspot eiere)\n - 9 kredit pr hotspot pr m\u00e5ned for uendelig online fakturering\n - du f\u00e5r 100% av hotspot netto inntekt (Fortsatt Paypal avgifter)\n - 12 kredit pr hotspot pr m\u00e5ned for ubegrenset billett OG online fakturering. \n \u00a0\n\nPris eksempel:\n\n| | | | |\n| --------------------------------------- | ---------------------- | ----------- | ------- |\n| Beskrivelse | Antall kredit | Pris (euro) | Rabatt |\n| 1 hotspot i l\u00f8pet av 3 m\u00e5neder (full) | 12\\*3=36 kredit | 34.90 euro | \\-3.1% |\n| 6 hotspot i l\u00f8pet av 1 m\u00e5ned (delvis) | 9\\*6=54 kredit | 50.90 euro | \\-5.7% |\n| 2 hotspot i l\u00f8pet av 6 m\u00e5neder (delvis) | 9\\*6\\*2=108 kredit | 96.40 euro | \\-10.7% |\n| 1 hotspot i l\u00f8pet av 12 m\u00e5neder (full) | 12\\*12=144 kredit | 125.20 euro | \\-13.1% |\n| 5 hotspot i l\u00f8pet av 12 m\u00e5neder (full) | 5\\*12\\*12=720 kredit | 544 euro | \\-24.4% |\n| 20 hotspot i l\u00f8pet av 12 m\u00e5neder (full) | 20\\*12\\*12=2880 kredit | 1952 euro | \\-32.2% |\n\nEn m\u00e5ned er 31 dager. Ved starten av hver m\u00e5ned/periode (for hver hotspot), blir kredit kontoen \"debitert\" og abonnementet kan ikke bli endret f\u00f8r neste periode. Det er mulig \u00e5 sette opp automatisk forny, oppgradere eller avbestille for neste periode.\n\n## Pris p\u00e5 billett basert p\u00e5 bruk\n\nNB: Denne prisingen kan bli forsl\u00e5tt en stund etter ubegrenset avgift.\n\nDet beste valget om du ikke vet hvor mye du bruker hotspot.\n\nBillettgenerering og utskrift er GRATIS\\!\n\nDu blir kun fakturert n\u00e5r billetten blir brukt for f\u00f8rste gang.\n\nMed flerbruks-billetter, blir du fakturert ved f\u00f8rstegangsbruk av hver enhet.\n\nPris pr. billett (i kredit) er basert p\u00e5 billetttilgangs-profil. N\u00e5r du oppretter en tilgangsprofil, blir prisen vist.\n\n - Pris pr. billett: Utregningen vil bli vist snart.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84b268b6-b01d-458f-afb8-a7ba47f858e2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Portugisisk-skog-star-i-flammer-213775b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:30Z", "text": "# Portugisisk skog st\u00e5r i flammer\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:51\n\nPublisert: 13.aug.2010 17:10\n\n - \n \n 700 brannmenn kjemper en desperat kamp mot voldsomme skogbranner i Portugal. FOTO: AFP \n\nSkogbranner truer nasjonalpark nord i Portugal.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMer enn 700 brannmenn kjemper en desperat kamp mot voldsomme skogbranner som herjer i landet, skriver den portugisiske avisen Di\u00e1rio de Not\u00edcias. S\u00e5 langt har tre brannmenn mistet livet.\n\nIf\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et LUSA skal det midt p\u00e5 dagen fredagen ha blitt rapportert om 163 branner, men dette antallet fryktes \u00e5 \u00f8ke dramatisk innen dagen er omme. Det er skog i de nordlige og sentrale deler av landet som n\u00e5 er utsatt. Nasjonalparken Peneda-Ger\u00eas nord i landet er et av de omr\u00e5dene som er truet av flammene.\n\n**Det er registrert 7222 branntill\u00f8p siden 24. juli, noe som i gjennomsnitt tilsvarer 380 branntill\u00f8p daglig. 19.000 hektar er blitt \u00f8delagt i de omfattende brannene.**\n\n\\-97 prosent av brannen i Portugal er for\u00e5rsaket av mennesker, av disse er 50 prosent resultat av menneskelig fors\u00f8mmelse, noe som ogs\u00e5 er kriminelt. Mellom 18 og 20 prosent av brannene er p\u00e5satt, sier Gil Martins, som leder den portugisiske sivilberedskapen.\n\nPortugisisk politi opplyser at 13 personer er arrestert i forbindelse med brannene.\n\nEn heteb\u00f8lge har f\u00f8rt til opptil 40 grader i landet den siste tiden, noe bidrar til \u00e5 vanskeliggj\u00f8re slukningsarbeidet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7ff2d4f-eb22-443a-81ad-0a80abb015be"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Quanzhou", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:31Z", "text": "Quanzhou i Fujian\n\n*Quanzhou er ogs\u00e5 et fylke i den autonome regionen Guangxi.*\n\n**Quanzhou** (kinesisk: \u6cc9\u5dde, pinyin: *Qu\u00e1nzh\u014du*, Wade-Giles: *Ch'\u00fcan-chou*; Min Nan (hokkien): *Ch\u00f4an-chiu*) er en by p\u00e5 prefekturniv\u00e5 i det s\u00f8r\u00f8stre Fujian i Folkerepublikken Kina. I eldre engelsk litteratur er byen ofte navngitt som *Chinchew* eller *Chinchu*. I middelalderske vestlige kilder er den kjent som *Zaytun* eller *Zaitun* (fra arabisk \u0632\u064a\u062a\u0648\u0646).\n\n\n\nUtsyn fra Qingyuanfjellet over Quanzhou.\n\nFolkerepublikken gj\u00f8r krav p\u00e5 Jinmen fylke \u2014 bedre kjent som Quemoy \u2014 som del av Quanzhou, men omr\u00e5det er kontrollert av Taiwan.\n\n\n\nEn assyrisk-kristen gravstein fra Quanzhou.\n\nQuanzhou ble anlagt i 718. Denne byen, som ble utviklet under Song-dynastiet (960-1279), var i \u00e5rhundrer en av Kinas viktigste havnebyer mot s\u00f8r. Den ble tidlig sv\u00e6rt kosmopolitisk, med utlendinger fra mange land. Det er funnet b\u00e5de manikeiske og kristne assyriske kulturminner fra byens eldste tider. J\u00f8der og muslimer fra Midt\u00f8sten turde ogs\u00e5 ha kommet til byen.\n\nQuanzhou var i middelalderen (under Song-dynastiet og Yuan-dynastiet) en av verdens st\u00f8rste havnebyer, med et stort innslag i befolkningen av utlendinger, og kan betraktes som startpunkt for den sj\u00f8veis \u00abSilkeveien\u00bb.\n\nB\u00e5de Marco Polo og Ibn Battuta bes\u00f8kte byen, og det var i en periode under Yuan-dynastiet et katolsk bisped\u00f8mme. Marco Polo reiste ut herfra for \u00e5 ledsage den mongolske prinsessen K\u00f6k\u00f6chin til hennes persiske brudgom i Ilkhanatet.\n\nI 1357 gikk den loikale persiske milits til milit\u00e6rt oppr\u00f8r; dette ti \u00e5r lange Ispahoppr\u00f8ret endte med at perserne ble knust og kinesiske keiserlige styrker massakrerte mange av borgerne i Quanzhou.\n\nUnder Ming-dynastiet og Qing-dynastiet forfalt havnen langsomt, delvis p\u00e5 grunn av at den ble grunnere p\u00e5 grunn av det slam som elvevannet f\u00f8rte med seg, men mer p\u00e5 grunn av at keisermakten i perioder forb\u00f8d den oversj\u00f8iske handel. Andre havnebyer utviklet seg ogs\u00e5, slik at den lille handel som fant sted, ble spredt mellom flere havner -- det dreide seg jo i rettslig forstand om smugling, og denslags virksomhet utf\u00f8res helst desentralisert.\n\nDa Taiwan kom p\u00e5 kinesiske hender p\u00e5 1600-tallet var det en god del kinesisk migrasjon dit fra eller via Quanzhou.\n\nHoveddelen av den kinesiske innvandringen til Filippinene og mange av kineserne i andre s\u00f8rasiatiske land, som Thailand, Vietnam og Singapore, kom fra Quanzhou og byens omliggende fylker. Dette skyldtes i utgangspunktet at handelsfolk derfra etablerte handelshus i de land og havner man handlet med, og utfoldte en stor \u00f8konomisk aktivitet der.\n\nDa skipsbyggingsteknikkene p\u00e5 1800-tallet utviklet st\u00f8rre handelsskip som etterhvert utkonkurrerte de tradisjonelle kinesiske seilskipene, var ikke lenger elvehavnen i Quanzhou egnet. Den var alt for grunn for store skip med skrog og kj\u00f8l som stakk dypere enn de kinesiske djunkene. Andre havner, som blant annet det n\u00e6rliggende Amoy med sitt dype havnebasseng, overtok meget av handelen. Mange handels- og sj\u00f8folk flyttet fra Quanzhou til Amoy. Dette var f\u00f8r britene etablerte seg i Hongkong og f\u00f8r handelshusene i Kanton og Kongmoon var s\u00e6rlig utviklet.\n\nEndringene i skipsfarten utl\u00f8ste \u00f8konomisk tilbakegang og n\u00f8d i Quanzhou-omr\u00e5det. Men ettersom mange familier allerede var vel etablert utenlands og i trygge sosiale og \u00f8konomiske k\u00e5r, var det relativt lett for dem \u00e5 emigrere til de samme land.\n\n\n\nKristen gravstein fra Quanzhou datert 1314, skrevet med 'phags-pa-skrift.\n\nQuanzhou er en av de byer som den kinesiske regjering har utpekt som en av *Kinas 24 ber\u00f8mte kulturbyer.* Byens kulturliv i dag (2007) m\u00f8nstrer blant annet Liyuanoperaen (\u68a8\u5712\u622f), dukkeforestillinger (\u5080\u5121\u6232), Gaojiaoperaen (\u9ad8\u7532\u622f)og Dachengoperaen (\u6253\u57ce\u622f).\n\nNoe utenfor byens sentrum ligger Kaiyuantempelet, et stort tempelanlegg bygd under Songdynastiet. Selv om bare deler av det er bevart, dekker det n\u00e5 (2010) et areal p\u00e5 600 kvadratmeter. Det domineres av to tvillingpagoder som tilkom p\u00e5 1200-tallet; de ble bygget s\u00e5 solide at de overlevde b\u00e5de et antall jordskjelv og senere kulturrevolusjonens herjinger. B\u00e5de pagodene og hovedhallen er smykket med rike utskj\u00e6ringer. I vestre del av anlegget st\u00e5r et gammelt morb\u00e6rtre. If\u00f8lge legenden var det lotusblomster som utsprang som gav anst\u00f8t til byggingen av tempelet, som ogs\u00e5 har tilnavnet *lotusblomstringstempelet.*\n\n*Qingjingmoskeen* er ogs\u00e5 bare bevart i deler. Den ble til omkring \u00e5r 1000, og dermed er den en av Kinas eldste moskeer. Den er bygget i en arabisk stil, noe som vitner om at det var mange arabere bosatt i byen under byens blomstringstid.\n\nTempelet *Guandi Miao* er viet helten Guan Yu. Dette templet bevoktes av store statuer av voktere til hest. Vegggravurene i templets indre skildrer Guan Yus liv.\n\nByen har et *sj\u00f8fartsmuseum* som viser hvordan den oversj\u00f8iske handel gjorde det gamle Quanzhou til en meget rik by. Her er mange skipsmodeller, blant annet av skip som admiralen og oppdageren Zheng He hadde i sin fl\u00e5te.\n\n## Samferdsel\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKinas riksvei 324 f\u00f8rer gjennom omr\u00e5det. Den g\u00e5r fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan.\n\n - Bill Brown: *Mystic Quanzhou: City of Light*. Xiamen, China: Xiamen University Press, 2004.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fe9579d-8a1a-44ec-9acf-e19c7fd576e4"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Foler-seg-lurt-av-fiskehandler-223576b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:39Z", "text": "# F\u00f8ler seg lurt av fiskehandler\n\nTilbudet om nyfryst, filetert torsk for 100 kroner kiloen var s\u00e5 godt at Heidi Horpestad slo til. F\u00f8rst etterp\u00e5 oppdaget hun at fisken var russisk og over ett \u00e5r gammel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc6c8286-b9a5-476a-92a8-4a0afa14ca20"} +{"url": "http://www.philips.no/c-m-pe/barbermaskiner/s7710", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:40Z", "text": "## Sk\u00e5nsomt bladsystem\n\nDet spesielt utformede bladsystemet beskytter huden, samtidig som det kutter lange, korte og flattliggende h\u00e5r ekstremt tett. Sporene s\u00f8rger for at h\u00e5rene st\u00e5r i den ideelle kutteposisjonen, slik at huden ikke skades under barberingen.\n\n## DynamicFlex-hoder med bevegelse i fem retninger\n\n## Beskyttende ringer\n\n\n\n**Innholdet i esken:**\n\n\n - **SmartClick-presisjonstrimmer:** Presisjonstrimmer for perfekt trimming av barter og sideskjegg\n\n\u00a0\n\n - **Reiseetui:** Barbermaskinens f\u00f8rsteklasses etui har en elegant design som tar opp mindre plass i bagen din, og det innebygde ventilasjonskammeret t\u00f8rker barbermaskinen, selv mens du er p\u00e5 farten.\n\n\u00a0\n - **SmartClean-system:**\u00a0Med ett enkelt trykk p\u00e5 en knapp rengj\u00f8r, sm\u00f8rer og lader SmartClean barbermaskinen din slik at den fortsetter \u00e5 fungere p\u00e5 sitt beste, dag ut og dag inn.\n\n## La oss hjelpe deg med \u00e5 finne den beste barbermaskinen\n\n## Sammenlign med v\u00e5re andre barbermaskiner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61257f62-5959-47e0-b2c0-3b88dbdbca50"} +{"url": "http://sysla.no/2016/12/19/havbruk/haper-pa-kina-vekst-for-norsk-sjomat_181785/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00183-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:32Z", "text": "\n\nFoto: Paul S. Amundsen\n\n# H\u00e5per p\u00e5 Kina-vekst for norsk sj\u00f8mat\n\n#### \n\nSj\u00f8mat Norge \u00f8yner h\u00e5p for at norsk laks og sj\u00f8mat endelig skal f\u00e5 normal tilgang til det kinesiske markedet.\n\nHAVBRUK 19.12.2016 10:17 Av NTB\n\n\u00a0\n\u2013 Dette er veldig positivt. Men vi kjenner ikke detaljene i normaliseringen av forholdet til Kina. Men n\u00e5 h\u00e5per vi at Norge igjen kan konkurrere p\u00e5 lik linje i det kinesiske markedet, sier assisterende direkt\u00f8r Trond Davidsen i Sj\u00f8mat Norge til NTB.\n\nMandag kom meldingen om at forholdet mellom Norge og Kina normaliseres. Norge har ikke hatt politisk kontakt med Kina siden 2010, da Nobels fredspris gikk til Liu Xiaobo.\n\n## Laksen rammet\n\nInteresseorganisasjonen for oppdrettsn\u00e6ringa og norsk fiskeindustri h\u00e5per at normaliseringen skal bidra til at det blir enklere \u00e5 eksportere laks og villfanget fisk til Kina. N\u00e6ringa opplevde store utfordringer i det kinesiske markedet etter fredspristildelingen i 2010.\n\n\u2013 Laksen har v\u00e6rt spesielt hardt rammet. Spesielle veterin\u00e6re kontroller gjorde at produktene brukte s\u00e5 lang tid at de har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 selge til Kina. Vi har fortsatt hatt en betydelig eksport til Kina, men vi har ikke f\u00e5tt tatt del i veksten i det kinesiske markeder, sier Davidsen.\n\n## Gradvis effekt\n\nNorsk laks har v\u00e6rt solgt til Kina via Hongkong og andre land. Lakseanalytiker Kolbj\u00f8rn Giske\u00f8deg\u00e5rd i Nordea understreker at en normalisering vil forenkle eksporten.\n\n\u2013 Effekten kom gradvis da handelsforbindelsene ble forverret for fem-seks \u00e5r siden. Jeg forventer at ogs\u00e5 lettelsene vil komme gradvis. Det viktige er at norske akt\u00f8rer igjen vil kunne g\u00e5 inn i Kina og drive markedsf\u00f8ring. F\u00f8r fredsprisen hadde man gjort en langsiktig og god jobb i Kina, sier Giske\u00f8deg\u00e5rd til NTB.\n\n## Mindre laks \u00e5 selge\n\nLakseanalytikeren karakteriserer det som et paradoks at normaliseringen med Kina kommer akkurat n\u00e5. Norske lakseeksport\u00f8rer har h\u00e5ndtert bortfallet av det st\u00f8rste enkeltmarkedet Russland, og utfordringene i Kina med \u00e5 bygge opp andre markeder. I mellomtiden har volumveksten i norsk oppdrettsn\u00e6ring stanset.\n\n\u2013 I 2017 har vi en betydelig nedgang i slaktekvantum. Vi st\u00e5r foran den st\u00f8rste nedgangen i lakseproduksjonen p\u00e5 15-20 \u00e5r. I \u00e5r snakker vi om en reduksjon p\u00e5 60.000 tonn. Det betyr at vi har mindre laks til \u00e5 betjene et voksende Kina, sier Giske\u00f8deg\u00e5rd.\n\n## Redusert til en \u00e5ttendedel\n\nKina var f\u00f8r fredspristildelingen i 12010 i ferd med \u00e5 seile opp som et stadig viktigere marked for norsk sj\u00f8mat. Store oppdrettsselskap som Ler\u00f8y satset friskt p\u00e5 det kinesiske markedet og Norges sj\u00f8matr\u00e5d la strategier for \u00e5 n\u00e5 den viktige og voksende kinesiske middelklassen.\n\nTall NTB har hentet inn fra Norges sj\u00f8matr\u00e5d viser at eksporten av laks tredoblet seg fra januar 2009 til november 2011. M\u00e5neden etter fredspristildelingen ble det satt eksportrekord p\u00e5 1.577 tonn laks. Etter det har eksportvolumet av laks til Kina variert, men vist en nedadg\u00e5ende trend. I november 2016 ble det eksportert 200 tonn, n\u00e6r en \u00e5ttendedel av rekordm\u00e5neden.\n\n\u2013 Dette er den direkte eksporten til Kina. Men laksen finner andre veier inn. S\u00e5 langt i \u00e5r har eksporten til regionen \u00f8kt med 13 prosent, sier analytiker Paul T. Aandahl i Norges sj\u00f8matr\u00e5d til NTB.\n\n\nMarine Harvest har n\u00e5 f\u00e5tt rettslig godkjennelse til oppkj\u00f8pet av en canadisk oppdretter, skriver iLaks. Laksegiganten varsler n\u00e5 at de vil\u00a0utarbeide en produksjonsplan og investeringsramme for \u00f8stkysten av Canada.\n\nKraftig inntektsfall for Seabird\n\nSeabird Exploration leverer et noe svakere resultat i fjerde kvartal sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Resultatet etter skatt er p\u00e5 minus 6,80 millioner dollar, mot 6,42 millioner dollar i samme periodei fjor. Omsetningen falt fra 27,11 millioner dollar til 3,45 millioner dollar, melder E24.\n\nVil sikre prisen p\u00e5 elsertifikater\n\nKollapsen i elsertifikatmarkedet har gjort flere fornybarprosjekter lite l\u00f8nnsomme. N\u00e5 b\u00f8rster DNB st\u00f8vet av et gammelt forslag om \u00e5 innf\u00f8re et prisgulv p\u00e5 sertifikatene. Norwea er ikke enig, skriver Finansavisen.\n\n\\- Giek er vanskeligere enn bankene\n\nVerftstopp og NHO-president Tore Ulstein ber om \u00f8kt fleksibilitet i en periode med store utfordringer for den maritime klyngen p\u00e5 Nord-Vestlandet.\u00a0\u2013 Vi har konkret erfart at Giek i mange tilfeller har v\u00e6rt vanskeligere for oss \u00e5 h\u00e5ndtere enn kommersielle banker, sier Ulstein til E24.\n\nM\u00f8rkt for Ocean Rig\n\nOcean Rig skrev ned verdiene med minst 31 milliarder kroner i fjerde kvartal. Egenkapitalen er tapt, og mye tyder p\u00e5 at selskapet blir n\u00f8dt \u00e5 s\u00f8ke konkursbeskyttelse i USA i l\u00f8pet av sv\u00e6rt kort tid, melder Finansavisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34482eb1-12b7-4396-a0fe-8857f82c3be7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Britene-presser-Jemen-til-a-utlevere-Farouk-285893b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:51Z", "text": "# Britene presser Jemen til \u00e5 utlevere Farouk\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:06\n\nPublisert: 01.aug.2008 08:54\n\n \n - \n \n Etterlyst: Farouk Abdulhak FOTO: PRIVAT \n\nStorbritannias utenriksminister leder forhandlingene som skal presse Jemen til \u00e5 utlevere Farouk Abdulhak. Abduhlak er mistenkt for drap og voldtekt p\u00e5 norske Martine Vik Magnussen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBritiske myndigheter jobber for \u00e5 f\u00e5 i stand en diplomatisk avtale som sikrer utleveringen av Farouk Abdhulak (21). Samtalene blir ledet av britenes utenriksminister David Miliband, skriver VG.\n\nJemen har ikke utleveringsavtale med Storbritannia, og jemenittiske myndigheter skal ha gitt uttrykk for at de \u00f8nsker en rettssak i Jemen.\n\nAbdhulak ble f\u00f8rste etterlyst som vitne, men etters\u00f8kes n\u00e5 for b\u00e5de drap og voldtekt p\u00e5 Vik Magnussen i London i mars. If\u00f8lge avisen skal han oppholde seg p\u00e5 farens luksushotell i hovedstaden Sana\u00b4a.\n\nNorske myndigheter har ingen formell rolle i etterforskningen, men st\u00f8tter opp om etterforskningen og samarbeider der det er mulig.\n\nFarouk Abdulhak etters\u00f8kes for drap og voldtekt\n\n\nDrept: Martine Vik Magnussen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d325804-0b10-4d0c-b4e2-fa9cb5fc9b53"} +{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2006/05/poker-nettverk-trojansk-hest.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:55Z", "text": "# Trussel om Trojansk hest mot Poker nettverk\n\n - 2006 Mai 18\n\n - Paul SandellsPaul Sandells\n\n\n\nOnline poker spiller b\u00f8r idag ha h\u00f8yeste beredskap mot virus, da det er kommet advarsler om en trojansk hest som har dukket opp blant pokerspillere. S\u00e5 mange som hundretalls maskiner kan allerede v\u00e6re infisert. Av de ulykkelige som allerede er infisert av denne trojanske hesten s\u00e5 er deres sikkerhet st\u00f8rste sannsynlighet ogs\u00e5 allerede skadet.\n\nBare i forrige uke s\u00e5 kunne vi se hvor kjapt ute Ladbrokes Poker var med \u00e5 forsikre sine spillere om at deres kontoer var sikre. Det hadde da g\u00e5tt rykter om at en ansatt hos Ladbrokes hadde gjort underslag p\u00e5 hele $30.000.000 fra spillerenes kontoer, men alt dette var bare rykter og tomme ord kunne Ladbrokes forsikre alle om.\n\nFor bare et par dager siden kom BetFair med en pressemelding hvor de advarer spillere i Cryptologic nettverket mot angrep fra Trojanske hester.\n\nSpillere i Cryptologics nettverket ble anbefalt, av en ukjent person, \u00e5 bes\u00f8ke en side hos BBC ang\u00e5ende et bedrageri som en ansatt hos Betair skulle ha utf\u00f8rt. Mange spillere var raskt ute til \u00e5 konstantere at den siden fors\u00f8kte \u00e5 laste ned for \u00e5 lese artikkelen til ikke var en side som tilh\u00f8rte BBC, d\u00e5 siden ble raskt lukket. Men for de som ikke var like raske til \u00e5 oppfatte situasjonen, s\u00e5 ble det lastet ned en .exe fil til deres datamaskin. Man regner med at etter all sannsynlighet s\u00e5 inneholdt denne filen den omtalte trojanske hesten.\n\nEn trojansk hest gir en person tilgang til andre datamaskiner via internett hvor man da har full tilgang til spillerenes finansielle opplysninger. Fri tilgang til datamaskinen fra den som sendte den trojanske hesten kan dermed resultere i massevis med bedragerier, en virkelighet som mange n\u00e5 frykter at skal bli en virkelighet.\n\nBetFair var raskt ute med \u00e5 forsikre sine spillere i en uttalelse hvor de sa f\u00f8lgende: \"I en internett bl\u00f8ff, hvor bedrageren benytter seg av falske BBC websider hvor han hevder at det finnes en artikkel om et underslag som har foreg\u00e5tt hos Betfair. Alt dette er bare en bl\u00f8ff og linken dere mottar inneholder et virus. Dette viruset kalles en \"Trojansk hest\" som gj\u00f8r det mulig for utenforst\u00e5ende \u00e5 f\u00e5 tilgang til dine datamaskin\"\n\nDe potensielle konsekvensene av en trojansk hest er omfattende og alvorlige. Bedrageren kan f\u00e5 tilgang til h\u00f8yst privat og \u00f8mfintlig informasjon fra en infisert maskin og ogs\u00e5 registrere tastaturtrykk og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5 tilgang til personlig bankopplysninger og kredittkort opplysninger.\n\nDersom du tror du har blitt infisert av denne virustypen s\u00e5 anbefaler vi at du tar kontakt med din antivirusprogram leverand\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 mer hjelp til \u00e5 fjerne dette viruset igjen og sette opp din datamaskin til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 sikker som mulig igjen.\n\nVi vil igjen poengtere at denne historien ikke har noe med verken Betfair eller BBC \u00e5 gj\u00f8re og vi oppfordrer alle v\u00e5re lesere og spillere til kun \u00e5 \u00e5pne linker som er sendt fra sikre kilder. En anbefaling er at du s\u00f8ker igjennom din datamaskin regelmessig, etter virus, trojaner og annen skadelig programvare.\n\nVi hos PokerNews Norge vil anbefale alle v\u00e5re lesere til \u00e5 aldri laste ned eller installere mistenkelige filer fra ukjente kilder og holde fast ved det som er sagt fra Betfair om sikkerheten p\u00e5 deres maskiner.\n\nPokerNews anbefaling: Last ned Titan Poker og f\u00e5 opp til \\\u00a3500 i bonus og en gratis plass i \u00e5rets WSOP\\!*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca12c921-459f-405f-9fb1-3bb4f0262c28"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bondevik---Embetsmenn-har-gatt-for-langt-201626b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:31Z", "text": "# Bondevik: - Embetsmenn har g\u00e5tt for langt\n\nLars Inge Staveland\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:57\n\nPublisert: 16.des.2010 23:07\n\n \n - \n \n Torsdag skrev Aftenposten at en rekke norske embedsmenn har bedt om hjelp fra amerikanerne til \u00e5 f\u00e5 Stoltenberg-regjeringen til \u00e5 endre politikk. - De har klart g\u00e5tt over en grense, sier Bondevik. FOTO: STEIN J BJ\u00d8RGE \n\nTidligere statsminister Kjell Magne Bondevik reagerer kraftig p\u00e5 at norske embetsfolk har bedt USA om hjelp til \u00e5 f\u00e5 politisk ledelse til \u00e5 endre politikk.\n\nN\u00e5 ser han det som naturlig at utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re skjerper inn reglene om hva diplomater kan kommunisere.\n\nTorsdag skrev Aftenposten at en rekke norske embetsmenn har bedt om hjelp fra amerikanerne til \u00e5 f\u00e5 Stoltenberg-regjeringen til \u00e5 endre politikk.\n\nDette sa embetsmennene\n\nDe har klart g\u00e5tt over en grense, sier Bondevik.\n\n**\u2014 Hvis de i slike samtaler begynner \u00e5 motsi sine sjefer, statsr\u00e5dene, og fremmer andre synspunkter enn dem, s\u00e5 har de g\u00e5tt over en grense. Og kanskje enda mer hvis de, slik det fremkommer i dag, inviterer andre land til \u00e5 p\u00e5virke politisk ledelse til \u00e5 endre ysyn. Da har det klart g\u00e5tt over ei grense, sier Bondevik.**\n\n\u2014 Men jeg m\u00e5 ta forbehold om at de referatene som n\u00e5 blir kjent er riktige, sier han.\n\n## \\- Overrasket\n\nDen tidligere stats- og utenriksministeren sier han er overrasket over avsl\u00f8ringene, som ble kjent gjennom dokumenter sendte fra ambassaden i Oslo til USA. Dokumentene er lekket gjennom Wikileaks.\n\n\u2014 Jeg er overrasket over dette som n\u00e5 kommer frem. Jeg har oppfattet embetsverket til \u00e5 v\u00e6re lojalit. Og det betyr lojalt til den sittende regjering og deres statsr\u00e5der. \u00c5 invitere andre lands ambassader til at de skal p\u00e5virke sine sjefer, er ikke lojalt, sier Bondevik.\n\nBlant opplysningene som er kommet frem, er at embetsfolk skal ha sagt at St\u00f8re skal ha m\u00e5tte \"overbevises\" for \u00e5 bli med p\u00e5 rapportere Iran til FNs sikkerhetsr\u00e5d.\n\nBondevik reagerer p\u00e5 embetverkets rolle.\n\n\u2014 Embetsfolk har som oppgave \u00e5 r\u00e5dgi politisk ledeelse, men skal ikke gj\u00f8re dette via et annet lands ambassade. Der g\u00e5r det ogs\u00e5 en grense som er overskrevet, hvis det er viktig, sier Bondevik.\n\n## \\- Ville reagert kraftig\n\nAvsl\u00f8ringen kan gj\u00f8re det n\u00f8dvendig med en innskjerping av reglene.\n\n\u2014 Det m\u00e5 v\u00e6re opp til den sittende regjering, men det vil ikke v\u00e6re unaturlig at de foretar en innskjerping av hva som er embetsfolks oppgave. Men jeg tror ikke det er mulig \u00e5 komme til bunns i alt som er blitt sagt, sier Bondevik.\n\nHan vil ikke spekulere i om en lignende \u00ablobbyvirksomhet\u00bb kan ha forekommet i hans regjeringstid.\n\n**- Jeg f\u00e5r bare si at jeg h\u00e5per i det lengste at det ikke har skjedd, og jeg ville ha reagert kraftig p\u00e5 noe slikt, sier Bondevik.**\n\nI Bondeviks andre statsministerperiode la USA knallhardt press p\u00e5 sine allierte i opptakten til Irak-krigen. Norge valgte \u00e5 st\u00e5 utenfor, men sendte styrker til Irak i etterkant. Han tror Wikileaks-avsl\u00f8ringene kan f\u00f8re til at mindre av saksbehandlingen blir skrevet ned.\n\n\u2014 Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 f\u00e5 \u00e5penhjertige rapporter fra diplomater. N\u00e5 vil jeg tro man m\u00e5 v\u00e6re forberedet p\u00e5 at spr\u00e5kbruken kan bli mer forsiktig, dersom man risikerer at referatene kommer ut. Det kan f\u00f8re til at det blir mer munnlig saksbehandling, sier Bondevik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4212372c-d037-4f08-9799-3b778d226772"} +{"url": "http://docplayer.me/3394245-Fra-grunnforskning-til-bedre-helse-22-eksempler-pa-at-grunnforskning-lonner-seg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:36Z", "text": "3 Forord 1 Magnetisk resonans (MR) er en forholdsvis ny unders\u00f8kelsesmetode der man bruker magnetfelt, radiob\u00f8lger og datastyrt analyse for \u00e5 framstille bilder av kroppens indre. Det vi i dag kaller \u00abden moderne medisin\u00bb, har en kort historie. Starten markeres gjerne med innf\u00f8ringen av penicillin og sulfapreparatene i ti\u00e5ret Med disse fikk legevitenskapen for f\u00f8rste gang et effektivt botemiddel mot en av tidenes alvorligste helseproblemer, infeksjonene. I de femti seksti \u00e5rene som er g\u00e5tt siden dette, har vi f\u00e5tt et vell av kunnskaper og muligheter. Vi har f\u00e5tt unders\u00f8kelsesmetoder og behandlingsprinsipper som v\u00e5re forfedre knapt har kunnet ha fantasi til \u00e5 dr\u00f8mme om. Hjerted\u00f8de personer kan \u00abgjenopplives\u00bb, operasjoner kan gjennomf\u00f8res gjennom blyantstore innstikk i huden, d\u00f8delige sykdommer kan helbredes med enkle medikamentkurer, millimeterstore svulster kan p\u00e5vises langt inne i kroppen ved hjelp av magnetb\u00f8lger og datateknologi for \u00e5 nevne noen f\u00e5 eksempler. N\u00e5r man betrakter et MR-bilde 1 der detaljer i kroppens indre organer framst\u00e5r med nesten like stor klarhet som et portrettfotografi, kan man ikke unng\u00e5 \u00e5 la seg imponere av det dyktige teknikerarbeidet som har frambrakt denne tekniske innretningen. Slik er det ogs\u00e5 med mange andre av de avanserte medisinske tilbudene som vi i dag har glede av. De har oppst\u00e5tt som resultat av et n\u00e6rt samspill mellom flinke teknikere og fagfolk fra mange disipliner. Flesteparten av de medisinsk-teknologiske nyvinningene er i realiteten smarte m\u00e5ter \u00e5 anvende etablert kunnskap p\u00e5. Derfor framst\u00e5r ogs\u00e5 anvendt forskning og teknologisk produktutvikling som den mest synlige drivkraften for den medisinsk-teknologiske utviklingen. Og derfor er det ogs\u00e5 lett \u00e5 bli fascinert av de siste leddene i den lange prosessen som f\u00f8rer fram til det endelige produktet. Men anvendt forskning kan bare f\u00f8re fram hvis det foreligger noe \u00e5 anvende. Hvis ikke fysikere hadde oppdaget ultralydb\u00f8lgene og dopplerprinsippet, kunne ikke teknikere og leger i Trondheim ha utviklet den ekkodopplermetoden som i dag brukes verden over for \u00e5 framstille bilder av hjertets funksjon. N\u00f8ster vi tilbake i historien, vil vi finne at ulike typer grunnforskning har v\u00e6rt det f\u00f8rste steget p\u00e5 veien, det som fikk det hele i gang. Hva var det som gjorde framskrittene mulig? Hvilken grunnforskning ligger bak de mange kreative anvendelsene? Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene var utgangspunktet for et prosjekt som Omr\u00e5det for medisin og helse tok initiativ til i Dr.philos Egil Kvam fikk i oppdrag \u00e5 dykke ned i historien bak en del av de siste ti\u00e5renes nyvinninger. I dette heftet presenterer vi et utvalg av de mange eksemplene han fant p\u00e5 at grunnforskning har v\u00e6rt utgangspunktet for dagens medisin. Som biofysiker var det naturlig for Egil Kvam \u00e5 lete etter sammenhenger p\u00e5 tvers av medisinske og andre naturvitenskapelige fag. Slike sammenhenger har ogs\u00e5 v\u00e6rt helt sentrale i den medisinsk-teknologiske utviklingen. N\u00e5r alt kommer til alt, har kanskje framskritt i matematikk, kjemi og fysikk hatt nesten like stor betydning for utviklingen av medisinske behandlingsmetoder som framskritt i tradisjonelle medisinske disipliner som anatomi og fysiologi. Det er den gjensidige berikelsen av mange fag, og mange typer forskning, som har gitt utslaget. 1\n\n\n\n4 2 Grunnforskning er i utgangspunktet drevet fram av forskerens nysgjerrighet uten tanke p\u00e5 konkret nytteverdi. Anvendt forskning har et konkret siktem\u00e5l, et produkt eller en anvendelse man \u00f8nsker \u00e5 utvikle. Tidligere skilte man skarpt mellom disse to typene forskning. Man mente at framskrittene kunne beskrives i en line\u00e6r modell som startet med grunnforskning og sluttet med anvendt forskning og produktutvikling. I dag er dette skillet mindre skarpt, og kanskje ogs\u00e5 mindre meningsfylt. Den anvendte forskningen gir sm\u00e5, trinnvise forbedringer bygd p\u00e5 den kunnskapen eller teknologien som allerede fins. Begge typer forskning er en investering for framtiden, og begge deler er like n\u00f8dvendig. I s\u00e5 henseende er det viktig \u00e5 minne om at de framskrittene vi i dag har glede av, er resultater av tidligere investeringer i forskning og at de framskrittene vi unner v\u00e5re barn, vil v\u00e6re resultat av de forskningsinvesteringer vi foretar i dag. Det er to grunner til dette. Den ene er at utviklingen n\u00e5 g\u00e5r s\u00e5 raskt at tiden fra et resultat fra grunnforskning foreligger til det f\u00e5r en anvendelse, er s\u00e5 kort at det nesten kan ses p\u00e5 som en sammenhengende prosess. Den andre er at man i den anvendte forskningen stadig oftere m\u00e5 g\u00e5 tilbake til grunnleggende forskning for \u00e5 kunne l\u00f8se de problemene man st\u00e5r overfor. Oslo, juni 2001 Geir Stene-Larsen direkt\u00f8r, Omr\u00e5det for medisin og helse Norges forskningsr\u00e5d Noen oppfatter anvendt forskning som mer matnyttig og resultatorientert enn grunnforskning. Det er antakelig en feil m\u00e5te \u00e5 se dette p\u00e5. Grunnforskning er ikke mindre resultatorientert enn anvendt forskning, men den etterlyser andre typer resultater og har et annet tidsperspektiv. Grunnforskningen er p\u00e5 jakt etter de store kunnskapssprangene, det som kan gi oss radikalt ny innsikt i oss selv, v\u00e5r kultur eller naturen omkring oss.\n\n\n\n5 \u00c5 kunne se inn i kroppen... Moderne diagnoseprinsipper har r\u00f8tter langt tilbake i grunnforskningens historie. Framstilling av ulike typer bilder av kroppens indre organer som i dag brukes b\u00e5de til \u00e5 stille diagnose og til \u00e5 \u00abnavigere\u00bb under operasjoner bygger p\u00e5 grunnleggende oppdagelser i kjemi, fysikk og teknologiske fag. Eksemplene viser ogs\u00e5 at samarbeid mellom universitetsforskere og farmas\u00f8ytisk industri kan gi nye medisinske produkter og ny n\u00e6ringsutvikling. Hodets indre avbildet med MR (magnetisk resonans). FOTO: SCANPIX 3 Hjerteunders\u00f8kelser ved hjelp av ultralyd bygger p\u00e5 grunnleggende oppdagelser i fysikk og teknologiske fag F\u00f8r 1980 m\u00e5tte pasienter med hjerteklaffeil eller hjertesvikt unders\u00f8kes p\u00e5 en komplisert og kostbar m\u00e5te f\u00f8r den beste behandlingen kunne velges. For \u00e5 unders\u00f8ke hjertets evne til \u00e5 pumpe blod, var det n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00f8re et r\u00f8r inn til hjertet gjennom en blod\u00e5re. De siste 20 \u00e5rene er metodene for \u00e5 unders\u00f8ke hjertet blitt betydelig forbedret. Bruk av ultralyd har gjort det mulig \u00e5 m\u00e5le blodstr\u00f8mmen i hjertet n\u00f8yaktig og \u00e5 framstille dette i bildeform, uten \u00e5 f\u00f8re et r\u00f8r inn til hjertet. Dermed er det mulig \u00e5 utf\u00f8re operasjoner p\u00e5 for eksempel defekte hjerteklaffer basert p\u00e5 ultralydbilder. Den norske hjertelegen Liv Hatle har ledet viktige deler av forskningen p\u00e5 dette omr\u00e5det. Noe av den grunnleggende kunnskapen som gjorde denne unders\u00f8kelsesmetoden mulig, ble gjort av fysikere som ikke hadde andre motiver enn \u00e5 forst\u00e5 ulike naturfenomener. Allerede i 1842 beskrev den \u00f8sterrikske fysikeren Johann Doppler hvordan frekvensen (tonen) til lyd forandrer seg med hvordan\n\n.\")\n\n6 4 mottakeren beveger seg i forhold til lydkilden. Denne forandringen i lydens frekvens kunne brukes til \u00e5 bestemme lydkildens hastighet. Det er dette prinsippet som utnyttes i Doppler-ultralydunders\u00f8kelser av blodstr\u00f8mmen. N\u00e5r ultralyd treffer blodlegemer, blir noe ultralyd reflektert. Forskjellen i frekvens mellom den utsendte og reflekterte ultralyden kan brukes til \u00e5 regne ut hastigheten til blodlegemene. Ultralyden som benyttes i hjerteunders\u00f8kelser, lages ved hjelp av s\u00e5kalte piezoelektriske krystaller. Den mest kjente typen av slike krystaller er kvartskrystallen som sitter i moderne ur. En piezoelektrisk krystall kjennetegnes ved at den kan vibrere n\u00e5r det settes en elektrisk vekselspenning over krystallen. Slik kan ultralyd med en bestemt frekvens lages. Den piezoelektriske effekten ble oppdaget av Pierre Curie i I Norge har de teknologiske milj\u00f8ene ved universitetet og SINTEF i Trondheim v\u00e6rt ledende i den teknologiske utviklingen av ultralydinstrumenter. Den opprinnelig norske bedriften Vingmed Sound er blitt \u00e9n av de ledende i verden p\u00e5 utvikling av instrumenter for ultralydunders\u00f8kelser av hjertet. Bedriften ble i 1998 kj\u00f8pt opp av General Electric og heter n\u00e5 GEVingmed Ultrasound. Den har i alt ca. 175 ansatte i Horten, Trondheim og Bergen. Ultralydbilder benyttes i dag b\u00e5de til \u00e5 stille diagnose for mange sykdommer og til \u00abnavigering\u00bb under operasjoner. Utvikling av kontrastmidler for r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser bygger p\u00e5 kunnskaper om toksikologi og syntese av jodforbindelser R\u00f8ntgenavbildning av indre kroppsstrukturer er ett av de viktigste hjelpemidlene i medisinsk unders\u00f8kelse. R\u00f8ntgenavbildning er basert p\u00e5 at bein, luft, organer og andre strukturer har forskjellig tetthet og dermed ulik evne til \u00e5 slippe gjennom r\u00f8ntgenstr\u00e5ler. R\u00f8ntgenavbildning kan imidlertid ikke uten videre brukes til \u00e5 unders\u00f8ke bl\u00f8tdelsorganer som blod\u00e5rer, lever, nyrer, hjertet, hjernen eller ryggmargen. For \u00e5 kunne avbilde disse strukturene m\u00e5 man bruke r\u00f8ntgenkontrastmidler som for eksempel \u00f8ker tettheten av innholdet i blod\u00e5rene slik at disse skiller seg fra det omliggende vevet. Den norske bedriften Nycomed (tidligere Nygaard og Nyco) har spilt en ledende rolle i utviklingen av r\u00f8ntgenkontrastmidler. Forskningssjef Hugo Holtermann ved Nycomed ledet utviklingen av Nycomeds f\u00f8rste originale r\u00f8ntgenkontrastmiddel som var en ionisk (ladet) jodforbindelse (Isopaque, 1961). Kunnskap om syntese og analyse av jodforbindelser var avgj\u00f8rende forutsetninger for dette framskrittet. Jodforbindelsen Isopaque var imidlertid relativt giftig og hadde begrenset anvendelse. P\u00e5 1960-tallet hadde den svenske medisineren Torstein Alm\u00e9n ved Universitetet i Lund\n\n\n\n7 nye ideer om hvordan giftigheten til r\u00f8ntgenkontrastmidler kunne reduseres ved \u00e5 syntetisere ikke-ioniske (uladede), vannl\u00f8selige jodforbindelser. Etter at Alm\u00e9n ikke hadde klart \u00e5 vekke interesse for sine ideer hos svenske farmas\u00f8ytiske bedrifter, m\u00f8tte han Hugo Holtermann p\u00e5 en kongress i USA i Resultatet ble at Nycomed deretter satset sterkt p\u00e5 \u00e5 lage ikkeioniske kontrastmidler bygd p\u00e5 Alm\u00e9ns id\u00e9. Etter et sv\u00e6rt fruktbart samarbeid mellom Hugo Holtermann og Torstein Alm\u00e9n klarte Nycomed i 1974 \u00e5 produsere det f\u00f8rste vellykkede ikke-ioniske kontrastmiddelet i verden (Amipaque). Dette kontrastmiddelet ble ytterligere forbedret i 1982 med lanseringen av Omnipaque (iohexol). Kontrastmiddelet var stabilt og kunne brukes i et bredt spekter av unders\u00f8kelser. Salg av disse kontrastmidlene utgjorde ogs\u00e5 lenge en sv\u00e6rt viktig del av inntjeningsgrunnlaget for Nycomed. 5 Bildeframstilling ved hjelp av kjernemagnetisk resonans (NMR-avbildning) er basert p\u00e5 grunnleggende oppdagelser i fysikk og teknologiske fag R\u00f8ntgenavbildning var lenge den eneste metoden man hadde for \u00e5 avbilde indre kroppsstrukturer. R\u00f8ntgenavbildning gir imidlertid relativt d\u00e5rlige bilder av bl\u00f8tvev og er dessuten kreftframkallende. Det har derfor v\u00e6rt behov for andre avbildningsmetoder. Bildeframstilling ved hjelp av kjernemagnetisk resonans er en slik metode. Bilder basert p\u00e5 dette prinsippet er blitt utviklet siden Magnetisk resonansavbildning bygger p\u00e5 en oppfinnelse fra 1946 av Felix Bloch og Edward Purcell. Bloch og Purcell studerte atomkjerners magnetiske egenskaper og fant en elegant m\u00e5lemetode (magnetisk resonansabsorpsjon). De ble bel\u00f8nnet med Nobelprisen i fysikk i Magnetisk resonansavbildning baserer seg p\u00e5 at en del atomkjerner, slik som hydrogenkjernen, har et s\u00e5kalt magnetisk moment og et tilh\u00f8rende magnetfelt. Forandringer i retningen til hydrogenkjernens magnetiske moment er blant annet avhengig av omliggende molekyler. Siden disse mikroomgivelsene varierer mye i blant annet bl\u00f8tvev, kan magnetisk resonansbilder av vevet lages med sv\u00e6rt god oppl\u00f8sning. Magnetisk resonans kan benyttes til \u00e5 studere bevegelse, for eksempel blodstr\u00f8mmen, og fordeling av stoffer i kroppen. Bruk av kraftige magneter med sv\u00e6rt jevne magnetfelt og raske datamaskiner har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for utviklingen av magnetisk resonansavbildning. B\u00e5de m\u00e5lemetodene og databehandlingen er forbedret slik at bilder som det f\u00f8r tok en time \u00e5 f\u00e5 fram, n\u00e5 kan framstilles p\u00e5 br\u00f8kdelen av et sekund. Det foreg\u00e5r i dag utstrakt klinisk og teknologisk NMR-forskning ved universitetet i Trondheim.\n\n.\")\n\n8 Antistoffer i kroppen kan nyttes til \u00e5 6 Grunnleggende kunnskap om hvordan kroppen forsvarer seg mot fremmedstoffer ved \u00e5 produsere antistoffer, har gjort det mulig \u00e5 utvikle nye og bedre metoder for \u00e5 p\u00e5vise sykdommer. Testing av antistoffer i blod. Diagnose av c\u00f8liaki basert p\u00e5 kunnskap om antistoffer mot glutenproteiner I Norge har omtrent personer diagnosen c\u00f8liaki, og det antas at det er mange uoppdagede tilfeller. C\u00f8liaki er en sykdom der tynntarmen skades av mat som inneholder proteinet gluten. Gluten fins i de fleste kornslag. N\u00e5r personer med c\u00f8liaki spiser mat som inneholder gluten, reagerer slimhinnene i tynntarmen med en betennelsesreaksjon som skader den. Dette kan i alvorlige tilfeller f\u00f8re til diar\u00e9 og vekttap. P\u00e5 lengre sikt er det ogs\u00e5 en risiko for kreftutvikling. Dersom personer med c\u00f8liaki unng\u00e5r \u00e5 spise mat som inneholder gluten, blir tynntarmen ikke skadet. Det er derfor viktig at c\u00f8liaki blir oppdaget tidlig. Norske forskere p\u00e5 Rikshospitalet (under ledelse av Per Brandtz\u00e6g) har spilt en viktig rolle i utviklingen av metoder for \u00e5 p\u00e5vise c\u00f8liaki. Disse metodene ble utviklet p\u00e5 grunnlag av kunnskap om hvordan immunsystemet produserer antistoffer i kroppens forsvar mot fremmedstoffer. Denne kunnskapen er utviklet av mange forskere siden 1960, og de viktigste oppdagelsene er blitt verdsatt med flere Nobelpriser. Helge Scott ved Rikshospitalet viste i 1984 at personer med c\u00f8liaki utviklet antistoffer mot glutenproteiner som et ledd i tynntarmens betennelsesreaksjon. Han fant ogs\u00e5 at antistoffene hos personer med c\u00f8liaki forsvant n\u00e5r gluten ble fjernet fra kosten. C\u00f8liaki kan alts\u00e5 p\u00e5vises ved hjelp av en blodpr\u00f8ve som viser antistoffer mot glutenproteiner.\n\n\n\n9 oppdage sykdom raskt Forbedret behandling av sukkersyke ved hjelp av m\u00e5ling av endring (glykosylering) av hemoglobinet 7 FOTO: SCANPIX Sukkersyke (diabetes) f\u00f8rer til forh\u00f8yet konsentrasjon av sukker i blodet. Dette gir over tid en rekke skader p\u00e5 \u00f8yne, nyrer, nerver og hjerte- og karsystemet, og forkorter ofte levetiden for diabetikere. Skadene kan imidlertid reduseres dramatisk dersom mengden sukker i blodet holdes p\u00e5 et normalt niv\u00e5 ved hjelp av riktig kosthold og medikamenter. Forskere har funnet ut at m\u00e5ling av stoffet glykohemoglobin gir den informasjonen som trengs for \u00e5 kunne forsikre seg om at sukkerniv\u00e5et hos diabetikere er tilstrekkelig lavt over tid. Glykohemoglobin dannes ved at sukker binder seg varig til hemoglobin i de r\u00f8de blodlegemene. Siden glykohemoglobin er et stabilt stoff, vil m\u00e5ling av glykohemoglobin fortelle om det gjennomsnittlige sukkerniv\u00e5et i blodet over flere m\u00e5neder. En norsk forsker (Frank Frantzen, forskningssjef hos Axis Biochemicals) har utviklet en ny analysemetode som bestemmer niv\u00e5et av glykohemoglobin i blodet. Metoden er enkel og billig og kan utf\u00f8res i l\u00f8pet av noen minutter hos allmennlegen. Analysemetoden er patentert og selges av det norske selskapet Axis Biochemicals. I den nye analysemetoden er antistoffproteiner mot hemoglobin av avgj\u00f8rende betydning. Disse antistoffene binder seg helt spesifikt til hemoglobin og gj\u00f8r det mulig \u00e5 skille ut hemoglobinet fra blodet slik at hemoglobinet kan analyseres. Antistoffene blir produsert ved hjelp av en teknikk (Hybridoma-teknikken) som ble oppfunnet i 1975 av Georges K\u00f6hler og C\u00e9sar Milstein. Teknikken bygger p\u00e5 grunnleggende kunnskap om hvordan immunsystemet produserer antistoffer mot fremmedstoff. Immunforskere oppdaget p\u00e5 1960-tallet at ethvert hvitt blodlegeme av typen B-lymfocytt kan produsere ett bestemt antistoff. Slike B-lymfocytter som produserer antistoffer mot hemoglobin, kan isoleres og dyrkes i ubegrensede mengder med K\u00f6hler og Milsteins teknikk. I denne teknikken gj\u00f8res de kortlivede B-lymfocyttene ud\u00f8delige ved \u00e5 smelte dem sammen med ud\u00f8delige kreftceller. Produksjon av antistoffer mot hemoglobin er \u00e9n av utallige anvendelser av denne teknikken.\n\n\n\n10 Gentester kan avsl\u00f8re sykdom 8 Genforandringer (mutasjoner) er viktige \u00e5rsaker til mange alvorlige sykdommer. Grunnleggende kunnskap om hvilke genforandringer som er knyttet til en bestemt sykdom, kan bidra til tidlig oppdagelse og bedre behandling. Det kan ogs\u00e5 bety starten p\u00e5 en meget l\u00f8nnsom bedrift. Naturens alfabet menneskets kromosomer (her de mannlige). FOTO: PHOTODISC Ny test for hemokromatose basert p\u00e5 kunnskap om genetisk forandring hos de syke Hemokromatose er en arvelig sykdom som rammer \u00e9n av 300 personer i Norge. Hemokromatose inneb\u00e6rer at unormalt mye jern tas opp fra tarmen, og at jernet hoper seg opp i mange organer. Sykdommen kan f\u00f8re til sukkersyke og til skade p\u00e5 lever og hjerte, og den leder ofte til tidlig d\u00f8d. Dersom sykdommen oppdages f\u00f8r alvorlige skader inntreffer, kan b\u00e6rere av sykdommen behandles p\u00e5 en enkel m\u00e5te ved \u00e5relating (blodtapping). Det har imidlertid v\u00e6rt vanskelig \u00e5 stille diagnosen hemokromatose p\u00e5 et tidlig stadium ved hjelp av pr\u00f8ver av leveren. I 1996 oppdaget John Feder (Mercator Genetics, California) og kollegaer at de fleste personer med hemokromatose har en bestemt forandring (mutasjon) i et bestemt\n\n\n\n11 gen (HFE). Begge kopier av genet er forandret hos flertallet av de syke personene. Denne oppdagelsen ble gjort ved systematisk sammenlikning av arvestoffet hos personer med og uten hemokromatose ved hjelp av nye molekyl\u00e6rbiologiske teknikker. P\u00e5 grunnlag av kunnskapen om HFE-genets rolle i hemokromatose, har norske forskere (Dag Undlien og kollegaer) utviklet en enkel genetisk test som avsl\u00f8rer b\u00e6rere av det endrede genet. Dermed er det mulig \u00e5 oppdage og behandle hemokromatose lenge f\u00f8r alvorlige skader opptrer. Den genetiske testen vil s\u00e6rlig v\u00e6re til hjelp for familier som er belastet med mange tilfeller av hemokromatose. 9 Nye tester for tidlig p\u00e5visning av prostatakreft basert p\u00e5 identifisering av gener som bare er aktive i ondartede kreftsvulster For \u00e5 kunne helbrede kreft er det avgj\u00f8rende \u00e5 kunne oppdage kreften p\u00e5 et tidlig stadium, det vil si f\u00f8r kreftceller har spredt seg i kroppen. Prostatakreft, som er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, kan oppdages p\u00e5 et relativt tidlig stadium ved \u00e5 identifisere et bestemt protein, et prostataspesifikt antigen, i blodet. Imidlertid kan b\u00e5de menn med sv\u00e6rt ondartede typer og menn med relativt godartede typer prostatakreft ha h\u00f8ye niv\u00e5er av proteinet i blodet. Menn med sv\u00e6rt ondartet prostatakreft trenger aggressiv behandling, mens andre ikke trenger denne belastende behandlingen. Derfor er det behov for nye metoder for \u00e5 identifisere sv\u00e6rt ondartet prostatakreft p\u00e5 et tidlig stadium. Ved bruk av nye metoder for \u00e5 identifisere gener som produserer proteiner bare i ondartet prostatavev, har forskere i den amerikanske bioteknologibedriften Human Genome Sciences identifisert 20 nye slike gener. Det er sannsynlig at noen av disse genene kan brukes som tidlige mark\u00f8rer for ondartet prostatakreft. Human Genome Sciences ble dannet i 1992 og hadde i 1998 en b\u00f8rsverdi p\u00e5 900 millioner dollar. Bedriftens omfattende kunnskaper om blant annet gener som bare er aktive i sykt vev, danner basis for flertallet av utviklingsprosjektene til det store engelske farmas\u00f8ytiske selskapet SmithKline Beecham.\n\n\n\n12 Grunnleggende kunnskap er n\u00f8dvendig 10 Vi vet i dag at mange ulike faktorer \u00f8ker risikoen for hjerte- og karsykdom og kreft. Men vi vet slett ikke alltid hvorfor de gj\u00f8r det. Hva er det egentlig som skjer i den enkelte celle n\u00e5r det er for mye kolesterol i blodet? Hvorfor gir noen lysb\u00f8lger hudkreft? N\u00e5r grunnforskerne klarer \u00e5 avsl\u00f8re slike virkningsmekanismer, kan vi b\u00e5de forebygge og behandle bedre. Kostholdet p\u00e5virker helsen. Kunnskap om hvordan mat virker p\u00e5 hjerte- og karsystemet kan bidra til \u00e5 forebygge sykdommer Det har lenge v\u00e6rt kjent at kostholdet hos blant andre eskimoer og Middelhavsboere bidrar til \u00e5 holde forekomsten av hjerte- og karsykdommer lav. Det har derfor v\u00e6rt et m\u00e5l for ern\u00e6ringsforskere \u00e5 finne ut hvilke komponenter i kosten som forebygger hjerteog karsykdommer. Forskerne har funnet at flerumettede langkjedede fettsyrer beskytter mot utvikling av hjerte- og karsykdom b\u00e5de hos fors\u00f8ksdyr og mennesker. En viktig type flerumettede fettsyrer er omega-3 fettsyrer, som fins i rikelige mengder i fet fisk. Det norske selskapet Pronova (eiet av Norsk Hydro) har klart \u00e5 rense omega-3 fettsyrer fra fisk slik at innholdet av omega-3 fettsyrer i konsentratet er n\u00e6r 95 prosent. Dette konsentratet (Omacor), som ble godkjent i 1994, er det f\u00f8rste terapeutiske legemiddelet som er utviklet i Norge. Konsentrater av omega-3 fettsyrer har gjort det mulig \u00e5 unders\u00f8ke effekten av denne fettsyren alene p\u00e5 hjerteog karsystemet. Det er bl.a. vist at tilskudd av omega-3 fettsyrer til hjertepasienter reduserer d\u00f8deligheten i l\u00f8pet av behandlings-\n\n\n\n13 for \u00e5 forebygge sykdom tiden med 20 prosent. Forskere har hittil funnet at omega-3 fettsyrer virker blant annet gjennom \u00e5 redusere dannelse av blodpropp og motvirke hjerterytmeforstyrrelser. Det p\u00e5g\u00e5r intensiv grunnforskning for \u00e5 avdekke hvordan omega-3 fettsyrer virker p\u00e5 hjerte- og karsystemet. Norske forskningsgrupper spiller her viktige roller. Slik kunnskap vil kunne gj\u00f8re bruken av omega-3 fettsyrer i forebygging av sykdom mer effektiv. Mekanismene bak effektene av omega-3 fettsyrer p\u00e5 hjerte- og karsystemet er fortsatt uklare. 11 Forebygging av hudkreft basert p\u00e5 kunnskap om hvordan hudkreft oppst\u00e5r FOTO: EKSPORTUTVALGET FOR FISK Hudkreft har rammet mennesker, spesielt lyshudede folkeslag, siden menneskehetens opprinnelse. \u00c5rsaken til hudkreft var imidlertid ikke klarlagt f\u00f8r kontrollerte fors\u00f8k p\u00e5 dyr ble utf\u00f8rt i Nederland og USA etter Da viste det seg at de vanligste typene hudkreft (plateepitelkreft og basalcellekreft) for\u00e5rsakes av de ultrafiolette komponentene i sollys. Dette ble oppdaget ved \u00e5 bestr\u00e5le mus med lys av ulike b\u00f8lgelengder (farger). Det viste seg dessuten at mus ble beskyttet mot hudkreft av solkrem som inneholdt et lysfilter (solfaktor) som delvis dempet den ultrafiolette str\u00e5lingen. Bruk av solkremer med lysfiltre har utvilsomt ogs\u00e5 forhindret utvikling av de vanligste typene hudkreft hos mennesker. Solkremer med lysfiltre er stadig blitt forbedret etter hvert som kunnskapen om hvordan hudkreft oppst\u00e5r er blitt bedre. For eksempel viste Richard Setlow i 1977 at hudkreft i fors\u00f8ksdyr som var bestr\u00e5lt med ultrafiolett lys, kunne forhindres ved at bestemte skader p\u00e5 arvestoffet (DNA) ble reparert etter bestr\u00e5lingen. Dermed var det vist at s\u00e5kalte direkte DNA-skader, som skyldes absorpsjon av lys direkte i DNA, for\u00e5rsaker hudkreft. P\u00e5 grunnlag av denne kunnskapen ble det laget lysfiltre som spesielt dempet de b\u00f8lgelengdene i ultrafiolett lys som lager slike DNA-skader. Det er enn\u00e5 ikke kjent hvordan den sjeldnere, men aggressive og d\u00f8delige krefttypen malignt melanom oppst\u00e5r. Hyppigheten av denne kreftformen \u00f8ker b\u00e5de i Norge og i andre land. Det p\u00e5g\u00e5r derfor intensiv forskning blant annet for \u00e5 avdekke hvilke b\u00f8lgelengder av solspekteret som for\u00e5rsaker maligne melanomer. P\u00e5 1990-tallet viste nederlandske forskere at de vanligste typene hudkreft ikke bare skyldes de b\u00f8lgelengdene av ultrafiolett str\u00e5ling (UVB) som lager direkte DNA-skader. Dermed ble lysfiltrene i solkremene tilpasset slik at de ogs\u00e5 effektivt kunne forhindre skader fra andre b\u00f8lgelengder av ultrafiolett str\u00e5ling (UVA). Studier av DNA-skader for\u00e5rsaket av ultrafiolett str\u00e5ling har bidratt b\u00e5de til utviklingen av moderne molekyl\u00e6rbiologi generelt, og til v\u00e5r forst\u00e5else av kreftprosessen spesielt.\n\n\n\n14 12 M\u00e5ling av homocystein kan brukes til \u00e5 vurdere risikoen for hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer er den viktigste d\u00f8ds\u00e5rsaken i mange land. N\u00e6r 45 prosent av alle d\u00f8dsfall i Norge skyldes hjerte- og karsykdommer. Derfor er det viktig \u00e5 kjenne til hvilke faktorer som \u00f8ker risikoen for utvikling av slike sykdommer. \u00c9n av disse faktorene kan v\u00e6re h\u00f8yt niv\u00e5 av aminosyren homocystein i blodet. Det har lenge v\u00e6rt kjent at personer som er genetisk disponert for sv\u00e6rt h\u00f8ye niv\u00e5er av homocystein i blodet, tidlig utvikler hjerteog karsykdommer. Dermed har det v\u00e6rt naturlig \u00e5 unders\u00f8ke hvordan homocystein p\u00e5virker utviklingen av hjertesykdommer hos folk flest. De norske forskerne Per Magne Ueland og Helga Refsum har gitt viktige bidrag til den grunnleggende homocysteinforskningen. De har utviklet nye og effektive m\u00e5lemetoder for homocystein. Det samme har ogs\u00e5 det norske selskapet Axis gjort. M\u00e5lemetoden til Ueland og Refsum er blitt brukt i store befolkningsstudier, og har p\u00e5vist en sammenheng mellom h\u00f8ye niv\u00e5er av homocystein i blodet og h\u00f8y risiko for hjertesykdommer. Grunnforskning har vist hvordan homocystein produseres i kroppen ved omdannelse av aminosyren metionin. Grunnforskning har ogs\u00e5 vist at folinsyre og enkelte andre B-vitaminer (B6 og B12) kan redusere niv\u00e5et av homocystein i blodet. Det p\u00e5g\u00e5r i dag en rekke kliniske studier for \u00e5 unders\u00f8ke hvordan tilskudd av B-vitaminer i kosten til personer med h\u00f8yt blodniv\u00e5 av homocystein, p\u00e5virker risikoen for hjertesykdommer. Det er enn\u00e5 ikke vist at det \u00e5 senke blodniv\u00e5et av homocystein gir lavere risiko og forekomst av hjerteinfarkt og slag.\n\n\n\n15 Mange sm\u00e5 skritt og noen store sprang For \u00e5 utvikle nye legemidler m\u00e5 man ha grunnleggende kunnskap om hvordan cellene i kroppen normalt fungerer. Like n\u00f8dvendig er det \u00e5 forst\u00e5 hvilke mekanismer som ligger bak sykdommene. Mye av denne kunnskapen vinnes gjennom systematisk, t\u00e5lmodig grunnforskning og de \u00absm\u00e5 skritt\u00bb i forst\u00e5else. Men av og til gj\u00f8r grunnforskerne kunnskapssprang som raskt kan nyttes til \u00e5 utvikle nye typer medisiner. Produksjon av vaksine p\u00e5 Folkehelsa. FOTO: AUDUN AASE, FOLKEHELSA 13 Kunnskap om hvordan influensavirus angriper v\u00e5re celler, er benyttet til \u00e5 lage nye, effektive medikamenter mot influensavirus Influensavirus for\u00e5rsaker hvert \u00e5r sykdom hos store deler av verdens befolkning. Enkelte \u00e5r d\u00f8r millioner av mennesker av influensa. Vaksiner, som best\u00e5r av inaktiverte viruskomponenter, kan gi effektiv beskyttelse mot influensavirus. Influensavirusene forandrer seg imidlertid raskt, og vaksiner m\u00e5 derfor stadig tilpasses \u00e5rets influensatype for \u00e5 kunne beskytte. Vaksiner kan ikke utvikles p\u00e5 kortere tid enn 6 m\u00e5neder, og de m\u00e5 tas i god tid f\u00f8r smitten opptrer. Derfor beh\u00f8ves nye behandlingsformer. Slike behandlingsformer er nylig utviklet p\u00e5 grunnlag av kunnskap om hvordan influensavirus trenger inn i kroppscellene. Influensavirus for\u00e5rsaker sykdom n\u00e5r de invaderer celler i luftveiene. Der formerer de seg, for senere \u00e5 str\u00f8mme ut av de \u00f8delagte cellene og inn i andre celler. Dette f\u00f8rer til lokal betennelse, smerte og feber. Virusforskere oppdaget at alle influensavirus har bestemte proteiner p\u00e5 overflaten som er n\u00f8dvendige for at det skal\n\n\n\n16 14 kunne trenge inn i cellene. Neuraminidase er et slikt protein. Kroppen selv forsvarer seg mot virusangrep ved blant annet \u00e5 produsere antistoff som binder seg til og blokkerer disse proteinene. Strukturen til proteinene endrer seg imidlertid raskt. Dermed m\u00e5 kroppen stadig utvikle nye typer antistoffer mot virus. I 1983 klarte Peter Colman \u00e5 bestemme den tredimensjonale strukturen til neuraminidase. Denne kunnskapen \u00e5pnet muligheten for \u00e5 finne stoffer som kan binde seg til neuraminidase og hindre at neuraminidase \u00e5pner v\u00e5re celler opp for influensavirus. Slike stoffer er n\u00e5 funnet. Stoffene (zanamivir og GS4104) binder seg til omr\u00e5der p\u00e5 neuraminidasen som endrer seg lite. Bruk av disse stoffene vil kunne forebygge infeksjon av influensavirus og halvere syketiden for folk som allerede er smittet. Grunnleggende studier av ionekanaler i celler har bidratt til utviklingen av legemidler mot hjerte- og karsykdommer og mentale sykdommer Et ion er et positivt eller negativt ladet atom eller molekyl, for eksempel kalsium (Ca ++, to positive ladninger) og kalium (K+, \u00e9n positiv ladning). Alle v\u00e5re kroppsceller er utrustet med kanaler som regulerer transporten av slike ioner inn og ut av cellene. Ulike typer kroppsceller, som nerveceller og muskelceller, regulerer transporten av ioner p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Reguleringen er helt n\u00f8dvendig for at ulike typer celler, og dermed hele organismen, skal fungere normalt. Mange sykdommer skyldes helt eller delvis defekt regulering av transporten av ioner. Kunnskap om reguleringsmekanismene er blitt utnyttet til \u00e5 utvikle legemidler mot blant annet hjerte- og karsykdommer, epilepsi og mentale sykdommer, blant annet alvorlig depresjon. Kunnskap om ionekanaler og transport av ioner er utviklet p\u00e5 grunnlag av oppfinnelser av Erwin Neher og Bert Sakmann fra G\u00f6ttingen og Heidelberg. Neher og Sakmann laget p\u00e5 1970-tallet instrumenter for \u00e5 studere str\u00f8mmen av ioner gjennom en enkelt ionekanal. Det var vesentlig \u00e5 kunne studere en enkelt ionekanal i og med at hver celle har mange ulike typer ionekanaler. Forskerne benyttet seg av glassr\u00f8r som var en tusendels millimeter tynne. Glassr\u00f8rene ble festet rundt en enkelt ionekanal, og str\u00f8mmen av ioner gjennom kanalen ble registrert som sv\u00e6rt sm\u00e5 elektriske signaler (10-12A). Denne teknikken blir i dag brukt over hele verden. Den har gjort det mulig \u00e5 utvikle legemidler som spesifikt p\u00e5virker en bestemt type ionekanal. Legemidler som blokkerer kalsiumkanaler i hjertemuskelceller, er et str\u00e5lende eksempel p\u00e5 bruk av teknikken i utvikling av hjertemedisiner. Disse kalsiumkanalblokkerne (ofte kalt kalsiumblokkere) benyttes blant annet til \u00e5 senke blodtrykket og motvirke rytmeforstyrrelser i hjertet.\n\n\n\n17 Utvikling av legemidler som reduserer blodtrykket, er basert p\u00e5 kunnskap om systemer som regulerer blodtrykket 15 Etter 2. verdenskrig \u00f8kte antallet d\u00f8dsfall p\u00e5 grunn av hjerte- og karsykdommer kraftig. Studier av store befolkningsgrupper viste at h\u00f8yt blodtrykk \u00f8kte risikoen for slag og hjerteinfarkt sterkt. Det ble satt i gang en intensiv biomedisinsk forskning som avdekket flere systemer som regulerer blodtrykket. Norske forskere ved blant annet Ullev\u00e5l sykehus og Rikshospitalet har gitt viktige bidrag til denne forskningen. Kunnskap om disse systemene f\u00f8rte til utviklingen av blodtrykkssenkende legemidler. I 1958 ble det f\u00f8rste urindrivende middelet for \u00e5 redusere blodtrykk tatt i bruk. Dette reduserte d\u00f8deligheten p\u00e5 grunn av slag betydelig. De f\u00f8rste betablokkere, ACE- (angiotensin converting enzyme) hemmere og kalsiumkanalblokkere, ble framstilt henholdsvis p\u00e5 og 1970-tallet. De tidlige legemidlene hadde betydelige bivirkninger, som er sterkt redusert i nyere varianter. Utvikling av legemidler som reduserer niv\u00e5et av kolesterol i blodet, er basert p\u00e5 kunnskap om regulering av kolesterolproduksjonen H\u00f8yt niv\u00e5 av kolesterol i blodet (spesielt LDL-kolesterol) er forbundet med utvikling av blod\u00e5reforkalkning og hjerte- og karsykdommer. Det har derfor v\u00e6rt et viktig m\u00e5l for forskningen \u00e5 avdekke hvordan niv\u00e5et av kolesterol i blodet reguleres. I 1979 klarte Michael Brown \u00e5 isolere et protein (3-hydroxy-3-methylglutaryl koenzym A reduktase) som kontrollerer hastigheten til produksjonen av kolesterol i celler, spesielt i leveren. Dette gjorde det mulig \u00e5 utvikle medikamenter som hemmer aktiviteten til dette enzymet, og dermed reduserer produksjonen av kolesterol. Slike medikamenter, statiner, har redusert d\u00f8deligheten p\u00e5 grunn av hjerte- og karsykdommer hos folk med h\u00f8ye niv\u00e5er av kolesterol i blodet. Flere norske leger har spilt en sentral rolle i den kliniske uttestingen av statiner.\n\n\n\n18 Hva har hjerteinfarkt, blodforgiftning 16 Fysiologiske studier av hvordan blod\u00e5rer \u00e5pner og lukker seg, avsl\u00f8rte at gassen nitrogenoksid har mange roller i kroppen. Denne kunnskapen har gjort det mulig \u00e5 utvikle behandlingsmetoder for s\u00e5 forskjellige lidelser som hjerteinfarkt, blodforgiftning og impotens. FOTO: FONT SHOP Gassen nitrogenoksid har mange biologiske funksjoner som kan utnyttes i medisinsk behandling Nitrogenoksid er en gass som fins i blant annet eksosutslipp fra biler, og gassen regnes som et forurensningsproblem. Det var derfor en stor overraskelse da det i 1986 og \u00e5rene etter ble funnet at gassen spiller mange viktige roller i organismen. Robert Furchgott unders\u00f8kte p\u00e5 1970-tallet mekanismer for hvordan blod\u00e5rer \u00e5pner seg og trekker seg sammen. Dette har stor betydning for reguleringen av blodstr\u00f8m og blodtrykk. Furchgott fant at et ukjent signalstoff, som ble skilt ut fra overflateceller i blod\u00e5rene, f\u00f8rte til at muskelceller rundt blod\u00e5rene slappet av slik at blod\u00e5rene \u00e5pnet seg. Dette ukjente signalstoffet ble p\u00e5 en elegant m\u00e5te identifisert i 1986 som gassen nitrogenoksid av Louis Ignarro. Den overraskende og sv\u00e6rt viktige oppdagelsen til Ignarro utl\u00f8ste et skred av forskningsaktivitet over hele verden. I tillegg til at nitrogenoksid har en n\u00f8kkelrolle i reguleringen av blodstr\u00f8m og blodtrykk, ble det oppdaget at nitrogenoksid har en rekke andre funksjoner. Det er et signalstoff i nervesystemet, og det deltar ogs\u00e5 i bekjempelsen av bakterieinfeksjoner. Hvite blodlegemer produserer nitrogenoksid for \u00e5 \u00f8delegge blant annet bakterier. Oppdagelsene av de mange funksjonene til nitrogenoksid \u00e5pnet opp for nye medisinske behandlinger:\n\n\n\n19 og impotens til felles? 1. I over 100 \u00e5r har det v\u00e6rt kjent at nitroglyserin lindrer brystsmerter som skyldes trange blod\u00e5rer i hjertet. Nitroglyserin virker ved \u00e5 \u00f8ke blodtilf\u00f8rselen til hjertets muskler. Derimot har det ikke v\u00e6rt kjent hvordan nitroglyserin \u00f8ker blodtilf\u00f8rselen. I 1977 oppdaget Ferid Murad at nitroglyserin virker p\u00e5 hjertet ved hjelp av nitrogenoksid. Funnet \u00e5pnet muligheten til \u00e5 utvikle bedre hjertemedisiner basert p\u00e5 kunnskap om nitrogenoksid som signalstoff. Slike hjertemedisiner kan ha f\u00e6rre bivirkninger enn nitroglyserin, som blant annet gir sterk hodepine. 2. Nitrogenoksidets rolle i reguleringen av blodstr\u00f8m er allerede blitt benyttet til \u00e5 behandle impotens. Nitrogenoksid kan utl\u00f8se ereksjon ved \u00e5 utvide blod\u00e5rene i penis. Det er utviklet et medikament (Viagra) mot impotens basert p\u00e5 denne kunnskapen. 3. En del mennesker, blant annet enkelte nyf\u00f8dte, m\u00e5 behandles for akutt, livstruende h\u00f8yt blodtrykk i lungene. Siden nitrogenoksid utvider blod\u00e5rene og dermed senker blodtrykket, har inhalering av gassen, i riktige konsentrasjoner, vist seg \u00e5 kunne redde liv p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. 4. Bakterieinfeksjon kan lede til blodforgiftning og livsfarlig lavt blodtrykk. Hvite blodlegemer produserer store mengder nitrogenoksid for \u00e5 \u00f8delegge bakteriene. Den store mengden nitrogenoksid f\u00f8rer imidlertid til at blodtrykket faller sterkt. I denne situasjonen er alts\u00e5 nitrogenoksid til skade for organismen. Stoffer som kan hemme produksjonen av nitrogenoksid i de hvite blodlegemene, kan benyttes til \u00e5 behandle livstruende lavt blodtrykk. 17\n\n\n\n20 Grunnforskning i fysikk og kjemi redder 18 Grunnforskning i naturvitenskapelige fag ikke minst kjemi og fysikk har gitt opphav til mange nye behandlingsmetoder. I Norge har forskere klart \u00e5 utnytte grunnkunnskap om fargestoffer og lys til en ny lovende kreftbehandling. Lysbehandling av hudkreft. FOTO: PHOTOCURE Kreftbehandling ved hjelp av fargestoffer og lys bygger p\u00e5 kunnskap fra mange ulike fagomr\u00e5der De siste \u00e5rene er en ny type kreftbehandling basert p\u00e5 bruk av fargestoffer og lys blitt tatt i bruk blant annet i Norge. Allerede er mange mennesker med den vanlige typen hudkreft, basalcellekreft, blitt helbredet med denne nye behandlingen. Metoden bevarer hudens normale utseende mye bedre enn kirurgiske metoder. Behandlingen blir n\u00e5 ogs\u00e5 pr\u00f8vd ut p\u00e5 andre typer kreft, som kan n\u00e5s med r\u00f8dt lys som trenger noen millimeter ned i vevet. Den nyetablerte norske bedriften Photocure leder arbeidet i Norge. Forskning p\u00e5 mange ulike fagomr\u00e5der bidrog med kunnskap som gjorde det mulig \u00e5 ta i bruk fargestoffer og lys i kreftbehandling. Allerede i \u00e5r 1900 publiserte Oscar Raab at enkelte fargestoffer er giftige mens de befinner seg i lyset. Dermed var de f\u00f8rste stoffene som blir giftige i lyset, oppdaget. Ett av disse stoffene er protoporfyrin IX, som i dag brukes i kreftbehandling. Forskere som blant annet unders\u00f8kte hvordan blodet transporterer oksygen, oppdaget at protoporfyrin IX er et mellomprodukt n\u00e5r kroppens celler lager oksygentransport\u00f8ren heme. Kennedy og Pottier viste i 1990 at mengden protoporfyrin IX i huden kunne \u00f8kes kraftig ved \u00e5 kunstig tilsette det stoffet (ALA) som alle celler bruker til \u00e5 lage oksygentransport\u00f8ren heme. Dermed kunne huden selv produsere et fargestoff som brukes i kreftbehandling.\n\n\n\n21 liv Norske forskere p\u00e5 blant annet Radiumhospitalet har gitt viktige bidrag til forskningen som ligger til grunn for bruken av fargestoffer og lys i kreftbehandling. Johan Moan og medarbeidere unders\u00f8kte hvilke egenskaper fargestoffer m\u00e5 ha for at de skal egne seg til kreftbehandling. De fant at en del fargestoffer samles opp spesielt i kreftvevet etter at fargestoffet, eller forl\u00f8peren til fargestoffet, er spr\u00f8ytet inn i blodet eller smurt utenp\u00e5 kreftvevet. Dermed kunne kreftvevet \u00f8delegges med lys, mens det normale vevet ble bevart. Moan og medarbeidere unders\u00f8kte ogs\u00e5 hvilke egenskaper ved ulike fargestoffer som gj\u00f8r dem giftige i lyset. De fant blant annet at mange belyste fargestoffer, deriblant protoporfyrin IX, overf\u00f8rer energi fra lyset til oksygen. Det aktiverte oksygenet (singlet oksygen) kunne \u00f8delegge kreftceller. Dermed var betydningen av oksygenmengden i kreftvevet etablert. Moan og medarbeidere fant ogs\u00e5 at mange fargestoffer er mindre skadelige for det normale vevet enn andre typer kreftbehandling. Fargestoffer og lys lager f\u00e6rre skader og endringer i arvestoffet (mutasjoner) enn for eksempel ioniserende str\u00e5ling som ogs\u00e5 brukes i kreftbehandling. 19 Bruk av kunstig nyre bygger p\u00e5 kunnskap om kjemisk syntese av membraner Akutt nyresvikt er en livstruende tilstand som m\u00e5 behandles raskt. Ved nyresvikt blir blodet forurenset av store mengder av avfallsstoffer som nyren skal skille ut. Den norske legen Fredrik Kiil var \u00e9n av de f\u00f8rste i verden som utviklet en kunstig nyre for \u00e5 rense blod. I den kunstige nyren pumpes blod forbi den ene siden av en membran og rensev\u00e6ske forbi den andre siden av membranen. Vann og andre sm\u00e5 molekyler slipper gjennom membranens porer, det gj\u00f8r ikke blodlegemene. Dermed blir urea og andre sm\u00e5 molekyler som ikke fins i rensev\u00e6sken, forflyttet fra blodet til rensev\u00e6sken. De f\u00f8rste membranene (Cuprophan) som ble brukt i kunstige nyrer, var utviklet som innpakningspapir i tekstilindustrien. Framstillingen av disse membranene bygde p\u00e5 grunnleggende forskning innen kjemi. Membranene hadde den riktige porest\u00f8rrelsen for \u00e5 holde tilbake blodlegemer, og for\u00e5rsaket ikke alvorlige reaksjoner, som blodpropp, hos pasienten.\n\n22 Gammel l\u00e6rdom m\u00e5 stadig utfordres 20 I hundre \u00e5r \u00abvisste\u00bb man at mages\u00e5r skyldtes for mye magesyre. S\u00e5 oppdaget grunnforskere at en bakterie hadde vel s\u00e5 mye av skylden. Historien forteller at det er n\u00f8dvendig \u00e5 stadig utfordre den etablerte l\u00e6rdommen ved \u00e5 forske videre. Dyrking av bakterier p\u00e5 blodagar. Etter oppdagelsen av at bakterier for\u00e5rsaker mages\u00e5r, ble en helbredende behandling utviklet Magekatarr og mages\u00e5r rammer omtrent hver tiende person i l\u00f8pet av livet. F\u00f8r 1979 l\u00e6rte alle legestudenter at mages\u00e5r skyldes overproduksjon av magesyre som f\u00f8lge av blant annet psykisk stress. Denne l\u00e6rdommen ble befestet av at effektive legemidler (H2-reseptor-blokkere), som reduserte syreproduksjonen i magen, midlertidig kunne kurere mages\u00e5ret. Disse legemidlene var lenge en stor inntektskilde for legemiddelindustrien. I 1979 gjorde den australske legen Robin Warren en oppdagelse som skulle vise at den gamle l\u00e6rdommen om \u00e5rsaken til mages\u00e5r var feilaktig. Han oppdaget at nesten alle personer med mages\u00e5r hadde en spesiell type bakterie i slimhinnen i magesekken. Dette hadde ogs\u00e5 tyske leger sett hundre \u00e5r tidligere, men siden de p\u00e5 den tiden ikke var i stand til \u00e5 dyrke denne bakterietypen, ble oppdagelsen glemt. Robin Warren og Barry Marshall klarte imidlertid \u00e5 dyrke bakterien, som fikk navnet Helicobacter pylori. Det viste seg at ved \u00e5 fjerne bakteriene i magesekken ved hjelp av bestemte typer antibiotika, ble personer med mages\u00e5r varig helbredet. Slik bidrog oppdagelsen til Robin Warren til \u00e5 revolusjonere behandlingen av mages\u00e5r.\n\n23 Det svenske legemiddelfirmaet Astra utnyttet kunnskap om syreproduksjon i magen til \u00e5 framstille en sv\u00e6rt effektiv hemmer av syreproduksjonen 21 FOTO: FONT SHOP Det svenske selskapet Astra har utviklet et medikament, en protonpumpehemmer (omeprazol), som benyttes sammen med antibiotika i behandlingen av mages\u00e5r. Protonpumpen (H+/K+ ATPase), som fins i celler i magens overflate, pumper magesyre inn i magesekken. Kombinasjonen av protonpumpehemmeren og tre typer antibiotika er den behandlingen av mages\u00e5r som ser ut til \u00e5 ha best effekt, kortest behandlingstid og f\u00e6rrest bivirkninger. Protonpumpehemmeren ble utviklet etter et 20-\u00e5rig samarbeid mellom forskere ved Universitetet i G\u00f6teborg og forskere ved Astra. Kunnskap om hvordan protonpumpen regulerer produksjon av magesyre, var avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne utvikle hemmeren. Denne kunnskapen var resultat av langvarig grunnforskning p\u00e5 regulering av magesyreproduksjon. Inntektene som salget av protonpumpehemmeren innbringer (ca. 30 milliarder kroner i 1998), er st\u00f8rre enn inntektene ved salg av svenske personbiler.\n\n24 Molekyl\u00e6rmedisinen gir mange nye 22 Forskerne som i flere \u00e5rtier studerte de uforst\u00e5elige molekylene i cellekjernen, visste lite om hva deres forskning skulle kunne brukes til. I dag vet vi at kunnskap om molekyler og prosesser i cellene, inkludert genene og deres funksjoner, er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne utvikle effektiv behandling mot alvorlige sykdommer, som for eksempel kreft. Behandling av blodkreft ved hjelp av cellegift er basert p\u00e5 kunnskap om kopiering av arvestoffet (DNA) F\u00f8r siste verdenskrig var blodkreft d\u00f8delig for alle som ble rammet. Siden 1950 er det utviklet behandlingsformer for enkelte typer blodkreft hos barn som har gitt fullstendig helbredelse hos opptil 95 prosent. Det er bruk av cellegifter som har gitt det viktigste bidraget til dette store framskrittet. Letingen etter effektive cellegifter mot blodkreft s\u00e5 vel som andre typer kreft, startet etter annen verdenskrig. Gertrude Elion og George Hitchings var blant de f\u00f8rste som begynte \u00e5 lete etter stoffer som kunne hindre kreftceller i \u00e5 vokse og dele seg. Deres id\u00e9 var \u00e5 finne stoffer som hemmer prosesser som er n\u00f8dvendig for celledeling. Elion og Hitchings bestemte seg derfor for \u00e5 s\u00f8ke etter stoffer som hemmer kopieringen av arvestoffet (DNA). Letingen etter slike stoffer var imidlertid sv\u00e6rt vanskelig fordi man visste for lite om hvordan kopiering av DNA er regulert. P\u00e5 1950-tallet ble det gjort viktige oppdagelser av hvordan DNA kopieres i celler. Arthur Kornberg var en av de sentrale forskerne bak oppdagelsene. Kornberg utforsket hvordan ulike proteiner (enzymer) syntetiserer og setter sammen DNA-komponentene. Det viktigste motivet i Kornbergs arbeid var \u00e5\n\n25 muligheter tilfredsstille sin nysgjerrighet og finne svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan kopieres DNA i celler? Kornberg drev grunnforskning og hadde ingen anelse om hvilken betydning hans oppdagelser skulle f\u00e5 for blant annet kreftbehandling. Den nye kunnskapen om hvordan DNA kopieres, gjorde det mulig \u00e5 utvikle cellegifter som virker p\u00e5 de ulike trinnene i DNA-kopieringen. Cellegiftene ble valgt p\u00e5 grunnlag av blant annet kravet om stor effekt p\u00e5 DNA-kopieringen i kreftceller og liten effekt p\u00e5 DNA-kopieringen i normale celler. Slik ble effektive cellegifter mot blodkreft og andre kreftformer funnet. Kunnskap om mekanismene for DNA-replikasjon har ogs\u00e5 v\u00e6rt avgj\u00f8rende for utviklingen av medikamenter mot testikkelkreft, virusinfeksjoner og autoimmune sykdommer som leddgikt. 23 Individuell tilpassing av legemidler er basert p\u00e5 kunnskap om naturlige genetiske variasjoner Legemidler kan ha d\u00e5rlig virkning p\u00e5 mange mennesker. Noen f\u00e5r store og varige bivirkninger med normal dose av et legemiddel, mens andre ikke f\u00e5r virkning i det hele tatt. U\u00f8nskede reaksjoner p\u00e5 legemidler forekommer hos prosent av brukerne. Derfor er det viktig \u00e5 finne ut om individuelle forskjeller i gener kan p\u00e5virke respons og bivirkninger av legemidler. Steen fant at genetiske variasjoner i et leverenzym (CYP2D6) kan forutsi variasjoner i respons p\u00e5 legemidler mot schizofreni. Personer som har mutasjoner som gir et passivt enzym, identifiseres ved hjelp av en blodpr\u00f8ve. De kan dermed unng\u00e5 alvorlige bivirkninger ved at dosen av legemiddelet reduseres, eller at alternative legemidler benyttes. \u00c9n av grunnene til varierende respons p\u00e5 et legemiddel, er at det brytes ned forskjellig i leveren. Den norske legen Vidar Steen har utviklet genetiske tester for \u00e5 p\u00e5vise variasjoner (mutasjoner) i enzymer som blant annet bryter ned legemidler mot schizofreni.\n\n26 24 Nye prinsipper for utvikling av legemidler gir oss legemidler som har bedre effekt, og som kan utvikles raskere Over hele verden, og i USA spesielt, foreg\u00e5r det en intensiv forskning for \u00e5 finne legemidler mot folkesykdommer som blant annet reumatisme, beinskj\u00f8rhet, diabetes, migrene, depresjon, Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Denne forskningen er blitt revolusjonert av to banebrytende framskritt: Oppdagelsen av nye sykdomsmekanismer Nye genetiske teknikker tillater forskerne \u00e5 studere enkeltproteiners funksjon i sykdomsprosessen. Dette bidrar til en bedre forst\u00e5else av sykdomsprosessen p\u00e5 molekylniv\u00e5. Forskerne f\u00e5r helt nye ideer om hvordan legemidler kan p\u00e5virke sykdom. Det blir mulig \u00e5 p\u00e5virke bestemte sykdomsmekanismer spesifikt med legemidler som er mer effektive, og som har f\u00e6rre bivirkninger. Det er alts\u00e5 en tydelig sammenheng mellom oppdagelsen av sykdomsmekanismer og muligheter for \u00e5 finne nye virksomme medikamenter. Det er grunnforskningsmilj\u00f8ene som vil spille den viktigste rollen i oppdagelsen av nye sykdomsmekanismer. Dermed blir de farmas\u00f8ytiske selskapene mer og mer avhengig av \u00e5 knytte kontakter med ledende grunnforskere. Framskritt i syntese av stoffer og automatisert testing av stoffene Det er n\u00e5 mulig \u00e5 lage og teste ut langt flere stoffers virkning p\u00e5 sykdomsprosessen enn det var tidligere. Dette skyldes blant annet framskritt i syntese av stoffer (kombinatorisk kjemi) og bruk av roboter og automater i testing av stoffene. Disse framskrittene f\u00f8rer til at nye og bedre legemidler utvikles raskere og vesentlig billigere enn tidligere.\n\n27 Etterord Grunnforskningens betydning for medisinske framskritt er grundig belyst i en unders\u00f8kelse fra Julius Comroe og Robert Dripps tok for seg de store framskrittene i lungemedisin og hjerte- og karmedisin (Science, 192: , 1976). De unders\u00f8kte grundig, ved hjelp av 140 medisinske eksperter, hvilke studier som l\u00e5 til grunn for framskrittene. De fant at flertallet, 62 prosent, av de avgj\u00f8rende publikasjonene var forfattet av grunnforskere som ikke hadde konkrete anvendelser av sine studier i tankene. Unders\u00f8kelsen viste ogs\u00e5 at mange av resultatene av grunnforskningen dessuten kom som en stor overraskelse. Comroe og Dripps konkluderte med at et land som vil ha optimalt utbytte av sin investering i biomedisinsk forskning, m\u00e5 identifisere og gi hoveddelen av satsingen som langsiktig st\u00f8tte til kreative forskere som forutsetningsl\u00f8st vil finne ut hvordan vi og andre levende organismer fungerer. Denne konklusjonen er senere st\u00f8ttet av en rekke Nobelprisvinnere. Nyttig p\u00e5 Internett Internett er blitt en rik kilde til informasjon om forskning, spesielt biomedisinsk forskning. F\u00f8lgende sider egner seg spesielt godt for ikke-eksperter: Det elektroniske Nobel-museum: Human Genome Projects sider: The National Academies sider:\n\n### Vi har to kretsl\u00f8p i kroppen. Det ene heter det lille kretsl\u00f8pet. Det andre heter det store kretsl\u00f8pet. kretsl\u00f8pet pumpes blod ut fra hjertet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3407e513-c38c-4745-aee1-f93446583cc7"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/22-skoler-far-mer_-18-far-mindre-79004b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:59Z", "text": " - \n \n Rektor Fr\u00f8ydis Anthonsen ved Nylund skole er blant de rektorene som kan se fram til mer penger hvis politikerne g\u00e5r inn for skolesjefen forslag til ny modell for fordeling av ressurser til spesialundervisningen. FOTO: Jon Ingemundsen \n\n# 22 skoler f\u00e5r mer, 18 f\u00e5r mindre\n\nSkolesjefen i Stavanger vil fordele pengene til spesialundervisning p\u00e5 en ny m\u00e5te. Skoler i de m\u00f8rkeste sonene p\u00e5 kartet vil f\u00e5 mer, skoler i de lyse sonene vil f\u00e5 mindre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d085558f-f20d-42bb-8798-3ccb5dec5dc8"} +{"url": "http://kasparasregnbue.blogspot.com/2012_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:14Z", "text": "### En helnorsk h\u00f8st-s\u00f8ndag\n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\nTror vi m\u00e5 karakterisere dagen i dag som en helnorsk h\u00f8st-s\u00f8ndag. Det startet med tur til sj\u00f8en (Folehavna for de innvidde) i solskinn og deilig temperatur. Selvf\u00f8lgelig m\u00e5tte vi ha med sekk med niste og som eldstemann sa \" det er egentlig ganske spr\u00f8tt at folk g\u00e5r i lange stunder for endelig \u00a0\u00e5 kunne spise\u00a0den nisten sin i stedet for bare \u00e5 spise den hjemme..\"\u00a0\n\nEtter masse frisk luft, klatring opp fjellknauser, balansering p\u00e5 steiner i vannkanten, mat i magene og sol i kinna bar det hjem til koking av f\u00e5rik\u00e5l.\n\nSelvf\u00f8lgelig m\u00e5tte den tradisjonsrike h\u00f8stmaten lages i den nye oransje Le Creuset-gryte. Det smakte minst dobbelt s\u00e5 godt da\\!\n\n\u00a0\nSkj\u00f8nner jeg har f\u00e5tt st\u00f8rre gutter ogs\u00e5, for endelig var f\u00e5rik\u00e5l interessant for deres ganer ogs\u00e5.\n\nDe forsynte seg flere ganger, og det gledet en f\u00e5rik\u00e5l-glad mamma.\n\n\u00a0\nH\u00c5PER DAGEN DIN OGS\u00c5 HAR V\u00c6RT FIN\\!\n\n10:44 19 kommentarer: \n\n## fredag 28. september 2012\n\n### Lite gavetips og fint treverk\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\u00a0\u00a0 Jeg er s\u00e5 forn\u00f8yd med glasset (til telys eller et lite kubbelys) med gr\u00e5 flettestrikk rundt. Det er handlet p\u00e5 Kremmerhuset til den behagelige pris av 59 kr. En super liten ting \u00e5 ta med om du skal innom en venninne \u00e5 spise lunsj, glede en kollega osv. Synes den er s\u00e5 h\u00f8stlig og fin med det gr\u00e5 strikkete trekket. \nDet er blitt litt mer tre i huset i det siste og masser av grove hyssingsneller. Jeg liker s\u00e5 godt de gamle store tresnellene som jeg har handlet i stores\u00f8sters butikk\u00a0 Nr.9 i sommer. \nI bruktbutikkene blir det med hjem en trebolle i ny og ne, og Bojesen-dyrehagen min passer jeg godt p\u00e5. Tenk at jeg arvet hele fire Bojesen-dyr av superenille svigerfar\\! Dachsen har jeg handlet selv. \nRolig avstemte farger p\u00e5 regnbuebloggen i dag. I blant m\u00e5 jeg ha litt ro for \u00f8yet. N\u00e5r basen er hvit kan man jo skifte p\u00e5 fargevelde og mer rolig milj\u00f8 alt etter som man lyster. \n \nEN HERLIG FREDAG TIL DEG\\!\n\nKaspara kl. \n\n10:23 12 kommentarer: \n\n \n## torsdag 27. september 2012\n\n### Dagen f\u00f8r h\u00f8stferie....\n\n\n\n\u00a0\u00a0\nVi er oppe p\u00e5 oppl\u00f8pssiden, og i morgen spurter vi over m\u00e5l; skolens h\u00f8stferie er en realitet her i Vestfold (andre steder i landet venter man til neste uke) \nGutta Boys har startet \u00e5 juble allerede de; lanseringen av Fifa 13\u00a0var i dag.\u00a0\u00a0Da de kom hjem fra skolen l\u00e5 X-box-spillet her og ventet. Skal\u00a0si leksene gikk unna i en fei\\! \u00a0Det har v\u00e6rt nedtelling i flere dager n\u00e5. I skrivende stund h\u00f8rer jeg latter og engasjement fra lillestua. \nKanskje grei oppvarming til kampene de skal spille senere i dag begge to. \n \nTusen takk for alle formeninger og innspill om stige-stuntet mitt\\! Veldig morsomt at s\u00e5 mange blogglesere uten blogg hev seg p\u00e5 ogs\u00e5, det setter vi bloggere utrolig stor pris p\u00e5\\! \nBloggverden er ikke en lukket sf\u00e6re for spesielt inkluderte, og vi er jo supernysgjerrige p\u00e5 hvem dere lesere uten blogg er ogs\u00e5. \nStigen er ute av stua og alt er fred og fordragelighet, men vips s\u00e5 har jeg lurt den inn for en stakket stund\\! \n \nFIN H\u00d8STDAG TIL DEG\\! \n \n \n06:35 9 kommentarer: \n\n## onsdag 26. september 2012\n\n### Rampete kone og mamma....\n\n\n\n\n\n\u00a0\n\nFar i huset har talt, Gutta Boys har talt og mine tre menn er skj\u00f8nt enig og har felt en knusende dom over malingss\u00f8lete trestige som stuedetalj. DEN ER UH\u00d8RT \u00c5 HA INNEND\u00d8RS\\!\\!\\! \nSelv om jeg godt kan v\u00e6re en sm\u00e5sta person, f\u00f8ler jeg at her f\u00e5r demokratiet r\u00e5de, og dekokratiet er dessverre ikke \"Kaspara in person\". \nJeg har alikevel pr\u00f8vd stigen innend\u00f8rs mens sm\u00e5 og store menn var ute av huset. Jeg LIKTE godt det jeg s\u00e5. Tok en kopp kaffe i sofaen mens jeg n\u00f8t synet og fjernet stigen samvittighetsfullt f\u00f8r f\u00f8rste mann steg over d\u00f8rstokken. \nNoen\u00a0kameler \u00a0skal man svelge i husfredens \u00e5nd...... \nJeg liker jo at far i huset har sine meningers mot og ikke sluker alle mine stunt.... \n \nHVA SYNES N\u00c5 DU OM SLITEN STIGE I STUA???? \n \nHa en glitrende kveld alle sammen\\!\n\n11:05 36 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 22. september 2012\n\n### Litt spisestuebilder\n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n\n \n\nHer kommer\u00a0noen bilder fra et rom jeg alltid har v\u00e6rt glad i; spisestua. Med sine to vinduer har det alltid v\u00e6rt et lyst og godt rom. Etter gulvene ble lysegr\u00e5 (fargen heter morgendis), er rommet blitt enda hakket lysere og vennligere.\n\nOm noen f\u00e5 strakser setter vi oss ved langbordet sammen med 4 unge menn (Gutta Boys har to overnattingsgjester) og inntar l\u00f8rdags-tacoen.\n\n\u00a0\nFIN L\u00d8RDAG TIL DEG SOM ER INNOM\\!\n\n\u00a0\nKaspara kl. \n\n09:32 17 kommentarer: \n\n## fredag 21. september 2012\n\n### Fin helg til deg\\!\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\u00d8nsker alle som titter innom en glad helg med bilder av mine sm\u00e5 kvelds/tv-klipperier. Batikkstoff, loppeduk i aprikos/nude, tapet, neonb\u00e5nd fra Hay og hyssing blir kvitrende fugler. \n \n \nKaspara kl. \n\n07:54 6 kommentarer: \n\n \n## torsdag 20. september 2012\n\n### Sybord-styling\n\n\n\n\u00a0\nHusker dere bildet jeg stylet med mitt gamle elskede sybord og sendte inn til Interi\u00f8r og Boligmesen i Bergen?\n\nBildet havnet blant topp 10, veldig g\u00f8y\\!\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n(Det innsendte bildet var for\u00f8vrig ikke en collage slik jeg her har laget.)\n\n\u00a0\nDe tre f\u00f8rste plassene skal konkurrere i Bergen og speed-style l\u00f8rdag den 29.9.\n\nDe supre topp tre-bildene er det\u00a0sjarmerende soverommet med bokstablene fra Mollys Bubble, det elleville tape-bildet fra Ert & Ris, \u00a0 samt det dr\u00f8mmende,vakre bildet med papirkuler fra Familiesirkus.\n\nMasse lykke til alle tre\\!\n\n\u00a0\nSUPER DAG TIL MINE FINE LESERE\\!\n\n\u00a0\n00:04 8 kommentarer: \n\n## onsdag 19. september 2012\n\n### Str\u00f8ket av \u00f8nskelisten...\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nMandag tok Nr.9-stores\u00f8steren og jeg en Oslotur, og det er kanskje ikke s\u00e5 overraskende lesning at vi utelukkende var i interi\u00f8rbutikker. Vi fikk tittet p\u00e5 Bolina, Eske, House of Oslo, Hay, Pur Norsk osv. \nJeg hadde\u00a0noen ting i kikkerten i Oslo og en av dem var en knalloransj Le Creuset-gryte som jeg har \u00f8nsket meg leeeeenge. Jeg har alltid v\u00e6rt glad i oransje, og for meg var det ikke tvil hvilken farge det m\u00e5tte bli p\u00e5 Le Creuset-gryta. Med en slik p\u00e5 middagsbordet m\u00e5 man jo bli oppkvikket\\! To friske Hay-kj\u00f8kkenh\u00e5ndkler m\u00e5tte ogs\u00e5 bli med hjem. \nLe Creuset-gryta (st\u00f8rrelse 26) ble forresten innviet i dag med rykende selvoppdiktet suppe inneholdende \u00a0reker, knasne sukkererter, lime, paprika, sellerirot, v\u00e5rl\u00f8k, stekt champignon, fl\u00f8te,\u00a0ingef\u00e6r, frisk chili og karri. Olivenboller m\u00e5tte jo f\u00f8lge med. (den himmelske oppskriften finner du innunder etiketten \"Fristende oppskrifter\") \nSvigerfar og s\u00f8te gamle mamma ble bedt opp til middag rundt langbordet med gladgryta tronende midt p\u00e5 bordet. \nDet blir nok mye gryteretter og suppe framover\\! \n \nHA EN HERLIG KVELD\\! \n \n \nKaspara kl. \n\n10:53 14 kommentarer: \n\n \n\n## tirsdag 18. september 2012\n\n### Et par nye skumle spikerhull..\n\n\n\n\n\n\u00a0\n\nTo nye skumle spikerhull er herved laget i den nydelige nymalte veggen. Spikerhull har f\u00e5tt h\u00f8yeste skummelthetsgrad her hjemme i disse dager. Det er helt p\u00e5 h\u00f8yde og sidestilt med b\u00e5de \"The Shining\" og \"Exorcisten\".\n\nDe nye spikerhullene holder en liten tallerkenhylle oppe. Jeg fant hyllen i en bruktbutikk en gang for lenge siden, og jeg har beholdt den bl\u00e5gr\u00f8nne fargen p\u00e5 den.\n\nVar litt usikker p\u00e5 om denne fargen ville \"sl\u00e5 i hjel\" sakselampen og ellers bli tung p\u00e5\u00a0 den hvite veggen, men n\u00e5 henger tallerkenhyllen der p\u00e5 pr\u00f8ve.\n\nJeg synes tallerkenhyller er topp veggpynt. Med enkle grep kan inntrykket bli helt annerledes ved bytte av tingene som er plassert i den.\n\n\u00a0\n\n\n \nHar du\u00a0og\u00a0din kj\u00e6re m\u00f8bler dere er uenige om livets rett?\u00a0Her hjemme er\u00a0skolestolen du ser p\u00e5 bildet et slikt fenomen.\u00a0Med 18 \u00e5rs fartstid bak kateteret har jeg en ekstra forkj\u00e6rlighet for skolesaker. Far i huset synes den er HELT FORFERDELIG....\n\nVel, denne storyen er ikke helt ferdigskrevet.......\n\n\u00a0\nSola str\u00e5ler og lager h\u00f8stdager p\u00e5 sitt beste.\n\nLitt middag ,og s\u00e5 er det klart for \u00e5 ta kaffen p\u00e5 sidelinja og krysse fingrene for eldstemanns fotball-lag.\n\nFIN TIRSDAG TIL DEG OGS\u00c5\\!\n\n07:59 11 kommentarer: \n\n Etiketter: Inne i Kaspara-huset \n\n \n## onsdag 12. september 2012\n\n### Et klenodie fra en annen tid....\n\n\n\n \n\nMin sj\u00f8mannspappas gamle skrivemaskin har for alvor flyttet inn i spisestua. For ungene er det et klenodie og en raritet fra en svunnen tid. Eldstemann er stadig borte og tester tastaturet og skrur p\u00e5 hjulet som regulerte og stilte inn det blanke arket. Skrivemaskinen vekker gamle gode minner til live for min del. Pappa som var kaptein p\u00e5 tankskip\u00a0i \u00a0Oslo-rederiet Fearnley & Eger satt mye ved denne skrivemaskinen. Jeg husker han p\u00e5 kontoret ombord dypt konsentrert med papirer i de fineste farger. Kopiark var gjerne rosa, lysebl\u00e5 og gule og jeg ELSKET viktige papirer. Derfor fikk jeg gamle ringpermer og \"viktige\" papirer som\u00a0var utg\u00e5tt p\u00e5 dato\u00a0til \u00e5 leke med p\u00e5 mitt eget kontor rett over gangen som var los-lugaren. Los kom det jo bare ombord da vi la inn eller ut fra trafikkerte havner, s\u00e5 resten av tiden var\u00a0los-lugaren mitt fine tumlerom. Jeg hadde til og med eget lite kj\u00f8leskap\u00a0som inneholdt\u00a0sm\u00e5 mini-flasker med Solo. Kan ikke huske det var noen restriksjoner p\u00e5 \u00e5 forsyne seg.\u00a0 \n \n \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Pappa gjorde noe s\u00e5 eiendommelig som \u00e5 kaldr\u00f8ke. Det vil si at han pattet p\u00e5 en utent Winston-sigarett mens han tastet ivrig p\u00e5 tastaturet og her var det ingen touch-metode \u00e5 spore. Pekefingeren jobbet iherdig fra tast til tast.Min eventyrlige sj\u00f8mannspappa var alltid mitt store forbilde og idol, og over gangen i los-lugaren satt en syv \u00e5r gammel Kaspara b\u00f8yd over sine viktige papirer og permer med en kald sigarett i munnen sm\u00e5pattende som sin pappa. Jeg m\u00e5 smile av det n\u00e5 og forundres. Hadde jeg latt mine gutter f\u00e5 ha Winston-r\u00f8ykpakker i skrivebordskuffen og latt dem bruke dem som leket\u00f8y??? Neppe.Jeg hadde det fritt s\u00e5nn, men jeg ble aldri r\u00f8ykende som voksen.\u00a0Jeg m\u00e5 smile n\u00e5r jeg titter p\u00e5 den fine gamle skrivemaskinen og f\u00f8ler det er som \u00e5 ha en \u00f8rliten del av pappa i hus. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n \n\n \nOMGIR DU DEG MED NOEN FINE GAMLE RARITETER SOM VEKKER MINNER?\n\n \nGLAD DAG TIL DEG\\!\n\n \n23:53 17 kommentarer: \n\n## mandag 10. september 2012\n\n### Sakselampa er endelig oppe\\!\n\n\n\n \n\n\n\u00a0\n\u00a0Endelig er den gamle Christian Dell-sakselampen kommet p\u00e5 veggen. Jeg har holdt den opp langs veggen \u00a0inne i lillestua og ved siden av den isbl\u00e5 skapet gang p\u00e5 gang. Elle, melle... hvor? \nB\u00e5de stores\u00f8ster Nr.9-dama og Hapel-Anne har talt, og jeg er veldig enig med dem. Den gamle sorte lampen kler det isbl\u00e5 skapet handlet lutet en gang i tiden p\u00e5 Finn for 200 kr.I g\u00e5r kveld l\u00e5 jeg henslengt under lampen med den store retroblomstrete puten i ryggen og leste et interi\u00f8rblad og var storveis forn\u00f8yd\\! Lampen ga et herlig lys og jeg s\u00e5 virkelig hvor p\u00e5trengt en lampe var nettopp der. \n \nHer har vi hatt en jubileumshelg med stor familie-faktor. Svigerfar fylte 85 \u00e5r p\u00e5 l\u00f8rdag og familie kom fra Bergen og Trondheim. Vi fikk \u00f8ve oss p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re \"ten\u00e5ringsforeldre\" og hadde v\u00e5r supre og kule nev\u00f8 Simon p\u00e5 16 og\u00a0 herlige niese Sara p\u00e5 18 boende hos oss. Gutta Boys synes det var stor stas med ungdom i hus\\! Kan love det ble mange omganger killer-dart i hagen\\! \n \n \nFor\u00f8vrig tusen takk for alle fine kommentarer p\u00e5 forrige innlegg\\! Skulle gjerne hatt dere p\u00e5 nystekte boller hele hurven\\! \n \nHA EN SUPER NY UKE\\! \n \n \n05:18 18 kommentarer: \n\n## torsdag 6. september 2012\n\n### Inviter\\!\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\u00a0Velkommen p\u00e5 impuls-bes\u00f8k p\u00e5 hj\u00f8rnet av langbordet\\!\n\n\"Inviter\" er Nib\\`s september-utfordring og med \u00f8verste bilde hiver jeg med med.\n\nH\u00f8sten er en koselig tid \u00e5 invitere folk inn enten det er avtalt p\u00e5 forh\u00e5nd eller en impuls-invitasjon.\n\nHer er en typisk impuls-invitasjon. Med nystekte boller p\u00e5 hj\u00f8rnet av bordet og en god kopp kaffe ber jeg ofte inn foreldre til guttas kompiser som kommer for \u00e5 hente poden eller en nabo som steller i hagen.\n\n\"Vil du ha en kaffe p\u00e5 hj\u00f8rnet?\" sier jeg ofte. Med det mener jeg en liten kopp p\u00e5 enden av bordet f\u00f8r man durer videre til andre gj\u00f8rem\u00e5l.\n\nS\u00e5 er det vel lov til \u00e5 leke litt... et gammelt vaskebrett kan v\u00e6re morsomt som serveringsbrett. Med fint treverk og sink kan det godt f\u00e5 innpass p\u00e5 kaffebordet.\n\nBare ta en lun\u00a0bolle og kaffen ja, den er litt kruttsterk slik jeg liker den...\n\nmen du f\u00e5r den nok ned.\n\n\u00a0\nGLAD DAG TIL DEG\\!\n\n\u00a0\n\n03:29 38 kommentarer: \n\n \n\n## onsdag 5. september 2012\n\n### Mango-osteiskake\n\n\n\n\u00a0\nJeg er s\u00e5 glad i mango, og her om dagen testet jeg en oppskrift jeg hadde revet ut av et blad en gang p\u00e5 mango-osteiskake. Den fikk bein \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 her i familien, s\u00e5 her kommer oppskriften til deg ogs\u00e5: \n \n \nMANGO-OSTEISKAKE \n \n \nKjeksbunn: \n \n120 g sm\u00f8r \n250 g digestive-kjeks \n3 ss sukker \n \nFyll: \n1 stor moden mango \n250 g mascorpone-ost \n50 g melis \n2 1/2 dl fl\u00f8te \n \nPynt: \n1 moden mango \nfrisk mynte \n \n1\\. smelt sm\u00f8ret og la det kj\u00f8les. \nKnus kjeksene ved \u00e5 ha dem i en br\u00f8dpose. Om du vil kan du jo til og med hoppe p\u00e5 dem\\! \nBland knus kjeks, sukker og smeltet sm\u00f8r. \n \n2\\. Trykk kjekseblandingen ned i en smurt form (22 cm i diameter) \nStek bunnen p\u00e5 150 grader i rundt 20 min.Avkj\u00f8l bunnen. \n \n3\\. Skrell mangoen og skj\u00e6r den i sm\u00e5 terninger . Bruk en blender og mos det hele. \n \n4\\. Mos osten med gaffel og r\u00f8r den sammen med melis og mango. \n \n5\\. Pisk fl\u00f8te (ikke stivpisk den) og vend fl\u00f8teskummet i ostemassen. Hell blandingen p\u00e5 kakebunnen. \nFryses i minst 5 timer \n \n6\\. Ta kaken ut av fryseren i god tid f\u00f8r den skal spises. Den skal v\u00e6re helt opptint. \nPynt med mangobiter og mynteblader. \n \nLYKKE TIL\\! \n \nSola str\u00e5ler i Sandefjord, h\u00e5per den gj\u00f8r det hos deg ogs\u00e5\\! \n \n \nKaspara kl. \n01:04 19 kommentarer: \n\n## tirsdag 4. september 2012\n\n### Nysydd pute, marmor og treboller\n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\n\u00a0I dag ligger nysydd pute i slagbenken i et av mine desiderte favorittstoff. Som du ser tar stoffet opp fargen i den nude-malte stolen. P\u00e5 loppemarked i helgen fant jeg en nydelig ensfarget duk i samme farge og den skal bli til mange puter. Det er dette stoffet som jeg har skj\u00f8tet p\u00e5 retrostoffet i puten. Jeg liker fremdeles retrostoffer men jeg kjenner at jeg m\u00e5 ha en litt mindre dose av det rundt i stuene enn f\u00f8r.\u00a0\u00a0Jeg synes ogs\u00e5\u00a0det er fint \u00e5 kombinere dem med rolige ensfargede stoffer. \nMarmor og tre er i skuddet om dagen, og jeg synes det er godt \u00e5 omgi seg blant litt lunt tre i et ellers hvitt milj\u00f8. Siden vi har noen gr\u00e5 elementer, blant annet gulvet synes jeg marmor passer godt inn n\u00e5. \nP\u00e5 bruktbutikker og loppemarkeder kan man finne treboller og marmorvaser/lysestaker til en slikk og ingenting. Alle trebollene du ser har jeg gitt rundt ti kroner stykket for. Jeg liker \u00e5 sette dem i stabler, gjerne midt p\u00e5 langbordet. \nDen fine prikkete notatboka er fra Bloomingville og for\u00f8vrig er jeg\u00a0 hekta p\u00e5 fin washitape. Jeg legger de i sk\u00e5ler som skaper farge p\u00e5 bordet. \n \nVi har n\u00e5 tatt alle rom i bruk igjen og det er herlig\\! Det er skikkelig luksus \u00e5 sitte ved langbordet\u00a0 og ha f\u00f8ttene hvilende p\u00e5 lysegr\u00e5 nymalte gulv. \nDet er litt tomt her enda, men n\u00e5r vi f\u00e5r hengt opp noen lamper og ordnet litt til s\u00e5 lover jeg det kommer bilder. \nI morgen skal du f\u00e5 oppskrift p\u00e5 mango-osteiskake, det testet jeg nemlig her om dagen. \n \nHA EN STR\u00c5LENDE DAG\\! \n \n \n03:36 12 kommentarer: \n\n## Velkommen\\!\n\nVelkommen til huset fra 1930, som jeg fremdeles \ner hodestups forelsket i. Her bor jeg; en farveglad \nog impulsiv l\u00e6rer, min tallglade \u00f8konom-mann samt to \nfotballgutter p\u00e5 13 og 14 \u00e5r. \nHer vil du finne loppefunn og ny design, en \ndurende symaskin, nye og gamle m\u00f8bler i skj\u00f8nn forening \nog duften av varme olivenboller.\n\n \nJeg blir boblende glad om du legger igjen en hilsen\\! \n \nEllers er min mail-adresse: firstname.lastname@example.org \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e394f26f-472f-435a-80c5-396e5dbe2b1e"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/etterisolering-av-etasjskiller-med-bl%C3%A5seull/113202", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:56Z", "text": "# Anbud Etterisolering av etasjskiller med bl\u00e5seull \n\nRegistrert Dato: Onsdag 01. September 2010\n\nFiremannsbolig bygd i 1932. Vi ynskjer \u00e5 etterisolere gulv mot kjeller og tak mot loft. Isolasjonsmateriale i dag er jord og stein. Dette m\u00e5 fjernast, og s\u00e5 m\u00e5 det bl\u00e5sast inn isolasjonsmateriale. \n \nVi ynskjer kontakt med handverkar som har erfaring med \u00e5 isolere med bl\u00e5seull.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f936917c-dff6-4c61-80e1-2d1db393db73"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Valla---Misforstaelse-om-Reiss-Andersen-369496b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:38Z", "text": "# Valla: \\\u2013 Misforst\u00e5else om Reiss-Andersen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 19:37\n\nPublisert: 20.jan.2007 16:03\n\n \nLO-leder Gerd-Liv Valla beklager misforst\u00e5elser rundt avgangen til statssekret\u00e6r Berit Reiss-Andersen i Justisdepartementet i 1997.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nGerd-Liv Valla bekrefter at dav\u00e6rende statsminister Thorbj\u00f8rn Jagland (Ap)\n\nJagland kjente ikke til faks fra Valla\n\n, og at han heller ikke var involvert i at Berit Reiss-Andersen ble bedt om \u00e5 fortsette i stillingen.\n\n\u2013 Vi beklager at dette ikke har kommet klart nok fram, og h\u00e5per at denne presiseringen bidrar til en oppklaring, sier Gerd-Liv Vallas r\u00e5dgiver Nina Tangn\u00e6s Gr\u00f8nvold til NTB.\n\nValla \u00f8nsket selv ikke kommentere saken l\u00f8rdag, men medarbeidere i LO utformet en uttalelse som ble formidlet gjennom NTBs pressemeldingstjeneste.\n\n## Faksstrid\n\nStriden dreier seg om en faks dav\u00e6rende justisminister Valla sendte Reiss-Andersen, etter at statssekret\u00e6ren ba om \u00e5 fratre stillingen.\n\nI faksen fra 26. mars 1997 heter det blant annet at \u00abetter samtaler med SMK o.a. kan vi klare \u00e5 f\u00e5 til en samlet h\u00e5ndtering i statsr\u00e5d 11. april. Bl.a. av hensyn til \u00e5 ikke skape ny usikkerhet i JD ber jeg deg derfor ivareta dine oppgaver som statssekret\u00e6r inntil denne dato.\u00bb\n\nSMK er en forkortelse for statsministerens kontor, og JD er Justisdepartementet.\n\n## Samtaler\n\nValla understreker at to sp\u00f8rsm\u00e5l var avklart med Jagland: At det skulle foreg\u00e5 en utskifting av statssekret\u00e6rer, og at skiftene m\u00e5tte foreg\u00e5 p\u00e5 en mest mulig fleksibel m\u00e5te.\n\nMen henvisningen til SMK i faksen gjaldt de overordnede samtalene med Jagland, opplyser Tangn\u00e6s Gr\u00f8nvold.\n\n\u2013 Reiss-Andersen tolker at Valla skriver at det var SMK som ba Reiss-Andersen om \u00e5 fortsette som statssekret\u00e6r til 11. april 1997. Dette er en misforst\u00e5else. Det er imidlertid forst\u00e5elig at Reiss-Andersen har tolket formuleringene slik, sier Tangn\u00e6s Gr\u00f8nvold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3559f595-1777-4ed8-b9d9-12d413312484"} +{"url": "https://kiwi.no/Tema/Alt-til-jul-billig-hos-KIWI/--Sma-klementiner-er-godt-nytt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:46Z", "text": "## \\- Sm\u00e5 klementiner er godt nytt\n\n\n\nFoto: Gry Traaen\n\n\\- Sm\u00e5 klementiner er godt nytt\n\nEn varm og t\u00f8rr sommer har gjort \u00e5rets klementiner ekstra gode p\u00e5 smak, selv om de er mindre enn vi er vant til i julen.\n\n**Publisert 06. desember 2016**\n\nDet n\u00e6rmer seg jul med stormskritt, og julen er h\u00f8ytid for mye god mat \u2013 og ikke minst klementiner.\u00a0\n\nMange har allerede kost seg i flere uker med de oransje godbitene, og enkelte har kanskje ogs\u00e5 lagt merke til at st\u00f8rrelsen p\u00e5 frukten i \u00e5r til n\u00e5 har v\u00e6rt litt mindre enn den pleier?\n\n - Visste du at nordmenn er verdensmestere p\u00e5 klementinspising?\n\n## Mye varme gir mer smak\n\nPia Gulbransen, direkt\u00f8r for kommunikasjon og samfunnskontakt i BAMA, forklarer at enkelte \u00e5r b\u00e6rer tr\u00e6rne mer frukt, og da blir st\u00f8rrelsen p\u00e5 hver frukt mindre.\n\n\\- H\u00f8ye temperaturer gjennom vekstsesongen i sommer, er noe av \u00e5rsaken til at det har skjedd i \u00e5r, sier hun.\n\nFor smaken sin skyld er dette derimot veldig godt nytt.\n\n\\- De h\u00f8ye temperaturene i sommer har gitt en god balanse mellom s\u00f8thet, syrlighet og juiceinnhold, s\u00e5 smaken p\u00e5 de mindre klementinene er kjempegod, forsikrer Gulbrandsen.\n\n - Hva er lukten av jul for deg? Bli med p\u00e5 k\u00e5ringen av Norges favoritt-julelukt\\!\n\n## Saftig og s\u00f8te\n\nInformasjonssjef Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt mener ogs\u00e5 at st\u00f8rrelsen p\u00e5 frukten ikke skal ha noen negativ betydning for smaken.\n\n\u2013 I den grad det betyr noe kan faktisk den mindre frukten v\u00e6re mer smaksrik enn den st\u00f8rre. Det kan litt enkelt forklares med at treet har en viss mengde smak \u00e5 fordele til hver frukt, og en mindre frukt vil derfor v\u00e6re mer smaksrik enn en st\u00f8rre.\n\n - Har du smakt klementinsalat med n\u00f8tter og sjokolade? Anbefales etter et tungt julematm\u00e5ltid\\!\n\n\\- Det viktigste er at frukten er moden. Da er de smakfulle, saftige, s\u00f8te og lette \u00e5 spise b\u00e5de til hverdags og fest, sier hun.\n\nMen ikke la skallet bedra deg. En klementin som er moden kan like godt v\u00e6re den som har gr\u00f8nnskj\u00e6r, som den som har perfekt jevn oransje farge. Du ser det rett og slett ikke utenp\u00e5. Det er nemlig m\u00e5lingen av sukkerinnhold og mengde juice som avgj\u00f8r n\u00e5r frukten skal h\u00f8stes.\n\n\n\n# Alle juleoppskriftene finner du her\n\n\n\n## Stem p\u00e5 din favoritt her\n\nHva er lukten av jul for deg? Bli med p\u00e5 k\u00e5ringen av Norges favoritt-julelukt.\n\n## Fakta om klementiner:\n\n - Klementinene vi spiser i Norge kommer i hovedsak fra Spania, Marokko, Israel, S\u00f8r-Afrika, Uruguay, Chile og Peru.\n - Klementinen er en sitrusfrukt som sannsynligvis er en tilfeldig krysning mellom mandarin og andre sitrusfrukter som pomerans og bitter appelsin, og ble oppdaget av pater Clement i Algerie omkring \u00e5r 1900.\n - Klementinen ble introdusert for det norske markedet i 1963, og tok gradvis over mer og mer av markedet fra mandarinen. Rundt 1990 ble klementinen ener\u00e5dende som ferskvare, og\u00a0mandarinen ble forvist til hermetikkhylla, selv om flere av oss til stadighet fortsatt tror vi spiser mandarin.\n - Hvert \u00e5r importeres det rundt 27.000 tonn klementiner til Norge, og halvparten av dem spises i desember.\n - Klementinen er en kalorifattig frukt, som samtidig er full av kostfiber. Den er ogs\u00e5 rik p\u00e5 vitamin C.\n - (kilde frukt.no)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fb75e9c-0e90-43bb-bfbf-456fb14a7914"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2013/11/fyrstikkesker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:11Z", "text": "## l\u00f8rdag 30. november 2013\n\n### Fyrstikkesker\\!\n\n\n\n\u00a0Jeg har dekorert en del fyrstikkesker, her er tre av de. De to f\u00f8rste har jeg brukt frantage p\u00e5, og det ble en kjempefin effekt. Jeg har ogs\u00e5 som vanlig hatt p\u00e5 crakle Paint og glitter. \n\n\n\n\u00a0Utklippsbildene er fra et klippeark fra Inkido. \n\n\n\nJeg elsker de flotte diesene mine, de er s\u00e5 fine synes jeg.\n\n01:37 \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n \n\n\u00c5se-May sa...\n\nNydelige esker....:) :)\n\n 30. november 2013 kl. 10:10 \n\n\n\n\n\nKarin Dahl sa...\n\nS\u00e5 dekorative og finne fyrstikkesker du har dekorert:) \n\u00d8nsker deg en fin 1 advent:) \nClemzy Karin D\n\n 1. desember 2013 kl. 03:04 \n\n\n\n - Meretekj \n Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d042e05-22ab-49f4-9915-380fd5a5c52a"} +{"url": "http://roptv.no/videoer/psykisk/randi-rosenqvist-fengselpsykiatri-normalpsykiatri-med-unormale-utfordringer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:38Z", "text": "# Randi Rosenqvist: Fengselpsykiatri, normalpsykiatri med unormale utfordringer\n\n02.02.2017 22:53 | Tore Willy Lie\n\nRandi Rosenqvist (psykiater, Ila fengsel) snakker blant annet om samarbeid med DPS, hva som b\u00f8r og skal tilbys av helsehjelp, og fengselspsykiatri som satsningsomr\u00e5de; hva som b\u00f8r tilbys av hvem, n\u00e5r og hvorfor.\n\nInnspillingen ble gjort hos Nasjonal kompetansetjeneste ROP 01.02.17.\n\nRosenqvist, Randi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f919d6dc-4b97-4076-85cf-8c10ced4351b"} +{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/dette-er-bilpakken-som-foerte-til-budsjettkrise/a/23860138/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:31Z", "text": "# Dette er bilpakken som f\u00f8rte til budsjettkrise\n\n\n\n - Silje S. Skiphamn\n\n - Hege Wallenius\n\nDen s\u00e5kalte bilpakken er hoved\u00e5rsaken til at regjeringen n\u00e5 risikerer ikke \u00e5 f\u00e5 flertall for 2017-budsjettet - noe som kan sette hele Erna Solbergs regjeringsprosjekt i fare.\n## Denne saken handler om:\n\n - Solberg-regjeringen\n - Venstre\n - KrF\n\nBudsjettkrisen\n\n\\*Regjeringspartiene H\u00f8yre og Frp har en samarbeidsavtale med KrF og Venstre. Den inneb\u00e6rer at partiene skal forhandle om statsbudsjettet.\n\n\\*For f\u00f8rste gang i denne stortingsperioden, er partiene ikke blitt enige. Venstre og KrF har brutt.\n\n\\*Finansdebatten i Stortinget er mandag 5. desember. De fire partiene, eller de tre, dersom KrF velger \u00e5 fortsette forhandlinger uten Venstre, kan i teorien forhandle videre helt til tidlig mandag morgen.\n\n\\*Kl 08.30 mandag er siste frist for \u00e5 melde inn en budsjettenighet f\u00f8r finansdebatten samme dag.\n\n\\*Hele budsjettet skal v\u00e6re ferdig behandlet i Stortinget 20. desember.\n\nI fjor kom regjeringspartiene med en lovnad til Venstre og KrF om at neste \u00e5rs statsbudsjett skulle inneholde en omlegging av skatter og avgifter i en mer milj\u00f8vennlig retning.\n\n\u00abAvgifts- og skatteomleggingen skal v\u00e6re av en st\u00f8rrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene\u00bb, het det i avtalen mellom de fire partiene.\n\n**Siden den tid har Norge ogs\u00e5 forpliktet seg til store utslippskutt gjennom Paris-avtalen.**\n\nForventningene til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 var derfor skyh\u00f8ye i KrF og s\u00e6rlig i Venstre. Men allerede f\u00f8r forslaget ble lagt frem, kom statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen med et ultimatum som har ridd forhandlingene som en mare siden starten.\n\n\u2013 Vi har tenkt \u00e5 forhandle om en masse andre ting. Men n\u00e5r det gjelder bensin- og dieselavgift, s\u00e5 mener vi at vi har n\u00e5dd en grense, sa statsministeren til VG.\n\nMed andre ord: Dette var s\u00e5 langt bil- og bensinpartiet Frp var villige til \u00e5 g\u00e5 i \u00e5 \u00f8ke avgiftene p\u00e5 drivstoff, og partiet hadde med dette sikret seg statsministerens ryggdekning til \u00e5 st\u00e5 knallhardt p\u00e5 dette kravet i forhandlingene med Venstre og KrF.\n\n### Forslagene som tirret Venstre \n\nSeks dager senere, den f\u00f8rste uken i oktober, la finansminister Siv Jensen (Frp) fram regjeringens budsjettforslag.\n\n**H\u00f8yre og Frp foreslo der den ber\u00f8mmelige \u00abbilpakken\u00bb, som p\u00e5 den ene siden gj\u00f8r det dyrere \u00e5 fylle tanken, men p\u00e5 den annen side inneholder tiltak som gj\u00f8r det billigere \u00e5 v\u00e6re bilist:**\n\n - **\u00d8ke dieselavgiften med 35 \u00f8re per liter og bensinavgiften med 15 \u00f8re per liter.** Dette var et sv\u00e6rt smertefullt forslag for bilpartiet Frp, mens \u00f8kningen i utgangspunktet ikke var p\u00e5 langt n\u00e6r stor nok for klimavennene i Venstre. Likevel har Venstre underveis i \u00e5rets forhandlinger akseptert den samlede \u00f8kningen i drivstoffavgiftene som regjeringen har foresl\u00e5tt.\n\n - **Kompensere bilistene for de \u00f8kte drivstoffavgiftene.** Dette skulle skje ved \u00e5 redusere \u00e5rsavgiften med 12 prosent, \u00f8ke satsene i pendlerfradraget og heve avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer. I tillegg kommer reduserte bompengetakster slik at bilistene \u00abf\u00e5r tilbake\u00bb 900 millioner kroner i \u00e5ret. Dette synes KrF og Venstre er altfor rundh\u00e5ndet, mens H\u00f8yre og Frp mener det utjevner de \u00f8kte drivstoffavgiftene.\n\n***Forslagene fikk Venstre-leder Trine Skei Grande til \u00e5 rase:***\n\nS\u00e5 startet forhandlingene 2. november. Venstre har komme med flere forslag regjeringspartiene ikke kunne v\u00e6re med p\u00e5:\n\n - Flat CO2-avgift eller en pris p\u00e5 500 kroner per tonn CO2-utslipp uansett utslippskilde. Regjeringens forslag er p\u00e5 428 kroner per tonn CO2. Dette vil f\u00f8re til at pumpeprisen p\u00e5 bensin og diesel vil \u00f8ke enda mer enn det regjeringens forslag til \u00f8kning i drivstoffutgifter legger opp til.\n\n - \u00d8kt bruk av biodrivstoff. Venstre viser til Finland, der de har over 20 prosent innblandet biodrivstoff i diesel. Partiet mener regjeringens plan om \u00f8ke til sju prosent er altfor defensiv.\n\n### Br\u00f8t forhandlingene\n\nDe fire partiene har m\u00f8ttes til nye forhandlinger en rekke ganger de siste ukene. Mandag kveld m\u00f8ttes de igjen, men kom heller ikke den gangen til enighet.\n\nEtter det VG f\u00e5r opplyst, skal statsminister Erna Solberg (H) ikke ha lagt ett eneste nytt forslag til l\u00f8sning p\u00e5 bordet under m\u00f8tet.\n\nKilder opplyste ogs\u00e5 til VG at KrF og Venstre under m\u00f8tet gikk til angrep p\u00e5 bilpakken, men at H\u00f8yre og Frp avviste ethvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 justere pakken.\n\nI g\u00e5r varslet Venstre at de bryter budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.\n\n\u2013 Vi \u00f8nsker oss en forhandlingsl\u00f8sning, men slik situasjonen er n\u00e5, synes Venstre vi holder hverandre for narr ved \u00e5 holde p\u00e5 s\u00e5nn fram og tilbake, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til VG.\n\n### Ekstraordin\u00e6rt KrF-m\u00f8te\n\nOnsdag formiddag holder regjeringens andre st\u00f8tteparti et ekstraordin\u00e6rt m\u00f8te for \u00e5 avgj\u00f8re hvordan partiet skal forholde seg til budsjettkrisen.\u00a0\n\nHva dagens KrF-gruppem\u00f8te f\u00f8rer til, kan avgj\u00f8re hvordan dagene og ukene fremover vil se ut.\n\n**Partileder Knut Arild Hareide sa i det m\u00f8tet skulle begynne litt etter klokken 10 onsdag formiddag, at han fortsatt h\u00e5pet p\u00e5 en firepartil\u00f8sning. Med andre ord: At regjeringen skal legge noe p\u00e5 bordet som f\u00e5r Venstre til \u00e5 komme tilbake til forhandlingene.**\n\nMen dersom m\u00f8tet ender med at KrF velger \u00e5 fortsette forhandlingene med regjeringspartiene uten Venstre, regnes det som sannsynlig at partene kommer til enighet.\n\nMandag 5. desember er datoen for finansdebatten i Stortinget, og det er ikke aktuelt \u00e5 flytte denne, sa stortingspresident Olemic Thommessen (H) til VG mandag.\n\n\u2013 Folk skal vite at dette er i trygge hender uansett hvilket utfall vi f\u00e5r. Dersom vi st\u00e5r igjen etter neste mandags finansdebatt og vi ikke har flertall for noen ting, s\u00e5 f\u00e5r folk peke p\u00e5 meg. Da er det mitt ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at Stortinget vedtar et budsjett, slik at landet kan styres fra 1. januar 2017.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5d4fecc-e063-43b6-b5e2-b2d70faae069"} +{"url": "http://tiff.no/nyheter/rets-julegave", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:03Z", "text": "\n\n \nGi en festivalopplevelse i julegave til en du er glad i. Gavekort til filmfestivalen er n\u00e5 i salg hos Aurora kino Fokus og p\u00e5 nett. Velg mellom to, 10 og 20 billetter eller kun festivalbevis og katalog.\n\n \nPriser, inkl. festivalbevis og programkatalog:\n\nTo billetter: kr \u00a0310,- \n10 billetter: kr \u00a0830,- \n20 billetter: kr 1410,- \nKun festivalbevis og katalog: kr 140,-\u00a0\n\nGavekortene kan kj\u00f8pes i billettluka hos Aurora kino Fokus, samt p\u00e5 deres nettside.\\*\u00a0 \n \nGod jul og god festival\\!\n\n*\\*Ved nettkj\u00f8p tilkommer et administrasjonsgebyr p\u00e5 kr 20,- p\u00e5 gavekort som inneholder verdikort med billetter.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd663ccf-0153-4fc1-b5a4-91a21c35e36b"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-stoppekraner/128858", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:51:56Z", "text": "# Anbud Montering av stoppekraner \n\nRegistrert Dato: Torsdag 30. Desember 2010\n\nVi \u00f8nsker tilbud p\u00e5 montering av stoppekraner under vasken p\u00e5 kj\u00f8kkenet, slik at vi slipper \u00e5 stenge av vannet i hele leiligheten n\u00e5r kj\u00f8kkenet skal skiftes ut n\u00e5 i januar. \u00d8nsker samtidig tilbud p\u00e5 blandebatteri og krane til vasken, og montering av denne n\u00e5r kj\u00f8kkenet er ferdig oppsatt fredag 07.01.2011\nR\u00f8rlegger Vi har en underetasje som vi tenker \u00e5 lage om til leilighet Her trenger vi en del hjelp, antageligvis av r\u00f8rlegger, elektriker. Vi trenger \u00e5 f\u00e5 sett p\u00e5 roml\u00f8sninger, hvordan integrere bad, lage kj\u00f8kkenvifte og slike ting. Befaring for oppdraget blir torsdag 2. Mars kl 15... Stavanger Torsdag 23. Februar 2017\n\n\n\n## Helrenovering av bad p\u00e5 ca. 7.5 m2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15d2ceee-0abd-4143-8b20-5d86bed6be71"} +{"url": "https://www.prisguide.no/butikker/maxgamingno", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:50Z", "text": " Erik Nilsen 25.08.2015\n \n > If\u00f8lge websidene dems har de sv\u00e6rt gode priser og lav kostnad p\u00e5 levering, noe som lovet godt. \n > \n > Men siden de ikke hadde levert varene innenfor hva jeg anser OK tid, 10 dager - tok jeg kontakt, og blir m\u00f8tt med l\u00f8gner om at pakken er sendt, da den ut i fra sporingsinfo og direkte kontakt med Tollpost f\u00e5r vite at den faktisk ikke er plukket opp fra dem enda\\!\\! \n > \n > L\u00f8gnen besto i at de hadde mistet...\n \n > If\u00f8lge websidene dems har de sv\u00e6rt gode priser og lav kostnad p\u00e5 levering, noe som lovet godt. \n > \n > Men siden de ikke hadde levert varene innenfor hva jeg anser OK tid, 10 dager - tok jeg kontakt, og blir m\u00f8tt med l\u00f8gner om at pakken er sendt, da den ut i fra sporingsinfo og direkte kontakt med Tollpost f\u00e5r vite at den faktisk ikke er plukket opp fra dem enda\\!\\! \n > \n > L\u00f8gnen besto i at de hadde mistet den hos posten, og de skulle sende en helt ny asap. \n > \n > Dette ble s\u00e5 \"gjort\", men etter en uke s\u00e5 var ei heller andre forsending plukket opp av tollpost/mypack enda. \n > \n > Tar s\u00e5 kontakt igjen og l\u00f8gnende forstsetter. \n > \n > Sv\u00e6rt d\u00e5rlig service med andre ord, og l\u00f8gn mot kunde. \n > \n > Kansellerte derfor ordren, og oppfordrer alle \u00e5 holde seg langt unna, og heller bruke 50 kroner mer hos en forhandler som faktisk leverer varene man bestiller, og kan v\u00e6re \u00e6rlig med kundene sine. \n > \n## Noe gikk galt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e35bb841-ed98-471e-9d19-c51bd9af3ed4"} +{"url": "https://www.dustin.no/product/5010316527/uv-haze-010m", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:57Z", "text": "## Produktinformasjon\n\n**B+W UV-filter MRC** \nFilteret forbedrer fargegjengivelsen og eliminerer uskarpheter p\u00e5 grunn av ultrafiolett str\u00e5ling. Ultrafiolett lys er usynlig for \u00f8yet og forekommer ofte i fjelltrakter, kystomr\u00e5der og omr\u00e5der med mye klar luft. UV-filteret er fargel\u00f8st og krever ingen forlenging av eksponeringstiden. UV-filter b\u00f8r v\u00e6re permanent montert p\u00e5 objektivet som et beskyttelsesfilter. \n \n**Multi Resistant Coating (MRC)** \nFilterene er antirefleksbehandlede p\u00e5 begge sider. Belegget reduserer reflekser og blink, noe som gir d\u00e5rligere kontrast og oppl\u00f8sning. Dette garanterer at den h\u00f8ye MTF-ytelsen p\u00e5 objektivet beholdes eksakt som objektivprodusenten hadde tenkt seg. \nMulti Resistant Coating (MRC) er utviklet av B+W og gir en hardere overflate som er mer motstandsdyktig mot smuss og ytre p\u00e5virkning enn de tidligere antirefleksbehandlingene.\n\n## Spesifikasjoner\n\nEgenskaper\n\nFilterdiameter\n\n77 mm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf4218b7-537a-4c40-be94-55cbce5f8e02"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/ping-pong-luftballong-fr%C3%B8ydis-kv%C3%A5le-9788202222857", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:25Z", "text": "##### Omtale Ping pong luftballong\n\n Vera Tj\u00f8nnen i \"Ping pong luftballong\" dr\u00f8mmer merkelig og oppf\u00f8rer seg vel heller ikke helt godt.\n\nVera blir sparket fra postkontoret fordi hun legger mer vekt p\u00e5 sitt eget indre bilde av mannen, med gammelmannskropp, badebukse og triste \u00f8yne, enn det faktum at medlemskortet til sv\u00f8mmehallen han framviser for \u00e5 heve trygden ikke har noe bilde \u2013 og enda mindre er gyldig som legitimasjon. Dermed utbetaler hun penger til en svindler, uten at det ser ut til \u00e5 plage henne noe, verken at feil mann f\u00e5r pengene eller at hun mister jobben. Kj\u00e6resten hennes, Gunnar, tar det litt tyngre der hun legger st\u00f8rre og st\u00f8rre vekt p\u00e5 sine egen sm\u00e5 dr\u00f8mmer og bilder, bilder og dr\u00f8mmer hun mer eller mindre sannferdig forteller til terapeuten sin. Han p\u00e5 sin side kunne kanskje trenge til litt rettledning selv.\n\nMiranda, Veras venninne, mener at all den tid Vera er arbeidsledig kan hun like godt hjelp henne litt. Miranda som er forelsket i en kollega av seg, hyrer derfor Vera til \u00e5 skygge kollegaens kone, for \u00e5 \u00abf\u00e5 noe p\u00e5 henne\u00bb som gj\u00f8r at Miranda kan kapre mannen hennes\\! Vera oppdager mindre hyggelige ting med ekteskapet til Mirandas arbeidskollega, og Mirandas forelskelse svinner hen. Forholdet mellom Vera og Gunnar smuldrer ogs\u00e5 sakte opp, ikke minst fordi Vera treffer en gutt p\u00e5 ventev\u00e6relset til terapeuten sin. Enden p\u00e5 leksa blir at Vera flytter inn hos Miranda, og etter hvert legger de to jentene ut p\u00e5 biltur sammen, for \u00e5 lage en *road movie*. Det blir en reise ogs\u00e5 mentalt for b\u00e5de Vera og Miranda, en reise med uventede konsekvenser for i hvert fall en av dem.\n\nHistorien om Vera er en historie om store og sm\u00e5 problemer som mange i dag kjenner seg igjen i, samtidig som Kv\u00e5les overraskende og sv\u00e6rt visuelle verden plassere dette debutarbeidet i en s\u00e6rstilling. Bak den lekende lettheten ligger et alvor p\u00e5 lur \u2013 for de som t\u00f8r se det.\n\n\n**Anmeldelser: \n \n**\"Den korte romanen flommer over av originale, spenstige og tankevekkende metaforer p\u00e5 sjelslivets mange ubeskriveligheter.\" (Terningkast 5) \n**May Grethe Lerum, VG** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e11ff14d-91d1-4b17-b4d0-d753f55452b4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Den_gresk-ortodokse_kirke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:18Z", "text": "# Den gresk-ortodokse kirke\n\n**Den gresk-ortodokse kirke** kan betegne\n\n - (foreldet) den ortodokse kirke i sin helhet (her indikerte ordet \u00abgresk\u00bb at kirken f\u00f8lger den bysantinske ritus);\n - de fire opprinnelige ortodokse patriarkatene:\n - den ortodokse kirke i Konstantinopel (det \u00f8kumeniske patriarkat),\n - den ortodokse kirke i Alexandria (paved\u00f8mmet og patriarkatet av hele Afrika),\n - den ortodokse kirke i Antiokia (patriarkatet av hele Orienten),\n - den ortodokse kirke i Jerusalem (patriarkatet av hele Palestina);\n - tre andre autokefale ortodokse kirker, fordi de benytter gresk som liturgisk spr\u00e5k:\n - den ortodokse kirke i Hellas,\n - den ortodokse kirke p\u00e5 Kypros,\n - den ortodokse kirke i Sinai.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4849510d-1167-41f1-bf15-9d6b5b2b4d6d"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2052929/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:53Z", "text": " 24 Antidepressiver Depresjon uten demens (17 RCT) Det finnes bevis for at behandling med TCA, MAOI og SSRIs er effektive legemidler for behandling av depresjon. Det anbefales at behandlingstiden m\u00e5 v\u00e6re minst 6 uker. Cochrane review Depresjon og demens (6 RCT). Det finnes bare svakt bevis for at bruk av antidepressiver er effektiv ved depresjon hos personer med lett/moderat grad av demens Cochrane review . Det finnes bare svakt bevis for at bruk av antidepressiver er effektiv ved depresjon hos personer med lett/moderat grad av demens Cochrane review.\") \n\n 25 Legemiddelbehandling \uf06e Naturlig f\u00f8rstevalg er et SSRI i 4 uker. Dersom effekt fortsett behandlingen i 6 m\u00e5neder \uf06e Dersom ingen effekt pr\u00f8v et annet antidepressiva (NRI (Edronax), NaSSa (Remeron), SNRI (Efexor), Mianserin). Dersom effekt fortsett behandlingen i 6 m\u00e5neder \uf06e Ved alvorlig depresjon (med suicidalitet) eller \"terapirestistent\" depresjon b\u00f8r pasienten henvises spesialisthelsetjenesten \uf06e ECT \uf06e Kombinasjonsbehandling av to antidepressiver \uf06e Tileggsbehandling med litium, thyronin, antipsykotika? , NaSSa (Remeron), SNRI (Efexor), Mianserin). Dersom effekt fortsett behandlingen i 6 m\u00e5neder \uf06e Ved alvorlig depresjon (med suicidalitet) eller terapirestistent depresjon b\u00f8r pasienten henvises spesialisthelsetjenesten \uf06e ECT \uf06e Kombinasjonsbehandling av to antidepressiver \uf06e Tileggsbehandling med litium, thyronin, antipsykotika?.\") \n 32 Angst eller depresjon? 70 geriatriske pasienter ble \"screenet \" med STAI state (angstskala) og unders\u00f8kt av psykiater. 11 hadde en psykiatrisk diagnose. Depresjon eller blandet depresjon/angst lidelse8 Generell angst lidelse1 Personlighetsforstyrrelse1 Tilpasninslidelse1 Kvaal, et al. Int J Geriatr Psychiatry. 2005; 10: og unders\u00f8kt av psykiater. 11 hadde en psykiatrisk diagnose. Depresjon eller blandet depresjon/angst lidelse8 Generell angst lidelse1 Personlighetsforstyrrelse1 Tilpasninslidelse1 Kvaal, et al. Int J Geriatr Psychiatry. 2005; 10: 629-34.\") \n\n 33 Risikofaktorer for angst lidelse hos gamle Det finnes ingen systematiske unders\u00f8kelser \n\n 34 Prognostiske faktorer Det finnes ingen systematiske unders\u00f8kelser, men to unders\u00f8kelser peker p\u00e5 at det er h\u00f8yere suicidalrisiko hos eldre med: \uf06e angst + depresjon \uf06e angst + somatisk sykdom \n\n 35 Behandling av angst hos unge og gamle \uf06e SSRIs er anbefalt og brukes ved GAD og angst som forekommer ved somatiske sykdommerand (Cohrane 2006), men det finnes ingen systematiske oversikter som beskriver effekt hos eldre og gamle \uf06e Benzodiazepiner brukes ofte. Cochrane uttaler seg ikke om effekt av denne typen legemidler, heller ikke hos unge \uf06e Psykoterapi brukes sjeldent. Cohrane uttaler seg ikke om effekt av psykoterapi ved angst \n\n 36 \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91154743-4865-4ec6-8586-09b187f3d99f"} +{"url": "http://bimmers.no/profile/90390-tte/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:50Z", "text": " Noen som har kjenskap til disse girkassene? Er ikke helt forn\u00f8yd med min, bruker for lang tid ved girskift samt \"br\u00e5\" overgang til enkelte gir. Bilen er g\u00e5dd 103000. Alle servicer er fulgt opp hos bmw forhandler. Gjenst\u00e5r fortsatt nybil garanti, er dette noe g\u00e5r under? Er det evt bare et oljeskift p\u00e5 kassa som m\u00e5 til?\n \n - February 10\n20. ** \n \n TTE la til et emne i Teknisk\n \n Hei. Er i tenkeboksen med og kjope denne, http://m.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=79548186 Noen kjente feil, svakheter man burde sjekke? Prismessig har jo denne hatt et relativt alvorlig prisfall fra ny, er det verste verditapet unna vei eller er det noe man maa forvente at det fortsetter og synke paa et par aar? Takk for svar\\!\n \n - October 14, 2016\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cfded82-7d6a-447b-87a9-0b130924020b"} +{"url": "http://docplayer.me/2625464-Nr-1-2015-argang-24-i-privat-praksis.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:30Z", "text": "4 PFF-kongressen 2015 \u00c5rets PFF-kongress g\u00e5r av stabelen mars p\u00e5 Scandic Solli hotel i Oslo. Vi \u00f8nsker alle medlemmer, kollegaer og andre interesserte velkommen til utviklende og morsomme dager sammen med oss. Tema for kongressen er \u00abBevegelse, smertebehandling og rehabilitering av idrettsut\u00f8veren\u00bb. Hiv deg rundt og meld deg p\u00e5. H\u00e5per \u00e5 se deg der\\! Dr. Tasha Stanton Foredrag: \u00abNy forskning p\u00e5 smertemekanismer og behandling\u00bb Fokuserer prim\u00e6rt p\u00e5 nevrovitenskapen bak dette. Hun er interessert i forskning med m\u00e5l om \u00e5 finne ut mer om hvorfor personer med kronisk smerte eller andre kliniske tilstander har en opplevd smerte som ikke harmonerer med det resultat man forventer i rehabiliteringsforl\u00f8pet. Holder for tiden p\u00e5 med ny, spennende forskning p\u00e5 kneartrose og ryggsmerter. Hun forsker ogs\u00e5 p\u00e5 friske frivillige som blir p\u00e5f\u00f8rt smerte for \u00e5 forst\u00e5 bedre hvordan hjernen h\u00e5ndterer smertestimuli. Hun er tilsluttet \u00abAustralian Pain Society\u00bb, \u00abInternational Association for the Study of Pain\u00bb og \u00abCanadian Physiotherapy Association\u00bb Utdanning: BSc Utdannet fysioterapeut i 2002, MSc Master in Rehabilitation Science i 2007 PhD - Doktorgrad i 2010 p\u00e5 \u00abSpinal Biomechanics\u00bb Yrkeserfaring: Jobber i forskningsgruppen \u00abBody in Mind\u00bb b\u00e5de ved University of South Australia og \u00abNeuroscience Research\u00bb I Sidney Hun har f\u00e5tt stor anerkjennelse for sin forskning p\u00e5 flere felter, hvor den r\u00f8de tr\u00e5den som g\u00e5r igjen er smerte - hva er det, hvorfor har vi det, og hvorfor blir det ikke borte? Chris Drummond Fysioterapeut/manuellterapeut Foredrag: \u00abKlinisk resonnering og refleksjon over egen praksis\u00bb Utdanning: BSc Fysioterapi, Mensendieckutdanningen, H\u00f8gskolen i Oslo ( ) Autorisert Idrettsfysioterapeut Master Clinical Physiotherapy Manipulative Therapy (MClinPhysManipTher) Curtin University, Perth, Australia (2011) Veiledet praksis for manuellterapeuter med klinisk mastergrad fra Australia (2013) Manuellterapeut og prim\u00e6rkontakt, UiB og NFF (2014) Yrkeserfaring: Mensendieck Klinikken Fysioterapi (1996 d.d) Volvat Medisinske Senter (1998 d.d) Olympiatoppen, Helseavdelingen (1998 d.d) Stab\u00e6k H\u00e5ndball Elite ( ) Norges H\u00e5ndballforbund, seniorlandslaget damer ( ) Norges Skiforbund, seniorlandslagene langrenn ( ) Hans & Olaf Fysioterapi, veiledet praksis manuellterapi (2013) Ola Eriksrud fysioterapeut ved Norges Idrettsh\u00f8yskole Foredrag: \u00ab1080 MAP\u00bb (Movement Assessment profile). En systematisk testing av de ulike fysiske faktorene som bestemmer prestasjonsutvikling. Han er utdannet fysioterapeut ved University of Connecticut og har videreutdanning innen manuellterapi ved University of St. Agustine. Eriksruds hovedstilling er som universitetslektor og stipendiat ved Norges idrettsh\u00f8yskole innen biomekanikk og motorisk kontroll. Han arbeider deltid med pasientbehandling ved Olympiatoppens helseavdeling. Videre jobber han innen innovasjon nasjonalt og internasjonalt i b\u00e5de Athletic 1080 og 1080 Motion, som jobber n\u00e6rt sammen med en av Norges beste innovasjonsclustere, Oslo Medtech. I 1080 MAP tester og analyserer man bevegelsesm\u00f8nster p\u00e5 en ny m\u00e5te og tilpasser treningen n\u00f8ye ut ifra den enkeltes testresultat. M\u00e5let er \u00e5 identifisere hvilke fysiske faktorer som er begrenset, og hvor i kroppen man finner begrensningene. Dette vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 trene i forhold til \u00e5rsaken til smerte og nedsatt funksjon - ikke behandle symptomer. En ny GPS for prestasjonsutvikling. Det finnes n\u00e5 egne kurs for \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 bruke dette i forhold til idrettsut\u00f8vere eller andre pasienter. Dette er spennende nytt\\! 4 Fysioterapi i Privat Praksis Nr\n\n\n\n5 Erik Lazar ved HumanMotion Foredrag: \u00abFunctional Movement Screening\u00bb Vurdering av bevegelse i n\u00e5tid og framtid Foredraget vil gi en introduksjon av \u00abFunctional Movement System\u00bb FMS, hovedsakelig \u00abFunctional Movement Screen\u00bb og \u00abSelective Functional Movement Assessment\u00bb. Det vil bli gitt en innf\u00f8ring i filosofien og de prim\u00e6re m\u00e5lene for FMS, og det vil bli sett p\u00e5 hvordan behandlere skal screene og evaluere bevegelsesm\u00f8nstre, ikke bare analysere enkelte kroppsdeler. Til slutt vil vi l\u00e6re hvordan dette kan inkorporeres i klinisk praksis og i styrke- og kondisjonstrening. Erik Lazar jobber for HumanMotion. Han er Master of Science i fysioterapi fra Universitetet i California, San Francisco. Han har videreutdannet seg i manuellterapi og sportsmedisin i Australia. Jobbet s\u00e5 10 \u00e5r innen ortopedi og sykehusbehandling i USA. Flyttet til Spania hvor han underviste fysioterapiog kiropraktorstudenter. Han jobber n\u00e5 med \u00e5 innlemme \u00abFunctional Movement Systems\u00bb i undervisningen til b\u00e5de fysioterapi- og kiropraktorstudenter. \u00abHuman Motion\u00bb er et internasjonalt kunnskapssenter som jobber med toppidrett og fysioterapi. Deres screening tar sikte p\u00e5 \u00e5 avsl\u00f8re ubalanser i bevegelsesm\u00f8nster og finne korrigerende \u00f8velser for \u00e5 bedre prestasjon og hindre skader. De er opptatt av hvordan smerte begrenser ut\u00f8veren eller pasientens aktivitet mer enn smerten i seg selv. De er ogs\u00e5 opptatt av Tom Meyers tanker om \u00abAnatomy Trains\u00bb - myofascielle m\u00f8nster. Du kan lese mer p\u00e5 www. humanmotion.eu Utstillerinformasjon Utstillingen foreg\u00e5r n\u00e6r foredragssalen. Der har vi alle kaffepauser slik at leverand\u00f8rene f\u00e5r bes\u00f8k av deltakere i hver pause. I programmet ser dere det er lagt inn sv\u00e6rt mange pauser - dette for at du som utstiller skal f\u00e5 fullt utbytte av tilstedev\u00e6relsen. Utstillere blir 100% integrert i kongressen og har b\u00e5de lunsj og middag sammen med deltakere og foredragsholdere - positiv, sosial kontakt med kundene\\! VELKOMMEN\\! Forel\u00f8pig program: \u00abBevegelse, smertebehandling og rehabilitering av idrettsut\u00f8veren\u00bb Fredag 13. mars Registrering \u00abNyere forskning p\u00e5 smertemekanismer og behandling\u00bb Tasha Stanton Pause med utstillerbes\u00f8k Tasha Stanton fortsetter Lunsj og utstillerbes\u00f8k Tasha Stanton fortsetter Pause med utstillerbes\u00f8k \u00abKlinisk resonnering og refleksjon over egen praksis\u00bb Chris Drummond Pause Chris Drummond fortsetter Kort pause f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8te \u00c5rsm\u00f8te Middag L\u00f8rdag 14. mars Frokost Registrering nye ankomne \u00abFunctional Movement Screening\u00bb vurdering av bevegelse i n\u00e5tid og framtid. erik Lazar (www.humanmotion.eu) Pause med utstillerbes\u00f8k \u00abFunctional Movement Screening\u00bb fortsetter Lunsj og utstillerbes\u00f8k \u00ab1080 MAP Movement Assessment Profile\u00bb en systematisk testing av de ulike faktorene som bestemmer prestasjonsutvikling. Ola Eriksrud, Norges Idrettsh\u00f8gskole Siste pause med utstillere Ola Eriksrud fortsetter Takk for i \u00e5r og vel hjem\\! kjetil Nord Varhaug Godkjent 14 timer for opprettholdelse av \u00abSpesialist i klinisk ortopedisk fysioterapi\u00bb og opprettholdelse av \u00abSpesialist i Muskel og Skjelett ultralyd\u00bb Priser, informasjon og p\u00e5melding p\u00e5: Vi tar forbehold om endringer i programmet. VELKOMMEN\\! Fysioterapi i Privat Praksis Nr\n\n\n\n\n\n\n\n8 A-FORM og HAGOS nye kartleggingsverkt\u00f8y for ankel og hofte/lyske Av Lars Martin Fischer I august i \u00e5r ble en artikkel publisert i JOSPT som introduserte et nytt verkt\u00f8y for \u00e5 evaluere funksjon hos pasienter med ankelfraktur. Dette har form som et pasientsp\u00f8rreskjema og tar for seg ikke bare symptomer og funksjon, men ogs\u00e5 andre ulike aspekter i livet til pasienten som blir p\u00e5virket av en slik skade. I prosessen ble ogs\u00e5 sp\u00f8rreskjemaet validert. A-FORM ble derfor designet til \u00e5 evaluere fysiske, sosiale og psykologiske faktorer knyttet til ankelfraktur, og at dette skal kunne brukes underveis i rehabiliteringen for \u00e5 evaluere endring ut fra pasientens (og ikke klinikerens) perspektiv. Flere grupper med helsepersonell var involvert i utformingen av skjemaet, der iblant ortoped, fysioterapeut, fotpleier, ergoterapeut og sykepleier. Skjemaet best\u00e5r av to deler, med henholdsvis tre og fem sp\u00f8rsm\u00e5lspunkter. Ved hjelp av manualen vil du finne frem til en A-FORM score mellom 1 og 100, der 1 er beste score. Skjemaet er gratis \u00e5 bruke. Dette og manualen kan du f\u00e5 fatt i ved \u00e5 sende en mail til Verd \u00e5 f\u00e5 med seg er at det n\u00e5 ogs\u00e5 er utviklet et lignende skjema for hofte- og lyskesmerter, Hip and Groin Outcome Scale HAGOS. Denne er utviklet i Danmark av blant andre uoffisiell verdensmester i lyskeplager, Per H\u00f6lmich. Skjemaet er validert og tilgjengelig p\u00e5 norsk p\u00e5 nettet. I klinikken kan slike skjemaer v\u00e6re nyttige for \u00e5 monitorere progresjonen til pasientene v\u00e5re i rehabiliteringsforl\u00f8pet, og mange opplever det ogs\u00e5 som motiverende \u00e5 se at scoren deres blir bedre og bedre. P\u00e5 samme m\u00e5te kan det v\u00e6re en nyttig m\u00e5te \u00e5 synliggj\u00f8re overfor pasienten hvorfor vi ber dem om \u00e5 holde igjen med tanke p\u00e5 belastning, trening, deltagelse i idrett eller arbeid. Jeg har selv ofte bruk IKDC-2000 for knepasienter og synes dette er sv\u00e6rt nyttig. 8 Fysioterapi i Privat Praksis Nr\n\n\n\n9 Bokanmeldelse \u00abFrisk nakke\u00bb av Anders Aasen Berget og Lennart Krohn-Hansen av Lars Martin Fischer Denne boken er f\u00f8rst og fremst myntet p\u00e5 pasientene v\u00e5re, og er i s\u00e5 m\u00e5te ikke beregnet som noe medisinsk oppslagsverk. Det betyr ikke at vi terapeuter ikke kan ha godt av \u00e5 ta en titt i denne boken som tar sikte p\u00e5 \u00e5 hjelpe folk finne en vei ut av sine nakkeplager. Gode forklaringsmodeller og \u00f8velser \u00e5 gi v\u00e5re pasienter kan vi alltids trenge, men denne boken er f\u00f8rst og fremst et godt verkt\u00f8y for pasienten \u00e5 ta kontroll over sine plager. Boken tar for seg ulike aspekter med nakkeplagene, blant annet akutt smerteh\u00e5ndtering, arbeidsmessige utfordringer, s\u00f8vn/hvile, trening og livsstil. Forfatterne har samarbeidet med et bredt spekter av fagfolk for \u00e5 belyse de ulike temaene. Jeg liker godt hvordan de synliggj\u00f8r for leseren at nakkeplager ofte har mange faktorer som p\u00e5virker og konkretiserer det mer tungvinte begrepet \u00abbiopsykososial\u00bb. For \u00e5 f\u00e5 til dette introduserer forfatterne \u00abFriskhjulet\u00bb som skal hjelpe leseren \u00e5 se sine plager i lys av \u00e5tte ulike faktorer. Jeg har sett lignende modeller i bruk hos kognitive terapeuter tidligere og fint at vi f\u00e5r noen mer visuelt stimulerende modeller \u00e5 jobbe med enn VAS-skala og avkryssingsskjema, og det m\u00e5 v\u00e6re et fint hjelpemiddel \u00e5 ta i bruk i klinikken ogs\u00e5. \u00abF\u00f8rste skritt p\u00e5 veien til en frisk nakke er \u00e5 forst\u00e5 hvorfor det er vondt\u00bb. Over ca sider f\u00e5r leseren en kort innf\u00f8ring i nakkens anatomi og kort om smertefysiologi, og p\u00e5 det siste punktet, synes jeg det blir tynt, og s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 den utviklingen i kunnskap vi har sett p\u00e5 dette omr\u00e5det de siste \u00e5rene. Men dette har forfatterne l\u00f8st med \u00e5 linke opp mot nettside der leseren blant annet kan se et foredrag med Lorimer Moseley. Dette synes jeg er en bedre l\u00f8sning enn \u00e5 ramse opp massevis av kunnskap side opp og side ned. Boken er illustrert med gode bilder og figurer og layout og fargebruk, kapitlene er korte og konsise. \u00d8velser og tips er beskrevet og illustrert p\u00e5 en god m\u00e5te. Det er definitivt verdt \u00e5 ta en titt i denne boken, enten vi er av dem med vondt i nakken eller vi opptrer som behandlere. \u00d8nsker du \u00e5 vite mer, kan du g\u00e5 inn p\u00e5 Fysioterapi i Privat Praksis Nr\n\n\n\n10 Degenerasjon av ryggen i den asymptomatiske befolkningen Abstrakt: Slitasjeforandringer eller degenerative forandringer ses ofte ved bildediagnostikk av ryggs\u00f8ylen, men funnene ses hos individer med og uten symptomer. Vi s\u00f8kte \u00e5 estimere prevalensen, via alder, av vanlige degenerative ryggtilstander ved \u00e5 utf\u00f8re en systematisk gjennomgang som s\u00e5 p\u00e5 prevalensen av ryggdegenerasjon p\u00e5vist p\u00e5 bilder hos asymptomatiske mennesker. Metode: Vi gjennomf\u00f8rte en systematisk gjennomgang av artikler som rapporterte prevalensen av bildefunn (CT eller MR) hos asymptomatiske individer publisert i engelsk litteratur frem til april To forskere evaluerte hvert manuskript. Vi valgte aldersgruppering pr. \u00e5rtier (20, 30, 40, 50, 60, 70, 80 \u00e5r), for \u00e5 p\u00e5vise alders-spesifikke prevalens estimater. Resultater: 33 artikler som tilsammen rapporterte om bildefunn hos 3110 asymptomatiske individer oppfylte inklusjonskriteriene og ble inkludert i studien. Prevalensen av disk degenerasjon hos asymptomatiske individer \u00f8kte fra 37 % hos 20 \u00e5ringer til 96 % hos 80 \u00e5ringer. Bukende skive prevalensen \u00f8kte fra 30 % hos 20 \u00e5ringer til 84 % hos 80 \u00e5ringene. Skive protrusjon prevalensen \u00f8kte fra 29 % hos 20 \u00e5ringene til 43 % hos 80 \u00e5ringene. Prevalensen av annulare fissurer \u00f8kte fra 19 % hos 20 \u00e5ringene til 29 % hos 80 \u00e5ringene. Disk protrusion prevalence increased Konklusjon: Bildefunn av degenerasjon i columna er til stede hos sv\u00e6rt mange asymptomatiske individer, \u00f8kende med alder. Mange bilde-baserte degenerative forandringer er sannsynligvis en del av normal elding og ikke relatert med smerte. Disse bildefunnene m\u00e5 tolkes i sammenheng med pasientens kliniske tilstand. Redaksjonens kommentar: Degenerative forandringer i ryggen er, som denne studien bekrefter, vanlig i befolkningen. Ogs\u00e5 hos de som ikke har plager. Det er ogs\u00e5 ofte slik at de med subjektive ryggplager ikke har bildefunn som kan forklare smertene. Behovet for bildediagnostikk av ryggpasienter har derfor aldri v\u00e6rt mindre aktuelt, og bruken av MR, rgt og CT b\u00f8r derfor kraftig reduseres. Men pasienten med ryggplager vil ofte s\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 en forklaring p\u00e5 sine smerter. Og i noen tilfeller vil et bilde kunne virke avskrekkende for en pasient som frykter at noe er galt i ryggen. Samtidig kan et bilde \u00f8ke frykten hos pasienten, da de fleste pasienter vil ha funn p\u00e5 sine radiologiske unders\u00f8kelser som ikke n\u00f8dvendigvis kan relateres til deres symptombilde. Men for de fleste pasienter vil en grundig gjennomgang av symptomer og tester ikke gi grunnlag for bildediagnostikk av ryggen. At vi som fysioterapeuter har kunnskap som presentert i denne studien gir oss ryggdekning for \u00e5 frar\u00e5de dyre unders\u00f8kelser som ikke f\u00e5r betydning for pasientens behandlingsforl\u00f8p. Mindre bruk av un\u00f8dige radiologiske unders\u00f8kelser vil frigj\u00f8re kapasitet til de som virkelig trenger en slik unders\u00f8kelse. Der hvor gule eller r\u00f8de flagg i unders\u00f8kelsen presser frem et behov for supplerende unders\u00f8kelser med bilder. Eller der hvor bildediagnostikken f\u00e5r betydning for valg av behandling. Samtidig er det overraskende at nesten 40 % av friske 20 \u00e5ringer har skivedegenerasjon, og at nesten 30 % har disk protrusjoner. Dette m\u00e5 nesten tas som bevis for at slike degenerative forandringer er en del av normaltilstanden i ryggen, og at dette sjeldent er opphav til ryggsmerter. Men n\u00e5r man samtidig vet at en stor del av befolkningen hvert \u00e5r rapporterer om episoder med ryggsmerter eller kink, kan man begynne \u00e5 dr\u00f8fte om disse smertene da alltid er \u00abmuskul\u00e6re\u00bb eller \u00abl\u00e5sninger\u00bb, eller om smertemekanismene kan knyttes opp mot disse bildep\u00e5viste forandringene i ryggen. Er det sannsynlig at musklene i ryggen plutselig \u00abl\u00e5ser\u00bb et eller flere ledd uten noen som helst \u00e5rsak? Eller er disse episodene et symptom p\u00e5 reaksjoner i nerve- og immunsystem p\u00e5 de degenerative ryggene vi alle har? Kilde: Degeneration in Asymptomatic Populations W. Brinjikji, P.H. Luetmer, B. Comstock, B.W. Bresnahan, L.E. Chen, R.A. Deyo, S. Halabi, J.A. Turner, A.L. Avins, K. James, J.T. Wald, D.F. Kallmes, and J.G. Jarvik Spine Fysioterapi i Privat Praksis Nr\n\n\n\n11 Omfanget av ukjente nye stoffer \u00f8ker, og det krever at folkene i Toll- og avgiftsdirektoratets laboratorium f\u00f8lger med p\u00e5 utviklingen. F.v. Harry Georg Jensen, Geir H\u00f8iseth, Kari Mette Hasmo og Le Anh Tran. Foto: Kai Hovden. Kilde: Farmatid 2014 Syntetisk hasj den nye helsetrusselen Tollvesenet beslaglegger stadig mer syntetisk fremstilt hasj. Disse stoffene er s\u00e5 potente at de i noen tilfeller kan v\u00e6re ganger s\u00e5 sterke som vanlig hasj. Det \u00f8ker risikoen for d\u00f8dsfall ved bruk av disse stoffene. Av Kjetil Nord-Varhaug Nye sterkere stoffer Tollaboratoriet holder til i Oslo og best\u00e5r av en rekke h\u00f8yt utdannede kjemikere som har som spesialfelt \u00e5 avdekke nye syntetiske stoffer. \u00c5rlig f\u00f8res en rekke nye stoffer p\u00e5 narkotikalisten. Sm\u00e5 molekyl\u00e6re endringer av stoffene danner opphav til nye stoffer med andre egenskaper. De siste \u00e5rene har kjemikerne avdekket en rekke nye narkotiske stoffer. Stoffer som er s\u00e5 sterke at de kan f\u00f8re til hjertestans og d\u00f8d ved overdose. Heroin er stoffet som i dag dreper flest i Norge, normalt sett hos tunge misbrukere. Men det nye syntetiske hasjet har en annen m\u00e5lgruppe, og d\u00f8dsfall blant unge f\u00f8rstgangsbrukere er allerede registrert flere steder i Norge. Ikke godkjente legemidler I Europa ble det mellom 2010 og 2012 registrert i underkant av 120 varianter. Det har v\u00e6rt flere overdose-tilfeller. Stoffer som ikke st\u00e5r p\u00e5 narkotikalisten, blir oftest klassifisert som ikke godkjente legemidler. Og n\u00e5r det til slutt havner p\u00e5 listen, er det en smal sak \u00e5 endre den kjemiske formelen. Vips, s\u00e5 har du et stoff som ikke lenger regnes som narkotika, selv om det har akkurat samme effekt uttaler Tollvesenet til Aftenposten. V\u00e5r rolle som helsearbeidere Fysioterapeuter er ofte i kontakt med unge mennesker, b\u00e5de som pasienter og via idretten. Vi har b\u00e5de som foreldre og helsearbeidere en viktig oppgave i \u00e5 informere v\u00e5re unge om den potensielle risikoen de l\u00f8per om man tar narkotiske stoffer. Det er ikke lenger slik at hasj kan anses som et \u00absnilt\u00bb stoff som ogs\u00e5 den amerikanske presidenten har fors\u00f8kt. De nye syntetiske variantene av hasj er billige, tilgjengelige og farlige. Feil dosering kan f\u00f8re til umiddelbar d\u00f8d. Kilder: Tollvesenet Motgift Farmatid Fysioterapi i Privat Praksis Nr\n\n\n\n12 Fingerskader ved klatring Utbredelsen av belastningsskader i klatring begynner \u00e5 bli bedre dokumentert. I denne artikkelen ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 klassiske fingerskader som ofte oppst\u00e5r blant klatrere. Tekst Stian Christophersen Komplett A2-ruptur. (Bilde gjengitt etter tillatelse fra dr. Volker Sch\u00f6ffl, Institute of Anatomy, University of Erlangen-Nuremberg, Germany (11)) Intakt pulleysystem. (Bilde gjengitt etter tillatelse fra dr. Volker Sch\u00f6ffl, Institute of Anatomy, University of Erlangen- Nuremberg, Germany (11)) Utbredelsen av belastningsskader i klatring begynner \u00e5 bli bedre dokumentert, og det er en klar overvekt av skader p\u00e5 overekstremiteten (75%) (1). Dette bildet endrer seg om man tar med akutte fallskader som frakturer og dislokasjoner, her er underekstremitetene mer fremtredende, men de skadene omtales ikke i denne artikkelen. F\u00f8lgende er observert gjennom studier: H\u00e5nd- og h\u00e5ndleddskader er relativt vanlig (28% av 545 spurte klatrere), og tid man har klatret i kombinasjon med niv\u00e5et predikerer forekomsten 12 Fysioterapi i Privat Praksis Nr\n\n) Utbredelsen av belastningsskader i klatring begynner \u00e5 bli bedre dokumentert, og det er en klar overvekt av\")\n\n13 Illustrasjon av flexorsener og ringb\u00e5nd. (2). 44% av 295 spurte deltakere og tilskuere under et verdensmesterskap rapporterte at de hadde hatt en eller flere belastningsskade(r), der fingerskader forekom hyppigst (32%). Av de spurte var sannsynligheten for skadeforekomst h\u00f8yere for de som hadde klatret i over 10 \u00e5r, for de som klatret ruter p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 og for de som buldret og ledet mer enn de som topptauet (3). Gjennom en internettunders\u00f8kelse av 1887 klatrere rapporterte 82,1% om skade, der fingrene, albuene og skuldrene var de vanligste skadestedene (4). Disse funnene underbygges av andre forskere som har konkludert med at fingerskader er dominerende for belastningsskader og ikke-traumatiske akutte skader, at ringb\u00e5ndskader er den hyppigste skadeformen for fingrene og at skade p\u00e5 4. fingers A2-pulley er den hyppigst forekommende ringb\u00e5ndskaden (5-8). Ringb\u00e5nd Anatomi Det palmare sene- og bindevevskomplekset (flexor tendon sheet) volart er essensielt for \u00e5 holde flexorsenene inntil knoklene (7, 9 Crowley 2012,). Dette muliggj\u00f8r den finmotoriske gripefunksjonen vi har, samt at det muliggj\u00f8r kraftoverf\u00f8ring fra flexormuskulaturen til fingrene. Ringb\u00e5ndene (pulleys) er fibr\u00f8se fortykkelser i dette komplekset, og de har samme funksjon p\u00e5 flexorsenene som ringene p\u00e5 en fiskestang har p\u00e5 fiskesena \u00e5 holde senene inntil fingeren n\u00e5r den b\u00f8yes. I bindevevskomplekset finnes det fem ringb\u00e5nd og tre korsb\u00e5nd (annulare og crusiforme pulleys): A1-A5 og C1-C3 nummerert fra proksimalt til distalt. A2 og A4 fester seg direkte til knokkelen og er de sterkeste b\u00e5ndene, da det er de som m\u00e5 t\u00e5le h\u00f8yest belastning under grep. A2 b\u00e5ndet er det sterkeste, og er vist \u00e5 kunne t\u00e5le belastning opp mot 400N, men er ogs\u00e5 det som rapporteres med hyppigst skadefrekvens (9, 10). N\u00e5r vi belaster fingrene under klatring vil flexorsenene presses ut mot ringb\u00e5ndene. Dersom disse ikke hadde v\u00e6rt der, ville senene st\u00e5tt som buestrenger fra h\u00e5nden og ut til fingertuppene. Krimp Krimpegrepet i klatring er et unikt fenomen for sporten v\u00e5r, og rundt 90% av spurte klatrere rapporterer at de benytter dette grepet (9). Vi skiller p\u00e5 \u00e5pen krimp (fig 1) og lukket krimp (fig. 2), og grepene karakteriseres av flekterte PIP-ledd og hyperekstenderte DIP-ledd. I en lukket krimp legges tommelen over pekefingeren og l\u00e5ser DIP-leddet i hyperekstensjon. \u00c5rsaken til at dette grepet er s\u00e5 utbredt er at det \u00f8ker momentarmen for de dype flexorsenene (flexor digitorum profundus) over PIP-leddene og maksimerer kraftoverf\u00f8ringen fra muskel-senekomplekset via A2 og A4 til fingertuppene (9, 12). Selv om kraftutviklingen ikke \u00f8ker rent muskul\u00e6rt, \u00f8ker belastningen p\u00e5 ringb\u00e5ndene, og ringb\u00e5ndskader er n\u00e6rt knyttet til lukket krimp. Skademekanisme Det er estimert at en klatrer p\u00e5 hobbyniv\u00e5 kan belaste A2-b\u00e5ndet med opp mot 380N (9), alts\u00e5 under verdiene m\u00e5lt i kadavertester, men man har videre konkludert med at ringb\u00e5ndet som regel ryker under eksentrisk arbeid det vil si n\u00e5r fingrene rettes ut under belastning, som for eksempel hvis bena sklir \u00c5pen krimp Lukket krimp av et fottak, eller n\u00e5r fingrene gradvis \u00e5pner seg grunnet muskul\u00e6r tretthet som f\u00f8lge av klatringen (13). Friksjonen mellom senen og ringb\u00e5ndet vil dermed \u00f8kes, og det er den \u00f8kte friksjonen i kombinasjon med h\u00f8y belastning som gj\u00f8r at b\u00e5ndet ryker. En ringb\u00e5ndsruptur er alltid en akutt hendelse, som regel gjennom en kombinasjon av krimpegrepet og en plutselig \u00f8kning i belastning for eksempel n\u00e5r bena sklir av og hele kroppsvekten plutselig ligger p\u00e5 fingertuppene. Selv om selve hendelsen er akutt, er det likevel sannsynlig at ringb\u00e5ndet ryker som f\u00f8lge av at det er svekket gjennom en gradvis overbelast- Fysioterapi i Privat Praksis Nr\n\n. Gjennom en internettunders\u00f8kelse av 1887 klatrere rapporterte 82,1% om skade, der fingrene, albuene og skuldrene var de vanligste skadestedene (4).\")\n\n14 2010 (cruciate pulleys), men taping vil imidlertid ikke kunne forhindre ringb\u00e5ndsrupturer utenfor et rehabiliteringsperspektiv og har heller ingen forebyggende effekt mot disse skadene (9, 10, 15). Klassifisering av og behandlingsalgoritme for ringb\u00e5ndskade ad modum Sch\u00f6ffl Tabellen er gjengitt med tillatelse fra Dr. Volker Sch\u00f6ffl. ning (12, 13). Ringb\u00e5nd er et ligament og vil \u00f8ke bruddstyrken sin med 10-20% gjennom systematisk trening som andre ligamenter vil, og disse adaptasjonene ses tydelig hos klatrere versus ikke-klatrere. Likevel vil mikrotraumer grunnet overbelastning over tid kunne svekke ligamentet og disponere for en akutt ringb\u00e5ndskade. Symptomer Skaden er som nevnt akutt, og man vil lett merke n\u00e5r og hvor skaden skjedde. I noen tilfeller kan man ogs\u00e5 h\u00f8re et smell n\u00e5r b\u00e5ndet ryker. Avhengig av skadeomfanget vil man kunne oppleve smerte, hevelse og i alvorlige tilfeller en observerbar \u00abbowstring\u00bb (7). Det sistnevnte vil si at man kan se og kjenne senen som en buestreng ut mot huden siden ringb\u00e5ndene ikke lengre holder senen inntil fingeren. Diagnostisering Klinisk unders\u00f8kelse kan avdekke smerte ved belastning og palpasjon over det aktuelle b\u00e5ndet samt hevelse. I noen tilfeller kan man klinisk observere en bowstring grunnet den \u00f8kte avstanden mellom sene og knokkel, men en tydelig klinisk bowstring antas \u00e5 kun bli synlig ved en kombinert, komplett ruptur av A2, A3 og A4 (5). Single partielle og komplette rupturer vurderes dermed best gjennom MR eller ultralyd. MR har v\u00e6rt regnet som gullstandard, men studier har vist at dynamisk ultralyd fanger opp ringb\u00e5ndsskader med 98% sensitivitet og 100% spesifitet (5,14). Fordelen med dynamisk ultralyd, ved siden av kostnadsbesparelsen og reduksjon i utredningstid, er at sene-knokkelavstanden kan vurderes i b\u00e5de hvile og under belastning, hvilket vil gi et bedre bilde av skadens omfang (5). Behandling Sch\u00f6ffl et al (7) har utarbeidet en klassifiseringsskala med tilh\u00f8rende behandlingsalgoritme (tabell 1): Kommentarer til algoritmen: Gjennom kun klinisk unders\u00f8kelse kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille mellom grad I og II, og dynamisk ultralyd har vist seg \u00e5 v\u00e6re det beste og mest kostnadseffektive diagnoseverkt\u00f8yet. Likevel vil behandlingen opp til grad IV v\u00e6re konservativ, og det er liten forskjell i behandlingsregimet for grad I og grad II-skader, hvilket indikerer at man kan designe et godt rehabiliteringsopplegg for skader til og med grad II gjennom klinisk unders\u00f8kelse og god kommunikasjon med pasienten. Erfaringsmessig vil en grad III-skade klinisk skille seg vesentlig fra grad II, og det er min og andres (5, 7, 10) anbefaling at man ved mistanke om en grad III-skade henviser til eller utf\u00f8rer ultralyddiagnostikk med dynamisk m\u00e5ling av knokkel-seneavstand sammenlignet med frisk side for korrekt \u00e5 gradere skaden. \u00c5 skille grad II fra grad III er viktig for \u00e5 bestemme tidsperspektivet p\u00e5 rehabiliteringen og tidspunktet for retur til klatringen. Taping B\u00e5de sirkul\u00e6r taping, 8-talls-teknikk og H-Tape-teknikk over det affiserte ringb\u00e5ndet kan gi noe st\u00f8tte under opptreningen gjennom \u00e5 begrense \u00abbowstringing\u00bb og \u00e5 begrense fleksjon i PIP-leddet, noe som samlet vil redusere presset p\u00e5 b\u00e5ndet. H-Tape-teknikk antas \u00e5 gi bedre st\u00f8tte enn sirkul\u00e6r taping og 8-talls-teknikk (15, Sch\u00f6ffl & Sch\u00f6ffl Prognose Selv etter single komplette rupturer, og i noen tilfeller multiple rupturer, som behandles konservativt er prognosen god for retur til klatring. Ved ett \u00e5rs follow-up ser man at kraftprestasjonen og klatreniv\u00e5et er p\u00e5 samme niv\u00e5 som f\u00f8r skaden (12). Ved komplette ringb\u00e5ndskader gror ikke ringb\u00e5ndet sammen igjen, men funksjonaliteten opprettholdes av det resterende bindevevskomplekset. Grunnet den store funksjonelle forkortningen av flexorsenen for den affiserte fingeren ved multiple rupturer anbefales kirurgi med rekonstruksjon av ringb\u00e5ndene for \u00e5 unng\u00e5 kontrakturer og videre funksjonelle plager. Prognosen etter kirurgi grunnet multiple rupturer er ogs\u00e5 god, og det er ikke vist store forskjeller i resultat mellom de ulike operasjonsteknikkene. (10). Forebygging De to viktigste faktorene for \u00e5 forebygge ringb\u00e5ndskader er oppvarming og unng\u00e5else av krimpegrepet (8). N\u00e5r det gjelder oppvarming s\u00e5 anbefales det f\u00f8rst en gradvis belastnings\u00f8kning med h\u00e5ndtrener/klemmeball eller lignende f\u00f8r klatringen starter. N\u00e5r man g\u00e5r videre over til spesifikk oppvarming med klatring, er det vist en 30% \u00f8kning i bowstring for flexorsenene etter de f\u00f8rste flyttene man g\u00e5r, og denne effekten har man kun klart \u00e5 frembringe gjennom klatring (8, 10). \u00d8kningen i bowstringing representerer den \u00f8kte vevselastikken som f\u00f8lge av oppvarmingen, og det anbefales derfor \u00e5 gjennomf\u00f8re dette antallet flytt gjennom traversering, ruter eller buldere med gradvis \u00f8kende belastning f\u00f8r hoveddelen p\u00e5 treningen/klatringen begynner. Som tidligere nevnt bruker majoriteten av klatrere krimpegrepet, og det er min oppfatning at det brukes oftere desto h\u00f8yere niv\u00e5 man er p\u00e5. \u00c5 unng\u00e5 dette grepet totalt er urealistisk s\u00e5 lenge man gj\u00f8r alt i sin makt for \u00e5 prestere p\u00e5 grensen av det man klarer. Det er da mer realistisk \u00e5 v\u00e6re klar over hvilken risiko denne grepstypen inneb\u00e6rer og dermed redusere bruken av det under trening/ 14 Fysioterapi i Privat Praksis Nr\n\n\n\n, er en inflammasjonstilstand i seneskjeden til flexorsenen(e) og er, etter ringb\u00e5ndskader, den nest vanligste fingerskaden hos\")\n\n16 \u00c5rets nytt\u00e5rstale 2014 er historie. Men PFF som organisasjon har mange spennende ting \u00e5 se tilbake p\u00e5. Samtidig som 2015 byr p\u00e5 nye utfordringer. Jeg vil her fors\u00f8ke \u00e5 oppsummere det viktigste fra Av Kjetil Nord-Varhaug Leder av PFF styret Takstforhandlinger: PFF deltok med en delegasjon i takstforhandlingene for Forhandlingene ble gjennomf\u00f8rt i samarbeid med HOD, NMF og NFF. PFF ser det som v\u00e5r rolle \u00e5 synliggj\u00f8re feil og mangler ved takstplakaten slik at HOD f\u00e5r et best mulig grunnlag \u00e5 jobbe videre med. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 presisere at forhandlingene forutsetter at foreningene og departementet viser gode evner til samarbeid. Det er ikke slik at det ligger noen sanksjonsmuligheter hos foreningene om vi ikke blir enige med HOD. Vi har ingen streikemulighet. Det er derfor viktig at vi jobber systematisk med de forslagene vi har, og er realistiske med v\u00e5re ambisjoner. Departementet best\u00e5r av erfarne folk som kjenner systemet godt. Men de jobber ikke ute i klinikkene slik som vi gj\u00f8r. De f\u00e5r ikke f\u00f8le takstene p\u00e5 \u00abpulsen\u00bb. V\u00e5r vilje og evne til \u00e5 formidle utfordringer med ordningen er avgj\u00f8rende for et godt resultat i takstforhandlingene. PFF sin takstkomit\u00e9 m\u00f8ter til nye forhandlinger f\u00f8r sommeren Vi oppfordrer v\u00e5re medlemmer til \u00e5 sende inn forslag og innspill til styret. Autorisasjonssaken NMF sin s\u00f8knad om autorisasjon for manuellterapeutene fikk en avgj\u00f8relse i Sammen med blant annet osteopater og naprapater fikk de nei fra HOD i sin s\u00f8knad om s\u00e6rskilt autorisasjon. Autorisasjonen var ute p\u00e5 en bred h\u00f8ring der NFF og PFF gikk imot forslaget sammen med mange andre, mens en rekke andre h\u00f8ringsinstanser var for forslaget om autorisasjon. I denne som andre saker forel\u00e5 det gode argumenter p\u00e5 hver side. NMF hadde gode poenger n\u00e5r det gjaldt sitt \u00f8nske om autorisasjon. Men for PFF var det flere argumenter imot en slik autorisasjon, og styret stemte derfor nei etter en grundig gjennomgang av dokumentasjonen i saken. I skrivende stund har 4 stortingspolitikere fra AP sendt inn et dokument 8 forslag (representasjonsforslag) til Stortinget der de igjen ber om egen autorisasjon for manuellterapeutene. Men i uttalelsen til HOD tidligere i \u00e5r kan vi lese at det m\u00e5 foreligge nye og tungtveiende argumenter for at saken skal tas opp igjen i departementet. I forslaget til disse 4 representantene er det ikke trukket frem nye argumenter, og det er derfor ventet at forslaget ikke medf\u00f8rer noen ny autorisasjonssak med det f\u00f8rste. Det siste er at Helsedirektoratet har tatt over godkjenningen av manuellterapeuter med utdanning fra utlandet. NFF sa fra seg denne oppgaven i Dette sikrer en n\u00f8ytral behandling av alle s\u00f8knader. Dette vil forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere for PFF medlemmer med OMI utdanning og mastergrad fra England \u00e5 s\u00f8ke om A8 kompetanse. Ny modulrekke i ultralyd PFF-styret vedtok p\u00e5 tampen av 2014 en utvidelse av dagens ultralyd utdanning. Ultralydveiledede prosedyrer: Modul 10: Overekstremitetene 14 timer undervisning Modul 11: Underekstremitetene 14 timer undervisning Modul 12: Columna og bekken 14 timer undervisning Utdanningsplanen vil bli publisert i egen artikkel i denne utgaven av Fysioterapi i Privat Praksis. M\u00e5let med utdanningen er \u00e5 \u00f8ke niv\u00e5et til de som \u00f8nsker \u00e5 tilby injeksjonsbehandling og ultralydveiledede prosedyrer i sin praksis som fysioterapeut. PFF vil ogs\u00e5 i 2015 presentere oppdaterte retningslinjer for fysioterapeuter som benytter injeksjonsterapi slik at dette er samkj\u00f8rt og i henhold til dagens lover og regler. PFF s\u00f8ker Helsedirektoratet om utvidede rettigheter for egne spesialister PFF sendte p\u00e5 slutten av 2014 inn en s\u00f8knad til Helsedirektoratet om utvidede rettigheter for v\u00e5re spesialister vedr\u00f8rende rekvirering av radiologiske unders\u00f8kelser. Et utdrag av s\u00f8knaden ble publisert i Fysioterapi i Privat Praksis nummer Vi venter et svar i l\u00f8pet av f\u00f8rste halvdel av PFF godkjenner ultralydkompetanse overfor tilbydere av helseforsikringer PFF ble i 2014 forespurt fra flere tilbydere av helseforsikring om vi kunne bidra med kvalitetssikring av kompetanse i forbindelse med ultralydunders\u00f8kelse. Forsikringsselskapene \u00f8nsket en minimumskompetanse, og niv\u00e5et ble lagt p\u00e5 basic eksamen. Dette betyr at v\u00e5r utdanning sikrer deg som fysioterapeut rettigheter, i motsetning til frittst\u00e5ende kurs som ikke gir en formell godkjenning. PFF vil derfor i 2015 arrangere flere eksamensrunder for \u00e5 ta unna p\u00e5gangen fra medlemmer som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 sin kompetanse vurdert. F\u00f8rste anledning blir mai 2015, og eksamen vil ogs\u00e5 bli arrangert i september og november samme \u00e5r og fremover PFF-styret m\u00f8tes allerede i januar 2015 for \u00e5 planlegge styrets arbeid for resten av \u00e5ret. Neste store begivenhet er \u00e5rsm\u00f8tet og kongressen i mars. H\u00e5per \u00e5 se deg der. 16 Fysioterapi i Privat Praksis Nr\n\n\n\n\n20 Inaktivitet farligere enn fedme Norske forskere har alltid sagt at trent flesk ikke er farlig. N\u00e5 viser tidenes mest omfattende studie om europeeres helse at inaktivitet faktisk gir dobbelt s\u00e5 mange d\u00f8dsfall som overvekt. Hele europeere d\u00f8r hvert \u00e5r som f\u00f8lge av fysisk inaktivitet. Den gode nyheten er at det skal lite til for \u00e5 snu trenden. Vi visste at fysisk inaktivitet er en betydelig risikofaktor, men vi ble overrasket da vi fant at hele europeere hvert \u00e5r d\u00f8r som f\u00f8lge av fysisk inaktivitet. Dataene v\u00e5re viser at dobbelt s\u00e5 mange d\u00f8r av inaktivitet som av fedme, sier professor Ulf Ekelund ved Norges idrettsh\u00f8gskole til NIH.no. Heldigvis er det lite som skal til f\u00f8r du reduserer risikoen for tidlig d\u00f8d betydelig. Ny studie 14. januar kom Ekelund og kolleger med artikkelen som viser at inaktivitet faktisk forkorter livet for langt flere enn overvekt gj\u00f8r. Gjennom 12 \u00e5r har forskerne fulgt kvinner og menn i ti europeiske land. De har m\u00e5lt h\u00f8yde, vekt og livvidde, mens deltakerne selv registrerte fysisk aktivitetsniv\u00e5. NIHprofessoren har ledet studien, som er den mest omfattende av sitt slag. 20 minutter gj\u00f8r stor forskjell Deltakerne i studien ble delt i fire grupper 20 Fysioterapi i Privat Praksis Nr\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc7ebe5b-008d-4d9e-bb9f-084f8838b422"} +{"url": "http://kolonihagen.no/matkasse/matkasser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:23Z", "text": "# Matkasser\n\nHer finner du middagskasser, gr\u00f8nnsakskasser og fruktkasser med \u00f8kologiske r\u00e5varer av h\u00f8yeste kvalitet, uten kunstige tilsetninger. Hele tiden jakter vi p\u00e5 de spennende og engasjerte \u00f8kologiske produsentene som vil noe mer enn \u00e5 mette magen. De utf\u00f8rer sitt h\u00e5ndverk med hjertet - og de produserer \u00f8kologisk mat, eller aller helst biodynamisk. N\u00e5r r\u00e5varene kommer til oss setter v\u00e5re kokker og bakere sammen matkasser og menyer som gir deg litt bedre tid i hverdagen. I alle matkassene kan du legge til \u00f8kologiske matvarer fra nettbutikken og f\u00e5 dem levert uten ekstra frakt.\n\n1. \n \n ##### Matkasse Original | 3 dager (2 voksne & 3 barn)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a53ac93-4cc3-4cb2-a0a9-e8a4a038da81"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2011/12/de-siste-dagene-har-jeg-pakket-inn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:32Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## mandag 12. desember 2011\n\n De siste dagene har jeg pakket inn julegaver, er *neeesten* ferdig n\u00e5, iallefall godt over halveis. Hannah og jeg har kost oss med papir, b\u00e5nd og fine \"tilogfra\" kort:)\n\n \n \n \n \n \n \n \n \n \n\nN\u00e5 er det bare noen dager igjen med masse pakking for nettpynt ogs\u00e5. Den 16 er postens frist for \u00e5 sende f\u00f8r jul/med garanti for \u00e5 f\u00e5 frem pakken f\u00f8r jul, derfor er 15 siste frist i nettpynt. Det er ikke lenge f\u00f8r lageret er tomt, men fortsatt masse fint, til veldig fine priser:) \n\nTove kl. \n\n12:12 \n\n Etiketter: jul \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nInteri\u00f8r drops sa...\n\nS\u00e5 herlige pakkebilder\\! \n:) \n \nKoselig med slike forberedelser. \nHer har vi ogs\u00e5 pakket inn pakker \ni alle mulige st\u00f8rrelser i kveld :) \n \nMange klemmer fra Ida \n:)\n\n 12. desember 2011 kl. 12:41 \n\n\n\n\n\nk r i s t i n sa...\n\n\u00c5, fantastisk gavepapir\\!\\! Heldige som f\u00e5r de pakkene :)\n\n 12. desember 2011 kl. 12:57 \n\n \n\nMarthe sa...\n\nHei Tove\\! \n \nEn liten evighet siden jeg har kommentert hos deg, men det er alltid en fryd \u00e5 se kreativiteten din utfolde seg\\! Inspirasjon til tusen\\! \n \nVil \u00f8nske deg og den fine familien din ei fin f\u00f8rjulstid, det ser ut som dere husker p\u00e5 \u00e5 kose dere litt innimellom travelheten\\! \n \nKlemmer fra Marthe\n\n 13. desember 2011 kl. 04:54 \n\n\n\n\n\nralfefarfars paradis sa...\n\nS\u00c5 nydelig gaveinnpakking- nesten for fine til \u00e5 \u00e5pne synes jeg;)\n\n 13. desember 2011 kl. 06:14 \n\n\n\n\nHei Tove:-) \nN\u00e5 har jeg sendt flere e-poster til Nettpynt uten \u00e5 f\u00e5 svar....hvordan skal jeg g\u00e5 frem for \u00e5 f\u00e5 svar?\\!\\!\n\n 14. desember 2011 kl. 11:10 \n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58b48a9d-ed99-4f36-9067-db6c48f5edc6"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/nytt-r%C3%B8r-til-utekran-og-montering-av-stoppekran-i-kjeller/247250", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:22Z", "text": "# Anbud Nytt r\u00f8r til utekran og montering av stoppekran i kjeller \n\nRegistrert Dato: Fredag 26. April 2013\n\nR\u00f8r fra ca. 1971 i kobber. ca. 8 m fra stengekran i isolert omr\u00e5de. \nM\u00e5 enten bytte stengekran eller montere ny. Kobberr\u00f8ret g\u00e5r igjennom kald krypkjeller f\u00f8r den g\u00e5r ut til utekran. Frosten har \u00f8delagt r\u00f8ret til utekrana (ca 40 cm r\u00f8r). Stengekrana klarer ikke \u00e5 stenge helt. Usikker p\u00e5 eksagt tykkelse p\u00e5 kobberr\u00f8ret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a4f3976-60fe-4963-b8bb-537347210640"} +{"url": "http://veiskillewiki.laiv.org/index.php?title=%C3%98l_Er_Godt_For_Sjelen&oldid=16806", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:03Z", "text": "\n\nLauget for Ganens Nytelse er velkjent i og utenfor Malderias grenser. Med utgangspunkt i det meget veletablerte og sv\u00e6rt luksuri\u00f8se vertshuset Den Stolte Svane har lauget tatt p\u00e5 seg oppgaven \u00e5 vurdere andre vertshus verden over. For noen \u00e5r siden samlet lauget en del av sine kontakter og leverand\u00f8rer til en uformell sammenkomst, der man utvekslet erfaringer, drikkevarer og knyttet kontakter.\n\n\u00c5ret etter gjentok lauget samlingen. Da dukket det opp et par personer som ikke sto p\u00e5 invitasjonslisten, men som likevel var viktige nok til \u00e5 slippe inn. \u00c5ret etter tok noen viktige personer med seg noen mindre viktige personer, og slik ballet det p\u00e5 seg. P\u00e5 et tidspunkt f\u00f8lte lauget at samlingen ikke lenger var av en slik art at de kunne st\u00e5 som organisatorer, og overlot det praktiske til en gruppe ildsjeler. Noen \u00e5r senere likner sammenkomsten lite p\u00e5 det den startet som. Det er n\u00e5 blitt en fullverdig festival, komplett med utstillere og programposter, og er ogs\u00e5 flyttet ut av Malderia. Fokuset til festivalen er dog det samme som f\u00f8r: Verdens kulturer representert i form av prim\u00e6rt drikke, sekund\u00e6rt mat.\n\nN\u00e5 er endelig vinteren kommet, og da er det festivaltid igjen\\! Kornet er h\u00f8stet, n\u00e5 skal fjord\u00e5rets gr\u00f8de smakes p\u00e5. Denne gangen samles mennesker fra hele verden seg et sted i gamle Lothbardien, for \u00e5 smake p\u00e5, diskutere, forhandle, skryte, krangle, feste og kose seg med drikkevarenes mange forlystelser. Det er tid for Festivalen for Ganens Nytelse\\!\n\n## Hvorfor denne laiven\n\nVeiskille har blitt en s\u00e5 stor verden at vi n\u00e5 har passert 1000 artikler p\u00e5 veiskillewikien. Dette vil vi markere. Vi har lyst til \u00e5 feire og hylle mangfoldet i Veiskille gjennom en setting hvor alle kulturer kan m\u00f8tes. Det naturlige valget er en fest. Fellesnevneren for alle kulturene i Veiskille er glede over god drikke. Derfor falt valget p\u00e5 \"Festivalen for Ganens Nytelse\". Dette er en feiring av all flytende, og noe fast, forlystelse.\n\nH\u00f8rt p\u00e5 tidligere festivaler\n\n\"Har du smakt p\u00e5 den der? Fantastisk\\!\"\n\n\"*Vet* du hva kiltaneren har med seg? Ren Yellah\\!\"\n\n\"Grusomt, sier jeg\\! Grusomt\\!\"\n\n\"Malderisk \u00f8l bedre enn Altheisk? Min herre, dette er en utfordring\\! Finn frem krusene\\!\"\n\n\"Var du der i fjor? Vi lagde en vakker sang rundt b\u00e5let, men jeg er ikke kar om \u00e5 huske hele. Kan du hjelpe meg?\"\n\n## Vaskelapp\n\n### Visjon\n\nVi \u00f8nsker at laiven skal v\u00e6re et m\u00f8te mellom roller fra forskjellige kulturer, der s\u00e6rtrekk og nyheter fra de forskjellige kulturene utveksles.\n\nDen r\u00f8de tr\u00e5den og \"icebreakeren\" p\u00e5 laiven vil v\u00e6re (prim\u00e6rt) drikke og (noe) mat, aller helst med tilknytning til den kulturen rollen representerer.\n\n### Hva kan man forvente?\n\n**Plotting:** \nModerat, avhengig av rollen.\n\n**Stemningsspill:** \nMye.\n\n**Kamp:** \nSv\u00e6rt lite.\n\n**Hva slags forkunnskap kreves?** \nLite. Dersom du har lest litt om kulturen du representerer og kan sm\u00e5prate litt om mat- og drikkekulturen der rollen kommer fra er du godt dekket.\n\nWikien inneholder MYE informasjon. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 lese deg opp f\u00f8r laiven er det viktig at du ikke gaper over for mye. Vi anbefaler at du velger ett eller maks to temaer du fokuserer p\u00e5. Det er morsomst \u00e5 utveksle informasjon p\u00e5 laiven, og det skaper masse spill \u00e5 sp\u00f8rre og grave.\n\n### Mer om laiven\n\n - For nye og erfarne laivere med og uten Veiskilleerfaring\n - Lavterskel, det er ikke h\u00f8ye krav til \u00e5 v\u00e6re med\n - B\u00e5l, roping, kos\n - Festivalf\u00f8lelse\n - Vil ha historier fra resten av verden, stort og sm\u00e5tt.\n - Vi vil ha representanter fra s\u00e5 mange kulturer som mulig\n - Vi vil ha utveksling mellom kulturer\n - Vi vil gjerne ha konflikt, men minimalt med vold\n\nDet blir en laiv med prim\u00e6rfokus p\u00e5 kultur og kulturutveksling, men fellesnevneren er drikke. Er du under 18 \u00e5r og vil v\u00e6re med p\u00e5 denne laiven b\u00f8r du ha med deg en verge. Det vil \u00e5penbart bli nytt alkohol.\n\nDenne laiven har ikke noen \u00e5penbare kontrollmekanismer for hvor mye alkohol man konsumerer. Det gj\u00f8r at ansvaret for \u00e5 ikke bli overstadig beruset ligger hos den enkelte spiller. Hvis arrang\u00f8rene p\u00e5 noe tidspunkt er i tvil om tilstanden til en spiller, kan det tenkes at spilleren blir tatt ut av rolle for \u00e5 sjekke om det er reell fyll eller genialt spill. Det er naturligvis lov \u00e5 spille full. N\u00e5r spillet er ferdig er det selvsagt opp til den enkelte s\u00e5 lenge de greier \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 nedrigg dagen etter. Hvis du skulle v\u00e6re i tvil, gjelder norsk lov og det er ikke tillatt \u00e5 gi alkohol til midre\u00e5rige.\n\nDette er en festival, og p\u00e5 festivaler kan folk finne p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re rare ting. Husk dette n\u00e5r dere pr\u00f8ver dere p\u00e5 alvorlige samtaler og noen kommer ravende inn fra siden. Det finnes ingen utkastere, ei heller noe politi. I stedet har man en felles forst\u00e5else om at alt foreg\u00e5r innenfor et visst niv\u00e5 av fordragelighet og ikkevoldelighet. Spill derfor p\u00e5 konflikt, men finn ogs\u00e5 m\u00e5ter \u00e5 komme ut av de p\u00e5.\n\nP\u00e5 laiven vil historier og observasjon av andres kultur v\u00e6re viktige elementer. Men vi vil ogs\u00e5 ha f\u00f8lelsesmessige levende roller som elsker og hater, irriterer seg og gleder seg over andre og annet. Relasjoner til andre roller og meninger om alt mellom himmel og jord er viktige deler av spillet.\n\n## Spilleravtale\n\n### Jeg lover\n\n - At jeg tar rollens motivasjon og situasjon p\u00e5 alvor\n - At jeg f\u00f8lger med p\u00e5 wikisiden frem mot laiven, og setter meg inn i informasjon som blir lagt ut eller linket til der.\n - At jeg investerer tid til \u00e5 bli kjent med det av spillverdenen som er relevant for min rolle og mine n\u00e6rmeste medspillere i god tid f\u00f8r laiven.\n - At jeg samarbeider med arrang\u00f8rene om \u00e5 skape en rolle som gir b\u00e5de meg og resten av laiven en god opplevelse.\n - At jeg s\u00f8rger for at arrang\u00f8rene har mulighet til \u00e5 kontakte meg f\u00f8r laiven.\n - At jeg skaffer et kostyme som bygger opp under illusjonen\n - At jeg som spiller utviser vanlig folkeskikk.\n - At jeg respekterer medspillere og arrang\u00f8rer.\n - At jeg betaler deltakeravgiften innen fristen.\n\n### Arrang\u00f8rene lover\n\n - \u00c5 arrangere laiven.\n - \u00c5 sende ut all info tidsnok.\n - \u00c5 bidra til at rollene passer inn i laiven som en del av en st\u00f8rre helhet.\n - \u00c5 svare p\u00e5 henvendelser innen rimelig tid.\n - \u00c5 utvise vanlig folkeskikk.\n - \u00c5 overholde selvp\u00e5lagt taushetsplikt mht sensitive opplysninger.\n\n## Praktisk\n\n### Dato\n\n - 20 - 22 mars. 2015\n - Rigging fra Freadg 20. mars, 18:00\n - Senest oppm\u00f8te L\u00f8rdag 21. mars, kl 10:00.\n - Rydding S\u00f8ndag 22. mars\n\n### Sted\n\nBl\u00e5haug\n\n### Oppm\u00f8te\n\nSenest kl 10:00 p\u00e5 L\u00f8rdag 21.03.2015. Siste buss du tar fra Bussterminalen i Oslo b\u00f8r dermed v\u00e6re 501 mot Lillestr\u00f8m kl 09:00. Vi starter med litt informasjon og \u00f8velser for \u00e5 komme n\u00e6rmest mulig en felles visjon. Laiven starter rett etter dette.\n\n1\\. Februar\n### Deltakeravgift\n\n250 kroner settes inn p\u00e5 konto 9801.20.28164\n\nP\u00e5melding er ikke fullstendig f\u00f8r betaling er gjort.\n\n### Kj\u00f8p og salg\n\nFor \u00e5 skape en autentisk festivalstemning \u00f8nsker vi oss kj\u00f8p og salg av drikke, mat og tilh\u00f8rende stash. Dette kan veldig gjerne v\u00e6re i form av boder eller telt med kj\u00f8pmenn eller liknende, men det kan ogs\u00e5 godt v\u00e6re enkeltroller som har noe de distribuerer og selger. Husk \u00e5 legge prisene p\u00e5 et niv\u00e5 som gj\u00f8r det gjennomf\u00f8rbart \u00e5 kj\u00f8pe for andre spillere\\! (En god regel er \u00e5 dekke inn utgifter, men ikke n\u00f8dvendigvis tjene seg rik p\u00e5 varene).\n\n### Smakspr\u00f8ver\n\nVi h\u00e5per at flere spillere tar med seg ting andre roller kan smake p\u00e5, enten organisert eller fra lomma. Dette trenger absolutt ikke v\u00e6re de samme rollene som selger ting.\n\n### Penger\n\nP\u00e5 alt av drikke, mat og annet stash bruker vi klingende norsk mynt. Husk \u00e5 ta med nok\\!\n\n### Mat og drikke\n\nDet vil ikke bli servert noe felles m\u00e5ltid i l\u00f8pet av laiven.\n\nArrang\u00f8rene vil s\u00f8rge for at det er roller p\u00e5 laiven som selger mat og drikke til s\u00e5nn omtrent kostpris. Dette vil v\u00e6re enkel mat, b\u00e5de varm og kald, og nok til at alle skal kunne spise seg mette ved behov. Om du har spesielle krav til diett ber vi deg om \u00e5 s\u00f8rge for dette selv.\n\nArrang\u00f8rene kommer heller ikke til \u00e5 selge drikke, men det vil v\u00e6re rikelig med vann og saft tilgjengelig.\n\n \n## Festivalens historie\n\n**\u00c5r 11 -** Oppstart. F\u00f8rste \u00e5ret Lauget for Ganens Nytelse holder festivalen, en intern happening for diskurs, mingling og hygge for laugets samarbeidspartnere.\n\n**\u00c5r 15 -** Inviterer andre/nye gjester for \u00e5 dekke \u00f8konomien. Laugets hovedsponsor Orgon Adalstein var blitt n\u00f8dt til \u00e5 flykte fra Malderia, og lauget ser seg n\u00f8dt til \u00e5 dekke utgiftene til festivalen gjennom deltakelse fra nye interessenter.\n\n**\u00c5r 18 \u2013** \u00c5r for \u00e5r baller det p\u00e5 seg med nye deltakere, noen som var der i fjor tar med seg noen andre, og slik g\u00e5r det til at lauget synes det begynner \u00e5 bli litt ugreit.\n\n**\u00c5r 19 -** F\u00f8rste \u00e5ret hvor \"tvilsomme\" substanser (les eksempelvis Yellah) blir \u00e5penlyst smakt p\u00e5 p\u00e5 festivalen.\n\n**\u00c5r 20 \u2013** F\u00f8rste \u00e5ret hvor festivalen ikke finner sted i Malderia. Lauget velger \u00e5 legge festivalen til et sted i n\u00e6rheten av Vilkafjord, da festivalens form ikke lenger er spiselig i finere kretser i Malderia. Vilkafjord anses som \"trygt\" n\u00e5 som Malderia styrer TNA.\n\n**\u00c5r 21 \u2013** Dette er siste \u00e5ret Lauget for Ganens Nytelse arrangerer Festivalen for Ganens Nytelse. Festivalen er igjen lagt til et sted rundt Vilkafjord. Etter flere \u00e5r med stadig mer vulg\u00e6re opplevelser blir det dette \u00e5ret \u2013 tilfeldigvis det samme \u00e5ret en kontingent fra H\u00f8let er tilstede - nok for de finere Herrer og Damer i Lauget for Ganens Nytelse.\n\n**\u00c5r 22 \u2013** En gruppe entusiaster s\u00f8rger for at festivalen fortsetter, vel plassert utenfor Vilkafjord et sted.\n\n**\u00c5r 23 \u2013** Den samme gruppen med entusiaster fortsetter \u00e5 holde liv i festivalen, fortsatt utenfor Vilkafjord. Ryktene sier at selv om Lauget for Ganens Nytelse ikke lenger st\u00e5r for det praktiske, er de fortsatt involvert og delfinansierer festivalen.\n\n## Drikkeviser\n\nEthvert lystig lag med respekt for seg selv str\u00f8mmer over av sanger av alle typer, gjerne med hovedvekt p\u00e5 drikkeviser. Og hvilken m\u00e5te \u00e5 vise kulturen sin og hvem man er p\u00e5 er vel bedre enn gjennom \u00e5 synge en sang?\n\nHer er det et vel av sanger som er veletablerte i Veiskille. Et lite utvalg drikkeviser f\u00f8lger:\n\n - Alt for litt \u00f8l\n - Drikkevisa\n - En brygger uten navn\n - Hopfisk drikkevise\n - Soldatvise (Festen)\n - Sydsmarkske drikkeviser\n\n## Mat og drikke i Veiskille\n\nDett finnes selvsagt en artikkel om dette. her kan du finn en oversikt om tradisjoner fra de ganske land i Veiskille. Mattradisjoner\n\n \n## Rollepresentasjon\n\nHer kommer en presentasjon av alle rollene p\u00e5 laiven.\n\n### Heshan Steinbru\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97ee8487-7a49-4193-b857-8d7531f56324"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hoy-valgdeltakelse-357378b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:37:48Z", "text": "# H\u00f8y valgdeltakelse\n\nOppdatert: 20.okt.2011 01:08\n\nPublisert: 22.apr.2007 14:52\n\n \nFakta, debatt og sakene:\n\n31,2 prosent av velgerne avga s\u00f8ndag stemme i l\u00f8pet av de fire f\u00f8rste timene, mot 21,4 prosent under valget i 2002.\n\nUnder forrige presidentvalg endte oppm\u00f8tet p\u00e5 61,6 prosent i f\u00f8rste runde, men s\u00f8ndagens valgdeltakelse tegner til \u00e5 bli mye h\u00f8yere enn dette.\n\nTallet p\u00e5 registrerte velgere har \u00f8kt med 3,4 millioner til 44,5 millioner de siste fire \u00e5rene, og k\u00f8ene ved flere av de 64.000 valglokaler var s\u00f8ndag formiddag lange.\n\nHvem av de tolv presidentkandidatene som skal m\u00f8tes til omkamp 6. mai, er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nMeningsm\u00e5lingene gir h\u00f8yrekandidaten Nicolas Sarkozy et lite forsprang til sosialistpartiets S\u00e9gol\u00e8ne Royal med sentrumskandidaten Fran\u00e7ois Bayrou som joker.\n\nN\u00e5r valglokalene stenger klokka 20, vil valgdagsm\u00e5lingene umiddelbart gi en pekepinn p\u00e5 hvem av dem som ligger best an til \u00e5 overta presidentpalasset etter Jacques Chirac, som har ledet Frankrike de siste tolv \u00e5rene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0e6a6e6-44fe-4569-9a02-a193a183a261"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/article354537.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:20Z", "text": "# FLYTTING\n\n## Hjelp, vi flytter\\!\n\n### Bonytts journalist deler sine flytteerfaringer med deg.\n\n\n\n\n\nSiv Kerstin Bakke\n\n#### 10 smarte flyttetips\n\nIril Carita Kolle\n\n#### Problemfri flytting med barn\n\nIril Carita Kolle\n\nJeg sitter p\u00e5 en pappeske med gamle duker som skulle v\u00e6rt p\u00e5 s\u00f8ppelfyllinga. Hvor i huleste er esken med senget\u00f8yet? Eller sekken med vinterkl\u00e6rne?\n\nNedtellingsplanen er klar, det er tid for flytte\u00f8kt. Et stort hus er solgt, vi er blitt eiere av leilighet. Jeg har lagd en liste over hvem vi mottar jevnlig post fra, som banker og forsikringsselskap, og meddelt den nye adressen p\u00e5 postkontorets adresseendringsblanketter uten at det kostet et \u00f8re.\n\n#### H\u00f8yt stressniv\u00e5\n\nJeg har v\u00e6rt sv\u00e6rt s\u00e5 rasjonell, flyttedagen og tidspunktet er lagt utenom rushtrafikk og helgestart. Stressniv\u00e5et er rimelig h\u00f8yt, tanken p\u00e5 \u00e5 havne i k\u00f8 under flyttingen er uutholdelig.\n\nFlyttebil med to sterke menn er leid inn for anledningen. Pakkingen, derimot, utf\u00f8rte vi selv, og jeg gikk helhjertet inn for merking av kartonger. Da unng\u00e5r vi at senget\u00f8yet og suppetallerkenene havner innerst i boden, og at bare gamle album og kasserte tekstiler dukker opp n\u00e5r sultkatastrofen n\u00e6rmer seg.\n\n#### Startr\u00e5d:\n\n**Lag en inventarliste og del inventaret inn i tre hovedgrupper:**\n\n**1.** Det som skal inn i den nye boligen.\n\n**2.** Det som skal rett i boden eller kjelleren.\n\n**3.** Det som skal kastes, selges eller gis bort.\n\nDemonterte m\u00f8bler er tapet sammen (uten at jeg tar \u00e6ren for akkurat det), skruene ligger pent i poser tapet fast til stolene, og bobleplasten fungerer utmerket som polstring.\n\nDe fleste pappeskene fikk jeg gratis i dagligvarebutikkene, banankassene er ypperlige til tunge b\u00f8ker. I mangel av banankasser eller andre solide kj\u00f8peflytteesker, puttet jeg noen bokstabler i vanlige kasser. P\u00e5 vei opp trappen ramler bunnen ut, og b\u00f8kene raser ned trinnene. Takk og pris for at mannen i heimen tok vare p\u00e5 originaleskene til fjernsynet og stereoen.\n\n#### F\u00f8rstehjelp\n\nJeg har pakket et kolli med f\u00f8rstehjelpsutstyr; kasserolle og stekepanne, kaffetrakter, noen kopper og fat, bestikk, toalettpapir, lommelykt og stearinlys. Vi leter oss frem p\u00e5 det nye kj\u00f8kkenet, koker suppe og tenner kubbelys for en lysere stemning.\n\nNeste gang skal jeg merke hver eske med hvilket rom innholdet tilh\u00f8rer. Med undertitler som for eksempel forteller at her er sengekl\u00e6rne. Hvis jeg hadde merket esken med soverom, hadde den allerede st\u00e5tt p\u00e5 rommet der den h\u00f8rer hjemme. Sengen hadde v\u00e6rt klar, tanken p\u00e5 \u00e5 kunne stupe i en oppredd seng etter dagens flyttesjau er utrolig behagelig.\n\n**LES OGS\u00c5: Ti smarte flyttetips - med merking av esker**\n\nNok et r\u00e5d: Skriv p\u00e5 esken om den inneholder knuselige gjenstander, jeg er blitt et par vinglass fattigere. Forsikring er kjekt \u00e5 ha hvis du har antikke lysekroner eller andre kostbare ting i lasten.\n\n\n\nIril Carita Kolle\n\n#### **LETTVINT MAT TIL DUGNADEN**\n\nP\u00e5 Klikk Mat finner du mange enkle retter som passer fint til flyttedugnaden. Gj\u00f8r klart i forveien, ta med gryta og varm opp\\!\n\n**Pr\u00f8v for eksempel:**\n\nEskene som skal i boden er heldigvis merket og b\u00e6res direkte dit. Det gjelder \u00e5 ha tunga rett i munnen n\u00e5r du merker ting som skal kastes. Jeg oppdager etter hvert at de svarte sekkene med familiens vintert\u00f8y sto p\u00e5 kastesiden i stedet for flyttesiden. Erstatningssummen som 17-\u00e5ringen forlanger, blir og kommer sannsynlig til \u00e5 bli et ikke-tema i all fremtid.\n\n#### Dugnad\n\nTil dugnaden inviterte vi venner, og ble kvitt ting vi ikke lenger har bruk for. Jeg ga fullstendig blaffen i st\u00f8vet bak reolene eller skitten bak kj\u00f8leskapet under pakkingen, slik er det hos de fleste. En kasse med \u00f8l og mineralvann samt fingermat ble tatt imot med \u00e5pne armer. En gyllen regel er \u00e5 ikke gi vennene skylden for det som havnet p\u00e5 s\u00f8ppelfyllinga i stedet for i den nye boligen\\!\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdbaba83-ee2d-41a1-8f03-59c98e88fc39"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2014/10/de-siste-manedene-har-jeg-etter-en.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:07Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## s\u00f8ndag 5. oktober 2014\n\n\n\n \nDe siste m\u00e5nedene har jeg etter en m\u00e5ned er over satt meg ned for \u00e5 rydde i bilder.., og her er noen fine bilder fra september jeg syntes burde komme p\u00e5 bloggen:)\n\n \n\n\n \nI begynnelsen av september malte vi gulvet p\u00e5 Olivias rom, og alt der inne ble flyttet ut i stua..\n\n \n\n\n \nDette er Olivias gjemmested..., n\u00e5r hun har klart \u00e5 stjele en neve hunde- og/ eller kattemat er det hit hun l\u00f8per for \u00e5 spise i fred... Hvorfor skal det v\u00e6re s\u00e5 godt med hunde- og kattemat..??? Og hvorfor kan hun ikke h\u00f8re p\u00e5 meg n\u00e5r jeg sier nei......;)\n\n \n\n\n \nDet er s\u00e5\u00e5\u00e5 koselig med baby p\u00e5 bes\u00f8k...\n\n \n\n\n \n\n... helt til dette skjer...;)\n\n \n \n\n\n \n\n\n \nTo s\u00f8ndager har jeg laget suksessterte, ( basert p\u00e5) oppskrift fra Bake magasinet. f\u00f8rste gang hadde jeg i mer eller mindre like mye sitronsaft som det sto i oppskriften. Godt, men altfor surt.. iallefall for barn. Andre gangen hadde jeg bare i saften fra en halv sitron, og s\u00e5 la jeg til en vaniljestang, skrafte ut fr\u00f8ene og hadde i eggekremen, og kokte ogs\u00e5 selve stangen med n\u00e5r jeg lagde kremen. DET ble godt det, en rund og frisk smak.. helt perfekt:))\n\nJa, ogs\u00e5 lagde jeg tiln\u00e6rmet dobbel porsjon sjokoladeglasur... som det ses p\u00e5 bilde over.., godt, men ja, litt for mye sjokolade.., s\u00e5 neste gang, ja da skal kaken bli heeeeelt perfekt med godt fyll og akkuratt passe mengde glasur:)\n\n \n\n\n\n \nHun har spist selv lenge, er jo altfor stor til \u00e5 bli matet...\n\nMen enda ser hun slik ut, etter en sk\u00e5l joghurt...:)\n\n \n\n\n \n\n\n \nFikk fin bukett plukket i egen hage av fine \"kakegjester\":))\n\n \n\n\n \nJa, ogs\u00e5 er jeg med i finalen, \"like bra brukt\", hos Norskeinteri\u00f8rblogger\\!\\!\\!\n\nBlir glad for en stemme fra deg;))\n\n04:07 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01a421c3-c3bf-453a-9686-4a5cf3d302ce"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Irak_under_Sommer-OL_1964", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:31Z", "text": "**Irak under Sommer-OL 1964**. Tretten sportsut\u00f8vere fra Irak deltok i tre sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var tredje gangen Irak deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c627099-96b8-4785-8d1b-d73bacb471d4"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g293916-d2000201-Reviews-Regent_Ramkhamhaeng-Bangkok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:09:35Z", "text": "Paul M\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n### Tilleggsinformasjon om Regent Ramkhamhaeng\n\nAdresse: 4 Ramkhamhaeng Soi 22 | Bangkapi, Bangkok 10240, Thailand \n\nBeliggenhet: Thailand \\> Bangkok\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0151 - kr\u00a0284 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Regent Ramkhamhaeng 3\\*\n\nAntall rom: 150\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Travelocity, Hotels.com, Agoda og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Regent Ramkhamhaeng. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11c5be70-a88c-4246-898d-04ff30d8825a"} +{"url": "http://www.ravelry.com/patterns/library/sirupssnipp-votter---mittens", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:05Z", "text": "US 7 - 4.5 mm\nFelted \"Sirupssnipp\" mittens.\n\nThis pattern is a part of the \"Felted mittens and hats\" pattern in Jorid's pattern shop.\n\nVottene p\u00e5 bildet er l\u00f8st strikket i Tove fra Sandnes Garn, gr\u00e5, lys gr\u00e5 og lilla. Pinne 4 \u00bd. Dette votteparet er godt brukt i en hel sesong, og vasket flere ganger i Milo, likevel har de beholdt sin mykhet og varme. Noen nupper er det riktignok blitt, men de plukker man bare av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c29a1877-d5fa-4aff-a25b-f886947ec126"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Flirt-toget-kjorte-i-135-kmt-i-70-sonen-164424b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:01Z", "text": "# Flirt-toget kj\u00f8rte i 135 km/t i 70-sonen\n\nJ\u00f8rgen Svarstad\n\nStine Barstad\n\nArild F\u00e6raas\n\nOppdatert: 17.feb.2012 19:55\n\nPublisert: 17.feb.2012 14:17\n\n - \n \n FS00015979.jpg FOTO: Peder Gjers\u00f8e/Scanpix \n\nUlykkestoget kj\u00f8rte i 135 km/t. Det viser data fra togets ferdskriver, if\u00f8lge Havarikommisjonen.\n\nUlykkestoget filmet seg selv\n\nHans Bj\u00f8rnseth i Havarikommisjonen bekrefter overfor Aftenposten.no at toget skulle v\u00e6rt nede i 70 kilometer da det hadde en fart p\u00e5 135 kilometer i timen.\n\n**\u2014 Vi mener at den h\u00f8ye hastigheten har v\u00e6rt en vesentlig faktor for at toget sporet av, sier han til Aftenposten.no.**\n\n\u2014 Hva som var \u00e5rsaken til at toget holdt den hastigheten vet vi ikke, det er noe vi vil grave videre i for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5, sier han.\n\n \n## Varslet 1200 meter f\u00f8r\n\nOnsdag formiddag sporet et av de nye Flirt-togene til NSB av ved Holmestrand under en testkj\u00f8ring.\n\nDe fem mennene som var om bord p\u00e5 vei mot Drammen ble alle skadet, men ingen alvorlig. Havarikommisjonen har jobbet p\u00e5 spreng med \u00e5 kartlegge hva som var \u00e5rsaken til ulykken.\n\nFartsgrensen er 130 kilometer i timen p\u00e5 en forholdsvis ny rettstrekning f\u00f8r der avsporingen skjedde, men g\u00e5r ned til 70 n\u00e5r toget kommer over p\u00e5 eldre skinnegang i en kurve. Toget sporet av 50-60 meter etter stedet der farten skal senkes. Varselet om nedsatt hastighet st\u00e5r 1.200 meter f\u00f8r dette punktet, skriver Havarikommisjonen.\n\n## Bremset i 11 sekunder\n\nFlere har spekulert p\u00e5 om \u00e5rsaken til avsporingen har v\u00e6rt at toget kj\u00f8rte for fort, men hvor fort toget faktisk kj\u00f8rte ville ikke bli klart f\u00f8r dataene fra togets ferdskriver var g\u00e5tt igjennom. N\u00e5 har eksperter unders\u00f8kt data fra ferdskriveren, og dataene er overlevert Havarikommisjonen. I en pressemelding skriver Havarikommisjonen:\n\n**\"Denne type tog er utstyrt med ferdsskriver og kamera om bord. Data fra disse systemene er gjort tilgjengelig for Statens havarikommisjon for transport (SHT). Disse viser at toget holdt en hastighet p\u00e5 135 km/t da togets bremser ble aktivert. De forel\u00f8pige analyser tyder p\u00e5 at det tok ca. 11 sekunder fra bremsene ble aktivert inntil toget stod i ro. Tilbakelagt distanse er m\u00e5lt til 340 m. SHT er p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke kjent med hvorfor toget holdt denne hastigheten\".**\n\n## \u2014 Hvorfor i all verden\n\nTom Ingulstad, sjef for NSB persontog, har denne kommentaren til informasjonen han har f\u00e5tt.\n\n**- Min umiddelbare reaksjon er hvorfor i all verden holder et tog 135 kilometer inn mot en 70-sone. Det er det store sp\u00f8rsm\u00e5let.**\n\nHan sier at de som var ombord i toget ikke har blitt spurt om det enn\u00e5, men at de vil jobbe sammen med politiet og Havarikommisjonen for \u00e5 finne det ut.\n\n\u2014 Men det er nyttig \u00e5 f\u00e5 innsnevret hva som kan v\u00e6re \u00e5rsaken n\u00e5 og at vi ikke trenger \u00e5 spekulere rundt sporfeil eller jordras, avslutter han.\n\n## Kan straffes\n\nPolitiadvokat Hildegunn Mikkelsen ved politiet i Horten sier til Aftenposten.no at hun nettopp fikk h\u00f8re opplysningene om farten.\n\n\u2014 Jeg kan ikke kommentere disse opplysningene n\u00e5, sier hun.\n\n*- Hvor interessante er disse nye opplysningene for deres etterforskning?*\n\n\u2014 Alle opplysninger vil v\u00e6re interessante i en etterforskning, og n\u00e5 etterforsker vi bredt for \u00e5 opplyse alle sider av saken, sier hun. Hun varsler at politiet vil se n\u00e6rmere p\u00e5 fartsbruddet.\n\nMikkelsen har tidligere p\u00e5 generelt grunnlag bekreftet overfor Aftenposten.no at det er hjemmel i Jernbaneloven og tilh\u00f8rende forskrifter for at man kan straffes for \u00e5 kj\u00f8re for fort med tog.\n\n## Forsinket gjen\u00e5pning av Vestfoldbanen\n\nVestfoldbanen \u00e5pner sannsynligvis ikke f\u00f8r i midten av neste uke. N\u00e5 er NSB Berging og beredskap i gang med arbeidet med \u00e5 fjerne togvraket.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt beskjed fra dem om at de m\u00e5 bruke lenger tid enn tidligere antatt, s\u00e5 det vil nok bli forsinkelser i fremdriften, og det er mulig vi ikke slipper til f\u00f8r p\u00e5 mandag, sier pressevakt i jernbaneverket Arvid B\u00e5rdstu til Aftenposten.no.\n\nFor etter at vraket er flyttet skal Jernbaneverket bytte 150 meter med spor begge veier og skal inn med to nye master for kontaktledningen. De m\u00e5 muligens ogs\u00e5 reparere tele- og IT-kabler som ligger paralelt med sporet. B\u00e5rdstu ansl\u00e5r at den jobben kan ta to-tre dager.\n\nMandag vil Jernbaneverket komme med en ny prognose for n\u00e5r Vestfoldbanen kan gjen\u00e5pne.\n\n\u2014 Vi har sagt at vi tidligst er ferdige i l\u00f8pet av helgen. Vi h\u00e5per vi skal klare det i l\u00f8pet av s\u00f8ndagen, sier bergingsleder Torkil Greging.\n\nDe har f\u00e5tt inn mobile kraner til ulykkesstedet. Ni personer jobber p\u00e5 stedet.\n\n\u2014 Etter hvert skal vi f\u00e5 l\u00f8ftet alle vognene fra jernbanesporet over p\u00e5 en platting, s\u00e5 f\u00e5 vi ta en avgj\u00f8relse p\u00e5 hva vi skal gj\u00f8re med dem. \u00c5 f\u00e5 dratt dem inn til verkstedet er ganske omfattende. Det er langt dit, vognene er s\u00e5pass \u00f8delagt og det er ikke hjul p\u00e5 mange av dem, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15f4f94d-c5fe-42c8-8d06-d91f1e87a53c"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/annonsesamarbeid-med-adidas-1661096.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:51:18Z", "text": "# ANNONSESAMARBEID MED ADIDAS\n\n## AdidasXELLE\n### 2016 er \u00e5ret for l\u00f8ping, spesielt for oss i ELLE.\n\n\n\nANNONSESAMARBEID MED ADIDAS\n\nBernard Fitzwalter\n#### Det st\u00e5r i stjernene\n\n2016 er \u00e5ret for l\u00f8ping, spesielt for oss i ELLE. I samarbeid med Adidas skal vi finne l\u00f8peformen fram til september, da vi skal l\u00f8pe Adidas-l\u00f8pet S\u00f8ene Rundt i K\u00f8benhavn.\n\n11\\. februar kicstartet vi i ELLE-redaksjonen l\u00f8pesesongen sammen med AdidasXELLE-ambassad\u00f8rene Marte Ruus, Anett Ringstad, Marte Krogh, Xochil Vavik og Ann Kristin Kreutz.\n\nVi m\u00f8ttes til frokost og introduksjon til l\u00f8ping og personlig veiledning med Hanne Lyngstad, som er Adidas l\u00f8peekspert og norgesmester 11 ganger.\n\nSelv om frosten har tatt deg, rist av deg vinterkulda og kom ut av l\u00f8pedvalen med disse motiverende tipsene fra Adidas.\n\n**1. Ha t\u00e5lmodighet**\n\nN\u00e5r du sn\u00f8rer l\u00f8peskoene p\u00e5 deg for f\u00f8rste gang, ikke heng deg opp i tempo og distanser. Pr\u00f8v \u00e5 finn rytmen og nyt turen. F\u00f8rst og fremst skal du bli glad i \u00e5 l\u00f8pe. Se p\u00e5 tr\u00e6rne og kjenn duften av natur. S\u00f8rg for \u00e5 ha kledd p\u00e5 deg riktig, s\u00e5nn at det blir en god opplevelse p\u00e5 de f\u00f8rste turene.\n\n**2. Husk \u00e5 varme opp**\n\nHvis man har en stressende hverdag kan det v\u00e6re fristende \u00e5 hoppe over oppvarmingen, og kaste seg rett ut d\u00f8ren. Motst\u00e5 fristelsen. Dynamiske strekke\u00f8velser er enkle \u00e5 f\u00e5 til i gangen, i oppgangen eller utenfor d\u00f8rene. Gj\u00f8r \u00f8velser som har fokus p\u00e5 kn\u00e6r, hofter og ankler. Det kan for eksempel v\u00e6re noen dype kneb\u00f8y, utfall, h\u00f8ye knel\u00f8ft og h\u00e6lspark. Husk at 5 minutter er mye bedre enn ingenting, og det kan v\u00e6re en god investering i lengden. Du f\u00e5r hvertfall mye mer ut av l\u00f8peturen.\n\n**3. L\u00f8p f\u00f8rst og fremst med hjertet, men ikke glem hodet**\n\nDet er viktig \u00e5 ha en god holdning n\u00e5r du l\u00f8per. Hold hodet h\u00f8yt, kikk fram og hold brystet h\u00f8yt. Det er lett \u00e5 falle sammen n\u00e5r du blir sliten, men fors\u00f8k \u00e5 hold fokus p\u00e5 formen din gjennom hele turen.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cca5bdf-4407-4349-98e2-854baa96f8b9"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/data-o-tv-spill/konsoll/konsoller/nintendo-switch-red-blue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:45Z", "text": " - \n \n \n\nSpillkonsoll som du b\u00e5de kan koble til TV-en din og ta med deg p\u00e5 reisen.\n\nSwitch er den nyeste generasjonens konsoll fra Nintendo og fungerer like bra i stua, koblet opp til en stor TV, som den gj\u00f8r p\u00e5 bussen eller toget som den er. Med Switch trenger du ikke avslutte spillingen bare fordi det er p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5. Du kan enkelt transformere konsollen til \u00e5 passe til dine behov og spille hvor du vil, n\u00e5r du vil.\n\nMed tre ulike spillem\u00e5ter er konsollen veldig fleksibel. Om du kobler konsollen til TV-en din kan alle v\u00e6re med \u00e5 spille, voksne som barn. Har du ikke tilgang til en TV for stunden kan du bruke konsollens innebygde HD-skjerm. Fell ut stativet, gi en Joy-Con til en venn og spill med eller mot hverandre. Konsollen er helt b\u00e6rbar slik at du kan nyte samme spillet som du kj\u00f8rte hjemme p\u00e5 reisende fot.\n\nSwitch har to h\u00e5ndkontroller (Joy-Con), en p\u00e5 hver side av konsollen, som fungerer sammen. Om du setter to Joy-Con-er i et Joy-Con Grip s\u00e5 fungerer enheten som en tradisjonell h\u00e5ndkontroll. Uten grepet fungerer hver Joy-Con som en frittst\u00e5ende, full fungerende h\u00e5ndkontroll. Kontrollen fanger opp bevegelser, kan telegrafere ting via vibrasjoner og lese av gester, former og avstander med IR.\n\nLev. inkl. dokkingstasjon, to Joy-Con-er, h\u00e5ndleddreimer, Joy-Con Grip, HDMI-kabel og str\u00f8mkabel.\n\n# Med Nintendo Switch kan du spille n\u00e5r og hvor du vil\n\nNintendo Switch Red/Blue | Art. nr.:\u00a0105579\n\n - En konsoll som gir deg valgfriheten til \u00e5 spille n\u00e5r og hvordan det passer deg\n - Koble den til TV-en din, still den p\u00e5 et bord eller ta den med deg\n - Innebygd HD-skjerm slik at du kan spontant kan spille litt, akkurat der du er\n - Grafikken drives av en kraftfull NVIDIA Tegra-prosessor\n - To Joy-Con-kontroller som kan brukes sammen eller hver for seg\n - Kontrollene har en avansert vibrasjonsmotor og fanger opp bevegelser\n\n3690,-\n\nKonsollen slippes 03.03.2017. Et begrenset antall kan forh\u00e5ndsbestilles allerede n\u00e5. Alle forh\u00e5ndsbestillinger vil bli sendt tidligst 02.03.\u00a0\n\nSpillkonsoll som du b\u00e5de kan koble til TV-en din og ta med deg p\u00e5 reisen.\n\nSwitch er den nyeste generasjonens konsoll fra Nintendo og fungerer like bra i stua, koblet opp til en stor TV, som den gj\u00f8r p\u00e5 bussen eller toget som den er. Med Switch trenger du ikke avslutte spillingen bare fordi det er p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5. Du kan enkelt transformere konsollen til \u00e5 passe til dine behov og spille hvor du vil, n\u00e5r du vil.\n\nMed tre ulike spillem\u00e5ter er konsollen veldig fleksibel. Om du kobler konsollen til TV-en din kan alle v\u00e6re med \u00e5 spille, voksne som barn. Har du ikke tilgang til en TV for stunden kan du bruke konsollens innebygde HD-skjerm. Fell ut stativet, gi en Joy-Con til en venn og spill med eller mot hverandre. Konsollen er helt b\u00e6rbar slik at du kan nyte samme spillet som du kj\u00f8rte hjemme p\u00e5 reisende fot.\n\nSwitch har to h\u00e5ndkontroller (Joy-Con), en p\u00e5 hver side av konsollen, som fungerer sammen. Om du setter to Joy-Con-er i et Joy-Con Grip s\u00e5 fungerer enheten som en tradisjonell h\u00e5ndkontroll. Uten grepet fungerer hver Joy-Con som en frittst\u00e5ende, full fungerende h\u00e5ndkontroll. Kontrollen fanger opp bevegelser, kan telegrafere ting via vibrasjoner og lese av gester, former og avstander med IR.\n\nLev. inkl. dokkingstasjon, to Joy-Con-er, h\u00e5ndleddreimer, Joy-Con Grip, HDMI-kabel og str\u00f8mkabel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48191b8d-e6ad-41c8-b8c2-52f84e23a81c"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-av-gulv-i-liten-leilighet/156042", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:57Z", "text": "# Anbud Skifte av gulv i liten leilighet \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 05. Juli 2011\n\nJeg m\u00e5 skifte ut deler av stuegulv p\u00e5 grunn av vannskade. Det er en liten leilighet og areal det gjelder er ca 11 m2. Jeg har selve gulvet og trenger kun hjelp med utskifting og monteringen av det nye gulvet. Utf\u00f8relse snarest mulig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3381739a-02e7-4fc1-b87c-9ab66a6df19b"} +{"url": "https://www.fineart.no/doc/gao", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:06Z", "text": "# ART and SOUL: Gao Xingjian\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nAv Gro Mukta Holter.\n\nKUNSt 4-2012: Det hviler en n\u00e6rmest sakral ro og stillhet over kinesiske Gao Xingjians malerier. Paradoksalt nok sier kunstneren selv at han ikke kan jobbe uten h\u00f8y musikk i bakgrunnen.\n\n## ART and SOUL: Gao Xingjian\n\nVal\u00f8rer, blekk og vann preger hans billedkunst, som ved sitt spr\u00e5k leder inn til rom innerst i sjelen. Gao Xingjian blir sett p\u00e5 som en av verdens mest respekterte multikunstnere. Han er f\u00f8dt i Jiangxi-provinsen, \u00f8st i Kina, i 1940 og er en anerkjent forfatter, maler, dramatiker, poet og filmskaper. Gaos verk har blitt vist og innkj\u00f8pt av museer verden over, og han ble som f\u00f8rste kinesiske forfatter i historien tildelt Nobels litteraturpris i 2000 for sin semi-selvbiografiske, legendariske roman Soul Mountain. Han har mottatt andre prestisjetunge priser, som Chevalier de l\\'Ordre des Arts et des Lettres av den franske regjeringen i 1992, og Lions Award ved New York Public Library i 2006.\n\nGao Xingjian vokste opp med en bankmann til far og en mor som underviste i teater. Han fikk innflytelse fra teater, opera og billedkunst fra barndommen av, og dette la grunnlaget for hans videre utvikling som kunstner, manusskribent og forfatter. Under den kinesiske kulturrevolusjonen 1966\u20131976 ble Gao sendt p\u00e5 landet for \u00e5 gi avkall p\u00e5 sin kulturoppfattelse og utdannelse og ble holdt under tvang i leiren i syv \u00e5r. Han brant en koffert full av manuskripter i redsel for forf\u00f8lgelse, men fortsatte \u00e5 skrive i smug for \u00e5 overleve i sin ensomhet. Han skrev teaterstykker og manuskripter som han gjemte i leirkrukker, og hans stykker fra denne perioden har senere blitt satt opp i flere land utenfor Kina.\n\nTidlig p\u00e5 1980-tallet fikk Gao konstatert lungekreft, en erfaring som f\u00f8rte ham ut p\u00e5 reiser rundt i S\u00f8r-Kina, der han fulgte Yangtze-elven. Disse reisene var med p\u00e5 \u00e5 danne grunnlaget for det litter\u00e6re verket Soul Mountain som gav ham internasjonalt gjennombrudd som forfatter. Noen \u00e5r senere foretok Gao Xingjian enda en ny, skjebnesvanger reise, nemlig reisen til frihet. Han reiste som politisk flyktning til Frankrike og har siden bodd og arbeidet der. Her har han funnet frihet og \u00e5penhet, og han har uttalt at Paris oppfyller mine dr\u00f8mmer\\! Det var ved \u00e5 selge bilder han klarte \u00e5 finansiere sine bokprosjekter som ung. Med sitt s\u00e6rpreg - det sorte blekket - markerte han seg tidlig p\u00e5 den vestlige kunstscenen.\n\nGao jobber i et uttrykk som verken er tradisjonelt kinesisk eller asiatisk, samtidig som det heller ikke er typisk for vestlig tradisjonelt maleri. Men det var ikke f\u00f8r etter sin f\u00f8rste tur til Europa i 1978 han fant ut at han ville jobbe med blekket. Han fikk innpass som del av en kinesisk delegasjon som skulle bes\u00f8ke museer i Italia og Frankrike. Da inns\u00e5 han at han verken ville videref\u00f8re den europeiske maletradisjonen eller den kinesiske tradisjonelle billedkunsten. Han skal ha uttalt at han har fors\u00f8kt \u00e5 finne noe nytt midt imellom, noe som har resultert i de minimalistiske maleriene. Han balanserer val\u00f8rer, blekk og vann og skaper lys-skildringer og t\u00e5kelignende landskap som ofte minner om sarte foto eller dr\u00f8mmeaktige filmscener. Hans billedkunst best\u00e5r hovedsakelig av sort blekk p\u00e5 rispapir, men i perioden fra 2008 til 2010 ble et flertall av Gaos malerier utf\u00f8rt med blekk p\u00e5 lerret, fordi han \u00f8nsket \u00e5 videreutvikle seg ved \u00e5 tilf\u00f8re flere teksturelementer.\n\nI tillegg til billedkunst og litteratur har han produsert en rekke kunstfilmer. Hans siste film, The Mourning of Beauty fra 2012, er et prosjekt der han har engasjert om lag tretti skuespillere og samtids-dansere til noe som kan ses p\u00e5 som et langt dikt p\u00e5 flere ulike spr\u00e5k, som tysk, engelsk, spansk og fransk. Filmens tema retter et kritisk blikk p\u00e5 v\u00e5r samtids konsumeringssamfunn, ikke helt ulikt hans kinesiske kollega Ai Wei Wei som har kritisert og problematisert Kinas politikk og masseproduksjon i sitt kunstnerskap. Hold \u00f8ynene \u00e5pne, muligens er vi s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 n\u00e6rmere kjennskap til denne fantastiske kunstneren her til lands ogs\u00e5 \u2013 p\u00e5 sikt?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4b3d613-671d-47ba-8c64-a9f9f266fba1"} +{"url": "http://no.mustknowhow.com/oppussing-2/hvordan-a-bringe-varen-til-ditt-hjem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:02Z", "text": "# Hvordan \u00e5 bringe v\u00e5ren til ditt hjem\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen. \nV\u00e5ren var alltid en sesong av glede og regenerering etter den kalde, triste vinteren. Og den samme atmosf\u00e6ren m\u00e5 oppn\u00e5s i huset ditt med varme og friske farger.\n\n1. \u00c5 bringe energi og glede i hjemmet ditt bruker varme farger og blomsterm\u00f8nstrene for puter, vaser og vindu behandlinger.\n De er billige og enkle \u00e5 gj\u00f8re, noe som gj\u00f8r plass munter og avslappende.\n2. Repaint rommet ditt ved hjelp av lys, glade farger som er uttrykksfulle for v\u00e5ren og passer innredningen.\n3. Kj\u00f8p potteplanter \u00e5 bringe mer natur og et snev av farge til huset ditt. Rommene vil virke mer behagelig og imponerende.\n4. Alt m\u00e5 v\u00e6re naturlig, selv stoffer og teksturer. Et godt eksempel vil v\u00e6re kurvm\u00f8bler og jute tepper.\n5. En siste touch av friske blomster er alt du trenger. De varme fargene og vakre duft bringe v\u00e5ren i hvert hj\u00f8rne av huset. Skj\u00e6r stilkene i en 45 graders vinkel og sette konserveringsmidler i vannet for \u00e5 forlenge livet.\n6. Omfavn sollys og la den inn i ditt hjem ved hjelp av lys, lett \u00e5 flytte paneler for vinduet behandlinger.\n\n| |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| atmosf\u00e6re, billig, blomster, floral utskrifter, jute tepper, kurvm\u00f8bler, lett, maling, potteplante, pute, sollys, v\u00e5ren, v\u00e5ren dekorasjon ideer, varme farger, vindu behandlinger |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd6c96c3-bbe9-4f70-906b-438eba7b47b1"} +{"url": "https://snl.no/Samuel_Rawson_Gardiner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:32Z", "text": "# Samuel Rawson Gardiner\n\n 1902\n\nSamuel Rawson Gardiner, britisk historiker. Gardiner er kjent for sine grunnleggende verker om Englands politiske historie p\u00e5 1600-tallet, *History of England 1603\u201342* (bd. 1\u201310, 1883\u201386), *History of the Great Civil War 1642\u201349* (bd. 1\u20133, 1886\u201391) og *History of the Commonwealth and the Protectorate 1649\u201360* (bd. 1\u20133, 1894\u20131901), fullf\u00f8rt av Gardiners elev C. H. Firth. Blant Gardiners utgivelser er ogs\u00e5 *Cromwell's Place in History* (1897) og *O. Cromwell* (1899), og de popul\u00e6re verkene *The Thirty Years' War* (1874) og *A Student's History of England* (1890\u201391).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Samuel Rawson Gardiner. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Samuel\\_Rawson\\_Gardiner.\n\nfri gjenbruk.\n## Fagansvarlig for Historikere \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afa7aefd-fa39-4c3b-b3a3-c68fc03bc2a3"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/hotellenes-lokkebilder/61805969", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:34Z", "text": "\n\n# Hotellenes lokkebilder\n\nSlik ser det EGENTLIG ut.\n\n3\\. juli 2010 kl. 9.13\n\n Stine Okkelmo \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nEnhver som har reist litt vet at hotellenes skrytebilder sjelden er helt representative. Slik er det alltid med reklamebilder. Pizzaen ser alltid bedre ut i reklamen enn i virkeligheten. Modellen er tynnere og har penere hud i reklamen enn i virkeligheten. Og hotellrommet ser st\u00f8rre ut p\u00e5 bilde enn i virkeligheten.\n\nDet b\u00f8r ikke komme som noen overraskelse p\u00e5 noen. Likevel er det morsomt \u00e5 se Oyster.coms s\u00e5kalte photo fakeout-eksempler. P\u00e5 bildet over vises stranda ved hotellet Gran Bahia Principe Punta Cana i Mexico. Den er alts\u00e5 p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 \u00f8de og rolig som hotellets bilde tilsier. Men s\u00e5 kan du heller ikke forvente \u00e5 ha stranda for deg selv hvis hotellet er av en viss st\u00f8rrelse og/eller ligger i n\u00e6rheten av andre hoteller. (Se for\u00f8vrig flere photo fakeout-eksempler her.)\n\n### Se virkelighetens ferieparadis\n\nOyster.com er en reisenettside der bruker skriver anmeldelser av forskjellige hoteller (for det meste nord- og s\u00f8r-amerikanske). De legger ogs\u00e5 inn egne bilder fra ferien. Dermed kan man se mer reelle bilder av hotellet f\u00f8r man eventuelt bestiller der. Tripadvisor gj\u00f8r samme nytten. Her legger ogs\u00e5 brukere inn egne bilder som ikke er tatt med vidvinkel og behandlet i Photoshop.\n\nF\u00f8r du bestiller hotell, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 sjekke disse to nettsidene og se om noen har skrevet anmeldelse og lagt ut egne bilder fra hotellet. Da f\u00e5r du et litt mer realistisk inntrykk av hva som venter deg som hotellgjest. (V\u00e6r imidlertid obs p\u00e5 at enkelte hotelleiere og ansatte kan finne p\u00e5 \u00e5 legge ut str\u00e5lende anmeldelser av egne hoteller under falskt navn p\u00e5 slike nettsider som nevnt over.)\n\nVings bilde av bassenget p\u00e5 Gloria Palace Royal p\u00e5 Playa de Amadores p\u00e5 Gran Canaria viser et flott bassengomr\u00e5de. Foto: Ving\n\nEn av Tripadvisors brukere har lagt ut dette bildet. Ikke like glossy som Vings, men vi ser at bassengomr\u00e5det er stort og pent. Foto: Tripadvisor\n\nApollos bilde av Norida Beach Mitsis gj\u00f8r at vi f\u00e5r lyst p\u00e5 et bad. Foto: Apollo\n\nOg selv om dette bildet fra Tripadvisor ikke er like lekkert, kommer det frem at bassenget er stort og har fin utsikt. Foto: Tripadvisor\n\nSpisesalen p\u00e5 Club Hotel Riu Vistamar ved Playa Amadores p\u00e5 Gran Canaria slik den presenteres hos Star Tour. Foto: Star Tour\n\nSlik ser spisesalen ut p\u00e5 bildet tatt av en hotellgjest. Foto: Tripadvisor\n\nSlik er buffeten p\u00e5 Beach Club Doganay i Alanya if\u00f8lge Apollos bilder. Foto: Apollo\n\nHer har en gjest tatt bilde av buffeten. Ser jo helt ok ut, men ikke like glamor\u00f8st som p\u00e5 forrige bilde, kanskje. Foto: Tripadvisor\n\nBassengomr\u00e5det til Three Corners Palmyra Resort i Sharm el Sheikh slik Star Tour presenterer det. Foto: Star Tour\n\nSamme utsikt, men denne gangen er bildet tatt av en hotellgjest. Foto: Tripadvisor\n\n \n**Dette er triksene hotellene bruker:** \n\\- vidvinkel som gj\u00f8r at rommene og badene ser st\u00f8rre ut (og ofte vises ikke de enkleste rommene i det hele tatt) \n\\- vidvinkel som gj\u00f8r at bassengomr\u00e5det ser st\u00f8rre ut \n\\- bildene tas tidlig p\u00e5 dagen, for da ser bassengomr\u00e5det tomt ut og stranda \u00f8de \n\\- matbildene er ikke av representative retter, du f\u00e5r se spesielt anrettede matretter \n\\- snedige utsiktsbilder som ikke viser nabohotellet som ligger vegg i vegg, eller byggekranene p\u00e5 nabotomten \n\\- bilder fra attraksjoner som egentlig ikke ligger s\u00e5 veldig n\u00e6re hotellet\n\nV\u00e6r ogs\u00e5 obs p\u00e5 reklamespr\u00e5ket som hoteller og charterselskaper bruker. Her er det mange floksler og ganske vide begreper som brukes. Hvor langt er et steinkast unna stranden? Er fem minutter fra stranda ment som gangavstand eller i bil p\u00e5 motorveien? B\u00f8r sm\u00e5barnsfamilien satse p\u00e5 et hotell som skryter av livlig atmosf\u00e6re? Les mer og se hvordan du dekoder hotellbeskrivelsene i denne saken: Spik spenna hotellbeskrivelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9c58e53-cac6-4192-bee3-a85d002bd532"} +{"url": "http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/gammel-ski/Ski/Nyheter-og-naboinformasjon/Follobanen-forbereder-flere-kontrakter-pa-Ski/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:21Z", "text": "# Follobanen forbereder flere kontrakter p\u00e5 Ski\n\nDen siste av to kontrakter for Follobanens forberedende arbeider p\u00e5 Ski ble den 15. juli lagt ut i markedet. Det er forventet at kontraktene vil bli signert i november og arbeidene skal etter planen starte opp like etter kontraktsinng\u00e5else.\n\nDe to kontraktene som n\u00e5 er lagt ut i markedet gjelder forberedende arbeider p\u00e5 henholdsvis Ski stasjon og dagstrekningen mellom Ski og Langhus.\n\nFor de forberedende arbeidene p\u00e5 dagstrekningen mellom Ski og Langhus er det tidligere gjennomf\u00f8rt en prekvalifisering, og de kvalifiserte kandidatene er n\u00e5 med i den videre konkurransen om kontrakten. De forberedende arbeider p\u00e5 Ski stasjon er en \u00e5pen konkurranse og konkurransegrunnlaget er n\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 den offentlige anbudsdatabasen Doffin.no. \nFor begge kontraktene er planen at arbeidene skal v\u00e6re ferdig i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2014.\n\n**Forberedende arbeider Langhus \u2013 Ski \n**P\u00e5 strekningen mellom Ski stasjon og Langhus omfatter de forberedende arbeidene blant annet:\n\n - omlegging av Langhusveien med etablering av T-kryss\n - grunnforsterkninger med kalk/sementstabilisering flere steder langs strekningen\n - ny undergang under jernbanen ved Ro\u00e5s\n - omlegging av Ro\u00e5sbekken i fjelltunnel\n - etablering av riggomr\u00e5de ved Kvakkestad\n\nDisse forberedende arbeidene skal tilrettelegge for hovedarbeidene som tar til i 2014. Mellom Ski stasjon og Langhus omfatter hovedarbeidene bygging av spor til Follobanen, samt at \u00d8stfoldbanen skal legges om og to nye spor til godstog skal bygges. I tillegg skal det ogs\u00e5 bygges en ny bro i Nordbyveien. Denne blir st\u00f8rre en dagens bro og vil blant annet f\u00e5 b\u00e5de fortau og sykkelfelt p\u00e5 begge sider.\n\n**Omfattende arbeider p\u00e5 Ski stasjon** \nFollobanens s\u00f8rligste delprosjekt, Delprosjekt Ski, omfatter en total ombygging av Ski stasjon og store endringer i omr\u00e5det rundt stasjonen. \nSki stasjon skal utvides til tre midtplattformer med spor p\u00e5 begge sider. Alle plattformene skal heves og forlenges, og blir 290-350 meter lange. De reisende vil f\u00e5 en bred og lys undergang med adkomst til alle plattformene. Denne undergangen vil gi god tilknytting mellom \u00f8st og vestsiden av stasjonen. \nP\u00e5 \u00f8stsiden skal det bygges et reisetorg med servicehus og enkel forbindelse til bussterminalen. P\u00e5 vestsiden skal det bygges reisetorg i tillegg til parkering for b\u00e5de sykler og biler.\n\n Endre tekstst\u00f8rrelsen ved \u00e5 holde **Ctrl**-tasten nede (**Cmd**-tasten p\u00e5 **Mac**) og trykk p\u00e5 **+** for \u00e5 forst\u00f8rre eller **-** for \u00e5 forminske.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ad53ec1-fe48-47f4-a5e5-2c6075238d87"} +{"url": "https://insideflyer.no/svenske-staten-lufthansa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:12Z", "text": "## Den Svenske staten velger Lufthansa\n\n 24. september, 2016 by Peter Fox\n\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**Lufthansa og flyselskapene i Lufthansa-gruppen har igjen vunnet\u00a0konkurransen om \u00e5 levere flyreiser til\u00a0statsansatte p\u00e5 tjenesteriser\u00a0til Nord-Amerika og Europa.**\n\nAvtalen omfatter alle offentlige etater, h\u00f8gskoler og universiteter om internasjonale flyvninger fra Stockholm, G\u00f6teborg, Link\u00f6ping og K\u00f8benhavn. Internasjonale langdistanse flygninger flys med\u00a0energieffektiv A380 og Boeing 747-8i. For europeiske short-haul Lufthansa var tidligere i \u00e5r, den f\u00f8rste i verden til \u00e5 innfase Airbus A320neo. Flyet har nesten 50 prosent mindre st\u00f8y og 15 prosent lavere drivstofforbruk og utslipp av karbondioksid enn forgjengeren.\n\n> \u00abDen svenske staten er en av Lufthansas st\u00f8rste kunder, og vi er veldig stolte over \u00e5 nok en gang ha tillit til \u00e5 fly landets embetsmenn og politikere over Atlanteren og i Europa. Takket v\u00e6re v\u00e5r langsiktige satsing p\u00e5 h\u00f8y kvalitets huber, nye drivstoffeffektive fly og mange avganger, kan vi m\u00f8te kravene den svenske regjeringen stiller sine flyselskaper i en stadig mer globalisert verden, \u00bb\n> \n> Gabriel Leupold, Nordic manager for Lufthansa.\n\n#### 2 \u00e5rig avtale\n\nAvtalen som er forhandlet av \u00abKammarkollegiet\u00bb p\u00e5 vegne av den Svenske staten, trer i kraft 01.10.2016 og er gyldig i to \u00e5r. Det inkluderer ogs\u00e5 et stort antall utvalgte destinasjoner i Afrika, Asia, Australia og S\u00f8r-Amerika. I fjor h\u00f8st fikk Lufthansa utmerkelsen \u00abEuropas ledende flyselskap\u00bb i konkurransen World Travel Awards. Det er ogs\u00e5 det eneste europeiske flyselskapet blant verdens topp ti if\u00f8lge organisasjonen Skytrax.\n\nDen Svenske staten eier omlag 21,4% av aksjene i flyselskapet SAS.\n\nKilde: Pressemelding Lufthansa\n\n## Er dette slutten p\u00e5 LH First Class ?\n\n 9. februar, 2017 by Peter Fox\n\n 7. februar, 2017 by Peter Fox\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb70d5a0-08a4-4e1a-9ba4-dbceb2e80179"} +{"url": "http://stelisabeth.info/index.php/nyheter/93-sr-m-albina-henningsens-100-ars-fodselsdag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:55Z", "text": "# Sr. M. Albina Henningsens 100-\u00e5rs f\u00f8dselsdag\n\n - november 21, 2016\nDen 11. november 2016 feiret vi Sr. M. Albinas 100-\u00e5rs f\u00f8dselsdag. Hun er medlem av fellesskapet p\u00e5 St. Elisabeth-hjemmet i Troms\u00f8.\n\nTil festen kom ogs\u00e5 s\u00f8stre fra St Elisabeth i Oslo. Med stor glede deltok husets beboere, mange menighets medlemmer og naboer her. Biskop Berislav Grgi\u0107 ledet den h\u00f8ytidelige Messe i husets kapell. Blant konselebrerende prester var: Sogneprest P. Marek Michalski MSF, P. Andrzej \u017bydek MSF, P. Andrzej Ko\u015bciukiewicz MSF, P. Mieczys\u0142aw Wiebskowski MSF og P. Wojciech Egiert.\n\nSr. M. Albina, Ingeborg Henningsen, ble f\u00f8dt 11. november 1916 i Danmark. Hun tr\u00e5dte inn i v\u00e5r Kongregasjon i K\u00f8penhavn. Deretter ble hun sendt til Norge, for \u00e5 gjennomf\u00f8re sitt novisiat. Hun ble her og avla sine f\u00f8rste l\u00f8fter den 20. juni 1940. Sr. M. Albina, har virket i det stille, nesten i det skjulte, p\u00e5 v\u00e5re sykehus og i v\u00e5re klostre. Hun har f\u00e5tt mange venner og kjente, som fortsatt holder kontakt og bes\u00f8ker henne. Noen av dem kaller Sr. M. Albina for deres \"reserve mor\".\n\nVi anbefaler v\u00e5r kj\u00e6re jubilant til s\u00f8strenes forb\u00f8nn og ber Gud om Hans fortsatte n\u00e5de og om krefter og helse for sr. Albina.\n\nSt. Elisabeths\u00f8strene i Norge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d95f70d5-25ac-42c7-a8a6-8c9db54ac0f1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Tetzel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:42Z", "text": "# Johann Tetzel\n\n\n\nDen tyske dominikaneren, inkvisitoren og avlatspredikanten Johan Tetzel (1465\u20131519)\n\n**Johann Tetzel** (eller **Tezel**, **Diez**, **Diezel**, **Tietzel**; f\u00f8dt ca. 1465 i Pirna ved Dresden i Tyskland, d\u00f8d 11. august 1519 i Leipzig), tysk dominikaner, inkvisitor, avlatspredikant, motstander av Martin Luther.\n\nJohann Tetzel var s\u00f8nn av en gullsmed, formodentlig ved navn Ziegler. Det er litt uklart n\u00e5r og hvor han tr\u00e5dte inn i dominikanerordenen. Kanskje var det allerede i 1480 f\u00f8r teologistudiene (teologi (1482/83 i Leipzig, 1487 *Baccalaureus artium*), kanskje var det etterp\u00e5, i 1489.^(\\[*trenger referanse*\\]) Om han inntr\u00e5dte i Pirna eller i Leipzig er ogs\u00e5 uvisst. I alle fall finner vi ham etterhvert i dominikanerklosteret St. Pauli i Leipzig. Der m\u00e5 det ha oppst\u00e5tt friksjoner, og i 1497 dro Tetzel til Roma for \u00e5 f\u00e5 tillatelse fra ordensgeneralen (Joachim Turrianus) til \u00e5 finne seg et annet kloster. Selv om tillatelsen ble tilbakekalt, m\u00e5 han ha oppn\u00e5dd noe.^(\\[*trenger referanse*\\]) I 1502 ble han prior i Glogau, som tilh\u00f8rte dominikanernes polske provins, og han ble ogs\u00e5 inkvisitor for den saksiske provins, predikant i Leipzig og teologidosent for ordenskandidatene der.\n\nI 1503 dukker han for f\u00f8rste gang opp i kildene som avlatspredikant. I 1504 til 1510 var han avlatspredikant i Livland, etter at Den tyske orden hadde f\u00e5tt tillatelse fra pave Alexander VI om \u00e5 ha en tre\u00e5rs jubileumsavlat i kirkeprovinsene Magdeburg, Bremen og Riga. Etter et opphold p\u00e5 tre \u00e5r utskrev den nye pave Julius II den 22. november 1506 en ny tre\u00e5rs avlat for kirkeprovinsene K\u00f6ln, Mainz and Trier. Ved slutten av 1509 var han avlatskommiss\u00e6r i bisped\u00f8mmet Strassburg, og derfra dro han i 1510 til N\u00fcrnberg, W\u00fcrzburg og Bamberg.\n\nFra 1509 var han blitt inkvisitor for b\u00e5de Polen (etter anbefaling fra den polske provinsial Johannes Advocati) og for Sachsen.\n\nI 1516 ble han subkommiss\u00e6r i bisped\u00f8mmet Meissen (Mei\u00dfen) for avlaten som var blitt utskrevet til st\u00f8tte for byggingen av Peterskirken i Roma.\n\n### Kritisert av Martin Luther\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFra 1517 var Johann Tetzel generalsubkommiss\u00e6r p\u00e5 oppdrag av erkebiskop Albrecht av Mainz i bisped\u00f8mmene Halberstadt og Magdeburg. Hans avlatsreiser i denne egenskap lar seg ikke rekonstruere fullstendig, men det kan p\u00e5vises at han i 1517 prekte avlaten i byene Eisleben, Halle, Zerbst, J\u00fcterbog, Magdeburg og Berlin.\n\nHan prekte aldri i Wittenberg, som det l\u00e5 i bisped\u00f8mmet Brandenburg. Tetzel hadde ikke adgang til \u00e5 virke i Wittenberg. Men byen J\u00fcterbog ligger ikke langt fra Wittenberg, og if\u00f8lge Luther var det *\u00abmange folk i Wittenberg som flokket til J\u00fcterbog for \u00e5 vinne avlat\u00bb* (\u00abWider Hans Wurst\u00bb).^(\\[*trenger referanse*\\]) Men at avlatsforkynnelsen i J\u00fcterbog var det som utl\u00f8ste Luthers engasjement, kan ikke v\u00e6re riktig. Tetzel hadde preket i J\u00fcterbog i april 1517, lenge f\u00f8r tesene ble skrevet, og i sitt brev til erkebiskop Albrecht skriver Luther at han hadde overveiet \u00e5 g\u00e5 ut mot avlatsmisbrukene i lengre tid.\n\nTetzels avlatsforkynnelse var alts\u00e5 kun en medvirkende \u00e5rsak til Martin Luthers 95 teser av 31. oktober 1517 mot avlatshandelen.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nLuther kom ogs\u00e5 med et omfattende kritisk tilbakeblikk p\u00e5 Tetzel i av sine mest voldsomme kampskrifter, *\u00abWider Hans Wurst\u00bb*. Det kom i 1541, lenge etter Tetzels d\u00f8d.\n\nEtter at striden om avlaten var blusset opp, offentliggjorde Luther skrivet *\u00abSermon von Abla\u00df und Gnade\u00bb*, som kritiserte avlatsmisbrukene og Tetzel. Tetzel svarte i april 1518 med skrivet *\u00abVorlegung\u00bb* der han p\u00e5 sitt vis p\u00e5pekte at Luthers kritikk skulle b\u00e6re i seg kimen til en undergraving av selve troen og av kirkens myndighet. Like etterp\u00e5, i mai, fulgte Tetzel opp med 50 teser som bare g\u00e5r lett inn p\u00e5 avlaten men som mest konsentrerte seg om kirkens myndighet. P\u00e5 dette tidspunkt hadde Tetzel bare et bakkalaureat i teologi.\n\nSenere i 1518 ble han promovert til doktor i teologi i Frankfurt an der Oder. Om det var hans egen orden eller universitetet i Frankfurt som forestod dette, vet man ikke. Tetzel disputerte i Frankfurt over avlaten, for \u00e5 forsvare seg mot Luthers anklager.\n\nSt. Petersavlaten var egentlig utskrevet for en \u00e5tte\u00e5rsperiode, men Luthers angrep p\u00e5 den gjorde at det fra da av gikk meget tr\u00e5tt med avlatsprekenen.\n\nTetzel, n\u00e5 forlatt og en brukket mann b\u00e5de psykisk og fysisk, trakk seg tilbake til St. Pauls-klosteret i Leipzig. Her ble han i januar 1519 utsatt for voldsomme beskyldninger fra den pavelige kammerjunker Karl von Miltitz.^(\\[*trenger referanse*\\]) Da kom Luther med et skriv der han pr\u00f8vde \u00e5 tr\u00f8ste med \u00e5 erkl\u00e6re at *\u00abavlatsforkynnelsen ikke var noe som kom fra ham (Tetzel), men at dette barn hadde en helt annen far\u00bb*.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nTetzel d\u00f8de kort tid etter, den 11. august 1519. Hans d\u00f8d sammenfalt med et pestutbrudd i Leipzig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a32fec7-406d-4eff-a29f-37ad6739112d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hjortedyr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:21Z", "text": "**Hjortedyr** eller **hjortefamilien** (Cervidae), av noen ogs\u00e5 kalt **cervider**, er en familie som best\u00e5r av sky og varsomme fluktdyr, som i st\u00f8rrelse varierer fra de minste p\u00e5 omkring 6\u20138 kg (s\u00f8rlig pudu) til kjemper p\u00e5 mer enn 800 kg (alaskaelg). Familien deles inn i to eller tre underfamilier og best\u00e5r av cirka 50 n\u00e5levende arter. Hjortedyr er part\u00e5ede hovdyr (Artiodactyla) og dr\u00f8vtyggere (Ruminantia).\n\n## Innhold\n\n\n\nVannr\u00e5dyret har hoggtenner, men mangler gevir, og tilh\u00f8rer trolig den mest basale n\u00e5levende linjen av hjortedyr\n\nHjortedyra dukker opp i fossile funn fra tidlig miocen i Eurasia. Derfra migrerte trolig familien til Nord-Afrika senere i samme periode, men i dag finnes det kun en naturlig underart igjen p\u00e5 dette kontinentet - berberhjort (*Cervus elaphus barbarus*). Under miocen migrerte s\u00e5 trolig familien til Nord-Amerika, og da Panamalandbrua oppsto under sen pliocen videre til S\u00f8r-Amerika.\n\nDet har hersket forvirring omkring akkurat n\u00e5r Cervidae (hjortefamilien) oppsto. Det er nemlig enorm forskjell i alder p\u00e5 estimater av fossile funn og estimater gjort med moderne teknologi (mitokondrielt genom) av dagens arter. De fossile funnene peker mot en opprinnelse for omkring 20 millioner \u00e5r siden (+/- 2 mya), mens moderne forskning peker mot en delingen for omkring 7,7\u20139,6 mya.^(\\[1\\]) Det var derfor et stort gap mellom de fossile bevisene og de moderne molukyl\u00e6re estimatene for opprinnelsen. Den fossile arten som ble benyttet som kalibreringspunkt viste seg imidlertid ikke \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rt beslektet med dagens hjortedyr. Det var en art med et solit\u00e6rt gevir, i motsetning til dagens hjortedyr som alle enten har ett par eller ingen gevir. Det viste seg senere at den fossile arten ikke kunne plasseres i Cervidae.^(\\[2\\])\n\nGilbert *et al.* (2006) mente alts\u00e5 at delingen skjedde for omkring 7,7\u20139,6 mya.^(\\[1\\]) Zhang & Zhang (2012) estimerer (gjennom sin studie med fullstendig mitokondrielt genom) imidlertid at det m\u00e5 ha skjedd noe tidligere, for omkring 6\u20138 mya.^(\\[2\\])\n\nZhang & Zhang (2012) estimerer at Cervidae delte seg i to distinkte klader (Plesiometacarpalia og Telemetacarpalia) for omkring 7,17 mya. Den ene linjen (Telemetacarpalia) f\u00f8rte til vannhjorter (Hydropotinae) og oppsto trolig for omkring 6,15 mya (den mest basale n\u00e5levende linjen av hjortedyr), rein (*Rangifer*) og mulhjorter (*Odocoileus*). De to sistnevnte splittet trolig lag med vannhjortene for omkring 3,91 mya. Den andre linjen (Plesiometacarpalia) f\u00f8rte til alle andre hjortedyr, men den separerte i to distinkte klader for omkring 6,13 mya. Den ene f\u00f8rte til duskhjorter (*Elaphodus*) for omkring 5,21 mya og muntjaker (*Muntiacus*) for omkring 2,48 mya, mens den andre f\u00f8rte til ekte hjorter (*Cervus*) for omkring 3,32 mya.