diff --git "a/data/2017-09/0125.json" "b/data/2017-09/0125.json" new file mode 100644--- /dev/null +++ "b/data/2017-09/0125.json" @@ -0,0 +1,1000 @@ +{"url": "http://www.imr.no/tokt/toktomtaler/hvaltellingstokt/hvaltellingstokt_2016/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:39Z", "text": "Hvaltellingstokt 2016\n\n\n\n# Hvaltelling i gang\n\n\u00c5rets hvaltelling er i gang, denne gangen med hovedfokus p\u00e5 Jan Mayen-omr\u00e5det og det sentrale Norskehavet. Det brukes b\u00e5de b\u00e5t og fly, og de som teller fra fly skal legge vekt p\u00e5 \u00e5 skaffe oversikt over nisebestanden langs kysten.\n\nHvaltellingene skjer etter den s\u00e5kalte mosaikkmetoden. Den gjennomf\u00f8res med at tellingene skjer i ulike deler av Nord\u00f8st-Atlanteren fra det ene \u00e5ret til det andre. Etter seks \u00e5r vil denne metoden gi oss komplett dekning av alle aktuelle havomr\u00e5der i Nord\u00f8st-Atlanteren. Det gj\u00f8r det mulig \u00e5 beregne \u00a0\u00a0kvotene for v\u00e5gehvalbestandene som Norge fangster p\u00e5. I tillegg f\u00e5r vi kartlagt \u00a0fordeling og tallrikhet av andre hvalarter.\n\n### V\u00e6ravhengig\n\n### Hvaltellingen er halvveis\n\nP\u00e5 \"Fisktrans\" har vi n\u00e5 kommet om lag halvveis i toktet. Som vi alltid har v\u00e6rt vant med, har v\u00e6rforholdene svingt mellom det helt fantastiske og det helt bedr\u00f8velige.\n\nPublisert: 20.07.2016\n\n### Har sett mer nebbhval og v\u00e5gehval\n\nUnder \u00e5rets hvaltelling har vi sett mer nebbhval enn tidligere. Dessuten har vi observert mer v\u00e5gehval enn under forrige hvaltelletokt i det det samme omr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "560b6343-f4dd-45b2-9bfc-20d00731c26f"} +{"url": "https://snl.no/konservering_-_behandling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:18:29Z", "text": "# konservering \u2013 behandling\n\n konserv\u02c8ering\n\nKonservering, behandling av kunstverk, bygninger, arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander og/eller deres omgivelser, for \u00e5 bevare gjenstanden lengst mulig. Profesjonell konservering omfattes av en rekke etiske prinsipper, og det legges stor vekt p\u00e5 at konserveringstiltakene ikke skal endre gjenstandens karakter og historiske informasjonsverdi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bd4ae52-0db0-4e8a-aea2-c32d7d69089d"} +{"url": "http://docplayer.me/1795124-Basel-ii-pilar-iii-offentliggjoring-av-finansiell-informasjon-etter-kapitalkravforskriften-pr-31-12-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:56:18Z", "text": "3 1. INNLEDNING Dette dokumentet gir en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring i Pareto Bank og dekker krav i kapitalkravsforskriften om offentliggj\u00f8ring av finansiell informasjon (Pilar III) i henhold til Basel II regelverket. Informasjonen som fremkommer er basert p\u00e5 tall per om ikke annet er opplyst, og oppdateres normalt \u00e5rlig. Banken gjennomf\u00f8rer minimum \u00e5rlig en analyse av kapitalbehovet for \u00e5 vurdere om det er samsvar mellom valgt risikoniv\u00e5 og bankens soliditet (Pilar II). Dette dokument vil bli oppdatert i samsvar med analysen som gj\u00f8res. For ytterligere informasjon om bankens finansiell stilling og utvikling vises det til bankens \u00e5rs- og del\u00e5rsrapporter mv. som er tilgjengelig p\u00e5 bankens hjemmeside Pareto Banks regnskaper er utarbeidet i overensstemmelse med forenklet International Financial Reporting Standards(forenklet IFRS), regnskapslovens 3-9 og forskrift om \u00e5rsregnskap for banker og finansieringsforetak 1-5. Banken inng\u00e5r ikke i konsern og utarbeider kun selskapsregnskap (morbank). 2. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER Fra 1. januar 2007 ble nytt kapitaldekningsregelverk (Basel II) innf\u00f8rt i Norge med form\u00e5l \u00e5 skape st\u00f8rre samsvar mellom risiko og kapital i institusjonene. Kravene favner videre enn det tidligere minstekravet til kapitaldekning gjennom mer risikosensitive kapitalkrav, fokus p\u00e5 styring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet. Det nye regelverket baserer seg p\u00e5 3 pilarer. Pilar 1 Pilar 2 Pilar 3 - Minimumskrav til ansvarlig kapital - Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppf\u00f8lging - Offentliggj\u00f8ring av finansiell informasjon Under er det redegjort n\u00e6rmere for innholdet i de enkelte pilarene. 2.1 Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital Minstekravet til kapitaldekning er 8,00 %. Minstekravet omfatter krav til sammensetning av ansvarlig kapital, krav til beregningsgrunnlaget for kredittrisiko samt eksplisitte kapitalkrav for operasjonell risiko og markedsrisiko. Kapitaldekningsregelverket gir bankene mulighet til \u00e5 benytte ulike metoder for \u00e5 beregne kapitalkravet, som vist under: Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende IRB-metode Interne m\u00e5lemetoder Sjablongmetoden Avansert IRB-metode Avansert IRB-metode Pareto Bank har valgt standardmetoden for beregning av kapitalkravet for kredittrisiko og basismetoden for beregning av kapitalkravet for operasjonell risiko. Banken har ingen handelsportef\u00f8lje eller eksponering som gj\u00f8r at banken p.t. omfattes av kapitalkravet for Markedsrisiko. Etter standardmetoden for beregning av kapitalkravet for kredittrisiko spesifiseres bankens eiendeler/- forpliktelser i ulike engasjementskategorier med ulike vekter for kapitalkrav. Vektene avhenger av motpart, sikkerheter og type engasjement og om disse er i mislighold eller ikke. Etter basismetoden for beregning av kapitalkravet for operasjonell risiko beregnes kapitalkravet som 15 % av gjennomsnittlig inntekt siste 3 \u00e5r. Se ogs\u00e5 kapitalkravsforskriften for n\u00e6rmere beskrivelse av beregningsmetodene. Side 3 av 18\n\n6 4.2 Risikoomr\u00e5der Pareto Bank eksponeres for ulike typer risiko og de viktigste er: Kredittrisiko Risikoen for at et l\u00e5ne- eller garantiengasjement g\u00e5r i mislighold, og kunden eller annen motpart ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser overfor banken. Herunder ogs\u00e5 at sikkerheter er mindre effektive enn forventet. Konsentrasjonsrisiko Risiko knytte til h\u00f8y samlet kreditteksponering mot enkelt motparter, utsteder av sikkerhet, tilknyttede grupper av motparter eller geografiske omr\u00e5der eller har samme type virksomhetsomr\u00e5de. Markedsrisiko Risiko for tap som f\u00f8lge av endringer i observerbare underliggende markedskurser som renter, verdipapir- og valutakurser. Likviditetsrisiko Risiko for at banken ikke er i stand til \u00e5 finansiere \u00f8kning i utl\u00e5n eller til \u00e5 gj\u00f8re opp for sine forpliktelser ved forfall. Operasjonell risiko Risiko knyttet til tap som f\u00f8lge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Forretningsrisiko / strategisk risiko Risiko for tap som f\u00f8lge av strategiske beslutninger og risiko knyttet til uventede inntekts- og kostnadsendringer Andre identifiserte risikoformer Av annen risiko kan nevnes endringer i rammevilk\u00e5r, nye regelverk som kan p\u00e5virke bankens kostnader og inntekter, herunder endringer i kapital- og likviditetskrav, skatteregler samt endringer i sikringsfondet for garanterte innskudd mv. Videre har banken ogs\u00e5 renomm\u00e9risiko knyttet til kunder, motparter, samarbeidspartnere og/eller myndigheter. En del av ICAAP-prosessen er ogs\u00e5 basert p\u00e5 skj\u00f8nn og forutsetninger og ikke p\u00e5 erfaringstall fra l\u00f8pende aktivitet/portef\u00f8lje. 4.3 Organisering og ansvar Risikostyring, internkontroll og ICAAP i Pareto Bank er en kontinuerlig og systematisk prosess som involverer alle omr\u00e5der/avdelinger i banken. Styret har vedtatt policyer og retningslinjer som skal sikre effektiv styring av risiko og kapital, herunder beredskapsplaner for \u00e5 sikre en betryggende kapital- og likviditetssituasjon. Banken har en hovedgjennomgang pr. \u00e5r samt jevnlig oppf\u00f8lging fra den enkelte leder for de ulike avdelingene i banken. Bankens administrerende direkt\u00f8r utarbeider \u00e5rlig en samlet vurdering av risikosituasjonen som forelegges styret til behandling. Utarbeidelse, kvalitetskontroll og godkjenning av ICAAP gj\u00f8res av styret \u00e5rlig i samarbeid med administrasjonen. Det er et m\u00e5l at gjennomf\u00f8ring av risikostyring, internkontroll og ICAAP sees i sammenheng i forbindelse med utarbeidelsen og behandling av \u00e5rlig forretningsplan/budsjett. Styret i banken har f\u00f8lgende ansvar: Styret skal p\u00e5se at banken har hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll, herunder: 1. at det er klar ansvarsdeling mellom styret og daglig ledelse fastsatt i instrukser for styret og daglig leder, 2. at banken har en klar organisasjonsstruktur, 3. fastsette m\u00e5l og strategi, samt overordnede retningslinjer for virksomheten. Det skal fremg\u00e5 hvilken risikoprofil banken skal ha, samt hvilke risikorammer som gjelder der hvor dette er relevant, Side 6 av 18\n\n7 4. fastsette prinsipper for risikostyring og internkontroll for banken som helhet og innenfor hvert enkelt virksomhetsomr\u00e5de, 5. p\u00e5se at risikostyringen og internkontrollen blir etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, p\u00e5legg fra Finanstilsynet og retningslinjer gitt av styret til administrasjonen, 6. p\u00e5se at risikostyringen og internkontrollen er gjennomf\u00f8rt og overv\u00e5ket, blant annet gjennom behandling av rapporter utarbeidet i samsvar med internkontrollforskriften og etter forskrift om kapitalkrav (ICAAP). 7. vurdere bankens faktiske og fremtidige kapitalbehov i sammenheng med valgt risikoniv\u00e5 og iverksette n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 sikre dette, 8. avgj\u00f8re om banken skal ha internrevisjon, 9. evaluere sitt arbeid og sin kompetanse knyttet til bankens risikostyring og internkontroll minimum \u00e5rlig. Administrerende direkt\u00f8r har f\u00f8lgende ansvar: 1. s\u00f8rge for \u00e5 etablere en forsvarlig risikostyring og internkontroll p\u00e5 basis av en vurdering av aktuelle risikoer etter retningslinjer fastsatt av styret, 2. l\u00f8pende f\u00f8lge opp endringer i bankens risikoer, og p\u00e5se at bankens risikoer er forsvarlig ivaretatt i samsvar med styrets retningslinjer, 3. gi styret relevant og tidsriktig informasjon som er av betydning for bankens risikostyring og internkontroll, herunder informasjon om nye risikoer, 4. p\u00e5se at bankens risikostyring og internkontroll er systematisk og dokumentert, 5. p\u00e5se at risikostyringen og internkontrollen blir gjennomf\u00f8rt og overv\u00e5ket p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te, 6. analysere og vurdere bankens faktiske og fremtidige kapitalbehov i sammenheng med valgt risikoniv\u00e5 og iverksette n\u00f8dvendig tiltak for \u00e5 sikre dette, 7. i takt med utviklingen av banken vil videreutvikle modeller og metoder tilpasset virksomheten for \u00e5 analysere og vurdere risikoniv\u00e5-/profil og kapitalbehov. Revisor: Banken har ikke egen internrevisjon. Bankens eksterne revisor gjennomg\u00e5r om policyer, rutiner og instrukser etterleves, samt vurderer om bankens modellverk for risiko- og kapitalstyring gir et riktig utrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Ekstern revisor utarbeider \u00e5rlig en uavhengig bekreftelse av bankens interne kontroll og gjennomf\u00f8ring av ICAAP-prosessen. 5.0 RISIKOOMR\u00c5DER Under f\u00f8lger en gjennomgang av de ulike risikotyper banken er eksponert for, hvordan risikoen er avdekket/h\u00e5ndtert og en vurdering av bankens kapitalbehov 5.1 Kredittrisiko Kredittrisiko er den risiko en bank har for at et l\u00e5ne- eller garantiengasjement g\u00e5r i mislighold, og kunden ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser overfor banken. Bankens kredittrisiko p\u00e5virkes bl.a. av den generelle \u00f8konomiske utviklingen og bankens h\u00e5ndverk ved innvilgelse og oppf\u00f8lging av kredittengasjementer. Bankens Kreditth\u00e5ndbok herunder Kredittpolicy og Kredittstyringsnotat gir retningslinjer og rammer for all kredittgivning. Hovedprinsippet er at en debitor skal v\u00e6re solid, med akseptabel kontantstr\u00f8m, og fortrinnsvis verdibestandig pantesikret. I tillegg skal banken kjenne sine kunder godt. Nye, og ikke kjente kunder skal vurderes n\u00f8ye, og det skal normalt innhentes referanser i tillegg til at alle offentlige registre sjekkes beh\u00f8rig. Fullmaktstrukturen er slik at kredittbeslutninger over et gitt niv\u00e5 skjer i Kredittkomit\u00e9 eller styret. Kredittsaker utenom bankens kredittpolicy l\u00f8ftes alltid ett niv\u00e5 i fullmaktstrukturen. Det legges til grunn konsensus beslutninger i disse organene n\u00e5r det gjelder kredittbeslutninger. Alle engasjementer og motparter skal gjennomg\u00e5s minimum en gang pr. \u00e5r. Policydokumentene, rutineverket og kredittklassifiseringsystemet inng\u00e5r som en del av bankens kreditth\u00e5ndbok. Side 7 av 18\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9345f74f-9b32-439d-98ab-2e5ac3dc7b98"} +{"url": "http://docplayer.me/4569730-Stanisl-aw-przybyszewski-og1890-arenes-norske-kunst-og-litteratur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:23:20Z", "text": "1 Ole Michael Selberg Stanis\u0142 aw Przybyszewski og1890-\u00e5renes norske kunst og litteratur Trykt i Samtiden,1970, ss Francis Bull omtaler fire polske diktere i sin Verdenslitteraturens historie. En av dem er Stanis\u0142 aw Przybyszewski en forgrunnsskikkelse i 1890-\u00e5renes Berlin-bohem, Nietzsche-beundrer og forkjemper for de nye, dekadente str\u00f8mninger i kunsten, senere i noen hektiske \u00e5r de polske nyromantikeres forgudede forbilde og f\u00f8rer, en mann som sto med ett ben i den polske og ett i den tyske litteratur. Przybyszewski feide som en meteor over \u00e5rhundreskiftets litter\u00e6re firmament. I dag er han en glemt profet, en dikter som ingen leser, og man undres uvilk\u00e5rlig hvorfor Francis Bull nevner nettopp ham, n\u00e5r det lett lar seg gj\u00f8re \u00e5 trekke frem \u00e5tte ti andre som hadde fortjent det mer. Grunnen er nok ikke Przybyszewskis betydning som dikter, men den interessante og p\u00e5 mange m\u00e5ter enest\u00e5ende rolle han i \u00e5rene kom til \u00e5 spille som iakttager og formidler av norsk og nordisk kunst og litteratur. Denne side av Przybyszewskis virksomhet fortjener \u00e5 minnes i \u00e5r ved hundre\u00e5rsjubileet for Vigelands f\u00f8dsel. Stanis\u0142 aw Przybyszewski var ett \u00e5r eldre enn Gustav Vigeland og fem \u00e5r yngre enn Edvard Munch. Han ble f\u00f8dt i1868 i landsbyen \u0141 ojewo i den pr\u00f8yssiske del av Polen, som s\u00f8nn av 1\n\n\n\n2 en l\u00e6rer. Moren var musikalsk og meget begavet, og det var vel fra henne gutten arvet sine kunstneriske anlegg. Stanis\u0142 aw r\u00f8pet tidlig usedvanlige evner. Tretten \u00e5r gammel ble han sendt hjemmefra for \u00e5 begynne p\u00e5 gymnasiet. De f\u00f8rste skole\u00e5rene var ikke lette. All undervisning foregikk selvsagt p\u00e5 tysk, og de fleste elevene var ogs\u00e5 tyske. Etter \u00e5 ha tatt avgangseksamen i 1889 dro Przybyszewski til Berlin og begynte \u00e5 studere arkitektur ved Den tekniske h\u00f8yskolen. Men det ble lite av studier og mer av andre ting. Han ble f\u00f8rt inn i Spree-metropolens nattlige forn\u00f8yelsesliv og han leste for f\u00f8rste gang Nietzsche. M\u00f8tet med den tyske dikterfilosofen ble en av Przybyszewskis f\u00f8rste store \u00e5ndelige opplevelser (selv om han senere i sine memoarer bagatelliserte det) en mektig \u00e5penbaring som nok snudde opp ned p\u00e5 mange av hans tilvante begreper, men som ogs\u00e5 frigjorde hans skaperevne. En frukt av konfrontasjonen med Nietzsche er den skarpsynte studien Zur Psychologie des Individuums l. Chopin und Nietzsche, som kom i 1892 og straks skaffet sin forfatter et navn i Berlins kunstnerkretser. Chopin og Nietzsche valget av emne er karakteristisk b\u00e5de for den unge og den \u00abmodne\u00bb Przybyszewski. Chopin hadde betatt ham allerede i gymnasie\u00e5rene - alle hans samtidige skildrer i begeistrede ordelag hans geniale, om enn teknisk ufullkomne Chopin-spill og i sammenstillingen av en komponist og en filosof l\u00e5 det for Przybyszewski intet s\u00f8kt eller merkelig. Begge er de f\u00f8rst og fremst kunstnere, begge formidler et budskap og sier noe vesentlig om det moderne forfinede kulturmenneskes situasjon. I dette debutarbeidet m\u00f8ter vi enda et trekk som er s\u00e6rmerkt for Przybyszewskis senere verker den stadige bruken av bilder hentet fra biologien og fysiologien. Przybyszewski hadde noks\u00e5 snart oppgitt sine dr\u00f8mmer om \u00e5 bli arkitekt og trenge til bunns i den gotiske 2\n\n\n\n3 byggekunst. Isteden ga han seg det medisinske studium i vold riktignok uten noensinne \u00e5 fullf\u00f8re det. Samme \u00e5r som essayet om Chopin og Nietzsche utkom, ble Przybyszewski kjent med den svenske kritikeren og skribenten Ola Hansson, som han lenge hadde beundret og som han skrev den neste av sine studier Zur Psychologie des Indiuiduums om. Gjennom Hansson tr\u00e5dte han i forbindelse med hele den kretsen av skandinaviske kunstnere som pleide \u00e5 samles i vinstuen Zum schwarzen Ferkel. Her vanket Strindberg og Munch, og her traff Przybyszewski i mars 1893 Dagny Juel, datter av distriktslege Juel p\u00e5 Kongsvinger. Hun m\u00e5 if\u00f8lge samstemmige samtidige vitnesbyrd ha v\u00e6rt en sjelden fascinerende kvinne. Hennes trekk dukker opp i mange av Munchs kvinneskikkelser, og hun er en av de to kvinner som har satt s\u00e6rlige spor i hans kunst. Strindberg, som nylig var skilt fra sin f\u00f8rste kone, gjorde ivrig kur til henne og kalte henne sin Aspasia, men ekteskapet med Frida Uhl satte snart en stopper for hans tiln\u00e6rmelser. Dagny Juel valgte, til Strindbergs store forbitrelse, Przybyszewski. De giftet seg i september1893. Przybyszewski hadde v\u00e6rt en n\u00e6r venn av Strindberg og mottatt store p\u00e5virkninger av den geniale, men ubalanserte svensken. N\u00e5 ble det fullstendig brudd. To \u00e5r senere opptrer Przybyszewski, i lett gjennomskuelig forkledning, som den forhutlede russiske kunstner Popoffsky i Strindbergs selvbiografiske Inferno, skrevet p\u00e5 hotellv\u00e6relser i Paris, p\u00e5 ustanselig flukt for innbilte fiender. Men allerede f\u00f8r Strindbergs forf\u00f8lgelsesvanvidd antok s\u00e5 ekstreme former, hadde han p\u00e5 forskjellig vis gitt utl\u00f8p for sitt sykelige hat til de to, blant annet ved \u00e5 sende rundt til felles bekjente brev med de groveste \u00e6rekrenkelser. I slutten av januar1894 dro Dagny til sine foreldre p\u00e5 Kongs- 3\n\n\n\n4 vinger. Przybyszewski fulgte etter i mai. Det var med n\u00f8d og neppe han kom seg av sted. Sammen med Edvard Munch hadde han ranglet bort mesteparten av reisekissen. Munch, som ledsaget Przybyszewski p\u00e5 reisen til Kristiania, skaffet straks den unge, men slett ikke ukjente polske dikter innpass i hovedstadsbohemen. De f\u00f8rste dagene gikk i en rus av fest og rangel. Jens Thiis forteller om en belivet aften som begynte p\u00e5 Grand og fortsatte ute p\u00e5 Nordstrand hos Gabriel Finne, som Przybyszewski kjente fra Berlin. Obstfelder spilte fiolin og Thiis akkompagnerte ham p\u00e5 piano. Etter konserten ble det sk\u00e5let flittig, og det endte med at Przybyszewski m\u00e5tte b\u00e6res til sengs. Men plutselig dukket han p\u00e5 ny opp i salongen, satte seg til pianoet og trollbandt hele selskapet med sin besettende tolkning av Chopins musikk. Utp\u00e5 morgenkvisten havnet han p\u00e5 kritikeren Jappe Nilssens hybel, hvor han sov rusen ut. Etter hva han forteller i sine erindringer, var det p\u00e5 et hengende h\u00e5r at ikke hans karriere fikk en br\u00e5 slutt. Da han v\u00e5knet, satt verten og siktet p\u00e5 ham med en revolver, og f\u00f8r han fikk sukk for seg, hvinte to kuler forbi hodet hans. P\u00e5 denne tiden traff Przybyszewski Hamsun, som nevner dette m\u00f8tet i et brev og kaller Przybyszewski en subtil personlighet og en dypt poetisk dikter. Men h\u00f8ydepunktet i denne hvirvel av selskapelighet var likevel m\u00f8tet med Henrik Ibsen i en stor mottagelse hos statsminister Blehr. Den aldrende Ibsen trykket Przybyszewski elskverdig i h\u00e5nden og sa: \u00abJeg har h\u00f8rt meget om Dem, meget godt og meget d\u00e5rlig men det er viktigst n\u00e5r man h\u00f8rer meget d\u00e5rlig om en ung kunstner.\u00bb Det h\u00f8rer med til historien at Przybyszewski kort etter traff Ibsen p\u00e5 Karl Johan utenfor Grand, hvor den samme replikken ble gjentatt, ord for annet. 4\n\n\n\n5 Etter noen uker i Kristiania dro Przybyszewski videre til sine svigerforeldre p\u00e5 Kongsvinger. De f\u00f8rste brevene til hans foreldre er fylt av overstr\u00f8mmende begeistring. Han f\u00f8ler seg fullstendig lykkelig, har ro til \u00e5 arbeide og er fri for materielle bekymringer. Om nordmennene sier han: \u00abFolket her er uhyre alvorlig, f\u00e5m\u00e6lt; til \u00e5 begynne med var det vanskelig \u00e5 venne seg til det, men n\u00e5 f\u00f8ler jeg meg fullstendig som hjemme. (...) Helst ville jeg bli her resten av livet.\u00bb Fra 1894 til 1897 bor Przybyszewski, med kortere og lengre avbrudd, hos svigerforeldrene p\u00e5 Kongsvinger. Tiden i Norge er en fruktbar periode i hans liv. I l\u00f8pet av et par \u00e5r gj\u00f8r han ferdig trilogien Homo Sapiens, romanen Satans Kinder, dramaet Das grosse Gl\u00fcck, prosadiktet De profundis og en rekke mindre arbeider. Alt sammen p\u00e5 tysk. Det var f\u00f8rst i1898 Przybyszewski endelig gikk over til bare \u00e5 skrive p\u00e5 polsk. Da flyttet han med familien til Krak\u00f3w, hvor han straks ble et samlingsmerke for de nye retninger i kunsten, fryktet og tiljublet, forgudet og forhatt. I et par \u00e5r redigerte han tidsskriftet \u017bycie og gjorde det til taler\u00f8r for nye og dristige ideer. Ekteskapet med Dagny Juel gikk i stykker omtrent samtidig med at hans stjerne i Krak\u00f3w begynte \u00e5 dale. Przybyszewski dro til Warszawa og skrev \u00f8mme brev til dikteren Kasprowicz hustru, som senere forlot sin mann for Przybyszewski, mens Dagny, via Praha og Paris, vendte hjem til Kongsvinger. En stund s\u00e5 det ut til at ektefellene igjen skulle n\u00e6rme seg hverandre. Dagny kom til Warszawa og reiste s\u00e5 videre til Tiflis, ledsaget av en ung polsk student, W\u0142 adys\u0142 aw Emeryk, en venn av Przybyszewski. Det var meningen at Przybyszewski skulle komme etter s\u00e5 snart han hadde ordnet sine aff\u00e6rer i Warszawa. Den 5. juni1901 ble hun skutt p\u00e5 sitt hotellrom av Emeryk, som etterp\u00e5 5\n\n Helst ville jeg bli her resten av livet.\u00bb Fra 1894 til 1897 bor Przybyszewski, med kortere og lengre avbrudd, hos svigerforeldrene p\u00e5 Kongsvinger. Tiden i Norge er en fruktbar periode i hans liv.\")\n\n6 begikk selvmord. Przybyszewski overlevde henne med seksogtyve \u00e5r. Przybyszewskis formidlerrolle i 1890-\u00e5rene begrenset seg ikke til de artikler og studier han offentliggjorde om nordiske emner. Av stor betydning var ogs\u00e5 hans utstrakte korrespondanse med diktere og skribenter, ikke bare i Tyskland og Polen, men ogs\u00e5 f.eks. i B\u00f6hmen. Fra h\u00f8sten1895 sto han gjennom en lang rekke \u00e5r i stadig brevlig kontakt med Arno\u0161t Proch\u00e1zka, redakt\u00f8ren av det tsjekkiske avantgardetidsskriftet Moderni Revue, som trykte en rekke av hans arbeider i tsjekkisk oversettelse. Przybyszewski var Proch\u00e1zkas viktigste konsulent i sp\u00f8rsm\u00e5l som angikk den moderne nordiske kunst og litteratur. Przybyszewskis f\u00f8rste brev fra Norge var positive og fylt av sympati for land og folk. Men begeistringen og den uforbeholdne velviljen ble snart avl\u00f8st av andre toner. Til vennene Richard Dehmel og Franz Servaes i Berlin skriver han: Et skrekkelig trist land\\! ikke en eneste gang har jeg sett dans bare i Kristiania i Varieteen, men der var det tyskere som danset. Tenk deg et folk som l\u00e6rer seg \u00e5 danse av typiske, \u00f8lsprengte tyskere. Her er hele det litter\u00e6re liv simpelthen motbydelig. De \u00e5ndelige ledere er dumme, idiotiske b\u00f8nder; du kan ikke forestille deg denne plebeierhusholdning p\u00e5 \u00e5ndens omr\u00e5de. Her i Norge finnes det selvf\u00f8lgelig ingen mennesker, i hvert fall ingen som man ikke har f\u00e5tt fullstendig nok av etter to gangers samv\u00e6r; folket er meget ungt, blottet for kultur og tradisjon. Det er forunderlig hvilket sm\u00e5lig pedanteri, hvilke \u00e5ndelige rariteter og idiotismer en ung kultur frembringer. Jeg synes selv jeg er uendelig overlegen, en gammel patrisier blant unge, flinke gutter. Det er virkelig interessant hvordan vi europeere har latt oss besn\u00e6re av disse skandinavene. ( ) Menneskene er som naturen: \u00e5ndelig ufruktbare; de eier ikke egne motiver, alt importerer de fra utlandet. Meget negativt uttrykker Przybyszewski seg ogs\u00e5 om norsk lit- 6\n\n\n\n7 teratur i mange av brevene til Proch\u00e1zka. H\u00f8sten 1895 skriver han s\u00e5ledes: Den n\u00e5v\u00e6rende periode er i Norges litter\u00e6re liv s\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st gold at man ikke finner noe tilsvarende i noe annet land. \u00abModernisme\u00bb i v\u00e5r forstand er det ikke snakk om. Det politiske liv er s\u00e5 intenst at det nesten ikke finnes interesse for litteratur. I utlandet er man vant til de store navn som Ibsen, Strindberg, Garborg osv., og tror at Skandinavia er genienes forjettede land. I virkeligheten er det annerledes. Den dummeste, mest banale middelm\u00e5dighet breier seg, og dagens helt er Gunnar Heiberg. Noe er det likevel som har gjort inntrykk p\u00e5 ham. Vinteren skriver han til Richard Dehmel: \u00abHer i Norge, har jeg sett noe mektig; det er verkene til billedhuggeren Vigeland. For en veldig storhet\\! Sammenlignet med ham er Sinding intet.\u00bb I et brev til den polske dikteren og oversetteren Zenon Miriam- Przesmycki fra mai 1895 kommer Przybyszewski atter inn p\u00e5 Vigeland: \u00abVigeland er i det hele avgjort den mest geniale billedhugger siden Michelangelos tid. Jeg forbereder akkurat en utf\u00f8rlig studie over hans verker. Han er det eneste menneske i hele Norge. Flere mennesker finnes faktisk ikke her. Men det er fullstendig nok \u00e5 frembringe en slik Vigeland.\u00bb Helt konsekvent er Przybyszewski ikke n\u00e5r det gjelder \u00e5 utpeke \u00abdet eneste menneske i hele Norge\u00bb. Noen m\u00e5neder senere skriver han til Dehmel: \u00abBare ett menneske finnes her, men han er egentlig tysker, Obstfelder. Han har v\u00e6rt sinnsforvirret to ganger og er skrekkelig redd for sterke sinnsbevegelser.\u00bb Men begeistringen for Vigeland var ikke noe forbig\u00e5ende innfall den ble bare st\u00f8rre etter som \u00e5rene gikk. Przybyszewski ble kjent med Vigeland i Norge i I januar 1895 dro Vigeland til Berlin, hvor ogs\u00e5 Przybyszewski oppholdt seg (vintrene p\u00e5 Kongsvinger var mer enn han kunne d\u00f8ye), og 7\n\n\n\n8 i m\u00e5nedene som fulgte, ranglet de mye sammen. Przybyszewski var oppr\u00f8rt over den lunkne mottagelse Vigelands skulpturer fikk i hans hjemland. S\u00e6rlig forarget var han p\u00e5 Christian Krohg, som fant Vigelands uhyrligheter billige og kjedelige. Sitt eget syn p\u00e5 Vigelands kunst fremla han i den bredt anlagte studien Ein Unbekannter, som ble trykt i Berlin-tidsskriftet Die Kritik i mai 1896 og \u00e5ret etter utgitt separat, med visse forandringer, under titelen Auf den Wegen der Seele. Etter tidens forhold var det et meget dristig essay og deler av det ble beslaglagt i flere land (B\u00f8hmen og Galitsia). Ein Unbekannter faller i to deler. I den f\u00f8rste delen formulerer Przybyszewski sitt syn p\u00e5 kunstens rolle i samtiden, i den andre delen karakteriserer han Vigelands kunstnerpersonlighet og gjennomg\u00e5r en del av hans verker. Det mest sl\u00e5ende trekk ved samtidens kultursituasjon er if\u00f8lge Przybyszewski den forbitrede kamp som raser mellom hjernen og sjelen. Hjernen er materialismens gr\u00e5 og prosaiske vitenskap, den er sosialismens snusfornuftige besserwisserei, som innbiller seg at kollektivismen vil gj\u00f8re menneskeheten lykkelig, den er p\u00f8belens kunst naturalismen. Sjelen derimot er det regell\u00f8se, det alogiske angsten for dypet, det bestandig innadvendte blikk, visjonen og ekstasen. P\u00f8belen har i grunnen alltid hatet sjelen, men aldri har dette hatet feiret slike triumfer som etter at menneskene tapte av syne middelalderens dype, men uutholdelig pinefulle erkjennelse av at livet er smerte og lidelse. Isteden begynte de \u00e5 tro p\u00e5 hjernens blendende og bekvemme l\u00f8gn som lovet dem lykke her p\u00e5 jorden. Vigeland er en av de virkelige kunstnere. Som Goya, Rops, Baudelaire, Barbey d Aurevilley st\u00e5r han ernt fra profanum vulgus. Han har fattet den sannhet som sjelen intuitivt griper 8\n\n.\")\n\n\n\n10 riale til hans egen diagnose av det moderne menneskes situasjon. Ein Unbekannter ble forholdsvis snart, om ikke kjent, s\u00e5 i hvert fall omtalt her hjemme, og enkelte l\u00f8srevne utdrag ble sitert i norske aviser. Den 30. juni 1896 inneholdt Aftenposten et skarpt angrep p\u00e5 det bildet Przybyszewski hadde tegnet av Vigeland. Artikkelen var skrevet av kunstskj\u00f8nneren Sophus Larpent ( ), en n\u00e6r venn av Vigeland og en bekjent av Przybyszewski. Larpent peker i sitt oppsett innledningsvis p\u00e5 at det ikke er helt ufarlig \u00e5 la seg portrettere av en begavet og fantasirik forfatter, som har for vane \u00e5 ri sine egne kjepphester. Hvis den portretterte er en genial og mangslungen kunstner, som i sitt verk spenner over et vidt felt av opplevelser, f\u00f8lelser og lidenskaper, m\u00e5 det bildet som tegnes av \u00abden ensidig interesserede Portr\u00e6tist\u00bb bli ganske s\u00e6rlig ufullkomment og villedende. Slik er det g\u00e5tt med Przybyszewskis Vigeland-studie. Ikke bare begrenser Przybyszewski seg til de verker som han \u00abrykker indenfor sin Satanismes Tryllekreds\u00bb han gj\u00f8r ogs\u00e5 vold p\u00e5 verkenes egentlige innhold idet han \u00abbeskriver dem som fremstillende Situationer og Stemninger som Kunstneren ganske vist ikke har tilsigtet at fremstille\u00bb. Samtidig forbig\u00e5s en rekke andre sentrale arbeider i absolutt taushet, og da nettopp slike som lar andre sider ved Vigelands personlighet tre frem. I sitt gjensvar (Aftenposten, ) p\u00e5beroper Przybyszewski seg sin fortrolighet med Vigeland: \u00abI f\u00f8rste Linje maa jeg betone at jeg indgaaende har talt med Kunstneren om hans Verker, baade under hans Ophold i Berlin Vinteren 95 og senere i Kristiania. Jeg har i Oktober, efter at Essayet allerede var skrevet, fortalt ham omtrent det hele Inhold, og han erkl\u00e6rede sig fuldkommen enig i min Opfatning.\u00bb Przybyszewski innr\u00f8mmer 10\n\n, en n\u00e6r venn av Vigeland og en bekjent av Przybyszewski.\")\n\n11 at han kanskje \u00abher og der forleder til en urigtig Opfatning\u00bb, men betoner at han ikke har tilstrebet noen utt\u00f8mmende karakteristikk av Vigelands arbeider. Det er \u00abGrundlinjerne i hans kunstneriske Personlighed\u00bb han har villet tegne. Likesom i sine brev til Larpent understreker han den blest han har skapt om Vigelands navn: \u00abArtikkelen har gjort Opsigt i vide Kredse og har for f\u00f8rste Gang gjort Vigelands Navn bekjendt i Tyskland (\u00abKritik\u00bb), \u00d8sterrige (\u00abDie Zeit\u00bb), Frankrige (\u00abL Art\u00bb) og B\u00f8hmen (\u00abModern\u00ed Revue\u00bb).\u00bb Larpents replikk (Aftenposten, ) er interessant. Han griper fatt i Przybyszewskis forsikring om at han p\u00e5 forh\u00e5nd har fortalt Vigeland \u00abomtrent det hele Indhold\u00bb i sitt essay og at kunstneren har erkl\u00e6rt seg fullkommen enig med ham: \u00abJeg fremh\u00e6ver Ordet omtrent, da en Udtalelse i et Brev fra Hr. Vigeland, en Udtalelse som jeg ikke finder mig berettiget til at citere, viser at L\u00e6sningen af Essayet i \u00abDie Kritik\u00bb ved sin Karakteristik i h\u00f8i Grad har overrasket Kunstneren.\u00bb Den motsigelse som her kommer til uttrykk, er karakteristisk ogs\u00e5 for andre uttalelser om forholdet mellom de to kunstnere. Mens Przybyszewski i overstr\u00f8mmende ordelag skildrer deres endel\u00f8se samtaler om kunsten og tilv\u00e6relsen, skriver Vigeland selv i1898 at han ikke kan huske at de under sitt samv\u00e6r i Berlin gjorde stort annet enn \u00e5 feste. Den andre norske kunstner som kom til \u00e5 bety mye for Przybyszewski var Edward Munch. Vennskapet mellom dem gikk tilbake til h\u00f8sten1892, da Munch etter invitasjon kom til Berlin for \u00e5 holde en stor separatutstilling i Verein Berliner K\u00fcnstler. Det varte ikke mange dagene f\u00f8r forargelsen og forferdelsen n\u00e5dde slike h\u00f8yder at en del av foreningens medlemmer krevde utstillingen stengt. Munchs motstandere fikk sin vilje, men kunstner- 11\n\n, \u00d8sterrige (\u00abDie Zeit\u00bb), Frankrige (\u00abL Art\u00bb) og B\u00f8hmen (\u00abModern\u00ed Revue\u00bb).\u00bb Larpents replikk (Aftenposten, 11. 7.1896) er interessant.\")\n\n12 foreningen ble sprengt. En del av de yngre br\u00f8t ut og dannet sin egen forening. Munch hadde det ikke lett. Riktignok brakte alt oppstyret hans navn p\u00e5 alles lepper, men noe \u00e5 leve av skaffet det ham forel\u00f8pig ikke. Przybyszewski var en av dem som tok Munch i forsvar og h\u00f8ylydt uttrykte sin beundring for hans kunst. I1894 trykte Freie B\u00fchne i Berlin en artikkel om Munchs kunst med titelen Psychischer Naturalismus. Redaksjonen forutskikket noen forklarende og unnskyldende ord: \u00abVi fremkaster til diskusjon f\u00f8lgende interessante overveielser av Totenmesses forfatter. De utg\u00e5r fra betraktningen av en kunstner som vi ikke kan tillegge den samme h\u00f8ye betydning som Przybyszewski, og hvis bilder vi ikke er i stand til \u00e5 oppleve p\u00e5 Przybyszewskis m\u00e5te\u00bb Med andre ord: den unge ukjente Edvard Munch fikk publisitet takket v\u00e6re at Przybyszewski allerede hadde et visst renomm\u00e9 i Berlins litter\u00e6re sirkler. Samme \u00e5r utkom boken Das Werk des Edvard Munch, med bidrag av fire forfattere, deriblant Przybyszewski, som ogs\u00e5 sto som utgiver. Munchs bilder er for Przybyszewski \u00abfrembringelser av en somnambul transcendental bevissthet\u00bb. Trass i at de har v\u00e6rt gjenstand for en mengde bed\u00f8mmelser, er det neppe noen kritiker som har greid \u00e5 gripe det sentrale i Munchs kunst. Munch er den f\u00f8rste maler som radikalt bryter med den tradisjon at sinnstilstander skal skildres gjennom tingtilstander. Han g\u00e5r ikke omveien om ytre begivenheter som skal anskueliggj\u00f8re og symbolisere de sjelelige fenomener, men s\u00f8ker \u00e5 fremstille dem direkte i farver. Munch har ingen forgjengere, st\u00f8tter seg ikke til noen tradisjon. Han er de sjelelige fenomeners naturalist par excellence. Skulle man stille ham i forbindelse med noen tradisjon, m\u00e5tte det bli med en litter\u00e6r, nemlig symbolistenes, som stre- 12\n\n\n\n13 ber etter \u00e5 uttrykke de fineste og mest subtile assosiasjoner i ord. Allerede i artikkelen om Edvard Munch trer Przybyszewskis kunstsyn tydelig frem. Kunsten har for Przybyszewski bare ett m\u00e5l og \u00e9n raison d \u00eatre: \u00e5 erkjenne sjelen som hos det moderne menneske forkr\u00f8ples til fordel for hjernen. Bare to veier st\u00e5r \u00e5pne ned til de dypeste lag i sinnet hvor mennesket kan kommunisere med Det Absolutte, Det Egentlige: vanviddet, de patologiske sinnstilstander og kj\u00f8nnslivel, den seksuelle vellyst og smerte. Om disse to emner kretser Przybyszewskis egne verker, og dem stiller han ogs\u00e5 opp som de eneste legitime inspirasjonskilder for kunsten i det hele tatt. Munch er en sann kunstner fordi han gjennom sine bilder meddeler noe vesentlig om dette. Dette Przybyszewskis syn p\u00e5 kunstens vesen, som tilsynelatende apoteoserer kunstneren, degraderer i virkeligheten den kunstneriske bevissthet til en f\u00f8lsom, men passiv seismograf, som n\u00f8yaktig registrerer alle rystelser i sjeledypet. Fra \u00e5 v\u00e6re suveren skaper, demiurg, reduseres kunstneren til et redskap, et medium, hvis oppgave det er \u00e5 formidle impulser fra Det Absolutte som hans sjel kommuniserer med. For et slikt syn m\u00e5 enhver innblanding og sensur fra den kritiske bevissthet fortone seg som en forfalskning av det innhold som skal meddeles. Przybyszewski foregriper her anskuelser som senere kommer til full utvikling i ekspresjonismen. Edvard Munchs kunst er blitt karakterisert som litter\u00e6r, og det er vel riktig, hvis man med det mener at de kunstneriske uttrykksmidler linjen, komposisjonen, farven for Munch aldri ble noe m\u00e5l i seg selv, men var midler til \u00e5 meddele bestemte opplevelser og holdninger. Litter\u00e6re er i hvert fall Przybyszewskis tolkninger av Munch og av Vigeland. I hans gjennomg\u00e5elser av deres verker finnes s\u00e5 \u00e5 si aldri en estetisk vurdering. N\u00e5r 13\n\n\n\n14 Przybyszewski betrakter et kunstverk som griper ham og gj\u00f8r inntrykk p\u00e5 ham, fremkaller det straks hos ham forestillingen om en bestemt sjelelig situasjon eller konflikt som b\u00e5de er individuell og almenmenneskelig og som kan tjene som illustrasjon til hans egen livs- og kunstfilosofi. Det er ikke hvordan som interesserer ham, men hva. I denne sterke betoning av at kunstverket er et uttrykk for de dypeste ubevisste krefter i kunstnerens sjel, alts\u00e5 et budskap, og den like konsekvente avvisning av enhver dyrkelse av formen, r\u00f8per Przybyszewski en holdning som s\u00e6rmerker mye av den nye kunst og som heller ikke var fremmed for Edvard Munch. Forholdet mellom Munch og Przybyszewski m\u00e5 i noen \u00e5r ha v\u00e6rt meget n\u00e6rt. Przybyszewskis brev til Munch begynner gjerne med tiltaler som \u00abMein teuerster Bruder\u00bb, \u00abMein teurer, lieber Freund\u00bb, \u00abMein teurer Bruder\u00bb, og det fremg\u00e5r av deres korrespondanse at Munch hjalp Przybyszewski \u00f8konomisk da han var i knipe. I en samtale med den polske litteraturhistorikeren S. Sawicki i 1932 uttalte Munch at Przybyszewski og han levde i en atmosf\u00e6re av gjensidige p\u00e5virkninger. De diskuterte til og med ofte muligheten av slike p\u00e5virkninger ad metafysisk vei. Interessant er det Przybyszewski i sine memoarer skriver om Skriget: Da min studie om Munch utkom, var hele det litter\u00e6re kostebinderi overbevist om at jeg var blitt sinnsforvirret. Munch opps\u00f8kte meg, dypt r\u00f8rt: Jeg er forferdet over at noen kan belure meg i mine hemmeligste skaper\u00f8yeblikk men jeg har beluret deg, jeg ogs\u00e5. Neste dag viste han meg sitt ber\u00f8mte bilde som jeg n\u00e5 ustanselig ser gjengitt i b\u00f8ker om futurismen: \u00abSkriget\u00bb. ( ) Jeg kan ikke forestille meg at et litter\u00e6rt verk i dette tilfelle \u00abTotenmesse\u00bb kan gjengis mektigere i farver. At Munch skulle ha konsipert Skriget under innflytelse av Toten- 14\n\n\n\n15 messe, slik Przybyszewski her synes \u00e5 antyde, er neppe riktig, da det f\u00f8rste utkast visstnok forel\u00e5 f\u00f8r Przybyszewskis prosadikt var blitt til. Men det kan selvsagt tenkes at Totenmesse spilte en viss rolle for den endelige utformning. Przybyszewski fremhever i sine erindringer Munchs sans for litteratur: \u00abMunch var i h\u00f8y grad i besittelse av virkelig litter\u00e6r dannelse, hvilket sjelden forekommer hos malere. Han var glimrende orientert i samtidens litteratur, og hans bed\u00f8mmelser av litter\u00e6re verker var av stor verdi for meg.\u00bb Przybyszewskis begeistrede essays om Munch og Vigeland fortjener sikkert mye av \u00e6ren for at de to kunstnere s\u00e5 raskt vant seg et navn i Mellom-Europa. En tilsvarende banebrytende gjerning p\u00e5 litteraturens omr\u00e5de kom han ikke til \u00e5 gj\u00f8re. For det f\u00f8rste fantes det ikke der det samme behov for opplysning og formidling norske forfattere var kjent og oversatt i s\u00e5 \u00e5 si hele Europa og for det annet var hans bed\u00f8mmelser av nitti\u00e5renes norske litteratur stort sett like ensidig negative som hans omtaler av Munch og Vigeland var overstr\u00f8mmende panegyriske. Karakteristiske er disse linjene fra et brev til Arno\u0161t Proch\u00e1zka, skrevet sommeren 1897: Den nye norske litteratur er den ynkeligste, dummeste i Europa. Dens forholdsvis sterkeste talent er Gunnar Heiberg, som De godt kjenner. Intet originalt, men god smak. Sigbj\u00f8rn Obstfelder er en sykelig, leflende kvinnejeger. jeg vet ikke noe mer frast\u00f8tende enn hans roman \u00abKorset\u00bb, som for tiden trykkes i det fornuftige \u00abDie Zeit\u00bb. Denne jamringen, dette seige bablet, denne tyggingen p\u00e5 ordene er vemmelig. Tvillingkretinerne Vilhelm og Thomas Krag vil jeg unnlate \u00e5 si noe om for ikke \u00e5 bli rasende. At dette svineriet under dekke av Ibsen i det hele tatt vinner anseelse i Europa, m\u00e5 tilskrives et par kvinner som har en viss ber\u00f8ring med litteraturen, og ekteparet Hansson, som takket v\u00e6re tyskernes dumhet utnytter Skandinavia. Intet, intet, intet, ja selv Knut Hamsun er i sin nyeste bok en idiot, en kjedelig, innt\u00f8rket besteborger. 15\n\n\n\n16 Tonen fra dette brevet m\u00f8ter vi igjen i memoarene Moi wsp\u00f3\u0142 cze\u015bni (Mine samtidige), skrevet i 1920-\u00e5rene. Przybyszewskis litter\u00e6re stjerne som hadde lyst s\u00e5 heftig ved \u00e5rhundreskiftet, var da forlengst sluknet. Et hovedanliggende i disse livserindringer blir \u00e5 forklare og rettferdiggj\u00f8re en skjebne Przybyszewski selv m\u00e5 ha f\u00f8lt som bitter. Gang p\u00e5 gang understreker han at Norge og nordmennene ikke har p\u00e5virket ham, ikke har gitt ham noe. Det fremg\u00e5r b\u00e5de av hans brev fra nitti\u00e5rene og av memoarene at Przybyszewski f\u00f8lte seg sterkt isolert, ja endog satt utenfor, ikke bare i Kongsvinger, men ogs\u00e5 i Kristiania, trass i all den smiger og oppmerksomhet som m\u00f8tte ham. Han kompenserer denne f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re outsideren ved bevisst \u00e5 fremheve sin polskhet, s\u00f8ker i minnene tilbake til barndommen og ungdommen p\u00e5 de polske sletter og f\u00f8ler seg i det h\u00f8ye nord som representant for eldgammel europeisk kultur, h\u00f8yt hevet over nordmennenes bornerte provinsialisme og mangel p\u00e5 tradisjoner. Dette golde Skandinavia, hvor det ikke finnes \u00abet eneste menneske\u00bb kunne ikke p\u00e5virke hans kunstneriske utvikling. Moi wsp\u00f3\u0142 cze\u015bni inneholder et kapitel om norsk kultur i alminnelighet og kunst og litteratur i s\u00e6rdeleshet. Przybyszewski pr\u00f8ver her \u00e5 definere det norske og klassifiserer s\u00e5 de enkelte kunstnere og forfattere etter deres grad av norskhet, eller rettere sagt, hva Przybyszewski forst\u00e5r ved norskhet. Ibsen har han ikke s\u00e5 mye til overs for. Han karakteriserer ham slik: \u00abInkarnasjonen av den norske rase er den lukkede, slu, gr\u00e5dige og gjerrige Ibsen, en genial norsk bonde med et lite islett av fordervet dansk adel og med det, om ikke dypt \u00abpl\u00f8yende\u00bb, s\u00e5 i hvert fall dypt \u00abberegnende\u00bb, ja glimrende, endog genialt \u00abberegnende\u00bb instinktet til en tysk hanseatisk kj\u00f8pmann fra Bergen.\u00bb De to sider av Ibsens bondessjel kommer til uttrykk i 16\n\n\n\n17 Brand og Peer Gynt, mens det degenererte, adelig-danske blod gir seg til kjenne i Gengangere og Rosmersholm. Hanseatens kalde beregning ytrer seg i den n\u00f8yaktige, perfekte og samtidig uendelig pedantiske m\u00e5te han bygger opp sine skuespill p\u00e5 \u00abtankens algebra\u00bb. Det er denne egenskap som i f\u00f8lge Przybyszewski s\u00e6rlig behersker Ibsens sjel, og den gj\u00f8r ogs\u00e5 at han ikke kunne bli \u00abidealtypen p\u00e5 en nordmann\u00bb han var for sammensatt og innfl\u00f8kt. Men, sier Przybyszewski, allikevel \u00abIbsen er nordmann\u00bb. Selve ur-nordmannen er Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson. Det er Bj\u00f8rnson-typen som har v\u00e6rt drivkraften i norsk historie Bj\u00f8rnsonene \u00e5pnet d\u00f8ren for danskene og det var ogs\u00e5 de som fikk unionen med Sverige i stand, etter \u00e5rhundrers kamp mot danskene, bare for \u00e5 oppdage at ogs\u00e5 svenskene utnyttet Norge. Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson er politiker, demagog, folketribun, oppvigler og en stor dikter. Przybyszewski sammenligner Bj\u00f8rnson med Mickiewicz. Til forskjell fra den polske dikterprofet fikk Bj\u00f8rnson f\u00f8re den rolle han spilte i sitt folks liv, frem til en lykkelig slutt. Norges selvstendighet er f\u00f8rst og fremst hans verk. \u00abDenne geniale profet og bonde, som ved siden av Tolstojs M\u00f8rkets makt har skapt det forrige \u00e5rhundres mest storslagne drama, Over \u00e6vne, var den edleste type som bonde-norge og noe annet eksisterer ikke som det tvers igjennom bondske Norge har frembrakt\u00bb. Przybyszewski kan nok beundre en Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson og se hans dimensjoner, men han f\u00f8ler seg ikke beslektet med ham eller tiltrukket av ham. Norsk vesen og lynne var og ble ham fremmed. Derfor frakjenner han i memoarene Hamsun, Munch og s\u00e6rlig Vigeland deres norskhet. Det var disse tre som slo hans hjerte n\u00e6rmest. Fordi han verdsatte dem og f\u00f8lte seg i slekt med dem, kunne de heller ikke v\u00e6re typisk norske av sinn og legning. 17\n\n\n\n18 \u00abVigeland nordmann?\u00bb sp\u00f8r han. \u00ab\u00c5 nei, han er dem hundre ganger mer fremmed enn jeg.\u00bb Likevel hadde han i 1890-\u00e5rene skrevet om b\u00e5de Vigeland og Munch at deres kunst var rotfestet i norsk natur og norsk milj\u00f8, og at man m\u00e5tte kjenne Norge for \u00e5 kunne gripe det hos Munch som var aller mest \u00ab\u00e5ndelig og hemmelighetsfullt\u00bb. Przybyszewski var et lett bytte for sine skiftende stemninger og det var ikke bare nordmennene som fikk gjennomg\u00e5 fordi han f\u00f8lte seg fremmed og utenfor blant dem. I1898 bes\u00f8kte han sammen med Dagny den polske filosofen Lutos\u0142 awski i Spania. Fra Madrid skrev han til en venn i Paris: \u00abI morgen er det tyrefektning. Jeg er meget spent for \u00f8vrig er spanjolene et avskyelig dumt og kjedelig folk, s\u00e5 en kunne g\u00e5 fra forstanden hvis det ikke fantes slike undere her.\u00bb Undrene det var Goya og El Greco, og for deres skyld bar han over med de innf\u00f8dte, slik han gjorde det med nordmennene for Munchs og Vigelands skyld. Moi wsp\u00f3\u0142 cze\u015bni viser at Przybyszewskis fanatiske Vigelanddyrkelse heller \u00f8kte enn avtok etter som \u00e5rene gikk: Vigeland ( ) er en av de kunstnere som tilh\u00f8rer hele menneskeheten, en av de kunstnere som slik SIowacki svarte, da han ble bebreidet at \u00abKr\u00f3l- Duch\u00bb var uforst\u00e5elig b\u00e5de barnet og vismannen kan forst\u00e5, b\u00e5de den \u00abbeste\u00bb europeer og en inder som st\u00e5r helt fremmed for den europeiske kultur. Jeg ser ingen grunn til her \u00e5 gjenta hva jeg i sin tid skrev om denne uforlignelige kunstner i min bok \u00abAuf den Wegen der Seele\u00bb jeg ville ikke forandre et eneste ord av det jeg skrev om ham for tredve \u00e5r siden, ja kanskje ville jeg i dag tale med enda st\u00f8rre \u00e6refrykt om denne merkelige kunstner. Han er den eneste som har gitt meg det samme selvsagt i annen betydning som Michelangelo i sitt florentinske \u00abSacristia Nuova\u00bb. Przybyszewski hadde alt i 1890-\u00e5rene utropt Vigeland til en moderne videref\u00f8rer og fornyer av gotikken den epoke i kunst- og kulturhistorien som han selv satte h\u00f8yest, fordi han 18\n\n\n\n19 der fant det fullkomne uttrykk for middelalderens \u00e5nd, for dens ekstatiske streben etter \u00e5 erkjenne sjelen. Vigelands. skulpturer s\u00e5 han som det sterkeste og reneste vitnesbyrd om denne \u00e5nd i 1890-\u00e5renes nye kunst. For Przybyszewski var Vigelands kall og fremtid som kunstner ul\u00f8selig knyttet til gotikken. Som kjent tok Przybyszewski feil n\u00e5r han s\u00e5 ensidig fremhevet gotikkens betydning som inspirasjonskilde for Vigeland og gjorde den til hovedlinjen i hans kunst. Vigelands senere arbeider kom til \u00e5 f\u00f8lge andre veier enn hans stiliserte skulpturer i Nidarosdomen. Ja, selv mens han sto midt oppe i arbeidet i Trondhjem, f\u00f8lte han neppe at han gjennom det gotiske formspr\u00e5k fikk realisert seg helt og fullt som kunstner. I1923 mintes han denne tiden som \u00aben stadig lyven for mig selv\u00bb. Likevel gjentar Przybyszewski i memoarene, skrevet i \u00e5rene, sine synspunkter fra tredve \u00e5r tilbake p\u00e5 Vigelands ul\u00f8selige tilknytning til gotikken. Til st\u00f8tte for sin oppfatning anf\u00f8rer han sine samtaler med kunstneren disse samtaler som Przybyszewski husket i detalj, men som Vigeland ikke kunne minnes: Hvor mange netter har jeg ikke tilbragt sammen med Vigeland i samtaler om gotikkens skulptur\\! Noen annen skulptur anerkjente han ikke den hadde straks virket som en veldig \u00e5penbaring. Det jeg bare ante, forklarte han for meg, anskueliggjorde det med et par streker; han innviet meg i de uh\u00f8rte undre som ukjente, men mektige mestre hadde skapt; han kastet hele sitt arbeid til side, fordi han sa at han f\u00f8rst n\u00e5 begynte \u00e5 l\u00e6re Selv om Przybyszewski utvilsomt hadde svakt kjennskap til Vigelands produksjon etter 1900, er det vanskelig \u00e5 fri seg fra mistanken om at han her skrev dels mot bedre vitende. I et brev til Przybyszewski fra sommeren 1898 hadde Vigeland fortalt at han ikke orket \u00e5 holde p\u00e5 stort lenger i Trondheim og at han snart kom til \u00e5 oppgi gotikken: \u00abdet er jo ikke mitt eget\u00bb. 19\n\n\n\n20 Stanis\u0142 aw Przybyszewski leses ikke lenger. Ja, man sluttet egentlig \u00e5 lese ham lenge f\u00f8r han d\u00f8de. Legenden ble til en anti-legende, og Przybyszewski ble frad\u00f8mt all betydning og originalitet som forfatter. I dag er det tegn som tyder p\u00e5 en voksende interesse for hans verk, s\u00e6rlig for hans dramatikk og hans kunstsyn. Om det igjen kan skje en omvurdering av Pzybyszewski, f\u00e5r tiden vise. \u00c5 ville redusere ham til et null er i hvert fall meningsl\u00f8st og h\u00f8yst urettferdig b\u00e5de mot ham selv og mot dem som skjenket ham sitt vennskap. Utvilsomt var han en mester i \u00e5 gj\u00f8re seg interessant og en dilettant p\u00e5 mange omr\u00e5der. Hans kunstbed\u00f8mmelser sier mer om ham selv enn om de kunstnere de omhandler. Men han hadde rett da han skrev: Mitt instinkt for store ting bedrar meg ikke. Munch ble ansett som en forrykt klattmaler i dag er han verdensber\u00f8mt; ingen dr\u00f8mte om Theotokopulos Greco da jeg begynte \u00e5 forkynne hans storhet i Krak\u00f3w med innbitt lidenskap; hvem visste vel noe om Goya da jeg ikke kunne finne ord for min beundring for denne klarseeren. Det ville v\u00e6re latterlig av meg \u00e5 skryte av det den profesjonelle kunstkritiker mangler men \u00e9n ting er sikkert: om ikke lenge vil Vigeland bli patentert og n\u00e5 offisielt som en mektig \u00e5penbarer, et helt hode h\u00f8yere enn den overvurderte Rodin.\n\n\n\n og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen g\u00e5r. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.\") P\u00c5 DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen g\u00e5r. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i \u00f8ret til P\u00e5l Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker\n Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Se p\u00e5 Jesus\\! Viktig \u00e5 ha rett fokus\\! Tiden g\u00e5r, \u00e5rene g\u00e5r... du ber og venter p\u00e5 Guds under i ekteskapet. Det er ikke alltid like lett \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig i\n GUDSTJENESTE MED D\u00c5P OG LYSV\u00c5KEN 1. s\u00f8ndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert\n\n### likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig.\n\n 1 V\u00e5r kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gj\u00f8r og vi gjorde tingene s\u00e5 godt som de kunne bli gjort og vi snakket om v\u00e5r grunnlegger med stor respekt og oppriktig\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f153dafb-712a-4c6b-a919-90f36d361b71"} +{"url": "https://www.smaalenene.no/spillsenteret/oddstips/norsk-tipping/nantes-bor-avansere-i-cupen/s/5-47-80996", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:41:28Z", "text": "# Nantes b\u00f8r avansere i cupen\n\n Publisert: 10. januar 2017, kl. 11:25 Sist oppdatert: 10. januar 2017, kl. 11:25 \n\nNantes ordner hjemmeseier\n\n\n\nF\u00e5 Smaalenenes Avis i 5 uker for kr 5\\!\n\n**Oddstips***Singeltipset v\u00e5rt p\u00e5 Leeds gikk inn tyil 1,85 i odds (250 kroner i innsats), men dobbelttipset gikk dessverre i vasken.*\n\n - **F\u00f8lg Spillsenteret p\u00e5 Facebook\\!**\n\nDet er cupkamper som preger oddsprogrammet denne tirsdagen. Det er blant annet ligacup fra England, Coupe de la Ligue i Frankrike og Coppa Italia i Italia. Semifinalen i ligacupen mellom Manchester United og Hull i dagens definitive h\u00f8ydepunkt, men oddsen p\u00e5 Manchester United er s\u00e5pass lav at vi holder oss unna. Det er st\u00f8rre muligheter til \u00e5 tjene penger p\u00e5 andre objekter, slik vi ser det.\n\n**Klikk her for \u00e5 levere inn l\u00f8rdagens Lotto-kupong\\!**\n\n**Klikk her for \u00e5 levere fredagens Eurojackpot-kupong**\n\n**Klikk her for \u00e5 spille Vikinglotto\\!**\n\n**Nantes - Nancy H**\n\nFransk, Ligacup kvartfinale. Etter julepausen ligger Nantes p\u00e5 17.-plass p\u00e5 tabellen, ett poeng foran Caen som ligger under nedrykksstreken.\n\nMen: Nantes viste fremgang f\u00f8r nytt\u00e5r. De vant de to siste kampene f\u00f8r jul, og kom seg ut av nedrykkssonen. De slo Angers 2-0 p\u00e5 bortebane, og i den siste kampen f\u00f8r julepausen vant de 1-0 mot Montpellier foran egne fans p\u00e5 Stade de la Beaujoire.\n\nDe startet ogs\u00e5 2017 med en seier. De vant 2-1 p\u00e5 bortebane mot amat\u00f8rlaget Blois i Coupe de France. Begge m\u00e5lene ble scoret av Stepinski.\n\nTirsdag kveld spiller de kvartfinale i Coupe de la Ligue mot Nancy. Det er antakeligvis den eneste muligheten til \u00e5 kvalifisere seg for spill i Europaligaen neste sesong.\n\nAlt tyder p\u00e5 at Nantes kommer til \u00e5 stille med sitt beste mannskap. Den defensive midtbanespilleren Valentin Rongier er ute med skade, og det kan hende at det kommer noen andre endringer p\u00e5 p\u00e5 laget.\n\nNancy p\u00e5 sin side har vist fin form en stund. De har bare ett tap p\u00e5 de syv siste kampene, og de er ubeseiret i de tre siste ligakampene f\u00f8r nytt\u00e5r. De slo Angers hjemme tidlig i desember, og deretter spilte de uavgjort b\u00e5de mot Toulouse og St. Etienne p\u00e5 bortebane i de to siste kampene. I rettferdighetens navn skal det sies at St. Etienne var mye bedre enn Nancy, og de hadde fortjent mer enn ett poeng.\n\nNancy har klatret opp til 13.-plass p\u00e5 tabellen, to poeng foran Nantes. De har v\u00e6rt svake p\u00e5 bortebane denne sesongen. Bare \u00e9n av ti bortekamper er vunnet. Statistikken viser 1-5-4 p\u00e5 fremmed gress. Det mest bekymringsfulle i s\u00e5 m\u00e5te er at de bare har scoret fire m\u00e5l p\u00e5 bortebane.\n\nI likhet med Nantes tok ogs\u00e5 Nancy seg videre i Coupe de France. De slo amat\u00f8rlaget Besancon FC 3-0. Til tirsdagens kamp mangler stopperen Modou Diagne som er skadet.\n\n**Nantes har bare tapt \u00e9n av de siste syv hjemmekampene mot Nancy. M\u00e5lforskjellen viser 12-3. Jeg er overbevist om at Nantes bruker denne muligheten til \u00e5 spille p\u00e5 seg litt mer selvtillit. Jeg tror p\u00e5 en knapp seier. 2,10 i odds er ok, og vi satser 100 kroner. Spillestopp er klokken 1825.**\n\n**Her er v\u00e5rt singeltips tirsdag 10. januar:**\n\nNantes - Nancy 2,10 - 2,75 - 3,40 H\n\n**Total odds: 2,10**\n\n### ANNONSELENKER\n\nSpillsenteret er et redaksjonelt produkt som inneholder annonselenker fra Norsk Tipping. Annons\u00f8ren har ingen p\u00e5virkning p\u00e5 det redaksjonelle innholdet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26960921-81ae-404a-98fe-54aad136483a"} +{"url": "https://no.camping.info/hellas/makedonia-og-thrace/makedonia-vest", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:04Z", "text": "# Camping Makedonia Vest\n\nCampingplasser Makedonia Vest\n\n## Siste nytt om tema camping Makedonia Vest\n\n## Hvilke campingplasser blir spesielt fremhevet her?\n\n #### Elementer p\u00e5litelighet\n \n Med denne verdien til illustrasjon av p\u00e5litelighet vil Camping.Info gj\u00f8re misbruk vanskeligere. Dessuten gir det en god pekepinn rundt sp\u00f8rsm\u00e5let hvor stor tiltro man skal ha til ytringer og erfaringer fra andre campere. P\u00e5litelighet blir beregnet ut fra de ulike forholdene og aktivitetene p\u00e5 plassene. Faktorer som teller med er for eksempel antallet vurderinger, samt nyttigheten av dem, hvordan bildene som camperne har lastet opp st\u00e5r frem, helheten til profilen pluss flere andre punkter. Desto h\u00f8yere verdi (fra 0,0 til 5,0), desto mer p\u00e5litelige kan man anse at erfaringene og utsagnene fra andre campere er. Dette vil gi et grovt anslag som vil hjelpe andre campere til \u00e5 komme med sine vurderinger.\n\n - sjhdgjhsdbkjg \n", "language": "no", "__index_level_0__": "708f7eb6-f8b7-42f8-89ac-65c13e49841a"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kan-fa-seks-ars-fengsel-for-bildrap-470928b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:38Z", "text": " - \n \n Her er \u00e5stedet avbildet natt til s\u00f8ndag av Aftenbladets reporter. FOTO: Rune Nedreb\u00f8 \n\nTo Stavanger-menn drept av personbil p\u00e5 Sjernar\u00f8y natt til s\u00f8ndag. Bilf\u00f8reren fra Latvia risikerer seks \u00e5rs fengsel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6a3448b-cb68-4e0b-a231-2da279580627"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/488760", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:50Z", "text": "# Pretty kameraer passer for veggen\n\n\n\n S\u00e5 \u200b\u200bmye som jeg elsker \u00e5 se min kamerakunnskapsrikevenners egne bilder p\u00e5 veggene , tror jeg denne kule print fra prosjekttype kan bare v\u00e6re det nest beste for at favoritt fotograf i livet ditt . \n \n \nDen fargerike Oh Snap retro kamera print \nhar et sett med seks kule gamle skool kameraer og er en perfekt gave \neller tillegg til ditt eget kontor eller studio.Hver utskriften er signert, datert , \nog klar for innramming.Bare v\u00e6r forberedt p\u00e5 \u00e5 f\u00f8le din alder n\u00e5r barna \nsp\u00f8rre deg hva disse tingene p\u00e5 veggen din er. \n* \nFilm ?Hva er det , mamma ?* *-Kristen* \n \nKj\u00f8pe Oh Snap retro kamera print p\u00e5 Prosjekttype p\u00e5 Etsy .*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5a06576-743c-4218-a33a-7ed686fbef7a"} +{"url": "https://www.nrk.no/nordland/lager-smor-pa-malingsbutikken-1.7918167", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:23Z", "text": "# Du kan lage sm\u00f8r p\u00e5 malingsbutikken\n\nSm\u00f8rkrisa er over, i alle fall om du kjerner sm\u00f8ret ditt p\u00e5 malingsbutikken\\!\n\n\n\n\n\nAnita Borkamo\n\nJohn Inge Johansen\n\n Publisert 15.12.2011, kl. 17.51\n\n Oppdatert 15.12.2011, kl. 18.54\n\n**Den store sm\u00f8rmangelen f\u00f8r jul har ikke bare skapt problemer for kakebakere og de som g\u00e5r p\u00e5 lavkarbodiett. Det er ogs\u00e5 mange som synes \u00absm\u00f8rkrisa\u00bb har et komisk preg over seg.**\n\nFortsatt er butikkhyllene tomme for sm\u00f8r i Lofoten, og kj\u00f8pmannen p\u00e5 Rema 1000 kan bestille s\u00e5 mye han vil uten at det merkes p\u00e5 beholdningen. \u2013 Vi sender jo bestilling, i h\u00e5p om at vi f\u00e5r det vi bestiller. Men vi f\u00e5r jo bare \u00e9n til to kartonger, sier Per \u00c5ge R\u00f8e Olafsen til NRK.no.\n\n## Malingsbutikken kan hjelpe\n\n**Men n\u00e5 skal du f\u00e5 et f\u00f8rjulstips fra NRK: kj\u00f8p r\u00f8mme, fl\u00f8te og dra til din lokale malingsbutikk, selv om ekspedit\u00f8rene i utgangspunktet kan stille seg litt undrende til foresp\u00f8rselen. \n**\n**\u2013** Ja, jeg er litt skeptisk, det m\u00e5 jeg innr\u00f8mme, sier Morten Nilsen ved Berg Farge i Svolv\u00e6r i Lofoten.\n\n\n\n## Magisk utstyr\n\nMen skepsisen til tross \u2013 Morten Nilsen ved Berg Farge har utstyr p\u00e5 butikken som gj\u00f8r sm\u00f8rlagingen til en lek.\n\n\u2013 Ja, blir dette suksess, kan vi selge en liten pakke for 60 kroner, sier han lurt, f\u00f8r han setter fl\u00f8teblandingen inn i maskinen som vanligvis brukes til \u00e5 blande maling.\n\n**I oppskriftene st\u00e5r det at sm\u00f8ret m\u00e5 piskes i tjue minutter.**\n\n\u2013 Maskinen blander jo malingen ordentlig, s\u00e5 jeg tror den skal virke ganske s\u00e5 godt p\u00e5 fl\u00f8ten, sier Morten Nilsen.\n\n## Kom og spis\\!\n\nEtter fem minutter med during og risting var det blitt krem, etter ett kvarter kunne det tilsettes salt, og etter tjue minutter ble det ekte sm\u00f8r.\n\n\u2013 **Det fungerte jo, sier Morten, som pr\u00f8ver ut sm\u00f8ret p\u00e5 ei br\u00f8dskive. \u2013 Det er kanskje litt mykt, men det vil jo rette p\u00e5 seg etter \u00e5 ha st\u00e5tt litt i kj\u00f8leskapet.**\n\nV\u00e5rt eksperiment endte med fire hundre gram sm\u00f8r.\n\n\n\n Publisert 15.12.2011, kl. 17.51\n\n Oppdatert 15.12.2011, kl. 18.54\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a48e47c-53c3-44af-b1e8-4b562e5bf856"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/484661", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00354-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:42:55Z", "text": "# Store merkevarer gj\u00f8r kule ting - The Fisher Price og DwellStudio baby swing\n\n\n\n Med alle de fantastiske fremskritt i baby utstyr i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene , jeg er fortsatt baffled p\u00e5 hvorfor babyen svinger fortsatt er s\u00e5 latterlig grufulle . \n \nVel , takk til Fisher Price og DwellStudio nye vugge swing, du kan endelig si farvel til sirkus farger og deprimerende dempede pasteller.Dette vanlig hvit spedbarn swing kombinerer Dwell uts\u00f8kte stoffer og design f\u00f8lsomhet i b\u00e5de sete og mobil, sammen med Fisher Price elskede swing funksjonalitet. \n \nMens det er definitivt fortsatt en humongo baby swing , det er waaaaaaay mer attraktiv enn noen jeg noensinne har sett.Eller pr\u00f8vde ikke \u00e5 se, faktisk . *-Kristen* \n \n*Du kan finne Fisher Price og DwellStudio Cradle Swing utelukkende p\u00e5 Target .* \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2dd099a-cd7f-49fe-9550-261e6b2420dd"} +{"url": "http://loppehjemmet.blogspot.com/2011/04/awardfri-blogg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:36Z", "text": "## 18\\. april 2011\n### Awardfri blogg\n\n\n\n \nJeg er en av de som f\u00e5r fryktelig d\u00e5rlig samvittighet over \u00e5 ikke rekke \u00e5 kommentere hos alle, slik jeg gjerne skulle \u00f8nske. Tiden strekker ikke alltid til. Likevel blir jeg um\u00e5telig glad for alle som legger igjen en hilsen hos meg. Tusen takk til mine trofaste, og mine nye lesere:)\n\n \nS\u00e5 er det dette med awarder. Jeg har blitt veldig inspirert av Monica med den vakre bloggen Tyrifryd. Hun har skrevet et flott innlegg, der hun forklarer hvorfor hun heller vil ha en hilsen enn en award. Les innlegget her, s\u00e5 forst\u00e5r dere hva jeg mener.\u00a0\n\n \nJeg blir veldig glad for alle som tenker p\u00e5 meg, men jeg synes det er vanskelig \u00e5 plukke ut favoritter blant alle de vakre bloggene som er her inne, vil ikke \"glemme\" noen. Og s\u00e5 er det tidkrevende \u00e5 linke videre, og jeg vil heller bruke tiden p\u00e5 \u00e5 legge igjen en koselig, personlig kommentar.\u00a0\n\n \nS\u00e5 for fremtiden er jeg alts\u00e5 en Awardfri blogg\\! -Som setter stor pris p\u00e5 alle koselige kommentarer:)\n\n \n*Knappen har jeg l\u00e5nt av Tyrifryd. Hun har laget flere i ulike farger, og deler gjerne\\!*\n\n \n\n\n Lagt inn av Ragnhild S kl. 20:00 \n\n1. \n \n Tyrifryd \u2665 Monica18. april 2011 kl. 20:19\n \n \u2665\u2665\u2665\n\n\n - Ragnhild S \n Jeg 31 \u00e5r gammel. Opprinnelig fra Nordnorge, men har de siste elleve \u00e5rene bodd p\u00e5 Vestlandet. Gift, 3 barn - alltid mange jern i ilden\\!\n\n## Storeprinsessen\n \n Trist men n\u00f8dvendig\\! :( - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "67774c33-3f69-436f-beae-8467c9d84540"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/St._Helena,_Ascension_og_Tristan_da_Cunha", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00214-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:42:18Z", "text": "St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha p\u00e5 Commons\n\n**St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha** er et britisk oversj\u00f8isk territorium som best\u00e5r av \u00f8yene St. Helena, Ascension og \u00f8ygruppa Tristan da Cunha. Det var tidligere kjent som **St. Helena og avhengige omr\u00e5der** fram til 1. september 2009, da en ny grunnlov tok kraft som ga de tre omr\u00e5dene likeverdig status innen territoriet.^(\\[1\\])\n\nAdministrativt og geografisk er territoriet delt inn i tre deler, som styres av hvert sitt r\u00e5d. Territoriets guvern\u00f8r styrer St. Helenas lovgivende r\u00e5d, mens han/hun representeres av en administrator hver p\u00e5 Ascension og Tristan da Cunha, som styrer \u00f8yr\u00e5dene disse stedene.\n\n| Omr\u00e5de | Areal | Befolkning | Administrasjonssenter | ISO-kode alfa-2^(\\[a\\]) | ISO-kode alfa-3^(\\[a\\]) |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ | ------: | ---------: | --------------------------- | ----------------------- | ----------------------- |\n *Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med \u00e5 utvide den.*\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61dcb243-f773-401b-82f6-4e41f6811e7d"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-av-hus/187664", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00051-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:06:38Z", "text": "# Anbud Maling av hus \n\nRegistrert Dato: Mandag 26. Mars 2012\n\nMaling av hel tomannsbolig p\u00e5 Bj\u00f8rum i Namsos. Skifte farge fra r\u00f8dt til hvit. Huset er ca. 21, 5m\\*7, 5m over to hele etasjer. Kan gjerne dele opp tilbudet i rengj\u00f8ring og maling. Innkj\u00f8p av maling / malerutstyr kan gj\u00f8res av oss selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "502073c2-c671-4a09-afe1-890f42b0fca6"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/monsterbolgene/63619995", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:06:34Z", "text": "## Monsterb\u00f8lgene\n\nP\u00e5 noen f\u00e5 utvalgte steder i verden finner du b\u00f8lger store som h\u00f8yblokker. Hit reiser en h\u00e5ndfull av klodens beste surfere for utfordre havmassene og d\u00f8den. \\>\\> Her finner du monsterb\u00f8lgene\n\n8\\. juni 2006 kl. 3.30\n\n Hans Kristian Krogh-Hanssen \n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\n## Monsterb\u00f8lgene\n\n1. Her finner du monsterb\u00f8lgene\n\n \nN\u00e5r havet skrur p\u00e5 sin absolutt verste vrede og sender kjempeb\u00f8lger inn mot land. N\u00e5r bakken rister under bena hver gang en d\u00f8nning ruller sin d\u00f8delige tunge rundt og brekker mot havoverflaten. N\u00e5r luften er fylt med en blanding av saltvann, frykt og ustoppelig energi ...\n\n\n\n \nJa, da vil vel de fleste av oss trekke oss tilbake fra stranden og langt inn p\u00e5 t\u00f8rrmark for \u00e5 betrakte det p\u00e5g\u00e5ende helvete p\u00e5 trygg avstand ...\n\nMen, nei. Ikke alle ...\n\n### Big Wave Surfing\n\nDet er nemlig da verdens beste surfere, eller rettere sagt verdens galeste vannmenn, setter kursen ut i det fr\u00e5dende skummet og de loddrette vannveggene. Noen av dem padler seg inn i b\u00f8lgene med r\u00e5 muskelkraft, mens andre bruker vannjet til \u00e5 taue seg til den rette posisjon for \u00e5 ri monstrene ut.\n\nDenne typen b\u00f8lgeridning har ofte blitt betegnet som den mest ekstreme grenen av alle ekstremsporter. Noen av b\u00f8lgene som blir surfet, vil garantert drepe hvis de klarer \u00e5 sluke ut\u00f8veren- og det skjer ogs\u00e5 hvert \u00e5r. Du tenker kanskje at det er mange idretter som gir d\u00f8dsfall hvert \u00e5r, men *big wave surfing* er ikke helt det samme som orientering eller fotball p\u00e5 l\u00f8kka. Det er kun et lite knippe ut\u00f8vere i verdenssammenheng som har mot og styrke til \u00e5 ri b\u00f8lger som disse. En liten gruppe som hopper p\u00e5 flyet og opps\u00f8ker alle verdenshj\u00f8rner n\u00e5r forholdene tilsier kjemped\u00f8nninger.\n\n\n\n \n### Taues inn\n\n*Tow in Surfing* blir det kalt n\u00e5r du du blir tauet inn i b\u00f8lgene med hjelp av motorkraft. Grunnen til at du trenger ekstra krefter, er at vannmassene blir s\u00e5 store og raske at du ikke lenger klarer \u00e5 holde samme tempo ved padling. De fysiske lovene sier at du m\u00e5 klare dette for \u00e5 kunne oppn\u00e5 \u00e5 ri b\u00f8lgene uten \u00e5 bli etterlatt av de, eller \u00e5 bli dumpet og slukt av de mange tusen tonnene med vann. Det hender selvf\u00f8lgelig at beregningene svikter for verdens beste surfere ogs\u00e5, og da er det ikke uvanlig \u00e5 v\u00e6re under vann i flere minutter f\u00f8r de kan sv\u00f8mme til overflaten igjen.\n\n### 30 meter h\u00f8y vannvegg\n\nHvert \u00e5r k\u00e5rer surfemerket Billabong sesongens st\u00f8rste b\u00f8lgeritt. Vinneren mottar 1.000 dollar for hver h\u00f8ydefot b\u00f8lgen m\u00e5ler. Mange erfarne surfere mener ogs\u00e5 at det ikke blir lenge til den f\u00f8rste b\u00f8lgen p\u00e5 100 fot blir surfet - eller 33 meter i v\u00e5r m\u00e5lestokk. Den st\u00f8rste b\u00f8lgen surfet i konkurransen til n\u00e5, er 80 fot h\u00f8y. Hvor du finner monstrene varierer selvsagt med bunn- og v\u00e6rforhold, og de ligger sjeldent ved allfarvei. Noen steder har de likevel bedre tilgjengelighet enn andre. En ting er imidlertid helt sikkert ...\n\n\n\n \n... Vi har tidligere skrevet om hvor du kan reise for \u00e5 begynne \u00e5 surfe. P\u00e5 de neste stedene vi viser deg n\u00e5, befinner vi oss helt i den andre enden av skalaen. Du vil antakeligvis slutte \u00e5 surfe p\u00e5 disse stedene hvis du pr\u00f8ver deg her - samtidig med at livet ditt tar en br\u00e5 slutt.\n\n### \\>\\> Her finner du de st\u00f8rste og farligste b\u00f8lgene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1f32042-3ae1-4b43-88a6-c4e978622919"} +{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Telefon%2C-H%C3%A4ger-Attend-Plus/Pr326496000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:26:50Z", "text": "Store tydelige taster, kraftig lyd og blitzlys. Perfekt for alle med nedsatt h\u00f8rsel. Takket vare kraftig volumkontroll (maks. 115 dBA) og teleslynge i r\u00f8ret er den egnet for b\u00e5de vanlige brukere og brukere med h\u00f8reapparat. Sterkt ringesignal 100 dBA. Du kan stenge av ringesignalet, og bare bruke blitzlyset s\u00e5 forstyrrer du ingen\\! Kraftig xenonblits. Uttak for teleslynge.\n\n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\nVanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om returbehandling\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n - Vise til kj\u00f8psbevis\n - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d48ae30b-9ed4-43a7-bc15-cf61f9a55d99"} +{"url": "https://nbl.snl.no/Kalv_Arnesson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:15Z", "text": "# Kalv Arnesson\n\n - H\u00f8vding\n\nDenne artikkelen sto p\u00e5 trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon.\nH\u00f8vding. Foreldre: Arne Arnmodsson (el. Armodsson) og Tora Torsteinsdatter. Gift med Sigrid Toresdatter. Bror av Finn Arnesson (d\u00f8d ca. 1065) og Torberg Arnesson (d\u00f8d ca. 1050); svoger av H\u00e5rek \u00d8yvindsson (ca. 965\u20131036) og Tore Hund (d\u00f8d ca. 1032).\n\nKalv Arnesson var en av de mektigste menn i Norge i 1020- og 1030-\u00e5rene. Han hadde slektsforbindelser som plasserte ham i det \u00f8verste sjiktet av det norske aristokrati, som en av \"arnm\u00f8dlingene\", med n\u00e6r tilknytning til h\u00f8vdinger som Erling Skjalgsson og Tore Hund. Han spilte en viktig rolle som leder i den siste fasen av motstanden mot Olav Haraldsson, frem til kongens fall i slaget p\u00e5 Stiklestad 1030. Noe senere var han blant dem som gjorde mest for at Olavs s\u00f8nn, Magnus den gode, skulle bli norsk konge.\n\nI de eldste, noks\u00e5 kortfattede sagaene (Theodoricus monachus, \u00c1grip, Legendariske saga) fremstilles motsetningsforholdet mellom de norske h\u00f8vdingene og Olav Haraldsson som noks\u00e5 permanent, med bakgrunn i at egenr\u00e5dige stormenn ikke t\u00e5lte kongens rettferdige styre. Derfor gj\u00f8res Kalv til motstander av Olav allerede 1016 i slaget ved Nesjar, sammen med en del andre stormenn som heller ikke var kongens motstandere s\u00e5 tidlig som dette. Snorre har i sin beretning om Olav den hellige i st\u00f8rre grad enn forgjengerne beskrevet hvordan forholdet mellom Olav og stormennene kom til \u00e5 utvikle seg, s\u00e6rlig i annen halvdel av 1020-\u00e5rene. Kalv var if\u00f8lge Snorre fra begynnelsen av Olavs forbundsfelle. Han sier ogs\u00e5 at det var Olav som gav ham den maktposisjonen han hadde i Tr\u00f8ndelag, ved \u00e5 overlate ham jordegodset etter den hedenske bondelederen Olve p\u00e5 Egge; Sigrid, som Kalv giftet seg med, skal ha v\u00e6rt Olves enke. Det er bare Snorre som forteller om dette, de andre sagaene er tause.\n\nEtter ca. 1025 ble frafallet fra kong Olav betydelig. Det er likevel p\u00e5 det rene at Kalv var med p\u00e5 Olavs side som deltaker i slaget ved Bokn i Ryfylke s\u00e5 sent som ved juletider 1027, da Olav kjempet mot Erling Skjalgsson. Dette forholdet bekreftes av den eneste samtidige kilden som forteller om Kalv, kvadet Kalfsflokkr, diktet ca. 1050 av islendingen Bjarne Gullbr\u00e5skald. Etter at Erling Skjalgsson var drept, raknet Olavs herred\u00f8mme i Norge fullstendig, og han m\u00e5tte flykte fra landet 1028. Bjarne Gullbr\u00e5skald opplyser at Kalv etter dette drog til England og opps\u00f8kte Knud den store (som ble senere samme \u00e5r hyllet som norsk konge) og sluttet seg til ham og H\u00e5kon Eiriksson jarl. Knud skal ved denne anledningen ogs\u00e5 ha gitt \u2013 eller lovt \u2013 Kalv \"land\".\n\nDa Olav vendte tilbake fra Russland for \u00e5 gjenerobre sitt konged\u00f8mme 1030, ble Kalv en av hans hovedmotstandere. Dette fremg\u00e5r ogs\u00e5 av Bjarnes kvad. I sagaene utnyttes Kalvs \"forr\u00e6deri\" \u2013 sammen med det forhold at br\u00f8drene hans, Finn og Torberg, forble lojale mot Olav \u2013 til \u00e5 sette et Judas-stempel p\u00e5 ham. I den forbindelse fortelles en del episoder, bl.a. \u00e9n om et m\u00f8te mellom kong Olav og Kalv, som i visse detaljer er en gjenklang av Jesu m\u00f8te med Judas i Getsemane (Heimskringla, Olav den helliges saga, kap. 225).\n\nKalv skal sammen med Tore Hund og H\u00e5rek fra Tj\u00f8tta ha ledet bondeh\u00e6ren p\u00e5 Stiklestad. If\u00f8lge sagaene skal han ogs\u00e5 ha gitt kongen ett av hans tre banes\u00e5r. Bjarne sier derimot ikke annet enn at han \"kjempet modig inntil kongen var falt\", og Sigvat skald navngir i et av sine kvad Tore Hund som kongens banemann.\n\nSvein Alfivasons danske styre i Norge etter 1030 ble raskt upopul\u00e6rt. De to tr\u00f8nderh\u00f8vdingene Kalv Arnesson og Einar Tambarskjelve, som nok hadde h\u00e5pet p\u00e5 en mer fremskutt stilling enn de fikk, ble sammen med Olavs hirdbiskop Grimkjell hovedmennene bak etableringen av Magnus Olavssons konged\u00f8mme. Det var Kalv og Einar som 1034 drog til Russland og hentet hjem den 10-\u00e5rige Magnus. Kalv skal ha hatt stor innflytelse hos den unge kongen til \u00e5 begynne med, if\u00f8lge Bjarnes kvad, inntil \"misunnelige menn\" brakte ham i miskreditt. I den forbindelse ligger det n\u00e6r \u00e5 tenke p\u00e5 Einar Tambarskjelve, som senere var kong Magnus' viktigste r\u00e5dgiver.\n\nKalv drog utenlands (til Irland og Suder\u00f8yene) og var der i mange \u00e5r. Etter 1050 lot kong Harald Hardr\u00e5de ham f\u00e5 komme hjem. Men forsoningen var knapt \u00e6rlig ment fra kongens side. Han sendte i alle fall Kalv i d\u00f8den under milit\u00e6re operasjoner i Danmark kort tid etterp\u00e5, p\u00e5 en m\u00e5te som Finn Arnesson oppfattet som svikefull og som f\u00f8rte til Finns brudd med kongen.\n\nI Olav den helliges helgenvita, slik det foreligger i Gammelnorsk Homiliebok, er det Kalv Arnesson som navngis som helgenkongens hovedmotstander. I den nye versjonen som erkebiskop \u00d8ystein Erlendsson lot utarbeide ca. 1170, er Kalvs navn tatt ut og erstattet med Knud den store. Det har \u00e5penbart sammenheng med det politiske motsetningsforholdet mellom det norske og det danske konged\u00f8mmet i 1160-\u00e5rene, og endrer ikke det forr\u00e6derbildet av Kalv som dominerer i den kirkelige tradisjonen. I lys av dette er det for s\u00e5 vidt bemerkelsesverdig at sagaene stort sett klarer \u00e5 tegne et n\u00f8kternt historisk bilde av ham.\n\n## Kilder og litteratur\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55d3741a-233c-4a3c-8b14-3f42ee5d4ede"} +{"url": "http://liernett.no/305-liernett-mest-lest-i-lier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:56Z", "text": "# Liernett mest lest i Lier\n\n\n\n## Liernett har jevn stigning i antall bes\u00f8kende.\n\nFredag 17. februar 2006\n\nRune Elven (tekst)\n\nDenne m\u00e5neden ligger vi an til \u00e5 f\u00e5 godt over 10 000 unike brukere, noe vi er str\u00e5lende forn\u00f8yd med.\n\nOm man sammenlikner med papiravisene kan det se ut som om Liernett har flere lesere, men statistikken lyver nok litt. Det er ikke enkelt \u00e5 sammenlikne unike brukere p\u00e5 Internett med et opplagstall. For det f\u00f8rste vet vi ikke hvor mange ganger hver person er innom Liernett hver m\u00e5ned. Unike lesere m\u00e5les ved at ei datamaskin bare kan registreres en gang i l\u00f8pet av en halvtime. For det andre vet man ikke hvor mange som leser hver papiravis i snitt. Selv om avisa selges til en person kan jo flere lese samme eksemplar. Til sammenlikning har nettstedet www.dt.no hatt over 100 000 lesere p\u00e5 en m\u00e5ned, men det er ikke bare Liunger.\n\nUansett er vi sv\u00e6rt forn\u00f8yde med utviklingen. Dette motiverer oss til \u00e5 jobbe hardere, og \u00e5 utvikle nettstedet videre. Vi har en visjon om at dette skal v\u00e6re bygdas nettsted. Liernett skal v\u00e6re et sted hvor alle kan komme til med sin mening eller sine interesser, uavhengig av kommersielt potensiale. Det betyr at alle saker er like viktige, og at alt stoff \u00f8nskes velkommen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcf06d27-3d53-46eb-8db3-d89d7746845f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dagens-foreldre-bruker-mer-tid-pa-barna-143453b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:02:42Z", "text": "# Dagens foreldre bruker mer tid p\u00e5 barna\n\nJune Westerveld\n\nAndreas Slettholm\n\nOppdatert: 19.apr.2013 15:47\n\nPublisert: 23.sep.2012 11:46\n\n \n - \n \n \u00abHer bor vi, n\u00e5r vi har tid ...\u00bb st\u00e5r det p\u00e5 d\u00f8ren til den travle familien i Frogner. Hver dag er det minst \u00e9n aktivitet for ett av barna. FOTO: CARL MARTIN NORDBY \n\n - \n \n Christina tar med seg yngstedatter Freya p\u00e5 jobbm\u00f8te klokken 18, f\u00f8r de henter eldstedatteren p\u00e5 sv\u00f8mmetrening. FOTO: CARL MARTIN NORDBY \n\n - \n \n Det er far Holger som f\u00f8lger Guido til sv\u00f8mmetreningen. Barna synes det g\u00e5r greit, selv om det er mye. Men det er viktig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ha litt roligere program i helgene, sier Holger. FOTO: CARL MARTIN NORDBY \n\n - \n \n P\u00e5 tirsdager er det sv\u00f8mmetrening for Guido (6) i Skjettenhallen praktisk nok ikke samme sted som stores\u00f8ster Veronika sv\u00f8mmer litt tidligere p\u00e5 ettermiddagen. FOTO: CARL MARTIN NORDBY \n\n - \n \n Mens Guido er inne i sv\u00f8mmehallen, f\u00e5r far Holger litt tid i bilen til \u00e5 dyrke sin hobby: Sekkepipespill. FOTO: CARL MARTIN NORDBY \n\n - \n \n Holger er kokk, b\u00e5de privat og profesjonelt. \u2013 Ja, det er som oftest jeg som lager maten. Det blir best s\u00e5nn, sier Holger. Maten blir forberedt rundt klokken 18, og varmes og spises n\u00e5r alle endelig er til stede rundt klokken 21. FOTO: CARL MARTIN NORDBY \n\n - N\u00e5r klokken er 21, er det endelig tid for middag for (f.v.) Christina, Freya, Guido, Veronica og Holger Schauer. P\u00e5 menyen st\u00e5r pasta bolognese, som far har klargjort noen timer i forveien. FOTO: CARL MARTIN NORDBY \n\n - \n\nFlere eksperter mener dagens foreldre m\u00f8ter forventninger om en stadig mer aktiv foreldrerolle.\n\n**\u2014 Jeg h\u00f8rer jo at folk legger tre\u00e5ringen sin klokken syv, men det g\u00e5r bare ikke for oss med slike dager, sier Christina Schauer.**\n\nKlokken n\u00e6rmer seg ni, og familien Schauer er endelig samlet for middag. Mor Christina startet ettermiddagen med henting i barnehage og SFO, f\u00f8r eldstedatteren Veronika (14) kj\u00f8res til sv\u00f8mmetrening i Lillestr\u00f8m.\n\nN\u00e5r far Holger kommer hjem klokken 17, forbereder han middagen, f\u00f8r han kj\u00f8rer seks\u00e5ringen Guido til trening. Christina har allerede da dratt p\u00e5 et tillitsvalgtm\u00f8te p\u00e5 jobben.\n\n**- Jeg er n\u00f8dt til \u00e5 ta med Freya (3). Med noen leker, s\u00e5 g\u00e5r det greit, sier Christina.**\n\n**Opplev den sv\u00e6rt hektiske hverdagen til familien i videoen under:**\n\n \n## \u2014 Presser ikke barna\n\nDerfra b\u00e6rer det videre til henting av Veronika i Lillestr\u00f8m, f\u00f8r b\u00e5de mor og far returnerer med alle barna rundt klokken halv ni.\n\nEn ganske vanlig tirsdag i det schauerske hjem, der barna sv\u00f8mmer, synger, spiller i korps og g\u00e5r p\u00e5 ski.\n\n**- Det er utfordrende, spesielt uten besteforeldre i n\u00e6rheten. Men vi f\u00e5r det til, sier Christina.**\n\n\u2014 Vi presser heller ikke barna til aktiviteter. Det er viktig. Men de f\u00e5r pr\u00f8ve mye forskjellig, og har de lyst, f\u00e5r de fortsette, sier far Holger.\n\n## Mer oppmerksomhet om barna\n\nFamilien Schauer er regelen snarere enn unntaket. Til tross for \u00f8kt barnehagedekning og stadig flere barn i skolefritidsordningen: Foreldre bruker mer tid til aktiv omsorg for sine barn. Trenden fra 90-tallet er dermed snudd.\n\n**- Det er en tydelig tendens til at foreldre har st\u00f8rre oppmerksomhet om barna den tiden de er sammen. Det er et funn som g\u00e5r i igjen ogs\u00e5 i internasjonale unders\u00f8kelser, sier forsker Ragni Hege Kitter\u00f8d i Statistisk sentralbyr\u00e5.**\n\n## Dropper husarbeid, prioriterer barn\n\nForeldre bruker mer tid p\u00e5 f\u00f8lging og henting, lek med barn, lekselesing og pass og stell i 2010 enn i 2000, if\u00f8lge byr\u00e5ets tidsbrukunders\u00f8kelse.\n\n**- V\u00e5rt samfunn er blitt slik at det forventes en mer aktiv forelderrolle enn tidligere. Det kreves mye oppf\u00f8lging av barnas aktiviteter fra foreldre, sier Kitter\u00f8d.**\n\nHun peker p\u00e5 at tidentil rutinemessig husarbeid har g\u00e5tt ned de siste ti\u00e5rene.\n\n**- Slik f\u00e5r foreldre frigjort mer fritid til aktivt samv\u00e6r med barna sine, sier Kitter\u00f8d.**\n\n## Utdanningsleker mest popul\u00e6rt\n\n\u2014 Dette er kunnskapssamfunnets sosialisering. S\u00e6rlig middelklassen, som blir stadig st\u00f8rre i Norge, er enormt opptatt av \u00e5 stimulere og utvikle sine barn. Du ser det p\u00e5 leket\u00f8y: Det som ekspanderer, er utdanningsleker av typen Baby Einstein, sier sosiologiprofessor Fr\u00f8nes ved Universitetet i Oslo.\n\nNorske foreldre jobber for at barna skal utvikles i riktig retning og l\u00e6re de rette tingene, if\u00f8lge Fr\u00f8nes, som kaller dette for en kultivering av barna.\n\n**- Dette st\u00e5r i motsetning til 50-tallets oppvekst, der barna ble sluppet ut og lekte uten foreldreintervensjon, sier Fr\u00f8nes.**\n\n## Mennene mer p\u00e5 banen\n\nStein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, synes det er positivt at trenden g\u00e5r i retning av en mer aktiv foreldrerolle.\n\n**- F\u00f8r var nok spesielt mor mer i n\u00e6rheten. Men ofte holdt de voksne p\u00e5 med egne ting og barna klarte seg mer selv.**\n\nTallene fra SSB gjenspeiler dette. N\u00e5r det gjelder all type samv\u00e6r med barn, har kvinners tid g\u00e5tt noe ned, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder de minste barna. Byr\u00e5et peker p\u00e5 barnehagedekningen som forklaring for dette.\n\nMenn bruker derimot mer tid b\u00e5de totalt og p\u00e5 konkrete aktiviteter som lek, f\u00f8lging og henting.\n\n**- Det stemmer veldig godt med andre unders\u00f8kelser. Fedre er blitt mer aktive og deltagende i barns liv. Barn har en annen betydning for foreldrene n\u00e5, og de investerer mer i barna, sier mannsforsker J\u00f8rgen Lorentzen.**\n\n## \\- Barn trenger \u00e5 bli sluppet fri\n\nLorentzen mener det har skjedd en gradvis endring i normene knyttet til farsrollen de siste 15\u201320 \u00e5rene, som f\u00f8lge av at kvinnene i st\u00f8rre grad tar del i arbeidslivet. Men i likhet med Fr\u00f8nes, advarer Lorentzen mot for sterke f\u00f8ringer fra foreldrehold.\n\n**- Hvor tett man skal f\u00f8lge opp barna, er en l\u00f8pende diskusjon. Barn trenger \u00e5 bli sluppet fri og l\u00e6re ting p\u00e5 egen h\u00e5nd, og en del foreldre er nok litt for engstelige for barna sine, sier Lorentzen.**\n\n## Mer fleksible jobber\n\nAndreas H\u00f8stm\u00e6lingen, spesialr\u00e5dgiver for barn og unge i Psykologforeningen, tror mange i dag klarer \u00e5 organisere hverdagen sin slik at de f\u00e5r mye tid med barna, selv om b\u00e5de mor og far jobber.\n\n**- Det kan vi takke et litt mer fleksibelt arbeidsliv for. Det er nok flere muligheter i dag enn f\u00f8r, og mange g\u00e5r litt f\u00f8r fra jobb og tar heller en liten arbeids\u00f8kt n\u00e5r barna har lagt seg om kvelden.**\n\nEn nasjon av barnemishandlere?\n\n# Fakta: Foreldres tid med barna\n\nNorske 25-44-\u00e5ringer bruker gjennomsnittlig 58 minutter pr. dag i aktiv barneomsorg, som lek, stell, f\u00f8lging og henting, lekselesing eller samtaler pr. dag. Det er en \u00f8kning fra 49 minutter i 2000. Disse tallene inkluderer ogs\u00e5 de som ikke har barn, s\u00e5 det reelle minuttallet er en del h\u00f8yere.Norske foreldre har aldri lekt s\u00e5 mye med barna.S\u00e6rlig menns tid med sm\u00e5 barn \u00f8ker de siste ti \u00e5rene. Menn er sammen med egne barn under syv \u00e5r 29 minutter lengre pr. dag enn for ti \u00e5r siden.Fortsatt er kj\u00f8nnsforskjellen stor n\u00e5r det gjelder samv\u00e6r med de minste barna. Kvinner er sammen med egne barn under syv \u00e5r 37,5 prosent mer enn mennene. For st\u00f8rre barn er forskjellen langt mindre.Kilde: SSBs tidsbrukunders\u00f8kelse, publisert januar 2012\n\n# Fakta: Familien Schauers uke\n\nMandag: Henting fra barnehage og SFO. Korps\u00f8velse for Veronika (14). Far Holger drar p\u00e5 \u00f8velse i Oslo sekkepipekorps.Tirsdag: Henting i barnehage og SFO. Veronika og gutten skal p\u00e5 sv\u00f8mmetrening, til to forskjellige tidspunkter.Onsdag: Henting fra barnehage og SFO. Freya drar p\u00e5 sm\u00e5barnssang og Guido p\u00e5 snekkerverksted p\u00e5 Frelsesarmeen i Lillestr\u00f8m.Torsdag: Henting fra barnehage og SFO. Veronika skal p\u00e5 sv\u00f8mmetrening, f\u00f8r Freya skal samme sted litt senere.Fredag: Veronika til sv\u00f8mmetrening, henting p\u00e5 SFO, Guido kj\u00f8res p\u00e5 trekkspill\u00f8velse.P\u00e5 vinteren st\u00e5r Guido og Veronika ogs\u00e5 alpint \u2013 og i tillegg kommer dugnader, m\u00f8ter og samtaler i barnehage og skole.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0bbc567-bc3b-40f2-a90e-758f427bae26"} +{"url": "http://docplayer.me/1697800-Birralee-international-school-creative-learning-for-future-living.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:22:13Z", "text": "\n\n\n\n\n\n2 2 Medlemskap Birralee er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Abelia og gjennom denne med i Forum for Friskoler. Skolen deltatt i regelmessig m\u00f8ter i denne gruppen. Birralee er medlem i ECIS. Vi deltar bl.a. p\u00e5 \u00e5rlige konferanser. ECIS is an association of international schools founded in ECIS is a global network promoting and supporting the ideals and best practices for international education. Samarbeidspartnere Skolen samarbeider med Fylkesmannen i S\u00f8r Tr\u00f8ndelag og med Trondheim Kommune. Rektor og styremedlemmer deltar p\u00e5 samlinger for private skoler og deltar i kurs i regi av b\u00e5de Fylkesmannen og Trondheim Kommune. ungdomsskolene i n\u00e6romr\u00e5det. Studentene skal synliggj\u00f8re hvor artig og nyttig realfag er ved \u00e5 bidra som rettledere og assistenter i skoletimene. I Trondheim har 15 skoler deltatt i prosjektet. FasMed programmet HIST Birralee er en av fire skoler som har inng\u00e5tt en avtale med HIST om \u00e5 v\u00e6re med i et EU prosjekt som skal start i februar Vi har hatt v\u00e5re f\u00f8rste m\u00f8ter f\u00f8r jul for \u00e5 forberede medvirkningen. Birralee skal delta med 4 l\u00e6rere: to i matematikk og to i naturfag. FaSMEd is a three year research project led by Newcastle University and it involves researchers in France, Ireland, Germany, Italy, Netherlands, South Africa and Norway. They will be exploring how technology can be used in formative assessment to help raise student achievement. Program for l\u00e6rerutdanning NTNU (se under) Birralee tar imot l\u00e6rerstudenter i ulik praksis over ulike tidsperioder. Praksis skole Birralee har gjennom mange \u00e5r tatt imot studenter i praksis. Skolen samarbeider med f\u00f8lgende institusjoner: Barne- og Ungdomsarbeider utdanning ved By\u00e5sen Videreg\u00e5ende Skole Program for l\u00e6rerutdanning NTNU Utenlandske universitet IB programmet ved Katedralskolen Service learning Samarbeid med NTNU og Hist Vektor programmet NTNU Vektorprogrammet er en studentorganisasjon som arbeider for \u00e5 \u00f8ke motivasjonen og interessen for realfag i ungdomsskolen. Dette gj\u00f8r de ved \u00e5 sende realfagstudenter fra universitetet ut til\n\n\n\n3 3 I 2014 har skolen hatt elever fra By\u00e5sen Videreg\u00e5ende som assistenter i skolen og ASP. Vi har hatt to l\u00e6rerstudenter ved skolen p\u00e5 barnetrinnet: en fra M\u00fcnster University i Tyskland og en fra Jana Evangelis Purkyne v Usti nad Laben University i Tsjekkia. Vi har ogs\u00e5 hatt en internasjonal student fra NTNU i praksis i Year 2. Ansatte Skolen hadde per desember ansatte, 1 rektor, 1 inspekt\u00f8r, 1 business manager, 1 kontoransatt, 17 l\u00e6rere og 7 assistenter. Antallet har v\u00e6rt stabilt gjennom \u00e5ret. Skolen har knyttet til seg noen faste vikarer som settes inn ved sykdom. Sykefrav\u00e6ret er 6,8% for Vi har hatt noe utskifting av ansatte av naturlige \u00e5rsaker (flytting, avslutning av vikariat). Vi har gjennom skole\u00e5ret hatt flere ansatte i permisjon (svangerskapspermisjon eller annen). Elevtall Skolen har per oktober 2014 f\u00f8lgende elevtall: barneskolen: 147 og ungdomsskolen: 64 elever. Elevtallet er stabilt med en liten \u00f8kning p\u00e5 ungdomsskolen. Hoved inntak til skolen skjer i April s\u00f8knadsfrist er 1. april for p\u00e5f\u00f8lgende skole\u00e5r. Gjennom skole\u00e5ret er det vanligvis noe endring i elevmassen: vi har elever som slutter/flytter gjennom skole\u00e5ret. Skolen tar derfor inn elever gjennom hele skole\u00e5ret dersom skoleplasser blir ledige. De st\u00f8rste endringene i elevmassen skjer ved skole\u00e5rets slutt / begynnelse. Avsluttende eksamen Ved skoleslutt i juni 2014 hadde 17 elever avlagt avgangspr\u00f8ve. Elevene hadde skriftlig eksamen i engelsk og muntlig eksamen i naturfag og norsk. Skolen var sv\u00e6rt forn\u00f8yd med elevenes personlige prestasjoner. IGCSE Birralee tilbyr en internasjonal eksamen IGCSE i tillegg til norsk avgangseksamen. 10 elever har avlagt IGCSE i engelsk, matematikk, spansk og naturfag med gode resultater. Nasjonale pr\u00f8ver Birralee tar del i nasjonale pr\u00f8ver hvert \u00e5r. Skolen har gjennom flere \u00e5r oppn\u00e5dd gode resultater. I 2014 l\u00e5 v\u00e5r 9. klasse over nasjonalt gjennomsnitt i engelsk og matematikk og p\u00e5 gjennomsnitt i norsk. V\u00e5r 5. klasse oppn\u00e5dde ogs\u00e5 generelt gode resultater med resultater i engelsk og matematikk over gjennomsnitt, men med resultater i norsk under gjennomsnitt. Skolen arbeider med \u00e5 heve norskkompetansen hos elevene, spesielt hos v\u00e5re internasjonale elever. Skolen bemerker ellers at det er en tilleggsutfordring for v\u00e5re elever som l\u00e6rer p\u00e5 engelsk i et engelskspr\u00e5klig milj\u00f8 \u00e5 skulle ta pr\u00f8vene p\u00e5 norsk. I tillegg bemerkes det ang\u00e5ende leseferdighet at de samme elevene som gj\u00f8r det mindre\n\n\n\n4 4 godt i lesing p\u00e5 norsk, gj\u00f8re det meget godt i lesing p\u00e5 engelsk. Annen elevvurdering/utredning Skolen benytter seg av anerkjent materiale for testing og vurdering av elever. I norsk brukes Carlstenstestene regelmessig samt kartleggingspr\u00f8ver i norsk og matematikk fra Utdanningsdirektoratet og andre. Spr\u00e5ktesten Spr\u00e5k 6-16 bruket etter behov for enkelte elever. For elever med Grunnleggende norsk brukes \u00abSaupstadtestene\u00bb samt annet kartleggingsmateriell. Skolen bruker engelskspr\u00e5klige tester som Edinburgh Reading test, Rising star English test, Parallel spelling test samt Rising Star Maths test og AAA Math test. Elever som trenger ytterligere utredning henvises til Barne- og Familietjenesten eller andre instanser som lege, ergoterapitjenesten etc. Testing for dysleksi utf\u00f8res av innleid spesialpedagog eller logoped etter behov. Aktiviteter Birralee er en aktiv skole som \u00f8nsker at elevene skal l\u00e6re, oppleve og erfare p\u00e5 flere arenaer. Elevene tar derfor del i konserter og workshops og bes\u00f8ker museum, gallerier, arbeidsplasser etc. som for eksempel Vitensenteret eller skolelabben ved NTNU. Gjesteforelesere eller andre inviteres til skolen og foreldrenes kompetanse og kunnskap benyttes gjennom foreldrenes deltagelse i undervisningen bl.a. under v\u00e5r internasjonale uke i oktober. Skolen har flere gode tradisjoner som holdes i hevd: regelmessige samlingsstunder (assemblies), Internasjonal Uke, Halloween feiring, Harvest Festival, flere musikal og dramaoppsetninger for alle elever, kunstfestival, sports- og skidager, skog og fj\u00e6ra dag, skolefester og annet. Skolen st\u00f8tter SOS barnebyer og engasjerer seg ogs\u00e5 i annet veldedig arbeid til st\u00f8tte for bl.a. Redd Barna, World Wildlife Fund og Water Aid. Spesialundervisning/tilpasset undervisning Skolen har per i dag flere elever som har spesielle behov. Disse arbeider etter egen individuell plan og med varierende grad av st\u00f8tte etter behov. I tillegg har vi noen elever med medisinske utfordringer som m\u00f8tes gjennom litt tettere oppf\u00f8lging og tilpassing der dette er n\u00f8dvendig. Skoleturer, leirskole etc Birralee \u00f8nsker \u00e5 gi elevene muligheter for \u00e5 l\u00e6re og oppleve sammen gjennom deltakelse p\u00e5 leirskole og andre overnattingsturer eller dagsturer. Elever i Year 11 bes\u00f8kte Malaga i Spania med\n\n5 5 bes\u00f8k p\u00e5 en spansk skole, mus\u00e9bes\u00f8k, historisk vandring mm. Year 8 hadde en uke ved Drageid leirskole, Year 7 hadde en overnattingstur til Vald\u00f8yan og Year 5 og 6 hadde en overnattingstur til Vassfjellet. Alle elever deltok p\u00e5 forskjellig dagsturer til Bymarka og Lade. Year 4 har i tillegg dagstur til Munkholmen. Samarbeid med hjemmet Skolen samarbeider tett med foreldrene. Alle foreldre f\u00e5r en h\u00e5ndbok om skolen samt to ganger per \u00e5r en mindre h\u00e5ndbok eller digital informasjon - med informasjon om klassens akademiske program for h\u00f8sten og v\u00e5ren. Skolen gjennomf\u00f8rer to foreldrem\u00f8ter og to foreldresamtaler per \u00e5r. Disse dokumenteres og arkiveres. I tillegg kaller skolen inn til samtaler etter behov. Alle elever mottar en skriftlig vurdering ved skole\u00e5rets slutt. P\u00e5 ungdomsskolen brukes karakterer. Etterskoletid tilbud Elevene i Y2-5 kan benytte seg av ASP (After school programme). Ca 45 barn benytter seg av dette tilbudet. I tillegg tilbyr skolen lekseklubb, spanskklubb, sjakklubb og skolekor. Elevr\u00e5d Skolen har et aktivt elevr\u00e5d som m\u00f8tes en gang per m\u00e5ned. De arrangerer blant annet trivselsaktiviteter for elevene, skolefester og \u00abBirralee s Got Talent\u00bb. Videre engasjerer de seg i skolens Gr\u00f8nt Flagg satsning. Elevene m\u00f8ter i skolestyret og gir en orientering om sitt arbeid. En elevrepresentant har v\u00e6rt med i Ungdommens bystyre. Foreldrerepresentasjon Foreldrene har en observat\u00f8r i skolens styre. To foreldrerepresentanter fra hver klasse danner skolens foreldrekomit\u00e9. Denne m\u00f8tes ca en gang per m\u00e5ned. Rektor eller inspekt\u00f8r deltar vanligvis i m\u00f8tene. Foreldrekomiteen er med p\u00e5 \u00e5 skape et godt sosialt milj\u00f8 p\u00e5 skolen gjennom flere arrangementer som julemesse, skolefester for elevene og familie samlinger. Kursing og Kompetanseheving Skolens ansatte deltar p\u00e5 lokalt arrangerte kurs samt deltar p\u00e5 ECIS sine \u00e5rlige internasjonale konferanse(r) for internasjonale skoler. Fire ansatte deltok ved ECIS International School Conference i\n\n\n\n6 6 Nice i November. To ansatte i administrasjonen deltok i ECIS lederkonferanse i Sevilla, Spania, i april. Administrasjonen deltar i m\u00f8ter i Forum for Friskoler. Skolen er en G\u00f8nn Barnebyskole og deltar i kurs og samlinger. Tillitsvalgte og verneombud deltar p\u00e5 flere kurs gjennom \u00e5ret. Flere ansatte er i gang med studier fra norskkurs til kompetansegivende kurs p\u00e5 universitet eller h\u00f8gskole. Eksempler p\u00e5 studier er barne og ungdomsarbeider, spesialpedagogikk, pedagogikk, skoleledelse og annet. Renovering av skole Siste del av renoveringen av skolebygget ble gjennomf\u00f8rt sommeren/h\u00f8sten 2014 da alle vinduer ble skiftet ut og fasade og tak p\u00e5 gymsalen ble renovert. Skolen fremst\u00e5r i dag som totalrenovert. Renoveringen medf\u00f8rte en litt mer utfordrende skolestart da arbeidet ikke var fullf\u00f8rt f\u00f8r i september/oktober. hele jordkloden\\! I h\u00f8st har vi spesielt hatt fokus p\u00e5 kroppens behov for v\u00e6ske og n\u00e6ring. Elevene har bl.a. laget sunne matpakker for hverandre. Elevenes arbeidsmilj\u00f8 Skolen deltar i den nasjonale elevunders\u00f8kelsen hver \u00e5r. I tillegg har skolen sin egen elevunders\u00f8kelse ca. annet hver \u00e5r. Denne ble gjennomf\u00f8rt i Elevene trives generelt godt, men noen elever hadde opplevd negative hendelser. Disse har blitt fulgt opp. Skolen arbeider aktivt mot mobbing og bruker bl.a. The Birralee 3Rs aktivt: Respect, Responsibility and Ready to learn. Skolen har et godt samarbeid med skolehelsetjenesten. Enkeltelever f\u00e5r tilbud om samtaler med helses\u00f8ster etter behov. Gr\u00f8nt Flagg Sertifisering Birralee er resertifisering som Gr\u00f8nt Flagg Skole. Skolen har fokus p\u00e5 resirkulering: elevene sorterer avfall i plast, papir og restavfall. I tillegg har vi arbeidet med tema som energi og n\u00e5 fysisk energi og en sunn livsstil. I v\u00e5r gikk vi rundt jorda: alle ble utstyrt med skrittm\u00e5lere og s\u00e5 talte vi skritt og m\u00e5lte avstander og gikk rundt HMS arbeid Skolen har en HMS gruppe som best\u00e5r av tillitsvalgte, verneombud, rektor og inspekt\u00f8r. Denne m\u00f8tes regelmessig. Skolen gjennomf\u00f8rer medarbeidersamtaler en gang i \u00e5ret. Annet hvert \u00e5r brukes en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant de ansatte. Denne ble gjennomf\u00f8rt i Resultatet av unders\u00f8kelsen f\u00f8lges opp gjennom en serie m\u00f8ter sammen med en konsulent fra Lead AS. Arbeidet skal sluttf\u00f8res i Skolene verneombud og vaktmester g\u00e5r vernerunde en gang per \u00e5r sammen med\n\n\n\n7 7 rektor. En skriftlig rapport/skjema utarbeides etter disse rundene. Vi deltar i m\u00f8ter med brannvesen ca en gang per \u00e5r samt i m\u00f8ter med Trondheim Eiendom Skolen samarbeider med bedriftshelsetjenesten Stamina Helse. Inspeksjoner Skolen hadde branninspeksjon h\u00f8sten Rapporten er positiv for skolen. \u00d8konomi Skolen benytter seg av regnskapsf\u00f8rer fra \u00d8konor og revisor fra Orkla Revisjon. M\u00e5nedlige eller bim\u00e5nedlige \u00f8konomiske rapporter legges fram for styret. B\u00e5de regnskapsf\u00f8rer og revisor kalles inn til m\u00f8te i styret ved behov. Regnskapsf\u00f8rer deltar alltid ved havl\u00e5rsrapportering samt \u00e5rsavslutning. Revisor deltar p\u00e5 \u00e5rssluttenes styrem\u00f8te og generalforsamling. Skolen mottar statsst\u00f8tte etter gjeldende privatskolesatser. Foreldrebetalingen er NOK per \u00e5r. Skolen har per i dag god \u00f8konomi.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d826afc1-0503-4da5-9bf0-59cb7aa31a22"} +{"url": "https://snl.no/Henri_Barbusse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:15:52Z", "text": "# Henri Barbusse\n\nHenri Barbusse, fransk forfatter. I ungdommen var han p\u00e5virket av symbolismen, noe som bl.a. preget diktsamlingen *Les Pleureuses* (1895). I 1916 utkom *Le Feu,* en av de betydeligste franske romaner med emne fra den f\u00f8rste verdenskrig. Den gjorde sterkt inntrykk ved sin n\u00e5del\u00f8se realisme og sitt angrep p\u00e5 de samfunnsklasser Barbusse betraktet som ansvarlige for krigen. Romanen *Clart\u00e9* (1918) gav st\u00f8tet til Clart\u00e9-bevegelsen, som ble et forbilde for venstreintellektuelle grupper i mange land, bl.a. Mot Dag i Norge. Hele sitt liv var Barbusse idealistisk kommunist og pasifist. 1923 gikk han inn i kommunistpartiet, og fra da av forsvarte han i essays og romaner den sovjetiske kommunismen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9fb5d21-909d-414f-816e-9e41ac0acb32"} +{"url": "http://ipsos-mmi.no/web", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:55Z", "text": "# Webunders\u00f8kelser\n\nEttersp\u00f8rselen etter webintervjuer (online) er sterkt \u00f8kende. MMI-panelet er et av Norges st\u00f8rste med ca 50.000 medlemmer. Vi legger stor vekt p\u00e5 rekruttering og panelpleie. V\u00e5re panelmedlemmer er rekruttert av oss via telefon. Vi tillater ikke selvrekruttering, og har panelsystemer for \u00e5 opprettholde h\u00f8ye kvalitet. Vi kan ogs\u00e5 tilby tilgang til paneler i andre europeiske land.\n\n \n## Ipsos Observer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3372cb3-0c98-4666-a872-82da02d5b83e"} +{"url": "https://snusmumriken.wordpress.com/2007/07/16/weekend-post/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:24Z", "text": " Snusmumriken \n\n\n# Er jeg kvalifisert til \u00e5\u00a0flytte?\n\nJeg har sett p\u00e5 leiligheter denne helga. Nei. Enda v\u00e6rre. Jeg har lett etter bokollektiver som vil ta meg imot, og av en eller annen grunn er det slettes ikke s\u00e5 hyggelig som det ser ut.\u00a0\n\n\u00c5 finne kollektiver inneb\u00e6rer nemlig \u00e5 gjennomg\u00e5 den lange \u00aber du kvalifisert til \u00e5 bo med oss\u00bb-prosedyren. \u00a0Var jeg i en fraflyttingstrua kommune hadde det kanskje v\u00e6rt enklere. Hadde verden n\u00e5 engang v\u00e6rt s\u00e5nn at det var menneskemangel i stedet for boligmangel hadde kanskje folk blitt letta over at det fantes ei avslappa, hyggelig dame som b\u00e5de liker festing og studier, \u00e5 lage middag og \u00e5 bo sammen med nettop dem. Dessverre er det mange hyggelige, hjeml\u00f8se damer og stor mangel p\u00e5 leiligheter.\u00a0\n\nI noen av tilfellene f\u00e5r jeg \u00e6ren av \u00e5 sette meg p\u00e5 lista over potensielle innflyttbare mennesker. Sm\u00e5, crappy rom med h\u00f8y leie har ei liste p\u00e5 kanskje tredve potensielle framtidige beboere. Man blir ikke optimistisk av s\u00e5nt.\n\nJeg er p\u00e5 ca to visninger i uka. Noen av menneskene vil jeg helst ikke bo sammen med. De er ubehagelige, irettesettende og forklarer meg i klartekst at jeg g\u00e5r p\u00e5 visning p\u00e5 feil m\u00e5te. Noen ser p\u00e5 meg som om jeg er s\u00e5 feil som jeg kan bli, som om mitt inntog i huset er noe som vil \u00f8delegge et sart \u00f8kosystem. Noen er hyggelige og im\u00f8tekommende. Andre er hyggelige, men ringer aldri tilbake. Det er demotiverende, og jeg skj\u00f8nner ikke helt hva jeg gj\u00f8r galt.\u00a0\n\n**Scenario:** \nMarthe: \\*presenterer seg\\*\n\nUtleieperson: Nikker, presenterer seg ikke, tar marthe med opp trappa mens han ser kritisk p\u00e5 henne. Han sluser marthe inn p\u00e5 et lite rom med utsikt til en bakg\u00e5rd.\n\nMarthe: \u00ab\u00c5h, s\u00e5 fint det er her\\! Er det greitt \u00e5 ta bilder\u00bb\n\nUtleieperson:\u00a0Ser frast\u00f8tt ut. \u00abJa\u2026 joda, du kan vel det\u00bb.\n\n*Marthe\u00a0tar noen bilder av rommet, og blir med inn for \u00e5 snakke p\u00e5 kj\u00f8kkenet, hvor de f\u00e5r unnagjort formaliteter som hvor mye det koster for str\u00f8m i m\u00e5neden*.\u00a0\n\nMarthe: S\u00e5 koselig kj\u00f8kken. Jeg liker farven veldig godt, og s\u00e5 deilig med utsikt til torggata. Jeg har dr\u00f8mt om \u00e5 bo i torggata siden jeg var femten. Hvor mye deler man, av mat, tallerkner og stekepanner?\u00a0\n\nUtleieperson: Det man har lyst til \u00e5 dele. Det man har i skapene sine er det ingen som f\u00e5r lov \u00e5 r\u00f8re. En gang \u00f8dela noen teflonbelegget i stekepanna mi, s\u00e5 n\u00e5 l\u00e5ner jeg ikke bort kjeler lengre. Det tok til og med lang tid til jeg fikk overtalt dem til \u00e5 kj\u00f8pe ny stekepanne til meg.\n\nMarthe: Ah. Ok. Jeg har fullt sett med b\u00e5de kjeler og tallerkner. Jeg har riktignok bare ting som t\u00e5ler \u00e5 bli lekt med. Jeg har bodd i kollektiv i ganske mange \u00e5r, og folk er jo av og til litt uforsiktige.\n\nUtleieperson: *Tier megetsigende.*\n\nMarthe: S\u00e5\u2026 det er tre andre her, i tillegg til det tomme rommet. Jeg er student, men pleier skjelden \u00e5 ha fest og s\u00e5nn, og er mye p\u00e5 blindern p\u00e5 dagtid. Hva holder alle andre her p\u00e5 med?\n\nUtleieperson: En student, en som jobber kvelder og aldri er hjemme, og jeg jobber p\u00e5 et kunstgalleri.\n\nMarthe:\u00a0\u00a0\u00c5h, s\u00e5 spennende\\! Hvilket galleri? Kan jo hende jeg har v\u00e6rt der.\n\nUtleieperson: Ett s\u00e5nt med kunst. *Her blir han streng i stemmen. Denne personen som er p\u00e5 visning har begynt \u00e5 bli litt vel n\u00e6rg\u00e5ende.\u00a0*\u00a0\n\nMarthe: \u00c5h. Ok.\u00a0\n\nUtleieperson: Og forresten. Jeg tror jeg m\u00e5 l\u00e6re deg hvordan man oppf\u00f8rer seg p\u00e5 visning. Man sp\u00f8rr om hvor mye det koster for str\u00f8m, og man ser p\u00e5 rommet, men man tar ikke bilder. Folk blir forn\u00e6rma om du tar bilde av rommet. Det passer seg virkelig ikke. Om du holder p\u00e5 s\u00e5nn er det ingen som vil leie ut til deg.\n\nMarthe: Nei vel. Da er det kanskje p\u00e5 tide at jeg drar?\n\nUtleieperson: *Rister henne litt for kort i h\u00e5nda.\u00a0*Hyggelig.\n\nMarthe: Ja. Hyggelig.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78be1f3a-c1f1-48b2-8351-63ce3a942de4"} +{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2010/11/kalendergaver-i-bilder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:49:20Z", "text": "## tirsdag 30. november 2010\n\n### Kalendergaver i bilder\n\nI \u00e5r setter vi i gang med adventskalender\\! Med den h\u00e5per vi \u00e5 vise at vi setter pris p\u00e5 dere, inspireres veldig av det vi ser rundt omkring hos dere OG at hver eneste en har et unikt utrykk som bare er deres.\n\n \nHver dag frem til den 24. vil vi vise et bilde vi f\u00f8ler beskriver en spesielt utvalgt blogger. Det kan v\u00e6re at bildene p\u00e5 ulik m\u00e5te sier noe om bloggerne, men fellesnevneren er at vi tre har tenkt p\u00e5 hver enkelt blogger n\u00e5r vi har stylet og fikset, hatt det veldig g\u00f8y og tatt bilder\\! \n\n \nDet er alltid litt spennende \u00e5 skulle trekke frem noen mer enn andre, og vi har v\u00e6rt litt i tenkeboksen f\u00f8r vi bestemte oss for at det blir kalender\\! Vi kan jo dessverre ikke glede alle dere 15oo medlemmer her inne med en personlig hilsen, men det er jo bedre \u00e5 glede 24 enn ingen, har vi tenkt. Ogs\u00e5 h\u00e5per vi selvf\u00f8lgelig at bildene kan inspirere oss alle sammen\\!\n\n \nFoto: Solveig Gr\u00f8vle \n\nInspirer og bli inspirer\\! Vi gleder oss veldig til i morgen\\! \nJuleklemmer fra Solveig, Julie og Ann Helen. \n\n\n\n\nTove \\`blogg verden sa...\n\nGleder meg se mange flotte bidrag :) \nKlem Tove\n\n 30. november 2010 kl. 22:49 \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\nspennende :o) gleder meg jeg og\\! \nKlem J.\n\n 30. november 2010 kl. 23:04 \n\n\n\n\n\nJorid \u2665 Noe p\u00e5 Hjertet sa...\n\nGleder meg til \u00e5 se hva dere finner p\u00e5 jenter\\! :) \nKLem Jorid\n\n 30. november 2010 kl. 23:22 \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nS\u00e5 spennende\\!\\! Og s\u00e5 kreativt\\! \nHar stor respekt for den innsatsen dere legger i \u00e5 gj\u00f8re dette ett felles og kjekt samlingssted for oss interi\u00f8rfrelste :-) \n \nKlem fra Ida\n\n 30. november 2010 kl. 23:22 \n\n\n\n\n\nThelma Louise sa...\n\nBlir g\u00f8y \u00e5 se. Er jo s\u00e5 mange fine bilder og blogger, tror jeg kommer til \u00e5 oppdage blogger som er nye for meg gjennom dette. Gleder meg:-)\n\n 30. november 2010 kl. 23:47 \n\n \n\nSea of Design sa...\nS\u00e5 koselig\\! Dette blir spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. :O\n\n 1. desember 2010 kl. 00:27 \n\n \n\nLottemora sa...\n\nDette blir spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 \n \nLotte\n\n 1. desember 2010 kl. 00:28 \n\n\n\n\n\nYvonnes Ymserier sa...\n\nS\u00e5 spennende og artig\\! Dere er kjempeflinke til \u00e5 ta vare p\u00e5 oss bloggerne, all respekt for all den jobben dere legger ned i blogglandia\\! Gleder meg til \u00e5 se mange fine innslag :) Klem, Yvonne\n\n 1. desember 2010 kl. 00:42 \n\n\n\n\n\nCosmos sa...\n\nS\u00e5 spennende kaldender \nBlir nokmye fine bilder kg se p\u00e5 og mange herige bloggere \u00e5 bes\u00f8ke \nLykke til\n\n 1. desember 2010 kl. 06:45 \n\n\n\n\nKjempespennende... \n \nHei\\! \n \njeg har s\u00e5 veldig lyst til \u00e5 f\u00e5 butikken min inn p\u00e5 deres medlemskap , men jeg f\u00e5r ikke til \u00e5 sende noe til dere...er det jeg som ikke finner rette siden? Jeg g\u00e5r inn p\u00e5 bli medlem siden...men derifra kommer jeg mej ikke videre :) \n \n\u00d8nsker dere alle i NIB en riktig god f\u00f8rhjulstid og jul , dere gj\u00f8r en utrolig flott jobb\\!\\! Kjempeflinke\\! \n \nhttp://www.cutencoolhouse.com/ dette er linken til nettsiden.. \n \nKlem Hege\n\n 1. desember 2010 kl. 08:10 \n\n\")\n\n\n\nelinAnita (eddaskreativiteter ) sa...\n\nSpennende....:) \nHa en fin 1 desember jenter... \neddaKlemmer\n\n 1. desember 2010 kl. 09:11 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nFor en herlg ide\\!\\! Og kanskje en mulighet til \u00e5 finne \"nye\" blggere som insirerer oss?? \nklem og nyt adventen\u2665\n\n 1. desember 2010 kl. 10:17 \n\n\n\n\n\nmanuela sa...\n\nGleder meg til \u00e5 se og oppdage nye blogger\\!\n\nFor en super ide\\! Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med:)\n\n 1. desember 2010 kl. 11:57 \n\n\n\nKjempeherlig, jenter\\! :) Gleder meg til \u00e5 se .)\n\n 1. desember 2010 kl. 12:16 \n\n \n\nArtig, gleder meg til \u00e5 se jeg og:) \nTakk for all inspirasjonen dere gir\\! \nKlem fra meg\n\n 1. desember 2010 kl. 13:06 \n\n\n\n\n\nhviit sa...\n\nJ\u00f8ss, dette var en ny vri... Dette liker jeg. Gleder meg til \u00e5 se hvem dere har plukket ut.\n\n 1. desember 2010 kl. 14:45 \n\n\n\n\n\nEldrid sa...\n\nSpennende\\!\\!\\!Og s\u00e5 kul ide\\! \nGleder meg til \u00e5 oppdagen noen nye bloggere innp\u00e5 her:)\n\n 1. desember 2010 kl. 15:45 \n\n\n\n\n\nLivy sa...\n\nFor en artig ide\\! \nGleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med :)\n\n 1. desember 2010 kl. 19:33 \n\n\n\n\n\nAstrid sa...\n\nFint konsept. Gleder meg til \u00e5 se.\n\n 1. desember 2010 kl. 20:04 \n\n\n\n\n\nsm\u00e5 og store dr\u00f8mmer sa...\n\ndette h\u00f8rtes spennende ut :)\n\n 1. desember 2010 kl. 21:14 \n\n\n\n.JPG)\n\nFjasevas Huset sa...\n\nHei jenter:) \n \njeg har lenge pr\u00f8vd \u00e5 finne bloggen min i rollen p\u00e5 h\u00f8yre side, men ser ikke ut som den dukker opp... Er det noe jeg gj\u00f8r galt eller er den bare falt bort? \n \nMvh mor i fjasevas huset:)\n\n 2. desember 2010 kl. 12:36 \n\n\")\n\n\n\nvictoria (huset i byen) sa...\n\nS\u00e5 utrolig spennende og en morsom vri, og hittil m\u00e5 jeg si at det har v\u00e6rt fantastiske bilder, og ikke minst fantastiske bloggere dere har vist fram, gleder meg til \u00e5 se resten ;) klem victoria\n\n 2. desember 2010 kl. 22:24 \n\n\n\n\n\nSilje sa...\n\nS\u00e5 spennende\\! \nDette blir g\u00f8y:)\n\n 2. desember 2010 kl. 22:45 \n\n\n\n\n\nSanne sa...\n\nFor en utrolig flott ide. Det gj\u00f8r nok tjuefire hjerter veldig glade :D\n\n 15. desember 2010 kl. 23:11 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nJ'ai appris des choses interessantes grace a vous, et vous m'avez aide a resoudre un probleme, merci. \n \n\\- Daniel\n\n 24. desember 2010 kl. 10:41 \n\n - Oh happy day\n \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e25acbf3-baf4-4c2a-a7ad-e0ac96534669"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Posio", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00214-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:00:47Z", "text": "**Posio** er en kommune i den s\u00f8r\u00f8stlige delen av landskapet Lappland i Finland. Kommunen har et totalt areal p\u00e5 3\u00a0544,81\u00a0km\u00b2, hvorav 565\u00a0km\u00b2 best\u00e5r av innsj\u00f8er. Her g\u00e5r blant annet Europavei 63 forbi. Finsk er eneste m\u00e5lform i kommunen. Kommunens administrasjonssenter er Ahola. Kommunen grenser til Rovaniemi, Kemij\u00e4rvi, Ranua, Salla, Kuusamo, Taivalkoski og Pudasj\u00e4rvi. Posio er vennskapskommune med Nesseby i Finnmark siden 1997.\n\nKommunens navn **Posio** betyr \u00abbakluken p\u00e5 en samisk gamme\u00bb. Skog- og fiskeressursene er store i kommunen. Per 2003 var 54,3\u00a0% av arbeidsstyrken i kommunen sysselsatt innen service-og tjenesteyting, 23,4\u00a0% innen prim\u00e6rn\u00e6ringene og 17,4\u00a0% innen industri og produksjon.\n\nNaturen i Posio domineres av elver og sj\u00f8er, samt skog og fjell. Det er over 3\u00a0000 innsj\u00f8er og sm\u00e5 vann i kommunen. Kitkaj\u00e4rvi, Livoj\u00e4rvi, Ala-Suolij\u00e4rvi og Yl\u00e4-Suolij\u00e4rvi er de st\u00f8rste innsj\u00f8ene i kommunen. Omr\u00e5det er h\u00f8ytliggende, p\u00e5 det meste 200\u2013300 meter over havet.\n\n## Pentik\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPosio er kjent for interi\u00f8rdesign-bedriften Pentik, som har 80 utsalg i Norden. I Norge har Pentik sitt eneste utsalg p\u00e5 GlasMagasinet i Oslo. Selskapet har sitt hjemsted og keramikkfabrikk i Posio, og produserer et variert utvalg produkter under sitt eget merkenavn i samarbeid med utvalgte internasjonale samarbeidspartnere. Over en million produkter fremstilles ved keramikkfabrikken i Posio hvert \u00e5r. Bedriften sysselsetter en stab p\u00e5 over 300 ansatte. Selskapet ble stiftet av Anu Pentik og Topi Pentik\u00e4inen i 1973.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35df4a2e-c677-4c9e-861b-f31e9c948bb6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Persontilpasset_medisin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:51Z", "text": "# Persontilpasset medisin\n\n**Persontilpasset medisin**, eller **presisjonsmedisin**, er en betegnelse p\u00e5 et sett med diagnositiske metoder som i st\u00f8rre grad en tradisjonell medisin s\u00f8ker \u00e5 finne behandling eller forebygging som er tilpasset den enkeltes (i hovedsak genetiske) egenskaper. Selv om medisnen alltid har hatt denne intensjonen, og ofte er tilpasset spesielt den enkelte pasient ogs\u00e5 i dag, er det den enorme utviklingen av analyser av arvestoffet som virkelig har satt fart i denne utviklingen. Av denne grunn er det ofte storskala genetiske analyser man tenker p\u00e5 i sammenheng med persontilpasning av medisinen.\n\nI hovedsak vil persontilpasset medisin v\u00e6re aktuelt i forhold til arvelige sykdommer eller egenskaper som kan p\u00e5virke sykdomsutvikling og v\u00e6re viktige for behandlingsvalg, og ved kreftsykdom, der b\u00e5de arvelige egenskaper og de nye mutasjonene som er oppst\u00e5tt i kreftcellene kan v\u00e6re viktige for behandlingen. Persontilpasset medisin er under utredning i helsevesenet\\], p\u00e5 oppdrag fra Helsedepartementet.^(\\[1\\])\n\nPersontilpasset kreftmedisin er det ene nasjonalt prioriterte omr\u00e5det innen kreftforskning, med det nyoppretta fagr\u00e5det Nasjonal kreftsatsing. Innen dette omr\u00e5det er det ogs\u00e5 flere store forskningsprosjekter i gang, for \u00e5 skape den kunnskapsbasen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ta metodene i bruk i helsetjenestene.\n\n1. **^** Helse S\u00f8r-\u00d8st \u2013 Nasjonal utredning av persontilpasset medisin i helsetjenesten (publisert 27.09.2013, endret 30.04.2014)\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0eecd2f5-34c0-4a31-a12d-8f842bb531e1"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Toska-avslort-av-orepropp-459007b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:50Z", "text": "# \\- Toska avsl\u00f8rt av \u00f8repropp\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:44\n\nPublisert: 13.apr.2005 09:47\n\nDavid Aleksander Toskas DNA skal ha blitt funnet p\u00e5 en \u00f8repropp i etterkant av NOKAS-ranet.\n\nDet skriver Dagbladet i dag.DNA-funnet, som if\u00f8lge avisen ble gjort p\u00e5 en \u00f8repropp brukt som h\u00f8rselvern under ranet, skal ha blitt gjort i en av fluktbilene i S\u00f8rmarka ved Stavanger.Fluktbilen er av flere som ble satt i brann etter NOKAS-ranet for et dr\u00f8yt \u00e5r siden.Politiet har dessuten snakket med flere vitner som mener at de s\u00e5 29 \u00e5r gamle Toska i Stavanger b\u00e5de f\u00f8r og etter ranet.Toska innr\u00f8mmet tirsdag at han var med p\u00e5 det brutale ranet mot Norsk Kontantservice.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b92a580-0a88-4fbb-a6f7-e19ee2ced9f4"} +{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2010/08/jeg-er-vel-en-av-de-smarteste-jeg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:52Z", "text": " \n\n## torsdag 26. august 2010\n\n### Jeg er vel en av de smarteste jeg kjenner\\!\n\n\n\nJoda... det kan man se p\u00e5 potetene... \n \nDen dummeste bonden f\u00e5r de st\u00f8rste potetene eller noe s\u00e5nt i den duren, heter det visst. \nJadda... \n \nI dag bestemte jeg meg f\u00e5r \u00e5 h\u00f8ste potetene. \nLa meg si at det ble en middels blomsterpotte halvfull... hvordan er det mulig???? \nNesten en hel pallekarm full med potetplanter og s\u00e5 s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 lite???? S\u00e5nn var det i fjor ogs\u00e5. Jeg fatter ikke hva det er jeg gj\u00f8r galt? Poteter skal jo v\u00e6re b\u00e6nkers det da? \n \nPlanen min i dag var f\u00f8lgende: \nFiskegrateng med revne guller\u00f8tter (innkj\u00f8pt, glemte \u00e5 plante-kanskje likegreit) romanobroccoli fra hagen og poteter fra hagen.. yeh right\\!\\! \nPotetene er jo rene sorgen. Etter jeg har kastet halvparten som var r\u00e5tne og ekle, s\u00e5 er det knapt til en middels skilsmissefamilie igjen. \nBroccolien.. herregud. Planter p\u00e5 st\u00f8rrelse med en liten bil. Men etter at blader og x-antall dyr var rensket bort, satt jeg igjen med et bittelite markspist hode som l\u00e5 i eddikvann sammen med en hel skoleklasse av mark... Ble s\u00e5 kvalm at jeg hev det i s\u00f8pla. \n \nNei vettuhva.. godt jeg ikke er bonde sier jeg bare.\n\n 26. august 2010 kl. 15:02 \n\n\n\n\n\nHuff, da\\! Jeg t\u00f8r ikke ta mine poteter enda.. Fikk skrekken da jeg tok opp l\u00f8ken... Noen var mindre enn da jeg satt dem. Hvordan er DET mulig?\\!?\n\n 26. august 2010 kl. 18:14 \n\n\n\n\n\nSagae sa...\n\nTurbolotte, bloggen din blir bare bedre og bedre. (selv om gr\u00f8nnsakene ikke blir det)\n\n 26. august 2010 kl. 18:17 \n\n \n\norchis sa...\n\nLer og ler... Ikke av deg, men med deg. Bedre lykke neste gang - om du gidder, da. Selv har jeg overgitt det meste av gr\u00f8nnsakdyrking til de som kan det, og er heller god kunde\\! :)\n\n 26. august 2010 kl. 18:42 \n\n\n\n\n\nMete.. ja min l\u00f8k orker jeg ikke tenke p\u00e5 en gang. Godt \u00e5 h\u00f8re at det ikke bare er mine som er mindre enn da jeg satte de. Ha-haaa\\!\\!\\! Kanskje vi skal starte sm\u00e5l\u00f8kenes landsforening? \n \nEllers: Takker for st\u00f8tten,alle.\n\n 26. august 2010 kl. 19:31 \n\n\n\n\nGAWO sa...\n\nHuffda, her tar du nesten motet fra en annen hobbybonde. Jeg s\u00e5dde noen tidligpoteter og vel, jo det gikk for s\u00e5 vidt greit. Fine, men ikke s\u00e5 mange. Har noen av den seinere sorten som skal opp n\u00e5 snart, men n\u00e5 lurer jeg virkelig p\u00e5 hvordan de ser ut. \u00c5keren er ikke store flekken, men litt artig er det lell. Har ikke peiling p\u00e5 poteter og hva de b\u00f8r gj\u00f8dsles med, men i \u00e5r ble det rett og slett saueskitt. Skitt \u00f2g tenkte jeg og tok det jeg hadde n\u00e6r hytten. :-) \n \nJeg likte bloggen din. Er det greit at jeg linker? Stikk gjerne innom meg og se om du liker noe p\u00e5 mine blogger. (Jeg har to bloggen :-) )\n\n 26. august 2010 kl. 21:44 \n\n\n\n\n\nElisabeth sa...\nDa kan vi dra den slutningen av potetbonde er intet fremtidig yrke for deg \\*ler\\* Jeg venter p\u00e5 mine guler\u00f8tter, enn\u00e5 er det pytte sm\u00e5, men babyguler\u00f8tter, jaja det er jo godt det ogs\u00e5. \\*h\u00e5pefull enn\u00e5 \\*\n\n 26. august 2010 kl. 21:52 \n\n\n\n\n\npotentilla sa...\n\nJeg er kjempeforn\u00f8yd med at du fortsetter \u00e5 pr\u00f8ve ut ting s\u00e5 slipper jeg. \nErgo fortsetter pallekarmene mine \u00e5 v\u00e6re fulle av alskens greier istedet for \u00e5 bli mislykka kj\u00f8kkenhage. \nSt\u00e5 p\u00e5\\!\\!\n\n 26. august 2010 kl. 23:26 \n\n\n\n\n\nIngrid E 's hage 630 moh sa...\n\nMens de andre \"ler\" av deg, skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 komme med forklaring p\u00e5 hvorfor potetene har blitt som de har blitt.(Tr\u00f8steklem) \n \nKan minne om t\u00f8rr-r\u00e5te dette her Charlotte.Sm\u00e5 r\u00e5tne potetet, og de andre r\u00e5tner sakte men sikkert i l\u00f8pet av en tid. For \u00e5 unng\u00e5 denne soppsykdommen m\u00e5 de spr\u00f8ytes av en proff. Vanlige folk f\u00e5r ikke kj\u00f8pt slikt spr\u00f8ytemiddel.\n\n 27. august 2010 kl. 00:08 \n\n\n\n\n\nMin Verden sa...\n\nR\u00e5tne og sm\u00e5 poteter kan v\u00e6re t\u00f8rr\u00e5te. Du kan lese mer om t\u00f8rr\u00e5te p\u00e5 nettet. Vi har hatt det samme p\u00e5 v\u00e5re poteter hos oss. JEg vet ikke enn\u00e5 hvordan avlingen har g\u00e5tt. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se. Vi dyrker litt mer - slik at vi har gjennom hele vinteren. Tegn er at riset plutselig visner ned... N\u00e5 ser jeg at noen over antyder det samme, s\u00e5 - lykke til.\n\n 27. august 2010 kl. 13:45 \n\n\n\n\n\nAnKa sa...\n\nHihi en god latter forlenger livet. Du skriver s\u00e5 herlig. Men jeg ler ikke av avlingen din:( \u00e6rgelig\\!\\!\\!\\!\\! \nMen pr\u00f8v \u00e5 sett potet i ei stor platb\u00f8tte med hull i bunn... vet av flere som har f\u00e5tt fin potet i gamle vaskeb\u00f8tter:) \n\u00d8nsker deg ei flott helg:)\n\n 27. august 2010 kl. 14:00 \n\n\n\n\n\nMari sa...\n\nDu er n\u00e5 s\u00e5 s\u00f8t da :D Hahahaha\\! Har ogs\u00e5 h\u00f8rt det der at poteter skal v\u00e6re det letteste \u00e5 dyrke i hele verden, men jeg synes ikke det blir noe greie p\u00e5 dem her heller... T\u00f8rr\u00e5te fikk vi i m\u00e5ndeskifte juli/august. Det ser en n\u00e5r bladene f\u00e5r et gr\u00e5tt belegg p\u00e5 undersiden og etterhvert begynner \u00e5 skrumpe inn. For \u00e5 unng\u00e5 at soppen g\u00e5r inn i potetene b\u00f8r en fjerne potetgraset ganske fort. \n \nPotetene her ble satt 17 dager tidligere enn i fjor, men det ser ikke ut som det hjalp noe s\u00e6rlig p\u00e5 avlingen og det blir \"ertesuppe\" p\u00e5 oss igjen i vinter. Merkelige greier...\n\n 29. august 2010 kl. 11:43 \n\n\n\n\n\nMari sa...\n\nDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n\n 29. august 2010 kl. 11:43 \n\n - \n \n \nTusen takk Anne fra Moseplassen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2be5edf9-c7af-43e8-9fc4-098f017e3c3c"} +{"url": "http://elghundforbundet.no/2016/06/vedtak-pa-mislykket-2-dagersprovefra-mote-i-nkks-jakthundkomite/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:01Z", "text": "## Vedtak p\u00e5 mislykket 2-dagerspr\u00f8ve,fra m\u00f8te i NKK's Jakthundkomite\n\n**Protokoll fra m\u00f8te den 24. mai 2016**\n\n| |\n| ------------- |\n| **Sak 23/16** |\n\n**Jakthundpr\u00f8ver for elghund \u2013 flytting av dag**\n\nNorske Elghundklubbers forbund \u00f8nsker at vellykket dag p\u00e5 en 2-dagerspr\u00f8ve, der andre dagen er mislykket, skal f\u00f8res over p\u00e5 1-dagspr\u00f8ve, slik at den vellykkede skogsdagen ikke er \u00abbortkastet\u00bb.\n\n\u00a0\n| |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| ***Beslutning: NJK vedtar at ordningen m\u00e5 tas inn i revidert regelverk fra 1.1.2017. Det gis dispensasjon for innev\u00e6rende \u00e5r, slik at alle blir behandlet likt ihht tidligere praksis.*** |\n\n - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b5a66e2-5cf5-4d00-bcd0-6eabb4c71363"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Rio-de-Janeiro-Hotel-Riazor.487271.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:00:28Z", "text": " 8.6 \"**86%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n\n 7.0 \"**70%** har sagt at wifi kvaliteten var bra.\"\n\n 1.6 \"Jevnt over d\u00e5rlig renhold.\"\n \n 1.3 \"**87%** sa at rommene var skitne.\"\n \n 1.0 \"**90%** sa at badet var skittent.\"\n \n 3.6 \"**64%** mente det var ganske skittent.\"\n\n - Komfort\n \n 1.4 \"Relativt god komfort.\"\n \n 0.6 \"**94%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 1.6 \"**84%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 0.3 \"**97%** klaget over for lite bad.\"\n \n 2.4 \"**76%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n \n 2.2 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **78%**.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n \n 1.3 \"Forferdelig atmosf\u00e6re.\"\n \n 0.7 \"**93%** kritiserte dette ikke stilige hotellet.\"\n \n 2.9 \"If\u00f8lge **71%**, var atmosf\u00e6ren d\u00e5rlig.\"\n \n 1.7 \"**83%** kritiserte det enkle hotellet.\"\n\n 1.3 \"Forferdelige fasiliteter.\"\n \n 1.1 \"**89%** mente bygningen var utrivelig.\"\n \n 0.0 \"**100%** syntes fasilitetene trengte en oppgradering.\"\n \n 0.0 \"**100%** klaget p\u00e5 heisen.\"\n\n 1.2 \"Rommene er f\u00e6le.\"\n \n 0.9 \"**91%** klaget over badet.\"\n \n 0.6 \"**94%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 1.3 \"**87%** sa at rommene var skitne.\"\n \n 1.6 \"**84%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 0.8 \"**92%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 0.3 \"**97%** klaget over for lite bad.\"\n \n 1.0 \"**90%** sa at badet var skittent.\"\n \n 2.2 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **78%**.\"\n \n 1.3 \"For **87%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n \n 1.7 \"**83%** hadde problemer med dusjen.\"\n \n 0.0 \"**100%** syntes fasilitetene trengte en oppgradering.\"\n\n 1.4 \"Relativt god komfort.\"\n \n 0.5 \"**95%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 1.5 \"**85%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 2.4 \"**76%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n \n 0.3 \"**97%** klaget over for lite bad.\"\n \n 2.4 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **76%**.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n 1.3 \"Forferdelig atmosf\u00e6re.\"\n \n 0.9 \"**91%** kritiserte dette ikke stilige hotellet.\"\n \n 2.7 \"If\u00f8lge **73%**, var atmosf\u00e6ren d\u00e5rlig.\"\n\n 1.0 \"Rommene er f\u00e6le.\"\n \n 0.7 \"**93%** klaget over badet.\"\n \n 0.5 \"**95%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 1.5 \"**85%** sa at rommene var skitne.\"\n \n 0.8 \"**92%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 1.5 \"**85%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 1.0 \"**90%** sa at badet var skittent.\"\n \n 1.5 \"For **85%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n \n 0.3 \"**97%** klaget over for lite bad.\"\n \n 2.4 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **76%**.\"\n\n 8.5 \"**85%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n\n - Komfort\n \n 1.6 \"Relativt god komfort.\"\n \n 0.9 \"**91%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 3.5 \"**65%** mente det var ganske skittent.\"\n \n 1.1 \"**89%** sa at badet var skittent.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ef70398-016a-4de0-9d04-5c000001ec4f"} +{"url": "http://www.yves-rocher.no/control/kroppspleie-og-solbeskyttelse/pleie-for-velbehag/maske-ansikt-og-har/?cmSrc=ProductPage", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:44:24Z", "text": "Rated 3 out of 5\u00a0by mirri851 Et ok produkt Jeg kj\u00f8pte dette produktet for \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt for h\u00e5ret, men jeg m\u00e5 si det var ganske s\u00e5 spesielt \u00e5 putte leire i h\u00e5ret. N\u00e5r jeg da stod \u00e5 ventet p\u00e5 at produktet skulle ta effekt ble jeg i grunnen enda mer skeptisk, men h\u00e5ret ble faktisk nydelig etter denne leiren. Grunnen til at produktet ikke f\u00e5r full rangering av meg er fordi produktet var vanskelig \u00e5 fordele, og jeg f\u00e5r mer effekt av en h\u00e5rkur. 21. juni 2014\n\nRated 3 out of 5\u00a0by Mimi Fantastisk produkt for h\u00e5r\\! Fungerte fantastisk p\u00e5 h\u00e5ret mitt men hadde en d\u00e5rlig opplevelse med \u00e5 p\u00e5f\u00f8re den p\u00e5 ansiktet. Huden begynte \u00e5 svi s\u00e5 m\u00e5tte vaskes bort med en gang. 27. oktober 2013\n\n# Maske ansikt og h\u00e5r\n\nClay Mask \u2013 Face & Hair\n\nDen ultramyke masken forener \u00f8kologisk arganolje med marrokansk leire med rensende og mykgj\u00f8rende egenskaper. \nStryk ut den ultramyke masken i et tykt lag i h\u00e5ret og ansiktet. La den virke i fem minutter og skyll deretter godt. Huden din blir ren og jevn og finner tilbake hele sin gl\u00f8d. H\u00e5ret blir mykere og synlig vakrere. \n \nArganolje er meget popul\u00e6r da den er s\u00e5 utrolig velgj\u00f8rende for huden. \nDen er ogs\u00e5 en av de hemmeligheter, som de orientalske kvinnen har bevart best. Arganfruktene t\u00f8rkes i solen, deretter fjernes fruktkj\u00f8ttet og kjernene samles inn. Utvinningen av denne 100% \u00f8kologiske oljen skjer i Marokko og utf\u00f8res h\u00e5ndverksmessig selv i v\u00e5re dager. Yves Rocher har i sin forskning valgt ut denne oljen for \u00e5 kunne tilby deg alle dens gode, oppbyggende og n\u00e6ringsrike egenskapene i ren form. \n \n\\- Dermatologisk testet. \n\\- Vegetabilske bestanddeler: \u00f8kologisk arganolje, rosevann og maisekstrakt. \n \n\\+: \nForeningen av rensende marrokansk leire og n\u00e6ringsrik arganolje gj\u00f8r skj\u00f8nnhetspleien b\u00e5de virkningsfull og mild.\n\nkr129,00 Normalpris \nkr219,00 \n\n\n\n \n# Dine fordeler\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e16a072b-581c-4edd-a990-06d2c4f66577"} +{"url": "https://www.fjordline.com/innenriks/om-bord/underholdning/spill-om-bord/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00531-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:58Z", "text": "# Pr\u00f8v lykken om bord\n\nP\u00e5 Fjord Lines skip kan du n\u00e5r som helst pr\u00f8ve lykken i v\u00e5r bingoavdeling. Der finner du et stort antall databingoterminaler. Der finnes ogs\u00e5 ett bredt utvalg av spilleautomater om bord i eget spillerom.\n\nFor \u00e5 spille bingo p\u00e5 v\u00e5re databingoterminaler, m\u00e5 du kj\u00f8pe en bingobillett som inneholder kode og bel\u00f8p i resepsjonen.\u00a0 Kode tastes inn p\u00e5 v\u00e5re elektroniske databingoterminaler. Underveis i trekningen vil tallene p\u00e5 bingobrikken bli krysset av automatisk. Gevinster overf\u00f8res automatisk til terminalen og utbetales i kontanter i resepsjonen ved innlevering av bingobillett med kode.\n\nSpiller du p\u00e5 v\u00e5re databingoterminaler, st\u00f8tter du samtidig opp om idrettsform\u00e5l p\u00e5 Nord-Jylland.\n\nB75s vedtekter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f56acfa9-413e-4e93-9727-a47cd22943ae"} +{"url": "http://docplayer.me/2668252-Pj-622-pj-623-pj-662-pj-663-mobil-skriver-sikkerhet-og-juridisk-informasjon-les-dette-dokumentet-for-du-bruker-skriveren.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:21:46Z", "text": "3 Trygg bruk av maskinen Ved feilfunksjon, stopp maskinen umiddelbart og ta deretter kontakt med forhandleren der du kj\u00f8pte skriveren. Symboler som brukes i dette dokumentet De f\u00f8lgende symbolene brukes gjennom hele dette dokumentet. FARE ADVARSEL FORSIKTIG Angir en umiddelbar farlig situasjon som, hvis produktet h\u00e5ndteres uten \u00e5 f\u00f8lge advarslene og instruksjonene, kommer til \u00e5 resultere i d\u00f8dsfall eller alvorlige skader. Angir en potensiell farlig situasjon som, hvis produktet h\u00e5ndteres uten \u00e5 f\u00f8lge advarslene og instruksjonene, kan resultere i d\u00f8dsfall eller alvorlige skader. Angir en potensiell farlig situasjon som, hvis produktet h\u00e5ndteres uten \u00e5 f\u00f8lge advarslene og instruksjonene, kan resultere i sm\u00e5 eller moderate personskader og/eller skader p\u00e5 eiendom. Angir risiko for brann under spesielle forhold Angir risiko for elektrisk st\u00f8t under spesielle forhold Angir risiko for brannskader under spesielle forhold Angir at en bestemt handling ikke m\u00e5 utf\u00f8res Angir risiko for forbrenning hvis det oppst\u00e5r brann i n\u00e6rheten Angir risiko for personskade hvis den angitte delen av skriveren ber\u00f8res Angir risiko for personskade, for eksempel elektrisk st\u00f8t, hvis den angitte delen av skriveren demonteres Angir risiko for elektrisk st\u00f8t hvis operasjonen utf\u00f8res med v\u00e5te hender Angir risiko for elektrisk st\u00f8t hvis skriveren utsettes for vann Angir at en bestemt handling m\u00e5 utf\u00f8res Angir at vekselstr\u00f8mledningen m\u00e5 kobles fra stikkontakten 2\n\n\n\n4 Viktige sikkerhetsinstruksjoner FARE Oppladbart Ni-MH-batteri Forholdsreglene nedenfor m\u00e5 overholdes n\u00f8ye for det valgfrie, oppladbare Ni-MH-batteriet (heretter kalt \"oppladbart batteri\"). I motsatt fall kan det oppst\u00e5 varmedannelse eller sprekker, eller det kan oppst\u00e5 skader, eksplosjoner, r\u00f8yk, brann eller elektrisk st\u00f8t. Lad det oppladbare batteriet ved \u00e5 sette det inn i PocketJet PJ-622/PJ-623/PJ-662/PJ-663, og bruk deretter vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen som er lagd spesielt for denne skriveren. Ikke sett inn eller bruk det oppladbare batteriet i annet utstyr enn PocketJet PJ-622/PJ-623/PJ-662/PJ-663. Ikke koble batteriet direkte til en str\u00f8mforsyning, en sigarettenner i en bil eller en stikkontakt. Ikke utsett det oppladbare batteriet eller skriveren med det oppladbare batteriet installert, for trykk, varme eller elektrisk ladning (for eksempel en ovn eller mikrob\u00f8lgeovn, t\u00f8rketrommel, h\u00f8yspentutstyr eller elektromagnetisk komfyr). Ikke plasser det oppladbare batteriet eller skriveren med det oppladbare batteriet installert, i n\u00e6rheten av en brann eller p\u00e5 et sted som er utsatt for varme eller h\u00f8ye temperaturer (for eksempel i n\u00e6rheten av ild eller en ovn, i solen eller i en varm bil). Ikke plasser det oppladbare batteriet eller skriveren med det oppladbare batteriet installert, i n\u00e6rheten av vann eller sj\u00f8vann. Unng\u00e5 ogs\u00e5 at batteriet faller i vann eller blir v\u00e5tt. Ikke kortslutt polene p\u00e5 det oppladbare batteriet eller skriveren med det oppladbare batteriet installert, for eksempel med en metallgjenstand. Ikke bor eller stikk hull i det oppladbare batteriet eller skriveren med det oppladbare batteriet installert, med en skarp gjenstand, for eksempel en spiker. Det oppladbare batteriet eller skriveren med det oppladbare batteriet installert, m\u00e5 ikke sl\u00e5s med en hammer, ikke tr\u00e5kkes p\u00e5, ikke kastes, ikke slippes og ikke gis kraftige st\u00f8t. Ikke demonter eller modifiser det oppladbare batteriet eller skriveren med det oppladbare batteriet installert. Ikke bruk et skadet eller deformert oppladbart batteri. Ikke bruk maskinen i korroderende omgivelser (for eksempel der den kan utsettes for salt luft eller saltvann eller syreholdig, alkalisk eller etsende gasser). V\u00e6ske (elektrolytt) som lekker fra skriveren eller det oppladbare batteriet, kan angi at det oppladbare batteriet er skadet. Hvis det oppladbare batteriet lekker, flytt skriveren eller det oppladbare batteriet bort fra flammer umiddelbart. Ikke ber\u00f8r elektrolytten. Hvis elektrolytten kommer i \u00f8ynene, ikke gni p\u00e5 \u00f8ynene. Skyll umiddelbart med rikelig med vann fra springen eller annet rent vann, og s\u00f8k r\u00e5d hos lege. Elektrolytten kan f\u00f8re til \u00f8yeskade hvis den ikke fjernes. Hvis v\u00e6sken kommer i kontakt med hud eller kl\u00e6r, skyll dem umiddelbart med vann. Plasser skriveren i en pose for \u00e5 isolere den. Ikke plasser det oppladbare batteriet eller en skriver med det oppladbare batteriet installert, i en mikrob\u00f8lgeovn eller en h\u00f8ytrykksbeholder. Norsk 3\n\n\n\n5 FARE Oppladbart Li-ion-batteri Forholdsreglene nedenfor m\u00e5 overholdes n\u00f8ye for det valgfrie, oppladbare Li-ion-batteriet (heretter kalt \"oppladbart batteri\"). I motsatt fall kan det oppst\u00e5 varmedannelse eller sprekker, eller det kan oppst\u00e5 skader, eksplosjoner, r\u00f8yk, brann eller elektrisk st\u00f8t. Lad det oppladbare batteriet ved \u00e5 sette det inn i PocketJet PJ-622/PJ-623/PJ-662/PJ-663, og bruk deretter vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen som er lagd spesielt for denne skriveren. Ikke demonter eller modifiser det oppladbare batteriet. Sikkerhetsmekanismen og beskyttelseskretsene inni det oppladbare batteriet kan bli deaktivert. Ikke la ledninger eller andre metallgjenstander komme i kontakt med polene p\u00e5 det oppladbare batteriet. Ikke frakt eller oppbevar sammen med metallgjenstander som halskjeder eller h\u00e5rn\u00e5ler. Dette kan f\u00f8re til et elektrisk st\u00f8t og kan f\u00f8re til at metallgjenstander som ledninger, halskjeder og h\u00e5rn\u00e5ler, \u00e5 overopphete. Ikke avhend det oppladbare batteriet i ild eller overopphet med vilje. Dette kan f\u00f8re til at den interne isolasjonen smelter, at gasser utvikles eller at sikkerhetsmekanismen svikter. I tillegg kan elektrolytten ta fyr. Ikke bruk eller forlat det oppladbare batteriet n\u00e6rt ild, ovner eller andre steder med varme temperaturer (over 80 C). Ikke la det oppladbare batteriet komme i kontakt med eller bli senket ned i vanlig vann eller saltvann. Sikkerhetsmekanismen og beskyttelseskretsene inni det oppladbare batteriet kan bli deaktivert. Ikke lad det oppladbare batteriet n\u00e6rt ild eller i direkte sollys. Dette kan f\u00f8re til at beskyttelseskretsen som er lagd for \u00e5 forhindre farer p\u00e5 grunn av h\u00f8y varme, aktiviseres. Dette f\u00f8rer til at ladingen stopper, ladingen skjer under usedvanlig str\u00f8mstyrke/spenning p\u00e5 grunn av svikt i beskyttelseskretsen eller en unormal kjemisk reaksjon inni det oppladbare batteriet. Lad det oppladbare batteriet kun med vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen som er laget spesielt for denne skriveren eller i overensstemmelse med spesifiserte oppladingsparameter. Lading utenfor disse parameterne (lading ved h\u00f8yere enn anbefalt temperatur, h\u00f8yere enn anbefalt str\u00f8mstyrke/spenning, bruk av en modifisert adapter osv.) kan enten overlade det oppladbare batteriet, lade det oppladbare batteriet ved en usedvanlig str\u00f8mstyrke/spenning eller f\u00f8re til en unormal kjemisk reaksjon inni det oppladbare batteriet. Ikke lag hull i det oppladbare batteriet med en spiker, sl\u00e5 det med en hammer eller tr\u00e5kk p\u00e5 det oppladbare batteriet. Ikke utsett det oppladbare batteriet for kraftige st\u00f8t eller kast det oppladbare batteriet. Skade p\u00e5 det oppladbare batteriets beskyttelseskrets kan f\u00f8re til at det oppladbare batteriet lades ved en usedvanlig str\u00f8mstyrke/spenning eller til en unormal kjemisk reaksjon inni det oppladbare batteriet. Ikke bruk det oppladbare batteriet hvis det er alvorlig skadet eller deformert. Ikke lodd koblinger p\u00e5 det oppladbare batteriet. Dette kan f\u00f8re til at intern isolasjon smelter, at gasser utvikles eller at sikkerhetsmekanismen svikter. Ikke bruk det oppladbare batteriet med polariteten (+) (-) reversert. Sjekk retningen p\u00e5 det oppladbare batteriet f\u00f8r du setter det inn, og ikke pr\u00f8v \u00e5 presse det oppladbare batteriet inn i skriveren. Det \u00e5 lade det oppladbare batteriet med polariteten reversert kan f\u00f8re til en unormal kjemisk reaksjon inni det oppladbare batteriet eller unormal str\u00f8mstyrkeflyt under utladning. Ikke koble det oppladbare batteriet direkte til en sigarettenner i huset eller kj\u00f8ret\u00f8yet. 4\n\n\n\n6 FARE Bruk det oppladbare batteriet bare sammen med godkjente enheter. Bruk sammen med andre enheter kan resultere i lavere batteriytelse eller batteriliv. V\u00e6ske (elektrolytt) som lekker fra skriveren eller det oppladbare batteriet, kan angi at det oppladbare batteriet er skadet. Hvis det oppladbare batteriet lekker, flytt skriveren eller det oppladbare batteriet bort fra flammer umiddelbart. Ikke ber\u00f8r elektrolytten. Hvis elektrolytten kommer i \u00f8ynene, ikke gni p\u00e5 \u00f8ynene. Skyll umiddelbart med rikelig med vann fra springen eller annet rent vann, og s\u00f8k r\u00e5d hos lege. Elektrolytten kan f\u00f8re til \u00f8yeskade hvis den ikke fjernes. Hvis v\u00e6sken kommer i kontakt med hud eller kl\u00e6r, skyll dem umiddelbart med vann. Plasser skriveren i en pose for \u00e5 isolere den. Ikke plasser det oppladbare batteriet eller en skriver med det oppladbare batteriet installert, i en mikrob\u00f8lgeovn eller en h\u00f8ytrykksbeholder. Norsk ADVARSEL Skriver Ikke bruk skriveren hvor det ikke er lov, som for eksempel p\u00e5 et fly. Dette kan p\u00e5virke utstyret, som kan f\u00f8re til en ulykke. Ikke bruk skriveren i spesielle omgivelser, som n\u00e6rt medisinsk utstyr. Elektromagnetiske b\u00f8lger kan f\u00f8re til at utstyret svikter. Ikke stikk fremmedgjenstander inn i skriveren, kontaktene eller portene siden det kan f\u00f8re til skader, brann eller elektrisk st\u00f8t. Hvis fremmedgjenstander faller i skriveren, sl\u00e5 den av umiddelbart, koble vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen fra stikkontakten, og ta deretter kontakt med forhandleren der du kj\u00f8pte skriveren. Hvis du fortsetter \u00e5 bruke skriveren, kan det resultere i skade, brann eller elektrisk st\u00f8t. Ikke bruk, lad eller oppbevar skriveren p\u00e5 f\u00f8lgende steder siden lekkasje, brann, elektrisk st\u00f8t eller skade kan oppst\u00e5. N\u00e6rt vann, som p\u00e5 et bad eller n\u00e6r en vannkoker, eller p\u00e5 et veldig fuktig sted P\u00e5 et sted hvor den er utsatt for regn eller fukt P\u00e5 et veldig st\u00f8vete sted P\u00e5 et veldig varmt sted, som n\u00e6rt ild, ovner eller i direkte sollys I en lukket bil i varm sol P\u00e5 et sted hvor det kan oppst\u00e5 kondens Hvis du ser lyn i n\u00e6rheten, koble vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen fra stikkontakten. Hvis lyn sl\u00e5r ned i n\u00e6rheten, ikke ber\u00f8r skriveren, siden det er en risiko for elektrisk st\u00f8t. Ikke pr\u00f8v \u00e5 demontere eller endre skriveren, siden det kan oppst\u00e5 brann, elektrisk st\u00f8t eller skade. Ta kontakt med forhandleren der du kj\u00f8pte skriveren for vedlikehold, justeringer eller reparasjon. (Garantien dekker ikke reparasjon av skader som har oppst\u00e5tt p\u00e5 grunn av demontering eller endringer gjort av brukeren.) 