^(\\[2\\])\n\n\n\nHjortedyrenes utbredelse\n\nHjortedyr finnes i dag naturlig p\u00e5 alle kontinenter, unntatt Australia og Antarktis. Det er dessuten f\u00e5 hjortedyr i Afrika og i de store \u00f8rkenomr\u00e5dene i verden. Noen arter har blitt introdusert til steder der de ikke lever naturlig eller var utd\u00f8dd.\n\nI Norge finnes r\u00e5dyr, rein, hjort og elg naturlig. Dessuten er d\u00e5hjort introdusert hit. Viltlevende d\u00e5hjort er imidlertid et resultat av r\u00f8mninger fra viltoppdrett. Arten har etablert seg med en vill bestand i \u00d8stfoldtraktene, blant annet p\u00e5 Hank\u00f8 og \u00f8st for Glomma.^(\\[3\\])\n\n\n\nS\u00f8rlig pudu er det minste av hjortedyrene\n\nHjortedyr er meget hurtige dyr. En fellesnevner for alle er lange, tynne lemmer som ender i klover. Kroppen er gjerne langstrakt og dyra har store \u00f8yne som sitter p\u00e5 siden av hodet, slik at de lett oppfanger bevegelse og raskt kan flykte fra eventuelle fiender. Derfor kalles de ogs\u00e5 fluktdyr.\n\nHjortedyr har h\u00e5rkledde hornstilker p\u00e5 hodet som kalles et gevir. Geviret felles hvert \u00e5r og vokser ut p\u00e5 nytt. Det best\u00e5r av beinvev. I vekstperioden er horna dekket av et hudlag, kalt basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blod\u00e5rer som s\u00f8rger for tilf\u00f8rsel av n\u00e6ringsstoffer under tilveksten. N\u00e5r geviret er ferdig utvokst, t\u00f8rker basten ut og hannen fjerner restene gjennom \u00e5 \u00abfeie\u00bb geviret mot tr\u00e6r, busker og kratt. Som regel utvikler bare hannen gevir, men det finnes et par unntak. Hos reinsdyr har ogs\u00e5 hunnene gevir. De er imidlertid ikke like prangende som hos hannen. Vannr\u00e5dyr (*Hydropotes inermis*) har ingen av kj\u00f8nnene gevir, men hannen har st\u00f8ttenner.\n\nHjortedyr har firekamret mage. De jorter og har en bakterieflora som er spesielt innrettet p\u00e5 \u00e5 ford\u00f8ye plantevekster (planteetere).\n\nHjortedyra er stort sett \u00e5 regne som flokkdyr. Flokkene best\u00e5r av alt fra noen f\u00e5 individer til mange titalls dyr, avhengig av art, kj\u00f8nn, alder og \u00e5rstid. Noen arter regnes ogs\u00e5 som solit\u00e6re (lever ensomme). De fleste artene er polygame. Hannene sloss om retten til \u00e5 pare seg og samler gjerne hunnene i s\u00e5kalte haremlignende flokker. Den sterkestes rett sikrer artens framtid, gjennom at de st\u00f8rste og sterkeste hannen som regel er de som f\u00e5r pare seg og f\u00f8re genene videre.\n\n## Inndeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nInndelingen under er i henhold til Hernandez-Fernandez og Vrba (2005)^(\\[4\\]), som forutsetter tre underfamilier. Det hersker imidlertid usikkerhet om inndelingen, ogs\u00e5 med hensyn til antallet arter. I en nyere inndeling deles familien inn i kun to underfamilier; Cervinae (egentlig Plesiometacarpalia) og Capreolinae (egentlig Telemetacarpalia).^(\\[1\\]\\[2\\]\\[5\\]) Da inng\u00e5r gjerne *Hydropotes* (vannhjorter) under tribuset Capreolini (av og til som s\u00f8stergruppen til eurasiske r\u00e5dyr) i underfamilien Capreolinae, som da ogs\u00e5 inkluderer tribusene Alceini og Rangiferini.^(\\[1\\]\\[5\\]) Familien trenger revidering, siden mange arter fortsatt er sv\u00e6rt lite forsket p\u00e5. Det kommer blant annet klart til uttrykk i Colin Groves (2016) studie av Artiodactyla i Kina.^(\\[5\\]) Zhang & Zhang (2012) sl\u00e5r imidlertid grundig fast at Cervidae er ei monofyletisk gruppe og at *Hydropotes* tilh\u00f8rer underfamilien Telemetacarpalia (ogs\u00e5 kalt Capreolinae).^(\\[2\\]) Derfor m\u00e5 videre endringer p\u00e5regnes n\u00e5r nye studier publiseres.\n\n**Treliste**\n\n - **Hjortedyr** (Cervidae)\n - Ekte hjortedyr (Cervinae)\n - Muntiacini (muntjaker og duskhjorter)\n - Muntjaker (*Muntiacus*)\n - Borneisk muntjak (*Muntiacus atherodes*)\n - Svartmuntjak (*Muntiacus crinifrons*)\n - Feas muntjak/thaimuntjak (*Muntiacus feae*)\n - Gongshan muntjak (*Muntiacus gongshanensis*)\n - Sumatra fjellmuntjak (*Muntiacus montanus*)\u00a0?\n - Indiamuntjak (*Muntiacus muntjak*)\n - Pu Hoat muntjak (*Muntiacus puhoatensis*)\u00a0?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "963d0821-a5ba-4fe0-a915-34ee5459aea0"} +{"url": "http://solabladet.no/nyheter/hva-betyr-en-storkommune-for-oss/19.13216", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:10:18Z", "text": "## \u2013 Hva betyr en storkommune for oss?\n\n\n\nOla Tengesdal Lygre (19), Ingrid Bjerga Lone (18) og Hanna Andersen (18) diskuterer kommunesammensl\u00e5ing med klassekompis og leder for ungdomsr\u00e5det, Khiem Nguyen (18). FOTO: Line Viste\n\nOla fra Sola, Ingrid fra Stavanger og Hanna fra Sandnes vil ikke bo i samme kommune selv om de deler klasserom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68d141fe-1ef4-4efa-b42c-7f046a560336"} +{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/essays-og-antologier/den-burtkomne-faderen-arne-garborg-9788203357534", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:36:40Z", "text": "##### Omtale Den burtkomne faderen\n\n \"Den burtkomne Faderen\" (1899) er kan hende Garborgs mest personlege prosaverk. Hovudpersonen er Gunnar H\u00f2ve, bror til Paulus. Han har kome atteinde til heimbygda ettermange \u00e5r i utlandet, tr\u00f8ytt av materialisme og innhaldsl\u00f8yse. Det blir Paulus som til slutt gir han kvila att, med trua p\u00e5 kj\u00e6rleiken, den sigrande livsmakta.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "e72f58f4-52e7-4b81-aa5a-75d2bdaf5077"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Befriende-a-leve-ut-en-fantasi-242999b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:02Z", "text": "# \\- Befriende \u00e5 leve ut en fantasi\n\nElisabeth Lehne\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:04\n\nPublisert: 20.okt.2009 12:04\n\n \n - \n \n I laiv kan man leve seg inn i ulike tider, kulturer og rollefigurer. FOTO: GEIR CARLSTR\u00d8M \n\nKristian Spilhaug (31) har v\u00e6rt soldat i 2. verdenskrig, slave fra antikken og cowboy fra den ville vesten.\n\n\nDe befinner seg i en fjern tidsalder. Det er brutt ut krig i landet Malderia og soldatene Zanter, Valian og Oda har endelig f\u00e5tt permisjon etter en hard kamp. De gleder seg til \u00e5 komme hjem til sin familie, men reisen er lang og dagene snegler seg forbi. Valian begynner \u00e5 sl\u00e5 sverdet frem og tilbake i l\u00f8se luften, Zanter hiver seg inn i trenings\u00f8kten og Oda sukker h\u00e5pl\u00f8st mens hun ser p\u00e5 de konkurrerende soldatene. Men alt er bare p\u00e5 liksom. Under kostymene som vandrer rundt p\u00e5 Bl\u00e5haug i Oslomarka skjuler det seg mennesker fra n\u00e5tiden. Kristian Spilhaug er en av dem.\n\n\u2013Det heter ikke live, men laiv, forklarer han.\n\nKristian har v\u00e6rt aktiv deltager og arrang\u00f8r i laiv rollespill i 13 \u00e5r. I dag er han 31 \u00e5r, men det er ikke et hinder for hans entusiasme og lidenskap for hobbyen.\n\n\u2013Som atten\u00e5ring hadde jeg drevet litt med bordrollespill og likte veldig godt fantasylitteratur. Dessuten var det ogs\u00e5 s\u00f8te jenter med som gjorde det litt ekstra attraktivt \u00e5 pr\u00f8ve laiv, forteller han.\n\n## G\u00f8y og personlig\n\nEtter \u00e5 ha levd seg inn i utallige kulturer og rollefigurer, er laiv-entusiasten i gang med \u00e5 forberede nok et nytt laiv. Som arrang\u00f8r er det nemlig mye arbeid som ligger bak, og det kan ta flere m\u00e5neder fra id\u00e9 til selve arrangementet gjennomf\u00f8res.\n\nKristian involverer seg mye i laiving, og det \u00e5 m\u00f8te og f\u00e5 nye venner med samme interesse har blitt en viktig del av det.\n\n\u2013Jeg arrangerer ganske sm\u00e5 laiver. For det meste kommer jeg i prat med noen etter et annet laiv, der vi begynner \u00e5 utveksle ideer og tanker om et laiv vi kunne tenke oss \u00e5 spille. Derfra er det bare \u00e5 sette seg ned \u00e5 lage en historie. De som \u00f8nsker \u00e5 delta kommer ogs\u00e5 gjerne med forslag og dermed blir det g\u00f8y og personlig for alle. Det er selvf\u00f8lgelig mye arbeid, men man f\u00e5r noe positivt igjen for det, sier Kristian.\n\n## Nerdete og barnslig\n\nKristian forteller at han har v\u00e6rt utsatt for mobbing p\u00e5 grunn av folks fordommer til laiving. Han mener folk flest har et snevert syn p\u00e5 hva laiv er, og at de derfor danner seg fordommer om at det er nerdete og barnslig.\n\n\u2013Laiv har hatt en stor betydning for meg. N\u00e5r jeg blir til en annen karakter opplever jeg noe som den rollen. Noe som jeg ellers aldri ville opplevd. Jeg har v\u00e6rt soldat i andre verdenskrig, slave fra antikken og cowboy fra den ville vesten. Det er en befriende f\u00f8lelse \u00e5 glemme alt rundt seg og leve ut en fantasi. Om du noen gang har sett en film og lurer p\u00e5 hvordan det ville v\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re en av personene, eller lest en bok og \u00f8nsket at du kunne leve en dag i det samfunnet, s\u00e5 kan det hende laiv er noe for deg ogs\u00e5, sier Kristian.\n\n\n\nKristian Spilhaug har spilt laiv rollespill i 13 \u00e5r.\n\nGEIR CARLSTR\u00d8M\n\n# Fakta: Si ;D I AFTEN\n\nHver onsdag kan du lese reportasjer elever ved videreg\u00e5ende skoler i Oslo selv har laget i Aften. P\u00e5 sid.no kan du lese og diskutere saken. P\u00e5 slutten av skole\u00e5ret premierer vi de tre beste reportasjene.\n\n# Fakta: Fakta om laiv\n\nLaiv, eller levende rollespill, er en form for improvisert teater. Ble arrangert for f\u00f8rste gang i 1989. Laiv er en fornorskning av live, som stammer fra live role-playing De mest vanlige genrene er fantasy, samtid, og historisk. Aktiviteten g\u00e5r ut p\u00e5 at deltageren m\u00e5 fysisk v\u00e6re med i rollespillet. Man f\u00e5r utdelt en rolle man m\u00e5 forholde seg til. Deretter er manus og replikker improvisert. Det inneb\u00e6rer alt fra store arrangementer over lengre tid eller en liten gruppe som m\u00f8tes noen timer i uken. I motsetning til improvisert teater er det ingen tilskuere eller konkurranse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "004985b0-85c1-4feb-b107-eda205f7007f"} +{"url": "https://snl.no/hjelpel%C3%B8shet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:03Z", "text": "# hjelpel\u00f8shet\n\nHjelpel\u00f8shet, tilstand som kjennetegnes ved passivitet. Personen lar v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 unng\u00e5 noe u\u00f8nsket, fordi personen tror han eller hun ikke vil f\u00e5 det til.\n\nHjelpel\u00f8shet kan v\u00e6re l\u00e6rt, som n\u00e5r personen har erfart at det ikke er noen sammenheng mellom handling og handlingens konsekvens.\n\nHjelpel\u00f8shet kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 som en funksjon av hvordan personen typisk tenker om suksess og nederlag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da78a8ec-7db8-494e-9e63-1884a027daa4"} +{"url": "http://tiff.no/program/2017/arrangement/kivalina", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:24Z", "text": "\n\n| Dag | Tid | Sted |\n| ------------------ | ----- | ---------- |\n| Tirsdag 17. januar | 19:00 | Stortorget |\n\nKIVALINA er et n\u00e6rt portrett av livet til en stamme av Inupiaq urinnv\u00e5nere i Alaska, 200 kilometer nord for polarsirkelen. \u00d8yen de bor p\u00e5 er i ferd med \u00e5 synke i havet, og de st\u00e5r uten mulighet til \u00e5 flytte. Filmen er en levende og poetisk skildring av det lille samfunnets kamp for \u00e5 beholde sitt levevis i et system og et landskap som svikter dem. Med sin blanding av observasjonell fortelling og storsl\u00e5tte bilder, er KIVALINA et tankevekkende og sjeldent portrett av en av de siste arktiske kulturer.\n\nVisningen er en del av Nordnorsk Kunstmuseum og Anchorage Museums utstilling View From Up Here. Sammen med Anchorage Museum i Alaska viser vi eksperiment-, kunst- og dokumentarfilmer som unders\u00f8ker steder og mennesker i den sirkumpolare hverdagen i Alaska, Nord-Norge, Finland, Russland og Gr\u00f8nland. ** Filmene vises kontinuerlig p\u00e5 flere skjermer i Nordnorsk Kunstmuseum fra 14. januar til 28. februar, med daglige introduksjoner kl. 16.00 under Troms\u00f8 Internasjonale Filmfestival (TIFF)\u00a0og Arctic Frontiers (16-27. januar).\n\n**Originaltittel:**\u00a0Kivalina \n**Regiss\u00f8r:**\u00a0Gina Abatemarco \n**Manus:**\u00a0Gina Abatemarco \n**Foto:**\u00a0Zoe White \n**Spilletid:**\u00a01 time \n**\u00c5r:**\u00a02016 \n**Land:**\u00a0USA \n**Produsent:**\u00a0Gina Abatemarco, Anne Takahashi \n**Aldersgrense:** 15\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "41a3a3ca-de41-4f40-94f6-41c5945e9ae9"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2399950/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:31Z", "text": " 1 Synliggj\u00f8ring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny m\u00e5l-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirekt\u00f8r Hans Martin Fagerli, H\u00f8gskolen i Oslo NORDINFOLIT-seminar ved HiO \n\n 13 4.Universiteter og h\u00f8yskoler skal ha personal- og \u00f8konomiforvaltning som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene u.H\u00f8yskolene m\u00e5 videreutvikle budsjett- og \u00f8konomisystemene og s\u00f8rge for n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring av personalet v.H\u00f8yskolene m\u00e5 ha \u00f8konomiforvaltning som tar hensyn til de strategiske prioriteringene ved institusjonene og fremtidige \u00f8konomiske bindinger \n\n 14 Utfordring 1: Hvordan finne gode egendefinerte m\u00e5l som er dekket av m\u00e5lstrukturen? \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52983c39-4398-48b5-a64f-bad8479caff5"} +{"url": "http://blogg.bt.no/preik/2013/02/05/kjaerligaerlig-om-de-dode/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:26Z", "text": "Kjetil Dybvik, master i faglitter\u00e6r skriving, 5. februar 2013, Kronikk\n\n**Alexander Gjers\u00f8es nekrolog over et helt alminnelig menneske er forbilledlig.**\n\n\n\nNEKROLOG: Alexander Gjers\u00f8es nekrolog i Aftenposten over Eva Haddeland fikk stor oppmerksomhet p\u00e5 sosiale medier i helgen. FAKSIMILE FRA AFTENPOSTEN\n\nHvor viktig er det at noen taler levende om meg n\u00e5r jeg er d\u00f8d? Hvor viktig er det at noen taler varmt og godt om meg? Hvor sannsynlig, og hvor viktig, er det at noen taler sant om meg? Ja, hvilke talem\u00e5ter har vi om d\u00f8den?\n\nSp\u00f8rsm\u00e5lene har f\u00e5tt fornyet aktualitet etter at Alexander Gjers\u00f8e skrev sin mye omtalte nekrolog over Eva Haddeland i Aftenposten fredag 01. februar. Ikke at sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan vi omtaler de d\u00f8de er nytt. Allerede de eldgamle, og for lengst avd\u00f8de, romere sa: \u00abDe m\u00f2rtius nil nisi bene\u00bb. Om de d\u00f8de skal det tales intet annet enn godt. Er dette gammelt og godt, eller gammelt og misforst\u00e5tt? Vel, gammelt er ikke n\u00f8dvendigvis det samme som utdatert. Selv mener jeg visdommen i ordene st\u00e5r seg godt. Ida Welhaven Heiberg skrev i Aftenposten i 2009: \u00abKanskje er det p\u00e5 tide \u00e5 overlate nekrologene til fagskribentene, slik man gj\u00f8r i England?\u00bb\n\n**Hvor sann?** \nDet er en tanke som n\u00e5 oppleves som utdatert, selv om den langt ifra er like gammel som romernes. Gjers\u00f8e har vist at man ikke trenger \u00e5 v\u00e6re profesjonell for \u00e5 puste nytt liv i gamle talem\u00e5ter. Han var bare en god nabo, en varmhjertet og perspektivrik en. Kanskje er det d\u00e9t som skal til for \u00e5 skrive en viktig nekrolog? Det som st\u00e5r i en nekrolog skal v\u00e6re sant, ikke sant? De fleste med livet og vettet i behold vil nikke til det. Men ved n\u00e6rmere ettertanke blir jo ogs\u00e5 dette et gradssp\u00f8rsm\u00e5l. Ikke alt som er privat eller negativt trenger \u00e5 avdekkes. Det blir viktig \u00e5 fundere litt rundt hvor sann en nekrolog skal v\u00e6re. Hva er passe sant n\u00e5r et hjerte har sluttet \u00e5 sl\u00e5? Det kan jo nettopp m\u00e5les fra hjertet, et sunt sted \u00e5 snakke sant fra, eller rett fra levra, et surt sted \u00e5 snakke sant fra.\n\n**Gj\u00f8r som Gjers\u00f8e** \nIda Welhaven p\u00e5st\u00e5r at \u00aborbituary writers\u00bb (profesjonelle nekrologskribenter, spesielt i britisk presse), som ikke kjenner den de skriver om, kan se sitt biografiske objekt fra alle sider. men er det ikke minst \u00e9n side disse proffene g\u00e5r glipp av, \u2013 den personlige? Jeg vil mene at den hjertevarme siden h\u00f8rer med i den totale sannhet, hvis noe s\u00e5nt finnes. Er norske nekrologer nesten alle \u00f8rkenvandringer i kjedelig panegyrikk slik Welhaven Heiberg skrev? Det er \u00e5 ta i, selv om sjangeren helt klart kan utvikles.\n\nGj\u00f8r som Gjers\u00f8e, sier n\u00e5 jeg. Det er veien \u00e5 g\u00e5. Han har forlatt klisjeene. Han har tenkt seg om \u00e9n gang. til. Han har lett etter gode og dekkende spr\u00e5klige bilder. Han har forst\u00e5tt at et liv er s\u00e5 mye mer enn bare en liste med prestasjoner. Han har ikke v\u00e6rt altfor opptatt av hva andre m\u00e5tte mene. Han har slett ikke v\u00e6rt uten sans for at en tekst er en komposisjon, noe som skal bygges, biter som skal passe sammen, men noen profesjonell tekstsnekker er han ikke. F\u00f8rst og fremst er han et v\u00e5kent og engasjert medmenneske.\n\n**Makabert** \nHeiberg og andres n\u00e6rmest panegyriske omtale av de profesjonelle nekrologforfattere synes meg \u00e5 v\u00e6re et feilsteg. Hans Chr. Vadseth er godt ut p\u00e5 viddene n\u00e5r han i Morgenbladet under headingen \u00abD\u00f8d over nekrologen\u00bb ser til de profesjonelle nekrologskrivere fordi nekrologen er blitt en tannl\u00f8s sjanger. Hva i all verden skal nekrologen med en hvithais tannsett? Det blir for hardt. Det blir for kaldt. Det blir for opprivende. Det blir for profesjonelt, rett og slett. Et annet eksempel p\u00e5 en slik iskald profesjonalitet er at redaksjoner har ferdigskrevne nekrologer for kjente personer liggende s\u00e5 de lynraskt kan trykkes n\u00e5r vedkommende d\u00f8r. P\u00e5 den m\u00e5ten blir teksten muligens mer velskrevet, men blir den ekte? Det hele synes noe makabert.\n\n**Store doser hyllest \n**Professor emeritus Egil Kraggerud har noe godt \u00e5 si om panegyrikk: Man m\u00e5 v\u00e6re en forstokket misantrop for ikke \u00e5 se at lovtalen kan v\u00e6re en del av sannheten selv n\u00e5r den ganske ensidig er konsentrert om godsiden og h\u00e5pet. For det finnes ogs\u00e5 en panegyrikk som kan l\u00f8fte (\u2026) den gode panegyrikk som kommer til uttrykk ved fredsprisutdelinger, den er ikke hele sannheten, men er p\u00e5 sitt beste en stor delsannhet som det er verdt \u00e5 takke for og \u00e5 satse videre p\u00e5. Slik jeg tenker, gjelder ikke dette bare i fredspristaler, men ogs\u00e5 i nekrologer. Derfor er jeg uenig med dem som mener panegyrikk er et hovedproblem i norske nekrologer.\n\nOm nekrologen inneholder store doser hyllest, kan den like fullt si oss noe viktig om hva det vil si \u00e5 v\u00e6re menneske i verden. Hele sannheten blir det uansett aldri plass til i en nekrolog. Hvorfor skulle man ikke i d\u00f8dens stund, som er en spesiell stund, velge en kj\u00e6rlig\u00e6rlig oppsummering av dette menneskets liv, modig og morsom i formen, men aldri s\u00e5 sensasjonshungrig og talende rett fra levra som de engelske nekrologene ogs\u00e5 kan bli.\n\n**F\u00e5 grumset frem** \nDe aller fleste mennesker f\u00e5r til noe godt i sine liv. At det finnes grums i ethvert menneskeliv, er ingen hemmelighet. Blir vi klokere av \u00e5 se dette p\u00e5 trykk i en nekrolog? Om det er s\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 frem dette, mener jeg at det kan finne sin plass i andre biografiske tekster. F\u00e5 grumset frem f\u00f8r grumset g\u00e5r i graven. Det er redeligere, det. P\u00e5 den m\u00e5ten trenger vi ikke gj\u00f8re nekrologene til en form for baktalelse post mortem. Forfattere av nekrologer m\u00e5 ha i mente at nekrologen blir st\u00e5ende som et minnesmerke over den avd\u00f8de, enten den n\u00e5 skrives for lite sann, passe sann eller altfor sann. Sann mine ord: Til ord skal vi alle bli. Hvilke ord? Hva slags ord?\n\n**Regissert etterm\u00e6le** \nGjers\u00f8es nekrolog over et helt alminnelig menneske er forbilledlig. Den kunne med fordel bli pensum i norsk skole. Den er et slags kroneksempel p\u00e5 hva jeg vil kalle en passe sann nekrolog. Den ber\u00f8rer vanskelige sider, men den gj\u00f8r det med varme og noe s\u00e5 flott som nestekj\u00e6rlighet, eller nabokj\u00e6rlighet, om du vil. N\u00e5 er den i ferd med \u00e5 bli allemannseie gjennom sosiale medier.\n\nNettopp sosiale medier vil komme til \u00e5 bety nye m\u00e5ter \u00e5 omtale d\u00f8den p\u00e5. I Sandefjord finnes n\u00e5 landets f\u00f8rste gravst\u00f8tte med QR-kode p\u00e5. Den kan skannes, og s\u00e5 kan man i fred og ro f\u00e5 utdypet sitt bilde av den som ligger seks fot under p\u00e5 mobilen eller PC-en. Slik sett vil ogs\u00e5 den d\u00f8de selv i st\u00f8rre grad kunne regissere sitt etterm\u00e6le. Rent teknologisk burde det heller ikke v\u00e6re vanskelig \u00e5 montere en skjerm bygd inn i gravst\u00f8tten. Trykk play og d\u00f8den har aldri f\u00f8r v\u00e6rt s\u00e5 levende.\n\n\u00a0\n### Kommentarer\n\n - Ole-Lars\n \n Det er flott av vi har personer som Alexander Gjers\u00f8e og Kjetil Dybvik som klarer \u00e5 skrive slik at vanlige folk forst\u00e5r hva de mener\\! Husk \u00e5 si det du har tenkt \u00e5 si til en person f\u00f8r det er for sent er min oppfordring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "706e6814-5c45-4c90-a898-4704e4e70cd5"} +{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/nordvest/om-oss/personvern/kundeoppfolging-og-markedsforing.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:01Z", "text": "# Kundeoppf\u00f8lging, markedsf\u00f8ring og samtykker\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 gi deg best mulig kundeoppf\u00f8lging og r\u00e5dgivning ved hjelp av v\u00e5r kunnskap om ditt kundeforhold med oss. Her f\u00e5r du mer informasjon om hvordan vi gj\u00f8r det.\u00a0 \n\n-----\n## Kundeoppf\u00f8lging og markedsf\u00f8ring\n\nN\u00e5r du har et kundeforhold hos oss, vil vi kunne tilby deg produkter innen de kategoriene som du allerede har et avtaleforhold med oss om. V\u00e5re produkter deles i kategoriene: \n\n - Betalingstjenester\n - Spare- og innskuddsprodukter\n - L\u00e5n og andre kreditter\n\nUten samtykke fra deg, vil vi kunne benytte n\u00f8ytrale opplysninger om deg til kundeoppf\u00f8lging og markedsf\u00f8ring: ditt navn, kontaktopplysninger, f\u00f8dselsdato og hvilke tjenester eller produkter du har inng\u00e5tt avtale om. Slike n\u00f8ytrale\u00a0opplysninger vil vi eventuelt hente fra et felles konsernkunderegister.\n\n### Samtykker\n\nFor at vi skal kunne tilby deg r\u00e5d og tilbud p\u00e5 en helhetlig og best mulig m\u00e5te , m\u00e5 vi f\u00e5 samtykke fra deg. Da kan vi benytte de opplysninger vi har om deg til \u00e5 gi tilpassede r\u00e5d og tilbud i v\u00e5re digitale kanaler.\u00a0De samtykkene vi ber om finner du i nettbank og mobilbank under Innstillinger \u2013 Mine samtykker, eller du kan f\u00e5 mer informasjon om samtykker og personprofil her.\u00a0\n\nDu kan ved henvendelse til oss og\u00a0kreve ditt navn sperret for bruk\u00a0i markedsf\u00f8rings\u00f8yemed.\u00a0 \n\n### Felles kunderegister\n\nVi har et felles kunderegister sammen med v\u00e5re datter- og produktselskaper, ogs\u00e5 kalt konsernkunderegister. Dette gjelder blant annet for forsikringsselskap, finansieringsforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Form\u00e5let med konsernkunderegisteret er \u00e5 administrere kundeforholdet og samordne tilbudet av tjenester og r\u00e5dgivning fra de forskjellige selskapene i konsernet/gruppen.\n\nKunderegisteret vil inneholde n\u00f8ytrale opplysninger om deg, som navn, f\u00f8dselsdato, adresse og kontaktopplysninger, opplysninger om hvilket konsernselskap du er kunde i og hvilke tjenester og produkter du har avtale om. F\u00f8dselsnummer kan utleveres til og registreres i felles konsernkunderegister n\u00e5r form\u00e5let er administrasjon av kundeforhold.\n\nDersom vi har f\u00e5tt ditt samtykke til deling og bruk av alle de opplysninger vi har om deg, vil disse kunne lagres i et felles kunderegister for SpareBank 1. Det vil ikke deles opplysninger mellom SpareBank 1-bankene eller utleveres opplysninger til selskaper utenfor SpareBank 1.\u00a0Du kan ved henvendelse til oss kreve ditt navn sperret for bruk i markedsf\u00f8rings\u00f8yemed.\u00a0 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a62709b0-eef2-4a7d-8d1f-c574a40b2019"} +{"url": "https://www.energica.no/_skjonnlitteratur/romaner/33-kjersti-annesdatter-skomsvold-9788249514045", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:47Z", "text": "##### Omtale 33\n\n Dette er en usedvanlig kj\u00e6rlighetshistorie om en kvinne, to menn og et barn. Hovedpersonen er den lungesyke kvinnen K., som arbeider som matematikkl\u00e6rer. Den ene kj\u00e6rligheten i hennes liv er Ferdinand, som har beg\u00e5tt selvmord, men som stadig dukker opp og prater med henne. K. venter p\u00e5 den andre kj\u00e6rligheten, iren Samuel, som er fanget i en endel\u00f8s cricketkamp. Og s\u00e5 gir K. liv til det lille barnet Maeve. N\u00e5r det regner har hun Maeve i en b\u00e6repose, og de er lenge koblet til hverandre via en navlestreng. \n \n\"33\" er en alvorlig og mirakul\u00f8s roman om \u00f8yeblikkene hvor alt blir helt annerledes. Hvordan v\u00e5ge \u00e5 falle n\u00e5r man ikke vet om noen er der for \u00e5 ta imot?\n\n> s\u00e5 finurlig og levende konstruert at den virker organisk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "838c36c2-459b-430d-9c69-ce0756574d26"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article303290.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:25Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Hulk Hogan om skilsmissen\n\n## Savner ekskona\n\n### Fribryteren Hulk Hogan skulle \u00f8nske han fortsatt var gift med Linda.\n\n\n\nIKKE DET SAMME: Livet er ikke helt det samme for Hulk Hogan etter skilsmissen fra kona Linda. \u00a9 Foto: Stella\n\nAnne Ingeborg Raade,\n\nOppdatert 4.8.08\n\nPublisert 4.8.08\n\n\n\n \n\nFANT LYKKEN I TEN\u00c5RING: Hele 29 \u00e5r skiller Linda Hogan fra hennes nye kapring, datterens skolekamerat Charlie Hill \u00a9 Foto: Bulls\n\nSelv om han fl\u00f8rter i vei med nye kvinner, klarer ikke Hulk Hogan (54) legge skjul p\u00e5 at han savner ekskona etter separasjonen i fjor.\n\n**- Uansett hvor merkelig det h\u00f8res ut, s\u00e5 skulle jeg fortsatt \u00f8nske at jeg var sammen med kona mi, innr\u00f8mmer fribryterlegenden overfor Access Hollywood.**\n\n#### Angrer sine synder\n\nSeparasjonen ble et faktum etter avsl\u00f8ringen om at Hulk hadde hatt sex med datterens bestevenninne. Men n\u00e5 angrer den 54 \u00e5r gamle Hulk.\n\n\\- Vi hadde jo noen problemer i ekteskapet de siste ti \u00e5rene, men jeg trodde at et l\u00f8fte man avlegger med h\u00e5nda p\u00e5 Bibelen var hellig. Jeg trodde folk mente det n\u00e5r de sa \u00abtil d\u00f8den skiller oss ad\u00bb, sier han.\n\n#### \\- T\u00f8ft \u00e5 takle\n\nHulk Hogan og Linda var gift i 24 \u00e5r f\u00f8r ekteskapet tok slutt i november i fjor. Separasjonen gikk hardt innp\u00e5 familien, spesielt p\u00e5 Hulk og Lindas to barn Brooke (20) og Nick (18). Selv om ekteskapet er historie synes stjernen fra realityserien \u00abHogan Knows Best\u00bb at det er vondt \u00e5 se kona med ten\u00e5ringskj\u00e6resten.\n\n**- Min 50 \u00e5r gamle kone som ligger med en 19-\u00e5ring, som trener i mitt studio, som kj\u00f8rer min bil, som bor i mitt hus - det er litt for mye \u00e5 skulle hanskes med, sier Hogan til Access Hollywood.**\n\n\n\n \nLYKKEN BRAST: Her er familien Hogan i lykkeligere tider. Linda, Nick, Brooke og Hulk Hogan med en av familiens hunder. \u00a9 Foto: Stella\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b69606f6-9d25-4c28-8eab-9ea026f07952"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tumblr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:53Z", "text": "**Tumblr** er en bloggplattform som lar brukerne poste tekst, bilder, video, linker, sitater og lyd til sin s\u00e5kalte tumblelog. Brukere kan velge \u00e5 f\u00f8lge andre brukere, og se postene deres samlet i en nyhetsstr\u00f8m p\u00e5 forsiden. Tjenesten vektlegger selv sin gode brukervennlighet og store mulighet for personlig tilpasning.\n\nTumblr ble kj\u00f8pt opp av Yahoo\\! i juni 2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86312424-37ca-465e-b445-e804d355fa83"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Meldte-om-trusler-pa-forhand-105995b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:05Z", "text": "# Meldte om trusler p\u00e5 forh\u00e5nd\n\nMannen som er mistenkt for drapet i Forsand informerte for en tid tilbake lensmannskontoret i Strand og Forsand om at han f\u00f8lte seg alvorlig truet av den n\u00e5 avd\u00f8de 40-\u00e5ringen. P\u00e5 bakgrunn av dette har n\u00e5 Stavanger Politikammer overtatt ledelsen av etterforskningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62a066f6-f1d0-44c1-8f46-1058b0efa4f2"} +{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2010/07/breake.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:02Z", "text": "\n\n## onsdag 28. juli 2010\n\n### break\n\n\n\nI got this old red emergency break from my mother in law. It\\`s been used on a train and it\\`s so cool\\! Lucky me;)\n\n Lagt inn av Hanne kl. 20:15 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n2. \n \n Nummer ni28. juli 2010 kl. 21:59\n \n Kjempekul\\!\\!\n \n3. \n \n Beate i Husets Hjerte29. juli 2010 kl. 20:28\n Glassene er s\u00e5 fine. Har planer om \u00e5 lete etter s\u00e5nne p\u00e5 loppemarked til h\u00f8sten. Ha en fin kveld\\!\\!\n \n4. \n \n Heidi31. juli 2010 kl. 16:07\n \n Dritfin, rett og slett :)\n \n5. \n \n Hanne31. juli 2010 kl. 19:55\n \n Takk takk:) Er super forn\u00f8yd med en\\!:)\n \n Flere bilder fra \"Come home\\!\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f2f1114-2ead-4a62-beb7-8c61c2077f7f"} +{"url": "http://tara-happyinpink.blogspot.com/2009/05/on-beach.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:17Z", "text": "## torsdag, mai 14, 2009\n\n### on the beach\u2026\n\n \n\nfra stranda \u2026med silje og casper mandag kveld\\!\\!\\!\n\njada\u2026han dyppet kameraet sitt i vannet, s\u00e5 det ble \u00f8delagt\u2026og han kastet skoen til casper s\u00e5 langt han kunne ut p\u00e5 havet\\!\\!\\! men han l\u00f8p n\u00e5 ut og hentet den igjen, heldigvis;)\n\nja forresten\u2026han mistet daniels mobil ogs\u00e5\\!\\!\\! \n\nellers var det veldig koselig\u2026og b\u00e5de jeg og silje fikk tatt litt bilder\u2026turen fikk en br\u00e5 slutt da en l\u00f8s hund kom i fullt firsprang mot oss\\!\\!\\! mikael fikk full panikk, og satte avg\u00e5rde mot bilen i fullt firsprang;) og s\u00e5 var det hjem med oss\\!\\!\\!\n\nTara kl. \n\n13:13 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\nM sa...\n\n\u00b4( (O) )\\` \n( :)\\`.,\u00b4(:) \n(,,,)..(,,,) \n \nHei hei, en liten bamse til din herlige gutt\\! \nSkj\u00f8nn\\!\\! \nKlem fra meg\n\n 14 mai, 2009 13:46 \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 herlige bilder Tara\\!\\! En flott dag, til tross for \u00f8delagt kamera og mobil.... ;o) Jeg er skikkelig imponert over bildene dine - tror jeg skulle ha g\u00e5tt i l\u00e6re hos deg\\! \n \nHa en flott dag videre \\! \n \nKlem fra Hildegunn\n\n 14 mai, 2009 14:02 \n\n\n\n\n\nTove sa...\n\nDu klarer det mest utrulege med kameraet ditt - du fangar ei stemning som er heilt unik.... Skj\u00f8nne, skj\u00f8nne guten din - som alltid....\n\n 14 mai, 2009 22:13 \n\n \n\n...nok en super flott serie med flotte bilder\\! Herlig\\!..\u00e5ss\u00e5 ble det jo litt action ogs\u00e5 skj\u00f8nner jeg..smil\\! \n \nHa en super fredag og god 17. mai helg\\! \n \nSmilKKann\n\n 15 mai, 2009 08:02 \n\n\n\n\n\nHellig Lykke sa...\n\nDu er s\u00e5 flink \u00e5 ta bilder, og modellene dine er s\u00e5 vakre... b\u00e5de jenta og guttene dine.... \nHa en fin 17 mai\n\n 16 mai, 2009 00:26 \n\n\n\n\n\nMiriam Elisabeth sa...\n\nFine bilder b\u00e5de i dette innlegget og det over :) S\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en flott strandtur :) Og for noen nydelige bilder av ei vakker jente(i det over) \n\u00d8nsker deg en fin uke\n\n 18 mai, 2009 20:58 \n\n## HEI :)\n\nHovedpersonen p\u00e5 denne bloggen heter Mikael... \nhan er tretten \u00e5r gammel og har diagnosen autisme... \njeg heter Tara og er den stolte mamma til Mikael og storebror Daniel... \nher inne pr\u00f8ver vi \u00e5 holde en positiv tone og se lyst p\u00e5 livet... \nmange bilder og noen sm\u00e5 ord om livet med autisme... \n \n \n\n## klapper pus\n\n \n \n God jul\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a881a12-2f56-4011-b60c-f29c24915256"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1982-05-07-807", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:46Z", "text": "Fastsatt ved Kronprinsreg.res. av 7. mai 1982. Fremmet av Milj\u00f8verndepartementet.\n\n## I\n\nI medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 \u00a7 8, jfr. \u00a7 10 og \u00a7\u00a7 21, 22 og 23, er et v\u00e5tmarksomr\u00e5de ved Bjorsund i Grimstad og \u00d8yestad kommuner, Aust-Agder fylke, fredet som naturreservat ved Kronprinsreg.res. av 7. mai 1982 under betegnelsen \u00abBjorsund naturreservat\u00bb.\n\n## II\n\nFredningen ber\u00f8rer f\u00f8lgende gnr./bnr.: 1/1, 1/6, 1/9, 1/11, 20, 1/17, 4/1, 3, 4/2, 69/40, 70/1, 70/3, 70/4 og 70/5.\n\nDet fredete areal er ca 750 dekar, derav ca 500 dekar vannareal.\n\nReservatet har f\u00f8lgende grenser:\n\nGrensen tar utgangspunkt i pkt. 1 p\u00e5 kart i m\u00e5lestokk 1:5.000, datert Milj\u00f8verndepartementet mars 1981, og f\u00f8lger deretter vannkanten ved normal vannstand langs Bjorsundet til pkt. 2, grensen g\u00e5r derfra langs en gr\u00f8ft til pkt. 3, f\u00f8lger s\u00e5 steingjerdet til pkt. 4 og videre langs vegen til pkt. 5, grensen g\u00e5r langs bekken til pkt. 6, f\u00f8lger deretter trestolpene til en lysledning fram til pkt. 7, g\u00e5r s\u00e5 videre s\u00f8rover i rette linjer til knekkpunktene 8, 9, 10 og 11, fra pkt. 11 g\u00e5r grensen i rett linje \u00f8stover til pkt. 12, den f\u00f8lger vannkanten ved normal vannstand til pkt. 13, g\u00e5r s\u00e5 i rette linjer over Rore gjennom knekkpunktene 14 og 15 fram til pkt. 16, grensen f\u00f8lger vannkanten ved normal vannstand fram til pkt. 17, g\u00e5r deretter i rett linje nordover til pkt. 18 og videre i rett linje vestover til pkt. 19, derfra g\u00e5r grensen igjen i rett linje nordover langs Bjorsundet gjennom punktene 20 og 21, fra pkt. 21 f\u00f8lger den vannkanten fram til pkt. 22 og derfra i rett linje over elva tilbake til pkt. 1.\n\nPkt. 1: Punkt i trestolpe til h\u00f8gspentledning.\n\nPkt. 2: Punkt i gjerdestolpe.\n\nPkt. 3: Punkt der forlengelsen av steingjerdet krysser driftsvegen.\n\nPkt. 4: Punkt der driftsvegen krysser sydlige avgrensning av hovedveien til Sandnes.\n\nPkt. 5: Punkt der bekken kommer ut av et r\u00f8r under vegen.\n\nPkt. 6: Punkt der bekken krysser driftsvegen under en steinbro.\n\nPkt. 16: Punkt p\u00e5 vedlagte kart i m\u00e5lestokk 1:5.000 i vannkanten ytterst p\u00e5 odden.\n\nPkt. 17: Punkt der eiendomsgrensen 70/3 - 70/5 krysser vannkanten.\n\nPkt. 18: Punkt i grenser\u00f8ys mellom eiendommene 70/5 - 70/4 ca 10 meter nord for bergvegg.\n\nPkt. 19: Punkt i marka i retning 286\u00b0 og avstand ca 200 meter fra pkt. 18.\n\nPkt. 20: Punkt i eiendomsgrensen 70/5 - 70/4 ca 10 meter fra vannkanten.\n\nPkt. 21: Punkt i r\u00f8d jernp\u00e5le i eindomsgrensen 70/4 - 70/1.\n\nPkt. 22: Punkt der eiendomsgrensen 70/1 - 70/3 krysser vannkanten ca 20 meter fra grenser\u00f8ys.\n\nKart i m\u00e5lestokk 1:5.000 og fredningsbestemmelser oppbevares i Grimstad og \u00d8yestad kommuner, hos fylkesmannen i Aust-Agder og i Milj\u00f8verndepartementet.\n\nDe n\u00f8yaktige grenser skal avmerkes i marka og punktene skal koordinatfestes.\n\n## III\n\nForm\u00e5let med fredningen er \u00e5 bevare et viktig v\u00e5tmarksomr\u00e5de med tilh\u00f8rende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til omr\u00e5det.\n\n## IV\n\nFor reservatet gjelder f\u00f8lgende bestemmelser:\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | Vegetasjon i vann og p\u00e5 land er fredet mot skade og \u00f8deleggelse utover det som f\u00f8lger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene V-VII. |\n\nNye plantearter m\u00e5 ikke innf\u00f8res.\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | Pattedyr og fugler, herunder deres hi, bo, reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, \u00f8deleggelse og un\u00f8dige forstyrrelser utover det som f\u00f8lger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene V-VII. |\n\nJakt, fangst og bruk av skytev\u00e5pen er forbudt.\n\nHunder m\u00e5 ikke slippes i reservatet.\n\nNye dyrearter m\u00e5 ikke innf\u00f8res.\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 3\\. | Det m\u00e5 ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, herunder oppf\u00f8ring av bygninger, anlegg og faste innretninger, framf\u00f8ring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for t\u00f8rrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utf\u00f8ring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilf\u00f8rsler, henleggelse av avfall, gj\u00f8dsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. |\n\nCamping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt.\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\. | Motorisert ferdsel er forbudt, herunder gjelder ogs\u00e5 bruk av modellb\u00e5ter og modellfly. |\n\n## V\n\nBestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | ferdsel og gjennomf\u00f8ring av tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, skj\u00f8tsels- og oppsyns\u00f8yemed |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | fl\u00f8ting, drift av t\u00f8mmer p\u00e5 frossen eller sn\u00f8dekt mark, isbelagt vann, og p\u00e5 eksisterende driftsveger om sommeren |\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------- |\n| 4\\. | beiting i samsvar med tidligere bruksm\u00e5te |\n\n| --- | ----------------------------------------- |\n| 5\\. | tapping av elvevannet til jordbruksform\u00e5l |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------- |\n| 6\\. | ut\u00f8velse av eksisterende fiske- og b\u00e5trettigheter |\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 7\\. | jakt p\u00e5 hjortedyr i samsvar med gjeldende viltlov og forskrifter gitt i medhold av denne |\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------- |\n| 8\\. | bruk av hund under kontroll i forbindelse med ut\u00f8velse av tillatt jakt |\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------------- |\n| 9\\. | man\u00f8vrering av vannstanden innenfor gjeldende reglement. |\n\n## VI\n\nForvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | kontrollert reduksjon av vilt n\u00e5r dette anses n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre bestandsmessige misforhold mellom forskjellige arter eller i forholdet art-milj\u00f8 p\u00e5 grunn av menneskeskapte faktorer |\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | etablering av gr\u00f8fteavl\u00f8p for drenering av tilgrensende arealer. |\n\n## VII\n\nSkj\u00f8tsel som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle form\u00e5let med fredningen skal utf\u00f8res av forvaltningsmyndigheten eller av den forvaltningsmyndigheten bestemmer. Skj\u00f8tsel skal skje etter plan godkjent av Milj\u00f8verndepartementet.\n\n## VIII\n\nDepartementet kan gj\u00f8re unntak fra fredningsbestemmelsene for vitenskapelige unders\u00f8kelser og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i spesielle tilfelle, dersom det ikke strir mot form\u00e5let med fredningen.\n\n## IX\n\nForvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges fylkesmannen i Aust-Agder.\n\n## X\n\nDen myndighet Kongen har etter \u00a7 10 til \u00e5 fastsette n\u00e6rmere bestemmelser om omr\u00e5dene og deres skj\u00f8tsel, etter \u00a7 21 om merking av fredninger m.v., etter \u00a7 22 om regulering av ferdsel og etter \u00a7 23 om \u00e5 gj\u00f8re unntak fra fredningsbestemmelsene, overf\u00f8res til Milj\u00f8verndepartementet.\n\nDisse bestemmelsene trer i kraft straks.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3df05720-f438-4d52-af77-e37102bb6f48"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Selvmordsbomber-sprengte-politibil-i-Tsjetsjenia-246164b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:47Z", "text": "# Selvmordsbomber sprengte politibil i Tsjetsjenia\n\nOppdatert: 16.sep.2009 12:29\n\nPublisert: 16.sep.2009 12:29\n\n \nTo politifolk ble drept da en kvinnelig selvmordsbomber sprengte seg selv i lufta ved siden av en politibil i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj onsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEt forvridd og utbrent bilvrak var det eneste som var igjen etter selvmordsaksjonen i sentrum av byen. I tillegg til de to drepte, ble seks personer skadd i angrepet.\n\nEt \u00f8yenvitne sier at han s\u00e5 en ung kvinne som spaserte bort til politibilen og sprengte seg selv i lufta. Et annet vitne sier det var tre politifolk i bilen.\n\nDet har v\u00e6rt en lang rekke angrep p\u00e5 sikkerhetsstyrkene og lokale ledere siden de to brutale krigene i Tsjetsjenia p\u00e5 90-tallet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c74d465f-d274-4bd0-8c28-22c337b67cf4"} +{"url": "http://saltenposten.no/kultur/hvem-bor-fa-ildsjelpris/19.6455", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:21Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## Hvem b\u00f8r f\u00e5 ildsjelpris?\n\n\n\nAKTIV BYGD. Bygdefolkets dag er ett av de mange arrangementene som krever en god porsjon frivillig innsats og velvillige ildsjeler for \u00e5 komme i havn. Her fra fjor\u00e5rets arrangement, som var i Misv\u00e6r. Melkespannkasting var en av de popul\u00e6re aktivitetene. Foto: Maria Trondsen\n\nSkjerstad kommunedelsutvalg ber folk \u00e5 sende inn forslag til kandidater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "321b08ff-c821-440b-b64b-0a26493e48ab"} +{"url": "http://www.philips.no/c-p/AJ3551_12/digital-klokkeradio", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:47Z", "text": " Totalvurdering * / 5*\n \n - Skriv en vurdering Bli den f\u00f8rste til \u00e5 skrive en vurdering\n \n Familien din vil sette stor pris p\u00e5 klokkeradioen fra Philips. Den store og klare LED-skjermen som viser b\u00e5de det gjeldende klokkeslettet og klokkeslettet for alarm, er enkel \u00e5 lese, selv i m\u00f8rket. Tre brytere foran veileder deg gjennom oppsettet uten problemer. Se alle fordeler\n\n - ### V\u00e5kne til favorittsangen p\u00e5 radio eller en summealarm\n \n \n \n V\u00e5kne opp til lydene fra favorittradiostasjonen din eller en alarm. Still alarmen p\u00e5 Philips-klokkeradioen slik at den vekker deg med radiostasjonen du sist h\u00f8rte p\u00e5, eller velg \u00e5 v\u00e5kne til en alarmlyd. N\u00e5r alarmtidspunktet er n\u00e5dd, sl\u00e5r Philips-klokkeradioen automatisk p\u00e5 valgte radiostasjonen eller starter alarmen.\n\n - ### Myk og behagelig oppv\u00e5kning\n \n \n \n Start dagen p\u00e5 riktig m\u00e5te ved \u00e5 v\u00e5kne forsiktig til et gradvis \u00f8kende alarmvolum. Vanlige alarmlyder med forh\u00e5ndsinnstilt volum er enten for lave til at du v\u00e5kner, eller ubehagelig h\u00f8ye, slik at du v\u00e5kner brutalt. Velg om du vil v\u00e5kne til favorittmusikken, en radiostasjon eller summealarmen. Alarmvolumet for Myk oppv\u00e5kning-funksjonen \u00f8ker gradvis fra lavt til passende h\u00f8yt, slik at du blir vekket p\u00e5 en myk m\u00e5te.\n\n - ### Digitals\u00f8king med forh\u00e5ndsinnstilte stasjoner for ekstra brukervennlighet.\n \n \n \n Finn den kanalen du vil forh\u00e5ndsinnstille, trykk p\u00e5 og hold nede knappen for forh\u00e5ndsinnstilling for \u00e5 lagre frekvensen. Med forvalgte radiostasjoner som kan lagres, f\u00e5r du raskt tilgang til favorittradiostasjonen uten \u00e5 m\u00e5tte s\u00f8ke etter frekvensen manuelt hver gang.\n\n - ### Justerbar skjermlysstyrke for behagelig visning\n \n Med justerbar skjermlysstyrke kan du tilpasse skjermen til dine behov.\n\n - ### Brukervennlig klokkeinnstilling for instruksjonsfritt oppsett av klokke og alarm\n \n Klokken og alarmen er s\u00e5 enkle \u00e5 sette opp at du kanskje ikke trenger \u00e5 se i hurtigstartveiledningen eller brukerveiledningen. Bare se p\u00e5 klokkeradioens knapper for \u00e5 stille inn klokken og alarmen.\n\n - ### Stor skjerm for enkel visning\n \n Med den store skjermen kan du enkelt se innhold p\u00e5 skjermen. N\u00e5 kan du enkelt se klokkeslettet og alarmen, selv p\u00e5 avstand. Den er ideell for eldre eller svaksynte.\n\n - ### Den regulerbare timeren sl\u00e5r radioen av p\u00e5 et forh\u00e5ndsinnstilt tidspunkt\n \n Radioens avspillingstid kan enkelt kontrolleres ved \u00e5 stille inn foretrukket antall minutter p\u00e5 den digitale timeren. Da telles tiden automatisk ned, og radioen sl\u00e5s av n\u00e5r tiden har g\u00e5tt ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f13bf61-a00f-4821-baea-269af5ea0ecd"} +{"url": "https://snl.no/Brekkest%C3%B8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:45Z", "text": "# Brekkest\u00f8\n\n5. Lillesand\n\nBrekkest\u00f8, (av brekke, 'stor bakke', og st\u00f8, 'landingsplass for b\u00e5t'), strandsted i Lillesand kommune, Aust-Agder, p\u00e5 s\u00f8rspissen av Just\u00f8ya ca. 9 km s\u00f8r for Lillesand sentrum. Popul\u00e6rt feriested; pensjonater, sommerhus. Veiforbindelse med fastlandet.\n\nBrekkest\u00f8 var p\u00e5 1800-tallet mye brukt som uthavn for Lillesand. Tollboden, Gaupholmen og Brekkest\u00f8 landhandel, alle fra perioden 1750\u20131800, ble fredet i 1923. Gabriel Scott bodde til dels i Brekkest\u00f8, og inntrykk herfra preger deler av hans diktning (Kilden, Vindholmens Beskrivelse). Nils Kj\u00e6r skrev den kjente epistelen Brekkest\u00f8breve.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Brekkest\u00f8. (2015, 23. juli). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Brekkest%C3%B8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "906c0193-2376-4d62-81b1-db91456b14de"} +{"url": "http://no.playgame24.com/3190/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:54Z", "text": "## **Mummy hevn**\n\nSpillbeskrivelse: I den foreliggende spillet, m\u00e5 du finne gamle skjulte objekter.Alle av dem vil v\u00e6re skjult p\u00e5 de to bildene.I bunnen av spillet, kan du se hvilke spesifikke elementer for \u00e5 trekke oppmerksomheten din.I utgangspunktet m\u00e5 du styre med en mus.N\u00e5r du finner den \u00f8nskede objektet, m\u00e5 du klikke p\u00e5 det klikk, og den vil forsvinne.\n\n## I den foreliggende spillet, m\u00e5 du finne gamle skjulte objekter.Alle av dem vil v\u00e6re skjult p\u00e5 de to bildene.I bunnen av spillet, kan du se hvilke spesifikke elementer for \u00e5 trekke oppmerksomheten din.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c779077-591c-4d84-954f-84e12dae1bda"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/svart-glatt-pa-veiene/19.6451", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:12Z", "text": "## Sv\u00e6rt glatt p\u00e5 veiene\n\n\n\nFAST. Denne traileren hadde f\u00e5tt tr\u00f8bbel p\u00e5 glatta og sto fast rett ved R\u00f8svikkrysset. Ogs\u00e5 lenger nord mot Straumen sto trafikken fast torsdag ettermiddag. FOTO: Espen Johansen\n\nPolitiet oppfordrer til forsiktighet p\u00e5 de ekstremt glatte veiene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b17cc419-ac4c-4e8f-8c94-6ecd3acf4557"} +{"url": "https://mac1.no/artikkel/11516/shazam-na-tilgjengelig-mac", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:12Z", "text": "# Shazam n\u00e5 tilgjengelig for Mac\n\nSkrevet av Vegard1, fre, 01/08/2014 - 00:48\n\nDen popul\u00e6re appen som gjenkjenner musikken du \u00f8nsker \u00e5 vite navnet p\u00e5, har lenge v\u00e6rt tilgjengelig for iPhone og iPad. N\u00e5 har endelig appen kommet til Mac, og det blir n\u00e5 enda enklere \u00e5 finne ut hva en sang heter.\n\nShazam ligger er en Mac App Store-applikasjon som ligger i menylinja p\u00e5 Macen og kontinuerlig overv\u00e5ker musikk fra omgivelsene. N\u00e5r den h\u00f8rer musikk, vil den fortelle deg n\u00f8yaktig hva som spilles.\n\nAppen fungerer s\u00e5 enkelt som om at du bare trenger \u00e5 laste den ned, \u00e5pne den og s\u00e5 finner den all musikken du h\u00f8rer p\u00e5 uten at du trenger \u00e5 gj\u00f8re noe mer. I menylinjen har du mulighet til \u00e5 sl\u00e5 den av og p\u00e5 og se hvilke sanger Shazam har gjenkjent.\n\n\n\nI iOS 8 blir ogs\u00e5 Shazam en del av Siri slik at du enkelt kan sp\u00f8rre henne om hvilken sang du h\u00f8rer p\u00e5 og Shazam vil levere resultatene umiddelbart.\n\nShazam for Mac er ogs\u00e5 gratis, s\u00e5 det er bare til \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 finne navnet eller artisten p\u00e5 sangen du \u00f8nsker. Appen er tilgjengelig i Mac App Store.\n\n - Hva er \"The Brick\"? (23/9/2008)\n\n \n\n\n### **DADDY** fre, 01/08/2014 - 22:40\n\nGodt nytt, trodde jeg.\n\nMac mini har ikke mikrofon, gleder ble kortvarig.\n\n:-\\[\n\n\n\n### **jerry.c.bush** l\u00f8r, 02/08/2014 - 11:35\n\nGreit \u00e5 vite er at den ogs\u00e5 finner ut hva du spiller internt uten mikrofon. Jeg brukte hodetelefoner og spilte av musikk og den fant det jeg spilte av da gjennom youtube selv om det ikke ble spilt annet enn i hodetelefonene.\n\n\n\n### **T.B.Hansen** l\u00f8r, 02/08/2014 - 16:02\n\nProgrammet har etter et d\u00f8gns drift bare funnet \u00e9n sang av all musikken jeg har spilt. Dette funnet var en grov bom (bakgrunnsmusikk fra en gammel Disney-film ble gjenkjent som en ny popl\u00e5t).\n\nN\u00e5r man kan lese at programmet, i alle fall i telefonversjon, er koblet opp mot flere reklamekanaler, er det bare \u00e9n ting \u00e5 si:\n\nStyr unna\\!\n\n\n\n### **Chiang Mai 1963** l\u00f8r, 02/08/2014 - 16:21\n\n - logg p\u00e5 eller opprett en konto for \u00e5 skrive kommentarer\n\nFungerer godt her enn s\u00e5 lenge.\n\nP\u00e5 mobil har jeg (product) RED-versjonen, og den er reklamefri. Finnes ogs\u00e5 en annen reklamefri versjon for mobil s\u00e5 vidt jeg husker, men den er selvsagt ikke helt gratis.\n\nEneste jeg har \u00e5 utsette er at den er litt ivrig p\u00e5 sanger brukt i reklame, og det kommer opp fler av samme.\n\n\n\n### **Halion51** s\u00f8n, 03/08/2014 - 03:41\n\nFungerer utrolig d\u00e5rlig...... spilte igjennom en haug med kjente sanger, kun for \u00e5 teste. Etter \u00e5 ha spilt 30-40 sanger fant den navnet p\u00e5 1.........Og det var som sagt kun kjente artister ;-(\n\n\n\n### **karloj** tor, 07/08/2014 - 15:51\n\nJeg har faktisk ikke f\u00e5tt den til \u00e5 finne en eneste sang. Pr\u00f8vde Shazam p\u00e5 iPhonen p\u00e5 de samme melodiene og her fant den alle data med en gang.\n\nHvordan avinstallerer jeg Shazam p\u00e5 Mac\u00e9n. Er det bare \u00e5 dra den i s\u00f8ppelb\u00f8tta.\n\n\n\n### **Vegard1** l\u00f8r, 09/08/2014 - 00:51\n\n - logg p\u00e5 eller opprett en konto for \u00e5 skrive kommentarer\n\n\u00c5pne Launchpad \\>\\> Trykk og hold inne p\u00e5 en app til den begynner \u00e5 riste \\>\\> Trykk p\u00e5 krysset som dukker opp i venstre hj\u00f8rne.\n\nSkj\u00f8nner ikke hvorfor dere hater Shazam. Har jo funnet mye hos meg, til og med uten at jeg ville den skulle finne noe.\n\n\n\n### **karloj** tor, 14/08/2014 - 08:49\n\nDen virker helt fint p\u00e5 iPhonen. Det var p\u00e5 Mac\u00e9n den ikke funner noe. Og det var p\u00e5 Mac\u00e9n jeg lurte p\u00e5 om det bare var \u00e5 dra applikasjonen i s\u00f8ppelb\u00f8tta.\n\n### **\u00d8rNi** s\u00f8n, 17/08/2014 - 23:58\n\nEg har hatt problemmer med den siden eg lasta den ned... \nHar MAC mini eg og, og eg leste den eine kommentaren over... \nS\u00e5 tok og kobla p\u00e5 eit Webcamera(st\u00f8tter ikkje MAC, men lyden fungerer), og pr\u00f8vde igjen d\u00e5, men nei... \nHar pr\u00f8vd opptaksfunksjonen virka i etterkant, og den fungerte\\! \nS\u00e5 eg veit rett og slett ikkje hva eg skal gj\u00f8re... \nNoen som veit?\n\n### **Gurre** man, 18/08/2014 - 19:20\n\nDen virker helt utmerket p\u00e5 mitt Android-nettbrett i hvert fall. Gjenkjenner nesten alt jeg h\u00f8rer p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4fbb405-1b91-46b2-ab65-6df0ce9d763e"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2013/08/en-liten-kjkkenkrok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:55Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## onsdag 21. august 2013\n\n### En liten kj\u00f8kkenkrok\n\n\n\n \nEn krok p\u00e5 kj\u00f8kkenet.., stort sett gjemt av to d\u00f8rer som \"skjuler\" den.\n\nHar byttet ut det lille bordet ( Ikke s\u00e5 praktisk..) som sto her med disse \"kassehyllene\".\n\nHvitmalte med fin tapet klistret i bunnen/ bakveggen..\n\nDet er en salig blanding av ting vi bruker ofte her. \"Farrismaskin\" og mat til katt og hund, og kokeb\u00f8ker og utrevne sider med oppskrifter fra blader.\n\nT\u00f8rrmat til pus i den fine, gule karaffelen, v\u00e5tmat i den fine HAYboksen, og hundematen i eventyrboksen.\n\nOg ikke minst hundegodbiter i den fine posen med gr\u00f8nne dyrefigurer..:)\n\n \n\n\n \n\n\n \n Lagt inn av \n\nTove kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36af662c-e9d7-470c-899b-f06f9e91e8ec"} +{"url": "https://spar.no/Sesong/Jul-og-nyttar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:28Z", "text": "# SPARSPAR logo \n\n# Jul og nytt\u00e5r\n\n\n\nEndelig er julen her igjen\\! Vi koser oss sammen med familie og venner, lager god mat til jule- og nytt\u00e5rsselskap og gj\u00f8r hyggelige aktiviteter sammen.\n\n\n\n### Julen er her\n\nEndelig er julen her igjen\\! N\u00e5 er tiden inne for \u00e5 spise god mat og drikke, og \u00e5 kose seg med deilige desserter og kaker. Hyggelige sammenkomster med venner og familie er det gjerne mye av i julen, og glade barn som venter spent p\u00e5 julaften setter sitt preg p\u00e5 feiringen.\n\n** Julen er her\n\n\n\n### Mat til nytt\u00e5rsaften\n\nNytt\u00e5rsaften er en festdag og da m\u00e5 man selvf\u00f8lgelig spise noe godt. Mulighetene er mange og her finner du gode forslag til b\u00e5de tradisjonelle og utradisjonelle nytt\u00e5rsretter. Og ikke glem en god dessert\\!\n\n** Mat til nytt\u00e5rsaften\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6340d6e1-0813-4b60-97e8-e67931483e5f"} +{"url": "http://www.nb.no/bjornson/Bjornson/Aktuelt2010/Maaneskinskaapen-opunder-pol", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:25Z", "text": "# M\u00e5neskinsk\u00e5pen opunder pol\n\n \n\n### *Av Per Bjarne Boym, kurator*\n\n \n\n#### 07.01.2010 10:11\n\nKunstneren Borgny Farstad Svalastog er invitert av Maihaugen som utstiller i Bj\u00f8rnson\u00e5ret 2010, og har arbeid med utstillingen \"M\u00e5neskinsk\u00e5pen opunder pol\" i over ett \u00e5r. Detaljene begynner \u00e5 komme p\u00e5 plass til utstillingen som \u00e5pner 15. mai.\n\nBorgny Farstad Svalastog er oppvokst i Nesset, i Bj\u00f8rnsons landskap og med hans prosa og poesi. Utstillingen er et gjensyn og et nytt m\u00f8te. Samtidskunstneren m\u00f8ter igjen litteratur som hun f\u00f8rste gang m\u00f8tte i sin barndom og ungdom. Det er blitt et m\u00f8te mellom to kunstnere, hver fra sin tid og hver med sitt uttrykk.\n\n\"M\u00e5neskinsk\u00e5pen opunder pol\" er ogs\u00e5 tittelen p\u00e5 ett av verkene som n\u00e6rmer seg ferdigstillelse. Her utvikler kunstneren videre med de erfaringer hun har h\u00f8stet gjennom sitt nyskapende arbeid med bispek\u00e5per. Mens bispek\u00e5pene er knyttet til liturgisk bruk og fortolkning av en kristen tradisjon \u00e5pner \"M\u00e5neskinnsk\u00e5pen\" seg opp for impulser fra Bj\u00f8rnsons diktning, med en uttalt referanse til \"Det ligger et land mot den evige sne \u2026\" Strofer fra diktet er gjengitt i k\u00e5pens nederste bord.\n\n\"M\u00e5neskinsk\u00e5pen\" er som bispek\u00e5pene sv\u00e6rt rikt dekorert. P\u00e5 en m\u00f8rk bl\u00e5 bunn funkler en stjernehimmel med melkeveien, nordlyset og kjente konstellasjoner. Dette er m\u00e5neskinnets hjem \"opunder pol\" og samtidig en referanse til myten om Peder Bj\u00f8rnson og kona i Rendalen p\u00e5 g\u00e5rden til Mathias Bull. Det er stjerneklart og de st\u00e5r og ser p\u00e5 stjernebildene Lille Bj\u00f8rn og Store Bj\u00f8rn. Peder Bj\u00f8rnson sier at Bj\u00f8rnstjerne skal barnet hete, hvis det blir en gutt. Skjoldet, stolpene og spennen er overd\u00e5dige broderier som bearbeider dette grunnlaget videre.\n\nI tillegg til 15 andre nye verk arbeider kunstneren ogs\u00e5 med inspirasjon fra boken \"Arne\" til ett av de st\u00f8rre verkene til utstillingen. I \"Arne\" fortelles det vonde historier fra innestengte og harde livsvilk\u00e5r, med kvinnemishandling og l\u00f8gn, sosiale stengsler, natur og redsel, men det fortelles ogs\u00e5 om vilje til oppbrudd, varhet for omgivelsene og livskraft.\n\n**Utstillingen \u00e5pner i utstillingssalen p\u00e5 Maihaugen p\u00e5 Lillehammer den 15. mai 2010.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f876d27a-d471-4de4-9515-883400a3b866"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/tre-kvinner-sylvia-plath-9788202253639", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:39Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2005 |\n| Antall sider: | 64 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Three women |\n| Serie: | Stemmens kontinent |\n| ISBN/EAN: | 9788202253639 |\n| Kategori: | Noveller, lyrikk og drama |\n\n##### Omtale Tre kvinner\n\n \n\n**Tre kvinner** fra 1962, ble utgitt \u00e5ret f\u00f8r Sylvia Plath d\u00f8de, og er et relativt ukjent og annerledes verk fra hennes h\u00e5nd. Bevegende og sterkt om tre forskjellige kvinners erfaringer med svangerskap og f\u00f8dsel.\n\nSylvia Plath ble f\u00f8dt i Boston i 1932, et br\u00e5modent barn av de ambisi\u00f8se l\u00e6rerne Aurelia og tyskf\u00f8dte Otto Plath. Farens d\u00f8d da hun bare var \u00e5tte \u00e5r skulle komme til \u00e5 bli et sterkt motiv i diktningen hennes.\n\nStudiene f\u00f8rte henne til Cambridge i England hvor hun traff den engelske forfatteren Ted Hughes som hun giftet seg med og fikk to barn med.\n\nKanskje har diktningen til Sylvia Plath kommet i skyggen av hennes m\u00f8rke skjebne og spesielt da det mye omtalte selvmordet som har provosert og engasjert mange.\"Tre kvinner\" viser hvilken stor poet Sylvia Plath var; hennes gode geh\u00f8r for sinnets bevegelser og f\u00f8lelsesmessige konstellasjoner, for motsetninger og hennes billedskapende evne, gj\u00f8r diktene hennes til stor kunst.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f1a753a-4ac6-4ff6-91c7-af9a379f6227"} +{"url": "http://vibekedesign.blogspot.com/2012/01/zink-it.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:03Z", "text": "## fredag 27. januar 2012\n\n### Zink IT....\n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| S\u00e5 var det helg igjen,fantastisk med fredag.Etter min mening er det den beste dagen i uka.Akuratt n\u00e5 har jeg v\u00e6rt ute \u00e5 fyllt opp seks kopper store kakaokopper(med krem ...det er jo fredag:))til en gjeng som er ute \u00e5 aker i bakken utenfor her.H\u00e6rlig er det n\u00e5r du ser de kooooser seg med den flotte vinteren vi n\u00e5 har f\u00e5tt her. |\n\n \n| |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Som dere ser er jeg glad i zink..her er en liten samling lysestaker. |\n\n \n\n\n \n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Disse klarte jeg ikke \u00e5 g\u00e5 forbi her om dagen...har jo egentlig nok lysestaker...Sammen med puselabber ,lerkekongler og en kvistkvastkrans st\u00e5r en liten samling \u00e5 lyser opp fredagskvelden min,h\u00e5per den lyser opp din litt ogs\u00e5.Klem Vibeke |\n\n \n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 fredag, januar 27, 2012 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Bestefars Verksted.27. januar 2012 kl. 16:03\n \n \u00c5\u00e5\u00e5hhhhh,nydelige stemningsbilder fra deg,som vanlig \\!\\!\\!\\! Har jo sink-mani jeg,s\u00e5 disse lysholderne hadde aldri f\u00e5tt st\u00e5tt igjen i butikken,nei.....s\u00e5 s\u00f8te med hullm\u00f8nstrene \\!\\!\\! Snill er du,som spanderer kakao p\u00e5 gjengen....det setter de nok pris p\u00e5 :) nesten ikke sn\u00f8,her hos oss,men isende kalldt.....brrrr.......her st\u00e5r t\u00f8fflene klare ved d\u00f8ra,jeg g\u00e5r ikke en meter,uten.....nesten s\u00e5 jeg ligger i dem,ogs\u00e5......hihiii :) Kos deg masse,og ha en finfin helg......\n \n 1. \n \n Vibeke S\u00e6ther Svenningsen27. januar 2012 kl. 23:40\n \n Takk for nok en nydelig tilbakemelding fra deg \\<3 Skulle sendt deg litt sn\u00f8 herfra da,for her er det nok n\u00e5....Men s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 vakkert:))Ja du kan tro kakaon falt i smak...jeg har god trening p\u00e5 det etter 20 \u00e5r i barnehage.Det har blitt lagd ENDEL kakao p\u00e5 de \u00e5ra ja:))))Ha en str\u00e5lende dag\\!I dag kjenner jeg kroppen er klar for noen kreative utbrudd,vi f\u00e5r vel se hva det kan by p\u00e5..hi,hi..KLEM\n \n \n\n## Velkommen \\!\n\n \n\n \n\nJeg er Vibeke \\! \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen. \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler. \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen. \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :) \n \n \n \n\n \ncopyright: Vibeke Design \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d595a741-6424-4eec-9bd0-d6bef700833f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Full-seier-til-NRK-386820b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:01Z", "text": "# Full seier til NRK\n\nOppdatert: 19.okt.2011 07:26\n\nPublisert: 26.sep.2006 20:09\n\nForbudet mot \u00e5 sende Brennpunkt-programmet om jakten p\u00e5 NOKAS-pengene var et inngrep i ytringsfriheten slik den m\u00e5 tolkes etter b\u00e5de Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet fastsl\u00e5r Borgarting lagmannsrett i en enstemmig kjennelse. Dermed gjenst\u00e5r bare straffesaken mot kringkastingssjef John G. Bernander, som nektet \u00e5 vedta et forelegg p\u00e5 150.000 kroner for \u00e5 ha sendt programmet.\n\n\u2013 Dette er en historisk rettsavgj\u00f8relse med hensyn til forh\u00e5ndssensur av pressen, sier advokat Jon Wessel-Aas i NRKs juridiske avdeling.\n\nHan mener kjennelsen vil ha betydning for den straffesaken som er reist mot Bernander for at han sendte programmet i strid med namsrettens sendeforbud.\n\n\u2013 Straffesaken har v\u00e6rt utsatt i p\u00e5vente av lagmannsrettens avgj\u00f8relse, sier Wessel-Aas.\n\nDet aktuelle Brennpunkt-programmet handlet om politiets samarbeid med finansmannen Christer Tromsdal for \u00e5 komme p\u00e5 sporet av NOKAS-pengene.\n\n## Lang og kronglete vei\n\nSelv om programmet ikke brakte noe nytt om NOKAS-ranet, fikk seerne et visst inntrykk av ganske uryddige politimetoder som langt p\u00e5 vei var inspirert av Christer Tromsdal.\n\nI forbindelse med sitt samarbeid med politiet opplevde Tromsdal \u00e5 bli skutt i beinet av en torpedo. Hans begrunnelse for \u00e5 stanse NRKs program var frykt for liv og helse.\n\nDette tok namsretten hensyn til og forb\u00f8d NRK \u00e5 sende programmet. Forbudet ble anket til lagmannsretten som avviste \u00e5 behandle saken. Senere gikk saken til H\u00f8yesterett som p\u00e5la lagmannsretten \u00e5 realitetsbehandle sp\u00f8rsm\u00e5let om forh\u00e5ndssensur.\n\nDenne behandlingen har p\u00e5g\u00e5tt i september i \u00e5r, noks\u00e5 n\u00f8yaktig ett \u00e5r etter at det omstridte programmet ble sendt. Under rettsm\u00f8tene har Norsk Redakt\u00f8rforening deltatt som hjelpeintervenient p\u00e5 NRKs side fordi saken har s\u00e5 stor prinsipiell interesse.\n\n## Alvorlig overtramp\n\nDa NRK p\u00e5beropte seg ytringsfriheten som begrunnelse for likevel \u00e5 sende programmet, fastslo p\u00e5talemyndigheten at dette ikke var tema. Det forel\u00e5 en rettslig avgj\u00f8relse som NRK nektet \u00e5 respektere. Dermed ble John G. Bernander som ansvarlig redakt\u00f8r ilagt en bot p\u00e5 150.000 kroner av statsadvokat Svein Holden.\n\nBernander nektet \u00e5 vedta og \u00f8nsket \u00e5 pr\u00f8ve sp\u00f8rsm\u00e5let om forh\u00e5ndssensur for retten. Han fikk st\u00f8tte av sin kollega, K\u00e5re Valebrokk i TV 2 og fra presseorganisasjonene.\n\nI tirsdagens kjennelse fastsl\u00e5r Borgarting at Brennpunkt-programmet var en lovlig ytring og at denne lovlige ytringen bare var en indirekte \u00e5rsak til at det kunne oppst\u00e5 en farlig situasjon for Tromsdal. Denne fare for liv og helse m\u00e5 samfunnet h\u00e5ndtere p\u00e5 en annen m\u00e5te, for eksempel ved \u00e5 beskytte Tromsdal og ikke ved \u00e5 forby NRK \u00e5 sende programmet, sl\u00e5r retten fast.\n\nSamtidig fastsl\u00e5r retten at kj\u00e6rem\u00e5let bare delvis har f\u00f8rt fram og saksomkostninger skal NRK og Tromsdal derfor dekke selv.\n\nUansett er det ikke usannsynlig at hele sakskomplekset vil f\u00e5 sin endelige avgj\u00f8relse i H\u00f8yesterett fordi det ikke foreligger tidligere avgj\u00f8relser i sp\u00f8rsm\u00e5l om forh\u00e5ndssensur som kan danne presedens og dermed skape ny rett.\n\n\n\nKringkastingssjef John G. Bernander\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaa0531a-55ad-4297-a02e-ce68e6ca9536"} +{"url": "http://panorama.no/artist/ha_kan-hellstra_m-364/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:24Z", "text": "\n\n## \u00d8yvinds \u00f8nskereprise fra 2013\n\n\u00d8yvind Svalengs musikalske selvangivelse for 2013 omfatter svensker, fransker, nederlendere og l\u00f8vetannbarn. Men p\u00e5 toppen troner to Veronica-er....\n\n\n\n## 2 Steg Fr\u00e5n Paradise \u2013 H\u00e5kan v\u00e5ger og vinner\n\n*On 21. november 2010, kl. 23:00, In Plater, by Arild Westad, kommentarer*\n\n**H\u00e5kan Hellstr\u00f6m** har rukket \u00e5 bli veteran. Tidligere i h\u00f8st markerte han sine f\u00f8rste ti \u00e5r som soloartist med *Samlade singlar\\! 2000-2010*. N\u00e5 foreligger hans nye studioalbum. Han har ikke mistet grepet, akkurat....\n\n\n\n## F\u00f6r Sent F\u00f6r Edelweiss \u2013 Tyven, tyven\n\n*On 4. april 2008, kl. 22:00, In Plater, by Dagfinn Bergesen, kommentarer*\n\nHelten fra G\u00f6teborg, **H\u00e5kan Hellstr\u00f6m**, har ved tidligere anledninger stj\u00e5let musikalske id\u00e8er som en slags musikkens Gjest Baardsen og sluppet unna med det med livet og \u00e6ren i behold. P\u00e5 *F\u00f6r Sent F\u00f6r Edeleweiss* har han...\n\n\n\n## Happy-H\u00e5kan innfridde igjen\n\n*On 24. august 2003, kl. 22:00, In Konserter, by Paul A. Nordal, kommentarer*\n\nMed flere fine innslag fra scenen f\u00f8r ham, var det f\u00f8rst og fremst G\u00f6teborgs store s\u00f8nn **H\u00e5kan Hellstr\u00f6m** folk flest hadde kommet for \u00e5 oppleve p\u00e5 Kalas. Og H\u00e5kan innfridde - akkurat p\u00e5 slik han pleier...\n\n\n\n## Det \u00c4r S\u00e5 Jag S\u00e4ger Det \u2013 Kanonoppf\u00f8lger fra H\u00e5kan\n\n*On 25. oktober 2002, kl. 22:00, In Plater, by Paul A. Nordal, kommentarer*\n\nFor to \u00e5r siden kom H\u00e5kan Hellstr\u00f6m seilende inn fra sidelinjen, og feide galant alle andre til side og ble umiddelbart folkets favoritt, b\u00e5de hjemme i Sverige som her i landet. Tiden som har g\u00e5tt siden*...*\n\n\n\n## Kom Igen Lena\\! \u2013 H\u00e5kan er tilbake\\!\n\n*On 6. oktober 2002, kl. 22:00, In Plater, by Harald Christian Langaas, kommentarer*\n\nEtter \u00e5 ha levert en av tidenes mest oppsiktsvekkende debutalbum, en EP med imponerende sterke visetolkninger og en serie sagnomsuste konserter, er forventningene til Sveriges popprins mildt sagt store f\u00f8r neste album. *Kom Igen Lena\\!* er...\n\n\n\n## Luften Bor I Mina Steg \u2013 Synger ikke lenger om G\u00f6teborg\n\n*On 14. februar 2002, kl. 23:00, In Plater, by \u00d8yunn Syrstad H\u00f8ydal, kommentarer*\n\nH\u00e5kan Hellstr\u00f6m har brettet matrosdressen pent sammen og sluttet \u00e5 synge om G\u00f6teborg. I stedet har han festet blomst i knapphullet og tatt en tur p\u00e5 loftet og rotet rundt i den digre kofferten som rommer...\n\n\n\n## Quart'01: H\u00e5kan Hellstr\u00f6m kom og vant\n\n*On 4. juli 2001, kl. 22:00, In Konserter, by Mats Johansen, kommentarer*\n\nDenne kvelden i Hallen ble noe helt utenom det vanlige. Med t\u00e5rer i \u00f8ynene forlot mange salen etter \u00e5 ha sett en av de definitive svenske 'wonderboys' gj\u00f8re et nesten umenneskelig bra sett. (Hallen, Quart, Kristiansand...\n\n\n\n## K\u00e4nn Ingen Sorg F\u00f6r Mig G\u00f6teborg \u2013 Sjarmerende svenskpop\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0d44aa0-464c-47cc-ad2c-4198077b44da"} +{"url": "http://www.mbentusiastklubb.no/smf/index.php?topic=54159.0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:40Z", "text": "##### Hvor sjekke om \u00e5rsavgift er betalt?\n\n\u00ab **p\u00e5:** 02. April 2012, 23:10:11 \u00bb\n\nIdag finnes det stort sett App\u00b4er hvor man kan sjekke det aller meste p\u00e5 knappe 2 strakser. Jeg klarer \u00e5 finne ut det meste\u00a0 bortsett fra om \u00e5rsavgiften p\u00e5 et gitt registreringsnummer er betalt. Noen som vet hvor man kjapt og greit kan sjekke om \u00e5rsavgift er betalt?? N\u00e6rmeste jeg kommer er beskjed p\u00e5 toll.no om \u00e5 ringe et telefonnummer for \u00e5 sjekke. Kan vel ikke v\u00e6re s\u00e5 dumt at det skal sitte masse ansatte p\u00e5 tollvesenet \u00e5 sjekke om \u00e5rsavgiften er betalt for folk som ringer?? Vil tro at det er stor p\u00e5gang av folk som lurer p\u00e5 dette, spesielt med tanke p\u00e5 biler som skifter eiere i disse tider.\n\n\u00ab *Siste redigering: 02. April 2012, 23:37:32 av CHARLIE* \u00bb\n\n\u00ab **Svar \\#3 p\u00e5:** 02. April 2012, 23:39:47 \u00bb\n##### Sv: Hvor sjekke om \u00e5rsavgift er betalt?\n\n\u00ab **Svar \\#4 p\u00e5:** 02. April 2012, 23:49:16 \u00bb\n\nSitat fra: Arnt p\u00e5 02. April 2012, 23:39:47\n\n> Fungerer ikke dette lengre? Det er ikke mer enn to uker siden jeg brukte denne tjenesten. Kommer opp navn og sted, skyldig avgift og siste eu-godkjenning. \n\n \nDet funker resten av \u00e5ret, men er ikke helt oppdatert rundt forfallsdatoen. Derfor m\u00e5 du ringe og sp\u00f8rre. Sysselsetting heter det.\u00a0 \n\n##### Sv: Hvor sjekke om \u00e5rsavgift er betalt?\n\n\u00ab **Svar \\#5 p\u00e5:** 02. April 2012, 23:55:11 \u00bb\n\nSitat fra: Arnt p\u00e5 02. April 2012, 23:39:47\n\n> Fungerer ikke dette lengre? Det er ikke mer enn to uker siden jeg brukte denne tjenesten. Kommer opp navn og sted, skyldig avgift og siste eu-godkjenning. \n\n \nAlt dette funker slik du sier, bortsett fra at under skyldig avgift henvises man til toll.no. Har sjekket en bil jeg har for salg som jeg VET at \u00e5rsavgiften ikke er betalt, samt sjekket en av mine som jeg VET at ER betalt. F\u00e5r samme henvisning uansett. \n \nP\u00e5 toll.no kan man lese om betalingsfrister og hente kidnummer for \u00e5rsavgift slik at man kan betale rekning uten \u00e5 ha f\u00e5tt rekning. Dette kid-nummeret ligger tilgjengelig selv om man har betalt rekningen. Man er pliktet \u00e5 betale rekningen p\u00e5 forfall uansett om man har f\u00e5tt rekningen eller ei, men er jo umulig \u00e5 sjekke om den er registrert betalt eller ikke.\n\n##### Sv: Hvor sjekke om \u00e5rsavgift er betalt?\n\n\u00ab **Svar \\#7 p\u00e5:** 28. Mars 2014, 08:42:51 \u00bb\n\nGikk inn p\u00e5 toll.no og sjekket om det lot seg gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 KID nummer p\u00e5 \u00e5rsavgift p\u00e5 bilene mine. Da fikk jeg tildelt KID nummer og kontonummer som \u00e5rsavgiften skal innbetales p\u00e5. Dette til tross for at jeg betalte alle \u00e5rsavgiftene 2.mars \n\n\u00ab **Svar \\#8 p\u00e5:** 30. Mars 2014, 22:39:49 \u00bb\n\n2282 har virket bra for meg i det siste bruker det hver dag.\n\n##### Sv: Hvor sjekke om \u00e5rsavgift er betalt?\n\n\u00ab **Svar \\#9 p\u00e5:** 31. Mars 2014, 17:17:56 \u00bb\n\nSitat fra: Larssi p\u00e5 30. Mars 2014, 22:39:49\n\n> 2282 har virket bra for meg i det siste bruker det hver dag. \n\n \nJeg bruker ogs\u00e5 2282 nesten daglig. Men 1 m\u00e5ned f\u00f8r og en m\u00e5ned etter fristen for \u00e5 betale \u00e5rsavgift, s\u00e5 st\u00e5r det kun \"skyldig \u00e5rsavgift:toll.no\". Dette st\u00e5r uansett om \u00e5rsavgiften er betalt eller ikke. Sjekket akkurat n\u00e5 p\u00e5 en av bilene mine, og det st\u00e5r fortsatt det samme til tross for at jeg betalte alle \u00e5rsavgiftene 2. mars \n\n2013\u00a0 Volkswagen Transporter T5 115 HK \n\n\u00ab **Svar \\#10 p\u00e5:** 31. Mars 2014, 19:56:56 \u00bb\n\nHelt riktig som Charlie skriver her. Regnr sms gir ingen opplysninger om betalt eller ikke betalt \u00e5rsavgift for \u00f8yeblikket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fca17e72-aa89-4d2b-8066-5c0f944d6888"} +{"url": "http://docplayer.me/1547091-Oppland-arbeiderpartis-arsmote-2013-avholdes-pa-quality-hotel-strand-gjovik-lordag-9-og-sondag-10-mars-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:27Z", "text": "1 Til Kommunepartiene OPPLAND ARBEIDERPARTI Folkets Hus Postboks Gj\u00f8vik Telefon: Telefaks: Mail: Web: oppland.arbeiderparti.no V\u00e5r dato: Referanse OJD Innkalling til \u00e5rsm\u00f8te i Oppland Arbeiderparti 2013 Oppland Arbeiderpartis \u00e5rsm\u00f8te 2013 avholdes p\u00e5 Quality Hotel Strand, Gj\u00f8vik, l\u00f8rdag 9. og s\u00f8ndag 10. mars I hht til 3.2 i Oppland Aps vedtekter best\u00e5r \u00e5rsm\u00f8tet av 126 delegater fra kommunepartiene som fordeles proporsjonalt etter medlemstallet forutg\u00e5ende \u00e5r og 7 delegater fra AUF i Oppland. Alle kommunepartier skal v\u00e6re representert. Fordelingen av utsendinger meddeles kommunepartiene s\u00e5 snart medlemstallene for 2012 er klare i januar De som skal representere kommunepartiene skal v\u00e6re valgt av kommunepartienes medlemsm\u00f8te / representantskap. Kommunepartiets leder og ordf\u00f8rer fra Arbeiderpartiet b\u00f8r v\u00e6re blant utsendingene. Der partiet ikke har ordf\u00f8rer, b\u00f8r partiets gruppeleder i kommunestyret v\u00e6re utsending. AUF i Opplands utsendinger skal v\u00e6re valgt av \u00e5rsm\u00f8te eller representantskap. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at partiets vedtekter om kj\u00f8nnsvotering gjelder ved valg av utsendinger i APs vedtekter skal f\u00f8lges helt konsekvent. Det vil ikke v\u00e6re anledning til \u00e5 m\u00f8te med andre representanter enn de som er valgt p\u00e5 forh\u00e5nd og innsendt til partikontoret innen fristen. Det presiseres for ordens skyld at kommunepartienes / AUFs delegasjoner som m\u00f8ter p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet skal ha riktig kj\u00f8nnsbalanse. Kommunepartiene og AUF i Oppland bes derfor om \u00e5 velge et tilstrekkelig antall vararepresentanter av begge kj\u00f8nn. Vedlagte fullmaktsskjema skal benyttes ved p\u00e5melding. Det m\u00e5 oppgis fullstendig navn og e- postadresse b\u00e5de p\u00e5 utsendinger og varautsendinger. Ettersom \u00e5rsm\u00f8te dokumentene blir sendt ut pr mail, m\u00e5 vi ha epostadressene til b\u00e5de utsendinger og varautsendinger. P\u00e5 samme skjema m\u00e5 det avmerkes om det \u00f8nskes overnatting (enkelt- eller dobbeltrom). Fullmaktsfristen er 2. februar 2013, ihht 3.3. \u00c5rsm\u00f8tet innkalles ihht 3.1 med tre m\u00e5neders varsel, innen Dagsorden skal f\u00f8lge innkallingen til m\u00f8tet, jmf. 3.1 og 3.4. Oppland Arbeiderpartis styre innstiller p\u00e5 f\u00f8lgende dagsorden for m\u00f8tet: 1. \u00c5pning, konstituering. Herunder valg av redaksjonskomiteer 2. Beretning for foreg\u00e5ende kalender\u00e5r 3. Vedtektsendringer 4. Innledning og debatt om aktuelle organisatoriske / politiske sp\u00f8rsm\u00e5l 5. Redaksjonskomiteens innstilling p\u00e5 innkomne forslag og saker fremmet i \u00e5rsm\u00f8tet 6. Valg 7. Avslutning\n\n\n\n\n\n6 Forslag til Oppland Arbeiderpartis \u00e5rsm\u00f8te mars 2013 (jfr. 3.4 i Oppland Arbeiderpartis vedtekter om hvem som har forslagsrett) Alle forslag som fremmes til \u00e5rsm\u00f8tet, skal skrives etter f\u00f8lgende mal. Malen er tilsvarende den som blir benyttet til Landsm\u00f8tet. Malen er som f\u00f8lger: Mal for forslag til \u00e5rsm\u00f8tet: Skrifttype= Arial 11 pkt. med unntak av overskrifter. Forslag skal ikke formateres utover det som er angitt her. Ingen innrykk skal benyttes. Standard linjeavstand = 1. Marger settes til standard : 2,54 cm. NAVN KOMMUNEPARTI (Overskrift 2 (Skrift Arial 12 pkt). Overskrift forslag (Overskrift 3 (Skrift Arial 12 pkt.)) Max. 1 linje. (Forslaget, max 5 linjer) Det skal arbeides aktivt for \u00e5 legge forholdene til rette for flere unge kvinner i politikken. De er en viktig gruppe for et velfungerende demokrati, og derfor m\u00e5 ulike virkemidler tas i bruk ogs\u00e5 \u00f8konomiske. (Normal) (Ett linjeskift) Begrunnelse: (Normal + Understreket) Max 15 linjer Hvis det er \u00f8nskelig med unge kvinner i aktivt politisk arbeid, m\u00e5 m\u00f8tevirksomheten legges til mer fornuftige tidspunkter. Kommunestyrer er om regel den f\u00f8rste arenaen for aktive innen politisk arbeid. N\u00e5r s\u00e5 kommunene som regel er opptatt av \u00e5 spare penger i forhold til tapt arbeidsfortjeneste, legges m\u00f8ter gjerne til slutten av arbeidsdagen, og disse kan vare til b\u00e5de kl og kl p\u00e5 kveldene. Det sier seg selv at dette gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 drive politisk virksomhet over lengre til for kvinner med omsorg for sm\u00e5 barn. Resultatet av manglende tilrettelegging f\u00f8rer ofte til at unge kvinner deltar i kun en valgperiode, for deretter \u00e5 takke nei til gjenvalg. Skal det v\u00e6re attraktivt for kvinner \u00e5 v\u00e6re med i politisk arbeid m\u00e5 flere m\u00f8ter legges p\u00e5 dagtid, slik at det er mulig \u00e5 kombinere dette med eksempelvis \u00e5 hente barn i barnehage. (Normal) Frist for innsending av forslag fra kommunepartier til fylkespartiet: 26. januar 2013 Forslagene sendes per e-post til:\n\n. Overskrift forslag (Overskrift 3 (Skrift Arial 12 pkt.)) Max. 1 linje.\")\n\n Norges Sk\u00f8yteforbund Att.: Halvor Lauvstad Serviceboks 1 Ullev\u00e5l Stadion N-0840 Oslo Stavanger, 01.07.2015 Viser til hyggelig henvendelse, og har gleden av \u00e5 bekrefte deres arrangement\\! Jeg vil minne om\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2b7b737-61d3-436d-aab6-0e8bed1c05cc"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Brussel-Hotel-Chantecler.177983.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:55Z", "text": " \n vurdering fra \n Sentralt Bedre frokost\n Vurdert mar 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Veldig vennlig betjening. Hotel med 3 R: Rimelig, renslig og rolig hotel. Rommene er spesielt trivelig, lyset er d\u00e4rlig og noks\u00f6 deprimerende innredet. Bedre leselys, bruk av farger ville ha gjort et stor forskjell\\!\n Vurdert feb 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Veldig vennlig betjening. Hotel med 3 R: Rimelig, renslig og rolig hotel. Rommene er spesielt trivelig, lyset er d\u00e4rlig og noks\u00f6 deprimerende innredet. Bedre leselys, bruk av farger ville ha gjort et stor forskjell\\!\n Vurdert feb 2009 av Anonymt\n\n Vurdert mar 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b8e627b-5485-4146-bef6-30e37c6dc1eb"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485787", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:53Z", "text": "# Hva er en Noonie?\n\n\n\n Jeg er ganske sikker p\u00e5 at jeg er ferdig \u00e5 ha barn, men hver gang p\u00e5 en stund jeg ser noe som gj\u00f8r min armene verke \u00e5 holde en nyf\u00f8dt igjen. \n \nSlik er min reaksjon p\u00e5 den uimotst\u00e5elige Noonie sv\u00f8pe teppe fra Lala er Pequenos.Den er laget av 100% \u00f8kologiske stoffer med en supermyk organisk sherpa f\u00f4r.Det er som den s\u00f8teste, koseligste lille rede for den lille nyf\u00f8dte kroppen. \n \njeg si lille nyf\u00f8dte, men egentlig, 30 inches lang og 15 inches p\u00e5 det bredeste punktet, dette swaddle teppe ville ha fungert bra for min s\u00f8nn for de f\u00f8rste m\u00e5nedene av sitt liv. \n \nDet er ikke for uten tilsyn sove, mer perfekt for et varmt sted \u00e5 henge med familien eller for \u00e5 sette opp noen virkelig fantastiske babybildene.Og bare generell all-around cuteness.Ekstra kult er at en del av alle Lalas peque\u00f1os 'inntektene g\u00e5r til Rainmaker Conservation Project i Costa Rica der Alessandra (eller Lala selv) og hennes familie bodde p\u00e5 ett punkt og fortsatt egen eiendom.Jeg kan ikke hjelpe, men elsker det.- *Carrie* \n \n*Finn Noonies swaddle*\n\n \ntepper i en nydelig rekke organiske stoffer ved Lalas Pequenos. \n \n***Gratulerer til Lan H., heldig vinner av Noonie sv\u00f8ping teppe\\!***\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfe92760-6ae7-4ac5-88f3-3405b98afe5d"} +{"url": "http://boligpluss.no/boligbesok/andrea-har-en-lys-og-skandinavisk-stil", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:16Z", "text": "\n\n#### Slik tar du bedre bilder til Instagram\\!\n\n# Andrea har en lys og skandinavisk stil\n\n## Hun elsker bl\u00e5tt, og vil ha et minimalistisk og gjennomf\u00f8rt interi\u00f8r. Andrea Gravningen (25) er m\u00e5nedens instagrammer i august.\n\n29\\. august 2016 av Maria Svanevik \n\n\\#boligbes\u00f8k \\#farger \\#stue \\#soverom \\#hjemmekontor \\#m\u00e5nedens instagrammer \\#Kj\u00f8kken\n\n \n \n ### Lun og lekker stue\n \n Etter \u00e5 ha lett lenge etter bilder til veggene, plukket Andrea selv opp malerkosten og **tryllet frem kunstverk** som passer perfekt inn i den delikate og rene stilen hennes.\n \n **Hvilket rom er du mest forn\u00f8yd med?**\n \n \u2013 Jeg er veldig forn\u00f8yd med stuen. Etter at vi malte den innerste veggen i fargen St. Pauls Blue, ble rommet lunt og lekkert. **Jeg elsker fargekombinasjonene som er i stuen n\u00e5**, med hvitt, m\u00f8rkebl\u00e5tt og lyst tre.\u00a0\n \n *Stueveggen prydes av Andreas egne malerier. Vegghyllene fra Bloomingville har hun malt innvendig i samme farge som den bl\u00e5 veggen. Sofaen er fra Skeidar.*\n \n \u00a9 Andrea Gravningen\n\n \n \n ### Skandinavisk stil\n \n **Andrea Gravningen** (25) bor i en tomannsbolig i Kongsberg sammen med samboer Vladimir Naletov (29). Stilen er moderne, lys og skandinavisk, med innslag av farger.**\u00a0**\n \n **Hva inspirerte deg til \u00e5 begynne \u00e5 instagramme?**\n \n \u2013 Da vi nettopp hadde flyttet hit, **oppdaget jeg hvilken stor inspirasjonskilde Instagram var p\u00e5 interi\u00f8r**. Etter hvert tenkte jeg at jeg ogs\u00e5 skulle pr\u00f8ve meg p\u00e5 dette fenomenet \u2013 siden da har b\u00e5de instagramprofilen og interessen min vokst.\n \n **F\u00e5 flere fine boliger** rett i innboksen med nyhetsbrevet til BoligPluss\\!\n \n \n \n ### Lyst og lekkert kj\u00f8kken\n \n **Har du alltid v\u00e6rt interessert i \u00e5 male?**\n \n \u2013 Jeg har alltid v\u00e6rt kreativ, men det er ikke f\u00f8r de siste par \u00e5rene at interessen for maling har tatt av. Da vi flyttet inn hit, hadde vi problemer med \u00e5 finne noe \u00e5 ha p\u00e5 veggene. Da bestemte jeg meg for \u00e5 plukke opp malerkosten igjen. Etterhvert viste det seg at ogs\u00e5 andre var interessert i \u00e5 ha maleriene mine hengende hjemme hos seg.\n \n ***TIL VENSTRE:** Gulvteppet, som har f\u00e5tt navnet Andrea, har hun selv designet i samarbeid med Molekule. Maleriet p\u00e5 veggen er enda et av Andreas kreative prosjekter. Bordet og stolene er fra Skeidar.*\n \n ***TIL H\u00d8YRE:** Kj\u00f8kkeninnredningen fra Norema forsterker det gjennomg\u00e5ende lyse inntrykket hos Andrea. Bollen med plante er fra By Lassen.*\n \n \u00a9 Andrea Gravningen\n\n - 4 av 7\n \n \n \n ### Popul\u00e6r stuekrok\n \n **Hvilket rom gir best respons p\u00e5 Instagram?**\n \n \u2013 Den lille stuekroken vi har i andre etasje har nok f\u00e5tt mest respons den siste tiden. Denne plassen er ikke blitt vist s\u00e5 mye tidligere, s\u00e5 det er nok mye av grunnen til den ekstra interessen.\n \n *Den deilige bl\u00e5fargen p\u00e5 veggen kommer til sin fulle rett omgitt av hvite m\u00f8bler og bilder. **Sofabordet** er fra Hay, **vegghyllen** fra Ikea og de luftige **bildene** fra Desenio.*\n \n **Fargen p\u00e5 veggen** er Byge 4638, Jotun.\n \n \n ### Oversiktlig garderobe\n \n **Hva er dine favorittfarger?**\n \n \u2013 Ulike bl\u00e5toner er favoritten akkurat n\u00e5. Jeg er spesielt begeistret for veggfargene St. Pauls Blue og Byge fra Jotun.\n \n **Elsker du ogs\u00e5 bl\u00e5tt?** Se denne fine leiligheten med nydelige bl\u00e5farger\\!\n \n *For en dr\u00f8m av en garderobe\\! Med Pax garderobesystem fra Ikea har Andrea full oversikt, og det er lett \u00e5 finne frem til nye antrekk.*\n \n \u00a9 Andrea Gravningen\n\n \n \n ### Innbydende soverom\n \n **Hva har v\u00e6rt det vanskeligste \u00e5 innrede?**\n \n \u2013 Soverommet\\! Det skal v\u00e6re b\u00e5de funksjonelt og pent samtidig. I tillegg har vi skr\u00e5tak i andre etasje, noe som begrenser mulighetene.\u00a0\n \n **TIPS\\!** Sjekk ut disse 12 flotte soverommene hos Bo Bedre\\!\u00a0\n \n **Endrer du farger i interi\u00f8ret etter \u00e5rstidene?**\n \n \u2013 Det er stort sett likt, men de m\u00f8rkeste pynteputene i sofaen kan bli byttet ut med lysere farger om sommeren.\u00a0\n \n *Det hvite satengsenget\u00f8yet fra Kid Interi\u00f8r og den klare bl\u00e5fargen p\u00e5 veggen gj\u00f8r soverommet svalt og innbydende. Plakatene er fra Desenio.\u00a0*\n \n **Fargen p\u00e5 veggen** er S 5020-B10G.\n \n \n \n ### Enkle og rene linjer\n \n **Hva er viktigst n\u00e5r du innreder?**\n \n \u2013 Jeg \u00f8nsker at interi\u00f8ret skal v\u00e6re **minimalistisk og gjennomf\u00f8rt.** Derfor velger jeg ofte gjenstander med enkle og rene linjer, uten for mye m\u00f8nster og farger. **Jeg maler heller veggene for \u00e5 skape en koselig atmosf\u00e6re**, fremfor \u00e5 ha mange ting.\n \n **TIPS\\!**\u00a0Gj\u00f8r som Andrea og bruk to skuffeseksjoner fra Ikea som bordbein til kontorpulten.\n \n *Med gavepapiret st\u00e5ende i en kurv fra Menu er Andrea alltid klar for festlige anledninger. Koppen og blyantene er fra Design Letters.*\n \n \u00a9 Andrea Gravningen\n\n## Kristin mikser ny design med tradisjonsm\u00f8bler **\n\nB\u00e5de loppiskupp og arvede funn f\u00e5r plass hos Kristin, som er m\u00e5nedens instagrammer i februar. Okergult og st\u00f8vete bl\u00e5gr\u00f8nne nyanser gj\u00f8r hjemmet unikt og koselig.\n\n## Soverom med grafiske kontraster **\n\nLa deg inspirere av Tenkas grafiske og kontrastfylte soverom \u2013 et behagelig univers av skatter hun har funnet p\u00e5 reise, vakre b\u00f8ker, bilder og artige rariteter.\n\n## Fargerik leilighet med fokus p\u00e5 maks kos **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a561a10-6149-4f1a-84ff-05a44ee0f6e0"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Larerne-uenige-med-styret-i-Tjorhom-saken-495884b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:49Z", "text": "# L\u00e6rerne uenige med styret i Tj\u00f8rhom-saken\n\nOla Tj\u00f8rhoms konvertering til katolisismen er ikke s\u00e5 uproblematisk som styret ved Misjonsh\u00f8gskolen vil ha det til, mener skolens l\u00e6rerutvalg. De ber om n\u00e6rmere granskning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c30db20e-4ad0-477a-ad98-87add9923e4e"} +{"url": "http://websynergy.no/vare-tjenester/crowd-funding/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:28Z", "text": "# Crowdfunding\n\nWebSynergy arbeider med \u00e5 utvikle en helt ny l\u00f8sning for folkefinansiering (\u00abCrowdfunding\u00bb) av bedrifter. I dag er denne finansieringsformen sv\u00e6rt begrenset i det nordiske markedet (i motsetning til f. eks. England og Tyskland). \u00a0L\u00f8sningen er under utvikling og ytterligere informasjon vil bli gitt n\u00e5r denne er ferdigstilt. Da vil ogs\u00e5 denne l\u00f8sningen, i tillegg til investornettverket bli tilgjengelig for bedrifter som \u00f8nsker at benytte WebSynergy sin emisjonsl\u00f8sning. \n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7433e86b-089f-4f1f-b0f6-f9877e4a9211"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/13617", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:25Z", "text": "##### Abstract\n\nOppgaven stiller f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\nHva p\u00e5virker beslutninger ved valg, utforming og iverksetting i nyutvikling av IKT-systemer i offentlig sektor?\n\nSom svar p\u00e5 denne problemstillingen gir oppgaven en beslutningsteoretisk analyse av planleggingsprosessen til Datasystem for UtlendingsForvaltningen. Casen er et eksempel p\u00e5 nyutvikling av IKT, alts\u00e5 et system som bygges opp rundt spesielle faglige behov til organisasjonen som skal bruke det. Det er alts\u00e5 ikke tale om helt ferdigproduserte moduler. Systemet er utviklet i regi av Utlendingsdirektoratet og har, i likhet med flere andre store offentlige dataprosjekter, f\u00e5tt forskj\u00f8vet de opprinnelige m\u00e5l for omfang og tidsplan. Mot slutten av oppgaven diskuteres det om planleggingsfasen kan brukes til \u00e5 forklare noe av m\u00e5lforskyvningen.\n\nDet er benyttet fire beslutningsteoretiske perspektiver til \u00e5 kartlegge prosessen som gikk forut for fem beslutningspunkter i planleggingen av datasystemet: Design-perspektivet vektlegger ledelsens m\u00e5l i en kollektiv beslutningsprosess. Interessehevdingsperspektivet retter fokus mot stabile interessekonstellasjoner og det interne spillets betydning. Perspektivet med l\u00f8st koplete systemer er en kritikk av forutsetningen om henholdsvis faste m\u00e5l og fast deltakelse som ligger i de to foreg\u00e5ende. Det regner blant annet akt\u00f8renes individuelle fordeling av tid som betydningsfull for beslutningene. I omgivelsesperspektivet begrenser omgivelsene mulighetene for beslutningstakerne til \u00e5 treffe rasjonelle beslutninger. M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 foreta en m\u00f8nstersammenlikning av prosessen, hvilket perspektiv er best egnet til \u00e5 forklare beslutningene i planleggingen av datasystemet?\n\nI datakonstruksjonen er det brukt dokumenter hentet fra IKT-prosjektenhet, systemleverand\u00f8ren, ansvarlig departement og bakgrunnsmateriale fra en ekstern evaluering. I tillegg er det foretatt dybdeintervjuer av ti sentrale informanter i prosjektet.\n\nKonklusjonen p\u00e5 oppgaven er at en kombinasjon av interessehevdingsperspektivet og perspektivet med l\u00f8st koplete systemer har opptr\u00e5dt b\u00e5de med tilstrekkelig hyppighet og styrke til \u00e5 forklare beslutningsprosessen. Design-perspektivet ble avkreftet for alle variabler, mens omgivelsesperspektivet, til tross for at det forekom hyppig, ikke har hatt nok forklaringskraft til \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende for hele prosessen.\n\nOppgavens avsluttende diskusjon munner ut i formulering av et generelt l\u00e6ringsm\u00f8nster som kombinerer interessehevding og l\u00f8st koplete systemer. L\u00e6ringsm\u00f8nsteret kan brukes til \u00e5 forklare problemene med \u00e5 konkretisere abstrakte visjoner ned i konkrete arbeidsoppgaver, som s\u00e6rlig nyutvikling av IKT-system i offentlig sektor krever.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67cd8e99-224c-40c0-9bbf-2725958b49d8"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2015/10/07/lok-opp-og-lok-ned-til-nytte-og-glede/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00237-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:08Z", "text": "## L\u00f8k opp og l\u00f8k ned til nytte og\u00a0glede\n\nPosted on October 7, 2015 by perogkari \n\nHagen er en runddans, og n\u00e5 er det tid for l\u00f8k. Den skal b\u00e5de opp og ned p\u00e5 denne tiden.\n\n****Det som var igjen av sommerens sjarlottl\u00f8k er h\u00f8stet. Smaken er uts\u00f8kt og kvaliteten god, men det ble ingen stor avling der den sto i \u00e5r. Da f\u00e5r jeg notere meg at den m\u00e5 flyttes over i andre delen av kj\u00f8kkenhagen, der det er mer por\u00f8s og n\u00e6ringsrik jord, neste v\u00e5r.\n\nS\u00e5 var det l\u00f8ken som skal ned. Jeg tok meg ikke tid til \u00e5 grave opp v\u00e6rens tulipanl\u00f8ker etter at de hadde blomstret ned, s\u00e5 jeg h\u00e5per flertallet av dem tar en sesong til, der de er. Det blomstret riktig fint i mai-juni, men n\u00e5r det gjelder farger, skal du ikke v\u00e6re helt finf\u00f8lende.\n\nDet hender vi mellomlandet p\u00e5 Schiphol n\u00e6r Amsterdam n\u00e5r vi er ute og reiser. Den gleden hadde vi ogs\u00e5 i sommer, og jeg kunne plukke med meg en del poser med l\u00f8k fra tulipanlandet. N\u00e5 er de puttet ned i klynger, litt her og litt der, i to av bedene. S\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at de vil s\u00e5 flotte ut til v\u00e5ren, sammen med resten. Et utvalg annen l\u00f8k har ogs\u00e5 forsvunnet under overflaten.\n\nJeg har l\u00e6rt at l\u00f8k skal settes tre ganger sin egen h\u00f8yde under overflaten.\n\nLitt l\u00f8karbeid er igjen. Jeg har bestilt hvitl\u00f8k for setting denne gangen, og n\u00e5 er den p\u00e5 vei i posten. Denne v\u00e5ren n\u00f8yde jeg med \u00e5 sette\u00a0fed fra en l\u00f8k fra butikken.\n\nOg til slutt et lite tips. Mange utsalg selger tulipanl\u00f8k r\u00e5billig senh\u00f8stes. Har ikke frosten laget for hard isskorpe, s\u00e5 er det bare \u00e5 sl\u00e5 til. De jeg kj\u00f8pte i fjor, ble like fine som resten, men kom muligens litt senere i blomst.\n\nOg m\u00e5r det gjelder l\u00f8kblomster, h\u00e5per jeg du er enig med meg. Jo flere, dess bedre.\n\nKari K.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90e3b1c6-5aea-44ae-b057-766c45ddc7bf"} +{"url": "http://www.kulturkommunikasjon.no/anerkjennende-kommunikasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:16Z", "text": "fredag 24. februar 2017\n\nTematikken p\u00e5 dette kurset er hvordan lage et felles klima for *Anerkjennende* *kommunikasjon* i hverdagen. Alle f\u00e5r oppleve tematikken gjennom \u00f8velser, satt egne ord p\u00e5 egne erfaringer og sammen bevisstgj\u00f8res vi og tar v\u00e5r kunnskap og prosess til et nytt niv\u00e5. \n \n**Sats p\u00e5 Anerkjennende kommunikasjon, n\u00e5r det passer dere**\n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 hjelpe dere som satser p\u00e5 \u00e5 styrke kompetanse i anerkjennende kommunikasjon i hele personalgruppa. \n \nJeg har i flere \u00e5r holdt kursdager i Anerkjennende kommunikasjon for barnehagene i hele Norge.\n\nN\u00e5 har flere av barnehagene spurt meg om vi kan lage et opplegg som kan brukes i deres eget tempo. P\u00e5 planleggingsdager, jevnlige personalm\u00f8ter, ukentlige avdelings- og teamm\u00f8ter, og viktigst av alt, i alle hverdagens situasjoner med barn, foreldre og kolleger.\n\n\u00a0**Ja, det er klart jeg kan s\u00f8rge for at dere f\u00e5r det\\!**\n\nJeg jobber for tiden med en l\u00f8sning hvor jeg kan tilby dere nettbasert oppf\u00f8lging med sm\u00e5 foredrag, \u00f8velser dere kan gj\u00f8re sammen, refleksjons- og samtaleoppgaver og et opplegg for kontinuerlig forbedring og styrking av deres kompetanse.\n\nOpplegget kan gj\u00f8res via nettet eller i en kombinasjon av at jeg bes\u00f8ker dere og at dere tar det via nettet. I tillegg vil det v\u00e6re jevnlig personlig kontakt mellom oss.\n\n Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du m\u00e5 aktivere javaskript for \u00e5 kunne se den. hvis du vil v\u00e6re en av de f\u00f8rste barnehagene til \u00e5 bli med i et sv\u00e6rt givende samarbeid over tid.\n\n\u00a0\n**N\u00e6rv\u00e6r i kommunikasjonen** \nFor \u00e5 kommunisere tydelig m\u00e5 vi v\u00e6re bevisst til stede i det som skjer i oss og rundt oss. Da kan vi anerkjenne det som kommer opp av tanker, reaksjoner, f\u00f8lelser, assosiasjoner og behov i oss selv og dem vi kommuniserer med. Slik kan v\u00e5r kommunikasjon f\u00e5 en transformerende virkning som skaper en st\u00f8rre samstemthet og retning i oss selv og de rundt oss. Dette skaper forst\u00e5else og felleskap rundt v\u00e5re behov og \u00f8nsker. \nDerfor er jeg glad for \u00e5 kunne tilby dere dette kurset hvor dere l\u00e6rer hvordan vi kan n\u00e5 helt frem til hverandre med empatisk anerkjennende kommunikasjon. \n \n**Hva g\u00e5r dagen ut p\u00e5?** \nVi tar for oss og svarer blant annet p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene: \nHva er fakta i situasjonen vi er oppe i? Hva er v\u00e5re tanker rundt det?\u00a0 Hvordan kan vi romme at vi opplever dette forskjellig? \nHvordan kan vi anerkjenne f\u00f8lelsene som driver dette fram i oss? Hvordan kan vi se hverandre og oppleve oss selv sett? Hva er mine behov? Hva er dine behov? Hvordan kan vi finne en vinn-vinn l\u00f8sning for alle involverte? \n \nP\u00e5 dette kurset skaper vi en forst\u00e5else for hvordan vi kommuniserer og hvilke tanker, f\u00f8lelser og behov som ligger gjemt i kommunikasjonen. Alle lengter vi etter \u00e5 bli sett og tatt p\u00e5 alvor. Ved \u00e5 bli klar over hvilke dynamikker som naturlig trer frem i oss i kommunikasjonen og anerkjenne dette skaper vi en sterk trygghet, tillitt og tilh\u00f8righet i gruppa. \nDette har vist seg sv\u00e6rt effektiv og alle kurs vi holder ender i prosesser hvor hver enkelt og gruppa opplever en rivende utvikling og en st\u00f8rre samstemthet og forst\u00e5else. \n \nKurset holdes som dagskurs eller halvdagskurs p\u00e5 en planleggingsdag eller i to-tre timer p\u00e5 et personalm\u00f8te p\u00e5 kveldstid. \n \nEr dette noe for dere ogs\u00e5? Ta kontakt med f\u00f8rskolel\u00e6rer og lederutvikler Peter Svenning n\u00e5 p\u00e5 telefon 90 63 82 56 eller p\u00e5 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du m\u00e5 aktivere javaskript for \u00e5 kunne se den. \u00a0 \n \n**Hvordan\u00a0 l\u00f8se kommunikasjon som ikke fungerer lenger?** \nN\u00e5r kommunikasjonen g\u00e5r i st\u00e5 og ikke fungerer, er det ofte fordi vi blir fanget i gamle m\u00f8nstre. Med modellen for *Anerkjennende kommunikasjon* kan vi l\u00f8se opp\u00a0 de gamle m\u00f8nstrene ved \u00e5 kjenne dem igjen, anerkjenne hvordan vi f\u00f8ler det i situasjonen og anerkjenne at vi har hatt med oss dette m\u00f8nsteret lenge. Anerkjennelse er s\u00e5 kraftfullt at ved \u00e5 v\u00e6re med det som oppst\u00e5r, i empatisk n\u00e6rv\u00e6r vil det kunne slippe taket og vi vil kunne kommunisere med forst\u00e5else for hverandres f\u00f8lelser og behov. \n \n**Hva baserer vi kurset p\u00e5? \n**Vi bruker en vel utpr\u00f8vd modell som baserer seg p\u00e5 kraften i anerkjennelse, Giraffspr\u00e5ket (Ikke Volds Kommunikasjon) og kraften av \u00e5 v\u00e6re med det som skjer i \u00f8yeblikket (N\u00e6rv\u00e6r/Mindfulness). \n \nKurset holdes som dagskurs eller halvdagskurs p\u00e5 en planleggingsdag eller i to-tre timer p\u00e5 et personalm\u00f8te p\u00e5 kveldstid. \n \nKjennes det riktig og du er inspirert s\u00e5 ses vi nok\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c26ccd05-a38f-459b-8bce-cd47f6ad596c"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ask%C3%B8y-kommune-r%C3%B8rleggertjenester/176361", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:02Z", "text": "# Anbud Ask\u00f8y kommune, R\u00f8rleggertjenester \n\nRegistrert Dato: Onsdag 07. Desember 2011\n\nRammeavtale for levering av r\u00f8rleggertjenester til kommunale bygg og boliger i Ask\u00f8y kommune. \nSe kravspesifikasjon \nAv Ask\u00f8y kommune sitt \u00e5rlige kj\u00f8p av r\u00f8rleggertjenester, utgj\u00f8r kostnader til drift ca. kr. 800.00,-. Oppdragsgiver kan om \u00f8nskelig ogs\u00e5 benytte avtalen for mindre prosjekter. Rammeavtalen p\u00e5 prosjekt er avgrenset oppad til kr. 500.000,- pr. konkurranse. N\u00e5r det gjelder kostnader p\u00e5 prosjekt er dette ikke mulig \u00e5 fastsette fordi dette avhenger av politiske vedtak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01cce1d5-916b-42bb-97a6-ce36d2d356fd"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3854799", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:02Z", "text": "# Langli i sesongens f\u00f8rste \u00abFotballfrokost\u00bb: \u2013 Ekstremt mange sp\u00f8rsm\u00e5lstegn\nTV 2s kommentator og ekspert Morten Langli har sett over \u00e5pningsrunden. Her kommer hans tips for hvordan det g\u00e5r den f\u00f8rste helgen.\n\n Lars Sivertsen \n\n18.08.2012\n\n**Se \u00e5rets f\u00f8rste fotballfrokost i videovinduet over\\!**\n\n**F\u00f8lg transfersvinduet direkte i v\u00e5rt overgangssenter - 24 timer i d\u00f8gnet\\!**\n\n**Manchester (TV 2 Sporten):** TV 2-kommentator Morten Langli har rettet falkeblikket mot helgens \u00e5pningsrunde og funnet en helg spekket med spenningsmomenter. Det er mange nye trenere, spennende nye lagsammensetninger, og i det hele tatt mye \u00e5 glede seg til.\n\n\\- Det blir spennende \u00e5 se hvilke lag som klarer \u00e5 henge seg p\u00e5 Manchester-lagene. Jeg tror kanskje Arsenal kan ha en sjanse, sier Langli i l\u00f8rdagens Fotballfrokost.\n\nSe London-korrespondent Lars Sivertsen og Langli prate Premier League-fotball over\\!\n\n**Under leser du Langlis vurdering av hver av kampene i runden:**\n\n***L\u00f8rdag*** \n**Arsenal \u2013 Sunderland 16:00, TV 2 PL HD2** \n\\- Spennende \u00e5 se om Arsenal kan f\u00f8lge opp den gode formen de viste i treningskampen mot K\u00f6ln, da den nykomponerte l\u00f8perrekka s\u00e5 veldig skarp ut. Sunderland sliter med at de ikke har f\u00e5tt inn noe s\u00e6rlig, men samtidig s\u00e5 har O'Neill f\u00e5tt jobbet med laget en hel pre-season.\n\n\\- Jeg tror p\u00e5 en hjemmeseier, 3-0.\n\n**Har du tatt ut ditt lag? Spill Premier League-manager** \n**Premier League i altomfotball.no: Tabell | Terminliste | Statistikk**\n\n**Fulham \u2013 Norwich 16:00, tv2sumo.no** \n\\- Veldig \u00e5pen kamp, veldig vanskelig andresesong snakkes det om for Norwich. Fulham er et lag som jeg har st\u00f8rre tro p\u00e5 enn mange andre eksperter. N\u00e5 er de siste nyhetene at Dempsey er utelatt fra kamptroppen. Det er ikke bra, veldig viktig brikke i fjor, dersom han mangler m\u00e5 Dembele virkeig brette opp ermene.\n\n\\- Norwich er et av de lagene mange er spent p\u00e5, jeg ser for meg at begge lag scorer og sier 2-1 til Fulham\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet\\!*\n\n\n\n**QPR \u2013 Swansea 16:00, tv2sumo.no** \n\\- Det har skjedd store omveltninger i de to klubbene der ogs\u00e5, Swansea har jo mistet to av sine beste spillere i Sigurdsson og Allen. F\u00e5tt inn en ny manager i Laudrup, som m\u00e5 begynne \u00e5 levere resultater om han skal f\u00e5 en manager-karriere som er i n\u00e6rheten spiller-karrieren hans. M\u00e5ten Laudrup tenker fotball p\u00e5 kan passe til m\u00e5ten Swansea har spilt fotball p\u00e5.\n\n\\- Jeg tror det er hjemme p\u00e5 Loftus Road at QPR m\u00e5 ta poengene sine, og jeg tror p\u00e5 en bra kamp fordi det er to lag med spennende offensive kvaliteter. Ny hjemmeseier, 2-1 til QPR.\n\n**Reading \u2013 Stoke 16:00, tv2sumo.no** \n\\- Her vet vi hvertfall hva som kommer fra den ene siden. Ikke spesielt mye nye spillere for Stoke, selv om jeg tror Kightly kan v\u00e6re et friskt pust p\u00e5 kanten der, han kan sl\u00e5 mye innlegg inn mot Crouch og Walters og co.\n\n\\- Nyopprykkede Reading p\u00e5 hjemmebane i \u00e5pningskampen, jeg holder en knapp p\u00e5 de. Jeg tror det blir en m\u00e5lfattig kamp, 1-0 til Reading med Pogrebnyak som matchvinner i debuten.\n\n**West Bromwich \u2013 Liverpool 16:00, TV 2 PL HD1** \n\\- En av de mest interessante kampene i \u00e5pningsrunden, ingen tvil. Steve Clarke og Brendan Rodgers er to karer som jobbet sammen med Mourinho i Chelsea og kjenner hverandre godt. Steve Clarke, hva slags fotball st\u00e5r han for p\u00e5 egenh\u00e5nd? Det blir spennende \u00e5 se.\n\n\\- Liverpool har vi jo sett i Europacup-sammenheng, og vi har f\u00e5tt klare signaler p\u00e5 hvordan de vil spille. Som Swansea i fjor, pass and move, og det har sett bra ut mot enkel motstand. Hvordan vil det se ut i en seriepremiere p\u00e5 bortebane mot et lag de har tapt to av de tre siste mot? Veldig mange sp\u00f8rsm\u00e5lstegn rundt den kampen, jeg holder Liverpool som det beste laget men jeg tror p\u00e5 en m\u00e5lfattig kamp der ogs\u00e5. Jeg sier borteseier, 1-0 til Liverpool.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet\\!*\n\n\n\n**West Ham \u2013 Aston Villa 16:00, TV 2 PL HD3** \n\\- Ogs\u00e5 to lag det knytter seg mye spenning til. Aston Villa var kanskje det laget sammen med Liverpool som skuffet mest forrige sesong, har f\u00e5tt inn ny manager, og vi husker hva Paul Lambert fikk til med Norwich. Vi ble forelsket i innstillingen til de gutta, og m\u00e5ten Lambert angrep hver kamp p\u00e5 \u2013 med ulik taktikk gang til gang. Han viste seg som en stor kampleder og taktiker. Kan han f\u00e5 til det samme med Aston Villa?\n\n\\- West Ham under Allardyce, har f\u00e5tt inn noen signeringer i Diarra, Ma\u00efga og Diame som passer spillestilen til Allardyce. Dette tror jeg blir en skikkelig dogfight i premieren, jeg f\u00e5r for uavgjort, 2-2.\n\n**Newcastle \u2013 Tottenham 18:30, TV 2 PL HD1** \n\\- Kult oppgj\u00f8r. Tottenham kommer med ny manager i Villas-Boas, men samtidig har de Mordic-problematikken \u2013 det er godt gjort \u00e5 ta med seg den inn enda en ny sesong, der har det jo akkurat samme problem som i fjor. Og hvem skal score m\u00e5lene der? Det er garantert at det kommer spiss-signeringer for Tottenham f\u00f8r overgangsvinduet stenger, vi f\u00e5r se om Defoe kan levere i mellomtiden.\n\n\\- Overraskende nok har Newcastle beholdt alle sine profiler, s\u00e5 f\u00e5r vi se om Ba og Ciss\u00e9 kan fortsette i samme spor. Det ser veldig solid ut for Newcastle sin del, helt \u00e5pen kamp, men jeg holder Newcastle som knapp favoritt. 2-1, hjemmeseier.\n\n***S\u00f8ndag*** \n**Wigan \u2013 Chelsea 14:30, TV 2 PL HD1** \n\\- Chelsea med mye nytt og ungt. Det er helt klart at de er et bedre lag p\u00e5 papiret, men hva med Wigan? Vi husker den fantastiske m\u00e5ten de avsluttet forrige sesong p\u00e5.\n\n\\- Chelsea skal selvf\u00f8lgelig v\u00e6re klare favoritter, jeg tror begge lag kommer til \u00e5 score her ogs\u00e5, men jeg ser for meg en jevnere kamp enn forh\u00e5ndstipsene og oddsen tilsier. 2-3, tipper jeg, knepen Chelsea-seier.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet\\!*\n\n\n\n**Manchester City \u2013 Southampton 17:00, TV2 PL HD1** \n\\- Der tror jeg bare det er et resultat som gjelder, og det er hjemmeseier. Hadde en lignende oppgave i serie\u00e5pningen forrige sesong, City, med Swansea p\u00e5 hjemmebane, og de l\u00f8ste jo den veldig bra.\n\n\\- Southampton kommer opp to divisjoner p\u00e5 to sesonger, ligner veldig p\u00e5 det Norwich fikk til. S\u00e5 f\u00e5r vi se om comeback-sesongen i Premier League kan bli noe av det samme. Jeg tror dette er en av de t\u00f8ffeste oppgavene de f\u00e5r i Premier League. City s\u00e5 bunnsolide ut mot Chelsea i Community Shield, og jeg tipper City cruiser den der hjem. 3-0.\n\n***Mandag*** \n**Everton \u2013 Manchester United 21:00, TV2 PL HD1** \n\\- Forrige gang jeg kommenterte den endte det 3-3, det var da Rooney skulle komme tilbake men Ferguson holdt han hjemme. 4-4, ingen glemmer den, p\u00e5 tampen av forrige sesong. Everton har hatt en tendens til \u00e5 starte sesongene d\u00e5rlig, regner med at Moyes er veldig fokusert og ikke trenger motivere gutta noe ekstra foran dette oppgj\u00f8ret her.\n\n\\- United kommer med Van Persie inn, har et fryktelig godt lag p\u00e5 papiret, men samtidig vet vi at Everton er et av de vanskeligste lagene i Premier League \u00e5 bryte ned. De kommer ikke til \u00e5 spasere seg til tre poeng her, Manchester United, men jeg tror p\u00e5 en knepen borteseier. 0-1.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86569a55-b51f-4796-bc38-9ffa37b9c5e9"} +{"url": "http://www.philips.no/c-p/6916031PH/imageo-bordlampe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:50Z", "text": " - ## Plasser lys overalt, enkel \u00e5 bruke.\n \n \n \n \n \n \n \n MiniCandle er b\u00e5de dekorativt og fortryllende, og er flott n\u00e5r du vil skape en spesiell atmosf\u00e6re. Den avgir en varm gl\u00f8d med en forsiktig blafring, men du slipper risikoen ved \u00e5pne flammer og varm stearin. Se alle fordeler\n\n \nPlasser lys overalt, enkel \u00e5 bruke.\n\n - MiniCandle\n - hvit\n - LED\n - ### LED-teknologi er kj\u00f8lig \u00e5 ber\u00f8re\n \n \n \n Selv om produktet har lyseffekt, er det kj\u00f8lig \u00e5 ber\u00f8re p\u00e5 grunn av Philips-LED-lyskildene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c569280e-fde1-424f-8d22-c32b05894055"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sn%C3%B8rydding-og-br%C3%B8yting-ibestad-kommune/212006", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:50:57Z", "text": "# Anbud Sn\u00f8rydding og br\u00f8yting Ibestad kommune \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 21. August 2012\n\nOppdragsgiver er: \nIbestad kommune \nKommunen \u00f8nsker tilbud p\u00e5 sn\u00f8rydding og br\u00f8yting av kommunale veier, gangstier og parkeringsplasser. \nDet er intensjonen \u00e5 inng\u00e5 br\u00f8tekontrakter for en periode p\u00e5 inntil\u00a04 \u00e5r, der f\u00f8rste sesong er 2012/2013. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e1eac61-b0c2-4393-b44c-f157bf5a57db"} +{"url": "http://www.foreldreportalen.no/forum/blog.php?s=3aef70bef7df290ebce43aae63a4490a&b=47341", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:42Z", "text": " \n\n*Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller g\u00f8y; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeut\u00f8vernes fantasi som setter grensene.*\n\nDet lyder i stille grender \nAv skingrande ljod i kveld \nOg tusende m\u00f8drehender \nMot \u00f8yrene trofast held. \n \n\u00c5 skade med vold dei pr\u00f8ver \nsin broder i raseri \nFordi han med sin man\u00f8ver \nKom f\u00f8rst i Nintendo Wii. \n \nDen eldste er sur og furten \nDen mellomste blid og glad \nOg ikkje har dei sett snurten \nTil minstemor nokon stad. \n \nDet krever si mor og kvinne \nMed kvardag \u00e5 holde tritt \nN\u00e5r ein har f\u00e5tt diabetes \nOg to m\u00e5 ha glutenfritt. \n \nS\u00e5 vasking i sk\u00e5pa utg\u00e5r \nEg inng\u00e5r ei stille pakt \nMed godstol og fjernkontrollen \nMens far dreg p\u00e5 nattevakt. \n \nI \u00e5r skal eg ikkje bake \nEin einaste sort til jul \nOm nokon sp\u00f8r etter kake \nD\u00e5 vil eg bli ganske ful\\! \n \nI \u00e5r har eg eitt for auge \nOg det er \u00e5 st\u00e5 han av \nDet kjem alltids fleire juler \nF\u00f8r eg ligger kald i grav.\n\n## Kommentarer\n\n\n\nFor et nydelig dikt\\! \nDet kan bli litt for mye for enhver denne julestria. Alt m\u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 ford\u00f8mt perfekt hele tiden. Jeg har heller ikke tenkt \u00e5 bake et eneste slag, mye godt \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 butikken. \n\nPostet 21-12-16 kl 09:03 av Mex \n\n\n\n\nJeg er s\u00e5 imponert over folk som kan dikte s\u00e5nn, p\u00e5 eksisterende melodier. (Og jeg trodde f\u00f8rst du hadde gjort det veldig enkelt og bare skrevet inn teksten til den opprinnelige sangen, og syntes at det var da en ganske smart m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Helt til jeg begynte \u00e5 lese. )\n\nPostet 21-12-16 kl 09:09 av Adrienne \n\n\n\nEnig med Adrienne. Virkelig imponerende. Og den traff. S\u00e6rlig vers to. \n\nhaha\\! Herlig\\! - ganske s\u00e5 treffende ja - Det er jo (for meg) kvelden p\u00e5 julaften som er det aller beste med jula - for da er alt ferdig. Jeg liker jul og jeg alts\u00e5, men litt stress er det. \nEn venn av meg la ut f\u00f8lgende p\u00e5 facebook: \n\"minner om meldingen fra finsk husmorforbund: - *Om du inte skal fira jul INNI dina skap och skuffer - s\u00e5 beh\u00f8ver du INTE vaska d\u00e4r*.\"\n\nFantastisk\\!\\! \n \nVaskehjelpen kommer i dag, men innsiden av skapene f\u00e5r v\u00e6re, niks julefeiring der, unntatt for musene i s\u00f8ppelskapet under vasken. De lever herrens glade dager p\u00e5 mats\u00f8pla. Jul blir det\\!\n\nJeg har kun bakt loff og skal kj\u00f8pe resten. Jeg har fri idag og skal rydde frem huset. Det f\u00e5r holde. \n \nTakk for kul luke\\!\n\n\n\nHerlig, takk for luke\\! \n \nVi skal rydde frem huset og pynte til jul i dag. Fellesaktiviteten tar ca. to timer, og s\u00e5 er det kun koking av r\u00f8dk\u00e5l, innkj\u00f8p av (noen f\u00e5) julegaver og pynting av tre p\u00e5 lillejulaften igjen. \n \n(Vasking inni skap har jeg heldigvis aldri gjort til en f\u00f8rjulsvane.)\n\n\n\nProblemet hjemme hos oss er for \u00f8vrig at jeg gjerne vil bake, mens noen andre mener vi m\u00e5 prioritere \u00e5 vaske og styre. \n \nS\u00e5 det blir noen halvd\u00e5rlige kompromisser med litt bakst og litt rydding.\n\n\n\n\n\nHehe. Herlig dikt. \n \n(Jeg har faktisk vasket inni kj\u00f8kkenskapene - ikke fordi det er jul, eller fordi jeg har tenkt \u00e5 feire jula inni dem, men fordi det virkelig trengtes og jeg endelig klarte \u00e5 ta meg p\u00e5 tak.)\n\nS\u00e5 artig dikt\\! \n\nS\u00e5 treffende. Takk\\!\n\n\n\nFor et flott dikt\\! Tusen takk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4edbdee-223a-4719-b0bf-caddf9a025e6"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/hurra-for-skybert/62257234", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:07Z", "text": "## Hurra for Skybert\n\nHadde du en venn ingen andre kunne se i barndommen? Det er tegn p\u00e5 en livlig fantasi.\n\n20\\. mai 2006 kl. 8.45\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nDet er sunt \u00e5 ha fantasivenner. Barn med fantasivenner har livligere dagdr\u00f8mmer enn andre barn, har den australske forskeren Paula Bouldin ved Deakin University funnet ut.\n\nOgs\u00e5 tidligere forskning har vist at det er **sunt med fantasivenner**.\n\n**Mye fantasi** \nBouldin lot 74 barn mellom tre og \u00e5tte \u00e5r g\u00e5 gjennom en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse. Halvparten av barna hadde eller hadde hatt fantasivenner.\n\nHun fokuserte p\u00e5 fem aspekter av fantasilivet i unders\u00f8kelsen: Fantasivenner, **dr\u00f8mmer**, dagdr\u00f8mmer, skumle tanker og lek. Alt dette utvikles i samme omr\u00e5de av hjernen.\n\nBarna med fantasivenner fortalte om mer **fantasifulle dr\u00f8mmer**, jevnligere og livligere dagdr\u00f8mmer og leker med oppdiktet innhold.\n\nIf\u00f8lge Bouldin kan barn med fantasivenner ofte utvikle avansert informasjon om vennene. Her m\u00e5 de ogs\u00e5 bruke fantasien.\n\n**Ikke bare positivt** \nForskerne vil studere videre for \u00e5 se p\u00e5 den psykiske og f\u00f8lelsesmessige virkningen av fantasivenner. Det er nemlig ikke alltid positivt med \"usynlige\" venner.\n\n\\- Det er tilfeller der barn har fantasivenner fordi de er ensomme, urolige eller ute av stand til \u00e5 fortelle hva som bekymrer dem, sier barnepsykiater Louise Newman if\u00f8lge ABC Science Online.\n\nHun forteller videre at noen fantasivenner kan v\u00e6re skumle, plage barna eller fortelle dem at de er dumme.\n\nFantasivenner er forholdsvis vanlig frem til syv\u00e5rsalderen. Deretter blir vennene ofte assosiert med f\u00f8lelsesmessige- eller familieproblemer.\n\nStudien er publisert i Journal of Genetic Psychology.\n\n\u00a0\nMozon, 20.5.2006\n\n\u00a0\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3825bfcc-4732-46d2-ad55-c364e16592e5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Max_Beckmann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:09Z", "text": "\n\nMax Beckmann (t.v) og Otto Dix, selvportretter av begge.\n\n**Max Beckmann** (f\u00f8dt 12. februar 1884 i Leipzig, Sachsen, d\u00f8d 28. desember 1950, Manhattan,N.Y.) var en tysk maler, tegner, grafiker, skulpt\u00f8r og forfatter. Han blir ofte klassifisert som ekspresjonist, men var selv klar p\u00e5 at han ikke ville assosieres med dem eller deres program. Det n\u00e6rmeste han kom, var \u00e5 akseptere \u00e5 bli assosiert med Neue Sachlichkeit som var en variant av ekspresjonisme uten det innadvendte f\u00f8leriet mange fant i den vanlige varianten.\n\nHan ble f\u00f8dt i Leipzig og var fra starten av opptatt av de gamle mestrene. Etter \u00e5 ha tjenestegjort i f\u00f8rste verdenskrig som sanitetssoldat, endret stilen seg fra akademisk korrekthet til fortegninger av figurer og omgivelser i tr\u00e5d med et endret syn p\u00e5 selvet og det menneskelige.^(\\[1\\])\n\nGjennom hele livet laget han selvportretter. Som mange andre tenkende kunstnere, var han ogs\u00e5 p\u00e5 leting etter \u00abkunstens sjel\u00bb (den \u00e5ndelige dimensjonen i verkene). Han var belest og lette bl.a. i b\u00f8ker om mystisisme og teosofi p\u00e5 jakt etter selvet. Dette har han skrevet en del om i \u00abLetters to a Woman Painter\u00bb (*Brev til en kvinnelig maler*) (1948).\n\nHan var vel ansett i Tyskland i Weimar-republikkens dager. Han fikk en \u00e6respris for kunstnere i 1927, og en gullmedalje fra byen D\u00fcsseldorf. Nasjonalgalleriet i Berlin kj\u00f8pte to av hans verker (*Barken* og *Selvportrett i smoking*).^(\\[2\\]) I 1925 ble han valgt til \u00e5 lede en mesterklasse ved St\u00e4delkunsth\u00f8yskolen i Frankfurt am Main.\n\nHan ble tidlig uglesett av kretsen rundt Adolf Hitler, og ble fratatt alle offentlige verv i 1933 etter at regimet hadde kalt ham en \u00abkulturbolsjevik\u00bb\\[1\\].\n\nI 1937 ble over 500 av hans verker inndradd fra museer og samlinger over hele Tyskland. Flere av dem ble vist p\u00e5 Entartete Kunst-utstillingen.^(\\[3\\]\\[4\\]) Han dro da i eksil til Amsterdam og s\u00f8kte forgjeves om visum til USA. I 1944 pr\u00f8vde den tyske h\u00e6ren \u00e5 trekke ham inn i milit\u00e6ret, tross at han da var 60 \u00e5r og hadde et hjerteanfall bak seg. Mens han var i Amsterdam, laget han enda mere fargekraftige bilder enn noensinne f\u00f8r. Flere av dem var triptyker, og regnes i dag som en oppsummering av hans skaperkraft.\n\nEtter krigen flyttet han til USA, og brukte sine siste \u00e5r som kunstl\u00e6rer ved to av landets kunstskoler. Han led av angina pectoris og d\u00f8de i romjulen 1950 p\u00e5 Manhattan.^(\\[5\\])\n\nHans arbeider fra denne tiden speiler det amerikanske landskapet, med skyskrapere og folk slik de var p\u00e5 den tiden. Han sies \u00e5 ha \u00f8vd innflytelse p\u00e5 amerikanske malere som Philip Guston og Nathan Oliveira.^(\\[6\\])\n\n## Temaer og teknikker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArbeidene reflekterer at han levde i en epoke med store endringer, b\u00e5de sosialt og kulturelt. Mange av bildene avspeiler Europas lidelser i f\u00f8rste halvdel av forrige \u00e5rhundre. Noen av bildene viser den forlorne elegansen i Weimar-republikkens kabaretkultur. Omkring 1930 kan det spores mytologiske referanser til nazistenes brutalitet. Bak dette finnes en generell s\u00f8kning mot det universelle.\n\nI motsetning til mange andre av sine samtidige avantgardister, avsto han fra det helt abstrakte. Han tok derimot opp tradisjonen med figurativ maling. Han beundret Cezanne, foruten Van Gogh, Blake, Rembrandt, Rubens og nordeuropeiske malere fra senmiddelalderen og tidlig renessanse, som Bosch, Pieter Brueghel og Matthias Gr\u00fcnewald.\n\nI portretter, landskaper, stilleben, mytologiske emner og det fantastiske, skapte han sin egen versjon av modernisme kombinert med tidligere tiders plastisitet. Han gjeninnf\u00f8rte triptyket og brukte denne arketypen av middelalderens kunstoppfatning til et speil om sin samtid.\n\n## Arven etter Beckmann\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKunstnere som g\u00e5r sine egne veier, faller ikke alltid inn i samtidens skjemaer og kategorisystemer. Dermed blir de lett fotnoter n\u00e5r den samlede historien blir skrevet. I USA ble der avholdt en minneutstilling i 1964 til 1965, med Museum of Modern Art (New York), Boston Museum of Fine Arts og Art Institute of Chicago som arrang\u00f8rer. Utover det var der mere kjennskap til kunstneren i Europa, med arbeider stilt ut i M\u00fcnchen, Z\u00fcrich, Valencia, Madrid, Frankfurt og Amsterdam. Centre Pompidou\\[2\\], i Paris avholdt i 2002 en st\u00f8rre retrospektivutstilling, som gikk videre til Tate Modern i London etterp\u00e5 (2003) \\[3\\].\n\nHans etterlatte brever er gitt ut i tre bind, siste i 1996. Et utvalg er gitt ut p\u00e5 engelsk \\[4\\] i Amerika 1996.\n\nDen parisiske forfatteren og kunsthistorikeren Stephan Reimertz, ga ut hans biografi i 2003. Den finnes forel\u00f8pig ikke p\u00e5 engelsk. Den dokumenterer at Beckmann hadde solid kjennskap til forfattere og filosofer som Fjodor Dostojevskij, Schopenhauer, Nietzsche, Wagner m. fl.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edc89b85-d244-4ad9-a0e6-7a30a8c89299"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/PV/forskrift/1997-12-11-1343", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:09Z", "text": "\u00a7 2. *Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn*\n\nPlikter som er lagt p\u00e5 eier av hus eller grunn, hviler ogs\u00e5 p\u00e5 den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn.\n\n## Kapittel II Orden p\u00e5 offentlig sted\n\n\u00a7 3. *Ro og orden p\u00e5 offentlig sted*\n\nP\u00e5 eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted m\u00e5 ingen delta i oppl\u00f8p, sammenstimling, st\u00f8y eller br\u00e5k som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.\n\nSamles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i k\u00f8 og for \u00f8vrig rette seg etter de p\u00e5legg som politiet eller arrang\u00f8ren gir for \u00e5 opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.\n\n\u00a7 4. *Sang og musikk, reklame m.m.*\n\nDen som p\u00e5 eller i n\u00e6rheten av offentlig sted \u00f8nsker \u00e5 foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gj\u00f8re bruk av g\u00e5ende, kj\u00f8rende eller flygende reklame, m\u00e5 sende melding til politiet f\u00f8r tiltak iverksettes.\n\n| | |\n| - | --------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 25 okt 2011 nr. 1046 (i kraft 1 nov 2011). |\n\n\u00a7 5. *Farlig eller skremmende virksomhet*\n\nP\u00e5, ut over eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted er det forbudt:\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | \u00e5 skyte med gev\u00e6r eller annet skytev\u00e5pen eller med bue, sprettert e.l., |\n\n| | |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | \u00e5 brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, |\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | \u00e5 kaste eller slippe stein, sn\u00f8ball eller annet som kan v\u00e6re til skade eller ulempe for dem som ferdes der. |\n\nDet er forbudt \u00e5 b\u00e6re ladd skytev\u00e5pen p\u00e5 offentlig sted.\n\n## Kapittel III Sikring av ferdselen\n\n\u00a7 6. *Hindringer*\n\nP\u00e5 eller ut over offentlig sted er det forbudt \u00e5 sette eller henge noe som kan v\u00e6re til hinder eller ulempe for ferdselen.\n\nMarkiser skal v\u00e6re anbragt s\u00e5 h\u00f8yt at underkanten er minst 2,50 m over bakken.\n\nTr\u00e6r og busker skal beskj\u00e6res for grener som hindrer eller er til ulempe for ferdselen p\u00e5 offentlig sted.\n\n\u00a7 7. *Sport, lek*\n\nPolitiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill p\u00e5 bestemt offentlig sted n\u00e5r dette er p\u00e5krevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.\n\n\u00a7 8. *Avsperring av fortau m.v.*\n\nEr det p\u00e5krevet p\u00e5 grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, m\u00e5 det p\u00e5 forh\u00e5nd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter n\u00e6rmere vilk\u00e5r.\n\n\u00a7 9. *Sprengningsarbeid*\n\n\u00a7 12. *Avvisere*\n\nN\u00e5r sn\u00f8 eller is truer med \u00e5 falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gj\u00f8r det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest s\u00f8rge for at taket blir ryddet.\n\n\u00a7 13. *Fjerning av sperrer*\n\nAvsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes n\u00e5r det arbeid som er nevnt i \u00a7\u00a7 9, 10 og 11 er utf\u00f8rt eller den fare eller ulempe som er nevnt i \u00a7 12 ikke lenger er til stede.\n\n\u00a7 14. *Ferdsel p\u00e5 islagt vann eller sj\u00f8*\n\nPolitiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen p\u00e5 islagt vann eller sj\u00f8 av sikkerhetsgrunner.\n\n## Kapittel IV Renhold p\u00e5 offentlig sted\n\n\u00a7 15. *Fortau m.v.*\n\nEier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter \u00e5 s\u00f8rge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og rengj\u00f8ring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen.\n\nRenholdet skal utf\u00f8res slik at det blir til minst mulig ulempe.\n\nKloakksluk m\u00e5 ved renhold ikke tilf\u00f8res oppsop e.l.\n\nPlikten til \u00e5 s\u00f8rge for renhold av fortau og rennesten gjelder imidlertid bare i tettbygd str\u00f8k i de tidligere kommuner Rolvs\u00f8y, Ons\u00f8y og Borge.\n\n\u00a7 16. *Sn\u00f8fall og takras*\n\nEier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter sn\u00f8fall og takras \u00e5 rydde fortauet utenfor eiendommen for sn\u00f8 og is. Sn\u00f8 etter takras kan kreves fjernet, selv om det ikke foreligger lokal sedvane.\n\nPlikten til \u00e5 rydde fortauet etter sn\u00f8fall gjelder bare i tettbygd str\u00f8k i de tidligere kommuner Glemmen, Rolvs\u00f8y, Ons\u00f8y, Kr\u00e5ker\u00f8y og Borge.\n\n\u00a7 17. *Str\u00f8plikt*\n\nEier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter i samsvar med lokal sedvane \u00e5 str\u00f8 fortauet utenfor eiendommen n\u00e5r det er glatt.\n\nPlikten til \u00e5 str\u00f8 gjelder imidlertid bare i tettbygd str\u00f8k i de tidligere kommuner Rolvs\u00f8y, Ons\u00f8y, Kr\u00e5ker\u00f8y og Borge.\n\n\u00a7 18. *Vannavl\u00f8p*\n\nEier av hus eller grunn mot offentlig sted skal s\u00f8rge for at vannavl\u00f8p i fortau, rennestein, gr\u00f8ft e.l. holdes \u00e5pne.\n\n## Kapittel V Hindre tilgrising\n\n\u00a7 19. *Hindre tilgrising o.l.*\n\nP\u00e5, ut over eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted er det forbudt:\n\n| | |\n| --- | --------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | \u00e5 kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, |\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | \u00e5 grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. p\u00e5 enhver overflate mot offentlig sted, herunder p\u00e5 eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, |\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | \u00e5 henge opp kunngj\u00f8ringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. |\n\nDet er forbudt \u00e5 rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.\n\n| 4\\. | \u00e5 urinere. |\n\n\u00a7 20. *Avfall*\n\n\nDen som arrangerer tilstelning p\u00e5 offentlig sted, skal s\u00f8rge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet.\n\n## Kapittel VI Offentlige anlegg\n\n\u00a7 21. *Kirkeg\u00e5rd*\n\nP\u00e5 kirkeg\u00e5rd/gravlund er det forbudt \u00e5 sykle og ake eller \u00e5 drive sport, lek eller annet som ikke s\u00f8mmer seg der.\n\nDet er forbudt \u00e5 trenge seg inn p\u00e5 kirkeg\u00e5rd/gravlund n\u00e5r den er stengt for bes\u00f8k.\n\n## Kapittel VIII Arrangementer p\u00e5 offentlig sted m.v.\n\n\u00a7 26. *S\u00f8knadsplikt for arrangement p\u00e5 offentlig sted*\n\nDen som p\u00e5 offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som \u00e5penbart vil medf\u00f8re behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, m\u00e5 innen en frist som politiet setter s\u00f8ke om dette. Politilovens \u00a7 11 f\u00e5r tilsvarende anvendelse.\n\n\u00a7 27.*Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.*\n\nDen som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, m\u00e5 sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer p\u00e5 offentlig sted, n\u00e5r dets art eller st\u00f8rrelse gj\u00f8r det sannsynlig at politioppsyn blir n\u00f8dvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder ogs\u00e5 sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens \u00a7 11 gjelder tilsvarende.\n\n## Kapittel IX Barn\n\n\u00a7 28. *Offentlig dans e.l.*\n\nBarn under 15 \u00e5r har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i f\u00f8lge med foreldre eller andre foresatte.\n\n## Kapittel X Forskjellige bestemmelser\n\n\u00a7 29. *Pliktfors\u00f8mmelse*\n\nUnnlater noen \u00e5 utf\u00f8re det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller p\u00e5legg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utf\u00f8re p\u00e5 vedkommendes bekostning.\n\n\u00a7 30. *Straff*\n\nOvertredelse av vedtekten eller p\u00e5legg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politilovens \u00a7 30 nr. 4, hvis ikke forholdet g\u00e5r inn under en strengere straffebestemmelse.\n\n\u00a7 31. *Ikrafttreden*\n\nDenne vedtekt trer i kraft 1 m\u00e5ned etter at den er stadfestet av Justis- og politidepartementet.\n\nFra samme tid oppheves forskrift av 13. juni 1968 nr. 4379 om politivedtekt for Fredrikstad kommune, \u00d8stfold, forskrift av 10. januar 1975 nr. 4454 om politivedtekt for Rolvs\u00f8y kommune, \u00d8stfold, forskrift av 10. mai 1963 nr. 4658 om politivedtekt for Ons\u00f8y kommune, \u00d8stfold, forskrift av 21. mars 1986 nr. 762 om politivedtekt, Kr\u00e5ker\u00f8y kommune, \u00d8stfold og forskrift av 1. september 1977 nr. 4432 om politivedtekt for Borge kommune, \u00d8stfold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "727d3e55-1aba-4176-966d-02321aefb7e0"} +{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/optiontown-f%C3%B8lger-det-bookingnr-eller-navn.4174/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:13Z", "text": "Tr\u00e5d i 'SAS EuroBonus' startet av shyneno, 25. sept 2015.\n\n shyneno, 25. sept 2015 \n2. \n \n > Jeg har ikke pr\u00f8vd \u00e5 forandre navn, men jeg har hatt feil navn p\u00e5 OT i forhold til det riktige. Riktignok bare ett par bokstaver som var ombyttet, men det fungerte i alle fall fint. Jeg tror, som du skriver ett annet sted, at det ikke betyr noe hvilket navn OT\u00b4en er s\u00f8kt i. Den f\u00f8lger booking nummeret mener jeg.\n > \n Travellingalf, 25. sept 2015 \n \n \\#2\n\n3. \n \n ### shyneno *Senior Medlem* ***InsideFlyer Ambassad\u00f8r***\n \n > Har sendt mail til OT ogs\u00e5, h\u00e5per jeg ikke f\u00e5r et idiotsvar som man ofte f\u00e5r \")\n shyneno, 25. sept 2015 \n \n > F\u00e5r nok bare svar om at \"prices are dynamic\", og noe annet svada som ikke gir deg svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let.... \")\n Baldrick, 25. sept 2015 \n \n Baldrick, 26. sept 2015 \n \n \\#8\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a617848-44c9-4e75-ba22-32e2ea9dda31"} +{"url": "https://www.hamar.kommune.no/category8666.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:42Z", "text": "### \n\n### **Velkommen til Hamar kommune\\!** \nHamar kommune har satset mye\u00a0p\u00e5 god byutvikling, og vi har f\u00e5tt et sentrum der folk trives, og vi ser at folketallet i Hamar \u00f8ker. Beliggenheten ved Mj\u00f8sa verdsettes h\u00f8yt, og rett utenfor bykjernen finner vi et \u00e5pent kulturlandskap som strekker seg opp mot Hedmarksvidda. \nHamar er ogs\u00e5 en idrettsby og vertskommune for arrangementer. 4. og 5. mars arrangeres VM p\u00e5 sk\u00f8yter i Vikingskipet.\n\n# Hamar - en \u00e5pen kommune\n\n**Hamar kommune har som m\u00e5lsetting \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen mot innbyggere, media og omverden. Alle som \u00f8nsker \u00e5 vite hva som skjer og som vil f\u00f8lge eller p\u00e5virke beslutningsprosessene, skal kunne gj\u00f8re dette. Her f\u00f8lger en oversikt over hva vi gj\u00f8r i forhold til en slik \u00e5penhet. \u00a0 \u00a0**\n\n**Vedr. post til/fra kommunen:**\n\n1. Postliste med inn- og utg\u00e5ende dokumenter finnes p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n2. Innbyggerne har mulighet til \u00e5 s\u00f8ke i postjournalen p\u00e5 nett. (Bruk lenken over og velg s\u00f8k)\n3. I forhold til journalf\u00f8rt post, kan man be om innsyn i disse brevene som ikke er unntatt offentlighet.\u00a0Se veiledning i forhold til \u00e5penhet her.\n4. Arkivet i kommunen skal svare raskt s\u00e5 raskt som mulig p\u00e5 innsynskrav - og innen fem virkedager.\u00a0\u00a0Jfr. veiledning i forhold til \u00e5penhet i punktet over.\n5. Offentlighetsloven\u00a0og\u00a0veilederen til offentlighetsloven finner du ogs\u00e5 sammen med v\u00e5r postliste og m\u00f8tekalender.\n\n**Vedr. m\u00f8ter i kommunen:**\n\n1. Politiske saksdokumenter er tilgjengelige p\u00e5 nettstedet via v\u00e5r m\u00f8tekalender.\u00a0Saksdokumenter, som ikke er unntatt offentlighet, er publisert p\u00e5 nett, og som regel legges disse ut en uke f\u00f8r hvert m\u00f8te holdes. Vedtak/referat legges ut s\u00e5 raskt som mulig etter at m\u00f8tet er avholdt, som regel i l\u00f8pet av et par dager.\n2. I Hamar kommune praktiseres \u00e5pne m\u00f8ter. Deler av m\u00f8tet kan unntaksvis lukkes for behandling av enkeltsaker som er unntatt offentlighet.\u00a0\n3. M\u00f8ter og saksliste for kontrollutvalget finnes i v\u00e5r m\u00f8tekalender\u00a0p\u00e5 lik linje med andre m\u00f8ter.\n4. Hamar kommune har eierinteresser i flere\u00a0selskaper og foretak.\u00a0I kommunens eiermelding del 1\u00a0presiseres prinsippene om \u00e5penhet og innsyn.\n\n**Kontaktinformasjon:**\n\n1. Telefonnummer og e-postadresse til medlemmer av kommunestyret\u00a0(og de fleste andre politikere i Hamar) er tilgjengelig p\u00e5 nett.\n2. Ansatte i kommunen kan s\u00f8kes opp via v\u00e5re telefonlister. Her finner man informasjon om telefonnummer, epostadressen, stillingstittel og tilgjengelighet.\u00a0\n3. Det skal videre v\u00e6re lett \u00e5 komme i dialog med kommunen - enten via personlig oppm\u00f8te, brev, epost eller ulike digitale kanaler, der kommunen er aktiv.\n\n**Vedr. s\u00f8knad p\u00e5 stillinger:**\n\n1. Alle stillinger som lyses ut i kommunen (og i v\u00e5re nabokommuner L\u00f8ten og Stange) legges p\u00e5 v\u00e5re nettsider. www.hamar.kommune.no/ledigestillinger\n2. N\u00e5r man s\u00f8ker p\u00e5 stillinger i Hamar kommune, gj\u00f8res det som hovedregel elektronisk.\n3. I s\u00f8knadsskjemaet og i annonsen i avisen \u00a0gj\u00f8r vi oppmerksom p\u00e5 at opplysninger om s\u00f8keren kan bli gjort offentlig, selv om s\u00f8keren har anmodet om det. Man blir da varslet om dette.\n\n**Annet:\u00a0**\n\n1. Kommunens verdigrunnlag sl\u00e5r fast at kommunen skal v\u00e6re: \u00c5pen, modig, helhetlig og p\u00e5litelig.\n2. V\u00e5r kommunikasjonsplattform forteller hvordan Hamar kommune skal kommunisere i tr\u00e5d med v\u00e5re verdier.\n3. Det er utarbeidet Etiske retningslinjer som gjelder for alle ansatte i kommunen, for alle som opptrer p\u00e5 vegne av kommunen, og for kommunale forvaltningsorganer. Temaene ytringsfrihet, varsling og forholdet til mediene er ogs\u00e5 omtalt i v\u00e5re etiske retningslinjer.\n\nSist endret: 13.11.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec487be9-ee51-4176-b34c-3adaec58ff3f"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article463874.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:32:20Z", "text": "\u00d8ivind Lie\n\n\n\n#### Slik kurerer du fyllesyke\n\nH\u00e5vard Egge\n\nJeg er ikke fan av ferdigpizza (vi har likevel testet hvilke frossenpizzaer som er best og sunnest). For \u00e5 si det som det er: Det er seks og et halv \u00e5r siden jeg kj\u00f8pte det sist. Da pusset jeg opp. Medhjelperne som hjalp meg forlangte \u00f8l og ferdigpizza. Det fikk de.\n\nF\u00f8r oppussingen tipper jeg det hadde g\u00e5tt minst seks og et halvt \u00e5r siden sist jeg kj\u00f8pte ferdigpizza. Jeg har alts\u00e5 kj\u00f8pt ferdigpizza \u00e9n gang p\u00e5 13 \u00e5r. (Den ene pizzaen minnet meg p\u00e5 at jeg hadde rett: Dette gj\u00f8r jeg mye bedre selv. Livet blir ikke bedre av ferdigpizza.)\n\nI samme periode har jeg laget cirka 700 perfekte pizzabunner. De har jeg fylt med all verdens greier. Ikke alt var like godt, men man l\u00e6rer s\u00e5 lenge man lager pizza.\n\n**Hva har 700 pizzaer l\u00e6rt meg? Hva har jeg p\u00e5 pizzaen?**\n\nDet finnes selvsagt ingen grenser. Og Pizzaloven minner mye om Kardemommeloven: Lag en spr\u00f8 bunn. For \u00f8vrig kan man gj\u00f8re hva man vil.\n\nMen alt smaker ikke like godt. Jeg blir mer og mer j\u00e5lete. Det er ikke til \u00e5 komme bort i fra.\n\nHer kommer noen lister over ting jeg liker \u00e5 ha p\u00e5 pizzaen:\n\n - Kantarell, l\u00f8k og parmaskinke\n - Kylling, artisjokker og cheddar\n\nI tilfelle du kommer hjem til meg p\u00e5 pizzamiddag vil jeg helst at du skal overraskes. Derfor n\u00f8yer jeg meg med de her.\n\nOg husk: Det handler ikke bare om HVA du har p\u00e5 pizzaen, men HVOR MYE.\n\nHer g\u00e5r stort sett skillelinjene etter partigrensene: Hovedregelen er at jo lenger ut mot h\u00f8yre, jo mer fyll. Unntaket av Arbeiderpartiet - her spriker det mer. SV'ere kan ikke f\u00e5 tynn nok bunn.\n\nHa god middag med nydelig, hjemmelaget pizza\\! Nedenfor finner du en helt fin, standard oppskrift som jeg skeier ut med en gang i blant.\n\n\n\n \nErik Hannemann\n\n### Pizza med kj\u00f8ttboller\n\nKlassisk, tynn pizza. Husk: Full guffe p\u00e5 ovnen\\!\nIngredienser:\n\n4 dl hvetemel\n\n1,5 dl vann\n\n4 ss olje\n\n0,5 pk t\u00f8rrgj\u00e6r\n\n1 stk tomatboks\n\n1 ss hvitvinseddik\n\n2 ts oregano\n\n1 ss sukker\n\n1 stk sjalottl\u00f8k\n\n1 fedd hvitl\u00f8k\n\nolje til pensling\n\n200 g kj\u00f8ttdeig\n\n200 g ost\n\n2 skiver br\u00f8d\n\n60 min\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21812487-ff56-4962-a7be-2a4c2e9c61a1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Macmillan_Publishers", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:27Z", "text": "**Macmillan Publishers Ltd** er et internasjonalt forlag med sete i Storbritannia som eies av tyske Verlagsgruppe Georg von Holtzbrinck. Det har kontorer i 41 land og er aktivt i ytterligere 30 land.\n\nSelskapet best\u00e5r av 50 enheter, og publiserer innen fem hovedomr\u00e5der:\n\n - Utdannelse (som *Macmillan Education*)\n - Akademisk (som *Palgrave Macmillan*)\n - Vitenskap, teknologi og medisin (som *Nature Publishing Group*, inkludert tidsskriftet Nature)\n - Skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa (som *Pan Macmillan*: Pan Books, Picador, Macmillan New Writing, Papermac, Macmillan, Sidgwick & Jackson, Campbell Books, Boxtree, Channel Four Books og Macmillan Children's Books)\n - Publiseringstjenester inkludert distribusjon og produksjon\n\nMacmillan Publishers ble grunnlagt i 1843 av Daniel og Alexander Macmillan. Forlaget publiserte bl.a. forfattere som Charles Kingsley (1855), Thomas Hughes (1859), Francis Turner Palgrave (1861), Christina Rossetti (1862), Matthew Arnold (1865), Lewis Carroll (1865), Alfred Tennyson (1884), Thomas Hardy (1886) og Rudyard Kipling (1890).\n\nDen tidligere britiske statsministeren Harold Macmillan ble formann for forlaget etter at han trakk seg fra politikken. Etter hans d\u00f8d ble forlaget ledet av hans barnebarn Alexander Macmillan, 2. jarl av Stockton. Selskapet var et av de eldste uavhengige forlagshusene frem til 1995, da 70\u00a0% av aksjene ble kj\u00f8pt av Verlagsgruppe Georg von Holtzbrinck. Det tyske forlaget kj\u00f8pte de resterende aksjene i 1999, og Macmillan-familiens eierskap i forlaget tok slutt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1e482b7-a966-4da5-9d8f-11230f662f55"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/article478801.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:55Z", "text": "# Pr\u00f8vekj\u00f8rt: Viknes 1030 Sunbridge\n\n## Solfylt vestlandsb\u00e5t\n\n### Med den robuste og velpr\u00f8vde Viknes 1030 i bunnen, fors\u00f8ker Sunbridge-modellen seg p\u00e5 et aldri s\u00e5 lite sommerfrieri.\n\nDrivstoffkapasitet:2 x 350 liter\n\n| | | | |\n| ----------------- | --------------- | -------------- | ----------------- |\n| **Turtall (rpm)** | **Fart (knop)** | **st\u00f8y (dBA)** | **Forbruk (l/t)** |\n| 700 | 4,5 | 56,6 | 1,1 |\n| 1000 | 6,2 | 61,5 | 1,4 |\n| 1500 | 8,2 | 68,7 | 6,7 |\n| 2000 | 11,7 | 73,4 | 22,5 |\n| 2500 | 18,0 | 73,7 | 35,0 |\n| 2800 | 22,0 | \\- | 44,0 |\n| 3000 | 24,6 | 78,6 | 53,8 |\n| 3250 | 27,2 | 80,2 | 72,0 |\n\nN\u00e5r regnet p\u00f8ser ned p\u00e5 bergensk vis, kan det framst\u00e5 som litt merkelig \u00e5 teste en b\u00e5t som \u00e5penbart er beregnet for mer solrike dager. Men det er likevel noen poeng som kommer lettere fram under slike forhold. For eksempel er det beviselig mulig \u00e5 oppholde seg ute p\u00e5 akterdekket, selv om det regner skikkelig. Den samme effekten antas \u00e5 inntreffe n\u00e5r solen st\u00e5r p\u00e5 som verst, og det uten bruk av kalesje. Overbygget er nemlig strukket helt ut akter.\n\n#### Solfylt tilpasning\n\nDa Viknes 1030 s\u00e5 dagens lys i 2001, ble det regnet som et viktig og stort l\u00f8ft for verftet p\u00e5 Ask\u00f8y. To \u00e5r tidligere gikk nemlig formene til Viknes 900 opp i r\u00f8yk i en storbrann, og som fugl F\u00f8niks ble Viknes 1030 lansert ut fra erfaringer og nye ideer fra disponent Jan Inge Sivertsen og dav\u00e6rende markedsdirekt\u00f8r Leif Herleiksplass.\n\n\u00c5tte \u00e5r har snart g\u00e5tt, og det har ikke manglet gode vitnem\u00e5l p\u00e5 at dette ble og fortsatt er en sv\u00e6rt vellykket konstruksjon. Men tiden er inne for modernisering p\u00e5 flere omr\u00e5der. Markedssituasjonen har endret seg for de fleste b\u00e5tbyggere, og produktjusteringer som dette, framst\u00e5r som fornuftige.\n\nViknes 1030 Sunbridge navnet p\u00e5 den nye versjonen, og det tilsier at vi snakker om b\u00e5tbruk ogs\u00e5 p\u00e5 skyfrie dager. Det meste under tak best\u00e5r fra den kjente 1030, alt fra akterdekket med sine \u00e5tte kvadratmeter, til innredning og stikkabiner.\n\nMen den \u00f8vre delen er alts\u00e5 mye endret bortsett fra en viktig detalj: I motsetning til vanlige flybridgeb\u00e5ter er det fortsatt takluke over f\u00f8replassen. Det slipper inn lys og byr ellers p\u00e5 andre fordeler forbundet med en slik l\u00f8sning.\n\nTar vi turen opp leideren babord finner vi b\u00e5tens store nyhet, nemlig Sunbridgen eller flybridgen. Selve leideren kan for \u00f8vrig ogs\u00e5 studeres som et lite stykke eksempel til etterf\u00f8lgelse: Det er akkurat slik det skal gj\u00f8res, trinnene er godt tilpasset, de blir ikke sleipe og du finne noe solid \u00e5 holde deg i.\n\nTest: Askeladden Commuter 11\n\nVakker overraskelse\n\n\n\n\u00a9 Haugen, Terje\n\n\n\n \n\u00a9 Haugen, Terje\n\n#### Smart\n\nOppe finner vi f\u00f8rst styreposisjonen til babord, men sikten her oppe er naturlig nok til \u00e5 leve med i vikepliktsretningen, selv om en passasjer eller to skulle befinne seg p\u00e5 styrbord side i dobbeltsetet. Enkelt og greit instrumentpanel med gr\u00e5 gelcoat gir et ryddig inntrykk. Tre koppholdere h\u00f8rer med ogs\u00e5.\n\nVidere lenger til styrbord er det lagt opp til en smart liten sittegruppe med vipperygger. Dermed kan plassen utnyttes fornuftig i b\u00e5de fartsretningen og n\u00e5r du legger deg rolig.\n\nDet \u00f8vrige dekksarealet aktenfor luken er rigget som solseng. Hele dekket har f\u00e5tt solide rekker rundt, som gj\u00f8r at du alltid finner noe \u00e5 holde deg i om bevegelsene blir for store. P\u00e5 flybridgen blir som kjent rullingen noe forsterket i forholdt til opplevelsen under.\n\nKj\u00f8remessig virker det som om flybridge ikke har gitt st\u00f8rre utslag. V\u00e5r testb\u00e5t var rigget med det nest st\u00f8rste motoralternativet, en sekssylindret Yanmar p\u00e5 369 hestekrefter (6LY3-serien). Dette presser denne halvplaneren til rundt 27 knop p\u00e5 topp, noe som muligens er noe mindre toppfart enn vi finner i 1030 uten toppetasjen.\n\nTrolig av den enkle grunn at denne er noe tyngre enn utgangspunktet p\u00e5 5 500 kilo. Marsjfarten befinner seg fortsatt rundt 24 knop, og den vil i normale svingkurver legger seg en anelse innover, nesten som i en planende b\u00e5t. Dette er dermed 100 prosent kontrollerbart og akkurat slik vi kjenner dette klassiske skroget fra f\u00f8r. \u00c5 man\u00f8vrere denne singelinstallasjonen, med fast aksel og ror byr p\u00e5 ingen m\u00e5te p\u00e5 noen overraskelser, selv med en flybridge p\u00e5 toppen.\n\nMye b\u00e5t for penga\n\n\n\n \n\u00a9 Haugen, Terje\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ---- |\n| Produsent | **** |\n| Pris | **** |\n\n### Konklusjon\n\nViknes 1030 Sunbridge har etter v\u00e5r smak blitt en solid oppgradering. Viknes har tatt med seg alle robuste og fornuftige l\u00f8sninger fra tidligere, og tilf\u00f8rt en ny og sommerlig dimensjon p\u00e5 uteplassen og f\u00f8rerposisjonen p\u00e5 toppen. Det er vel neppe slik at Viknes ser for seg \u00e5 konkurrere ut middelhavsb\u00e5tene, men det er da en og annen eier av vestlandsb\u00e5ter som ogs\u00e5 gjerne vil nyte solen n\u00e5r den dukker fram.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3197d13-b00b-474d-9dd2-15bb4af0d994"} +{"url": "http://www.lrforum.com/forum/index.php?s=0583fd6a1410c6c062acc3363106cef1&showtopic=64564&page=20", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:33Z", "text": "Posted 13 February 2017 - 23:20\n\nLenge siden siste, men her kommer en update.\n\nAgrostar: Takker \n\n\u00a0\nIngen endestykker p\u00e5 donor rammedel. Lukket p\u00e5 eldre, s\u00e5 da gj\u00f8r vi det slik.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nSveisa og klart.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nS\u00e5 skal det v\u00e6re hull i endene. Fixa.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nMoro n\u00e5r det g\u00e5r som en dr\u00f8m \u00e5 skru av muttere som har sitti der i over 40 \u00e5r\\!\n\nDemperfeste er dermed demontert.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nJa.... S\u00e5 var jaggu ramma amputert da....\n\nKanskje jeg skulle endre planene og lage en bobtail \n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nTror ikke det.... Her er donor skrudd i bakre x-member. Fortsatt noe justering f\u00f8r den sitter der den skal.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nPosted 14 February 2017 - 00:12\n\n - \n - 12,411 posts\nPosted 15 February 2017 - 23:49\n\nLitt stress og man den siste tiden, men har da f\u00e5tt pusla litt med Larkin ogs\u00e5.\n\n\u00a0\nHer er bakramma strekt opp og m\u00e5lt i b\u00e5de hue & raua \n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nS\u00e5 ble det sveiset der det var noe \u00e5 sveise i. Ihvertfall nok til at fasongen er der den skal v\u00e6re.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nBlir vel til \u00e5 ta noen sm\u00e5ting til p\u00e5 ramma f\u00f8r jeg m\u00e5 begynne \u00e5 forberede karosseri-l\u00f8ft.\n\nSo far so good......\n\n\u00a0\n\n\nPosted 20 February 2017 - 20:25\n\nSer frem til en tr\u00e5d fra deg Steinar. \nHer g\u00e5r det tregt for tiden.... \nHar vist seg litt vrient \u00e5 f\u00e5 tak i 3mm st\u00e5l. \nI tillegg bryter det meste av elektriske artikler i huset sammen for tiden. \nVarmepumpe, vaskemaskin, oppvaskmaskin, kloakkpumpe og TV siste seks m\u00e5neder.... \nForh\u00e5pentligvis f\u00e5r jeg tak i st\u00e5lplate i morgen. Da b\u00f8r det begynne \u00e5 skje litt igjen. \n\nRonny Jacobsen, Fredrikstad \nPosted 21 February 2017 - 23:45\n\nLiten update. Fikk skaffa til veie st\u00e5r til ramma i dag.\n\n\u00a0\nBle en snarvisitt i garasjen ogs\u00e5.\n\nFikk fjernet resten av eksosanlegget samt l\u00f8snet a-ramma og det siste demperfestet.\n\n\u00a0\nOg som vanlig (med hjelp av rustl\u00f8ser og litt varme) l\u00f8sner alle bolter rimelig velvillig.\n\nGanske utrolig egentlig\\!\n\n\u00a0\n\n\nSlik ser det ut s\u00e5 langt.\n\n\n\nRonny Jacobsen, Fredrikstad \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a6dbd07-35d9-4f8d-b3e5-680a7e3b1ee7"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3042630/pukka-okologisk-te-lively-english-breakfast-20-poser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:36Z", "text": "### Beskrivelse\n\nBrygg deg en perfekt dag\\! Deilig viltvoksende og h\u00e5ndplukkede teblader forenes med fyldig s\u00f8t ginseng, lakris og maca rot. En spesiell te med den perfekte kombinasjonen av sunne urter og popul\u00e6r svart te\\! 100% \u00f8kologisk.\\*\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "32cb13f2-f3dc-49f4-b6ba-bb9ca5a8ad3d"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g274967-d3445522-Reviews-Tokyo_City-Riga_Riga_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:54Z", "text": " Anmeldt 29 juli 2016 via mobile enheter\n\nVenter fortsatt p\u00e5 maten.... (Over 1h). For\u00f8vrig var menyen kun p\u00e5 latvisk, s\u00e5 vi vet ikke hva vi venter p\u00e5. Servit\u00f8ren kunne ikke oversette til engelsk, men menyen hadde bilder. Limonade kunne de ikke lage som en drink - servit\u00f8ren ristet p\u00e5 hodet til oss.\n\n Takk, Ingeborglinaae\n 1 nyttig stemme \n\n\"Hmmmm..\"\n\n Anmeldt 16 mai 2016 via mobile enheter\n\nHer var det ikke mye \u00e5 gi plusspoeng for. Kelneren kunne lite engelsk, menyen var bare p\u00e5 latvisk, og det var tydeligvis vanskelig \u00e5 forklare oss hvordan vi kunne bestille sushien. Fikk spydige svar da jeg spurte om det var mulig \u00e5 bytte ut \u00e9n ting fra retten. Det smakte helt greit, det skal de ha.\n\nNyttig?\n Takk, Kjersti E\n\nHanne L\n\n\"Fantastisk mat\\!\"\n\nResturanten ligger sentralt midt i byen. Fantastisk god sushi\\!\\! Menyen er ikke p\u00e5 engelsk, men har bilder og vi fikk gode forklaringer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Mye mat for pengene\\!\nMye mat, men ikke helt det store. Vanskelig \u00e5 f\u00e5 kontakt med servit\u00f8rer, men etter tre fors\u00f8k, der de bevisst overser deg, lyktes jeg. Da vi f\u00f8rst fikk en servit\u00f8r var hun veldig hyggelig. Vi hadde problem med sm\u00e5 fluer, mange. S\u00e5 kanskje ikke igjen...\n\n Takk, Lars F\n\n Anmeldt 15 juli 2015 via mobile enheter\n\nKonseptet og lokalene ser bra ut, men vi forlot restauranten da vi ikke fikk service. Menyen finnes ikke p\u00e5 engelsk og da vi spurte om hjelp til \u00e5 forst\u00e5 menyen var det som om ingen lenger ville snakke med oss. Da gikk vi et annet sted for \u00e5 spise lunsj.\n\n Takk, Aroksnes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd5ad979-c643-44ca-95f9-b604e5bf4076"} +{"url": "https://babycare.no/newborn-tekstil-set-tripp-trappr-stokker-beige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:44Z", "text": "https://babycare.no/newborn-tekstil-set-tripp-trappr-stokker-beige.html?\\_\\_\\_store=default 1612 Newborn Tekstil Set, Tripp Trapp\u00ae, Stokke\u00ae, Beige https://babycare.no/media/catalog/product/1/8/186708.jpg 249.00 NOK OutOfStock /Tripp Trapp /Barneutstyr/Spise /Barneutstyr/Spise/Matstoler /Merker/Stokke /Spise /Spise/Matstol /Spise/Matstol/Stokke Fiff opp Newborn Set fra Stokke med et ekstra tekstilsett. \\\\Trekk om Tripp Trapp\u00ae Newborn Set\u2122\\ med et vaskbart, vendbart tekstilsett med ulik design p\u00e5 begge soder.\\ \\Tekstilsettet inkluderer et trekk for setet, skulderputer og en babysmekke.\\ \\Tekstilsettet er i 100 % bomull og har en myk, komfortabel overflate mot babyens hud. Fyllet i putene til skulderstroppene p\u00e5 selen er i 100 % polyester. Tekstilene kan vaskes i maskin, f\u00f8lg vaskeanvisningen p\u00e5 produktet.\\ 249.00 Stokke add-to-cart 2014-08-05\n\n\n# Newborn Tekstil Set, Tripp Trapp\u00ae, Stokke\u00ae, Beige\n\n Varekode: 186708 \n\nFiff opp Newborn Set fra Stokke med et ekstra tekstilsett.\n\nkr 249,- \n\n## Detaljer\n\n**Trekk om Tripp Trapp\u00ae Newborn Set\u2122** med et vaskbart, vendbart tekstilsett med ulik design p\u00e5 begge soder.\n\nTekstilsettet inkluderer et trekk for setet, skulderputer og en babysmekke.\n\nTekstilsettet er i 100 % bomull og har en myk, komfortabel overflate mot babyens hud. Fyllet i putene til skulderstroppene p\u00e5 selen er i 100 % polyester. Tekstilene kan vaskes i maskin, f\u00f8lg vaskeanvisningen p\u00e5 produktet.\n\n#### Hvordan vurderer du dette produktet? *\\**\n\n| Stjernerangering | *star\\_border* | *star\\_border* | *star\\_border* | *star\\_border* | *star\\_border* |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8de88a52-d6fe-4b8a-9c39-36836dacad35"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/baby/fikk-hjelp-av-surrogatmor-1394549.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:22:17Z", "text": "# Fikk hjelp av surrogatmor:\n\n## Pappa p\u00e5 egen h\u00e5nd\n\n### \u2013 Jeg har g\u00e5tt gjennom ild og vann for dette, sier Kenneth Dybedal. I oktober 2006 ble den homofile Askimgutten alenepappa til en gutt \u2013 ved hjelp av surrogatmor i USA.\n\n#### **\u00c5 f\u00e5 barn med en surrogatmor**\n\n - Surrogatmetoden for menn eller par der mannens s\u00e6d er utgangspunktet avviker fra den tradisjonelle, der det kan v\u00e6re til hjelp for kvinenr som ikke har egg eller ikke kan g\u00e5 igjennom et svangerskap.\n\n - Prosessen starter med en konsultasjon hos et surrogatbyr\u00e5, det kreves blant annet legeerkl\u00e6ring og plettfri vandel for \u00e5 bli godkjent.\n\n - Etter avlevering av s\u00e6d hjelper byr\u00e5et \u00e5 finne eggdonor og surrogatmor som tilfredsstiller mannens/parets \u00f8nsker. Enkelte byr\u00e5er tillater \u00e5 bruke samme person, men juridisk er det best at dette er to forskjellige kvinner.\n\n - Fram til f\u00f8dselen overv\u00e5kes prosessen av gynekologer og advokater.\n\n\n\n#### Sier ja til \u00e5 l\u00e5ne livmor\n\nJulie Gj\u00f8rven\n\n, datteren Kim Coseno (t.h.) og hennes mann Joe Coseno sammen med trillingene p\u00e5 Hillcrest Hospital i Ohio, USA.\")\n\n#### F\u00f8dte sine egne barnebarn\n\nLine Fredheim Storvik\n\nI Norge er det forbudt \u00e5 lage barn ved surrogatmetoden. Kenneths l\u00f8sning ble et byr\u00e5 i USA. Selv om det var mange usikkerhetsmomenter, har han hele tiden trodd at det skulle ordne seg.\n\nKenneth har alltid \u00f8nsket seg barn. Men det var f\u00f8rst da han h\u00f8rte om Arve Juritzen han skj\u00f8nte at det faktisk var mulig - ogs\u00e5 som singel og homofil.\n\nDer stopper sammenligningen. Juritzen er middelaldrende rikskjendis, mangemillion\u00e6r og profilert homo. Kenneth er en vanlig mann, han har aldri v\u00e6rt aktiv i homomilj\u00f8et og m\u00e5tte g\u00e5 i banken for \u00e5 l\u00e5ne penger. Hvor mye vil han ikke ut med.\n\n\\- Det er det ingen som f\u00e5r vite. Men jeg har i hvert fall ikke r\u00e5d til en til, smiler han.\n\n#### Valgets kvaler\n\nDet er tre \u00e5r siden Kenneth kontaktet et amerikansk surrogatbyr\u00e5 som har spesialisert seg p\u00e5 homofile.\n\n\\- P\u00e5 forh\u00e5nd var jeg skeptisk og f\u00f8lte meg utrygg. Men mine interesser er blitt veldig godt ivaretatt.\n\nHan var til intervju og i m\u00f8te med advokater. Fikk foreldrene til \u00e5 kausjonere for bankl\u00e5net. Valgte eggdonor og surrogatmor - av juridiske grunner to forskjellige personer.\n\n\\- Hvordan ble disse kvinnene plukket ut?\n\n\\- For eggdonoren var det helsemessige et avgj\u00f8rende kriterium. Det ble snevret ned til en gruppe p\u00e5 tredve, av dem falt jeg for en jente som virket veldig levende og sprudende p\u00e5 presentasjonsvideoen. Henne har jeg ikke hatt noen direkte kontakt med, valget er tatt ut fra magef\u00f8lelsen.\n\n\\- Eggdonasjon er et like omstridt tema som surrogatm\u00f8dre - ser du ingen etiske betenkeligheter?\n\n\\- Det var en lang prosess f\u00f8r jeg bestemten meg og ble komfortabel med at jeg skulle gj\u00f8re dette. Men det er ikke synd p\u00e5 noen av de involverte. Og for meg var surrogat eneste utvei.\n\nTil forskjell fra mange andre har Kenneth utviklet et n\u00e6rt forhold til surrogatmoren.\n\n\\- Det var viktig for meg at vi kom fra noenlunde samme st\u00e5sted og hadde en del til felles. Vi fant fort tonen under telefonkonferansen som ble satt opp, men jeg hadde likevel ikke trodd at vi skulle bli s\u00e5 knyttet til hverandre.\n\n#### Klippet navlestrengen\n\nKenneth var i Askim da s\u00e6den hans befruktet donorens egg. P\u00e5 tredje fors\u00f8ket festet egget seg hos surrogatmoren. Det var bare \u00e5 vente.\n\n\\- En t\u00f8ff tid med mye usikkerhet og bekymringer. Jeg var nerv\u00f8s for at noe kunne g\u00e5 galt, og skulle s\u00e5 gjerne hatt en mage \u00e5 ta p\u00e5.\n\nI stedet m\u00e5tte Kenneth n\u00f8ye seg med ultralydbilder og telefonsamtaler. Helt til en m\u00e5ned f\u00f8r f\u00f8dselen, da reiste han sammen med moren Laila til Kansas.\n\n\\- Selv om jeg var en inntrenger i forholdet deres, hadde jeg en veldig god dialog ogs\u00e5 med mannen til surrogatmoren. Jeg er evig takknemlig for det de har gjort for meg.\n\nNerver, rastl\u00f8shet, urolig forventning. Den kommende tv-dokumentaren viser en r\u00f8rt og sliten Kenneth som klipper navlestrengen til sin etterlengtede s\u00f8nn.\n\n\\- Jeg fikk jo ikke gjort s\u00e5 mye annet\u00bf F\u00f8dselen var en spr\u00f8 opplevelse, jeg var utrolig lykkelig for Isaiah, samtidig tenkte jeg p\u00e5 hvordan surrogatmoren hadde det. Crystal var innforst\u00e5tt med rollen som bakerovn, men det er jo hormonelle ting som sl\u00e5r inn.\n\nDen f\u00f8rste natten sto Kenneth opp og bare satt der med Isaiah. Som om han var utenfor seg selv og betraktet et lite mirakel.\n\n\\- Overveldende. Surrealistisk. Jeg skj\u00f8nte ikke at han faktisk var min.\n\nI l\u00f8pet av de neste dagene m\u00f8tte Kenneth Crystal og familien hennes igjen flere ganger.\n\n\\- Hun driver en liten barnehage og stilte opp fordi hun syntes det var givende \u00e5 hjelpe andre til \u00e5 bli foreldre. Mange tror at man utnytter et menneske for \u00e5 skaffe seg barn, men jeg har inntrykk av at surrogatm\u00f8dre gj\u00f8r det like mye av idealistiske som \u00f8konomiske \u00e5rsaker.\n\nP\u00e5 barnerommet henger allerede et bilde av Crystal der s\u00f8nnen hennes strekker armene rundt den gravide magen. Som en takknemlig p\u00e5minnelse om hvordan Isaiah har blitt til.\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n## Gravid \u00e9n m\u00e5ned etter f\u00f8dsel\n\n\n\n\n\nSofie Winther Askgaard\n\n## Er b\u00e6resjalene s\u00e5 gode som de lover?\n\nVi har pr\u00f8vd oss fram i jungelen av b\u00e6resjal og slynger.\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "508a8261-f317-416d-8a01-7fb28e9eab82"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ola_Hansson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:01Z", "text": "# Ola Hansson\n\n\n\nOla Hansson.\n\n**Ola Hansson** (f\u00f8dt 12. november 1860 i H\u00f6nsinge, d\u00f8d 26. september 1925 i Buyukdere ved Bosporos i Tyrkia) var en svensk dikter, forfatter, journalist og kritiker.\n\nOla Hansson ble f\u00f8dt som yngste s\u00f8nn i en velberget bondefamilie i H\u00f6nsinge. Alt som gymnasiast begynte han \u00e5 skrive i avisen *Nya Sk\u00e5ne*. I 1881 begynte han \u00e5 studere ved Lunds universitet, og tok eksamen i 1882. I 1884 debuterte han med diktsamlingen *Dikter* og knyttet litter\u00e6re kontakter med blant andre Herman Bang i Danmark og Axel Lundeg\u00e5rd og Victoria Benedictsson i Stockholm. En tid fors\u00f8kte han seg som skribent i Stockholm, blant annet, i *Aftonbladet*, men i 1886 var han tilbake i Sk\u00e5ne. Han foretok ogs\u00e5 en reise til Sveits, Italia og Tyskland.\n\nI 1887 utkom Hanssons *Sensitiva amorosa*, som vakte skandale i tidens presse. Han giftet seg i med Laura Marholm i 1889 og dro utenlands i 1890. Han ble en popul\u00e6r forfatter i Tyskland, og tilbragte resten av livet i forskjellige land i Europa.\n\n - 1923 \u2013 Gustaf Fr\u00f6ding-stipendet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "272a41d8-f13c-4402-b67b-7341f8e9d2fb"} +{"url": "https://snl.no/Eric_Grate", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:14:35Z", "text": "# Eric Grate\n\n Eric Gustaf Grate\nEric Grate, svensk billedhugger, elev av akademiet 1917\u201321, etter studiereiser i Italia, Hellas og Spania bosatt i Paris 1924\u201334. Professor ved Konsth\u00f6gskolan i Stockholm 1941\u201351. Grate har mottatt sterke impulser b\u00e5de fra moderne fransk skulptur (Charles Despiau), fra klassisk gresk og fra eksotisk og primitiv kunst. Hans produksjon best\u00e5r dels av strengt formede, liggende og st\u00e5ende kvinnefigurer som *V\u00e5ren,* i serien *\u00c5rstidene,* fire figurer i Kanslihuset, Stockholm (1937\u201344), dels av fantasifulle og bisarre komposisjoner med masker, eventyrmotiver osv., ofte med abstrakte eller surrealistiske innslag. Et stort relieff i Maraboufabrikken ved Stockholm (1943), et annet, *Folkevisen,* i Bromma l\u00e4roverk. Nasjonalmuseer/Nasjonalgalleriet i Oslo eier *Fluenes forsanger* (1954), i Freiaparken i Oslo st\u00e5r *Aklejaderne* (1959\u201360).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Eric Grate. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Eric\\_Grate.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df3808cc-d9aa-4c06-a74f-c63807bd3151"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/bligravid/leukemi-og-assistert-befruktning-1658115.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:52:02Z", "text": "# Sammenheng mellom IVF og leukemi\n\n## Assistert befruktning \u00f8ker risikoen for at barnet utvikler leukemi\n\n### Norsk studie viser 67 prosent h\u00f8yere risiko for at barn unnfanget med assistert befruktning utvikler leukemi.\n\n\n\nST\u00d8RRE RISIKO: Det er en st\u00f8rre risiko for leukemi og utviklingsforsinkelser hos barn som er unnfanget ved hjelp av assistert befruktning enn hos dem som kommer til verden p\u00e5 naturlig vis. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Colourbox.com\n\nHanne Mari Skappel,\n\nOppdatert 15.2.17\n\n\nLizbeth Iren S\u00e6ther Osnes\n\n#### Oppsiktsvekkende funn i studie om fertilitet\n\nProblemet kan sitte i lungene.\n\nTo nye studier, det det ene er foretatt i Norge, viser at kvinner som bruker assistert befruktning (IVF) har langt st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 f\u00e5 barn med ulike krefttyper eller utviklingsforsinkelser enn kvinner som f\u00e5r barn p\u00e5 naturlig vis.\n\nDen norske studien fant hele 67 prosent st\u00f8rre risiko for at barnet utviklet leukemi.\n\n\\- Det er en h\u00f8yere risiko for leukemi blant disse barna, sier Inger Kristin Larsen, forsker ved Kreftregisteret og en av personene bak den omfattende studien, til foreldre.no.\n\n### **1.6 millioner f\u00f8dsler gjennomg\u00e5tt**\n\nForskerne hr koblet tall fra Medisinsk f\u00f8dselsregister og Kreftregisteret for alle barn f\u00f8dt mellom 1984 og 2011 og sammenlignet dem med kreftregisteret. Hele 1.6 millioner barn var med i studien, og av disse var over 26.000 f\u00f8dt ved hjelp av assistert befruktning. Av 4500 barn som utviklet kreft, hadde 51 av dem blitt unnfanget med assistert befruktning.\n\n\\- Det er en relativt stor studie i internasjonal sammenheng, og det er jo en styrke, men barna er ikke fulgt opp veldig lenge, og\u00a0 selv om assistert befruktning har v\u00e6rt tilgjengelig siden midten av 80-tallet er det f\u00f8rst de siste ti-femten \u00e5rene det begynner \u00e5 bli mange som benytter seg av assistert befruktning. Dermed har vi ikke s\u00e5 veldig lang oppf\u00f8lgingstid, og vil gjerne forske videre p\u00e5 dette n\u00e5r vi har lengre tid \u00e5 f\u00f8lge opp barna p\u00e5, sier Larsen.\n\nHun understreker at det for hvert enkelt barn er liten risiko for \u00e5 f\u00e5 leukemi i utgangspunktet, men at risikoen alts\u00e5 er st\u00f8rre for IVF-barn enn andre.\n\n\n\n#### \\- Enkelte legemidler og kosttilskudd b\u00f8r unng\u00e5s n\u00e5r dere planlegger \u00e5 f\u00e5 barn\n\nKatrine Andreassen\n\n### Kan v\u00e6re andre faktorer\n\n\\- Det er viktig \u00e5 forske videre p\u00e5 dette slik at man kan se om behandlingen kan gi u\u00f8nsket effekt, spesielt ettersom det er en metode som brukes mer og mer, sier hun.\n\nHun legger til at det kan v\u00e6re faktorer ikke forskerne har tenkt p\u00e5 som bidrar til den store forskjellen, selv n\u00e5r resultatene er justert for h\u00f8y alder hos mor og andre faktorer som er inkludert i studien.\n\nForskerne understreker at det i utgangspunktet er sv\u00e6rt liten risiko for \u00e5 f\u00e5 leukemi.\n\n\\- Av barn unnfanget p\u00e5 normalt vis f\u00e5r fem av ti tusen leukemi f\u00f8r fylte ti \u00e5r, mens forskningen viser at det er \u00e5tte av ti tusen som f\u00e5r det hvis barnet er unnfanget ved kunstig befruktning, sier Larsen.\n\nDet vil si at det er omtrent ett av tusen barn f\u00f8dt med kunstig befruktning som f\u00e5r leukemi f\u00f8r de fyller ti \u00e5r.\n\nFordi sannsynligheten er liten uansett, ser forskerne ingen grunn til \u00e5 advare folk mot \u00e5 f\u00e5 barn med IVF.\n\n\\- Det er ingen grunn til bekymring dersom du f\u00e5r barn ved IVF-behandling, sier Larsen.\n\n### St\u00f8rre risiko for utviklingsforsinkelser\n\nDet andre studiet fant sted i Massachusetts. Her s\u00e5 forskerne p\u00e5 risikoen for utviklingsforsinkelser. Forskerne brukte data om over 88.000 barn som hadde blitt henvist til Early Intervention, et program som tar seg av babyer og sm\u00e5barn med ulike handikap.\n\nDette ble s\u00e5 sammenlignet med 330.000 f\u00f8dsler mellom 2004 og 2008, skriver Reuters.\n\nEtter \u00e5 ha sett bort fra flerbarnsf\u00f8dsler viste det seg at blant 318.000 f\u00f8dsler var 6450 unnfanget med kunstig befruktning, og 5500 andre hadde foreldre som hadde hatt problemer med \u00e5 f\u00e5 barn.\n\nSammenlignet med barn av foreldre uten fertilitetsproblemer, hadde barn som ble til ved assistert befruktning 27 prosent h\u00f8yere sannsynlighet for \u00e5 bli referert til Early Intervention, mens barn f\u00f8dt av foreldre som hadde brukt lang tid og mange fors\u00f8k p\u00e5 bli gravide hadde 20 prosent h\u00f8yere risiko.\n\nMen heller ikke her ser forskerne noen grunn til \u00e5 advare mot bruk av IVF.\n\n\\- P\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt tror vi ikke at vi kan vektlegge forskningsresultatene s\u00e5 sterkt at vi b\u00f8r frar\u00e5de kvinner \u00e5 bruke assistert befruktning, sier Melissa Bondy, kreftforsker p\u00e5 Baylor medisinske College, som har skrevet en st\u00f8ttetekst til kreftstudiet, til Reuters.\n\n### Blandede \u00e5rsaker\n\nDeler av \u00e5rsaken til komplikasjonene kan v\u00e6re h\u00f8y alder hos m\u00f8drene som f\u00e5r assistert befruktning, men dette m\u00e5 forskes videre p\u00e5.\n\n\\- Resultatene av studien viser at for tidlig f\u00f8rsel ikke er hoved\u00e5rsaken, mens kunstig befruktning kan v\u00e6re assosiert med Early Intervention-henvising, sier hovedforfatter og professor Hafsatu Diop i Massashusets helsedepartement til Reuters.\n\n\\- Selv om det er en \u00f8kt risiko tror vi ikke det n\u00f8dvendigvis er nok til \u00e5 p\u00e5virke folks avgj\u00f8relse om de skal pr\u00f8ve assistert befruktning eller ikke, understreker han.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7ef5cd5-4dc1-48f2-8d09-21c31f478530"} +{"url": "http://docplayer.me/4292187-Moteinnkalling-for-kommunestyret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:58Z", "text": "3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 29/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 2874/09 M\u00f8tedato: Arkivsaksnr.: 09/473 Saksbeh.: Anna Ekrem Arkivn\u00f8kkel.: L10 Styre/r\u00e5d/utvalg: M\u00f8tedato: Sak nr: Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: ANE Utskrift til: FELLES RETNINGSLINJER FOR AREALFORVALTNING RUNDT RANDSFJORDEN Sammendrag: Randsfjordforbundet har v\u00e6rt initiativtaker til \u00e5 utarbeide forslag til felles retningslinjer for arealforvaltning langs Randsfjorden. En arbeidsgruppe har i to \u00e5r jobbet med forslaget, som rundt \u00e5rsskiftet var ute p\u00e5 h\u00f8ring. Det kom inn h\u00f8ringsuttalelser fra NVE, N\u00e6ringsr\u00e5det i Gj\u00f8vikregionen, Randsfjorden Grunneierforening, Hadeland Reiseliv, Fylkesmannen i Oppland, Statens Vegvesen og politisk uttalelse fra fylkesutvalget. Forslaget er basert p\u00e5 en felles oppfatning i de fire kommunene rundt fjorden av at omr\u00e5det har st\u00f8rre potensial enn det som hittil er utnyttet med tanke p\u00e5 reiseliv, n\u00e6ringsutvikling og verdiskaping. Det er ogs\u00e5 en felles oppfatning at utviklingen i omr\u00e5dene langs Randsfjorden m\u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftig. For \u00e5 f\u00e5 til en helhetlig forvaltningspraksis for Randsfjordsomr\u00e5det er det viktig \u00e5 ha mest mulig felles arealbestemmelser og retningslinjer for arealforvaltning i de fire kommunene rundt fjorden: Nordre Land, S\u00f8ndre Land, Gran og Jevnaker. Vedlegg: Forslag til felles retningslinjer for arealforvaltning rundt Randsfjorden i Nordre Land, S\u00f8ndre Land, Gran og Jevnaker kommuner. H\u00f8ringsuttalelser. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen\n\n\n\n4 Saksopplysninger: Med utgangspunkt i \u00d8stlandsforskning forprosjektrapport om N\u00e6rings og reiselivsutvikling i Randsfjorden datert oktober 2005, tok Randsfjordforbundet initiativet til \u00e5 utarbeide forslag til felles retningslinjer for arealforvaltning langs Randfjorden. For \u00e5 arbeide med dette ble det satt ned en arbeidsgruppe best\u00e5ende av arealplanleggerne i de 4 Randsfjordkommunene. Arbeidsgruppa arbeidet i 2007 og 2008 med det forslaget til retningslinjer som n\u00e5 foreligger. Underveis har det v\u00e6rt flere m\u00f8ter i arbeidsgruppa samt m\u00f8ter med Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Statens Vegvesen, Gj\u00f8vik N\u00e6ringsr\u00e5d og Randsfjordens Grunneierforening. Arbeidet har v\u00e6rt ledet av sekret\u00e6r i Randsfjordforbundet. Randsfjordforbundets styre vedtok i styrem\u00f8te 9. desember 2008 \u00e5 sende forslaget til retningslinjene p\u00e5 h\u00f8ring til regionale og fylkeskommunale organer, grunneierforeninger, fiskeforeninger m.fl. med h\u00f8ringsfrist 14. februar I l\u00f8pet av h\u00f8ringsrunden har det ogs\u00e5 v\u00e6rt arrangert et \u00e5pent m\u00f8te p\u00e5 Randsfjorden Gjesteg\u00e5rd 3. februar 2009 der alle h\u00f8ringspartnere og andre var invitert. M\u00f8tet ble bes\u00f8kt av 60 personer. Det har kommet inn h\u00f8ringsuttalelser fra NVE, N\u00e6ringsr\u00e5det i Gj\u00f8vikregionen, Randsfjorden Grunneierforening, Hadeland Reiseliv, Fylkesmannen i Oppland, Statens Vegvesen og politisk uttalelse fra fylkesutvalget i m\u00f8te 3. mars NVE: har anbefalt at f\u00f8lgene tekst tas inn i retningslinjene: Ny utbygging skal ikke v\u00e6re i konflikt med flom, erosjon eller ras, jfr. gjeldene retningslinjer fra NVE Ellers ingen forslag til endring av teksten i retningslinjene. Denne setningen er tatt inn i retningslinjenes bestemmelser N\u00e6ringsr\u00e5det i Gj\u00f8vikregionen: peker bl.a. p\u00e5 retningslinjene som et sv\u00e6rt viktig tiltak for n\u00e6ringsutvikling, men har ingen forslag til endring av teksten i retningslinjene. Hadeland Reiseliv: peker bl.a. p\u00e5 at det ikke m\u00e5 bli for vanskelig \u00e5 f\u00e5 godkjent n\u00e6ringsutvikling utenom de omr\u00e5der som er foresl\u00e5tt, men har ingen forslag til endring av teksten i retningslinjene. Randsfjorden Grunneierforening: sier bl.a. at f\u00f8ringene i forhold til allmennhetens interesser ikke m\u00e5 bli for stramme i forhold til utbygging, men har ingen forslag til endring av teksten i retningslinjene. P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te i grunneierforeningen 26. februar 2009 ble det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om prosjekter kunne behandles uavhengig av kommuneplanrevisjonene hvert 4. \u00e5r. Fylkesutvalget har i m\u00f8te vedtatt: - Fylkesutvalget mener de foresl\u00e5tte retningslinjene gir gode f\u00f8ringer for kommunenes videre planlegging av utvikling og forvaltning av de verdifulle omr\u00e5dene rundt Randsfjorden. - Det oppfordres til \u00e5 ta med et punkt med anbefaling om at kulturminne- og kulturmilj\u00f8verdier m\u00e5 avklares i kommuneplanens arealdel. - Retningslinjene er i samsvar med nasjonale og regionale f\u00f8ringer for en b\u00e6rekraftig arealog ressursforvaltning, og fylkeskommunen vil forholde seg til de foresl\u00e5tte retningslinjene som retningsgivende for uttalelser til planer og tiltak i planomr\u00e5det. Side 4\n\n\n\n5 P\u00e5 styrem\u00f8te i Randsfjordforbundet 2. mars 2009 ble det fattet f\u00f8lgende enstemmig vedtak: Randfjordforbundets styre anbefaler ovenfor kommunestyrene i Jevnaker, Gran og Nordre Land at det blir innf\u00f8rt en 50 meters byggeforbudssone slik som det er i S\u00f8ndre Land i dag. Jevnaker, Gran og Nordre Land har i dag en 100 meters byggeforbudssone. Dette vedtaket ble referert p\u00e5 Generalforsamlingen 12. mars 2009 uten merknader. Vurdering: Det er positivt at det n\u00e5 foreligger forslag til felles retningslinjer for arealforvaltning rundt Randsfjorden. Forslaget er basert p\u00e5 en felles oppfatning i de fire kommunene rundt fjorden av at omr\u00e5det har st\u00f8rre potensial enn det som hittil er utnyttet med tanke p\u00e5 reiseliv, n\u00e6ringsutvikling og verdiskaping. Det er ogs\u00e5 en felles oppfatning at utviklingen i omr\u00e5dene langs Randsfjorden m\u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftig. \u00c5 ta vare p\u00e5 kvalitetene i naturgrunnlaget fjorden, strandsonen, kulturlandskapet og villmarka p\u00e5 \u00e5sen er en forutsetning for \u00e5 utnytte de samme kvalitetene for \u00e5 skape positiv utvikling. I forslaget til retningslinjer er f\u00f8lgende foresl\u00e5tt som overordnet m\u00e5l for felles retningslinjer: Samarbeid om positiv utvikling gjennom \u00e5 ta vare p\u00e5 de kvaliteter og ressurser som Randsfjorden og omr\u00e5det har, samtidig som de nyttes til verdiskaping i n\u00e6ringslivet og utvikling for felles beste Det skal arbeides for \u00e5 f\u00e5 flere arbeidsplasser og flere tilreisende uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av men blir til fordel for allmennhetens interesser og omr\u00e5dets viktige kvaliteter. Randfjorden strekker seg over fire kommuner. For \u00e5 f\u00e5 til en forvaltningspraksis som baserer seg p\u00e5 \u00e5 se omr\u00e5det som en helhet er det viktig \u00e5 ha mest mulige felles arealbestemmelser og retningslinjer for arealforvaltning i de fire kommunene rundt fjorden: Nordre Land, S\u00f8ndre Land, Gran og Jevnaker. R\u00e5dmannen vil vise til at det foreliggende forslaget til retningslinjer har v\u00e6rt utarbeidet i et samarbeid mellom de 4 Randsfjordkommunene. Underveis har arealplanleggerne avklart sp\u00f8rsm\u00e5l internt i den enkelte kommune. Det foreliggende forslaget m\u00e5 dermed betraktes som et forslag som er gjennomarbeidet og faglig godt forankret i de fire kommunenes kommuneplanlegging og arealplanlegging. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om byggeforbudssone langs Randsfjorden, vil r\u00e5dmannen peke p\u00e5 at det i den nye plan- og bygningsloven er presisert at byggeforbudssonene ( 1-8) ogs\u00e5 skal gjelde vann og vassdrag i innlandet. Regjeringen presiserer at reglene om byggeforbud i 100- metersbeltet skal strammes inn, og at mulighetene til \u00e5 gi dispensasjoner skal begrenses. R\u00e5dmannen foresl\u00e5r p\u00e5 denne bakgrunnen at forslaget i retningslinjene beholdes uforandret p\u00e5 dette punktet. P\u00e5 bakgrunn av innspillet fra Randsfjorden grunneierforening vedr. revisjon av kommuneplanene, er forslaget til retningslinjer justert slik at det signaliseres at prosjekter som vurderes til \u00e5 ha spesielt positiv betydning i forhold til intensjonene i de felles retningslinjene vil kunne tas opp i l\u00f8pet av en planperiode. Slike prosjekter kan for eksempel behandles som kommunedelplaner eller reguleringsplaner, eller f\u00f8re til en revisjon av arealdelen raskere enn det kommunen hadde planlagt. Jfr. for \u00f8vrig de nye reglene i plan- og bygningslovens 10-1 om kommunal planstrategi. Side 5\n\n\n\n\n: Ingen.\")\n\n10 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 31/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 2799/09 M\u00f8tedato: Arkivsaksnr.: 09/830 Saksbeh.: Geir Steinar Loeng Arkivn\u00f8kkel.: 216 &14 Styre/r\u00e5d/utvalg: M\u00f8tedato: Sak nr: Kommunestyret /09 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KONTROLLUTVALGETS \u00c5RSRAPPORT FOR 2008 Sammendrag: Kontrollutvalgets \u00e5rsrapport 2008 tas til orientering. Vedlegg: Kontrollutvalgets \u00e5rsrapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kontrollutvalget i Nordre Land behandlet i sak 12/2009 \u00e5rsrapport for 2008 og fattet f\u00f8lgende enstemmige vedtak: Kontrollutvalgets \u00e5rsrapport for 2008 vedtas og oversendes kommunestyret til orientering. Vurdering: \u00c5rsrapporten tas til orientering. Administrasjonens innstilling: R\u00e5dmannen vil r\u00e5de kommunestyret til \u00e5 fatte slikt vedtak: Kontrollutvalgets \u00e5rsrapport 2008 tas til orientering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 03. juni Jarle Snekkestad R\u00e5dmann Vigdis Hagenborg\n\n12 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 32/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3778/09 M\u00f8tedato: Arkivsaksnr.: 09/1113 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivn\u00f8kkel.: 033 Styre/r\u00e5d/utvalg: M\u00f8tedato: Sak nr: Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: JSN Utskrift til: SEKRETARIATSFUNKSJON FOR KONTROLLUTVALG Sammendrag: Det gjennomf\u00f8res en ny konkurranse om sekretariat for kontrollutvalget. Det delegeres til ordf\u00f8rerne i regionen \u00e5 velge leverand\u00f8r av tjenesten. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Fra 2004 ble det endringer i lov og forskrifter slik at revisjonen ikke lenger kunne fungere som sekretariat for kontrollutvalgene. Det er i henhold til kommunelovens 77 nr 10 kommunestyret som s\u00f8rger for at kontrollutvalget f\u00e5r sekret\u00e6rbistand. Dette kan enten skje ved at det tilsettes en egen sekret\u00e6r, at det inng\u00e5s et interkommunalt samarbeid om dette eller at en g\u00e5r ut i markedet og ber om tilbud p\u00e5 tjenesten. Kommunene i Gj\u00f8vik-regionen gikk i 2004 sammen om \u00e5 utlyse en konkurranse til ut\u00f8velse av tjenesten og Kjetil Solbr\u00e6kken ble tildelt oppdraget. Kommunestyrene vedtok den gang at r\u00e5dmennene s\u00f8rget for tilrettelegging og gjennomf\u00f8ring av konkurransen og regionr\u00e5dets arbeidsutvalg ble delegert myndighet til \u00e5 velge leverand\u00f8r. Avtalen l\u00f8per ut n\u00e5 og det m\u00e5 derfor gjennomf\u00f8res en ny konkurranse.\n\n: Ingen.\")\n\n13 Vurdering: Etter det r\u00e5dmannen kjenner til har denne m\u00e5ten \u00e5 samarbeide om oppdraget p\u00e5 og den l\u00f8sning som ble valgt fungert godt. R\u00e5dmannen vil derfor tilr\u00e5 at en fortsatt samarbeider p\u00e5 samme m\u00e5te som sist. R\u00e5dmennene s\u00f8rger for at det gjennomf\u00f8res en konkurranse i samsvar med lov om offentlige anskaffelser og ordf\u00f8rerne f\u00e5r fullmakt til \u00e5 velge leverand\u00f8r etter at lederne for kontrollutvalgene er konsultert. Administrasjonens innstilling: R\u00e5dmannen vil r\u00e5de formannskapet til \u00e5 legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Det gjennomf\u00f8res en ny konkurranse om sekretariat for kontrollutvalget. Det delegeres til ordf\u00f8rerne i regionen \u00e5 velge leverand\u00f8r av tjenesten. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. mai Jarle Snekkestad r\u00e5dmann Behandling i Formannskapet: Vedtak: Det gjennomf\u00f8res en ny konkurranse om sekretariat for kontrollutvalget. Det delegeres til ordf\u00f8rerne i regionen \u00e5 velge leverand\u00f8r av tjenesten. Side 13\n\n15 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Dokka Kulturstasjon, forstudiens sluttrapport, datert Kulturhistorisk vurdering av bygningsmassen ved Dokka stasjon. Vurdering av de enkelte bygninger og omr\u00e5der, datert april 2009, av Dag Lindbr\u00e5ten, Bygningsvernr\u00e5dgiver ved Randsfjordmuseene AS. Bygningsteknisk registrering og vurdering av bygningsmassen p\u00e5 Dokka stasjon, av SBG Byggprosjekt, utf\u00f8rt mars/april Dokka sentrum stasjonsomr\u00e5det, situasjonskart pr Formannskapssak 19/09, Dokka Kulturstasjon - forstudie. Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i sak 19/09 Dokka Kulturstasjon prosjektplan for forstudie med en kostnadsramme p\u00e5 kr ,-, finansiert med kr ,- innenfor egne rammer og kr ,- ved bruk av DA-midler. Prosjektplanens utgangspunkt var at forstudien skulle gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av mars og april Formannskapet presiserte at en i arbeidet med Dokka Kulturstasjon ikke m\u00e5tte legge opp til en utvikling som hindrer evt. framtidig trafikk p\u00e5 Valdresbanen, og at Valdresbanen AS og Nye Valdresbanen b\u00f8r v\u00e6re samarbeidspartnere i prosjektet. Sluttrapport og fagrapport inkl. vedlegg ble levert r\u00e5dmannen 4. mai. Sluttrapporten viser at forstudien ble gjennomf\u00f8rt som planlagt. Fagrapporten definerer Dokka Kulturstasjon til \u00e5 omfatte hele stasjonsomr\u00e5det, inkludert gamle Dokka bruk, med i alt 16 bygninger. Fagrapporten inneholder en tematisk vurdering av omr\u00e5dets og bygningenes brukspotensial, samt en anbefaling av mulige tiltak med antatt investeringsbehov og forel\u00f8pig oversikt over \u00e5rlige driftskostnader etter full utbygging. I forbindelse med forstudien er det foretatt to uavhengige registreringer av bygningsmassen. SBG Byggprosjekt har v\u00e6rt engasjert til \u00e5 gjennomf\u00f8re en teknisk registrering med antatte rehabiliteringskostnader. Bygningsvernr\u00e5dgiver ved Randsfjordmuseene, Dag Lindbr\u00e5ten, har foretatt en kulturhistorisk vurdering av bygningsmassen og stasjonsomr\u00e5dets betydning for Dokkas identitet. De to registreringene foreligger i sin helhet som vedlegg til fagrapporten. Fagrapportens sammenfattes slik: Prosjektleder anbefaler at Nordre Land kommune kj\u00f8per jernbaneverkets eiendommer \u00f8st f\u00f8r jernbanelinjen i Dokka sentrum, og raskest mulig tar stasjonsbygningen i bruk som Frivillighetens hus. Dokka kulturstasjon utredes videre gjennom et forprosjekt med utgangspunkt i 7 konkrete punkter med fokus p\u00e5 opparbeiding av uteomr\u00e5det, bevaring av bygningsmilj\u00f8 og etablering av et flerbruks kulturbygg og et moderne aktivitetsanlegg for ungdom. Vurdering: I fagrapporten anbefaler prosjektleder at Nordre Land kommune kj\u00f8per jernbaneverkets eiendommer nord\u00f8st for jernbanelinjen. Sp\u00f8rsm\u00e5let om erverv behandles i en egen sak, og i vurderingen nedenfor forutsetter r\u00e5dmannen at det fattes vedtak om kj\u00f8p av de aktuelle omr\u00e5dene med p\u00e5st\u00e5ende bygninger. Side 15\n\n\n\n16 R\u00e5dmannen er av den oppfatning at forstudien bekrefter tidligere antagelser om at stasjonsomr\u00e5det p\u00e5 Dokka, inkludert gamle Dokka bruk, har store utviklingsmuligheter. Omr\u00e5det, som i dag p\u00e5 det n\u00e6rmeste ligger brakk, kan forvandles til et attraktivt m\u00f8tested for s\u00e5 vel innbyggere som tilreisende. Hva kommunen gj\u00f8r med stasjonsomr\u00e5det er viktig for utviklingen av Landsbyen Dokka, og vil kunne bli b\u00e5de et verdifullt gr\u00f8ntomr\u00e5de og et sentrum for kulturell utfoldelse. Bygningene, og omr\u00e5det som helhet, synes \u00e5 ha stor verdi, b\u00e5de ut i fra en kulturvernfaglig vurdering og som utgangspunkt for nye kulturbaserte aktiviteter. R\u00e5dmannen foresl\u00e5r derfor at det avsettes midler til \u00e5 gjennomf\u00f8re et omfattende forprosjekt der punktene i fagrapportens anbefaling legges til grunn. Uavhengig av forprosjektet b\u00f8r det snarest mulig utarbeides en oversikt over umiddelbare driftskostnader knyttet til de nyervervede bygningene, og hvilke strakstiltak som evt. m\u00e5 iverksettes for \u00e5 hindre at de bygningene som ikke skal rives forfaller ytterligere. B\u00e5de Valdresbanen AS / Nye Valdrebanen og Torpa/Nordre Land Frivilligsentral har uttrykt \u00f8nske om permanent tilhold i stasjonsbygningen. Da forprosjektet n\u00f8dvendigvis m\u00e5 ta relativt lang tid, ser r\u00e5dmannen det som riktig \u00e5 tilby Frivilligsentralen og Valdresbanen permanente lokaler i stasjonsbygningen umiddelbart etter at et evt. kj\u00f8p er gjennomf\u00f8rt. Dette vil sikre kulturrelatert aktivitet basert p\u00e5 frivillig innsats i omr\u00e5det allerede fra starten av. R\u00e5dmannen mener at dette vil gi positive signaler om hva kommunen \u00f8nsker \u00e5 utvikle omr\u00e5det til, samtidig som publikum venner seg til at foreg\u00e5r slik aktivitet i omr\u00e5det. Frivilligsentralen finansieres med 60% statlige og 40% kommunale midler. I 2008 utgjorde det kommunale tilskuddet kr ,- - husleie kr ,- = kr ,-. Denne ordningen kan videref\u00f8res dersom Frivilligsentralen flyttes fra Parken til stasjonsbygningen. I tr\u00e5d med fagrapportens anbefaling foresl\u00e5r r\u00e5dmannen i tillegg at kommunen \u00f8ker sitt tilskudd til Frivilligsentralen med kr ,- pr. \u00e5r fra 2010 (evt. \u00f8kt tilskudd for 2009 vurderes i forhold til n\u00e5r flyttingen gjennomf\u00f8res). Administrasjonens innstilling: R\u00e5dmannen vil r\u00e5de formannskapet til \u00e5 legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommune tilbyr snarest mulig Valdresbanen AS og Torpa/Nordre Land Frivilligsentral permanente lokaler i stasjonsbygningen. Etter flytting til stasjonsbygningen \u00f8kes kommunens tilskudd til driften av Frivilligsentralen med kr ,- pr. \u00e5r. 2. Kommunestyret bevilger kr ,- finansiert ved bruk av disposisjonsfond, til et forprosjekt for videre utvikling av Dokka Kulturstasjon. Utgangspunktet for forprosjektet er anbefalingen i forstudiens fagrapport som fokuserer p\u00e5 opparbeiding av uteomr\u00e5det, bevaring av bygningsmilj\u00f8et og etablering av et flerbruks kulturbygg og et moderne aktivitetsanlegg for ungdom. Side 16\n\n\n18 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 34/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3738/09 M\u00f8tedato: Arkivsaksnr.: 09/1012 Saksbeh.: Aage Olav Sandlie Arkivn\u00f8kkel.: 611 Styre/r\u00e5d/utvalg: M\u00f8tedato: Sak nr: Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: ASA Utskrift til: KJ\u00d8P AV JERNBANEAREALER Sammendrag: Nordre land kommune er av Rom Eiendom AS tilbudt \u00e5 kj\u00f8pe arealer i omr\u00e5det ved Dokka stasjon. Pristilbudet er p\u00e5 kr ,- Dette er et areal som det er viktig for kommunen \u00e5 disponere, for p\u00e5 en avgj\u00f8rende m\u00e5te \u00e5 kunne p\u00e5virke utviklingen i det sentrale omr\u00e5det mellom Milj\u00f8gata og Dokka Bruk. Ervervet m\u00e5 ogs\u00e5 sees i sammenheng med en eventuell etablering av Dokka kulturstasjon. Tilbudet omfatter kj\u00f8p av areal og kj\u00f8p av bygninger. Ervervet av bygninger medf\u00f8rer at kommunen tar p\u00e5 seg drifts- og vedlikeholdskostnader. Ut fra en totalvurdering, der s\u00e6rlig beliggenheten av eiendommene tillegges stor vekt, tilr\u00e5der r\u00e5dmannen \u00e5 kj\u00f8pe eiendommene. Vedlegg: Kart. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Rom Eiendom datert Oversikt over takster av areal og bygninger fra 2006 og Saksopplysninger: Det har gjennom lengre tid v\u00e6rt f\u00f8rt dr\u00f8ftinger mellom Jernbaneverket representert ved ROM Eiendom AS og Nordre Land kommune om kj\u00f8p av arealer og bygninger ved Dokka stasjon.\n\n\n\n19 Kommunen kj\u00f8pte en del arealer i Det er n\u00e5 snakk om arealer fra og med stasjonsbygningen og \u00f8stover, areal mellom jernbanelinja og Dokka bruk og dessuten omr\u00e5det som ble brukt som t\u00f8mmerterminal. Se kart. I formannskapssak 69/07 ble det nedsatt et forhandlingsutvalg best\u00e5ende av ordf\u00f8rer, en fra r\u00e5dmannsledelsen utpekt av r\u00e5dmannen og enhetsleder for teknisk drift/eiendom. Fra r\u00e5dmannsledelsen har Aage Sandlie deltatt. Teknisk drift og eiendom har siden vedtaket ble fattet f\u00e5tt ny leder i Asbj\u00f8rn Str\u00f8msjordet. I formannskapssak 69/07 sies det under vurdering: Mandatet til forhandlingsutvalget vil i f\u00f8rste rekke v\u00e6re \u00e5 sjekke ut viljen hos Rom Eiendom AS til \u00e5 innlede forhandlinger n\u00e5, og dernest eventuelt innlede forhandlinger ut fra de prinsipper som er nevnt, dvs. pris i forhold til arealbruk. Ut fra dette kan det utformes forslag til en kj\u00f8pekontrakt. Eiendommene ble taksert i Taksten legger til grunn visse reguleringsform\u00e5l for verdifastsettelsen. Form\u00e5lene vil endelig bli fastsatt gjennom kommunedelplan for Dokka og p\u00e5f\u00f8lgende reguleringsplaner. Taksten fra 2006 er fra Nordre land kommunes side blitt vurdert til \u00e5 ligge h\u00f8yt. Kommunen har derfor f\u00e5tt tatt en ny takst. Denne er gjennomg\u00e5ende noe lavere. P\u00e5 de eiendommer som er takst var samlet takst fra 2006 kr ,- P\u00e5 samme eiendommer kom siste takst ut med kr ,- Dette gir en differanse p\u00e5 kr ,- Gjennom de kontakter og m\u00f8ter kommunen har hatt med Rom Eiendom AS har en n\u00e5 f\u00e5tt et tilbud p\u00e5 bordet. Dette omfatter flere eiendommer enn de som var taksert. Tilbudet ivaretar ikke forutsetningen i mandatet om prising i forhold til arealbruk. Det kan betraktes som et alti-ett tilbud. Tilbudet omfatter f\u00f8lgende eiendommer: Dokka stasjonsbygning Dokka godshus Dokka vokterbolig (Dokkalunden) Dokka t\u00f8mmerterminal med adkomstareal Ubebygget stripe s\u00f8r for spor og stasjon Tomteareal mellom vokterbolig og godshus med p\u00e5st\u00e5ende garasjer Samlet prisforlangende er kr ,- I tillegg m\u00e5 kj\u00f8per, som vanlig er, b\u00e6re omkostningene ved kj\u00f8pet. Disse vil v\u00e6re: tinglysingsgebyr med kr 1.548,- dokumentavgift med 2,5 % av kj\u00f8pesummen kr ,- Samlet kostnad ved ervervet kr ,- Side 19\n\n\n\n20 Ervervet omfatter flere bygninger. Det er gjennomf\u00f8rt en byggteknisk vurdering av disse, samt en kulturhistorisk vurdering.den kulturhistoriske vurderingen er utf\u00f8rt av Dag Lindbr\u00e5ten, bygningsvernr\u00e5dgiver ved Randsfjordmuseene AS. En del av det som er gjengitt nedenfor vil v\u00e6re en blanding av saksopplysninger og vurdering. R\u00e5dmannen har imidlertid valgt \u00e5 ikke skille p\u00e5 det i det som er klippet inn fra Lindbr\u00e5tens rapport, fordi det her g\u00e5r s\u00e5pass over i hverandre at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille. For \u00e5 ta den kulturhistoriske vurderinger f\u00f8rst, s\u00e5 er f\u00f8lgende klippet fra rapporten til Dag Lindbr\u00e5ten: Funksjonalismen gjorde oppr\u00f8r mot fortidens stiletterligninger og dekor. Den tidlige funksjonalismen representerte saklighet, n\u00f8kternhet og enkelhet. Bygningens form skulle gi uttrykk for bygningens funksjon. I regionen finnes mange eksempler p\u00e5 boliger oppf\u00f8rt i \"byggmesterfunksjonalisme\" hvor tradisjonell byggeskikk er videref\u00f8rt. Gjenreisingshuset, Den Norske Stats Husbank ble opprettet i 1946, hvor gjenreising og boligbygging ble satt \u00f8verst p\u00e5 dagsorden. Myndighetenes m\u00e5lsetting var at nordmenn burde eie sin egen bolig. Dette var i tr\u00e5d med historiske tradisjoner. Landsomfattende arkitektkonkurranse i 1945 ga grunnlaget for gjenreisingshuset. Det ble tegnet flere typer, tilpasset landsdelene. Gjenreisingshuset var n\u00f8kterne bindingsverkhus i halvannen eller to etasjer med tiln\u00e6rmet kvadratisk grunnflate med korsplanl\u00f8sning og med saltak med lav takvinkel. Krav til lys og luft kombineres med tradisjonell utforming, men med sparsom detaljering. Bolighuset i Dokkalunden kombinerer disse stilretninger og framst\u00e5r med god handverksutf\u00f8relse. Huset er tilpasset flere bygninger p\u00e5 det sentrale stasjonsomr\u00e5det og binder dermed hele omr\u00e5det sammen. Det samlete garasjeanlegget, med den enkeltst\u00e5ende garasje med saltak, bygd for stasjonsmesteren, og garasjerekken utbygd i to etapper som kombinerer treverk og platekledning p\u00e5 en fin m\u00e5te, framst\u00e5r som spesielt bevaringsverdig og meget sjeldent. Anlegget beskriver deler av privatbilismens utvikling hvor bilen etter hvert ble allemannseie. Side 20\n\n\n\n21 Garasjeanlegget ved Dokkalunden. Stasjonsparken. I begynnelsen av forrige \u00e5rhundre var det vanlig \u00e5 anlegge stasjonspark, gjerne etter datidens stilretning. Flere av disse ble modernisert p\u00e5 1950-tallet hvor busker og tr\u00e6r rammet inn en rektangul\u00e6r plen. Ut mot perrongen var det benker og staudebed. En vannfontene h\u00f8rte ogs\u00e5 med. Dette var en vanlig utforming for stasjonsparker, og Dokka stasjon hadde ogs\u00e5 sin. Side 21\n\n22 Vannfontenen ved stasjonsbygningen. Bruk av bygningene. For bruk av bygninger og omr\u00e5det er det viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 muligheter for hel\u00e5rs n\u00e6ringsvirksomhet og kulturvirksomhet. Dette m\u00e5 sees i en helhetlig sammenheng, og ikke et enten eller. Den ene virksomhet kan utfylle den annen, og dermed ogs\u00e5 skaffe faste hel\u00e5rs inntekter for leietakere og eiere. Ikke minst er det viktig \u00e5 ha virksomhet som er direkte tilknyttet den opprinnelige jernbanedriften. Skal Dokka stasjon framst\u00e5 med sin historiske ekthet, er dette viktig. I dette b\u00f8r det ikke ligge noen motsetning til annen bruk. Dette m\u00e5 kombineres med noe av den tradisjonelle virksomhet med kaf\u00e8 og restauranttilbud. Bygningene lokalisert til stasjonsomr\u00e5det C kan v\u00e6re egnet til dette. Her b\u00f8r det ogs\u00e5 ivaretas informasjon om Dokkas kulturhistoriske verdier. En stasjonsmesterleilighet med tidsriktig tilbakef\u00f8rt interi\u00f8r kan v\u00e6re et slikt naturlig sted. Det er viktig at bygningene tas i bruk til allsidige form\u00e5l. Omr\u00e5det E, Dokkalunden med vokterboligen og garasjeanleggene, b\u00f8r bevares som spesialomr\u00e5de for bevaring. Dette ut fra et f\u00f8re-var prinsipp fordi det er viktig for framtiden \u00e5 ta vare p\u00e5 gode bygningsmilj\u00f8er ogs\u00e5 fra tallet. Boligen kan innredes fra 1950-tallet som et bruksmuseum og brukes til publikumsform\u00e5l for servering og utleievirksomhet med tidsriktig interi\u00f8r og matservering. Det er viktig at framtidige bevaringsverdige bygningsmilj\u00f8er blir tatt vare p\u00e5 in situ. Dette er viktig ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 formidling, slik at slike milj\u00f8er ikke m\u00e5 flyttes til museum. Om sommeren kan det v\u00e6re kaf\u00e8 med uteservering i hagen. En skjermende beplantning langs Storgata kan skape et rom for det. Side 22\n\n26 Godshus Stasjonsmester-garasjen Dokkalunden garasjeanleggene Dokkalunden - uthus Dokkalunden bolig Utleid kan inntekter og utgifter balansere Hvis den st\u00e5r som n\u00e5 vil hovedkostnad v\u00e6re forsikring. Hvis de st\u00e5r som n\u00e5, vil hovedkostnad v\u00e6re forsikring. Hovedkostnad vil v\u00e6re forsikring Hvis bygningen bare st\u00e5r der, vil hovedkostnad v\u00e6re forsikring. Hvis den rustes opp og leies ut som bolig, vil det trolig v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 leieinntekter som dekker kapital- og driftskostnader. Vurdering: Som det framg\u00e5r over, er det betydelig sprik mellom de verdier som det kulturhistorisk kan ligge i bygningene og den byggtekniske verdien. Det antydes betydelige rehabiliteringsbehov og kostnader. Med eksempel i stasjonsbygningen med et antydet rehabiliteringsbehov p\u00e5 kr ,- eks. mva kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om prisen er for h\u00f8y. Hva som er riktig pris synes vanskelig \u00e5 vurdere. Men i utgangspunktet skal det v\u00e6re slik at taksten gjenspeiler dagens verdi i den tilstand bygningen er n\u00e5. Hadde den v\u00e6rt rehabilitert ville taksten v\u00e6rt tilsvarende st\u00f8rre. For \u00e5 p\u00e5 nytt \u00e5 sitere fra Lindbr\u00e5tens kulturhistoriske vurdering framheves: Dokka stasjon er tettstedet Dokkas Genius Loci, stedets identitet, som forteller om stedets egenart, historiske tilblivelse og utvikling, og m\u00e5 regnes som s\u00e6rlig verdifulle kulturminner med et mangfoldig kulturmilj\u00f8. Dette har v\u00e6rt og m\u00e5 v\u00e6re sentralt i utviklingen Dokka som tettsted. Sagt p\u00e5 en mer prosaisk m\u00e5te, dreier det seg totalt sett om hvor vidt kommunen \u00f8nsker \u00e5 ha begge hender p\u00e5 rattet ved utviklingen av omr\u00e5det mellom Milj\u00f8gata og Dokka bruk. Dette omr\u00e5det vil v\u00e6re sv\u00e6rt verdifullt i den videre utvikling av Landsbyen Dokka. Alternativet vil v\u00e6re \u00e5 styreutviklingen gjennom planarbeidet i omr\u00e5det. Kommunedelplan for Dokka og reguleringsplan. Administrasjonens innstilling: R\u00e5dmannen vil r\u00e5de formannskapet til \u00e5 legge saken fram kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar \u00e5 erverve eiendommene gnr. 121 bnr. 292, gnr 121 bnr. 292 f. nr. 8 og gnr. 126 bnr. 47 som omfatter Side 26\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc010e37-e663-4d96-bcc5-300873ec1aeb"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/sr-group-legger-om-langtransporten-1659626.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:52:07Z", "text": "### En rekke transportbedrifter rammes hardt av nedgangen i oljeindustrien. N\u00e5 velger SR Group i Stavanger \u00e5 parkere 20 biler.\n\n\n\nAdministrerende direkt\u00f8r i SR Group, Kjell Fjeldheim, har allerede kuttet 50 \u00e5rsverk det siste \u00e5ret. Han frykter det kan komme flere. Arkivfoto. \u00a9 Frode Tellevik\n\n\n\nFrode Tellevik\n\nPublisert 12.2.16\n\n\n\n#### St\u00e5r sammen om 60-80 lastebilkj\u00f8p \u00e5rlig\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n eier i dag 50 prosent av aksjene i SR Group sammen med Bj\u00f8rn Waage. Begge startet som sj\u00e5f\u00f8rer og bileiere for henholdsvis 30 og 40 \u00e5r siden.\n- Lastebilene vil alltid v\u00e6re SR Group sin grunnpilar. Hele konsernet er bygget opp fra to lastebiler p\u00e5 80-tallet, sier R\u00f8stad.\")\n\n#### SR-gr\u00fcnderen\n\nFrode Tellevik\n\n\n\n#### Turlid Transport er solgt\n\nSvein-Ove Arnesen\n\nDe har sett det komme. Likevel er b\u00e5de SR og andre overrasket over omfanget denne nedgangen har f\u00e5tt. SR har de siste fire \u00e5rene beveget seg gradvis fra \u00e5 v\u00e6re en rendyrket transport\u00f8r innen olje og gass, til i dag \u00e5 drive med sv\u00e6rt mye annet ogs\u00e5.\n\n### Fortsatt omstilling\n\nStrategiske oppkj\u00f8p de siste \u00e5rene har gitt bedriften flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5.\n\n**Likevel m\u00e5 de n\u00e5 kutte 20 vogntog og legger med det om langtransportavdelingen i selskapet.**\n\n\\- For to-tre \u00e5r siden var 95 prosent av v\u00e5r omsetning knyttet til olje- og gassindustrien. I dag er vi nede p\u00e5 rundt 75 prosent og jeg tror vi er helt n\u00f8dt til \u00e5 komme ned under 50 prosent i l\u00f8pet av de neste to \u00e5rene, sier administrerende direkt\u00f8r Kjell Fjeldheim i SR Group.\n\n### Dramatisk\n\nNedgangen for transportoppdragene i Rogaland var i 2015 p\u00e5 hele 40 prosent i dette segmentet.\n\n\\- Vi startet i fjor med \u00e5 si opp alle ledere i selskapet, s\u00e5 kuttet vi i administrasjonen og n\u00e5 er dessverre turen kommet til sj\u00e5f\u00f8rene. Vi kuttet kostnader i fjor tilsvarende 17 millioner kroner og i \u00e5r m\u00e5 vi nok kutte ytterligere 30 millioner, tror Fjeldheim.\n\n**Etter 35 \u00e5rs opptur opplever SR Group n\u00e5 for f\u00f8rste gang en nedgang i omsetningen**\n\n\\- Langtransport er en liten del av det vi driver med. Av 150 l\u00f8yver snakker vi her om dr\u00f8yt 20 biler som skal fases ut. Vi har pr\u00f8vd \u00e5 sk\u00e5ne sj\u00e5f\u00f8rene lengst mulig, men i og med at vi ser nedgangen fortsetter, er det ingen vei utenom, avslutter Fjeldheim.\n\nHele intervjuet med Fjeldheim kan du lese i neste utgave av TransportMagasinet.\n\n\n\n \nSupplyb\u00e5tene g\u00e5r i opplag p\u00e5 grunn av manglende aktivitet i Nordsj\u00f8en. Det g\u00e5r kraftig ut over transport\u00f8rene som lever av \u00e5 forsyne dem med gods. \u00a9 Frode Tellevik\n\n\n\n### Kvalitetssjefen\n\n\n\n### Kvalitet l\u00f8nner seg\n\n, Strategic Relations SR Group, og Vidar L\u00f8ining, SCM Chartering & Logistics Manager Norway, Subsea 7.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bf0788c-63a5-4e78-b0f7-add6887f839c"} +{"url": "http://www.pressfire.no/nyheter/PC/6776/Gaming-i-alle-fag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:22Z", "text": "# Gaming i alle fag\\!\n\nDen tradisjonelle l\u00e6rerrollen h\u00f8rer snart hjemme p\u00e5 museum. Hvor lenge skal man kjempe mot utviklingen? **Kronikk**.\n\n Skrevet av Redaksjonen 15. april 2013 kl. 13:28\n\n(KRONIKK - \u00d8ystein Imsen, Lektor i ungdomskolen): For \u00e5 motvirke skoletretthet i ungdomsskolen og frafall i videreg\u00e5ende skole, skal undervisningen bli mer praktisk.\n\nDet har v\u00e5re politikere bestemt, samtidig som de unge er oppslukt av en spennende, digital spillverden.\n\n**Norske medier har lenge framstilt dataspill som noe farlig, noe som korrumperer ungdommen og f\u00f8rer til forfall og apati. F\u00f8r dataspill ble popul\u00e6rt, var det tv som hadde den samme effekten \u2013 og f\u00f8r det var det rockemusikk, tegneserier og jazz.**\n\n\u00a0\n#### \n\n\n\nMaker Faire ble arrangert p\u00e5 \nTeknisk museum denne m\u00e5neden. \n(Foto: Koding for kidsa).\n\n\\- Enten programmerer du, eller s\u00e5 blir du programmert selv\n\nI skolen har man tradisjon for \u00e5 v\u00e6re moralistisk motkultur mot nye kulturelle trender, og dette kan v\u00e6re en av mange grunner til at skolen ikke har klart \u00e5 henge med i den digitale utviklingen. Det m\u00e5 det bli slutt p\u00e5, om vi skal skape ny entusiasme i norske klasserom.\n\n**Hva kan barna l\u00e6re av dataspill? For det f\u00f8rste kan de brukes som en innf\u00f8ring i programmering.**\n\nMin erfaring er at man kan komme langt med spillprogrammeringsverkt\u00f8y som KODU og Scratch, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 videre til mer avanserte programmeringsspr\u00e5k.\n\n**I arbeidet med dataspill og programmering har n\u00e5 en ny akt\u00f8r meldt seg p\u00e5, et foreldreinitiativ ved navn \u00abL\u00e6r kidsa koding\u00bb. Aksjonen har spredt seg som ild i t\u00f8rt gress, og det kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 at det er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 ta dette p\u00e5 alvor.**\n\nFor slik er den grusomme digitale virkeligheten - enten programmerer du, eller s\u00e5 blir du programmert selv som bruker av andres produkter. Ikke alle kan bli programmerere, men vi kan l\u00e6re elevene kreativ IKT-bruk .\n\n\u00a0\n\n\n\\- Leselysten blomstrer opp n\u00e5r det \njobbes med dataspill, skriver \nlektor \u00d8ystein Imsen.\n\n#### Tradisjonelle fag i ny drakt\n\nI andre rekke kan dataspill engasjere elever som ikke liker \u00e5 lese. De s\u00e5kalte svake gutteleserne har lenge v\u00e6rt en hodepine for skolefolk. Min erfaring er at de blomstrer opp n\u00e5r vi jobber med dataspill.\n\nElever som ikke har skrevet en linje siden femteklasse, skriver plutselig s\u00e5 tastaturet gl\u00f8der.\n\n**Ved \u00e5 utnytte ungdommers interesse for dataspill kan man f\u00e5 dem til \u00e5 analysere, skrive og lage spillene selv. En elev uttrykte stor glede over \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 spille p\u00e5 skolen: \u00abS\u00e5 slipper vi vanlige timer, og de er s\u00e5 kjedelige\\!\u00bb.**\n\nDenne eleven var ikke klar over at det vi jobbet med, egentlig var de tradisjonelle fagene i ny drakt. Matematikk, norsk og kunst, alt p\u00e5 \u00e9n gang. Forskjellen var at eleven ble involvert og engasjert, til forskjell fra den l\u00e6rebokstyrte undervisningens kjedsommelighet.\n\n\u00a0\n#### Tretten \u00e5r med endel\u00f8s teori\n\nEt problem i norsk skole er \u00e5 f\u00e5 alle elevene gjennom tretten \u00e5r med endel\u00f8s teori. Dataspill er i seg selv en indre motivasjonsfaktor. Ytre motivasjon er det nok av - foreldre som maser, l\u00e6rere som setter karakterer, kommuner som rangerer etter nasjonale pr\u00f8ver, det \u00f8kende reklamepresset om \u00e5 leve et perfekt liv i en perfekt kropp.\n\nEn enkel og god pedagogisk oppskrift p\u00e5 motiverte elever er slik - elevens \u00f8nske om \u00e5 lykkes m\u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre enn angsten for \u00e5 mislykkes. Kanskje dette forklarer hvorfor mange elever s\u00f8ker mot dataspill og fantasilek?\n\n**I den digitale fantasiverdenen finner de den indre motivasjonen, og i noen tilfeller er de s\u00e5 motiverte at ten\u00e5ringsforeldre sliter med \u00e5 f\u00e5 barna sine i seng om kvelden. Noen spiller opptil fire timer om dagen.**\n\nEr det moralsk forkastelig \u00e5 dra nytte av denne enorme drivkraften i skolen?\n\n\u00a0\n#### Hollywood-syndromet\n\nManges oppfatning av spill er ogs\u00e5 ensidig. Spill er ikke en enhetlig sjanger, og favner sv\u00e6rt vidt: brettspill, strategispill, skytespill, sportsspill, sandkassespill, MMORPG, DOTA, og s\u00e5 videre. Listen over spillsjangre blir stadig lengre.\n\n**\u00c5 snakke om spill som \u00e9n sjanger blir det samme som \u00e5 putte Walt Disney og Knut Hamsun i samme b\u00e5s. Det enorme utvalget og tilgangen p\u00e5 spill gj\u00f8r at ungdommer kan velge fra \u00f8verste hylle, men de velger ikke alltid de mest l\u00e6rerike titlene.**\n\nSpillindustien lider nemlig av Hollywood-syndromet. Konkurransen mellom de store spillprodusentene er blitt veldig t\u00f8ff, derfor t\u00f8r man sjelden \u00e5 satse p\u00e5 noe nytt. I stedet blir det fokusert mye p\u00e5 effekter og grafikk, blod og g\u00f8rr.\n\nAkkurat som blockbuster-filmer mangler dybde og innhold, lider de store spilltitlene av det samme.\n\n**L\u00e6rere og foreldre m\u00e5 derfor engasjere seg i hva slags spill barna velger, slik at de velger kvalitet.**\n\n\u00a0\n#### \\- Mer av det samme som elevene er lei av\n\nI Estland og Skottland er dataspill og programmering p\u00e5 vei inn i l\u00e6replanene. I norske Stortingsmeldinger fra 2008 og 2011 st\u00e5r det at vi trenger dataspill i skolen for \u00e5 skape en relevant, variert og praktisk skole.\n\nLandets \u00f8verste politiske myndighet mener alts\u00e5 at spill i skolen er en god ting, men hvorfor skjer det ikke noe? En av grunnene kan v\u00e6re at norske politikere lever i troen p\u00e5 at skolen endres ovenfra og ned.\n\nDet p\u00f8ses p\u00e5 med mer lesing, skriving og regning \u2013 i form av prosjekter som Ny Giv, Gnist, lesing i alle fag, skriving i alle fag, og s\u00e5 videre.\n\nMer av det samme som elevene er lei av, med andre ord.\n\n**Skoleutvikling skjer nedenfra og opp. L\u00e6rere m\u00e5 ville dette selv, og de trenger handlingsrom og st\u00f8tte for \u00e5 drive med det. L\u00e6rerutdannere, rektorer, foreldre og l\u00e6rere er fortsatt skeptiske til \u00e5 bruke dataspill i skolen.**\n\n\u00a0\n#### \\- M\u00e5 ha utgangspunkt i elevene og deres virkelighet\n\nDataspill regnes av mange for \u00e5 v\u00e6re en konkurrent til skolearbeidet, i likhet med sosiale medier, internett og mobiltelefoner.\n\n**Hvor lenge skal man fortsette \u00e5 kjempe mot utviklingen? Den tradisjonelle l\u00e6rerrollen er rett og slett ikke kompatibel med teknologien, og h\u00f8rer snart hjemme p\u00e5 museum.**\n\nEn l\u00e6rer som bruker dataspill i timene m\u00e5 argumentere godt for det en gj\u00f8r. L\u00e6rere som \u00absnur bunken\u00bb og gj\u00f8r det samme gamle om og om igjen, trenger aldri \u00e5 begrunne sin pedagogiske praksis \u2013 dessverre.\n\nVi m\u00e5 fortsette \u00e5 jobbe for en skole som tar utgangspunkt i elevene og deres virkelighet, ikke i gamle metoder, l\u00e6reb\u00f8ker og holdninger.\n\n\u00a0\n\nFOTO (hovedbilde): Lise \u00c5serud/NTB Scanpix.\n\n Skrevet av Redaksjonen 15. april 2013 kl. 13:28\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24209299-abc0-46a2-870e-c78426822372"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g187497-d4080701-Reviews-Rasoterra-Barcelona_Catalonia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:25:16Z", "text": "\"Meget bra\"\n\nF\u00f8rste gang vi har v\u00e6rt p\u00e5 vegetar restaurant . Det blir ikke den siste..... Hyggelig betjening og nydelig mat... Anbefales..ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 dere med matallergi.\n\n Takk, Dag K\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe7de3c2-b2ce-44a1-be33-f89232797539"} +{"url": "https://ellingsrudasengsbibliotek.wordpress.com/2013/02/07/kasper-filmer-av-jorn-jensen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:43Z", "text": "# Ellingsrud\u00e5sen skolebibliotek\n\n## En bokblogg\n\n\n# Kasper filmer av J\u00f8rn\u00a0Jensen\n\nBoka handler om at de spiller fotball mot RB og Abk. Kasper sjekker om Abk har noen nye spillere. Kasper har ballen, men s\u00e5 kommer en fra RB og tar han p\u00e5 drakten. Kasper har ballen, men han gir ikke opp og backen faller fordi han fikk vondt i beina. Kasper sier: \u00abJeg var ikke n\u00e6r deg\\!\u00bb Dommeren sier det er frispark.\u00ad Dommeren sier at Kasper spiller for r\u00e5tt. I pausen sp\u00f8r treneren hva som skjedde. Kasper sier at spilleren filmer. Etter pausen faller backen p\u00e5 nytt. Dommeren sier: \u00abHvis du gj\u00f8r det p\u00e5 nytt er du utvist\u00a0fra kampen\u00bb. Kasper gj\u00f8r det samme som backen gjorde i andre omgang. Kasper blir utvist\u00a0fra kampen. Kasper\u00a0er redd for at de andre\u00a0er sure p\u00e5 han.\n\nJeg anbefaler boka for 6-8 \u00e5ringer som er interessert i fotball.\n\nElev 7b\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48d8dbe4-d65b-4338-bfd4-0f707d2d7cd7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/James_Tavernier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:29Z", "text": "\\* Antall seriekamper og -m\u00e5l \ner sist oppdatert 5. januar 2017.\n\n**James Henry Tavernier** (f\u00f8dt 31. oktober 1991) er en engelsk fotballspiller som spiller for den skotske klubben Rangers FC.\n\nTavernier ble en del av Leeds Uniteds ungdomssystem i en alder av ni, og spilte for Leeds i seks sesonger f\u00f8r han flyttet til Newcastle United. Han debuterte p\u00e5 reservelaget i 2008, og 22. september 2009 debuterte han for f\u00f8rstelaget i en ligacupkamp mot Peterborough United.^(\\[1\\])\n\nHans f\u00f8rste kamp fra start for Newcastle kom i en annen ligacupkamp, 25. august 2010, mot Accrington Stanley, som Newcastle vant 3\u20132.^(\\[2\\])\n\n7\\. januar 2011 ble Tavernier l\u00e5nt ut til Gateshead i Conference National p\u00e5 et korttidsl\u00e5n, sammen med lagkamerat J\u00f3an S\u00edmun Edmundsson.^(\\[3\\]) Dagen etter debuterte Tavernier for Gateshead, i 2\u20132-kampen mot Kidderminster Harriers.^(\\[4\\]) 8. februar ble Taverniers l\u00e5neopphold i Gateshead forlenget frem til 9. april.^(\\[5\\]) Etter en rekke imponerende kamper i Gateshead-drakten, sa Gatesheads manager, Ian Bogie, at han var sikker p\u00e5 at Tavernier hadde en stor fotballfremtid foran seg.^(\\[6\\]) Selv om l\u00e5neavtalen egentlig strakk seg til 9. april, ble Tavernier tilbakekalt av Newcastle 24. mars p\u00e5 grunn av suspensjons- og skadeproblemer i forsvar.^(\\[7\\])\n\n28\\. juni 2014 signerte Tavernier for Wigan Athletic.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a15db323-7e49-489a-aa38-614aaa2ae459"} +{"url": "http://docplayer.me/2050195-Nr-2-september-2014-gjerdrum-naeringslivsforening-aktiv-host-smedstad-gard.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:39:06Z", "text": "\n\n2 Viktig n\u00e6ringsliv\\! Ved \u00e5 benytte hverandres produkter og tjenester kan vi medvirke til \u00e5 trygge det lokale n\u00e6ringslivet og sikre arbeidsplasser i egen bygd. Gjerdrum er fortsatt en viktig landbrukskommune og hvis for eksempel alle i landbruket benytter lokale h\u00e5ndverkere, \u00f8ker den lokale tjenesteproduksjonen. Det samme gjelder annen n\u00e6ringsvirksomhet og alle oss andre som trenger produkter og tjenester av ulike slag. Ved bruk av lokal n\u00e6ringsvirksomhet, gir dette ringvirkninger. som b\u00e5de kommunen, gjennom \u00f8kte skatteinntekter, og ikke minst, butikker og \u00f8vrig tjenestetilbud vil nyte godt av. Hvis vi er litt mer bevisste p\u00e5 verdien av dette, kan det gi stor effekt og medvirke til ytterligere \u00e5 sikre og utvikle produkt- og tjenestetilbudet i Gjerdrum. Det er ogs\u00e5 veldig viktig at vi medvirker til positiv omtale av det som er bra i egen bygd. Det er mye bra her i Gjerdrum og godt omd\u00f8mme gir, som vi vet, positive ringvirkninger. Gjerdrum er i dag p\u00e5 topp b\u00e5de n\u00e5r det gjelder pendling og handelslekkasje. 75 % av arbeidsstyrken pendler ut av kommunen p\u00e5 jobb andre steder. Jeg g\u00e5r ut fra at vi alle som bor i Gjerdrum \u00f8nsker at bygda v\u00e5r skal v\u00e6re s\u00e5 bra som mulig p\u00e5 alle m\u00e5ter. Det gjelder alt fra barnehage og skole til helse og eldreomsorg, arbeidsplasser, idrett, fritidstilbud og aktiviteter som kultur og foreningsliv. Alt er avhengig av hverandre, og har nytte av at et b\u00e6rekraftig n\u00e6ringsliv ligger i bunnen. N\u00e5 er h\u00f8sten s\u00e5 vidt begynt og aktiviteten er stor p\u00e5 alle kanter. La oss samarbeide til beste for fellesskapet, slik at flere etter hvert kan ha sin arbeidsplass her i Gjerdrum. Med \u00f8nske om en fin h\u00f8st\\! Turid J\u00f8dahl Leder Gjerdrum N\u00e6ringslivsforening Bli medlem i Gjerdrum N\u00e6ringslivsforening\\! Alle registrerte virksomheter som driver n\u00e6ring og handel i Gjerdrum kan bli medlem. Foreningens form\u00e5l er \u00e5 ivareta medlemmenes felles interesser som n\u00e6ringsdrivende b\u00e5de i bygdemilj\u00f8et og samfunnet for \u00f8vrig. Foreningen vil medvirke til informasjon og nettverksbygging mellom virksomhetene. Ta kontakt: telefon eller: Gjerdrum N\u00e6ringslivsforening, postboks 45, 2022 Gjerdrum Styre 2014 Turid J\u00f8dahl - Hege L. Thoresen - Rolf Gauterud - Ole Bernard Stake - Thomas Halvorsen - Vegard Bj\u00f8rnstad og Torer Fladby, varamedlemmer Revisor Arne Granerud Valgkomite 1 \u00e5r: Tone Granerud 2 \u00e5r: Hans Anders Fjeldstad 3 \u00e5r: Anita Brennmoen Gjerdrum N\u00e6ringslivsforening Foreningens form\u00e5l er \u00e5 ivareta medlemmenes felles interesser som n\u00e6ringsdrivende b\u00e5de i bygdemilj\u00f8et og i samfunnet for \u00f8vrig. Foreningen vil medvirke til nettverksbygging mellom virksomhetene og tilbyr kurs og m\u00f8ter for n\u00e6ringsutvikling og kompetanseheving. Redaksjon: Turid J\u00f8dahl, Hege L. Thoresen Grafisk design og annonser: Gdesign AS Distribusjon: Gjerdrum, Holter Tlf.: Opplag: 3300 stk 2\n\n\n\n3 Ved Turid J\u00f8dahl Endelig planlegges nytt N\u00e6ringsomr\u00e5de\\! Gjerdrum kommune har hatt saken p\u00e5 h\u00f8ring fra til Saken gjelder/sammendrag: Etter vedtaket av kommuneplanens arealdel, har det blitt fremmet \u00f8nske om \u00e5 ta inn tidligere innspill p\u00e5 n\u00e6ringsomr\u00e5de Gauterud/Flatner og masselagringsplass p\u00e5 Pipenhus. Samtidig vil vann og avl\u00f8p samt gang- og sykkelveg bli etablert, som muliggj\u00f8r en konsolidering av eksisterende boligomr\u00e5de p\u00e5 Frognerlinna og Br\u00e5tesletta. Ved utarbeidelse av kommuneplaner etter plan- og bygningsloven er kommunen pliktig til \u00e5 utarbeide en planbeskrivelse som kartlegger de utredninger som planen skal omfattes av. Planprogrammet tar stilling til utredningsbehovet for n\u00e6ringsomr\u00e5det og masselagringsomr\u00e5det. utpendling, handelslekkasje og skaffe kommunen \u00f8kte skatteinntekter. Gjerdrum N\u00e6ringslivsforening mener det aktuelle omr\u00e5det p\u00e5 Gauterud/Flatner passer meget godt til n\u00e6ringsform\u00e5l. Spesielt synes foreningen det er viktig \u00e5 kunne utnytte det uproduktive arealet i omr\u00e5det til n\u00e6ring. Gjerdrum kommune Postboks Gjerdrum Vi vil ogs\u00e5 igjen p\u00e5peke fordelene for Gjerdrum ved \u00e5 benytte et omr\u00e5de langs riksveg 120 mellom Skedsmo og Ask til n\u00e6ringsform\u00e5l. St\u00f8rstedelen av varer og tjenester til og fra Gjerdrum kommer s\u00f8rfra, noe som betyr at et n\u00e6ringsareal i denne enden av bygda i liten grad vil belaste Ask sentrum. Gjerdrum, Planprogram for kommunedelplan S\u00f8rbygda n\u00e6ringsomr\u00e5de, h\u00f8ringsforslag Trafikale forhold: Det forutsettes gode rundkj\u00f8ringer for inn og utkj\u00f8ring fra n\u00e6ringsomr\u00e5det. Gangvegen som er planlagt fra Ask til Klampenborg m\u00e5 knyttes videre opp mot gangvegen som g\u00e5r fra grensen til Skedsmo og mot Skedsmokorset. Styret i Gjerdrum N\u00e6ringslivsforening har behandlet saken i m\u00f8te og vil gi f\u00f8lgende uttalelse: Gjerdrum N\u00e6ringslivsforening har i forbindelse med rullering av kommuneplanen i 2012, bedt om at kommunen utreder nytt n\u00e6ringsomr\u00e5de p\u00e5 Gauterud/Flatner. Gjerdrum N\u00e6ringslivsforening er forn\u00f8yd med at saken n\u00e5 er forberedt for h\u00f8ring, og vi \u00f8nsker at omr\u00e5det blir utredet videre til n\u00e6ringsform\u00e5l s\u00e5 raskt det lar seg gj\u00f8re. Med vennlig hilsen Gjerdrum N\u00e6ringslivsforening Turid J\u00f8dahl styreleder GNF anser det sv\u00e6rt viktig b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt at kommunen har n\u00e6ringsarealer \u00e5 kunne tilby mindre virksomheter som passer i Gjerdrum. Mulighet til nye n\u00e6ringsarealer er ogs\u00e5 viktig for virksomheter som er innen bygda i dag, slik at vi ikke mister disse ut av kommunen om de kanskje m\u00e5 flytte fra sentrum eller andre steder. Dette er noe vi har sett eksempler p\u00e5 de siste \u00e5rene, fordi kommunen ikke har hatt egnet areal \u00e5 tilby. I Gjerdrum pendler i dag 75 % av arbeidsstokken ut av bygda og kommunen ligger ogs\u00e5 p\u00e5 topp n\u00e5r det gjelder handelslekkasje. Samtidig vet vi at b\u00e6rekraftig n\u00e6ringsvirksomhet m\u00e5 ligge i bunn for alle andre samfunnsoppgaver. Ved at kommunen legger mer til rette for viktig n\u00e6ringsvirksomhet, vil vi kunne redusere b\u00e5de Postboks 45, 2024 Gjerdrum E-post: Postboks 45, 2024 Gjerdrum E-post: 3\n\n\n\n\n\n5 Odal Sparebank Odal Sparebank er representert i Gjerdrum N\u00e6ringshage med et kontor som benyttes til avtalte m\u00f8ter. Vi \u00f8nsker tilstedev\u00e6relse i en spennende kommune med stor aktivitet, og vi opplever at v\u00e5r tilstedev\u00e6relse er \u00f8nsket og blir godt mottatt av s\u00e5 vel n\u00e6ringslivet som den private menigmann. Vi har f\u00e5tt mange gode kunder og ambassad\u00f8rer i Gjerdrum og dette gj\u00f8r at vi er kommet for \u00e5 bli. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat. Vi er den lokale sparebanken - Vi er ved din side\\! Invitasjon til n\u00e6ringslunsj - vi h\u00e5per \u00e5 se deg\\! Er du opptatt av hva som r\u00f8rer seg p\u00e5 Romerike innenfor n\u00e6ring og handel? Sett da av den 23. september\\! Novilla Design - arkitekttjenester Fra kl i Gjerdrum N\u00e6ringshage har vi satt opp et spennende program. Odal Sparebank: Hva gj\u00f8r vi i Gjerdrum? Gjerdrums ordf\u00f8rer forteller om n\u00e6ringsutvikling i Gjerdrum Gjerdrum N\u00e6ringsforening v/turid J\u00f8dahl snakker om n\u00e6ringsforeningen og satsningen p\u00e5 n\u00e6ringshage Foredrag ved Olaf D\u00f8nnum; \u00abMed skr\u00e5blikk p\u00e5 fremtiden for Romerike\u00bb og hvilke Utdannet muligheter sivilarkitekt som kommer fra NTH/AHO. Tilbyr arkitekt- Etterp\u00e5 inviterer vi til felles lunsj. tjenester innen nybygg/p\u00e5bygg/tilbygg boliger, utomhusanlegg/hager og rehabilitering drifts- P\u00e5melding innen 19. september til kundeservice i Odal Sparebank; bygninger mm. telefon Har i det siste prosjektert hageanlegg med basseng, kurs/konferansesenter/hotell i driftsbygning, samt jobbet med flere boligprosjekter. Erfaring ogs\u00e5 som Odal Sparebank, , prosjektleder innen arealplanlegging. Et hvert prosjekt er unikt, og m\u00e5let er \u00e5 forme det s\u00e5 optimalt som mulig ut ifra kundens \u00f8nsker, behov og \u00f8konomiske rammer. Sivilarkitekt: Lena S\u00f8rum Olstad Utdannet: NTH og AHO Jobbet tidligere: Eidsvoll kommune og \u00d8vre Romerike Prosjektering AS Tilbyr: Arkitekttjenester innen bolig-hage-interi\u00f8r E-post: Mobil: Eiendomsfoto Eiendomsfoto AS ble grunnlagt i juni 2012 av Stener Widnes p\u00e5 S\u00e6tre, Hurum. Firmaet har fremdeles virksomhetsadressen sin i S\u00e6tre selv om det fysiske kontoret har flyttet til N\u00e6ringshagen i Gjerdrum. Forretningsomr\u00e5det er bolig-/og tomtefotografering av objekter som skal legges ut for salg. V\u00e5re kunder er hovedsakelig eiendomsmeglere og utbyggere. Arkitekter benytter seg ogs\u00e5 av v\u00e5re tjenester til bruk i visualiseringer av nybygg. Da vi er godkjente av luftfartstilsynet for kommersiell bruk av drone og av NSM for fotografering fra l uften, er dette ogs\u00e5 noe vi tilbyr v\u00e5re kunder. I tillegg til to ansatte (Stener Widnes, daglig leder/fotograf og Tove \u00d8ines, administrativ leder) har firmaet i dag flere freelance fotografer. Mob\n\n\n\n7 Ved Hege L. Thoresen Rema ny eier Vi er vel forsynte med matbutikker i Gjerdrum, ja nesten bortskjemte, kan man si. Liker vi ikke gul, r\u00f8d og bl\u00e5 coopkaffe, kan vi g\u00e5 til Rimi og f\u00e5 Evergood. Eller hvis ikke br\u00f8det smaker deg, kan du g\u00e5 p\u00e5 Rema 1000 og f\u00e5 herlig Christiania Bakeri br\u00f8d. Det er bare \u00e5 velge og vrake. Men vi er ganske trofaste mot den butikken vi har valgt eller, som for noen, ble valgt for oss i barndommen. I dag g\u00e5r turen til Rema 1000 p\u00e5 Ask som har hatt ny eier siden 1. desember Han heter Thomas Halvorsen og har v\u00e6rt i Rema 1000 systemet siden han var 20 \u00e5r. Han har v\u00e6rt selger for Mills, l\u00e5seansvarlig p\u00e5 Haugenstua i 2 \u00e5r, logistikksjef for Ridderheims Norge i 4 \u00e5r. Etter flere \u00e5r i REMA 1000, kom han inn p\u00e5 talentskolen. Talentskolen er REMA 1000 sin egen skole for \u00e5 dyrke Kj\u00f8pmenn. Etter endt utdannelse f\u00e5r du tilbud om \u00e5 overta s\u00e5 snart det er en ledig butikk. Dette er et franchise system hvor du driver din egen virksomhet, men er en del av en kjede og dens systemer. Thomas var heldig \u00e5 kunne overta i Gjerdrum som er hjembygda hans. Her p\u00e5 Rema 1000 i Ask er det 14 ansatte. 2 er faste og resten er p\u00e5 deltid. Thomas er opptatt av \u00e5 ha blide og hyggelige ansatte som skal hjelpe oss som kunder, slik at vi blir forn\u00f8yde og kommer tilbake. Fristende frukt og gr\u00f8nt Det f\u00f8rste han endret p\u00e5 var frukt og gr\u00f8nt-avdelingen. Det er viktig at det f\u00f8rste du m\u00f8ter i butikken ser bra ut slik at du blir fristet til \u00e5 g\u00e5 inn, sier Thomas. Frukt og gr\u00f8nt er det aller viktigste i en butikk. Fungerer ikke det, hjelper det ikke om det andre er bra, kunden kommer ikke tilbake. Jeg ser at han har rett, det rett og slett frister \u00e5 g\u00e5 inn n\u00e5r du m\u00f8tes av et torg hvor frukten strutter og guler\u00f8ttene ser spreke ut. Allerede ute i gangen og utenfor d\u00f8ren begynner han med frukt og gr\u00f8nt. F\u00e5r litt Gr\u00f8nlandsf\u00f8lelse og det trenger vi her i Gjerdrum. Ellers er Thomas opptatt av \u00e5 vise seg ute i butikken. Hilse p\u00e5 folk og v\u00e6re tilstede. Han sitter ikke og gjemmer seg p\u00e5 kontoret, kontorarbeid gj\u00f8r han hjemme. Middag for under 100-lappen har v\u00e6rt en suksess for Rema 1000 og det er forst\u00e5elig. Oppskrifter og ideer til hva man skal kj\u00f8pe blir godt mottatt av kunder og henger lett tilgjengelig med \u00e9n gang du kommer inn. Thomas har lagt tilbeh\u00f8ret i oppskriftene p\u00e5 samme sted som hovedingrediensen. Kunden skal ikke beh\u00f8ve Thomas Halvorsen \u00e5 lete rundt i butikken etter de. Et annet satsningsomr\u00e5de for Rema 1000 er det nye merket NORSK N\u00c5\\! Dette skal gj\u00f8re det enklere \u00e5 velge norske, kortreiste produkter. De \u00f8nsker kontakt med flere lokale produsenter, b\u00f8nder, fiskere, b\u00e6rplukkere, m.fl. slik at de kan f\u00e5 solgt sine produkter. Dette vil gi et st\u00f8rre og bredere utvalg for forbrukeren. Butikken med stor S i service Enkelte kunder er avhengig av visse matsorter som ikke Rema 1000-systemet har. Da skaffer han dette, kun til denne kunden, slik at dette ikke skal \u00f8delegge for kundeforholdet. Han er ogs\u00e5 opptatt av \u00e5 legge tilrette for de eldre i kommunen. Er det noen som ikke klarer \u00e5 komme seg til butikken, ja s\u00e5 leverer han p\u00e5 d\u00f8ren. Dette er butikken med stor S i service. Vi \u00f8nsker Thomas Halvorsen lykke til med satsingen og vil minne alle p\u00e5 at det er stor parkeringsplass p\u00e5 baksiden av bygget ogs\u00e5, hvis man synes det er trangt p\u00e5 forsiden. 7\n\n\n\n\n9 Ved Turid J\u00f8dahl NHO-k\u00e5ring av Norges beste n\u00e6ringskommuner Nittedal er k\u00e5ret til den mest n\u00e6ringsvennlige kommunen p\u00e5 Romerike av N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon, n\u00e5r f\u00f8lgende kriterier er vurdert: Arbeidsmarked, demografi, utdanningsniv\u00e5, lokal attraktivitet og kommunal \u00f8konomi. Gjerdrum kommer p\u00e5 6. plass av Romerikes totalt 14 kommuner. Hvis vi ser p\u00e5 hvordan Gjerdrum kommer ut p\u00e5 landsbasis, har vi i \u00e5r kommet p\u00e5 36. plass, en bedring med 6 plasser fra Ordf\u00f8rer Anders \u00d8stensen: Hvis jeg skal gi en kort kommentar s\u00e5 er det at jeg ikke er s\u00e5 overrasket over plasseringen. At vi sk\u00e5rer lavt p\u00e5 arbeidsplasser skyldes at vi har f\u00e5 arbeidsplasser i bygda, og havner da langt ned p\u00e5 lista sammen med andre pendlerkommuner som Fet og R\u00e6lingen. Nytt n\u00e6ringsomr\u00e5de og flere arbeidsplasser i Ask gjennom sentrumsplanen kan bedre p\u00e5 dette. At vi sk\u00e5rer bra p\u00e5 lokal attraktivitet skyldes blant annet at vi har en forholdsvis ung befolkning og innbyggere med h\u00f8y inntekt. N\u00e5r det gjelder arbeidsmarked er Gjerdrum blitt nummer 228 av landets kommuner. P\u00e5 demografi er Gjerdrum p\u00e5 77 plass og utdanningsniv\u00e5 p\u00e5 140. plass. I kommunal \u00f8konomi vurderes Gjerdrum til en 107. plass, mens vi p\u00e5 lokal attraktivitet faktisk er kommet p\u00e5 en 5. plass blant landets kommuner. Det er arbeidsmarkedssituasjonen som gir oss d\u00e5rligst score, s\u00e5 her har vi noe \u00e5 ta fatt i videre. Gjerdrum N\u00e6ringslivsforening h\u00e5per at et nytt n\u00e6ringsomr\u00e5de p\u00e5 Gauterud/Flatner vil bidra til at flere kan f\u00e5 arbeid i Gjerdrum. N\u00e6ringshagen er ogs\u00e5 et lite, men viktig bidrag for st\u00f8rre sysselsetting i egen kommune. Vi kan v\u00e6re stolte av \u00e5 score s\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 lokal attraktivitet, og dette b\u00f8r vi benytte videre for det det er verdt. 9\n\n\n\n10 Ved Turid J\u00f8dahl Mj\u00f8lkerampa Mj\u00f8lkerampa har flyttet inn i l\u00e5ven p\u00e5 Asktunet, i sentrum av Ask. Vi har bedt daglig leder May Pettersen fortelle litt om Mj\u00f8lkerampa og hva de driver med. May Pettersen kan fortelle at Mj\u00f8lkerampa ble etablert som kommunalt arbeidssenter i 1993 og godkjent som tiltaksbedrift og organisert som aksjeselskap med Gjerdrum kommune som eier fra Driften finansieres gjennom tilskudd fra NAV og Gjerdrum kommune, samt egne inntekter. Virksomheten g\u00e5r under betegnelsen VEKST bedrift og er medlem av arbeidsgiverforeningen for Vekst- og attf\u00f8ringsbedrifter. May Pettersen sier de aller fleste kommuner har en VEKST bedrift, slik at de kan gi et tilbud til de som har behov. Mj\u00f8lkerampa er et speilbilde av det ordin\u00e6re arbeidslivet med noen tilpasninger, slik at ulike grupperinger og mennesker kan jobbe her. M\u00e5let er \u00e5 gi de som har falt utenfor arbeidslivet en mulighet til en fremtid med jobb. Grunnlaget for virksomheten baseres p\u00e5 fremstilling av varer og tjenester for det ordin\u00e6re arbeidsmarkedet. Selskapets har ikke som form\u00e5l \u00e5 skaffe aksjon\u00e6rer \u00f8konomisk utbytte. Daglig leder May Pettersen har arbeidet innen attf\u00f8ringsbransjen i mange \u00e5r. Hun har en mastergrad og studerte til denne i USA. Hun er engasjert og brenner for bransjen sitt form\u00e5l. N\u00e5r vi sp\u00f8r hva Mj\u00f8lkerampa holder p\u00e5 med og kan tilby av varer og tjenester, svarer May at de har reelle arbeidsoppdrag for n\u00e6ringslivet og andre, og som gir arbeidstrening og meningsfylt hverdag til arbeidstakerne. Fra venstre: Cathrine Harstad, Elise Simonsen, Kristin Kristiansen, med Roar Gustavsen foran. De tar p\u00e5 seg ulike oppdrag som bl.a. pakke- og monteringsoppdrag. De st\u00f8per lys for salg og kan spesial tilpasse disse til kundens behov og \u00f8nsker. May Pettersen sier de er \u00e5pne for ulike typer oppdrag og tjenester. Hun \u00f8nsker at interessenter tar kontakt og sier det er bare \u00e5 ta kontakt hvis de har ledige arbeidsoppdrag for en \u00aboppdragsprat\u00bb. 10\n\n\n\n\n\n12 Invitasjon til n\u00e6ringslunsj - vi h\u00e5per \u00e5 se deg\\!\\!\\! Er du opptatt av hva som r\u00f8rer seg p\u00e5 Romerike innenfor n\u00e6ring og handel? Sett da av den 23. september\\! Fra kl i Gjerdrum N\u00e6ringshage har vi satt opp et spennende program. Odal Sparebank: Hva gj\u00f8r vi i Gjerdrum? Gjerdrums ordf\u00f8rer forteller om n\u00e6ringsutvikling i Gjerdrum Gjerdrum N\u00e6ringsforening v/turid J\u00f8dahl snakker om n\u00e6ringsforeningen og satsningen p\u00e5 n\u00e6ringshage Foredrag ved Olaf D\u00f8nnum; \u00abMed skr\u00e5blikk p\u00e5 fremtiden for Romerike\u00bb og hvilke muligheter som kommer Etterp\u00e5 inviterer vi til felles lunsj. P\u00e5melding innen 19. september til kundeservice i Odal Sparebank; telefon Odal Sparebank, , 12\n\n\n\n13 Ved Hege Lindhardt Thoresen Gjerdrum Fysioterapi & Trening satser nytt Inger Marie Hessen og Sindre Foller\u00e5s, begge kjente fra fysioterapien og treningssenteret har n\u00e5 tatt over GFT AS og skal drive dette videre sammen. Hessen og Foller\u00e5s h\u00e5per p\u00e5 utvidelse av bygget p\u00e5 sikt, men forel\u00f8pig m\u00e5 de gj\u00f8re det beste ut av det de har. I f\u00f8rste omgang blir det \u00e5 tilby PTtimer og mer variert trening i sal i tillegg til den vanlige fysioterapibehandlingen som er der. I forbindelse med PT-timer (personlig trener) og saltrening har GFT ansatt en treningsansvarlig som skal hjelpe til med \u00e5 utvide tilbudene og komme med nye ideer. Hun heter Benedikte Tveit, er 38 \u00e5r, gjeninnflyttet til Gjerdrum etter tyve \u00e5r. Utdannet Personlig trener og Holistisk Livsstilscoach med spesilaisering innen korrektiv funksjonell trening og livsstilsendring. Bakgrunn som trener, instrukt\u00f8r og ledelse fra SATS i Norge og Sverige. De Inger Marie Hessen og Sindre Foller\u00e5s seneste tre \u00e5rene har hun bodd og drevet eget PT og Yoga studio i Sverige. Benedikte tok kontakt med GFT i v\u00e5res da de etterlyste yogainstrukt\u00f8r. Etter positiv respons og flere samtaler utviklet behovet for instrukt\u00f8r seg til et mer omfattende grep om GFT s totale treningstilbud. Resultatet ble en fulltidsstilling som Treningsansvarlig. Benedikte Tveit F\u00f8rste prioritet denne h\u00f8sten er \u00e5 lansere to body/mind konsept; Yoga og SomaMove. Vi har ogs\u00e5 modernisert oss og gjort om Aerobic til en mer allsidig og etterspurt time, StepStyrke. Parallelt vil vi kj\u00f8re gode kampanjer p\u00e5 medlemskap og Personlig trening, b\u00e5de for nye og gamle medlemmer. P\u00e5 sikt \u00f8nsker vi \u00e5 utvikle egne treningskonsept innen yoga og dans for barn og ungdom. samt en t\u00f8ffere crossfit inspirert time som ogs\u00e5 skal f\u00e5 mannfolka med p\u00e5 gruppetrening. Tiltak som dette skal v\u00e6re med \u00e5 gi v\u00e5re medlemmer en bedre treningsopplevelse hos oss, samt at vi selvsagt \u00f8nsker \u00e5 tiltrekke oss nye. Kj\u00f8p10 PT-timer betal for 7 kr 3.500,- (verdi kr 5.000,-) Kj\u00f8p \u00e5rskosrt n\u00e5 - f\u00e5 2 PT-timer gratis (verdi kr 1.000,-) \u00c5PENT HUS - KICK OFF FOR H\u00d8STEN L\u00d8RDAG 13. SEPTEMBER FOR BYGDAS INNBYGGERE MED TRENING, GODE TILBUD OG LODDSALG MED FLOTTE PREMIER\\! Kl : AgilityKids; lek og barnpass for de minste. Kl : STEPSTYRKE premiere med Kjersti og Benedikte. Kl : Vaffel lunsj for barna. Kl : SomaMove premiere med Benedikte. Kl : Corebar Mix med Karoline og Linda. Reserver plass via nettbooking p\u00e5 eller ring Alle aktiviteter foreg\u00e5r i Gjerdrum Idrettshall. 13\n\n og saltrening har GFT ansatt en treningsansvarlig som skal hjelpe til med \u00e5 utvide tilbudene og komme med nye ideer.\")\n\n\n\n\n\n16 Ved Hege L. Thoresen To damer og en stol Kontaktinfo: Telefon: Gjerdrum Fotklinikk v/ragnhild Hope Langerud, startet opp som autorisert fotterapeut i 1999 p\u00e5 den r\u00f8de l\u00e5ven i Ask sentrum, Asktunet. Hun overtok etter Laila Sessvoll som var en dyktig fotterapeut som hun hadde gleden av \u00e5 jobbe sammen med en stund f\u00f8r Laila flyttet til Jessheim. I p\u00e5sken 2002 flyttet Ragnhild til Bo- og behandlingssenteret som innebar flere gode kunder. Det var ikke nok til \u00e5 leve av, s\u00e5 jobb ved siden av m\u00e5tte til. M\u00e5let var \u00e5 opparbeide seg flere private kunder slik at hun kunne leve av dette. Etterhvert ble det nok \u00e5 gj\u00f8re og i 2003 ble de 2 da Liv Hilde Nordbakken begynte, - med felles stol. Damene er aldri p\u00e5 jobb samtidig, da de jobber hver sin dag. \u00c5 gi en full fotbehandling tar 1 klokketime. Prisen er kr 580,- og det er verdt pengene. T\u00f8rr hud, liktorner, nedgrodde negler, neglsopp, fotsopp, vorter. Her er det mulighet for alle selv om det kun er velv\u00e6ret som frister. En liten fotmassasje tilslutt, desserten, gj\u00f8r alle godt. Det er nesten like mange menn som damer \u00e5 se ut og inn av d\u00f8rene, i alle aldre. Man bestiller time etter behov, men det ideelle er en time hver 6. uke, i hvert fall hvis man tenker p\u00e5 neglstellet. Det beste er \u00e5 sette seg opp fra gang til gang for \u00e5 f\u00e5 den timen man \u00f8nsker. Den travleste tiden er n\u00e5r varmen setter inn og sandalene tas frem. Da er det fint for unders\u00e5ttene \u00e5 f\u00e5 seg litt stell. Men det er lurt \u00e5 ta det litt i forkant, s\u00e5 blir det ikke s\u00e5 ille, heller. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt gode fotkremer og annet her som kan trenges til generelt vedlikehold. Hvis Ragnhild skulle glemme \u00e5 si det... s\u00e5 reklamerer vi litt her n\u00e5, for gode produkter. Ragnhild Hope og Liv Hilde Nordbakken Ragnhild har som oftest fulle timelister, men det er bare \u00e5 ringe, Liv Hilde har litt ekstra kapasitet. De finner en time, uansett. Jeg har ihvertfall sikret meg en. 16\n\n\n\n18 Ved Turid J\u00f8dahl B\u00f8nder som satser Vi har bedt Michel Fjeldstad fortelle litt om g\u00e5rden han eier og driver sammen med sin kone Anne. Michel og Anne utviklet g\u00e5rden p\u00e5 Kl\u00f8fta gjennom 25 \u00e5r med dyrehold og korndrift. Anne var odelsjente p\u00e5 Smedstad g\u00e5rd i Gjerdrum, og det er her de n\u00e5 har bygget et stort og moderne grisehus. De har drevet g\u00e5rden i Gjerdrum i flere \u00e5r f\u00f8r de overtok og flyttet tilbake til Gjerdrum for fire \u00e5r siden, samtidig med at s\u00f8nnen Simen overtok g\u00e5rden p\u00e5 Kl\u00f8fta. P\u00e5 Smedstad har de bygget b\u00e5de nytt hovedhus og nytt stort grisehus. Michel sier det var naturlig for dem \u00e5 velge gris, i tillegg til kornproduksjon, da det er dette de kan og trives med. Det nye store og moderne grisehuset hvor de produserer 2100 slaktegris i \u00e5ret, sto ferdig i Her blir grisene foret p\u00e5 milj\u00f8for som er laget av overskudd fra matindustrien. Michel er i tillegg til \u00e5 v\u00e6re bonde ogs\u00e5 daglig leder av Akershus Milj\u00f8for, som han eier og driver sammen med sin bror Hans Anders Fjeldstad. Dette firmaet skaffer kontrakter med n\u00e6ringsmiddelindustrien. Akershus Milj\u00f8for selger en del av r\u00e5stoffet til Milj\u00f8for Norge, som igjen produserer flytende dyrefor. Dyreforet selges til b\u00f8nder p\u00e5 hele \u00d8stlandet i st\u00f8rrelse ca tonn pr. mnd. Akershus Milj\u00f8for er deleier i Milj\u00f8for Norge. Michel Fjeldstad kan fortelle at Milj\u00f8for Norge ogs\u00e5 eier et anlegg p\u00e5 Karm\u00f8y, som produserer biogass-slurry, et r\u00e5stoff til biogassproduksjon. Vi har spurt Michel om hva han mener om l\u00f8nnsomheten i dagens jordbruk. Han sier marginene er meget sm\u00e5 og at i svineproduksjon er hele 90 % forkostnader, men at milj\u00f8for gir et bedre dekningsbidrag enn kraftfor. Anne og Michel Fjeldstad er optimistiske b\u00f8nder som trives med det de driver med i landbruksbygda Gjerdrum. De vil fortsette \u00e5 bygge opp g\u00e5rden og satse videre, men mener en fornuftig landbrukspolitikk er helt avgj\u00f8rende for matproduksjon i Norge. Michel kj\u00f8pte S\u00f8ndre Haga g\u00e5rd p\u00e5 Kl\u00f8fta i Gift med Anne Thorsen. 2 barn; Simen 25 \u00e5r og Rikke 21 \u00e5r. 19\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d15f1da-98e6-49c8-b58c-3c8e91f207aa"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/nh_amsterdam_schiller.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:46Z", "text": "Prisen tilbyr **Standardrom** , med f\u00f8rste mulige ankomst **26 februar 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n## Beskrivelse av hotellet\n\nNH Amsterdam Schiller\n\nNH Schiller ligger p\u00e5 Rembrandtplein i sentrum av Amsterdam. Hotellet er vakkert og unike med malerier av Friedrich Schiller.\n\n**Frokost**: eksklusive frokost (a EUR 15.90 /person/natt) \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 16:00 p\u00e5 ankomstdagen. Ved avbestilling efter kl. 16:00 p\u00e5 ankomstdagen vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 16:00 p\u00e5 ankomstdagen. Ved avbestilling efter kl. 16:00 p\u00e5 ankomstdagen vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 16:00 p\u00e5 ankomstdagen. Ved avbestilling efter kl. 16:00 p\u00e5 ankomstdagen vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 16:00 p\u00e5 ankomstdagen. Ved avbestilling efter kl. 16:00 p\u00e5 ankomstdagen vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 16:00 p\u00e5 ankomstdagen. Ved avbestilling efter kl. 16:00 p\u00e5 ankomstdagen vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 16:00 p\u00e5 ankomstdagen. Ved avbestilling efter kl. 16:00 p\u00e5 ankomstdagen vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\nTilkommer kun p\u00e5 v\u00e5re Spesialtilbud (59 kr for 1 natt eller 99 kr for 2 eller flere netter).\n\n**Antall personer**\nAlle priser p\u00e5 HotelSpecials.no er per rom.\n## Fasilitetene p\u00e5 NH Amsterdam Schiller\n\n## Om NH Amsterdam Schiller\n\nNH Schiller har en flott beliggenhet for \u00e5 utforske den store byen Amsterdam. P\u00e5 kort tid er man ved flere museer som Anne Frank House, Rijksmuseum og Van Gogh Museum. Opplev byens sjarm ved \u00e5 spasere langs kanalene eller ta en b\u00e5ttur, handle i de mange shoppinggatene eller ta en koselig piknik i Vondelpark. I Amsterdam er masse \u00e5 gj\u00f8re hele \u00e5ret. \n \nHver morgen serverer hotellet en frokostbuff\u00e9 i restauranten. Resten av dagen er sesonginspirert velsmakende mat til lunsj og middag. Restauranten serverer ogs\u00e5 ulike drikkevarer. \n \nAlle 92 rommene p\u00e5 NH Schiller har en TV, minibar og bad med dusj og/eller badekar, toalett og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nHolland er ofte forbundet med tulipaner og tresko, men har mye mer \u00e5 tilby. Oppdag skjulte skatter, pittoreske landsbyer eller bes\u00f8k en av de vakre middelalderbyer som er bevart. Holland tilbyr noe for alle, enten det er en familiehelg eller en romantisk ferie for to.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc155d78-95e4-4b97-a961-8cae90a35293"} +{"url": "http://solabladet.no/solablad-laget/samhold-mestring-og-trivsel/19.11606", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:45Z", "text": "## Solablad-laget p\u00e5 turnering:\n\n## Samhold, mestring og trivsel\n\n\n\nHer er Vetle og Isak mens de diskuterer helgens begivenheter. FOTO: Veslem\u00f8y Schjelderup S\u00e6veland\n\nI helgen var Solablad-laget p\u00e5 plass i Randaberg for \u00e5 delta p\u00e5 nok en turnering og p\u00e5 veien hjem var det flere av spillerne som viste mye glede over det de hadde v\u00e6rt med p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28f7d750-35b6-484f-a9ce-be35f31e5fa6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Timothy_Dolan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:52Z", "text": "Dolan ble ordinert til prest i 1976. Han har studert filosofi og teologi og har doktorgrad i amerikansk kirkehistorie fra Catholic University of America.^(\\[1\\])\n\nI 2001 ble han hjelpebiskop i Saint Louis og titul\u00e6rbiskop av Natchez og \u00e5ret etter ble han erkebiskop av Milwaukee. Dolan ble i 2009 utnevnt til erkebiskop av New York. I 2012 ble Dolan gjort til kardinal av pave Benedikt XVI.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a02a4928-ac0c-4023-9e1e-b8f3141fb83c"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/spis-is-med-et-glis/62103977", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:11Z", "text": "\n\n## Spis is med et glis\n\nEr du en iselsker? Vel, isen trenger ikke v\u00e6re en kaloribombe. Vi gir deg tipsene.\n\n2\\. august 2007 kl. 8.00\n\n Christina Halvorsen \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nSommeren er h\u00f8ysesong for isspising, og mange - s\u00e6rlig de sm\u00e5 - konsumerer mye is i l\u00f8pet av sommersesongen. Da kan det v\u00e6re greit \u00e5 v\u00e6re litt oppmerksom p\u00e5 n\u00e6ringsinnholdet i godsakene.\n\n\\- Det er store forskjeller p\u00e5 fettinnhold og sukker i de ulike issortene p\u00e5 markedet, forteller Kari Bugge, ern\u00e6ringsfysiolog hos Grete Roede til Mozon.no.\n\n\\- Fl\u00f8teis er vanligvis mer kaloririkt enn saftis, fordi den inneholder b\u00e5de fett og sukker. I saftisen er det derimot bare sukker som gir kalorier. S\u00e5 hvis du skal velge en litt lettere is, er det generelt best \u00e5 velge saftis, forklarer Bugge.\n\nHva slags is liker du? Bli med p\u00e5 en isunders\u00f8kelse her\\!\n\n**Sjekk innholdet**\n\nDet har kommet flere lettvarianter av fl\u00f8teis p\u00e5 markedet de siste \u00e5rene. Noen med mindre fett, andre med mindre sukker og noen med mindre av begge deler. Sjekk n\u00e6ringsinnholdet i butikken ved \u00e5 lese varedeklarasjonen, er Bugges tips.\n\n\\- Dessuten kan det v\u00e6re greit \u00e5 tenke litt p\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 isen. Spiste du en kjempeis i g\u00e5r, kan du kanskje velge en mini-utgave i dag, anbefaler hun.\n\nEller hva med \u00e5 lage isen selv? Har du barn, kan det v\u00e6re b\u00e5de morsomt og hyggelig. Bruk for eksempel sukkerfri saft og vann og frys ned i beger eller p\u00e5 plast-ispinner med hette.\n\n\\- Ogs\u00e5 Biola med smak kan fryses og lages til ispinner, det samme gjelder forskjellige juicer og saft med mindre sukker, sier Bugge.\n\n**Is-oppskrifter**\n\nHer gir Kari Bugge deg to oppskrifter p\u00e5 litt sunnere is:\n\n**Kesamis** \n4-6 porsjoner\n\nDette trenger du: \n3 eggeplommer \n2 ss melis \n1 beger Kesam 8% \n1 vaniljestang \n2 ts vaniljesukker\n\nSlik gj\u00f8r du: \n1\\. Visp eggedosis av eggeplommer og melis. Skrap ut fr\u00f8ene fra vaniljestangen og r\u00f8r dem inn i Kesamen sammen med vaniljesukker. \n2\\. Bland sammen eggedosis og kesamblanding. \n3\\. Frys isen, helst i ismaskin. Fryses isen i fryser, er det viktig \u00e5 r\u00f8re i den et par ganger under innfrysingen s\u00e5 det ikke danner seg isn\u00e5ler.\n\nPer porsjon = 110 kcal\n\nVariasjon: \n2 ts kakao + 1 ts vaniljesukker \nMoste friske eller fryste b\u00e6r, som jordb\u00e6r, bringeb\u00e6r, multer\n\nSmak halve porsjonen til med kakao og vaniljesukker, den andre halve med b\u00e6r og legg kremene lagvis f\u00f8r innfrysing.\n\n**Espressosorbet** \n4 porsjoner\n\nDette trenger du: \n1/2 l sterk espresso \n2 ss sukker \n2 ts vaniljesukker \n3 ts kakaopulver \n200 g jordb\u00e6r \n2 ts melis\n\nSlik gj\u00f8r du: \n1\\. Kok espresso og la sukker, vaniljesukker og kakaopulver l\u00f8se seg opp i kaffen mens den fortsatt er varm. \n2\\. Avkj\u00f8l espressoblandingen og hell den over i en bolle. Sett blandingen i fryseren og la den st\u00e5 i ca. 4 timer. R\u00f8r godt en gang i timen. \n3\\. Forsyn deg ved \u00e5 skrape lagvis med en gaffel eller skje og legg i serveringssk\u00e5ler. Skyll jordb\u00e6rene, skjer dem i biter og vend dem i melis. Dander jordb\u00e6rene p\u00e5 toppen.\n\nDryss litt melis over og server desserten straks.\n\nPer porsjon: 75 kcal\n\n*Forsidebildet viser ern\u00e6ringsfysiolog Kari Bugge med sorbetisen Columbi. Den inneholder 59 kcal per is.*\n\n - \u00f8konomi\n - dietter og kostr\u00e5d\n - Jobb og helse\n - vekt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "767c491d-5af4-4cd1-ab48-3a1105b4ae20"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kokosfett", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:15Z", "text": "# Kokosfett\n\n\n\nHerdet kokosolje - 100\u00a0% kokosfett.\n\n**Kokosfett** er herdet kokosolje. Fettet brukes til matlaging, og er bl.a. en viktig ingrediens i delfiakake.\n\nKokosfett framstilles ved at man utvinner kokosmelk fra kokosn\u00f8tta. Dette t\u00f8rkes og males til kopra.\n\nKokosfett har et smeltepunkt ved ca. 25\u00b0\u00a0C, og blir da til kokosolje.\n\n## Innhold\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Mettede fettsyrer* (91\u201394\u00a0%)\n\n - Laurinsyrer: 45\u201360\u00a0%\n - Myristinsyrer: 17\u201320\u00a0%\n - Kaprylsyrer: 8\u00a0%\n - Palmitinsyrer: 2\u20135\u00a0%\n - Kaprinsyrer: 6\u00a0%\n - Stearinsyrer: 2\u20135\u00a0%\n\n*Enkeltumettende fettsyrer* (3\u201310\u00a0%)\n\n - Omega 9 \u2013 (Oljesyre): 2\u20137\u00a0%\n\n*Flerumettede fettsyrer* (2\u20133\u00a0%)\n\n - Omega 6 \u2013 (linolsyre): 1\u20132\u00a0%\n\n - Klin kokos\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f3d53bb-3e38-474c-8a24-9932abe99e89"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Justice_League", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:10:47Z", "text": "# Justice League\n\n**Justice League** (p\u00e5 norsk tidligere kjent som **Lovens Voktere**) er navnet p\u00e5 en gruppe superhelter som opptrer i DC Comics' tegneserieutgivelser. Konseptet ble unnfanget av forfatter Gardner Fox, tegner Mike Sekowsky og redakt\u00f8r Julius Schwartz. Gruppen ble introdusert i *The Brave And the Bold* nr. 28 (1959) og fikk et eget hefte i 1960. Gruppens medlemssammensetning er varierende, men DCs mest kjente superhelter, som Superman, Batman, Wonder Woman, Green Lantern og The Flash, er som regel med.\n\nI likhet med mange av de nye superheltseriene DC lanserte rundt 1960, baserer Justice League seg p\u00e5 et eldre konsept, nemlig *Justice Society of America*, en serie Gardner Fox skrev i 1940-\u00e5rene.\n\nJustice League har stort sett v\u00e6rt kontinuerlig utgitt i eget hefte siden 1960, men med forskjellige titler, som *Justice League of America*, *Justice League International* og *JLA*. Fox og Sekowsky produserte serien gjennom det meste av 1960-tallet. Siden har mange andre arbeidet med serien, blant andre Dennis O'Neil, Len Wein, Steve Englehart, Gerry Conway, Grant Morrison og Mark Waid.\n\nI Norge er Justice League blant annet blitt utgitt i heftene *Gigant* og *DC Presenterer*.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Justice\\_League\\&oldid=15245255\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "387aaf94-570e-4440-bbde-f4033c984bc8"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dyrt-a-droppe-hundeposen-360083b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:20Z", "text": "# Dyrt \u00e5 droppe hundeposen\n\n\\halvor Hegtun \\<\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:49\n\nPublisert: 01.apr.2007 00:01\n\n \nAlle hunder m\u00e5 innen \u00e5rsskiftet registreres i et nytt, nasjonalt DNA-register. Enkle avf\u00f8ringspr\u00f8ver gj\u00f8r det mulig \u00e5 gebyrlegge hundeeiere som ikke bruker pose.\n\n\\*\\*Trenger vi et hunderegister?\n\nSi din mening i kommentarfeltet.\\*\\* Hundem\u00f8kk ligger overalt. Noe stort, noe sm\u00e5tt. Noe t\u00f8rt, noe v\u00e5tt. Skiftende regjeringer har observert fenomenet over tid, ikke minst n\u00e5r sn\u00f8en trekker seg tilbake og rasende fotgjengere kaster seg p\u00e5 telefonen til myndighetene. N\u00e5 tar de r\u00f8dgr\u00f8nne aff\u00e6re. Innen \u00e5rets utgang m\u00e5 alle hundeeiere opps\u00f8ke veterin\u00e6r og f\u00e5 tatt en enkel blodpr\u00f8ve av hunden. Hundens DNA-profil legges inn i et nasjonalt register der ogs\u00e5 eierens navn og adresse er med. Dermed blir det gjennom pr\u00f8ver forbl\u00f8ffende enkelt \u00e5 knytte ulovlig henlagt hundelort til den enkelte hund og dennes eier, som m\u00e5 regne med \u00e5 f\u00e5 et forenklet forelegg tilsendt i posten. Ikke mindre enn tre departementer; Justisdepartementet, Milj\u00f8verndepartementet og Landbruks\u2014 og matdepartementet, har arbeidet med odelstingsproposisjonen, som bankes gjennom p\u00e5 Stortinget til h\u00f8sten. Gebyrene vil ligge mellom 750 og 3400 kroner, avhengig av skj\u00f8nn. Store hunder gj\u00f8r gjerne mer ut av seg enn mindre hunder, sier en departementskilde, uten \u00e5 g\u00e5 i detalj. Funnstedet veier tyngst. Eiere som unnlater \u00e5 bruke hundepose midt p\u00e5 Karl Johans gate, skal tvinges til \u00e5 betale s\u00e5 det svir. Hundem\u00f8kk i busk og kratt i landdistrikter og forstadsomr\u00e5der vil det i liten grad bli reagert mot.Dansk modell.Danmark har i flere \u00e5r hatt et offentlig register for hunder, www.hunderegister.dk, underlagt Justisdepartementet og tilknyttet det europeiske fellesregistret www.europetnet.com. Egentlig har det bare v\u00e6rt snakk om tid f\u00f8r ogs\u00e5 et norsk register m\u00e5tte komme, forklarer rektor Lars Moe ved Norges veterin\u00e6rh\u00f8gskole.- Identifisering av hundem\u00f8kk er \u00e9n, men selvsagt ikke den eneste grunnen til \u00e5 opprette registeret. Det finnes mellom 350 000 og 400 000 i Norge. Det store flertall av disse hundene er allerede registrert gjennom kennelklubbene. En samordning i et nasjonalt register vil gi bedre oversikt, lette avlsarbeidet, fremme dyrevelferden og p\u00e5 lengre sikt forebygge sykdommer gjennom genetisk forskning, fastsl\u00e5r Moe.\n\n## Krever samtykke.\n\nGeorg Apenes, direkt\u00f8r i Datatilsynet, reagerer p\u00e5 at tilsynet ikke er orientert om det planlagte DNA-registret. Ogs\u00e5 et hunderegister har \u00e5penbare og sterkt problematiske implikasjoner for personvernet, p\u00e5peker han: - Det b\u00f8r v\u00e6re en forutsetning at b\u00e5de eier og hund er informert om tiltaket p\u00e5 forh\u00e5nd og har gitt sitt samtykke, helst skriftlig. Jeg har dessuten inntrykk av at spesialposene ofte kan v\u00e6re vanskelig tilgjengelige ved \u00f8yeblikkelige behov. Derfor mener jeg at Regjeringen m\u00e5 ta sin egen Soria Moria- erkl\u00e6ring alvorlig n\u00e5r den sl\u00e5r fast at Norge skal bli et bedre land \u00e5 leve i for alle, hunder og hundeeiere ikke eksklusive. Kunne ikke kulturminister Trond Giske finne plass for poseautomater sammen med statens spilleautomater? DNA-registrering b\u00f8r v\u00e6re siste utvei, sier Apenes.\n\n## M\u00f8kkasak.\n\nArne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, er bekymret over en utvikling der polititjenestemenn over tid blir p\u00e5lagt langt flere oppgaver enn de er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere. - Det kan ikke v\u00e6re s\u00e5nn at vi lar ransmenn unnslippe fordi v\u00e5re folk m\u00e5 bruke tiden sin p\u00e5 innsamling av hundem\u00f8kk i Frognerparken, sier Johannessen.Blant en del av Johannessens kolleger skal reaksjonene v\u00e6re sterke, til dels sv\u00e6rtsterke. Men rektor Moe ved Veterin\u00e6rh\u00f8yskolen beroliger politifolk som frykter at de m\u00e5 bruke tiden sin p\u00e5 hundem\u00f8kk. Det er ikke slik systemet kommer til \u00e5 fungere.- Det naturlige er at folk som f\u00f8ler seg forulempet, tar med seg en pose til n\u00e6rmeste mattilsyn, som i sin tur sender materialet videre til analyse.- Men da m\u00e5 de ogs\u00e5 dokumentere hvor og n\u00e5r funnet er gjort?- Ja, dette med bevisbyrden kan v\u00e6re et praktisk problem. Men mobiltelefoner med klokke- og kamerafunksjon gj\u00f8r jobben lettere, det viser erfaringer fra Danmark, sier Moe. - Blir det ikke veldig byr\u00e5kratisk og dyrt?- Mye av analysearbeidet er automatisert. Men gratis blir det ikke, sier Moe.\n\n\n\nLars Moe, rektor ved Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen, gleder seg til \u00e5 f\u00e5 Lille My og resten av landets hunder skrevet inn i det nasjonale DNA-registeret. Til venstre veterin\u00e6r Heidi S. Lund.\n\nJAN TOMAS ESPEDAL\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e02e047-8a13-429f-945d-c30ca5c0b067"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fyrsteekspropriasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:29Z", "text": "# Fyrsteekspropriasjon\n\n\n\nValgplakat for folkekravet i 1926\n\n**Fyrsteekspropriasjon** (tysk: *F\u00fcrstenenteignung*) var et begrep som oppstod i Weimarrepublikken i kj\u00f8lvannet av novemberrevolusjonen i 1918. Det inngikk i den p\u00e5g\u00e5ende politiske debatten om en mulig ekspropriasjon av eiendelene til de tidligere fyrstehusene og hvordan denne skulle fordeles og forvaltes. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene begynte i revolusjonsm\u00e5nedene, og varte i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r i form av kontraktsforhandlinger og rettssaker mellom fyrstehusene og de ulike delstatene i det tyske rike. H\u00f8ydepunktet i striden fant sted i f\u00f8rste halvdel av 1926 da \u00e9t folkekrav (*Volksbegehren*) ga positivt utfall, mens den p\u00e5f\u00f8lgende folkeavstemningen ikke f\u00f8rte frem til en ekspropriasjon uten kompensasjon.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5e66acf-c70c-4660-bade-bf951e600c5a"} +{"url": "http://www.acem.com/content/view/full/6303", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:17Z", "text": "# Begrunnelser for vegetarianisme\n\nSelv om vegetarianere fortsatt er en minoritet, er det sl\u00e5ende hvor mange og ulike begrunnelser vegetarianere har for sitt kosthold.\n\nNoen vegetarianere hevder at et gr\u00f8nnere kosthold f\u00f8rer til et mer aktivt seksualliv. P\u00e5standen er forel\u00f8pig ikke vitenskapelig bekreftet. Hva som er mer utvilsomt er at langt de fleste vegetarianere, iallfall n\u00e5r det gjelder deres kosthold, trolig lever et mer aktivt begrunnelsesliv.\n\nDette kan skyldes flere forhold: En erfaring de fleste vegetarianere gj\u00f8r er at man ganske ofte f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor man har valgt et vegetarisk kosthold. Iallfall i den vestlige verden er det som regel vegetarianeren som har tatt det bevisste kostholdsvalg. Den som inntar mer konvensjonell f\u00f8de gj\u00f8r det oftest i mer passiv forlengelse av kulturelle tradisjoner. Om ikke det mer bevisste valg gir tilstrekkelig begrunnelsestrening, s\u00f8rger gjerne de stadige sp\u00f8rsm\u00e5l for at vegetarianeren f\u00e5r \u00f8velse i \u00e5 svare for seg.\n\nN\u00e5r vegetarianeren f\u00f8rst aktivt velger et ukonvensjonelt kosthold, er vel forventningen at han f\u00e5r t\u00e5le slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Men det er ikke uten videre opplagt at det er vegetarianeren som har begrunnelsesplikten for sitt kostholdsvalg, og ikke omnivoren (altspiseren).\n\nRiktignok er det slik at det er det ukonvensjonelle som oftest avkreves begrunnelse. Hadde omnivoren som spurte v\u00e6rt blant vegetarianske brahminer i India, ville det kanskje v\u00e6rt motsatt: at det var han som ble avkrevd en begrunnelse for hvorfor han spiser kj\u00f8tt. Men ogs\u00e5 konvensjonalitet b\u00f8r kunne best\u00e5 begrunnelsespr\u00f8ver.\n\nTross trening kan nok mange vegetarianere likevel synes at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene. Noen ganger kan de anta et forh\u00f8rsaktig preg \u2013 mer motivert av \u00f8nske om \u00e5 sette p\u00e5 plass enn genuin interesse. Ens vegetarianisme kan dessuten v\u00e6re en f\u00f8lelsessak, som ikke alltid knytter seg til enkle formulerbare overveielser.\n\n(Det hender jeg blir spurt om hvorfor jeg ikke spiser egg. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 svare p\u00e5. Av og til svarer jeg ved \u00e5 vise til historien om Kjell Magne Bondevik, som da han ble spurt om hva han syntes om at man hadde kastet egg p\u00e5 Carl I. Hagen 1. mai svarte: \u00abEn slik handlem\u00e5te tar jeg avstand fra \u2013 det er manglende respekt for det uf\u00f8dte liv.\u00bb Et slikt svar er selvf\u00f8lgelig mer et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stanse utsp\u00f8rringen enn en seri\u00f8s forklaring.)\n\nSelv om vegetarianerne fortsatt tilh\u00f8rer en liten, skj\u00f8nt etter alt \u00e5 d\u00f8mme klart voksende, minoritet i Norge, er det sl\u00e5ende hvor mange ulike grunner vegetarianere har for sine kostholdsvalg. (Se artikkelen 60.000 vegetarianere i Norge i dette Dyade.). Mange vegetarianere, antagelig de fleste, har ogs\u00e5 sammensatte begrunnelser for sin vegetarianisme. Det samme gjelder antagelig for etthvert kostholdsvalg. Likevel kan det v\u00e6re av interesse \u00e5 gi en oversikt over noen av begrunnelsestypene.\n\nF\u00f8r g\u00e5r gjennom oversikten \u2013 litt om spr\u00e5kbruk. Jeg bruker betegnelsen \u00abvegetarianer\u00bb om en som av prinsipielle grunner ikke spiser kj\u00f8tt, fugl eller fisk. \u00abVegetarianisme\u00bb betegner s\u00e5ledes en, riktignok sammensatt, id\u00e9retning med dette prinsipielle syn p\u00e5 kosthold. Etter denne spr\u00e5kbruk er det f.eks. kanskje noe misvisende \u00e5 betegne sm\u00e5 barn som vegetarianere (selv om de kan leve i en vegetariansk tradisjon, og bare spise vegetarisk kosthold). Jeg bruker betegnelsen omnivor om en som b\u00e5de spiser dyr og planter. (Mer militante vegetarianere ynder \u00e5 bruke betegnelsen karnivor \\[kj\u00f8tteter\\] om ikke-vegetarianere. Men selv om betegnelsen kan tilfredsstille polemiske behov, er den mindre n\u00f8yaktig; som regel spiser ikke-vegetarianere ogs\u00e5 gr\u00f8nnsaker.) Det er ytterst sjelden ikke-vegetarianere har en prinsipiell eller id\u00e9messig forankring for sitt kosthold (uten at kostholdsvalget av den grunn er mindreverdig); de som har det, kunne kanskje betegnes \u00abomnivarianere\u00bb.\n\nFor smakens skyld\n\nEn god del vegetarianere har valgt sitt kosthold av smaksmessige eller andre estetiske grunner. Noen synes vegetarisk kost smaker bedre, eller gir kroppen en lettere f\u00f8lelse av velv\u00e6re. Enkelte \u00f8nsker samtidig ikke \u00e5 spise kj\u00f8tt fordi de synes det smaker mindre godt, eller av andre estetiske grunner.\n\nEnkelte omnivorer synes dette kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5: hvordan er det rasjonelt mulig ikke \u00e5 like kj\u00f8tt \u2013 det smaker da s\u00e5 godt? Vegetarianere f\u00e5r derfor gjerne servert sp\u00f8rsm\u00e5let (som regel n\u00e5r de spiser): lengter du ikke egentlig etter en god, saftig, og blodig biff? Men tenker man etter, b\u00f8r omnivorer v\u00e6re villige til \u00e5 medgi at mer konvensjonelle kosthold kan v\u00e6re preget av estetiske aversjoner som ogs\u00e5 kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 begrunne utelukkende \u00abrasjonelt\u00bb. Det er bare s\u00e5 sjelden omnivorer f\u00e5r tilsvarende sp\u00f8rsm\u00e5l (ved middagsbordet): lengter du ikke egentlig etter \u00e5 spise en deilig knasende bille, eller en smakfull h\u00e5ndfull med maur, eller et fat oksetestikler? Og hvis ikke \u2013 hvorfor ikke? Er det s\u00e5 sikkert at din begrunnelse bare er \u00abrasjonell\u00bb? Det heter fra gammelt av \u00abde gustibus non disputandem est\u00bb \u2013 smak og behag diskuterer man ikke. Iallfall ikke med h\u00e5p om gjennom rasjonell meningsutveksling \u00e5 avgj\u00f8re uenighet. Det er likevel sl\u00e5ende hvor vanskelig enkelte omnivorer kan ha det for \u00e5 akseptere det enkle, og \u00e6rlige, svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abHvorfor spiser du ikke kj\u00f8tt?\u00bb \u2013 \u00abFordi jeg ikke liker det\u00bb.\n\nFor helsen\n\nMer kjent, kanskje fordi de er lettere \u00e5 forst\u00e5 for omnivorer, er helsemessige begrunnelser for vegetarianisme. Moderne medisinsk forskning synes relativt entydig \u00e5 vise at vesentlig reduksjon av animalsk f\u00f8de gir helsemessige gevinster. Et fullt vegetarisk kosthold synes derimot ikke \u00e5 v\u00e6re forbundet med helsemessig risiko. De helsemessige aspekter av vegetarisk kosthold er dr\u00f8ftet i flere av artiklene i dette Dyade.\n\nVegetarianisme for milj\u00f8et\n\nI senere tid er \u00f8kologiske begrunnelser for vegetarianisme blitt viktigere for stadig flere. En oversikt over noen \u00f8kologiske argumenter for et gr\u00f8nnere kosthold er gitt i neste artikkel i dette Dyade.\n\nVegetarisk kosthold og erkjennelse\n\nEnkelte vegetarianere begrunner sitt kosthold med at vegetarisk f\u00f8de oppleves gunstigere for en del former for personlighetsutvikling, sensitivitet eller meditative prosesser. Enkelte av synspunktene er n\u00e6rmere redegjort for i artikkelen \u00abVegetarianisme og erkjennelse\u00bb.\n\nAv hensyn til dyrene\n\nAtter andre begrunner sin vegetarianisme i hensynet til dyrene. \u00c5 drepe dyr for \u00e5 spise dem n\u00e5r dette ern\u00e6ringsmessig er helt un\u00f8dvendig anses umoralsk. En beslektet form for begrunnelse bygger p\u00e5 en oppfatning om at \u00e5 spise kj\u00f8tt \u00f8delegger en moralske sensitivitet. Disse begrunnelsene for vegetarianisme er n\u00e6rmere dr\u00f8ftet i artikkelen \u00abHvorfor spiser du ikke din cocker spaniel?\u00bb\n\nReligi\u00f8se grunner\n\nEndelig er det mange som har religi\u00f8se grunner for sin vegetarianisme. Omlag halvparten av alle adventistene i verden er vegetarianere av religi\u00f8se grunner. En stor del av hinduene er det, i mindre grad buddhister, ogs\u00e5 mindre grupper j\u00f8der, og andre. Begrunnelsene kan v\u00e6re forankret i religi\u00f8se dogmer: en anser kj\u00f8ttspising for \u00e5 v\u00e6re uforenlig med Guds vilje, religi\u00f8se lover, el. Men vegetarianisme kan ogs\u00e5 knytte seg til en religi\u00f8s livspraksis uten av den grunn \u00e5 v\u00e6re forankret i religi\u00f8se dogmer.\n\nIkke et motefenomen\n\nDet p\u00e5st\u00e5s fra tid til annen at vegetarianisme, iallfall i Vesten, i dag er et motefenomen. Det er neppe helt riktig \u2013 allerede Platon ga i dialogen Staten et forsvar for vegetarianisme som bygger p\u00e5 nesten alle de begrunnelsesformene som er nevnt ovenfor (se rammen). Her kan man virkelig si \"Allerede de gamle grekere....\"\n\nFra Platons *Staten*\n\nSokrates: Ville ikke denne vanen \u00e5 spise dyr kreve at vi slakter dyr som vi kjenner som individer, og i hvis \u00f8yne vi kunne kikke og se speilbildet av oss selv, kun f\u00e5 timer f\u00f8r m\u00e5ltidet?\n\nGlaucon: En slik vane ville kreve det av oss.\n\nSokrates: Ville ikke dette hindre oss i \u00e5 oppn\u00e5 lykke?\n\nGlaucon: Det kunne hindre oss i v\u00e5r streben etter \u00e5 oppn\u00e5 lykke.\n\nSokrates: Og hvis vi lever p\u00e5 denne m\u00e5ten, vil vi ikke m\u00e5tte bes\u00f8ke legen oftere?\n\nGlaukon: Det vil vi m\u00e5tte.\n\nSokrates: Dersom vi f\u00f8lger v\u00e5r vane \u00e5 spise dyr, og v\u00e5r nabo f\u00f8lger en lignende sti, vil vi ikke trenge \u00e5 g\u00e5 til krig mot v\u00e5r nabo for \u00e5 sikre oss mer beiteland, fordi v\u00e5rt eget ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 f\u00f8 oss, og v\u00e5r nabo vil ha samme behov for \u00e5 krige med oss av samme grunn?\n\nGlaukon: Vi ville bli tvunget til det.\n\nSokrates: Ville ikke disse forhold hindre oss i \u00e5 oppn\u00e5 lykke, og f\u00f8lgelig forholdene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 bygge et rettferdig samfunn, dersom vi forf\u00f8lger behovet for \u00e5 spise dyr?\n\nGlaukon: Jo, det ville hindre oss i det.\n\n(Eirik Jensen)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90a5dab1-83fd-4f9f-a205-0d950ff0eaae"} +{"url": "https://no.wikibooks.org/wiki/Joomla_1.5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:37Z", "text": "# Informasjon\\[rediger\\]\n\nDenne boken er skrevet for Joomla 1.5. Mange av konseptene i denne boken vil v\u00e6re det samme for eldre versjoner av Joomla, men det vil ogs\u00e5 forekomme en del uoverenstemmelser.\n\n \n| :- | :------------: | ---------------------------: |\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c593b8d-3f8c-4545-8906-26cc259704ac"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gummersbach", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:54Z", "text": "51\u00b002\u203200\u2033N 7\u00b034\u203200\u2033\u00d8Koordinater: 51\u00b002\u203200\u2033N 7\u00b034\u203200\u2033\u00d8\n\n**Gummersbach** er en by i Tyskland i delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 52000 innbyggere. Byen er administrativt sete i *kreisen* Oberbergischer Kreis. Byen ligger 50 km \u00f8st for K\u00f6ln. Tidligere ble Gummersbach kalt \u00abLindetrebyen\u00bb fordi lindetr\u00e6r vokste langs hovedgaten. Frem til 1920-\u00e5rene brukte innbyggerne i byen \u00e5 kalle byen sin \u00ablitle Paris\u00bb.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1109 ble Gummersbach for f\u00f8rste gang nevnt i skriftlige kilder, da kalt Gummeresbracht. Gummersbach fikk byrettigheter i 1857.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86383e66-1098-4f51-95b1-de22c16c36dc"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2013/04/potager-april-det-gode-liv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:36Z", "text": "## 30\\. apr. 2013\n\n### Kj\u00f8kkenhagen Min, siste halvdel av April 2013\n\n...det regner og det regner ...\n\n \n...il pleut et il pleut...\n\n \nDet var akkurat t\u00f8rt og varmt en uke, da fikk jeg gjordt en hel masse, men n\u00e5 er det kaldt og regn igjen...\n\n \nHeldigvis er det ikke alt som m\u00e5 vente til det blir varmt...\n\n \nLitt gode nyheter: Reddikene er store :-)\n\n \n\n\n \n\n\n \nGulr\u00f8ttene som vokser innimellom begynner \u00e5 komme seg ogs\u00e5.\n\n \nFr\u00f8ene som ble s\u00e5dd 9. april spirer for fullt, de h\u00e5per p\u00e5 plass ute ;-)\n\n \n\n\n \nDet var mais og agurk...\n\n\n\n \nForskjellige gresskar, gule og gr\u00f8nne squash...\n\n\n\nGr\u00f8nne aspargesb\u00f8nner...\n\n\n\n \nSolsikker til \u00e5 st\u00f8tte opp for tomatplanter...\n\n\n\n \nSukkererter, er jo nesten for sent uansett men jeg f\u00e5r se om de finnes en litt skyggefull plass, kanskje sammen med potetene ???\n\n\n\n \nBasilikum, vokser alltid veldig villig...\n\nKruspersille, gressl\u00f8k osv er mye tregere og vanskligere...\n\n \n\nI midten av April begynte vi (jeg og ungdommen) \u00e5 fylle opp jord til poteter,\n\ni fjor ble det i plastsekker (se evntuelt fjor\u00e5rets hageinnlegg),\n\n\u00a0i \u00e5r lagde jeg ett opph\u00f8yd langt bedd inntil en vegg...\n\n \n\n\n \nDet fine er at poteter trenger mye plass langt nede jorda, det er derfor mye plass over jorda f\u00f8r potetbladene blir for store.\n\nJeg har da utnyttet bedded til \u00e5 plante salat og r\u00f8dbet, samt at jeg har s\u00e5dd gulrot, reddiker og spinat.\n\nSpinat er sjelden jeg f\u00e5r til, men m\u00e5 jo pr\u00f8ve...\n\n \n\n\n \nHer titter reddikene opp ihvertfall, de trenger ikke mange dagene...\n\n \n\n\n \nEn uke senere har vi forlenget beddet noen meter...\n\n...det er mange trilleb\u00e5rlass med jord...\n\nHer ble det plantet 10 k\u00e5lplanter: brokkoli, gr\u00f8nnk\u00e5l og r\u00f8dk\u00e5l...\n\n \n\n\n \nN\u00e5 i slutten av April ca 2 uker etter f\u00f8rste potetsetting begynner de \u00e5 kikke opp fra jorda :-)\n\n \n\n\n\n \n\nDa kan jeg ogs\u00e5 plante andre ting innimellom potetene og det liker jeg :-)\n\n...dessuten er det vanskligere for u\u00f8nskede innsekter og finne byttene sine, de blir surrete hihi\n\n \nJeg har ogs\u00e5 en d\u00e5rlig nyhet, alle tomatplantene mine som jeg har s\u00e5dd har g\u00e5tt dukken,\n\ntror de har blitt spist p\u00e5, uansett var de stakkarslig sm\u00e5, s\u00e5 det blir \u00e5 kj\u00f8pe i \u00e5r...\n\n \nHar allerede kj\u00f8pt inn to samlepakker med forskjellige cherrytomater og gamle tomatsorter,\n\n\u00a0det blir spennende :-)\n\n \n\n\n \nJeg har jo ogs\u00e5 kj\u00f8pt og plantet ti tomatplanter i drivhuset som trives godt,\n\n\u00a0etter at bilde ble tatt har jeg ogs\u00e5 lukt litt, det er mye gr\u00f8nt som trives i drivhuset...\n\n \n\n\n \n\n...men f\u00f8rst m\u00e5 jeg klare \u00e5 f\u00e5 bukt med jorda i gr\u00f8nnsakshagen min og det er lettere sagt enn gjordt...\n\n \nF\u00f8rst var jeg veldig heldig og fikk hjelp av en stor gr\u00f8nn herremann :-)\n\n \n\n\n\n\n \nDeretter var han ogs\u00e5 s\u00e5 snill \u00e5 kj\u00f8rte opp 5 store skuffer med kompostjord,\n\n\u00a0som hestene ga bort ;-)\n\n \nMen s\u00e5 kom sola og t\u00f8rket jorda til betong, s\n\n\u00e5 n\u00e5r 'jeg' etter noen timer endelig greide \u00e5 starte den over 20 \u00e5r gamle jordfreseren,\n\n\u00a0s\u00e5 klarte den ikke \u00e5 knuse en eneste klump :-(\n\n \nDa trenger vi regn igjen, og det kom jammen med en gang regn, regn og bare 8 grader...\n\n...s\u00e5 hvis det noen gang stopper \u00e5 regne igjen,\n\n\u00a0h\u00e5per jeg p\u00e5 at Mai byr p\u00e5 nye sjangser i kj\u00f8kkenhagen...\n\n \nI takrennene spirer det godt, tydelig at slike salatplanter liker regn :-)\n\n \n\n\n \nI mangel av arbeid i hagen 'vel omtrent det',\n\n\u00a0s\u00e5 har vi laget terrasse med jordb\u00e6rbedd og fylt blomsterpottene med jordb\u00e6r,\u00a0\n\nlurte jo p\u00e5 blomster, men jordb\u00e6r er da s\u00e5 godt ;-)\n\n \n\n\n\n\n \nNeste oppdatering, med forh\u00e5pentligvis masse nytt i midten av Mai,\n\nMai du skj\u00f8nne, milde....\n\n \nI mellomtiden f\u00e5r dere nyte noen ferske Aprilbilder :-)\n\n \nAprikosfrukter og epleblomster...\n\n \n\n\n \nJordb\u00e6ra i full blomst...\n\n \n\n\n \nSyrinbuskene blomstrer, og det lukter s\u00e5\u00e5\u00e5 godt :-)\n\n \n\n\n \nSopp i hagen p\u00e5 denne \u00e5rstiden er jo helt sn\u00e5lt,\u00a0\n\nmen heldigvis er de spiselige :-)\n\n\\- dere fikk vel med dere soppomeletten p\u00e5 bloggen ?\n\n\n \nEt litt st\u00f8rre epletre...\n\n \n\n\n \nBuksiarosen blomstrer, en herlig roseart som ikke stikker...\n\n \n\n\n \nVinrankene har f\u00e5tt blader...\n\n \n\n\n \nTamariks, kan ogs\u00e5 vokse vilt her i syd, vakker men ikke spiselig...\n\n \n\n\n \nJeg har mengder av ringblomster, de sprer seg jo helt av seg selv ;-)\n\nN\u00e5 skal jeg plukke og t\u00f8rke kronblader, de kan brukes t\u00f8rre for \u00e5 tilsette litt farge og smak i f.eks. ris...\n\nHvis man klarer og lage krem av den er den god mot \u00e5 forebygge arr...\n\nBladene kan for\u00f8vrig brukes i salat :-)\n\n \n\n\n \nArtisjokkplante som jeg har i blomsterbeddet,\u00a0\n\nda jeg synes de er veldig dekorative, blomstene er helt fantastiske...\n\n \n\n\n \nTil slutt s\u00e5 er det solb\u00e6r og ripsbuskene de har virkelig f\u00e5tt fart p\u00e5 seg :-)\u00a0\n\n \n\n\n\n \n...og helt til slutt min herlige hagekopp fra mamma:\n\n \n\n\n \n\n \nVi sees snart igjen :-)\n\nHege Nitteberg at \n\n09:36 \n\n| | |\n \n\n...til stor glede for bloggforfatteren :-) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "171c417d-a5fa-490d-bf7a-92ae799ea1bf"} +{"url": "http://www.lnu.no/kurs-og-ressurser/nettverk-for-daglig-ledere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:03Z", "text": "\n\n# Nettverk for daglig ledere\n\n - \nUtveksle erfaringer med andre ledere, og f\u00e5 viktig faglig p\u00e5fyll.\n\n\u00c5 v\u00e6re daglig leder i en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon er en viktig oppgave med mye ansvar. Mange kan oppleve at man fra tid til annen blir alene p\u00e5 sine felt, fordi f\u00e5 personer i organisasjonen har oppgaver og kompetanse p\u00e5 samme omr\u00e5de. Samtidig sitter andre daglig ledere kanskje p\u00e5 gode l\u00f8sninger p\u00e5 det som er din utfordring. Derfor starter LNU n\u00e5 et nettverk for daglig ledere.\n\nGjennom nettverket f\u00e5r du diskutere vanskelige problemstillinger og utveksle erfaringer med andre daglig ledere, og faglig p\u00e5fyll gjennom foredrag med tema som arbeidsmilj\u00f8loven og \u00f8konomistyring. \u00a0LNUs nettverket for daglig leder er for deg som er daglig leder eller generalsekret\u00e6r i en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon, og som har ansvar for \u00f8konomistyring og personalledelse.\n\nFor at nettverket skal fungere m\u00e5 deltakerne m\u00f8te p\u00e5 alle eller de fleste samlingene, slik at vi kan bli kjent og plukke opp tr\u00e5den fra forrige gang. P\u00e5melding forutsetter derfor at man har intensjon om \u00e5 prioritere samlingene i nettverket.\n\nDet koster 1 500 kroner per deltaker \u00e5 bli med i nettverket. Dette er for \u00e5 dekke utgifter til mat og eksterne foredragsholdere.\n\n## Praktisk informasjon\n\n| | |\n| ------------------------------ | --------------------------------------- |\n| **F\u00f8rste samling:** | September 2016 |\n| **Siste samling:** | Juni 2017 |\n| **Antall samlinger:** | 8\u201310 |\n| **P\u00e5meldingsfrist:** | 1\\. juli 2016 |\n| **Tidsramme for samlingene:\u00a0** | 3 timer, normalt kl 13.00\u201316.00 |\n| **Sted:** | LNU, Frivillighetshuset p\u00e5 T\u00f8yen i Oslo |\n| **Deltakeravgift:** | kr 1 500 |\n\n*Foto: Simon Cockell*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15da64f3-d8d4-4230-b3d3-e4f8bb84fd0a"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/kina/guangzhou-canton/royal-mediterranean-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:40Z", "text": "# Royal Mediterranean Hotel\n\n\nNo 518 Tianhe Road Tianhe District\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, Royal Mediterranean Hotel, er forretningsvennlig og ligger i Tianhe-omr\u00e5det i Guangzhou, i n\u00e6rheten av Tianhe stadion, Pazhou-komplekset og CITIC Plaza. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Guangzhou bibliotek og Guangdong museum.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRoyal Mediterranean Hotel har en kaffebar/kaf\u00e9 og en bar/lounge. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Fritidsfasiliteter inkluderer en badstue. Fasiliteter p\u00e5 spaet er spatjenester og en fris\u00f8rsalong. Dette 5-stjerners hotellet har et forretningssenter. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Guangzhou-hotellet har 18 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av et konferansesenter og konferanse-/m\u00f8terom. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Bryllupstjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, en nattklubb og hurtigutsjekking. Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt.\n\n**Gjesterom.** \nDe 177 gjesterommene p\u00e5 Royal Mediterranean Hotel har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Badet har badekar. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til gratis aviser har gjesterommene telefon. Flatskjerm-TV med filmkanaler via parabol.\n\n \n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Dette overnattingsstedet tilbyr transport fra flyplassen (eventuelt mot et tillegg). Gjestene m\u00e5 kontakte overnattingsstedet for \u00e5 oppgi informasjon om ankomsten 72 timer f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n - Massasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 forh\u00e5ndsbestilles. Bestilling kan foretas ved \u00e5 kontakte dette hotellet f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 108 CNY per person (ca. )\n - Gebyr for flyplasstransport per voksen: CNY 600 (\u00e9n vei)\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fa4a924-ea41-4496-95e3-145ad16308a6"} +{"url": "http://www.rytter.no/stevnestart/gront-kort/kompetansekurs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:04Z", "text": "## Hvordan bli kursholder?\n\n\u00a0\nKursholders oppgave er \u00e5 holde kurs innenfor temaer i Gr\u00f8nt Kort. Man kan bli\u00a0kursholder i f\u00f8lgende:\n\n| | |\n| --------------------------------- | ---------------------------------------------------- |\n| **Type kurs:** | **Krav til forkunnskap:** |\n| Reglementskurs | Utdanningsniv\u00e5 teknisk personell min. grad 1 |\n| Kurs i sikkerhet og hestekunnskap | Utdannet trener/ridel\u00e6rer |\n| Kompetansekurs | Trener, ridel\u00e6rer eller teknisk personell min.grad 1 |\n\n**Hvordan bli kursholder?**\n\nAlle personer med oppgaver i norsk idrett som inneb\u00e6rer n\u00e6r kontakt med og/eller et tillitsforhold til barn, unge og personer med utviklingshemming, m\u00e5 fremvise en politiattest uten anmerkninger.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 endelig sertifisering som kursholder, s\u00e5 m\u00e5 politiattesten fremvises til GK kontakt i rytterkretsen.\n\nMer informasjon om hvordan f\u00e5 politiattest finner dere politiets egne nettsider eller p\u00e5 sidene til Norges Idrettsforbund: \n\n# Kommende kurs:\n\nForel\u00f8pige datoer for kommende kompetansekurs Gr\u00f8nt Kort er:\n\n - Oslo og Akershus rytterkrets: 16.april\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fa2ea02-d54e-4a2b-a4a6-4c6e624bad4d"} +{"url": "http://docplayer.me/2395570-Innhold-1-innledning-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:31Z", "text": "\n\n4 1 Innledning ASSS-nettverket best\u00e5r av de 10 st\u00f8rste kommunene i landet Bergen, B\u00e6rum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Troms\u00f8. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av \u00f8konomi og styringsdata p\u00e5 aggregert niv\u00e5. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte p\u00e5 effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite p\u00e5 vegne av r\u00e5dmennene i de ti kommunene. R\u00e5dmennene m\u00f8tes i september hvert \u00e5r for \u00e5 dr\u00f8fte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 m\u00f8ter i \u00e5ret og leder det l\u00f8pende arbeidet. I programkomiteen m\u00f8ter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder... Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl B\u00e6rum... Berit S. M\u00f8ller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg S\u00e6tre-J\u00f8rpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Troms\u00f8... Lars B\u00f8rge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS \u00e5rlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser p\u00e5 tre hovedomr\u00e5der: Regnskaps- og finansanalyser; basert p\u00e5 kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet p\u00e5 tjenesteomr\u00e5dene Hovedansvarlige for \u00e5rets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan S\u00f8rb\u00f8 og Laila Kleven. F\u00f8lgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslem\u00f8y Hellem, Anne-Bj\u00f8rg Aspheim, Turid Haugen, Siv Ir\u00e8n Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteomr\u00e5det er derfor ikke med i \u00e5rets rapport. Oslo 26. september\n\n\n\n5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes \u00f8konomi Hovedtrekkene i utviklingen i Kristiansand kommunes \u00f8konomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,4 3,2 1, ,4-4,5-11,7-5, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk f\u00f8r l\u00e5n I 2013 var Kristiansands brutto driftsresultat (f\u00f8r avskrivninger) p\u00e5 441 mill. kroner, noe som utgjorde 7,4 prosent av driftsinntektene. Dette var samme andel av driftsinntektene som i 2012, og gjenspeiler at driftsinntektene \u00f8kte like mye som driftsutgiftene fra 2012 til I 2013 hadde Kristiansand renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster p\u00e5 187 mill. kroner. Dette utgjorde 3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en h\u00f8yere andel enn i 2012 da renteinntektene utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene. I 2013 sto utbytte for 54 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 42 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter \u00f8kte noe fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene p\u00e5 260 mill. kroner, noe som utgjorde 4,4 prosent av driftsinntektene. I 2012 var renteutgiftene p\u00e5 252 mill. kroner eller 4,3 prosent av driftsinntektene. Kristiansand hadde netto avdrag p\u00e5 267 mill. kroner i Dette utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene, en \u00f8kning fra 4,2 prosent i Kristiansand hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til I 2013 hadde Kristiansand et netto driftsresultat p\u00e5 101 mill. kroner, noe som tilsvarte 1,7 prosent av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultat p\u00e5 103 mill. kroner eller 1,8 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes h\u00f8yere netto avdrag og h\u00f8yere renteutgifter, mens h\u00f8yere renteinntekter trakk i motsatt retning. I 2013 hadde Kristiansand netto investeringsutgifter p\u00e5 697 mill. kroner, noe som utgjorde 11,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2012 da netto investeringsutgifter var p\u00e5 12,2 prosent av driftsinntektene. Over-/underskudd f\u00f8r l\u00e5n viser hvordan \u00e5rets drifts- og investeringsregnskap p\u00e5virker netto fordringer. I 2013 hadde Kristiansand et underskudd f\u00f8r l\u00e5n p\u00e5 329 mill. kroner eller 5,5 prosent av driftsinntektene. Underskuddet f\u00f8r l\u00e5n var noe st\u00f8rre i 2012 da det utgjorde 6,2 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i underskudd f\u00f8r l\u00e5n kom som f\u00f8lge av lavere netto investeringsutgifter og h\u00f8yere renteinntekter. 5\n\n\n\n6 Tabell 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,0 2,6 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,1 2,6 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,7 12,5 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,1 3,5 Herav fin tap Nto avdrag ,3 10,4 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,8-1,0 9. Tilskudd, refusjon, salg ,1 0,1 10. Overskudd f\u00f8r l\u00e5n ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket p\u00e5virker finansieringsbehovet i Kristiansand. I 2013 ga premieavviket isolert sett Kristiansand et \u00f8kt finansieringsbehov p\u00e5 17 mill. kroner, mens premieavviket ga \u00f8kt finansieringsbehov p\u00e5 36 mill. kroner i 2012 og 35 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes \u00f8konomi og de \u00f8vrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 s\u00e5 vi p\u00e5 utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes \u00f8konomi. I dette kapittelet ser vi p\u00e5 i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes \u00f8konomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Kristiansand og de \u00f8vrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Kristiansand enten har h\u00f8yere inntekter, lavere utgifter, h\u00f8yere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te vil endringer i indikatorene over tid bety at Kristiansand har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Kristiansand hadde h\u00f8yere brutto driftsresultat f\u00f8r avskrivninger enn de \u00f8vrige ASSSkommunene i 2013 og litt h\u00f8yere ogs\u00e5 de to foreg\u00e5ende \u00e5rene. Kristiansands brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de \u00f8vrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Kristiansands brutto driftsresultat 1,0 prosentenhet eller om lag 60 mill. kroner h\u00f8yere enn i de \u00f8vrige ASSS-kommunene. 6\n\n7 Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de \u00f8vrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 2 1, ,6-0,7-1,2-1,5-1,1-1, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk f\u00f8r l\u00e5n Figur 2 viser videre at Kristiansand hadde lavere renteinntekter mv enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene alle \u00e5r i perioden , og at Kristiansands renteinntekter gikk ned i forhold til de \u00f8vrige ASSSkommunene fra 2012 til I 2013 var renteinntektene i Kristiansand 0,6 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner lavere enn i de \u00f8vrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde h\u00f8yere renteutgifter mv enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene alle \u00e5r i perioden , og Kristiansands renteutgifter gikk opp i forhold til de \u00f8vrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene i Kristiansand 0,7 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner h\u00f8yere enn i de \u00f8vrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde ogs\u00e5 h\u00f8yere netto avdrag enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene alle \u00e5r i perioden , og netto avdrag gikk noe opp i forhold til de \u00f8vrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var netto avdrag i Kristiansand 1,2 prosentenheter eller om lag 70 mill. kroner h\u00f8yere enn i de \u00f8vrige ASSSkommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene alle \u00e5r i perioden , men Kristiansands netto driftsresultat gikk noe opp i forhold til de \u00f8vrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Kristiansands netto driftsresultat 1,5 prosentenheter eller om lag 90 mill. kroner h\u00f8yere enn i de \u00f8vrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde h\u00f8yere netto avdrag, h\u00f8yere renteutgifter og lavere renteinntekter, mens h\u00f8yere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Kristiansand hadde h\u00f8yere netto investeringsutgifter enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene alle \u00e5r i perioden Kristiansands netto investeringsutgifter gikk imidlertid ned forhold til de \u00f8vrige ASSSkommunene fra 2012 til I 2013 var Kristiansands netto investeringsutgifter 1,1 prosentenheter eller om lag 70 mill. kroner h\u00f8yere enn i de \u00f8vrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde h\u00f8yere underskudd f\u00f8r l\u00e5n enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene alle \u00e5r i perioden , men Kristiansands underskudd f\u00f8r l\u00e5n gikk ned i forhold til de \u00f8vrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Kristiansands underskudd f\u00f8r l\u00e5n 1,5 prosentenheter eller om lag 90 mill. kroner h\u00f8yere enn i de \u00f8vrige ASSS-kommunene. 7\n\n\n\n8 Kristiansand hadde h\u00f8yere underskudd f\u00f8r l\u00e5n enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde h\u00f8yere netto investeringsutgifter, h\u00f8yere renteutgifter og lavere renteinntekter, mens h\u00f8yere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. N\u00e5r Kristiansands underskudd f\u00f8r l\u00e5n gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2012 til 2013, skyldtes dette at Kristiansands netto investeringsutgifter gikk ned og at brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de \u00f8vrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Kristiansand et finansieringsbehov i 2013 som var om lag 20 mill. kroner h\u00f8yere enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene. I 2012 var Kristiansands finansieringsbehov om lag 40 mill. kroner lavere enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene, mens det i 2011 var om lag 2 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8\n\n\n\n\n\n10 kommunene i resten av landet. I de \u00f8vrige ASSS-kommunene var andelen 69,5 prosent, mens andelen i resten av landet var p\u00e5 68,5 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,5 28,1 28,5 2,7 2,4 3,0 29,6 25,6 34,8 38,2 43,9 33,7 Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Kristiansand kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene, men h\u00f8yere enn kommunene i resten av landet. I Kristiansand utgjorde skatter i alt 38,2 prosent av de samlede inntektene. I de \u00f8vrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,9 prosent, mens skattene utgjorde 33,7 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten utgjorde 4,5 prosent av samlede driftsinntekter og 11,8 prosent av skatteinntektene i Kristiansand. I de \u00f8vrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,8 prosent av driftsinntektene og 4,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,0 og 8,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de \u00f8vrige ASSSkommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Kristiansand kommune hadde h\u00f8yere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de \u00f8vrige ASSSkommunene, men lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 29,6 prosent av inntektene i Kristiansand kommune, 25,6 prosent i de \u00f8vrige ASSS-kommunene og 34,8 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi p\u00e5 den prosentvise veksten i de frie inntektene i Kristiansand i 2012 og 2013 sammenliknet med de \u00f8vrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10\n\n\n\n11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet I 2013 og 2012 hadde Kristiansand en vekst i frie inntekter som var noe svakere enn veksten i de \u00f8vrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 \u00f8kte de frie inntektene i Kristiansand med 5,0 prosent, mens veksten var p\u00e5 5,3 prosent i de \u00f8vrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2012 utgjorde 7,1 pst for Kristiansand, 8,6 pst for de \u00f8vrige ASSSkommunene og 8,4 pst i resten av landet. N\u00e5r vi ser veksten i frie inntekter fra 2011 til 2013 under ett hadde Kristiansand en vekst p\u00e5 12,5 prosent, de \u00f8vrige ASSS-kommunene 14,3 prosent og kommunene i resten av landet 13,8 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Kristiansand, i de \u00f8vrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se n\u00e6rmere p\u00e5 hva som gjorde inntektsveksten i Kristiansand forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,0 5,3 5,0 Skatt i alt ,6 6,6 6,4 Inntekt/formue ,9 6,5 6,2 Eiendom ,3 9,8 10,2 Andre ,0 0,0-0,4 Rammetilskudd ,4 3,0 3,7 Vi ser at Kristiansand hadde en nominell \u00f8kning i skatt p\u00e5 inntekt og formue p\u00e5 5,9 prosent fra 2012 til 2013, mens de \u00f8vrige ASSS-kommunene hadde en nominell \u00f8kning p\u00e5 6,5 prosent. Kristiansand hadde videre en \u00f8kning i inntekter fra eiendomsskatt p\u00e5 3,3 prosent, og samlet \u00f8kning i skatteinntekter utgjorde 5,6 prosent. De \u00f8vrige ASSS-kommunene hadde en \u00f8kning i inntekter fra eiendomsskatt p\u00e5 9,8 prosent og en \u00f8kning i skatter i alt p\u00e5 6,6 prosent. Kristiansand hadde 4,4 prosent vekst i rammetilskuddet, det vil si h\u00f8yere enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene hvor veksten var p\u00e5 3,0 prosent. I Kristiansand \u00f8kte de frie inntektene med 5,0 prosent, noe som var lavere enn de \u00f8vrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde ogs\u00e5 en nominell vekst i frie inntekter p\u00e5 5,0 prosent, hvorav skatt p\u00e5 inntekt og formue \u00f8kte med 6,2 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,2 prosent. 11\n\n\n\n12 I figur 5 ser vi p\u00e5 hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Kristiansand p\u00e5virkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Kristiansands nominelle vekst i frie inntekter p\u00e5 7,1 prosent i 2012 blir redusert til 3,5 prosent n\u00e5r vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. N\u00e5r vi ogs\u00e5 tar hensyn til befolkningsveksten var veksten p\u00e5 2,2 prosent. I 2013 hadde Kristiansand en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning p\u00e5 1,4 prosent, noe som ga nullvekst pr innbygger, ettersom innbyggertallet ogs\u00e5 \u00f8kte med 1,4 prosent fra 2012 til N\u00e5r vi ser hele perioden under ett hadde Kristiansand en \u00f8kning i frie inntekter p\u00e5 4,9 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 2,2 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til l\u00f8nn i 2012 og 2013 I dette avsnittet har vi valgt \u00e5 konsentrere oss om utgifter til l\u00f8nn. Utgifter til l\u00f8nn utgj\u00f8r en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig \u00e5 foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til l\u00f8nn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er sm\u00e5 forskjeller i hvordan l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene har sl\u00e5tt ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til l\u00f8nn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon p\u00e5 forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er f\u00f8rst og fremst pensjonsutgiftene som gj\u00f8r at veksten i utgifter til l\u00f8nn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til l\u00f8nn vil imidlertid ogs\u00e5 bli p\u00e5virket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utf\u00f8rer i egen regi og hvilke tjenester kommunen kj\u00f8per av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til l\u00f8nn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2013 \u00f8kte utgiftene til l\u00f8nn mindre i Kristiansand enn i de \u00f8vrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Kristiansand \u00f8kte utgiftene til l\u00f8nn med 4,4 prosent i Utgiftene til l\u00f8nn \u00f8kte med 6,6 prosent i de \u00f8vrige ASSS-kommunene og 4,9 prosent i kommunene i resten av landet. 12\n\n\n\n\n\n14 Figur 7 Brutto driftsresultat (f\u00f8r avskrivninger) ,5 7,4 7,4 7,3 7,2 6,4 6,5 6,1 6,3 Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet Vi ser at Kristiansands brutto driftsresultat holdt seg stabilt fra 2012 til 2013, mens brutto driftsresultat gikk ned i de \u00f8vrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Nedgangen var sterkere i ASSS-kommunene (utenom Kristiansand) enn i resten av landet. N\u00e5r Kristiansand hadde samme brutto driftsresultat fra 2012 til 2013, gjenspeiler dette at driftsinntektene \u00f8kte like mye som driftsutgiftene, begge med 2,6 prosent. De \u00f8vrige ASSS-kommunene hadde en \u00f8kning i driftsinntektene p\u00e5 5,6 prosent og en \u00f8kning i driftsutgiftene p\u00e5 6,5 prosent. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi p\u00e5 netto renter og avdrag i Kristiansand sammenliknet med de \u00f8vrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-3,8-3,8-3,8-4,3-4,2-5,4-5,6-5,7 Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Kristiansand hadde h\u00f8yere netto finansutgifter enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene alle \u00e5r i perioden Kristiansand hadde en \u00f8kning fra 2012 til 2013 mens de \u00f8vrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto finansutgifter. I kommunene i resten av landet var det ingen endring fra 2012 til\n\n\n\n\n\n15 I 2013 hadde Kristiansand netto finansutgifter tilsvarende 5,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en \u00f8kning fra 5,6 prosent i De \u00f8vrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,2 prosent av driftsinntektene i 2013 og 3,8 prosent i 2012, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var p\u00e5 3,8 prosent b\u00e5de i 2013 og Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Kristiansands \u00f8kning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2012 til 2013, skyldes h\u00f8yere netto avdrag, lavere renteinntekter og h\u00f8yere finansielle tap, mens h\u00f8yere utbytte og h\u00f8yere finansielle gevinster trakk i motsatt retning. I de \u00f8vrige ASSS-kommunene skyldtes nedgangen i netto finansutgifter lavere renteutgifter, h\u00f8yere utbytte og h\u00f8yere finansielle gevinster. I kommunene i resten av landet er reduserte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter hovedforklaringene p\u00e5 stabile netto finansutgifter. Figuren viser videre at Kristiansand i 2013 hadde finansielle gevinster som var noe lavere enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene men h\u00f8yere enn kommunene i resten av landet. Kristiansand hadde finansielle gevinster i 2013 tilsvarende 0,7 prosent av driftsinntektene, mens de \u00f8vrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet l\u00e5 p\u00e5 henholdsvis 0,8 prosent og 0,5 prosent av inntektene. I 2013 utgjorde Kristiansands inntekter fra utbytte 0,9 prosent av driftsinntektene, noe lavere enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter p\u00e5 1,1 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene. 15\n\n\n\n16 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for \u00f8konomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved \u00e5 ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser s\u00e5ledes overskuddet p\u00e5 \u00e5rets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Kristiansand, de \u00f8vrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 3,4 3,2 3,0 3,0 2,5 2,1 2,0 1,8 1,7 1,5 1,0 1,9 2,7 2, ,5 0,0 Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Kristiansand hadde netto driftsresultat i 2013 tilsvarende 1,7 prosent av driftsinntektene. De \u00f8vrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat p\u00e5 3,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var p\u00e5 2,6 prosent. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de \u00f8vrige kommunegruppene ogs\u00e5 i Kristiansand hadde en nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 i likhet med de \u00f8vrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet., Nedgangen i netto driftsresultat for Kristiansand fra 2012 til 2013 skyldtes \u00f8kning i netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til \u00e5 beskrive kommunens \u00f8konomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra \u00e5rets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5virket av om kommunen m\u00e5 avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er ogs\u00e5 p\u00e5virket av om kommunen m\u00e5 dekke inn tidligere \u00e5rs regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker p\u00e5 driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen m\u00e5 sette av for \u00e5 opprettholde verdien p\u00e5 eksisterende realkapital 1. Dermed kan ogs\u00e5 avskrivningene ses p\u00e5 som bundne avsetninger 2. 1 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Ogs\u00e5 det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes ogs\u00e5 om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 2 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for \u00e5 skaffe seg h\u00f8yere netto driftsresultat og dermed \u00f8kt handlingsrom p\u00e5 kort sikt. Men 16\n\n\n\n17 Et annet forhold som p\u00e5virker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har sv\u00e6rt h\u00f8ye investeringer ett \u00e5r, vil dette gi h\u00f8y moms-refusjon dette \u00e5ret som igjen vil gi \u00f8kte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal f\u00f8res i investeringsregnskapet. I \u00e5rene skal en gradvis st\u00f8rre andel av moms-refusjonen f\u00f8res i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi ogs\u00e5 har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi f\u00e5r et bedre m\u00e5l p\u00e5 kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt h\u00f8yde for at hele momsrefusjonen for investeringsutgiftene blir f\u00f8rt i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Kristiansand Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,1 1,8 1,7 3,0 3,4 3,2 1,9 2,7 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,4-0,2 0,2-0,1-0,4-0,2-0,2-0,3-0,2 Dekn tidl \u00e5rs over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,1 0,0-0,2-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,0-1,0-0,8-1,1-1,3-1,3-0,9-0,9-0,9 Investeringsmoms ,9-1,4-1,1-1,5-1,3-1,4-1,5-1,5-1,6 Handlingsrom ,3-0,8 0,0 0,2 0,4 0,4-0,9-0,1-0,3 Vi ser at Kristiansand hadde et handlingsrom p\u00e5 0,0 prosent av driftsinntektene i Fra 2012 til 2013 gikk handlingsrommet i Kristiansand opp med 0,8 prosentenheter. Dette kan forklares med lavere investeringsmoms, h\u00f8yere netto bruk av bundne fonds og redusert avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Figur 11 Handlingsrom. Kristiansand, \u00f8vrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,5 0,2 0,4 0,4 0,0-0,5 0,0-0,1-0, ,0-0,8-0, ,5-1,3 Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Kristiansand hadde handlingsrom tilsvarende 0,0 prosent av driftsinntektene i De \u00f8vrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom p\u00e5 0,4 prosent, mens kommunene i resten av slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid p\u00e5virke handlingsrommet, selv om endringen p\u00e5virker netto driftsresultat. 17\n\n\n\n\n\n19 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, \u00f8vrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Kristiansand 2011 Kristiansand 2012 Kristiansand 2013 \u00d8vrige ASSS 2013 Andre komm 2013 Annet N\u00e6ring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Kristiansand hadde h\u00f8ye investeringer innenfor administrasjon sammenliknet med de \u00f8vrige ASSS-kommunene i Investeringene i Kristiansand var i 2013 lavest sammenliknet med de \u00f8vrige ASSS-kommunene innenfor grunnskole. I 2013 hadde Kristiansand bel\u00f8psmessig st\u00f8rst \u00f8kning innenfor administrasjon, mens det var bel\u00f8psmessig st\u00f8rst nedgang innenfor kultur. I de \u00f8vrige ASSS-kommunene var det bel\u00f8psmessig st\u00f8rst \u00f8kning innenfor grunnskole og bolig, mens kommune i resten av landet hadde bel\u00f8psmessig st\u00f8rst \u00f8kning innenfor helse og omsorg. N\u00e5r investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er h\u00f8yere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir s\u00e5ledes uttrykk for hvor mye kommunen m\u00e5 bruke av l\u00e5n eller fonds for \u00e5 kunne finansiere investeringene. P\u00e5 samme m\u00e5te som for de andre indikatorene m\u00e5ler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. H\u00f8ye investeringer og lavt netto driftsresultat gir h\u00f8yt finansieringsbehov, mens lave investeringer og h\u00f8yt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli st\u00f8rre enn investeringsutgiftene. P\u00e5 den annen side kan lave investeringer og h\u00f8yt netto driftsresultat gj\u00f8re at kommunen ikke har behov for \u00e5 bruke av fonds eller ta opp l\u00e5n for \u00e5 finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet ogs\u00e5 hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik \u00f8ker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Kristiansand, de \u00f8vrige ASSS-kommunene og andre kommuner g\u00e5r frem av figur\n\n\n\n20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,3-11,0-7,7-6,8-7,3-8,1-8,4-7, ,3 Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Kristiansand gikk noe ned fra 2012 til Kristiansand hadde h\u00f8yere finansieringsbehov enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle \u00e5r i perioden I 2013 utgjorde Kristiansands finansieringsbehov 10,3 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet b\u00e5de i de \u00f8vrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var p\u00e5 7,2 prosent. I tabell 5 g\u00e5r det frem hvilke elementer som p\u00e5virker finansieringsbehovet. Vi ser at n\u00e5r finansieringsbehovet var h\u00f8yere i Kristiansand i 2013 enn i de \u00f8vrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat, h\u00f8yere investeringsutgifter og st\u00f8rre negativt premieavvik. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,3-11,0-10,3-7,7-6,8-7,3-8,1-8,4-7,2 Nto driftsres ,1 1,8 1,7 3,0 3,4 3,2 1,9 2,7 2,6 Investutgift ,2-15,6-15,0-13,2-12,7-13,9-12,4-12,0-12,4 Investinntekt ,5 3,4 3,3 3,2 3,7 3,3 2,6 2,5 2,5 Premieavvik ,6-0,6-0,3-0,7-1,3 0,0-0,2-1,5 0,1 Nedgangen i finansieringsbehovet i Kristiansand fra 2012 til 2013 skyldtes lavere investeringsutgifter og lavere negativt premieavvik, mens lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. I de \u00f8vrige ASSS-kommunene \u00f8kte finansieringsbehovet noe fra 2012 til 2013, mens det gikk ned i kommunene i resten av landet. N\u00e5r Kristiansand hadde nedgang i finansieringsbehovet fra 2012 til 2013 mens de \u00f8vrige ASSSkommunene hadde \u00f8kning, skyldtes dette at Kristiansand hadde nedgang i investeringsutgiftene mens resten av ASSS-kommunene hadde \u00f8kning og at Kristiansand hadde mindre nedgang i investeringsinntektene og i netto driftsresultat enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene. Endringene i premieavviket fra 2012 til 2013 trakk i motsatt retning. Overskudd f\u00f8r l\u00e5n viser hvordan \u00e5rets drift og investeringer p\u00e5virker netto l\u00e5negjeld. Forskjellen mellom overskudd f\u00f8r l\u00e5n og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd f\u00f8r l\u00e5n. 20\n\n\n\n21 Tabell 6 Overskudd f\u00f8r l\u00e5n. Prosent av inntekt Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet Oversk f\u00f8r l\u00e5n -14,9-6,2-5,5-3,6-2,3-4,0-4,8-3,9-3,6 Bto driftsres 7,5 7,4 7,4 7,3 7,2 6,4 6,1 6,5 6,3 Nto renteinnt -1,7-1,5-1,2-0,9-0,5 0,1-1,0-0,8-0,1 Nto inv.innt -20,8-12,2-11,7-10,0-9,0-10,6-9,9-9,6-9,8 Vi ser at Kristiansand hadde et underskudd f\u00f8r l\u00e5n tilsvarende 5,5 prosent av driftsinntektene i De \u00f8vrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde underskudd f\u00f8r l\u00e5n p\u00e5 henholdsvis 4,0 prosent og 3,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av l\u00e5n 3 har v\u00e6rt i Kristiansand, de \u00f8vrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2011 til Figur 15 Netto bruk av l\u00e5n i prosent av driftsinntekt , ,410,6 10 9,0 8,1 8,3 7,5 7,4 7, Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Kristiansand netto bruk av l\u00e5n p\u00e5 10,6 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var h\u00f8yere enn i de \u00f8vrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av l\u00e5n p\u00e5 henholdsvis 9,0 og 7,7 prosent. Netto bruk av l\u00e5n gikk opp i Kristiansand i likhet med de \u00f8vrige kommunegruppene fra 2012 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av l\u00e5n gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen \u00f8ker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremg\u00e5r av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Kristiansand \u00d8vrige ASSS Andre komm Finansbehov -19,3-11,0-10,3-7,7-6,8-7,3-8,1-8,4-7,2 Nto l\u00e5n 17,6 10,4 10,6 8,1 7,5 9,0 8,3 7,4 7,7 Nto anskaff -1,7-0,6 0,2 0,4 0,6 1,7 0,2-0,9 0,6 3 Netto bruk av l\u00e5n er lik: (Bruk av l\u00e5n (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag p\u00e5 utl\u00e5n (920) Utl\u00e5n (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kj\u00f8p av aksjer og andeler (529)) 21\n\n22 Vi ser at Kristiansand hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene i 2013 og netto bruk tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene i I 2013 hadde de \u00f8vrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,7 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi p\u00e5 utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 4. Kommuner med h\u00f8yere negative fordringer enn kommunene for \u00f8vrig vil ogs\u00e5 ha h\u00f8yere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med h\u00f8ye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett h\u00f8ye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i \u00f8konomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har h\u00f8yere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Kristiansand hadde lavere netto fordringer enn de \u00f8vrige kommunene hvert \u00e5r i perioden , og en nedgang fra 2012 til Ogs\u00e5 de \u00f8vrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto fordringer fra 2012 til I 2013 hadde Kristiansand netto fordringer som tilsvarte -88 prosent av driftsinntektene. De \u00f8vrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer p\u00e5 henholdsvis -51 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,2-49,9-51,1-51,3-54,0-54, ,7-84,8-88,3 Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg p\u00e5 fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,0 62,7 61,6 64,9 64,7 64,5 56,5 51,9 53,6 Gjeld ,7 147,5 149,9 113,0 114,7 115,6 107,7 105,9 107,7 Netto fordr ,7-84,8-88,3-48,2-49,9-51,1-51,2-54,0-54,1 4 Her best\u00e5r fordringene av utl\u00e5n, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonsl\u00e5n, sertifikatl\u00e5n, andre l\u00e5n, avsetning for forpliktelser, kassekredittl\u00e5n og annen kortsiktig gjeld. 22\n\n23 I 2013 hadde Kristiansand netto fordringer p\u00e5 om lag mill. kroner. Netto fordringer utgj\u00f8r forskjellen mellom fordringer p\u00e5 om lag mill. kroner og gjeld p\u00e5 om lag mill. kroner. Fra 2012 til 2013 var det en \u00f8kning i netto fordringer p\u00e5 om lag 330 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom \u00f8kt gjeld p\u00e5 om lag 360 mill. kroner og \u00f8kte fordringer p\u00e5 om lag 30 mill. kroner. Kristiansand hadde h\u00f8yere gjeld og lavere fordringer enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Kristiansand og de \u00f8vrige ASSS-kommunene i 2013 p\u00e5 -37 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -34 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde h\u00f8yere gjeld og -3 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde lavere fordringer enn de \u00f8vrige ASSSkommunene. 23\n\n25 utgiftsbehovet har g\u00e5tt ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi \u00f8kt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt p\u00e5 sektorer. 2011, 2012 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,974 Grunn skole 0,928 0,919 Pleie og oms Helse tjenest 0,963 Komm medfin 1,181 Sos tjenest 1,040 Barne vern 1,064 Barne hage 0,873 Admin 0,974 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Kristiansand hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger p\u00e5 97,4 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Kristiansand i 2013 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 2,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var en mindre \u00f8kning fra 2012 da utgiftsbehovet var p\u00e5 97,2 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand h\u00f8yest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosiale tjenester og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon, helsetjenester og pleie og omsorg. Fra 2012 til 2013 var det sosiale tjenester som hadde sterkest \u00f8kning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens pleie og omsorg hadde st\u00f8rst nedgang. Det var innenfor sosiale tjenester at Kristiansand hadde h\u00f8yest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 18,1 prosent over landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 15,2 prosent h\u00f8yere enn landsgjennomsnittet. Det relativt h\u00f8ye utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand hadde sammenheng med at Kristiansand har mange flyktninger uten integreringstilskudd, at Kristiansand har mange innbyggere og stor opphopning av skilte/separerte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt. Det var innenfor administrasjon at Kristiansand hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 12,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 12,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er f\u00f8rst og fremst det at Kristiansand har et h\u00f8yt innbyggertall som gj\u00f8r at utgiftsbehovet per innbygger beregnes lavt. Innenfor pleie og omsorg hadde Kristiansand i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 7,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 6,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er lav andel innbyggere 90 \u00e5r og over og lav andel ikke-gifte 67 \u00e5r og over som trekker utgiftsbehovet mest ned. Innenfor grunnskole hadde Kristiansand i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 2,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er s\u00e6rlig det at Kristiansand har et h\u00f8yt innbyggtall og korte reiseavstander som trekker utgiftsbehovet ned, mens en h\u00f8yere andel innbyggere 6-15 \u00e5r enn landsgjennomsnittet isolert sett trekker utgiftsbehovet opp. 25\n\n26 Innenfor barnehager hadde Kristiansand i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,4 prosent h\u00f8yere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 4,7 prosent h\u00f8yere enn landsgjennomsnittet. H\u00f8y andel innbyggere 2-5 \u00e5r trekker utgiftsbehovet opp. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er n\u00e6rt knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet \u00f8nsker vi \u00e5 finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de st\u00f8rste utfordringene i \u00e5rene fremover. Dette gj\u00f8r vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det s\u00e5kalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser p\u00e5 perioden , det vil si 6 \u00e5r frem og 6 \u00e5r tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Kristiansand, de \u00f8vrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Kristiansand, \u00f8vrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2020 forventes det at befolkningsveksten i Kristiansand vil v\u00e6re noe h\u00f8yere enn i de \u00f8vrige ASSS-kommunene. I perioden 2008 til 2014 hadde Kristiansand noe lavere vekst enn de \u00f8vrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Kristiansand og de \u00f8vrige ASSS-kommunene fra 2008 til 2014, og forventes ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 svakere vekst enn ASSS-kommunene frem mot Kristiansand forventes \u00e5 f\u00e5 en befolkningsvekst p\u00e5 9 prosent frem mot For de \u00f8vrige ASSS-kommunene er veksten ansl\u00e5tt til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er ansl\u00e5tt til 6 prosent. For Kristiansand tilsvarer dette en \u00f8kning i innbyggertallet p\u00e5 om lag personer eller med om lag per \u00e5r. Fra 2008 til 2014 \u00f8kte folketallet i Kristiansand med personer eller med per \u00e5r. I figur 19 ser vi p\u00e5 befolkningsutviklingen i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 \u00e5r, 6 15 \u00e5r og 67 \u00e5r og over. 26\n\n27 Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 \u00e5r, 6 15 \u00e5r og 67 \u00e5r og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM \u00e5r 6-15 \u00e5r 67 \u00e5r Antall personer 67 \u00e5r og over forventes \u00e5 \u00f8ke med 16 \u00bd prosent frem mot Dette tilsvarer en \u00f8kning p\u00e5 om lag personer eller om lag 300 per \u00e5r. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 \u00e5r og over opp med personer. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 \u00e5r \u00e5 \u00f8ke med 13 prosent. Dette tilsvarer en \u00f8kning p\u00e5 om lag barn eller om lag 230 per \u00e5r. Fra 2008 til 2014 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 \u00e5r ned med 235. Antall barn 0-5 \u00e5r forventes \u00e5 \u00f8ke med 5 \u00bd prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en \u00f8kning p\u00e5 om lag 370 barn eller om lag 60 per \u00e5r. Fra 2008 til 2014 \u00f8kte aldersgruppen 0-5 \u00e5r med 838. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 \u00e5r og over i gruppene \u00e5r, \u00e5r og 90 \u00e5r og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene \u00e5r, \u00e5r og 90 \u00e5r og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) \u00e5r \u00e5r 90 \u00e5r Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 27\n\n28 Aldersgruppen \u00e5r forventes \u00e5 vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes \u00e5 \u00f8ke med 22 \u00bd prosent frem mot Dette tilsvarer en \u00f8kning p\u00e5 om lag personer eller om lag 270 per \u00e5r. Fra 2008 til 2014 \u00f8kte antall personer \u00e5r med 919 personer. Antall personer i aldersgruppen 90 \u00e5r og over forventes \u00e5 g\u00e5 opp med 15 \u00bd prosent frem mot Dette tilsvarer en \u00f8kning p\u00e5 om lag 90 personer eller om lag 15 per \u00e5r. Fra 2008 til 2014 \u00f8kte antall personer 90 \u00e5r og over med 112 personer. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen \u00e5r \u00e5 g\u00e5 opp med 2 prosent. Dette tilsvarer en \u00f8kning p\u00e5 om lag 60 personer eller om lag 10 per \u00e5r. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer \u00e5r opp med 35 personer. I figur 21 ser vi p\u00e5 hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 p\u00e5virker utgiftsbehovet i Kristiansand, de \u00f8vrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter p\u00e5virkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsn\u00f8klene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inng\u00e5r. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I v\u00e5re beregninger er det i tillegg tatt hensyn til at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) tas bort i Isolert sett ville en videref\u00f8ring av KMF gitt en demografikostnad p\u00e5 landsbasis p\u00e5 om lag 95 mill. kroner. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en \u00absats\u00bb per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved \u00e5 bruke disse \u00absatsene\u00bb p\u00e5 forventet \u00f8kning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil \u00f8ke som f\u00f8lge av den forventede \u00f8kningen i folketallet. For eksempel vil en \u00abny\u00bb innbygger i aldersgruppen 90 \u00e5r og over \u00f8ke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en \u00abny\u00bb innbygger i aldergruppen \u00e5r vil \u00f8ke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser s\u00e5ledes hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene m\u00e5 \u00f8ke i \u00e5rene fremover gitt at kommunen vil videref\u00f8re standard og dekningsgrad p\u00e5 samme niv\u00e5 som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Kristiansand, \u00f8vrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Kristiansand \u00d8vrige ASSS Resten av landet Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Kristiansand at brutto driftsutgifter m\u00e5 \u00f8ke med om lag 10 prosent for \u00e5 kunne videref\u00f8re standarder og dekningsgrader fra Dette er mer enn i de 28\n29 \u00f8vrige ASSS-kommunene som m\u00e5 ha en \u00f8kning p\u00e5 om lag 7 \u00bd prosent. Kommunene i resten av landet m\u00e5 ha en \u00f8kning p\u00e5 om lag 5 \u00bd prosent. I figur 22 har vi ansl\u00e5tt hva dette samlet sett vil utgj\u00f8re i 2014-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene p\u00e5 ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert p\u00e5 en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr \u00e5r 6-15 \u00e5r \u00e5r 67 \u00e5r + Alle I f\u00f8lge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 \u00e5rene i gjennomsnitt m\u00e5tte \u00f8ke driftsutgiftene med om lag 71 mill. kroner \u00e5rlig for \u00e5 kunne videref\u00f8re tjenestetilbudet p\u00e5 niv\u00e5 med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 32 mill. kroner \u00e5rlig henf\u00f8res til aldersgruppen 6-15 \u00e5r, om lag 22 mill. kroner til aldersgruppen 67 \u00e5r og over, om lag 10 mill. kroner til aldersgruppen \u00e5r og om lag 7 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 \u00e5r. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2015 p\u00e5 de ulike sektorene. Tabell 9 Kristiansand. Demografikostnader i 2015 fordelt p\u00e5 sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,2 Pleie og omsorg ,1 Helsetjeneste ,6 Sosiale tjenester ,3 Barnevern ,6 Barnehager ,5 Sum ,1 Samlet sett kan demografikostnadene i 2015 for disse sektorene ansl\u00e5s til om lag 90 mill. kroner. Av dette st\u00e5r grunnskole for om lag 41 mill. kroner og pleie og omsorg for om lag 35 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og \u00f8vrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29\n\n30 4.4 Ressursbruk Kort om form\u00e5l, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi p\u00e5 ressursbruken i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett form\u00e5l med kapittelet er \u00e5 f\u00e5 frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet form\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene p\u00e5 en annen m\u00e5te enn landet for \u00f8vrig. Dette betyr ikke at det er noe m\u00e5l i seg selv \u00e5 ligge n\u00e6rmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller d\u00e5rlig. Det er opp til den enkelte kommune \u00e5 vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Kristiansand avviker fra landsgjennomsnittet n\u00e5r det gjelder sektorene som inng\u00e5r i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har ogs\u00e5 korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det ogs\u00e5 korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift p\u00e5 funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg p\u00e5 nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Kristiansand og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at resultatene kan v\u00e6re p\u00e5virket av f\u00f8ringsforskjeller og f\u00f8ringsfeil og vil v\u00e6re avhengig av kvaliteten p\u00e5 indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. N\u00e5r disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det ogs\u00e5 variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Kristiansand og landet under ett n\u00e5r vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 5 5 I denne rapporten er det foretatt en korreksjon i beregningsopplegget som i noen grad p\u00e5virker beregningene av disponibel inntekt. Korreksjonen er gjort for alle \u00e5rene. Det som er nytt i denne rapporten er at vi n\u00e5 ogs\u00e5 tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov n\u00e5r det gjelder utgiftene til \u00abeiendom\u00bb n\u00e5r det gjelder eiendomsfunksjonene innenfor grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon. Denne korreksjonen gir isolert sett h\u00f8yere disponibel inntekt til kommuner med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og lavere disponibel inntekt til kommuner med h\u00f8yere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. 30\n\n31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2013 var Kristiansands disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Kristiansand hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet p\u00e5 om lag 90 mill. kroner. Definert p\u00e5 denne m\u00e5ten hadde Kristiansand et disponibelt inntektsgrunnlag i 2013 som var 2,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Kristiansands netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Kristiansands netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Kristiansand og landsgjennomsnittet. Oslo kommune har i 2013 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for \u00e5 v\u00e6re i samsvar med Kostraveilederen. Dette har f\u00f8rt til en reduksjon i brutto driftsutgifter p\u00e5 funksjon for administrasjon og en tilsvarende \u00f8kning p\u00e5 de ulike tjenestefunksjonene. Dette har isolert sett f\u00f8rt til en reduksjon i beregnet utgiftsbehov til administrasjon for landet under ett p\u00e5 over 300 kroner per innbygger fra 2012 til 2013, mens beregnet utgiftsbehov innenfor de andre sektorene (inkl. fylkeskommunale sektorer) er \u00f8kt tilsvarende. Dette betyr at n\u00e5r disponibel inntekt i Kristiansand er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, s\u00e5 m\u00e5 ogs\u00e5 sum anvendelser v\u00e6re kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Kristiansands netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2013 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift p\u00e5 om lag 190 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag kroner h\u00f8yere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift p\u00e5 om lag 120 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Kristiansand ned med om lag 330 kroner per innbygger fra 2012 til Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned med om 31\n\n32 lag 620 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til administrasjon opp med om lag 540 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Kristiansand netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det ogs\u00e5 er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet p\u00e5 om lag 210 mill. kroner. Figur 24 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Bel\u00f8psmessig hadde Kristiansand lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette p\u00e5 om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 140 mill. kroner. Bel\u00f8psmessig hadde Kristiansand h\u00f8yest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Kristiansand utgjorde om lag kroner er innbygger i Kristiansand hadde en merutgift i forhold til dette p\u00e5 om lag 90 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 8 mill. kroner. I Kristiansand utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette p\u00e5 om lag 260 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 20 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk Kristiansands netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 370 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Bel\u00f8psmessig var det st\u00f8rst \u00f8kning innenfor administrasjon med en \u00f8kning i forhold til utgiftsbehovet p\u00e5 6 Se avsnitt foran om Oslo kommune. 32\n\n34 Figur 26 Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 397 VAR 96 Fysisk plan 282 Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig N\u00e6ring Brann ulykke Inter komm 0 6 Ikke komm ansv -125 Eien dom -12 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet p\u00e5 om lag kroner per innbygger i Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 760 kroner h\u00f8yere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift p\u00e5 om lag 65 mill. kroner eller om lag 14,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2012 til 2013 p\u00e5 om lag 620 kroner per innbygger. Det var bel\u00f8psmessig st\u00f8rst nedgang innenfor samferdsel med om lag 740 kroner per innbygger. Motsatt var det st\u00f8rst \u00f8kning innenfor fellesutgifter med om lag 140 kroner per innbygger. I 2013 hadde Kristiansand bel\u00f8psmessig h\u00f8yest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR. Kristiansands netto driftsutgifter til VAR var om lag 400 kroner h\u00f8yere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift p\u00e5 om lag 35 mill. kroner. Kristiansand hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2013 innenfor samferdsel. Kristiansands netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 310 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift p\u00e5 om lag 25 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter p\u00e5 ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Kristiansand i 2013 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor ogs\u00e5 m\u00e5tte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Kristiansand har fordelt sine disponible inntekter p\u00e5 ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Ogs\u00e5 her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Kristiansand bruker en st\u00f8rre del av inntektene p\u00e5 en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, m\u00e5 dette ha sitt motstykke i at Kristiansand m\u00e5 bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet p\u00e5 andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for \u00f8vrig. 34\n\n36 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi p\u00e5 Kristiansands produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi p\u00e5 Kristiansands produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene g\u00e5r det ogs\u00e5 frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Kristiansands produksjon innenfor disse tjenestene i 2013 var p\u00e5 101,2 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var st\u00f8rst innenfor barnehager med 107,0 prosent av ASSS-snittet og barnevern med 106,5 prosent. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 79,4 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,917 1,217 1,099 0,777 1,024 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,092 Sum 1,063 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet N\u00e5r vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter f\u00e5r vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2013 var effektiviteten i Kristiansand 6,3 prosent h\u00f8yere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg Kristiansand hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2013, mens det var innenfor sosiale tjenester at Kristiansand hadde minst effektiv produksjon. Kristiansands produksjon innenfor pleie og omsorg var 4,7 prosent h\u00f8yere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14,0 prosent lavere. Dette gj\u00f8r at effektiviteten innenfor pleie og omsorg l\u00e5 21,7 prosent over ASSS-nittet. Kristiansands produksjon innenfor sosiale tjenester var 20,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,1 prosent h\u00f8yere. Dette gj\u00f8r at effektiviteten innenfor sosiale tjenester l\u00e5 22,3 prosent under ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. N\u00e5r vi tar med i beregningen at Kristiansand hadde h\u00f8yere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Kristiansand 5,2 prosent over ASSS-gjennomsnittet, Kristiansands produksjon innenfor grunnskole var 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,8 prosent h\u00f8yere. Dette gj\u00f8r at effektiviteten innenfor grunnskole l\u00e5 8,3 prosent under ASSS-snittet. Kristiansands produksjon innenfor barnehager var 7,0 prosent h\u00f8yere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,0 prosent lavere. Dette gj\u00f8r at effektiviteten innenfor barnehager l\u00e5 9,2 prosent over ASSS-snittet. 36\n\n37 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Produksjonen i Kristiansand \u00f8kte med 3,7 prosent fra 2012 til Produksjonen \u00f8kte mest innenfor pleie og omsorg med 11,0 prosent, mens produksjonen gikk ned med 4,1 prosent innenfor sosiale tjenester. Tabell 10 Kristiansand. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole -0,7-0,2-0,5 1,2-1,8 Pleie/oms 11,0 0,8 10,2 8,6 2,3 Helsetjen 3,4 1,4 2,0 6,5-3,1 Sosialtjen -4,1 3,0-7,1 6,8-10,9 Barnevern 0,8 1,8-1,0 5,2-4,4 Barnehager 0,9 2,3-1,4 0,9-0,1 Sum 3,7 1,0 2,7 4,5-0,8 Fra 2012 til 2013 \u00f8kte beregnet utgiftsbehov i Kristiansand med 1,0 prosent. Det vil si at produksjonen i Kristiansand \u00f8kte 2,7 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet \u00f8kte mest innenfor sosiale tjenester med 3,0 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 0,2 prosent innenfor grunnskole. Innenfor pleie og omsorg \u00f8kte produksjonen 10,2 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor sosiale tjenester gikk produksjonen ned med 7,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Kristiansand \u00f8kte med 3,7 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett opp med 4,5 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2012 til 2013 p\u00e5 0,8 prosent. Innenfor sosiale tjenester sank effektiviteten med 10,9 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 2,3 prosent innenfor pleie og omsorg. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for \u00e5rsl\u00f8nnsvekst i Kristiansand for hver enkelt sektor. For kj\u00f8p av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning p\u00e5 2,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme l\u00f8nnsandel og andel kj\u00f8p av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert p\u00e5 gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at l\u00f8nnsandelen er h\u00f8yere i noen sektorer enn andre. 37\n\n38 5 Tjenesteomr\u00e5dene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer p\u00e5 tjenesteomr\u00e5dene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er m\u00e5lt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-omr\u00e5det. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall m\u00e5lt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved \u00e5 legge sammen verdiene for hver kommune og dele p\u00e5 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tiln\u00e6rmingene, vil ogs\u00e5 den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tiln\u00e6rmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot v\u00e6re den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som p\u00e5virker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte niv\u00e5er som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) p\u00e5 en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 38\n39 5.1 Grunnskole Tjenesteomr\u00e5de skole omfatter f\u00f8lgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenoppl\u00e6ring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har g\u00e5tt ut av Kostra fra og med Bare funksjon 202 inng\u00e5r i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 213, 215 og 223 inng\u00e5r i tallene for ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole m\u00e5les ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale pr\u00f8ver, 5. trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale pr\u00f8ver, 8. trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - L\u00e6ringsmilj\u00f8 - Andel innbyggere i alderen 6-9 \u00e5r med plass i SFO Figuren nedenfor viser Kristiansands score p\u00e5 indikatorene som inng\u00e5r i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale pr\u00f8ver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidem\u00e5l. Resultatene er korrigert for sosio\u00f8konomiske variabler som forskjeller i andel barn med enslig fors\u00f8rger og innbyggernes utdanningsniv\u00e5. L\u00e6ringsmilj\u00f8 er satt lik gjennomsnittet av vurdering for l\u00e6ring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for l\u00e6ring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,05 0,95 0,990 0,971 0,954 0,995 0,997 0,961 0,85 0,75 0,751 Kristiansand ASSS-snitt 0,65 0,55 Nasj pr\u00f8ver Nasj pr\u00f8ver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng L\u00e6rings milj\u00f8 Plass i SFO Sum grunn skole I 2013 var Kristiansands produksjon innenfor grunnskole 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret lavest p\u00e5 indikatoren andel innbyggere i alderen 6-9 \u00e5r med plass i SFO som l\u00e5 24,9 prosent under ASSS-snittet. Kristiansand scoret h\u00f8yest p\u00e5 indikatoren l\u00e6ringsmilj\u00f8 som l\u00e5 0,3 prosent under ASSS-snittet. 39\n\n42 5.1.3 N\u00f8kkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS H\u00f8yest ASSS 1,057 1,000 0,879 1, Gjennomsnittlig gruppest\u00f8rrelse, \u00e5rstrinn 15,7 15,1 14,1 16,2 Andel elever som f\u00e5r spesialundervisning 7,1 7,5 6,5 9,0 \u00c5rstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,8 4,8 4,6 5,0 Sykefrav\u00e6r 8,13 7,88 6,68 9,99 Nasj. pr\u00f8ver 5.trinn, snitt andel niv\u00e5 Nasj. pr\u00f8ver 8.trinn, snitt andel niv\u00e5 Nasj. pr\u00f8ver 9.trinn, snitt andel niv\u00e5 Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,3 3,5 3,3 3,9 Elevunders\u00f8kelsen, Vurdering for l\u00e6ring 3,5 3,5 3,5 3,7 Figur 30 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. \u00c5rstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefrav\u00e6r NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for l\u00e6ring Kristiansand Snitt ASSS H\u00f8yest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /s\u00e6rlige trekk ved kommunen Kristiansand har h\u00f8yere netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene, sj\u00f8l om beregnet utgiftsbehov er noe lavere enn snittet. N\u00e5r vi justerer for prisutviklingen er utgiftene uendret de siste tre \u00e5rene. H\u00f8ye utgifter har gjerne sammenheng med sm\u00e5 grupper, men i Kristiansand er ikke dette tilfelle. Gruppest\u00f8rrelsen sett under ett for alle trinn er h\u00f8yere i Kristiansand enn snitt ASSS. Skolene i Kristiansand er mindre enn gjennomsnittet, men h\u00f8ye utgifter ved sm\u00e5 skoler har oftest sammenheng med at det er vanskelig \u00e5 fylle opp gruppene, alts\u00e5 f\u00e5 elever per l\u00e6rer. Datagrunnlaget for denne rapporten sier ikke noe om andre \u00e5rsaker til h\u00f8ye utgifter, men det kan v\u00e6re nyttig for kommunen \u00e5 unders\u00f8ke dette n\u00e6rmere. Andel elever med spesialundervisning ligger litt under gjennomsnittet i nettverket. I Kristiansand er det imidlertid stor forskjell p\u00e5 klassetrinnene. Andelen elever med spesialundervisning er over dobbelt s\u00e5 h\u00f8y for de eldste som for de yngste elevene. 42\n\n43 L\u00e6ringsresultatene er noe svakere i Kristiansand enn snitt ASSS, men for nasjonale pr\u00f8ver har det v\u00e6rt framgang siste \u00e5ret. Sykefrav\u00e6ret i Kristiansandsskolen ligger over gjennomsnittet i nettverket. Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev ligger kr over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev n\u00e6r de samme som i N\u00e5r vi tar utgangspunkt i driftsutgifter per elev i Kristiansand sett i forhold til snitt ASSS, har kommunen et merforbruk til grunnskoleundervisning p\u00e5 35 millioner kroner (forskjell per elev \\* antall elever). Kostnader til skolelokaler ligger litt under gjennomsnittet. Kristiansand har en ressursbruksindikator p\u00e5 1,057. Det tilsier at kommunens ressursbruk til grunnskole ligger 5,7 prosent over gjennomsnittet i nettverket n\u00e5r tar utgangspunkt i utgiftsbehovet. Gruppest\u00f8rrelse og skolest\u00f8rrelse: Kristiansand har gruppest\u00f8rrelse litt over snitt ASSS n\u00e5r vi ser p\u00e5 alle trinn under ett. P\u00e5 og p\u00e5 trinn har gruppest\u00f8rrelsen \u00f8kt siste \u00e5ret. P\u00e5 trinn har den den g\u00e5tt litt ned. Kristiansand har forholdsvis sm\u00e5 skoler med 266 elever per kommunal grunnskole. Gjennomsnittet er 325 elever per skole. Totalt var det 35 f\u00e6rre elever i grunnskolen i 2013 enn i Spesialundervisning: 7,1 prosent av elevene i Kristiansand f\u00e5r spesialundervisning, dette er litt under gjennomsnittet p\u00e5 7,5 prosent. Andelen er den samme som i Andel elever med spesialundervisning \u00f8ker med alderen. P\u00e5 trinn er andelen 4 prosent, mens den p\u00e5 trinn er over dobbelt s\u00e5 h\u00f8y med 10 prosent. I gjennomsnitt f\u00e5r elever med spesialundervisning 128 timer hver, dette er n\u00e6r snitt ASSS p\u00e5 124 timer. Medarbeidertilfredshet: Det er gjennomf\u00f8rt medarbeiderunders\u00f8kelse i barneskolen i Den viste en totalvurdering p\u00e5 4,8 p\u00e5 en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Dette er helt p\u00e5 gjennomsnittet i nettverket. Sykefrav\u00e6r: Sykefrav\u00e6ret i skolen i Kristiansand var 8,13 prosent i Det er en \u00f8kning p\u00e5 0,43 prosentpoeng i forhold til Snitt sykefrav\u00e6r i nettverket er 7,88 prosent. L\u00e6ringsresultater, nasjonale pr\u00f8ver og eksamen: Elevene i Kristiansand har noe svakere l\u00e6ringsresultater enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene, men for nasjonale pr\u00f8ver er det en forbedring siste \u00e5ret. S\u00e6rlig p\u00e5 5.trinn er det en forbedring b\u00e5de for lesing, regning og engelsk. P\u00e5 8. trinn er det forbedring for lesing og regning. P\u00e5 9. trinn er det forbedring for begge pr\u00f8vene, lesing og regning. Elevenes karakterer p\u00e5 eksamen har derimot g\u00e5tt ned b\u00e5de for norsk og matematikk i forhold til tidligere. L\u00e6ringsmilj\u00f8, elevunders\u00f8kelsen Kristiansand ligger litt under gjennomsnittet n\u00e5r det gjelder elevenes vurdering av l\u00e6ringsmilj\u00f8et b\u00e5de for 7. og 10. trinn. Som for alle ASSS-kommunene, er elevene mer tilfredse p\u00e5 7. enn p\u00e5 10. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Kristiansand har 16,7 assistent\u00e5rsverk per hundre l\u00e6rer\u00e5rsverk. Det er over gjennomsnittet p\u00e5 13,7, og en \u00f8kning fra tidligere. 43\n\n44 5.2 Barnehage Tjenesteomr\u00e5de barnehage omfattes av f\u00f8lgende Kostra-funksjoner: 201 F\u00f8rskole 211 Styrket tilbud til f\u00f8rskolebarn 221 F\u00f8rskolelokaler og skyss (inng\u00e5r ikke i ressursbruksindikatoren) Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester m\u00e5les ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning Andel assistenter med f\u00f8rskolel\u00e6rerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Kristiansands score p\u00e5 kriteriene som inng\u00e5r i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,00 1,80 1,804 1,60 1,40 Kristiansand 1,20 1,00 1,009 1,114 1,026 1,070 ASSS 0,80 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/ oppholds Sum barne hage areal I 2013 var Kristiansands produksjon innenfor barnehager 7,0 prosent h\u00f8yere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret h\u00f8yest p\u00e5 indikatoren andel assistenter med f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning som l\u00e5 80,4 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand scoret lavest p\u00e5 indikatoren korrigerte oppholdstimer som l\u00e5 0,9 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Kristiansand har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 0,9 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Kristiansand \u00f8kte indikatoren antall assistenter med f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest med 5,8 prosent, mens det ikke var noen \u00f8kning i indikatoren antall korrigerte oppholdstimer. 44\n\n47 Figur 32 Tjenesteprofil 140 ASSS - Barnehage Snitt ASSS= Dekn.gr. 1-2 \u00e5r (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 \u00e5r (Ko+Pr) And. min.spr\u00e5kl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 \u00e5r Ressursbruk N.utg. pr innb. 1-5 \u00e5r (Ko+Pr) Kor.br.utg. pr Korr. opph. t. Kor. opph. t. korr. opph. timekom BH pr \u00e5rsv. Basisv. kom BH pr \u00e5rsv. basisv. i priv BH KRI Snitt Laveste H\u00f8yeste And. ans. m/godkj. f\u00f8rsk./ l\u00e6rerutd. (Ko+Pr) And. ans. m/f.sk.l\u00e6rer-/ ped.-/fagutd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefrav\u00e6r Brukertilfr. (Ko) Medarb.tilfr. (Ko) Oppsummering / s\u00e6rlige trekk ved kommune - Dekningsgraden for 1-2-\u00e5ringer er 4 % under gjennomsnittet. - Korr. oppholdtimer per \u00e5rsverk er de h\u00f8yeste i ASSS-nettverket. Det betyr at Kristiansand har den laveste voksentettheten av ASSS-kommunene. - Andel med godkjent barnehagel\u00e6rerutdanning er 10 % over snittet. N\u00e5r det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Kristiansand lavere ressursbruk enn snittet for ASSS-kommunene. Det som trekker i retning av \u00e5 forklare dette er en lavere dekningsgrad p\u00e5 1-2 \u00e5ringer, samt at voksentettheten er lavere enn gjennomsnittet for nettverket. Den noe h\u00f8yere andelen med barnehagel\u00e6rerutdanning bidrar derimot til \u00e5 \u00f8ke ressursbruken. Sykefrav\u00e6ret er h\u00f8yere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket og kan gi h\u00f8yere utgiftsniv\u00e5 sammenlignet med gjennomsnittet for nettverket. Andel med godkjent utdanning, voksentetthet, sykefrav\u00e6r og brukertilfredshet kan si noe om kvaliteten i barnehagen. Indikatorer for kvalitet gir et blandet bilde. En h\u00f8y andel barnehagel\u00e6rere kan gi positiv effekt. Lav voksentetthet og h\u00f8yt sykefrav\u00e6r kan trekke i motsatt retning. Brukertilfredsheten vet vi ingenting om. Dekningsgrader Dekningsgrad for 1-2-\u00e5ringer er 76,6 %. Snittet for nettverket er p\u00e5 80,1 %. Andelen av 3-5-\u00e5ringer i barnehage er 97,1 %. Andelen har g\u00e5tt noe ned fra 2012 til Andelen minoritetsspr\u00e5klige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 \u00e5r, ekskl. utvalgte land er 72 %. Det er en reduksjon p\u00e5 3 prosentpoeng fra 2012 til Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene for 2013 er omtrent som snittet for ASSS kommunene. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 42,8 kroner. Det er en \u00f8kning fra 2012 p\u00e5 1 krone. Voksentettheten har g\u00e5tt en anelse opp. Det vil si, korr. oppholdstimer per \u00e5rsverk i kommunale barnehager, har sunket noe. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har \u00f8kt. Det er f\u00e6rre \u00e5rstimer per \u00e5rsverk i 2013 enn i 2012 og Men det er ikke snakk om store endringer her. Kommunen har en h\u00f8yere andel med barnehagel\u00e6rerutdanning enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Andel fagl\u00e6rte i barnehagene i Kristiansand har sunket noe og er omtrent p\u00e5 snittet for ASSS-kommunene. Men kommunen har en andel barnehagel\u00e6rere 10 % over gjennomsnittet for ASSS. De private barnehagene i Kristiansand har en h\u00f8yere voksentetthet enn de kommunale. De private har korr. oppholdstimer per \u00e5rsverk er 2 % over gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-kommunene. Gjennomsnittlig voksentetthet for de private barnehagene har \u00f8kt noe fra 2012 til 2013, men det gjelder ikke de private barnehagene i Kristiansand. 47\n\n48 Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 8,6 %. Noe som er tiln\u00e6rmet uendret fra Medarbeidertilfredshet er omtrent som snitt nettverk. 4,7 i score. Gjennomsnittet for ASSS er 4,8. 48\n\n49 5.3 Barnevern Tjenesteomr\u00e5de Barnevern omfattes av f\u00f8lgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern m\u00e5les ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsunders\u00f8kelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel unders\u00f8kelser med behandlingstid p\u00e5 under tre m\u00e5neder - Andel barn med tiltak som har f\u00e5tt utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Kristiansands score p\u00e5 kriteriene som inng\u00e5r i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,30 1,20 1,10 1,097 1,219 1,107 1,065 1,00 0,90 0,80 0,912 0,828 Kristiansand ASSS 0,70 0,60 Under s\u00f8kelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2013 var Kristiansands produksjon innenfor barnevern 6,5 prosent h\u00f8yere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret h\u00f8yest p\u00e5 indikatoren barn med tiltak plassert av barnevernet som l\u00e5 21,9 prosent over ASSS-snittet. Kristiansand scoret lavest p\u00e5 indikatoren barn med tiltak som har f\u00e5tt utarbeidet tiltaksplan som l\u00e5 17,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Kristiansand har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 0,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 4,8 prosent. Det er gjort en definisjonsendring n\u00e5r det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsunders\u00f8kelser. Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren I Kristiansand gikk indikatoren antall barn med tiltak plassert av barnevernet mest opp med 5,1 prosent fra 2012 til 2013, mens indikatoren antall barn med tiltak som har f\u00e5tt utarbeidet tiltaksplan gikk mest ned med 16,7 prosent. 49\n\n50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til 2013 Kristiansand ASSS Unders\u00f8kelser - - Tiltak ikke plassert -4,3-0,5 Tiltak plassert 5,1 7,9 Unders\u00f8k \\< 3 mndr 2,8 6,7 Barn m/tiltak m/plan -16,7-3,2 Produksjonsendring 0,8 4, Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker p\u00e5 en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med unders\u00f8kelser i forhold til innbyggere 0-17 \u00e5r: Fra og med rapporterings\u00e5ret 2013 er alle unders\u00f8kelser startet og/eller avsluttet i l\u00f8pet av \u00e5ret innhentet og publisert. F\u00f8r dette ble kun en unders\u00f8kelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil sl\u00e5 ut som en liten \u00f8kning i andel unders\u00f8kelser for kommunene. Andel barn 0-5 \u00e5r med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 \u00e5r: Denne indikatoren Andel barn 0-5 \u00e5r med barneverntiltak av barn 0-17 \u00e5r med barneverntiltak er basert p\u00e5 en s\u00e6rbestilling ASSS-nettverket gj\u00f8r til SSB og som ikke blir tilgjengelig f\u00f8r til h\u00f8sten publiserings\u00e5ret. Tallet i tjenesteprofilen i \u00e5r er dermed basert p\u00e5 Kostra Hensikten med indikatoren er \u00e5 se i hvilken grad kommunene lykkes med \u00e5 komme \u00abtidlig inn\u00bb. Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter p\u00e5 denne funksjonen. \u00c5rsaken er at bruttoutgiftene p\u00e5 funksjon 252 \u00abforstyrres\u00bb av utgifter kommunene har til enslige mindre\u00e5rige. Sykefrav\u00e6r PAI-registeret Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om \u00e5 rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i sp\u00f8rsm\u00e5let Alt i alt, hvor forn\u00f8yd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal v\u00e6re med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for \u00e5 beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderunders\u00f8kelser foretatt siste to \u00e5r ( ). 50\n\n52 Oppsummering /s\u00e6rlige trekk ved kommunen Kristiansand har i lengre tid hatt f\u00e5 unders\u00f8kelser sammenlignet med nettverket, men hatt en praksis med omfattende meldingsgjennomgang. Denne praksisen vil endres etter tilsyn fra Fylkesmannen. Kommunens tiltaksprofil har i de siste \u00e5rene endret seg hvor en st\u00f8rre andel barn blir plassert utenfor hjemmet. Kommunen vil gjennomg\u00e5 praksisen for \u00e5 styrke innsatsen mot \u00e5 gi hjelp i hjemmet og planlegger blant annet \u00e5 bygge opp en tiltaksavdeling. Tjenesten har utfordringer med et h\u00f8yt sykefrav\u00e6r. Prioritering og behov Kristiansand har en ressursbruksindikator p\u00e5 89 som betyr at kommunen bruker 11 % mindre p\u00e5 barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dekningsgrad Kristiansand har i lang tid v\u00e6rt blant kommunene i nettverket med lavest andel barn med unders\u00f8kelse. En svak \u00f8kning siste tre\u00e5rsperiode har ikke endret p\u00e5 dette, og for 2013 ligger kommunen 14 % under snittet p\u00e5 denne indikatoren. Den lave andelen skyldes kommunens metode for meldingsgjennomgang. Tilsyn fra Fylkesmannen i slutten av 2013 konkluderer med at meldingsgjennomgangen er for omfattende, samt at flere meldinger m\u00e5 konkluderes med unders\u00f8kelse. Dette vil sannsynligvis bety at vi vil se en \u00f8kning p\u00e5 denne indikatoren fremover. Andel barn med barneverntiltak er stabilt, for % over ASSS-snitt. Vi ser en svak endring i tiltaksprofilen hvor andel barn som er plassert har \u00f8kt. Fordelingen barn som er plassert/ikke plassert er n\u00e5 40/60. Kommunen skriver i sitt svar til KS at det er n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomg\u00e5 denne praksisen, og mener det er rom for betydelige omprioriteringer for \u00e5 styrke innsatsen rettet mot \u00e5 gi hjelp i hjemmet. Barneverntjenesten skal n\u00e5 bygge opp en egen tiltaksavdeling, samt at det skal etableres tre \u00abFamiliens hus\u00bb i kommunen. Arbeidet med spe- og sm\u00e5barn er prioritert h\u00f8yt i barneverntjenesten i Kristiansand etter at det ble etablert et spe- og sm\u00e5barnsteam for fire \u00e5r siden. Tidsserien p\u00e5 indikatoren \u00abAndel barn 0-5 \u00e5r med tiltak\u00bb (jf. ASSS hovedrapport) viser en vekst i siste tre\u00e5rsperiode for barn i denne aldersgruppen som f\u00e5r tiltak fra barneverntjenesten, noe som viser at satsingen har gitt resultater. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til administrasjon (f 244) har holdt seg p\u00e5 samme niv\u00e5 som i 2012,og kommunen ligger 5 % over ASSS-snitt. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er i underkant av ,-, dette er 44 % under ASSS-snitt og lavest i nettverket. Kommunen er n\u00e5 i gang med \u00e5 omprioritere bruk av disse midlene ved blant annet \u00e5 bygge opp en tiltaksavdeling. KS erfarer at de fleste andre kommunene i nettverket har bygget opp tiltaksavdelinger som selv produserer hjelpetiltak i hjemmet. Dette er for de fleste en kostnadseffektiv l\u00f8sning hvor man samtidig har god kontroll p\u00e5 fremdrift og kvalitet i tiltaket for det enkelte barn. Dette ser derfor ut som et fornuftig grep. Utgifter pr barn som er plassert har hatt en jevn \u00f8kning de siste tre \u00e5rene, og fra 2012 til 2013 er det over 10 % \u00f8kning. Dette er en utvikling som avviker fra det \u00f8vrige nettverket, som enten har stabile utgifter p\u00e5 dette omr\u00e5det (f 252) eller en svak reduksjon av utgiftene. Samtidig er det viktig \u00e5 understreke at utgiftene fremdeles ligger 7 % under ASSS-snitt. Kommunen skriver at \u00e5rsaken til \u00f8kte utgifter er forsterkning/frikj\u00f8p av fosterhjem. Tjenesten opplever et stort press p\u00e5 \u00e5 forsterke fosterhjemmene med b\u00e5de godtgj\u00f8ring og utgiftsdekning, b\u00e5de fra Bufetats f\u00f8ringer og fra stadig mer profesjonaliserte fosterhjem. Kvalitet Vi ser p\u00e5 to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel unders\u00f8kelser som gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av tre m\u00e5neder. 52\n\n53 Kristiansand ligger 16 % under snitt p\u00e5 andel barn som har tiltaksplan, dette er en liten tilbakegang fra 2012 og blant de d\u00e5rligste resultatene i nettverket. Kommunen skriver i sitt tilsvar til KS at det ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 ha stort nok fokus p\u00e5 dette arbeidet, andre oppgaver har v\u00e6rt h\u00f8yere prioritert blant annet overholdelse av frister. Og p\u00e5 indikatoren \u00abAndel unders\u00f8kelser gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av tre m\u00e5neder\u00bb leverer Kristiansand gode resultater og ligger blant de h\u00f8yeste i nettverket. Kommunen sier at de m\u00e5 utvikle bedre internkontroll for \u00e5 sikre at de har kontroll p\u00e5 at de gj\u00f8r det de skal. Dette arbeidet vil ha fokus h\u00f8sten 2014/vinteren Sykefrav\u00e6ret er lavere enn i 2012, men ligger fremdeles h\u00f8yt, 12 % over snittet i nettverket. Kommunen har satt inn tiltak og f\u00f8lger n\u00e5 opp enkeltansatte og arbeidsmilj\u00f8 tettere enn tidligere. Medarbeidertilfredsheten ligger rett under snitt i forhold til de \u00f8vrige kommunene, men dette er et tall som er best egent for \u00e5 sammenligne med seg selv over tid. 53\n\n58 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg \u00c5rsv helsest tot \u00c5rsv ergoter pr. pr innb innb 20 \u00e5r \u00c5rsv komm. fysiot. i alt pr innb \u00c5rsv priv. fysiot. i \u00c5rsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefrav\u00e6r KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS H\u00f8yeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= \u00c5rsv hstasj tot pr. innb. 0-5 \u00e5r \u00c5rsv skolehelse tot pr. innb \u00e5r \u00c5rv ergo innb. \u00c5rsv komm fysio innb. \u00c5rsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 \u00e5r + Legekontakt pr. pasient p\u00e5 fastliste Andel nyf\u00f8dte m/hjemmeb M\u00e5lt prod helsest 0-5 \u00e5r Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS H\u00f8yeste komm. ASSS Oppsummering/s\u00e6rlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Kristiansand er 4 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger \u00f8kte med 7,6 % siste \u00e5r. Snittet for nettverket var en \u00f8kning p\u00e5 7,7 %. Kristiansand hadde h\u00f8y vekst p\u00e5 helsestasjon og skolehelseomr\u00e5det, hvor \u00f8kningen var p\u00e5 9,3 % nominelt. Snittet var her 4,6 %. Som f\u00f8lge av dette har andel nettoutgifter til kommunehelse av kommunens nettoutgifter totalt \u00f8kt fra 2012 til 2013 med 2 % i forhold til ASSSgjennomsnittet. \u00c5rsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 \u00e5r (KOSTRA) er 69 % over ASSSgjennomsnittet og det er h\u00f8yest av kommunene. I 2012 var Kristiansand 59 % over dette snittet. \u00c5rsverksinnsats ergoterapeuter pr innbyggere er \u00f8kt med 0,5 siste \u00e5r og er 1,8 i Dette har f\u00f8rt til at kommunens andel i forhold til snittet er \u00f8kt fra 30 % under til 4 % under samme snitt. \u00c5rsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter er fortsatt lav og ligger for % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dette var tredje lavest i nettverket. Sykefrav\u00e6ret i kommunehelsetjenesten i Kristiansand var 4,9 % i 2013, og dette var nest lavest i nettverket etter Drammen. Frav\u00e6ret var 6,7 % \u00e5ret f\u00f8r. Kommunen er n\u00e5 35 % lavere enn ASSS-snittet. 58\n\n59 \u00c5rsverk totalt (ekskl. ledelse) i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 \u00e5r er en ny indikator i Dette er \u00e5rsverk som faktisk brukes p\u00e5 helsestasjonen til denne aldersgruppen, og kommunene har rapportert \u00e5rsverkstallene direkte til KS. I 2013 var Kristiansand 9 % over snittet. Det er 258 barn i denne aldersgruppen pr. \u00e5rsverk. Indikatoren \u00e5rsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. innbygger 6 20 \u00e5r er ogs\u00e5 ny i \u00e5r. Dette er \u00e5rsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og tallene er ogs\u00e5 rapportert fra kommunene direkte til KS. Kristiansand er 42 % over snittet og det er h\u00f8yest av alle kommunene. Det er 504 elever/ungdommer i denne aldersgruppen pr. \u00e5rsverk i Kristiansand, og kommunen har f\u00e6rrest barn pr. \u00e5rsverk i nettverket. Niv\u00e5et p\u00e5 antall legekontakter pr. innbygger 80 \u00e5r og eldre var 9 % over gjennomsnittet for ASSSkommunene, og dette er blant de kommunene som er h\u00f8yest. Niv\u00e5et p\u00e5 antall legekontakter pr. pasient p\u00e5 fastlegeliste var 13 % over ASSS-gjennomsnitt, og dette er ogs\u00e5 blant de h\u00f8yeste. 93 % av familiene med nyf\u00f8dte hadde hjemmebes\u00f8k b\u00e5de i 2012 og Kristiansand er 9 % over gjennomsnittet. M\u00e5lt produksjon pr. \u00e5rsverk p\u00e5 helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 \u00e5r er omtalt tidligere i dokumentet. P\u00e5 denne indikatoren er Kristiansand kommune p\u00e5 gjennomsnittet for kommunene i nettverket med 99 %. Andelen var 96 % \u00e5ret f\u00f8r. Kristiansand kommune har ikke gjennomf\u00f8rt brukerunders\u00f8kelser verken p\u00e5 helsestasjonen eller i fysioog ergoterapitjenesten de seneste \u00e5rene Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Kommunen brukte 152,7 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelse i Dette bel\u00f8pet m\u00e5tte bli \u00f8kt med 7,6 mill. kroner hvis Kristiansand skulle v\u00e6rt p\u00e5 gjennomsnittsniv\u00e5. Det vises til kommentarene p\u00e5 forrige side. Kommunen er fortsatt lavere enn snittet for \u00e5rsverk ergoterapeuter og fysioterapeuter til tross for \u00f8kning fra 2012 til I tilbakemeldingen p\u00e5 utfordringsnotatet i fjor\u00e5rets rapport anf\u00f8rte Kristiansand at det i handlingsprogrammet var vedtatt at fysioterapi- og ergoterapitjenesten i l\u00f8pet av \u00e5rene skulle styrkes med 6 \u00e5rsverk til ergoterapi og 4 til fysioterapi. Den faktiske veksten i antall \u00e5rsverk var 4,7 \u00e5rsverk og kommunen er etter dette i ferd med \u00e5 realisere egne m\u00e5l. Kristiansand er den kommunen i nettverket som har h\u00f8yest prioritet p\u00e5 helsestasjons- og skolehelsetjenesten sett under ett, vurdert ut fra \u00e5rsverk totalt. Niv\u00e5et er henholdsvis 9 % over og 42 % over snittet. Helsestasjon og skolehelse P\u00e5 Helsestasjonen er andel gjennomf\u00f8rte kontroller/bes\u00f8k og m\u00e5lt produksjon tilfredsstillende selv om \u00e5rsverksinnsatsen av helses\u00f8stre pr. barn 0-5 \u00e5r er lavest i nettverket. Imidlertid var det bare 79 % av elevene som hadde fullf\u00f8rt helseunders\u00f8kelsen ved skolestart. Dette var lavest andel i nettverket til tross for en bedring fra \u00e5ret f\u00f8r. KS spurte derfor om det var noen tilbud eller oppf\u00f8lging av enkeltbarn som er lidende som f\u00f8lge av den lave \u00e5rsverksinnsatsen av helses\u00f8stre p\u00e5 helsestasjonen. Kristiansand kommune mener selv at ingen barn har blitt lidende som f\u00f8lge av lav \u00e5rsverksinnsats av helses\u00f8stre. Kommunen har valgt \u00e5 sl\u00e5 7/8 og 10 m\u00e5neders kontrollen sammen til 9 m\u00e5neders konsultasjon. I tillegg gjennomf\u00f8res ikke m\u00e5neders konsultasjon som standard konsultasjon. Kommunen opplyser at de har benyttet SWOT analyse for \u00e5 belyse eventuelle trusler ved \u00e5 sl\u00e5 sammen to kontroller til en, samt ikke gjennomf\u00f8re m\u00e5neder konsultasjon, og de viser til grundige faglige vurderinger og anbefalinger. 59\n\n60 Videre fremhever Kristiansand at det vurderes n\u00f8ye (sjekkpunkter) p\u00e5 6 m\u00e5neders konsultasjonen hvem som trenger oppf\u00f8lging f\u00f8r 9 m\u00e5neder. Foreldrenes \u00f8nske om tettere oppf\u00f8lging tillegges stor vekt. Ved 15 m\u00e5neders konsultasjon foretas tilsvarende sjekkpunkt med tanke p\u00e5 behovet for ekstra konsultasjon(er) f\u00f8r konsultasjonen ved 2 \u00e5rs alder. De p\u00e5peker ogs\u00e5 at behov for tettere oppf\u00f8lging vurderes ved samtlige konsultasjoner 0-6 \u00e5r, og dokumenteres i barnets journal. Fra 2014 har tjenesten f\u00e5tt tilf\u00f8rt fler ressurser som er valgt brukt til \u00e5 styrke helsestasjonstjenesten. KS mener dette er en bred og relevant tilbakemelding. Det er flere kommuner i nettverket som sl\u00e5r sammen konsultasjoner og bruker ressursene til mer m\u00e5lrettet individuell oppf\u00f8lging. KS vil sammen med faggruppen for denne deltjenesten utvikle indikatorer og eventuelt felles praksis som kan fortelle hva som er en faglig forsvarlig tjeneste i forbindelse med sammensl\u00e5ing av tidspunkt for ulike kontroller mv. KS ba ogs\u00e5 kommunen peke p\u00e5 hvilke tilbud som gis og resultater som skapes som f\u00f8lge av den h\u00f8ye \u00e5rsverksinnsatsen til skolehelsetjenesten. Kommunen peker p\u00e5 at familiesentrene er inkludert i tallene siden disse sentrene er en del av skolehelsetjenesten. Sammen med helses\u00f8stre i ungdomskolen drives det grupper med ulike tema. Skolehelsetjenesten har p\u00e5 grunn av den \u00f8kte \u00e5rsverksinnsatsen kunnet tilby mer forebyggende arbeid p\u00e5 skolene. Legetjenesten Kristiansand har h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 legekontakt pr. innbygger p\u00e5 fastlegelisten. KS ba derfor kommunen gi tilbakemelding p\u00e5 hvorfor kommunen har det h\u00f8ye niv\u00e5et p\u00e5 legekontakt pr. innbygger. I tilbakemeldingen sier Kristiansand at det er vanskelig \u00e5 peke p\u00e5 en enkeltfaktor som \u00e5rsak til at kommunen har h\u00f8yt antall legekontakter pr. innbygger p\u00e5 fastlegeliste. De har likevel tatt med f\u00f8lgende mulige \u00e5rsaker: Antall konsultasjoner p\u00e5 legevakten har g\u00e5tt opp, men andelen konsultasjoner som ikke faller innenfor kategorien haster eller \u00f8.hjelp har g\u00e5tt betydelig ned. Det kan bety at pasientene i st\u00f8rre grad bruker fastlegen og ikke legevakten for sine \u00abvanlige\u00bb plager. Kommunen har hatt relativ stabil fastlegedekning og har opprettholdt en viss overkapasitet slik at tilgjengeligheten til legene er relativt god. Telefontilgjengeligheten p\u00e5 legevakten har v\u00e6rt d\u00e5rlig, mens de fleste legekontorene har bedret sin telefonservice i henhold til kravene i den nye fastlegeforskriften. \u00d8kt telefontilgjengelighet hos fastlegene gir flere telefonkontakter. Mange av legesentrene har etablert korte \u00f8.hjelptimer for \u00e5 unng\u00e5 ventelister og sikre god tilgjengelighet til legetjenesten. Flere korte konsultasjoner gir plass til flere legekontakter. Kristiansand kommune har ikke helprivate legesentre. KS vil peke p\u00e5 at det skal utvikles flere og bedre indikatorer for legetjenesten slik at Kristiansand og de andre kommunene kan f\u00e5 bedre innsikt i dette. 60\n\n61 Brukertilfredshet Kommunen gjennomf\u00f8rer ikke brukerunders\u00f8kelser. KS ba derfor kommunen om \u00e5 redegj\u00f8re for om \u00e5rsaken til manglende brukerunders\u00f8kelser var overordnede politiske beslutninger eller om det var tjenestenes egne prioriteringer/vurderinger. Vi ba ogs\u00e5 Kristiansand redegj\u00f8re for hvilke andre metoder kommunen benytter for \u00e5 f\u00e5 inn brukernes vurderinger og erfaringer. Kristiansand kommune svarer at de ikke benytter andre metoder for \u00e5 f\u00e5 inn brukerens vurderinger og erfaringer. De forklarer at \u00e5rsaken til at de ikke har gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelser, i hovedsak er omorganiseringsprosessen i helse- og sosialsektoren, som \u00abhar spist\u00bb all tilgjengelig tid. Kommunen h\u00e5per imidlertid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt noen unders\u00f8kelser i Brukerunders\u00f8kelser st\u00e5r sentralt i ASSS-samarbeidet. KS anbefaler at det arbeides for \u00e5 gi prioritet for \u00e5 gjennomf\u00f8re brukerunders\u00f8kelser i helsestasjon/skolehelse og ergo-/ fysioterapitjenesten. Sykefrav\u00e6r Kristiansand har nest lavest sykefrav\u00e6r i nettverket. I tilbakemeldingen p\u00e5 fjor\u00e5rets utfordringsnotat anf\u00f8rte kommunen at de over lang tid hatt fokus p\u00e5 \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret, men at de ikke hadde gjort noe spesielt for \u00e5 f\u00e5 redusert det i KS ba Kristiansand utdype dette mer utf\u00f8rlig slik at det i \u00e5rets rapport, eventuelt, kan brukes som eksempel p\u00e5 God praksis. Kristiansand fremhever at de har jobbet mye med \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret i hele kommunen og spesielt i helse- og sosialsektoren, som helsestasjon- og skolehelsetjenesten har v\u00e6rt en del av frem til nytt\u00e5r De har gjennomf\u00f8rt et eget sykefrav\u00e6rsprosjekt med fokus p\u00e5 hva som f\u00f8rer til lavere sykefrav\u00e6r. I tillegg har kommunen utvidet antall dager ansatte kan bruke egenmelding til 50 kalenderdager pr \u00e5r. Kommunen sier videre at lederne har hatt oppl\u00e6ring om oppf\u00f8lging av ansatte som st\u00e5r i fare for \u00e5 bli syke eller har blitt sykemeldte. M\u00e5let er \u00e5 forhindre at ansatte g\u00e5r ut i sykemelding, og dersom ansatte blir sykemeldte, skal man tilrettelegge slik at frav\u00e6ret blir kortest mulig. Videre peker de p\u00e5 en medarbeiderunders\u00f8kelse som ble gjennomf\u00f8rt h\u00f8sten 2013, der alle helsestasjoner og skolehelsetjenester i kommunen var med. Her var resultatet for trivsel over gjennomsnittet i landet, og kommunen hevder dette bygger opp under at h\u00f8y trivsel gir lavt sykefrav\u00e6r. 61\n\n63 I Kristiansand gikk indikatoren timer praktisk bistand mest opp med 49,2 prosent, mens indikatoren legetimer gikk mest ned med 33,8 prosent. Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til 2013 Kristiansand ASSS Tidsbegr opphd\u00f8gn -2,0-4,2 Langtid opphd\u00f8gn -0,7-0,1 Legetimer -33,8 2,2 Timer fysioterapeut -0,8 9,1 Enerom 1,0 1,2 Timer prakt bistand 49,2 8,8 Timer hjsykepleie 0,8 2,3 Timer omsorgsl\u00f8nn 3,2 2,9 Timer dagsenter 2,6-0,1 Timer st\u00f8ttekontakt -1,8 2,4 Produksjonsendring 11,0 2, Beskrivelse av indikatorer pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Indikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger, korrigert for utgiftsbehov) den enkelte kommune bruker p\u00e5 en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Grunnlaget for indikatoren er utgifter p\u00e5 KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt p\u00e5 innbyggere/brukere i aldersgruppa: Med utgangspunkt i vedtakstimer (IPLOS-registeret) beregnes andel timer til ulike aldersgrupper. Dette brukes for \u00e5 fordele kostnader mellombrukere under og over 67 \u00e5r, og danner grunnlag for indikatorene \u00abnetto utgifter til hjemmetjenester 0-66 \u00e5r pr innbygger 0-66 \u00e5r\u00bb, \u00abnetto utgifter til hjemmetjenester 67 \u00e5r og eldre til innbyggere 67 \u00e5r og eldre\u00bb, \u00abnetto utgifter til hjemmetjenester 0-66 \u00e5r pr tjenestemottaker 0-66 \u00e5r\u00bb og \u00abnetto utgifter til hjemmetjenester 67 \u00e5r og eldre pr tjenestemottaker 67 \u00e5r og eldre\u00bb. Bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere To indikatorer i tjenesteprofilene er basert p\u00e5 hjemmetjenestemottakeres bistandsbehov slik dette blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. Indikatorene som viser gjennomsnittlig bistandsbehov er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved \u00e5 tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i sp\u00f8rsm\u00e5let Alt i alt, hvor forn\u00f8yd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette sp\u00f8rsm\u00e5let i sine medarbeiderunders\u00f8kelser, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 sikre et sammenligningsgrunnlag. Sykefrav\u00e6r Data er hentet fra PAI-registeret, og viser b\u00e5de egenmeldt (\u00abkorttidsfrav\u00e6r\u00bb) og legemeldt frav\u00e6r. Det er ett %-tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. 63\n\n65 Figur 39 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere under 67 \u00e5r ASSS - Pleie og omsorg under 67 \u00e5r Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 \u00e5r Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb \u00e5r Nto dr.utg. hjemmetj. pr.mottaker 0-66 \u00e5r \u00c5rsverk med fagutd. KRS Snitt ASSS H\u00f8yeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefrav\u00e6r Medarbeidertilfredshet Figur 40 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere over 67 \u00e5r ASSS - Pleie og omsorg over 67 \u00e5r Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. Andel Andel 80+ hjemmetj. inst.beboere som mottar pr. innb. 67+ langtid m omf. hj.tj. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. mottaker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem \u00c5rsverk med fagutd. KRS Snitt ASSS H\u00f8yeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefrav\u00e6r Medarbeidertilfredshet Oppsummering /s\u00e6rlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Kristiansand har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester p\u00e5 86 % av ASSS-gjennomsnitt. Dette er lavest av ASSS-kommunene. Merk at indikatoren ikke inkluderer funksjon 261. Tjenesteprofilene for Kristiansand viser en kommune som har lavere ressursinnsats til hjemmetjenester b\u00e5de for aldersgruppene 0-66 \u00e5r og for de som er 67 \u00e5r og eldre. De lave rammene kommer i hovedsak til uttrykk i lavere utgifter pr bruker, og kommunen tildeler mindre hjemmetjenester enn snitt ASSS. Profilbildet for Kristiansand har v\u00e6rt uendret over flere \u00e5r, og kommunen opplyser til KS at ressursbruken innenfor hjemmetjenestene gjenspeiler en \u00f8nsket tildelingspraksis, hvor m\u00e5let er \u00e5 gi brukerne en tilm\u00e5lt \u00abgod nok\u00bb omsorgstjeneste. Kristiansand har gitt konkrete og gode tilbakemeldinger til KS p\u00e5 \u00e5rets utfordringsnotat. Dette gir viktig st\u00f8tte for KS sine tolkninger og vurderinger. Kommunen skriver blant annet at det er godt samsvar mellom ressursinnsats og resultater, og man mener at tjenesteprofilene illustrerer en status som samsvarer med kommunens m\u00e5l. Kommunen opplever ikke press p\u00e5 institusjonsplassene, og har god sirkulasjon p\u00e5 lang- og korttidsplasser. Kommunen har vedtatt satsing p\u00e5 hjemmetjenester, med aktiv bruk av omsorgsboliger og rehabiliteringstjenester i hjemmet. 65\n\n66 Innbyggere under 67 \u00e5r Indikatoren \u00abnetto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 0-66 \u00e5r viser at Kristiansand i 2013 hadde en ressursinnsats til hjemmetjenester p\u00e5 93 % av gjennomsnitt ASSS. IPLOS-registreringen viser at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestebrukerne under 67 \u00e5r var 7 % h\u00f8yere enn gjennomsnitt ASSS, alts\u00e5 at tjenestemottakerne er mer hjelpetrengende i Kristiansand enn i andre ASSS-kommuner. Netto utgifter pr mottaker av hjemmebaserte tjenester under 67 \u00e5r var p\u00e5 71 % av gjennomsnitt ASSS. Tjenesteprofilen viser at mottakere av hjemmetjenester i Kristiansand har h\u00f8yere bistandsbehov enn i andre kommuner, og dette burde isolert sett tilsi h\u00f8yere enhetskostnader/mer tjenester pr bruker i Kristiansand enn snitt ASSS. Grunnlagstallene viser imidlertid at Kristiansand tildeler ca. to timer mindre tjenester pr uke pr bruker enn gjennomsnitt ASSS. Blant innbyggere 0-66 \u00e5r er det noe h\u00f8yere andel innbyggere som mottar hjemmetjenester i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen skriver til KS at man for denne aldersgruppa prioriterer hjemmetjenester fremfor institusjon, og man har et godt utbygd bo- og omsorgstilbud for yngre brukere med psykiske lidelser, rus- adferds- eller psykisk helse-problematikk. I kommentarene til KS peker Kristiansand p\u00e5 at tallene for brukere, bistandsbehov og vedtakstimer fortsatt er beheftet med noe usikkerhet - dersom ASSS-kommunene har ulik registreringspraksis s\u00e5 p\u00e5virker dette b\u00e5de gjennomsnittet og sammenlikningsgrunnlaget mellom kommuner. Innbyggere 67 \u00e5r og eldre For tjenester til innbyggere over 67 \u00e5r er det et s\u00e6rtrekk ved profilen at Kristiansand ligger lavere enn gjennomsnitt ASSS p\u00e5 de fleste av indikatorene. IPLOS-registreringen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 \u00e5r i Kristiansand har et gjennomsnittlig bistandsbehov som er helt likt gjennomsnitt ASSS (100 %). Indikatoren \u00abNetto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 67 \u00e5r og eldre\u00bb viser at Kristiansand har en ressursbruk til hjemmetjenester for innbyggere 67 \u00e5r og eldre p\u00e5 90 % av snitt ASSS. Netto driftsutgift til hjemmetjenester pr bruker er p\u00e5 87 % av gjennomsnitt ASSS. Derved er bildet for hjemmetjenester til innbyggere over 67 omtrent det samme som for innbyggere under 67 \u00e5r: Lavere ressursbruk til hjemmetjenester ser ut til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst betydning for utgift pr bruker (kommunen tildeler f\u00e6rre timer hjemmetjenester pr uke), mens dekningsgrad (andel innbyggere som mottar tjenester) ligger noe h\u00f8yere enn snitt ASSS. For innbyggere 80 \u00e5r og eldre viser profilen at Kristiansand har 2 % lavere andel som mottar hjemmetjenester enn snitt ASSS, og 12 % lavere andel som bor i institusjon eller bolig med held\u00f8gns omsorg. Ser vi p\u00e5 samlet dekningsgrad for innbyggere 80 \u00e5r og eldre s\u00e5 var det i ,2 % som mottok hjemmetjenester eller bodde i institusjon i Kristiansand mot gjennomsnitt ASSS p\u00e5 45,9 %. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass ligger p\u00e5 97 % av gjennomsnitt ASSS, alts\u00e5 noe lavere. Blant institusjonsbeboere p\u00e5 langtidsplass er andelen med omfattende bistandsbehov lavere i Kristiansand enn snitt ASSS - indikatoren viser at niv\u00e5et i 2013 var p\u00e5 85 % av gjennomsnittet. Kristiansand har gjort KS oppmerksom p\u00e5 at det kan v\u00e6re registreringsfeil i kommunene, og indikatoren kan derfor v\u00e6re for lav. I tjenesteprofilen fremkommer Kristiansand som den av ASSS-kommunene med lavest tilgang p\u00e5 lege i sykehjem (52 % av snitt ASSS). Kommunen har informert KS om at denne indikatoren er feil, og at det riktige niv\u00e5et ligger n\u00e6rmere ASSS gjennomsnitt. KS har gjort en manuell og forenklet beregning basert p\u00e5 de opplysninger som kommunen har sendt, og det synes som om den reelle dekningsgraden er 66\n\n69 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosiale tjenester i Kristiansand har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand ned med 4,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 1,9 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren deltakere i kvalifiseringsprogrammet som g\u00e5r til arbeid, skole eller utdanning mest ned med 44,2 prosent, mens indikatoren mottakere av sosialhjelp 25 \u00e5r og over gikk mest opp med 20,3 prosent. Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til 2013 Kristiansand ASSS Mottakere 25 \u00e5r + 20,3 3,4 Mottakere \u00e5r -2,2-6,5 Soshj hvdinnt i 6 mnd + -25,0-4,6 Kvalifiseringsst\u00f8nad -35,8-6,3 Antall jobb /utdann -44,2-10,7 Produksjonsendring -4,1-1, Beskrivelse av indikatorer for sosialtjenesten Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker p\u00e5 sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator st\u00f8rre enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser p\u00e5 tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger \u00e5 disponere de tilgjengelige \u00f8konomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i m\u00e5lgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger \u00e5r og netto driftsutgifter til \u00f8konomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger \u00e5r. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale m\u00e5lgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger \u00e5r, sosialhjelpsmottakere \u00e5r pr innbygger i samme m\u00e5lgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en p\u00e5 mottakere av kvalifiseringsst\u00f8nad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen \u00e5r. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser p\u00e5 forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltf\u00f8ringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkj\u00f8p mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter p\u00e5 grunn av organisering av tjenesten og/eller p\u00e5 grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen p\u00e5 det aktuelle tjenesteomr\u00e5det. Kvalitet: Sosialhjelp skal v\u00e6re en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor p\u00e5 indikatorer som viser st\u00f8nadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med st\u00f8nad i 6 m\u00e5neder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. 69\n\n71 Figur 42 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb \u00e5r Nto dr.utg. \u00f8k sos.hj. per innb \u00e5r Sos.hj. mott. per innb \u00e5r Sos.hj. mott per innb Sos.hj. mott av alle mott. Mott. KVP per innb \u00e5r Br dr.utg. per mott. \u00f8k sos.hj. St\u00f8.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Kristiansand Snitt ASSS H\u00f8yeste ASSS Laveste ASSS Mott. med st\u00f8nad i 6 mnd og mer Oppsummering /s\u00e6rlige trekk ved kommunen Kristiansand ligger ogs\u00e5 i 2013 n\u00e6rt snittet for ASSS kommunene p\u00e5 de aller fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foreg\u00e5ende \u00e5rene, har det v\u00e6rt sm\u00e5 endringer. Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen \u00e5r er h\u00f8yest i nettverket. Sykefrav\u00e6ret er h\u00f8yest i nettverket i 2013 og har \u00f8kt kraftig det siste \u00e5ret. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) viser at Kristiansand har et utgiftsniv\u00e5 under snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kristiansand ligger noe under snittet for ASSS p\u00e5 netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger \u00e5r. Per innbygger er utgiftene kr i 2013, i 2012 var det tilsvarende bel\u00f8pet kr Kommunen ligger noe under snittet for netto driftsutgifter til \u00f8konomisk sosialhjelp per innbygger \u00e5r. Her har det skjedd en \u00f8kning fra 2012 til 2013 fra kr i 2012 til kr i M\u00e5lt i faste kroner (korrigert vha. den beregnede kommunale deflatoren for 2013 p\u00e5 3,6 %, Kilde: TBU) er det her snakk om en \u00f8kning p\u00e5 om lag 21 %. Dekningsgrad Kristiansand ligger noe over ASSS-snittet p\u00e5 andel av innbyggerne \u00e5r som mottar sosialhjelp. 3,9 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2013 mot 3,4 % i Kristiansand oppgir at antall sosialhjelpsmottakere over 25 \u00e5r er \u00f8kende og at denne gruppen er \u00e5rsaken til \u00f8kningen i indikatoren. Dette er en av hovedutfordringene til kommunen. M\u00e5let \u00e5 redusere andelen og en gjennomgang av alle sosialhjelpsmottakere viser at behovet for innsats er sammensatt. Sosialhjelpsmottakerens livssituasjon kjennetegnes sjeldent av en men en kombinasjon av faktorer knyttet til psykisk og fysisk helse, rus, manglende spr\u00e5k /utdanning. Kommunen viser ogs\u00e5 til at man har hatt for f\u00e5 og ikke gode nok tiltak som sikrer integrering til m\u00e5lgruppen over 25 \u00e5r. Avgang KVP arb/utd Sykefrav\u00e6r Medarb. unders. Kommunen ligger ogs\u00e5 i 2013 h\u00f8yt over ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere \u00e5r av innbyggere \u00e5r. Andelen er 7,1 % i 2013 (mot 6,9 % i 2012). Kristiansand ligger ogs\u00e5 i 2013 h\u00f8yest i ASSS p\u00e5 andelen mottakere \u00e5r av alle mottakere. Andelen har imidlertid g\u00e5tt ned fra 2012; i 2013 er andelen 29,7 %, mens den i 2012 var p\u00e5 33 %. Tallene indikerer at kommunen ikke i tilstrekkelig grad lykkes med m\u00e5lsetningen om \u00e5 hindre ungdom fra \u00e5 bli sosialhjelpsmottakere. Blant annet ser kommunen en overrepresentasjon av mottakere med ikke vestlig bakgrunn, hvor spr\u00e5k og grunnleggende kvalifikasjoner er en utfordring. Kristiansand viser til at dette er bekymringsfullt og at en rekke tiltak rettet mot arbeid, aktivitet og utdanning er iverksatt. Kommunen har ogs\u00e5 opprettet en egen oppf\u00f8lgingstjeneste overfor ungdom med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 forebygging. 71\n\n72 Antall mottakere av kvalifiseringsst\u00f8nad per innbyggere \u00e5r er i Kristiansand 2,5 i Dette er klart under ASSS-snittet og en stor nedgang fra I 2011 og 2012 var antallet hhv. 4,7 og 4,0. Produktivitet og enhetskostnader Kristiansand ligger noe under ASSS-snittet p\u00e5 indikatoren brutto driftsutgifter til \u00f8konomisk sosialhjelp per mottaker. Fra 2012 til 2013 har det v\u00e6rt en \u00f8kning i utgiftene i Kristiansand med 8,7 % til kr Kvalitet Kristiansand ligger godt under ASSS-snittet for st\u00f8nadslengde for mottakere med \u00f8konomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig st\u00f8nadslengde for denne gruppen mottakere var 5,1 m\u00e5neder i 2013, mot 5,0 m\u00e5neder i Niv\u00e5et er omtrent likt som i % av mottakerne av sosialst\u00f8nad i 2013 hadde st\u00f8nad i 6 mnd eller mer. Det har v\u00e6rt en \u00f8kning de siste \u00e5rene, men kommunen ligger fortsatt markant under ASSS-snittet (47 %). Kommunens langtidsmottakere har sammensatte utfordringer og kombinasjonen spr\u00e5k, manglende utdanning, psykiatri og rus er gjennomg\u00e5ende. Det vil bli prioritert \u00e5 gjennomf\u00f8re en grundig helseavklaring for denne m\u00e5lgruppen med m\u00e5l om \u00e5 redusere antallet mottakere. Kommunen viser til at dette kan bli vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re uten \u00e5 \u00f8ke ressursbruken. I 2013 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 45 %, en nedgang fra 2012 hvor andelen var 49 %. Kommunen ligger under snittet for ASSS-kommunene. Kommunen ligger bekymringsfullt h\u00f8yt og h\u00f8yest i nettverket p\u00e5 sykefrav\u00e6r (basert p\u00e5 PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Medarbeidertilfredsheten er dog 4,6 og dermed p\u00e5 snittet for ASSS kommunene som har registrert verdi p\u00e5 denne kvalitetsindikatoren. 72\n\n74 5.7.3 N\u00f8kkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand Prioritering/behov Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS H\u00f8yest ASSS Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 304) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2013) 5,4 8,8 0,2 24,9 Nye s\u00f8knader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 14,5 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt s\u00f8kn \u00c5rsv. pr 100 s\u00f8kn F304 (kostn. pr \u00e5rsverk p\u00e5 kr i 2013) 1,43 1,58 0,85 2,90 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for s\u00f8knader om tiltak, ett-trinnss\u00f8knader Sykefrav\u00e6r 6,8 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,0 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.304) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. s\u00f8kn. (f.304) Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Kristiansand Oppsummering / s\u00e6rlige trekk ved kommunen S\u00e6rlige kjennetegn ved kommunens tjenesteprofil: - Tilsynsgraden er 28 % lavere enn snitt i nettverket. - \u00c5rsverksinnsats og brutto driftsutgifter pr s\u00f8knad ligger 13 og 14 % under snitt. - Saksbehandlingstid for ett-trinns-s\u00f8knader ligger 6 % under snitt. - Sykefrav\u00e6ret ligger 17 % under snitt. 74\n\n75 Kristiansand kommune har gjennomsnittlig antall nye byggesaker i 2013 og andelen har v\u00e6rt fallende de siste \u00e5rene i kommunen og for fagnettverket samlet. Samtidig klarer kommunen \u00e5 holde kostnadsniv\u00e5et under gjennomsnitt. Prioritering og behov Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger samler konserntall til byggesak (f302) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA niv\u00e5 2 for F302. Fra 2013 er dette f\u00f8rt p\u00e5 funksjon 304 for disse kommunene. N\u00f8kkeltallet har sunket fra 2011 til I 2011 var bel\u00f8pet 239 kr/innb, i kr/innb. Dette er positivt, men henger ogs\u00e5 sammen med synkende saksantall. Det kan se ut som om Kristiansand nesten har redusert kostnadene i takt med nedgangen i antall nye saker. For nettverket samlet steg snittet i samme periode fra 216 kr/innb i 2011 til 228 kr/innb i Fire av kommunene i ASSS-nettverket har fallende snitt-tall fra 2011 til Det vil v\u00e6re antall saker som generer arbeidsoppgaver og inntekter, s\u00e5 denne indikatoren m\u00e5 sees i sammenheng med saksvolum, tilsynsaktivitet og indikatorer for gebyrinntekter. Dekningsgrad Antall nye saker pr 1000 innbyggere har sunket fra 18,2 i 2011, via 17,6 i 2012 til 14,5 i Som indeks tilsvarer kommunens tall for % av nettverkssnittet. I samme periode sank snittet i nettverket fra 17,3 i 2011, 15,7 i 2012, og 14,9 i \u00c5tte av kommunene har fallende s\u00f8knadstall i perioden, kun Sandnes og Troms\u00f8 har stigende utvikling. Mange av kommunene peker p\u00e5 at sakene gradvis blir mer komplekse. Det er \u00f8kende innslag av fortetting, st\u00f8rre bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. Denne indikatoren samler KOSTRA-tall for \u00absum nye saker om tiltak\u00bb og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1000 innbygger pr 31/12. Tilsynsandelen i kommunen er rapportert til 5,45 % i 2013, indeksert til 38 % under snitt. I 2012 var tilsynsprosenten 4,9 %. Kommunen har en periode nedprioritert tilsynsaktivitet pga stort antall saker. N\u00e5 ville man vurdere kapasitets\u00f8kning, men avventer varslede endringer i PBL. Fokus p\u00e5 ulovligheter vil imidlertid ha h\u00f8yt fokus. I nettverket har gjennomsnittlig tilsynsprosent utviklet seg fra 7,0 % i 2011, 9,0 % i 2012 og 7,7 % i Nettverket har hatt fokus p\u00e5 hensiktsmessig tilsynspraksis. Det har v\u00e6rt praksis \u00e5 regne et niv\u00e5 fra 5 10 % som n\u00f8dvendig og forsvarlig. De senere \u00e5r har ikke statlig niv\u00e5 pekt p\u00e5 en fast prosent som minimumskrav, og det m\u00e5 forst\u00e5s slik at den enkelte kommune selv m\u00e5 vurdere hva som er hensiktsmessig for at tilsynskrav/plikt oppfylles ref. PBL 25. I det videre samarbeidet i ASSSnettverket m\u00e5 dette dr\u00f8ftes grundig. Det er ogs\u00e5 naturlig \u00e5 se dette i sammenheng med Regjeringens fokus p\u00e5 forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket over mot tilsyn knyttet til gjennomf\u00f8ring/oppf\u00f8lging av vedtak. Som grunnlag for beregning i 2013 har vi brukt data fra SSBs tabell linje G31.a \u00abAntall byggesaker hvor det er utf\u00f8rt tilsyn (ett eller flere) i alt.\u00bb Prosent er beregnet p\u00e5 grunnlag av summert antall oms\u00f8kte byggesaker (KOSTRA). Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr mottatt s\u00f8knad i 2013 er kr I 2011 var utgiftene kr For nettverket steg gjennomsnittet fra kr i 2011 til kr i I denne indikatoren brukes KOSTRA niv\u00e5 3 konserntall til f302 (Brutto driftsutgifter bygge/delesaks/seksjonering) delt p\u00e5 KOSTRA-tall for \u00absum nye saker om tiltak\u00bb og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer. Indikatoren er beregnet av KS. Fra 2013 er dette f\u00f8rt p\u00e5 funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i\n\n78 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteomr\u00e5de Eiendomsforvaltning omfattes av f\u00f8lgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB\\! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut p\u00e5 de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres p\u00e5 art 690 Fordelte utgifter 221 F\u00f8rskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike n\u00f8kler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tr\u00e5d med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene b\u00f8r ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene b\u00f8r vurdere \u00e5 lage oversikt over tilstand p\u00e5byggene, f.eks. hvert fjerde \u00e5r, for \u00e5 f\u00f8lge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene p\u00e5virkes b\u00e5de av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes n\u00e5r en skal sammenligne kommunene og se p\u00e5 utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm form\u00e5lsbygg. Det hersker noe usikkerhet omkring kvaliteten p\u00e5 forbrukstallene, og nettverket jobber med \u00e5 sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Sykefrav\u00e6r og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefrav\u00e6r og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil v\u00e6re sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utf\u00f8relse av oppgavene: Kj\u00f8p av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefrav\u00e6r i den enkelte kommune. For kommuner som kj\u00f8per denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefrav\u00e6ret for de som utf\u00f8rer denne tjenesten inng\u00e5 i kommunens sykefrav\u00e6rsstatistikk. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert p\u00e5 nettverksm\u00f8tet i mai Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand p\u00e5 bygningsmassen, om enn etter ulik metode og hyppighet, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Dette anses som et utviklingsomr\u00e5de i nettverket for \u00e5 finne en god kvalitetsindikator. 78\n\n80 Oppsummering (S\u00e6rlige trekk ved kommune) Kristiansand har hatt store investeringer i form\u00e5lsbygg de senere \u00e5r. Dette har medf\u00f8rt h\u00f8y gjeldsgrad, men ogs\u00e5 en bra standard p\u00e5 store deler av bygningsmassen. For nye bygg, er det beregnet livssykluskostnader og det er avsatt midler til verdibevarende vedlikehold for disse. I tillegg hadde kommunen ytterligere \u00f8kt satsing p\u00e5 vedlikehold i 2013, som har bedret tilstand totalt for form\u00e5lsbyggene. Som kvalitetsindikatorer i kommunens eiendomsdrift, benyttes tilstandsgrader og brukertilfredshet. M\u00e5l for tilfredshet er n\u00e6r oppn\u00e5dd for kommunen sett under ett, men varierer mye fra sted til sted. Det jobbes med oppf\u00f8lging av de ulike team, og renholdsfunksjonen er under vesentlig omstilling innev\u00e6rende \u00e5r. \u00c5rets tjenesteprofil skiller seg ikke vesentlig fra fjor\u00e5rets profil, men energiutgiftene ble ytterligere redusert fra 2012 til 2013 i Kristiansand. Dette er trolig ikke reell reduksjon, ettersom det er innrapportert for mange kvm i Med kommunens h\u00f8ye investeringstakt de senere \u00e5r, b\u00e5de for nybygg og omfattende rehabiliteringstiltak, vil kommunen fortsatt st\u00e5 overfor utfordringer med \u00e5 avsette tilstrekkelig midler til drift og vedlikehold for \u00e5 opprettholde dagens standard p\u00e5 nyere bygg Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Det er innrapportert for mange kvadratmetere til KOSTRA i 2013, da det ikke er korrigert for blant annet kvm som er utleid til kommersiell virksomhet. Kommunen vil g\u00e5 n\u00f8ye gjennom dette og korrigerte tall vil fremkomme i neste \u00e5rs rapport. Dette vil selvsagt ha betydning for utgifter per kvm, som dermed viser lavere niv\u00e5 enn virkelig i \u00e5rets rapport og h\u00f8yere antall kvm per innbygger enn virkeligheten tilsier. Kristiansand eiendom har en god beskrivelse av tilstand, m\u00e5l og plan for eiendoms-forvaltningen i eget kapittel i kommunens \u00f8konomiplan, ogs\u00e5 for Kommunen har hatt h\u00f8ye investeringer senere \u00e5r, men veksten ser ut til \u00e5 flate ut. Investeringene har ogs\u00e5 bidratt til relativt god standard p\u00e5 bygningsmassen, da disse best\u00e5r av en kombinasjon av nybygg og oppgraderinger. I planen for 2013 var det foresl\u00e5tt en \u00f8kning av ordin\u00e6rt vedlikeholdsbudsjett p\u00e5 3,5 mill. utover l\u00f8nnsog prisvekst og det var satt av 20 mill. kr til ekstraordin\u00e6rt vedlikehold i driftsbudsjettet. Totale bevilgninger til ekstraordin\u00e6rt vedlikehold av form\u00e5lsbygg i 2013 var 6 mill. I tillegg ble det budsjettert inn vedlikeholdsmidler for nye kvadratmetere. Midler til vedlikehold av nye bygg blir satt av p\u00e5 disposisjonsfond for bruk til fremtidig planlagt vedlikehold. Kommunen har gjennomf\u00f8rt en rekke energisparetiltak senere \u00e5r og Kristiansand har n\u00e5 de laveste energiutgifter per kvm av kommunene i nettverket. Innrapporterte tall p\u00e5 energiforbruk ble innf\u00f8rt f.o.m. 2012, og viser at Kristiansand hadde lavest forbruk av kommunene i nettverket, b\u00e5de i 2012 og i 2013\\! Og begge indikatorene p\u00e5 energi viser en positiv utvikling. Kristiansand kommune startet sitt energiprogram i 2007og m\u00e5let er utvidet fra 10 pst reduksjon til 27 pst ved utgangen av Kommunen har allerede oppn\u00e5dd en reduksjon p\u00e5 28,5 pst i gjennomsnitt i sine skoler, helsebygg og administrasjonsbygg. I disse tallene er ogs\u00e5 medregnet tiltak for sikring mot radon, som har bidratt i negativ retning i energisammenheng, med ca. 2,4 pst. Energiprogrammets trinn 2 tar for seg barnehager, idrettsbygg og grendehus, samt verkstedbygg. Her er m\u00e5lsettingen satt til 25 % ved utgangen av Resultatet allerede ved utgangen av 2012 er 25,6 %. Kristiansand Eiendom har utstrakt kontakt med alle enheter om energivennlig drift og fjernstyrer driftstider m.m. fra driftssentralen sin. I tillegg investerer kommunen i ny og bedre teknikk i byggene ut fra en tverrfaglig tiln\u00e6rming. Besparelsene fordeles mellom r\u00e5dmann (80 %) og enheter (20 %). Energiutgiftene vil bli noe h\u00f8yere om vi korrigerer for at det er innrapportert for h\u00f8yt antall kvm i\n\n81 Tilstand i kommunal bygningsmasse i Kristiansand Kristiansand kommune har et h\u00f8yt investeringsniv\u00e5 som innbefatter b\u00e5de rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en h\u00f8y kvalitet p\u00e5 mange bygg. Oppgraderinger og ekstraordin\u00e6rt vedlikehold ser ut til \u00e5 ha bidratt til at kommunen allerede i 2013 n\u00e5dde m\u00e5let for 2014 om at hhv 16 og 67 av byggene skulle ha samlet tilstandsgrad (TG) 0 og 1. Dette utgj\u00f8r 62 pst av byggene, mens 1 bygg hadde TG 3 og 49 bygg hadde TG 2. Ekstraordin\u00e6re tiltak ser dermed ut til \u00e5 ha gitt resultater. I tillegg er det kommet nye bygg, og eldre er avhendet/solgt. Kommunen har gjennomf\u00f8rt brukerunders\u00f8kelser p\u00e5 omr\u00e5det drift og vedlikehold ogs\u00e5 i 2013, der m\u00e5let var at 80 pst av brukerne av form\u00e5lsbyggene til enhver tid skulle v\u00e6re godt forn\u00f8yd med Kristiansand eiendoms leveranse. Resultatet var 86 pst, alts\u00e5 en vesentlig forbedring og godt over m\u00e5let. Tilsvarende er det foretatt brukerunders\u00f8kelser for \u00e5 unders\u00f8ke brukernes tilfredshet med vaktmestertjenester, renholdstjenester og tjenester knyttet til sentrale driftsanlegg. Tjenester knyttet til sentrale driftsanlegg fikk bedre score enn m\u00e5let, mens renhold- og vaktmestertjenester scoret noe lavere enn m\u00e5lsettingen. Det er store variasjoner i brukertilfredsheten mellom de enkelte renholdsteamene. Variasjonene er fra 100 % forn\u00f8yde brukere til ned mot 40 %. Hvert enkelt team har utarbeidet egne handlingsplaner for \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l for kundetilfredshet. Renhold er for tiden under store omstillinger og det er usikkert hvordan dette vil sl\u00e5 ut p\u00e5 brukertilfredsheten ved neste m\u00e5ling. 81\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d30558e-0217-42b8-8904-f60309d23306"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/article742620.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:14Z", "text": "## Bakg\u00e5rdspoesi\n\n### Kvinner er kvinner verst sier de som har mest greie p\u00e5 ting og tang\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 24.10.03\n\nkvinner er kvinner verst \nsier de \nsom har mest greie p\u00e5 ting \nog tang \nog alle vet blant annet \nat Johnsen har en skjev gammel fiskestang \nja, det er opplest og vedtatt \nforlengst \nog gamle kjerringer lytter intenst \ntil det som sikkert har skjedd i den m\u00f8rke natt \nfyllevr\u00f8vl og bakg\u00e5rdskatt \ningenting g\u00e5r ditt hus forbi \nn\u00e5r tungene kommer p\u00e5 gli \n \ns\u00e5 pass deg n\u00e5 \ndu unge dame \nkvinnfolk kan v\u00e6re infame \nikke gap for h\u00f8yt \nkjerringer \nde st\u00e5r for en st\u00f8yt, \nmen for de kaklende s\u00f8te sm\u00e5 \ner gr\u00e5sonene f\u00e5 \nskvatt skvildre skvalledank \n\\-skal du ha bank?\\! \n \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b1b9635-f8d1-493e-8096-961bffd0ab4e"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Svommekurs-og-livredning/Drammen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:53:55Z", "text": "# Sv\u00f8mmekurs og livredning i Drammen\n\nHer finner du sv\u00f8mmekurs for barn og voksne, nybegynnere og viderekomne. Du finner sv\u00f8mmerkurs for crawl, brystsv\u00f8mming og butterfly. N\u00e5r du sv\u00f8mmer trener du alle muskelgrupper, samtidig som sv\u00f8mming sjelden f\u00f8rer til belastningsskader. Et sv\u00f8mmekurs vil forbedre teknikken din, slik at du vil f\u00e5 mer ut av \u00e5 sv\u00f8mme.\n\n#### AquaPilates\n\nEn effektiv treningsform som kombinerer bevegelse, pust og bevissthet. Pilates i vann styrker kjernemuskulaturen og gir bedre muskelkontroll. Treningsformen passer alle aldersgrupper. Pilatestrening gir lange og fleksible muskler, bedre holdning og kroppsforst\u00e5else.\nSelungenkursene fokuserer p\u00e5 kjernefunksjonen fremdrift, som inneb\u00e6rer at man skaper fremdrift i vannet ved hjelp av arm og beinbevegelser. M\u00e5let er \u00e5 nytte motstandskraften i vannet slik at bevegelsene f\u00f8rer til fremdrift.\n#### Aqua Pilates\n\nVi tilbyr kurs i Aqua Pilates. En effektiv treningsform som kombinerer bevegelse, pust og bevissthet. Pilates i vann styrker kjernemuskulaturen og gir bedre muskelkontroll. Treningsformen passer alle aldersgrupper. Pilatestrening gir lange og fleksible muskler, bedre holdning og kroppsforst\u00e5else.\n\n#### Aqua Zumba\n\nDans deg i form etter late sommerdager. Som en av f\u00e5 i Norge tilbyr Blekkspruten n\u00e5 Aqua Zumba. Aqua Zumba er en effektiv og morsom trening i vann. Vi danser til latinamerikanske pool party-rytmer, og bruker vannmotstanden for \u00e5 f\u00e5 ekstra effekt.\n#### Voksensv\u00f8mming\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98e464dc-097f-480f-a954-0c069f20235d"} +{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-oss/investor/virksomhetsstyring/valgkomiteen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:47Z", "text": "# Valgkomiteen\n\nRepresentantskapet\u00a0oppnevner en valgkomit\u00e9 blant Representantskapets medlemmer.\u00a0\n\n#### Valgkomiteen skal ha f\u00f8lgende sammensetning\n\n - Den skal best\u00e5 av inntil 6 medlemmer og inntil 6 personlige varamedlemmer,\u00a0\n - Representanter fra alle grupper i Representantskapet.\n - Ansatte skal ha ett\u00a0medlem\u00a0\n - Innskyterne og eierne av egenkapitalbevis skal ha to medlemmer hver\n\n### \u00a0\n\nInstruks for valgkomiteen \n\nSe medlemmer valgkomiteen\n\n**Leder** \nTollef\u00a0Myrvang Jensen \nVaramedlem Bj\u00f8rn\u00a0Elvestad\n\n**Medlemmer ansatte\u00a0** \nMona Magnussen \nElisabeth\u00a0Snerlebakken (vara)\n\n**Medlemmer innskytere\u00a0** \nJarle Huseby \nArild\u00a0Ruver Andersen \nP\u00e5l Scott\u00a0Hagen (vara) \nElisabeth\u00a0T. Krusinski (vara)\n\n**Medlemmer\u00a0egenkapitalbeviseiere** \nErling\u00a0H. Nord-Varhaug\u00a0 \nKjell Hagen\u00a0 \nLiv\u00a0Monica Lundberg (vara) \nRagnhild L. Grimstad (vara)\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c5e30b3-8d6f-44d6-8a08-3d9c59cab244"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/verdens-toffeste-epostprogram/62105612", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:36Z", "text": "## Verdens t\u00f8ffeste epostprogram?\n\nDet er l\u00f8rdag og tid for moro. Vi byr p\u00e5 morsomme reklamer, sm\u00e5 mennesker og verdens t\u00f8ffeste epostprogram.\n\n21\\. juli 2007 kl. 6.00\n\n P\u00e5l Joakim Olsen \n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nVi f\u00e5r stadig tips om morsomme ting p\u00e5 nettet, det v\u00e6re seg pr epost fra lesere eller fra venner og kjente.\n\nHar du noe morsomt \u00e5 dele med oss? Send en epost til \\[email\u00a0protected\\].\n\nDenne uken har vi kommet over en rekke morsomheter. Her er noen av de beste:\n\n### Reklamen som ble helt feil\n\nReklamer kan v\u00e6re effektivt for \u00e5 folk til \u00e5 kj\u00f8pe produkter, men noen ganger passer de seg ikke, selv om konteksten for s\u00e5 vidt er riktig. Nettstedet oddee.com har laget en liste med 15 reklameplasseringer som ble helt feil, inkludert denne:\n\n\n\n \nURL: http://www.oddee.com/item\\_87332.aspx\n\n### N\u00e5r pappa er grafisk designer\n\nDe fleste tar mange, mange bilder av barna sine, men det er kanskje ikke s\u00e5 mange som gj\u00f8r dem om til Hulk Hogan, Shrek eller Michael Moore?\n\n\n\n \nDu finner flere her: http://www.graphxstaff.com/test/baby/baby.html\n\n\n\n \n### Ditt Simpsons-alter-ego?\n\nGleder du deg til Simpsonsfilmen som har premiere p\u00e5 fredag? Det er det mange som gj\u00f8r, og for \u00e5 jazze deg opp ytterligere, har skaperne laget en nettjeneste som lar deg lage din egen Simpsons-figur. Du begynner med \u00e5 laste opp bildet og svare p\u00e5 noen kjappe sp\u00f8rsm\u00e5l, men det skal sies at vi stiller oss tvilende til om det opplastede bildet egentlig har noen p\u00e5virkning p\u00e5 figuren i det hele tatt.\n\n### Verdens vittigste e-postprogram?\n\nEn av de mer kreative ideene vi har kommet over i det siste er denne: et tredimensjonalt epostprogram\\! Epostkontoen din er gjort om til et stort sv\u00f8mmebassengomr\u00e5de, og innkommende epost m\u00e5 f\u00f8rst komme seg forbi d\u00f8rvakten, som sorterer ut spam. Deretter stuper de ned i bassenget (innboksen) og sv\u00f8mmer rundt til du leser dem. N\u00e5r du har lest dem, legger de seg p\u00e5 en strandstol, og hvis du sletter dem, ender de til syvende og sist opp i munnen p\u00e5 en hai. Du kan ogs\u00e5 sende dem i egne kahytter (mapper).\n\nUnder ser du traileren til 3D Mailbox: \n \n### Little people\n\nKreativitet finner vi ogs\u00e5 blant fotografer - i dette prosjektene har fotografen tatt bilder av sm\u00e5 figurer som ikke virker som om de er sm\u00e5 ... eh, hvis du skj\u00f8nner?\n\n\n\n \n### Ukens nettspill: Break in\n\nHadde du sansen for *Commandos*? Break in er en litt lettere flash-utgave der du skal snike det rundt og komme deg til m\u00e5l - uten \u00e5 bli sett av vaktene som st\u00e5r med lyskastere og leter etter deg.\n\n\n\n \nURL: http://www.9mine.com/play/game\\_201\\_Break%20In.html\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60dbf328-1c52-4513-a46c-bd2671a11119"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kj%C3%B8p-av-varme-gaustad-manstadomr%C3%A5det-i-fredrikstad/168069", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:02Z", "text": "# Anbud Kj\u00f8p av varme Gaustad- Manstadomr\u00e5det i Fredrikstad \n\nRegistrert Dato: Torsdag 29. September 2011\n\nFredrikstad kommune skal varme opp flere bygg i omr\u00e5det rundt Gaustad flerbrukshall med en milj\u00f8vennlig energikilde. \nOppdragsgiver \u00f8nsker derfor tilbud p\u00e5 levering av varmt vann til disse bygningene. \nSe konkurransegrunnlaget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceef741f-4216-4a69-8734-d043f19d42f4"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Home_Accessories/Art/24669/SHY+poster&VariantId=03", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:21Z", "text": "## Fakta: SHY poster\n\nSHY poster\n\nDen mystiske posteren SHY har en grafisk gr\u00e5skala og kommer fra det danske varemerket Playtype. Typesnittet kalles Nationale Museum og har en unik utforming, designet av den femdobbelte mottageren av Danish Design Awards, Jonas Hecksher. Typografien er trykket p\u00e5 papir av h\u00f8y kvalitet som forsterker den luksuri\u00f8se f\u00f8lelsen. SHY kolleksjonen er tilgjengelig i tre forskjellige postere. Hvilken er din favoritt?\n\n Materiale: Ubestr\u00f8ket papir, 130 g. \n St\u00f8rrelse: 50x70 cm.\n\n - Antall i pakningen\n \n 1 stk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "686fda8d-9ae7-464f-9f4d-cf3b505575c1"} +{"url": "http://aktivtrening.com/trening/hardere-oppvarming", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:44Z", "text": "# Hardere oppvarming\n\n## Hard oppvarming \u00f8ker prestasjonene, viser ny forskning.\n\n28\\. november 2012\n\n\\#Oppvarming \\#L\u00f8p hurtigere\n\n \n\nSlutt med lett l\u00f8ping p\u00e5 stedet og et par halvhjertede strekk\u00f8velser. Skal du prestere optimalt i for eksempel et mosjonsl\u00f8p eller en hard trenings\u00f8kt, m\u00e5 ogs\u00e5 oppvarmingen bli t\u00f8ffere.\n\nDette litt overraskende resultatet har forskere fra Loughborough University kommet frem til etter \u00e5 ha testet to oppvarmingsprogrammer p\u00e5 en gruppe veltrente l\u00f8pere. Det f\u00f8rste besto av 10 min jogging, koordinasjons\u00f8velser og korte akselerasjoner. Det andre programmet besto i tillegg av to lengre strekk i konkurransetempo.\n\nProgram to var mest effektivt og fikk l\u00f8perne til \u00e5 yte ca. \u00e9n prosent bedre i den p\u00e5f\u00f8lgende testen.\n\n### Slik b\u00f8r du varme opp:\n\nGjelder rutinerte l\u00f8pere f\u00f8r l\u00f8p p\u00e5 5 eller 10 km:\n\n - Jogg i 10 min.\n\n - Gj\u00f8r 5 min koordinasjons\u00f8velser, for eksempel knel\u00f8ft.\n\n - L\u00f8p to akselerasjoner over 50 meter.\n\n - L\u00f8p 2\u20133 min tempol\u00f8p i 5- eller 10 km-tempo.\n\nM\u00e5l opp og spar treningsrutene dine enkelt - uansett om det er l\u00f8peruter, sykkelruter eller g\u00e5turer. Se b\u00e5de hastighet og kaloriforbrenning. Start her\\!\n\n## Verdens st\u00f8rste maratonl\u00f8p. Vil du bli med? **\n\nTokyo Marathon innleder for alvor maratonsesongen. L\u00f8pet er det f\u00f8rste av de s\u00e5kalte Marathon Majors. Aktiv Trenings l\u00f8peekspert har l\u00f8pt alle seks, og gir en vurdering av dem her.\n\n Trening og slanking \n\n\n\n## Test: Hvor mye forbrenner treningen din? **\n\nHvor mange kalorier har du forbrent p\u00e5 l\u00f8peturen eller p\u00e5 treningssenteret? Pr\u00f8v v\u00e5r kalkulator og finn ut hva du forbrenner p\u00e5 mange forskjellige aktiviteter.\n\n Motivasjon trening \n\n\n## Ny verdensrekord p\u00e5 halvmaraton **\n\n## Kle deg til vinteren med Aktiv Trening **\n\nAkkurat n\u00e5 kan du f\u00e5 et abonnement p\u00e5 Aktiv Trening sammen med en lekker vinterpakke fra Active Fit. Pakken inneholder hansker, lue, 2 LED-lysreflekser og en buff.\n\n\nJeg har begynt med styrketrening i tillegg til l\u00f8petreningen. Jeg vil imidlertid ikke v\u00e6re stor og tung, s\u00e5 hvilke \u00f8velser fungerer best hvis jeg vil ha lange, slanke muskler?\n\n## 10 sp\u00f8rsm\u00e5l til Jon \u00d8igarden **\n\nN\u00e5r Jon \u00d8igarden (45) ikke l\u00f8ser drapsmysterier i \"Mammon\" eller spiller ond jarl i \"Vikingane\", tar han helst en skitur p\u00e5 4\u20135 timer. Men startnummer p\u00e5 brystet kommer du aldri til \u00e5 f\u00e5 se ham med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b44ad1f-f65a-4c88-9178-883cfd4a72d7"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Sentral-Blair-minister-gar-av-29237b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:48Z", "text": "# Sentral Blair-minister g\u00e5r av\n\nLondon (NTB-Reuters-DPA): Storbritannias minister for Nord-Irland, Peter Mandelson, gikk av i dag.\n\n 24. jan. 2001 15:06 \n\nHans avgang betegnes som en alvorlig ripe i lakken for den britiske arbeiderpartiregjeringen.\n\nStatsminister Tony Blairs kontor kunngjorde avgangen, etter at Mandelson tidligere i dag var kalt inn p\u00e5 teppet i Downing Street nr. 10. Mandelson har m\u00f8tt voldsom kritikk for at han i 1998 hjalp en indisk milliard\u00e6r til \u00e5 f\u00e5 britisk pass.\n\nMandelson betraktes som arkitekten bak det britiske arbeiderpartis brakseier ved valget i 1997, da Labour gjenvant regjeringsmakten etter 18 \u00e5r i opposisjon. Statsminister Blair kan ikke lenger regne med Mandelsons aktive st\u00f8tte foran nyvalget som ventes i mai i \u00e5r.NTB\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d37f092-7760-40be-a4aa-d670aa0431fe"} +{"url": "http://larsdahle.no/en-apologetisk-vekkerklokke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:45Z", "text": "# En apologetisk vekkerklokke\n\n** Lars ** 23. desember, 2015 ** Ingen kommentarer\n\n\n\nDenne artikkelen st\u00e5r i dag p\u00e5 trykk i \u00abI fokus\u00bb- spalten i ***Dagen**:*\n\n***En apologetisk vekkerklokke***\n\n\u2013 Skolens religionsundervisning preges av en grunnleggende sekularisme. Ateistiske holdninger framstilles som n\u00f8ytrale og upartiske, mens religi\u00f8st troende omtales som naive og gammeldagse.\n\nDisse funnene st\u00e5r sentralt i en fersk doktoravhandling ved G\u00f6teborgs Universitet om svensk religionsundervisning. Da avhandlingen f\u00f8rst ble omtalt i Norge av *forskning.no* 09.12, var det med overskriften \u00abNedlatende undervisning om religion\u00bb. I en reportasje i V\u00e5rt Land dagen etter bekrefter flere norske forskere at samme sekul\u00e6re holdning preger v\u00e5rt KRLE-fag.\n\nFunnene er dessverre ikke oppsiktsvekkende nye, men like fullt sv\u00e6rt utfordrende. De tydeliggj\u00f8r holdninger som har vokst seg stadig sterkere, og b\u00f8r derfor fungere som en apologetisk vekkerklokke i v\u00e5re nordiske land. Nettopp dette bildet brukte generalsekret\u00e6r \u2013 og kollega \u2013 Stefan Gustavsson i en pressemelding fra Svenska Evangeliska Alliansen 07.12. Han mener at b\u00e5de forsamlinger og kristne foreldre n\u00e5 m\u00e5 v\u00e5kne. \u2013 Neste generasjon trenger hjelp til m\u00f8te kristen tro ogs\u00e5 tankemessig. Ellers risikerer vi \u00e5 miste mange av v\u00e5re unge, sier Gustavsson, og utdyper: \u2013 Parallelt med den sekul\u00e6re utdannelsen trenger de \u00e5 utrustes med holdbare argumenter for troen p\u00e5 Bibelens Gud og p\u00e5 evangeliets historiske forankring.\n\nDa vi ved dav\u00e6rende Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen etablerte studiet Kommunikasjon og livssyn *(KL),* var det nettopp for \u00e5 ta p\u00e5 alvor denne apologetiske oppgaven \u2013 som alts\u00e5 bare er blitt st\u00f8rre. Mer enn noen gang trenger unge kristne \u00e5 bli trygge i troen p\u00e5 \u00e9n Gud og \u00e9n Herre, b\u00e5de i m\u00f8te med skole- og mediehverdag. Gratisressursene i Damaris Norge er da ogs\u00e5 utviklet med det for \u00f8yet, og tilbakemeldingene p\u00e5 nettsider som snakkomtro.no og konfirmantonline.no vitner om et \u00f8kende behov.\n\nApologetisk utrusting av unge kristne danner ogs\u00e5 bakgrunn for det tre\u00e5rige trosoppl\u00e6ringsprosjektet \u00abHvorfor akkurat Jesus?\u00bb som ferdigstilles ved NLA Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen neste \u00e5r. Den empiriske unders\u00f8kelsen i f\u00f8rste del av prosjektet understreker viktigheten av en helhetlig pedagogisk tiln\u00e6rming til sannhetssp\u00f8rsm\u00e5let i trosoppl\u00e6ringen, noe vi gleder oss over \u00e5 f\u00e5 utvikle de neste m\u00e5nedene.\n\nHvordan kan vi s\u00e5 respondere p\u00e5 den apologetisk vekkerklokken i m\u00f8te med julebudskapet? For oss i KL og Damaris ble svaret \u00e5 produsere videoene \u00abSkeptikerens guide til julen\u00bb med kollega Bj\u00f8rn Hinderaker. Bruk gjerne denne videoserien b\u00e5de for egen del og som utgangspunkt for samtale med familie og venner. Velsignet juleh\u00f8ytid\\!\n\n***The article above was published today in a column in the Norwegian Christian daily newspaper *Dagen*. The article is related to a recent PhD thesis at Gothenburg University,\u00a0with the title Religious Education in Contemporary Pluralistic Sweden.\n\nThe key research findings by Karin Kittelmann Flensner include the following:\n\n> The findings indicate that a secularist discourse was hegemonic in the classroom practice and implied norm of talking about religion, religions and worldviews as something outdated and belonging to history. A non-religious, atheistic position was articulated as neutral and unbiased in relation to the subject matter and was associated with being a rational, critically thinking person.\n\nThe implications for Christian families and churches in such a thoroughly secular context are significant. There is an urgent need to equip the emerging Christian generation with sound apologetic arguments about why believe in the biblical God and the biblical Gospel.\n\n\u00a0\n\n\n# Hvem var egentlig Francis Schaeffer?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0161088-dbc5-434b-90b9-4186f1139dcd"} +{"url": "http://spaniaposten.no/refusjon-av-helsetjenester-i-utlandet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00272-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:25Z", "text": "# Refusjon av helsetjenester i utlandet\n\nFra og med 1. januar 2011 ble det endringer innen refusjon av fysioterapibehandling i E\u00d8S-omr\u00e5det og den tidligere forh\u00e5ndsgodkjenningen falt bort. Den nye ordningen gjelder et bredt spekter av helsetjenester. Spaniaposten har snakket med direkt\u00f8r for HELFO utland, Bernard Geicke. Han sier at en m\u00e5 regne med noen barnesykdommer i oppstartsfasen.\n\nS\u00f8n, 2011-05-08 06:07\n\n## Av:\nFra og med 1. januar 2011 ble det endringer innen refusjon av fysioterapibehandling i E\u00d8S-omr\u00e5det og den tidligere forh\u00e5ndsgodkjenningen falt bort. Den nye ordningen gjelder et bredt spekter av helsetjenester. Spaniaposten har snakket med direkt\u00f8r for HELFO utland, Bernard Geicke. Han sier at en m\u00e5 regne med noen barnesykdommer i oppstartsfasen.\n\nRetningslinjene for det nye regelverket fanger ikke opp alle\u00a0 detaljer, og en del forhold m\u00e5 g\u00e5 seg til gjennom praksis sier HELFO-direkt\u00f8ren.\n\n\\- Vi har en l\u00f8pende vurdering n\u00e5r det gjelder \u00e5 bedre v\u00e5r tilstedev\u00e6relse i typiske norske kolonier. Dette er selvsagt et sp\u00f8rsm\u00e5l om resursser, men kanskje vi kan v\u00e6re tilstede 1-2uker i \u00e5ret.Ambassadene f\u00e5r mye henvendelser og spesielt fra pensjonistomr\u00e5dene. Vi har til tider tr\u00f8bbel med \u00e5 tolke regelverket, s\u00e5 da er det ikke s\u00e5 rart at vanlig folk har det, sierdirekt\u00f8ren.\n\nHan forteller at den nye ordningen gj\u00f8r det slik at en n\u00e5 kan reise ut av Norge for en planlagt behandling, mens f\u00f8r m\u00e5tte behovetv\u00e6re oppst\u00e5tt p\u00e5 reisen. Det nye regelverket skiller ikke mellom offentlig og det private. Det gis kun refusjon for helsehjelp som en ville f\u00e5tt dekket (helt eller delvis) dersom hjelpen var mottat i Norge. Refusjonen begrenses til det bel\u00f8pet tilsvarende helsehjelp ville kostet det offentlige i Norge.\n\n\\- \u00c5 beregne refusjon etter norske regler er komplisert b\u00e5de for oss og pasienten. Hva skal folk velge? Helsetrygdekortet eller det nye regelverket vi n\u00e5 har f\u00e5tt.\n\nGeicke forteller til Spaniaposten at der foreligger norske takster p\u00e5helsetjenestene,men at det hele kan bli komplisert n\u00e5r en pasient tar mange forskjellige pr\u00f8ver eller behandlinger, og en s\u00e5 skal klarlegge hva dette representerer i det norske takstsystemet.\n\n**\u00d8kt valgfrihet** \nRefusjonsordningen vil inneb\u00e6re \u00f8kt valgfrihet for pasienter n\u00e5r det gjelder hvor de vil motta s\u00e5kalt \"ikke-sykehusbehandling\". Det vil i hovedsak si behandling utenfor sykehus.\n\nI regelverket st\u00e5r det at ordningen omfatter ikke behandling eller unders\u00f8kelse som inneb\u00e6rer at en m\u00e5 overnatte i behandlingsinstitusjon. Heller ikke behandling eller unders\u00f8kelse som forutsetter ressurser, utstyr eller kompetanse som normalt forbindes med sykehusbehandling. Hva slags utstyr er det snakk om Geicke?\n\n\\- Det er ikke gitt detaljerte retningslinjer om dette, og det er en utfordring for oss som forvaltning og for dem som skal bruke ordningen. Hvis for eksempel planlagt kirurgi krever et backingsystem (intensivfunksjoner) om noe skulle g\u00e5 galt, da blir nok bel\u00f8pet ikke refundert. \n\\-Er for eksempel r\u00f8ntgen noe som vil bli refundert?\n\n\\-Hvis det er snakk om vanlig r\u00f8ntgen faller nok dette innenfor ordningen. HELFO og spesialisthelsetjenesten vil sette i gang et utredningsprosjekt for \u00e5 g\u00e5 opp grensegangen mellom sykehusbehandling og\u00a0 ikke-sykehusbehandling. Det er komplisert og vi har f\u00e5 f\u00f8ringer. Vi regner med at det f\u00f8rste \u00e5ret vil vi ha mange usikkerheter og at det vil dukke opp sp\u00f8rsm\u00e5l som en ikke p\u00e5 forh\u00e5nd har v\u00e6rt klar over, sier direkt\u00f8ren for HELFO utland.\n\n**Fysioterapi** \nGeicke forteller at mesteparten av sp\u00f8rsm\u00e5lene rundt den nye ordningen er knyttet til Fysioterapi. Tidligere kunne pasienter ha med seg en rekvisisjon fra Norge og f\u00e5 gratis behandling i Spania. N\u00e5 m\u00e5 pasientene selv s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 refundert behandlingen p\u00e5 lik linje med mange andre behandlingstilbud.\n\n\\- Den nye ordningen for fysioterapier mindre gunstig for brukeren og for instituttene, sier Geicke.\n\nRegelverket inneb\u00e6rer at pasienter som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 refusjon i E\u00d8S-omr\u00e5det, selv opps\u00f8ker en fysioterapeut autorisert i det landet de mottar behandling, betaler for behandlingen og s\u00f8ker s\u00e5 refusjon fra HELFO. I Spania kreves det at fysioterapeuten er autorisert ut fra spanske krav til fysioterapeuter. Samme regel gjelder for\u00f8vrig andre behandlingstilbud slik som legehjelp,(allmennog spesialist) psykologhjelp, behandling hos kiropraktor, logoped,tannlege,med mer.\n\nS\u00f8knaden om refuson som sendes til HELFO i Norge m\u00e5 v\u00e6re enten p\u00e5 engelsk eller norsk og oversettelser fra andre spr\u00e5k m\u00e5 v\u00e6re godkjent av en statsautorisert translat\u00f8r.\n\n\\-Hvordan vet en om behandleren er autorisert eller ikke?\n\n\\- Vi har ikke noe register for europeisk autoriserte behandlere, s\u00e5 dette er et problem for forvaltningen. Hvis autorisasjon ikke er dokumentert, vil vi selv unders\u00f8ke om behandleren har de riktige papirene som trengs, sier Geicke.\n\nHan informerer om at innen 2013 skal alle land i europa ha nasjonale kontaktpunkter slik at autorisasjonssp\u00f8rsm\u00e5let blir lettere \u00e5 h\u00e5ndtere.\n\n**Norge f\u00f8rst i Europa** \nVi er det f\u00f8rste landet innen E\u00d8S som vedtar en lov som formaliserer pasientens rett til \u00e5 dra ut for planlagt behandling. Fra og med 25 april og innen de neste tretti m\u00e5nedene skal tilsvarende lover, p\u00e5 grunnlag av det nylig vedtatte pasientrettighetsdirektivet,v\u00e6re innf\u00f8rt for alle E\u00d8S- land , forteller Geicke.\n\nFolks rett til \u00e5 dra ut skyldes helsepolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l i EU. Noe en er redd for med det nye regelverket er at pasientstr\u00f8mningen vil kunne undergrave det tilbudet en har i hjemlandet.\n\n\\- Noen land er rike og noen er fattige. Folk skal ha rett til \u00e5 dra ut, men landene \u00f8nsker en visskontroll. For oss er dette et supplement innenfor gode norske helsetjenester. Vi har et godt behandlingstilbud i Norge. Drar en ut inneb\u00e6rer det en viss risiko, hevder Geicke.\n\nSaksbehandlingstiden tar i dag inntil fire m\u00e5neder, men m\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 den ned.\n\n\\- Alt er en overgang. Om et halvt til ett \u00e5r vil de fleste v\u00e6re velbevandret innen det nye regelverket. Det er godt orienterte pensjonister som n\u00e5 drar til Spania, sier Bernard\u00a0 Geicke.\n\n**Av:\u00a0Linda jeppesen**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f105421e-611e-4363-97fd-838b3ac4d053"} +{"url": "http://solabladet.no/nyheter/stortalentet-er-tilbake-i-gul-drakt/19.14617", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:22Z", "text": "## Stortalentet er tilbake i gul drakt\n\n\n\nLine Ellertsen gleder seg over \u00e5 v\u00e6re en del av Sola-damene. FOTO: privat\n\nS\u00f8ndag kan bli spilledebut for hjemvendte Line Ellertsen (18), n\u00e5r Sola m\u00f8ter Oppsal i \u00c5senhallen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "941021c2-996e-4f04-a8d4-57109340ffa8"} +{"url": "http://denforsvunnebygda.net/historiske_bilder_2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:57Z", "text": "## HISTORISKE BILDER 2\n\nG\u00c5RDENE\n\n \nMannskapet p\u00e5 Selfangstskuta \"GORDON\" \n \n\n\n\nDen 20 juni i 1920 la selfangstskuta \"Gordon\" ut fra Bod\u00f8 med kurs for \u00d8st Gr\u00f8nland hvor de skulle p\u00e5 sommerfangst. Skuta tilh\u00f8rte Konrad Jensen p\u00e5 Gnr.34.Bnr.9. \"Alfheim\" , skipper p\u00e5 turen var Arne Jensen s\u00f8nn til Konrad, i tillegg var Konrads andre s\u00f8nn Fritjof med p\u00e5 turen. Maskinist var Kondrad Raanes fra Helligv\u00e6r. Turen endte med forlis ca.50 kvartmil \u00f8st av Gr\u00f8nland, de berget begge fangstb\u00e5tene og en lettb\u00e5t som de delvis m\u00e5te dra over isen, det ble en strabasi\u00f8s tur med vekslende isforhold, og lite mat hadde de klart \u00e5 f\u00e5 med seg da Gordon sank, men de hadde berget skipshunden og katta, som de betraktet som n\u00f8dproviant. Turen varte i 8 d\u00f8gn, f\u00f8r de n\u00e5de kysten av Gr\u00f8nland. Konrad Raanes fortalte om denne turen og forliset i Nordladspostens Julenummer 1974. P\u00e5 bildet st\u00e5r skipper Arne Jensen helt til h\u00f8yre i bildet, Fritjof Jensen st\u00e5r i mitten i bakre rekke med kasjettlue, maskinist Kondrad Raanes (litt usikkert) i mitten i forreste rekke, med bart. De \u00f8vrige er ukjent. \n \n\nM/K Gordon \n \n\nM/K Gordon ble bygd i Lowestoft Engeland som seilkutter , den var 52 brt. 68,9 x 18,8 x 8,6 feet b\u00e5ten ble levert til ukjent engelsk reder i 1886. Solgt til A/S Gordon (P. H. Abrahamsen), Fredrikstad i 1912,hvor den fikk navnet Gordon. Solgt til Konrad Jensen, Hernes i Bodin i 1917, i 1918 ble det satt inn motor i Gordon, 2T Avance RM (Svenssons Motorfabr. Stockholm.) p\u00e5 70 bHK. M/K Gordon var tre turer p\u00e5 fangst i \u00f8stisen og kvitsj\u00f8en. i 1920 ble Gordon solgt til Magnus Fiche, Bod\u00f8 samme \u00e5r ble Gordon leiet av Arne Jensen s\u00f8nn til Konrad Jensen, Arne skulle til \u00f8st Gr\u00f8nland p\u00e5 sommerfangst men ble skrudd ned i isen under fangst i Danskestredet den 28/7 1920. \n \n\n\nFotballklubben Kvikk Inndre Hernes. \n \n\nForan fra venstre: Morten Larsen, Harry Johansen, Harald Hernes Mittre rekke fra venstre: Ole L\u00f8kke, Arthur Ingvaldsen, Nikolai Kristensen. Bakre rekke fra venstre: Nils Hagfors, Buster Berg, Odds Leikvik, Odd Normann, Arthur Olsen. Dette bildet er fra tidlig p\u00e5 1930 \u00e5rene, og var en av to mindre klubber som etter hvert ble til Bod\u00f8 Ballklubb (BBK), og som ble startet p\u00e5 trappa til Buster Berg. \n \n \nFoto fra Paul \u00c5ge Eivik. \n \n\n\nFlyfoto fra indre del av Hernes med vestre del av Hagforsstykket. \n\n \nI forgrunn, mitt p\u00e5 bildet ser vi eiendomen til Menzoni Johansen Gnr.36.Bnr.49 \"Kveldsol\", til h\u00f8re for den \ner eiendomen til J\u00e6ger Svendsg\u00e5rd Gnr.36.Bnr.64. \"Aasvoll\". Hvilket \u00e5rstall dette er er litt usikkert, men tidlig p\u00e5 1960 tallet. Helt til venstre kan vi se at arbeidet med Aspmyra stadioen er p\u00e5begynt. \n \n \nFra Per Franzens bildesammling. \n\n\n\nFlyfoto over Hagforsstykket. \n \n\nHer ser vi hele Hagforsstykket, Bankgata skole og den f\u00f8rste bebyggelsen i \u00f8vre del av Bankgata. \n \n \nFoto fra Per Franzens fotosammling. \n \n\n\n\nStormyra. \n\nStormyra slik den s\u00e5 ut rundt 1930, nederst i venstre hj\u00f8rne bryggeriet, lenger opp til venstre er Jordbruket. I bakgrunn ser vi Bodin kirke, Alberthaugen og Alberhaugen skole. \n \n \n\n\n \nBodin Herredstyre 1914 - 1916 \n \nOlaf J M\u00f8rkved. Oluf Karlsen. Julius Sk\u00e5lbones. Marccelius Marthinusen. Hartv. Olsen. Karl J. God\u00f8nes. \nEdv.A.Mjelle. Bernt Johnsen. Ludvik Seines. Olaf Seiv\u00e5g. Peder Hansen Axel A. Mulstrand. \nS. Myklebost. Hans Carlsen. Ole L\u00f8kke. Arnt Holm. Haakon Knaplund. \n \nOle L\u00f8kke satt som varaordf\u00f8rer i Bodin Herredstyre fra 1905 - 1909 og som ordf\u00f8rer fra 1909 - 1928. \n \n \nBilde fra Stig Sk\u00e5lbones fotosamling. \n \n \n \n\n\nBodin Landbruksskole. \nBildet er tatt ca 1937 og viser det gamle komunnehuset, og Alberthaugen skole opp og i kanten av Alberthaugen. \n \n\nTilbake til innholdet | Tilbake til Forsiden\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1c52c3b-7d77-4929-b8a9-6a172139e982"} +{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/kan-lagre-vind-og-sollys-1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:22Z", "text": "Publisert 22. november 2013\n\nBatterier store som hus kan bli en viktig del av framtidas str\u00f8mforsyning \u2013 for utnyttelse av fornybar energi som bokstavelig talt farer forbi.\n\n \n\nArtikkelforfatterne mener de kan \u00f8ke verdien av vind- og solkraft i betydelig grad, hvis de lykkes med \u00e5 utvikle billige gigantbatterier. Illustrasjonsfoto: Morguefile\n\n***Av forsker Ole Edvard Kongstein, forsker Ole S. Kjos, seniorforsker, Ana M. Martinez og forsker Edel Sheridan, alle SINTEF Materialer og kjemi***\n\n \nSolstr\u00e5ler og vindkast har ett trekk felles. De er uforutsigbare energikilder som ikke kan sl\u00e5s av og p\u00e5 etter menneskers behov. \n \n \nTrengs ikke str\u00f8mmen fra solceller n\u00e5r sola skinner, eller kraften fra vindm\u00f8ller mens det bl\u00e5ser, m\u00e5 energien lagres \u2013 om vi skal f\u00e5 brukt den. I SINTEF har vi en ide om et batteri som kan brukes til dette. Fra Forskningsr\u00e5det har vi nylig f\u00e5tt penger til \u00e5 gj\u00f8re l\u00f8sningen virkelig.\n\n \nIdeen v\u00e5r g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 lage billige gigant-batterier som plasseres p\u00e5 utvalgte steder i str\u00f8mforsyningen. \n \n \nBatteriet vi ser for oss, klarer \u00e5 svelge unna \u2013 og levere fra seg \u2013 mye energi p\u00e5 kort tid. Ved plutselige underskudd p\u00e5 energi i fornybar-baserte kraftsystemer, skal batteriet garantere brukerne tilgang p\u00e5 str\u00f8m. Og det enten knipa varer i dager, eller er over p\u00e5 sekunder.\n\n \nLykkes vi, vil vi \u00f8ke verdien av sol- og vindkraft drastisk. I tillegg reduserer vi behovet for backup-kraft fra fossile kilder.\u00a0\n\n| |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| Sammen har\u00a0artikkelforfatterne kompetanse p\u00e5 batterier, elektrokjemi, saltsmelter og materialer. \u00d8verst Ole Edvard Kongstein (til v.) og Ole S. Kjos. Nederst: Ana M. Martinez (til v.) og\u00a0\u00a0Edel Sheridan. Foto: SINTEF |\n\n \nBatteriet v\u00e5rt vil ogs\u00e5 minske behovet for dyre overf\u00f8ringsledninger mellom regioner. Det kan lades med lokalt produsert kraft n\u00e5r denne er billig, for eksempel om natta. S\u00e5 kan innbyggerne bruke str\u00f8mmen n\u00e5r de skrur kaffetrakteren p\u00e5 om morgenen, og n\u00e5r de lager middag.\u00a0\n\n \nGjennom mobiltelefoner og el-biler har publikum i v\u00e5r del av verden blitt brukere av siste skrik p\u00e5 batteriomr\u00e5det \u2013 litium-ion-batteriene. Disse kan lades fort og mange ganger. I tillegg gj\u00f8r de mobilen og el-bilen i stand til \u00e5 utf\u00f8re mye arbeid mellom hver gang de lades. Men som \"bufferlagre\" i str\u00f8mnettet ville slike batterier bli altfor kostbare.\n\n \nL\u00f8sningen *v\u00e5r* er et batteri som har mange av litium-ion-batteriets styrker. Men det skal lages av langt billigere \u2013 og mer milj\u00f8vennlige \u2013 materialer. Ved \u00e5 kombinere den flerfaglige kunnskapen vi sitter p\u00e5 om batterier, elektrokjemi, saltsmelter og materialer, har vi tro p\u00e5 at det g\u00e5r.\n\n \nBatterier omformer kjemisk lagret energi direkte til elektrisk energi. De er bygget opp rundt to elektroder, som tradisjonelt har best\u00e5tt av stoffer i fast form. I v\u00e5rt batteri, derimot, er elektrodene smeltet metall, og elektrolytten er en saltsmelte.\n\n \nDet ene metallet vi utnytter, er lettere enn resten av stoffene og flyter p\u00e5 toppen av dem. Dette er ett av clouene ved v\u00e5r l\u00f8sning. For takket v\u00e6re tyngdekraften, som er helt gratis, slipper vi den fordyrende membranen som tradisjonelle batterier er avhengige av for \u00e5 unng\u00e5 kortslutning.\n\n \nBatterier lades og produser str\u00f8m ved hjelp av kjemiske reaksjoner. Disse utvikler varme, og den m\u00e5 vi ta vare p\u00e5 i v\u00e5rt batteri. Blir innmaten kald og st\u00f8rkner, vil ikke batteriet virke. Dette gj\u00f8r st\u00f8rrelse til en viktig del av l\u00f8sningen v\u00e5r. Jo h\u00f8yere volumet er i forhold til overflata, jo lettere vil det v\u00e6re \u00e5 holde kjernen i batteriet varm. Derfor ser vi for oss batterier store som hus.\n\n \nP\u00e5 verdensmarkedet finnes allerede ett \"flytende batteri\". Dette er basert p\u00e5 natrium og svovel. Men lykkes vi, blir batteriet v\u00e5rt b\u00e5de bedre og billigere.\n\n \nDen billigste m\u00e5ten \u00e5 lagre sol- og vindenergi p\u00e5, er \u00e5 gj\u00f8re store vannkraftverk om til s\u00e5kalte pumpekraftverk. Det vil si utstyre dem med turbiner som i det ene \u00f8yeblikket er pumper, og i neste \u00f8yeblikk lager str\u00f8m. Slik g\u00e5r det an \u00e5 se for seg et Norge som forsyner Nord-Europa med vannkraft n\u00e5r det er vindstille i Nordsj\u00f8en \u2013 og som etterp\u00e5 bruker billig vindkraft til \u00e5 pumpe vann tilbake i de norske dammene n\u00e5r det bl\u00e5ser som verst p\u00e5 Kontinentet.\n\n \nMen dette g\u00e5r bare an i land med dype daler og vannreservoar p\u00e5 fjellet. Med andre ord; kun i Norge og et f\u00e5tall andre land. Resten av verden m\u00e5 sette sin lit til batterier for \u00e5 f\u00e5 fullt utbytte av vind og sol til stasjon\u00e6r str\u00f8mproduksjon. I tillegg vil langt mindre energi g\u00e5 tapt i batterier enn i pumpekraftverk.\n\n \nDesto viktigere for oss er det \u00e5 lykkes.\n\nArtikkelen sto i Dagens N\u00e6ringsliv fredag 15. november 2013.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dead6a20-fd68-4d48-ba14-125de49c57b2"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/article302076.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:32:15Z", "text": "\n\nTerje Haugen, Frederik Finnes og Terje Bj\u00f8rnsen\n\nOppdatert 1.8.08\n\nPublisert 15.4.08\n\nFor bruktb\u00e5tkj\u00f8peren er det vanligvis best \u00e5 handle om h\u00f8sten og vinteren, for det er som regel langt flere om beinet p\u00e5 v\u00e5ren. Skal du selge b\u00e5ten din, kan det derfor v\u00e6re lurt \u00e5 vente til v\u00e5ren, og mange av v\u00e5re tips og r\u00e5d p\u00e5 de f\u00f8lgende sidene er da ogs\u00e5 relevante for deg som skal selge.\n\nDen mest solgte b\u00e5ten her til lands er som kjent bruktb\u00e5ten. Og grunnen til det er naturligvis at det i utgangspunktet er billigere \u00e5 kj\u00f8pe brukt. Men, og dette er et stort men - en billig bruktb\u00e5t er ikke n\u00f8dvendigvis et godt kj\u00f8p. Les videre og l\u00e6r.\n\n**Unntak** \nTeorien sier at en b\u00e5t faller rundt 15 prosent i verdi bare det f\u00f8rste \u00e5ret og at du, i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene, kan regne med et \u00e5rlig verditap p\u00e5 opptil 10 prosent. Men det finnes unntak. B\u00e5ter som har lang leveringstid eller som er vanskelige \u00e5 f\u00e5 tak i, kan tvert imot stige i pris.\n\nEr du fast bestemt p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe en modell hvor leveringstiden er sv\u00e6rt lang, og du vil ikke vente, m\u00e5 du kanskje betale like mye for et brukt eksemplar som det b\u00e5ten koster ny.\n\nMen kj\u00f8per du brukt, f\u00e5r du som regel med en god del utstyr p\u00e5 kj\u00f8pet, for ekstrautstyr verdsettes nemlig ikke s\u00e6rlig h\u00f8yt i bruktmarkedet.\n\n**Godt rykte koster** \nF\u00f8r du kj\u00f8per bruktb\u00e5t, er det viktig \u00e5 ta med i beregningen at b\u00e5tens verditap i stor grad bestemmes av tilliten b\u00e5tmerket har i markedet. I praksis betyr dette at du kan f\u00e5 mer b\u00e5t for pengene hvis du kj\u00f8per en b\u00e5t med et heller tvilsomt rykte. Samtidig l\u00f8per du en risiko for \u00e5 tape mye penger dersom du skal selge b\u00e5ten igjen. En b\u00e5t fra en velrenommert produsent koster mer, men du vil h\u00f8yst sannsynlig ogs\u00e5 f\u00e5 mer betalt den dagen du selger den videre.\n\n**Mer nyttig info finner du i kolonnen til h\u00f8yre. ----------------------\\>**\n\n**Prut** \nN\u00e5r du endelig har funnet en b\u00e5t som passer for deg, er tiden kommet for \u00e5 prute. Det er nemlig ingen grunn til \u00e5 gi mer for b\u00e5ten enn n\u00f8dvendig. En b\u00e5t som er verdt 200 000 kroner, vil selgeren kanskje pr\u00f8ve \u00e5 250 000 kroner for. At prisforlangende ligger 10 prosent over det en selger til slutt aksepterer, er slett ikke uvanlig. Dette gjelder ogs\u00e5 ved salg gjennom megler.\n\n**F\u00e5 hjelp** \nSelv om dr\u00f8mmeb\u00e5ten er funnet og prisen er ferdig prutet, er b\u00e5tkj\u00f8pet fremdeles ikke trygt i havn f\u00f8r du har sikret deg mot framtidige overraskelser. \u00c5 bruke mekler kan v\u00e6re det tryggeste for mange. Du kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 kj\u00f8pe privat, men da b\u00f8r du holde hodet kaldt, for det er flere skj\u00e6r i sj\u00f8en ved b\u00e5tkj\u00f8p enn ved kj\u00f8p av hus og bil. Derfor er det viktig \u00e5 besiktige b\u00e5ten skikkelig, b\u00e5de p\u00e5 land og i vann. Og det hele skal selvf\u00f8lgelig kontraktfestes. Standardkontrakten finner du p\u00e5 www.forbrukerradet.no.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3c29e08-d353-4efb-837d-9da4e53e3a8f"} +{"url": "http://www.skiinfo.no/nyheter/a/568606/oslo-freeride-week-17--22--mars", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:05Z", "text": "# Oslo Freeride Week 17.-22. mars\n\n17th August 2012 | pressemelding \n\n**Nyheter Regioner:** \u00d8stlandet\n\n**Skisteder i denne artikkelen:** Oslo Vinterpark - Tryvann\n\n\n\nOslo Freeride Week (OFW) er et fast \u00e5rlig arrangement i regi av Tryvann Vinterpark og arrangeres i \u00e5r for fjerde gang. Oslo Freeride Week har v\u00e6rt en suksess fra f\u00f8rste \u00e5r - deltaker-antallet har \u00f8kt for hvert \u00e5r, og er i dag det desidert st\u00f8rste ski- og snowboardarrangement i Norden for freestylere. Fjor\u00e5rets arrangement samlet mellom 700-800 deltakere. \n \n\u00c5rets h\u00f8ydepunkt er FIS renn i skicross. Den nye OL-grenen, hvor Norge har flere kj\u00f8rere med i verdenstoppen. L\u00f8rdag 21.03 og s\u00f8ndag 22.03 blir det hard fight nedover den krevende Wyller-l\u00f8ypa.\n\nFra 17 - 22 mars er det arrangementer for alle over 10 \u00e5r som vil teste sine ferdigheter p\u00e5 bakken eller i lufta. Vi nevner Jibbe- & Brettboltring, Big Jump, Kulekj\u00f8ring, Skicross / Boardercross, Foto-session mm.\n\nI tillegg til alt deltakerne kan \u00f8nske seg av heftig moro i det hvite element, er det konsert med live-band, DJ og musikk i anlegget under arrangementene. Proff fotograf vil v\u00e6re p\u00e5 plass alle dager for \u00e5 forevige magiske \u00f8yeblikk og spektakul\u00e6re fall. Og ikke minst dukker kjente kj\u00f8rere opp for \u00e5 vise frem kule triks og dele noen av hemmelighetene sine.\n\nKom og opplev p\u00e5 n\u00e6rt hold hvordan ski- og snowboardentusiaster har brakt idretten sin opp p\u00e5 et nytt spektakul\u00e6rt niv\u00e5. Eller hvorfor ikke delta selv? Stikkord for den rivende utviklingen er h\u00f8ye hopp, akrobatikk, rails og jibbing. Det eneste som er uforandret er lysten til \u00e5 stadig utfordre nye grenser. Det vil du garantert f\u00e5 oppleve under Oslo Freeride Week\\!\n\nKort sagt - her er det noe for enhver uansett om du er deltaker eller tilskuer.\n\n**P\u00e5melding Oslo Freeride Week** \nDet er ingen p\u00e5melding eller avgifter for \u00e5 delta i arrangementene i ukedagene. Det er bare \u00e5 m\u00f8te opp i riktig bakke og delta. Deltakelse i konkurransene l\u00f8rdag og s\u00f8ndag har egen p\u00e5melding, se v\u00e5re hjemmesider for mer informasjon. \nNB\\! Bilder og film fra selve arrangementene vil bli publisert p\u00e5 tryvann.no og ofwoslo.com\n\n \n**Oslo Freeride Week Skipass (OFW Skipass)** \nUnder Oslo Freeride Week her vi egne OFW Skipass til sterkt nedsatte priser b\u00e5de for deltakere og tilskuere. Se http://www.ofwoslo.com for n\u00e6rmere informasjon om OFW Skipass. \n\n\u00a0\n**Program OSLO FREERIDE WEEK 2009**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54548bca-7a3c-4b45-806d-57859ad0e51d"} +{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/app-gir-bedre-bilde-pa-nett-tv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:04Z", "text": "\nSINTEF IKT har utviklet en ny app som gj\u00f8r at seere kan melde fra om d\u00e5rlig kvalitet mens de ser p\u00e5 nett-TV \u2013 og dermed f\u00e5 forbedret bilde.\n\n \n\nDemo'en i laboratoriet viser hvordan kvaliteten p\u00e5 bildet endres n\u00e5r forskerne endrer nettverk- parametrene. Foto A. Karahasanovic\n\nForskerne har nemlig laget algoritmer som gj\u00f8r at seere som har d\u00e5rlig kvalitet p\u00e5 nett-TV p\u00e5 mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin, kan innrapportere dette. \n \nAppen benytter en skala fra en til fem stjerner samt et diskusjonsfelt, og ved at nettverksleverand\u00f8ren f\u00e5r meldingen, kan b\u00e5ndbredden omfordeles slik at seerne f\u00e5r bedret kvaliteten med en gang.\n\n \n**Kommunisere nettkvalitet** \nSeniorforsker Amela Karahasanovic ved SINTEF IKT, leder prosjektet som st\u00f8ttes av Forskningsr\u00e5dets store IKT-program VERDIKT. Hun forteller at det blir stadig vanligere at vi sitter med mobiltelefon og nettbrett n\u00e5r vi ser p\u00e5 TV, og at vi bruker disse enhetene til \u00e5 kommunisere til omverdenen hva vi mener om programmene. \n \n\\-Tanken bak app'en v\u00e5r er at mobiltelefon og nettbrett ogs\u00e5 skal brukes til at seerne sier hva de mener om nettkvaliteten i sanntid n\u00e5r de ser p\u00e5 nett-TV. \n \nKvaliteten p\u00e5 nett-TV avhenger av hvilken kvalitet nettverksleverand\u00f8ren leverer. En begrenset b\u00e5ndbredde skal deles av flere, og som seer trenger vi ikke maksimal kvalitet hele tiden. \n \nOm vi ser p\u00e5 nyheter, trenger vi for eksempel ikke s\u00e5 god kvalitet som n\u00e5r vi ser p\u00e5 en fotballkamp der vi vil f\u00e5 med oss alt som skjer p\u00e5 banen. Derfor er det viktig \u00e5 innhente informasjon om b\u00e5de konteksten vi bruker nett-TV i og kvaliteten seerne opplever. Den nye app'en gj\u00f8r begge deler.\n\n** \nPrototyper klare** \nForskerne har laget prototyper p\u00e5 teknologien og kan bekrefte at den fungerer. Tilbakemeldingene fra testbrukerne vil v\u00e6re nyttig i arbeidet med \u00e5 designe kapasiteten i nettet og optimalisere alle trinn fra innholdsleverand\u00f8r til brukerne. \n \nKarahasanovic understreker likevel at vi som seere likevel m\u00e5 v\u00e6re klar over at det er begrenset hvor god kvaliteten kan bli, at vi f\u00e5r det vi betaler for, og at \u00e5 oppgradere sin egen nettlinje er et alternativ dersom man er misforn\u00f8yd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7516c93e-250e-446a-a8c8-7bfe50c0810f"} +{"url": "http://skeivtarkiv.no/intervju-med-solveig-askjem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:42Z", "text": "# Intervju med Solveig Askjem\n\n\nDet var som student i Oslo p\u00e5 slutten av 1950-tallet at Solveig Askjem (f\u00f8dt 1936) fikk sin f\u00f8rste jentekj\u00e6reste. Hun kjente allerede da til at det fantes en egen organisasjon for homofile, men hun v\u00e5get aldri \u00e5 ta kontakt med dem. Kona Vigdis Bunkholdt traff hun i 1973. Sammen med henne har Solveig Askjem blitt intervjuet en rekke ganger av media og er kjent som en av \"damene i Svensenga\" i Oslo. Skeivt arkiv m\u00f8tte Solveig Askjem v\u00e5ren 2016, hvor hun blant annet fortalte om oppveksten p\u00e5 en g\u00e5rd i Andebu.\n\n### Intervju med Vigdis Bunkholdt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "666742b6-6e60-476b-beaf-d833f576dbb0"} +{"url": "http://enerwe.no/politikk/det-er-positivt-at-ap-gar-i-riktig-retning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:38Z", "text": "\n\n ** Politikk ** NTB **09.01.2017 Foto: Zero konferansen \n\n# \u2013 Det er positivt at Ap g\u00e5r i riktig retning\n\nVenstre er glade for Arbeiderpartiets forslag om delvis vern av Lofoten, men mener partiet ikke g\u00e5r langt nok.\n\n\u2013 Det er positivt at Ap g\u00e5r i riktig retning i sp\u00f8rsm\u00e5let om oljeboring i Lofoten, Vester\u00e5len og Senja, men partiet b\u00f8r ta skrittet helt ut og s\u00f8rge for varig vern av alle disse s\u00e5rbare havomr\u00e5dene, sier nestleder i Venstre og leder av energi- og milj\u00f8komiteen p\u00e5 Stortinget Ola Elvestuen.\n\nVenstre h\u00e5per det vil bli et politisk flertall for varig vern av omr\u00e5dene i l\u00f8pet av v\u00e5ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5fec519-5adf-4333-9e96-e6b9d7b25e10"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tilbygg/93648", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:17Z", "text": "# Anbud Tilbygg \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 18. Mai 2010\n\nVi skal bygge ut v\u00e5rt eksisterende hus med \u00e5 forlenge huset 4,3m og bygge to kvister p\u00e5 henholdsvis 2x6,1m og 3,2x4,8m \n \nAnbudet blir delt i 2. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f92be309-9b76-4ba3-b0d1-efeb5fa58247"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article744207.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:14Z", "text": "## Ukesmeny uke 5\n\n### Denne ukens meny inneholder oppskrifter p\u00e5 blant annet murgh tikka, mexikansk omelett og sandwicher med sopp, tomat og majones. Vel bekomme\\!\n\nHilde Aasn\u00e6s,\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 28.1.08\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\n*Mandag* \n**Wok med biffkj\u00f8tt og ris** \n \n600 g flatbiff i strimler \n2 hvitl\u00f8ksfedd, finhakket \n1 r\u00f8dl\u00f8k \n1 gul paprika \n4 ss soyasaus \n2 ss hakket frisk koriander \n240 g naturris \n \nKok risen. Stek biffen i olje, ha i finhakket hvitl\u00f8k etter noen minutter. \n \nKutt gr\u00f8nnsakene og la steke sammen med biffstrimlene. Hell over soyasausen og hakket koriander. \n \n*Tirsdag* \n**Kj\u00f8ttkaker** \n \n500 g kj\u00f8ttdeig \n1 \u00bd ts salt \n\u00bc ts pepper \n\u00bc ts malt muskat \n2 ss potetmel \n1 \u00bd dl vann \n \nR\u00f8r saltet inn i kj\u00f8ttdeigen, og bland inn krydder, potetmel og spe med vann til du har en jevn seig masse. \n \nForm farsen til runde kj\u00f8ttkaker. \n \nStek kj\u00f8ttkakene i middels varm panne i ca 5 minutter p\u00e5 hver side til de er godt brunet. Ha de over i brun saus og la de trekke i ca 10 minutter. Server med poteter, k\u00e5lstuing og r\u00f8rte tytteb\u00e6r. \n \n*Onsdag* \n**Arkanas aubergine- og kikertgryte** \n \n1 stor aubergin \n2 squash \n1 stor l\u00f8k i skiver \n2 knuste hvitl\u00f8ksfedd \n1-2 hakkede gr\u00f8nne chili \n2 ts malt koriander \n2 ts spisskummenfr\u00f8 \n1 ts garam masala \nen boks hakkede tomater \n3 dl gr\u00f8nnsaksbuljong \nsalt/pepper \nca 425 g hermetiske kikerter \n2 ss hakket mynte \n1,5 dl fl\u00f8te \n \nDel auberginen i terninger, squashene i skiver. Fres aubergine, squash, l\u00f8k, hvitl\u00f8k og chili i litt olje i ca 5 minutter. R\u00f8r inn krydder og la sm\u00e5frese 30 minutter. Tilsett tomater, buljong, salt og pepper og la sm\u00e5koke i 10 minutter. Tilsett kikerter og kok videre i 5 minutter. R\u00f8r inn mynte og fl\u00f8te og varm forsiktig opp. Server med ris. \n \n*Torsdag* \n**Mexikansk omelett** \n \n400 g kj\u00f8ttdeig \n1 pose tacokrydder \n3 ss olivenolje \n2 chili \n2 sm\u00e5 l\u00f8k \n8 egg \n8 ss vann \n1,5 ts salt \n2 dl revet hvitost \n1 dl salsa \n \nBrun kj\u00f8ttdeigen i olje. Finhakk chili, skj\u00e6r l\u00f8ken i skiver, og brun i panne. Pisk sammen egg, vann og salt, og ha over kj\u00f8ttblandingen. Skru ned varmen, og str\u00f8 revet ost over. Sett gjerne lokk p\u00e5, og la st\u00e5 til omeletten har stivnet. \n \nServer med salsa, godt br\u00f8d og salat til. \n \n*Fredag* \n**Sandwich med grillet sopp og tomat** \n \n1 kg champignon eller annen sopp \n200 gram tomater av god kvalitet, gjerne cherrytomater i klase \n4 ss majones, kj\u00f8pt eller hjemmelaget \nEn h\u00e5ndfull friske basilikumblader \n \n8 tykke skiver landbr\u00f8d, eller 4 store ciabattaer. \n \nSkj\u00e6r soppen i skiver, og brun i panne til den har f\u00e5tt farge og en stekeskorpe. Krydre med salt og pepper. \n \nSm\u00f8r majonesen p\u00e5 fire av skivene, og fordel soppen. Ha over tomater i skiver og basilikum. Kvern litt salt og pepper p\u00e5 toppen, og avslutt med \u00e5 legge de siste skivene opp\u00e5. Skj\u00e6r sandwichene i to, og server straks. \n \n*L\u00f8rdag* \n**Biffgryte** \n \n500 gram grytekj\u00f8tt sk\u00e5ret i terninger, for eksempel bankekj\u00f8tt, h\u00f8yrygg eller m\u00f8rbrad \n2 ss sm\u00f8r \n2 ss tomatpure \n2 toppede ss mel \n1/2 flaske (kraftig) r\u00f8dvin \n2 dl kalvekraft eller god buljong \n1 pk bacon i skiver \n200 gr champinjonger \n3 fedd hvitl\u00f8k, hakket \n1 glass s\u00f8lvl\u00f8k \n1-2 laurb\u00e6rblad \n1 dl grovhakket persille \nfrisk eller t\u00f8rket timian \nlitt balsamico eller r\u00f8dvinseddik \nsalt og nymalt pepper \n \nBrun kj\u00f8ttet i flere omganger, salte og pepre gener\u00f8st. \n \nHa alt i en stor gryte, gjerne jerngryte. R\u00f8r i tomatpure og la det frese et par minutter. Str\u00f8 over hvetemelet og bland godt. Skvett over litt balsamicoeddik, og ha over kraft og r\u00f8dvin. \n \nStrimle baconet, skj\u00e6r sopp i skiver og grovhakk hvitl\u00f8k. Surres i panne f\u00f8r det tilsettes gryten. Hell v\u00e6sken fra s\u00f8lvl\u00f8ken. Tilsett avrent s\u00f8lvl\u00f8k. \n \nHa i persille (men spar litt til pynt) samt timian. \n \nSm\u00e5kokes i 1-2 timer til kj\u00f8ttbitene har blitt m\u00f8re. Smak eventuelt til med mer salt og pepper. \n \nServeres med ris, kokte poteter eller hjemmelaget potetmos. \n \n*S\u00f8ndag* \n**Murgh Tikka** \n \n500 gram kyllingfilet \n1 l\u00f8k \n2 hvitl\u00f8ksfedd \n2 ts finhakket frisk ingef\u00e6r \n2 ss friskpresset sitronsaft \n1/2 ts finmalt spisskummen \n1 ts currypulver \n1/2 ts salt \n1 ts t\u00f8rket koriander \n1 liten h\u00e5ndfull frisk koriander, hakkes \n \nSkj\u00e6r kyllingen i biter. Bland finhakket l\u00f8k, hvitl\u00f8k, sitronsaft og ingef\u00e6r godt. Bruk stavmikser for \u00e5 f\u00e5 blandingen jevn. Bland dette med spisskummen, currypulver, salt og t\u00f8rket koriander, og gni inn kyllingen med blandingen. La st\u00e5 i kj\u00f8leskap i minst to timer, gjerne over natten. \n \nStek kyllingen i panne til den er s\u00e5vidt gjennomstekt. Server med nan, raita, mango chutney og ris. \n \n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6e6425f-93d6-483a-a9af-cd73e364f90a"} +{"url": "http://www.krepro.no/saks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:11Z", "text": "Sakser i metall og ESD materiale for \u00e5 brukes i EPA (Electrostatic Protected Area)\n\n\u00a0\n\n| Varenr.: | Beskrivelse: | St\u00f8rrelse: |\n| ----------- | -------------------------------------- | ------------------- |\n| EU-PB.5080 | Saks med spiss og butt tupp | 140 mm |\n| EU-PB.5084 | Saks med spiss tupp (disseksjons saks) | 110 mm |\n| | | |\n| BJZ Z-5-353 | Bernstein saks med keramikk blader | 140 mm (blad 50 mm) |\n\n\u00a0\nBernstein saksen er en kvalitatssaks som kan brukes til \u00e5 kutte Kevlar, Aramid og fiberoptiske kabler. Den er elektrisk isolerende og antistatisk. H\u00e5ndtakene er glassfiberforsterket plast.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e14144fb-f0f9-4573-b4ab-5373d9c823ad"} +{"url": "http://karma-interior.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:09Z", "text": "\n\n## tirsdag 9. juli 2013\n\n### Tittei\n\nN\u00e5 er det virkelig lenge siden jeg har tittet innom\\!\\!\\! Tiden g\u00e5r utrolig fort n\u00e5r man har en liten mini tuslene rundt bena hele dagen og leker tittei. Det har ikke blitt s\u00e5 mye s\u00f8vn, s\u00e5 overskuddet til \u00e5 gj\u00f8re andre ting har ikke eksistert...\n\n\u00a0\nMen n\u00e5 m\u00e5tte jeg bare innom for\u00a0\u00e5 fortelle dere om en nettbutikk jeg har oppdaget. Den er svensk og heter Butik Dr\u00e4ngstugan. De har utrolig mye fint, b\u00e5de interi\u00f8r og kl\u00e6r. Og det beste av alt, de sender til Norge\\!\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nTa en titt da vel, kanskje dere blir like frelst som meg :)\n\n Lagt inn av Karma kl. 11:00 1 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 11. august 2012\n\n### Dekorative blonder\n\n\u00a0N\u00e5 har vi endelig kommet i gang med \u00e5 bygge ut huset. Grunnmuren har kommet opp allerede. N\u00e5 skal det bare t\u00f8rke litt f\u00f8r vi fyller med grus og st\u00f8per varmekabler i gulvet. Samtidig med p\u00e5bygget skal vi pusse opp stuen. Her er det kaos om dagen\\! Halve stuen st\u00e5r ute i garasjen og om noen dager s\u00e5 st\u00e5r forh\u00e5pentligvis resten der ogs\u00e5.\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg leter frem noen gamle bilder fra forrige oppussing, nemlig kj\u00f8kkenet. Her har jeg brukt blondestoff til \u00e5 skjule innholdet i skapet litt. Med barn i huset blir det fort mye farger... Skapene et fra Ikea.\n\n \n\n\n Lagt inn av Karma kl. 08:04 2 kommentarer \n\n## tirsdag 7. august 2012\n\n### Inspirasjon p\u00e5 nettet\n\nFor en liten stund siden oppdaget jeg Pinterest. Utrolig hvor mye inspirasjon man kan finne der. Masse \"gj\u00f8rdetselv\" ting. Gode tips til fotografering av barn osv.\n\n \n\n\n\n \n\nJeg har alltid savnet en m\u00e5te \u00e5 spare bilder og sider p\u00e5 n\u00e5r jeg finner ting p\u00e5 nettet. Har alltid v\u00e6rt s\u00e5nn \"ja jeg s\u00e5 noe p\u00e5 nettet en gang, men husker ikke helt hva og hvor\" Problemet er n\u00e5 l\u00f8st. Jeg anbefaler alle \u00e5 ta en titt, man kan \"pinne\" hva som helst :)\n\n \n\n\n Lagt inn av Karma kl. 06:53 0 kommentarer \n\n Etiketter: Inspirasjon \n\n \n## fredag 3. august 2012\n\n### Hei igjen\n\n \n\nInnom en liten tur for \u00e5 dele med dere en super giveaway\\! Du kan vinne denne fantastiske skittent\u00f8yskurven\\! Klikk HER for \u00e5 delta du og :)\n\n \n\u00a0\n\n \nTil uken skal vi starte med \u00e5 bygge p\u00e5 huset\\! Gleder meg s\u00e5 utrolig mye\\! S\u00e5 mye at jeg m\u00e5tte innom Living i g\u00e5r for \u00e5 bestille dette fine skapet :) P\u00e5 salg tilogmed \\!\n\n \nJeg kommer sterkere tilbake (f\u00f8ler jeg har sagt det f\u00f8r...)\u00a0 N\u00e5 har det v\u00e6rt ferie og andre prioriteringer. Har p\u00e5 f\u00f8lelsen at bloggelysten kommer tilbake snart :)\n\n \n Lagt inn av Karma kl. 01:58 0 kommentarer \n\n## fredag 8. juni 2012\n\n### Lenge siden sist\\!\n\nTiden flyr\\! Og s\u00e5 veldig fort da\\! Jeg skrev i forrige innlegg at jeg snart skulle komme tilbake... Jaja alt er relativt. Men, n\u00e5 er jeg her i hvert fall en liten tur. Det har v\u00e6rt mye som har tatt opp tiden min i det siste. \n\n \n\n\n \nEn liten gutt\u00a0kom til verden for ca\u00a06 uker siden :) Verdens vakreste lille Sander kom tidligere enn forventet etter at vi m\u00e5tte sette i gang f\u00f8dselen. Det ble mye dramatik, men alt gikk heldigvis bra med oss begge. N\u00e5 nyter jeg dagene hjemme med sol og akkurat n\u00e5 en sovende baby :)\n\n \nVi har planer om \u00e5 bygge p\u00e5 huset. St\u00f8rre stue og flere soverom st\u00e5r p\u00e5 \u00f8nskelisten. N\u00e5 g\u00e5r vi bare og venter p\u00e5 at bygges\u00f8knaden skal godkjennes... \n \n \n...Ting tar tid\n\n \n## tirsdag 27. september 2011\n\n### Snart tilbake\n\nInnom en liten tur for \u00e5 si at jeg lever. Mye som skjer om dagen, jeg dukker opp igjen om en liten stund...\n\n \n\n\n \n\n Lagt inn av Karma kl. 01:47 4 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 17. september 2011\n\n### Garasje p\u00e5 vei\n\nBare innom for \u00e5 si hei :) Formen er s\u00e5 som s\u00e5 i dag, s\u00e5 mens min bedre halvdel og en kompis snekrer garasje, sitter jeg inne og ikke gj\u00f8r noe spesielt. F\u00e5r som vanlig d\u00e5rlig samvittighet n\u00e5r andre gj\u00f8r noe og ikke jeg, men s\u00e5nn er det bare innimellom. Jeg fikser i det minste mat. De fikk en god lunch og snart blir det arbeidspils p\u00e5 de. Etterp\u00e5 lager jeg skikkelig mannfolkmiddag med biff, poteter, l\u00f8k og bernaise. Kan godt spise det jeg og :)\n\n \n\n\n \nKameraet mitt har tatt en ferie igjen... Jeg skulle lade opp batteriet og da det var ferdigladet og jeg puttet det inn i kameraet var det helt d\u00f8dt\\! Universalladeren (ansmann) viste en varseltrekant. N\u00e5 skal jeg f\u00e5 l\u00e5ne et brukt og gammelt batteri for \u00e5 teste det. Kjedelig \u00e5 kj\u00f8pe et helt nytt et og s\u00e5 skjer det samme igjen. Jeg har ikke s\u00e5 mye peiling p\u00e5 s\u00e5nt, vet ikke om en lader kan \u00f8delegge batteriet? Batteriet er ikke mer enn 2-3 \u00e5r gammelt og jeg brukte kameraet dagen f\u00f8r... Har noen av dere erfaring med lignende? Hadde jeg bare uflaks?\n\n Lagt inn av Karma kl. 07:20 0 kommentarer \n\n Etiketter: Garasje \n## l\u00f8rdag 10. september 2011\n\n### Titt titt\n\nKan dere se hva som titter frem gjennom blondene p\u00e5 kj\u00f8kkenskapet?\n\n \n\nDet vakre, vakre Greengate serviset har endelig kommet i hus. Vi m\u00e5tte vente lenge p\u00e5 at det skulle komme p\u00e5 jobben. Det var helt klart verdt ventetiden\\!\n\n \n\nDet eneste som er litt synd, er at de har brukt en annen produsent p\u00e5 disse to nye m\u00f8nstrene. Det f\u00f8les som at kvaliteten ikke er like bra. B\u00e5de koppene og tallerknene er litt\u00a0anderledes (ca o,5 cm forskjell) \u00a0s\u00e5 de kan ikke liiike godt kobineres med annet fra\u00a0Greengate... Synd, men det stoppet ikke meg i \u00e5 kj\u00f8pe b\u00e5de kopper, talerkner, sk\u00e5ler og en mugge. Jeg har rett og slett forelsket meg i disse lilla tonene\\! Krysser fingerne for at det kommer mer i disse seriene til neste \u00e5r :)\n\n \n Lagt inn av Karma kl. 02:58 1 kommentarer \n\n Etiketter: GreenGate \n\n \n## fredag 9. september 2011\n\n### Sm\u00e5 gleder p\u00e5 et lite bad\n\nI f\u00f8rste etasje har vi et lite toalett. Veldig praktisk n\u00e5r man kommer hjem og bare m\u00e5 l\u00f8pe inn, ikke fullt s\u00e5 praktisk n\u00e5r man v\u00e5kner midt p\u00e5 natta og m\u00e5 hoppe med samlede ben ned trappen...\n\n \n\nDen lille gleden er den orginale tapeten som er der. Usikker p\u00e5 om jeg har vist den f\u00f8r, men den har fantastiske farger\\! N\u00e5 har jeg skaffet meg en matchende kurv til \u00e5 ha dorullene i, litt mer dekorativt enn \u00e5 ha posen st\u00e5ende p\u00e5 gulvet... Sm\u00e5 gleder p\u00e5 et lite bad :)\n\n \nGod helg til dere alle\\! I morgen skal vi i 80\u00e5rs dag og s\u00f8ndag er forbeholdt rydding... Det er i hvert fall det som er planen... Vi f\u00e5r se... \n \n Lagt inn av Karma kl. 08:06 1 kommentarer \n\n## tirsdag 6. september 2011\n\n### Endelig er h\u00f8sten her\n\n \n\nH\u00f8sten er p\u00e5 mange m\u00e5ter p\u00e5 vei. Sommeren er over og vi tar frem de varme jakkene. Jeg har kj\u00f8pt oppbevaringsesker for \u00e5 legge bort sommerskoene og alle strandlekene. Det jeg liker best med h\u00f8sten er all kosen og hyggen vi har inne. Tente lys, varme farger og gjerne lange middager med litt tapas :)\n\n \nDet er ikke ofte jeg bruker oransje\u00a0her\u00a0hjemme, men n\u00e5r h\u00f8stbladene er s\u00e5 fine som n\u00e5 s\u00e5 f\u00e5r de komme innom i noen dager :) \n\n \n Lagt inn av Karma kl. 02:16 2 kommentarer \n\n Etiketter: H\u00f8st \n\n \n## mandag 5. september 2011\n\n### O hjul med din glede...\n\nDa kom det endelig hjul p\u00e5 skokassene, takk for tipset\\! Kjempe enkelt n\u00e5r det skal vaskes og den st\u00e5r aldri i veien.\n\n \n\nNederst st\u00e5r joggeskoene mine. De er gamle, men ikke s\u00e5 slitte... Har endelig startet med trening igjen, skal bli godt \u00e5 f\u00e5 rutinene p\u00e5 plass\\! I dag har jeg v\u00e6rt til \"dyptg\u00e5ende idretsmasasje\" for f\u00f8rste gang.\u00a0 M\u00e5 se om jeg kan f\u00e5 ordnet nakke, skuldre og ryggen. Var p\u00e5 tide :)\n\n \n Lagt inn av Karma kl. 10:11 0 kommentarer \n\n## fredag 2. september 2011\n\n### Er uken over allerede?\n\nNok en uke har g\u00e5tt fort. Nok en uke har g\u00e5tt uten at jeg har f\u00e5tt gjort halvarten av det jeg hadde planlagt \u00e5 gj\u00f8re... I morgen er det jobbhelg, s\u00e5 ikke s\u00e5 mye blir gjort da heller. S\u00f8ndag er det f\u00e5rik\u00e5l hos mamma og pappa, alltid en av h\u00f8stens h\u00f8ydepunkter. Selv om det er lenge siden jeg flyttet hjemmefra, har jeg ikke f\u00e5tt somlet meg til \u00e5 lage det selv enda...\n\n \n\nZelma \u00f8nsker dere en fantastisk fredag :)\n\n \n Lagt inn av Karma kl. 08:25 4 kommentarer \n\n## onsdag 31. august 2011\n\n### Skoproblem\n\nLitt nytt m\u00e5 jeg jo unne meg i gangen, n\u00e5 som den er s\u00e5 lys og fin\\! Var innom Kremmerhuset i g\u00e5r og kj\u00f8pte denne s\u00f8te puten. Passet supert i fargene:) Sko derimot, passer sjeldent s\u00e5 bra i fargene. S\u00e6rlig n\u00e5r jeg har en elektriker og en bonusdatter som str\u00f8r om seg med hundre farger... Jeg f\u00f8ler at sko skaper det samme\u00a0kaoset i en gang som b\u00f8ker gj\u00f8r i en stue.\n\n \n\nVi har et gammelt hus og ytterd\u00f8ren g\u00e5r innover. L\u00f8sningen p\u00e5\u00a0skoproblemet\u00a0ble \u00e5 gjemme en skohylle bak d\u00f8ren (s\u00e5 ser vi den i hvert fall ikke med en gang) Der st\u00e5r skitne gummist\u00f8vler og arbeidssko, mens kassehyllen f\u00e5r de litt mer n\u00f8ytrale skoene. Hehe tenk \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 pirkete p\u00e5 sko... :)\n\n \n\nI dag kj\u00f8pte jeg foresten hjul til skohyllen, et godt tips jeg fikk\\! H\u00e5per det blir like bra som jeg ser for meg :)\n\n \n Lagt inn av Karma kl. 08:01 3 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag 28. august 2011\n\n### Gangen er endelig ferdig, men jeg trenger litt hjelp\n\n \nGangen er endelig ferdig... nesten. Det er enda litt sm\u00e5tteri som st\u00e5r igjen, men n\u00e5 er den ihvert fall ryddet fri for rot og skrot .\u00a0N\u00e5 vi kan i hvert fall begynne \u00e5 bruke den som en gang skal brukes :) Jeg tror nok ogs\u00e5 at Zelma er glad for \u00e5 f\u00e5 tilbake plassen sin igjen. Hun er nok mest ute og jakter om natten, men bildet nederst til venstre er et bevis p\u00e5 at hun ogs\u00e5 tusler omkring. S\u00e5nn g\u00e5r det n\u00e5r jeg legger frem ting og ikke gidder \u00e5 henge opp med en gang...\n\n \n\nMen, som sagt s\u00e5 er ikke alt klart og jeg trenger litt hjelp av dere. Jeg startet nesten f\u00f8r vi begynte \u00e5 pusse opp med \u00e5 lage noen skohyller av gamle trekasser. Da m\u00f8blene kom p\u00e5 plass s\u00e5 jeg fort at det var noe som ikke stemte. Jeg tror kanskje at det er proporsjonene som blir litt feil\\!? Planen\u00a0er selvf\u00f8lgelig\u00a0\u00e5 henge opp kassene p\u00e5 veggen, med litt avstand, men vil ikke det f\u00f8r jeg f\u00e5r bestemt meg.\n\n \n\nDet er kanskje ikke s\u00e5 lett for dere\u00a0\u00e5 se uten et mer oversiktlig bilde, men lyset ble s\u00e5 d\u00e5rlig s\u00e5 det m\u00e5 jeg nesten komme med senere. Alle dere kreative sjeler der ute; Help meg\\! Ser for meg \u00e5 kj\u00f8pe en skohylle til \u00e5 ha p\u00e5 gulvet og et stort speil. Tavlen h\u00f8yere opp skal ogs\u00e5 komme p\u00e5 veggen, sansynligvis p\u00e5 veggen til venstre. Hva synes dere? Skal jeg bare ta sats og skru opp hyllene? Jeg er veldig i tvil. F\u00f8r og etter bilder kommer s\u00e5 snart jeg f\u00e5r tatt ordentlige etterbilder :)\n\n \n\n Lagt inn av Karma kl. 08:28 2 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 27. august 2011\n\n### Tiden flyr\\!\n\nN\u00e5 som vi sakte men sikkert har funnet frem til hverdagen igjen, s\u00e5 flyr tiden s\u00f8ren meg n\u00e5 ogs\u00e5. F\u00f8ler ikke at dagene strekker til\\! I dag har jeg jobbfri og den skal vi bruke p\u00e5 \u00e5 fikse ferdig gangen. Endelig\\! Vi skynder oss sakte men sikkert...\n\n \nI mellomtiden viser jeg noen bilder (igjen) fra IbLaursen, en av mine favorittleverand\u00f8rer. Ville egentlig vise noen av julenyhetene, men f\u00f8lte at det ble litt tidlig... Bilder av gangen kommer snart. Lover\\!\n\n \n Lagt inn av Karma kl. 03:25 1 kommentarer \n\n## Anbefaler\\!\n\n \n\n## Miko\n\n \nMin s\u00f8te, men gale hund:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b251b8d-ce1a-40f9-a2ea-815f9b7eb569"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/fjerner-nytt-autovern/19.11087", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:27Z", "text": "## Fjerner nytt autovern\n\n\n\nFJERNER AUTOVERN. J\u00f8rgen Tollefsen og Bj\u00f8rn Inge Jensen fra Nordasfalt i Narvik utf\u00f8rer arbeidet med fjerning av autovernet p\u00e5 Lakselvbrua p\u00e5 FV 812 gjennom Misv\u00e6r. Foto: Lars Olav Handeland\n\nI fjor satte Vegvesenet opp autovern langs brua i Misv\u00e6r. N\u00e5 innr\u00f8mmer de at det var en tabbe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b08d8627-a7bd-4314-a5b6-27bf793b3d2d"} +{"url": "http://www.danmusikk.no/product/roede-m5-mp-kompakt-12-kondensator-mikrofoner-2-stk-3946/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:36Z", "text": "Fragtpris fra 42 DKK\n\n\\- Kompakt sett med 2 stk. \u00bd\" kondensator mikrofoner.