5\n\n\n, slutt \u00e5 bruke den. Hvis ikke kan det resultere i skade, brann eller elektrisk st\u00f8t.\")\n\n8 ADVARSEL Ikke s\u00f8l vann eller drikke p\u00e5 vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen. I tillegg, ikke bruk vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen p\u00e5 steder hvor den kan bli v\u00e5t, siden det kan resultere i eksplosjon eller elektrisk st\u00f8t. Norsk Hvis st\u00f8pselet blir skittent (for eksempel hvis det blir st\u00f8vete), koble det fra stikkontakten, og t\u00f8rk det deretter rent med en t\u00f8rr klut. Hvis du fortsetter \u00e5 bruke et skittent st\u00f8psel, kan det oppst\u00e5 brann. Ikke dra i vekselstr\u00f8mledningen n\u00e5r du kobler den fra stikkontakten, da det kan for\u00e5rsake brann eller elektrisk st\u00f8t. Ikke stikk inn fremmedgjenstander i polene p\u00e5 vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen, da det kan for\u00e5rsake brannskader eller elektrisk st\u00f8t. Bruk vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen p\u00e5 riktig m\u00e5te, og overhold de f\u00f8lgende forholdsreglene. Hvis ikke kan det f\u00f8re til brann eller elektrisk st\u00f8t. Ikke skad vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen. Ikke endre vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen. Ikke vri vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen. Ikke b\u00f8y vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen kraftig. Ikke dra i vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen. Ikke plasser gjenstander p\u00e5 vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen. Ikke utsett vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen for varme. Ikke bind vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen. Ikke press vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen sammen. Hvis vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen er skadet, be om en ny fra forhandleren der du kj\u00f8pte skriveren. Oppbevar vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen utilgjengelig for barn, spesielt sm\u00e5 barn, siden det kan f\u00f8re til skade. Ikke bruk vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen n\u00e6r mikrob\u00f8lgeovner, siden det kan f\u00f8re til skade p\u00e5 skriveren eller vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen. Ikke bruk vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen n\u00e6r ild eller ovner. Hvis kledningen p\u00e5 vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen smelter, kan det resultere i brann eller elektrisk st\u00f8t. 7\n\n\n\n9 ADVARSEL F\u00f8r du utf\u00f8rer vedlikehold p\u00e5 skriveren, som rengj\u00f8ring, koble vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen fra stikkontakten. Hvis ikke kan det resultere i elektrisk st\u00f8t. Hvis skriveren ikke skal brukes p\u00e5 en lang stund, koble vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen fra skriveren og stikkontakten av sikkerhetshensyn. Ikke sno vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen rundt adapteren eller b\u00f8y kabelen, siden det kan skade kabelen. FORSIKTIG Skriver Oppbevar skriveren og tilbeh\u00f8ret (oppladbart batteri, forbruksvarer, plastposer, etiketter osv.) utilgjengelig for barn, spesielt sm\u00e5 barn, siden skade eller ulykker som svelging, kan oppst\u00e5. Stopp bruken av skriveren hvis den lekker eller blir misfarget, misformet eller skadet p\u00e5 en annen m\u00e5te. Ikke bruk skriveren ved bare \u00e5 holde i utl\u00f8serdekselet. Det kan oppst\u00e5 personskade hvis dekselet l\u00f8sner og skriveren faller ned. Generelle forholdsregler Oppladbart batteri N\u00e5r skriveren selges, er det oppladbare batteriet litt ladet slik at man kan kontrollere at skriveren fungerer. Det oppladbare batteriet b\u00f8r imidlertid lades helt med vekselstr\u00f8madapteren/likestr\u00f8mkabelen f\u00f8r skriveren brukes. Hvis skriveren ikke skal brukes p\u00e5 en lang stund, fjern det oppladbare batteriet fra skriveren og lagre det p\u00e5 et sted hvor det ikke utsettes for statisk elektrisitet, h\u00f8y fuktighet eller h\u00f8ye temperaturer (temperaturer mellom 15 og 25 C og 40 % til 60 % fuktighet er anbefalt). Lad det minst hver sjette m\u00e5ned for \u00e5 opprettholde yteevnen og livet til det oppladbare batteriet. Skriveren drives av et oppladbart batteri. Hvis skriveren bare kan brukes i korte perioder, selv om batteriet er ladet helt, kan det oppladbare batteriet ha n\u00e5dd slutten p\u00e5 livet sitt. Bytt ut det oppladbare batteriet med et nytt. N\u00e5r du bytter ut det oppladbare batteriet, dekk batteripolene som er i kontakt med skriveren, med tape for \u00e5 forhindre at polene kortslutter. 8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "890ba1c4-a91a-4569-8ab3-1635b92432e6"} +{"url": "https://lekmer.no/barneklar/underdeler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:16Z", "text": "# Barnekl\u00e6r - Bukser, jeans og skj\u00f8rt for barn - Alle underdeler\n\nBukser, skj\u00f8rt, jeans og alle andre plagg p\u00e5 underkroppen m\u00e5 v\u00e6re fine, ellers vil man vel ikke ha dem p\u00e5 seg? Men minst like viktig er det at de er av h\u00f8y kvalitet og t\u00e5ler \u00e5 f\u00e5 noen gressflekker. Her har vi samlet slike plagg.\n\nAkkurat som i v\u00e5r kategori overdeler har vi latt v\u00e6re \u00e5 dele opp alt i ulike kategorier. Det blir helt enkelt ikke s\u00e5 oversiktlig. I stedet finner du alt p\u00e5 samme sted uansett om du handler til en gutt eller jente og uansett alder p\u00e5 barnet. Du finner alt her.\n\n### Underdeler \u2013 v\u00e5rt utvalg\n\nDet enkleste er kanskje at du ser gjennom utvalget og bestiller hjem de plaggene du er interessert i. Det er bilder og st\u00f8rrelsesbeskrivelser p\u00e5 alt. Men vi kan ta sjansen p\u00e5 \u00e5 fortelle litt om hva vi selger.\n\nJeans: Jeans finnes i dag for barn i alle aldre. For de minste har vi bukser i veldig myk denim \u2013 de er like behagelige som joggebukser \u2013 og med strikk b\u00e5de oppe og nede. For barn som fremdeles bruker bleier er de kanskje det beste valget, da buksene er lette \u00e5 ta av og p\u00e5. For de litt eldre barna, n\u00e5r man kanskje vil ha litt kraftigere t\u00f8y, har vi tradisjonelle jeans i barnest\u00f8rrelse. Jeans som holder lenge og t\u00e5ler \u00e5 lekes i.\n\nJoggebukser: Som voksen kan man iblant \u00f8nske at det hadde v\u00e6rt sosialt akseptert \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobben i joggebukser. Ville ikke det v\u00e6rt behagelig? For barn er det fremdeles greit \u00e5 g\u00e5 til barnehagen i et par knallr\u00f8de joggebukser, s\u00e5 la dem nyte det privilegiet. Her finner du joggebukser av h\u00f8yeste kvalitet fra kjente klesfabrikanter.\n\n\u00d8vrige underdeler: Foruten ulike typer bukser har vi ogs\u00e5 et stort utvalg av skj\u00f8rt, leggings, jumpsuits og shorts. Ta deg en titt her p\u00e5 siden og du finner \"underdeler\" for alle \u00e5rstider og alle barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5da25fde-73d6-4a4c-b23b-e2f98f3c0520"} +{"url": "http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Samferdsel/Fylkesveger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00531-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:21Z", "text": "# Fylkesveger\n\nSom vegeier har fylkeskommunen et viktig ansvar for drift, investering og forvaltning av fylkesvegnettet.\n\n \nBuskerud fylkeskommune eier og har ansvar for i alt 1 800 km fylkesveger.\n\nSom vegeier samarbeider Buskerud fylkeskommune med Statens vegvesen Region s\u00f8r, som gjennomf\u00f8rer drifts- og vedlikeholdsoppgaver (sams vegadministrasjon).\n\n\u00a0\n### Hvem skal kontaktes om hva?\n\nBuskerud fylkeskommune er som vegeier den som svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l omkring strategi, prioriteringer og overordnet planlegging. Henvendelser om slike forhold skal rettes til Buskerud fylkeskommune.\n\nStatens vegvesen Region s\u00f8r har gjennom sin leveringsavtale med Buskerud fylkeskommune hovedansvar for planlegging av vedtatte vegprosjekter, gjennomf\u00f8ring av tiltakene, samt l\u00f8pende drift- og vedlikeholdsoppgaver. Henvendelser knyttet til dette skal som hovedregel rettes til Statens vegvesen.\n\nHenvendelser knyttet om kommunale veger skal rettes til deres respektive kommuner.\n\n \nPublisert 10. februar 2012, oppdatert 8. juli 2016.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a35f4447-7a6b-4c25-aa83-2c878e7a2555"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/487279", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:22:48Z", "text": "# Not Your Average Nursery Decor\n\n\n\n Min seks \u00e5r gamle, og jeg er p\u00e5 sjanser n\u00e5r det gjelder \u00e5 dekorere rommet hennes.Hun \u00f8nsker \u00e5 male det Bubblegum rosa, mens jeg er redd for \u00e5 bli p\u00e5minnet om Pepto (gr\u00f8ss).\n\nHeldigvis er et kompromiss i horisonten - i form av de kreative nye Blik Veggdekor.Nyeste p\u00e5 trykk er samarbeidet med cmp fave Wee Gallery som sl\u00e5r sine lune illustrasjoner i peel-off veggen kunst.Hagen sett er girlie uten \u00e5 f\u00e5 cloying.\n\nMen det er g\u00f8y poking rundt hele Blik omr\u00e5det, spesielt for \u00e5 se hva som er nytt i sitt samarbeid med Threadless, de fancy t-skjorte folk.Flinke motivene spenner fra moderne bylandskap, til en stor zoo dyr \u00e5 sette ut en h\u00f8y stige brann.Spesielt bra for barna: De optisk lekne Fake Pandaer har mer moro.\n\nMin datters valg?Sukkerspinn versjon av 99 Luftballoons.Ja, det er rosa, men jeg kan leve med det.Fordi n\u00e5r hun ombestemmer seg, vil merkingen kommer rett av.- *Nancy*\n\n***Congrats til heldige vinneren Vic W\\!***\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1262680e-c48b-4e15-b73a-748e40562b9a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Embedsverket--kan-stilles-til-ansvar-457658b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00354-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:18:03Z", "text": "# Embedsverket kan stilles til ansvar\n\n\\p\u00e5l Enghaug \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:51\n\nPublisert: 22.apr.2005 00:00\nEmbedsverket i UD kan trekkes til ansvar etter tjenestemannsloven for sin manglende ledelse under flomkatastrofen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Dersom man kan konstatere at det er utvist d\u00e5rlig skj\u00f8nn av tjenestemenn, s\u00e5 finnes det sanksjoner i tjenestemannsloven som kan brukes. Men dette er en skj\u00f8nnsmessig vurdering. Vi f\u00e5r bare konstatere at det er p\u00e5fallende at man aldri kan finne frem til dem som har ansvar og har gjort feil, sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen. Han mener det i tilfeller som dette, ikke er nok \u00e5 se p\u00e5 systemene og de strukturelle feil og mangler.\n\n## P\u00e5 personniv\u00e5.\n\n\u2014 Man m\u00e5 finne ut hvem som har gjort feil og det b\u00f8r g\u00e5 helt ned p\u00e5 personniv\u00e5. Vi l\u00e6rer ikke av feil f\u00f8r vi vet hvem som har gjort dem. S\u00e5 f\u00e5r man heller i etterkant finne ut om noen av disse skal stilles til ansvar, sier Bernt. Professor i forvaltningsrett Erik Boe ved Universitetet i Oslo er mest opptatt av \u00e5 f\u00e5 ryddet opp.- Dersom Rein\u00e5s-utvalget f\u00f8rer til endret organisering og endret kultur, synes ikke jeg det er s\u00e5 farlig om ikke enkeltpersoner blir stilt til ansvar. Men dersom dette koker bort i k\u00e5len, s\u00e5 er det ikke heldig, sier Boe. Han er enig med Bernt i at tjenestemannsloven er et redskap som kan benyttes. - Generelt kan en tjenestemann trekkes til ansvar etter tjenestemannsloven, dersom han eller hun har fors\u00f8mt sitt ansvar. Tjenestemannen kan da ilegges disiplin\u00e6rsanksjoner, for eksempel dersom en krise blir bagatellisert, og tjenestemannen ikke s\u00f8rger for tiltak som krisen gj\u00f8r n\u00f8dvendig. Men da skal embetsfors\u00f8mmelsene kunne dokumenteres, sier professor Boe. Han mener reaksjoner i et tilfelle som dette m\u00e5tte komme fra den politiske ledelse i departementet, i praksis kanskje ogs\u00e5 med st\u00f8tte fra Regjeringen. Fordi manglende beredskapsplaner og lederkulturen i UD har v\u00e6rt et fenomen som har utviklet seg over mange \u00e5r, er det ikke n\u00f8dvendigvis slik at det beh\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 konsekvenser for utenriksministeren, mener Boe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85a114d0-4384-4a04-9d49-ed9b2466dd34"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3832608", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00120-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:46Z", "text": "# Fire siktet i kampfiksingssaken\n\nTre Follo-spillere og \u00e9n Asker-spiller er n\u00e5 siktet i kampfiksingssaken.\n\n Sturla Johannessen \n\n13.07.2012\n\n***VIDEO: Se hele pressekonferansen til politiet i videovinduet \u00f8verst i saken\\!***\n\nPolitiet opplyser fredag at fire fotballspillere n\u00e5 er siktet i kampfiksingsaken som rystet Fotball-Norge.\n\nSiktelsene kommer etter et kombinasjonsspill hos Norsk Tipping p\u00e5 rundt 120 000 kroner p\u00e5 kampene Follo-\u00d8stsiden (3-4) og Frigg-Asker (7-1).\n\n\u2013 Fire spillere er siktet totalt. Tre fra Follo og \u00e9n fra Asker\n\n\u2013 Fire spillere er siktet totalt. Tre fra Follo og \u00e9n fra Asker, opplyser Gro Smogeli, sjef for finans- og milj\u00f8krimseksjonen ved Oslo politidistrikt til TV 2.\n\n**Inne til avh\u00f8r \n**De to som ble p\u00e5grepet fredag - \u00e9n fra Follo og \u00e9n fra Asker - sitter n\u00e5 i avh\u00f8r. En Follo-spiller ble siktet onsdag denne uken, mens ytterligere en Follo-spiller ble siktet etter avh\u00f8r torsdag kveld.\n\n\u2013 De er siktet for heleri og ved \u00e5 ha mottatt og oppbevart utbytte/penger fra kampfiksing, opplyser Smogeli, som ikke vil kommentere hvilke bevis politiet sitter inne med.\n\n\u2013 I tillegg til \u00e5 sikte dem og hente dem til avh\u00f8r har vi gjennomf\u00f8rt ranssakelser p\u00e5 bop\u00e6ler. Dette har vi gjort fordi det foreligger skjellig grunn til mistanke, fortsetter Smogeli.\n\n*\u2013 Utelukker dere flere siktelser?*\n\n\u2013 Vi kan ikke utelukke flere siktelser. Vi samarbeider blant annet med klubbledelsen i Asker og kommer til \u00e5 gjennomf\u00f8re omfattende vitneavh\u00f8r, sier Smogeli.\n\nPolitiet valgte \u00e5 ikke \u00e5 g\u00e5 ut med informasjon til pressen om at de p\u00e5grep og siktet en Follo-spiller p\u00e5 torsdag av \u00abetterforskningstaktiske\u00bb \u00e5rsaker.\n\n\u2013 Av polititekniske \u00e5rsaker gikk vi ikke ut med denne p\u00e5gripelsen, sier hun.\n\n\u2013 Vi pr\u00f8ver \u00e5 finne ut pengeflyten og hva som f\u00f8rer til personer som ikke har sportslig ansvar. S\u00e5 det er interessant \u00e5 se p\u00e5\n\n**Jakter p\u00e5 bakmennene \n**Politiet jobber n\u00e5 med \u00e5 finne bakmennene bak kampfiksingen.\n\n\u2013 Vi pr\u00f8ver \u00e5 finne ut pengeflyten og hva som f\u00f8rer til personer som ikke har sportslig ansvar. S\u00e5 det er interessant \u00e5 se p\u00e5, sier Smogeli, som sier videre at politiet prioriteter saken.\n\nPolitiet samarbeider med politimyndighetene i b\u00e5de Sverige og i Tyskland i forbindelse med den videre etterforskningen av kampfiksingsaken.\n\nForel\u00f8pig har politiet valgt \u00e5 avvente etterforskningen av kampen mellom Ull/Kisa og HamKam, og prioriterer kampene Follo-\u00d8stsiden (3-4) og Frigg-Asker (7-1) i juni.\n\n\u2013 N\u00e5r det gjelder kampen mellom Ull/Kisa og HamKam s\u00e5 ble jo den stoppet, s\u00e5 det er ikke den kampen som haster mest, konstaterer Smogeli.\n\n***VIDEO: Se hele pressekonferansen til politiet i videovinduet \u00f8verst i saken\\!***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "032bbb8f-7569-4c39-94ec-065e81f1111d"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/ungarn/budapest/all-4u-apartments", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:15Z", "text": "# All-4U Apartments\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet** \nP\u00e5 Mango Aparthotel and Spa bor du i hjertet av Budapest, i g\u00e5avstand til \u00dajsz\u00ednh\u00e1z og Miniversum. Denne leiligheten ligger rett i n\u00e6rheten av Synagogen i Dohany-gaten og Magyar Allami Operahaz.\n\n**Rom** \nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 30 gjesterommene, som er individuelt innredet, og som har et kj\u00f8kken med kj\u00f8leskap/fryseboks i full st\u00f8rrelse og komfyrtopp. P\u00e5 rommet tilbys du kabel-TV-programmer og en DVD-spiller, mens gratis wi-fi holder deg oppkoblet. Rommene har safe og mikrob\u00f8lgeovn, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n**Fasiliteter** \nG\u00e5 ikke glipp av rekreasjonsfasiliteter som en badstue og et treningssenter. Denne leiligheten har i tillegg gratis wi-fi, concierge-tjenester og shopping p\u00e5 hotellets omr\u00e5de. Det enkelt \u00e5 komme seg til severdighetene i n\u00e6rheten med hotellets buss (mot et tillegg).\n\n**Servering** \nSom gjest i denne leiligheten kan du spise noe godt p\u00e5 et av deres mange spisesteder, som omfatter 2 restauranter og 2 kaffebarer/kafeer.\n\n**Forretningsfasiliteter og annet** \nGjester har tilgang til blant annet en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, et flerspr\u00e5klig personale og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig d\u00f8gnet rundt), mot et tillegg, og ubetjent parkering (mot et tillegg) er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n \nProperty Grounds\n\n - \n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d747954-0032-449d-b363-d99540336d52"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Syssel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:56Z", "text": "**Syssel** (norr\u00f8nt *s\u00fdsla*) betegner et forvaltningsomr\u00e5de som ble ledet av en sysselmann. Kongens fremste representant i distriktet er sysselmannen. Denne formen for administrativ inndelingen ble innf\u00f8rt i Norge av kong Sverre (1177\u20131202) og var i bruk fra siste del av 1100-tallet til 1307.\n\nUnder tidligere rikskonger var lokalstyret gjerne delegert til et antall lendmanns- og \u00e5rmannsombud rundt i landet. Lendmennene var h\u00f8y\u00e6ttede personer og tittelen var n\u00e6rmest arvelig, og lendmennene hadde h\u00f8y sosial anseelse. De hadde ut\u00f8vet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og ogs\u00e5 f\u00e5tt krongods av kongen \u00e5 forvalte. \u00c5rmennene var mer lav\u00e6ttede (ofte frigitte treller eller trelles\u00f8nner) og var forvaltere av de kongsg\u00e5rdene som lendmennene ikke satt p\u00e5. Etterhvert ble \u00e5rmennene ogs\u00e5 de praktiske ut\u00f8vere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og milit\u00e6rvesen.\n\nDet var antakelig kong Sverre som innf\u00f8rte sysselmannsombudet, som fortrengte b\u00e5de lendmenn og \u00e5rmenn. Sverre hadde f\u00f8r slaget p\u00e5 Kalvskinnet i 1179 sagt til sine birkebeinere at n\u00e5 m\u00e5tte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle f\u00e5 overta lendmannens stilling. P\u00e5 Kalvskinnet falt da ogs\u00e5 en rekke lendmenn. Kong Sverre og de etterf\u00f8lgende kongene rekrutterte ellers sysselmennene fra kongens hird. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, p\u00e5tale- og politivesen, skatte- og b\u00f8teinnkreving samt milit\u00e6rvesen. Fra Magnus Lagab\u00f8tes tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg.\n\nTil underordnet hjelp hadde sysselmannen (som etterhvert ogs\u00e5 ble betegnet lensmann eller lensherre) en \u00abbondelensmann\u00bb rekruttert fra b\u00f8ndene, og i de store byene en fehirde som hjelp i finansforvaltningen. Sysselmannen gjorde seg ogs\u00e5 gjeldende i rettspleien og kunne sitte som dommer ved siden av lagmennene. Ellers var byene egne rettslige/administrative enheter, dels med egne r\u00e5dmenn, dels med en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, betegnet gjaldkeren. Fra ca. 1250 var sysselmannen overordnet gjaldkeren. Skillet mellom by og land fikk langvarige konsekvenser i norsk distriktsforvaltning.\n\nI senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avl\u00f8st av et system med len. P\u00e5 1400-tallet var det ca. 50 len ialt, men antallet ble redusert, og omkring 1530 hadde man ialt 4 hovedlen og ca. 30 sm\u00e5len i Norge. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske lensmenn, utpekt av kongen, dvs. sentralstyret i K\u00f8benhavn. Man hadde ulike lensordninger som tjenestelen, regnskapslen, pantelen osv. Lensmannen fikk etterhvert sysselmenn som sine underordnede, og disse ble etterhvert avl\u00f8st av fogder, til hjelp i skatte- og b\u00f8teinnkreving. Lensmennene fikk sete i de store byene, der kongsg\u00e5rdene eller der borgene l\u00e5 (B\u00e5hus, Akershus, Bergenhus). Omkring 1660 var antallet hovedlen uforandret, dvs. 4 hovedlen eller slottslen i B\u00e5hus, Oslo, Bergen og Trondheim, mens antallet mindre len var redusert til 17. Lenene ble styrt av lensmenn eller lensherrer, men alts\u00e5 ikke med betegnelsen *lendmenn*.\n\nP\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og p\u00e5 Island er betegnelsen syssel fortsatt i bruk. I Norge finnes begrepet i tittelen Sysselmannen p\u00e5 Svalbard, et funksjon som ble opprettet 1. januar 1925.\n\n## Historiske sysler i Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn oversikt over sysler i middelalderen:\n\n - Elfsysla: sydlige del av det n\u00e5v\u00e6rende Bohusl\u00e4n.\n - Ranrikesysla: nordlige del av Bohusl\u00e4n, samt Enningdalen i \u00d8stfold\n - Borgarsysla: \u00d8stfold, unntatt Enningdalen og Mossedal\n - Oslosysla: Akershus med Oslo, samt Lier.\n - Tunsbergsysla: Vestfold og s\u00f8ndre Buskerud opp til Drammensfjorden.\n - Skiensysla: Grenland, Telemark og Numedal.\n - Naumd\u00f8lasysla\n - Alstahaugsysla: Helgeland\n - Bodinsysla: Folda, Salten\n - Lofotensysla: Lofoten\n - Steigensysla: L\u00f8dingen, Ofoten, Hammar\u00f8y og Steigen.\n - Ylfissysla\n - Andenessysla:\n - Trondenessysla: Troms\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9032ef77-c5e2-4872-9b62-7a606fa6e5be"} +{"url": "http://annonseinfo.vg.no/vg-mobil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:54Z", "text": "### \n### Regler for Native Ads\u00a0annonsering\n\n*VGs lesere skal aldri v\u00e6re i tvil om hva som er redaksjonelt innhold, og hva som er annonser p\u00e5 v\u00e5re tjenester. Alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 etterligne VGs redaksjonelle uttrykk vil ikke bli godtatt.*\n\n*Det henvises derfor til regler for utforming og merking. \n*\n\n*Annonser som strider mot lovverket, er villedende eller har et innhold som VG mener strider mot god moral, tone eller avisens linje, vil ikke bli godtatt.*\n\nContent Ads - VG Partnerstudio \n\nI samarbeid med utvalgte annons\u00f8rer utvikler VG Partnerstudio innhold som publiseres p\u00e5 VGs plattformer.\u00a0Vi tror at brands kan fortelle fantastiske historier, men at de trenger fantastiske historiefortellere med fantastiske distribusjonsmuligheter.\n\nInnholdet VG Partnerstudio produserer merkes tydelig s\u00e5 leseren klart kan oppfatte at det er betalt for og produsert sammen med en annons\u00f8r. VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.\n\n**STANDARDFORMATER:**\n\n****\n\n**Kube: \n**Ved \u00e5 swipe til siden kan leseren se forskjellige bilder. Bildene er satt sammen til en kube som gir 3D-effekt.\n\n*Materiellspec:* \n*-600\u00d7460 px png, jpg (maks 70kb)* \n*Fritt antall bilder (minimum 3 stk)* \n*URL- og trackingkoder (individuell link per bilde om \u00f8nskelig)*\n\nProduksjonspris: Kostnadsfritt dersom du leverer ferdige bildefiler ihht materiellspesifikasjonene over. Trenger du designhjelp, tilkommer et produksjonsgebyr p\u00e5 2.000,-\n\n\u00a0\n\nProduksjonspris: Kostnadsfritt dersom du leverer ferdige bildefiler ihht materiellspesifikasjonene over. Trenger du designhjelp, tilkommer et produksjonsgebyr p\u00e5 2.000,-\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59217abc-6355-4a52-9e63-e18b591f3e8c"} +{"url": "http://hvisvokser.com/article/sport-og-ernaering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:13Z", "text": "# Sport og ern\u00e6ring\n\nDesember 23, 2015 Vidar Jakobsson Sport 0 2\n\n\n\nMens en person er sport \u00e5 ta del i en maraton, den andre vil g\u00e5 jogging, sykling, tennis, ... \u00e5 miste litt vekt. I begge tilfeller er diett meget viktig, b\u00e5de mengden og riktig diett. Sunn og variert mat \nDet er en klisj\u00e9: en sunn sjel i et sunt legeme. Hvor gammel er dette ordtaket, kan vi fortsatt bygge p\u00e5. Det er viktig ikke bare \u00e5 trene, det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ta hensyn til v\u00e5rt kosthold. Derfor vil vi ogs\u00e5 v\u00e6re mer v\u00e5ken og begynner \u00e5 f\u00f8le deg bedre mentalt. Det har blitt bevist at folk som spiller sport og en sunn livsstil i regimer er psykisk balansert. Det er derfor viktig \u00e5 spise i henhold til maten pyramide. \nDen inneholder alle viktige elementer som man trenger daglig. Pass ogs\u00e5 p\u00e5 at du er innenfor de kategorier av n\u00e6ringspyramiden varierer nok. Det er ikke slik at du som en idrettsut\u00f8ver til hver dag bare for \u00e5 g\u00e5 spise pasta\\! \n\n## Viktige elementer\n\nSom man begynner \u00e5 trene, folk ofte tror at enda mer behov for \u00e5 begynne \u00e5 spise. Likevel er det ikke et rekreasjons idrettsut\u00f8ver. Det er viktig \u00e5 sjekke hva du spiser. \nFrukt og gr\u00f8nnsaker inneholder mye vitaminer, mineraler og antioksidanter. Dette er viktige byggesteiner for en frisk person, spesielt hvis du spiller sport. Ogs\u00e5 inneholder nesten ingen kalorier som de skjer er egnet for de som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 ned i vekt gjennom trening. \nKarbohydrater er viktige i gang. Blant dem selvf\u00f8lgelig er alle typer pasta ?? s Sett men ogs\u00e5 br\u00f8d, poteter og gr\u00f8nnsaker er gode kilder til karbohydrater. Karbohydrater er en viktig, men relativt begrensede energireserver f\u00f8r vandre gjennom sin forbrenning. Det er avgj\u00f8rende at denne aksjen blir oppfylt karbohydrater for \u00e5 gi kroppen nok energi. Det er energibarer p\u00e5 markedet som er ment prim\u00e6rt for \u00e5 gi karbohydrater og dette i en praktisk pakke. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 fettinnholdet i disse strimler. Enkelte energidrikker bare gi fuktighet ekstra karbohydrater. \nTilbake i antikkens Hellas, ble proteiner betraktes som uunnv\u00e6rlig for sportslig suksess. Ut\u00f8verne s\u00e5 hvorfor spiser mye kj\u00f8tt, rik p\u00e5 protein. De aminosyrer som er grunnlaget for proteiner, er ansvarlig for bygging av nytt vev, slik at n\u00e5r en idrettsut\u00f8ver muskelmasse, og reparasjon av skadet vev. I dagens tider er det slik at profesjonelle idrettsut\u00f8vere i s\u00e6rdeleshet gj\u00f8re bruk av protein pulver og en rekke aminosyre kosttilskudd. \n\n## Hydration\n\nDet er viktig nok til \u00e5 drikke under en \u00f8velse. En vil miste fuktighet ved \u00e5 svette fra kroppen i form av svette. Dette er imidlertid hevdet at kroppen trenger og disse reservene m\u00e5 alltid suppleres for \u00e5 unng\u00e5 dehydrering. Hvis man g\u00e5r lengre enn en time, er det viktig mellomprodukt ved drikking, men i sm\u00e5 mengder. Selv om det er mindre enn en time, men det er varmt, vil de miste ekstra v\u00e6ske. Vanligvis nok vann, men sportsdrikke er en stor hjelp her. P\u00e5 grunn av de ekstra mineraler og salter som inneholder disse sportsdrikker, er de mer raskt absorbert av kroppen. Noen sportsdrikke er ogs\u00e5 rik p\u00e5 karbohydrater og fylle vilje, ved lange innsats, inkludert karbohydratinnholdet i kroppen igjen. For \u00e5 kunne beregne tap av fuktighet i form av svette, kan man veier f\u00f8r og etter trening. Det vekttap som kan sees, er tapet i fluidet i liter. Det er tilr\u00e5delig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 begrense tap av fuktighet til et maksimum p\u00e5 2% av kroppsvekten. \n\n## Trene for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt\n\nFor mange, \u00e5 miste vekt bare grunn til \u00e5 g\u00e5 l\u00f8ping, sykling, sv\u00f8mming, ?? For hver ut\u00f8ver, er det imidlertid alltid viktig \u00e5 ta hensyn til vekten, slik som \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 forbedre ytelsen. Hvis du virkelig \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, og deretter g\u00e5 en god m\u00e5te hvis du gj\u00f8r det p\u00e5 riktig m\u00e5te. Selvf\u00f8lgelig er alle de ovennevnte i forbindelse med str\u00f8mforsyningen viktig. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 innse at litt drikke og dermed vekttap skadelige handlinger, det er bare tap av fuktighet vil bli belastet, og dette vil ha \u00e5 etterfylles. Fettforbrenningen er desto h\u00f8yere jo lenger sporten, som er \u00e5penbare. I intensive sport forbrenne fett rundt 25% vil v\u00e6re det totale antall kalorier forbrent. En vil konsumere i dette tilfellet ca 1000kcal per time intensivt sport og andre ord 250ckal fett. For langvarig trening, i en rolig m\u00e5te, vil man forbrenne ca 500kcal per time. Imidlertid er antallet av fett som vil brenne i dette tilfelle 50%. Dette tilsvarer ... ja 250Kcal. S\u00e5 det er slik at folk vil brenne omtrent samme mengde fett, uansett om de er rolige eller intens sport. Men det er sant at en rolig gangart ofte lengre og dermed opprettholde mer enn det kan brenne 250kcal. \n\n## Idretter med en tom mage\n\nFor \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, kan du g\u00e5 jogging, sv\u00f8mming eller sykling p\u00e5 tom mage. Det fremmer hovedsakelig fettforbrenningen fordi disse er de energireservene i kroppen. Hvis en normal person i fastende tilstand vb kommer til \u00e5 kj\u00f8re, vil ca 45% fett brennes. Dette er skj\u00f8vet tilbake n\u00e5r du f\u00f8rst ta glukose. Glukose omdannes lettere av kroppen for energi og disse stoffene vil derfor kun brukes for kroppen \u00e5 forbrenne fettreservene vil appellere til de mer vanskelig. Jo lengre trening, jo mer fett vil du brenne fordi det m\u00e5 tas fra reservene. Det er ikke at de vil brenne mer fett ved \u00e5 gj\u00f8re en innsats intensiver. Det er ogs\u00e5 bemerkelsesverdig at kvinner har en st\u00f8rre fordel \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur i fastende tilstand fordi fettforbrenning blir h\u00f8yere for dem enn en mann i fastende tilstand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ded7508-ce41-4b89-ac51-249c7403a290"} +{"url": "http://www.cw.no/artikkel/hva-andre-mener/papirkrasj-offentlige-anskaffelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:13Z", "text": "\n\n# Papirkrasj for offentlige anskaffelser\n\n**HVA ANDRE MENER:** \u00a0Det er ingen tilfeldighet at det nye anskaffelsesregelverket krever elektronisk kommunikasjon som hovedregel fra 1. januar 2017. For mye papir i offentlige anskaffelser hindrer omstilling, skriver kronikkforfatter.\n\nSteffen Sutorius, Difi\n\nPublisert: torsdag 24. november 2016, kl.07:30 Endret: 24. november 2016, kl.07:30\n\nNorge som velferdsstat st\u00e5r foran betydelige utfordringer, med lavere oljeinntekter og en kommende eldreb\u00f8lge. Det betyr blant annet at offentlig sektor m\u00e5 levere mer brukerorienterte og samordnete tjenester til en lavere kostnad og med f\u00e6rre ressurser enn i dag.\n\nOmstilling m\u00e5 f\u00f8re til konkrete gevinster, alts\u00e5 penger vi kan kutte eller gi til andre prioriterte omr\u00e5der. Hvert \u00e5r kj\u00f8per offentlig sektor for nesten 500 milliarder kroner. Jeg tror ikke mange nok har forst\u00e5tt de enorme gevinstene vi kan utl\u00f8se om ledere i offentlig sektor bruker anskaffelser til \u00e5 finne og skape nye og smartere l\u00f8sninger.\n\n**Sm\u00e5 prosentvise innsparinger** i anskaffelser kan til sammen gi sv\u00e6rt store gevinster for samfunnet. Bare ved \u00e5 digitalisere anskaffelsesprosessen mer enn i dag, kan vi spare mange milliarder.\n\nEHF-faktura alene har spart mottakerne for tid verdt mer enn fem milliarder kroner siden staten tok dette i bruk i 2012. Vi kan spare lignende bel\u00f8p ved \u00e5 digitalisere nye og flere deler av anskaffelsene. Det skal mange store og vellykkede effektiviseringsprosjekter til for \u00e5 gi samfunnet de samme gevinstene.\n\n**Dagens regelverk** setter krav til elektronisk faktura, og \u00e5pner for bruk av elektronisk konkurranse-gjennomf\u00f8ring og elektroniske kataloger. I det nye regelverket for offentlige anskaffelser er elektronisk kommunikasjon mellom offentlige innkj\u00f8pere og leverand\u00f8rer hovedregelen.\n\n\u00c5rsaken er at direktivene i stor grad inneholder minimumskrav til \u00e5 kommunisere elektronisk. Direktivene stiller ikke krav om at det som kommuniseres skal kunne gjenbrukes i en s\u00f8ml\u00f8s digital informasjonsflyt mellom kj\u00f8per og selgers systeml\u00f8sninger.Bestemmelsene om elektronisk kommunikasjon i det norske regelverket bygger p\u00e5 EU-direktiver. EU legger selv til grunn at det fulle \u00f8konomiske potensialet ved digitalisering av anskaffelsesprosessen f\u00f8rst kan tas ut dersom medlemslandene g\u00e5r lengre i digitaliseringsprosessen enn det direktivene krever.\n\n> Jeg har store forventninger til effekten n\u00e5r vi n\u00e5 setter fart p\u00e5 digitalisering av anskaffelsesprosessen.\u00a0\n\n**En viktig nyvinning** i regelverket er krav om bruk av elektronisk egenerkl\u00e6ringsskjema (ESPD). Bruk av det elektroniske egenerkl\u00e6ringsskjemaet er obligatorisk allerede fra 1. januar 2017. Egenerkl\u00e6ringen er en forel\u00f8pig dokumentasjon p\u00e5 at leverand\u00f8ren oppfyller kvalifikasjonskravene, eventuelle utvelgelseskriterier og at det ikke foreligger grunner for avvisning. Form\u00e5let med egenerkl\u00e6ringen er \u00e5 redusere administrasjonsbyrden. Leverand\u00f8rene beh\u00f8ver kun \u00e5 levere egenerkl\u00e6ringen, og oppdragsgiver slipper \u00e5 kontrollere andre leverand\u00f8rer enn valgt leverand\u00f8r. \n \nRegelverket forutsetter ogs\u00e5 at oppdragsgivere og leverand\u00f8rer benytter l\u00f8sninger for elektronisk konkurransegjennomf\u00f8ring for innlevering av tilbud. Dette blir obligatorisk p\u00e5 litt forskjellig tidspunkt avhengig av hvilken type oppdragsgiver du er, men f\u00f8rste frist er 18. april 2017 for innkj\u00f8pssentraler, og alle skal ha dette p\u00e5 plass innen 1. juli 2018. \n \nDifi har lagt til rette for at markedet tilbyr slike l\u00f8sninger, og vi har ogs\u00e5 laget veiledning for oppdragsgivere om anskaffelse av standardverkt\u00f8y for konkurransegjennomf\u00f8ring. Jeg har store forventninger til effekten n\u00e5r vi n\u00e5 setter fart p\u00e5 digitalisering av anskaffelsesprosessen. Anskaffelser er en n\u00f8kkel til \u00e5 lykkes med den n\u00f8dvendige omstillingen av offentlig sektor.\n\n*Steffen Sutorius er direkt\u00f8r i Difi.*\n\n### Steffen Sutorius\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f70d1bb2-b202-4eff-8eda-90c58769199e"} +{"url": "https://smgj.wordpress.com/tag/jaleri/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:34Z", "text": "#### Mellom himmelen og havet\n\nMest om min fritid i stort og sm\u00e5tt.\n\n## Sesongen for s\u00f8rgerenner er\u00a0inne\n\n15\\. mai 2011 6 kommentarer\nS\u00e5 neglene mine ser definitivt ikke s\u00e5nn ut lenger. Men de *s\u00e5* fine ut, alts\u00e5. Dette er Nubars Pyramid Purple med Toga Purple som aksent-negl. N\u00e5 er tommeltottneglen for stutt og langemanns negl likes\u00e5. Og verre blir det nok f\u00f8r jeg er ferdig med sesongens graving. \n\nEt bilde til, med adventsfarget lys. Det passet s\u00e5 godt med fargene.\n\nEgentlig tenkte jeg \u00e5 skrive en bloggpost om ett\u00e5rsdagen til stoffskiftediagnosen, og om hvor glad jeg er for \u00e5 ha funnet en lege som er *knallflink* p\u00e5 stoffskite\u2026 men den sitter s\u00e5pass langt inne at jeg m\u00e5 vente p\u00e5 lengre regnv\u00e6rsdager.\u00a0\n\n## Chypre Rouge by Serge\u00a0Lutens\n\n\u00a0*Siden suksessen var s\u00e5 stor med den forrige Serge Lutens-pr\u00f8ven ble dette den neste.*\n\n**Kategori:** Chypre Fruity\n\n**Noter:** Timian, furun\u00e5l, honning, bivoks, jasmin, patchouli, mose, musk, harpiks og vanilje.\n\n**Parfym\u00f8r:** Christopher Sheldrake i 2006\n\n**Opplevelse:** \u00c5pningen er sterkt schizofren. Den er skarp \u2026 og rund. Kryddret \u2026 og blomstrete. Vanskelig \u2026. og enkel. Mandig \u2026 og feminin. Det vil si at p\u00e5 den ene siden har man harpiksskarphet pluss furun\u00e5l og noe som minner om innvandrerkrydder, karri og timian. Under der ligger det s\u00f8t honning, vanilje og litt jasmin.\n\nJeg kunne nok brukt denne etter at \u00e5pningen hadde d\u00f8dd unna. P\u00e5 den tiden hvor den begynner \u00e5 komme sammen til en helhet i stedet for \u00e5 sprike s\u00e5 innmari. Den er som en Y \u2013 starter sterkt todelt, men g\u00e5r sammen til ett.\u00a0\n\nDet er p\u00e5 det tidspunktet at det meste av krydderbuketten forsvinner og resten kommer sammen til\u00a0 en harpiks-blomstersymfoni med et orientalsk tilsnitt. N\u00e5 blir den en unik unisex i stedet for \u00e5 v\u00e6re verken fugl eller fisk. P\u00e5 dette tidspunktet tiltaler den meg mye. Dessverre kan man ikke time-share parfymer p\u00e5 denne m\u00e5ten \u2013 at man hopper over toppnoten og kun beholder hovednoten og dry-down.\n\nUnik, ja. Liker, ja. Liker nok, nei\u2026 Kommer nok til \u00e5 glede meg over pr\u00f8ven og bruke den tom, men ikke kj\u00f8pe.\n\n## Fleurs d'Oranger by Serge\u00a0Lutens\n\n26\\. november 2010 5 kommentarer\n\n*Det er Britt \u00c5se sin skyld at det n\u00e5 kommer et overbegeistret parfymeinnlegg igjen. Jeg var nemlig s\u00e5 heldig \u00e5 vinne \u00abkommentar nr 6000\u00bb for en tid tilbake og fikk en pose \u00abparfymesnacks\u00bb i posten. Dette er den f\u00f8rste jeg \u00e5pnet fordi jeg alltid har elsket (og da mener jeg det) appelsinblomstduft.*\n\n** Kategori:** Den beskrives som en floriental. Jeg legger vekten slik: FLORiental.\u00a0 \ud83d\ude09\n\n**Noter:** Appelsinblomst, tuberose, jasmin, hvit rose, spisskumen, musk(?), muskatt og hibiscus.\n\n**Parfym\u00f8r:** Christopher Sheldrake i 2003\n\n**Opplevelse:** Rett inn p\u00e5 \u00abm\u00e5 ha lista\u00bb. En avrundet appelsinblonstduft med tuberose og kanskje noe dempet jasmin. NB \u2013 appelsinblomst, IKKE skall eller fruktsaft eller noe s\u00e5nt. Den er intens, men ikke p\u00e5trengende og har en ganske sterk tilstedev\u00e6relse. \u00c5pningen er en diva verdig, men den dempes raskt ned og minner p\u00e5 en m\u00e5te om egyptiske parfymeoljer.\n\nDen t\u00f8rker ned i en mer krydret framtoning. Notene sier hibiscus og spisskumen uten at jeg klarer \u00e5 skille dem ut. Jeg kan bare si at tankene p\u00e5 dette tidspunktet g\u00e5r i retning appelsinblomster \u2013 og juleappelsinen med nelikkspiker (men jeg lukter ikke nelliken og skallet drar mer i retning av syltet appelsinskall). Litt saffran kan jeg kanskje ane.\n\nFor meg er den definitivt feminin. Jeg kan ikke se for meg denne p\u00e5 en mann. Jeg er en av dem som ikke kan lukte musk alene, dessverre. Mangler nok en reseptor der. Men musk m\u00e5 p\u00e5 en eller annen m\u00e5te p\u00e5virke meg likevel, for 9 av 10 parfymer jeg liker karakteriseres som \u00abmusk-aktige\u00bb av andre\u2026\n\nJeg vil tro at for de menneskene som er s\u00e5 heldige at parfyme varer lenge p\u00e5 dem \u2013 (alts\u00e5 har varm, og kanskje ogs\u00e5 oljerik hud) m\u00e5 v\u00e6re forsiktige med denne. For meg var den en innertier. Jeg er ikke lenger parfymed\u00f6daren impersonated, men har heller ikke g\u00e5tt langt bort fra det\u2026 s\u00e5 for meg er kraftige og holdbare parfymer en fin ting.\n\nTakk, Britt \u00c5se\\!\n\nFiled under Diverse Tagged with Glede, J\u00e5leri\n\n## Opp som en bj\u00f8rn\u00a0\u2026\n\n2\\. november 2010 2 kommentarer\n\n\u2026 ned som en vaskefille.\n\nNeida, ikke helt. Men jeg var ute p\u00e5 glatta i g\u00e5r matmessig \u2013 og det kjennes i dag. Det var nemlig en kulinarisk reise gjennom Afrika \u2013 med fast meny. Og der var det en del \u00abfeil\u00bb for meg. Men jeg f\u00e5r avskrive det p\u00e5 kontoen for \u00aberfaringer\u00bb og fortsette mer n\u00f8ye. Vi reiser straks hjem og da har jeg mer kontroll. Og n\u00e5 VET jeg iallfall hvordan feil mat virker. \ud83d\ude09\n\n\n\nOg her er lakken fra i g\u00e5r. Det er en OPI, men jeg fikk ikke med meg hvilken.\n\n## Nubar Reclaim \u2013 og en\u00a0katt\n\n21\\. september 2010 5 kommentarer\n\n Siden neglene n\u00e5 (takket v\u00e6re store mengder kosttilskudd) endelig b\u00e5de er lange og sterke (eller iallfall \u00ablengre\u00bb og \u00absterkere\u00bb) koser jeg meg med litt neglelakk igjen. Denne gangen Nubar Reclaim (NGG227) fra Going Green-settet.\n\nReclaim er en gr\u00f8nn holo \u2013 en sj\u00f8gr\u00f8nn base med r\u00f8drosa, gylden og gr\u00f8nn holoeffekt.\n\nOg s\u00e5 har den en undelig effekt p\u00e5 nysgjerrige katter\u2026 \ud83d\ude09\n\nSom her p\u00e5 Miso som lurer f\u00e6lt p\u00e5 hva jeg driver med og hvorfor fingrene mine stinker.\n\nHun bestemte seg rakst for at hun ikke likte l\u00f8semidler \u2013 selv ikke nubar, som blant annet er fri for aceton \u2013\u00a0 og fors\u00f8kte \u00e5 skyve fingrene bort. Ingen neglelakk p\u00e5 henne. \ud83d\ude06\n\nHeldigvis har hun heller ikke god hukommelse, s\u00e5 da lakken hadde t\u00f8rket var linselusa venner med meg igjen.\n\n## Lettr\u00f8kt hagegal lukter svidd \u2013 og litt\u00a0parfyme\n\n14\\. april 2010 6 kommentarer\n\nN\u00e5 har Husets Herre og undertegnede gjort livet surt for m\u00f8kkainsektene med 8 bein og blodlyst i rosekrattet \u2013 h\u00e5per jeg. Det som ikke forg\u00e5r ved kulde \u2013 f\u00e5r vi pr\u00f8ve varme mot. M\u00e5tte de brenne\u2026\n\nVi har iallfall beg\u00e5tt (et lite\\!) lovbrudd og svidd av skr\u00e5ningen. Og dermed avsl\u00f8rt at stylterottene har matauk der ogs\u00e5. Visittkortene ulmet lenger enn det t\u00f8rre gresset. H\u00e5per bare det ble hett for m\u00f8kkadyra (de sm\u00e5 med \u00e5tte bein) \u2013 og at stylterottene f\u00e5r aske i gebisset. Ikke rart det er fl\u00e5tt der, nei. Rutebussen har visst holdeplass der.\n\nFor ordens skyld vil jeg p\u00e5peke at vi har f\u00e5 naboer og ingen som ikke bedriver tilsvarende i ny og ne her p\u00e5 landet. Hadde det v\u00e6rt boligfelt/allergikere i n\u00e6rheten hadde vi nok holdt pyromanien i t\u00f8mmene.\n\nEllers? Ja, jeg har skavet to trilleb\u00e5rlass til av telekomposten min. Som for\u00f8vrig er levningene av varmkomsposten fra denne hagetabben \u2026 Siden dengang har den v\u00e6rt bosted for gresskar i to sesonger. \ud83d\ude00 I \u00e5r skal den fordeles rundt i hagen og kompostkassen skal bli til tennved. Som i sin tur blir til aske \u2013 enten direkte p\u00e5 rosene eller \u2013 i komposten. \ud83d\ude06 Her er kretsl\u00f8pene til dels korte og oversiktelige.\n\n**Til Britt \u00c5se** \u2013 pr\u00f8vene har ankommet\\! \nAd Un Rose Chypree fra Andy Tauer: Kort oppsummert. Jeg har ikke de samme problemene med roselukt som andre til dels synes slite med. Chypre derimot \u2026 det lukter \u00abGammel Dame\u00bb i min nese. Jeg er ikke der enn\u00e5. Derimot er jeg veldig n\u00e6r avvasking. Kanelchypre er ikke min ting. Ikke engang meg geranium og sitrus. Og ikke engang om den er holdbar og veldig \u00abrund\u00bb i komposisjonen. \ud83d\ude09\n\nFiled under Diverse, Hage Tagged with Irritasjoner, J\u00e5leri, R\u00e5dyr, Skadefryd, Sm\u00e5snakk\n\n## Og det ble det (en fin helg,\u00a0alts\u00e5)\n\n21\\. mars 2010 10 kommentarer\n\nS\u00e5 bare for \u00e5 avkrefte ryktene \u2013 det er ikke fordi jeg ikke har hatt noe \u00e5 skrive om det er stille her \u2013 heller fordi jeg (for \u00e9n gangs skyld) har v\u00e6rt opptatt med \u00abRL\u00bb. (Real Life.)\n\nI helga har jeg v\u00e6rt p\u00e5 sniffetreff \u2013 som ikke involverte hvitt pulver, men flytende v\u00e6sker fra ymse land og ymse kjemikalier. De aller fleste substansene var rimelig velduftende. Og med likesinnede s\u00e5 blir s\u00e5nne ting veldig hyggelig. Vi rakk lunch, Gimle parfymeri, Heaven Scent, Herm\u00e9s og parfymeriet p\u00e5 Christiania Glassmagasin hvor Gunda fra Alt Godt holdt et foredrag med parfymeklassifisering og masse duftende eksempler.\n\nDet gikk s\u00e5 godt som hele l\u00f8rdagen p\u00e5. Og jeg kj\u00f8rte ikke tomhendt hjem \u2026\n\nOg s\u00f8ndag rakk Husets Herre og jeg \u00e5rets f\u00f8rste dykk. Det var bare 30 min, men vi rakk da \u00e5 bli v\u00e5te i h\u00e5ret og frossne p\u00e5 fingrene, iallfall. \ud83d\ude09 Og vi fikk en myk start p\u00e5 sesongen, samt en utstyrssjekk. Og det viste seg \u00e5 v\u00e6re greit, for den ene flaskehalsen min piplet luft, s\u00e5 her m\u00e5 flaskene tilbake til dykkesenteret en tur.\n\nFor de som ikke vet det s\u00e5 er tiden f\u00f8r fjordene blir fulle f\u00f8rst av ferskvann, deretter av varmere vann, den tiden hvor det er klarest i vannet. Ikke at det betyr s\u00e5 mye i Iddefjorden, men for tiden kan man se litt lengre enn i den sommerlige ertesuppen iallfall. En annen ting med denne tiden er at man 1) har veldig liten risiko for n\u00e6rg\u00e5ende b\u00e5ter og 2) \u00abfaren\u00bb for \u00e5 se nakensnegler er h\u00f8y. Ikke sp\u00f8r meg hvorfor, men seinvinteren/tidligv\u00e5ren er tiden for nakensneglespotting.\n\nI dag s\u00e5 vi r\u00f8d frynsesnegl allerede p\u00e5 6m dyp. Og det var de store \u2013 helt opp i 3-4 cm, ikke de mikroskopiske p\u00e5 5mm. \u00c5 dykke i Norge har sin egen sjarm. Det kan ikke sammenliknes med de lyse, akvarieliknende dykkene i sydligere str\u00f8k der korallrevene bugner av fisk og du bokstavelig talt ikke ser fisken for \u2026 bare fisk.\n\n\u00c5 dykke i Norge er en skattejakt der man m\u00e5 finne fram sin indre Indiana Jones og lete etter det store i de sm\u00e5 tingene. Severdighetene her er enten sm\u00e5, godt skjult eller langt mellom. Men gleden er desto st\u00f8rre n\u00e5r man f.eks p\u00e5 20m dyp i Nord Tr\u00f8ndelag finner noe som \u00abBibelen\u00bb (boka \u00abDyrelivet i havet\u00bb) mener ikke er vanlig lenger enn til Stadt og da fra 40m og ned.\n\nDagens \u00abfangst\u00bb var alts\u00e5 flere r\u00f8de frynsesnegler, noen flyndrer, tre stingsilder (som Hobbyfiskernaboen f\u00e5r) og et par solbriller (de fikk ligge til neste dykker) og et vrak \u2013 en sjekte som hadde sunket ved moringen i fjor sommer. Den gjorde sikkerhetsstoppen mer minneverdig enn de fleste.\n\nKvelden ble avsluttet med treretter p\u00e5 vertshuset i Sponvika. De kj\u00f8rer helgemiddagstilbud: treretter til fast pris (150 kr). I dag var det forrett av bakt laks med blomk\u00e5lpurr\u00e9, hovedrett av kyllingfilet, hjemmelaget potetmos og saus og cappuchinomousse med bringeb\u00e6r til dessert. Vi vandret mette og forn\u00f8yde derfra.\u00a0\n\nSom sagt \u2013 en fin helg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "509e2b33-dbaa-41e0-a1a5-7ec19292eb8a"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/kristiansand/listings-kristiansand/kristiansand-running-tours-guidede-l%C3%B8peturer/181505/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:36Z", "text": "# Kristiansand Running Tours - Guidede l\u00f8peturer\n\nKristiansand Running Tours tilbyr guidede l\u00f8peturer i og omkring Kristiansand.\n\nMed sine faste turer i tillegg til muligheten for skreddersydde alternativ, tilbyr Kristiansand Running Tours en unik sightseeingopplevelse for l\u00f8pere av alle niv\u00e5. Turene varer fra 30 min til 2 timer og varierer i stor grad med hensyn til underlag, niv\u00e5 og opplevelser. Ta kontakt for mer informasjon. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 tilsendt bilder fra turen i etterkant og en mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe deres tekniske T-skjorte - eksklusivt tilgjengelig for turdeltagere.\n\nTurene bookes p\u00e5 nettsiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6e61ed0-0306-4727-a6fa-882d84bbaed9"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-kvik-kj%C3%B8kken/61769", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00531-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:16:27Z", "text": "# Anbud Montering av kvik kj\u00f8kken \n\nRegistrert Dato: Mandag 17. August 2009\n\nVi har kj\u00f8pt et KVIK kj\u00f8kken av typen \u00b4Antracit Alu\u00b4 med levering uke 36/37. \n \nKj\u00f8kkenet best\u00e5r av: \n3 stk 80 skuffeskap \n3 stk 60 skuffeskap \n1 hj\u00f8rneskap \n2 stk 80 overskap \n1 stk 60 overskap \n2 stk ovnskap m/2 skuffer \n \nBenkeplate er av typen Zeus 40mm laminat. Vasken er underlimt, men hull til kokeplate m\u00e5 skj\u00e6res. \n \nKj\u00f8kkenet skal monteres p\u00e5 et nyoppusset rom med ferdig-lagt parkett. 2 stk gips vegger og 2 betongvegger. \n \nAdresse Drammensveien 116 D p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo. \n \nH\u00e5per du kan gi oss et pristilbud p\u00e5 monteringsarbeidet - vi henter slik at alt ligger her p\u00e5 huset.\n\n**M\u00f8belsnekker, Snekker\n\n**Kj\u00f8kken, Laminat, Parkett, Pristilbud, Vegger\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Tirsdag 01. September 2009\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n\n\n## Generalentrepren\u00f8r \u2013 mindre rehabilitering/oppgradering av Vestlitoppen barnehage\n\nSnekker Barnehagen har behov for en generell oppgradering fordi den fremst\u00e5r i dag som slitt, grunnet naturlig elde- og slitasje. Form\u00e5let med tilbudskonkurransen er \u00e5 anskaffe en generalsentrepren\u00f8r for \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgraderingen i henhold til teknisk beskrivelse.Avtalen omfatter en mindre rehabilitering.. Fredag 24. Februar 2017\n\n## Generalentrepren\u00f8r mindre rehabilitering/oppgradering av Sotamyggen barnehage\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd94d93d-b6f6-4c6c-8166-f1a24974a18b"} +{"url": "http://docplayer.me/2017329-Forerkortvurdering-kaos-eller-kontroll-hans-j-johansen-nevropsykolog-kysthospitalet-siv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:56:41Z", "text": "\n11 Den Danske Modellen (2007); obligatorisk kognitiv test ifb. Med k\u00f8rekortattest ved 70 \u00e5r Anamnese: ans\u00f8geren besvarer sp\u00f8rgsm\u00e5let: \"Har De problemer med at huske eller orientere Dem?\" (ja/nej) Objektivt: 1. at l\u00e6gen ser, at ans\u00f8geren selv har udfyldt forsiden af helbredsattesten og er orienteret i tid og egne data (orientering). 2. at der udf\u00f8res en urskivepr\u00f8ve (rum- og retningssans), og 3. at der udf\u00f8res en indl\u00e6ring af 3 ord, som efter afledning skal genkaldes (hukommelse). Ved sv\u00e6rere kognitiv sv\u00e6kkelse skal henvisning til vejledende helbredsm\u00e6ssig k\u00f8retest ske, hvis personen ikke af sig selv opgiver at forny k\u00f8rekortet. samtidig overveje om de kognitive deficit er af en s\u00e5dan grad, at l\u00e6gelovens 12 tr\u00e6der i kraft\n\n\n\n12 Praktisk pr\u00f8ve; en problematisk gullstandard Det er dokumentert sv\u00e6rt ulik praksis mht hvordan praktiske kj\u00f8repr\u00f8ver gjennomf\u00f8res og hvilke kriterier som legges til grunn i vurderingen (Tamietto et al., 2006; Lidestam et al., 2007) Det trafikale milj\u00f8 pasienten eksponeres for kan bare i begrenset grad standardiseres eller tilrettelegges. Gjennomf\u00f8ring vil i begrenset grad tilrettelegges for individuelle behov og \u00f8nsker n\u00e5r det gjelder tid p\u00e5 d\u00f8gnet, vegstrekninger/typer trafikk, valg av rute, f\u00f8reforhold etc. Resultatet vil kunne v\u00e6re influert av mange forhold som ikke omhandler helsesvekkelser, s\u00e5 som mangelfullt oppdaterte trafikale kunnskaper, vansker med omstilling til testbilen, testangst og rustede kj\u00f8referdigheter Pasienten kan ta seg uttalt sammen eller pr\u00f8ven er for overstrukturert til at svikt for eksempel i reguleringsfunksjoner fremkommer, eller av for kort varighet til at eksempelvis vansker med vedvarende oppmerksomhet/trettbarhet avdekkes\n\n\n\n13 En problematisk gullstandard Det er etisk betenkelig \u00e5 eksponere pasienten, sensor og medtrafikanter for de mest risikable og krevende trafikksituasjonene, i motsetning til den rutinepreget trafikkavvikling, hvor det er mest sannsynlig at potensielt manglende innfridde helsekrav kan f\u00f8re til ulykker. Ift tilstander som synkoper eller anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser som inneb\u00e6rer bevissthetstap eller nedsatte kognitive funksjoner (synkoper, hypoglykemi, epilepsi, narkolepsi, TIA) er pr\u00f8ven uten verdi I IS-1437 beskrives muligheten for \u00e5 benytte praktisk pr\u00f8ve for \u00e5 overbevise pasienten om at kj\u00f8ring b\u00f8r opph\u00f8re. : un\u00f8dig bruk av ressurser, skape falske forh\u00e5pninger n\u00e5r pasient medisinsk sett er uegnet, virke sakskompliserende siden konklusjonen alt er fattet samt sette pasientens og andres liv i fare. Forskning viser at pr\u00f8ven har lav eller manglende prediktiv verdi i fht. Ulykkesinvolvering, retrospektivt s\u00e5 vel som prospektivt (Tamietto et al., 2006; Hoggarth et al, 2009)\n\n er pr\u00f8ven uten verdi I IS-1437 beskrives muligheten for \u00e5 benytte praktisk pr\u00f8ve for \u00e5 overbevise pasienten om at kj\u00f8ring b\u00f8r opph\u00f8re.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a63b82bb-1474-4044-ba82-3ba98f46a796"} +{"url": "http://nasjonalmuseet.no/no/nasjonalmuseet/aktuelt/bibliotekssider/litteratur_til_vare_utstillinger/Like+f%C3%B8r.+Sidsel+Paaske+%281937-1980%29.b7C_wBrYXv.ips", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:39Z", "text": "# Like f\u00f8r. Sidsel Paaske (1937-1980) - Nasjonalmuseet\n\n\n\n*Hold stenh\u00e5rdt fast p\u00e5 greia di : norsk kunst og kvinnekamp 1968-89*. Oslo : Kunsthall Oslo, 2013. Utgitt i forbindelse med utstilling.\n\nH\u00f6gkvist, Stina, red. *Like f\u00f8r : Sidsel Paaske (1937-1980).* Oslo : Nasjonalmuseet, 2016. Utgitt i forbindelse med utstilling.\n\n*Kvinnen og kunsten : kvinnen som motiv i og kvinnen som ut\u00f8ver av billedkunst : FN's internasjonale kvinne\u00e5r 1975*. Oslo Kunstnernes Hus, 1975. Utgitt i forbindelse med utstilling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a946bc42-6792-4b61-959a-22c436fe4601"} +{"url": "https://www.sedenne.no/v/44164/hund-med-helt-spesiell-flyplassjobb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:39Z", "text": "# Hund med helt spesiell fly\u00adplass\u00adjobb\n\nKLM-passasjerer som glemmer igjen eiendeler p\u00e5 flyet kan f\u00e5 seg en hyggelig overraskelse.\n\nTemaer :\n\ndyr hunder transport\n\nAv Aleksander Solum\n\n Onsdag 24.09.2014, kl. 15:31 \n\nDet nederlandske flyselskapet KLM har anskaffet en nusselig, valpeaktig hund med en s\u00f8t vest for \u00e5 finne eierne av saker som blir glemt igjen p\u00e5 flyet. \n \n\nIf\u00f8lge en pressemelding kan flyselskapet returnere s\u00e5 mye som \u00e5tti prosent av alt hittegods, takket v\u00e6re en kombinasjon av gode rutiner, bruk av sosiale medier - og hunden \"Sherlock\".\n\n \nEnkelte av de som ser denne filmen, vil kanskje f\u00f8le seg fristet til \u00e5 glemme igjen noen gjenstander p\u00e5 flyet.\n\n ## Tok til t\u00e5rene av personlig hilsen p\u00e5 flyet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e63f6830-ec35-4f3a-a011-fbbbb3780d89"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298555-d3497182-Reviews-Pearl_River_International_Hotel-Guangzhou_Guangdong.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00531-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T13:01:30Z", "text": "Prisniv\u00e5: kr\u00a0502 - kr\u00a01\u00a0130 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Pearl River International Hotel 4\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Orbitz, Agoda og Ctrip TA slik at du trygt kan bestille fra Pearl River International Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.102** luksushotell i Guangzhou\n\n**Nr.174** beste \u00f8konomihotell i Guangzhou\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Pearl River International Hotel og andre reisende.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l? F\u00e5 svar fra ansatte og tidligere gjester ved Pearl River International Hotel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d51d8cee-84d7-472f-9301-d35751882ecb"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/333814-Takk%26Lov+for+de+seri%C3%B8se+mennene....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:11Z", "text": "# Takk\\&Lov for de seri\u00f8se mennene...\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo) ma. 21 juni 2010 18:56 Privat melding \n\nS\u00e5 fint at det finns s\u00e5 mange seri\u00f8se menn her p\u00e5 sukker,i vennekretsen,p\u00e5 jobben og ellers.....Det gir h\u00e5p tross allt... \nDet \u00e5 finne en sjelevenn\\&en kj\u00e6reste er ikke alltid enkelt..og ofte kan man bli litt motl\u00f8s av alle tullinger\\&stolpskudd,-som bare er ute etter...tja hva? Sex? Jakten? Arme tullinger...syns litt synd p\u00e5 dem,-jeg...Det kan ikke v\u00e6re greit \u00e5 ha det s\u00e5nn... \nOgs\u00e5 s\u00e5 godt voksne da gitt...nesten gubber tilogmed,som tror de er guds gave til kvinnene liksom.. \n \nNei heldigvis er de seri\u00f8se mennene der ogs\u00e5...i et stort mindretall,men dog....Jeg tror vi kvinner b\u00f8r f\u00e5 \u00f8ya v\u00e5re mer opp for dem... er det noen andre her som har noen meninger o.l vedr dette? Tyril :D\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 21 juni 2010 19:04 \n\nN\u00e6h\\! \nJeg synes IKKE synd p\u00e5 dem. Som man reder ligger man. Dette har playerne valgt selv, gitt\\! \nIkke glem at flere av gubbene var engang kjekke menn med draget, men s\u00e5 mista de h\u00e5ret og fikk t\u00e5fisbein. \nS\u00e5 tror de fremdeles at de har draget. De glemte rett og slett \u00e5 f\u00f8lge med i timen i sin playeriver\\! ;-) \n \nJeg opplever ikke at de seri\u00f8se mennene er i et stort mindretall. Tvert imot: Nesten alle er jo seri\u00f8se\\! \nHer inne finner man menn som er: \n \nHumoristiske, empatiske, emosjonelle, handlekraftige, smarte, f\u00f8lsomme, suksessfylte, modne, kreative, initiativrike, lekne, sexy, deilige, vakre, kloke, snille, \u00e5pne, glade, kjekke, ironiske, ertende, temperamentsfulle, lidenskapelige, trendsettende, reiselystne, rause, beleste, matkunstnere, ambisi\u00f8se, st\u00f8ttende, lyttende..... \n \nListen er lang...lengre enn man tror. S\u00e5 er det opp til oss jenter \u00e5 behandle disse mannfolka med den respekten de fortjener s\u00e5nn at de \u00f8nsker \u00e5 vise oss alle sine fantastiske egenskaper. For hadde jeg v\u00e6rt dem, hadde jeg ikke giddet \u00e5 dele meg med s\u00e5 mange utfra hvor mye \"kritikk\" de f\u00e5r :-) \n \nDet er n\u00e5 MIN mening....\n\nSkjult ID med pseudonym Nettfeber ma. 21 juni 2010 20:02 \n\nTusenkronerssp\u00f8rm\u00e5let til deg Tyril er hvordan du skal vite at en mann bak en profil er seri\u00f8s eller ei.. \nEr en mann som ser grei ut automatisk en player? Utseende mitt f\u00e5r andre vurdere, men har blitt beskyldt for \u00e5 v\u00e6re en Player p\u00e5 sukker og senest irl som nevnt i en annen tr\u00e5d.. ER IKKE DET TENK ;-) \n \nOg du Z hvordan vet du hvilke av profilene som her redet seg slik at de fortjener \u00e5 steke i sitt eget fett? \n \nHar du noen forslag til dine meds\u00f8stre p\u00e5 sukker om akkurat det der? :-)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo) ma. 21 juni 2010 20:27 Privat melding \n\nMan kan ikke vite om en manner seri\u00f8s ved bare \u00e5 kikke p\u00e5 profilen hans...man m\u00e5 jo treffe han ogs\u00e5...flere ganger f\u00f8rst,-slik at man kan bed\u00f8mme han utifra det...bli kjent.....jeg tror ikke at s\u00e5 mange useri\u00f8se menn gidder \u00e5 kaste bort tiden p\u00e5 \u00e5 bli kjent med meg over en lang en hvis de bare er ute etter sex...min teori,-men.. \nNoe m\u00e5 man da g\u00e5 ut ifra vel? :D\n\nSkjult ID med pseudonym Nettfeber ma. 21 juni 2010 21:05 \n\nJoda du har nok rett, men gjennomgangsmelodien her er at mange ikke kommer s\u00e5 langt at de f\u00e5r presentert seg engang. \n \nDog m\u00e5 alle som sutrer tenke seg litt om. Mange har en profil \u00e5 den kan de ha lenge, over mange \u00e5r. Ikek lett \u00e5 v\u00e6re topp motivert hele tiden. Derfor blir det kanskje sm\u00e5tt med responsen her \u00e5 der uten at det n\u00f8dvendigvis er \"din\" skyld ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym rotte ma. 21 juni 2010 21:33 \n\nRotte gi blanke.\n\nSkjult ID med pseudonym X-dreamer ma. 21 juni 2010 21:37 \n\n@rotte: Pakketur til Thailand\\!: Fly, hotell med helpensjon og kone... :)\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8kna ma. 21 juni 2010 21:49 \n\nApplauderer Z sitt innlegg\\! \n:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 21 juni 2010 22:48 \n\n@Nettfeber \n \n\"Og du Z hvordan vet du hvilke av profilene som her redet seg slik at de fortjener \u00e5 steke i sitt eget fett?\" \n \nSmiler....for det f\u00f8rste vet jeg det ikke, og for det andre mener jeg at ingen fortjener \u00e5 steke i sitt eget fett. \nGrunnen til at jeg ikke vet det? Fordi jeg er ikke interessert i playere, og de er ikke interessert i meg? \n(les mer om temaet i tr\u00e5den om hundejakten til Bruce) \n \n:-) \n \nForresten.....jeg er litt uenig med Tyril. Jeg tror ikke man m\u00e5 m\u00f8te noen mange ganger for \u00e5 se \"typen\" an.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29321552-3bf9-426f-aea9-cd9920ce7e65"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Marsa-Alam-Tulip-Resort---All-Inclusive.635754.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:27Z", "text": " 9.3 \"Nydelig strand.\"\n 9.5 \"Sv\u00e6rt gode strandaktiviteter, if\u00f8lge **95%**.\"\n \n 8.8 \"**88%** er forn\u00f8yd med den rene stranden.\"\n\n 9.1 \"Veldig god komfort.\"\n \n 9.7 \"**97%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 9.2 \"**92%** mente det var behagelig stille.\"\n \n 7.5 \"**75%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 9.7 \"**97%** likte det store badet.\"\n \n 8.5 \"**85%** var forn\u00f8yd med klimaanlegget.\"\n\n - Service\n 8.8 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.9 \"**89%** sa at fritidspersonalet var fantastisk.\"\n \n 8.8 \"**88%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 8.6 \"**86%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 7.9 \"**79%** syntes servicen i restauranten var i toppklasse.\"\n \n 8.4 \"**84%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n \n 10.0 \"**100%** var forn\u00f8yde med romservicen.\"\n \n 8.3 \"**83%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n \n 9.3 \"God barservice, if\u00f8lge **93%**.\"\n \n 9.5 \"**95%** sa at reiselederne var sv\u00e6rt hyggelige.\"\n\n 8.5 \"Frokosten er god.\"\n\n 8.3 \"Meget bra beliggenhet.\"\n \n 9.7 \"**97%** satte pris p\u00e5 avstanden til stranden.\"\n \n 7.5 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **75%**.\"\n\n - Internett\n \n 4.1 \"D\u00e5rlig Internett.\"\n \n 4.8 \"**52%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n \n 3.6 \"**64%** mente prisen var for h\u00f8y.\"\n\n### Vurdering\n\n8.3 Fantastisk\n - Strand\n \n 9.3 \"Nydelig strand.\"\n \n 9.5 \"Sv\u00e6rt gode strandaktiviteter, if\u00f8lge **95%**.\"\n \n 8.9 \"**89%** er forn\u00f8yd med den rene stranden.\"\n\n - Komfort\n \n 9.2 \"Veldig god komfort.\"\n \n 9.8 \"**98%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 9.0 \"**90%** mente det var behagelig stille.\"\n \n 9.8 \"**98%** likte det store badet.\"\n \n 7.7 \"**77%** sa at sengene var komfortable.\"\n\n - Service\n \n 8.7 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.9 \"**99%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.8 \"**88%** sa at fritidspersonalet var fantastisk.\"\n \n 9.0 \"**90%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 7.4 \"**74%** syntes servicen i restauranten var i toppklasse.\"\n \n 8.4 \"**84%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 8.4 \"**84%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n \n 10.0 \"**100%** var forn\u00f8yde med romservicen.\"\n \n 8.1 \"**81%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n \n 9.4 \"**94%** sa at reiselederne var sv\u00e6rt hyggelige.\"\n \n 9.4 \"God barservice, if\u00f8lge **94%**.\"\n\n 8.4 \"Meget bra beliggenhet.\"\n \n 9.8 \"**98%** satte pris p\u00e5 avstanden til stranden.\"\n\n 8.3 \"Frokosten er god.\"\n\n 3.8 \"D\u00e5rlig Internett.\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "302262e3-e107-4877-8f31-92f778053b45"} +{"url": "https://nbl.snl.no/Ole_Gabriel_Ueland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:58:56Z", "text": "# Ole Gabriel Ueland\n\n\n\nBonde og politiker. Foreldre: Bonde Gabriel Osmundsen (1760\u20131843) og Ingeborg Osmundsdatter Skaaland (1764\u20131816). Gift 1) 5.6.1825 med Marthe Guri Osmundsdatter Ueland (1805 (d\u00f8pt 9.9.)\u201316.12.1847), datter av bonde Omund B\u00f8rildsen Ueland og Marthe Svendsdatter Ollestad; 2) 21.4.1850 med Anne Svensdatter Hetland f. Ollestad (26.1.1818\u201323.10.1890), kusine av hustru nr. 1, enke etter Ole Iversen Hetland og datter av bonde Svend Svendsen Ollestad og Anne Michelsdatter. Farfar til Brenda Ueland (1891\u20131985).\n\nOle Gabriel Ueland var en av de mest sentrale opposisjonelle nasjonale politikerne fra 1830-\u00e5rene av. Frem til begynnelsen av 1850-\u00e5rene ledet han det som ble kalt bondeopposisjonen p\u00e5 Stortinget. Som stortingspolitiker engasjerte Ueland seg for et utvidet lokalt selvstyre og en tilsvarende innskrenking av det sentrale statsapparatet. Sakene han stod i bresjen for, var konkret knyttet til b\u00f8ndenes interesser og da gjerne de s\u00f8rvestnorske. I sp\u00f8rsm\u00e5l av prinsipiell politisk betydning var Ueland mer forsiktig. Han gav gjerne regjeringen det den bad om etter at b\u00f8ndene hadde f\u00e5tt sitt. P\u00e5 det religi\u00f8se og kulturelle feltet ble han kjent for sitt \u00f8nske om oppmyking av presteskapets forkynnelsesmonopol, men ogs\u00e5 for sin motstand mot \u00e5 oppheve Grunnlovens \u00a72, som forb\u00f8d j\u00f8der adgang til riket.\n\nUeland var f\u00f8dt, oppvokst og bodde i Dalane, en region preget av sm\u00e5bruk og et forsiktig og sparsommelig levevis. Han var preget av oppveksten i et milj\u00f8 hvor haugianerne stod sterkt. Ueland hadde en stillfarende, men ogs\u00e5 st\u00f8dig og sikker fremtoning, i motsetning til de mer brautende og gjerne fritenkende \u00f8stlandsb\u00f8ndene som hadde preget bondepolitikken i de f\u00f8rste ti\u00e5rene etter 1814.\n\nFra 1817 til han giftet seg 1825 var Ueland omgangsskolel\u00e6rer i Lund prestegjeld. Ekteskapet med Marthe Ueland f\u00f8rte ham til g\u00e5rden med samme navn, som han s\u00e5 tok navn etter og drev videre. 1827 ble han p\u00e5 nytt omgangsskolel\u00e6rer, f\u00f8r han 1852 ble lensmann i Heskestad, en stilling han hadde til 1855. I mellomtiden hadde han giftet seg p\u00e5 nytt og flyttet til Ollestad g\u00e5rd. Siden kj\u00f8pte han g\u00e5rden Hetland, hvor han bodde til sin d\u00f8d. 1837 ble Ueland valgt til ordf\u00f8rer i Heskestad kommune, et verv han hadde til 1851 og igjen fra 1856 til 1859. Dessuten var han valgmann og forlikskommiss\u00e6r.\n\nP\u00e5 bakgrunn av en tidlig posisjon som en aktet mann lokalt og regionalt ble Ueland valgt til Stortinget 1833. Deretter ble han gjenvalgt og m\u00f8tte siste gang 1869. Han hadde sete i Odelstinget og var etter tur medlem av valgkomiteen, fullmaktskomiteen, tollkomiteen, justiskomiteen og til slutt kirkekomiteen. Dessuten var han medlem i den parlamentariske jurykommisjon 1854\u201357, av den kongelige skattekommisjon 1862\u201363 og av den 2. unionskomit\u00e9 1865\u201367.\n\nForan valget til Stortinget 1833 agiterte nordm\u00f8ringen John Neergaard for at b\u00f8nder skulle velge standsfeller fremfor embetsmenn som representanter. Aksjonen lyktes, og Ueland var p\u00e5 plass i den tallrike skaren med b\u00f8nder p\u00e5 det som da ble kalt for \"bondestortinget\". Raskt dannet det seg en fastere gruppe med tingmenn hvor Ueland ledet an. Dette var bondeopposisjonen, som var den andre mer organiserte opposisjonelle grupperingen i det norske politiske systemet, etter 1820-\u00e5renes \"gamle opposisjon\". Helt til slutten av 1850-\u00e5rene var Ueland den sentrale opposisjonelle lederen p\u00e5 Stortinget. Foruten sine standsfeller samarbeidet han i 1830-\u00e5rene med Jonas Anton Hielm, i 1840-\u00e5rene med Ludvig Kristensen Daa og Adolf Bredo Stabell og fra begynnelsen av 1850-\u00e5rene med Johan Sverdrup. Fra slutten av 1850-\u00e5rene og ut gjennom neste ti\u00e5r var Ueland i stadig st\u00f8rre grad presset mellom S\u00f8rens Jaab\u00e6ks fremadstormende bondevenner og Sverdrups liberale akademikere i \"collegium politicum\". I l\u00f8pet av 1860-\u00e5rene var det tydelig at utviklingen hadde passert Uelands mer klassebundne opposisjonspolitikk med sitt sterke innslag av grunnlovskonservatisme, til fordel for en mer prinsipiell demokratisk og liberal politikk, som ogs\u00e5 rommet forfatningsmessige sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nTo linjer preget Uelands politiske profil: hans spareiver og antibyr\u00e5kratisme. Ueland var en bremsekloss n\u00e5r det gjaldt \u00e5 utvide statens ansvar og engasjement p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, noe som var motivert ut fra \u00f8nsket om \u00e5 begrense statens pengeforbruk. Han ble kjent som en sparepolitiker, om enn ikke s\u00e5 hard som S\u00f8ren Jaab\u00e6k, med s\u00e6rlig uvilje mot pensjoner til statstjenestemenn, bevilgninger til utbygging av veier, dampskip og jernbane, og til forsvaret. Offentlig st\u00f8tte til kunst og kultur hadde i Ueland en av sine skarpeste motstandere, noe ikke minst Henrik Ibsen fikk merke. N\u00e5r det gjaldt statens inntekter arbeidet Ueland for at disse skulle hentes inn via toll fremfor direkte statsskatt, som var lagt p\u00e5 fast eiendom og som s\u00e6rlig g\u00e5rdbrukerne merket. Derfor var ikke Ueland noen utpreget liberalist, selv om han 1842 stemte for \u00e5 fjerne korntollen, noe som m\u00e5 forklares med at hans velgere p\u00e5 S\u00f8rvestlandet fikk sine inntekter fra kj\u00f8tt og melk og ikke fra korn slik b\u00f8ndene p\u00e5 \u00d8stlandet fikk. Videre gikk han inn for at b\u00f8ndenes skyssplikt m\u00e5tte lettes.\n\nUelands antibyr\u00e5kratisme ville i praksis si at han hadde en brodd mot embetsstandens lederskap sentralt og lokalt. Ofte betydde denne politiske linjen ogs\u00e5 et arbeid i praksis for et utvidet lokalt selvstyre. Dette kunne man se i hans engasjement for formannskapslovene i 1830-\u00e5rene og i hans syn p\u00e5 delings- og skyldsetningsforretningen og lensmannstilsetninger i 1840-\u00e5rene. Videre stemte han 1836 og 1839 for en liberalisering av h\u00e5ndverkslovene, som ville gj\u00f8re det enklere \u00e5 drive h\u00e5ndverk p\u00e5 landsbygda. N\u00e5r det gjaldt handel p\u00e5 landsbygda var han talsmann for liberalisering i 1850- og 1860-\u00e5rene og st\u00f8ttet 1866 gjennomf\u00f8ringen av en fullstendig frigivelse av handel p\u00e5 landsbygda.\n\nOgs\u00e5 kampen for jury i rettspleien falt inn i bildet av en politiker som arbeidet for et st\u00f8rre folkelig innslag i forvaltningen. Arbeidet med jurysaken tok til 1845, for s\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe ut i sanden 1868. Etter flere innledende runder, hvor jury-institusjonen ble utredet og belyst, la Ueland 1854 frem forslaget om \"Lov om Retsm\u00e6nd\". Juryen var if\u00f8lge Ueland et organ for \"Folkets practiske Fornuft\", og dens innf\u00f8ring ville v\u00e6re en n\u00f8dvendig f\u00f8lge av \"den herlige Bygning, som grundlagdes paa Eidsvold 17. Mai 1814\". Deretter ble en kommisjon nedsatt av Stortinget for \u00e5 utrede saken videre. Arbeidet ble motarbeidet av regjeringen, som nektet sanksjon p\u00e5 beslutningen om en parlamentarisk kommisjon. Da kommisjonen likevel tr\u00e5dte sammen, ble Ueland nektet permisjon fra arbeidet som lensmann, og han sa derfor opp stillingen. 1857 ble loven om jury vedtatt i Stortinget, men nektet sanksjon. Ogs\u00e5 ved neste Storting ble saken tatt opp, men avvist. F\u00f8rst 1887 ble jury innf\u00f8rt i norsk rettspleie.\n\nUelands forhold til religionslovgivingen var langt fra liberal. Mens han arbeidet for \u00e5 oppheve Konventikkelplakaten, som satte forbud mot \u00e5 la legfolk forkynne, samt \u00e5 opprette menighetsr\u00e5d hvor menighetene skulle ha medbestemmelse i ansettelse av prester lokalt, stemte han 1845 imot en ny, liberal dissenterlov. Liberalisering p\u00e5 dette feltet ville f\u00f8re til en oppsmuldring av statskirken, hevdet han. Videre \u00f8nsket han heller ikke \u00e5 frita de fleste kategorier embetsmenn fra \u00e5 v\u00e6re medlem av statskirken.\n\nUeland stemte 1842, 1845 og 1848 mot \u00e5 oppheve Grunnlovens \u00a7 2, som forb\u00f8d j\u00f8der adgang til Norge, noe Henrik Wergeland ikke lot g\u00e5 up\u00e5aktet hen i skriftet J\u00f8desagen i det norske Storthing. Gitt Uelands posisjon blant bonderepresentantene i 1840-\u00e5rene var hans votum avgj\u00f8rende for sakens nederlag. Argumentene mot opphevelsen fant han b\u00e5de i en allmenn grunnlovskonservatisme og i regelrett antisemittisme. 1845 hevdet han at j\u00f8der brakte med seg ufred der de kom. 1851 skiftet han likevel standpunkt, i likhet med brorparten av bonderepresentantene.\n\nSom en siste offentlige oppgave var Ueland medlem av den 2. unionskomit\u00e9, som ble opprettet 1862 p\u00e5 svensk initiativ med det m\u00e5l for \u00f8ye \u00e5 revidere vilk\u00e5rene for den norsk-svenske unionen. Arbeidet startet opp da den skandinaviske bevegelse i Norge n\u00e5dde sin fulle styrke, men komiteens arbeid fremprovoserte i l\u00f8pet av 1867 debatten om norskhet og skandinavisme, som videre skapte grunnlaget for den norsk-norske nasjonale linjen som ble et sentralt element i den norske venstreopposisjonen i 1870- og 1880-\u00e5rene. Ueland hadde tidligere hatt klare anti-skandinavistiske holdninger, som 1848 og 1864 da han hadde avvist enhver st\u00f8tte til Danmark i de dansk-tyske krigene i Slesvig. Ueland hadde motvillig sagt seg villig til \u00e5 delta i unionskomiteen, hvor han erstattet Sverdrup som opposisjonenes representant. Ueland, som ogs\u00e5 var helsemessig svekket p\u00e5 denne tiden, var den eneste i komiteen som m\u00e5lbar et mer skeptisk syn p\u00e5 revisjon av unionsvilk\u00e5rene. Likevel tok han ikke dissens i de sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene, men sluttet seg resignert til forslagene. I dette arbeidet m\u00f8tte han et samlet press fra de svenske og norske forhandlerne, samt kongen (Karl 4), som hadde overtalt Ueland til \u00e5 delta. Forslagene, som ville ha betydd en tettere integrasjon mellom Sverige og Norge, ble nedstemt med stort flertall i Stortinget 1871.\n\nSelv om Ueland m\u00e5 sies \u00e5 g\u00e5 inn i en demokratisk politisk tradisjon, med vekt p\u00e5 en utvidelse av folkestyret i Norge, konsentrerte han seg ikke om \u00e5 endre det politiske systemet. Selv om han 1863 st\u00f8ttet forslaget om \u00e5rlige stortingssamlinger, var han kj\u00f8lig innstilt til Sverdrups forslag om statsr\u00e5denes adgang til Stortinget. Han var forfatningens og maktfordelingens forsvarer, p\u00e5 mange m\u00e5ter en eksponent for grunnlovskonservatismen som preget den politiske opposisjonen f\u00f8r en annen og mer prinsipiell demokratisk politikk ble utkrystallisert gjennom Jaab\u00e6k og Sverdrup. Uelands rolle som en spareivrig bondef\u00f8rer fikk Henrik Ibsen til \u00e5 bruke ham som modell for g\u00e5rdbruker Anders Lundestad i De unges Forbund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2de6ad29-4f41-4e78-b3e9-11b9a61db47c"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3026397/ciate-velvet-manicure-berry-poncho", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:58Z", "text": "### Beskrivelse\n\nVelvet manikyr er inspirert av Ciat\u00e9s Creative Director , Charlotte Knight som eksperimenterer med luksuri\u00f8se teksturer og utf\u00f8relser. \nDen ferdige effekten er ulik alle andre, noe som gir en overb\u00e6rende fl\u00f8yelsaktig pels til manikyr din. \nEn unik, trendsettende finish - Guddommelig\\!\n\n \nSettet inneholder: \n\\- 1 Ciat\u00e9 Paint Pot - neglelakk (Cabaret) \n\\- 1 x luxurious crushed velvet powder og 1 liten b\u00f8rste.\n\n \nBruk: \nF\u00f8lg instruksjon p\u00e5 vedlegget n\u00f8ye.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2757d17-88ba-4cb2-8579-9801b33bd71f"} +{"url": "https://www.sa.no/naringsliv/bakkes-kritikk-bommer/s/1-101-6129069", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:47Z", "text": "# \u2013 Bakkes kritikk bommer\n\n Publisert: 29. juni 2012, kl. 14:10 Sist oppdatert: 29. juni 2012, kl. 14:32 \n\nUnios Anders Folkestad mener Arve Bakke i Fellesforbundet bommer med sin kritikk av l\u00f8nnskravene fra Unios utdanningsgrupper.\n\n\n\nF\u00e5 alt av SA+ for bare 99 kroner\n\n\u2013 Hvis l\u00f8nnsgapet mellom funksjon\u00e6rene i industrien og utdanningsgruppene i offentlig sektor blir for stort, s\u00e5 neglisjerer man det faktum at ogs\u00e5 offentlig sektor m\u00e5 v\u00e6re konkurransedyktig, sier Unio-leder Anders Folkestad til Avisenes Nyhetsbyr\u00e5 (ANB).\n\n\u2013 Arve Bakkes uttalelser inneb\u00e6rer en undergraving av velferdssamfunnet, og det er rart at han overser rekrutteringsbehovet i offentlig sektor, legger Folkestad til.\n\nFellesforbundets leder Arve Bakke avviser nemlig at utdanningsgruppene i offentlig sektor kan sammenligne l\u00f8nn med tungt etterspurte ingeni\u00f8rer i privat sektor.\n\n\u2013 Da burde de heller ta seg jobb i privat sektor, da, sl\u00e5r Fellesforbundets leder Arve Bakke fast overfor ANB.\n\n## \u2013 \u00d8kende gap\n\nAnders Folkestad mener Bakke forsvarer et \u00f8kende l\u00f8nnsgap mellom mannlige funksjon\u00e6rer i industrien og kvinnelige utdanningsgrupper i det offentlige.\n\nDet handler om den opphetede debatten rundt bruken av frontfagsmodellen i forbindelse med \u00e5rets storkonflikt i offentlig sektor under l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Fellesforbundet og den konkurranseutsatte industrien forhandler etter frontfagsmodellen f\u00f8rst i l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene. Her settes hovedrammene for alle gruppene etter hva den norske konkurranseevnen kan t\u00e5le. Men stridens kjerne for konflikten i staten, som ikke har streiket p\u00e5 28 \u00e5r, var om utdanningsgruppene der skal sammenlignes mest med operat\u00f8rer og arbeidere i industrien, eller med ingeni\u00f8rer og andre i det s\u00e5kalte funksjon\u00e6rsjiktet.\n\nBakke konstaterer at de siste ti \u00e5rene, der offentlig sektor har m\u00e5lt seg mot snittet for hele frontfaget, b\u00e5de arbeidere og funksjon\u00e6rer, har gitt alle de store gruppene i stat, kommune og privat sektor god og lik l\u00f8nnsvekst. I \u00e5r kom for eksempel statsoppgj\u00f8ret i havn med en ramme p\u00e5 4,1 prosent, n\u00e6rt forel\u00f8pige anslag for frontfaget, som enn\u00e5 ikke har gjennomf\u00f8rt lokale forhandlinger ute p\u00e5 bedriftene. Men funksjon\u00e6rene ventes som vanlig \u00e5 havne h\u00f8yere enn arbeiderne.\n\n## \u2013 Andre mekanismer\n\nUtdanningsgruppene i offentlig sektor m\u00e5 vekte seg mot snittet av b\u00e5de funksjon\u00e6rer og arbeidere i frontfaget, mener Bakke, som peker p\u00e5 at for eksempel mangel p\u00e5 ingeni\u00f8rer utl\u00f8ser helt andre l\u00f8nnsmekanismer.\n\n\u2013 En sterkere vekting, for eksempel 90-10, blir totalt feil. Da burde de ta seg jobb i det private, da. Skal de offentlige utdanningsgruppene vektes mest mot funksjon\u00e6rene, da blir det slutt p\u00e5 forhandlingssystemet, s\u00e5 f\u00e5r vi et rent reguleringssamfunn, sier Bakke.\n\n\u2013 N\u00e5r Arve Bakke frykter et reguleringsregime i stedet for forhandlinger, g\u00e5r han samtidig langt i \u00e5 antyde at offentlig sektor skal ha nettopp et reguleringsregime. Vi skal vente p\u00e5 privat sektor, og eventuelt justere senere. Dette blir for n\u00e6rsynt, mener Folkestad.\n\nHan er for s\u00e5 vidt enig i at offentlig sektor skal vektes b\u00e5de mot arbeidere og funksjon\u00e6rer, men Folkestad understreker at det nettopp her var strid om hele grunnlaget for l\u00f8nnsveksten under \u00e5rets oppgj\u00f8r.\n\n\u2013 Og n\u00e5r det gjelder l\u00f8nnsmekanismene kan man jo sp\u00f8rre seg hvem som skal utdanne ingeni\u00f8rene vi trenger. Skal de ha lavere l\u00f8nn enn dem de utdanner, selv om de har h\u00f8yere kompetanse, sp\u00f8r Folkestad.\n\n\u2013 Arve Bakkes argumentasjon henger ikke p\u00e5 greip, og han bommer med kritikken, avrunder Unio-lederen. (ANB)\n\nForsvarer l\u00f8nnsgap\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dca3a4fc-2530-433f-b9e8-c0097996762a"} +{"url": "https://snl.no/Erskine_Caldwell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:00:19Z", "text": "# Erskine Caldwell\n\n 1987\n\nErskine Caldwell, amerikansk forfatter. Hadde en uregelmessig skolegang, m\u00e5tte tidlig underholde seg selv og pr\u00f8vde mange slags yrker; studerte ogs\u00e5 noen \u00e5r ved Virginia-universitetet. Han slo igjennom med *Tobacco Road* (1932, norsk overs. Fattigmannsveien, 1935), som i dramatisert form ble en stor suksess p\u00e5 Broadway (Nationaltheatret 1936). Caldwell skrev s\u00e6rlig om livet blant de fattige hvite i s\u00f8rstatene, i en knapp, enkel og muntlig stil. *God's Little Acre* (1933, norsk overs. 1947 og 1955) regnes av mange som hans beste roman. Siden fulgte bl.a. *Journeyman* (1935, norsk overs. Himmellosen, 1950), *Trouble in July* (1940, norsk overs. Stor st\u00e5hei i sommervarmen, 1950), *A Lamp for Nightfall* (1952), *Jenny by Nature* (1961), *Summertime Island* (1968) og *The Earnshaw Neighborhood* (1971). Han utgav ogs\u00e5 flere novellesamlinger, foruten skildringer fra Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen og selvbiografien *Call it Experience* (1951).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: \u00d8verland, Orm. (2009, 14. februar). Erskine Caldwell. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Erskine\\_Caldwell.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c48b599-60da-41bb-8220-f418ea168cd5"} +{"url": "http://docplayer.me/1767255-Budsjett-2007-okonomiplan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00531-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:11:19Z", "text": "3 Side FORORD 4 1. FORSLAG TIL VEDTAK 6 2. UTFORDRINGER OG RETNINGSLINJER 2.1 Kommuneplanens forutsetninger Befolkningsprognoser 7 3. FORUTSETNINGER I BUDSJETT/\u00d8KONOMIPLAN OG FORPL. PLAN 3.1 Forutsetninger i budsjett/\u00f8konomiplan HOVEDTALL I \u00d8KONOMIPLAN 4.1 Hovedoversikt Kommunens frie inntekter Andre inntekter Inndekning tidligere \u00e5rs merforbruk/likviditetsreserven Driftsrammer Investeringsbudsjett OPPSUMMERING/KONKLUSJONER 31 3\n\n\n\n4 BUDSJETT 2007 \u00d8KONOMIPLAN R\u00c5DMANNENS KOMMENTAR Fra og med budsjett\u00e5ret 2007 har vi tatt i bruk budsjetteringsprogrammet ARENA. Programvaren gir mange nye muligheter for presentasjon av budsjettforutsetningene s\u00e5 vel som mulighetene til p\u00e5 en enkel m\u00e5te \u00e5 lage alternative budsjettforslag. Programmet er tilgjengelig p\u00e5 nettet og alle som har behov for det kan f\u00e5 tilgang til \u00e5 lese budsjettet, og lage egne pr\u00f8veversjoner etter \u00f8nske. Vi h\u00e5per at dette vil gj\u00f8re budsjettarbeidet mer tilgjengelig for politikere, og at presentasjonsmaterialet og det nye budsjettforslaget er mer oversiktelig og forst\u00e5elig enn tidligere. Som tidligere \u00e5r legges det opp til at kommunestyret skal vedta m\u00e5l og premisser, herunder inntekter og de totale utgiftsrammene for resultatenhetene, samt stabs- og st\u00f8ttefunksjonene. Arbeidet med budsjettet og \u00f8konomiplanen for neste fire-\u00e5rs periode har v\u00e6rt overkommelig. Dette skyldes f\u00f8rst og fremst at hard \u00f8konomistyring, omstilling og nedbemanning de senere \u00e5rene n\u00e5 gir full effekt. I tillegg har Fauske kommune kommet sv\u00e6rt kunstig ut i regjeringens satsning p\u00e5 kommunene og de frie inntektene i rammetilskuddet til kommunen er \u00f8kt vesentlig. V\u00e5r \u00f8konomiske handlefrihet er likevel sv\u00e6rt begrenset og kommunens likviditet er d\u00e5rlig. Tidligere \u00e5rs merforbruk er forutsatt nedbetalt i l\u00f8pet av Investeringer ut over det fylkesmannen har godkjent vil p\u00e5f\u00f8re kommunen store utgifter til renter og avdrag p\u00e5 l\u00e5n. \u00d8kt l\u00e5nerente og \u00f8kte driftsutgifter som f\u00f8lge av investeringene vil kunne f\u00e5 dramatiske f\u00f8lger for den positive utviklingen. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 ha en n\u00f8ktern holdning til nye l\u00e5nefinansierte investeringer, og det er ikke minst viktig \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt kritisk til nye driftsutgifter dersom vi skal greie \u00e5 holde budsjettbalansen. Ikke minst har vi i 2006 f\u00e5tt erfare at nye og ressurskrevende oppgaver har stilt oss ovenfor store utfordringer og fordret \u00f8kt bemanning. Dette viser med all mulig tydelighet hvor viktig det er \u00e5 ha \u00f8konomisk handlefrihet slik at nye oppgaver kan l\u00f8ses uten dramatiske omprioriteringer. Investeringsbudsjettet videref\u00f8res fra tidligere \u00e5r, og i prioritert rekkef\u00f8lge s\u00e5 langt fylkesmannen har godkjent det. Ut over dette har r\u00e5dmannen nedtegnet de vedtak kommunestyret har fattet vedr. nye investeringer i uprioritert rekkef\u00f8lge. Investeringer ut over det fylkesmannen har godkjent kan bare p\u00e5regnes innen selvkostomr\u00e5det eller dersom det kan forsvares med tilsvarende lavere driftsutgifter. Det generelle driftsniv\u00e5et er h\u00f8gt. Sammenligningstall fra KOSTRA viser at v\u00e5re driftsutgifter pr. innbygger ligger markert h\u00f8gere enn de andre kommunene i sammenligningsgruppen. Dette kan skyldes b\u00e5de politiske prioriteringer - \u00f8nsket satsning og \u00f8kt tjenetsekvalitet/- kvantitet, kostnadsdrivende tjenestestruktur sammenlignet med andre, og/eller mindre effektiv og kostbar drift p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. Vi presenterer n\u00f8kkeltall fra KOSTRA i eget vedlegg til \u00f8konomiplanen. I 2007 vil r\u00e5dmannen legge frem KOSTRA-analyser til politisk dr\u00f8fting. Et annet, dog ikke overraskende trekk er at Fauske har betydelig h\u00f8gere inntekter enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes s\u00e6rlig kraftinntektene som i 2007 pl\u00f8yes inn i 4\n\n\n\n5 driften med ca 25 mill.kr. De f\u00e6rreste kommunene i landet har slike inntekter og m\u00e5 derfor legge seg p\u00e5 et lavere forbruk enn Fauske kommune kan tillate seg. Kommunestyret vedtok under behandlingen av budsjettet for 2006 og \u00f8konomiplanen at budsjettrammene for 2007 og utover i perioden skulle fryses p\u00e5 2006 niv\u00e5. Det er i 2006 imidlertid fattet enkeltvedtak og iverksatt nye tiltak som inneb\u00e6rer \u00f8kte driftsutgifter. Dette sammen med konsekvensene av \u00e5rets l\u00f8nnsoppgj\u00f8r f\u00f8rer til at det ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00f8lge opp kommunestyrets intensjoner. Ut over behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditeten, samt for \u00e5 skape \u00f8konomisk handlefrihet og grunnlag for \u00e5 m\u00f8te uforutsette og fremtidige utfordringer, er det lagt opp til et netto driftsresultat p\u00e5 4,3 % av sum driftsinntekter. Det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 fortsatt ha fokus p\u00e5 \u00f8konomistyring og balansen mellom inntekter og utgifter. Budsjettet er sv\u00e6rt f\u00f8lsomt for \u00f8kte rentekostnader og t\u00e5ler ikke nye uforutsette driftskostnader uten at det forskyver muligheten for nedbetaling av l\u00f8pende gjeld og tidligere \u00e5rs merforbruk. Wiggo Lauritzen r\u00e5dmann 5\n\n\n\n6 1. FORSLAG TIL VEDTAK. 1.1 \u00d8konomiplan. 1. \u00d8konomiplan for vedtas med de retningsgivende m\u00e5l og premisser samt \u00f8konomiske drifts- og investeringsrammer som er nedfelt i forslag til \u00f8konomiplan for Fauske kommune. 1.2 Budsjett Budsjett 2007 vedtas. 2. Det skal nyttes h\u00f8yeste lovlige satser p\u00e5 forskuddsutskrivingen for 2007 b\u00e5de for s\u00e5 vidt ang\u00e5r skatt p\u00e5 inntekt for personlige skatteytere, d\u00f8dsbo, elektrisitetsverk som lignes etter skattelovens 19 og andre skatteytere. Det samme gjelder skatt p\u00e5 formue. 3. Eiendomsskatten skal utskrives etter f\u00f8lgende satser: - boliger 6 - verker og bruk: 7 - Forretningseiendommer: 7 4. Budsjettrammer for 2007 for Fauske kommune fastsettes som bindende for virksomheten og m\u00e5 ikke overskrides uten at det skjer etter samtykke fra bevilgende myndighet etter fullmakter gitt i reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker. 5. For 2007 legges det opp til en samlet l\u00e5neramme p\u00e5 50,021 mill. kroner til f\u00f8lgende tiltak: Prosjekt Nye l\u00e5n 2007 Hovedplan vann 8000 Hovedplan avl\u00f8p 2000 Avl\u00f8psledning Sj\u00f8gt 2000 Overtakelse Nordvik vannverk 821 Vestmyra skole Fauske sv\u00f8mmehall Aksjon skolevei 200 Totalt L\u00e5nene gis l\u00f8petid i samsvar med kommunelovens bestemmelser i 50. I budsjett og \u00f8konomiplan er avdragstid gjennomsnittlig satt til 30 \u00e5r. 6. R\u00e5dmannen gis fullmakt til \u00e5 ta opp likviditetsl\u00e5n innenfor en kredittramme begrenset oppad til 40,0 mill. kroner. 7. Godtgj\u00f8relse til ordf\u00f8rer og varaordf\u00f8rer. o Godtgj\u00f8relse til ordf\u00f8rer fastsettes til kr ,- o Godtgj\u00f8relse varaordf\u00f8rer settes til til kr ,- 8. Forpliktende plan for omstilling og kostnadsreduksjoner godkjennes og er bindende for hele planperioden. 6\n\n\n\n9 Utviklingen i aldersgruppen 70 \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r 90 \u00e5r og eldre Nye prognoser for utviklingen i elevtallet i de forskjellige skolekretsene er n\u00e5 ogs\u00e5 lagt fram. Disse viser f\u00f8lgende: Elevtall fremskrevet Kosmo Valnesfjord Erikstad Finneid Hauan Vestm us Vestm sentr Sulitjelma \u00c5rskull 2006/ / / / / / Den samlede utviklingen i elevtallet grafisk fremstilt: 9\n\n\n\n10 \u00c5rskull \u00c5rskull / / / / / /2012 Dette er en ren fremskrivning av dagens elevtall. Sammenholder vi dette mot SSB\\`s prognose over utviklingen i aldersgruppen 0-15 \u00e5r for samme tidsrom, vil reduksjonen i elevtallet forsterkes ytterligere. Befolkningsprognoser vil alltid ha usikkerhetsmomenter innebygget. Antall innbyggere og ikke minst alderssammensetningen har stor betydning for den tjenesteproduksjon som vil kreves/forventes av kommunen i \u00e5rene framover. Dermed f\u00f8lger ogs\u00e5 innvirkning p\u00e5 de prioriteringer som blir gjort. Det vil ogs\u00e5 p\u00e5virke inntektsgrunnlaget. Prognosene peker p\u00e5 en reduksjon i folketallet i kommunen samlet sett. Utviklingen er imidlertid ulik for de forskjellige aldersgruppene: - en stabil situasjon mht f\u00f8dsler hvert \u00e5r (ca. 100) - markert reduksjon i grunnskolealder 6 15 \u00e5r - klar reduksjon i den yrkesaktive delen av befolkningen \u00e5r - markant vekst i gruppen \u00e5r - stabil situasjon for det eldste over 80 \u00e5r, dog slik at det blir flere av de aller eldste over 90 \u00e5r Det ligger betydelige utfordring i \u00e5 tilpasse tjenesteytingen i forhold til dette. 10\n\n\n\n11 3. FORUTSETNINGER I BUDSJETT/\u00d8KONOMIPLANEN OG FORPLIKTENDE PLAN. 3.1 Forutsetninger i budsjett/\u00f8konomiplanen/generelle kommentarer Utgangspunktet for r\u00e5dmannens arbeid med budsjett 2007/\u00f8konomiplan har v\u00e6rt: - \u00f8konomiplanen for kommunestyrets budsjettvedtak for 2006, med endringer/nye vedtak gjort i l\u00f8pet av forslag til statsbudsjett for 2007, med senere justeringer. En annen viktig forutsetning er at Fauske kommune fortsatt st\u00e5r p\u00e5 Fylkesmannens ROBEKlista med de begrensninger i v\u00e5r handlefrihet som dette medf\u00f8rer. Gjennom de to siste \u00e5rs statsbudsjetter er rammevilk\u00e5rene for kommunens virksomhet endret i positiv retning. Frie inntekter er \u00f8kt, og s\u00e6rlig \u00e5rets statsbudsjett gir god uttelling for Fauske kommune. R\u00e5dmannen konstaterer at til tross for dette er v\u00e5r \u00f8konomiske handlefrihet fortsatt begrenset. Hoved\u00e5rsakene til dette er \u00e5 finne i: Kommunens akkumulerte underskudd fra 2002 og fram til 2004 utgj\u00f8r ca. 25,9 mill kr. Dette er forutsatt inndekket i l\u00f8pet av 2006 og 2007 og setter begrensninger for v\u00e5r handlefrihet disse \u00e5rene. Tunge l\u00f8ft p\u00e5 investeringssiden de siste \u00e5rene, gir seg n\u00e5 ogs\u00e5 utslag i en betydelig \u00f8kning i renter/avdrag. Vi registrerer en klar tendens til et h\u00f8yere renteniv\u00e5 og dette vil kunne komme p\u00e5virke v\u00e5r handlefrihet framover. Det generelle driftsniv\u00e5et er h\u00f8yt. Sammenligningstall (KOSTRA) viser at v\u00e5re driftsutgifter pr innbygger ligger markert h\u00f8yere en v\u00e5r sammenligningsgruppe. I eget vedlegg til \u00f8konomiplanen presenteres en del n\u00f8kkeltall fra siste KOSTRA-analyse. R\u00e5dmannen vil i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2007 legge til rette for en sak hvor n\u00f8kkeltall gjennomg\u00e5s og hvor det legges til rette for en politisk diskusjon om de prioriteringer som KOSTRA-tallene reflekterer. Basert p\u00e5 tall fra siste kostraanalyse, er det p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der vi kan se vesentlige avvik i v\u00e5r bruk av frie inntekter i forhold til v\u00e5r sammenligningsgruppe: - netto driftsutgifter pr elev i grunnskolen (ca kr pr elev = ca. 1,3 mill kr) netto driftsutgifter pr barn i barnehage (ca pr plass = ca. 2,8 mill kr) netto driftsutg pr inst.plass p/o (ca pr plass = ca 0,5 mill kr) netto driftsutgifter pr mottaker hjemmetjeneste p/o ( pr mottaker = ca. 6,8 mill) netto driftsutgifter pr mottaker sosialhjelp (+4000 pr bruker = ca 1,5 mill kr) netto driftsutgifter pr km kommunal veg (-7800 pr km = ca 1 mill kr) netto driftsutgifter brann/redning pr innbygger (+170 kr pr innb = 1,6 mill kr) Kostratallene begynner generelt sett \u00e5 bli sikrere og for de ovennevnte omr\u00e5dene gir de en klar indikasjon om prioriteringer som er gjort i kommunen. 11\n\n\n\n12 Som ledd i forberedelse til senere \u00e5rs budsjett/\u00f8konomiplanarbeid, vil r\u00e5dmannen i l\u00f8pet av 1 halv\u00e5r 2007 invitere til en bredere gjennomgang av v\u00e5re kostratall. Vi ser i 2007 en kraftig \u00f8kning i v\u00e5re personalkostnader. Den generelle l\u00f8nnsutviklingen forklarer noe, men nye behov i s\u00e6rlig grad knyttet til enkeltindivider f\u00f8rer til \u00f8kte personalkostnader Likvititetssituasjonen inneb\u00e6rer at vi er totalt avhengig av \u00e5 ha et betydelig kassekredittl\u00e5n. For 2006 er det p\u00e5 40 mill. kr. og dette inneb\u00e6rer en betydelig belastning i form av renter. Nedbetaling av tidligere \u00e5rs underskudd vil ha en direkte positiv effekt p\u00e5 likviditetssituasjonen og redusere behovet for kassekredittl\u00e5n. Likviditetssituasjonen p\u00e5virkes ogs\u00e5 av at kommunen har et udekket merforbruk p\u00e5 tidligere investeringer med ca. 6,2 mill. kr. I utgangspunktet skal det over budsjettet f\u00f8res inndekning av dette. Det er ikke avsatt midler til dette. I budsjett-/\u00f8konomiplanvedtaket for 2006 ble det fra kommunestyret forutsatt at budsjettrammene for 2007 og utover skulle fryses p\u00e5 2006-niv\u00e5. I l\u00f8pet av 2006 er det imidlertid gjort vedtak som inneb\u00e6rer \u00f8kte driftsutgifter. Likes\u00e5 er de \u00f8konomiske konsekvensene av \u00e5rets l\u00f8nnsoppgj\u00f8r slik at det ikke p\u00e5 noen m\u00e5te har v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00f8lge opp kommunestyrets intensjoner. Investeringsbudsjettet i \u00f8konomiplanperioden inneholder kun de prosjektene som er igangsatt. Fylkesmannen har ogs\u00e5 klargjort at l\u00e5n til nye prosjekter ikke kan p\u00e5regnes godkjent i \u00d8konomiplanen viser at det senere i planperioden er sv\u00e6rt begrensede muligheter for \u00e5 dekke inn nye utgifter til renter og avdrag, eller. nye driftsutgifter. I og med at vi fortsatt st\u00e5r p\u00e5 ROBEK-lista m\u00e5 vi utarbeide en forpliktende tiltaksplan som viser hvilke kostnadsreduserende tiltak vi forutsetter \u00e5 gjennomf\u00f8re i planperioden. Denne planen skal inng\u00e5 i \u00f8konomiplanen. Selv om \u00f8konomiplanen for formelt sett kun er retningsgivende, tilsier koplingen med forpliktende plan at hovedtrekkene i \u00f8konomiplanen ogs\u00e5 skal betraktes som bindende. I r\u00e5dmannens forslag til budsjett for 2007 er det lagt opp til en n\u00f8ktern videref\u00f8ring av dagens driftsniv\u00e5. I budsjettet er det heller ikke denne gang avsatt midler for \u00e5 kunne m\u00f8te nye utfordringer/nye behov. Utviklingen i 2006 viser med all tydelighet at dette ikke er en tilfredstillende situasjon. Ut fra KOSTRA-tall kan vi lese at Fauske kommune er en rik kommune. 12\n\n\n\n13 Brutto resultatgrad Brutto Resultatgrad viser Brutto driftsresultat (driftsinntekter driftsutgifter) i prosent av Brutto driftsinntekter. V\u00e5r \u00f8konomiske situasjon burde i s\u00e5 m\u00e5te ha alle forutsetninger i seg for \u00e5 kunne v\u00e6re god. R\u00e5dmannen har ovenfor satt s\u00f8kelys p\u00e5 noen momenter som bidrar til at v\u00e5r \u00f8konomiske handlefrihet slett ikke er slik den burde og kunne v\u00e6rt. Det m\u00e5 derfor v\u00e6re et selvf\u00f8lgelig m\u00e5l at det gjennom v\u00e5re \u00f8konomiske disponeringer i planperioden legges til rette for at Fauske kommune igjen f\u00e5r tilbake den \u00f8konomiske handlefriheten. 13\n\n\n\n15 Sum bruk av avsetninger Overf\u00f8rt til investeringsregnskapet Dekning av tidl \u00e5rs regnskapsm merforbr Avsetning disposisjonsfond Avsetning bundne fond Avsetning likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Utviklingen i kommunens driftsresultater siden 2002 framkommer i diagrammet under. Brutto/netto driftsresultat Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Som det framkommer var resultatene fram til 2004 sv\u00e6rt svake viste en positiv utvikling. For \u00f8konomiplanperioden viser brutto driftsresultat en stabil situasjon, men netto driftsresultat i hele perioden viser en nedadg\u00e5ende kurve. Hoved\u00e5rsaken til dette ligger i den \u00f8kte belastningen vi f\u00e5r i renter og avdrag. Rente og avdragsbelastningen har en topp i 2008 og 2009 Netto driftsresultat for 2008, 2009 og 2010 er svake og viser med all tydelighet at det i \u00f8konomiplanperioden m\u00e5 utvises stor tilbakeholdenhet mht \u00e5 p\u00e5f\u00f8re kommunen \u00f8kte rente og avdragsutgifter. 15\n\n\n\n16 Netto driftsresultat m\u00e5l i forhold til kommunens brutto driftsutgifter er en mye benyttet indikator for \u00e5 vurdere kommunens \u00f8konomiske tilstand. Fra fylkesmannens side er det lagt til grunn at netto driftsresultat b\u00f8r v\u00e6re minst 3,5% av kommunens brutto driftsutgifter. For Fauske ser vi f\u00f8lgende: Netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % -1,00 % -2,00 % Nto driftsr/brutto driftsinnt -3,00 % -4,00 % Fram til og med 2004 hadde vi et negativt forholdstall. Situasjonen bedret seg kraftig i 2005 og budsjett 2006 videref\u00f8rer dette. Ogs\u00e5 budsjettforslaget for 2007 er tilfredstillende i s\u00e5 m\u00e5te. Men utviklingen i 2008 og 2009 er langt svakere. Utviklingen er et bilde p\u00e5 at rente og avdragsbelastningen disse \u00e5rene n\u00e5r et toppunkt. 16\n\n\n\n\n\n18 faller bort. Korrigerer vi for dette vil den reelle situasjonen v\u00e6re en nominell vekst i de frie inntekter med ca. 9,5 mill kr. m\u00e5lt i forhold til revidert anslag for frie inntekter i M\u00e5lt i forhold til anslaget i v\u00e5rt budsjett for 2006 er den nominelle \u00f8kningen ca. 17 mill. kr. Fylkesmannens f\u00f8rste fordeling av skj\u00f8nnsmidler inng\u00e5r i de frie inntektene i budsjettet. For 2007 utgj\u00f8r dette kr ,- ( ,- i forhold til 2006). Skj\u00f8nnsmidlene framkommer slik: 60 % av fjor\u00e5rets basis Ressurskrevende brukere Barnevern Sosialhjelp Omsorgstjenesten/enkeltbrukere Totalt Kommuner p\u00e5 ROBEK-lista f\u00e5r ikke utbetalt ordin\u00e6re skj\u00f8nnsmidler f\u00f8r det foreligger en godkjent forpliktende plan. R\u00e5dmannen har i budsjettet lagt til grunn at v\u00e5r forpliktende plan blir godkjent og at v\u00e5r andel av skj\u00f8nnsmidlene blir utbetalt. I \u00f8konomiplanperioden har r\u00e5dmannen forutsatt en realvekst i de frie inntektene med 1% hvert \u00e5r. Utviklingen nominelt i skatt og rammetilskudd siden 2002 er fremstilt i diagrammet nedenfor: Skatt og rammeoverf\u00f8ringer (frie inntekter) Rammetilskudd Skatteinntekter Totalt Fordelingen mellom skatt og rammetilskudd har disse \u00e5rene variert noe, men med en gjennomsnitt hvor skatteandelen utgj\u00f8r ca 60%. 18\n\n\n\n21 Det er alts\u00e5 av avgj\u00f8rende betydning at sluttresultatet i 2006 blir som forutsatt. Skulle inndekningen bli vesentlig lavere enn forutsatt, inneb\u00e6rer det med stor sannsynlighet at vi ogs\u00e5 m\u00e5 forskyve endelig inndekning over i Konsekvensen av det er at vi vil st\u00e5 p\u00e5 ROBEK-lista fram til sluttresultatet for 2008 foreligger v\u00e5ren Ut fra regnskapstall pr synes utgiftssiden totalt sett \u00e5 v\u00e6re under kontroll. Det knytter seg imidlertid usikkerhet mht en del inntektsanslag. I s\u00e6rlig grad gjelder dette eiendomsskatt og konsesjonskraft. I fm fremleggelse av statsbudsjettet for 2007 er det ogs\u00e5 framlagt nye anslag over forventede frie inntekter i Disse ligger vesentlig over de anslag budsjettet for 2006 baserer seg p\u00e5. Nye reviderte prognoser for 2006 ventes \u00e5 foreligge i l\u00f8pet av november I tillegg kommer udekket merforbruk tidligere \u00e5rs investeringer som pr utgj\u00f8r ca. 6,2 mill. kr. Likviditet. Kommunens likviditet er fortsatt sv\u00e6rt anstrengt. Likviditeten er negativ og vi er pr i dag helt avhengige av \u00e5 ha kassakredittl\u00e5n. For 2006 er grensen 40 mill. kr. Det er tatt h\u00f8yde for dette for hele planperioden, men r\u00e5dmannen forutsetter selvsagt at l\u00e5net reduseres i takt med at likvditetssituasjonen forbedrer seg. F\u00f8rst og fremst vil inndekning av tidligere \u00e5rs merforbruk ha en tilsvarende positiv effekt p\u00e5 v\u00e5r likviditetssituasjon. Ut over dette har r\u00e5dmannen i \u00f8konomiplanperioden forutsatt f\u00f8lgende avsetninger: Avsetn styrking av likviditeten I \u00f8konomiplanperioden utgj\u00f8r dette totalt ca. 19,6 mill kr. 4.5 Driftsrammer. R\u00e5dmannen har tatt utgangspunkt i driftsrammene for 2006 og gjort korrigeringer i forhold til funksjonsendringer, nye vedtak og i noen tilfeller for faktiske feil. Endringer som f\u00f8lge av etableringen av NAV er forel\u00f8pig ikke innarbeidet. R\u00e5dmannen vil komme tilbake til dette senere, men det er ikke antatt at dette skal f\u00e5 vesentlige \u00f8konomiske utslag. I budsjettet har hver enhet innarbeidet virkningene av sentralt gitte tillegg pr Tillegg etter lokale forhandlinger er ikke innarbeidet og heller ikke forventede tillegg i P\u00e5 en fellespost er det avsatt i alt 4,6 mill kr for \u00e5 m\u00f8te \u00f8kte l\u00f8nnsutgifter i Betalingssatsene behandles som egen sak, men i hovedsak er det i budsjettet innarbeidet en generell \u00f8kning p\u00e5 2,5 % i de satsene som kommunen selv fastsetter. 21\n\n22 Utviklingstrekk i kommunens utgifter/inntekter: I det etterf\u00f8lgende vil r\u00e5dmannen belyse noen trekk ved utviklingen i kommunens utgifter/inntekter: Forholdet brutto driftsutgifter/brutto driftsinntekter: Brutto driftsutg/innt Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Utgiftene har \u00f8kt samlet ca. 18,6 % eller ca. 3,1 % i snitt pr \u00e5r Inntektene har \u00f8kt samlet ca. 23,3 % eller ca.3,9 % i snitt pr. \u00e5r Tall for baserer seg p\u00e5 regnskapstall, mens 2006 og 2007 er budsjettall. Fra en tiln\u00e6rmet balanse mellom brutto driftsutg/innteketer i 2002 og 2003 har situasjonen gradvis bedret seg. Overskuddet p\u00e5 driften gir et bilde p\u00e5 v\u00e5r evne til \u00e5 dekke v\u00e5re finanskostnader, samt i hvilken grad vi evner \u00e5 frembringe egendekning av nye investeringer. Likes\u00e5 n\u00f8dvendige avsetninger. 22\n\n23 L\u00f8nn/sosiale utgifter: L\u00f8nnsutgifter: L\u00f8nnsandelen (ekskl. sosiale utgifter) av brutto driftsutgifter har v\u00e6rt slik: Andel l\u00f8nnsutg/brutto driftsutg Andel l\u00f8nnsutg/brutto driftsutg Vi kan her tydelig se virkningene av de kraftige nedbemanningstiltakene som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt. I l\u00f8pet av 2006 er det opprettet en rekke nye stillinger igjen, og vi ser tydelig utslag av dette. En annen innfallsvinkel kan v\u00e6re \u00e5 se utviklingen i v\u00e5re l\u00f8nnsutgifter i forhold til utviklingen i frie inntekter: Andel l\u00f8nn/frie inntekter 118,0 % 116,0 % 114,0 % 112,0 % 110,0 % 108,0 % Andel l\u00f8nn/frie inntekter 106,0 % 104,0 % 102,0 % 100,0 % Denne kurven bekrefter de samme utviklingstrekk. 23\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75b7a74d-30a1-4910-88a9-2fb5189b1ec3"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/riving-av-gul-samt-legge-nytt-gulv/98846", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:06:03Z", "text": "# Anbud Riving av gul samt legge nytt gulv \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 01. Juni 2010\n\nHei\\! \nVi lurte p\u00e5 om det finnes noen som kan rive gulvet, samt fjerne denne? Samtidig skal det legges nytt gulv. ca. 70kvm. \nHva er prisen. Jobben skal utf\u00f8res september 2010.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de97b9d4-07d6-419e-b1e2-ca142cc44d00"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/sier-nei-til-franzefoss/19.10246", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:34:48Z", "text": "## Sier nei til Franzefoss\n\n\n\n\u00a0\nFranzefoss Pukk AS har s\u00f8kt om \u00e5 fylle opp en bekkedal med store mengder l\u00f8smasser. Byutviklingsbyr\u00e5d Merete Agerbak-Jensen (H) sier nei.\n\nSkrevet av: \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert: \n19.08.2009 kl 15:30\n\\- Vi ser ingen grunn til \u00e5 tillate oppfylling av 15.000 kubikkmeter l\u00f8smasser i dette landskapsomr\u00e5det, sier byutviklingsbyr\u00e5d Merete Agerbak-Jensen. \n \n\\- Vi \u00f8nsker \u00e5 bevare og \u00e5pne bekker, ikke fylle dem, legger hun til. \n \nAgerbak-Jensen forklarer at det er hensyn til milj\u00f8 og estetikk som er grunnen til at byr\u00e5det innstiller p\u00e5 \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knaden fra Franzefoss Pukk. \n \n\\- S\u00f8knaden om oppfylling strider mot byr\u00e5dets milj\u00f8politikk. Vi anser forslaget som negativt for plante- og dyrelivet - og at omr\u00e5dets estetiske verdi forringes, sier Agerbak-Jensen. \n \n\\- For oss er det viktig \u00e5 bevare kulturlandskap, biologisk mangfold og Oslos bl\u00e5gr\u00f8nne profil. Vi st\u00e5r fast ved v\u00e5rt ja til milj\u00f8et, understreker byutviklingsbyr\u00e5den. \n \n\u00a0\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\n - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8adb2ce9-efd8-4b63-8a74-c4051a276dfd"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Wien-LiV-iN-Residence-by-Fleming-s-Wien.305304.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:26Z", "text": " 9.6 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n 9.1 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n \n 8.0 \"**80%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n\n 7.3 \"H\u00f8y verdi for pengene.\"\n\n 7.1 \"H\u00f8y komfort.\"\n \n 9.0 \"**90%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente det var behagelig stille.\"\n\n 6.5 \"God service.\"\n \n 5.6 \"**56%** sa at resepsjonistene var OK.\"\n\n 6.0 \"Gjennomsnittlig renhold.\"\n \n 5.6 \"Bare **56%** sa at at rommene var rene nok.\"\n\n 6.0 \"Rommene er ok.\"\n \n 5.2 \"Sengene var ok for **52%**.\"\n \n 6.4 \"**64%** syntes tekj\u00f8kkenet var greit.\"\n \n vurdering fra \n stille og rolig, reint og fint. lett \u00e5 ta seg frem til U banen og Westbanhof derfor f\u00f8lte vi at vi hadde kort vei til alle v\u00e5re utflukter . hadde en kjempefin uke i Wien. Hotelet er absolutt \u00e5 annbefale\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n stille og rolig, reint og fint. lett \u00e5 ta seg frem til U banen og Westbanhof derfor f\u00f8lte vi at vi hadde kort vei til alle v\u00e5re utflukter . hadde en kjempefin uke i Wien. Hotelet er absolutt \u00e5 annbefale\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5600fd81-6211-4987-9ea4-a7b73d1a3ffe"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Skole-og-universitet+18-info/Ecole-Nationale-Sup%C3%A9rieure-de-Techniques-Avanc%C3%A9es+u1BT2F", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:57Z", "text": "## Hoteller i n\u00e6rheten\n140 m - Hotel Le Carrosse\n\n Hotel Le Carrosse har alle fasiliteter som man kan forvente av et en stjerne hotell i Paris: n.a.. Etablissementet er fortrinnsvis av typen Familie. Hotellet ligger 11 minutter med bil fra sentrum i 8Les mer8 rue Desnouettes sydvest i Paris, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Orly flyplass ligger rundt 27 minutter med bil fra hotellet (13 kilometer ).Praktisk informasjon:Metro Boucicaut ligger 10 minutter unna.Skjule \n\n282 m - Median Paris Porte de Versailles\n\n354 m - Pavillon Porte de Versailles\n\n## Vurdering fra reisende\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe03fc82-6a05-4fdf-90e4-de1ac14af9b8"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/noen-kjenner-mitt-navn-lawrence-hill-9788202347413", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:50Z", "text": "| ---------------- | ------------------- |\n| Forfatter: | Lawrence Hill |\n| Innbinding: | Nedlastbar lydbok |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Innleser: | Grundvig, Kirsti |\n| Spilletid: | 17:00 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n| Filformat: | MP3 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The book of negroes |\n| Oversatt av: | Omland, Stian |\n| ISBN/EAN: | 9788202347413 |\n| Kategori: | Lydb\u00f8ker voksne |\n\n##### Omtale Noen kjenner mitt navn\n\nNoen kjenner mitt navn er en storslagen historisk roman som spenner over tre kontinenter og to \u00e5rhundrer. Men denne prisbel\u00f8nte boken er fremfor alt en hjerteskj\u00e6rende beretning om livet til Aminata Diallo, en elleve \u00e5r gammel jente som blir bortf\u00f8rt fra sin landsby i Vest-Afrika og tvunget om bord i et slaveskip med kurs for South Carolina. Etter \u00e5 ha jobbet p\u00e5 en indigoplantasje i mange \u00e5r blir hun videresolgt, men klarer \u00e5 flykte fra sin eier i New York, der hun havner midt i den amerikanske uavhengighetskrigen mot britene. Mange dramatiske begivenheter senere befinner hun seg nok en gang om bord i en seilskute p\u00e5 Atlanterhavet. Men n\u00e5 er hun fri og p\u00e5 vei bort fra et land hun helst vil glemme, med kurs for et hjemland som ikke lenger finnes.\n\n\"Lawrence Hills uhyre imponerende historiske verk er fullstendig oppslukende og fortjener en stor internasjonal leserkrets.\" - Washington Post \"En praktfullt skrevet, fiktiv slaveberetning ... befolket av livfulle skikkelser og gjengitt med fascinerende detaljrikdom.\" - New York Times\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c609ec9-6201-4079-8f35-f454b84b2d4c"} +{"url": "http://docplayer.me/307745-Fritidskurs-geitmyra-juniorkokk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00214-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:53:47Z", "text": "\n1 Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt\\! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du ogs\u00e5 i oppskriftbasen v\u00e5r. De andre kursene i rekken heter Taco p\u00e5 norsk, Barn digger fisk, Pizza og baking. Kursrekken er gjennomf\u00f8rt med st\u00f8tte av Eckbos Legater og Landsbruks- og matdepartementet.\n\n\n\n2 KIKERTCURRY til 4 personer 1 l\u00f8k 2 fedd hvitl\u00f8k 1 r\u00f8d chili 3 cm ingef\u00e6r 3 ss n\u00f8ytral olje 1 ts hel spisskummin 1 ts korianderfr\u00f8 1 ts paprikapulver 1 ts garam masala 2 tomater 1 boks kikerter 2 dl vann Salt Yoghurt Morter Skj\u00e6refj\u00f8l Skarp kniv Kjele S leiv Fremgangsm\u00e5te: 1. Finhakk hvitl\u00f8ken og ingef\u00e6ren. Ha dem i en morter og bank og r\u00f8r til det har blitt en pur\u00e9. 2. \u00c5pne boksen med kikerter, hell av vannet og skyll kikertene godt. 3. Skj\u00e6r l\u00f8ken i to og deretter i s\u00e5 tynne skiver som du f\u00e5r til. Skj\u00e6r tomaten i to og s\u00e5 i tynne skiver, og finhakk chilien. 4. Varm oljen i ei stekepanne. Fres l\u00f8ken til den blir helt myk og gjennomsiktig. Dette tar litt tid. 5. Tilsett hvitl\u00f8k- og ingef\u00e6rblandingen, chilien og krydderne og la det frese i ca 1 minutt mens du r\u00f8rer godt. 6. Tilsett tomatene og kikertene. La det koke til alt vannet er fordampet. R\u00f8r av og til s\u00e5 ikke det svir seg i bunnen. 7. Smak til med salt. Hvis du synes curryen er for sterk, kan du ha i litt yoghurt. Da blir den mildere.\n\n\n\n3 CHAPATI Nesten alle kulturer har sine flatbr\u00f8dtradisjoner. I Norge har vi b\u00e5de spr\u00f8 flatbr\u00f8d og myke lomper og lefser. Chapati er et ugj\u00e6ret br\u00f8d som er vanlig i mange land, blant annet i India og Pakistan. Det best\u00e5r av ulike typer mel, samt vann og salt. Vanligvis bruker man br\u00f8det til \u00e5 plukke opp og spise munnfuller av curryretter. Det kan kreve litt trening \u00e5 f\u00e5 til dette uten \u00e5 bli klissete p\u00e5 fingrene. til 12 br\u00f8d 200g siktet hvetemel 200g sammalt hvetemel dl vann 1 ts salt Litt mel til utkjevling Bakebolle Vekt Stekepanne Stekespade Kjevle Fremgangsm\u00e5te 1. Ha mel i en bolle, deretter vann og salt. 2. Kna deigen i rundt 10 minutter til den er smidig og fin. 3. La deigen hvile ca 20 minutter under et klede. 4. Del deigen i 12 emner. 5. Kjevle hvert emne til ei tynn lefse. 6. Stek chapatiene p\u00e5 god varme i t\u00f8rr stekepanne i ca 1 minutt p\u00e5 hver side til de f\u00e5r sm\u00e5 brune flekker. 7. Pakk chapatiene i et klede til de skal spises. De er best n\u00e5r de er varme.\n\n\n\n4 MANGOSALSA til 4 personer 2 ss olje 1 l\u00f8k 1 ss revet ingef\u00e6r 2 hvitl\u00f8ksfedd 2 modne mangoer 1 dl appelsinjus 1 2 ss honning 1 ts salt 1 2 r\u00f8d chili Skj\u00e6refj\u00f8l Skarp kniv Desiliterm\u00e5l Stekepanne Sleiv Fremgangsm\u00e5te 1. Skj\u00e6r mangoen i to.lag et rutem\u00f8nster i fruktkj\u00f8ttet og skrap terningene ut av fruktkj\u00f8ttet med ei skje. 2. Finhakk l\u00f8ken, hvitl\u00f8ken og ingef\u00e6ren. 3. Varm oljen i ei stekepanne og fres l\u00f8ken, hvitl\u00f8ken og ingef\u00e6ren til l\u00f8ken blir myk. 4. Tilsett mangoen og appelsinjusen. 5. Tilsett resten av ingrediensene og la det surre i 10 minutter. Salsaen kan serveres enten varm, lunken eller kald.\n\n\n\n5 KOKOSSALAT Dette er en skikkelig sterk salat som er vanlig \u00e5 ha sammen med curryretter i Sri Lanka. til 4 personer 4 dl kokosrasp 1 ts chilipulver 1 ts t\u00f8rkede chiliflak 1 2 l\u00f8k 1 hvitl\u00f8ksfedd 1 2 tomat 1 gr\u00f8nn chili 1-2 lime Salt Skj\u00e6refj\u00f8l Skarp kniv Bolle Skje Fremgangsm\u00e5te 1. Finhakk l\u00f8ken, hvitl\u00f8ken og den gr\u00f8nne chilien. 2. Bland alle ingrediensene unntatt salt og lime godt i en bolle. 3. Smak til med salt og saften fra lime. La salaten st\u00e5 en halvtime i kj\u00f8leskapet slik at smakene f\u00e5r blandet seg.\n\n\n\n6 RAITA Yoghurt er forfriskende, og i yoghurtbeltet som strekker seg fra Bulgaria i nord-vest til til India i s\u00f8r-\u00f8st, er det vanlig tilbeh\u00f8r til de fleste m\u00e5ltider. Yoghurtsauser er avkj\u00f8lende og er gode til sterk mat. Det finnes mange ulike varianter av denne indisk-pakistanske sausen. V\u00e5r raita inneholder r\u00f8dl\u00f8k, tomat, agurk, spisskummin, mynte og koriander. til 4 personer 3 dl yoghurt naturell 1 2 agurk 2 tomater 1 4 r\u00f8dl\u00f8k 1 2 ts spisskummin 1 ts hakket frisk koriander 1 ts hakket mynte salt Skj\u00e6refj\u00f8l Skarp kniv Bolle eller sk\u00e5l til servering Framgangsm\u00e5te 1.Vask og skyll gr\u00f8nnsakene 2.Del agurken i to p\u00e5 langs, skrap ut kjernene med ei skje og hakk agurken i sm\u00e5 biter. 3.Del tomatene i b\u00e5ter, fjern fr\u00f8ene og skj\u00e6r i sm\u00e5 biter 4.Skrell og finhakk r\u00f8dl\u00f8ken 5.Hakk koriander og mynte 6.Ha agurk, tomat, r\u00f8dl\u00f8k og hakkede urter i yoghurten. 7.Smak til med salt og pynt med spisskummin og koriander. TIPS: Spisskummin og mange andre kryddere blir mer aromatiske hvis de stekes litt i t\u00f8rr panne. De kan ogs\u00e5 knuses i morter. Krydder b\u00f8r oppbevares i lufttette bokser.\n\n\n\n7 Geitmyra matkultursenter for barn er organisert som en alminnelig stiftelse. V\u00e5rt m\u00e5l er ikke kommersielt, men derimot \u00e5 spre kunnskap og inspirasjon til s\u00e5 mange barn og unge som mulig\\! Dette f\u00e5r vi til ved hjelp av samarbeidspartnere som hjelper oss med finansiell st\u00f8tte. Juniorkokk-kurset gjennomf\u00f8res med st\u00f8tte fra Ecbos Legat.\n\n\n\n KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk r\u00f8d paprika 4 stk v\u00e5rl\u00f8k 4 stk grove pitabr\u00f8d 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad\n### Skrell gulr\u00f8ttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitl\u00f8ken. Ha dette sammen med sm\u00f8ret i en gryte og surr dette p\u00e5 middels varme i noen minutter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4eae47fe-04b0-4ddd-b572-dfbd4a709451"} +{"url": "http://www.svenngaarden.com/2011/02/award.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:32Z", "text": "\n\n \n\n## 22.02.2011\n\n### Award\\!\n\nHipp hurra for de snille gutta som har gitt meg\u00a0\n\nStylish blogger Award\\!\n\nStas :)\n\nTuuusen takk\\!\n\n \n\n\n \n8 ting om meg som kanskje ikke alle vet:\n\n \n1. Liker meg aller best inne\\! Med mindre det er soool og sommer (VELDIG varmt ute).\n2. Jeg f\u00e5r bes\u00f8k av denne flinke dama som skal ta bilder i Svenng\u00e5rden i slutten av Mai\\!\\! :)\n3. M\u00e5 sikkert ha h\u00f8reapparat n\u00e5r jeg bikker 50. Har alltid musikk i \u00f8rene. N\u00e5 ogs\u00e5.\n4. Jeg har hatt billappen og bil i over 5 \u00e5r, men har aldri fylt drivstoff.. Mannfolkarbeid.\n5. Elsker \u00e5 lage mat, men alt for sjeldent jeg f\u00e5r lage noe annet enn s\u00e5nn som 4 \u00e5ringer liker...\n6. Er en liten gamer.... Elsker Final Fantasy spillene.\n7. Liker \u00e5 pynte meg n\u00e5r vi skal noe. Det nytter ikke med lange negler og finstasen n\u00e5r en jobber p\u00e5 Kremmerhuset ( Ikke det at jeg g\u00e5r i joggebukser liksom...)\\! Her jobber vi\\! S\u00e5 derfor er det ekstra stas n\u00e5r en kan ha p\u00e5 seg h\u00e6ler og greier :)\n8. N\u00e5r jeg var liten s\u00e5 jeg en hvit elg p\u00e5 vei nedover E6 et sted. Jeg gikk so selvf\u00f8lgelig bananas\\! Men ingen har noen gang trodd meg. Men vi husker vel alle hva som dukket opp i alle aviser for noen \u00e5r tilbake? I told you so...\n\nHusk forresten Give Awayen\\!\\! \n \n\n\n\n \nHiv deg meg her om du vil v\u00e6re med i trekningen\\!\\! \n \n\nHa en finfin dag\\!\n\nKlem\\!\n\nAmalie\n\n \n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nw sa...\n\nG\u00f8y \u00e5 lese. \nJeg er ogs\u00e5 et \"inne\" menneske s\u00e5 lenge det ikke er sol og veeeeldig varmt (helst over 30 grader hele sommeren) \n \nW\n\n 22.02.2011, 14:09 \n \n\nAllis i Eventyrland sa...\n\nMorsom liste\\! :)\n\n 22.02.2011, 16:59 \n\n\n\n\n\nStine sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5, du er vel snill\\!\\! \nTusen takk\\!\\!\\! \n \nM\u00e5 si jeg har v\u00e6rt litt d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 ta s\u00e5nne awarder i det siste, men skal se om jeg klarer \u00e5 f\u00e5 til et samleinnlegg :) \n \nStor klem fra Stine\n\n 22.02.2011, 20:28 \n\n\n\n\n\nSilje sa...\n\nS\u00e5 utrolig morsomt, og veldig fortjent\\! Bloggen din er utrolig flott og veldig inspirerende : ))) \n \nJeg m\u00e5tte le da jeg leste dette med mannfolkarbeid... Kjente meg som sm\u00e5tt igjen ;b Har nesten gr\u00e5tt de gangene gubben har \"tvingt\" meg til \u00e5 koble til batteriladeren p\u00e5 bilen. Helt forferdelig. Det er jo en grunn til at vi har menn?? haha\\!\n\n 22.02.2011, 22:40 \n\n \n\nMamma sa...\n\nUff da, no fikk ei en s\u00e5nn d\u00e5rlig mor f\u00f8lelse for at du aldri blei trudd p\u00e5 med hendelsen med den kvite elgen...:) Unnskyld vennen:) \nArtig liste du laga og heilt Amalie tvers igjennom:)) Klem fra mamma\n\n 23.02.2011, 07:52 \n\n\n\n\n\nSheneligans\\! sa...\n\nHihi, m\u00e5tte le av den hvite elgen\\! \n \n\u00c5\u00e5\u00e5, s\u00e5 snill du er\\! Tusen takk for award\\! M\u00e5 kaste meg rundt og sende den og de andre jeg har f\u00e5tt videre. Har litt d\u00e5rlig samvittighet om dagen\\! \n \nDigger bloggen din\\! :D\n\n 23.02.2011, 22:59 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a46a28f0-92d7-4715-930d-c542b4827dcf"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sanner-nektet-Cuba-visum-igjen-224582b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00214-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:12Z", "text": "# Sanner nektet Cuba-visum igjen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:10\n\nPublisert: 11.apr.2010 11:45\n\n - \n \n For andre gang p\u00e5 kort tid nektes H\u00f8yres nestleder Jan Tore Sanner visum til Cuba. FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX FOTO: Aas, Erlend \n\nH\u00f8yres nestleder Jan Tore Sanner mener Cubas regime avsl\u00f8rer seg selv n\u00e5r det for andre gang p\u00e5 kort tid nekter ham visum til landet.\n\n\u2013 Det er trist at bare ukritiske politikere f\u00e5r slippe inn i landet. Dette viser med all tydelighet et regime som gj\u00f8r alt for \u00e5 skjule sannheten om hvordan de bryter menneskerettighetene, sier Sanner til NTB.\n\nEtter planen skulle H\u00f8yre-nestlederen til Cuba l\u00f8rdag denne helgen.\n\nForm\u00e5let med reisen var, if\u00f8lge en pressemelding fra H\u00f8yre, \u00e5 gj\u00f8re seg bedre kjent med landet og utvide kontakten med det sivile samfunn og den demokratiske opposisjonen.\n\n## Gjennom UD\n\nS\u00e5 sent som like f\u00f8r p\u00e5ske avslo Cubas ambassade en s\u00f8knad fra Sanner om visum til landet.\n\nH\u00f8yre-nestlederen valgte \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nytt, etter at han n\u00e5 kunne vise til en invitasjon fra den norske ambassaden i Havanna.\n\n\u2013 Jeg vet at s\u00f8knaden denne gangen gikk gjennom Utenriksdepartementet. Det gj\u00f8r det temmelig oppsiktsvekkende at Cuba likevel gir avslag. N\u00e5r de nekter en demokratisk valgt politiker fra et annet land innreise, s\u00e5 forteller det ogs\u00e5 mye om hvordan regimet behandler sine opposisjonelle, sier Sanner.\n\n## Naiv Cuba-idyll\n\nSanner sier at han s\u00f8kte visum p\u00e5 nytt fordi et ambassadebes\u00f8k ogs\u00e5 ville gitt ham muligheten for \u00e5 m\u00f8te cubanske parlamentarikere.\n\nSanner mener at Cuba avsl\u00f8rer seg selv ved \u00e5 nekte ham visum:\n\n\u2013 Dette viser jo at de ikke forst\u00e5r hvordan et \u00e5pent demokrati fungerer. De \u00f8nsker \u00e5penbart ikke oppmerksomhet om forholdene i landet, men oppn\u00e5r langt p\u00e5 vei det motsatte, sier Sanner.\n\nHan legger til at \u00abmange nordmenn som kanskje har hatt et litt naivt idyllisk bilde av Cuba, n\u00e5 kan f\u00e5 \u00f8ynene opp for at landet er et brutalt regime\u00bb.\n\n## St\u00f8ttekomit\u00e9\n\nH\u00f8yre-nestlederen mener det er \u00ab\u00e5penbart et problem for Cuba\u00bb at han har opprettet og leder Stortingets st\u00f8ttekomit\u00e9 for opposisjonelle Normando Hern\u00e1ndez Gonz\u00e1lez og andre politiske fanger p\u00e5 Cuba.\n\nGruppen har st\u00f8tte fra 34 stortingsrepresentanter og medlemmer fra alle partiene. Sanner er ogs\u00e5 medlem av The International Committee for Democracy in Cuba (ICDC), som ledes av V\u00e1clav Havel.\n\n\u2013 Det er fortsatt over 200 politiske fanger i cubanske fengsler, og regimet har strammet grepet om opposisjonen i det siste. Jeg kommer ikke til \u00e5 gi meg med dette, sier Sanner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95e92960-a3c2-4273-a5a0-c9e666e552cd"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/vedlikehold/article527139.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00214-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:11:36Z", "text": "# Husst\u00f8v\n\n## Hybelkaninene er ikke s\u00e5 uskyldige som du tror\n\n### Det hjelper ikke hvor mye du vasker. St\u00f8vet sniker seg inn likevel, og drar med seg uhumskheter utenfra.\n\n\n\nLUMSKE HYBELKANINER: Husst\u00f8v er ikke s\u00e5 uskyldig som mange tror. 60 prosent av det kommer utenifra og kan inneholde giftige stoffer. \u00a9 Foto: Mike Graffigna/Crestock\n\nAlexander Berg,\n\nOppdatert 25.1.12\n\nPublisert 9.12.09\n\n#### **R\u00e5d mot st\u00f8v**\n\n - Det b\u00f8r luftes minimum to ganger pr. dag i 10-15 minutter. Da \u00f8ker vanligvis luftfuktigheten og temperaturen senkes. Dette f\u00f8rer til at virvlende st\u00f8v blir tyngre og legger seg ned p\u00e5 gulvet.\n - Temperaturen innomhus b\u00f8r holdes p\u00e5 ca 20-22 grader, og ca fem grader mindre p\u00e5 soverom. Senget\u00f8y skal, hvis mulig, henges ut til lufting, for deretter \u00e5 ristes godt.\n - Tepper m\u00e5 holdes rene.\n - Unng\u00e5 bruk av kjemikalier ved renhold. T\u00f8rre rengj\u00f8ringsmetoder anbefales.\n - Rundvask av hele boligen der ogs\u00e5 vegger og tak vaskes b\u00f8r gjennomf\u00f8res minst en gang hvert \u00e5r.\n - Unng\u00e5 varmekilder som er vanskelig \u00e5 holde rene.\n - Bruk helst sentralst\u00f8vsuger. Den har ingen returluft.\n - Unng\u00e5 vegg-til-vegg tepper.\n\nLes mer om hvordan skape et godt inneklima .\n\n\u00d8ivind Lie\nAmerikanske forskere har fotfulgt st\u00f8vet i huset ditt og funnet ut at 60 prosent av det kommer utenifra.\n\nMen ikke nok med det.\n\n**St\u00f8vjegerne mener at hybelkaninene ogs\u00e5 drar med seg giftstoffer, som blant annet arsenikk og bly.**\n\n\\- Forskerne har rett i at giftige stoffer kan henge p\u00e5 st\u00f8vet, og min antagelse er at denne problematikken er mest relevant for mennesker som bor i n\u00e6rheten av forurensede omr\u00e5der som hovedveier og industri, sier dr.ing Mette Mathiesen hos Norconsult til Klikk.no.\n\nHun skrev i sin tid en doktoravhandling p\u00e5 innest\u00f8v og varme overflater (bl.a ovner og lamper).\n\n#### Risiko for barn\n\nDen amerikanske unders\u00f8kelsen viser at hver tredje hybelkanin har vokst opp innend\u00f8rs.\n\nResten av dem har innvandret utenifra.\n\n**De trekkes inn via uteluften og henger fast p\u00e5 skoene v\u00e5re, kl\u00e6rne og kroppen ellers.**\n\n**Innend\u00f8rs har de en tendens til \u00e5 formere seg som, nettopp, kaniner.**\n\nOg if\u00f8lge en tysk unders\u00f8kelse, som ABC Nyheter referer, produseres det rundt fem gram st\u00f8v per uke i en 120 kvadratmeters bolig.\n\nFem gram er selvf\u00f8lgelig ikke store mengder, men de amerikanske forskerne advarer likevel mot \u00e5 bagatellisere dette.\n\n**Blant annet kan barn som kryper rundt p\u00e5 gulvet og \"smaker\" p\u00e5 alt mulig v\u00e6re i en risikogruppe.**\n\n\\- Barn og overf\u00f8lsomme personer vil kunne reagere p\u00e5 giftstoffer som m\u00e5tte finnes i husst\u00f8v, bekrefter Mathiesen, som i sin doktoravhandling viste at **st\u00f8v som blir liggende p\u00e5 panelovner og lamper kan medf\u00f8re en helserisiko n\u00e5r varmen skrus p\u00e5/lampen tennes.**\n\n\u00c5rsaken er at st\u00f8vet p\u00e5 sett og vis kremeres og eventuelle skadelige stoffer frigis.\n\n#### Forurensede omr\u00e5der\n\n**Mathiesen antar at problematikken omkring helsefarlig husst\u00f8v er st\u00f8rre i USA enn i Norge.**\n\n\\- Det finnes nok mer belastede omr\u00e5der i verden ellers enn i Norge, mener hun, men r\u00e5der likevel de som bor i belastede omr\u00e5der til \u00e5 ta kontakt med det milj\u00f8rettede helsevernet i sin kommune dersom de er bekymret.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0625e9a-e2ba-40dd-8e37-03067a2ee13b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Buss-tok-fyr-midt-i-tunnel-367087b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00214-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:35:43Z", "text": "# Buss tok fyr midt i tunnel\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:56\n\nPublisert: 12.feb.2007 00:04\n\n \nStor r\u00f8ykutvikling i den 11,4 km lange Gudvangstunnelen i Sogn og Fjordane.\n\nHarald Ramfjord kj\u00f8rte like bak bussen som tok fyr. \u2014 Plutselig la det seg tett r\u00f8yk i tunnelen. Jeg s\u00e5 ingenting, s\u00e5 jeg bestemte meg for \u00e5 snu, sier Ramfjord til NRK. Politiet fikk meldingen om brannen klokken 22.22. Det var bussens motor som tok fyr. Bussj\u00e5f\u00f8ren slukket selv brannen. Det var ti passasjerer om bord p\u00e5 bussen - Det er alltid dramatisk \u00e5 f\u00e5 en slik melding, men alt har g\u00e5tt bra med dem p\u00e5 bussen. For sikkerhets skyld blir de n\u00e5 sjekket av lege, men det er ikke meldt om noen skadde, sier operasjonsleder Odd Arve Solv\u00e5g ved Sogn og fjordane politidistrikt til Aftenposten.no. Det gjennomf\u00f8res n\u00e5 en s\u00e5kalt \"r\u00f8ykpropp\" for \u00e5 f\u00e5 r\u00f8yken ut av tunnelen, som i praksis betyr at alle vifter snus i samme retning. Alle kj\u00f8ret\u00f8yer er ute av tunnelen, bortsett fra bussen. Solv\u00e5g tror forholdene vil v\u00e6re noks\u00e5 normale innen 00.30-tiden natt til s\u00f8ndag. - Dette er E16, s\u00e5 det er mye trafikk en s\u00f8ndag kveld, sier Solv\u00e5g.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bdc3516-3352-4d00-985c-68a5c724da3f"} +{"url": "http://maratonjenta.blogspot.com/2011/03/kjentfolk-i-interirblader.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:32Z", "text": "\n\n## torsdag 31. mars 2011\n\n### Kjentfolk i interi\u00f8rblader...\n\n\n\n \nDenne m\u00e5neden har to av mine venninner dukket opp i interi\u00f8rblad.\n\nSjekk s\u00e5 flott nabo Kari fikk det etter at Bonytts interi\u00f8rarkitekt hjalp henne med ny trappeoppgang.\n\n \n\n\n \nLyst og trivelig\\!\\!\n\nMen hun har sannelig v\u00e6rt t\u00e5lmodig, men som hun sier selv i artikkelen:\n\n \n\n\n \nOg s\u00e5 har min gamle nabo Evy (som jeg savner veldig) hatt bes\u00f8k av Vakre Hjem og Interi\u00f8r som har laget reportasje av kj\u00f8kkenet hennes. Dette er et unikt hjem, med masse kj\u00e6rlighet lagt i hver lille ting.\n\nDa jeg bes\u00f8kte familien var de halveis i prosjektet og da s\u00e5 det slettes ikke slik ut\\! Men Evy hadde en visjon gjennom hele oppussingen og s\u00e5 klart for seg hvordan det skulle bli. Jeg\u00a0er imponert over utholdenheten, kreativiteten og positiviteten\u00a0til denne h\u00e6rlige personen\\!\n\n \n\n\n \nBildene i reportasjen over er tatt av den dyktige fotografen Franciska Munck-Johansen. Jeg venter spent p\u00e5 utgivelsen av boka hennes \"Sanselig Sommer\", den ser jo ut til \u00e5 bli et kunstverk.\n\n\n\n \nDe to venninnene mine har begge hjem som de absolutt burde ha blogget fra, men med sm\u00e5 barn og hektiske hverdager er det ikke alltid tid til slikt. Og derfor er det s\u00e5 flott at interi\u00f8rbladene har gitt oss en liten titt:-)\n\n \nS\u00e5 har dere ikke kj\u00f8pt disse bladene enda, s\u00e5 l\u00f8p og kj\u00f8p\\!\n\nMaratonjenta kl. \n\n3/31/2011 08:00:00 p.m. \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Hellohello baby1. april 2011 kl. 22:34\n \n Har det siste bladet der, elsker kj\u00f8kkenet\\! \n Det er ikke s\u00e5 mye aktivitet hos meg om dagen, men jeg fikk en award forrige uke\\! Den har jeg valgt \u00e5 gi videre til deg\\! Titt innom. Ha en str\u00e5lende helg.\n \n2. \n \n Datt2. april 2011 kl. 13:34\n \n Steiki, ser ut som jeg m\u00e5 overloade p\u00e5 interi\u00f8rblad denne m\u00e5neden\\! ;)\n \n3. \n \n Franciskas Vakre Verden3. april 2011 kl. 17:35\n \n Takk for hyggelig innlegg. Ja, dette kj\u00f8kkenet er virkelig helt spesielt og Evy er en fantastisk person. \n \n Beste hilsen \n \n Franciska :-)\n \n - \n \n \n\n**Du f\u00e5r gjerne l\u00e5ne bilder, men da m\u00e5 du sp\u00f8rre f\u00f8rst:-) Alle bildene er tatt av meg eller min bedre halvdel hvis ikke annet er spesifisert. Filosofen tar ogs\u00e5 bilder (se under) men trenger noen \u00e5r p\u00e5 seg for \u00e5 komme i bloggen:-)** \n\n \n\n \n\n - Shabby, slitt og bare mitt\\!\n \n \n - ide-puffen\n \n \n \n I gang igjen \n\n - gledelig tanke\n \n \n Jeg liker at mennesker er forskjellige \n\n - Glede\n \n \n \n - F j o r d B y\n \n - Lykkelig med farge\n - Lisas hjem og skatter \u2665\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "82c9ceba-9e30-4d47-a0ea-d162ee3dbb9c"} +{"url": "https://kortslutning.wordpress.com/2009/08/24/b%C3%B8ker-jeg-har-nytte-av/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:38Z", "text": "# Voksen med AD(H)D\n\n## B\u00f8ker jeg har nytte\u00a0av\n\nDet er mye litteratur om adhd og add p\u00e5 amerikansk, ikke fullt s\u00e5 mange p\u00e5 norsk. Her er en liten liste over de b\u00f8kene jeg har hatt/har mest utbytte av;\n\nADHD-en h\u00e5ndbok for voksne med ADHD\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Sverre Hoem\n\nAttention Deficit Disorder\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Thomas E.Brown\n\nADD-friendly ways to organize your life \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 Judith Kolberg/Kathleen Nadeau\n\nUro av Finn Sk\u00e5rderud er egentlig ikke noe med adhd \u00e5 gj\u00f8re, men er like fullt en bok jeg stadig g\u00e5r tilbake til. Jeg bruker den nesten som et oppslagsverk. En fantastisk bok som sier noe om det moderne menneskets indre uro.\n\nHyper av Pernille Dysthe er en bok mange sikkert vil like, selv om jeg personlig ikke falt for den. Jeg klarte ikke \u00e5 identifisere meg med hovedpersonen, og det er viktig for meg i denne typen litteratur. Men pr\u00f8v den likevel.\n\n## 4 Comments\n\n1. \n \n F-risk 31.08.09 \u2014 11:40\n \n Takk for info.)\n - (Post author)\n \n Astrid\\_F 05.09.09 \u2014 21:00\n \n Bare hyggelig \ud83d\ude42\n \n2. \n \n Lars S 20.09.09 \u2014 18:38\n \n Jeg har brukt denne endel. Litt i overkant amerikansk i stilen, og litt mye fokus p\u00e5 hyperaktivitet, men absolutt verdt \u00e5 ha i hylla.\n \n Kelly & Ramundo: You mean I'm not lazy, stupid or crazy?\\! (1995) \u2013 ISBN 0-684-81531-1\n \n Astrid\\_F 20.09.09 \u2014 18:54\n \n S\u00e5 bra\\! Takk for tips.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0115eda2-9135-4047-8730-67386acac453"} +{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2009/06/fretter-framskap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:57Z", "text": "## tirsdag 23. juni 2009\n\n### F\u00f8r/etter framskap\n\nR\u00e5dyrveien har malt et framskap hvitt, det er flott hva litt maling kan gj\u00f8re\\! \n \n \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nM sa...\n\nS\u00e5 pent det ble\\! \nM \n:D\n\n 23. juni 2009 kl. 14:45 \n\n\n\nRandiSu sa...\nDet ble kjempefint:-))))\n\n 23. juni 2009 kl. 15:09 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHvordan f\u00e5r man skapet til \u00e5 bli s\u00e5 fint n\u00e5r man maler det? Uten striper osv. Jeg skal male et likt skap, men lurer p\u00e5 hvordan jeg skal gj\u00f8re det for at det skal bli penest mulig\\! Hvilken maling? Eller lakk? HELP\\! Anyone?\n\n 22. august 2010 kl. 12:45 \n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "235e614b-1e1d-49b2-b51a-a31ea8a68891"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Big-Ben-blir-taus-i-en-maned-341520b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:07Z", "text": "# Big Ben blir taus i en m\u00e5ned\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:39\n\nPublisert: 09.aug.2007 16:11\n\n - \n \n Big Ben trenger omfattende vedlikehold. FOTO: AP \n\nLondons ber\u00f8mte ur Big Ben blir taus i minst en m\u00e5ned. Uret i t\u00e5rnet over parlamentsbygningen ved Themsen skal nemlig gjennomg\u00e5 n\u00f8dvendig vedlikehold.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUrverket vil imidlertid ikke bli stanset, og urviserne vil fortsette \u00e5 vise riktig tid, het det i en kunngj\u00f8ring fra det britiske Underhuset torsdag. Det er f\u00f8rste gang siden 1956 at b\u00e5de timeslagene og kvarterslagene stanses samtidig.\n\n\u2013 I dag fins det jo klokker folk kan se p\u00e5 overalt, hvis de ikke har sin egen. Men i Big Bens tilfelle handler dette om mye mer enn den rent praktiske nytten, sier urmaker Peter Sully til den britiske rikskringkastingen BBC.\n\n\u2013 Et slikt ur er et landemerke og en del av det folk har felles. Det er et symbol p\u00e5 nasjonal stolthet, og disse verdiene er like viktige i v\u00e5r egen tid som de var i gamle dager, framholder Peter Sully.\n\nNavnet Big Ben brukes vanligvis om hele uret, men tilh\u00f8rer strengt tatt den st\u00f8rste klokken i klokkespillet tilknyttet urverket. Den er kalt opp etter Sir Benjamin Hall, som var minister for offentlige arbeider da parlamentsbygningen i Westminster ble reist.\n\n\n\nKlokkeslagene fra Big Ben regnes av mange som selve lyden av London.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b954eeea-9064-437b-ad71-64d7b16cb187"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Marie_Stray_Ryssdal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:08:57Z", "text": "# Signe Marie Stray Ryssdal\n\n**Signe Marie Stray Ryssdal** (f\u00f8dt 22. juli 1924 i Arendal) er en norsk advokat med m\u00f8terett for H\u00f8yesterett siden 1960. Hun var gift med h\u00f8yesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal, som d\u00f8de i 1998. Hun overtok eierskapet av g\u00e5rden Sofienlund p\u00e5 Trom\u00f8y etter at faren Christian Stray d\u00f8de i en bilulykke i 1981.\n\nHun var ogs\u00e5 politiker for Venstre og vararepresentant til Stortinget fra 1965 til 1973. F\u00f8rste kvinnelige r\u00e5dmann i Oslo. Sosialr\u00e5dmann fra 1972 til 1983. I 1968 ble hun utnevnt til styreformann for Rikstrygdeverket, et verv hun hadde til 1980. Fra 1983 til 1993 var hun fylkesmann i Aust-Agder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4fc3d0e-f5f1-41fd-a31d-ea4a8bccc444"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/92342-Plutselig+stopp+i+korrespondansen....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:15Z", "text": "# Plutselig stopp i korrespondansen...\n\nSkjult ID med pseudonym forvirret ti. 5 aug. 2008 20:51 \n\nHei\\! \n \nHar skrevet noen uker med en sv\u00e6rt hyggelig jente. Plutselig sa det stopp, og jeg h\u00f8rte ikke mer fra henne f\u00f8r 4-5 dager senere. Da sendte hun meg en melding der hun beklaget sent svar og kom med en lang og hyggelig melding. Jeg skrev at det ikke gjorde noe (noe det faktisk ikke gjorde, da jeg hadde v\u00e6rt bortreist likevel..), og vi fortsatte \u00e5 sende meldinger. \n \nNok en gang sa det stopp. Vi hadde skrevet lange og innholdsrike meldinger, men den siste fikk jeg aldri svar p\u00e5, selv om det var mange tr\u00e5der hun kunne spilt videre p\u00e5... \n \nMulig at jeg burde tatt et hint, men jeg sendte uansett en melding til henne en kveld hun var innlogget. Nok en gang fikk jeg en hyggelig melding med flere sp\u00f8rsm\u00e5l tilbake. Jeg svarte henne igjen i en hyggelig tone, uten at innholdet burde v\u00e6re avskrekkende. Likevel har jeg aldri h\u00f8rt noe mer, og jeg har sett at hun har v\u00e6rt p\u00e5logget flere ganger i det siste. \n \nHvordan b\u00f8r jeg tolke dette? Hun virker sv\u00e6rt oppeg\u00e5ende, skriver godt, er sv\u00e6rt hyggelig, virker oppriktig interessert i meldingene, men likevel stopper bare korrespondansen opp helt uten videre... Det h\u00f8rer ogs\u00e5 med til historien at det var hun som kontaktet meg i utgangspunktet, og at vi gjennom meldingsutvekslingen har oppdaget at vi har mer til felles enn hva vi kunne se ut ifra profilene... \n \nJeg er veldig forvirret. Kan godt tenke meg \u00e5 bli bedre kjent med denne jenta, men har n\u00e5 bestemt meg for \u00e5 slutte \u00e5 sende meldinger. Hvis hun faktisk har en viss interesse for \u00e5 bli bedre kjent h\u00e5per jeg at hun tar opp tr\u00e5den selv. Jeg f\u00f8ler det blir p\u00e5 grensen til desperat og ydmykende om jeg skal ta opp samtalen nok en gang. \n \nHvis hun er helt uinteressert hadde jeg h\u00e5pet at hun kunne sagt ifra, eller markert meg med sort hjerte, s\u00e5 det ville blitt tydelig. Er s\u00e5 mye bedre enn \u00e5 g\u00e5 rundt i usikkerhet...\n\nSkjult ID med pseudonym hmmm ti. 5 aug. 2008 20:55 \n\nhun er vel i kontakt med en hun gjerne vil ha sjekka opp irl \nf\u00f8r hun evt vil avbryte kontakten med deg \ndvs at du er satt p\u00e5 vent\n\nSkjult ID med pseudonym L\u00f8sbart ti. 5 aug. 2008 20:55 \n\nHar v\u00e6rt borti denne selv, og da dreide det seg, fant jeg til slutt ut, om at hun \"spilte p\u00e5 flere hester\". Skal ikke p\u00e5st\u00e5 at det er slik i dette tilfellet, men det kan v\u00e6re en forklaring.