\u00a7\u00a7- Perfekt som stereo array, p\u00e5 kor og akustiske instrumenter. \u00a7\u00a7- Det er inkludert 2x mikrofonholdere og vindhetter, krever phantom power.\n\nDesignet og fremstillet i Australien, M5 er en kompakt kondensatormikrofon med lavt st\u00f8yniveau og full frekvens. \nI deres mange \u00e5r med\u00a0erfaring, har R\u00d8DE\u00a0s\u00f8kt etter \u00e5 lage en permanent polarisert kondensator mikrofon,\u00a0som vil imponere selv de mest kr\u00e6vende kunstnere og lydteknikere. \nIdeel til studie innspilling eller live p\u00e5 scenen, M5 kan bruges p\u00e5 en rekke akustiske instrumenter, kor eller hvor du n\u00e5 vil\u00a0bruke en kondensatormikrofon med en liten membran. \n \nDu f\u00e5r her ett par samsvarende mikrofoner, det vil si at de er fullstendig like, s\u00e5 de er perfekt som stereo array. \nDe\u00a0kommer i en elegant matt sort finish og b\u00e5de mikrofonholdere (2 stk. RM5) og vindhetter (2 stk WS5 ) er inkludert med kj\u00f8pet. \n \n\\- 1/2\" kapsel med forgylt membran \n\\- Nyrekarakteristik \n\\- Ultra-lav st\u00f8y \n\\- State-of-the-art elektronikk \n\\- Inkluderer mikrofon klipp og vindhetter \n\\- 10 \u00e5r utvidet garanti, n\u00e5r du registrerer deg online \n \n \n| | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2f0e569-3e8d-49cf-b348-b181973fa403"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/okende-tillit-til-drikkevannet/19.2024", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:48Z", "text": "## \u00d8kende tillit til drikkevannet\n\n\n\nOver nitti prosent foretrekker vann fra springen fremfor flaskevann.\n\nTilliten til springvannet i Oslo har blitt bedre, men beboere som f\u00e5r vann fra Skullerud er mer forn\u00f8yde enn beboere som f\u00e5r vann fra Oset.\n\nTekst: \nLinn Kongsli Lundervold\n\nPublisert: \n27.06.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n27.06.2008 kl 12:04\n\nOSLO: Vann- og avl\u00f8psetaten har gjennomf\u00f8rt en brukeruders\u00f8kelse som viser at Oslofolk har f\u00e5tt bedre tillit til springvannet. \n \nUnders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at over 90 prosent foretrekker ogs\u00e5 springvann foran flaskevann. Beboere som f\u00e5r vann fra Skullerud er mer forn\u00f8yde enn beboere som f\u00e5r vann fra Oset.Lav tilfredshet i 2007\n\nI etterkant av hendelsen h\u00f8sten 2007 da Oslos innbyggere ble anbefalt \u00e5 koke drikkevannet, gjennomf\u00f8rte Statens instiutt for forbruksforskning (SIFO) en unders\u00f8kelse som viste at kun 41 prosent var helt enige i at vannet i Oslo er trygt \u00e5 drikke. \n \nDette ble bekreftet av resultatene i Oslo kommunes publikumsunders\u00f8kelse fra h\u00f8sten 2007, hvor graden av tilfredshet med drikkevannet hadde sunket fra 67 prosent i 2004 til 50 prosent i 2007.\n\n\u00d8kende tillit\n\nEn ny brukerunders\u00f8kelse ble gjennomf\u00f8rt n\u00e5 i april 2008 av Kundeseksjonen i etaten. En fullstendig rapport vil foreligge over sommeren, men hovedresultatene i unders\u00f8kelsen er klare. Den viser blant annet at: \n \n\u2022 Tilliten til springvannet i Oslo ser ut til \u00e5 ha blitt bedre siden h\u00f8sten 2007. \n \n72 prosent av brukerne mener at drikkevannet i sv\u00e6rt stor grad smaker bra og 65 prosent tror i sv\u00e6rt stor grad at kommunen kan forsyne dem med godt drikkevann i fremtiden. Hvis man ogs\u00e5 tar med de som i ganske stor grad tror det samme blir antallet 79 prosent. \n \n68,5 prosent er alt i alt sv\u00e6rt forn\u00f8yde med vannforsyningstjenesten. Hvis man tar med de som er ganske forn\u00f8yde blir antallet 86,2 prosent. \n \n\u2022 Innbyggere som f\u00e5r vann fra Skullerud vannbehandlingsanlegg er mer positive til vannkvaliteten enn innbyggere tilknyttet Oset. Skullerudbrukerne har ogs\u00e5 et mer positivt syn p\u00e5 tjenester, informasjon og servicegrad fra Vann- og avl\u00f8psetaten enn Osetbrukerne. \n \n\u2022 En stor majoritet p\u00e5 91,3 prosent foretrekker springvann foran flaskevann.\n\n## Stengt i T\u00e5sentunnelen ogs\u00e5 denne helgen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e38efd9a-616d-434b-ba9b-92ace1d47074"} +{"url": "http://docplayer.me/2663422-Nis-01-smabedrifter-generelle-vilkar-for-gjelder-fra-15-04-2010-erstatter-vilkar-av-01-01-2008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:55Z", "text": "\n\n12 Reisegods som ikke er innel\u00e5st skal ikke forlates uten tilsyn N\u00e5r reisegods forlates skal sikrede s\u00f8rge for at d\u00f8rer er l\u00e5st og vinduer eller andre \u00e5pninger er lukket og forsvarlig sikret P\u00e5 dagtid skal verdigjenstander som etterlates i kj\u00f8ret\u00f8y/campingvogn/b\u00e5t oppbevares i lukket hanskerom eller i l\u00e5st bagasjerom/skiboks uten innsynsmulighet Reisegods/verdigjenstander skal ikke etterlates i kj\u00f8ret\u00f8y/campingvogn/b\u00e5t/telt om natten eller som hensettes for mer enn 1 d\u00f8gn. Med natten menes: Tiden fra sikrede forlater kj\u00f8ret\u00f8yet og til kj\u00f8ret\u00f8yet tas i bruk neste dag, i alle tilfeller tiden fra kl til Penger skal sikrede b\u00e6re med seg eller oppbevare i dertil egnet l\u00e5st og fastmontert sted i l\u00e5st rom i bygning, som f. eks. en safe Gjenstander skal pakkes forsvarlig og hensiktsmessig slik at den t\u00e5ler transport. Flasker, glass, og andre skj\u00f8re og bedervelige gjenstander skal ikke sendes som ekspedert bagasje Verdigjenstander skal ikke sendes som ekspedert bagasje Sikredes plikter og forholdsregler ved skadetilfelle - Tyveri/ran/innbrudd og andre tap/skader skal straks meldes til lokalt politi eller reiseleder uten ugrunnet opphold. - Skade under transport skal straks meldes til transportselskapet etter de regler som gjelder for respektive transportselskap. - Sikrede m\u00e5 uten ugrunnet opphold underrette Selskapet om skadetilfelle og gi Selskapet de dokumenter som er n\u00f8dvendig for \u00e5 beregne sitt erstatningsansvar og utbetale erstatning. - Sikrede m\u00e5 dokumentere sitt krav ved \u00e5 fremlegge kj\u00f8pskvitteringer, garantibevis e.l. - Hvis bortkomne gjenstander kommer til rette, plikter sikrede straks \u00e5 underrette Selskapet. - N\u00e5r det foreligger mulighet for \u00e5 gj\u00f8re tredjemann, for eksempel transportselskap, hotell o.l. ansvarlig for skaden, skal sikrede straks gj\u00f8re det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre kravet Skadeoppgj\u00f8r og erstatningsberegning Forsikringsavtalelovens 6-1 gjelder ikke. Forsikringsverdien settes til hva det p\u00e5 skadedagen vil koste \u00e5 kj\u00f8pe tilsvarende gjenstand. Det gj\u00f8res fradrag for alder, slitasje, defekter og redusert bruksverdi. Dersom en gjenstand kan repareres uten vesentlig verdiforringelse, beholder sikrede gjenstanden og Selskapet betaler omkostningen ved reparasjon. Verdigjenstander som er kj\u00f8pt brukt, eller mottatt som arv eller gave, erstattes til omsetningsverdi for tilsvarende brukt gjenstand. I stedet for \u00e5 betale erstatning kontant, kan Selskapet velge \u00e5 stille en tilsvarende gjenstand til disposisjon for sikrede. Kommer gjenstandene til rette etter at erstatning er betalt, har sikrede rett til \u00e5 beholde gjenstandene mot \u00e5 betale erstatningen tilbake. I motsatt fall tilfaller gjenstandene Selskapet. Selskapet har rett til \u00e5 kontrollere sikredes opplysninger ved henvendelser til forretninger eller andre. Selskapet har ikke plikt til \u00e5 betale erstatning f\u00f8r n\u00f8dvendige unders\u00f8kelser er avsluttet. Har Selskapet erstattet tapet eller skaden, trer selskapet inn i sikredes rett mot tredjemann for det bel\u00f8p selskapet har betalt i erstatning. Side 8 av 22 AH-500 Reiseforsikring G-pluss av\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3481a603-5bc3-4c9e-b421-d625eda3aae5"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/riksrevisjonen-ber-nsb-skjerpe-seg/276057", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00288-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:22Z", "text": "\n\n# NSB\n\n## Riksrevisjonen ber NSB skjerpe seg\n\nDe alternative transporttilbudene er ikke effektive nok for passasjerene n\u00e5r togene st\u00e5r, mener Riksrevisjonen.\n\n - Samferdsel\n - 17\\. nov. 2015 - 13:17\n\nOfte f\u00e5r passasjerene ikke god nok informasjon, og transportalternativene er ikke effektive nok, sl\u00e5r Riksrevisjonen fast i en rapport som ble lagt fram tirsdag.\n\n**N\u00e5r togene er forsinket, f\u00e5r de reisende ofte vite for lite eller ingenting om reisetid, hvor de skal m\u00f8te p\u00e5 stasjonsomr\u00e5det eller ved busser eller om hvilke reisealternativer som finnes, mener Riksrevisjonen.**\n\nEksempler er d\u00e5rlig skilting og at kundeveilederne ikke gir god nok informasjon.\n\nDet svikter b\u00e5de n\u00e5r det gjelder planlagte og ikke-planlagte avvik. Ikke bare er informasjonen for d\u00e5rlig p\u00e5 selve stasjonsomr\u00e5det, noe ogs\u00e5 Jernbaneverket har ansvaret for. Men heller ikke mobilappen gir de reisende gode nok opplysninger, if\u00f8lge rapporten.\n\n#### \u2013 B\u00f8r kunne ansl\u00e5 ekstra reisetid\n\nJernbaneverket skal s\u00f8rge for at informasjon p\u00e5 tavler, monitorer og h\u00f8yttaleranlegget er oppdatert og riktig. Men koordineringen mellom Jernbaneverket og NSB fungerer ikke alltid som forutsatt, if\u00f8lge rapporten.\n\n**Passasjerene f\u00e5r heller ikke vite hvor mye ekstra reisetid de vil f\u00e5, til tross for at NSB har erfaringsgrunnlag som burde gj\u00f8re det mulig \u00e5 ansl\u00e5 det, lyder kritikken fra Riksrevisjonen.**\n\n\u2013 Samferdselsdepartementet b\u00f8r f\u00f8lge opp at NSB, Jernbaneverket og andre samferdselsakt\u00f8rer styrker koordineringen ved innstillinger og store forsinkelser for \u00e5 sikre at passasjerene f\u00e5r et effektivt transporttilbud, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.\n\n#### Snitt: 53 minutter ventetid\n\n**I fjor var 11,7 prosent av NSBs persontog forsinket. Det utgjorde 11.700 forsinkelsestimer. I tillegg kommer innstillinger.**\n\nFor ikke-planlagte avvik har NSB som internt m\u00e5l at det skal g\u00e5 maksimalt en halvtime til f\u00f8rste buss er p\u00e5 stedet. Men p\u00e5 sentrale strekninger i Intercity-triangelet Lillehammer-Skien-Halden via Oslo var ventetiden i fjor i gjennomsnitt 53 minutter.\n\n\u2013 Forsinkelsene og innstillingene inneb\u00e6rer tapt arbeidstid for kundene og store kostnader for staten og samfunnet generelt. Over 80 prosent av NSBs togreiser i Norge foreg\u00e5r i eller gjennom deler av Intercity-triangelet, heter det i rapporten.\n\n**Riksrevisjonen mener dessuten at buss for tog ikke drives effektivt nok. Den alternative transporten er mye dyrere, og koster over dobbelt s\u00e5 mye per setekilometer som ordin\u00e6r togtransport.**\n\nBussene kj\u00f8rer ogs\u00e5 halvtomme, og det er dermed potensial for \u00e5 gj\u00f8re buss for tog mer effektiv, mener Riksrevisjonen.\n\n#### Vurderer \u00e5 skjerpe krav\n\n**If\u00f8lge rapporten gjennomf\u00f8rer NSB i begrenset grad evalueringer av avvikene. Dermed gjentar de samme problemene seg neste gang det er et avvik.**\n\nSamferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) erkjenner at det er rom for forbedring og at det kan bli aktuelt \u00e5 skjerpe rapporteringskravet overfor NSB.\n\nHan viser til at det allerede er satt i gang tiltak, som et samarbeidsprosjekt hvor Ruter og Statens vegvesen deltar i Oslo-regionen.\n\n\u2013 Vi har hatt en en fantastisk reise.\n\nH\u00e5vard Zeiner\n\n\n\n## Bruker Olympiatoppens preppeutstyr til \u00e5 utvikle l\u00f8sninger for oljeindustrien\n\nSkal redusere r\u00f8rslitasje.\n\nOdd Richard Valmot\n\n\n\n## \u2013 Det er ikke kostnaden p\u00e5 arbeidskraft som blir viktig i fremtidens produksjon. Det er infrastruktur\n\n\u2013 Helautomatisk, digital industri er m\u00e5ten Norge igjen kan vokse p\u00e5.\n\nMorten Thorkildsen\n\n\n\n## Dette implantatet til 3500 kroner gj\u00f8r deg til en kyborg\n\nMonteres p\u00e5 brystet for \u00e5 gi deg nye sanseopplevelser.\n\n\n\n## Klart for h\u00f8ring om Fregatt-svikten\n\nSkal avdekke om advarslene n\u00e5dde fram.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fa30a75-0fa3-4455-a7e4-74af6ceacebb"} +{"url": "http://www.lnu.no/stotteordninger/lnu-mangfold-og-inkludering/tildelinger-fra-lnu-mangfold-og-inkludering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:48Z", "text": "\n\nSeksualpolitisk nettverk for ungdom (SNU) har i 2016 f\u00e5tt st\u00f8tte til \u00e5 lage en skaml\u00f8s julekalender som skal ta et oppgj\u00f8r med tabuer i samfunnet v\u00e5rt. Foto: SNU\n\n# Tildelinger fra LNU Mangfold og inkludering\n\nHer finner du oversikt over hvilke prosjekter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra LNU Mangfold og inkludering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "deb6819b-1a0e-4955-83eb-6e5bdfd097f0"} +{"url": "http://www.pererikskramstad.no/Sprutbrekning-hos-spedbarn-Anmeldelser.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:04Z", "text": "\u00d8ystein Rottem i Norges litteraturhistorie bind 8\n\n\u00a0\n### \u00d8ystein Rottem i Norges bind 8\n\nSkramstad f\u00f8lger opp sin samtidssatire i Sprutbrekning hos spedbarn (1994). Her er den svarte humoren og den burleske situasjonskomikken skrudd enda et par hakk h\u00f8yere opp, men litter\u00e6rt sett er denne romanen ikke fullt s\u00e5 vellykket.\n\n### Johann Grip i Morgenbladet 23. september 1994\n\nAllerede p\u00e5 Kvinne med bananer fremsto Skramstad som en svart satiriker med klare burleske trekk, og i \u00e5rets roman befester han denne posisjonen ettertrykkelig. Sammenst\u00f8tene mellom hovedpersonens forestillingsverden og den konkrete virkeligheten han befinner seg i, utnyttes med samme effektivitet som korrekturleser Lykles opptatthet av skrifttyper, reklametekster og annen s\u00e5kalt overflateinformasjon. Typisk for \u00e5rets bok er ogs\u00e5 at similene, som-setningene, beveger seg i et grenseland mellom (fiksjonens) realitet og (hovedpersonens) forestillinger, slik at leseren st\u00e5r i fare for \u00e5 miste oversikten over hva som faktisk foreg\u00e5r. \n\\[\u2026\\] \n\\[Sprutbrekning hos spedbarn\\] er s\u00e5 p\u00e5 spr\u00e5klig opptur at leseren vugges inn i en lun forestillingsverden av gjenkjennelse (selv om denne gjenkjennelsens verden er av det skjeve slaget) \u2013 inntil sprekkdannelser dukker opp overalt og uhyggen griner deg rett opp i ansiktet i form av \u2026 gjentagelser, hver gang sannheten er i ferd med \u00e5 g\u00e5 opp for Herrmann tyr han til et sett av faste remser \u2013 n\u00e6rmest som i barneregler, eller som i omkvedet i Mens vi venter p\u00e5 Godot \u2013 inntil sprekkdannelser dukker opp overalt og uhyggen griner deg rett opp i ansiktet i form av \u2026 Sprutbrekning hos spedbarn som, kort sagt, gir deg et nytt syn p\u00e5 dr\u00f8velen din.\n\n### Wenche Nag i V\u00e5rt Land 26. september 1994\n\n\\[\u2026\\] \nNoen vil kanskje mene at Skramstad egentlig gir en diagnose av det moderne samfunn gjennom Herrmann Blodds forvirrede beretning. Men jeg leser den f\u00f8rst og fremst som en kontrast til min egen erfaringsverden. En interessant kontrast som b\u00e5de har gitt en leseropplevelse og som har provosert frem refleksjoner omkring begreper som mening, normer og fornuft.\n\n### Linn Ullmann i Dagbladet 27. september 1994\n\n(\u2026) \nBoka har p\u00e5 sitt beste omtrent samme effekt p\u00e5 leseren som en s\u00f8vnl\u00f8s natt, der tankene er uhyggelige, dr\u00f8mmeaktige, kvernende, gjentagende. Ikke en behagelig opplevelse, med andre ord. Men denne forfatteren er vitterlig ikke ute etter \u00e5 behage. \nSkramstad synes \u00e5 ha en trang til \u00e5 riste leseren, krysse det ene offisielle tabuet etter det andre. Dessverre fornemmes dette av og til som staffasje. Det kan virke som om Skramstads eneste \u00f8nske er \u00e5 sjokkere \u2013 og i slike \u00f8yeblikk blir man ikke sjokkert, bare likegyldig. \n(\u2026)\n### Berit Bye i Adresseavisen 29. september 1994\n\n(\u2026) \nEtter hvert fremst\u00e5r et sinn i total isolasjon. De umulige fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 frem til andre ledsages av bilder av Etnas gl\u00f8dende lava, og inntrykket av tidsinnstilt fare blir stadig sterkere. Det som i begynnelsen av romanen skapte stor komikk \u2013 kollisjoner mellom ulike virkelighetsoppfatninger, spr\u00e5kkollisjoner \u2013 f\u00f8rer bare til \u00f8kende desperasjon for den som er alene i sin verden. \u00abSprutbrekning hos spedbarn\u00bb ender derfor som en s\u00e5r, tragisk og grusom beretning. Fortellerteknisk og stilistisk er romanen sjeldent bra. Ved debuten (\u00abKvinne med bananer\u00bb, 1993) ble Per-Erik Skramstad omtalt som \u00abmer enn lovende\u00bb. Ja, \u00ablovende\u00bb blir et knuslete ord n\u00e5 ogs\u00e5.\n\n### Rolf Langstr\u00f8m i F\u00e6drelandsvennen 30. september 1994\n\nHar det v\u00e6rt Skramstads mening \u00e5 fortelle oss noe om handikappedes vanskelige situasjon, s\u00e5 har det mislykkes. \\[\u2026\\] Neste gang h\u00e5per jeg derfor Skramstad tar for seg normale personer n\u00e5r han vil fortelle en humoristisk historie.\n\n\\[\u2026\\] \nJeg m\u00e5 medgi jeg stiller meg sp\u00f8rsm\u00e5let om hva Per-Erik Skramstad har villet med sine romaner om to avvikere. Som litteratur fungerer de utmerket, b\u00f8kene har driv, atmosf\u00e6re og hum\u00f8r. Har det v\u00e6rt Skramstads mening \u00e5 fortelle oss noe om handikappedes vanskelige situasjon, s\u00e5 har det mislykkes. Det tragiske blir overskygget av det komiske. Dessverre er det ingen svart humor, bare humrende lystighet. Slik sett n\u00f8rer denne romanen, og den forrige, opp under det skremmebildet vi ofte presenteres for av mennesker med psykiske skavanker. La oss f\u00e5 slippe det i litteraturen, vi m\u00f8ter det ofte nok i avisenes sosialpornografiske reportasjer. Neste gang h\u00e5per jeg derfor Skramstad tar for seg normale personer n\u00e5r han vil fortelle en humoristisk historie.\n\n### Harald Henmo i Dagens N\u00e6ringsliv 1. oktober 1994\n\nHele skikkelsen formelig trygler om \u00e5 bli satt inn i psykiatriske diagnoser og freudianske kategorier, og det er en kompliment til Skramstads eminente spr\u00e5k at han f\u00e5r oss til \u00e5 glemme sykdomsbetegnelsene til fordel for den litter\u00e6re opplevelsen det er \u00e5 lese tilstandsbeskrivelsene hans. \nFor Skramstads b\u00f8ker er beskrivelser snarere enn historier, og den ytre handlingen er minimal. \\[\u2026\\] Men Herrmann er en tidsdiagnose og ikke en mann (han er Herr Mann, minste felles multiplum av menn) og \u00abSprutbrekning hos spedbarn\u00bb er intet mindre enn en unders\u00f8kelse av forholdet mellom kunnskap og forst\u00e5else. Herrmann er s\u00e5 intenst opptatt av \u00e5 f\u00f8lge med at han ikke f\u00e5r med seg noe som helst. Herr Mann er det moderne mennesket slik Skramstad presenterer det; p\u00e5 en stadig jakt etter triviell informasjon, og p\u00e5 full fart inn i fortapelsen fordi all evne til innlevelse og sosial forst\u00e5else blir borte under jakten. \nHvis dette h\u00f8res tungt og dystert ut, skal det understrekes at Per-Erik Skramstad er en av de vittigste forfatterne vi har f\u00e5tt frem her i landet de siste \u00e5rene. B\u00f8kene hans er anmassende og anstrengende fordi hovedpersonene b\u00e5de er det selv, og fordi de oppfatter verden s\u00e5nn. Og s\u00e5nn g\u00e5r det jaggu med leseren ogs\u00e5, som fort blir hektet p\u00e5 (eller av\\!) Skramstads s\u00e6regne prosa. Man f\u00e5r stressymptomer under lesningen, men de som orker \u00e5 henge med, har mange latterkuler \u00e5 l\u00f8se opp med underveis. Han er vel ingen helt betydelig dikter enn\u00e5, men p\u00e5 sitt beste er Per-Erik Skramstad b\u00e5de vanvittig morsom og intens. Og b\u00f8kene hans er talentfulle og godt sydd sammen.\n\nTilbake til toppen av siden.\n\n\u00a0\n### Jon H. Rydne i VG 1. oktober 1994\n\n\\[\u2026\\] \nHer tas leseren med p\u00e5 en uguidet tur i sinnets fors\u00f8plede bakgater: En rystende tragisk og, i bokstavelig forstand, fryktelig morsom opplevelse. \n\\[\u2026\\] \nSpr\u00e5klig er Skramstad verdt et studium: Blodds monolog er stappfull av ulogiske tankesprang; han er lik en antenne som tar inn likt og ulikt. \\[\u2026\\] Tankene bringes hen til plater med hakk i, papeg\u00f8yer - man f\u00e5r en ubehagelig f\u00f8lelse av at noe er g\u00e5tt i stykker: mennesket. \nFjor\u00e5rets debutroman fra Per-Erik Skramstad vakte oppsikt. \u00abSprutbrekning hos spedbarn\u00bb er en verdig - og enda dystrere - oppf\u00f8lger. \n(Terning 5)\n\n### Elin Brodin i Aftenposten 12. oktober 1994\n\nEtter fjor\u00e5rets debut, Kvinne med bananer, f\u00f8lger Skramstad opp med en ny ellevill roman. Humoren er like svart, og handlingsforl\u00f8pet har det samme grelle preg av hverdagsvanvidd. \nOgs\u00e5 i roman nummer to viser Per-Erik Skramstad stor skriveglede og formlyst. Leseren merker at han \u00f8ser av et overfl\u00f8dighetshorn. De nesten umerkelige overgangene mellom normale og patologiske assosiasjonsm\u00f8nstre/reaksjoner gir nyanserte, overbevisende bilder av en psyke under tiltagende press, disse studiene er tidvis mesterlige. Forfatteren har en sjelden evne til \u00e5 formidle prosesser som vanligvis bare er halvt bevisste, og fremstillingen virker stimulerende. Implisitt settes det tall\u00f8se sm\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved v\u00e5re fokuseringer og prioriteringer i hverdagen: Hva har egentlig gyldighet, og hva b\u00f8r vi ta alvorlig? Stoffet er utvilsomt interessant, og Skramstad kan utvilsomt legge det frem p\u00e5 en finurlig, subtil, tanke- og lattervekkende m\u00e5te. Den eneste innvending m\u00e5tte v\u00e6re at han i grunnen har skrevet samme roman som sist. Her er liten utvikling \u00e5 spore. N\u00e5 hadde Skramstad allerede som debutant en moden, bevisst stil, og \u00e5penbart f\u00f8ler han at han har funnet sin nisje \u2013 det er det ikke noe negativt ved. Men antagelig har han potensial til \u00e5 komme videre innenfor disse rammene om han vil. \n\\[\u2026\\] \nN\u00e5r det gjelder Skramstads humor, er det bare \u00e5 gi seg ende over. Men det ville likevel v\u00e6re synd om han ikke hadde tenkt \u00e5 ekspandere etterhvert, innf\u00f8re noe nytt. For eksempel beh\u00f8ver ikke alle romanene hans beskrive n\u00f8yaktig samme personlighetstype, og historiene kunne sikkert gi et vel s\u00e5 sterkt inntrykk om de ikke n\u00f8dvendigvis sluttet med et mord. For n\u00e5 bare \u00e5 peke p\u00e5 et par rent innholdsmessige elementer. Fornyelse og utvidelse kunne kanskje ogs\u00e5 v\u00e6re \u00f8nskelig p\u00e5 andre plan. Ovenst\u00e5ende innvendig er for s\u00e5 vidt ingen direkte kritikk av Sprutbrekning hos spedbarn. Isolert sett gir denne romanen en god helhetsopplevelse. Mange vil nok mene at det er en gyselig og makaber historie, og det faller ikke lett \u00e5 skulle motsi dem \u2013 men historien er uansett formidlet med engasjement og originalitet.\n\n### Arthur T\u00f8r\u00e5 i Agderposten 13. oktober 1994\n\nN\u00e5 er jo tilfellet Herrmann Blodd en dyp menneskelig tragedie. Men hans atferd og skildringen av den peker ogs\u00e5 p\u00e5 noe sentralt i humorens vesen, at den er n\u00f8ytral, ikke st\u00e5r i moralsk relasjon til noe. Humor er n\u00e5r man ler likevel. Og derfor vil en leser stadig smile og more seg over Per-Erik Skramstad bok, forvirres, overraskes og imponeres. Mest imponerende er det at han konsekvent har klart \u00e5 identifisere seg med sin romanperson, bruke Herrmanns tanker, tolkninger og sanser. \nDet er et mesterstykke.\n\n### Steinar Sivertsen i Stavanger Aftenblad 21. oktober 1994\n\n\\[\u2026\\] \nDet at forfatteren p\u00e5 dette viset legger seg s\u00e5 tett opp til debutromanen i stiltone og tematikk, opplever jeg som en svakhet. Selv om \u00abKvinne med bananer\u00bb framstod som dristig, original skrivekunst, burde opus nummer to ideelt sett ha kunnet oppvise en litt annen fortellerstrategi enn den som dikteren allerede har briljert med. For kopier av gamle bravurnumre er aldri spesielt spennende, ikke engang n\u00e5r de baserer seg p\u00e5 en type irrasjonalitet som motarbeider de aller mest forutsigbare, ekkoliknende tildragelser og assosiasjoner.\n\n### Dorte R\u00f8msing i Bergensavisen 25. oktober 1994\n\n\u00abSprutbrekning hos spedbarn\u00bb er en svart roman, og Per-Erik Skramstad er konsekvent i formen. Den tipper dessverre litt over. Det blir for mye. Hvis Herrmanns liv i Herrmanns samfunn er et bilde p\u00e5 v\u00e5rt eget, en \u00f8rkesl\u00f8s vasing uten mulighet til \u00e5 skj\u00e6re igjennom, da kan det v\u00e6re best \u00e5 bli forsk\u00e5net for det. \n\n### Oddmund Hagen i Dag og Tid 27. oktober 1994\n\n\\[\u2026\\] \nEi slik triviell handling krev eit spesielt forteljargrep, og det er Skramstads prestasjon \u00e5 utvide dette trivielle mot det ekstreme ved \u00e5 legge synsvinkelen hos ein sinnsjuk forteljar. Slik oppst\u00e5r groteskt morsomme scenar, situasjonar og samtalar der det ekstremt subjektive og infantile hos Herrmann blir st\u00e5ande i grell kontrast til kva som verkeleg skjer. Eit fritflytande tankeflimmer hos forteljaren er med og understrekar det komiske og kontrastfylte i framstillinga slik at alle mulige innfall og opplysningar blir relatert til omverda og dannar eit m\u00f8nster i eit totalt isolert og utst\u00f8ytt menneske si oppfatning av seg sj\u00f8lv og sin eigen situasjon. \n\\[\u2026\\] \nEit stykke p\u00e5 veg blir dette morsomt, og Skramstad har eit skarpt blikk for situasjonskomikk. Men etter kvart tippar det komiske over i det tragiske og groteske. Lesaren opplever eit ubehag, og dette strammar seg til utover i romanen, for under ei morsom overflate handlar det om ei skremjande einsemd som sl\u00e5r ut i voldsom utagering i sluttkapittelet. \n\\[\u2026\\] \nRomanen kan lesast som ein studie i galskapens ingrediensar, og slik sett er den eit stykke meisterleg arbeid. Men den har nok eit siktem\u00e5l utover dette, for gjennom personen Herrmann skildrar den ogs\u00e5 eit infantilisert samfunn der verdinivelleringa er kj\u00f8rt ut i det ekstreme, og der medier\u00f8yndom og faktisk r\u00f8yndom glir over i kvarandre og skaper elt kulturelt ubehag som har galskapen, invalidiseringa eller utmeldinga som konsekvens. Jamf\u00f8r mellom andre Dag Solstad og Thure Erik Lund som begge gjennom \u00e5 vise ekstreme og eksentriske hovudpersonar indirekte framf\u00f8rer ein grunnleggande kritikk som g\u00e5r p\u00e5 ubehaget i v\u00e5r livsform og kultur. Per-Erik Skramstad har greidd den vanskelege andreboka ved \u00e5 skrive ein variasjon over debuten. Det skal ikkje brukast imot han, spesielt fordi Sprutbrekning hos spedbarn rissar seg skarpare inn i lesaren enn debutboka, i alle fall hos denne lesaren.\n\n### Jon Terje Gr\u00f8nli i T\u00f8nsbergs Blad 9. november 1994\n\nSammenligner man Skramstads to b\u00f8ker viser det seg raskt at han gjerne spinner rundt de samme elementer \u2013 utviklingen er alts\u00e5 forholdsvis beskjeden. Likevel, leseren er fortsatt med p\u00e5 forfatterens originalitet i forbindelse med fremleggelsen av budskapet. Fortsatt frydes vi over hans sprudlende fortellerevne \u2013 her \u00e5penbares temaer og vinklinger en sjelden opplever hos debutanter eller de \u00abyngste\u00bb innen v\u00e5r litter\u00e6re verden.\n\n## Utdrag fra anmeldelser av Sprutbrekning hos spedbarn\n\n\\[Sprutbrekning hos spedbarn\\] er s\u00e5 p\u00e5 spr\u00e5klig opptur at leseren vugges inn i en lun forestillingsverden av gjenkjennelse (selv om denne gjenkjennelsens verden er av det skjeve slaget) \u2013 inntil sprekkdannelser dukker opp overalt og uhyggen griner deg rett opp i ansiktet i form av \u2026 gjentagelser, hver gang sannheten er i ferd med \u00e5 g\u00e5 opp for Herrmann tyr han til et sett av faste remser \u2013 n\u00e6rmest som i barneregler, eller som i omkvedet i Mens vi venter p\u00e5 Godot.\n\nJohann Grip\n\nEtter hvert fremst\u00e5r et sinn i total isolasjon. De umulige fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 frem til andre ledsages av bilder av Etnas gl\u00f8dende lava, og inntrykket av tidsinnstilt fare blir stadig sterkere. Det som i begynnelsen av romanen skapte stor komikk \u2013 kollisjoner mellom ulike virkelighetsoppfatninger, spr\u00e5kkollisjoner \u2013 f\u00f8rer bare til \u00f8kende desperasjon for den som er alene i sin verden. \u00abSprutbrekning hos spedbarn\u00bb ender derfor som en s\u00e5r, tragisk og grusom beretning. Fortellerteknisk og stilistisk er romanen sjeldent bra.\n\nBerit Bye\n\nHerrmann er en tidsdiagnose og ikke en mann (han er Herr Mann, minste felles multiplum av menn) og \u00abSprutbrekning hos spedbarn\u00bb er intet mindre enn en unders\u00f8kelse av forholdet mellom kunnskap og forst\u00e5else. Herrmann er s\u00e5 intenst opptatt av \u00e5 f\u00f8lge med at han ikke f\u00e5r med seg noe som helst. Herr Mann er det moderne mennesket slik Skramstad presenterer det; p\u00e5 en stadig jakt etter triviell informasjon, og p\u00e5 full fart inn i fortapelsen fordi all evne til innlevelse og sosial forst\u00e5else blir borte under jakten.\n\nHarald Henmo\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92946455-a770-4808-ae3f-de1e2f217e84"} +{"url": "https://www.hamar.kommune.no/category1320.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:35Z", "text": "### \n\n### **Velkommen til Hamar kommune\\!** \nHamar kommune har satset mye\u00a0p\u00e5 god byutvikling, og vi har f\u00e5tt et sentrum der folk trives, og vi ser at folketallet i Hamar \u00f8ker. Beliggenheten ved Mj\u00f8sa verdsettes h\u00f8yt, og rett utenfor bykjernen finner vi et \u00e5pent kulturlandskap som strekker seg opp mot Hedmarksvidda. \nHamar er ogs\u00e5 en idrettsby og vertskommune for arrangementer. 4. og 5. mars arrangeres VM p\u00e5 sk\u00f8yter i Vikingskipet.\n\n# Hamar l\u00e6ringssenter\n\n\u00a0Vi er\u00a030 ansatte fordelt p\u00e5 to l\u00e6resteder. Administrasjonen holder til i Folkets hus.\n\n**Adresse**: Torggata 91, 2317 Hamar. \nTlf.: 62\u00a056 36 80.\n\n**Konstituert Rektor:** Per Christensen Tlf.: 62 56 36 87\n\n**Om oss:\u00a0** \nVi har kurs i **norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere**. Niv\u00e5et er tilpasset nybegynnere og viderekomne (A1 \u2013 B2). Niv\u00e5 B2 gis som kveldstilbud.\u00a0Deltakere tas opp etter s\u00f8knad. Deltakerne g\u00e5r i grupper\u00a0ut fra\u00a0utdanning og spr\u00e5kferdigheter. F\u00f8r plassering i grupper, foretas en kartlegging av deltakerne.\n\nHenvendelser til resepsjonen i 3. etasje i Folkets Hus. \u00c5pningstider: 08.00 - 14.15. Lunsj: 11.30 - 12.00. Ellers vises det til hjemmeside og telefon.\n\n**Startkurs (For nybegynnere):\u00a0** **** **Begynner 09.01.2017.\u00a0Siste dag er 16.02.2017. Kurset\u00a0holdes 4 dager/uke 08.45 -11.15. (ikke fredager). Pris. kr 3000,- for privatpersoner.**\n\n**\u00d8vrige kurs p\u00e5 dagtid f\u00f8lger skoleruta.\u00a0 F\u00f8rste skoledag er 22.08. 2016. Registrering av deltakere skjer fortl\u00f8pende ved henvendelser til Hamar l\u00e6ringssenter i resepsjonen i 3. etasje.**\n\n**Kurs: 15 timer/uke. Pris/uke: kr 600,-. Betaling hver m\u00e5ned. Betalingsordning: Bankterminal i resepsjonen.**\n\n**Grunnskole for voksne** \nEn kan f\u00f8lge undervisning og g\u00e5 opp til eksamen i ett eller flere grunnskolefag. Vi arrangerer i tillegg oppl\u00e6ring i grunnleggende ferdigheter p\u00e5 grunnskolens omr\u00e5de.\n\nDe som er i introduksjonsprogrammet har egne kvalifiseringskurs i tillegg til norskoppl\u00e6ringen. Deltakere gis ogs\u00e5 tilbud om spr\u00e5kpraksisplasser ute i bedrifter i Hamar.\n\nL\u00e6ringssenteret arrangerer i tillegg kveldskurs i norsk og samfunnskunnskap. Vi har moderne lokaler med eget datarom, smartboard og tr\u00e5dl\u00f8st nett i alle undervisningsrom. Kursdeltakere uten rettigheter betaler for undervisningen.\n\nP\u00e5 Olsrud i Vang (Olsrudvegen 70, Ridabu)\u00a0ligger avdeling for spesialundervisning som gir oppl\u00e6ring for voksne med s\u00e6rlige behov.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb628dce-98ac-40e7-9a32-068b6fdb8394"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article897522.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00568-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:34:41Z", "text": "## Unike Hyundai-gravere\n\n### Sperrevik Anleggservice fra Lysekloster fikk nylig overlevert maskiner som garantert vekker oppsikt p\u00e5 anleggsplassene.\n\n\n\nVestlandsentrepren\u00f8ren fikk levert de to motivlakkerte Hyundai-graverne i begynnelsen av mars og maskinene ble satt i arbeid med en gang.\n\nNj\u00e5l Hagen,\n\nOppdatert 18.3.14\n\nPublisert 18.3.14\n\n\n\n \nSperrevik Anleggservices Hyundai R145LCR-9 veier ca. 16 tonn. Motivlakkeringen er utf\u00f8rt av Maretes Garage.\n\nHymax A/S overleverte i begynnelsen av mars to meget spesielle Hyundai gravemaskiner til Sperrevik Anleggservice, fra Lysekloster utenfor Os. Maskinene er Hyundai R145LCR-9 og R180-9A. Begge maskiner er lakkert svarte hos Arka p\u00e5 Os. Motivlakkeringen er ogs\u00e5 utf\u00f8rt lokalt og er levert av Maretes Garage.\n\nDaglig leder Johnny Sperrevik forteller at de i 2006 allerede fikk laget logo og bestemte seg for \u00e5 lakkere b\u00e5de biler og maskiner i sort.\n\nEffekten av den gjennomf\u00f8rte profileringen er det nok ingen tvil om. Disse maskinene er det ingen tvil om hvem som eier.\n\n\\- Vi i Hymax synes det er utrolig kjekt at Sperrevik satser p\u00e5 Hyundai. Han kj\u00f8pte sin f\u00f8rste nye maskin av dette merket i 1999. Driftssikkerhet, fint design og god komfort blir nevnt som avgj\u00f8rende faktor, uttaler Endre Dyngeland, distriktssjef hos Hymax. Dyngeland forteller at salget av Hyundai i Hordaland og Sogn og Fjordane g\u00e5r godt, og at 2013 var et veldig bra \u00e5r, og ordrereserven for 2014 er meget bra.\n\nSperrevik Anleggservice har n\u00e5 tre Hyundai-maskiner og en Kato i maskinparken. Selskapet ble etablert av Johnny Sperrevik i 1995 og utf\u00f8rer i hovedsak entrepren\u00f8rtjenester i Os og Bergen, men tar ogs\u00e5 oppdrag i hele Hordaland.\n\n\n\n \nAlle maskiner og kj\u00f8ret\u00f8y er svartlakkerte, og gj\u00f8r at selskapet skiller seg ut p\u00e5 anleggsplassene.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43397f83-d58d-467a-8d6e-4371f7d1eb07"} +{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Internasjonalt/president-trump--businessmann-med-uklar-agenda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:14Z", "text": "# President Trump \u2013 businessmann med uklar agenda\n\n## Den kommende amerikanske presidenten er en businessmann der utspillene er utgangspunkt for forhandlinger, ble det antydet p\u00e5 NHOs frokostseminar torsdag.\n\n\n\nNHO Morgenkaffe om Trump, fra venstre: Erik Bruce, Nordea, Kathrine Myhre, Oslo Medtech, John Thuestad, SAPA, Lars Tomasgaard, Nordox, Jason Turflinger, AmCham Norway, og Jan Erik Grindheim, konsulent. Foto: Anne Birgitte Hjelseth, NHO.\n\n## Internasjonalt\n## Internasjonalt\n\nSlik mener Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce det g\u00e5r an \u00e5 forst\u00e5 Donald Trump. Torsdag inviterte NHO til morgenkaffe der temaet var hvilken betydning Trump vil ha p\u00e5 norsk n\u00e6ringsliv. Usikkerheten til innledere og paneldeltakere var ikke mindre enn hos andre kommentatorer etter USA-valget 8. november.\n\n\\- En eventuell straffetoll, enten det er snakk om Kina eller Mexico, vil ramme USA hardt. Det tror jeg hans r\u00e5dgivere vil f\u00e5 ham fra. Alternativet er full handelskrig \u2013 da har vi fort resesjon, sa Bruce.\n\nHan trodde derfor ikke p\u00e5 de mest ekstreme forslagene fra valgkampen, men peker p\u00e5 at kombinasjonen av h\u00f8ye skattelettelser og finanspolitisk stimulans kan f\u00f8re til \u00f8kt inflasjon.\n\n28\\. november: Det indre marked etter brexit - business as usual?\n\n### TTIP viktig for SMB\n\nJan Erik Grindheim har p\u00e5 vegne av NHO spurt bedriftsledere hva TTIP betyr for norske bedrifter og arbeidsplasser. Her oppfattes TTIP som spesielt viktig for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter med hensyn til handel. B\u00e5de markedsadgang og mer standardiserte og felles reguleringer betyr mye.\n\nHva betyr TTIP for norske bedrifter og arbeidsplasser? Les rapporten her\n\nGrindheim\u00a0ville ikke avskrive TTIP, handels- og investeringsavtalen som EU og USA forhandler om, selv om Trump har sagt at tilsvarende stillehavsavtale (TPP) skal skrinlegges i l\u00f8pet av de f\u00f8rste hundre dagene i det ovale kontor.\n\nErik Bruce og Jan Erik Grindheim intervjues av NRK i forkant av NHO Morgenkaffe-arrangementet.\n\n\n\nJason Turflinger i AmCham Norway oppfatter at de fleste virksomheter i USA er pragmatiske og investerer for et lengre perspektiv enn \u00e9n presidentperiode. Han tror likevel 60 millioner amerikanske aksjon\u00e6rer vil f\u00f8lge n\u00f8ye med. At Trump vil avlyse noen handelsavtaler tvilte han p\u00e5 \u2013 det har ikke skjedd siden 1866.\n\n\\- Og avtalene har alltid gitt flere jobber.\n\n### \"Kneblet\" av gode r\u00e5dgivere\n\nMed over 23 000 arbeidsplasser globalt, er SAPA avhengig av frihandel, understreket John Thuestad i SAPA. Han omtalte seg som \"balansert positiv\" til utsiktene i USA og tror Trump blir \"kneblet\" av gode r\u00e5dgivere.\n\nSamtidig ser han at konkrete investeringsbeslutninger kan bli utsatt til politikken blir mer sikker, for eksempel NAFTA-samarbeidets skjebne.\n\nLars Tomasgaard i Nordox tror, dersom en skal ta Trumps nylige uttalelser om at han er for \"fair trade\", at dette kan v\u00e6re positivt for Europa. Det er mest n\u00e6rliggende \u00e5 f\u00e5 dette til med Europa.\n\nKathrine Myhre i Oslo Medtech kunne fortelle at deres amerikanske samarbeidspartnere var forsiktig optimistiske til f\u00e5 en president som er for et fritt marked, og \u00f8nsker \u00e5 utnytte mulighetene dette gir.\n\n Det knytter seg stor spenning til hva slags politikk Trump vil f\u00f8re, skriver Tore Myhre i NHO om presidentvalget i USA.\n\n - \n \n 3\\. november 2016\n \n Dersom Norge slutter seg til handelsavtalen som USA og EU n\u00e5 forhandler om, vil det samlet ha en betydelig gevinst, konkluderer NUPI i en ny rapport.\n\n - \n \n Proteksjonisme er ikke svaret p\u00e5 svakere \u00f8konomisk vekst i verden, if\u00f8lge WTO-sjef Roberto Azev\u00eado. Se h\u00f8ydepunkter fra NHOs handelskonferanse her.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a319c053-7831-42a4-af12-48b907f9c7a3"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g609138-d640052-Reviews-La_Casa_de_Cecilia-Mindo_Pichincha_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:38Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om La Casa de Cecilia\n\nAdresse: Mindo, Ecuador \n\nBeliggenhet: Ecuador \\> Pichincha Province \\> Mindo\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0159 - kr\u00a0326 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 13\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, HostelWorld, Priceline og Agoda slik at du trygt kan bestille fra La Casa de Cecilia. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8bf60d7-a42b-4d4c-8f24-2a655ace52b9"} +{"url": "http://docplayer.me/1002800-Arsregnskap-2013-sigval-bergesen-d-y-og-hustru-nanki-s-almennyttige-stiftelse-org-nr-943-026-165-utarbeidet-av.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00092-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:34:31Z", "text": "2 \u00c5rsberetning 2013 Stiftelsen hadde ved \u00e5rets utgang eiendeler til en bokf\u00f8rt verdi av kr Ved utgangen av 2012 var tilsvarende bel\u00f8p kr Av verdien var kr aksjer og aksjefond, kr obligasjoner og obligasjons- og pengefond, kr bankinnskudd samt et maleri til verdi kr av Thomas Fearnley som er utl\u00e5nt til Nasjonalmuseet. Stiftelsen hadde ved \u00e5rsskiftet en kortsiktig gjeld p\u00e5 kr Stiftelsen har ikke langsiktig gjeld. Resultatregnskapet viser et overskudd f\u00f8r innvilgede donasjoner p\u00e5 kr \u00c5rets avkastning p\u00e5 verdipapirportef\u00f8ljen var \u00c5rsresultat etter donasjoner ble kr som er overf\u00f8rt til annen form\u00e5lskapital. Dette betyr at det i l\u00f8pet av regnskaps\u00e5ret er delt ut ca til allmennyttige form\u00e5l. Bergesens skal fremme almennyttige form\u00e5l som vanligvis ikke ivaretas av det offentlige. Den skal i s\u00e6rlig grad tilgodese kulturelle og humanit\u00e6re oppgaver, samt s\u00f8ke fremmet tilegnelse av samfunnsnyttige spesialoppgaver. Til sammen ble 166 s\u00f8knader innvilget. Det tilsvarer litt over 50% av det totale antallet innkomne s\u00f8knader. Den st\u00f8rste donasjonen var stiftelsens bidrag i Munch-\u00e5ret, - hundre\u00e5rsmarkeringen av Edvard Munchs f\u00f8dselsdag. Det ble bevilget kr. 12 mill. til produksjon av en ny forskningsbasert katalog over alle Munchs skisser og tegninger. Bel\u00f8pet vil f\u00f8lge prosjektet og bli fordelt over flere \u00e5r. Ogs\u00e5 st\u00f8tten til Juni Dahrs Munchforestilling og utstillingen Munch og Warhol i Scandinavian House i New York, var bidrag til markeringen av Munch-\u00e5ret. Stiftelsen delte dessuten ut Bergesensprisen til de to sikkerhets- og risikoforskerne Peter Burgess og Kenneth Pettersen. Til sammen var prisen p\u00e5 kr. 2 mill., hvorav kr , er prispenger og resten muliggj\u00f8r bokproduksjon fra de to prisvinnernes side. Det som karakteriserer stiftelsens tildelinger er et bredt engasjement p\u00e5 det humanit\u00e6re omr\u00e5det. Noen st\u00f8rre bevilgninger til sentrale akt\u00f8rer som Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen og mange mindre bidrag til et bredt spekter av behandlingstilbud og omsorgsinstitusjoner. Ogs\u00e5 st\u00f8tten til viktige sosiale og rettspolitiske institusjoner som Jussbuss og Kritisk Juss er en del av dette engasjementet Betydelige bel\u00f8p er gitt til flere medisinske prosjekter. Det er s\u00e6rlig grunn til \u00e5 nevne Rikshospitalets nye utstyr i behandlingen av atrieflimmer (hjerteflimmer) rotorablasjon og oppf\u00f8lgingen av EKSO-roboten ved Sunnaas Sykehus. Nevnes b\u00f8r ogs\u00e5 en betydelig donasjon til Tamino-prosjektet som skal etablere spesielt tilrettelagte boliger for funksjonshemmede i alderen \u00e5r, og som samtidig setter i stand og tar i bruk en av Groruddalens gamle g\u00e5rdsbruk, Nordre Ammerud g\u00e5rd. Org.nr \u00c5rsregnskap 2013\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d69b0c7-3c16-4bf5-a8e0-15a33b77a533"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fyrstbisped%C3%B8mmet_Li%C3%A9ge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:30Z", "text": "**Fyrstbisped\u00f8mmet Li\u00e8ge** (fransk: *Principaut\u00e9 de Li\u00e8ge*, nederlandsk: *Prinsbisdom Luik*) var mellom 980 og 1795 et lite, omtrent 8000 km\u00b2 stort, katolsk monarki i dagens Belgia og Nederland. Spr\u00e5kene som ble brukt var nederlandsk og fransk, og dets hovedstad var Li\u00e8ge. Li\u00e8ge var en del av Det hellige romerske rike av tysk nasjon, ikke den burgundiske rikskretsen som en del av de omliggende omr\u00e5dene h\u00f8rte til, men (fra 1500) den nederrhinsk-westfalske. Som navnet sier ble den ledet av en fyrstbiskop, en biskop som samtidig var verdslig hersker. Li\u00e8ge omfattet den st\u00f8rste delen av provinsene Li\u00e8ge og belgisk Limburg, og noen eksklaver.\n\nI det 10. \u00e5rhundre fikk biskopen av Li\u00e8ge sekul\u00e6r makt over deler av bisped\u00f8mmet, og i \u00e5rene som fulgte ble det stadig utvidet med nye landomr\u00e5der. For eksempel ble det i 1096 ble det utvidet med hertugd\u00f8mmet Boullion som ble overdratt til Frankrike i 1678. Fyrstbisped\u00f8mmet ble oppl\u00f8st og fordelt i ulike franske departementer da det ble erobret av Frankrike i 1795.\n\nLi\u00e8ges viktigste byer (fransk: *bonnes villes*) var Li\u00e8ge, Beringen, Bilzen, Borgloon, Bree, Ch\u00e2telet, Ciney, Couvin, Dinant, Fosses-la-Ville, Hamont, Hasselt, Herk-de-Stad, Huy, Maaseik, Peer, Sint-Truiden, Stokkem, Thuin, Tongeren, Verviers, Vis\u00e9 og Waremme. Retten til byen Maastricht var delt mellom fyrstbiskopen og hertugen av Brabant, hertugens rolle i dette ble senere overtatt av Nederlandenes Staten-Generaal).\n\n\n\nSankt Lambertuskatedralen og fyrstbiskopens palass (18. \u00e5rhundre)\n\n\n\nLi\u00e8ges *perron* anses som et symbol p\u00e5 byrettighetene borgerne i byen fikk av fyrstbiskopen\n\nBisped\u00f8mmets f\u00f8rste bispesete l\u00e5 i Tongeren, nord\u00f8st for byen Li\u00e8ge, og landomr\u00e5dene falt da f\u00f8rst under erkebisped\u00f8mmet Trier og senere under erkebisped\u00f8mmet K\u00f6ln. Etter f\u00f8rste halvdel av det 4. \u00e5rhundre fikk Tongeren selvstyre, grensene kom overens med Civitas Tungrorum, og disse forble uendret frem til 1559.\n\nLi\u00e8ge ble da avgrenset av erkebisped\u00f8mmet Utrecht i nord, K\u00f6ln i \u00f8st, Trier og erkebisped\u00f8mmet Reims i s\u00f8r og bisped\u00f8mmet Cambrai i vest. Bisped\u00f8mmet Tongeren strakk seg dermed fra omr\u00e5det rundt Chimay i Frankrike til Stavelot, Aachen, Gladbach og Venlo i \u00f8st. I nord og vest rakk det fra bredden av Semois til Ekeren ved Antwerpen til midten av \u00f8yen Tholen i Zeeland og videre forbi Moerdijk i nord. Dette betyr at (fyrst)bisped\u00f8mmet omfattet b\u00e5de latinske og germanske folkegrupper. I 1559 ble Li\u00e8ges 1636 sogn fordelt i \u00e5tte erkediakonater, og 28 diakonater eller chr\u00e9tient\u00e9s.\n\nEnkelte mener at Tongeren har hatt biskop helt fra det f\u00f8rste \u00e5rhundre, men den f\u00f8rste kjente er Servatius av Maastricht som ble innsatt i 344 eller 345. Han assisterte ved **konsilet i Rimini** (359-60), og d\u00f8de antagelig i 384. Omvendelsen av frankerne begynte under Falco i den f\u00f8rste delen av det 6. \u00e5rhundre, og fortsatte under Domitian, Monulphus og Gondulphus. Monulphus lot en storslagen kirke bli bygget over Servatius' grav, ikke langt fra de etterf\u00f8lgende biskopenes residens. Under resten av det 7. \u00e5rhundre stred biskopene mot hedenskap, og Amandus (647-50) mistet motet og opphevet bisped\u00f8mmet. Han gikk over til \u00e5 bygge klostre, hans etterf\u00f8lger Remaculus (650-60) fortsatte i hans spor, og Theodard (660-69) d\u00f8de som martyr.\n\nByen Li\u00e8ge, i den tiden kalt *Vicus Ledicus*, ble grunnlagt med blod. Theodards etterf\u00f8lger, Lambertus, fullf\u00f8rte kristningen av hedningene. Han hadde et landsted p\u00e5 det lille stedet Li\u00e8ge, antagelig var dette en ombygget romersk villa. 17. september (\u00e5ret er usikkert, 696, 700 eller 705) ble han drept av Dodons menn, Dodon var hersker over et omr\u00e5de som grenset til Li\u00e8ge. Dette skjedde antagelig fordi Lambertus forsvarte kirkens eiendommer mot raid fra stammene rundt Li\u00e8ge.\n\nLambertus' legeme ble brakt til Maastricht og begravet der. Ikke lenge etter ble det sagt at mirakler fant sted i huset, og mennesker valfartet dit. Lambertus' etterf\u00f8lger, Hubertus av Li\u00e8ge, hentet relikviene av Lambertus tilbake fra Maastricht i 714 og plasserte dem i en kirke viet ham. Rundt kirken vokste en by frem, og i 722 flyttet Hubertus dit. Konsekvensen av at han slo seg ned i Li\u00e8ge var at byen ble bispesete.\n\nBiskopene som fulgte brukte ikke tittelen \u00abbiskop av Li\u00e8ge\u00bb, men heller \u00abbiskop av Tongerens kirke\u00bb eller \u00abbiskop av Tongeren og Li\u00e8ge\u00bb. Agilbert (768-84) og Gerbald (785-810) ble begge utnevnt til biskop av Karl den store. Hartgar bygget det f\u00f8rste biskopspalasset, og biskop Franco som slo normannerne nevnes av den irske dikteren Sedulius Scottus. Flere av de etterf\u00f8lgende biskopene kom fra klostere.\n\nBisped\u00f8mmets omr\u00e5der hadde tiltatt takket v\u00e6re gaver fra prinser og kj\u00f8p foretatt av biskopene. I 817 viste kart over omr\u00e5det, og dessuten listen over Li\u00e8ges fyrstbiskoper, at Tongeren, Maastricht, Huy, Dinant, Ciney og abbediet Saint-Hubert falt under fyrstbisped\u00f8mmet. Tre \u00e5r senere, i 820, overfalt vikingene omr\u00e5det for f\u00f8rste gang. Etter at traktaten i Verdun var undertegnet i 843 ble Li\u00e8ge en del av Lorraine. Heraclius, (959) bygget fire sognekirker, et kloster og to andre kirker. Videre begynte under hans ledelse en tid fylt med mye kunstnerisk aktivitet, denne ble kalt mosansk kunst.\n\n## Mot en ny tid\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 980 ble bisped\u00f8mmet gitt i len til biskop Notger (972-1008) av den tyske keiser Otto II. Dette bet\u00f8d at Notger ikke bare hadde den geistlige makten i omr\u00e5det, men ogs\u00e5 den verdslige. Fra da av var en del av bisped\u00f8mmet Li\u00e8ge et fyrstbisped\u00f8mme og det var de facto et autonomt land under keiserens beskyttelse. Denne sekul\u00e6re tittelen beholdt hans etterf\u00f8lgere i nesten 800 \u00e5r, frem til den franske revolusjon. Gjennom disse \u00e5rhundrene lyktes det Li\u00e8ge \u00e5 forbli autonomt, selv om det i teorien h\u00f8rte til Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Dette selvstyret skyldtes for en stor del dets habile biskoper og deres politiske teft, Li\u00e8ge l\u00e5 mellom Frankrike og Det tysk-romerske rike og spilte ved flere anledninger en viktig rolle innen internasjonal politikk.\n\nNotger, som grunnla fyrstbisped\u00f8mmet, var ogs\u00e5 byens andre grunnlegger. Han s\u00f8rget for at katedralen til minne om Lambertus og biskopspalasset ble gjenoppbygget, ferdigstilte Pauluskirken som Heraclius hadde startet byggingen av, lot to andre kirker bygge \u2013 Sainte-Croix og Saint-Denis, og dessuten en kirke til minne om Evangelisten Johannes. Notger var en av de f\u00f8rste som innf\u00f8rte feiring av allehelgensdag i sitt bisped\u00f8mme. Biskop Notgers viktigste bidrag til Li\u00e8ges fremtid var arbeidet han la ned innen utdannelse, i dette fortsatte han Heraclius' arbeid: takket v\u00e6re Notger og Heraclius \u2013 og Wazo \u2013 var Li\u00e8ge i mer enn hundre \u00e5r en av de fremste nasjonene innen vitenskap, dette har byen aldri p\u00e5 nytt n\u00e5dd opp til. Flere av Notgers etterf\u00f8lgere s\u00f8rget for at hans arv ble holdt ved like. Fra byens skoler kom det, i tillegg til de to pavene Stefan IX og Nikolas II, flere meget gode akademikere.\n\nKeiser Otto II f\u00f8yde i 985 grevskapet Huy til omr\u00e5dene som falt under biskopen av Li\u00e8ge, og kong Zwentibold av Lorraine ga i 898 Theux til biskopen av Li\u00e8ge. Gottfried av Bouillon solgte i 1096 hertugd\u00f8mmet Bouillon til biskopen, og hertugd\u00f8mmet forble en (separat) del av fyrstbisped\u00f8mmet frem til 1678. I det 12. \u00e5rhundre ble disse samlede omr\u00e5dene til markgrevskapet Franchimont.\n\nUnder Henrik av Verduns styre (1075\u20131091) ble en fredsdomstol (*tribunal de la paix*) opprettet for \u00e5 unders\u00f8ke brudd mot Pax Dei. Othbert \u00f8kte fyrstbisped\u00f8mmets territorium, og forble trofast mot Henrik IV som d\u00f8de som hans gjest. Henrik av Namurs voldsomme d\u00f8d f\u00f8rte til at han ble hedret som martyr. Aleksander av Juliers mottok paven, keiseren og Bernhard av Clairvaux i Li\u00e8ge. Raoul av Zachringens episkopat ble markert av reformatoren Lambert le B\u00e8gues prekener. Le B\u00e8gue skal v\u00e6re grunnleggeren av beginerne, et klosterlignende samfunn av fromme mennesker. Skolene i Li\u00e8ge ble etterhvert underlagt universitetet i Paris, og fra bisped\u00f8mmet kom med noen av universitetets f\u00f8rste doktorer, William av Saint-Thierry, Gerard av Li\u00e8ge og Godfrey av Fontaines. Alger av Li\u00e8ge (1055\u20131131), kjent som \u00abAlger av Cluny\u00bb og \u00abAlgerus Magister\u00bb, var en viktig intellektuell i denne perioden. Han begynte sin \u00abkarri\u00e8re\u00bb som sogneprest i St. Bartolomeus' kirke i Li\u00e8ge, og trakk seg til slutt tilbake til klosteret i Cluny.\n\nAlbero I av Louvain ble valgt til biskop av Li\u00e8ge i 1191, men keiser Henrik VI, tvilte p\u00e5 at valget hadde g\u00e5tt korrekt for seg, og gav embetet til Lothar av Hochstadt. Valget av Albero ble bekreftet av paven, og han ble tatt i ed. I 1192 ble han drept ved Reims av tre tyske riddere, og det er sannsynlig at keiseren stod bak drapet. Albero ble kanonisert. I 1195 ble borgerskapet til folket i Li\u00e8ge formelt anerkjent av Albert de Cuyck (1195\u20131200). I det 12. \u00e5rhundre inntok katedralens domkapitel en viktig posisjon i forholdet til biskopen, og begynte \u00e5 spille en viktig rolle i fyrstbisped\u00f8mmets historie.\n\nMaktkampen mellom de h\u00f8yere og lavere klassene, som fyrstebiskopene ofte intervenerte i, utviklet seg gjennom de 13. og 14. \u00e5rhundrene, og kulminerte i det 15. \u00e5rhundre da den biskoppelige byen ble plyndret og \u00f8delagt. Under Robert av Thourottes styre (ogs\u00e5 kjent som Robert av Langres) (1240\u20131246), hadde St. Juliana syner som ledet henne til \u00e5 opprette en spesiell h\u00f8ytid til \u00e6re for det hellige sakramentet. Etter mye n\u00f8ling godkjente biskopen id\u00e9en hennes, og opprettet et spesielt embete, men d\u00f8de f\u00f8r han kunne innsette h\u00f8ytiden. Fullf\u00f8ringen av arbeidet ble overlatt til en tidligere dominikansk abbed i Li\u00e8ge, Hugh av Saint-Cher som ble sendt tilbake til Li\u00e8ge av paven. Gjennom sin lovgivning gjorde Hugh h\u00f8ytiden obligatorisk i 1252. John av Troyes, som etter \u00e5 ha v\u00e6rt prost i Li\u00e8ge, ble valgt til pave som Urban IV, fikk Thomas Aquinas til \u00e5 opprette et nytt embete og utvidet h\u00f8ytiden Kristi legemsfest til \u00e5 gjelde for hele kirken. En annen prost fra Li\u00e8ge ble pave under navnet Gregor X; han avsatte biskop Hendrik av Gelre, grev Gerard III av Gelres s\u00f8nn, (1247\u20131274). Fexhe-freden, underskrevet i 1316 under Adolf av La Marcks (1313\u20131344) styre, regulerte forholdet mellom fyrstebiskopen og hans unders\u00e5tter. Likevel fortsatte de indre stridighetene, og Arnold av Hornes (1378\u20131389) tid som biskop ble preget av den folkelige gruppens triumf. I 1366 ble grevskapet Loon f\u00f8yd til fyrstbisped\u00f8mmet av Engelbert van der Marck etter at Ludvig IV av Loon d\u00f8de, men likevel beholdt grevskapet en stor grad av selvstendighet. For eksempel var det umulig for fyrstbiskopen \u00e5 forh\u00f8ye eller kreve skatter p\u00e5 egen h\u00e5nd, og han var n\u00f8dt til \u00e5 erkjenne Loons gamle privilegier da han ble innsatt som fyrstbiskop.\n\nHertugene av Burgund greide \u00e5 f\u00e5 innsatt fyrstbiskoper som var vennligsinnede, som Ludvig av Bourbon (1456\u20131482), men de greide ikke \u00e5 f\u00e5 eiendomsretten til Li\u00e8ge. I 1465 ble Ludvig av Bourbon avsatt av Li\u00e8ges \u00f8verste sekul\u00e6re myndighet, *de Luikse staten*. Dette f\u00f8rte til et slag mellom Filip III av Burgunds styrker, og Li\u00e8ges styrker under kommando av Raes van Heers ved Montenaken 20. oktober 1465. Li\u00e8ges styrker m\u00e5tte se seg sl\u00e5tt, og i fredsavtalen de m\u00e5tte undertegne i Sint-Truiden ble Filip III anvist som guvern\u00f8r av Li\u00e8ge. Ludvig av Bourbon ble p\u00e5 ny utnevnt til fyrstbiskop 19. september 1466. Dette var ikke slutten p\u00e5 Raes van Heers' og Li\u00e8ges motstand mot burgunderne. 28. oktober 1467 ble de igjen sl\u00e5tt i et slag, denne gangen av Karl I av Burgunds tropper ved Brustem.\n\nEtter at en representant for pave Paulus II hadde hatt et m\u00f8te med Karl I og Ludvig av Bourbon i Brussel 20. august 1468 kom det til en forsoning mellom Ludvig og Li\u00e8ges beboere. Freden varte bare i vel to m\u00e5neder, 30. oktober var det igjen oppr\u00f8r i Li\u00e8ge. Dette ble sl\u00e5tt ned av Karl I og Ludvig XI av Frankrikes tropper. En stor del av befolkningen ble da drept og byen rasert og brent.\n\n\n\nJan Cornelisz Vermeyen (1500\u20131559): \u00abPortrait of Erard de la Marck\u00bb\n\nErard de la Marcks (1505\u20131538) styre brakte en fredelig periode til fyrstbisped\u00f8mmet. Han var en opplyst beskytter av kunst. Det var han som satte i gang kampen mot reformasjonen som hans etterf\u00f8lgere fortsatte, og som Gerard av Groesbeeck (1564\u20131580) s\u00e6rlig utmerket seg i. Med tanke p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte denne kampen, opprettet pave Paulus IV gjennom den bullen \u00abSuper Universi\u00bb 12. mai 1550 de nye bisped\u00f8mmene i De sytten nederlandske provinsene. Denne endringen ble gjennomf\u00f8rt hovedsakelig p\u00e5 bekostning av bisped\u00f8mmet Li\u00e8ge. Mange av soknene ble fradelt for \u00e5 danne bisped\u00f8mmet Roermond, Bois-le-Duc ('s Hertogenbosch) og Namur, i tillegg til deler av Mechelen og Antwerpen. Antallet domprester i bisped\u00f8mmet Li\u00e8ge ble redusert til tretten.\n\nGrevskapet Horn (ved Weert i nederlandsk Limburg) ble f\u00f8yd til fyrstbisped\u00f8mmet i 1568 som et selvstendig len, etter at Philippe de Montmorency ble halshugget.\n\nDe fleste av biskopene i det 17. \u00e5rhundre var utlendinger, og mange av dem ledet flere bisped\u00f8mmer samtidig. Deres jevnlige frav\u00e6r gav grobunn for kranglene mellom chirouxene og grignouxene som Maximilan Henrik av Bayern (erkebiskop i K\u00f6ln, 1650-1688) gjorde slutt p\u00e5 gjennom ediktet i 1681. I midten av det 18. \u00e5rhundre begynte de franske encyklopedistenes id\u00e9er \u00e5 komme til Li\u00e8ge. Biskop de Velbruck (1772\u20131784) oppmuntret dette og gjorde dermed forberedende arbeid for revolusjon Li\u00e9geoise som br\u00f8t ut i bispesetet under 18. august 1789 under biskop de Hoensbroechs (1781\u20131792) styre.\n\n## To hundre \u00e5r med uavhengighet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFrem til Frankrike annekterte Li\u00e8ge i 1795 var fyrstbisped\u00f8mmet mer eller mindre uavhengig, selv om det var en del av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. I sin rolle som riksfyrste (latin: *princeps regni* ) var fyrstbiskopen medlem av riksdagen. Li\u00e8ge var heller ikke en del av De sytten nederlandske provinsene.\n\nI 1789 ble Li\u00e8ges beboere trukket med i malstr\u00f8mmen rundt den franske revolusjon og igjen gjorde de oppr\u00f8r mot fyrstbiskopen. Revolusjonen i Li\u00e8ge var av samme type som den franske revolusjon. P\u00e5 samme tid gjorde De sydlige Nederlandene oppr\u00f8r mot erkehertugd\u00f8mmet \u00d8sterrike og De forente nederlandske statene ble opprettet. Med denne nye staten inngikk republikken Li\u00e8ge en pakt, men dette endret seg da den nye keiseren ikke bare tok tilbake makten i De sydlige Nederlandene, men ogs\u00e5 gjeninnsatte fyrstbiskopen.\n\nFyrstbisped\u00f8mmet Li\u00e8ge opph\u00f8rte \u00e5 eksistere i 1795. 1. oktober ble det annektert av det franske Nasjonalkonventet (fransk: Convention nationale). Deretter ble fyrstbisped\u00f8mmet inndelt i ulike departementer: Meuse-Inf\u00e9rieure (Loon), Ourte (Li\u00e8ge og Fyrsted\u00f8mmet Stavelot-Malmedy) og Sambre-et-Meuse (Dinant og omliggende omr\u00e5der).\n\nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt et fyrstbisped\u00f8mme i flere hundre \u00e5r var Li\u00e8ge n\u00e5 igjen \u00abbare\u00bb et vanlig bisped\u00f8mme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d768e16-abb5-46e4-8a2a-74700be3b744"} +{"url": "http://groove.no/artikkel/38383664/rastlos-13-therese-aune-moddi-einar-stray", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:28Z", "text": "\n\n# Rastl\u00f8s \\#13: Therese Aune, Moddi & Einar Stray\n\nTherese Aune, Moddi og Einar Stray gj\u00f8r seg klar til sommerens trippelkonserter p\u00e5 Volumfestivalen og Tr\u00e6nafestivalen. Vi ble med den magiske trioen p\u00e5 \u00f8ving, og ble servert en lekkerbisken av en l\u00e5t.\n\n\u00d8yvind Rones\u00a0\n\nTherese Aune\n\nEinar Stray\n\nModdi\n\nHva skjer n\u00e5r tre av v\u00e5re mest g\u00e5sehudfremkallende artister g\u00e5r sammen for \u00e5 spille konserter? Jo, trippelg\u00e5sehud er det som skjer\\! Therese Aune, Moddi og Einar Stray har bare gjort trippelkonsert to ganger f\u00f8r, og gj\u00f8r seg i disse dager klar for \u00e5 gi Volumfestivalen og Tr\u00e6nafestivalen en smak av herligheten. \n \nMen f\u00f8rst var det Groove som stod for tur. Vi bes\u00f8kte gjengen da de \u00f8vde i Kulturkirken Jacob i Oslo, og resultatet kan du h\u00f8re her\\! \n \n\ngroove.no Rastl\u00f8s \\#13 - Therese Aune, Moddi & Einar Stray from groove.no on Vimeo.\n\n \n**Lyd og video: Kai Arne Soot \nFoto: Hilde Mesics Kleven** \n \n**Sommerens f\u00f8rste trippelkonsert finner sted p\u00e5 **Volumfestivalen** i Elverum fredag 25. juni, og den andre vil v\u00e6re p\u00e5 **Tr\u00e6nafestivalen** 8.-10. juli.** \n \nFortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en p\u00e5pekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35f24ae8-a837-4468-99aa-8c7180e4ec15"} +{"url": "http://kjemi.com/artikkel/2156/seminar-nanopartikler-miljo-og-helse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:08Z", "text": "# Seminar: Nanopartikler: Milj\u00f8 og helse \n\nNorsk Kjemisk Selskaps Faggruppe for Analytisk Kjemi inviterer til 1-dags seminar om \u00abNanopartikler: milj\u00f8 og helse\u00bb, \u00a0tirsdag 26. mai 2009, p\u00e5 NILU, Kjeller.\n\nNanoteknologi og bruk av partikul\u00e6rt materiale i nanost\u00f8rrelse for ulike applikasjonsomr\u00e5der er i dag i sterk vekst. P\u00e5 grunn av den sterke veksten, er produktene ofte \u00e5 finne p\u00e5 markedet f\u00f8r viktige sp\u00f8rsm\u00e5l rundt konsekvenser for milj\u00f8, helse og sosiale forhold er avklart basert p\u00e5 vitenskaplige metoder. Seminaret skal samle nasjonale og internasjonale eksperter fra ulike fagfelt som er involvert i problemstillinger rundt produksjon, anvendelse og konsekvensutredelse for bruken av nanomaterialier b\u00e5de med hensyn til milj\u00f8 og helse. Nanoteknologi kan utvilsomt ha potensial innen bl.a. medisinsk teknologi, men deres reaktivitet og biologiske effekter kan v\u00e6re negative for b\u00e5de mennesker og milj\u00f8. Fagforedragene skal dokumentere dagens faglig status i skj\u00e6ringsfeltet mellom teknologisk nytte og skadelige effekter. \n \n**Program:** \n**08:30-09:00 \n**Registrering \n**09:00-09:05 \n**Velkommen \n*Gunnar Jordfald, Direkt\u00f8r, Norsk institutt for luftforskning (NILU)* \n**09:05-10:50 \n**Nanotechnologies and nano-sciences, knowledge-based multifunctional materials and new production processes and devices \n*Dr. Antonietta Gatti, University of Modena, Italy \n***10:50-10:20 \n**National Regulations (working title) \n*Jon Birger Aarnes, SFT \n***10:20-10:35 \n**Kaffe, te, frukt \n**11:35-11:05** \nOccupational Health (working title) \n*Yngvar Thomassen, STAMI \n***11:05-11:35 \n**Health aspects (working title) \n*Magne Refsnes, NIPH \n***11:35-11:05 \n**Impact assessment of nanoparticles: testing strategies for effect evaluations \n*Dr Maria Dusinska, NILU \n***12:05-13:00** \nLunsj \n**13:00-13:40** \nNano particles and human health (working title) \n*Dr. Elise Rund\u00e9n Pran, NILU* \n**13:30-14:15 \n**Nano particles; Characterisation and environmental behavior (working title) \n*Dr. Giuliano Pojana, University of Venice, Italy* \n**14:15-14:30** \nKaffe, te, frukt \n**14:30-15:00** \nNano-S\u00f8lv, konsekvenser for milj\u00f8et \n*Dr. Hilde T. Uggerud, NILU* \n**15:00-15:30** \nNanopartikler og milj\u00f8effekter \n*Erik J. Joner, Bioforsk* \n**15:30-16:00 \n**Paneldebatt og avslutning \n \nSeminarspr\u00e5k: Engelsk \nProgrammet vil bli oppdatert p\u00e5 fagruppens hjemmeside www.nks-analytisk.no \n \n**P\u00e5meldingsfrist: 10. mai 2009** \n \nDeltakeravgift: \nKr. 900,- for medlemmer av NKS-FAK \nKr. 1200,- for ikke-medlemmer av NKS-FAK \nKr. 300,- for studenter \n \nP\u00e5melding: \nDeltakeravgift skal betales til konto 1730.18.37003 og giroen merkes med \u00abNanopartikler\u00bb. \nTlf: 63 89 80 50 \n \nDu vil f\u00e5 beskjed om deltagelse pr. e-post. \n \n \n**STIPEND FOR STUDENTER** til \u00e5 delta p\u00e5 1-dags seminar i \u00abNanopartikler: Milj\u00f8 og helse\u00bb, 26. mai 2009, NILU, Kjeller. \n \nFaggruppe for Analytisk Kjemi vil dele ut inntil\u00a0to reisestipend p\u00e5 inntil NOK 2500 for studenter til \u00e5 delta p\u00e5 1-dags seminar om \u00abNanopartikler: Milj\u00f8 og helse\u00bb. Stipendet kan deles ut til h\u00f8yere grads studenter i analytisk kjemi ved Universiteter og H\u00f8gskoler i Norge. Reisestipendet vil fortrinnsvis bli tildelt studenter som kan vise til selvstendig akademisk virksomhet eller studenter som har vist spesielt h\u00f8yt faglig niv\u00e5 og aktivitet. Mottaker av reisestipend m\u00e5 levere skriftlig rapport fra reisen til Styret i Faggruppe for Analytisk Kjemi. \n \nSkriftlig s\u00f8knad samt budsjett sendes til: \nElin Gjengedal \nUniversitet for Milj\u00f8- og Biovitenskap \n**- innen 1. mai 2009.** \n \nS\u00f8knadene vil bli vurdert av Styret og kan ikke p\u00e5klages eller overpr\u00f8ves. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "10131f9e-8501-41a0-94d0-22a7cfe6604a"} +{"url": "https://www.maxbo.no/sunwind-elegance-53x50-cm-hvit-p916867", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:29Z", "text": "# Sunwind Elegance 53x50 cm Hvit\n\n 7 790,- pr. stk \n\n(7 790,- pr. stk)\n\n#### Produktinformasjon\n\nElegance komfyrene er toppmodellene i v\u00e5rt sortiment. De er utviklet for \u00e5 gi optimal komfort for dere som har hytte med eller uten str\u00f8m. Elegance komfyrer er utviklet og produsert i Italia, og innehar aller beste kvalitet. \n \nElegance komfyrene er toppmodellene i v\u00e5rt sortiment. De er utviklet for \u00e5 gi optimal komfort p\u00e5 hytter med eller uten str\u00f8m. Elegance komfyrene er utviklet og produsert i Italia, og innehar aller beste kvalitet. Elegance modellene er utstyrt med 4 kraftige gassbluss, Den termostatstyrte stekeovnen som er utstyrt med en spesiell varmefordeler vil gi deg en meget jevn varme. Grillelement gir i tilegg til grilling ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 veksle mellom over/undervarme. Det medf\u00f8lgende glasslokket vil hindre fettsprut mot vegg under steking og gir dessuten ekstra benkeplass n\u00e5r komfyren ikke er i bruk.\u00a0Elegance kan bygges inn uten luftspalte.\n\n - Toppmodell i meget h\u00f8y kvalitet\n\n - Termostatstyrt stekeovn med grillelement\n\n - Fire kraftige gassbluss med 12 volt tenning\n\n - Praktisk glasslokk som kan brukes som ekstra arbeidsbenk\n\n - Justerbare ben\n\n - Ikke n\u00f8dvendig med luftespalte p\u00e5 sidene\n\n\u00a0\nGassregulator kommer i tillegg, gassregualtorsett med art.nr 543022 anbefales til dette produktet.\n\nElegance komfyrene er toppmodellene i v\u00e5rt sortiment. De er utviklet for \u00e5 gi optimal komfort for dere som har hytte med eller uten str\u00f8m. Elegance komfyrer er utviklet og produsert i Italia, og innehar aller beste kvalitet. \n \nElegance komfyrene er toppmodellene i v\u00e5rt sortiment. De er utviklet for \u00e5 gi optimal komfort p\u00e5 hytter med eller uten str\u00f8m. Elegance komfyrene er utviklet og produsert i Italia, og innehar aller beste kvalitet. Elegance modellene er utstyrt med 4 kraftige gassbluss, Den termostatstyrte stekeovnen som er utstyrt med en spesiell varmefordeler vil gi deg en meget jevn varme. Grillelement gir i tilegg til grilling ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 veksle mellom over/undervarme. Det medf\u00f8lgende glasslokket vil hindre fettsprut mot vegg under steking og gir dessuten ekstra benkeplass n\u00e5r komfyren ikke er i bruk.\u00a0Elegance kan bygges inn uten luftspalte.\n\n - Toppmodell i meget h\u00f8y kvalitet\n\n - Termostatstyrt stekeovn med grillelement\n\n - Fire kraftige gassbluss med 12 volt tenning\n\n - Praktisk glasslokk som kan brukes som ekstra arbeidsbenk\n\n - Justerbare ben\n\n - Ikke n\u00f8dvendig med luftespalte p\u00e5 sidene\n\n\u00a0\n\nGassregulator kommer i tillegg, gassregualtorsett med art.nr 543022 anbefales til dette produktet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80fd7d5d-6d9b-4f1b-8b21-73561603cdc7"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Mer-ultralyd-kan-redde-liv-25095b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:32Z", "text": "# \\- Mer ultralyd kan redde liv\n\nMed lavere terskel for \u00e5 ta ultralydunders\u00f8kelser er det mulig \u00e5 spare hundrevis av menneskeliv i \u00e5ret, mener r\u00f8ntgenlege Tor Austad i Ulsteinvik.\n\n 26. feb. 2001 17:01 \n\nAustad sier til Dagens Medisin at allmennleger vegrer seg for \u00e5 henvise pasienten til spesialist. Pasienter som burde hatt en ultralydunders\u00f8kelse slipper dermed ikke til.\n\n\u2013 Allmennlegene vet at det er lang ventetid p\u00e5 sykehuset, og for \u00e5 \"skjerme\" spesialisten vegrer mange seg for \u00e5 henvise n\u00e5r de ikke er absolutt sikre p\u00e5 at noe er galt, sier Austad til nyhetsavisen.\n\n**\u2013 Oppdages for sent** Samtidig blir en henvisning om ultralydunders\u00f8kelse p\u00e5 usikker indikasjon blir ofte avsl\u00e5tt.\n\n\u2013 Dette f\u00f8rer til at sykdom oppdages for sent. Med ultralyd kan man for eksempel oppdage kreft i nyrene p\u00e5 et veldig tidlig tidspunkt, da med en helbredelsesprosent opp mot 90. Altfor ofte blir f\u00f8rst diagnosen stilt ut fra andre funn, som blod i urinen eller lignende. Da faller overlevelsesprosenten ned mot 50 prosent, forteller legen.\n\n**Oppl\u00e6ring** \u00c5rlig finner han rundt 100 nye tilfeller av kreft som resultat av ultralydunders\u00f8kelse. N\u00e5 \u00f8nsker han at legesenter og kommuner blir flinkere til \u00e5 satse p\u00e5 ultralyd. Det krever imidlertid skikkelig oppl\u00e6ring.\n\n\u2013 Det vil nesten gj\u00f8re vondt verre hvis ukyndige allmennleger tar i bruk teknologien uten \u00e5 knytte seg opp mot en spesialist. Det burde derimot ikke v\u00e6re noe problem med dagens informasjonsteknologiske muligheter, sier Austad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de0ed0bd-dd49-43d5-9312-77420e92d36c"} +{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2010/09/luedilla.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:56Z", "text": "## De flotte barna mine\n\n \n\n \n\n \n\n## torsdag 9. september 2010\n\n### Luedilla :-)\n\nEtter at jeg vant luene hos G-Anette\n\n\u00a0har jeg f\u00e5tt\u00a0helt luedilla.\n\nDe er jo s\u00e5 herlige og s\u00e5 finnes det S\u00c5 masse \n\nfine stoffer s\u00e5 jeg m\u00e5tte pr\u00f8ve \u00e5 sy en selv ogs\u00e5.\n\nDet gikk overraskende greit. \n\nJeg bare klippet ivei og sydde noen s\u00f8mmer \n\nog vips...en lue ferdig:-)\n\n \n\n\n \nI morgen g\u00e5r turen til Stoff og stil og da blir \n\ndet nok med en del luestoff med hjem:-)\n\n \n\nDenne lue er egentlig til Daniel men han\n\n\u00a0ville ikke st\u00e5 modell.\n\nMen Maria stiller gladelig opp selv om lua er \n\nlitt stor for henne da :-)\n\n \nSymaskinen min har g\u00e5tt i stykker men til\n\u00a0uka skal jeg sy, sy, sy\\!\\!\\!\\! Jeg gleder meg\\!\n\n \nHa en fin h\u00f8stdag\\!\n\n1. \n \n Tonemor9. september 2010 kl. 14:33\n \n Kjempe flott lue. \n Gleder meg til \u00e5 se flere, s\u00e5 h\u00e5per du f\u00e5r fikset symaskinen snart. \n Klem Tone\n \n2. \n \n Ulla-Bella9. september 2010 kl. 14:56\n \n Kjempeflott lue:)\n \n3. \n \n Sissel9. september 2010 kl. 15:37\n \n Heia. \n Kjempeflott lue. \n Har du laget m\u00f8nstret selv eller er det \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt noen plass. \n \n Klem fra Sissel\n \n4. \n \n ELIN9. september 2010 kl. 21:56\n \n Herlige luer vist av en nydelig modell :) Lykke til med symaskinen, og god helg\\! Klemmer fra Elin\n \n5. \n \n G-Anette9. september 2010 kl. 23:24\n \n S\u00e5 flott at lue-dilla'en kan smitte over\\! :) Kjempeflott lue du har laget. Ha ei flott helg, klem :)\n \n6. \n \n Tove E10. september 2010 kl. 13:29\n \n Det er en flott blogg du har, jeg har lagt deg til min, h\u00e5per du synes det er greit. Luene ser kjempe fine ut. \n Hilsen fra Flatanger.\n \n7. \n \n elin11. september 2010 kl. 22:54\n \n S\u00c5 KOSELIG AT DU LA IGJEN KOMMENTAR HOS MEG\\!\\!Jeg legger deg ogs\u00e5 til min blogg,for her var det mye fint\\! \n \n herlig modell til s\u00f8te luer:))\n \n8. \n \n Fruen14. september 2010 kl. 17:41\n \n Prinsessa mi er ogs\u00e5 en lykkelig eier av G-Anettes nydelige luer\\! Har fantasert om at jeg ogs\u00e5 skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 s\u00e5nne, menne.... Ting tar tid ;o)) \n \n N\u00e5 skal jeg montere Hello Kitty-sitteunderlag. Har strikket flere som skal bli julegave til prinsessas venninner. Tusen \u2665-lig takk for at du delte oppskrifta\\! \n \n Klem\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e07fa7f-3e31-4856-ad99-01e5946caee1"} +{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2009/08/hello-kitty-forkle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:49Z", "text": "## De flotte barna mine\n\n \n\n \n\n \n\n## onsdag 19. august 2009\n\n### Hello Kitty forkle\n\nI sommer har Maria f\u00e5tt helt dilla p\u00e5 Hello Kitty. \n\nHun ser om det er en Kitty p\u00e5 mils avstand og roper full av begeistring..TITTI\\!\\!\\!\n\nDenne s\u00f8te katten finnes jo p\u00e5 ALT og noe har Maria f\u00e5tt som kl\u00e6r, \n\nh\u00e5rspenner og drikkeflaske. \n\nMen s\u00e5 fikk jeg endelig tak i Hello Kitty stoff, noe jeg har lett etter lenge, \n\ns\u00e5 n\u00e5 kan jeg sy Kitty-saker selv.\n\nI kveld ble det et forkle, s\u00e5 i morra etter barnehagen m\u00e5 vi vel bake boller sik at hun kan f\u00e5 tatt det i bruk:o)\n\n\n\nIkke s\u00e5 rart at hun synes denne katten er s\u00f8t da:o)\n\n \n \n \nI dag ble det bare 2 1/2 time s\u00f8vn etter nattevakt \ns\u00e5 n\u00e5 skal jeg legge meg. \n \nGod natt\\!\\!\\! \n\n1. \n \n Kort og S\u00f8m19. august 2009 kl. 23:32\n \n Kjempe fint, hun kommer til \u00e5 bli super forn\u00f8yd\\! :o) \n Sov godt\\!\\! \n Fredrikke :o)\n \n Lisa Cecilie21. august 2009 kl. 08:31\n \n s\u00f8tt ja :) i dag er adrian 3 \u00e5r :) hurra\\!\\!\\! s\u00e5 jeg skal ha bakedag i dag :) jeg er s\u00e5 d\u00e5rlig p\u00e5 slikt n\u00e5r jeg M\u00e5.. men, d g\u00e5r nok bra :)\n \n - Prinsesse Elin\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a8904b6-a82e-45a4-ad7c-7051fe653219"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho289834/attila-hotel-restaurant-budapest-ungarn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:52Z", "text": "### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 2 per person, per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 5 EUR per person (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 10 EUR per kj\u00e6ledyr per natt\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg\n\n### Restaurant\n\n**Restaurant Attila** - restaurant spesialiserer seg p\u00e5 internasjonale retter, og serverer frokost, lunsj, og middag. En barnemeny er tilgjengelig.\n\n## Attila Hotel & Restaurant i Budapests vilk\u00e5r\n\n### Kalles ogs\u00e5\n### Vilk\u00e5r\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 2 per person, per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 5 EUR per person (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 10 EUR per kj\u00e6ledyr per natt\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\nGreat For price\n\n> It's about 20 min from city center\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "798f65f1-4ae1-494b-b21e-4ab5b486ffb4"} +{"url": "http://www.zoover.no/italia/trentino-alto-adige-syd-tirol/st-christina-grodnertal/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:47:39Z", "text": "## V\u00e6rvarsel skiomr\u00e5de St. Christina (Gr\u00f6dnertal)de kommende d\u00f8gnene\n\n| | fredag 24-02 | l\u00f8rdag 25-02 | s\u00f8ndag 26-02 |\n| ----------- | ------------ | ------------ | ------------ |\n| Min | \\-1 \u00a0\u00b0C | \\-6 \u00a0\u00b0C | \\-4 \u00a0\u00b0C |\n| Maks | 3 \u00a0\u00b0C | 2 \u00a0\u00b0C | 5 \u00a0\u00b0C |\n| Nedb\u00f8r | 75% | 0% | 0% |\n| Vindretning | V | NV | \u00d8 |\n| Vindstyrke | 2 | 2 | 2 |\n\n## Sn\u00f8 & l\u00f8ypeinformasjon skistedet St. Christina (Gr\u00f6dnertal)\n\n| | |\n| ---------------------- | --------- |\n| sn\u00f8dybde dal | 20 cm |\n| sn\u00f8dybde fjell | 40 cm |\n| sn\u00f8forhold | Kram sn\u00f8 |\n| l\u00f8ypeforhold | Kram sn\u00f8 |\n| skiheiser som er \u00e5pne | 78 |\n| antall skiheiser | 78 |\n| dal til utforrenn | \u00c5pen |\n| l\u00f8ypelengde | 172.0 |\n| lengde langrennsl\u00f8ype | 59.0 |\n| h\u00f8yde skiomr\u00e5de | 1236-2518 |\n| pris skipass for 1 dag | 52.00 EUR |\n| pris skipass for 1 uke | \\- |\n\n*Zoover v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene\\!* \n \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i St. Christina (Gr\u00f6dnertal)? \nHer finner du v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene for St. Christina (Gr\u00f6dnertal).**\n\n## V\u00e6rmelding St. Christina (Gr\u00f6dnertal) denne uke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0377c2b-36f8-49e3-bca4-bd83d85b85e5"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article822444.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:14:09Z", "text": "# Hvordan ha frekkere sex?\n\n## Sex p\u00e5 kj\u00f8kkenet er alt som skal til\n\n### \\- Man trenger ikke \u00e5 investere i h\u00e5ndjern, pisk, latex eller ha sex offentlig, sier spesialist.\n\n\n\nUT AV SOVEROMMET: Inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet med kosen. \u00a9 Illustrasjonsfoto: THINKSTOCK.\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\n - Kvinneguiden\n\nOppdatert 28.5.13\n\nPublisert 14.3.13\n\n\\- Rutinesex kan v\u00e6re helt greit, da har man i det minste regelmessig sex, sier Tore Holte Follestad, spesialist i sexologisk r\u00e5dgivning og assisterende daglig leder ved Sex og Samfunn: Senter for ung seksualitet, til Kvinneguiden.\n\nProblemet oppst\u00e5r n\u00e5r dette kun fungerer for den ene parten, og ikke den andre.\n\n\\- Da m\u00e5 man kommunisere dette tydelig til sin partner. Sp\u00f8r om han/hun er forn\u00f8yd med dette, si gjerne at du kunne \u00f8nske at sexen ble mindre rutinemessig, tipser Holte Follestad videre.\n\n#### \\- Bytt sexrom\n\nMen for \u00e5 komme seg ut av rutinen, er det absolutt ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta det st\u00f8rste steget i motsatt retning:\n\n**- Det trenger n\u00f8dvendigvis ikke \u00e5 bety at man skal investere i h\u00e5ndjern, pisk, latex eller ha sex offentlig. For mange kan det holde \u00e5 bare bytte rom man har sex i, la kvinnen sittet p\u00e5 topp dersom han alltid ligger \u00f8verst, bytte p\u00e5 hvem som tar initiativ og gjerne utfordre den andre til \u00e5 bestemme, foresl\u00e5r spesialisten videre.**\n\nMen her er det ikke noe fasitsvar.\n\nSpesialisten mener at det er sv\u00e6rt individuelt hva som er frekk sex for folk.\n\n\\- Sammen kan en pr\u00f8ve \u00e5 finne noe som begge opplever som nytt, annerledes eller spennende. Hva dette kan v\u00e6re, vil variere fra par til par. For noen er det freidig \u00e5 ha sex p\u00e5 kj\u00f8kkenet, mens for andre er det freidig \u00e5 ha sex i Frognerparken mens andre ser p\u00e5, sier han videre.\n\n\n\n \nKJ\u00d8KKENSEX: Ta sexen ut av soverommet og inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet. \u00a9 Illustrasjonsfoto: CRESTOCK.\n\n#### Sjokkerende fantasi?\n\nSilvia Joveng, innehaver av sexbutikken Rosakanin.no, mener at de fleste av oss har mange forskjellige fantasier som pirrer oss men som vi ikke t\u00f8r \u00e5 snakke med partneren om av frykt for at han/hun skal se ned p\u00e5 oss eller bli sjokkert av fantasiene.\n\n\\- Mange er ogs\u00e5 redd for \u00e5 \u00e5pne seg om dette da de er redde for at partneren skal tro at sexen er kjedelig eller at de ikke blir tilfredstilt, sier Joveng til Kvinneguiden.\n\nHun tror at om man \u00f8nsker \u00e5 bringe dette p\u00e5 banen kan det v\u00e6re lurt \u00e5 fortelle partneren alt det man liker at partneren gj\u00f8r med en fra f\u00f8r slik at det kommer fram p\u00e5 en positiv m\u00e5te at dette er noe man \u00f8nsker \u00e5 tilf\u00f8ye for mer spenning dere imellom.\n\n\\- Dette vil da \u00f8ke selvtilliten til partneren slik at han er mer mottakelig for nye ting, mener Joveng.\n\nHar man v\u00e6rt i et forhold en stund, kan man fort havne inn i en kjedelig rutine.\n\n\\- Dette skjer ofte i et forhold og da er det viktig \u00e5 bryte ut av det m\u00f8nsteret med \u00e5 friske opp med litt nye frekke opplevelser .Tenk om dette faktisk er noe som partneren din ogs\u00e5 har fantasert om?\n\n\n\n \nSEX UTEND\u00d8RS: Hva som er frekk sex, varierer fra person til person - noen foretrekker utend\u00f8rssex, andre bytter rom i huset. \u00a9 Illustrasjonsfoto: CRESTOCK.\n\n\n\n \nSTARTER VERBALT: - N\u00f8kkelen er \u00e5 verbalisere behovene sine, hvis ikke, er det umulig for partner \u00e5 vite hva man vil, sier spesialisten. \u00a9 Illustrasjonsfoto: CRESTOCK.\n\n#### N\u00f8kkelen til frekkere sex\n\nHolte Follestad mener at den st\u00f8rste faren ved at den ene parten kjeder seg under sex mens den andre er forn\u00f8yd, er utroskap:\n\n\\- Den som kjeder seg kan finne noen andre \u00e5 ha sex med som en erstatning. Man m\u00e5 alts\u00e5 ta problemet opp og si til partner hva som ikke fungerer og ikke. Vi er alle ansvarlig for v\u00e5r egen orgasme og seksualitet. Og i en relasjon m\u00e5 man forvente at begge tar ansvar. Noen par finner ut av dette sammen, andre trenger en tredjepart til \u00e5 veilede dem, for eksempel en sexologisk r\u00e5dgiver, sier han videre.\n\nSpesialisten mener at n\u00f8kkelen til frekkere og mer freidig sex, ligger i klar og tydelig kommunikasjon:\n\n\\- N\u00f8kkelen er \u00e5 verbalisere behovene sine, hvis ikke, er det umulig for partner \u00e5 vite hva man vil. God sex starter med god kommunikasjon. Men dette kan v\u00e6re dumt \u00e5 ta opp mens man har sex, da kan partner bli urolig, usikker eller redd. Ofte kan det v\u00e6re lurt \u00e5 ta dette opp i en setting hvor dere ikke har sex, foresl\u00e5r han.\n\nHolte Follestad synes det er un\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re seksualitet til noe mer mystisk og st\u00f8rre enn det er, og mener man b\u00f8r kunne prate om det p\u00e5 lik linje med regninger og barnepass.\n\n\\- Man kan forteller sin partner at man er glad og forn\u00f8yd i forholdet, men at man har behov for \u00e5 utvikle seksualiteten sin. Da blir man n\u00f8dt til \u00e5 finne ut om dette er \u00e5lreit eller ikke, sier han.\n\nJoveng tror at det kan v\u00e6re lurt \u00e5 starte litt forsiktig for \u00e5 finne ut av hva som passer for dere, for s\u00e5 \u00e5 utforske videre sammen hva dere liker.\n\n\\- Kommunikasjon er superviktig i et forhold da partneren ikke kan vite hva du liker hvis du ikke deler det med han/henne. Hvis partneren kjeder seg og den andre er helt forn\u00f8yd, og man ikke snakker om dette, vil det nok \u00f8delegge mye for begge etter hvert i forholdet, advarer hun.\n\n#### \\- Onaner foran partneren\n\nJoveng har flere tips til hvordan man kan ha frekkere sex med hverandre, men \u00f8nsker \u00e5 fremheve spesielt ett:\n\n**- Det viktigste r\u00e5det jeg kan gi er, uansett hvor slitsom hverdag, aldri glem hverandre, sier hun.**\n\nSamtidig tror hun at noe sexleket\u00f8y kan sprite opp runddansen mellom par som \u00f8nsker \u00e5 teste egne grenser sammen:\n\n - Utforsk med leket\u00f8y. Bruk det som forspill eller under selve akten.\n - Start for eksempel med et \u00f8yebind, h\u00e5ndjern og en kilefj\u00e6r. Det finnes utrolig mye p\u00e5 markedet i dag som er morsomt og frekt samtidig.\n - Skal dere utforske med pisk kan en ridepisk v\u00e6re tingen. Den vil gi en type klikkelyd som mange f\u00f8ler blir mer opphissende.\n - H\u00e5ndjern med borrel\u00e5s er greit \u00e5 bruke da det b\u00e5de er behagelig \u00e5 ha p\u00e5 og i tillegg er det lett \u00e5 ta av hvis man \u00f8nsker det.\n - Ha alltid et kodeord som dere sammen har bestemt p\u00e5 forh\u00e5nd. N\u00e5r dere er midt i for eksempel et rollespill,vet partneren din hvis du sier dette ordet at du \u00f8nsker \u00e5 slutte.\n - Lev dere for eksempel inn i et frekt rollespill. Bruk antrekk etter \u00f8nske. For eksempel stuepike, politi eller andre fantasier som dere m\u00e5tte ha.\n - En sexy dans vil alltid vekke lyst og interesse. Mange g\u00e5r til anskaffelse av en strippestang men man kan ogs\u00e5 bruke andre hjelpemidler som for eksempel en stol.\n - Onaner foran partneren din. Dette vil \u00f8ke lysten til din partner i tillegg til at partneren din vil kunne f\u00e5 et hint eller to om ting som han/hun kan gj\u00f8re p\u00e5 deg.\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5488c245-2128-4fce-b984-07ee330b6f11"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sliping-og-lakkering-av-parkett-og-trapper/56081", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:30Z", "text": "# Anbud Sliping og lakkering av parkett og trapper \n\nRegistrert Dato: Mandag 22. Juni 2009\n\nHar kj\u00f8pt leiligheten, men ikke flyttet inn enn\u00e5. \u00d8nsker derfor at \narbeidet utf\u00f8res i l\u00f8pet av uke 27-28, f\u00f8r innflytting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b0d4424-d078-4ecc-83e4-3fbcc71d43e4"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ferja-Fjalir-fikk-motorstopp-440492b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:41:41Z", "text": "# Ferja \u00abFjalir\u00bb fikk motorstopp\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:25\n\nPublisert: 05.sep.2005 15:48\n\n \n25 passasjerer var om bord da ferja \u00abFjalir\u00bb mistet motorkraften mandag morgen og drev i land p\u00e5 Solund i Sogn og Fjordane.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIngen om bord er skadet.\n\n\u2014 Ferjen fikk stopp p\u00e5 vei inn mot ferjeleiet. Siden det var vind, drev den i land med siden mot fj\u00e6ra, opplyser administrerende direkt\u00f8r Stig Kristoffersen i Fjord1.\n\nEn alternativ ferje ble satt inn i trafikken middag mandag.\n\nLedelsen i ferjeselskapet sl\u00e5r fast at det skjedde en teknisk svikt i systemet, men vil n\u00e5 gj\u00f8re en grundig gjennomgang for finne \u00e5rsaken.\n\nFerja fikk motorhavari og ba om assistanse fra en annen ferje, opplyser Hovedredningssentralen S\u00f8r-Norge til NTB.\n\nM/F \u00abFjalir\u00bb tilh\u00f8rer ferjeselskapet Fjord1 og g\u00e5r i ruten Rysjedalsvika-Rutledal-Krakhella.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86c2d072-61f9-4f21-8dc4-e8b1d406fc90"} +{"url": "http://casinoservice.org/casino-nyheter/finn-free-spins-hos-sveacasino/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:12Z", "text": "## Opp til 8000 NOK i bonus\\!\n\nDette er velkomstpakken som har vasket seg\\! Se nedenfor hva du som ny spiller mottar i velkomstbonus hos v\u00e5re gener\u00f8se naboer. SveaCasino tilbyr nemlig f\u00f8lgende mega-deal:\n\n - **F\u00f8rste innskudd:** 100% bonus opptil 1500 kr\n - **Andre innskudd:** 50% bonus opptil 2500 kr\n - **Tredje innskudd:** 25% bonus opptil 2500 kr\n - **Fjerde innskudd:** 100% bonus opptil 1500 kr\n\nLes regler og vilk\u00e5r f\u00f8r du hiver deg ut i lingonsylten, her er det en hel deg omsetningskrav f\u00f8r du f\u00e5r de pengene du satser p\u00e5. Med 50% omsetningskrav p\u00e5 free spins er de ganske h\u00f8ye i industrigjennomsnitt.\n\n### 100 free spins \u00e5 hente\\!\n\nAkkurat n\u00e5 tilbyr SveaCasino 100 gratis free spins til alle nye spillere. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 registrere en konto i dag\\! N\u00e5r din konto er aktivert f\u00e5r du 25 freespins umiddelbart. Deretter kan du komme tilbake dag 2, dag 3 og dag 4 for \u00e5 spille 25 freespins daglig. Se mer informasjon p\u00e5 SveaCasino's hjemmeside.\n\nSlik er free spins dine\\! Det er hele 100 herlige freespins som er fordelt p\u00e5 4 ulike spill dine 4 f\u00f8rste dager som kunde hos SveaCasino. Dette er de utvalgte spilleautomatene du kan teste ut uten \u00e5 miste en krone av dine egne penger.\n\n - **Dag 1:** 25 freespins p\u00e5 spilleautomaten Aloha\\! Cluster Pays\n - **Dag 2:** 25 freespins p\u00e5 spilleautomaten Golden Fish Tank\n - **Dag 3:** 25 freespins p\u00e5 spilleautomaten Vikings Og Wild\n - **Dag 4:** 25 freespins p\u00e5 spilleautomaten Mega Fortune\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b50729cc-4d8c-4899-b2b1-8aaa294125b4"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fagforeninger-kan-fa-saksoke-ved-ulovlig-innleie-133795b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:40:39Z", "text": "# Fagforeninger kan f\u00e5 saks\u00f8ke ved ulovlig innleie\n\nNtb\n\nOppdatert: 29.des.2012 05:22\n\nPublisert: 29.des.2012 05:22\n\n \nRegjeringen vil \u00e5pne for at fagforeninger kan saks\u00f8ke arbeidsgivere ved ulovlig innleie av arbeidskraft. I dag er det bare arbeidstakere som kan g\u00e5 til s\u00f8ksm\u00e5l.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI tillegg vil regjeringen \u00f8ke myndigheten til Arbeidstilsynet, opplyser Arbeidsdepartementet.\n\n\u2014 Vi ser en \u00f8kt bruk av innleid arbeidskraft i enkelte bransjer. Det er viktig for den seri\u00f8se delen av arbeidslivet at vi bekjemper ulovlig vikarbruk, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap).\n\n## \\- Fagforeningene p\u00e5 banen\n\nGjennom en kollektiv s\u00f8ksm\u00e5lsrett vil hun \u00e5pne for at fagforeningene kan reise sak mot arbeidsgivere.\n\n\u2014 Vikarer er i en s\u00e5rbar situasjon. Er du ulovlig innleid, er det veldig vanskelig \u00e5 g\u00e5 til s\u00f8ksm\u00e5l p\u00e5 egen h\u00e5nd. Med kollektiv s\u00f8ksm\u00e5lsrett f\u00e5r de fagforeningen i ryggen. Vi foresl\u00e5r \u00e5 legge s\u00f8ksm\u00e5lsretten til den lokale fagforeningen. Det er disse som kjenner til virksomheten og som kan inng\u00e5 avtaler om innleie, sier Huitfeldt.\n\nArbeidstilsynet skal f\u00e5 rett til \u00e5 kreve dokumentasjon fra arbeidsgiver p\u00e5 at det er inng\u00e5tt avtale med tillitsvalgte om bruk av innleie. Tilsynet vil ogs\u00e5 kunne gi p\u00e5legg ved brudd p\u00e5 innleiebestemmelsene og eventuelt gi tvangsmulkt, if\u00f8lge forslaget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a35de223-9930-4ffd-9a7e-1a70ed634dd4"} +{"url": "http://www.backpacking-united.com/no/icebreaker-bolt-hipster-snow", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:06:45Z", "text": "## Detaljer\n\nGj\u00fb\u00a1r hver trening mer komfortable med kvinnenes Bolt Hipster undert\u00fb\u00a1y. Denne hipster er laget av v\u00fb\u00cbre lett, pustende, 150gm merino med en touch av LYCRA \u00f4\u00db for strekk komfort. Med Flatlocks\u00fb\u00a1mmer og en b\u00fb\u00a1rstet elastisk linning, Bolt Hipster ikke chaffe eller bind, bor myk og behagelig ikke uansett hvor hardt du trykker den.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1689b26-3232-4cd1-8cc3-56cdcffc68e7"} +{"url": "http://bigredpage.com/no/show/473/must/1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:42Z", "text": " ### s\u00f8t, 2 kvinner 1 mann, ten\u00e5r,\n \n s\u00f8t2 kvinner 1 mannten\u00e5r\n\n - \n \n ### str\u00f8mper, mager, asiatisk,\n \n str\u00f8mpermagerasiatisk\n\n - \n \n ### stor vakker kvinne, latinsk, sexy m\u00f8dre (milf),\n \n stor vakker kvinnelatinsksexy m\u00f8dre (milf)\n\n - \n \n ### firkant, morsom,\n \n firkantmorsom\n\n - \n \n ### kitty lee, supermodell,\n \n ### s\u00f8t, hardporno, amat\u00f8r, ten\u00e5r, russisk,\n \n ### vakker, blond, s\u00f8t,\n \n - \n \n ### 2 kvinner 1 mann,\n \n 2 kvinner 1 mann\n\n - \n \n ### store pupper,\n \n store pupper\n\n - \n \n ### luxurious alice romain has an amazing sex with older guy\n \n luxurious alice romain has an amazing sex with older guy\n\n - \n \n ### i don\\\\'t think we should doing this\n \n i don\\\\'t think we should doing this\n\n - \n \n ### masturbasjon,\n - \n \n - \n ### vakker,\n \n vakker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d59c354-21c7-43f4-b585-ef6fc08cd7cc"} +{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2011/07/her-er-vi-fattige-pa-ord-derfor-grater.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:40:44Z", "text": "Her er vi fattige p\u00e5 ord, derfor gr\u00e5ter vi stille med dem som er rammet... \n#### 9 kommentarer:\n1. \n \n Cecilie Sundf\u00e6rs malerier24. juli 2011 kl. 21:32\n \n \\<3\\<3\\<3\n \n2. \n mi-rachel24. juli 2011 kl. 22:09\n \n uff ja. \n vondt i hjertet\\!\n \n3. \n \n Priscilla24. juli 2011 kl. 23:35\n \n In America we know your sorrow and we pray for the people of Norway.\n \n4. \n \n Anonym25. juli 2011 kl. 01:29\n \n I am in Canada and Norway is in my prayers.\n \n5. \n \n Anna - MY LOVELY THINGS25. juli 2011 kl. 07:36\n \n Hej v\u00e4nnen\\! Mitt hj\u00e4rta gr\u00e5ter f\u00f6r Norge\\! Jag och min famlj ber f\u00f6r ditt land\\! \n \n Kram Anna\n \n6. \n \n simply objekts25. juli 2011 kl. 16:04\n \n we are all thinking about you \n \n \u2665hanlie\n \n In Argentina our prayers are with you.\n \n Our prayers are with all of you \\! Carlos from Argentina.\n \n \n Mari25. juli 2011 kl. 20:11\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6262599-6014-4427-b919-bc2768d731e0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Epiphora", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:57Z", "text": "***Epiphora*** er en slekt av sommerfugler som h\u00f8rer til familien p\u00e5fuglspinnere (Saturniidae).\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMiddelsstore til store (vingespenn 80-130 millimeter), brunlige p\u00e5fuglspinnere. Som vanlig for Attacini er vingene meget store sammenlignet med kroppen. Hannenes forvinger er gjerne noe sigdformede, med avrundet spiss - slekten minner om den s\u00f8r\u00f8stasiatiske slekten *Attacus*, men er mindre av vekst. De fleste artene har en liten \u00f8yeflekk ved forvingespissen. Ellers har hver vinge en, ofte ganske stor, s\u00f8lvfarget flekk og et hvitt tverrb\u00e5nd utenfor denne. Slekten er den eneste representanten for Attacini i Afrika.\n\nLarvene lever p\u00e5 ulike slags busker og tr\u00e6r. Disse artene kan utnytte en rekke forskjellige f\u00f8deplanter. De voksne sommerfuglene tar ikke n\u00e6ring til seg, men overlever p\u00e5 fett de har lagret fra larvetiden. De store hunnene sitter mest i ro og sender ut feromoner, som de aktive hannene kan merke p\u00e5 lang avstand.\n\nSlekten er utbredt i Afrika s\u00f8r for Sahara.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa4d2908-b686-4aa1-8c02-0c0fed35e612"} +{"url": "http://xn--rdungdom-54a.no/1614/fylkeskonferanser-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:46Z", "text": "**\u00d8stlandskonferansen**\n\n**Hvor:** Lambertseter fritidsklubb i Oslo\n\n**N\u00e5r:** 24. - 26. februar\u00a0\n\n**Hvem passer konferansen for:** Alle som bor i Oslo, Akershus, Oppland, Hedmark, \u00d8stfold, Buskerud, Vestfold og Telemark.\n\n\u00a0\nHer kan du melde deg p\u00e5 \u00d8stlandskonferansen.\u00a0\n\n\u00a0\n**Nord-Norge konferansen**\n\n**Hvor:** Troms\u00f8\n\n**N\u00e5r:** 3. - 5. mars\u00a0\n\n**Hvem passer konferansen for:** Alle som bor i\u00a0Finnmark og Troms\n\n\u00a0\n**Nord-Midt-Norge konferansen**\n\n**Hvor:** Trondheim\n\n**N\u00e5r:** 17. - 19. mars\n\n**Hvem passer konferansen for:** Alle som bor i\u00a0Nordland, Nord-Tr\u00f8ndelag, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og M\u00f8re- og Romsdal\n\n\u00a0\n**Vestlandskonferanse**\n\n**Hvor:** Oster\u00f8y, rett utenfor\u00a0Bergen\n\n**N\u00e5r:** 21. - 23. april**\u00a0**\n\n**Hvem passer konferansen for:** Alle som bor i Sogn- og fjordane, Hordaland og Rogaland\n\n\u00a0\nHer kan du melde deg p\u00e5 Vestlandskonferansen.\u00a0\n\n## Fakta\n\n \n\nFylkeskonferansene er arrangert av lokallagene selv og \u00e5pne for alle som er interessert i R\u00f8d Ungdom.\n\nP\u00e5 konferansene l\u00e6rer man mer om hva R\u00f8d Ungdom mener og hva vi gj\u00f8r. I tillegg til at man blir kjent med andre RUere.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b725a1eb-1993-478b-aff9-bb14da80ac0b"} +{"url": "https://no.000webhost.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:50Z", "text": "\"Skriv inn \"gratis web hosting\" i Google og en rekke alternativer presenteres. N\u00e6r toppen er et firma som heter 000Webhost. H\u00f8y Google ranking kan godt v\u00e6re grunnen til at det antas \u00e5 ha millioner av brukere.\"\n\nFor alltid\\! Vi har gitt betalt hosting-tjenester siden 2008 og vi har v\u00e6rt i gratis hosting bransjen siden 2007. 000webhost.com gratis web hosting vil bli gratis for alltid\\!\n\n \n### Hva er dine garantier?\n\n1\\. V\u00e5r web hosting vil alltid v\u00e6re 100% gratis\\! \n2\\. Vi eier alle v\u00e5re servere og finne dem i de h\u00f8yeste kvalitet datasentre , slik at ingen uten v\u00e5r viten kan sl\u00e5 av eller laste noen server med dine data. \n3\\. Vi benytter dedikerte forbindelser for \u00e5 sikre at vi kan gi nok b\u00e5ndbredde for alle v\u00e5re brukere.\n\n**Leter du etter mer?**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b15a7d5-3c47-47d7-af33-7385a9d43ef1"} +{"url": "http://kjemi.com/artikkel/1886/pronova-bytter-navn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:26Z", "text": "# Pronova bytter navn\n\nPronova Biocare har bytte navn til Pronova BioPharma. Dette skjedde med virkning fra 29. august 2007.\n\nPronova Biocare produserer farmas\u00f8ytiske produkter basert p\u00e5 omega-3, og dette er bakgrunnen for navne byttet fra Biocare til BioPharma. Samtidig vil selskapene i Pronova-gruppen ogs\u00e5 f\u00e5 nye navn; Pronova Biocare Holding vil bli Pronova BioPharma ASA, Pronova Biocare AS blir Pronova BioPharma Norge AS og Pronova Biocare Denmark AS bytter navn til Pronova BioPharma Danmark AS. Samtidig vil selskapene operere under samme logo. Se ogs\u00e5 www.pronova.com \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "90ce159c-f89c-4e52-92e6-b2c4da799c66"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/gro-vil-betale-for-hofteoperasjonene/19.4340", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:26Z", "text": "## Gro vil betale for hofteoperasjonene\n\nOslo (NTB): Gro Harlem Brundtland sier hun ikke har \u00f8nsket noen forskjellsbehandling og vil selv betale for hofteoperasjonene hun fikk utf\u00f8rt i Norge.\n\n08.01.2008 kl 00:00\nI en pressemelding sier den tidligere statsministeren og Ap-lederen at hun ikke var klar over at hun ble forskjellsbehandlet. \n \n\\- N\u00e5r jeg n\u00e5 er gjort kjent med de formelle reglene for operasjoner av utenlandsboende, vil jeg ikke la ortopedisk avdeling p\u00e5 Ullev\u00e5l eller Lovisenberg sykehus belastes med kostnadene ved min behandling, sier Brundtland. \n \nHun vil n\u00e5 be om \u00e5 f\u00e5 en oversikt over kostnadene ved hofteoperasjonen p\u00e5 Ullev\u00e5l universitetssykehus og oppf\u00f8lgingsoperasjonen p\u00e5 Lovisenberg sykehus. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bfa5e5b-6fbb-4ed3-b5d2-52ce768bea89"} +{"url": "http://docplayer.me/3163216-Nasjonal-handlingsplan-for-bygg-og-anleggsavfall.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:19Z", "text": "1 Nybygging, riving og rehabilitering skaper sv\u00e6rt store mengder avfall. Prisen for \u00e5 levere blandet avfall til deponi er \u00f8kende og myndighetene stiller krav om minimum 60% kildesortering av avfallet p\u00e5 byggeplass. Kildesortering er derfor b\u00e5de \u00f8konomisk og framtidsrettet.\n\n3 Beregn hvilke avfallsmengder og -typer du kan forvente \u00e5 f\u00e5 i ditt prosjekt. \u00c5 vite eksakt hvor mye avfall som vil oppst\u00e5 er ikke mulig, men et anslag vil gi deg et godt utgangspunkt for den videre planleggingen. Tabellen under er utarbeidet av SSB. Bruk tallene som utgangspunkt for \u00e5 beregne avfallsmengder og -typer. V\u00e6r varsom med \u00e5 stole blindt p\u00e5 tallene da avfallsmengdene vil variere fra prosjekt til prosjekt. Trolig er tallene for riving av mindre bygg og st\u00f8rre bygg litt for lave, mens tallene for nybygg, mindre bygg og st\u00f8rre bygg kanskje er litt for h\u00f8ye. Egne erfaringstall er gull verd, s\u00e5 ta vare p\u00e5 dem\\! Nybygging Rehabilitering Riving Mindre bygg St\u00f8rre bygg Andre bygg Mindre bygg St\u00f8rre bygg Andre bygg Mindre bygg St\u00f8rre bygg Andre bygg Tyngre bygningsmaterialer 11,1 12,7 8,0 69,3 77,1 54,9 251,1 497,2 754,7 Forurenset tegl og betong 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 12,7 12,6 65,8 22,5 Trevirke 18,2 8,0 3,8 17,9 9,7 6,8 126,7 14,6 29,6 Impregnert trevirke 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,4 0,2 0,4 Metaller 0,3 1,7 0,8 0,0 9,0 4,5 9,3 20,7 72,4 Gips 3,3 4,7 1,7 0,0 5,3 2,2 1,5 5,4 1,1 Isolasjon 0,1 0,2 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,2 0,0 Glass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,7 0,0 0,2 0,4 0,2 Plastfolie 0,5 0,3 0,1 0,0 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 Papp og papir 0,6 0,6 0,2 0,0 0,1 0,2 0,0 0,0 0,0 EE-avfall 0,3 0,0 0,0 0,4 0,6 0,2 1,1 0,8 1,8 Farlig avfall 0,0 0,0 0,3 0,0 0,2 0,1 0,5 0,1 1,1 Asbest 0,0 0,0 0,0 0,1 0,6 2,1 0,8 0,4 1,1 Annet 0,0 0,0 1,7 0,0 0,1 0,0 0,2 0,0 0,0 Blandet / Rest - avfall 21,6 13,3 12,0 51,9 34,2 23,3 61,4 34,1 28,0 Sum avfall MTB 56,1 41,6 28,5 139,6 137,6 107,3 466,8 639,8 913,0 Forventede avfallsmenger i kg pr kvadratmeter for ulike typer bygg (Kilde: SSB 2005). MTB= Med tyngre bygningsmasser Priser og kompetanse i gjenvinningsbransjen varierer. Hent derfor inn tilbud fra flere firma. Oversikt over selskapene finner du under \u00abAvfallsbehandling og -gjenvinning\u00bb eller \u00abContainere\u00bb p\u00e5 Gule Sider. (Mange st\u00f8rre virksomheter har inng\u00e5tt samarbeidsavtaler med ett bestemt gjenvinningsselskap, som man fortrinnsvis skal benytte). Gjenvinningsselskapene sitter p\u00e5 relevant kunnskap som vil komme godt med i planleggingen av avfallsh\u00e5ndteringen. De har bl.a. oversikt over avsetningsmuligheter for ulike avfallstyper. Plasser containerne samlet p\u00e5 et sentralt sted p\u00e5 byggeplassen. Ved valg av gjenvinningsselskap b\u00f8r du legge vekt p\u00e5 kompetanse og hvordan de kan f\u00f8lge opp prosjektet. Krev m\u00e5nedlige avfallsstatistikker og at avviksmeldinger skal sendes umiddelbart dersom gjenvinningsselskapet mener sorteringen er for d\u00e5rlig (underkjenner en eller flere containere). Kabler er ee-avfall som alltid skal sorteres ut.\n\n5 Avfallsforskriften krever at det skal utarbeides avfallsplan ved nybygging over 300 m 2 riving og rehabilitering 100 m 2 kontruksjoner/ anlegg som genererer mer enn 10 tonn avfall Minimum 60 % (vekt) av avfallet skal sorteres p\u00e5 byggeplass. Kravet om avfallsplan gjelder selv om tiltaket ikke er byggemeldingspliktig. Bakerst i denne veilederen finner du en sorteringsveileder som gir anvisninger om hvordan avfall skal sorteres. Avfallsplanen gir en grei oversikt over hvordan avfallet skal h\u00e5ndteres i ditt prosjekt. Denne oversikten gj\u00f8r det lettere \u00e5 utnytte de \u00f8konomiske og milj\u00f8messige besparelser som ligger i en godt planlagt avfallsh\u00e5ndtering. Sett konkrete m\u00e5l for hvor stor andel av avfallet som skal kildesorteres. Planlegging av avfallsh\u00e5ndteringen b\u00f8r ses i sammenheng med planer og tiltak som sikrer arbeidsmilj\u00f8 og sikkerhet, samt rent, t\u00f8rt bygg-konseptet (RTB). Avfallsplan og milj\u00f8saneringsbeskrivelse sendes kommunen til godkjenning. Ved riving og rehabilitering skal det ogs\u00e5 lages en plan for milj\u00f8sanering. Denne planen skal sikre at milj\u00f8farlige og giftige stoffer kartlegges og fjernes f\u00f8r rivearbeider settes i gang. Blanketten plan for avfallsdisponering og blanketten for milj\u00f8saneringsbeskrivelse for bolig og fritidsbebyggelse under 400 m 2. Kan lastes ned fra Dette er regneark med mange innebygde hjelpefunksjoner til utfyllingen. Milj\u00f8saneringsbeskrivelse for andre og st\u00f8rre bygninger m\u00e5 utarbeides av erfaren milj\u00f8kartlegger. Dersom det benyttes underentrepren\u00f8rer b\u00f8r avfallsh\u00e5ndteringen kontraktfestes med disse. Kontraktene b\u00f8r inneholde sanksjoner dersom avfallet ikke h\u00e5ndteres i henhold til planene. N\u00e5r det brukes underentrepren\u00f8rer s\u00e5 s\u00f8rg for at feil h\u00e5ndtering av avfallet f\u00e5r konsekvenser som for eksempel b\u00f8ter eller viderefakturering. V\u00e6r streng p\u00e5 at alle rydder etter seg selv, ikke la noen g\u00e5 \u00e5 rydde etter andre. Ta bilder ved feilsortering for \u00e5 dokumentere. Kombinasjon av en tung fraksjon (gips) og en lett fraksjon (plast) en en container.\n\n6 N\u00e5r det er bestemt hvilke avfallstyper som skal sorteres ut er det viktig at det velges rett type og antall containere - og at det settes av plass til disse p\u00e5 riggomr\u00e5det. Lag en riggplan, hvor bl.a. rekkevidde for kraner, og containerne er innplassert, se figur til h\u00f8yre. Er byggeplassen liten kan det v\u00e6re aktuelt med containere med flere rom eller bruke plastsekker som I sekk. (Bilde nedenfor) Vanligvis l\u00f8nner det seg \u00e5 plassere containerne samlet og merke dem godt. Pass p\u00e5 at du har nok oppsamlingsenheter som traller og sekker inne i bygget, sorteringen m\u00e5 begynne allerede her. Planlegg ogs\u00e5 transportveier for avfallet (heis, kran, traller, nedl\u00f8psr\u00f8r). Ved rehabiliteringsprosjekter i tett bybebyggelse kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 plass til containere p\u00e5 gategrunn. Da kan sortering og mellomlagring av fraksjoner innend\u00f8rs v\u00e6re en l\u00f8sning, i p\u00e5vente av container. Riggplan med kranenes aksjonsradius og containerplassering inntegnet (kilde: PEAB) Alle ansatte p\u00e5 byggeplassen m\u00e5 informeres om avfallsh\u00e5ndteringen. Sett klare regler for avfallsh\u00e5ndteringen fra starten av prosjektet. Ta utgangspunkt i avfallsplanen og informer alle om denne. Gj\u00f8r det klart hva som kan kastes i hvilken container. Bruk plakater og symboler p\u00e5 m\u00f8tet og p\u00e5 containere for \u00e5 unng\u00e5 spr\u00e5kproblemer. Avfall skal alltid v\u00e6re et punkt p\u00e5 byggem\u00f8tene. Dersom du har satt deg et m\u00e5l om f.eks. maks 30% restavfall, m\u00e5 du ligge godt foran dette gjennom hele prosjektet, fordi sorteringsgraden ofte g\u00e5r ned i sluttfasen (pga d\u00e5rlig tid p\u00e5 slutten, samt generell opprydding p\u00e5 byggeplassen). Gj\u00f8r sorteringen til et positivt tiltak blant de ansatte. Gjenvinningsselskapene bist\u00e5r gjerne med informasjon og informasjonsmateriell. Sett gjerne i gang konkurranser og premier gode resultater. Gjenta budskapet om sortering av avfall p\u00e5 vernerunder, m\u00f8ter og lignende. I sekk er et nytt system for kildesortering av avfall p\u00e5 mindre byggeplasser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63b80c23-47fb-4791-b7d7-5e3f3cf35074"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Livilla_(Claudius_s%C3%B8ster)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:26Z", "text": "**Claudia Livia Julia** (klassisk latin: LIVIA\u2022IVLIA;^(\\[1\\]) ca. 13 f.Kr. \u2013 31 e.Kr.) var den eneste datteren til Nero Claudius Drusus og Antonia Minor, og s\u00f8ster av den romerske keiser Claudius og general Germanicus, og s\u00e5ledes tante p\u00e5 farssiden av keiser Caligula og grandtante av keiser Nero, foruten ogs\u00e5 niese og svigerdatter av keiser Tiberius. Hun var oppkalt etter sin bestemor, Augustus' hustru Livia Drusilla, og vanligvis kjent av sin familie under kj\u00e6lenavnet Livilla (\u00ablille Livia\u00bb). Hun ble f\u00f8dt etter Germanicus og f\u00f8r Claudius.\n\nHun ble gift to ganger til mulige etterf\u00f8lgere i Julo-claudiske dynasti, f\u00f8rst til Augustus' grands\u00f8nn Gaius C\u00e6sar (d\u00f8d 4 e.Kr.) og senere til Tiberius' s\u00f8nn Drusus den yngre (d\u00f8d 23 e.Kr.). Etter sigende skal hun ha sammensverget med sin elsker Sejanus i forgifte sin andre ektemann og d\u00f8de selv kort tid etter at Sejanus ble henrettet i 31 e.Kr.\n\n## Innhold\n\n### Ekteskap\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLivilla ble gift to ganger, f\u00f8rst i 1 f.Kr. til Gaius C\u00e6sar, Augustus' grands\u00f8nn og potensiell etterf\u00f8lger som romersk hersker. Det var Augustus som valgte Livilla som hustru til en framtidig keiser. Det stortstilte bryllupet ga Livilla store fordringer for sin framtid, kanskje p\u00e5 bekostning av ambisjonene til Augustus' grandd\u00f8tre, Agrippina den eldre og Julia den yngre. Imidlertid d\u00f8de Gaius allerede i 4 e.Kr., som forpurret b\u00e5de Augustus' og Livillas planer.\n\nI det samme \u00e5ret giftet Livilla seg p\u00e5 nytt med sin fetter Drusus Julius C\u00e6sar (kalt for Drusus den yngre), den eneste s\u00f8nnen til Tiberius. Da Tiberius etterfulgte Augustus som keiser i 14 e.Kr. var Livilla p\u00e5 nytt hustruen til en mulig etterf\u00f8lger av keiseren. Drusus og Livilla hadde tre barn, en datter ved navn Julia Livia i 5 e.Kr., og to tvillingbr\u00f8dre f\u00f8dt i 19 e.Kr.: Germanicus Gemellus som d\u00f8de som barn i 23 e.Kr., og Tiberius Gemellus som overlevde barndommen.\n\nTacitus forteller at Livilla var en bemerkelsesverdig vakker kvinne, det til tross for at hun var ganske keitete som barn.^(\\[2\\]) *Senatus Consultum de Cn. Pisone patre* ^(\\[3\\]) indikerte at hun ble h\u00f8yt verdsatt av sin onkel og svigerfar Tiberius, og av hennes bestemor Livia Drusilla.^(\\[4\\])\n\nI henhold til Tacitus f\u00f8lte hun harme og sjalusi mot sin svigerinne Agrippina den eldre, hustru av hennes bror Germanicus, som hun ugunstig ble sammenlignet med.^(\\[5\\]) Agrippina hadde klart langt bedre \u00e5 framskaffe keiserlige arvinger i husholdningen ved \u00e5 v\u00e6re mor til den framtidige keiser Caligula og Agrippina den yngre, og var dessuten langt mer popul\u00e6r. Suetonius forteller at hun avskydde sin yngre bror Claudius. Etter \u00e5 f\u00e5tt vite at han en gang faktisk kunne bli keiser beklaget hun offentlig en slik skjebne for det romerske folk.^(\\[6\\])\n\nSom de fleste kvinnelige medlemmer av Julo-claudiske dynasti kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt meget ambisi\u00f8s p\u00e5 vegne av sin s\u00f8nner.^(\\[7\\])\n\nMuligens allerede f\u00f8r hun f\u00f8dt sine tvillinger, hadde Livilla innledet en intim aff\u00e6re med Lucius Aelius Sejanus, prefekt av pretorianergarden til Tiberius. Senere var det flere, inkludert Tiberius, som mistenkte Sejanus for \u00e5 v\u00e6re far til tvillingene. Drusus, kronarving siden Germanicus d\u00f8de i 23 e.Kr., d\u00f8de det samme \u00e5ret, kort tid etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Sejanus i ansiktet under en opphisset debatt. I henhold til Tacitus, Suetonius, Dio Cassius, hadde Sejanus forgiftet Drusus, ikke bare for at han fryktet vreden til den framtidige keiser, men ogs\u00e5 for at han selv hadde utsikt til \u00e5 f\u00e5 den h\u00f8yeste maktposisjonen og hadde som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 fjernet den fremste konkurrenten, og med Livilla som sin medsammensvorne.^(\\[8\\]) Om Drusus faktisk ble forgiftet f\u00f8rte hans d\u00f8dsfall ikke til mistanke p\u00e5 dette tidspunktet.\n\nSejanus \u00f8nsket n\u00e5 gifte seg med enken Livilla. I 25 e.Kr. avviste Tiberius denne anmodningen, men endret seg i 31 e.Kr. I det samme \u00e5ret mottok keiseren bevis fra Antonia Minor, hans svigerinne, at Sejanus planla \u00e5 velte ham. Tiberius fikk Sejanus ford\u00f8mt i senatet, deretter arrestert og dratt av sted til et fengsel og siden henrettet. En blodig utrenskning br\u00f8t deretter ut i Roma hvor de fleste av Sejanus familie, inkludert hans barn, og tilhengere delte hans skjebne.\n\n### Anklager og d\u00f8d\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDa Apicata, Sejanus' tidligere hustru, fikk h\u00f8re at hennes barn var blitt drept, begikk hun selvmord. men f\u00f8r hun d\u00f8de skrev hun et brev til Tiberius hvor hun anklaget Sejanus og Livilla for \u00e5 ha forgiftet Drusus. Lygdus, Drusus' munnskjenk, og Eudemus, Livillas lege, ble utspurt og under tortur bekreftet de Apicatas anklager.\n\nLivilla d\u00f8de kort tid etter, enten ble hun drept eller begikk selvmord. I henhold til Dio Cassius hadde Tiberius overlevert Livilla til hennes mor, Antonia Minor, som stengte henne inne i et rom og lot henne sulte til d\u00f8de.^(\\[9\\])\n\nTidlig i 32 e.Kr. foreslo senatet \u00abforferdelige vedtak... mot alle hennes statuer og minne.\u00bb^(\\[10\\]) Etter hennes d\u00f8d kom det flere anklager om utroskap med hennes lege Eudemus^(\\[11\\]) og med senatoren og poeten Mamercus Aemilius Scaurus.^(\\[12\\])\n\n\n\nKvinne p\u00e5 Grand Cam\u00e9e de France som kan v\u00e6re Livilla.\n\nIkonografisk identifisering av Livilla har f\u00f8rt til mange problemer for datering, s\u00e6rskilt grunnet *damnatio memori\u00e6* (\u00abford\u00f8mmelse av minne\u00bb) som ble bestemt av senatet mot henne etter hennes d\u00f8d. Flere muligheter har blitt fremmet, men ingen har til n\u00e5 f\u00e5tt utstrakt aksept. Imidlertid er det en form for portrett som har overlevd i minst tre etterligninger og som kan refereres til som \u00abAlesia-typer\u00bb, og som meget vel kan representere Livilla.^(\\[13\\]) Alle disse viser hodet av kvinne i hennes modne \u00e5r med en h\u00e5rfrisyre \u00e5penbart fra Tiberius' tidsalder, og en del etterligninger viser \u00e5penbare merker fra beviste skader (som man ville forvente fra en *damnatio memori\u00e6*). For av alle disse \u00e5rsaker har det blitt foresl\u00e5tt \u00e5 se i denne formen for portrett en representasjon av Livilla.\n\nEt portrett framstilt i kam\u00e9 med silhuetter av to sm\u00e5barn har fors\u00f8ksvis blitt identifisert som Livilla.^(\\[14\\]) Selv om det er mulig at den sittende kvinnen til h\u00f8yre p\u00e5 Grand Cam\u00e9e de France (\u00abStorkam\u00e9 av Frankrike\u00bb) representerer Livilla, synes det likevel mest sannsynlig at kvinnefiguren til venstre og som holder en skriftrull er en framstilling av Livilla. Hun er da framstilt som enken av Drusus den yngre, seende rett over henne som en av tre himmelske, mannlige keiserfigurer.^(\\[15\\])\n\n## I filmen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLivilla har blitt skildret i tre TV-serier om denne perioden. I den britiske TV-serien The Caesars (1968) ble hun framstilt av Suzan Farmer. I BBCs TV-serie *Jeg, Claudius* basert p\u00e5 Robert Graves' roman av samme navn, ble hun spilt av Patricia Quinn. Her har hun en aff\u00e6re med Agrippa Postumus, men Livia overtalte henne til anklage henne for voldtekt, noe som f\u00f8rte til at han ble landsforvist. Hun myrdet Drusus ved hjelp av Sejanus, og sammensverget med ham for \u00e5 myrde Tiberius, men hennes mor finner bevis og sender henne til Tiberius via Claudius. Hun tror ogs\u00e5 at Livilla fors\u00f8kte \u00e5 myrde hennes datter for \u00e5 st\u00e5 i veien for hennes ambisjoner. Livilla er deretter stengt inne p\u00e5 sitt rom av sin mor, som erkl\u00e6rte at hun ikke ville \u00e5pne d\u00f8ren f\u00f8r hun var d\u00f8d. I en mini-TV-serie fra 1985 kalt for *A.D.* hvor hun ble framstilt av Susan Sarandon.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** Groag, E.; Stein, A.; Petersen, L. Et al., red. (1933): *Prosopographia Imperii Romani saeculi* I, II et III (Prosopographia Imperii Romani), Berlin, L 303\n2. **^** Tacitus: *Annals*, 4.3\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1169ff24-e1aa-4e14-9c06-487c06798a62"} +{"url": "http://tullogtov-anne.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:28Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 10. mars 2012\n\n### Sukkert\u00f8y-fargede grytekluter.\n\n\n\nFant disse fine gryteklutene p\u00e5\u00a0 \"olavas verden\" \u00a0og har heklet 2 stk. M\u00e5 hekle 2 til for at det skal bli et par og feste masse l\u00f8se tr\u00e5dender.\u00a0 S\u00e5nn ser de ut forel\u00f8pig.\n\nAnne kl. \n04:52 1 kommentar: \n\n## fredag 11. november 2011\n\n### Etter h\u00f8stmessa.\n\nS\u00e5 var messa p\u00e5 Jennestad over. Der var det velorganisert og masse bes\u00f8kende. Hyggelige jenter gikk rundt og b\u00f8d oss utstillere kaffe og noe \u00e5 bite i. Mange koselige mennesker som handlet eller slo av en prat. \nSalget gikk str\u00e5lende, og jeg har n\u00e5 ei uke p\u00e5 meg til \u00e5 produsere ting \u00e5 ha p\u00e5 H\u00e5ndtverksdagene p\u00e5 Melbu 19. & 20.11. Etter den messa har jeg planer om \u00e5 lage andre st\u00f8rre\u00a0ting jeg forel\u00f8pig bare har satt p\u00e5 vent.\n\n Lagt inn av \nAnne kl. \n\n01:03 3 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 5. november 2011\n\n### F\u00f8rjulsmesse Jennestad imorgen 6.11.11.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\nImorra skal jeg v\u00e6re med p\u00e5 ei messe p\u00e5 Jennestad like ved Sortland, og jeg legger ut bilder av en liten br\u00f8kdel av det jeg skal ha med med og forh\u00e5pentligvis f\u00e5 solgt litt av. Var innom ei messe i n\u00e6romr\u00e5det her idag og der satt det utstillere p\u00e5 rekke og rad og det var vanskelig \u00e5 bevege seg mellom de forskjellige salgsbodene. Imorra skal vi v\u00e6re 23 utstillere og jeg er spent p\u00e5 hvordan det skal g\u00e5.\n\n Lagt inn av \n\nAnne kl. \n\n09:26 1 kommentar: \n\n## tirsdag 25. oktober 2011\n\n\n\n \n\u00c5got og jeg sammen med resten av B\u00f8 Musikkforening mens vi \u00f8ver p\u00e5 Edderkoppen i Oslo v\u00e5ren 2007.\n\n### Nytt l\u00f8kkeskjerf.\n\n\n\nHer har jeg strikket et l\u00f8kkeskjerf i mintgr\u00f8nt med litt beige og \u00f8rlite gullskimmer. Nydelige farger.\n\nAnne kl. \n\n05:45 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 19. oktober 2011\n\n### Hilsen fra en blogg-amat\u00f8r.\n\nTusen takk for alle hyggelige velkomsthilsener fra andre bloggere. \nDet tar nok tid f\u00f8r jeg f\u00f8ler meg komfortabel med \u00e5 blogge, men .....\u00f8velse gj\u00f8r mester, s\u00e5 jeg f\u00e5r ta sm\u00e5 skritt av gangen. \nEnda en gang - tusen takk til Gudrun som fikk meg igang.\n\n Lagt inn av \n\nAnne kl. \n12:40 2 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 16. oktober 2011\n\n### SALGSMESSE\n\n\n\n \n\nAnne har v\u00e6rt p\u00e5 salgsmesse p\u00e5 Haugen bygdehus. Steinkjerringa tok bilder og her er noen av resultatene:\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\nAnne har strikket morsomme nissevotter.\n\n \n\n\n\n... calorimetri til b\u00e5de store og sm\u00e5...\n\n \n\n... og flott pynt til korte st\u00f8vletter...\n\n\n\nAnne kl. \n09:29 9 kommentarer: \n\n### ANNE BLOGGER\n\n\n\n \nDet stemmer ikke helt at det er Anne som blogger. Det er STEINKJERRINGA som blogger. Anne skal imidlertid blogge - etter hvert. For n\u00e5 har Anne laget s\u00e5 mye fint at det er p\u00e5 tide noen f\u00e5r se alt det hun lager.\u00a0\n\nMen s\u00e5 visste hun ikke helt hvordan hun skulle lage seg en blogg, s\u00e5 n\u00e5 har jeg gjort det for henne...\u00a0\n\nDenne helgen har Anne solgt sine produkter p\u00e5 Haugen bygdehus. Jeg var der med fotoapparat og foreviget b\u00e5de henne og noe av det hun hadde laget. Hun er kreativ, Anne, og kjempeflink med farger og egne design. S\u00e5 n\u00e5 skal jeg blogge litt for henne, men bare som en gjesteblogger...\n\n Lagt inn av \n\nAnne kl. \n\n08:27 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Anne \n\n## ANNE GIMSTAD\n\n \n\n \n\n## Om meg\n\n - Anne \n Hadsel, Nordland, Norway\n Jeg heter Anne Gimstad, b\u00f8fjerding og f\u00f8dt i 1954. Jeg har nylig skiftet etternavn fra Holen til Gimstad. Gimstad er stedet i B\u00f8 der jeg vokste opp, og der jeg har bodd stort sett hele mitt liv. N\u00e5 har jeg samboer og bor p\u00e5 g\u00e5rd i Hadsel kommune. Jeg har to voksne barn og to flotte barnebarn. Interessene mine er mange, jeg liker \u00e5 lese b\u00f8ker, gjerne krim, jeg trener, driver med h\u00e5ndarbeid og er glad i \u00e5 lage mat. I B\u00f8 musikkforening spiller jeg klarinett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d8289bc-69a1-443b-ba30-c493ecb4a40b"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/messa-i-nordgjennomfores-likevel-1679221.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:49:48Z", "text": "### Lynrask avklaring av hotellstreiken gjorde susen.\n\n\n\nNNBA arrangeres som planlagt 10.-12.06.16 p\u00e5 Mandelasletta i Troms\u00f8.\n\nSvein-Ove Arnesen,\n\nOppdatert 24.5.16\n\nPublisert 21.5.16\n\n\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n#### Messa i nord\u00a0avlyses\n\nHotellstreiken utsetter Nordnorsk bygg- og anleggsmesse ett \u00e5r.\n\n - \n - \n\nDa ble det en lynrask avklaring av hotellstreiken, mindre enn et d\u00f8gn etter at Nordnorsk bygg- og anleggsmesse (NNBA) ble besluttet utsatt. L\u00f8sningen av streiken kom overraskende, og partene har v\u00e6rt dyktige med \u00e5 holde tett p\u00e5 kortene.\n\nDet skriver arrang\u00f8ren i en pressemelding som ogs\u00e5 forteller at de st\u00f8rste og viktigste leverand\u00f8rene til messen har bekreftet at de er positive til \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt messen som planlagt.\n\n**Dermed **arrangeres** NNBA 2016 som planlagt 10.-12.06.16 p\u00e5 Mandelasletta i Troms\u00f8. \u00a0**\n\nDet er fortsatt mange detaljer som naturlig nok fortsatt m\u00e5 avklares, men vi er trygge p\u00e5 at det vil bli et godt arrangement selv om det kanskje m\u00e5 gj\u00f8res noen justeringer av programmet, forteller prosjektleder for NNBA 2016, Lars Erik Flygel.\n\n\\- Vi h\u00e5per jo ogs\u00e5 at de mer enn 150 p\u00e5meldte utstillerne blir forn\u00f8yd med dette, og fortsatt kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re dette til et vellykket arrangement. Alle involverte vil n\u00e5 bli kontaktet, og det praktiske arbeidet p\u00e5 messeomr\u00e5det starter opp rett over helgen, avslutter han.\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"Vi har ikke greid \u00e5 snuse opp noen signaler om at en l\u00f8sning var i sikte selv om vi har snakket med sv\u00e6rt mange noks\u00e5 tett p\u00e5 prosessen.\nMen det er selvf\u00f8lgelig sv\u00e6rt hyggelig at streiken n\u00e5 er over! Etter dette har det v\u00e6rt jobbet hektisk med \u00e5 avklare om det er praktisk mulig \u00e5 reversere beslutningen. Selv om alle involverte allerede er informert om avlysning, m\u00e5tte vi bare pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 \u00abtoget p\u00e5 skinnene igjen\u00bb n\u00e5r avklaringen kom s\u00e5 tett p\u00e5 utsettelsen, sier prosjektleder for NNBA 2016, Lars Erik Flygel.\")\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4730011-e135-4b18-a31f-ccf3ca7d2364"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/vann-og-avlop/drikkevannskvalitet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:41Z", "text": "# Drikkevannskvalitet\n\nAsker har en god og sikker vannforsyning. Det tas regelmessig pr\u00f8ver av vannet, og det er UV-desinfisert. Vannet kan endre noe farge, lukt eller smak i perioder. Det er likevel trygt \u00e5 drikke, hvis vi ikke melder om noe annet.\n\nVannet tilfredsstiller de strenge kravene i Drikkevannsforskriften).\n\nAsker har sin hovedforsyning av drikkevann fra Holsfjorden. I tillegg har kommunen reservevannforsyning fra\u00a0Glitrevannverket.\u00a0Detaljert informasjon om vannet finner du p\u00e5 nettsidene til Asker og B\u00e6rum Vannverk IKS.\n\n## Vanntrykk\n\nVanntrykket inn til eiendommen skal v\u00e6re mellom to og seks bar. Dette avhenger av terrengh\u00f8yden der du bor, type hovedledning og forbruket i omr\u00e5det. Ved vanntrykk st\u00f8rre enn seks bar m\u00e5 du installere reduksjonsventil.\u00a0Vedvarende d\u00e5rlig trykk tyder p\u00e5 gjengrodde stikkledninger (din vannledning som g\u00e5r ut til kommunens vannledning).\u00a0\n\nVed lavt trykk, sjekk f\u00f8rst om du har privat trykkreduksjonsventil som kan v\u00e6re \u00f8delagt eller feilinnstilt. Kontakt i s\u00e5 fall r\u00f8rlegger for hjelp. Finner du ikke ut av hvorfor du har lavt trykk, kan du\u00a0melde i fra til oss.\n\nI mange tilfeller skyldes lavt trykk gjengrodde private stikkledninger inn til boligen. Utskifting av stikkledninger er huseierens ansvar.\n\n## Varsling om endringer i vannforsyningen\n\n \nVi varsler p\u00e5 telefon til ber\u00f8rte innbyggere ved f\u00f8lgende hendelser:\n\n - N\u00e5r vi stenger vannet grunnet vedlikehold og lekkasjer\n - Hvis vanntrykket blir endret\n - Ved kokeanbefaling av drikkevannet\n\n## Koking av vann\n\nHvis vi sender ut en kokeanbefaling b\u00f8r du f\u00f8lge Folkehelseinstituttets r\u00e5d.\n\n## Vannfilter ikke n\u00f8dvendig\n\nBlir du tilbudt \u00e5 kj\u00f8pe\u00a0vannfilter til \u00e5 montere p\u00e5 vannkranen? Dette trenger du ikke bruker penger p\u00e5.\u00a0Les mer p\u00e5 nettsidene til Norsk Vann.\n\n## Hardhet/pH-verdi\n\nDet er ikke n\u00f8dvendig med salttilsetning i oppvask- og vaskemaskiner. Drikkevannet i Asker er bl\u00f8tt og har en pH-verdi i underkant av 8 og et kalsiuminnhold p\u00e5 ca 7mg/l, noe som tilsvarer en hardhet p\u00e5 ca 1 dH (tysk hardhetsgrad).\n\nInnstilling p\u00e5 vaskemaskiner er lik for dH\u00b0 1-3.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37cd7ec5-3cab-4370-a244-a88a49bd9e25"} +{"url": "https://todayflowers.com/no/spania/barcelona", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:58Z", "text": "\nBarcelona er en vakker by i Catalonia-regionen, som blir regnet som den \u00abkosmopolitiske hovedstaden\u00bb i Spania (Spain). Innbyggere og bes\u00f8kende kan spasere gjennom de middelalderske gotiske kvartalene eller beundre moderne arkitektur av Antoni Gaudi. Det finnes ogs\u00e5 flere tapasbarer hvor bes\u00f8kende kan oppleve den lokale matkulturen, eller man kan nyte et overd\u00e5dig m\u00e5ltid i en av byens fineste restauranter. I Barcelona finnes ogs\u00e5 flere kjente idrettslag, og p\u00e5 kampdagene fylles byen opp av tilskuere. Barcelona har ogs\u00e5 flere parker og gr\u00f8ntomr\u00e5der hvor innbyggerne kan slappe av og beundre noen av de lokale blomstene. Spanske bl\u00e5klokker vokser ofte i Barcelona, i tillegg til hagenelliker, roser og liljer. Vi kan ogs\u00e5 lage et imponerende blomsterarrangement med disse og andre popul\u00e6re blomster, og levere buketten til nesten hvilken som helst adresse i Barcelona. Det er en perfekt m\u00e5te \u00e5 \u00f8nske en venn velkommen p\u00e5, eller for \u00e5 heie ditt favorittlag frem til seier p\u00e5 kampdagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0feb6ca-774a-4c8a-9965-af5915ffda20"} +{"url": "http://docplayer.me/2440150-Gruppeoppgave-v-losning-del-1-oppgave-a-ole-svendsen-og-sigrid-olsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:17Z", "text": "1 1 GRUPPEOPPGAVE V L\u00d8SNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inng\u00e5tt i l\u00f8pet av inntekts\u00e5ret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt, kan kreve felles ligning med den annen ektefelle. I dette tilfellet vil dette opplagt ikke svare seg. (st\u00f8rre toppskatt\\!) At de lignes hver for seg, betyr at de ogs\u00e5 f\u00e5r separat formuesligning, med hvert sitt fribel\u00f8p. (som om de ikke var gift; for 2015 kr hver) Klasseansettelse: Ole Svendsen: Hans s\u00f8nn, Tore, er 22 \u00e5r gammel og har hele \u00e5ret hatt rett til l\u00e5n i \"l\u00e5nekassen\". Gaven p\u00e5 vil v\u00e6re skattefri for s\u00f8nnen ( 5-50, 3. ledd). Til gjengjeld har ikke faren noen fradragsrett for dette bel\u00f8pet. Heller ikke fellesbarnet, Bjarne, skulle gi Ole Svendsen noen fradrag utover eventuelt foreldrefradrag (for dokumenterte utgifter til barnepass\\!) etter Ole Svendsen plasseres i skatteklasse 1. Sigrid Olsen: Hun har fra tidligere ekteskap et barn som ved utgangen av inntekts\u00e5ret er 10 \u00e5r. Ektefellene m\u00e5 da f\u00e5 vanlig foreldrefradrag for dokumenterte utgifter, selv om de lignes hver for seg. Fradraget gis til kona hvis ektefellene er enige om det. (Ellers med en halvpart til hver, jf. lovteksten i sktl 6-48.) Skatteklasse 1. N\u00e5r ektefellene lignes hver for seg, skal hver av dem skattlegges for sin formue. (som om de ikke var gift). NB: Dette gjelder bare dette f\u00f8rste \u00e5ret. Neste \u00e5r er de (forh\u00e5pentlig) et \"vanlig\" ektepar der formuen skal lignes felles med eventuell fordeling av skatten, jf (Hvis begge ektefellene har formue minst like stor som fribel\u00f8pet for en enslig, kr for 2015, f\u00e5r dette ingen betydning for samlet formuesskatt, siden fribel\u00f8pet for et ektepar er det dobbelte av bel\u00f8pet for en enslig. (NB enslig fors\u00f8rger f\u00e5r eget fradrag i alm.inntekt, 6-80 ved inntektsligningen, det vil her si for perioden i inntekts\u00e5ret f\u00f8r de gifter seg). Bilgodtgj\u00f8relsen, jf. takseringsreglene (T), Se F-FIN Bilgodtgj\u00f8relse etter statens satser gir ikke skattepliktig overskudd. Godtgj\u00f8relse ut over statsregulativets satser er skattepliktig som l\u00f8nn. Se takseringsreglene (og forskuddssatser for 2015 p\u00e5 der aktuelle satser er angitt, kr 4,10 for inntil km pr. \u00e5r og kr 3,45 for overskytende distanse. Godtgj\u00f8relse over disse bel\u00f8pene er skattepliktig overskudd som skal behandles som l\u00f8nn. Gevinst v/salg av bolig er skattefri pga. eier- og botid. 9-3, 2. ledd.\n\n Klasseansettelse: Ole Svendsen: Hans s\u00f8nn, Tore, er 22 \u00e5r gammel og har hele \u00e5ret hatt rett til l\u00e5n i \\\"l\u00e5nekassen\\\".\")\n\n3 3 Formue Ole Svendsen Bankinnskudd Aksjer, oppgitt formuesverdi: 10 x Bolig, ligningsverdi Hytte, \" Personbil, oppgitt verdi (Jf. takseringsreglene, 1-1-2) Innbo og l\u00f8s\u00f8re - skattefritt bel\u00f8p, 4-20 (1) b taksr Premiefondet fra pensjonsforsikringen, verdi ikke oppgitt, \u00e5rets innbetaling (fondet er minst s\u00e5 stort ) F. forskr , 2. setn.\\* Bruttoformue Gjeld, pantel\u00e5n Nettoformue (Herav i Sirdal , ingen andel av gjeld til hyttekommunen, sktl. 4-30, 2. ledd) Skattekommune Sigrid bodde i Sandnes frem til februar X1. Hun skattlegges derfor i Sandnes i inntekts\u00e5ret X1. (Stavanger neste \u00e5r). Se 3-1, 2. ledd. Ole har i lengre tid v\u00e6rt bosatt i Stavanger, og er skattepliktig dit, jf. sktl Eventuell inntekt av, og formue i hytta er skattepliktig til Sirdal, jf. 3-3, 1. ledd. (Fom 2005 er prosentligning av bolig og fritidseiendommer opphevet. Ole har da ingen skattepliktig inntekt til Sirdal med mindre han leier ut hytta for en kortere eller lengre periode for mer enn kr , se sktl 7-2 (2).) Oppgave b Formuesskatt Sigrid: Nettoformuen p\u00e5 kr er lavere enn fribel\u00f8pet p\u00e5 kr i SSV 2-1 og 2-3 slik at det blir ikke formuesskatt p\u00e5 Sigrid. Formuesskatt Ole, SSV 2-1 og 2-3: Kr ( ) x 0,0085 = kr Formuen lignes ikke felles siden de har giftet seg i februar i inntekts\u00e5ret. Neste \u00e5r blir de lignet felles for formuen. DEL 2 OPPGAVE - REVISOR OLSEN, SKATTEKOMMUNE (Skattested er ikke pensum for revisorstudenter lenger, men for de som er spesielt interessert kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 l\u00e6re noe om dette ogs\u00e5. Jeg har derfor beholdt noen f\u00e5 oppgaver om dette temaet. Revisorstudenter med d\u00e5rlig tid kan hoppe over temaet, resten av oppgaven er fremdeles relevant pensum.) Olsen flyttet fra Sola til Randaberg den 20. november \u00e5ret f\u00f8r inntekts\u00e5ret. Skattemessig bosted i X5 blir da Sola kommune, jf. 3-1 (1) og (2). Inntekt som ikke er \"stedbunden\", skattlegges derfor i Sola kommune. Inntekt av og formue i n\u00e6ringsvirksomhet som drives fra\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f8e8696-2055-4bc3-a37b-82753fdd1bf5"} +{"url": "http://docplayer.me/14414-Innhold-1-1-innledning-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:27Z", "text": "5 1 INNLEDNING Olje- og energidepartementet (OED) og Arbeidsdepartementet (AD) legger med dette frem veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Denne veilederen erstatter veilederen av juni PUD og PAD best\u00e5r av en utbyggings- eller anleggsdel og en konsekvensutredningsdel. Veiledningen gir informasjon om myndighetenes behandling av utbyggingsplaner. Den beskriver krav til dokumentasjon i planleggingsfasen, konsekvensutredningsprosessen, utbyggingsdelen av en PUD og anleggsdelen av en PAD. Denne veiledningen er oppdatert med hensyn til regelverksendringer siden forrige utgave og har innarbeidet praksisen for myndighetsinvolvering i tidlig fase. Dette systemet er utviklet p\u00e5 bakgrunn av forslag fra Oljeindustriens landsforening (OLF) og legger til rette for bedre samordning mellom rettighetshaver og myndigheter i plan- og beslutningsprosessene. Veilederen inneb\u00e6rer ingen endringer i regelverket. Hensikten med veiledningen er \u00e5 gi r\u00e5d om hvordan en PUD eller PAD kan utarbeides for \u00e5 oppfylle myndighetenes krav, forklare saksbehandlingsprosesser og bidra til effektiv samhandling mellom rettighetshaver og myndigheter. Det understrekes at veiledningen kun er retningsgivende, dvs. at dokumentasjonen m\u00e5 tilpasses den foreliggende utbyggingssituasjonen. Utarbeidelsen av PUD og PAD reguleres av lov 29. november 1996 nr 72 om petroleumsvirksomhet og forskrift til lov om petroleumsvirksomhet fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni 1997, forskrift om helse, milj\u00f8 og sikkerhet i petroleumsvirksomheten fastsatt ved kongelig resolusjon 31. august 2001 med tilh\u00f8rende forskrifter samt midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmilj\u00f8 for enkelte petroleumsanlegg p\u00e5 land og tilknyttede r\u00f8rledningssystemer. Ved planlegging av utbygging av en petroleumsforekomst eller bygging av et anlegg for transport og utnyttelse av petroleum, anbefales det at utbygger tar kontakt med OED eller Oljedirektoratet (OD) p\u00e5 et tidlig tidspunkt for \u00e5 avklare eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l om dokumentasjon og myndighetenes behandling. Det er ogs\u00e5 s\u00e6rlig viktig at utbyggere som vurderer \u00e5 tilknytte prosjektet til kraftsystemet p\u00e5 land tidlig tar kontakt med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statnett SF og lokale nettselskaper for \u00e5 klargj\u00f8re prosessen og forholdene i kraftsystemet. 1.1 Myndighetsorganisering Utarbeidelse av PUD og PAD danner grunnlaget for at OED, i medhold av petroleumsloven, kan godkjenne plan for utbygging og drift (PUD) og gi s\u00e6rskilt tillatelse til anlegg og drift (PAD). Saker av en viss st\u00f8rrelse 1 forelegges Stortinget f\u00f8r departementet fatter vedtak. \u00d8vrige saker forelegges Kongen i Statsr\u00e5d. Det er gitt regler i petroleumsforskriften, rammeforskriften og midlertidig forskrift som involverer OD, Petroleumstilsynet (Ptil) og Arbeidsdepartementet i prosessen. Planene skal derfor samme sendes til OED og Arbeidsdepartementet, mens det skal sendes kopi til OD og Ptil. Milj\u00f8verndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet samt deres underliggende etater/direktorater er h\u00f8ringsinstanser ved PUD- og PAD-behandlingen. Det samme gjelder NVE i saker som vedr\u00f8rer energilovens virkeomr\u00e5de. Dokumentasjonskrav i forbindelse med PUD/PAD behandlingen er lagt opp slik at behandlingen p\u00e5 et overordnet niv\u00e5 ogs\u00e5 tilrettelegger for milj\u00f8vernmyndighetenes behov for opplysninger for de vedtak som er p\u00e5krevet etter forurensningsloven med tilh\u00f8rende forskrifter. Det b\u00f8r p\u00e5 et tidlig tidspunkt avklares med forurensningmyndighetene (Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)) hvordan saksbehandlingen for utslippstillatelsen b\u00f8r skje for den aktuelle utbyggingen. Det gjelder overfor NVE hva gjelder behov for tillatelser etter energiloven. Se pl. 4-2, 4-3, pf. 20,21, 22, 22a, 22b, 22c og I 2010 var dette bel\u00f8pet p\u00e5 10 mrd. Kroner. Se St. meld. nr. 39 ( ) pkt , jf. St. meld. nr. 30 ( ) pkt. 8.1.C. 5\n\n6 1.2 Skillet mellom PUD og PAD PUD beskriver utbyggingen av en petroleumsforekomst med sikte p\u00e5 utvinning (utbyggingsdel) og hvilke konsekvenser de beskrevne utbyggingstiltakene vil ha (konsekvensutredningsdel). En PUD blir utarbeidet av rettighetshaverne i den eller de utvinningstillatelsen(e) forekomsten befinner seg i. PUD skal godkjennes av OED. S\u00e6rskilt tillatelse til anlegg og drift p\u00e5 grunnlag av en PAD utgj\u00f8r en selvstendig tillatelse. Tillatelsen som gis ved en PAD vil gjelde anlegg og drift av innretning ofte beregnet p\u00e5 transport av petroleum. For \u00e5 f\u00e5 en tillatelse til anlegg og drift, m\u00e5 selskapene s\u00f8ke om dette og fremlegge en PAD. Selskapene som gis tillatelse til anlegg og drift utgj\u00f8r en egen rettighetshavergruppe. Tillatelsen kan gis en egen konsesjonstid. En PUD skal i utgangspunktet redegj\u00f8re for det totale utbyggingskonsept. I sin vurdering av planen vil departementet ta stilling til hvilke deler av utbyggingskonseptet som skal forest\u00e5s av rettighetshaverne til utvinningstillatelse og hvilke deler som skal bygges og drives i henhold til en s\u00e6rskilt tillatelse til anlegg og drift. Avgj\u00f8rende vil v\u00e6re om deler av utbyggingskonseptet fra starten eller senere skal forest\u00e5s av annen eier enn rettighetshaver til utvinningstillatelsen, om de skal gis en annen konsesjonstid eller om det skal settes andre vilk\u00e5r for tillatelsen. S\u00e6rskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger vil v\u00e6re n\u00f8dvendig n\u00e5r retten til anlegg og drift ikke f\u00f8lger av en godkjent plan for utbygging og drift. Rettighetshaverne b\u00f8r i forbindelse med en utbygging p\u00e5 et tidlig tidspunkt ta kontakt med OED for \u00e5 avklare om det er behov for PAD, samt avklare eventuelle andre forhold, herunder regulering av andres bruk av innretningen, eierskap og operat\u00f8rskap. Dette er forhold som OED vil v\u00e6re opptatt av ved behandling av PAD og f\u00f8r det gis en slik s\u00e6rskilt tillatelse etter petroleumsloven 4-3. Dersom utbyggingen inneb\u00e6rer etablering eller endring av et landanlegg, b\u00f8r rettighetshaver ogs\u00e5 p\u00e5 dette tidspunktet s\u00f8ke \u00e5 avklare med OED om landanlegget i sin helhet omfattes av lovens virkeomr\u00e5de. Forholdet mellom PUD og PAD er n\u00e6rmere beskrevet i Ot. prp. nr. 46 ( ), pkt PUD og PAD kan samles i ett dokument dersom det er hensiktsmessig. PUD og PAD skal v\u00e6re p\u00e5 norsk om ikke annet er avtalt. Se pl. 1-4, 4-2 og Systemet for behandling av PUD og PAD Myndighetenes oppf\u00f8lging av beslutningsprosessen frem mot godkjenning av PUD eller PAD er i stor grad tilpasset industriens normale prosjektfremdrift. Myndighetenes tidlige innsikt i prosjektet vil kunne bidra til tidlig avklaring av problemstillinger og legge til rette for en kort sluttbehandling av den endelige planen. Dermed legges det til rette for at rettighetshaverne kan levere mer modne planer uten at den samlede prosjektgjennomf\u00f8ringstiden beh\u00f8ver \u00e5 bli lengre. Det kan ogs\u00e5 avtales tilpasning av dokumentasjonen Prosjektprosessen for PUD/ PAD Rettighetshavernes prosjektprosess kan deles inn i to hovedfaser; en planleggingsfase og en gjennomf\u00f8ringsfase. Planleggingsfasen starter etter endt id\u00e9utvikling og leder frem til beslutning om gjennomf\u00f8ring av prosjektet. 6\n\n7 Gjennomf\u00f8ringsfasen g\u00e5r frem til drift av den ferdige utbyggingen Myndighetenes saksbehandling i planleggingsfasen Myndighetenes oppf\u00f8lging i planleggingsfasen vil s\u00e6rlig v\u00e6re rettet mot: - ressursgrunnlaget - utvinningsstrategi - utbyggingskonsepter - infrastruktur - samordning - ytre milj\u00f8 - energieffektivitet - l\u00f8nnsomhet, med s\u00e6rskilt vekt p\u00e5 samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet - usikkerheter - utvidelse og forlenget bruk av eksisterende infrastruktur - barrierer mot storulykker for beskyttelse av mennesker, ytre milj\u00f8 og materielle verdier inkludert regularitet - bruk av prinsipper om risikoreduksjon - arbeidsmilj\u00f8relaterte faktorer som kan p\u00e5virke helse og velferd - p\u00e5litelighetsfaktorer som p\u00e5virker driftsregulariteten/ robusthet/ vedlikeholdsvennlighet - beredskap, herunder evnen til \u00e5 kontrollere og begrense tap dersom ulykker inntreffer - bruk av ny teknologi og arbeid for \u00e5 kvalifisere denne 1.4 Konsekvensutredning Form\u00e5let med konsekvensutredninger (KU) er \u00e5 klargj\u00f8re virkningene av en utbygging eller et anlegg, og drift av disse, p\u00e5 milj\u00f8, inkludert kulturminner og kulturmilj\u00f8, naturressurser og samfunn. KU blir utarbeidet for \u00e5 sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning i beslutningsprosessen. Rettighetshaver b\u00f8r p\u00e5 et tidlig tidspunkt identifisere eventuelle eksisterende KU som helt eller delvis kan oppfylle utredningsplikten. Dersom rettighetshaver vurderer \u00e5 s\u00f8ke om fritak fra KU b\u00f8r det p\u00e5 et tidlig tidspunkt avklares om det er grunnlag for dette. Dersom utbyggingen inneb\u00e6rer utbygging p\u00e5 land og/eller tilknytning til kraftsystemet p\u00e5 land er det viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at disse tiltakene kan utl\u00f8se en selvstendig plikt til melding og konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredning. KU er omhandlet i kapittel Saksbehandling av PUD og PAD PUD og PAD best\u00e5r av en utbyggings- eller anleggsdel og en konsekvensutredningsdel. Saksbehandlingen av og innholdet i konsekvensutredningsdelen er n\u00e6rmere beskrevet i kapittel 3. Innholdet i utbyggings- og anleggsdelen er n\u00e6rmere beskrevet i kapittel 4 og 5. PUD/PAD skal oversendes til OED og AD med kopi til OD og Ptil. Ved PAD for gasstransport og - behandling, eller PUD hvor behandling og transport av gass i r\u00f8rledning er inkludert, skal kopi ogs\u00e5 sendes til Gassco. Det er OED som koordinerer behandlingen av planen. AD, OD og evt. Gassco avgir sin vurdering til OED. Ptil avgir sin vurdering til AD. Forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning og selve konsekvensutredningen krever begge offentlig h\u00f8ring. Tidlig innsendelse av forslag til utredningsprogram og konsekvensutredningsdelen av PUD eller PAD er derfor en forutsetning for en rask myndighetsbehandling av den samlede planen. Rettighetshaver sender konsekvensutredningen ut p\u00e5 h\u00f8ring til ber\u00f8rte departementer, direktorater, fylkeskommuner, kommuner og interesseorganisasjoner. Grunnlaget for konsekvensutredningen legges i utredningsprogrammet for konsekvensutredningen. Dette programmet er ogs\u00e5 underlagt en 7\n\n8 h\u00f8ringsprosess, jf. kapittel 3. P\u00e5 bakgrunn av konsekvensutredningen, utbyggings- og/eller anleggsdelen samt h\u00f8ringsuttalelsene, utarbeider OED et forslag til stortingsproposisjon eller kongelig resolusjon som sendes p\u00e5 h\u00f8ring til ber\u00f8rte departementer. Etter denne h\u00f8ringsprosessen fremmes s\u00e5 saken av regjeringen enten i Stortinget eller for Kongen i Statsr\u00e5d. Myndighetenes behandling av PUD eller PAD vil normalt ta fra to til seks m\u00e5neder, blant annet avhengig av om saken skal behandles av Stortinget. Stortinget behandler utbygginger med en investeringsramme som overstiger et bel\u00f8p som fastsettes i forbindelse med den \u00e5rlige budsjettbehandlingen i Stortinget 2. Hovedregelen vil likevel v\u00e6re at Ptils anbefaling til AD, og Gassco og ODs anbefaling til OED, ikke avgis f\u00f8r rettighetshaverne formelt har tiltr\u00e5dt s\u00f8knad om PUD eller PAD. Figur 1.1 viser en skjematisk fremstilling av saksbehandlingen ved PUD og PAD. Det er viktig \u00e5 merke seg at prosessen i forbindelse med konsekvensutredningen m\u00e5 starte et halvt \u00e5r eller mer f\u00f8r innlevering av PUD eller PAD. Denne tidlige oppstarten er n\u00f8dvendig p\u00e5 grunn av kravet om h\u00f8ring av b\u00e5de forslag til utredningsprogram og selve konsekvensutredningen, jf. kapittel Saksbehandlingstid for utbyggingsprosjekter under fastsatt bel\u00f8psgrense OED har en ambisjon om saksbehandlingstid p\u00e5 \u00e5tte uker fra tiltredelsestidspunktet til rettighetshaverne for utbyggingssaker som ikke skal behandles av Stortinget. Dersom konsekvensutredningen ikke er sendt p\u00e5 h\u00f8ring i tilstrekkelig tid f\u00f8r innsendelsen av utbyggings- eller anleggsdelen, m\u00e5 det p\u00e5regnes lengre saksbehandlingstid enn \u00e5tte uker. Dette gjelder ikke for de tilfellene hvor det er gitt fritak fra konsekvensutredningen eller utredningsplikten anses for \u00e5 v\u00e6re dekket av tidligere konsekvensutredninger, jf. kapittel Krav om ny eller endret PUD/PAD OED skal underrettes om, og godkjenne vesentlige avvik eller endring av forutsetningene for fremlagt eller godkjent plan. Tilsvarende gjelder for endringer vedr\u00f8rende tidligere godkjent ilandf\u00f8ringss\u00f8knad eller anlegg som ikke tidligere var omfattet av loven. OED kan kreve fremlagt ny eller endret plan hvis det foreligger vesentlig avvik eller endring av forutsetningene. Bestemmelsen kan blant annet komme til anvendelse i tilfeller der myndighetene ser behov for endringer som f\u00f8lge av ny kunnskap om forekomsten, ny teknologi, kommersielle forhold eller andre forhold som gj\u00f8r slike endringer aktuelle. (Jf Ot. prp. nr. 43 ( )). Ved betydelige endringer p\u00e5 eksisterende felt eller anlegg (eksempelvis endring av utvinningsstrategi eller omfattende endring av infrastruktur) kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 kreve ny plan. Likeledes vil det som regel v\u00e6re form\u00e5lstjenlig at det utarbeides ny PUD eller PAD dersom et nytt prosjekt m\u00e5 konsekvensutredes. Hvis det gjelder utvinning av en ny forekomst i tilknytning til et eksisterende felt, er hovedregelen at det vil bli krevd en ny PUD. Rettighetshaver skal informere OED om ethvert betydelig avvik. Avvik p\u00e5 kostnadssiden kan fremst\u00e5 som overskridelser i forhold til godkjent PUD/PAD. Dersom slike avvik blir omfattet av ny eller endret PUD/PAD, m\u00e5 det synliggj\u00f8res hvilke kostnadselementer som skyldes overskridelser, og hvilke som stammer fra reelle endringer i utbyggingsprosjektet. Etter uttalelse fra AD, avgj\u00f8r OED ut fra en konkret vurdering i hver enkelt sak om det vil stilles krav om ny eller endret plan. OED vil i sin vurdering bl.a. legge vekt p\u00e5 om endringen medf\u00f8rer en betydelig \u00f8kning i investeringene p\u00e5 feltet. Se pl. 4-2, syvende ledd. 2 I 2010 var dette bel\u00f8pet p\u00e5 10 mrd. Kroner. Se St. meld. nr. 39 ( ) pkt , jf. St. meld. nr. 30 ( ) pkt. 8.1.C. 8\n\n10 Anlegg for produksjon og overf\u00f8ring av elektrisk energi med h\u00f8y spenning krever konsesjon etter energiloven 3-1. Energiloven gjelder p\u00e5 norsk landterritorium og i indre farvann ut til grunnlinjen. Slike tiltak vil som regel ogs\u00e5 utl\u00f8se selvstendig plikt til melding og konsekvensutredning etter planog bygningslovens regler med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som ansvarlig myndighet. Myndigheten til \u00e5 gi konsesjon etter energiloven er delegert til NVE. OED er klageinstans for NVEs konsesjonsvedtak. Energiloven kommer til anvendelse i tillegg til petroleumsloven. I den grad tiltakene skal behandles etter begge lovverk, er det viktig at b\u00e5de OED og NVE s\u00e5 tidlig som mulig blir informert for \u00e5 sikre en helhetlig og samordnet myndighetsprosess med hensyn til behandling av konsekvensutredninger og s\u00f8knader om konsesjon. Landanlegg som omfattes av plan- og bygningslovens virkeomr\u00e5de er i utgangspunktet undergitt lovens byggesaksbestemmelser. Anlegg som krever konsesjon etter energilovens 3-1 er imidlertid unntatt disse bestemmelsene. I denne forbindelse er det ogs\u00e5 viktig at OED blir informert om anlegg p\u00e5 land som det kan v\u00e6re tvil om vil v\u00e6re omfattet av petroleumsloven. Regjeringen har hjemmel til \u00e5 gi utfyllende regler om hvordan grensen for petroleumslovens virkeomr\u00e5de skal trekkes. Det er aktuelt \u00e5 benytte denne hjemmelen i ovennevnte tilfeller. Vurderingen kan i tvilstilfelle foretas konkret i forhold til en enkelt innretning, jf. pl. 1-4, sjette ledd. N\u00e5r det gjelder HMS-omr\u00e5det har mf 15 bestemmelser om innhold i PUD og PAD for landanlegg som omfattes av petroleumsloven. Se pl. 4-2 og 4-3 jf pl. 1-4 og 1-6 bokstav c), g), i) og m) og plbl. kapitlene 4 og 14. Se energiloven 1-1 og 3-1. Se ogs\u00e5 forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) av nr (Ny plbl jf. 4-3 i h\u00f8ringsforslag til ny byggesaksforskrift (planlagt ikrafttredelse )) Samordning og omr\u00e5deutvikling Dersom en forekomst strekker seg over flere blokker som ikke har samme rettighetshavere, skal det s\u00f8kes inng\u00e5tt en avtale om den mest rasjonelle samordning av petroleumsvirksomheten og fordeling av petroleumsforekomsten. Dette gjelder ogs\u00e5 i tilfeller hvor samordning av flere petroleumsforekomster \u00e5penbart er rasjonelt. Forskriften om tredjepartsadgang (TPA) regulerer prosessen rundt inng\u00e5else av avtaler om bruk av andres innretninger til utvinning, transport eller utnyttelse av petroleum. Form\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 effektiv bruk av innretninger og sikre rettighetshavere gode insentiver til lete- og utvinningsvirksomhet ut fra hensynet til god ressursforvaltning. Se kap. 4.3 og 4.4. Se pl Vesentlige kontraktsmessige forpliktelser PUD Vesentlige kontraktsmessige forpliktelser kan ikke inng\u00e5s eller byggearbeider p\u00e5begynnes f\u00f8r PUD er godkjent, med mindre OED samtykker i dette. Det vil si at rettighetshaver m\u00e5 sende inn s\u00f8knad til OED hvor det begrunnes hvorfor det er n\u00f8dvendig \u00e5 inng\u00e5 vesentlige kontraktsmessige forpliktelser eller p\u00e5begynne byggearbeider f\u00f8r PUD er godkjent. For \u00e5 oppn\u00e5 samtykke til inng\u00e5else av kontraktsmessige forpliktelser eller p\u00e5begynnelse av byggearbeider m\u00e5 det overfor OED p\u00e5vises at ulempene ved utsettelse er betydelige. 10\n\n\n\n11 Inng\u00e5else av kontraktsmessige forpliktelser og p\u00e5begynnelse av byggearbeider vil skje p\u00e5 s\u00f8kerens egen risiko selv om OED har gitt samtykke til inng\u00e5else av kontrakten. Rettighetshaverne m\u00e5 ta h\u00f8yde for at fremlagt PUD ikke blir godkjent eller blir endret i l\u00f8pet av godkjennelsesprosessen. Rettighetshaverne m\u00e5 ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for at andre myndigheter vil behandle n\u00f8dvendige s\u00f8knader etter annen lovgivning uten \u00e5 ta hensyn til at kontraktsmessige forpliktelser allerede er inng\u00e5tt. Se pl. 4-2 femte ledd PAD I henhold til petroleumsloven er det i utgangspunktet ingen begrensning n\u00e5r det gjelder \u00e5 inng\u00e5 vesentlige kontraktsmessige forpliktelser eller p\u00e5begynne byggearbeider i forbindelse med anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum. Det er imidlertid viktig \u00e5 merke seg at inng\u00e5else av kontraktsmessige forpliktelser vil skje p\u00e5 s\u00f8kerens egen risiko s\u00e5 lenge s\u00e6rskilt tillatelse til anlegg og drift ikke er gitt. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 merke seg at det kreves at tillatelse er gitt f\u00f8r plassering av r\u00f8rledninger eller innretninger kan p\u00e5begynnes. Figur 1.1 saksbehandling ved PUD og PAD 1.12 Naturmangfoldloven 1. juli 2009 tr\u00e5dte naturmangfoldloven i kraft. Loven gjelder p\u00e5 norsk landterritorium og norsk kontinentalfarvann unntatt Svalbard og Jan Mayen. I tillegg er noen av lovens generelle prinsipper gjort gjeldende p\u00e5 kontinentalsokkelen og i \u00f8konomisk sone, jf. 2. Konsekvensutredningen som skal utarbeides i forbindelse med PUD/PAD ivaretar allerede mange av de prinsipper som er nedfelt i naturmangfoldloven. Det er likevel viktig at rettighetshaver ved utarbeidelse av utredningsprogrammet for KU ser hen til loven, s\u00e6rlig i forbindelse med landanlegg, der hele loven vil komme til anvendelse. 11\n\n12 2 DOKUMENTASJON VED MILEP\u00c6LER F\u00d8R INNLEVERING AV PUD OG PAD For \u00e5 bidra til en effektiv samhandling mellom rettighetshavere og myndigheter og for \u00e5 legge grunnlag for en rask myndighetsbehandling av de endelige planene, b\u00f8r en del av dokumentasjonen som f\u00f8r har fulgt PUD/PAD n\u00e5 gj\u00f8res tilgjengelig for myndighetene tidligere i planleggingsfasen av prosjektet. For Gasscos involvering i planleggingsfasen, se pkt Planleggingsfasen kan deles inn i mulighetsstudier, konseptstudier og forprosjektering. Hovedform\u00e5let med planleggingsfasen er \u00e5 klargj\u00f8re om et forretningskonsept er teknisk gjennomf\u00f8rbart, har en h\u00e5ndterbar usikkerhet, oppfyller regelverkskravene og har tilstrekkelig l\u00f8nnsomhet. Mulighetsstudiene skal klargj\u00f8re om det er mulig \u00e5 konkretisere en forretningsid\u00e9 til en forretningsmulighet. Fasen avsluttes ved beslutning om konkretisering (BOK) hvor en beskrivelse av ett eller flere konsept med kostnadsramme b\u00f8r foreligge. Konseptstudiene skal konkretisere det tekniske og \u00f8konomiske grunnlaget for en forretningsmulighet p\u00e5 en slik m\u00e5te at l\u00f8nnsomhet og gjennomf\u00f8rbarhet kan dokumenteres for det/de konsept(ene) man g\u00e5r videre med (utbyggingsl\u00f8sning). Konseptstudiene f\u00f8rer frem til beslutning om videref\u00f8ring (BOV). Forprosjekteringen skal videreutvikle underlaget for et forretningskonsept til et slikt niv\u00e5 at endelig beslutning om gjennomf\u00f8ring (BOG) kan fattes og at PUD eller PAD kan sendes til myndighetene. Rettighetshaverne b\u00f8r informere OD og Ptil n\u00e5r prosjektet har n\u00e5dd BOK (beslutning om konkretisering) (se kapitel 1.3 systemet for behandling av PUD og PAD). Informasjonen b\u00f8r v\u00e6re kortfattet og inneholde: - beskrivelse av hvordan arbeidet er planlagt organisert, styrt og utf\u00f8rt, samt opplysninger om den kompetansen som kreves for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet, herunder o organisasjonskart o tidsplan for gjennomf\u00f8ring - overordnet beskrivelse av konseptene, herunder planlagt bruk av eksisterende infrastruktur - overordnede beslutningskriterier, med fokus p\u00e5 HMS, \u00f8konomi og teknologi - redegj\u00f8relse for hvilke aktiviteter som settes i verk for \u00e5 kvalifisere helt eller delvis ferdigprosjekterte eller ferdigfabrikkerte innretninger der disse planlegges brukt i petroleumsvirksomheten Ved behov kan myndighetene be rettighetshaverne om utdypende dokumentasjon. I tiden mellom BOK og BOV vil det v\u00e6re aktuelt med m\u00f8te med Gassco, OD og Ptil for \u00e5 orientere om alternativer som utredes, spesielle problemstillinger som b\u00f8r utredes, fremdrift samt omfang av BOV- og PUD-dokumentasjon. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt med m\u00f8te med NVE i saker der elektrifisering vurderes. 12\n\n\n\n13 Figur 2.1 Generell prosjektutviklingsmodell Ved BOV b\u00f8r rettighetshaverne i en utvinningstillatelse gj\u00f8re resultatene fra sine konseptstudier tilgjengelig for OD med kopi til OED. S\u00f8kerne til en tillatelse til anlegg og drift skal gj\u00f8re resultatene fra sine konseptstudier tilgjengelig for Gassco. En formell bekreftelse p\u00e5 at BOV er tatt b\u00f8r oversendes OED, med henvisning til dokumentasjon av beslutningsgrunnlaget. Kopi av bekreftelsen sendes til OD og Ptil. P\u00e5 dette tidspunktet kan ogs\u00e5 forslag til program for konsekvensutredning etter petroleumsforskriften sendes inn. Melding med forslag til program for konsekvensutredning for eventuelle landanlegg etter KU-forskriften m\u00e5 sendes inn til ansvarlig myndighet tidligst mulig under forberedelsen av tiltaket. I de tilfeller hvor myndighetene velger \u00e5 be om dokumentasjon ved BOV, vil de aktuelle myndigheter normalt varsle rettighetshaveren innen seks uker om eventuelle forhold som b\u00f8r avklares f\u00f8r PUD/PAD oversendes. Dette vil sikre at s\u00f8kerne har tilstrekkelig tid til \u00e5 foreta de n\u00f8dvendige justeringer frem mot innsendelse av endelig plan. Det forutsettes at OED underrettes om vesentlige avvik eller endring av forutsetningene som tilkommer frem mot endelig plan i forhold til tidligere fremlagt dokumentasjon. Rettighetshaverne skal inkludere en vurdering av hvilke konsekvenser avviket eller endringen har for valgt teknisk l\u00f8sning. Se pf. 22, plbl. 14-2, KU-forskr. 6, jf. 2 tredje ledd. 2.1 Spesielt for felt med behov for ny transport og/eller behandlingskapasitet for gass Gassco skal, som del av sitt systemansvar, vurdere videreutvikling av gasstransportsystemet og tilknyttede anlegg med sikte p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 helhetlige transport- og behandlingsl\u00f8sninger for petroleumsvirksomheten. N\u00e5r behovet for transport- eller behandlingskapasitet oppst\u00e5r skal rettighetshaverne informere Gassco om dette. Informasjonsplikten overfor Gassco oppst\u00e5r n\u00e5r kapasitetsbehovet fremst\u00e5r som sannsynlig. I praksis vil dette v\u00e6re n\u00e5r utbygging av funnet er vurdert som sannsynlig, men utvikling av funnet enn\u00e5 ikke er besluttet (ressursklasse 5, tilsvarende DG0 i figur 2.1). 13\n\n\n\n14 Det er viktig for Gasscos langsiktige planlegging av transportsystemet p\u00e5 norsk sokkel at selskapet har god oversikt over alle sannsynlige fremtidige transportbehov. Gassco har det overordnede ansvar for \u00e5 p\u00e5se at utvikling av ny transport- og behandlingskapasitet skjer p\u00e5 en slik m\u00e5te at man oppn\u00e5r en optimalisering av hele transportsystemet. Gassco vil derfor v\u00e6re sterkt involvert i alle nye transportprosjekter. Gassco har ikke beslutningsmyndighet med hensyn til videreutvikling av oppstr\u00f8ms gassr\u00f8rledningsnett. Det vil v\u00e6re opp til selskapene som finansierer et prosjekt \u00e5 treffe beslutning om innsendelse av en eventuell plan for anlegg og drift. Prosessen mellom rettighetshavere og Gassco er vist i figur 2.2. Gassco vil diskutere ulike alternativer med rettighetshaverne og enes om foretrukne alternativer som skal utvikles videre. F\u00f8r hvert beslutningspunkt b\u00f8r rettighetshaverne ha kontakt med Gassco. F\u00f8r rettighetshaverne tar konseptvalg (BOV) vil Gassco oversende en rapport til OED der de ulike alternativer blir gjort rede for. Se pf. 66 og 66A. Figur 2.2: Gasstransport prosess 2.2 Dokumentasjon ved beslutning om videref\u00f8ring (BOV) Aktuell dokumentasjon ved BOV er listet nedenfor. Dokumentasjonen b\u00f8r angi hvilke forutsetninger som er lagt til grunn ved vurderingen. Dersom ikke annet er avtalt b\u00f8r det opplyses om de momenter som er nevnt under pkt til Det er hensiktsmessig at dokumentasjonen baseres p\u00e5 rettighetshavernes eget beslutningsgrunnlag slik at det vanligvis ikke skal v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 utarbeide ytterligere dokumentasjon Beskrivelse av innretninger og konseptevaluering Hvilke typer innretninger som har v\u00e6rt vurdert b\u00f8r beskrives. I denne beskrivelsen b\u00f8r det fremg\u00e5 i hvilken grad detaljer i alternativene er utredet og fordeler og ulemper med de forskjellige alternativer med hensyn til ressursmessige, omr\u00e5demessige, HMS-messige og milj\u00f8messige forhold. 14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76abfc9b-85dc-487e-b747-275c310f9ee4"} +{"url": "http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/S39046064/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:28Z", "text": "\n\nLIATORP\n\n**10.135,-**\n\nM\u00e5l\n\nBredde: 337 cm \nMin. dybde: 34 cm \nMaks. dybde: 49 cm \nH\u00f8yde: 214 cm \n \nN\u00f8kkelegenskaper\n\n\\-Gesims- og sokkellist holder sammen og skaper et enhetlig uttrykk, n\u00e5r du kombinerer to eller flere hyller.\n\n\\-Justerbare ben, st\u00e5r st\u00f8dig ogs\u00e5 p\u00e5 ujevne gulv.\n\n\\-Vitrined\u00f8rer holder favorittene dine st\u00f8vfrie, men synlige.\n\n\\-Skuffer som glir lett, med uttrekksstopp som hindrer at de trekkes for langt ut.\n\n\\-Et kabeluttak bak gj\u00f8r det enkelt \u00e5 samle alle ledninger p\u00e5 ett sted.\n\n\nSelges separat\n\nM\u00e5l bredde og dybde p\u00e5 tv-apparatet. M\u00e5lene skal v\u00e6re mindre enn m\u00e5lene til tv-m\u00f8blet. \nUlike veggmaterialer krever ulike typer festemidler. Bruk festemidler som passer best til veggene i hjemmet ditt. Selges separat. \nVi anbefaler at m\u00f8belet forankres i vegg, med beslaget som er inkludert, slik at den ikke velter dersom et barn klatrer eller henger i den. \nMan b\u00f8r v\u00e6re to for \u00e5 montere m\u00f8belet. \nM\u00e5 h\u00e5ndteres forsiktig\\! En skadet kant eller ripet overflate kan gj\u00f8re at glasset plutselig knuses, men kun i sm\u00e5 biter og sjelden i skarpe sk\u00e5r. Unng\u00e5 kollisjoner fra siden \u2013 det er her glasset er mest utsatt. \n\nVedlikeholdsr\u00e5d\n\nT\u00f8rk med en klut fuktet med mildt rengj\u00f8ringsmiddel. \nT\u00f8rk av med en t\u00f8rr klut. \n\nHvorfor s\u00e5 lav pris? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfb4286f-d912-433b-b98c-e656c0bec6a5"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/article928148.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:15Z", "text": "\u00d8NSKELISTE: Disse tingene \u00f8nsker Caroline Skjelbred seg n\u00e5. Foto: Lars Evanger. \u00a9 Produsentene\n\n\nCaroline Skjelbred\n\nPublisert 23.9.14\nBernard Fitzwalter\n\n#### Det st\u00e5r i stjernene\n\nHeftige romanser eller forfremmelse p\u00e5 jobb i sikte? Sjekk ut ditt \u00e5rshoroskop for 2017\\!\n\n**Slengbuksene er tilbake, og disse kan jeg bruke til jobb og fest\\!** Svarte slengbukser fra MiH, kr 1.700.\n\n**Alltid deilig med nytt undert\u00f8y\\!** Blonde-BH og truse fra Ganni kr 399 for topp og 499 for underdel.\n\n**Den ultimate h\u00f8stjakka\\!** Svart cape fra Hunkydory, kr 4.899.\n\n**Elsker disse\\!** Svarte st\u00f8vletter fra Filippa K, kr 3.000\n\n**Denne er en klassiker, samtidig som den er trendy. Stylet med cape og slengbukser er den perfekt\\!** Rutete skjorte fra mango, kr 349 .\n\n**Frynser p\u00e5 tilbeh\u00f8r og kl\u00e6r er supehot n\u00e5, og er en trend som forsetter til neste v\u00e5r. Denne veska tilfredsstiller alle mine cravings\\!** Veske fra Saint Laurent, kr 17.000.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8e96bd8-8b15-43b4-bc57-44dae8f2de56"} +{"url": "http://danvikfhs.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:16Z", "text": "# Norges kreative mediefolkeh\u00f8gskole\n\nDr\u00f8mmer du om en kreativ jobb? \nVi lover deg profesjonell oppl\u00e6ring, relevant praksis, solid teoretisk innf\u00f8ring og ikke minst nyttige kontakter innenfor bransjen. Les om fagene v\u00e5re **her**. Eller last ned skolebrosjyren for 2017/18 **her.**\n\n\u00a0\n**NYHETER** \nHva skjer p\u00e5 Danvik? Det skjer mye, hele tiden. \n\n\n**\u00c5PEN DAG \n**Vi arrangerte \u00ab\u00c5pen dag\u00bb\u00a028. og 30. januar, men du m\u00e5 gjerne komme p\u00e5 bes\u00f8k hvis du gikk glipp av arrangementet. Send en melding til email@example.com og vi vil ordne det praktiske for deg.\n\n\n\n**STUDIETURER** \nHar du h\u00f8rt om studieturene v\u00e5re? Les om v\u00e5re turer til Paris, Berlin, India og USA\\!\n\n\n\n**\u00d8KONOMI** \nVurderer du Danvik 2017/18? \nLurer du p\u00e5 hva et \u00e5r p\u00e5 Danvik koster? Ta en titt her.\n\n\u00a0\n\n\n**KJENTE FJES\u00a0P\u00c5\u00a0DANVIK** \n\u00abKarrieremessig har Danvik betydd \nalt for meg. Uten Danvik hadde jeg \nikke hatt jobben jeg har i dag, s\u00e5 \nenkelt er det\u00bb. \nIda Fladen, Programleder\u00a0TV2\n\n\n\n**OPPLEVELSER P\u00c5 DANVIK** \nEt \u00e5r p\u00e5 Danvik er full av opplevelser. Revy, Danvikveld, Torsdagstreff, radiosendinger og fellesutflukter.\n\n\n\n**EN UKE P\u00c5 DANVIK** \nSlik ser en vanlig uke p\u00e5 Danvik ut. \nDet er bare \u00e5 glede seg.\n\n\n\n**2.\u00c5RET** \nP\u00e5 Danvik kan du g\u00e5 videre \u00e5 ta 2.\u00e5ret. Vi tilbyr spennende praksisplasser hos kjente produksjonsselskaper.\n\n\n\n**ANSATTE** \nVil du vite hvem som jobber hos oss? Klikk her for \u00e5 m\u00f8te de ansatte.\n\n\n\n**DRAMMEN ER BYEN\\!** \nDanvik Folkeh\u00f8gskole ligger ti minutter til fots fra Drammen sentrum, og en dr\u00f8y halvtime med bil eller tog fra Oslo. Vi er stolte av skolen v\u00e5r, og vi er stolte av Drammen.\n\n\n\n**KJ\u00d8KKEN** \nVi er stolte av v\u00e5rt kj\u00f8kken og kan gi dere et \u00e5r med variert kost og god mat. Her serveres tradisjonell norsk kost med innslag av retter fra inn og utland.\n\n\n\n**ET LITE STYKKE MEDIENORGE** \nP\u00e5 Danvik lever du i \u00abet lite stykke Medie-Norge\u00bb med ulike spesialiserte fagomr\u00e5der. V\u00e5r l\u00e6ringsarena er en kreativ smeltedigel, hvor du jobber tett med de andre linjene p\u00e5 skolen.\n\n\n\n**FRA DANVIK OG RETT I JOBB \n**Tidligere danvikelev, Marius Hagen(26) har f\u00e5tt regijobb p\u00e5 Farmen.** \n**\n\n\n\n**DANVIKING HAR MOTTATT AMANDA \\! **Marius gikk Filmlinjen p\u00e5 Danvik Folkeh\u00f8gskole. I h\u00f8st mottok han Amanda for beste kortfilm. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b61e9cb4-7aaf-4de8-8599-9f0d93681615"} +{"url": "http://docplayer.me/3634491-Hovedstyret-samlet-til-mote-i-oslo-3-4-mai-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:11Z", "text": "1 Hovedstyret samlet til m\u00f8te i Oslo mai Til stede: Lars Gaute J\u00f8ssang Gunnar Indreb\u00f8 Roald Gulbrandsen Thor Fremmeg\u00e5rd Reidar B\u00f8e H\u00e5vard M\u00e5seide Svenning Bj\u00f8rke Frav\u00e6r: Terje Eggeb\u00f8 Fra administrasjonen if\u00f8lge grunnreglene \u00d8yvind \u00c5sland Fra administrasjonen for \u00f8vrig Espen Ottosen (referent) Roald Gulbrandsen \u00e5pnet med andakt og b\u00f8nn. \\* \\* \\* \\* Sak 26 HOVEDSTYRETS PROTOKOLL Protokoll fra hovedstyrets m\u00f8te Hovedstyrets protokoll fra m\u00f8te ble godkjent. Sak 27 ORIENTERINGER Generalsekret\u00e6ren orienterte om: - fremleggelsen av utredning fra bispem\u00f8tets samlivsutvalg. Selv om flertallets konklusjoner ikke var overraskende, er den bibelkritiske argumentasjonen bekymringsfull. \u00c5sland viste til en kronikk som han og informasjonslederen sammen skrev i Dagen rett i etterkant av at utredningen ble fremlagt. Han p\u00e5pekte ogs\u00e5 det problematiske i at mindretallet ogs\u00e5 stiller seg bak en bibelkritisk argumentasjon, noe Rolf Kj\u00f8de som leder for Evangelisk Luthersk Nettverk har p\u00e5pekt i flere innlegg i V\u00e5rt Land. - flere krevende personalsaker - at han stiller til gjenvalg som formann i NORME. \u00c5sland understreket verdien av dette nettverket. Orientering fra hovedstyremedlemmer: - H\u00e5vard M\u00e5seide informerte fra tur til Japan. 1\n\n2 Sak 28 \u00c5RSREGNSKAP GODKJENNING Hovedkassens \u00e5rsregnskap 2012 Konsernregnskapet 2012 Internrapport per desember 2012 Institusjonsrapport 2012 Bransjerapport per desember 2012 Protokollkomiteen, revisor Roar Winge og leder NLM Utland, Hjalmar B\u00f8, deltok under presentasjonen av regnskapene. \u00d8konomileder \u00d8ystein Fr\u00f8ysa innledet. Hovedstyret godkjenner \u00e5rsberetning og \u00e5rsregnskap for NLM Hovedkassen og NLM Konsern for regnskaps\u00e5ret Hovedstyret takker misjonsvennene for trofast givertjeneste og godt samarbeid. Takk til alle frivillige og l\u00f8nnede medarbeidere, st\u00f8ttegrupper, samarbeidskirker og samarbeidende misjoner i Norden. Sak 29 NLMs MISJONSSTRATEGI MOT 2020 Muntlig orientering ved Hjalmar B\u00f8, leder for NLM Utland. Sak 30 ETIOPIA - RAPPORT Skriftlig rapport ved Lars Gaute J\u00f8ssang fra Etiopia-tur forel\u00e5 til orientering. Leder for NLM Utland, Hjalmar B\u00f8, deltok under behandlingen av denne saken. Sak 31 NLM ETIOPIA MISJON\u00c6RKONFERANSEN Referat og saksdokumenter fra misjon\u00e6rkonferansen i Etiopia Leder for NLM Utland, Hjalmar B\u00f8, og regionleder Morten Egeland deltok under behandlingen av denne saken. Hovedstyret takker for konferansereferatet og for det store og varierte arbeidet som misjon\u00e6rene st\u00e5r i p\u00e5 feltet. Hovedstyret er glad for at vi fortsatt f\u00e5r drive et arbeid som n\u00e5r de minst n\u00e5dde folkeslag og gir hjelp til mennesker med store behov. Hovedstyret har f\u00f8lgende merknader til referatet: 2\n\n\n\n3 Sak 2-3: Rapporter fra arbeidet Hovedstyret takker for rapportene om hva som skjer p\u00e5 feltet. Hovedstyret ser stort p\u00e5 misjon\u00e6renes engasjement og betydningen for videre evangelisering, oppl\u00e6ring og diakoni i landet. Sak 4: Regnskap 2012 Hovedstyret behandlet regnskapet i forbindelse med hovedkassens \u00e5rsoppgj\u00f8r for Sak 5: Revisjon av NLM Etiopia strategi for Hovedstyret takker for en omfattende og grundig strategi, der det er et sterkt fokus p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 de minst n\u00e5dde folkeslagene i Etiopia. Hovedstyret registrerer at det er et \u00f8kt samarbeid med \u00d8st- Afrikaregionen for sammen \u00e5 n\u00e5 en av de minst n\u00e5dde folkeslag p\u00e5 Afrikas horn, og er takknemlig for dette. Sak 6: Handlingsplan for NLM Etiopia Hovedstyret takker for innspill til handlingsplan for NLM Etiopia for perioden Hovedstyret vil komme tilbake til handlingsplanen senere. Med disse merknader godkjennes referatet. Sak 32 ETIOPIA STEDLIG REPRESENTANT Anders Dalane \u00f8nsker avl\u00f8sning som stedlig representant fra Administrasjonen har sammen med styret i Etiopia arbeidet for \u00e5 finne en ny stedlig representant. Personalleder Kari Margrethe Solvang og leder for NLM Utland, Hjalmar B\u00f8, deltok under behandlingen av denne saken. Hovedstyret ansetter og kaller Tore V\u00e5gen som stedlig representant i Etiopia for ett \u00e5r, fra august til juli Sak 33 NLM \u00d8ST-AFRIKAREGIONEN - MISJON\u00c6RKONFERANSEN Referat og saksdokumenter fra misjon\u00e6rkonferansen Leder for NLM Utland, Hjalmar B\u00f8, og regionleder Morten Egeland deltok under behandlingen av denne saken. Hovedstyret takker for konferansereferater fra Scripture Mission Annual General Assembly og NLM \u00d8st-Afrikaregionens misjon\u00e6rkonferanse. Hovedstyret gleder seg over det store og varierte arbeidet som misjon\u00e6rene st\u00e5r i, i regionen. Hovedstyret registrerer at det er et sterkt fokus p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 en av 3\n\n\n\n4 de minst n\u00e5dde folkeslagene, og er glad for en betydelig del av ressursene brukes til dette. Hovedstyret har f\u00f8lgende merknader til referatet: Sak 2-6: Rapporter fra arbeidet. Hovedstyret takker for rapportene om arbeidet som vi f\u00e5r v\u00e6re en del av i regionen. Hovedstyret ser stort p\u00e5 misjon\u00e6renes engasjement og betydning for videre evangelisering, oppl\u00e6ring og diakoni i regionen. Sak 7: Revisjon av SMEAs strategi for og Hovedstyret takker for at feltet er s\u00e5 m\u00e5lrettet i sin strategi, og har fokus p\u00e5 nasjonalisering av arbeidet og \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 ut til en ny un\u00e5dd folkegruppe. Hovedstyret registrerer at det er et \u00f8kt samarbeid med Etiopia for sammen \u00e5 n\u00e5 en av de minst n\u00e5dde folkeslag p\u00e5 Afrikas horn, og er takknemlig for dette. Sak 5, 11 Regnskap 2012 Hovedstyret behandlet regnskapet i forbindelse med hovedkassens \u00e5rsoppgj\u00f8r for Sak 12: Handlingsplan for NLM \u00d8st-Afrika Hovedstyret takker for innspill til handlingsplan for NLM \u00d8st-Afrika for perioden Hovedstyret vil komme tilbake til handlingsplanen senere. Med disse merknader godkjennes referatet. Sak 34 VEST-AFRIKAREGIONEN - MISJON\u00c6RKONFERANSE Referat og saksdokumenter fra misjon\u00e6rkonferansen i Vest-Afrikaregionen, Assini\u00e9, Elfenbenskysten, Leder for NLM Utland, Hjalmar B\u00f8, og regionleder Kjell Jaren deltok under behandlingen av denne saken. Hovedstyret takker for et interessant og fyldig referat fra misjon\u00e6rkonferansen. Rapportene gir god innsikt i muligheter og utfordringer som utsendingene m\u00f8ter i sitt daglige virke. Hovedstyret er opptatt av den vanskelige politiske situasjonen i Mali og st\u00f8tter de vurderinger som er gjort i forhold til videre arbeid der. Samtidig ser vi at siste \u00e5rs hendelser har v\u00e6rt en ekstrabelastning for misjon\u00e6rene i regionen. 4\n\n\n\n6 Sak 39 HOVEDSTYRETS M\u00d8TEPLAN 2014 Hovedstyret kommer tilbake til m\u00f8teplanen p\u00e5 neste m\u00f8te. Sak 40 FJELLHAUG INTERNASJONALE H\u00d8GSKOLE (FiH) 1. Strategiprosess Notat fra administrasjonen: Fremtidens FiH hva \u00f8nsker NLM? 2. Ny rektor Oppsigelse av 9.4. fra Hans Aage Gravaas forel\u00e5 til orientering. Hovedstyret takker administrasjonen for notatet Fremtidens FiH hva \u00f8nsker NLM? og ber administrasjonen om \u00e5 ha en tett og god dialog med FiH om skolens strategi, herunder den \u00f8konomiske situasjonen. Sak 41 AVHOLDELSE AV GENERALFORSAMLING I NLM-EIDE AS Notat fra administrasjonen av AS i NLM - oversikt av Hovedstyret delegerer myndighet til \u00e5 ut\u00f8ve generalforsamling i tr\u00e5d med dokument av Sak 42 \u00d8KONOMIRAPPORTERING ORIENTERING Internrapport hovedkassen per mars Regioner avdelingsrapport per mars \u00d8konomileder \u00d8ystein Fr\u00f8ysa orienterte. Sak 43 REGION S\u00d8RVEST FLERBRUKSHALL Referat fra \u00abstorstuem\u00f8te\u00bb Brev til Region S\u00f8rvest fra \u00abstorstuekomiteen\u00bb i styret for Region S\u00f8rvest Fjelltun Bibelskole AS referat fra to styrem\u00f8ter og brev fra ansatte Notat av fra Norr\u00f8na Eiendom AS Notat av fra administrasjonen Birger Helland og Hans Bergane presenterte saken for Region S\u00f8rvest. \u00d8konomileder \u00d8ystein Fr\u00f8ysa og leder for NLM Norge, \u00d8ystein Eng\u00e5s, deltok under behandlingen. 6\n\n7 Strategien for NLM Norge understreker viktigheten av visjon\u00e6r samhandling. P\u00e5 den bakgrunn er hovedstyret glad for at Region S\u00f8rvest arbeider med \u00e5 samlokalisere flere institusjoner og enheter ut fra misjonsstrategiske overveielser og mulige synergieffekter. Hovedstyret vil anbefale at det legges til rette for en god og bred forankring i regionen om hvordan samlokalisering best kan skje. Hovedstyret ber ogs\u00e5 regionstyret om \u00e5 utrede de langsiktige \u00f8konomiske konsekvensene. Sak 44 NORDBORG SKOLER L\u00c5NES\u00d8KNAD S\u00f8knad av 3.4. om l\u00e5n med vedlegg Region Nord brev av med regionstyrets vedtak Div. korrespondanse Notat av fra administrasjonen \u00d8konomileder \u00d8ystein Fr\u00f8ysa innledet til denne saken. Hovedstyret er positiv til planene om etablering av ny ungdomsskole p\u00e5 Finnsnes, og ser det som en riktig strategisk satsing med gode muligheter for synergier p\u00e5 tvers av virksomhetsomr\u00e5der. Hovedstyret innvilger inntil 14 millioner kroner i l\u00e5n til Nordborg skoler til investering i nye lokaler. Sak 45 OPPGJ\u00d8RSAVTALE MhG/NLA Utkast til oppgj\u00f8rsavtale mellom NLM og NLA etter fusjonen mellom MhG, HiS og NLA NLA Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen - \u00e5rsregnskap 2012 Orientering til styret for MhG vedr. regnskap for 2012 Notat fra styret for MhG vedr. oppgj\u00f8r i forbindelse med fusjonen \u00d8konomileder \u00d8ystein Fr\u00f8ysa deltok under behandlingen av denne saken. Etter eget \u00f8nske deltok ikke Svenning Bj\u00f8rke i behandlingen. Hovedstyret tar \u00e5rsregnskapet for NLA Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen til orientering, og ber administrasjonen arbeide videre med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en avtale vedr\u00f8rende fusjonsoppgj\u00f8r mellom NLM og NLA. Sak 46 SALG AV LOSBYVEIEN 5 Brev av 3.5. med vedlegg fra Betania Misjonslag v/jan Gaute Sirev\u00e5g. \u00d8konomileder \u00d8ystein Fr\u00f8ysa orienterte. Leder for NLM Norge, \u00d8ystein Eng\u00e5s, deltok under behandlingen av denne saken. 7\n\n Protokoll FRIKIRKENS SYNODESTYRE M\u00f8te 29. 30. januar 2015 Til stede: Synodeformann: Forstandere: Eldste: Daglig leder: Jarle Skullerud Arvid Hunemo og Geir Langen Heidi Aarmo Lund, Ole Johnny M\u00f8yholm,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e75e2ad9-e734-4cc5-a3ae-ad1e221db757"} +{"url": "https://issuu.com/gwahir/docs/knappen_nytt_04_2009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:34Z", "text": "Nr. 04 - 2009\n\nJeg elsker \u00e5 tenne levende lys. Telys, kubbelys, lange lys, kulelys \u2013 mange lys overalt p\u00e5 stua og kj\u00f8kkenet s\u00e5 snart det blir skumring ute. Jeg elsker skinnet fra lysene og stemningen som skapes. Snakk om lysterapi midt i m\u00f8rketida\\! Jeg kunne godt ha tent lys \u00e5ret rundt, men de synes ikke like bra midt i juli og solsteiken. Det er n\u00e5 en gang slik at lysene vises best i m\u00f8rket, og bra er vel egentlig det. Det er n\u00e5r det synes som m\u00f8rkest at vi trenger lys ekstra mye. Det er ikke bare ute det blir m\u00f8rkt med jevne mellomrom. Jeg opplever innimellom at det kan bli litt m\u00f8rkt p\u00e5 innsiden ogs\u00e5. Triste, tunge ting kan skje, og en del av det man opplever og erfarer f\u00f8rer ikke s\u00e5 mye lys og glede med seg. For ikke s\u00e5\n\nlenge siden var jeg i en begravelse. En tragisk og meningsl\u00f8s ulykke hadde f\u00f8rt til at en ung gutt mistet livet. S\u00e5 brutalt. S\u00e5\n\n\"Jeg elsker skinnet fra lysene og stemningen som skapes. Snakk om lysterapi midt i m\u00f8rketida\\!\n\nsitt slik at det ikke blir kaldt. At ikke lyset inni oss slukker. Det er ikke lett \u00e5 finne lyspunkt n\u00e5r noe slikt rammer s\u00e5 urettferdig. Men vi m\u00e5. Vi m\u00e5 allikevel pr\u00f8ve \u00e5 finne sm\u00e5 lyspunkt. Finne noe \u00e5 v\u00e6re takknemlig for til tross for, og ikke alltid p\u00e5 grunn av. Kanskje kan vi bli flinkere til \u00e5 v\u00e6re lyspunkt for hverandre. Det koster ikke s\u00e5 mye \u00e5 gi en klem, et vennlig ord, et smil, en liten oppmerksomhet. Kanskje er det lettere \u00e5 holde hjertet varmt og lyset levende om vi strekker ut en hand til hverandre i forst\u00e5else, omtanke, solidaritet, vennskap og vennlighet n\u00e5r det skumrer. Kanskje kan vi unng\u00e5 at det blir helt m\u00f8rkt. Kj\u00e6re alle sammen, ikke kav og stress i tida som kommer. La adventstiden bli ei tid til ettertanke, takknemlighet og s\u00f8ken etter lyspunkt. Og fremfor alt \u2013 v\u00e6r et lyspunkt for de du har rundt deg. Spre lys, varme, tro og h\u00e5p der det skumrer. Mvh Kristin P. Rosvoldsve\n\n-----\n\nSTYRET INFORMERER\nannet barneboken f\u00f8r vi kan sende ut flere gavepakker. Vi kommer til \u00e5 evaluere prosjektet i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2010 f\u00f8r vi sender ut noen nye pakker.\n\nKnappen styret 2009\n\nInformasjonsbok og barnebok\n\nkristin p. rosvoldsve - TRONDheim - Styreleder\n\nVi tar i mot bestillinger p\u00e5 boka omtrent hver eneste uke. S\u00e5 langt har vi ikke mottatt s\u00e5 mange tilbakemeldinger p\u00e5 b\u00f8kene,\n\nmen h\u00e5per at dere sier i fra hvis dere mener det er noe som\n\nkesfagl\u00e6rer. Hun arbeider n\u00e5 som\n\nmangler slik at det kan bli lagt til ved eventuelt senere trykk.\n\nnes/hans. Hvordan ser en dag ut i forhold til mating, m\u00e5ltider og eventuelt medisinering? Har dere en tilfredsstillende medisinsk / helhetlig oppf\u00f8lging? G\u00e5r barnet i barnehage/skole? Hvis ja, hvordan fungerer det? Har barnet noen spesiell oppf\u00f8lging i barnehagen? Har dere noen hjelpe- eller st\u00f8tteordning i forhold til barnet? Har dere kontakt med andre i samme situasjon?\n\nGER INN DITT MEDLEMSNUMMER N\u00c5R DU REGISTRERER\n\nNINA BERNTSSON - Hemsedal - styremedlem\n\nDEG, ELLERS VIL DU IKKE KUNNE MOTTA DITT PASSORD.\n\n\u00c5rssammenkomst 2010\n\nDet er enn\u00e5 litt tidlig \u00e5 ta stilling til om det blir \u00e5rssamling for\n\nrer seg vil f\u00e5 tilsendt et passord. Med dette passordet kan man\n\nKnappens medlemmer i 2010. Dette er avhengig av \u00f8konomi og\n\neventuelle tilskudd. Vi har s\u00f8kt om likemannstilskudd for 2010\n\nInger Margrethe er utdannet l\u00e6rer,\n\nNina er ansatt i barnehage, men har\n\ngjengelig for medlemmene. Vi viser ogs\u00e5 til informasjonen som\n\nog f\u00e5r svar i l\u00f8pet av mars/ april p\u00e5 dette. Vi kommer tilbake\n\nhar jobbet i barne- og ungdomssko-\n\nde siste \u00e5rene v\u00e6rt hjemme med\n\nble gitt i forrige utgave av Knappen Nytt. Hvis du skulle ha noen\n\nmed informasjon s\u00e5 snart vi kan si om det blir samling. \u00c5rsm\u00f8-\n\nlen i 40 \u00e5r. Mormor til gutt med\n\nsykt barn. Hun har ogs\u00e5 startet et\n\nsp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende registreringen kan du sende en mail til\n\ntet bestemte at fremtidige samlinger vil bli arrangert i lignende\n\nknapp p\u00e5 magen. Hun har sittet i\n\nfirma som produserer b\u00e6resystem\n\nfirstname.lastname@example.org. Vi tar gjerne i mot tilbakemelding p\u00e5 den nye\n\nform som p\u00e5 Golsfjellet i 2006 og i Sarpsborg i 2009. Vi vil ogs\u00e5\n\nstyret siden 2008.\n\nfor barn som blir sondeern\u00e6rt.\n\nhjemmesiden p\u00e5 email@example.com.\n\nlandet. Pr\u00f8veprosjekt Vi har n\u00e5 et begrenset antall trykksaker igjen i forbindelse med\nVi \u00f8nsker dere alle ei stemningsfylt adventstid og ei god jul\\!\n\npr\u00f8veprosjektet og m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 finansiert nytrykk av blant\n\nHilsen oss i styre\n\nKnappen Nytt \u00f8nsker alle v\u00e5re kj\u00e6re lesere en riktig god jul og et godt nytt \u00e5r\\! Foto: Minna Suojoki\n\nEN MOR FORTELLER\n\nMattias f\u00e5r ekte mat sondet ved hjelp av en pumpe\\! Tekst og foto: Hege Bolthof Hoegler, Vancover\n\nVi er bosatt i Vancouver i Canada og har en fire \u00e5r gammel s\u00f8nn som ble f\u00f8dt med kun et halvt fungerende hjerte, lungeproblemer, samt ekstrem refluks. Allerede tre dager gammel hadde han sin f\u00f8rste \u00e5pne hjerteoperasjon og ble sondematet morsmelk tilsatt morsmelkerstatningspulver for ekstra kalorier i de neste fem ukene. Siden viste det seg at han ogs\u00e5 hadde laktoseintoleranse og jeg behandlet brystmelken med Lactaid i 24 timer f\u00f8r morsmelkerstatningen ble tilsatt. Han kastet fortsatt opp, men beholdt nok til at han slapp sonde frem til han var fire m\u00e5neder gammel. Da stod neste \u00e5pne hjerteoperasjon for d\u00f8ren og desverre gikk mye galt og vi tilbrakte mer eller mindre de neste fire m\u00e5nedene p\u00e5 sykehuset.\n\nog i s\u00e5 tilfelle m\u00e5tte det kunne svelges uten \u00e5 m\u00e5tte tygges. Han\n\nMattias har hatt fire hjernebl\u00f8dninger, totalt fem \u00e5pne hjerteo-\n\nmat. Jeg tok kontakt med en hjertemor og l\u00e6rte litt om hvordan\n\nperasjoner, lunge- og mage operasjoner og hele 14 operasjo-\n\nhun brukte store spr\u00f8yter til \u00e5 mate ekte mat gjennom knappen\n\nner tilsammen. Han har ikke v\u00e6rt villig til \u00e5 spise noe s\u00e6rlig\n\ntil s\u00f8nnen. Jeg pr\u00f8vde dette, men Mattias tolererte ikke volu-\n\nselv siden den gang problemene startet. Sakte men sikkert og\n\nmet over slik kort tid, og dessuten var verken kardiologen, bar-\n\nmed daglig trening har vi klart \u00e5 f\u00e5 i han rundt 50 - 100 ml. bar-\n\nnelegen eller ern\u00e6ringsfysiologen s\u00e6rlig begeistret for mine\n\nnemat oralt i l\u00f8pet av dagen. I sommer l\u00e6rte han seg endelig\n\nfors\u00f8k og ba meg stoppe. De snakket om risikoen for infeksjon\n\nogs\u00e5 \u00e5 drikke litt vann fra kopp, men hovedinntaket har v\u00e6rt\n\nn\u00e5 som maten ikke var steril og kom fra en boks, om hvordan\n\nsondet. Han har ikke tolerert store mengder og kun sv\u00e6rt lave\n\nden kunne tette knappen og sonden og hvordan det var vanske-\n\nhastigheter p\u00e5 pumpen. Inntil for ett \u00e5r siden ble han matet fem\n\nligere \u00e5 kalkulere kalorier osv. Etter \u00e5 ha s\u00f8kt videre p\u00e5 nettet\n\nganger i d\u00f8gnet og en runde kunne ta opptil tre timer hvor han\n\nkom jeg over en amerikansk side som heter Blenderized Diet,\n\nm\u00e5tte sitte helt stille mens han ble matet og ogs\u00e5 en halv time\n\nhttp://www.blenderizeddiet.com. Dette er en gratis gruppe for\n\netterp\u00e5.\n\nfolk som sondemater enten via pumpe eller spr\u00f8yte, hvor man\n\ntisk allergisk mot blandingen og etter dette ble legeteamet med\n\nselv og pr\u00f8ver ogs\u00e5 ut nye ting. F\u00f8r fikk han til sammen 800 ml.\n\nkan utveksle erfaringer og oppskrifter, stille sp\u00f8rsm\u00e5l osv.\n\np\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve ekte mat.\n\nsondeern\u00e6ring av typen Pediasure og Pediasure Plus i l\u00f8pet av\n\nFor ett \u00e5r siden ble jeg klar over en ny pumpe, Enteralite Infi-\n\nHer kom jeg i kontakt med flere foreldre og fant ut at det er fult\n\nrert \u00e5 doble volumet mat og ogs\u00e5 g\u00e5tt fra hastighet 50 ml. i ti-\n\nnity, som kunne puttes i en ryggsekk, og livet v\u00e5rt forandret seg\n\nmulig \u00e5 sondemate ekte mat via en pumpe. Jeg samlet sammen\n\nI sammarbeid med erneringsfysiologen utarbeidet vi en opp-\n\nmen til 200 ml. i timen. Han tar n\u00e5 inn 400 ml. p\u00e5 dagtid og den\n\ndrastisk. Mattias kunne n\u00e5 sitte p\u00e5 gulvet og leke med andre\n\nmye materiale og presenterte det for Mattias sitt legeteam. De\n\nskrift for Mattias som har fungert helt utmerket. Og resultatet\n\nresterende literen+ over ca. 10 timer p\u00e5 natten p\u00e5 hastighet 105\n\nbarn og var i mye bedre hum\u00f8r n\u00e5 som han var litt mer mobil,\n\nville f\u00f8rst at jeg pr\u00f8vde ut en annen sondeern\u00e6ring som het\n\nhar v\u00e6rt helt utrolig de fire ukene vi n\u00e5 har pr\u00f8vd dette. Mattias\n\nml. per time. Han f\u00f8ler seg mer opplagt, trenger sjeldent \u00e5 sove\n\nmen oppkastingen fortsatte. I l\u00f8pet av en dag kunne han kaste\n\nCompleat og som var basert p\u00e5 syntetisk mat samt ekte gr\u00f8nn-\n\nhar n\u00e6rmest sluttet \u00e5 kaste opp, kun sterk hoste eller angst\n\np\u00e5 dagen lenger, sier selv at magen hans er mye bedre, og han\n\nopp mellom to til seks ganger. Dette resulterte i sensitivitet\n\nsak- og fruktjuice. Vi gjorde ett fors\u00f8k og Mattias kastet opp\n\nkan fortsatt for\u00e5rsake oppkast og dette har kun skjedd fire\n\ng\u00e5r mye oftere p\u00e5 toalettet. Riktignok har den store mengden\n\nrundt munn og svelg, liten lyst p\u00e5 noe som helst mat og drikke,\n\nkonstant under hele sondematingen og jeg selv var anafylak-\n\nganger i l\u00f8pet av en m\u00e5ned. Han har begynt \u00e5 spise mer mat\n\nom natten f\u00f8rt til mere nattev\u00e5k fordi han m\u00e5 p\u00e5 do og fordi vi\n\nhadde inflamasjon i spiser\u00f8ret fra all oppkastingen og f\u00f8lte seg ofte d\u00e5rlig i magen. Vi pr\u00f8vde Ranitidine, Domperidone, Losec, Lansoprazole og til slutt Cisapride \u2013 et medikament som ble tatt av markedet p.g.a. d\u00f8dsfall, men som legene h\u00e5pet ville virke for Mattias. Men desverre viste han seg \u00e5 v\u00e6re blant den ene prosenten som reagerte verre p\u00e5 dette. Han kastet opp enda mer og sluttet helt \u00e5 spise noe selv, og dette fortsatte ogs\u00e5 etter \u00e5 ha blitt tatt av medikamentet. Da var det jeg febrilsk startet \u00e5 lete etter andre alternativer, siden legene begynte \u00e5 snakke om Fundoplication operasjon, en innsnevring av spiser\u00f8ret der den m\u00f8ter magen. EKTE MAT Via HVHS-hjerteforeningen p\u00e5 Facebook fikk jeg h\u00f8re om Knappenforeningen. Her leste jeg om barn som sondematet ekte\n\n\"Han f\u00f8ler seg mer opplagt, trenger sjeldent \u00e5 sove p\u00e5 dagen lenger, sier selv at magen hans er mye bedre. . .\"\n\nNY TYPE PUMPE\n\net d\u00f8gn. Den nye dieten utgj\u00f8r hele 1,45 liter, men han har tole-\n\n-----\nn\u00e5 ikke kan helle oppi \u00e5tte timer med sondeern\u00e6ring i posen,\n\nDette trenger du:\n\nmen m\u00e5 fylle p\u00e5 hver fjerde time for \u00e5 unng\u00e5 at maten blir d\u00e5rlig. Vi skyller f\u00f8rst posen p\u00e5 morningen, men s\u00f8rger for at den er tom ved hvert p\u00e5fyll i l\u00f8pet av natten. Vi pr\u00f8vde \u00e5 legge et\n\nEn god blender/mikser (f.eks. Magic Bullet eller Vita-\n\nkj\u00f8leelement ved matposen for \u00e5 strekke ut tiden, men da ble\n\nMix Blender)\n\nmaten for tykk og tettet seg i slangen.\n\nSil (kun enkel, ikke dobbel netting, da g\u00e5r ikke noe igjennom)\n\nDet er ikke s\u00e5 ille som det h\u00f8res ut som. Vi starter pumpen\n\nTrakt\n\nmed to timers innhold n\u00e5r han legger seg og fyller p\u00e5 f\u00f8r vi g\u00e5r\n\nDeciliterm\u00e5ler\n\ntil sengs. Da m\u00e5 vi kun opp en gang i l\u00f8pet av natten og n\u00e5r\n\nMililiterm\u00e5ler (f.eks. en t\u00e5teflaske eller medisinkopp)\n\nsondingen er ferdig p\u00e5 morningen for \u00e5 skylle mellomstykket.\n\nEt par skjeer og noe \u00e5 legge dem p\u00e5 mellom bruk.\n\nDet tar selvsagt ogs\u00e5 lenger tid \u00e5 lage maten. Jeg lager mat for\n\nPlastikkdunk eller annet \u00e5 ha den ferdige miksen i.\n\nto dager av gangen og det tar meg ca. 35 minutter. Til n\u00e5 har jeg\n\nB\u00f8r ha kork og v\u00e6re tett\\!\n\nbare brukt en Magic Bullet blender og m\u00e5 ta det hele i porsjoner. Jeg bruker ogs\u00e5 ferdig purert barnemat p\u00e5 glass, men planlegger \u00e5 lage maten fra bunn av og fryse ned for uker av gangen n\u00e5r jeg f\u00e5r mer erfaring. Derfor skal vi n\u00e5 bestille oss\n\ntorie slik at andre som \u00f8nsker \u00e5 skifte fra syntetisk sondeern\u00e6-\n\nfinne en lignende side p\u00e5 norsk p\u00e5 nettet.\n\nbruker jeg en sil for \u00e5 v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at ingen klumper\n\nen Vita-Mix 5200 blender. Fra nettsiden Blenderized Diet, som\n\nring til ekte mat kan pr\u00f8ve seg. Jeg personlig har ingenting\n\nhar medlemmer fra hele verden har jeg sett at folk stort sett\n\nimot sondeern\u00e6ringen og pr\u00f8ver ikke med dette \u00e5 si at vanlig\n\nTILPASSES TIL HVERT BARN\n\nten renner ut p\u00e5 siden, men en klump vil likevel havne oppi silen\n\nkun bruker Vita-Mix blenderen n\u00e5r de lager mat fra bunn av el-\n\nmat n\u00f8dvendigvis er bedre. Det er mange faktorer som virker\n\nMaten som brukes i miksen er basert p\u00e5 produkter jeg f\u00e5r lett\n\nog v\u00e6re mulig \u00e5 mose. Normalt sett er det ikke et problem hvis\n\nler en Magic Bullet for mat til spr\u00f8yte eller som allerede er\n\ninn p\u00e5 \u00e5 ta et slikt valg i en stressende hverdag, og fungerer\n\ntak i butikken her. S\u00e5 vidt jeg vet kan man ikke kj\u00f8pe squash,\n\nglasset er u\u00e5pnet og romtemperert. Rester som har st\u00e5tt i kj\u00f8-\n\nferdig purert. Disse er vistnok ansett som gode nok for \u00e5 lage\n\nsondeern\u00e6ringen p\u00e5 deres barn er jo det flott. For oss var det-\n\nren kylling eller biff med buljong p\u00e5 glass i Norge og heller ikke\n\nleskapet har en tendens til \u00e5 klumpe seg mer. Deretter heller\n\nmaten fin nok til \u00e5 kunne g\u00e5 gjennom en pumpe. Og firmaet som\n\nte et siste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hjelpe v\u00e5r s\u00f8nn til en bedre hverdag uten\n\nflytende egg. Men jeg har snakket med ern\u00e6ringsfysiologen\n\njeg fl\u00f8ten oppi dunken. Jeg kj\u00f8rer ikke den i mikseren da den\n\nselger Vita-Mix blenderen selger den billigere og sender gratis\n\noppkast og ogs\u00e5 med et h\u00e5p om at han en dag kan spise nok\n\nher og hun sier maten kan lett byttes ut med andre ting s\u00e5 len-\n\nlett klumper seg. Oljen blir helt oppi og juicen og eggmiksen\n\ntil folk som kan legge ved en legeattest som beviser at bruken\n\nmat selv. Ved redusert oppkast forsvinner ogs\u00e5 inflamasjonen i\n\nge man vet hvor mye protein, gr\u00f8nnsaker osv. man trenger for\n\nheller jeg oppi via en sil for \u00e5 bli kvitt eventuelle sm\u00e5 partikler.\n\ner til sondematlaging. Kontakten i USA heter Sandy Ventimiglia\n\nspiser\u00f8ret og halsen og det blir lettere \u00e5 svelge. Blant annet\n\n\u00e5 m\u00f8te sine behov. Og som sagt bruker andre familier helt an-\n\nI tillegg tilsetter jeg en flytende vitaminmiks kalt Floradix Kin-\n\nog hennes email adresse er: firstname.lastname@example.org. Kan-\n\nleste jeg at noen barn \u00f8nsker \u00e5 spise mer selv fordi de nettopp\n\ndre oppskrifter for voksne og barn p\u00e5 Blenderized Diet. Jeg\n\ndervital fra Tyskland som jeg kj\u00f8per i helsekostforetningen for\n\nskje finnes det ogs\u00e5 en kontakt i Norge. Likevel har denne ek-\n\nn\u00e5 raper smaken av ekte mat og generelt ogs\u00e5 f\u00e5r en bedre\n\nlegger ved noen flere oppskrifter derfra. N\u00e5r det gjelder egg\n\n\u00e5 forsikre meg om at han f\u00e5r det han trenger av blant annet fo-\n\nstra jobben v\u00e6rt en liten pris \u00e5 betale med et slikt resultat. Og\n\nford\u00f8yelse. Og for meg har dette resultert i mye mindre vasking\n\nbrukte jeg f\u00f8rst ett vanlig kokt egg, men opplevde at det ofte\n\nlat og vitamin D. S\u00e5 er det bare \u00e5 skru p\u00e5 korken og riste godt.\n\ndet \u00e5 vite at min s\u00f8nn n\u00e5 f\u00e5r skikkelig mat med de mange ekstra\n\nav m\u00f8bler, kl\u00e6r og guttungen selv, samt et evig stress om \u00e5 f\u00e5 i\n\ntettet seg i pumpen, men dette kunne sikkert v\u00e6rt unng\u00e5tt ved\n\nern\u00e6ringstilskuddene som antioksidanter o.l. som ikke synte-\n\nhan nok kalorier og veske og frustrasjon hver gang maten kom\n\nbruk av en sil. Likevel var det enklere for meg \u00e5 bytte til flytende\n\nDet er mulig at man faktisk ikke trenger \u00e5 kj\u00f8re kj\u00f8ttet, gr\u00f8nn-\n\ntisk sondeern\u00e6ring kan gi er fantastisk.\n\nopp. Og gleden over \u00e5 se han ta til seg mat og sp\u00f8rre om mat,\n\negg. Kylling eller biff kan man jo ogs\u00e5 lage selv ved \u00e5 steke kj\u00f8t-\n\nsakene og frukten i blenderen siden dette er purert allerede,\n\nkommer oppi. Noen ganger holder jeg silen litt p\u00e5 skr\u00e5 s\u00e5 ma-\n\nselv om det er i sm\u00e5 mengder, bringer t\u00e5rer til \u00f8ynene. Dette er\n\ntet og s\u00e5 bruke buljong eller vann n\u00e5r man kj\u00f8rer det i mikseren\n\nmen jeg har gjordt dette fra starten av for sikkerhetskyld, og for\n\nKUN EN OPPSKRIFT\n\nogs\u00e5 grunnen til at vi sonder det meste om natten slik at han\n\ntil man f\u00e5r en tynn jevning. N\u00e5r jeg lager mat til lillebroren til\n\n\u00e5 enklere blande det med vesken. Maten kan varmes opp f\u00f8r\n\nTil n\u00e5 har jeg holdt meg til kun den oppskriften som v\u00e5r erne-\n\n\u00f8nsker \u00e5 spise mer oralt p\u00e5 dagtid og slipper \u00e5 drasse p\u00e5 rygg-\n\nMattias bruker jeg ca. 50/50 av vann og kj\u00f8tt eller fisk, men jeg\n\nbruk om \u00f8nskelig og det blir da lettere \u00e5 fylle slangesettet/son-\n\nringsfysiolog utarbeidet, men jeg har sett flere andre, mer ve-\n\nsekken. Og tidligere gjorde vi dette for \u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 bundet til\n\nhar ikke pr\u00f8vd dette i sonden enda. Man f\u00e5r vel bare pr\u00f8ve seg\n\nden. Selv gj\u00f8r jeg ikke dette, men setter posen p\u00e5 hodet for \u00e5 bli\n\ngetariske oppskrifter p\u00e5 Blenderized Diet siden. Videre har\n\nhjemmet.\n\nfrem.\n\nkvitt luften og f\u00f8rer maten frem til den delen av slangen p\u00e5 En-\n\nfalt av mange p\u00e5 siden. Fant videre ogs\u00e5 ut at et legeteam i\n\nVekten\n\nSlik g\u00e5r jeg frem:\n\njeg \"prime\" knappen/fylleknappen (beklager, vet ikke hva den\n\nEdmonton i Canada bruker denne boken n\u00e5. Boken, som jeg\n\nMattias har g\u00e5tt ned litt i vekt, men det ser n\u00e5 ut til \u00e5 ha stabili-\n\nJeg dobler oppskriften og lager maten for 48 timer av gangen.\n\nheter p\u00e5 norsk) p\u00e5 pumpen for \u00e5 f\u00f8re resten av maten til enden\n\ns\u00e5vidt har startet \u00e5 lese, heter \"Homemade Blended Formula\n\nsert seg. Barnelegen forklarer dette med at hjernen n\u00e5 kan\n\nMaten kan likevel st\u00e5 i kj\u00f8leskapet i inntil tre d\u00f8gn.\n\nav slangesettet. Dette gj\u00f8r at posene holder lenger, siden de\n\nHandbook\" av Marsha Dunn Klein og Suzanne Evans Morris og\n\nvelge ut det den trenger av n\u00e6ring fra den ekte maten og derfor\n\nkan bestilles p\u00e5 nettet: http://mealtimenotions.com/Homema-\n\ng\u00e5r Mattias ogs\u00e5 mere p\u00e5 toalettet. Hjernen har med andre ord\n\nJeg bruker trakten og m\u00e5ler opp risgr\u00f8ten i en t\u00e5teflaske. Der-\n\nskylles med varmt vann og s\u00e5pe etter bruk, og tar en del mer\n\ndeBlendedFormulaHandbook.htm\n\nstabilisert seg p\u00e5 et niv\u00e5 for hva som er mer naturlig for Mat-\n\netter heller jeg den i blenderen og blander noe av melken med\n\ntid \u00e5 f\u00e5 ren enn tidligere. Bruker ogs\u00e5 da \"prime\" knappen til \u00e5\n\nEn annen bok som nettopp har kommet ut, men som jeg ikke\n\ntias sin kropp. Og han er ikke bekymret for vekttapet, spesielt\n\ngr\u00f8ten til en fin jevning ved hjelp av en skje og s\u00e5 kj\u00f8rer det i\n\nf\u00f8re vannet gjennom sonden. Det legger seg en del rester i\n\nhar bestilt selv kan kanskje ogs\u00e5 v\u00e6re av interesse. Boken\n\nmed hensyn til alle de andre positive utfallene dette har f\u00e5tt.\n\nblenderen for \u00e5 f\u00e5 den helt fin. Jeg bruker trakten og heller\n\nslangen som av en eller annen grunn ikke vil ut ved kun h\u00e5nd-\n\ninneholder oppskrifter til myk mat og pureer og noe sondemat\n\nJeg har ogs\u00e5 lest p\u00e5 Blenderized Diet siden at litt vekttap er\n\ndette oppi en plastikkdunk, som melken vanligvis kommer p\u00e5\n\nkraft. N\u00e5r det v\u00e6rste er ute g\u00e5r jeg over til \u00e5 rense slangen for\n\ns\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt. Boken heter \"Soft Foods for Easier Ea-\n\nnormalt i starten og at dette skyldes falsk vekt. Dette er visst-\n\nher. Videre tar jeg gr\u00f8nnsakene og frukten og heller i blenderen\n\nh\u00e5nd og skyller godt med varmt rent vann til slutt. Posen opp-\n\nting Cookbook\" og kan bestilles p\u00e5: www.squareonepublis-\n\nnok vekten fra alt sukkeret og melkeproduktene i sondeern\u00e6-\n\nselv om dette er most fra f\u00f8r. Jeg bruker mer melk og skrur p\u00e5\n\nbevares i kj\u00f8leskapet for \u00e5 unng\u00e5 bakterievekst. Muligens ville\n\nringen. Videre foreslo barnelegen f\u00f8lgende hjemmeside for\n\nlokket p\u00e5 glassene for \u00e5 riste all n\u00e6ringen ut av glasset. S\u00e5\n\nalt dette v\u00e6re enklere hvis man bruker en Kenguru pumpe el-\n\nkalkulering av mat n\u00e5r vi \u00f8nsker \u00e5 starte \u00e5 eksperimentere litt\n\nkj\u00f8rer jeg det hele i blenderen med mer melk og heller det p\u00e5\n\nler et annet merke. Jeg vet desverre ikke hvilken type som er\n\ntil: www.nat.uiuc.edu/mainnat.html. Kanskje kan man ogs\u00e5\n\ndunken. Det samme gj\u00f8re jeg med kyllingen og biffen, men her\n\nmest vanlig i Norge.\n\nteralite Infinity posene som skal inn i pumpen. Derfra bruker\nhar en tendens til \u00e5 sprenge lekk ved for mye press. Posen\n\nAlle nummerene er sirka tall. Lesley understreker at hun er\nwww.blenderizeddiet.com\n\n4318 kalorier totalt / 6750 ml. = 64 gr. kalorier per 100 ml.\n\ngresskar. Beklager, men jeg klarte ikke oversette ordet \"scoop\",\n\n268 gram fett totalt / 6750 ml. = 4 gr. fett per 100 ml.\n\nmen det f\u00f8lger kanskje med en m\u00e5leskje eller \u00f8se i pakningen\n\n200 gram protein totalt / 6750 ml. = 3 gr. protein per 100 ml.\n\nsom da tilsvarer en servering.\n\n-----\n\n14 15\nFAGARTIKKELEN\n\nbarn klarer ikke det, vi m\u00e5 gi dem den hjelpen som de til enhver tid trenger for \u00e5 klare \u00e5 sovne. Noen ganger trenger de mye hjelp, s\u00e6rlig i starten. Hvis de f\u00e5r den hjelpen, vil de ettersom de vokser klare seg med mindre og mindre hjelp fra foreldrene\n\nEr det en gave \u00e5 f\u00e5 legge et barn?\n\nEn tredje myte er det som ofte brukes som overskrift i artikleom barn og s\u00f8vnproblemer, Barnet vil ikke sove. Det er uhyre sjelden at sm\u00e5 barn ikke vil sove. Som regel handler det om at de av ulike grunner ikke f\u00e5r det til. Det er da foreldre m\u00e5 v\u00e6re der og hjelpe dem og ikke g\u00e5 fra dem og la dem bli liggende alene med et problem og med sterke f\u00f8lelser som ikke blir tatt imot av noen. Det \u00e5 legge et barn handler om et samspill og\n\nTekst: Sissel Unger og Anne Carling, Midtimellom\n\nikke en kamp som foreldrene m\u00e5 vinne.\n\nMIDTIMELLOM\n\nDet kan se ut som om s\u00f8vnproblemer hos sm\u00e5 barn er et \u00f8kende problem i v\u00e5r tid, og man kan sp\u00f8rre seg hva det kommer av. At sm\u00e5barnsforeldre lever i en stresset tid som igjen kan virke inn p\u00e5 barna er det liten tvil om. Det er ogs\u00e5 en enorm informasjonsstr\u00f8m foreldre er utsatt for. P\u00e5 diverse nettsider foreg\u00e5r det intense debatter om barneoppdragelse og ikke minst om s\u00f8vn. I blant kan vi f\u00e5 en opplevelse av at det \u00e5 ha et barn er et prosjekt p\u00e5 sammen m\u00e5te som man har prosjekt p\u00e5 jobben. Det er noe foreldrene skal f\u00e5 til. De skal f\u00e5 barnet til \u00e5 sove, spise, b\u00e6sje osv. Barnet blir et objekt som foreldrene skal forme. Vi pleier \u00e5 kalle disse barna, \"Innpasningsbarn.\"\n\nN\u00e5r en familie kommer til oss p\u00e5 Midtimellom, m\u00e5 de komme\n\nVi er bevisste p\u00e5 at alle barn er forskjellige og det er foreldre\n\nsom mulig lager rutiner og rekkef\u00f8lge p\u00e5 hvordan leggingen\n\nnatten hvis ikke mor er helt innstilt p\u00e5 det. En ambivalens hos\n\nN\u00e5r foreldre venter barn, lager de planer og legger et puslespill\n\nogs\u00e5. Derfor finnes det ingen l\u00f8sning som passer for alle.\n\nskal foreg\u00e5. Det er ved rutiner og gjentakelser at sm\u00e5 barn l\u00e6-\n\nmor vil barnet merke umiddelbart. S\u00e5 vil mange si, \"la far over-\n\nfor hvordan tilv\u00e6relsen med barn skal v\u00e6re. En av brikkene er\n\nSammen med foreldrene m\u00e5 vi finne ut blant annet:\n\nrer hvordan verden fungerer. Det gir b\u00e5de trygghet og forutsig-\n\nta natten mens mor reiser bort eller sover p\u00e5 et annet rom.\"\n\nbarhet. Det er mange barn som ikke liker forandringer. For\n\nDet er et r\u00e5d vi ikke har sans for. Det er to forhold som gj\u00f8r det.\n\nuten barn f\u00f8rste gang. Da skal foreldrene ha v\u00e5r fulle oppmerksomhet, og vi skal ikke snakke over hodet p\u00e5 barnet. Vi bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re hvordan situasjonen er n\u00e5, hva de gj\u00f8r og hva de har gjort tidligere. Videre g\u00e5r vi n\u00f8ye gjennom svangerskap, f\u00f8dsel og den f\u00f8rste tiden etterp\u00e5. Det er viktig fordi vi vet at det barnet har opplevd under og etter f\u00f8dselen vil kroppen huske i lang tid, og gj\u00f8re at det for eksempel er vanskelig \u00e5 falle til ro n\u00e5r det skal sove. Vi h\u00f8rer ogs\u00e5 om eventuelle sykdommer og om hva slags forhold foreldrene har til s\u00f8vn. N\u00e5r vi kommer til punktet hvor vi sammen med foreldrene skal komme frem til tiltak, poengterer\n\n\"Det kan se ut som om s\u00f8vnproblemer hos sm\u00e5 barn er et \u00f8kende problem i v\u00e5r tid, og man kan sp\u00f8rre seg hva det kommer av.\"\n\nvi at det er viktig at foreldrene ikke gj\u00f8r noe de selv ikke tror p\u00e5.\n\nbarnet. N\u00e5r barnet s\u00e5 kommer viser det seg at den brikken som er barnet ikke passer i puslespillet. Da har foreldrene to valg,\n\nHvor barnet skal ligge\n\ndem er det ekstra stor hjelp \u00e5 vite hva som skal skje.\n\nDet ene er at det er for mye for barnet \u00e5 miste b\u00e5de mor og pup-\n\nde kan enten legge om puslespillet, det vil si hverdagen sin, el-\n\nHva slags leggeritualer de vil ha.\n\nHvis et barn gr\u00e5ter n\u00e5r det skal legges, er det alltid en grunn.\n\npen samtidig. For mange m\u00f8dre f\u00f8les det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5\n\nler de kan slipe p\u00e5 brikken som er barnet. Det er n\u00e5r brikken\n\nHvem som skal legge, om de skal bytte p\u00e5.\n\nGr\u00e5ten er det eneste spr\u00e5k barnet har i starten til \u00e5 fortelle at\n\nslutte \u00e5 amme om natten. Det er ofte f\u00f8rste gang de opplever \u00e5\n\nslipes og barnet ikke f\u00e5r v\u00e6re som det er, at problemene ofte\n\nHvor de forskjellige familiemedlemmene skal sove.\n\nnoe er galt. Det er ikke bestandig lett \u00e5 forst\u00e5 hva grunnen er,\n\nskulle si nei til barnet sitt. Samtidig er det en unik anledning for\n\nkommer. Et annet problem som lett oppst\u00e5r ved all lesingen og\n\nHvem som skal passe barnet gjennom natten.\n\ns\u00e6rlig hvis det er et ganske lite barn. Men v\u00e5rt prinsipp er at\n\nmor \u00e5 erfare at hun har mange andre m\u00e5ter \u00e5 tr\u00f8ste og st\u00f8tte\n\ndiskusjonen er at foreldre, s\u00e6rlig m\u00f8dre, slutter \u00e5 tro p\u00e5 seg\n\nHvordan man skal g\u00e5 frem hvis barnet gr\u00e5ter.\n\nn\u00e5r et barn gr\u00e5ter, skal vi ikke g\u00e5 fra det. Vi skal v\u00e6re der og\n\nbarnet p\u00e5 enn \u00e5 gi pupp. Det andre er at det er mor og barn som\n\nselv og sin egen magef\u00f8lelse for hva som er riktig for dem.\n\nOm barnet skal ammes om natten, og hvordan de gj\u00f8r\n\nsnakke med det, og pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5. Det betyr ikke at barnet n\u00f8d-\n\nhar startet ammingen sammen og det er de som skal avslutte\n\ndet hvis de \u00f8nsker \u00e5 slutte.\n\nvendigvis skal f\u00e5 det som det vil. Man kan si for eksempel,\" Jeg\n\nden sammen. Vi er pattedyr og ammingen skaper et tett b\u00e5nd\n\nskj\u00f8nner at du ikke vil ligge i sengen din, men n\u00e5 er du blitt for\n\nmellom mor og barn. Det er naturlig at b\u00e5de mor og barn synes\n\nMYTER N\u00e5r det gjelder barn og s\u00f8vn finnes det en rekke myter. Vi har\n\nDette er noen av temaene vi snakker om og sammen finner l\u00f8s-\n\ntung for mamma \u00e5 b\u00e6re p\u00e5. Jeg legger deg ned og s\u00e5 skal jeg\n\ndet er vanskelig \u00e5 slutte, med unntak av de barn som plutselig\n\nallerede v\u00e6rt inne p\u00e5 det at det er foreldrene som skal f\u00e5 bar-\n\nninger p\u00e5. Det er av stor betydning for oss at foreldrene er med\n\nv\u00e6re her og hjelpe deg.\" Det betyr at man gjennomf\u00f8rer det\n\nslutter av seg selv. Det kan v\u00e6re vanskelig for mor.\n\nnet til \u00e5 sove. Det snakkes ogs\u00e5 mye om at barnet m\u00e5 l\u00e6re \u00e5\n\np\u00e5 \u00e5 finne svarene og ikke f\u00e5r dem tredd ned over hodet. Likevel\n\nman har bestemt seg for \u00e5 gj\u00f8re, men samtidig hjelper barnet\n\nN\u00e5r man skal slutte \u00e5 amme om natten er det ogs\u00e5 viktig \u00e5\n\nfinne s\u00f8vnen selv, det vil si uten at foreldrene er til stede. Det er\n\nhar vi noen tanker om, og holdninger til disse sp\u00f8rsm\u00e5lene som\n\ntil \u00e5 t\u00e5le det. Hvis gr\u00e5ten g\u00e5r over fra \u00e5 v\u00e6re sint gr\u00e5t til s\u00e5r\n\nskille pupp og s\u00f8vn. La ammingen foreg\u00e5 et annet sted enn p\u00e5\n\net underlig utsagn at barnet skal finne s\u00f8vnen selv, som om\n\nvi ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 formidle.\n\ngr\u00e5t, tar man barnet opp, tr\u00f8ster og legger det ned igjen. Kan-\n\nsoverommet og legg barnet v\u00e5kent ned i sengen. Det kan ogs\u00e5\n\nskje m\u00e5 dette gjentas mange ganger.\n\nv\u00e6re lurt \u00e5 knytte ammingen mer til m\u00e5ltidene p\u00e5 dagtid, og\n\nnoen andre kan finne s\u00f8vnen for oss. Vi m\u00e5 alle finne s\u00f8vnen selv. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 mennesker som kan sovne hvor som helst\n\nDet \u00e5 leve med barn er en givende og utfordrende prosess. Hele\n\nog n\u00e5r som helst. De fleste av oss har v\u00e5re vaner og behov for \u00e5\n\ntiden skjer det nye ting som man som foreldre m\u00e5 forholde seg\n\nNATTAMMING\n\nikke bruke det som tr\u00f8st. Hvis barnet bruker smokk b\u00f8r den brukes bare n\u00e5r barnet skal sove. Smokken kan \"bo\" i sengen.\n\nkunne sovne. Puten m\u00e5 v\u00e6re passe hard, rommet i en viss tem-\n\ntil. Man tror man er kommet inn i gode rutiner, men s\u00e5 etter\n\nEt problem som stadig dukker opp er dette med \u00e5 slutte \u00e5 amme\n\nDette gjelder ikke sm\u00e5 barn som av spesielle \u00e5rsaker trenger \u00e5\n\nperatur, litt lys eller helt m\u00f8rkt og vi snur og vender p\u00e5 oss til vi\n\nnoen dager har barnet forandret seg og rutinene m\u00e5 forandres.\n\nom natten.(Kanskje ikke et vanlig problem for \"Knappenforel-\n\nsuge mye p\u00e5 smokk.\n\nfinner en god stilling og sovne i. Dette klarer vi selv. Men sm\u00e5\n\nN\u00e5r det er sagt er det likevel viktig at foreldrene i s\u00e5 stor grad\n\ndre\"). En ting er sikkert, det nytter ikke \u00e5 slutte \u00e5 amme om\n\n-----\n\n\nAlternativ for barn med ern\u00e6ringsproblemer Fakta om Midtimellom KVELDSSTUNDEN Hvis man skal f\u00e5 til en hyggelig kvelds- og leggestund med barnet, b\u00f8r ikke barnet v\u00e6re overtrett. Da skj\u00e6rer det seg lett. Det samme gj\u00f8r det hvis den som skal legge er stresset. Ofte trenger foreldre \u00e5 g\u00e5 i seg selv og kjenne etter hvordan de har det\n\nMidtimellom er et forebyggende senter for sm\u00e5barnsfamilier, det vil si barn under skolealder. Det drives av oss; Sissel Unger, psykolog, og Anne Carling, spesialpedagog.\n\nn\u00e5r de skal legge barnet. Ellers er det lett \u00e5 legge all \"skyld\" for konflikter p\u00e5 barnet. Det er ikke n\u00f8dvendig at mor og far gj\u00f8r\n\nDet hele begynte med at vi arbeidet sammen p\u00e5 Barneklinikken\n\ndet samme. Barn l\u00e6rer fort at for eksempel n\u00e5r far legger blir\n\np\u00e5 Rikshospitalet p\u00e5 begynnelsen av 1990 tallet. Der fikk vi sm\u00e5\n\ndet lesing og n\u00e5r mor legger blir det sang eller omvendt. De\n\nbarn med spiseproblemer henvist til oss, og vi ble etter hvert\n\nfleste barn setter ogs\u00e5 pris p\u00e5 en pratestund f\u00f8r de legger seg\n\nomtalt som Barneklinikkens spiseteam. Vi holdt et foredrag p\u00e5\n\nuansett hvor gamle de er. For \u00e5 unng\u00e5 konflikter er det lurt \u00e5 ha\n\n\u00d8sterlide der Knappenforeningen hadde sitt f\u00f8rste m\u00f8te og\n\nen klar rekkef\u00f8lge p\u00e5 det som skjer, og en avtale om hvor mye\n\nforeningen ble stiftet.\n\nsom skal leses og hvor mange sanger man skal synges.\n\nTekst: Nina Berntsson\n\nDet er ikke alltid lett \u00e5 lage bursdag for barn som ikke vil eller kan spise. Det er n\u00e5 en gang s\u00e5nn at fest settes i sammenheng med mat. Er det bursdag, familieselskap eller andre hyggelige sammenkomster av ulike slag, serveres det mat. Mye mat. Kaker, godis, brus, ja noen ganger kan det se ut som om man kan spise fra man kommer inn d\u00f8ren til man g\u00e5r igjen\\!\n\nH\u00f8sten 1994 sluttet vi p\u00e5 Rikshospitalet og startet Midtimellom. Mange barn synes det er greit at foreldrene g\u00e5r ut av rommet\n\nVi \u00f8nsket \u00e5 kunne bruke mer tid p\u00e5 \u00e5 hjelpe den enkelte familie\n\nFor barn som ikke kan eller vil spise er ikke dette bestandig like\n\ninneholde en liten ting de skal gjette hva er, et sp\u00f8rsm\u00e5l, ja her\n\nn\u00e5r de har sagt god natt, men andre barn synes av forskjellige\n\nenn det som var mulig p\u00e5 Rikshospitalet. Navnet valgte vi fordi\n\nhyggelig. Det er ikke alle barn som bryr seg om at det serveres\n\ner det bare fantasien som stopper en.\n\n\u00e5rsaker at det er vanskelig. Da b\u00f8r man bli der og gi barnet den\n\nvi \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re et tilbud midt mellom alle offentlige instan-\n\nmat i alle former i hyggelig samv\u00e6r med andre, men for noen\n\nhjelpen det trenger for \u00e5 falle til ro. Noen barn m\u00e5 holdes p\u00e5 og\n\nser.\n\nkan dette v\u00e6re vanskelig. Spesielt n\u00e5r det kommer til barnets\n\nBarnet kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re med \u00e5 pynte kaken, her kan det\n\negen bursdag.\n\nklippes, limes og fargelegges i det uendelige. Man kan klistre\n\nlegges ned igjen og igjen eller de trenger at man er fysisk n\u00e6r. Men for mange barn er det nok at man bare er der. S\u00f8rg da for\n\nVi trodde vi skulle arbeide mye med barn med spiseproblemer,\n\np\u00e5 klistremerker, lage papirblomster, figurer osv. Eller man\n\n\u00e5 ha en god stol \u00e5 sitte i, gj\u00f8r noe du selv synes er godt og hyg-\n\nmen i og med at vi \u00e5pnet for at familiene kunne komme med det\n\nFortvil ikke\\! Det fins h\u00e5p\\! Man kan faktisk lage bursdag uten at\n\ngelig. Det viktige er et man formidler ro og trygghet til barnet\n\nde \u00f8nsket, er det blitt mye s\u00f8vnproblemer vi holder p\u00e5 med.\n\ndet serveres mat av noe slag\\! Og ikke minst, det blir en anner-\n\nslik at barnet kan slappe av og sovne trygt.\n\nHeldigvis er det ogs\u00e5 en del andre problemstillinger vi f\u00e5r. Det\n\nledes bursdag der man f\u00e5r mer tid til lek og moro.\n\nkan dreie seg om mat og spising, renslighet, adferd, samspill, Utfordringen for sm\u00e5barnsforeldre i dag er \u00e5 v\u00e6re til stede\n\nog familieproblemer blant annet.\n\nmed hele seg i leggeprosessen og \u00e5 nyte den uten bare \u00e5 v\u00e6re\n\nkan kj\u00f8pe ferdig pynt i butikker som selger scrapbooking ting. Jeg vil og gjerne f\u00e5 dele en annen ting man kan gj\u00f8re i bursdagsselskaper uten mat, som vi gjorde da s\u00f8nnen v\u00e5r ikke fikk\n\nBursdagskake er superviktig for de fleste. Ogs\u00e5 for den som\n\nlov og spise pga behandling. Fiske godisposer er ofte et spen-\n\nikke spiser. Ofte planlegges kaken i lang tid i forveien. Hvilken\n\nnende innslag i bursdager. Men i stedet for \u00e5 fiske godisposer,\n\nopptatt av hvor lang tid det tar. Det kan se ut til at vellykkethet\n\nDersom det er to foreldre i familien, m\u00e5 begge komme fordi\n\nkake skal bakes? Hvordan skal den se ut? Pyntes osv. Men ofte\n\nfisket alle opp en lapp med en beskjed p\u00e5. Beskjeden var \u00e5 teg-\n\nm\u00e5les i tid: \"Bruker du virkelig en hel time p\u00e5 \u00e5 legge barnet\n\nproblemene alltid gjelder hele familien. Vi har sett verdien av \u00e5\n\nopplever man at barnet ikke vil spise den, eller at barnet rett og\n\nne en tegning av et bestemt tema. Vi hang opp alle tegningene,\n\nditt. Jeg f\u00e5r det unna p\u00e5 tyve minutter.\" Med en slik innstilling\n\nbruke god tid og \u00e5 f\u00f8lge familiene tett s\u00e5 lenge de har behov for\n\nslett ikke kan spise den, og da blir det gjestene som f\u00e5r kose\n\nog foreldrene kom inn p\u00e5 kunstutstilling n\u00e5r de kom og hentet\n\nmister vi mange gode leggestunder med barna v\u00e5re.\n\ndet.Vi ser oss selv som en \"rolig \u00f8y\" i et stressende helsevesen.\n\nseg med den deilige kaken bursdagsbarnet har bestemt.\n\nbarna. Og selvf\u00f8lgelig ble det servert champagne brus\\!\n\nEt utrolig godt alternativ til kake er \u00e5 lage en pappkake. Kaken\n\nHusk og passe p\u00e5 \u00e5 si noe om at det ikke serveres mat i innby-\n\nDet gj\u00f8r ogs\u00e5 arbeidet meningsfylt og givende for oss. Hvis man kan slutte \u00e5 se p\u00e5 det \u00e5 legge et barn som en jobb man skal ha overst\u00e5tt, og i stedet se p\u00e5 det som en del av livet\n\nV\u00e5r addresse er Midtimellom, Carl Gr\u00f8ndahlsvei 1, 0871 Oslo.\n\nkan ha like mange stykker som det er gjester. Kakestykkene\n\ndelsen, ta en ringerunde til foreldrene s\u00e5nn at de s\u00f8rger for at\n\nman lever sammen, vil mange kanskje oppdage at det er en\n\nT 22 95 02 88. Du finner mer informasjon om v\u00e5rt tilbud p\u00e5 v\u00e5r\n\nkan fylles med lapper der det st\u00e5r morsomme ting barna skal\n\nbarna kommer mette i selskapet.\n\ngave \u00e5 f\u00e5 legge et barn.\n\nnettside www.midtimellom.no\n\ngj\u00f8re, det kan v\u00e6re mime lek, tegnelek el. Kakestykket kan\n\n\"Bytte fra Peg\u2013sonde til knapp gikk ganske greit kan jeg vel si\"\n\nHusk \u00e5 legge inn ditt medlemsnummer p\u00e5 knappens nettside\n\nBildet: Ny Peg-sonde ved siden av den gamle. En kan se litt viltkj\u00f8tt rundt, men det har v\u00e6rt der hele tiden og kroppen holder dette i sjakk selv.\n\nTekst og bilde: Lena B. Pedersen\n\nEtter at jeg fikk operert inn ny peg \u2013 sonde i januar 2009 har alt godt bedre enn sist. Denne gangen tror jeg at det har v\u00e6rt slik som det \"skal\" og ikke minst B\u00d8R V\u00c6RE. En ting er hva jeg har opplevd, men tanken p\u00e5 barna som kan oppleve dette har ikke v\u00e6rt god.\n\nmer og det lukter, g\u00e5r det lang tid har magen blitt litt \"hard\"\n\ndent. Men det gikk jo bra og vi hadde en fin tur, s\u00e5 jeg tror nok\n\nrundt knappen. Men etter alle de infeksjonene jeg har hatt, rea-\n\nikke jeg stresser om dette skjer igjen. Jeg vet det g\u00e5r fint \u00e5 teipe\n\ngerte jeg raskt, og fikk antibiotika tidlig. Lengen min var i tvil\n\nden noen dager. Litt styr er det, om en skal gi mat ogs\u00e5, men i\n\nom jeg skulle ta et par kurer bare for \u00e5 v\u00e6re sikker, men det ble\n\nen skj\u00f8t s\u00e5 g\u00e5r det fint. Selv om man selvf\u00f8lgelig b\u00f8r unng\u00e5\n\nmed den ene og det holdt. Knappen har v\u00e6rt fin siden.\n\ndette, s\u00e5 gikk det supert. En god tur til dere alle, \u00e5 HUSK; \"turen er ikke \u00f8delagt selv om knappen skulle sprekke\\!\\!\n\nN\u00e5 i oktober hadde vi oss noen fine dager p\u00e5 hytta. Sol, klart Den f\u00f8rste knappen jeg hadde l\u00e5 midt p\u00e5 magen, rett under\n\nv\u00e6r og fjelluft gir liv til hver en kropp. Det var deilig. P\u00e5 kvelden\n\nViltkj\u00f8tt er noe som jeg ser kommer igjen denne gangen ogs\u00e5.\n\nribbeina. N\u00e5 er den flyttet et par cm mot venstre, den ligger litt\n\ni det jeg skulle strekke litt p\u00e5 meg og gi gutten min en klem i\n\nDet vil liksom ikke holde seg unna. Det kommer snikende. F\u00f8r\n\nmer p\u00e5 siden. Bytte fra Peg \u2013 sonde til knapp gikk ganske greit\n\noverk\u00f8ya merket jeg noe. Det var ikke noe vondt i det hele tatt,\n\nbrukte jeg lapis, men viltkj\u00f8tte kom tilbake s\u00e5 fort en sluttet og\n\nkan jeg vel si. Likevel er det ikke slik at den \"nye\" typen peg \u2013\n\nog jeg ble litt usikker p\u00e5 hva det var jeg hadde merket. Det var\n\nofte \u00f8kte det enda mer p\u00e5. Kortison er jeg blitt frar\u00e5det s\u00e5 av\n\nsonde som skal dras ut gjennom hullet fungerer som den skal.\n\nakkurat som om noe ble t\u00f8mt/gikk hull p\u00e5 (fjuss). S\u00e5 jeg tenkte\n\negen erfaring bruker jeg ikke lengre noe. Det kommer litt vilt-\n\nDet gikk ikke som legen hadde ventet n\u00e5 heller. Det var nemlig\n\njo p\u00e5 knappen. Og etter \u00e5 ha unders\u00f8kt s\u00e5 var mistanken klar.\n\nkj\u00f8tt innimellom, men etter en stund gir det seg p\u00e5 en m\u00e5te. Det\n\nikke bare \u00e5 dra ut. For platen som sitter inni er stor, den blir\n\nKnappen var sprekt. Og der var jeg p\u00e5 hytta, uten plaster/teip\n\ntrekker seg litt tilbake. Det er ikke slik at det \u00f8ker og \u00f8ker.\n\nikke s\u00e5 liten at det er lett \u00e5 dra ut. Derfor var dette meget\n\nog uten ny knapp. Barna ville v\u00e6re p\u00e5 hytta og jeg ogs\u00e5, men\n\nKroppen tar p\u00e5 en m\u00e5te litt kontroll over dette selv. Men dette\n\nvondt.\n\nhva gj\u00f8r man da?\n\ner som sagt min erfaring og det kan jo variere, men mulig det\n\nMen denne gangen s\u00e5 de \"meg\" og de s\u00e5 det var vondt. De m\u00e5t-\n\nEtter noen runder p\u00e5 \"str\u00f8ket\" der alt var stengt, s\u00e5 havnet vi p\u00e5\n\nm\u00e5tte jeg jo kutte det bort med jevne mellomrom. N\u00e5 har det\n\nMEDLEMSNUMMER\n\nte bed\u00f8ve omr\u00e5det rundt sonden, og et stykke ned i magen for\n\nVr\u00e5dal Hotell. Der kunne de hjelpe, og der hadde de sportsteip.\n\nholdt seg t\u00e5lig i sjakk selv. Og det i snart ett \u00e5r. Jeg er kjempe-\n\nHusk \u00e5 registrere deg med ditt medlemssnummer n\u00e5r du re-\n\n\u00e5 klare \u00e5 dra den ut. Det kjentes godt, og blods\u00f8l ble det denne\n\nVi fikk kj\u00f8pt en pakke og helgen ble reddet. Under hele turen\n\nforn\u00f8yd med det.\n\ngistrerer deg p\u00e5 Knappens hjemmeside:\n\ngangen ogs\u00e5, men det gikk. Peg \u2013 sonden kom ut. Og ny knapp\n\nhadde jeg en h\u00e5nd p\u00e5 knappen, s\u00e5 den ikke skulle falle ut, \u00e5 p\u00e5\n\nble satt plass. Uansett om man er voksen eller barn, m\u00e5 knapp\n\nhytta fikk vi teipet knappen godt inntil magen igjen. Vi hadde to\n\nv\u00e6re en stor lettelse fremfor peg \u2013 sonde. Med knappen er jeg\n\nfulle dager p\u00e5 fjellet med \"l\u00f8s knapp\". Og det gikk utrolig greit.\n\nVi oppfordrer alle v\u00e5re medlemmer \u00e5 g\u00e5 inn og registrere seg\n\nmer fri, jeg kjenner den s\u00e5 godt som aldri. Og den er mindre\n\nJeg merket knappen om jeg b\u00f8yde meg fremover og i visse stil-\n\nmed navn og kontaktinformasjon. De som har registrert seg, vil\n\nsynlig. En kan v\u00e6re mer normal med en knapp. Jeg er ofte i\n\nlinger, den lakk mer enn ellers, s\u00e5 vi var n\u00f8ye med \u00e5 ta av teipen\n\nLena har skrevet om sine erfaringer med PEG og\n\nda f\u00e5 tilsendt passord. Du vil med dette passordet kunne g\u00e5 inn\n\nsv\u00f8mmebassenget, og da er knappen ingen problem. Om barna\n\nog bytte p\u00e5 bandasjen under.\n\nknapp i tidligere utgaver av Knappen. Det har blitt\n\np\u00e5 de lukkede delene av hjemmesiden, som kun er tilgjengelig\n\nveldig godt mottatt og mange har lurt p\u00e5 hvordan\n\nfor medlemmene.\n\ner v\u00e6rt et fors\u00f8k for dere. Jeg var uansett lei av lapis og til slutt\n\nhopper opp p\u00e5 magen s\u00e5 merkes det ikke. S\u00e5 en frisk og i orden knapp er til lite sjenanse i hverdagen.\n\nwww.knappenforeningen.no/medlem/user/register Men hilsen en mer lykkelig knappen bruker\\!\n\nJeg blir nok aldri vant til \u00e5 huske p\u00e5 alt, og jeg vet ikke helt om\n\ndet gikk med Lena. Her skriver hun om sine erfa-\n\njeg VIL heller. Det er mye en m\u00e5 huske med sondemat, spr\u00f8y-\n\nringer med den siste operasjonen. Vi setter veldig\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende registreringen, send e-post til: pia@\n\nI sommer fikk jeg meg en liten p\u00e5minner om hvor lite som skal\n\nter, pumpe, medisiner osv i tillegg til alt det andre en familie har\n\npris p\u00e5 at Lena tar seg tid til \u00e5 skrive for oss og\n\npiawall.no. www.knappenforeningen.no\n\ntil f\u00f8r noe g\u00e5r galt. Varme, bading og \u00f8kt svette er vel noe som\n\nmed seg p\u00e5 tur. En vil helst v\u00e6re \"normal\" og det er vel det som\n\n\u00f8nsker \u00e5 dele med seg av sine erfaringer - tusen\n\ner med p\u00e5 \u00e5 lage grobunn for bakteriene. S\u00e5 til tross for godt\n\nf\u00e5r meg til \u00e5 \"glemme\" at ting kan skje. At det kan g\u00e5 galt. Knap-\n\ntakk\\!\n\nstell p\u00e5dro jeg meg en infeksjon. Det merkes lett. Knappen blir\n\npen var temmelig ny, den hadde st\u00e5tt inne snaue to m\u00e5neder,\n\nmer s\u00e5r, det er n\u00e5 den \"kjennes\" p\u00e5 en m\u00e5te. Den lekker noe\n\nmen samtidig vet en jo at det kan skje, men at skjer meget sjel-\n\n-----\n\nMatlek\\! Tekst: Ulla Lebahn, Kolding Sykehus Foto: Minna Suojoki\n\nBarneergoterapeut Ulla Lebahn ved Kolding Sykehus har skrevet en artikkel om matlek. Hun var bidragsuter p\u00e5 konferansen som Spise\u2013 og ern\u00e6ringsteamet ved barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet arrangere i v\u00e5r. Vi h\u00e5per denne artikkelen kan bidra til \u00f8kt forst\u00e5else og ideer i forhold til gjennomf\u00f8ringen av matlek.\n\nHvor lenge?\n\nHvordan g\u00e5r man frem?\n\nMaks. 1 time for de st\u00f8rre barna, maks. \u00bd time vfor de mindre,\n\nN\u00e5r alt er lagt til rette, kan terapeut og hjelpere sette seg ned\n\nHun kan da langsomt og diskre rette barnets oppmerksomhet\n\nmen alltid tilpasset dagsformen til barnet. Hvis de blir ukon-\n\nmed barna. De b\u00f8r v\u00e6re plassert i naturlig n\u00e6rhet til maten og\n\nmot en av mat \u2013 eller drikkeemnene ved \u00e5 r\u00f8re ved de eller\n\nsentrerte eller slitne f\u00f8r den tilm\u00e5lte tiden, b\u00f8r matleken av-\n\nutstyret. Hvis det er f\u00f8rste gang man skal gjennomf\u00f8re matlek\n\nflytte p\u00e5 de. Man kan f. eks fors\u00f8ke \u00e5 knuse en chips mellom\n\nsluttes.\n\nkan det oppleves trygt \u00e5 sitte p\u00e5 hjelperens fang eller p\u00e5 duken\n\nfingrene. Hun avventer s\u00e5 for \u00e5 finne ut om det var nok til \u00e5\n\ntett ved hjelperen. Tingene plasseres s\u00e5 innen barnets rekke-\n\nvekke barnets interesse. Er barnet stadig like passivt, kan hun\n\nvidde.\n\npr\u00f8ve noe mer eller forsterke signalene p\u00e5 det hun allerede har\n\nHvor kan det foreg\u00e5? I et rom som er enkelt innredet uten for mange distraksjons-\n\ngjort.\n\nForutsetning:\n\nmuligheter og som i tillegg er lett \u00e5 holde rent. Det er bra om\n\nDersom barnet har pr\u00f8vd matlek tidligere, vil det gjerne g\u00e5 el-\n\nHvis matlek skal ha en positiv innvirkning p\u00e5 barnet, er det vik-\n\ndet er varme i gulvet.\n\nler krype til tingene selv. Hvis barnet selv ikke greier \u00e5 flytte\n\ntig at kontakten med mat gjennom hele d\u00f8gnet oppleves som\n\nseg, m\u00e5 man hjelpe til. Barnet m\u00e5 gjerne bruke litt tid til \u00e5 ven-\n\npositiv. Det vil med andre ord si at om barnet takker nei til mat\n\nHva kan brukes?\n\nne seg til situasjonen og se seg litt omkring, men hvis det be-\n\nog drikke, s\u00e5 b\u00f8r dette respekteres. Hvis dette ikke overholdes,\n\nBeholdere (kopper, kanner, tallerkener, sk\u00e5ler etc.) b\u00f8r v\u00e6re i\n\ngynner \u00e5 gr\u00e5te b\u00f8r man ta barnet med seg bort fra situasjonen.\n\nvil matlek ikke ha noen virkning.\n\nplast og gjerne sm\u00e5 og lette. Utstyr som brukes til lek i et leke-\n\nHvis barnet gir uttrykk for frustrasjon eller gr\u00e5ter, m\u00e5 man\n\nkj\u00f8kken fungerer fint Bestikket skal v\u00e6re egnet til bruk for sm\u00e5\n\nhjelpe og tr\u00f8ste f\u00f8r man n\u00e6rmer seg matlek \u2013 situasjonen\n\nbarn.\n\nigjen. Hvis frustrasjonen eller gr\u00e5ten bare fortsetter, b\u00f8r man\n\nForm\u00e5let med matlek: Form\u00e5let med matlek er \u00e5 f\u00e5 et fortrolig forhold til mat og drik-\n\n\"Det er tillatt \u00e5 gj\u00f8re alt mulig med det som settes frem \u2013 til og med spasere rundt i honningen, kline sm\u00f8r i h\u00e5ret og helle saft i chipssk\u00e5len.\"\n\navslutte matleken for denne gangen.\n\nke. Barnet skal bli kjent med ulike konsistenser, erfare hvordan\n\nSelv om fokuset er p\u00e5 lek, m\u00e5 man kunne forvente at de kan\n\nMan snakker som grunnregel ikke underveis i matleken. Man\n\nHjelperens rolle: ( som oftest en foreldre):\n\nmat og drikke best kan h\u00e5ndteres og bli fortrolig med dette\n\nfinne p\u00e5 \u00e5 putte maten/drikken i munnen. Derfor skal man ikke\n\ngir heller ikke ros eller ris, hverken f\u00f8r, under eller etter. Hvis\n\nHjelperens fysiske tilstedev\u00e6relse vil kunne gi barnet den\n\nuten \u00e5 f\u00f8le et press i forhold til \u00e5 spise og drikke.\n\ntilby honning til barn som er under et \u00e5r, ikke tynne v\u00e6sker til\n\nman skal snakke, er det kun kortfattet og kun hvis barnet har\n\ntryggheten som det har behov for slik at det vil kunne utforske\n\nbarn med svelgeproblemer og ikke n\u00f8tter til mindre barn.\n\nbehov for det (f. eks avklaring i forhold til barnets nonverbale\n\nmat og drikke p\u00e5 en ny m\u00e5te. Barnet kan gjerne begynne med \u00e5\n\nHvor mange deltagere?\n\nMat og drikke som er sammesatt av ulike konsistenser (tykk,\n\nspr\u00e5k. \"Skal du ha mer vann i kannen?\" som en reaksjon p\u00e5 at\n\nsitte i fanget eller tett ved siden av hjelperne, men man b\u00f8r\n\n1 - 5 barn i en gruppe. Maksimalt en deltager/ hjelper per barn.\n\ntynn, myk, hard, knudrete, klissete, i r\u00e5 tilstand, kokt eller stekt\n\nbarnet rekker frem en tom kanne).\n\nunng\u00e5 \u00e5 holde omkring barnet eller klemme det. Det er viktig at\n\nMatlek kan godt foreg\u00e5 alene, men er mest kreativt i en grup-\n\netc.)\n\nHvis barna ikke setter igang med \u00e5 utforske p\u00e5 egen h\u00e5nd, kan\n\nhjelperen er passiv og kun foretar seg noe hvis barnet henven-\n\npe.\n\nIkke ta i bruke for mange ting i gangen, men allikevel mange\n\nman hjelpe dem i gang. Se hvordan under roller.\n\nder seg til en. N\u00e5r barnet har f\u00e5tt det som det ba om, f. eks en\n\nnok til at barna kan eksperimentere og blande sammen. Jo\n\nklem eller f\u00e5tt t\u00f8rket nesen sin, vender hjelperen tilbake til den\n\nAlder/utviklingstrinn:\n\nmindre barna er, desto f\u00e6rre ulike ting b\u00f8r det v\u00e6re \u00e5 velge\n\nTerapeutens rolle:\n\npassive rollen slik at barnet igjen f\u00e5r rom til \u00e5 rette oppmerk-\n\nMan skal forholde seg til barnets alder og utviklingstrinn n\u00e5r\n\nmellom fra gang til gang. Varier om mulig gjerne med konsis-\n\nF\u00f8r oppstart har terapeuten gitt hjelperen instruksjon om mat-\n\nsomheten mot matleken.\n\nman planlegger matlek. Barnet skal kunne sitte selv. Jo mindre\n\ntenser og beholdere fra gang til gang.\n\nleken slik at han eller hun kjenner sin rolle. Terapeuten er den\n\nsom viser hvordan man skal gj\u00f8re eller rettere sagt IKKE skal\n\nHva m\u00e5 barnet?\n\nP\u00e5kledning for Barna:\n\ngj\u00f8re. Det handler nemlig om \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 passiv som mulig for \u00e5\n\nFokuset er som allerede nevnt ikke p\u00e5 inntagelse av mat og /\n\nGamle kl\u00e6r og bare f\u00f8tter. Kan alternativt bruke forkl\u00e6r med\n\ngi barnet plass til \u00e5 utfolde seg og danne seg egne erfaringer.\n\neller drikke. Det er derfor tillatt \u00e5 gj\u00f8re alt mulig med det som\n\nbarnet er, desto mer mer hjelp er det behov for. Det er ogs\u00e5 viktig at alt skjer i barnets tempo. Sulten eller mett?\n\nermer eller lignende. De skal kunne grise og s\u00f8le. Kan v\u00e6re\n\nBarnet b\u00f8r bli tilbudt mat i forkant av matleken slik at det ikke\n\ngreit \u00e5 ha muligheten til \u00e5 bade barna i etterkant.\n\ner for sultent, men heller ikke for mett.\n\nsettes frem \u2013 til og med spasere rundt i honningen, kline sm\u00f8r Terapeuten skal prim\u00e6rt ha \u00f8ye for barnet og hvordan det har\n\ni h\u00e5ret og helle saft i chipssk\u00e5len. Barnet kan gjerne s\u00f8le, klas-\n\ndet. Terapeuten er passiv til \u00e5 begynne med og avventer til bar-\n\nse, klatte og klappe. La dem gjerne fors\u00f8ke det umulige uten \u00e5\n\nP\u00e5kledning for Voksne:\n\nnet kommer i gang med leken. Hvis det ikke skjer noe over len-\n\nredde dem slik at de erfarer at det umulige er mulig. La barna\n\nHvor ofte?\n\nGamle kl\u00e6r eller forkl\u00e6r med ermer. Det kan jo hende man m\u00e5\n\ngre tid, eller man opplever at barnet blir sv\u00e6rt frustrert, b\u00f8r\n\nerfare at man blir v\u00e5t av \u00e5 sitte i en s\u00f8ledam, at kliss henger\n\nHelst daglig inntil barnet har begynt \u00e5 spise ved m\u00e5ltidene.\n\nta et barn p\u00e5 fanget og tr\u00f8ste underveis.\n\nterapeuten gripe inn.\n\nfast p\u00e5 fingrene etter at man har tegnet med sirup etc.