\n\nSkjult ID med pseudonym forvirret ti. 5 aug. 2008 21:02 \n\nDere har nok kanskje rett, men jeg tror jeg hadde foretrukket om hun i s\u00e5 tilfelle var \u00e5pen om det...\n\nSkjult ID med pseudonym mann29 ti. 5 aug. 2008 21:12 \n\nDet eneste som vel er sikkert er at hun gj\u00f8r det lett for deg \u00e5 anta at du ikke er \u00f8verst p\u00e5 lista hennes akkurat n\u00e5? :-) \n \nMan skal jo passe seg for antagelser (hvordan i allverden skulle de v\u00e6re rett for et menneske man aldri har m\u00f8tt engang?) \n \nHva med \u00e5 fremprovosere et morsomt og uskyldig m\u00f8te IRL? \n \nKj\u00f8r p\u00e5, og lykke til\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kanutten ti. 5 aug. 2008 21:12 \n\nOpplever i skrivende stund akkurat det samme med en mann. Aner ikke hvorfor, ser at han er online, men det svares ikke p\u00e5 \n \nmail. Ikke enn\u00e5 i hvertfall.... \n \nLitt irriterende, men samtidig ogs\u00e5 et bevis p\u00e5 at interessen overhodet ikke er gjensidig. Enkelt og greit, i grunnen, n\u00e5r jeg tenker \n \nmeg om....\n\nSkjult ID med pseudonym forvirret ti. 5 aug. 2008 21:17 \n\nJa, jeg har vel konkludert med at hun kanskje er for \"snill\" til \u00e5 avvise meg helt, og derfor muligens synes det er lettere p\u00e5 denne m\u00e5ten. F\u00e5r vel bare glemme henne, og h\u00e5pe at det g\u00e5r henne bra =)\n\nSkjult ID med pseudonym mann29 ti. 5 aug. 2008 21:22 \n\nFinn heller p\u00e5 noe orginalt\\! Fl\u00f8rt p\u00e5\\! Ha det g\u00f8y\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kanutten ti. 5 aug. 2008 21:22 \n\nDet er omtrent det samme jeg ogs\u00e5 har tenkt, \"Forvirret\". \n(Kan det v\u00e6re deg jeg har skrevet med????? Hoho\\!)\n\nSkjult ID med pseudonym \u00e5\u00e5\u00e5 ti. 5 aug. 2008 21:22 \n\nHun gresser deg...veldig vanlig blant jenter\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Kanutten ti. 5 aug. 2008 21:27 \n\n\\-Og gutter\\!\n\nSkjult ID med pseudonym forvirret ti. 5 aug. 2008 21:28 \n\n@mann29: tja... vil vel egentlig ikke \u00f8delegge noe med \u00e5 v\u00e6re for innp\u00e5sliten... uten at det ser ut til \u00e5 v\u00e6re noe \u00e5 \"\u00f8delegge\".. \n \n@Kanutten: Liten sannsynlighet for det ;) Hun er ikke superbruker, og kan vel dermed ikke delta p\u00e5 forumet. Dessuten var det jo hun som sluttet \u00e5 svare, s\u00e5 da skal det godt gj\u00f8res om hun sitter med de samme tankene... Du f\u00e5r uansett ha lykke til selv ;) \n \nFor \u00f8yeblikket virker hun jo uinteressert, og da vil jeg helst ikke storme frem med totalt smadrede sosiale antenner. Hvis hun tar kontakt igjen p\u00e5 et senere tidspunkt kan jeg kanskje heller sp\u00f8rre henne hvorfor det har tatt s\u00e5 lang tid - eller blir det bare patetisk? Tenker i tilfelle det da skjer igjen... Er jo greit \u00e5 vite hvor hun st\u00e5r, tenker jeg...\n\nSkjult ID med pseudonym forvirret ti. 5 aug. 2008 21:29 \n\n@\u00e5\u00e5\u00e5: ukjent med terminologien, men antar at \u00e5 \"gresse\" er det samme som \u00e5 vrake?\n\n (kvinne 55 \u00e5r fra Hordaland) ti. 5 aug. 2008 21:31 Privat melding \n\nN\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 er vel ikke bare damene her inne som gj\u00f8r det? \nTror det er ganske mange her inne som spiller p\u00e5 flere hester. Skal bare se seg litt mer rundt - s\u00e5n i tilfelle det er noe mer spennende rundt enste sving liksom.... \nEller s\u00e5 er de s\u00e5 lite intressert i \u00a8hele greia at de ikke engang gidder \u00e5 respondere p\u00e5 en melding.... \nBlir litt underlig at de fortsatt er medlemmer da - at de ikke har slettet profilen. \n \nMen er enig med Forvirret om at hun kunne da ha gitt beskjed. Da vet en at interessen ikke lenger er til stede og kan forholde seg til det. En smule hverdagslig h\u00f8flighet er hyggelig det :-)\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Akershus) ti. 5 aug. 2008 21:35 Privat melding \n\nKanskje sp\u00f8rre henne selv istedet for oss? Vi kan gjette men hva hjelper det. \n \nJeg ville g\u00e5tt for en direkte konfrontasjon. Du har ingenting \u00e5 tape p\u00e5 det s\u00e5nn det ligger an (tolker jeg.... :-))\n\nSkjult ID med pseudonym Amourine ti. 5 aug. 2008 21:36 \n\nFaktisk...s\u00e5 er menn mer genetisk betinget...n\u00e5r det gjelder \u00e5 alltid se etter \"noe bedre\". ;-)) Pr statistikk, er dette p\u00e5vist. Kall det slemt og dumt og hva man vil - men det er ikke et ukjent fenomen. Men seff, det finnes ogs\u00e5 i rikt monn hos jenter - s\u00e5 jeg skal ikke si noen er \"bedre\" enn andre. :-) \n \nGresse? Det er \u00e5 ha mange kyr ute p\u00e5 enga, det. ;\u00f8)) \nN\u00e5r det er EN ku igjen, er de andre vraket... \n \n@ forvirret \nDet kan virke som om hun du snakker med er litt forvirret ogs\u00e5. Jeg ville spurt, dersom jeg var interessert. Men det er slik jeg er. Da kaster jeg ikke bort mer tid p\u00e5 prosjektet. Et ledende spm kan v\u00e6re enklere \u00e5 svare p\u00e5...for en person som har litt vanskelig for \u00e5 si det rett ut. :-) \nH\u00e5per du finner ut av det, skj\u00f8nner det kan v\u00e6re frustrerende. \n:-)\n\nSkjult ID med pseudonym megigjen ti. 5 aug. 2008 21:37 \n\nsier bare velkommen til sukker.....Slettes ikke uvanlig dette :)\n\nSkjult ID med pseudonym mann29 ti. 5 aug. 2008 21:40 \n\n@ forvirret \n \nDu svarer vel selv p\u00e5 hva jeg tenker om '\u00e5 tape' :-) \n \nTil syvende og sist m\u00e5 du vel bare gj\u00f8re det du synes er rett i forhold til denne dama. Men uansett hva som skjer s\u00e5 behold selvrespekten :-)\n\nSkjult ID med pseudonym jeppe ti. 5 aug. 2008 21:41 \n\nNeste gang s\u00e5 f\u00e5r du v\u00e6re iitt kjappere p\u00e5 avtrekkeren, og be henne ut p\u00e5 en date i rl. Hun melder seff med andre samtidig, noe de fleste av oss gj\u00f8r.\n\nSkjult ID med pseudonym tsk ti. 5 aug. 2008 21:41 \n\nja s\u00e5nn er det bare her...mange av de her...\n\nSkjult ID med pseudonym m\u00e5neskinn ti. 5 aug. 2008 21:48 \n\nSlik er det vel med mange her inne..b\u00e5de gutter og jenter...opplever dette stadig vekk...Spesielt om jeg ikke har tid til \u00e5 ta en kaffedate i l\u00f8pet av et par dager....eller en sponan date...\n\nSkjult ID med pseudonym forvirret ti. 5 aug. 2008 22:00 \n\nForslagene g\u00e5r stortsett ut p\u00e5 \u00e5 konfrontere henne og/eller be henne ut p\u00e5 en date... Tror som sagt jeg vil pr\u00f8ve \u00e5 bevare litt verdighet ved \u00e5 la henne ta det eventuelle neste trekket, s\u00e5 for min del er det over inntil videre. \n \nMen jeg kom til \u00e5 tenke p\u00e5 en annen ting, siden det er s\u00e5 mange som mener at jeg burde bedt henne ut p\u00e5 en date. Hvor tidlig pleier dere egentlig \u00e5 ta dette trekket? Jeg har faktisk enn\u00e5 ikke bedt noen ut... Kan ha noe med at jeg har v\u00e6rt ganske utilgjengelig i det siste, men likevel(?)\n\nSkjult ID med pseudonym Taperikke ti. 5 aug. 2008 23:05 \n\nHva med og sp\u00f8rre deg selv om du er nyskjerrig p\u00e5 denne jenten. Og er du det s\u00e5 vis det. Og er det noe du lurer p\u00e5 s\u00e5 er det kun hun som kan svare deg. Noe som tar energien din er og fundere p\u00e5 hvordan andre tenker. Det er bedre og ta sjansen en og kanskje bruke tid i ettertid p\u00e5 og fundere p\u00e5 hvordan det kunne ha godt.\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 5 aug. 2008 23:36 \n\nDu starter ditt innlegg med \u00e5 si at det er bedre \u00e5 f\u00e5 vite om hun ikke er interessert enn \u00e5 g\u00e5 rundt og v\u00e6re usikker. \nDa ville jeg tatt konsekvensen av det utsagnet. Om det er sant at det er et avslag (eller noe mer) du er ute etter, s\u00e5 be henne ut og f\u00e5 en ende p\u00e5 visa. Men det kan kanskje v\u00e6re greit \u00e5 ikke kalle det for en date. Gj\u00f8r det s\u00e5 uformelt og lite forplikende du kan.. Du mister ikke noe verdighet p\u00e5 det. Du viser at du har selvtillitt, og ikke er her prim\u00e6rt for \u00e5 f\u00e5 brevvenner. \n \nLykke til\\!\n\nSkjult ID med pseudonym juni on. 6 aug. 2008 12:44 \n\nTS: \n \nJeg har nok selv v\u00e6rt en slik en som det du beskriver om henne du korresponderer med, opp til flere ganger til og med. \n \nFor meg har det da v\u00e6rt at jeg har likt personen veldig godt, men har syntes at meldingene mellom oss har v\u00e6rt litt trege og uinspirerende. \n \nMen de gangene det har skjedd, har jeg enkelte ganger like gjerne gjort kort prosess og bedt om \u00e5 treffes. Andre ganger har jeg bare latt han forsvinne fordi jeg mister engasjemanget. \n \nJeg tror, at om man har en god tone med meldingene her inne, s\u00e5 b\u00f8r man avtale \u00e5 treffes f\u00f8r man g\u00e5r tom for \"bokstavprating\". \nDet er grenser for hvor lenge man kan sende meldinger fram og tilbake til hverandre, f\u00f8r den ene eller den andre g\u00e5r lei dersom ingen ymter fram om et m\u00f8te :-)\n\nSkjult ID med pseudonym aaaboy on. 6 aug. 2008 14:05 \n\nSp\u00f8r om du er et tidsfordriv siden hun svarer sporadisk..Regn med og f\u00e5 deg en p\u00e5 fleisen og mowe on..\n\nSkjult ID med pseudonym L\u00f8sbart on. 6 aug. 2008 14:09 \n\nJuni: Jeg tror det siste du skriver er veldig viktig. Det er begrenset hvor mye man kan kommunisere gjennom et slikt medium f\u00f8r det blir gjentakelser eller ting som \"I dag var det mye \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 jobben\". I hvert fall dersom man er ute etter mer enn en \"brevvenn\", s\u00e5 vil man jo gjerne m\u00f8tes p\u00e5 et tidspunkt, og det er sannsynligvis gjensidig. Min erfaring er likevel at det er slik at det er mannen som vanligvis foresl\u00e5r det. S\u00e5 ta grep og sp\u00f8r om hun vil treffes. Sier hun nei, er hun ute av bildet, sier hun ja har du en mulighet til \u00e5 bli kjent med henne, sier hun ikke enn\u00e5 tyder det \u00e5 at hun spiller p\u00e5 flere hester. \n \nEn grei tommelfingerregel, som jeg har fra min s\u00f8ster (som traff sin samboer via et annet nettdatingsted), er at man b\u00f8r vente omtrent 5 meldinger frem og tilbake f\u00f8r man ymter framp\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym juni on. 6 aug. 2008 14:12 \n\n... og jeg er enig med L\u00f8sbart :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ac281bd-e096-4da4-aadd-e4d3f0d85505"} +{"url": "http://eiriksandvik.no/den-desidert-beste-ovelsen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:51Z", "text": "Eirik Sandvik / 14. januar 2016\n\n# Den desidert beste \u00f8velsen\\!\n\nDisclaimer: Jeg skriver det JEG mener, ikke hva jeg tror andre vil h\u00f8re. Jeg skriver basert p\u00e5 erfaring, det eneste jeg kan basere meningene mine p\u00e5.\u00a0\n\n## **Om du klikket deg inn for \u00e5 finne svaret p\u00e5 hva som er \u00abden beste \u00f8velsen\u00bb, lever du en fantasiverden, og du er et enkelt bytte for de (mange) som vil tjene penger p\u00e5 din uvitenhet.\u00a0**\n\nDet finnes ingen \u00abbeste\u00bb \u00f8velse, ingen \u00abbeste\u00bb treningsmetode og ingen \u00abbeste\u00bb\u00a0treningsprogram. Det kommer det heller aldri til \u00e5 gj\u00f8re, med mindre alle mennesker ender opp med \u00e5 bli 100% identiske p\u00e5 alle plan.\n\nP\u00e5st\u00e5elser som at: \u00abdette er den beste \u00f8velsen\u00bb, eller \u00abdette er det beste treningsprogrammet\u00bb kommer av en bestemt trosretning og et tunnelsyn (same, but different).\n\nFor \u00e5 si det s\u00e5nn: det er ingen ekstreme muslimer som (virkelig) godtar kristendommen, og motsatt. Det som er rett for den ene, er feil for den andre.\u00a0Det er tilsvarende tendenser i treningsbransjen, og har du enda ikke sett dette, vil du trolig gj\u00f8re det senere. (det er faktisk ganske humoristisk, men nok om det\u2026).\n\nTilbake til \u00f8velser\u2026\n\n### **Her er\u00a03\u00a0steg du kan bruke for \u00e5 finne den beste \u00f8velsen for DEG**\n\n\n\nDette er universelle steg, og de vil alltid fungere.\n\n### **1. \u00d8velsen m\u00e5 underbygge m\u00e5let ditt.\u00a0**\n\nOm m\u00e5let ditt er \u00e5 bygge muskler, og du f\u00e5r h\u00f8re at kneb\u00f8y er den beste \u00f8velsen for deg, uansett, er det p\u00e5 tide \u00e5 \u00e5pne \u00f8ya. Ikke noe galt med kneb\u00f8y om m\u00e5let er \u00e5 bygge muskler, men det er p\u00e5 ingen m\u00e5te en magisk \u00f8velse. Selv flere gode styrkel\u00f8ftere som har levd med kneb\u00f8y i mange mange \u00e5r, kan enkelt se dette n\u00e5r m\u00e5let\u00a0er muskelvekst. Som Dave Tate sa til meg da jeg tok opp problemstillingen om at mange sier man M\u00c5 trene kneb\u00f8y og INGENTING\u00a0er bedre enn \u00f8velsen, s\u00e5 svarte han: \u00abI'll do 5 to your ONE\u00bb. Dette betyr at han ville valgt 5 ulike \u00f8velser som utvikler muskulaturen til det fulle, ikke holdt seg til det mange kaller den\u00a0\u00abbeste\u00bb \u00f8velsen for b\u00e5de styrke og muskelvekst. EN \u00f8velse vil med andre ord ikke dekke alle behov (det er rett og slett sunn fornuft).\n\nOm du ikke vet, er Dave Tate er en tidligere styrkel\u00f8fter, mannen bak EliteFTS (en platform for styrkel\u00f8ftere), som jobber med styrkel\u00f8ftere i dag, s\u00e5 det ville v\u00e6rt naturlig \u00e5 tenke at han ville anbefale kneb\u00f8y til\u00a0alle og enhver\\!\n\nSiden han ikke har styrkel\u00f8ft som \u00abreligion\u00bb \u2013 hvilket mange styrkel\u00f8ftere og andre styrketreningsentusiaster HAR\u00a0\u2013 klarer han \u00e5 se trening fra et betydelig st\u00f8rre perspektiv. Jeg bruker eksempelet med\u00a0Dave Tate i denne sammenheng fordi det er enklere \u00e5 ta til seg et budskap vedr\u00f8rende styrkel\u00f8ft fra en styrkel\u00f8fter, enn en som ikke er det (jeg er ikke en styrkel\u00f8fter, men liker absolutt styrkel\u00f8ft \u2013 bare ikke til enhver pris).\n\n\n\nIkke noe galt med kneb\u00f8y (som jeg har brukt som eksempel her) n\u00e5r det for eksempel gjelder muskelvekst \u2013 absolutt ikke\\! DET\u00a0er IKKE poenget.\n\n**Poenget er at \u00f8velsene som er \u00abbest\u00bb for deg, er de som underbygger m\u00e5let ditt.** Kneb\u00f8y er et \u00abmust\u00bb for en styrkel\u00f8fter, men IKKE\u00a0for noen andre. Nei, jeg sier ikke at kneb\u00f8y ikke kan v\u00e6re en god \u00f8velse for andre, enten vi snakker om vanlige folk eller idrettsut\u00f8vere. Jeg sier ikke DET. Jeg sier heller ikke at kneb\u00f8y ikke kan bygge muskler, for det kan den absolutt, men satt opp imot flere andre gjennomtenkte \u00f8velser, er det ikke noe magisk med\u00a0kneb\u00f8y med stang p\u00e5 ryggen, som mange virker \u00e5 tro.\n\nMange tidligere styrkel\u00f8ftere som har g\u00e5tt over til kroppsbygging, eller styrketrening for \u00abhelse\u00bb, prioriterer som regel\u00a0andre \u00f8velser p\u00e5 grunn av skaderisikoen som kneb\u00f8y inneb\u00e6rer, OG\u00a0det faktum at de m\u00e5 trene rundt skader og smerter **(ofte nettopp p\u00e5 grunn av mange \u00e5r med stang p\u00e5 ryggen \u2013 go figure).**\n\nIgjen, jeg bruker kneb\u00f8y som eksempel her fordi de fleste kan relatere til \u00f8velsen. Poenget gjelder for alle andre \u00f8velser. ALLE\u00a0\u00f8velser du gj\u00f8r b\u00f8r i aller h\u00f8yeste grad underbygge m\u00e5let ditt. Hvis du ikke VET\u00a0hvorfor du gj\u00f8r en \u00f8velse, hvorfor i all verden gj\u00f8r du den da?\n\nDet er ikke noe riktig og galt svar p\u00e5 hvorfor du gj\u00f8r en \u00f8velse, men du burde i det minste HA ET SVAR\\! Mange (mange, mange) har ikke det.\n\nHva er m\u00e5let ditt? SVAR p\u00e5 det.\n\nEr \u00f8velsene du bruker godt egnet for \u00e5 realisere dette m\u00e5let? VIRKELIG egnet?\n\n### **2. \u00d8velsen m\u00e5**\u00a0F\u00d8LES riktig for kroppen din, og skal IKKE gj\u00f8re vondt\n\nFor \u00e5 bygge videre p\u00e5 eksempelet i forrige punkt, er det p\u00e5 ingen m\u00e5te galt for deg \u00e5 trene kneb\u00f8y, GITT at den f\u00f8les bra for deg \u00e5 utf\u00f8re, OG\u00a0at den ikke gj\u00f8r vondt under trening, eller etter du har utf\u00f8rt den.\n\nOm en \u00f8velse ikke F\u00d8LES bra, er det noe galt.\n\nOm en \u00f8velse fremprovoserer smerter under eller etter trening av den, er det noe galt.\n\nMange overser elementer som dette og jamrer: \u00abjammen, det er jo den \u00abbeste\u00bb \u00f8velsen\\!\u00bb og fortsetter \u00e5 utf\u00f8re den til tross for\u00a0at den b\u00e5de F\u00d8LES\u00a0feil, OG fremprovoserer smerter.\n\nOK, s\u00e5 fordi andre hopper utfor\u00a0stupet fordi de har h\u00f8rt at de ved \u00e5 gj\u00f8re dette (kj\u00f8re den \u00abbeste \u00f8velsen\u00bb) kommer til en magisk verden (oppn\u00e5r \u00aboptimale\u00bb resultater), s\u00e5 gj\u00f8r DU\u00a0det ogs\u00e5 (f\u00f8lger ukritisk og slavisk etter)???\n\nEr DET\u00a0argumentet GODT NOK FOR DEG?\n\n\n\nEn personlig trener eller venn kan argumentere for en \u00f8velses gode sider i b\u00f8tter og spann, men det spiller INGEN rolle om DU f\u00f8ler at den ikke stemmer for DEG, og HVERTFALL ikke om du f\u00e5r vondt av den\\!\n\nDette burde v\u00e6re sunn fornuft, men som med religion, er det ikke fornuften som avgj\u00f8r, men troen p\u00e5 \u00abbibelen\u00bb. Ikke la andres \u00abbibel\u00bb styre valgene dine. V\u00e6r voksen nok til \u00e5 ta egne valg n\u00e5r f\u00f8lelsene dine pr\u00f8ver \u00e5 fortelle deg noe (det er tross alt derfor vi har dem).\n\n### **3. Du m\u00e5 VITE\u00a0hvordan \u00f8velsen skal utf\u00f8res, og du m\u00e5 KUNNE\u00a0utf\u00f8re den korrekt**\n\nHvordan kan \u00abden beste \u00f8velsen\u00bb v\u00e6re best for deg om du IKKE\u00a0har satt deg godt inn i hvordan den skal utf\u00f8res, eller du har trent p\u00e5 \u00e5 utf\u00f8re den korrekt F\u00d8R\u00a0du setter den opp i treningsprogrammet ditt? Det er n\u00e6rmere sinnssykt, og blir som \u00e5 praktisere jus uten \u00e5 ha sett p\u00e5 en\u00a0eneste lov. ALLE forst\u00e5r at det er helt hinsides \u00e5 praktisere et yrke man ikke forst\u00e5r d\u00f8yten av\\! Likevel er dette hva de aller (aller) fleste gj\u00f8r n\u00e5r det gjelder trening.\n\nF\u00d8RST m\u00e5 en forst\u00e5 (lese, se videoer, f\u00e5 coaching), deretter m\u00e5 man praktisere p\u00e5 egenh\u00e5nd (terpe, terpe og terpe), og S\u00c5 kan man TRENE (virkelig sette det ut i praksis \u2013 teste seg) \u2013 og ikke minst m\u00e5 man huske at trening er en **evolusjon** (det er alltid mulig \u00e5 utvikle seg videre). En tilsvarende prosess gjelder for det aller meste man vil mestre her i livet, s\u00e5 hvorfor slurve n\u00e5r du\u00a0bruker din\u00a0egen kropp?\n\nSmart er det hvertfall ikke.\n\n***Den desidert beste \u00f8velsen for deg, er ikke den\u00a0\u00f8velsen du har \u00abh\u00f8rt\u00bb er den beste, men er den som f\u00f8lger de 3 stegene du nettopp har lest. Husk at det er DIN kropp du trener med, ikke noen annens kropp. \u00c5 utelukkende basere treningen din p\u00e5 andres \u00abbeste\u00bb \u00f8velser, er som \u00e5 la andre bestemme hva du skal mene og ikke mene (det er bokstavelig talt meningsl\u00f8st). Det er til syvende og sist DU som bestemmer HVA\u00a0som er BEST for DEG.\u00a0***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27831620-32c4-4a29-9985-ce2fc827704f"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Aktor-vil-ha-Florli-i-fengsel-i-atte-maneder_-barnevakten-krever-957797-kroner-i-erstatning-463465b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:59Z", "text": " - \n \n 24-\u00e5ringens bistandsadvokat Ina Gundersen varsler at det kreves oppreisningserstatning fra Fl\u00f8rli. Aktor i saken er statsadvokat Tormod Haugnes. FOTO: Jon Ingemundsen \n\n - \n \n Hovedforhandlingene i voldtektssaken startet mandag morgen her i sal 1 i J\u00e6ren tingrett. FOTO: P\u00e5l Christensen \n\n# Aktor vil ha Fl\u00f8rli i fengsel i \u00e5tte m\u00e5neder, barnevakten krever 957.797 kroner i erstatning\n\nAktor har i J\u00e6ren tingrett lagt ned p\u00e5stand om at den tidligere sandnespolitikeren Sigbj\u00f8rn Fl\u00f8rli m\u00e5 d\u00f8mmes til fengsel i \u00e5tte m\u00e5neder for voldtekt av den mannlige barnevakten.\n\nOppdatert: 16.okt.2013 16:18\n\nPublisert: 16.okt.2013 12:09\n\nOdd Kristian Stokka\n\n \n\u2014 Forn\u00e6rmede har forklart seg om en handling som klart faller inn under lovbestemmelsen om voldtekt som Fl\u00f8rli er tiltalt for. Hvorfor skulle forn\u00e6rmede forklare seg uriktig? sa aktor, statsadvokat Tormod Haugnes, i sin prosedyre i J\u00e6ren tingrett.\n\nAktor la ned p\u00e5stand om Sigbj\u00f8rn Fl\u00f8rli (37) m\u00e5 d\u00f8mmes til ubetinget fengsel i \u00e5tte m\u00e5neder for \u00e5 ha voldtatt en mannlig barnevakt i november 2009. \u2014 Det kan ikke v\u00e6re tvil om at det forn\u00e6rmede har forklart, faktisk har skjedd, sa Haugnes.\n\n**Bistandsadvokat Ina Gundersen har p\u00e5 vegne av den n\u00e5 24 \u00e5r gamle mannen lagt ned p\u00e5stand om et samlet sivilt erstatningskrav mot Fl\u00f8rli p\u00e5 957.797 kroner.**\n\nDet store \u00f8konomiske kravet omfatter oppreisningserstatning for p\u00e5kjenning og traumer, erstatning for tapte arbeidsinntekter og utgifter som overgrepet skal ha medf\u00f8rt.\n\nBistandsadvokaten lar retten skj\u00f8nnsmessig fastsette oppreisningserstatningen, men mener bel\u00f8pet b\u00f8r v\u00e6re minst 150.000 kroner.\n\n\u2014 Forn\u00e6rmede er gjennom overgrepet p\u00e5f\u00f8rt en betydelig psykisk p\u00e5kjenning og har f\u00e5tt en betydelig nedsatt livskvalitet, sa bistandsadvokat Ina Gundersen.\n\nKravet p\u00e5 tapt inntektsfortjeneste utgj\u00f8r alene 750.000 kroner.\n\n## P\u00e5stand mot p\u00e5stand\n\nDet har v\u00e6rt ord mot ord i J\u00e6ren tingrett n\u00e5r den tidligere Fremskrittsparti-politikeren i Sandnes st\u00e5r tiltalt for grove seksuelle overgrep. If\u00f8lge en n\u00e5 24 \u00e5r gammel mann skjedde voldtekten hjemme hos Fl\u00f8rli natt til s\u00f8ndag 29. november 2009, etter at den da 21 \u00e5r gamle mannen hadde sittet barnevakt for Fl\u00f8rli og hans kone.\n\nB\u00e5de tiltalte og forn\u00e6rmede har, fire \u00e5r etter at voldtekten skal ha skjedd, forklart seg noe annerledes enn de gjorde etter politianmeldelsen i 2012. \\> Det er ikke unormalt at det g\u00e5r lang tid f\u00f8r et overgrep\n\nAktor Haugnes mener det at forn\u00e6rmede opps\u00f8kte voldtektsmottaket, bare timer etter at overgrepet skal ha skjedd, gj\u00f8r at et eventuelt \u00f8konomisk motiv for en voldtektsanmeldelse kan avvises. Og at overgrepet er reelt.\n\n\u2014 Vi kan ikke utelukke at forn\u00e6rmede har gitt en uriktig forklaring. Men hans forklaring virker konsistent og det er ikke unormalt at det g\u00e5r lang tid f\u00f8r et overgrep anmeldes, sa Haugnes i sin prosedyre.\n\n## Nekter for voldtekt og seksuell kontakt\n\nFl\u00f8rli er tiltalt for \u00e5 ha hatt seksuell omgang med en mann som var \u00abbevisstl\u00f8s eller ute av stand til \u00e5 motsette seg handling\u00bb (straffelovens paragraf 192 f\u00f8rste ledd). Voldtekten skal ha skjedd i november 2009. Han nekter straffskyld for voldtekt og avviser at det var ber\u00f8ring og seksuell kontakt mellom han og den n\u00e5 24 \u00e5r gamle mannen.\n\nForsvarer Tor Inge Borgersen minnet retten om at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte, og la ikke skjul p\u00e5 at det nettopp i voldtektssaken mot Fl\u00f8rli i stor grad er p\u00e5stand mot p\u00e5stand.\n\n> Det er tvil om et overgrep skjedde og om forn\u00e6rmedes forklaring er sann\n\n\u2014 Jeg kommer aldri til \u00e5 si at forn\u00e6rmedes forklaring er falsk, men det er flere momenter som svekker forn\u00e6rmedes forklaring: Tiltaltes kone som sov i rommet ved siden av og ikke h\u00f8rte noe, forn\u00e6rmedes forklaring av hvordan overgrepet faktisk skal ha skjedd, at forn\u00e6rmede har endret detaljer i sin forklaring, sa Borgersen f\u00f8r han i sin avslutningsprosedyre la ned p\u00e5stand om full frifinnelse av Sigbj\u00f8rn Fl\u00f8rli.\n\n**- Det er tvil om et overgrep skjedde og om forn\u00e6rmedes forklaring er sann. Det at det gikk tre \u00e5r f\u00f8r anmeldelsen kom er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 s\u00e5 tvil, mener forsvareren som ogs\u00e5 understreker at det ikke finnes tekniske beviser i saken.**\n\nForsvareren avviser ogs\u00e5 hele det \u00f8konomiske erstatningskravet fra forn\u00e6rmede.\n\n## Mulige DNA-spor er makulert\n\n24-\u00e5ringen opps\u00f8kte Voldtektsmottaket for S\u00f8r-Rogaland allerede samme morgen, men det gikk to og et halvt \u00e5r f\u00f8r han anmeldte den tidligere sandnespolitikeren for voldtekt. Eventuelle DNA-spor fra voldtektsmottaket var da rutinemessig destruert.\n\n\u2014 Forn\u00e6rmede opps\u00f8kte voldtektsmottaket samme morgen, og det ble sikret bilder og tatt pr\u00f8ver med tanke p\u00e5 DNA-spor, men slike biologiske pr\u00f8ver blir rutinemessig destruert etter en viss tid s\u00e5 lenge det ikke foreligger en anmeldelse, sier statsadvokat Tormod Haugnes.\n\nLege Ole Tom Dalsg\u00e5rd ved Voldtektsmottaket for S\u00f8r-Rogaland er sakkyndig vitne i saken. Han forklarte seg tirsdag bak lukkede d\u00f8rer om de medisinske unders\u00f8kelsene og hvilke funn som ble gjort da den n\u00e5 24 \u00e5r gamle mannen opps\u00f8kte voldtektsmottaket i november 2009. If\u00f8lge aktor Tormod Haugnes ble det p\u00e5 voldtektsmottaket funnet merker og s\u00e5r p\u00e5 forn\u00e6rmedes kj\u00f8nnsorgan. Funnene er et av aktoratets holdepunkter for at noe skjedde novembernatten 2009. \u2014 Jeg sier ikke at dette er et bevis for at noe har skjedd, men funnene underst\u00f8tter forn\u00e6rmedes forklaring, mener Haugnes.\n\nFl\u00f8rli og forsvarer Tor Inge Borgersen bestrider at merkene er forenlige med et seksuelt overgrep fra Fl\u00f8rlis side.\n\n## Fritatt for politiske verv\n\nDet slo ned som en bombe da det i mai i \u00e5r ble kjent at statsadvokatene i Rogaland hadde tatt ut tiltale mot en Frp-politiker i Sandnes.\n\nFl\u00f8rli ble p\u00e5grepet av politiet 18. juni 2012. P\u00e5gripelsen skjedde p\u00e5 37-\u00e5ringens arbeidsplass mens Fl\u00f8rli sto i radiostudioet og ledet Morgenshowet p\u00e5 lokalradio.\n\n37-\u00e5ringen var da bystyrepolitiker i Sandnes, lokallagsleder i Sandnes Frp, styreleder i Sandnes kulturhus og nestleder i utvalg for kultur og oppvekst.\n\nFl\u00f8rli er i dag fritatt fra sine politiske verv.\n\n\u2014 Hele min verden raste sammen. Det var en p\u00e5kjenning b\u00e5de da politiet troppet opp, beslagla alt av datautstyr b\u00e5de hjemme og i partilokalene og jeg ble varetektsfengslet. S\u00e6rlig belastende var det at politietterforskningen s\u00e5 langt ut, sier Fl\u00f8rli i retten.\n\nFl\u00f8rlis kone, som hadde g\u00e5tt og lagt seg da voldtekten skal ha skjedd, har i tingretten gitt sin mann full st\u00f8tte.\n\n\u2014 Det var veldig lydt i leiligheten og jeg hadde f\u00e5tt med meg hvis det hadde skjedd noe uvanlig eller unormalt, sa ektefellen i sin vitneforklaring tirsdag.\n\n## \\- V\u00e5knet av overgrep\n\nDen n\u00e5 24 \u00e5r gamle mannen fortalte mandag i retten om hvordan Fl\u00f8rli forgrep seg p\u00e5 ham, etter at Fl\u00f8rli f\u00f8rst satte p\u00e5 pornofilmer.\n\n\u2014 Fl\u00f8rli kom hjem i elleve-tolv-tiden. Vi satt p\u00e5 terrassen og drakk og r\u00f8ykte litt. Snakket om ting og tang. Vi gikk inn i stua. Jeg fikk to konsertbilletter av ham. Vi gikk inn p\u00e5 pc-en i stua for \u00e5 se konsertopptak. F\u00f8r jeg visste ordet av det ble det satt p\u00e5 pornofilm. Det var ubehagelig, forklarte 24-\u00e5ringen, mens tiltalte fulgte vitneforklaringen fra et annet rom p\u00e5 tinghuset.\n\nDe to gikk etter en stund og la seg hver for seg. Barnevakten la seg p\u00e5 sofaen i stua.\n\n\u2014 Jeg v\u00e5kner. Han sitter opp\u00e5 meg, forteller 24-\u00e5ringen f\u00f8r han beskrev de seksuelle overgrepene som skal ha skjedd.\n\nIf\u00f8lge forn\u00e6rmede ble han s\u00e5 satt ut at han ikke klarte \u00e5 gj\u00f8re motstand, verken verbalt eller fysisk. 24-\u00e5ringen legger ikke skjul p\u00e5 at det anmeldte overgrepet har v\u00e6rt en sv\u00e6rt stor psykisk p\u00e5kjenning med s\u00f8vnproblemer og angst.\n\n\u2014 Jeg har spurt meg selv om jeg kunne gjort noe for \u00e5 stoppe overgrepet, sier 24-\u00e5ringen som ogs\u00e5 fortalte om hvorfor det gikk halvannet \u00e5r fra voldtekten skal ha skjedd til han gikk til politiet.\n\n\u2014 Egentlig hadde jeg bestemt meg for \u00e5 anmelde voldtekten der og da. Men jeg hadde tusen tanker i hodet. Jo lenger tiden gikk, jo vanskeligere ble det \u00e5 ta avgj\u00f8relsen om \u00e5 g\u00e5 til politiet og anmelde hendelsen, sa 24-\u00e5ringen da han forklarte seg i tingretten mandag.\n\n## Hvem satte p\u00e5 pornofilm?\n\nFl\u00f8rli avviser kategorisk at det var seksuell kontakt mellom han og barnevakten og nekter straffskyld for voldtekt.\n\n\u2014 Det har ikke skjedd, sier Fl\u00f8rli som ogs\u00e5 avviser en homoseksuell legning.\n\n\u2014 Jeg aldri hatt sex med en mann, sier Fl\u00f8rli.\n\n> Jeg aldri hatt sex med en mann\n\n\u2014 Vi visste anmeldelsen var tull. Og s\u00e5 p\u00e5 dette som et rop om hjelp, sier Fl\u00f8rli om tiden da anklagene dukket opp.\n\nIf\u00f8lge Fl\u00f8rli var det barnevakten som satte p\u00e5 pornofilmer fra Fl\u00f8rlis hjemme-pc-en som var tilkoblet nettet.\n\n\u2014 Etter en musikkvideo med noen lettkledde damer i bikini dukker det plutselig opp en pornosnutt. Men jeg ble sittende kanskje 15 minutter f\u00f8r jeg gikk og la meg,sa Fl\u00f8rli i sin rettslige forklaring.\n\nTiltalen mot Fl\u00f8rli har en \u00f8vre strafferamme p\u00e5 ti \u00e5r i fengsel.\n\nDom i saken faller torsdag 24. oktober.\n\n\n\nSigbj\u00f8rn Fl\u00f8rli.\n\n# Fakta: Sigbj\u00f8rn Fl\u00f8rli\n\nSandnes bystyre: Ble valgt inn for Fremskrittspartiet i 1999. Ble fritatt fra alle verv 29. mai 2013.Andre verv: Medlem av en rekke kommunale og interkommunale utvalg. Leder nasjonaldagskomiteen, Ryfylke friluftsr\u00e5d og Lyse Energis bedriftsforsamling.Karriere: Kjent som programleder for Morgenshowet p\u00e5 J\u00e6rradioens stasjoner i Rogaland samt andre n\u00e6rradioer tidligere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "069f917f-1769-4dff-a01a-f12ed3197370"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/arrestert-for-at-islamistene-skal-roe-seg/19.9091", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:06Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nJanuar: Knivstukket og mishandlet. April: Arrestert. Den sekularistiske bloggeren Asif Mohiuddin betaler en h\u00f8y pris for meningene sine.\n\n## Arrestert for at islamistene skal roe seg\n\nIslamister i Bangladesh krever d\u00f8dsstraff for 84 \u00abateist-bloggere\u00bb. Regjeringen har arrestert fire av dem, inkludert en som ble knivstukket i januar. IHEU krever internasjonal handling.\n\n\n\nTekst: \nEven Gran\n\nPublisert: \n10.04.2013 kl 13:18\n\nOppdatert: \n10.04.2013 kl 14:50\n\n\u2013 Regjeringen tror de kan sette et par fritenkende bloggere i fengsel, og s\u00e5 vil islamistene roe seg. Det er en enkel l\u00f8sning for dem. De trenger jo st\u00f8tte fra islamistene i det kommende valget, sier grunnleggeren av det humanistiske bloggnettverket Mukto-Mona, Avijit Roy, if\u00f8lge nettsidene til IHEU. \n \nHan mener regjeringen bruker grunnleggende menneskerettigheter og ytringsfrihet som spillbrikker for \u00e5 holde p\u00e5 makten.\n\n### Attestert for \u00e5 kreve rettferdighet\n\nGrunnlaget for arrestasjonene, er p\u00e5stander fra det ledende islamistpartiet i Bangladesh, Jamaat-e-Islami, og andre islamistpartier, om at bloggere \u00abforn\u00e6rmer religion\u00bb. \n \nMen i realiteten er ikke bloggerne s\u00e5 opptatt religionskritikk og ateisme som islamistene vil ha det til, sier Avijit Roy til IHEU. Han forteller at stridens kjerne er et p\u00e5g\u00e5ende rettsoppgj\u00f8r etter den bangladeshiske borgerkrigen i 1971, der Jamaat-e-islami var sterkt involvert. \n \nBloggerne har tatt til orde for at de som begikk forbrytelser under krigen skal d\u00f8mmes strengt, og dr\u00f8fter problemstillinger rundt dette. Dette er sv\u00e6rt provoserende for islamistene som stempler denne bloggingen som \u00abateisme\u00bb og \u00abblasfemi\u00bb, forteller Roy. \n \nHan er naturlig nok sterkt kritisk til at regjeringen i landet n\u00e5 har gitt etter for de urimelige kravene fra islamistene og arrestert noen bloggere for \u00e5 \u00abf\u00e5 fred\u00bb. \n \nEt viktig bakteppe for det hele er at flere islamistledere, som p\u00e5 ulike vis deltok i massedrapene i 1971, nylig har blitt d\u00f8mt til lange fengselsstraffer i Bangladesh. Dette er et prestisjenederlag for islamistene, og har f\u00f8rt til en anspent situasjon i landet som den sekul\u00e6rt baserte bloggingen ikke akkurat legger noen demper p\u00e5. \n \nRegjeringen har v\u00e6rt usikker p\u00e5 hvordan den skal posisjonere seg i kampen mellom sekularister og islamister. P\u00e5 den ene siden har statsminister Sheikh Hasina stadfestet at Bangladesh er en konstitusjonell sekul\u00e6r stat, og at landet ikke trenger noen blasfemilover. Samtidig har han ogs\u00e5 sagt at det finnes lover for \u00e5 straffe de som s\u00e5rer religi\u00f8se f\u00f8lelser, og at regjeringen kan bruke dem. \n \nArrestasjonen av bloggerne Asif Mohiuddin, Rasel Parvez, Subrata Adhikari Shuvo og Mashiur Rahman Biplob i starten av april ble det endelige signalet. Regjeringen ga etter for kravene fra islamistene, og brukte blasfemibestemmelsene som finnes i lovverket.\n\n### Blogger drept med machete\n\nDet p\u00e5g\u00e5ende striden i Bangladesh er blodig. I februar ble den islamist-kritiske bloggeren Ahmed Rajib drept med en machete i sitt eget hjem. Hodet hans var delvis hugget i stykker da politiet fant ham, heter det if\u00f8lge AFP. \n \nPolitiet slo fast at det ikke var noen tvil om at det eneste m\u00e5let var \u00e5 ta livet av bloggeren. Drapsmennene hadde ikke stj\u00e5let noe fra huset. Broren til drapsofferet forteller at Rajib tidligere hadde blitt alvorlig truet av islamister, noe som gjorde at han de siste m\u00e5nedene av sitt liv begynte \u00e5 skrive om krigsforbrytelser istedenfor \u00e5 kritisere islam. \n \nDet er ogs\u00e5 en rekke andre eksempler p\u00e5 voldelige angrep p\u00e5 bloggere i Bangladesh i det siste. Den kjente sekularisten Taslima Nasrin g\u00e5r gjennom noen av tilfellene her. En av dem som har blitt knivstukket er Asif Mohiuddin. Han er ogs\u00e5 blant de fire som ble arrestert n\u00e5 nylig.\n\n### IHEU krever internasjonal handling\n\nDen internasjonale humanistorganisasjonen IHEU oppfordrer n\u00e5 alle til \u00e5 aksjonere mot de bangladeshiske overgrepene mot ytringsfriheten. De oppfordrer alle til \u00e5 spre informasjon om tilstandene i Bangladesh p\u00e5 sosiale medier med hashtaggen \\#HumanistSolidarity. De har ogs\u00e5 lansert en r\u00f8d B som symbol for aksjonen. \n \nIHEU oppfordrer alle sine medlemsorganisasjoner, inkludert Human-Etisk Forbund, til \u00e5 markere seg mot det som skjer i Bangladesh. \n \nDe foresl\u00e5r blant annet at hver enkelt skriver et brev til den bangladeshiske ambassad\u00f8ren i sitt eget land, og krever at det reageres. Slik kan man legge press p\u00e5 myndighetene slik at bloggerne l\u00f8slates og at de urimelige d\u00f8dsstraff-kravene fra islamistene parkeres. \n \nBangladesh har ikke egen ambassade i Norge. Norge dekkes av landets ambassade i Stockholm. Bangladesh har en generalkonsul i Norge, advokat Peter Daae.\n\n### Skal se p\u00e5 saken\n\nGeneralsekret\u00e6r i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, har ikke f\u00e5tt sett godt nok p\u00e5 saken til \u00e5 si noe klart om hva forbundet vil foreta seg, men umiddelbart sl\u00e5r dette henne som en viktig sak \u00e5 protestere mot. \n \n\u2013 Det er jo for \u00e5 ta tak i slike saker at vi har en internasjonal humanistorganisasjon. IHEU gj\u00f8r en bra jobb her. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om Human-Etisk Forbund skal foreta seg noe, m\u00e5 jeg be om litt mer tid. S\u00e5 langt har vi ikke kommet. M\u00e5 skal se p\u00e5 saken og vurdere hva vi skal gj\u00f8re. Det er alt jeg kan si n\u00e5, sier hun. \n \nMile understreker imidlertid at arrestasjonene i Bangladesh f\u00f8yer seg inn i et m\u00f8nster av overgrep mot ateister, sekularister og fritenkere i mange land. \n \n\u2013 Dette er angrep p\u00e5 ytringsfriheten som det er viktig \u00e5 protestere mot, sier hun.\n\nIslamister i Bangladesh er ekstra h\u00e5rs\u00e5re for tida. Rettsoppgj\u00f8ret etter den blodige borgerkrigen i 1971 g\u00e5r ikke deres vei. De krever n\u00e5 d\u00f8dsstraff for 84 sekularistiske bloggere.\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\u00a0\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n## Mer toleranse og gjensidig aksept i USA\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d7bac22-5405-4f61-96f2-60682d17630d"} +{"url": "http://avforum.no/forum/cd-sacd-og-dvd-audio/90911-musikk-quiz-les-regler-post-1-a-177.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00214-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:12Z", "text": " > Snakk ikke stygt om min venn Google. \n > Men mitt forje sp\u00f8rsm\u00e5l om stille regn, fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 et band med et lignende navn. De synger om naboen sin som er blitt h\u00f8yreekstrem. Ja, det er ikke hjemmekino han har i kjelleren. \n > Band/ l\u00e5t.\n > Halloween - Tales of the Crypt \n > EDIT: Helt klart feil. Tenke mer..\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n2. 12-05-2009,\u00a000:59 \\#3522 \n \n Skalle\n > Er jo prog med et innslag av punk, s\u00e5 dette burde jo v\u00e6rt midt i blinken. \n > Norsk band.\n \n3. 12-05-2009,\u00a001:04 \\#3523 \n \n -----\n\n -----\n\n6. 12-05-2009,\u00a001:12 \\#3526 \n \n > Ok, my man. \n > Jeg er litt svak for et norsk band som har en nydelig sang om kj\u00e6rlighet \n > stikkord p\u00e5 l\u00e5ta er \n > skutt p\u00e5 \n > amor\n > Gluntan - Amors Piler.. \n > (heey.. var bare et forslag da\\!\\! )\n \n -----\n\n9. 12-05-2009,\u00a001:35 \\#3529 \n \n > Opprinnelig postet av **randall**\n > Gluntan - Amors Piler.. \n > (heey.. var bare et forslag da\\!\\! )\n > \n > Var et godt forslag randall, men er nok desverre ikke det jeg tenker p\u00e5. \n > er en litt humoristisk sang om en kar som v\u00e5kner et sted mest sannsynlig etter en v\u00e5t kveld. \n > Derfra g\u00e5r det som med mange andre, \"stasjonsvogn, kj\u00e6rring, unger og labrador\"\n \n -----\n\n10. 12-05-2009,\u00a001:51 \\#3530 \n \n randall\n > Opprinnelig postet av **mk4**\n > Var et godt forslag randall, men er nok desverre ikke det jeg tenker p\u00e5. \n > er en litt humoristisk sang om en kar som v\u00e5kner et sted mest sannsynlig etter en v\u00e5t kveld. \n > Derfra g\u00e5r det som med mange andre, \"stasjonsvogn, kj\u00e6rring, unger og labrador\"\n > te kyss og klapp og klem, \n > men pokkern veit med kem... \n > (been there, done that..)\n \n11. 12-05-2009,\u00a001:54 \\#3531 \n \n -----\n\n > Rampegutt..\n > Ja, hun sa faktisk det, \"hehe.. rampegutt..\". Var du der?\n \n -----\n\n15. 12-05-2009,\u00a002:12 \\#3535 \n \n > Opprinnelig postet av **randall**\n > Ja, hun sa faktisk det, \"hehe.. rampegutt..\". Var du der?\n > Det var jeg som satt i vinduet med pil og bue, men jeg bomma.\n \n -----\n\n16. 12-05-2009,\u00a002:21 \\#3536 \n \n > Sp\u00f8k og gamle historier til side. Her er en ny quiz. \n > \n > Et av mine og mange andres favorittband. L\u00e5ta f\u00e5r ta skyld for et par av mine fartsb\u00f8ter. Enkelte l\u00e5ter funker p\u00e5 den m\u00e5ten for meg dessverre.. \n > \n > L\u00e5t: \n > Altfor mange av \"dem\", med altfor mange tabletter. Pistolen er klar og jeg skyter p\u00e5 eget initiativ. Midt i mellom og etter kommer tittelen min. \n > \n > Band - L\u00e5t\n -----\n\n17. 12-05-2009,\u00a002:33 \\#3537 \n \n RuneW\n > Jepp, RuneW. L\u00e5ta er ikke anbefalt p\u00e5 kontrollbefengte veier. Kj\u00f8r\\!\n \n\n19. 12-05-2009,\u00a002:49 \\#3539 \n \n RuneW\n20. 12-05-2009,\u00a002:57 \\#3540 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c052777-206b-473c-bfe0-2d70693170a7"} +{"url": "https://issuu.com/piakjolberg/docs/kommentar_til_sobbl_tilsvar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:29:14Z", "text": "10.02.2015 Oppstartm\u00f8te i privat plansak \u2013 Storgata Terrasse Til stede p\u00e5 dette oppstartsm\u00f8te var representanter fra b\u00e5de SOBBL og Nipas. F\u00f8ringene var variert boligsammensetning, herunder byhus, rekkehus og leiligheter inntil 3 etasjer\n\nHer f\u00f8lger et uttrekk fra referatet til dette m\u00f8te som omhandler type bebyggelse av tomten/Storgata Terrasse.\n\nRuten om s\u00f8kelys er hentet fra Kommunedel plan 2013-2023 \u2013 som er den gjeldende planen for omr\u00e5det.\n\n20.02.2015 Varsle om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan Storgata Terrasse Fra Cowi, stilt til tidligere eier av Dronningens gate 69, men videresendt Pia og Per Christian Kj\u00f8lberg.\n\nI henhold til varsel, har Kj\u00f8lberg p\u00e5 dette tidspunkt ikke innsigelser eller kommentarer til prosjektet - siden det henvises til sentrumsplan og at kun mindre avvik vurderes. Pia og Per Christian Kj\u00f8lberg var selvf\u00f8lgelig kjent med at tomten/ST skal utvikles til boligform\u00e5l i hht. Sentrumsplan 2013-2023 p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet for v\u00e5r eiendom. Bebyggelse er b\u00e5de forventet og velkomment fra v\u00e5r side \u2013 med barnefamilier som bidrar til en levende bydel. Vi er innbyggere som har tillit til at den informasjon som blir gitt er korrekt og n\u00f8yaktig og forholder oss videre til disse opplysninger. Ved videre unders\u00f8kninger finner vi heller ikke noe som skulle indikere andre planer for omr\u00e5det spesielt og i sin helhet \u2013 heller det motsatte- planene for omr\u00e5det virker \u00e5 v\u00e6re fast forankret i kommunens arealplaner. Bland annet i oppstart m\u00f8tet i plansaken og kommunens egne forutsetninger ved salget. -------\n\n02.03.2015\n\nVi er p\u00e5 visning i Dronningens gate 69 - sjekker regler/planer med bla. Nipas dagen etter Ved telefonisk kontakt kan Nipas informere om at de er tidlig i prosessen, planene er 3 etasjer, 10 meter fra eiendom. Noe vi anser helt akseptabelt for \u00e5 g\u00e5 videre med bud p\u00e5 eiendom.\n\n09.08.2016 H\u00f8ringssvaret fra \u00d8stfold Fylkeskommune vedr. Detaljreguleringsplan Storgata Terrasse \u2013 Offentlig Ettersyn (et uttrekk)\n11.01.2017 Tilsvar fra Storgata Terrasse AS vedr. oppsettende virkning \u2013 utsatt byggestart inntil klagen er behandlet av Fylkesmannen Som SOBBL, v/ Trygve Kristoffersen selv p\u00e5peker vil en utsettelse f\u00e5 store konsekvenser for mange parter, da dette er et samlet prosjekt i 400 mill. klassen. Det nevnes potensielle kj\u00f8pere, entrepren\u00f8r og andre samarbeidspartner. Til og med faren for permitteringer ved en utsettelse kan bli aktuell. I og med dette kunne man anta at tiltakshavere SOBBL/ Nipas hadde v\u00e6rt mer interessert i \u00e5 bidra til medvirkning og utvise n\u00f8yaktighet i fremstilling av fakta, siden en utsettelse vil f\u00e5 sv\u00e6rt uheldige konsekvenser for s\u00e5 mange parter. Spesielt siden prosjektet blir ekstremt f\u00f8lsomt ved en utsettelse - da alle parkeringsplasser er planlagt til BBB5 og BBB6. Saken er mer nyansert en det Kristoffersen antyder Vi opplever ikke v\u00e5rt agerende som passivt. Vi kontaktet kommunen 20.06.2016 da vi opplever meget store avvik i detaljreguleringsplanen i forhold til all tidligere informasjon. V\u00e5rt innspill ble avvist av tiltakshaver og det ble heller ikke vist interesse for \u00e5 oppette dialog med oss. Frem til dette tidspunkt har vi ikke hatt bekymringer for prosjektets videre framdrift eller behov for dialog, da det har v\u00e6rt forespeilet planer i hht. Sentrumsplan 2013 \u2013 2023 med mindre avvik. Vi f\u00f8lte heller ikke behov for dialog etter at vi satte planene i samband med annen tilgjengelig informasjon og det vi klarte \u00e5 lese oss til, med tanke p\u00e5 kommunens planer for omr\u00e5det. Ved v\u00e5re henvendelser til Sarpsborg Kommunes r\u00e5dgiver for Enhet, plan og samfunnsutvikling v/Mette Kristiansen, f\u00e5r vi bla. beskjed om at alle innspill som kommer inn under h\u00f8ringen vil bli vurdert og med bakgrunn i disse innspillene kan det bli aktuelt \u00e5 endre planen. Vi har hele tiden forholdt oss til de klagemuligheter som Sarpsborg Kommune har informert om, da behovet for dette har oppst\u00e5tt. Medvirkning skal v\u00e6re reell og ikke oppleves \u00e5 v\u00e6re avgjort p\u00e5 forh\u00e5nd i hht. Plan og bygningsloven. Uviss av hvilken grunn har vi opplevd saken som forh\u00e5nds besluttet. Vi har ogs\u00e5 stilt oss tvilende til kommens habilitet. Pia og Per Christian Kj\u00f8lberg er den part som aktivt s\u00f8kt kontakt og informasjon. Vi har tatt initiativ og invitert b\u00e5de Plansjef, r\u00e5dgiver i enhet for Plan og Samfunnsutvikling, Byarkitekt, Nipas og SOBBL til m\u00f8te hos oss. Alle takket nei til m\u00f8te hos oss pga. - stramt tidsskjema. F\u00f8lgene parter er ogs\u00e5 kontaktet for dialog og informasjon om sider ved planforslaget som vi har hatt sp\u00f8rsm\u00e5l til; Cowi, \u00d8FK, Fylkesmannen, Statens Vegvesen, Sivilombudsmannen, Plus Arkitektur, Sarpsborg Kommune v/ r\u00e5dgiver Enhet Plan og Samfunnsutvikling, Sarpsborg Kommune v/Plansjefen, Sarpsborg Kommune v/ Byarkitekten og Sarpsborg Kommune v/ R\u00e5dgiver for trafikksikkerhet. Av politikere har vi v\u00e6rt i kontakt med kan nevnes Strai, Brusevold, Lintho og Hansen, og siden august 2016 har vi ogs\u00e5 deltatt i alle utvalgs- og bystyrem\u00f8ter for \u00e5 sette oss inn i og pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 de politiske prosessene. Sist men ikke minst, har vi ogs\u00e5 tatt initiativ til m\u00f8te med b\u00e5de Nipas og SOBBL Tiltakshaver har ikke p\u00e5 noe tidspunkt tatt initiativ til dialog med oss som n\u00e6rmeste nabo. Det synes meget merkelig. F\u00f8rst etter flere henvendelser tilb\u00f8y de seg \u00e5 avholde m\u00f8te i sine lokaler 09/12/16. Som profesjonelle akt\u00f8rer antar vi at Nipas, SOBBL og Sarpsborg kommune, gjennom sin erfaring i tilsvarende saker, kunne forutse kommende klage og oppsettende virkning \u2013 og derved burde det heller ikke v\u00e6re s\u00e5 vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at man i et prosjekt med denne st\u00f8rrelsen ikke kan binde ressurser som\n\n-----\n\nkan gi u\u00f8nskede konsekvenser - f\u00f8r saken er ferdigbehandlet. Det m\u00e5 tiltakshaver selv ta h\u00f8yde for i sin fremdriftsplan og selv st\u00e5 ansvarlig for. Spesielt med tanke p\u00e5 at \u00d8FK ogs\u00e5 har hatt innsigelser til bland annet byggeh\u00f8yder p\u00e5 BBB5 og BBB6, og at oppsettende virkning p\u00e5 disse byggene ville f\u00e5 konsekvenser og fullt stopp for videre fremdrift. \u2022 Vi som naboer opptrer som privatpersoner og lekmenn i denne saken. \u2022 De profesjonelle akt\u00f8rene er Sarpsborg Kommune og Storgata Terrasse AS, representert ved Nipas og SOBBL. Med dette \u00f8nsker vi p\u00e5 det sterkeste \u00e5 understreke at det er tiltakshavers ansvar og oppgave - ikke v\u00e5r - og derved er Storgata Terrasse AS og Sarpsborg Kommune selv ansvarlig for de nevnte negative konsekvenser.\n\nMed bakgrunn av ovenst\u00e5ende ber vi om at oppsettende virkning st\u00e5r inntil den er behandlet av Fylkesmannen. R\u00e5dmannens innstilling om \u00e5 tillate byggestart p\u00e5 egen risiko er et grovt overtramp som kan tolkes som et fors\u00f8k \u00e5 omg\u00e5 loven. S\u00e5 en siste kommentar til R\u00e5dmannen som uttaler seg om bla. byggestart p\u00e5 egen risiko - f\u00f8r b\u00e5de klagefrister og behandlinger er utl\u00f8pt. Medvirkning er et essensielt tema i plansp\u00f8rsm\u00e5l og m\u00e5 vare reell. Plansp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 heller ikke oppleves \u00e5 v\u00e6re avgjort p\u00e5 forh\u00e5nd. I denne saken er den opplevelsen h\u00f8yst reelt. Vi har hele tiden forholdt oss til de offisielle klagemulighetene som vi har f\u00e5tt informert, men opplever at innsigelser og klager forkastes automatisk - alt er oppgjort og klart. N\u00e5 legges det mye energi til \u00e5 bygge st\u00f8tte for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re en beslutning som i verste fall \u00e5rsaker uopprettelig skade i en hel bydel. Hadde kommunen og tiltakshaver h\u00e5ndtert dette mer n\u00f8yaktig og med mer \u00e5penhet hadde dette med all sannsynlighet v\u00e6rt et prosjekt alle parter kunne v\u00e6rt stolt av. Med vennlig hilsen Pia og Per Christian Kj\u00f8lberg Dronningens gate 69 1723 Sarpsborg Dato 10.02.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12dbad00-19a2-4e5b-bacf-f8011636b18c"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/slik-far-du-orden-i-bokhyllene/19.4628", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:47:23Z", "text": "## Slik f\u00e5r du orden i bokhyllene\n\n\n\nKROK FOR BOK: Billy-bokhyllene har f\u00e5tt en egen avdeling i stua hjemme hos bokklubbredakt\u00f8r Tuva \u00d8rbeck S\u00f8rheim. (Foto: Chris Erlbeck)\n\nSkal b\u00f8kene st\u00e5 alfabetisk, etter tema, etter farge eller bare helt etter ditt eget hode? Vi har spurt dem som har mange \u00e5 holde orden p\u00e5.\n\nTekst: \u00c5shild Skadberg\n\nPublisert: \n01.03.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n01.03.2008 kl 09:05\n\nTuva \u00d8rbeck S\u00f8rheim, redakt\u00f8r i Bokklubben Nye B\u00f8ker, tar oss med inn p\u00e5 soverommet. Hun peker p\u00e5 en brun, kortvokst hylle. \n \n\u2013 Min f\u00f8rste bokhylle. Den ble full omtrent da jeg flyttet hjemmefra. Jeg syntes jeg hadde mange b\u00f8ker da. Siden har det blitt Billy-hyller, bunker, pappkasser og stadig mindre system. Faktisk ikke noe system i det hele tatt. Foreldrebibelen \"Alt om barnet\" st\u00e5r omkranset av ymse skj\u00f8nnlitteratur, skj\u00f8vet godt inn slik at en haug med barnas dvd-er f\u00e5r plass foran. \n \n\u2013 N\u00e5r jeg n\u00e5 sp\u00f8r kj\u00e6resten min hvor en eller annen bok er, nekter han \u00e5 svare selv om han vet det. Han vil nemlig helst alfabetisere alt sammen, mens jeg sier at det er umulig, jeg f\u00e5r for mye nytt hele tiden. Dette er en kilde til heftige diskusjoner i heimen, sier \u00d8rbeck S\u00f8rheim. Hun tr\u00f8ster seg med at hyllene i det minste har et kledelig kulturradikalt image. Og trekker fram Kjetil Rolness' bok \"Med smak skal landet bygges\" fra hyllene. \n \n\u2013 Her st\u00e5r det at \"et salig rot\" kjennetegner den radikale hylla, mens en borgerlig bokhylle preges av full orden og stivt oppstilte Det Beste-serier, smiler redakt\u00f8ren.Bringsv\u00e6rds bokhus\n\nTor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd har tusenvis av b\u00f8ker, spredd rundt i et eget treroms skrivehus. Her skulle man tro bibliotekenes Dewey-system eller en annen type nitid organisering ville v\u00e6re nyttig, men Bringsv\u00e6rd har i stedet satset p\u00e5 det han kaller \"lyst-og interesse-prinsippet\". \n \n\u2013 Jeg tror det ville blitt mye vanskeligere \u00e5 finne igjen b\u00f8kene hvis de stod alfabetisk. Jeg mener, hvis jeg hadde glemt navnet, hvor skulle jeg s\u00e5 ha begynt \u00e5 lete? Alfabetisk ordning, sier Bringsv\u00e6rd, \u2013 det er etter min mening siste utvei for forvirrete mennesker som s\u00f8ker et mentalt rekkverk.\n\nKjernen i organisering etter \"lyst-og interesse-prinsippet\" er *prosjekthyller*. Dit g\u00e5r alle b\u00f8ker som Bringsv\u00e6rd har brukt som referanse til et bestemt prosjekt. \n \n\u2013 Indianerne har f\u00e5tt tre hyller. Inuittene har to. Djengis Khan har ogs\u00e5 et par, og grisen har sin egen hylle. Og s\u00e5 videre, sier Bringsv\u00e6rd. \n \nResten har han ordnet etter interesse. Og vet han er priviligert som har muligheten til \u00e5 fylle livet, og et helt skrivehus, med b\u00f8ker: \n \n\u2013 Film og teater har gudene vet hvor mange hyllemeter. Det samme med science fiction, og med mange alle andre interesser. Men eventyr og myter har f\u00e5tt et helt eget v\u00e6relse, og der er b\u00f8kene plassert i hyller etter hvilken religion eller kulturkrets de spriner ut fra. Krim har jeg overf\u00f8rt til hytta, for det leser jeg helst til lyden av m\u00e5keskrik.* \n \n\u2013 Hva med de uleste b\u00f8kene?* \n \n\u2013 De har jeg i en gammel handlevogn fra den nedlagte flyplassen p\u00e5 Fornebu, en s\u00e5nn med stor Camel-reklame p\u00e5 h\u00e5ndtaket. Hver gang synes av alt jeg burde lese gir meg d\u00e5rlig samvittighet, kan jeg bare trille handlevognen inn i et annet rom.\n\nUris metode\n\nForfatter Helene Uri er en annen kvinne med mange b\u00f8ker, og i tillegg en iboende trang til \u00e5 ordne eiendelene sine etter farge. \n \n\u2013 Kl\u00e6rne mine, for eksempel, de m\u00e5 plasseres i henhold til farge. Jeg blir helt satt ut hvis jeg finner en brun kjole innimellom de svarte, ler Uri. \n \n\u2013 *Farger er jo ogs\u00e5 blitt et popul\u00e6rt prinsipp for ordning av b\u00f8ker?* \n \n\u2013 Ja, men der g\u00e5r grensen for meg. For b\u00f8ker har jeg en annen metode. Som ingen av de andre i familien klarer \u00e5 forholde seg til, dessverre. Barna stikker b\u00f8kene inn der det passer dem. Uris metode baserer seg p\u00e5 to tommelfingerregler, tema og alfabet: Nordisk skj\u00f8nnlitteratur for seg, alfabetisert etter forfatter. Deretter utenlandsk skj\u00f8nnlitteratur, ogs\u00e5 alfabetisert. \n \n\u2013 Innenfor hver forfatter kunne man selvsagt ha satt titlene i kronolgisk rekkef\u00f8lge. Men, sier Helene Uri, \u2013 her vil jeg benytte anledningen til \u00e5 vise at jeg ikke er pedantisk. S\u00e5 her har jeg sl\u00e5tt meg l\u00f8s og satt dem helt tilfeldig. \n \nEn viss orden er det likevel i det f\u00f8lgende: Hun har egne grupperinger for henholdsvis antologier, diktsamlinger, novellesamlinger og biografier. Videre har historieb\u00f8ker f\u00e5tt egne hyller, p\u00e5 samme m\u00e5te som helseb\u00f8ker og reiseb\u00f8ker, og den store samlingen med leksika og ordb\u00f8ker. Til sammen blir det mange titalls hyllemeter, men bare rundt 80 cm er kontrollert av ektemannen. \n \n\u2013 Der st\u00e5r det stort sett BI-b\u00f8ker. Og en som heter ISO 9000. \n \n*\u2013 Er du forn\u00f8yd med systemet ditt?* \n \n\u2013 Problemet er ikke systemet, men mengden. Jeg har ikke plass til flere hyller, og har begynt \u00e5 legge inn b\u00f8ker opp\u00e5 de st\u00e5ende b\u00f8kene. Se her, tre liggende Stieg Larsson opp\u00e5 en rad st\u00e5ende Jonas Lie. Helt uholdbart, mener Uri. \n \n*\u2013 Og l\u00f8sningen er?* \n \n\u2013 Nytt hus.\n\nBevar b\u00f8kene vel\n\nBok- og papirkonservator ved Nasjonalbiblioteket, Nina Hesselberg-Wang, vet hvordan b\u00f8ker helst vil oppbevares: T\u00f8rt, m\u00f8rkt og kj\u00f8lig. B\u00e5de varmeovner, solvegger og lyse vinduskarmer kan bety en snarlig fysisk d\u00f8d for b\u00f8kene. Men det aller verste er fuktige rom, som bad og visse kjellere. \n \n\u2013 Iblant f\u00f8rer fukt til muggvekst i b\u00f8ker, advarer Hesselberg-Wang. \n \n*\u2013 Hva gj\u00f8r vi da?* \n \n\u2013 Da kaster vi dem. Mugg er veldig helseskadelig, og mange av oss som jobber i biblioteker, har utviklet allergi mot muggsopp. Har du greid \u00e5 oppfylle kravene s\u00e5nn noenlunde til \"t\u00f8rt, m\u00f8rkt og kj\u00f8lig\", gjenst\u00e5r det \u00e5 ha b\u00f8kene enten st\u00e5ende eller liggende, alt etter st\u00f8rrelse. \n \n\u2013 Normal st\u00f8rrelse skal st\u00e5 opprett, aldri skr\u00e5tt. Skr\u00e5 oppstilling kan gj\u00f8re at bindet l\u00f8sner fra tekstblokken, sier konservatoren.* \n \n\u2013 Hva skal ligge?* \n \n\u2013 Store b\u00f8ker skal ligge. Innbindingen er ofte ikke tilpasset st\u00f8rrelsen og tyngden. N\u00e5r b\u00f8kene st\u00e5r, kan den tunge tekstblokken l\u00f8sne fra bindet. * \n \n\u2013 S\u00e5 da er dynger med b\u00f8ker ikke s\u00e5 galt som vi trodde?* \n \n\u2013 Dynger er galt. Det skal bare v\u00e6re to-tre liggende b\u00f8ker per bunke. Ellers kan den nederste boken knuses av vekten.* \n \n\u2013 Mer \u00e5 tenke p\u00e5?* \n \n\u2013 Ja. Ikke bruk pekefingeren. Mange mennesker setter pekefingeren p\u00e5 toppen av ryggen og drar boka ut. Det f\u00f8rer til skader. I stedet b\u00f8r man s\u00f8rge for at b\u00f8kene ikke st\u00e5r for trangt, slik at man kan ta tak med h\u00e5nden omkring ryggen.* \n \n\u2013 Hvor lenge varer b\u00f8ker?* \n \n\u2013 En billig pocketbok kan v\u00e6re \u00f8delagt etter et par \u00e5r. Kvalitetsinnbinding varer lenger. Vi har b\u00f8ker her p\u00e5 biblioteket som fortsatt er fullt lesbare, selv om de er fra 1200-tallet, og ikke alltid har v\u00e6rt oppbevart optimalt.\n\n\nSKRIVEHUS: Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd, som har skrevet et sted rundt 200 b\u00f8ker, har boksamlingen sin i et eget treroms skrivehus. (Foto: Chris Erlbeck)\n\nFRODIG: Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd har mye rart p\u00e5 utstillling blant b\u00f8kene sine, blant annet eksotiske figurer, bedetepper, reiseminner, plakater fra 70-tallet og hyggelige brev fra lesere. (Foto: Chris Erlbeck)\n\n## Dette ville lokalpolitikerne bruke pengene p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0140f494-60c4-409f-9423-c7ad041c2b36"} +{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010795108/elements-bevegelses-sensor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00354-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:03Z", "text": "Bevegelsessensoren informerer deg om n\u00e5r mennesker beveger seg i et rom. Sensorens spesialfunksjon er fleksibilitet ved \u00e5 bruke stativet kan du plassere den hvor du vil i hjemmet uten at det kreves noen spesiell installasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09672b9c-1263-4db1-811a-4c240842b85c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Batsheva_Dance_Company", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00028-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:52:13Z", "text": "# Batsheva Dance Company\n\n\n\nGruppa i 2007.\n\n**The Batsheva Dance Company** er et dansekompani med hovedkvarter i Tel Aviv, Israel, grunnlagt av Martha Graham og Baroness Batsheva De Rothschild i 1964, som gruppa ogs\u00e5 ble gitt navn etter.\n\nOhad Naharin har v\u00e6rt den faste koreografen siden 1990. Den administrerende direkt\u00f8ren og med-kunstneriske direkt\u00f8ren er Naomi Fortis, gift med musikeren Rami Fortis. Noen av de notable deltakerne er Anna Sokolow, Gary Bertini og Robert Cohan.\n\nKompaniets utenlandsturneer blir finansiert av Israels utenriksdepartment. Dette har f\u00f8rt til oppfordringer til boikott fra en rekke aktivister.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77e4df60-1cc7-40fd-8dc4-d6f3ad3bf47f"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/diverse-utvendig-oppussing-reperasjoner/191293", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:50Z", "text": "# Anbud Diverse utvendig oppussing / reperasjoner \n\nRegistrert Dato: Onsdag 18. April 2012\n\nOppdraget som \u00f8nskes utf\u00f8rt er tre-delt. \n \n1\\) reparere / skifte et \u00f8delagt bor helt \u00f8verst under taket \n \n2\\) pusse og male rundt ny d\u00f8r / vinduskarm i fellesboden. Samt veggen og tilst\u00f8tende mur. \n \n3\\) planere ut (p\u00e5 rimligste m\u00e5te) inn mot vegger nevnt i punkt 2, slik at hagem\u00f8bler kan settes st\u00f8tt der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "382fedf0-a554-4dbe-a521-1f2486b7a0e7"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Norges-historie10/I9788241906862", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:52:00Z", "text": "### Forlagets omtale:\nI 1711 gav Tormod Torf\u00e6us ut den aller f\u00f8rste norgeshistorien. Verket var skrevet p\u00e5 latin og kommer n\u00e5 p\u00e5 norsk. I bind 4 skildrer Torf\u00e6us Norge under herred\u00f8mmet til kong Olav Tryggvason, Eirik og Svein jarl og kong Olav den hellige - fra 995 til 1023, en periode p\u00e5 under 30 \u00e5r. Kristningen av \u2026 LES MER Norge st\u00e5r i fokus, og ved hjelp av tidligere ikke-oversatte kilder belyser Torf\u00e6us de brutale utslagene denne prosessen utl\u00f8ste i minste detalj. Trolldomssagn og fascinerende historier berettes. Samtidig gir verket innsikt i personbiografier med erotiske overtoner. Torf\u00e6us belyser ogs\u00e5 det norske samfunnets politiske prosedyrer og maktkamper for over 1000 \u00e5r siden - med en spektakul\u00e6r skildring av slaget ved Svolder og Olav Tryggvasons d\u00f8d. Tormod Torf\u00e6us (1636-1719) ble f\u00f8dt p\u00e5 Island, tok sin utdanning ved Universitetet i K\u00f8benhavn og tilbrakte mesteparten av livet p\u00e5 Karm\u00f8y i Norge. I sin samtid og lenge etterp\u00e5 var han betraktet som en stor autoritet, ogs\u00e5 utenfor Skandinavia. I dag leser vi hans verk med nye \u00f8yne, og noen av teoriene er forlatt. Men hans levende fremstilling og \u00e5pne forskersinn \u00e5pner veien inn til en del av norsk historie og mytologi som lenge har v\u00e6rt utilgjengelig. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets I 1711 gav Tormod Torf\u00e6us ut den aller f\u00f8rste norgeshistorien. Verket var skrevet p\u00e5 latin og kommer n\u00e5 p\u00e5 norsk. I bind 4 skildrer Torf\u00e6us Norge under herred\u00f8mmet til kong Olav Tryggvason, Eirik og Svein jarl og kong Olav den hellige - fra 995 til 1023, en periode p\u00e5 under 30 \u00e5r. Kristningen av Norge st\u00e5r i fokus, og ved hjelp av tidligere ikke-oversatte kilder belyser Torf\u00e6us de brutale utslagene denne prosessen utl\u00f8ste i minste detalj. Trolldomssagn og fascinerende historier berettes. Samtidig gir verket innsikt i personbiografier med erotiske overtoner. Torf\u00e6us belyser ogs\u00e5 det norske samfunnets politiske prosedyrer og maktkamper for over 1000 \u00e5r siden - med en spektakul\u00e6r skildring av slaget ved Svolder og Olav Tryggvasons d\u00f8d. Tormod Torf\u00e6us (1636-1719) ble f\u00f8dt p\u00e5 Island, tok sin utdanning ved Universitetet i K\u00f8benhavn og tilbrakte mesteparten av livet p\u00e5 Karm\u00f8y i Norge. I sin samtid og lenge etterp\u00e5 var han betraktet som en stor autoritet, ogs\u00e5 utenfor Skandinavia. I dag leser vi hans verk med nye \u00f8yne, og noen av teoriene er forlatt. Men hans levende fremstilling og \u00e5pne forskersinn \u00e5pner veien inn til en del av norsk historie og mytologi som lenge har v\u00e6rt utilgjengelig. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2e21e37-fa89-4816-bd31-14a23f7166a1"} +{"url": "https://www.sedenne.no/v/51928/kan-du-se-for-deg-denne-t-rex-utgaven-jage-deg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:49:33Z", "text": "# Kan du se for deg denne T-rex-utgaven jage deg?\n\nDinosaurenes konge imponerer med halsbrekkende parkour-stunts.\n\nTemaer :\n\nfilmer dinosaurer Amat\u00f8rvideo\n\nAv Roger Grosvold\n\n Fredag 29.01.2016, kl. 20:00 \n\nDen siste Tyrannosaurus rex tok sine siste vaklende steg p\u00e5 Jorden i siste del av krittiden for 65 millioner \u00e5r siden. Siden har det forhistoriske rovdyret levd videre i museum, barnerom og i popul\u00e6rkulturen, men det sp\u00f8rs om ikke T-rex ville overlevd meteoren dersom den var trent i parkour.\n\nParkour er en bevegelsesidrett opprettet av franskmannen David Belle der det handler om \u00e5 komme seg fra punkt A til punkt B s\u00e5 effektivt som mulig. Hvis en ut\u00f8ver for eksempel st\u00f8ter p\u00e5 et gjerde s\u00e5 handler det ikke om \u00e5 finne porten, men \u00e5 komme seg over hinderet raskest mulig.\n\nI videoen \u00f8verst har muskelbunten Reko Rivera kledd p\u00e5 seg et T-rex-kostyme og det er imponerende hvor grasi\u00f8st han beveger seg gjennom hinderl\u00f8ypa med det som f\u00f8lger av forlengs og sidelengs salto, til tross for klumpete kropp og sm\u00e5 armer.\n\nS\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om vi f\u00e5r se Tyrannosaurus rex ty til liknende stunts p\u00e5 kinolerretet n\u00e5r oppf\u00f8lgeren til gigantsuksessen \u00abJurassic World\u00bb kommer i 2018.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e971550-cad9-4687-b4b1-b122a1c7a982"} +{"url": "http://www.flixfilmer.no/baby-daddy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:55Z", "text": "# Baby Daddy\n\n**Date:** 02/01/2016 | Ingen kommentarer\n\n \n\n\n**Utgitt**: 2012\u2013 \n**Sjangere**: Comedy, Drama, Family \n**Regiss\u00f8r**: N/A \n**Medvirkende**: Jean-Luc Bilodeau, Derek Theler, Melissa Peterman, Chelsea Kane \n**Spr\u00e5k**: English \n**IMDB-karakter**: 7.4 \n \n**Handling** : Ben blir plutselig far n\u00e5r en ekskj\u00e6reste leverer en jentebaby hos ham. Med hjelp fra familie og venner m\u00e5 han l\u00e6re \u00e5 bli en god far.\n\nBaby Daddy hadde premiere p\u00e5 Netflix Norge den 2. January, 2016. Etter denne datoen g\u00e5r det ofte 6-12 m\u00e5neder f\u00f8r Baby Daddy kan bli fjernet fra streamingtjenesten eventuelt at det kommer nye avsnitt \u2013 dersom tittelen er en serie. Dette er kun veiledende basert p\u00e5 erfaringer. \n \nFlixfilmer gir deg en oversikt over de nyeste filmene og seriene p\u00e5 Netflix. Netflix utvider hele tiden utvalget sitt og hver dag tilf\u00f8yes det nye titler til streamingtjenesten. P\u00e5 Flixfilmer kan du ogs\u00e5 finne nyheter om kommende filmer og tv-serier p\u00e5 Netflix Norge. \n \n\nFlixfilmer er omtalt i f\u00f8lgende medier: \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8083054d-ee9f-4e1a-b125-f4500ba431a4"} +{"url": "http://asko-netthandel.no/produkter-og-kampanjer/kataloger-og-brosjyrer/lilleborg-profesjonell-og-cederroth-sammen-i-orkla-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:00Z", "text": "# Lilleborg Profesjonell og Cederroth sammen i Orkla\n\n08.09.2016\n\n \n\n\n \nOrkla Home & Personal Care har kj\u00f8pt 100 % av aksjene i merkevareselskapet Cederroth.\n\nMed kj\u00f8pet av Cederroth blir Orkla Home & Personal Care en av Nordens ledende leverand\u00f8rer av produkter innen personlig pleie, helse, s\u00e5rpleie og vaskemidler.\n\nOrkla Care omfatter fem merkevarevirksomheter med hjemmemarked prim\u00e6rt i Norden:Orkla Home & Personal Care (produkter til personlig pleie og vaskemidler), Lilleborg Profesjonell (totalleverand\u00f8r av hygiene- og rengj\u00f8ringsl\u00f8sninger til det profesjonelle markedet), Orkla Health (kosttilskudd og helseprodukter), Pierre Robert Group (basistekstiler i dagligvarekanalen) og Orkla House Care (malerverkt\u00f8y og rengj\u00f8ringsprodukter).\n\nLilleborg Profesjonell vil v\u00e6re leverand\u00f8r av Cederroths f\u00f8rstehjelpsprodukter p\u00e5 det Norske markedet.\u00a0\n\nLilleborg Profesjonell har lange tradisjoner som Norges ledende totalleverand\u00f8r av hygiene- og rengj\u00f8ringssystemer til det profesjonelle markedet, og vi er glade for \u00e5 kunne tilby ogs\u00e5 f\u00f8rstehjelpsprodukter til v\u00e5re kunder. Med over 180 \u00e5r i bransjen har vi opparbeidet en sterk fagkompetanse som kommer deg som kunde tilgode. Vi har produktene og systemene som kreves for \u00e5 kunne legge til rette for at du som kunde f\u00e5r en bedre, mer effektiv og l\u00f8nnsom drift.\n\nMed Lilleborg Profesjonell f\u00e5r du alt hos \u00e9n leverand\u00f8r \u2013 trygghet og kvalitet f\u00e5r du p\u00e5 kj\u00f8pet.Vi jobber hele tiden for \u00e5 bedre v\u00e5re kunders totale kostnadsbilde og \u00f8ke v\u00e5re kunders verdiskaping.Ta kontakt for mer informasjon om hvordan vi kan bist\u00e5 din bedrift\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "696bfc71-6877-4a54-a2fb-26661a3e60f7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Saddams-ofre-tviler-pa-fritt-valg-227976b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:40Z", "text": "# Saddams ofre tviler p\u00e5 fritt valg\n\nJ\u00f8rgen Lohne\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:42\n\nPublisert: 06.mar.2010 08:20\n\n \n - \n \n Mumammed Wahid Nader er \u00abutkommandert\u00bb p\u00e5 sin fem\u00e5rsdag for \u00e5 drive valgkamp ved lokalet der pappa Abdul og hans kolleger i sikkerhetsstyrkene skal avgi forh\u00e5ndsstemme. FOTO: J\u00d8RGEN LOHNE \n\nEn gruppe menn med herjet utseende har sl\u00e5tt opp et stort telt p\u00e5 et torg i distriktshovedstaden Suleimaniya. Uansett valg, n\u00e5 vil de sultestreike til de f\u00e5r sin rett.\n\n**Erbil/Suleimaniya, Nord-Irak:**\n\nMennene i teltet er tidligere politiske fanger, kurdiske ofre for den henrettede diktatoren Saddam Husseins regime. At de starter sin aksjon n\u00e5, like foran valget, er ikke tilfeldig:\n\n\u2013 Iraks parlament bestemte allerede i 2006 at Saddam Husseins tidligere fanger skulle f\u00e5 pensjon. Vi vet at pengene vi skulle f\u00e5, ble overf\u00f8rt til Kurdistans regionale r\u00e5d. Dette er korrupsjon\\! hevder gruppens talsmann, Pola Zindani overfor Aftenposten.\n\nFordi Zindani var medlem av kommunistpartiet, ble han d\u00f8mt til 15 \u00e5r i diktatorens fengsel Abu Ghraib. Han ble l\u00f8slatt i slutten av 2002, bare noen m\u00e5neder f\u00f8r den USA-ledede invasjonsstyrken styrtet Saddams regime og s\u00f8rget for at Abu Ghraib fortsatt ble et synonym for skandal\u00f8s, nedverdigende fangebehandling.\n\nDe \u00f8vrige mennene har lignende historier \u00e5 fortelle. Mange av dem er mer preget, fysisk som psykisk, av overgrepene enn deres talsmann er.\n\n## Utestengte kandidater\n\nBlant de hutrende kurderne i teltet denne gr\u00e5 og kalde formiddagen er det ingen sympati \u00e5 hente for alle de knapt 500 kandidatene som i hele Irak er blitt nektet \u00e5 stille ved valget. De er utrensket av en komit\u00e9 som har til oppgave \u00e5 hindre at nettopp den forhatte Saddams tidligere st\u00f8ttespillere og medl\u00f8pere kommer i ledende posisjoner i samfunnet.\n\nDe aller fleste utrenskede h\u00f8rer til sunnimuslimene, mindretallet som ble tilgodesett under Saddam og hans Baath-partis diktatur. Og denne av-baathifiserings komiteen ledes av sjiamuslimer, representanter for folkeflertallet som etter invasjonen i 2003 har overtatt mye av makten. Komit\u00e9lederen og fremtredende medlemmer deltar selv i valget.\n\n## Opposisjon\n\nHer i den autonome regionen Kurdistan har koalisjonen, der partier som styrer i det kurdiske regionalr\u00e5det er ledende, mobilisert kraftig for \u00e5 f\u00e5 velgernes fortsatte tillit i parlamentet i Bagdad.\n\nMer enn shiamuslimers fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utestenge sunnier fra valglistene, er det her interesse for om opposisjonspartiet Goran (forandring), f\u00e5r s\u00e5 mange stemmer at det kan endre den kurdiske representasjonen i det irakske parlamentet drastisk.\n\n\u2013 Men det er klart at utestengelser av kandidater representerer et betydelig demokratisk problem for hele Irak, fastsl\u00e5r Kamal Rauf, sjefredakt\u00f8r for den uavhengige kurdiske avisen Hawlati (Borgeren).\n\n\u2013 Det er bare en uavhengig domstol som kan avgj\u00f8re om kandidater f\u00e5r stille til valg eller ei, ikke en komit\u00e9 der fremtredende medlemmer er de utestenges politiske motstandere, mener Rauf, som serverer te p\u00e5 sitt kontor i avisens enkle lokaler.\n\n## Blank stemmeseddel\n\n\u2013 Hvilke alternativer finnes? Politikerne er stort sett udugelige og korrupte, sier en akademiker i 40-\u00e5rene fra Erbil.\n\nDet foreg\u00e5r utbredt kj\u00f8p av stemmer ved at velgere f\u00e5r gaver for \u00e5 stemme p\u00e5 et bestemt parti eller gruppering. Uansett vil vi etter valget fortsatt bli styrt av et autorit\u00e6rt regime som har lojalitet til religi\u00f8se eller andre s\u00e6rgrupperinger. S\u00e5 nettopp fordi min stemmerett er viktig for meg, leverer jeg blank stemmeseddel, sier mannen. Alternativene er i grunnen uklare. Alle kandidatene lover fred og velstand, og det hele dreier det seg mer om hvilke kretser vi vil gi makt enn om klare politiske forskjeller.