\n\n22 23\n\nVi har trykket mange sterke, oppmuntrende og gode historier og erfaringer siden vi redesignet Knappen Nytt for to \u00e5r siden. N\u00e5 vil vi gjerne takke dere gjennom \u00e5 sende en gave i posten. Tusen takk til Brede, Mattias, Fride, Lena, Tobias, Ingeborg, Solveig, Josefine, Camilla, Thorbj\u00f8rn, Kristiane, Kristine, Eskil, Nicola og Mattias for at vi har f\u00e5tt lese om dere og familiene deres. Mange har fortalt oss at de har satt stor pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ta del av erfaringene deres og hvordan de har blitt inspirert av hvordan hver enkelt familie har funnet l\u00f8sninger p\u00e5 b\u00e5de store og sm\u00e5 utfordringer. Mange vennlige hilsner fra Knappen\n\n-----\n\n24 25\n\nPORTRETT INTERVJUET\n\nLAG DEILIGE JULEGODTER\n\nHvordan BLE knappen foreningen til? Det var takket vare v\u00e5r datter Electra, som ble f\u00f8dt ekstremt prematur. Etter fem m\u00e5neder p\u00e5 sykehuset, reiste vi hjem med en minibaby med sonde i nesen og en stor innleid brystpumpe. Sykehuspersonalet var optimistiske og mente at sonden nok kunne fjernes i l\u00f8pet av de to f\u00f8rste ukene hjemme. Men hun ble\n\nOlav Nilsen\n\nselvern\u00e6rt f\u00f8rst etter mange \u00e5r. P\u00e5 det verste sondet vi 18 ti-\n\nOLAV ER far til to og den ene er til KNAPPEn forenin-\ngens f\u00f8rste medlem; ELECTRA. Han tok SAMMEN MED\nnet n\u00e5 har bedret seg siden den gangen vi trengte hjelp. Da vi\n\nGEN i 1999. ETTER TI \u00c5RS INNSATS med ulike styreverv I\n\nFORENINGEN, TAKKET OLAV FOR SEG p\u00e5 \u00e5rssamlingen i\n1 1/2 dl melk\n\n1 dl fl\u00f8te\n\n1 dl kremfl\u00f8te\n\nsarpsborg tidligere i \u00c5R.\n\nning for barn med ern\u00e6ringsproblemer. Vi bestemte oss for \u00e5\n\n350 g melis\n\n200 g melk kokesjokolade\n\n1/2 dl hvetemel\n\nstarte en tilsvarende forening og med litt hjelp fra \u00d8sterlide i\n\n100 g sukker\n\n\u00bd spiseskje melis\n\n50 g mandler\n\nFAkta om OLAV\n\nStavanger, inviterte vi foreldre til et foredrag med Sissel Unger\n\n150 g sm\u00f8r\n\n50 g sm\u00f8r\n\n300 g Melis med valgfri smak\n\nOlav jobber til som leder av Musikk- og filmbiblioteket i Stavan-\n\nog Anne Carling fra Midtimellom i Oslo. Foredraget var etter-\n\n100 g m\u00f8rk kokesjokolade, grovhakket\n\n1 dl r\u00e5sukker\n\nger. Biblioteket har rundt et par millioner bes\u00f8kere i \u00e5ret.\n\nlengtet og ble s\u00e6rdeles godt mottatt og det samme ble forsla-\n\n1/2 dl honning\n\n2 spiseskje hel kardemumme\n\nKok opp fl\u00f8te og mel mens du r\u00f8rer godt.\n\nDessuten har de Norges beste musikksamling. Hvis man skal\n\nget om \u00e5 danne en forening, som fikk navnet \"Knappen\".\n\n150 g marshmallows, oppdelte\n\nLa det avkj\u00f8le. Sk\u00e5ld og finmal mandle-\n\n100 g valn\u00f8tter, hakket\n\nDet blir sirka 25 tr\u00f8fler. Kok opp fl\u00f8ten.\n\nne. Bland dem med melgr\u00f8ten. Elt inn\n\nHakk sjokoladen og og la den smelte un-\n\nmelis til det blir en smidig masse. Form\n\nmer i d\u00f8gnet.\n\ntro Olav\\!\n\nN\u00e5r julen n\u00e6rmer seg er det koselig \u00e5 finne fram de gamle oppskriftene og lage noe s\u00f8tt og godt p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nHvordan har styrearbeidet i foreningen v\u00e6rt? Bare positivt \u00e5 si om det. Foreningen har utviklet seg enormt\n\nDet blir sirka 45 stk. Varm melken for-\n\nder omr\u00f8ring. Ha i litt melis. Bland i\n\nmarsipanen til figurer, br\u00f8d eller runde\n\nsiden oppstarten. Vi har g\u00e5tt fra en liten lokalforening til en\n\nsiktig sammen med sukker og melis i en\n\nsm\u00f8r och r\u00f8r sammen til blandingen blir\n\nkuler.\n\nvelfungerende landsforening med mange spennende og viktige\n\nkjele. R\u00f8r med treskje til sukkeret har\n\njevn och blank. La sjokoladen bli stiv i\n\nsaker p\u00e5 agendaen. Styrearbeidet har ogs\u00e5 gitt oss en flott mu-\n\nsmeltet. Tilsett sm\u00f8r, sjokolade og hon-\n\nkj\u00f8leskapet i ca 4 tim. Knus kardemum-\n\nBilde: Man kan jo ikke\n\nligheten til \u00e5 bli kjent med andre i lignende situasjoner. Barna\n\nning under omr\u00f8ring. Kok opp under\n\nmen i en mortel och bland sammen med\n\nbare sitte p\u00e5 rompa og\n\nv\u00e5re har knyttet kontakter med andre knappebarn gjennom at\n\nlokk og la det koke 2 minutter. L\u00f8ft av\n\nr\u00e5sukker. Rull tr\u00f8ffelen till runde boller\n\nBrente mandler\n\nbli sondet hele dagen\\!\n\nforeningen har arrangert \u00e5rssamlinger bland annet.\n\nlokket og kok til massen er passe fast,\n\noch rull dem runt i kardemummesukke-\n\n200 g mandler\n\nmen likevel myk, ca. 12 minutter. Sett\n\nret. Bruk helst nykvernet kardemumme\n\n300 g melis\n\nElectra med sin gjes-\n\nKan du rekommendere andre \u00e5 g\u00e5 med i styret?\n\nkjelen i kaldt vannbad. Visp til massen er\n\n\u00e5 rulle tr\u00f8ffelene i, da smaker de best.\n\n1 1/2 dl vann\n\npende og morgentr\u00f8tte\n\nAbsolutt. Selv om det til tider kan f\u00f8les som man har mer enn\n\nkremaktig og har lysnet litt. Tilsett\n\nLa de st\u00e5 avkj\u00f8lt til serveringen.\n\npappa Olav, p\u00e5 oppda-\n\nnok med \u00e5 v\u00e6re forelder til knappebarn, s\u00e5 er det viktig at for-\n\nmarshmallows og valn\u00f8tter. Hell mas-\n\nT\u00f8rk mandlene godt med kj\u00f8kkenpapir,\n\ngelsestur blandt gamle\n\neldrer engasjerer seg. Jeg tenker p\u00e5 hvor mye enklere ting\n\nsen i en firkantet form, 20 x 20 cm, dek-\n\nog bland alt i en kjele. La det koke over\n\nruiner p\u00e5 Irland.\n\nhadde v\u00e6rt for oss om denne foreningen hadde funnets den\n\nket med bakepapir. Avkj\u00f8l litt, marker\n\nsvak varme til alt vannet er fordampet,\n\ngangen vi trengte den som mest\\!\n\nmed en spiss oljet kniv firkanter i mas-\n\nog sukkeret sitter som en gr\u00e5 hinne\n\nsen. Sett den kj\u00f8lig og skj\u00e6r den i biter.\n\nrundt mandlene. R\u00f8r hele tiden.\n\nTo og et halvt \u00e5r gamle\n\n-----\n26 27\n\nTUMMY TUNNELS\n\nEVENTYR FOR BARNA Fortalt av Inger Rang\u00f8 Pedersen\n\nDen lille fjellrevungen Det er veldig lenge siden jeg var 10 \u00e5r. P\u00e5 den tiden hadde vi\n\ngikk tilbake til dyra i fj\u00f8set. P\u00e5 l\u00e5ven der vi brukte \u00e5 hoppe i\n\ningen mobiltelefon, og det var heller ikke vanlig at alle hadde\n\nh\u00f8yet, hadde Nils laget et rom til reveungen. Der var det st\u00f8rre\n\nhustelefon. Derfor hadde vi ingen kontakt med Ellen og Nils n\u00e5r\n\nplass til \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg. Da jeg kom inn i rommet, s\u00e5 jeg Nils\n\nvi var hjemme. Jeg tenkte mye p\u00e5 hvordan de hadde det n\u00e5r\n\nsitte p\u00e5 en kasse. Plutselig kjente jeg noe som kom bort i foten\n\nvinteren kom. De hadde lang vei \u00e5 g\u00e5 gjennom skogen for \u00e5\n\nmin. Det var reveungen som l\u00f8p forbi. \"N\u00e5 tror jeg \"Fjellets\n\nkomme til n\u00e6rmeste nabo, og det var et godt stykke \u00e5 g\u00e5 for \u00e5\n\nPrins\" ble litt redd. Du f\u00e5r komme og sette deg her sammen\n\nkomme til bilvei hvor de kunne ta bussen for \u00e5 kj\u00f8re til butikken\n\nmed meg,\" sa Nils. S\u00e5 fikk jeg h\u00f8re om hvordan det hadde g\u00e5tt\n\ni bygda. Dyra i fj\u00f8set hadde det sikkert bra, selv om det var\n\nmed reveungen etter at vi hadde reist hjem fra hytta i august.\n\ntrangt om plassen, og jeg lurte p\u00e5 om reveungen fortsatt var i\n\nDet var lett \u00e5 se at den hadde vokst, og n\u00e5 var det ikke bare\n\nstallen. G\u00e5rdshesten \"Blakken\" m\u00e5tte jo ogs\u00e5 ha et sted \u00e5 v\u00e6re\n\nmelk den fikk. Reveungen skulle jo tilbake til naturen igjen, og\n\nom vinteren.\n\nda m\u00e5tte den f\u00e5 likedan mat \u00e5 spise som revene levde av p\u00e5 fjellet. Til \u00e5 begynne med hadde reveungen bodd i stallen\n\nDenne jula skulle vi for f\u00f8rste gang v\u00e6re noen dager p\u00e5 hytta. Folkevogna var full av mat og kl\u00e6r, og det var bare s\u00e5 vidt at det ble\n\ntrengte den st\u00f8rre plass for \u00e5 kunne l\u00f8pe litt. Den kunne ogs\u00e5 v\u00e6re litt ute fordi Nils hadde laget et hull i veggen. Foran\n\nken og meg da vi dro av sted andre\n\nhullet hadde han hengt en sekk av\n\njuledag. Det var m\u00f8rkt da vi kom frem,\n\nstrie, og for at reveungen ikke skulle\n\nmen heldigvis var det fullm\u00e5ne og\n\nstikke av, hadde han laget en liten\n\nstjerneklart. Far hadde f\u00e5tt gitt beskjed\n\n\"h\u00f8nseg\u00e5rd\" av netting. Jeg pr\u00f8vde \u00e5\n\nog ventet p\u00e5 oss. Unger og bagasje ble lempet opp i sleden, mens mor og far m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 ski.\n\nKr. 38.- per stykk\n\nsammen med \"Blakken\", men etter hvert s\u00e5\n\nplass til mor, far, mine to mindre s\u00f8s-\n\nom at vi kom, s\u00e5 Nils og \"Blakken\" stod\n\nMer enn 20 ulike merker\\!\n\nlokke \"Fjellets Prins\" bort til meg, men han holdt seg unna hele tiden. Nils sa at det var bra for jeg burde ikke kose med den. Revungen\n\nDa vi kom opp til g\u00e5rden, sto Ellen i vinduet og vinket til oss. P\u00e5\n\nskulle jo klare seg uten mennesker i fjellet. Etter en stund sa\n\navstand kunne vi se at det lyste inne i hytta, og det kom r\u00f8yk opp\n\nNils at vi hadde v\u00e6rt der lenge nok, og da passet det fint \u00e5 g\u00e5\n\nav pipa. Nils hadde v\u00e6rt der tidlig p\u00e5 dagen og tent opp slik at vi\n\ninn i fj\u00f8set til Ellen og de andre dyra p\u00e5 g\u00e5rden. Om vinteren var\n\nikke skulle komme til ei kald hytte. Nils hadde det travelt, men\n\ndet en mye sterkere fj\u00f8slukt i fj\u00f8set enn hva det brukte \u00e5 v\u00e6re\n\njeg rakk \u00e5 sp\u00f8rre om hvordan det var med fjellrevungen. \"Den\n\nom sommeren. Men liker man \u00e5 v\u00e6re i fj\u00f8set, s\u00e5 blir man fort\n\nhar det bra,\" smilte han, \" men du kommer vel og hilser p\u00e5\n\nvant til lukta. Alle dyra hadde navn og m\u00e5tte hilses p\u00e5. Etterp\u00e5\n\nden?\"\n\nfikk jeg hjelpe til med \u00e5 mate geitene og sauene.\n\nKnut, Marit og jeg ville v\u00e6re ute \u00e5 leke i den herlige sn\u00f8en mens\n\nDa jeg kom tilbake til hytta, var resten av familien st\u00e5tt opp.\n\nmor og far pakket ut og laget mat. Jeg kr\u00f8p tidlig til k\u00f8ys den\n\nFrokosten sto p\u00e5 bordet, men f\u00f8rst m\u00e5tte jeg av med fj\u00f8skl\u00e6r-\n\nkvelden for jeg hadde planlagt \u00e5 g\u00e5 i fj\u00f8set neste morgen.\n\nne. Fj\u00f8skl\u00e6rne hadde sin faste plass i uthuset. Siden det var s\u00e5\n\nDet var far som vekket meg, og jeg var stille som ei mus slik at\n\nkaldt ute, fikk jeg lov til \u00e5 vaske meg inne. Slik var det ikke om\n\ns\u00f8sknene mine ikke v\u00e5knet. Fj\u00f8skl\u00e6rne m\u00e5tte jeg kle p\u00e5 meg\n\nsommeren. Da m\u00e5tte jeg vaske meg ute p\u00e5 verandaen. Selv om\n\nute p\u00e5 verandaen, for fj\u00f8slukt ville ikke mor ha inne i hytta. Det\n\njeg vasket meg med mye s\u00e5pe, sa mor at det bestandig luktet\n\nvar m\u00f8rkt og kaldt, s\u00e5 jeg gikk p\u00e5 ski s\u00e5 fort jeg klarte ned til\n\nfj\u00f8s av meg n\u00e5r vi var p\u00e5 hytta. Men det m\u00e5tte de bare finne seg\n\ng\u00e5rden. Der var det lys i fj\u00f8set, og jeg kunne h\u00f8re at morgen-\n\ni for jeg var i fj\u00f8set morgen og kveld de dagene vi var p\u00e5 hytta.\n\nstellet var i gang.\n\nF\u00f8r vi skulle reise hjem spurte jeg Nils om \"Fjellets Prins\" ville v\u00e6re der n\u00e5r vi skulle komme tilbake p\u00e5 p\u00e5skeferie. Hvis alt\n\nJeg var s\u00e5 spent p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 se reveungen igjen. Da jeg \u00e5pnet d\u00f8ra,\n\ngikk som han hadde tenkt, s\u00e5 skulle reveungen f\u00e5 bli hos dem\n\nm\u00f8tte jeg Ellen. \"Jass\u00e5\\! Du vil i fj\u00f8set n\u00e5r det er vinter ogs\u00e5,\" sa\n\ntil det ble sommer. Etter en ekstra tur p\u00e5 l\u00e5ven for \u00e5 si \"Ha det\\!\"\n\nhun og lo. Hun visste godt at jeg var ei skikkelig fj\u00f8sjente. \"Nils\n\ntil reveungen m\u00e5tte vi dra tilbake til bilen for s\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re den\n\ner hos reveungen. Du finner dem p\u00e5 l\u00e5ven,\" sa Ellen f\u00f8r hun\n\nlange veien hjem igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76f029bb-2539-4a1f-b651-ceb298718e8c"} +{"url": "http://www.pressfire.no/spesialer/Intervjuer/9084/Send-meg-en-melding-Martin-s-fr-jeg-deg-med-i-FM", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:13Z", "text": "# \u2013 Send meg en melding, Martin, s\u00e5 f\u00e5r jeg deg med i \u00abFM\u00bb\n\nDerfor er ikke stortalentet med i verdens st\u00f8rste manager-spill.\n\n Skrevet av Sindre Granly Meldalen 5. nov. 2014 kl. 19:54\n\n(PressFire.no): Fredag denne uka kommer \u00abFootball Manager 15\u00bb, og en god del fotballinteresserte menn og kvinner kommer til \u00e5 bruke timer og dager p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 vinne trofeer med Liverpool, Manchester United, V\u00e5lerenga, Hibs og Leyton Orient.\n\n\n\nMiles Jacobson i Sports Interactive \nkan bli den f\u00f8rste storfisken som f\u00e5r \nsignaturen til det norske talentet. \n(Foto: Bj\u00f8rn Langsem, Dagbladet).\n\nMange kommer ogs\u00e5, som jeg gjorde da jeg testet spillet i g\u00e5r, til \u00e5 s\u00f8ke etter Martin \u00d8degaard. Bare for \u00e5 sjekke *hvor* god han er der. Men de vil bli skuffet. Han er ikke der. Og det var selvsagt det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let vi stilte da vi i dag m\u00f8tte Miles Jacobson, studiosjef i Sports Interactive, som st\u00e5r bak \u00abFM\u00bb-serien.\n\n**\u2013\u00a0Han er dessverre ikke med. Vi har ikke lov til \u00e5 ha med noen spillere under 16 \u00e5r hvis vi ikke har tillatelse fra foreldrene hans, og vi har ikke snakket med dem, sier Jacobson.**\n\nMen det er ikke sikkert \u00abFM\u00bb-spillerne m\u00e5 vente et helt \u00e5r f\u00f8r de kan pr\u00f8ve \u00e5 hente Drammens-gutten til all verdens virtuelle storklubber.\n\n**\u2013\u00a0Vi vil elske \u00e5 ha ham med. S\u00e5 hvis han eller foreldrene ser dette: Bare ta kontakt\\! Jeg er p\u00e5 Twitter og Facebook, bare send en melding, s\u00e5 ordner vi det\\! sier Jacobson.**\n\nNB\\! Se mer av intervjuet v\u00e5rt med \u00abFootball Manager\u00bb-sjefen i videovinduet.\n\n\u00a0\n\n\nMartin \u00d8degaard i aksjon for \nStr\u00f8msgodset. \n(Foto: Terje Pedersen, NTB/Scanpix).\n\n#### Om \u00d8degaard og far og\u00a0\n\n**\u00abFM\u00bb-teamet har selvsagt god oversikt over spilleren som omtales som et av verdens st\u00f8rste talenter.**\n\n\u2013 Han er i databasen v\u00e5r. En av researcherne v\u00e5re har fulgt ham et par \u00e5r.\u00a0\n\n***\u2013 Hvor stort er potensialet hans?***\n\n\u2013 Stort. Men det er litt rart med Martin: Det virker som om han har modnet veldig fort. Og det er klart at han har et stort potensiale. Men jeg tror personlig ikke at han blir en ny Messi. Jeg tror for eksempel at han ikke er helt rask nok.\n\n*\u2013\u00a0*Men hvis han blir p\u00e5 niv\u00e5 med Solskj\u00e6r, s\u00e5 er ikke det s\u00e5 verst heller. Han vil nok uansett bli en av tidenes beste norske spillere, men om han vil bli en av verdens beste er jeg usikker p\u00e5, sier Jacobson.\n\n**Se ogs\u00e5: Solskj\u00e6r sto fram som \u00abFM\u00bb-nerd.**\n\n\u00a0\n\n\nNytt i \u00abFM 15\u00bb er valget mellom \nto typer managerstiler.\n\n#### \u2013\u00a0Ikke velg Barcelona eller Real Madrid\n\n\u00d8degaard og faren Hans Erik \u00d8degaard skal denne uka ha v\u00e6rt i Madrid for \u00e5 se p\u00e5 forholdene der. S\u00e5 godt som alle storklubbene i Europa har vist interesse.\n\n**Jacobson er spent p\u00e5 hva som blir den neste klubben til tidenes yngste landslagsspiller.**\n\n\u2013 Jeg mener han b\u00f8r velge en annen klubb enn Real Madrid eller Barcelona. Han b\u00f8r velge en litt mindre klubb som neste steg, sier Jacobson, som har bedre oversikt over europeisk fotball enn de fleste, ogs\u00e5 over mulige kommende norske stortspillere.\n\n**\u2013 Norge har flere talenter n\u00e5, Mats M\u00f8ller D\u00e6hli virker for eksempel bra. Vi vet om en del yngre spillere ogs\u00e5, men de kan jeg ikke fortelle om\\!**\n\n\u00a0\n\n\n\u00abFM\u00bb-stjernene som aldri n\u00e5dde opp\n\nFotballhistorien er full av spillere som aldri n\u00e5dde helt opp til niv\u00e5et omgivelsene h\u00e5pet de skulle klare. \u00abFM\u00bb-historien er ogs\u00e5 full av historier om spillere som var fantastisk gode i spillet, men som aldri kom i n\u00e6rheten i det virkelige liv. Enkelte eksisterte ikke en gang.\n\n\u2013 Noen ganger er det v\u00e5r feil at gode \u00abFM-spillere ikke sl\u00e5r til i det virkelige liv. To Madeira var en feil. Tonton Zola Moukoko og Andri Sig\u00fe\u00f3rsson ogs\u00e5. I andre tilfeller, som med Freddy Adu, har de ikke klart \u00e5 leve opp til potensialet sitt, noe som selvsagt kan v\u00e6re trist, sier Jacobson. \u00a0\n\n \n**Tekst og reporter:** Sindre Granly Meldalen (Dagbladet). \n**Foto, video og redigering**: Bj\u00f8rn Langsem (Dagbladet).\n\n Skrevet av Sindre Granly Meldalen 5. nov. 2014 kl. 19:54\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2d5bb2f-9539-488a-b113-2e84d6e97bc5"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Stoke-on-Trent+hoteller-hotels/the-crown-hotel_6", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:11Z", "text": " - \n\n## The Crown Hotel - Beskrivelse\n\n Dette Stoke-on-Trent-hotellet erLes mer av typen Rimelig og i kategorien tostjerners. Du finner flere fasiliteter som: Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, R\u00f8ykfrie rom, Gratis parkering, Helt r\u00f8ykfritt, TV. Hotellet ligger 7 minutter med bil fra sentrum i Times Square, 545 King Street, Longton \u00f8st i Stoke-on-Trent, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden T2.For de som skal til flyplassen, ligger Manchester 41 kilometer fra hotellet, tilsvarende 83 minutter med bil. Reisende som har bes\u00f8kt dette hotellet, har gitt karakteren 4 av 10.Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering. \n\nThe Crown Hotel type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **T2\u2122**\n\n## The Crown Hotel fasiliteter og service\n\n## Vurdering fra reisende\n\n**Kundens vurdering :**\n\n3,6/5\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,3/5\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n1/5\n\n\n\n**Kundens vurdering :**\n\n3,6/5\n\n\n\n **** \n\n Location was awful, men det isnt hotellets skyld. Our room was very loud med biler og tog passerer ofte. Staff were excellent, very friendly and kunne ikke feil dem i det hele tatt. Det eneste reelle problemetLes mer jeg hadde var at rommet ikke var s\u00e5 ren som den kunne ha v\u00e6rt. Flekker p\u00e5 veggene, teppe og p\u00e5 badet sette meg ut litt. Men for den prisen vi betalte jeg kunne ikke klage\\!Skjule \n\n**Kundens vurdering :**\n\n3/5\n\n **** \n\n Min venn og jeg delte rom over en natt for \u00a3 40, som p\u00e5 \u00a3 20 hvert ser jeg som en fair nok pris for rommet. Ja, du kan h\u00f8re trafikken utenfor, men med noen indre by hotel dette er vanskelig \u00e5 unng\u00e5. ViLes mer hadde ingen egentlige problemer med renhold av rommet, og personalet var veldig raske til \u00e5 bidra med v\u00e5re foresp\u00f8rsler. Ingen problemer med frokost, igjen - rettferdig for price.It var ikke det beste hotellet jeg har bodd p\u00e5, men det var sikkert den billigste og s\u00e5 jeg forventet ikke at standardene skal v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8y. Hvis du bare etter en seng for natten over et kort opphold s\u00e5 Crown Hotel er ideelt.Skjule \n\n**Kundens vurdering :**\n\n2,6/5\n\n\n\n **** \n\n\n Vi bodde her for en natt etter \u00e5 ha deltatt en venns bryllup i Newcastle under Lyme. Vi \u00f8nsket en billig rom, no frills, og det er exacty hva vi fikk. Vi betalte \u00a3 35.00 for et dobbeltrom, og denne prisenLes mer ogs\u00e5 inkludert frokost\\! hva en bargain.On booking de spurte om vi hadde noen spesielle \u00f8nsker, noen foresp\u00f8rsler at vi ba om var oppfylt, the staff were extremely friendly and helpful, the room was basic, men inneholdt alt du trenger, inkludert digital tv. The breakfast was buff\u00e9, med valg av korn, toast, crossiants, te, kaffe og appelsinjuice. Full engelsk var tilgjengelig, men mot en ekstra kostnad. Dersom du leter etter 5-stjerners s\u00e5 dette hotellet er ikke noe for deg, men hvis du leter etter et sted \u00e5 legge hodet ditt for natten, som ikke kommer til \u00e5 koste deg en formue s\u00e5 er dette hotellet for deg.Skjule \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,3/5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9628c9d8-9f58-477e-969a-9ef2b0e48d58"} +{"url": "http://www.danmusikk.no/product/record-ss-20-plate-hoeyttaler-stativ-svart-1934/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:56Z", "text": "\\- Solid h\u00f8yttaler stativ med en plate p\u00e5 toppen. Kan l\u00f8fte opp til 23 kg. \u00a7\u00a7 - Holdbart laget av metall. \u00a7\u00a7 - H\u00f8yde justerbar 93-137 cm. \u00a7\u00a7 - Selges enkeltvis.\n\n\\- H\u00f8yttalerstativ med fast plate\n\n\\- Laget av jern\n\n\\- Svart lakkert\n\n\\- St\u00e5r veldig stabil\n\n\\- Standen veier bare 4,2 kg.\n\n\\- Enkelt \u00e5 ta h\u00f8yde\n\n\\- Kabel holdere\n\n\\- Stativet kan h\u00e5ndtere h\u00f8yttalere opp til 23 kg.\n\n\\- Plate dimensjoner er: 23 x 23 cm.\n\n\\- Ha en maks. h\u00f8yde p\u00e5 137 cm.\n\n\\- Minimum h\u00f8yde er 93 cm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5a2c129-9322-4931-9de8-20c9badf5323"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/NVE---Flommen-kan-bli-den-storste-siden-1995-581710b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:39:27Z", "text": "# NVE: - Flommen kan bli den st\u00f8rste siden 1995\n\nMartin Aasen Wright\n\nOppdatert: 21.mai.2013 14:33\n\nPublisert: 21.mai.2013 14:33\n\n - \n \n Vamma kraftverk utenfor Askim i \u00d8stfold fotografert under flommen i Glomma 2. juni 1995. FOTO: John Stenersen \n\n - \n \n Bildet viser en hardt rammet g\u00e5rd p\u00e5 Bj\u00f8lst i Heradsbygd, s\u00f8r for Elverum under flommen i 1995. FOTO: Jon Eeg \n\nI \u00d8yeren og Glomma kan flommen n\u00e6rme seg 1995-niv\u00e5. Det ventes \u00f8kte vannstander i en rekke av de st\u00f8rre innsj\u00f8ene i lavlandet p\u00e5 \u00d8stlandet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\u2014 Sn\u00f8smeltingog regnbyger i S\u00f8r-Norge de kommende d\u00f8gn f\u00f8rer til vannf\u00f8rings\u00f8kning. Det ventes \u00f8kte vannstander i en rekke av de st\u00f8rre innsj\u00f8ene i lavlandet p\u00e5 \u00d8stlandet de neste dagene, melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) p\u00e5 sine nettsider.\n\n**Vannf\u00f8ringen er stor i vassdrag i S\u00f8r-Norge i forbindelse med sn\u00f8smelting. Men regn og regnbyger i S\u00f8r-Norge de kommende d\u00f8gn kan f\u00f8re til vannf\u00f8rings\u00f8kning ogs\u00e5 i omr\u00e5der uten sn\u00f8. Det ventes \u00f8kte vannstander i en rekke av de st\u00f8rre innsj\u00f8ene i lavlandet p\u00e5 \u00d8stlandet de neste dagene, if\u00f8lge NVE.**\n\n\u2014 Utviklingen er sv\u00e6rt avhengig av hvor mye nedb\u00f8r som kommer, dette er det stor usikkerhet knyttet til.\n\n**I S\u00f8r-Norge gjelder flomvarselet for Nord-Tr\u00f8ndelag, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, M\u00f8re og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark, Akershus, \u00d8stfold.**\n\n## Mye vann i Mj\u00f8sa\n\nVannf\u00f8ringen i Gudbrandsdalsl\u00e5gen vil fortsatt \u00f8ke frem til torsdag, for deretter \u00e5 snu. Den endelige vannf\u00f8ringen vil ikke komme like h\u00f8yt som i juni 2011. I Mj\u00f8sa kan vannstanden fortsette \u00e5 stige helt til i begynnelsen av neste uke, og det kan med dagens meteorologiske prognoser ikke utelukkes en vannstand p\u00e5 niv\u00e5 med det som ble registrert i juni 2011, if\u00f8lge NVE. I Glomma oppstr\u00f8ms Vorma vil vannf\u00f8ringen \u00f8ke utover uken mot 2011-niv\u00e5.\n\n\\- Deler av skinnegangen henger i l\u00f8se luften\n\nBergensbanen stengt mellom Nesbyen og Gol\n\n**I \u00d8yeren og i Glomma nedstr\u00f8ms \u00d8yeren kan det ikke utelukkes at flommen i \u00e5r blir den st\u00f8rste siden 1995, opplyser NVE.**\n\n## Mer enn normalt\n\nF\u00f8r 17. mai skrev Aftenposten om\n\nflom i Telemark\n\n. Flom defineres kvantitativt i forhold til st\u00f8rrelse og statistisk gjentaksintervall. Eksempelvis har en fem\u00e5rsflom et gjentaksintervall p\u00e5 fem \u00e5r. Hvert \u00e5r vil det v\u00e6re 20 prosent sannsynlighet for at en flom dette \u00e5ret vil v\u00e6re lik eller st\u00f8rre enn fem\u00e5rsflommen.\n\nI Skiensvassdraget er det v\u00e5rflom mer enn normalt. Det ventes stabil eller noe stigende vannstander i en rekke innsj\u00f8er i vassdraget de kommende dagene, if\u00f8lge NVE.\n\n**NVE m\u00e5ler vannstanden i meter over havet (moh). De nyeste m\u00e5lingene i S\u00f8r-Norge viser:**\n\n - Tinnsj\u00f8en: 191,75 moh, forventes \u00e5 kulminere omtrent p\u00e5 samme niv\u00e5, 191,8 moh.\n - Heddalsvatn: 17,2 moh., forventes \u00e5 kulminere i l\u00f8pet av et par dager p\u00e5 omkring 17,5 moh.\n - Norsj\u00f8: 16,1 moh., forventes \u00e5 stige i dagene framover.\n - Seljordsvatn: 117,9 moh., er synkende.\n - Bandak/ Fl\u00e5vatn: 72,8 moh., er noe synkende.\n - Vannf\u00f8ringen i Skienselva nedstr\u00f8ms Norsj\u00f8 vil \u00f8ke de kommende dagene.I Hallingdalselva forventer NVE at vannf\u00f8ringen ved Bergheim vil stanse p\u00e5 samme niv\u00e5 som for fem\u00e5rsgjentaksintervall. I Snarumselva nedstr\u00f8ms mot Kr\u00f8deren ventes vannf\u00f8ringen \u00e5 stabilisere seg p\u00e5 et niv\u00e5 mellom 20\u2014 og 50-\u00e5rsgjentaksintervall om noen dager. I Etna og Begna med sidevassdrag har vannf\u00f8ringen kulminert eller vil kulminere i l\u00f8pet av noen dager p\u00e5 et niv\u00e5 mellom normal v\u00e5rflom og vannf\u00f8ring med fem\u00e5rsgjentaksintervall.\n\n**Vannf\u00f8ringen i Drammenselva ventes \u00e5 n\u00e5 et maksimum som tilsvarer toppniv\u00e5et i 2007.**\n\n## Smelter i nord\n\nI Nord-Norge har vannf\u00f8ringen \u00f8kt de siste dagene som f\u00f8lge av sn\u00f8smelting. I mange elver vil vannf\u00f8ringen fortsatt \u00f8ke de kommende dagene. Det ventes at vannf\u00f8ringen i de st\u00f8rre vassdragene, for eksempel Vefsna, M\u00e5lselv og Tana, kan n\u00e5 et niv\u00e5 opp mot fem\u00e5rsgjentaksintervall i l\u00f8pet av uken.\n\nSn\u00f8smelting gir fare for s\u00f8rpeskred (gjelder i omr\u00e5der med minst 50 centimeter sn\u00f8dybde). Flomskred kan forekomme i tilknytning til s\u00f8rpeskred.\n\n\u2014 Sn\u00f8smelting kombinert med regn og vannmettet jord gir \u00f8kt fare for jordskred og utglidninger, melder NVE.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d192fed-cc07-4403-af61-fde4dffe092f"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187892-d238045-Reviews-Hotel_Villa_Schuler-Taormina_Province_of_Messina_Sicily.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:48Z", "text": "\"Et sjarmerende hotell\"\n\nAnmeldt 4 mai 2013 \nEt nydelig hotell med en beliggenhet med et praktfullt utsikt over havet. Yppelig service, blide og hjelpsom personale, pene rom, vakker hage og n\u00e6r hovedgaten. Flott frokost a la carte. Et trivelig hotell som man f\u00f8ler en behagelig atmosf\u00e6re i. Anbefales p\u00e5 det varmeste, og vi kommer gjerne tilbake dit\n\nDenne anmeldelsen er maskinoversatt fra engelsk Hva er dette? \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94efaa67-a33d-4871-af2f-d24fb6589620"} +{"url": "https://www.tanum.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/gr%C3%B8t-hanne-buxrud-9788202520977", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:37Z", "text": "| Forfatter: | Hanne Buxrud , Sunniva Dring , Per Sollerman og Ann Kristin Wang |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 200 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202520977 |\n| Kategori: | Mat og drikke |\n##### Omtale Gr\u00f8t\n\n \nEndelig massevis av herlige gr\u00f8toppskrifter \u2013 flest nye og noen tradisjonelle \u2013 samlet mellom to permer\\! Gr\u00f8t handler om s\u00e5 mye mer enn havregr\u00f8t og risgr\u00f8t \u2013 det handler om gode smaker, barndomsminner, omtanke, det n\u00e6re \u2013 om norsk tradisjonsmat, s\u00e5 vel som nye og spennende gr\u00f8ter som kj\u00f8leskapsgr\u00f8t og quinoagr\u00f8t.\n\nI *Gr\u00f8t - p\u00e5 ville veier* f\u00e5r vi over 70 oppskrifter p\u00e5 alt fra varm og trygg havregr\u00f8t og vassgraut med byggmel til kald og sunn kj\u00f8leskapsgr\u00f8t med havre og sitronyoghurt og chaigr\u00f8t med honning. Alle oppskriftene er basert p\u00e5 korn, gryn og fr\u00f8 som havregryn, quinoa, bokhvete, sesamfr\u00f8 og chiafr\u00f8. I tillegg til gr\u00f8toppskriftene f\u00e5r vi tips om gode smaker som passer til, oversikt over basisteknikker for gr\u00f8tlaging, som bl\u00f8tlegging og koketider, samt informasjon om anvendelse av flytende ingredienser som melk, mandelmelk og kokosmelk. N\u00e5r det gjelder gr\u00f8t, er det kun fantasien som setter grenser, og i *Gr\u00f8t - p\u00e5 ville veier* f\u00e5r vi inspirasjon til gr\u00f8ter vi kan gasse oss med \u2013 og ideer til hva vi kan gj\u00f8re med gr\u00f8trester, som for eksempel bake br\u00f8d, lefser eller smoothies. Boken er lagt opp slik at vi i f\u00e5r innblikk i gr\u00f8ttradisjonene i Norge og gr\u00f8tens betydning i v\u00e5rt kosthold. \n \nMed gjestetekst av Astri Riddervold og Bodil Nordjore. \n \n\nForfatterne er opptatt av norsk matkultur og har lang erfaring som blant annet matjournalister, forfattere, fotografer, bloggere og initiativtakere til pop-up eventer med gr\u00f8t. Hanne Buxrud jobber som frilans matskribent og tidvis fotograf. Glad i hverdager og tidlige morgener. Per Sollerman er fotograf. Med bakgrunn fra restaurantbransjen, er det maten, r\u00e5varene og menneskene som er hovedfokus. Han har hjertet sitt b\u00e5de i Nord-Norge og i Hvitsten. Sunniva Dring jobber som produktutvikler for United Bakeries, frilans matstylist og sykler fort. Ann Kristin Wang jobber som frilans matstylist de siste 15 \u00e5rene, kokebokforfatter og lykkelig meddriver av Kampen Bistro i Oslo.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fae151ab-91eb-4424-b5b8-013bb48f5279"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/pilars-of-eternity-utsettes-til-neste-ar/164073", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:40Z", "text": "\n\n# Pillars of Eternity utsettes til neste \u00e5r\n\nObsidian vil sikre at spillet renskes for \u00abbugs\u00bb f\u00f8r slipp.\n\n - Kommentarer (6)\n - Audun Rodem\n - 3\\. okt. 2014 - 13:18\n\nSom mange andre har gjort i \u00e5r ser Obsidian at de trenger ekstra tid for \u00e5 fullf\u00f8re utviklingen av spillet sitt. Det etterlengtede rollespillet Pillars of Eternity skulle egentlig komme p\u00e5 h\u00f8sten n\u00e5, men utvikleren har innsett at det ikke blir mulig \u00e5 levere helt enn\u00e5.\n\n\u2013 For \u00e5 lempe inn s\u00e5 mye av tilbakemeldingnee som mulig, polere hver krik og krok i spillet, og v\u00e6re sikker p\u00e5 at vi ikke slipper et \u00abbuggy\u00bb spill, har Obsidian bestemt seg for \u00e5 slippe spillet tidlig neste \u00e5r, forklarer utvikleren i et foruminnlegg p\u00e5 sine fora.\n\n### Obsidians rulleblad\n\n\n\nObsidian-sjef Feargus Urquhart utdypte utsettelsen videre i foruminnlegget. Der forklarer han at de er n\u00e6re \u00e5 v\u00e6re tilfredse med spillet, men ikke riktig enn\u00e5. Nylig satte studioet igang en testfase for spillet, og det er denne som skal ha overbevist studioet om at spillet ikke er helt klart enn\u00e5.\n\n\u2013 Tilbakemeldingene vi har f\u00e5tt gjennom spilltestingen har v\u00e6rt uvurderlig. Vi n\u00e6rmer oss slutten, men skyver det litt n\u00e5 for \u00e5 sikre at vi oppfyller lovnadene vi gjorde opprinnelig. Takk for t\u00e5lmodigheten og st\u00f8tten, det vil v\u00e6re verdt ventetiden, skriver han.\n\n\n\nAt Obsidian n\u00e5 utsetter spillet lover egentlig godt for de som har fulgt studioet en stund. Siden oppstarten p\u00e5 starten av 2000-tallet har rollespillutvikleren opparbeidet seg et rykte for \u00e5 gi ut spill med en del tekniske problemer, som riktignok rettes i ettertid. Star Wars: Knights of the Old Republic, Fallout: New Vegas og Neverwinter Nights 2 hadde alle et rykte p\u00e5 seg for \u00e5 ha en god del \u00abbugs\u00bb.\n\nVi tok en titt p\u00e5 Pillars of Eternity for en m\u00e5neds tid siden, og v\u00e5r tester f\u00f8lte at alt pektet i riktig retning. Men ogs\u00e5 han stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved de tekniske problemene spillselskapet er kjent for \u00e5 fostre.\n\n\u2013\u00a0Akkurat n\u00e5 er det st\u00f8rste potensielle faremomentet mengden feil som spillet kan ha. Om det er fortjent eller ikke kan nok diskuteres, men Obsidian har opparbeidet seg et rykte for \u00e5 ha mange feil i spillene sine. Den tidlige beta-utgaven av Pillars of Eternity har definitivt mange feil og mangler, men det m\u00e5 man nesten forvente fra en tidlig utgave. Klarer de \u00e5 rydde ordentlig opp i disse, og samtidig levere en god historie, kan de kanskje klare \u00e5 komme ut av dette prestisjeprosjektet med \u00e6ren i behold, skrev vi den gang.\n\n**Dersom ventetiden blir lang kan du imellomtiden pr\u00f8ve deg p\u00e5\u00a0Divinity: Original Sin\u00a0som fikk skamros av v\u00e5r anmelder, eller du kan lese et\u00a0intervju vi gjorde f\u00f8r sommeren med Obsidian-utvikler Josh Sawyer.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "329276f3-ed35-4b6a-8038-a954f076744d"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1026497-d1196348-Reviews-Kruger_View_Lodge-Komatipoort_Mpumalanga.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:03Z", "text": "Her er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Kruger View Lodge og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bec60673-2aab-45b2-8536-b557bc231189"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Putin-tilbake-som-Russlands-president-156822b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:14Z", "text": "# Putin tilbake som Russlands president\n\n - \n \n Vladimir Putin under den storsl\u00e5tte seremonien i Novodevichy-kirken i Moskva. FOTO: REUTERS \n\n - \n \n - \n \n - \n \nVladimir Putin og Dmitrij Medvedev har byttet roller. Mandag ble Putin tatt i ed som president for tredje gang.\n\nEtter fire \u00e5rs avbrekk som statsminister fikk Putin tilbake presidentrollen i en storsl\u00e5tt seremoni i Moskva mandag.\n\nPutin avla ed og holdt innsettelsestale foran om lag 2.000 gjester som var invitert til \u00e5 overv\u00e6re seremonien i Kreml.\n\nPutin var president fra 2000 til 2008, og han kan n\u00e5 bli sittende i to nye perioder p\u00e5 seks \u00e5r.\n\nI 2008 m\u00e5tte Putin ta et skritt til siden ettersom han if\u00f8lge russisk grunnlov ikke kunne sitte i mer enn to presidentperioder p\u00e5 rad. Dmitrij Medvedev overtok og Putin ble statsminister, men sistnevnte ble fremdeles oppfattet som den reelle lederen.\n\n\u00abMillionmarsjen\u00bb mot Putin samlet titusener\n\nI forkant av sin tredje periode er Putin blitt m\u00f8tt med h\u00f8ylytte protester og massedemonstrasjoner. S\u00f8ndag marsjerte titusener av russere gjennom Moskvas gater i protest mot Russlands sterke mann.\n\n\u2013 Samme mann burde ikke sitte ved makten med sine folk i tolv \u00e5r, sa pensjonisten Valentina Potapova til det russiske nyhetsbyr\u00e5et RIA Novosti.\n\nProtestaksjonen endte i sammenst\u00f8t mellom politiet og demonstranter, og over 400 personer ble p\u00e5grepet.Putin vant presidentvalget allerede i f\u00f8rste runde 4. mars, med 63,6 prosent av stemmene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2deb7e79-f4f5-4d48-99e5-5e578774d2ae"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppussing-soverom/154132", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:42Z", "text": "# Anbud Oppussing soverom \n\nRegistrert Dato: Onsdag 22. Juni 2011\n\nTo murvegger skal lektes ut og isoleres, deretter legge gipsplater. \n \n\\- Yttervegg (m/vindu) er 2,90 meter bred \n \n\\- Andre yttervegg skal isoleres innvendig i 3,10 meters felt, denne veggen er 4 meter bred. \n \n\\- To innvendige vegger (en vegg 2,90 meter bred og en 4 meter bred) skal kles med gipsplater (allerede ett lag gips). \n \n\\- Nye utforinger rundt vinduet og rundt innerd\u00f8r. \n \n\\- Gipsplater alle fire vegger og gipset innkassing av drager i tak skal sparkles.\n\n**Maler, Snekker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55f0f801-722a-4698-9f90-8d859afd4f04"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/sokndal/nyheter/lund/eigersund/lund-har-mott-eigersund-og-sokndal/19.18462", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:56Z", "text": "## Lund har m\u00f8tt Eigersund og Sokndal\n\n\n\nNYTT M\u00d8TE: - Me hadde ein grei samtale, og me har avtalt \u00e5 treffast igjen p\u00e5 Helleland 25. januar, seier Olav Hafstad, ordf\u00f8rar i Lund. FOTO: Merete Horpestad\n\nSokndal og Eigersund har halde p\u00e5 med nabosamtalar ei god stund. N\u00e5 har Lund kommune kome med i dr\u00f8set.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8a454d7-488c-4d7d-9cba-55feed2607f0"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Laeringsreisen/I9788202334956", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:02:56Z", "text": "Denne boka fokuserer p\u00e5 hvordan l\u00e6rere kan gi elever optimale l\u00e6ringsbetingelser gjennom \u00e5 skape tankemessige utfordringer for elevene mens de l\u00e6rer. Det presenteres en rekke undervisningsforslag (beregnet p\u00e5 elever i alderen 5-18 \u00e5r) som viser hvordan denne teorien kan praktiseres som ledd i \u2026 LES MER tilpasset oppl\u00e6ring. M\u00e5lgruppen er studenter ved allmennl\u00e6rerutdanningen og l\u00e6rere p\u00e5 alle klassetrinn i grunnskolen. Boka vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re aktuell for f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanningen. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Denne boka fokuserer p\u00e5 hvordan l\u00e6rere kan gi elever optimale l\u00e6ringsbetingelser gjennom \u00e5 skape tankemessige utfordringer for elevene mens de l\u00e6rer. Det presenteres en rekke undervisningsforslag (beregnet p\u00e5 elever i alderen 5-18 \u00e5r) som viser hvordan denne teorien kan praktiseres som ledd i tilpasset oppl\u00e6ring. M\u00e5lgruppen er studenter ved allmennl\u00e6rerutdanningen og l\u00e6rere p\u00e5 alle klassetrinn i grunnskolen. Boka vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re aktuell for f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanningen. \n\nEmner: Pedagogikk Grunnskolen Videreg\u00e5ende skoler\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b61c7d55-bb53-4504-81bc-839b9e9ab83b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/West_Midlands", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:54Z", "text": "-----\n\n**Distrikter** \n \n\n1 Wolverhampton \n\n2 Dudley \n3 Walsall \n4 Sandwell \n5 Birmingham \n6 Solihull \n\n7 Coventry\n\n**West Midlands** er et seremonielt grevskap i regionen Vest-Midlands i England.\n\nDet ble opprettet i 1974, og var da ment \u00e5 skulle fungere som et administrativt grevskap med et valgt grevskapsr\u00e5d. R\u00e5det ble oppl\u00f8st i 1986, da alle deler av grevskapet tilh\u00f8rer enhetlige myndigheter.\n\nBirmingham, Wolverhampton, Black Country og Solihull utgj\u00f8r tilsammen det neste st\u00f8rste urbane omr\u00e5de i England, etter London. Den totale folkemengden i dette omr\u00e5det er omkring 2,28 millioner.\n\n## Administrasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nWest Midlands styres siden 1986 av syv distriktsr\u00e5d i de enkelte byer med omegn.\n\nNoen tjenester bes\u00f8rges felles for alle distrikter, som polititjenester, brannvesen og kollektivtransport, renovasjon og sivilforsvaret. Det finnes ikke noe egentlig grevskapsorgan for dette, men i stedet r\u00e5d opprettet av distriktene i fellesskap.\n\nWest Midlands er dermed bare et seremonielt grevskap, med en stattholder.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet meste av omr\u00e5det har historisk sett tilh\u00f8rt andre grevskaper. Birmingham og Coventry tilh\u00f8rte Warwickshire, Wolverhampton og det meste av Black Country var i Staffordshire, mens resten av Black Country var i Worcestershire.\n\nTanken om \u00e5 opprette et grevskap rundt Birmingham kom i 1960-\u00e5rene, i Redcliffe-Maudrapporten om Englands lokaladministrasjon. I de opprinnelige planene skulle det opprettes som et storbyomr\u00e5de og ikke som et grevskap, med ganske annerledes grenser; blant annet var ikke Coventry med i forslaget. Edward Heaths regjering tiltr\u00e5dte i 1970, og endret drastisk p\u00e5 forslaget, og i 1972 ble det lagt fram en ny plan med dagens grenser. Grevskapet ble s\u00e5 opprettet to \u00e5r senere.\n\nAt Coventry ble inkludert var sv\u00e6rt kontroversielt, da mange mente at byen hadde mer til felles med Warwickshire enn Birmingham. Det er fortsatt mange som \u00f8nsket \u00e5 tilbakef\u00f8re Coventry til sitt gamle grevskap, og enkelte organer, som det offentlige helsevesen, er felles for Warwickshire og Coventry.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a15018c8-7f1a-40e6-a6bb-d6cc159bc083"} +{"url": "http://docplayer.me/4828755-Sjomannskirken-takk-og-hilsen-fra-norgesarbeidet-i-nr-3-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:21:26Z", "text": "3 \u00c5 v\u00e6re medmenneske Andakt Bak oss ligger en fantastisk sommer. Himmelen var klar og bl\u00e5 og solen skinte de fleste av dagene. N\u00e5r jeg ser ut av vinduet n\u00e5, er himmelen kledd i ulike gr\u00e5nyanser. Snart blir det regn, og h\u00f8ststormene er p\u00e5 vei. De skiftende \u00e5rstider kan v\u00e6re et bilde p\u00e5 hvordan livene v\u00e5res er. Noen ganger har vi det godt, andre ganger er ting tyngre og andre ganger kan det v\u00e6re stormfullt og vanskelig. Alle opplever vi vanskelige perioder, men det er ulikt hvordan vi opplever ting som utfra kan se like ut. Det vi har med oss av opplevelser og erfaringer fra tidligere, og personligheten v\u00e5r gj\u00f8r at noen kommer seg letter gjennom vanskeligheter enn andre. \u00c5 v\u00e6re et medmenneske i m\u00f8te med andre som har tunge perioder i livet sitt, er ikke alltid enkelt. Gud \u00f8nsker vi skal bry oss om og ta vare p\u00e5 hverandre. I Matteus st\u00e5r det: \u00abDu skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det st\u00f8rste og f\u00f8rste budet. Men det andre er like stort: du skal elske din neste som deg selv.\u00bb \u00c5 v\u00e6re et medmenneske er \u00e5 kunne se hverandre for den vi er. Alle er vi s\u00e5 mye mer enn vi ser. Hver og en er vi et unikt skaperverk, skapt i Guds bilde (.Mos.,26) Hver enkelt av oss har en uendelig verdi. Gud \u00f8nsker at vi skal vise kj\u00e6rlighet for hverandre, men det er lett \u00e5 glemme det i en travel hverdag. Alle trenger vi \u00e5 bli sett og akseptert for den vi er, ogs\u00e5 n\u00e5r ting er vanskelig. Vi trenger at noen sier: Jeg ser deg, jeg ser at du har problemer. Jeg kan ikke ordne det for deg, men jeg kan v\u00e6re sammen med deg n\u00e5r du g\u00e5r gjennom det. Det er flere historier i Bibelen som viser at Jesus s\u00e5 mennesker rundt seg. M\u00e5ten han m\u00f8tte den Samaritanske kvinnen p\u00e5 (Joh. 4, 7-26) viser at han s\u00e5 henne og viste henne respekt, selv om hun ikke var respektert i samfunnet hun levde i. Da Jesus sa til kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, \u00abheller ikke jeg ford\u00f8mmer deg\u00bb (Joh. 8, -11) viste han at han s\u00e5 mer i denne kvinnen, enn de feilene hun hadde gjort. Jesus er et forbilde for hvordan vi m\u00f8ter v\u00e5re medmennesker, uansett om det er v\u00e5re venner, v\u00e5re naboer, den fattige tiggeren p\u00e5 hj\u00f8rnet, en narkoman ungdom i parken eller en flyktning fra et krigsherjet land. Om det er en person som opplever livet som en sommerdag eller en tung, regnfylt h\u00f8stdag trenger alle \u00e5 bli m\u00f8tt med respekt, raushet og kj\u00e6rlighet. Helene M\u00f8gster konsulent i Norgesarbeidet Takk\\! TAKK for foreningsbidragene\\! P\u00e5 side 4 til 5 finner dere bidragslisten for mai - august Igjen vil vi takke foreningene som sender inn store og sm\u00e5 bidrag til Sj\u00f8mannskirken. Vi \u00f8nsker \u00e5 bruke TAKK og HILSEN som kanal for v\u00e5r takk og kvittering for mottatt gave. Men flere har gitt uttrykk for misn\u00f8ye med at vi ikke har sendt takkebrev til alle. Det har vi n\u00e5 rettet p\u00e5. Alle f\u00e5r n\u00e5 brev med takk\\! I venstre kolonne ser dere datoen for n\u00e5r bilaget ble registrert betyr da 9. mai Det er slik det blir skrevet i regnskapet p\u00e5 hovedkontoret. Det ser etter hvert ut til at de fleste har notert seg at kontoen for bidrag fra foreninger og menigheter, er den samme for hele landet: Sammenlignet med tilsvarende periode i 20 3 er dette en liten nedgang p\u00e5 vel kroner. N\u00e5 h\u00e5per vi innspurten fram til nytt\u00e5r retter p\u00e5 statistikken. Noen foreninger legges fortsatt ned, men vi har hatt gleden av \u00e5 registrere noen nye ogs\u00e5. il slutt en oppfordring til \u00e5 tegne personlig medlemskap selv om du er med i en forening. Og vi minner om innsending av skjema til K-stud. 3\n\n\n\n6 150 \u00e5r Jubileumsfeiring landet rundt 31. august er Sj\u00f8mannskirkens bursdag. I \u00e5r kunne vi feire 150-\u00e5rsdagen for m\u00f8tet som Storjohann hadde sammenkalt til - i \u00d8vregaten 5 i Bergen en onsdag i Der og da ble organisasjonen stiftet - som senere fikk navnet Sj\u00f8mannsmisjonen og n\u00e5 Sj\u00f8mannskirken - Norsk kirke i utlandet. Siden dagen falt p\u00e5 en s\u00f8ndag, kunne bursdagen feires i stor stil med jubileumsgudstjenester i alle landets domkirker - og i sj\u00f8mannskirker over hele verden. Feiringen startet i Bergen i forlengelse av generalforsamlingen - med festkonsert, folkefest og jubileumsmiddag f\u00f8r festgudstjeneste i Johanneskirken med H.M. Kong Harald og kulturminister horhild Widvey tilstede. Kongen \u00e5pnet jubileumsutstillingen i Sj\u00f8fartsmuseet under kirkekaffen p\u00e5 samme sted. Foto: \u00d8yvind S\u00e6thre Generalforsamlingens delegater og andre frivillige og ansatte satte farge p\u00e5 byen rundt Festplassen med oransje hjertevarmet-skjorter l\u00f8rdag formiddag. Om det var mye liv og r\u00f8re rundt vaffeljern og ansiktsmaling, var det mulig \u00e5 finne et stille sted med lys og ro i kirken som var satt opp for anledningen. Foto: Aslaug S Haugen Festkonserten i Ole Bull Scene med blant andre Folles\u00f8 Mannskor, Chris Lund, Helge Jordal, Christine Guldbrandsen, Marianne Juvik S\u00e6b\u00f8, Ingelin Reigstad Norheim, Frode Bjor\u00f8y og S\u00f8strene r\u00e6tteberg ble en fin opplevelse av historie og n\u00e5tid. Foto: A S Haugen 6\n\n\n\n7 I Oslo startet dagen med kransep\u00e5legging av Storjohanns grav. Magnolia jazzband deltok b\u00e5de p\u00e5 Vestre gravlund og under gudstjenesten som ble ledet av \u00d8yvind Kvarstein t.v. og Arne Sand t.h. idl. Bj\u00f8rgvin-biskop Ole D. Hages\u00e6ther holdt preken. Jubileum Sj\u00f8mannskirkens jubileumsfest med Kongen selv som hedersgjest ble feiret stort i Bergen by som har et s\u00e6rlig ry som hovedstad for denne sak der mange tar et tak. Vi hilser, hedrer, takker dem som har gitt sj\u00f8ens folk et hjem i fremmed havn n\u00e5r de kom frem. Men ogs\u00e5 mange tusen fler har gledet seg i sommerv\u00e6r n\u00e5r ferien var n\u00e6r. For rundt omkring p\u00e5 kloden v\u00e5r en sj\u00f8mannskirke st\u00e5r som byr p\u00e5 omsorg, glede, fellesskap og tr\u00f8st til dem som lider tap. Ja, bryllup feires ogs\u00e5 der for to som har hverandre kj\u00e6r. Helene Freilem Klingberg I Fredrikstad deltok biskop Atle Sommerfeldt og Martin Alvsv\u00e5g med flere. Kristin Fredbo Gramstad fortalte fra Dubai. Flere steder var det kirkekaffe ute, som her i Troms\u00f8 - med vafler og flott jubileumskake\\! Foto: Agnethe Frydenlund I Hamar ble festgudstjenesten ledet av tidl. sj\u00f8mannsprest Per Erik Stave Engdal. Festen fortsatte to uker senere i Storhamar kirke, med bl.a. Billy Fraser fra Skottland p\u00e5 sekkepipe. Foto: A S Haugen 7\n\n\n\n8 Jubileumscruise med skoleskipet M/S GANN Over 150 deltakere, mannskap og ledere samlet p\u00e5 dekk etter festreisens siste sj\u00f8mannskirkebes\u00f8k i Hamburg 2. august. Sj\u00f8reisen startet i Stavanger 25. juli. Etter en formiddag med gudstjeneste og kirkekaffe i Bergen og en fin opplevelse av Nordsj\u00f8en gikk vi i land til sj\u00f8mannskirkebes\u00f8k i Aberdeen med busstur til den f\u00f8rste sj\u00f8mannskirken - i Leith. Neste stopp var London med olsokfeiring - og deretter Rotterdam, der sj\u00f8mannskirken feirer 100 \u00e5r i \u00e5r. - En fantastisk opplevelse av Sj\u00f8mannskirken i historie og n\u00e5tid\\! Foto: Haldor Strand / AsHaugen Reiseleder Geir Myklebust Tall Ship Races i Bergen Skutegudstjeneste p\u00e5 Statsraad Lehmkuhl 8\n\n\n\n\n\n\n\n11 P\u00e5 tur med Sj\u00f8mannskirken\\! Sj\u00f8mannskirken har en lang tradisjon i \u00e5 arrangere turer til v\u00e5re sj\u00f8mannskirker. Siktem\u00e5let med disse turene er \u00e5 gi en opplevelse av ferie, fellesskap og n\u00e6rkontakt med Sj\u00f8mannskirkens arbeid. Neste \u00e5r, i 2015, inviterer vi til disse turene: Vinterferietur til Gran Canaria 24.januar 7.februar 2015 Reiseledere er Steinar Tverrli fra Norgesarbeidet og Dagfinn Misje fra sj\u00f8mannskirka p\u00e5 Gran Canaria. Utreise fra Bergen, Haugesund, Kristiansand og Oslo/Gardermoen. Vi skal bo p\u00e5 Gran Canarias solrike sydside i den koselige sm\u00e5byen Arguineguin, som ligger like \u00f8st for Puerto Rico, og 30 min. kj\u00f8retur fra flyplassen. Sj\u00f8mannskirka ligger i gangavstand fra hotellet v\u00e5rt. Her finner du lesev\u00e6relse/kafe som er \u00e5pent alle hverdager. Vi deltar p\u00e5 sj\u00f8mannskirkens gudstjenester og andre arrangement. I tillegg legger vi opp til et innholdsrikt program i gruppa v\u00e5r med morgensamlinger, hyggekvelder, turer, m.m. Turpris fra kr ,-. Denne inkluderer flyreisen Norge Gran Canaria, transport t/r flyplassen p\u00e5 Gran Canaria, hotellopphold (4-stjernes leilighetshotell), frokost alle dager og to fellesmiddager, mat p\u00e5 flyet og reiseledertjenester. Tillegg for enkeltrom. P\u00e5sketur til Solkysten og El Campanario i Spania 28.mars 6.april 2015 Turen arrangeres i samarbeid med El ampanario. Alle ordner sin egen reise fra hjemsted i Norge til Malaga i Spania. Vi inviterer deg til en annerledes og spennende p\u00e5skefeiring. El Campanario er den s\u00e6rpregede og vakre sj\u00f8mannskirka med klosterpreg helt syd i Spania. Her f\u00e5r du muligheten til \u00e5 kombinere er ferietur til Spania og Solkysten hvor det er behagelig v\u00e5r- og forsommertemperatur med innholdsfylte dager preget av p\u00e5skens budskap. El Campanario befinner seg 12 km vest for turistbyen Fuengirola, og 30 km fra flyplassen i Malaga. Vi bor p\u00e5 gjestehuset p\u00e5 sj\u00f8mannskirka eller i leiligheter p\u00e5 nabohotellet. Turprisen vil v\u00e6re ca. kr ,- pr. person i dobbeltrom. Prisen inkluderer overnatting i 9 d\u00f8gn med frokost og lunsj hver dag, samt tre middager, og tre utflukter. Tillegg for enkeltrom. Flyreisen bestilles og betales p\u00e5 egen h\u00e5nd. Ta kontakt med Steinar Tverrli p\u00e5 mob.: eller e-post: for turbrosjyre og p\u00e5meldingsskjema. NB\\! Medlemmer f\u00e5r kr. 750,- i rabatt p\u00e5 turprisen\\! (se side 2) Velkommen p\u00e5 turer i Sj\u00f8mannskirkens regi turer som gir en ferieopplevelse, en fellesskapsopplevelse og en kirkeopplevelse. Turene er \u00e5pne for alle\\! 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e827b9e-de1a-4eb8-a731-8824c8e157ba"} +{"url": "https://nb.khanacademy.org/economics-finance-domain", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:06Z", "text": "## Kom i gang\n\nIntroduksjon til samfunns\u00f8konomi\n\nDenne oppl\u00e6ringen (som bare har en video) er en oversikt over hva \u00f8konomi er. I all hovedsak vil den fortelle deg forskjellen p\u00e5 mikro\u00f8konmi (faget du er i n\u00e5) og makro\u00f8konomi. Dette er en god start for \u00e5 gi deg et bilde p\u00e5 en verden av \u00f8konomi.\n\n## Mikro\u00f8konomi\n\nMicroeconomics is all about how individual actors make decisions. Learn how supply and demand determine prices, how companies think about competition, and more\\! We hit the traditional topics from a college-level microeconomics course.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0098b6a-828d-410f-a13d-23fa680f865e"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186338-d187567-Reviews-Thistle_Holborn_The_Kingsley-London_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:04Z", "text": "\"Min beste hotellopplevelse i London noen gang\"\n\nAnmeldt 21 mars 2016 \n\nMin erfaring er vel egentlig at den generelle standarden p\u00e5 hotellen i London er ganske d\u00e5rlig og at man aldri egentlig f\u00e5r det man betaler for. The Kingsley var imidlertid bare en positiv opplevelse. Rommene var store og romslige, og renholdet virker up\u00e5klagelig. Betjeningen var profesjonell og hyggelig og var im\u00f8tekommende med en noe senere utsjekk p\u00e5 avreisedagen. WiFi-tilkoblingen er...\n\nTakk, MartinDL817\n\nVi var en st\u00f8rre gruppe som bodde p\u00e5 The Thistle Kingsley i arbeidssammenheng og var virkelig imponert over hvor skinnende rent det var, hvor vakre rom og offentlige omr\u00e5der var og hvor hyggelig hele staben var. Det er i perfekt beliggenhet for Theater District / Covent Garden / Holborn og kun 5 minutters gange fra n\u00e6rmeste t-banestasjon. Beste tips -...\n\n\"Great stay\"\n\nAnmeldt 7 september 2013 \n\nSupert hotell. Kjempe beliggenhet. Froksten var helt fantastisk. Og rommet nydelig. Hadde deluxe dobbel rom. Behagelge senger og delikat innredede rom. Hit kommer vi til \u00e5 bo ved neste London bes\u00f8k ogs\u00e5, garantert. Rolig str\u00f8k.\n\n\u00a0Rapporter\n3Takk, Hilde-Beate\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Thistle Holborn, The Kingsley 4\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline, Cheap Tickets, Booking.com, Agoda, Travelocity, Expedia og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra Thistle Holborn, The Kingsley. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb2ab2a5-af8b-4dea-a8a0-e8102c62a648"} +{"url": "https://tidsskriftet.steinerskolen.no/kontakt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:35Z", "text": "## Tidsskrift for pedagogikk, samfunn og kultur\n\n# Abonn\u00e9r\n\n\n\nTidsskriftet Steinerskolen er for deg som \u00f8nsker \u00e5 vite mer om steinerpedagogikk, om barndom og oppvekst, og om kulturelle og aktuelle samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l som opptar foreldre og pedagoger.\u00a0Gjennom intervjuer, reportasjer og fagartikler gir tidsskriftet Steinerskolen et innblikk i steinerpedagogikkens bakgrunn, teori og praksisfelt.\n\nTidsskriftet utkommer fire ganger i \u00e5ret. Et \u00e5rsabonnement koster 200 kr, fritt tilsendt. Enkeltnummer koster 50,- pluss porto.\n\n#### Tilgang p\u00e5 tidligere artikler\n\nArtikkelsamlingen er et unikt kildemateriale som gir et bredt innblikk i steinerskolenes historiske utvikling, kulturelle liv, pedagogiske praksis og teorigrunnlag i en tidsperiode p\u00e5 over 70 \u00e5r. Den inneholder artikler fra\u00a0*Mennesket*,\u00a0*Ny skole*\u00a0og\u00a0*Steinerskolen*.\u00a0Artikkelsamlingen er lett \u00e5 bruke og har et oversiktlig s\u00f8kesystem.\n\nFor ansatte ved norske steinerskoler kan artikkelregisteret gratis lastes ned elektronisk gjennom her: Artikkelregisteret\n#### Annonser i tidsskriftet\n\nVi har et lite utvalg annonser i hvert nummer. Stillingsutlysninger, invitasjon til kurs/samlinger og annonser kan sendes til firstname.lastname@example.org . V\u00e5re annonsepriser er:\u00a01/1 5000 kr, 1/2 2500 kr, 1/4 1250 kr. Det er mulig \u00e5 f\u00e5 rabatt ved kj\u00f8p av flere annonser. Frist for \u00e5 sende inn annonser\u00a0er de samme som for artikler. Vi kan hjelpe til med utforming av annonser\u00a0mot et mindre honorar.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a967c25c-7fa7-4bae-9651-1efc42515503"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2013/01/22/glasriket-13-svenske-glassverk-med-mye-forskjellig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:39Z", "text": "## Glasriket: 13 svenske glassverk med mye\u00a0forskjellig\n\nPosted on January 22, 2013 by perogkari \n\nS\u00f8r\u00f8st i Sverige finnes et omr\u00e5de mellom V\u00e4xj\u00f6 og Kalmar som kalles for Glasriket. Her ligger 13 sm\u00e5 og store glassverk som samarbeider om \u00e5 markedsf\u00f8re hele regionen som et sted du drar til hvis du er interessert i \u00e5 kj\u00f8pe designglass, vaser, flasker eller pyntegjenstander i glass.\n\nI dette omr\u00e5det har det v\u00e6rt produsert glass helt siden 1742. I dag bes\u00f8ker over en million turister de forskjellige glassverkene som utgj\u00f8r Glasriket.\n\nDu kan lese mer om Glasriket og de 13 glassverkene p\u00e5 deres egen nettside. her finner du ogs\u00e5 oppdatert informasjon om overnattingsmuligheter og annet som hender i omr\u00e5det:\n\nhttp://www.glasriket.se/sv/\n\nMange av stedene demonstrerer ogs\u00e5 glassbl\u00e5sing, og enkelte steder \u2013 som for eksempel p\u00e5 Kosta \u2013 har de gjort demonstrasjonene ti popul\u00e6re publikumsshow.\n\nRiktig spektakul\u00e6rt blir det n\u00e5r glassproduksjonen blir til en sirkusforestilling. Cirkus Glasriket hadde sin femte sesong i fjor med nysirkus, det vi si sirkus uten dyr, men artisteri bygget rundt en teaterliknende forestilling.\n\nNettsiden deres er ikke oppdatert for 2013-sesongen, men vi f\u00e5r tro at det blir nye forstillinger ogs\u00e5 i sommer.\n\nhttp://www.cirkusiglasriket.se/\n\nKosta er det klart st\u00f8rste glassverket, og hit drar nok ogs\u00e5 de fleste turistene. Hvis du synes at dette blir litt for sv\u00e6rt og turistfelle-liknende, s\u00e5 kan du i stedet dra til noen av de mindre glassverkene som ligger langs riksveiene 31 og 28 i regionen.\n\nPersonlig fikk vi litt allergisk kl\u00f8e med de store forholdene og mange menneskene p\u00e5 Kosta, s\u00e5 vi reiste videre til det vesle glassverket Skruf, lengst s\u00f8rvest i regionen. Her fant vi flere bruksgjenstander i design vi likte, blant annet Bellman-kj\u00f8kkenglass som var en utg\u00e5ende serie, og vi derfor fikk kj\u00f8pt rimelig. Ogs\u00e5 en \"Rainman\" vinkaraffel ble med hjem til Langhus. Det er karaffel med hull i toppen og sil litt nedenfor, noe som gj\u00f8r at vinen luftes effektivt n\u00e5r du heller den i glass. Morsomt patent, men det krever litt trening \u00e5 bruke den.\n\nMange av de mindre glassverkene har slike egne spesialiteter. Derfor er de vel s\u00e5 spennende \u00e5 bes\u00f8ke som de store.\n\nPer og Kari\n\n### 2 Responses to *Glasriket: 13 svenske glassverk med mye\u00a0forskjellig*\n\n1. Torill Nordeng says:\n \n January 23, 2013 at 7:34 pm\n \n Hei, Per og Kari. Viste Torill Kulbrandstad bloggen, kan hun bli fast mottager? \n Torill \u00d8isj\u00f8foss \\[email@example.com\\] Som jeg, synes hun dette er fint alt sammen. Og hun har selv reist rundt i glassriket, og elsker julepynt. \n Hilsen Torill N\n \n - perogkari says:\n \n January 24, 2013 at 9:12 am\n \n Da skal vi se hva vi f\u00e5r til. Det er mulig hun m\u00e5 linke opp oss.\n \n Hilsen Kari\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee523727-e783-4731-b721-207c91dd2679"} +{"url": "http://www.pressfire.no/spesialer/intervjuer/3895/-Det-mest-autentiske-spillet-vi-har-laget", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:43Z", "text": "\n\n# \\- Det mest autentiske spillet vi har laget\n\nDet blir fundamentale forandringer i \u00e5rets \u00abNHL\u00bb, lover produsenten.\n\n Skrevet av Mikael Lunde 2. sep. 2011 kl. 15:43\n\nSTOCKHOLM (PressFire.no): De siste \u00e5rene har \u00abNHL\u00bb-spillene v\u00e6rt blant de mest popul\u00e6re og kritikerroste av alle sportsspill. N\u00e5 er \u00e5rets variant like om hj\u00f8rnet.\n\nVi m\u00f8tte sjefsprodusent Sean Ramjagsingh da han presenterte \u00abNHL 12\u00bb i Stockholm i g\u00e5r.\n\n**- Det er f\u00f8rst og fremst tre ting jeg er stolt av med \u00e5rets spill. Det er en forventende AI som leser spillet, en oppdatert fysikkmotor, og langt mer dynamiske m\u00e5lvakter, sier** **Ramjagsingh til PressFire.**\n\nDet er ikke rent lite han lover. De tre innovasjonene kombinert, mener han, forandrer fundamentalt hvordan en spiller hockeyspill.\n\n\\- Det er de som gj\u00f8r at spillet f\u00f8les annerledes enn \u00abNHL 11\u00bb. Det er et nytt skritt mot det \u00e5pne, organiske gameplayet vi \u00f8nsker oss. Dette er det mest autentiske spillet vi noen gang har laget, sier han.\n\n\u00a0\n#### \n\n\n\nMer autentisk\n\nDen oppdaterte kunstige intelligensen kaller de \u00abAnticipation AI\u00bb, det vil si at CPU-spillerne leser spillet og handler deretter.\n\n\\- N\u00e5r du for eksempel hadde et angrep mot deg i \u00abNHL 11\u00bb, ville ikke en lagspiller sette fart oppover for et motangrep f\u00f8r du faktisk hadde pucken. N\u00e5 leser de spillet, og kan forvente en turnover med en gang pucken er fri, forteller han.\n\nSamtidig vil de ta fysikken til nye h\u00f8yder med hva de har d\u00f8pt \u00abFull Contact Physics Engine\u00bb.\n\nRamjagsingh (*bildet*) viser en video av Sidney Crosby som stormer mot m\u00e5l i \u00abNHL 12\u00bb. Crosby er en stor spiller som har med seg godt og vel 90 kilo, pluss en god del momentum. I \u00abNHL 11\u00bb ville han g\u00e5tt i bakken med en gang en motspiller stakk ut en sk\u00f8yte foran beina p\u00e5 ham.Her absorberer han treffet og holder segp\u00e5 sk\u00f8yetene, for s\u00e5 \u00e5 druse pucken opp i n\u00e6rmeste hj\u00f8rne.\n\n\\- Den store forskjellen er at kraft og st\u00f8rrelse teller, forteller produsenten.\n\n**N\u00e5r PressFire f\u00e5r teste spillet, er en kraftig kollisjon ved m\u00e5l noe av det f\u00f8rste som skjer. Det rister i kontrolleren n\u00e5r m\u00e5lvakten blir kastet bakover og ender opp i en haug sammen med et par spillere og selve m\u00e5let, som ligger et par meter bak der det egentlig stod.**\n\nN\u00e5 er nemlig ikke m\u00e5lene lenger statiske, pleksiglasset kan knuse, og om du treffer godt kan du m\u00e5ke en motspiller rett over gjerdet og over p\u00e5 benken.\n\nDen siste av de tre store forandringene, er at m\u00e5lvakten er blitt langt mer dynamisk \u2013 og at keeperne kan sl\u00e5ss med hverandre.\n\n\u00a0\n#### \n\n\n\nVisuelle forandringer\n\nOgs\u00e5 det visuelle har f\u00e5tt en overhaling i \u00e5rets \u00abNHL\u00bb.\n\n\\- Vi har en ny art director for spillet i \u00e5r, som er fenomenal. Helt utrolig \u00e5 jobbe med. Da vi startet produksjonen tok han lys fra Bentley-biler inn i en hockeyklubb og kom opp med det visuelle uttrykket for spillet. Det er en glattere, renere hockey-look, forteller Ramjagsingh.\n\nEn helt ny del av spillet, ikke minst rent visuelt, er at en kan spille NHL Winter Classic, den \u00e5rlige, utend\u00f8rs nytt\u00e5rskampen.\n\n**- Det f\u00f8rste som skjer n\u00e5r du starter spillet, f\u00f8r du logger inn og alt det der, s\u00e5 setter vi deg rett inn i Winter Classic. Du vil se sn\u00f8en lave ned, med fyrverkeri over stadion, spillerne som puster frostr\u00f8yk, trenerne og publikummet. S\u00e5 vi setter spilleren rett inn i det mest visuelt storslagne i spillet for \u00e5 vise frem det nye utseendet, sier produsenten.**\n\nEn annen ny funksjon er den s\u00e5kalte \u00abaction tracker\u00bb. Den inng\u00e5r i en ny simuleringsmotor, som er skrevet om helt fra bunnen.\n\n\\- N\u00e5r du f\u00f8lger sport over nett n\u00e5 for tiden, vil det v\u00e6re en kolonne med tekst som oppdateres etter hva som skjer. Men ofte vil de ogs\u00e5 plotte inn hendelsene over en grafikk av isen, eller banen, s\u00e5 du kan se hvor ting skjer. Vi \u00f8nsket \u00e5 kopiere dette til spillet, med v\u00e5r nye simuleringsmotor.\n\nN\u00e5r du spiller i den oppdaterte Be A Pro-modusen, har du tre valg n\u00e5r du sitter p\u00e5 benken. Du kan sitte og se, du kan simulere til neste innhopp, eller du kan f\u00f8lge kampen med action tracker.\n\n**- Du kan ogs\u00e5 se p\u00e5 action tracker etter kampene, se p\u00e5 statistikker og hendelser, og se videoer av h\u00f8ydepunkter, som du kan redigere og laste opp og dele med venner.**\n\n\u00a0\n\n\nIngen norsk liga\n\nNoe som derimot fortsatt ikke er inkludert, er den norske ligaen.\n\n\\- Vi ser alltid etter nye veier for \u00e5 n\u00e5 nye fans, og Norge er et hockeyland. Det er en liga vi vil vurdere \u00e5 inkludere senere, forteller Ramjagsingh.\n\nHan innr\u00f8mmer \u00e5 ikke ha fulgt den norske ligaen veldig n\u00e6rt, men s\u00e5 landslaget spille under OL i Vancouver.*\u00a0*\n\n\\- Det finnes definitivt talenter i Norge som vi vil se spille i NHL. Det er ogs\u00e5 et voksende marked for hockey i landet, sier han.\n\nSpillet har heller ingen offisielt lisensierte internasjonale turneringer. Du kan sette opp egne turneringer og bruke landslag, men Ramjagsingh vil ikke love at en kan spille noe VM med det f\u00f8rste.\n\n\\- Vi pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re autentiske hvert eneste \u00e5r. Det er v\u00e5r jobb \u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 for eksempel VM og v\u00e6re klar over innvirkningene, og avgj\u00f8re om det b\u00f8r v\u00e6re en del av spillet. Det er noe vi har p\u00e5 radaren.\n\nNoe vil han i alle fall love. Nemlig mer innovasjon fra EA-teamet i Vancouver de kommende \u00e5rene.\n\n**- B\u00e5de innen hockey, og innen sportsspill generelt vil vi fortsette \u00e5 dytte grensene. Vi har et ganske stilig konsept vi snakker om n\u00e5, men det vil jeg ikke r\u00f8pe enn\u00e5. Det f\u00e5r vi ta n\u00e5r det n\u00e6rmer seg \u00abNHL 13\u00bb.**\n\n\u00a0\n*\u00abNHL 12\u00bb lanseres til PlayStation 3 og Xbox 360 den 8. september. Anmeldelsen leser du her p\u00e5 PressFire.no f\u00f8r den tid.*\n\n Skrevet av Mikael Lunde 2. sep. 2011 kl. 15:43\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "114fb41d-cb96-40c2-9ffb-d8703b00e182"} +{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2011/12/innpakning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:41:06Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 10. desember 2011\n\n### INNPAKNING\n\n\n\n\u00c5rets pakker er en del av julens pynt her i huset.\n\nDe jeg er ferdig med ligger i en kurv p\u00e5 gulvet ved peisen. Midt i stuen.\n\nOg som dere ser er jeg ikke helt i havn...\u00a0\n\n \n\n\nJeg liker det grove innpakningspapiret. Gjerne bare gr\u00e5papir med naturhyssing.\n\nI \u00e5r har det ogs\u00e5 blant annet blitt noen brune pakker med hvite hjerter p\u00e5.\n\n \n\n\n\u00a0Og s\u00e5 har jeg rett og slett g\u00e5tt til innkj\u00f8p av en DYMO. Hehe - jeg m\u00e5 le.\n\nDere bloggjenter har jo holdt p\u00e5 med dette lenge. Merket b\u00e5de det ene og det andre.\n\nOg s\u00e5 kommer jeg et skudd\u00e5r etter....hihihi.... Er litt treg p\u00e5 dette motegreiene jeg...\n\nMen jeg kom i alle fall p\u00e5 at det var moro \u00e5 merke pakkene med disse klistreremsene.\n\nI steden for tradisjonelle julelapper. Litt retro. G\u00f8y\\!\n\n Lagt inn av LIVS LYST kl. 12:18 \n\n#### 9 kommentarer:\n\n1. \n \n Almas Hus10. desember 2011 kl. 13:22\n \n Alltid koselig \u00e5 innom bloggen din\\!\\! \n Fine pakker\\!\\! \n Og s\u00e5 ser jeg at du har kj\u00f8pt Dymo, og jeg er heller ikke s\u00e5 rask p\u00e5 det feltet :) men jeg har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5tt tak i det en mnd tid n\u00e5, men finner ikke -Hvor har du kj\u00f8pt den? \n Fortsatt fin 3 adventshelg til deg \n Klem\n \n2. \n \n Hverdagsgleder10. desember 2011 kl. 14:51\n \n Nydelig papir; dette liker jeg ogs\u00e5 :-)) Blir mer personlig enn \u00e5 raske med seg en haug med nissepapir. Mer n\u00f8ytrale men litt rustikke, t\u00f8ffe farger :-) Mye finere dette :-))\n \n3. \n \n Sukkert\u00f8y for \u00f8yet10. desember 2011 kl. 16:22\n \n Dymo = genialt \n ...har selv brukt det p\u00e5 mine pakker i\u00e5r. Digger det\\! \n \n ..innpakning har s\u00e5 mye \u00e5 si synes jeg\\!\\! \n ...Og dine var nydelige :) \n \n Fineste l\u00f8rdagen til deg og dine\\!\\! \n \n Klem Ida Susanne\n \n4. \n \n Fru.Underberget10. desember 2011 kl. 16:41\n \n Kjempet\u00f8ft med dymo tekst sammen med de forskjellige fine gr\u00e5papirene\\! Jeg har ogs\u00e5 pakket gaver i dag...men blidene er fra i fjor \\*smile\\*\n \n5. \n \n vi i villa ville kulla10. desember 2011 kl. 17:13\n \n Vilka h\u00e4rligt fina inslagningspapper du har f\u00e5tt tag p\u00e5\\!\\!\\!Passar p\u00e5 att \u00f6nska dej en mysig tredje advent\\!\\!\\! \n Kramar Lotta\n \n6. \n \n Fargeheimen10. desember 2011 kl. 18:06\n \n S\u00e5 fine julepakkar du lagar. \n \n Eg og har nett \"oppdaga\" den Dymotingen, s\u00e5 du er ikkje aleine om \u00e5 liggje litt etter dei andre. :) \n \n \u00d8nskjer deg ein fin laurdagskveld.\n \n7. \n \n sigrid10. desember 2011 kl. 20:45\n \n S\u00e5 koseleg\\! \n \n God helg :-)\n \n8. \n \n ANETTESHUS.COM10. desember 2011 kl. 21:57\n \n Elsker papiret\\! Og kult med til og fra-\"lappene\" ogs\u00e5:)) \n \n Ha en fortsatt fin f\u00f8rjulstid\\! \n \n KLEM KLEM \n Anette:)\n \n9. \n \n Haust10. desember 2011 kl. 23:19\n \n S\u00e5 koseleg innpakning\\! \n \n Ha ein god 3. s\u00f8ndag i advent i morgon\\! :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a58af92-95e6-469a-8ee6-f4c5bdd3e107"} +{"url": "http://www.nb.no/index.php/Hva-skjer/Arrangementer/Kalender/Seminar-om-utvikling-av-nye-nettsider-og-digital-formidling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:44Z", "text": "juni\n\nSeminar om utvikling av nye nettsider og digital formidling\n\n**Tid:** 05.06.2014 \n**Sted:** Fylkestingssalen, Fylkeshuset i Troms\u00f8 \n**Arrang\u00f8r:** Fylkesbiblioteket i Troms med st\u00f8tte fra Biblioteksentralen\n\nFlere storbybibliotek har oppgradert sine nettsider for \u00e5 bedre kunne markedsf\u00f8re sine tjenester. De har ogs\u00e5 tatt i bruk andre verkt\u00f8y, som sosiale medier. Flere fylkesbibliotek har satt i gang st\u00f8rre tiltak og prosjekter for \u00e5 utvikle bedre nettsider for folkebibliotekene. For \u00e5 bidra til at erfaringene som er gjort deles med resten av biblioteklandskapet vil Troms fylkesbibliotek arrangere et seminar om nettsidearbeid torsdag 5. juni. Seminaret vil ta for seg hvordan bibliotekene har arbeidet med \u00e5 utvikle nettsider for digital formidling og brukerrettede tjenester.\n\nSeminaret er gratis, men det tas betalt for en dagpakke som inkluderer lunsj, kaffe og te. Pris kroner 200,-.\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a9 NB | Nettredakt\u00f8r: Nikolaj Blegvad | Ansvarlig redakt\u00f8r: Aslak Sira Myhre\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84373f7e-e17c-4a8d-9378-0adb19ff0107"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trappistordenen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:42Z", "text": "# Trappistordenen\n\n\n\nTrappistmunker fra Westvleteren Abbey, n\u00e6r Westvleteren, Belgia.\n\n**Trappistordenen** eller **Trappistene** (**O.C.S.O.**: *Ordo Cisterciensis Strictioris Observantiae*) er en kontemplativ katolsk munkeorden som lever etter Benedikts regel. Trappistordenen er i sin n\u00e5v\u00e6rende form stiftet av Armand Jean Le Bouthillier de Ranc\u00e9 og har sitt navn etter hovedklosteret La Trappe i departementet Orne i Normandie.\n\n\n\nDet tyske trappistkloster *Mariawald*.\n\nDette cistercienserklosteret var fra 1140 (eller 1122) midtpunktet i abbediet Notre Dame de la Maison-Dieu. Klostrets munker utmerket seg helt frem til 1400-tallet med en fromhet og arbeidsomhet utenom det vanlige, men de \u00f8kte rikdommene ble \u00e5rsaken til et forfall, som med tiden ble s\u00e5 stort, at munkene p\u00e5 grunn av deres ville liv og voldshandlinger ble kalt \u00abLa Trappe-bandittene\u00bb.\n\nSlik var forholdene, da \u00abde Ranc\u00e9\u00bb ca. 11 \u00e5r gammel i 1637 for inntektenes skyld ble utnevnt til abbed for klostret. Etter endt novisiat i 1644 overtok han selv, i \u00e5ret like etter abbediet og gjennomf\u00f8rte en gjennomg\u00e5ende reform.\n\n## Ordensliv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTrappistene lever enda etter de klosterreglene, som Ranc\u00e9 utstedte. Dette inneb\u00e6rer at trappistmunkene forlater den halmfylte sengen, og den lille teppebiten de dekker seg med kl. 2 om morgenen. 11 timer i d\u00f8gnet er avsatt til religi\u00f8se betraktninger, b\u00f8nn og sang og seks-syv til fysisk arbeid i klostret, skogen eller p\u00e5 markene. Eneste avbrytelser er de spartanske m\u00e5ltider, som best\u00e5r av grovt br\u00f8d, gr\u00f8nnsaker, frukt og vann. Kl. 19 om vinteren og kl. 20 om sommeren slutter trappistmunkene deres dag, hvorp\u00e5 de etter aftenb\u00f8nnen arbeider noen minutter med deres kommende grav i klosterg\u00e5rden. Trappistmunkene f\u00e5r ikke snakke unntatt i forbindelse med b\u00f8nn og sang eller den vanlige hilsen i klostret: \u00abMemento mori\u00bb (husk at du skal d\u00f8). \u00d8nsker og behov m\u00e5 uttrykkes ved en form for tegnspr\u00e5k. Vitenskapelig og intellektuelt arbeide er forbudt.\n\nOrdensdrakten best\u00e5r av en gr\u00e5hvit ullkappe med vide armer med en bred l\u00e6rrem om livet, hvor det henger en rosenkrans og en kniv som symboler p\u00e5 b\u00f8nn og arbeid. Dertil kommer en svart ullhette med to fotsbrede svarte b\u00e5nd, som p\u00e5 ryggen henger ned til kneh\u00f8yde, og tresko. Ut over de egentlige munker, som er oppdelt i to klasser, huser trappistklostrene ogs\u00e5 s\u00e5kalte *fr\u00e8res donn\u00e9s*, som kun oppholder seg der i en begrenset periode, hvor de lever etter klosterreglene.\n\nDet 48 kapittel i Benedikts regel sier \u00abfor da er de i sannhet munker, hvis de lever av deres h\u00e5ndarbeid\u00bb^(\\[1\\])\n\nI henhold til denne regelen produserer de fleste Trappist-kloster varer som igjen selges for \u00e5 skaffe inntekter til klostere. Varene kan variere fra ost, br\u00f8d og andre matvarer til kl\u00e6r og kister. Siden ordenen ikke krever avhold fra alkohol, produserer og selger noen klostre alkoholholdige drikker, som regel \u00f8l. Noen klostre i Belgia og Nederland som f.eks Orval Abbey og Westvleteren Abbey, brygger b\u00e5de \u00f8l til munkene og til salgs for allmennheten. Trappist\u00f8l er overgj\u00e6ret og vil som regel bli bedre etter lagring.^(\\[2\\]) Disse har blitt ber\u00f8mt og anses av mange \u00f8l-entusiaster for \u00e5 v\u00e6re blant de beste i verden.^(\\[2\\])\n\nDet finnes rundt 170 trappistklostre i verden, som er hjem til omtrent 2,500 trappistmunker og 1,800 trappistnonner.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab16df1f-33db-4db6-8907-22b1109639ec"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kosmos-programmet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:09Z", "text": "**Kosmos-programmet** inneholder en rekke sovjetiske/russiske satellitter og romsonder. I romforskningens barndom fikk alle sovjetiske satellitter og romsonder et Kosmos-nummer. Dette kom blant annet av at mange oppskytninger mislyktes p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Sonder eller satellitter som ble v\u00e6rende i bane rundt jorden, uavhengig om det var intensjonen eller ikke, fikk navnet Kosmos etterfulgt av et nummer. Dersom oppskytningen og \u00f8vrige kritiske momenter gikk bra, fikk farkosten et navn og det ble offentliggjort at den var skutt opp. De fleste farkostene i Kosmos-programmet var mislykkede satellitter og romsonder. En annen stor del antas \u00e5 v\u00e6re milit\u00e6re satellitter, b\u00e5de vellykkede og mislykkede. Programmet inneholdt ogs\u00e5 en rekke ubemannede testflyvninger av Vostok, Voschod og Sojuz.\n\n## Kosmos-flyvninger (utvalg)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdcdd968-8367-4f50-9868-3b69bef43ce0"} +{"url": "http://www.pressfire.no/nyheter/PC/4980/Truer-norsk-Fallout-fan-med-sksml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:35Z", "text": "\n\n# Truer norsk \u00abFallout\u00bb-fan med s\u00f8ksm\u00e5l\n\n\\- Det gj\u00f8r meg forbanna, sier Erling L\u00f8ken Andersen.\n\n Skrevet av Jarle Hrafn Grindhaug 18. april 2012 kl. 18:48\n\n(PressFire.no): Norske Erling L\u00f8ken Andersen er fan av \u00abFallout\u00bb-serien og etter at han hadde designet egne postere inspirert av kultserien til leiligheten sin, lagde han like godt en nettside for \u00e5 dele med resten av verden.\n\n**Det likte rettighetshaveren og spillgiganten Bethesda d\u00e5rlig. I desember sendte advokatfirmaet DLA Piper p\u00e5 oppdrag fra Bethesda den tidligere daglige lederen og redakt\u00f8ren for Spill.no et brev hvor de truer med s\u00f8ksm\u00e5l om han ikke stenger nettsiden umiddelbart.**\n\nAndersen har lagt ut brevet fra advokatfirmaet i et blogginnlegg:\n\n\\- Vi forventer en skriftlig bekreftelse innen fem dager etter at du har mottatt dette brevet om at du vil stoppe all bruk av \u00abFallout\u00bb-arbeid og merkevarer og at du overf\u00f8rer domenenavnet fallout-posters.com til Bethesda. Vi forventer din fulle samarbeidsvilje for en raske l\u00f8sning, heter det i brevet fra advokatfirmaet.\n\n\u00a0\n\n\nSlik s\u00e5 nettsiden ut f\u00f8r bildene ble fjernet. \nFoto: stormen.wordpress.com.\n#### Fjernet bildene av respekt\n\nL\u00f8ken valgte \u00e5 svare advokatene med at han ikke erkjenner \u00e5 ha gjort noe galt, men i respekt for merkevaren likevel vil fjerne bildene. \u00a0\n\nDomenenavnet vil han imidlertid ikke gi fra seg med det f\u00f8rste. Til advokatene skriver Andersen at han ikke vil gi fra seg fallout-posters.com, da han mener de ikke har krav p\u00e5 alle domener som bruker ordet \u00abFallout\u00bb.\n\nP\u00e5 sin egen blogg skriver Andersen at han blir forbannet over at en spillgigant bruker makt mot de sm\u00e5.\n\n**- Det som gj\u00f8r meg forbanna er at store selskaper misbruker makten sin og leier globale advokatfirmaer for \u00e5 g\u00e5 etter fans med umiddelbare s\u00f8ksm\u00e5ltrusler.**\n\n\u00a0\n\n\nSlik ser en offisell skrivebordsbakgrunn \nfra Bethesda ut.\n\n#### F\u00f8lte \u00e6refrykt\n\nAndersen forteller til PressFire at han ble overrasket da kravet fra advokatfirmat kom bare tre uker etter at han lanserte nettsiden.\n\n**- F\u00f8rst f\u00f8lte jeg \u00e6refrykt over at en s\u00e5 stor spillgigant tar kontakt og tenkte \u00abshit is going down\u00bb. N\u00e5 synes jeg bare det blir for dumt at de skal g\u00e5 etter en fan. Det blir tullete at de skal ha domenet ogs\u00e5, mener han.**\n\nHan p\u00e5peker overfor PressFire ogs\u00e5 at disse bildene og fan-nettstedet er et privat tiltak og ikke er koblet mot jobben i Spill.no p\u00e5 noen som helst m\u00e5te.\n\nVidere avsl\u00f8rer Andersen at han ikke har h\u00f8rt noe fra advokatfirmaet etter at han sendte svaret i januar. I lys av all oppmerksomhet i media forventer han n\u00e5 at pr-avdelingen til Bethesda har blitt koblet til saken.\n\nDet har v\u00e6rt stor interesse for saken i utlandet, og han kan fortelle at nettsiden har hatt rundt 300\u00a0000 bes\u00f8k siden i g\u00e5r.\n\n\u00a0\n#### H\u00e5per de lar saken ligge\n\nI \u00abFallout\u00bb-spillene tar handlingen sted i en fremtid etter en atomkrig. Det var opprinnelig en serie som ble skapt av Interplay Entertainment, men Bethesda kj\u00f8pte rettighetene til serien i 2007. I ettertid har de hatt enorm suksess med b\u00e5de \u00abFallout 3\u00bb og \u00abFallout: New Vegas\u00bb.\n\n**N\u00e5 h\u00e5per Andersen p\u00e5 at Bethesda innser at dette er en fan av serien og lar saken ligge. Hvis de fremdeles vil g\u00e5 krigsstien, forsl\u00e5r Andersen i likhet med \u00abMineCraft\u00bb-utvikleren Markus \u00abNotch\u00bb Persson at de kan l\u00f8se flokene med en kamp i \u00abQuake 3\u00bb.**\n\nDa Bethesda truet Perssons spillstudio, MoJang, med s\u00f8ksm\u00e5l for \u00e5 kalle sitt neste spill \u00abScrolls\u00bb utfordret han selskapet til l\u00f8se konflikten i en omgang \u00abQuake 3\u00bb. De har n\u00e5 inng\u00e5tt et forlik.\n\nVi har bedt Bethesda om en kommentar, men har ikke f\u00e5tt svar innen publiseringstidspunktet.\n\n*Foto/Illustrasjon: Erling L\u00f8ken Andersen.*\n\n Skrevet av Jarle Hrafn Grindhaug 18. april 2012 kl. 18:48\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acb19eb6-88ae-4688-89f1-7dea0eb1f2e2"} +{"url": "http://www.nedregrefsenlegegruppe.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:48Z", "text": "**Vi har\u00a0selvbetjening p\u00e5 nettsiden: vanlig timer, haste timer (fra kl 16:00 dagen f\u00f8r), fornyelse av resepter og\u00a0sending av\u00a0foresp\u00f8rsler\u00a0(om for eks. blodpr\u00f8ver svar, bilde svar eller\u00a0enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l).\u00a0**\n\n**For \u00e5 f\u00e5 tilgang til selvbetjeningen skal alle nye brukere opprettes med brukernavn og adgangskode (man m\u00e5 ha fastlege p\u00e5 Nedre Grefsen og mobil nr m\u00e5 v\u00e6re registrert i journalen for \u00e5 kun opprettes som bruker).**\n\n**Trykk p\u00e5 knappen \u00abSelvbetjening\u00bb og f\u00f8lg veiledningen, eller les n\u00e6rmere om brukeropprettelsen i menyen over.**\n\n\u00a0\nEksempel: GREFSEN Kari Nordmann 10.04.45 \u00f8nsker time tirsdag\n\nNB\u00a0\u00a0 Denne tjenesten kan KUN brukes til bestilling av time \u2013 andre henvendelser blir ikke besvart \\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3860e0b8-e096-458f-965c-2020a2cd60bb"} +{"url": "http://docplayer.me/4193243-Direktiv-2006-24-ef-plan-om-regelverk-konsesjonsplikt-sikkerhetstiltak-og-tilsyn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:54Z", "text": "\n\n5 SAMMENDRAG Den 4. april 2011 vedtok Stortinget at direktiv 2006/24 EF (datalagringsdirektivet) skulle implementeres i norsk rett. Implementeringen blir gjennomf\u00f8rt ved justeringer i eksisterende regelverk, prim\u00e6rt ved justeringer i lov om elektronisk kommunikasjon og rettspleielovene. Endringen inneb\u00e6rer at tilbydere av offentlig kommunikasjonstjenester blir pliktig til \u00e5 lagre s\u00e5kalte trafikkdata. Normalt vil trafikkdata inneholde informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, n\u00e5r kommunikasjon skjedde, hvor de kommuniserende befant seg og hvilket utstyr som ble benyttet. Det foreligger allerede et dokument som dr\u00f8fter de \u00f8konomiske og administrative konsekvenser for Datatilsynet som f\u00f8lge av det nye regelverket. I herv\u00e6rende dokument trekkes imidlertid problemstillinger opp i et bredere og regulatorisk perspektiv, dr\u00f8fter disse og gir et beslutningsgrunnlag for tilsynets ledelse. Videre vil dokumentet kunne tjene som st\u00f8tte for tilsynets eget personell i forbindelse med p\u00e5g\u00e5ende dr\u00f8ftninger med departementer, andre myndighet og sektor. Det nye regelverket inneb\u00e6rer at Datatilsynet m\u00e5 utarbeide nye konsesjoner for lagringspliktige virksomheter. Disse kommer i tillegg til de eksisterende som er avgrenset til virksomheter som tilbyr fast- og mobiltelefoni. Det nye lagringsregimet strekker seg utover det. Nye akt\u00f8rer som sannsynligvis blir omfattet av en ny konsesjonsplikt vil v\u00e6re offentlige tilbydere av Internett og e-post. Det er Post- og teletilsynet som endelig vil fastsette hvilke virksomheter som er lagringspliktige. I dokumentet dr\u00f8ftes en rekke detaljer omkring lagring av data, b\u00e5de i forhold til hvem som ber\u00f8res, hva som omfattes, geografisk sted for lagring og krav til sikring av lagringspliktige data. Flere av disse detaljene vil reguleres i Post- og teletilsynets regelverk. Det er likevel viktig at tilsynet har oppfatninger om foretrukket l\u00f8sning ut fra et personvernperspektiv (ombudsrollen). I de bilaterale dr\u00f8ftelsene vil Datatilsynet kunne gi uttrykk for synspunkter innenfor beslutningen som Stortinget har foretatt, for \u00e5 sikre at et best mulig personvern blir ivaretatt. Hva gjelder krav til sikring av lagringspliktige data, har Datatilsynet tatt utgangspunkt i Stortingets f\u00f8ringer om s\u00e5kalt lukket lagring, krav om kryptering og henvisning til internasjonale standarder. Datatilsynet har sett hen til standarder eller tilsvarende utarbeidet av standardiseringsorganisasjonen for telekommunikasjonssektoren (ETSI). Datatilsynet mener at f\u00f8ringene i Stortingets innstilling 275L (2010/2011) klart peker i en slik retning. Stortinget har besluttet \u00e5 videref\u00f8re et delt tilsynsansvar mellom Post- og teletilsynet og Datatilsynet. Det inneb\u00e6rer behov for en tett samordning av myndighetenes aktiviteter. Dokumentet peker p\u00e5 behovet for \u00e5 oppdatere eksisterende samarbeidsavtale. Datatilsynet og Post- og teletilsynet har hatt et godt og tett samarbeid for \u00e5 f\u00f8lge opp Stortingets vedtak. Det har v\u00e6rt bilaterale dr\u00f8ftelser mellom etatene, men ogs\u00e5 samarbeid om dialog med ber\u00f8rt sektor. Dette har v\u00e6rt en viktig faktor for \u00e5 sikre en helhetlig dr\u00f8ftelse av aktuelle problemstillinger. Datatilsynets forvaltningsmessige hovedmandat etter ikrafttredelse av det nye regelverket, vil v\u00e6re \u00e5 gi konsesjoner med vilk\u00e5r til lagringspliktige virksomheter samt f\u00f8re tilsyn med etterlevelse av disse. Selv om Datatilsynet allerede i dag f\u00f8rer tilsyn med de samme objektene, vil implementeringen av direktivets krav inneb\u00e6re forventninger om en langt tettere oppf\u00f8lging av virksomheter innen ber\u00f8rt sektor. Stortingen skriver i forbindelse med sin behandling om behovet for en betydelig \u00f8kning av Datatilsynets tilsynsvirksomhet mot de ber\u00f8rte virksomhetene. I dokumentet skisseres en overordnet plan for innfasing av ulike virkemidler, med spesiell vekt p\u00e5 tilsynsvirksomhet. Det foresl\u00e5s en myk opptrapping av h\u00e5ndhevelse, kort tid etter regelverkets ikrafttredelse. 5\n\n\n\n6 1 INNLEDNING Datalagringsdirektivet er et kortnavn p\u00e5 EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av s\u00e5kalte trafikkdata. Slike data oppst\u00e5r gjennom bruk av moderne telekommunikasjonsprodukter. Direktivet ble vedtatt av EU i 2006, blant annet p\u00e5virket av terrorangrepene i New York den 11. september 2001, i Madrid den 11. mars 2004 og i London den 7. juli Direktivets p\u00e5bud om datalagring begrunnes med at de lagrede opplysningene kan benyttes til \u00e5 bekjempe alvorlig kriminalitet. Den 4. april 2011 vedtok Stortinget at direktivet skal implementeres i norsk rett. Vedtaket kom etter en lengre politisk debatt, hvor de to partiene H\u00f8yre og Arbeiderpartiet til slutt dannet n\u00f8dvendig flertall. Beslutningen i Stortingen skal n\u00e5 implementeres, som inneb\u00e6rer behov for utt\u00f8mmende regulering. Post- og teletilsynet planlegger \u00e5 gj\u00f8re dette i form av justeringer i forskrifter til lov om elektronisk kommunikasjon, mens det for Datatilsynets del prim\u00e6rt vil skje ved utstedelse av nye konsesjoner ovenfor ber\u00f8rte akt\u00f8rer. Det samlede antall virksomheter som omfattes av konsesjonsplikt vil \u00f8ke. \u00c5rsaken til det er at de tradisjonelle konsesjonene innen sektoren har v\u00e6rt avgrenset til fast- og mobiltelefontilbydere. I det nye regimet vil ogs\u00e5 tilbydere av internettilgang, IP-telefoni og visse former for e-post kunne omfattes. Tradisjonelt har det v\u00e6rt et delt tilsynsansvar mellom Post- og teletilsynet og Datatilsynet hva gjelder telekommunikasjonssektoren. Stortinget har besluttet videref\u00f8ring av dette delte tilsynsansvaret. Det inneb\u00e6rer behov for samordning av aktiviteter ogs\u00e5 innenfor det nye regelverket. Datatilsynet har hatt et godt samarbeid med Post- og teletilsynet i mange \u00e5r. Dr\u00f8ftelser har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt n\u00e5r det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig, enkeltsaker har v\u00e6rt l\u00f8st p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te og det har v\u00e6rt l\u00f8pende kontakt b\u00e5de p\u00e5 ledelsesniv\u00e5 og saksbehandlerniv\u00e5. Det nye regelverket krever imidlertid etter Datatilsynets vurdering enda tettere samordning av aktivitetene mot ber\u00f8rt bransje. Det nye regelverket inneb\u00e6rer utvidede arbeidsoppgaver for begge etatene. Datatilsynet har i tillegg f\u00e5tt f\u00f8ringer fra lovgivers side som p\u00e5 mange m\u00e5ter er nytt for tilsynet. Selv om etaten allerede i dag f\u00f8rer tilsyn med de samme objektene, vil implementeringen av direktivets krav inneb\u00e6re forventninger om en langt tettere oppf\u00f8lging av pliktsubjektene. Stortinget skriver under sin behandling en forventning om en betydelig \u00f8kning av Datatilsynets tilsynsvirksomhet mot de ber\u00f8rte virksomhetene. Form\u00e5let med dette dokumentet er \u00e5 gi en helhetlig vurdering av hva implementeringen av direktivet inneb\u00e6rer for Datatilsynet, dets regulering og h\u00e5ndhevelse ovenfor telekommunikasjonstilbyderne. Videre dr\u00f8fter dokumentet grenseflaten mot Post- og teletilsynet, organisering av tilsynsvirksomheten og krav til sikring av lagringspliktige data. Det er en forventning fra flere hold om at n\u00e5r lagring av omtalte trafikkdata f\u00f8rst skal skje, s\u00e5 skal dette skje p\u00e5 en sikker og forsvarlig m\u00e5te. Datatilsynet har f\u00e5tt ansvar for \u00e5 fylle denne relativt vage formuleringen med et innhold. Datatilsynet har to roller i anledning denne saken, den ene g\u00e5r p\u00e5 rollen som regulator og myndighet, den andre som ombud for personvernet. Hva gjelder sistnevnte rolle, s\u00e5 omfatter denne ikke lenger sp\u00f8rsm\u00e5let om direktivet skal implementeres, men hvordan beslutningen best kan gjennomf\u00f8res. Datatilsynet vil selvsagt fortsatt v\u00e6re opptatt av godt personvern innenfor de rammer Stortinget har bestemt. Som ombud for personvernet har Datatilsynet i beslutningsprosessen gitt uttrykk for sine motforestillinger i forhold til innf\u00f8ring av direktivet i norsk rett. Tilsynet tar imidlertid Stortingets vedtak til etterretning og setter n\u00e5 fokuset p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 implementeringen p\u00e5 plass. Dette vil skje i en tett dialog med departement, Post- og teletilsynet samt ber\u00f8rte bransjer. Gjennomf\u00f8ring av direktivet m\u00e5 skje p\u00e5 en m\u00e5te hvor hensynet til borgerens personvern balanseres mot hensynet til at markedsakt\u00f8rene skal ha betingelser det er mulig \u00e5 etterleve. 6\n\n\n\n7 2 IMPLEMENTERING AV DATALAGRINGSDIREKTIVET I dette kapittel dr\u00f8ftes de juridiske implikasjoner ved implementering av direktivet. Det redegj\u00f8res kort for hvilke virksomheter som vil v\u00e6re lagringspliktige, opplysningene som skal lagres og geografisk virkeomr\u00e5de. Flere av de nevnte forhold vil reguleres av Post- og teletilsynet. Datatilsynet \u00f8nsker imidlertid \u00e5 gj\u00f8re en egen kvalifisert vurdering av egen posisjon i forhold til de omtalte tema. 2.1 DIREKTIVETS VIRKEOMR\u00c5DE HVILKE VIRKSOMHETER OMFATTES AV LAGRINGSPLIKTEN? Hvilke virksomheter som p\u00e5legges \u00e5 lagre trafikkopplysninger er i direktivet definert som providers of publicly available electronic communications services or of a public communications network. I ekomloven 2-7a f\u00f8rste ledd defineres pliktsubjektene som Tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og tilbyder av slik tjeneste. Ordlyden i b\u00e5de direktivet og ekomloven synes alts\u00e5 klart \u00e5 trekke i retning av at b\u00e5de tilbydere av kommunikasjonstjenester og kommunikasjonsnett vil ha en plikt til \u00e5 lagre opplysninger. I kapittel 7 i Prop. 49 L ( ) tar Justisdepartementet til orde for at det er mest hensiktsmessig \u00e5 legge ekomlovens definisjon av tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste eller offentlig elektronisk kommunikasjonsnett til grunn n\u00e5r det skal avgj\u00f8res hvem som skal omfattes av lagringsplikten. Pliktsubjektene skal alts\u00e5 v\u00e6re de samme akt\u00f8rer som i dag omfattes av ekomregelverket for \u00f8vrig. Det synes opplagt at b\u00e5de tilbydere av teletjenester og nettverksoperat\u00f8rer kan p\u00e5legges \u00e5 lagre de relevante data. Datatilsynet tilr\u00e5r at det legges stor vekt p\u00e5 at det etableres klare ansvarsforhold og at det legges til rette for praktiske ordninger som bidrar til \u00e5 sikre direktivets form\u00e5l og som ivaretar hensynet til et best mulig personvern. I avtalen mellom H\u00f8yre og Arbeiderpartiet, som inng\u00e5r som et element i Stortingets vedtak om \u00e5 innf\u00f8re Datalagringsdirektivet i norsk rett, sies det klart at det er ekomtilbyderne selv som skal ha ansvaret for lagringen. Personvern- og sikkerhetsmessige hensyn taler ogs\u00e5 for at det ikke opprettes en sentral lagringsl\u00f8sning. I Norge benyttes det tre nettverk for mobiltelefoni som eies og driftes av henholdsvis Telenor, Netcom og Network Norway. Alle de \u00f8vrige offentlige tilbyderne av mobile teletjenester benytter seg av disse nettverkene. Opplysninger om de mobile enhetenes lokasjon registreres av eieren av de n\u00e6rmeste basestasjonene. Tilbyderne av teletjenester er imidlertid ikke avhengige av lokasjonsopplysninger, all den tid de ikke er n\u00f8dvendige for deres driftsform\u00e5l. Nettverksoperat\u00f8rene, som s\u00f8rger for at nettverkene fungerer er p\u00e5 sin side midlertidig avhengige av disse opplysningene for \u00e5 drifte sine nett. Datatilsynet er opptatt av \u00e5 komme frem til l\u00f8sninger som inneb\u00e6rer at samme opplysninger ikke blir lagret flere steder (dobbeltlagring). At dobbeltlagring skal unng\u00e5s fremkommer av punkt 13 i fortalen til datalagringsdirektivet der det sl\u00e5s fast at data should be retained in such a way as to avoid their being retained more than once. Hvis nettverksoperat\u00f8rene st\u00e5r for lagringen av lokasjonsopplysningene mens tjenesteleverand\u00f8rene f\u00e5r ansvaret for \u00e5 registrere og lagre de \u00f8vrige opplysningene direktivet omfatter, unng\u00e5r man dette. En slik modell vil samsvare med hvilke behov for opplysninger virksomhetene allerede har TILBYDERE AV OFFENTLIGE KOMMUNIKASJONSTJENESTE En naturlig forst\u00e5else av begrepet offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste inkluderer kommersielle akt\u00f8rer som tilbyr sine tjenester p\u00e5 det \u00e5pne markedet og utelukker lukkede nettverk som eksempelvis tilbys 7\n\n\n\n8 p\u00e5 l\u00e6resteder, st\u00f8rre institusjoner, borettslag eller hoteller. Slike akt\u00f8rer faller, etter det Datatilsynet erfarer, heller ikke inn under virkeomr\u00e5det til ekomlovens \u00f8vrige bestemmelser. Etter Datatilsynets vurdering ville det for \u00f8vrig v\u00e6rt uheldig og i strid med direktivet om lagringsplikten utvides til \u00e5 omfatte andre virksomheter enn de som normalt omtales som tele- og internettleverand\u00f8rer. Det b\u00f8r ogs\u00e5 i fremtiden v\u00e6re mulig \u00e5 opps\u00f8ke et bibliotek eller en kaf\u00e9 og benytte seg av det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket som tilbys der, uten at man p\u00e5 forh\u00e5nd m\u00e5 legitimere seg og bli registrert som bruker. At det i ekomloven vises til offentlig tilbyder legges det til grunn at private infrastruktureiere, eksempelvis en studentsamskipnad, ikke er omfattet. Datatilsynet er kjent med at det i Danmark er innf\u00f8rt en plikt for hoteller til \u00e5 registrere brukerne av hotellets nettverk. Tilsynet ville imidlertid stilt seg kritisk til at det innf\u00f8res tilsvarende krav i Norge. At man gjennom lovgivning skal fors\u00f8ke \u00e5 begrense muligheten til \u00e5 logge seg p\u00e5 Internett uten at man har gitt seg tilkjenne og registreres, vil f\u00e5 store konsekvenser for personvernet og kan etter tilsynets oppfatning ikke sies \u00e5 v\u00e6re et forholdsmessig tiltak. N\u00e5r man leser forarbeider til de nye bestemmelsene i ekomregelverket synes det dessuten klart at det er nettopp de tradisjonelle tilbyderne av teletjenester man har hatt i tankene, ikke enhver virksomhet som tilbyr Internett til sine bes\u00f8kende. Stortinget har besluttet at de lagringspliktige virksomhetene m\u00e5 ha konsesjon fra Datatilsynet. Dette er ogs\u00e5 et moment som trekker i retning av at det er tilbydere av tele- og internettjenester i tradisjonell forstand lovgiver hadde i tankene GEOGRAFISK VIRKEOMR\u00c5DE Regelverket som skal gjennomf\u00f8re direktivet i norsk rett b\u00f8r kun p\u00e5legge virksomheter som er etablert i Norge plikter etter direktivet. Regelverkets nedslagsfelt b\u00f8r svare til den reelle kontrollmyndighet som norske tilsynsmyndigheter besitter. Det antas p\u00e5 den annen side at hensynet til konkurranse p\u00e5 like vilk\u00e5r mellom de ulike akt\u00f8rene i markedet vil tilsi at alle virksomheter som \u00f8nsker \u00e5 tilby tele- og internettjenester i Norge b\u00f8r v\u00e6re underlagt den samme lagringsplikt KORT OM HVILKE OPPLYSNINGER SOM OMFATTES AV LAGRINGSPLIKTEN Hvilke ulike typer opplysninger som lagringsplikten omfatter fremkommer av direktivets artikkel 5. Den utt\u00f8mmende opplistingen av kategorier er detaljert, og angir noks\u00e5 presist hva virksomhetene skal p\u00e5legges \u00e5 lagre. Essensen i direktivet er \u00e5 innhente opplysninger om hvem som har v\u00e6rt i kontakt med hvem. Sted og tidspunkt for kommunikasjonen skal ogs\u00e5 lagres. B\u00e5de opplysninger om bruk av fast- og mobiltelefoni, telefoni via internettjenester og SMS, MMS og e-post skal registreres og lagres. I bestemmelsen sl\u00e5s det videre klart fast at direktivet ikke \u00e5pner for lagring av data som avsl\u00f8rer kommunikasjonens innhold. I Stortingsproposisjonen sies det ogs\u00e5 at Innhold eller noe som avsl\u00f8rer innholdet i kommunikasjonen skal i henhold til direktivet ikke lagres. Dette b\u00f8r ogs\u00e5, etter Datatilsynets vurdering, komme til uttrykk i forskriften som er under utarbeiding. Det er av avgj\u00f8rende betydning for personvernet at ikke direktivet implementeres p\u00e5 et vis som inneb\u00e6rer at ogs\u00e5 innholdet i borgernes kommunikasjon lagres. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let vil ber\u00f8res n\u00e6rmere under punkt 4. 8\n\n\n\n9 3 GJELDENDE RETTSLIG REGULERING OG BEHOV FOR JUSTERINGER I dette kapittel redegj\u00f8res for eksisterende rettslig regulering innen Datatilsynets forvaltningsomr\u00e5de. Videre dr\u00f8ftes behov for justeringer av eksisterende regelverk og fremsettes forslag til ordlyd i nytt regelverk. 3.1 DAGENS REGULERING I dag registrerer og lagrer tilbyderne trafikk- og lokasjonsdata for \u00e5 sikre driften av sine nettverk og for \u00e5 kunne fakturere kundene for faktisk bruk. Denne behandlingen av personopplysninger er delvis regulert av ekomloven med forskrift, personopplysningsloven med forskrift og teletilbydernes konsesjon fra Datatilsynet. I konsesjonen stilles det blant annet konkrete slettekrav. Opplysninger som registreres ut fra faktureringsform\u00e5l skal slettes etter henholdsvis tre m\u00e5neder ved m\u00e5nedsvis fakturering og fem m\u00e5neder ved kvartalsvis fakturering. Personopplysninger som genereres for teknisk \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re teletrafikken, skal slettes etter at tjenestene er nedkoblet. 3.2 HVA BLIR NYTT? Innf\u00f8ring av Datalagringsdirektivet inneb\u00e6rer at man beveger seg fra en rettstilstand der registrering og lagring av kommunikasjonsdata er basert p\u00e5 en privatrettslig, administrativt begrunnet lagring med relativt strenge krav til sletting, til en statsp\u00e5lagt lagringsplikt for et mer omfattende sett av kommunikasjonsdata. Det f\u00f8lger av Stortingets vedtak at tilbyderne m\u00e5 f\u00e5 innvilget konsesjon fra Datatilsynet til \u00e5 kunne lagre opplysninger i medhold av Datalagringsdirektivet. Samtidig vil tilbyderne ha en ubetinget lagringsplikt som skal h\u00e5ndheves av Post- og teletilsynet. Tilsynet ser det som hensiktsmessig at de krav som Datatilsynet stiller til lagringen som p\u00e5legges gjennom direktivet fastsettes i en egen konsesjon som kommer i tillegg til den eksisterende standardkonsesjonen som tilbyderne m\u00e5 f\u00f8lge i medhold av dagens regleverk. Etter v\u00e5rt syn er det kravene til virksomhetens internkontrollsystem og etterlevelse av kravene til informasjonssikkerhet som b\u00f8r reguleres i en konsesjon, og h\u00e5ndheves av Datatilsynet. Regulering av disse temaene krever en detaljgrad og en terminologi som egner seg bedre i en konsesjon enn i en forskrift. Dessuten er det omr\u00e5der der Datatilsynet besitter den fagkunnskap og erfaring som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utarbeide en hensiktsmessig og effektiv regulering. I konsesjonen vil det kunne stilles helt konkrete krav til eksempelvis: Krypteringsgrad lukket lagring Fysisk og elektronisk sikring av lagringsmediet N\u00e6rmere regulering av de registrertes innsynsrett Rutiner for utlevering til politiet (reguleres av PT) Loggf\u00f8ring av oppslag i opplysninger Autorisering av personell Regelmessig gjennomgang av internkontrollsystem N\u00e5r det gjelder krav til autorisering av personell har Datatilsynet lagt til grunn at det er Post- og teletilsynet som vil s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass den rettslige reguleringen. Arbeidet med regelverket skal imidlertid skje i n\u00e6rt samarbeid med Datatilsynet 1. Krav om innhenting av politiattest for autorisering av personell m\u00e5 uansett hjemles i lov. Datatilsynet har ikke innvendinger mot at det stilles et slikt krav. Hensynet til abonnentenes personvern vil i denne sammenheng veie tyngre enn hensynet til de ansatte som vil ha tilgang til trafikkdata. 1 Det vises til Stortingets forutsetninger i innstilling 275L 2010/2011 9\n\n\n\n10 N\u00e5r man ser hen til form\u00e5let bak direktivet fremst\u00e5r det som helt avgj\u00f8rende at man avverger at personer som st\u00e5r i ledtog med kriminelle kan f\u00e5 tilgang til opplysningene og korrumpere disse. Et krav om politiattest antas i det minste \u00e5 kunne gj\u00f8re slike fors\u00f8k vanskeligere. For \u00f8vrig er Datatilsynet av den oppfatning at reguleringen av lagringsplikten b\u00f8r nedfelles i lov og forskrift. Dette av hensyn b\u00e5de til pliktsubjektenes rettsikkerhet og de registrertes. En s\u00e5 vidtrekkende regulering av betydningsfulle og omstridte sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r av demokratiske hensyn underlegges de grundige prosesser som lov- og forskriftsarbeid inneb\u00e6rer. Kravene som stilles til tilbyderne b\u00f8r prim\u00e6rt ikke fremkomme av en konsesjon utformet og vedtatt av et forvaltningsorgan. Imidlertid vil en konsesjon kunne inneholde avklaringer og presiseringer av krav og rettigheter som nedfelles i forskriften. 3.3 BEHOV FOR JUSTERING AV EKSISTERENDE REGELVERK I sitt brev av 5. juli 2011 ber FAD Datatilsynet: om \u00e5 utarbeide forslag til en eller flere bestemmelser som hjemler p\u00e5legg om kryptering etter s\u00e6rskilte standarder. Vi ber om at dette arbeidet utf\u00f8res i dialog og forst\u00e5else med Post- og teletilsynet, som f\u00f8rer tilsyn med ekomtilbydernes generelle virksomhet. Vi ber om at forslag til bestemmelse som kan sendes p\u00e5 h\u00f8ring oversendes FAD innen 15. november FAD har lagt til grunn at eksisterende forskrifter vil kunne v\u00e6re tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for slike sikringstiltak, selv om det ikke spesifikt er angitt at det skal v\u00e6re anledning til \u00e5 fastsette krav med referanse til anerkjente standarder. Slik Datatilsynet ser det b\u00f8r dette imidlertid fremkomme entydig av lov eller forskrift. En viktig begrunnelse for det er at mange av pliktsubjektene vil kunne komme til \u00e5 motsette seg slike krav. De vil kunne hevde at tiltak av denne typen er kostnadsdrivende og forventer solid legalitet omkring slike p\u00e5legg. Flere vil trolig vurdere \u00e5 p\u00e5klage et konsesjonsvedtak som viser til standarder. Da er det viktig at hjemmelen er entydig fastsatt i lov eller forskrifts form. En nylig fastsatt forskriftstekst vil kunne virke klargj\u00f8rende i forhold samfunnets forventninger til lagringspliktige virksomheter. De vil forvalte opplysninger som har meget h\u00f8y beskyttelsesverdi. Datatilsynet foresl\u00e5r en kort og konsis forskriftstekst, med noe utfyllende veiledningstekst. Etter tilsynets vurdering vil det v\u00e6re tilstrekkelig med et nytt ledd i eksisterende forskriftsbestemmelse 2-2. Denne kan lyde som f\u00f8lger: 2-2 annet ledd: Datatilsynet kan gi p\u00e5legg om s\u00e6rskilte sikkerhetstiltak for behandlinger som omfattes av konsesjonsplikten etter personopplysningslovens 33. Slike p\u00e5legg skal baseres p\u00e5 internasjonalt anerkjente standarder, tekniske rapporter eller tilsvarende dersom dette foreligger. Kommentar til forskriften: Bestemmelsen inneb\u00e6rer at Datatilsynet kan kreve at en konsesjonspliktig behandling skal sikres i samsvar med prinsipper nedtegnet i en n\u00e6rmere angitt internasjonal anerkjent standard eller teknisk rapport. Formuleringen i samsvar med prinsipper inneb\u00e6rer at standarden kan fravikes, men at den behandlingsansvarlige da m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 sikre personopplysningene tilsvarende eller bedre. Ved avvik fra kravene i de relevante standarder m\u00e5 den behandlingsansvarlige kunne dokumentere at tilsvarende sikkerhetsniv\u00e5 er oppn\u00e5dd. Bestemmelsen er s\u00e6rlig aktuell ved sikring av lagringspliktige trafikkdata i henhold til lov om elektronisk kommunikasjon. 10\n\n\n\n11 Etter Datatilsynets oppfatning b\u00f8r Stortingets formuleringer om at..datatilsynet skal vurdere behov for v\u00e6re en underbygging av behov for forskriftsteksten. Formuleringen inneb\u00e6rer i seg selv ikke p\u00e5legg om sikring etter en bestemt standard, men en utvetydig hjemmel til \u00e5 kunne fastsette en referanse til standarder eller andre tilsvarende dokumenter. Uavhengig av Stortingets f\u00f8ringer har Datatilsynet p\u00e5 eget initiativ vurdert forholdsmessigheten med referanse til den s\u00e5kalte ETSI TR Det er foretatt tekniske vurderinger i kapittel 6 og tilsvarende vurdering av \u00f8konomiske og administrative forhold i kapittel 8. 4 LAGRING AV TRAFIKKDATA I dette kapittel dr\u00f8ftes skillet mellom trafikkdata og innholdsdata. Videre omtales geografisk lagringssted for data og hvilke implikasjoner dette kan ha for personvernet til brukere av norske kommunikasjonstjenester. 4.1 SKILLET MELLOM TRAFIKKDATA OG OPPLYSNINGER OM INNHOLD Lagringsplikten gjelder trafikkdata, ikke innholdsdata. Det vil ikke v\u00e6re tillatt \u00e5 lagre kommunikasjonens innhold. Det er \u00e5penbart at lagring av kommunikasjonens innhold ville inneb\u00e6re en betydelig st\u00f8rre krenkelse av borgerens frihet og personvern, enn ved lagring av rene trafikkdata. Kontroll av innholdet i kommunikasjon (kommunikasjonskontroll) krever spesielle hjemler og spesielle anledninger. Annen praksis vil v\u00e6re uforenelig med tanken om et fritt og demokratisk samfunn. Det er ogs\u00e5 bakgrunnen for det ikke var aktuelt \u00e5 vedta et direktiv som p\u00e5la en plikt til \u00e5 lagre kommunikasjonens innhold. N\u00e5r det er benyttet ulike internettbaserte kommunikasjonstjenester vil det imidlertid ofte v\u00e6re vanskelig \u00e5 bringe p\u00e5 det rene hvorvidt det er snakk om kommunikasjon mellom to individ, og eventuelt hvem som er i kontakt med hvem, uten at pakkene med informasjon \u00e5pnes. Eksempel p\u00e5 teknologi som benyttes i slike sammenhenger er for eksempel DPI (Deep Packet Inspection). Fordi det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille trafikkdata fra innhold ved bruk av visse former for IP-basert kommunikasjon, kan det v\u00e6re fare for at deler av den informasjonen som kommunikasjonen best\u00e5r av blir lagret. Det vil imidlertid v\u00e6re brudd p\u00e5 gitte forutsetninger og m\u00e5 bestemt unng\u00e5s. Datatilsynet vil m\u00e5tte ha fokus p\u00e5 sistnevnte problemstilling i forbindelse med sin tilsynsvirksomhet. 4.2 HVOR KAN OPPLYSNINGENE LAGRES? Gjeldende regelverk er ikke til hinder for at opplysningene som direktivet omfatter lagres utenfor landets grenser. Personverndirektivet legger opp til at personopplysninger skal kunne flyte uhindret av landegrenser innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det. Denne hovedregelen vil i utgangspunktet ogs\u00e5 gjelde for data som lagres i medhold av datalagringsdirektivet. Like fullt kan sikkerhetspolitiske aspekter formodentlig tale for at en s\u00e5 omfattende kilde til detaljert informasjon om norske borgere b\u00f8r inneb\u00e6re lagring i Norge og under norske myndigheters kontroll. Det antas imidlertid at eventuelle p\u00e5legg om at lagring m\u00e5 skje i Norge vil v\u00e6re i strid med v\u00e5re internasjonale forpliktelser etter E\u00d8S-avtalen. Dette med mindre de kan sies \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendige for \u00e5 ivareta hensynet til nasjonal sikkerhet eller andre form\u00e5l som nevnes i personverndirektivets artikkel 13 f\u00f8rste ledd. Datatilsynet er ikke rette instans til \u00e5 foreta denne avveiningen, men vil i denne sammenheng uansett advare mot at det \u00e5pnes for at de aktuelle data flyttes utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det. Det vil inneb\u00e6re en stor risiko dersom en 11\n\n\n\n12 s\u00e5 omfattende og detaljert mengde opplysninger overf\u00f8res til stater som ikke kan garantere for registrertes personvern. Selv om det aktuelle mottakerlandet har et tilfredsstillende regelverk for ivaretakelse av personvernet i dag, eller det inng\u00e5s privatrettslige kontrakter som skal beskytte opplysningene, vil opplysningene uansett ikke lenger v\u00e6re underlagt en tilfredsstillende kontroll. Private virksomheter kan komme p\u00e5 nye hender, politiske omveltninger og andre omfattende samfunnsendringer kan skje raskt. Av den grunn b\u00f8r opplysningene som minst standard til enhver tid underlegges det europeiske personverndirektivets virkeomr\u00e5de. All den tid opplysningene lagres for \u00e5 kunne benyttes i etterforsknings\u00f8yemed tilsier rettssikkerhetshensyn meget strenge krav til datakvalitet. Opplysninger av denne typen b\u00f8r heller ikke v\u00e6re tilgjengelige for fremmede etterretningstjenester, noe som kan v\u00e6re en fare om opplysningene flyttes innen en annen jurisdiksjon. Det finnes videre mangelfull oversikt over om fremmede etterretningstjenester er underlagt tilstrekkelig demokratisk kontroll. Dersom data blir lagret i et annet E\u00d8S-land forutsetter Datatilsynet at de norske kravene til eksempelvis slettefrister som skal legges til grunn, ikke regelverket i det land opplysningene deponeres. Videre vil lagring i \u00f8vrige medlemsland kreve et utstrakt samarbeid mellom norske tilsynsmyndigheter og tilsynsmyndigheter i de land dataene befinner seg. I kapittel 5 kommer tilsynet tilbake til sistnevnte problemstilling, n\u00e5r informasjonsplikten til telekom virksomhetene omtales. 5 RETTIGHETER ETTER PERSONOPPLYSNINGSLOVEN Det europeiske personverndirektivet (95/46/EF) oppstiller rettigheter som skal sikre den registrertes grunnleggende rett til et personvern. Disse rettighetene er videre nedfelt i personopplysningsloven og vil kunne gj\u00f8res gjeldende ogs\u00e5 overfor tilbyderne av kommunikasjonstjenester. I det f\u00f8lgene vil det bli knyttet noen kommentarer til de mest sentrale rettigheter regelverket gir de registrerte. 5.1 RETTEN TIL INNSYN I EGNE OPPLYSNINGER Retten til \u00e5 kunne gj\u00f8re seg kjent med hvilke opplysninger som behandles om en selv, herunder det konkrete innholdet i disse opplysningene, er en helt grunnleggende bestanddel i personvernet og er ogs\u00e5 helt avgj\u00f8rende for at den enkelte skal kunne ivareta sine rettigheter. Dette gjelder rettigheter som f\u00f8lger av personvernregelverket for \u00f8vrig, men ogs\u00e5 eventuelle rettigheter etter annet regelverk. For \u00e5 kunne im\u00f8tekomme en mistanke er man eksempelvis avhengig av \u00e5 vite hvilke opplysninger mistanken grunner p\u00e5. Retten til innsyn har ogs\u00e5 stor betydning i et videre perspektiv fordi den bidrar til \u00e5 opprettholde en balanse mellom de registrerte og den behandlingsansvarlige. I denne sammenheng vil alts\u00e5 innsynretten medf\u00f8re at maktforholdet mellom borgerne og myndighetene ikke forrykkes mer enn n\u00f8dvendig. Det m\u00e5 etableres ordninger for hvordan den registrerte skal kunne f\u00e5 innsyn i egne trafikkdata som b\u00e5de er praktisk h\u00e5ndterbare for virksomhetene og tilstrekkelig brukervennlige, slik at terskelen for \u00e5 f\u00e5 innsyn ikke blir for h\u00f8y eller inneb\u00e6rer for mye plunder og heft for den registrerte. Samtidig m\u00e5 ordningene som etableres ivareta en meget h\u00f8y grad av sikkerhet for \u00e5 avverge at trafikkdata kommer p\u00e5 avveie. Datatilsynet vil ikke utelukke at det kan etableres l\u00f8sninger som gir mulighet for innsyn via Internett. En manuelt betjent ordning vil kunne bli ressurskrevende for tilbyderne og upraktisk for kundene. Det vil imidlertid by p\u00e5 store utfordringer \u00e5 bygge inn garantier som sikrer at tilbyder vet at man har med rett person \u00e5 gj\u00f8re, f\u00f8r det gis innsyn. 12\n\n\n\n13 Retten til innsyn skaper samtidig utfordringer i forhold til sikkerhetstiltakene. Det vises i denne sammenheng til kapittel RETTEN TIL \u00c5 KREVE RETTING Personopplysningsloven p\u00e5legger den behandlingsansvarlige \u00e5 s\u00f8rge for at opplysningene som behandles er korrekte. At det stilles strenge krav til opplysningenes kvalitet er helt avgj\u00f8rende for at innf\u00f8ringen av direktivet skal kunne tjene sitt form\u00e5l. For at opplysningene skal ha verdi ved etterforskning og straffeforf\u00f8lgelse av er man avhengig av at det kan festes lit til at opplysningene stemmer og bidrar til \u00e5 tegne et korrekt bilde. N\u00e5r form\u00e5let med lagringen av personopplysningene er \u00e5 kunne granske dem for \u00e5 forebygge og oppklare alvorlig kriminalitet, vil det dessuten kunne f\u00e5 fatale f\u00f8lger for den registrerte hvis opplysninger som registreres ikke er korrekte. Opplysningene m\u00e5 derfor behandles p\u00e5 en m\u00e5te som oppfyller meget strenge krav til integritet. Personopplysningsloven gir den registrerte adgang til \u00e5 kreve at uriktige opplysninger rettes. Denne retten vil ogs\u00e5 gjelde for opplysningene som skal lagres i medhold av datalagringsdirektivet. Det antas imidlertid at s\u00e5 lenge virksomheten kan dokumentere at tilfredsstillende prosedyrer f\u00f8lges ved registrering av opplysningene, vil det v\u00e6re den registrerte som m\u00e5 kunne sannsynliggj\u00f8re at opplysningene ikke er riktige og s\u00e5ledes ha bevisbyrden mot seg. 5.3 RETTEN TIL \u00c5 BLI INFORMERT Det f\u00f8lger av hovedregelen i personopplysningsloven at man som registrert har rett til \u00e5 bli informert n\u00e5r ens egne personopplysninger behandles, herunder om form\u00e5let med behandlingen og hvem som er ansvarlig. Det er gjort unntak fra denne retten n\u00e5r behandlingen av opplysningene har en tilstrekkelig eksplisitt hjemmel i lov, noe som vil v\u00e6re tilfellet i denne sammenheng. Datatilsynet vil likevel anbefale at forskriften som n\u00e5 utarbeides p\u00e5legger tilbyderne \u00e5 informere abonnenter om lagringen av trafikkdata ved inng\u00e5else av avtaler om levering av tele- og internettjenester. Det m\u00e5 gis informasjon om hvordan kunden kan gj\u00f8re sine rettigheter gjeldende og hvor personopplysningene rent faktisk vil bli lagret, herunder om bruk av databehandlere og om eventuell overf\u00f8ring av opplysningene til utlandet. Etter Datatilsynets oppfatning kan informasjon om hvilket land lagringspliktige data deponeres v\u00e6re viktig for den registrerte. I slike tilfeller vil forvaltningen av informasjonen avtalereguleres mellom partene, dette uten at norsk regelverk kommer til anvendelse ovenfor den utenlandske akt\u00f8ren (med mindre denne er etablert i Norge). Avtalen mellom partene er dermed det som avgj\u00f8r hvor trygt opplysningene behandles. Tilsynet vil ikke utelukke at informasjon av denne type kan v\u00e6re en faktor ved valg av leverand\u00f8r av kommunikasjonstjenester. Ved bruk av norske databehandlere vil personopplysningslovens regler om forholdmessig sikkerhet ogs\u00e5 komme til anvendelse ovenfor databehandler, men som nevnt ikke ovenfor en utenlandsk virksomhet (som ikke er etablert i Norge). 6 SIKRING AV LAGRINGSPLIKTIGE DATA, UTLEVERING OG SLETTING I dette kapittel presenteres tekniske aspekter ved sikring av lagringspliktige data. Det redegj\u00f8res om hvordan krav til sikring er fremstilt fra Stortingets side, anbefalinger fra EUs ekspertgruppe og hvordan problemstillingen presenteres og behandles i den tekniske rapporten ETSI TR Datatilsynet har notert seg Stortingets formuleringer rundt kryptering av data, men vil ogs\u00e5 p\u00e5 selvstendig initiativ foreta en vurdering av forholdet. 13\n\n\n\n14 Det dr\u00f8ftes ogs\u00e5 forhold rundt den tekniske rapporten, men det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 supplerende vurdering av \u00f8konomiske b\u00e6rekraft i kapittel 8. Hva gjelder sikring av lagringspliktige data s\u00e5 vil dette m\u00e5tte vurderes i forhold til f\u00f8lgende tre aspekt: Konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet Konfidensialitet dreier seg om \u00e5 beskytte informasjonen fra uvedkommende. Integritet dreier seg om \u00e5 verne opplysningene fra uautorisert endring, mens tilgjengelighet dreier seg om \u00e5 beskytte informasjonen fra \u00e5 g\u00e5 tapt eller ikke v\u00e6re tilgjengelig ved behov. Alle disse hensyn er likeverdig og m\u00e5 adresseres ved diskusjon om n\u00f8dvendige sikkerhetstiltak. 6.1 S\u00c6RLIG OM INTEGRITETSBESKYTTELSE Datatilsynet vil i denne sammenheng trekke integritetsbeskyttelse frem som avgj\u00f8rende forhold til form\u00e5let. Personopplysningene er ment \u00e5 benyttes som bevis eller spor i straffesaker. Dermed m\u00e5 det stilles strenge krav til informasjonens integritetsbeskyttelse. For \u00e5 illustrere problemstillingen vil Datatilsynet trekke veksler p\u00e5 en domstolsbehandling i Svea Hovrett 2. I denne saken, som dreide seg om brudd p\u00e5 opphavsretten, oppheves en dom fra tingsr\u00e4tten p\u00e5 grunn av bevisenes manglende integritet. Saken viser hvordan uklarheter i h\u00e5ndteringen av IP-adresser p\u00e5virker bevisets integritet. Retten peker blant annet p\u00e5 at det ikke fremkommer hvordan Svenske Antipiratbyr\u00e5n har g\u00e5tt frem n\u00e5r de har sikret bevisene. Dette peker i retning av bruk av standardiserte l\u00f8sninger. Videre fremkom det heller ikke hvilke verifiserbare tidssoner som ble brukt. Skjermdump som ble fremlagt i retten manglet angivelse av dato og tidspunkt. Av ytterligere flere grunner var det, i f\u00f8lge retten, umulig \u00e5 knytte IP-adressen til en viss bruker. Det var flere feilkilder som kunne lede til en uriktig fastsl\u00e5ing av identitet. Det er derfor viktig at man h\u00e5ndterer lagringspliktige data systematisk og umiddelbart via metoder som sikrer dataenes integritet for bruk i eventuelle rettssaker. 6.2 DIREKTIVETS KRAV TIL SIKKERHET Krav til sikring av lagringspliktige opplysninger er behandlet i direktivets artikkel 7. Her oppstilles f\u00f8lgende krav til databeskyttelse og datasikkerhet: Artikel 7 Databeskyttelse og datasikkerhed Med forbehold af bestemmelser vedtaget i medf\u00f8r af direktiv 95/46/EF og direktiv 2002/58/EF skal hver medlemsstat sikre, at udbydere af offentligt tilg\u00e6ngelige elektroniske kommunikationstjenester eller af et offentligt kommunikationsnet som et minimum respekterer f\u00f8lgende atasikkerhedsprincipper for data, der lagres i overensstemmelse med n\u00e6rv\u00e6rende direktiv: a) de lagrede data skal v\u00e6re af samme kvalitet og v\u00e6re omfattet af den samme sikkerhed og beskyttelse som de data, der findes p\u00e5 nettet b) dataene skal v\u00e6re omfattet af de forn\u00f8dne tekniske og organisatoriske foranstaltninger, s\u00e5 de er beskyttet mod h\u00e6ndelig eller ulovlig tilintetg\u00f8relse eller h\u00e6ndeligt tab, mod forringelse, ubef\u00f8jet eller ulovlig lagring, behandling, adgang eller udbredelse 2 Svea Hovrett Dom Stockholm, M\u00e5l nr: B Brott mot upphovsr\u00e4ttslagen. Hovr\u00e4ttens opphevet tingr\u00e4ttens domsbeslutning. 14\n\n\n\n15 c) dataene skal v\u00e6re omfattet af de forn\u00f8dne tekniske og organisatoriske foranstaltninger, s\u00e5 det sikres, at kun s\u00e6rligt autoriserede personer f\u00e5r adgang til dataene, og d) dataene skal tilintetg\u00f8res ved udl\u00f8bet af lagringstiden, bortset fra data, der har v\u00e6ret givet adgang til, og som er blevet gemt. Datalagringsdirektivet etablerer ikke en h\u00f8yere standard for datasikkerhet enn det som gj\u00f8res i personverndirektivet og kommunikasjonsdirektivet. Men en rekke faktorer, herunder beskyttelsesbehov, type data, form\u00e5l og lagringslengden indikerer h\u00f8ye krav til sikkerhet. Dataene vil kunne avsl\u00f8re vesentlige opplysninger om en persons privatliv. F\u00f8lgelig vil det kunne gj\u00f8res betydelig skade p\u00e5 personlig integritet dersom disse dataene skulle begynne \u00e5 lekke eller v\u00e6re tilgjengelig for uautoriserte personer. 6.3 F\u00d8RINGER FRA STORTINGSBEHANDLINGEN MED HENSYN TIL SIKKERHET I forbindelse med h\u00f8ringsprosessen kom det inn en rekke synspunkter p\u00e5 behov for \u00e5 etablere en god sikkerhet for lagringspliktige data. Stortinget foretok i sin behandling ogs\u00e5 en vurdering av forholdet. I avtalen mellom Arbeiderpartiet og H\u00f8yre, som ogs\u00e5 er inkorporert i innstilling 275L 2010/2011 er det satt f\u00f8lgende krav for sikkerhet: Kryptering og lukket lagring Partene er enige om at kryptering er et godt tiltak for \u00e5 sikre dataenes konfidensialitet. Partene er enige om at Datatilsynet gis myndighet til \u00e5 gi p\u00e5legg til tilbydere om \u00e5 foreta kryptering av data som faller under lagringsplikten etter (ny) ekomlov 2-7 a. Omfanget av krypteringen, herunder knyttet b\u00e5de til lagring og forsendelse, fastsettes n\u00e6rmere av Datatilsynet i det enkelte p\u00e5legg. Det skal utarbeides forskriftsbestemmelser for kryptering, som skal tilfredsstille etablerte internasjonale standarder. Partene er enige om at data undergis n\u00f8dvendig sikring (lukket lagring): Krav om identitetskontroll ved innpassering til de lokaler hvor data lagres. Adgang til de lokaler hvor data lagres og tilgang til data som er omfattet av lagringsplikten gis kun til personell som har tjenstlig behov for adgang og tilgang og har autorisasjon til det. Lagringsmediet og omgivelsene rundt sikres fysisk, slik at uvedkommende ikke f\u00e5r adgang til omr\u00e5det uten at det etterlater spor. Lagringsmediet sikres elektronisk ( brannmur mv). Det skal ikke v\u00e6re anledning til eksternt \u00e5 koble seg til lagringsmediet, dvs. at data ikke kan hentes ut on-line. Enhver forsendelse av lagringspliktige data over landegrensene skal sikres ved at krypteringsteknologi anvendes. Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir retningslinjer for hvilken krypteringsgrad som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta sikkerheten. Det nest siste punktet om at det ikke skal v\u00e6re anledning til eksternt \u00e5 koble seg til lagringsmediet og at data ikke skal kunne hentes ut on-line har v\u00e6rt noe vanskelig \u00e5 tolke. Saken har v\u00e6rt dr\u00f8ftet bilateralt mellom de to tilsynsmyndighetene og har ogs\u00e5 v\u00e6rt dr\u00f8ftet internt i Datatilsynet. Konklusjonen fra denne prosessen er at tilsynet tolker Stortingets beslutning dit hen at Politiet m\u00e5 basere sin uthenting av data basert p\u00e5 en begj\u00e6ring om utlevering, og at de dermed ikke kan gj\u00f8re s\u00f8k direkte i databasene selv. Forholdet m\u00e5 ses i sammenheng med tilbydernes tilretteleggelsesplikt. 15\n\n\n\n16 Det har videre v\u00e6rt dr\u00f8ftet i hvilken grad nevnte formulering p\u00e5virker l\u00f8sningene rundt innsyn fra registrertes side. I den grad det skulle bli et stort volum p\u00e5 slike foresp\u00f8rsler, vil situasjonen raskt kreve effektive l\u00f8sninger hvor on-line l\u00f8sninger kan tvinge seg frem. Datatilsynet har imidlertid lagt til grunn at nevnte formulering er myntet p\u00e5 myndighetens direkte tilgang. I innstilling til Stortinget 275 L nevnes det en referanse til ETSI TR , uten at denne tas med i komiteens flertallsbeslutning. Stortingets f\u00f8ringer g\u00e5r dermed p\u00e5 referanse til internasjonale standarder generelt. Datatilsynet m\u00e5 derfor p\u00e5 selvstendig grunnlag vurdere hvilke standarder som er hensiktsmessige. 6.4 PRESISERING FRA EUS EKSPERTGRUPPE Her f\u00f8lger eksempler fra EUs ekspertgruppe 3, som kan gi en indikasjon p\u00e5 data sikkerhetstiltak som kan avhjelpe \u00f8kt risiko for data innhentet i henhold til direktivet: Dokumenterte spesielle sikkerhetspolicyer som dekker direktivdataene, som definerer ansvar, roller og organisatoriske og tekniske tiltak; Lagringspliktige data skal lagres i et sikkert fysisk milj\u00f8; Lagringspliktige data skal oppbevares atskilt fra kommersielle data (eller i det minste, effektiv separasjon mellom de forskjellige sett av data, herunder streng tilgangskontroll); Effektiv sikkerhetskopierings- og gjenopprettingsmekanismer for \u00e5 sikre systeminnhold; Tekniske tiltak for \u00e5 hindre uautorisert tilgang til eller endring av lagringspliktige data under overf\u00f8ring eller sikkerhetskopiering, herunder ved bruk av kryptering. H\u00f8yt niv\u00e5 for inntrengingskontroll fra eksterne angrep og begrense tilgangen til kun godkjente autoriserte personer; Automatisert logging av all tilgang til, s\u00f8k i og annen behandling av lagringspliktige data; Dokumentert instruksjoner til alt autorisert personell p\u00e5 hvordan \u00e5 unng\u00e5 sikkerhetsrisikoer og brudd; Klart skille mellom funksjoner og kompetanse for de kategoriene av personer med ansvar for \u00e5 administrere systemet og de som har fullmakt til \u00e5 bruke systemet for \u00e5 avdekke systemfeil; Regelmessig uavhengig revisjon av alle data sikkerhetstiltak. EUs Experts Group on Data Retention har laget en guide for implementering av datalagringsdirektivet, som omfatter behov for standardisering. ETSI/TC LI har utarbeidet en spesifikasjon med overleveringskrav og overleveringsspesifikasjoner for lagringspliktige data. ETSI TS omfatter krav for politiets h\u00e5ndtering av lagringspliktige data. ETSI TS omhandler overleveringsl\u00f8sningen for foresp\u00f8rsel og utlevering av lagringspliktige data. Mest relevant for sikring av lagrede opplysninger i henhold til DLD er imidlertid ETSI TR som setter rammeverket for sikkerhetsfeltet for kommunikasjonskontroll og lagringspliktige data. Det m\u00e5 bemerkes at en Technical Report (TR) fra ETSI bare i hovedsak inneholder informative elementer, og er godkjent av den tekniske komiteen som skrev den. Derimot vil en ETSI Technical Specification (TS) v\u00e6re et dokument som inneholder normative krav og vil n\u00e5r tid, stadfesting og vedlikehold er viktig, bli godkjent av den tekniske komiteen som skrev den. En ETSI Standard (ES) inneholder normative krav og sendt p\u00e5 godkjenning til ETSI-medlemmer. Dette betyr at ETSI TR dermed st\u00e5r noe svakt som dokument, men er etter tilsynets vurdering det eneste relevante dokumentet for nevnte form\u00e5l. 3 EXPERTS GROUP, \"THE PLATFORM FOR ELECTRONIC DATA RETENTION FOR THE INVESTIGATION, DETECTION AND PROSECUTION OF SERIOUS CRIME\" ESTABLISHED BY COMMISSION DECISION 2008/324/EC, SERIES A: GUIDANCE DOCUMENTS, Document 7, Closer understanding of the term Data Security in relation to its application in Directive 2006/24/EC, Version of 5 October 2010 approved 11 October\n\n\n\n\n\n18 Lagrede telekommunikasjonsdata (trafikkdata) Sesjonsh\u00e5ndteringsdata (data opprettet i forbindelse med uthenting) Relaterte loggdata Det er i nevnte rapport anbefalt at disse data blir holdt kryptert under hele deres lagringsperiode p\u00e5 lagringsmediet. Prosedyrer for n\u00f8kkelh\u00e5ndtering, n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00f8lge enhver krypteringsprosedyre, m\u00e5 ogs\u00e5 tas med i beregningen. Hver krypteringsn\u00f8kkel skal ha en lagringstid lik den lagringstid som de lagrede krypterte data har. Krypteringsn\u00f8kkelen skal s\u00e5 slettes samtidig med de data som er kryptert med den. Fullstendig tekst kan leses i ETSI TR , spesielt kapittel 5 og DATATILSYNETS VURDERING Selv om ETSI TR er en teknisk rapport som i hovedsak inneholder informative og ikke normative elementer, anser Datatilsynet at rapportens elementer er relevante og i god harmoni med de krav som stilles i personopplysningslovens 13 om forholdsmessig sikkerhet. Det vises videre til personopplysningsforskriftens kapittel 2 og i s\u00e6r 2-4 om \u00e5 dokumentere forholdsmessig sikkerhet. Ved bruk av rapporten og de l\u00f8sninger som der foreskrives vil lagringspliktige virksomheter lettere kunne underbygge et godt sikkerhetsniv\u00e5. V\u00e5ren 2010 engasjerte Datatilsynet Svein Willassen 4 til \u00e5 lage en rapport om Datalagringsdirektivet verdi i etterforskning og risikofaktorer for personvern 5. I rapportens punkt 4.5 om Begrensning av leverand\u00f8rens egen tilgang til lagrede data beskrives fordeler med datakryptering ved bruk av krypteringsn\u00f8kler. Her tar Willassen utgangspunkt i ETSI TR Det blir vist til at krypteringen og h\u00e5ndteringen av krypteringsn\u00f8kler kan benyttes for de lagrede data, b\u00e5de for operat\u00f8rene selv, samt for eventuelle underleverand\u00f8rer av lagringstjenester. Det vises ogs\u00e5 til at l\u00f8sningen kan brukes for utlevering til politiet med bruk av politiets offentlige krypteringsn\u00f8kler. Slik kan man b\u00e5de forhindre at operat\u00f8rene misbruker de lagringspliktige data de selv lagrer, samt at andre enn politiet kan benytte lagringspliktige data oversendt politiet med bruk av politiets krypteringsn\u00f8kler. Figur 1 Tilbyders funksjonelle arkitektur for DLD-lagring, hentet fra ETSI TR Svein Willassen er en uavhengig konsulent med bakgrunn fra blant annet Politiet (spesialetterforsker ved Datakrimteamet i \u00d8KOKRIM), IBAS, Akademia og egen konsulentvirksomhet\n\n\n\n19 ETSI TR Annex C, om beskyttelse av lagrede data, beskriver hvordan krypteringen kan gj\u00f8res. Rapporten benytter betegnelsen RD record om de minste lagringspliktige dataelementene som skal h\u00e5ndteres. Datatilsynet anser at en RD record typisk vil v\u00e6re en CDR (Call Detail Record) med tillagt ekstra lagringspliktige data. Denne beskrivelsen vil v\u00e6re typisk f\u00f8rende for de enkelte lagringspliktige dataelementene som ogs\u00e5 er aktuelle for for eksempel IP og e-post lagringen. L\u00f8sningen beskrevet i anneks C kan oppsummeres slik: Det tas utgangspunkt i et lagringspliktig dataelement som beskrevet ovenfor Det skal bli brukt symmetriske tilfeldig genererte n\u00f8kler for dataelement Disse skal krypteres med asymmetriske RSA-n\u00f8kler (offentlige/private) for mottak hos politi Innholdsfortegnelse lages via en hash f\u00f8r lagring S\u00f8keopplysninger fra politiet hashes p\u00e5 samme m\u00e5te og s\u00f8ket gj\u00f8res i hashet innholdsfortegnelse Ved treff sendes krypterte data til politiet Politiet benytter sin private n\u00f8kkel eller n\u00f8kler for dekryptering av dataelement Figur 2 Diagram for krypterings-/dekrypterings-prosess for DLD-lagring, hentet fra ETSI TR Denne l\u00f8sningen vil ha mange fordeler for personvernet. All lagring av lagringspliktige data vil v\u00e6re beskyttet (kryptert) Det vil ikke v\u00e6re mulig for pliktssubjektet (operat\u00f8ren) \u00e5 lese/benytte lagringspliktige data Denne krypteringsl\u00f8sningen vil gj\u00f8re det enklere og sikrere \u00e5 ogs\u00e5 benytte 3. parter for lagring, spesielt for sm\u00e5 pliktsubjekter Det vil kun v\u00e6re mulig for politiet eller annen relevant myndighet \u00e5 dekryptere lagringspliktige data S\u00f8k i hashede innholdsdata vil medf\u00f8re at treff bekreftes. Bekreftede treff kan utleveres Datalagringsdirektivets artikkel 7 om beskyttelse og sikkerhet, samt artikkel 8 om at data skal kunne fremsettes til kompetente myndigheter uten un\u00f8dvendig forsinkelse vil dermed v\u00e6re tilfredsstilt. Med beskrevet krypteringsregime for lagringspliktige data fra dag \u00e9n, vil det ikke foreligge ukrypterte data hos operat\u00f8r eller hos dennes databehandlere etter dette tidspunktet. Regulering av nevnte forhold vil m\u00e5tte fremg\u00e5 av egen konsesjon for lagringspliktige data. 19\n\n\n\n20 Operat\u00f8rene vil imidlertid ha visse trafikkdata for eget bruk, som vil benyttes som underlag for fakturering. I forhold til sistnevnte behandling, vil det foreligge en egen konsesjon 6. Sikker sletting er beskrevet i ETSI TR kapittel Kapittelet beskriver h\u00e5ndtering av sletting. Det m\u00e5 foretas daglig skanning av innholdsoversikten der dato for lagring blir oppbevart. Alle lagringspliktige data som er eldre enn lagringskravet, m\u00e5 slettes fra lagringsmediene UTLEVERING Det vil v\u00e6re en stor fordel for politiet at det er mulig raskt (hos operat\u00f8ren) \u00e5 s\u00f8ke igjennom hashede innholdsfortegnelser etter treff. Innholdsfortegnelsene vil gi mulighet for en rask utlevering av krypterte data fra lagringsstedet. Det vil ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig med ytterligere h\u00e5ndtering hos operat\u00f8r enn \u00e5 sende de korrekte filer til politiet. Dataelementene vil v\u00e6re kryptert fra den dagen de ble etablert til de eventuelt blir dekryptert av politiet TILTAK ETSI TR brukes som et sentralt grunnlagsdokument. ETSI TR beskriver krypteringsl\u00f8sningen som fordres brukt, se spesielt kapittel 7.6 og vedleggene C og D. Dokumentet inneholder ogs\u00e5 mange andre elementer som er spesialskrevet for h\u00e5ndtering av lagringspliktige data. Problemstillingen har ogs\u00e5 v\u00e6rt utredet av den svenske Post og telestyrelsens rapport om DLD 7. Post og telestyrelsen har i en rundsp\u00f8rring til de europeiske land spurt om hvilke land som har sikkerhetskrav i henholdt til ETSI TR Det er kun noen av de europeiske landene som hittil har g\u00e5tt til det skritt \u00e5 benytte det aktuelle ETSI-dokumentet. Besvarelsene kan imidlertid preges av at tilstrekkelig regelverk ikke er kommet p\u00e5 plass i mange land. Under behandlingen av saken i Stortinget ble det gjentatte ganger referert til behov for meget strenge sikkerhetstiltak 8. Sikkerhetstiltakene, ble det hevdet fra flere, var nettopp det som kunne bringe tilstrekkelig proporsjonalitet for tiltaket. Uavhengig av hva man m\u00e5tte mene om sistenevnte, synes det \u00e5penbart at det ligger store forventninger til strenge sikkerhetstiltak ved den norske implementeringen. For \u00e5 sikre at lagringspliktig data blir tilstrekkelig sikret og ikke kommer p\u00e5 avveie b\u00f8r det kreves kryptering fra og med de etableres. For \u00e5 minimalisere mulighetene for avvik, b\u00f8r krypteringen skje s\u00e5 tidlig som forsvarlig den dagen data produseres. Data b\u00f8r krypteres f\u00f8r det forlater produsenten av elementet. P\u00e5 denne m\u00e5ten hindres at ukrypterte data kommer p\u00e5 uautoriserte hender. Datatilsynet har foretatt relativ omfattende unders\u00f8kelser om det finnes noe godt alternativ til omtalt dokument. Tilsynet har ikke avdekket foreliggende alternativer. 6 Legg merke til at det skrives om to ulike konsesjoner, henholdsvis en for opplysninger som er n\u00f8dvendig for fakturaform\u00e5l og en som er n\u00f8dvendig for lagringspliktige data etter datalagringsdirektivet. 7 Lagring av uppgifter f\u00f6r brottsbek\u00e4mpning enligt EU-direktiv 2006/24/EG - Internationell utblick m.m. 8 Det vises blant annet til h\u00f8ringsm\u00f8te 7. og 9. februar i Stortinget. Hele 23 h\u00f8ringsinstanser var representert. 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9425992c-f3c0-47bb-8bdf-88837bccf673"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Flere-begynner-med-khat-225763b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:39:08Z", "text": "# \\- Flere begynner med khat\n\nTone Tve\u00f8y Str\u00f8m-gundersen Stein J. Bj\u00f8rge (foto)\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:00\n\nPublisert: 27.mar.2010 23:47\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAftenposten i g\u00e5r:\n\nKhat-import betaler v\u00e5pen\n\nEn somalisk kvinne levde i mer enn to \u00e5r med en ektemann som hele tiden prioriterte khatmilj\u00f8et fremfor familien. Det verste \u00e5 aldri kunne vite n\u00e5r mannen gikk eller n\u00e5r han kom. For ham var tid og d\u00f8gnrytme knyttet til n\u00e5r khatleveransene kom.\n\nHun stolte ikke p\u00e5 sin egen mann. Resultatet ble skilsmisse, men etter hvert en slags gjenforening etter at mannen s\u00f8kte kontakt med moskeen.\n\nDenne historien, hentet fra en rapport om khat fra forskningsinstituttet NOVA, er if\u00f8lge somaliske kilder ikke unik.\n\n## Kostbart\n\nMange med stort khatforbruk, er familiefedre. Khattiden er i skarp konkurranse med familietiden.\n\n\u2013Mye av tiden g\u00e5r med til \u00e5 prate om khat eller sove, forteller Hassan Ali Omar, styreleder i foreningen Info123 som arbeider mot khatmisbruk.\n\nIf\u00f8lge NOVAs rapport er khat n\u00e5 en av de viktigste \u00e5rsakene til familieoppl\u00f8sninger i somaliske familier i Norge.\n\nKhat er dyrt. Dermed g\u00e5r for store deler av inntektene til \u00e5 finansiere forbruket. Stort forbruk gj\u00f8r det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re utdanning, arbeidss\u00f8king og opprettholde arbeidsforhold, if\u00f8lge rapporten.\n\nI tillegg kommer b\u00e5de fysiske og psykiske skadevirkninger, alt fra tristhet og depresjoner til tyngre psykotiske tilstander.\n\nI misbrukermilj\u00f8ene tygges ofte khaten i private rom p\u00e5 Gr\u00f8nland. Av kilder som har v\u00e6rt der, beskrives rommene som s\u00f8plete og forfalne.\n\n## Nye grupper\n\nB\u00e5de somaliske organisasjoner og privatpersoner er n\u00e5 redde for at bruken skal \u00f8ke og spres til nye grupper.\n\n\u2013Khat er billigere enn f\u00f8r, og tilgjengeligheten er stor. Da \u00f8ker ogs\u00e5 sannsynligheten for at flere vil begynne med det, sier Hassan Ali Omar.\n\nI misbrukergruppen er oftest somaliere som har bodd mange \u00e5r i Somalia f\u00f8r de kom til Norge. Derfra er de vant til khat som en times hygge etter jobb.\n\n\u2013N\u00e5r de kommer til Norge og strever med b\u00e5de jobb og integrering, \u00f8ker bruken og de tygger khat mens de venter p\u00e5 at dagene skal g\u00e5, sier Abdirahman Mohamed som jobber i Norsk Folkehjelp og kjenner det somaliske milj\u00f8et i Oslo godt.\n\nB\u00e5de han og Omar frykter at gruppen med unge menn mellom 18 og 25 \u00e5r kan bli en ny misbrukergruppe av khat.\n\n\u2013De har vokst opp her og er mer norske enn somaliske, men finner kanskje likevel ikke helt sin plass i Norge, sier Mohamed.\n\nHan forteller ogs\u00e5 at det i denne gruppen utvikler seg andre former for rusmisbruk, b\u00e5de med \u00f8l, hasj og tabletter.\n\nHassan Ali Omar mener det er viktig \u00e5 stoppe khatbruk i den eldre generasjonen.\n\n\u2013Det norske ordtaket \u00absom far, som s\u00f8nn\u00bb passer godt i denne sammenhengen. Bruker familien, smitter det lett, sier han.\n\n## Savner tiltak\n\nInfo123 setter i disse dager i gang en kampanje for \u00e5 informere somalisk ungdom om farene ved khat.\n\n\u2013Khat er ikke bare kultur. Vi trenger forebygging, og jeg synes ikke myndighetene gj\u00f8r nok i det hele tatt, sier Omar.\n\nMohamed mener norsk politi og rettsvesen m\u00e5 sl\u00e5 mye hardere ned p\u00e5 khatomsetningen.\n\n\u2013Vi risikerer \u00e5 f\u00e5 flere somaliske generasjoner som klarer seg d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av khat. Men du h\u00f8rer sjelden politikere snakke om bekjempelse av dette stoffet. Om sommeren sitter jo somaliere i Botsparken med khat, cola og te, sier Mohamed.\n\nHelsedirektoratet har laget brosjyrer rettet omt brukere og helsepersonell. I tillegg har det offentlige Kompetansesenter rus et prosjekt for rehabilitering av somaliere i khatmilj\u00f8ene.\n\nK\u00e5re St\u00f8len, politistasjonssjef p\u00e5 Gr\u00f8nland, forteller at politiet n\u00e5 holder et daglig trykk p\u00e5 de store russcenene i Oslo, og at det inkluderer khatmilj\u00f8et.\n\n\u2013Khatmilj\u00f8et er \u00e9n av de fem \u00e5pne russcenene politimesteren har sagt vi skal prioritere. Vi har mer press og kontroller, og situasjonen er bedre n\u00e5 enn den var for et halvt \u00e5r siden, sier St\u00f8len.\n\n\n\nHassan Ali Omar vil forhindre at khatbruken sprer seg til nye grupper. 3000 brosjyrer skal deles ut.\n\nSTEIN BJ\u00d8RGE\n# Fakta: Bruk av khat\n\nBrukes p\u00e5 ulike arenaer og i varierende grad:Noen samles med gode venner etter endt arbeidsuke, spiser mat og tygger khat.Alene tygges khat for \u00e5 gi f\u00f8lelsen av ro og harmoni.Andre bruker det bare ved spesielle begivenheter.Daglig bruk, ofte i familien, kan defineres som misbruk.Det er ogs\u00e5 sterk motstand innad i det somaliske milj\u00f8et, b\u00e5de hos mange med h\u00f8yere utdannelse og i milj\u00f8ene rundt moskeene.Kilde: Bruk av khat i Norge, NOVA skriftserie 1/06\n\nKhatomsetningen i Norge er \u00f8kende. Hvert \u00e5r smugles et titall tonn inn i landet.Utbyttet investeres bl.a. i Somalia. Skandinaviske myndigheter mener khat- penger finansierer v\u00e5penkj\u00f8p, krigsst\u00f8tte og terror.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4439621-649b-4c2e-943c-54b52d2755ae"} +{"url": "http://www.solheim-bygg.no/?page_id=12", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:18Z", "text": "# Eksempler p\u00e5 hus\n\nByggmester Jan Egil Solheim har sentral godkjenning for oppf\u00f8ring av boliger og n\u00e6ringsbygg, og\u00a0kan fremvise mange eksempler\u00a0p\u00e5 bygg som er oppf\u00f8rt i distriktet.\n\nNybygg, rehabilitering, tilbygg og omgj\u00f8ringer er en viktig del av virksomheten.\n\nDu er velkommen til en hyggelig boligprat\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "77f53273-05a8-4ab3-b1da-aafdc7eb3e73"} +{"url": "https://www.tanum.no/_hobby-og-fritid/sport-og-friluftsliv/jakt-og-fiske/jegerpr%C3%B8ven-9788299293570", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:47:01Z", "text": "| Forlag: | Norges Jeger- og Fiskerforbund |\n| ISBN/EAN: | 9788299293570 |\n##### Omtale Jegerpr\u00f8ven\n\n Jegerpr\u00f8ven med Norges Jeger- og Fiskerforbund tilbyr den \nkommende jegeren det aller beste utgangspunktet for \u00e5 best\u00e5 \njegerpr\u00f8veeksamen. Boka er bygd opp rundt det godkjente kursopplegget \nsom alle jegerpr\u00f8vekandidater skal gjennom. Hvert \nkapittel f\u00f8lger de obligatoriske kurskveldene, noe som gj\u00f8r det \nenkelt \u00e5 f\u00f8lge undervisningen. \nLeseren loses gjennom temaer som gir n\u00f8dvendig kunnskap om ulike \njaktformer, de jaktbare artene, sikker v\u00e5penh\u00e5ndtering, jaktlovgivning, \nbruk av jakthunder og mye mer som en kommende jeger skal kunne. \nNorges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har v\u00e6rt sentral i jegeroppl\u00e6ringen \nhelt siden kravet om best\u00e5tt jegerpr\u00f8ve ble innf\u00f8rt for \u00e5 \nkunne g\u00e5 p\u00e5 jakt i Norge. Ingen kjenner derfor jegerpr\u00f8ven bedre enn \nNJFF. Forbundets beste fagpersoner har bidratt til \nboka, noe som selvsagt er en god garanti for det faglige innholdet. \nNJFF har laget en egen nettside med utdypende fagstoff som f\u00f8lger \ninnholdet i boka. Hvis du \u00f8nsker ytterligere fordypning i stoffet eller \nhvis du vil teste deg selv p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra jegerpr\u00f8ven, er dette en nyttig \nside. Gode nettsider i tilknytning til boka gj\u00f8r stoffet levende og gir \nkj\u00f8peren glede av boka over lenger tid. F\u00e5 tilgang til fordypningsstoff \nog oppgaver p\u00e5 www.njff.no/jakt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79ed123e-f25b-48ca-932f-96f1f0d5aba6"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2079479/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:04Z", "text": " 6 Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate - Vegvesenets overordnede m\u00e5lsettinger Det er viktig at Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate fungerer kapasitetsmessig for \u00e5 f\u00e5 riktig og god utnyttelse av sentrumsringen i Drammen. (Fra handlingsprogrammet 2010 \u2013 2013). M\u00e5l for endring i transportm\u00f8nsteret: Redusere omfanget av reiser med privatbil i forhold til 2009 og \u00f8ke andelen kollektivreiser og bruk av sykkel (Samarbeidsavtale mellom SD og Buskerudbyen) . M\u00e5l for endring i transportm\u00f8nsteret: Redusere omfanget av reiser med privatbil i forhold til 2009 og \u00f8ke andelen kollektivreiser og bruk av sykkel (Samarbeidsavtale mellom SD og Buskerudbyen).\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0768fdf1-d5fb-4f9b-a125-08c96809e9bc"} +{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/hus-og-hage/hagemaskiner/plentraktorer/plentraktor-xdc-170-hd-50286560/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:18Z", "text": "XDC 170 HD har 2 kniver og en elektromagnetisk tilkobling av klippeaggregat. Med hele 98 cm klippebredde arbeider man raskt. Motoren er en B\\&S 4165 AVS -500 cc (7,4 kW/2.400 rpm)\u00a0Twin Cut-klippesystemet utf\u00f8rer en meget god klipping og oppsamling. Med en 240 liter oppsamler dekker du et stort omr\u00e5de f\u00f8r oppsamler skal t\u00f8mmes. Klippeh\u00f8yden kan settes i 7 forskjellige posisjoner fra 25 til 80 mm. Med en hydrostat(trinnl\u00f8s) drift blir kj\u00f8ringen meget enkel og komfortabel.\u00a0Traktoren blir levert med lys og st\u00f8tfanger. Med et adapter montert kan traktoren veksle mellom oppsamling og bio-klipping. Kan ogs\u00e5 ettermontere hengerfeste, \u00a0sn\u00f8blad, tilhenger og spreder.\n\nSpesifikasjoner\n\n| | |\n| -------------- | ---------------------------------- |\n| drivstoff type | Bensin |\n| drivsystem | Bakhjulsdrift |\n| hastighet | 9 km/t |\n| klippeh\u00f8yde | Justering manuell |\n| motorprodusent | Briggs & Stratton |\n| motortype | Briggs & Stratton 4165 AVS, 500 cc |\n| oppsamler | Ja |\n| oppsamlervolum | 240 l |\n| tankvolum | 6 L |\n| transmisjon | Hydrostat |\n\nXDC 170 HD har 2 kniver og en elektromagnetisk tilkobling av klippeaggregat. Med hele 98 cm klippebredde arbeider man raskt. Motoren er en B\\&S 4165 AVS -500 cc (7,4 kW/2.400 rpm)\u00a0Twin Cut-klippesystemet utf\u00f8rer en meget god klipping og oppsamling. Med en 240 liter oppsamler dekker du et stort omr\u00e5de f\u00f8r oppsamler skal t\u00f8mmes. Klippeh\u00f8yden kan settes i 7 forskjellige posisjoner fra 25 til 80 mm. Med en hydrostat(trinnl\u00f8s) drift blir kj\u00f8ringen meget enkel og komfortabel.\u00a0Traktoren blir levert med lys og st\u00f8tfanger. Med et adapter montert kan traktoren veksle mellom oppsamling og bio-klipping. Kan ogs\u00e5 ettermontere hengerfeste, \u00a0sn\u00f8blad, tilhenger og spreder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c9a9723-9abe-4450-a7d6-481af3d12357"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article745706.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:21:24Z", "text": "## Vi trives p\u00e5 jobben\n\n### 85 prosent av oss trives p\u00e5 jobben, viser ny unders\u00f8kelse. Hyggelige kolleger og tilfredsstillende arbeidsoppgaver er de viktigste grunnene til trivsel.\n\nOppdatert 14.3.12\n\nPublisert 17.10.05\n\nUnders\u00f8kelsen, som er utf\u00f8rt av Visendi for Avisenes Pressebyr\u00e5, viser at unge og gamle, menn og kvinner, h\u00f8yutdannede og lavutdannede scorer ganske likt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: \"Hvordan trives du p\u00e5 jobben?\" Jevnt over er det rundt 85 prosent som trives godt eller sv\u00e6rt godt, mens rundt 6 prosent mistrives, og rundt 9 prosent verken trives eller mistrives. \n \n\u00c5rsakene til trivsel er hovedsakelig to ting: Arbeidsoppgavene og det sosiale milj\u00f8et. Mens sosialt milj\u00f8 er viktigst for folk fra 16 til 35, og for folk med lav utdanning, fremheves arbeidsoppgavene som den viktigste trivselsfaktoren for folk over 35, og for dem med middels eller h\u00f8y utdanning. \n \n**Trivelig i hele verden** \n \n\\- Tallene overrasker meg ikke. Faktisk er det slik at uansett hvor i verden man stiller dette sp\u00f8rsm\u00e5let, enten det er i i-land eller u-land, vil mellom 70 og 85 prosent svare at de trives p\u00e5 jobben, forteller forskningssjef ved Statens arbeidsmilj\u00f8institutt, Stein Knardahl. \n \nKnardahl, som ogs\u00e5 er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, forteller at folk overbeviser seg selv om at de trives nesten uavhengig av forutsetningene p\u00e5 arbeidsplassen. \n \n\\- Hvis du m\u00e5 bli v\u00e6rende i en jobb, vil det v\u00e6re veldig truende for deg \u00e5 ikke v\u00e6re forn\u00f8yd med jobben. Idet du sier at du mistrives, kjenner du deg mislykket, og det blir vanskelig \u00e5 fortsette i jobben, forklarer Knardahl. \n \n**Trivelig, men helsefarlig** \nDet er ingen enkel sammenheng mellom det \u00e5 trives, og det \u00e5 ha en jobb som ikke skader helsa, poengterer Knardahl. \n \n\\- Forskning viser at jobben kan f\u00f8re til d\u00e5rligere helse dersom man stadig f\u00f8ler tidspress, opplever liten grad av kontroll over sin egen arbeidssituasjon, og ikke f\u00e5r nok hjelp og st\u00f8tte fra de n\u00e6rmeste kollegene og n\u00e6rmeste leder. \n \nKnardahl sier at mange kan trives godt p\u00e5 jobben, selv om de har en arbeidssituasjon med helsemessig negative elementer. \n \n\\- Trivsel er noe de fleste innstiller seg p\u00e5. Men en liten prosent av oss har en personlighet som bidrar til at det meste virker negativt. Mistrivsel p\u00e5 jobben kan alts\u00e5 i noen tilfeller henge sammen med et personlighetsstrekk, oppsummerer forskningslederen. \n \n**Ansvar gir trivsel** \n \nOrganisasjonspsykolog Jan Atle Andersen, som har skrevet boka \"Folkeskikk og uskikk p\u00e5 jobben\" og har jobbet med konflikth\u00e5ndtering for bedrifter over hele Skandinavia, vet mye om hva som skal til for \u00e5 oppleve ekte trivsel. \n \n\\- Mennesker som tar ansvar for sitt eget liv, vil stort sett trives. Men en del lar seg i stedet bli offer for omstendighetene. Da gir de andre makt over seg, og dermed \u00f8ker faren for \u00e5 mistrives sterkt, sier Andersen. \n \nMed ansvar mener han spesielt at man tar ansvar for sine egne f\u00f8lelser. \n \n\\- Det er ikke du som irriterer meg. Det er jeg som irriterer meg, eksemplifiserer han. \n \n**Feilsl\u00e5tte antimobbe-kampanjer** \n \nIf\u00f8lge psykologen kommer ikke den enkeltes ansvar for seg selv godt nok fram i antimobbe-kampanjene som brukes p\u00e5 arbeidsplasser. \n \n\\- Disse kampanjene gir b\u00f8llene for mye makt i v\u00e5re liv. Antimobbe-kampanjer har en tilb\u00f8yelighet til \u00e5 moralisere over b\u00f8lla, og si at han m\u00e5 ta seg sammen. Men det gj\u00f8r han ofte ikke. Det er et problem at vi gj\u00f8r oss avhengige av at b\u00f8lla skal ta seg sammen. \n \n\\- M\u00e5 man ikke v\u00e6re temmelig sterk i utgangspunktet for \u00e5 heve seg over b\u00f8llene? \n \n\\- Rekkef\u00f8lgen er motsatt. Den som tar ansvar for seg selv, blir styrket av det, sier Andersen. \n \n**Konflikth\u00e5ndtering** \n \nPsykologen mener at gode forhold p\u00e5 arbeidsplassen, og dermed trivsel, skapes dersom hver og en tar ansvar for sitt bidrag i eventuelle konflikter. P\u00e5 samme m\u00e5te som det er et bidrag \u00e5 komme med en krenkende uttalelse, er det ogs\u00e5 et bidrag \u00e5 la seg krenke. \n \n\\- I tillegg f\u00e5r man et godt milj\u00f8 dersom man legger vekt p\u00e5 form. Det er ikke det at vi er uenige som skaper problemer, men m\u00e5ten vi er det p\u00e5. \n \n\\- For eksempel, sier Andersen, - b\u00f8r man ikke kritisere, men heller si hva man trenger. Man skal ikke si \"Hva slags leder er du, som ikke gir ros?\", men \"Jeg trenger ros iblant, fordi meningene dine er viktige for meg\". Man skal heller ikke si \"Hva slags leder er du, som alltid er p\u00e5 m\u00f8ter og seminarer?\", men i stedet \"N\u00e5r du er s\u00e5 mye borte, savner jeg deg. For jeg trenger p\u00e5 snakke med deg litt oftere\". \n \n\\- Dette er en \u00e6rlig m\u00e5te \u00e5 si fra p\u00e5. Mens sur kritikk, derimot, alltid avsl\u00f8rer udekkede behov, mener organisasjonspsykologen. \n \n\\- Hvis vi sier hva vi trenger i en god tone, skaper vi grobunn for trivsel. \n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nFoto: Paal Audestad \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40489290-5ac2-4ef4-8980-d67b0e2a955f"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/475658-Safe+sex.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:09Z", "text": "# Safe sex\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe l\u00f8. 7 mai 2011 19:13 \n\nTar du det som et selvf\u00f8lge \u00e5 teste deg f\u00f8rst for hiv / hepatitis og klamydia f\u00f8r du slipper \u00e5 bruke kondomer eller satser du heller p\u00e5 et godt immunforsvare og litt flaks? \n \nNoen nyttige linker s\u00e6rlig for den sistnevnte gruppen: \nhttp://www.hivnorge.no/id/84 \nhttp://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233\\&trg=MainArea\\_5661\\&MainArea\\_5661=5620:0:17,4210:1:0:0:::0:0\n\nSkjult ID med pseudonym Powpow l\u00f8. 7 mai 2011 19:44 \n\nThe only safe sex, is no sex\\! :P\n\nSkjult ID med pseudonym lurer l\u00f8. 7 mai 2011 19:49 \n\nhttp://www.youtube.com/watch?v=7YFC0O393DQ \n \n;-)\n\nSkjult ID med pseudonym trinemor22 l\u00f8. 7 mai 2011 20:46 \n\nhahaha f\u00e5tt gonore n\u00e5 sushijenta?\n\nSkjult ID med pseudonym Rass-mus l\u00f8. 7 mai 2011 20:54 \n\nHuffff.... ikke minn meg p\u00e5 dette... hvor mange s\u00f8ndager har jeg ikke sittet \u00e5 tr\u00e5lt gjennom Hiv-sider for \u00e5 roe nervene.... :( \n \nVanskelig f.eks. \u00e5 finne seri\u00f8st svar p\u00e5 om tre stk. p\u00e5 en gang gir trippel sjanse for \u00e5 bli smittet eller om det er faktorer som reduserer risikonen noe, etc.... :)\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe s\u00f8. 8 mai 2011 00:54 \n\nRassmus \n \nDet eneste som kan redusere risikoen er \u00e5 ta det litt mer p\u00e5 egen h\u00e5nd som @karvinen skrev :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Jokke s\u00f8. 8 mai 2011 11:22 \n\nTestet selvf\u00f8lgelig, skal ikke dra p\u00e5 meg noe pga at andre har v\u00e6rt d\u00e5rlig med beskyttelse, men folk lyver jo s\u00e5.... b\u00f8r man kreve det skriftlig TS?\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe s\u00f8. 8 mai 2011 11:31 \n\n@Jokke \nAre you joking :D? Ja skriftlig selvf\u00f8lgelig\n\nSkjult ID med pseudonym Jokke s\u00f8. 8 mai 2011 13:04 \n\nhehe jeg bruker altid kondom s\u00e5 ... er litt paranoid p\u00e5 sexuelle sykdommer :D \nMen i lengre forhold s\u00e5 har jeg ikke alltid, men da har dama v\u00e6rt testet.... sa hun vertfall... \nSelvf\u00f8lgelig b\u00f8r begge ta testn. Er ikke s\u00e5 farlig, blod pr\u00f8ve til analyse av alt :)\n\nSkjult ID med pseudonym pysete s\u00f8. 8 mai 2011 17:11 \n\nts er visst kun redd for hiv/hepatitt/klamydia, men hva med herpes, som smitter ca 6000 nye i Norge hvert \u00e5r? Og der ikke engang kondom alltid hjelper if\u00f8lge noen? \n \nGonore trodde jeg var nesten utryddet...\n\nSkjult ID med pseudonym Bleh s\u00f8. 8 mai 2011 18:53 \n\nBruker aldri kondom, med mindre jenta er umulig \u00e5 overtale til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 uten. For\u00f8vrig meeeget f\u00e5 jenter som insisterer p\u00e5 kondom. Jeg har testet meg 2 ganger og har aldri hatt en kj\u00f8nnssykdom. Ca 65 partnere. Det er en risiko jeg er villig til \u00e5 ta :-) Ubrukelig holdning, men det er jo mer digg tross alt.\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe s\u00f8. 8 mai 2011 19:01 \n\n@pysete \nVirale infeksjoner kan ikke p\u00e5vises f\u00f8r utbruddet , det stemmer. \nKondomer beskytter mot herpes selvf\u00f8lgelig. \n \n@Bleh \nNo brain, no comment\n\nSkjult ID med pseudonym katte s\u00f8. 8 mai 2011 19:01 \n\n@Bleh, og hvor mange barn? :)\n\nSkjult ID med pseudonym Bleh s\u00f8. 8 mai 2011 19:23 \n\n@Sushibabe \n \n\\<3 \n \nDet var jo strengt tatt en kommentar \u00e5 si \"no brain\", s\u00e5 jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor du sier \"no comment\" rett etter. \n \n@Katte \n \n0 barn. Bare dumme folk f\u00e5r barn p\u00e5 m\u00e5f\u00e5. Har riktignok kj\u00f8pt noen angrepiller opp gjennom tidene. \n \nVet det er dumt, men som sagt, viktig \u00e5 ha det digg.\n\nSkjult ID med pseudonym UrDream ma. 9 mai 2011 01:46 \n\n@Sushibabe....Kondomer beskytter faktisk sjelden mot herpes, her er det fantastisk d\u00e5rlig info her p\u00e5 berget. Alle b\u00f8r v\u00e6re klar over det, for herpes viruset vandrer og kan lett befinne seg utenfor omr\u00e5det som dekkes av en kondom og voila voila, kondomen beskytter ikke. Det er grunnen til at man under utbrudd ikke skal ha sex, fordi kondomen er rett og slett ikke et sikkert middel.....trist men sant, dessuten...herpes er heller ikke farlig slik mange tror, mye stigma her, men herpes er noe s\u00e5 mange som opptil 70-80% av oss har i en eller annen form, men sv\u00e6rt f\u00e5 f\u00e5r synlige symptomer. Har man herpes er suppresjonsbehandling den mest effektive metoden for \u00e5 hindre smitte. Det reduserer smitterisikoen ned mot nullpunktet for enkelte.\n\n (mann 45 \u00e5r fra Vestfold) ma. 9 mai 2011 05:54 Privat melding \n\nUrDream er inne p\u00e5 noe, faktisk p\u00e5st\u00e5s det n\u00e5 at herpes smitter uten at man har utbrudd ogs\u00e5. P\u00e5 verdensbasis regnes det med ca 24 millioner nye smittetilfeller i \u00e5ret. S\u00e5 det er jo ganske tydelig at folk har seg? :D \n \nTipper at de fleste her inne helst ikke vil teste seg for \u00e5 se om de kan ha hsv-2 uten \u00e5 v\u00e6re klar over det? \n \nhttp://www.abcnyheter.no/node/75612\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ma. 9 mai 2011 20:07 \n\nMr HSV-2 \ns\u00e5 et rart brukernavn, f\u00e5r du mange henvendelser? \n \nUrDream \n \nDet er snakk om \u00e5 redusere risikoen, 100 % sikkerhet finnes ikke. \nHyppig bruk av kondom ved seksuell kontakt minsker risikoen for \u00e5 f\u00e5 en herpesinfeksjon \n \n\nsushibabe, f\u00e5r naturlig nok ikke veldig mange henvendelser, men noen blir det\\! ;) \n \nSelv synes jeg det er bedre \u00e5 f\u00e5 avklart situasjonen f\u00f8r jeg treffer noen, m\u00e5 jo fortelle det f\u00f8r eller seinere uansett?\n\n\nTja, det er jo selvsagt s\u00e5nn at man(n) (the pun is intended) skulle teste seg for sykdomer, f\u00f8r man slippe \u00e5 bruke kondom i et forhold. (eller skulle v\u00e6re s\u00e5nn. Utenfor et forhold skulle mann bruker kondom uansett). Fordi hepatitis og klamydia er jo alvorlige sykdomer, men siden jeg har sett p\u00e5 filmen/ dokumentasjon \"House of Numbers\" tvile jeg sterk at aids/ hiv er det hva mundighetene si det skal v\u00e6re. \nNoen som har sett filmen? Hva er deres meninger om dette?\n\n (mann 45 \u00e5r fra Vestfold) ti. 10 mai 2011 08:54 Privat melding \n\nhttp://en.wikipedia.org/wiki/House\\_of\\_Numbers \n \ner visst noen som har meninger om denne filmen ja\\! Har ikke sett den selv. \n \nFornektelse er jo et vanlig syndrom i flere sammenhenger.\n\n (mann 42 \u00e5r fra Oslo) ti. 10 mai 2011 18:32 Privat melding \n\nDu b\u00f8r se filmen HSV-2. Jeg fornekte ikke AIDS, men jeg tvile sterk p\u00e5 at HIV er grunnen til AIDS. Og hvis man unders\u00f8ke litt hvordan s\u00e5kallte \"viteskap\" fungerer, er det ikke s\u00e5 rart at noen skrive s\u00e5nne innlegg hos wiki... \n \n@ sushibabe \n \ntror ikke at nickname HSV-2 st\u00e5r for en kj\u00f8nssykdom, eller jeg h\u00e5pe ikke det. :) HSV st\u00e5r p\u00e5 tysk f.eks. for Hamburge Sport Verein som er Hamburger Idrettslag og en stor fotballag i tyskland. La oss bare h\u00e5pe, at det var de han mente. :D\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 10 mai 2011 19:11 \n\n@Markus 74 \n \nEneste rimmelig bra svar og innlegg i tr\u00e5den her. Takk for det. Tror de fleste andre her p\u00e5 forumet er kanskje ikke s\u00e5 veldig opptatt av safe sex \nDette temaet blir litt bagatellisert i tillegg. Kondomer beskytter ikke mot herpes s\u00e5 slipper vi dem, herpes responderer bra p\u00e5 suppresjonsterapi, str\u00e5lende eller. \n \nHar ikke sett filmen , men har lest litt om den. Hva skal man tro....bad science or what. \n\\-HIV for\u00e5rsaker ikke AIDS, men hva ellers?? \n\\-AIDS er ikke AIDS men en annen sykdom som b\u00f8r bli ny deffinert?? \n \n \n\"don't know what we talk about anymore when we talk about AIDS. AIDS is one thing in Greenwich village and very different thing in Kampala, Uganda\" \nJass\u00e5, what is the difference? \n \nDet er kanskje en bra definisjon : \n\"That is AIDS by prescription. You get an immune deficiency and you die from the toxins\" \n \nHar ogs\u00e5 tro at antiretroviral terapi har enorme bivirkninger \n \nHva tenker du om filmen, har du sett den?\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 10 mai 2011 19:21 \n\nHSV-2 \n \nJeg oppfatter at nicket ditt st\u00e5r for herpes genitalis. Bra \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig og opplyse vedkommende om sykdomen allerede p\u00e5 forh\u00e5nd ,respekt for det. \nDe fleste ville kanskje ikke valgt nicket som beskriver deres egen sykdom\n\nSkjult ID med pseudonym kondom to. 2 juni 2011 14:32 \n\nWOOPS \\!\n\nSkjult ID med pseudonym ... to. 2 juni 2011 16:50 \n\nJeg tester meg alltid n\u00e5r jeg g\u00e5r inn i et nytt forhold, men ser jammen meg ut som de fleste ikke gj\u00f8r det. Dermed har jeg faktisk i mine 32 \u00e5r aldri hatt en kj\u00f8nnsykdom, til tross for ca 20 sexpartnere. Men jeg ble faktisk ganske sur p\u00e5 ham som ETTERP\u00c5 informerte meg om at han hadde herpes (bare ikke utbrudd da...). Heldigvis har jeg aldri hatt symptomer, og satser p\u00e5 at jeg ikke har f\u00e5tt det. S\u00e5 all kred til ned HSV-2 som informerer om det p\u00e5 forh\u00e5nd, he, he, regner med det er humor, for hvis du virkelig har det er det VIRKELIG ikke noe bra sjekketriks\\!\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 2 juni 2011 18:35 \n\ntsk tsk @sushibabe det var jo nesten sukker selvmord \u00e5 lage en tr\u00e5d over safe sex\n\nSkjult ID med pseudonym barebea to. 2 juni 2011 19:18 \n\n@be-my-Man \nvi kommer nok til \u00e5 se lite til henne fremover...\n\nSkjult ID med pseudonym maddox to. 2 juni 2011 19:23 \n\n@Markus74: Du \"tviler sterkt\" p\u00e5 at HIV for\u00e5rsaker AIDS? Er det noen andre sannheter du ogs\u00e5 tviler p\u00e5, eller har du bare denne ene vrangforestillingen? \n \n@UrDream: Herpes kan gi herpes encephalitt, som i de aller fleste tilfeller ender opp enten i hjerneskade eller d\u00f8d. Helt ufarlig er det alts\u00e5 ikke... (gjelder mest HSV-1, men ogs\u00e5 HSV-2).\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 2 juni 2011 19:29 \n\nSant nok @barebea, \n \nSushibabe er oppskrytt ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Lionking40 to. 2 juni 2011 19:31 \n\nMulig jeg er far off her, men er det virkelig mange ferske par her til lands hvor begge g\u00e5r og sjekker seg for kj\u00f8nnssykdommer f\u00f8r forholdet blir seri\u00f8st? Jeg tviler sterkt....\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 2 juni 2011 19:35 \n\nDet er det som jeg ogs\u00e5 tviler sterk, men det er ikke noe mer en \u00e5 ta en urinpr\u00f8ve (menn), en bakteriellpr\u00f8ve (kvinner) og to blodpr\u00f8ver i l\u00f8pet av tre mnd\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 2 juni 2011 22:33 \n\nHva har\" familieydilen\" ved spisebordet med tema \u00e5 gj\u00f8re? \nHva er det som du ikke forst\u00e5r? \n \nJeg vet ikke helt om jeg forst\u00e5r det med fiskepudding???? Men kanskje @sushibabe :)\n\nSkjult ID med pseudonym mann33 to. 2 juni 2011 22:37 \n\nJeg sjekker meg i alle fall f\u00f8r det blir seri\u00f8st. Foretrekker sex uten kondom, og vil jo ikke ta sjansen p\u00e5 \u00e5 smitte jenta med noe heller. Ikke det at jeg har mye ubeskyttet sex med tilfeldige partnere uansett, men uhell kan jo og har skjedd.\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 2 juni 2011 22:45 \n\nHmm I guess @sushibabe is gone for good :(\n\nSkjult ID med pseudonym aladin to. 2 juni 2011 22:52 \n\nKommode..som Ane sa i replikken p\u00e5 Gymnas-l\u00e6reren..du skj\u00f8nner jo ingenting... f\u00f8r hun skj\u00f8t seg.. \n \nfokus p\u00e5 ordet GJENSIDIG NYTELSE mann..fokus..\n\nSkjult ID med pseudonym aladin to. 2 juni 2011 23:30 \n\nEller p\u00e5 grensen til sm\u00e5-s\u00e6r egen-nytelse.. \"barber deg , vask og spray bort dine dufter n\u00e5 s\u00e5 jeg f\u00e5r det optimalt liksom\"..vane og s\u00e6rhet det vet du... hallo..\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 2 juni 2011 23:33 \nHvor mange skuffer har din kommode @kommode?\n\nSkjult ID med pseudonym katte to. 2 juni 2011 23:51 \n\nEn kommode har vel samme symbolikk som koffert? \n \n:)\n\n@komode \n \nThis is not the right place....typisk n\u00e5r det blir spennende :) \nVille gjerne hatt et lite oversikt om innholdet i skuffene dine ,men du har rett...det h\u00f8rer ikke hjemme i denne tr\u00e5den. \n \n@karven \nhjelmen er digg safe ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ff359af-6b3b-4004-9873-0f6fd9bd2dc4"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Suu-Kyi-mottatt-av-Obama-i-Det-hvite-hus-143772b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:48Z", "text": "# Suu Kyi mottatt av Obama i Det hvite hus\n\nNtb\n\nOppdatert: 20.sep.2012 07:21\n\nPublisert: 20.sep.2012 06:53\n\n \n - \n \n Aung San Suu Kyi m\u00f8tte Barack Obama onsdag. FOTO: Kevin Lamarque/Reuters/NTB Scanpix \n\nDet var god stemning da Myanmars demokratileder Aung San Suu Kyi onsdag m\u00f8tte president Barack Obama i Det hvite hus.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nM\u00f8tet fant sted etter at Suu Kyi tidligere p\u00e5 dagen ble hedret med Kongressens gullmedalje for sin \u00e5relange kamp for demokrati i et land som har v\u00e6rt styrt av generaler siden 1962.\n\nBes\u00f8ket hos Obama i det ovale kontor var preget av noen av formalitetene som normalt brukes ved statsbes\u00f8k av presidenter og statsministre.\n\nAung San Suu Kyi innleder USA-turne\n\nLikevel ble det holdt en lav profil siden USA ikke \u00f8nsker \u00e5 irritere Myanmars generaler som fortsatt har makten i landet. Fotografer fikk v\u00e6re til stede da m\u00f8tet begynte, men det var ingen direkte TV-overf\u00f8ring.\n\nSuu Kyi er p\u00e5 sitt f\u00f8rste bes\u00f8k i USA siden hun ble l\u00f8slatt etter 20 \u00e5r da hun stort sett satt fengslet eller i husarrest.\n\nHun gikk onsdag inn for at sanksjonene som i sin tid ble innf\u00f8rt mot milit\u00e6rdiktaturet, oppheves. USA besluttet samme dag \u00e5 fjerne president Thein Sein og parlamentspresident Shwe Mann fra terrorlista.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72255f30-ad18-41a5-9cf6-03401d6ab432"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/915685-Eureka%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:17Z", "text": "# Eureka\\!\n\nHar valget mellom \u00e5 kj\u00f8pe dating abonnement eller joggesko. Velger da joggesko, for da kan jeg trene masse. Trener jeg masse, blir jeg digg og da kan jeg velge og vrake \n \n:D\n\nGodt tenkt\\! Lykke til :)\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk ti. 14 mai 2013 20:53 \n\nkom deg i arbeid s\u00e5 har du muligheten til begge deler..:)\n\nSkjult ID med pseudonym tbird80 ti. 14 mai 2013 20:57 \n\nHar v\u00e6rt arbeid siden attenpilogbue jeg :)\n\nSkjult ID med pseudonym arneand ti. 14 mai 2013 21:01 \n\n@ts \nKommer du til \u00e5 trene masse? \nEr svaret nei, ikke kj\u00f8p sko ;p\n\n (mann 35 \u00e5r fra Oslo) ti. 14 mai 2013 21:02 Privat melding \nKom p\u00e5 timene mine, da skal du f\u00e5 kj\u00f8rt deg, da blir du digg og f\u00e5r muskler, s\u00e5 kan du velge mellom alle damene i hele verden faktisk :)\n\nog koff\u00f8 er du her? slemtiger:) her alle damene er???:)\n\nSkjult ID med pseudonym lettllurt ti. 14 mai 2013 21:35 \n\n@Blindebokk \nFor \u00e5 gi seg selv masse nesten-gratis reklame, Do'h\n\nSkjult ID med pseudonym tbird80 ti. 14 mai 2013 21:51 \n\neh Slemtiger, det blir nok litt i lengste laget \u00e5 kj\u00f8re 2t hver vei for \u00e5 f\u00e5 trent. \n \nArneand har fost\u00e5vidt et poeng, jeg kj\u00f8pte sykkel i fjor heh\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 14 mai 2013 21:57 \n\n@tbird80 \n \nKj\u00f8re 2 timer? Hvem har sagt noe om \u00e5 kj\u00f8re? Slemtiger mener selvsagt at du skal sykle dit. :P\n\nSkjult ID med pseudonym tbird80 ti. 14 mai 2013 22:16 \n\nhey, det var jo et forslag det ogs\u00e5. Kanskje jeg f\u00e5r tid til \u00e8n trengingstime med han i ferien min? Ikke hver dag man m\u00e5 ta med niste og telt n\u00e5r man skal p\u00e5 trening.\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk ti. 14 mai 2013 22:18 \n\nlettlurt....ahaaaaaaaa:)\n\nSkjult ID med pseudonym \\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ on. 15 mai 2013 00:44 \nHusk \u00e5 kj\u00f8pe en fancy modell fra Nike. Det sl\u00e5r muligens best an hos folk flest.\n\nKj\u00f8p begge deler og m\u00f8t opp p\u00e5 daten i joggesko og svett treningsdress. S\u00e5nt liker visst damer, har jeg l\u00e6rt p\u00e5 forumet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d13f5db9-8b5b-45e5-b982-56ca11e47530"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-pagrepet-etter-funn-av-dod-person-253048b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:56Z", "text": "# Mann p\u00e5grepet etter funn av d\u00f8d person\n\nOppdatert: 16.okt.2011 00:46\n\nPublisert: 23.jun.2009 21:04\n\n - \n \n Den savnede 32-\u00e5ringen ble funnet d\u00f8d i sj\u00f8kanten i Ytre Fr\u00e6na tirsdag kveld. En 27 \u00e5r gammel bekjent av avd\u00f8de er n\u00e5 siktet i saken. FOTO: BJ\u00d8RN BRUNVOLL / ROMSDALS BUDSTIKKE FOTO: BJ\u00d8RN BRUNVOLL / ROMSDALS BUDSTIKKE \n\nEn mann er siktet for legemsbeskadigelse med d\u00f8den til f\u00f8lge etter at en mann ble funnet d\u00f8d tirsdag kveld i Ytre Fr\u00e6na p\u00e5 M\u00f8re-kysten.\n\nsmp-stories-top-widget\nDen avd\u00f8de, som er en 32 \u00e5r gammel mann fra Molde ble funnet i sj\u00f8kanten ved 20-tiden tirsdag kveld. Mannen hadde da v\u00e6rt savnet siden natt til s\u00f8ndag. \u2013 Vi har p\u00e5grepet en 27 \u00e5r gammel mann fra romsdalsregionen. Han er siktet for legemsbeskadigelse med d\u00f8den til f\u00f8lge. Han har erkjent de faktiske forhold, men ikke tatt stilling til skyldsp\u00f8rsm\u00e5let, sier politiadvokat Ingvild Thorn Nordheim i Nordm\u00f8re og Romsdal politidistrikt til NTB. **If\u00f8lge Dagbladet.no var den avd\u00f8de 32-\u00e5ringen en lovende bildekunster, utdannet ved Kunsth\u00f8gskolen i Oslo.**\n\n## Pekte ut funnstedet\n\nDen siktede 27-\u00e5ringen meldte seg f\u00f8rst som vitne i saken mandag, men forklaringer fra andre vitner f\u00f8rte til at politiet valgte \u00e5 endre hans status tirsdag ettermiddag.\n\n\u2013 Den siktede har bist\u00e5tt til \u00e5 peke ut stedet hvor vi fant avd\u00f8de, sier Thorn Nordheim til NTB.\n\nIf\u00f8lge VG Nett ble mannen funnet delvis nedgravd i strandkanten.\n\n## \\-Var p\u00e5 fest sammen\n\nDet var avd\u00f8des familie som meldte mannen savnet mandag. Han var sist observert p\u00e5 en privatfest i Ytre Fr\u00e6na ved 1-tiden natt til s\u00f8ndag\n\nPolitiadvokaten vil forel\u00f8pig ikke kommentere om vitner har forklart noe om uoverensstemmelser mellom de to p\u00e5 festen.\n\nIf\u00f8lge Dagbladet.no er det sj\u00e5f\u00f8ren av en bil mannen forlot festen i, som n\u00e5 er siktet i saken.\n\nB\u00e5de den d\u00f8de og siktede er kjent for politiet fra f\u00f8r, og skal ha v\u00e6rt tilknyttet et belastet milj\u00f8.\n\n## \u2014 Drapsv\u00e5pen kan v\u00e6re \u00f8ks eller kniv\n\nPolitiet har beslaglagt flere gjenstander de mener kan v\u00e6re drapsv\u00e5penet.\n\n\u2014 Det kan v\u00e6re en \u00f8ks eller en kniv, sier Thorn Nordheim til Dagbladet.no.\n\nPolitiet har bedt om teknisk og taktisk bistand fra Kripos, men etterforskerne rakk ikke siste fly til Molde for kvelden tirsdag, og vil derfor f\u00f8rst v\u00e6re p\u00e5 plass onsdag morgen.\n\n27-\u00e5ringen vil bli fremstilt for varetektsfengsling i morgen, og politiet vil da be om fire uker med brev- og bes\u00f8ksforbud. Han har allerede samtykket til dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5420e680-3508-45cd-bf12-be1a1399767f"} +{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2007/04/wpt-finale-las-vegas.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:48Z", "text": "# WPT finalen i Las Vegas\n\n - 2007 April 27\n\n\n\nWPT finalen i Las Vegas begynner \u00e5 n\u00e6rme seg slutten. Det er n\u00e5 bare 6 spillere igjen av de opprinnelige 639, og de skal n\u00e5 i kveld norsk tid gj\u00f8re opp om f\u00f8rstepremien p\u00e5 hele 23 millioner kroner. Fem norsk spillere betalte $25.000 for \u00e5 delta i denne turneringen p\u00e5 Bellagio, men ingen av de fikk noen suksess.\n\nJohnny Loddon, Kristian Kj\u00f8ndal, Thor Hansen, Henning Granstad og Jan Olav Sj\u00e5vik var de norske som hadde tatt turen over til Las Vegas og Bellagio for \u00e5 spille i WPT finalen denne uken. Jan Sj\u00e5vik var den av de 5 som holdt lengst og kom seg videre til dag 3, mens de 4 andre forsvant alle ut i l\u00f8pet av dag 2. Skandinavia derimot har v\u00e6rt godt representert og har v\u00e6rt med nesten helt til slutten. Finnen Thomas Wahlroos m\u00e5tte dessverre forlate turneringen p\u00e5 7. og siste plass f\u00f8r TV finalen i g\u00e5r kveld. Men han fik med seg den pene summen av $247,525 for innsatsen.\n\nDe seks siste spillerne som sitter igjen og skal begynne finalen i kveld er(Sete nr. \u2013 navn \u2013 sjetonger): Sete 1. Kirk Morrison - 4,194,000, Sete 2. Guy Laliberte - 4,690,000, Sete 3. Carlos Mortensen - 6,501,000, Sete 4. Mike Wattel - 2,887,000, Sete 5. Paul Lee - 11,828,000, Sete 6. Tim Phan - 2,162,000. Og her er ogs\u00e5 premieoversikten for finalebordet:\n\n1\\. $3,970,415,\n\n2\\. $2,011,135,\n\n3\\. $1,082,920,\n\n4\\. $ 696,220,\n\n5\\. $ 464,110,\n\n6\\. $ 309,405\n\nFinalen kan f\u00f8lges hand for hand p\u00e5 v\u00e5r live-reporting side fra USA ved \u00e5 trykke HER .\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea37da9a-190e-4017-b4d0-e0557001f614"} +{"url": "http://www.nationaltheatret.no/no/magasin/nyheter/Et+skrekkbilde+p%C3%A5+maktambisjoner.b7C_wRLS5c.ips", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:11Z", "text": "## Et skrekkbilde p\u00e5 maktambisjoner\n\n\u2013Richard III er et skrekkbilde for ledere, sier h\u00f8yskolelektor Steinar Bjartveit. Tidligere kulturminister Anne Enger advarer mot \u00e5 dyrke kynismen i politikken.\n\n\n\n*Skrevet av Nina Kraft.*\n\nDet g\u00e5r med b\u00f8ttevis av blod p\u00e5 Nationaltheatrets scene hver kveld n\u00e5r Shakespeares Richard III dreper alle sine rivaler til den engelske tronen. Underliggende all makt for en renssansefyrste var r\u00e5 vold, eller trusler om r\u00e5 vold. \u00c5penbart er det ikke helt s\u00e5nn i Norge i 2016, men finnes det likheter? Er det grader av r\u00e5skap i politikken, bare mer innpakket i dag, eller betyr makt noe helt annet hos oss i dag enn p\u00e5 Shakespeares tid?\u00a0\n\n\u2013*Richard III* kan ses p\u00e5 som et stykke om makt p\u00e5 ville veier, men tilskuerne kan ogs\u00e5 velge \u00e5 se det som et stykke hvor man putter makt inn i et m\u00f8nster, inn i en ond person, og dermed er vi andre trygge, sier Bjartveit, som er psykolog av utdannelse og h\u00f8yskolelektor og fagansvarlig ved Handelsh\u00f8yskolen BI.\n\n*\u2013Hva synes du om Shakespeare som psykolog?* \n\u2013Han er en veldig bra menneskekjenner. Richard blir aldri bare et monster, har er et menneske som ikke greier \u00e5 akseptere sine egne svakheter. S\u00f8ren Kierkegaard beskrev Richard som en som er fortvilet p\u00e5 \u00e5 ikke greie \u00e5 akseptere sine egne svakheter og leve med dem.\u00a0\n\n*Les mer om og meld deg p\u00e5 frokostseminar om Richard III og makt her\\!*\n\n\n\n**Allikevel et menneske** \nI \u00e5pningsscenen med et ber\u00f8mte monologen \u00abNow is the winter of disocontent \u2026\u00bb sier Richard at han har jo denne pukkelryggen, og derfor kan han ikke g\u00e5 i selskaper og briljere eller sjarmere kvinnene: \u00abAnd therefore, \u2014 since I cannot prove a lover, To entertain these fair well-spoken days, \u2014 I am determined to prove a villain, And hate the idle pleasures of these days.\u00bb\n\n\u2013P\u00e5 Shakespares tid ble fysiske skavanker sett p\u00e5 som tegn p\u00e5 psykisk svakhet, if\u00f8lge Bjartveit, som mener at kongen er seg selv p\u00e5 trass \u2013 n\u00e6rmest \u00aber dette det dere vil ha, s\u00e5 skal dere f\u00e5 det\u00bb.\n\n*\u2013Det er vel ikke den fysisk defekten som gj\u00f8r ham s\u00e5 maktsyk?* \n\u2013Nei, han gj\u00f8r seg selv kald slik at han hevner seg p\u00e5 de andre fordi han ikke blir verdsatt. Det er ogs\u00e5 godt psykologisk observert \u2013 selv om Richards hevn er ekstrem.\n\nBjartveit understreker at selv om Richard er en av Shakespeares mest utpregede skurker, har han allikevel mange nyanser. Uten Shakespeares menneskekunnkap hadde han blitt uinteressant \u2013 da hadde han \u00a0ikke ang\u00e5tt oss, p\u00e5peker psykologen:\n\n\u2013Mot slutten av stykket kjemper Richard fremdeles med sin samvittighet, han blir aldri et udelt monster. Richard ser for seg alle de han har drept, og sier om seg selv \u00abI am a villain\u00bb. S\u00e5 legger han raskt til: \u00abYet I lie; I am not.\u00bb Med andre ord, han er mer enn en skurk, han er \u2013 uansett hva han har gjort \u2013 fremdeles et menneske. Richard er redd, og sp\u00f8r hvorfor, for det er jo ingen der. Jo, jeg er her, sier han \u2013 han er alts\u00e5 redd for seg selv, det viser at Richard har en innsikt og forst\u00e5else i seg selv. Og at Shakespeare viser at han har innsikt i menneskesinnet.\n\n\n\n**Definere virkeligheten** \nEt av maktmidlene Richard bruker er overtalelse. Han f\u00e5r de andre personene i stykket til \u00e5 tro p\u00e5 hans versjon av virkeligheten. \u00c5 definere virkeligheten er et viktig aspekt ved makt, if\u00f8lge Bjartveit.\u00a0\n\n\u2013Den som kan definere hva som er attr\u00e5verdig og ikke minst hva som er sant, har stor makt. Som Trump n\u00e5 \u2013 han har f\u00e5tt store deler av det amerikanske folket med p\u00e5 at problemet er immigrasjon, s\u00e5 l\u00f8sningen blir at det m\u00e5 bygges en mur langs grensen til Mexico. \u00a0\n\nEn av de st\u00f8rste maktuttalelser i det forrige \u00e5rhundre er Martin Luther Kings \u00abI have a dream\u00bb. Det var en beskrivelse a en radikalt ny virkelighet. King hadde dr\u00f8m om \u00e5 forandre verden, den ultimate maktuttalelsen, og han fikk store deler av USA til \u00e5 dr\u00f8mme samme dr\u00f8m, mener Bjartveit og kommer med nok et eksempel \u2013 denne gang fra USAs gamle erkefiende, Sovjetunionen. \u00a0\n\n\u2013Lenin skisserte en gang sin dr\u00f8m om sovjetstaten, og en mann i forsamlingen reiste seg og sa: \u00abDet er ikke virkeligheten.\u00bb Lenin svarte: \u00abDet blir verst for virkeligheten\u00bb. Da snakker vi makt\\!\n\nMange dr\u00f8mmer om politiske leder som har evnen til \u00e5 definere virkeligheten for oss \u2013 slik Anne Enger gjorde under EU-striden i 1994, mener Bjartveit. Hennes beskrivelse av EU gikk hjem hos det brede lag \u2013 mens det politiske establishmentet ikke overbeviste med sin versjon.\n\n\u2013Anne Enger var som en Jeanne d'Arc. Hun definert en virkelighet som mer enn halve Norge ble med p\u00e5, fastsl\u00e5r han.\n\n\n\n**Det gode i mennesket \n**Den tidligere \u00abnei-dronnonga\u00bb Anne Enger er i dag styreleder ved Nationaltheatret. Som tidligere Senterparti-leder, stortingsrepresentant, kultur- og oljeminister har hun v\u00e6rt n\u00e6r maktinnstansene \u2013 og selv hatt mye makt. Hun kjenner ikke igjen renkespillet og den totale hensynsl\u00f8sheten skildret i *Richard III* fra sin tid i politikken.\n\n\u2013Overf\u00f8ringselementer er det sikkert, men dette er heldigvis ikke \u00e5 noen m\u00e5te slik jeg opplevde norsk politikk. Men det blir samtidig fjernt. Maktkampen vi ser i dette stykket er jo helt hinsides, sier Enger, som heller vil tro p\u00e5 det gode i mennesket og heller blir skuffet:\n\n\u2013Jeg har tro p\u00e5 det gode i mennesket og ikke p\u00e5 at folk bokstavelig talt g\u00e5r over lik for \u00e5 oppn\u00e5 sine m\u00e5l. V\u00e5rt demokrati er basert p\u00e5 tillit.\n\n*\u2013Er makten mer skjult i dag enn p\u00e5 Richard IIIs tid?*\n\n\u2013Penger kan gjemmes bort i en globalisert verden. Denne makten er ikke under demokratisk kontroll p\u00e5 den m\u00e5ten jeg skulle \u00f8nske at den var. Pengemakt kan v\u00e6re kynisk. EUs h\u00e5ndtering av finanskrisa i Hellas illustrerer at pengemakt har forrang \u2013 g\u00e5r p\u00e5 bekostning av vanlige folks hverdagsliv, arbeid og pensjoner. Det er sider ved \u00abvul\u00e6rkapitalismen\u00bb i dag som ikke er bra, forteller Anne Enger.\u00a0\n\n\n\n**Advarer mot kynisme \n**Hun har selv ikke sett tv-serien *House of Cards*, som antas \u00e5 v\u00e6re direkte inspirert av Shakespeares *Richard III*. Hun advarer likevel mot at politikken skal n\u00e6rme seg maktspillet man finner i serien.\n\n\u2013Jeg tenker at kynisme avler mer kynisme. Jeg synes jeg ser mye mer kynisme n\u00e5 enn da jeg var aktiv politiker. Samfunnet har forandret seg siden 90-tallet. Men allikevel ikke noe i n\u00e6rheten av r\u00e5skapen i\u00a0*Richard III*\u00a0her p\u00e5 hjemmeplan\\! Og jeg har jo v\u00e6rt med p\u00e5 og sett mye \u2013 ogs\u00e5 av maktkamper p\u00e5 n\u00e6rt hold. Det kan v\u00e6re b\u00e5de r\u00e5tt og hensynsl\u00f8st, men etter mitt syn er det ikke det som driver politikere. \u00c5 mene det, bygger opp om politikerforakten, som igjen svekker demokratiet. Og det er jeg urolig for.\n\nI *Richard III* fremst\u00e5r hovedpersonen som er sjarmerende psykopat, som vi blir litt p\u00e5 parti med fordi vi smigres over \u00e5 v\u00e6re fortrolig med en s\u00e5 talef\u00f8r og vittig person. Enger mener at maktpersoner dessverre er tiltrekkende.\n\n\u2013Hitler ble jo valgt i Tyskland. Selv om vi ikke blir sjarmert av ham i dag. Maktmennesker m\u00e5 man alltid se opp for.\u00a0\n\n\n\n**Utenforskap** \nEnger forteller at hun er vel s\u00e5 interessert i et annet aspekt ved stykket og oppsetningen enn makt-tematikken. For Shakespeares drama handler ogs\u00e5 om det \u00e5 v\u00e6re annerledes \u2013 utenfor fellesskapet. Richard er vanf\u00f8r, pukkelrygget, forkr\u00f8plet og stygg \u2013 og sv\u00e6rt klar over det. Og sv\u00e6rt bitter. Hun mener likevel at det ikke er noen selvsagt eller enkel sammenheng at den mobbede blir en mobber,\n\n*\u2013*N\u00e5r Richard har drept en gang, blir det lettere for ham \u00e5 fortsette. Men han st\u00e5r allikevel overfor et valg, hver gang. Legg merke til scenografien som best\u00e5r av enorme hvite trappetrinn. Hvert av trappens trinn er p\u00e5 75 cm. Det er motstand i det, det er krevende \u00e5 myrde og mobbe. Han drives fra skanse til skanse.\u00a0\n\n*\u2013Har du selv f\u00f8lt deg som en outsider? \n*\u2013Jeg tror ikke jeg har v\u00e6rt veldig utenfor i livet mitt, men utenforskap generelt ber\u00f8rer meg. Jeg f\u00e5r lyst til hjelpe. Det er mindre empati i v\u00e5rt samfunn n\u00e5 enn f\u00f8r. Alle er sin egen lykkes smed, og alle kjemper for seg og sitt. Vi har f\u00e5tt et hardere samfunn.\n\n\n\n**Menneskers hjerter forandrer seg ikke \n**Evne til hardt arbeid, utholdenhet, godt hum\u00f8r og selvironi er gode egenskaper hvis man vil skaffe seg makt, if\u00f8lge Enger. Hun mener man ogs\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re litt tykkhudet.\n\n*\u2013*Og s\u00e5 m\u00e5 du t\u00f8rre \u00e5 vise f\u00f8lelser offentlig. Gjerne vise temperament. \u00a0Jeg har gr\u00e5tt for \u00e5pen skjerm. Og p\u00e5 forsiden av VG. Det kan omgivelsene eller media reagere p\u00e5, men det f\u00e5r man t\u00e5le. Og det er jo ikke morsomt. Det bare er s\u00e5nn.\u00a0\n\n*\u2013Har du en sjelden gang v\u00e6rt beruset av hvor mye makt du har hatt? \u00a0* \n\u2013Egentlig ikke. Jeg gikk n\u00e6rmest litt utenfor meg selv da vi vant EU-avstemningen i 1994, og tenkte p\u00e5 hvilket ansvar jeg hadde. Jeg f\u00f8lte et kjempestort ansvar, sier Enger og kommenterer at ordet \u00abnei-dronning\u00bb har hun aldri likt. Det var noe Arbeiderpartiets informasjonsavdeling fant p\u00e5 for \u00e5 latterliggj\u00f8re og diskreditere henne, og uttrykket ble prim\u00e6rt brukt ironisk, mener hun.\n\n*\u2013Men har du ikke forandret deg etter alt du har v\u00e6rt med p\u00e5?* \n\u2013Menneskenes hjerter forandrer seg aldeles ikke, som Sigrid Undet sa. Mennesker trenger omsorg og kj\u00e6rlighet \u2013 og hvis man har et samfunnsengasjement, tror jeg fremdeles at det er mulig \u00e5 f\u00e5 til en del ting. Det er mulig \u00e5 forandre p\u00e5 samfunnet dersom du er med p\u00e5 et godt lag med visjoner utover sitt eget.\n\n\n\n**Politikerne p\u00e5 sidelinjen** \nDet er ikke alltid de menneskene som viser seg mest i media, som har st\u00f8rst makt, if\u00f8lge Steinar Bjartvedt. Det \u00e5 v\u00e6re mye tilstede i offentligheten kan faktisk f\u00f8re til at man mister den makten man har, mener h\u00f8yskolelektoren:\n\n*\u2013*Jens P. Heyerdahl hadde enormt med makt. Han fikk mindre makt da han ble bedre kjent for folk flest via aviser og TV. Alle disse mediek\u00e5ringene om hvem i Norge som har mest makt betyr egentlig hvem som har trynet sitt oftest i avisene. Folk flest kjenner ikke navnene p\u00e5 store industrielle eiere i Norge \u2013 fordi de store eierne ikke har interesse av \u00e5 v\u00e6re i nyhetene.\u00a0\n\n*\u2013Er makt korrumperende?* \n\u2013Uvettig bruk av makt er korrumperende. Ledere som ikke vil erkjenne at de har en masse makt er livsfarlige\\! De har ingen distanse til seg selv og egen maktbruk, og de kan gj\u00f8re stor skade.\u00a0\n\n*Denne artikkelen sto opprinnelig p\u00e5 trykk i bladet Plot, og er gjengitt med tillatelse fra skribenten.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58d600a5-f9b8-4b33-9a29-d43ce2a4909a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/FMC_Armoured_Infantry_Fighting_Vehicle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:01Z", "text": "# FMC Armoured Infantry Fighting Vehicle\n\n\n\nNederlandsk YPR-765\n\n**FMC Armoured Infantry Fighting Vehicle** er en amerikansk amfibisk stormpanservogn. Den ble utviklet av FMC, og de f\u00f8rste produksjonsvognene ble levert i 1975. Den er i bruk i Belgia, Nederland, Filippinene og Tyrkia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90eb8326-97bc-4d65-ab21-d6be9d3b36f7"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187373-d638616-Reviews-BURNS_Art_Culture-Dusseldorf_North_Rhine_Westphalia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00132-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:06Z", "text": "\n\"Great breakfast, modern rooms , friendly employees\"\n\nAnmeldt 18 mars 2016 \n\nAdresse: Stephanienstr. 6, 40211 D\u00fcsseldorf, Nordrhein-Westfalen, Tyskland \n\nBeliggenhet: Tyskland \\> Nordrhein-Westfalen \\> D\u00fcsseldorf \\> Stadt-Mitte\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0954 - kr\u00a01\u00a0457 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 BURNS Art & Culture 4\\*\n\nAntall rom: 26\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Travelocity, Hotels.com, Expedia, Hotel.de, Agoda og HRS slik at du trygt kan bestille fra BURNS Art & Culture. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8d31148-3ede-4335-87a3-4e6ffc8ab461"} +{"url": "http://docplayer.me/2816397-Inni-nyhet-oiologi-okologi-er-ikke-laert-i-en-ha-nd-ve-nding.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:52:00Z", "text": "4 Gass, den gunstigste l\u00f8sning H \u00f8sten 1972 la Kv\u00e6rner-gruppen fram planer om gasskraftverk p\u00e5 plattformer i Nordsj\u00f8en. Fra teknokratisk hold ble det straks reagert, og det ble lagt fram regnestykker som viste at Kv\u00e6rner-planene var direkte ul\u00f8nnsomme, ettersom man kunne selge gassen p\u00e5 det europeiske marked til en pris som var tre ganger s\u00e5 h\u00f8y som prisen p\u00e5 norsk vannkraft. Norges Naturvernforbund rykket straks ut og pekte p\u00e5 at teknokratenes regnestykke ga et forvridd bilde av virkeligheten, i det man p\u00e5 den ene siden opererte med markedspris p\u00e5 gass, og p\u00e5 den annen side med selvkostpris - minus naturskader - p\u00e5 norsk vannkraft. Norges Naturvernforbunds syn var og er at n\u00e5r man f\u00f8rst har tatt hull p\u00e5 Nordsj\u00f8ens bunn og p\u00e5begynt uttappingen av de fossile ressursene, m\u00e5 gassen nyttes til \u00e5 dekke den n\u00f8dvendige \u00f8kningen i norsk energiforbruk - fram til null i I den utredningen Norges Naturvernforbunds Vassdragsvernr\u00e5d la fram i mars, understrekes det ytterligere hvilken rolle gasskraften kan og b\u00f8r spille i \u00e5rene fremover. Vassdragsvernr\u00e5det understreker at gassen er overlegen, ogs\u00e5 \u00f8konomisk, selv om man benytter den samme haltende sammenligningen som ble tatt i bruk da Kv\u00e6rner-planene ble avvist i Vassdragsvernr\u00e5det legger fram klare tall som viser at man i perioden fram til 1985 kan spare 168 millioner kroner ved \u00e5 nytte gassen i plattform verk, sammenlignet med \u00e5 gjennomf\u00f8re den planlagte atomkraftvannkraftutbygging og \u00e5 selge gassen til England. Vassdragsvernr\u00e5dets utredning sl\u00e5r fast - klarere enn noen gang f\u00f8r - at Nordsj\u00f8gassen er det mest \u00f8konomiske alternativ for en avtrappet \u00f8kning i energiforbruket i de n\u00e6rmeste \u00e5r. Og samtidig representerer den redningen for norsk vassdragsnatur. Nordsj\u00f8gassen kan redde vassdragene. nbnbnbnb Styret sl\u00e5r fast - - Ikke atomkraft i Aust-Agder\\! Aust-Agder Naturvern g\u00e5r i en uttalelse mot kjernekraftverk i Aust-Agder. Styret st\u00f8tter uttalelsen, men understreker at NNV i sin energimelding har tatt skarp avstand fra kjernekraftutbygging ogs\u00e5 resten av landet. Lind\u00e5spollene m\u00e5 vernes NNVs utvalg for marine leveomr\u00e5der (biotoper) har fremmet forslag om vern av Lind\u00e5spollene i Hordaland. Form\u00e5let er \u00e5 sikre et betydningsfullt marint \u00f8kosystem mot forurensning og utbygging, samt at den frie adgang til pollene blir opprettholdt med tanke p\u00e5 friluftsliv og bading. Forslaget s\u00f8ker \u00e5 verne strand, bunn og vannmasser. NNV st\u00f8tter forslaget og ber Milj\u00f8verndepartementet om \u00e5 sikre omr\u00e5det i medhold av Naturvernloven. Lov om produktkontroll. Lovforslaget har etter styrets mening s\u00e5pass alvorlige mangler at det ikke kan godtas i sin n\u00e5v\u00e6rende form. Foruten formelle svakheter ved saksbehandlingen har intensjoner som fremkom i tidligere prinsippskisse (v\u00e5ren 1974) falt ut. Dette gjelder f\u00f8rst og fremst en hjemmel for vurdering av produkters innhold av energi og r\u00e5stoffer. Ogs\u00e5 disse hensyn m\u00e5 omfattes av loven slik at man kommer sl\u00f8seripreget forbruk til livs. Syntetiske stoffer og produksjoner der slike inng\u00e5r i fremstillingen har etter styrets mening krav p\u00e5 \u00abs\u00e6rbehandling\u00bb gjennom en egen lovparagraf. Styret peker p\u00e5 faren ved spredning av syntetiske stoffer gjennom n\u00e6ringskjedene. Pi\\! sikt kan dette by p\u00e5 meget alvorlige medisinske og genetiske problemer. Lovutkastet foresl\u00e5r opprettet et Produktkontrollr\u00e5d. Os\u00e5 representanter fra organer\n\n\n\n5 \u00abRyggjavern\u00bb - \u00f8kopolitisk fra Rogaland. I januar presenterte Rogaland Naturvern f\u00f8rste nummer av sin nye avis, \u00abRyggjavern\u00bb, som skal utkomme seks ganger \u00e5rlig, I en presentasjonsartikkel understreker for ' mannen, Asbj\u00f8rn Simonsen, at avisen er et,eksperiment - ikke minst \u00f8konomisk, Det er sikkert riktig, Men \u00abNorsk Natur\u00bb vil p\u00e5st\u00e5 at n\u00e5r det gjelder innhold er v\u00e5r kollega \u00abRygjavern\u00bb neppe p\u00e5 eksperimentstadiet - starten er meget lovende, At vi kan vente oss meninger i den nye natur- og milj\u00f8vernavisen for Rogaland fylke, fremg\u00e5r ikke. minst av fonnannens presentasjon, der det bla, heter: \u00abRygjavern vil f\u00e5 sterk politisk slagside, Den eneste politiske retning som vil kunne vente \u00e5 m\u00f8te forst\u00e5else i Rygjaverns redaksjon er 0KOPOLITIKK\u00bb, Bruk og vern av Hardangervidda I det dette nummeret av \u00abNorsk Natur\u00bb g\u00e5r i trykken, er arbeidet med forbundets uttalelse om Hardangervidda inne i den avsluttende fase. Vi kommer tilbake til uttalelsen i \u00abNN\u00bb nr. 3. I sin uttalelse vil forbundet kreve at det offentlige Hardangerviddautvalgets arbeid, \u00abBruken av Hardangervidda\u00bb, og konsesjonssakene Veig og Dagali blir behandlet under ett og lagt fram for Stortinget i en samlet plan for bruk og vern av Hardangervidda. Forbundet har tidligere g\u00e5tt imot videre vassdragsutbygging p\u00e5 Hardangervidda, Dette standpunktet vil n\u00e5 bli betydelig bedre underbygget, ikke minst takket v\u00e6re de utredninger som foreligger i dag, som feks, med \u00f8kologisk innsikt og ansvar m\u00e5 konune med her, mener NNV, R\u00e5det m\u00e5 ikke bli et ensidig ekspertorgan. Landsstyret gir for-, \u00f8vrig honn\u00f8r til det arbeid som er utf\u00f8rt og mener det b\u00f8r legges til grunn for en endelig lovforberedelse som snarest m\u00e5 komme igang, Vassdragsvernr\u00e5dets merknader til Stortingsmelding nr. 100 ( ) om \u00abEnergiforsyningen i Norge i fremtiden (se sammendrag og konklusjoner side 42), Nord-Tr\u00f8ndelag naturvern foresl\u00e5r reservater. Nord-Tr\u00f8ndelag Naturvern har overfor Milj\u00f8verndepartementet foresl\u00e5tt to naturreservater - et v\u00e5tsmarks- og gruntvannsomr\u00e5de p\u00e5 Rinnleiret og et omr\u00e5de med tinnvedforekomster ved utl\u00f8pet av Verdalselva, Rinnleiret er hekkeplass for en rekke fuglearter, men f\u00f8rst og fremst en viktig rasteplass for trekkfugl og vinterkvarter for sv\u00f8mmefugl N\u00e5r det gjelder den fremtidige utnyttelsen er det sterke motsetninger, bla, foreligger det forslag om \u00e5 utlegge 1600 m\u00e5l til industri, Nord-Tr\u00f8ndelag mener at arealet mellom det foresl\u00e5tte reservatet og E 6 b\u00f8r reguleres til jordbruksform\u00e5l, og at deler av reservatet kan brukes som badeomr\u00e5de, Ettersom etablering av varig vern kan ta lang tid, foresl\u00e5r foreningen at det innf\u00f8res midlertidig vern etter paragraf 18 i Naturvernloven, AVD. FOR SELVFORSVAR - Du skufle sett da vi kom hit - bare unyttig viflmark\\! Representantskapsm\u00f8te 1975 Det amerikanske selskapet Public Broadcasting service (PBS) har laget en dokumentarfilm om hjemmesnekrede atombomber. En student er blitt oppfordret til \u00e5 pr\u00f8ve teorien om at en hjenunelaget atombombe kan fremstilles p\u00e5 grunnlag av dokumenter som er offentliggjort. Det har som kjent lenge g\u00e5tt spekulasjoner om at terrorister kan bli i stand til \u00e5 lage atomv\u00e5pen fordi det er offentliggjort mange planer for bygging av kjernekraftverk og fordi radioaktivt brensel blir stadig mer tilgjengelig. Stu Norges Naturvernforbunds representantskapsm\u00f8te 1975 vil bli avholdt i Arendal i dagene 23,-24, mai, denten brukte 5 uker p\u00e5 \u00e5 konstruere bomben, Hans beregninger ble sendt til en vitenskapsmann i det svenske forsvarsdepartementet, Jan Prawitz, Han sier i filmen: \u00abDet er en sjokkerende rapport, selv om det er en viss sjanse for at denne bomben aldri ville g\u00e5 av, P\u00e5 den annen side er det ogs\u00e5 fare for at den ville eksplodere,\u00bb Studenten som har holdt seg til rap- ; porter og dokumenter som fantes i biblioteket fra universitetet og i lesesalen til den amerikanske atomenergikommisjonen var mildest talt overrasket over at det var s\u00e5 lett \u00e5 konstruere sin egen atombombe, 37\n\n\n\n6 BJ\u00d8RNEN I HEDMARK AV IVAR MYSTERUD Den brune bj\u00f8rnen er en truet dyreart, som har forsvunnet fra store deler av sitt opprinnelige' utbredelsesomr\u00e5de, ogs\u00e5 i v\u00e5rt land. Situasjonen i Norge kan vel ikke sies \u00e5 v\u00e6re helt uten lyspunkter, i og med at fredning n\u00e5 er innf\u00f8rt, men mye arbeid gjenst\u00e5r f\u00f8r vi har en tilfredsstillende oversikt over artens status og f\u00e5tt sikret bestandens fremtidige utvikling. Jeg vil her redegj\u00f8re for bj\u00f8rnen i Hedmark, og i f\u00f8rste artikkel ta for meg de p\u00e5g\u00e5ende unders\u00f8kelsene, bj\u00f8rnens utbredelse s\u00e5 langt den n\u00e5 er kjent samt stammens status i dette omr\u00e5det. 38\n\n\n\n\n\n\n\n10 kjernefysiske systemene, og som er i stand til \u00e5 bevokte avfalleu\\> Heller ikke vil det v\u00e6re s\u00e6rlig fruktbart \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kvantisere disse ulempene i kroner, ved s\u00e5kalt cost-benefit analyse, fordi fordel og ulempe er s\u00e5 atskilt i tid og rom. (Et eksem pel: Anta at v\u00e5re etterkommere om 300 \u00e5r p\u00e5f\u00f8res skader p\u00e5 100 millioner kroner som f\u00f8lge av det radioaktive avfallet vi har etterlatt dem. Med en rentefot p\u00e5 7 % er kontantverdienav dette bel\u00f8p i dag lik 25 \u00f8re ') Vi ender derfor opp med en etisk vurdering hvor (I) v\u00e5rt ansvar overfor fremtidige slekter i ubegrenset tid m\u00e5 vcies mot (2) fordelene ved \u00e5 gencrere elektrisk energi ved atomkraft i dag. Denne avveiningen kan vi ikke unndra oss, selv om andre land allerede har satset p\u00e5 atomkraft. Det siste hovedproblemet ved atomkraft, faren for katastrofale reaktorulykker, har ogs\u00e5 en etisk side. Men her er tidsperspek ti vet begrenset til reaktorens driftstid, og en ulykke vil f\u00f8rst og fremst ramme dagens generasjoner. Omfattende utslipp av radioaktivitet kan skje ved tekniske mangler, menneskelige feil, naturkatastrofer eller ondsinnede handlinger. Selve det omfang en slik katastrofe kan f\u00e5, maner til varsomhet med \u00e5 legge sannsynlighetsberegninger til grunn for et valg. N\u00e5r ekspertene i s\u00e5 stor grad strides om disse sannsynlighenene, m\u00e5 vi velge om vi vil risikere \u00e5 ha tatt feil ved \u00e5 oppleve en katastrofe, eller ved \u00e5 ha v\u00e6rt for forsiktige. I slike saker m\u00e5 tvilen komme livsmilj\u00f8et til gode' Alt i 'alt anser Norges Naturvernforbund disse tre problemomr\u00e5dene - det h\u00f8yaktive radioaktive materiale, faren for spredning av strategisk materiale og faren for katastrofale reaktorulykker - for s\u00e5 alvorlige al de langl overskygger atomkraftens fordeler. Mange valgmuligheter i energipolitikken Milliard-investeringer kan spares, hevder Vassdragsvernr\u00e5det I m\u00f8te med Industrikomiteen og Kommunal- og milj\u00f8vernkomiteen i Stortinget 10. mars, la Norges Naturvernforbunds Vassdragsvernr\u00e5d fram sine merknader til Stortingsmelding nr. 100 ( ) om \u00abEnergiforsyningen i Norge i fremtiden\u00bb. Nedenfor gjengir vi sammendrag og konklusjoner av Vassdragsvernr\u00e5dets merknader. Gjennom behandlingen av bl.a. Stortingsmeldingen \u00abEnergiforsyningen i Norge i fremtiden\u00bb trekkes det n\u00e5 opp viktige reningslinjer for v\u00e5r energipolitikk. Norge er her i en gunstig utgangsposisjon. I motsetning til de fleste land er vi ikke i noen tvangssituasjon idet en rekke valgmuligheter st\u00e5r \u00e5pne for oss. Steller vi oss riktig vil vi heller ikke komme i tidspress under avgj\u00f8relsesprosessen, noe som gir oss store fordeler. V\u00e5rt samfunn er som verden for\u00f8vrig p\u00e5 n\u00e6r sagt alle felter inne i en voldsom utviklings- og omstillingsprosess. Beregnings grunnlaget og utgangsverdier, ikke minst de som ikke lar seg m\u00e5le i penger, skifter fort. Tidspunktet er derfor lite gunstig for store avgj\u00f8relser av langsiktige, irreversibel karakter. Man m\u00e5 i denne situasjon legge vekt p\u00e5 \u00e5 ve rne om livsgrunnlag og naturverdier av stor betydning for kommende generasjoner. P\u00e5 dette grunnlag advares sterkt mot en videre forsert vannkraftutbygging. En slik utbygging vil under enhver omstendighet bare gi en rent midlertidig dekning av v\u00e5rt \u00f8kende kraftbehov. Vannkraftutbygging eller moderne prinsipper gir ikke alene store og ugjenkallelige natur\u00f8deleggelser. Den griper dypt inn i en rekke /orhold i store omrcider langs v\u00e5re vassdrag og pel/\u00f8rer skade virkninger som vi idag ikke har fitl\\! oversik tover. Den organisasjonsfoml ogde behandlingsprosesser som idag forutsettes \u00e5 skulle ivareta demangesidigevurderingerav disse forhold virker ikke godt nok. Det haster med \u00e5 finne frem til nye l\u00f8sninger som bedre sikrer en likevektig, fullstendig og planmessig saksbeha ndling av alle sider ved di sse forhold. Hittil har utvilsomt utvilsomt utbyggingsinteressene f\u00e5tt for stor dominans. Energiforsyning har frem til idag v\u00e6rt betraktet som ul\u00f8selig knyttet til selve velstandsutviklingen. Ved \u00e5 s\u00f8rge for rikelig tilgang p\u00e5 billig energi har samfunnet lagt forholdene til rette for vekst og virksomhet. I perspektiv har dette v\u00e6rt en politikk med bred oppslutning. Men selv om en politikk har v\u00e6rt riktig til n\u00e5 gir ikke det noen garanti for at den fortsatt er det. Vi st\u00e5r idag overfor nye og s\u00e6rdeles viktige avveininger. \u00d8ket energibruk gir ogs\u00e5 \u00f8ket belastning p\u00e5 samfunn og natur. Energikildene vi nytter er begrensede. Dette. gjelder ogs\u00e5 vannkraften. Vannkraftutbygging betyr forbruk av livsgrunnlag for 42\n\n\n\n11 prim\u00e6rn\u00e6ring og av norsk natur. Dette er ressurser av den st\u00f8rste verdi for kommende slekter. Vi m\u00e5 tilpasse v\u00e5rt energiforbruk til verden for\u00f8vrig. Vi innser at det m\u00e5 v\u00e6re noe fundamentalt galt med den prognostiserte vekst i v\u00e5rt kraftforbruk om et gigantisk vannkraftprosjekt som Jotunheimen/Breheimen bare vil dekke den planlagte \u00f8king i forbruk i to \u00e5r. Vi m\u00e5 for fremtiden sti lle krav til styringen av v\u00e5r samfunnsutvikling slik at v\u00e5rt samlede energiforbruk ender opp p\u00e5 et mer realistisk niv\u00e5. Vassdragsvernr\u00e5det g\u00e5r inn for en noe raskere oppbremsing av forbruks\u00f8kningen av energi enn den Regjeringen foresl\u00e5r i \u00abEnergimeldingen\u00bb. R\u00e5det legger i dette dokument frem et forslag til planlagt forbruk av elektrisk kraft frem til Vi gir samtidig forslag til hvorledes dette forbruk skal dekkes og konstaterer at vi disponerer energi reserver slik at det ikke vil kunne oppst\u00e5 problemer av betydning om det skulle vise seg at det planlagte forbruk overskrides. V\u00e5rt forslag endrer ikke samfunnets mulighet til en fortsatt sunn vekst i \u00e5rene fremover. Regjeringen forutsetter at den kraftkrevende industri ikke skal ekspandere, men gis en m ulighet for en viss konsolidering, noe vi ogs\u00e5 kan akseptere. Vi peker imidlertid p\u00e5 at det her nyttes sv\u00e6re energimengder som p\u00e5 lengre sikt kan omdisponeres med mulighet for videre utvikling av allsidig industri med flere og bedre arbeidsplasser. Regjeringen baserer sitt forslag p\u00e5 et forbruk til alminnelig forsyning av kraft i 1985 p\u00e5 78 TWh. Vassdragsvernr\u00e5det fores l\u00e5r dette tall redusert til 62 TWh. R\u00e5det fremsetter samtidig konkrete forslag til hvorledes reduksjoner p\u00e5 16 TWh kan skje, vesentli g ved effektiviseringstiltak uten at det g\u00e5r ut over samfunnsaktiviteten. En reduksjon p\u00e5 16 TWh ansl\u00e5s \u00e5 f\u00f8re til innsparinger p\u00e5 8 mi lliarder kroner i utbyggingsinvesteringer. Fra et samfunnsmessig synspunkt m\u00e5 det v\u00e6re riktigere \u00e5 investere i tiltak som gir bedre utnyttelse av effekt av produsert kraft enn \u00e5 bygge ut ny. Slike tiltak er foresl\u00e5tt. Program med virkemidler som premierer god energiutnyttelse og straffer sl\u00f8sing forutsettes iverksatt. Det totale kraftforbruk, inkludert kraftkrevende industri b\u00f8r etter R\u00e5dets forslag ligge p\u00e5 96 TWh i Dette behov foresl\u00e5s dekket slik: Eksisterende og godkjent utbygget vannkraft 85 TWh Planlagt gasskraftverk 7 TWh Gassverkkraftverk p\u00e5 plassform eller kraftimportjeksport avtale 4 TWh Det er alts\u00e5 etter dette forslag ikke behov for \u00e5 godkjenne ytterligere vannkraftutbyggi ng. V\u00e5rt alternativ til vannkraft er gasskraft. Dette alternativ vil til enhver tid kunne skaffe oss den tilleggskraft vi m\u00e5tte trenge i en \u00e5rrekke fremover. Gjennom relativt omfattende beregninger mener vi \u00e5 ha rettferdiggjort v\u00e5rt krav om at dette alternativ m\u00e5 tas opp til helt ny vurdering og bli mer allsidig belyst, sett i relasjon til de muligheter som idag foreligger. Vi peker spesielt p\u00e5 alternativet kraftverk p\u00e5 plattform ved produksjonsstedet, med ilandf\u00f8ringav str\u00f8m i kabel. Dette prosjekt er er ikke bare teoretisk mulig, det er beregnet og vurdert og kan skaffe den \u00f8nskelige tilleggskraft minst like hurtig som et vannkraftprosjekt av samme st\u00f8rrelsesorden. Den gass vi anbefaler nyttet til kraftproduksjon vi l likevel bli tatt ut og ellers nyttet i andre land for en stor grad til samme form\u00e5l. V\u00e5re kostnadsberegninger viser at gasskraftalternativet under gitte forutsetninger er \u00f8konomisk gunstig og under enhver om- stendighet \u00f8konomisk forsvarlig. Vi peker spesielt p\u00e5 gassforekomster som det av forskjellige grunner kan bli vanskelig \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg p\u00e5 annen m\u00e5te. Vi t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at de regnestykker og uttalelser som hittil harv\u00e6rtfremsattharv\u00e6rth\u00f8ystufullstendigog og gitt et fortegnet billede til fordel for vannkraften. Skadevirkningene ved vannkraftutbyggi ng m\u00e5 innkalkuleres p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det som hittil har v\u00e6rt tilfelle. Intervjuunders\u00f8kelser har dessu ten vist at ca. 80 %av den norske befolkning mener at det er riktig \u00e5 betale noe for \u00e5 unng\u00e5 skadevirkningene ved en videre forsert vannkraftutbygging. a 43\n\n\n\n12 ALT TIL SITT BRUK AV JON GODAL Se, jeg gir eder alle urter som s\u00e5r seg, alle som finnes p\u00e5 jorden, og alle tr\u00e6r med frukt som s\u00e5r seg\u00bb (f\u00f8rste Mosebok 1.29.) Menneskene f\u00f8r oss var ikke i tvil om at de sto i en altomfattende livsstr\u00f8m. Ingenting sto utenfor. Menneskets bevissthet kunne betrakte. Den s\u00e5 alt som en gave. I det store samspillet er alle til for hverandre. Vannet for jorda, jorda for plantene, plantene for dyra, dyra for hverandre og for jorda, sola for alle. Menneskene var til for alt, og alt var til for menneskene. Alt var til for menneskene. Ingenting var dermed unyttig. Det gjaldt bare om \u00e5 finne ut hva som bodde av muligheter i den enkelte. Jeg vet ikke n\u00e5r ordet ugras kom inn i spr\u00e5ket v\u00e5rt, men forestillingen at det finnes unyttig gras er i alle fall ny. Det er ikke s\u00e5 veldig lenge siden at en under \u00abgrasinga\u00bb av \u00e5keren (som vi i dag ville kalle ugrasluking) brukte ugras og ugrasr\u00f8tter til for. Lauv og potetgras gikk i kompost. Halmen var for, madrass i senga og pynt. Jeg vetheller ikke n\u00e5r ordet utmark kom i bruk. F\u00f8r hette det bare marka, om den ikke var hei eller fjell. Her vokste det hundrevis av urter og titallvis av busker og tr\u00e6r. Hver til sitt bruk. Hassel gav t\u00f8nneband og n\u00f8tter. Heggen var best til rivetinder. Rogna gav bueemne og godteri (t\u00f8rkede rogneb\u00e6r var som sukkert\u00f8y for ungene f\u00f8r i tida). Dessuten var rogna mest brukt til juletre f\u00f8r grana overtok, og Over: Hasseln\u00f8tter. Til venstre: Revebjelle. fremdeles tar mange varsel av rogna om hvor mye sn\u00f8 det blir. Bj\u00f8rka ble brukt til sv\u00e6rt mye. Den var god til emningsved av mange slags, bark til barking, n\u00e6vertj\u00e6re til medisin og ris mot uskikkelige unger. Dessuten var den best til vidjespenninger. Vidjene var det bruk for overalt. De bandt kua i b\u00e5sen, grinda til stolpen, varene til kl\u00f8vsalen, foten til skia, og mye mer. Grana var best til b\u00e5tbord og takspon, felebotn og baksteved. Slik kan vi holde p\u00e5. Skj\u00f8rbuksurt var mot skj\u00f8rbuk. Revebjella er hjertemedisin den dag i dag. Vortegraset tok vortene og OJmetelgen er fortsatt virksom mot bendelorm. Hugvendelen (baldrian) vendte hugen og brennesla tok gikta. N\u00e5risleblomen (Linnea borealis) var mot n\u00e5risle \u00abEi naki grein med blodraud ber - og ei som bladrik bl\u00f8mer, p\u00e5 kvar sin m\u00e5te fagre er - for den som kj\u00e6rleg d\u00f8mer Den eine gjev sin ange ho - der ljuv ho ligg og bl\u00f8mer. Den andre gjev sitt hjarteblod - n\u00e5r lauv for haustvind r\u00f8mer\u00bb Olav Aukrust 44\n\n\n\n\n\n.\")\n\n15 o NNAIKKE MEDLEM? IDAG har Norges Naturvernforbund MEDLEMMER Det er et stort tall som er NORGES NATURVERNFORBUND er en landsomfattende, ideell organisasjon med tilslutning av 18 kretsforeninger fra Agder til Finnmark, de fleste med et fylke som arbeidsomr\u00e5de, og dessuten av ungdomsorganisasjonen \u00abNatur og Ungdom\u00bb. Medlemmer av forbundet er automatisk medlem ogs\u00e5 av den kretsforening hun/ han geografisk sogner til. NORGES NATURVERNFORBUND har som form\u00e5l \u00e5 vekke forst\u00e5else hos almenhet og myndigheter for n\u00f8dvendigheten av vern om landets natur og fremsynt disponering av naturressursene. NORGES NATURVERNFORBUND baserer sitt arbeid p\u00e5 \u00f8kologiske prinsipper og g\u00e5r inn for \u00e5 hindre rovdrift p\u00e5 naturressurser og skadevirkninger i forbindelse med forurensn inger og naturinngrep at all ressursutnyttelse m\u00e5 baseres p\u00e5 utholdenhets- og gjenvinningsprinsippet at balanse mellom folketall og tilgjengelige ressurser tilstrebes at naturens estetiske, rekreative og vitenskapelige verdier vernes, og at naturomr\u00e5der, kulturlandskap, naturforekomster og arter av vekster og dyr sikres. NORGES NATURVERNFORBUND utgir bl. a. tidsskriftet \u00abNORSK NATUR\u00bb, som utkommer seks ganger \u00e5rlig, og publikasjonsserien :nn; som mer utf\u00f8rlig behandler spesielle temaer innen natur- og milj\u00f8vernet. Arskontingent for personlige medlemmer er kr. 30,-, inklusiv tidsskrift. ALTFOR LITE Riktig nok mener vi at det er GRENSER FOR VEKST (og at grensen snart er n\u00e5dd) Men Norges Naturvernforbund M\u00c5 VOKSE - fordi \u00f8kt innsats for vern om natur, milj\u00f8 og ressurser er tvingende n\u00f8dvendig i dag. Norges Naturvernforbund M\u00c5 BLI ST\u00d8RRE - fordi h\u00f8yt medlemstall gir oss \u00f8kt slagkraft som opinionsskapende organisasjon - mot grensel\u00f8s vekst, sl\u00f8sing og rovdrift. Husk at selv passivt medlemsskap er en aktiv naturverninnsats. Men glem ikke at innsatsen blir enda st\u00f8rre om du ogs\u00e5 verver andre og deltar i vervekon kurransen som vi presenterer her. 47\n\n\n\n16 A VERNE NATUREN ER A VERNE VART EGET MILJ\u00d8 Norges Naturvernforbund vil verne naturen Il luften vi puster i Il vannet som er en forutsetning for liv ff jorden som vi alle lever av Norges Naturvernforbund vil at ff grenda eller gaten der du bor Il byen eller bygda der du h\u00f8rer hjemme Il hele kloden, som er den eneste vi har, skal gi levelige k\u00e5r for mennesker - inn i en fjern fremtid. Dette er vi for. Derfor er vi bl.a. mot Il sl\u00f8sing med energi og ressurser ff forurensninger som kan redusere naturens produksjonsevne ff inngrep som gir utbytte i dag, men skaper vantrivsel i n\u00e6rmilj\u00f8 og natur i morgen. STAR DU pa VAR SIDE? DA TRENGER VI DEG SOM MEDLEM' VERV OG VINN - premier t il alle\\! Men bare en f \u00e5r \u00abNorges Dyr\u00bb Alle som vil delta aktivt i \u00e5rets medlemsverving og som benytter seg av kort A (\\<\\. \u00abDet var i de gode, gamle dager\u00bb (Wilses Norge-album). Lindtveit og Nyqu ist : \u00abP\u00e5 hjul i Norge\u00bb. Barry Commaner: \u00abRingen sluttes\u00bb og 10. Som 7. Den som verver flest nye medlemmer i l\u00f8pet av 1975, fram til 1. desember, sikrer seg hovedpremie nr. 1. Den verver som oppn\u00e5r det nest beste resultat f\u00e5r hovedpremie nr. 2 osv. Ververne m\u00e5 sende inn oppgave over nye medlemmer etter hvert som de verves. Forbundets sekretariat vil registrere alle ververe og f\u00f8re oppgave over hvor mange medlemmer den enkelte deltaker til enhver tid har vervet. 1. desember er alts\u00e5 den magiske dato. Det antall medlemmer du har vervet inntil da avgj\u00f8r hvilken premie du f\u00e5r. Men ikke alle kan n\u00e5 toppen. Derfor kan det v\u00e6re godt \u00e5 vite at alle ververe vinner, selv om resultatet bare blir ett medlem\\! Og de som verver flere, f\u00e5r sin ekstrapremie hver gang de sender inn liste over nyvervede. Dette er ekstrapremiene : 1 nytt medlem : Forbundets s\u00f8lvn\u00e5l 2 nye medlemmer: Forbundets gulln\u00e5l 3 nye medlemmer : Plakat \u00abPerleugle\u00bb 4 nye medlemmer : Plakat \u00abPerleugle\u00bb og \u00abR\u00e5dyr\u00bb 5 nye medlemmer : Plakat \u00abPerleugle\u00bb, \u00abR\u00e5dyr\u00bb og \u00abSvalestjert\u00bb. 1O nye medlemmer : Naturvernugla i keramikk.\n\n\n\n17 I l \\> W a::: CO '\" c \" \u00e6 (I,) c o VI.D t: (/) Z\\_O C -. \\_ \"O \":; a. :\\> \\ :\\> O ca rorj) Cf)\u00ab22 :1:0 \\>0 lo. Q) Q) W a: c \\> \\ C '\"c: \\ '\" '\" (/) Qj 'O o...,0 I. \\> \u00aba.. JEG HAR VERVET DISSE MEDLEMMENE De nyvervede medlemmenes navn og n\u00f8yaktige adresse (postnummer\\!) skrives med blokkskrift eller skrivemaskin. Kontingenten innkasseres og sendes samlet til Norges Naturvernforbund. Portoutgifter tas av den innkasserte kontigenten. De nyvervede medlemmer f\u00e5r straks tilsendt materiell med opplysninger om forbundet. MEDLEMSKAPET GJELDER FOR \\> w a::: CO '\" Q.) t: O) \"'Cl Il) O\\> c ro \" ro \\_ c ::,C. \\.D -o ro:\\> \\c Ol c.:j ZOl \"'C C.o lo. O Cl C... lo. O Q).o 00 \\... Z..: Q) w c al... Cf) \\ \\> ca ro rj) Cf)\u00ab22 :1:0 -ot;\\ Q; Ec ro \\> c :; E \\ o ro SlE\",Z \\_\\<1\\>:J U)... u... Cl.l,oroOl (5 c Z (5 \"\"&\"\"z \\> O) E ro o o \"Q 'O \\>. \" (J) c cc... :::\\> w..ococo -o(5cie c- E '\" ro\\>\\Q)(/) c 'O E g;-6:15 \\ Tim Patrick\n\n\u00a0\nNesten. Historien jeg har lest (offisielt fra Jeep) var at en amerikansk general gikk til Willys Overland og ville ha en bil han kunne bruke til \"alt\", som p\u00e5 amerikansk heter \"general purpose.\" General Purpose ble til GP som ble til Jeep.\u00a0\n\n\u00a0\nFor\u00f8vrig er jeg enig i at man kunne hatt flere kategorier i forumet.\u00a0\n\n**Edited by AreM, 19 February 2015 - 00:23.**\n\n1987 RRV8 Efi Rpi 2 d\u00f8rs. 1997 Defender 110\" 300Tdi. 1998 RR P38A 2.5 DSE.Tidligere: Sl, ll og lll. RR 1975 V8, 1977 Heinel V8 og 1987 2.4TD. Har ogs\u00e5 Norton 850, Harley Davidson og KTM 1190A. Noe m\u00e5 vekk...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5008ace4-b867-4901-934b-12bebbeb25a7"} +{"url": "https://www.nmbu.no/forskning/forskerutdanning/opplaringsdel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00340-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:12Z", "text": "## Oppl\u00e6ringsdelen\n\nOppl\u00e6ringsdelen er definert\u00a0i de ulike ph.d.-programmene. Innholdet av oppl\u00e6ringsdelen m\u00e5 v\u00e6re slik at det sammen med arbeidet med avhandlingen gir faglig bredde og fordypning.\u00a0Oppl\u00e6ringsdelen skal v\u00e6re p\u00e5 minst 30 studiepoeng, og ikke mer enn 60 studiepoeng (ECTS).\n\nav Solveig Fossum-Raunehaug\n\n# Oppl\u00e6ringsdelen\n\nOppl\u00e6ringsdelen skal inneholde emner p\u00e5 ph.d.- eller masterniv\u00e5 som totalt gir mellom 30 og 60 studiepoeng (ECTS), etter n\u00e6rmere spesifikasjoner fra fakultetet.\n\nOppl\u00e6ringsdelen m\u00e5 v\u00e6re slik at det sammen med arbeidet med avhandlingen gir n\u00f8dvendig faglige bredde og fordypning.\n\n**Utdanningsplan innen 6 m\u00e5neder etter oppstart** \nOppl\u00e6ringsdelen skal planlegges sammen med veileder,\u00a0helst\u00a0ved s\u00f8knad om opptak til ph.d.-utdanningen (S\u00f8knad om opptak\u00a0SKJEMA 1.1.1).\u00a0Plan for oppl\u00e6ringsdelen m\u00e5 leveres\u00a0fakultetet for godkjenning *senest 6 m\u00e5neder etter start p\u00e5 ph.d.-studiet.*\n\n**Forskningsetikk** \nEt emne i forskningsetikk og vitenskapsfilosofi p\u00e5 minimum 5 studiepoeng skal inng\u00e5 i oppl\u00e6ringsdelen. PHI401 og VET400 dekker dette behovet. Dersom du har tatt et annet emne i forskningsetikk og vitenskapsfilosifi, kan du s\u00f8ke fakultetet om \u00e5 f\u00e5 godkjent dette emnet inn i oppl\u00e6ringsdelen din. Lever emnebeskrivelse og karakterutskrift/kursbevis til fakultetet slik at de kan bed\u00f8mme innhold i og omfang av emnet. Fakultetet r\u00e5df\u00f8rer seg med NMBUs etikkr\u00e5d dersom det er tvil om emnet kan godkjennes.\n\n**Alder p\u00e5 emner** \nElementer som skal inng\u00e5 i oppl\u00e6ringsdelen, b\u00f8r ikke v\u00e6re eldre enn 2 \u00e5r ved oppstartdato. Arbeid som inng\u00e5r i veterin\u00e6r diplomatutdanning og forskerlinja ved veterin\u00e6rstudiet, kan likevel godtas.\n\n**Endringer i oppl\u00e6ringsdelen/utdanningsplanen \n**Hvis du i samr\u00e5d med hovedveileder \u00f8nsker \u00e5 bytte ut\u00a0et emne i oppl\u00e6ringsdelen, m\u00e5 du fylle ut og sende\u00a0SKJEMA 2.2 for endring av oppl\u00e6ringsdelen\u00a0til fakultetet. Dette skal gj\u00f8res**\u00a0**f\u00f8r du har tatt emnet du vil bytte til og det er fakultetet som avgj\u00f8r om du kan f\u00e5 bytte ut emnet eller ikke.\n\n**Emner ved NMBU** \nSe NMBUs emnetilbud\u00a0via lenkene til h\u00f8yre.**\u00a0**Oppmeldingsfristene finner du i Akademisk kalender.\n\n**Emner ved andre institusjoner \n**Dersom NMBU ikke selv arrangerer hele oppl\u00e6ringsdelen, skal forholdene legges til rette for at ph.d.-kandidaten f\u00e5r egnet oppl\u00e6ring ved andre institusjoner eller enheter som gir godkjent ph.d.-utdanning. Kandidaten m\u00e5 selv finne emner ved andre universiteter.\n\nNMBU er med i NOVA University Network\u00a0(The Nordic Forestry, Veterinary and Agricultural University Network).\u00a0Her finner du NOVA-kurs som tilbys i 2016.\n\nDet er viktig \u00e5 sette seg inn i reglene for opptak og orientere seg om frister for \u00e5 s\u00f8ke, melde seg opp til eksamen osv. ved andre universiteter.\n\nHer kan du finne informasjon om emner som arrangeres via nasjonale Forskerskoler.\n\n**Spesialpensum (tidligere \"Fritt emne\") \n**Dersom det ikke\u00a0finnes egnet undervisnings\u00adtilbud ved NMBU, kan spesialpensum p\u00e5 ph.d.-niv\u00e5 godkjennes som en del av oppl\u00e6ringsdelen.\u00a0F\u00f8r du gjennomf\u00f8rer et spesialpensum m\u00e5 du\u00a0inng\u00e5 en avtale om spesialpensum\u00a0(SKJEMA 3.2) med fagansvarlig fakultet. For \u00e5 bli meldt opp i emnet m\u00e5 du levere/sende avtalen til Studentenes informasjonstorg email@example.com.\n\n**Generelle ferdigheter \n**Ph.d.-kandidater forventes ogs\u00e5 \u00e5 tilegne seg generelle ferdigheter \u2013 for eksempel presentasjoneteknikk og formidling, vitenskapelig\u00a0skriving o.l.\n\n**Godkjenning av oppl\u00e6ringsdelen \n**Oppl\u00e6ringsdelen skal v\u00e6re gjennomf\u00f8rt og godkjent av fakultetet f\u00f8r du kan\u00a0levere\u00a0avhandlingen\u00a0til bed\u00f8mmelse.\u00a0Se avsnittet om Avslutning.\n\nPublished 3. desember 2014 - 11:08 - Updated 24. February 2017 - 13:43\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "855355ca-8def-47d4-a516-db9ab4ff09aa"} +{"url": "http://www.vg.no/forbruker/teknologi/lyd-og-bildetester/test-av-etymotic-research-hf3/a/10066089/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00133-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:50Z", "text": "Antall kommentarer p\u00e5 artikkelen (VG Nett) 24.06.2012 21:38\n\n## Kort sagt\n\n \n\\+ Sitter godt uansett \n\\+ Godt stereoperspektiv \n\\+ Gir ikke lyttetretthet over tid \n\\+ Sv\u00e6rt isolerende mot st\u00f8y \n\\+ Sv\u00e6rt god mellomtone \n\\+ Fungerer godt med de fleste kilder \n \n \n \n\\- Relativt dyre \n\\- Fjernkontroll kun for Apple-utstyr \n\\- God st\u00f8yisolering kan v\u00e6re upraktisk i trafikken\n\n**Pris og leveringstid:** Omkring 1200 kroner for Etymotic HF3. St\u00f8pte propper fra Hantek i Oslo koster 1000 kroner. Avst\u00f8pning hos h\u00f8rselssenter i andre steder av landet koster rundt 200 kroner. Cirka to til tre ukers leveringstid.\n\nDet er en h\u00e5ndfull produsenter som lager formst\u00f8pte \u00f8replugger i ulike varianter. Denne gangen kommer produktet vi tester fra Etymotic Research. Det er toppmodellen med mikrofon og knapper p\u00e5 vi tester i dag - n\u00e6rmere bestemt HF3 med formst\u00f8pte forsatser fra Hantek i Oslo.\n\n**To typer**\n\nEtymotic HF3 er laget for bruk med Apples iOS-produkter. \u00d8repluggene HF2 fra samme produsent har sv\u00e6rt mye til felles med HF3, men passer til andre mobilmerker. De er ogs\u00e5 litt billigere - sannsynligvis mest fordi Etymotic har sluppet \u00e5 betale for eplelogoen i salgsmaterialet.\n\nN\u00e5r det er sagt fungerer lyden fint p\u00e5 tvers av de forskjellige enhetene vi har pr\u00f8vd dem med - det er knappene og mikrofonen som ikke alltid fungerer p\u00e5 andre typer utstyr.\n\n**Hvorfor formst\u00f8pt?**\n\nFormst\u00f8pte \u00f8repropper er un\u00f8dvendig og dyrt, tenker kanskje du. Selv om formst\u00f8pte \u00f8repropper er ganske kostbare er det flere gode grunner til \u00e5 vurdere et slikt sett hodetelefoner - dette er ogs\u00e5 grunnen til at vi tester oss gjennom de rimeligste modellene p\u00e5 markedet.\n\nMange av oss, undertegnede inkludert, har vanskelige \u00f8rer som ikke passer godt med noen av de mange vanlige gummispissene som f\u00f8lger med standardpropper. Proppene dyttes p\u00e5 plass, men spretter ut igjen, eller mister forseglingen mot \u00f8ret nesten med det samme. I beste fall betyr det at all bassen forsvinner.\n\nNoen g\u00e5r virkelig inn for \u00e5 bruke standardpropper likevel, og ender opp med \u00f8reverk fordi proppene dyttes inn om og om igjen. L\u00f8sningen mange g\u00e5r for er et stort, og av og til kostbart, sett hodetelefoner som slett ikke passer i lommen.\n\n**Aktuelt for alle**\n\nFolk som vanligvis trives helt greit med universalpropper kan ogs\u00e5 ha mye \u00e5 hente p\u00e5 formst\u00f8pte \u00f8repropper. De gir som regel bedre lydkvalitet fordi forseglingen mot \u00f8ret blir enda bedre, og i tillegg kan de v\u00e6re mer behagelige \u00e5 ha p\u00e5.\n\nMellom 2000 og 2500 kroner som blir sluttprisen for akkurat disse hodetelefonene er likevel mange penger, s\u00e5 er de verdt kostnaden?\n\n**Godlyd**\n\n\n\nTil prisen disse h\u00e5ndfriene koster har du all grunn til \u00e5 forvente god lyd. Det f\u00e5r du ogs\u00e5 - som regel. Etymotic-proppene er nemlig litt kritiske i forhold til hva du kobler dem til. Apple-produktene gir god lyd, men med ulike kombinasjoner av utstyr har vi h\u00f8rt HF3 spille b\u00e5de bedre og d\u00e5rligere enn med en iPhone eller en iPad.\n\nI mange tilfeller f\u00f8les HF3 som et litt anonymt sett \u00f8repropper. De har ikke et lydbilde som er s\u00e5 bredt at det f\u00f8les som om du har f\u00e5tt nye \u00f8rer. De spiller heller ikke overraskende kjellerdyp bass.\n\n**Mer bass enn diskant ... s\u00e5vidt**\n\nDet betyr ikke at disse proppene ikke har rikelig med bassressurser eller et bredt lydbilde. De bare skiller seg litt fra utstyr som har s\u00e5pass p\u00e5trengende spesielle lydkvaliteter at man legger merke til det hele tiden.\n\n\n\nTil vanlig er diskanten litt dempet i lydbildet, men den er presis og god og blir sjelden skingrende. Bassen er kraftfull, og den er litt mer til stede i lydbildet enn diskanten - her er det mellomtonen som vies noe mer fokus enn de to ytterpunktene.\n\nAlt i alt er det likevel ingen stor ubalanse \u00e5 snakke om i HF3, og mange foretrekker hodetelefoner med denne lydsignaturen. Sv\u00e6rt mange hodetelefoner g\u00e5r mye hardere til verks n\u00e5r bassen skal flyttes opp og frem i lydbildet.\n\n**Livner til av og til**\n\nDet som overrasker oss litt med HF3, er at i tillegg til \u00e5 v\u00e6re litt kresne p\u00e5 lydkilde, s\u00e5 er de ganske selektive p\u00e5 musikk. At enkelte l\u00e5ter har bedre produksjon enn andre er velkjent, men vi har sjelden v\u00e6rt borti et sett \u00f8repropper der alle egenskapene blir s\u00e5 til de grader forsterket av enkelte l\u00e5ter.\n\nMed riktig musikk i spilleren kan du nemlig enkelt lokke frem nettopp den kjellerdype bassen og det enorme lydbildet. Det holder imidlertid ikke bare \u00e5 velge en l\u00e5t med god produksjon - bare noen f\u00e5 av lydsporene vi testet med klarte \u00e5 lokke frem disse egenskapene. Det virker heller ikke som om det er noe tydelig system bak hva som passer. B\u00e5de rock, elektronisk musikk og vanlige popl\u00e5ter har klart \u00e5 lokke frem disse egenskapene i HF3.\n\nHF3 er litt mer konsekvente n\u00e5r vi kobler dem til kraftigere utstyr. Sammen med en forsterker og digitalomformer til omkring 6000 kroner f\u00e5r lyden seg et betydelig l\u00f8ft, og lydbildet holder seg like bredt p\u00e5 de fleste l\u00e5tene som vi ellers bruker til test. Her blir ogs\u00e5 diskanten en del mer fremtredende i lydbildet.\n\n**Til slutt**\n\n\n\nDet er vanskelig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at Etymotic HF3 er et sett \u00f8repropper som gir mye for pengene - til det er det for dyrt. Men vi kan definitivt si at det forsvarer prisen det koster greit.\n\nAt HF3 har en avslappet og bittelitt varm spillestil gj\u00f8r at de b\u00f8r falle i smak for de fleste, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 at du sannsynligvis ikke blir sliten i \u00f8rene av dem like lett som av \u00f8repropper med mer uttalt fokus p\u00e5 omr\u00e5dene rundt bass eller diskant.\n\nI Norge er situasjonen rundt Etymotic forel\u00f8pig uavklart. Tidligere kunne de nemlig kj\u00f8pes fra Apples nettbutikk, men den siste tiden har de ikke v\u00e6rt \u00e5 finne der. H\u00f8rselslaboratoriet Hantek i Oslo samarbeider med Etymotic om st\u00f8ping av proppene som settes utenp\u00e5 selve pluggene. HF3 kan bestilles direkte fra Etymotics hjemmeside for 179 dollar, og frem til medio juli selges de ogs\u00e5 med 30 dollar i avslag. Det skulle gi en pris p\u00e5 rett under 900 kroner f\u00f8r MVA, tollbehandling og st\u00f8pte propper. Alt i alt vil settet koste 2200 kroner.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52670579-841c-4c08-aeab-2c7ca7881539"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1913415/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:18Z", "text": " 12 12 \u2022 Endelig l\u00f8sning \u2022 Tilslutninger og behovet for Skansentunnelen \u2022 Samfunns\u00f8konomiske konsekvenser \u2022 Levetids-betrakninger \u2022 Alt 1 \u00d8KONOMI \u00d8KONOMI DE \u00d8KONOMISKE ANSLAGENE ER GITT MED 25 % USIKKERHET. VI HAR P\u00c5VIST S\u00c5 MANGE FEIL I UTREDNINGEN, AT VI MENER GRUNNLAG IKKE ER GODT NOK FOR \u00c5 VURDERE DE \u00d8KONOMISKE KONSEKVENSENE \n\n 13 13 \u2022 Vi mener at de tre alternativene er for tilfeldig behandlet, og at fremdriften ikke kan kommenteres tilfredsstillende p\u00e5 dette tidspunkt \u2022 Dessuten mener vi at valget av tras\u00e9 er s\u00e5 vesentlig at 1-2 \u00e5r i avvik i byggetid ikke kan v\u00e6re avgj\u00f8rende i et 100 \u00e5rs perspektiv FREMDRIFT \n\nLaste ned ppt \"1 BYBANEN ALTERNATIV 3B GLASS KNAG - EIDSV\u00c5G MED TILSLUTNING FRA AMALIE SKRAMS VEI \u00abNYE HELLEVEIEN\u00bb Eneste alternativet som forbedrer milj\u00f8et og etterlever.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f40a01f-de5b-491b-b6d6-3301fcdba717"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/na-kan-vi-endelig-spise-sjokoladekake-igjen/170912", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:35Z", "text": "# N\u00e5 kan vi endelig spise sjokoladekake igjen\n\nM\u00f8rk sjokolade og solb\u00e6r er en \u00abmatch i himmelen\u00bb. Med et glass portvin til skj\u00f8nner alle at det er h\u00f8st. Her er oppskriften.\n\nEtter en s\u00e5 lang og varm sommer som vi har hatt i \u00e5r, er vi godt forberedt for en m\u00f8rk og lang h\u00f8st. Litt \u00abtr\u00f8stemat\u00bb h\u00f8rer imidlertid med, og knapt noe gir vel mer tr\u00f8st enn nettopp sjokolade. Denne kakeoppskriften er dessuten glutenfri siden det er brukt malte mandler (mandelmel) i stedet for vanlig mel. Det gir oss en kake som i tillegg til \u00e5 v\u00e6re utpreget saftig og god ogs\u00e5 kan spises av dem som unng\u00e5r gluten.\n\n**Denne kaken er ogs\u00e5 glutenfri**\n\nHar du ikke solb\u00e6r i fryseren, kan du selvsagt velge en annen b\u00e6rtype som smakstilsetting. Bringeb\u00e6r er alltdi godt sammen med sjokolade.\n\n## Sjokoladekake med solb\u00e6r\n\n#### Antall porsjoner\n\n12\n\n#### Tilberedningstid\n\n1 time og 10 minutter\n\n#### Ingredienser\n\n**Sjokoladekake:**\n\n5 egg\n\n200 g sukker\n\n200 g sm\u00f8r\n\n200 g m\u00f8rk kokesjokolade\n\n200 g sk\u00e5ldede og malte mandler\n\n3 ss solb\u00e6rgel\u00e9 eller solb\u00e6rsyltet\u00f8y\n\n**Solb\u00e6rkrem:**\n\n1 dl solb\u00e6rsaft eller solb\u00e6rlik\u00f8r\n\n15 g sukker\n\n3 eggeplommer\n\n2 dl cr\u00e8me fra\u00eeche orginal, 35%\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\n**Sjokoladekaken:**\n\nSett ovnen p\u00e5 150 grader. Du trenger en springform p\u00e5 ca 24 cm.\n\nPisk sukker, fem eggeplommer og en hel egghvite til eggedosis. Spar de fire eggehvitene til senere.\n\nSmelt sm\u00f8r og sjokolade i vannbad. Avkj\u00f8l sjokoladeblandingen, og bland den inn i eggemassen.\n\nTilsett mandelmelet (de finmalte mandlene) og vend inn solb\u00e6rgeleen eller solb\u00e6rsyltet\u00f8yet.\n\nPisk de fire eggehvitene stive og vend dem raskt, men forsiktig inn.\n\nHell straks massen i en smurt, melet springform og bak kaken i forvarmet ovn i ca 50 minutter.\n\n**Solb\u00e6rsaus:**\n\nKok opp solb\u00e6rsaft/solb\u00e6rlik\u00f8r sammen med sukker.\n\nPisk sammen eggeplommene.\n\nHell den varme laken i eggeplommene under kraftig pisking. Pisk til kremen er kald.\n\nR\u00f8r forsiktig inn cr\u00e8me fra\u00eeche, gjerne slik at kremen f\u00e5r en marmorert effekt.\n\nServer kaken med solb\u00e6rkremen ved siden av.\n\nSendt inn av Opplysningskontoret for meieriprodukter \n\nFoto: Eva Br\u00e6nd\n\n/5 etter anmeldelser\n## Vinmesse: Smak de beste vinene fra 50 vinhus\n\n\n\n## Til denne retten har du alt du trenger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f00ae60-96d6-4126-b2f8-38e27a25038d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marion_Yorck_von_Wartenburg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00035-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:41Z", "text": "# Marion Yorck von Wartenburg\n\n**Marion grevinne Yorck von Wartenburg**, f\u00f8dt *Marion Winter* (f\u00f8dt 14. juni 1904 i Berlin, d\u00f8d 13. april 2007 i Berlin) var en tysk jurist og dommer. Hun tilh\u00f8rte den antinazistiske Kreisau-kretsen.