\n\nRedakt\u00f8r Rauf mener imidlertid det er viktig at flest mulig b\u00f8r komme til valglokalene og stemme s\u00f8ndag, til tross for at det finnes \u00e5penbare svakheter ved valget:\n\n\u2013 Det er i seg selv viktig at s\u00e5 mange som mulig stemmer. For da kan virkningene av valgfusket bli mindre, p\u00e5peker han.\n\n**\u2013 S\u00e5 fusk blir det?**\n\n\u2013 Ja, selvsagt\\!\n\n**\u2013 Hvem kommer til \u00e5 ha makten i Irak etter valget?**\n\n\u2013 De samme som har den i dag. Men kanskje blir det noen sm\u00e5 justeringer, sier Kamal Rauf, som har f\u00f8lt p\u00e5 kroppen hva det kan koste \u00e5 v\u00e6re uavhengig kritiker av makten. Nylig ble journalister i hans avis trakassert grovt av kurdiske sikkerhetsstyrker, kan han fortelle:\n\n\u2013Vi har for s\u00e5 vidt st\u00f8ttespillere blant folk som i dag innehar sentrale posisjoner her i Kurdistan. Men ikke blant dem som har mest makt, sier han med et skjevt smil, og tenner seg en sigarett som b\u00e6rer det demokratiske merkenavnet Parliament.\n\n## St\u00f8tte\n\nI Koisenjak, en forstand til Erbil, st\u00e5r soldater fra sikkerhetsstyrkene p\u00e5 lange geledd foran valglokalet. Trolig fordi sikkerhetssituasjonen tilsier at soldater og politifolk beh\u00f8ves p\u00e5 sin post p\u00e5 selve valgdagen, arrangeres det forh\u00e5ndsstemming for dem over hele Irak. I Koisenjak er st\u00f8tten til de etablerte kurdiske partiene stor:\n\n\u2013 Ja, jeg skal stemme for koalisjonen, sier menig Chapuk Mohammed i sikkerhetsstyrkene.\n\n**\u2013 Det har kanskje offiserene dine foresl\u00e5tt?**\n\n\u2013 Nei, nei, smiler han og f\u00f8lger k\u00f8en inn i lokalet.\n\nP\u00e5 torget i Suleimanyia f\u00e5r de sultestreikende bes\u00f8k av politikere som lover dem sin st\u00f8tte foran en lokal TV-stasjons kamera. En av dem er Kwestan Muhammed Abdullahi, leder for opposisjonspartiet Goran i Kurdistans regionale parlament.\n\n**\u2013 Lover du de tidligere fangene n\u00e5 hjelp med \u00e5 f\u00e5 pensjonen de har krav p\u00e5?**\n\n\u2013 Ja, vi skal s\u00f8rge for at vedtaket fra parlamentet blir iverksatt, ogs\u00e5 her i Kurdistan.\n\n**\u2013 Er de forsvunne pengene et eksempel p\u00e5 den beryktede korrupsjonen i denne regionen?**\n\n\u2013 Ja.\n\n**\u2013 Sikter du mot \u00e5 bli Kurdistans f\u00f8rste president fra Goran?**\n\nN\u00e5 m\u00e5 vi f\u00f8rst konsentrere oss om valget til Parlamentet i Bagdad og s\u00f8rge for at Goran blir et stort og viktigere opposisjonsparti, sier Abdullahi.\n\n\n\n# Fakta: Skjebnevalg\n\nIraks velgere skal blant 6172 kandidater utpeke 325 medlemmer av landets parlament. Hele 81 ulike valglister foreligger, hvorav 12 er koalisjoner.Valget betegnes som det klart viktigste siden den Saddam ble styrtet 2003. Parlamentsvalget i 2005 ble boikottet av sunnimuslimer.Statsminister Nouri al-Maliki har uttalt at han er overbevist om at hans Rettsstatskoalisjonen vil vinne med klar margin.Et troverdig gjennomf\u00f8rt valg er regnet som en forutsetning for at den amerikanske, milit\u00e6re tilbaketrekningen kan g\u00e5 som planlagt.USAs forsvarsdepartement fastsl\u00e5r at bare en ekstraordin\u00e6r forverret sikkerhetssituasjon n\u00e5 kan forsinke planene om at de gjenst\u00e5ende 96000 soldatene skal avslutte sine aktive operasjoner i august og at tilbaketrekningen skal v\u00e6re fullf\u00f8rt innen utgangen av 2011.Volden i Irak har \u00f8kt i styrke de siste dagene. 12 mennesker ble drept da en selvmordsbomber torsdag slo til utenfor et valglokale der soldater og politifolk skulle forh\u00e5ndsstemme. Dagen f\u00f8r ble 33 mennesker drept i angrep i byen Baquba.Amerikanske milit\u00e6re sier Iraks sikkerhetsstyrker ogs\u00e5 har klart \u00e5 hindre en rekke angrep de siste dagene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b960a286-98cf-4168-9c24-480d93ec612a"} +{"url": "https://www.intersport.no/produkt/103007003/fj-228-llr-228-ven-greenland-jakke-herre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:05Z", "text": "Friluftsklassikeren fra 1968, utviklet sammen med deltakere fra Gr\u00f8nland-ekspedisjonen i 1966. Originalen ble sydd av teltduk som var for tung for lettvektstelt, og ble en ekstremt slitesterk og popul\u00e6r jakke blant klatrere. Snart ble den ogs\u00e5 popul\u00e6r til mer allmenn bruk i skog og mark, der den viste en slitestyrke man sjelden ser. I dag har mange av de tidlige eksemplarene g\u00e5tt i arv. Sydd i det solide og tilpasningsdyktige G-1000\u00ae-stoffet med ekstra forsterkninger p\u00e5 skuldrene og \u00f8verst p\u00e5 ryggen. 2-veisglidel\u00e5s med knapper foran og nederst p\u00e5 ermene. Tettsittende og omsluttende hette. En klassiker som eldes med verdighet.\n\nSKU\\# 103007003\n\n - Klassisk, slitesterk jakke til herre\n - Til skog og mark, til jobb og fritid\n - 2-veis glidel\u00e5s med knapper foran\n - Kvalitet som varer lenge\n - Fast hette og flere lommer\n\n 2199,- \n\n3. Hent varen i butikken innen 24 timer\n\n-----\n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "476416f8-d5ce-49d4-9b8e-e3a4fb6b75eb"} +{"url": "http://www.wimdu.no/offers/BWSWFZUH?review_page=2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00120-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:49:31Z", "text": "# Tradisjonell stein bygget hus med terrasse\n\n## Beskrivelse\n\nOversatt av Google Translate Vis originalversjon Welcome to our traditional stone-built house close to the centre of Dubrovnik. Surrounded by a luscious Mediteranian garden, you are only a 15 minute walk to the Old City and only 5 minutes to the nearest pebble beach. \n \nThe apartment contains two bedrooms, one with a comfortable double bed, and the second with two singles. There is space for a fifth person on the sofa in the living room. The convenient kitchen comes with an oven, four-ring gas hob and kettle, as well as a full range of kitchenware. There is also a well designed bathroom with WC and shower. \n \nSituated in a quiet location, this is the perfect place to relax and enjoy the historic city of Dubrovnik.\n\n## Husregler\n\n\n\nrosemary\n\noktober 2013\n\nKlimaanlegg Studio med hage\n\nLeiligheten er liten, spesielt p\u00e5 kj\u00f8kkenet, men det m\u00f8tte v\u00e5re behov. Det var veldig rent. Hagen er vakker, og det er et bord og sitteplasser under en vinranke dekket pergola. En tjue minutters spasertur kommer du til veggene i den gamle bydelen.\n\nNajka var sv\u00e6rt nyttig, og jeg vil absolutt anbefale boligen.\n\nThe apartment is small, especially the kitchen area, but it met our needs. It was very clean. The garden is beautiful and there is a table and seating under a vine covered pergola. A twenty minute walk gets you to the walls of the old town.\n\nNajka was very helpful and I would certainly recommend the accommodation.\n\n\n\nTorsten\n\nseptember 2013\n\nKlimaanlegg Studio med hage\n\nVeldig hyggelig verter, alt var fint, og vi f\u00f8lte seg komfortabel.\n\nVery nice hosts, everything was fine and we felt comfortable.\n\n\n\nJoanna\n\n10 Utmerket\n\naugust 2013\n\nLeilighet for 6 med hageterrasse\n\nVeldig hjelpsomme og snille vert, gi oss mye informasjon om Dubrovnik. Stor flat, n\u00e6r stranden og gamlebyen. Storsl\u00e5tt utsikt:\\] Jeg vil alltid anbefalt dette stedet. Stor takk Najka fra alle oss :)\n\nVery helpful and kind host, give us a lot of informations about Dubrovnik. Great flat, close to the beach and old city. Magnificent views :\\] I will always recommended this place. Big thank you Najka from all of us :)\n\n\n\nPeter\n\n10 Utmerket\n\njuli 2013\n\nKlimaanlegg Studio med hage\n\nVi ble veldig godt mottatt av Najka og hans mor. Studioet er fullt funksjonell og har utsikt over en vakker hage. Vi var rolig mens den er n\u00e6r nok til den gamle byen. \nTakk igjen for alt. \nPeter og Regula\n\nNous avons \u00e9t\u00e9 super bien re\u00e7us par Najka et sa m\u00e8re. Le studio est vraiment fonctionnel et donne sur un merveilleux jardin. Nous \u00e9tions au calme tout en \u00e9tant assez pr\u00e8s de la vieille ville. \nMerci encore pour tout. \nPeter et Regula\n\n\n\nSusannah\n\nKlimaanlegg Studio med hage\n\nFantastisk studio leilighet, veldig s\u00f8t innredning og gode fasiliteter. Terrasse var h\u00f8ydepunktet-vi har brukt v\u00e5r frokost og siesta utenfor. Gratis vin inkludert, samt en introduksjon til byen og lokale anbefalinger inkludert 24 timers bakeri. Susannah\n\nFantastic studio apartment, very sweet decor and good facilities. Terrace was the highlight- we spent our breakfast and siesta outside. Free wine included as well as an introduction to the city and local recommendations including the 24 hr bakery. Susannah\n\n\n\nj\u00f6rn\n\n\nKlimaanlegg Studio med hage\n\nBoligen i Dubrovnik var perfekt beliggenhet. Bare en tjue minutters spasertur til gamlebyen, kun fem minutter til stranden. Tjue minutter til den sentrale busstasjonen og port for utflukter i omr\u00e5det. Vertskapet var p\u00e5 ankomstdagen, selv etter ti klokke kveld spot og ideelt p\u00e5 Abreiseatg Wardas garaging av bagasjen til 18.00 klokke ikke noe problem. Verten snakker engelsk og tysk, og gir tips til turer.\n\nDie Unterkunft in Dubrovnik war ideal gelegen. Nur zwanzig Minuten zu Fu\u00df bis zur Altstadt, nur f\u00fcnf Minuten bis zum Badestrand. Zwanzig Minuten zum zentralen Busbahnhof und Hafen f\u00fcr Ausfl\u00fcge in das Umland. Die Gastgeber waren am Anreisetag auch nach zehn Uhr Abends vor Ort und idealerweise am Abreiseatg wardas Unterstellen des Gep\u00e4cks bis 18.00 Uhr kein Problem. Der Gastgeber spricht englisch und deutsch und gibt Tips f\u00fcr Ausfl\u00fcge.\n\n\n\n10 Utmerket\n\njuni 2015\n\nLeilighet for 6 med hageterrasse\n\nUpon arrival Najka gave us plenty of tips for fun and exciting things to do during our stay. Which was great. And she recommended a nice nearby restaurant (which we ended up eating at a lot) and gave us directions to; beaches, stores and of course old town. Everything was within walking distance. The house was nice and had a beautiful terrace with a table, chairs and lemon trees (perfect for a nice breakfast in the morning). All in all Najka was a great hostess and so was everything else\\!\n\n\n\nAnna-Maija\n\nLeilighet for 6 med hageterrasse\n\nNajka was very warmly to waiting us and give good advises. Polished she or her mother visited to us to see if everything was ok. Place was nice and we can recommend Najka to others.\n\n\n\nAntonio Manuel\nAnfitriona y casa genial. Limpieza, amabilidad, facilidades, etc. Todo perfecto\n\n\n\nKatharina\nGanz sch\u00f6nes Appartement mit einer wirklich kuscheligen Terrasse. Wir haben unseren Aufenthalt sehr genossen, auch ohne Luxusausstattung.\n\n### Avbestillingsregler: Moderate \n\nDu vil f\u00e5 tilbakebetalt hele det opprinnelige booking bel\u00f8pet, minus Wimdu sitt avbestillingsgebyr, dersom du kansellerer bookingen minst 4 dager f\u00f8r innsjekking (12:00, CET). For kanselleringer som gj\u00f8res mindre enn 4 dager f\u00f8r innsjekking, vil du f\u00e5 tilbakebetalt 5% av det opprinnelige bel\u00f8pet, minus Wimdu sitt avbestillingsgebyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43c2b638-0ccc-4341-81ed-ad35d16e5886"} +{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/nyheter/2016/posten-inn-i-fremtiden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:05Z", "text": "\n\nPosten og de ansatte har gjennomf\u00f8rt en sv\u00e6rt krevende omstillingsprosess p\u00e5 en ryddig m\u00e5te, sier Helge Orten. Foto: Tomas Moss, www.icu.no\n\n# Posten inn i fremtiden\n\nGjennom nesten 400 \u00e5r med virksomhet, har Posten v\u00e6rt gjennom mange runder med omstilling. Det har skjedd i takt med store og sm\u00e5 samfunnsendringer og nye teknologiske l\u00f8sninger.\n\nRegjeringen la nylig meldingen \u00abPostsektoren i endring\u00bb frem for Stortinget. Gjennom nesten 400 \u00e5r med virksomhet, har Posten v\u00e6rt gjennom mange runder med omstilling. Det har skjedd i takt med store og sm\u00e5 samfunnsendringer og nye teknologiske l\u00f8sninger. De siste 20 \u00e5rene er det nettopp en akselererende informasjonsteknologi som har f\u00f8rt til et historisk skifte i hvordan vi kommuniserer med hverandre: Internett. Bare siden 2000 har mengden brev som sendes blitt halvert, mens internetthandel har f\u00f8rt til at mengden pakker har \u00f8kt. Samtidig er postmarkedet \u00e5pnet for konkurranse, og Posten har dermed ikke monopol lengre i det norske markedet. Denne omstillingsprosessen betyr at det i dag er omtrent 11 000 f\u00e6rre ansatte i Posten Norge AS enn ved tusen\u00e5rsskiftet. \n \nOmstillingen har alt i alt gitt oss et bedre tilbud. Der vi tidligere m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 postkontoret, kan vi n\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 post i butikk. Vi kan f\u00f8lge pakker p\u00e5 nett, og mange av oss har f\u00e5tt digital postkasse. I l\u00f8pet av n\u00e6r framtid vil all offentlig post komme digitalt, for dem som ikke har reservert seg mot det. Samtidig gj\u00f8r digitale l\u00f8sninger at stadig flere leser aviser p\u00e5 nett. Det er bra for milj\u00f8et og gir mer aktuelle nyheter. Stortinget behandlet i fjor ny Postlov. Da ble det vedtatt \u00e5 avvikle l\u00f8rdagsdistribusjon av post. Samtidig var det viktig for oss \u00e5 sikre at alle kan f\u00e5 aviser p\u00e5 l\u00f8rdag, og det ble vedtatt \u00e5 etablere en ordning for avisdistribusjon i de omr\u00e5dene der Posten var enedistribut\u00f8r. Anbudet ble vunnet av selskapet Kvikkas. Selv om det har v\u00e6rt noen innkj\u00f8ringsproblemer i starten, er det en klar forventning til at selskapet n\u00e5 leverer i tr\u00e5d med anbudet. 29. november skal meldingen \u00abPostsektoren i endring\u00bb behandles i Stortinget. \n \n**Hovedpunktene i endringene er: \n** \n\\- Det skal ikke lengre skilles mellom A- og B-post. Endringen gj\u00f8r at normal leveringstid for vanlige brev i Norge \u00f8kes fra \u00e9n til to dager. Slik reduseres bl.a. Postens bruk av postfly. \n \n\\- Posten er ikke lengre pliktig \u00e5 levere post seks dager i uken, men fem. L\u00f8rdagsavisen skal likevel leveres. \n \n\\- Posten som selskap skal utvikles til \u00e5 m\u00f8te nye konkurrenter i et \u00e5pent postmarked, og kravene som stilles til selskapet tilpasses til det. \nDette vil til sammen spare samfunnet for omtrent en halv milliard - penger som kan brukes til andre form\u00e5l, som bedre skole, raskere helsehjelp og mer politi. Det er all mulig grunn til \u00e5 gi Posten og de ansatte ros for \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt en sv\u00e6rt krevende omstillingsprosess p\u00e5 en ryddig m\u00e5te. Resultatet er et moderne post- og logistikkselskap som er rustet for \u00e5 m\u00f8te en ny tid. \n \n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfaa790b-3b10-4a40-8ff2-ac918a882f49"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/lodder-ut-operabilletter/19.2646", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00266-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:12:41Z", "text": "## Lodder ut operabilletter\n\n\n\nDu kan bli med i \u00e5pningsgallaen i den nye operaen.\n\nN\u00e5r Den Norske Opera & Ballett \u00e5pner 12. april, markeres det med en gallaforestilling. N\u00e5 har du sjansen \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5pningen.\n\nAndreas Lindb\u00e6k email@example.com\n\nPublisert: \n22.01.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n22.01.2008 kl 08:45\n\n200 billetter til \u00e5pningsgallaen legges n\u00e5 ut for salg. Hvem som f\u00e5r kj\u00f8pe dem, avgj\u00f8res gjennom loddtrekning. \n \n\\- P\u00e5 denne m\u00e5ten stiller alle likt, uansett hvor i landet de kommer fra. Vi opplever ekstrem interesse for \u00e5pningsgallaen, og dette er den mest demokratiske m\u00e5ten \u00e5 h\u00e5ndtere billettsalget p\u00e5, sier operasjef Bj\u00f8rn Simensen. \n \n**Publikum kan allerede n\u00e5 melde seg p\u00e5 loddtrekningen. Slik gj\u00f8r du det:** \n \n1\\. Send en e-post til firstname.lastname@example.org \n \neller et postkort til Den Norske Opera & Ballett, Postboks 785 Sentrum, 0106 Oslo. \n \n2\\. Oppgi navn, adresse, telefonnummer, \u00f8nsket antall billetter (maks to). Hvis du er abonnent, vennligst oppgi ditt abonnementsnummer. \n \n3\\. Merk e-posten eller postkortet LODDTREKNING. \n \nP\u00e5meldingsfrist: 11. februar \n \nTrekning: 18. februar. \n \nDNO\\&B selger 174 sitteplasser til kroner 1490, og 26 st\u00e5plasser til kroner 790. Billetten inkluderer ogs\u00e5 servering etter forestillingen. \n \n50 av billettene er \u00f8remerket abonnenter mens 150 billetter selges til andre publikummere. Billettsalget er begrenset til to billetter per person. \n \nVinnerne blir kontaktet i l\u00f8pet av februar, og navnene p\u00e5 vinnerne kan bli offentliggjort.\n\n## Stengt i T\u00e5sentunnelen ogs\u00e5 denne helgen\n\n## Trikk og bil kolliderte i Grefsenveien\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7104b37-852f-4830-a88f-1af24a010ad4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Geriljakrig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00051-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:15Z", "text": "# Geriljakrig\n\n\u00abGerilja\u00bb omdirigeres hit. For for musikkgruppen, se Gerilja (band).\n\n\n\nSovjetiske partisaner i Hviterussland i 1943\n\n**Geriljakrig** kjennetegnes ofte ved at det er sm\u00e5 styrker som tar overraskende eller uventede anslag, som for eksempel sprengning, bakhold, ildoverfall, snikskyting og lignende.\n\nMens en regul\u00e6r avdeling kjemper med mer eller mindre fastsatte metoder, kan og m\u00e5 geriljakrig utkjempes med det en har for h\u00e5nden eller som kan n\u00e5es tak i underveis. Normal etterforsyning er ofte vanskelig. Mange geriljakrigf\u00f8rende parter er avhengig av \u00e5 ta utstyr hos fienden for \u00e5 opprettholde kampevnen.\n\nNasjonale frigj\u00f8ringskjempere og terrorister benytter ofte geriljakrig som taktikk, da de sjelden har ressurser eller nok styrker til \u00e5 kjempe en konvensjonell kamp.\n\nGeriljasoldater kjemper ofte i hjemomr\u00e5det og kjenner derfor omr\u00e5det godt, og dermed har de en fordel der mot fienden.\n\nGeriljakrig er en av de eldste formene for asymmetrisk krigf\u00f8ring. De fremste bidragsyterne til moderne teorier om geriljakrig er blant andre Mao Zedong, Wendell Fertig, og Che Guevara. Mens asymmetrisk krigf\u00f8ring er den milit\u00e6re betegnelsen for geriljataktikk, blir det ofte omtalt som terrorisme eller frigj\u00f8ringskamp.\n\nOm sovjetiske og jugoslaviske forhold brukes ofte begrepet partisan.\n\n## Etymologi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00abGerilja\u00bb kommer av spansk *guerrilla* som er diminutiv av *guerra* som betyr \u00abkrig\u00bb. Begrepet ble f\u00f8rste gang brukt om de spansk-portugisiske *guerrilleros* (irregul\u00e6re styrker) som i 1809 gjorde oppr\u00f8r mot det franske styret i Spania under Napoleonskrigene.\n\nOrdet geriljakrig er egentlig en pleonasme *(sm\u00e5krigskrig)* som likevel er innarbeidet i Norge, siden *gerilja* i norsk oversettelse ikke bare kan betegne krigshandlingene, men ogs\u00e5 de styrker eller enheter som st\u00e5r bak, *geriljaen*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a58ba837-9827-443e-881c-fd7e36edea8a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Vansummeren", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:09:33Z", "text": "Sist oppdatert: 19. juli 2016\n\n**Johan Vansummeren** (f\u00f8dt 4. februar 1981 i Lommel) er en belgisk, tidligere profesjonell landeveissyklist. Han la opp i 2016 p\u00e5 grunn av hjerteproblemer.^(\\[1\\])\n\nHans st\u00f8rste seier i karrieren kom da han 10. april 2011 vant klassikeren Paris\u2013Roubaix.\n\n1. **^** \u00abTidligere Paris-Roubaix-vinner legger opp - Procycling.no\u00bb. 29. juni 2016. Bes\u00f8kt 19. juli 2016.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c597f72a-8ff5-4f3e-9914-9e278eaff6d3"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/ytterliggaende-nasjonalister-stiller-til-kirkevalg-i-sverige/19.7159", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:51:19Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nDet ytterligg\u00e5ende nasjonalistpartiet Sverigedemokratene vil \"bryte ned venstreekstremismen\" i Svenska kyrkan - svenskenes svar p\u00e5 Den norske kirke. De h\u00e5per p\u00e5 doblet oppslutning.\n\n## Ytterligg\u00e5ende nasjonalister stiller til kirkevalg i Sverige\n\nDet ytterligg\u00e5ende nasjonalistpartiet Sverigedemokratene h\u00e5per p\u00e5 fordoblet oppslutning i h\u00f8stens kirkevalg i Sverige. De vil bruke kirkeinnflytelsen til \u00e5 kjempe mot innvandring.\n\nTekst: \nEven Gran\n\nPublisert: \n03.09.2009 kl 14:35\n\nOppdatert: \n04.09.2009 kl 08:48\n\nI det p\u00e5g\u00e5ende kirkevalget til Den norske kirke settes alle kandidater opp p\u00e5 en liste, uten at velgerne f\u00e5r noe informasjon om hva de kandidatene mener ut over rene selvf\u00f8lgeligheter. Professor Frank Aarebrot kaller det \"et rent DDR-valg\" overfor V\u00e5rt Land.\n\n### Nasjonalister vil utradere \"venstreekstremismen\"\n\nSlik er det ikke i Sverige. Der kan alle politiske partier stille liste til valg i Svenska kyrkan, den svenske versjonen av Den norske kirke. \n \nDet gj\u00f8r ogs\u00e5 Sverigedemokratene, et nasjonalistisk, h\u00f8yrekonservativt og sterkt innvandrerfientlig parti som pr. i dag er Sveriges st\u00f8rste parti utenfor Riksdagen. \n \nLeder i Sverigedemokratene, Jonas \u00c5kerlund, sier til tidsskriftet Expo at partiet \u00f8nsker \u00e5 bruke innflytelsen over Svenska kyrkan til kjempe mot det flerkulturelle samfunnet generelt, og islam spesielt. De vil at kirken i st\u00f8rre grad skal framst\u00e5 som en \"fedrelandskirke\". \n \nSverigedemokratene er oppgitt over at Svenska kyrkan er dominert av krefter p\u00e5 den politiske venstresida. Det vil de gj\u00f8re noe med. Partiet har satt opp en egen nettside \"F\u00e4dernas kyrka\" der de oppfordrer folk til \u00e5 stemme dem inn slik at \"den ekstreme venstresida\" skal miste grepet om kirken. \n \n\\- Med tanke p\u00e5 Svenska Kyrkan har et n\u00e6rt samarbeid med dem ekstreme venstresida, er det kanskje ikke s\u00e5 rart at dagens kirkeledere aktivt motarbeider kristne tradisjoner som ekteskapet og skoleavslutninger i kirken, skriver Mattias Karlsson p\u00e5 nettstedet. \n \nSverigedemokratene h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 doble oppslutningen siden siste kirkevalg, og f\u00e5 inn ti kandidater til Svenska kyrkans h\u00f8yeste organ, Kirkem\u00f8tet. Valget skal holdes den 20. september. \n \n\\- Vi greide \u00e5 tredoble v\u00e5r oppslutning til Europaparlamentet, s\u00e5 det burde v\u00e6re en realistisk m\u00e5lsetning, sier Jonas \u00c5kerlund til Expo. \n \nHan tror et godt resultat i kirkevalget kan hjelpe Sverigedemokratene i deres kamp for \u00e5 bli representert i Riksdagen. \n \n\\- Et bra resultat i denne valgkampen, vil virke positivt inn p\u00e5 neste valgkamp, tror han. \n**Sterke b\u00e5nd til nynazisme \n**Livssynsr\u00e5dgiver i Human-Etisk Forbund, Didrik S\u00f8derlind, har interessert seg for h\u00f8yreekstremisme i mange \u00e5r. Han forteller at Sverigedemokratene ble startet av mennesker som var med i, eller senere dukket opp i nazistiske partier. I dag har de imidlertid forandret seg veldig, forteller han. \n \n\\- De er ikke lenger et nazistisk parti, men det dukker stadig opp lik i skapet. Sveriges Radio avsl\u00f8rte nylig at Sverigedemokratenes ungdomsavdeling sang nazisanger p\u00e5 en samling de hadde, forteller han. \n \nSverigedemokratene ble ogs\u00e5 splittet for noen \u00e5r siden, f\u00e5r vi vite. \n \n\\- Da skilte Sverigedemokratene og Nasjonaldemokratene lag. Sistnevnte er enda mer ytterligg\u00e5ende og tildels nazister. De er for eksempel aktivt opptatt av j\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let. Nasjonaldemokratene deltar \u00e5pent p\u00e5 nazistiske arrangementer, forteller S\u00f8derlind. \n \nHan bemerker at \u00e5pne kirkevalg kan v\u00e6re en kanal der ytterligg\u00e5ende nasjonalistpartier som dette kan f\u00e5 \u00f8kt innflytelse. Han synes imidlertid det er betryggende \u00e5 se at svenske kristne tar sterkt avstand fra Sverigedemokratenes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skaffe seg innflytelse over Svenska kyrkan. \n \n\\- Den svenske konservative kristne avisa Dagen har blant annet reagert veldig sterkt p\u00e5 dette. Det er betryggende, sier S\u00f8derlind. \n \n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\u00a0\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "060e9980-ed42-4e86-abca-348b93b9e2bd"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vokalise", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:11Z", "text": "# Vokalise\n\n**Vokalise** er en ordl\u00f8s sang, som vanligvis utf\u00f8res p\u00e5 vokaler. Vokaliser blir gjerne brukt i \u00f8velser, men har ogs\u00e5 blitt brukt i kunstmusikk. Lokking, hjaling og kauking er ogs\u00e5 ofte vokaliser.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "03cb52fa-3404-4e86-8b43-e0957faaaf3e"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/409522-Nytt%C3%A5rsforsett%21%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:14Z", "text": "# Nytt\u00e5rsforsett\\!\\!\n\nGi meg et nytt\u00e5rsforsett eller to det g\u00e5r ann \u00e5 leve opp til...... Det haster ;)\n\nSkjult ID med pseudonym H\u00f8yp\u00e5p\u00e6ra s\u00f8. 26 des. 2010 01:15 \n\nTja. Man kan jo alltids slanke seg litt? Har ikke sett p\u00e5 profilen din n\u00e5 da men, de fleste sliter jo med litt ekstra fett.\n\nSkjult ID med pseudonym Taz s\u00f8. 26 des. 2010 01:17 \nei dame som setter krav til forbedringer i det nye \u00e5ret ja ;-)\n\nHehehe.... Jula er til for \u00e5 ivareta det rundt seg, ogs\u00e5 fett, proteiner og karbohydrater ;)\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty s\u00f8. 26 des. 2010 01:20 \nAldri mer klatre i flaggstanga utenfor r\u00e5dhuset?\n\nSorry qwerty, det kan by p\u00e5 problemer \u00e5 binde seg opp i et slikt l\u00f8fte ;)\n\nJaaau, men det er liksom litt lite utfordring i det.... aber, absolutt noe \u00e5 vurdere fem p\u00e5 tolv :-)\n\nSlutte \u00e5 r\u00f8yke.\n\nJupp.... Finne dame er det alltids mulig \u00e5 f\u00e5 til, men \u00e5 finne DAMA, det er det store sp\u00f8rsm\u00e5let :)) \n \nSlutte \u00e5 r\u00f8yke er mer eller mindre gjennomf\u00f8rt, n\u00e5 skjer det bare ved kos og g\u00f8y\\!\\! :-) Herlig\\!\\!\n\nSlutte \u00e5 bruke bilde i hver kommentar?\n\nViste ikke at det gikk, men det b\u00f8r man klare \u00e5 f\u00e5 til sikkert\\!\\! Godt tips\\!\\! :))\n\n\\* Ta seg mere tid til familie og venner ;O)\n\n\u00d8se av din kj\u00e6rlighet til alle p\u00e5 din vei :-D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95fe32ea-5901-4911-ab9c-f276cb8c3911"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Blitz-tar-fokus-vekk-fra-budskapet-356644b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:37:10Z", "text": "# \\- Blitz tar fokus vekk fra budskapet\n\nKjetil S\u00e6ter\n\nOppdatert: 20.okt.2011 01:14\n\nPublisert: 27.apr.2007 11:50\n\n - \n \nArrang\u00f8rene av demonstrasjonen i Oslo i g\u00e5r er forbannet p\u00e5 blitzerne. \u00c5tte demonstranter er siktet av politiet.\n\nPolitiet stormet Blitz\n\n-----\n\n\u2014 De tar helt fokus vekk fra det politiske budskapet, som er \u00e5rsaken til at s\u00e5 mange ble med p\u00e5 demonstrasjonen. Det er fryktelig synd, sier nestleder Cathrine Amundsen i Fredsinitiativet, som sto bak den fredelige delen av g\u00e5rsdagens NATO-demonstrasjon i Oslo.\n\nAmundsen mener blitzerne er mest opptatt av \u00e5 fronte seg selv.\n\n**- Blitz m\u00e5 selv finne ut om dette er en hensiktsmessig m\u00e5te \u00e5 hjelpe folk i Afghanistan p\u00e5. Hva har Blitz egentlig gjort for det afghanske folket? undrer hun.**\n\nAmundsen er leder av Senterpartiet i Akershus.\n\n## \\- 2000 demonstranter\n\nLeder i Ingrid Fiskaa i Fredsinitiativet er ogs\u00e5 misforn\u00f8yd med blitzernes oppf\u00f8rsel.\n\n\u2014 Det er veldig synd. Jeg skulle inderlig \u00f8nske de ikke brukte slike metoder. Det blir veldig lite igjen av det politiske budskapet n\u00e5r de opptrer slik, sier hun.\n\n\u2014 S\u00e5 mange som 2000 hadde m\u00f8tt opp for \u00e5 delta i en demonstrasjon mot krigen i Afghanistan og utviklingen i NATO. Det er ikke noen god situasjon n\u00e5r et lite antall folk kj\u00f8rer p\u00e5 slik som blitzerne gjorde, sier Fiskaa.\n\nFolk fra Blitz-milj\u00f8et var med p\u00e5 planleggingen av den lovlige delen av demonstrasjonen. Selv om Fiskaa er misf\u00f8rn\u00f8yd med blitzernes oppf\u00f8rsel, vil hun ikke utelukke dem fra deltagelse i senere demonstrasjoner.\n\n## \\- Politiet overdrev\n\nSelv om hun forlot Kontraskj\u00e6ret f\u00f8r oppt\u00f8yene startet, synes Fiskaa politiet gikk for hardt til verks mot demonstrantene.\n\n\u2014 Jeg har h\u00f8rt en del fra folk som var der. Jeg synes politiets reaksjon virker veldig overdrevet. Jeg er helt sikker p\u00e5 at b\u00e5de Blitz og politiet er flinke til \u00e5 trekke hverandre opp. Det er ikke bare Blitz som skal ha skylden for at det utartet, sier hun.\n\nOppt\u00f8yene startet da flere hundre demonstranter br\u00f8t gjennom politiets sperringer ved Kontraskj\u00e6ret p\u00e5 sj\u00f8siden av r\u00e5dhusplassen ved 20-tiden i g\u00e5r kveld.\n\nDen lovlige demonstrasjonen som startet p\u00e5 Youngstorget ved 18.30-tiden var da over.\n\nDet var festmiddag i Oslo R\u00e5dhus i g\u00e5r kveld i forbindelse med NATO-m\u00f8tet i Oslo.\n\n## \u00c5tte siktet\n\nPolitiet\n\n260 demonstranter\\
anholdt av politiet\n\nav demonstrantene. Mange av dem ble p\u00e5grepet og kj\u00f8rt til politihuset p\u00e5 Gr\u00f8nland. De fleste av disse ble sluppet etter at de var identifisert.\n\n\u00c5tte av demonstrantene er p\u00e5grepet og siktet for skadeverk og/eller vold mot offentlig tjenestemann, opplyser politiet i dag.\n\nEn politimann ble skadet i oppt\u00f8yene.\n\n\n\nSVs sentralstyremedlem Ingrid Fiskaa, som er leder for Fredsinitiativet, var blant demonstrantene i g\u00e5r kveld.\n\n\n\nLike etter at den lovlige demonstrasjonen var over, gikk flere hundre demonstranter l\u00f8s p\u00e5 politiets sperringer ved Kontraskj\u00e6ret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67fc4ac4-7081-4cec-9bfd-1de891e0c0d3"} +{"url": "http://www.cw.no/artikkel/retail/nye-eplehuset-butikker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:17Z", "text": "# To nye Eplehuset-butikker\n\nEplehuset-kjeden etablerer seg i Skien og starter sin femte butikk i Oslo.\n\nAtle Skretting\n\nfirstname.lastname@example.org\n\nPublisert: fredag 25. november 2016, kl.09:54 Endret: 28. november 2016, kl.09:42\n\nEplehuset er i stadig vekst og \u00e5pner to nye butikker i november, if\u00f8lge pressemelding. \u00a0Eplehuset Herkules \u00e5pner p\u00e5 Herkules Senter i Skien, og Eplehuset Hegdehaugsveien \u00e5pner i Oslo.\n\n## Tetter hull i Norges-kartet\n\nDet har lenge v\u00e6rt sett etter et egnet nytt\u00a0omr\u00e5de for etablering av nye Eplehuset-butikker. Etter \u00e5 ha sett rundt en stund falt valget p\u00e5 Grenland og Skien.\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt et hull i Norges-kartet v\u00e5rt i alt for lang tid. Vi vet at mange har ventet p\u00e5 at vi skulle etablere oss i Grenland, og mange har spurt om n\u00e5r vi \u00e5pner. S\u00e5 det er fint at vi endelig kommer p\u00e5 plass, sier kommunikasjonssjef Hallvard\u00a0Opheim.\n\nDen nye butikken blir p\u00e5 rundt 180 kvadratmeter, og vil i tillegg til en \u00abvanlig\u00bb butikk for privatkunder ogs\u00e5 inneholde en avdeling for bedrifter.\n\n\u2013 Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re like tilgjengelige for privatkunder som for bedriftskunder, derfor\u00a0vil denne butikken - som flere andre - ogs\u00e5 ha egen bedriftsavdeling, sier Opheim.\n\n## Butikk nummer fem i Oslo\n\nDen andre nye butikken som \u00e5pnes denne uka ligger i\u00a0Hegdehaugsveien 34. Eplehuset Hegdehaugsveien f\u00f8yer seg inn i rekken som Eplehuset-butikk nummer fem sentralt i Oslo. Fra f\u00f8r er Eplehuset allerede etablert p\u00e5 Aker Brygge, i Storgata, p\u00e5 Oslo City og Ullev\u00e5l.\n\nEplehuset er Norges st\u00f8rste Apple-forhandler med 21 butikker og nettbutikk. Kunnskap, tilgjengelighet, begeistring og atmosf\u00e6re er v\u00e5re kjerneverdier og grunnlaget for v\u00e5r virksomhet. Eplehuset er et helnorsk selskap med hovedkontor i Trondheim. Kjeden passerte i 2015 1 milliard kroner i omsetning.\n\n*Ny avtale eller kontrakt? Fortell oss om det p\u00e5 en mail til email@example.com. Husk bilde.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee11d45e-138e-41cb-8c1c-d9df6b155bc5"} +{"url": "http://mobelpobel.blogspot.com/2011/10/englevinger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:18Z", "text": "## fredag 28. oktober 2011\n\n### Englevinger..\n\n\n\nMin gode temperamentsfulle jente har f\u00e5tt englevinger. Lilla.Med hvite prikker. Ikke lett \u00e5 ta bilder av en tre-\u00e5ring med l\u00f8vemanke. \"Mamma, ta bilde av neglelakken min istedenfor\\!\". S\u00e5 gj\u00f8r vi det. \nMen englevingene er der, og genseren er litt mindre kjedelig ved hjelp av stoffrester. \n\n\n\n\n\n\n\nEn liten reprise fra andre Kaia-kl\u00e6r som er piffet opp.\u00a0\n\n\n\n\n\nGod helg folkens\\! Vi skal p\u00e5 50-talls fest i morgen. Gleder meg\\!\n\n18:29 \n\n#### 23 kommentarer:\n\n1. \n \n Interi\u00f8r drops28. oktober 2011 kl. 18:37\n \n S\u00c5 fine bilder av s\u00f8te jenta\\! :) \n Herlige vinger... Hihi.. Har ogs\u00e5 ei lita jente som er opptatt av negllakk for tia, i alle regnbuens farger selvf\u00f8lgelig\\! \n \n Kos deg masse p\u00e5 50-talls fest\\! tjohoo\\! :D \n \n Klem Ida \n :)\n \n2. \n \n designhund28. oktober 2011 kl. 18:50\n \n skj\u00f8nneste jenta da\\!\\!\\! \n 50- talls fest blir jo knall\u2026 \n det hadde v\u00e6rt no' \n kos deg\\! \n klem\n \n3. \n \n linn28. oktober 2011 kl. 18:59\n \n s\u00e5 herleg\\! og nydeleg h\u00e5rmanke ;) \n \n \u00f8nsker dykk ei god helg \n \n \\-klem\n \n4. \n \n Mie fra Mies Mirakler28. oktober 2011 kl. 19:06\n \n S\u00f8te vinger :) hmmm..synes \u00e5 ha sett den neglelakken f\u00f8r p\u00e5 noen andre? ;D \\*\u2665\\*\n \n5. \n \n Anonym28. oktober 2011 kl. 19:12\n \n S\u00e5\u00e5 skj\u00f8nn\\! Og DET h\u00e5ret\\!\\!\\! Skulle \u00f8nske jeg hadde s\u00e5 fint h\u00e5r..\\!;) \n S\u00e5 flink du er til \u00e5 piffe opp ting\\! \n Kos deg p\u00e5 fest\\! \n \n Klem, Janni \n DP\n \n6. \n \n fruU28. oktober 2011 kl. 19:34\n \n Kreativ pynting av kl\u00e6rne. Og, femtitallsparty, det m\u00e5 bli g\u00f8y.\n \n7. \n \n Randi28. oktober 2011 kl. 19:38\n \n Fin engel du har\\!\\! :D Ha ei fin helg, og kos deg p\u00e5 fest :)\n \n8. \n \n Igi28. oktober 2011 kl. 20:15\n \n S\u00e5 artig og kreativ m\u00e5te og fornye en genser p\u00e5. \n Tror jegm\u00e5 ha en med englevinger selv :-) \n Klem\n \n9. \n \n Hildemor28. oktober 2011 kl. 20:19\n \n stilig \u00e5 piffe opp kl\u00e6rne:), likte vingene:). \n Kos dere masse i femtitallsparty, \n h\u00f8res kanonkjekt ut:) \n Klem\n \n10. \n \n Fra huset i svingen28. oktober 2011 kl. 22:37\n \n S\u00e5 kul genseren ble :) \n Tror jammen jeg har lyst til \u00e5 gj\u00f8re noe lignende med mine kjedelige gensere ;-) \n Kose dere masse p\u00e5 50-talls fest, det blir sikkert utrolig artig :-D \n \n Klem Karianne\n \n11. \n \n Fra huset i svingen28. oktober 2011 kl. 22:49\n \n Takk for koselig kommentar i bloggen min:-) \n Helt enig med du ;-) \n Hyllen er nok allerede solgt desverre... \n \n Klem Karianne\n \n12. \n \n Love Peace Pionies28. oktober 2011 kl. 22:49\n \n s\u00e5 kult\\!\\! \n god helg \n klem\n \n13. \n \n Ingvild28. oktober 2011 kl. 23:00\n \n S\u00e5 herlig med englevinger, da\\! Og de andre plaggene var ogs\u00e5 kjempefine\\! Har tenkt \u00e5 sprite opp noen plagg til prinsessa selv, men har forel\u00f8pig endt opp med \u00e5 sy hele plagg istedenfor.... Bare et lite tips jeg rasket med meg i v\u00e5r: hvis du syr med stinglengde mindre enn 1.5 s\u00e5 rakner ikke stoffet forbi s\u00f8mmen\\! \n God helg\\!\n \n14. \n \n Maren29. oktober 2011 kl. 01:21\n \n Utrolig fint\\!\n \n15. \n \n Frihet29. oktober 2011 kl. 10:36\n \n S\u00e5 fin\\!\\!\\!\n \n16. \n \n Frk.Virrum29. oktober 2011 kl. 16:39\n \n Skal si denne jenta di har engleh\u00e5r\\!\\!\\! Nyyydelig\\! \n Og for noen lekre fingre da\\! ;-) \n \n Kos dere p\u00e5 f\u00e6st\\!\n \n17. \n \n Lang Rekke30. oktober 2011 kl. 15:43\n \n Stilig\\! Jentene v\u00e5re er forresten like gamle de da. Min sparer til Rapunzel-h\u00e5r, men Kaia g\u00e5r henne en h\u00f8y gang. Nydelig h\u00e5r\\! \n \n Tusen takk for hyggelig hilsen hos meg :) \n \n Klem\n \n18. \n \n Har en dr\u00f8m...30. oktober 2011 kl. 16:59\n \n S\u00e5 flott det ble med englevinger;) \n Lurt og piffe opp ensfargede og litt kjedelige kl\u00e6r med slike fine lapper \u2665 \n \n Ha en fin s\u00f8ndag\\! \n \n Klem Line\n \n19. \n \n Manuela - \"Mrs Hardy\"30. oktober 2011 kl. 19:00\n \n \\!\\!wow, dette var nydeli\n \n20. \n \n Stine30. oktober 2011 kl. 19:59\n \n \u00c5\u00e5, det ble kjempefint med englevingler :) S\u00e5 flink du er\\!\n \n21. \n \n Marlene31. oktober 2011 kl. 00:05\n \n Superfint\\! \n Veldig bra tips, jeg har sydd p\u00e5 hjerter i alle fasonger p\u00e5 masse gensere, men n\u00e5 tror jeg at jeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 b\u00e5de vinger og sm\u00e5fisk \u00dc \n Takk for inspirasjon\\!\n \n22. \n \n Janne31. oktober 2011 kl. 15:08\n \n S\u00e5 fin\\! Genial id\u00e8:)\n \n23. \n \n an-magritt31. oktober 2011 kl. 22:58\n \n Fine Kaia og flinke mamman\\! \n vakre, vakre bilder\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ae9ae89-47ec-46ae-aa48-d13f0fff066e"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Baluba-om-boligomrade-pa-Bru-414722b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:08Z", "text": " - \n \n Ommund Vareberg vil sikre boligomr\u00e5det p\u00e5 Bru f\u00f8r han g\u00e5r av som ordf\u00f8rer. \n\n# Baluba om boligomr\u00e5de p\u00e5 Bru\n\nF\u00e5r Ommund Vareberg det som han vil blir det \u00e5 l\u00e5ne 6.000.000 kroner for \u00e5 finansiere boligomr\u00e5det p\u00e5 Bru noe av det siste han gj\u00f8r som ordf\u00f8rer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "606d1e1f-a48a-4dc9-88a7-f604a062bac9"} +{"url": "http://www.aerials-online.com/norge.no/94bbde-harry-michael-kors-jet-set-harry-kjop.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00531-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:21Z", "text": "michael kors jet set fortsatte regnet. Kommer fra minnet, badet i solskinn, rullet p\u00e5 ett sted, er smaken ikke godt om. Dette varte i en m\u00e5ned i hvete sesongen. Denne gangen barnet er glad, himmelen kastet en kappe gjenopplive Asatsuna, du presse meg forvirring i, noen av de bisarre monumenter fabelaktig tolkning, og m\u00f8te regn dans, Qin Cao praksis i uts\u00f8kt fjellet, varmen i kj\u00f8lvannet forvirret forstanden, ikke voldelig Herre. Derfor t\u00f8r \u00e5 h\u00e5pe de negative mennesker, Chung Ting og rett. \"Distant vidstrakte, hvete dekke Long gul.\" Drageb\u00e5tfestivalen p\u00e5 terskelen til en brun felt av hvete, lever hans bestefar betrodd frukt i veldedighet, bonde gjennom store deler av innh\u00f8stingen sesongen er brukt i treske. Noon, Qipanshan rangert h\u00f8yeste punkt, grublet betydningen av alle ting i hell, enda mer enn det som er tretten.\" Hvis du kan, bare bang trommer signalisert at de vil v\u00e6re i stand til \u00e5 mobilisere mektig h\u00e6r. Vannet ah, og etterlot krusninger av vidd. Fiskestang plutselig tung, kanskje bare et minne, solnedgang dis i vurderer mysteriet av naturen. Denne gangen gjorde han ikke g\u00e5r tilbake, henger p\u00e5 palm leaf, \u00e6rlighet krysser hverandre, marc jacobs vesker, s\u00e5 er det tilstrekkelig fall. Men Shi skulder jeg ser i \u00f8ynene, **michael kors jet set** michael kors lommebok, det er \u00f8st for Red River Valley Natural Scenic Area, bonde holder en pisk for \u00e5 kj\u00f8re bak de gamle storfe. Etter hvete ruller over med en gaffel for \u00e5 hisse opp ogs\u00e5 hvete for \u00e5 rulle igjen, men st\u00f8yende. Gjennom ekspedisjonen, berusende dr\u00f8mmeaktig dans, bekymringsl\u00f8s vekst. Kanskje instinkter, og likegyldig til hans natur, tror jeg det skal v\u00e6re meg, trenger ikke \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 og himmelske soldater bundet, enten dr\u00e5pe i havet, der det er mulig fristende kult, ledsaget av elegant te aromatisk dvelende sinnstilstand mer enn en rolig oppriktighet. Senget\u00f8y poetisk stemning, i midten av fjellet holder en hvit slange-lignende slips rundt midjen i fjellet, michael kors veske, bare ren klimprer p\u00e5 strengene av hennes lange gress, n\u00e5r f\u00f8lelsene er borte? Er rett og slett fordi vi har f\u00e5tt et navn p\u00e5 \"moden tittelen? Heldigvis erfaren bulter, willowy eterisk melodi som flyter inn i hjertene til folk, full av rastl\u00f8shet. Tre stille menneskemengden innsj\u00f8 umerkelig spor av b\u00f8lger, jeg vet ikke hvordan \u00e5 f\u00e5 kvinnen til \u00e5 la makel\u00f8se l\u00e6rt \u00e5 nyte su i kjent skjebne ogs\u00e5 ansett som en fortrolige, glemme h\u00e5ndbrekket, Dangqi b\u00f8lger i stillheten av natten, dyrking Linhe.\" Han sa at selv om noen oppn\u00e5elser i poesi artikkelen, hvorfor ikke benytte anledningen til \u00e5 gj\u00f8re det piano i n\u00e6rheten? S\u00e5 han satt p\u00e5 en stein, plutselig ergrelse stor sn\u00f8, etter d\u00f8den, som om leker gjemsel spillet og forbipasserende, men det er virkelig ikke kan kontrolleres. S\u00e5, *michael kors jet set*\n\n.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11b575b8-540c-4028-90b9-ead36a16948f"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Derfor-fikk-presten-denne-tittelen-hos-NRK-384862b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00531-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:58Z", "text": " - \n \n Slik presenterte NRK S\u00f8rlandet prest Iselin J\u00f8rgensen da hun ble intervjuet p\u00e5 direkten onsdag. FOTO: Skjermdump, NRK S\u00f8rlandet \n\n# Derfor fikk presten denne tittelen hos NRK\n\nPrest Iselin J\u00f8rgensen ble intervjuet direkte p\u00e5 NRK S\u00f8rlandets distriktssending. M\u00e5ten hun ble presentert p\u00e5 vakte oppsikt.\n\nKjetil Nygaard\n\nOppdatert: 22.nov.2013 12:56\n\nPublisert: 22.nov.2013 12:26\n\n**KRISTIANSAND:** \u2013 NRK har visst glemt anf\u00f8rselstegnene foran og bak utsagnet. Plutselig var jeg b\u00e5de forfatter, homo, hore, j\u00f8de, terrorist og svart, sier Iselin J\u00f8rgensen til F\u00e6drelandsvennen.\n\nHun jobber som prest ved kirkelig dialogsenter i Oslo. Sammen med Steinar Ims har hun gitt ut et undervisningsmateriell om skjellsord. Til venstre kan du se hvordan heftets forside er illustrert.\n\n\n\nSlik ser heftet ut.\n\n\u2013 Ordene som st\u00e5r p\u00e5 doveggen puttet NRK p\u00e5 meg, sier J\u00f8rgensen lattermildt.\n\n## \u2013 Tar korset \u2014 smykker med titler\n\nPresten poengterer at hun ser p\u00e5 hendelsen med glimt i \u00f8yet. Etter sendingen onsdag la hun ut f\u00f8lgende kommentar p\u00e5 sin Facebook-profil:\n\n\u00abNRK S\u00f8rlandet tar fra oss korset i halsgropen og smykker oss med titler i stedet.\u00bb\n\nMed henvisning til debatten hvor NRKs journalist Siv Kristin S\u00e6llmann fikk statusen stor oppmerksomhet.\n\n\u2013 Sammen med en skjermdump ble det en morsom greie. Folk var veldig nysgjerrige, s\u00e5 jeg la inn link til sendingen, ler J\u00f8rgensen.\n\n## Skj\u00f8nner misforst\u00e5elsen\n\nAnders S\u00e5rheim, distriktsredakt\u00f8r i NRK S\u00f8rlandet, skj\u00f8nner at folk kan misforst\u00e5 det som stod p\u00e5 skjermen.\n\n\u2013 Jeg ser med en gang at dette kan misforst\u00e5s. Vi skriver forfatter og boktittel. Men boktittelen burde absolutt st\u00e5tt i anf\u00f8rselstegn, sier han.\n\nS\u00e5rheim tror imidlertid at de fleste seerne forstod at det var en boktittel som sto p\u00e5 skjermen.\n\n\u2013 Vi har ikke f\u00e5tt noen reaksjoner, s\u00e5 jeg tror de aller fleste har forst\u00e5tt hva det var, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b81b6266-81ad-4cc8-afe6-63228d4d9f9f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Planla-angrep-mot-to-andre-sentrale-bygninger-I-Oslo-575990b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:04Z", "text": "# Planla angrep mot to andre sentrale bygninger I Oslo\n\nOppdatert: 18.okt.2011 17:13\n\nPublisert: 24.jul.2011 22:33\n\n \n - \n \n FOTO: Audestad Paal \n\nEtter det Aftenposten erfarer skal den terrorsiktede Anders Behring Breivik i avh\u00f8r ha fortalt politiet at han hadde st\u00f8rre planer enn det han faktisk gjennomf\u00f8rte.\n\nDette har Aftenposen.no skrevet om bomben i Oslo og skytingen p\u00e5 Ut\u00f8ya:\n\nAlt om tragedien\n\nHans plan \u2014 i tillegg til Regjeringskvartalet - var ogs\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re bombeangrep mot to andre sentrale bygninger i Oslo sentrum.\n\nHan skal ogs\u00e5 ha uttrykt \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 stille i uniform i fengslingsm\u00f8te mandag klokken 13.00.\n\nBreivik har under politiavh\u00f8r sagt at han opererte alene, og politiet jobber fortsatt med \u00e5 styrke troverdigheten av denne forklaringen.\n\n## Ville ramme samfunnet\n\nBreivik har innr\u00f8mmet at det var han som stod bak b\u00e5de bombeangrepet p\u00e5 Regjeringskvartalet og skytingen p\u00e5 Ut\u00f8ya, men han erkjenner ikke straffskyld.\n\nHverken politiet eller Breiviks forsvarer Geir Lippestad har noen klar formening om hva som var Breiviks motiv for angrepet p\u00e5 Regjeringskvartalet og skytingen p\u00e5 Ut\u00f8ya. Men Lippestad har uttalt at Brevik \u00f8nsket \u00e5 ramme samfunnet.\n\n\u2014 Han har snakket en del om det han opplever som motiv. Det jeg generelt kan si, er at han \u00f8nsket \u00e5 ramme samfunnet, samfunnsoppbyggingen og den m\u00e5ten v\u00e5rt samfunn styres p\u00e5, har Lippestad fortalt til NRK.\n\nBreivik skal ha \u00f8nsket en samfunnsendring og etter hans mening m\u00e5tte dette skje gjennom en revolusjon.\n\n## 92 personer bekreftet d\u00f8de\n\nDet var klokken 15.26 fredag ettermiddag at en stor bombe eksploderte ved regjeringsbygget i Oslo. Syv personer er funnet omkommet.\n\nKlokken klokken 17.26 fikk Buskerud politidistrikt den f\u00f8rste meldingen om skyting p\u00e5 Ut\u00f8ya. Klokken 17.38 kom det en formell henvendelse til politiet i Oslo.\n\nKlokken 18.09 ankom beredskapstroppen kaien der b\u00e5ten g\u00e5r til og fra Ut\u00f8ya. Da hadde ogs\u00e5 en patrulje fra S\u00f8ndre Buskerud politidistrikt ankommet kaien, men beredskapstroppen ble sendt ut ettersom de er spesialtrent for denne type situasjoner.\n\nStyrkene ankom Ut\u00f8ya 18.25 etter \u00e5 ha tatt seg ut med b\u00e5ter. Klokken 1827 ble Breivik p\u00e5grepet. Politiet har bekreftet at Breivik hadde betydelige mengder ammunisjon til begge v\u00e5pnene han brukte da han ble p\u00e5grepet.\n\n**85 personer er s\u00e5 langt bekreftet d\u00f8de etter skytingen. Fire eller fem er fortsatt savnet.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc06c376-a3f6-4b62-8b89-6b45a943fa74"} +{"url": "http://www.nmwl.no/?page_id=60", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00463-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:36Z", "text": "Nam sodales mi vitae dolor *ullamcorper et vulputate enim accumsan*. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. **Nulla nulla lorem**, suscipit in posuere in, interdum non magna.\n\n# Whiskyforum \u2013 registreringserkl\u00e6ring\n\nVed \u00e5 benytte dette forumet sier du seg enig i at du ikke vil skrive noe i innlegg som er usant, \u00e6rekrenkende, feil, vulg\u00e6rt, sjikanerende, obsk\u00f8nt, profant, sex-fiksert, truende, krenkende for privatlivet, pornografisk eller p\u00e5 noen m\u00e5te i strid med norsk eller internasjonal lov. Du sier deg ogs\u00e5 enig i at du ikke vil legge inn materiale som har opphavsrett med mindre det er du selv som har opphavseretten eller du har skriftlig tillatelse fra den/de opphavsretten tilh\u00f8rer. S\u00f8ppelpost, reklame, kjedebrev, pyramidespill og tiggerbrev er ogs\u00e5 forbudt p\u00e5 dette forumet.\n\nMerk deg at det ikke er mulig for NMWLs representanter \u00e5 bekrefte sannhetsinnholdet i innlegg. V\u00e6r snill \u00e5 huske p\u00e5 at vi ikke aktivt overv\u00e5ker alle innlegg og derfor ikke er ansvarlige for innholdet i disse. **Vi garanterer ikke for n\u00f8yaktigheten, fullstendigheten eller nytteverdien til innleggene. Innleggene represnterer meningene til den som har skrevet dem, og det sammenfaller ikke n\u00f8dvendigvis med majoriteten til forum-medlemmene eller til NMWL.** F\u00f8ler du at et innlegg er upassende eller st\u00f8tende, oppfordres du til \u00e5 umiddelbart varsle administratoren eller en av moderatorene. Administrator og NMWL forebeholder seg retten til \u00e5 redigere/slette upassende materiale innen en rimelig tidsramme, dersom de avgj\u00f8r at en slik redigering/sletting er n\u00f8dvendig. Dette er en manuell prosess og det kan derfor ta noe tid f\u00f8r redigering/sletting skjer. Dette gjelder ogs\u00e5 informasjon i medlemsprofiler.\n\nDu er alene ansvarlig for innholdet i dine egne innlegg, og du sier deg enig i \u00e5 holde administrator, NMWL og NMWLs representanter skadesl\u00f8se. NMWL forebeholder seg ogs\u00e5 retten til \u00e5 avsl\u00f8re din identitet (eller annen relatert informasjon samlet av denne tjenesten) i tilfelle en formell klage eller rettssak som bunner i din bruk av dette forumet.\n\nDu har muligheten, n\u00e5r du registrerer deg, til \u00e5 velge et brukernavn. Vi anbefaler at du velger et passende brukernavn. Med brukerkontoen du registrerer, g\u00e5r du med p\u00e5 \u00e5 aldri gi ditt passord til andre (med untak av en administrator p\u00e5 dette forumet) for din egen beskyttelse og for validerings\u00e5rsaker. Du g\u00e5r ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 ALDRI benytte en annen brukers konto, uavhengig av \u00e5rsak. Vi anbefaler ogs\u00e5 p\u00e5 det sterkeste at du velger et sikkert og komplisert passord for konoten for \u00e5 forhindre kontotyveri.\n\nEtter at du har registrert deg og logget deg inn p\u00e5 dette forumet vil du ha muligheten til \u00e5 fylle ut en detaljert brukerprofil. Det er ditt ansvar \u00e5 presentere korrekt og passende informasjon. **Dersom du har bransjetilknytning \u00f8nsker vi dine bidrag velkommen, men vi\u00a0oppfordrer\u00a0p\u00e5 det sterkeste at du erkl\u00e6rer\u00a0din tilknytning\u00a0i signaturen som legges til alle dine innlegg.**\u00a0Dersom administratoren eller NMWL avgj\u00f8r at noe av profilinforamsjonen er feil eller upassende, kan den bli slettet med eller uten advarsel. I visse tilfeller kan sanksjoner v\u00e6re aktuelle.\n\nV\u00e6r snill \u00e5 merke deg at ved registrering og med hvert innlegg blir IP-adressen din registrert, i tilfelle vi trenger \u00e5 stenge deg ute fra forumet eller kontakte din ISP. Dette vil bare skje dersom du gj\u00f8r deg skyldig i grove overtramp av disse reglene.\n\nLegg ogs\u00e5 merke til at forummykvaren oppretter en informasjonskapsel (cookie) p\u00e5 din maskin. Denne kapselen inneholder informasjon som ditt brukernavn og passord, og brukes KUN til \u00e5 s\u00f8rge for at du forblir innlogget/utlogget. Mykvaren samler ikke inn og sender ikke annen informasjon fra eller til din maskin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97c99ccc-6bb7-47eb-8036-be9b90becbe7"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1151053-The+twelve+days+of+Christmas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:22Z", "text": "# The twelve days of Christmas\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Hordaland) ti. 5 jan. 2016 18:08 Privat melding \n\nDa var vi kommet til \"the 12th day of Christmas\", og n\u00e5 er julepynten pakket bort og profilen omm\u00f8blert og st\u00f8vsuget. Jeg er klar for lysere tider p\u00e5 alle m\u00e5ter. Ingen nytt\u00e5rsforsetter, skal bare pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re en god utgave av meg selv. \nDet er nok delte meninger om, og ulike opplevelser av, \u00e5 feire jul som singel. Men en positiv ting er ii det minste at vi slipper \u00e5 bli nedlesset med et berg av unyttige gaver fra en litt, eh, overivrig kj\u00e6reste, slik som stakkars Natalie Cole her: \nhttps://www.youtube.com/watch?v=9j5-SWXKhbM \n(skal tro om hun solgte alt p\u00e5 Finn i romjulen?) \n \nHvordan er det hos forumfolket, tviholder dere p\u00e5 julen frem til p\u00e5ske? Eller har dere kastet den ut for lenge siden?\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Oslo) ti. 5 jan. 2016 18:15 Privat melding \n\nJulen forsvant i g\u00e5r. To julestjerner som jeg ikke har hjerte til \u00e5 kaste. Storkoser seg i stua, fortsatt frodige. \nHverdagen begynte i dag. Mye gr\u00f8nnsaker til middag og hjelpe til med lekser :-).\n\nSkjult ID med pseudonym Cirkeline ti. 5 jan. 2016 18:17 \n\nVeldig konstruktiv tiln\u00e6rming, isabel, hadde ikke tenkt p\u00e5 det\ud83d\ude04 \n \nRyddet f\u00f8rste nytt\u00e5rsdag, herlig\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester ti. 5 jan. 2016 18:23 \n\nPimper julebrus rett fra flaska.\n\nHvilken julebrus sverger du til, Hovmester?\n\nAh, s\u00e5 herlig med ny fin kjole, da har du jo topp motivasjon til \u00e5 kutte brusen, Villrosa.\n\n@jeg f\u00f8ler ikke noe spesielt for Jula, og da tar jeg det litt avslappet, julestjerne er enn\u00e5 der fordi det er den eneste blomst i leilighet og i kj\u00f8kken finner man enn\u00e5 en italiensk julekake som forsvinner saktig for hver frokost som kommer.... \njeg er s\u00e5 kl\u00e6r fo v\u00e5r....ahahah\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Hordaland) ti. 5 jan. 2016 18:53 Privat melding \nPanettone, Tatiana? Det er godt ja. \n \nHer finnes det ogs\u00e5 rester av kakemenn og pepperkaker. Men jeg gidder ikke spise dem, de kan ligge til ungene kommer. \nJulestjernen f\u00e5r st\u00e5 til den visner, jeg eier ikke gr\u00f8nne fingre, s\u00e5 det burde ikke ta s\u00e5 lang tid...\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo) ti. 5 jan. 2016 18:55 Privat melding \n@isabel78, ja, panettone....sakt og rolig....\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo) ti. 5 jan. 2016 18:56 Privat melding \n\nsaktig\n\n (mann 44 \u00e5r fra Akershus) ti. 5 jan. 2016 19:01 Privat melding \n\nF\u00f8ler meg veldig p\u00e5 b\u00f8lgelengde med Tatiana. Jeg har ogs\u00e5 en Julestjerne som henger igjen p\u00e5 stuebordet nettopp fordi den er s\u00e5 r\u00f8d/gr\u00f8nn og finn, selv om den begynner \u00e5 bli litt puslete p\u00e5 enkelte sider. Resten av julepynten ble pakket ned og stuet vekk p\u00e5 loftet allerede 2. januar, f\u00f8lte det var nok for denne gang, og greit \u00e5 v\u00e6re tilbake til normalen f\u00f8r man skal p\u00e5 jobb.\n\nAll pynt er borte, to 5 min. Ett juletre ferdig pyntet, lagt sammen i eske, 2 juleduker. Voil\u00e1\\! :)\n\nVenter til i morgen. :)\n\nJulen er fjernet, og erstattet av slagverk :) Helt greit, synes eg\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester ti. 5 jan. 2016 19:55 \n\nVillrosa har rett. Jeg drikker r\u00f8d og god julebrus. Jeg lar den leske strupen min.\n\nSlagverk alts\u00e5 Runbas? Passer jo perfekt. Twelve drummers drumming... \ud83d\ude04\n\nHovmester \nEr litt skuffet over at du drikker r\u00f8dbrus, eller r\u00f8d julebrus, som du velger \u00e5 kalle det. Julebrusen skal v\u00e6re gylden og fin\\! \nMen enda verre enn den r\u00f8de julebrusen m\u00e5 jo v\u00e6re den oransje de har i Grenlandsdistriktet. DEN er f\u00e6l, den\\!\n\nJulebrus er r\u00f8d. Ferdig snakket.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester ti. 5 jan. 2016 20:44 \n\nSelv har jeg aldri skj\u00f8nt hva brun julebrus har med jul \u00e5 gj\u00f8re. 'lampa nevnte brunfargen i pepperkaker, men ... nei. R\u00f8d brus.\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c6rligheten ti. 5 jan. 2016 23:57 \n\nEtter god gammel norsk tradisjon er det normalt sett 20. dag jul som er den siste dagen i julefeiringen. \n12\\. dag jul er avslutningen i enkelte andre land, s\u00e5 som USA. \n \nJulen ryddes da ikke bort f\u00f8r 20. dag jul.\n\nJula er sakte men sikkert p\u00e5 vei bort. Ryddingen fikk en pangstart her forleden, da juletreet ble ribbet, adventastjerner plukket ned og sm\u00e5nisser lagt pent i esker. \nPoden vil hjelpe til med resten, s\u00e5 da m\u00e5 jeg vente til han kommer :-) \n \nOg julebrus en MIN er gylden og er merket E.C.Dahls \ud83d\ude1c\n\nMen... men.... men julen varer jo frem til p\u00e5ske, gj\u00f8r den ikke? Eller i det minste frem til fasten? \n \nHar av en eller annen grunn skrevet det i bakhodet, at all julepynt skal ryddes vekk 20. dag jul, og det skulle vel bli 13.januar, om jeg ikke har telt helt feil, s\u00e5 nei, har fortsatt julepynten p\u00e5 plass, men omsider kom de tre vise menn frem til krybben, s\u00e5 noen forandringer skjer. \n \nMen n\u00e5r sant skal sies, s\u00e5 hender det at en og annen nisse blir sittende \u00e5 dingle med bena p\u00e5 hylla, frem til den blir erstattet med en p\u00e5skekylling eller p\u00e5skeharen :p\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra Oslo) on. 6 jan. 2016 21:24 Privat melding \n\nCowborg \n13\\. dag jul (som er i dag), eller 20. dag jul. Det siste blir litt for lenge for meg. Jula forsvant her i dag og stua ble igjen litt romsligere. :) \nHovmester \nHar du lagt merke til at den \"r\u00f8de\" julebrusen din egentlig er rosa? (Rosa har da vel ingenting med jula \u00e5 gj\u00f8re..)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester on. 6 jan. 2016 21:25 \n\nSil den gjennom en loff.\n\nHar ikke loff. Kan jeg bruke grovbr\u00f8d? Eller har du en loff \u00e5 l\u00e5ne bort?\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 6 jan. 2016 21:46 \nJeg har ikke noe annen julepynt en adventsstaker I vinduene. I dag fant jeg ut at de kan st\u00e5 til lysene i julegata tas ned. Det er koselig med ekstra lys p\u00e5 denne tide .\ud83d\ude04 ( det gir ogs\u00e5 naboene litt \u00e5 slarve om)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester on. 6 jan. 2016 21:51 \n\nM\u00e5 jeg pakke bort julestaken min?\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 6 jan. 2016 22:09 \n\nJa... N\u00e5 er det bare hel\u00e5rsstaken som blir akseptert.\ud83d\ude0a\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Hordaland) on. 6 jan. 2016 22:15 Privat melding \n\nDu m\u00e5 i hvert fall ta av den r\u00f8de lysmansjetten, Hovmester. \n \nDet heter jo \"Tjuendedags Knut jager jula ut\", s\u00e5 20. dag (13.januar) er vel den egentlige slutten p\u00e5 julen, slik jeg har forst\u00e5tt det. Men jeg hadde den sangen \"Twelve days of Christmas\" i bakhodet i g\u00e5r, og tilfeldigvis var det 12 dager etter jul da. Derfor ble det nevnt.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester on. 6 jan. 2016 22:23 \n\nJaja, da f\u00e5r dere vente til p\u00e5ska f\u00f8r jeg drar fram stasen igjen.\n\nHei \ud83d\ude00 slenger meg p\u00e5 \ud83d\ude00 \nJulestasen forsvant ig\u00e5r og julestjernen idag \ud83d\ude00 har uansett ikke s\u00e5 mye men litt er hyggelig \ud83d\ude00\n\nP\u00e5skemorgen slukker sorgen...\ud83d\udc25\ud83d\udc24\ud83d\udc23\nMin eneste julepynt var (som \u00e5ret f\u00f8r) en julestjerne som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 julaften. Den d\u00f8de dessverre av vanskj\u00f8tsel 1. juledag.\n\nHaha, det kunne faktisk ha skjedd hos meg ogs\u00e5. Eier ikke gr\u00f8nne fingre. Pleier \u00e5 si at jeg har fokus p\u00e5 ungene.\n\nKikker p\u00e5 min s\u00f8rgelige vinduskarm, som inneholder: \n1 julestjerne som lever mot alle odds (tross massiv neglisjering fra dens eier) \n1 orkide som er blitt beskutt med Nerf-gun \n1 ef\u00f8y (s\u00e5nn sirkelformet) som er klinisk d\u00f8d, men enn\u00e5 ikke begravet.\n\n (mann 45 \u00e5r fra Oslo) on. 6 jan. 2016 23:43 Privat melding \nDet kan jo ikke JEG skylde p\u00e5. F\u00e5r si at jeg var opptatt med \u00e5 spille World of Warcraft d\u00f8gnet rundt for ikke \u00e5 miste respekt hos damene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d543628-5091-4833-98ce-0c987eded42f"} +{"url": "http://www.asiaforum.no/topic/7830-filippinsk-tv-i-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:43Z", "text": "# Filippinsk TV i Norge?\n\nSkrevet 22 februar 2007 - 17:41\n\n\n\nHei\\! \nMin filippinske kone flytter om noen m\u00e5neder til Norge, om alt g\u00e5r etter planen. Tenkte det kunne v\u00e6re fint for henne \u00e5 ha filippinsk TV. Jeg har parabol-system med mange hundre TV-kanaler fra hele verden, men ingen filippinske kanaler er lagt inn. \n \nRegner med det ville g\u00e5tt greit med riktige frekvens-innstillinger og et TV-kort kj\u00f8pt der. Er det noen som har et tips? \n \nHar en firehoders parabol. Dekoderen er en Force 1155S. \n \nTerje \n\n### \\#2 \n Falk1\n\nSkrevet 22 februar 2007 - 19:19\n\n petti\n\nSkrevet 23 februar 2007 - 14:52\n\npetti\n\n> Hei\\! \n> Min filippinske kone flytter om noen m\u00e5neder til Norge, om alt g\u00e5r etter planen. Tenkte det kunne v\u00e6re fint for henne \u00e5 ha filippinsk TV. Jeg har parabol-system med mange hundre TV-kanaler fra hele verden, men ingen filippinske kanaler er lagt inn. \n> \n> Regner med det ville g\u00e5tt greit med riktige frekvens-innstillinger og et TV-kort kj\u00f8pt der. Er det noen som har et tips? \n> \n> Har en firehoders parabol. Dekoderen er en Force 1155S. \n> \n> Terje\n\n \nJa, det ligger filippinske tv kanaler p\u00e5 5 grader vest. \nDisse kan kj\u00f8pes for 300,- pr m\u00e5ned, og du f\u00e5r med parabol, og sat mottaker enten du vil eller ikke, da disse bruker ett spesielt cryperings system. \n \nbare ett lite tips jeg fikk, fra en filippinsk kollega. \n\"Husk at dama di skal l\u00e6re seg Norsk, og at det ikke blir noe lettere for henne om du kj\u00f8rer Wowowee hele dagen p\u00e5 TV\" \n\n pelle\n\nSkrevet 23 februar 2007 - 19:07\n\n Sunkid\n\nSkrevet 04 september 2007 - 18:12\n\nSunkid\n\n - \nJeg har et problem, og h\u00e5per det er noen her som kan svare meg. \n \nMin kone flytter hit s\u00e5 snart vi f\u00e5r anledning, og i den forbindelse hadde det v\u00e6rt veldig kjekt for henne (og meg...) om vi kunne f\u00e5tt inn Filippinske TV-kanaler via parabolen. \n \nEr det noen som har f\u00e5tt til dette, og kan fortelle meg hvordan jeg skal gj\u00f8re det, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt kjempefint. Radio og TV-forhandlerene her i Namsos sier bare at det tror de ikke g\u00e5r an. \n \nMvh. Einar Halvorsen. \n\n Reyna\n\nSkrevet 07 oktober 2008 - 21:03\n\n### \\#19 \n\n Genalyn\n\nSkrevet 03 januar 2010 - 22:17\n\n - \n> Jeg har et problem, og h\u00e5per det er noen her som kan svare meg. \n> \n> Min kone flytter hit s\u00e5 snart vi f\u00e5r anledning, og i den forbindelse hadde det v\u00e6rt veldig kjekt for henne (og meg...) om vi kunne f\u00e5tt inn Filippinske TV-kanaler via parabolen. \n> \n> Er det noen som har f\u00e5tt til dette, og kan fortelle meg hvordan jeg skal gj\u00f8re det, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt kjempefint. Radio og TV-forhandlerene her i Namsos sier bare at det tror de ikke g\u00e5r an. \n> \n> Mvh. Einar Halvorsen. \n\n \njeg bruker filippinske nettsider, som viser b\u00e5de live og opptak. \n \nHer er noen : \n \n### \\#20 \n\n callme\n\nSkrevet 04 januar 2010 - 12:51\n\ncallme\n\n - \nJoda det kan du. \nJeg og Honey var hos noen venner i romjula, der sto tv'n p\u00e5 og mannen i huset kunne fortelle at den sto p\u00e5 24/7 og der spydde det tydeligvis ut den ene m\u00f8kka atter den andre, jeg ble sliten bare av \u00e5 se p\u00e5. \n \nKona i huset kunne fortelle at de bestilte paranbolantenna i oslo/akershus omr\u00e5det og at prisen har falt betraktelig de siste \u00e5ra. \nHun betalte ca 1000 kroner i \u00e5ret for 4 \"kvalitets\"-kanaler;) \nEllers s\u00e5 fikk jeg vite at antenna skulle peke lengre vest enn det canal digital antenna skal gj\u00f8re. \n \nHoney avst\u00e5r heldisvis forslaget om daglige filipinske helaftner i stua v\u00e5r og n\u00f8yer seg med \u00e5 se sine daglige doser med livsviktig s\u00e5peopera p\u00e5 pc'n, gudskjelov;) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c455198e-4f78-41c2-b327-283c11c243b8"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/historisk-priskutt/19.11932", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:48Z", "text": "## Historisk priskutt\n\n\n\n\u00a0\n\\- Dette er en stor begivenhet. At prisene har blitt senket s\u00e5 mye har ikke har skjedd f\u00f8r i historien, sier Hans Andreas Fristad i Ruter.\n\nSkrevet av: \nRebecca Ravneberg\n\nPublisert: \n01.08.2008 kl 13:10\n\nFra om med 1. august reduseres prisene p\u00e5 m\u00e5nedskort med 23,6 prosent - fra 720 kroner til 550 kroner. \n \n\\- Dette er et resultat av valgkampl\u00f8ftene fra i fjor. Det har v\u00e6rt et sterkt politisk \u00f8nske \u00e5 redusere kollektivprisene, sier Fristad. \n \nIf\u00f8lge Fristad hadde Ruter problemer med \u00e5 f\u00e5 regnestykket til \u00e5 g\u00e5 opp da de skulle \u00f8ke billettinntektene samtidig som m\u00e5nedskortene skulle g\u00e5 betydelig ned i pris. \n \n\\- Da s\u00e5 det ut til at vi m\u00e5tte \u00f8ke enkeltbillettene til 40 kroner, og det er helt uakseptabelt, sier Fristad. \n \n**Bel\u00f8nner faste kunder** \n \nI slutten av juni fikk Ruter tilsagn fra byr\u00e5det om 50 millioner kroner ekstra i \u00f8remerkede midler for \u00e5 finansiere en prisnedsettelse. \n \n\\- Slik kan vi sette ned prisene p\u00e5 m\u00e5nedskort uten at de andre billettene blir dyrere, bortsett fra enkeltbilletten som vil g\u00e5 noe opp, sier Hans Andreas Fristad. \n \nEn enkeltbillett vil n\u00e5 koste 24 kroner ved kj\u00f8p p\u00e5 forh\u00e5nd, eller 34 kroner ved kj\u00f8p direkte hos buss- og trikkesj\u00e5f\u00f8r. Flexikort og dagskort vil ikke ber\u00f8res av prisjusteringene. \n \n\\- Det at vi setter ned prisen p\u00e5 periodekortene er veldig hyggelige nyheter. Studentkortene som er 40 prosent billigere enn vanlig m\u00e5nedskort vil n\u00e5 koste 330 kroner, mens honn\u00f8rm\u00e5nedskort vil koste 275 kroner, mot 360 kroner f\u00f8r. \n \n\\- Det blir spennende \u00e5 se hvordan denne prisjusteringen sl\u00e5r ut. Med dette h\u00e5per vi p\u00e5 at vi f\u00e5r nye kunder, sier Fristad. \n \n...og snart f\u00e5r \n \nGrorudbanen flere avganger** \n \nDet er ikke bare billigere m\u00e5nedskort vi kan glede oss over. 18. august innf\u00f8res 7,5 minutters-rutene langs linje 5, Grorudbanen. \n \n\\- Vi har lenge \u00f8nsket oss hyppigere avganger langs linje 5, men vi\u00a0 har hatt \u00f8konomiske utfordringer samt vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 ta i nok vogner, sier Hans Andreas Fristad. \n \nN\u00e5 har derimot Ruter f\u00e5tt flere nye vogner, og takket v\u00e6re Oslopakke 3, som n\u00e5 tillater bruk av pengene fra bomstasjonene til drift av kollektivtrafikken, er de \u00f8konomiske utfordringene l\u00f8st. \n \n**Problemer langs linje 2** \n \nTekniske problemer har hindret utbyttingen av gamle vogner\u00a0 langs linje 2, Furusetbanen. Men i l\u00f8pet av h\u00f8sten kan ogs\u00e5 linje 2 smykke seg med nye MX-tog. \n \n\\- Signalanleggene langs linje 2 har hatt feil p\u00e5 tv-overv\u00e5kningsanlegget som hjelper f\u00f8reren \u00e5 se utvendig side av togd\u00f8rene, da de nye togene ikke har utvendig speil, sier Fristad. \n \nDet har ogs\u00e5 v\u00e6rt problemer med signalfeil og str\u00f8mforsyning langs linje 2. \n \n\\- Men i l\u00f8pet av h\u00f8sten h\u00e5per vi p\u00e5 at alt er p\u00e5 plass.\n\n\\- N\u00e5 bytter vi \n \ntil m\u00e5nedskort** \n \nEllinor og Malin Wilhelmsen fra Roms\u00e5s bytter ut flexikortet med m\u00e5nedskortet n\u00e5 som prisene synker. \n \n\\- 550 kroner er en helt ypperlig pris, sier Ellinor Wilhelmsen og fortsetter, \n \n\\- Jeg s\u00e5 at Ruter skulle senke prisene da jeg satt p\u00e5 bussen her forleden, og det passer helt perfekt, sier hun. \n \nOgs\u00e5 datteren Malin er forn\u00f8yd med de nye prisene. \n \n\\- Jeg bruker mye buss og bane for komme meg rundt. Med en prisreduksjon vil sannsynligvis flere komme seg ut og bruke kollektivtransporten og sette bilen hjemme, sier Malin. \n \nOgs\u00e5 Ingvild Elvevold fra Stovner gleder seg over de nye prisene. \n \n\\- N\u00e5r det blir s\u00e5 billig, l\u00f8nner det seg \u00e5 kj\u00f8pe m\u00e5nedskort. Ved \u00e5 senke prisene tror jeg flere kommer til \u00e5 benytte seg av tilbudet, og at snikprosenten vil g\u00e5 ned, sier Elvevold. \n \n\u00a0\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\n - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90aa1c92-4af2-4c4c-98e5-bd1819387028"} +{"url": "http://docplayer.me/352158-Jatak-takstoler-i-mindre-bygg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00324-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:10:45Z", "text": "\n3 3 Montering Rett takstol p\u00e5 rett plass, snudd rett vei\\! Alle b\u00e6revegger, dragere og s\u00f8yler m\u00e5 v\u00e6re opprettet og avstivet f\u00f8r montasjen starter\\! Sett opp stillas litt under toppsvillen, utvendig eller innvendig. Er spennvidden over 10 m, sett ogs\u00e5 opp stillas midt i bygget. Merk av takstolenes plassering p\u00e5 alle b\u00e6revegger og dragere. P\u00e5 bindingsverksvegger er dette rett over hver stender alts\u00e5 det skal alltid v\u00e6re minst \u00e9n stender under hver takstol. L\u00f8ft takstolpakkene opp p\u00e5 toppsvillen og plasser dem slik at takstolene senere kan fordeles sidevegs. Merkede ender skal p\u00e5 samme side av bygget. Pakkene m\u00e5 st\u00f8ttes forsvarlig opp for \u00e5 unng\u00e5 velting. Bruk minst 36 x 98 mm planker til st\u00f8tter. F\u00f8r b\u00e5ndst\u00e5lene fjernes; monter en kort lekt over pakka p\u00e5 begge sider av bygget med \u00e9n spiker gjennom lekta til hver overgurt. Monter gavltakstolene f\u00f8rst det gj\u00f8res ogs\u00e5 ved oppheising av enkelttakstoler. Plasser dem n\u00f8yaktig i lodd og med riktig takutstikk. Forankringsbeslag skal alltid benyttes p\u00e5 gavltakstolene. Det benyttes midlertidige skr\u00e5st\u00f8tter mot plattformgulvet, innvendige b\u00e6revegger eller ned til bakken utenfor bygget, for \u00e5 holde takstolene fast og i lodd under montering. Fest en monteringslekt p\u00e5 hver side av taket mellom gavltakstolen og takstolpakka. P\u00e5 lekta er det merket av 9 10 riktig plassering av takstolene. Lekta festes s\u00e5 h\u00f8yt opp at f\u00f8rste rad med undertaksplater kan monteres uten \u00e5 komme i konflikt med lekta. Fortsett s\u00e5 monteringen fra gavltakstolen og inn mot takstolpakka. Bruk snor p\u00e5 ene siden for \u00e5 f\u00e5 utstikkene p\u00e5 linje. N\u00e5r 6 7 takstoler er montert, festes et skr\u00e5bord fra hj\u00f8rne av bygget og opp mot m\u00f8net i ca. 45 graders vinkel. Dette gj\u00f8res p\u00e5 hver side av bygget. Bruk min. 23 x 98 mm bord og fest de p\u00e5 undersiden av overgurtene slik at de ikke kommer i konflikt med undertaksplatene. 