\n\n## Liv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI skoletiden p\u00e5 Grunewaldgymnasiet i Berlin var Marion Winter, den senere grevinne Yorck von Wartenburg, klassekamerat med Dietrich Bonhoeffer. Etter skolen studerte hun jus, og tok doktorgraden i 1929. Kort f\u00f8r ble hun kjent med grev Peter Yorck von Wartenburg, svoger av grev Claus von Stauffenberg. De ble gift i 1930. Sammen med sin mann engasjerte hun seg mot det nasjonalsosialistiske styret. Etter det mislykkede 20. juli-attentatet i 1944 ble mannen henrettet, og hun selv ble fengslet for tre m\u00e5neder.\n\nEtter krigen arbeidet Marion Yorck von Wartenburg hos Berlins magistrat, og i 1946 ble utnevnt til dommer i Lichterfelde i Vest-Berlin. Frem til 1969 var hun landrettsdirekt\u00f8r og ledet det 9. store straffekammeret i Berlins delstatsrett. Som dommer bekjempet grevinne Marion Yorck von Wartenburg spesielt homoseksualitet med eksemplarisk avskrekkende straffer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "047416df-3451-4d2f-993b-9b44c675b500"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Madrid-Living-Cat-s-Hostel.133397.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:27Z", "text": "### Om\n\nLiving Cat's Hostel ligger i Madrid sentrum, kun 150 meter fra pulserende Plaza Santa Ana. Vandrerhjemmet har en underjordisk bar, og arrangerer turer til Madrids natteliv. Sovesalene p\u00e5 Living Cat's ligger rundt et vakkert g\u00e5rdsrom med en 1700-tallsfontene i maurisk stil. Alle sovesalene har parkett, individuelle skap og felles bad. Gjestgiveriet har en kaf\u00e9 med daglig frokostservering og salgsautomater med sandwicher og bakverk. Fester arrangeres i baren i kjelleren. Vandrerhjemmet har et vaskerom med myntdrevne maskiner og strykejern, og baren har kostnadsfrie PC-er. Du kan spasere fra Cat's Hostel til popul\u00e6re Puerta del Sol p\u00e5 kun 5 minutter. San Sebasti\u00e1n-kirken ligger kun 50 meter fra gjestgiveriet, og Ant\u00f3n Martin t-banestasjon er 200 meter unna.\n\n 9.6 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n \n 9.1 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n \n 9.3 \"**93%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n 8.3 \"**83%** sa at det var et stilig hotell.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte lobbyinngangen.\"\n\n 9.0 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 4.3 \"Rommene er ikke bra.\"\n \n 4.6 \"**54%** klaget over badet.\"\n \n 4.4 \"**56%** hadde problemer med dusjen.\"\n \n 4.1 \"**59%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 2.3 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **77%**.\"\n \n 0.8 \"**92%** var misforn\u00f8yd med tekj\u00f8kkenet.\"\n \n 2.2 \"**78%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n\n - Komfort\n \n 4.1 \"Ikke veldig god komfort.\"\n \n 3.2 \"**68%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n \n 4.1 \"**59%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 2.3 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **77%**.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d36336d4-9dc2-411c-b5f0-9d95fc3a6273"} +{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Arrangementer/nho-morgenkaffe-india---muligheter-og-utfordringer/?tab=2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:10Z", "text": "# NHO Morgenkaffe: India - muligheter og utfordringer for norske bedrifter\n\nHva er de mest attraktive mulighetene og mest\u00a0krevende utfordringene for norske bedrifter i India? P\u00e5 NHO Morgenkaffe 11. januar setter vi forretningsklimaet i India under lupen.\n\n\n\nMumbai, India. Foto: Vidur Malhotra (Flickr/CC BY-SA 2.0)\n\nIndia er blant de hurtigst voksende \u00f8konomiene i verden og tiltrekker seg stadig st\u00f8rre utenlandske investeringer. Norske bedrifter er tungt inne i sektorer som maritim, olje og gass, akvakultur, IKT, helse og fornybar energi.\n\nMens India og Norge (EFTA) forhandler om en frihandelsavtale, stiller vi sp\u00f8rsm\u00e5let:\u00a0Hvordan opplever bedriftene selv \u00e5 drive forretning i India og hvordan ser de p\u00e5 fremtiden?\n\nOver 90 norske bedrifter i India har delt sine vurderinger i den f\u00f8rste omfattende kartleggingen av sitt slag, Business Climate Survey 2016.\n\nP\u00e5 NHO Morgenkaffe 11. januar presenteres og diskuteres konklusjonene fra rapporten.\n\nRapporten er gjennomf\u00f8rt av det norske handelskammeret i India (NBAI), generalkonsulatet i Mumbai og Innovasjon Norge. Den dekker alle sektorer, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 maritim.\n\nDu m\u00f8ter\n\n - Indias ambassad\u00f8r til Norge H.E.\u00a0Debraj Pradhan\n - Norges generalkonsul i Mumbai Torbj\u00f8rn Holthe\n - daglig leder av det norske handelskammeret i India (NBAI) Mahnaaz Khan\n - leder av Innovasjon Norge i India Helge Tryti\n - et panel av norske bedriftsrepresentanter diskuterer forretningsklimaet i India\n\nM\u00f8tet arrangeres i samarbeid med norsk-indisk handelskammer i Norge, NICCI.\n\nSpr\u00e5k: Engelsk.\n\n**Program:**\n\n**08:30-09:00** \nRegistration, light breakfast and mingling\n\n**09:00-09:05 \n**Welcome by **Mr. Svein Oppegaard**, Executive Director, NHO\n\n**09:05-09:15** \nRemarks by **H.E. Mr. Debraj Pradhan**,\u00a0Ambassador of India to Norway\n\n**09:15-09:25** \nRemarks by **Mr.\u00a0Torbj\u00f8rn Holthe**, Consul General, Royal Norwegian Consulate General, Mumbai\n\n**09:25-09:35** \nPresentation of the Business Climate Survey process by **Ms.\u00a0Mahnaaz Khan**, Head of Secretariat, Norway Business Association (India)\n\n**09:35-10:05** \nMain Presentation of the General & Maritime Survey by **Mr.\u00a0Helge Tryti**, Director, Innovation Norway, India\n\n**10:05-10:30** \nPanel discussion moderated by **Mr.\u00a0Per Reinboth**, board member, NICCI\n\n**Mr. Simen Br\u00e6in**, Senior Vice President of International Hydropower, Statkraft\n\n**Mr. Morten Stanger**, Vice President Merchant Marine, Global Sales & Marketing, Kongsberg Maritime\n\n**Ms.\u00a0Mahnaaz Khan**, Head of Secretariat, Norway Business Association (India)\n\n**Mr. Helge Tryti**, Director, Innovation Norway India\n\n**Mr. Sveinung R\u00f8ren,** Director, Trade Policy Department, Norwegian Ministry of Trade, Industry and Fisheries\n\n**10.30-11:00** \nMingling\n\n#### Praktisk informasjon\n\n**Arrang\u00f8r:** NHO og Norway India Chamber of Commerce and Industry (NICCI) \n**Servering:** Enkel frokost \n**Pris:** Ingen deltakeravgift \n**Sted:** N\u00e6ringslivets Hus, Middelthuns gate 27, Majorstuen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ab990c5-4d68-4655-88d4-4126da107e78"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/lille-lord-fauntleroy-frances-burnett-9788242128775", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:42Z", "text": "##### Omtale Lille lord Fauntleroy\n\n Lille Cedric bor sammen med moren sin i Amerika. Men s\u00e5 blir han hentet til England av bestefaren sin, en ekte lord. Cedric skal arve tittelen. Bestefaren er en skuffet gammel mann som er sint p\u00e5 alt og alle, men den eiegode Cedric gj\u00f8r den gamle grinebiteren snill. Da en annen arving dukker opp blir fortvilelsen stor. Gamle venner fra Amerika avsl\u00f8rer den nye arvingen som svindler. Rettferdigheten og godheten seirer i denne barnetimeklassikeren fra 1955. H\u00f8respill fra L\u00f8rdagsbarnetimen. Oversatt, dramatisert og instruert av Nils Reinhardt-Christensen. Teknisk regi: Ragnar Johansen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92027473-48a7-4f93-9b0f-7996788a55c7"} +{"url": "https://www.kayak.dk/Sacramento-Hoteller-Residence-Inn-by-Marriott-Sacramento-Airport-Natomas.16195.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:47Z", "text": "Med et ophold p\u00e5 Residence Inn By Marriott Sacramento South Natomas i Sacramento (Nordlige Sacramento) er du t\u00e6t p\u00e5 American River Bike Trail og California State Railroad Museum. Dette hotel ligger ikke langt fra Discovery Park og Sacramento History Museum.\n\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 126 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der indeholder k\u00f8kken med k\u00f8leskab og komfur. Der tilbydes et 32-tommers fladsk\u00e6rms-tv med satellitprogrammer som underholdning, og med gratis Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet. Faciliteter inkluderer telefon, samt skrivebord og separat siddeomr\u00e5de.\n\nFaciliteter\n\nNyd godt af en lang r\u00e6kke rekreative faciliteter p\u00e5 stedet, inklusive et motionscenter, en udend\u00f8rs pool og et spabad. Andre faciliteter p\u00e5 dette hotel inkluderer gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang, concierge-tjenester og picnicomr\u00e5de.\n\nSpisning\n\nSnup en bid mad hos en snackbar/deli, der betjener Residence Inn By Marriott Sacramento South Natomass g\u00e6ster. Tag med til en gratis reception med spisning og m\u00f8d de andre g\u00e6ster.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til et forretningscenter, gratis aviser i lobbyen og renseri/vaskeservice. Planl\u00e6gger du et arrangement i Sacramento? P\u00e5 dette hotel er der lokaler til r\u00e5dighed p\u00e5 47 kvadratmeter, inklusive et m\u00f8delokale. En lufthavnsbus tur-retur og en afhentningsservice fra togstationen er til r\u00e5dighed uden ekstra omkostninger.\n\n Great breakfast. Excellent staff, from front desk to housekeeping Love the 2 br suite for 3 people Like the option for the free pass at the natomas sportsclub Great pool and Jacuzzi, would like longer hours then 9pm Parking at 3am on Saturday, only 1 slot open and had 2 cars, had to go to front desk to find it via security camera and use the reservation parking space. Needmore secure parking spaces. Would like like dvd player for the Tv or obtain one from the front desk. Brought own from home. Would have liked happy hour on weekend, not just m-Wed. Would have liked longer breakfast hours till 10am. Better signage to get to hotel through mall parking lot. Don't put families with kids on second floor, lots of noise in the living area. Would like a penthouse suite at this location, one at Cal Expo.\n anmeldt fra \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6108f1be-3db3-4da8-89b5-f8cfcdb822d6"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/du-kan-bryte-avtalen/61910408", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:43Z", "text": "\n\n# Du kan bryte avtalen\n\nMen hva det koster det egentlig?\n\n30\\. november 2009 kl. 6.00\n\n Kristina Picard \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nHver gang vi skriver noe om fastrente p\u00e5 boligl\u00e5n, kommer diskusjonen om over- og underkurs. Er det i det hele tatt mulig \u00e5 komme seg ut av avtalen du har inng\u00e5tt? Og hva skal banken ha betalt for dette?\n\n### Ikke bundet til bolig\n\nN\u00e5r du tar opp et boligl\u00e5n, f\u00f8lger l\u00e5net boligen (panteobjektet), men du er ikke bundet p\u00e5 hender og f\u00f8tter selv om man inng\u00e5r en fastrenteavtale.\n\n\\- Om du skulle \u00f8nske \u00e5 bytte bolig, kan fastrenteavtalen vanligvis tas med over til nytt eieobjekt forutsatt at sikkerheten for l\u00e5net er den samme, innenfor omtrent samme prosent av verdi som du hadde, har Sidsel Sodefjed J\u00f8rgensen, forbruker\u00f8konom i DnB NOR tidligere uttalt til DinSide.\n\nDersom du skal selge uten \u00e5 kj\u00f8pe igjen, selge for \u00e5 kj\u00f8pe noe helt annet, eller du rett og slett vil bytte bank, m\u00e5 du innfri fastrentel\u00e5net ditt. Da oppst\u00e5r problematikken med over- og underkurs.\n\n**Vurderer du \u00e5 binde? Enkel huskeregel\\!**\n\n### Hvem har rett?\n\nF\u00f8r du bryter fastrenteavtalen, er det lurt \u00e5 be banken din regne p\u00e5 hva det eventuelt vil koste deg, eller hva du f\u00e5r utbetalt. Hvordan beregner bankene dette? DinSide-debattantene har flere forslag:\n\n*- Jo det er differansen mellom avtalt fastrente og flytende rente p\u00e5 overgangstidspunktet multiplisert med rest levetiden p\u00e5 avtalen som avgj\u00f8r st\u00f8rrelsen p\u00e5 over-/underkurs.* \n* \n\\- Nei, det er det ikke. Det er differansen mellom fastrentetilbudene til banken som blir brukt som kurs.*\n\nI dette tilfellet er det den siste som har rett. Flytende renter blandes ikke inn n\u00e5r bankene beregner over- og underkurs.\n\n\n\n \n### Regner p\u00e5 hvert enkelt tilfelle\n\n\\- N\u00e5r renten p\u00e5 kundens l\u00e5n er h\u00f8yere enn dagens niv\u00e5 for **tilsvarende fastrentel\u00e5n** med hensyn til gjenst\u00e5ende bindingstid, totalt l\u00e5nebel\u00f8p i banken, bel\u00e5ningsgrad og eventuell bedriftsavtale/Program, betales overkurs fordi differansen utgj\u00f8r et rentetap for banken, sier Sodefjed J\u00f8rgensen.\n\nMotsatt utbetales underkurs n\u00e5r renten p\u00e5 kundens l\u00e5n er lavere enn dagens niv\u00e5 for tilsvarende fastrentel\u00e5n.\n\nNordea bekrefter beregningsm\u00e5ten:\n\n\\- Hvis du har bundet renten for fem \u00e5r, men s\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 ut av avtalen etter to \u00e5r, er det fastrentetilbudet for de neste tre \u00e5rene som avgj\u00f8r kursen, sier informasjonssjef i Nordea, Thomas Sevang til DinSide.\n\n### Overkurs er ikke det samme som tap\n\nSkal du over i det flytende markedet, s\u00e5 merk deg at overkurs ikke er det samme som tap av penger.\n\nHvis faktiske og forventende renter blir akkurat som markedet forventet da du tegnet fastrenteavtalen, vil overkursen omtrent motsvare verdien av din netto rentebesparelse frem til innfrielsen.\n\nDermed er ikke overkurs n\u00f8dvendigvis \u00e5 betrakte som et tap ved fastrentel\u00e5n. Du har imidlertid tapt p\u00e5 fastrentel\u00e5n hvis den flytende renten faktisk ble lavere enn forventet. Derimot har du tjent hvis den flytende renten ble h\u00f8yere. Overkursen blir bare en del av hele regnestykket.\n\nOver- og underkurs er ogs\u00e5 skatteberettiget, det vil si at overkurs ved innfrielse av l\u00e5n vil kunne likestilles med renter, og at du kan trekke fra 28 prosent av utgiften p\u00e5 skatten, mens underkurs anses som gjeldsrenter og skal tilsvarende skattes av med 28 prosent.\n\n### Ikke alle utbetaler\\!\n\nIf\u00f8lge Finansavtalelovens paragraf 54 skal l\u00e5ngiveren utbetale underkurs dersom de krever dekning av tap (overkurs). Men merk at retten til godskriving av rentegevinst kan fravikes i avtalen selv om l\u00e5ntakeren er en forbruker. I s\u00e5 fall skal du ha blitt gjort kjent med en slik fravikelse f\u00f8r avtalen ble inng\u00e5tt.\n\n - fastrente\n - \u00f8konomi\n - bank\n - personlig \u00f8konomi\n - l\u00e5n\n - underkurs\n - binde renta\n - dnb nor\n - overkurs\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af61170a-3223-403a-ba58-f9dad9e9c1f3"} +{"url": "http://casinoservice.org/casino-nyheter/vet-du-alt-du-behover-om-free-spins/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:14Z", "text": "# Vet du alt du beh\u00f8ver om free spins?\n\nVi elsker free spins. Gratis spinn bonus konseptet er en givende og underholdende m\u00e5te nettcasinoer legger til mer spenning og gratis casino penger n\u00e5r du spiller. Ikke alle casinoer har dette tilbudet, men nesten alle har. De beste programvareleverand\u00f8rer som har implementert free spins bonuser for sine spill inkluderer Microgaming, NetEnt, RTG og Playtech.\n\nFree spins kan legges til en dedikert spilleautomat eller et knippe utvalgte spilleautomater som casinoet vil promotere. Free spins er en utmerket m\u00e5te \u00e5 teste ut en spilleautomat p\u00e5 f\u00f8r du henter fram VISA kortet. Noen online kasinoer har helt fjernet omsetningskrav p\u00e5 sine free spins. For de beste gratis spinn bonuser sjekk ut Guts.com eller Thrills Casino. Begge disse nettcasinoene har ingen omsetningskrav n\u00e5r du bruker gratis spinn, og du kan ta ut gevinster n\u00e5r du vil.\n\nDet finnes to typer av gratis spinn bonuser. Free spins med eller uten innskuddskrav. Online casinoer tilbyr gratis spinn for b\u00e5de nye og eksisterende kunder, og i form av sign up bonuser og kontinuerlige kampanjer.\n\n## Free spins uten innskuddskrav\n\nEr du heldig vil du kunne finne free spins som kommer helt uten krav til innskudd av egne penger og er du enda heldigere er de ogs\u00e5 helt uten omsetningskrav. Det vil si at du kan beholde de gevinstene du eventuelt m\u00e5tte v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 vinne. Av og til er free spins ogs\u00e5 underlagt omsetningskrav f\u00f8r du ber om et uttak. Det er viktig at du som kunde selv setter deg inn i nettcasinoets regler og vilk\u00e5r for de forskjellige bonuser du benytter deg av.\n\n## Free spins med innskuddskrav\n\nSom navnet antyder, vil du f\u00e5 gratis spinn satt til spesifikk myntverdi p\u00e5 en spilleautomat n\u00e5r du gj\u00f8r et innskudd og bruke den spesielle bonuskoden eller linken som tar deg til tilbudet. Oftest er free spins en del av innskuddspakken du f\u00e5r som bonus n\u00e5r du setter inn penger. Finn de beste free spins her hos oss i dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc4a6856-7073-4cd2-b794-c65d3ac635ed"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Frustrerte_fruer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:39Z", "text": "# *Frustrerte fruer*\n\n*Frustrerte fruer*\n\norig. *Desperate housewives*\n\n\n\nIMDb\n\n***Frustrerte fruer*** (*Desperate Housewives*) er en amerikansk komi- og dramaserie som gikk p\u00e5 ABC fra 2004 til 2012. Den ble skapt av Marc Cherry. Handlingen utspiller seg i Wisteria Lane i den fiktive byen Fairview i Eagle State. Serien f\u00f8lger livene til fire husm\u00f8dre, vist gjennom \u00f8ynene til deres d\u00f8de nabo. Vi f\u00f8lger husm\u00f8drene gjennom deres problemer, med b\u00e5de normale sm\u00e5ting og mysterier som involverer mennene, vennene og naboene deres. TV-serien er, til en viss grad, inspirert av filmen American Beauty.^(\\[*trenger referanse*\\]) Seriens hovedkarakterer er de fire kvinnene Susan Mayer (Teri Hatcher), Lynette Scavo (Felicity Huffman), Bree Van De Kamp (Marcia Cross) og Gabrielle Solis (Eva Longoria). Fortellerstemmen tilh\u00f8rer fruenes avd\u00f8de nabo, Mary Alice Young (Brenda Strong).\n\nTV-serien har vunnet flere Emmy, Golden Globe og Screen Actors Guild.\n\nCherry lanserte i begynnelsen ideen til serien til TV-kanalene HBO, CBS, NBC, Fox, Showtime og Lifetime, men alle avslo. Til slutt ble serien kj\u00f8pt av ABC, og den ble en suksess fra f\u00f8rste episode da denne ble sendt i 2004.\n\n| Gabrielle Solis | Eva Longoria | 2004\u20132012 |\n| Edie Britt | Nicollette Sheridan | 2004\u20132009 |\n| Betty Applewhite | Alfre Woodard | 2005\u20132006 |\n| Katherine Mayfair | Dana Delany | 2007\u20132012 |\n| Angie Bolen | Drea de Matteo | 2009\u20132010 |\n| Renee Perry | Vanessa Williams | 2010\u20132012 |\n\n\n\nTeri Hatcher spiller Susan (Mayer) Delfino.\n\n***Susan Delfino*** (Teri Hatcher) (Tidligere Mayer) Susans f\u00f8denavn er Bremmer. Susan er den kl\u00f8nete av de fire. Hun har tidligere v\u00e6rt gift med Karl Mayer som er far til hennes barn, Julie Mayer. Hun har ogs\u00e5 hatt et lengre forhold med naboen, r\u00f8rleggeren Mike Delfino, som i slutten av sesong 3 endte med at hun giftet seg med ham. Da Mike havnet p\u00e5 sykehus, og falt i koma m\u00f8tte hun Ian. Men da hun allerede hadde mistet h\u00e5pet om at Mike ville v\u00e5kne fra koma igjen, v\u00e5kner Mike. Edie er tilstede n\u00e5r Mike v\u00e5kner og hun vrir p\u00e5 sannheten som f\u00e5r Mike til \u00e5 bli kj\u00e6resten hans. Derfor var hun sammen med Ian. Senere forlover de seg og skal gifte seg, men p\u00e5 grunn av at hun forsatt har f\u00f8lelser for Mike, sl\u00e5r Ian opp med henne. N\u00e5r Ian har sl\u00e5tt opp med Susan, vil Susan bli sammen med Mike igjen, og det blir hun. De forlover seg. I siste episode av sesong 3 gifter Susan og Mike seg i all hemmelighet. I sesong 4 f\u00e5r hun og Mike et barn. Barnet blir kalt Maynard. I begynnelsen av sesong 5 har det hoppet 5 \u00e5r frem, og det er et \u00abflashback\u00bb som viser at Susan og Mike var i en bilulykke for noen \u00e5r siden. Damen og barnet i den andre bilulykken d\u00f8r. De skiller seg fordi Mike ikke hadde skiftet bremsene p\u00e5 bilen deres, og Mike f\u00e5r skylden for at de i den andre bilen d\u00f8de. Etter ekteskapet med Mike, f\u00e5r Susan en kj\u00e6reste som heter Jackson. I sesong 5 blir Maynard kalt MJ. I siste episode av sesong 5 gifter Susan seg med Mike igjen. Datteren Julie blir kvalt av seriemorderen Eddie, som har drept mange unge kvinner i Fairview. Eddie skulle egentlig kvele Susan, men han tok feil. Julie overlevde.\n\nSusan og Mike f\u00e5r pengeproblemer og blir n\u00f8dt til \u00e5 flytte ut av huset og bo i en liten leilighet. De leier ut huset sitt til Paul Young, som er mannen til Mary Alice Young , som begikk selvmord. Etter ett \u00e5r i leiligheten flytter Susan endelig tilbake til Wisteria Lane.\n\nSusan begynner \u00e5 trekke seg fra sine venner og familie ut av skyldf\u00f8lelse for \u00e5 ha hjulpet dekke opp Alejandros d\u00f8d. Hun obligasjoner med Carlos i deres felles skyld. N\u00e5r Mike begynner mistanke at Susan og Carlos har en aff\u00e6re, samtykker de \u00e5 fortelle ham sannheten om cover-up. Kort tid etter begynner Susan \u00e5 ta kunst klasse med maleren, Andre Zeller, og oppdager at hennes skyld har gitt henne en fornyet kunstnerisk evne. I en serie av malerier, viser Susan \u00e5stedet for Alejandro d\u00f8d og p\u00e5f\u00f8lgende begravelse, vekke mistanke om Detective Chuck Vance , Bree bitter ex-kj\u00e6reste i oppdrag \u00e5 etterforske Alejandro forsvinning. Hun kort vurderer \u00e5 flytte til New York for \u00e5 utforske nye karrieremuligheter, men til slutt bestemmer seg mot it.In et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lette hennes skyld, bes\u00f8ker Susan Alejandro kone og stedatter, Claudia og Marisa , henholdsvis, og skrive dem en sjekk for \u00e5 hjelpe sin \u00f8konomiske ulykke, som bare vekker Claudias mistanker. Claudia konfronterer Susan og Gabrielle om Alejandro forsvinning, men g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 slutte nysgjerrige etter \u00e5 l\u00e6re at han hadde blitt seksuelt misbrukt Marisa. Susan f\u00e5r vite at Julie er seks m\u00e5neder gravid og har ingen sammenheng med barnets far. Til forferdelse hennes, planlegger Julie \u00e5 sette barnet opp for adopsjon. N\u00e5r Susan oppdager at Lynette s\u00f8nn, Porter , er faren, st\u00f8tter hun sin beslutning om \u00e5 oppdra barnet selv. Etter dets\u00f8teste kysset mellom Mike og Susan, blir Mike myrdet av en hevngjerrig l\u00e5n shark.The siste episodene av serien avtale med Susan s\u00f8rgende og til slutt g\u00e5r videre fra Gautes death.In serien finale, gir Julie f\u00f8dt en datter, som hun planlegger n\u00e5 \u00e5 holde. Susan selger hennes hjem p\u00e5 Wisteria Lane, og hun og MJ flytte til hjelp Julie heve barnet\n\n\n\nEva Longoria spiller Gabrielle Solis.\n\n***Gabrielle (Gaby) Solis*** (Eva Longoria) (Tidligere Gabrielle Marquez) er gift med Carlos Solis, en vellykket forretningsmann, og har nok av penger. Hun har i sesong 1 og 2 en aff\u00e6re med gartneren John Rowland (Jesse Metcalfe) fordi hun f\u00f8ler seg ensom og ulykkelig. Senere i serien skiller Gabrielle seg fra Carlos og gifter seg p\u00e5 nytt med nok en vellykket forretningsmann, borgermesteren Victor Lang. Under bryllupet finner hun Carlos, og de begynner \u00e5 kysse. Dette utvikler seg, og Gabrielle og Carlos innleder et intenst forhold. N\u00e5r hennes ektemann finner ut av dette forholdet, ender det hele med at Gabrielle sl\u00e5r ham ned og nesten dreper ham. S\u00e5 under orkanen blir Victor drept og Carlos blir blind, og Gaby og Carlos gifter seg igjen. I sesong 5 f\u00e5r Carlos og Gaby to barn, Juanita (oppkalt etter Carlos mor) og Celia. Carlos f\u00e5r ogs\u00e5 synet tilbake i sesong 5. Videre i sesong 5, m\u00e5 Gabrielle og Carlos ta h\u00e5nd om Carlos sin niese, Ana, grunnet at moren ikke kan ta vare p\u00e5 henne mer. F\u00f8rsteinntrykket av Ana var at hun var ei s\u00f8t jente, men etterhvert ser man at hun er rebelsk. Anas st\u00f8rste dr\u00f8m er \u00e5 bli modell. I sesong 6, forelsker Ana seg i nabogutten Danny. Da Gabrielle var 15 voldtok stefaren Alejandro (Tony Plana) henne, og han kommer tilbake i slutten av sesong 7 for \u00e5 vekke noen minner, men blir drept av Carlos rett f\u00f8r han begynner \u00e5 ta av henne kjolen. Lynette, Susan og Bree kommer rett etter at Alejandro ble drept av Carlos, og de gj\u00f8r alt for \u00e5 gjemme liket. De begraver senere liket i skogen, men fruene f\u00e5r veldig skyldf\u00f8lelse. Hvordan skal de takle det?\n\n\n\nFelicity Huffman spiller Lynette Scavo.\n\n***Lynette Scavo*** (Felicity Huffman), tidligere ved navn Lynette Lindquist, er en av de frustrerte fruene. Felicity Huffman har vunnet Emmy for str\u00e5lende, kvinnelig hovedrolle i en komedieserie i 2005. Hun var ogs\u00e5 nominert til Golden Globe for beste kvinnelige skuespiller.\n\nFamilien til Lynette Scavo er basert p\u00e5 et sm\u00e5barnsliv, senere mot et ungdomsliv. Lynette ble f\u00f8dt i 1966 og er den eldste av tre d\u00f8tre. Etter deres fars d\u00f8d, ble deres mor igjen gift. Etter kort tid forlot den nye ektemannen Lynettes mor. I lang tid beskylte Lynette hennes mor for \u00e5 ha drevet han vekk. Lynette fullf\u00f8rte Northwestern University og m\u00f8tte Tom Scavo (Doug Savant), n\u00e5r de jobbet sammen i reklamebransjen. De giftet seg, og flyttet til Wisteria Lane n\u00e5r de fant ut at Lynette var gravid med deres eldste barn, som viste seg \u00e5 v\u00e6re to tvillinger, Porter (Shane Kinsman senere Charles Carver) og Preston (Brent Kinsman senere Max Carver). Et \u00e5r senere fikk hun Parker (Zane Huett senere Joshua Logan Moore), og fem \u00e5r senere, Penny (Kirstin Pinkerton senere Kendall Applegate og Darcy Rose Byrnes. I Wisteria Lane er Lynette den personen som har flest barn. Hun er alltid villig til \u00e5 gj\u00f8re hva som helst for sin familie. N\u00e5r Tom f\u00e5r ny jobb, som krever at han er borte alt for mye, bestemmer Lynette og Tom seg for \u00e5 separeres en stund.\n\n\n\nMarcia Cross spiller Bree Van De Kamp.\n\n***Bree Van De Kamp*** (Marcia Cross) (Tidligere Bree Hodge) er i f\u00f8rste sesong gift med Rex Van De Kamp (Steven Culp). F\u00f8r hun giftet seg med Rex het hun Bree Mason. Bree og Rex har to barn sammen, Andrew (Shawn Pyfrom) og Danielle Van De Kamp (Joy Lauren). Bree og Rex bestemmer seg for \u00e5 skilles. Midt i skilsmissen d\u00f8r Rex av en hjertesykdom. D\u00f8dsfallet skyldes at farmas\u00f8yten deres, George Williams \u2013 som har et forhold med Bree, forgifter ham med feil medisin. Bree blir mistenkt for d\u00f8dsfallet, og politiet finner etter hvert ut at George Williams har forfulgt Bree over lang tid. Blant annet har han en dukke som er helt lik. Bree g\u00e5r selvf\u00f8lgelig ut av dette med hodet h\u00f8yt. Hun gj\u00f8r alt for \u00e5 v\u00e6re den perfekte mor, men n\u00e5r s\u00f8nnen Andrew g\u00e5r til sengs med en hun dater, hennes sponsor gjennom AA, kaster hun han ut og sjekker seg selv inn p\u00e5 psykiatrisk avdeling. Bree gifter seg senere p\u00e5 nytt med Orson Hodge. Bree er en perfekt kokk og husmor, og gj\u00f8r alt for \u00e5 ha den perfekte utad. N\u00e5r Danielle blir gravid med nev\u00f8en til naboen Edie Britt sender Bree og Orson Danielle til et kloster og tar til seg babyen som sin egen. De kaller ham for Benjamin. Andrew har da kommet tilbake med hjelp fra Orson, mor og s\u00f8nn har da kommet overens og det g\u00e5r veldig bra. Bree klarer endelig \u00e5 godta at hennes s\u00f8nn er homofil. Andrew arbeider p\u00e5 pizzarestauranten til Scavo-familien og er en stor ressurs b\u00e5de hjemme og p\u00e5 jobb. I slutten av sesong 4 starter Bree og Katherine et catering-firma, noe som blir en suksess, men Bree og Katherine kommer ikke helt overens, men de tar seg sammen, og klarer \u00e5 samarbeide til slutt. Bree skriver kokeb\u00f8ker, og bruker Katerine sine oppskrifter, uten at Katherine vet det. Senere i sesong 5 f\u00e5r Bree ogs\u00e5 et eget TV-program om mat, og blir veldig travel, og har derfor Andrew som sekret\u00e6r. I sesong 5 tar Danielle tilbake barnet sitt, noe som ryster Bree veldig. I sesong 6 er hun utro med Karl Mayer, Susans eksmann. Orson vet ingenting, inntil Karl innr\u00f8mmer til Orson at han har v\u00e6rt utro med Bree. Etter en stund, kr\u00e6sjer et fly i Wisteria Lane. Karl blir drept, mens Orson blir lam fra hoftene og ned. Orson pr\u00f8ver etterhvert \u00e5 gj\u00f8re livet til Bree s\u00e5 surt s\u00e5 mulig, men etter en stund s\u00e5 tilgir han Bree for sitt utroskap. Sam, Rex' ukjente s\u00f8nn, dukker opp, og utpresser Bree. Han vil ha firmaet hennes, s\u00e5 han ikke skal fortelle til politiet at Andrew kj\u00f8rte over Juanita Solis 10 \u00e5r tidligere. Da Orson f\u00e5r vite at Andrew kj\u00f8rte over Juanita Solis, blir han sur p\u00e5 Bree fordi hun ba han om \u00e5 ta straffen for \u00e5 ha kj\u00f8rt over Mike Delfino, da hun nektet Andrew \u00e5 melde seg til politiet. Samme kveld forlater Orson Bree, og de skilles. Bree m\u00f8ter senere snekkeren Keith (Brian Austin Green) og de blir sammen. Men s\u00e5 dukker en gammel eks-kj\u00e6reste av Keith, som sier at Keith har en s\u00f8nn. Keith forlater Bree og drar til s\u00f8nnen sin. Bree m\u00f8ter senere politimannen Chuck (Jonathan Cake) som hun blir sammen med. N\u00e5r Carlos Solis drepte Gabys onde stefar, Alejandro, var blant annet Bree med p\u00e5 \u00e5 dekke over hendelsen. De begraver Alejandro i skogen og h\u00e5per p\u00e5 at ingen kan finne ham. En kveld f\u00e5r Bree et mystisk brev. Det samme brevet som Mary Alice Young fikk som gjorde at hun begikk selvmord. Bree blir veldig oppskaket av dette og finner senere ut at hennes nye kj\u00e6reste, politimannen Chuck, kan ha skrevet dette, fordi han visste om brevet fra f\u00f8r av. Da sl\u00e5r hun opp med ham.\n\n### Edie Britt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n***Edie Britt-Williams*** (Nicollette Sheridan) (Williams i sesong 5) er den mest frekke og egoistiske av fruene. Hun pr\u00f8ver og ta alle mennene til de andre husm\u00f8drene. I sesong 1 og 3 hadde Edie et forhold til r\u00f8rleggeren Mike Delfino. Hun pr\u00f8vde seg ogs\u00e5 p\u00e5 Carlos og Orson. I sesong 4 flytter Edie fra Wisteria Lane. I sesong 5 flytter hun tilbake. Da er hun gift med Dave Williams. Men Dave er ikke helt s\u00e5nn som Edie tror. Det ingen vet er at Dave er i familie med de Mike og Susan krasjet med. Laila og Paige Dash. De d\u00f8de. Derfor vil han ta hevn p\u00e5 Mike Delfino. Edie finner ut at Dave har en fortid. At han hadde en datter og kone. En dag m\u00f8ter Dave og Edie en prest. Presten sier at han kjenner igjen Dave igjen. Men Edie sp\u00f8r om han har noe og fortelle om Dave. Presten sier: Take care, Mrs Dash. Da finner hun ut at han hvertfall har bytta etternavn. S\u00e5 g\u00e5r hun til arkivet og sp\u00f8r om de har han i arkivene. Det hadde de. Da hun kommer hjem skal Dave, Katherine og Mike p\u00e5 camping. De drar. Og Dave har en plan. Dagen de skal p\u00e5 tur later Dave som han er syk. Han later som han sover mens Katherine og Mike drar p\u00e5 tur. Han legger fram g\u00e6veret. Han l\u00f8per etter de. Han skal sikte p\u00e5 Katherine. Men akkurat n\u00e5r han skal skyte ringer telefonen. Han \u00e5pner telefonen der det er en melding hvor det st\u00e5r: Jeg vet alt. Kom hjem n\u00e5\\! EDIE. Han drar hjem uten \u00e5 ha drept Katherine og Mike. Edie sier at hun vet alt og skal ringe til Mike. Men da tar Dave telefonen og kveler henne. Men han slipper taket. Edie overlever akkurat. Hun tar biln\u00f8klene og l\u00f8per ut av huset. Hun kj\u00f8rer bilen. Har mobilen i h\u00e5nda. Hun skal akkurat til \u00e5 ringe etter hjelp n\u00e5r Orson Hodge (Bree Van De Kamps ektemann) st\u00e5r rett foran bilen blodig. Edie skriker og svinger s\u00e5 hardt at hun kj\u00f8rer mitt i en str\u00f8mledning at hun f\u00e5r skjokk og d\u00f8r.\n\n\n\nDana Delany spiller Katherine Mayfair.\n\n***Katherine Mayfair*** (Dana Delany) var den mest hemmelighetsfulle. Hun var gift med Wayne Davis. Men han slo henne. Datteren (Dylan) d\u00f8r n\u00e5r hun er ca. 4/5 \u00e5r n\u00e5r hun f\u00e5r en bokhylle over seg. Katherine og Mrs. Sims begraver Dylan i skogen s\u00e5nn at de kan adoptere et barn som ligner p\u00e5 Dylan. Faren til Dylan tror den adopterte Dylan er den samme. Men til slutt f\u00e5r han vite det. Han tar Adam (den nye mannen til Katherine) og nesten dreper han. S\u00e5 g\u00e5r eks-mannen til Katherine og truer henne med pistol. S\u00e5 hun forteller sannheten om Dylan. At hun er et adoptiv barn. Til slutt kommer Adam og redder henne og Bree. Til slutt skyter Katherine eks-mannen. I sesong 5 er Katherine et helt annet menneske enn det hun var i sesong 4. Hun blir sammen med Mike Delfino i sesong 5. I den siste episoden av sesong 5 ser vi at Mike gifter seg, men bruden ser vi ikke f\u00f8r sesong 6. Bruden viser seg \u00e5 v\u00e6re Susan, og Katherine gj\u00f8r alt for \u00e5 f\u00e5 Mike tilbake. Senere f\u00e5r hun et nerv\u00f8st sammenbrudd, og legges inn. N\u00e5r Katherine kommer ut fra sykehuset m\u00f8ter hun stripperen Robin (Julie Benz) som er lesbisk. Katherine blir ogs\u00e5 til slutt lesbisk, og hun og Robin flytter til Paris sammen.\n\n\n\nVanessa Williams spiller Renee Perry.\n\n***Renee Perry*** (Vanessa Williams) er en gammel studievenninne av Lynette Scavo. Hun var tidligere gift med en rik NLF-stjerne, men etter at dette forholdet tar slutt, velger hun \u00e5 reise p\u00e5 bes\u00f8k til Lynette. Det ender med at Perry kj\u00f8per det ene huset i Wisteria Lane og bosetter seg der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "910c9437-c9ab-4e05-99bb-c64096832797"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tiltalt-for-a-ha-diktet-opp-barn-302612b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00403-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:51:12Z", "text": "# Tiltalt for \u00e5 ha diktet opp barn\n\nArild Jonassen\n\nKjetil S\u00e6ter\n\nOppdatert: 20.okt.2011 17:53\n\nPublisert: 17.apr.2008 00:00\n\n \n - \n \n FOTO: ILLUSTRASJONSTOR G. STENERSEN \n\n10 romkvinner er tiltalt for trygdebedragerier for i alt 20 millioner kroner. En av dem fikk p\u00e5 det meste 180 000 i m\u00e5neden av NAV. Ingen varsellamper blinket.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOslo-politiet har etterforsket NAV-anmeldelser mot 19 personer i det norske rommilj\u00f8et. N\u00e5 er det tatt ut tiltale mot 10 av dem for grovt bedrageri. Ni av sakene er henlagt etter en bevisvurdering, men forf\u00f8lges videre av NAV.Politiadvokat Knut Horn i Oslo-politiets finansseksjon sier at tiltalene gjelder trygdebedragerier for totalt 20 millioner kroner. Sakene kommer trolig opp for Oslo tingrett i l\u00f8pet av h\u00f8sten.\n\n## Kontrollsvikt.\n\nOslo-politiet mener at \u00e9n kvinne alene og p\u00e5 falskt grunnlag har organisert halvparten av de 10 bedrageriene. Hun skal ha f\u00e5tt inn i alt \u00e5tte millioner kroner p\u00e5 sin konto siden begynnelsen av 1990-tallet. Utbetalingene omfattet en serie fiktive barn og p\u00e5st\u00e5tte barnebarn. \u2014 P\u00e5 det meste str\u00f8mmet 180 000 kroner inn p\u00e5 kvinnens konto hver m\u00e5ned, utbetalinger som angivelig gjaldt barn med flere m\u00f8dre. Hvorfor blinket ikke varsellampene?- Det var ingen reell kontroll. Ved utbetalinger har det ikke v\u00e6rt rutine \u00e5 sjekke om kontoen tilh\u00f8rer den som er berettiget til st\u00f8nad, sier politiadvokat Horn.Alle de involverte \"m\u00f8drene\" er fra det norske rommilj\u00f8et, flere i n\u00e6r familie med den utpekte hovedpersonen.Advokat Randulf Riderbo forsvarer en rekke av dem som etterforskes. Han presiserer at ingen av hans klienter har tilst\u00e5tt, og han reagerer p\u00e5 at utbetalingene er stanset.\n\n## Nederland.\n\nEtterforskerne har f\u00e5tt tips om en mulig kobling til utbetaling av trygdeytelser ogs\u00e5 i Nederland med andre identiteter.- En henvendelse til nederlandske myndigheter om dette ble sendt for anslagsvis to m\u00e5neder siden. Skulle det vise seg at opplysningene stemmer, kan det v\u00e6re straffeskjerpende i den norske saken. Da kan det bli aktuelt \u00e5 sjekke med flere land der denne delen av det norske romfolket har tilknytning, sier han.\n\n## Lettlurt.\n\nSvindelmetodene har variert. Men if\u00f8lge politiet er den vanligste varianten enkel. De impliserte skal ha m\u00f8tt opp p\u00e5 helsestasjonen med barn som de sier er deres egne, f\u00f8dt utenfor sykehus, hjemme, kanskje i en campingvogn eller i utlandet. Dermed har de fylt ut et skjema for f\u00f8dselsregistrering, noe som har utl\u00f8st trygdeytelser i millionklassen.- Kontrollrutiner har v\u00e6rt helt frav\u00e6rende. De p\u00e5st\u00e5tte foreldrene er ikke blitt avkrevd noe identitetsbevis. Vi mener at de fremviste barna er benyttet i et spill for \u00e5 lure myndighetene, og at de har andre foreldre. I flere av sakene har vi tilst\u00e5elser, mens de \u00f8vrige tiltalene reises p\u00e5 bakgrunn av et omfattende etterforskningsmateriale. Det er ogs\u00e5 foretatt endel DNA-pr\u00f8ver, sier Horn.Det er lenge stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved barnas eksistens. Barnevernet har forgjeves fors\u00f8kt \u00e5 oppspore barna, og de har aldri v\u00e6rt p\u00e5 skole.- Dette er med p\u00e5 \u00e5 underbygge at disse 25 barna er konstruerte identiteter, sier politiadvokat Horn, som bemerker at NAV innga anmeldelse for n\u00e6r to \u00e5r siden.\n\n## Mysterium.\n\nSentralt i saken st\u00e5r kvinnen som politiet mener har organisert svindelen. Kvinnen har en uf\u00f8retrygdet datter med en uavklart identitet. Datteren har f\u00f8dt flere barn, de skal ha blitt f\u00f8dt p\u00e5 et sykehus i Nederland.- En kvinne bor i Oslo med denne identiteten. Men identiteten er uavklart. - Kvinnen (24) har f\u00f8dt egne barn, men vi mener ogs\u00e5 at hun har f\u00e5tt barn som ikke eksisterer og som inng\u00e5r i bedragerisaken, sier politiadvokat Horn.\n\n## Flere kan bli gransket.\n\nNAV har mistanke om at trygdemisbruket er mer omfattende enn den avsl\u00f8rte svindelen med fiktive barn.- Trygdemisbruket er systematisk og organisert. Vi vil f\u00f8lge rettssaken og vurdere hvordan dette skal f\u00f8lges opp, sier direkt\u00f8ren for innkreving og kontroll i NAV, Magne Fladby.Han utelukker ikke at flere i rommilj\u00f8et vil bli gransket. - Vi jobbet lenge med den konkrete saken f\u00f8r politianmeldelsen. Avsl\u00f8ringen kom som resultat av grep som ble tatt i 2000. Da ble det opprettet nye kontrollenheter i NAV, sier Fladby.Fladby sier generelt at NAV f\u00f8lger opp alle saker forvaltningsmessig selv om politiet henlegger sakene. P\u00e5 selvstendig grunnlag vurderer NAV om utbetalinger skal stoppes og trygd kreves tilbakebetalt.\n\n## Sa i fra.\n\nEks-politimann Finn Abrahamsen sier at han for snart 20 \u00e5r siden varslet trygdemyndighetene om fiktive rombarn. Det gjaldt opplysninger han fikk under etterforskningen av millionkuppet mot Kreditkassen og Norges Bank. Abrahamsen sier at dette den gang ble droppet av trygdemyndighetene av frykt for at det skulle oppfattes som rasisme.- Jeg kan ikke svare for hva som skjedde da, sier direkt\u00f8r Fladby.\n\n# Fakta: Pengemaskin\n\nForeldre m\u00f8ter p\u00e5 helsestasjonen og forteller at de har f\u00e5tt barn utenfor sykehuset.Barnast\u00e5r dermed ikke i Folkeregisteret, og det fylles ut et skjema for f\u00f8dselsregistrering.Dette utl\u00f8ser rett til en rekke velferdsgoder som er utnyttet i st\u00f8rre eller mindre grad av de tiltalte, if\u00f8lge politiet.Nedkomstst\u00f8nad. F\u00f8dselsst\u00f8nad, barnetillegg i uf\u00f8retrygd, kontantst\u00f8tte, bidragsforskudd, overgangsst\u00f8nad, hjelpest\u00f8nad, grunnst\u00f8nad.\n\n# Fakta: \"SIG\u00d8YNER\" ER UTE - INN MED \"ROM\"\n\nFra n\u00e5 av vil du lese mer om romfolket og mindre om \"sig\u00f8ynerne\" i Aftenposten. Romfolket er den offisielle norske betegnelsen p\u00e5 folkegruppen, men i mediene har betegnelsene rom og sig\u00f8yner v\u00e6rt brukt om hverandre. Representanter for romfolket har gitt uttrykk for at de oppfatter \"sig\u00f8yner\" som et rasistisk ord. - Vi vil n\u00e5 bruke rom som hovedform, men fordi dette er et noks\u00e5 ukjent ord for de fleste, vil ogs\u00e5 bruke betegnelsen \"sig\u00f8yner\" for \u00e5 forklare hvem vi skriver om, sier Morten Abel, redakt\u00f8r i Aftenposten. Han forteller at Aftenposten har lagt om spr\u00e5ket fordi det er naturlig \u00e5 ta hensyn til hvordan et folk selv \u00f8nsker \u00e5 bli betegnet. - Ogs\u00e5 ellers i Europa er det en trend at man g\u00e5r bort fra sig\u00f8ynerbegrepet, sier Abel. Mandag sa Jan Jansen, talsmannen for romfamilien Jansen, til NRK at han oppfatter ordet \"sig\u00f8yner\" som rasistisk, og at det betegner noen som stjeler og \u00f8delegger. Rom betyr mann eller menneske. If\u00f8lge Store Norske leksikon er opprinnelsen til ordet \"sig\u00f8yner\" omdiskutert. Det vanligste er \u00e5 f\u00f8re ordet tilbake til det greske ordet \"atsingani\", som betyr hedning eller gudl\u00f8s.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e04b99f-84bf-43b5-9350-1e04503ecca4"} +{"url": "http://www.kruuse.com/nn-NO/ecom/Nye_varer_Pet/prod_385468.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:17Z", "text": "# BUSTER Cocoonseng 75cm, Steel Grey/Leather Brown piping\n\n385468\n\nRund Cocoon hundeseng fremstillet i kraftig ripstop polyester, der er utrolig holdbart. Det bl\u00f8te polyestermateriale i puten og rygg gj\u00f8r sengen deilig myk \u00e5 ligge p\u00e5 for hunden. Puten er l\u00f8s, og det vann- og smussavisende ytermateriale gj\u00f8r sengen nem at holde ren. Hele sengen kan maskinvaskens ved 30\u00b0C. M\u00e5l: 75 cm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da114019-738c-4bcf-99eb-eb37345c1b6f"} +{"url": "http://docplayer.me/366938-Effekt-av-tilpassede-tiltak-for-helsestasjonstjenesten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:00Z", "text": "# Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten\n\n\n\n1 Resultater fra en oversikt over systematiske oversikter Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Annhild Mosd\u00f8l, Nora Blaasv\u00e6r, Gunn Vist\n\n9 Foreldretreningsprogram versus Versus Kun standard helsetjenestetilbud m\u00e5lt p\u00e5 Utagerende atferd hos barnet Tilpasset til familier med store belastninger Dokumentasjonen viser at: En tilpasset versjon av programmet \u00abDe utrolige \u00e5rene\u00bb muligens gir positiv effekt p\u00e5 barnas utagerende atferd m\u00e5lt av observat\u00f8rer m\u00e5neder etter avsluttet intervensjon. En tilpasset versjon av programmet \u00abDe utrolige \u00e5rene\u00bb muligens har liten eller ingen effekt p\u00e5 foreldrenes egen vurdering av barnas utagerende atferd. Det er usikkert om en tilpasset versjon av programmet \u00abTrippel-P\u00bb p\u00e5virker foreldrevurdert sk\u00e5r p\u00e5 barnas utagerende atferd seks til \u00e5tte eller tolv til 16 m\u00e5neder etter avsluttet intervensjonen.\n\n10 St\u00f8tte og opps\u00f8kende arbeid av lekfolk og likemenn versus Versus Kun standard helsetjenestetilbud m\u00e5lt p\u00e5 Amme-variabler Fullvaksinering Fruktinntak Tilpasset til familier med lav sosio\u00f8konomisk status Dokumentasjonen viser at: Tiltaket muligens har liten eller ingen effekt p\u00e5 andelen som starter \u00e5 amme, men muligens gir betydelig \u00f8kning i andelen som fullammer barnet ved oppf\u00f8lging opp til 6 m\u00e5neders alder. Tiltaket trolig stimulerer flere til \u00e5 amme barnet ved oppf\u00f8lging opp til tolv m\u00e5neders alder. Tiltaket trolig \u00f8ker noe den andelen som fullf\u00f8rer anbefalte vaksinasjoner. Tiltaket trolig har liten eller ingen effekt p\u00e5 barnas fruktinntak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98f3ae93-76c9-4abf-8f19-ef85930e5cb4"} +{"url": "http://www.wimdu.no/13th-angyalfold", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:37Z", "text": " ### Modern cosy room in Budapest 2\n Rom med 1 soverom med oppvaskmaskin. Gulvarealet er 17m\u00b2 og boligen er beligget i Heroes 'Square - Sentrum nord. Andre fasiliteter inkluderer fjernsyn og parkering.\n \n 10 personer er interesserte i dette tilbudet\n ### R\u00e9ka-apartment close to the Margit-sziget\n Budapest, Ungarn\n \n 9,1 Flott(23 reviews)\n \n Leilighet (4 guests / 1 soverom / 31 m\u00b2)\n \n Leilighet med 1 soverom med wifi. Gulvarealet er 31m\u00b2 og boligen er beligget i Heroes 'Square - Sentrum nord. Andre fasiliteter inkluderer fjernsyn og kj\u00f8kken.\n \n 9 personer er interesserte i dette tilbudet\n \n fra 232^(NOK)\n \n per natt\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73bfa4f1-141b-4c2a-bee5-cc95ca653cec"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_kosmos-8-john-harald-nomedal-9788211007520", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:44Z", "text": "| Forfatter: | John Harald Nomedal |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2007 |\n| Antall sider: | 301 |\n| Forlag: | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788211007520 |\n\n##### Omtale Kosmos 8\n\n Kosmos 8-10 Kosmos samler fagene geografi, historie og samfunnskunnskap i \u00e9n og samme bok. Dette gj\u00f8r faget oversiktlig, lett tilgjengelig, tverrfaglig og prisgunstig. Kosmos har et nytt og tidsriktig design, og kommer med flotte illustrasjoner, gode tekster og varierte oppgaver og aktiviteter. Hvert kapittel begynner med en ingress som forteller hva kapitlet handler om, og som aktiviserer forkunnskaper. Rikt tekstmateriale legger et godt grunnlag for \u00e5 arbeide med stoffet. Oppgavesettet er todelt: \u00e9n del fokuserer p\u00e5 innholdskontroll, mens den andre delen oppfordrer elevene til \u00e5 tenke selv og finne svar utenfor l\u00e6reboka. Individuell fordypning, samtale, varierte arbeidsoppgaver og bruk av teknologi er en viktig del av undervisningsopplegget. Kosmos fokuserer p\u00e5 elevenes ulike forutsetninger for \u00e5 l\u00e6re, og lettlestb\u00f8kene er derfor et naturlig supplement. Kosmos 8 Geografi: Verdensrommet, solsystemet, globus og kart, jordas indre krefter, forvitring og erosjon, luftlaget rundt oss, v\u00e6r, vind og vann, natur og samfunn p\u00e5 kollisjonskurs, klimasoner og planteliv, verdensdelene Historie: Opplysningstida, den amerikanske revolusjonen, den franske revolusjonen, Napoleon og napoleonskrigene, grunnloven i 1814, den industrielle revolusjonen Samfunnskunnskap: Familien, skolen, elevdemokratiet, vennskap, rettigheter og plikter for barn og unge, den verdifulle fritida, demokrati som styreform, kommunen og fylkeskommunen, medbestemmelse i lokalsamfunnet, den fjerde statsmakta Kosmos 8 lettlest Kosmos 8 lettlest er en differensieringsbok for lese- og skrivesvake elever. Boken f\u00f8lger normalutgaven side for side. Det vil si at kapitler, overskrifter, bilder, kart og andre illustrasjoner er \u00e5 finne p\u00e5 samme side i begge utgavene. Det er f\u00f8rst og fremst br\u00f8dteksten som er tilrettelagt. Tekstmengden er kortet noe ned, vanskelige begreper er utelatt og skriften er forst\u00f8rret. Oppgavene er tilpasset bokas innhold. Kosmos lettlest passer ogs\u00e5 godt for fremmedspr\u00e5klige elever. Kosmos...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "871a30a7-aae2-4890-9490-12a2a9196293"} +{"url": "http://docplayer.me/121454-Nar-forskjellene-blir-for-store.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:27Z", "text": "3 CENTRE FOR MONETARY ECONOMICS N\u00e5r forskjellene blir for store Arne Jon Isachsen Oktober 2014 SAMMENDRAG: Forestillingen om at \u00f8konomisk vekst f\u00f8rst ville f\u00f8re til \u00f8kende inntektsforskjeller og deretter minkende, holder ikke. Teknologiske fremskritt og tiltakende globalisering bidrar til st\u00f8rre inntektsforskjeller. Utdanning som skulle virke som den store utjevneren, virker ikke alltid slik. F\u00f8r var forskjellene i formue og inntekt mye st\u00f8rre i Frankrike enn i USA. N\u00e5 er det motsatt. I mange land, ogs\u00e5 i Norge, f\u00f8rer lavere marginalskatt til at de p\u00e5 toppen tar en stadig st\u00f8rre del av kaka. Stor takk til Thomas Ekeli, Per Richard Johansen, Arild Lund, Arne Fredrik Lyshol, Sanne Aline Myhrehagen og Ivar Strompdal for verdifulle merknader til en tidligere versjon. Gjenv\u00e6rende feil og mangler er mitt ansvar alene.\n\n\n\n\n\n\n\n6 rimelig nok fikk navnet Kuznets-kurven, hadde fasong som bokstaven U satt opp-ned. I 1948 var fordelingen av inntekt i USA tilbake p\u00e5 niv\u00e5et fra En viktig \u00e5rsak til denne utviklingen, foreslo Kuznets, var at med tiltakende industrialisering og \u00f8konomisk vekst kunne amerikanske b\u00f8nder etter hvert s\u00f8ke seg til bedre betalte jobber i byene. I og med at s\u00e5 mange som \u00e9n av tre amerikanere i arbeidsf\u00f8r alder var sysselsatt i landbruket tidlig p\u00e5 1900-tallet, mot \u00e9n av femti n\u00e5, var det en storstilt prosess som ble satt i gang. I starten ville rimeligvis kapitaleierne som tok risikoen ved \u00e5 etablere nye foretak, dra av g\u00e5rde med det meste av gevinsten, men etter hvert som arbeidstakerne ble bedre skolert, \u00f8kte ogs\u00e5 l\u00f8nnsniv\u00e5et, i f\u00f8rste rekke for dem med kunnskaper og ferdigheter som arbeidslivet etterspurte. F\u00e6rre, men mer produktive b\u00f8nder, gav ogs\u00e5 \u00f8kt l\u00f8nnsomhet i landbruket. Denne to-sektor modellen for \u00f8konomisk vekst innebar et trickle-down syn p\u00e5 utviklingen; ved nye b\u00f8lger av innovasjoner og omstillinger vil kapitaleierne, som tar risikoen i starten, ogs\u00e5 ta det meste av veksten. De som sitter med relevante ferdigheter og kunnskaper for den nye tid, vil ogs\u00e5 st\u00e5 seg godt p\u00e5 utviklingen. Men etter hvert kommer arbeidstakere flest etter og f\u00e5r sin del av kaka. Med mer trening og utdanning vil l\u00f8nnsulikhetene ogs\u00e5 reduseres. Om en slik modell har generell gyldighet, vil utviklingsland som barker i vei med industrialisering, eller velutviklede industriland som opplever den digitale revolusjonen, ikke trenge \u00e5 bekymre seg s\u00e5 mye over inntektsfordelingen p\u00e5 sikt. Ved tiltakende \u00f8konomisk vekst vil noen blir rike f\u00f8rst, men etter hvert vil resten kommer etter. Det var ogs\u00e5 hva Kinas leder, Deng Xiaoping, sa ved starten av Kinas moderniseringsprosess p\u00e5 slutten av 1970-tallet; vi m\u00e5 akseptere at noen blir rike f\u00f8rst. Men har denne modellen generell gyldighet? Og gir den egentlig en god beskrivelse av det som hendte med inntektsutviklingen i USA fra 1913 og de neste 35 \u00e5rene fremover? Svaret p\u00e5 begge disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er nei. Inntektsulikhetene i Kina, som i 1978 var mindre enn dem i Norge, er n\u00e5 st\u00f8rre enn dem i Amerika. Den jevne kineser har det bedre. Men de p\u00e5 toppen har det s\u00e5 usigelig mye bedre, rent materielt. Omfanget av trickle-down har v\u00e6rt temmelig beskjedent. Hva gjelder inntektsutviklingen i USA i de 35 \u00e5rene Kuznets s\u00e5 p\u00e5, tyder nyere forskning p\u00e5 at historien om mindre l\u00f8nnsforskjeller i det amerikanske n\u00e6ringslivet ikke slo til med s\u00e6rlig styrke f\u00f8r etter den andre verdenskrigens slutt. 5 En viktig \u00e5rsak til at inntektsforskjellen likevel ble mindre, var at kapitaleierne mistet store verdier gjennom b\u00f8rskrakket p\u00e5 slutten av 1920-tallet, etterfulgt av The Great Depression p\u00e5 1930-tallet. Det var prim\u00e6rt forskjellene i inntekt fra kapital som viste formen til bokstaven U satt p\u00e5 hodet; f\u00f8rst \u00f8kende og s\u00e5 avtakende. For perioden har Thomas Piketty, som er professor ved Paris School of Economics, funnet tall for inntektsutviklingen og inntektsfordelingen i Frankrike, og i tillegg klart \u00e5 skille mellom inntekt fra arbeid (earned income) og inntekt fra kapital. 6 Bildet som fremkommer for samlet inntekt, tilsvarer hva Kuznets fant for USA. I starten g\u00e5r \u00f8konomisk vekst sammen med \u00f8kte 5 Se artikkelen The Kuznets Curve, Yesterday and Tomorrow, av Thomas Piketty, i boken Understanding Poverty, redigert av Abhijit Vinayak Banerjee, Roland Benabou og Dilip Mookherjee, Oxford University Press Her finnes henvisning til relevant litteratur. 6 Thomas Piketty (2003), Income Inequality in France, , Journal of Political Economy, October. 4\n\n\n\n7 inntektsforskjeller, mot slutten blir forskjellene mindre. \u00c5rsaken til dette skyldes inntektsutviklingen for kapitalen. Gjennom 1920-tallet \u00f8kte formuen for mange. Men depresjonen p\u00e5 1930-tallet og i enda st\u00f8rre grad den andre verdenskrigen resulterte i at mange store franske formuer forsvant. Forskjellene i inntekter fra kapital som f\u00f8rst hadde steget, ble n\u00e5 redusert. De store formuene ble utradert og kom ikke tilbake i Frankrike etter den andre verdenskrigens slutt. De mindre formuene gjorde det. Hva kan forklaringen v\u00e6re? Etableringen av et progressivt skattesystem, foresl\u00e5r professor Piketty. L\u00f8nnsforskjellene derimot endret seg lite. Flyttingen fra landsbygda til byene f\u00f8rte bare til at det ble f\u00e6rre fattige b\u00f8nder og flere fattige industriarbeidere. Inntektsforskjellene l\u00f8nnsmottakere imellom utviklet seg ikke i tr\u00e5d med to-sektor modellen til Kuznets for fordeling under \u00f8konomisk vekst; f\u00f8rst \u00f8kende forskjeller og deretter avtakende. Kuznets selv var klar over at dataene hans, som ikke skilte mellom inntekt fra kapital og inntekt fra arbeid, ikke kunne underst\u00f8tte den to-sektor modellen han la frem. Det hele bar preg av wishful thinking, som han selv sa. Godt tilpasset datidens politiske situasjon der det gjaldt \u00e5 sikre at utviklingsland fant seg til rette within the orbit of the free world. Om \u00f8konomisk vekst basert p\u00e5 den kapitalistiske modellen i f\u00f8rste omgang skulle skape problemer ved en mer ujevn inntektsfordeling, ville man, med bakgrunn i Kuznets-kurven, kunne tr\u00f8ste seg med at over tid ville ulikhetene bli mindre. 7 Betydningen av progressive skatter Etter den andre verdenskrigens slutt etablerte Frankrike progressive skatter b\u00e5de p\u00e5 formue og inntekt. Passive rentenister ble en utd\u00f8ende rase. Likevel, den \u00f8konomiske veksten i Frankrike ble rekordh\u00f8y i ti\u00e5rene som fulgte etter Som i resten av Vest-Europa. Oppsamling av mye kapital p\u00e5 f\u00e5 hender var ikke noen n\u00f8dvendig betingelse for en raskt ekspanderende \u00f8konomi. Om kapitalmarkedene ikke er s\u00e5 godt utviklet, og rasjonering av kreditt er utbredt, vil en jevnere formuesfordeling da gj\u00f8re det lettere for kreative og risikoglade entrepren\u00f8rer \u00e5 f\u00e5 fatt i midler og \u00e5 starte opp ny virksomhet? Og vil vi da f\u00e5 et samfunn preget av st\u00f8rre sosial mobilitet og raskere \u00f8konomisk fremgang? Taxes are what we pay for a civilized society, sa den amerikanske h\u00f8yesterettsdommeren Oliver Holmes i sin tid. Men hvordan fordele byrdene som skatter og avgifter inneb\u00e6rer? Ved et progressivt skattesystem betaler de rike forholdsvis mer i skatt enn de mindre velbesl\u00e5tte. En progressiv inntektsskatt inneb\u00e6rer at staten tar stadig mer av den siste hundrelappen du tjener; marginalskatten g\u00e5r opp. Men hvordan vil det virke i det store bildet? For det f\u00f8rste gj\u00f8r et progressivt skattesystem p\u00e5 b\u00e5de inntekter og formue at ulikheter etter skatt blir mindre enn ulikheter f\u00f8r skatt. Det gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 bygge opp store formuer. For det andre vil stigende marginalskatt p\u00e5 arbeid kunne virke inn p\u00e5 arbeidskrafttilbudet; hvor mye eller lite er du villig til \u00e5 jobbe dersom staten tar stadig mer, og du f\u00e5r mindre? Om skattesatsen 7 Thomas Piketty, i sin artikkel om Kuznets-kurven, sier det slik: To a large extent, the optimistic theory of the inverse-u curve is the product of the cold war. 5\n\n\n\n8 stiger utover et visst niv\u00e5, er det rimelig \u00e5 tro at arbeidsinnsatsen faller. Dermed synker skattegrunnlaget. P\u00e5 det punktet der skattegrunnlaget synker like mye som skattesatsen stiger, har vi den optimale skattesatsen i betydningen av hva som gir mest penger i statskassa. Hvor dette punktet ligger er et empirisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Hva som er optimale skattesatser vil variere over land og over tid. For myndighetene er det uansett meningsl\u00f8st \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 h\u00f8yt opp i skatteprosent. Feilallokeringer i \u00f8konomien som vi vet at skattekiler f\u00f8rer til, blir un\u00f8dig store. Og kaka til fordeling blir mindre. 8 For det tredje og m\u00e5 jeg innr\u00f8mme, noe overraskende for meg viser studier at lavere marginalskatt g\u00e5r sammen med st\u00f8rre samlet kompensasjon ogs\u00e5 f\u00f8r skatt for toppledere i de fleste land. Hvilket betyr at de f\u00e5r i pose og sekk; mer i l\u00f8nn og bonus og mindre i skatt. Min intuisjon, som alts\u00e5 er feil, tilsier at med lavere marginalskatt trenger man mindre vekst i l\u00f8nn og bonus for \u00e5 tilfredsstille toppledernes krav til vekst i inntekt etter skatt. 9 Men nei, slik er det ikke. N\u00e5r marginalskatten synker, blir det desto mer interessant \u00e5 tjene mer. Den vanlige forklaringen for dette g\u00e5r slik: Sjefene for store foretak forhandler mer aggressivt om egen \u00f8konomisk godtgj\u00f8relse n\u00e5r marginalskatten synker. Og n\u00e5r frem med dette. 10 For USA l\u00e5 h\u00f8yeste skattesats i snaue femti \u00e5r, frem til 1981, p\u00e5 over 60 prosent. Fra 1960 til 2009 sank h\u00f8yeste marginalskatt med 47 prosentpoeng. I samme periode \u00f8kte topp 1% sin andel av inntekter f\u00f8r skatt med n\u00e6rmere ti prosentpoeng. 11 Denne \u00f8kningen i andelen av inntekt som de p\u00e5 toppen tar, kombinert med dramatisk lavere marginalskatt, legger forholdene til rette for at de samme personene ogs\u00e5 drar i fra resten hva gjelder oppsamling av formue. Bemerk at mens lavere marginalskatt trolig gir \u00f8kt arbeidstilbud og \u00f8kt produksjon for gitt l\u00f8nn for den jevne borger og s\u00e6rlig for de med lave l\u00f8nninger, dvs. skattesenkningen er med \u00e5 gj\u00f8re kaka til fordeling st\u00f8rre, vil lavere marginalskatt for topp 1 % som f\u00f8rer til h\u00f8yere l\u00f8nn, gi en omfordeling til fordel for de rike uansett om de jobber bedre og hardere enn f\u00f8r. Er det slik vi vil ha det? Av figur 1 g\u00e5r det klart frem at nedgang i marginalskatt g\u00e5r sammen med \u00f8kt inntektsandel for den ene prosenten p\u00e5 toppen. For de fleste av landene i figuren er gjennomsnittstall for valgt som startpunkt, og gjennomsnittet for som sluttpunkt. Men for fire av landene mangler man tall s\u00e5 langt tilbake. For Portugal og Irland er startpunktet midt p\u00e5 1970-tallet, og for Danmark og Spania p\u00e5 begynnelsen av 1980-tallet. For Sveits er de siste tallene fra midt p\u00e5 1990-tallet. Det betyr at for 5 av 18 land er ikke tallene sammenlignbare med de \u00f8vrige 13 landene. 8 Aktiviteten i den uregulerte eller svarte delen av \u00f8konomien der skatter ikke finnes, vil trolig ta seg opp n\u00e5r skattesatsene stiger. I s\u00e5 fall vil den samlede aktiviteten i \u00f8konomien utvikle seg annerledes enn den m\u00e5lte. 9 Denne min refleksjon skriver seg nok fra erfaringer med de s\u00e5kalte Kleppe-pakkene i Norge p\u00e5 1970-tallet. Myndighetene gikk inn i l\u00f8nnsforhandlingene med l\u00f8fte om mindre skatt, om arbeidstakerne godtok mindre l\u00f8nnstillegg. M\u00e5let var \u00e5 knekke inflasjonen som i snitt l\u00e5 p\u00e5 \u00e5tte prosent i Norge gjennom \u00e5rene. Denne politikken fungerte ikke etter hensikten. Inflasjonen ble liggende rundt 8 prosent ogs\u00e5 gjennom 1980-\u00e5rene. 10 Det er noe rart her. Hvorfor skulle ikke toppledere utnytte sin forhandlingsmakt fullt ut selv f\u00f8r marginalskattene faller? Etter standard, nyklassisk teori ville vi vel forvente det? 11 Se Facundo Alvaredo, Anthony B. Atkinson, Thomas Piketty og Emmanuel Saez, The Top 1 Percent in International and Historical Perspective, Journal of Economic Perspectives, Summer\n\n\n\n\n\n9 Begynnelsen p\u00e5 1960-tallet er neppe tilfeldig valgt. P\u00e5 denne tiden er marginalskatt p\u00e5 topp i USA og Storbritannia, p\u00e5 rundt 90 %. Tyskland hadde like h\u00f8ye skatter p\u00e5 begynnelsen av 1950-tallet, men senket dem til dagens niv\u00e5 gjennom 1950-tallet. Frankrike hadde h\u00f8yere skattesatser b\u00e5de f\u00f8r og etter De nordiske landene hadde sine h\u00f8yeste skattesatser p\u00e5 tampen av 1970-tallet. Dersom man hadde valgt som startperiode for \u00f8vrig en periode der forskerne burde ha tall for hele perioden for alle landene i utvalget bortsett fra Sveits ville grafen sett ganske annerledes ut. 12 Figur 1 Endring i andel av inntekten for den ene prosenten p\u00e5 toppen og endring i toppskatt p\u00e5 inntekt siden 1960 Kilde: Facundo Alvaredo, Anthony B. Atkinson, Thomas Piketty og Emmanuel Saez, The Top 1 Percent in International and Historical Perspective, Journal of Economic Perspectives, Summer For Norge, som ogs\u00e5 er med i denne figuren, ser vi at h\u00f8yeste marginalskattesats sank med snaue 30 prosentpoeng fra 1960 til 2009, samtidig som topp 1 % \u00f8kte sin andel av inntektene med 4 prosentpoeng. Forskjellene her til lands er ogs\u00e5 \u00f8kende. Bemerk at siden lavere marginalskatt har som konsekvens at topplederne \u00f8ker sine inntekter kraftig, legges forholdene til rette for at formuesforskjellene ogs\u00e5 vil tilta over tid. 12 Betraktningene i de siste to avsnittene her, skylder jeg Ivar Strompdal. 7\n\n\n\n10 Den amerikanske dr\u00f8mmen Den amerikanske dr\u00f8mmen kjenner vi alle; ved hardt arbeid og m\u00e5lrettet innsats har alle gode sjanser for \u00e5 lykkes. En grunntone av optimisme og p\u00e5gangsmot er i seg selv et stort aktivum for et folk. Ikke s\u00e5 lett \u00e5 m\u00e5le, men ikke dermed sagt at det ikke er en realitet. 13 Sentralt for den amerikanske dr\u00f8mmen er forestillingen om at barna mine kan f\u00e5 en bedre \u00f8konomisk fremtid enn den n\u00e5tiden jeg har skapt for dem. Om du er f\u00f8dt inn i en fattig familie, er det ikke gitt at du som voksen ender opp i samme kategori selv. Og tilsvarende, er du f\u00f8dt med s\u00f8lvskje i munnen kommet til verden i en rik og velst\u00e5ende familie er det ingen selvf\u00f8lge at du inntektsmessig holder h\u00f8yden i eget liv. Realismen i Den amerikanske dr\u00f8mmen henger i ikke liten grad p\u00e5 forestillingen om equal opportunities eller like muligheter. Om mulighetene ikke er for forskjellige, kan man lettere godta at resultatene er det. Om man lever i et samfunn der mobiliteten over generasjoner hva gjelder plassering p\u00e5 inntektsstigen er stor, tyder dette p\u00e5 temmelige like muligheter i utgangspunktet. Da er det trolig lettere \u00e5 akseptere skjevhetene her og n\u00e5. Dr\u00f8mmer kan lett la seg dr\u00f8mme og tro p\u00e5, selv om virkeligheten skulle tyde p\u00e5 noe annet. 14 Slik synes bildet i Amerika n\u00e5 \u00e5 v\u00e6re hva gjelder den amerikanske dr\u00f8mmen. Fint at den fortsatt er der. Mindre fint at den synes \u00e5 miste relevans i virkelighetens verden. The Great Gatsby Curve En fersk OECD-studie som tar for seg sammenhengen mellom inntektsforskjeller og sosial mobilitet, konkluderer slik: Intergenerational earnings mobility is low in countries with high inequality such as Italy, the United Kingdom and the United States, and much higher in the Nordic countries, where income is distributed more evenly. 15 Sammenhengen som OECD her p\u00e5pekte i 2011, ble \u00e5ret etter fremstilt grafisk av Alan Krueger i hva han kalte The Great Gatsby Curve. 16 Figuren under som er hentet fra Corak (2013), viser at land med store inntektsforskjeller har liten inntektsmobilitet. St\u00f8rre ulikhet g\u00e5r sammen med mindre mobilitet. Det er budskapet figur 2 formidler. 13 Amerikanerne har sin dr\u00f8m. Nordmenn har sine skippertak. Ikke akkurat det samme. Men litt likt likevel. N\u00e5r det r\u00f8yner p\u00e5, tar vi oss sammen. Reall\u00f8nnsfleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, kan vi ta som uttrykk for denne skippertaksmentaliteten. 14 Til dette har Arild Lund bemerket: Store forskjeller kan jo i og for seg bidra til \u00e5 forsterke dr\u00f8mmen. 15 Sitert fra Miles Corak (2013), Income Inequality, Equality of Opportunity, and Intergenerational Mobility, Journal of Economic Perspectives, Summer Denne kurven la professor Krueger frem i et foredrag som han holdt i egenskap av Chairman of the Council of Economic Advisers, dvs. leder for den amerikanske presidentens \u00f8konomiske r\u00e5d. Inntektsforskjellene er her m\u00e5lt med Gini-koeffisienten rundt 1985, basert p\u00e5 husholdningenes disponible inntekt. For n\u00e6rmere detaljer om hvordan inntektselastisiteten over generasjoner m\u00e5les, se Corak (2013). 8\n\n\n\n\n\n11 I litteraturen om forskjeller i inntekt og equality of opportunity, skiller man mellom ulikheter i omstendigheter og ulike valg den enkelte gj\u00f8r. Det er kun ulikheter i omstendigheter som er urettferdig i den grad slike omstendigheter hemmer eller fremmer fremtidig inntekt i urimelig grad. De inntektsmessige konsekvenser som ens egne frie valg f\u00f8rer med seg, er det liten grunn til \u00e5 bekymre seg over. I valg av utdanning og yrke er det mer som st\u00e5r p\u00e5 spill enn fremtidig inntekt. Sp\u00f8r bare en professor. Som velger forskningens frihet fremfor en fetere l\u00f8nn. Og som dessuten har et yrke det er trivelig \u00e5 bli gammel i. Figur 2 Inntektsulikhet og inntektsmobilitet The Great Gatsby Curve Kilde: Miles Corak (2013), Income Inequality, Equality of Opportunity, and Intergenerational Mobility, Journal of Economic Perspectives, Summer Forhold i familien, forholdene i arbeidsmarkedet og den \u00f8konomiske politikken bredt definert er alt med \u00e5 p\u00e5virke mulighetene den enkelte har b\u00e5de til \u00e5 skaffe seg utdanning og til \u00e5 f\u00e5 en god jobb. Trendene i det amerikanske samfunn, hevder Corak (2013), peker i retning av at inntektsmobiliteten i Amerika snarere er fallende enn stigende. Og det i et samfunn der inntektsforskjellene har \u00f8kt kraftig de siste tre-fire ti\u00e5rene. Ikke rart at president Obama er bekymret. Som vi ser av figur 2 er samvariasjonen mellom foreldres inntekt og barnas inntekt senere (vertikale aksen) temmelig liten i Norge. Norske barn har st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 klatre oppover p\u00e5 den sosial rangstigen m\u00e5lt ved inntekt enn amerikanske barn. Det tyder p\u00e5 at equality of opportunities er klart st\u00f8rre hos oss enn i Amerika. Videre er inntektsforskjellene i Norge langt mindre enn i USA. Den amerikanske dr\u00f8mmen kan s\u00e5ledes synes \u00e5 ha mer for seg p\u00e5 v\u00e5r side av Atlanterhavet. 9\n\n\n\n12 Utdanning som den store utjevneren? Utdanningssystemet i USA er til fordel for de godt bemidlede. Det kan avleses i den varierende kvaliteten p\u00e5 grunnskolene i Amerika. Vanskeligstilte barn f\u00e5r i liten grad den oppf\u00f8lging de trenger. Og de dyktigske l\u00e6rerne holder seg stort sett unna skoler i belastede omr\u00e5der. I land med gode undervisningsinstitusjoner er det motsatte tilfellet. Professor Miles Corak ved University of Ottawa, som har gjort solide arbeider om inntektsforskjeller over generasjoner, forklarer hvordan USA, ved \u00e5 satse forholdsvis mye p\u00e5 utdanning p\u00e5 universitetsniv\u00e5, i stor grad tilgodeser de ressurssterke: For every $1 spent on primary education, $3 is spent on tertiary education, the highest ratio of all high-income countries. Education spending. is allocated to make higher education relative more of a priority, and in a way that is of relatively more benefit to the relatively advantaged. 17 Bemerk videre at 60 prosent av midlene amerikanske universiteter har \u00e5 rutte med kommer fra private kilder. Det gir en frihet i forskningen andre bare kan dr\u00f8mme om. Ikke rart at lykken for den ambisi\u00f8se akademiker er \u00e5 komme inn p\u00e5 et fremragende amerikansk universitet. I USA er h\u00f8yere utdanning blitt s\u00e5 dyrt at en diskriminering basert p\u00e5 foreldrenes inntekt ikke er til \u00e5 unng\u00e5. For landet er det et stort tap. Talentfulle barn fra fattige k\u00e5r f\u00e5r ikke utviklet sine talenter. 18 Samtidig er det slik at utdanning kaster mye mer av seg rent \u00f8konomisk i USA enn i Norge. Corak (2013) refererer tall som viser at h\u00f8yere utdanning i USA gir en mer-l\u00f8nn p\u00e5 70 prosent i USA mot bare knappe 10 prosent i Norge. Mange klager over dette. I Norge f\u00e5r man ikke nok igjen for slitet med en universitetsgrad. Slitet? Er det ikke i seg selv en glede \u00e5 studere og \u00e5 l\u00e6re mer? Og med gunstige stipend- og l\u00e5neordninger som den jevne amerikaner bare kan dr\u00f8mme om, er det da s\u00e5 urimelig at premien p\u00e5 utdanning, i form av h\u00f8yere l\u00f8nn, skal v\u00e6re s\u00e5 mye st\u00f8rre her i Kongeriket enn den er? Ettersom barn av h\u00f8yt utdannede tenderer til selv \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning, gj\u00f8r den moderate \u00f8konomiske gevinsten som h\u00f8yere utdanning i Norge gir, at inntektsmobiliteten over generasjonene blir st\u00f8rre hos oss. At faren din er jurist og moren din sivilingeni\u00f8r, og du selv blir en av delene (eller begge), er ingen garanti for at du blir en \u00f8konomisk suksess i voksen alder. I samme retning nemlig \u00f8kt inntektsmobilitet trekker det forhold at h\u00f8yere utdanning st\u00e5r \u00e5pen for de fleste. Statens l\u00e5nekasse for utdanning gj\u00f8r det mulig for J\u00f8rgen Hattemaker s\u00e5 vel som for Kong Salomo \u00e5 satse p\u00e5 utdanning om bare evnene strekker til. N\u00e5r folk fra alle samfunnslag g\u00e5r p\u00e5 h\u00f8yskole eller universitet, \u00f8ker tilbudet av h\u00f8yt utdannet arbeidskraft. Det gir, alt annet like, lavere l\u00f8nn for slik arbeidskraft. Og forskjeller i inntekt dempes. 17 Side 96 hos Corak (2013) hvor informasjonen i dette avsnittet er hentet fra. 18 And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you ask what you can do for your country, er en setning vi husker president Kennedy for. Men n\u00e5r ungdom f\u00f8dt i 1980 og senere i st\u00f8rre grad enn barn f\u00f8dt p\u00e5 og 1970-tallet ikke har \u00f8konomisk anledning til \u00e5 studere, p\u00e5 grunn av tiltakende \u00f8konomiske forskjeller amerikanere imellom, \u00f8kte kostnader ved h\u00f8yere utdanning, og manglende mulighet for finansiering, blir det ikke enkelt \u00e5 leve opp til president Kennedys appell. 10\n\n\n\n13 I Norge verdsettes moderate inntektsforskjeller og adgang til h\u00f8yere utdanning for det brede lag av folket. Vil ikke en konsekvens av dette v\u00e6re det vi ser nemlig at den \u00f8konomiske avkastningen av h\u00f8yere utdanning blir mindre hos oss enn i mange andre land? Organiseringen i arbeidsmarkedet Vel, vel. Hva som er rimelig og rettferdig er \u00e9n ting. Hvordan arbeidsmarkeder er organisert og hva som nedfeller seg konkret i tilbud og ettersp\u00f8rsel, er noe annet. I Norge har de sentrale forhandlingene basert p\u00e5 sterke organisasjoner p\u00e5 begge sider av bordet, samt en grunntanke om \u00e5 l\u00f8fte dem med lav inntjeningskapasitet noe opp, f\u00f8rt til en flatere l\u00f8nnspyramide enn i andre land. Den solidariske l\u00f8nnspolitikken har fungert godt. I tillegg kommer mange nordmenns manglende villighet til \u00e5 flytte p\u00e5 seg. Nordmarkasyndromet kalles det i hovedstaden; jeg kan bo hvor som helst i verden bare jeg kan g\u00e5 p\u00e5 ski i Nordmarka om kveldene og i helgen. Globaliseringen med tilh\u00f8rende fete l\u00f8nnsbetingelser ute i den store verden fenger d\u00e5rligere hos oss enn hos andre. Prisen de betaler som ikke reiser ut, er lavere l\u00f8nn hjemme. Gevinsten er skiturer i Nordmarka. Og n\u00e6rhet til slekt og venner. Bemerk dog at i Norge som i andre land blir inntektsfordelingen helt p\u00e5 toppen stadig skjevere. Vi ser det i sal\u00e6rer som elitejuristene tar, i l\u00f8nn og bonus som ledende finansfolk lykkes med \u00e5 forhandle frem, blant partnere i de store konsulent- og revisjonsselskapene, samt for n\u00e6ringslivstopper mer generelt. Ogs\u00e5 innen akademia er det en tiltakende differensiering p\u00e5 l\u00f8nn sammenlignet med hva som var bildet tidligere. Til forsvar for den ene prosenten Professor N. Gregory Mankiw ved Harvard University, som i sin tid var leder for Council of Economic Advisers for president George W. Bush, er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 om inntektsulikhetene i USA er noe \u00e5 bekymre seg over. Ta utgangspunkt i et hypotetisk samfunn der alle tjener like mye. Anta s\u00e5 at en entrepren\u00f8r som Steve Jobs dukker opp med sin ipod som alle vil ha. Hva er s\u00e5 galt med at han blir rik n\u00e5r alle de andre hver med sin ipod ogs\u00e5 har det bedre? Mankiw erkjenner at inntekten til topp 1 % har vokst mye raskere enn inntekten til amerikanere flest. Men hva er problemet? These high earners have made significant economic contributions, but they have also reaped large gains. The question for public policy is what, if anything, to do about it. 19 Egentlig er det bare to grunner til at man kan mislike utviklingen i retning av st\u00f8rre ulikheter, sier Mankiw. For det f\u00f8rste fordi st\u00f8rre ulikheter g\u00e5r sammen med lavere \u00f8konomisk vekst og d\u00e5rligere utnyttelse av ressursene. For det andre fordi store og st\u00f8rre ulikheter i seg selv er et onde. 19 N. Gregory Mankiw, Defending the One Percent, Journal of Economic Perspectives, Summer Mankiw skriver but they have also reaped large gains. Hvorfor skriver han ikke i stedet and consequently they have reaped large gains? Som om han m\u00e5 forsvare noe som er urimelig, ved \u00e5 bruke ordet but snarere enn and consequently. 11\n\n\n\n14 Om det er slik at \u00e9n dollar i \u00f8kt inntekt for ham p\u00e5 toppen, har som konsekvens to dollar i redusert inntekt for hun p\u00e5 medianen, har vi et problem. Samlet verdiskapning blir mindre, i tillegg til at den blir skjevere fordelt. I nyere litteratur argumenteres det for at st\u00f8rre likhet kan g\u00e5 sammen med st\u00f8rre kake. Det gjelder klart i \u00f8konomier preget av politisk lobbyvirksomhet der mange pr\u00f8ver \u00e5 skaffe seg en st\u00f8rre andel av kaka uten \u00e5 bidra til at den vokser. Et sp\u00f8rsm\u00e5l av empirisk natur reiser seg: Er amerikansk \u00f8konomi i sterkere grad preget av slik atferd (som kalles rent-seeking) n\u00e5 enn for tredve-f\u00f8rti \u00e5r siden? Professor Joseph Stiglitz ved Columbia University, ogs\u00e5 han i sin tid leder for Council of Economic Advisers, men da under president Clinton, mener at utbredt rent-seeking forklarer mye av inntektsulikhetene i Amerika. 20 En omfattende lobbyvirksomhet blant lovgiverne i Kongressen har f\u00f8rt til betydelige monopolfordeler og slappe reguleringer. 21 Mankiw (2003, side 30) er uenig. Etter hans syn har stenrike amerikanere blitt stenrike by making substantial economic contributions, not by gaming the system or taking advantage of some market failure or the political process. Men om Stiglitz likevel skulle ha rett, er ikke et mer progressivt skattesystem m\u00e5ten \u00e5 m\u00f8te dette problemet p\u00e5, sier Mankiw. Man m\u00e5 ta ondet ved roten; bli kvitt rent-seeking som s\u00e5dan, fremholder han. Det vil en hver \u00f8konom med respekt for seg selv samstemme i. Hva gjelder progressiviteten i det amerikanske skattesystemet tar professor Mankiw et oppgj\u00f8r med milliard\u00e6ren Warren Buffet som ble kjent for sin uttalelse i 2008 om at han synes at han selv betaler for lite i skatt. Det kan nok s\u00e5 v\u00e6re. Men ser vi p\u00e5 tallene er bildet klart; de rike betaler langt mer av sin inntekt i skatt enn de mindre bemidlede. Det amerikanske skattesystemet er klart progressivt, om enn satsene p\u00e5 toppen har g\u00e5tt kraftig ned. I 2009 betalte den fattigste femteparten (med gjennomsnittlig \u00e5rlig inntekt p\u00e5 dollar) \u00e9n prosent av sin inntekt i f\u00f8derale skatter. Femteparten midt p\u00e5 (\u00e5rlig inntekt p\u00e5 dollar) betalte vel 11 prosent. Og femteparten p\u00e5 toppen (\u00e5rlig inntekt p\u00e5 dollar) n\u00e6r 29 prosent i f\u00f8derale skatter. Professor Mankiw erkjenner imidlertid problemene som ligger i at folk i finansvesenet tjener s\u00e5 godt at de beste talentene suges hit. 22 Hvordan se til at den neste Steve Jobs ikke tjener sin formue ved null-sum-spill i finans, men snarere ved skapende virksomhet i Silicon Valley? Undrer han. N. Gregory Mankiw kommer fra et enkelt hjem der ingen av foreldrene hadde h\u00f8yere utdanning. Det kan han ikke si om egne barn. Og likevel tror han ikke at egne barn har significantly better opportunities than I had at their age. 20 Se hans bok The Price of Inequality fra Jeg har gitt et sammendrag av denne boken i Working Paper 2/14 fra Centre for Monetary Economics, se 21 Den nytilsatte sjef\u00f8konomen i Verdensbanken, inderen Kaushik Basu, er p\u00e5 linje med Stiglitz, som tidlig p\u00e5 2000-tallet selv hadde denne jobben. Man blir sjelden blir rik ved bare \u00e5 selge og kj\u00f8pe varer og tjenester til markedspriser, hevder Basu, og legger til at de fleste rike got there by mastering the art of barter through nods an winks as well as the extensive use of exchange of favors activities that we were told had ended in the medieval age. Se side 27 i Kashuk Basu (2011), Beyond the Invisible Hand. 22 P\u00e5 1950-tallet stod finansvesenet i USA for to prosent av BNP. N\u00e5 st\u00e5r det for \u00e5tte prosent. Men gj\u00f8r samme jobben; samler opp sparemidler, l\u00e5ner dem ut igjen, omfordeler risiko og s\u00f8rger for betalingsformidlingen. Det amerikanske forsvaret av i dag legger beslag p\u00e5 vel fire prosent av BNP. Mindre enn \u00f8kningen i finans. 12\n\n n\u00e5 enn for tredve-f\u00f8rti \u00e5r siden?\")\n\n15 Men poenget er ikke mulighetene for hans egne barn sammenlignet med de mulighetene han selv hadde i samme alder. Poenget er mulighetene for hans barn sammenlignet med barn av familier som er i samme sosiale stratum som N. Gregory Mankiws familie var i, da den blivende professoren vokste opp. Det sier han ikke noe om. Mon tro om professor Mankiw her har mistet bakkekontakten? Han liker \u00e5 tro at barn fra middelklassen ikke stiller noe d\u00e5rligere enn barn fra overklassen. Men at professor Mankiws barn vil kunne nyte godt av penger, prestisje og forbindelser som faren har, og som amerikanske barn flest neppe kan p\u00e5regne, virker som en rimelig hypotese. Praktiserer professor Mankiw en form for \u00f8nsketenkning her? Han vil gjerne at Den amerikanske dr\u00f8mmen skal v\u00e6re sann. Og velger derfor \u00e5 tro p\u00e5 den. Med like muligheter for de fleste, og med liten tro p\u00e5 at rent-seeking er mer utbredt n\u00e5 enn f\u00f8r, er det liten grunn til \u00e5 la inntektsfordeling v\u00e6re et sentralt tema i den \u00f8konomiske politikken. Det passer den konservative \u00f8konom godt. N\u00e5r er nok nok? Om man legger til grunn at mulighetene er like og markedene perfekt, b\u00f8r det da v\u00e6re noen grunn til \u00e5 mene noe om den tilh\u00f8rende inntektsfordelingen? Er ulikheter i seg selv et onde? I denne forbindelse er det passende \u00e5 minne om hva professor Robert Solow ved MIT minner om: So the free market outcome is no better than its starting distribution of wealth. It can be described as socially desirable only if the allocation of initial endowment was socially desirable. The theological free marketer likes to omit that proviso. A good student should not. 23 Utgangs- eller start-posisjonen m\u00e5 vi alts\u00e5 ta h\u00f8yde for. Hvis vi med endowment ogs\u00e5 mener arv og milj\u00f8, i tillegg til rene kroner eller dollar, blir det desto st\u00f8rre grunn til \u00e5 v\u00e6re opptatt av fordelingssp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r er nok nok? En dobling av inntektsandelen for den ene prosenten p\u00e5 toppen har allerede funnet sted i USA, fra ti prosent til tyve prosent p\u00e5 tredve \u00e5r, litt grovt sagt. La n\u00e5 det v\u00e6re. Men hva om en ny dobling skulle finne sted? Kan det v\u00e6re til \u00e5 leve med for det amerikanske samfunn? Og hva slags samfunn vil det i s\u00e5 fall bli? 24 Ordet samfunn bringer assosiasjoner om at vi alle er del av en helhet. Denne helheten blir ikke tilkjent s\u00e5 mye oppmerksomhet i \u00f8konomifaget. Som har fokus p\u00e5 individet. Men hva slags individ vil vi v\u00e6re? Hvem vil vi skal like oss? Og hva vil vi st\u00e5 for? 23 How to Understand the Economy, New York Review of Books, November Sitatet er hentet fra side 22 i Kaushik Basu (2011), Beyond the Invisible Hand. 24 Louis Brandeis ( ), h\u00f8yesterettsdommer i USA, sa det slik: We may have democracy, or we may have wealth concentrated in the hands of the few, but we cannot have both. 13\n\n\n\n16 Et nytt fagomr\u00e5de er under utvikling; Identity Economics. 25 Hva vi gj\u00f8r, sier noe om hvem vi er. \u00d8nsker vi \u00e5 fremst\u00e5 med en identitet andre liker, og vi selv ogs\u00e5, kan mindre ulikhet i seg selv bli sett p\u00e5 som et gode. Det henger i sin tur p\u00e5 holdninger og verdier den enkelte har, og holdninger og verdier som samfunnet er tuftet p\u00e5. N\u00e6rmere om den ene prosenten p\u00e5 toppen i USA Som tidligere nevnt var h\u00f8yeste marginalskatt i USA hele 47 prosentpoeng lavere i 2010 enn femti \u00e5r tidligere. I samme periode \u00f8kte topp 1 % sin andel av inntekter f\u00f8r skatt med mer enn ti prosentpoeng. Denne \u00f8kningen i andelen av inntekt som de p\u00e5 toppen tar, kombinert med dramatisk lavere marginalskatt, legger forholdene til rette for at de samme personene ogs\u00e5 drar i fra resten hva gjelder oppsamling av formue. Hva viser tallene? I USA sitter den ene prosenten p\u00e5 formuestoppen p\u00e5 om lag 35 prosent av samlet formue. 26 Den ene prosenten p\u00e5 inntektstoppen mottar om lag 22 prosent av samlet inntekt (fra arbeid og kapital). Over de siste \u00e5rene har ulikheten i inntekt blitt dramatisk mye st\u00f8rre i USA enn ulikheten i formue. Inntekt mottar man fra to hold. Gjennom eget arbeid. Eller som avkastning p\u00e5 kapital. Hvordan er sammenhengen mellom disse to kildene til inntekt? Hva kan vi si om fordelingen av inntekt fra arbeid og inntekt fra kapital sett under ett? Her viser tall for USA at halvparten av dem i topp 1 % for inntekt fra arbeid, er i topp 5 % for inntekt fra kapital. Omtrent det samme tallet gjelder motsatt vei; 45 prosent av dem i topp 1 % for inntekt fra kapital er i topp 5 % for inntekt fra arbeid. At s\u00e5 mange med store inntekter fra kapital ogs\u00e5 gj\u00f8r seg sterkt gjeldende med store inntekter fra arbeid, kan fortone seg underlig for den teoretisk godt skolerte \u00f8konom. 27 L\u00e6rer vi ikke at arbeid er noe vi kun gj\u00f8r for \u00e5 kunne betale for eget forbruk? Men om inntekt fra kapital er mer enn stor nok til \u00e5 kunne dekke et hvert tenkelig (og utenkelige) forbruksniv\u00e5 over livsl\u00f8pet, hvorfor da ta bryet med \u00e5 jobbe? Tidligere var det slik at folk med store kapitalinntekter jobbet lite. Men n\u00e5, sier forskerne, er det trolig sosialt uakseptabelt to live purely off unearned income. Dessuten, de rike har forbindelser, som er av nytte n\u00e5r de voksne barna skal ut i arbeidsmarkedet og s\u00f8ke tjeneste. 25 For en innf\u00f8ring, se Akerlof, G. and R. Kranton, Identity Economics, Princeton University Press, Akerlof, som mottok Nobelprisen i \u00f8konomi i 2001, sammen med Joseph Stiglitz og Michael Spence, er gift med Janet Yellen, nyutnevnt sjef for Fed, den amerikanske sentralbanken. 26 Tallene i dette avsnittet er fra Facundo Alvaredo, Anthony B. Atkinson, Thomas Piketty og Emmanuel Saez, The Top 1 Percent in International and Historical Perspective, Journal of Economic Perspectives, Summer For europeiske land har den ene prosenten p\u00e5 toppen vanligvis prosent av samlet formue. 27 Den godt skolerte \u00f8konom kan st\u00e5 i fare for \u00e5 bli for godt skolert. People who have learned a lot of theory develop an incapacity to view the world as it really is, hevder Basu (2011), side 14. Og videre p\u00e5 side 49: I am not concerned here with economic theory, since the knowledge that this gives us is not knowledge about the world but rather logical equivalences. 14\n\n\n\n17 Store forskjeller i forskjellene mellom land Gini-koeffisienten for verden sett under ett, har ligget temmelig stabil de siste hundre \u00e5rene, p\u00e5 noe i overkant av Det er h\u00f8yere enn i de aller fleste land isolert sett. Hvilket betyr at inntektsforskjeller sett for verden under ett, er st\u00f8rre enn inntektsforskjeller innen de enkelte land. Videre er det slik i de fleste land at formuer er mer skjevfordelt enn inntekter. Gjennom f\u00f8rste halvdel av 1900-tallet erfarte de fleste land at inntektene til dem helt p\u00e5 toppen gikk ned som andel av samlet inntekt. Det hadde sammenheng med to verdenskriger og den store depresjonen p\u00e5 1930-tallet som rammet kapitalen s\u00e6rlig hardt. De f\u00f8rste \u00e5rene etter Den andre verdenskrigen kalles gjerne The Great Compression idet inntektsforskjellene forble relativt moderate, dvs. temmelig sammenpressede. Fra midten av tallet og utover har imidlertid andelen av samlet inntekt som tilfaller dem p\u00e5 toppen, \u00f8kt kraftig i engelsktalende land s\u00e5 vel som i India og Kina. Det er ikke tilfellet verken i Japan eller i Kontinental Europa. Spesielt har inntektene for dem helt p\u00e5 toppen i Amerika dradd kraftig fra. Fra 1970 til 2000 \u00f8kte samlet kompensasjon til de hundre best betalte sjefene (CEO) i USA med mer enn tredve-gangern. I samme periode \u00f8kte gjennomsnittsl\u00f8nnen med fem-gangern. 29 Hva gjelder de 0,01 % med h\u00f8yest inntekt i Amerika, steg deres andel av samlet inntekt fra 0,5 prosent i 1973 til hele 3,3 prosent i For \u00e5 komme med i denne gruppen m\u00e5tte man ha en samlet inntekt p\u00e5 5,9 millioner dollar dette \u00e5ret. 30 Med et mindre progressivt skattesystem vil store forskjeller i l\u00f8nn legge forholdene til rette for st\u00f8rre forskjeller i formue over tid. Med lave arveavgifter og dempet skatt p\u00e5 formue, vil forskjeller lettere sementeres. Dersom den \u00f8konomiske veksten blir lav, kan denne tendensen bli mer markert. Hvorfor disse forskjellene? \u00d8konomenes forklaring p\u00e5 \u00f8kende l\u00f8nnsforskjeller tar utgangspunkt i to forhold; teknologiske fremskritt som fordrer nye ferdigheter og kunnskaper s\u00e5kalt skill-biased technical changes samt tiltakende globalisering. At disse to forholdene skulle ramme land ulikt, er ikke s\u00e5 lett \u00e5 se, i hvert fall ikke om vi har de rike OECD-landene i tankene. Globalisering og tekniske nyvinninger er tilgjengelig for alle, i st\u00f8rre eller mindre grad. Hva kan det da komme av at l\u00f8nns- og inntektsforskjellene utvikler seg s\u00e5 ulikt over land? Se figur 4 i Atkinson m.fl. (2011). Tallene her er hentet fra denne artikkelen, som igjen bygger p\u00e5 detaljerte studier av inntektsutviklingen i 20 land. 29 Konsumprisindeksen steg i samme periode med n\u00e6r 450 prosent. Reall\u00f8nns\u00f8kningen for den amerikanske gjennomsnittsarbeideren \u00f8kte s\u00e5ledes med relativt beskjedne ti prosent p\u00e5 disse tredve \u00e5rene. 30 Se side 22 i Mankiw I en kommentar til en tidligere versjon av dette notatet minner Thomas Ekeli om at globalisering og tekniske nyvinninger har p\u00e5virket Norge og Sverige ulikt. Norge har vunnet og Sverige tapt. Det har sammenheng med ulik n\u00e6ringsstruktur. Og videre, at globalisering har f\u00f8rt til mindre \u00f8kning i ulikhet i Finland enn i USA. Det finske utdanningssystemet er til glede for alle i st\u00f8rre grad enn det amerikanske. 15\n\n\n\n18 Dersom system for utdanning og oppl\u00e6ring varierer over land, vil evnen landene har til \u00e5 frembringe nok arbeidskraft med ferdigheter som ny teknologi fordrer, utvikle seg ulikt. Med store tekniske endringer og et innovasjonsorientert n\u00e6ringsliv, er det viktig at tilbudssiden henger med, dvs. at arbeidskraft som den nye teknologien trenger, finnes. I land der et godt utbygget utdannings og oppl\u00e6ringssystem f\u00f8lger med i utviklingen, vil tilgangen p\u00e5 egnet arbeidskraft v\u00e6re god. Det gir mindre l\u00f8nnsforskjeller. Globalisering, med mulighet for arbeidsinnvandring og outsourcing, gj\u00f8r problemet med manglende tilgang p\u00e5 egnet, innenlandsk arbeidskraft, noe mindre. En tredje faktor som virker inn p\u00e5 forskjeller i inntekter, er ulike institusjonelle forhold. Ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det skiller USA seg ut. En synkende grad av organisering i arbeidsmarkedet har gitt amerikansk kapital st\u00f8rre makt ved fordeling av verdiskapningen. Sterk h\u00f8yrevind over pr\u00e6rien og fra kyst til kyst dog noe avtakende i California godt hjulpet frem ved dusinvis av konservative tankesmier, har gitt legitimitet til st\u00f8rre forskjeller. In a way, the United States is becoming like Old Europe, fremholder professor Thomas Piketty. 32 F\u00f8r var forskjellene i formue og inntekt mye st\u00f8rre i Frankrike enn i USA. N\u00e5 er det motsatt. Andrew Smithers har en annen forklaring Andrew Smithers heter en kjent finansanalytiker i London. Som har en egen evne til \u00e5 irritere folk. Hvorfor det? Fordi han tidvis g\u00e5r i strupen p\u00e5 sine egne. N\u00e5 sist med boken The Road to Recovery, der han tar et oppgj\u00f8r med bonussystemet slik det har f\u00e5tt anledning til \u00e5 utvikle seg i USA og Storbritannia. Fordi kompensasjonen til toppledere i mange amerikanske og britiske foretak er n\u00e6r knyttet til utviklingen i aksjekursen p\u00e5 selskapene de leder, blir lederne mer opptatt av egenkapitalavkastning p\u00e5 kort sikt enn av utviklingen av selskapet p\u00e5 lang sikt. Det blir fristende \u00e5 kj\u00f8pe tilbake aksjer snarere enn \u00e5 foreta real\u00f8konomiske investeringer. Grunnen er enkel. Tilbakekj\u00f8p av aksjer, som ofte skjer med l\u00e5nte midler, f\u00f8rer til h\u00f8yere pris p\u00e5 de gjenv\u00e6rende aksjene. Umiddelbart. Realinvesteringer der avkastningen ligger et langt stykke frem i tid, gir ikke skikkelig fart i aksjekursen f\u00f8r man ser hvor vellykket disse investeringene er. Som Martin Wolf, den ledende \u00f8konomikommentatoren i Financial Times, skriver i forordet til Smithers bok: managers are rewarded for extracting short-term rents, while running their companies into the ground. I tillegg til konsekvenser slik atferd har for inntektsforskjeller, som vi har sett har blitt s\u00e6rlig store nettopp i USA og Storbritannia, er slik atferd ogs\u00e5 meget lite heldig for den makro\u00f8konomiske utviklingen mer generelt. I en periode der husholdningene m\u00e5 bedre sin finansielle situasjon og bygge ned gjelden, og staten langt p\u00e5 vei det samme, er det viktig at den tredje akt\u00f8ren i den innenlandske \u00f8konomien, n\u00e6ringslivet, holder ettersp\u00f8rselen oppe. N\u00e5r rekordstore overskudd i amerikanske foretak bare i liten grad g\u00e5r til realinvesteringer, blir den samlede ettersp\u00f8rselen i \u00f8konomien for liten. Resultatet er h\u00f8y arbeidsl\u00f8shet og moderat \u00f8konomisk vekst. Konklusjonen for Smithers er at h\u00f8y arbeidsl\u00f8shet og store inntektsforskjeller er strukturelle problem som ikke g\u00e5r over med tiden. Man m\u00e5 gj\u00f8re noe med bonuskulturen som har f\u00e5tt lov til \u00e5 utvikle seg i 32 New York Times, 16 April\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1251f63d-1b04-4126-81e2-4e8f688a9a36"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mannskap", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:09Z", "text": "# Mannskap\n\n\n\n\n\n**Mannskap** er betegnelsen p\u00e5 en arbeidsstyrke som under felles ledelse eller kommando skal l\u00f8se et oppdrag eller gjennomf\u00f8re konkrete oppgaver, som f.eks besetningen p\u00e5 fart\u00f8yer, b\u00e5de b\u00e5t og fly, ulike former for utposter som fyr, meteorologiske stasjoner, milit\u00e6re enheter og for andre former for arbeidslag som tjenestegj\u00f8r p\u00e5 en operativ enhet.\n\nP\u00e5 skip regnes gjerne hele besetningen, unntatt skipsf\u00f8reren, til mannskapet. I muntlig, maritim spr\u00e5kbruk er det imidlertid vanlig \u00e5 ikke regne noen av offiserene til mannskapet. P\u00e5 seilskip refererte mannskap til de sj\u00f8folkene som hadde kvarter foran masten.\n\nI artistisk sammenheng omtales ofte et mannskap som et *crew*, for eksempel vil et *band crew* utf\u00f8re det manuelle arbeidet knyttet til \u00e5 gjennomf\u00f8re en konsert med et band.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa57ff67-fb14-4747-a63c-234f8ac2c2e3"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ferge-sank-pa-Tanganyika-sjoen-599389b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:54Z", "text": "# Ferge sank p\u00e5 Tanganyika-sj\u00f8en\n\nNtb\n\nOppdatert: 05.jan.2013 07:28\n\nPublisert: 05.jan.2013 06:15\n\n \n\u00c5tte mennesker er bekreftet omkommet og rundt 20 er savnet etter at en ferje sank p\u00e5 Tanganyika-sj\u00f8en p\u00e5 grensa mellom Tanzania og Burundi fredag.\n\n\u2014 Fergen mellom Tanzania og Burundi hadde rundt 90 mennesker om bord, opplyser en talskvinne for politiet i Tanzania.\n\n\u2014 P\u00e5 et tidspunkt begynte det \u00e5 bl\u00e5se kraftig og den kantret. \u00c5tte mennesker er hittil funnet omkommet, opplyser hun.\n\n60 mennesker ble reddet etter kantringen, mens det natt til l\u00f8rdag ble lett etter rundt 20 andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e04013f4-ba0d-4287-800c-a0bfb7583b0f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Avbryter-soket-etter-drapsvapenet-fra-Knutby-520460b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:30:57Z", "text": "# Avbryter s\u00f8ket etter drapsv\u00e5penet fra Knutby\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:41\n\nPublisert: 09.feb.2004 17:52\n\n \nDykkerne som leter etter v\u00e5penet som ble brukt i forbindelse med drapene i Knutby i Sverige, m\u00e5tte mandag avbryte s\u00f8ket p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKvinnen som har erkjent drapet, sier hun kastet revolveren hun brukte ut fra \u00d6landsbrua. Brua g\u00e5r over Kalmarsund.\n\n\u2014 Det var for mye vind og for sterk str\u00f8m til at dykkingen kunne gjennomf\u00f8res, sier Per Bergman, vakthavende befal ved Kystoverv\u00e5kingen i Karlskrona.\n\nI forrige uke finkjemmet dykkerne et omr\u00e5de like stort som flere fotballbaner, uten resultat. Mandag fors\u00f8kte de likevel \u00e5 gjenoppta letingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2d50232-f102-4706-90d2-b160042b098e"} +{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/10-dager-i-california.4437/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00614-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:47Z", "text": "Tr\u00e5d i 'Reisebrev' startet av Joachim, 11. nov 2015.\n\n1. \n \n > Tenkte det var p\u00e5 tide \u00e5 bidra med noen bilder og reiseskildringer jeg ogs\u00e5, selv om det ikke blir det helt store \"brevet\" dette her\\! \n > \n > Slo til i sommer p\u00e5 BA sitt \"salg\" i Club World, og endte da med en t/r Bergen-San Francisco. Der leide vi en Mercedes ML350 fra Sixt (les mer om den meget blandede opplevelsen her: http://insideflyer.no/forums/threads/ride-report-skriv-om-din-leiebil-her.392/page-16\\#post-67960 ...) \n > \n > Ettersom mitt h\u00f8yt elskede Hyatt Diamond-kort n\u00e6rmer seg utl\u00f8p ( det ble vanskelig / dyrt \u00e5 opprettholde det n\u00e5r man bor i Norge, og ikke reiser noe i jobb lenger ), skulle vi i hvertfall benytte denne statusen maks, og bodde derfor kun p\u00e5 Hyatt-hoteller denne ferien (for info om hotellene, se gjerne her http://insideflyer.no/forums/threads/erfaringer-med-hyatt.330/page-5 fra post 86 til 90). \n > \n > Reiserute var som f\u00f8lger: \n > \n > San Francisco flyplasshotell - Monterey - Santa Barbara - Los Angeles - San Francisco . \n > \n > Med andre ord skulle vi kj\u00f8re den ber\u00f8mte Pacific Coast Highway / Highway 1. N\u00e5 har @Henrik nylig v\u00e6rt innom noen av de samme senere i sitt siste reisebrev, men h\u00e5per folk orker en runde til \") \n > \n > Det blir mest bilder, tatt med iPhone 6, og noen kommentarer\\! H\u00e5per uansett det faller i smak\\! \") \n > Godt tilrette med champis p\u00e5 armlene, og Entourage p\u00e5 skjermen\\! \n > \n > Benyttet muligheten til \u00e5 forh\u00e5ndsbestille m\u00e5ltid, og bestilte denne biffen som var noget overstekt, men god p\u00e5 smak\\! \n > Imponerende stort toalett i 2. etg p\u00e5 BA A380\\! \n Joachim, 11. nov 2015 \n \n \\#1\n \n ina\\_s, MadsVaHa and RoadKing like this. \n\n2. \n \n ### Joachim *Senior Medlem*\n \n > Bodde en natt p\u00e5 Hyatt Santa Barbara \n > \n > \n > Hadde bl.a. en meget fin morgenjogg ut til Stearns Wharf pier i Santa Barbara, der vi fikk med oss en flott soloppgang. \n > \n > \n > Deretter gikk turen videre til Los Angeles, hvor vi bodde p\u00e5 Hyatt Regency Century Plaza. \n > \n > Div bilder fra Los Angeles: \n > \n > Griffith Observatory med downtown LA i bakgrunnen \n > Skulle v\u00e6re visning av B\u00f8lgen, med Roar Uthaug og Ane Dahl Torp til stedet ett par dager etter vi reiste videre\\! \n > \n Joachim, 11. nov 2015 \n \n \\#2\n \n ina\\_s, Aussie74, Kristian and 1 other person like this. \n\n3. \n > Bildet viser bassengomr\u00e5det til hotellet i LA: \n > Etter 3 dager i LA kj\u00f8rte vi raskeste vei til San Francisco. Kom bl.a. over disse \"runaway truck\"-veiene\\! \n > \n > I San Francisco bodde vi 3 netter p\u00e5 Grand Hyatt, rett ved Union Square. De to f\u00f8rste bildene viser stue og soverom p\u00e5 dette hotellet. \n4. \n > \n > Hjemreisen gikk samme rute, SFO-LHR-BGO. Leiebilen ble parkert hos Sixt (men ikke registrert inn, ble truet med politianmeldelse ett dr\u00f8yt d\u00f8gn senere, se egen post om leiebil...) \n > \n > \n > Denne gangen var det 747 i steden for A380, og man merket at sete, skjerm, og underholdningssystem var bedre. Alikevel var crewet i langt bedre form, og servicen var betraktelig bedre\\! Det ble 5-6 timers s\u00f8vn p\u00e5 flighten, og en dusj i loungen i London, f\u00f8r hjemreise til Bergen. Jeg og gruen satt i \"loveseats\" p\u00e5 siste rad av minikabinen nede, og dette var ikke ett dumt valg, meget privat, og slapp \u00e5 tr\u00e5kke over folk n\u00e5r man skulle p\u00e5 toalettet eller liknende \n > \n > \n > San Francisco var ett nytt bekjentskap, og en by og ett omr\u00e5det jeg skal tilbake til. LA er jo greit \u00e5 ha v\u00e6rt i, men jeg har ikke den helt store sansen.Ser dog at @Fnate har LA p\u00e5 listen over sine favorittbyer, og jeg tar gjerne imot noen innspill for \u00e5 kanskje endre mitt inntrykk av byen\\! \") \n > \n > Dette var ogs\u00e5 mitt f\u00f8rste bekjentskap med BA i club World, turen f\u00f8rte til BAEC Bronze, og jeg har funnet ut at n\u00e5 er det bare \u00e5 legge longhaul til BA, og g\u00e5 for status\\! Jeg hadde h\u00f8rt mye skryt p\u00e5 forh\u00e5nd fra bl.a. @tommy777 @Fnate med flere, og m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg hadde sanset for dette\\! \") \n > \n > Takk for titten\\! \n Last edited: 11. nov 2015\n \n Joachim, 11. nov 2015 \n \n \\#4\n \n ina\\_s, watchaddicted, view and 6 others like this. \n\n5. \n \n ### Henrik *Hellas-sympatis\u00f8r*\n \n > Knallrapport\\! Ser ut som en s\u00e6rdeles behagelig tur\\! \n > \n > Jeg er veldig enig med deg ang\u00e5ende LA. N\u00e5 er det noen \u00e5r siden jeg var der sist, men fikk ikke samme godf\u00f8lelsen som jeg f\u00e5r i SF. Det er noe helt spesielt med den byen\\!\n Henrik, 11. nov 2015 \n \n \\#5\n\n6. \n \n \\#7\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f8b10d2-1b11-4b42-bae1-8d3e727a723e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Spokelsesbat-med-middagsmat-pa-bordet-357592b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:51:59Z", "text": "# \\\u00abSp\u00f8kelsesb\u00e5t\\\u00bb med middagsmat p\u00e5 bordet\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 01:07\n\nPublisert: 20.apr.2007 23:07\n\n - \n \n Alt, ogs\u00e5 livb\u00e5ten i akterenden, var intakt da \u00abKaz II\u00bb ble funnet drivende sj\u00f8en uten mannskap onsdag. FOTO: AP / QUEENSLAND POLICE \n\nEn avis ligger oppsl\u00e5tt, en PC st\u00e5r p\u00e5skrudd, og b\u00e5tmotoren g\u00e5r. Men hvor er mannskapet?\n\nsmp-stories-top-widget\n\nP\u00e5 et bord i b\u00e5ten st\u00e5r middagsmat ur\u00f8rt, og bordet er dekket. Like ved ligger en avis oppsl\u00e5tt, og en b\u00e6rbar PC er p\u00e5skrudd. Lommeb\u00f8ker og mobiltelefoner tilh\u00f8rende mannskapet ligger p\u00e5 bordet, og sengene er ikke oppredd. Dette var synet som onsdag m\u00f8tte folk fra den australske redningstjenesten, if\u00f8lge avisen The Australian. Den 12 meter lange yachten som ble funnet drivende ved Great Barrier Reef i det nord\u00f8stlige Australia, er blitt redningstjenestens store mysterium. \u2014 Motoren gikk da vi kom dit, sier Corrie Benson ved redningstjenesten til The Australian.\n\n## \\- Nifst\n\nBenson, som onsdag lokal tid ble firt ned til b\u00e5ten fra et helikopter, forteller at alt i utgangspunktet s\u00e5 normalt ut om bord. Men det skulle snart vise seg at det mest vesentlige, nemlig mannskapet, var sporl\u00f8st borte. - Det hele var egentlig ganske nifst og uhyggelig, sier Benson. Mannskapet skal ha best\u00e5tt av tre kamerater fra byen Perth. Mennene skal ha v\u00e6rt ute p\u00e5 sitt livs reise og hadde planer om \u00e5 tilbringe seks uker i b\u00e5ten. If\u00f8lge The Australian skulle de seile fra Airlie Beach i det nord\u00f8stlige Australia til Perth i Vest-Australia. Mennene skal v\u00e6re 59, 63 og 69 \u00e5r gamle.\n\n## Medisiner og kl\u00e6r\n\nCorrie Benson fant ogs\u00e5 medisiner og en hel del kl\u00e6r om bord i b\u00e5ten, men ingenting som kunne gi noe pekepinn om hva som har skjedd med mannskapet. Et revnet seil var det eneste som var litt unormalt, if\u00f8lge Benson. - Det er ganske rart. Ingenting henger sammen, sier han. Benson returnerte torsdag til b\u00e5ten og tok med seg PC-en, en GPS, et digitalkamera og et videokamera. Alt skal granskes av politiet, som p\u00e5 den m\u00e5ten h\u00e5per \u00e5 finne ut hva som har skjedd. De tre mennene forlot Airlie Beach p\u00e5 s\u00f8ndag, og politiet sier n\u00e5 at det er lite h\u00e5p om \u00e5 finne dem i live. - Vi tror at b\u00e5ten har drevet rundt i flere dager, sier Roy Hall ved politiet i Townsville.\n\n## Stiv kuling\n\nDet var d\u00e5rlig v\u00e6r p\u00e5 sj\u00f8en utenfor Townsville s\u00f8ndag og mandag, og Hall sier at mennene kan ha blitt kastet over bord. - Men vi kan ikke si noe sikkert f\u00f8r b\u00e5ten er blitt unders\u00f8kt av teknikere, sier han. The Australian har snakket med en talsmann for de australske kystvaktmyndighetene. Han forteller at vinden var oppe i 30 knops styrke, kanskje mer. Vind i 30 knops styrke, eller over 50 kilometer i timen, tilsvarer stiv kuling. - Jeg ville ikke dratt ut selv, sier talsmannen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d69d26f8-e9b3-4ff7-adb3-f39b5b98fb8d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Avlyser-utdeling-av-Kongens-fortjenstmedalje-138204b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:40Z", "text": "# Avlyser utdeling av Kongens fortjenstmedalje\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8\n\nMarie Melg\u00e5rd\n\nSandra M\u00f8rkest\u00f8l\n\nArild F\u00e6raas\n\nOppdatert: 13.nov.2012 13:19\n\nPublisert: 13.nov.2012 10:32\n\n \nTrond Ali Linstad skulle f\u00e5tt medaljen p\u00e5 Nationaltheatret i dag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDirekt\u00f8r Thomas Gunnerud ved Nationaltheateret i Oslo opplyser i en pressemelding at Kongens fortjenstmedalje til Trond Ali Linstad likevel ikke blir delt ut i dag. Det er av hensyn til barn og annet publkum, if\u00f8lge direkt\u00f8r Gunnerud.\n\n**Trond Ali Linstad er tidligere leder i Palestinakomiteen og var medlem av AKP (ml)-bevegelsen p\u00e5 1970-tallet. Senere konverterte han til islam og startet stiftelsen Urtehagen, som driver muslimsk skole og flere barnehager.**\n\nI dag hadde Urtehagen planlagt et arrangement p\u00e5 Nationaltheateret hvor 450 barn og st\u00f8ttespillere skulle se \u00abFolk og r\u00f8vere i Kardemommeby\u00bb \u2014 og hvor Linstad skulle f\u00e5 medaljen.\n\n \n**\u00abNationaltheatret tar ikke stilling til Kongens vurderinger av hvem som tildeles Kongens fortjenstemedaljer. P\u00e5 grunn av den siste tidens oppmerksomhet, sterke reaksjoner og varslet demonstrasjon, samt stort presseoppbud rundt tildelingen til Trond Ali Lindstad, har Nationaltheatret bedt Urtehagen om at prisutdelingen m\u00e5 finne sted et annet sted enn i v\u00e5re lokaler.\u00bb, skriver de i pressemeldingen.**\n\nDette er n\u00e5 avlyst og politiet er i formiddag tilstede ved teateret.\n\nGunnerud sier til Aftenposten.no at de har tatt avgj\u00f8relsen p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n\u2014 Vi har ikke konferert med politiet om det.\n\n## Politiet: - Ingen opplysninger om trusler\n\nOslopolitiet sier til Aftenposten at de ikke kjenner til at det foreligger noen trusler eller varsler om demonstrasjoner ved Nationaltheateret:\n\nHan sier imidlertid at politiet mottok en telefon fra Nationaltheateret:\n\n\u2014 De sa at de ikke \u00f8nsket \u00e5 ha utdelingen hos seg av hensyn til barna som skulle se forestillingen, og at de ikke trodde de selv kunne ivareta sikkerheten. At de har avlyst utdelingen av sikkerhets\u00e5rsaker, er en avgj\u00f8relse de har tatt helt p\u00e5 egenh\u00e5nd, sier Kr\u00e5kenes.\n\n## Fryktet demonstrasjoner\n\nJan Akerjordet er mannen som innstilte Trond Ali Linstad til Kongens fortjenstmedalje.\n\n\u2014 Jeg har blitt kontaktet av Nationaltheateret, og av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker m\u00e5 vi avlyse arrangementet. Det er tillyst at det skal bli demonstasjoner, og dermed blir det ingen overrekkelse p\u00e5 teateret, sier Akerjordet til Aftenposten.\n\n\\- Egentlig ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om j\u00f8der, sier Trond Ali Linstad\n\nDirekt\u00f8r ved Nationaltheateret, Thomas Gunnerud, bekrefter at de har f\u00e5tt h\u00f8re om mulige demonstrasjoner.\n\n\u2014 Jeg teller 11 tekstmeldinger og det har ringt hele morgenen. Vi har f\u00e5tt varsler om demonstrasjoner, sier Gunnerud.\n\n## Utsatt p\u00e5 ubestemt tid\n\nAkerjordet opplyste at det ville bli en utdeling i dag klokken 14 ved ved Urtehagen videreg\u00e5ende friskole.\n\nKort tid senere ble det imidlertid klart at Slottet etter samtaler med Linstad utsetter utdelingen av medaljen p\u00e5 ubestemt tid.\n\n\u2014 Slottet har bedt om betenkningstid, og det aksepterer vi. Det er enn\u00e5 ikke bestemt hva som skjer og om noen st\u00e5r i veien for denne prisen, sier Trond Ali Lindstad til TV2.\n\nLinstad, som er sjiamuslim, er redakt\u00f8r for nettstedet Koranen.no. Her har han ved flere anledninger uttrykt sterke motforestillinger mot staten Israel og j\u00f8ders \u00abuhederlighet utad for \u00e5 fremme en sak\u00bb.\n\nStang nekter \u00e5 dele ut kongens fortjenstmedalje til j\u00f8dekritiker\n\nKongens fortjenstmedalje til j\u00f8dekritiker\n\nByr\u00e5dsleder om fortjenestemedaljen: - Noen m\u00e5 snakke sammen\n\n\n\nTrond Ali Linstad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "538753cb-1405-40a0-88f1-7fb00642adae"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Maritsa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:03Z", "text": "# Maritsa\n\n\u00abEvros\u00bb omdirigeres hit. For annen bruk, se Evros (andre betydninger).\n\nMaritsa / Evros\n\n\n\n-----\n\nMaritsa p\u00e5 Commons\n\n**Maritsa** eller **Evros** (bulgarsk: \u041c\u0430\u0440\u0438\u0446\u0430, gresk: \u0395\u03b2\u03c1\u03bf\u03c2, *Evros*, romanisert som *Hebrus*, tyrkisk: *Meri\u00e7*) er den lengste elven som bare renner innenfor Balkan med en lengde p\u00e5 480 km.\n\nElva har sitt utspring i Rilafjellene vest i Bulgaria, renner s\u00f8r\u00f8stover mellom Balkanfjellene og Rodopifjellene, forbi Plovdiv til Edirne i Tyrkia. En liten del av den nordlige bredden av elven ligger helt inne i Tyrkia, og omr\u00e5det ble gitt til Tyrkia for at den store byen Edirne skulle slippe \u00e5 ha Hellas p\u00e5 den andre siden av elven. Resten av elven danner grensen mellom Tyrkia og Hellas. N\u00e6r Enez danner elva et delta og munner ut i Egeerhavet. Av sideelver til Maritsa finner man Tundzja og Arda. Den nedre delen av elven danner grensen mellom Bulgaria og Hellas, og det meste av grensen mellom Hellas og Tyrkia. Elva er ikke farbar for b\u00e5ttrafikk, men blir brukt til str\u00f8mproduksjon og vanning.\n\nMaritsa/Evros renner blant annet gjennom Pazardzjik, Plovdiv, Dimitrovgrad og Svilengrad i Bulgaria, Edirne i Tyrkia og Kastanies, Pythio, Didymoteicho og Lavara i Hellas.\n\nKraftig regn og sn\u00f8smelting f\u00f8rte b\u00e5de i 2005 og 2006 til alvorlige flommer. \u00c5rsakene til dette var blant annet at flere av dikene rundt elven br\u00f8t sammen, og vannet str\u00f8mmet 5-10 km bort fra selve den vanlige elvel\u00f8pet.\n\n\n\nRilafjellene er kilden til Maritsa\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "738da443-4634-4ee9-a3b7-4d59946328e2"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Bangkok-Analog-Hostel.2357312.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:30Z", "text": " 9.9 \"**99%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n 10.0 \"**100%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n \n 9.4 \"**94%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 10.0 \"**100%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 10.0 \"Hotellsikkerheten var fantastisk, mente **100%**.\"\n\n - Plassering\n \n 9.3 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 7.2 \"**72%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n\n - Restaurant\n \n 9.2 \"Maten er fantastisk.\"\n \n 10.0 \"**100%** var forn\u00f8yd med prisen.\"\n \n 9.6 \"**96%** mente dessertene var fantastiske.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cd78594-6cea-4a83-8e1b-f45c8c358f75"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3010921/paul-mitchell-color-care-protect-post-color-shampoo-1000ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00386-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:01Z", "text": "### Beskrivelse\n\nColor Protect Post Color Shampoo er spesielt designet for farget h\u00e5r. Den fjerner effektivt alle rester fra b\u00e5de h\u00e5r og hodebunn, samtidig som den forlenger levetiden p\u00e5 fargen.\n\n \nShampooen inneholder fennikel ekstrakt som bidrar til \u00e5 stoppe oksidasjon etter en fargebehandling, slik at fargen ikke lysner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9882a36c-9f8d-40a7-abc5-ea0655be8634"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stanley_Wagner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:48Z", "text": "# Stanley Wagner\n\n11\\. oktober 2002 \ngoaltender\n\n**Ulysses Stanley \u00abStan\u00bb Wagner** (f\u00f8dt 2. mars 1908, d\u00f8d 11. oktober 2002) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid.\n\nWagner ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte p\u00e5 *Winnipeg Hockey Club* som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene m\u00f8ttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den f\u00f8rste vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA s\u00f8lv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var ogs\u00e5 det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne p\u00e5 Canadas OL-lag var Wagner, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Roy Hinkel, Victor Lindquist, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland og Aliston Wise. Wagner var m\u00e5lvakt og spilte en kamp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afafe908-b574-45fa-8db6-06546ffcb5ba"} +{"url": "http://www.jazzfest.no/nyheter/2017/1/31/nils-berg-cinemascope", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00448-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:26Z", "text": "Ernst Wiggo Sandbakk\n\nJanuary 31, 2017\n\n# Nils Berg Cinemascope\n\nErnst Wiggo Sandbakk\n\nJanuary 31, 2017\n\n\n\nFoto: Miki Anagrius\n\nFire svenske toppmusikere og en prosjektor. Nils Berg med tre medmusikere akkompagnerer stjerner fra fjerne str\u00f8k. Den svenske trioen lager magisk tonef\u00f8lge til ukjente musikere fra You Tube. Sammen med bandet snurrer videofilmer. Blant de \"femte bandmedlemmene\" er en helt utrolig sanger fra Afghanistan, en balafonvirtuos fra Mali, en fl\u00f8ytist fra Japan og en dansetropp fra India.\n\nDette har blitt en uhyre original miks som har f\u00e5tt pressen til \u00e5 kalle Nils Berg for \"en Fellini innen svensk jazz\". Velkommen til en fantastisk performance i globalismens tid.\n\n - Nils Berg \u2013 saxofon og fl\u00f8yter\n - Daniel \u00d6gren \u2013 gitar\n - Josef Kallerdahl \u2013 bass\n - Christopher Cantillo \u2013 trommer\n\nTeaterhuset Avant Garden, fredag 12. mai kl. 15.00.\n\nBillettpris: 250/15\n\nhttp://www.nilsbergcinemascope.com/\n\nPressen skriver:\n\n*- \"Berg transcends conceptual cleverness; the tunes and the performances would be fantastic even without the video cameos.\" (Down Beat)*\n\n*- \"A mere gimmick? Not so\\! The music of this Swedish Fellini is at the same time mysterious and irresistible\" (Rolling Stone)*\n\n*-* *\u00a0\"Jazz meets dance meets electronica meets chanson. Almost painfully creative\\!\" \"The Fellini of Swedish jazz\" (DN)*\n\n*- \"Men Nils Berg Cinemascope \u00e4r inte bara ett sp\u00e4nnande projekt med ett genialt koncept som vidgar min syn p\u00e5 vad som \u00e4r livemusik; det \u00e4r ocks\u00e5 bland det b\u00e4sta jag h\u00f6rt p\u00e5 l\u00e4nge.\u00a0*Riktigt j\u00e4vla bra*\" (G\u00f6teborgs-Posten)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4afd5eb-4a2d-498c-b990-0b0cf01d0706"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/The_Change-Up", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:01Z", "text": "***Hvis jeg var deg*** (originaltittel: *The Change-Up*) er en amerikansk komedie fra 2011. Filmen er regissert av David Dobkin, skrevet av Jon Lucas og Scott Moore, og har Ryan Reynolds og Jason Bateman i hovedrollene.\n\n## Innhold\n\nDave Lockwood (Jason Bateman) er den typiske familiemannen, med en flott kone (Leslie Mann) og to barn og en god jobb til \u00e5 fors\u00f8rge familien. Bestekompisen Mitch Planko (Ryan Reynolds) er det stikk motsatte. Han lever fra dag til dag, har ingen fast jobb og har en bekymringsfri personlighet. Felles for dem begge er at de synes den andres liv virker perfekt. S\u00e5 n\u00e5r de \u00e9n dag bestemmer seg for \u00e5 urinere i fontenen i parken og kommer til \u00e5 si n\u00f8yaktig likt at de \u00f8nsker seg den andres liv, bytter de kropper den neste dagen. De oppdager raskt at den kroppen de er i slett ikke er den de helst vil v\u00e6re i, og bestemmer seg for \u00e5 g\u00e5 tilbake til fontenen og bytte tilbake kropper. Men det viser seg at fontenen er flyttet...\n\nDermed m\u00e5 de leve hverandres liv og gj\u00f8re det beste ut av det inntil de finner fontenen. Mitch (i Daves kropp) m\u00f8ter Sabrina (Olivia Wilde), som han liker kjempegodt, og han beordrer Dave (i Mitch's kropp) til \u00e5 g\u00e5 ut med og sjarmere henne. I tillegg har han en film p\u00e5 gang som Dave m\u00e5 gj\u00f8re for ham. Mitch p\u00e5 sin side m\u00e5 leve som Dave, med et travelt familieliv og en viktig jobbsituasjon som kan f\u00f8re til oppsigelse om han gj\u00f8r det feil. Vil de \u00f8delegge hverandres liv fullstendig?\n\n| Rolle | Skuespiller |\n| --------------- | --------------- |\n| Mitch Planko | Ryan Reynolds |\n| Dave Lockwood | Jason Bateman |\n| Jamie Lockwood | Leslie Mann |\n| Sabrina McArdle | Olivia Wilde |\n| Mitch's far | Alan Arkin |\n| Tatiana | Mircea Monroe |\n| Flemming Steele | Gregory Itzin |\n| Ted Norton | Ned Schmidtke |\n| Cara Lockwood | Sydney Rouviere |\n\n*The Change-Up* hadde et budsjett p\u00e5 52 millioner dollar, og spilte inn 75 millioner dollar p\u00e5 verdensbasis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef6abaf8-eb7e-4925-b85d-fcbda4abce6b"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/starter-dagen-med-lakris/61950561", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:25Z", "text": "\n\n# \n\n## Starter dagen med lakris\n\nEn frokost kan best\u00e5 av mye forskjellig. Noen kutter frokosten helt.\n\n4\\. september 2009 kl. 6.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nVi vet at det er en klar sammenheng mellom hva barn spiser til frokost og hvordan de presterer p\u00e5 skolen. Men i kampen mot klokken og d\u00e5rlig matlyst er det ikke alltid like lett \u00e5 forene teori og praksis.\n\n**Spis riktig frokost**\n\nI hvert fall ikke i Danmark. For her har hver tredje person mellom 15 og 29 \u00e5r kuttet ut frokosten helt. Det viser tall fra en unders\u00f8kelse som FDB Analyse st\u00e5r bak, if\u00f8lge Politiken.\n\nDe urovekkende tallene viser i tillegg at en del unge har funnet opp nye og sv\u00e6rt alternative frokostvarianter. Noen starter for eksempel dagen med \u00e5 spise lakris, mens andre sier de gjerne nyter en porsjon spagetti.\n\n**Sjekk disse frokostene \u2013 snart kan de bli forbudt\\!**\n\n### Riskrem til frokost\n\nAndre skrekkeksempler er de som glemmer anbefalingene om \u00e5 spise fullkorn og drikke mager melk, men spiser for eksempel en sk\u00e5l med riskrem eller en porsjon \"\u00f8llebr\u00f8d\" (en slags gr\u00f8t laget av rugbr\u00f8d lagt i vann) med fl\u00f8te.\n\n**Dropp denne frokostblandingen**\n\nEn frokost som best\u00e5r av mye fett, eller en frokost som ikke best\u00e5r av noe som helst, er imidlertid verken er god eller riktig m\u00e5te \u00e5 starte dagen p\u00e5. Det er de fleste ern\u00e6ringsfysiologer enige om, if\u00f8lge Politiken.\n\n\\- Man blir uopplagt, rastl\u00f8s og sl\u00f8v, i stedet for \u00e5 v\u00e6re konsentrert p\u00e5 skole eller jobb. Det g\u00e5r utover l\u00e6ringsevnen, og hum\u00f8ret p\u00e5virkes. Man blir tr\u00f8tt og irritabel, sier ern\u00e6ringskonsulent Marin Kreutzer.\n\nOg de tar feil de som tror at man g\u00e5r ned i vekt av \u00e5 kutte frokosten.\n\n**Hvilken smoothie er sunnest?**\n\n### S\u00e5nn er ikke virkeligheten\n\nDet er sv\u00e6rt f\u00e5, hvis noen, slankekurer som anbefaler at du hopper over frokosten for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt.\n\n\\- Hvis du dropper frokosten, er sannsynligheten desto st\u00f8rre for at du kaster deg over en godteripose eller en cola senere p\u00e5 dagen, forklarer Ginny Rhodes, formann ved Foreningen af Kliniske Di\u00e6tister, if\u00f8lge Politiken.\n\n**Ned i vekt med frokostegg**\n\nForskning viser tvert at inntak av frokost kan gj\u00f8re det lettere for folk \u00e5 bli kvitt overfl\u00f8dige kilo.\n\nHvis man vil v\u00e6re frisk fra morgenen av, og holde en slank linje, b\u00f8r man s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 i seg frokost, lyder r\u00e5det fra ekspertene.\n\n\\- Men man m\u00e5 styre unna de raske karbohydratene som hvitt br\u00f8d med Nugatti. Man b\u00f8r heller velge rugbr\u00f8d og grove boller. Havregr\u00f8t og havregryn er ogs\u00e5 en fin ting \u00e5 begynne dagen med, s\u00e5 lenge man ikke heller hele sukkersk\u00e5len over, sier Ginny Rhodes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dde2a22-4259-40b5-ba82-b4cf617a2b15"} +{"url": "http://aktivtrening.com/sunn-mat/kosthold-og-trening/kan-jeg-spise-meg-sterk-pa-proteinbarer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00003-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:55Z", "text": "#### Hvor mye protein trenger jeg?\n\n\n\n# Kan jeg spise meg sterk p\u00e5 proteinbarer?\n\n## Kan proteinbarer v\u00e6re en snarvei til st\u00f8rre muskler?\n\n8\\. januar 2014\n\n\\#St\u00f8rre muskler \\#Mellomm\u00e5ltid \\#Protein \\#Sp\u00f8rsm\u00e5l \\#Proteinbar \\#Sp\u00f8r om kosthold\n\n \nNei, det er treningen som gj\u00f8r deg sterk. Uansett hvilken proteinbar du velger, inneholder den ingen hemmelige ingredienser som gj\u00f8r deg st\u00f8rre eller sterkere.\n\nLike etter trening kan du like godt spise et grovt rundstykke med et tykt lag kj\u00f8ttp\u00e5legg eller drikke litt sjokomelk. Begge deler gir mengder av protein, og det er det musklene dine trenger, ettersom kroppen bruker protein til \u00e5 bygge muskler.\n\nTimingen er ogs\u00e5 viktig. Eksperter snakker om at det s\u00e5kalte restitusjonsvinduet er \u00e5pent i 20\u201330 minutter etter trening. Hvis du spiser noe proteinholdig i dette tidsrommet, forebygger du treningsverk og gir musklene optimale vekstbetingelser.\n\n## Proteinbarer\n\ner i den forbindelse gode, fordi de har lang holdbarhet og er lette \u00e5 ta med i vesken. Dessuten vet du n\u00f8yaktig hvor mye protein du f\u00e5r i deg.\n\n## Kle deg til vinteren med Aktiv Trening **\n\nAkkurat n\u00e5 kan du f\u00e5 et abonnement p\u00e5 Aktiv Trening sammen med en lekker vinterpakke fra Active Fit. Pakken inneholder hansker, lue, 2 LED-lysreflekser og en buff.\n\n\n\n## 10 gode magnesiumkilder **\n\n\n\n## 10 km - Den ultimate distansen **\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "695805e4-0b00-4a26-999a-28e5c5a640ab"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2626158/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:49Z", "text": " 4 HVORDAN er dette mulig Hva er forskjellen mellom v\u00e5r l\u00f8sning og tradisjonelle l\u00f8sninger Bioavfallet kommer i kontakt med de stasjon\u00e6re bakteriene p\u00e5 tankens indre overflate \u2013 n\u00f8kkelen er \u00e5 dramatisk \u00f8ke overflaten i v\u00e5r l\u00f8sning. Tradisjonell tankl\u00f8sning blander l\u00f8pende inn nytt avfall i en stor r\u00e5tnetank. I v\u00e5r l\u00f8sning flyter avfall trinn for trinn og er tvunget til \u00e5 passere alle komposteringstrinn f\u00f8r det kommer til siste kammer. I l\u00f8sningen flyter avfallsmassen gjennom 5 r\u00e5tnekammer med hver sin unike stasjon\u00e6re bakteriekultur \u2013 noe som gir betydelig raskere og mer effektiv nedbrytning underveis. Ved at man har unike bakteriekulturer i kamrene og en patentert konstruksjon som gir stor bakterieoverflate g\u00e5r prosessen raskere. Prosess/mengde kan styres ved \u00e5 regulere hastigheten til reaktoren, og man kan dermed ogs\u00e5 regulere om man \u00f8nsker mest hydrogen eller metan. H\u00f8yt t\u00f8rrstoffniv\u00e5 \u2013 mindre vannforbruk og tap av n\u00e6ringsstoffer \u2013 gir et mer h\u00f8yverdig gj\u00f8dsel / jordforbedringsprodukt. Teknologisk er l\u00f8sningen genialt enkel og mobil i containerl\u00f8sing \u2013 dermed lavere investeringskostand. Andersen Biotech \n\n 5 Prosessmodulen - prinsippskisse Prosesstanken som rommer 35 m\u00b3\u2013 med lagertanker og kvern Eksemplet nedenfor er bygget i en 40 fot mobil container, andre l\u00f8sninger etter \u00f8nske. Andersen Biotech Fordeler ved at hele l\u00f8sningen kan bygges inne i en 40 fot container: \u2013 Modulene kommer ferdig montert til anleggsplass \u2013 Lukket kretsl\u00f8p, anaerob kompostering, ingen lukt \u2013 L\u00f8sningen er modul\u00e6r og kan seriekobles \u2013 Lett utbyggbar for opp- eller nedskalering av behov. \u2013 Plasseres enkelt p\u00e5 flatt og telefritt underlag \u2013 Man kan sette opp mindre enheter flere steder for \u00e5 redusere transport \u2013 Ikke n\u00f8dvendig med storskala for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8nnsomhet \n\n 7 Oppsummering av l\u00f8sningen i forhold til eksisterende anlegg i markedet Tradisjonell l\u00f8sning med stasjon\u00e6re r\u00e5tnetanker og omr\u00f8ring V\u00e5r l\u00f8sning med fleksibel utbyggbare r\u00e5tningsprosesstanker Investering er h\u00f8y.Investering er relativt 50 % lavere enn tilsvarende anlegg L\u00f8sningen utvinner bare 50% av gasspotensialet i massen. Kilde: Bioforsk V\u00e5r l\u00f8sning gir 100% utnyttelse av gasspotensialet \u2013 en dobling. Prosessen tar 8-12 dager. Optimalt er 12 dager for max uttak av gass. 3-6 dager. Prosessen gir mye h\u00f8yere flateinnhold og riktig bakteriekultur. L\u00f8sningene krever stort anleggsomr\u00e5de og stasjon\u00e6re anlegg. L\u00f8sningen er containerbasert og der man kan utvide i kjedekoblig etter behov og kan plasseres p\u00e5 frostfri grunn L\u00f8sningen krever \u00f8k. st\u00f8tte for \u00e5 v\u00e6re l\u00f8nnsom eller h\u00f8y pris fra kunden. L\u00f8sningen er bedrifts\u00f8konomisk sv\u00e6rt l\u00f8nnsom Lav t\u00f8rrstoff % - krever mye vann i oppl\u00f8sningen. Vannet tar med mye av gj\u00f8dselverdien. H\u00f8y t\u00f8rrstoff %. Lite vann, tar mindre plass, mindre avfallsvann \u00e5 h\u00e5ndtere, kan resirkuleres. Sv\u00e6rt h\u00f8y gj\u00f8dselverdi. Andersen Biotech \n\n 9 GWh - En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt p\u00e5 omtrent 40 bolighus. Ved bruk av 8 av v\u00e5re reaktorer beregnet for innbyggere i Asker, vil man produsere 35,4 Gwh gass eller 14 GwH str\u00f8m, tilsvarende str\u00f8mforbruket til 566 eneboliger. I anaerobe komposteringsprosesser er det mest vanlig med et t\u00f8rrstoffinnhold fra %. Disse vanlige l\u00f8sningene har bare en gassproduksjon p\u00e5 ca 50% av potensialet i massen. H\u00f8yt vanninnhold betyr at de krever mye plass og store tanker, h\u00f8y investering, lav effekt, og mye avrenningsvann. Vi regner med en t\u00f8rrstoffprosent p\u00e5 30 % og gasspotensial opp mot 100%. Bruk av aktiv bakteriefilm er \u00e5 utnytte naturens egne metoder. Det er i dag bygget mange ulike anlegg som utnytter bakterier til rensing av vann, kloakk samt nedbrytning av biologisk avfall. Patentet bygger p\u00e5 kjente og vitenskapelig dokumenterte anaerobe komposteringsprosesser, innen bruk av aktiv bakteriefilm. Bakteriene etableres i reaktorens ulike kamre, og blir stasjon\u00e6re. Dette gj\u00f8r at de biologiske prosessene settes raskere i gang n\u00e5r bakteriene kommer i kontakt med organisk masse. Reaktortankens indre overflate er grunnet en patentert konstruksjon p\u00e5 hele 340 m2 og kan plasseres i en 40 fots container, dette gir en meget raskt nedbrytning av biomasse. Vi har sagt at dette gir en prosess som tar 5 dager, men eksperimenter og lignende prinsipper i anlegg i Danmark viser at det er mulig \u00e5 komme ned i 2 dager med denne teknologien. Konvensjonelle anlegg krever normalt 8-12 dager eller opp mot 21 dager. Andersen Biotech Bioreaktorens prinsipper \n\nLaste ned ppt \"Ny patentert Bioreaktor for biologisk nedbrytning av husholdningsavfall, industri, landbruk, storkj\u00f8kken, slakteri, etc Andersen Biotech.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8d07ec5-4a37-4b64-898f-823a3c2e5044"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2028248/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:15Z", "text": " 22 NORA makeover \u2022Alt i NORA og alt i CRIStin skal gjenfinnes i en felles ny tjeneste basert p\u00e5 fasettert s\u00f8k. \u2022Den antatte gevinsten ligger i \u00e5 utnytte god datastruktur i CRIStin med fulltekst i NORA \u2022Krever harde tak i arkivene mht datakvalitet \u2022Store utfordringer med \u00e5 \"synke\" datasettene Prosjektet startet 2.sep, s\u00f8ketjenesten vil v\u00e6re klar i prototypeform f\u00f8r jul, men lansering vil avhengig av CRIStin 2.0. Videredistribusjon av arkiv- innhold vil ikke v\u00e6re klar f\u00f8r v\u00e5rparten 2014. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef43ebee-20e8-4ced-a4ac-40f6dfcd816e"} +{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2012/02/sick.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:48Z", "text": "## l\u00f8rdag 25. februar 2012\n\n### sick\n\n| |\n| This is Ozzy yesterday |\n\n| |\n| This is Ozzy today. She has been throwing up all night and all day. Now she is finally asleep. |\n\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Here's a sneak peak of what I have been doing while Ozzy has been sleeping:) More pictures tomorrow:) |\n\n Lagt inn av Hanne kl. 17:54 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n minimum25. februar 2012 kl. 20:18\n \n stakkars liten - \u00e5 kaste opp er noe av det v\u00e6rste jeg gj\u00f8r - ja jeg har ikke gjordt det siden jeg var 12 heller - og egentlig vet jeg ikke hva som er v\u00e6rst - \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 syk at du nesten m\u00e5 kaste opp - eller \u00e5 gj\u00f8re det - MEN jeg f\u00e5r det ikke til - selv s\u00e5 syk som jeg var da jeg var gravid med vesla fikk jeg til \u00e5 kaste opp - helt forferdelig\\!\\! S\u00e5 jeg syns s\u00e5\u00e5\u00e5 synd p\u00e5 ungene n\u00e5r de er kvalme og kaster opp\\!\\!\\!\\!\n \n2. \n \n an-magritt25. februar 2012 kl. 21:04\n \n I see it\\! You have been doing some Stringing\\! Weeee\\!\n \n3. \n \n Hanne25. februar 2012 kl. 21:34\n \n Yes, i've been stringing today;)\n \n4. \n \n Francesca25. februar 2012 kl. 21:45\n \n what a stunning sculpture\\! hope your girl is better soon.\n \n5. \n \n Lang Rekke25. februar 2012 kl. 22:00\n \n Stakkars lille\\!\\! Finnes knapt noe verre enn \u00e5 kaste opp. Lille s\u00f8tnosen.\n \n6. \n \n juana georgia g\u00fcrtler27. februar 2012 kl. 22:56\n \n uh, i love the apples.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf91f9d0-3e81-4a53-b369-d6a16b41424b"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1772295-d3188737-Reviews-Rainforest_Holiday_Village-Woombye_Sunshine_Coast_Queensland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:11:54Z", "text": "Anmeldt 8 juni 2013 \n\nAdresse: 557 Nambour Connection Rd, Woombye, Queensland 4559, Australia \n\nBeliggenhet: Australia \\> Queensland \\> Sunshine Coast \\> Woombye\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0360 - kr\u00a0577 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Agoda og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Rainforest Holiday Village. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dff6aab2-081c-4004-9f52-538f455bce17"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/oljegigant-dropper-patentkrangel-med-norske-grundere/222523", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:01Z", "text": "\n\n# CONOCOPHILLIPS | HYDRAWELL\n\n## Oljegigant dropper patentkrangel med norske gr\u00fcndere\n\nHar kommet frem til minnelig l\u00f8sning.\n\n - Roald Ramsdal\n - Olje og gass\n - 20\\. mars 2015 - 12:43\n\nGr\u00fcnderne i norske Hydrawell og oljegiganten ConocoPhillips har kommet frem til en minnelig l\u00f8sning i forbindelse med en strid om retten til flere oppfinnelser for \u00e5 plugge gamle oljebr\u00f8nner.\n\n**Hydrawell s\u00f8ker patent p\u00e5 teknologi for \u00e5 stenge gamle oljebr\u00f8nner, men oljegiganten ConocoPhillips mente teknologien var deres og krevde \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt patents\u00f8knadene.**\n\n#### Trekker kravet\n\nOljegiganten trekker n\u00e5 kravet om \u00e5 f\u00e5 Hydrawells patents\u00f8knader samt protestene mot patents\u00f8knadene. De vil heller ikke forf\u00f8lge saken i rettsapparatet. Det kommer frem i et brev ConocoPhillips' advokat nylig sendte til Patentstyret.\n\n**\u2013 Det er kommet til enighet om en minnelig l\u00f8sning mellom ConocoPhillips og Hydrawell. Dette synes vi i Hydrawell er veldig positivt, og gleder oss \u00e5 fortsette samarbeidet med ConocoPhillips, skriver daglig leder Morten Myhre i en epost til Teknisk Ukeblad.**\n\nConocoPhillips har v\u00e6rt en av Hydrawells viktigste kunder, og teknologien til selskapet er blitt brukt til \u00e5 plugge flere br\u00f8nner p\u00e5 Ekofisk-feltet.\n\n#### Stenge gamle oljebr\u00f8nner\n\nTeknisk Ukeblad avdekket i fjor patentsaken, der\u00a0beskyldningene haglet\u00a0mellom de to selskapene: Brudd p\u00e5 konfidensialitetsvilk\u00e5r, brudd p\u00e5 patentloven, kopiering av teknologi, uhjemlet lekking av id\u00e9 til konkurrent, var blant p\u00e5standene.\n\nN\u00e5 er de alts\u00e5 blitt enige.\n\nPatentstyret \u00f8nsket ikke \u00e5 ta stilling til p\u00e5standene og oppfordret oljeselskapet til \u00e5 bringe saken inn for domstolen for \u00e5 avklare retten til oppfinnelsen.\n\n**Bakgrunnen for teknologistriden som n\u00e5 er begravet, er en ny fremgangsm\u00e5te og utstyr for \u00e5 stenge gamle oljebr\u00f8nner, p\u00e5 en m\u00e5te som er langt billigere og raskere enn tradisjonelle l\u00f8sninger.**\n\nTeknologien gj\u00f8r at man kun trenger \u00e5 g\u00e5 ned i br\u00f8nnen \u00e9n gang i motsetning til ved konvensjonelle metoder der man m\u00e5 ned i br\u00f8nnen flere ganger og blant annet h\u00e5ndtere 4000 kilo st\u00e5lspon. Metoden kan spare oljeselskapene for flere hundre millioner.\n\n#### M\u00e5 fortsatt i retten\n\nPatentstyret fortsetter n\u00e5 behandlingen av de seks patents\u00f8knadene til Hydrawell.\n\nSom f\u00f8lge av at det ikke lenger er tvist om retten til oppfinnelsen, vil s\u00f8knaden tas ut av bero og s\u00f8knadsbehandlingen fortsette, skriver Patentstyret i et brev til Hydrawell.\n\nHydrawell er fra f\u00f8r av\u00a0saks\u00f8kt av John Fredriksen-eide Archer\u00a0p\u00e5 grunn av strid om rettighetene til pluggeteknologien. Til h\u00f8sten m\u00f8tes de i retten, fremkommer det av berammingslistene til Oslo tingrett.\n\n**Gr\u00fcnderne studerte hvordan ub\u00e5tvraket U864 kunne t\u00f8mmmes for olje - s\u00e5 fikk de en helt ny id\u00e9**\n\n**Oppfinnelsen gjorde gr\u00fcnderne en halv milliard rikere**\n\n\u2013 Vi har hatt en en fantastisk reise.\n\nH\u00e5vard Zeiner\n\n## Bruker Olympiatoppens preppeutstyr til \u00e5 utvikle l\u00f8sninger for oljeindustrien\n\nSkal redusere r\u00f8rslitasje.\n\nOdd Richard Valmot\n\n\n\n## \u2013 Det er ikke kostnaden p\u00e5 arbeidskraft som blir viktig i fremtidens produksjon. Det er infrastruktur\n\n\u2013 Helautomatisk, digital industri er m\u00e5ten Norge igjen kan vokse p\u00e5.\n\nMorten Thorkildsen\n\n\n\n## Dette implantatet til 3500 kroner gj\u00f8r deg til en kyborg\n\nMonteres p\u00e5 brystet for \u00e5 gi deg nye sanseopplevelser.\n\n\n\n## Klart for h\u00f8ring om Fregatt-svikten\n\nSkal avdekke om advarslene n\u00e5dde fram.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "438c3361-951f-4f47-9b9a-11407b2ee9e4"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2015/09/iherb.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:37Z", "text": " \n\n## 1\\. sep. 2015\n\n### iHerb\n\nDet m\u00e5tte vel bare bli s\u00e5nn, \nat jeg ogs\u00e5 kommer med en iHerb anbefaling ;-) \n \n\n\n\n \nDet beste med det er at hvis du som meg aldri har handlet fra dem f\u00e5r du 10 $ rabatt ved \u00e5 bruke en link fra meg, skal ikke legge skjul p\u00e5 at jeg f\u00e5r 6% kommisjon (som alle andre som linker dvs omtrent alle linker du finner til iHerb) og videre kan du anbefale dem til dine venner som f\u00e5r rabatt og du provisjon , en slik vinn-vinn situasjon :-) \n \nI tilegg som f\u00f8rstegangs kunde f\u00e5r du ett gratis produkt , benytt sjangsen ;-) \n\u00a0(koster 5$ eller nedsatt til 4.95 ogs\u00e5 \u00a0trekker de fra 5$ til slutt i handlekurven) \n \nKlikk HER for \u00e5 se hva du kan velge gratis. \n \n\n\n\n \nJeg f\u00e5r tak i ganske rimelige produkter her jeg bor og bestilte mest for \u00e5 teste iHerb, \nda det florerer med anbefalinger p\u00e5 norske blogger. \n \nHva jeg har kj\u00f8pt: \n \n***1. kokosolje*** \nJeg bruker mye kokosolje (ikke minst i kaffe), \ndet er viktig for meg at den er extra virgin og BIO. \n \n***2. Omega 3 kapsler*** \nJeg tar ogs\u00e5 mye omega 3 og vil gjerne at resten av familien tar det ogs\u00e5, \nde nekter dog og ta det i oljeform. S\u00e5 n\u00e5 er det kapsler p\u00e5 bordet, perfekt til skolestart\\! \n \n***3. Gymnema Sylvestre.*** \nDette er ett urteekstrakt som i flere 1000 \u00e5r er blitt brukt i Ayurveda medisin. \nDen brukes som blodsukkerstabiliserende og er spesielt kjent for \u00e5 drepe sukker'sug', \nblir spennende \u00e5 teste p\u00e5 familiens s\u00f8te medlemmer. \n \n \n\n\n \n\n\n \nDu finner kokosolje HER \n \nDu finner Omega 3 HER, 100\u00a0+ 30 gratis... og 1000mg per kapsel som er minimum pr. dag. \n \nDu finner Gymnema Sylvestre HER \n \n...og hvorfor handle fra iHerb, vel de har rett og slett en masse flotte produkter og prisen er up\u00e5klagelig, s\u00e5 er man avhengig av bestemte ting for \u00e5 leve sunt eller sunnere, \n\u00a0men ikke kan kj\u00f8pe alt i spesialbutikker til h\u00f8ye priser da er iHerb en god hjelp. \n \nFor\u00f8vrig b\u00f8r man prioritere \u00e5 kj\u00f8pe lokalt der det er mulig, \nmen skal det f\u00f8rst fraktes s\u00e5 kan man jo st\u00e5 for den delen selv ;-) \n \nApropo frakt og toll er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at flyfrakt er billigst, men tar lenger tid men til Norge er det eneste fornuftige. Vi m\u00e5 betale toll over 350,- kr inkludert frakt, derfor b\u00f8r du bestille for ca 40$ (eller litt under-sjekk kursen) inkludert frakt, men for f\u00f8rste bestilling f\u00e5r du ca 10$ avslag\u00a0+ ett gratisprdukt s\u00e5 husk \u00e5 legge alt i kurven f\u00f8r du sjekker totalbel\u00f8pet. \n \nHER er link til special offers hvis det er plass til litt til ;-) \n \n \n...og ellers er det mengder av urter, te, kosttilskudd, hud produkter m.m. \n \n***Ta en titt da vel :-)*** \n \n \n .innlegget er ikke sponset, men jeg f\u00e5r 6 % p\u00e5 eventuelle bestillinger...\n\nHege Nitteberg at \n\n07:18 \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2322194e-2fa9-4297-95a9-81ab565f776f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/--Ingen-konflikt-mellom-Oljefondet-og-skogsatsingen-577085b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:31Z", "text": "# \\- Ingen konflikt mellom Oljefondet og skogsatsingen\n\nStine Barstad\n\nOppdatert: 12.okt.2011 23:19\n\nPublisert: 17.jun.2011 18:54\n\n \n - \n \n Organisasjonene hevder selskapet KLK, der Oljefondet eier aksjer for 40 millioner dollar, har hugget vernet skog og torvmyr i Indonesia uten tillatelse. FOTO: EIA/ TELAPAK \n\nFinansdepartementet vil ikke endre Oljefondets praksis, til tross for nye anklager om at fondet investerer i selskaper som ulovlig hugger skogen Regjeringen jobber for \u00e5 verne.\n\nStatens pensjonsfond utland (Oljefondet) f\u00e5r igjen kraftig kritikk for \u00e5 undergrave Regjeringens satsing p\u00e5 \u00e5 bevare regnskog ved \u00e5 investere i selskaper som driver med tvilsom plantasjevirksomhet.\n\nDenne gangen kommer kritikken fra den britiske milj\u00f8organisasjonen Environmental Investigation Agency, som hevder \u00e5 dokumentere at selskapet KLK, der oljefondet eier aksjer for over 40 millioner dollar, driver ulovlig hugst.\n\nDet gj\u00f8r ikke saken bedre at det angivelige lovbruddet ble avdekket samme dag som en viktig del av avtalen med Norge ble underskrevet \u2014 og at hugsten skjedde i nettopp det omr\u00e5det Indonesia lovet \u00e5 verne.\n\n## \\- Ille, men ikke avtalebrudd\n\nNestleder i regjeringens skogprosjekt, Per Fredrik Ilsaas Pharo, benekter at det dreier seg om et avtalebrudd, slik\n\n\\- Indonesia-avtalen brutt p\u00e5 dag \u00e9n\n\n. Han viser til at Indonesias moratorium, som EIA hevder er brutt, sier at det ikke skal utstedes nye hugstkonsesjoner. If\u00f8lge EIA skal selskapet ha hugget uten tilltatelse fra Indonesiske myndigheter. Ulovlig hugst er dekket i andre deler av avtalen.\n\n**\u2014 Men vi er enige i at ulovlig hugst er et alvorlig problem i Indonesia som m\u00e5 h\u00e5ndteres. Men det tar tid og er en kompleks problemstilling \u00e5 komme til livs, sier han til Aftenposten.no.**\n\nHan avviser for \u00f8vrig kategorisk \u00e5 kommentere alle sp\u00f8rsm\u00e5l rundt Oljefondets investeringer i landet, og henviser til Finansdepartementet.\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildet)*\n\n\n\nDette bildet viser if\u00f8lge EIA og Telapak en gravemaskin i full sving med ulovlig fjerning av vernet skog. FOTO: EIA/ TELAPAK\n\n> Kritiserer dobbeltrolle\n\nEIA og den indonesiske samarbeidsorganisasjonen Telapak mener Oljefondet ved \u00e5 investere tilsammen 678 millioner dollar i selskaper som driver med til dels ulovlig plantasjevirksomhet i Indonesia, undergraver Regjeringens arbeid med \u00e5 redusere avskogningen i landet.\n\nDet samme mener Regnskogfondet og WWF Norge. Det er ikke statssekret\u00e6r Hilde Singsaas i Finansdepartementet enig i.\n\n\u2014 Jeg vil ikke si det er noen mangel p\u00e5 sammenheng. Vi har ulike virkemidler i milj\u00f8 og klimapolitikken og rollen som ansvarlig investor. Men milj\u00f8 og klima blir veklagt begge steder, sier Singsaas, og viser til at det st\u00e5r i fondets retningslinjer at det ikke skal investere i selskaper som bidrar til alvorlig milj\u00f8skade.\n\n**- For at Oljefondets etiske retningslinjer skal bli noe annet enn ren kosmetikk, er Finansdepartementet n\u00f8dt til \u00e5 endre m\u00e5ten de forvaltes p\u00e5, sier r\u00e5dgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet til Aftenposten.no.**\n\nHan mener etikkr\u00e5det til oljefondet snarest m\u00e5 identifisere risikobranser som for eksempel plantasjeselskaper, der brudd p\u00e5 de etiske retningslinjene er utbredt, og at fondet i fremtiden m\u00e5 gj\u00f8re en forh\u00e5ndsvurdering av hvert enkeltselskap i disse bransjene.\n\nOgs\u00e5 WWF har flere ganger tatt til orde for en slik l\u00f8sning. Senest for noen dager siden ba WWF om m\u00f8te med ledelsen i oljefondet for \u00e5 vise verkt\u00f8y som kan brukes i slike vurderinger.\n\n## Forh\u00e5ndssiling uaktuelt\n\nEIA skriver i sin rapport at korrupsjon og kriminalitet er s\u00e5 utbredt i plantasje- og t\u00f8mmerbransjen i Indonesia at det er praktisk talt umulig \u00e5 investere i selskaper som opererer i landet uten \u00e5 investere i kriminalitet. Organisasjonen viser til en fersk rapport fra Indonesias skogdepartement, som viser at hele 282 av totalt 325 plantasjeselskaper som operererer i provinsen Sentralkalimantan, er mistenkt for ureglementert virksomhet.\n\nMen if\u00f8lge Singsaas er det helt uaktuelt \u00e5 gj\u00f8re om p\u00e5 fondets praksis.\n\n\\-Det er bred politisk enighet om at det er bedre \u00e5 trekke seg ut eller bruke andre virkemidler, enn \u00e5 sile p\u00e5 forh\u00e5nd. Vi mener at man ikke kan si at selskaper som driver skogforvaltning i disse landene per definisjon bidrar til milj\u00f8kriminalitet, og mener vi er best tjent med \u00e5 st\u00e5 fast p\u00e5 linjen Stortinget har vedtatt om \u00e5 vurdere selskaper enkeltvis, sier hun.\n\n## \\- Har nok ressurser\n\nHun sier etikkr\u00e5det stadig f\u00e5r innspill fra EIA og andre organisasjoner, og at Finansdepartementet vil vurdere uttrekk p\u00e5 vanlig m\u00e5te dersom det skulle komme en tilr\u00e5dning fra Etikkr\u00e5det om KLK.\n\n\u2014 Oljefondet investerer i over 8000 selskaper. Har r\u00e5det tilstrekkelige ressurser til \u00e5 holde oversikt over hva selskapene driver med?\n\n\u2014 R\u00e5det gir selv uttrykk for at de har de ressursene de trenger. Men vi vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 i tiden fremover vurdere om de har tilstrekkelige ressurser til \u00e5 gj\u00f8re en god jobb, sier Singsaas.\n\nNestleder Per Fredrik Ilsaas Pharo i skogprosjektet avviser kategorisk \u00e5 svare p\u00e5 noen spr\u00f8rsm\u00e5l fra Aftenposten.no knyttet til fondets investeringer i plantasjeselskaper.\n\n# Fakta: Skogavtalen mellom Norge og Indonesia:\n\nNorge inngikk i mai i fjor avtale med Indonesia om \u00e5 redusere avskogning og bevare torvmyr.Norge har lovet inntil \u00e9n milliard dollar, mot at Indonesia reduserer sin avskoging betydelig over tid, raskt gjennomf\u00f8rer viktige reformer i sin skogforvaltning, og ikke gir nye hugstkonsesjoner i to \u00e5r fremover.Indonesias regjering jobber i tillegg med \u00e5 trekke tilbake hugstkonsesjoner for et omr\u00e5de p\u00e5 st\u00f8rrelse med Norge, som var gitt f\u00f8r avtalen med Norge ble inng\u00e5tt.Mesteparten av pengene som Regjeringen har lovet, utbetales f\u00f8rst n\u00e5r Indonesia kan dokumentere at landet har redusert avskogningen. Alts\u00e5, blir lite skog vernet, blir mindre penger utbetalt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c29d6a46-3bcd-4aa6-9af7-af594fa4c3de"} +{"url": "https://snl.no/Esquipulas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:03Z", "text": "# Esquipulas\n\n esquip\u02c8ulas\n\nEsquipulas, by i Guatemala ved grensen til Honduras; 17 900 innb. (2002). Her ligger en hvit basilika som er regnet blant de vakreste kirker i Amerika. Har siden 1954 tiltrukket pilegrimer for \u00e5 se Quirio Catano's svarte kristusskikkelse.\n\n\u00c5sted for undertegnelsen av fredsavtalen for Mellom-Amerika i 1987, en fredsavtale som gav Costa Ricas president, Oscar Arias, Nobels fredspris det \u00e5ret.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Esquipulas. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Esquipulas.\n\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28d544da-5f01-4a85-8d0d-e1666ec56ccb"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/366393-Hvordan+unng%C3%A5+%C3%A5+fryse+i+vinterkulda+n%C3%A5r+man+er+singel%3A.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:48Z", "text": "# Hvordan unng\u00e5 \u00e5 fryse i vinterkulda n\u00e5r man er singel:\n\nSkjult ID med pseudonym Dude ti. 31 aug. 2010 20:10 \n\n1\\) Barbara kan fylles med varmtvann, og blir en gedigen varmeflaske\\! Hvis du fyller opp vann med 45 grader s\u00e5 har du ei virkelig heit dame\\! :D \n \nNoen som kan bidra med flere nyttige singeltips frem mot vinteren?\n\nhva med oss som foretrekker noen med puls, og av det annet kj\u00f8nn da?\n\nja hvorfor ikke... noen som blir med? :P\n\nDet mest n\u00e6rliggende er vel \u00e5 finne ei som fryser......? :D\n\nSkjult ID med pseudonym Eleni ti. 31 aug. 2010 21:27 \n\nJeg fryser, kanskje noen kan finne meg;)\n\nSkjult ID med pseudonym Tazoslo ti. 31 aug. 2010 21:29 \n\nnoe puls? vel bikkjer er ganske bra da de holder 38 grader s\u00e5 de er ganske varme...hvis uansett hva slags puls er greit da ;-)\n\nhaha jeg har faktisk bestilt meg ei bikkje n\u00e5 \\<3 Skal hente den i Oslo om to uker :) \nKanskje h\u00f8sten og vinteren ikke blir s\u00e5 lang og kjedelig p\u00e5 kveldene likevel med en liten h\u00e5rball i armkroken :)\n\nHva slags hund er dette da? \n \nVenter spent om jeg blir gledelig overrasket eller skuffet her n\u00e5 ;-)\n\nhahaha jeg tror nok du blir skuffa... \nM\u00e5 vel f\u00f8rst si, at hadde det ikke v\u00e6rt for at jeg er aleine om hele ansvaret og slikt, s\u00e5 hadde valget nok falt p\u00e5 en Rotweiler... \nmen siden det er som det er, og jeg har null erfaring med hunder fra f\u00f8r, s\u00e5 starter jeg sm\u00e5tt med en miniatyr Yorkshire Terrier. De skal visst v\u00e6re lettl\u00e6rte og greie \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re :) I tillegg er de allergivennlige og r\u00f8ytefrie, som er et pluss i min bok :) Dessuten... hvem kan vel motst\u00e5 det lille sjarmtrollet her http://sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-snc4/hs410.snc4/47300\\_10150267054510160\\_902250159\\_14585930\\_4794494\\_n.jpg \\<3 Conan skal han hete :)\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Rogaland) ti. 31 aug. 2010 21:58 Privat melding \n\nojda... kom visst ikke no orntlig link der gitt...\n\nSkjult ID med pseudonym Tazoslo ti. 31 aug. 2010 22:12 \n\nDet kunne ha v\u00e6rt v\u00e6rre, chihuahua eller no. MEN riktig familie ivhertfall ;-) Jeg trodde ogs\u00e5 tidligere at hvis det noensinne kom til \u00e5 bli en bikkje s\u00e5 ville det v\u00e6re en Rotweiler. Derimot etter \u00e5 sett en hjemme hos noen venner av meg, i en liten leilighet, s\u00e5 ble det helt uaktuelt. Jeg har siden kommet frem til hva jeg eventuelt skal ha hvis det blir aktuelt; \n \nhttp://www.dogbreeds.co.uk/wp-content/uploads/2010/02/staffordshire-bull-terrier.png \nhttp://i.pbase.com/o6/67/768367/1/87466871.PfKF7qMf.Cottageweekend181.JPG \n \nStaffordshire Bull Terrier, en fantastisk bikkje\\! Forholdsvis liten (11-15 kg), men med myye hund i seg. Kjempefamilie hund som elsker unger og mennesker. Eneste problemet er at de b\u00f8r sosialiseres mye med andre hunder n\u00e5r de er sm\u00e5 da de har et ganske d\u00e5rlig kroppsspr\u00e5k s\u00e5 de er litt avhenig av \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 v\u00e6re sammen med andre bikkje. Skal jeg ha bikkje, s\u00e5 blir det det :-D\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Rogaland) ti. 31 aug. 2010 22:19 Privat melding \n\n\u00e5\u00e5 ja de er flotte de og :D \nEr en annen type og som er utrolig nydelig, men klarer ikke huske navnet p\u00e5 den.... lurer p\u00e5 om den har noe med l\u00f8ve i navnet? eller husker jeg helt p\u00e5 b\u00e6rtur n\u00e5 muligens... \nLille Conan blir ikke s\u00e6rlig stor iallefall... begge foreldrene er vel ca 2 kg, s\u00e5 regner ikke med at han blir noen kjempe akkurat :P\n\nSkjult ID med pseudonym Tazoslo ti. 31 aug. 2010 22:26 \n\nConan f\u00e5r plass i veska til \"mamma\" ja ;.-) husk \u00e5 la han g\u00e5 litt p\u00e5 egenh\u00e5nd n\u00e5 da...hehe... \n \nL\u00f8ver ringer ingen bjeller hos meg gitt \\*hmmm\\*\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Rogaland) ti. 31 aug. 2010 22:49 Privat melding \n\nJa, han f\u00e5r plass i veska, men han skal ogs\u00e5 vite sin plass n\u00e5r vi g\u00e5r tur og ellers i hverdagen :) \nHar ikke lyst p\u00e5 no rampete gneldrebikkje iallefall :P \n \njeg tror det er ridgeback eller noe de heter? og kalt l\u00f8vehund eller noe s\u00e5nn hehe husker ikke helt\n\nSkjult ID med pseudonym Tazoslo ti. 31 aug. 2010 23:03 \n\n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5, satt \u00e5 tenkte litt p\u00e5 Rhodesian Ridgeback men var ikke noe l\u00f8ve i den s\u00e5 forkastet det. De blei jo brukt i bushen mot l\u00f8ver; http://en.wikipedia.org/wiki/File:Rhodesian\\_Ridgeback\\_600.jpg \n \nDe er stilige de, men ikke noe s\u00e6rlig \u00e5 ha i byen tror jeg. \n \nBra du vil sette han litt p\u00e5 plass, finnes ikke noe v\u00e6rre enn s\u00e5nne sm\u00e5 gneldrebikkjer som tror de er dobbermanner hele gjengen ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Tazoslo ti. 31 aug. 2010 23:04 \n\nPS: ogs\u00e5 kalt \"African Lion Dog\" \n \ns\u00e5 jo, er l\u00f8ve med der\\!\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Rogaland) ti. 31 aug. 2010 23:14 Privat melding \nselv om det er en liten hund, s\u00e5 skal den behandles som en stor. De m\u00e5 ha disiplin og vite sin plass i \"flokken\" ellers blir det jo bare gneldring og fantestreker.... Det vil jeg iallefall ikke ha. \n \nJepp Rhodesian Ridgeback :D Flotte hunder, men ja, de egner seg vel best med masse naturomr\u00e5der rundt seg :)\n\nSkjult ID med pseudonym rotte on. 1 sep. 2010 08:12 \n\nRotte liten ogs\u00e5 disiplin trenge.\n\nSkjult ID med pseudonym Exposure on. 1 sep. 2010 08:45 \n\n@nayeli \nHvem har fortalt deg at en terrier er lettl\u00e6rt? Hehe. N\u00e5 er nok ikke en miniatyr Yorkshire terrier det verste, men terriere generelt er ekstremt stae hunder. S\u00e5 vis hvem som er sjefen, men i begynnelsen m\u00e5 du gjerne bruke en time for \u00e5 faktisk overbevise den. De gir seg ikke med f\u00f8rste;)\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Rogaland) on. 1 sep. 2010 12:18 Privat melding \n\nExposure: Jeg formulerte meg kanskje feil. De er l\u00e6revillige, og trenger utfordringer -noe som gj\u00f8r at om en tar seg tid, og faktisk jobber med de og gir de mye utfordringer s\u00e5 leverer de resultater tilbake. \nOm jeg m\u00e5 bruke en time p\u00e5 \u00e5 overbevise den s\u00e5 er da ikke det noe problem. \nJeg er sta selv jeg ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c6c8f08-a738-4323-8fde-96b4702ff720"} +{"url": "http://www.nb.no/index.php/Hva-skjer/Arkiv/Foredrag/Ledelse-lidelse-eller-lidenskap", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:45Z", "text": "Forside \\> Hva skjer? \\> Foredrag \\> Ledelse - lidelse eller lidenskap?\n\nLedelse - lidelse eller lidenskap?\n\nAv: Vigdis Moe Skarstein\n\n\u00a0\nDet er mangeformuleringer og spissformuleringer om ledelse, noen rent retoriske, metaforiske eller rene slagord, andre kloke og substansielle. Det utsagnet jeg har valgt som overskrift for disse betraktningene, fascinerer meg ikke bare p\u00e5 grunn av klangen i bokstavene, men fordi b\u00e5de motivasjonen for ledelse, og realiteten i en leders hverdag ligger i spennet mellom lidelse og lidenskap. Det blir en metafor med substans. At ledelse er lidelse er et uttrykk jeg har stj\u00e5let fra en kollega jeg satt sammen med i et topplederforum. Hun har en profilert stilling i norsk n\u00e6ringsliv og uttrykte opplevelsen av lidelse i en situasjon med store omveltninger i den bedriften hun leder. En m\u00e5 erkjenne at det gj\u00f8r vondt innimellom. Det gj\u00f8r og skal gj\u00f8re vondt \u00e5 m\u00e5tte ta beslutninger som ikke alle liker. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 vondt \u00e5 leve med personlig kritikk, rettmessig eller urettmessig.\n\nMens jeg sitter og skriver ned disse betraktningene om ledelse tikker det inn en annen formulering om ledelse i form av en invitasjon til et kurs om ledelse for nybegynnere under oppslaget: \"P\u00e5 randen av ledelse\". Enda en fascinerende dobbelbetydning som kan assosieres med lidelse. Hvorfor all denne lidelsesretorikken? Fordi vi skal forst\u00e5 at det \u00e5 bli leder ikke er en personlig bel\u00f8nning \u2013 ihvert fall ikke bare det \u2013 men at det inneb\u00e6rer et ansvar som er og skal v\u00e6re tyngende. Men n\u00e5r jeg i mitt oppslag til disse betraktningene om ledelse har f\u00f8yd til at ledelse ogs\u00e5 er lidenskap, er det fordi det \u00e5 engasjere seg, forplikte seg og like det omr\u00e5det en har lederansvar for, ogs\u00e5 er en slags lidenskap. En leder m\u00e5 bry seg om dem en leder, og det \u00e5 kjenne innimellom at en lykkes, b\u00e5de selv og det \u00e5 bidra til at andre lykkes, blir en lidenskapelig glede. N\u00e5r lidenskapen og lidelsen balanserer, tror jeg vi kan bli gode ledere.\n\n\u00a0\n**Ledelse er ikke et eget fag**\n\nI visse perioder og innen visse skoler for teori om ledelse, har en sett p\u00e5 ledelse som en egen profesjon, i betydningen at en god leder kan lede hvilken som helstbedrift eller organisasjon. Det tror jeg ikke p\u00e5. Ledelse er ikke et teoribasert eget fag, selv om jeg tror p\u00e5 at en kan l\u00e6re mye som hjelper en i det \u00e5 v\u00e6re leder. Det selvf\u00f8lgelige her er regelverk, spilleregler, personalbehandling osv., men ogs\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 kjenne seg selv \u2013 og andre. Vite at det dreier seg om menneskelig samhandling mer enn regelstyring, at det er viktigere \u00e5 motivere enn \u00e5 administrere, f\u00e5 hjelp til selvinnsikt, til \u00e5 se seg selv utenfra, er viktig. N\u00e5r vi avanserer fra \u00e5 v\u00e6re kollega til \u00e5 bli ledere, som mange av oss gj\u00f8r, glemmer vi ofte at selv om vi selv f\u00f8ler at vi er den samme vi alltid har v\u00e6rt, oppfatter omgivelsen og medarbeiderne oss annerledes fordi vi har f\u00e5tt en overordnet rolle. Da er det viktig \u00e5 tenke gjennom hvordan m\u00e5ten vi oppf\u00f8rer oss p\u00e5 virker p\u00e5 andre. Det vi sier som leder oppfattes annerledes enn om vi sier det samme som kollega. Selvforst\u00e5else, rolleforst\u00e5else, evnen til \u00e5 se seg selv utenfra, l\u00e6re \u00e5 ta i mot tilbakemeldinger og \u00e5 gi tilbakemeldinger p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te kan l\u00e6res og kontinuerlig trenes. Ledelse ber\u00f8rer derfor mange fagomr\u00e5der og dreier seg om kontinuerlig l\u00e6ring gjennom erfaring, men ikke minst om \u00e5 ha og utvikle personlige egenskaper. Heldig er den leder som har medarbeidere og kolleger som v\u00e5ger \u00e5 gi ogs\u00e5 lederen korreksjoner. F\u00e5r \u00e5 f\u00e5 det m\u00e5 en skape \u00e5penhet og trygghet. Det er lett \u00e5 si, lett \u00e5 v\u00e6re enig i, men vanskelig \u00e5 finne en oppskrift p\u00e5, fordi ledelse er situasjonsbetinget. En skal lede institusjoner ut fra skiftende oppdrag, og ofte med et utdelt mannskap. Det er ulike faser i en bedrifts utvikling som krever ulike tiltak og setter ulike krav til ledelse. Ikke minst finnes ulike kulturer og subkulturer i en organisasjon som ofte kan fungere som motkrefter til endring. \u00c5 snu kulturer tar tid. Ledelse er ogs\u00e5 situasjonsbetinget i betydningen at en m\u00e5 ha individuell tiln\u00e6rming til dem en leder fordi all har sine genuine forutsetninger. Det er noe av det vanskeligste \u00e5 innse og \u00e5 f\u00e5 andre med p\u00e5, at rettferdig behandling betyr \u00e5 behandle folk ulikt, fordi de er ulike.\n\n\u00a0\n**Balansere profesjonalitet og f\u00f8lelser**\nDet viktigste en har \u00e5 by p\u00e5, er seg selv. Selv om en kan l\u00e6re b\u00e5de metodikker for \u00e5 utvikle b\u00e5de medarbeidere og ledere og teknikker for \u00e5 h\u00e5ndtere konflikter, er erkjennelsen av at det f\u00f8rst og fremst dreier seg om menneskelig samhandling det viktigste. Da m\u00e5 en vise hvem en selv er og hva en st\u00e5r for. Det avsl\u00f8res fort om en gjemmer seg bak formelle retningslinjer istedenfor \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn, om en gir rituelle tilbakemeldinger som ikke er ekte. Men en m\u00e5 skille mellom \u00e5 v\u00e6re personlig og \u00e5 bli privat, balansere f\u00f8lelser og profesjonalitet. Det er lett \u00e5 styres av omtanken for den enkelte, men glemme at en beslutning som l\u00f8ser enkeltmedarbeideres problem, kan skape nye for andre medarbeidere eller g\u00e5 p\u00e5bekostning av det som er institusjonens oppdrag. Av og til m\u00e5 en pakke inn hjertene sine og holde seg fast i de skrevne og uskrevne spilleregler som gjelder i arbeidslivet. Det er en del av profesjonaliteten \u00e5 vite at noen ganger m\u00e5 en distansere seg for \u00e5 v\u00e6re rasjonell.\n\n\u00a0\n**Hva er ledelse?**\n\nHva er ledelse, om det ikke er fag? Gjennom \u00e5rene eksponeres vi som ledere for mange veiledende utsagn om dette, avhengig av tids\u00e5nd, idealer og i kj\u00f8lvannet av de holdningene det skaper og som nedfelles i konsulenters forretningsideer. Som bibliotekar har jeg en hang til \u00e5 g\u00e5 til kildene, oppslagsverkene, for autoritativ kunnskap og i disse s\u00f8kemotortider kan en snuble over mye interessant n\u00e5r en s\u00f8ker forklaring p\u00e5 ord, f\u00f8r en f\u00e5r avgrenset s\u00f8ket. Den f\u00f8rste definisjon p\u00e5 ledelse et slikt oppslag ga, lyder som f\u00f8lger:\n\n\"I fysikk og teknikk legeme eller stoff som leder elektrisitet eller varme; det motsatte avisolater\". I utgangspunktet irrelevant, men kanskje ikke likevel? \u00c5 lede gjennom \u00e5 motivere til energi og gj\u00f8re det med varme, er en viktig lederegenskap. At det ikke skjer isolert, er ogs\u00e5 viktig. \u00a0\n\nDersom ledelse har med personlighet \u00e5 gj\u00f8re er det ogs\u00e5 interessant \u00e5 studere ledertyper. Samme type s\u00f8k p\u00e5 dette gir bl.a. f\u00f8lgende:\n\n\"Ledertype: begrep i eldre arkeologi, n\u00e5 nesten g\u00e5tt ut av bruk. Ledertype er en oldsaksform, for eksempel en redskap, som anses typisk for en avgrenset kultureller periode, for eksempel en strids\u00f8ks, flintdolk eller n\u00f8stvet\u00f8ks. Har fremdeles betydning for arkeologisk datering, men benyttes ikke lenger til identifikasjon av kulturer\".\n\nJeg innser at dette er litt s\u00f8kt, men fascineres av tanken p\u00e5 at ledelse ogs\u00e5 er et redskap, et verkt\u00f8y for \u00e5 oppn\u00e5 noe, nemlig det \u00e5 realisere en visjon og \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettinger. S\u00e5 om typologien er g\u00e5tt ut av bruk, har ikke behovet for ledelse gjort det. Typologiseringen er ogs\u00e5 situasjonsbetinget. S\u00e5 - en slik tiln\u00e6rming blir b\u00e5de selvironisk og et grunnlag for assosiasjoner. Begge deler er i seg selv viktig for en leder.\n\n\u00a0\n**Visjon og sans for detaljer**\n\nFor \u00e5 kunne legge tilrette for \u00e5 realisere visjoner, m\u00e5 lederen v\u00e6re den som har visjoner for det omr\u00e5det institusjonen jobber p\u00e5 og skal utvikle. Samtidig m\u00e5 en ha sans for detaljer uten \u00e5 detaljstyre, forst\u00e5 nok til \u00e5 vurdere, til \u00e5 se medarbeideres innsats.\u00a0 Dette er en vanskelig balansegang. P\u00e5 den ene side m\u00e5 en leder v\u00e6re raus og gi plass forandres ideer, delegere. Samtidig m\u00e5 en gripe inn n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Begrepet kontroll er ofte negativt ladet, men det er viktig som positivt korrektiv, og for \u00e5 gi retning. For ledelse er \u00e5 jobbe gjennom andre. Lederen skal ikke kunne alt (\\!) men kjenne nok til detaljene i det som skjer til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, veilede og gi retning. \u00c5 ha sans for detaljer, betyr ikke \u00e5 detaljstyre. Det inneb\u00e6rer \u00e5 forst\u00e5 og \u00e5 vise interesse. Det er n\u00f8dvendig for \u00e5 motivere og utgj\u00f8r en viktig forskjell mellom ledelse og administrasjon. Det gir autoritet, men m\u00e5 balanseres s\u00e5 det ikke oppfattes som autorit\u00e6rt. Autorit\u00e6rt blir det n\u00e5r enfatter beslutninger i kraft av sin posisjon istedenfor gjennom \u00e5 lytte, sette seg inn i ting og \u00e5 inkludere de det gjelder i prosessene.\n\n\u00a0\n**Leder eller tillitsvalgt?**\n\nInkluderinger imidlertid ikke det samme som til en hver tid \u00e5 skape konsensus. Det er ikke alltid mulig. Den lederen som bare tar beslutninger alle er enige i, st\u00e5r i fare for \u00e5 bli mer tillitsvalgt enn leder. Selv om det \u00e5 ha bevissthet p\u00e5 ansattes interesser er en viktig del av lederskap, m\u00e5 vi overlate til fagforeningene \u00e5 v\u00e6re tillitsvalgte. I de kunnskapsorganisasjoner vi representerer er de lederidealene som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re \"den fremste blant likemenn\" utbredt. Det er i og for seg et positivt ideal, men det er forskjell p\u00e5 \u00e5 bli valgt for \u00e5 representere kolleger, som universitetene har hatt som kultur og n\u00e5 g\u00e5r bort fra, og det \u00e5 bli oppnevnt eller ansatt av overordnete utfra gitt mandat. Det henger imidlertid igjen at en som leder i kunnskapsorganisasjoner er redd for \u00e5 ta beslutninger det ikke er konsensus om. Vi opplever kryssende krav fra overordnet og underordnet. De m\u00e5 vi balansere, men det kan ikke v\u00e6re noen tvil om at strukturelt g\u00e5r lojalitet oppover og tillit nedover.\n\nVi har ogs\u00e5 som ledere et behov for bekreftelse, eller for \u00e5 holde meg til den retorikken jeg har lansert, en lidenskap for \u00e5 bli likt. Vi m\u00e5 l\u00e6re oss at ikke alle kan like oss n\u00e5r vi er ledere. Det er en del av profesjonaliteten \u00e5 greie \u00e5 skille hva som g\u00e5r p\u00e5 oss som personer og hva som gjelder rollen i slike tilfeller. Den beste rettesnora vi kan ha er \u00e5 v\u00e6re raus og ryddig, og igjen: det er situasjonsbetinget n\u00e5r en skal v\u00e6re det ene og det andre, men det gjelder alltid at en som leder ikke m\u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 overordne seg.\n\n\u00a0\n**Er du blitt sjef du da, jenta mi?**\n\nEnn\u00e5 i v\u00e5r tid er det ulike forventninger til mannlige og kvinnelige sjefer. Kvinner opplever gjennomg\u00e5ende sterkere de kryssende krav som stilles fordi appellen til oss er st\u00f8rre n\u00e5r det gjelder \u00e5 forst\u00e5 f\u00f8lelser, private og individuelle behov. Det forventes at vi skal forst\u00e5 personlige problemer, og ta hensyn til dem. Det kan vi ikke alltid, fordi de kan g\u00e5 ut over andre eller komme p\u00e5 tvers av institusjonens interesser. S\u00e5 s\u00e6rlig kvinnelige sjefer trenger p\u00e5minning om \u00e5 pakke inn hjertene v\u00e5re av og til. De flinke pikene m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 distansere seg fra alle enkeltskjebnene. Legg igjen morsinstinktet heime. Samtidig er det slik at mange kvinnelige sjefer har en godt utviklet evne til \u00e5 v\u00e6re tydelige. Kombinasjonen mellom \u00e5 v\u00e6re tydelig og det \u00e5 v\u00e5ge b\u00e5de \u00e5 vise f\u00f8lelser og \u00e5 lytte til f\u00f8lelser kan v\u00e6re en styrke. Noen mener kombinasjonen kan fungere manipulerende, men p\u00e5 den andre siden, dreier ikke ledelse seg ogs\u00e5 i en viss forstand om manipulering i den positive betydningen \u00e5 f\u00e5 folk med seg p\u00e5 det som er institusjonens m\u00e5lsettinger?\n\n\u00a0\n**Engstelsen for begrepet makt**\n\nEn annen sperre i de kulturer vi leder er engstelsen for begrepet makt. Fordi de situasjonene vi oftest m\u00f8ter ordet makt i, er n\u00e5r media har nyheter om misbruk av makt. Det kan gi et ensidig inntrykk av at makt korrumperer. S\u00e6rlig jenter reagerer f\u00f8lelsemessig p\u00e5 dette, ogs\u00e5 ledere som selv som 68-ere kjempet mot alt som kunne smake av makt. Det er mange av oss i lederposisjoner i dag.... Derfor sier vi ofte, nei makt, det har vi n\u00e5 ikke. Men vi har det. Det er viktig \u00e5 erkjenne at \u00e5 v\u00e6re toppleder inneb\u00e6rer makt. Det er viktig \u00e5 erkjenne det fordi det gir et ansvar \u00e5 ha makt og \u00e5 v\u00e6re ydmyk overfor det. Men det er ogs\u00e5 viktig\u00e5 bruke makt i betydningen innflytelse til \u00e5 oppn\u00e5 de m\u00e5l institusjonen har. Da blir makt er positivt begrep og ikke et skjellsord. Akkurat som kontroll og detaljstyring ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re skjellsord. Det er praksis og ikke ordene som skaper innholdet og realiteten.\n\n\u00a0\n**\u00c5 se medarbeidere**\n\nEn av deviktigste, kanskje den viktigste, drivkraften hos oss alle, er \u00e5 bli sett. \u00c5 bli sett av sin leder gj\u00f8r at en kjenner at en er viktig. \u00c5 se medarbeidere betyr \u00e5 bry seg, p\u00e5 godt og p\u00e5 ondt. Det er viktig \u00e5 lytte, men ikke istedenfor \u00e5 beslutte. En m\u00e5 interessere seg og f\u00f8lge opp det medarbeideren gj\u00f8r, gi ros og ris. De fleste av oss synes det er lettere \u00e5 gi ros enn ris. Vi gruer oss til \u00e5 ta opp vanskelige ting, det er lett \u00e5 f\u00e5 kritikk for \u00e5 gi kritikk, underordnete snakker negativt om oss som konsekvens, og vi vil gjerne selv ogs\u00e5 bli likt. Da er det viktig \u00e5 tenke at det er en undervurdering mot gode medarbeidere ikke \u00e5 ha forventninger til dem, \u00e5 stille krav som de kan vokse p\u00e5. Vi skal forst\u00e5 v\u00e5re medarbeidere, men ikke elske dem i hjel slik at de ikke vet hvor de egentlig har oss og ikke f\u00e5r noen retningsgivende r\u00e5d. En leder skal v\u00e6re tydelig og raus, men ryddig og stille krav.\n\n\u00a0\n\u00c5 se medarbeidere, betyr ogs\u00e5 \u00e5 involvere dem i de overordnete strategiske beslutningene. Det er viktig for \u00e5 skape eierskap til visjoner og m\u00e5lsettinger .Da vi i 2004 skulle utvikle strategier for et nytt nasjonalbibliotek i Norge,satte vi i toppledelsen en dagsorden under overskrifta \"Slik gj\u00f8r vi det hos oss\". I det l\u00e5 det b\u00e5de en invitasjon til og en besvergelse i at det \u00e5 definere Nasjonalbibliotekets inngang til det 21 \u00e5rhundre, var noe vi som jobber der skulle eie sammen. Myndighetene hadde gitt oss et oppdrag, men det var vi som m\u00e5tte definere hva det inneb\u00e6rer i praksis. Siden det har vi kontinuerlig kj\u00f8rt lederutvikling og strategiutvikling som en integrert prosess. I samarbeid med konsulenter har vi utviklet metoder for medarbeiderinnflytelse som i korthet g\u00e5r ut p\u00e5 at utviklingen av ulike strategiomr\u00e5der, enten det er faglige eller l\u00f8nns- og personalpolitikk starter med seminarer hvor hver enkelt er invitert til \u00e5 formulere sine forventninger. S\u00e5 f\u00f8lges det opp med tilbakemeldinger p\u00e5 bakgrunnen for de endelige valgene. En del av dette har ogs\u00e5 best\u00e5tt i \u00e5 utvikle medarbeidere til \u00e5 v\u00e6re medarbeidere og \u00e5 skille mellom hvilke forventninger en kan stille til henholdsvis medarbeidere og ledere. De er ulike, men m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 felles verdier.\n\n\u00a0\n**Verdiene**\n\nVerdidiskusjonerer en sak for seg. Det er viktig \u00e5 ha dem, og ofte er prosessen viktigere enn hva en m\u00e5tte komme fram til. For hvilken organisasjon med respekt for seg selv har ikke formulert verdier som i en eller annen variant har \u00e5 gj\u00f8re med inkludering, kvalitet, delegering, effektivitet eller kundebevissthet? Utfordringener \u00e5 m\u00e5le om en lykkes. Likevel, selv om verdiordene blir litt slitte etterhvert, er det en verdi \u00e5 diskutere verdier l\u00f8pende, det skaper en bevissthet om b\u00e5de institusjoners og ansattes holdninger og egenverdi. Det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 de brennende hjerter, men ikke brenne dem ut.\n\n\u00a0\n**Balansekunst**\n\nHver gang det utarbeides nye retningslinjer fra myndighetene, enten det gjelder etiske retningslinjer, krav om meroffentlighet, arbeidsmilj\u00f8, inkluderende arbeidsliv eller faglige resultatkrav, er det et lederansvar. Og slik m\u00e5 det v\u00e6re, men av og til tenker jeg om det finnes noe som andre enn ledere har ansvar for? Ja, den enkelte medarbeider har ogs\u00e5 ansvar for seg selv. Men hver gang jeg har v\u00e6rt p\u00e5 kurs for ledere, tenker jeg ogs\u00e5: finnes virkelig denne geniale lederen som takler alle de kryssende forventningene?\n\nDet er en balansekunst \u2013 bl.a. mellom lidelse og lidenskap.\n\n\u00a0\nVigdis Moe Skarstein, nasjonalbibliotekar\n\n - **Ledelse - lidelse eller lidenskap?**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04f0d377-c078-4c83-a99c-45d6f7a35e74"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2040708/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:29Z", "text": " 1 Hvordan f\u00e5r man data og modell til \u00e5 passe sammen? \n\n 2 Ekstremverdi-analyse Fordeling (svart), data (s\u00f8yler), ML- estimert fordeling (r\u00f8d), Bayesiansk prediksjonsfordeling (bl\u00e5). \uf097 M\u00e5let er \u00e5 estimere T-\u00e5rs-ekstremen (flommen). T-\u00e5rs-ekstremen er slik at etter T \u00e5r vil det i forventning v\u00e6re \u00e9n overskridelse av T-\u00e5rs-ekstremen. For \u00e5rlige ekstremer blir dette 1/T-kvantilen til fordelingen disse verdiene. \uf097 Data: Enten maksima/minima fra blokker eller fra maksima/minima over/under terksel. \uf097 For maksima/minima fra \u00e5rsblokker blir dette klassisk gjort ved \u00e5 estimere ekstremverdi-fordelings-parameterne, og hente 1/T-kvantilen derifra. \uf097 Asymptotisk teori angir standard- fordelinger hvis man har et sett maksima over gitte (store) blokker med uavhengige data (GEV) eller over en gitt stor verdi (Pareto). . T-\u00e5rs-ekstremen er slik at etter T \u00e5r vil det i forventning v\u00e6re \u00e9n overskridelse av T-\u00e5rs-ekstremen. For \u00e5rlige ekstremer blir dette 1/T-kvantilen til fordelingen disse verdiene. \uf097 Data: Enten maksima/minima fra blokker eller fra maksima/minima over/under terksel. \uf097 For maksima/minima fra \u00e5rsblokker blir dette klassisk gjort ved \u00e5 estimere ekstremverdi-fordelings-parameterne, og hente 1/T-kvantilen derifra. \uf097 Asymptotisk teori angir standard- fordelinger hvis man har et sett maksima over gitte (store) blokker med uavhengige data (GEV) eller over en gitt stor verdi (Pareto)..\") \n\n 3 Ekstremverdi-analyse-problemer \uf097 Merk at sannsynligheten for \u00e5 overstige en 100-\u00e5rs-flom p\u00e5 en 100- \u00e5rs-periode ikke er 100%. Hvert \u00e5r en sannsynligheten for overstigning 1/T, som over T uavhengige \u00e5r blir ca. lik 1-e -1 \uf0bb 63.2%. \uf097 Merk at forutsetningene for asymptotikken er brutt i NVE-data (slettes ingen uavhengighet innenfor \u00e5r). \uf097 Merk at estimert T-\u00e5rs-ekstrem vil v\u00e6re det vi f\u00e5r fra \u00e5 velge en fordelingsfamilie, estimere parametre og beregne 1/T-kvantil fra dette. Dette er ikke den egentlige T-\u00e5rs-ekstremen, fordi vi er usikre p\u00e5 korrekt fordelingsfamilie og usikre p\u00e5 parameterverdiene. Dette kan f\u00f8re til skjevheter i estimert T-\u00e5rs- ekstrem. \uf0d8 Eks: Trekker man et datasett p\u00e5 25 \u00e5r trukket fra en Gumbel-fordeling med tilfeldige parametre, vil ML-estimert 100-\u00e5rs-flom overstiges en av 65 ganger n\u00e5r man trekker en ny \u00e5rsmaks fra Gumbel-fordelingen. I praksis oppf\u00f8rer derfor estimert 100-\u00e5rs-flom seg som en 65-\u00e5rs-flom. Det samme f\u00e5s for L-momenter, men ikke Bayesianske prediksjonsfordelinger tatt fra vag prior. . \uf097 Merk at estimert T-\u00e5rs-ekstrem vil v\u00e6re det vi f\u00e5r fra \u00e5 velge en fordelingsfamilie, estimere parametre og beregne 1/T-kvantil fra dette. Dette er ikke den egentlige T-\u00e5rs-ekstremen, fordi vi er usikre p\u00e5 korrekt fordelingsfamilie og usikre p\u00e5 parameterverdiene. Dette kan f\u00f8re til skjevheter i estimert T-\u00e5rs- ekstrem. \uf0d8 Eks: Trekker man et datasett p\u00e5 25 \u00e5r trukket fra en Gumbel-fordeling med tilfeldige parametre, vil ML-estimert 100-\u00e5rs-flom overstiges en av 65 ganger n\u00e5r man trekker en ny \u00e5rsmaks fra Gumbel-fordelingen. I praksis oppf\u00f8rer derfor estimert 100-\u00e5rs-flom seg som en 65-\u00e5rs-flom. Det samme f\u00e5s for L-momenter, men ikke Bayesianske prediksjonsfordelinger tatt fra vag prior..\") \n\n 4 Regresjon \uf097 Regresjon er n\u00e5r en stokastisk variabel (respons) antas \u00e5 avhenge av andre variable (forklaringsvariable, som i denne sammenheng ikke antas v\u00e6re stokastiske). \uf097 En del av variasjonen en ser i respons-variabelen er alts\u00e5 forklart via variasjon i andre variable. Eksempel: Vekt (respons) versus h\u00f8yde (forklaringsvariabel) h\u00f8yde vekt versus h\u00f8yde (forklaringsvariabel) h\u00f8yde vekt.\") \n\n 5 Line\u00e6r regresjon \uf097 En line\u00e6r regresjon, unders\u00f8ker vi en line\u00e6r sammenheng mellom respons og forklaringsvariable: Y= \uf062 0 + \uf062 1 x 1 + \uf062 2 x 2 +\u2026+ \uf062 p x p \u2022 Merk at modellen er line\u00e6r i koeffisientene, \uf062 0,\u2026, \uf062 p, ikke n\u00f8dvendigvis i forklaringsvariablene. S\u00e5 modellen Y= \uf062 0 + \uf062 1 x+ \uf062 2 x 2 er en line\u00e6r modell. \u2022 Den statistiske modellen bak er som f\u00f8lger: er uavhengig st\u00f8y. \n\n 6 Line\u00e6r regresjon - eksempel Eksempel: Regresjonskoeffisientene, a og b, kan tilpasses via ML-estimering. Grafen viser en slik tilpasning. Regresjonen ser ut til \u00e5 beskrive det som er \u00e5 skimte av systematikk i dataene. Modellen selv er dog sn\u00e5l. If\u00f8lge den skal det finnes en h\u00f8yde slik at du kan forvente null vekt samt at du via tilfeldigheter kan ha negativ vekt selv der en forventer positiv vekt (dette pga normalfordelings-antagelsen). Man kan redde denne situasjonen ved \u00e5 anta at det er log-transformert h\u00f8yde og vekt som kan beskrives via line\u00e6r regresjon. Dette betyr en power-law for originaldata. h\u00f8yde vekt h\u00f8yde . Man kan redde denne situasjonen ved \u00e5 anta at det er log-transformert h\u00f8yde og vekt som kan beskrives via line\u00e6r regresjon. Dette betyr en power-law for originaldata. h\u00f8yde vekt h\u00f8yde.\") \n\n 7 Line\u00e6re regresjon \u2013 n\u00e5r man g\u00e5r amok i forklaringsvariable Som et eksempel, kan vi legge p\u00e5 h\u00f8yere-ordens polynomledd i h\u00f8yde- mot-vekt-eksempelet: Det som skjer er at tilpasningen til data blir bedre (alltid\\!), men en kan forvente at evnen til \u00e5 forutse utkommet av nye data (prediksjon) blir bare verre. Sammenhengen selv blir mer kaotisk og parameter-usikkerhetene blir st\u00f8rre og st\u00f8rre. Dermed blir prediksjons- usikkerheten st\u00f8rre. Med de muligheter som ligger i regresjon, kan man falle for fristelsen til \u00e5 bare legge p\u00e5 flere og flere forklaringsvariable. h\u00f8yde vekt \n\n 8 Hvordan unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 amok? Det er i basis to muligheter for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 amok i forklaringsvariable. 1.Tenk gjennom dataenes natur (som betyr power-law heller enn line\u00e6rmodell for v\u00e5r vekt-mot-h\u00f8yde) og hva du \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re med din regresjon. 2.Bruk hypotesetesting (modellvalg) til \u00e5 begrense deg. (PS: R rapporterer p-verdier for alle forklaringsvariable). Det siste kan gj\u00f8res ved \u00e5: a)Starte med en enkel modell og legge til variable s\u00e5 lenge du finner noen som er statistisk signifikante b)Starte med en tilstrekkelig komplisert modell og ta vekk variable s\u00e5 lenge de ikke er signifikante. c)G\u00e5 igjennom alle tenkelige modeller og velg den med best informasjonskriterie. (Ikke anbefalt for store antall forklaringsvariable\\!) d)Bruke Bayesiansk metodikk. Merk at i h\u00f8yde-vs-vekt-eksempelet er ikke h\u00f8yde signifikant i utgangspunktet\\! og hva du \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re med din regresjon. 2.Bruk hypotesetesting (modellvalg) til \u00e5 begrense deg. (PS: R rapporterer p-verdier for alle forklaringsvariable). Det siste kan gj\u00f8res ved \u00e5: a)Starte med en enkel modell og legge til variable s\u00e5 lenge du finner noen som er statistisk signifikante b)Starte med en tilstrekkelig komplisert modell og ta vekk variable s\u00e5 lenge de ikke er signifikante. c)G\u00e5 igjennom alle tenkelige modeller og velg den med best informasjonskriterie. (Ikke anbefalt for store antall forklaringsvariable!) d)Bruke Bayesiansk metodikk. Merk at i h\u00f8yde-vs-vekt-eksempelet er ikke h\u00f8yde signifikant i utgangspunktet!.\") \n\n 10 Residualer Residualer er avviket mellom m\u00e5ling og modell p\u00e5 y-aksen (responsen). Disse avvikene kan si noe om hvorvidt modellantagelsene er riktig. 1.En tydelig trend i residualene antyder at funksjonssammenhengen kan v\u00e6re gal. Er trenden i tid, tyder det p\u00e5 at gradvis forandring i um\u00e5lte forklaringsvariable spiller en rolle eller at man har \u00e5 gj\u00f8re med korrelasjon i tid (tidsserie). 2.Hvis residualene ikke later til \u00e5 normalfordelt, kan det tenkes en transformasjon trenges, eller at en annen type regresjon er n\u00f8dvendig. 3.Ogs\u00e5 hvis variasjonen i residualene har en trend (\"trumpetform\"), er st\u00f8yleddene modellert feil (heteroskedastisitet). Remodellering (mer avansert regresjon) eller data- transformasjon kan v\u00e6re n\u00f8dvendig. Data+ regresjon residualer Data+ regresjon residualer qq-plott Data+ regresjon residualer . 2.Hvis residualene ikke later til \u00e5 normalfordelt, kan det tenkes en transformasjon trenges, eller at en annen type regresjon er n\u00f8dvendig. 3.Ogs\u00e5 hvis variasjonen i residualene har en trend ( trumpetform ), er st\u00f8yleddene modellert feil (heteroskedastisitet). Remodellering (mer avansert regresjon) eller data- transformasjon kan v\u00e6re n\u00f8dvendig. Data+ regresjon residualer Data+ regresjon residualer qq-plott Data+ regresjon residualer.\") \n\n 11 Ikke-line\u00e6r regresjon Ikke all regresjon er line\u00e6r. Noen ganger trenger vi \u00e5 lete etter sammenhenger mellom respons og forklaringsvariable som har en annen form. Et eksempel er vannf\u00f8ringskurve-tilpasning med ukjent bunnvannstand: Q=C(h-h 0 ) b Selve etter en log-transformasjon, \u00f8delegger h 0 lineariteten: q=a+b\\*log(h-h 0 ) ML-optimering er fremdeles mulig, men kun via numeriske metoder. F.eks. i vf-kurve-tilpasning vil man kunne optimere parametrene a og b analytisk, men h 0 m\u00e5 optimeres numerisk. For mer kompliserte modeller, kan sofistiske optimeringsmetoder bli n\u00f8dvendig. (Evt. Bayesianske metoder.) En fare med kompliserte ikke- line\u00e6r modeller er at likelihood'en kan ha flere topper (multimodalitet). b Selve etter en log-transformasjon, \u00f8delegger h 0 lineariteten: q=a+b*log(h-h 0 ) ML-optimering er fremdeles mulig, men kun via numeriske metoder. F.eks. i vf-kurve-tilpasning vil man kunne optimere parametrene a og b analytisk, men h 0 m\u00e5 optimeres numerisk. For mer kompliserte modeller, kan sofistiske optimeringsmetoder bli n\u00f8dvendig. (Evt. Bayesianske metoder.) En fare med kompliserte ikke- line\u00e6r modeller er at likelihood'en kan ha flere topper (multimodalitet)..\") \n\n 12 Vannf\u00f8ringskurvetilpasning p\u00e5 Gryta Ser ut som vi kan maksimere log- likelihood (og dermed ogs\u00e5 likelihood) med en verdi for h 0 n\u00e6rme null. En n\u00e6rmere titt gir optimal h 0 =+8cm. Skal n\u00e5 se p\u00e5 Gryta stasjon, uten \u00e5 anta at h 0 =0. Vi vil bruke \"brute force\" ved \u00e5 se p\u00e5 et intervall av mulige h 0 -verdier fra minste m\u00e5lte vannstand, h m, til h m -100m. Merk de tidligere nevnte urimelige parameter-estimatene som av og til kan oppst\u00e5. \n\n 13 Bayesiansk regresjon Skal igjen se p\u00e5 Gryta stasjon. Under Bayesiansk regresjon antas en f\u00f8rkunnskap. Denne kan trekkes fra samlingen av norske stasjoner, men for stasjonen Gryta vet vi at nullvannstanden ligger rundt h 0 =0 og siden det er et V-overl\u00f8p vet vi ogs\u00e5 at b ca. lik 2.5 b\u00f8r v\u00e6re en grei hydraulisk antagelse. I VFKURVE3 settes f\u00f8r- kunnskapen i et eget vindu. Merk at Bayesiansk statistikk har mindre problemer med \u00e5 h\u00e5ndtere multimodalitet. Simulering fra a' posteriori-fordelingen blir dog vanskeligere, men det finnes dog relativt effektive metoder for \u00e5 h\u00e5ndtere dette. \n\n 14 Bayesiansk regresjon 2 Man foretar s\u00e5 analysen, som vil trekke masse parametre fra a' posteriori- fordelingen. I tillegg til \u00e5 gi estimater, gir dette ogs\u00e5 en pekepinn p\u00e5 parameter- usikkerheten. For parametre der vi satt en skarp f\u00f8rkunnskap, vil typisk a' posteriorir- fordelingen v\u00e6re innenfor det skarpe intervallet. Siden vi f\u00e5r oversikt over parameter- usikkerheten vil ogs\u00e5 kurve-usikkerheten v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 fordelings-form. Med mye data og/eller bra f\u00f8rkunnskap, kan kurveusikkerheten bli sv\u00e6rt liten. \n\n 15 Regresjon mellom tidsserier Hvis vi \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8re regresjon av en vannf\u00f8ringsserie mot en annen, havner vi p\u00e5 litt dypt vann, siden modellantagelsene ikke er tilstede (avhengighet i st\u00f8yleddene). Teorien sier dog at estimatene vil v\u00e6re forventningsrette. Men usikkerhet og modelltesting vil bygge p\u00e5 antagelser som kan v\u00e6re radikalt feile. Typisk vil usikkerheten bli sterkt undervurdert. Her er to uavhengig simulerte tidsserier. Plotter vi den ene mot den andre, kan det se ut som det er en hvis avhengighet, noe en line\u00e6r regresjon vil st\u00f8tte. Men dette skyldes kun at begge seriene har tidsavhengighet\\! Resultat fra R, summary(lm(x2\\~x1)): x \\< 2e-16 \\*\\*\\* ): x1 -0.47232 0.04747 -9.95 \\< 2e-16 ***.\") \n\n 17 N\u00e5r modell krasjer med virkelighet 3 \u2013 uavhengig st\u00f8y vs tidsserie Har simulert \"vanntemperatur\" med forventing \uf06d =10. Antar kjent varians, \uf073 =2. \u00d8nsker \u00e5 estimere \uf06d og teste \uf06d =10. \uf097 Modell 1, avhengighet: T i = \uf06d + \uf073\uf065 i, \uf065 i \\~N(0,1) u.i.f. - Grafen ser ut til \u00e5 fortelle en annen historie... - Estimert: - 95% konf. int. for \uf06d : (11.02,11.80). \uf06d =10 forkastet med 95% konfidens\\! \u2022 Modell 2, auto-korrelert modell med forventning \uf06d, standardavvik \uf073 og auto-korrelasjon a. \u2013Line\u00e6r avhengighet mellom temperaturen en dag og neste. \u2013Estimert: \u201395% konf. int. for \uf06d : (8.7,14.10). \uf06d =10 ikke forkastet. u.i.f. - Grafen ser ut til \u00e5 fortelle en annen historie... - Estimert: - 95% konf. int. for \uf06d : (11.02,11.80). \uf06d =10 forkastet med 95% konfidens. \u2022 Modell 2, auto-korrelert modell med forventning \uf06d, standardavvik \uf073 og auto-korrelasjon a. \u2013Line\u00e6r avhengighet mellom temperaturen en dag og neste. \u2013Estimert: \u201395% konf. int. for \uf06d : (8.7,14.10). \uf06d =10 ikke forkastet..\") \n\n 18 Tidsserier \u2013 diagnostiske plott Det er flere m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 innblikk i en tidsseries natur. 1. Autokorrelasjon. Dette er et plott som viser korrelasjonen mellom verdien p\u00e5 et tidspunkt og et gitt antall tidskritt videre, som funksjon av disse tidssskrittene. Normalt vil dette avta etter hvert, men for serier med sesong- avhengighet, kan det hende du f\u00e5r en negativ avhengighet etter et halv\u00e5r og en ny positiv avhengighet etter et helt \u00e5r. 2. Fourier-analyse. Dette dekomponerer en tidsserie inn i sinus/cosinus- funksjoner med ulik periodisitet. Tidsserier med sesong-avhengighet vil da ha en sterk topp p\u00e5 ett \u00e5r. \n\n 19 Diagnostikk og sesong-avhengighet For mange hydrologiske tidsserier vil sesong-avhengighet v\u00e6re opplagt. Men hva er tidsserienes natur etter at man har tatt hensyn til dette? I start-systemet er det en opsjon kalt \"konform transformasjon\" som trekker fra \u00e5rsgjennomsnittet og deler p\u00e5 standardavviket. Dermed kan autokorrelasjon ses n\u00e5r sesongavhengigheten er (mer eller mindre) tatt vekk. Uten en slik operasjon, vil en analyse p\u00e5 temperaturdata typisk angi en korrelasjonstid (tid f\u00f8r korrelasjonen g\u00e5r under en viss grense, som for eksempel 0.5) p\u00e5 opptil flere \u00e5r. Etter operasjonen, vil en typisk korrelasjonstid v\u00e6re p\u00e5 rundt en uke. Alts\u00e5, hvis man tar hensyn til sesongenes svinginger, er dagens temperatur kun en pekepinn p\u00e5 fremtidens temperatur rundt en uke frem i tid. tatt vekk. Uten en slik operasjon, vil en analyse p\u00e5 temperaturdata typisk angi en korrelasjonstid (tid f\u00f8r korrelasjonen g\u00e5r under en viss grense, som for eksempel 0.5) p\u00e5 opptil flere \u00e5r. Etter operasjonen, vil en typisk korrelasjonstid v\u00e6re p\u00e5 rundt en uke. Alts\u00e5, hvis man tar hensyn til sesongenes svinginger, er dagens temperatur kun en pekepinn p\u00e5 fremtidens temperatur rundt en uke frem i tid..\") \n\n 20 Statistiske tidsseriemodeller Det finnes et arsenal av statistiske tidsserie-modeller. En stor gruppe av disse, kalles ARIMA modeller. Dette er sammensatt av kombinasjoner av modeller som har f\u00f8lgende elementer: AR (autoregressive) I (integrerte) og MA (moving average). AR-modeller: Dette er modeller der neste verdi avhenger av en gitt mengde av de foreg\u00e5ende verdiene. F.eks. AR(1) avhenger kun av siste verdi, som er det som er kjent som en Markov-kjede: MA-modeller: Modeller basert p\u00e5 glidende midling: Integrerte modeller: Dette er modeller der man transformerer data fra originaltidsserien til differanser: Dette gj\u00f8res for \u00e5 modellere tidsserier som ikke er stasjon\u00e6re, dvs. som ikke har noe fast fordeling eller forventningsverdi. I (integrerte) og MA (moving average). AR-modeller: Dette er modeller der neste verdi avhenger av en gitt mengde av de foreg\u00e5ende verdiene. F.eks. AR(1) avhenger kun av siste verdi, som er det som er kjent som en Markov-kjede: MA-modeller: Modeller basert p\u00e5 glidende midling: Integrerte modeller: Dette er modeller der man transformerer data fra originaltidsserien til differanser: Dette gj\u00f8res for \u00e5 modellere tidsserier som ikke er stasjon\u00e6re, dvs. som ikke har noe fast fordeling eller forventningsverdi..\") \n\n 21 Mer diagnostikk En MA-modell vil gi autokorrelasjonsplott (acf) som br\u00e5tt d\u00f8r hen. D\u00f8r den hen etter k tidskritt, har man \u00e5 gj\u00f8re med en MA-k-modell. En AR-modeller kan unders\u00f8kes ved et tilsvarende plott kalt \"partial autocorrelation function\" (pacf). Data produsert av en AR-k-modell vil ha et pacf plott med bare k signifikante verdier i starten. Her et eksempel p\u00e5 et pacf-plott, tatt p\u00e5 data generert fra en AR(1)- modell: . Data produsert av en AR-k-modell vil ha et pacf plott med bare k signifikante verdier i starten. Her et eksempel p\u00e5 et pacf-plott, tatt p\u00e5 data generert fra en AR(1)- modell:.\") \n\n 22 Kalman-filter Et Kalman-filter er basert p\u00e5 en modell som har en skjult tidsseriene styrt av en multidimensjonal AR(1)-prosess. P\u00e5 toppen av disse har man observasjonene. Merk at dette rammeverket kan brukes til \u00e5 binde sammen flere tidsserier i en \"tidsserie-regresjon\". X1X1 tid X2X2 X3X3 XnXn Tilstand: Observ- asjoner: Y1Y1 Y2Y2 Y3Y3 YnYn For line\u00e6re modeller er dette en metode som analytisk er i stand til \u00e5 regne ut forventing og varians for de skjulte tidsseriene betinget p\u00e5 observasjonene, samt for normalfordelte variable \u00e5 regne ut likelihood. En modell med skjulte tilstander som skal infereres mhp observasjoner, er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere manglende data. Dette kan dermed passe bra til utfylling av hull i tidsserier. \n\n 23 Eksempel p\u00e5 bruk av Kalman-filter I dette eksemplet blir tre temperaturserier n\u00e6r hverandre brukt. En del data ble fjernet og et Kalman-filter med korrelert st\u00f8y-ledd mellom de tre seriene, ble unders\u00f8kt. Plottene viser ifyllingen av manglende data, samt usikkerhet og de dataene som ble tatt vekk. Siden modellen tillater korrelasjoner, vil data fra en stasjon informere om hva som skjer en annen plass. Der det mangler data p\u00e5 flere stasjoner, vil usikkerheten \"boble\" ut. \n\n 24 Kontinuerlig-tid stokastiske prosesser \uf097 Selv om m\u00e5linger gj\u00f8res p\u00e5 diskrete tidspunkt, er det vi henter data fra gjerne kontinuerlig i tid (vannf\u00f8ring, f.eks). \uf097 Ofte kan tidsoppl\u00f8sningen forandre seg ogs\u00e5, som gj\u00f8r at modeller med diskret tid feiler. \uf097 Kont. tidsserie-modeller gir en sannsynlighet for fremtidige utfall p\u00e5 vilk\u00e5rlige tidspunkt, gitt historikken. Kan ogs\u00e5 brukes til interpolasjon. Gir usikkerhet s\u00e5 vel som estimat. \uf097 Eksempler: \uf076 Poisson-prosessen (diskrete hendelser i kontinuerlig tid) \uf076 Birth-death-prosesser (antallsdata i kontinuerlig tid) \uf076 Wiener-prosessen (random walk) \uf076 Ornstein-Uhlenbeck \uf076 Lagdelte line\u00e6re modeller \uf076 Stokastiske diffligninger \uf076 Levy-prosesser \uf06d \uf06d\uf02b 1.96 s \uf06d s \uf044t\uf044t Skjult OU M\u00e5lt prosess p\u00e5virket av OU t t t \uf076 Birth-death-prosesser (antallsdata i kontinuerlig tid) \uf076 Wiener-prosessen (random walk) \uf076 Ornstein-Uhlenbeck \uf076 Lagdelte line\u00e6re modeller \uf076 Stokastiske diffligninger \uf076 Levy-prosesser \uf06d \uf06d\uf02b 1.96 s \uf06d -1.96 s \uf044t\uf044t Skjult OU M\u00e5lt prosess p\u00e5virket av OU t t t.\") \n\n 25 Romlige modeller og tid-roms-felt Interpolasjon og ekstrapolasjon er noe som kan v\u00e6re aktuelt i rom s\u00e5 vel som i tid. Har man et forhold til romlige avhengigheter, kan man bruke statistikk til \u00e5 gj\u00f8re slik type estimering og si noe om estimeringsfeilen. Modellene kan v\u00e6re diskret eller kontinuerlig. Ofte brukt metodikk, \"kriging\", som antar en funksjonsform p\u00e5 avhengighetsstrukturen (semi-variogram) og kj\u00f8rer en regresjon p\u00e5 denne funksjonen mot estimerte avhengighetsm\u00e5l. Alternativ: ML eller Bayesiansk analyse p\u00e5 avhengighetsstruktur. INLA. Utvidelse: Tid-roms-felt, alts\u00e5 avhengighetsstrukturer i b\u00e5de tid og rom. For \u00e5 fylle ut en funksjon i b\u00e5de tid og rom (som f.eks. nedb\u00f8r eller temperatur). og kj\u00f8rer en regresjon p\u00e5 denne funksjonen mot estimerte avhengighetsm\u00e5l. Alternativ: ML eller Bayesiansk analyse p\u00e5 avhengighetsstruktur. INLA. Utvidelse: Tid-roms-felt, alts\u00e5 avhengighetsstrukturer i b\u00e5de tid og rom. For \u00e5 fylle ut en funksjon i b\u00e5de tid og rom (som f.eks. nedb\u00f8r eller temperatur)..\") \n\n \n\nHvordan f\u00e5r man data og modell til \u00e5 passe sammen?\n\n \n\nHvordan f\u00e5r man data og modell til \u00e5 passe sammen?\n\nForelesning 6 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral\n\n \n\nHvordan f\u00e5r man data og modell til \u00e5 passe sammen?\n\n a)P(T\\>1)=P(T\u22601)=1-P(T=1) = 1-1/6 = 5/6 \u2248 83.3%. Evt. P(T\\>1)=p(T=2)+P(T=3)+P(T=4)+P(T=5)+ P(T=6)=5/6. P(T=2 | T\u22601) = P(T=2 og T\u22601)/P(T\u22601) = (1/6)/(5/6)\") \n\nFasit 1) a)P(T\\>1)=P(T\u22601)=1-P(T=1) = 1-1/6 = 5/6 \u2248 83.3%. Evt. P(T\\>1)=p(T=2)+P(T=3)+P(T=4)+P(T=5)+ P(T=6)=5/6. P(T=2 | T\u22601) = P(T=2 og T\u22601)/P(T\u22601) = (1/6)/(5/6)\n\n til data.\") \n\n\uf09e Vi \u00f8nsker \u00e5 tilpasse en rett linje gjennom dataskyen \uf09e Denne linjen skal ha den beste tilpasningen (minst feil) til data.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d25b4d70-e82d-4e71-bb00-ea727086943b"} +{"url": "http://bimmers.no/tags/m3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:56Z", "text": " - Inneholder minst ett av mine ord\n\n Oppdateres/endres Heisann\\! Mitt navn er Vegard Lindmoen, jeg er 22 \u00e5r gammel og kommer fra Raufoss (Toten\\!). Jeg har etter en liten stund med BMW n\u00e5 endelig f\u00e5tt registrert meg p\u00e5 siden her og tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg om bilen min. Jeg vet mange av dere kanskje har sett eller h\u00f8rt om den og fulgt med n\u00e5r den ble bygd, men her kommer uansett en story om bilen og prosjekt tr\u00e5d i ett. Kan helt sikkert sitte her \u00e5 skrive i evigheter men skal pr\u00f8ve \u00e5 begrense meg. H\u00e5per dette kan falle i smak\\! Dagen jeg kj\u00f8pte bilen av Joachim Jeg hadde akkurat solgt S14 som jeg bygde til Bilsport Performance show - Elmia i 2016 og ble veldig usikker p\u00e5 hva jeg skulle kj\u00f8pe igjen. Etter mye om og men fikk jeg overtalt Joachim til \u00e5 selge M3'n sin. Det er veldig mange som sverger til at biler skal v\u00e6re originale og at ombygde kanskje har litt lett for \u00e5 bli sett ned p\u00e5. Hvorfor kj\u00f8pte jeg en ombygd i stede for en original? Det er mange grunner og her er noen av dem. Jeg hadde fulgt med p\u00e5 byggeprosessen til Joachim og visste godt at her blir det ikke tatt noen snarveier. Samtidig s\u00e5 er jobben og kostnadene som ble lagt ned i den bilen over alle hauger. Som Joachim selv sa s\u00e5 bygde han den ikke for \u00e5 selge og tjene penger. Denne var det planlagt at han skulle ha selv. Og n\u00e5r Joachim f\u00f8rst bygger en bil, s\u00e5 gj\u00f8r han det skikkelig. Den hadde jo endt opp som praktisk talt en ny bil nesten. Under bygging Den stakkars 318i raceren til venstre og M3 donorbilen. Plukket HELT ned, f\u00e5tt nye skjermer og alt av grunnarbeid av fagfolk. CSL carbon tak Ny original CSL bakluke Lakkert i BMW fargen Sepang Bronse Det er veldig mange flere bilder jeg kunne lagt ved men pr\u00f8ver \u00e5 begrense det litt. Uansett er det bare \u00e5 ta av seg hatten for det Joachim gjorde f\u00f8r jeg kj\u00f8pte bilen. Hvis jeg fikk tilbudet igjen om \u00e5 kj\u00f8pe denne bilen eller en original til samme pris med samme km stand hadde jeg ikke brukt mange hundredels sekundene p\u00e5 \u00e5 velge Joachim sin. Ombygd beh\u00f8ver ikke automatisk bety d\u00e5rligere. I dette tilfellet vil jeg p\u00e5st\u00e5 det betyr MYE bedre. Prosjekt i mitt eie S\u00e5 langt har jeg ikke gjort veldig store endringer p\u00e5 bilen. Kun storkost meg, reist rundt, deltatt p\u00e5 div happenings og opplevd en haug med positive minner. Det er egentlig ganske lite jeg \u00f8nsker eller vil endre da jeg er utrolig forn\u00f8yd med bilen slik den var n\u00e5r jeg kj\u00f8pte den. Jakten p\u00e5 enda fler CSL deler slutter dog aldri. Det jeg har gjort s\u00e5 langt er: Byttet til BC Racing coilovers foran. Performance stoler DTD Titan eksos Lakkert opp igjen bakskjermer og fanger pga steinsprut GS camberstag GS CCFL Originale CSL skjermnyrer Bilen vil st\u00e5 utstilt p\u00e5 Bilsport Performance show - Elmia n\u00e5 i p\u00e5sken 2017 s\u00e5 det vil bli gjort litt enkelte sm\u00e5ting frem til da. Kan r\u00f8pe ting som Work Wheels sine helt nye Meister L1 felger. S\u00e5 langt eneste sett i skandinavia. Ny diffuser bak og DTM leppe foran. Mulig jeg finner p\u00e5 flere ting med tiden s\u00e5 f\u00e5r oppdatere da. Det var en liten tr\u00e5d om bilen min hvertfall og jeg kommer til \u00e5 oppdatere tr\u00e5den fremover her. Hvis det er noen som vil f\u00f8lge med ellers ogs\u00e5 mot Elmia og andre ting s\u00e5 vil jeg legge ut mye p\u00e5 Instagram @Lindmown. Takk\\!\n \n - February 15\n - waagaard\n\n3. ** \n \n N55B30 med aftermarket tenningssystem?\n \n Heihei\\! Jeg er elev ved Rud VGS (mekken) og i h\u00f8st fikk vi inn en 2011 mod E92 335i (N55B30) med automat som hadde v\u00e6rt under vann i en oversv\u00f8mmelse. Vi var ganske raske med \u00e5 spyle bilen med ferskvann, t\u00f8mme og skifte olje, sm\u00f8re opp og dreie rundt motor. Vi har siden tatt ut motor og splittet blokk og girkasse. Alt av styreenheter har mest sannsynlig tatt kvelden og el-nettet har blitt tatt ut av bilen, s\u00e5 her kommer sp\u00f8rsm\u00e5let; Er det mulig \u00e5 f\u00e5 tak i et aftermarket tenningssystem til N55 motoren v\u00e5r, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 start p\u00e5 den uten \u00e5 ha alle styreenhetene bilen kommer med orginalt? Lurer ogs\u00e5 p\u00e5, da det er automatkasse i bilen (som mest sannsylig ogs\u00e5 har tatt kvelden), om det er mulig \u00e5 skaffe en manuell kasse fra en anmen bmw motor (feks fra en 5-serie diesel) og f\u00e5 montert denne p\u00e5 N55en v\u00e5r? Regner da med at det trengs en adapter av noe slag... P\u00e5 forh\u00e5nd takk\\!\n \n - February 16\n \n - - turbo\n - bmw\n - (og %d mer) **\n N\u00f8kkelord:\n - turbo\n - bmw\n - e92\n - m3\n - 335i\n - bosch\n - swap\n\n4. ** \n \n6. ** \n \n BMW \"m3\" 3,2l delebil selges\n \n Mariuskv la til et emne i E36 3-serie (1991-1999)\n \n Heisann sjekker interesse for en delebil, er en e36 coupe som er en 320i, men bygget komplett om til 3,2l m3. Bilen er rammeskeiv foran etter sammenst\u00f8t med en fortauskant. S50b32, bra stand, 6trinns manuell m3 kasse, 3,2 forstilling og bakstilling, st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 KW coilovers selges helst hel. Nummeret mitt er 47419820\n \n - October 23, 2016\n \n Hei Har lenge g\u00e5tt rundt og tenkt p\u00e5 hva jeg skal kj\u00f8pe meg. For en stund vurderte jeg e36 m3 opp mot e46 m3, men jeg var fornuftig, venta og sparte opp litt mer midler... E46 M3 har jo lenge v\u00e6rt en liten dr\u00f8m.. Men s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 begynt \u00e5 se litt mot e92 335i. Det bor jo et sinnsykt potensiale i disse bilene, og jeg tenker at det er en mye bedre bil \u00e5 bruke til daglig, slik at en slipper \u00e5 ha bruksbil i tillegg. E46 begynner \u00e5 bli gamle biler n\u00e5, med alt det medf\u00f8rer... Stiller krav om manuell kasse og bensinmotor, men utover det, s\u00e5 har jeg egentlig ikke noe fastsatt. Hva ville dere gjort? Har ikke fastsatt noe konkret budsjett, men regner med at rundt 400 er et godt utgangspunkt. Burde f\u00e5 mye moro for de pengene.\n \n - January 20\n \n9. ** \n \n space sin e46 m3 (endelig)\n \n All right\\! Etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 jakt en god stund n\u00e5 st\u00e5r endelig godbilen hjemme p\u00e5 g\u00e5rdsplassen. Bilen er en M3 flere mer eller mindre kjente ansikt har eid tidligere. Jeg har en bokstavlig talt full perm med dokumentasjon og kvitteringer . Noen f\u00e5 mobilbilder til n\u00e5. Hentetid: Kommet seg hjem: Gutta p\u00e5 tur: N\u00e5r @///Magnus hadde den var den full av Hartge-deler. Det siste av dette ryker ut i l\u00f8pet av sommeren tenker jeg. Felgene fulgte ikke med, og 20\" er uansett for stort for min smak. Eksosen er rustet i festene, og noe rusthull, s\u00e5 den blir byttet. Gulvmattene er nedslitt i s\u00f8mmene, s\u00e5 de blir byttet. Fj\u00f8rene ble byttet til nye Eibachfj\u00f8rer da de hadde tjenestegjort sine mil. De originale 19\"-felgene er slitte i lakken, og delvis kantkj\u00f8rte, s\u00e5 de skal f\u00e5 seg en overhaling i l\u00f8pet av sommeren/h\u00f8sten/vinteren, hvor jeg fjerner lakken, pusser ned hakk, og polerer de opp. Har sett meget bra resultater av slik behandlig. Til uka kommer nye 19\" CSL-replikaer fra England, s\u00e5 da blir det str\u00f8kent p\u00e5 felgfronten ogs\u00e5. Rattet er i Polen for omtrekking (skinn oppe og nede og perforert skinn fra klokka 2 til 4 og 8 til 10, samt M-s\u00f8m) I mellomtiden st\u00e5r det i et utrolig digg semsket Sparco-ratt. Store deler av bilen er nylakkert n\u00e5 i sommer. Mekanisk er alt 100% p\u00e5 stell. Tanken var i utgangspunktet \u00e5 bruke den som hverdagsbil, men jeg tror jeg har f\u00e5tt innpass for \u00e5 beholde Touranen som pendlerbil. Det betyr i s\u00e5 fall at denne her kommer til \u00e5 holde seg pen fremover, t\u00f8rt og godt. Ellers er det jo alltids planer. - Det er alltid no sm\u00e5pirk en kan fikse p\u00e5 i interi\u00f8ret, for \u00e5 f\u00e5 det helt str\u00f8kent. - Originalspilleren er itt meh, s\u00e5 f\u00e5r se om jeg bytter den ut. (N\u00e5 er eksos-/motorlyden min beste reisevenn) - Hadde egentlig tenkt p\u00e5 CSL-luke, men det funker bra med kun CSL-splitteren ogs\u00e5, s\u00e5 tviler p\u00e5 om jeg gj\u00f8r noe med det. - Originale griller p\u00e5 skjermene skal p\u00e5. - Nye senterkopper til felgene. - Kanskje originale hvite blinklys. - Generelt vask og stell, utvendig og innvendig.\n \n - July 9, 2016\n \n10. ** \n \n 320 / M3 3.0 Coupe\n \n oggy la til et emne i E36 3-serie (1991-1999)\n \n Ombygd 320 til M3 selges da kjerringa vil ha garasjeplass... Bilen er en 320 1992 model ombygd til M3 3.0 1995 model. Ikke godkjent ombygd, heller ikke EU godkjent lengre. Bilen st\u00e5r med skilt og har blitt brukt sporadisk. Starter og g\u00e5r. Jeg har hatt bilen i snart 5 \u00e5r. Bilen skal visstnok v\u00e6re chippet uten at jeg har noen papirer p\u00e5 dette da jeg ikke har bygd den om. St\u00e5r elektrisk sort skinn Vader interi\u00f8r i den, eneste her er at motoren p\u00e5 passasjer siden kun g\u00e5r en vei. Bilde er noen \u00e5r gammelt s\u00e5 har dukket opp litt rust p\u00e5 fremskjermene og et par bobler p\u00e5 bakskjermen s\u00e5 bilen er ikke like str\u00f8ken. Dersom \u00f8nskelig s\u00e5 kan jeg ta noen flere bilder om noen dager n\u00e5r jeg kommer hjem. Bilen selges for 65 000,-\n \n - January 16\n \n Tr\u00e5den om BMW-nyheter/rykter/snakk etc.\n \n awt la til et emne i Annet BMW og motorprat\n \n H\u00e5per denne f\u00e5r livets rett. Det finnes et par tr\u00e5der som omhandler spesifikke bilmodeller og nytt om disse allerede, men jeg har savnet litt en generell nyhetstr\u00e5d ang. BMW. Det n\u00e6rmeste n\u00e5 er igrunn trulletr\u00e5den, men den handler om s\u00e5 mye annet ogs\u00e5. For de som leser rundt p\u00e5 andre forum er nok det meste gammelt nytt, men det kan av og til v\u00e6re greit \u00e5 kunne diskutere litt her ogs\u00e5.\n \n - May 14, 2012\n \n Har en e90 med m3-fanger med luftekanaler som jeg \u00f8nsker \u00e5 montere t\u00e5kelys p\u00e5. Noen som vet hvor man f\u00e5r kj\u00f8pt slike griller, evt er det noen som har liggende? Har lett over alt. grillene er vist p\u00e5 bildet.\n \n - January 11\n \n - - e90\n - m3\n - (og %d mer) **\n N\u00f8kkelord:\n - e90\n - m3\n - t\u00e5kelys\n - grill\n - bmw\n\n14. ** \n \n ## \n BMW E46 ///M3. 1.Update: Dr\u00f8mmebilen er kj\u00f8pt\n \n Bmw E92 M3-optikk selges\n \n bmw32094 la til et emne i E90/E91/E92/E93 3-serie (2005-2012)\n \n Bmw E92 med M3 optikk luftes for salg med det meste av utstyr bla navi, msport interi\u00f8r, takluke, hengerfeste og svart skinn. Dette er en 320D 2008modell med 177hk. Msport understell. Manuell gir. Meget spesiell bil, veldig fin \u00e5 se p\u00e5 ombyggd til M3 utseende. Forskjermer, panser, lyktespylere, eksos, bagasjerom osv er nytt. Den har g\u00e5tt 150000 km, og motor er skiftet p\u00e5 garanti. Ta gjerne kontakt for info. 93071515 Mvh J\u00f8rgen\n - November 27, 2016\n \n19. ** \n Som overskriften beskriver \u00f8nsker jeg \u00e5 kj\u00f8pe m-fangere, skj\u00f8rt og m-lister til coupe. Om det er briliantrot sparer det meg mye bry, s\u00e5 det er en fordel. Holder til i Oslo/Akershus omr\u00e5det, s\u00e5 fint om noen har noe p\u00e5 \u00d8stlandet. kan byttes i pent skinninteri\u00f8r uten hull til coupe som jeg har st\u00e5ende, eller ny, ferdig grunnet baklukespoiler til touring.\n \n - November 8, 2016\n \n - buskerud\n\n21. ** \n Har et meget pent vader alcantara interi\u00f8r for salg. F\u00f8lger med sort taktrekk til takluke inkl alt tilh\u00f8rende. Befinner seg i Lillestr\u00f8m/Oslo omr\u00e5det. 13.000,- komplett. Anders tlf: 92625912\n \n - July 31, 2016\n Aleks la til et emne i E46 3-serie (1998-2006)\n \n Vurderer \u00e5 selge godbilen for rett pris til fordel for nytt prosjekt. http://m.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=79213901\\&ref=ads\\&myad=79213901\n \n - July 18, 2016\n \n24. ** \n \n ## \n \n S50b30/b32 \u00f8nskes kj\u00f8pt\\!\n \n Ole Martin Ask la til et emne i BMW-deler selges\n \n \u00d8nsker \u00e5 kj\u00f8pte komplett s50b32 eller b30 motor i godstand. Krav: Komplett med girkasse og el nett M\u00e5 f\u00f8lge med dokumentasjon s\u00e5 det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 godkjent i anna bil.\n \n - November 7, 2016\n \n - - s50 s50b32\n - s50b30\n - (og %d mer) **\n N\u00f8kkelord:\n - s50 s50b32\n25. ** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1918d95-9b9f-4876-b6d2-a158d0b59bae"} +{"url": "https://m.conrad.se/L%E5smuttrar-M135-27-mm-DIN-981-St%E5l-1-st.htm?websale8=conrad-swe.01-aa-m&pi=135157", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:53Z", "text": "| 10+ | 1.329,05 kr | 69,95 kr = 5.00% |\n| 100+ | 1.189,15 kr | 209,85 kr = 15.00% |\n\nBeskrivning **\n\n**Mutter** \n \nDIN981 l\u00e5smuttrar st\u00e5l dimensioner: KM27 M135x2\n\n| | |\n| ----------------- | ---------- |\n| DIN-norm (Skruv) | DIN 981 |\n| G\u00e4ngstorlek | M135 |\n| Material | St\u00e5l |\n| M\u00e5tt - Diameter \u00d8 | 27 mm |\n| Skruvtyp | L\u00e5smuttrar |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7eb5488-5e59-4696-883b-642efc4b29b6"} +{"url": "http://www.fib.no/no/Om-festspillene/Om-festspilldirektoren/Av-Anders-Beyer/To-bautasteiner-i-ny-nordisk-musikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00560-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:59Z", "text": "Av Anders Beyer\n\nTo bautasteiner i \nny nordisk musikk\n\nFestspilldirekt\u00f8r Anders Beyer har fulgt Nordheim og N\u00f8rg\u00e5rd i flere \u00e5rtier, og gir her et personlig portrett av de to komponistene.\n\nArne Nordheim og Per N\u00f8rg\u00e5rd m\u00f8ter Jean Sibelius og Edvard Grieg i Festspillenes signaturkonsert den 6. juni i Grieghallen. Festspillene feiret N\u00f8rg\u00e5rds 80-\u00e5rsdag med flere av hans verker og med komponisten til stede i 2012. Nordheim var i mange \u00e5r n\u00e6rmest \u00e5 betrakte som en huskomponist for Festspillene. Han fikk den f\u00f8rste festspillprisen og fikk fremf\u00f8rt *Canzona* p\u00e5 avslutningskonserten i 1960. Det er ingen overdrivelse \u00e5 si at fremf\u00f8ringene i Bergen i h\u00f8y grad bidro til Nordheims internasjonale gjennombrudd.\n\nF\u00f8rste gang den unge komponisten Per N\u00f8rg\u00e5rd m\u00f8ter kollegaen Arne Nordheim blir den h\u00f8flige hilseseremonien demontert ved at Nordheim h\u00f8yst uventet presenterer seg som Per N\u00f8rg\u00e5rd, og Per N\u00f8rg\u00e5rd p\u00e5tar seg rollen som Arne Nordheim. S\u00e5 f\u00f8lger en lengre samtale, hvor de to kunstnere har byttet identitet. Dermed er et livslangt vennskap opprettet.\n\nN\u00f8rg\u00e5rd og Nordheim utvikler seg og blir sin generasjons betydeligste komponister i henholdsvis Danmark og Norge. De markerer seg begge som skarpe kritikere i dags- og fagpresse, og de blir intellektuelle mentorer og inspirasjonskilder for yngre komponistgenerasjoner. N\u00e5r de begge er blitt anerkjent ut over de snevre fagmilj\u00f8er, skyldes det ikke minst en fabelaktig formidlingsevne, kombinert med en uregjerlig skjelmsk humor, noe innledningen p\u00e5 denne artikkelen antyder. Nordheims og N\u00f8rg\u00e5rds underfundige og ertende v\u00e6rem\u00e5te gir dem et menneskelig ansikt, og man f\u00e5r umiddelbart lyst til at vite mer om musikken og mennesket.\n\nMan kunne tro at de to kunstnernes mange innsatsomr\u00e5der ville st\u00e5 i veien for deres kreativitet som komponister. Men det er en forhastet slutning, for omr\u00e5dene befrukter hverandre. N\u00e5r N\u00f8rg\u00e5rd eksempelvis lot seg fange inn av fraktalenes verden og de nye kaosteorier, forble det ikke teoretiske sonderinger. Tvertimot fors\u00f8kte han \u00e5 la erfaringene smitte over p\u00e5 den musikalske praksis \u2013 ideenes verden ble overf\u00f8rt til den konkrete verden. Musikerens praktiske h\u00e5ndlag, teoretikerens spekulasjoner og kunstnerens sjelsrystende dybdeboringer er dypest sett en og samme sak hos b\u00e5de Nordheim og N\u00f8rg\u00e5rd.\n\nDe to ledende skikkelsene i norsk og dansk samtidsmusikk n\u00f8yde seg ikke med \u00e5 kommunisere med hverandre i skrift og samtale, men opps\u00f8kte ogs\u00e5 hverandres uroppf\u00f8relser. Orkesterv\u00e6rket *Floating* fra 1970, som Nordheim skrev p\u00e5 bestilling for Danmarks Radio, og som fikk sin norske f\u00f8rsteoppf\u00f8relse p\u00e5 Festspillene i Bergen, er tilegnet Per N\u00f8rg\u00e5rd.\n\nBegge komponister har mottatt Nordisk R\u00e5ds Musikkpris, og de var i en menneskealder i en evig-kritisk dialog i forhold til tradisjonen og om gjenbruken fra musikkhistoriens store forr\u00e5dskammer. Begge komponister er i beste forstand musikalske kleptomaner, slik Stravinsky uttrykte det: \u00abLesser artists borrow, great artists steal\u00bb.\n\n**Det var Mahlers** *Opstandelsessymfoni,* som satte Nordheim p\u00e5 sporet av det han selv kalte det eksistensielle skrik, som han \u00f8nsket \u00e5 artikulere i musikken. Han talte om urskriket, om \u00e5 bruke musikkens emosjonelle styrke til \u00e5 komme i kontakt med den eksistensielle ensomhet og desperasjon.\n\nTil det form\u00e5let gjorde Nordheim gjenbruk av historisk materiale, slik Mahler gjorde det. Nordheim gj\u00f8r gjenbruk av stoff fra egne verker. Selv kalte han det 'memorabler'. Ved at bruke tradisjonens erfaringer i form av sitat, kunne Nordheim n\u00e5 ned i v\u00e5r kollektive underbevissthet. Han \u00f8nsket \u00e5 gjenoppdage de glemte erfaringer. Det var p\u00e5 samme m\u00e5te og med samme effekt, som n\u00e5r Mahler brukte l\u00e4ndlere, marsjer og begravelsesmusikk i sin symfoniske musikk.\n\nN\u00f8rg\u00e5rd gjenbruker ogs\u00e5 eget materiale, som ikke sjeldent kommer til uttrykk i \u00absatellitverker\u00bb, mindre verker som kretser om et st\u00f8rre moderverk, som gir n\u00e6ring til de mindre verkene.\n\nMusikken minner oss om noe vi har h\u00f8rt f\u00f8r og har et forhold til. Hos Nordheim f\u00f8rer det til klangflatekompositioner som *Floating*, *Greening* (1973), *Tempora Noctis* (1979) og *Magma* (1988). Det blir nesten neoromantisk i musikken til balletten *Stormen* fra 1979.\n\nUavhengig av hverandre skrev b\u00e5de N\u00f8rg\u00e5rd og Nordheim et verk med tittelen *Aftonland* i deres f\u00f8rste skapende periode. Per N\u00f8rg\u00e5rd komponerede korsuiten *Aftonland* i 1956 til P\u00e4r Lagerkvists digt, som N\u00f8rg\u00e5rd tilegnet Sibelius, hans f\u00f8rste store inspirasjonskilde.\n\nArne Nordheim var til stede ved oppf\u00f8relsen av verket. Den kan ha inspirert den litter\u00e6rt interesserte Nordheim til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 andre dikt i Lagerkvists store diktsamling. Dette var i en periode, hvor b\u00e5de N\u00f8rg\u00e5rd og Nordheim hadde studert komposisjon hos Vagn Holmboe. Nordheims gjennembruddsverk, *Aftonland* for sopran og kammerensemble fra 1957, blev uroppf\u00f8rt i K\u00f8benhavn i 1959 og oppf\u00f8rt f\u00f8rste gang i Norge p\u00e5 Festspillene \u00e5ret etter.\n\nDa Nordheim kom hjem fra studier med Holmboe v\u00e5ren 1956, uttalte han: \u00bbJeg tror at den generasjon som \u00abn\u00e5 ligger i startgropen\u00bb har alle sjanser til \u00e5 skape en syntese, en avklaring. Og framfor alt tror jeg p\u00e5 Norden, p\u00e5 det boreale\\! Jeg fornemmer en nordisk f\u00f8lelse hos flere av Nordens yngste komponister\u00ab. Nordheim tenkte p\u00e5 N\u00f8rg\u00e5rd, som inspirert av Holmboes 8. symfoni hadde invitert til debatt i *Nordisk Musikkultur* om slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Det viser at Nordheim og N\u00f8rg\u00e5rd i starten av karrieren hadde et felles utgangspunkt.\n\nVaktmesters\u00f8nnen Arne begynte sin musikalske karriere p\u00e5 salmesykkelen hjemme hos foreldrene i Larvik. Veien gikk deretter videre til organistutdannelse i Oslo frem til den 8. februar 1949, da Nordheim h\u00f8rte Mahlers *Oppstandelsessymfoni* og besluttet seg for \u00e5 bli komponist. Senere snakket han som moden komponist om og om igjen om skriket, om ensomheten, d\u00f8den, k\u00e6rligheten, landskapet. \u00abSkriket er mitt prosjekt\u00bb, sa han en gang til n\u00e6rv\u00e6rende artikkels signatur. Komponisten kjente den menneskelige stemmes enorme uttrykkspotentiale. Gjennom stemmen har han direkte forbindelse til de store f\u00f8lelser. Nordheims valg av tekster bekrefter ambisjonen: Dante, Bibelen, Ovid, Rilke.\n\n**Jeg m\u00f8tte den skjelmske** Nordheim f\u00f8rste gang den 14. april 1998. Det var p\u00e5 Norges ambassade i K\u00f8benhavn, hvor dav\u00e6rende ambassad\u00f8r Thorvald Stoltenberg hadde invitert til et festsamv\u00e6r for \u00e5 hylle den norske komponisten. Nordheim kvitterte med \u00e5 hylle Danmark\\! Blant annet sa han *Takk Danmark,* for at Edvard Grieg fikk husrom i S\u00f8ller\u00f8d, slik at han kunne skrive sin klaverkonsert i a-moll. At denne konserten bet\u00f8d noe helt spesielt for Nordheim, kjenner vi fra en kritikk Nordheim skrev etter \u00e5 ha h\u00f8rt pianisten Robert Riefling fremf\u00f8re den i 1959.\u00a0 Da hevdet han at \u00bbGriegs skaperkraft stod i kontakt med evige verdier\u00ab.\n\nNordheim takket for festsamv\u00e6ret i ambassaden i K\u00f8benhavn med \u00e5 fremf\u00f8re en komposisjon. Det er kanskje riktigere \u00e5 kalle den for en performance, for komponisten mimet til en stemme av Nordheim, som l\u00f8d fra en h\u00f8yttaler. Ikke nok med det. Samtidig kunne man h\u00f8re begynnelsen av N\u00f8rg\u00e5rds 2. symfoni, Nordheims eget orkesterverk, *Floating,* og Langgaards *Sf\u00e6rernes Musik*, som p\u00e5 en frekk og freidig m\u00e5te klang samtidig i en sammenmikset versjon. Nordheim stjal med armer og ben. Det l\u00f8d forbausende godt. For en skulptur av klang\\!\n\nNordheim var i det hele tatt en klangens mester. Han var ogs\u00e5 en mester i \u00e5 v\u00e6re til stede p\u00e5 en befriende likefram m\u00e5te. Etter en framf\u00f8ring v\u00e5get han \u00e5 stille seg opp foran publikum og motta deres hyllest if\u00f8rt en lysebl\u00e5, sommerlig habitt med s\u00f8lvslips. Det var i de gr\u00e5 70- og tidlige 80\u00e5rene, da komponistene skulle vise sin solidaritet med de undertrykte ved \u00e5 kle seg i bohemer.\n\nPer N\u00f8rg\u00e5rd har beskrevet en slik situasjon, hvor Nordheim mottok gratulasjoner i et ulastelig, elegant antrekk:\n\n\u00abDe unge kolleger, korrekt ikl\u00e6dt i tidens kr\u00f8llede cowboybukser og filtret h\u00e5r, var forargede, s\u00e5 det dampede, og det var sv\u00e6rt til det umulige for mig at antyde noget om den dj\u00e6velske ironi, der for mig at se l\u00e5 bag Arnes provokerende optr\u00e6den. For dem var den skaml\u00f8s, utidssvarende og blot en 'arriverets' selvbehagelige sugen p\u00e5 stundens s\u00f8dme\u00bb.\n\nJeg skrev engang i Dagbladet Information , at \u00abArne Nordheim t\u00f8r tage r\u00f8ven p\u00e5 de knudrede m\u00e6nd\u00bb, som handler om denne skjelmske og til tider ironiske side ved kunstneren. Det f\u00f8rte etterp\u00e5 til en brevkorrespondanse, hvor Nordheim ba om en forklaring p\u00e5 det bramfrie, danske udtrykk. Med kunstnerens egen formulering: \u00ab... du vel b\u00f8r rykke ut med en forklaring, som kan f\u00e5 meg til helt \u00e5 n\u00e5 inn til denne poesis semantiske kjerne\u00bb.\n\n**P\u00e5 slutten av formiddagen** den 14. august 1985 ruller en gul Morris Mascot opp p\u00e5 siden av meg, mens jeg er p\u00e5 vei fra Odense Baneg\u00e5rd til Musikkonservatoriet, til et forskersymposium, hvor punkt B under overskriften \u00abMusikhistorie i dagens Norden\u00bb handler om \u00abPer N\u00f8rg\u00e5rds musikteoretiske univers\u00bb.\n\nTil min forbl\u00f8ffelse folder en lang mann seg ut av den lille bilen. Han er sommerbrun, barf\u00f8tt og med et h\u00e5r som stritter stivt til v\u00e6rs \u2013 man v\u00e5ger \u00e5 gjette p\u00e5, at t\u00f8rr vind og friskt saltvann har f\u00e5tt lov til \u00e5 sette frisyren. Gjennom det, som mest av alt m\u00e5 beskrives som et par for sm\u00e5 barnesolbriller i en knallfarge, glimter det ene \u00f8yet i motlys, og mannen sier: \u00abJeg t\u00e6nkte, at du var p\u00e5 vej til konservatoriet \u2013 vil du have et lift\u00bb?\n\nJeg gjenkjenner mannen som komponisten Per N\u00f8rg\u00e5rd. Forbl\u00f8ffelsen stiger enda et hakk, for p\u00e5 denne tiden hadde jeg enda ikke publisert noe, og vi hadde aldri m\u00f8tt hverandre tidligere. Jeg setter mig inn i bilen, som bare med en halv millimeters fornyet rust under vognen kan inng\u00e5 i et avsnitt av tv-serien *The Flintstones*. Men det er ikke noe *Jabadabadu* over situasjonen. Den plutselig oppst\u00e5tte situasjonen var for meg nesten det samme som om et ungt menneske, som hver dag i fem \u00e5r hadde spilt amerikansk popmusikk p\u00e5 luftgitar p\u00e5 gutterommet, plutselig en dag m\u00f8ter Elvis Presley i dagligvarebutikken, som sp\u00f8r om han skal hjelpe til med \u00e5 b\u00e6re vareposene.\n\nDet er mulig at komponisten ser at jeg er b\u00e5de sjenert og nerv\u00f8s, for det eneste jeg kan finne p\u00e5, er \u00e5 stirre p\u00e5 de sommerlige t\u00e6rne, som smyger seg rundt de ytterst sm\u00e5 pedalene. I slike situasjoner, hvor verden st\u00e5r stille, sanser man sterkt, og selv mindre viktige iakttagelser blir viktige. Jeg husker for eksempel at N\u00f8rg\u00e5rds stort\u00e5 kunne dekke en hel gasspedal p\u00e5 en Morris Mascot.\n\n**Dengang forstod** jeg ikke grunnen til fascinasjonen av komponisten og hans musikk, som vi hadde h\u00f8rt om p\u00e5 universitetet. Jeg kunne ikke sette fingeren p\u00e5 et bestemt sted \u2013 jeg var forvirret. 18 \u00e5r senere sa komponisten i en samtale med meg: \u00bbJeg kan huske, at jeg fant den formuleringen, som jeg fikk min bror til at sverge p\u00e5 var v\u00e5rt m\u00e5l i livet: \u00c5 forvirre flest mulige, mest mulig\u00ab.\n\nDer var en del av forklaringen: mannen skaper forvirring. Man blir p\u00e5 en oppl\u00f8ftende m\u00e5te sm\u00e5spr\u00f8 i selskap med N\u00f8rg\u00e5rd og hans musikk. Og selvf\u00f8lgelig mye annet, alt det kloke hoder fors\u00f8ker \u00e5 fange inn i artikler og b\u00f8ker. Jeg har innimellom fors\u00f8kt \u00e5 se ut som om jeg forstod alt, hva komponisten har forklart meg om sitt musikteoretiske univers. Det er nok slik som dirigenten Celibidache en gang sa om N\u00f8rg\u00e5rds musikk: \u00abF\u00f8rst en ny tids bevissthet i et nytt \u00e5rtusen, vil v\u00e6re i stand til \u00e5 forst\u00e5 rekkevidden av N\u00f8rg\u00e5rds musikk\u00bb.\n\nLikevel er det egentlig noe annet som f\u00f8rst og fremst fascinerer. Hadde jeg bare med et eneste ord kunnet beskrive hva jeg mener, s\u00e5 ville jeg brukt ordet \u00abromslighet\u00bb. Romslighet er i slekt med nysgjerrigheten. Begge gir en mulighet til \u00e5 bli forundret, til \u00e5 m\u00f8te det fremmede med \u00e5penhet.\n\nPer N\u00f8rg\u00e5rd eier en romslighet som kan grense til det naive. Da vi en nytt\u00e5rsaften stod p\u00e5 stranden ved sommerhuset hans p\u00e5 \u00f8ya Langeland, pekte komponisten opp mot himmelen og sa: \u00abHer ser vi s\u00e5 to reisende UFO'er i parallelbev\u00e6gelse henover himmellegemet\u00bb. Han s\u00e5 ut som om han selv trodde p\u00e5 det.\n\nEller hva med komposisjonen \u00abT\u00f6ne vom Hernst\u00bb, som N\u00f8rg\u00e5rd skrev sammen med tre andre komponister. Hans nabo p\u00e5 Langeland het Ernst, og de unge komponistene hadde en id\u00e9 om at han kanskje var Gud. De kalte ham Herr Ernst, men laget en sammentrekning av navnet, slik at han kom til at hete Hernst. Det var et tidstypisk 60-talls verk, et kollektivt verk, hvor Per N\u00f8rg\u00e5rd sammen med sine elever var i gang med en felles unders\u00f8kelses- og utviklingsprosess. Verket viser den vilje til eksperimenter, som alltid har v\u00e6rt en del av N\u00f8rg\u00e5rds m\u00e5te \u00e5 arbeide p\u00e5.\n\nJeg tror de n\u00f8t den eksperimentelle fandenivoldskheten p\u00e5 sekstitallet, hvor de unge komponistene ikke bare var s\u00f8kende i musikken og performance- og aksjonskunsten. De var det ogs\u00e5 utenfor kunsten, i den sosiale adferden, i relasjon til forskjellige samlivsformer, og i utpr\u00f8vingen av bevissthetsutvidende stoffer.\n\n**Som nevnt, bekjente Per N\u00f8rg\u00e5rd** seg som ung komponist til den nordiske musikk. Han fortalte meg engang om sin fascinasjon for Sibelius:\u00a0\n\n\u00abSibelius' musik var en ny opdagelse for mig \u2013 noget som jeg ikke er kommet over endnu. Der findes steder hos Sibelius, eksempelvis i 7. symfoni, hvor det n\u00e6sten er umuligt at analysere, hvad der egentlig *foreg\u00e5r.* Der er tale om en form for heterofoni, som jeg ikke kender magen til hos andre komponister: En paukestemme kan lige pludselig opf\u00f8re sig helt individuelt rytmisk set. Hele Sibelius' forhold til det rytmiske er meget, meget levende og us\u00e6dvanligt\u00bb.\n\nNesten p\u00e5 samme m\u00e5te finnes det ikke *safety first*-l\u00f8sninger hos N\u00f8rg\u00e5rd. I en tid, hvor mainstream er blitt normen, kjemper Per N\u00f8rg\u00e5rd mot nivellering og forflatning. Derfor m\u00e5 hvert eneste verk v\u00e6re en fysisk pr\u00f8velse for ham: mon det lykkes \u00e5 f\u00e5 noe meningsfylt p\u00e5 papiret? Verket synes \u00e5 drive ham rundt i manesjen helt til han har f\u00e5tt tak i en r\u00f8d tr\u00e5d, eller en \u00abbro\u00bb, som han selv sier, som kan bringe ham i dialog med den indre vilje og kraft i materialet.\n\nDet er en tydelig sammenheng i N\u00f8rg\u00e5rds kunstneriske univers, fra de f\u00f8rste og fram til de seneste verker. Det dreier seg om et stort *work in progress.* En slik p\u00e5stand kan virke som et paradoks, for komponisten har gjennom \u00e5rene v\u00e6rt i et evig oppbrudd i sin musikk, gjerne i selvoverskridelsens navn: ironiske pastisjer, uendelighetsr\u00e6kker, det gylne snitts proporsjoner, skj\u00f8nhetss\u00f8kende metafysikk i 70\u00e5rene, over 80\u00e5renes interesse for de store eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l, sentrert rundt en stor gruppe verker, sterkt inspirert av den schizofrene kunstner Adolf W\u00f6lfli, og til 90\u00e5renes eksperimenter med det N\u00f8rg\u00e5rd selv kaller \u00abtones\u00f8er\u00bb \u2013 alt sammen metoder til \u00e5 generere nye tonerekker, som kan underst\u00f8tte den overordnede uttrykksvilje.\n\nArne Nordheim var, og Per N\u00f8rg\u00e5rd er fortsatt en reisende i musikk. Men ikke slik som hos Schubert, Casper David Friedrich, Wagner og Poe, hvor med reiser og ekspedisjoner ender i det uvisses kulde og undergang. Nordheims og N\u00f8rg\u00e5rds reiser er ikke form\u00e5lsl\u00f8se oppdagelser, men ansatspunkter for refleksjon, bilder og klanger, som beskriver tilstander. En viktig del av denne tilstands refleksjon er erindringen, som dukker opp midt i det hele, men ikke demonstrativt, subtiliteten er alltid n\u00e6rv\u00e6rende. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r deres musikk forel\u00f8pigheten som kjennetegn, men ogs\u00e5 meningsl\u00f8sheten, galgenhumoren, og det grenseoverskridende, b\u00e5de i forhold til den sosiale virkelighets omgangstone og til den musikalske logikk.\n\nAv Anders Beyer \nDirekt\u00f8r for Festspillene i Bergen\n\nKronikk publisert i Ballade 27. mars 2015\n\n*Oversatt fra dansk av Harald Herresthal.*\n\nProgram for konserten \u00abNordisk prisme\u00bb 6. juni i Grieghallen:\n\n**Bergen Filharmoniske Orkester** \n**Andrew Manze**\u00a0dirigent \n**Peter Herresthal**\u00a0fiolin \n**Jakob Kullberg** cello \n**Ronald Brautigam**\u00a0piano \n**\u00c5se Kleveland** konsertvert\n\nJEAN SIBELIUS (1865\u20131957) \nSymfoni nr. 7\n\nPER N\u00d8RG\u00c5RD (1932\u2013) \nDobbeltkonsert for fiolin, cello og orkester (urfremf\u00f8ring, bestilt av Festspillene\u00a0i Bergen, DR SymfoniOrkestret, K\u00f8benhavn og New York Philharmonic Orchestra)\n\nARNE NORDHEIM (1931\u20132010) \nFloating\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a442e8d-e8a3-43a3-ac70-7ab1bccce987"} +{"url": "http://et-rom.blogspot.com/2010/11/nyydelige-blondekjoler-fra-cream-drene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00551-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:37Z", "text": "\n\n## tirsdag 30. november 2010\n\n*Nyydelige blondekjoler fra Cream*\n\n*\u00a0inn d\u00f8rene i dag\u2665\u2665\u2665*\n\n \n\n*og sjalene til kjolen i KK er ogs\u00e5 ankommet,*\n\n*utrolig\u00a0fine\\!*\n\n21:58 \n\n \n## Durance\n\n \n\n## KOBO soya duftlys\n \nLysene som produseres i en vinddrevet fabrikk i Saratoga Springs, New York er laget av soya fra lokalt dyrkede, b\u00e6rekraftige soyab\u00f8nner. Det benyttes kun essensielle oljer av h\u00f8y kvalitet samt blyfrie veker. Duftlysene brenner i ca 70 timer og leveres med lokk til \u00e5 slukke lyset med. Lokket sikrer at intensiteten av duften bevares n\u00e5r lyset ikke brennes. Krukken kan gjenbrukes. Soya stearinlys er bedre for milj\u00f8et og for helsen. De gir et renere inneklima siden det ikke finnes skadelige kjemikalier i soya.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e89e161b-4e0a-43d3-88f1-302565fa165f"} +{"url": "https://itvejleder.wordpress.com/2011/06/13/paedagigogisk-it-vejleder-opgave-4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:40Z", "text": "## P\u00e6dagigogisk IT-vejleder \u2013 Opgave\u00a04\n\n**Du kan hente min opgave PIT\\_Tema\u00a04 Bj\u00f8rn Frandsen \u2013 opgaven er udarbejdet med Fensk\u00e6r Efterskole som omdrejningspunkt.**\n\n**Tema 4: Videndeling \u2013 beskrivelse**\n\nVidendeling, videnstyring, knowledge management \u2013 begreberne og ordene er mange. Men sikkert er det, at opsamling og distribution af viden i dag er et afg\u00f8rende parameter for videnssamfundets aktiviteter og virksomhed. Derfor er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendigt, at vi i grundskolen besk\u00e6ftiger os med videndeling set b\u00e5de i et mere overordnet samfundsperspektiv, men ogs\u00e5 som en naturlig del af den daglige praksis og undervisningen.\n\nLidt popul\u00e6rt sagt vokser viden, n\u00e5r man deler den med andre. Jeg har viden, mine kolleger har viden, men udnytter vi hinandens viden i det daglige arbejde?\n\nHvorledes udnytter vi it og etablerer forskellige kanaler til informations- og videndeling? Hvor har de forskellige kanaler deres styrker og svagheder? Hvordan inspirerer jeg til, at vi i h\u00f8jere grad g\u00f8r brug af hinandens erfaringer og materialer?\n\nDet er bare et par af de sp\u00f8rgsm\u00e5l, du kommer til at besk\u00e6ftige dig med, n\u00e5r du fordyber dig i forskellige opfattelser og definitioner af vidensbegrebet og udm\u00f8ntningen af de forskellige former for videndeling i praksis.\n\n1. \n \n sobna vrata\n2. \n \n sobna vrata\n \n 28\\. april 2013 kl. 23:16\n \n Od koga kupiti sobna vrata ? Spomenuto je tako\u0111er vrlo \n zna\u010dajno pitanje . Savjetujemo, uvijek se raspitajte od koga nabavljate \n , bilo da je rije\u010d o sobnim vratima ili bilo \u010demu . \n Koliko godina prodava\u010d trguje , kako uspje\u0161no i sli\u010dno , \n mo\u017ee Vam puno re\u0107i o samom proizvodu koje postajete vlasnikom\n\n3. \n \n 19\\. maj 2013 kl. 16:17\n \n Svar\n It's going to be end of mine day, except before finish I am reading this fantastic piece of writing to improve my experience.\n\n4. \n \n allergy relief\n \n 22\\. maj 2013 kl. 04:05\n \n Svar\n \n I've been surfing online more than 3 hours lately, but I never discovered any fascinating article like yours. It is pretty value enough for me. Personally, if all website owners and bloggers made excellent content material as you probably did, the net might be much more helpful than ever before.\n\n5. \n \n Arden\n \n 23\\. juni 2013 kl. 20:50\n \n Svar\n \n May I just say what a comfort to discover somebody that really \n knows what they're discussing over the internet. You certainly know how to bring a problem to light and make it important. A lot more people must check this out and understand this side of your story. I can't believe you aren't more popular since you surely have the gift.\n\n6. \n \n weed seeds for sale\n \n 6\\. juli 2013 kl. 16:32\n \n Svar\n What's up, I wish for to subscribe for this website to obtain most up-to-date updates, thus where can i do it please help out.\n\n7. \n \n 17\\. juli 2013 kl. 16:03\n hi there puppy dog fans,\n\n8. \n \n 20\\. juli 2013 kl. 20:31\n \n We share a grey hair research dream of having many more children. \n It is great for when your hair has a nice shine to it.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32c0fc6b-e424-41ff-9a10-c8fe39265043"} +{"url": "http://lailanc.blogspot.com/2009/05/frigjringsdagen-8-mai-med-gave-fra.html?showComment=1241895540000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:53Z", "text": "## l\u00f8rdag 9. mai 2009\n\n### Frigj\u00f8ringsdagen 8 mai - med gave fra Digitalarkivet\\!\n\nNoen sm\u00e5tasser spurte i g\u00e5r hvorfor det var flagg p\u00e5 huset p\u00e5 hj\u00f8rnet. De trodde flagget bare ble brukt p\u00e5 17. mai. Og noen ganger kan det jo virke s\u00e5nn for en sm\u00e5tass. \n \nJeg pr\u00f8vde forsiktig \u00e5 forklare at det var mange dager i \u00e5ret vi satte ut flagget, og at de skulle sp\u00f8rre foreldrene sine om 8. mai. Disse var nok fra veldig sm\u00e5skole, s\u00e5 jeg ville ikke bel\u00e6re dem om \"krig og fred og s\u00e5nn\". \n \nJeg skal heller ikke bel\u00e6re noen her om Frigj\u00f8ringsdagen 8. mai (de som vil lese om den, kan f.eks. starte p\u00e5 Wikipedia og s\u00e5 jobbe seg videre. Viggers skrev i g\u00e5r om krigsfangeleire i Bod\u00f8-regionen. \n \nGrunnen til at jeg tar opp g\u00e5rsdagen er ogs\u00e5 relatert til krigens grufullheter, nemlig bokverket \"V\u00e5re Falne\" som ble utgitt etter forslag fra Stortingets presidentskap. Dette verket skulle v\u00e6re et minneskrift over de som falt eller omkom p\u00e5 grunn av krigen. \n \nMinneskriftet inneholder korte biografier med bilde av de falne, og oversikt over de viktigste kampomr\u00e5dene. Johan Garder og Gudrun Johnson p\u00e5tok seg redasksjonen av den boiografiske delen av minneskriftet. Minneskriftet er i 4 store bind, inneholder ca 11.000 biografier, og med bilder av den falne. \n \nDIS-Oslo/Akershus' Trygve Stokkan indekserte verket for noen \u00e5r siden, og ga resultatet til DIS-Norge. Denne indeksen ligger s\u00f8kbar hos her. Digitalarkivet la i g\u00e5r ut den skannede versjonen av hele verket. Bok 1 dekker A-G, bok 2 H-K, bok 3 L\u2013R og bok 4 S-\u00c5. Biografiene er ordnet alfabetisk etter slektsnavn. Bakerst i bok 4 er det tillegg og rettelser for alle fire b\u00f8kene. \n \nDet finnes ogs\u00e5 et annet verk i min bokhylle, nemlig \"Nordmenn i fangenskap\" av Kristian Ottosen. Dette kan v\u00e6re til hjelp n\u00e5r man jobber med slekt som var med i 2. verdenskrig. Denne ble utgitt som et ledd i regjeringens markering av 50-\u00e5rsdagen for landets frigj\u00f8ring fra Hitler-Tysklands okkupasjon. \"Publikasjonen\" - p\u00e5 mer enn 750 sider - har informasjon om norske kvinner, barn og menn som ble ber\u00f8vet sin frihet under krigs\u00e5rene 1939-1945. Fortegnelsen over fanger er langt fra komplett, bla. fordi mange av fengselsprotokollene ble \u00f8delagt av okkupasjonsmakten. \n \nDen utgaven jeg har i min hylle er en nyutgivelse fra 2004. Denne har en del rettelser, pluss at det er fjernet en del personer som riktignok var fanger, men var i fiendens tjeneste.\n\nLaila N. Christiansen kl. \n\n09:42 \n\n#### 1 kommentar:\n\n \n\nSynnove sa...\n\nAnte ikke at det fantes et s\u00f6kbart register til V\u00e5re Falne, har b\u00f6kene og n\u00e5 kan jeg alts\u00e5 s\u00f6ke p\u00e5 personernes foreldre og ektefeller ogs\u00e5 1000 takk for den\n\n 9. mai 2009 kl. 20:59 \n\n## Om meg:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b38d116-8bf9-4297-bc53-7ba55a29eec1"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/toril-gjedrem/19.6021", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:36:38Z", "text": "## Toril Gjedrem\n\n\n\n\u00a0\n\u00a0Ingen ni til fire jobb Alder: 47 \u00e5r Bosted: Bjerkreim Aktuell: Tropper inn som vikar for doktor Jensenius det kommende \u00e5ret Toril Gjedrem f\u00f8ler litt skrekkblandet fryd n\u00e5r hun fra 16. februar overtar ei lang liste pasienter etter Ole Gunnar Zahl Jensenius. Den relativt ferske legen med bakgrunn fra flere \u00e5r som fysioterapeut, g\u00e5r fra et engasjement ved Dalane distriktspsykiatriske senter (DPS), til en veldrevet og stor legepraksis. - Jeg er b\u00e5de klar over, og innstilt p\u00e5, at det blir mye jobb det neste \u00e5ret. Jeg skal gj\u00f8re mitt beste for \u00e5 drive praksisen videre p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg f\u00f8ler at jeg er veldig heldig som har f\u00e5tt denne muligheten, smiler Toril. Mange kjenner Gjedrem fra tida som fysioterapeut i bedriftshelsetjenesten i Eigersund. - Etter min f\u00f8rste jobb som terapeut, har jeg jobbet og bodd i b\u00e5de Oslo og Troms\u00f8. Den siste jobben jeg hadde f\u00f8r jeg begynte p\u00e5 legestudiene, var i Bjerkreim kommune, forteller hun. - Hva fikk deg til \u00e5 begynne p\u00e5 legestudiene? - Jeg ser p\u00e5 det \u00e5 bli lege som en videreutvikling av noe jeg alt hadde begynt p\u00e5. I tillegg hadde jeg muligheten til det. Legestudiet krever forholdsvis mye, og jeg hadde anledning til \u00e5 satse. For meg er livet en kontinuerlig personlig utvikling, det gjelder ogs\u00e5 i jobben, smiler hun. Resultatet har blitt en lege med mange bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. - Ledd- og muskelplager er noe vi som leger ofte treffer p\u00e5. Utdannelsen som fysioterapeut vil jeg alltid ha med meg, ogs\u00e5 i jobben som allmennpraktiker med interesser for psykiatri, forteller hun. - Hvilke forventninger har du til praksisen du skal steppe inn i? - I min n\u00e5v\u00e6rende jobb ved DPS har det v\u00e6rt viktig \u00e5 bruke tid p\u00e5 refleksjon og ettertanke. Det blir det nok ikke like mye tid til n\u00e5. Jeg er ganske sikker p\u00e5 at det blir et mye st\u00f8rre tempo og \u00f8kt arbeidsmengde. Selvf\u00f8lgelig blir det jo litt opp til meg. Jeg styrer jo min egen arbeidsdag, men jeg ser faktisk fram til h\u00f8y intensitet og stor p\u00e5gang, sier Gjedrem. - Hva skal du gj\u00f8re i dag? - Jeg har en del papirarbeid som m\u00e5 gj\u00f8res ferdig, men etter jobben skal jeg hjem og tenne masse stearinlys og drikke te sammen med fjernkontrollen. Jeg er ikke glad i elektrisk lys og koser meg med stearinlys og en god kopp te n\u00e5r fredagskvelden kommer. - Hva har du lyst \u00e5 l\u00e6re? - Jeg har en plan om \u00e5 kj\u00f8re buss. Jeg synes det ser ut som et trivelig yrke og kunne godt tenke meg \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 tur med en buss full av pensjonister. Jeg har imidlertid ingen konkrete planer om \u00e5 ta bussertifikat, det f\u00e5r bli n\u00e5r jeg blir 66 ... - Er du en dyrevenn? - Jeg m\u00e5 svare ja p\u00e5 det, men jeg m\u00e5 ikke ha hunden p\u00e5 fanget. Jeg synes det er vanskelig \u00e5 se fugler i bur, de skulle jo ha v\u00e6rt frie. Jeg er en dyrevenn, men jeg liker ikke marsvin og rotter. De gir meg frysninger. - Hvilken \u00e5rstid liker du best? - Sommeren, jeg kunne hatt sommer hele \u00e5ret. Alt er s\u00e5 mye lettere n\u00e5r det er varmt i v\u00e6ret. Da kan man slenge p\u00e5 seg noen lette kl\u00e6r og hive seg p\u00e5 sykkelen. N\u00e5 er det lag p\u00e5 lag og m\u00f8rkt og surt ute. - Er du sportlig? - Nei, jeg er ikke sportslig, men jeg mosjonerer. Jeg jogger en del, men kun etter at det har blitt m\u00f8rkt. Ellers pleier jeg \u00e5 sykle p\u00e5 jobb minst to dager i uka, men ikke om vinteren. - Hva kunne du ha skrevet leserbrev om? - Akkurat n\u00e5 er jeg veldig Barack Obama-fan, men det hadde vel blitt mer en hyllest til ham, enn et leserbrev. Jeg synes hans \"Yes, we can\"-holdning er fantastisk. Mennesker har egenskaper og ambisjoner som kan hentes fram dersom man virkelig vil. Innen psykiatrien ser vi gang p\u00e5 gang at det ofte handler om \u00e5 finne sine egne ressurser. - Hva pleier du \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 s\u00f8ndagene? - De siste s\u00f8ndagene har jeg startet dagen med en joggetur og et bad i Bjerkreimselva. Men man m\u00e5 v\u00e6re varm f\u00f8r dukkerten. Ellers er s\u00f8ndagen en tur-, sykkel- og bes\u00f8ksdag for meg. - Hva ville du brukt en lottomillion til? - Jeg ville brukt en del til \u00e5 kj\u00f8pe meg min egen bolig. Jeg ville ogs\u00e5 gitt litt til familien og en veldedig organisasjon. Det er tilfredsstillende \u00e5 kunne dele meg seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b07805ad-39dc-439d-ab4c-826c2d09c171"} +{"url": "http://vibekedesign.blogspot.com/2015/10/mitt-fristed.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:38Z", "text": "You can\\`t use up CREATIVITY..the more you use ,the more you have....\n\n## mandag 12. oktober 2015\n\n### Mitt fristed \\!\n\n\n\n\u00a0S\u00fb\u00cb er vi\u00a0her igjen....inni mitt lille orangeri , mitt nye fristed \\! Denne ettermiddagen venter jeg bes\u00fb\u00a1k av en god venn...og det er nettopp det dette stedet har blitt... et sted for kreativitet og masse hygge :) \n\n\n\n\u00a0H\u00fb\u00a1stbuketten er plukket rett fra hagen....for noen fantastiske h\u00fb\u00a1stfarger det finnes ute n\u00fb\u00cb...og det rett utenfor d\u00fb\u00a1ra \\! \n\n\n\nOgs\u00fb\u00cb er det min store stolthet av ei datter p\u00fb\u00cb 16 \u00fb\u00cbr sitt f\u00fb\u00a1rste strikkeprosjekt vi ser her.....Hun strikker n\u00fb\u00cb sin f\u00fb\u00a1rste kofte og er bare s\u00fb\u00cb utrolig flink. Dette har hun klart arvet fra min flinke svigermor...for denne dama kan ikke strikke dessverre....men tenk n\u00fb\u00cb har jeg to som kan dette rundt meg...da er det bare \u00fb\u00cb begynne \u00fb\u00cb bestille :)))\u00a0Fantastiske farger hun har valgt helt selv ogs\u00fb\u00cb...er det rart man er stolt av jenta si . \n\n\n\n \n\n\n\u00a0Fineste buketter og kranser....alt i ren naturmateriale og det helt gratis :))) \n\n\n\n \n\n\n\u00a0\n\n\n\n\n \n\u00a0De gamle brune krukkene mine fra H\u00fb\u00a1ganes er arvegods men ogs\u00fb\u00cb loppisfunn...Fine og rustikke til \u00fb\u00cb skape litt h\u00fb\u00a1st inne ogs\u00fb\u00cb. \n\n\n\nBlir ikke lenge til man skal ut hit igjen og n\u00fb\u00cb skal alle julemagasinene mine\u00a0flytte ut dit ogs\u00fb\u00cb...for her finner jeg ro til inspirasjon og kreativitet \\! Om f\u00fb\u00cb dager n\u00fb\u00cb forteller jeg om\u00a0en skikkelig gla\\`nyhet som jeg nylig har opplevd....noe jeg synes er skikkelig stas :) \n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00fb\u02dcnsker dere alle de vakreste h\u00fb\u00a1stdager \\! \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0KLEM VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00fb\u00cether Svenningsen 19.19 mandag, oktober 12, 2015 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Spa tubs12. oktober 2015 kl. 22:50\n \n I love the designs and the decorations. Thanks for sharing this blog.\n \n2. \n \n toves sammensurium12. oktober 2015 kl. 23:30\n \n Fantastiske farger i koften som datteren er s\u00fb\u00cb flink \u00fb\u00cb strikke,og s\u00fb\u00cb fin n\u00fb\u00cb til h\u00fb\u00a1sten.S\u00fb\u00cerdeles fotogen er den ogs\u00fb\u00cb,nydelig sammen med alt det andre fine du har her.Det lyser igjennom p\u00fb\u00cb lang vei hvordan du koser deg her - ikke vanskelig \u00fb\u00cb skj\u00fb\u00a1nne forresten,du har f\u00fb\u00cbtt det helt herlig\\!\\!\\!\\! Kos deg masse videre,tenker du allerede har begynt \u00fb\u00cb tenke litt jul ogs\u00fb\u00cb inni der jeg - det gleder jeg meg ogs\u00fb\u00cb til \u00fb\u00cb se,- men f\u00fb\u00a1rst la oss nyte h\u00fb\u00a1sten :)))) \n Toveklem :)\n \n3. \n \n Signes sammensurium13. oktober 2015 kl. 03:26\n \n Ja, her m\u00fb\u00cb du bare kose deg\\! Og flinke dattera, s\u00fb\u00cb g\u00fb\u00a1y\\! \n Hadde jeg bodd n\u00fb\u00cermere hadde jeg straks kommet og l\u00fb\u00cert deg \u00fb\u00cb strikke....... \n Jeg gleder meg allerede til jul i ditt herlige paradis\\! \n Fortsatt fin tirsdag. \n Klem fra Signe.\n \n4. \n \n Karen Larko13. oktober 2015 kl. 03:51\n \n So lovely\\!\n \n5. \n \n Alexandra Prairie Charm13. oktober 2015 kl. 06:16\n \n Beautiful \u2665 Alexandra\n \n6. \n \n Anonym13. oktober 2015 kl. 08:16\n \n S\u00fb\u00cb mange flotte bilder - igjen. Du er bare s\u00fb\u00cb flink\\! Og jeg er sikker p\u00fb\u00cb at du hadde l\u00fb\u00cert deg \u00fb\u00cb strikke, hvis du hadde g\u00fb\u00cbtt inn for det. Men du trenger vel ikke det? Du har jo strikkende svigermor og datter. Du kan ta deg av alt det andre kreative, du. \n Kofta til datteren din har skj\u00fb\u00a1nne farger. Og du har jo funnet det perfekte milj\u00fb\u00a1 \u00fb\u00cb vise den i. Hilsen Berit.\n \n7. \n \n Wanda Adamczyk13. oktober 2015 kl. 20:49\n \n Cz\u00e1\u2122sto do Ciebie wpadam i zachwycam si\u00e1\u2122 pi\u00e1\u2122knymi zdj\u00e1\u2122ciami - ka\u00e9\u00a5de uj\u00e1\u2122cie jest jak obraz - ca\u00e9'y Tw\u00fb\u00b0j blog jest dla mnie wielk\u00e1\u2026 inspiracj\u00e1\u2026 dla mojego malarstwa - pozdrawiam serdecznie\n \n SvarSlett\n\n8. \n \n Olivia McGowen2. november 2015 kl. 07:52\n \n \n Olivia :-) \n www.reinventedcollection.com\n \n## Velkommen \\!\n\n \n\n \n\nJeg er Vibeke \\! \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen. \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00fb\u00cb fylle dagen med \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00fb\u00cb gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00fb\u00a1bler. \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen. \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00fb\u00a1lge med p\u00fb\u00cb mine sprell :) \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f1dac20-b712-47c3-95a1-9afbb5250a8a"} +{"url": "http://www.panasonic.com/no/consumer/home-entertainment/blu-ray-dvd-players-recorders/blu-ray-recorders/dmp-bdt500.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00530-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:45Z", "text": "## Funksjoner\n\nMens kvalitetsspillere fra andre produsenter stadig blir st\u00f8rre og dyrere, fortsetter Panasonic \u00e5 utfordre i den h\u00f8yeste kvalitetsklassen, men til helt andre priser. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om ikke BDT500 setter et endelig punktum for diskusjonene blant de riktig entusiastiske. Denne spilleren har et rent og diskret ytre, men inneholder komplette spesifikasjoner b\u00e5de n\u00e5r det gjelder formidling av film- og lydopplevelser av h\u00f8yeste klasse og n\u00e5r det kommer til smarte nettverksfinesser. \n \nFor \u00e5 gj\u00f8re spilleren smartere har Panasonic oppgradert underholdningen i den nye VIERA Connect-portalen ytterligere. Den nye cloud-baserte plattformen er enkel \u00e5 bruke, og tilbyr et bredt utvalg av Internett-tjenester og en rekke programmer innen sport, film, spill og mye mer. Ogs\u00e5 sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube og Skype er forh\u00e5ndsinstallert. DLNA-kompatibiliteten gj\u00f8r spilleren til en aktiv del av ditt tr\u00e5dl\u00f8se nettverk, som du kan bruke til \u00e5 vise bilder og spille av musikk og video fra en ekstern harddisk, NAS eller PC. \n \nLydmessig hever BDT500 seg over mengden gjennom en rekke audiofile oppgraderinger. Mest i\u00f8yenfallende er at lyddelen kommer med ikke mindre enn 4 stk. Burr Brown D/A-omformere p\u00e5 192kHz/32-bit og en 32 bits Audio Remaster-funksjon som skalerer opp lyden til nesten grensel\u00f8s oppl\u00f8sning. Doble HDMI-utganger sikrer absolutt ren digital overf\u00f8ring samt fordelen ved ogs\u00e5 \u00e5 kunne koble spilleren til eldre mottakere som ikke er klare for 3D. For dem som \u00f8nsker og beh\u00f8ver det, finnes det ogs\u00e5 en analog 7.1-utgang med gullbelagte kontakter. \n \nHigh Clarity Sound Plus er en teknologi som ved avspilling av musikk, stenger av b\u00e5de analoge og digitale videokretser og gj\u00f8r avspillingen forvrengningsfri. Ved overf\u00f8ring via HDMI-kabelen er det mulig \u00e5 velge en Pure Audio-modus som sikrer en helt ren signaloverf\u00f8ring ved \u00e5 kontrollere eventuell dirring. Og ved hjelp av Digital Tube Sound-kretsene gjengir spilleren om \u00f8nskelig en lyd med et mer analogt preg. \n \nDen nye skybaserte plattformen VIERA Connect er praktisk \u00e5 bruke og tilbyr en rekke internettjenester og mange applikasjoner innenfor sport, film, spill og mye annet. Her er ogs\u00e5 tilgang til sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube eller Skype, og alt er forh\u00e5ndsinnstilt. DLNA-st\u00f8tte gj\u00f8r spilleren til en aktiv del av ditt tr\u00e5dl\u00f8se nettverk og kan vise bilder, musikk og video fra ekstern harddisk, NAS eller en datamaskin. Den innebygde Wi-Fi-st\u00f8tten gj\u00f8r at du slipper lange LAN-kabler. \n \nBDT500 er naturligvis kompatibel med den nye appen Smartphone Remote Control, som gj\u00f8r det enkelt og greit \u00e5 styre underholdningen og skifte mellom ulike kilder ved \u00e5 sveipe over skjermen p\u00e5 mobilen/lesebrettet. Det fungerer ogs\u00e5 glimrende \u00e5 bruke smarttelefonen som tastatur, slik at du lett kan s\u00f8ke etter filmer eller annen underholdning. BDT500 har ogs\u00e5 en helt ny fjernkontroll med ber\u00f8ringsskjerm, som i prinsippet styres p\u00e5 samme m\u00e5te som via en smarttelefon.\n\n## Spesifikasjoner\n\n\n\n - Elegant og diskret design med forsterket chassis og lydisoleringsputer \n PHL Reference Chroma Processor II-prosessor gir bildekvalitet i verdensklasse\n", "language": "no", "__index_level_0__": "175cfa12-6fe1-477f-8f8e-63aa0294b6c3"} +{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/76041-salgskontrakt-campingvogn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:46Z", "text": "Startet av Gjest anonym, April 19, 2004 \n\n### **Gjest Anonymous**\n\nSkrevet April 19, 2004\n\nHei\\!\n\nH\u00e5per noen av dere kan hjelpe meg - en kamerat av meg har f\u00e5tt solgt\n\nen campingvogn og den blir hentet i dag. Tenkte vi skulle ordne med salgskontrakt f\u00f8r kj\u00f8peren kommer men er litt usikre p\u00e5 hva som skal st\u00e5 i kontrakten, er det noen her som har peiling?\\!? Viktig \u00e5 f\u00e5 med at den er satt ned fra 30000,- til 25000,- pga litt fuktskade.\n\nTakker p\u00e5 forh\u00e5nd for hjelpen\\!\n\n\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#3 \n\nSkrevet April 19, 2004\n\nTusen takk\\! Du passer virkelig til nicknavnet ditt - kan jo trylle du ;o)\n\nHa en fin fin dag \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd6cb9f2-7c2d-4a06-85d5-d26367f75391"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A9bastien_Chabal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:49Z", "text": "# S\u00e9bastien Chabal\n**S\u00e9bastien Jones Chabal** (f\u00f8dt 8. desember 1977 i Valence) er en fransk rugby unionspiller, som spiller for Sale Sharks og det franske landslaget. Han er kjent for sin harde og aggressive spillestil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a2689b9-c31e-4583-80a1-0104f7c85850"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article384121.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:15Z", "text": "# Oppskrift p\u00e5 surk\u00e5l\n\n## Slik lager du surk\u00e5l\n\n### Server denne, og svigermor kommer til \u00e5 r\u00f8dme.\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 15.12.14\n\nPublisert 15.12.08\n\n\n\n#### Slik lager du sjokoladetr\u00f8fler\nChristopher Sjuve\n\n\n\n#### Slik blir pinnekj\u00f8ttet perfekt\n\nChristopher Sjuve\n\nDe aller fleste n\u00f8yer seg med kj\u00f8pevarianten. Dersom du vil lage den selv og ikke la fabrikkmaten stjele julekvelden fra deg har du oppskriften her.\n\nDet er forbl\u00f8ffende enkelt. Alt du trenger er k\u00e5l, eddik, salt og karve - og kanskje epler om du liker det.\n\nJa, s\u00e5 var det kanskje \u00e9n ting til...\n\n**Se video:** L\u00e6r \u00e5 lage ribbe med Hellstr\u00f8m og Sjuve\n\n\n\n \nErik Hannemann\n\n### Klassisk surk\u00e5l til julematen\n\nDette er en helt klassisk oppskrift p\u00e5 surk\u00e5l. Du finner riktignok noen epleskiver her, men de kan du eventuelt utelate. Ellers er det karve, eddik og sukker som gj\u00f8r surk\u00e5l til surk\u00e5l.\n\nTil 4 porsjoner:\n\n1 stk k\u00e5lhode\n\n2 ts karve\n\n2 stk eple\n\n1 ts salt\n\n2 ss sukker\n\n2 ss eddik\n\n60 min\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8966020-e2a4-419f-b64c-c8f89d4eb7b3"} +{"url": "http://groove.no/artikkel/65522588/rastlos-12-stereo-total", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:53Z", "text": "# Rastl\u00f8s \\#12: Stereo Total\n\nStereo Total er ikke helt som andre band, og leverte ikke bare det som vel m\u00e5 v\u00e6re tidenes Kraftwerk-cover, men ogs\u00e5 den desidert morsomste episoden av Rastl\u00f8s til n\u00e5.\n\n\u00d8yvind Rones\u00a0\n\n\n\nFran\u00e7oise Cactus og Brezel G\u00f6ring har sammen v\u00e6rt Stereo Total i snart 20 \u00e5r n\u00e5, men viser ingen tegn til \u00e5 roe ned p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. Forrige uke kom de p\u00e5 bes\u00f8k til Oslo og John Dee, og har v\u00e6rt hyppige norgesgjester i mange \u00e5r. \n \nSelvf\u00f8lgelig er ingenting triveligere enn det, og gleden var stor da vi fant ut at de hadde lyst til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Rastl\u00f8s. Og da de spurte oss om det var greit at de gjorde sin cover av Kraftwerks Tour de France for oss, hoppet vi nesten i taket og sa naturligvis at det var helt i orden. Hvordan det ble kan du se selv her, vi gliser i alle fall fortsatt fra \u00f8re til \u00f8re\\! \n \n\n**Lyd og video: Kai Arne Soot \nFoto: Hilde Mesics Kleven** \n \n**Stereo Totals ferskeste album, Baby Ouh\\!, er ute n\u00e5 via Disko B/Tuba.** \n \n** KRAMPE - eller hvordan en snarvei f\u00f8rte til at du gikk deg vill i skogen** \nFortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en p\u00e5pekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f68eb160-263c-4803-bcad-a811bf149977"} +{"url": "http://casinoservice.org/playn-go-lanserer-super-wheel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:36Z", "text": "# Play'n Go lanserer Super Wheel\\!\n\nEt nytt spill som vil appellere til dem som elsker Roulette, men ogs\u00e5 er p\u00e5 utkikk etter noe nytt. Nylig lansert av teamet bak Play'n GO er Super Wheel n\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 Casino Cruise og Guts Casino.\n\n## Fortell mer om Super Wheel\\!\n\nSuper Wheel er et helt nytt casinospill som tillater spillerne \u00e5 plassere innsatser p\u00e5 en av syv alternativer. Det kan se ut omtrent som Roulette, men Super Wheel er mye, mye enklere. Du velger et tilgjengelig betting alternativer som inkluderer nummer 1, 3, 5, 11 og 23, samt Golden Horseshoe og Golden Clover. \nSuper Wheel design er gjort i en vakker 3D-stil som tilbyr spillere et nytt perspektiv p\u00e5 bordspill p\u00e5 nettet . Du vil finne se deg selv sitte ved enden av bordet (i stedet for \u00e5 spille ovenifra) og hjulet vil spinne foran \u00f8ynene dine. Hjulet er oppdelt i 52 seksjoner med ulike verdier p\u00e5 hver seksjon.\n\nN\u00e5r du plasserer din innsats p\u00e5 den valgte nummer eller symbol, finner du spill alternativene p\u00e5 bordet foran deg. Hvert nummer eller symbol har sitt eget sett av utbetalings-odds. Du kan velge \u00e5 satse en 1, 5, 10, 25, eller 100 chip per spinn og sjansen til \u00e5 vinne opp til 47: 1 p\u00e5 det h\u00f8yeste betalende symbolene.\n\n### Det n\u00e6rmeste du kan komme et landbasert casino der hjemme\n\nDu vil bli overbevist om at du sitter ved et landbasert eller live casino bord n\u00e5r du plasserer din innsats p\u00e5 Super Wheel.\n\nPlay'n GO er utvilsomt begeistret for sin nye utgivelse, og det er bare \u00e5 gratulere dem med en vellykket lansering. Vi vil selvsagt f\u00f8lge med p\u00e5 spillets utvikling og popularitet her hos Casinoservice.\n\nSpill Super Wheel n\u00e5 p\u00e5 Casino Cruise og Guts Casino i dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09ef900b-9c2f-4194-9ea3-b8c61fc82d2d"} +{"url": "http://tiff.no/program/2012/fjell-som-faller", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:52Z", "text": "\n\n \nF\u00f8rst i ettertid, n\u00e5r vi ser oss tilbake, fremst\u00e5r livet som en fortelling. Distansen kaster lys over alt som var omkring oss, alle valg og alle tilfeldigheter, over alt det som skapte v\u00e5r historie. I FJELL SOM FALLER, av \u00e5rets festivalutstiller i Troms\u00f8 Kunstforening, Bodil Furu, er det Anna Stensholm og Anne L\u00e5nans historier som fortelles. De to kvinnene var de siste som p\u00e5 1980-tallet forlot sine hjemsteder i Vega\u00f8yene p\u00e5 Helgelandskysten, etter at \u00f8ysamfunnene hadde blitt avfolket gjennom to ti\u00e5r. Deres utgangspunkt i lokalsamfunnet var ulike: Mens Anna er f\u00f8dt og vokste opp i \u00f8ygruppen, kom Anne dit som voksen innflytter.\n\nDe to kvinnenes personlige fortellinger og \u00e5pne refleksjon over livet de har levd, tar oss forbi nostalgi og naturskj\u00f8nnhet og gir et innblikk i ulike fysiske og psykiske strategier for \u00e5 takle hverdagslivet i et v\u00e6rhardt mikrosamfunn. Furus skildring av de to kystkvinnene og de avfolkede \u00f8ysamfunnene lar allmenne og eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l stige til overflaten.\n\nOriginaltittel:\u00a0\n\nFJELL SOM FALLER\n\nRegiss\u00f8r:\u00a0\n\nBodil Furu\n\nManus:\u00a0\n\nBodil Furu\n\nFoto:\u00a0\n\nBodil Furu\n\n\u00c5r:\u00a0\n\n2011\n\n## Om regiss\u00f8ren\n\nBodil Furu (f. 1976) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Hennes filmproduksjon veksler mellom det dokumentariske, som i FJELL SOM FALLER, og filmer der virkelighet og fiksjon flyter over i hverandre. Filmene hennes er blant annet vist ved MoMa i New York, Istanbul-Biennalen og Busan-Biennalen i S\u00f8r-Korea.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97b0c533-769a-40a9-bfe2-aeaee2e72ffe"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Domt-og-frikjent-144759b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:17Z", "text": "# D\u00f8mt og frikjent\n\nDagen etter at kvinnen ble voldtatt, m\u00f8tte hun overgriperen p\u00e5 Torgallmenningen. N\u00e5 er han d\u00f8mt - men ble frikjent for voldtekt av en annen kvinne.\n\nRune Christophersen\n\n 4. sep. 2007 19:03, oppdatert 19:12 \n\nTil tross for at 35-\u00e5ringen ble frikjent for voldtekt av den ene kvinnen, m\u00e5 han betale henne 100.000 kroner i erstatning.\n\nDommerne var uenige i om mannen burde d\u00f8mmes. Flertallet mente at det ikke kunne utelukkes at samleiet i mannens leilighet skjedde frivillig. Mindretallet, den ene meddommeren, mente kvinnen utvilsomt var ute av stand til \u00e5 motsette seg seksuell omgang.\n\nDermed ble 35-\u00e5ringen frikjent for voldtekt. Han ble derimot d\u00f8mt for \u00e5 ha filmet kvinnen med mobilkamera uten hennes samtykke.\n\nI retten nektet mannen for \u00e5 ha voldtatt noen.\n\n**\u2013 Galt \u00e5 filme**\n\n\u2013 Hun var i godt hum\u00f8r, ikke full. Det eneste jeg gjorde galt var \u00e5 filme henne uten samtykke. Jeg skammer meg over det. Men jeg har aldri voldtatt noen. Jeg er ikke en s\u00e5nn person, sa han.\n\n\u00c5rsaken til at han m\u00e5 betale full erstatning selv om han ble frikjent for voldtekt, er at det er lavere beviskrav i sivile tvister enn i en straffesak.\n\n\u00abRetten finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har skaffet seg seksuell omgang med forn\u00e6rmede i en situasjon hvor hun var ute av stand til \u00e5 motsette seg det\u00bb, heter det i dommen.\n\nDommerne mener alts\u00e5 at sannsynlighetsovervekten var stor nok til at mannen m\u00e5 betale erstatning, men ikke tilstrekkelig til \u00e5 d\u00f8mme ham for voldtekt.\n\n**Driver kampsport**\n\nRetten var ogs\u00e5 delt p\u00e5 det andre tiltalepunktet, som gjaldt voldtekt av en annen kvinne i mannens leilighet. Kvinnen, som driver med kampsport, var p\u00e5 nachspiel hos 35-\u00e5ringen. Nachspielet utviklet seg etterhvert til lekesl\u00e5ssing.\n\nDen ene meddommeren mener 35-\u00e5ringen kan ha kommet borti kvinnen p\u00e5 en m\u00e5te som hun har misforst\u00e5tt som en seksuell handling. \u00abMindretallet bemerker ogs\u00e5 at forn\u00e6rmede var trent i kampsport og fremst\u00e5r som fysisk overlegen tiltalte, og det er vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne hvordan han har klart \u00e5 utf\u00f8re handlingen med makt\u00bb, heter det i dommen.\n\nFlertallet av dommerne mener derimot lekesl\u00e5ssingen utartet til et seksuelt overgrep. Dagen etter nachspielet st\u00f8tte kvinnen p\u00e5 35-\u00e5ringen utenfor Logehaven. Hun varslet en politipatrulje som tilfeldigvis var p\u00e5 stedet, og mannen ble p\u00e5grepet.\n\n35-\u00e5ringen m\u00e5 betale kvinnen 50.000 kroner i erstatning. Han ble d\u00f8mt til fengsel i ett og et halvt \u00e5r.\n\n\n\nHer blir 35-\u00e5ringen p\u00e5grepet p\u00e5 Torgallmenningen. N\u00e5 er han d\u00f8mt for \u00e5 voldtatt kvinnen som pekte ham ut.\n\nGORDON ANDERSEN (mms)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b9ee0e9-27cc-4248-950b-935730138699"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Jesu-kors-brent-i-Kongsgard-397864b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:10Z", "text": "# Jesu kors brent i Kongsg\u00e5rd\n\nDet hjelper ikke \u00e5 opptre lavm\u00e6lt og fredsommelig mot overmakten fra Bergen. Selv uten et vondt ord kommer de og brenner jomfruknokler og Jesu kors rett foran Domkirken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be93f593-b95a-4b3b-b4c8-eae401f048ba"} +{"url": "http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/gammel-oslo-s/oslo-s/Nyheter-og-naboinformasjon/Spennende-arbeider-pa-Follobanen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:27Z", "text": "# Spennende arbeider p\u00e5 Follobanen\n\nN\u00e5r togene st\u00e5r jobbes det for fullt p\u00e5 jernbanen. I sommer starter Follobanen arbeidene med en ny tunnel ved Ski og ved Oslo S er en ny bro p\u00e5 plass. Se video av broen som heises p\u00e5 plass.\n\n \nGode forberedelser er viktig n\u00e5r landets st\u00f8rste samferdselsprosjekt skal gjennomf\u00f8res. Byggingen av Follobanen p\u00e5 begge sider av den 20 km. lange tunnelen foreg\u00e5r i omr\u00e5der med tett jernbaneteknisk infrastruktur. I sommer stanses trafikken p\u00e5 \u00d8stfoldbanen i tre uker og Follobanen gjennomf\u00f8rer i denne perioden d\u00f8gnkontinuerlige arbeider. Dette er forberedende arbeider som skal gj\u00f8re klart til at en totalentrepren\u00f8r starter opp sine arbeider i 2015.\n\n**Ny bro for \u00d8stfoldbanen \n**Den fremtidige tras\u00e9en til Follobanen skal g\u00e5 under tras\u00e9en til \u00d8stfoldbanen og gjennom hele byggeperioden skal togene g\u00e5 som normalt. For \u00e5 gjennomf\u00f8re byggingen samtidig med at togene p\u00e5 \u00d8stfoldbanen g\u00e5r, lages det n\u00e5 en bro p\u00e5 Loenga i Oslo som b\u00e5de inng\u00e5ende og utg\u00e5ende spor p\u00e5 \u00d8stfoldbanen skal kj\u00f8re p\u00e5.\n\n\\- Innheisingen av broen gikk helt etter planen. Broen som best\u00e5r av 6 broelementer og blir totalt ca. 40-45 meter lang, skal ligge over den fremtidige byggegropen og tunnelinnslaget til Follobanen, forteller byggeleder for forberedende arbeider Kjell Bjarne Lillekvam.\n\nI anleggsperioden blir det ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt jernbanetekniske arbeider med skinner og kontaktledningsanlegg, samt at p\u00e5g\u00e5ende gravearbeider og arkeologiske utgravinger fortsetter.\n\n**Ro\u00e5sbekken legges i tunnel \n**Nord for Ski sentrum gj\u00f8r byggingen av Follobanen det n\u00f8dvendig \u00e5 flytte Ro\u00e5sbekken i et nytt l\u00f8p. Denne uken startet arbeidet med en 300 meter lang tunnel under b\u00e5de Follobanen og \u00d8stfoldbanen som bekken skal renne gjennom. Arbeidet med tunnelen vil etter planen p\u00e5g\u00e5 i seks til sju uker.\n\nI tillegg jobbes det for fullt med \u00e5 etablere et 35 m\u00e5l stort riggomr\u00e5de ved Langhusveien som skal benyttes av totalentrepren\u00f8ren for Follobanens kontrakt p\u00e5 Ski.\n\nP\u00e5 Ski stasjon p\u00e5g\u00e5r det jernbanetekniske arbeider med omlegging av kabler i nordenden av stasjonen og ombygging av KL-anlegg. Alle som ferdes ved Ski stasjon kan ogs\u00e5 se at Jernbaneverket har startet arbeidet med riving av den delen av Skeidarbygget som er n\u00e6rmest Ski stasjon for \u00e5 gj\u00f8re plass for nye jernbanespor.\n\n**\u00c5sland \n**Ogs\u00e5 p\u00e5 \u00c5sland er det full aktivitet denne sommeren. \u00c5sland blir Follobanens hoved riggomr\u00e5de og base for de fire store tunnelboremaskinene som skal bore Follobanens lange tunnel. Arbeidene med \u00e5 lage tilkomsttunnel til hovedtunnelen er allerede godt i gang. \nSe samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fyre av f\u00f8rste salve p\u00e5 \u00c5sland.\n\nDet er ogs\u00e5 stor aktivitet i forbindelse med bygging av en ny trafostasjon og med klargj\u00f8ring av riggomr\u00e5det f\u00f8r en totalentrepren\u00f8r starter med sine arbeider i 2015. \n\nPublisert av: Gunnar B\u00f8rseth 01.08.2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd9d1a08-d73a-4bd1-bd2c-8cb2626cfd2e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Jeg-sa-Madeleine-bli-bortfort-326234b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:41Z", "text": "# \\- Jeg s\u00e5 Madeleine bli bortf\u00f8rt\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:59\n\nPublisert: 16.nov.2007 21:40\n\n \nJane Tanner hevder hun s\u00e5 en mann bortf\u00f8re Madeleine den skjebnesvangre kvelden.\nsmp-stories-top-widget\n\nJane Tanner var en av gruppen som spiste med Kate og Gerry McCann den 3. mai. Foreldrene til Madeleine McCann hadde lagt datteren og hennes bror og s\u00f8ster ved hotellet, og gikk deretter ut for \u00e5 spise med disse vennene. **I et eksklusivt intervju med BBC forteller n\u00e5 Jane Tanner offentlig at hun s\u00e5 en mann bortf\u00f8re Madeleine.** \u2014 Jeg vet hva jeg s\u00e5, og jeg mener det er viktig at folk f\u00e5r vite hva jeg s\u00e5, for jeg tror Madeleine ble bortf\u00f8rt, sier Tanner til den britiske TV-kanalen. Hele intervjuet blir vist p\u00e5 BBC f\u00f8rstkommende mandag.\n\n## \u00abMadeleine er borte\u00bb\n\nTanner forteller i dette intervjuet at hun s\u00e5 en mann b\u00e6re et barn som bare var if\u00f8rt pysjamas. Dette skjedde klokken 21.15 den 3. mai, men hun tenkte ikke mer over det den gang. Hun hevder hun ikke ble informert om at Madeleine var forsvunnet f\u00f8r tre kvarter senere, ved 22-tiden. - Jeg s\u00e5 Kate og Fiona (en venn av familien, journ.anm) l\u00f8pe rundt mens de ropte: \u00abMadeleine\u00bb, og Kate sa til meg: \u00abJane, Madeleine er borte, Madeleine er borte\u00bb, sier Tanner. Kate og Gerry McCann er fortsatt mistenkt av portugisisk politi for selv \u00e5 ha bortf\u00f8rt sin egen datter. Jane Tanner ansl\u00e5r at mannen hun skal ha sett er mellom 35 og 40, 1,70 meter h\u00f8y og slank.\n\n## Trues med sivilt s\u00f8ksm\u00e5l\n\nDen pensjonerte dommeren Anthony Bennett (60) truet torsdag Kate og Gerry McCann med sivilt s\u00f8ksm\u00e5l, melder Daily Express. Bennett mener det britiske rettssystemet m\u00e5 d\u00f8mme foreldrene til Madeleine for omsorgssvikt av barna. - Jeg mener saken er veldig enkel. Madeleines foreldre forlot barna sine uten tilsyn i en betydelig tidsperiode. Det plager meg at dette ikke har blitt rettsforfulgt av de rette myndighetene, nemlig politiet i Leicestershire, sier Bennett. Han har allerede sendt en s\u00f8knad om at foreldrene stevnes til forh\u00f8rsretten n\u00e6r McCann-familiens hjem i Rothley, Leicestershire i England. Bennett h\u00e5per at den britiske statsadvokaten n\u00e5 vil ta opp saken.\n\n\n\nDet er p\u00e5 bakgrunn av Jane Tannets observasjoner at denne fantomtegningen av den angivelige kidnapperen er laget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc43f4e5-ef39-470b-a804-bdb20dda7384"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Krokodiller-vandrer-inn-hus-og-hager-117702b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:54Z", "text": "# \\- Krokodiller vandrer inn hus og hager\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 03.jun.2013 17:54\n\nPublisert: 03.jun.2013 17:54\n\n \n - \n \n En fire og en halv meter lang saltvannskrokodille reagerer lynrask i d\u00e9t en b\u00e5t kommer forbi p\u00e5 elven Adelaide, 60 kilometer fra Darwin nord i Australia. FOTO: AP/Rob Griffith \n\nUvanlig mange krokodilleangrep i Australia setter skrekk i befolkningen.\n\nAntallet krokodiller i Australia har eksplodert de siste \u00e5rene. Stadig flere forteller om krokodilleangrep i egne hjem.\n\n\u2014 Krokodillene kommer inn i hager og enkelte ganger inn i stuene til folk. Mange bor i n\u00e6rheten av sumpomr\u00e5der og har store og \u00e5pne hus, sier Rachel Pearce ved Park- og villdyrskommisjonen i Nord-Australia til BBC.\n\nI 1971 ble det forbudt \u00e5 jakte p\u00e5 krokodiller, og n\u00e5 er antallet reptiler tilbake p\u00e5 samme niv\u00e5 som da forbudet ble innf\u00f8rt og arten fredet. Med det \u00f8kende antallet reptiler \u00f8ker ogs\u00e5 krokodilleangrepene p\u00e5 innbyggerne - og n\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 turister.\n\n## \\- Mange angrep\n\n**Hvert \u00e5r mister minst \u00e9n person livet i slike angrep, og det florerer historier om folk som s\u00e5 vidt unnslapp angrep.**\n\n\n\nDen franske fiskeren Yoann Galeran (29) ble i bitt i hodet av en krokodille i Australia i april.\n\nLisa Heathcote\n\nI april ble en ung franskmann bitt i hodet av en to meter lang krokodille i n\u00e6rheten av byen Nhulunbuy, men kom fra hendelsen med livet i behold. I et annet tilfelle fant en huseier i Darwin en to meter lang krokodille inne i stuen.Viltvokterne advarer folk mot \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 jage krokodillene p\u00e5 d\u00f8r p\u00e5 egen h\u00e5nd, men anbefaler at man holder seg p\u00e5 avstand og tilkaller profesjonell hjelp.\n\n\u2014 N\u00e5r elvene stiger f\u00e5r krokodillene st\u00f8rre bevegelsesfrihet. Sv\u00e6rt ofte kryper de inn i hagene til folk for \u00e5 ta hundene deres, s\u00e5 de lever n\u00e6r befolkningen her omkring, sier Pearce.\n\n## Aggressive\n\nSaltvannskrokodillen regnes som sv\u00e6rt farlig. Det er rundt 80.000 saltvannskrokodiller i de nordlige omr\u00e5dene, og rundt 50.000 i Queensland og vestlige deler av Australia.\n\nIf\u00f8lge forskerne er antallet i ferd med \u00e5 stabilisere seg etter at det ble forbudt \u00e5 jakte p\u00e5 reptilene for 40 \u00e5r siden. Flere har n\u00e5 begynt \u00e5 ta til orde for \u00e5 lempe p\u00e5 jaktrestriksjonen.\n\nBedre med ulv i hagen enn en hvithai p\u00e5 favorittstranden\n\nSaltvannskrokodillene oppholder seg i ferskvannselever og sumper gjennom den tropiske sesongen, for deretter \u00e5 forflytte seg til havet n\u00e5r sesongen er over. Den er den st\u00f8rste av alle gjenlevende reptiler.If\u00f8lge Wikipedia kan en voksen hann veie opptil ett tonn og bli omkring 5-6 meter lang. Hunnen kan bli litt over 4 meter lang og veie cirka 500 kg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a6ab554-aa6b-450b-85ca-f376ef174777"} +{"url": "http://www.subscene.no/index.php/2016/08/23/popartnonnen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:34Z", "text": "# Corita Kent\n\n## Popartnonnen\n\n\n\nCorita Kent. Foto: Ukjent.\n\nSub er heldige nok til \u00e5 stille ut et utvalg av Corita Kent sine nydelige silketrykk.\n\n**Frances Elizabeth Kent** vokste opp i Fort Dodge, Iowa, i en irsk-katolsk familie, med fem s\u00f8sken. Etter high school flyttet hun til Los Angeles og gikk hun inn i den romersk-katolske ordenen Sisters of the Immaculate Heart of Mary. Der hun tok navnet S\u00f8ster Mary Corita. I 1951 l\u00e6rte hun silketrykk av Maria de Sodi Romero, kona til kunsteren Alfredo Martinez. I 1952, uten at Corita visste det, sendte en av meds\u00f8strene hennes et trykk, *the lord is with thee,* inn til en lokal kunstkonkurranse. Hun vant f\u00f8rstepremien \u2013 den f\u00f8rste av mange. \n\n**Frances Elizabeth Kent** vokste opp i Fort Dodge, Iowa, i en irsk-katolsk familie, med fem s\u00f8sken. Etter high school, bare 18 \u00e5r gammel, flyttet hun til Los Angeles og gikk hun inn i den romersk-katolske ordenen Sisters of the Immaculate Heart of Mary. Der hun tok navnet S\u00f8ster Mary Corita. Hun studerte kunst ved Otis College of Art and Design og Chouinard Art Institute, og tok en master i kunsthistorie i 1951 ved University of Southern California. Det samme \u00e5ret l\u00e6rte hun silketrykk av Maria de Sodi Romero, kona til kunsteren Alfredo Martinez. Silketrykk var dengang hovedsaklig brukt til reklame, og ikke anerkjent som et kunstnerisk medium. I 1952, uten at Corita visste det, sendte en av meds\u00f8strene hennes et trykk, *the lord is with thee,* inn til en lokal kunstkonkurranse. Hun vant f\u00f8rstepremien \u2013 den f\u00f8rste av mange.\n\nValget av silketrykk som medium var fundert p\u00e5 et populistisk og religi\u00f8st prinsipp: *\u00abJeg er en grafiker \u2026 en sv\u00e6rt demokratisk kunstform, som lar meg produsere original kunst billig for de som vanligvis ikke har r\u00e5d til det \u2026 at bildene mine ikke bare henger p\u00e5 gallerier, men heller der folk lever og jobber, gj\u00f8r meg glad. Jeg h\u00e5per de vil gi folk et l\u00f8ft \u2026 mer moro ut av livet.\u00bb* Hun ans\u00e5 kunstmilj\u00f8et som elitistisk, og solgte bevisst trykkene sine billig. Delvis var valget ogs\u00e5 inspirert av hennes meds\u00f8ster, Magdalens, spekulasjoner om at de ville tjene mer p\u00e5 \u00e5 selge mange billige kunstverk, enn noen f\u00e5 dyre, p\u00e5 Immaculate Hearts ukentlige fredagsbasar.\n\nP\u00e5 50-tallet m\u00f8tte hun kunsteren og designeren Charles Eames. Selv om hun hadde studert kunst lenge, ans\u00e5 hun Eames som sin egentlige l\u00e6rer. *\u00abHan var ingen kunstl\u00e6rer; han var en kunstner \u2013 som underviste med ord, filmer, utstillinger, bygninger, klasser, bes\u00f8k, telefonsamtaler og m\u00f8bler\u00bb.* Inspirert av Eames, begynte hun \u00e5 introdusere ord i bildene sine i 1955. Collagene hennes kombinerer bibelord og sosialaktivisme (se. *stop the bombing,* 1967) med reklamebudskap og popkulturelle referanser. Det r\u00f8de, gule og bl\u00e5 polkadot-m\u00f8nstrede bildet *wonderbread* (1962) lar seg inspirere av br\u00f8dprodusenten Wonder Bread.\n\n\n\nCorita Kent, *the juciest tomato of all,* silketrykk, 1964\n\nKombinasjonen av et alvorlig, religi\u00f8st, budskap og en hverdagslig estetikk vakte stor oppsikt. Hun ble sterkt kritisert for \u00e5 vannhellige jomfru Maria med bildet *the juciest tomato of all* (1964), og kardinal McIntyre forb\u00f8d \u00e5 vise det fram.\n\n*\u00abEt ord som 'tomat', noe som har blitt forvrengt i enkelte kretser, er interessant \u00e5 l\u00f8fte frem som noe vakkert \u2013 en deilig frukt \u00e5 se p\u00e5. Maria, Jesus mor, har tross alt hatt navnet sitt plastret utover bygninger, broer, og s\u00e5 videre \u2026\u00bb,* svarte Corita kritikken.\n\nKatolsk religi\u00f8s kunst assosieres vanligvis ikke med supermarkeder og reklameplakater, men Corita elsket byens \u00abspetakkel\u00bb \u2014 \u00abFantastiske uferdige Los Angeles\u00bb som hun kalte det. Som l\u00e6rer ved Immaculate Heart College, underviste hun studentene sine i en \u00abviewfinder\u00bb-metode: Ved \u00e5 kutte et lite firkantet hull i en enkel pappbit, kunne de isolere former og farger fra omgivelsene. Hun oppfordret dem til \u00e5 lete etter det vakre midt i kaoset.\n\n\n\nCorita Kent, *enriched bread,* silketrykk, 1965\n\nI takt med hennes egen popul\u00e6ritet, fikk Immaculate Heart College en h\u00f8y stjerne i kunstmilj\u00f8et. Hun inviterte \u2013 og knyttet vennskap med \u2013 foredragsholdere som John Cage, Saul Bass, Alfred Hitchcock, Herbert Bayer, Jean Renoir og Charles og Ray Eames.\n\nS\u00f8strene ved Immaculate Heart, med Corita i spissen, ble ofte kritisert av konservative katolikker, tidligere studenter og velgj\u00f8rere, for deres frittalende og engasjerende m\u00e5te \u00e5 uttrykke synspunkter p\u00e5 tro, kunst og samfunn. Da Corita laget et veggmaleri for Vatikanets paviljong til Verdensutstillingen i 1964, skrev magasinet *Newsweek:*\n\n> *Med sin smittende vitalitet, undergraver Corita kirkens kunstige skille mellom sekul\u00e6r og hellig. 'Hun trer ganske enkelt ut av reglene, og gj\u00f8r sin dans,' sier Jesuitt-poeten Daniel Berrigan \u2026 'Men hun er ikke fjollete, unntatt for dem som ser livet selv som et problem. Hun introduserer det intuitive, det uforutsigbare i religionen, og dermed truer hun kirkens maskuline, effektive, kanselleri-ridde, lovlydige, regelrytteri.*\n\nI 1968 tok Corita et sabbats\u00e5r fra stillingen sin. To m\u00e5neder senere annonserte hun, uten videre forklaring, bestemmelsen om \u00e5 forlate klosterlivet for godt. Immaculate Hearts konflikt med overoppsynet gikk til slutt s\u00e5 langt at kardinalen beordret skolen nedlagt, og i 1970 hadde de aller fleste allerede forlatt fellesskapet og Immaculate Heart of Mary gikk i oppl\u00f8sning.\n\nCorita ble invitert til \u00e5 undervise kunst ved Harvard, men takket nei og flyttet til Boston. \u00c5rene som fulgte fortsatte hun \u00e5 produsere kunst, og gav ut en rekke b\u00f8ker. Hun tok ogs\u00e5 oppdrag fra eksterne kunder, og dekorerte blant annet en naturgasstank for Boston Gas Company med en 50 meter lang regnbue. I 1985 tegnet hun det kjente \u00abLove\u00bb-frimerket p\u00e5 oppdrag fra US Postal Authority, som ble trykket i et opplag p\u00e5 700 millioner. Corita Kent d\u00f8de av kreft \u00e5ret etter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34649a7b-539a-4ff8-9428-1fa4cd7b5c49"} +{"url": "http://aktivtrening.com/trening/styrketrening/hva-er-trx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:12Z", "text": "#### Hvordan tar jeg hardere pull-ups?\n\n# Hva er TRX?\n## Jeg vurderer \u00e5 kj\u00f8pe et sett TRX-remmer. Er det noe dere kan anbefale? Hva er fordelene ved TRX?\n\n11\\. juli 2013\n\n\\#TRX \\#Sp\u00f8rsm\u00e5l \\#Sp\u00f8r om styrketrening\n\n \nTRX er i all sin enkelhet et solid sett remmer med to h\u00e5ndtak. Systemet monteres i taket eller i en d\u00f8rkarm. Med remmene kan du bruke kroppen som vektbelastning og utf\u00f8re nesten uendelig mange effektive styrke\u00f8velser.\n\nPr\u00f8v for eksempel armhevinger med beina l\u00f8ftet fra gulvet ved hjelp av remmene. Det er vesentlig tyngre. Eller pr\u00f8v overarms\u00f8velsen som du ser p\u00e5 bildet.\n\nDen store fordelen med TRX, eller slyngetrening, er at du kan ha med ditt private \"treningssenter\" uansett hvor du drar. Skal du p\u00e5 ferie eller forretningsreise, legger du remmene i bagasjen. De veier ingenting og tar mindre plass enn en h\u00e5ndball. Systemet er utrolig lett \u00e5 justere n\u00e5r du for eksempel vil bytte fra en liggende til en st\u00e5ende \u00f8velse.\n\nSammen med remmene f\u00e5r du en veiledning med forslag til \u00f8velser og en instruksjons-DVD som viser \u00f8velsene.\n\n## Utfall **\n\n## Kle deg til vinteren med Aktiv Trening **\n\nAkkurat n\u00e5 kan du f\u00e5 et abonnement p\u00e5 Aktiv Trening sammen med en lekker vinterpakke fra Active Fit. Pakken inneholder hansker, lue, 2 LED-lysreflekser og en buff.\n\n## Kassehopp **\n\n## Burpees **\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d06fc88c-4661-4446-8ace-00730d0e8f25"} +{"url": "http://www.tibbeluskan.com/77406372/2196380/posting/kj%C3%B8lig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:02Z", "text": "25\\. sep, 2014\n\n# Kj\u00f8lig\n\n4,5 grader + n\u00e5 klokka 8:53\u00a0\u00a0Dagen fikk seg en overraskelse. Jeg ble utrolig syk utover dagen og m\u00e5tt til legen. CRP var p\u00e5 75 og kunne bare fastsl\u00e5 at det var phneumonia (lungebetennelse) og halsbetennelse. Fikk Apocillin dose 2 x 3 i ti dager. Dagen min ble derfor feiret mer eller mindre horisontalt\u00a0\n\n\n\n\"123hjemmeside er den enkleste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 sin egen nettside p\u00e5. Og det er kjempeenkelt \u00e5 endre design og legge til innhold, jeg elsker l\u00f8sningen\\!\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64a88fdc-1bc6-4f7b-a7f6-f5a80cf3617d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fire-asylbarn-ble-del-av-omstridt-statistikk-65117b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:06Z", "text": "# Fire asylbarn ble del av omstridt statistikk\n\nGunnar Kagge\n\nOppdatert: 05.feb.2015 23:33\n\nPublisert: 05.feb.2015 21:40\n\n \n - \n \n I starten bodde familien hos en kusine. N\u00e5 har de dette rommet i et hus. De har en seng og noen hyller med kl\u00e6r og leker. FOTO: Katarina H\u00f6ije \n\n - \n \n Josephine Eni har f\u00e5tt mobiltelefon fra Norge, og kan holde kontakt med st\u00f8ttespillerne p\u00e5 Kongsvinger. FOTO: Katarina H\u00f6ije \n\nLagos/Oslo: Iwinosa (4) hadde levd hele sitt vesle liv i Norge da familien ble sendt til Nigeria en tidlig morgen i h\u00f8st.\n\n**S\u00f8skenflokken er blant asylbarna, som justisminister Anders Anundsen (Frp) i dag m\u00e5 svare for i Stortinget.**\n\nMed h\u00f8ye latterhyl jager syv\u00e5ringen Odosa Asowata den r\u00f8de ballen som spretter i sikksakk over den steinete g\u00e5rdsplassen. Den improviserte fotballkampen i bakg\u00e5rden er et sjeldent avbrekk for s\u00f8sknene Tega (9), Iwinosa (4) og Odosa. De bor med moren Josephine og stores\u00f8steren Lisa i Agbado, en dr\u00f8y times kj\u00f8retur fra Lagos sentrum.\n\n## Fikk to timer p\u00e5 \u00e5 pakke\n\nI mai i fjor fikk mamma Josephine Eni beskjed om at de m\u00e5tte forlate Norge. En tidlig morgen i slutten av september ringte det p\u00e5 d\u00f8ren til leiligheten p\u00e5 Kongsvinger. Utenfor sto fem politimenn som fortalte at familien hadde to timer p\u00e5 \u00e5 pakke.\n\n> De dro og slet i armene v\u00e5re, og skrek at vi ikke var velkomne i Nigeria. Tega (9)\n\n## Fikk avslag i 2011\n\nUtlendingsnemnda (UNE) ga det endelige avslaget i mai 2011, etter at Josephine s\u00f8kte om opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag. Da politiet hentet familien, skrev asyls\u00f8kernes organisasjon Noas et hastebrev til UNE, med b\u00f8nn om at vedtaket ble omgjort. Det ble s\u00e6rlig lagt vekt p\u00e5 at barna hadde levd store deler av livet i Norge, og var godt integrert. Nemnda fant ikke at dette var nye argumenter som burde tas hensyn til. UNE var heller ikke redd for \u00e5 sende familien tilbake til det s\u00f8rlige Nigeria, i og med at det er lenger nord det meldes om oppr\u00f8r og terror.\n\n## \u2014 Jeg begynte \u00e5 skrike\n\nFamilien falt heller ikke inn under \u00abengangsl\u00f8sningen\u00bb Regjeringen og st\u00f8ttepartiene er enige om, i og med at Norge ikke har en returavtale med Nigeria.\n\n\u2014 Jeg begynte \u00e5 skrike da jeg forsto at vi m\u00e5tte tilbake til Nigeria, sier 11 \u00e5r gamle Lisa.\n\n## \\- De dro og slet i armene v\u00e5re\n\nDe fikk med seg fem bager fulle med kl\u00e6r, sko og noen f\u00e5 leker. Sykkelen de hadde f\u00e5tt av R\u00f8de Kors ble st\u00e5ende igjen i leiligheten.\n\nTidlig neste morgen gikk flyet via Madrid til millionbyen Lagos.\n\nLillebror Iwinosa fikk sitt f\u00f8rste m\u00f8te med Nigeria, han ble f\u00f8dt etter at moren kom til Norge i 2010. For hele familien var opplevelsen et sjokk.\n\n\u2014 Det var fullt av folk. De dro og slet i armene v\u00e5re, og skrek at vi ikke var velkomne i Nigeria, sier Tega.\n\n## Mistet bagasjen, fratatt penger\n\nP\u00e5 den andre siden av folkemengden ventet politiet.\n\n\u2014 De sa at vi hadde beg\u00e5tt en forbrytelse da vi forlot Nigeria. Om vi ikke betalte dem kunne vi komme i fengsel, husker Tega.\n\nI kaoset forsvant familiens bagasje. Nesten alle pengene de hadde f\u00e5tt av norske myndigheter ble tatt fra dem. Josephine lyktes i \u00e5 overbevise politimennene om at hun skulle f\u00e5 beholde 750 av de 3800 kronene. Men da hun hadde kj\u00f8pt telefonkort og ringt en kusine for \u00e5 f\u00e5 adressen hennes, hadde de ikke r\u00e5d til taxi.\n\n\n\nMinnene fra Norge er mange, og Tegas (9) klassekamerater samler inn penger til familien.\n\nKatarina H\u00f6ije\n\n## F\u00e5r penger fra norske venner\n\nDe fikk bo i tre m\u00e5neder hos kusinen f\u00f8r det kom penger fra venner i Norge. B\u00e5de barnas skolekamerater og metodistmenigheten p\u00e5 Kongsvinger har lovet \u00e5 f\u00f8lge opp. B\u00e5de p\u00e5 skolen og i kirken samles det inn penger. Klassekameratene kunne sende over 20.000 kroner f\u00f8r jul. Sammen med penger fra kirken klarer familien \u00e5 betale husleie og andre utgifter.\n\n## Var mye syk i starten\n\nSiden januar har familien bodd i et rom i et lavt hus ved en grusvei. De har en seng, og noen hyller med kl\u00e6r og leker. P\u00e5 veggene henger familiebilder fra Norge.\n\n\u2014 De f\u00f8rste ukene gr\u00e5t jeg hver dag da jeg kom hjem fra skolen. Jeg var mye syk og slet med \u00e5 f\u00f8lge med. N\u00e5 g\u00e5r det bedre, sier Lisa.\n\n## Rakk ikke takke venner og l\u00e6rere\n\nB\u00e5de hun og s\u00f8steren Tega er opptatt av Boko Haram, som kidnappet 200 skolejenter for snar et \u00e5r siden. De er redde for at oppr\u00f8rerne skal komme til Lagos.\n\n\u2014 Det jeg savner mest med Norge er hvordan mennesker tok vare p\u00e5 hverandre, sier Lisa.\n\n\u2014 Om jeg bare visste at vi skulle reise tilbake, ville jeg takket alle vennene mine og l\u00e6rerne for alt de har gjort for oss.\n\n58 asylbarn har f\u00e5tt bli etter Regjeringens \u00abengangsl\u00f8sning\u00bb\n\nAnne Gjertsen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72c7309f-65af-4f2c-be44-e7dbe374ded3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sosial_manipulering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:46Z", "text": "\n**Sosial manipulering** (engelsk *social engineering*) g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 skaffe seg tilgang ved \u00e5 lure noen. Sosial manipulering er sannsynligvis den mest brukte metoden for hacking. Sosial manipulering er en helt annerledes m\u00e5te \u00e5 angripe datasystemene p\u00e5, og sjarm er kanskje den viktigste egenskapen for en hacker. Sjarmen kan brukes til \u00e5 skaffe seg informasjon.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sosial\\_manipulering\\&oldid=15221871\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6fc7973-717f-421e-bad2-bce4001d4ff7"} +{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/takrennesystemer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:27Z", "text": "# Takrennesystemer\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen. \n\nNedl\u00f8p er de r\u00f8r rundt huset ditt som samler nedb\u00f8r vann. Det er viktig at du sjekker disse nedl\u00f8p jevne fordi de kan f\u00e5 tettet med rusk, eller is og sn\u00f8 om vinteren. En vanlig rengj\u00f8ring av takrenner vil sikre at vannet fra taket vil str\u00f8mme i kloakken og ikke i huset.\n\nDet finnes mange typer av nedl\u00f8p, avhengig av st\u00f8rrelsen og formen. N\u00e5r du velger et system for hjemmet ditt, b\u00f8r du vurdere st\u00f8rrelsen p\u00e5 huset og tak, av takvinkelen, avl\u00f8p plassering.\n\n**Flatt tak avl\u00f8p**\n\nDet er sv\u00e6rt viktig at flate tak b\u00f8r ha avl\u00f8p. Fordi flate tak ikke har bakker, vann kan samle p\u00e5 dem og for\u00e5rsake problemer. S\u00e5 det er veldig viktig at du har installert noen takrenner slik at vannet kan renne ut fra taket. Det er ogs\u00e5 noen avl\u00f8p dekker tilgjengelig for \u00e5 hindre rusk kommer i rennesteinen.\n\n**Siphonic avl\u00f8p**\n\nDette er en mer moderne drain, fordi det opptrer som et vakuum. Den bruker en luftledeplaten som presset vannet i r\u00f8rene samtidig mye luft utenfor. Den viktigste fordel med systemet er at vannet renner raskere. Det vil koste deg mer enn andre typer avl\u00f8p, men systemet er langt mer effektive. Det heller ikke krever mye vedlikehold.\n\n**Mesa avl\u00f8p**\n\nFordi de er laget av gummi, gir de fleksibilitet. De for\u00e5rsaker ikke igjen \u00e5pninger eller skape press p\u00e5 flytende tak. De gir skikkelig drenering ved \u00e5 redusere rifle som kan begrense flyten eller for\u00e5rsake sedimenter \u00e5 koble opp ventiler.\n\n**Zurn avl\u00f8p**\n\nDet er en av de mest langvarige dreneringssystemer og det ogs\u00e5 har et bredt utvalg av stil, gj\u00f8r den perfekt for alle typer tak. Avl\u00f8pet er laget av et legeme eller sump, som et blinkende klemme vakt og en kuppel sil. De kan v\u00e6re laget av plast eller jern.\n\n| |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| flatt tak avl\u00f8p, mesa avl\u00f8p, mesa tak avl\u00f8p, nedl\u00f8p, siphonic avl\u00f8p, siphonic tak avl\u00f8p, tak drenering, tak vann beskyttelse, takrenner, takrennesystemer, taktekking drenering, Zurn avl\u00f8p, Zurn tak avl\u00f8p |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "476c68ff-8abc-4d29-b4ca-89b02db7712b"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/2826-kun-to-maneders-regntid-i-pattaya", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:06Z", "text": "\n\n Gjennomsnittlig nedb\u00f8rsmengde i Pattaya siste fem \u00e5r sammenlignet med snittet for hele Thailand siste 30 \u00e5r. Pattaya er de m\u00f8rkeste s\u00f8ylene som viser en markant nedgang i juli og august. (Kilde: Meteorological Department of Thailand)\n\n 1. november 2015 \n\n## Kun to m\u00e5neders regntid i Pattaya\n\n Skrevet av\u00a0 Dag A. Ekeberg \n\n**Thailand har en seks m\u00e5neder lang regntid, men tall for de siste fem \u00e5rene viser at i Pattaya dreier det seg i hovedsak kun om september og oktober. Selv om det i snitt regner hver tredje dag i juli og august, er det kun snakk om sm\u00e5 nedb\u00f8rsmengder i disse viktige sommerferiem\u00e5nedene.**\n\n\u00a0\nVi har innhentet m\u00e5nedlige nedb\u00f8rstall fra Pattaya Meteorological Station p\u00e5 Pratamnak Hill for de siste fem \u00e5r og sammenlignet med offisielle gjennomsnittstall for Thailand \u2013 som beregnes ut fra siste 30-\u00e5rsperiode. Vi har ogs\u00e5 tatt en titt p\u00e5 en offentlig statistikk for 47 av de thailandske provinsene i \u00e5rene 2011\u201313, for \u00e5 se hvordan nedb\u00f8ren fordeler seg utover landet.\n\nI fjor kom det i snitt 1520 millimeter nedb\u00f8r i Thailand, mot normalt 1584. I Pattaya, derimot, kom det kun 926 millimeter \u2013 58 prosent av snittet for hele landet.\u00a0\n\nFjor\u00e5rets nedb\u00f8rstall for Pattaya var lavt. Snittet for Pattaya de siste fem \u00e5r er litt h\u00f8yere, det ligger p\u00e5 1162 millimeter nedb\u00f8r, noe som er 73 prosent av landsgjennomsnittet.\n\nPattaya er ikke unik n\u00e5r det gjelder lav nedb\u00f8rsmengde. Et nedb\u00f8rskart fra i fjor viser enda lavere nedb\u00f8r i et st\u00f8rre omr\u00e5de i Nord-Thailand p\u00e5 grensen mot Myanmar, samt en lang korridor fra Hua Hin og nordover nesten helt til Nong Khai.\n\n\u00a0\n**Myten om regntiden**\n\nDet spesielle for Pattaya, sammenlignet med snittet for Thailand, er at det aller meste av regnv\u00e6ret \u2013 i hvert fall de siste fem \u00e5rene \u2013 har kommet i september og oktober. Dette st\u00e5r i sterk kontrast til snittallene for landet, som viser klart at regntiden varer i seks m\u00e5neder \u2013 fra mai til oktober.\n\nTurister som vurderer en f\u00f8rste tur til Thailand er gjerne opptatt av regntiden, og tror at de m\u00e5 se frem til ukesvis med gr\u00e5v\u00e6r. De som har feriert her noen ganger vet at regntid i praksis kun betyr at det kommer noen skurer p\u00e5 ettermiddagen, mens mesteparten av dagen fortsatt har godt med sol. Her har reisebransjen en jobb \u00e5 gj\u00f8re, og kanskje kan disse tallene fra Pattaya hjelpe den lokale turistindustrien.\n\nDet popul\u00e6re ferieomr\u00e5det Cha-am\u2013Hua Hin har ogs\u00e5 lite nedb\u00f8r. Hvordan fordelingen er pr m\u00e5ned vet vi ikke, men vi skal fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 tak i disse dataene. Problemet er at lokale v\u00e6rstasjoner ikke har tatt steget inn i dataalderen enn\u00e5. De bruker h\u00e5ndskrevne annaler som lagringsmedium.\n\n\u00a0\n**Den viktige sommerferien**\n\nDenne statistikken b\u00f8r gi reisebyr\u00e5er en markedsf\u00f8ringsgave de kan benytte. Europeiske land har fellesferie i juli og august. Da er det gjerne mye regn p\u00e5 popul\u00e6re tropiske og subtropiske feriesteder. Men ikke i Pattaya. Disse to m\u00e5nedene er stort sett t\u00f8rre her. Statistikken v\u00e5r viser riktignok at det kommer nedb\u00f8r ca. hver tredje dag i disse to m\u00e5nedene, men det er snakk om sm\u00e5 nedb\u00f8rsmengder \u2013 normalt ingen store regnskyll eller hele dager med gr\u00e5v\u00e6r.\n\n\u00a0\n**Regnv\u00e6r i s\u00f8r og \u00f8st**\n\nDe fleste vet at det regner mye i S\u00f8r-Thailand. Aller mest regner det i et belte som starter like nord for Phuket og g\u00e5r opp til Ranong. Men det regner ogs\u00e5 mye i \u00f8stre deler av Thailand, n\u00e6rmere bestemt Chantaburi og Trat, som inkludert Koh Chang. Her er det snakk om m\u00e5linger p\u00e5 rundt 3000 millimeter i \u00e5ret for 2011\u201313 og enda mer i 2014. Det g\u00e5r et klart v\u00e6rskille syd for Rayong. I Rayong og Chonburi er nedb\u00f8rsmengden under halvparten av m\u00e5lingene lenger syd p\u00e5 \u00f8stkysten.\n\nVi finner mange m\u00e5neder med null nedb\u00f8r n\u00e5r vi finleser statistikken. De opptrer stort sett i perioden desember\u00a0til februar. I S\u00f8r-Thailand, n\u00e6rmere bestemt de ti \u00a0provinsene fra Chumphon og sydover, finner vi imidlertid ingen m\u00e5neder uten regn.\n\nOmr\u00e5det rundt Hua Hin er relativt t\u00f8rt, men du skal ikke mye lenger s\u00f8r f\u00f8r det blir regnfulle omr\u00e5der. Fra ca. 1200 millimeter i \u00e5ret i Prachuap Khirikhan er det snakk om ca. 2000 i Chumphon. Surathani, som inkluderer Koh Samui, har mindre nedb\u00f8r igjen, ca. 1700 millimeter if\u00f8lge statistikken for de siste tre \u00e5rene. Phuket har 2600 millimeter. Ranong har over 4000 millimeter i \u00e5ret.\n\n\u00a0\n\n**Antall regndager**\n\nVi har ogs\u00e5 f\u00e5tt statistikk for antall dager med mer enn 1 millimeter nedb\u00f8r. De siste fem \u00e5rene har det v\u00e6rt i snitt 101 regnv\u00e6rsdager pr \u00e5r i Pattaya. Dette er lavere enn snittet for \u00d8st-Thailand, som ligger p\u00e5 130, basert p\u00e5 en 30-\u00e5rsoversikt. Isan og midtre provinser har 116 dager med regn i snitt pr \u00e5r. Pattaya ligger alts\u00e5 klart lavere enn snittet for alle landsdeler, inkludert snittet for \u00f8stkysten.\n\n\u00a0\n**Soltimer neste**\n\nNeste punkt p\u00e5 programmet er \u00e5 f\u00e5 data f\u00e5r antall soltimer pr dag. I Pattaya noteres dette ned for h\u00e5nd og sendes til det statlige meteorologisenteret i Bangkok. Der har de hittil ikke v\u00e6rt villig til \u00e5 dele disse tallene med oss. Det finnes grafer p\u00e5 internett over antall soltimer pr m\u00e5ned i Thailand, men vi har en mistanke om at disse er basert p\u00e5 litt for generelle data.\n\n*(\u00a9 Thailands Tidende. Utgave 11/2015 \u2013 1. november 2015)*\n\n\u00a0\n Lest **1651** ganger Sist redigert 1. november 2015 - 15:19 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30fa86bc-9ae3-4e1b-b473-ef8c0d3b54be"} +{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2011/02/spill-deg-til-wsop-2011-med-poker770-mtt-challenge-150-000-3769.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:14Z", "text": "# Spill deg til WSOP 2011 med Poker770 - MTT challenge $150.000\n\n - 2011 Februar 01\n\n - Kjetil StenslandKjetil Stensland\n\n - \n\n\n## Vis sine ferdigheter i disse turneringene og kom deg til WSOP\\!\n\nFra 1.februar til 31.mai 2011 kan du v\u00e6re med og utfordre Poker770 spillere ved Poker770 sine turneringer. \nTil de beste spillere blir det delt ut $150.000, inkludert 20 pakker til WSOP 2011\\!\n\nHver m\u00e5ned vil de beste 500 spillere motta en bonus opp til $1.500 og sete til en turnering med $2.500 i premiepotten.\n\nToppen av kransekaken finner sted etter utfordringen slutter, topp 20 spillere vil vinne en pakke til en verdi av $5.000 til WSOP, inkludert penger, bli hentet av en limousin, middag og et ekte Las Vegas show\\!\n\nGj\u00f8r deg klar til 4 intense m\u00e5neder ved Poker770 sine turneringer\\!\n\n**Stack opp dine poeng** \nEn rangering hver m\u00e5ned baserer seg p\u00e5 antall turneringer du spiller og plasseringer i disse etter f\u00f8lgene beregninger.\n\n*5x \u221aNumber of players /position x the coefficient of the Buy-in \nThe coefficient of the Buy-in is worked out in the following way:* \n\n\n\n\n\n**ETTER AT UTFORDRINGEN ER OVER**\n\nEtter fire m\u00e5neder, vil de topp 20 spillere vinne en WSOP eksklusiv pakke til en Verdi av $5.000 .\n\n**Pakken inkluderer:**\n\n1. Innkj\u00f8p til en side turneringene til $1.000.\n2. Hotell i turnerings perioden.\n3. Eksklusiv utfluktspakke til en verdi av $2.000 som inkluderer\n\n - 1\\) Utflukt.\n - 2\\) Middag for 2 ved eksklusive SW steakhouse ved Wynn.\n - 3\\) To topp seter til et Cirque Du Soleil show.\n - 4\\) Limousin henting til og fra flyplassen.\n - 5\\) $1.3000 til fly og lommepenger\n\n\\*Premiene ovenfor er kun cirka bel\u00f8p, POKER770 vil evt. endre pakken n\u00e5r det komplette programmet til WSOP 2011 er offentlig.\n\n**M\u00c5NEDLIGE FREEROLL TURNERINGER** \n\n\n\nHver m\u00e5ned vil POKER770 telle opp dine 20 beste turneringer og tilbyr bonuser og sete til en $2,500 freeroll til de topp 500 spillere.\n\n**Se premie tabellen under**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ad153da-2515-4b56-99a0-5ae6254a1c37"} +{"url": "https://try.no/arbeid/billig-moro-fra-djuice", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:25Z", "text": "# Billig moro fra djuice\n\nPoenget med en mobiltelefon er \u00e5 kunne boltre seg i meldinger, bra lyd, bilder, surfing og ikke minst masse lek og moro \u2013 uten \u00e5 m\u00e5tte tenke p\u00e5 hva det koster.\n\nDet har de siste \u00e5rene v\u00e6rt en markant endring i hvordan vi bruker mobilen. Vi bruker den fortsatt til \u00e5 ringe til hverandre, men ogs\u00e5 til mye annet. Ikke minst ser vi en kraftig \u00f8kning i bruken av nettbaserte tjenester som mail, sosiale medier og streaming av musikk og film.\n\nLavprisselskapet djuice mener at hele poenget med en mobiltelefon er \u00e5 kunne boltre seg i meldinger, bra lyd, bilder, surfing og ikke minst masse lek og moro \u2013 uten \u00e5 m\u00e5tte tenke p\u00e5 hva det koster.\n\nDjuice skal v\u00e6re leverand\u00f8ren av billig moro i alle former og varianter, og er n\u00e5 p\u00e5 lufta med nye filmer hvor det fortsatt er plastelinafigurer som har hovedrollene.\n\n## Resultater\nP\u00e5 topp 10 listen over de mest sette Youtube filmene i 2014.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd5dde00-a04d-4ef2-b516-740d23734685"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/NATO-Norske-soldater-er-i-problemomrade-231294b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:14Z", "text": "# NATO: Norske soldater er i \\\u00abproblemomr\u00e5de\\\u00bb\n\nLars Akerhaug\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:16\n\nPublisert: 04.feb.2010 23:08\n\n - \n \n Den norske soldaten Claes Joachim Olsson (22) mistet livet under et angrep fra oppr\u00f8rere n\u00f8r Ghowrmach i Afghanistan i januar. FOTO: FORSVARET \n\nLEANGKOLLEN / OSLO (Aftenposten.no): Omr\u00e5det Ghowrmach der norske styrker er i stadig hardere kamper med Taliban er et problemomr\u00e5de for NATO-alliansen.\n\nTaliban er p\u00e5 offensiven i Afghanistans nordomr\u00e5der. (FOTO:AFP)\n\nStatssekret\u00e6r i Forsvarsdepartementet bekrefter overfor Aftenposten.no at han under London-konferansen om Afghanistans fremtid i forrige uke m\u00f8tte general Stanley McChrystal.Sjefen for NATO-styrkene fortalte den norske regjeringen at han f\u00f8lger med p\u00e5 utviklingen i Ghorwmach, der den norske soldaten Claes Joachim Olsson (22) ble drept i forrige uke.\n\n\u2014 Omr\u00e5det er definert som et problemomr\u00e5de, sier Barth Eide til Aftenposten.no.\n\n> Man ser at det er sv\u00e6rt lite som skal til.\n\n> Palle Ydsteb\u00f8, Forsvarets Stabskole.\n\n## Pasjtun-lomme\n\nGhowrmach er en av lommene i nordomr\u00e5dene som befolkes av pastjunere, den etniske folkegruppen som utgj\u00f8r ryggraden av st\u00f8tten til Taliban-oppr\u00f8rerne.\n\n\n\nSjefen for Nato-styrkene i Afghanistan, Stanley McChrystal, f\u00f8lger situasjonen i omr\u00e5det Ghowrmach der de norske styrkene har v\u00e6rt i harde kamper. FOTO: AFP\n\nMASSOUD HOSSAINI\n\nFlertallet av afghanere er pasjtunere, men nordomr\u00e5dene er befolket av mange andre folkegrupper.\n\nUnder m\u00f8tet dr\u00f8ftet Espen Barth Eide og den amerikanske generalen if\u00f8lge statssekret\u00e6ren samarbeidet mellom de norske styrkene i Faryab og de amerikanske soldatene som n\u00e5 er p\u00e5 vei til provinsen.\n\nSammen skal Norge og USA trene opp den afghanske regjeringsh\u00e6ren og politiet til \u00e5 kjempe mot oppr\u00f8rerne.\n\n## \u2014 Lite som skal til\n\nPalle Ydsteb\u00f8 fra Forsvarets Stabsskole mener Talibans aktiviteter i omr\u00e5det gir grunn for bekymring.\n\n\u2014 Jeg forst\u00e5r veldig godt at man har denne bekymringen, man ser at det er sv\u00e6rt lite som skal til, sier Ydsteb\u00f8.\n\nN\u00e5 frykter man at omr\u00e5det kan bli et springbrett for at Taliban kan etablere seg i nordomr\u00e5dene, der de radikale islamistene tradisjonelt har st\u00e5tt svakt.\n\nYdsteb\u00f8 viser samtidig til at pasjtunerne utgj\u00f8r et mindretall i Nord-Afghanistan og at Taliban er avhengige av \u00e5 kunne skjule seg blant sivilbefolkningen.\n\nForsvarseksperten peker ogs\u00e5 p\u00e5 at da Taliban etablerte en skyggeregjering i Ghowrmach i 2008 ble islamistenes ledere kjeppjaget og skyggeguvern\u00f8ren drept av pasjtunere fra den samme provinsen.\n\n## Amerikanske soldater inn\n\nAftenposten.no har tidligere f\u00e5tt opplyst at opp til flere tusen amerikanske soldater skal v\u00e6re p\u00e5 vei til provinsene Faryab og Mazaar-e Sharif.\n\nKurt Gimre, kontingentsjef for de norske styrkene, bekrefter at tusen amerikanske soldater og 150 som skal operere helikoptre i omr\u00e5det n\u00e5 er p\u00e5 vei til omr\u00e5det.\n\n\u2014 Jeg vil tro at det er et f\u00f8re var-prinsipp. S\u00e5 f\u00e5r man h\u00e5pe at man er s\u00e5 var at man ikke provoserer frem afghansk respons. Blir man for tydelig som vestlig milit\u00e6rmakt risikerer du den tradisjonelle afghasnke responsen p\u00e5 utledninger i uniform.\n\n\n\nNorske og amerikanske soldater skal n\u00e5 trene opp afghanske politi og soldater i Faryab. (FOTO: SCANPIX)\nJunge, Heiko\n\n\n\nJunge, Heiko\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ab1ce6a-32c1-454c-8dd9-3dd0739903cb"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/sannhetens-v%C3%A5r-trine-angelsen-9788202407766", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:27Z", "text": "##### Omtale Sannhetens v\u00e5r\n\n Undertrykte f\u00f8lelser og usagte ord florerer p\u00e5 Dalsrud. Elisabeth merker at de gamle f\u00f8lelsene for Jens er i ferd med \u00e5 vende tilbake, og f\u00e5r d\u00e5rlig samvittighet. \nI et selskap overrasker hun Maria og Olav i dyp samtale p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Hun forst\u00e5r at noe har foreg\u00e5tt mellom dem, men hun vet ikke hva. \nMaria har bestemt seg: Hun vil fortelle Olav sannheten, at det er han som er Kristines far. En kveld inviterer hun ham hjem til seg. \n \n\u2013 *\u00c6 blei med ban den gangen, sa Maria. Hun ville lukke \u00f8ynene og stenge ham ute, men visste at hun ikke kunne. Hun m\u00e5tte se hvordan han reagerte. Ansiktet hans var stivt og uttrykksl\u00f8st en lang stund, s\u00e5 fikk han en dyp nyve i pannen. \n\u2013 Med ban, gjentok han. Men \u2026 m\u00f8sta du det? \n\u2013 Nei. Hun ristet p\u00e5 hodet og svelget tungt. \u2013 Ho Kristine er di datter.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8016136a-69a2-4ac9-8dd9-01bb910ad423"} +{"url": "http://docplayer.me/106325-Ringer-i-vannet-metodikk-for-samarbeidet-mellom-nho-bedriftene-og-attforingsbedrifter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:43Z", "text": " evaluerer framdrift g reviderer framdriftsplan/ prgresjnsplan\")\n\n\n\n7 rekruttering, g bedriften har behv fr \u00e5 f\u00e5 dekket de ppgaver kandidaten utf\u00f8rer, skal det legges til rette fr ansettelse. I frbindelse med en ansettelse skal NHO bedriften infrmeres m mulige virkemidler Nav har fr \u00e5 bist\u00e5 persner med s\u00e6rlige behv til \u00e5 f\u00e5 en jbb. Om NHO-bedriften \u00f8nsker det skal attf\u00f8ringsbedriften, s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re, ta ppgaven med \u00e5 krdinere m\u00f8tevirksmhet, g bist\u00e5 med utfylling av s\u00f8knader/skjema slik at NHO-bedriften ikke belastes un\u00f8dvendig. M\u00e5let er at ansettelse skal skje s\u00e5 snart sm mulig p\u00e5 vilk\u00e5r sm er hensiktsmessig, g i tr\u00e5d med det sm er vanlig i den aktuelle bransje/stilling. 2.6 Oppf\u00f8lging etter ansettelse Etter ansettelse kan NHO-bedriften, s\u00e5 lenge denne har en Rekrutteringsavtale, be m ppf\u00f8lgingstjenester fra attf\u00f8ringsbedriften etter behv. Det m\u00e5 i s\u00e6rlige tilfeller vurderes m Nav skal invlveres fr \u00e5 bist\u00e5 med ulike virkemidler. Oppf\u00f8lging b\u00f8r gis uavhengig av hvr lenge kandidaten har v\u00e6rt ansatt hs NHO-bedriften, frutsatt at det fremdeles freligger en Rekrutteringsavtale mellm partene. 2.7 Eksterne ressurser g krdinering av hjelpetiltak I denne frm fr rekruttering kan kandidatene ha behv fr ulike typer av hjelpebehv. Det kan v\u00e6re alt fra tekniske hjelpemidler, transprttjenester, krdinering verfr ffentlige myndigheter eller s\u00e6rlig st\u00f8tte p\u00e5 arbeidsplassen i frm av fr eksempel en mentr. Fr at arbeidsfrhldet skal fungere tilfredsstillende f\u00f8r en eventuell ansettelse, har attf\u00f8ringsbedriften et ansvar fr \u00e5 kartlegge g s\u00f8rge fr at behvet fr hjelpetiltak blir dekket. Likes\u00e5 m det ppst\u00e5r slike behv etter ansettelse. 3.0 Kandidatppf\u00f8lging Oppf\u00f8lging av kandidater ute i NHO-bedriftene er viktig fr at bedriftene skal kunne f\u00f8le trygghet g ivaretagelse. Oppf\u00f8lgingens intensitet g mfang vil naturlig nk variere etter kandidatenes frutsetninger, arbeidets art g NHO-bedriftens \u00f8nske m individuell skredders\u00f8m. Fr at rekrutteringsarbeidet skal bli frutsigbart fr arbeidsgivere, angir dette kapitlet en standard sm de m\u00e5 kunne frvente i samarbeidet med attf\u00f8ringsbedriften. En arbeidspraksis i NHO-bedriftene b\u00f8r gj\u00f8res s\u00e5 krtvarig sm mulig. Praksisperiden sees p\u00e5 sm et middel fr at arbeidsgiver skal kunne bli kjent med kandidaten, g fr at kandidaten f\u00e5r en mulighet til \u00e5 pparbeide seg en kmpetanse g arbeidsevne sm tilfredsstiller arbeidsgivers kriterier fr ansettelse. I nen tilfeller vil en praksisplass ikke ha ansettelse i den knkrete NHO-bedriften sm m\u00e5lsetting. Arbeidsevneutpr\u00f8ving, kmpetanseheving, kursing g utdanning, eller relevant praksis fr \u00e5 kunne ppn\u00e5 ansettelse i annen virksmhet, kan v\u00e6re begrunnelser fr slik praksis. Praksisfrhldet b\u00f8r avsluttes s\u00e5 frt de avtalte m\u00e5lene er ppn\u00e5dd.\n\n\n\n8 3.1 Riktig kandidat p\u00e5 riktig plass Riktig kandidat p\u00e5 riktig plass er en vesentlig faktr sm vil \u00f8ke mulighetene fr ansettelse. Gjennm \u00e5 bruke kartleggingsskjemaet i kap. 5 vil attf\u00f8ringsbedriften f\u00e5 gd innsikt i NHO-bedriftens bedriftskultur, kmpetansekrav fr ansatte, arbeidsppgaver g det ssiale milj\u00f8. Det \u00e5 finne riktig kandidat til riktig arbeidsgiver er gs\u00e5 avgj\u00f8rende fr arbeidsgivers tilfredshet i samarbeidet med attf\u00f8ringsbedriften. Dersm attf\u00f8ringsbedriften finner kandidater sm i stre trekk tilfredsstiller arbeidsgivers krav, men sm kanskje ikke \"treffer\" p\u00e5 alle kriterier, m\u00e5 man iverksette tiltak fr \u00e5 innfri arbeidsgivers frventning. I nen tilfeller m\u00e5 en i samr\u00e5d med NAV s\u00f8rge fr at kandidaten gis en kmpetanseheving eller jbbe med de egenskaper, eller utfrdringer sm ikke er tilfredsstillende f\u00f8r kandidaten presenteres fr arbeidsgiver. 3.2 Standard fr ppf\u00f8lging av kandidat i praksisfrhld Oppf\u00f8lging av kandidater skal v\u00e6re skredders\u00f8m sm tar hensyn til kandidatens frutsetninger g arbeidsgivers \u00f8nsker. I Ringer i Vannet-samarbeidet gjelder f\u00f8lgende (minimum-) standard fr ppf\u00f8lging: F\u00f8r ppstart: Det skal gjennmf\u00f8res minst ett m\u00f8te mellm attf\u00f8ringsbedriftens veileder, kandidaten g arbeidsgivers representant (er) f\u00f8r ppstart av praksis. Ved ppstart: Det skal gjennmf\u00f8res en kntakt med NHO-bedriften i l\u00f8pet av f\u00f8rste dag i arbeidspraksis. Dette fr \u00e5 sikre at kandidaten har m\u00f8tt pp, f\u00e5tt kntakt med de riktige persnene g f\u00e5tt en egnet presentasjn av bedriften g arbeidsppgavene m.v. Denne kntakten skal evaluere m partene ser det sm hensiktsmessig \u00e5 frtsette praksisfrhldet. Det skal gjennmf\u00f8res en tilsvarende kntakt innen utgangen av tredje dag i praksis. Dette frdi erfaringer viser at kandidater med lite jbberfaring trenger st\u00f8tte fr \u00e5 hlde det g\u00e5ende den f\u00f8rste uken. Frtl\u00f8pende ppf\u00f8lging: Det skal den f\u00f8rste m\u00e5neden gjennmf\u00f8res minst en kntakt hver uke. Denne kntakten skal innehlde samtale b\u00e5de med NHO-bedriftens representant g kandidaten. Videre skal det gjennmf\u00f8res minst en kntakt hver andre uke, med mindre den individuelle ppf\u00f8lgingsplanen sier ne annet. Oppf\u00f8lgingsplan fr kandidater: Attf\u00f8ringsbedriften s\u00f8rger fr at det pprettes en ppf\u00f8lgingsplan, i samarbeid med NHO-bedriften, med prgresjn i arbeidsppgaver fr kandidater i samsvar med den enkeltes utvikling g bedriftens behv. I ppf\u00f8lgingsplanen skal gs\u00e5 ppl\u00e6ringsbehv g praksisppf\u00f8lging v\u00e6re beskrevet. 3.3 Prekvalifisering g kursing Bedriftskartleggingen vil avdekke b\u00e5de NHO-bedriftens kmpetansebehv g kandidatenes eventuelle mangel p\u00e5 aktuell kmpetanse. Hvis en kandidat ppfattes \u00e5 v\u00e6re aktuell fr NHObedriften, men har mangelfull kmpetanse, vil Attf\u00f8ringsbedriftens rlle kunne v\u00e6re \u00e5 legge til rette fr n\u00f8dvendig kmpetanseheving. Dette kan inneb\u00e6re \u00e5 gjennmf\u00f8re kmpetansekartlegging,\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1bbc29a-60c9-407e-bc5e-2b6b386941ad"} +{"url": "http://docplayer.me/1496985-Global-norsk-hydro-arsrapport-lonnsom-vekst-med-energi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:09Z", "text": "\n\n\n\n\n6 n \u00e6 r v \u00e6 r n d idet lokale marked med et globalt pers p e k t i v Som samarbeidspartner for v\u00e5re kunder er Hydros globale posisjon og kompetanse et fortrinn. Effektiv produksjon, gode distribusjonsl\u00f8sninger, samt ansatte og partnere med en sterk lokal forankring, gir oss et godt utgangspunkt for videre vekst. Det siste \u00e5ret er stillingen styrket i alle verdensdeler. I S\u00f8r- og Mellom- Amerika vokser vi spesielt innen landbruk og aluminium og vurderer muligheter for produksjon av aluminium-metall. I Afrika har vi gjort nye, store oljefunn og styrket posisjonen innen landbruk og aluminium. I Asia videref\u00f8res samarbeidet med det singaporske selskapet Temasek om interessante prosjekter. Hydro arbeider med \u00e5 etablere aluminaproduksjon i India og har etablert nye posisjoner innen landbruk, aluminium, petrokjemi og industrigasser. I Sentral-Europa er en rekke aktiviteter under utvikling innenfor aluminium, gj\u00f8dsel, industrikjemi og petrokjemi. 4 Norsk Hydro 1997\n\n\n\n7 I USA leverer Hydro lettmetaller og aluminiumkomponenter til bilindustrien. I Canada ligger \u00e9n av selskapets magnesiumfabrikker, og utenfor \u00f8stkysten av Canada deltar selskapet i produksjon av olje og gass. Hydros nordamerikanske gj\u00f8dselvirksomhet utvikles videre. I Sentral-Europa bygger Hydro seg opp i gj\u00f8dselmarkedene gjennom oppkj\u00f8p og allianser i handels- og distribusjonsleddet. Lokale kunnskaper og infrastruktur kombineres med styrke innenfor produktutvikling, produksjon og logistikk. Hydro produserer plastr\u00f8r og aluminiumprofiler i Polen og deltar i aluminiumproduksjon i Slovakia. e I Asia ekspanderer Hydro innen b\u00e5de gj\u00f8dsel, aluminium, PVC og industrikjemi. I Kina produseres det PVCfolie, og en PVC-fabrikk er i ferd med \u00e5 bli realisert. Pressverkvirksomheten innenfor aluminium er etablert i India. Hydro deltar i flere store oljefunn utenfor kysten av Angola. I en \u00e5rrekke har selskapet bygget opp et omfattende system for produksjon og distribusjon av mineralgj\u00f8dsel i Afrika og gikk i 1997 inn med eierinteresser i s\u00f8rafrikansk pressverkvirksomhet. Posisjonen som leverand\u00f8r av gj\u00f8dsel i S\u00f8r- og Mellom- Amerika utvikles videre i samarbeid med lokale partnere og med sterke enheter i egen regi. Hydro satser ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der og overtok i 1997 et aluminium-pressverk i Brasil, blant annet med sikte p\u00e5 leveranser av r\u00f8r til bilindustrien. Norsk Hydro\n\n\n\n8 I Norsk Hydro har vi som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re blant de globalt ledende selskaper innenfor v\u00e5re kjerneomr\u00e5der. Denne ambisjonen er drivkraften bak den strategi styret har fastlagt for Hydro mot V\u00e5re virksomheter konkurrerer i et meget krevende internasjonalt marked. Derfor er det en forutsetning for \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re m\u00e5l at vi utvikler robuste markedsposisjoner, sterk kapitalbase og ikke minst en overlegen kompetanse og ledelseskapasitet. Prisingen av Hydros viktigste produkter p\u00e5virkes av svingninger i verdens\u00f8konomien. Begivenheter vi ikke kontrollerer kan lede til lavere priser og redusert inntjening slik vi opplevde det i annet halv\u00e5r av Den direkte virkningen av uroen i asiatisk \u00f8konomi p\u00e5 v\u00e5r virksomhet i omr\u00e5det var moderat, men den reduserte veksten har innvirkning p\u00e5 den internasjonale prisingen av v\u00e5re produkter. Selv om v\u00e5r totale volumvekst i 1997 var god og et positivt skritt for \u00e5 gjennomf\u00f8re v\u00e5re langsiktige m\u00e5l f\u00f8rte markedsutviklingen til at vi med 13 prosent avkastning p\u00e5 bundet kapital (ROCE) ikke n\u00e5dde v\u00e5rt m\u00e5l p\u00e5 15 prosent som gjennomsnitt over en konjunkturperiode. I konkurransen om \u00e5 sikre ekstern finansiering av v\u00e5r virksomhet m\u00e5 vi s\u00f8rge for at v\u00e5re aksjon\u00e6rer f\u00e5r en tilfredsstillende avkastning p\u00e5 sine engasjementer i selskapet. For \u00e5 opprettholde god avkastning m\u00e5 vi kompromissl\u00f8st fokusere p\u00e5 kostnader. De av v\u00e5re virksomheter som over tid ikke m\u00f8ter avkastningskrav eller p\u00e5 annen m\u00e5te bidrar til v\u00e5rt samlede resultat, vil bli vurdert kritisk. V\u00e5re investeringer vil bli vurdert med utgangspunkt i avkastning under vekslende markedsforhold og behovet for \u00e5 opprettholde fleksibilitet i selskapets kapitalbinding. Fra solide europeiske posisjoner har Hydros kjerneomr\u00e5der i 1997 fortsatt \u00e5 utvikle sine oversj\u00f8iske virksomheter. En spennende utvikling av v\u00e5r internasjonale oljevirksomhet med deltakelse i betydelige nye funn og utbyggingsprosjekter, har skjedd parallelt med utviklingen av nye markedsposisjoner og nye produksjonsmuligheter for v\u00e5re \u00f8vrige kjernevirksomheter. Dette m\u00e5 f\u00f8lges opp med \u00f8kt oppmerksomhet mot \u00e5 tilfredsstille v\u00e5re kunder og samtidig st\u00e5 for sikker, milj\u00f8vennlig og ansvarlig produksjon og transport. Norsk Hydros globale vekst skaper behov for desentralisert lederskap som kan utl\u00f8se v\u00e5re samlede kompetansereserver, uansett hvor i verden de finnes. Gjennom internasjonalt orientert rekruttering og utvikling av ledere, skal vi skape et ledelsesmilj\u00f8 med mangfold samtidig som vi ivaretar det felles verdi- og kompetansegrunnlag selskapet st\u00e5r for. Ubestridt kvalitet i alle deler av Norsk Hydros virksomhet er det viktigste kriterium for \u00e5 lykkes p\u00e5 lang sikt. Det gjelder v\u00e5r posisjon og opptreden i markedet, v\u00e5re finansielle resultater og driften av v\u00e5re anlegg. Egil Myklebust Generaldirekt\u00f8r 6 Norsk Hydro 1997\n\n\n\n9 a k s j o n \u00e6 r i n f o r m a s j o n Norsk Hydro og Oslo B\u00f8rs totalindeks Norsk Hydro og Dow Jones Industrial Average Indeks Indeks Aksjon\u00e6rpolitikk Gjennom l\u00f8nnsomhet og vekst skal Hydro skape \u00f8konomiske verdier for aksjon\u00e6rene, de ansatte og samfunnet. Selskapet stiller h\u00f8ye krav til l\u00f8nnsomhet og finansiell styrke. Hydro skal utnytte og utvikle posisjonene innenfor kjerneomr\u00e5dene og skape ny virksomhet der selskapet har spesielle forutsetninger. Aksjon\u00e6renes avkastning b\u00f8r gjenspeile verdiskapningen og vil komme til uttrykk som utbytte og kursstigning p\u00e5 aksjen. Utbyttet b\u00f8r vise en jevn utvikling i takt med veksten i Hydros resultater, samtidig som det tas hensyn til behovet for god finansiell beredskap og muligheter for verdiskaping gjennom nye investeringer. Over tid vil verdiskapningen i st\u00f8rre grad komme til uttrykk i kursstigning enn gjennom utdelt utbytte. Styret anser det naturlig at utbyttet i gjennomsnitt over noen \u00e5r utgj\u00f8r omkring 30 prosent av selskapets nettoresultat. For \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rst mulig verdiskaping over tid, er det n\u00f8dvendig med tilstrekkelige disponible finansielle ressurser til enhver tid. Kravet til finansiell beredskap forutsetter at selskapet opprettholder et godt forhold til aksjon\u00e6rene og egenkapitalmarkedene og en posisjon som alltid gir tilgang til n\u00f8dvendig l\u00e5nekapital p\u00e5 attraktive vilk\u00e5r. Gjennom b\u00f8rsnotering i mange land og n\u00e6r kontakt med aksjemarkedene, s\u00f8ker selskapet \u00e5 holde ved like interessen for aksjene for \u00e5 sikre en best mulig omsettelighet og god geografisk spredning. L\u00f8nnsomhetsm\u00e5l Hydros m\u00e5l er 15 prosent avkastning f\u00f8r skatt p\u00e5 bundet kapital over tid. For \u00e5 oppn\u00e5 dette, ligger et realavkastningskrav p\u00e5 ti prosent etter skatt til grunn for selskapets investeringer. Aksjen Per 31. desember 1997 var det utstedt ordin\u00e6re aksjer i Norsk Hydro ASA, og disse fordelte seg p\u00e5 aksjon\u00e6rer. Aksjen er notert p\u00e5 12 ulike b\u00f8rser i Europa og USA, med Oslo B\u00f8rs, London Stock Exchange og New York Stock Exchange som de viktigste. Hydro p\u00e5 Internett Hydros hjemmeside p\u00e5 Internett gir informasjon om selskapet og v\u00e5re virksomheter, finansielle forhold og \u00e5rsrapporter. Informasjonen oppdateres l\u00f8pende med nyheter, pressemeldinger, resultater og presentasjoner. Bes\u00f8k oss p\u00e5 Fordeling aksjekapital per Den norske stat 51,0 % Norge privat 17,1 % USA 12,7 % Storbritannia 8,3 % Frankrike 2,3 % Sveits 1,8 % Tyskland 1,5 % \u00d8vrige 5,3 % Norsk Hydro\n\n\n\n10 Generaldirekt\u00f8r Egil Myklebust (fra venstre), styrets leder Einar Kloster og nestleder Borger A. Lenth. Styrets beretning for 1997 N\u00d8KKELTALL FRA \u00c5RSREGNSKAPET Hydro fremlegger regnskaper etter norske og amerikanske regnskapsprinsipper. Regnskapet etter norske prinsipper er tatt inn p\u00e5 sidene 49 51, og etter amerikanske p\u00e5 sidene Forskjellene ligger hovedsakelig i behandlingen av kostnader til utforskning av olje og gass og renter knyttet til anlegg under oppf\u00f8ring, samt i behandlingen av urealiserte gevinster knyttet til valuta, varekontrakter og b\u00f8rsnoterte verdipapirer. Forskjellene mellom regnskapsprinsippene er beskrevet i notene til konsernregnskapet p\u00e5 side 52 til 72, s\u00e6rlig note 27. Tabellen nedenfor gjengir utvalgte n\u00f8kkeltall fra konsernregnskapet for 1997 etter begge regnskapsprinsipper. De p\u00e5f\u00f8lgende kommentarer knyttet til regnskapstall, refererer seg til regnskapet etter amerikanske regnskapsprinsipper. Med mindre annet er oppgitt, gjelder styrets kommentarer uavhengig av regnskapsprinsipp. Bel\u00f8p i millioner kroner Norske regnskapsprinsipper Amerikanske regnskapsprinsipper Driftsinntekter Driftsresultat Resultat i tilknyttede selskaper Netto finansielle kostnader Resultat f\u00f8r skatt Avsetning til betalbar og utsatt skatt \u00c5rets resultat \u00c5RET 1997 OG KONSER- NETS FINANSIELLE M\u00c5L Hydros driftsresultat for 1997 l\u00e5 11 prosent over resultatet for Korrigert for en nedskrivning i Olje og gass p\u00e5 \u00e9n milliard kroner i 1996, var driftsresultatet i 1997 p\u00e5 linje med foreg\u00e5ende \u00e5r. Det preges positivt av h\u00f8yere priser for aluminium og petrokjemiske produkter, samt \u00f8kt produksjon av elkraft. Dette ble motvirket av at kostnadene for landbruksvirksomheten var h\u00f8yere enn \u00e5ret f\u00f8r, mens prisene var lavere, s\u00e6rlig i annet halv\u00e5r. Resultatet i deleide selskaper falt med 36 prosent. Bedre resultater i S\u00f8ral ble mer enn oppveid av svakere resultater i landbruksselskapene utenfor Europa og Hydro Texaco. Netto finansielle kostnader \u00f8kte som f\u00f8lge av lavere gevinster p\u00e5 verdipapirer og sterkere amerikansk valuta. H\u00f8yere skatt i 1997 skyldes hovedsakelig engangseffekten av endret kraftverkbeskatning i 1996 og at en st\u00f8rre andel av resultatet er knyttet til Olje og gass. Hydros resultat etter skatt for 1997 ble 16 prosent lavere enn i Kontantstr\u00f8mmen fra driften var millioner kroner, mot millioner i De samlede investeringer var millioner kroner, inkludert aktiverte kostnader til utforskning innenfor Olje og gass, samt aktiverte renter. P\u00e5 grunn av betydelige investeringer og h\u00f8yere driftskapital, er selskapets bundne kapital \u00f8kt med ti prosent. Til tross for bedret driftsresultat, ligger derfor avkastningen p\u00e5 bundet kapital i 1997 p\u00e5 13 prosent, ett prosentpoeng under fjor\u00e5rets niv\u00e5 og to 8 Norsk Hydro 1997\n\n\n\n11 styrets beretning under konsernets avkastningskrav p\u00e5 15 prosent over tid. Hydros langsiktige, renteb\u00e6rende gjeld i forhold til egenkapital var ved utgangen av fjor\u00e5ret 0,37, mot 0,41 for Dette er bedre enn konsernets m\u00e5l som er 0,5 for dette forholdstallet over tid. I tr\u00e5d med selskapets vedtatte utbyttepolitikk, har vi foresl\u00e5tt at utbyttet for 1997 fastsettes til 7,50 kroner per aksje, det vil si 33 prosent av resultatet etter skatt. Hydro-aksjen ble ved Oslo B\u00f8rs notert til 345 kroner per aksje ved begynnelsen av \u00e5ret og 359,50 kroner ved \u00e5rsslutt. STRATEGISKE M\u00c5L OG UTFORDRINGER Hovedutfordringen de n\u00e6rmeste \u00e5rene blir \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene til avkastning, sikkerhet og kompetanseoppbygging samtidig som vi arbeider for vekst og globalisering. Utfordringene med hensyn til avkastning understrekes av at prisene for nitrogengj\u00f8dsel og olje n\u00e5 er sv\u00e6rt lave sammenlignet med tidligere \u00e5r. For olje har den negative prisutviklingen fortsatt inn i Det vil derfor bli lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 videref\u00f8re de effektiviserings- og forbedringsprosesser som er igangsatt. For ytterligere \u00e5 understreke m\u00e5let om bedre l\u00f8nnsomhet, vil generaldirekt\u00f8rens godtgj\u00f8relse inkludere en bonus som stiger med avkastningen p\u00e5 bundet kapital. Det ble i 1997 gitt \u00f8kt oppmerksomhet til de kompetanse- og personalmessige utfordringene knyttet til vekst, internasjonalisering og forretningsutvikling. KOMMENTARER TIL DE ENKELTE VIRKSOM- HETSOMR\u00c5DER Landbruk Driftsresultatet for Landbruk var millioner kroner i 1997, mot millioner i Resultatet er p\u00e5virket av vesentlig lavere nitrogenpriser etter at Kina ikke har importert urea siden april 1997 og en viss overkapasitet i det europeiske gj\u00f8dselmarkedet. Prisen p\u00e5 urea sank med 40 prosent gjennom \u00e5ret til det laveste niv\u00e5et siden Resultatet i annet halv\u00e5r utviklet seg derfor sv\u00e6rt negativt. Ogs\u00e5 prisene p\u00e5 fosfatgj\u00f8dsel og NPK, som utgj\u00f8r en tredjedel av Hydros gj\u00f8dselvolum, var noe svakere. Hydros markedsandel for gj\u00f8dsel i Europa er omtrent p\u00e5 samme niv\u00e5 som i 1996, justert for tilvekst gjennom oppkj\u00f8pet av virksomheten i Italia. Salget til markeder utenfor Europa \u00f8kte med sju prosent. Arbeidet med \u00e5 binde v\u00e5r europeiske gj\u00f8dselvirksomhet sammen til ett, integrert forretningssystem fortsatte. Dette skal gi grunnlag for besparelser og bedre inntektsmuligheter, men har belastet regnskapet for 1997 negativt. Industrikjemis og KFKs resultat ble styrket i Olje og gass I 1997 ble driftsresultatet for Olje og gass millioner kroner, mot millioner i Oppgangen skyldes lavere avskrivninger og at resultatet i 1996 ble belastet med en nedskrivning i Frigg-omr\u00e5det p\u00e5 \u00e9n milliard kroner. En noe lavere produksjon skyldes bytte av lisensandeler i forbindelse med en avtale med Petro- Canada i 1996 og \u00f8kt vedlikehold i Produksjonen i 1998 er ventet \u00e5 \u00f8ke noe. Oljeprisene i begynnelsen av 1998 har imidlertid v\u00e6rt de laveste p\u00e5 mange \u00e5r. Selskapets p\u00e5viste reserver i felt under produksjon eller under utbygging, er nedjustert p\u00e5 grunn av strengere definisjonskrav. De tekniske ressurser har imidlertid \u00f8kt kraftig i Betydelige mengder olje og gass ble blant annet funnet p\u00e5 nye felt b\u00e5de i Norge og Angola. Hydro har i 1998 overtatt som operat\u00f8r for Heimdalplattformen i Nordsj\u00f8en. Resultatene fra Raffinering og markedsf\u00f8ring var p\u00e5 samme niv\u00e5 som i Lettmetall Driftsresultatet for Lettmetall ble millioner kroner i 1997, mot millioner \u00e5ret f\u00f8r. Oppgangen skyldes h\u00f8yere inntjening i elkraftvirksomheten, \u00f8kt salg og h\u00f8yere aluminiumpris, bedre inntjening fra aluminiumforedling og vesentlig Norsk Hydro\n\n\n\n12 Styremedlemmene Odd Semstr\u00f8m (til venstre) og Per Wold. Styremedlemmene Tom Wachtmeister (til venstre) og Benedicte Berg Schilbred. bedre inntjening i handelsvirksomheten for aluminium. Det er fortsatt h\u00f8ye kostnader knyttet til utvikling av lettmetallprodukter til bilindustrien. Resultatet for Magnesium viste liten endring. Petrokjemi Driftsresultatet for Petrokjemi ble 469 millioner kroner, mot 287 millioner i Resultatet er p\u00e5virket av at prisene for hovedproduktene PVC og VCM ble styrket i l\u00f8pet av \u00e5ret, og av reduserte kostnader. Det var tiln\u00e6rmet balanse i verdens PVC- og VCMmarkeder i Hydros andel av markedet for PVC holdt seg relativt stabil. Det er satt i gang et omfattende forsknings- og utviklingsprogram, \"PVC for Tomorrow\", der man blant annet tar sikte p\u00e5 \u00e5 utvikle metallfrie stabilisatorer for PVC. KONJUNKTURFORHOLD Det er betydelig usikkerhet rundt markedenes utvikling som f\u00f8lge av den \u00f8konomiske uro i S\u00f8r\u00f8st-Asia, men vi legger til grunn at den globale veksten i industriell aktivitet for en tid vil bli noe dempet. Det kan f\u00e5 konsekvenser for markedsutviklingen for flere av Hydros produkter. Prisen p\u00e5 olje har svekket seg, samtidig som prisene p\u00e5 nitrogengj\u00f8dsel fortsatt er lave. FORSKNING OG UTVIKLING Kostnadene knyttet til konsernets forskningsinnsats steg fra 767 millioner kroner i 1996 til 868 millioner. \u00d8kningen er s\u00e6rlig knyttet til utvikling av bildeler og spesialprodukter for landbruket. Det er satt i verk et forsknings- og utviklingsprosjekt for \u00e5 samordne og forsterke Hydros bidrag til \u00e5 l\u00f8se utfordringene p\u00e5 energi- og klimagassomr\u00e5det. Som stor produsent, men ogs\u00e5 som stor forbruker av energi, har Hydro verdifull kompetanse. HELSE, MILJ\u00d8 OG SIKKERHET I 1997 mistet fire personer livet i Hydros tjeneste. For f\u00f8rste gang siden 1987 gikk ikke antallet skader med frav\u00e6r per million arbeidstimer ned. 367 av konsernets ledere gjennomf\u00f8rte i l\u00f8pet av \u00e5ret et to dagers seminar for \u00e5 styrke egen rolle i sikkerhetsarbeidet. Styret legger stor vekt p\u00e5 at vi i 1998 igjen skal ha en positiv utvikling i dette arbeidet. I 1997 skjedde det ikke milj\u00f8skader av betydning, men noen uhellsutslipp forekom. Flere av Hydros virksomheter har utfordringer knyttet til \u00e5 redusere utslipp og avfall fra produksjonen. Selskapets produkter og tjenester videreutvikles slik at de i et livssyklusperspektiv i \u00f8kende grad bidrar til en b\u00e6rekraftig utvikling. Arbeidet med helse, milj\u00f8 og sikkerhet er omtalt mer detaljert p\u00e5 side 27, og selskapet utgir en utf\u00f8rlig milj\u00f8rapport samtidig med \u00e5rsberetningen. ANSATTE Hydro har ved \u00e5rets utgang ansatte, mot i Av disse er ansatt i morselskapet. Styret uttrykker sin anerkjennelse til de ansatte for deres innsats i et \u00e5r med h\u00f8y aktivitet og skjerpede krav til individuell innsats og fleksibilitet. 10 Norsk Hydro 1997\n\n\n\n13 styrets beretning Styremedlemmene Inge Olav Ljostad (til venstre) og Leif Haraldseth. STYRE, BEDRIFTS- FORSAMLING OG AKSJON\u00c6RFORHOLD Torvild Aakvaag, styreformann og tidligere generaldirekt\u00f8r, tr\u00e5dte i 1997 ut av styret etter mer enn 40 \u00e5rs fortjenstefullt arbeid for Hydro. Einar Kloster overtok som ny formann. Samtidig tr\u00e5dte Svein-K\u00e5re Finnebr\u00e5ten ut, og Borger A. Lenth og Odd Semstr\u00f8m ble valgt til nye medlemmer. Solveig Fr\u00f8ynes, Kjell Furseth, Thor Furuvald, Ove Kristiansen, Rolf L\u00f8vsj\u00f8 og Magne Nord ble i 1997 valgt til nye medlemmer av bedriftsforsamlingen etter Karl Magnus Barvik, \u00d8yvind Gregersen, Per Isak Gr\u00f8nlie, Borger A. Lenth, Kristian Lie og Gunnar Olsen. Styret takker for den innsats de uttredende medlemmene har nedlagt for selskapet. Opplysninger om aksjon\u00e6rforhold, samt godtgj\u00f8relse til generaldirekt\u00f8r, styre, bedriftsforsamling og revisor er gitt i note 8 p\u00e5 side 75. NORSK HYDRO ASA, RESULTAT OG DISPONERINGER Norsk Hydro ASA hadde et overskudd f\u00f8r skatt p\u00e5 millioner kroner, sammenlignet med 591 millioner i Etter fradrag for betalbar og utsatt skatt p\u00e5 68 millioner kroner, hadde Norsk Hydro ASA i 1997 et overskudd p\u00e5 millioner kroner viste et overskudd p\u00e5 629 millioner kroner. If\u00f8lge regnskapet for Norsk Hydro ASA st\u00e5r det til disposisjon: Regnskapsmessig overskudd 1997 kr Konsernbidrag mottatt kr Aksjon\u00e6rbidrag avgitt kr ( ) Fri egenkapital forrige \u00e5r kr kr Styret vil foresl\u00e5 f\u00f8lgende anvendelse for generalforsamlingen: Utbytte 7,50 kroner per aksje kr Avsetning til reservefond kr Overf\u00f8res til fri egenkapital kr kr Einar Kloster Leif Haraldseth Inge Olav Ljostad Benedicte Berg Schilbred Tom Wachtmeister Oslo, 23. mars 1998 Borger A. Lenth Egil Myklebust Odd Semstr\u00f8m Per Wold Norsk Hydro\n\n\n\n14 l a n \"Historien viser at mineralgj\u00f8dsel er absolutt n\u00f8dvendig for \u00e5 \u00f8ke matproduksjonen. Forskerne er blitt sv\u00e6rt gode til \u00e5 utvikle og velge plantesorter med h\u00f8yt produksjonspotensial. Disse plantene kan sammenlignes med barn med gode gener. Som barn trenger riktig n\u00e6ring for \u00e5 utvikle sitt genetiske potensial fullt ut, m\u00e5 plantene f\u00e5 nok fuktighet og n\u00e6ring, alt til riktig tid.\" Dr. Norman E. Borlaug Vinner av Nobels fredspris\n\n\n\n15 l a n d b r u k Driftsresultat Landbruk Mill. NOK Gj\u00f8dselsalg utenfor Europa Mill. tonn Nord-Amerika Afrika Latin-Amerika Asia g s i k t i g b i d r agsyter til verdens matfo rs y n i n g Mineralgj\u00f8dsel yter et vesentlig bidrag til verdens matforsyning. Hydro er en ledende gj\u00f8dselprodusent med et verdensomspennende distribusjons- og markedsapparat. Selskapet har 20 produksjonsanlegg i Canada, Elfenbenskysten, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Storbritannia, Sverige, Trinidad og Tyskland og medeierskap i anlegg i Qatar, Sentral-Amerika, Thailand, USA og Zimbabwe. Gjennom v\u00e5rt nettverk med lokal tilstedev\u00e6relse i alle verdensdeler, solgte vi 19 millioner tonn gj\u00f8dsel i mer enn 100 land. V\u00e5r ledende posisjon utvikles videre gjennom satsing p\u00e5 spesialprodukter, st\u00f8rre volum i vekstmarkeder, fokus p\u00e5 sluttbrukernes behov og et integrert og slagkraftig europeisk produksjons- og markedssystem. Kundene stiller stadig st\u00f8rre krav til kvalitet, r\u00e5dgivning, milj\u00f8 og riktig bruk, og Hydro \u00f8ker innsatsen innen forskning og utvikling. Dette bidrar til verdiskaping for sluttbrukerne gjennom produktutvikling og introduksjon av spesialprodukter og merkevarer. Vokser i alle verdensdeler Med sterke lokale markedsposisjoner, et stort antall produksjonssteder verden over og et omfattende terminal- og transportsystem, har Hydro en fleksibilitet som muliggj\u00f8r effektiv distribusjon og markedstilpasning. Lokalt utvikler vi som oftest virksomheten i samarbeidsforhold der Hydros produktog landbruksfaglige kompetanse kombineres med markedskunnskapen hos v\u00e5re lokale partnere. I 1997 etablerte vi oss i Hellas og S\u00f8r-Russland og tok skrittet inn i det australske markedet. Hydros internasjonale gj\u00f8dselvirksomhet sikter mot rask volum\u00f8kning i markeder med h\u00f8y vekst. Hovedvekten legges p\u00e5 markedsf\u00f8ring og distribusjon, underst\u00f8ttet av deltakelse i lokale produksjonsanlegg. Nye samarbeidsselskaper ble i 1997 etablert gjennom Agromate og Blue Sky i Malaysia, samt Abopac i Costa Rica, mens et blandingsanlegg ble kj\u00f8pt opp i Brasil. I Qatar ble kapasiteten ved Qafco nesten doblet da et nytt anlegg for produksjon av ammoniakk og urea ble satt i drift. I tillegg ble to nye ammoniakkskip tatt i bruk. Styrket i S\u00f8rog Sentral-Europa Integreringen av den italienske gj\u00f8dselvirksomheten som Hydro overtok mot slutten av 1996, har v\u00e6rt vellykket og styrket markedsposisjonen i S\u00f8r-Europa. Utviklingen av nye markeds- og distribusjonssystemer har gjort det mulig \u00e5 \u00f8ke salgsvolumene ogs\u00e5 i Sentral-Europa. Dette markedet betjenes med leveranser fra egen vesteuropeisk produksjon og fra lokale produsenter. Arbeidet med \u00e5 integrere den europeiske gj\u00f8dselvirksomheten gjennom system- og organisasjonsutvikling, fortsetter med stor tyngde. Sterkere integrasjon kombinert med Norsk Hydro\n\n\n\n16 Kravene til kvalitet, r\u00e5dgivning, milj\u00f8 og riktig bruk av Hydros gj\u00f8dselprodukter forutsetter kundefokus som bidrar til \u00f8kt verdiskaping for sluttbrukerne. generell kompetanseheving og introduksjon av nye informasjonssystemer, skal gi \u00f8kt slagkraft gjennom bedre koordinering av alle ledd fra r\u00e5vare til sluttbruker. M\u00e5let er en europeisk gj\u00f8dselvirksomhet hvor alle fordeler integrasjonen gir, utnyttes effektivt. Omleggingen vil medf\u00f8re betydelige kostnader ogs\u00e5 i Det er et m\u00e5l \u00e5 redusere eksponeringen mot den mest konjunkturf\u00f8lsomme delen av Europas gj\u00f8dselmarked gjennom \u00e5 satse p\u00e5 spesialprodukter, samt \u00e5 \u00f8ke salget gjennom Hydros internasjonale gj\u00f8dselvirksomhet og kunden\u00e6re, nye systemer i Sentral-Europa. Spekteret av spesialprodukter utvides, og posisjonen innen h\u00f8yverdiprodukter styrkes. I 1997 kj\u00f8pte vi en minoritetsandel i det engelske selskapet Phosyn, som er ledende innen mikron\u00e6ringsstoffer. Prisene falt, blandede utsikter 1997 var preget av sterkt fall i nitrogenprisene. Gjennom \u00e5ret falt ureaprisen p\u00e5 verdensmarkedet med 40 prosent. Kina stanset importen av urea i april, og valuta- og finanskrisen i S\u00f8r\u00f8st-Asia forsterket prisfallet. Svekkelsen i verdensmarkedet f\u00f8rte til lavere pris p\u00e5 gj\u00f8dsel ogs\u00e5 i Europa og ga resultatsvikt for Hydros gj\u00f8dselvirksomhet. Mulighetene for marginforbedring i det europeiske markedet vil i hovedsak v\u00e6re knyttet til utviklingen p\u00e5 verdensmarkedet. Prisene p\u00e5 fosfatgj\u00f8dsel og NPK viste en mindre nedgang, og det er rimelig balanse mellom kapasitet og ettersp\u00f8rsel p\u00e5 verdensmarkedet. Gj\u00f8dselforbruket utenfor Vest-Europa ventes \u00e5 \u00f8ke, selv om verdenshandelen har stagnert p\u00e5 grunn av usikkerhet knyttet til eksporten til Kina og den \u00f8konomiske uroen i Asia. Omkring 20 prosent av Hydros europeiske gj\u00f8dselproduksjon eksporteres til oversj\u00f8iske markeder, der vi i tillegg leverer gj\u00f8dsel fra samarbeidsselskap og andre produsenter. 14 Norsk Hydro 1997\n\n\n\n17 l a n d b r u k Etter 25 \u00e5rs fruktbart samarbeid i Qatar, ble kapasiteten ved Qafco nesten doblet da et nytt anlegg for produksjon av ammoniakk og urea startet opp i Kundeorientering for Industrikjemi Industrikjemi leverer tekniske nitrater, nitrogenkjemikalier og industrigasser, de fleste med utgangspunkt i produksjons- og markedssynergier fra gj\u00f8dselvirksomheten. Produktene brukes i ulike sammenhenger, fra produksjon av sprengstoff, lim, matvarer og drikkevarer, til sveisegasser og rensing av avl\u00f8psvann. M\u00e5let er rask vekst innen spesialprodukter som industrigasser og nitrogenkjemikalier. V\u00e5r kunnskap om anvendelsesomr\u00e5der for industrigasser har gitt grunnlag for \u00e5 etablere oss i det asiatiske markedet for industrigasser, mens produktet Nutriox og v\u00e5r teknologi for behandling av avl\u00f8psvann har v\u00e6rt utgangspunktet for etablering i Australia. Posisjonen i det indiske markedet er styrket gjennom kj\u00f8pet av karbondioksid-selskapet Pure Liquid Gases. I 1997 overtok vi dessuten 50 prosent av eierinteressene i karbondioksid-selskapet Santa Morrison i Thailand, og det ble besluttet \u00e5 etablere produksjon og markedsf\u00f8ring av karbondioksid og kullsyreis i Malaysia. I 1997 ble det etablert et samarbeid i Colombia om fremstilling og salg av sprengstoff til gruvevirksomhet levert ved borehullet. Vi startet ogs\u00e5 salg av karbonmonoksid i Frankrike. Posisjonen som ledende leverand\u00f8r av flytende karbondioksid og kullsyreis til sluttbrukere i Europa, ble styrket gjennom utvidelser og nyetableringer. Landbruk i tall Landbruk sysselsetter personer over hele verden og omfatter divisjonene Hydro Agri Europe, Hydro Agri International og Industrikjemi. Selskapet er dessuten majoritetseier i det danske A/S Korn- og Foderstof Kompagniet (KFK). Forretningsomr\u00e5det hadde i 1997 et driftsresultat p\u00e5 millioner kroner av en omsetning p\u00e5 millioner. De samlede investeringene var millioner kroner. Norsk Hydro\n\n\n\n18 ko m \" R e s e rvene utenfor \u00f8stkysten av Canada gir oss en unik mulighet. Vi \u00f8nsker \u00e5 etablere en sterk utforskningsaktivitet igjen, denne gang med produksjon og kontantstr\u00f8m vel p\u00e5 plass. Med sin teknologi og ekspertise skal Norsk Hydro hjelpe oss med \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene.\" Jim Stanford Administrerende direkt\u00f8r, Petro-Canada\n\n\n\n19 olje og gass Driftsresultat Olje og gass Mill. NOK P\u00e5viste gjenv\u00e6rende reserver Mill. toe Gass Olje \\*) Nedgangen skyldes strengere definisjon av p\u00e5viste reserver i 1997 p e t e n t u t nyttelse avnaturressurs e n e Hydro har som m\u00e5l \u00e5 doble olje- og gassproduksjonen fra 1995 til 2005, til et \u00e5rsvolum p\u00e5 25 millioner tonn oljeekvivalenter. Det skjer gjennom sterk internasjonal satsing parallelt med en videreutvikling av den teknologiske kompetansen og posisjonen p\u00e5 norsk sokkel. I 1997 ble det gjort flere store funn i Angola og Norge. \u00d8kt utvinningsgrad fra felt som allerede er i produksjon og prosjekter under utbygging, indikerer at m\u00e5let er innen rekkevidde. Samarbeidet med Texaco i Danmark og Norge gir stordriftsfordeler innenfor markedsf\u00f8ring. Hydro var en pioner da det norske oljeeventyret startet for over 30 \u00e5r siden og har bygget opp en solid teknologisk posisjon, blant annet gjennom kompetanseoverf\u00f8ring mellom oljevirksomheten og selskapets \u00f8vrige industrielle aktiviteter. Vi er inne i en fase der den internasjonale oljeog gassvirksomheten blir stadig viktigere. I 1997 produserte vi den f\u00f8rste oljen fra et felt utenfor Europa, og i 2000 er det ventet at oljeproduksjonen kommer i gang i Angola. Flere funn som ble gjort i 1997, bidrar til en betydelig ressurstilvekst. Det ble i fjor avsluttet 22 lete- og avgrensningsbr\u00f8nner. I 14 av dem ble det gjort funn, hvorav 12 anses \u00e5 v\u00e6re kommersielle. P\u00e5 grunn av strengere definisjonskrav, er imidlertid v\u00e5re p\u00e5viste reserver nedjustert til 211,2 millioner tonn oljeekvivalenter, 15,4 millioner tonn mindre enn \u00e5ret f\u00f8r. Produksjonskostnadene per fat olje ble 18 kroner i Det vil bli stor fokus p\u00e5 \u00e5 holde enhetskostnadene nede etter hvert som noen av de st\u00f8rre feltene f\u00e5r redusert produksjon, deriblant det Hydroopererte Oseberg. Leting ga resultater P\u00e5 sokkelen utenfor Angola ble det funnet store mengder olje ved boring av to br\u00f8nner i Dalia-feltet p\u00e5 blokk 17. I den samme blokken ble Girassol-feltet p\u00e5vist i 1996, og etter nye boringer i 1997 ble anslagene over de p\u00e5viste reservene oppjustert til 400 millioner fat olje. Produksjonsstart for Girassol er planlagt i Hydro har en andel p\u00e5 ti prosent i blokken. Ogs\u00e5 p\u00e5 norsk sokkel ble det gjort meget interessante funn. Etter den f\u00f8rste br\u00f8nnen p\u00e5 Ormen Lange, er det forventet at strukturen kan inneholde 250 til 300 milliarder kubikkmeter utvinnbar gass. Funnet strekker seg inn i naboblokkene i s\u00f8r. Det planlegges flere boringer i Hydro er operat\u00f8r i lisensen med en eierandel p\u00e5 25 prosent. Det ble ogs\u00e5 gjort en del mindre funn i andre lisenser der Hydro har eierinteresser. Nye felt under utvikling og i produksjon I 1997 var produksjonen av olje og gass 13,3 millioner tonn oljeekvivalenter. Dette var noe lavere enn \u00e5ret f\u00f8r p\u00e5 grunn av \u00f8kt vedlikehold og bytte av reserver i forbindelse med overtakelsen av interesser p\u00e5 kanadisk sokkel. De norske feltene Njord, Norne, Vigdis og det kanadiske Hiber- Norsk Hydro\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82088fd9-4979-42ae-874b-e708b921eaf7"} +{"url": "http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?s=1482df4aec64714628f8fc7b6d181802&t=185785", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:15Z", "text": "Vi fikk i fjor\u00e5rets budsjettavtale et l\u00f8fte av Erna Solberg og Siv Jensen om et gr\u00f8nt skatteskifte som skulle gi betydelig kutt i klimagassutslippene. At regjeringen n\u00e5 velger \u00e5 sette ned foten for \u00e5 forhandle om budsjettet er b\u00e5de skuffende og vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Dessverre har det vist seg viktigere for statsministeren \u00e5 tilfredsstille Frp enn \u00e5 sikre landet et godt statsbudsjett. Vi hadde forventet mer av en statsminister som har lagt stor prestisje i et godt, borgerlig samarbeid.
\nVenstre gikk til valg i 2013 p\u00e5 at et borgerlig flertall skulle gi en borgerlig regjering. Vi mener fortsatt at borgerlig side har den beste politikken for landet, dersom vi klarer \u00e5 samarbeide om \u00e5 finne samlende l\u00f8sninger som alle kan stille seg bak.
\n
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c05cf095-e179-40c4-a05d-ca7caa205b64"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Markowitz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:30:51Z", "text": "# Harry Markowitz\n\n**Harry Markowitz** (f\u00f8dt 24. august 1927) er en amerikansk \u00f8konom og er mottaker av John von Neumann Theory Prize og Sveriges Riksbanks pris i \u00f8konomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel.\n\nMarkowitz er professor i finans ved Rady School of Management ved University of California, San Diego (UCSD). Han er mest kjent for sitt banebrytende arbeid innen kategorien Moderne portef\u00f8ljeteori, der han studerte effekten av risiko, avkastning, korrelasjon og diversifisering p\u00e5 sannsynlige investeringsportef\u00f8ljer.\n\nI 1955 mottok han en doktorgrad fra Universitity of Chicago med sin avhandling om portef\u00f8ljeteori. Markowitz fikk Nobels minnepris i \u00f8konomisk vitenskap i 1990, mens han arbeidet som professor innen finans ved Baruk College of the City University of New York. I det foreg\u00e5ende \u00e5ret, hadde han mottatt John von Neumann Theory Prize fra Operations Research Society of America (n\u00e5 Institutt for Operations Research og Management Sciences)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd01d878-4e7e-49e1-9a63-be23a9721df0"} +{"url": "http://www.nationaltheatret.no/Om+Peer.b7C_wRbU1s.ips", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:03Z", "text": "## Liv Dommersnes har g\u00e5tt bort\n\nEn stor skuespiller er ikke lenger blant oss.\n\n\n\nSkuespiller Liv Dommersnes er d\u00f8d, 91 \u00e5r gammel. Dommersnes, f\u00f8dt Str\u00f8msted, debuterte p\u00e5 Nationaltheatret i 1941, som Helga i *Geografi og kj\u00e6rlighet*. Her p\u00e5 teatret jobbet hun i flere perioder fram til hun pensjonerte seg. Hun var ogs\u00e5 skuespiller ved Studioteateret, Edderkoppen og Oslo Nye Teater. \n \nDommersnes var en av landets fremste lyrikktolkere \u2013 av blant andre Olaf Bull, Edith S\u00f6dergran og Claes Gill. Hun utga erindringsboken *Alt har sin tid* (2001) og lydboken *Med hilsen fra Liv Dommersnes* (1993). \n \nP\u00e5 Nationaltheatret har hun tolket flere av Ibsens kvinneskikkelser: Nora i *Et dukkehjem*, 1957, Hilde Wangel i *Byggmester Solness*, 1950, Hilde i *Fruen fra havet*, 1952, Marinka i *Keiser og galil\u00e6er*, 1955, Svanhild i *Kj\u00e6rlighetens komedie*, 1956, fru Maja Rubek i *Naar vi d\u00f8de vaagner*, 1961, og Mor \u00c5se i *Peer Gynt*, 1985. I nyere dramatikk kunne vi se henne i rollen som Margareth i *Katt p\u00e5 hett blikktak* og som Rosa Della Rose i *Den tatoverte rose* \u2013 begge av Tennessee Williams. \n \n \nLiv Dommersnes ble statsstipendiat i 1984, mottok Oslo bys kunstnerpris i 1985, Premio de Eleonora Duse i 1987, Aase Byes Pris i 1995, Anders Jahres kulturpris i 2000 og St. Olavs orden i 2000. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6c261e4-0f7a-419e-88e2-648f621dd892"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/hvor-mye-ram-trenger-du-egentlig-for-a-spille/192154", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:38Z", "text": "\n\n# Hvor mye RAM trenger du egentlig for \u00e5 spille?\n\nHolder det med 4 GB, eller b\u00f8r du investere i 16 GB?\n\n - Audun Rodem\n - 20\\. aug. 2015 - 10:43\n\nNettstedet Techspot\u00a0har satt RAM-bruk under lupen for \u00e5 finne ut hvor mye man egentlig trenger \u00e5 stappe inn i kabinettet n\u00e5 om dagen. De testet b\u00e5de bruken under encoding i videoredigeringsprogrammet Adobe Premier og under komprimering av filer, men det er hvor mye RAM som brukes i spilling som er mest spennende for oss.\n\nNettstedet brukte en testrigg med en Intel Core i7-67000K Skylake som klokker inn p\u00e5 mellom 4 og 4,2 GHz, et GeForce GTX 980-grafikkort og tre forskjellige DDR4-2666 RAM-konfigurasjoner: 4 GB, 8 GB og 16 GB.\u00a0\n\n### Lite \u00e5 hente\n\nInteressant nok fant de ut at de forskjellige RAM-konfigurasjonene ikke bydde p\u00e5 de store forskjellene.\n\n\n\nOm lag 20 spill ble pr\u00f8vd ut, men nettstedet valgte \u00e5 trekke frem Grand Theft Auto V, Batman: Arkham Knight\u00a0og F1 2015 som eksempler. Av spillene var det disse tre som brukte mest RAM.\n\nFor \u00e5 legge litt ekstra press p\u00e5 systemet testet de spillene med 65 aktive og\u00a0ferdiglastede Chrome-faner. Til sammen tok de opp 2,2 GB med minne p\u00e5 16 GB-riggen.\n\nGrand Theft Auto V greide \u00e5 ta opp 9 av de 16 tilgjengelige GB-ene, men likevel merket Techspot ingen forskjell mellom 16 GB og 8 GB. Begge holdt seg p\u00e5 56 bilder i sekundet. Kanskje mest overraskende er det likevel at riggen med 4 GB kun hadde\u00a0ett bilde i sekundet mindre enn de to andre.\n\n\n\nLignende resultater s\u00e5 nettstedet p\u00e5 Batman: Arkham Knight. Med 16 GB tok spillet opp 9,8 GB RAM, og da n\u00e5dde spillet 102 bilder i sekundet. ( GB-riggen mistet bare ett bilde i sekundet, mens 4 GB-riggen falt ned til 98 \u2013 noe som fremdeles er et sv\u00e6rt godt niv\u00e5.\n\nSiste eksempel, F1 2015, sementerte hvor lite RAM-mengden hadde \u00e5 si. Alle de tre konfigurasjonene leverte n\u00f8yaktig 109 bilder i sekundet.\u00a0\n\nKonklusjonen virker \u00e5 v\u00e6re at 4 GB med RAM fremdeles klarer \u00e5 henge med, men at 8 GB er den gyldne middelvei. Techspots testresultater vitner om at 16 GB ikke er n\u00f8dvendig for spilling \u2013 ikke enn\u00e5 i hvert fall. Utenfor spilling var det st\u00f8rre forskjeller \u00e5 spore, men i spillsammenheng var det lite \u00e5 hente.\n\n**Skal du vurdere VR i fremtiden kan det hende at du bur vurdere mer. \nS\u00e5 kraftig b\u00f8r maskinen din v\u00e6re for \u00e5 takle Oculus Rift \u00bb**\n### Grand Theft Auto V (Windows)\n\nTeknisk Ukeblad Media har ikke ansvar for innhold p\u00e5 eksterne nettsteder vi lenker til.\n\nEnkelte ikoner er hentet fra www.bannerflow.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "632e33f6-dab4-4c5b-a971-d5ec4a8e7888"} +{"url": "https://www.netthandelen.no/product/110351", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00096-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:20Z", "text": "### Beskrivelse\n\n**Helin lavvo for 4-6 personer \n \n**Helin\u00a0Lavvo er\u00a0en god tur lavvo som er enkel \u00e5 sette opp. En utrolig fin m\u00e5te \u00e5 overnatte p\u00e5 fjell og vidde. Lavvo er et telt som har mange fordeler fremfor andre telttyper. De er enkle \u00e5 sette opp. Legg ut duken, sett i pluggene, \u00e5pne duken sett inn stanga og reis lavvoen - gjort p\u00e5 1-2-3 p\u00e5 5-10 minutter.\u00a0 \n \nInnenfor samles alle rundt b\u00e5let. Maten kokes og hender og f\u00f8tter kan varme seg til latter blandt venner og knitrende b\u00e5l. Alle kan samles til m\u00e5ltider og turhistorier eller planlegging av neste dag i fjellet. Lavvo er den beste m\u00e5ten \u00e5 overnatte i fjellet p\u00e5. \n \n**Spesifikasjoner: \n**Beregnet for\u00a04-6 personer (235 x 250 cm) \nKvalitet p\u00e5 stoff: 210T poly PU 2500 mm\u00a0 vanns\u00f8yle og tapet s\u00f8m. Flammehemmende. \nSt\u00e5 h\u00f8yde ca. 2,5 meter. \nGode og brei stormmatte \nAlu teleskop midtstang Total lengde\u00a0250 cm. (4 deler) (valgfri h\u00f8yde om det er mye vind) \n15 stk alu. plugger \nRikelig med bardunfester i flere h\u00f8yder \nBarduner i flere lengder 0,90 - 3 og 4 meter \nBarduner i synlighetsfarger (sort, r\u00f8d og orange) \nGod r\u00f8yk\u00e5pning / l\u00f8s og justerbar topphatt \nVekt ca. 5,6 kg \nMange bardunfester i forskjellige h\u00f8ydeniv\u00e5er \nTransport bag for alle deler \n2 veis YKK kvalitets glidel\u00e5s i d\u00f8r\u00e5pning\u00a0 \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af621174-c876-4e23-84bc-c57364c262df"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skoleboeker/Smaaskolen/Underveis7/I9788205334182", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:38:44Z", "text": "Underveis Geografi - godt illustrert med informative tekster I den nye utgaven av UNDERVEIS Geografi er det lagt vekt p\u00e5 en tydelig struktur. Oppdatert fagstoff sammen med ulike typer illustrasjoner gj\u00f8r det enkelt \u00e5 tilegne seg l\u00e6restoffet. Arbeid med kart har f\u00e5tt en betydelig plass. Gode \u2026 LES MER statistikker og tabeller trener elevene \u00e5 lese fagstoff p\u00e5 ulike m\u00e5ter. UNDERVEIS Geografi 9. omhandler Europa; land og landskap, prim\u00e6r-, sekund\u00e6r- og terti\u00e6rn\u00e6ringer, energi og energiforvaltning. Hvert kapittel innledes med tydelige l\u00e6ringsm\u00e5l. Rammetekster utdyper fagstoffet eller inneholder annet stoff om temaet i kapitlet. Ordforklaringer i marg og i l\u00f8pende tekst letter leseforst\u00e5elsen. I b\u00f8kene er det ekstratekster bakerst somgir mulighet for faglig fordypning. Oppgavene er delt inn i flere niv\u00e5er:\u00abHusker du?\u00bb . oppgaver i den l\u00f8pende teksten, direkte knyttet til fagstoffet.\u00abvidere arbeid\u00bb . oppgaver som krever mer enn bare faktakunnskap st\u00e5r til slutt i kapitlene.\u00abKartoppgaver\u00bb . praktiske oppgaver med atlas som verkt\u00f8y.\u00abKort fortalt\u00bb . sammendrag med oppgaver. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Underveis Geografi - godt illustrert med informative tekster I den nye utgaven av UNDERVEIS Geografi er det lagt vekt p\u00e5 en tydelig struktur. Oppdatert fagstoff sammen med ulike typer illustrasjoner gj\u00f8r det enkelt \u00e5 tilegne seg l\u00e6restoffet. Arbeid med kart har f\u00e5tt en betydelig plass. Gode statistikker og tabeller trener elevene \u00e5 lese fagstoff p\u00e5 ulike m\u00e5ter. UNDERVEIS Geografi 9. omhandler Europa; land og landskap, prim\u00e6r-, sekund\u00e6r- og terti\u00e6rn\u00e6ringer, energi og energiforvaltning. Hvert kapittel innledes med tydelige l\u00e6ringsm\u00e5l. Rammetekster utdyper fagstoffet eller inneholder annet stoff om temaet i kapitlet. Ordforklaringer i marg og i l\u00f8pende tekst letter leseforst\u00e5elsen. I b\u00f8kene er det ekstratekster bakerst somgir mulighet for faglig fordypning. Oppgavene er delt inn i flere niv\u00e5er:\u00abHusker du?\u00bb . oppgaver i den l\u00f8pende teksten, direkte knyttet til fagstoffet.\u00abvidere arbeid\u00bb . oppgaver som krever mer enn bare faktakunnskap st\u00e5r til slutt i kapitlene.\u00abKartoppgaver\u00bb . praktiske oppgaver med atlas som verkt\u00f8y.\u00abKort fortalt\u00bb . sammendrag med oppgaver. \n\n\n** Innbundet, Nynorsk\n\n352,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "563a838b-d860-44a8-8f25-48fd71b389a5"} +{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/23778-argh-felg-i-fortauskanten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:18Z", "text": "argh\\! felg i fortauskanten\\!\n\nStartet av lfo, 16 April, 2015 \n\nSkrevet 16 April, 2015\n\nJadda.. Stor forn\u00f8yd med \u00e5 f\u00e5 skinnende rene og flotte sommerfelger som jeg brukte laaang tid p\u00e5 \u00e5 vaske og f\u00e5 p\u00e5 gtechniq C5.\n\n\u00a0\nS\u00e5 kj\u00f8rer jeg p\u00e5 en smal vei med fortauskant p\u00e5 min side. M\u00f8ter en hvit vw transporter som ikke gidder \u00e5 gi noe plass p\u00e5 sin side og bare fortsetter mot meg uten \u00e5 bremse ned noe s\u00e5 jeg instinktivt legger bilen min lenger over til h\u00f8yre. Klask\\! H\u00f8yre forhjul g\u00e5r selvf\u00f8lgelig rett inn i fortauskanten...\n\n\u00a0\nSkaden er masse maling som er raspet opp langs kanten og noe metall er ogs\u00e5 blitt \"slipt\" vekk b\u00e5de langskanten og p\u00e5 noen av eikene. Dette synes enda bedre i og med a felgene er gr\u00e5.\n\n\u00a0\nEr det noe steder i Norge i Oslo eller p\u00e5 \u00d8stlandet som kan fikse eller i hvertfall pynte opp felgen? Er det s\u00e5pass dyrt at det ikke er verdt det?\u00a0\n\n - **Bosted:** Lillehammer\n\nSkrevet 16 April, 2015\n\n> St\u00e5r p\u00e5 siden dems att dem lakkerte 2 eller 4 felger pga farge/nyanse forskjeller, slik att det blir likt p\u00e5 hele siden av bilen :-)\n\n\u00a0\n\u00c5hja, makes sense \n\nSkrevet 17 April, 2015 (endret)\n\nTakker for svar\\! Vet ikke hvor mye felgene koster nye. Breyton Race GTS-R Matte gun 18\"\n\n\u00a0\nSlik ser den ut n\u00e5:\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nKommer bare til \u00e5 irritere meg dersom felgene f\u00e5r forskjellig farge, s\u00e5 m\u00e5 is\u00e5fall sende inn og lakkere alle 4 og det blir jo rundt 7800 kroner. Ikke akkurat sm\u00e5 penger.\n\n\u00a0\nSp\u00f8rs vel uansett hvor lett til blir \u00e5 f\u00e5 tak i eksakt tilsvarende farge som sitter p\u00e5 felgene n\u00e5.\n\n **Endret 17 April, 2015 av lfo** \n\nSkrevet 12 Mai, 2015\n\nL\u00e5ner denne tr\u00e5den litt da jeg har f\u00e5tt gjort noe lignende.....\n\nNoen som har link til en av tr\u00e5dene som handler om utbedring?\n\nIkke store s\u00e5ret men stort nok p\u00e5 sjela... Men det er mulig jeg kan f\u00e5 tak i en ny felg grisebillig s\u00e5 det er ikke sikkert det blir lagt ned s\u00e5 mye jobb i det. H\u00f8rte 1000,- for en 8,5x19\" men det h\u00f8rtes billig ut.\n\n\n\nSkrevet 12 Mai, 2015\n\nDet er replica felg ja. Orginalfelg koster skjorta. CLS replica.\n\nJa det er vel kansje normal pris ca. Ihvertfall s\u00e5pass billig at jeg ikke beh\u00f8ver bruke veldig mye tid f\u00f8r det er billiger \u00e5 bytte. Skal sjekke pris i morgen tenkte jeg. Men uansett s\u00e5 kan det v\u00e6re greit \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 en fiks for \u00e5 se resultatet. Og ikke minst ha en reservefelg forran:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e1b695f-b161-4c52-a6f8-3f9e3db4f306"} +{"url": "http://www.backpacking-united.com/no/fjallraven-barents-pro-green", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:01:01Z", "text": "FjallRaven Barents Pro - gr\u00fb\u00a1nn \nSlitesterk G-1000 trekking bukser med vanlig midje (midten av livet) og vanlig passer. Forsterket, Ben seks praktiske lommer og r\u00fb\u00cb lengde avslutninger. \n \nHoldbar trekking bukser for opplevelser i fjellet og skogen. Laget med slitesterk vind- og vanntett G-1000 stoff med et dobbelt lag over bak og kn\u00fb\u00cer. Vanlig midje (midten av livet) og vanlig passer med Forb\u00fb\u00a1yde kn\u00fb\u00cer. Seks praktiske lommer inkludert en lomme og en \u00fb\u00a1ks lomme. Utstyrt med kneet pute lommer (ekstrautstyr). RAW-lengde etappe avslutninger som lett kan tilpasses din egen h\u00fb\u00a1yde. \n \nKj\u00fb\u00a1nn: menn \nKonsept: Trekking \nVekt: 570 g st\u00fb\u00a1rrelse 48 \nMaterialer: G-1000 \nYtre materiale: G-1000 Original: 65 % polyester, 35 % bomull \nInneholder ikke tekstil deler av animalsk opprinnelse: Ja \nBen slutt: r\u00fb\u00cb lengde \nAktivitet: Trekking \nKniv lomme: Ja \nLomme: Ja \nBen-type: Full Ben \nStretchpaneler: Nei \nMidje: Midt midje \nForsterkninger: Ja \nSikkerhet lomme: Nei \nPre-formet kn\u00fb\u00cer: Ja \nPassform: Alminnelig passform \n| Brukte materialer | G-1000\u00f4\u00db Original: 65% polyester, 35% cotton |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e40ecb56-de2e-40a7-8e60-6bf2477b10b2"} +{"url": "http://www.zoover.no/frankrike/rhone-alpes/macot-la-plagne/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00076-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:54Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 3 Hoteller i Macot la Plagne. Les 2 Vurderinger av reisende som var p\u00e5 ferie i Macot la Plagne. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Rhone-Alpes. \n\n*Zoover v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene\\!* \n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Macot la Plagne? \n## V\u00e6rmelding Macot la Plagne denne uke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec27972a-3ec4-483f-87f0-ca6ba80ea82b"} +{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/delt-l%C3%B8sning-tom-lotherington-9788203350719", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:42Z", "text": "##### Omtale Delt l\u00f8sning\n\n Forfatteren Gaute Yttring lider av skrivesperre kombinert med kronisk trang til \u00e5 delta i det offentlige ordskifte. Samtidig er forlaget hans under avvikling, bokbransjen i forvandling, og kj\u00e6rlighetslivet hans later til \u00e5 ebbe ut ved naturlig avgang. \nYttring er middelaldrende, m\u00e5telig begavet, middels potent, men fortsatt lett bevegelig. Br\u00e5forelsket i den yppige parlamentariske lederen Lille Lemen blir han engasjert til lettere partiarbeid p\u00e5 hennes kontor, der han ved en tilfeldighet f\u00e5r innsyn i noe snusk i forvaltningen, noe med lokaliseringen av hovedflyplassen. Men Gaute Yttring er en uredd sannhetss\u00f8ker, og dessuten trenger han en sak \u00e5 engasjere seg i. Idealister som han vil aldri g\u00e5 inn for delt l\u00f8sning. Ikke desto mindre m\u00e5 han gang p\u00e5 gang konstatere at verden i virkeligheten ikke har noe bedre \u00e5 tilby. \n \nTom Lotherington har skrevet en s\u00e6rdeles morsom bok - satirisk om norsk politisk milj\u00f8 og ikke uten ironi om forfatteres evner og muligheter til \u00e5 engasjere seg politisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "829f8f12-df82-4dc5-93c5-79f318ec157b"} +{"url": "http://blog.fjeldborg.no/2009/11/hipp-hurra-jeg-har-fatt-header.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:58Z", "text": "## s\u00f8ndag 22. november 2009\n\n### Hipp hurra\\! Innlegg nummer 100 feires med ny header\\!\n\nFlinkeflinke Fjeldborgmannen har laget superfin header etter mine anvisninger. Finfinfin eller hva?? \n\n \n\nDette ble faktisk mitt innlegg nummer 100, og jeg er farlig n\u00e6r 10.000 bes\u00f8kende, s\u00e5 det kan se ut som det m\u00e5 bli konkurranse p\u00e5 Fjeldborg i l\u00f8pet av uken:) F\u00f8lg med, s\u00e5 skal jeg finne p\u00e5 noe lurt, fra sofaen...\n\n Lagt inn av Ingrid - Fjeldborg kl. 22:37 \n\n \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Vibeke23. november 2009 kl. 00:11\n \n grattis med ny herlig header\\!:) \n papiret er kj\u00f8pt p\u00e5 kvist i oslo. \n \n \u00f8nsker deg en fin ny uke, \n vibeke\n \n2. \n \n MiaNostalgia23. november 2009 kl. 10:31\n \n Kjempefin header, ja\\! Bra kombinasjon at du er kreativ og Fjeldborgmannen e teknisk :-) \n \n \u00d8nsker deg en fin uke.\n \n3. \n \n Kardemomme23. november 2009 kl. 16:03\n \n For en lekker header du har laget\\!\\!\\! Jeg er S\u00c5 begeistret for bloggen din\\!\\! Skulle egentlig begynt p\u00e5 middagen men familien m\u00e5 vente..Sitter i stedet og beundrer det mest fantasiske huset jeg har sett p\u00e5 lenge\\!\\!\\! HERLIG kj\u00f8kken og HERLIG alt det andre du viser ogs\u00e5\\! \n N\u00e5 har jeg linket til deg slik at jeg finner deg igjen for mer inspirasjon..Kommer tilbake etter middagen jeg :)) \n Ha en fin kveld\\! Klem fra Kardemomme :))\n \n4. \n \n Haust23. november 2009 kl. 20:40\n \n For ein inspirerande og flott blogg du har\\! Eg har rulla meg bakover i arkivet og nyt bileta av det fine interi\u00f8ret dykkar\\! Hit vil eg gjerne kome igjen\\! :)\n \n5. \n \n John Boe26. november 2009 kl. 15:13\n \n Flink han derre Fjeldborgmannen, lurer p\u00e5 hvor han jobber - de er sikkert flinke:-)\n \n6. \n \n Solrosa27. november 2009 kl. 00:27\n \n Kjempefin header\\! :) Gratulerer med mange treff\\!\\! \n \n Solrosa\n \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen en kommentar\\! Jeg setter stor pris p\u00e5 hver og en. \nDersom du har et sp\u00f8rsm\u00e5l du trenger svar p\u00e5, ber jeg om \u00e5 sende meg en e-post. Da er du nemlig sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 svar: email@example.com :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9535b9f-7f89-478f-be98-fc3563f4a2da"} +{"url": "http://no.playgame24.com/185/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:06Z", "text": "## **Kj\u00f8kken: Japan**\n\nSpillbeskrivelse: Forbered japansk sushi og rundstykker, fordi n\u00e5 er det fasjonable, men ogs\u00e5 det er deilig.F\u00f8lg instruksjonene, holde oppskriften og du f\u00e5r deilig japansk mat.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78958f61-d10e-4708-9c72-65a707fbfde0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nordmann-i-tilfluktsrom-i-Israel-473569b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:44:59Z", "text": "# Nordmann i tilfluktsrom i Israel\n\nKristin Solberg\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:16\n\nPublisert: 13.jul.2006 15:38\n\n \nEn rakett falt hundre meter fra huset til Morten Gutman.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI den lille israelske byen Karmiel har alarmen g\u00e5tt, og innbyggerne bes g\u00e5 i tilfluktsrommene. Norske Morten Gutman (58), som har bodd i Israel i 35 \u00e5r, regner med \u00e5 oppholde seg i tilfluktsrommet resten av kvelden, sammen med kona og de to d\u00f8trene.\n\n\u2014 Dette er f\u00f8rste gangen Karmiel er angrepet. Vanligvis lander rakettene n\u00e6rmere den libanesiske grensen, sier Gutman p\u00e5 telefon til Aftenposten.no.\n\nKarmiel med sine 60.000 innbyggere ligger 26 kilometer fra grensen til Libanon. Hvert hus i byen har et tilfluktsrom, forteller Gutman.\n\nI alt har tre eller fire Katyusha-raketter fra Libanon landet i Karmiel i l\u00f8pet av dagen. Den siste, som landet like ved Gutmans hus, laget et hull i veien. Hittil er ingen drept.\n\nTo raketter har ogs\u00e5 truffet den arabiske landsbyen Madj el Krum like ved Karmiel, forteller Gutman. Der er flere personer blitt fraktet til sykehus med skader.\n\nHizbollah har avfyrt mer enn 80 raketter mot Israel i dag. 43 personer er skadet og en er drept, melder Reuters.\n\n\n\nFra Morten Gutmans veranda kan man se den arabiske landsbyen Madj el Krum, der flere raketter har landet i dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf4d0ec9-bb2f-49b0-87f2-80ae927a3158"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tyske-prostituerte-ma-lose-P-billett-179493b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:44:06Z", "text": "# Tyske prostituerte m\u00e5 l\u00f8se P-billett\n\nOppdatert: 18.okt.2011 16:24\n\nPublisert: 30.aug.2011 18:36\n\n \nTyske myndigheter har funnet l\u00f8sningen for \u00e5 vriste skattepenger ut av landets prostituerte: De innf\u00f8rer et billettsystem.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI den tyske byen Bonn installeres n\u00e5 s\u00e5kalte \u00absexparkometre\u00bb: Maskiner der prostituerte m\u00e5 l\u00f8se billett f\u00f8r de stiller seg opp i gatene p\u00e5 jakt etter kunder.\n\nFor \u00e9n kvelds arbeid m\u00e5 sexselgerne betale 6 euro, n\u00e6rmere 50 kroner, i avgift.\n\nTyske prostituerte er p\u00e5lagt \u00e5 betale skatt, men niv\u00e5et varierer fra region til region. Innf\u00f8ringen av det nye systemet vil sikre en mer rettferdig skattlegging av sexsalget, sier en talskvinne for myndighetene i Bonn, som har rundt 200 registrerte prostituerte.\n\nDen som blir tatt i \u00e5 selge sex uten billett, risikerer b\u00f8ter eller forbud mot sexsalg.\n\nKritikere mener imidlertid at sexparkometrene gj\u00f8r det enklere for de prostituerte \u00e5 ut\u00f8ve sitt yrke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "222e99d5-98c9-4480-a9fd-86baaa3f0667"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Ungdommen-soker-seg-til-de-nyeste-skolene-403717b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:49Z", "text": " - \n \n FOTO: Jon Ingemundsen \n\n# Ungdommen s\u00f8ker seg til de nyeste skolene\n\nTallene for det f\u00f8rste opptaket til de videreg\u00e5ende skolene i Rogaland er klare, og viser at de nye skolene er de store vinnerne. J\u00e5tt\u00e5, Hetland og V\u00e5gen videreg\u00e5ende skole har sv\u00e6rt mange flere s\u00f8kere enn de har plasser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d479bfb-e7b8-459f-b33c-1b2c35272215"} +{"url": "http://docplayer.me/3718617-Foto-elisabeth-tonnessen-uis-veileder-for-ph-d-utdanningen-ved-uis.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:16Z", "text": "1 Foto: Elisabeth T\u00f8nnessen/UiS Veileder for ph.d.-utdanningen ved UiS\n\n2 Forskerutdanning for fremtiden Ved Universitetet i Stavanger jobber vi m\u00e5lrettet for \u00e5 tilby en relevant ph.d.- utdanning av h\u00f8y kvalitet. Vi vet at behovet for ph.d.-kandidater og deres kunnskap er \u00f8kende b\u00e5de i og utenfor akademia, og at forskerutdanningens rolle i kunnskapssamfunnet er i endring. UiS tilbyr en rekke tverrfaglige studier som er utviklet i samarbeid med arbeidslivet. Gode ordninger gj\u00f8r at v\u00e5re kandidater, if\u00f8lge SIUs unders\u00f8kelse om mobilitet, er de kandidatene i Norge som er mest mobile og hyppigst gjennomf\u00f8rer utenlandsopphold. Selv om UiS de siste \u00e5rene har hatt en markant \u00f8kning i antall kandidater, har vi beholdt den fleksibiliteten som vi anser som uvurderlig for \u00e5 videreutvikle kvalitet og relevans i ph.d.-utdanningen. Som ph.d.-kandidat eller veileder ved UiS er du med p\u00e5 \u00e5 forme forskerutdanningen, og dermed ogs\u00e5 kunnskapssamfunnets fremtid. Vi skal utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Vitenskapelig kvalitet er fundamentet i v\u00e5r forskerutdanning, det innovative og nyskapende v\u00e5rt s\u00e6rpreg. 1\n\n3 VEILEDER FOR PH.D.-UTDANNINGEN VED UIS AUGUST INNLEDNING 3 2. ORGANISERING AV PH.D.-UTDANNINGEN 4 a. Utvalgene 5 b. Faglige ledere for ph.d.-studiene 5 c. Ph.d.-sekretariatet 6 d. UiS Doctoral Community (UiSDC) 6 3. PH.D.-L\u00d8PET 7 a. Oversikt over studiel\u00f8pet 7 b. OPPSTARTSFASE - s\u00f8knad og opptak 8 i. S\u00f8knad om opptak til ph.d.-studiet 8 ii. S\u00f8knad behandles og opptaksvedtak fattes 10 iii. Formalisering av opptak 11 iv. Endelig plan for ph.d.-utdanningen godkjennes 12 v. Huskelister i oppstartsfasen 13 c. UNDERVEIS I STUDIEL\u00d8PET 15 i. Oppl\u00e6ringsdelen 15 ii. Veiledning 15 iii. Publisering 16 iv. Formidling 18 v. Utenlandsopphold 18 vi. Pliktarbeid 19 vii. Forskningsetikk 20 viii. Framdriftsrapportering 20 ix. Faste faglige og sosiale tilbud 21 x. Huskelister underveis i studiel\u00f8pet 23 d. AVSLUTNINGSFASE - avslutning, innlevering og disputas 25 i. Forslag til bed\u00f8mmelseskomit\u00e9 25 ii. Innlevering av avhandling 26 iii. Bed\u00f8mmelseskomiteens rapport 27 iv. Trykking og offentliggj\u00f8ring av avhandlingen 27 v. Pr\u00f8veforelesning 28 vi. Disputas 28 vii. Doktorgradsmiddag 30 viii. Huskelister i avslutningsfasen 31 2\n\n7 v\u00e6re initiativtaker for fellesseminarer og workshops. De faglige lederne jobber tett sammen med ph.d.- koordinatorene ved fakultetene. c. Ph.d.-sekretariatet Ph.d.-sekretariatet best\u00e5r av ph.d.- koordinatorene p\u00e5 fakultetene og i sentraladministrasjonen. Disse jobber tett sammen og fungerer som administrative koordinatorer og kontaktpersoner, samtidig som de fungerer som sekret\u00e6rer for forskningsutvalget og doktorgradsutvalgene. d. UiS Doctoral Community (UiSDC) UiSDC er ph.d.-kandidatenes interesseorganisasjon. Dette er en ideell organisasjon som er \u00e5pen for alle kandidater ved UiS. Organisasjonen har som form\u00e5l \u00e5 sammenslutte kandidatenes faglige og sosiale interesser. UiSDC har representanter b\u00e5de i forskningsutvalget, i doktorgradsutvalgene ved fakultetene og i forskningsetisk utvalg. UiSDC jobber i mange saker tett sammen med ph.d.-sekretariatet. 6\n\n9 b. OPPSTARTSFASE - s\u00f8knad og opptak Prosessen fra s\u00f8knad om opptak fram til en skriftlig avtale og en godkjent utdanningsplan er omhandlet i ph.d.-forskriften 5 og 6. i. S\u00f8knad om opptak til ph.d.-studiet Finansiering Denne veilederen omhandler som nevnt ph.d.-kandidatens studieforhold til UiS. Dette forholdet kan sies \u00e5 starte med s\u00f8knad om opptak p\u00e5 ph.d.- studium, men f\u00f8r s\u00f8knaden sendes m\u00e5 det v\u00e6re klart hvordan studiel\u00f8pet skal finansieres. Det finnes forskjellige m\u00e5ter \u00e5 finansiere et ph.d.-l\u00f8p p\u00e5. De vanligste er full finansiering gjennom stipend (som normalt f\u00f8rer til ansettelsesforhold ved UiS) og finansiering fra arbeidsgiver eller annen ekstern finansiering. Privat finansiering tillates normalt ikke. Stipendiatstilling De fleste av v\u00e5re ph.d.-kandidater finansieres gjennom stipendordninger som f\u00f8rer til et ansettelsesforhold mellom kandidaten og UiS. N\u00e5r ansettelsesforholdet er avklart, b\u00f8r s\u00f8knad om opptak til ph.d.-studium sendes s\u00e5 snart som mulig, ettersom opptak p\u00e5 studium er et vilk\u00e5r for tiltredelse (l\u00f8nn) i stipendiatstilling. 2 I ansettelsesavtalen skal det settes en frist for opptak p\u00e5 ph.d.-program og det m\u00e5 framg\u00e5 n\u00e5r endelig plan for ph.d.-utdanningen skal v\u00e6re framlagt for godkjenning. I tillegg skal p\u00e5tenkt veileder(gruppe) og tilknytning til fagmilj\u00f8 fremkomme. Dersom opptaksavtale ikke foreligger innen den tidsfrist som framg\u00e5r av arbeidsavtalen, kan det gi arbeidsgiver grunnlag for \u00e5 vurdere \u00e5 heve arbeidsavtalen. Annen finansiering For s\u00f8kere med ekstern finansiering, hvor tilsettingsforholdet ikke administreres av UiS, skal \u00f8konomiske forhold knyttet til ph.d.-studiet normalt avklares mellom finansierende part og UiS f\u00f8r s\u00f8knad kan godkjennes. UiS krever normalt at ekstern finansiering dekker et bel\u00f8p i tr\u00e5d med Forskningsr\u00e5dets rundsum for finansiering av ph.d.-stipendiater. Dette skal inkludere l\u00f8nn, arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader, driftsmidler og midler til utenlandsopphold. For alle s\u00f8kere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, kreves det dokumentasjon for at minst 50 % av arbeidstiden under ph.d.-studiet kan benyttes til forskerutdanning og at minst ett \u00e5r kan avsettes til fulltidsstudier. 2 Forskrift om ansettelsesvilk\u00e5r for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialkandidat (2006). 8\n\n10 Vanlige regler om ansettelse gjelder for ph.d.-kandidater tilsatt ved UiS eller ekstern part. Retningslinjer knyttet til tilsettingsforhold ved UiS ivaretas i UiS sin personaladministrative h\u00e5ndbok. I tillegg er stipendiatstillingene underlagt Forskrift om ansettelsesvilk\u00e5r for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialkandidat. S\u00f8knad Alle kandidater, uavhengig av finansiering, skal s\u00f8ke om opptak p\u00e5 ph.d.- studium. Ved UiS og samarbeidende institusjoner er det slik at prosessen rundt tilsetting i en stipendiatstilling er skilt fra prosessen rundt opptak p\u00e5 program. Kandidatene som er tilsatt i stipendiatstilling ved UiS m\u00e5 ogs\u00e5, av hensyn til kvalitetssikring og registrering, s\u00f8ke om opptak p\u00e5 program (ref. avsnitt om stipendiatstillinger). S\u00e5 snart som mulig etter at finansiering/tilsetting er avklart, skal s\u00f8knad om opptak p\u00e5 program leveres til det aktuelle fakultetets administrative ph.d.- koordinator. S\u00f8knaden skal normalt godkjennes av fakultetets doktorgradsutvalg f\u00f8r stipendiaten tiltrer stillingen og finansieringen starter. Eksternt finansierte kandidater uten tilsettingsforhold ved UiS b\u00f8r sende s\u00f8knad s\u00e5 snart veileder er kontaktet og skisse til prosjektbeskrivelse foreligger. S\u00f8knaden skal if\u00f8lge ph.d.-forskriften 5.1 Vilk\u00e5r for opptak inneholde: - Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. For \u00e5 bli tatt opp p\u00e5 et program m\u00e5 s\u00f8keren normalt ha fem\u00e5rig mastergrad eller tilsvarende utdanning. S\u00f8keren skal ha en sterk faglig bakgrunn. Karakter p\u00e5 masteroppgaven og veid gjennomsnittskarakter p\u00e5 masterstudiet skal begge hver for seg tilsvare B eller bedre (jf. ph.d.-forskriften 5 Opptak). - Beskrivelse av ph.d.-prosjektet, som omfatter: Faglig redegj\u00f8relse for prosjektet, som omfatter tema, problemstillinger, teori og metode Framdriftsplan Finansieringsplan Plan for oppl\u00e6ringsdel 9\n\n11 Eventuelle planer for utenlandsopphold/opphold ved annen institusjon Plan for faglig formidling Dokumentasjon av eventuelle spesielle behov for faglige og materielle ressurser Opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for \u00e5 beskytte andres rettigheter 3 Redegj\u00f8relse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares 4 - Forslag p\u00e5 minst en veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmilj\u00f8. S\u00f8knad om opptak leveres p\u00e5 fastsatt skjema til aktuelt fakultet. S\u00f8knaden undertegnes av hovedveileder og det aktuelle instituttet/senteret skal attestere for at arbeidsplass og eventuell annen infrastruktur kan stilles til disposisjon. N\u00e5r det i fortsettelsen refereres til endelig plan for ph.d.-utdanningen, er dette i tr\u00e5d med forskrift om ansettelsesvilk\u00e5r, vitenskapelig stillinger 1-3 (8), og henviser til ovennevnte beskrivelse av ph.d.-prosjektet, i tillegg til forslag p\u00e5 veileder, samt tilknytning til aktivt forskningsmilj\u00f8. ii. S\u00f8knad behandles og opptaksvedtak fattes S\u00f8knad om opptak til ph.d.-studiet behandles av fakultetets doktorgradsutvalg. Et opptak kan v\u00e6re endelig eller det kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, individuell oppl\u00e6ringsplan, videreutvikling av den faglige redegj\u00f8relsen for prosjektet, tilleggsutdanning og/eller immaterialrettslige avtaler. Grunnlaget for avgj\u00f8relse om opptak og opptaksvedtakets innhold er beskrevet n\u00e6rmere i ph.d.-forskriften 5-3. Dersom man f\u00e5r avslag p\u00e5 s\u00f8knad om opptak har man anledning til \u00e5 klage, i henhold til forskriften Etter positiv behandling sender fakultetet opptaksbrev og avtale om opptak sammen med forskrift og Veileder for ph.d.-studiet ved UiS til kandidaten. 3 Opphavsrett er en del av immaterialretten og reguleres av \u00c5ndsverkloven. Det kan ikke foreligge avtaler som kan forhindre publisering av resultater eller \u00e5pen disputas. N\u00e5r ph.d.-utdanningen er helt eller delvis finansiert av ekstern part kan det imidlertid avtales at publisering/offentliggj\u00f8ring kan utsettes i maksimalt tre m\u00e5neder slik at den eksterne parten, i de tilfeller der denne har utnyttelsesrettigheter, skal kunne ta stilling til patentering/kommersialisering. I slike tilfeller b\u00f8r ekstern part legge et avtaleforslag ved s\u00f8knad om opptak. En slik avtale m\u00e5 v\u00e6re i samsvar med den generelle avtalen som skal inng\u00e5s mellom institutt, veiledere, ph.d.- kandidat og eksterne institusjoner. 4 Det skal fremg\u00e5 av s\u00f8knaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.).slike tillatelser b\u00f8r om mulig v\u00e6re innhentet og legges ved s\u00f8knaden. 10\n\n12 Dersom opptaket har skjedd med forbehold gir doktorgradsutvalget i opptaksbrevet en frist for utarbeiding og innlevering av endelig plan for ph.d.-utdanningen. Kandidat og hovedveileder b\u00f8r i alle tilfeller raskest mulig og senest innen tre m\u00e5neder etter opptak sammen g\u00e5 gjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Ph.d.-kandidater har normalt seks m\u00e5neders residensplikt ved UiS. iii. Formalisering av opptak Dersom s\u00f8knaden f\u00f8rer til opptak, formaliseres dette i form av en skriftlig avtale om opptak til utdanningen. Avtalen, som blir tilsendt kandidaten sammen med opptaksbrevet, best\u00e5r av del A, B og C: Del A er en generell del som skal fylles ut for alle ph.d.-kandidater som er tatt opp p\u00e5 et ph.d.-program. Avtaleparter i del A er ph.d.- kandidaten og institusjonen (ved det involverte fakultet og institutt). Del B er en avtale om faglig veiledning i ph.d.-utdanningen som skal fylles ut for alle ph.d.-kandidater som er tatt opp p\u00e5 et ph.d.-program. Avtaleparter i Del B er ph.d.-kandidat, veileder(e) og institusjonen (ved aktuelt institutt). Dersom en kandidat har flere formelle veiledere, skal avtale Del B inng\u00e5s for alle veilederforholdene. Del C er en avtale mellom ekstern institusjon og universitetet om gjennomf\u00f8ring av ph.d.-utdanning som kun fylles ut for de ph.d.- kandidater som enten har ekstern finansiering, eller som har arbeidsplass ved annen institusjon enn den ph.d.-institusjonen kandidaten er tilknyttet. Avtalen kan ogs\u00e5 brukes for ph.d.-kandidater som har arbeidsplass ved annet institutt/fakultet/senter ved institusjonen enn det kandidaten er tilknyttet gjennom opptaksavtalens Del A. Dersom en kandidat er tilknyttet to eksterne institusjoner (dvs. en ekstern finansieringsinstitusjon og en institusjon som tilbyr arbeidsplass), skal det inng\u00e5s avtale for hver av de eksterne partene. Avtalen fylles ut og sendes til fakultetets doktorgradsutvalg ved ph.d.- koordinatoren innen en m\u00e5ned etter at opptaksbrevet er mottatt. Sammen med avtalen sender kandidaten en elektronisk versjon av den korte popul\u00e6rvitenskapelige beskrivelsen av forskningsprosjektet (den som inngikk i s\u00f8knaden). Denne publiseres p\u00e5 UiS sine nettsider, og kandidaten 11\n\n13 kan ved henvendelse til fakultetets ph.d.-koordinator n\u00e5r som helst gj\u00f8re endringer/oppdateringer i den publiserte fremstillingen. Dersom det i l\u00f8pet av studietiden er behov for endringer i avtalen skal endringene avklares i samarbeid med involverte instituttledere og meldes om i framdriftsrapporten. B\u00e5de permisjon og andre forhold som f\u00f8rer til endringer i avtalen skal f\u00f8res inn i de \u00e5rlige framdriftsrapportene. Det er viktig for kandidatene \u00e5 rapportere lengre frav\u00e6r for \u00e5 f\u00e5 utvidet finansieringsperiode og for f\u00e5 registrert en korrekt gjennomf\u00f8ringstid p\u00e5 doktorgraden. Godkjente permisjoner, lengre sykefrav\u00e6r, pliktarbeid og avtalte deltidsstudier regnes ikke med i gjennomf\u00f8ringstiden 5 n\u00e5r UiS rapporterer om denne til departementet. iv. Endelig plan for ph.d.-utdanningen godkjennes Dersom s\u00f8knad om opptak til studiet er blitt godkjent i sin helhet, og opptak gjort uten forbehold, regnes s\u00f8knadens beskrivelse av ph.d.-prosjektet som endelig plan for ph.d.-studiet. Kandidat og veileder(e) skal i slike tilfeller kun melde om endringer i prosjektplanen i forbindelse med framdriftsrapportering. Dersom opptaket ble fattet med forbehold, skal disse avklares innen den frist doktorgradsutvalget satt i opptaksvedtaket. Den reviderte s\u00f8knaden med avklaringer (finansiering, individuell oppl\u00e6ringsplan, videreutvikling av den faglige redegj\u00f8relsen for prosjektet, tilleggsutdanning og/eller immaterialrettslige avtaler) skal leveres til doktorgradsutvalget og godkjennes som endelig plan for ph.d.-studiet. Informasjonen i den endelige planen brukes som utgangspunkt for den \u00e5rlige framdriftsrapporteringen. Underveis i studiet er det viktig \u00e5 ha en oppdatert plan. Vesentlige endringer skal f\u00f8res inn i de \u00e5rlige framdriftsrapportene etter at endringene er godtatt av aktuell instans. Planen er et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 f\u00e5 et godt og realistisk opplegg for gjennomf\u00f8ringen av studiet. Kandidaten skal, i samarbeid med veiledere, s\u00f8rge for at planen til enhver tid er oppdatert. 5 KD krever at universitetene rapporterer om gjennomstr\u00f8mning for sine ph.d.-kandidater. Gjennomstr\u00f8mning m\u00e5ler tidsforbruk i ph.d.-studiet fra startdato (finansieringsadto) til leveringsdato. Netto tidsforbruk er bruttotid minus godkjente permisjoner og sykdomsfrav\u00e6r. 12\n\n16 c. UNDERVEIS I STUDIEL\u00d8PET Dersom kandidaten underveis i studiet har behov for informasjon ut over det denne veilederen gir, anbefales det i f\u00f8rste omgang \u00e5 ta kontakt med ph.d.- veileder, alternativt med instituttleder/arbeidsgiver eller med fakultetets ph.d.-koordinator. i. Oppl\u00e6ringsdelen Oppl\u00e6ringsdelen skal inneholde emner tilsvarende minimum 30 studiepoeng (ECTS). Innenfor den forskriftsfestede rammen for oppl\u00e6ringsdelen (ph.d.-forskriften 8 Oppl\u00e6ringsdel) bestemmer fakultetene selv hvilke elementer som inng\u00e5r. Kravene til innhold og omfang vil derfor kunne variere mellom de ulike studiene. Krav om oppl\u00e6ring i vitenskapsteori og etikk, samt i metode er felles for alle studiene. De resterende studiepoengene representerer tematiske kurs p\u00e5 ph.d.-niv\u00e5. Fakultetene f\u00f8rer katalog over de emnene som tilbys for hvert ph.d.-studium. Oversikt over de emnene som tilbys, b\u00e5de obligatoriske og valgfrie, finnes p\u00e5 studiets nettside. Kurs fra eksterne institusjoner kan ogs\u00e5 inng\u00e5 i oppl\u00e6ringsdelen. Dersom eksterne kurs skal inng\u00e5 i oppl\u00e6ringsdelen m\u00e5 disse godkjennes av doktorgradsutvalget. Dette b\u00f8r avklares f\u00f8r emnene gjennomf\u00f8res. Veileder(e) skal involveres i utvelgelsen av emner ved \u00e5 foresl\u00e5 emner og diskutere hva som er mest nyttig og praktisk mulig. ii. Veiledning Ph.d.-graden er en veiledet forskerutdanning. Kandidaten skal ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e), og inng\u00e5 i et aktivt forskningsmilj\u00f8. Kandidaten skal normalt ha minst to veiledere, hvorav den ene skal oppnevnes som hovedveileder med hovedansvar for faglig oppf\u00f8lging. Minst \u00e9n av veilederne skal v\u00e6re ansatt ved Universitetet i Stavanger. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og v\u00e6re aktive forskere. Minst en av de oppnevnte veilederne b\u00f8r ha tidligere erfaring fra eller oppl\u00e6ring som veileder av ph.d.-kandidater. I Avtale ved opptak til ph.d.-utdanningen ved UiS, del B, heter det at veileder skal: gi r\u00e5d om formulering og avgrensing av tema og problemstilling og s\u00f8rge for at hypoteser og metoder blir dr\u00f8ftet 15\n\n18 monografi gir anledning til, men monografiformen kan begrense mulighetene for tilbakemeldinger fra fagfeller underveis i arbeidet. Innen enkelte fagomr\u00e5der er det imidlertid vanlig \u00e5 levere monografier som er basert p\u00e5 publikasjoner gjort i l\u00f8pet av studiet. I en avhandling som baserer seg p\u00e5 vitenskapelige artikler, vil kandidaten dra fordel av uavhengige fagfellevurderinger og redaksjonell kontroll. Artikkelarbeidet vil ogs\u00e5 fremtvinge arbeid i etapper, som kan virke positivt for framdriften i arbeidet. I Veiledning om bed\u00f8mmelse av norske doktorgrader heter det om artikkelbaserte avhandlinger: Hvis avhandlingen er satt sammen av flere enkeltarbeider, m\u00e5 det dokumenteres og vurderes om de etter sitt innhold utgj\u00f8r et hele. I slike tilfeller skal doktoranden i en egen del av avhandlingen ikke bare sammenfatte, men ogs\u00e5 sammenstille, de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene i et helhetlig perspektiv og p\u00e5 den m\u00e5ten dokumentere sammenhengen i avhandlingen. Denne delen av avhandlingen er derfor meget viktig b\u00e5de for doktoranden og for komiteen i dens vurdering. Artiklene skal ligge p\u00e5 det niv\u00e5et som kreves for publisering i fagtidsskrifter med fagfellevurdering. Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har doktorgradsutvalget satt f\u00f8lgende retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger: Normen for antall artikler skal ligge p\u00e5 4 artikler i doktorgradsavhandlingen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Doktorgradsutvalget kan godkjenne 3 artikler hvis alle 3 artiklene er akseptert for publisering eller at kun 2 artikler er akseptert og en av artiklene er akseptert p\u00e5 niv\u00e5 2. For at Doktorgradsutvalget skal godkjenne 3 artikler i doktorgradsavhandlingen m\u00e5 det foreligge en begrunnelse fra veileder for at 3 artikler kan godkjennes. Det er en forutsetning for vurdering av en doktorgradsavhandling at kandidaten er hovedforfatter og har et omfattende faglig ansvar for et flertall av de artikler som inng\u00e5r i avhandlingen. Dersom avhandlingen omfatter fellesarbeid, skal kandidaten innhente erkl\u00e6ringer fra medforfatter(e) og herunder eventuelt deres samtykke i at arbeidet benyttes som del av avhandlingen. Skjema for medforfattererkl\u00e6ringer skal f\u00f8lge kandidatens s\u00f8knad om \u00e5 f\u00e5 avhandlingen bed\u00f8mt, n\u00e5r denne rettes til fakultetet. Veiledere skal ogs\u00e5 17\n\n19 fylle ut medforfattererkl\u00e6ring, dersom disse etter Vancouverreglene er \u00e5 regne som medforfattere. Avhandlingens sammenfattende del skal v\u00e6re utformet av doktoranden alene. Det kan ikke legges restriksjoner p\u00e5 offentliggj\u00f8ring og publisering av en ph.d.-avhandling, med unntak av en p\u00e5 forh\u00e5nd avtalt utsettelse av datoen for offentliggj\u00f8ring/publisering, se ph.d.-forskriften 19.2 Offentliggj\u00f8ring. Eventuelle utsettelser m\u00e5 framg\u00e5 i egen avtale som skal legges ved s\u00f8knaden om opptak. iv. Formidling Et av hovedelementene i ph.d.-utdanningen er faglig formidling. Alle kandidater skal i l\u00f8pet av studiet levere minst et bidrag i forskningsformidling, og formidlingsform skal vurderes og velges i samarbeid med veiledere. Bidraget kan ha mange forskjellige former, som for eksempel: Undervisning p\u00e5 bachelor- eller masterniv\u00e5 Foredrag Kronikker Popul\u00e6rvitenskapelige arbeider Framlegging av paper p\u00e5 konferanse, forskningsseminar og lignende v. Utenlandsopphold Normalt skal kandidaten tilbringe minst tre m\u00e5neder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig \u00e5 arbeide med problemstillinger i avhandlingen. Der dette ikke er mulig eller \u00f8nskelig, kan et opphold ved en tilsvarende norsk institusjon, eller andre ordninger som sikrer innsikt i alternative forskningstradisjoner og tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter, godkjennes. Et forskningsopphold i utlandet skal i f\u00f8rste rekke bidra til \u00e5 etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Det er derfor viktig at bes\u00f8ksinstitusjon og aktuelt forskningsmilj\u00f8 velges med omhu, og i samarbeid med veileder. For \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for at oppholdet blir faglig nyttig og relevant, skal det fortrinnsvis skje ved en institusjon hvor kandidat, veileder eller fagmilj\u00f8 ved UiS allerede har et etablert samarbeid. Et utenlandsopphold vil ofte kreve en del ekstraarbeid, men det er likevel sterkt anbefalt. Et forskningsopphold i utlandet vil kunne gi deg impulser som du ikke f\u00e5r hjemme. I tillegg til den faglige nytten vil du kunne ha stor 18\n\n20 personlig nytte av et slikt opphold, b\u00e5de i forhold til nettverksbygging, spr\u00e5k, kultur og sosial omgang. Mange opplever ogs\u00e5 at et utenlandsopphold gir bedre muligheter for sammenhengende tid til forskning. Du vil ogs\u00e5 kunne tilf\u00f8re instituttet/forskningsmilj\u00f8et nye impulser etter et slikt opphold. Hvis du planlegger tur til engelskspr\u00e5klige land f\u00e5r du ogs\u00e5 nyttige engelskkunnskaper med deg, noe som vil kunne lette publiseringsarbeidet. Det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 finansiere et utenlandsopphold p\u00e5. Noen av de vanligste er gjennom Norges Forskningsr\u00e5ds stipendordninger, med midler fra forskningsprosjektet, eller med midler fra arbeidsgiver. UiS har i tillegg en egen stipendordning for utenlandsopphold som er tilgjengelig for kandidater som ikke har mulighet til \u00e5 oppn\u00e5 finansiering fra andre kilder. Mobilitetsordningen omfatter alle kandidater som er tatt opp ved UiS sine egne ph.d.-program, og stipendene bevilges i henhold til NFRs gjeldene satser for utenlandsstipend. Midlene skal brukes til \u00e5 dekke etablerings- og merutgifter ved forskningsopphold i utlandet. Les mer om ordningen i Retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler som er tilgjengelige p\u00e5 UiS sine nettsider. vi. Pliktarbeid Ph.d.-kandidater som ansettes ved UiS blir enten ansatt for tre eller fire \u00e5r. I KDs forskrift om ansettelsesvilk\u00e5r i vitenskapelige stillinger heter det om stipendiatstillinger at normal \u00e5rem\u00e5lsperiode er fire \u00e5r med 25 prosent pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre \u00e5r med rein forskerutdanning. Pliktarbeidet utf\u00f8res normalt ved instituttet. Arbeidsgiver, som i det tilfellet vil v\u00e6re instituttleder, r\u00e5der over den tiden som er satt av til pliktarbeid, men har arbeidsgiveransvar i hele studieperioden. Pliktarbeidet skal planlegges i samarbeid mellom kandidat, veileder og arbeidsgiver/instituttleder f\u00f8r utfylling av del A av Avtale ved opptak til ph.d.- utdanning. Det skal v\u00e6re klart definert hvilket arbeid som er ment \u00e5 inng\u00e5 i pliktarbeidet. Arbeidet b\u00f8r s\u00e5 vidt mulig ha relevans for ph.d.-utdanningen og v\u00e6re meritterende arbeid som undervisning, utf\u00f8ring av forskningsoppdrag, administrativt arbeid p\u00e5 prosjekter, eller deltakelse i instituttets/institusjonens utvalg. Administrative plikter b\u00f8r begrenses i st\u00f8rst mulig grad og b\u00f8r normalt ikke utgj\u00f8re mer enn ti prosent av den samlede arbeidstid p\u00e5 \u00e5rsbasis. 6 Arbeidsgiver m\u00e5 p\u00e5se at arbeidsoppgavene ikke g\u00e5r utover den fastsatte rammen for pliktarbeid. 6 Kultur- og vitenskapsdepartementets retningslinjer for tilsetting i stilling som stipendiat ved universiteter og h\u00f8gskoler av\n\n21 vii. Forskningsetikk Forskningsetikk omfatter etiske aspekter ved forskerrollen og ut\u00f8velsen av forskningsarbeidet, s\u00e5 som redelighet, habilitet og uavhengighet. Ph.d.-kandidater og veiledere har felles ansvar for at kandidatene gj\u00f8r seg kjent med gjeldende forskningsetikk og de relevante forskningsetiske retningslinjene, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 god henvisningsskikk og reglene for medforfatterskap (Vancouverreglene). B\u00e5de kandidater og veiledere skal, i opptaksavtalen, signere p\u00e5 at de er kjent med dette ansvaret. Mer informasjon om forskningsetikk generelt og ved UiS er tilgjengelig p\u00e5 etikkom.no og p\u00e5 viii. Framdriftsrapportering Hvert \u00e5r skal kandidat og hovedveileder rapportere til doktorgradsutvalget om framdrift i ph.d.-prosjektet. Rapporten skal ta utgangspunkt i endelig plan for ph.d.-utdanningen, og opplyse om alle avvik fra denne planen (finansiering, oppl\u00e6ringsdel, publisering, utenlandsopphold og \u00f8vrige faktorer som har p\u00e5virkning p\u00e5 faglig framdrift). Kandidat og hovedveileder rapporterer separat p\u00e5 fastsatt skjema. Fakultetets ph.d.-koordinator s\u00f8rger for at kandidatens og veilederens instituttleder f\u00e5r kopi av rapportene f\u00f8r de tas opp i doktorgradsutvalget. Den \u00e5rlige fristen for rapportering er 31. januar. F\u00f8rste rapportering skjer tidligst tre m\u00e5neder etter opptak. Utvalget behandler innkomne rapporter og etterlyser manglende rapporter. I tilfeller der framdriften er for langsom i forhold til utdanningsplanen, uten at dette skyldes noen form for permisjon fra studiet, vil doktorgradsutvalget i samarbeid med instituttleder s\u00f8ke \u00e5 finne frem til tiltak som kan bedre framdriften. Dette vil skje i samarbeid med kandidat, instituttleder og/eller veileder. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull framdriftsrapportering fra kandidaten kan medf\u00f8re tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen f\u00f8r opptaksperiodens utl\u00f8p, jf. ph.d.- forskriften 5.5. Veiledere som unnlater \u00e5 f\u00f8lge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. Kandidater skal i tillegg ha medarbeidersamtaler p\u00e5 lik linje med andre ansatte. For kandidater med tilsettingsforhold til UiS er det instituttleder som gjennomf\u00f8rer medarbeidersamtalene/utviklingssamtalene. 20\n\n22 Framdriftsrapporten kan med fordel v\u00e6re et naturlig utgangspunkt for disse samtalene. ix. Faste faglige og sosiale tilbud Ved UiS finnes det faglige og sosiale tilbud og arrangementer for kandidater og veiledere, b\u00e5de p\u00e5 institusjonelt niv\u00e5 og p\u00e5 fakultets- og instituttniv\u00e5. Noen arrangementer og tilbud er midlertidige og annonseres fortl\u00f8pende p\u00e5 internett. Kun de faste ordningene presenteres her: Universitetsbibliotekets tjenester P\u00e5 nettsidene til Universitetsbiblioteket kan du finne mye viktig informasjon og nyttige lenker. Her kan du s\u00f8ke i databaser over b\u00f8ker og vitenskapelige tidsskrifter, elektroniske oppslagsverk og ordb\u00f8ker, offentlig informasjon, statistikker, standarder, m.m. P\u00e5 nettsidene finner du ogs\u00e5 informasjon om skriving, publisering og litteraturoverv\u00e5king. For \u00e5 holde orden p\u00e5 referansene dine og for \u00e5 lage gode litteraturlister tilbyr biblioteket referanseh\u00e5ndteringsprogrammet EndNote. Biblioteket holder kurs og gir veiledning i litteraturs\u00f8k og EndNote. Se kursoversikt p\u00e5 hjemmesidene, eller kontakt Universitetsbiblioteket for mer informasjon. Universitetsbiblioteket kan ogs\u00e5 raskt skaffe artikler og b\u00f8ker gjennom det internasjonale biblioteknettverket. Introduksjonsseminar To ganger i \u00e5ret arrangerer utdanningsavdelingen et halvdagsseminar for nye kandidater. Seminarets m\u00e5lsetning er \u00e5 gj\u00f8re kandidatene kjent med organisering, tilbud, plikter og rettigheter i forbindelse med ph.d.- utdanningen ved UiS. B\u00e5de vitenskapelig og administrativt ansatte, samt representanter for ph.d.-kandidatene ved de forskjellige fakultetene er til stede for \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra de nye kandidatene. Veiledningsseminar En gang i \u00e5ret inviterer utdanningsavdelingen alle kandidater og veileder ved hele institusjonen til et heldagsseminar om veiledning. Interne og eksterne foredragsholdere fokuserer p\u00e5 etikk og utvikling innen ph.d.-veiledning, og seminaret gir god mulighet for nettverksbygging innad i og p\u00e5 tvers av faggrupper. Kurs i Basic presentation techniques Utdanningsavdelingen arrangerer hvert semester et tre dagers kurs i Basic Presentation Techniques. Kurset beskrives p\u00e5 forskerutdanningens nettsider og lyses ut i god tid f\u00f8r kursstart. 21\n\n26 d. AVSLUTNINGSFASE - avslutning, innlevering og disputas i. Forslag til bed\u00f8mmelseskomit\u00e9 F\u00f8r innlevering av avhandling skal hovedveileder s\u00f8rge for at fagmilj\u00f8et utarbeider et begrunnet forslag til bed\u00f8mmelseskomit\u00e9 og, via aktuell instituttleder, sende dette til doktorgradsutvalget. Komiteen skal best\u00e5 av minst tre medlemmer og skal settes sammen slik at begge kj\u00f8nn, s\u00e5fremt mulig, er representert minst ett av medlemmene er uten tilknytning til UiS minst ett av medlemmene b\u00f8r komme fra en utenlandsk institusjon alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse Forslaget skal inneholde en begrunnelse for valg av medlemmer. Det skal vises til hvordan komiteen dekker avhandlingens fagfelt. Alle parter i saken plikter \u00e5 klargj\u00f8re relasjoner til de foresl\u00e5tte komit\u00e9medlemmer, som kan ha betydning ved vurderingen av habilitet. Dette gjelder b\u00e5de faglige og famili\u00e6re forhold. Denne plikten p\u00e5hviler ikke bare kandidaten og potensielle komit\u00e9medlemmer, men ogs\u00e5 veiledere, medveiledere og instituttleder/senterleder. Doktoranden kan f\u00f8r oppnevning gi merknader til sammensetningen slik at doktorgradsutvalget i sin behandling er best mulig informert om mulig inhabilitet eller andre avgj\u00f8rende forhold ogs\u00e5 gjennom informasjon fra kandidaten. I forslaget skal det utpekes en administrator blant komiteens medlemmer, eller i tillegg til komiteens medlemmer. Komiteens administrator har ansvaret for \u00e5 organisere komiteens arbeid, herunder s\u00f8rge for at arbeidet kommer raskt i gang og at tidsrammen for komit\u00e9arbeidet overholdes. Administratoren skal bidra til \u00e5 samordne komiteens innstilling om avhandlingen og avklare arbeidsdelingen mellom komit\u00e9medlemmene under disputasen. Administratoren skal ogs\u00e5 sikre at komiteens arbeid skjer i samsvar med b\u00e5de Forskrift for graden philosophiae doctor ved UiS og Veiledning om bed\u00f8mmelse av norske doktorgrader. Forslag til bed\u00f8mmelseskomit\u00e9 skal v\u00e6re klar f\u00f8r, eller samtidig med innlevering av avhandlingen. Fagmilj\u00f8et skal ha avklart med de foresl\u00e5tte personene hvorvidt de \u00f8nsker og har mulighet til \u00e5 delta i komiteen f\u00f8r forslaget sendes til doktorgradsutvalget for behandling og endelig fastsetting av bed\u00f8mmelseskomit\u00e9 p\u00e5 vegne av rektor. Doktorgradsutvalget har det 25\n\n27 endelige ansvar for \u00e5 p\u00e5se at de foresl\u00e5tte medlemmene ikke er inhabile eller har for tette relasjoner til noen av partene i avhandlingen. N\u00e5r fakultetet har godkjent s\u00f8knad om \u00e5 f\u00e5 avhandlingen bed\u00f8mt, skal bed\u00f8mmelseskomiteen oppnevnes. Dersom doktorgradsutvalget anbefaler komiteen, f\u00e5r kandidaten anledning til \u00e5 gi skriftlige merknader til komiteens sammensetning innen \u00e9n uke (ph.d.-forskriften 15). Hvis det ikke foreligger merknader sendes avhandlingen til komiteen, sammen med navn p\u00e5 veileder(e), informasjon om kandidatens oppl\u00e6ringsdel og eventuelle medforfattererkl\u00e6ringer. Forskrift for graden philosophiae doctor ved UiS og Veiledning om bed\u00f8mmelse av norske doktorgrader skal legges ved. I praksis er det ofte slik at veiledere, medlemmer av bed\u00f8mmelseskomiteen og disputasens ordstyrer i forbindelse med oppnevning av komit\u00e9 avtaler dato for eventuell disputas. Disputasdato skal normalt settes til senest fem m\u00e5neder etter at avhandlingen er innlevert. ii. Innlevering av avhandling F\u00f8r innlevering av avhandlingen skal oppl\u00e6ringsdelen v\u00e6re godkjent, og forslag til bed\u00f8mmelseskomit\u00e9 skal v\u00e6re sendt (evt. sendes forslaget sammen med avhandlingen) til det fakult\u00e6re doktorgradsutvalget. Kandidaten leverer deretter f\u00f8lgende til fakultetets ph.d.-koordinator: S\u00f8knad p\u00e5 fastsatt skjema om \u00e5 f\u00e5 avhandlingen bed\u00f8mt Syv eksemplarer av avhandlingen Medforfattererkl\u00e6ring p\u00e5 fastsatt skjema - dersom avhandlingen inneholder fellesarbeid skal det innhentes erkl\u00e6ringer fra \u00f8vrige forfattere, som klargj\u00f8r medforfatterskapet i de enkelte arbeidene Pressemeldingsskjema for ph.d.-kandidater Ph.d.-koordinatoren kan v\u00e6re behjelpelig med ytterligere informasjon i denne prosessen. Normalt vil de syv innleverte eksemplarene v\u00e6re vanlige utskrifter. Disse skal v\u00e6re heftet sammen eller innbundet p\u00e5 en enkel m\u00e5te. Den ferdige varianten trykkes opp p\u00e5 et trykkeri f\u00f8rst etter at avhandlingen er godkjent. Ta kontakt med ph.d.-koordinatoren for \u00e5 f\u00e5 tildelt avhandlingens l\u00f8penummer, ISSN-nummer og ISBN-nummer. Disse numrene skal p\u00e5f\u00f8res avhandlingens omslag. Pressemeldingsskjemaet skal leveres sammen med eller kort tid etter at avhandlingen leveres, og kan med fordel fylles ut sammen med veileder. 26\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be0efb59-91df-44cf-a1e3-b2c8e9aa9601"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Strammer-inn-pa-debatten-294890b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:17Z", "text": " - \n \n FOTO: Torstein \u00d8en \n\n# Strammer inn p\u00e5 debatten\n\n\u2014 N\u00e5r vi f\u00e5r tilbakemeldinger om hvordan debatten p\u00e5 fvn.no oppleves, er det viktig \u00e5 lytte, sier digitalredakt\u00f8r i F\u00e6drelandsvennen, Christian Stavik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ca1018c-d0b5-4ec2-83c0-67d6ec3b5020"} +{"url": "https://snl.no/Djuna_Barnes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:49Z", "text": "# Djuna Barnes\n\n 1982\n\nDjuna Barnes, amerikansk forfatter, lenge bosatt i Europa. Hennes produksjon er liten og har aldri n\u00e5dd det store publikum. Noveller, korte skuespill, dikt og skisser er samlet i *A Book* (1923) og *A Night Among the Horses* (1929). Romanen *Ryder* (1928) er skrevet i stream of consciousness-stil. Om hennes andre roman *Nightwood* (1936; norsk overs. Nattskog, 1989) uttalte T. S. Eliot seg meget positivt. *Antiphon* (1958) er et versdrama. *Selected Works* kom 1962.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bf67877-9bd1-4048-8c9b-2e5f2ca4cadc"} +{"url": "http://solabladet.no/nyheter/forbereder-seg-til-verdens-nest-storste-speed-date/19.13894", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:37:20Z", "text": "## Forbereder seg til verdens nest st\u00f8rste \u00abspeed date\u00bb\n\n\n\nHeidi Miljeteig Nilsen og Kenneth Bj\u00f8rholm fra NorSea Group er i godt i gang med forberedelsene og ser frem til travle dager p\u00e5 ONS.\n\nSmilet skal v\u00e6re p\u00e5, \u00e5nden frisk og standen n\u00f8ye gjennomtenkt n\u00e5r Sola-bedriftene kjemper om kundenes gunst p\u00e5 ONS.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df399252-f614-4f45-8af9-5db2cfa02156"} +{"url": "http://docplayer.me/3727956-3-peaks-challange-24-28-august-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:43Z", "text": "\n\n4 Fivelstadhaugen-Tyssenaustet Dette er en lite kjent tur for allmennheten, men er blitt en ren klassiker for oss. Stien skal v\u00e6re godt merket hele veien, men i det bratteste partiet ned Urbakken kan det til tider v\u00e6re krevende \u00e5 finne merkene.. Turen er som en transportettappe \u00e5 regne, men kan for enkelte oppleves som midels tung. Tidsesteimatet for turen er rundt 5-6 timer p\u00e5 turens 9 kilometer. Vi starter ved Fivelstadhaugen (324 moh) og g\u00e5r opp langs en morenerygg til rutens h\u00f8yeste punkt, Urbakken (1126 moh). Herifra er det viktig \u00e5 f\u00f8lge stien ned til Kvitelvsdalsvatnet og videre ned til Tyssevatne. Turen rundt vannet til Tyssenaustet er i utgangspunktet lett, men ved h\u00f8y vannstand kan den bli litt t\u00f8ffere.\n\n og g\u00e5r opp langs en morenerygg til rutens h\u00f8yeste punkt, Urbakken (1126 moh).\")\n\n\n\n5 Tyssenaustet (660 moh) Tyssenaustet er et gammelt naust p\u00e5 nordvestsiden av Tyssevatnet, og er i dag en ubetjent DNT-hytte (Den Norske Turistforening). Hytten ble rehabilitert i 2000/2001, og fremst\u00e5r i dag i meget god stand. Dette er en hytte med gode fasiliteter, b\u00e5de hva gjelder utstyr for matlaging og med elektrisk oppvarming. Det er i dag 8 sengeplasser p\u00e5 Tyssenaustet, og den er utstyrt med senget\u00f8y. Hvis vi blir flere deltakere enn hva det er sengeplasser her, kan vi ogs\u00e5 benytte oss av hytten til tussa Kraft som ligger like ved. Tyssenaustet disponerer ogs\u00e5 b\u00e5t til fisking og rekreasjon. For de som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 toppturer, er dette ogs\u00e5 et glimrende utgangspunkt for en rekke topper som Bj\u00f8rkehornet, Hornindalsrokken og Storhornet.\n\n\n\n\n\n\n\n7 Bj\u00f8rkehornet (1430 moh) Bj\u00f8rkehornet er del av fjellmassivet som store deler av \u00e5ret skyggelegger Bj\u00f8rke. Dette er en spennende, men lite brukt rute i et skiftende landskap. Med start fra Tyssenaustet m\u00e5 det p\u00e5regnes 3 timer p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 toppen. Fjellet ble trolig besteget f\u00f8rste gang 2. august 1896, av britene George H. Goodman og Hubert Congreve. Senere har flere n\u00e5dd toppen, blant annet Agnes Bj\u00f8rke p\u00e5 1950-tallet. Vi gjorde et fors\u00f8k p\u00e5 toppen i 2010, men pga av vanskeligheter med veivalget m\u00e5tte vi snu rett f\u00f8r toppunktet.. Turen skal v\u00e6re verken veldig vanskelig eller spesielt tung, s\u00e5 med riktig veivalg (med guide) skal vi klare \u00e5 n\u00e5 toppen denne gangen. Etter gjennomf\u00f8rt bestigning, g\u00e5r vi via Tyssenaustet og videre stien ned til Bj\u00f8rke.\n\n skal vi klare \u00e5 n\u00e5 toppen denne gangen.\")\n\n\n\n\n\n8 Bj\u00f8rke Bj\u00f8rke er en bygd innerst i Hj\u00f8rundfjorden, ligger midt i Sunnm\u00f8rsalpene og blir av mange omtalt som en uoppdaget turistperle. Bygda fikk aldri samme grep p\u00e5 kongehus og engelske fjellturister som \u00d8ye og Geiranger, men n\u00e5 har bygda festet grepet p\u00e5 HEMO Travels. Bj\u00f8rke har egen sv\u00f8mmehall, og er i l\u00f8pet av den senere tid kanskje mest kjent for Prillar-Guri - en telefonkiosk Telenor pr\u00f8vde \u00e5 fjerne grunnet manglende l\u00f8nnsomhet. Etter en spontan aksjon fra bygdesamfunnet, gikk Telenor med p\u00e5 \u00e5 la kiosken st\u00e5. I dag st\u00e5r den der fremdeles, og er et symbol p\u00e5 det \u00e5 sette pris p\u00e5 eget lokalmilj\u00f8. Denne gangen blir det ikke overnatting p\u00e5 Bj\u00f8rke, men vi rekker en tur i sv\u00f8mmehallen f\u00f8r vi drar videre.\n\n\n\n\n\n\n\n9 Fjordrafting, Bj\u00f8rke-\u00d8ye Hj\u00f8rundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnm\u00f8rsalpenes kjerneomr\u00e5de. Den er 33 kilometer lang, og stekker seg fra Fest\u00f8y i nord til Bj\u00f8rke i s\u00f8r. Av mange regnes den som en av de fineste fjordene i verden, omkranset av spisse tinder p\u00e5 begge sider. Transporten til \u00d8ye blir ordnet av 62 NORD som er en totalleverand\u00f8r av reiselivsopplevelser p\u00e5 Sunnm\u00f8re, og er blant annet eier av Hotell Union \u00d8ye. Siden det er nettopp hit vi skal videre, har hotellet ordnet s\u00e5 vi blir hentet p\u00e5 Bj\u00f8rke av en RIBB. Dette er en Ring Powercraft med 2x250 hk, med plass til 14 personer. Turen i seg selv er ikke lang, men med litt innlagt sightseeing p\u00e5 fjorden regner vi \u00e5 v\u00e6re ute i underkant av en time. Bj\u00f8rke \u00d8ye\n\n\n\n\n\n10 Union Hotell \u00d8ye Hotell Union \u00d8ye ble oppf\u00f8rt i 1881, og var et resultat av at Europas aristokrater og overklasse s\u00f8kte nye reisem\u00e5l. Det var et meget kresent klientell som kom hit, og p\u00e5 gjestelisten finner vi navn som Kong Oscar II, Kong Haakon, Dronning Maud, Dronning Wilhelmina, Sir Arthur Conan Doyle, Amundsen, Nansen, Ibsen og Grieg. En uavhengig jury best\u00e5ende av bl.a. den \u00f8sterriske prinsessen Claudia Auersperg, utnevnte Hotel Union \u00d8ye i 1996 til et av verdens 12 mest spennende hoteller. Av nyere k\u00e5ringer ble Mariann \u00d8ye i 2010 k\u00e5ret til landets blideste hotelldirekt\u00f8r. Hotellet har lenge v\u00e6rt et senter for fjellsport. C.W. Patchell hadde i hele 40 sesonger Hotel Union \u00d8ye som utgangspunkt for sine vandringer i Sunnm\u00f8rsalpene, vi st\u00e5r forel\u00f8pig med 3\n\n\n\n Med guide 10.00 15.00 Alt. 2 Sykkeltur \u00d8ye Lyngst\u00f8ylvatnet (Norangsdalen), snorkling (m/ v\u00e5tdrakt) i de gamle g\u00e5rds-ruinene 15.\")\n\n\n\n\n\n12 Jakta (1588 moh) Jakta er en av klassikerne i Sunnm\u00f8rsalpene. De f\u00f8rste til \u00e5 bestige fjellet var H. C. Bowen og Cecil W. Patchell, som n\u00e5dde toppen 21. aug Turen opp fra Norang er en bratt og relativt tung rute, og vi m\u00e5 p\u00e5regne rundt 4-5 timer p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 toppen. F\u00f8rste del av turen g\u00e5r p\u00e5 en bratt sti mellom sprutende fosser, men bare vannf\u00f8ringen ikke er for stor er dette helt overkommelig. Videre g\u00e5r turen opp gjennom Konedalen, og mot enden av dalen blir vi stilt overfor ett valgt; Enten g\u00e5r vi helt opp til Jaktafoten, og g\u00e5r videre opp til h\u00f8yre med til dels luftig klyving. Eller vi velger en enklere rute ved \u00e5 ta \u00e5 ta opp gressbakken litt tidligere, men dette forutsetter t\u00f8rt v\u00e6r. Mot toppen bedrer utsikten seg betraktelig, og eksploderer n\u00e5r vi kommer nord for varden.\n\n\n\n\n\n\n\n13 Slogen (1564 moh) Ingen fjell p\u00e5 Sunnm\u00f8re er skildret i vakrere ordelag enn Slogen. Vi har v\u00e6rt p\u00e5 tur her tidligere, noen s\u00e5gar flere ganger, og dette er virkelig fjellet bare alle b\u00f8r f\u00e5 med seg\\! Toppen av Slogen kan n\u00e5s gjennom ulike ruter, men mest vanlig er via Patchellhytta eller rett opp Slogr\u00e5sa fra \u00d8ye. Sistnevnte tur er i overkant av 3 km, og vi m\u00e5 regne med \u00e5 bruke 4 timer opp. Det er merket sti hele veien, er jevnt bratt og det kan v\u00e6re en fordel med god l\u00e5rmuskulatur. I skaret p\u00e5 rundt 1200 meter m\u00f8ter stien ruten fra Patchellhytta, f\u00f8r stien g\u00e5r langs ryggen videre oppover. Siste 100 meter blir stien gradvis brattere, men klatringen opp til varden er verken vanskelig eller spesielt luftig s\u00e5 tau er ikke n\u00f8dvendig.\n\n\n\n\n\n14 Fjordcruise, Lekneset-Trandal Etter en lang topptur blir det fjordcruise utover i fjorden til Trandal. Overfarten tar ca. 40 minutter, og stopper innom S\u00e6b\u00f8. Dette er et tettsted i \u00d8rsta kommune, og har gjennom en \u00e5rrekke v\u00e6rt et knutepunkt i Hj\u00f8rundfjorden. Her er det skoler, butikker, kirke og ikke mindre enn to campingplasser og et hotell Trandal er full av historie, og gravfunn vitner om bosetning tilbake fra oldtiden. Av flere historiske hendelser var det utenfor Trandal Jomsvikingene visst nok kjempet med sine 120 vikingskip i slaget ved Hj\u00f8rungav\u00e5g. Kva skal ein med Eiffelt\u00e5rnet og Manhatten n\u00e5r ein har Trandalhatten? -Frank Storeide\n\n\n\n\n\n\n\n15 Trandal Trandal er en liten bygd i Hj\u00f8rundfjorden p\u00e5 Sunnm\u00f8re, kjent for sin gjestfrihet og dramatisk vakre natur. Stedet er kanskje best kjent for Christian Gaard, en fantastisk pub som ble etablert av n\u00e5 avd\u00f8de Frank Storeide. Puben har vunnet flere k\u00e5ringer, og har stort sett fult hus i helgene gjennom hele sommeren. Litt spesielt for et sted med 8 innbyggere, og uten veiforbindelse... Flere av Norges st\u00f8rste artister har spilt konserter her, og b\u00e5de Arnie Norse og Sputnik har konsert her regelmessig. Disse gutta kommer ikke n\u00e5, da det denne helgen er Svensktoppar som gjelder... Overnatting vil skje p\u00e5 Trandal Fjordhytter, med b\u00e5de dusj, badestamp og trapp direkte ned til fjorden..\n\n\n\n17 Fjordcruise, Trandal - Standal Det er ikke mange daglige avganger fra Trandal til Standal, s\u00e5 det er viktig at vi st\u00e5r klare p\u00e5 fergekaien kl Foruten sin ville natur, er Sunnm\u00f8re kanskje best kjent for ferger, med tilh\u00f8rende matroser og sveler. P\u00e5 fergen over fjorden blir det bestilt svele og kaffe til hele turgjengen, som kan nytes p\u00e5 dekk mens vi ser Trandalhatten forsvinne til fordel for Kol\u00e5stind. Turen tar ca 20 minutter, og legger til p\u00e5 Ytre Standal. Her i fra er det et lite stykke \u00e5 g\u00e5, f\u00f8r vi passerer Standalhytta p\u00e5 vei mot foten av Kol\u00e5stind.\n\n\n\n\n\n\n\n18 Kol\u00e5stind (1432 moh) Kol\u00e5stind blir ofte kalt kongen av Sunnm\u00f8rsalpene, selv om den ikke er den h\u00f8yeste. Men at den er en majestetisk topp, er utvilsomt. Toppen er mest bes\u00f8kt som v\u00e5rskitur, men mange hevder den er enda mer spennende og utfordrende \u00e5 bestige p\u00e5 sommeren. Vi g\u00e5r opp Kvanndalen f\u00f8r vi f\u00f8lger moreneryggen mot Stretet. Her kommer vi snart opp til breen, som betyr en helt ny utfordring for oss. Sammen med bref\u00f8rere skal vi passere breen, med bruk av blant annet tau, is\u00f8ks og isskruer. Likevel er dette en meget enkel og grei brepassering, godt tilpasset v\u00e5rt erfaringsgrunnlag. N\u00e5r breen er passert kan vi klive opp til toppen, og for en utsikt Hvis vi unng\u00e5r bresprekker skal vi klare \u00e5 n\u00e5 toppen p\u00e5 rundt 4 timer.\n\n\n\n\n\n19 Standal Alpesenter (396 moh) Standal var tidligere det helt store turm\u00e5let for skiglade \u00c5lesundere, som p\u00e5 s\u00f8ndager ankom Store Standal med b\u00e5t direkte fra byen. Fremdeles er dette et meget popul\u00e6rt utgangspunkt for fjellturer, s\u00e5 vel sommer som vinter. P\u00e5 tur opp fra fergen g\u00e5r vi innom Standal Alpesenter og setter fra oss bagasjen, f\u00f8r vi starter p\u00e5 turen mot toppen av Kol\u00e5stind. Her har vi leid to hytter, hver med 7 sengeplasser fordelt p\u00e5 3 soverom. Hyttene har de fleste fasiliteter, og det er tilgang til b\u00e5de dusj og bading n\u00e5r vi kommer ned igjen. N\u00e5r vi kommer ned fra fjellet har vi all mulig grunn til \u00e5 markere at turen n\u00e6rmer seg slutten, og det vil bli servert en tradisjonell Standal-middag som burde innfri flere gastronomiske sanser.\n\n\n\n\n\n\n\n### Malaga 2014. Dag 1. Ruten var ca 85 km lang med 1710 h\u00f8ydemeter og forholdsvis lettkuppert.\n\n Malaga 2014 Dag 1 Opp grytidlig for \u00e5 ta flyet kl 06.10 fra Bergen til Malaga. Alle kom seg med og alle fikk etterhvert ogs\u00e5 sykkelen sin med. Ankomst Malaga ca kl 10, s\u00e5 var det sammenskruing av sykkel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62aa6e4b-d8f0-4f55-b67c-e23de57050ea"} +{"url": "http://solabladet.no/kultur/195-barn-og-unge-til-orkester-leir/19.14598", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:46Z", "text": "## 195 barn og unge til orkester-leir\n\n\n\nMye \u00f8ving m\u00e5 til f\u00f8r deltakerne ved Kjempeseminaret er klare for felleskonsert i Fartein Valen-salen. Bildet er tatt ved et av de tidligere seminarene. FOTO: Sindre Lyslo\n\n195 barn fra blant annet Sola, Stavanger og Sandnes skal denne helgen skape musikk sammen i Fartein Valen-salen i Stavanger. Under \u00abKjempeseminaret\u00bb skal de unge musikantene trene sammen til en felles storkonsert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1903c05b-2901-4520-aad5-3299531d1d9d"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/2740-boffelmokk-skjuler-delikatesser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:59Z", "text": "\n\n 1. august 2015 \n\n## B\u00f8ffelm\u00f8kk skjuler delikatesser\n\n Skrevet av\u00a0 Suwannee Buransuk \n\n**Billene man ser kravlende under b\u00f8ffelm\u00f8kk er s\u00e5 popul\u00e6re i matveien at de n\u00e5 ogs\u00e5 eksporteres fra Thailand.**\n\n\u00a0\nI Norge kjenner vi til billefamilien \u00abm\u00f8kkbiller\u00bb \u2013 Dung Beetle \u2013 gjennom tordivelen. De store tunge billene er en n\u00e6r slektning av billene thaiene har p\u00e5 menyen. Tordivler lever i hovedsak av heste- og kum\u00f8kk, mens \u00a0slektningene i Thailand lever av b\u00f8ffel- og kum\u00f8kk.\n\nMange thailandske b\u00f8nder samler sammen b\u00f8ffelm\u00f8kk til bruk som gj\u00f8dsel. N\u00e5r b\u00f8ffelrukkene skufles opp kravler det ofte frem sorte biller \u2013 noen bare en centimeter lange, andre blir dobbelt s\u00e5 store eller enda st\u00f8rre. Billene samles gjerne i en b\u00f8tte, for mens plantene i gr\u00f8nnsakhagen skal f\u00e5 glede seg over m\u00f8kk, blir billene wokket og nytt i godt lag.\n\n\u00a0\n**Reddende dyreprotein**\n\nDe fleste av oss rynker nok p\u00e5 nesen ved tanken p\u00e5 \u00e5 spise biller. Enda st\u00f8rre blir rynkene n\u00e5r man blir fortalt at det dreier seg om Maeng Kee Kwai \u2013 biller som lever av b\u00f8ffelm\u00f8kk. Men det finnes mye og god n\u00e6ring i billene, og i Isan hvor det historisk sett har v\u00e6rt vanskelig for befolkningen \u00e5 f\u00e5 nok dyreprotein i deler av \u00e5ret \u00a0er det tradisjon \u00e5 spise disse billene.\n\n\u00a0\n**Kan kj\u00f8pes p\u00e5 internett**\n\nEtter at billene er samlet sammen legges de i vann. N\u00e5r billene holder p\u00e5 \u00e5 drukne t\u00f8mmer de tarmene for alt de har spist, s\u00e5 det er beroligende \u00e5 vite at man ikke spiser nytygget m\u00f8kk.\n\nDet er faktisk mulig \u00e5 kj\u00f8pe billene som ferdigmat via selskapet Thailand Unique i Udon Thani. Dette firmaet eksporterer ogs\u00e5 varen. Produktet \u00abDung Beetle\u00bb selges i sm\u00e5 forpakninger som inneholder 20\u201330 biller.\n\n\u00a0\n**Sankes en gang pr \u00e5r**\n\nP\u00e5 nettsiden skriver eksport\u00f8ren av disse billene: \u00abM\u00f8kkbillene h\u00f8stes i Nord\u00f8st-Thailand i regntiden. De har reder under m\u00f8kk fra vannb\u00f8fler. M\u00f8kkbiller lever av n\u00e6ringsrik m\u00f8kk, og spiser tidlig p\u00e5 morgenen og p\u00e5 kvelden n\u00e5r sola ikke er for sterk. Om dagen er de i ro i redene nede i jorden. M\u00f8kkbiller sankes bare en gang per \u00e5r. De rengj\u00f8res og fryses, for deretter \u00e5 bli stekt og t\u00f8rket for \u00e5 ta vare p\u00e5 smak og n\u00e6ringsstoffer. De krydres for at smaken skal bli riktig. M\u00f8kkbiller spises som en delikatesse i Nord\u00f8st-Thailand. En m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 sette pris p\u00e5 smaken.\n\n\u00a0\n**Over 7000 arter m\u00f8kkbiller**\n\nM\u00f8kkbillene er en billefamilie som finnes i alle verdensdeler unntatt Antarktis. Det er funnet over 7000 forskjellige arter. De minste er bare en millimeter lang mens de st\u00f8rste kan bli seks centimeter. I familien inng\u00e5r blant annet de store thailandske kampbillene.\u00a0\n\nM\u00f8kkbillene deles gjerne inn i tre grupper \u2013 de som lager baller, de som graver tuneller og de som bare lever i m\u00f8kken. Hos den f\u00f8rste gruppen lager hannen runde baller av m\u00f8kk som den triller bort til en liten tunell. Der venter hunnen som legger ballene p\u00e5 plass og legger et egg i denne. N\u00e5r egget klekkes lever larven av m\u00f8kkballen. Det legges aldri mer enn ett egg i hver ball. Den inneholder nok mat til kun \u00e9n larve.\n\n\u00a0\n**Tunnelgravere**\n\nDen billearten som graver tuneller gj\u00f8r det rett under eller i n\u00e6rheten m\u00f8kkrukken. Hannene frakter m\u00f8kk til tunellene hvor hunnen legger m\u00f8kken p\u00e5 rett sted og legger sine egg. N\u00e5r rukken etter f\u00e5 d\u00f8gn er s\u00e5 godt som borte, flyr de i skumring og m\u00f8rke p\u00e5 leting etter nye ferske rukker. Billene som lever i m\u00f8kken finner ofte m\u00f8kk p\u00e5 mer fuktige steder enn de andre. De legger egg i rukken og satser p\u00e5 at det blir nok mat til larvene. En bille kan i l\u00f8pet av en natt frakte m\u00f8kk ned i tunellene tilsvarende 250 ganger egen kroppsvekt. De er med andre ord sv\u00e6rt aktive arbeidere. Og energien til denne voldsomme aktiviteten f\u00e5r de selvsagt fra m\u00f8kk.\n\n\u00a0\n**Nyttige renholdere**\n\nN\u00e5r b\u00f8ffelm\u00f8kkbiller skal samles ser et trenet \u00f8ye straks om en rukke skjuler mange eller bare noen f\u00e5 biller. I m\u00f8rket er de helt oppe i overflaten slik at sporene er tydelige. Noen ganger samles de sammen f\u00f8r dagslyset kommer, for ikke lenge etter at solen har begynt \u00e5 steke s\u00e5 trekker delikatessen ned i tunellene.\n\nForskere hevder at uten disse billene ville m\u00f8kk fra store dyr blitt liggende sv\u00e6rt lenge og blitt til forurensing. I kalde land er det ofte store mengder fluelarver som fort\u00e6rer m\u00f8kken, men i tropiske land blir rukkene ofte s\u00e5 varme om dagen av fluelarver og egg ikke overlever. Det gj\u00f8r derimot billene som skjuler seg nede i tuneller. N\u00e5r dyrem\u00f8kken spises av biller og billelarver brytes n\u00e6ringsstoffene ned slik at de lettere kan tas opp planter.\n\n\u00a0\n**Hunnen passer p\u00e5 larvene**\n\nSom tidligere beskrevet er det hannene som skaffer mat til hunnen og avkommet. N\u00e5r hannen har parret seg og skaffet hunn og avkom nok mat flyr den sin vei. Hos en av m\u00f8kkbillefamiliene, onthophagus, blir hunnen v\u00e6rende for \u00e5 passe p\u00e5 m\u00f8kkballene hvor hun har lagt sine egg. Hun holder borte rovinsekter og fjerner u\u00f8nsket soppvekst p\u00e5 ballene. Avkommet forlates ikke f\u00f8r larvene er fullvoksne og blir til pupper, noe som gjerne tar flere m\u00e5neder.\n\nHannen i onthopagusfamilien er utstyrt med store buede horn, nesten som b\u00f8ffelhorn i miniatyr. Siden de ikke ble mer enn en centimeter lange er det ikke disse billene som er mest ettertraktet som mat, men heller de atskillig st\u00f8rre billene i familien heliocopris. P\u00e5 thai kalles de alle for Maeng Kee Kwai, men skilles fra hverandre ved at utseendet beskrives.\n\n*(\u00a9 Thailands Tidende. Utgave 8/2015 \u2013 1. august 2015)*\n\n\u00a0\n Lest **590** ganger Sist redigert 17. august 2015 - 15:41 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdde645d-752c-43f3-a6c1-3ee75bfe99ed"} +{"url": "https://www.vitusapotek.no/titralac-tab-350-mg/p/446104", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:24Z", "text": "# Titralac Tab 350 mg\nTitralac inneholder kalsiumkarbonat, som er et syren\u00f8ytraliserende middel Tablettene virker raskt og har en \u00a0relativt langvarig virkning.\n\nDet er viktig \u00e5 lese\u00a0pakningsvedlegget\u00a0n\u00f8ye f\u00f8r bruk.\n\nReseptfritt legemiddel som brukes ved for mye magesyre,\u00a0mages\u00e5r,\u00a0halsbrann\u00a0og sure oppst\u00f8t hos voksne over 18 \u00e5r.\n\nTitralac inneholder kalsiumkarbonat, som er et syren\u00f8ytraliserende middel Tablettene virker raskt og har en \u00a0relativt langvarig virkning.\n\nDet er viktig \u00e5 lese\u00a0pakningsvedlegget\u00a0n\u00f8ye f\u00f8r bruk.\n\n \n**Er du yngre enn 18 \u00e5r m\u00e5 produktet hentes i apotek.**\n\nIkke bruk Titralac dersom du er allergisk overfor kalsiumkarbonat eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet, dersom du har nedsatt nyrefunksjon eller hvis du har eller har hatt nyrestein.\n\nTablettene skal heller ikke brukes ved bl\u00f8dninger i mage-tarm-kanalen og ved h\u00f8yt kalsiuminnhold i blod eller i urin.\n\nEgenskaper \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "426cbc25-3310-46e0-981b-9583c60d8b42"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Faller-for-riddere-436213b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:09Z", "text": "# Faller for riddere\n\nDag Yngve Dahle\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:44\n\nPublisert: 05.okt.2005 18:49\n\n \nsmp-stories-top-widget\n\nDamene faller nemlig for ridderlighet. En h\u00f8flig mann er en sjarmerende mann, skal vi tro en unders\u00f8kelse gjort blant 1.000 britiske kvinner.\n\nHalvparten av de spurte sa nemlig at galante h\u00f8flige menn som \u00e5pner d\u00f8ren for dem viser at mannen er verdt \u00e5 satse p\u00e5, melder Expressen.\n\n## Dropp kremene\n\nNi av ti ga uttrykk for at de heller ser at mannen er h\u00f8flig enn politisk korrekt.\n\nMannen skal ogs\u00e5 v\u00e6re menn. Damene sa nemlig at de hater den metroseksuelle mannen, som tar i bruk tradisjonelt feminine elementer i klesdrakt og generell fremtoning.\n\nMenn som kj\u00f8per skj\u00f8nnhetsprodukter er for selvopptatte, var dommen.\n\nTre av fire sa at de foretrekker en mann som er modig enn en mann som har god stil.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "916e5d07-c26e-4190-9e4f-fd3688bc12f6"} +{"url": "http://www.acem.com/acem_sites/dyade_no/lyd/avspenning_kroppsmeditasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:16Z", "text": "# Avspenning - kroppsmeditasjon\n\nKroppsmeditasjon er en enkel teknikk hvor man retter oppmerksomheten mot pust og kropp p\u00e5 en ledig m\u00e5te. Den utf\u00f8res vanligvis sittende med lukkede \u00f8yne og gir god avspenning p\u00e5 5-10 minutter. Kroppsmeditasjon kan utf\u00f8res over alt - ogs\u00e5 p\u00e5 steder hvor mennesker kommer og g\u00e5r: I en ventehall - p\u00e5 buss, tog eller fly - i et bibliotek eller p\u00e5 en lesesal.\n\n\n\n**Lav terskel** \n**\u00a0**For den som allerede har l\u00e6rt \u00e5 meditere kan kroppsmeditasjon v\u00e6re et supplement, f.eks. til \u00e5 slappe av p\u00e5 steder som er for urolig for Acem-meditasjon. Instruksjonen er utviklet i Acem og brukes p\u00e5 kurs og foredrag om stressmestring for bedrifter. \nKroppsmeditasjon passer godt for den som vil smake p\u00e5 meditasjon uten \u00e5 investere i kurs og regelmessighet. Med CD'en kan du f\u00f8lge instruksjonen p\u00e5 egen h\u00e5nd og slappe av n\u00e5r du har lyst. \n**Videre med Acem-meditasjon** \n**\u00a0**For den som gjerne vil meditere noenlunde regelmessig er det naturlig \u00e5 fortsette med Acem-meditasjon. Denne metoden gir dypere spennings-bearbeidelse og \u00e5pner for refleksjon og selvinnsikt p\u00e5 m\u00e5ter som skiller seg markert fra enklere avspennings- og meditasjonsteknikker. I tillegg til avspennings-instruksjonen inneholder CD'en informasjon om hvordan kroppsmeditasjon og Acem-meditasjon virker, om likheter og forskjeller mellom teknikkene, og om kurs i Acem-meditasjon. \nAcem-kontoret i Oslo formidler ogs\u00e5 kontakt ang\u00e5ende foredrag og kurs i stressmestring for bedrifter og andre organisasjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "821373d3-e1f8-4d9e-a953-93d53fceac8e"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/AUF-leder-krever-strengere-vapenlov-258421b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:52Z", "text": "# AUF-leder krever strengere v\u00e5penlov\n\nAUF-leder Eskil Pedersen ber Aps landsm\u00f8te neste helg om \u00e5 vedta forbud mot halvautomatiske v\u00e5pen.\n\n 11. april 2013 05:46 \n\nHan mener det politiske Norge har sviktet n\u00e5r det gjelder kontroll med farlige v\u00e5pen etter 22. juli 2011.\n\n\u2014 Gjerningsmannen bak 22. juli fikk tak i sine v\u00e5pen p\u00e5 lovlig vis og gjorde sv\u00e6rt stor skade p\u00e5 kort tid. N\u00e5r man tillater v\u00e5pen som gj\u00f8r at man kan skyte mange personer uten \u00e5 ta nytt ladegrep, settes ikke innbyggernes sikkerhet h\u00f8yt nok, sier Pedersen til Aftenposten.\n\nPedersen sier han er \u00e5pen for at konkurranseidretter som skiskyting kan f\u00e5 unntak fra forbudet mot halvautomatiske v\u00e5pen.\n\nI utkastet til nytt Ap-program er det i dag en formulering om at Ap vil \u00abvurdere strengere regler og overveie ytterligere tiltak for \u00e5 f\u00e5 bedre oversikt over og kontroll med v\u00e5pen\u00bb. Pedersen mener ordlyden m\u00e5 skjerpes og konkretiseres.\n\nAp-nestleder Helga Pedersen sier hun er enig med Eskil Pedersen i at v\u00e5penlovgivningen m\u00e5 strammes inn.\n\n\u2014 Samtidig m\u00e5 regelverket utformes p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fortsatt drive med for eksempel jakt og skiskyting i Norge, sier hun.\n\nRegjeringen har varslet at det ikke kommer forslag om endringer i v\u00e5penloven i denne stortingsperioden.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "502fcca6-1b33-4523-a207-0bdb8ecb09b6"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Forsokte-a-gi-selvmordsbomberen-forstehjelp-201966b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:44Z", "text": " - \n \n# Fors\u00f8kte \u00e5 gi selvmordsbomberen f\u00f8rstehjelp\n\nDet s\u00e5 ut som om en bombe hadde eksplodert mot magen hans, sier en mann som fors\u00f8kte \u00e5 gi den angivelige selvmordsbomberen i Stockholm f\u00f8rstehjelp.\n\n 12. des. 2010 09:55, oppdatert 12:00 \n\n\u00d8yenvitnet, som omtales som Pascal av Dagens Nyheter, sier han akkurat hadde kommet ut fra en butikk i Drottninggatan da han h\u00f8rte en kraftig eksplosjon og s\u00e5 r\u00f8yk stige opp fra Bryggargatan.\n\n\u2014 Jeg sprang de 30 meterne dit og rundet hj\u00f8rnet da jeg fikk se en mann i 25-26-\u00e5rsalderen ligge p\u00e5 ryggen, hardt skadet, sier han.\n\n\u2014 Da jeg kom frem, r\u00f8rte brystkassen seg et par ganger, men han hadde ingen puls, sier Pascal.\n\nNoen menter unna hadde en bil eksplodert like f\u00f8r. To personer ble skadet i denne eksplosjonen. Politiet tror den omkomne mannen selv sto bak eksplosjonen som kostet ham livet. If\u00f8lge svenske medier kan det dreie seg om et selvmordsangrep.\n\nPascal er utdannet sykepleier og fors\u00f8kte \u00e5 gi mannen f\u00f8rstehjelp.\n\n\u2014 Jeg tok bort et palestinaskjerf fra ansiktet hans for \u00e5 frigj\u00f8re luftveiene, men det var for sent, sier han.\n\nIf\u00f8lge \u00f8yenvitnet hadde mannen store skader p\u00e5 magen. Ved mannen skal det ha ligget et metallr\u00f8r.\n\n\u2014 Det s\u00e5 ut som noe hadde eksplodert mot magen p\u00e5 ham. Han hadde ingen skader i ansiktet eller kroppen for \u00f8vrig, og butikken rundt var ikke skadet, sier \u00f8yenvitnet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4981db54-1269-47af-9d66-6e83c71d2d05"} +{"url": "http://www.banenor.no/Prosjekter/Inter-City-/Dovrebanen/Nyheter-/frarader-k2-og-k3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:00Z", "text": "# Hvorfor Jernbaneverket frar\u00e5der korridor 2 (midt) og 3 (\u00f8st)\n\nKorridor 2 er det dyreste alternativet av alle og det er knyttet stor usikkerhet til anleggsgjennomf\u00f8ringen. Hovedgrunnen til \u00e5 frar\u00e5de korridor 3 er manglende godstilknytning mot R\u00f8rosbanen og stasjonslokaliseringen.\n\n**Korridor 2 (midt)** har en god og sentral stasjonslokalisering ved r\u00e5dhuset, men l\u00f8sningen er for dyr. Kostnaden for K2 er for h\u00f8y til at den er akseptabel i henhold til de f\u00f8ringer som ble gitt i Statsbudsjettet for 2015. Etter byggeperioden vil traseen gjennom sentrum medf\u00f8re en barriere i byen. \u00c5 kompensere for barrierevirkningen ved \u00e5 bygge st\u00f8rre lokk over banen \u00f8ker kostnadene ytterligere og det er heller ikke l\u00f8nnsomt.\n\nDet er ogs\u00e5 usikkerhet knyttet til anleggsgjennomf\u00f8ringen. Omlegging av veger, kabler og ledninger er omfattende. Den dype skj\u00e6ringen fra \u00c5kersvika til tunnelp\u00e5hugg inneb\u00e6rer betydelig anleggsvirksomhet med omfattende masseh\u00e5ndtering over en lengre periode, noe som kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser for grunnvann og grunnvannets p\u00e5virkning/svelling av svartskifer. Betongkonstruksjonene er massive og sv\u00e6rt store. Fundamentering tett ved Hamar r\u00e5dhus og CC-stadion er komplisert og inneb\u00e6rer betydelig usikkerhet. Omfattende og krevende spunting m\u00e5 utf\u00f8res for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette.\n\nAlternativet medf\u00f8rer ogs\u00e5 betydelige negative konsekvenser for eksisterende sentrumsbebyggelse, blant annet rivning av et stort antall boliger.\n\n**Korridor 3 (\u00f8st)** med stasjon ved Vikingskipet frar\u00e5des, til tross for at dette alternativet i utgangspunktet har lavest investeringskostnader.\n\nDet\u00a0er hovedsakelig 8 grunner til at K3 frar\u00e5des:\n\n**1. Manglende godstilknytning til R\u00f8rosbanen fra nord \n**I henhold til godstrategien skal JBV legge til rette for *\u00f8kt* godstrafikk (herunder t\u00f8mmertransport som kommer nordfra p\u00e5 Dovrebanen og som skal over til Sverige via R\u00f8ros- og Sol\u00f8rbanen).\n\nUten nordlig godstilknytning vil et godstog m\u00e5tte bruke Hamar stasjon (p\u00e5 Vikingskipet) til \u00e5 skifte retning. Lokomotivet m\u00e5 kj\u00f8re over til andre siden av togsettet, noe som tar omlag 20 minutter og beslaglegger hovedsporet p\u00e5 stasjonen. Dette f\u00e5r konsekvenser for kapasiteten for persontogene, ikke antall tog, men det vil p\u00e5virke ruteplanleggingen. Det blir ikke mulig \u00e5 f\u00e5 til \u00abstive ruter\u00bb, (det betyr avganger p\u00e5 like minuttall, for eksempel hel, kvart over halv og kvart p\u00e5 hver time), noe som vil f\u00f8re til et mer uforutsigbart togtilbud. Det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til forsinkelser. Rutetilbudet blir mindre fleksibelt og p\u00e5litelig.\n\nDet er utredet en mulig godstilknytning for korridor 3. En kort godstilknytning f\u00e5r store konsekvenser for den mest verdifulle delen av \u00c5kersvika, som er et Ramsar-omr\u00e5de. Omr\u00e5det er et vernet v\u00e5tmarksomr\u00e5de i henhold til Ramsar-konvensjonen, som er en internasjonal milj\u00f8vernavtale.\n\nEt alternativ med godstilknytning som unng\u00e5r \u00c5kersvika vil gj\u00f8re korridor 3 vesentlig dyrere (ca. 1 mrd.) og f\u00e5 store konsekvenser for jordbruksarealer.\n\n**2. Byutvikling - mindre sentral stasjonsplassering \n**M\u00e5let om en sentral stasjonsplassering blir ikke oppfylt med en stasjon ved Vikingskipet. Sentral stasjonsplassering er ett av de viktige m\u00e5lene for InterCity-prosjektet.\n\nNasjonal transportplan 2014-2023 trekker frem knutepunktutvikling som et verkt\u00f8y for \u00e5 gj\u00f8re kollektivtransport s\u00e5 attraktivt at de reisende velger tog fremfor bil. Det er ogs\u00e5 nedfelt som et m\u00e5l i statlige planretningslinjer, klimaforliket og i nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Konsentrert by-og tettstedsutvikling er god milj\u00f8- og klimapolitikk og bidrar til en b\u00e6rekraftig fremtid.\n\nEn stasjonsplassering som legger til rette for h\u00f8y andel arbeidsplasser, service og handel i gangavstand fra stasjonen er viktig for at Hamar og InterCity-omr\u00e5det som helhet kan utvikles i denne retningen.\n\nKnutepunktutvikling rundt InterCity-stasjonene gir flere reisende og dermed h\u00f8y samfunnsnytte.\n\n**3. Byutvikling \u2013 kompakte bysentrum**\n\nEn stasjon ved Vikingskipet vil ligge utenfor Hamars eksisterende sentrum og bygger i vesentlig mindre grad opp om eksisterende sentrumsfunksjoner.\n\nHamar har st\u00f8rre arealer tilgjengelig for byutvikling enn det det vil v\u00e6re behov for i overskuelig fremtid. Det betyr at det vil v\u00e6re konkurranse mellom ulike omr\u00e5der og en risiko for at utviklingen spres. Arealene rundt Vikingskipet vil ikke v\u00e6re de mest attraktive for byutvikling. Det betyr at det vil ta lenger tid \u00e5 utvikle omr\u00e5det til et velfungerende knutepunkt integrert i byen.\n\nDersom man skulle lykkes med byutvikling ved Vikingskipet risikerer man at Hamar blir en todelt by fordi det fremtidige arealbehovet ikke vil v\u00e6re stort nok til at de nye tyngdepunktene i byen vokser sammen i overskuelig fremtid.\n\n****\n\n**4. F\u00e6rre bo- og arbeidsplasser i gangavstand fra stasjonen \n**K3 har vesentlig f\u00e6rre bo- og arbeidsplasser i gangavstand fra stasjonen, b\u00e5de i dagens situasjon og ved potensiale for utvikling. For eksempel er det 6 ganger s\u00e5 mange bosatte/arbeidsplasser innenfor gangavstand (600 meter) i K1 med kulvert, som ved en stasjon ved Vikingskipet i dagens situasjon.\n\nLikeledes er utviklingspotensialet for bosatte/arbeidsplasser innenfor 600 meter dobbelt s\u00e5 stort i K1 med kulvert, som i alternativet med en stasjon ved Vikingskipet.\n\n**5.**\u00a0**St\u00f8rre inngrep i RAMSAR-omr\u00e5det / viktige naturmilj\u00f8 \n**K3 gir det st\u00f8rste arealbeslaget i RAMSAR-omr\u00e5det p\u00e5 ca. 28 daa. \u2013 s\u00e6rlig av landareal. Samtidig blir flere sv\u00e6rt viktige vannkantsamfunn, n\u00e6ringss\u00f8ksomr\u00e5der for fugl og mudderbanker med truede vannplanter ber\u00f8rt, foruten enkeltforekomster av r\u00f8dlistearter.\n\nKompensasjonskravene vil v\u00e6re krevende \u00e5 oppfylle og vil kunne utgj\u00f8re en prosessrisiko i form av forsinket vedtak. Det er vanskelig \u00e5 finne store nok erstatningsomr\u00e5der med god nok kvalitet.\n\n**6. St\u00f8rre inngrep i jordbruksarealer \n**Det beslaglegges ca. 45 daa med fulldyrket jord mellom B\u00f8rstad og Tommelstad.\u00a0 Sporet frem til Tommelstad ligger s\u00e5 h\u00f8yt at landbrukskulvert er mindre aktuelt.\n\n**7. Lenger reisetid \n**Persontogene f\u00e5r ca. 1/2 minutt lenger reisetid mellom Hamar og Brumunddal sammenlignet med K1. (Reisetiden mellom Hamar og Brumunddal forbedres med omtrent 6 minutter totalt i forhold til i dag).\n\nDet vil bli lenger total reisetid fordi man bruker lang tid fra stasjonen til selve reisem\u00e5let i Hamar sentrum (lenger gjennomsnittlig gang-/sykkelavstand).\n\n**8. Mindre reduksjon i biltrafikk \n**F\u00e6rre boliger og arbeidsplasser n\u00e6r stasjonen gir mindre markedsgrunnlag for passasjerreiser med toget, b\u00e5de for de som bor p\u00e5 Hamar og de som reiser til Hamar.\u00a0 Det f\u00f8rer potensielt til flere *lange* reiser med bil.\u00a0\n\nK3 gir ogs\u00e5 potensielt flere *kortere reiser* med bil fordi:\n\n\\- F\u00e6rre vil velge \u00e5 g\u00e5 og sykle til stasjonen.\n\n\\- Det lokale by- og regionbusstilbudet p\u00e5 Hamar er bygget opp for \u00e5 dekke sentrum godt og har dagens jernbanestasjon som knutepunkt. Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 etablere en tilsvarende god kollektivdekning til en stasjon i K3, uten at det g\u00e5r ut over den gode sentrumsdekningen i bussnettet.\u00a0 I K3 reduseres dermed muligheten for \u00e5 benytte bussen til/fra stasjonen.\n\n**JBV frar\u00e5der ikke K3 for \u00e5 slippe \u00e5 bygge nord for Hamar. \n**Strekningen \u00c5kersvika \u2013 Brumunddal m\u00e5 bygges ut sammenhengende for \u00e5 unng\u00e5 omfattende midlertidige tiltak og h\u00f8ye kostnader forbundet med dette. Dette gjelder for alle korridorene.\n\nPublisert av: Lisbet K. Botnen 27.06.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fb7e8d6-75d3-4d02-a989-6fe45970db3f"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/gir-pant-pa-sparepaerer/61926717", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:11Z", "text": "\n\n# Gir pant p\u00e5 sparep\u00e6rer\n\nIkea og WWF innf\u00f8rer n\u00e5 panteordning for sparep\u00e6rer.\n\n29\\. oktober 2009 kl. 17.00\n\n Elisabeth Dalseg \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nGl\u00f8delampen fases ut i Europa, og vi nordmenn f\u00f8lger sakte men sikkert etter, selv om noe forbud enn\u00e5 ikke er innf\u00f8rt i Norge. Sparep\u00e6rer er det mest n\u00e6rliggende \u00e5 erstatte dem med, det er blant de rimeligste alternativene, og er ogs\u00e5 vidt tilgjengelig.\n\n**Forbrukerr\u00e5det har testet gl\u00f8delampenes erstatninger. Se hvilke sparep\u00e6rer som ble best i test.**\n\n### Milj\u00f8gevinst?\n\n\n\n \nHvor stor milj\u00f8gevinsten er ved \u00e5 bytte til sparep\u00e6rer diskuteres. De inneholder blant annet kvikks\u00f8lv, og en unders\u00f8kelse fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) viser at hver tredje nordmann kaster sparep\u00e6rene i s\u00f8pla. Dette til tross for at de inneholder milj\u00f8gifter, og kan v\u00e6re direkte skadelig for folk dersom de knuser.\n\nDet er mange som har foresl\u00e5tt det, men ingen som har gjort noe med det. F\u00f8r n\u00e5: Den svenske m\u00f8belkjeden Ikea innf\u00f8rer n\u00e5 en panteordning for sparep\u00e6rer. Ved \u00e5 levere inn en boks med brukte sparep\u00e6rer til Ikea, f\u00e5r du to nye i retur.\n\nI tillegg st\u00f8tter du WWF Norge med 10 kroner, og du bidrar til at sparep\u00e6rene blir h\u00e5ndtert forsvarlig.\n\n\u2013 Sparep\u00e6rer skal behandles som farlig avfall og ikke kastes i s\u00f8pla. Derfor har vi n\u00e5 utviklet en panteordning for sparep\u00e6rer som gir kundene v\u00e5re et incentiv til \u00e5 returnere sparep\u00e6rene utover selve milj\u00f8gevinsten, sier Cathrine Dehli, milj\u00f8- og samfunnsansvarlig i Ikea Norge.\n\nSparep\u00e6rer sparer str\u00f8m og klima, men for \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8vennlig m\u00e5 p\u00e6rene leveres inn, sier generalsekret\u00e6r Rasmus Hansson i WWF-Norge. Han understreker at kvikks\u00f8lv i n\u00e6ringskjeden er alvorlig. - Returner sparep\u00e6rene og bidra til en renere natur i balanse\\! er oppfordringen fra WWF-lederen.\n\n**Nedsl\u00e5ende dansk test: Ingen av sparep\u00e6rene holder m\u00e5l\\!**\n\n### Slik gj\u00f8r du\n\n\n\nPanteordningen skal innf\u00f8res p\u00e5 alle Ikeas varehus i Norge, og her kan du hente en returboks du tar med deg hjem. N\u00e5r denne er fylt opp, returnerer du den til varehuset. Du vil da f\u00e5 to nye sparep\u00e6rer gratis, og WWF f\u00e5r 10 kroner fra den svenske m\u00f8belkjeden.\n\nSparep\u00e6rer har gjerne lenger levetid enn de gamle gl\u00f8delampene. Er du ut\u00e5lmodig, hvorfor ikke f\u00e5 med seg kollegaer, nabolaget - eller borettslaget, p\u00e5 ordningen?\n\n**NB\\! Kj\u00f8r forsiktig n\u00e5r du har sparep\u00e6rene i bilen. Dersom de knuser, anbefaler vi at du stopper, og g\u00e5r ut av bilen, for s\u00e5 \u00e5 la den lufte godt ut.**\n\n### Etterlyser engasjement fra myndighetene\n\nB\u00e5de KrF og Venstre har tatt til orde for pant p\u00e5 sparep\u00e6rer og annet milj\u00f8farlig avfall, men hittil har ikke forslagene blitt fulgt opp i praksis.\n\n\u2013 Panteordningen kan inspirere til en enda bedre h\u00e5ndtering av milj\u00f8skadelig avfall. Her er det milj\u00f8gevinster \u00e5 hent og s\u00e6rlig ved at det n\u00e5 tas initiativ til \u00e5 tette hullet ved ogs\u00e5 \u00e5 samle inn lysp\u00e6rer. Dette er noe myndighetene b\u00f8r engasjere seg enda mer i, sier Rasmus Hansson. WWF-Norge har bidratt i utviklingen av panteordningen sammen med Ikea.\n\n**Varmepumpen: Sparer str\u00f8m, men ikke s\u00e5 mye som du tror.**\n\n### Hvor mye kan du spare?\n\nNorge troner p\u00e5 verdenstoppen i elektrisitetsforbruk per innbygger. Et skifte fra ordin\u00e6re gl\u00f8delamper til energisparende belysning vil kunne bidra til en betydelig nedgang i v\u00e5rt samlede energiforbruk. Selv om det ikke vil bli forbud mot p\u00e6rer p\u00e5 mer enn 80 watt i Norge f\u00f8r i 2010, og de mer vanlige gl\u00f8delampene ikke har f\u00e5tt noe tidsbestemt forbud, er det flere som har sluttet \u00e5 selge gl\u00f8delamper, blant dem Ikea.\n\n\u2013 Vi har sett en voldsom \u00f8kning i salget av sparep\u00e6rer de siste \u00e5rene. Bare siden i fjor har salget \u00f8kt med 20 prosent i Norge og det vil naturlig nok \u00f8ke ytterligere ettersom vi har sluttet \u00e5 selge de gamle gl\u00f8delampene. Panteordningen er derfor ekstra viktig for \u00e5 sikre forsvarlig h\u00e5ndtering av brukte sparep\u00e6rer i fremtiden, sier Dehli.\n\n**Smart vannvarmer: kan kutte varmtvannsutgiftene med 60 prosent**\n\n### Spar inntil 80 prosent energi\n\nEn gjennomsnittlig norsk bolig bruker ca. 2.500 kWh til belysning i \u00e5ret. Det utgj\u00f8r rundt 10 prosent av det totale energiforbruket v\u00e5rt.\n\n\u2013 Hvis du bytter til sparep\u00e6rer kan du redusere energiforbruket p\u00e5 belysning til rundt 500 kWh i \u00e5ret eller hele 80 prosent. I tillegg har sparep\u00e6rene opptil ti ganger s\u00e5 lang levetid som vanlige lysp\u00e6rer, noe vi beviser ved \u00e5 selge sparep\u00e6rer med tre \u00e5rs garanti, sier Dehli.\n\nPanteordningen for sparep\u00e6rer p\u00e5 IKEA er et pr\u00f8veprosjekt som vil vare frem til juni 2010. Da vil ordningen evalueres og det vil bli tatt en avgj\u00f8relse p\u00e5 hvorvidt ordningen skal bli permanent eller ikke.\n\n - produkter\n - str\u00f8m\n - milj\u00f8\n - bolig\n - forbruk\n - ikea\n - bolig\u00f8konomi\n - sparep\u00e6rer\n - belysning\n - gl\u00f8delamper\n - panteordning\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14af1b21-b8ba-4cc4-a4f5-95e4ec0e7e1a"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Spillguttene-inn-pa-biblioteket-279510b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:36Z", "text": " KAMP OM PLASSEN: Lasse J\u00f8rgensen noterer ned hvert resultat fra de innledende rundene. Suare Jalal er spent p\u00e5 om han klarer \u00e5 g\u00e5 videre til sluttspillet. **FOTO: Odd Mehus**\n\n SPILLKULTUR: - Ved \u00e5 tilby spill p\u00e5 bibliotekene n\u00e5r vi mange vi ellers ikke ville n\u00e5dd. Spesielt er dette viktig for \u00e5 trekke gutter hit, sier Lasse J\u00f8rgensen. **FOTO: Odd Mehus**\n\n# Spillguttene inn p\u00e5 biblioteket\n\nUt av gutterommet. Inn p\u00e5 biblioteket.\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter\n\n 22. feb. 2014 22:40 \n\nRegnet h\u00f8ljer ned utenfor kj\u00f8pesenteret Oasen i Fyllingsdalen. Innenfor haster l\u00f8rdagshandlere p\u00e5 jakt etter godbiter. P\u00e5 biblioteket ventet vi \u00e5 finne avsondret ro, men blir i stedet m\u00f8tt av glade guttehyl.\n\n## \u2014 Joho, joho, johooo\\!\n\nLille Lauchak jubler av glede, strekker armene over hodet og tar noen dansetrinn. Han har vunnet en kamp. Rett nok p\u00e5 walkover, men gleden til seks\u00e5ringen blir ikke mindre av det. At han har tapt de to andre kampene, bryr han seg lite om.\n\n\u2014 Jeg vant\\! Sant jeg vant en kamp?\n\nHan ser rett p\u00e5 meg med brune \u00f8yne og str\u00e5ler.\n\nI Biblioteket p\u00e5 Oasen arrangeres gruppespill i bergensmesterskapet i FIFA. Fra Lettlest-hyllen kikker Kaptein Kr\u00e5ke ned p\u00e5 16 ivrige gutter, som stirrer intenst inn i de tre skjermene.\n\nFotballspillerne danser rundt p\u00e5 banen. Her det Barcelona mot Real Madrid. Arsenal mot Chelsea. Den yngste spilleren f\u00e5r velge lag f\u00f8rst. Konsentrasjonen er p\u00e5 topp. Det trykkes og jubles.\n\n## Real Madrid og FK Fyllingdalen\n\n\u2014 Det er s\u00e5 g\u00f8y, sier Suare Jalal.\n\nHan har nettopp vunnet sin kamp 5- 1, og har mulighet til \u00e5 g\u00e5 videre til sluttspillet. 11-\u00e5ringen er ofte p\u00e5 biblioteket for \u00e5 spille p\u00e5 l\u00f8rdagene. Hjemme spiller han hver dag mot lillebroren Lauchak. Han spiller ordentlig fotball ogs\u00e5, p\u00e5 FK Fyllingsdalen-03.\n\n\u2014 Laget mitt er Real Madrid, og favorittspilleren min er Ronaldo, for han er s\u00e5 god til \u00e5 drible, forklarer han med stort alvor.\n\nHan spiller ikke bare FIFA hjemme, han spiller GTA (Grand Theft Auto) ogs\u00e5.\n\n*- Er ikke det et voksenspill? Spiller foreldrene dine med deg?*\n\n\u2014 Nei, de aner ikke hvordan en spiller, engang, sier Suare.\n\n## Spillkulturen stueren\n\nDet er ikke tilfeldig at bergensmesterskapet i FIFA g\u00e5r av stabelen i vinterferien.\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker \u00e5 trekke ungdommer hit. Biblioteket er ikke et lager for b\u00f8ker, men en m\u00f8teplass for folk, sier Lasse J\u00f8rgensen.\n\nHan er med i et spillteam for bibliotekene i Bergen. Spillkulturen er en del av bibliotekenes satsingsomr\u00e5de. Derfor arrangerer de spillturneringer og har samlinger som forteller en del om spillene, hvordan de er bygget opp og hvordan de p\u00e5virker spillerne.\n\nJ\u00f8rgensen sier at Playstation absolutt er mest popul\u00e6rt, men at de ogs\u00e5 har andre spilltilbud, b\u00e5de digitale og tradisjonelle.\n\n## Ut av gutterommet\n\nDet er mest gutter som spiller p\u00e5 biblioteket, de fleste er mellom 11 \u00e5r og 16 \u00e5r. Petter Knudtsen (15) er med i dagens FIFA-turenering, og det er f\u00f8rste gang han er p\u00e5 biblioteket for \u00e5 spille.\n\n*- Spiller du mye?*\n\n\u2014 Ja, det blir en del, nesten hver dag. Hjemme eller med kamerater, sier Petter.\n\nMoren, Siri Knudtsen, synes det er flott at biblioteket lager spillturneringer.\n\n\u2014 Det er greit at de kan g\u00e5 ut og spille med andre, ikke bare sitte hjemme p\u00e5 gutterommet, sier hun.\n\nGruppespillene i bergensmesterskapet i FIFA foreg\u00e5r p\u00e5 bibliotekene i Fyllingsdalen, Laksev\u00e5g, Bergenhus, Fana og \u00c5sane i vinterferieuken.\n\nDe 16 spillerne som g\u00e5r videre, m\u00f8tes i sluttspillet p\u00e5 Hovedbiblioteket neste l\u00f8rdag.\n\n# Fakta: Fakta\n\nFIFA er en serie videofotballspill. Det som spilles i bergensmesterskapet er FIFA 14FIFA har helt siden midten av 1990-tallet v\u00e6rt et popul\u00e6rt spill blant b\u00e5de ungdom og voksne i Norge.Spilles mest av menn, hovedsakelig innenfor aldersgruppen p\u00e5 12- 40 \u00e5r.Bergensmesterskapet arrangeres for andre gang i \u00e5r.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "af750b49-b328-4da6-a68d-ab5725b64692"} +{"url": "https://sml.snl.no/ibuprofen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:32Z", "text": "# ibuprofen\n\n ibuprof\u02c8en\n\nIbuprofen er et smertestillende (analgetisk) og betennelsesdempende (antiinflammatorisk) legemiddel, som tilh\u00f8rer legemiddelgruppen NSAIDs (ikke-steroid anti-inflammatorisk legemiddel).*\u00a0*Ibuprofen har rask innsettende virkning. Ibuprofen brukes ved milde til moderate smerter, feber og som et symptomdempende legemiddel ved revmatiske sykdommer.\n\n## Dosering\n\nDoseringen av ibuprofen avhenger av sykdomstilstand og m\u00e5 derfor tilpasses individuelt. For \u00e5 oppn\u00e5 en betennelsesdempende effekt krevers det ofte en h\u00f8yere dosering enn ved smertebehandling.\n\nIbuprofen selges som kapsler, tabletter, depottabletter, stikkpiller, pulver i doseposer, mikstur og gel. \u00a0Virkestoffet ibuprofen selges under flere ulike produktnavn, som for eksempel Ibux. Minstepakning av ibuprofen og gel kan kj\u00f8pes uten resept.\n\n## Bivirkninger\n\nVanlige bivirkninger ved bruk av ibuprofen ved systemisk behandling kan v\u00e6re l\u00f8s avf\u00f8ring (diar\u00e9) eller irritasjon p\u00e5 mageslimhinner. Mages\u00e5r er en mer sjelden bivirkning. Andre mindre vanlige bivirkninger kan v\u00e6re nesetetthet, astmaanfall, s\u00f8vnl\u00f8shet, synsforstyrrelser, hudreaksjon/utslett (elveblest) eller lett uro. Ibuprofen b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 kombinere med andre virkestoff fra den samme legemiddelgruppen, NSAIDs*.\u00a0*\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Ngo, Elin. (2017, 3. januar). Ibuprofen. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/ibuprofen.\n\nfri gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Elin Ngo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3b3566c-e2a4-4275-920e-c449384c7bd6"} +{"url": "http://www.dinside.no/jobb/frilansere-far-otp/62140860", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:57Z", "text": "## Frilansere f\u00e5r OTP\n\nN\u00e5 tas frilansere inn i OTP-varmen, etter at de falt mellom to stoler i et byr\u00e5kratisk arbeidsuhell.\n\n19\\. februar 2007 kl. 17.32\n\n Elisabeth Realfsen \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\n**Frilansere inn i varmen** \nStortinget har n\u00e5 vedtatt forslaget om lovendringer som skal sikre at ogs\u00e5 frilansere kan etablere en pensjonsordning etter innskuddspensjons- loven, og at det gis skattefradrag for innskudd til en slik ordning.\n\nMens selvstendig n\u00e6ringsdrivende fikk adgang til \u00e5 opprette OTP-ordning i den ovennevnte loven, ble frilanserne rett og slett glemt. \n \nDette er n\u00e5 rettet opp ved at et enstemmig Storting har vedtatt n\u00f8dvendige lovendringer, skriver Finansn\u00e6ringens Hovedorganisasjon (FNH).\n\n### Som n\u00e6ringsdrivende\n\n\n\nKilde: FNH\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f183b02a-4854-40d9-ba0e-b959c197e34e"} +{"url": "http://eso.org/public/norway/videos/eso1304b/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:53:31Z", "text": "# M\u00f8rket settes i brann (panorering)\n\nEt nytt bilde fra APEX-teleskopet (Atacama Pathfinder Experiment) i Chile viser vakre skyer av kosmisk st\u00f8v i stjernebildet Orion. Selv om disse tette interstellare skyene framst\u00e5r m\u00f8rke og ugjennomtrengelige p\u00e5 bilder tatt i synlig lys, kan LABOCA-kameraet p\u00e5 APEX registrere varmegl\u00f8den fra st\u00f8vet og avdekke stjernenes skjulte f\u00f8desteder. Videoen panorerer over et bilde av refleksjonst\u00e5ken NGC 1999 i synlig lys, med APEX-observasjonene lagt opp\u00e5 med sterke oransje farger, noe som f\u00e5r det til \u00e5 se ut som om de m\u00f8rke skyene er satt i brann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be90ff5b-4607-41ba-b0e5-97b2c907e210"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article1521759.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:40Z", "text": "## \u00c5rets Bygg og Anlegg 2014\n\n### Juryen for \u00c5rets Bygg og Anlegg 2014 har nominert \u00e5tte kandidater til prisene \u00e5rets Anlegg og \u00e5rets Bygg 2014. Prisene deles ut under Byggegallaen onsdag 18. mars.\n\n\n\nRv. 7 Sokna \u2013 \u00d8rgenvika er \u00e9n av tre nominerte til prisen for \u00c5rets Anlegg. Bildet er tatt under byggefasen, veien ble offisielt \u00e5pnet i fjor sommer.\n\nNj\u00e5l Hagen,\n\nPublisert 2.3.15\n\nByggegallaen er i forbindelse med Byggedagene 2014, som arrangeres p\u00e5 Radisson BLU Plaza Hotel i Oslo.\n\nI kategorien \u00abAnlegg\u00bb er f\u00f8lgende tre samferdselsprosjekter i regi av Statens vegvesen nominert:\n\n\\- Gulli Bru \u2013 E16 Fulu-Gulli, utf\u00f8rt som enhetspriskontrakt med samhandling av Skanska Norge AS.\n\n\\-Strindheimtunnelen (l\u00f8smassetunnelen prosjekt E6 Trondheim - Stj\u00f8rdal), utf\u00f8rt i totalentreprise av NCC Construction AS.\n\n\\- Rv. 7 Sokna -\u00d8rgenvika, utf\u00f8rt av H\u00e6hre Entrepren\u00f8r AS.\n\nI \u00abBygg\u00bb har juryen nominert fem prosjekter:\n\n\\- Bj\u00f8rnsletta skole, Oslo, utf\u00f8rt i totalentreprise av Veidekke Entrepren\u00f8r AS for Undervisningsbygg Oslo KF. Arkitekt: L2 Arkitekter AS\n\n\\- Kj\u00f8pesenteret Fornebu S, utf\u00f8rt i totalentreprise av Skanska Norge AS for KLP Eiendom AS. Arkitekt: AMB Arkitekter AS.\n\n\\- Hamar kulturhus, utf\u00f8rt som hovedentreprise av Martin M. Bakken AS for Hamar kommune. Arkitekt Vandkunsten.\n\n\\- Hurdal skole, kultursenter og idrettshall utf\u00f8rt i totalentreprise av Agathon Borgen AS for Hurdal kommune. Arkitekt: Tegn3 AS/Sweco AS.\u00a0\n\n\\- Powerhouse Kj\u00f8rbo utf\u00f8rt som samarbeidsentreprise av Skanska Norge AS for Entra Eiendom AS. Arkitekt Sn\u00f8hetta.\n\n\u00a0\n### Ingen enkel oppgave\n\n\\- Vi st\u00e5r foran en meget vanskelig oppgave i begge kategorier, sier juryleder Arne Skjelle. Det \u00e5 plukke ut vinnere blir en utfordring, men heldigvis har vi noen uker p\u00e5 oss f\u00f8r avgj\u00f8relsen faller p\u00e5 Byggegallaen 18. mars, sier Skjelle. Typisk for \u00e5rets kandidater er vektleggingen av samarbeid og samspill i planlegging og gjennomf\u00f8ring av prosjektene.\n\n\\- Vi ser h\u00f8y fokus p\u00e5 milj\u00f8, HMS og kvalitet, men opplever ogs\u00e5 hvordan prosjektene erkjenner de utfordringer som dagens bygg- og anleggsvirksomhet gir for den som vil drive seri\u00f8st, fremholder Skjelle.\n\n\u00a0\n### Mange bygg \u2013 f\u00e5 anlegg\n\nMens det i 2014 var relativt f\u00e5 anleggsprosjekter \u00e5 velge mellom, var det sv\u00e6rt mange byggeprosjekter som ble vurdert i sluttrunden f\u00f8r den endelige nominasjonen.\n\n\\- Juryen vurderte mange byggeprosjekter som helt klart kunne v\u00e6rt nominert, men endte til slutt opp med fem prosjekter som b\u00e5de gir et godt tverrsnitt av hva som ble utf\u00f8rt i bygge-Norge i 2014, uttaler Skjelle i en pressemelding.\u00a0\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17c8c692-6c95-49ca-871f-085f90e9654a"} +{"url": "http://www.skiforbundet.no/hopp/nyhetsarkiv/2015/7/lundby-og-jahr-vil-til-topps/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:42Z", "text": "\n\n# Lundby og Jahr vil til topps\n\nMaren Lundby og Line Jahr jobber hardt med stabiliteten i bakken. Begge vil kjempe i toppen i hvert eneste renn til vinteren.\n\n\\- Det gikk opp og ned i fjor. Begge viste potensial til \u00e5 vinne hopprenn, men det ble for ustabilt, sier landslagstrener Christian Meyer.\n\nHan forteller at gjennom siste sesongs evaluering har de funnet hvor skoen trykker mest.\n\n\\- Det handler mye om \u00e5 \u00f8ke bevisstheten og forst\u00e5elsen av skihoppets mekanismer hos ut\u00f8verne, og \u00e5 repetere dette kontinuerlig gjennom ressursperiode og konkurranseperiode. Vi har brukt blant annet Steinar Braaten fra Olympiatoppen i dette kartleggingsarbeidet, og vi gj\u00f8r ogs\u00e5 mye av oppkj\u00f8ringen sammen med herrelaget. Her har vi f\u00e5tt mye god input, og gode diskusjoner som fremmer utvikling b\u00e5de hos ut\u00f8vere og trenere. Vi \u00f8nsker selvstendige og utviklingsorienterte ut\u00f8vere, og vi merker at det \u00e5 bruke mye tid p\u00e5 dette har hjulpet ut\u00f8verne til \u00e5 kunne se sammenhengen og nytten av treningen bedre enn tidligere. Det gir selvtillit \u00e5 mestre, og sjansene er st\u00f8rre for at begge skal bli mer stabile i bakken til vinteren. \n \n \nLine Jahr\n\n\\- Vi har hatt en bra start s\u00e5 langt. Maren gjorde en meget god samling i \u00d8sterrike, med en liten down i sommerhoppuka, og Line har v\u00e6rt stabil p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 hele veien, og m\u00e5 fortsette \u00e5 jobbe med nedslag. Vi har f\u00e5tt gode svar s\u00e5 langt i \u00e5r, og det gj\u00f8r jentene offensive p\u00e5 veien videre. \u00c5rets sommer Grand Prix i august vil gi oss en pekepinn p\u00e5 hvor langt vi er kommet i forhold til konkurrentene, sier Meyer.\n\nLandslagstreneren roser spesielt trener Jermund Lunder som f\u00f8lger jentene tettest, han maler p\u00e5 uavbrutt, og er sammen med jentene mye av grunnen til fremgangen.\n\nMeyer forteller ogs\u00e5 at Anniken Mork i den nyopprettede toppidrettsgruppa har vist fremragende testresultater s\u00e5 langt under ledelse av Roy Erland Myrdal.\n\n\\- Anniken produserer mer kraft enn noen av de andre jentene vi har hatt p\u00e5 teknisk test. Hun er\u00a0 kjempespennende for fremtida, men er uferdig som skihopper. Ved hjelp av mye hopping og teknisk terping over tid tror jeg hun kan overraske de aller fleste fremover, sier Meyer. \n \n \nAnniken Mork\n\nLandslagstreneren roser ogs\u00e5 teamene. Det har aldri v\u00e6rt s\u00e5 mange jenter som satser p\u00e5 skihopping i Norge noen gang. Trenerne Tore Sneli (Lillehammer) og Geir Johnsen (Trondheim) gj\u00f8r en god jobb med jentene p\u00e5 niv\u00e5et under landslaget. P\u00e5 Lillehammer trener Anna Odine Str\u00f8m, Tonje Bakke og Silje Opseth til sammen til daglig, mens Sara Mel\u00f8 satser for fullt i Trondheim. I Flying Team Vikersund er ogs\u00e5 Anette Sagen blitt trener for rekruttene. Det blir ogs\u00e5 interessant \u00e5 f\u00f8lge disse fremover.\n\n\\- Bak disse igjen er det ogs\u00e5 flere lovende jenter p\u00e5 gang som blir tett fulgt med av Rune Rebne og jenteprosjektet. Vi gleder oss til fortsettelsen og ser frem til konkurransene som kommer, sier Meyer.\n\nPublisert 07.07.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfbc79c4-4a65-4ed8-b09d-4d9865b4ca95"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/ny-feil-i-skatteoppgjoret/62017120", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:57Z", "text": "\n\n## Ny feil i skatteoppgj\u00f8ret\n\nSkatteetaten har rotet det til nok en gang.\n\n30\\. oktober 2008 kl. 14.46\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDet er oppdaget feil p\u00e5 enkelte giroer for restskatt og forskuddsskatt, skriver Skatteetaten i en pressemelding. Forel\u00f8pig er 100 tilfeller av feil registrert, men Skatteetaten utelukker ikke at omfanget kan v\u00e6re mye st\u00f8rre.\n\nI noen tilfeller er det blitt feil betalingsinformasjon i girodelen p\u00e5 dokumentet som er sendt ut. Korrekt informasjon om KID, bel\u00f8p og kontonummer st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 dokumentet.\n\n\\- Vi oppfordrer derfor skattytere som skal betale restskatt med frist 5. november til \u00e5 kontrollere at KID, bel\u00f8p og kontonummer p\u00e5 girodelen samsvarer med opplysningene \u00f8verst til h\u00f8yre p\u00e5 dokumentet. Er det forskjell, s\u00e5 bruk den informasjonen som st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 dokumentet, sier informasjonsdirekt\u00f8r Lise Halvorsen i Skattedirektoratet.\n\nSkatteetaten vil s\u00f8rge for at innbetalingen blir riktig for dem som allerede har betalt med feil opplysninger.\n\n**Her finner du DinSides skattes\u00f8k**\n\n### Mange feil i \u00e5r\n\nDette er ikke f\u00f8rste gang i \u00e5r Skatteetaten har rotet det til. For ikke lenge siden ble det avsl\u00f8rt at Skatteetaten hadde sendt ut skattelister som inneholdt personnumrene til n\u00e6r 4 millioner skattytere. Disse listene ble sendt til ni forskjellige redaksjoner, blant annet til DinSide.\n\nTidligere i sommer fikk mange unge skatteytere en trist beskjed fra Statteetaten: P\u00e5 grunn av feil i systemet, m\u00e5tte det beregnes skatt p\u00e5 nytt for 6.464 ungdommer i alderen 13 til 16 \u00e5r. Det betyr at de som allerede hadde f\u00e5tt tilbake penger p\u00e5 skatten, m\u00e5tte betale disse tilbake.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35f5266d-0a8b-4529-b336-e44957f5251c"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pusse-pipe-innmontering-av-innsats-og-en-ovn/151129", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:46:00Z", "text": "# Anbud Pusse pipe, innmontering av innsats og en ovn. \n\nRegistrert Dato: Fredag 03. Juni 2011\n\nVi har en stor teglsten pipe som er typisk for 70-tallet. (se bilder) \nVi \u00f8nsker enten \u00e5 pusse den slett eller \u00e5 fjerne deler av den for s\u00e5 \u00e5 pusse den slett. \nI tillegg m\u00e5 det mures p\u00e5 en liten del i den \u00e5pne l\u00f8sningen slik at det er mulig \u00e5 innmontere en innsats. \nTil slutt \u00f8nsker vi \u00e5 montere inn en innsats. \n \nI tillegg til dette \u00f8nsker vi \u00e5 montere inn en ovn i kjelleren.\n\n**Murer, Skorsteinsarbeider\n\n**Pipe, Teglsten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07de9c47-47b8-48cd-a4c2-85d0ad69aa1d"} +{"url": "https://snl.no/Kristjana_Gunnars", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:41Z", "text": "# Kristjana Gunnars\n\nKristjana Gunnars, islandsk-kanadisk lyriker; bosatt i Canada siden 1969. *Settlement Poems* (2 bd., 1980) skildrer opplevelsene til en gruppe islendinger som utvandret til Manitoba i 1870-\u00e5rene. *One-Eyed Moon Maps* (1980) er inspirert av norr\u00f8n mytologi. I novellene i *The Axe's Edge* (1983) er fortellerpersonene islendinger i Canada. Romanen *The Prowler* kom i 1989, samme \u00e5r som diktsamlingen *Carnival of Longing*, og novellesamlingen *The Guest House and Other Stories* kom i 1992. *Zero Hour* (1991), en selvbiografiske bearbeiding av forfatterens f\u00f8lelser knyttet til farens sykdom og d\u00f8d, ble nominert til The Governor General's Literary Award for sakprosa. Diktsamlingen *Silence of the Country* (2001) ble til etter et opphold i Norge. Ellers kan nevnes *The Rose Garden: Reading Marcel Proust* (1997), en genresprengende meditasjon om lesning som erkjennelsesform, og *Stranger at the Door* (2004), en essaysamling om skrivekunsten. I 2004 utkom dessuten *Any Day But This*, en novellesamling der handlingen er lagt til The Sunshine Coast nord for Vancouver.