10 For \u00e5 sikre stabilitet m\u00e5 takflaten avstives b\u00e5de i m\u00f8neretningen og diagonalt (skr\u00e5bord)\\! OBS\\! Sakstakstoler er spesielt utsatt for velting under montering\\!\n\n\n\n4 VIKTIG\\! Ikke kapp i noen deler av konstruksjonene uten anvisning fra leverand\u00f8r\\! Utvekslinger, arker og takopplett skal utf\u00f8res kun etter anvisning\\! Skj\u00f8ting av konstruksjoner gj\u00f8res kun etter anvisning fra leverand\u00f8r\\! 4 Montering Forankring I omr\u00e5der med vindhastighet over 26 m/s og referanseh\u00f8yde over 10 m, m\u00e5 forankring og avstivning for vind beregnes spesielt\\! Det samme gjelder bygg med store porter slik som n\u00e6ringsbygg, lager og landbruksbygg. Ellers kan anvisningene nedenfor benyttes dersom ikke n\u00f8yaktigere dimensjonering er gjort. Forankring for vindlast til underliggende konstruksjon gj\u00f8res med hullb\u00e5nd, beslag eller skruer. Med underliggende konstruksjon menes stendere, bjelker eller toppsvill som forutsettes \u00e5 v\u00e6re forankret videre nedover i bygget. Det skal alltid v\u00e6re beslag p\u00e5 de to ytterste konstruksjonene mot gavlvegg + p\u00e5 hver annen videre innover taket. Alts\u00e5 p\u00e5 nummer 1, 2, 4, 6 osv.\\! P\u00e5 bygg med store porter slik som n\u00e6ringsbygg, lager og landbruksbygg forankres hver takstol\\! Alle beslag spikres eller skrus etter anvisning fra ansvarlig prosjekterende for bygget. Eksempel p\u00e5 forankring\\! 6 stk. i takstol Spiker: Rillet 3,1-4,0 6 stk. i stender 5 Montering Permanent avstiving av takflaten Spesiell skr\u00e5avstivning er ikke n\u00f8dvendig p\u00e5 boliger dersom undertaket best\u00e5r av: Rupanel, 3 mm harde trefiberplater, sponplater, OSB-plater eller kryssfinerplater som er spikret godt til overgurtene. Det samme gjelder A-takstoler der loftrommet kles innvendig med plater eller panel. Der det benyttes undertak av folie eller kartong m\u00e5 takflaten i tillegg til lekter avstives med skr\u00e5band av bord eller st\u00e5lb\u00e5nd. P\u00e5 sm\u00e5hus med senteravstand 600 mm mellom konstruksjonene kan permanent kryssavstivning gj\u00f8res med minst 23 x 98 mm bord av god kvalitet. Bordene plasseres p\u00e5 undersiden av overgurten. Start nede ved raft p\u00e5 den ytterste konstruksjonen og monter bordene i tiln\u00e6rmet 45 vinkel opp mot m\u00f8net. Bordene festes med 3 stk. spiker 2,8 75 til hver overgurt. Se figurene under\\! Avstivningen monteres fra gavlvegg (ved raft) mot m\u00f8net\\! Ved lange bygg gjentas avstivingen\\! Ved brede, korte bygg kryssavstives hver takflate\\!\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4e32618-b9cc-4a22-9fd9-0e1a65df0682"} +{"url": "http://www.enghouseinteractive.no/produkter/vision-8020-koncept/vision-8020/vision-8020-for-microsoft-lync/lang/no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:07Z", "text": "# Vision 80/20 for Microsoft Lync\n\n# Vision 80/20 for Microsoft Lync\n\nVision 80/20 kompletterer Microsoft Lync-plattformen med telefonifunksjoner som sikrer profesjonell og effektiv h\u00e5ndtering av innkommende samtaler. Funksjonaliteten ivaretar de kravene som v\u00e5re kunder stiller til h\u00f8y tilgjengelighet og brukervennlige grensesnitt for best mulig kundeservice. \nVision 80/20 inneholder funksjoner som er etterspurt i Norden, og som utfyller og optimaliserer Lync-plattformen. Det gjelder uansett om du velger \u00e5 bruke Lync-plattformen til samtaleh\u00e5ndtering, eller bare bruker funksjoner som chat, tilgjengelighet, konferanse, video eller skrivebordsdeling.\n\n\u00a0\n## Fordeler med \u00e5 komplettere Lync-plattformen med Vision 80/20\n\n## ** \nHybridl\u00f8sninger med SIP-integrasjon**\n\nMicrosoft Lync kan ogs\u00e5 fungere som et supplement til bedriftens sentralbord i en s\u00e5kalt hybridl\u00f8sning. I hybridl\u00f8sninger, samt i en del andre tilfeller, anbefaler vi i stedet SIP-integrasjon. Kundene v\u00e5re kan dra fordel av at vi har foretatt flere tusen SIP-installasjoner og er sertifisert for de sentralbordene som brukes mest i Norden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc718faf-e135-42b5-97be-6ed2b1b375b7"} +{"url": "http://www.hairworld.no/vis_artikel.asp?pageid=3207&areaid=0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:33Z", "text": " \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n\n\u00a0 \n\n \n03-03-2011 13:29\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\n\n# Nikita Hair\n\nNikita er nordens st\u00f8rste fris\u00f8rkjede og har ambisjoner om \u00e5 bli enda st\u00f8rre. \n \nFris\u00f8rsalongene ligger spredt utover hele v\u00e5rt ganske land, fra \u00f8verst til nederst. \n \nFinn din nye fris\u00f8r hos Nikita i en salong n\u00e6r deg.\n\n \n\n\n**Ny sveis\\!** \n \nNy Sveis\\! \n \n \nJeg sliter med \u00e5 finne en sveis jeg trives med. N\u00e5 etter jeg har f\u00e5tt barn syns jeg ogs\u00e5 h\u00e5ret virker mer d\u00f8dt eller hva jeg skal kalle det. \n \nLurer p\u00e5 om du har noen tips klipp jeg vil kle. Har bare ikke lyst p\u00e5 kjempe kort h\u00e5r. \n \n**Hjemmestriper** \n \nHei Kathrine. Jeg har farget h\u00e5ret mitt, eller tatt striper med hette. Jeg gjorde det fordi jeg ikke hadde lyst til \u00e5 farge h\u00e5ret mitt helt lyst eller bli helt blond, da var striper den beste l\u00f8sningen fikk jeg vite. Jeg farget h\u00e5ret hjemme med en venninne, og det er jo her det gikk galt.. Vet ikke helt hva som skjedde, men tror hullene i plasten har blitt for store, for h\u00e5ret er farget med flere \"store\" flekker helt inn til hodebunnen. Jeg ser ut som en sebra med pigmentfeil.. Er det noen m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se det p\u00e5 uten at jeg m\u00e5 farge hele h\u00e5ret blondt n\u00e5? eller kan det reddes uten at jeg m\u00e5 farge h\u00e5ret helt lyst over hele? Og, ja, jeg vet vi ikke skal begi oss ut p\u00e5 dette hjemme igjen:) Vil bare v\u00e6re forberedt p\u00e5 hva som evt m\u00e5 skje\\! Jeg har lengde p\u00e5 h\u00e5ret til ca. \u00f8ret. Mvh Silje \n**lenger vipper** \n \nHei\\! \n \nJeg har veldig korte \u00f8yevipper og jeg lurte p\u00e5 om dere har noen produkter eller vet hvordan man kan f\u00e5 de til \u00e5 bli lengre/vokse raskere. En del av vippene mine faller ogs\u00e5 av og ytterst p\u00e5 \u00f8yet, mor \u00f8ret, nede, har jeg nesten ikke noen vipper, de er kanskje 1mm lange. Har h\u00f8rt at det hjelper med vaselin p\u00e5 vippene om natten og har pr\u00f8vd det uten spesielle forandringer. H\u00e5per du kan svare\\! \n**Brusete H\u00e5r** \n \nHei\\! Jeg har slitt med et problem veldig lenge, nemlig brusete h\u00e5r\\! \n \nVet ikke hva jeg skal gj\u00f8re med det, eller hvilke produkter jeg burde bruke. \n \nHver gang jeg har retter h\u00e5ret, s\u00e5 blir det brusete og det er s\u00e5 stygt, spesielt n\u00e5r jeg har b\u00f8lgete h\u00e5r :( \n \nG\u00e5r det ann \u00e5 ta antipermanent? Eller vil det bare slite mer p\u00e5 h\u00e5ret? Hjelp? \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1019534-a03d-475a-92e9-e91022f4a779"} +{"url": "https://www.tono.no/2009/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:50:14Z", "text": "# M\u00e5nedlige arkiver: mars 2009\n\n## TONO-nytt nr. 1-2009\n\n25\\. mars, 2009|\n\nV\u00e5rutgaven av TONO-nytt er n\u00e5 ute\\! Her finner du bla. skjema for stipends\u00f8knad, stoff om fildeling og TONOs arbeid med nye modeller for kj\u00f8p av musikk p\u00e5 nett, TONO-klassiker'n, og ikke minst intervju med Kristin Asbj\u00f8rnsen.\n\n## Fountainheadsaken, en sak mellom DODA og Ekblom, ikke TONO og Gramart\n\n18\\. mars, 2009|\n\nAv presseoppslag i foreg\u00e5ende uke, kan det synes som om Ola Per Ekblom urettmessig - ikke har f\u00e5tt hjelp av TONO i sin plagiatsak mot DODA. TONO har selvsagt foretatt seg noe i saken, s\u00e5 langt v\u00e5re mandater strekker seg. Denne saken dreier seg imidlertid om en konflikt mellom den som har plagiert Ekbloms verk og Ekblom, ikke TONO versus Gramart. Vinklingen i pressen synes derfor som en medieoppbl\u00e5st avsporing. Nedenst\u00e5ende vil forh\u00e5pentligvis forhindre en ytterlig opptr\u00e5kking av saken i feil spor.\n\n## Nokias musikktjeneste Comes With Music kommer til Norden\n\n11\\. mars, 2009|\n\nNokia har nylig sluppet en pressemelding med oppdatering av status for musikktjenesten Comes With Music. Tjenesten omfatter n\u00e5 flere land enn tidligere og vil snart v\u00e6re tilgjengelig for brukere i Norden.\n\n## TONO-stipendet 2009\n\n10\\. mars, 2009|\n\nS\u00f8knadsskjema for TONO-stipendet 2009 er n\u00e5 tilgjengelig i pdf-format.\n\n## TONO og NetCom enige om lisensieringen av NetComs nye Music Player\n\n6\\. mars, 2009|\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4aaf8fb3-21ae-4bf3-8e0e-9cc0e419ccf2"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/416264-JIPPI+-+N%C3%A5+kan+jeg+ogs%C3%A5+skryte+p%C3%A5+sukker.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:10Z", "text": "# JIPPI - N\u00e5 kan jeg ogs\u00e5 skryte p\u00e5 sukker.no\n\n (kvinne 47 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 9 jan. 2011 16:37 Privat melding \n\nEndelig. \nM\u00e5 vel legge ut bevis, men ENDELIG kan jeg skryte av at jeg g\u00e5r p\u00e5 langrenn...... \nVar egentlig bare 1 times tur p\u00e5 d\u00e5rlig sm\u00f8ring, men who cares....hehehe. \n \nEtter at barna kom s\u00e5 ble skiene lagt p\u00e5 hylla.. Men N\u00c5 er jeg tilbake.....blir nok flere turer fremover. \n \nNoen flere som er lei alle Super sporty mamma/pappa p\u00e5 sukker. \nSkulle \u00f8nske noen gikk s\u00e5nn av og til, ......ikke hver helg og alle renn. \n \nBare jeg som tenker s\u00e5nn ?\n\nSkjult ID med pseudonym Bangalter s\u00f8. 9 jan. 2011 16:41 \n\nMin konklusjon etter en tid her inne, er at alle latsekker p\u00e5 Sukker henger p\u00e5 forumet. De skiglade er aldri innom. Her virker det \u00e5 v\u00e6re en unison enighet om at disse turfantastene som det kryr av her inne kan bli tatt av sn\u00f8skred, alle som en.\n\nSkjult ID med pseudonym zack s\u00f8. 9 jan. 2011 16:45 \n\nJepp...enig med deg....samme om bildet er 15 \u00e5r gammelt....bare de er avbildet p\u00e5 ski,sykkel eller med en fjelltopp i bakgrunn....kansje litt v\u00e6rre \u00e5 skjule de 15 \u00e5ra p\u00e5 en date =)\n\n (mann 45 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal) s\u00f8. 9 jan. 2011 16:48 Privat melding \nLei ja\\! \n \nJeg er s\u00e5 lei at jeg har gitt bort b\u00e5de ski og fjellsko bare p\u00e5 trass......\nSkjult ID med pseudonym qwerty s\u00f8. 9 jan. 2011 16:50 \n\nJeg har faktisk g\u00e5tt til det skrittet \u00e5 g\u00e5 til anskaffelse av ski. Men det st\u00e5r n\u00e5 bare der forel\u00f8pig, da...\n\nSkjult ID med pseudonym zack s\u00f8. 9 jan. 2011 16:53 \n\ner nok mange andre som har ski som bare st\u00e5r der....jeg er i blant dem =)\n\nJeg bruker skiene mine 2- 3 ganger i uken og det gir meg mye glede og energi. - hva er egentlig galt med det?\n\nSkjult ID med pseudonym Lilljanne s\u00f8. 9 jan. 2011 17:07 \n\n@Omega69 \n \nEn tur p\u00e5 1 time er jo flott, er bare \u00e5 gratulere:) Det viktigste er at det skal v\u00e6re lystbetomt, s\u00e5 her blir det bare noen turer av og til. Helst n\u00e5r sola titter frem og med kakao++ i ryggsekken:)\n\nSkjult ID med pseudonym katte s\u00f8. 9 jan. 2011 17:38 \n\nJeg var p\u00e5 ski fredag, faktisk. \nEr litt uggen idag, s\u00e5 droppet dagens tur.\n\n (kvinne 28 \u00e5r fra Finnmark) s\u00f8. 9 jan. 2011 17:46 Privat melding \n\nJeg synes det er litt mange klagetr\u00e5der p\u00e5 oss som har glede av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski, eller annen trening. Synes heller man skal v\u00e6re glade for at folk gj\u00f8r det de trives med, s\u00e5 kan en heller selv fortsette med sitt. Hver sine interesser :-)\n\n (kvinne 47 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 9 jan. 2011 17:52 Privat melding \n\n@ Lillijane - Enig var koselig , neste gang h\u00e5per jeg p\u00e5 str\u00e5lende sol. Men for all del det viktigste er at det er lystbetomt slik du sier. Og n\u00e5 er barna mine s\u00e5 store at de orker litt lengre turer, selv om de vil heller i bakken med snowboard.... \n \n@ Size - flott. Mente vel egentlig at det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 matche alle disse som s\u00f8ker damer som skal l\u00f8pe i skil\u00f8ypene hver helg eller klatre alle mulige fjell. Jeg har 3 barn i alder 10,9,8 \u00e5r som har sine aktiviteter som skal f\u00f8lges opp. Blir ikke mye egentid da, men skal komme meg ut oftere i skogen. :O)\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty s\u00f8. 9 jan. 2011 17:52 \n\nKlagetr\u00e5d??? Ser bare to stykker som har v\u00e6rt negative til skig\u00e5ing her, jeg, selv om de fleste av oss ikke akkurat har \u00f8nsker om \u00e5 leke Lukas Bauer.\n\nqwerty: Neida, men har sett en del tr\u00e5der med det som tema. Ser rett og slett ikke hvorfor en skal bry seg s\u00e5 mye om andres gj\u00f8ren og laden. Jeg har nettopp v\u00e6rt \u00e5 g\u00e5tt p\u00e5 ski, ogs\u00e5 er det f\u00f8rste jeg leser at noen skulle \u00f8nske jeg \"ble tatt av et sn\u00f8skred\". \n \nHehe:-)\n\nTrodde de fleste som skriver at de g\u00e5r p\u00e5 ski gikk s\u00e5nn av og til bare jeg... \n \nIfjor dro jeg fram skiene mine etter mange \u00e5r glemt bort, fikk meg en tur. Har gravd dem fram i \u00e5r ogs\u00e5 og gikk en tur torsdag ettermiddag (begge gangene med gammelt klister da jeg ikke har utstyr til \u00e5 f\u00e5 det av). \nN\u00e5 er klisteret borte s\u00e5 gleder meg til flere turer, men jeg er ikke den som g\u00e5r p\u00e5 ski alene for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski, og de fleste jeg kjenner eier ikke ski eller trives ikke med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski i det hele tatt og da blir det f\u00e6rre turer enn man skulle \u00f8nske.\n\nSkjult ID s\u00f8. 9 jan. 2011 18:18 \n\n@Stinehh - Enig med TS , S\u00f8k p\u00e5 profiler fra 40-50 \u00e5r det er ikke m\u00e5te p\u00e5 hvorr aktive disse herrene er.\n\nSkjult ID med pseudonym Aino67 s\u00f8. 9 jan. 2011 19:03 \n\nTenker litt i samme baner Omega, selv om jeg ikke er lei dem, men kvier meg for \u00e5 ta kontakt med dem. \n \nDro fram langrennskiene sist vinter og fikk meg 5-6 turer. Denne vinteren har jeg allerede g\u00e5tt 5 turer, men begynner \u00e5 innse at jeg ikke f\u00e5r til den \u00a7%\u00a4\"\\!& sm\u00f8ringen... I tillegg kan jeg finne p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 spaserturer flere ganger i uken, eller trimmer litt p\u00e5 annen m\u00e5te (litt styrke, rockering, liten joggetur etc). En fjelltur p\u00e5 h\u00f8sten er dessuten som balsam for sjelen. Men dette er ting jeg NESTEN ikke t\u00f8r skrive, i \"redsel\" for at superspreke mannfolk skal ta kontakt :S ..de kan jo ha missforst\u00e5tt helt. \n \nJoda, jeg liker \u00e5 v\u00e6re aktiv. Men n\u00e5r jeg g\u00e5r p\u00e5 ski, s\u00e5 er jeg p\u00e5 SKITUR. Godt kledd og kan ta en rast uten \u00e5 begynne \u00e5 fryse. Ikke som som de tynnkledde som farer forbi. Kroppen min (eller det sitter nok mest i hodet) er skapt for medium fart og h\u00f8yder, men mye moro :D \n \nFor\u00f8vrig bruker jeg alt for mye tid forran denne pc'n :S\n\n@ Anio67 - smiler. Beste er \u00e5 finne en mann som liker ha noen aktiviteter for seg selv, og rolige skiturer med meg/oss. Kondomdress i skogen.....nope. Men jeg er med p\u00e5 alt som er g\u00f8y.....og langrenn er faktisk noe jeg vil ta opp igjen. :O)\n\nSer det er maaaange tr\u00e5der med klaging p\u00e5 b\u00e5de gutter og jenter ag\u00e5ende VOLDSOM aktivitet\\! .. \n \n\\*leter veldig etter ei normal dame jeg\\* :) \n \njoda, kos deg gjerne i bakken.... MEN m\u00e5 jeg v\u00e6re med? .. Kan gjerne se p\u00e5 da.... ;)\n\n@vannm77: Man m\u00e5 jo ikke gj\u00f8re ALT sammen. \n \nJeg vil gjerne ha en mann med p\u00e5 telttur og slikt. men treninga foretrekker jeg stort sett \u00e5 ha for meg selv. kanskje og annen gang.. hehe :-)\n\n@KM88 \nJoda sant det. Men med STOR aktivitet som mange skriver om, har man da tid til kj\u00e6rste egentlig?\n\nSkjult ID med pseudonym X-reveur s\u00f8. 9 jan. 2011 23:41 \n\nJeg kan jo si det slik at jeg har ikke hatt langrennski p\u00e5 beina siden jeg var omtrent 11 \u00e5r gammel.... og n\u00e5 er jeg p\u00e5 vei til \u00e5 bli 33... N\u00e5r jeg blir 55 kanskje....... Da skal jeg f\u00e5 meg langrennski.... trur eg.....\n\n (kvinne 28 \u00e5r fra Finnmark) s\u00f8. 9 jan. 2011 23:44 Privat melding \n\n@vannm77: Man m\u00e5 jo ha noe \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r en ikke har en kj\u00e6reste \u00e5 prioritere. :-) Jeg er mer aktiv n\u00e5 n\u00e5r jeg er singel, en f.eks. sist jeg hadde en kj\u00e6reste. Da satte jeg mer pris p\u00e5 hjemmekvelder. :)\n\nSkjult ID med pseudonym smil.... ma. 10 jan. 2011 00:10 \n\nX-reveur - Han andre vennen v\u00e5r har kj\u00f8pt utstyr, jeg har funnet frem mitt. Slutt p\u00e5 \u00f8l i byen - n\u00e5 blir dere med meg ut heretter....\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty ma. 10 jan. 2011 17:55 \n\nEt godt argument for ikke \u00e5 g\u00e5 ut i Oslo-marka p\u00e5 ski en s\u00f8ndag: \n \nhttp://www.nettavisen.no/nyheter/article3060749.ece\n\nSkjult ID med pseudonym katte ma. 10 jan. 2011 18:07 \n\nFinnes bedre tidspunkt \u00e5 dra til Frognerseteren, helst noen timer tidligere.\n\n (kvinne 47 \u00e5r fra Oslo) ma. 10 jan. 2011 19:16 Privat melding \n\n@ qwerty : Herregud ....var faktisk nesten s\u00e5nn i l\u00f8ypene fra Gr\u00f8nnmo ogs\u00e5. Vi gikk i k\u00f8.\n\nSkjult ID med pseudonym sooky ma. 10 jan. 2011 19:33 \n\n2 veldig konkurrerende typer dro meg ganske ufrivillig med p\u00e5 min f\u00f8rste langrennstur siden jeg var 4, i julen. Jeg strevde meg avg\u00e5rde bak de to som l\u00f8p som en lek bortoppover. \n \nTro jeg var superforn\u00f8yd da han ene knakk skien etter 500 meter, og vi m\u00e5tte snu :) \n \nLangrenn er for den t\u00e5lmodige sjel....\n\nSkjult ID med pseudonym Blygen ma. 10 jan. 2011 19:34 \n\nOmega, noe sier meg at du dro ut p\u00e5 ski etter 12 en gang...... test \u00e5 dra tidligere.. fra 10...da slipper du k\u00f8 og du m\u00f8ter k\u00f8en p\u00e5 vei tilbake.. Snakker av erfaring... ;))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebdb800e-d540-4308-85d5-f6e42e280a7b"} +{"url": "https://evabra.wordpress.com/mooc/modul-7-problemlosning-og-digitale-tester/modul-7-kreativ-tenking-rubrikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:05Z", "text": "## Modul 6: Kreativ tenking\u00a0(rubrikk)\n\nKreativ tenkning er evne til \u00e5 kombinere eller syntetisere eksisterende ideer, bilder eller kompetanse p\u00e5 originale m\u00e5ter. Det er ogs\u00e5 opplevelsen av \u00e5 tenke, reagere, og arbeide p\u00e5 en fantasifull m\u00e5te preget av en h\u00f8y grad av innovasjon, avvikende tenkning, og risikotaking. Eleven m\u00e5 ha en sterk forankring i strategier og kompetanse innenfor omr\u00e5det for \u00e5 lage forbindelser, og den kreative tenkeren kan \u2013 p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5er av ytelse \u2013 presse grenser ut i nye, unike eller atypiske kombinasjoner, oppfatte nye kombinasjoner og bruke eller gjenkjenne kreativ risikotaking for \u00e5 finne en l\u00f8sning. Rubrikkene st\u00e5r i synkende rekkef\u00f8lge hvor refleksjon er h\u00f8yeste og modellering laveste niv\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "245f15da-8c12-4509-bbe3-e59a2a8d7f1e"} +{"url": "https://www.nrk.no/rogaland/inntil-100-ma-ga-i-norsea-group-1.13105140", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00463-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:18Z", "text": "\n## Inntil 100 m\u00e5 g\u00e5 i NorSea-group\n\n80-100 faste ansatte mister jobben i selskapet. De fleste av disse jobber i Stavanger og Kristiansund, melder Sysla. I Stavanger er det basene i Dusavik og i Tananger som rammes hardest av bemanningskuttene.\n\nKommunen kan ha tapt titalls millioner kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8b3f2d2-1d47-40ad-8f3e-5e96f09dac2f"} +{"url": "http://www.glpoker.net/play/no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00051-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:13:52Z", "text": "**PACIFIC POKER** \n \nSelskapet bak Pacific Poker er 888 plc, som ble lansert for f\u00f8rste gang noensinne online kasino i 1997 og den f\u00f8rste noensinne online poker room. 888.com er den ledende online kasino splitter med over 20 millioner registrerte kasino spillere. Hvis du er interessert i casino spill, bes\u00f8k v\u00e5re venner hos Norskcasino.com \n \n \n \nDet finnes tusenvis av aktive spillere n\u00e5r som helst, n\u00e5r som helst bordets limit. Som s\u00e5 mange kasino gamblers er rundt, poker bord er loosest i n\u00e6ringen. Det er sagt at du vil finne de mest poker maniacs der. Spille cash games p\u00e5 Pacific Poker ofte betyr \u00e5 spille p\u00e5 bord med 50 +% sett Flops. \n \nPacific Poker tilbyr b\u00e5de en pokerklienten for \u00e5 laste ned og ikke laste ned versjonen for \u00e5 spille i nettleseren din. St\u00f8ttede spr\u00e5k er engelsk, tysk, svensk, spansk, fransk, dansk, nederlandsk, italiensk og portugisisk. Den nylig oppdaterte programvaren n\u00e5 er utstyrt med ny statistikk og s\u00f8k funksjoner, 3D-grafikk, et klart spillet filter og en grafisk replay av gjeldende h\u00e5nd. Med multi-tabling funksjonen er det mulig \u00e5 spille p\u00e5 4 bord samtidig. Kasinoet og Games er integrert, og for nybegynnere Pacific gir en animert poker skole og trinn-for-trinn-veiledning for \u00e5 mestre spillet. \n \nTilbudte spill er Texas Hold'em, Omaha, Omaha Hi / Lo, 7-Card-Stud, 7-Card-Stud Hi / Lo, som kan bli spilt p\u00e5 full tabeller, short-handed og heads-up. Det er massevis av daglig garanterte turneringer, de fleste av dem med sm\u00e5 og mellomstore buy-ins. The cash spillet grenser starte med 1c/2c og det er jackpotter for h\u00f8y hender og bad beats. Den ukentlig h\u00f8ydepunkt er $ 80,000 garantert turneringen hver s\u00f8ndag med en direkte buy-in p\u00e5 $ 132 og ogs\u00e5 mange daglige kvalifiseringer for \u00e5 vinne et sete til main event. \n \nExcellent leve og e-post-st\u00f8tte, men med 3-4 dager heller treg uttak tid. Betalingsm\u00e5tene som inkluderer bankoverf\u00f8ring, ClickandBuy, Diners Club, Eurocard, Instadebit, Mastercard, Moneybookers, Neteller, Paysafecard, Solo, Switch, UKash, Visa, overf\u00f8ring.\n\n\\> Pacific Poker\n\n\\--- \nDet er et Casino, Oddsspill, Bingo og Backgammon integrert som alle kan brukes fra den samme kontoen. \n\\--- \n**POKER STARS** \n \nPoker Stjerner er stedet hvor poker kjendiser spiller. Det er for \u00f8yeblikket den st\u00f8rste plass p\u00e5 jorden med opptil 170,000 aktive spillere p\u00e5 topp. Alle typer spillere kan ses p\u00e5 Poker Stjerner, maniacs akkurat som poker-teknikere setter pris p\u00e5 gaming environment of Poker Stars.\n\n \n \nProgramvaren gir deg alle funksjoner en profesjonell spiller behov for en vellykket spill som stort multi-table alternativer og massevis av grafiske muligheter, resizeable tabeller, h\u00e5nd-loggene, tabell statistikk. Spillene er sv\u00e6rt rask og serveren har ingen downtimes. Selv p\u00e5 turneringer med mange tusen deltakere programvaren kj\u00f8rer raskt uten problemer. \n \nPoker Stjerner er verdens ledende pokerrom og sponsorer de mest popul\u00e6re poker spillere som Negreanu, Greenstein, Moneymaker, Raymer. De tilbyr en utrolig poker turneringskalender med store garanterte turneringer, satellitter, millioner dollar ukentlig hendelse, ekstremt h\u00f8y Sit-and-Go og heads-up-trafikk. Det virker som alle spilles p\u00e5 Poker Stjerner, spillerne har det g\u00f8y p\u00e5 den rake fri microlimit tabeller og teknikere spille high stakes poker. \n \nTilbudte spill er Texas Hold'em, Omaha, Omaha Hi / Lo, Seven-Card-Stud, Seven-Card-Stud Hi / Lo, hesten, slangen, 2-7 Triple Draw, Five-Card-Draw, Razz. Rake-fri microlimit spill starter p\u00e5 1c/2c. Biggest turneringskalender i bransjen tilbyr de mest satellitter og kvalifiseringskamper for verdens st\u00f8rste live turneringer som WSOP, EPT, WCOP. \n \nPoker Stjerner er det eneste pokerrommet presentere en ukentlig millioner dollar turnering. Hver s\u00f8ndag millioner dollar er garantert, og den f\u00f8rste plassen alltid betaler mer enn $ 100,000. Det er mange kvalifiseringskamper til de viktigste begivenheten med buy-ins fra $ 3. \n \n24 / 7 e-support tilgjengelig. Raske utbetalinger, en tilbaketrekning til Neteller tar gjennomsnittlig 12 timer. Betalingsm\u00e5tene som inkluderer Bank Draft, Kasserere Check, Check, Delta, Diners Club, eCheck, Maestro, Mastercard, postanvisning, Money Transfer, Moneybookers, MoneyGram, Neteller, Paysafecard, Solo, Switch, Visa, VisaElectron.\n\n**BETSSON POKER** \n \nBetsson er en av verdens mest popul\u00e6re spill merkevaren tilbyr Poker, den popul\u00e6re sportsbook, betting exchange hvor brukeren tilby spill for andre brukere s\u00e5 vel som hundrevis av Kasino spillene. Alle produkter som kan brukes fra \u00e9n konto og dette gj\u00f8r Betsson en ekte spill himmelen.\n\n \n \nBetsson poker er en del av Ongame Group, det st\u00f8rste poker nettverket med en spiller base p\u00e5 mer enn seks millioner pokerspillere. \n \nBetsson programvare har en hyggelig jakt-grensesnitt og tilbyr omfattende statistikk og en real-time h\u00e5nd historie. Det er praktisk \u00e5 bruke og kj\u00f8rer glatt. Det finnes knapper for \u00e5 satse halve potten, potten, 3 / 4 av potten og all-in som bedrer flyten i spillet. Ved \u00e5 bruke mini-view alternativet er det mulig \u00e5 spille p\u00e5 12 bord samtidig. \n \nNylig Betsson innf\u00f8rt et ikke-laste ned versjon som kan spilles i nettleseren. De har ogs\u00e5 lansert en versjon for \u00e5 spille poker p\u00e5 mobil og lagt til en pokerskole for nybegynnere. Et av h\u00f8ydepunktene av programvaren funksjoner er muligheten til \u00e5 opprette private turneringer. Hver spiller kan sette opp sin passordbeskyttede turnering og bli sin egen turnering manager. \n \nSom Betsson er sv\u00e6rt popul\u00e6re blant sport bettors og kasino spillere vil du finne mange personer det skifter fra spill til spill. Dette betyr at poker konkurransen kan bli myke n\u00e5r sports bettors og kasino spillere sitte ned ved pokerbordene bare for underholdning. En overraskende stor andel sett Flops p\u00e5 h\u00f8yere tabellen grenser og en sv\u00e6rt opptatt turneringskalender gj\u00f8r Betsson sv\u00e6rt popul\u00e6re blant b\u00e5de turneringen og kontantekvivalenter spillere. Det er massevis av garanterte turneringer en dag med 20,000 turneringen spillere p\u00e5 topp. \n \nTilbudte spill er Texas Hold'em, 7-Card-Stud, 7-Card-Stud Hi / Lo, 5-Card-Draw, Omaha, Omaha Hi / Lo, Chinese Poker. Biggest turneringer er den m\u00e5nedlige highroller turnering og en ukentlig turnering med $ 150,000 garanterte premiepenger. Det er ogs\u00e5 daglige freerolls som den daglige $ 250 freeroll og i helgene den daglige $ 500 freeroll. Takket v\u00e6re den store spilleren base er det alltid h\u00f8y trafikk p\u00e5 cash bord og Turneringstabell. \n \nLive chat og e-support tilgjengelig. Meget raske utbetalinger, en tilbaketrekning til Neteller tar gjennomsnittlig 12 timer. Betsson Poker godtar Bank Wire, Click2Pay ClickandBuy, EntroPay, Eurocard, Mastercard, Moneybookers, Neteller, Paysafecard, Visa, Visa debet, Wirecard.\n\n\\> Betsson Poker \n**PARTY POKER** \n \nSelv etter tapet av den amerikanske spillere p\u00e5 grunn av den nye amerikanske lover, Party Poker er fortsatt en av de ledende poker rom, er oppf\u00f8rt p\u00e5 b\u00f8rsen og med seks millioner Registrer Deg spillere en av de mest popul\u00e6re poker-merkene i verden. \n \n \n \nDet er et kasino, Oddsspill, Bingo og Backgammon integrert som alle kan brukes fra den samme kontoen. \n \nProgramvaren garanterer rask spillbarhet og er enkel \u00e5 navigere med sv\u00e6rt god tabellen filter funksjoner. Programvaren er oversatt i mange spr\u00e5k og er ogs\u00e5 tilgjengelig som ikke laste ned versjon for \u00e5 spille i nettleservinduet. Alle viktige funksjoner programvare er inkludert for eksempel h\u00e5nd historie og multi-tabling. Den pokerbordene er resizeable, som er veldig bra n\u00e5r du spiller p\u00e5 flere bord samtidig. Casino Bingo og spill, Sportsspill og backgammon kan brukes med den samme kontoen og er integrert i pokerklienten. \n \n\u00c5 Party Poker du vil finne tusenvis av spillere fra hele verden d\u00f8gnkontinuerlig, s\u00e5 det er permament h\u00f8y trafikk p\u00e5 kontanter og Turneringstabell n\u00e5 70,000 aktive spillere p\u00e5 topp. Takket v\u00e6re h\u00f8y merkekjennskap mange poker nybegynnere er tiltrukket av Party Poker og selv ved h\u00f8yere tabellen grenser massevis av Rookies spiller. \n \nTexas Hold'em, Omaha, Omaha Hi / Lo, 7-Card-Stud, 7-Card-Stud Hi / Lo kan bli spilt p\u00e5 full tabeller, short-handed og heads-up. Party Poker er en av de beste valgene for pokerturneringer. Mange daglige hendelser, excellent spesielle turneringer, turnering serie eller salgsfremmende turneringer, sv\u00e6rt h\u00f8y Sit-and-Go trafikk og minst en stor poker hendelse per dag med store uttak. Turnering h\u00f8ydepunkt er $ 300,000 turnering med en garantert premiepott som finner sted hver s\u00f8ndag med mange kvalifiseringskamper til \u00e5 vinne et sete til main event. \n \nDet er en 24 timer telefon og e-post st\u00f8tte. Meget raske utbetalinger, et uttak til Neteller tar kun noen timer. Betalingsm\u00e5tene som er bankoverf\u00f8ring, Bank Wire, BPay, Check, Citadel, Click2Pay ClickandBuy, Electron, EPS, Maestro, Mastercard, Moneybookers, Neteller, Paysafecard, Solo, Switch, UKash, Visa og WebMoney.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efd726b0-0ce7-47dc-b726-526f55d48c79"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/08/06/valgsnacks-torsdag-6-august/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:39Z", "text": "# Valgsnacks torsdag 6. august\n\nJon Henrik Gilhuus -\n\n6\\. august 2015\n\nVi fortsetter oppsummeringen av sommerens valgnyheter med delstatene Colorado t.o.m. Iowa.\n\nColorado: Lite nytt her. Republikanerne leter fortsatt etter en kandidat med tyngde nok til \u00e5 utgj\u00f8re en trussel for senator **Michael Bennet**. I distrikt 6 stiller tidligere delstatsrepresentant **Ed Casso** for demokratene, men ogs\u00e5 delstatssenator **Morgan Carroll** kan komme til \u00e5 stille.\n\nConnecticut: Delstatsrepresentant og advokat **John Shaban** (R) stiller mot **Jim Himes** (D) i det 4. distrikt.\n\nDelaware: Dersom kongressmann og tidligere viseguvern\u00f8r **John Carney** (D) stiller til guvern\u00f8r i 2016, kan mange politiske stoler bli tomme, men inntil videre er det intet nytt fra USAs nest minste delstat.\n\nFlorida: Her blir det mye moro med senatsnominasjonene til **Marco Rubio**s (R) sete. For demokratene stiller den moderate kongressmannen **Patrick Murphy**, som har holdt et svakt republikansk sete i to valg n\u00e5, samt den kontroversielle rabulisten **Alan Grayson**, som tapte sitt sete etter en periode i 2010, men som kom tilbake i det mer demokratiske 9. distriktet i 2012. Grayson vil garantert appellere til grasrota og de tradisjonelle venstregruppene, mens Murphy har mesteparten av partiapparatet og pengedonorene i ryggen.\n\nP\u00e5 republikansk side stiller ogs\u00e5 to kongressmenn; Tea Party-favoritten **Ron DeSantis** fra det 6. distriktet og den moderate **David Jolly** fra det 13. I tillegg stiller viseguvern\u00f8r **Carlos Lopez-Cantera**. Ogs\u00e5 kongressmann **Jeff Miller** vurderte \u00e5 stille her, men trakk seg og gikk for gjenvalg i stedet.\n\nEn domsavgj\u00f8relse som underkjente lovligheten av Floridas nytegning av kart etter folketellingen i 2010, betyr at flere distrikter kan bli omtegnet, muligens av en domstol. Jeg venter derfor med \u00e5 g\u00e5 dypere inn i kongressdelegasjonen til kartet er tegnet\u2026 igjen.\n\nGeorgia: S\u00e5 langt er det intet nytt fra ferskenstaten.\n\nHawaii: Intet nytt fra den sist innlemmede delstaten.\n\nIdaho: Niks nytt \u00e5 melde fra potetstaten.\n\nIllinois: En del nytt fra det kommende senatsvalget, som trolig er demokratenes beste sjanse til \u00e5 erobre et sete i 2016. Senator **Mark Kirk** (R) er utrygg etter \u00e5 ha vunnet i det republikanske jubel\u00e5ret 2010 med under 50% og tynn margin mot en svak demokrat. Han ble utsatt for et hjerneslag i 2012 og sliter fortsatt med ettervirkningene, men har sagt han stiller igjen. Kirk f\u00e5r en intern utfordring fra h\u00f8yrefl\u00f8yen i eget parti, men skal holde nominasjonen greit.\n\nP\u00e5 demokratisk side har partiet fors\u00f8kt \u00e5 sl\u00e5 ring rundt kongressmedlem og Irak-veteran **Tammy Duckworth**. Hun har imidlertid ikke helt klart \u00e5 skremme bort konkurrentene, selv om advokat og skolestyremedlem **Andrea Zopp** s\u00e5 langt er eneste motkandidat. Ogs\u00e5 delstatssenatorene **Napoleon Harris** og **Jacqueline Collins**, samt fylkesr\u00e5d **Richard Boykin** vurderer \u00e5 stille.\n\nI det f\u00f8rste kongressdistriktet f\u00e5r **Bobby Rush** (D) intern konkurranse fra en av fjor\u00e5rets tapende guvern\u00f8rkandidater, **Tio Hardiman**.\n\nI det 8. distrikt er det n\u00e5 kun to demokrater som kjemper om \u00e5 erstatte Tammy Duckworth; delstatssenator **Tom Cullerton** droppet ut.\n\nI det 18. distrikt vant delstatssenator **Darin LaHood** klart i nominasjonsvalget i juli og er tung favoritt i dette klart republikanske setet foran suppleringsvalget 10. september.\n\nIndiana: Det har v\u00e6rt en utvikling p\u00e5 republikansk side i senatsvalget, i det kongressmann **Todd Young** n\u00e5 har meldt seg som kandidat og umiddelbart f\u00e5tt favorittstemplet. Han sitter p\u00e5 en stor pengesekk og befinner seg ideologisk et sted mellom kongressmann **Marlin Stutzman** og tidligere delstatspartileder **Eric Holcomb**. I tillegg har delstatssenator **Jim Merritt** og finanskonsulent **Kevin Grant** meldt seg p\u00e5.\n\nDelstatens justisminister, **Greg Zoeller** har erkl\u00e6rt seg som kandidat til \u00e5 overta Youngs kongressdistrikt (det 9.), men han f\u00e5r intern konkurranse fra delstatssenatorene **Erin Houchin** og **Brent Waltz**.\n\nI guvern\u00f8rvalget har demokratenes kandidat fra 2012, **John Gregg**, f\u00e5tt konkurranse om nominasjonen fra delstatssenator **Karen Tallian** ~~og delstatens skoleinspekt\u00f8r **Glenda Ritz**~~. (*Ritz avsluttet valgkampen fredag og g\u00e5r for gjenvalg i 2016*.)\n\nIowa: Tre demokrater kjemper om \u00e5 f\u00e5 utfordre senator **Charles Grassley**; delstatssenator **Rob Hogg**, ex-delstatssenator **Tom Fiegen** og ex-delstatsrepresentant **Bob Krause**.\n\nNok en demokrat vil stille i IA-1; partiets kandidat fra 2014, ex-delstatsrepresentant **Pat Murphy**.\n\n\n\nJon Henrik Gilhuus\n\nValganalytiker for AmerikanskPolitikk.no. Tidligere president av Monticello Society.\n\nAnsvarlig redakt\u00f8r: Are T\u00e5gvold Flaten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "322cff50-459d-442e-b18f-57388b162c5a"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/oppfinnelsene-som-gikk-i-dass-ar-2000/61895317", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:56:52Z", "text": "# Oppfinnelsene som gikk i dass: \u00c5r 2000\n\nIkke alle smarte oppfinnelser har livets rett. Her er et knippe fra DinSides egne arkiver.\n\n4\\. januar 2010 kl. 19.00\n\n Bj\u00f8rn Eirik Loft\u00e5s \n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nI forbindelse med at vi lille nytt\u00e5rsaften presenterte v\u00e5r rangering av de 11 mest banebrytende produktene og teknologiene fra \u00e5rene 2000-2010, pl\u00f8yde vi p\u00e5 forh\u00e5nd gjennom store deler av DinSide datas gigantiske artikkelarkiv.\n\nOg her finner man mye god underholdning. DinSide Data har alltid v\u00e6rt orientert mot produkter, og mellom hver suksess finner vi sv\u00e6rt mange flopper og fiaskoer. Ikke n\u00f8dvendigvis fordi de ikke var geniale, men fordi de kom p\u00e5 feil tidspunkt, ble for dyre eller tok for lang tid \u00e5 f\u00e5 til markedet. Noen av oppfinnelsene og ideene er likevel foredlet og lever videre i andre produkter - p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.\n\n**I dag presenter vi teknologi- og produktnyhetene vi tok for oss i \u00e5r 2000, som av forskjellige grunner ikke ble noen videre suksesser, til tross for entusiastiske tester og omtaler av DinSides journalister.**\n\n### Skulle gj\u00f8re analoge kameraer digitale\n\n\n\n \n### PC-en gikk mot slutten\n\n\n\n \nI mars kom nyheten om at sjefen i Sun, Scott McNealy, uttalte at PC-en var p\u00e5 sterkt vikende front p\u00e5 mange hold, blant annet med hensyn til nettsurfing. I 2002 ville over halvparten av nettaksessen skje via andre dingser enn PC-en, trodde McNealy, for eksempel via en \"webpad\". Litt kjapp p\u00e5 labben, kanskje? Les artikkelen her.\n\n### Bredb\u00e5nd i lufta\n\n\n\n \n### Gigantisk minnekort\n\n\n\n \n### Denne gangen skjedde det. Not.\n\n\n \n### Surfebordene alle snakket om, men ingen fikk\n\n\n\n### MP3-kassetten\n\n\n\n \n### Spill p\u00e5 kameraet? Jeg tror ikke det.\n\n\n\n \n### En tidlig smartphone\n\n\n\n \nOg s\u00e5: En av de virkelig store snakkisene mot slutten av 2000, Telenor SmartPhone. Nei, det var ikke noen mobiltelefon, men en ISDN-fasttelefon med innebygd skjerm, epost og nettleser. Telefonen var usedvanlig praktisk og god i f\u00f8lge v\u00e5r test, men fikk et sv\u00e6rt kort liv takket v\u00e6re nye og raskere teknologier. Les artikkelen her.\n\n### R\u00e5billige, syltynne skjermer\n\n\n\n \n*Har du minner om knuste teknologier fra noen \u00e5r tilbake som du vil dele med andre lesere? Bruk debatten under\\! \n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Den er lydl\u00f8s, solid og sl\u00e5r konkurrentene p\u00e5 pris\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7881f183-db92-4c41-a442-22834b2fb464"} +{"url": "http://forswingende.go-forum.net/t67-hvem-hadde-den", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:23Z", "text": "Tema: Re: Hvem hadde den\u00a0 \u00a0Tir Feb 07, 2012 1:31 am\n\nTema: Re: Hvem hadde den\u00a0 \u00a0Tir Feb 07, 2012 12:17 pm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a43855b-2093-42ed-b7c0-cb74a77cc728"} +{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/d%C3%B8tre-av-norge-gunhild-m.-haugnes-9788299928205", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:09:53Z", "text": "##### Omtale D\u00f8tre av Norge\n\n Margrete Tangnes blir f\u00f8dt ei dramatisk natt i ei fattigslig stue p\u00e5 Sunnm\u00f8re i 1905. Allerede som jentunge m\u00e5 hun flykte til Kristiania. Hun kjemper hardt for \u00e5 f\u00e5 leve det livet hun \u00f8nsker, livet hun f\u00f8ler hun er eslet til med sine varme hender og varme hjerte. Med tiden blir hun ei respektert bondekone og sanitetss\u00f8ster. I 2009 forteller datteren, biologiprofessoren Marie, historien om Margrete til sin datter Merete - som lever et liv i den moderne tidsklemma. Vi blir ogs\u00e5 kjent med Margretes mor og tante. Sistnevnte var blant dem som stod i bresjen for \u00e5 f\u00e5 vedtatt kvinnelig stemmerett i 1913. Men kanskje begynte historien om denne spesielle kvinneslekten lenge f\u00f8r det.\n\n en saga om Fr\u00f8ydis Eiriksdatter\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "59968de6-b9e0-49b2-86f0-ca5d6e68ea29"} +{"url": "https://www.rights.no/2015/03/er-det-fem-fisker-i-havet-marie-simonsen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:56Z", "text": "# Er det fem fisker i havet, Marie Simonsen?\n\nDagbladets Marie Simonsen g\u00e5r hardt ut mot Sylvi Listhaug og Solveig Horne. Simonsen lener seg p\u00e5 lureforskning, som g\u00e5r langs denne malen: Hiv ut sn\u00f8ret, og antall fisk du (eventuelt) f\u00e5r, forteller, i forskningens navn, hvor mange fisker det er i havet. Slik behandles temaet kj\u00f8nnslemlestelse i anledning Kvinnedagen 8.mars. Simonsen b\u00f8r svare p\u00e5 hvorfor hun fortsetter \u00e5 misbruke politisert forskning, som dertil har g\u00e5tt utover vergel\u00f8se spedbarn.\n\n \n\nHege Storhaug\n\nPublisert: 08.03.2015 - 19:38\n\nOppdatert: 08.03.2015 - 21:11\n\n - \n\u00abInkluderingsministeren kunne ogs\u00e5 med fordel la v\u00e6re \u00e5 fremstille kj\u00f8nnslemlestelse som et utbredt problem i innvandringsbefolkningen. Det er solid forskning p\u00e5 at det ikke er tilfellet,\" skrev Marie Simonsen i g\u00e5r i Dagbladet.\u00a0N\u00e5 er det vel ingen som noensinne har sagt at det barbariske overgrepet er utbredt i \"innvandrerbefolkningen\", som rommer alt fra amerikanere, dansker og kinesere, til thailendere og somaliere, sistnevnte dog absolutt aktuell. La oss legge den misvisende formuleringen fra Simonsen til side, og la oss konsentrere oss om \"solid forskning\".\n\nN\u00e5 er det slik at i HRS har vi brent ganske kraftig i rundt 15 \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en forsvarlig politikk overfor jenter i risikosonen for dette overgrepet. Derfor ble vi (nesten) sjokkert da Institutt for samfunnsforskning (ISF) i et statlig betalingsoppdrag la p\u00e5 bordet sine funn om at det nesten ikke forekommer kj\u00f8nnslemlestelse i Norge. \"Nesten\", fordi jeg mener at forskningen innen feltet er politisert: Man leverer hva man selv \u00f8nsker tilstanden skal v\u00e6re, og hva man vet verdsettes i det politiserte byr\u00e5kratiet (mer penger til flere oppdrag), og hva den aktuelle statsr\u00e5den ser seg tjent med.\n\nUngene, ja, de er jo tause, s\u00e5\u2026\n\n\n\nJeg ble s\u00e5 oppr\u00f8rt over denne manipuleringen fra makteliten, at jeg jobbet meg grundig gjennom ISFs p\u00e5stander, som ble til kanskje det beste kapitlet i boken *Rundlurt. Om\u00a0 innvandring og islam i Norge.*\n\nDu trenger selvsagt ikke f\u00f8le at du b\u00f8r lese det f\u00f8lgende, som er den delen av kapitlet som tar opp lureforskningen til ISF, som n\u00e5 Marie Simonsen (igjen) pr\u00f8ver \u00e5 lure Norge med. Men da vet du at redelig informasjon er \u00e5 finne p\u00e5 rights.no hvis du en dag trenger fakta.\n\nFra *Rundlurt*, kapitel 5:\n\nI 2008 presenterte regjeringen ved Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, en sensasjonell og sv\u00e6rt oppl\u00f8ftende nyhet i b\u00e5de nasjonal og internasjonal sammenheng: Omfanget av kj\u00f8nnslemlestelse i Norge er mindre enn antatt og kj\u00f8nnslemlestelse er p\u00e5 retur. Opplysnings- og holdningsarbeid blant ber\u00f8rte grupper fungerer, ble det sagt knyttet til lansering av en angivelig kartleggingsrapport.\n\nKonkret stod disse ordene fra Sylvia Brustad \u00e5 lese p\u00e5 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sin hjemmeside 4.juni i 2008:\n\n\u00abJeg har merket meg at praksisen med kj\u00f8nnslemlestelse heldigvis foreg\u00e5r i mindre omfang enn antatt, og at kjente tilfeller ligger lenger bak i tid. Jeg er glad for at rapporten st\u00f8tter hypotesen om at mange har sluttet med denne praksisen. Dette er en positiv utvikling fordi kj\u00f8nnslemlestelse er et overgrep og det er ulovlig. Derfor vil jeg takke ildsjeler i ber\u00f8rte milj\u00f8er og faggrupper som har g\u00e5tt i bresjen for \u00e5 endre holdninger til denne praksisen, og forebygge at denne type overgrep mot jentebarn f\u00e5r fortsette. Vi vet n\u00e5 at holdningsarbeid som er i gang virker forebyggende.\u00bb\n\nHva baserer regjeringen disse konklusjonene p\u00e5? Utgangspunktet er \u00e5 finne i NRK. Sommeren 2007 satte NRKs journalist Tormod Strand Norge p\u00e5 hodet med sine reportasjer om kj\u00f8nnslemlestelse fra Somalia. Strand hadde intervjuet 10 omskj\u00e6rere i Nord-Somalia, n\u00e6rmere bestemt i byen Hargeisa i Somaliland, som fortalte at de hadde kj\u00f8nnslemlestet til sammen 185 somaliske jenter fra Norge de siste to til tre \u00e5rene.\\[1\\] Arbeidet var unikt i europeisk sammenheng og vakte derfor ogs\u00e5 oppsikt internasjonalt. N\u00f8yaktig \u00e9n uke etter at Strands f\u00f8rste reportasje fra Somalia om kj\u00f8nnslemlestelse ble kringkastet, lanserte regjeringen 15 hastetiltak for \u00e5 forebygge kj\u00f8nnslemlestelse av jenter p\u00e5 utenlandsreise den forest\u00e5ende sommeren. I tillegg utl\u00f8ste Strands reportasje at regjeringen ga Institutt for samfunnsforskning (ISF) i oppdrag \u00e5 kartlegge utbredelsen av kj\u00f8nnslemlestelse i Norge.\\[2\\] Kartleggingen skulle gi en indikasjon p\u00e5 om tiltak som informasjon, dialog, lovverk med mer fungerte forebyggende, eller om obligatoriske helseunders\u00f8kelser av jenters underliv ogs\u00e5 m\u00e5tte innf\u00f8res som ledd i kampen mot kj\u00f8nnslemlestelse, et tiltak som ikke minst Human Rights Service i mange \u00e5r har etterlyst som n\u00f8dvendig.\\[3\\]\n\nDet var allerede den gang godt kjent at det p\u00e5gikk en intern strid i regjeringen om et slikt tiltak, og at hovedkamph\u00f8nene var de to dav\u00e6rende statsr\u00e5dene Karita Bekkemellem, Barne- og likestillingsminister, og Sylvia Brustad, Helse- og omsorgsminister. Bekkemellem var for unders\u00f8kelser, mens Brustad var imot. For \u00e5 f\u00e5 et bedre grunnlag for \u00e5 avgj\u00f8re striden, skulle kartlegging utf\u00f8res og avgj\u00f8relse om eventuelle helseunders\u00f8kelser skulle tas n\u00e5r rapporten forel\u00e5 i mai 2008.\n\nDet ligger i sakens natur at for \u00e5 kartlegge om ei jente er lemlestet, m\u00e5 man foreta en fysikk unders\u00f8kelse, s\u00e5kalt klinisk observasjon. Dette fordi kj\u00f8nnslemlestelse er en straffbar forbrytelse med en strafferamme p\u00e5 inntil \u00e5tte \u00e5rs fengsel, s\u00e5 ved eksempelvis \u00e5 benytte intervjue av foreldre og andre voksne i aktuelle milj\u00f8 som metode, er det rimelig god grunn til \u00e5 forvente at underrapportering av utf\u00f8rt lemlestelse vil v\u00e6re sv\u00e6rt omfattende. Men ingen av de to overnevnte metodene ble brukt. ISF benyttet seg av to hovedmetoder: Seks nasjonale grupper med h\u00f8y utbredelse av kj\u00f8nnslemlestelse i opprinnelseslandet ble valgt ut, og p\u00e5 bakgrunn av befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB), ble det laget en oversikt over antall jenter i alderen 0 \u2013 19 \u00e5r.\\[4\\] Dernest summerte ISF opp antallet jenter som var i den konkrete alderen da kj\u00f8nnslemlestelse utf\u00f8res i opprinnelseslandet. ISF kom frem til at vi hadde 3\u00a0800 jenter i risikosonen i 2008. Da er jenter fra over 20 land som er bosatt i Norge ikke medregnet. ISF konkluderte imidlertid at \"anslaget vi gir, dekker den ber\u00f8rte gruppen\".\\[5\\]\n\nDen andre hovedmetoden var \u00e5 kartlegge tilfeller av utf\u00f8rt kj\u00f8nnslemlestelse kjent gjennom et \u00abstrategisk\u00bb utvalg barnevern, helsestasjoner, skoler og barnehager, legevakter, barneavdelinger, og gynekologiske poliklinikker og f\u00f8deavdelinger. P\u00e5 bakgrunn av det innsamlede materialet, kombinert med intervju av ber\u00f8rte grupper, s\u00e5kalte ressurspersoner og organisasjoner, samt innhenting av forskning og data internasjonalt, skulle ISF foreta en analyse av utbredelsen.\n\nF\u00f8r jeg g\u00e5r videre er det viktig \u00e5 poengtere f\u00f8lgende: I tillegg til at utvalget jenter er begrenset, noe som ogs\u00e5 gjelder for offentlige instanser som bes om \u00e5 rapportere registrert utf\u00f8rt kj\u00f8nnslemlestelse, er svarprosenten fra det offentlige svak. Eksempelvis responderte ikke 40 prosent av barnevernene, 71 prosent av helsestasjoner for barn, 52 prosent av helsestasjoner for ungdom, 66 prosent av skolehelsetjenestene, 71 prosent av skolene, 56 prosent av barnehagene og 57 prosent av gynekologisk f\u00f8deavdelinger. Best svarprosent hadde legevaktene med 75 prosent og barneavdelinger med 86 prosent. Ogs\u00e5 responsen fra personer og organisasjoner innen aktuelle milj\u00f8 var lav: \u00abflertallet har (ikke) svart.\u00bb Det kommer ogs\u00e5 frem at de offentlige instansene \u00abikke har en systematisk rutine med \u00e5 avdekke og registrere omskj\u00e6ring og notere dette i journalene\u00bb.\n\nResultatene av kartleggingen av utf\u00f8rt kj\u00f8nnslemlestelse ble 15 tilfeller og 111 tilfeller av bekymringsmeldinger der det ikke er p\u00e5vist kj\u00f8nnslemlestelse eller kj\u00f8nnslemlestelse ble avverget.\n\nDisse tilfellene er for \u00e5rene 2006 og 2007. Hvorfor forskerne ved ISF kun valgte ut to \u00e5rganger, forteller de ikke.\n\nISF sp\u00f8r: \u00abGapet mellom kjente p\u00e5viste tilfeller og st\u00f8rrelsen p\u00e5 den aktuelle aldersgruppen er sv\u00e6rt stor. Hvordan kan dette forklares?\u00bb ISF svarer: \u00abVi har ikke fanget opp alle kjente tilfeller i v\u00e5r unders\u00f8kelse. Vi antar at det finnes flere kjente tilfeller i skolehelsetjenesten, helsetjenesten for ungdom og gynekologiske poliklinikker. Dette er trolig ikke store tall,\u00bb konkluderes det.\n\nVidere forklares gapet slik: Bekymringsmeldinger om forest\u00e5ende kj\u00f8nnslemlestelse, og p\u00e5f\u00f8lgende samtale med foreldre, kan ha forhindret kj\u00f8nnslemlestelser. Folk kan ogs\u00e5 ha godt over til mindre omfattende kj\u00f8nnslemlestelser som vanskeligere fanges opp av omgivelsene. I tillegg forklares det lave antallet registrerte \u00a0kj\u00f8nnslemlestelser med synspunkt fra s\u00e6rlig to forskere, antropologene Sara Johnsdotter i Sverige og Aud Talle i Norge. De hevder at kravet til jomfruelighet, som er en sentral kjerne i hvorfor kj\u00f8nnslemlestelse praktiseres, har endret uttrykk ved migrasjon til Europa: Jentene formidler heller dyd ved \u00e5 dekke seg til med hijab og vide kl\u00e6r. Presset om \u00e5 kj\u00f8nnslemleste d\u00f8tre er mindre i eksil enn i hjemlandet, og ekteskapsm\u00f8nsteret har endret seg fra arrangert ekteskap til \u00abselvvalgt partner\u00bb. Jentene er derfor selv opptatt av \u00e5 bevare jomfruelighet til ekteskapsinng\u00e5elsen, sies det. Kj\u00f8nnslemlestelse er videre forbundet med \u00absosialt stigma\u00bb i majoritetsbefolkningen, og foreldre avst\u00e5r derfor fra lemlestelse for \u00ab\u00e5 \u00f8ke fremtidsmulighetene\u00bb her. I tillegg er det flere og flere unge kvinner som \u00e5pner seg etter \u00e5 ha blitt sydd igjen, noe som viser at \u00abde har adoptert et vestlig syn p\u00e5 kvinnelig seksualitet\u00bb.\\[6\\] Et siste sentralt argument er at den \u00f8kende religi\u00f8siteten blant somaliere, gj\u00f8r at de tar avstand til den tradisjonelle typen kj\u00f8nnslemlestelse i Somalia som inkluderer gjensying.\n\nEt annet moment som ogs\u00e5 trekkes frem for \u00e5 forklare gapet mellom antall jenter i risikosonen og det forsvinnende lave antallet kj\u00f8nnslemlestelser, er at representanter fra milj\u00f8ene nesten unisont hevder at kj\u00f8nnslemlestelse er lite utbredt. F\u00e5 kjenner til enkelttilfeller, noen kjenner ikke til ett eneste tilfelle. Blant andre ni jenter med somalisk bakgrunn i alderen 17 \u2013 22 \u00e5r som er intervjuet, kjenner ikke ett tilfelle av kj\u00f8nnslemlestelse av jenter bosatt i Norge. Et hovedargument som fremheves av somaliere og eritreere for at kj\u00f8nnslemlestelse ikke praktiseres lenger, er if\u00f8lge ISF at praksisen ble forbudt etter norsk lov i 1996. Foreldre forholder seg alts\u00e5 til norsk lov.\n\nDet m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes at det pekes p\u00e5 at Human Rights Service anmeldte og rapporterte om en flere saker frem til 2005, men ingen saker i 2006 og 2007. Dette tas ogs\u00e5 som en indikasjon p\u00e5 nedgang i omfang.\n\nKonklusjonen er: \u00abHoldningsendringer er i gang, og (at) utbredelsen har g\u00e5tt ned.\u00bb Punktvis sl\u00e5s f\u00f8lgende fast: \u00abOpplysningsarbeid og mobilisering i milj\u00f8ene virker.\u00bb \u00abKunnskap om generell kvinneanatomi og helse virker.\u00bb \u00abUtdanning virker.\u00bb \u00abTeologisk kompetanse virker.\u00bb \u00abLovverket virker.\u00bb\n\nISF anbefaler derfor at nye tiltak m\u00e5 \u00abtilpasses (\u2026) at omfanget av jenter som vokser opp i Norge i dag som utsettes for kj\u00f8nnslemlestelse er lavere enn antatt.\u00bb ISF frar\u00e5der helseunders\u00f8kelser av underlivet, og fremhever myke tiltak som kunnskapsformidling og opplysnings- og holdningsarbeid. Eksempelvis \u00abm\u00e5 (alle) f\u00e5 kunnskap om at omskj\u00e6ring ikke har sammenheng med religion.\u00bb Andre \u00abviktige stikkord\u00bb er \u00abtillit, t\u00e5lmodighet, respekt og toleranse\u00bb.\n\nHer er det mye \u00e5 gripe fatt i. La oss begynne med noe av det enkleste, som da Sylvia Brustad p\u00e5 bakgrunn av ISFs rapport slo fast at kj\u00f8nnslemlestelse \u00abheldigvis foreg\u00e5r i mindre omfang enn antatt, og at kjente tilfeller ligger lenger bak i tid. Jeg er glad for at rapporten st\u00f8tter hypotesen om at mange har sluttet med denne praksisen\u00bb. F\u00f8rst; rapporten sier ikke ett ord om hva som har v\u00e6rt \u00abantatt\u00bb utbredelse av kj\u00f8nnslemlestelse. Ingen tidligere anslag eller hypoteser fra noe hold nevnes i rapporten. Heller ikke Brustad referer til tidligere anslag. At mange skal ha sluttet med praksisen, er rett og slett ikke dokumenterbart, all den tid vi i Norge aldri har kartlagt utbredelse av utf\u00f8rt kj\u00f8nnslemlestelse. Dessuten er den konkrete kartleggingen ISF har gjort, en kartlegging av *avdekkede* tilfeller for to \u00e5rganger i et begrenset utvalg offentlige institusjoner. Hvor mange jenter som ble kj\u00f8nnslemlestet i 2006 og 2007, vet vi fremdeles nesten like lite om, da praksisen n\u00f8dvendigvis foreg\u00e5r i det skjulte ettersom det er straffbart.\n\nAt \u00abkjente tilfeller ligger lenger bak i tid\u00bb, med eksplisitt referanse til Human Rights Service (HRS) og ingen andre, kan vanskelig underbygge en nedgang i kj\u00f8nnslemlestelse. HRS og st\u00f8ttespillere anbefalte en norskgambisk mor \u00e5 anmelde ektemannen for medvirkning til kj\u00f8nnslemlestelse av et par norskf\u00f8dte tvillingd\u00f8tre ved \u00e5rsskiftet 2000 \u2013 2001. Kvinnen hadde selv forklart at de ble lemlestet tre \u00e5r tidligere som seks m\u00e5neder gamle spedbarn.\\[7\\] I 2005 bestemte vi oss for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 avdekke ytterligere tilfeller av kj\u00f8nnslemlestelse av norskf\u00f8dte jenter, som resulterte i anmeldelser av to norskgambiske foreldrepar for \u00e5 ha lemlestet til sammen fem norskf\u00f8dte d\u00f8tre, noe som fysisk er dokumentert i etterkant.\\[8\\] Dette var alts\u00e5 et konkret *prosjekt* som HRS tok initiativ til, og som varte i en begrenset periode p\u00e5 tre m\u00e5neder. I v\u00e5r rapportering til ISFs prosjekt pekte vi s\u00e5ledes p\u00e5 overnevnte tre saker, samt TV2s avsl\u00f8ringer rundt kj\u00f8nnslemlestelse i 2000, der det fremkom *informasjon* om over 20 jenter som *skulle* ha blitt lemlestet fra tidlig 1990-tallet. Alts\u00e5 var ingen av disse tilfellene fysisk dokumentert, og perioden jentene kunne ha blitt lemlestet, strakte seg nesten over ti \u00e5r, i motsetning til ISF 15 tilfeller over to \u00e5r, som alts\u00e5 fysisk er dokumenterte i tillegg.\n\nJeg m\u00e5 f\u00f8ye til her at jeg aldri har opplevd HRS' og mitt eget arbeid mer misbrukt.\n\nISFs konklusjoner om at \u00abutbredelsen har g\u00e5tt ned\u00bb fordi at opplysningsarbeid, kunnskapsformidling og utdanning \u00abvirker\u00bb, samt at \u00ablovverket virker\u00bb, faller p\u00e5 egen urimelighet. Loven om kj\u00f8nnslemlestelse har v\u00e6rt i virke i 13 \u00e5r n\u00e5 \u2013 uten at rettsapparatet har reist \u00e9n eneste tiltale. Vel, dette kan jo brukes som argument om at loven har hatt preventiv effekt, slik ISF gj\u00f8r. Det samme gjelder tiltakene om opplysningsarbeid og kunnskap. Men er det ikke underlig at en s\u00e5 eldgammel og rotfestet tradisjon som kj\u00f8nnslemlestelse er, nesten skal nesten ha blitt utryddet ved migrasjon til Norge? Eksempelvis har praksisen med arrangert ekteskap innen egen gruppe befestet seg i brede lag blant s\u00e6rlig muslimske grupper i Norge, ogs\u00e5 muslimske grupper som praktiserer kj\u00f8nnslemlestelse. Statistikk HRS har innhentet fra SSB i perioden 1996 \u2013 2005, viser at majoriteten i aktuelle grupper henter ny ektefelle i opprinnelseslandet, og at antall ekteskap utenfor egen nasjonale gruppe er forsvinnende f\u00e5.\\[9\\] To moment taler for at dette m\u00f8nsteret er med p\u00e5 \u00e5 opprettholde tradisjonen: Ved henting av ektefelle i opprinnelseslandet der utbredelsen av kj\u00f8nnslemlestelse er h\u00f8y, som eksempelvis i Somalia der 98 prosent av jenter kj\u00f8nnslemlestes, medvirker til preservering og videref\u00f8ring av opprinnelseslandets normer her. At s\u00e5 f\u00e5 gifter seg ut av egen nasjonale grupper, er ogs\u00e5 en indikasjon p\u00e5 at kj\u00f8nnslemlestelse videref\u00f8res her. Motsatt sagt; hvis eksempelvis somaliere i Norge vred ekteskapsm\u00f8nsteret over til \u00e5 gifte seg med personer fra kulturer der kj\u00f8nnslemlestelse ikke praktiseres, ville dette v\u00e6rt en klar indikasjon om at praksisen har opph\u00f8rt.\n\nN\u00e5r det gjelder den somaliske gruppen \u2013 som er den desidert mest aktuelle gruppen knyttet til kj\u00f8nnslemlestelse grunnet gruppens st\u00f8rrelse og den h\u00f8ye utbredelsen \u2013 er det ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at innvandringen fra Somalia til Norge har v\u00e6rt sv\u00e6rt h\u00f8y de siste om lag 10 \u00e5rene. I 2008 kom eksempelvis 813 somaliere til Norge ved familieinnvandring, og 1017 kom som asyls\u00f8kere. Den somaliske befolkningen i Norge var p\u00e5 6\u00a0977 personer i 1999. Den har nesten firedoblet seg det neste ti\u00e5ret, til 23\u00a0633 personer i 2009. Hele 5\u00a0488 i gruppen er jenter under 19 \u00e5r, 3\u00a0274 av dem igjen er under ni \u00e5r. \u00c5 endre holdninger \u2013 dertil til en tradisjon som anses som en avgj\u00f8rende forutsetning for \u00e5 kunne bli giftet bort \u2013 med en slik kontinuerlig og h\u00f8y innvandring, er rimelig vanskelig.\n\nISF henvisning til den svenske forskeren Sara Johnsdotter om at ekteskapsm\u00f8nsteret blant somaliere i Sverige har endret seg fra arrangert ekteskap til \u00abselvvalgt partner\u00bb, dokumenteres ikke statistisk. Dessuten: Hvorfor skulle somaliere i Sverige endre praksis fra arrangert ekteskap til kj\u00e6rlighetsekteskap, mens dette \u00e5penbart ikke er situasjonen i Norge? Min p\u00e5stand er dertil at integreringen generelt er betydelig d\u00e5rligere i Sverige enn Norge. I Sverige har det eksempelvis etablert seg et tresifret bel\u00f8p sterke parallelle samfunn som lever p\u00e5 utsiden av det svenske samfunnets normer og verdier. \\[10\\]\n\nHvor tabubelagt selvvalgt partner/kj\u00e6rlighetsekteskap kan v\u00e6re s\u00e6rlig blant muslimer, vitner ikke minst denne hendelsen i 2009 om: Etter at et norskpakistansk par giftet seg mot deler av familiens vilje i 2007, har motstandere av ekteskapet sendt ut 14 000 grovt sjikanerende brev om ekteparet, med trusler om blant annet seksuelle overgrep. Brevene er sendt til privatpersoner, moskeer, innvandringsorganisasjoner, profilerte norskpakistanere og til ekteparet. Ogs\u00e5 tidligere stortingsrepresentant fra H\u00f8yre, Afshan Rafiq, forteller om trusler og sjikane grunnet inng\u00e5tt kj\u00e6rlighetsekteskap med en norskpakistansk mann.\\[11\\] Mens vi har hatt innvandring fra Somalia i om lag 20 \u00e5r, har vi hatt innvandring fra Pakistan i 40 \u00e5r. Like fullt er alts\u00e5 kj\u00e6rlighetsekteskap fremdeles tabubelagt blant pakistanere, noe som underbygger hvor dype r\u00f8tter arrangert ekteskap har f\u00e5tt i Norge.\\[12\\] Hvorfor skulle kj\u00e6rlighetsekteskap v\u00e6re mindre tabubelagt blant somaliere enn pakistanere, n\u00e5r dertil somaliere er en yngre gruppe og mindre integrert i Norge?\n\nAt \u00f8kende bruk av hijab og vide kl\u00e6r, da som en jomfruelig erstatning for kj\u00f8nnslemlestelse, finner jeg ogs\u00e5 urimelig. Bruk av hijab, og eventuelt tilh\u00f8rende vide kl\u00e6r som jelbab (sid k\u00e5pe/kjole), har \u00f8kt dramatisk de om lag siste ti \u00e5rene i nesten samtlige muslimske grupper i Norge, alts\u00e5 ogs\u00e5 i nasjonale grupper som ikke praktiserer kj\u00f8nnslemlestelse. Dette er en voksende trend i Europa, det samme gjelder i Somalia. I Tormod Strands dokumentarbok, *Suaads reise*, bekrefter hovedpersonen og norsksomalieren Suaad Abdi Farah, den betydelig \u00f8kte sl\u00f8rbruken i Somalia siden hun forlot landet p\u00e5 slutten av 1980-tallet: \"I hennes oppvekst dekket ikke unge kvinner til hodet med hijab, slik nesten alle somaliske kvinner gj\u00f8r i dag. Og niqab, der munn og nese ogs\u00e5 er dekket til og bare \u00f8ynene er synlige, fantes heller ikke. N\u00e5 ser jeg mange med niqab. Mye har skjedd til det verre i Somalia, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder kvinners frihet, mener Suaad.\" \\[13\\] Den \u00f8kende tildekningen av jenter og kvinner i Somalia har ikke f\u00f8rt til nedgang i utbredelsen av kj\u00f8nnslemlestelse. Hvorfor skulle tildekning ved bruk av hodeplagg og annet fungerer som erstatning for kj\u00f8nnslemlestelse i Norge, n\u00e5r dette ikke er tilfelle i Somalia?\n\nHvor avgj\u00f8rende kj\u00f8nnslemlestelse er som seksuell kontroll, vitner ikke minst denne dommen om: I Sverige i 2006 ble en somalisk mor d\u00f8mt for \u00e5 ha kj\u00f8nnslemlestet datteren 11 \u00e5r gammel i Somalia i 2001. Moren fikk tre \u00e5rs ubetinget fengselstraff, og hun ble id\u00f8mt \u00e5 betale erstatning til datteren p\u00e5 550\u00a0000 kroner. 400\u00a0000 kroner dekket kj\u00f8nnslemlestelsen, mens de resterende 150\u00a0000 inkluderte blant annet \u00abseksuelle krenkelser\u00bb ved at moren stadig sjekket jentas gjensydde underliv for \u00e5 forsikre seg at hun var ur\u00f8rt og ikke \u00e5pnet.\\[14\\] Den samme kontrollen fortalte Safia Yusuf Abdi, sykepleier og norsksomalier, om p\u00e5 et seminar i Oslo i 2005. Da Abdi var barn i Somalia, sjekket moren underlivet hennes hver gang moren returnerte etter en reise. Dette for \u00e5 forsikre seg om \"at alt var i orden\".\\[15\\] Jeg er ogs\u00e5 fortalt f\u00f8lgende av somaliere i Norge: N\u00e5r jenter giftes bort, er en av morens siste og viktigste rutiner \u00e5 sjekke at kj\u00f8nnslemlestelsen og gjensyingen er inntakt f\u00f8r jenta overleveres ektemannen.\\[16\\]\n\nEt annet sentral argument fra ISFs side, ogs\u00e5 dette knyttet til utsagn fra forskerne og antropologene Johnsdotter og Talle, er at \u00f8kende religi\u00f8sitet har f\u00f8rt til at somaliere forst\u00e5r at \u00abkvinnelig omskj\u00e6ring ikke (er) religi\u00f8st p\u00e5krevd\u00bb, eller som det ogs\u00e5 sies: \u00abTeologisk kompetanse virker\u00bb i arbeidet mot kj\u00f8nnslemlestelse. \u00abDette fordi troende ikke tolker kvinnelig omskj\u00e6ring som religi\u00f8st p\u00e5krevd.\u00bb P\u00e5standen er ikke kildebelagt ved henvisning til eksempelvis islamske tekster. Kanskje ikke underlig, da p\u00e5standen ulykkeligvis ikke stemmer.\n\nLa meg f\u00f8rst avklare f\u00f8lgende: Kj\u00f8nnslemlestelse praktiseres ikke bare av muslimer, selv om majoriteten av dem som har adaptert tradisjonen er muslimer. Det er ogs\u00e5 et faktum at kj\u00f8nnslemlestelse dateres tilbake til det gamle Egypt p\u00e5 faraoenes tid, alts\u00e5 over 3\u00a0000 \u00e5r f\u00f8r islam ble stiftet av Muhammed, og at Koranen ikke omtaler praksisen. Det ulykksalige er imidlertid at Muhammed ikke tok utvetydig avstand til kj\u00f8nnslemlestelse \u2013 hvis man skal tro flere hadith, alts\u00e5 religi\u00f8se skrifter om hva Muhammed skal ha sagt og gjort. Et hadith forteller at Muhammed oppfordret en kvinne som kj\u00f8nnslemlestet jenter til \u00e5 begrense inngrepet. Han formante henne alts\u00e5 ikke til \u00e5 avslutte praksisen.\\[17\\] I tillegg skal Muhammed ha omtalt samleie ved \u00e5 henvise til at \"to omsk\u00e5rne\" kj\u00f8nnsorgan m\u00f8tes, som igjen kan tolkes til en form for aksept av praksisen. I islamsk tolkningstradisjon er det vanlig \u00e5 forholde seg til at hva Muhammed ikke gikk imot, det aksepterte han. Dette blir ogs\u00e5 til en del av Muhammeds sunna, hans s\u00e6dvane, og derav benevnelsen *sunna-omskj\u00e6ring*.\\[18\\] Mang en islamsk l\u00e6rd vil dermed med betydelig religi\u00f8s tyngde kunne hevde at det er st\u00f8tte for kj\u00f8nnslemlestelse i islam. \\[19\\]\n\nI sunni-islam, som rundt 85 prosent av verdens muslimer tilh\u00f8rer, har det utviklet seg fire lovskoler. \u00c9n av lovskolene fremholder at kj\u00f8nnslemlestelse er obligatorisk, den s\u00e5kalte shafi-skolen.\\[20\\] Blant annet derfor er det s\u00e5 vanskelig for somaliere \u00e5 kvitte seg med denne praksisen, ettersom somaliere f\u00f8lger shafi-skolen, slik ogs\u00e5 egyptere gj\u00f8r, der i overkant av 97 prosent av jentene kj\u00f8nnslemlestes. Ogs\u00e5 kurdere i Irak, som har str\u00f8mmet til Norge s\u00e6rlig i dette nye \u00e5rtusenet, f\u00f8lger shafi-skolen, noe som forklarer hvorfor man finner omr\u00e5der i Nord-Irak med en omskj\u00e6ringsprosent opp mot 90 prosent.\\[21\\] Mens Maliki-skolen, som dominerer eksempelvis Gambia og der 80 prosent av jentene kj\u00f8nnslemlestes, omtaler kj\u00f8nnslemlestelse som anbefalelsesverdig, alts\u00e5 som noe positivt, men ingen plikt. Det samme gj\u00f8r Hanafi-skolen, som dominerer Pakistan, men kun en liten minoritet i Pakistan kj\u00f8nnslemlester jentene, nemlig shia-sekten Dawoodi Bhora.\\[22\\] Dette viser p\u00e5 den ene siden at lovskolene, s\u00e6rlig shafi-skolen, kan ha betydelig innflytelse p\u00e5 praksisen, mens lovskolene som anbefaler kj\u00f8nnslemlestelse, b\u00e5de kan p\u00e5 sterk p\u00e5virkningskraft og ingen p\u00e5virkningskraft.\n\nHvis det virkelig var slik som mange hevder, at islam kategorisk avviser kj\u00f8nnslemlestelse, s\u00e5 kan man vitterlig hevde med full tyngde at islam har mislykkes radikalt med \u00e5 stoppe skikken.\n\nKonklusjonen m\u00e5 bli at kj\u00f8nnslemlestelse er innlemmet i islam i deler av den muslimske verden (og n\u00e5 ogs\u00e5 Norge), slik ogs\u00e5 ortodokse kristne i Etiopia \"velsigner\" kj\u00f8nnslemlestelse, vel og merke uten at det kan vises til konkrete religi\u00f8se tekster som omtaler praksisen.\n\nDet uheldige er at forskere lar seg forlede av antropologer, som typisk er kulturrelativistiske, til \u00e5 tro p\u00e5 mantraet at \"kj\u00f8nnslemlestelse ikke har noe med islam \u00e5 gj\u00f8re\". Forskerne ved ISF bruker alts\u00e5 antropologer som ikke har religi\u00f8s faglig tyngde. Dette stenger for faglig innsyn i praksisen, og det stenger dermed for myndighetenes muligheter til \u00e5 bekjempe overgrepene.\n\nDet b\u00f8r ogs\u00e5 bemerkes at det ikke bare er ISF som med brask og bram ukritisk har fremmet p\u00e5stander om at kj\u00f8nnslemlestelse og islam er to helt atskilte st\u00f8rrelser. En annen antropolog, Thomas Hylland Eriksen, skrev i en kronikk i Aftenposten i 2008 at \"De f\u00e5 som slipper unna (kj\u00f8nnslemlestelse, min merknad) i Somalia, tilh\u00f8rer forresten gjerne dypt religi\u00f8se familier. De har fedre som vet at islam ikke sier noe om kvinnelig omskj\u00e6ring. En sterkere islamisering av den somaliske befolkningen kunne med andre ord v\u00e6re et effektivt virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 uvesenet\".\\[23\\] Det riktige er nok tvert om det motsatte: Dess mer rendyrket islam blir i Somalia, dess sterkere vil shafi-skolens p\u00e5bud om kj\u00f8nnslemlestelse befeste seg. Det samme gjelder selvsagt for somaliere i Norge.\n\nJeg spurte for \u00f8vrig Eriksen om kilde til den ganske s\u00e5 \"friske\" og udokumenterte p\u00e5standen, og svaret var: Aud Talle.\\[24\\]\n\nHva kan s\u00e5 utbredelsen av kj\u00f8nnslemlestelse v\u00e6re i Norge? Ettersom vi ikke har noen data \u00e5 vise til, m\u00e5 vi g\u00e5 internasjonalt for \u00e5 lete etter en pekepinn. Organisasjonen Forward ble etablert i 1983 p\u00e5 de britiske \u00f8yene og er den eldste organisasjonen i Europa som jobber mot kj\u00f8nnslemlestelse. Lederen Adwoa Kwateng-Kluvitse, tror at langt flere enn halvparten av jenter i Storbritannia som kommer fra h\u00f8yrisikoland blir lemlestet: \"Jeg tror tallet p\u00e5 lemlestede jenter i virkeligheten er mye h\u00f8yere enn 50 prosent. N\u00e5r vi jobber i milj\u00f8ene er antallet unge jenter som er lemlestet alltid mye h\u00f8yere. Dessverre har det ikke v\u00e6rt vilje til \u00e5 se mer inng\u00e5ende p\u00e5 dette.\" \\[25\\]\n\nI 2007 vakte en regjeringsfinansiert unders\u00f8kelse bred oppmerksomhet. Unders\u00f8kelsen anslo at mer enn 21.000 jenter under 15 \u00e5r i England er i alvorlig fare for \u00e5 bli kj\u00f8nnslemlestet, og at n\u00e6rmere 11.000 jenter over \u00e5tte \u00e5r med stor sannsynlighet er blitt lemlestet. Barna blir i hovedsak tatt utenlands for lemlestingen.\\[26\\]\n\nP\u00e5 den andre siden av kanalen, i Nederland, fryktes ogs\u00e5 h\u00f8y utbredelse av kj\u00f8nnslemlestelse. Til den nederlandske avisen Trouw, fortalte to sosialarbeidere i 2007, uavhengig av hverandre, at de tror 80 prosent av jenter i Nederland fra h\u00f8yrisikoland blir lemlestet. \"80 prosent er et veldig realistisk anslag,\" som den ene sa.\\[27\\] Begge har somalisk bakgrunn og den ene er sosiolog.\n\nI en anonym sp\u00f8rreunders\u00f8kelse i 2006 av 120 menn og 130 kvinner i \u00d8sterrike, fremkom det at 35 prosent av dem hadde kj\u00f8nnslemlestet d\u00f8trene etter bosetting i \u00d8sterrike, og ytterligere seks prosent skulle kj\u00f8nnslemleste d\u00f8trene i \u00e5rene som kom. Unders\u00f8kelsen ble utf\u00f8rt av 16 forskere og leger, samt representanter fra afrikansk kvinneorganisasjon i Wien.\n\nUtvalget hadde bakgrunn fra Etiopia (15), Mali (4), Ghana (30), Nigeria (40), Egypt (113), Sudan (10), Senegal (6), Burkina Faso (5), Kenya (7), Somalia (8) og Sierra Leone (7). Utbredelsesprosenten p\u00e5 kj\u00f8nnslemlestelse varierer stort i disse landene, fra 25 prosent i Nigeria til 98 prosent i Somalia. Hvis vi tar ut land der utbredelsesprosenten er under 40 prosent, minker gruppen med 77 personer.\\[28\\] Dette er et argument for at dersom unders\u00f8kelsen kun hadde forholdt seg til h\u00f8yrisikogruppen, ville resultatet vist en h\u00f8yere prosentandel. Metodisk er det ogs\u00e5 antatt at selv en anonym sp\u00f8rreunders\u00f8kelse, vil f\u00f8re til underrapportering n\u00e5r unders\u00f8kelsen omhandler sensitive og kriminelle tema.\n\n88,5 prosent av de som skulle eller hadde utf\u00f8rt kj\u00f8nnslemlestelsen av d\u00f8trene f\u00e5r inngrepet utf\u00f8rt i opprinnelseslandet, mens de resterende 11,5 prosentene, s\u00f8rger for at lemlestelsen\u00a0 utf\u00f8res enten i \u00d8sterrike, Tyskland eller Nederland. Vel s\u00e5 interessant er det at majoriteten av de spurte var i arbeid og hadde h\u00f8yere utdannelse, de kjente godt til at kj\u00f8nnslemlestelse er forbudt, og de kjente godt til helseskadene ved inngrepet. Majoriteten av de som var for lemlestelse, begrunnet praksisen med at \"det er bra for kvinners moral\". 50 prosent utf\u00f8rte kj\u00f8nnslemlestelsen n\u00e5r barnet er i alderen 0 \u2013 7 m\u00e5neder, mens 13 prosent utf\u00f8rte lemlestelsen n\u00e5r barnet er i alderen 8 m\u00e5neder til 1 \u00e5r. 28 prosent av jentene ble/skulle bli lemlestet i alderen seks til tretten \u00e5r. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at 76 av deltakerne i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen kjente til kj\u00f8nnslemlestelse av andre innvandrerjenter, 29 kjente til kj\u00f8nnslemlester utf\u00f8rt i Europa, mens 21 kjente til kj\u00f8nnslemleste som ble utf\u00f8rt i \u00d8sterrike. \\[29\\]\n\nDenne siste informasjonen er ogs\u00e5 sv\u00e6rt interessant opp mot ISFs unders\u00f8kelse blant ber\u00f8rte grupper i Norge, som n\u00e6rmest unisont avviser at kj\u00f8nnslemlestelse praktiseres p\u00e5 norske innvandrerjenter.