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: \u00d8verland, Orm. (2009, 26. august). Kristjana Gunnars. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Kristjana\\_Gunnars.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c0022ce-33b7-4f78-9a3f-93bc7a92936a"} +{"url": "http://docplayer.me/1549126-Pasient-og-brukerombudet-i-sor-trondelag-arsmelding-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:18Z", "text": "2 Innholdsregister: 1. Forord 2. Ansatte ved Pasient og brukerombudet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag 3. Organisering og drift 4. Spesialisthelsetjenesten- statistikk 5.Kommunale helse- og- omsorgstjenesten-statistikk 6. Tema innlegg 1. Rus-TSB 2. NPE-Norsk pasientskadeerstatning 3. Eldre 4. Retten til innsyn i journal og egenandel 7. Anbefalinger til Helsetjenesten 8. Vedlegg- lov om pasient og brukerrettighetsloven 2\n\n\n\n3 1. Forord Pasient og brukerombudsordningen har v\u00e6rt i drift i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag siden Fra 2009 ble ordningen utvidet til \u00e5 gjelde ogs\u00e5 den kommunale helse og omsorgstjenesten. \u00c5ret 2012 mottok vi 661 nye saker. Dette er en liten \u00f8kning fra 2011 hvor vi hadde 632 saker. Disse sakene er spredt mellom Spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjeneste. Tallene p\u00e5 dette kan du se i tabellene lenger bak i \u00e5rsrapporten. I 2012 fikk vi inn 83 saker som omhandlet pasientskade/komplikasjon fra pasienter som mener seg utsatt for svikt i helsetjenesten. Disse sakene m\u00e5 vurderes under regelverket til Norsk pasientskadeerstatning-npe. Du kan lese mer om NPE senere i rapporten p\u00e5 side xx har som andre \u00e5r v\u00e6rt preget av mange enkelthenvendelser fra pasienter som opplever en behandling i helsetjenesten, som de ikke er forn\u00f8yd med. Pasientene \u00f8nsker vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 saken slik at de kan f\u00e5 litt r\u00e5d og veiledning p\u00e5 hva de kan foreta seg i saken. Vi har etter hvert mye erfaring p\u00e5 kommunikasjon i helsetjenesten, og det vi ser er at mange av klagene fra pasientene kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt ved en bedre kommunikasjon mellom pasient og helsepersonellet. Av statistikken kan dere lese at antall saker hvor pasienter opplever d\u00e5rlig kommunikasjon og medvirkning i sin helsesak er \u00f8ket fra 55 henvendelser i 2011 til 99 henvendelser i 2012 hvor dette har v\u00e6rt tema. Hvordan vi kommuniserer med pasienten og hvilken service vi yter til pasienten burde i st\u00f8rre grad v\u00e6rt tema internt i helsetjenesten, da vi ser at dette er problem som er gjentagende i v\u00e5re saker. Pasient og brukerombudet har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos Risvollan Legesenter som skiller seg positivt ut p\u00e5 kommunikasjon og service ovenfor sine pasienter. De tilbyr time p\u00e5 dagen, og har ikke ventelister p\u00e5 sitt kontor. Pasienter ved dette legekontoret melder om en brukertilfredshet p\u00e5 97 % p\u00e5 selve ordningen time samme dag. Dere kan lese mer om dette bes\u00f8ket p\u00e5 side 18 Pasient og brukerombudet har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 hospitering ved Trondheim Legevakt da vi \u00f8nsket \u00e5 se p\u00e5 hva som for\u00e5rsaker den lange ventetiden og se n\u00e6rmere p\u00e5 tilbudet til pasientene ved legevakten. Du kan lese mer om dette p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside I 2012 har vi hatt s\u00e6rlig fokus p\u00e5 pasientgruppen innenfor Rus, psykiatri og eldre Utover i \u00e5rsrapporten er det skrevet innlegg p\u00e5 disse tema av ansatte p\u00e5 dette kontoret og gir et bilde av v\u00e5r arbeidshverdag. Anbefaler alle \u00e5 bes\u00f8ke v\u00e5re hjemmeside: 3\n\n\n\n4 . Trondheim Elin Bakken Pasient og brukerombud i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag 3. Ansatte hos Pasient- og brukerombudet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Elin Bakken: Pasient og brukerombud i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag/Jurist Tone-Line Fischer: Konsulent Ingvild Marie Fjellberg: R\u00e5dgiver/Sykepleier Svangerskapspermisjon til Februar Hanne May Bruheim: R\u00e5dgiver/Jurist 4\n\n\n\n5 Tonje Ottosen Johnsen: R\u00e5dgiver/Jurist-Vikariat 4. Organisering og drift. Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i lov av 2. juli 1999 om pasientrettigheter, kapittel 8. Ombudet skal arbeide for \u00e5 ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, og for \u00e5 bedre kvaliteten i disse tjenestene. Unntatt fra arbeidsomr\u00e5det er milj\u00f8rettet helsevern og \u00f8konomisk sosialhjelp. Pasient- og brukerombudene er administrativt knyttet til Helsedirektoratet, som har det formelle arbeidsgiveransvaret for ombudsordningen. Ombudet ut\u00f8ver sitt faglige virke selvstendig og uavhengig. Pasient- og brukerombudet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke a) Arbeidsomr\u00e5de Pasient- og brukerombudets arbeidsomr\u00e5de omfatter statlige spesialisthelse-tjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. Med kommunale helse- og sosialtjenester menes helsetjenester etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, med unntak av lovens kapittel 4 a, og sosialtjenester etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. med unntak av lovens kapitler 5 og 5 A. b) S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke har 25 kommuner som dekker et areal p\u00e5 km 2. S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har innbyggere, noe som utgj\u00f8r 6 prosent av Norges befolkning. Vi har to byer i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag, Trondheim og Brekstad. 5\n\n\n\n\n\n8 Andre henvendelser Andre henvendelsesgrunner Pasientskade/komplikasjon Utskriving/oppf\u00f8lging Medisinering Forsinket/feil behandling Forsinket/feil diagnose System/samarbeid Ventetid Omsorgsfull hjelp Helsepersonells oppf\u00f8rsel Infeksjon/hygiene 10 6 Egenandeler Henvisning Tvang 15 7 Taushetsplikt Kommunale helse - og omsorgstjenester- Statistikk. Kommunene skal s\u00f8rge for n\u00f8dvendig helsetjeneste for alle som bor eller oppholder seg i kommunen. Sakene vi mottar omhandler: Fastleger, fengselshelsetjeneste, fysioterapi, held\u00f8gns boform/sykehjem, helsestasjon, jordmor, skolehelsetjeneste, hjemmesykepleie, (re)habilitering, legevakt, psykisk helsearbeid. Vi har i 2012 mottatt 144 saker p\u00e5 kommunehelsetjenesten, mot 109 i En \u00f8kning p\u00e5 32%. Dette har v\u00e6rt forventet p\u00e5 grunn av utadrettet virksomhet hvor vi har informert om v\u00e5rt mandat i kommunehelsetjenesten. Vi har hatt \u00f8kning p\u00e5 held\u00f8gn boform/institusjon og klage p\u00e5 legevakt. Allmennlegetjenesten \u00f8ker hvert \u00e5r og er i hovedsak klager p\u00e5 fastleger. 8\n\nhabilitering, legevakt, psykisk\")\n\n 2 4 Midlertidig\")\n\n10 Rusbehandling-TSB av Hanne May Bruheim Pasient og brukerombudet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag hadde i 2012 et spesielt fokus p\u00e5 pasienter under tverrfaglig spesialisert rusbehandling, (Tsb), og da spesielt pasienter under Lar,( legemiddel assistert rehabilitering), i kj\u00f8lvannet av dette har ogs\u00e5 rusmiddelavhengighet og psykiatri blitt satsningsomr\u00e5der. V\u00e5r erfaring er at dette er pasienter som generelt ikke er i stand til \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg sine juridiske rettigheter, dette p\u00e5 grunn av sin helsetilstand. Vi ser ogs\u00e5 at mange rusmiddelavhengige ogs\u00e5 har en psykiatrisk diagnose og omvendt. Generelt er dette tunge og tidkrevende saker der pasientene har behov for bistand fra mange hjelpeinstanser. Gjennomgangstema i disse sakene er bl.a. individuell plan som ikke blir fulgt opp, eller som mangler helt, ansvarsgrupper som ikke fungerer, mangel p\u00e5 egnet bolig, en stor gruppe er ogs\u00e5 uten fast bopel (ufb). Dette gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 ta tak i helseproblemene som er det vi prim\u00e6rt kan bidra med. F\u00f8r behandling, under medisinsk behandling og ettervern. Vi ser at det er skjedd en endring i hva pasienter under LAR (legemiddel assistert rehabilitering) klager p\u00e5 fra vi startet med \u00e5 se mer grundig p\u00e5 denne pasientgruppen i 2009 og fram til i dag. Tidligere fikk vi mange klager p\u00e5 inntakskriteriene hos Lar-Midt. Eksempel sak fra 2009 Inntakskriteriet: Mann f\u00f8dt 1963 langvarig narkotikamisbruk fra tidlig ten\u00e5rene til d.d., det var fors\u00f8kt avrusninger p\u00e5 og 90 tallet uten hell, 3 dokumenterte overdoser p\u00e5 90-tallet, men ingen p\u00e5 2000 tallet, Lar mente derfor pasienten ikke kunne dokumentere langvarig p\u00e5g\u00e5ende opiatdominert rusmiddelmisbruk. Vi bistod da pasienten i m\u00f8te med Lar og pasienten fikk likevel substitusjonsbehandling. Deretter var det mest klager p\u00e5 behandlingsregimet. Eksempel p\u00e5 sak Pasienten var under Lar, hadde god rusmestring og var i ferd med \u00e5 bli rehabilitert. Han hadde f\u00e5tt seg jobb i utkanten av Trondheim. Medisinutleveringen skulle da foreg\u00e5 i Trondheim sentrum noe som f\u00f8rte til at pasienten brukte en time fram og tilbake med buss i arbeidstida noe b\u00e5de pasienten og arbeidsgiver var lite forn\u00f8yd med. Etter en omfattende klageprosess ble medisinutleveringsregimet omgjort. N\u00e5 er tendensen en \u00f8kning av saker som omhandler ettervern etter endt behandling, alts\u00e5 pasienter som er stabilisert og overf\u00f8res fra spesialisthelsetjenesten til den enkelte kommune uten at n\u00f8dvendig oppf\u00f8lging i kommunene er p\u00e5 plass. Manglende ettervern f\u00f8rer til at veien tilbake til rusmiddelmisbruk blir kort og dette er sv\u00e6rt uheldig b\u00e5de for den enkelte pasient s\u00e5 vel som rent samfunns\u00f8konomisk. Pasient og brukerombudet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag erfarer at det fortsatt er en del eksempler p\u00e5 d\u00e5rlig samhandling mellom niv\u00e5ene i helsetjenesten. 10\n\n\n\n11 Eks sak 2012: pasient skulle skrives ut fra langtidsd\u00f8gnbehandling i spesialisthelsetjenesten uten at kommunen hadde skaffet kommunalbolig. Pasienten hadde f\u00e5tt vedtak p\u00e5 kommunal bolig for 2 \u00e5r siden, men stod fortsatt p\u00e5 venteliste for \u00e5 f\u00e5 tildelt egnet bolig. Vi ser at spesielt Trondheim kommune fatter en rekke slike \u00abtomme vedtak\u00bb. Hovedkategorien av klagene for pasienter under Tsb gjelder fortsatt behandlingsregimet. Vi har ellers f\u00e5tt en \u00f8kende andel henvendelser ang\u00e5ende medikamentbytte. Dette er fortrinnsvis pasienter med somatiske lidelser i tillegg til rusmiddelavhengighet. Lar Midt \u00f8nsker prim\u00e6rt \u00e5 tilby Subuxone som substitusjonsbehandling til opiatavhengige, da dette legemiddelet ikke gir noen ruseffekt og er derfor lite omsettelig p\u00e5 gata. Vi f\u00e5r sv\u00e6rt mange tilbakemeldinger p\u00e5 bivirkninger av dette preparatet. Det er en del hjerte og lungepasienter som har f\u00e5tt foreskrevet Subuxone, som ikke \u00f8nsker dette legemidlet, men heller metadon som de mener gir mindre plager i kombinasjon med hjerte/lungelidelse. Vi erfarer at Lar Midt er restriktiv i forhold til legemiddelvalg da de argumenterer med \u00f8kt overdosefare hvis pasienter har sidemisbruk og f\u00e5r foreskrevet metadon. Vi mener medvirkningsretten til pasienter under LAR i legemiddelvalg er for d\u00e5rlig og dette var nesten tema i alle klagene vi mottok i Pasient og brukerombudet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag hadde 37 henvendelser som omhandlet rusmiddelavhengighet i Arbeidsmetodikk: Pasient og brukerombudet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har en sosial profil, med dette mener vi at vi skal sette inn ressurser p\u00e5 \u00e5 hjelpe de som ikke er i stand til det selv, mens vi skal veilede og gi r\u00e5d til de som evner \u00e5 f\u00f8re sin sak videre selv. P\u00e5 den m\u00e5ten n\u00e5r vi ut til, og kan bist\u00e5 flest mulig av de som tar kontakt med oss. Pasienten kjenner sin sak best, og ved selv \u00e5 skrive for eksempel klagen med veiledning og r\u00e5d fra oss, mener vi den enkelte f\u00e5r et eierskap til sin egen sak, samt at vi kan bist\u00e5 flere. Dette gj\u00f8r vi ovenfor de mest ressurssterke av denne pasientgruppen. I den motsatte enden har vi valgt \u00e5 opps\u00f8ke m\u00f8teplasser for aktive rusmiddelavhengige for at ogs\u00e5 denne gruppen kan f\u00e5 bistand til \u00e5 f\u00e5 sine rettigheter oppfylt. For \u00e5 n\u00e5 ut med informasjon til rusmiddelavhengige har vi valgt ogs\u00e5 \u00e5 drive opps\u00f8kende saksmottak der disse menneskene faktisk er. Dette har vi gjort ved \u00e5 bes\u00f8ke m\u00f8teplasser for denne pasientgruppen. Bakgrunnen for dette er at mange rusmiddelavhengige erfaringsvis har vanskeligheter med \u00e5 forholde seg til m\u00f8tetidspunkt, mange har ogs\u00e5 negative erfaringer med \u00e5 opps\u00f8ke kontor. Vi erfarer at det \u00e5 delta p\u00e5 brukernes arena skaper tillit og dette bidrar til at vi ofte f\u00e5r med utfyllende faktum i sakene vi skal bist\u00e5 den enkelte i. Dette har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektivt og vi har da kommet i kontakt med aktive rusmiddelavhengige som ikke er under spesialisert rusbehandling. Saksp\u00e5gangen har v\u00e6rt s\u00e5 stor at vi har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 begrense opps\u00f8kende virksomhet av kapasitetshensyn. Vi har for \u00f8vrig hatt en del foredrag for ansatte innenfor rusfeltet i Trondheim kommune i 2012, videre har vi hatt et n\u00e6rt samarbeid s\u00e6rlig med helse og overdoseteamet i Trondheim kommune, samt gatejuristene i kirkens bymisjon og ansatte ved Gryta aktivitetshus. 11\n\n\n\n12 NPE- Norsk pasientskadeerstatning av Tonje O Johnsen En pasient kan henvende seg til oss dersom man \u00f8nsker \u00e5 fremme ett erstatningskrav til NPE. Det ligger innenfor v\u00e5rt mandat \u00e5 bist\u00e5 i slike saker, jf pasient og brukerrettighetsloven 8-3. \u00abEnhver som henvender seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling\u00bb Norsk pasientskadeerstatning ble opprettet i Pasientskadeloven tr\u00e5det i kraft for den offentlige helsetjenesten , og den private helsetjenesten Pasientskadeloven gjelder b\u00e5de for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. NPE er en midlertidig, avtalebasert erstatningsordning opprettet av myndighetene for \u00e5 behandle erstatningskrav fra pasienter som mener de er blitt skadet i den offentlige/private helsetjenesten. Arbeidsmetode ved slike hevendelser N\u00e5r vi mottar en henvendelse fra en pasient er v\u00e5r oppgave \u00e5 f\u00e5 klarhet i faktum, slik at vi kan bist\u00e5 med \u00e5 sette opp ett erstatningskrav. Vi m\u00e5 f\u00f8rst ta stilling til det prosessuelle. Er kravet foreldet eller ikke? Dette er ett av de fire kumulative vilk\u00e5r som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at det skal tilkjennes erstatning. Det er foreldelsesloven 9 som regulerer dette, og bestemmelsen opererer med to foreldelsesfrister p\u00e5 henholdsvis 3 \u00e5r og 20 \u00e5r. Hovedregelen er at kravet foreldres etter 3 \u00e5r etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg n\u00f8dvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Det p\u00e5f\u00f8lgende arbeidet best\u00e5r av \u00e5 sette opp ett erstatningskrav. Det er viktig at det ikke skapes for store forventninger hos pasienten n\u00e5r vi fyller ut skademeldingsskjema. I den forbindelse er det viktig at vi har god kunnskap om de \u00f8vrige vilk\u00e5rene som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at pasienten eventuelt skal f\u00e5 tilkjent erstatning. De materielle vilk\u00e5rene fremg\u00e5r av pasientskadeloven 1, jf 2, f\u00f8rste ledd, bokstav a. -Skaden m\u00e5 skyldes svikt i behandlingen (ansvarsgrunnlaget) -Denne svikten m\u00e5 ha f\u00f8rt til en skade (\u00e5rsakssammenheng) -Skaden m\u00e5 ha f\u00f8rt til et \u00f8konomisk tap N\u00e5r NPE som f\u00f8rste instans har utredet saken treffes vedtak om erstatning skal ytes, eller ikke, og om erstatningens st\u00f8rrelse. Det er ca. en tredjedel som s\u00f8ker erstatning som f\u00e5r medhold i sitt erstatningskrav. Dersom pasienten f\u00e5r avslag, eller mener erstatningens st\u00f8rrelse er feil kan vedtaket p\u00e5klages til Pasientskadenemnda(PSN)som opererer som andre instans. N\u00e5r endelig vedtak i PSN foreligger, og de opprettholder konkusjonen fra NPE kan saken bringes inn for domstolen for endelig avgj\u00f8relse. 12\n\n\n\n13 Pasienter tar ofte kontakt med oss etter at de har f\u00e5tt avslag fra NPE, hvor de \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5klage vedtaket med \u00e5 sende den til PSN. I slike tilfeller vil begrunnelsen for avslaget v\u00e6re viktig i det videre arbeidet. Sammenlignet med fjor\u00e5ret hvor vi hadde 73 saker har vi saker, alts\u00e5 en \u00f8kning i antall saker. De fleste innkommende saker omhandler uheldige hendelser i spesialisthelsetjenesten, og det er ortopedi og onkologi som topper statistikken hos NPE, noe som er i samsvar med v\u00e5re tall. Eksempler p\u00e5 avslag fra NPE/PSN Mann i 60 \u00e5rene krever erstatning for skader etter flere operasjoner i ryggen. Mannen hevder at han har utviklet droppfot, d\u00e5rlig balanse, smerteplager og inkontinens. Pasienten ble operert f\u00f8rste gang for prolaps, men plagene vedvarte og han gjennomgikk ytterligere operasjoner. Pasienten hevder at det foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelpen og det er \u00e5rsakssammenheng mellom hans plager og operasjonene. Pasienten hevder imidlertid at han har hatt et \u00f8konomisk tap som f\u00f8lge av dette. NPE kommer frem til at det foreligger \u00e5rsakssammenheng mellom pasientens plager og operasjonene, men at de oppst\u00e5tte komplikasjonene var et utslag av en risiko som pasienten m\u00e5tte anses som akseptable. Saken ble p\u00e5klaget og sendt til Pasientskadenemnda som da stadfester NPS vedtak. Eksempel p\u00e5 medhold fra NPE Mann s\u00f8ker erstatning for brudd i l\u00e5rbeinet som oppstod under en operasjon. Mannen mente at bruddet i l\u00e5rbeinet oppstod fordi det ble brukt for stor kraft under tilpasningen av kneprotesen. Dette resulterte i et forlenget sykdomsforl\u00f8p med store smerter for pasienten, samt et \u00f8konomisk tap. I denne saken fikk pasienten f\u00f8rst avslag fra NPE. Tre dager etter avgj\u00f8relsen mottar pasient og brukerombudet en uttalelse fra sykehuset hvor de innr\u00f8mmer teknisk svikt under operasjonen. Vi oversender denne uttalelsen til NPE. NPE opprettholder sitt avslag til tross for at sykehuset innr\u00f8mmer svikt i behandlingen og de oversender saken til Pasientskadenemda. Vi kontaktet NPE og ber om revurdering av avslaget og at de tar saken tilbake fra Pasientskadenemnda, p\u00e5 grunn av de nye opplysningene. Dette resulterte til et omgj\u00f8ringsvedtak og pasienten ble tilkjent erstatning med den begrunnelse at det forel\u00e5 teknisk svikt og denne svikten var \u00e5rsak til l\u00e5rbeinsbruddet. Den videre utvikling Det er en stadig \u00f8kning av antall saker som sendes til NPE. I 2012 mottok NPE 294 saker fra S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag, hvorav 83 av disse ble sendt fra pasient og brukerombudet. \u00c5rsak til denne \u00f8kningen kan v\u00e6re befolkningens \u00f8kt fokus p\u00e5 pasientrettigheter og mediaoppmerksomhet.. Det kan samtidig v\u00e6re at helsepersonell i st\u00f8rre grad er mer bevisst p\u00e5 \u00e5 informere pasienter om NPE ordningen. 13\n\n\n\n14 Denne informasjonsplikten er lovregulert og fremg\u00e5r av pasient- og brukerrettighetsloven 3-2. Helsepersonell har en plikt til \u00e5 gj\u00f8re pasienten kjent med muligheten til \u00e5 s\u00f8ke erstatning hos NPE. Pasient og brukerombudet regner med at det fortsatt vil v\u00e6re en \u00f8kning i antall innkommende saker p\u00e5 dette omr\u00e5det. Eldre av Ingvild Fjellberg Eldre er en gruppe pasienter vi ikke f\u00e5r mange direkte henvendelser fra. Vi f\u00e5r en del henvendelser fra p\u00e5r\u00f8rende. Det kan da gjelde pasienter i institusjon eller hjemmeboende. De saker vi da f\u00e5r inn gjelder ern\u00e6ringsproblematikk, stell eller mangel p\u00e5 dette, rutiner, oppf\u00f8lging av sykdommer, manglende informasjon og samarbeid med p\u00e5r\u00f8rende. Noen henvendelser gjelder ogs\u00e5 at pasient ikke f\u00e5r sykehjemsplass, eller omvendt at pasienten \u00f8nsker \u00e5 bo hjemme med mer tilrettelegging med f\u00e5r tilbud om sykehjemsplass. Vi ser at eldre er en vanskelig gruppe \u00e5 n\u00e5 ut til med v\u00e5r informasjon og bistand, da de er en gruppe som sjelden klager og som ikke f\u00e5r formidlet sine problemstillinger til oss. Dette tar vi med oss i v\u00e5rt videre arbeid til neste \u00e5r, da vi fortsatt vil ha fokus p\u00e5 eldre. I forhold til sykehjemsplasser og mangel p\u00e5 dette har vi i brev fra Trondheim kommune f\u00e5tt svar p\u00e5 hvordan det ligger an i denne kommunen. Vi f\u00f8lger dette n\u00f8ye, og vil ta tak i det dersom vi ser at det er problemer. Vi har noen saker i \u00e5r der p\u00e5r\u00f8rende tar kontakt med oss fordi mor eller far ikke f\u00e5r sykehjemsplass, men trenger det. Her ser vi at kommunene skriver avslag og tilbyr andre tjenester slik at pasienten kan bo hjemme. Vi r\u00e5der alltid til at fastlegen b\u00f8r tas med p\u00e5 en slik vurdering, og at pasienten blir ordentlig utredet i forkant. Et godt samarbeid mellom fastlegen og kommunen er \u00e5 etterstrebe. Dette h\u00e5per vi kommer mer p\u00e5 plass i \u00e5ret som kommer jmf samhandlingsreformen og n\u00e5r den nye fastlegeforskriften trer i kraft. N\u00e5r det gjelder vedtak p\u00e5 tjenester og klageadgang ser vi at det slurves mye her. Det kan v\u00e6re at pasienten f\u00e5r uklare vedtak, der det mangler paragrafhenvisninger og klageadgang. Noen f\u00e5r ogs\u00e5 kanskje bare muntlig beskjed. Dette forvirrer pasientene da klageadgangen blir uklar. Utadrettet virksomhet\n\n\n\n15 Vi jobber kontinuerlig for \u00e5 f\u00e5 til informasjonsm\u00f8ter i kommunen. I h\u00f8st har vi hatt informasjons m\u00f8ter for p\u00e5r\u00f8rendegrupper og personale. Vi har hatt foredrag i pasientrettigheter, men ogs\u00e5 ren informasjon om hva Pasient og brukerombudet er og hva vi kan bist\u00e5 pasienter og p\u00e5r\u00f8rende med. Vi har holdt foredrag for p\u00e5r\u00f8rende skole, brukerr\u00e5d, invitert oss inn til personalm\u00f8ter i institusjoner/hjemmetjeneste, samt frivillige organisasjoner. Vi blir alltid godt mottatt, og blir ofte \u00f8nsket tilbake i andre forum. Det er fortsatt mange som ikke vet om pasient og brukerombudet i kommunehelsetjenesten, og vi m\u00e5 fortsette \u00e5 jobbe ut mot kommunene for \u00e5 gj\u00f8re ordningen kjent. Vi vet skoen trykker mange steder, og at det er mange som trenger og \u00f8nsker bistand men som ikke vet hvor de kan henvende seg. Dette arbeidet vil vi fortsette \u00e5 prioritere ogs\u00e5 til neste \u00e5r. Utskrivningsklare pasienter, jmf oppstart samhandlingsreformen. Vi har ikke f\u00e5tt inn mye klager p\u00e5 dette i \u00e5r. Vi har tatt kontakt med ulike kommuner i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag for \u00e5 finne ut av om utskrivning av pasienter til kommunen har f\u00f8rt til problemer etter reformenes oppstart. Vi har spesielt spurt om pasienter blir skrevet ut for tidlig, om ting er tilrettelagt for \u00e5 sende pasienten til hjemkommunen, om varslingen og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten fungerer. Vi har ikke f\u00e5tt noen konkrete tilbakemeldinger p\u00e5 at det er problemer her, men vi vet fra f\u00f8r at spesielt utskrivning fra sykehus var et stort problem i kommunene. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om tilbudet i kommunene er blitt bygd ut, slik at kommunene er bedre rustet til \u00e5 ta imot en st\u00f8rre gruppe pasienter, og pasienter som har st\u00f8rre behov for bemanning og kompetanse. I de forumene vi har bes\u00f8kt i 2012, har vi heller ikke f\u00e5tt tilbakemeldinger p\u00e5 at oppstart av samhandlingsreformen har medf\u00f8rt problemer for kommunene og pasientene. Dette kan tyde p\u00e5 at det fungerer fint eller at det er for tidlig \u00e5 si noe om pr i dag. Samarbeidsavtalene mellom spesialisthelsetjenesten og kommune ble f\u00f8rst klar i sommer og h\u00f8st, og disse har vi n\u00e5 f\u00e5tt kopi av. Disse er et redskap vi kan bruke i v\u00e5rt arbeide ut mot kommunene. Vi har hatt informasjonsm\u00f8ter med Samhandlingreformen i Orkdal (SiO), og f\u00e5tt oppdatering om hvordan det fungerer i orkdalsregionen. Dette er en prosess som har vart noen \u00e5r, og det virker som at samhandlingsreformen er godt implementert i disse kommunene, med godt samarbeid mellom kommunene, og mellom kommunene og sykehus. Sammenlignet med 2011 har vi hatt en \u00f8kning i kommunale helse og omsorgs saker. Den st\u00f8rste \u00f8kningen kommer p\u00e5 held\u00f8gns omsorg med 19 saker og legevakt med 10 saker. Den store \u00f8kningen i held\u00f8gns omsorg kan v\u00e6re et resultat av v\u00e5re kommunebes\u00f8k i 2010, eller oppstart av samhandlingsreformen. Vi ser fortsatt at klager p\u00e5 fastleger st\u00e5r h\u00f8yt i v\u00e5r statistikk. Dette er klager p\u00e5 manglende oppf\u00f8lging, forsinket/feil diagnose, manglende henvisning til spesialisthelsetjenesten, samt kommunikasjon og informasjon. Kommunikasjon og informasjon er stort sett alltid et element i de klager pasientene kommer med. 15\n\n\n\n16 Pasientsikkerhetskampanjen I september var vi p\u00e5 Pasientsikkerhets konferansen for 2012 i Trondheim. Her fikk vi mye bra informasjon om hvordan kommunen og spesialisthelsetjenesten jobber med nye innsatsomr\u00e5der og metoder for \u00e5 kontinuerlig forbedre sikkerheten til pasientene. Dette vil det v\u00e6re mye fokus p\u00e5 framover, og ogs\u00e5 noe vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 framover. I \u00e5rene 2011 til 2013 vil innsatsomr\u00e5dene til pasientsikkerhetskampanjen v\u00e6re: Trygg kirurgi, behandling av hjerneslag, samstemming av legemiddellister, infeksjon ved sentralt venekateter, riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste, rus og psykiatri, trykks\u00e5r, fall og urinveisinfeksjoner. Pasientsikkerhetskampanjen har flere tiltak for \u00e5 redusere pasientskader i prim\u00e6rhelsetjenesten. Pasientsikkerhetskampanjen har ingen direkte styringslinje til prim\u00e6rhelsetjenesten, men inviterer kommunene til \u00e5 bli med i arbeidet for \u00e5 styrke pasientsikkerheten. For disse innsatsomr\u00e5dene vil det bli arrangert l\u00e6ringsnettverk for Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester og kommuner. Du kan lese mer om pasientsikkerhetskampanjen her: Retten til innsyn i journal og egenandel av Tone-Line Fischer Som pasient har du rett p\u00e5 innsyn i din legejournal med bilag, og har etter s\u00e6rskilt foresp\u00f8rsel rett til kopi. Refererer til Pasientrettighetsloven 5-1. Dette gjelder b\u00e5de i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Pasienten kan selv be om dette ved personlig oppm\u00f8te eller ved \u00e5 tilskrive det aktuelle tjenestestedet. Pasienten kan ogs\u00e5 gi fullmakt, slik at andre kan bist\u00e5 med dette. Eks. Pasient- og brukerombud, Norsk pasientskadeerstatning og p\u00e5r\u00f8rende. Hos pasient- og brukerombudet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag opplever vi stadig vekk at pasienter blir nektet journalkopi. Dette med begrunnelse i at journalen er legens arbeidsverkt\u00f8y. Dette er feil\\! Det kan tyde p\u00e5 at de ansatte, spesielt p\u00e5 legekontorene rundt omkring ikke har nok kunnskap om dette. Vi har flere ganger opplevd \u00e5 bli fakturert for utskrift, porto og ekspedisjonsgebyr n\u00e5r vi henter ut journalkopi etter fullmakt for en pasient. Det verste eksempelet p\u00e5 dette var da vi 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28d62a15-6e67-41d7-9ccc-7a1d1505b02b"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/historien-om-akerselva-tallak-moland-9788299732116", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:04Z", "text": "##### Omtale Historien om Akerselva\n\n Dette er den f\u00f8rste samlede fremstillingen av Akerselvas historie. Boken tar oss med gjennom tre tidsperioder. P\u00e5 1600-tallet kj\u00f8pte byborgere opp g\u00e5rder langs Akerselva for \u00e5 kunne etablere sagbruk ved fossene. Planker og bjelker derfra ble kj\u00f8rt ned til Bj\u00f8rvika og eksportert, til priser som ga gode inntekter til sageierne og til byen. Rundt 1850 ble det reist fabrikker p\u00e5 tomtene der det tidligere hadde st\u00e5tt sager. Med britisk teknologi, tysk arkitektur og lokal fossekraft etablerte unge gr\u00fcndere landets f\u00f8rste industrielle milj\u00f8. Gjennom mesteparten av 1900-tallet ble det arbeidet med \u00e5 lage en elvepark, f\u00f8rst tenkt som et gr\u00f8ntbelte utenom industritomtene, etter hvert som et landskapsrom der teglsteinsfasadene inng\u00e5r som estetiske elementer. Det var ingen selvf\u00f8lge at det skulle bli en sammenhengende turvei langs elven fra Maridalsvannet til Vaterland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1687f180-961a-4269-ab21-d9507746af3b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Byrd-avgjorde-med-hole-in-one-206922b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:23Z", "text": "# Byrd avgjorde med hole-in-one\n\nOppdatert: 25.okt.2010 09:58\n\nPublisert: 25.okt.2010 09:17\n\n \n - \n \n Jonathan Byrd feirer helgens seier p\u00e5 PGA-touren sammen med George Mitchell og Justin Timberlake. FOTO: Isaac Brekken \n\nJonathan Byrd avgjorde PGA-turneringen i Las Vegas med hole-in-one p\u00e5 fjerde omspillshull s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nByrd, Martin Laird og Cameron Percy endte alle p\u00e5 18 slag under par etter 72 hull og m\u00e5tte dermed ut i omspill.\n\nEtter tre ekstrahull, var det fortsatt ingen vinner, og trioen diskuterte om de skulle fortsette siden det var i ferd med \u00e5 bli m\u00f8rkt. Det gjorde de, og p\u00e5 det neste hullet fikk Byrd dr\u00f8mmetreff.\n\nAmerikaneren var f\u00f8rst ikke klar over at ballen gikk rett i koppen.\n\n**\u2013 Jeg s\u00e5 det ikke. Jeg er i sjokk. Jeg tror de som var ved greenen, var de eneste som kunne se noe. Jeg traff perfekt, men det var bare flaks at den gikk inn** , sa Byrd.\n\nDet var \u00e5rets f\u00f8rste seier p\u00e5 PGA-touren for Byrd og hans fjerde i karrieren.\n\nHenrik Bj\u00f8rnstad klarte ikke cuten fredag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "704da96a-5ea1-43e1-83c0-d7b47a52b679"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Kan-ta-dager-for-vi-far-svar-pa-hva-de-dode-av-167577b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:41:43Z", "text": "# \\- Kan ta dager f\u00f8r vi f\u00e5r svar p\u00e5 hva de d\u00f8de av\n\nPer Annar Holm\n\nOppdatert: 17.jan.2012 18:14\n\nPublisert: 17.jan.2012 11:09\n\n \nARBOGA (Aftenposten.no): Tettstedet Arboga kan igjen v\u00e6re rammet av familiedrap.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen norske kvinnen og spedbarnet som ble funnet d\u00f8de i g\u00e5r vil bli obdusert i l\u00f8pet av tirsdagen. Politiet sier at det kan ta flere dager f\u00f8r de f\u00e5r svar p\u00e5 hva som er d\u00f8ds\u00e5rsaken.\n\n\u2014 Vi er n\u00e5 i gang med vitneavh\u00f8r og taktisk etterforskning. Det kan ta flere dager f\u00f8r vi f\u00e5r svar p\u00e5 hva de d\u00f8de av, sier kommunikasjonssjef \u00c5sa Hedin p\u00e5 V\u00e4stmanlandspolitiet til Aftenposten.no.\n\n**- Har politiet etterlyst noen personer internt i forbindelse med det mulige dobbeldrapet?**\n\n\u2014 Nei, s\u00e5 vidt meg bekjent har vi ingen mistenkte, sier Hedin ved 10.30-tiden tirsdag.\n\n**Hedin opplyser til Aftenposten.no at hun ikke har noen kommentar til om politiet har snakket med eller etterlyst barnefaren.**\n\n## Arboga rammet igjen\n\nIgjen er det svenske tettstedet Arboga i V\u00e4stmanland rammet av et det som kan v\u00e6re et familiedrap.\n\nEn ukjent person ringte 112-sentralen og sa at en kvinne og hennes barn l\u00e5 d\u00f8de i Engelbrektsgatan n\u00e6r sentrum.\n\nDa ambulansen kort etter kom frem, kunne de bare konstatere at meldingen stemte. Kort etter innledet politiet sin drapsetterforskning.\n\n## \\- S\u00e5 n\u00e6rt\n\nNaboen Annelie H\u00f6glund var ikke venninne med kvinnen fra Sunnm\u00f8re, men hun hadde m\u00f8tt henne flere ganger i vaskekjelleren:\n\n\u2014 I h\u00f8st fikk jeg ogs\u00e5 holde babyen hennes mens hun skulle ta ut vasken av maskinen. Det blir s\u00e5 n\u00e6rt \u00e5 tenke p\u00e5 at de begge n\u00e5 er d\u00f8de, sier H\u00f6glund til Aftenposten.no.\n\nSelv flyttet hun til Arboga for to \u00e5r siden. Byen med 14.000 innbyggere ligger ved E18 ca 150 kilometer vest for Stockholm i retning Norge.\n\n## Siste hilsen\n\nUtenfor blokken har noen tent lys og skrevet en siste hilsen.\n\n\u00ab *Nu \u00e4r ni med englarna. Vi ses. Kram\u00bb.*\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 d\u00f8ren inn til leiligheten er det festet en blomst i politiets sperreb\u00e5nd.\n\nHit flyttet kvinnen i juli 2009 etter at hun angivelig skulle ha blitt utsatt for trusler og f\u00f8lt seg utrygg hjemme i Norge.\n\n## \\- Rammet igjen\n\nMindre enn fire \u00e5r er g\u00e5tt siden et dobbeltdrapet rystet Arboga. En tysk kvinne (32) drepte sin ekskj\u00e6restes barn.\n\nBarna p\u00e5 ett og tre \u00e5r og den 23 \u00e5r gamle moren ble funnet livstruende skadd i familiens hus i Arboga 17. mars 2008.\n\nVil ha livstid for dobbelt drap p\u00e5 sm\u00e5barn\n\nBarna d\u00f8de senere p\u00e5 sykehus, mens moren overlevde.\n\n\n\nNaboer s\u00f8rger over den d\u00f8de kvinnen og hennes spedbarn.\n\nPer Annar Holm\n\n\n\nAnnelie H\u00f6glund holdt den nyf\u00f8dte babyen da hun m\u00f8tte moren i vaskekjelleren.\n\nPer Annar Holm\n\n# Fakta: Drap i Norge 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90750110-d8fa-442f-8a11-9aa77145625f"} +{"url": "http://docplayer.me/3347955-Et-voksende-naeringsliv-i-nord-trenger-rett-kompetanse-regiondirektor-i-nho-finnmark-marit-helene-pedersen-nordkalottkonferens-kiruna-23-8.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:51Z", "text": "# Et voksende n\u00e6ringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirekt\u00f8r i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.\n\n18 Figur 3. Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer (i stor og i noen grad), etter region 60% 58% 57% 56% 55% 53% 52% 51% 50% 49% 49% 48% 47% 47% 44% 37%\n\n, etter region 60% 58% 57% 56% 55%\")\n\n\n\n19 Figur 6a. Andel bedrifter med stort behov for f\u00f8lgende fagomr\u00e5der om fem \u00e5r\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "474fb086-1466-425f-80c4-6fa43584d970"} +{"url": "http://kasparasregnbue.blogspot.com/2015_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:22Z", "text": " \n\n \n\n## mandag 14. desember 2015\n\n### \u00c5 plukke skatter fra skogens bunn\n\n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Det er ganske s\u00e5 fantastisk bare \u00e5 rusle ute i skogen og finne den fineste dekor liggende str\u00f8dd p\u00e5 bakken, synes jeg. Se p\u00e5 den fine grankvisten full av kongler jeg n\u00e6rmest snublet i her om dagen. \nJeg ble jublende glad, nesten litt beruset. Den m\u00e5tte pr\u00f8ves i spisestua med en gang vi kom hjem fra skogsturen. N\u00e5 har den imidlertid flyttet ut i utestua. B\u00e5de jeg og yngstemann snufser og nyser og er jule-allergiske, s\u00e5 vi f\u00e5r begrense oss litt dessverre. S\u00e5 er det koselig \u00e5 pynte opp litt i utestua til jul ogs\u00e5. Du skal ikke se bort fra at det grilles p\u00f8lser eller epler i peisen der inne til lunsj en juledag om gradestokken viser r\u00f8de grader. \n \nH\u00c5PER DU IKKE STRESSER OG KAVER ALTFOR MYE I DISSE DAGER. JEG HAR FUNNET UT AT JEG VIL NYTE MER ENN \u00c5 STRESSE, S\u00c5 F\u00c5R DET SOM BLIR V\u00c6RE GODT NOK. \n \nHA GLADE F\u00d8RJULSDAGER\\! \n\n\n\n09:58 5 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 5. desember 2015\n\n### Desemberdager\n\n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Vi v\u00e5kner opp til tussm\u00f8rke morgener og tenner stearinlys p\u00e5 langbordet og i vinduskarmen, mens Gutta Boys spent \u00e5pner adventskalenderpakkene. Vi har tjuvstartet p\u00e5 hjemmebakt \u00a0jule-rugbr\u00f8d med sild, og vi humrer godt\u00a0av herlige Asbj\u00f8rn Brekke p\u00e5 kveldene. Risengrynsgr\u00f8t med sm\u00f8r\u00f8ye og kanel og sukker kommer oftere p\u00e5 bordet, og stearinlysskuffen blir stadig mer slunken. \n\n\n\n \nVi har pyntet litt men ganske s\u00e5 diskret. Det g\u00e5r mye i tre, papir og litt kobber, men jeg lover deg at guttas julepynt og nisser kommer fram etter hvert som desember skrider fram. P\u00e5 peishylla i lillestua \u00a0har vi alltid en stor hjemmelaget nissedelegasjon som titter nysgjerrig p\u00e5 oss der vi kroer oss i Ektorpsofaen p\u00e5 kveldstid.\u00a0\u00a0\n\n\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Skoleplansjen har f\u00e5tt lyslenke p\u00e5 seg og skinner s\u00e5 lunt og fint i de m\u00f8rke kveldene, og de nylagde \u00a0papirstjernene av \u00e5ret m\u00e5 jo ut og fram i lyset. Papir-juletr\u00e6r fra tidligere \u00e5r m\u00e5 heller ikke glemmes. \n\n\n\n \nEr ikke det store papirtreet morsomt?? Det er handlet hos herlige, tusenkunstner Sandra som driver bruktbutikk i Sandefjord. Du kan g\u00e5 inn p\u00e5 instakontoen hennes under Brukt\\`n. \nKobberdiamantene fant jeg p\u00e5 Bohus for noen dager siden. Jeg er ikke mett av kobber enda nemlig.Kobber passer s\u00e5 godt sammen med fargepaletten her hjemme, f\u00f8ler jeg. \n \nSkogen skulle jeg v\u00e6rt i en dag og hentet med noen natur-elementer hjem. \nDet m\u00f8rkner s\u00e5 tidlig, men kanskje, kanskje i morgen s\u00f8ndag.... \n \nHA EN KOSELIG 2.S\u00d8NDAG I ADVENT DU SOM TITTER INNOM\\! \n \nKaspara kl. \n\n16:43 3 kommentarer: \n\n \n## Velkommen\\!\n\nVelkommen til huset fra 1930, som jeg fremdeles \ner hodestups forelsket i. Her bor jeg; en farveglad \nog impulsiv l\u00e6rer, min tallglade \u00f8konom-mann samt to \nfotballgutter p\u00e5 13 og 14 \u00e5r. \nHer vil du finne loppefunn og ny design, en \ndurende symaskin, nye og gamle m\u00f8bler i skj\u00f8nn forening \nog duften av varme olivenboller.\n\n \nJeg blir boblende glad om du legger igjen en hilsen\\! \n \nEllers er min mail-adresse: email@example.com \n \n \n\n## Om meg\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68d09365-66b5-4a24-ba47-8442b4e0f03a"} +{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2010/01/bursdagskort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:46Z", "text": "## De flotte barna mine\n\n \n\n## s\u00f8ndag 10. januar 2010\n\n### Bursdagskort\n\nI januar, februar og mars er det iallfall 15 bursdager\n\n som jeg vet om s\u00e5 det er bare \u00e5 sette\n\n igang \u00e5 lage bursdagskort.\n\nI kveld lagde jeg det f\u00f8rste, et jentekort.\n\n I helga har vi holdt oss mest hjemme, \n\nen handletur og en tur p\u00e5 biblioteket er det eneste \n\nvi har gjort utenom \u00e5 v\u00e6rt ute i n\u00e6romr\u00e5det.\n\n\u00c5rsaken er masse rare lyder i bilen. \n\nTrodde det var for kaldt til den forrige uke \n\nmen det er nok noe mer.\n\n Den er n\u00e5 levert til verkstedet og skal \n\nsjekkes i morgen.\n\n\\*\n\nN\u00e5r en er bil-l\u00f8s er det jammen godt \u00e5 ha en \n\nbarnehage som kommer \u00e5 henter ungene \n\nog kj\u00f8rer dem hjem:-)\n\n(De vasker yttert\u00f8yet til ungene og l\u00e5ner ut votter\n\n og ullsokker ogs\u00e5 mot en liten sum)\n\n Kjempeflotte tilbud\\!\\! \n\n1. \n \n mammalykkelig11. januar 2010 kl. 09:04\n \n s\u00e5 nydelig kort\\! Igjen s\u00e5 er jeg imponert over hvor flott og gjennomf\u00f8rt det du lager blir :) \n \n februar er en fin mnd \u00e5 ha bursdag ;) b\u00e5de jeg om min minste datter er f\u00f8dt i februar. \n \n H\u00f8res ut som en veldig kjekk barnehage\\! Er det en liten barnehage? :) \n \n :) Ann K\n \n Kort og S\u00f8m11. januar 2010 kl. 10:14\n \n Oj..blir barna hentet\\!\\! Snakk som service...\\*smiler\\* \n Vi har kort vei til barnehagen, tar ca 3 min \u00e5 g\u00e5 bort dit\\! \n \n Veldig fint kort du har laget, og det stempelet er jo s\u00e5 fint. \n \n Ha en fin dag du ogs\u00e5, \n klem Fredrikke :o)\n \n3. \n \n Monica11. januar 2010 kl. 18:52\n \n Nydelig kort. Og jammen er det kjekt \u00e5 ha en s\u00e5nn barnehage ja. Jeg er utrolig forn\u00f8yd med dem, b\u00e5de service og fleksibilitet. Og ungene storkoser seg der. \n \n God nattevakt\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5783ce2-b447-4a2c-a0f1-71bbaad9e353"} +{"url": "http://docplayer.me/2866902-Et-informasjonshefte-fra-norges-jeger-og-fiskerforbund-og-nina-jakt-pa-bjorn-i-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:39Z", "text": "\n\n Sven Brunberg; 8 (nederst) Hans Ole Solberg; 12 Roar Lundby; 13 - \u00c5sgeir St\u00f8rdal; 15 Illustrasjoner: Scott Brainerd / Bengt R\u00f8ken: 29 (\u00f8verst) Lars J\u00e4derberg: 33 Ajour pr.\")\n\n3 FORORD Rovviltet h\u00f8rer naturlig hjemme i v\u00e5r fauna, og Norges Jeger- og Fiskerforbund \u00f8nsker at de store rovdyrene skal forvaltes mest mulig p\u00e5 linje med andre dyrearter. Forbundet arbeider aktivt for \u00e5 sikre naturgrunnlaget for v\u00e5re vilt- og fiskearter og for \u00e5 sikre at flest mulig f\u00e5r anledning til drive b\u00e6rekraftig h\u00f8sting av ressursene. Vi mener dette er viktig for \u00e5 legge et godt grunnlag for \u00e5 ta vare p\u00e5 naturens mangfold. Vi ser det som positivt at det er bred politisk enighet om at lisensfelling og kvotefelling skal v\u00e6re de sentrale virkemidlene for \u00e5 regulere bestandene av de store rovdyrene. P\u00e5 denne m\u00e5ten kommer jegernes lokalkunnskap og engasjement til nytte for samfunnet, og konfliktene rundt rovdyrforvaltningen reduseres. Stortinget har gitt uttrykk for at det m\u00e5 legges vekt p\u00e5 skolering og kompetanseoppbygging for \u00e5 bidra til at jegerne kan ut\u00f8ve effektiv jakt p\u00e5 de store rovdyrene. NJFF har inng\u00e5tt en avtale med DN for \u00e5 f\u00f8lge opp dette. Kunnskap om bj\u00f8rn og praktisk jakt p\u00e5 bj\u00f8rn en viktig del av denne satsingen. Det er viktig at dere som skal delta i lisensfelling av bj\u00f8rn ogs\u00e5 har gode kunnskaper om artenes biologi, levesett, atferd og lovlige jaktformer. Vi \u00f8nsker deg lykke til med jakta, og h\u00e5per dette heftet vil v\u00e6re til nytte. Hvalstad, mars 2013 Espen S\u00f8ilen Generalsekret\u00e6r, NJFF Norsk Institutt for naturforskning (NINA) er den st\u00f8rste forskningsinstitusjonen som er involvert i viltforskningen i Norge, og har v\u00e6rt involvert i forskning p\u00e5 store rovdyr helt siden instituttet ble stiftet i NINA-forskere, i samarbeid med kolleger fra andre institutter, driver feltbasert forskning p\u00e5 ulv, bj\u00f8rn, gaupe og jerv. I tillegg har enheten ROVDATA i NINA hovedansvaret for det nasjonale overv\u00e5kingsprogrammet for store rovdyr. NINA har som oppgave b\u00e5de \u00e5 produsere ny kunnskap og formidle forskningsresultater til et bredt publikum. I denne sammenheng har NINA gjennomf\u00f8rt den faglige kvalitetssikringen av faktainformasjonen om biologi og \u00f8kologi til de store rovdyrartene i denne hefteserien. Som forskningsinstitusjon har NINA som oppgave \u00e5 formidle kunnskap til alle akt\u00f8rer med interesse i forvaltning av de store rovdyrene, herunder norske jegere. NINA som s\u00e5dan st\u00e5r som en n\u00f8ytral leverand\u00f8r av kunnskap som kan brukes til en bedre forst\u00e5else av naturen til nytte for alle med interesse for dette fagfeltet. Som kunnskapsleverand\u00f8r tar NINA ikke stilling for eller imot jakt, men vi tror det er viktig at forskningsresultatene v\u00e5re blir tilgjengeliggjort overfor de som forvalter og driver jakt p\u00e5 de store rovdyrartene. Vi er derfor glade for muligheten til \u00e5 samarbeide med NJFF om denne hefteserien som et ledd i v\u00e5r informasjonsvirksomhet overfor allmennheten og norske jegere spesielt. Trondheim, mars 2013 Norunn S. Myklebust Adm. direkt\u00f8r, NINA 3\n\n\n\n\n\n5 INNLEDNING Jakt p\u00e5 store rovdyr har lange tradisjoner i landet v\u00e5rt. Allerede da de f\u00f8rste nordmenn vandret inn i Norge etter siste istiden ble det jaktet p\u00e5 de store rovdyrene jerv, ulv, gaupe og bj\u00f8rn. Disse viltartene var viktige som ressurs, spesielt pelsen, men ogs\u00e5 i noen grad kj\u00f8ttet. I den urgamle jegerkulturen hadde disse dyrene en hedersplass fordi steinaldersmennesket beundret deres styrke, sluhet, utholdenhet og intelligens. Frykt spilte ogs\u00e5 inn, spesielt n\u00e5r det gjaldt bj\u00f8rnen, som kunne v\u00e6re direkte farlig for mennesker som kun hadde primitive v\u00e5pen \u00e5 forsvare seg med. Derfor var en jeger som kunne overliste slike dyr spesielt ansett i den gamle steinalderkulturen. Da man gikk fra en veidekultur over til \u00e5 drive jordbruk med hold av husdyr, registrerte man en holdningsendring overfor de store rovdyrene. Sau, kyr, hester og fj\u00e6rkre ble tatt av n\u00e6rg\u00e5ende rovdyr som trakk til g\u00e5rdsbrukene, og mennesket kom i direkte konflikt med de store rovdyrene. En konflikt som skulle vedvare i flere tusen \u00e5r. Samtidig kom store rovdyr ogs\u00e5 i konflikt med jegerne, f\u00f8rst og fremst gjennom konkurransen om matnyttig vilt. P\u00e5 midten av 1800-tallet vedtok Stortinget at man skulle utrydde rovviltartene i sin alminnelighet dette gjaldt b\u00e5de st\u00f8rre og mindre rovdyr samt alle rovfuglene. Norge var ikke alene om en slik politikk. Man lyktes med \u00e5 utrydde b\u00e5de bj\u00f8rn og ulv, og bestandene av gaupe og jerv ble sterkt redusert f\u00f8r disse artene ble fredet for ca. 40 \u00e5r siden. Norge og de andre vestlige land har i dag en felles m\u00e5lsetting om at man skal ta v\u00e6re p\u00e5 det biologiske mangfoldet. Dette inneb\u00e6rer at man forvalter bestandene p\u00e5 en m\u00e5te som skal v\u00e6re b\u00e6rekraftig p\u00e5 sikt. Stortinget har st\u00f8ttet opp om at Norge skal ta et ansvar for forvaltning av ulv, bj\u00f8rn, jerv og gaupe. Samtidig har Stortinget lagt til grunn at bestandene skal reguleres gjennom jakt. Bestandsregulering gjennom jakt vil kunne bidra til \u00e5 minske konfliktene, fremheve ressursaspektet, alminneliggj\u00f8re rovdyrene og i noen grad ogs\u00e5 opparbeide skyhet hos rovdyrene. God kunnskap om rovviltbestandene er viktig for en b\u00e6rekraftig forvaltning, og jegere kan bidra med viktig lokal kunnskap og kompetanse som en del av beslutningsgrunnlaget i rovviltforvaltningen. Vellykket jakt p\u00e5 store rovdyr er avhengig av god kunnskap om dyrenes levesett, atferd og aktuelle jaktmetoder og lovverk. Det er derfor viktig at norske jegere, som det ut\u00f8vende ledd i rovviltforvaltning, har kunnskap og kompetanse i forhold til denne krevende oppgaven. 5\n\n\n\n6 B j \u00f8 r n e n s u t b r e d e l s e i E u r o p a\n\n\n\n7 BJ\u00d8RNENS BIOLOGI Brunbj\u00f8rnen er v\u00e5r st\u00f8rste rovdyrart, og er den samme arten som man finner i b\u00e5de Sibir og Nord-Amerika (der kjent som grizzlybj\u00f8rn). Det er vanskelig \u00e5 forveksle bj\u00f8rnen med andre viltarter. Ingen andre dyr i skogen har en slik utforming og fasong. Typisk for v\u00e5r brunbj\u00f8rn er den kraftige, noks\u00e5 klumpete kroppen med grove bein, kraftig hals, pukkel over skulderen i tillegg til en veldig kort hale. Den har et massivt hode med korte, avrundede \u00f8rer, robust neseparti og relativt sm\u00e5 \u00f8yne. Den skandinaviske bj\u00f8rnen betraktes som mellomstor (opp til ca. 350 kg), og er ikke s\u00e5 stor som sine artsfrender i kystomr\u00e5dene i Sibir, Canada og Alaska hvor de st\u00f8rste brunbj\u00f8rnene finnes. Den st\u00f8rste dokumenterte brunbj\u00f8rnen i verden ble felt p\u00e5 Kodiak i Alaska og veide hele 751 kg\\! Den skandinaviske brunbj\u00f8rnen er omtrent like stor som sine artsfrender i nordlige innlandsstr\u00f8k b\u00e5de i Eurasia og Nord-Amerika. Mange jegere tror at den nordiske brunbj\u00f8rnen er et stort dyr. Det er den vanligvis ikke, noe du b\u00f8r huske p\u00e5 n\u00e5r du skal bed\u00f8mme avstand og st\u00f8rrelse. Voksne hannbj\u00f8rner i Skandinavia veier kg; tilsvarende vekt for voksne binner er kg. Forskere har funnet ut at den gjennomsnittlige bj\u00f8rn som ble felt i Sverige var 5 \u00e5r gammel, veide 126 kg, var 152 cm lang, og hadde labber som var 19 cm lange (bakfot) og 12 cm brede (framfot). Husk at en bj\u00f8rn kan variere i vekt i l\u00f8pet av \u00e5ret siden bj\u00f8rnen lagrer fett utover h\u00f8sten og t\u00e6rer p\u00e5 dette under vinters\u00f8vnen. Pelsen er noks\u00e5 tykk, og gj\u00f8r at bj\u00f8rnen ser st\u00f8rre ut enn den egentlig er. Den er forholdsvis lang og best\u00e5r av et tykt lag av bomullaktig underpels og lange (inntil 10 cm) dekkh\u00e5r. Brunbj\u00f8rnen varierer i farge fra en lys blond eller gr\u00e5brun til m\u00f8rkbrun, nesten svart pels. H\u00e5rtuppene kan v\u00e6re lyse, mens underh\u00e5ret er forholdsvis m\u00f8rkt. Det f\u00f8rste leve\u00e5ret kan ungene ha en sv\u00e6rt lys krage rundt nakken. Bj\u00f8rnen har sv\u00e6rt godt utviklet luktesans, og kan kjenne lukten av r\u00e5tne kadavre og \u00e5ter p\u00e5 lang avstand. \u00d8ynene er sm\u00e5. Synet er ikke s\u00e6rlig god utviklet, i motsetningen til h\u00f8rselen. Tennene er utviklet for \u00e5 h\u00e5ndtere b\u00e5de animalsk og vegetabilsk f\u00f8de, akkurat som hos oss. Med store huggtenner og kraftige jeksler kan den spise det meste. Den har lepper og ei tunge som er veldig fleksible og som kan luke ut insekter. Bj\u00f8rnen har ogs\u00e5 lange kl\u00f8r som kan brukes som redskap for \u00e5 grave og skaffe seg mat. Bj\u00f8rn (Ursus arctos) Familie: Bj\u00f8rnefamilien Ursidae Kroppslengde: cm Mankeh\u00f8yde: cm Vekt: kg Levealder: Inntil 30 \u00e5r Leveomr\u00e5de: Skog eller lavtliggende fjell F\u00f8de: B\u00e6r. Planter, sau, insekter, elg- og reinkalv, sau Kj\u00f8nnsmoden: Etter 4 5 \u00e5r. Drektighetstid: Ca. 7 mndr. (fordr\u00f8yd implantasjon fosteret utvikles i ca 2 mndr). Kullst\u00f8rrelse: 1 4 (vanligvis 2 3) Bestand i Norge: 6 12 reproduktive binner ( ) samt andre bj\u00f8rner i andre kategorier. Utbredelse i Norge: Langs riksgrense fra \u00d8stfold til Finnmark, med streifende hanndyr lengre inn i landet. Vanligvis er bj\u00f8rnen et stilleg\u00e5ende dyr som for det meste opptrer alene. N\u00e5r en bj\u00f8rn kommer i kontakt med andre bj\u00f8rner, mennesker eller andre dyr, kan den kommunisere gjennom b\u00e5de kroppsspr\u00e5k og lyd. Mellom unger og m\u00f8dre finnes det forskjellige kontaktlyder. Unger kan lage lyder som minner om knurring eller jamring; binna bruker ofte en br\u00e5 bl\u00e5selyd for \u00e5 advare unger om farer slik at disse kan komme unna ved \u00e5 klatre opp i et tre. N\u00e5r en bj\u00f8rn er sint kan den ogs\u00e5 klapre med tennene og trampe med forbeina. Den kan ogs\u00e5 br\u00f8le n\u00e5r den er sint eller redd. N\u00e5r en bj\u00f8rn st\u00e5r p\u00e5 bakbeina er ikke dette et tegn p\u00e5 aggresjon, men heller at bj\u00f8rnen pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 oversikt. Bj\u00f8rn kommuniserer indirekte ogs\u00e5 gjennom lukt og visuelle signaler (se \u00abSportegn\u00bb). 7\n\n\n\n8 St\u00f8rrelsesforhold. Du har alltid noe som kan hjelpe med \u00e5 vise st\u00f8rrelse p\u00e5 sporavtrykket. Sportegn Bj\u00f8rnespor er ikke lett \u00e5 ta feil av. Bare spor av jerv kan kanskje forveksles med mindre bj\u00f8rnespor. Bj\u00f8rnen er en s\u00e5legjenger med store f\u00f8tter. P\u00e5 mykt underlag viser fotavtrykkene som regel fem t\u00e6r b\u00e5de foran og bak med tydelige avtrykk etter kl\u00f8rne. Framfoten varierer mellom cm i lengden, mens bakfoten er lengre, mellom cm. Bredden p\u00e5 b\u00e5de bakfoten og framfoten er mellom cm. N\u00e5r bj\u00f8rnen g\u00e5r og slentrer, s\u00e5 ser man at t\u00e6rne peker innover. Bj\u00f8rnen beveger seg vanligvis i gangarter med stor skreving (skrittlengde cm), men kan ogs\u00e5 g\u00e5 i trav, galopp eller sprang. Mange synes nok at bj\u00f8rnen kan virke sl\u00f8v og treg, men den kan oppn\u00e5 hastigheter p\u00e5 opp mot ca. 21 meter per sekund (48 km/t) over korte strekninger. Det er ingen vits i \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8pe fra en bj\u00f8rn. Ekskrementer fra bj\u00f8rn inneholder som regel uford\u00f8yde plantematerialer, b\u00e6r, h\u00e5r, og beinrester alt etter hva den har spist. Som regel finnes ekskrementene i form av store ruker, men de kan variere i b\u00e5de form, farge og konsistens. Mange forveksler ruker fra elg med bj\u00f8rnekskrementer. Elgens ruker best\u00e5r imidlertid av finmalt plantemateriale. Bj\u00f8rneruker har alltid grovt innhold. Bj\u00f8rnen etterlater seg ogs\u00e5 andre typer spor som resultat av sine aktiviteter. P\u00e5 leting etter mat kan den b\u00e5de grave i jorda, velte stein og rive i stubber, stokker og trestammer. Maurtuer og vepsebol kan ogs\u00e5 rives opp og spres vidt omkring. Kloring og risping i trestammer er vanlig \u00e5 finne. Ellers kan du ogs\u00e5 finne bj\u00f8rneh\u00e5r og gnimerker p\u00e5 trestammer der bj\u00f8rnen har brukt disse til \u00e5 kl\u00f8 seg p\u00e5 ryggen. Noen av bj\u00f8rnens dagleier kan v\u00e6re noks\u00e5 forseggjort og f\u00f4ret med bar eller tremasse. Hi plasseres ofte i utgravde maurtuer, kanskje spesielt i flate barskogsomr\u00e5der. Bj\u00f8rnen kan ogs\u00e5 grave ut hiet sitt i bergskrenter eller under en st\u00f8rre steinur. Typisk bj\u00f8rnespor: Framlabb \u00f8verst og baklabb nederst. Utbredelse Som art har brunbj\u00f8rnen stor utbredelse. Tidligere omfattet den store deler av de eurasiske og nordamerikanske kontinentene. Hoved\u00e5rsaken til den sterkt reduserte utbredelse vi har p\u00e5 begge kontinenter i dag er menneskelig etterstrebelse og \u00f8deleggelse av habitatene. I Nord-Amerika har brunbj\u00f8rnen fortsatt tilhold i store deler av Canada og Alaska, samt villmark i nordvestre deler av USA. P\u00e5 v\u00e5rt kontinent er den st\u00f8rste sammenhengende bestand hovedsakelig i Russland og tilgrensende land. Kina og Tyrkia huser egne bestander av brunbj\u00f8rn, og det finnes ogs\u00e5 isolerte bestander i Himalaya og Midt-\u00d8sten. Her i Europa finnes det isolerte restbestander av bj\u00f8rn i Nord-Spania, Frankrike (Pyreneene) og Italia. I tillegg har Balkanhalv\u00f8ya og Karpatfjellene relativt store bestander av brunbj\u00f8rn. Sverige og Finland har forholdsvis store, jaktbare bestander av brunbj\u00f8rn. Hard etterstrebelse av bj\u00f8rnen f\u00f8rte til at bj\u00f8rnebestandene skrumpet inn til noen f\u00e5 \u00ab\u00f8yer\u00bb med bj\u00f8rn i Skandinavia, og etter hvert ble den totalt utryddet som ynglende art fra Norge. P.d.d. finnes det tre s\u00e5kalte reproduktive kjerneomr\u00e5der for bj\u00f8rn i Sverige den s\u00f8rlige ligger i Dalarna og G\u00e4vleborgs og sydlige J\u00e4mtlands l\u00e4n, den midterste i nordre J\u00e4mtlands, V\u00e4sterbottens og V\u00e4sternorrlands l\u00e4n og den nordligste i Norrbottens l\u00e4n. Siden binner sprer seg langsomt, har restbestander av bj\u00f8rn i disse kjerneomr\u00e5dene sakte \u00f8kt og spredt seg utover, ogs\u00e5 i Norge. Bj\u00f8rnens framlabber. Merk de kraftige kl\u00f8rne. Bj\u00f8rnebestandene i Norge er p\u00e5 randen av utbredelsesomr\u00e5dene til de langt st\u00f8rre bestandene i nabolandene Sverige, Russland og Finland. Dette gjelder omr\u00e5der med reproduserende binner (streifende hannbj\u00f8rner benytter langt st\u00f8rre arealer). Hvis man ser kun p\u00e5 den norske utbredelse av disse bestandene, ser vi at disse deler seg mellom 5 omr\u00e5der: 1. Pasvik (Finnmark) 2. Anarjohka (Finnmark) 3. Troms 4. Nord-Tr\u00f8ndelag/Nordland 5. Hedmark 8\n\n\n\n9 Bestanden i Pasvik er knyttet til den store finsk-russiske bestanden, mens de \u00f8vrige bestander henger sammen med de svenske og finske bestandene. Figur 1. Utbredelsen av bj\u00f8rn i Norge. De svarte omr\u00e5dene viser binneutbredelsen. Av Henrik Br\u00f8seth, NINA. 9\n\n\n\n10 Bestandsstatus f\u00f8r og n\u00e5 Genetisk forskning p\u00e5 arvestoff som finnes kun hos binner viser at den skandinaviske brunbj\u00f8rnen har sitt opphav fra to atskilte genetiske linjer (se figur p\u00e5 side 6 Bj\u00f8rnens utbredelse i Europa ). Dette fordi bj\u00f8rnen vandret inn i Skandinavia etter den siste istiden b\u00e5de fra s\u00f8r og \u00f8st. For flere tusen \u00e5r siden var disse to gruppene skilt av en ismasse. Bj\u00f8rn som lever i Nord-Tr\u00f8ndelag og i den nordlige delen av J\u00e4mtland i Sverige og nordover h\u00f8rer til samme linjen som bj\u00f8rn i Russland og Finland. Denne nordlige linjen er ogs\u00e5 beslektet med bj\u00f8rn s\u00e5 langt \u00f8st som Sibir og Alaska. Den s\u00f8rlige linjen er meget n\u00e6rt beslektet med bj\u00f8rn fra Pyreneene i Frankrike og de Kantabriske fjellene i Spania. Siden binner har en sv\u00e6rt begrenset spredningsevne, har det aldri v\u00e6rt noen merkbart utveksling av binner mellom disse atskilte linjene, til tross for at de i dag ligger s\u00e5 n\u00e6rt hverandre geografisk uten geografiske barrierer. Vi vet samtidig at det er utveksling av hannbj\u00f8rner mellom bestandene i Skandinavia, slik at det likevel er en viss genetisk utveksling av arvestoff. Bj\u00f8rnen var inntil 1800-tallet utbredt over det meste av Norge og Sverige. Sammenlignet med i dag var det store bj\u00f8rnepopulasjoner i begge landene. Antallet bj\u00f8rn i Norge og Sverige var henholdsvis ca 3100 og rundt Fellingsstatistikken viser at den st\u00f8rste tettheten var i M\u00f8re og Romsdal og Sogn og Fjordane, samt i Telemark og Aust-Agder. Innf\u00f8rsel av statlige skuddpremier i Sverige i 1647 og Norge i 1733 \u00f8kte antall fellinger av bj\u00f8rn. I begge land opplevde man en dramatisk nedgang i bj\u00f8rnepopulasjonene fram mot 1900 som et resultat av menneskelig etterstrebelse. Bj\u00f8rnen var, som andre store rovdyr, i direkte konflikt med husdyrhold. Dette f\u00f8rte til fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utrydde arten. Skuddpremien, samt kj\u00f8tt- og skinnverdien, betydde at en vellykket bj\u00f8rnejeger som regel fikk godt betalt for innsatsen. De statlige skuddpremiene i Norge ble avskaffet f\u00f8rst i 1930, mens ordninger med lokale skuddpremier fortsatte helt fram til fredningen i I Sverige ble skuddpremiene avskaffet allerede i 1893 mens det fortsatt fantes levekraftige bestander av bj\u00f8rn i landet, og bj\u00f8rnen fikk et gradvis st\u00f8rre vern fram mot Forskjellen i tidspunktet for avskaffelse av skuddpremiene er trolig hoved\u00e5rsaken til at det overlevde sm\u00e5 restpopulasjoner av bj\u00f8rn i Sverige. I Norge var bj\u00f8rnen funksjonelt utryddet da de statlige skuddpremiene ble avskaffet. Da bj\u00f8rnen ble fredet i 1973 var det kun en liten \u00abhelnorsk\u00bb restbestand igjen i Vassfaret, og denne d\u00f8de ut i l\u00f8pet av 1980-tallet Figur 2. Registrert bj\u00f8rneavskyting i Norge 10\n\n\n\n11 I Sverige har bj\u00f8rnen lenge hatt h\u00f8y status som ettertraktet jaktobjekt, og det var jegerne som jobbet for \u00e5 bygge opp stammen. I 1943 ble bj\u00f8rnen igjen jaktbar p\u00e5 statsgrunn i Jokkmokks kommune i Norrbotten og i J\u00e4mtland. Etterhvert ble jakten utvidet til andre omr\u00e5der. Siden den gangen har den svenske bj\u00f8rnebestanden \u00f8kt kraftig fra ca. 350 bj\u00f8rn til ca 3300 individer i dag. Svenskene innf\u00f8rt i 1981 en ordning med \u00ablisensfelling\u00bb (en kvotejakt som er tillagt grunneierretten). Senere har bj\u00f8rnejakten blitt omd\u00f8pt til \u00abskyddsjakt\u00bb p\u00e5 grunn av EUtilpasninger. Svenske myndigheter fastsetter kvoter for den \u00e5rlige avskytningen i omr\u00e5dene der det er bj\u00f8rnejakt. Fra og med 1992 ble det innf\u00f8rt s\u00e6rskilte hunndyrskvoter. Dette f\u00f8rte til at antall felte bj\u00f8rn ble redusert, fordi hunndyrkvoten ofte ble fylt f\u00f8r den totale kvoten ble tatt ut. I 1997 ble binnekvoten avviklet, fordi myndighetene mente at dette f\u00f8rte til en for tidlig avslutning av jakta. Derimot, ble det innf\u00f8rt lavere kvoter for \u00e5 sikre en fortsatt tilvekst i bestanden og avskytningen l\u00e5 under den \u00e5rlige tilveksten. I de senere \u00e5rene er det blitt felt nesten 300 bj\u00f8rn \u00e5rlig i Sverige for \u00e5 stoppe tilveksten og dette har v\u00e6rt vellykket. I Finland er det ogs\u00e5 jakt p\u00e5 ca bj\u00f8rner i en bestand som henger sammen med den store russiske bestanden. I perioden ble det felt mellom 72 og 100 bj\u00f8rner \u00e5rlig i Finland. I 2008 ble den svenske bj\u00f8rnebestanden estimert til ca dyr (ca reproduserende binner), basert p\u00e5 en kombinasjon av estimater fra DNA-analyser av bj\u00f8rneekskrementer, jegerobservasjoner av bj\u00f8rn under elgjakta, samt data fra radiomerkede bj\u00f8rner. Beregninger viser at nettotilveksten for hele bestanden har v\u00e6rt p\u00e5 gjennomsnittlig 4,5% fra Overv\u00e5king basert p\u00e5 DNA i ekskrementer og har p\u00e5viste minimum 151 bj\u00f8rn i Norge i binner og 100 hannbj\u00f8rner. En modell for \u00e5 regne ut antall norske reproduksjoner fra minimum antall binner i Norge og deres plassering i forhold til riksgrensen estimerte et minimum p\u00e5 5,9 reproduksjoner i Norge i De fleste reproduserende binner er i indre Troms og Finnmark (Anarjohka og Pasvik), mens et f\u00e5tall befinner seg i Nord-Tr\u00f8ndelag og Hedmark. De fleste bj\u00f8rnene p\u00e5 norsk side er unge hannbj\u00f8rner som er kjent for \u00e5 kunne vandre langt fra sine f\u00f8dselssteder. 11\n\n. Senere har bj\u00f8rnejakten blitt omd\u00f8pt til \u00abskyddsjakt\u00bb p\u00e5 grunn av EUtilpasninger.\")\n\n12 Sosial organisering og atferd Bj\u00f8rnen er som regel en einst\u00f8ing. Unntaket er selvsagt familiegruppene, som best\u00e5r av binna og hennes unger. Binna og ungene holder sammen fra ungene f\u00f8des til de er m\u00e5neder gamle. I noen sjeldne tilfeller kan ungene forlate mora under brunsten for \u00e5 s\u00e5 gjenforenes noen m\u00e5neder etterp\u00e5. S\u00f8sken kan ogs\u00e5 holde sammen en kort periode etter at de forlater mora. Noen ganger kan disse treffes og g\u00e5 sammen igjen i ett eller flere \u00e5r etter at de opprinnelig ble skilt. Bj\u00f8rnen har overlappende leveomr\u00e5der, og har et hierarkisk sosialsystem basert p\u00e5 dominans av de st\u00f8rste og sterkeste. Dette viser seg n\u00e5r tilgangen p\u00e5 mat er begrenset. Hvis det er overflod av mat, kan toleransen overfor andre bj\u00f8rner \u00f8ke. Det mest kjente eksemplet p\u00e5 dette er ansamlinger av bj\u00f8rn ved lakseelver eller p\u00e5 s\u00f8ppelplasser i Nord-Amerika. Bj\u00f8rnehi i Hedmark. V\u00e5ren Voksne hanndyr g\u00e5r alltid alene, med unntak av i paringstida da de oppholder seg sammen med brunstige binner i korte perioder. Store, dominante hannbj\u00f8rner har som regel tilgang til binnene innenfor sitt leveomr\u00e5de. En voksen hannbj\u00f8rn kan pare seg med flere binner, og binner kan pare seg med flere hanner. Unger i samme kull kan ha ulike fedre. Unge binner etablerer seg som regel innenfor sin mors hjemmeomr\u00e5de, noe som betyr at man kan f\u00e5 flere n\u00e6r beslektede binner i et avgrenset omr\u00e5de. Det er mye som tyder p\u00e5 at binner kjenner til og har en del kontakt med andre binner i sine n\u00e6romr\u00e5der. Nyere forskninger viser at beslektede binner har st\u00f8rre overlapp av leveomr\u00e5der enn ubeslektede binner, og beslektede binner holder ubeslektede binner utenfor sitt felles \u00abrevir\u00bb. Bj\u00f8rnen er generelt mindre aktiv midt p\u00e5 dagen enn i skumringen. I brunsttiden er hannbj\u00f8rner ogs\u00e5 aktive midt p\u00e5 natta. Utover h\u00f8sten viser bj\u00f8rn seg mer om dagen fordi dagene er korte og de spiser s\u00e5 mye de kan for \u00e5 kunne bygge opp fettreservene f\u00f8r de g\u00e5r i hi. De blir mer nattaktive n\u00e5r jakten begynner. Hiperioden Bj\u00f8rnen tilbringer mer enn halve \u00e5ret i hiet. Normalt g\u00e5r den i hi ved f\u00f8rste sn\u00f8fall p\u00e5 h\u00f8sten. Dersom f\u00f8rste sn\u00f8en faller sent, g\u00e5r de i hi f\u00f8r sn\u00f8en kommer. Forskning viser at det er forskjell i tidspunkt og tidslengde mellom kj\u00f8nn og breddegrad n\u00e5r det gjelder hiperioden. Voksne hannbj\u00f8rner, som har de st\u00f8rste fettlagrene, legger seg inn sist og er tidligst ute p\u00e5 v\u00e5ren. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan disse utnytte tilgangen til f\u00f8de fullt ut. Binner med unger g\u00e5r i hi tidligere og kommer ut seinere enn hannbj\u00f8rner, og ligger dermed lengre i hiet totalt sett. I Nord-Sverige (Norrbotten) g\u00e5r bj\u00f8rnene i hi i perioden 23/9-18/10 (gjennomsnittsdato 7/10) og forlatter hiet mellom 20/4-22/5 (gjennomsnittsdato 6/5). Bj\u00f8rn i s\u00f8r (Dalarna) g\u00e5r i hi mellom 24/9-23/11 (snittdato 27/10) og kommer ut igjen mellom 6/3-5/6 (snittdato (13/4). Bj\u00f8rnen i Nord-Sverige sover alts\u00e5 mer enn \u00e9n m\u00e5ned lengre enn de som holder til i S\u00f8r-Sverige. Bj\u00f8rner kan lett forstyrres i hiperioden. I Sverige fant forskere at menneskelige forstyrrelse av bj\u00f8rn i hi (hovedsaklig tidlig p\u00e5 vinteren) f\u00f8rte til at hele 9 % av bj\u00f8rnene forlot hiene sine. De gikk i gjennomsnitt 5 km f\u00f8r de fant et nytt hi. Dette f\u00f8rte til h\u00f8yere vekttap for disse bj\u00f8rnene, og risikoen for at drektige binner skulle miste ungene sine ble tidoblet (fra 6 % til 60 %). Generelt kan man si at en bj\u00f8rn som blir skremt ut av hiet sitt sjelden vender tilbake. Den vil heller grave et nytt hi eller s\u00f8ke ly p\u00e5 et tilfeldig sted som f. eks. under en tett gran. I de siste \u00e5rene har flere bj\u00f8rner blitt skutt i selvforsvar ved hiet. Som regel har da en hund tatt opp bj\u00f8rnen i eller ved hiet. Risikoen for forstyrrelse og konfrontasjoner med bj\u00f8rn ved hiet har \u00f8kt p\u00e5 grunn av lang elgjakttid, (i Sverige mange steder ut januar) og \u00f8kt interesse for sen fuglejakt, samt en \u00f8kende bj\u00f8rnebestand i Sverige. 12\n\n\n\n13 Forplantning Bj\u00f8rnens paringstid er som regel fra midten av mai til begynnelsen av juli. Eggl\u00f8sningen skjer i forbindelse med selve parringsaktivitetene. Hannene og binnene kan bevege seg over relativt store arealer i s\u00f8ket etter paringsvillige partnere. N\u00e5r paringen er i gang, kan parforhold enten v\u00e6re noks\u00e5 kortvarig eller vare opp til et par uker. Fosterutviklingen opph\u00f8rer kort tid etter at egget blir befruktet, for s\u00e5 \u00e5 igangsettes p\u00e5 ny n\u00e5r binna har g\u00e5tt i hi. Dette kalles forsinket fosterutvikling. Det er viktig at binna har et stort nok fettlager som kan ern\u00e6re b\u00e5de fostrene og henne selv i hiperioden. I omr\u00e5der der tilgangen p\u00e5 f\u00f8de kan variere sterkt fra \u00e5r til \u00e5r, er dette en god tilpasning siden magre binner da ikke vil f\u00e5 unger. Her i Skandinavia er tilgangen til mat generelt s\u00e5pass stabil at dette vanligvis ikke gir seg utslag. Ungene blir f\u00f8dt i hiet i januar eller februar, og veier kun 300 til 500 g. N\u00e5r de forlater hiet om v\u00e5ren, veier de ca 4 kg, og om h\u00f8sten veier de n\u00e6rmere 30 kg. Bj\u00f8rnen har den laveste formeringsevnen av samtlige landpattedyr i Skandinavia. Ei binne kan f\u00e5 sitt f\u00f8rste kull ved 4 \u00e5rs alder i S\u00f8r-Skandinavia og 5 \u00e5r i Nord-Skandinavia, men de fleste fyller 6 \u00e5r innen de f\u00f8der en unge som overlever sitt f\u00f8rste leve\u00e5r. Vanligvis f\u00e5r binner 2 eller 3 unger (men opp til 4). Den gjennomsnittlige kullst\u00f8rrelsen er 2,4 unger. Intervallet mellom f\u00f8dsler der unger overlever sitt f\u00f8rste \u00e5r er 2,4 \u00e5r i S\u00f8r-Skandinavia og 2,6 \u00e5r i Nord-Skandinavia. Ei voksen binne f\u00f8der alts\u00e5 en unge pr. \u00e5r i gjennomsnitt i sin levetid. Ungeoverlevelsen kan v\u00e6re relativt lav. Selv om disse tallene virker lave, er det faktisk slik at tilvekstraten i den skandinaviske brunbj\u00f8rnbestanden er den h\u00f8yeste som er dokumentert i verden. Binner har en overgangsalder, akkurat som kvinner. Sannsynlighet for \u00e5 f\u00f8de synker dramatisk ved en alder p\u00e5 ca. 27 \u00e5r. Koloniserte Skandinavia Genetisk forskning viser at den skandinaviske bj\u00f8rnen koloniserte Skandinavia fra b\u00e5de s\u00f8r og nord. Streken viser grensen mellom disse bestandene i dag. Den nordlige linjen er n\u00e6rt beslektet med bj\u00f8rn fra \u00d8st- Europa og Alaska, mens den s\u00f8rlige bestanden stammer fra bj\u00f8rn fra Frankrike og Spania. Disse linjene skilte lag for over \u00e5r siden. D\u00f8delighet Bj\u00f8rnen kan bli gammel. Enkelte individer har oppn\u00e5dd en levealder p\u00e5 over 30 \u00e5r. Den naturlige d\u00f8deligheten er h\u00f8yest for \u00e5rsunger og ungdyr som har skilt lag med m\u00f8drene sine. Ellers er den naturlige d\u00f8deligheten lav. I den svenske bestanden har forskere funnet ut at voksne hannbj\u00f8rner har lavere overlevelse enn voksne binner. D\u00f8deligheten hos voksne er sterkt avhengig av jakttrykket, da jakt er den dominerende form for d\u00f8delighet i Sverige. Forskning viser at d\u00f8delighet for\u00e5rsaket av jakt ikke blir kompensert i en bj\u00f8rnestamme, det vil si at den kommer i tillegg til annen d\u00f8delighet. Forskning viser at etablerte hanner ikke dreper bj\u00f8rnunger som de er far til. N\u00e5r en dominant hannbj\u00f8rn blir borte (gjennom f. eks. jakt), vil dens plass overtas av en annen hannbj\u00f8rn enten en av nabohannene eller en innvandrende ung bamse. Det tar som regel 1,5 \u00e5r for en ny hannbj\u00f8rn \u00e5 etablere seg. Disse nye hannbj\u00f8rner er ikke far til \u00e5rsungene i omr\u00e5det, og det finnes gode indikasjoner p\u00e5 at de dreper \u00e5rsunger. Siden binner kommer fort i brunst etter at de mister ungene sine, virker det som det er en strategi for disse nye hannbj\u00f8rnene \u00e5 drepe \u00e5rsunger for \u00e5 f\u00f8re sine egne gener videre. Forskere har funnet ut at kun 58 % av \u00e5rsungene overlever 1,5 \u00e5r etter en voksen hannbj\u00f8rn blir skutt, sammenlignet med 99 % der dette ikke skjer. Effekten p\u00e5 bestandstilveksten av \u00e5 skyte en stor hannbj\u00f8rn er dermed nesten lik det \u00e5 fjerne en reproduktiv binne. F\u00f8rst etter 2,5 \u00e5r forsvinner denne effekten, under forutsetningen at den nye hannbj\u00f8rnen ikke blir fjernet. Bj\u00f8rneunge. Kranium av bj\u00f8rneunge. 13\n\n\n\n14 Arealbruk Bj\u00f8rn forsvarer ikke skarpt avgrensede revir mot andre artsfrender som f. eks. tilfellet er for ulv eller gaupe. De beveger seg over avgrensede \u00abhjemmeomr\u00e5der\u00bb, men her kan det v\u00e6re betydelig overlapping. Hjemmeomr\u00e5dene til en skandinavisk bj\u00f8rn er store, med en gjennomsnittsst\u00f8rrelse p\u00e5 ca km 2 for binner og km 2 for hanner innenfor de reproduktive kjerneomr\u00e5dene. St\u00f8rrelsen p\u00e5 hjemmeomr\u00e5dene til binner med unger er mindre i s\u00f8r (250 km 2 ) sammenlignet med nordlige str\u00f8k (400 km 2 ). For hannbj\u00f8rner i utkanten av bestandens utbredelse (der tetthet av binner er lav) ligger gjennomsnittsst\u00f8rrelsen p\u00e5 hjemmeomr\u00e5der p\u00e5 hele km 2 med de st\u00f8rste opp mot km 2. \u00c5rsaken til dette er nok at hannbj\u00f8rner beveger seg over store arealer i sitt s\u00f8k etter brunstige binner i l\u00f8pet av paringssesongen. Bj\u00f8rn jakter elg p\u00e5 v\u00e5rsn\u00f8en f\u00f8r kalvetiden, men de fleste fors\u00f8k mislykkes. Trolig kom ogs\u00e5 denne elgen unna bj\u00f8rnen i \u00d8vre Pasvikdalen nasjonalpark. Det er stor forskjell p\u00e5 vandringsevnen mellom kj\u00f8nnene. Det er ikke uvanlig at hannbj\u00f8rner vandrer s\u00e5 langt som 500 km fra f\u00f8destedet, mens rekorden for en binne kun er 80 km. Denne forskjellen mellom kj\u00f8nnene forklarer hvorfor bj\u00f8rnebestanden ekspanderer s\u00e5 langsomt. Den s\u00e5kalte binnefronten, det vil si utbredelsesfronten til den reproduktive bestanden, beveger seg langsomt siden de fleste binner etablerer hjemmeomr\u00e5dene sine i n\u00e6rheten av der de ble f\u00f8dt. Samtidig kan vandrende hannbj\u00f8rner dukke opp s\u00e5 \u00e5 si hvor som helst p\u00e5 den skandinaviske halv\u00f8ya. Det er et faktum at flere hannbj\u00f8rner har vandret s\u00e5 langt som til Telemark og Agderfylkene fra der de er f\u00f8dt i Sverige. Selv om hannbj\u00f8rner vandrer langt inn i Norge, vil det ta tid f\u00f8r bj\u00f8rnebestandene i grensetraktene vil ekspandere lengre inn i Norge p\u00e5 grunn av den langsomme spredningen av binner. Her er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 poengtere at binnetettheten langs denne s\u00e5kalte fronten er langt mindre enn i bestandens midtpunkt, noe som ogs\u00e5 har en effekt p\u00e5 hvor raskt selv en tett og \u00f8kende bj\u00f8rnebestand kan bre seg ut i utkanten av utbredelsesomr\u00e5det. Biotopbruk Bj\u00f8rnen i Skandinavia er hovedsakelig tilknyttet barskogomr\u00e5der, men den trives ogs\u00e5 i bratte, ulendte fjellomr\u00e5der. Bj\u00f8rnene i Vassfaret var kjent for sin forkj\u00e6rlighet for omr\u00e5der med berg, storsteinet ur og rasfelt i skoggrenseomr\u00e5det. At Norge tidligere huset en st\u00f8rre bestand av bj\u00f8rn enn Sverige rundt 1850 vitner om at det ikke var mangel p\u00e5 gode bj\u00f8rnebiotoper. Vi vet at bj\u00f8rn ogs\u00e5 trives i omr\u00e5der uten skog, som f. eks. h\u00f8yfjells- og tundraomr\u00e5der i Alaska og Canada, og til og med i \u00f8rkenen i Mongolia. Forskning viser at bj\u00f8rn foretrekker kupert skogsterreng som ligger et stykke (mer enn 10 km) fra befolkningssentra, inkludert hyttefelt. Flatt skogsterreng, og st\u00f8rre myrer er lite brukt, spesielt av voksne bj\u00f8rner, selv om binner med \u00e5rsunger kan oppholde seg der i brunsttiden for \u00e5 unng\u00e5 hannene. Vinterhiet velges ofte med stor omhu, og innredes ofte med lyng og mose. I lettkuperte skogsomr\u00e5der er det vanlig \u00e5 benytte gamle maurtuer som hi. Hi kan ogs\u00e5 graves i morene\u00e5ser og hellinger, eller det kan legges i st\u00f8rre steinur og terreng med store steinblokker. I enkelte tilfeller kan bj\u00f8rnen -- spesielt voksne hanner legge seg i en seng av mose og ris p\u00e5 bakken uten noen annen form for beskyttelse enn sn\u00f8en som dekker dem. Hva spiser bj\u00f8rnen? Bj\u00f8rnen er en klassisk alteter med et bredt n\u00e6ringsvalg. Den spiser b\u00e5de planter og animalsk f\u00f8de, og har et ford\u00f8yelsessystem og tannsett som er tilpasset dette. Ford\u00f8yelsessystemet er ikke ulikt det hos andre rovdyrarter, men tarmen er lengre for \u00e5 kunne bearbeide vegetabilsk f\u00f8de. Siden magen ikke er spesialisert p\u00e5 samme m\u00e5te som hos dr\u00f8vtyggere, spiser bj\u00f8rn kun lettford\u00f8yelig plantemateriale som f. eks. spirende gress, rike urter, b\u00e6r eller n\u00f8tter. 14\n\n sammenlignet med nordlige str\u00f8k (400 km 2 ).\")\n\n15 Forskning basert p\u00e5 sporing p\u00e5 sn\u00f8 og analyse av ekskrementer gir oss et godt bilde av hva bj\u00f8rnen spiser. Tidlig p\u00e5 v\u00e5ren (f\u00f8r elgkalvingen), er maur og kadavre/slaktavfall (best\u00e5ende hovedsakelig av elgrester) sammen med spirende gress de viktigste matkildene. \u00c5tsel opps\u00f8kes spesielt av hannbj\u00f8rner etter de har kommet ut av hiet, mens binner konsentrerer seg mer om r\u00f8de skogsmaur. Om sommeren er elg en viktig hovedf\u00f8de som bj\u00f8rnen jakter selv (se under). Bj\u00f8rnen spiser store mengder maur i sommerhalv\u00e5ret i tillegg til mindre mengder gress. Maur er en viktig kilde for protein og fett, spesielt p\u00e5 forsommeren. Stokkmaur er favorittmaten midt p\u00e5 sommeren, og bj\u00f8rn kan bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 grave og rive i stubber og stokker etter denne arten. Om v\u00e5ren graver bj\u00f8rnen mye i maurtuer i sitt s\u00f8k etter skogsmaur. P\u00e5 et gitt areal skog finnes det tre ganger s\u00e5 mye mat i form av maur som elg\\! Utover h\u00f8sten g\u00e5r bj\u00f8rnen over til bl\u00e5b\u00e6r og krekling som har h\u00f8yt sukkerinnhold, og som er viktig for fettlagring. Tytteb\u00e6r er mindre viktig, men blir viktigere sent p\u00e5 h\u00f8sten og tidlig p\u00e5 v\u00e5ren. En sukkersulten bj\u00f8rn kan spise inntil en tredjedel av sin vekt i b\u00e6r daglig\\! P\u00e5virker bj\u00f8rnen elgstammen? Elg er et viktig bytte for bj\u00f8rnen i Skandinavia. Bj\u00f8rnen kan jakte og drepe b\u00e5de voksne dyr og kalver. Vi vet at voksne elg blir tatt av bj\u00f8rn, men dette er ytterst sjeldent. P\u00e5 v\u00e5rsn\u00f8 med 100 mils sporing i Sverige ble det registrert kun 19 mislykkede og to vellykkede (3 elg ble drept) jaktfors\u00f8k p\u00e5 voksen elg. Det kan virke som om den nordamerikanske brunbj\u00f8rnen er flinkere til \u00e5 ta voksne dyr enn sine skandinaviske slektninger. Brunbj\u00f8rnen tar helst elgkalver, spesielt de f\u00f8rste ukene etter at disse er f\u00f8dt. I en lokal elgbestand kan % av kalvene bli bj\u00f8rnemat. Hva blir s\u00e5 effekten av dette uttaket? Forskning viser at elgkuene som mister kalvene sine tidlig p\u00e5 sommeren har bedre kondisjon enn elgkuer som m\u00e5 bruke energi og tid p\u00e5 \u00e5 fostre opp kalver. Elgkuer med bedre kondisjon produserer i neste omgang flere tvillinger enn elgkuer som f\u00f8der opp kalver hvert \u00e5r. Hver voksen binne tar ca 7-8 elgkalver hver v\u00e5r i kalvenes f\u00f8rste levem\u00e5ned, men den individuelle variasjonen er stor. Denne predasjon synses \u00e5 v\u00e6re relativt uavhengig av elgtetthet, hvilket betyr at andel kalver drept av bj\u00f8rn \u00f8ker om elgbestanden minker og bj\u00f8rnebestanden holdes stabil. Men, siden bj\u00f8rn tar nesten bare kalver, er effekten av bj\u00f8rnens predasjon p\u00e5 elgbestanden mindre enn menneskets eller ulvens uttak. ER BJ\u00d8RNEN FARLIG? Dette er et tema som mange er opptatt av, og som er mye diskutert. B\u00e5de det skandinaviske bj\u00f8rneprosjektet og Svenska J\u00e4garef\u00f6rbundet har produsert egne hefter, hhv \u00abEr bj\u00f8rnen farlig?\u00bb og \u00abBj\u00f6rnm\u00f6ten\u00bb, som tar en grundig gjennomgang av dette temaet (se referanselista bak i heftet, samt informasjon p\u00e5 Rovviltportalen: Vi anbefaler disse som fordypningsstoff p\u00e5 dette temaet, men tar likevel en kort gjennomgang her. B\u00e6r er bj\u00f8rnens viktigste n\u00e6ringskilde om h\u00f8sten. Bj\u00f8rnen er virkelig \u00abskogens konge\u00bb og st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 rangstigen. Den viker kun for mennesker og muligens andre st\u00f8rre og sterkere bj\u00f8rner. Den er som regel ikke skvetten, og l\u00f8per ikke av g\u00e5rde s\u00e5 fort den h\u00f8rer br\u00e5k i skogen. Blir den oppmerksom p\u00e5 at det er mennesker i n\u00e6rheten, vil den helst dra unna og \u00abtrykke\u00bb til faren er over. N\u00e5r en bj\u00f8rn blir forstyrret vil den ofte pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 oversikt ved \u00e5 bruke lukt og vitring. Dette gj\u00f8r den ved \u00e5 reise seg p\u00e5 bakbeina for \u00e5 f\u00e5 overblikk og fange inn vitring fra et st\u00f8rre omr\u00e5de. Her er det viktig \u00e5 forst\u00e5 at n\u00e5r en bj\u00f8rn st\u00e5r p\u00e5 bakbeina, er ikke dette et tegn p\u00e5 aggresjon bj\u00f8rnen angriper aldri i en slik stilling. N\u00e5r den f\u00f8rst blir usikker og f\u00f8ler seg truet, kan den g\u00e5 ned igjen p\u00e5 alle fire og vise aggressive utfall enten ved \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 plass og trampe med forbeina mens den bl\u00e5ser og klapper sammen tennene. I noen tilfeller vil den gjennomf\u00f8re skinnangrep som avbrytes p\u00e5 n\u00e6rt hold. Det er meget sjelden at en bj\u00f8rn skader eller dreper et menneske. I de tilfeller der dette har skjedd er det ofte en eller flere utl\u00f8sende faktorer som har f\u00f8rt til et slikt utfall (se under). 15\n\n\n\n16 Vi vet at bj\u00f8rn kan v\u00e6re farlig overfor mennesker gjennom godt dokumenterte tilfeller b\u00e5de fra gammelt av og i nyere tid. S\u00e5 seint som 2007 ble en mann drept av bj\u00f8rn i Valsj\u00f6byn, J\u00e4mtland, i 2004 ble en jeger drept av bj\u00f8rn i Nord-Sverige, og en jogger ble drept av bj\u00f8rn i Finland i Det siste d\u00f8dsfallet i Norge var i Av 75 dokumenterte bj\u00f8rneangrep p\u00e5 mennesker i Norge og Sverige (i perioden ), ble 27 personer drept og ytterligere 48 skadet av bj\u00f8rn. Totalt har 30 personer blitt skadet og 2 drept av bj\u00f8rn i Norge og Sverige fra 1977 til Alle var menn og de fleste var bev\u00e6pnet. N\u00e5r en bj\u00f8rn st\u00e5r p\u00e5 bakbeina, pr\u00f8ver den \u00e5 f\u00e5 oversikt. Det er ikke et tegn p\u00e5 aggresjon. Avsnittet over gir fort inntrykk av at bj\u00f8rnen er farlig, og at det derfor er farlig \u00e5 g\u00e5 i bj\u00f8rneskogen. Her er det viktig \u00e5 huske at bj\u00f8rnen generelt unng\u00e5r mennesker i de aller fleste tilfeller. Sett i forhold til brunbj\u00f8rn i andre deler av verden, m\u00e5 den skandinaviske varianten oppfattes som s\u00e6rdeles \u00absnill\u00bb den dokumenterte frekvensen av aggressive m\u00f8ter mellom bj\u00f8rn og mennesker er langt mindre enn man kunne forvente i forhold til tettheten av b\u00e5de mennesker og bj\u00f8rn. Statistikk viser at bj\u00f8rn i Alaska og Sibir er langt farligere enn bamsen vi har her hjemme. Her kan det nevnes at det skandinaviske bj\u00f8rneprosjektet har dokumentert 114 tilfeller der forskningspersonell har st\u00f8tt p\u00e5 bj\u00f8rn, i tillegg til 704 tilfeller dokumenterte av russiske bj\u00f8rneforskere. I n\u00e6r 80 prosent av tilfellene i begge studier ble bj\u00f8rnens atferd tolket som \u00abikke aggressiv\u00bb og de fleste bj\u00f8rnene stakk av da de oppdaget folk. I de fleste \u00f8vrige tilfeller (for b\u00e5de Russland og Skandinavia) sto bj\u00f8rnen rolig eller kom n\u00e6rmere uten \u00e5 te seg truende. I 5 av de 114 skandinaviske tilfellene utf\u00f8rte bj\u00f8rnene skinnangrep som ble oppfattet som truende mot observat\u00f8rene uten at mennesker kom fysisk til skade. Her kan det ogs\u00e5 nevnes at en russisk bj\u00f8rneforsker ble overfalt av en binne med unger n\u00e5r da disse ble overrumplet av mannen p\u00e5 kloss hold her fikk forskeren et slag over ryggsekken, men kom unna uten fysiske skader. Forskere i Sverige har etterlignet turg\u00e5ere og g\u00e5tt forbi bj\u00f8rn p\u00e5 dagleie p\u00e5 50 meters hold totalt 169 ganger. Ingen av bj\u00f8rnene viste noen form for aggresjon. Bj\u00f8rnene ble sett eller h\u00f8rt i bare 15 % av fors\u00f8kene, selv om forskerne visste hvor de radiomerkede bj\u00f8rnene l\u00e5. De fleste bj\u00f8rnene forlot stedet under fors\u00f8ket, men noen ble igjen og andre forlot stedet etter at forskerne hadde passert. Unge bj\u00f8rner forlot dagleiet oftere enn de voksne. Hvilke faktorer bidrar til at bj\u00f8rnen oppf\u00f8rer seg aggressivt og farlig overfor oss mennesker? Det er viktig \u00e5 huske at bj\u00f8rnen i de fleste tilfeller vil vike unna for mennesker n\u00e5r disse f\u00f8rst m\u00f8tes. I de f\u00e5 tilfellene der en bj\u00f8rn viser tegn til aggresjon overfor mennesker, har forskerne angitt seks ulike aggresjonsforsterkende faktorer, rangert her med avtagende farlighetsgrad: 1. Skadet eller p\u00e5skutt bj\u00f8rn: Statistikken viser at en skadet eller skadeskutt bj\u00f8rn er en farlig bj\u00f8rn\\! 2. Binner med \u00e5rsunger som overraskes: Bj\u00f8rnebinner har et sterkt forsvarsinstinkt i forhold til ungene. Vi kjenner til tilfeller der mennesker b\u00e5de har blitt skadet eller blitt drept av bj\u00f8rn etter \u00e5 ha kommet for n\u00e6r, og/eller mellom ei binne og hennes unger. 3. Bj\u00f8rn p\u00e5 kadaver som overraskes: En bj\u00f8rn vil n\u00f8dig overgi maten sin til noen andre. Derfor kan en bj\u00f8rn som ligger p\u00e5 et kadaver eller ved slakterester reagere truende for \u00e5 forsvare byttet sitt om noen kommer for n\u00e6r. 4. Bj\u00f8rn ved hiet: En bj\u00f8rn som blir forstyrret eller overrasket ved hiet p\u00e5 h\u00f8sten eller i l\u00f8pet av vinteren kan v\u00e6re farlig. 5. Hunder: N\u00e6rg\u00e5ende hunder kan, i visse situasjoner, utl\u00f8se aggressiv atferd hos bj\u00f8rn. 16\n\n\n\n17 Forholdsregler for jegere En smygende jeger g\u00e5r som regel stille gjennom skogen, og dermed er muligheten \u00e5 komme uforvarende p\u00e5 en bj\u00f8rn til stede. I mange tilfeller der bj\u00f8rn har blitt skutt i selvforsvar, har dette skjedd som resultat av en slik situasjon. Bj\u00f8rnen kan reise seg hvis den blir v\u00e1r jegeren som sniker seg innp\u00e5, men dette er ikke et tegn p\u00e5 angrep. Den kan ogs\u00e5 gj\u00f8re skinnangrep. Da kan den komme byksende og sprettende med h\u00f8yt hevet hode og ofte vil den utst\u00f8te ulike lyder som sn\u00f8fting og br\u00f8ling. N\u00e5r den angriper for alvor kommer den uten en lyd, med hodet lavt og utrolig hurtig. Det er viktig at man st\u00e5r rolig og ikke gj\u00f8r raske bevegelser n\u00e5r man st\u00f8ter p\u00e5 en bj\u00f8rn p\u00e5 kloss hold. Det er viktig \u00e5 huske at bj\u00f8rn kan ligge p\u00e5 naturlig forekommende kadavre eller slakteavfall fra annen jakt. Enkelte bj\u00f8rner vil n\u00f8dig forlatte sin bytte og heller forsvare det mot andre bj\u00f8rner, eller til og med hunder eller mennesker. For \u00e5 unng\u00e5 situasjoner der man kommer uforvarende p\u00e5 en bj\u00f8rn i en slik situasjon, er det viktig at man er \u00e5rv\u00e5ken n\u00e5r man beveger seg i terrenget. I denne sammenhengen er tilstedev\u00e6relse av ravn og andre kr\u00e5kefugler en god indikasjon at det kan v\u00e6re kadaver eller slakteavfall i n\u00e6rheten. Det er grunn til \u00e5 unng\u00e5 steder der det finnes konsentrasjoner av slike fugler, og spesielt hvis disse virker oppspilte. Lukten av r\u00e5ttent kj\u00f8tt kan ogs\u00e5 v\u00e6re en sterk indikasjon p\u00e5 at det er et stort kadaver i n\u00e6rheten og husk at dersom du kan kjenne lukten, s\u00e5 har bj\u00f8rnen for lengst gjort det\\! Hvis du har den minste mistanke om at det er kadavre eller slakterester i omr\u00e5der med bj\u00f8rn, er det klokt \u00e5 tr\u00e5 varsomt og ikke komme for n\u00e6rt inn p\u00e5 disse, spesielt der det er uoversiktlig forhold (tett vegetasjon, m.m.) 17\n\n\n\n18 18\n\n\n\n19 Erfaringer fra Sverige og Finland viser at det blir en del bj\u00f8rneloser i forbindelse med elgjakten. Elgjegere som stiller innp\u00e5 en los i bj\u00f8rneomr\u00e5der b\u00f8r v\u00e6re observante b\u00e5de i forhold til hvordan losen h\u00f8res ut hunden er vanligvis mer intens og hissig i m\u00e5lbruken dersom det handler om bj\u00f8rn og hva de skal se etter i tett vegetasjon. Hvis man ikke ser elgen i slike situasjoner, skal man v\u00e6re ekstra forsiktig. Kommer en for br\u00e5tt p\u00e5 en bj\u00f8rn i st\u00e5los i tett vegetasjon kan dette utl\u00f8se angrep med alvorlige f\u00f8lger. Det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 treffe en bj\u00f8rn som gj\u00f8r plutselige, eksplosive utfall mot hunden, om jegeren ikke er forberedt p\u00e5 n\u00e6rkamp. Dersom jegeren ikke har lov \u00e5 felle bj\u00f8rn, er det en fordel \u00e5 ikke g\u00e5 for n\u00e6rme i slike situasjoner. Bj\u00f8rnen kan ogs\u00e5 v\u00e6re en binne som har ungene i n\u00e6rheten, for eksempel oppe i et tre. I en del tilfeller svikter motet til hunden n\u00e5r bj\u00f8rnen begynner \u00e5 bli brysom. Hvis hunden da merker at f\u00f8reren er i n\u00e6rheten, kan den komme mot f\u00f8reren med bj\u00f8rnen i h\u00e6lene. I de \u00e5rene da bj\u00f8rnebestanden \u00f8kte, ble det registrert et \u00f8kende antall mennesker som ble skadet av bj\u00f8rn. I de siste \u00e5rene har imidlertid antall skadede minsket dramatisk, selv om bj\u00f8rnebestanden ikke har g\u00e5tt ned. Det er mulig at dette er et resultat av forskernes formidling av kunnskapen om hendelsesforl\u00f8pet rundt disse skadene. Hvis du havner i en situasjon der du overrasker en bj\u00f8rn p\u00e5 relativt kort hold (f. eks ved annen jakt), b\u00f8r du gj\u00f8re f\u00f8lgende: Gi deg til kjenne gjennom \u00e5 snakke og vise deg frem, ikke smyg, Ikke rop, fordi rop kan utl\u00f8se aggresjon. Opptre bestemt og hold bj\u00f8rnen innenfor synshold. Ikke provoser bj\u00f8rnen og vis respekt ved \u00e5 trekke deg forsiktig tilbake. Ikke l\u00f8p\\! Beveg deg slik at bj\u00f8rnen kan kjenne vitring av deg, se deg og h\u00f8re deg. Skyt helst ikke. Om du skyter, s\u00e5 skyt i lufta for \u00e5 markere ditt n\u00e6rv\u00e6rende. Skyt ikke forhastede skudd mot bj\u00f8rnen risikoen for skadeskyting er sv\u00e6rt stor\\! Bj\u00f8rnen kan v\u00e6re en binne med unger (fremtidige regler for lisensfelling kan forby jakt p\u00e5 familiegrupper). Ungene kan v\u00e6re et stykke bak eller ved siden av binna. Fjor\u00e5rsunger kan v\u00e6re nesten like store som moren. Husk her at hannbj\u00f8rner opptrer normalt sett ikke sammen med binner p\u00e5 h\u00f8sten. Nesten alle bj\u00f8rner virker st\u00f8rre enn de egentlig er. Dette fordi de har store fettlagre og lang pels p\u00e5 h\u00f8sten. Dette \u00f8ker risikoen for at en bj\u00f8rn kan skadeskytes, siden treffomr\u00e5det er lite (se figur). En m\u00e5te \u00e5 bed\u00f8mme bj\u00f8rnens st\u00f8rrelse er gjennom \u00e5 sammenligne den med en stein, rotvelt eller noe annet som man kjenner st\u00f8rrelsen til. Husk ogs\u00e5 at de fleste bj\u00f8rner er mye mindre enn bj\u00f8rn i dyreparker eller mus\u00e9er. 19\n\n\n\n20 FORVALTNING OG LOVVERK Rammene for den l\u00f8pende rovviltforvaltningen er lagt gjennom flere p\u00e5f\u00f8lgende politiske prosesser og vedtak i Stortinget. Stortinget har hatt flere stortingsmeldinger om rovvilt p\u00e5 sitt bord (St.meld.nr. 27 ( ), St.meld.nr. 35 ( ) og St.meld.nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur). I juni 2011 behandlet Stortinget et representantforslag (Dokument 8: 163 S ( )) fremmet av representanter fra alle de politiske partiene p\u00e5 Stortinget. Forslaget, som blir omtalt som rovviltforliket, ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2011, og danner sammen med behandlingen av Rovvilt i norsk natur rammene for norsk rovviltpolitikk. Rovviltforliket sl\u00e5r fast at norsk rovviltforvaltning skal skje innen rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte m\u00e5lsettingen etter rovviltforliket i 2004, og den videre oppf\u00f8lging av dette. Videre legges det vekt p\u00e5 at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes. Den todelte m\u00e5lsettingen inneb\u00e6rer at hensynet til \u00e5 sikre overlevelse av alle de store rovviltartene i norsk natur skal kombineres med \u00e5 ivareta landbrukets og tamreininteressenes bruk av utmarksomr\u00e5der. Rovviltforskriften Den vedtatte nasjonale rovviltpolitikken er nedfelt og konkretisert i forskrift om forvaltning av rovvilt. Forskriften inneholder blant annet bestemmelser om forvaltningsmodellen med de regionale rovviltnemndene, om fordeling av de nasjonale bestandsm\u00e5lene for de fire store rovdyrene, forvaltningsplaner, myndighet og jakt- og fellingsformer. I henhold til naturmangfoldloven og viltloven er alle viltarter fredet med mindre det er \u00e5pnet for h\u00f8sting og fastsatt jakttid for dem. Gaupe er en jaktbar art og jakttiden fastsettes i forskrift om jakt,- og fangsttider samt sanking av egg og dun. Samtidig m\u00e5 man v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at gaupa er f\u00e5tallig og krever forvaltningsmessige tiltak for \u00e5 sikre overlevelsen. Jerv, bj\u00f8rn og ulv er i utgangspunktet fredet. Ut fra disse artenes skadepotensiale og ut fra Stortingets vedtak om \u00e5 forvalte de store rovdyrene slik at man ligger n\u00e6rmest mulig de vedtatte bestandsm\u00e5lene, inneholder rovviltforskriften bestemmelser om lisens- og kvotefelling. Fellingsperioden for den enkelte art framg\u00e5r av rovviltforskriften. Regionale rovviltnemnder Landet er delt inn i \u00e5tte regionale forvaltningsomr\u00e5der for store rovdyr. Grensene for rovviltregionene er slik: Region 1: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder; Region 2: Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud; Region 3: Oppland; Region 4: Akershus, Oslo og \u00d8stfold; Region 5: Hedmark; Region 6: Nord-Tr\u00f8ndelag, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og M\u00f8re og Romsdal; Region 7: Nordland; og Region 8: Troms og Finnmark. De \u00e5tte regionale rovviltnemndene har hovedansvaret for forvaltningen av rovvilt innenfor hver sin region. Nemndene oppnevnes av Milj\u00f8verndepartementet blant representanter fra Fylkestinget og Sametinget i de enkelte regionene. Rovviltnemndnene har utarbeidet forvaltningsplaner for rovvilt som ligger til grunn for rovviltnemndenes virksomhet. Nemndene har ogs\u00e5, ansvaret for forebyggende og konfliktdempende virkemidler i regionen, samt for de ulike jakt- og fellingsregimene n\u00e5r de regionale bestandsm\u00e5lene for den enkelte rovviltart er oppn\u00e5dd. For bj\u00f8rn er dette ytterligere nyansert, se beskrivelse nedenfor. Sekretariatet for rovviltnemnden er lagt til et fylkesmannsembete innenfor regionen. Det er en forutsetning at rovviltnemnden utvikler gode rutiner for kommunikasjon og samarbeid med b\u00e5de organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn innenfor sin region. 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a85d3ed-ee5a-455c-8d9f-57b85d6b8204"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/493_Griseldis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:13Z", "text": "**493 Griseldis** er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. september 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-K\u00f6nigstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter T\u00e5lmodige Griselda fra en historie gjenfortalt i Dekameronen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5a38ff9-6393-4179-8310-559841fd9577"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/3015-nrk-jakter-pa-norske-barnemishandlere-i-thailand", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:14Z", "text": " 4. juli 2016 \n\n## NRK jakter p\u00e5 norske barnemishandlere i Thailand\n\n Skrevet av\u00a0 Dag A. Ekeberg \n\n**NRK skrev i juni om norske seksualforbrytere p\u00e5 Filippinene. N\u00e5 har de flyttet fokuset over p\u00e5\u00a0Thailand. De f\u00f8lger tre tidligere straffed\u00f8mte nordmenn som oppholder seg her. I tillegg har de bedt om \u2013 og f\u00e5tt \u2013 tips om flere enn dette.**\n\n\u00a0\nEt team av NRK-journalister har i flere m\u00e5neder gransket 125 nordmenn som ble d\u00f8mt for seksuelle overgrep mot barn i perioden 2004\u20132011. De har funnet ut at tre av disse n\u00e5 befinner seg i Thailand. Minst en av dem har jobbet\u00a0med barn her. I tillegg til dette tar NRK imot tips om tidligere straffed\u00f8mte som befinner seg i regionen, og de sier til Thailands Tidende at de har f\u00e5tt flere tips allerede.\n\nDenne delen av verden klassifiseres av Kripos som en region hvor det skal v\u00e6re enkelt for folk som er seksuelt tiltrukket av barn \u00e5 kj\u00f8pe seg adgang til seksuelle tjenester. Deler av Afrika, S\u00f8r- og Mellom-Amerika er andre regioner. NRK fant at sju av de 125 for tiden befinner seg i disse regionene, tre i Thailand, to p\u00e5 Filippinene, en i Afghanistan og en i Kenya.\u00a0\n\n\u00a0\n**Sak fra Thailand i morgen**\n\nNRK har benyttet informasjon tilgjengelig p\u00e5 nett og sosiale medier til \u00e5 kartlegge de 125 nordmennene. I starten p\u00e5 artikkelserien\u00a0fra Filippinene st\u00e5r det nevnt at de har flere eksempler p\u00e5 at overgrepsd\u00f8mte har jobbet tett p\u00e5 barn, p\u00e5 skoler eller i frivillige hjelpeprosjekter. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Thailands Tidende sier en av NRK-journalistene at de dessverre ikke kan tallfeste dette n\u00e5, da de jobber med saken og skal publisere dette n\u00e5r flere brikker faller p\u00e5 plass.\n\nDe skal etter sigende ogs\u00e5 publisere en sak fra Thailand i morgen, basert p\u00e5 tips de har f\u00e5tt inn fra lesere.\n\n\u00a0\n**Politiet: \u2013 Ikke nok**\n\nFra Kripos sies det at de ikke har ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp alle som har sonet straffer for overgrep mot barn, og at det ikke er tilstrekkelig \u00e5 vite at de har oppholdt seg i risikofylte regioner. Det m\u00e5 alts\u00e5 noe mer til enn kun opphold for eksempel i Thailand f\u00f8r tidligere straffed\u00f8mte havner i politiets s\u00f8kelys igjen.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 ha flere innfallsvinkler i arbeidet v\u00e5rt, og derfor har vi et utstrakt samarbeid med politi i andre land, sier Leder for seksjonen for seksuallovbrudd i Kripos, Laila S\u00f8ndrol, til NRK.\n\nKripos viser til en to \u00e5r gammel unders\u00f8kelse hvor det ble funnet at over 400 nordmenn som var d\u00f8mt for overgrep mot barn hadde oppholdt seg i slike risikofylte regioner i l\u00f8pet av de 16 m\u00e5nedene unders\u00f8kelsen p\u00e5gikk. If\u00f8lge kriminalstatistikk fra SSB d\u00f8mmes det i snitt i st\u00f8rrelsesorden\u00a0ca. 200 nordmenn for seksuell omgang med mindre\u00e5rige hvert \u00e5r.\n\nNRK har intervjuet en sexolog, Margrete Wiede Aasland, som sier at det ikke er noe automatikk i at tidligere straffed\u00f8mte vil forbryte seg igjen, men at det i enkelte tilfeller kan v\u00e6re stor fare for gjentakelse. Hun sier imidlertid at det ikke finnes mye forskning p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n\u00a0\n**Overgrep via webkamera**\n\nKripos har ti aktive saker som involverer nordmenn og fjernovergrep mot barn p\u00e5 Filippinene. NRK skriver om en 66-\u00e5ring\u00a0som skal ha overgrepet seg mot barn i en familie. Overgrepene skal ha skjedd fra Norge via webkamera. If\u00f8lge filippinsk politi ble barna lokket med pengegaver til \u00e5 opptre nakne foran webkamera, etter instruksjoner fra nordmannen. De ni andre sakene skal ogs\u00e5 dreie seg om slike fjernovergrep, ordnet via chattetjenester.\n\n\u00a0\n**NRK oppfordrer folk til \u00e5 ta kontakt**\n\nNRK g\u00e5r i en av artiklene\u00a0til det steget \u00e5 be leserne ta kontakt og angi overgrepsd\u00f8mte som m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 ferie. De skriver f\u00f8lgende: \u00abVet du om overgrepsd\u00f8mte nordmenn p\u00e5 reise? Send v\u00e5re reportere (...) et tips\\!\u00bb\n\nVi spurte en av journalistene:\n\n*\u2013 Er dette en bevisst policy fra NRKs side? Er ikke politiet rette instans for slike henvendelser?*\n\n\u2013 N\u00e5r det gjelder \u00e5 tipse reporterne som jobber med p\u00e5g\u00e5ende nyhetsserier som dette, er det helt vanlig \u00e5 be om publikums tips. Vi har mottatt flere etter disse reportasjene og jobber videre med tematikken.\n\n*(\u00a9 Thailands Tidende. 4. juli 2016)*\n\n Lest **2561** ganger Sist redigert 4. juli 2016 - 18:43 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb8133fe-5b27-4779-9084-7045e1f5bc24"} +{"url": "http://docplayer.me/4737049-Arsberetning-for-tekna-aust-agder-avdeling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00096-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:07Z", "text": "3 Styrets \u00e5rsberetning for 2014 Avdelingslederen har ordet Tekna har hatt et begivenhetsrikt \u00e5r med mange utfordringer. Styret legger ned mange ressurser i samfunnsprosjekter og samfunnsprofilering, derfor er det lagt inn en kort omtale av hvert enkelt samfunnsprosjekt og en weblink for de som \u00f8nsker ytterligere informasjon. I tillegg har vi hatt noen leserinnlegg i avisene. Vi har en handlingsplan som er v\u00e5r rettledning, men vi er allikevel av den oppfatning at det er viktig \u00e5 sette ressurser inn p\u00e5 samfunnsprosjekter som motiverer barn i alle aldre til \u00e5 satse p\u00e5 teknologiutdannelse som et fremtidsrettet og b\u00e6rekraftig veivalg. Alle store akt\u00f8rer i Norge er enig i at utdannelse og kompetanse er det viktigste verkt\u00f8y for \u00e5 opprettholde en god levestandard og at landet leder an mht den teknologiske utviklingen innen kommunikasjon, energi og milj\u00f8. Vi arrangerer ogs\u00e5 bedriftsbes\u00f8k og medlemsarrangementer sammen med Nito og Tekna Vest-Agder samt holder interessante kurs. Tilbakemeldingen er god p\u00e5 v\u00e5re arrangementer og det er god deltagelse. Siden sosiale medier har blitt en viktig arena \u00e5 m\u00f8te mennesker og organisasjoner med sammenfallende interesser, har vi n\u00e5 etablert en Facebookside som heter Tekna Aust-Agder. \u00d8konomien er tilbake p\u00e5 det samme niv\u00e5et som f\u00f8r 100-\u00e5rs jubileet takket v\u00e6re st\u00f8tte fra Tekna sentralt og god medlems\u00f8kning. Bent Vale Leder Tekna NN avdeling 3\n\n\n\n\n\n5 Sosiale arrangementer: Sk\u00f8ytedag m/nito 23.02/20-30 deltakere Juletrehogst p\u00e5 Skiftenes g\u00e5rd i Grimstad 07.12/66 deltakere Bedriftsbes\u00f8k: Bes\u00f8k p\u00e5 Arendal brannstasjon m/nito 13.05/ deltakere Bes\u00f8k p\u00e5 Nymo i Grimstad m/nito 15.10/17 deltakere Faglig arrangement: Pubkveld i Arendal m/nito m/tema Byutvikling 12.11/42 deltakere Medlemskurs (kurs fra Tekna sentralt): Fra teknologi til business 05.05/29 deltakere Se inn i fremtiden 06.11/19 deltakere Andre aktiviteter: Det er avholdt felles m\u00f8ter med NITO for fastsettelse av arrangement v\u00e5r og h\u00f8st. Fagr\u00e5det i Agder Teknas Fagr\u00e5d Agder har som oppgave \u00e5 tilrettelegge for lokal faglig virksomhet. Fagr\u00e5det har som m\u00e5l \u00e5 arrangere to kurs i halv\u00e5ret, og arrangementene kan v\u00e6re alt fra korte foredragsm\u00f8ter p\u00e5 ettermiddag/ kveld eller dagskurs. Fagr\u00e5det best\u00e5r per av 3 medlemmer fra Vest-Agder. Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Tor John R\u00f8ds\u00e5s, UiA Kjetil Ertesv\u00e5g, Multiconsult AS Eyvind Todal Larsen, MH Wirth AS Fagr\u00e5det inviterte alle medlemmer i de to Agderfylkene til MEMO-kurs med Oddbj\u00f8rn By p\u00e5 UiA-Kristiansand (88 deltakere) og Matematikk er den beste medisin med Jo R\u00f8islien p\u00e5 UiA-Kristiansand (95 deltakere). Fagr\u00e5det har hatt 3 styrem\u00f8ter i MNT-Forum Agder (MNT = Forum for Mathematics, Science and Technology) Foredrag p\u00e5 UiA Gimlemoen, 29 deltakere Dyreparken som l\u00e6ringsarena, 17 deltakere Bes\u00f8k hos Post- og teletilsynet, Lillesand, 16 deltakere Dialogm\u00f8te mellom hovedstyret og tillitsvalgte i Agder og Rogaland h\u00f8st 2014 (Tidligere kalt Hovedstyrets m\u00f8terunde) p\u00e5 Clarion Ernst Hotel Kristiansand. Hovedstyret har regelmessig dialogrunder med avdelingene rundt i landet, og disse har fokus 5\n\n\n\n6 p\u00e5 aktuelle R-m\u00f8te saker eller andre satsingsomr\u00e5der der det er viktig at Tekna nasjonalt sett er samkj\u00f8rt. Deltakere fra b\u00e5de Aust- og Vest-Agder, samt Rogaland deltok. Arendalsuka Arendalsuka har blitt et viktig debatt forum for Politiske partier og interesseorganisasjoner og det er en selvf\u00f8lge at Tekna er med \u00e5 viser standpunkt i samfunnsdebatten. At Tekna tar dette alvorlig er helt tydelig n\u00e5r vi ser at vi er representert i full bredde og med full tyngde med b\u00e5de President og ledelse og Tekna Ung og drives av Tekna sin mediaansvarlige. Arendaluka har sin egen hjemmeside p\u00e5 link Forskningstorg Grimstad l\u00f8rdag 20. september 2014 kl. 11:00-15:00 Link: \u00c5rets forskningstorg var som vanlig arrangert av UiA som tilrettela via \u00e5 selge teltplass med innlagt str\u00f8m, samt profilering via bla. en egenprodusert brosjyre hvor hver av deltakerne leverte et bilde og en kort tekst. I forkant ble det fors\u00f8kt \u00e5 etablere et samarbeid med Vitensenteret, men det viste seg at de allerede har samarbeidet med NITO gjennom flere \u00e5r og 6\n\n\n\n7 aktet \u00e5 fortsette med dette i \u00e5r ogs\u00e5. I stedet ble det inng\u00e5tt et samarbeid med Forskerfabrikken som donerte utstyr til standen; en \u00abtryllekunst\u00bb (logikk) for \u00e5 forst\u00e5elig-gj\u00f8re bin\u00e6re tall, samt hjalp til med bemanning. Utstyret passet utmerket med \u00e5rets som var \u00abkommunikasjon\u00bb. Her ble det valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 en teknisk vinkling s\u00e5 f\u00f8lgende aktiviteter ble utviklet: to-veis kommunikasjon mellom to telefoner, to telegrafer (morse) og to blikkbokser; overf\u00f8ring av beskjeder med koding (chiffrering og dechiffrering). Standen ble bemannet av et styremedlem fra Tekna Aust-Agder, en doktorgradsstipendiat fra UiA og en forsker fra Teknova AS, i tillegg til personen fra Forskerfabrikken. Det ble sendt en foresp\u00f8rsel til Tekna-studentene ved UiA men de m\u00e5tte avst\u00e5 pga. studentkontakt-kursing i regi av Tekna sentralt. Selve gjennomf\u00f8ringen av Forskningstorget var tilfredsstillende, med god profilering og mye utdelt materiell. Det eneste som kan settes fingeren p\u00e5 er at den tildelte standen var i g\u00e5gaten, og ikke p\u00e5 selve Bietorget. Dette kan ha medf\u00f8rt at flere har passert standen p\u00e5 vei mot torget der det var mye st\u00f8rre aktivitet. Plasseringen skyldtes plassmangel p\u00e5 torget. Newton Camp 29.september - 1. oktober 2014: Newton Camp p\u00e5 Ris\u00f8ya og Lyng\u00f8r fyr i Tvedestrand Dette er en ungdomscamp med fokus p\u00e5 aktiviteter i friluft og naturfag presentert p\u00e5 en ny og spennende m\u00e5te. Det er et samarbeid mellom Aust-Agder Turistforning (AAT), Universitet i Agder (UIA) og Tekna. 9 studenter gjennomf\u00f8rte aktiviteter en av dagene som et ledd av sin praksisoppl\u00e6ring p\u00e5 l\u00e6rerstudiet ved UiA. \u00c5rets Newton Camp ble gjennomf\u00f8rt med 13 deltagere (2 avbud like f\u00f8r campstart). Deltakerne overnattet 2 netter i telt p\u00e5 Ris\u00f8ya og 1 natt innend\u00f8rs p\u00e5 Lyng\u00f8r fyr. Det realfaglige innholdet bestod blant annet i bygging av ballongbil og raketter. Andre aktiviteter som kajakkpadling, klatring og geocaching ble gjennomf\u00f8rt i regi av Aust-Agder turistforening. Mange positive tilbakemeldinger fra foreldre, deltakere og studenter i etterkant av arrangementet. Campen oppn\u00e5dde mediedekning i blant annet Tvedestrandsposten og p\u00e5 radio NRK S\u00f8rlandet tirsdag 30. september. I tillegg er det lagt ut diverse bilder p\u00e5 facebook-siden til Newtoncamp Aust-Agder Turistforening. Bilder fra Newton Camp 2014, ballongbil og overnatting. Kilde: Facebook-siden til Newtoncamp Aust-Agder 7\n\n og to blikkbokser; overf\u00f8ring av beskjeder\")\n\n\n\n9 First Lego League 08. november: Regional finale i Grimstad FLL er en konkurranse for barn og unge i alderen \u00e5r som gir innblikk i tekniske styringer, oppgavel\u00f8sning, teamarbeid og presentasjon. Dette arrangementet gir ogs\u00e5 motivasjon til \u00e5 velge realfag i videre skolegang. Lagene fra skolene utf\u00f8rte prosjektene med enda h\u00f8yere kvalitet i \u00e5r enn i fjor, og mediadekningen ga en ekstra dimensjon med at de m\u00e5tte prestere under press. Agder har arrangert regional finale i fem \u00e5r n\u00e5. Tekna-medlemmer har bidratt p\u00e5 turneringen med 5 representanter som har deltatt b\u00e5de i turneringskomit\u00e9 og som dommere. Over 400 barn fra Agder har f\u00e5tt med seg gode minner fra Universitetet i Agder - Grimstad. Tekna Aust-Agder st\u00e5r oppf\u00f8rt som sponsor p\u00e5 FLL s hjemmeside, som er I tillegg kan de f\u00f8lges p\u00e5 Facebook. Dette er et viktig bidrag fra Tekna for \u00e5 f\u00e5 interesse for tekniske fag i skolen og gir ekstra mening for de som mangler utfordringer i skolen. Tekna har gjennom dette prosjektet oppn\u00e5dd en st\u00f8rre synlighet ovenfor skolesektoren og samfunnet for \u00f8vrig. Tekna sentralt bidro med kr ,- til prosjektet. \u00d8konomi Det er to forhold som markerer seg spesielt for \u00f8konomien i Medlemsm\u00f8ter og aktiviteter i Tekna Ung har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt med lite utgifter samtidig som det har v\u00e6rt noe redusert aktivitet i Fagr\u00e5det. Dermed har utgiftene holdt seg p\u00e5 et lavt niv\u00e5. Samtidig har en endring i overf\u00f8ring av medlemskontingenten gjort at vi har mottatt noe h\u00f8yere bel\u00f8p fra Tekna sentralt i \u00e5r enn budsjettert. Dermed har vi klart \u00e5 bygge opp igjen noe av den reserven som Tekna Aust-Agder hadde f\u00f8r 100-\u00e5rs jubileet. Vi har n\u00e5 en trygg og god \u00f8konomi. 9\n\n\n\n \u00c5rsmelding 2014 Tekna Lillehammer avdeling 1 AVDELINGSLEDEREN HAR ORDET: TEKNA LILLEHAMMER 2014 Som 2013 s\u00e5 har 2014 v\u00e6rt et jevnt \u00e5r, med mer eller mindre med det samme opplegg. Allikevel er det noen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2ef4d6c-be2a-4601-ae52-b104dacd44a8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Paris_(Texas)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:49Z", "text": "# Paris (Texas)\n\n\u00abParis\u00bb har flere betydninger.\n\n**Paris** er en sm\u00e5by med ca. 50\u00a0000 innbyggere i den amerikanske delstaten Texas. Den ligger \u00f8st i delstaten, ca. 158 km. nord\u00f8st for Dallas, og er administrasjonssete for Lamar County. Byen er mest kjent for \u00e5 gitt navn til filmen *Paris, Texas*, selv om ingenting av filmens handling foreg\u00e5r der.\n\nParis har en miniatyr av Eiffelt\u00e5rnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "375bb77e-9fdf-4a66-a9de-ca5c17582942"} +{"url": "http://www.universell-utforming.miljo.no/tema/generelt/1182-nytt-bibliotek", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:16Z", "text": "## Nytt bibliotek\n\n \nPublisert: 11. mai 2011\n\n**Hvilke publikasjoner finnes om universell utforming? Nettstedet universell utforming har laget et nytt bibliotek.**\n\nI menyen til venstre er Bibliotek lagt inn som sjette menypunkt ovenfra.\n\nDet finnes stadig mer informasjon om universell utforming. Alt fra busstransport til kulturliv er det laget publikasjoner om. Men denne informasjonen kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne.\n\nUniversell utforming har derfor samlet mye av det som finnes p\u00e5 omr\u00e5det i et bibliotek p\u00e5 nett. Mange av publikasjonene kan lastes ned direkte \u2013 som pdf-filer.\n\nEn stor del av informasjonen er ulike typer veiledere. Dette ettersp\u00f8rres av mange.\n\nFlest publikasjoner finnes p\u00e5 temaet \"Bygninger og anlegg\", i alt 33 stykker n\u00e5 i mai. Andre temaer i biblioteket er IKT (10 publikasjoner), kultur (12 publikasjoner), planlegging (15 publikasjoner) og uteomr\u00e5der (13 publikasjoner). Du finner ogs\u00e5 publikasjoner om medvirkning, produkter, reiseliv, transport og utdanning.\n\nVet du tittelen p\u00e5 en publikasjon, kan du finne det du er ute etter ved hjelp av en alfabetisk oversikt.\n\nFlere har etterspurt et bibliotek som dette hos nettstedet Universell utforming. N\u00e5 er det laget.\n\nBiblioteket vil bli oppdatert l\u00f8pende med nye utgivelser.\n\nJoomla\\! er fri programvare utgitt under GNU/GPL License.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64a90d14-2885-4039-aa97-61ed6e6d5107"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kiev-ABC-Apartments-Business-Class.430109.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:18Z", "text": "Disse leilighetene ligger en 10-minutters kj\u00f8retur fra gaten Kreschatik i hjertet av Kiev. Du kan f\u00e5 gratis transport fra Zhulyany lufthavn eller Kiev sentralstasjon, som begge ligger en 7-minutters kj\u00f8retur unna. Disse leilighetene har gratis Wi-Fi og badstue, og ligger i en privat villa i den rolige bydelen Solomyanskyi. Her kan du benytte en felles balkong. De lyse rommene og leilighetene p\u00e5 ABC Apartments Business Class er innredet i n\u00f8ytrale farger, og har flatskjerm-TV, klimaanlegg, badeprodukter og h\u00e5rf\u00f8ner. Her bor du bare en 10-minutters kj\u00f8retur fra Kievs kulturelle sentrum. Du kan bes\u00f8ke popul\u00e6re severdigheter som Besarabsky-markedet og den flotte lysgule fasaden p\u00e5 St.Vladimirkatedralen, som begge ligger 6 km unna. Du finner en bussholdeplass bare en 3-minutters spasertur unna, og herfra kan du reise til alle deler av Kiev til lave priser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e86821d3-1df9-4ea8-a2b2-805c60710012"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1974295/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:26Z", "text": " 3 \u00c5pen og inkluderende prosess \u2022 skal sikre at de utfordringene som er p\u00e5pekt i NOKUTs evaluering av to\u00e5rige og tre\u00e5rige ingeni\u00f8rutdanninger fra 2008 blir m\u00f8tt \u2022 prosessen skal ogs\u00e5 sikre samsvar mellom rammeplanen og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og tydeliggj\u00f8re forventet l\u00e6ringsutbytte i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Rammeplanarbeidet for revidert ingeni\u00f8rutdanning, \n\n 9 Y-vei+TRES: Andel av opptaket h\u00f8st studenter tatt opp til Y-vei + TRES i 2009 Dette utgj\u00f8r 21 % av det totale opptaket til ingeni\u00f8r \n\n 12 \u00a7 3 Krav til l\u00e6ringsutbytte En kandidat med fullf\u00f8rt og best\u00e5tt 3-\u00e5rig bachelorgrad i ingeni\u00f8rfag skal ha f\u00f8lgende samlede l\u00e6ringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: \n\n 13 Kunnskap Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verkt\u00f8y og metoder innenfor fagomr\u00e5det (todelt) Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagomr\u00e5det Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagomr\u00e5det Har kunnskap om fagomr\u00e5dets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet \u2022 Kandidaten har inng\u00e5ende kunnskaper innen eget ingeni\u00f8rfag, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv p\u00e5 ingeni\u00f8rfaget. \u2022 Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i ingeni\u00f8rfaglig probleml\u00f8sning. \u2022 Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, ingeni\u00f8rens rolle i samfunnet, teknologiutvikling og samfunnsmessige, milj\u00f8messige, etiske og \u00f8konomiske konsekvenser av teknologi. \u2022 Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen eget fagomr\u00e5de, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsm\u00e5te innen ingeni\u00f8rfaget. \u2022 Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, b\u00e5de gjennom litteraturs\u00f8king og kontakt med fagmilj\u00f8er, behovsgrupper og praksis. \n\n 14 Ferdigheter Kan anvende faglig kunnskap om relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid p\u00e5 praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg Kan beherske relevante faglige verkt\u00f8y, teknikker og utrykksformer (flyttet opp i listen) Kan planlegge og gjennomf\u00f8re varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tr\u00e5d med etiske krav og retningslinjer (flyttet frem fra generell kompetanse) Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser (flyttet frem fra generell kompetanse) \u2022 Kandidaten evner \u00e5 anvende og bearbeide kunnskap for \u00e5 l\u00f8se teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger b\u00e5de i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, l\u00f8sningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. \u2022 Kandidaten har ingeni\u00f8rfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier, og behersker metoder og verkt\u00f8y som bidrar til b\u00e5de analytisk, strukturert, m\u00e5lrettet og innovativt arbeid. \u2022 Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomf\u00f8re ingeni\u00f8rfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, fors\u00f8k og eksperimenter b\u00e5de selvstendig og i team. \u2022 Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og dr\u00f8fte dette slik at det belyser en problemstilling, b\u00e5de skriftlig og muntlig. \u2022 Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entrepren\u00f8rskap ved utvikling og realisering av b\u00e6rekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og l\u00f8sninger. \n\n 15 Generell kompetanse Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og l\u00f8sninger b\u00e5de skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer Kan reflektere over egen faglig ut\u00f8velse og justere denne under veiledning (flyttet fra ferdigheter) Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagomr\u00e5det og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis \u2022 Kandidaten er bevisst milj\u00f8messige, etiske og \u00f8konomiske konsekvenser av teknologiske produkter og l\u00f8sninger og evner \u00e5 se disse b\u00e5de i et lokalt og globalt livsl\u00f8psperspektiv. \u2022 Kandidaten kan formidle ingeni\u00f8rfaglig kunnskap til ulike m\u00e5lgrupper b\u00e5de skriftlig og muntlig, p\u00e5 norsk og engelsk og evner \u00e5 bidra i samfunnsdebatt for \u00e5 synliggj\u00f8re teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. \u2022 Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagomr\u00e5der og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig ut\u00f8velse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold. \u2022 Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner \u00e5 dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis. \n\n 16 Resultat: Ny forskrift Forskriften organiserer utdanningen i emnegrupper: Et studieprogram, programmets emnegrupper og de enkelte emnene skal samlet oppfylle alle kravene til l\u00e6ringsutbytte gitt i \u00a7 3. Graden bachelor i ingeni\u00f8rfag oppn\u00e5s etter fullf\u00f8rt studium. Kandidaten m\u00e5 ha best\u00e5tt minst 180 studiepoeng best\u00e5ende av f\u00f8lgende emnegrupper: \u2022 30 studiepoeng fellesemner \u2022 50 studiepoeng programemner \u2022 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner \u2022 30 studiepoeng valgfrie emner Fordypningen i graden best\u00e5r av emnegruppene fellesemner, programemner og tekniske spesialiseringsemner. \n\n 19 Et punkt det har v\u00e6rt uenighet om; Sitater: \"Det er viktig \u00e5 ha emner p\u00e5 5 sp\\! Fordeler med 5 sp: Det blir lettere \u00e5 synliggj\u00f8re hva studentene har f\u00e5tt kunnskaper om. Vitnem\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re opplysende. Det som st\u00e5r p\u00e5 vitnem\u00e5let er indikatorer p\u00e5 hva studenten har l\u00e6rt. Spr\u00e5k som spansk og engelsk, kan tilbys som valgfag. At spr\u00e5k kan tilbys, er langt viktigere enn et internasjonalt semester. Spr\u00e5ket er rettet inn mot ingeni\u00f8rfagfeltet. Spr\u00e5kfag som engelsk og spansk, kan tilbys uten \u00e5 ta for mye av potten av 180 sp Lettere \u00e5 innpasse studenter som kommer fra andre skoler. nye emner starter gjerne med 5 sp 5-sp er passe st\u00f8rrelse p\u00e5 valgfrie emne som spisser studieretningen Med 5 sp emner har man mer styring med oppbygging av kunnskap. ( for \u00e5 ta zzz3 i 5 semester, m\u00e5 yyy2 fra 3 semester v\u00e6re best\u00e5tt. Yyy2 bygger p\u00e5 xxx1 osv..) Det blir rom for emne som Studentbedrift som g\u00e5r over et helt studie\u00e5r. Gir l\u00e6reren kontroll over emnet. Det setter mange l\u00e6rere pris p\u00e5. God arbeidsmilj\u00f8faktor Gir st\u00f8rre spillerom der samarbeidsmilj\u00f8et er d\u00e5rlig\". \"Bakdel med store emner: Et emne med mange elementer og mange involverte l\u00e6rere skaper konfliktsituasjoner blant l\u00e6rerne. Studentene merker det og det blir mye uro. Av arbeidsmilj\u00f8hensyn b\u00f8r det unng\u00e5s \u00e5 bare ha 10 sp emner. (dette er tilbakemelding fra en instituttleder )\" \"Forslag: sett en grense p\u00e5 maksimalt to 5sp emner i semesteret. M\u00e5let kan v\u00e6re flest mulig 10 sp emner\" \"Arbeidsinnsats: Veldig nyttig \u00e5 f\u00e5 med hvor mange sp som ligger bak 10 sp\" Det blir rom for emne som Studentbedrift som g\u00e5r over et helt studie\u00e5r. Gir l\u00e6reren kontroll over emnet. Det setter mange l\u00e6rere pris p\u00e5. God arbeidsmilj\u00f8faktor Gir st\u00f8rre spillerom der samarbeidsmilj\u00f8et er d\u00e5rlig . Bakdel med store emner: Et emne med mange elementer og mange involverte l\u00e6rere skaper konfliktsituasjoner blant l\u00e6rerne. Studentene merker det og det blir mye uro. Av arbeidsmilj\u00f8hensyn b\u00f8r det unng\u00e5s \u00e5 bare ha 10 sp emner. (dette er tilbakemelding fra en instituttleder ) Forslag: sett en grense p\u00e5 maksimalt to 5sp emner i semesteret. M\u00e5let kan v\u00e6re flest mulig 10 sp emner Arbeidsinnsats: Veldig nyttig \u00e5 f\u00e5 med hvor mange sp som ligger bak 10 sp .\") \n\n 21 Sammenlikning RUs \u00a7Tekst/kommentarKDs Tekst/kommentarKDs \u00a7Merknad/kommentar \u2022 Ingen vesentlige endringer mellom rammeplanutvalgets forslag og forskriften som er sendt p\u00e5 h\u00f8ring n\u00e5r det gjelder ordin\u00e6re opptaksveier. \u2022 Ingen endringer p\u00e5 l\u00e6ringsutbytte som fortsatt skal v\u00e6re felles for alle kandidater - uavhengig av opptaksvei. \u2022 Vesentlige endringer n\u00e5r det gjelder alternative opptaksveier \u2013 v\u00e6r obs. i h\u00f8ringsprosessen\\! \u2022 Retningslinjer kan derfor kun fokusere p\u00e5 ordin\u00e6r opptaksvei og l\u00e6ringsutbytte for alle. \n\n 25 Niv\u00e5er i implementeringsprosessen \u2022 Internasjonalt niv\u00e5: The European Qualification Framework for Higher Education, vedtatt i Bergen 2005 \u2022 Nasjonalt niv\u00e5: Nasjonalt fastsatt kvalifikasjonsrammeverk, 2009 \u2022 Utdanningsniv\u00e5: Forskriften, 2011 \u2022 Studieprogramniv\u00e5: Fagplaner. Samarbeid igangsatt i regi av Nasjonalt R\u00e5d for Teknologiutdanning, NRT \u2022 Studieretningsniv\u00e5: Fagplaner \u2022 Emneniv\u00e5: Emnebeskrivelser Niv\u00e5ene m\u00e5 sees i sammenheng og bygger p\u00e5 hverandre\\! \n\n 26 Fokus p\u00e5 prosess i implementering \u2022 Prosessen fra kvalifikasjonsbeskrivelser p\u00e5 utdanningsniv\u00e5 frem til kvalifikasjonsbasert beskrivelse p\u00e5 emneniv\u00e5 i den enkelte studieretning er helt vesentlig for en vellykket implementering av ny rammeplan. \u2022 Basert p\u00e5 kvalifikasjonsbeskrivelsen p\u00e5 utdanningsniv\u00e5 m\u00e5 det utarbeides kvalifikasjonsbeskrivelser /l\u00e6ringsutbytte for de ulike studieprogrammene i utdanningen. M\u00e5lgruppen for disse er den enkelte student, og det m\u00e5 reflekteres i innhold, form og konkretisering av kvalifikasjonsbeskrivelser. \n\n 27 Studentene er m\u00e5lgruppe for beskrivelser p\u00e5 studieprogram, studieretnings- og emneniv\u00e5\\! \u2022 Krav til l\u00e6ringsutbytte p\u00e5 studieprogramniv\u00e5 og studieretningsniv\u00e5 m\u00e5 skrives med studentene som m\u00e5lgruppe. Det enkelte l\u00e6ringsutbytte m\u00e5 beskrives konkret, og forankret i det enkelte studie, p\u00e5 en slik m\u00e5te at l\u00e6ringsutbytte i henhold til forskriften ivaretas. \n\n 28 \n\n 29 \n\n 30 \n\n 31 Visualisering av LU (l\u00e6ringsutbytte) i Fellesemner i Fellesemner\") \n\n 32 Indikatorer for ny ingeni\u00f8rutdanning \u2022 P\u00e5 grunnlag av den nasjonale prosessen ligger det i utvalgets mandat \u00e5 foresl\u00e5 for Kunnskapsdepartementet et sett med kjennetegn p\u00e5 ny ingeni\u00f8rutdanning og eventuelle indikatorer som resultater i utdanningen kan m\u00e5les etter. \u2022 Form\u00e5let er \u00e5 definere noen sentrale kjennetegn/indikatorer som kan legges til grunn for oppf\u00f8lging av institusjonenes gjennomf\u00f8ring av endringene og av etterpr\u00f8ving av kvaliteten i programmene samt sammenligning p\u00e5 tvers av institusjoner. \n\n 33 Kjennetegn og Indikatorer for ny ingeni\u00f8rutdanning KJENNETEGN VED NY INGENI\u00d8R UTDANNING UTDANNINGENES KRAV TIL L\u00c6RINGSUTBYTTE Integrert og helhetlig Utdanning Profesjonsretting Oppdatert Faglighet (H\u00f8y faglig kvalitet) Kunnskap Kandidaten har inng\u00e5ende kunnskaper innen eget ingeni\u00f8rfag, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv p\u00e5 ingeni\u00f8rfaget. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i ingeni\u00f8rfaglig probleml\u00f8sning. Indikatorer knyttes til viktige kjennetegn ved ny ingeni\u00f8rutdanning og krav til l\u00e6ringsutbytte Kandidaten kjenner til teknologiens historie, ingeni\u00f8rens rolle i samfunnet og teknologiutvikling og har kunnskap om samfunnsmessige, milj\u00f8messige, etiske og \u00f8konomiske konsekvenser av teknologi. \n\n 34 Kjennetegn ved ny ingeni\u00f8rutdanning \n\n 35 Indikatorene skal v\u00e6re et nyttig styringsverkt\u00f8y \u2022 Indikatorer har tre hovedfunksjoner: \u2013 forenkle \u2013 dokumentere \u2013 kommunisere \u2022 Indikatorene er forankret i l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene og i kjennetegn ved ny ingeni\u00f8rutdanning p\u00e5 en slik m\u00e5te at de er relevante for oppn\u00e5elsen av disse. \n\n 36 \n\n 37 \n\n 38 Suksess kriterier for implementeringsarbeidet \u2022 Implementeringen b\u00f8r forankres i den faglige ledelsen \u2022 Det m\u00e5 foreligge institusjonelle retningslinjer for fagplanarbeidet \u2022 Den internasjonale bakgrunnen b\u00f8r vies oppmerksomhet \u2022 L\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene m\u00e5 v\u00e6re realistiske \u2013 ikke en formuleringsarena \u2022 Undervisningsmetodene og vurderingsformene M\u00c5 velges med omhu slik at de er i samsvar med l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene \u2022 Et ingeni\u00f8rstudium er, og skal v\u00e6re, et krevende studium \n\n 39 Implementering p\u00e5 fagplanniv\u00e5 \u2022 En total og kritisk gjennomgang av studieprogrammer og studieretninger er nyttig for \u00e5 bevisstgj\u00f8re fagmilj\u00f8et i hva slags utdanning som gis, og hvordan den fremover skal gis. \u2022 Med innf\u00f8ring av kvalifikasjonsrammeverket skal ikke lenger kunnskap alene utvikles og vurderes men ogs\u00e5 ferdigheter og generell kompetanse. Dette setter andre krav til utforming og bruk av ulike undervisnings- arbeidsformer og vurderingsformer. \n\n 40 Viktige kommentarer som har kommet \u2022 Departementet har visjoner om \u00e5 innf\u00f8re nye undervisnings-, l\u00e6rings- og vurderingsformer. Disse er i stor grad ukjente for l\u00e6rere. \u2022 Skal retningslinjene bli til hjelp, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gi konkret veiledning i hva som ligger i de ulike typene studentsentrert undervisning. \u2022 Personalet m\u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring i fagplanarbeid i tr\u00e5d med den nye tiln\u00e6rmingen \u2022 Det m\u00e5 arbeides med \u00e5 oppn\u00e5 en felles forst\u00e5else av den nye tiln\u00e6rmingen \u2022 Det m\u00e5 avsettes tid til revideringen og utviklingen av fagplanene. \n\n 41 L\u00e6rings- og vurderingsformer \u2022 Refleksjon og diskusjoner i fagmilj\u00f8ene knyttet til hvilke l\u00e6rings- og vurderingsformer som er mest hensiktsmessige knyttet til ulike typer m\u00e5l. \u2022 En del forskning fra universitets- og h\u00f8gskolepedagogikk peker p\u00e5 at en barriere for utvikling innenfor undervisning i UH-sektoren er at det snakkes for lite om undervisning og l\u00e6ring i fagmilj\u00f8ene, og at dette hemmer utvikling. \u2022 Det \u00e5 dele erfaringer og spre vellykkede opplegg kan bidra til at flere fors\u00f8ker ting de ikke ville t\u00f8rre uten st\u00f8tte fra andre. \u2022 Det er finnes sv\u00e6rt mange veier til m\u00e5lene, og det finnes f\u00e5 svar her med to streker under - m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at fagmilj\u00f8ene selv er i stand til \u00e5 reflektere over hva som er velegnet og hva som ikke er det. \n\n 42 Forankring av l\u00e6ringsutbytte i utdanningens emner EMNEGRUPPER OG EMNER 30 studiepoeng fellesfag Ingeni\u00f8rfaglig innf\u00f8ringsemne Ingeni\u00f8rfaglig systememne Matematikk ANBEFALTE EMNER P\u00c5 STUDIEPROGRAMNIV\u00c5 UTDANNINGENES KRAV TIL L\u00c6RINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten har inng\u00e5ende kunnskaper innen eget ingeni\u00f8rfag, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv p\u00e5 ingeni\u00f8rfaget. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i ingeni\u00f8rfaglig probleml\u00f8sning. Kandidaten kjenner til teknologiens historie, ingeni\u00f8rens rolle i samfunnet og teknologiutvikling og har kunnskap om samfunnsmessige, milj\u00f8messige, etiske og \u00f8konomiske konsekvenser av teknologi. Dersom l\u00e6rinsutbyttet delvis oppfylles av et emne settes bl\u00e5tt kryss. Dersom det helt oppfylles settes r\u00f8dt kryss. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f737df4-4b59-4bd2-9003-c1e46e1d735f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8den_tar_buss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:21:45Z", "text": "# *D\u00f8den tar buss*\n\n*D\u00f8den tar buss*\n\n*Den skrattande polisen*\n\n***D\u00f8den tar buss*** (svensk *Den skrattande polisen*) er en kriminalroman fra 1968 av forfatterparet Sj\u00f6wall & Wahl\u00f6\u00f6 i deres krimserie om Martin Beck og hans team. Boken er den fjerde i serien Roman om en forbrytelse (*Roman om ett brott*).\n\nRomanen ble oversatt til engelsk i 1970 og mottok Edgar-prisen fra Mystery Writers of America for beste roman i 1971. Den ble filmet som *The Laughing Policeman* i USA i 1973, med Walter Matthau i hovedrollen.\n\nDen originale tittelen p\u00e5 romanen henspiller p\u00e5 sangen *The Laughing Policeman* fra 1922. Beck f\u00e5r platen som julepresang fra sin datter Ingrid, men synes ikke det er morsomt.\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMens politiet bekjemper fredelige Vietnam-demonstranter og ransaker de fjorten \u00e5r gamle jentene de arresterer, blir passasjene i en buss angrepet av en mann med et maskingev\u00e6r. \u00c5tte av de ni som som er ombord i bussen blir drept. En av de d\u00f8de er politimannen \u00c5ke Stenstr\u00f6m, og en av hypotesene i etterforskningen er at massemordet var et kamuflert drap p\u00e5 Stenstr\u00f6m - som i fritiden etterforsket drapet p\u00e5 en ung portugisisk prostituert.\n\nFor \u00e5 l\u00f8se saken blir mange utenforst\u00e5ende tilkalt: Detektiv Ullholm blir introdusert som en reaksjon\u00e6r politi som har som hobby \u00e5 sladre p\u00e5 sine kolleger; Per M\u00e5nsson, som s\u00e5 vidt ble introdusert i en tidligere bok n\u00e5r Beck oppholdt seg i Malm\u00f6 i forbindelse med en sak, f\u00e5r et ry for mannen som finner hva som helst og den sympatiske detektiven Nordin fra Sundsvall viser seg \u00e5 v\u00e6re den mest iherdige etterforskeren.\n\n*Roseanna* \u2022 *Mannen som gikk opp i r\u00f8yk* \u2022 *Mannen p\u00e5 balkongen* \u2022 ***D\u00f8den tar buss*** \u2022 *Brannbilen som forsvant* \u2022 *Snut, snut, kaffegrut* \u2022 *Mannen p\u00e5 taket* \u2022 *Det lukkede rom* \u2022 *Politimorderen* \u2022 *Terroristene*\n\nRoseanna (1967) \u2022 *The Laughing Policeman* \u2022 *Mannen p\u00e5 taket* \u2022 *Mannen som gick upp i r\u00f6k* \u2022 *Brandbilen som f\u00f6rsvann* \u2022 *Det slutna rummet* \u2022 Roseanna (1993) \u2022 *Polis polis potatismos* \u2022 *Mannen p\u00e5 balkongen* \u2022 *Polism\u00f6rdaren* \u2022 *Stockholm Marathon*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d808bbc5-6dc0-48f9-9e0c-9b9b508d2d14"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Angrepet-var-planlagt-464153b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:33:35Z", "text": "# \\- Angrepet var planlagt\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:21\n\nPublisert: 06.mar.2005 18:37\n\n \nDen italienske journalisten Giuliana Sgrena hevder at amerikanske soldater angrep henne med overlegg. Mannen som forhandlet henne fri ble drept.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSgrena ble l\u00f8slatt av irakske kidnappere fredag kveld, etter en m\u00e5ned i fangenskap. P\u00e5 veien til friheten ble bilen hun og italienske agenter satt i angrepet av amerikanske soldater utenfor flyplassen i Bagdad. If\u00f8lge soldatene skal italienernes bil ha kj\u00f8rt fort, og unnlatt \u00e5 stoppe for kontroll. Agenten Nicola Calipari, som hadde forhandlet frem Sgrenas l\u00f8slatelse, ble truffet av et skudd i hodet og d\u00f8de momentant. To andre italienske agenter ble ogs\u00e5 skadet\n\nSgrena selv ble truffet i skulderen og brystet, og m\u00e5tte opereres. Fra sykesengen anklager hun n\u00e5 amerikanerne for \u00e5 ha angrepet dem med vilje. \u00c5rsaken skal v\u00e6re at USA ikke liker italienernes \"myke linje\" overfor terroristene \u2014 dvs. forhandlinger.\n\n\u2014 Alle vet at amerikanerne ikke \u00f8nsker at man skal forhandle for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8slatt gisler, og dermed ser jeg ikke hvorfor jeg skal utelukke at jeg var m\u00e5let for kulene, sa Sgrena til fjernsynskanalen Sky Italia s\u00f8ndag.\n\nItalienske medier hevder at landets myndigheter betalte flere millioner euro til kidnapperne for \u00e5 f\u00e5 Sgrena fri. Dette avvises av den italienske regjeringen.\n\nI sin avis Il Manifesto beskriver Sgrena hvordan Calipari reddet hennes liv.\n\n\u2014 Nicola kastet seg over meg for \u00e5 beskytte meg. Plutselig h\u00f8rte jeg hans siste \u00e5ndedrag idet han d\u00f8de opp\u00e5 meg, skriver Sgrena - som kontant avviser p\u00e5standene om at bilen hun satt i nektet \u00e5 stoppe for kontroll.\n\nB\u00e5ren med Nicola Capilari ble fl\u00f8yet til Roma l\u00f8rdag, og han vil bli stedt til hvile med alle offisielle \u00e6resbevisninger mandag.\n\nFlere frykter at den tragiske hendelsen kan f\u00f8re til fullstendig krise i det diplomatiske forholdet mellom USA og Italia.\n\n\u2014 Hendelsen kan f\u00e5 veldig alvorlige politiske konsekvenser, skriver avisa La Stampa p\u00e5 lederplass p\u00e5 sin forside.\n\nUSAs talsmenn i Irak har lovet at saken vil bli etterforsket n\u00f8ye. President George W. Bush ringte til statsminister Silvio Berlusconi fredag kveld og kondolerte.\n\n\n\nGiuliana Sgrena var tydelig medtatt da hun kom hjem til Italia natt til l\u00f8rdag.\n\nAP Photo/Gregorio Borgia\n\n\n\nItalias president Carlo Azrglio Ciampi var blant dem som tok imot kisten med den drepte agenten Nicola Calipari i Roma.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a01047f4-38d7-4d6c-b52a-c7aca0f35e51"} +{"url": "http://docplayer.me/1679737-Frosta-kommune-arkivsak-2009-1599-17-arkiv-151-saksbehandler-geir-olav-jensen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:32:40Z", "text": "2 7 Ideskisse 8 Kontroll og tilsyn - Forslag til driftsbudsjett 2010 R\u00e5dmannens forslag til vedtak 1. Drift 1.1. ens f\u00f8rste \u00e5r gjelder som \u00e5rsbudsjett for \u00c5rsbudsjett/\u00f8konomiplan vedtas med f\u00f8lgende driftshovedtall Skatt p\u00e5 inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre frie inntekter Sum frie inntekter Netto rente og avdragsutgifter Til fordeling p\u00e5 driftsrammer og disposisjoner Fordelt til netto driftsrammer Inndekning av tidligere underskudd Netto avsetn./bruk av avsetn./overf. kapitalbudsj Balanse Tiltak for \u00e5 tilpasse driften til inntektsforutsetningene vedtas i henhold til oversikt i pkt 5.b.1 i saksutredningen Endringer i kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til vedlegg Videre fordeling av driftsbudsjettet fra rammeniv\u00e5 delegeres til iht. \u00f8konomireglementets bestemmelser. 2. Investering/finansiering 2.1. Investeringer F\u00f8lgende investeringsramme vedtas: Ordin\u00e6re investeringer i anleggsmiddel Selvfinansierende investeringer VAR Sum investeringsramme Detaljert oversikt over investeringene framg\u00e5r av vedlegg 3 saksframlegget Finansiering av investeringer Investeringene vedtas finansiert slik:\n\n3 L\u00e5neopptak Investeringstilskudd Salg av eiendeler Overf\u00f8rt fra drift Sum finansiering Detaljert oversikt over l\u00e5neopptak framg\u00e5r av vedlegg 4 til saksframlegget. 3. Diverse 3.1. Administrasjonen bes gjennomf\u00f8re et prosjekt for omstilling i Frosta kommune, med oppstart i januar 2010 og sluttrapport h\u00f8st M\u00e5l for prosjektet er \u00e5 tilpasse kommunens drift innenfor de gitte rammevilk\u00e5r Budsjettramme for kontroll og revisjon settes til kr ,- i \u00f8konomiplanperioden, iht. utvalgets vedtatte forslag til driftsbudsjett Tilskuddsbel\u00f8p for utbetaling til kirken fastsettes til kr for L\u00f8nns\u00f8kning ut over deflatorforutsetning kompenseres med regulering mot reserverte bevilgninger l\u00f8nn Enhet for teknisk og landbruk bes prioriterer f\u00f8lgende erverv av grunn i 2010: Kommuneveg (KV) 121 Mostad mot Gartnerhallen KV 137 Nordfj\u00e6ra 3.5. Det tas ikke opp l\u00e5n til viderefordeling i Egen sak fremmes i hvis n\u00e5v\u00e6rende ubrukte l\u00e5nemidler blir forbrukt fullt ut i l\u00f8pet av neste budsjett\u00e5r Tilskudd til frivillighetssentralen settes til kr Bel\u00f8pet er iht. til oversendt s\u00f8knad Utarbeidelse av omd\u00f8mmestrategi prioriteres. N\u00f8dvendig tiltaksliste utarbeides n\u00f8dvendig behov ut over vedtatte driftsrammer legges frem for kommunestyret i Behandling i Formannskapet \u00d8konomisjef Geir Olav Jensen presenterte budsjettet. Vedtak R\u00e5dmannens forslag til vedtak enstemmig tiltr\u00e5dt. Innstilling til Kommunestyret Drift 1.1 ens f\u00f8rste \u00e5r gjelder som \u00e5rsbudsjett for 2010.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80f9ee30-66f6-45b0-b5f7-ceb7c98f13f3"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/fascinating-blonde-bitch-in-sexy-stockings-is-happy-to-lick-man-s-ass-before-a-blowjob/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:55Z", "text": " Kj\u00f8kken fucky-fucky med ten\u00e5ring nabo *2:52* *80126***64%**\n\n Cumshot video med sexy babe lucy tyler *8:19* *61570***70%**\n\n Kjempebra faen for trengende ung hottie *28:26* *188617***67%**\n\n Petite brunette skolejente knullet i liten barbert fitte *12:01* *126502***67%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "861bf315-94c7-4ada-acb0-b0f117c1551d"} +{"url": "http://hverdagslivethosmegogmine.blogspot.com/2010/11/livet-er-egentlig-ganske-hrlig-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00076-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:33Z", "text": "\n\n## tirsdag 2. november 2010\n\n### LIVET ER EGENTLIG GANSKE H\u00c6RLIG FOR TIDEN\\!\\!\n\nSom dere ser s\u00e5 har jeg ordna nytt bilde \u00f8verst p\u00e5 bloggen min.. litt stort kansje, men m\u00e5 f\u00e5 litt hjelp av en eller annen etterhvert for \u00e5 f\u00e5 dette litt mindre og til \u00e5 passe bedre p\u00e5 som overskriftsbilde p\u00e5 bloggen min. \n \nI alle fall jeg valgte \u00e5 ha det bildet \u00f8verst p\u00e5 bloggen min rett og slett for \u00e5 vise den gleden jeg har over livet fortiden. Den viser min glede over mestringsf\u00f8lelsen jeg f\u00f8ler n\u00e5 hver gang jeg klarer noe jeg ikke har klart f\u00f8r.. det viser ogs\u00e5 min glede over livet slik som det har blitt n\u00e5.. kort og godt det viser min glede over det nyt livet jeg har f\u00e5tt:):) \n \nKlart alt er ikke bare positivt men det positive veier opp for det negative. Jeg sliter fortsatt p\u00e5 mange punkter,men jeg er p\u00e5 vei og jeg har f\u00e5tt et nytt liv p\u00e5 mange m\u00e5ter. \n \nI skrivende stund har 61,5 kilo forsvunnet vekk i fra min kropp og jeg er kjempe forn\u00f8yd. H\u00e5per at jeg skal klare \u00e5 f\u00e5 vekk 20 kilo til n\u00e5 s\u00e5 er jeg forn\u00f8yd. Er litt vannskelig \u00e5 vite egentlig hvor mye jeg skal g\u00e5 ned da.. fordi jeg kan ikke huske sist jeg var nede i den vekta jeg er n\u00e5 og ikke huske jeg hvordan det var \u00e5 v\u00e6re under 70 kilo heller som vill bli min vekt viss jeg klare de 20 kiloene til jeg \u00f8nsker.. men jeg er n\u00e5 ikke h\u00f8y da s\u00e5 jeg vill tro at en vekt under 70 kilo vil v\u00e6re bra for meg. Men f\u00e5r se hvor mye til jeg klarer. \n \n \n \nBildet over her er meg tatt n\u00e5 i helga som var. Litt morro \u00e5 ha bilder for hver 10 kilo jeg g\u00e5r ned s\u00e5 jeg kan se forskjellen. \n \nEr ogs\u00e5 eneste m\u00e5ten jeg selv klarer \u00e5 forst\u00e5 at jeg har g\u00e5tt ned s\u00e5pass mange kilo som jeg har, klart jeg ser det p\u00e5 kl\u00e6r og andre ting blandt annet forma og det at jeg klarer mere n\u00e5 en f\u00f8r, MEN i speilet s\u00e5 ser jeg fortsatt den store og feite Evelyn, og jeg tenker hele tiden fortsatt p\u00e5 meg selv som enormt stor. N\u00e5r jeg skal handle kl\u00e6r s\u00e5 tar jeg fortsatt i den st\u00f8rste st\u00f8rrelsen, g\u00e5r til og med inni pr\u00f8verommet med den og skal til \u00e5 ta den p\u00e5 f\u00f8r jeg kommer p\u00e5 det at jeg ikke trenger den lengre, m\u00e5 da g\u00e5 ut for \u00e5 hente en mindre st\u00f8rrelse hehe.. Hodet mitt er nok ikke helt med p\u00e5 denne prosessen enda. \n \nM\u00e5 nok jobbe mye med tankene mine og hodet mitt for \u00e5 f\u00e5 dette enda mere p\u00e5 plass... men du verden s\u00e5 g\u00f8y det er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 seg kl\u00e6r i mindre st\u00f8rrelser.. gleder meg virkelig til tiden fremover. \n \nTusen takk for alle kommentarer p\u00e5 mitt siste blogginnlegg..jeg er s\u00e5 glad for at s\u00e5 mange er innom meg og legger igjen kommenatrer p\u00e5 det jeg skriver. \n \nM\u00e5 bare skrive litt mere om det som var tema der, klart jeg ser positivt p\u00e5 alle kommentarer jeg f\u00e5r og jeg takker for alle.. og er glad for alle kommentarer jeg f\u00e5r i fra folk i rundt meg. Men det er som jeg skriver om i forrige blogginnlegg. En del som jeg aldri har snakka til meg f\u00f8r, som plutselig kommer n\u00e5 n\u00e5r jeg har forandra meg og blitt tynnere. Dette er vell noe som vi alle som har forandra oss mye opplever. Og da er det ikke alltid like greit \u00e5 v\u00e6re like blid og sammarbeidsvillig i forhold til svar.. men jeg pr\u00f8ver. Jeg har vannsekligheter med \u00e5 ta i mot ros og forholde meg til det.. men jeg pr\u00f8ver s\u00e5 godt jeg kan. \n \nEn annen ting er vell kansje at jeg byr mere p\u00e5 meg selv n\u00e5, en f\u00f8r. T\u00f8rr kansje \u00e5 ta mere kontakt med folk igjen og jeg har begynt \u00e5 leve igjen f\u00f8le jeg selv i alle fall.. da tenker jeg p\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re mere sosial. F\u00f8ler meg plutselig mere synlig p\u00e5 b\u00e5de godt og vondt. \n \nEllers som jeg skriver lengre opp alt har ikke ordna seg enda, jeg jobber fortsatt hardt for \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 spise nok mat og ikke minst f\u00e5 i meg nok mat slik at jeg har energi til trim og jobb.. har blitt litt hekta p\u00e5 trim.. kansje litt for mye.. men men det er en annen sak. Og jeg m\u00e5 nok inr\u00f8mme at jeg har st\u00f8tt p\u00e5 problemer som jeg ikke trodde jeg kom til \u00e5 gj\u00f8re, det \u00e5 ta en slik opperasjon er ingen lettvint l\u00f8sning, man m\u00e5 jobbe for det og man m\u00e5 forandre livsstilen, viss ikke s\u00e5 g\u00e5r det ikke. Jeg er godt i gang med dette og ser bare fremover og gleder meg for hver dag og hver en ny ting jeg kan mestre. \n \nVill \u00f8nske ei som jeg hvet er inne p\u00e5 opperasjon n\u00e5, lykke til.. h\u00e5per \u00e5 h\u00f8re fra deg n\u00e5r du er kommet deg i form igjen. \n \nN\u00e5 skal jeg straks stikke avg\u00e5rde p\u00e5 personalm\u00f8te p\u00e5 jobben.. vi skrives:):) \n \nKlem fra Evelyn \n \n\n\n15:05 \n\n#### 24 kommentarer:\n\n1. \n \n Romantikk-takk.2. november 2010 kl. 16:40\n \n Oioioi...s\u00e5 flink og t\u00e5lmodig \n du er,synes kjempegodt n\u00e5. :) \n \n Klem Mette.\n \n2. \n \n Eva Britt2. november 2010 kl. 17:32\n \n Tar av meg hatten for deg Evelyn, du har gjort en fantastisk jobb . Til nermere m\u00e5let du kommer , til mer sprudler du. Det er ikke rart du tiltrekker deg mennesker :) \n Syns det er kjempekjekt \u00e5 se fremgangen og p\u00e5gangsmotet ditt p\u00e5 trening ogs\u00e5. \n Merkelig \u00e5 tenke p\u00e5 at for under et \u00e5r siden s\u00e5 trena du nesten \"med meg p\u00e5 ryggen\".(kilo som er borte) \n Lykke til i tiden fremover . \n Stor klem fra Eva Britt\n \n3. \n \n \\~\\~Randi, Hverdagsprat\\~\\~3. november 2010 kl. 09:37\n \n S\u00e5 flott \u00e5 lese - og s\u00e5 fint \u00e5 se den nye headeren din. Man kan SE hvor forn\u00f8yd du er\\! Du er s\u00e5 flink, tenk s\u00e5 mange kilo du har tatt av, en helt utrolig bragd\\! Jeg er fortsatt like imponert over deg, lykke til videre\\! Klem til deg\\*\\*\n \n4. \n \n Meg og mine\\!3. november 2010 kl. 11:20\n \n Hei hei Evelyn\\! \n Tusen takk for kommentaren hos meg\\! \n Joda jeg har det greit n\u00e5,...men har v\u00e6rt litt \"uttafor\" p.g.a. noen medisiner jeg fikk av hjertespesialisten i \u00c5lesund. De hadde s\u00e5 mye bivirkninger at jeg m\u00e5tte bare slutte med dem... (jeg er s\u00e5 plaget av hjertebank skj\u00f8nner du) Men ikke noe feil med hjertet mitt, ....det bare oppf\u00f8rer seg slik\\! Jaja...noe skal en jo ha \u00e5 plages med... \n Men du ser ut som en energi-bombe, ---- du verden som du st\u00e5r p\u00e5\\! \n Det ser ut som du er ute og trener, eller g\u00e5r tur, hver eneste dag\\! \u00c5 som jeg misunner deg, den livslysten din.... \n Ikke det....har nok livslyst jeg ogs\u00e5, men jeg kommer meg ikke s\u00e5 mye ut av sofakroken... \n \n Ha en fin dag,videre\\!\n \n5. \n \n Tovepia4. november 2010 kl. 07:38\n \n Headeren din viser liv og glede:) \n Skj\u00f8nner det ikke er like lett \u00e5 f\u00e5 med hodet p\u00e5 alt, men du skal se det kommer etter;) \n Kos deg mot helg, se deg selv i speilet hver morgen og skryt av deg selv\\! \n Klem fra meg;)\n \n6. \n \n Tofo4. november 2010 kl. 14:13\n \n Hei\\! Takk for koselig kommentar\\! Kjekt \u00e5 h\u00f8re hvordan det g\u00e5r med deg\\! Kjempeflott bilde i headingen din\\! Du ser sprudlende og glad ut\\! Skulle gjerne hatt litt av den energien du ser ut til \u00e5 ha:) \n \n Klem fra Turid:)\n \n7. \n \n Trulto4. november 2010 kl. 14:15\n \n Her finner du meg:) \n Men er ikke s\u00e5 veldig flink p\u00e5 bloggen for tiden:)\n \n8. \n \n Monika4. november 2010 kl. 22:13\n \n eg er S\u00c5 imponert over ka du har klart ;) \n \n Det st\u00e5r det stor respekt over ;-) \n ver kry og stolt over deg selv.... \n \n eg har vert berre p\u00e5 ein liten luftetur i dag - sliter med \u00e5 finne tid til meg selv, men slik er det jo n\u00e5r ein bygger ny fj\u00f8s.... \n men i morgen reiser eg til bud ein tur. og da skal tur skoa og kamera med ;)) \n Smil fra monika\n \n9. \n \n sigrid5. november 2010 kl. 09:26\n \n Du er til inspirasjon for andre.. \n Lykke til vidare og god helg\\! :-)\n \n10. \n \n Hege5. november 2010 kl. 10:01\n \n Fy s\u00f8ren s\u00e5 flink du er Evelyn...du ser kanonbra ut. Moro n\u00e5r man ser at alt \"slitet\" gir resultater :o) \n \n Herlig bilde du har f\u00e5tt deg i headeren her da...morsomt\\! \n \n \u00d8nsker deg og dine en riktig god helg\\! \n \n Hege\n \n11. \n \n Hjemme hos meg5. november 2010 kl. 23:02\n \n S\u00e5 bra\\!\\!\\! St\u00e5 p\u00e5 :) \n \n Klem Anette :)\n \n12. \n \n Randi's Tanker6. november 2010 kl. 00:21\n \n Du imponerer meg fortsatt\\! Flotte bilder av deg og det p\u00e5 toppen er jo et bilde man blir glad av \u00e5 se p\u00e5. \n \n Takk for kommentar hos meg i g\u00e5r. Joda, de er virkelig spreke og liker alle utfordringer i naturen. \n \n \u00d8nsker deg en riktig god helg\\!\n \n13. \n \n Anonym6. november 2010 kl. 14:12\n \n Hei Evelyn. \n \n Du ser alts\u00e5 bare fantastisk ut. Jeg liker godt bildet \u00f8berst, av deg p\u00e5 fjellet...... det oser suksess og livslyst av det bildet. \n \n Jeg er endelig 4 dager post opp i dag. \n G\u00e5r s\u00e5 fint. \n Kom hjem i g\u00e5r. Synes jeg spiser masse, og har ikke noe ondt, ikke kvalm, uvel eller plager n\u00e5r jeg spiser br\u00f8dskive,Middag eller noe..Dreiv \u00e5 laga kyllingfillet i sta, og tygde i meg to biter mens jeg skulle fryse de ned ferdig ovnsbakte...nyyydelig var det, og ikke vondt i hele tatt... drikker godt og alr g\u00e5r bra. Litt luftsmerter/omhet oppunder venstre side/bryst, ellers alt vel, Jeg var den s\u00e5rekeste som var opperert.... \n \\-Mon tro om det varer?? \n S\u00e5 langt riktig koser jeg meg. \n Skal straks ha ett mellomm\u00e5ltid no, 1/2 skyr :) \n \n Er det stille f\u00f8r stormen? Har alt g\u00e5tt s\u00e5 bra at jeg kommer til \u00e5 gamle ned i kjelleren med ett brak? \n \n \u00c5 Evelyn, endelig er jeg kommet etter, endelig er det min tur....DU er er sann inspirasjon\\!\\! \n \n Klem J.\n \n14. \n \n sologbolig6. november 2010 kl. 15:08\n \n S\u00e5 flott du er blitt\\! \n Vi har bes\u00f8k av tre barnebarn i helga, S\u00c5 KOSELIG. N\u00e5 er de to st\u00f8rste ute med den minste. De snekkerer i hagen og har det kjekt.Ha ei fin helg. Klem.\n \n15. \n \n Ruths datter6. november 2010 kl. 18:14\n \n Du kor fin du er blitt,Evelyn. Rett vakker st\u00e5r du der n\u00e5. Klapp deg selv p\u00e5 skulderen. Du fortjener all ros du kan f\u00e5. Vi er p\u00e5 hytta i sn\u00f8v\u00e6r for tiden. Bare helga da. Reiser hjem i morgen. \u00d8nsker dg fortsatt fin helg. \n Klem\n \n16. \n \n Veronika6. november 2010 kl. 21:25\n \n Du har helt rett Evelyn,rart det der... Men som sagt du str\u00e5ler jo p\u00e5 lang vei, s\u00e5 det er ingen tvil om at du har det helt herlig for tiden:) Vi kosa oss p\u00e5 kino i dag ja, er jo en flott og akkurat passe stor gjeng. Litt skummel film s\u00e5nn innimellom, men tror de kommer til \u00e5 sove godt fordi;) \u00d8nsker deg en riktig flott helg, hvem vet kanskje er morgendagen enda hvitere enn dagen i dag\\! Klem fra Veronika\n \n17. \n \n anine7. november 2010 kl. 18:49\n \n \u00c5 s\u00e5 g\u00f8y at du likte bloggen min da:):) Du f\u00e5r hive deg p\u00e5 min lille give away ogs\u00e5... siden du la deg til som f\u00f8lger \u00e5;);) No skal jeg sette meg ned \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 lest litt i din blogg:):)\n \n18. \n \n Fjordheim7. november 2010 kl. 22:08\n \n Forst\u00e5r godt at det kan v\u00e6re vanskelig med alle disse som kommer \u00e5 snakker til deg n\u00e5 men som aldri gjorde det f\u00f8r. Jeg er heller ikke noe flink til \u00e5 ta imot postitive kommentarer som g\u00e5r p\u00e5 meg personlig. Og n\u00e5r en i tillegg sliter med \u00e5 klare \u00e5 se det andre ser, s\u00e5 f\u00f8ler en ikke alltid at det er helt sant det folk sier. ihvertfall har jeg det slik. \n Men jammen ser en at du har g\u00e5tt ned utrolig mange kilo. Jeg lurer litt p\u00e5 hvordan det g\u00e5r med huden din, f\u00f8lger den med? eller m\u00e5 du fjerne det senere? Jeg trener ogs\u00e5 en del, men f\u00f8ler ikke at huden f\u00f8lger helt med selv om jeg g\u00e5r sakte ned. \n H\u00e5per du n\u00e5r dine m\u00e5l p\u00e5 en god m\u00e5te. \n Ha ei riktig god uke :)\n \n19. \n \n yesheimen8. november 2010 kl. 00:09\n \n Flott header, riktig et glad-bilde. Det finnes sikkert noen som kan hjelpe deg \u00e5 gj\u00f8re det mindre. \n Og n\u00e5 har du virkelig blitt slank, det er helt utrolig, og det er din fortjeneste Evelyn. Har stor respekt for at du har greid dette. Alle vet at det ikke kommer av seg selv. Lykke til videre. \n Ha en ny fin uke, st\u00e5 p\u00e5\\! \n \n Klem Ann\\<3\n \n20. \n \n Pia8. november 2010 kl. 09:16\n \n Gratulerer med ny header - du ser s\u00e5 sprek og flott og glad ut\\! \n Du er kjempeflink\\!\n \n21. \n \n Snuskebassa8. november 2010 kl. 10:17\n \n Skikkelig flott bilde av deg p\u00e5 headeren. \n Spennende \u00e5 lese om livsstilsendringen din. \n Lykke til videre :-)) \n Klem fra Liv\n \n22. \n \n ELIN12. november 2010 kl. 15:06\n \n S\u00e5 herlig, ny og glad header\\! Flott at du er glad :) H\u00e5per du g\u00e5r en fin tid i m\u00f8te. Nydelig bilde p\u00e5 slutten av innelgget ogs\u00e5. \u00d8nsker deg en riktig god helg. Klemmer fra Elin\n \n23. \n \n Karl Halvorsen18. november 2010 kl. 12:21\n \n S\u00e5 flott \u00e5 stikke innom i dag, se at det spruter av liv og optimisme og at alt g\u00e5r s\u00e5 bra. Jeg er skeptisk til slike operasjoner, vet at det ikke er bare bare, men det ser ut for at du takler utfordringene fullkomment. \n \n Tilv\u00e6relse m\u00e5 v\u00e6re en dr\u00f8m, med s\u00e5 mange kilo mindre \u00e5 ta med p\u00e5 turene og gjennom hverdagen. Og det er ingen tvil, en trenger ikke f\u00e5 fortalt hvordan det har g\u00e5tt. Det ser vi med egne \u00f8yne. :) \n \n H\u00e5per at livets vinder fortsatt bl\u00e5ser vegen sammen med deg\\! Ha en flott dag, samtidig som jeg spanderer p\u00e5 deg en stor gratulasjon og lykke til p\u00e5 vegen videre. Til fjells og nedover p\u00e5 det omtalte omr\u00e5det. :) Hei s\u00e5 lenge, og med det samme, jeg har begynt \u00e5 fore bloggene mine igjen. \n \n Armen er vesentlig bedre, men p\u00e5 langt n\u00e6r helt god enda. Men greier \u00e5 trykke p\u00e5 tastaturene s\u00e5 tankene kan f\u00e5 litt frisk luft., og at jeg har den i bakhodet. \n \n Hyggelig \u00e5 se deg innom meg igjen, bare s\u00e5 du vet det. :) S\u00e5 iler jeg av sted til en sjarm\u00f8r p\u00e5 to og et halv \u00e5r, den minste av barnebarna som tilbringer denne dagen sammen med oss. Den strikkende bedre halvdel, og meg. FARFAR, KOM\\!\n \n24. \n \n Vibeke / Mammas Hus29. november 2010 kl. 22:53\n \n S\u00e5 FIN du er - og s\u00e5 FLINK du er\\! :D \n \n H\u00e5per du f\u00e5r en god adventstid \u2665\n \nTusen takk for at du legger igjen en hilsen til meg, de e kjempe koselig. Klem :)\n\n**VELKOMMEN TIL MIN BLOGG:)** \n \n \n**Hei jeg heter Evelyn og er snart 42 \u00e5r, jeg bor i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 en plass som heter Eide, her bor jeg sammen med min samboer og vi har ei datter p\u00e5 18 \u00e5r som har flytta ut . Vi bor i naturskj\u00f8nt ommr\u00e5de med skog og sj\u00f8 i umiddelbarn\u00e6rhet. Tur omr\u00e5det ligger der rett utenfor stued\u00f8ra noe som ogs\u00e5 vill gjenspeile seg her i bloggen min.** \n \n \n**Her i min blogg skal dere f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 min reise gjonnom en prosess for \u00e5 bli en slankere Evelyn og f\u00e5 en bedre livskvalitet, dere skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en reise fra \u00e5 v\u00e6re sterkt overvektig og ikke klare jobbe og v\u00e6re aktiv til \u00e5 bli en letter person og klare \u00e5 komme meg tilbake til jobb. Dere skal f\u00e5 v\u00e6re med helt fra starten av, fra jeg 10 februar 2010 tok en slankeopperasjon, dere skal f\u00e5 ta del i mine opp og nedturer og dere skal f\u00e5 se litt om hvordan hverdagen kan v\u00e6re. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vise dere at selv om jeg har tatt en opperasjon s\u00e5 er det ikke noe hokkus pokkus l\u00f8sning. Skal pr\u00f8ve \u00e5 gi dere et s\u00e5 realistisk og \u00e6rlig bilde av dette som det er mulig.** \n \n**Ellers s\u00e5 vill nok bloggen min ogs\u00e5 handle en del om min store innteresse som er foto, kommer nok til \u00e5 v\u00e6re mye bilde fra mine turer i skog og mark og av andre ting. Litt fra famelie og andre ting blir det nok ogs\u00e5.** \n \n**H\u00e5per dere vill trives her inne hos meg, velkommen til min blogg.. hverdagslivethosmegogmine:):)** \n \n\n \n \n\n \n\n## MEG OG MIN KJ\u00c6RE DATTER MARIE :)\n\n## N\u00c5 G\u00c5R DET TO I DRESSEN SOM JEG IKKE FIKK P\u00c5 MEG DA JEG VAR P\u00c5 DET ST\u00d8RSTE.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b90dcc1d-621a-4a2d-973b-8a22fe9b741e"} +{"url": "http://www.sulland.no/bruktbil/bil/?id=83604312", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:22Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n# Toyota\u00a0 Avensis\u00a0 1,8 147hk Adv InBusiness 2.0 M-drive S Keyless-Navi-Blu\n\nTotalpris: kr 298 800,-\n\n-----\n\n## Beskrivelse\n\nMeget godt utstyrt og pen Toyota Avensis. Bilen har komplett servicehistorikk og lang resterende nybilgaranti. Bilen har en sprek bensinmotor koblet til automatgir. En kombinasjon som passer denne bilen meget bra. \n \nVi hjelper deg med gunstige finansieringsl\u00f8sninger s\u00e5 vel som bilforsikring. Sulland Gruppen er en av Norges st\u00f8rste bilforhandlerselskap. Registreringsomkostninger p\u00e5 kr. 1600,- kommer i tillegg. Det tas forbehold om feilaktige eller mangelfulle opplysninger p\u00e5 salgsoppgaven. \n\n## Kontakt Toyota Sulland Hamar AS\n\n## Takk for din henvendelse\\!\n\nVi har registrert din henvendelse og vil kontakte deg s\u00e5 snart vi er ledig.\n\n## Det oppstod et problem\\!\n\nVennligst se over skjemaet og pr\u00f8v p\u00e5 nytt. Dersom problemet vedvarer, vennligst kontakt oss direkte p\u00e5 epost.\n\n## Egenskaper\n\n - Kilometer: 36570 \n km\n - \u00c5rsmodell: 2015\n - Karosseri: Stasjonsvogn\n - Variant: 1,8 147hk Adv InBusiness 2.0 M-drive S Keyless-Navi-Blu\n - Avgiftsklasse: Personbil\n - Drivstoff: Bensin\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d1281e3-d238-4217-958f-37328995161f"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/tyskland/duesseldorf/hyatt-regency-dusseldorf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:39Z", "text": "# Hyatt Regency Dusseldorf\n\n\n\n\n\nSpeditionstr. 19\n\n40221, Duesseldorf\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nHyatt Regency Dusseldorf befinner seg i Unterbilk-omr\u00e5det i D\u00fcsseldorf, med forbindelse til flyplassen, n\u00e6r Havnebroen, D\u00fcsseldorf Stadttor og Nordrhein-Westfalen parlament. Andre interessante steder i n\u00e6rheten av dette hotellet i luksuri\u00f8s stil er Seestern og D\u00fcsseldorf r\u00e5dhus.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nHyatt Regency Dusseldorf har en kaffebar/kaf\u00e9 og en bar/lounge. Fritidsfasiliteter inkluderer et helsestudio, et boblebad, en badstue og et dampbad. Dette 5-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr luksustransport-/limousintjeneste. Tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene (tilleggsgebyr). Dette D\u00fcsseldorf-hotellet har 850 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av et konferansesenter. Bryllupstjenester, concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, hurtiginnsjekking og hurtigutsjekking. Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt.\n\n**Gjesterom.** \nDe 303 gjesterommene p\u00e5 Hyatt Regency Dusseldorf har air conditioning, MP3-dokkingstasjon og minibar. Sengene har dundyner. Alle rom har separat sitteomr\u00e5de og skrivebord. Badene har separat badekar og dusj med dype avslapningsbadekar og regndusjhode. Det finnes ogs\u00e5 badek\u00e5per, t\u00f8fler og kostnadsfrie toalettartikler. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til gratis aviser og safe med plass til b\u00e6rbar datamaskin har gjesterommene telefon med direkte oppringning. 32-tommers flatskjerm-TV med filmkanaler via kabel-TV og betal-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Det finnes ogs\u00e5 kaffetraktere/tekokere og gratis vann p\u00e5 flasker. Gjestene kan be om massasje p\u00e5 rommet og allergitestet senget\u00f8y. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n - Enkelte fasiliteter kan ha begrenset tilgang. Gjester kan ta kontakt med hotellet for flere opplysninger ved \u00e5 bruke kontaktopplysningene p\u00e5 reservasjonsbekreftelsen.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 32 EUR per person (ca. )\n - Gebyr for flyplasstransport: EUR 150\n - Kj\u00e6ledyrsavgift: EUR 35 per kj\u00e6ledyr, per dag\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd470a57-7724-4879-bd2d-b4344ce364c9"} +{"url": "https://snl.no/faste_l%C3%B8sninger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:49Z", "text": "# faste l\u00f8sninger\n\n\nFaste l\u00f8sninger, eldre betegnelse p\u00e5 krystallinske faser der \u00e9n komponent erstattes av et fremmed grunnstoff. Fenomenet er utbredt i ioniske og metalliske forbindelser. Betegnelsen brukes om substitusjonsl\u00f8sninger, f.eks. \u00e9nfase-legeringer av typen gull-kobber, der de to typene atomer erstatter hverandre, eller om kjemiske forbindelser av typen blandkrystaller. Faste oppl\u00f8sninger anvendes i sjeldne tilfeller om interstitiale l\u00f8sninger der fremmedatomene inntar plasser mellom vertsatomenes gitter, f.eks. hydrogen l\u00f8st i metaller.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Faste L\u00f8sninger. (2011, 20. oktober). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/faste\\_l%C3%B8sninger.\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36e42d19-a1f1-4e5f-831f-a14cb36afd14"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/3096-dager-natascha-kampusch-9788202348236", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00096-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:58Z", "text": "| Innleser: | Vollan, Ingrid |\n| Spilletid: | 7:28 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | 3096 Tage |\n| Oversatt av: | Halvorsen, Elisabeth Beanca |\n##### Omtale 3096 dager\n\n \n\n\"N\u00e5 f\u00f8ler jeg meg sterk nok til \u00e5 fortelle hele historien om kidnappingen.\" \nNatascha Kampusch\n\nNatascha Kampusch opplevde det verste som kan ramme et barn: Den 2. mars 1998 ble hun bortf\u00f8rt p\u00e5 vei til skolen, ti \u00e5r gammel. Gjerningsmannen, ingeni\u00f8ren Wolfgang Priklopil, holdt henne fanget i et kjellerhull \u2013 i 3096 dager. Den 23. august 2006 klarte hun \u00e5 flykte ved egen hjelp. Priklopil tok sitt eget liv samme dag.\n\nHer snakker Natascha Kampusch for f\u00f8rste gang \u00e5pent ut om kidnappingen, tiden i fangenskap, sitt forhold til kidnapperen og om hvordan hun klarte \u00e5 unnslippe helvetet. \nDette er historien til en kriger, som holdt ut det ufattelige og som aldri lot seg knekke.\n\n##### Om forfatter\u00a0Natascha Kampusch\n\nNatasha Kampusch, f\u00f8dt 17. februar 1988 i Wien, ble offer for en av de lengste kidnappingene i nyere tid. I 2006 gjenerobret hun friheten\u00a0\u2013 etter 3096 dager i fangenskap. Siden da har hun pr\u00f8vd \u00e5 leve et normalt liv. Hun avsluttet skolen v\u00e5ren 2010 og studerer i dag i Wien. Denne boken har hun skrevet i et fors\u00f8k \u00e5 legge hele historien bak seg.\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e99c70b1-9ed2-4099-a304-7c8d52776377"} +{"url": "https://judders.wordpress.com/2009/10/12/recommendation/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:16Z", "text": "\n\n# Recommendation\\!\n\nPosted on October 12, 2009 by IdaPida\n\nMight be a bit biased in saying this cause she's my best friend\\! \nBut you should all have a look at Renate's Photography blog\\! \nShe's a 2nd year student of Photography at University of Wolverhampton, \nand even if she was good before, she's even better now\\!\n\nthis is just a taster, go and have a look at the rest, I promise you'll be impressed:\n\n\n\nP.S. thanks for all your wonderful and kind words on my previous entry, I appreciate every single one of you \u2764\n\n### 16 thoughts on \"Recommendation\\!\"\n\n1. \n \n October 12, 2009\n \n stine\n \n Awwww\u2026. s\u00e5 s\u00f8t du er ida. \n jeg f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig bloggen hennes, OG din s\u00e5 klart hihi\u2026\n \n Renate er heldig som har en s\u00e5 flink promoter som deg \ud83d\ude09\n \n Klemmer til dere begge\\! x\n\n2. \n \n October 12, 2009\n \n Renate\n \n Awww s\u00e5 skj\u00f8nn du e \u2764\n\n3. \n \n October 12, 2009\n \n thunderbat\n \n Fine s\u00f8stra og fine bloggen \ud83d\ude00\n\n4. \n \n October 12, 2009\n \n Merethe M\n \n Renate er en av mine favorittbloggere \ud83d\ude00\n\n5. \n \n October 12, 2009\n \n Maiken\n Ja, hun tar stilige bilder \u2013 virkelig\\! \ud83d\ude42\n\n6. \n \n October 12, 2009\n \n Maiken\n \n ja, jeg ogs\u00e5 syntes det\\! \ud83d\ude00\n \n Dro dere til Wolverhampton sammen, eller? \ud83d\ude42 bare lurer jeg da, s\u00e5 nysgjerring som jeg er ;P\n\n7. \n \n October 13, 2009\n \n Maiken\n \n okei, forst\u00e5r\\! \ud83d\ude42 Spennende da\\! Opplevelse det der da\\!\n \n Men nu skal jeg finne sengen\\! night\\!\n\n8. \n \n October 13, 2009\n \n Merethe M\n \n sv: Ja vi f\u00e5r fortsette jakten\\! Det m\u00e5 da finnes noen mannfolk der ute som vil ha oss? \ud83d\ude1b Renate er heldig hun^^,\n\n9. \n \n October 13, 2009\n \n KAYSO\n \n Renate er kjempeflink\\!\\! Hun burde absolutt ha slengt seg p\u00e5 \"bildeleken\" hver s\u00f8ndag, men jeg tipper hun har mange tilsvarende, viktigere og bedre prosjekter g\u00e5ende uken lang. Elsker foto \ud83d\ude42\n\n10. \n \n October 13, 2009\n \n Ida Kristine\n \n sv; Ja, ti uker g\u00e5r alt for fort\\! Det er snart jul igjen, snart ferie, snart et nytt \u00e5r\u2026 Tiden g\u00e5r s\u00e5 alt for fort\\!\n \n Man m\u00e5 jo v\u00e6re litt streng mot seg selv veit du \ud83d\ude42\n\n11. \n \n October 13, 2009\n \n helene\n \n sv: hehe, ja det virker som det. kom over siden p\u00e5 en eller annen blogg \ud83d\ude42\n \n kan ikke du eller renate legge ut noen bilder av leiligheten deres i wolvo? har s\u00e5 lyst til \u00e5 se \ud83d\ude00\n\n12. \n \n October 13, 2009\n \n Daniel\n \n Hahaha, self\u00f8lgelig vil jeg ha oppmerksomhet\\! \ud83d\ude00 \n Nei, men tusen takk for omtanken \ud83d\ude42 \n Jeg tror ogs\u00e5 jeg har begynt \u00e5 bli vampyr. Det er bare \u00e5 si fra hvis jeg skal bite deg\\! \ud83d\ude00\n\n13. \n \n October 13, 2009\n \n Ole\n \n Sv: Haha, det var godt ja, og du kan pr\u00f8ve \u00e5 gjette hva jeg skal ha n\u00e5??? En runde til \ud83d\ude42\n\n14. \n \n October 13, 2009\n \n Ole\n \n SV: Hahahaha hahaha.\n\n15. \n \n October 13, 2009\n \n Daniel\n \n Just tell me when and where :F\n \n Grr \ud83d\ude00\n\n16. \n \n October 13, 2009\n Renate er superduper flinkis\\!\n \n SV: Takk\\! \n Hangover er s\u00e5 h\u00e6rlig\\! F\u00e5r meir og meir lyst til \u00e5 dra til Las Vegas\\!;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c909a60b-38ec-495f-8723-42726e863d21"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/$_(film)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:46Z", "text": "# *$* (film)\n\n***Kuppet eller: Dollar p\u00e5 tynn is*** ^(\\[1\\]) (Originaltittel \"$\" ogs\u00e5 kjent som *Dollars* og *The Heist*) er en amerikansk krim-komedie fra 1971 med Goldie Hawn og Warren Beatty i hovedrollene. Regi er ved Richard Brooks.\n\nEn ekspert p\u00e5 bankers sikkerhetssystemer (Beatty) robber, sammen med en prostituert (Hawn), en bank i Hamburg for \u00absvarte\u00bb penger. Dermed kan ingen melde ham til politiet. Dette forhindrer likevel ikke at han f\u00e5r diverse personer p\u00e5 nakken n\u00e5r innbruddet blir oppdaget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "529fb2be-492b-4155-aa0e-a76614788eeb"} +{"url": "https://www.geni.com/people/Bergjlot-Thorborg-Halfdansdottir/6000000003220313927", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00076-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:31Z", "text": "## Berglj\u00f3t Thorbj\u00f3rg Giske Austr\u00e5tt (H\u00e1lfdansd\u00f3ttir)\n\"Bergljot Halfdansdottir\", \"Bergljot Halvdansdotter\", \"Torbj\u00f8rg Jarnskjeggesdatter\"\n\nBirthdate:\n\ncirca 1010\n\nBirthplace:\nAustr\u00e5tt, S\u00f8r Tr\u00f8ndelag, Norway \n\nDeath:\n\nDied 1100 in England, United Kingdom \n\nImmediate Family:\n\nDaughter of Halvdan Sigurdsson, av Stein; Jernskjegge p\u00e5 \u00d8rje and N.N. \nWife of Finn Arnesson, Jarl of Halland \nMother of Ingibj\u00f6rg Finnsd\u00f3ttir and Sigrid Finnsdotter \nHalf sister of Sigur\u00f0r S\u00fdr.; Reidar Halvdansson and Grjotgard Halvdansen \n\nOccupation:\n\nNorsk Fyrstinne, Jarlhustru i Halland och drottning i Norge.\n\n ? Sister of Sigurd Syr\n \n stepmother\n\n \n#### About Berglj\u00f3t Thorbj\u00f3rg Giske Austr\u00e5tt\n\nBergljot Thorbj\u00f3rg Halfdansd\u00f3ttir, born ab. 1010.\n\nHarald Hardr\u00e5des saga sier dette om kona til Finn Arnesson (avsnitt 45):\n\nDen gangen bodde Finn Arnesson p\u00e5 Austr\u00e5tt p\u00e5 \u00d8rlandet; han var n\u00e5 lendmann til kong Harald. Finn var gift med Bergljot, datter til Halvdan, som var Sigurd Syrs s\u00f8nn. Halvdan var bror til kong Olav den hellige og til kong Harald.\n\nSe ogs\u00e5 http://no.wikipedia.org/wiki/Finn\\_Arnesson\n\n(Einar Tambarskjelve i samme saga er ogs\u00e5 gift med en Bergljot, men dette er ikke den samme).\n\nShe was a niece of Haraldr III Hardr\u00e1da.\n\nHalfdansdottir, Bergljot (Thorborg). Far: Sigurdsson, Halfdan, f. 995. Gift med Arnasson, Finn, Jarl av Halland. Barn 1: Finnsdottir, Sigrid. Barn 2: Finnsdottir, Ingibiorg Earls mor. (Register \u00f6ver Royal genealogiska data, Hull, England)\n\nHalfdansdottir, Bergliot (Thorborg). Father: Sigurdsson, Halfdan, b. 995. Married to Arnasson, Finn, Jarl of Halland. Child 1: Finnsdottir, Sigrid. Child 2: Finnsdottir, Ingibiorg Earls Mother. (Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England)\n\nhttp://www.espell.se/saga/pc5f8b8b2.html\n\n - Finn was one of the eight children, seven brothers and a sister, of \u00c1rni Arnm\u00f3dsson or Arm\u00f3dsson, a lendmann, and his wife \u00deora \u00deorsteinsd\u00f3ttir (daughter of Thorstein Gallows). Finn was married to King Harald's niece Berglj\u00f3t Halvdansd\u00f3ttir, the daughter of Halfdan Sigur\u00f0sson (Halfdan Hadafylke) and sister of Sigur\u00f0r S\u00fdr.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae4ff1d4-ea08-4577-95b2-f7d060c7307b"} +{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/stuttgart_echterdingen-antalya/sunexpress", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00096-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:32Z", "text": "# Fly Stuttgart-Antalya med Sunexpress \n\n \n## Flybillett Stuttgart Antalya med Sunexpress\n\n\u00a0\n\nVelkommen til Bravofly, den beste s\u00f8kemotoren p\u00e5 nettet for lavprisfly. Sett oss p\u00e5 en pr\u00f8ve og s\u00f8k etter **billige reiser fra Stuttgart til Antalya med Sunexpress**. Etter at du har klikket p\u00e5 s\u00f8k, vent et par sekunder, og du vil kunne se resultatene for **reisen Stuttgart Antalya med Sunexpress**. Pr\u00f8v deg frem med filtrene for \u00e5 forbedre resultatlisten. Hvis du ikke er forn\u00f8yd med s\u00f8keresultatene og ikke har funnet en reise fra Stuttgart til Antalya med Sunexpress, ta en titt p\u00e5 **spesialtilbudene** vi har valgt ut fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt av v\u00e5re brukere p\u00e5 Bravofly's nettside. P\u00e5 Bravofly's hjemmeside kan du ikke bare s\u00f8ke og sammenligne **billige flybilletter**, men ogs\u00e5 kj\u00f8pe dem. Dra nytte av v\u00e5rt sikre betalingsystem og kj\u00f8p billettene p\u00e5 nettstedet hvor enn du m\u00e5tte befinne deg. Bravofly vil v\u00e6re din personlige assistent n\u00e5r du skal organisere din **ferie**. Utover bestilling av flyreiser kan du p\u00e5 hos Bravofly ogs\u00e5 bestille hoteller, leiebil, cruise og pakkel\u00f8sninger til de laveste prisene. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2f3a18d-f468-40ac-928e-a8291306dbab"} +{"url": "http://www.viagogo.com/no/Sportsbilletter/Fotball/Kitchee-FC-Billetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:02Z", "text": "# Kitchee FC-billetter\n\nFinn **Kitchee FC billettene** du leter etter viagogo, verdens st\u00f8rste billettmarked. Velg en match fra Kitchee FC oversikten for \u00e5 se utvalget av tilgjengelige billetter. Du kan ogs\u00e5 selge ekstra Kitchee FC billettene p\u00e5 viagogo, og legge ut billettene er gratis. Alle Kitchee FC billetter dekkes avviagogo billettgarantien\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6ae1001-d264-4eb7-a5ba-f3e048652947"} +{"url": "http://www.p4.no/det-gode-liv/fra-virkeligheten/donerte-sin-manns-gamle-kler--ante-ikke-hva-som-var-gjemt-i-toyet/artikkel/690560/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:38Z", "text": "# Donerte sin manns gamle kl\u00e6r \u2013 ante ikke hva som var gjemt i t\u00f8yet\n\nDen gode gjerningen holdt p\u00e5 \u00e5 bli sv\u00e6rt kostbar.\n\nPublisert 17.02.2017 14:32:19 av Hanne Evensen.\n\n\n\n\n\n\n\n\n# Her er oppskriftene til Christer Berens\n\nAmerikanske Linda (68) og Bob Hoffman (65) m\u00f8ttes for 15 \u00e5r siden. I 2011 giftet de seg og kort tid etter bryllupet begynte Bob \u00e5 spare penger p\u00e5 en hemmelig sparekonto.\u00a0\n\n \n**Tanken var at han i \u00e5rene frem mot sin pensjonsdato i 2018 skulle spare opp nok penger slik at han kunne ta med sine kone til Italia. Linda visste ikke noe om den romantiske planen, skriver danske BT.**\n\n \nFor noen uker siden skjedde det derimot noe som satte hele Italia-turen p\u00e5 vent. En slektning ringte Bob og fortalte at familien var i store \u00f8konomiske problemer og sto i fare for \u00e5 bli kastet ut fra sitt hjem. De var med andre ord desperate etter penger, skriver The Orange County Register.\n\n \n**Godt gjemt**\n\nSom den kjernekaren han er bestemte Bob seg for \u00e5 ta ut pengene fra den hemmelige sparekontoen for \u00e5 hjelpe familien. Sjette februar tok han ut pengene og gjemte dem i en konvolutt i en skjorte innerst i skapet, i p\u00e5vente av \u00e5 f\u00e5 gitt det til slektningene.\n\n \n**I l\u00f8pet av de seks \u00e5rene hadde han spart hele 8000 dollar, noe som tilsvarer rundt 55.000 norske kroner, p\u00e5 sparekontoen. Disse pengene ble n\u00e5 liggende i en oransje skjorte som Bob ikke hadde brukt p\u00e5 flere \u00e5r.\u00a0**\n\n \nSenere samme kveld fortalte Linda til Bob at hun hadde tenkt seg til Goodwill (gjenbruksstasjon red.anm.) for \u00e5 donere noen kl\u00e6r. Bob ville hjelpe til og fylte opp bilen med noen av sine egne, avlagte kl\u00e6r. Dagen etter reiste Linda og donerte kleshaugen, som blant annet inneholdt den oransje skjorten med 55.000 kroner.\n\n \n*Saken fortsetter under bildet*\n\n \n**Ba til Gud om hjelp**\n\nDet tok to dager f\u00f8r det fatale gikk opp for Bob og han fortalte Linda om sparekontoen.\u00a0\n\n \n**\u2013 F\u00f8rst tenkte jeg at det var en utrolig hyggelig ting \u00e5 gj\u00f8re. Han har jobbet s\u00e5 hardt for \u00e5 spare opp de pengene, fortalte Linda til lokalavisen.\u00a0**\n\n \nMen da Bob fortalte den eksakte summen det var snakk om ble hun helt paff. Ekteparet slang seg i bilen og kj\u00f8rte ned til Goodwill. Der fant de dessverre ikke den oransje skjorten.\u00a0\n\n \n**\u2013 Bob er veldig sterk, men da gr\u00e5t han. Jeg har ikke sett ham slik siden foreldrene hans d\u00f8de, minnes Linda til The Orange County Register.\u00a0**\n\n** \nDa de kom hjem ba de til Gud om at pengene m\u00e5tte komme tilbake til de rettmessige eierne og dagen etter ringte telefonen. Goodwill hadde funnet skjorten og pengene var fremdeles p\u00e5 plass.\u00a0\n\n \n**\u2013 Jeg kan ikke tro at jeg faktisk fikk tilbake pengene. \u00c6rligheten og integriteten til de som jobber hos Goodwill er utrolig, forteller han til avisen.\u00a0**\n\n \nSom om ikke dette var nok fikk Bob noen dager senere beskjed om at slektningene ikke lenger trengte pengene og dermed ble de satt trygt tilbake p\u00e5 sparekontoen. Det betyr at det fortsatt blir Italia-tur p\u00e5 Linda og Bob i 2018.\u00a0\n\n \n\n\n# Alenemor med fire barn vant 150 millioner -\u00a0ekskj\u00e6resten f\u00e5r ingenting\n\nParet gikk fra hverandre for syv m\u00e5neder siden.\n\n\u00a0\n# Kong Harald fyller 80 \u00e5r\n\n\u00a0\n# \u2013 Jeg har alltid likt \u00e5 synge, danse og v\u00e6re der det skjer\\!\n\n\u00a0\n# Ashley (19) fant en skjorte p\u00e5 frontruta -\u00a0n\u00e5 advarer hun andre\n\n\u00a0\n# Kvinne brakk fingernegl -\u00a0dro til legevakten for \u00e5 lime den p\u00e5 igjen\n# Rekordsalg av nesespray\n\n# Jon Niklas R\u00f8nning forteller deg hvordan vinterferien egentlig blir\n# Azfar (33) fra Sarpsborg bruker opp hele l\u00f8nna p\u00e5 tre dager\n\n# Nina Marie (42) g\u00e5r 17.000 kroner i minus \u2013 hver m\u00e5ned\n\n\u00a0\n# Lene m\u00e5 skaffe 32.000 kr p\u00e5 f\u00e5 timer. S\u00e5 f\u00e5r hun en utrolig beskjed\n\n\u00a0\n# Kvinne fant brunsnegle i lunsjen p\u00e5 Oslo-hotell\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49424f45-fabd-4cae-9a26-a21e0ee65dcc"} +{"url": "http://husetvedfjorden.blogspot.com/2010/11/korktavla-er-pa-plass.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:46Z", "text": "\n\n## tirsdag 23. november 2010\n\n### Korktavla er p\u00e5 plass ;)\n\nKorktavla som eg \"pimpa\" med stoff og m\u00e5ling for litt sidan,\n\n\u00a0har no f\u00e5tt plass p\u00e5 kj\u00f8kken -veggen.\n\n \n\n\n\n \nEg tok bilder f\u00f8r mindre pene\u00a0huskelapper\u00a0\n\nog fakturaer inntar plassen ;)\n\n \n\n\n \nkan du lese her\\!\n\n\n\n \nP\u00e5 s\u00f8ndag var det til min store fryd eit lite loppemarked p\u00e5 ei messe\u00a0\n\ni n\u00e6rleiken av der eg bur. Eg fekk sj\u00f8lvsagt \"raska\" med\u00a0\n\nmeg nokre prosjekt.\u00a0\n\n \n\n\n \nEit speil, ein krakk og end\u00e5 ei korktavle var fangsten.\u00a0\n\nOg eg betalte 120 kr tilsaman, det er dei absolutt\u00a0\n\nverdt n\u00e5r\u00a0eg har f\u00e5tt ordna dei litt ;)\n\n \n\n\n \nD\u00e5 eg stolt gjekk \u00e5 skulle betale korktavla h\u00f8yrde eg ei dame \"kviskre\" h\u00e5nleg:\n\n\u00a0\"Slike har eg mange av i kjelleren, dei er S\u00c5 stygge.\"\u00a0\n\n\"Du skulle berre visst\\!\" tenkte eg\u00a0\n\nog smilte lurt\u00a0;)\n\nEg angrer p\u00e5 at eg ikkje spurte om eg kunne f\u00e5 dei og fikse dei.\u00a0\n\nMen det var eg for pysete til \u00e5 gjere ;)\n\n \nHa ein flott tysdag\\!\n\n \nKlem fr\u00e5 Bj\u00f8rg :-)\n\n \n Lagt inn av Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden kl. 19:46 \n\n#### 27 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTove \\`blogg verden sa...\n\nS\u00e5 flott den ble\\!\\! Skikkelig make over m\u00e5 jeg si : D H\u00e5per den dama ser bloggen din jeg ; ) \nKos deg i kveld \nklem Tove\n\n 23 november, 2010 19:57 \n\n\n\n\n\ntove sa...\nHei hei \nS\u00e5 fin den ble. Veldig koselig kj\u00f8kken krok du har der. \nNyt kvelden \nKlem Tove\n\n 23 november, 2010 19:59 \n\n\n\n\n\nEllemell sa...\n\nDen er stilig\\! \n \nja man skulle bare visst hvordan Bj\u00f8rg pimper skrot fra kjelleren\\!:) \n \nha en fin kveld\\! klem ellemell\n\n 23 november, 2010 20:01 \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nN\u00e5 har jeg satt meg godt til rette, lest og sett fine bilder fra deg. :) Stilig med den tavla der p\u00e5 kj\u00f8kkenet, og s\u00e5 flott med de hyllene med alt det fine porselenet p\u00e5. Du var skikkelig heldig med dine funn p\u00e5 loppemarkedet. Tenk s\u00e5 frekt av den dama \u00e5 si det om korktavlen\\! N\u00e5r man kj\u00f8per p\u00e5 loppemarked gj\u00f8r man jo som oftest forandringer p\u00e5 det man kj\u00f8per. Blir irritert av slike kommentarer\\!\\!\\! Flott krakk ogs\u00e5\\! :)\n\n\n\n\nFiiiiiiin\u263a \nKj\u00f8pte ei slik p\u00e5 brukten hin dagen..men tenkte eg skulle ha den som den er...NOT hehe\u263a \nPrinsessa skal f\u00e5 den til rommet sitt so den vert nok litt r\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5sa etterkvart\u263a \n \nDigga krakken din\\!\u263a Finn aldri slik eg\\! \n \nNyt kvelden\u263a \n \nKlem M\u2665\n\n 23 november, 2010 20:10 \n\n\n\n\n\nSaga sa...\n\nDet ble kjempefint\\! :-) Den passet fint inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet ditt\\! \nGleder meg til \u00e5 se hva du finner p\u00e5 med de nye loppene dine. \nKlem fra Saga.\n\n 23 november, 2010 20:11 \n\n\n\n\n\nMarens hverdagsliv sa...\n\nS\u00e5 utrolig koselig krok du har p\u00e5 kj\u00f8kkenet :D \nTavla ble kjempefin \n\\*kl\u00f8r meg i hode og lurer p\u00e5 om mamma kasta den jeg hadde p\u00e5 ungpikerommet\\* \n \nJeg holder ogs\u00e5 igjen julepyntinga, selv om jeg merker at jeg er veeeldig klar n\u00e5 da \\!\\!\\! \n \nHa en fin kveld;) \nHilsen Maren i nord \\!\\!\n\n 23 november, 2010 20:24 \n\n\n\n\n\nhei vennen.du er kjempe flink,den ble r\u00e5 fin.klem \u00e5shild\n\n 23 november, 2010 20:24 \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nS\u00e5 koselig det ble med tavla i kj\u00f8kkenkroken din. Flink du er. \nKlem\n\n 23 november, 2010 20:54 \n\n\n\n\n\nLille Fr\u00f8ken Jensen sa...\n\nKoselig tavle i et koselig kj\u00f8kken:) \n\u00d8nsker deg en fin kveld \nKlem fra Jorunn\n\n 23 november, 2010 21:08 \n\n\n\n\n\nHjemme hos meg sa...\n\nHei\\! \nKjempefint blei det :) Og tviler ikke p\u00e5 at det du har kj\u00f8pt blir fint ogs\u00e5... Kjempefin taburett, elsker s\u00e5nne :) \n \nKlem Anette :)\n\n 23 november, 2010 21:14 \n\n\n\n\n\nMona Christin sa...\n\nHei. \n \nJeg elsker \u00e5 se bilder fra kj\u00f8kkenet ditt. Spesielt hylla p\u00e5 veggen. Min st\u00e5r her fortsatt umalt. \n \nDu er flink til \u00e5 se potensialet i ting. \n \nKlem Mona C\n\n 23 november, 2010 21:21 \n\n\n\n\n\nBy MARIANNE sa...\n\nHa ha. Kunne v\u00e6re sjovt hvis damen l\u00e6ser din blog. Det er noget at et kup du har gjort. 120,- for alt det. Det kan man ikke engang f\u00e5 stolen for i Danmark. Tror jeg kommer op til dig n\u00e6ste gang jeg skal p\u00e5 loppejagt. hi-hi. \nBy MARIANNE\n\n 23 november, 2010 21:27 \n\n\n\n\n\nFru Ruud sa...\n\nKjempe fin tavle p\u00e5 kj\u00f8kkenet\\!\\! S\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 ei til da pluss mer\\!\\!\\! G\u00f8y med loppis\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! Kjenner jeg gleder meg til \u00e5 f\u00e5 ut ungen s\u00e5 jeg ogs\u00e5 kan orke \u00e5 ta fatt p\u00e5 litt prosjekter\\!\\! Blir litt lei n\u00e5 p\u00e5 slutten... \nHa en kos kveld videre\\! \nKlem Annette\n\n 23 november, 2010 21:38 \n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\nS\u00e5 flott korktavla ble, nydelig stoff du har kledd den med. Den lille prisen du betalte er jo ikke nok til \u00e5 betale krakken engang hvis du skulle kj\u00f8pt den p\u00e5 et bruktmarked. \nHeldig har du v\u00e6rt. \n \nHa en fin kveld. \nMarianne\n\n 23 november, 2010 21:59 \n\n\n\n\n\nBarbro sa...\n\nlekkert \\!\\!\\! \n \nHilsen Barbro\n\n 23 november, 2010 22:02 \n\n\n\n\n\nSolstr\u00e5l\u00e5 sa...\n\nBlir s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 inspirert av bildene dine\\!\\! \nS\u00e5 fint med de \u00e5pne hyllene med alt det fine steint\u00f8yet ditt\\! \nSukk,nydelig\\! \nKlem fra Sol\n\n 23 november, 2010 22:03 \n\n\n\n\n\nVibeke / Mammas Hus sa...\n\nKjempefine bilder fra kj\u00f8kkenet - koselig\\!\\! :)))\n\n 23 november, 2010 22:32 \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m... sa...\n\nNydelig kj\u00f8kkenkrok:) \nDen tavlen er s\u00e5 s\u00f8t\\! \nDigger de tre hyllene du har over hverandre, er de fra IKEA? \nOg masse herlig st\u00e6sj du har p\u00e5 de \u2665 \n \nHa en fin Onsdag\\! \n \nKlem Line\n\n 23 november, 2010 23:17 \n\n\n\n\n\nMartilie sa...\n\nKjempelekkert\\! \n \nOg s\u00e5 koselige loppis-skatter.. \n \nHa en flott kveld\\! \n \nKlem fra Tove\n\n\n\n\n\nBettum Villa sa...\n\nJa, man kan h\u00f8re mye rart p\u00e5 loppis.. hehe.. har vel f\u00e5tt slengt noen kommentarer etter meg jeg ogs\u00e5, men de var gjerne etterfulgt av et smil. \nEt \"takk-for-at-du-tar-med-deg-dette-s\u00f8ppelet\"-smil. \n \nKan selvf\u00f8lgelig se for meg at alle disse loppefunnene blir skatter n\u00e5r du er ferdig. \n \nOg kj\u00f8kkenkroken\\!\\!\\! Hva skal jeg si om den... annet en flott\\! \nN\u00e5 er jo ikke jeg den st\u00f8rste tilhengeren av pasteller, men jeg synes likevel du f\u00e5r frem det beste i den stilen. \nHylla di er jeg selvf\u00f8lgelig misunnelig p\u00e5 ;). \n \n\u00d8nsker deg en flott uke\\! \n \nKlem Madel\u00e9n\n\n 24 november, 2010 00:40 \n\n\n\n\n\ngult hus i svingen sa...\n\ns\u00e5 fiiin kj\u00f8kkenkrok, det gjorde seg med oppimpa korktavle:) Liker hyller med st\u00e6sj, og p\u00e5 hyllene dine er det mange nyttige ting ogs\u00e5, ser jeg:) \nFine loppekupp, liker krakken r\u00e5godt:) \n \nFiin onsdag \u00f8nskes deg fra Trine:)\n\nKjempekoselig kj\u00f8kkenkrok. Hylla di inneholder mange godsaker\\!\\! Klem\\!\n\n 24 november, 2010 08:28 \n\n\n\n\n\nCathrine Str\u00f8m sa...\n\nhehe. H\u00e5per damen ser i bloggen din ;) Den ble jo kjempe flott. S\u00e5 mye flott du har p\u00e5 kj\u00f8kkenhylla di. og flott hylle. Jeg skal selv kj\u00f8pe meg en stor hylle \u00e5 ha p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Har sett en flott en med doble hyller p\u00e5 Ikea. :) \nHa en flott dag\n\n 24 november, 2010 09:40 \n\n\n\n\n\nsylvia sa...\n\nhei, \nmen \u00e5 nydelig tavlen ble, \n\u00e5 koselig p\u00e5 ditt kj\u00f8kken, \nha en fin dag. \nklem\n\n 24 november, 2010 10:52 \n\n\n\n\n\nm\u00e5nestr\u00e5le sa...\n\ndu lage s\u00e5 mye fint \u00e5 koselig \\!\\!\\! \nkose m\u00e6 alltid n\u00e5r \u00e6 e p\u00e5 bes\u00f8k her p\u00e5 bloggen din :) \n \nKl\u00e6m\n\n 24 november, 2010 16:17 \n\n\n\n\n\nHei hei. \nDu har et veldig koselig hus, og er flink til \u00e5 sj\u00e5 muligheter i det meste. F\u00e5r mykje inspirasjon av deg. \n \nLikte godt brikka du har p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet. Har sett etter ei slik til \u00e5 ha interi\u00f8rblada mine i. \n \nFint om du tipser om kor den kan kj\u00f8past. \n \nVenter spent p\u00e5 at du skal trylle fram julehuset.\n\n 24 november, 2010 21:49 \n\n\n\n## Om meg\n\n\n\n - Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden \n Eg er 37 \u00e5r og bur i eit hus fr\u00e5 50-talet ilag med sambuar, d\u00f8trene Ariel(2009) og Hermine(2012) tett att med Fjorden. Interi\u00f8r er ein av mine store lidenskapar. Stikkord for interi\u00f8rstilen min er gammalt blanda med nytt og ein god d\u00e6sj med farger. Eg elsker bruktfunn og \u00e5 pussle med redesign. Sying er ogs\u00e5 noko eg liker \u00e5 drive med iblant. Det er alts\u00e5 mine kreative p\u00e5funn eg vil dele her med dokke. Varmt velkomen skal du vere :)\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "00a3fe9b-79a5-4780-bb47-c01dac5dd9a7"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article1601338.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:43Z", "text": "# Skadelig med h\u00f8ye h\u00e6ler\n\n## Bruker du dem over tid vil musklene svekkes\n\n### \\- Det er ogs\u00e5 mulig at dette kan spre seg til andre kroppsdeler.\n\n\n\nSKADER MED H\u00d8YE H\u00c6LER: Det kan v\u00e6re smertefullt for f\u00f8ttene \u00e5 bruke h\u00f8ye h\u00e6ler lenge. Ny forskning viser at selv om bein og f\u00f8tter blir sterkere i starten svekkes de etter hvert. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Colourbox.com\n\nHanne Mari Skappel,\n\nOppdatert 24.9.15\n\nPublisert 6.8.15\n\n\n\nMari Helenedatter Aarbakke\n\n#### Det er naturlig \u00e5 ha vondt n\u00e5r noe s\u00e5 unaturlig skjer med foten\n\nI Cannes er h\u00f8yhelte sko p\u00e5budt. Jeg har et elsk-hat forhold til skoene.\n\nI Sex og Singelliv l\u00f8p Carrie og venninnene Manhattan rundt p\u00e5 skyh\u00f8le h\u00e6ler. Men hva gj\u00f8r egentlig bruk av h\u00f8ye h\u00e6ler med foten din? Det ville forskere i S\u00f8r Korea finne ut av. Konklusjonen deres ble klar: H\u00f8ye h\u00e6ler svekker musklene, gir deg svakere ankler og d\u00e5rligere balanse.\n\n\\- Det er ogs\u00e5 mulig at dette kan spre seg til andre kroppsdeler. Mange kvinner sliter for eksempel med kroniske smerter i korsryggen og kn\u00e6rne, sier biologiprofessor Neil Cronin, ved Universitetet i Jyvaskyla i Finland til Kvinneguiden.\n\nForskere p\u00e5 Hanseo-universitetet i S\u00f8r-Korea kom frem til resultatene om hvor skadelig det er \u00e5 bruke h\u00f8ye h\u00e6ler ved \u00e5 studere noen som er n\u00f8dt til \u00e5 bruke dem, nemlig koreanske flyvertinner.\n\nForskerne rekrutterte ti kvinner fra hvert \u00e5rstrinn p\u00e5\u00a0 flyvertinne-studiet, og startet med \u00e5 se p\u00e5 f\u00f8ttene til kvinner som var helt ferske studenter. Studiet hadde et krav om h\u00f8ye h\u00e6ler fordi kvinnene ville v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 bruke dem dersom de ble ansatt av et koreansk flyselskap.\n\n### Skader med h\u00f8ye h\u00e6ler\n\nBiologiprofessor Neil Cronin har selv studert bruk av h\u00f8ye h\u00e6ler.\n\n\\- Disse skadene er permanente p\u00e5 et vis, men ordet permanent kan v\u00e6re litt misvisende. Menneskekroppen har en utrolig evne til \u00e5 justere seg etter forholdene, og det er mulig at de negative effektene av h\u00f8ye h\u00e6ler kan reverseres hvis en kvinne gradvis trapper ned bruken.\n\nKvinnene som deltok i den koreanske unders\u00f8kelsen ble valgt ut fordi de \u00f8kte bruken av h\u00f8ye h\u00e6ler med et \u00e5r, noe som gjorde det enkelt \u00e5 m\u00e5le fysiske forandringer. Forskerne testet balansen deres med et balansebrett, og styrken de hadde i leggmuskelen ved hjelp av digitale treningsmaskiner.\n\n\n\n \nUNATURLIG STILLING: Det \u00e5 bruke h\u00f8ye h\u00e6ler lenge plasserer f\u00f8ttene i en sv\u00e6rt unaturlig stilling, som kan v\u00e6re skadelig over tid. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Colourbox.com\n\n\n\n#### \\- Du er tjukk, og folk kommer til \u00e5 stirre\n\nTove Eggen\n\n#### **Les mer om vanlige fotplager:**\n\n - Fotsopp\n - Neglesopp\n - Fotvorter\n - Fots\u00e5r\n - Inngrodd t\u00e5negl\n - Hallux Valgus\n - Plattfot\n - Haglunds h\u00e6l\n - Gnags\u00e5r\n\nKilde: Helseleksikonet.no\n\n### Balansen betydelig svekket\n\nSammenlignet med de nye studentene, som generelt ikke hadde brukt h\u00f8ye h\u00e6ler i s\u00e6rlig grad, hadde kvinnene som hadde g\u00e5tt p\u00e5 studiet et \u00e5r blitt sterkere i noen av musklene rundt anklene, spesielt de p\u00e5 innsiden og utsiden av leddet.\n\n\\- Dette fikk oss til \u00e5 tenke at bruken av h\u00f8ye h\u00e6ler f\u00f8rer til at foten tilpasser seg og at beina blir sterkere. Ankelen svarer p\u00e5 stresset den utsettes for, sier Jee Yong-Seok, professor i treningsfysiologi ved Hanseo University, som ledet forskningen, til NY Times.\n\n**Men kvinnene som hadde g\u00e5tt med h\u00f8ye h\u00e6ler lengst hadde svakere muskler.** De hadde ogs\u00e5 betydelige svakere muskler p\u00e5 forsiden og baksiden av ankelen og veldig mye d\u00e5rligere balanse. Det gjaldt alle kvinnene som var p\u00e5 slutten av studiet. Musklene var faktisk svakere enn de hos kvinnene som nettopp hadde begynt.\n\n\\- Forholdet mellom muskelstyrken p\u00e5 sidene av anklene og de foran og bak ble betydelig svekket etter flere \u00e5r med h\u00f8ye h\u00e6ler. Det f\u00f8rte til ustabile ankler og balanseproblemer, og til og med svekkelse i de musklene som i utgangspunktet var styrket, forteller han til avisens nettsted.\n\n### Store forskjeller\n\n**Ser man p\u00e5 studiet kan man sl\u00e5 fast at h\u00f8ye h\u00e6ler over mange \u00e5r kan skade deg.**\n\n\\- Vi vet ikke s\u00e5 mye om de fleste muskelgruppene som utsettes for press under bruk av h\u00f8ye h\u00e6ler, men i leggmuskelen er resultatene tydelige. Akilles blir kortere og stivere, og belastningen p\u00e5 musklene er mye st\u00f8rre enn om man g\u00e5r med flate sko, sier Neil Cronin til Kvinneguiden.\n\nOverlege i ortopedi, Grethe E. Borchgrevink ved St. Olavs Hospital har selv forsket p\u00e5 hvilke skadevirkninger man kan f\u00e5 av \u00e5 bruke h\u00f8yh\u00e6lte sko. Hennes forskingsresultater er imidlertid ikke offentlige enn\u00e5.\n\nHun er imidlertid ikke i tvil om at h\u00f8ye h\u00e6ler skader deg over tid.\n\n\\- Forskerne i Japan har alts\u00e5 m\u00e5lt kraften for bevegelse rundt ankelleddet, og finner at kraften \u00f8ker de f\u00f8rste \u00e5rene for s\u00e5 \u00e5 reduseres det siste \u00e5ret.\n\n\\- Ved \u00e5 finlese er riktignok ikke variasjonen statistisk signifikant for ankel-bevegelsen der fotbladet vendes oppover og nedover, men de fant at forholdet mellom disse to bevegelsene var betydelig endret for ikke-dominant fot, sier hun.\n\n\n\n \nLURT \u00c5 TA PAUSE: Forskning viser at det er lurt \u00e5 ta pauser n\u00e5r du bruker h\u00f8ye h\u00e6ler. Det har f\u00f8ttene dine godt av. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Colourbox.com\n\n### Dristig konklusjon\n\n\\- For sidebevegelse i ankelen er det derimot tilsvarende utvikling av kraft b\u00e5de innover og utover med signifikante forskjeller for b\u00e5de dominant og ikke-dominant fot. Endringen skal vitne om ubalanse rundt ankelen og v\u00e6re ugunstig, forklarer hun.\n\nBorchgrevink mener at de koreanske forskerne er dristige i konklusjonen om alle bevegelsene, fordi det er statistisk usignifikante forskjeller for noen av dem.\n\n**- Men det er interessant at kraften \u00f8ker etter f\u00e5 \u00e5r etter bruk av h\u00f8yh\u00e6lte sko, for deretter \u00e5 synke etter langvarig bruk**, sier hun.\n\nHun mener dette skjer fordi \u00f8kt belastning f\u00f8rer til endringer og \u00f8kt kraft. N\u00e5r belastningen blir for stor kan det i seg selv endre kraftpresentasjonen.\n\n\\- Dette var bare statistisk signifikant for sidebevegelse og kan jo kanskje ogs\u00e5 v\u00e6re resultat av gjentatte ankelvridninger .\n\n\u00a0Hun viser til forskning fra USA og Australia der man har talt opp hvor g\u00e5r seg til seneskader p\u00e5 grunn av overtr\u00e5kk i h\u00f8yh\u00e6lte sko.\n\n\\- Antallet er stort og det er ogs\u00e5 gjort et overslag om kostnadene dette medf\u00f8rer samfunnet.\n\n\n\nMarte Glanville\n\n#### Gravid v\u00e6rmelder ble drittlei hetsen\n\nSe hvordan hun tok et saftig oppgj\u00f8r med nettmobberne p\u00e5 lufta.\n\n### Begrens belastningen\n\nS\u00e5 enten du, som de koreanske flyvertinnene er n\u00f8dt til \u00e5 bruke h\u00f8ye h\u00e6ler i jobben, eller du rett og slett bare liker de ekstra centimeterne, finnes det ting du kan gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 skader.\n\n\\- Den beste l\u00f8sningen er sannsynligvis \u00e5 rotere p\u00e5 hvilke sko du bruker hver dag, og \u00e5 ikke ha p\u00e5 deg h\u00f8ye h\u00e6ler p\u00e5 vei til og fra jobb i tillegg. Pr\u00f8v \u00e5 bruke h\u00f8ye h\u00e6ler den ene dagen, flate sko den neste og kanskje joggesko innimellom, sier Neil Cronin.\n\nTanken er \u00e5 unng\u00e5 flere sammenhengende dager der foten er i en unormal posisjon med t\u00e5a ned.\n\n**-\u00a0 Dette er fordi vi vet at endringer og skader i en muskel forekommer n\u00e5r de blir holdt i en spesiell strekk i en lengre tidsperiode.**\n\nFor leggmusklene er det lurt \u00e5 strekke ofte, og \u00e5 ta av deg skoene n\u00e5r du sitter stille. Selv om du ikke st\u00e5r p\u00e5 f\u00f8ttene er nemlig posisjonen den samme og musklene f\u00e5r ikke hvile. H\u00f8ye h\u00e6ler gj\u00f8r at leggmusklene blir holdt i en kortere lengde, s\u00e5 hvis du strekker mye kan du motvirke dette.\n\nDet er likevel f\u00e5 sko som p\u00e5virker foten like sterkt som langvarig bruk av h\u00f8ye h\u00e6ler, s\u00e5 forskerne oppfordrer til forsiktighet.\n\n\n\n### \\- De klemmer ribbeina innover i vitale organer\n\n\n\n\n\n#### Vilde M\u00c5 f\u00e5 i seg fire skiver til frokost. For snart skal hun veies\n\n\u00abFy faen, tenkte jeg. Der kom hun, utelukkende for \u00e5 sjekke at jeg spiste det jeg skulle\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cc03257-cf1f-4868-a059-1915f14cf02c"} +{"url": "http://miriamsdetaljer.blogspot.com/2012/05/kort-til-nyfdte-prinsesser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:43Z", "text": "\n\n## fredag 18. mai 2012\n\n### Kort til nyf\u00f8dte prinsesser\n\nJentene har de siste m\u00e5nedene kommet som perler p\u00e5 en snor i familien, og sist helg fikk jeg endelig fingeren ut til \u00e5 lage kort til dem. \n \n\n\n\nMotiv fra Anne Geddes\\! \n\n\n\n \nSukkers\u00f8tt med blonder og blomster og romantiske bokstaver. Slik vi liker det til sm\u00e5 fr\u00f8kner\\! \n \n\n\n\n \nKunne ikke sl\u00f8yfe denne heller\\! ;) \n \n\n\n\n \nJeg elsker \u00e5 lage blonderammer :) \n \n\n\n\n \nHvitt og pastell er stilrent og vakkert :) \n \n\n\n\n \nMiksing av blomster-lag og perle p\u00e5 toppen\\! \n \n\n\n\n \nS\u00f8te navn, ikke sant? \n \n\n\n\n \nFor \u00e5 lage disse kortene, trenger du: kartong-papir, blonder og sl\u00f8yfer etter din smak, blomster og bokstaver ( her kj\u00f8pt p\u00e5 Nille), og motiv du elsker. Lurer du p\u00e5 hvor jeg har f\u00e5tt tak i noe av det jeg har brukt, ta gjerne kontakt. \n \n\n\n\n \n Lagt inn av Sm\u00e5regn kl. 09:30 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Bratte Bakka18. mai 2012 kl. 09:38\n \n Hjelpes meg so fine\\!\\!\\!\\!\\! DU er ein kunstnar\\! \n Takk for fine ord, du er veldig grei :D \n \n Klem\\!\n \n2. \n \n Solveig18. mai 2012 kl. 16:40\n \n De var nusselige ... tror jeg m\u00e5 bruke disse bildene en gang :-) God helg ...\n \n3. \n \n deasogmia21. mai 2012 kl. 23:10\n \n Utrolig nydelige kort\\! Tenk s\u00e5 kjekt de tre sm\u00e5 jentene vil ha det sammen i tiden fremover\\! Heldige som har deg til tante\\!\n \n## Om meg\n\n\n\n - Sm\u00e5regn \n Hei\\! Jeg heter Miriam og har flere kreative interesser som jeg \u00f8nsker \u00e5 dele med andre. Du er velkommen til \u00e5 f\u00f8lge meg p\u00e5 strikkerier, kortlaging, og litt interi\u00f8r-sysling. Du vil ogs\u00e5 blir tatt med p\u00e5 s\u00f8m-prosjekter, fra nybegynner til veien videre. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 vet jeg at du har v\u00e6rt her :)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c332613-5de9-4a34-b0bd-d8fc4d420e6d"} +{"url": "http://www.nois.no/produkter/gis/fotogrammetri/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00163-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:41Z", "text": "#### Fotogrammetri\n\nFotogrammetri er m\u00e5ling i fotografiske bilder, fotogrammer, for \u00e5 bestemme geometriske egenskaper som form, st\u00f8rrelse og beliggenhet av fotografert objekt.\n\nFotogrammetri er satt sammen av de greske ordene fos som betyr lys, grafein som betyr skrive og metron som betyr m\u00e5l.\n\n> \"Visste du at NoIS er Nordens ledende forhandler av l\u00f8sninger for fotogrammetri?\"\n\n#### Summit Evolution\n\nSummit Evolution gir deg kartkonstruksjon i stereo og er antagelig verdens mest utbredte digitale fotogrammetriske arbeidsstasjon (DFA). Brukt av private og offentlige kartprodusenter, forskere, kommuner, h\u00f8yskoler, skogeierforeninger, O-kartprodusenter med mer.\n\n\n\nEnkelt i bruk\n\nSummit\u00a0er enkelt og inutitivt \u00e5 bruke, og kun en kort oppl\u00e6ring er n\u00f8dvendig for \u00e5 komme i gang.\n\n\n\nFKB data fra konstruksjon i Summit Evolution\n\nSummit kan benyttes sammen med MicroStation, AutoCAD, Global Mapper eller Arc GIS.\n\n\n\nL\u00f8sninger innen aerotriangulering, bilde-matching, ortofoto og terrengmodellering. \n \n**Match-AT** \nMatch-AT\u00a0gir deg\u00a0h\u00f8ykvalitets aerotriangulering basert p\u00e5 Inpho's avanserte og unike bildeprosesseringsalgoritmer. L\u00f8sningen er en del av det digitale fotogrammetriske system som n\u00e5 kommer med sin nye kjerne ApplicationsMaster.\n\nAlle behandlingstrinn av Match-AT er fullt automatisert for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig produktivitet. Arbeidsflyten er logisk og lett fra prosjektoppsett, multi-ray tie punkt matching og integrert utjevning etter str\u00e5lebuntmetoden. L\u00f8sningen inneholder gode analyseverkt\u00f8y for \u00e5 avdekke feil eller mangler ved aerotrianguleringen og for \u00e5 dokumentere resultatet.\n\n**Match-T** \nMed Match-T kan du foreta automatisk generering av digitale terreng og overflatemodeller (DTM/DSM) fra fly eller satelittbilder.\n\n\n\nMed Match-T kan du lage sv\u00e6rt tette punktskyer og h\u00f8ykvalitets overflatemodeller direkte fra stereobilder ved hjelp av bildematchings-teknikker. Avansert multibilde-matching skaper punktskyer helt ned p\u00e5 pixelniv\u00e5 til en betydelig lavere kostnad enn flyb\u00e5ren laser scanning.\n\nOrthoMaster - OrthoVista \nMed OrthoMaster - OrthoVista kan du justere og kombinere tusenvis av ortofoto fra enhver kilde til perfekte, s\u00f8ml\u00f8se, farge-balanserte og geometrisk korrekte orthomosaikker. L\u00f8sninger beregner radiometriske justeringer som kompenserer for et bredt spekter av visuelle effekter innenfor enkeltbilder, for eksempel intensitet, hot spots, linsevignettering, lysstyrke, gjenskinn i vann eller fargevariasjoner.\n\n\n\nL\u00f8sningen lager s\u00f8mlinjer automatisk og gjenkjenner menneskeskapte objekter uten manuell inngripen. Dette gir h\u00f8y kvalitet p\u00e5 mosaikken selv i tettbebygde omr\u00e5der og reduserer behovet for tidkrevende manuell s\u00f8mlinjeredigering.\n\n### Erdas IMAGINE\n\nErdas IMAGINE finnes\u00a0i\u00a0tre utgaver:\n\n**Essential** \nVisualiser, organiser, korriger, analyser og lag fantastiske kart med dine geografiske data, vektor som raster.\n\n**Advantage** \nI tillegg til Essential f\u00e5r du raster til vektor konvertering, ortorektifisering og mer avansert bildetolkning. Du kan ogs\u00e5 manuelt klassifisere og redigere Lidar data.\n\n**Professional** \nInneholder automatisk klassifisering av Lidar data, en egen modul kalt spatial modeler, som er\u00a0et verkt\u00f8y for dynamisk og grafisk modellering av data.\u00a0\u00a0Hyperspektrale analyser, punktsky (pointcloud) analyser og Python scripting. Egenutviklede modeller\u00a0kan kj\u00f8res i batch eller via en server (Erdas Apollo).\n\n\n\nVisualisering med IMAGINE VirtualGIS\n\nMed Imagine VirtualGIS kan du raskt og enkelt lage realistiske 3D- modeller for \u00e5 vise og analysere dine geodata eller terrenginngrep. Lag flyruter og vis i AVI format, stereomodeller (anaglyf), eller skr\u00e5bilder.\n\nInkludert i Erdas Imagine Professional er ER-Mapper hvor du\u00a0bl.a. kan foreta\u00a0massiv bildekomprimering\u00a0i ECW-format.\u00a0Kan h\u00e5ndtere gigantiske mengder bildedata p\u00e5 en enkel m\u00e5te.\n\n \n> Erdas IMAGINE sine funksjonelle radaranalyser gj\u00f8r Kongsberg Satellite Services AS i stand til \u00e5 tilby tjenester for identifisering av oljeutslipp og gjenkjenning av fart\u00f8y.\n\n#### UASMaster\n\nUASMaster er et komplett verkt\u00f8y for \u00e5 bearbeide bilder fra alle UAV-systemer; Gatewing, Oktokopter, ballonger med mer. L\u00f8sningen er utviklet av Inpho og er basert p\u00e5 velpr\u00f8vd fotogrammetrisk programvare (Match-AT, Match-T og OrthoVista).\n\n\n\nKan benyttes for alle typer av UAV/RPAS systemer\n\nUASMaster har funksjonalitet for aerotriangulering, fargelagt punkstky, overflatemodell (DSM), terrengmodell (DTM), ortorektifisering og mosaikkering.\u00a0 Har ogs\u00e5 st\u00f8tte for \"true orthos\".\n\n\n\nKvalitetskontroll og analyse\n\nMed UASMaster kan du editere punktskyen og kvalitetssjekke alle data i stereo. Inneholder ogs\u00e5 analyser og dokumentasjon av n\u00f8yaktighet b\u00e5de fra aerotriangulering og terrengmodellering.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4d917b7-1a20-4dee-ad07-f026be5346b0"} +{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2009/11/nytt-sitteunderlag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:04Z", "text": "## De flotte barna mine\n\n \n\n \n\n## s\u00f8ndag 22. november 2009\n\n### Nytt sitteunderlag\n\n \n \nDenne gangen en bil.\n\nDet er strikket av fritidsgarn og m\u00f8nsteret fant \n\njeg i Sandnes garn sitt hefte om toving, nr 19.\n\nGutta ble veldig forn\u00f8yd og gleder seg til \u00e5\n\nut p\u00e5 tur for \u00e5 pr\u00f8ve det.\n\nM\u00e5 nok strikke et til s\u00e5 de har hver sitt.\n\nN\u00e5 st\u00e5r skinkesteika i ovnen:-)\n\nDet er steik, mandelpoteter,surk\u00e5l, gr\u00f8nnsaker,\n\nskysaus og jordb\u00e6ris p\u00e5 menyen i dag. \n\nGleder meg\\!\n\n\nHa en super s\u00f8ndag\\!\\!\\!\n\n1. \n \n hjem hos linda22. november 2009 kl. 14:43\n \n Knallfint var sitteplaten,skj\u00f8nner godt du m\u00e5 lage 2 stk..Selger du slike??? Har en liten en p\u00e5 5 \u00e5r som jeg vet ville blitt glad for en.... \n God middag og god s\u00f8ndag videre. \n Kl\u00e6m Linda\n \n2. \n \n Kort og S\u00f8m22. november 2009 kl. 19:30\n \n Super, super, super fint\\!\\!\\! \n klem Fredrikke :o)\n \n3. \n \n Linda22. november 2009 kl. 19:45\n \n De sitteunderlagene dine er bare s\u00e5\u00e5\u00e5 artige:) \n kos dere med middagen, der h\u00f8res nydelig ut:) \n klem\n \n4. \n \n hjem hos linda22. november 2009 kl. 23:12\n \n Kan godt vente til etter jul jeg for jeg tror lillegutt ville blitt s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 glad for et s\u00e5nt kult sitteunderlag\\!\\! \n \n Bare si fra n\u00e5r de er ferdig og hva du skal ha\\!\\! \n Kjempe glad ble jeg n\u00e5\\!\\! \n Kl\u00e6m Linda\n \n5. \n \n mammalykkelig23. november 2009 kl. 15:05\n \n S\u00e5 fint sitteunderlag\\!\\! S\u00e5 flink du er :) \n \n Ville du fortalt meg hvordan man strikker en slik bue som du har p\u00e5 taket til bilen? Jeg skulle gjerne klart det til en sitteunderlagide jeg har til julegave for en liten venn?\\! :) \n \n :) Ann K\n \n6. \n \n hjem hos linda23. november 2009 kl. 22:04\n \n Gjerne lik den du har laget for den var KJEMPE ,KJEMPE FIIIIN... \n TUSEN TUSEN TAKK.... \n kL\u00c6M lINDA\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "083767c4-ad53-4d6f-8194-768d225081dc"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/norskukeblad/article364540.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:18Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n## Skabb\n\nOppdatert 12.11.08\n\nPublisert 12.11.08\n\n**Jeg har v\u00e6rt plaget av en skrekkelig kl\u00f8e over det meste av kroppen en god stund n\u00e5. I det siste har det v\u00e6rt s\u00e5 ille om nettene at jeg knapt f\u00e5r sove. I dag har jeg v\u00e6rt hos fastlegen min og f\u00e5tt beskjed om at jeg har skabb. Kan dette virkelig stemme? Jeg forbinder jo skabb med urenslighet, men jeg dusjer hver dag og tror da jeg er like renslig som de fleste. Hvor kommer det i s\u00e5 fall fra? Jeg m\u00e5 si jeg synes dette er ganske ekkelt.**\n\n**Hilsen renslig.**\n\nDu er nok ikke den eneste som forbinder skabb med mangelfull hygiene, men dusjefrekvensen har alts\u00e5 intet med saken \u00e5 gj\u00f8re. Skabb er en vanlig forekommende midd som smitter ved n\u00e6rkontakt, spesielt ved seksuelt samv\u00e6r, men ogs\u00e5 innen familier og vennegjenger.\n\nDet skal i hvert fall mer enn et h\u00e5ndtrykk til for \u00e5 bli smittet, og midden overlever ikke lenge nok p\u00e5 overflater som h\u00e5ndtak og lignende til \u00e5 kunne smitte derfra. Befruktede hunnmidd kryper inn i hudens \u00f8verste lag og lager ganger p\u00e5 to-ti mm. I gangene legger de egg som klekkes etter cirka tre uker. Skabbmiddene liker best de tynnhudede omr\u00e5dene p\u00e5 kroppen, som p\u00e5 siden av fingrene, innsiden av h\u00e5ndleddene, rundt brystvortene og p\u00e5 penis. Hos sm\u00e5 barn er huden stort sett tynn nok for dem overalt. Kl\u00f8en derimot oppst\u00e5r over hele kroppen p\u00e5 grunn av en allergisk reaksjon p\u00e5 midden.\n\nBehandlingen best\u00e5r i en engangsinnsm\u00f8ring med en krem som heter Nix, og det er viktig at alle man er i n\u00e6rkontakt med, behandles samtidig. Kl\u00f8en kan ofte vedvare i rundt en m\u00e5ned etter dette, men det betyr ikke at behandlingen ikke har virket, og den skal derfor ikke gjentas. I stedet kan man benytte en kortisonkrem ved behov.\n\nHjemmet m\u00e5 saneres skikkelig ved \u00e5 vaske senget\u00f8y, h\u00e5ndkl\u00e6r og kl\u00e6r som har v\u00e6rt i kontakt med huden, p\u00e5 60 grader. I og med at midden bosetter seg inne i huden, lar den seg ikke vaske vekk, og jeg kan s\u00e5 gjerne gjenta at den derfor ikke har noe som helst med d\u00e5rlig hygiene \u00e5 gj\u00f8re\\! Men ekkelt? Ok, litt...\n\nHilsen Tina.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n\n\n## Hva svarer du n\u00e5r barnet ditt sp\u00f8r \u00abEr jeg her neste jul?\u00bb\n\nLises s\u00f8nn har et sjeldent og alvorlig syndrom som gj\u00f8r fremtiden uviss.\n\n\n\n\n\nChristin Lund\n\n#### Hun skal bare bli ferdig med cellegiftkurene, s\u00e5 blir alt sikkert bra\n\nMen s\u00e5 ringer legen. Han ber henne ta med seg noen p\u00e5 dagens legetime.\n\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Hege fikk telefonen alle ten\u00e5ringsforeldre frykter\n\nHar l\u00e6rt at hver minste avgj\u00f8relse kan forandre livet.\n\n\n\n\n\n#### Deilig sjokoladekake p\u00e5 1-2-3\\!\n\nHvem kan vel motst\u00e5 en saftig sjokoladekake med herlig glasur? Den superenkle oppskriften f\u00e5r du her\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3d65e4b-a1c9-4eb5-9634-9898838acc84"} +{"url": "http://sysla.no/2017/01/13/nyheter/kystverket-mer-forurensning-i-2016_185637/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:10Z", "text": "\n\nOljevernberedskaps\u00f8velse p\u00e5 Svalbard. Foto: Scanpix\n\n# Kystverket: Mer forurensning i 2016\n\n#### \n\nDet ble registrert 1.335 varsler om akutt eller fare for akutt forurensning til Kystverket i fjor. Volumet av utslipp har \u00f8kt fra 2015.\n\nNYHETER 13.01.2017 10:48 Av NTB\n\n\u00a0\nMed akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven, skriver Kystverket i en pressemelding\n\nDet totale utslippsvolumet av akutt forurensning var 2.891.508 liter, p\u00e5 land og til sj\u00f8. I 2015 var utslippsvolumet 1.363.643 liter. \u00d8kningen skyldes i all hovedsak to hendelser med utslipp fra landbaserte virksomheter, opplyser Kystverket.\n\nI 2016 ble det rapportert inn 67 grunnst\u00f8tinger. De fleste grunnst\u00f8tingene skjer med passasjerfart\u00f8y og fraktefart\u00f8y. De siste fire \u00e5rene har det i snitt skjedd om lag 75 grunnst\u00f8tinger i \u00e5ret.\n\nMarine Harvest har n\u00e5 f\u00e5tt rettslig godkjennelse til oppkj\u00f8pet av en canadisk oppdretter, skriver iLaks. Laksegiganten varsler n\u00e5 at de vil\u00a0utarbeide en produksjonsplan og investeringsramme for \u00f8stkysten av Canada.\n\nKraftig inntektsfall for Seabird\n\nSeabird Exploration leverer et noe svakere resultat i fjerde kvartal sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Resultatet etter skatt er p\u00e5 minus 6,80 millioner dollar, mot 6,42 millioner dollar i samme periodei fjor. Omsetningen falt fra 27,11 millioner dollar til 3,45 millioner dollar, melder E24.\n\nVil sikre prisen p\u00e5 elsertifikater\n\nKollapsen i elsertifikatmarkedet har gjort flere fornybarprosjekter lite l\u00f8nnsomme. N\u00e5 b\u00f8rster DNB st\u00f8vet av et gammelt forslag om \u00e5 innf\u00f8re et prisgulv p\u00e5 sertifikatene. Norwea er ikke enig, skriver Finansavisen.\n\\- Giek er vanskeligere enn bankene\n\nVerftstopp og NHO-president Tore Ulstein ber om \u00f8kt fleksibilitet i en periode med store utfordringer for den maritime klyngen p\u00e5 Nord-Vestlandet.\u00a0\u2013 Vi har konkret erfart at Giek i mange tilfeller har v\u00e6rt vanskeligere for oss \u00e5 h\u00e5ndtere enn kommersielle banker, sier Ulstein til E24.\n\nM\u00f8rkt for Ocean Rig\n\nOcean Rig skrev ned verdiene med minst 31 milliarder kroner i fjerde kvartal. Egenkapitalen er tapt, og mye tyder p\u00e5 at selskapet blir n\u00f8dt \u00e5 s\u00f8ke konkursbeskyttelse i USA i l\u00f8pet av sv\u00e6rt kort tid, melder Finansavisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6eb7cd6-8c05-4ce5-beb5-52990b02e16f"} +{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/sen-boarding.312/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:32Z", "text": "\nTr\u00e5d i 'SAS EuroBonus' startet av Ida, 23. okt 2013.\n\n1. \n \n ### Ida *Spoiler mixer*\n \n > N\u00e5r jeg satt p\u00e5 Arlanda p\u00e5 s\u00f8ndagen observerte jeg noe som irriterte meg litt. Her skulle jeg alts\u00e5 dra med SAS til Oslo. Flyet rullet inn p\u00e5 gate ca. 2 timer f\u00f8r avgang. Kaptein og styrmann gikk ombord ca 45 minutter f\u00f8r avgang. Men gate-personalet? De kom ikke f\u00f8r dr\u00f8yt 30 minutter f\u00f8r avgang, til en fullbooket 737-800 (noe gatepersonalet var klar over). Og det dr\u00f8yde jo helt greit med \u00e5 f\u00e5 i gang boardingen, p\u00e5 tross av dette. S\u00e5 vi ble 5 minutter sen ut, 10 minutter sen ved landing (60knots rett i nesen hele vegen). \n > \n > 100% un\u00f8dvendig da det hverken var sent innkommende fly, ikke sent innkommende crew, flyet var rengjort og ferdiglastet, og alle passasjerer var p\u00e5 plass; boarding completed ble utropt s\u00e5 fort jeg satt beina ombord - og da hadde jeg st\u00e5tt i k\u00f8 ned hele gaten. \n > \n > Forsinkelseskoden p\u00e5 wf.no var \"booking error\" which is a lie to the moon and back. Og det er ikke bare p\u00e5 Arlanda jeg har opplevd at det er sen \u00e5pning av ombordstigning som skaper forsinkelser. Noen som har innsikt i hvorfor de er s\u00e5 treige med \u00e5 \u00e5pne? S\u00e6rlig n\u00e5 som SAS sliter med \u00e5 holde punktligheten generelt. \n > \n > Hvis vi f\u00e5r noen SAS-representater inn her/id\u00e9myldring med dem b\u00f8r dette v\u00e6re en av de enkleste feltene de kan forbedre punktligheten sin p\u00e5....\n Ida, 23. okt 2013 \n \n \\#1\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3527a794-e0a4-4eb4-ba5e-8e933ad0013b"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/x1900xt-vs-7950gt/63626157", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:00Z", "text": "## X1900XT vs. 7950GT\n\nVi har sett p\u00e5 to kort til litt over to tusenlapper fra erkerivalene ATI og nVidia. Hvilket gir mest grafikk for grunkene?\n\n8\\. november 2006 kl. 3.32\n\n Vegar Jansen \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\n## X1900XT vs. 7950GT\n\n1. Testresultater og konklusjon\n\n \nMed lanseringen av nVidias GeForce 8800 - det f\u00f8rste grafikkortet med st\u00f8tte for DirectX10 - kun noen timer unna, har vi g\u00e5tt litt mot str\u00f8mmen og testet kort med \"bare\" st\u00f8tte for DX9.\n\nDagens testdeltakere, som vi har f\u00e5tt l\u00e5ne av MPX, er et ATI Radeon X1900XT fra Sapphire (256 MB minne) og nVidia GeForce 7950GT fra Club3D (512 MB minne). Disse kan ikke akkurat betegnes som gamle og utdaterte kort, for de er relativt nye p\u00e5 markedet, og soldater i nok en liten krig mellom ATI og nVidia. Etter at f\u00f8rstnevnte kom p\u00e5 h\u00e6la med pris kontra ytelse tidligere i \u00e5r, har de n\u00e5 kuttet priser, lansert nye modeller og gir n\u00e5 nVidia dugelig med konkurranse. Og selvf\u00f8lgelig er det dere forbrukere som tjener mest p\u00e5 dette: prisene p\u00e5 X1900XT og 7950GT er i skrivende stund p\u00e5 rundt to og et halvt tusen, med f\u00f8rstnevnte noen hundrelapper billigere.\n\n\n\n \n \n*Litt fysisk forskjell er det jo. X1900XT (til venstre) er b\u00e5de lengre og har en st\u00f8rre kj\u00f8lel\u00f8sning. S\u00e5 den tar to kortplasser.*\n\nV\u00e5r nye test-PC er n\u00e5 etter en uh\u00f8ytidelig sp\u00f8rrerunde kjent som bare **\"K\u00e5re\"**. Takk for alle forslag\\! K\u00e5re har n\u00e5 f\u00e5tt sin jomfrutur med de nye kortene.\n\nMen f\u00f8rst lot vi den gamle \"the loaner\" f\u00e5 lov til \u00e5 kj\u00f8re kortene en runde med PCMark05, hvorp\u00e5 vi sammenlignet med resultatene vi har f\u00e5tt fra testene vi har gjort med samme maskin tidligere i \u00e5r:\n\n\n\n \nInternt er det ATI-kortet som kommer bedre ut av de to, med knappe 500 poengs forskjell. Men det virkelig interessante her er \u00e5 se hva som har skjedd det siste \u00e5ret. 7800GTX (256MB), som kom for litt over et \u00e5r siden med en prislapp p\u00e5 omtrent 5.000,-, f\u00e5r stryk av begge kortene. X1900XTX holder seg litt bedre, men da den kom sent i vinter kostet den ogs\u00e5 seks tusenlapper. Vi m\u00e5 si at det har blitt mye billigere \u00e5 v\u00e6re kar.\n\nMen hva med K\u00e5res resultater? --\\>\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Den er lydl\u00f8s, solid og sl\u00e5r konkurrentene p\u00e5 pris\n\n# Genialt knep: S\u00e5 lett bytter du ruter uten kr\u00f8ll med brukernavn og passord\n# Samsung-mobilene som eksploderte kan bli pakket om og solgt i Vietnam og India\n# 11 teknologier du mest sannsynlig har glemt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89a33956-8dd6-4ebc-a061-5e4e919e8eef"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/savoring-beauty-s-twat-and-tits/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:30Z", "text": "# Nyter skj\u00f8nnheten sin twat og puppene\n\n Hot husmor i str\u00f8mpebukse nyter boring *4:35* *222413***67%**\n\n Ung Bretta blir forn\u00f8yd med hennes venninne *8:18* *19257***71%**\n\n Kj\u00f8kken fucky-fucky med ten\u00e5ring nabo *2:52* *80127***64%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54e1ebf8-b09e-4a0e-9c94-db4b6fb0d326"} +{"url": "http://www.apug.org/forum/index.php?threads/plaubel-makiflex.83991/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:59:08Z", "text": "1. Dec 6, 2011 \\#1 \n \n > Jeg er blitt ivaretaker av en flott Makiflex, og er hele tiden p\u00e5 jakt etter flere bits and pieces. \n > Filmholdere, flere linser, rullfilmholdere og slikt, den er i finfin form, det er gjort mindre enn 1000 eksponerinhger med den (telleverk). \n > \n > Noen som har et forslag?\n2. Dec 7, 2011 \\#2 \n \n \n \n > Jeg har aldri h\u00f8rt om dette kameraet, s\u00e5 jeg ble n\u00f8dt til \u00e5 google det. Det ser ut som om det tar Graflok bakstykker, s\u00e5 da burde vanlige Graflex-bakstykker, slik som RH-8 passe bra. RB-67 bakstykker ogs\u00e5 kanskje? \n > \n > Snodig kamera. Ser ut som en hybrid mellom Primarflex, Hasselblad og SL66. \n > \n > Trond\n http://trondbaashus.org/\n\n3. Dec 7, 2011 \\#3 \n \n \n \n > Snodig er bare et understatement\\! Bakstykket er innrettet for 9x9cm p\u00e5 en 4x5\" sak og s\u00f8keren er maskert for 6x9cm, og det er vendbart, dvs det ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt mest brukt med rullefilmbakstykket i 6x9 p\u00e5 120 film. \n > \n > Jeg synes 9x9 i bladfilm ville ha v\u00e6rt ypperlig \u00e5 bruke..... Og belgen har et uttrekk som gj\u00f8r at man kan benytte nesten ethvert objektiv i universet, s\u00e5 lenge det har s\u00e5 langt bakfokus at speilet smetter opp\\!\n4. Dec 7, 2011 \\#4 \n \n \n \n5. Dec 7, 2011 \\#5 \n \n \n \n > Jada og innebygget belg, slik at omtrent en hvilken som helst linse med nok bakfokus kan benyttes, og roterende bakstykke, slik at man kan velge horisontalt eller vertikalt utsnitt i 6x9, uten \u00e5 ta kamerahuset av stativet. \n > \n > Men om et 4,5x6 kamera (645) er et halvformatskamera, s\u00e5 er definitivt dette ikke et pocketkamera\\!\n6. Dec 7, 2011 \\#6 \n \n \n \n Jan 28, 2005\n \n > Har du noen bilder, slik at man vet hva man skal lete etter? \n > 4x5 h\u00f8res spennede ut, passer en eldre herre med litt god tid. \n > Og den polaroid filmen, er ikke den \u00e5 f\u00e5 etter det fantastiske prosjektet p\u00e5 polaroid? \n > Eller gjelder det kun nyere filmtyper? G\u00e5r ut fra at dette var utstyr som ble brukt med polafilm med negativ ogs\u00e5? \n > jeg hadde polakamera som benyttet slik \\*i et tidligere liv\\*. \n > Hva bruker du s\u00e5 din Makiflex til?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a871edfd-7358-4ed3-9b5d-f4203735f98c"} +{"url": "https://bryn.osloskolen.no/om-skolen/rad-og-utvalg/skolemiljoutvalget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:33Z", "text": "# Skolemilj\u00f8utvalget\n\n Publisert: 07.04.2015 \n\n-----\n\nSkolemilj\u00f8utvalget skal gi r\u00e5d til skolen i arbeidet med skolemilj\u00f8et. SMU best\u00e5r av representanter fra foresatte, elever, ansatte, kommunen og skolens ledelse.\u00a0Leder for SMU p\u00e5 Bryn skole er Hanne Hovdedalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33966f96-40b6-447d-98dc-878ae2373459"} +{"url": "http://docplayer.me/2833849-Alt-er-objekter-laereplansmal-gloer-olav-langslet-sandvika-vgs.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:13Z", "text": "1 Alt er objekter Gl\u00f8er Olav Langslet Sandvika VGS H\u00f8st Informasjonsteknologi 2 Alt er objekter Se for deg en bil. Den har noe som er felles for alle biler. Den har hjul, ratt, og en motor. L\u00e6replansm\u00e5l Eleven skal kunne gj\u00f8re rede for hensikten med objektorientert utvikling og begrepene klasse, objekt og arv. Hvis vi skulle lage et register over biler vil det v\u00e6re flott om vi p\u00e5 et vis kan lagre all informasjonen om bilen p\u00e5 en strukturert m\u00e5te. Vi m\u00e5 ha noe som knytter all informasjonen sammen. Til det kan vi bruke objektorientert programmering. Det vi gj\u00f8r n\u00e5r vi jobber med objekter, er at vi definerer hvordan objektene skal se ut i noe vi kaller en klasse. Vi sier at for \u00e5 lage en bil m\u00e5 vi vite hvor kraftig motor den skal ha, om den g\u00e5r p\u00e5 diesel eller bensin og kanskje hvilken farge den har.\n\n\n\n2 sdsd Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 alt er objekter string, number og array er alle objekter En string har ogs\u00e5 noen bestemte egenskaper. Dette er prim\u00e6rt den teksten den inneholder. N\u00e5r vi lager oss en tekst, sier vi at vi lager objekt av klassen String. Hvordan kan vi finne ut hva slags objekt vi har? Det er vel som oftest innlysende, men i noen tilfeller kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 la programmet finne det ut: Klasser og objekter Vi f\u00e5r string og number. typeof gir oss datatypen til objektet. S\u00e5 hver gang vi lager oss en variabel, lager vi oss i prinsippet et objekt av en eller annen type. I dag skal vi se p\u00e5 hvordan vi kan lage v\u00e5re egne objekter, og hvilken nytte vi kan ha av det. Det er vel egentlig ikke noen ekte klasser i JavaScript som det er i Java, C++ og andre rene objektorienterte spr\u00e5k. I stedet for klasser bruker vi funksjoner, og det fungerer omtrent p\u00e5 samme m\u00e5te. 2\n\n\n\n3 Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 Vi lager en superhelt\\! Da vi lagde partikkelsystemet, samlet vi en del informasjon i et objekt som vi kalte blob. Vi kan gj\u00f8re det samme med en superhelt: Legg merke til at vi bruker komma for \u00e5 skille egenskapene i objektet. N\u00e5 kan vi f\u00e5 tak i navn, alias og fiende ved \u00e5 bruke dot-syntaks: S\u00e5nn kan vi lage mange superhelter. Vi kan ogs\u00e5 legge inn funksjoner i objektet: Der fikk vi Supermann til \u00e5 skryte litt av seg selv. Vi ser at dette er en enkel m\u00e5te \u00e5 samle informasjon om en bestemt ting. Men hva om vi skal lage mange superhelter. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 gjenta oss selv, og vi \u00f8nsker \u00e5 ha en modell for hvordan superhelten skal bygges opp. 3\n\n\n\n4 sdsd Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 Vi lager en modell for superheltene v\u00e5re En superhelt har et sett med egenskaper. La oss sette opp dette i en funksjon. Denne modellen kalles en klasse i andre objektorienterte spr\u00e5k. Dette er p\u00e5 et vis et skall som sier noe om hva vi vil vite om superhelten. Dere lurer kanskje p\u00e5 hva this betyr? Funksjonen f\u00e5r inn parametere, som er navn, fiende og alias. N\u00e5r vi lager en ny superhelt, sier vi da at det er dette navnet som kommer inn som parameter som skal v\u00e6re denne superheltens navn osv. F\u00f8lg med: Vi lager n\u00e5 supermann som en ny Superhelt. Det er en god vane \u00e5 skrive slike funksjoner med stor forbokstav. Da skiller vi dem fra andre funksjoner. I Java og andre objektorienterte spr\u00e5k skriver vi klasser med store forbokstaver. S\u00e5 hva skjer? Vi sender inn Clark Kent i den nye superhelten, og sier at denne superhelten skal hete Clark Kent: this.alias = Clark Kent. Dermed kan vi lage nye superhelter ut fra modellen v\u00e5r: Vi har samlet all informasjonen om superheltene v\u00e5re i en klump som vi kaller et objekt. Et lite superhelt-objekt\\! 4\n\n\n\n5 Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 Superhelter som skryter av seg selv Superhelter er som regel ikke skrythalser. De redder mennesker og kloder uten engang \u00e5 ta seg betalt for sine tjenester. Allikevel tenkte jeg vi kunne la v\u00e5re superhelter f\u00e5 skryte litt av seg selv. Da m\u00e5 vi knytte en funksjon til objektet. Begge to hevder de er best. Men vi vet ikke hvem det er som skryter. La oss i det minste f\u00e5 vite det: Da endrer vi funksjonen s\u00e5 den bruker superheltens eget navn: Vi ser n\u00e5 at hver superhelt nevner sitt eget navn i skrytefunksjonen. Dette f\u00e5r vi til ved \u00e5 si this.navn. 5\n\n\n\n6 sdsd Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 Et m\u00f8nster for v\u00e5re objekter N\u00e5r vi lager objekter er det lurt \u00e5 f\u00f8lge noen retningslinjer. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 lage objekter p\u00e5, men vi skal heretter f\u00f8lge et bestemt m\u00f8nster. Vi ser at n\u00e5r vi skriver funksjoner inne i funksjonen, kan det fort bli uoversiktlig. Da vi lagde partikkelsystemet og andre litt st\u00f8rre prosjekter, har vi splittet koden opp i flere funksjoner. En for hver oppgave. Det samme kan vi gj\u00f8re med objektene v\u00e5re. Vi initialiserer objektet i hovedfunksjonen, og knytter nye funksjoner til objektet: Her har jeg trukket skrytefunksjonen ut av konstrukt\u00f8ren (det er ofte det vi kaller den funksjonen som definerer objektet), og i stedet laget en ny funksjon som gj\u00f8r den samme jobben. Noe visvas om prototype kommer her. La oss lage et lite eksempel som tar i bruk objekter. 6\n\n\n\n7 Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 Et objekt for firkanter La oss fors\u00f8ke \u00e5 lage et objekt som tar vare p\u00e5 litt informasjon om en firkant. Startposisjon, lengde og bredde kan duge i f\u00f8rste omgang. Vi tar vare p\u00e5 det vi trenger i f\u00f8rste omgang. Det som hadde v\u00e6rt kjekt, var hvis firkanten kunne tegne seg opp p\u00e5 egenh\u00e5nd. La oss pr\u00f8ve det ved \u00e5 knytte en funksjon til firkanten: Da holder det \u00e5 lage en ny firkant, og deretter kalle lagfirkant-funksjonen. Husk p\u00e5 at du m\u00e5 ha et canvas-element med id= canvas i body i html-koden. Dette eksempelet kan du se her: 7\n\n\n\n8 sdsd Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 Kan vi lage flere firkanter? Jepp. Det er litt av vitsen med objektene, at vi skal kunne gjenbruke en struktur og forenkle kodingen v\u00e5r. La oss se hva som skjer hvir vi lager 2 firkanter: I onload-funksjonen oppretter vi n\u00e5 2 firkanter (f1 og f2). Deretter kan vi be dem om \u00e5 lage firkanten ved \u00e5 kalle funksjonen lagfirkant. La oss lage mange firkanter som utgj\u00f8r et m\u00f8nster: Endrer f\u00f8rst litt i lagfirkant-funksjonen (legger til stroke): Deretter pr\u00f8ver vi \u00e5 lage et m\u00f8nster. Dette samler vi ogs\u00e5 i en egen funksjon. S\u00e5 f\u00f8rst fjerner vi de nye firkantene vi har laget i onload-funksjonen: Vi erstatter det med et kall til funksjonen lagfirkanter. Bla om for den spennende fortsettelsen. Dette eksempelet kan du se her: 8\n\n\n\n9 Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 Vi lager mange firkanter La oss lage en stor firkant med mange firkanter opp\u00e5 seg som blir mindre og mindre, s\u00e5 det til slutt ser ut som en pyramide. F\u00f8rst sier vi at den st\u00f8rste fikranten skal v\u00e6re 500 bred og h\u00f8y. Startposisjon er (50, 50), og vi skal lage 40 firkanter. Deretter g\u00e5r vi i en l\u00f8kke fra 0 til 49. Hver gang minsker vi firkanten ved \u00e5 si at storst skal bli 10 mindre. Vi \u00f8ker ogs\u00e5 startpunktet med 10 b\u00e5de for x og y. Dette eksempelet kan du se her: 9\n\n\n\n10 sdsd Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 Lag for lag firkant for firkant Vi kan endre litt p\u00e5 koden, s\u00e5 vi tegner opp en og en firkant. Da bruker vi den gode gamle setinterval. F\u00f8rst deklarerer vi noen variabler, og deretter skriver vi litt om p\u00e5 funksjonen v\u00e5r. Jeg kaller den n\u00e5 lagfirkanter. Funksjonen reduserer storst, som er bredden og h\u00f8yden, og flytter startpunktet ned og til h\u00f8yre. N\u00e5r det ikke er flere firkanter igjen \u00e5 tegne, stopper vi det med clearinterval. Det hele settes i gang i load-funksjonen: 10 Dette eksempelet finner du her:\n\n\n\n11 Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 Vi lager et utgangspunkt for en Film-butikk p\u00e5 nett Hvis vi skal lage en butikk p\u00e5 nett, m\u00e5 vi ganske snart p\u00f8nske ut en metode for \u00e5 lage en handlekurv. Vi starter her i det sm\u00e5, og ser om vi kan bruke et Film-objekt med tittelen til filmen og ikke minst en id som er unik for hver film i butikken v\u00e5r. La oss f\u00f8rst definere Film-objektet. Husk p\u00e5 at vi kan bygge ut Film-objektet senere, ved \u00e5 legge til pris, beskrivelse, cover-bilde og lignende. Det vi \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 til slutt er noe lignende eksempelet fra Platekompaniet med Dracula. Men vi starter litt enklere. Vi trenger en funksjon som p\u00e5 et vis gir oss et html-element som vi kan legge ut p\u00e5 siden v\u00e5r og som viser tittelen p\u00e5 filmen og en knapp for \u00e5 kj\u00f8pe den. Det kan vi oppn\u00e5 ved \u00e5 lage et div-element som skal inneholde info om filmen og en kj\u00f8pe-knapp. 11\n\n\n\n12 sdsd Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 Bygger ut funksjonen og lager en div I en tidligere leksjon om DOM, s\u00e5 vi at vi dynamisk kan opprette DOM-elementer som vi kan legge inn p\u00e5 nettsiden v\u00e5r. Det er det samme trikset vi skal benytte oss av her: Vi oppretter en div med JavaScript. Da gjenst\u00e5r det bare \u00e5 fylle den med en overskrift for tittelen, og en knapp for \u00e5 legge den i handlekurven. F\u00f8rst legger vi til en overskrift: I linje 19 sier vi at innmaten i overskriften skal v\u00e6re filmens tittel. Funksjonen er knyttet til den enkelte film, og this.tittel vil gi oss tittelene til nettopp denne filmen. F\u00f8lg med, s\u00e5 skal dere f\u00e5 se hvordan det virker. Her kommer knappen: 1. I linje 21 lager vi en knapp (button) 2. I linje 22 setter vi id til knappen til det samme som filmens id 3. I linje 23 setter vi tekst p\u00e5 knappen 4. I linje 25 legger vi den inn i film-diven v\u00e5r. 12\n\n 2.\")\n\n13 Alt er objekter Informasjonsteknologi 2 Hva skjer n\u00e5r vi klikker p\u00e5 knappen? Ingenting som det ser ut n\u00e5, men vi kan legge til en onclick-event som skal legge filmen i handlekurven v\u00e5r. Hele funksjonen ser til slutt ut som dette: 1. I linje 24 sier vi at n\u00e5r vi klikker p\u00e5 knappen, skal vi starte en funksjon som heter addtobasket. Den m\u00e5 vi lage f\u00f8r dette kan virke. 2. I linje 28 returnerer vi hele filmdiven. Det betyr at vi kan kj\u00f8re funksjonen og f\u00e5 en div med en overskrift og en knapp. Denne diven kan vi da legge inn p\u00e5 nettsiden v\u00e5r. Men f\u00f8rst lager vi addtobasket-funksjonen. I f\u00f8rste omgang gj\u00f8r vi den enklest mulig, og ser om vi f\u00e5r ut knappens id. Den vil v\u00e6re bindeleddet som kan fortelle oss hvilken film vi har kj\u00f8pt. Alt vi gj\u00f8r er \u00e5 lage et varsel som viser knappens id. Det er viktig n\u00e5 at vi ser forskjellen p\u00e5 bruken av this.id her og inne i funksjonen. I funksjonen er this.id den id som vi ga filmen i objektet. N\u00e5 er this.id id til html-elementet button. En funksjon som blir startet av en hendelse (et klikk i dette tilfellet), vil alltid ha en referanse til det som ble klikket p\u00e5 for \u00e5 sette i gang funksjonen. S\u00e5 det vi ser n\u00e5 er knappens id, som den st\u00e5r i html-koden: \\