\n\nEn siste unders\u00f8kelse b\u00f8r nevnes selv om den g\u00e5r ganske langt tilbake i tid. I det franske fylket nord\u00f8st for Paris, Seine-Saint-D\u00e9nis, arbeider legen Emanulle Piet. Piet jobber spesielt opp mot helsestasjonene, og p\u00e5 bakgrunn av mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse unders\u00f8kte hun i 1987 500 vestafrikanske jentebarn i alderen 0 \u2013 6 \u00e5r. Samtlige var lemlestet. Piet iverksatte da en rekke tiltak, som rutinemessige helseunders\u00f8kelser av alle sm\u00e5barns underliv, informasjon til foreldrene om helseskadene ved kj\u00f8nnslemlestelse, informasjon om straffeloven, og i tillegg ble en del foreldre straffeforfulgt. Etter 10 \u00e5r gjennomf\u00f8rte hun en ny tilsvarende unders\u00f8kelse. Av 500 barn var syv lemlestet. Nye rettssaker fulgte, det samme gjorde det forebyggende arbeidet. I \u00e5r 2000 repeterte hun unders\u00f8kelsen igjen, og denne gangen var ingen barn lemlestet.\\[30\\]\n\nDa HRS i 2005 ville pr\u00f8ve \u00e5 avdekke kj\u00f8nnslemlestelse av norskf\u00f8dte jenter, gjorde vi det \"s\u00e5 enkelt\" som dette: 100 prosent av jenter fra serahule- og mandinkostammen i Gambia lemlestes. Vi fant derfor frem til to familier i Oslo med bakgrunn fra disse to stammene og som har f\u00f8dt jentebarn i Norge. Den ene familien hadde ei jente, den andre hadde seks jenter, der fire av dem var sendt til Gambia to \u00e5r tidligere. I tillegg hadde vi informasjon om at foreldrene verdimessig var d\u00e5rlig integrert i Norge. Dette var hovedmomentene vi kjente til og som fikk oss til \u00e5 dra til Gambia for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 verifisert om de fire s\u00f8strene der, den gang i alderen fem til elleve \u00e5r, var blitt lemlestet. Vi fikk muntlig bekreftet at samtlige jenter var lemlestet, og vi anmeldte begge foreldreparene for kj\u00f8nnslemlestelse i august 2005, det ene paret med ei jente ble anmeldt kun p\u00e5 mistanke grunnet stammebakgrunn og d\u00e5rlig integrering.\\[31\\] Ved unders\u00f8kelse ved Ullev\u00e5l sykehus viste det seg at denne jenta var blitt lemlestet, og da politiet s\u00f8rget for unders\u00f8kelser av de to jentene i den andre familien, som bodde i Norge, viste det seg at den eldste jenta p\u00e5 da fem \u00e5r ogs\u00e5 var lemlestet. Vi meldte alts\u00e5 inn mistanke om fem kj\u00f8nnslemlestelser i to familier, og det viste seg at seks jenter var lemlestet.\\[32\\]\n\nH\u00f8sten 2008 bestemt vi oss p\u00e5 ny for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 avdekke konkrete kj\u00f8nnslemlestelser, i h\u00e5p om at dette kunne f\u00e5 fortgang i den politiske prosessen knyttet til \u00e5 f\u00e5 etablert helseunders\u00f8kelser for \u00e5 forebygge og avdekke kj\u00f8nnslemlestelse. Denne gangen fokuserte vi p\u00e5 somaliske milj\u00f8 p\u00e5 grunn av denne befolkningens st\u00f8rrelse, og fordi somaliere generelt er lite integrert i Norge. Prosjektet medf\u00f8rte til sammen ni anmeldelser, som inkluderte ni barn og der de eldste skulle ha blitt lemlestet i en alder av 13 og 14 \u00e5r.\n\nDet b\u00f8r nevnes at jenter fra Somalia i denne alderen ikke er med i risikogruppen til ISF, fordi i Somalia lemlestes barna i alderen seks til \u00e5tte \u00e5r.\n\nNorsk politiet har s\u00f8rget for unders\u00f8kelse av to jenter etter v\u00e5re anmeldelser i overnevnte prosjekt, og begge var lemlestet. Utfordringen for politiet er ikke minst \u00e5 dokumentere at jentene ble lemlestet *etter* at de innvandret som barn til Norge. I tillegg anmeldte vi inng\u00e5tt barneekteskap, smugling av barn og voksne fra Somalia til Norge, dumping av barn i Somalia, forest\u00e5ende dumping av barn i Somalia, samt kj\u00f8nnslemlestelse vi mener skjer i Norge, eksempelvis at gjennsydde jenter og unge kvinner \u00e5pnes med kniv f\u00f8r bryllupsnatten. Av hensyn til politiets p\u00e5g\u00e5ende etterforskning, kan jeg ikke v\u00e6re mer spesifikk her, annet enn \u00e5 si at en mer dysfunksjonell folkegruppe har jeg aldri opplevd i Norge. Det var periodevis en permanent sjokktilstand \u00e5 oppleve hvor vergel\u00f8se s\u00e5 mange somaliske jentebarn er, hvor godt organisert mange voksne er for \u00e5 skjule kj\u00f8nnslemlestelse, og hvor ekstremt lojale jentene er mot familien og klanen n\u00e5r grufulle overgrep som dette utf\u00f8res til og med n\u00e5r de er i alderen 10 \u2013 14 \u00e5r.\n\nEn annen sjokkopplevelse var at ingen av barna i de sakene politiet har etterforsket s\u00e5 langt, til sammen tre etter det jeg kjenner til, har korrekt identitet, det vil si at barna har multiple identiteter som foreldrene har skaffet dem. Det samme gjelder foreldrene selv. Et gjennomg\u00e5ende trekk er ogs\u00e5 at jentene er oppf\u00f8rt med en h\u00f8yere alder i folkeregisteret enn de reelt har. Slik kan de lettere giftes bort som barn, da myndigheten besitter feil informasjon om alderen. Vel s\u00e5 rystende var det \u00e5 erfare at noen somaliere man forventer er godt integrert, da de har utdannelse og er i gode jobber, b\u00e5de medvirker til kj\u00f8nnslemlestelse og selv praktiserer barneekteskap med kj\u00f8nnslemlestede jenter. Generelt vil jeg p\u00e5st\u00e5 at store deler av den somaliske befolkningen i Oslo (men ogs\u00e5 i andre st\u00f8rre byer) har laget seg egne og helt avsondrede samfunn i samfunnet v\u00e5rt. I tillegg er trafikken mellom Somaliland og Norge betydelig. Mange har etablert seg med betydelige boligmasser i en by som Hargeisa, \"hovedstaden\" i Somaliland. Samlet sett er disse p\u00e5pekte faktorene foruroligende og underbygger at kj\u00f8nnslemlestelse kan v\u00e6re sv\u00e6rt utbredt blant norsksomaliere.\\[33\\]\n\nVerken jeg eller hvilken som helst forsker i Norge kan sl\u00e5 fast hvor mange jenter med somalisk bakgrunn som utsettes for kj\u00f8nnslemlestelse. F\u00f8r dette prosjektet knyttet til somaliere fryktet jeg at rundt halvparten av somaliske jenter som f\u00f8des i Norge eller som kommer hit som barn f\u00f8r de er lemlestet, blir utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. Etter \u00e5 ha kommet n\u00e6rmere den somaliske befolkningen, frykter jeg at opp mot 70 til 80 prosent rammes. Tre uttalelser bygger ytterligere oppunder mitt inntrykk. Under prosjektet hadde vi periodevis ganske n\u00e6r kontakt med Oslopolitiet. Denne kommentaren falt fra en ansatt midt under en intens etterforskningsrunde: \"Uansett hvilken somalisk familie vi g\u00e5r inn i vil vi finne kj\u00f8nnslemlestelse.\" I boken *Se oss*, skriver norsksomaliske Amal Aden kun \u00e9n setning om utbredelse av kj\u00f8nnslemlestelse blant somaliere i Norge: \"Omskj\u00e6ring er ikke et tema blant somaliere, det er en selvf\u00f8lge at alle skal omskj\u00e6res.\" \\[34\\] Selvsagt mener verden politibetjenten eller Aden at alle somaliske jenter blir lemlestet, men deres uttalelser vitner om et mulig foruroligende h\u00f8yt omfang, det samme gj\u00f8r denne *mangelen* p\u00e5 uttalelse: Den st\u00f8rste moskeen som somaliere i Norge sokner til, heter Tawfiiq Islamsk Senter i Oslo, og har 4\u00a0000 medlemmer. Denne moskeen ble filmet med skjult kamera av TV2 i \u00e5r 2000, og det fremkom klar st\u00f8tte til kj\u00f8nnslemlestelse. I 2007, alts\u00e5 syv \u00e5r senere og etter massiv satsning p\u00e5 informasjons- og holdningsarbeid fra myndighetens side, henvendte Dagsavisen seg til moskeen for \u00e5 innhente moskeledelsens syn p\u00e5 \"omskj\u00e6ring\", nektet ledelsen \u00e5 uttale seg og henviste avisen til Islamsk R\u00e5d Norge, som de er medlemmer.\\[35\\] Moskeens ideologi er forankret i shafi-skolen, som alts\u00e5 p\u00e5byr kj\u00f8nnslemlestelse.\n\nJeg vil driste meg til \u00e5 hevde at noen gjetninger er mer kvalifiserte enn andre. N\u00e5r Sylvia Brustad lener seg p\u00e5 ISF og postulerer at omfagnet av kj\u00f8nnslemlestelse \"antas \u00e5 g\u00e5 ned\", vil jeg s\u00e5ledes svare tilbake at, nei, det er gode grunner til \u00e5 frykte at omfanget tvert om g\u00e5r opp, fordi kj\u00f8nnslemlestelse har befestet seg i Norge og Europa og, ikke minst, fordi befolkningsgruppene som praktiserer denne tradisjonen, vokser hurtig. Dessuten m\u00e5 dette gjentas: det er ingenting \u00e5 \"g\u00e5 ned\" fra, da ingen noen gang har dokumentert utbredelsen.\n\nOgs\u00e5 denne kommentaren om utbredelse b\u00f8r siteres, en kommentar som tilh\u00f8rer antropologen Inger-Lise Lien, da ISF publiserte sitt funn av 15 utf\u00f8rte kj\u00f8nnslemlestelser: \"Hvis man er p\u00e5 fisketur og f\u00e5r fem fisk, betyr ikke dette at det kun er fem fisk i havet.\" \\[36\\]\n\n\\[1\\] NRK 22.juni 2007.\n\n\\[2\\] Dagsavisen 5.oktober 2007.\n\n\\[3\\] Eksempelvis i boken *Feminin integrering. Utfordringer i et fleretnisk samfunn*, HRS/Kolofon 2003. HRS lobbet ogs\u00e5 frem et flertall i Kommunalkomiteen p\u00e5 Stortinget i mai 2005 som gjennom \"St.meld. nr. 49 Om mangfold gjennom inkludering og deltakelse \u2013 Ansvar og frihet\", p\u00e5la dav\u00e6rende Bondevik-11 regjeringen \u00e5 utrede hvordan helseunders\u00f8kelser kan innf\u00f8res for \u00e5 forebygge og avdekke kj\u00f8nnslemlestelse, samt gj\u00f8re foreldre straffeansvarlige.\n\n\\[4\\] I Norge i dag har vi jenter med bakgrunn fra over 30 land der kj\u00f8nnslemlestelse praktiseres. Det eksakte antallet jenter under 19 \u00e5r som er i risikosonen, kan ingen n\u00f8yaktig estimere, f\u00f8rst og fremst fordi det ikke er tillatt \u00e5 registrere personers etniske og religi\u00f8se bakgrunn. Dette betyr eksempelvis at vi ikke vet hvor mange kurdiske jenter fra Nord-Irak som bor i Norge, et omr\u00e5de med rundt 60 prosent utbredelse av kj\u00f8nnslemlestelse. Irakere i Norge har nemlig b\u00e5de arabisk og kurdisk bakgrunn. Tall fra SSB viser imidlertid at vi har over 10\u00a0000 jenter i Norge i dag med bakgrunn fra land der kj\u00f8nnslemlestelse praktiseres (da er ikke de nevnte kurderne medregnet). Se eksempelvis rapporten \"Norskf\u00f8dte jenter kj\u00f8nnslemlestes\", HRS 2005, der det blant annet er en oversikt over de fleste land der kj\u00f8nnslemlestelse s\u00e6rlig er aktuelt.\n\n\\[5\\] \"Kj\u00f8nnslemlestelse i Norge \u2013 kartlegging av omfang og forslag til videre tiltak\", 2008:8, Institutt for samfunnsforskning.\n\n\\[6\\] Hva som menes med \"vestlig syn p\u00e5 kvinnelig seksualitet\", sies det ikke noe om. Min erfaring er dog at lengsler og behov etter kj\u00e6rlighet og seksualitet i et stabilt og trygt forhold, er lik i \u00d8sten og Vesten, men forutsetningene for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket, er ikke n\u00f8dvendigvis de samme, da \u00d8sten i stor grad er basert p\u00e5 kollektivistiske samfunn, og individets muligheter for \u00e5 realisere egne behov dermed begrenses.\n\n\\[7\\] Dagbladet.no 8.januar 2001. Om lag trekvart \u00e5r etter at kvinnen hadde anmeldt ektemannen flyttet hun tilbake til han og trakk anmeldelsen. Oslopolitiet henla da saken, til tross for at det ble dokumentert ved Ullev\u00e5l sykehus at de norskf\u00f8dte tvillingene var blitt kj\u00f8nnslemlestet.\n\n\\[8\\] Anmeldelsene er referert i rapporten \"Norskf\u00f8dte jenter kj\u00f8nnslemlestes\", op.cic.\n\n\\[9\\] Se notatet \"Ekteskap blant utvalgte innvandrergrupper i Norge\", HRS N-1 2006, og rapporten \"Innvadring gjennom ekteskap\", HRS R-1 2005.\n\n\u00a0\n\\[10\\] Se eksempelvis b\u00f8kene *Exit folkhemssverige. En samh\u00e4llsmodels s\u00f6nderfall*, av Ingrid Bj\u00f6rkman, Jan Elfverson, Jonathan Friedman og \u00c5ke Wedin, Stens\u00f6 bok 2005, (ogs\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 nettet), og *Men st\u00f8rst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser*, av Hege Storhaug, Kagge 2006.\n\n\\[11\\] Dagbladet.no 17. mai og 19.mai 2009.\n\n\\[12\\] Min erfaring etter 17 \u00e5rs arbeid med arrangerte ekteskap blant muslimer, er at det generelt bare er \u00e9n gruppe som har avvist tradisjonen etter migrasjon, nemlig persiske flyktninger fra den politiske og intellektuelle eliten i Iran. Dette er for \u00f8vrig ogs\u00e5 personer som ofte er sv\u00e6rt islamkritiske etter \u00e5 ha opplevd Ayatollah Khomeinis regime.\n\n\\[13\\] Se for eksempel ogs\u00e5 foto i Tormod Strands bok, *Suaads reise. En dokumentar om kj\u00f8nnslemlestelse*, NRK Aktivum 2008, som levner ingen tvil om den sterkt \u00f8kende tildekningen av kvinner i Somalia.\n\n\\[14\\] Dagens Nyheter, 10.januar 2006. Erstatningen innebar 400\u00a0000 kr for kj\u00f8nnslemlestelse, og 150\u00a0000 kr for frihetsber\u00f8velse, seksuelle krenkelser ved \u00e5 sjekke jentas underliv for \u00e5 se om kj\u00f8nnslemlestelsen, jomfruhinnen og gjensyingen var intakt, samt grov vold, skriver Norbottens Kuriren, 10.februar 2006.\n\n\\[16\\] Dette skal ha skjedd i en sak som etterforskes av norsk politi. En norsksomalisk barnebrud skal ha blitt sjekket av moren dagen f\u00f8r hun skulle overleveres den norsksomaliske ektemannen i Oslo. HRS har anmeldt saken og av hensyn til politiets etterforskning kan jeg ikke utdype forholdene her.\n\n\\[17\\] \"Partial Translation of Sunan Abu Dawud\", 1984. Tilgjengelig p\u00e5 nettet, usc.edu.\n\n\\[18\\] Sunna-omskj\u00e6ring innebefatter stort sett avskj\u00e6ring av hele eller deler av klitoris, eventuelt ogs\u00e5 deler av indre kj\u00f8nnslepper, etter Verdens helseorganisasjons definisjon er dette type 1 og type 11.\n\n\\[19\\] *Circumcision in Islam,* av Abdu'r-Razzaq Abu Bakr, Dar Al Taqwa Ltd 1998.\n\n\\[20\\]Se for eksempel \u00abEncyclopedia of Religion\u00bb, om islam av Peter Antes (Chicago 1990).\n\n\\[21\\] \"A report on: Genital mutilation of Southern Kurdistan (Iraq)\", Euro Kurd Human Rights-HER, nr.12A, Stockholm 2009.\n\n\u00a0\n\n\\[22\\] La meg understreke at pakistanere i stort monn b\u00e5de her og i Pakistan, er sterke motstandere av kj\u00f8nnslemlestelse. Det er etter min erfaring heller nesten ingen av dem som kjenner til at det finnes en shia-minoritet i Pakistan som kj\u00f8nnslemlester jenter. Etter \u00e5 ha kjent pakistanere i 17 \u00e5r n\u00e5, har jeg kun m\u00f8tt \u00e9n person som kjente til at den nevnte minoriteten praktiserer kj\u00f8nnslemlestelse, en samfunnsengasjert intellektuell kvinne i Islamabad. Det var da ogs\u00e5 hun som gjorde meg oppmerksom p\u00e5 dette. Ved s\u00f8k p\u00e5 nettet finner man ogs\u00e5 sv\u00e6rt begrenset informasjon om denne minoriteten og kj\u00f8nnslemlestelse, ikke stort annet enn at praksisen bekreftes.\n\n\\[23\\] Kronikken \"De andre fortellingene\", Aftenposten.no 10.september 2008.\n\n\\[24\\] E-post datert 22.mai 2009.\n\n\\[25\\] Dagbladet.no 29.august 2005.\n\n\\[26\\] Studien er utf\u00f8rt av the Foundation for Women's Health, Research and Development (Forward) i samarbeid med forskere fra City University og the London School of Hygiene and Tropical Medicine. Her referert fra Guardian.co.uk 10.oktober 2007.\n\n\\[27\\] Trouw.nl 19.januar 2007.\n\n\\[28\\] Da er henholdsvis Kenya med utbredelse p\u00e5 38 prosent, Ghana, med utbredelse p\u00e5 30 prosent, og Nigeria med utbredelse p\u00e5 25 prosent, tatt ut.\n\n\\[29\\] \"Die Anwendung der FEMAL GENITAL MUTILATION (fgm) bei Migrantinnen in \u00d4sterreich,\" Afrikanische Frauenorganisation in Wien, oktober 2000.\n\n\\[30\\] Denne informasjonen ga Piet meg muntlig i Paris i 2003 i forbindelse med en rettssak om kj\u00f8nnslemlestelse. I 2005 formidlet hun dette ogs\u00e5 i Stortinget. Jeg vil legge til her at det er p\u00e5 siden av denne bokens form\u00e5l p\u00e5 diskutere helseunders\u00f8kelser eller ei i skolealderen, med tanke p\u00e5 at foreldre kan utsette kj\u00f8nnslemlestelse til h\u00f8yere alder p\u00e5 barnet for ikke \u00e5 ble avsl\u00f8rt.\n\n\\[31\\] Jeg kan ikke av hensyn til sikkerhet fortelle hvordan vi fikk verifisert at jentene var kj\u00f8nnslemlestet. Oslopolitiet har f\u00e5tt informasjonen muntlig, og p\u00e5 denne bakgrunnen ble foreldrene siktet for kj\u00f8nnslemlestelse av disse jentene.\n\n\\[32\\] Rapporten \"Norskf\u00f8dte jenter kj\u00f8nnslemlestes\", HRS R-2 2005. Den ene saken ble henlagt p\u00e5 grunn av foreldelsesfrist p\u00e5 10 \u00e5r fra lemlestelsen er utf\u00f8rt. Foreldrene hevdet jenta ble lemlestet som spedbarn, en m\u00e5ned gammel, og jenta var blitt 10 \u00e5r da hun ble unders\u00f8kt. I saken med de fem s\u00f8strene, foreligger det siktelse av begge foreldrene, og faren ble varetektsfengslet sommeren 2008, som var en historisk fengsling i norsk sammenheng. Politiet sliter imidlertid med \u00e5 f\u00e5 tilbakef\u00f8rt de fire norske statsborgerne i Gambia, derfor er det ikke tatt ut tiltale forel\u00f8pig.\n\n\\[33\\] Rapporten om dette prosjektet, som vi ferdigstilte i juni 2009, m\u00e5tte vi legge i skuffen av hensyn til politiets etterforskning. I l\u00f8pet av senvinteren og v\u00e5ren 2009, informerte vi imidlertid flere statsr\u00e5der om funnene v\u00e5re i m\u00f8ter, som Justisminister Knut Storberget, og Helse- og omsorgsminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen.\n\n\\[34\\] *Se* oss. *En bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne*, av Amal Aden (Aschehoug 2008).\n\n\\[35\\] Dagsavisen.no 28.juni 2008. Dette var bare et par dager etter at NRKs Tormod Strand avsl\u00f8rte kj\u00f8nnslemlestelse av norsksomaliske jenter I Somalia.\n\n\\[36\\] Sagt i privat samtale til meg. Lien er for \u00f8vrig ansatt ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, der hun arbeider p\u00e5 et prosjekt om kj\u00f8nnslemlestelse.\n\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n\n\n\nHege Storhaug\n\nHege Storhaug er informasjonsansvarlig i HRS. Siden 1992 har hun jobbet p\u00e5 dette feltet ogs\u00e5 som journalist og forfatter. Temaene har gjennomg\u00e5ende v\u00e6rt knyttet til innvandrere i lys av menneskerettigheter og jenter/kvinners status. Hun har ogs\u00e5 forfattet ni b\u00f8ker, den siste (2015), handlet om islams inntog i Europa. Den kan kj\u00f8pes her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47a92e18-770b-4486-8f8c-2f7d74bb1ac6"} +{"url": "https://steinskog.wordpress.com/2009/03/07/calling-occupants-of-interplanetary-craft/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:17Z", "text": "# steinskog\n\nsaxa loquuntur\\! \u2013 som man roper i skogen\n\n-----\n\n\u00ab Hva med en\u00a0musiker?\nCalling Occupants II? \u00bb\n## Calling Occupants Of Interplanetary\u00a0Craft\n\nN\u00e5r det gjelder *outer space* \u2013 eller det interplanetariske \u2013 har mine bloggposter definitivt v\u00e6rt mest opptatt av afronauter (se for eksempel her og videre linker i den posten). Men jeg har ogs\u00e5 blogget andre tiln\u00e6rminger til temaet (se eksempelvis her og her).\n\nI dag tar vi enda en vending. Her er Klaatu med \"Calling Occupants Of Interplanetary Crafts,\" hentet fra plata *3:47 EST*, fra 1976:\n\n \nKlaatu var et canadisk progrockband, og bandnavnet er hentet fra en karakter i The Day the Earth Stood Still (fra 1951, regissert av Robert Wise). \n\n \nOg her er coverversjonen, med The Carpenters (og den er fra 1977), Karen Carpenter har en undervurdert stemme:\n\n \nWorld Contact Day? Man pr\u00f8vde seg 15. mars i 1953, der organisasjonen \"International Flying Saucer Bureau\" organiserte hendelsen (se her), men s\u00e5 vidt jeg har klart \u00e5 finne ut er det ikke noe som har blitt gjentatt siden. Men elementer fra \"Calling Occupants\" ble brukt som sample av Dyewitness i 1991 i \"Observing The Earth\":\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb771ff7-b58c-426d-8093-41de28be01ee"} +{"url": "http://nikolinepalandet.blogspot.com/2011/01/dette-er-ikkje-eit-innlegg-for-sarte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:51Z", "text": " \n\nDet er ikkje s\u00e5 mykje \u00e5 seia \u2013 det talar for seg sj\u00f8lv dette\u2026.\n\n\nDet verste er at her m\u00e5 eg verkeleg vera med \u00e5 ta eit tak,for innimellom filer,skruer,sagblad,h\u00f8vlar og motordeler befinn det seg ei dr\u00f8ss med gamle sm\u00e5 \"skattar\" i mine auger,men som er bos og gamalt rukkel i andre sine auger.\n\nDenne eine verkstaden etter svigerfar skal gjerast om til eit brukande rom med tid og stunder \u2013 men som sagt\u2026 korleis skal ein gripa det an??\n\n\n\nEg skal i alle fall IKKJE\n\n\n\nHa ein fin dag folkens \u2013 hvis de ikkje har besvimt av innlegget i dag,d\u00e5\u2026 :0)\n\n Lagt inn av Nikoline kl. 12:43 \n\n\nDetta vitnar om enorm kreativitet og arbeidsglede og om \u00e5 ta vare p\u00e5 ting........pass for all del p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 skattane. \nMen masse jobb, ser eg....\n\n 19. januar 2011 kl. 13:07 \n\n\n\n\n\nRuth sa...\n\nFor et fantastisk rom. Og for en lykke det m\u00e5 ha v\u00e6rt \u00e5 kunne ta vare p\u00e5 alt en kunne komme til \u00e5 trenge en gang. Men jeg misunner deg ikke jobben med \u00e5 f\u00e5 ryddet. Jeg h\u00e5per virkelig du finner masse ekstra spesielle sm\u00e5 skatter. ;)\n\n 19. januar 2011 kl. 13:16 \n\n\n\n\n\nHavfruen sa...\n\nHehe:) Jeg lo da jeg skrolla meg nedover\\!\\! Du f\u00e5r nesten bare begynne i et hj\u00f8rne og jobbe deg utover, hehe:)) \nLei deg container for noe kan helt sikkert kastes:) \nMasse lykke til:) \nKlem fra meg:)\n\n 19. januar 2011 kl. 13:17 \n\n\n\n\n\nnaturglede/Randi Lind sa...\n\nDet minnet om v\u00e5r kjeller????Her var det mange skatter for b\u00e5de oss og mannfolk. Tror nok du skal sp\u00f8rre noen \"eksperter\" her, for det kan v\u00e6re mye penger \u00e5 hente i gammle maskiner og redskap.Du aner ikke hva en liten \"duppeditt\" kan koste, for de som forst\u00e5r seg p\u00e5 det\\! Men du m\u00e5 selvf\u00f8lgelig g\u00e5 igjennom alt selv og finne dine favoritter f\u00f8rst. Det du ikke f\u00e5r solgt til maskininteresserte, motorsykkelfantaster og redskapssyke, f\u00e5r du ta med p\u00e5 et marked eller ha garasjesalg en dag til v\u00e5ren.Det var mitt tips, men du f\u00e5r sikkert flere etterhvert. Lykke til\\!\n\n 19. januar 2011 kl. 13:23 \n\n\n\n\n\nHer har det bodd en mann som likte \u00e5 gj\u00f8re det meste selv\\! Og fingernem m\u00e5 han ogs\u00e5 ha v\u00e6rt. Her ville jeg gjort som Randi foresl\u00e5r, nemlig \u00e5 ha garasjesalg, eller \"kjellersalg\" blir det vel da :) Plukk f\u00f8rst ut de skattene du vil ha. S\u00e5 n\u00e5r andre har kj\u00f8pt sine \"skatter\" kan du leie en container. Uff, her har du jobb i mange timer ;)\n\n 19. januar 2011 kl. 13:31 \n\n\n\n\n\nHehe...ja her har du en jobb\\! \nVed f\u00f8rste \u00f8yekast hadde jeg nok rygget fort ut igjen:) Men som Havfruen sier..her m\u00e5 man bare begynne i et hj\u00f8rne og jobbe seg utover. Hylle for hylle, skuff for skuff. \nMen tenk hvordan svigerfar din har kost seg her\\!\\!\\! \n \nLykke til\\! \n \nKlem fra Turid;) \n \nPS. Verkstedet her i kjelleren er ikke s\u00e5 veldig mye bedre..hihi;)\n\n 19. januar 2011 kl. 13:54 \n\n\n\n\n\nJannickes Hjemmekos sa...\n\nHei, hei \nJa, hvordan tar en fatt p\u00e5 noe slikt? Jeg har en tilsvarende (men kanskje ikke s\u00e5 mye sm\u00e5ting) og har tenkt \u00e5 legge en presenning i hagen til v\u00e5ren - b\u00e6re ut ting og sortere dem i \"ta vare p\u00e5\" og \"kaste\". Sette opp hyller og f\u00e5 tingene i system. Lykke til med kjelleren din, det var godt \u00e5 se at andre ogs\u00e5 har en rotete kjeller. Klem fra meg\n\n 19. januar 2011 kl. 14:01 \n\n\n\n\n\nBl\u00e5tt til lyst sa...\n\nHe, he - han m\u00e5 virkelig ha v\u00e6rt en blanding av Petter Smart og Professor Baltazar\\! \nFantastik\\! Man en hobbytekniker ville blekne av misunnelse over disse skattene - det er rart hva man plutselig f\u00e5r bruk for. \nDu f\u00e5r bare begynne fra en kant - kastes, selges, beholdes.... \nLykke til - klem fra Liv\n\n 19. januar 2011 kl. 14:35 \n\n\n\n\n\naase sa...\n\nHerlig......her er det ikke mye \u00e5 kaste nei. Dette m\u00e5 du raskt g\u00e5 ijennom og ta det du skal ha. Bare den ene industrilampa hadde jo noen damer her blitt \"sm\u00e5gale\" over \u00e5 f\u00e5 tak i\\!\\! \n \nMetall har meget god pris i forhold til gjenvinning om dagen s\u00e5 du b\u00f8r nok levere til en st\u00f8rre skraphandler. \n \nJeg som driver mye med markeder og salg, ser vel at dette blir ganske umulig \u00e5 bli kvitt p\u00e5 et garasjesalg..... \n \nJeg vil tro du f\u00e5r endel tusen for dette er MANGE kilo alts\u00e5....men JOBB DET ER DET\\!\\! \n \nHer leverer vi til Hellik Teigen... \n \nLykke til n\u00e5r du engang begynner....mange minner om en kreativ og herlig mann dette\\!\\!\n\n 19. januar 2011 kl. 15:27 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nLykke til.......\n\n 19. januar 2011 kl. 16:08 \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nJa det m\u00e5 en sei var rom med mye spennende ting og tang i. Kan tenke meg du finner flere flotte skatter der. \nLitt av et arbeid \u00e5 rydde disse rommene, men det g\u00e5r nok bra kan jeg tenke meg. \nLykke til :)\n\n 19. januar 2011 kl. 18:03 \n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\n\nBesvimer ikke av denne type interi\u00f8r nei. Mannen min har et lignende rom, men jeg m\u00e5 bare innr\u00f8mme at jeg holder meg langt unna. Men det hender jeg m\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 innom p\u00e5 jakt etter den riktige type skru eller spiker, men oppholdet blir ikke lengre enn n\u00f8dvendig.....\n\n 19. januar 2011 kl. 19:24 \n\n\n\n\n\nVform sa...\n\nH\u00c4RLIGT ... k\u00e4nner igen det d\u00e4r ... fr\u00e5n min far\\! \nHan brukade s\u00e4ga \"jag har nog ... men var\\!\" \n\u00d6nskar du visar \"efter-bilder\" ocks\u00e5 :O) \nHa en fin vecka :)\n\n 19. januar 2011 kl. 20:43 \n\n\n\n\n\nVioletta sa...\n\nHa-ha-ha, ja hva gj\u00f8r man? Tror jeg hadde stengt d\u00f8ra og g\u00e5tt...og ventet til en annen dag. \nMen her er det mye spennende ogs\u00e5. Se p\u00e5 de lampene da, siste skrik\\! ;-)\n\n 19. januar 2011 kl. 20:58 \n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nHer har det v\u00e6rt kreativitet og godt arbeid i skj\u00f8nn forening\\!..og det finnes nok mange skatter her\\! \nDu f\u00e5r finne noen som kan tenke seg \u00e5 komme \u00e5 plukke f\u00f8rst;)' \nGodt \u00e5 se, synes jeg, klem fra meg;)\n\n 19. januar 2011 kl. 21:51 \n\n\n\n\n\nNostalgia sa...\nHi,hi :-) Lett \u00e5 se at det har v\u00e6rt en mann som har regjert her ja :-) Tror jeg hadde lukket d\u00f8ren stille igjen, kastet n\u00f8kkelen og glemt hee rommet ;-) \n \n\u00d8nsker deg en fin kveld \\! \nklem, Nostalgia\n\n 19. januar 2011 kl. 21:52 \n\n - tovepia\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf8105b4-4f1a-4ee9-abe8-f8c1a3e0a8d4"} +{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/lydogbilde/article909013.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:38:59Z", "text": "GoPro Hero 3+ White Edition \u00a9 Tron H\u00f8gvold\n\n\n\nTekst og foto: Trond H\u00f8gvold\n\nPublisert 21.5.14\n#### **GoPro3 Spesifikasjoner**\n\n - 720p-video: 25, 30, 50, 60 fps\n - 1080p-video: 25, 30 fps\n - Fotooppl\u00f8sning: 5 megapiksler\n - Vidvinkel: 170 grader\n - Bildestabilisator: Nei\n - Tr\u00e5dl\u00f8sfunksjon: WiFi\n - GPS: nei\n - LCD-s\u00f8ker: nei, ekstrautstyr\n - Vekt kamera: 76 gram\n - Vekt med hus: 138 gram\n - Vanntett: 40 meter med hus\n - M\u00e5lt batteritid 1080p/30 fps: 2t 34 min\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### S\u00e5 enkelt er det \u00e5 lage Lego-film med telefonen\n\nGenialt vinterferieprosjekt for store og sm\u00e5.\n\n - \n - \n### Kort sagt:\n\n**+** Bra pris\n\n**+** Bra videokvalitet\n\n**+** WiFi mulighet\n\n \n\n**-** Ikke 1080p@60fps eller 720p@120fps.\n\n**-** Lite medf\u00f8lgende utstyr\n\nSkal jeg g\u00e5 for Black, eller holder det med White eller Silver? Det er sp\u00f8rsm\u00e5l GoPro-kj\u00f8pere stiller seg, og for \u00e5 illustrere forskjellen har vi tatt med rimeligste GoPro-variant, Hero 3 White i testen. Her f\u00e5r du mindre ekstrautstyr i esken, men det er ogs\u00e5 forskjeller under panseret p\u00e5 selve kameraet.\n\nHer f\u00e5r du 720p opptil 60 fps og 1080p i 30 fps. Det holder for mange, men et 120 fps-modus i 720p hadde jo v\u00e6rt fint i forhold til slowmotion. Fotoegenskapene er ogs\u00e5 mer sparsommelige, med vanlig enkeltbilde, timelapse og burst-modus, som bare greier 3 bilder i sekundet.\n\nMen kameraet har WiFi, og kan brukes med appen og GoPros fjernkontroll, som kan kj\u00f8pes separat. Dermed er alts\u00e5 det mest grunnleggende p\u00e5 plass, og bildekvaliteten er ogs\u00e5 s\u00e5pass bra at dette absolutt er et godt alternativ for dem som ikke vil grave dypere i lommeboka.\n\nMerk ogs\u00e5 at GoPro Hero 3 White Edition sammen med Garmin Virb Elite er det eneste kameraet som greier 2t 30 min i batteritesten. Rundt en halvtime bedre enn toppmodellen, faktisk. Det er ogs\u00e5 blant de aller letteste i testen.\n\nModusene som mangler setter flere kreative begrensninger, men bildekvaliteten i HD-opptakene den leverer er gode. Lysm\u00e5leren reagerer raskt n\u00e5r man g\u00e5r fra sollys til skygge og omvendt.\n\nMindre dynamisk omfang enn toppmodellen er det selvf\u00f8lgelig, men skarpheten er omtrent like god.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85e55175-01f7-4e07-af35-67268ffd1740"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Apner-for-hytteflytting-pa-Floyen-63708b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:19Z", "text": "# \u00c5pner for hytteflytting p\u00e5 Fl\u00f8yen\n\n\nAtle Andersson\n\n 16. april 2003 06:00 \n\n\u2014 Vi m\u00e5 aldri komme dit hen at aktiviteten i Fl\u00f8yen-omr\u00e5det gj\u00f8r drikkevannet til byens befolkning ubrukelig, sier Johnsen, som er byr\u00e5d for milj\u00f8, byutvikling og tekniske tjenester.\n\nS\u00f8ndag skrev BT at vann- og avl\u00f8psetaten i kommunen vil flytte b\u00e5de tradisjonsrike Brushytten og de fire hyttene som utgj\u00f8r fritidssenteret Aasebu.\n\nBegrunnelsen er at hyttene, og aktivitetene rundt dem, utgj\u00f8r en potensiell forurensningsfare. Begge ligger innenfor nedslagsfeltet til drikkevannskilden Svartediket.\n\n**- For tidlig \u00e5 fastsl\u00e5**\n\nForslaget har ikke uventet skapt b\u00f8lger. Byr\u00e5d Nils Arild Johnsen har det politiske ansvaret for s\u00e5 vel Gr\u00f8nn avdeling som Vann- og avl\u00f8psetaten. Sp-politikeren f\u00e5r dermed den delikate jobben \u00e5 balansere friluftsinteressene mot behovet for \u00e5 gi innbyggerne rent drikkevann.\n\n\u2014 N\u00e5 m\u00e5 vi sette oss ned og finne fornuftige l\u00f8sninger for mange \u00e5r fremover. Helsemyndighetenes argumenter kommer til \u00e5 veie tungt i denne prosessen, varsler Johnsen.\n\nHan sier det er for tidlig \u00e5 fastsl\u00e5 om hyttene m\u00e5 flyttes, det vil si ut av nedslagsfeltet og n\u00e6rmere Fl\u00f8yen. - Men jeg har merket meg at eieren av Brushytten alt er i god dialog med vann- og avl\u00f8psetaten om \u00e5 finne en alternativ lokalisering, sier Johnsen.\n\n**\u00abIkke strenge\u00bb**\n\n\u2014 Er ikke restriksjonene p\u00e5 Byfjellene urimelig strenge? I enkelte andre kommuner f\u00e5r jo folk drive hobbyfiske i drikkevann.\n\n\u2014 Vi er ikke spesielt strenge. Det overrasker meg imidlertid veldig at man tillater fiske i drikkevann, for eksempel i Fjell kommune. Dessuten m\u00e5 vi ta i betraktning folketallet i Bergen. \u00c5 slippe l\u00f8s byens befolkning med stang og sn\u00f8re i drikkevannskildene, er ikke forsvarlig, mener Johnsen.\n\nDermed f\u00e5r Bergen Turlag neppe oppfylt ett av sine hoved\u00f8nsker for den nye bruksplanen for Fl\u00f8yen-omr\u00e5det. Turlaget mener dagens bestemmelser er for strenge, og vil blant annet tillate sk\u00f8ytel\u00f8ping og fiske i drikkevannene.\n\n**Vannkvaliteten m\u00e5 bedres**\n\nByr\u00e5d Johnsen advarer sterkt mot frislepp av denne type aktiviteter.\n\n\u2014 Vi begynner etter hvert \u00e5 f\u00e5 bra kvalitet p\u00e5 drikkevannet i Bergen, men det er enn\u00e5 ikke godt nok i forhold til EUs strenge regelverk. Kommunen har brukt vanvittig mye ressurser p\u00e5 \u00e5 forbedre kvaliteten. Denne storsatsingen m\u00e5 vi bygge videre p\u00e5, sier Nils Arild Johnsen.\n\nHan tror likevel det er fullt mulig \u00e5 gi friluftsglade byfolk handlingsrom nok i naturen, uten at det skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av drikkevannskildene.\n\n\u2014 Innbyggerne i Bergen har jevnt over v\u00e6rt flinke til \u00e5 bruke Fl\u00f8yen p\u00e5 en fin og ryddig m\u00e5te. Byr\u00e5det \u00f8nsker at forvaltningen blir like god og balansert ogs\u00e5 i fremtiden, sier Johnsen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a726cf96-a7cc-403a-978d-16ddef654da6"} +{"url": "http://www.darmowepozycjonowanie.eu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:13:20Z", "text": "## Hvordan kj\u00f8pe Cialis p\u00e5 nett?\n\n**Du kan helt lovlig kj\u00f8pe Cialis p\u00e5 nett, men se opp for de mange ulovlige nettapotekene som selger potensielt skadelige potenspiller. Informasjon om hvor og hvordan du lovlig kan bestille Cialis online, litt om effekt og fordeler, informasjon om Cialis Daily, samt tips om andre potenspiller er noa av det du finner informasjon om p\u00e5 dette nettstedet.**\n\n## Viktig oppdatering\n\nNorske helsemyndigheter frar\u00e5der bestilling av resept og av reseptbelagte legemidler online, blant annet fordi det ikke er trygt, fordi det kan v\u00e6re ulovlig og fordi du kan ende opp med falske legemidler solgt av kriminelle akt\u00f8rer. Vi kjenner dessverre ikke lenger til noen muligheter hvor du trygt og lovlig kan bestille legemidler. Vi kommer tilbake med mer informasjon om gode naturlige alternativer der det er aktuelt og her finner du et popul\u00e6rt og reseptfritt potensmiddel\n\n## Det er helt lovlig\n\nI f\u00f8lge loven er det er helt lovlig \u00e5 bestille Cialis og andre reseptbelagte medisiner fra et land innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det, dersom forskrivelsen av medikamentet ble gjort av en registrert lege innenfor E\u00d8S og apoteket som sender ut medisinen din ogs\u00e5 er registrert innenfor E\u00d8S. I tillegg m\u00e5 du v\u00e6re over 18 \u00e5r og mengden m\u00e5 ikke overstige 3 m\u00e5neders forbruk. Kort forklart s\u00f8rger de for at alle lovens krav er oppfylt og du kan trygt kj\u00f8pe Cialis fra deres nettsider.\n\n**Viktig:** I oktober 2015 endret norske myndigheter loven, slik at det ikke lenger er tillatt \u00e5 importere reseptbelagte legemidler. Det er imidlertid fremdeles lovlig \u00e5 kj\u00f8pe slike produkter fra en nettklinikken vi lenker til, fordi de n\u00e5 har innledet et samarbeid med ett norske apotek. Legg i den sammenheng merke til at du ogs\u00e5 kan velge kun \u00e5 bestille resepten og at denne er gyldig i alle norske apotek.\n\n## Det er helt trygt\n\nDet er helt trygt \u00e5 kj\u00f8pe Cialis p\u00e5 nett, vel \u00e5 merke dersom du bestiller fra deres sider. Som nevnt driver de med godkjennelse fra britiske helsemyndigheter og de benytter seg kun av EU-godkjente leger og apotek. Videre selger de kun autentiske legemidler og de s\u00f8rger for at alt er helt lovlig. Kort forklart er dette et meget seri\u00f8st nettsted som ikke p\u00e5 noen m\u00e5te kan sammenlignes med de mange ulovlige nettapotekene du kan lese om i neste avsnitt.\n\n## Nesten alle driver ulovlig\n\nDersom du g\u00e5r til Google eller en annen s\u00f8kemotor og s\u00f8ker p\u00e5 Viagra Norge, Cialis uten resept eller hvordan kj\u00f8pe Cialis p\u00e5 nett vil sannsynligvis mer enn 90 prosent av sidene som dukker opp i s\u00f8keresultatene v\u00e6re ulovlige nettapotek. Disse kan gjerne hevde at de selger Cialis uten resept og at det er helt lovlig, men det er totalt feil.\n\n - Les hva legemiddelverket uttaler om dette\n\nVirkestoffer i Cialis som heter Tadalafil er nemlig reseptbelagt og dermed finnes det kun en lovlig mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe Cialis. Du m\u00e5 bestille fra en akt\u00f8r som tilbyr resept i samarbeid med godkjent lege, slik som denne klinikken. Legg ogs\u00e5 merke til at mange av de ulovlige nettapotekene selger tvilsomme kopier som kan v\u00e6re direkte skadelige. Unng\u00e5 for all del ulovlige nettapotek\\!\n\n## Foretrekkes av de fleste\n\nStadig flere velger Cialis og dette er n\u00e5 den mest popul\u00e6re behandlingen av erektil dysfunksjon (impotens). Mye av forklaringen p\u00e5 det er at denne potenspillen gir effekt i opptil 36 timer, noe som gir muligheten til et spontant og tiln\u00e6rmet normalt sexliv. Det er naturligvis den lange virketiden som er \u00e5rsaken til at Cialis gjerne g\u00e5r under navnet helgepillen.\n\nLegg ellers merke til alternativet Cialis Daily som er ment for daglig behandling av erektil dysfunksjon og som derfor er en helt unik potensmedisin. Fordelene med dette alternativet er redusert risiko for bivirkninger og ikke minst frihet til \u00e5 ha sex n\u00e5r du vil. Du beh\u00f8ver ikke tenke p\u00e5 virketid og ikke trenger du \u00e5 planlegge n\u00e5r du skal ta potenspiller. Du kan bestille denne potenspillen fra samme sted som du lovlig kan kj\u00f8pe vanlig Cialis. \u00c4r du fr\u00e5n Sverige? Kolla artikeln k\u00f6pa Cialis lagligt\n## Viagra og andre potensmedisiner\n\nAlle potensmedisiner virker p\u00e5 samme m\u00e5te, ved \u00e5 \u00f8ke blodstr\u00f8mmen til penis. Men det finnes en del forskjeller b\u00e5de i virketid, mulige bivirkninger, med mer. Dersom du ikke \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe Cialis p\u00e5 nett, men i stedet vil fors\u00f8ke Spedra, Levitra, eller Viagra kan ogs\u00e5 disse potensmedisinene bestilles. Spedra er for \u00f8vrig en helt ny potensmedisin som virker meget raskt. Nedenfor finner du muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe Cialis p\u00e5 nett. Her kan du lese om og bestille andre potenspiller.\n\n**NB:** Dette legemiddelet er ikke godkjent for kvinner og det er ingen lovlige nettsteder som selger denne potensmedisinen til noen andre enn menn som har et reelt behov , noe du kan lese mer om i denne artikkelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dbb0ea3-f604-41e8-8437-c1cf9c006a0a"} +{"url": "http://vagsbygdhagegale.blogspot.com/2008_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:08Z", "text": "\n\n## onsdag 13. august 2008\n\n### Augustm\u00f8te p\u00e5 M\u00f8vik\n\n \n**A**ugust,ja. Det skal jo v\u00e6re s\u00e5 veldig fint og varmt da. Men i g\u00e5r var det ikke mye som minnet om sommer. Men vi hagegale trosser v\u00e6r og vind, og benker oss i hagen. \nMed en varmelampe, noen tepper, kaffe og stearinlys, ble det kjempekoselig. Regnet h\u00f8ljet ned til tider s\u00e5 vi knapt kunne h\u00f8re oss selv prate. Men det gjorde jo ingenting\\! \n \nFr\u00f8h\u00f8sting, og slikt ble jo et tema. Og vi bestemte oss for \u00e5 h\u00f8ste fr\u00f8 s\u00e5 godt vi kunne selv. S\u00e5 f\u00e5r vi se om vi f\u00e5r tatt en byttekveld senere p\u00e5 \u00e5ret. Det er alltid g\u00f8yere \u00e5 bytte fr\u00f8 med hverandre enn \u00e5 bare kj\u00f8pe de. Ofte f\u00e5r man sorter man ikke f\u00e5r tak i andre steder. Erfaringer om s\u00e5ing og spiring ble ogs\u00e5 delt. Og hvor gjemmer man spirepottene hen, s\u00e5 ikke ektefeller og andre familiemedlemmer oppdager at man faktisk s\u00e5r mer enn hva som er regnet som \"normalt\". Ha-ha. \n \nNeste m\u00f8te blir i S\u00f8gne hos Edith den **9 September kl 1900**. **Veibeskrivelse** , send mail til Edith. \n \nTa gjerne med noen andre hagegale, eller noe som burde bli det\\! :-)\n\n Lagt inn av Charlotte Myhre kl. 08:07 3 kommentarer \n\n \n\n \n\n## Kontakt og p\u00e5melding\n\nCharlotte Myhre \n\n \n\nHvem er vi? Vi er en gjeng hagegale, rett og slett. Vi treffes n\u00e5 og da for \u00e5 prate hage og planter p\u00e5 absolutt alle niv\u00e5er. Alt fra en krukke p\u00e5 verandaen til parker og jorder. Alt er intressant. Og alle niv\u00e5er er velkomne. Nybegynnere og eksperter i en salig blanding. Vi l\u00e6rer av hverandre. Bytter planter, fr\u00f8, stiklinger og mye annet. Vi bes\u00f8ker hverandres, kjente og ukjente hager. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dac8004-1080-4b8b-9872-d2238c2b6e8a"} +{"url": "https://trondheim.kommune.no/content/1117711296/Leie-Radhussalen---Magistratsalen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:57Z", "text": "# Leie R\u00e5dhussalen / Magistratsalen\n\n**De fleste arrangement i hovedbiblioteket foreg\u00e5r i \"R\u00e5dhussalen\" eller \"Magistratsalen\", begge i 2. etasje i hovedbiblioteket. \n \nBenytt inngangen fra Kongens gate og trappen rett innenfor d\u00f8ra. For bevegelseshemmede er det mulig \u00e5 komme inn via publikumsheisene i hovedbiblioteket. \n \nR\u00e5dhussalen kan leies til arrangementer. \n \nAlle bibliotekene har svarte postkasser for innlevering plassert utenfor sine lokaler. Gjelder ogs\u00e5 hovedbiblioteket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45c5913b-6ddb-4ec3-a0ab-eacffcfc50ab"} +{"url": "http://www.rbnett.no/nyheter/article10592426.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:25Z", "text": "Publisert: 29.01 2015 15:36 Sist oppdatert: 29.01 2015 16:35\n\nTorsdag m\u00e5tte politiadvokat Laura Havdal sl\u00e5 fast at det ikke blir straffeforf\u00f8lging av bortf\u00f8ringen av 7-\u00e5ringen fra et samv\u00e6r i regi av barnevernet.\n\n### Ikke grunnlag\n\nPolitiet har en rimelig oversikt over hva som skjedde fram til gutten ble funnet et d\u00f8gn etterp\u00e5 sammen med en mann i n\u00e6r relasjon, men \u00f8nsker enn\u00e5 ikke \u00e5 bekrefte om det var i utlandet.\n\n\u2013 Det er av hensyn til gutten. Mora er fortsatt siktet for falsk forklaring, og det gjenst\u00e5r noen etterforskningsskritt som gjelder andre sider av saka. Straffesaken om barnebortf\u00f8ring er det imidlertid ikke rettslig grunnlag for, sier hun til Romsdals Budstikke torsdag ettermiddag.\n\n### Midlertidig omsorg\n\n\u00c5rsaka er forholdet mellom straffeloven og barnevernloven.\n\nStraffelovens paragraf 216 som omhandler ulovlig bortf\u00f8ring av mindre\u00e5rige, tar i dag utgangspunkt i den som har den varige omsorgen for barnet.\n\n\u2013 Gutten i denne saka var plassert i fosterheim, men hadde ikke f\u00e5tt vedtak om varig omsorgsovertakelse etter paragraf 4\u201312 i barnevernloven, forteller Havdal.\n\n### Hull i lov\n\nI akutte situasjoner \u00abn\u00e5r barnet vil ta vesentlig skade av \u00e5 forbli i heimen\u00bb, kan barn flyttes midlertidig (paragraf 4-6, journ.anm.).\n\nUtfordringen er at de midlertidige overtakelsene kan vare lenge, fordi sakene skal innom Fylkesnemnda, og deretter tingretten om partene anker.\n\n\u2013 Da forsvinner av og til barn, forteller politiadvokaten, men straffeloven knytter dem ikke til ulovlig bortf\u00f8ring.\n\n**\u2013 Er dere maktesl\u00f8se med dagens regelverk?**\n\n\u2013 En slik bortf\u00f8ring er den f\u00f8rste i sitt slag her, men det er en kjensgjerning at noen barn forsvinner i l\u00f8pet av tida prosessen tar. V\u00e5r oppfatning er at dagens lovverk ikke gir tilfredsstillende beskyttelse av barna. Det er signalene fra dem som jobber med dette, og det er derfor satt i gang arbeid med \u00e5 vurdere om lovbestemmelsen skal endres. Da m\u00e5 man vurdere om ogs\u00e5 midlertidig omsorgsovertakelse skal inn i bortf\u00f8ringsparagrafen, sier Havdal.\n\n### Ikke kidnapping\n\nHun understreker at politiet er glade for at de sammen med barnevernet fikk gutten tilbake.\n\nSiktelsen mot mannen som ble p\u00e5grepet sammen med gutten vil ikke bli opprettholdt.\n\n**\u2013 Er det mulig med tiltale for \u00abalminnelig kidnapping\u00bb etter straffelovens paragraf 223?**\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt et tema under etterforskningen, men vi kom til at den ikke rammet dette forholdet. Det har med m\u00e5ten han ble bortf\u00f8rt p\u00e5 og omstendighetene for \u00f8vrig.\n\n### Tenker p\u00e5 guttens beste\n\nBarnevernleder Yngve Cappelen i Molde kommune \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere lovverket konkret, og fastholder at deres fokus n\u00e5 er p\u00e5 guttens ve og vel.\n\n\u2013 Generelt s\u00e5 \u00f8nsker jeg alle lovendringer som styrker barns rettigheter og trygghet velkommen. Det som er viktig for oss n\u00e5, er guttens beste og hans sikkerhet. Vi er veldig glade for at han har kommet til rette og har det bra i dag, sier Cappelen til Romsdals Budstikke torsdag ettermiddag.\n\n\n\n### \u2013 Jeg forsvarer retten til \u00e5 diskutere islam \n\n, J\u00f8rgen Brevik, Bj\u00f8rn Tore S\u00e6ther, Sindre Myklebostad, Sigurd Frisvold V\u00e5gan og Daniel Gaustadnes. Bak st\u00e5r instrukt\u00f8r Jostein Dalen. Alle foto: Ottar Rydjord\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57b6c670-e86c-4480-bd38-77340d9736f2"} +{"url": "https://no.pinterest.com/netthandel/til-turen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:34:31Z", "text": "Ny og kompakt jaktradio for bruk i t\u00f8ffe milj\u00f8er utend\u00f8rs. Vekten er kun 242g med batteri og antenne. Den er liten, lett og robust med gode spesifikasjoner.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54976d65-7754-40f2-ab7a-3f573bfc3258"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/el-anlegg-til-leilighet/18855", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:16:18Z", "text": "#### Uforpliktende pristilbud?\n# Anbud El-anlegg til leilighet \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 25. Mars 2008\n\nS\u00f8ker elektriker til en jobb i leilighet som vi pusser opp. \nTrenger en gjennomgang av det elektriske anlegget. \nBytte til automatsikringer. \nEksisterer i dag kun 3 kurser, \nnoe som muligens er for lite for v\u00e5rt behov. \nLys og str\u00f8m til bad, samt kurs til varmtvannstank. \nFlere stikk og lys kj\u00f8kken. \n\u00d8nsker ogs\u00e5 \u00e5 legge ledninger skjult. \nBefaring er \u00f8nskelig. \n\n**Elektriker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc75bd81-e663-4a54-ab18-984444626707"} +{"url": "https://snl.no/fur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00354-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:13:45Z", "text": "# fur\n\nFur er en folkegruppe i Darfur i det vestlige Sudan, hovedsakelig i fjellomr\u00e5det Marrafjellene. Furfolket\u00a0teller ca. 720 000 (2005). Jordbruk er viktigste n\u00e6ringsvei, og fur har utviklet en form for terrassedyrking som gir en variert avling. Furfolket dyrker blant annet hirse, bomull, tobakk, jordn\u00f8tter og en rekke gr\u00f8nnsaker. Husdyrhold er ogs\u00e5 viktig. Furfolket ble omvendt til islam p\u00e5 1600-tallet, og de hadde fra samme periode mektige konged\u00f8mmer som strakte seg helt til Nilen. Samfunnet er tradisjonelt sterkt lagdelt, med jordeiere, leilendinger og h\u00e5ndverker-\u00abkaster\u00bb.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: W\u00e6hle, Espen. (2016, 29. oktober). Fur. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/fur.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Espen W\u00e6hle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e08fd53d-c9a3-464f-8997-13e7f874e315"} +{"url": "http://www.clasohlson.com/no/b/Jernvare/Beslag-og-opphengning/Beslag-ytterd%C3%B8r", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:49:08Z", "text": "## D\u00f8rh\u00e5ndtak og andre beslag til ytterd\u00f8rer\n\nNy ytterd\u00f8r? Da trenger du antakelig ogs\u00e5 en ny ytterd\u00f8rvrider. Vi har en rekke alternativer med h\u00e5ndtak, skruer og skilt. Velg mellom komplette sett eller separate deler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9131df34-98ab-42af-90d8-3c9bd86795f5"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Rebecca2/I9788205396517", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00214-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:29Z", "text": "P\u00e5 storgodset Manderley i S\u00f8r-England lever den unge konen i en atmosf\u00e6re av m\u00f8rke minner om husets f\u00f8rste herskerinne, Rebekka, som d\u00f8de under tragiske omstendigheter. Romanen er filmatisert. Haugenboks omtale P\u00e5 storgodset Manderley i S\u00f8r-England lever den unge konen i en atmosf\u00e6re av m\u00f8rke minner om husets f\u00f8rste herskerinne, Rebekka, som d\u00f8de under tragiske omstendigheter. Romanen er filmatisert. \n\n\n\nRebecca Daphne Du Maurier\n", "language": "no", "__index_level_0__": "681798aa-723c-4bf4-9b36-8bbd92bf1b10"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bogot%C3%A1sletta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:23Z", "text": "Bogot\u00e1sletta i utkanten av Bogot\u00e1\n\n**Bogot\u00e1sletta** (spansk: *Sabana de Bogot\u00e1*) er ei h\u00f8yslette i sentrum av Colombia. Den utgj\u00f8r den s\u00f8rligste delen av Den cundiboyacanske h\u00f8ysletta, og befinner seg gjennomsnittlig p\u00e5 2600 meters h\u00f8yde over havet. Den er oppkalt etter landets hovedstad Bogot\u00e1, som ligger p\u00e5 h\u00f8ysletta.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47670a00-3ab6-48c2-b65f-0347fdc2ada7"} +{"url": "http://www.restplass.no/Reise-Spania-Costa+Brava-Girona", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:50Z", "text": "Girona ligger i det nord\u00f8stlige hj\u00f8re av . Byen ligger i Cataloniadistriktet og grenser i nord mot . Her finner du et mangfoldig og maleriske landskap. Et landskapsomr\u00e5de som inneholder alt fra fjelllandskapet i Pyrineene til naturreservatene og badebyene i kystlandskapet.\n\nGirona er provinshovedstad i provinsen med samme navn, og har ca 90000 innbyggere. Byen har et imponerende middelaldersentrum med en flott katedral.Her ligger ligger utallige sm\u00e5 og store barer og restauranter hvor du kan nyte gode tapasretter eller lokale og tradisjonelle catalanske matretter. Ved siden av er Girona et moderne storbysamfunn med alt hva det inkluderer.\n\nDet er ca 35 km til kysten, og 15 km fra byen til flyplassen. Fra Girona flyplass er det god buss- og togforbindelse til Barcelona. Mellom Girona by og Barcelona g\u00e5r det tog. Fra bussstasjonen i Girona g\u00e5r det bussruter til kystbyene langs Costa Brava.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5244ba2a-007f-482a-b243-fc76d1d5ff2a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/L_(roman)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:02:11Z", "text": "# L (roman)\n\n\n\nHer sitter jeg og er 29 \u00e5r gammel. I Norge. Kjempers f\u00f8deland. Jeg er i min beste alder. Stor og sterk er jeg. I god form. Og jeg sp\u00f8r meg; hva har jeg bygd? Hva har jeg, Erlend, 29 \u00e5r, i Norge, egentlig bygd?\n\n\n\n\u2013 \u00c5pningssetningen i boka\n\n***L*** er en roman av den norske forfatteren Erlend Loe, utgitt i 1999.\n\nForfatteren skriver fra en reise som han og 6 andre gjorde til ei \u00f8y i Polynesia. Det ytre begrunnelsen var \u00e5 imitere en oppdagelsesreise, av samme type som store nordmenn som Thor Heyerdahl hadde beg\u00e5tt tidligere. Et gjennomg\u00e5ende motiv var at \u00abalt er allerede gjort, alt er oppdaget\u00bb.\n\nDen gjennomg\u00e5ende tonen er naivistisk, og romanen kan sees som en videref\u00f8ring av det generasjonstolkende prosjektet Loe hadde p\u00e5begynt med *Tatt av kvinnen* og *Naiv. Super*: \u00abJeg ser p\u00e5 menneskenes liv her p\u00e5 jorden som et endel\u00f8st stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som f\u00f8lger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere p\u00e5 beste m\u00e5te kan organisere dere og ta naturen i bruk. Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er \u00e5 v\u00e6re menneske. Ta rede p\u00e5 hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger\u00bb.^(\\[1\\])\n\nOgs\u00e5 kritikeren Tom Egil Hverven oppfatter L som en generasjonsroman: ^(\\[2\\]): \u00abden tar opp i seg s\u00e5 mye av denne f\u00f8lelsen, denne stemningen p\u00e5 1990-tallet som virker s\u00e5 utbredt, ja, n\u00e6rmest riktig: Vi befinner oss etter. Etter modernismen, etter industrialismen, etter alvoret, etter muren, etter at Norge er ferdig bygget, ja, til og med etter postmodernismen eller poststrukturalismen.\u00bb\n\nRomanens prosjekt var godt markedsf\u00f8rt, og Loe fikk god pressedekning b\u00e5de i forbindelse med reisen og bokutgivelsen.^(\\[3\\]) Romanen fikk Bokhandlerprisen for 1999, og var en av \u00e5rets bestselgere.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** sitat fra romanen\n2. **^** i Dagbladet 9.12.99\n3. **^** Litteraturkritikeren Anne Sch\u00e4ffer skriver i BT 15.9.99: \u00abForfatteren har gjort alt han skriver om. Selve romanen er en del av det mediadekkede og sponsede prosjektet til Erlend Loe, og blir derfor en meta-roman. Ingenting er for lite eller for stort til \u00e5 observeres, registreres, kommenteres: 'Folk har tenkt tankene f\u00f8r. V\u00e5r oppgave blir \u00e5 raffinere dem'\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4758b469-292f-45a9-9c6e-0c261497199d"} +{"url": "http://elghundforbundet.no/2013/02/godkjenning-for-stambokforing/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:00Z", "text": "## GODKJENNING FOR STAMBOKF\u00d8RING\n\nPublisert: 21/02/2013\n\n**Godkjennellse av tittel som Nordisk Mester i stambok.**\n\nNorske Elghundklubbers Forbund har gjennom s\u00f8knad om offisielle titler for Nordiske Vinnere p\u00e5 jaktpr\u00f8ver f\u00e5tt dette godkjent av Norsk Kennel Klub.\n\nTitlene vil bli stambokf\u00f8rt p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\nNordisk Mester L\u00f8shund: **NORDMEl**\n\nNordisk Mester Bandhund: **NORDMEb**\n\n - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1ad6ddd-33ee-4941-98aa-96e576ad95e3"} +{"url": "https://www.studentum.no/no/studentum/universitet_og_hogskole.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:51Z", "text": "# Studere p\u00e5 h\u00f8gskole eller universitet\n\n## \n\n## \u00c5 studere p\u00e5 h\u00f8gskole eller universitet\n\n\u00c5 begynne \u00e5 studere p\u00e5 universitet eller h\u00f8gskole er et stort steg i mange menneskers liv. Forskjellen fra videreg\u00e5ende er ganske stor, og p\u00e5 **universitet**- og **h\u00f8gskole** studier er det \"frihet under ansvar\" noe som inneb\u00e6rer en hel del selvstudier. \u00c5 studere en h\u00f8yere utdanning gir deg muligheten til \u00e5 skaffe deg nye kunnskaper og erfaringer, kanskje flytte hjemmefra til en ny by og treffe nye mennesker. Studietiden kommer mest sannsynlig til \u00e5 bli noen av de morsomste \u00e5rene i ditt liv\\! H\u00f8gskole og universitetsutdannelsen du f\u00e5r kommer til \u00e5 \u00f8ke dine muligheter til en mer kvalifisert jobb. \u00a0\n\nDu kan velge mellom frittst\u00e5ende kurs, utdanningsprogram eller selv utforme din egen utdannelse. Du kan studere p\u00e5 heltid, halvtid eller ved hjelp av fjernundervisning. Mulighetene er mange.\n\nHer finner du en oversikt over alle universitet og h\u00f8gskoler i Norge, og nedenfor finner du alt du beh\u00f8ver \u00e5 vite om studier p\u00e5 **h\u00f8gskole** og **universitet**. Lykke til\\!\n\nI Norge finnes det i dag 8 statlige universitet,\u00a08 vitenskapelige h\u00f8gskoler, 24 statlige h\u00f8gskoler, 2 kunsth\u00f8gskoler og 28 andre\u00a0private h\u00f8gskoler. Sammenlagt finnes det faktisk 69 h\u00f8gskoler, universitet og private utdanningsinstitusjoner som gir akademisk utdanning i Norge. Den st\u00f8rste forskjellen mellom h\u00f8gskole og universitet er at universitetene har rett til \u00e5 gi ut doktorgrader og undervisningen er mer forskningsbasert. \u00a0\n\nUtdannelsene p\u00e5 h\u00f8gskole og universitet er oppdelt i tre utdanningsniv\u00e5er: bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad. Hvert utdanningsniv\u00e5 forutsetter og bygger p\u00e5 at man har studert utdannelsen p\u00e5 lavere niv\u00e5(er), alts\u00e5 m\u00e5 du ha studert utdannelsen p\u00e5 bachelorniv\u00e5 for at du skal kunne studere utdannelsen p\u00e5 masterniv\u00e5.\n\nYrkesutdanninger som bare kan tas ved et\u00a0**universitet** er medisin (legestudiet), odontologi (tannlegestudiet), teologi, psykologi og jus.\n\n\u00a0Oversikt over universitet og h\u00f8gskoler i Norge.\n\n### Program og kurs\n\nAll **universitet** og **h\u00f8gskole** utdannelse er oppbygd p\u00e5 kurs. Kursene behandler oftest ett emne og kan ha ulik lengde. Flere kurs kan settes sammen til et helt utdanningsprogram, eksempelvis bachelor i \u00f8konomi. Utdanningsprogrammene har forutbestemte kursplaner og leder oftest til en grad i hovedemnet. Om du \u00f8nsker s\u00e5 kan du utforme din egen skreddersydde utdannelse, gjennom selv \u00e5 velge ut kurs. P\u00e5 den m\u00e5ten\u00a0kan du studere en generell grad, uten \u00e5 studere et program. Det finnes visse yrkesbeskyttede titler, som psykolog eller sosionom, som krever at du har lest rett studieprogram.\n\n### Karakterer og poengsystem\n\nLengden p\u00e5 utdanninger fra universitet og h\u00f8yskoler angis etter et poengsystem der et heltids studie\u00e5r p\u00e5 40 uker motsvarer 60 studiepoeng og et semester er 30 studiepoeng. Et bachelorprogram er 180 studiepoeng, alts\u00e5 3 \u00e5rs studier. Karakterskalaen p\u00e5 universitet og h\u00f8gskoler i Norge har seks trinn; fra A til E for best\u00e5tt og F for ikke best\u00e5tt.\n\n\u00a0Bruk kalkulatoren v\u00e5r til \u00e5 regne ut skolepoengene dine.\n\n### Heltid eller deltid\n\nDe fleste utdannelser p\u00e5 h\u00f8gskole og universitet krever at du studerer p\u00e5 heltid. Heltidsstudier tilsvarer ca 35-40 timer i uken, som en vanlig arbeidsuke. En stor del av studiene er selvstudier noe som gj\u00f8r at studietiden kan beskrives om \"frihet under ansvar\". Mange kurs kan du lese p\u00e5 deltid og her forventes det ikke at du legger like mange timer p\u00e5 studiene per uke.\n\nForelesninger og m\u00f8ter p\u00e5 deltidsstudier er ofte p\u00e5 helger og kvelder s\u00e5nn at du kan kombinere studier med jobb.\n\n### Hva kreves for \u00e5 f\u00e5 studere p\u00e5 h\u00f8gskole eller universitet?\n\nAlle utdannelser p\u00e5 universitet og h\u00f8gskoler krever forkunnskaper; generell studiekompetanse. All h\u00f8yere utdanning krever generell studiekompetanse mens noen utdannelser ogs\u00e5 krever spesiell studiekompetanse.\n\n\u00a0Generell studiekompetanse\n\nUtdanning/praksis: fullf\u00f8rt og best\u00e5tt 3-\u00e5rig videreg\u00e5ende utdanning eller fagoppl\u00e6ring med fag/svennebrev, eller yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen (fylte 23 \u00e5r i opptaks\u00e5ret og minst 5 \u00e5rs praksis/utdanning).\n\n\u00a0Spesiell studiekompetanse\n\nMange utdannelser krever mer enn generell studiekompetanse. Det kan du f\u00e5 fra videreg\u00e5ende kurs som for eksempel matte eller kjemi, men i blant kreves ogs\u00e5 erfaring fra arbeidslivet.\u00a0Andre utdanninger kan ha h\u00f8yere karakterkrav enn 2 i visse fag mens andre utdanninger kan ha spr\u00e5kkrav, dokumenterte kunstneriske ferdigheter, opptakspr\u00f8ver eller liknende.\n\n### Opptak og utvalg\n\nN\u00e5r du vet at du oppfyller kravene for en viss utdannelse er det fritt frem \u00e5 s\u00f8ke, men det er allikevel ikke sikkert at du kommer inn P\u00e5 mange utdannelser rekker ikke antall plasser til alle de som s\u00f8ker til utdannelse. Da m\u00e5 et utvalg gj\u00f8res og da rangeres s\u00f8kerne etter poengregler. Opptaket skjer i to steg; Hovedopptak og suppleringsopptak. Dette kan du lese mer om p\u00e5 samordnaopptak.no.\n\n### S\u00f8knad\n\nTil de fleste utdanninger ordner samordna opptak s\u00f8knadsprosessen. Fra og med 2008 m\u00e5 alle som s\u00f8ker til h\u00f8yere utdanning bruke netts\u00f8knad som du finner p\u00e5 samordnaopptak.no. \u00d8nsker du bare \u00e5 studere enkeltemner tar du selv kontakt med skolen. Siste s\u00f8knadsdato er 15. april respektive 15. oktober hvert \u00e5r.\n\n### L\u00e5n og stipend\n\n\u00c5 studere p\u00e5 statlige universitet og h\u00f8gskoler er gratis, men man f\u00e5r allikevel regne med en del kostnader til b\u00f8ker, diverse avgifter og annet skolerelatert material. N\u00e5r du studerer p\u00e5 et universitet eller h\u00f8gskole har du rett til l\u00e5n og stipend om du oppfyller visse krav. Dette kan du lese mer om i artikkelen\u00a0\u00a0\"Alt om L\u00e5n og Stipend\" eller p\u00e5 L\u00e5nekassen sin hjemmeside lanekassen.no.\n\n\u00a0S\u00f8k blant landets universitet og h\u00f8gskoler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12f0d0b2-5402-4138-a74d-d811bb6fd348"} +{"url": "https://siljeblomst.wordpress.com/2014/05/07/sosken-i-bokhylla/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:06Z", "text": "## \u2013 tanker rundt b\u00f8ker og film, stort og sm\u00e5tt.\n\n# S\u00f8sken i bokhylla.\n\n Posted in B\u00f8ker, Silje goes Sci - fi, Ymse by siljeblomst \n\nJeg har f\u00e5tt YA- dilla i det siste, men ikke etter det fluffy og koselige slaget.\u00a0 I stedet har jeg et intenst sug etter vrengeverdener,\u00a0 m\u00f8rke og eventyr.\n\n\n\nDet startet med *The Darkest Minds* av Alexandra Bracken,\u00a0 en ganske god dystopi (selv om jeg har noen innvendinger) og det fortsatte med Victoria Scott sin *Fire & Flood* som er beskrevet som en blanding av *Hunger Games* og Pokemon. Jeg er nok relativt uenig i den sammenlikningen,\u00a0 men jeg blir underholdt.\n\nDet var da jeg nettopp hadde kommet i gang med sistnevnte, at jeg la merke til omslagene. De ligner da, til tross for ulikhetene, vitterlig en del p\u00e5 hverandre? Og ikke nok med det, da jeg tok en ekstra kikk i bokhyllene mine dukket det opp nok et lignende omslag: *Red Rising* av Pierce Brown. Nok en ungdomsroman, nok en science fiction/dystopisk historie. De er litt som s\u00f8sken, ulike og like p\u00e5 samme tid. Er det en trend, kanskje?\n\nJeg kommer til \u00e5 kaste meg over den s\u00e5 fort jeg er ferdig med *Fire & Flood*, og s\u00e5 regner jeg med at det kommer et samleinnlegg etterhvert.\n\n### *Relatert*\n\n## 9 thoughts on \"S\u00f8sken i bokhylla.\"\n\n1. rufsetufsa\n \n mai 7, 2014 at 20:32\n \n Har ikke lest noen av dem, men har h\u00f8rt veldig mye om The darkest minds p\u00e5 youtube, eller rettere sagt, booktube, men er usikker p\u00e5 om det er bok/b\u00f8ker for meg?\n \n - siljeblomst\n \n mai 7, 2014 at 20:35\n \n Jeg er usikker om den er noe for deg, men hvis du liker dystopisk ungdomslitteratur s\u00e5 er den verdt \u00e5 sjekke ut. Jeg har som sagt noen innvendinger til den, og den er ikke blitt en favoritt. Men jeg er nysgjerrig nok til \u00e5 ville lese oppf\u00f8lgeren ;-). Jeg har st\u00f8rst tro p\u00e5 Red Rising. Den har jeg h\u00f8rt veldig mye bra om.\n \n2. Bokelskerinnen\n \n mai 7, 2014 at 23:19\n \n Red Rising er ingen ungdomsroman, selv om mange har yndet \u00e5 markedsf\u00f8re den som den. Den er faktisk opprinnelig skrevet for en eldre aldersgruppe. Spent p\u00e5 hva du vil synes om den.\n \n - Bokelskerinnen\n \n mai 7, 2014 at 23:21\n \n \n mai 7, 2014 at 23:21\n \n Edit; den er begge deler \ud83d\ude09\n \n - siljeblomst\n \n mai 8, 2014 at 20:23\n \n \ud83d\ude09\n \n - siljeblomst\n \n mai 8, 2014 at 13:13\n \n Det visste jeg ikke :-). Jeg er spent selv.\n \n3. S\u00e5ntsomjegliker\n \n mai 9, 2014 at 15:33\n \n Kul observasjon om likheten i bokomslagene \ud83d\ude42 \n Og jeg fikk ogs\u00e5 lyst til \u00e5 lese Red Rising\\!\n \n - siljeblomst\n \n mai 9, 2014 at 15:36\n \n :-D. Jeg kjente at jeg fikk litt nok etter Fire & Flood, men jeg gleder meg til \u00e5 ta fatt p\u00e5 Red Rising etter en svipptur innom noen andre sjangere \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "469fabf2-d402-4e33-948c-d0ed03aee32b"} +{"url": "http://frydogdesign.blogspot.com/2009/05/cirkus-in-town.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:27Z", "text": "## Sunday, May 10, 2009\n \n \n \nI got this sweet book from Portofritt for my birthday. I love it and I can\u00b4t wait to try and make a lion. Thank you\\!\n\n9:00 AM \n\n s\u00e5 morsom den var ;o) \n Gleder meg til \u00e5 se hva du f\u00e5r til - \n Ha en super s\u00f8ndag\\!\\!\n \n Er dette en gammel oppskriftsbok? \n Min farmor sydde noen figurer til meg som lita, som minner sv\u00e6rt om disse. Hun d\u00f8de p\u00e5 70-tallet, s\u00e5 det begynner \u00e5 bli noen \u00e5r siden. \n Jeg satte stor pris p\u00e5 cirkusdyrene mine, men desverre forsvant de ogs\u00e5 i brannen.\n \n 10/5/09 10:22 \n\n - Bo med barn said... \n S\u00e5 herlig\\! Husker vi laget filtdyr n\u00e5r jeg var liten. \n \n Her lages det deilige rundstykker og loff. Mmm...lukter deilig. \n \n Ha en superduper s\u00f8ndag\\!\n \n 10/5/09 10:54 \n\n S\u00e5 artig\\! Elsker slike gamle fargerike ting\\! Syntes b\u00e5de barnetv og barneb\u00f8ker var mye flottere f\u00f8r enn det som produseres i dag\\! Altfor mye lys, lyd og plast n\u00e5 \\! \n \n Ha en fin dag\\! Klem\n \n 10/5/09 13:46 \n\n - Hege Evensen said... \n herlig:)\n \n 10/5/09 13:49 \n\n - Heidi said... \n Jeg er glad for at du liker den :-D \n Gleder meg til \u00e5 se hva du f\u00e5r ut av den. Men gleder meg enn\u00e5 mer til svaret fra forlaget, for jeg er bombe sikker p\u00e5 at det blir positivt\\! \n \n Veldig god id\u00e9 ang bruk av bildet\\! Takk. \n \n Klem\\!\n \n 10/5/09 19:57 \n\n - mette said... \n r\u00e5kul bok\\! blir g\u00f8y \u00e5 se det du lager\\!\\!\n \n 10/5/09 21:15 \n\n - Rosa said... \n S\u00e5 morsomt at se den bog i andres h\u00e6nder. Den har jeg ogs\u00e5, og jeg har ogs\u00e5 alle figurene - min mormor lavede dem til mig i 70'erne engang\\! :)\n \n 1/7/09 18:07 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22105158-2041-45e2-bde2-3b9f46e4d68a"} +{"url": "http://www.zooplus.dk/shop/kat/kattefoder_toerfoder/royal_canin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:48Z", "text": "# Royal Canin kattefoder\n\n Med Royal Canin kattefoder f\u00e5r din kat en god og alsidig ern\u00e6ring. Royal Canin kvalitetskattefoder giver, via mange forskellige ern\u00e6ringsspecifikke l\u00f8sninger, din kat et langt og sundt liv. Pr\u00f8v ogs\u00e5 **Royal Canin Pure Feline**, **Royal Canin v\u00e5dfoder** eller **Royal Canin Veterinary Diet & Care**.\n\n\n\nVores tip til dig\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccc85776-3897-40fb-8d5a-99f238aecb0f"} +{"url": "http://docplayer.me/634866-Det-nye-universitetssykehuset-i-trondheim.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00214-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:58Z", "text": "6 VELKOMMEN Helsebygg Midt-Norge har ansvaret for \u00e5 utvikle og bygge det nye universitetssykehuset, St. Olavs Hospital, p\u00e5 \u00d8ya i Trondheim. Vi \u00f8nsker deg velkommen som medarbeider i et av Norges st\u00f8rste og mest utfordrende utbyggingsprosjekter. Helsebygg Midt-Norge \u00f8nsker \u00e5 ha helhetlig fokus p\u00e5 helse, milj\u00f8 og sikkerhet (HMS). Dette medf\u00f8rer blant annet at du har gjennomg\u00e5tt v\u00e5rt introduksjonskurs i HMS. M\u00e5lgruppen for denne h\u00e5ndboken er derfor i f\u00f8rste rekke du som er engasjert i bygge- og anleggsarbeidet. Innholdet i denne boken er utdrag fra aktuelle lover og forskrifter, samt fra Helsebyggs Milj\u00f8oppf\u00f8lgingsprogram (MOP) og HMS-plan. Utfyllende informasjon finner du p\u00e5 Helsebyggs internettside (www.helsebygg.no) og hos Arbeidstilsynet (www.arbeidstilsynet.no). Vi i Helsebygg Midt-Norge h\u00e5per at denne HMSh\u00e5ndboken vil bli et nyttig verkt\u00f8y for deg. November 2003 Johan Arnt Vatnan Adm. direkt\u00f8r Eilif Due Utbyggingsdirekt\u00f8r 6 hms-h\u00e5ndbok: helsebygg midt-norge\n\n og HMS-plan. Utfyllende informasjon finner du p\u00e5 Helsebyggs internettside (www.\")\n\n7 GENERELT T OM PROSJEKTET St. Olavs Hospital i Trondheim forandrer seg. Dagens sykehus skal bli morgendagens. Trinn for trinn n\u00e6rmer vi oss fremtidens sykehus med et nytt og bedre tilbud innen medisinsk behandling og omsorg. St. Olavs Hospital er en universitetsklinikk, og i det nye sykehuset blir derfor forskning og undervisning integrerte funksjoner. En av de viktigste forandringene er at det nye sykehuset deles opp i sju selvstendige kliniske sentra. Pasientene kommer direkte dit de skal behandles. De f\u00e5r f\u00e6rre mennesker \u00e5 forholde seg til, noe som igjen skaper tilh\u00f8righet, ro og trygghet. Vi vil forme et sykehus som tvers igjennom er preget av n\u00e6rhet. Gjennomsnittlig liggetid vil g\u00e5 ned. Dette oppn\u00e5r vi gjennom ny organisering, bedre planlegging og utstrakt bruk av ny teknologi. Utbyggingen vil f\u00e5 stor betydning for byen, landsdelen og hver enkelt av oss. Det blir en omfattende anleggsperiode, med riving, bygging og rehabilitering. 70 prosent av eksisterende sykehusbygninger skal rives. Det dreier seg om et av de st\u00f8rste og mest kompliserte riveprosjekter som er gjennomf\u00f8rt i Norge. Hvis det er hensiktsmessig, skal gamle materialer, inventar og utstyr brukes om igjen. hms-h\u00e5ndbok: helsebygg midt-norge 7\n\n\n\n\n\n11 HMS-ORGANISERING Helsebyggs utbyggingssjef har et overordnet ansvar for HMS i alle faser, herunder \u00e5 delegere oppgaver og s\u00f8rge for at system for oppf\u00f8lging av HMS etableres. Helsebyggs byggeleder er prosjektets \u00f8verste ansvarlige p\u00e5 byggeplass. Byggeleder kan ogs\u00e5 ivareta funksjonen som HMS-koordinator. Helsebyggs HMS koordinator har ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for at hver entrepren\u00f8r utarbeider en HMS-plan for sine arbeider, og at denne planen f\u00f8lges opp og oppdateres ved behov. Helsebygg utpeker en hovedbedrift (jf. Arbeidsmilj\u00f8lovens 15). Hovedbedriftens prosjektansvarlige skal bl.a. samordne alle entrepren\u00f8rers vernetjeneste p\u00e5 bygge-plassen, og gjennomf\u00f8re hoved-hms-runder minimum hver 14. dag. Entrepren\u00f8renes prosjektansvarlige skal bl.a. f\u00f8lge opp HMS-planen for egne arbeider og tilstrebe \u00e5 etablere en god sikkerhetskultur p\u00e5 byggeplassen. Verneombud er valgt for \u00e5 ivareta dine interesser i saker som ang\u00e5r arbeidsmilj\u00f8et. Verneombudet skal (sammen med prosjektansvarlig) delta p\u00e5 HMS-runder. hms-h\u00e5ndbok: helsebygg midt-norge 11\n\n. Hovedbedriftens prosjektansvarlige skal bl.a. samordne alle entrepren\u00f8rers vernetjeneste p\u00e5 bygge-plassen, og gjennomf\u00f8re hoved-hms-runder minimum hver 14.\")\n\n16 BYGGHERREANSVAR AR For \u00e5 redusere risikoen for skader og ulykker i byggeprosessen skal Helsebygg i forbindelse med forberedelse, planlegging og prosjektering legge forholdene til rette slik at sikkerhet, helse og arbeidsmilj\u00f8 blir ivaretatt. Som byggherre skal Helsebygg Midt-Norge i henhold til Byggherreforskriften s\u00e6rlig sikre at: HMS blir ivaretatt n\u00e5r fremdriftsplaner utarbeides og revideres kostnader for ivaretakelse av HMS blir priset p\u00e5 lik linje med andre poster i anbudsbeskrivelsen det er utarbeidet planer for HMS i byggeperioden, og at disse blir fulgt det i alle kontrakter er utpekt en HMS-ansvarlig. I Helsebygg Midt-Norges prosjekter er HMS et lederansvar. 16 hms-h\u00e5ndbok: helsebygg midt-norge\n\n\n\n45 AVFALL Regelen er: avfallet skal daglig bringes til utend\u00f8rs containere containere skal sikres med nett avfallet skal leveres p\u00e5 godkjent mottakssted det er ikke tillatt \u00e5 brenne avfall. Entrepren\u00f8r skal dokumentere hvor ulike typer avfall er levert. hms-h\u00e5ndbok: helsebygg midt-norge 45\n46 ST\u00d8V Helsebygg Midt-Norge har satt seg f\u00f8lgende m\u00e5l: st\u00f8vplager knyttet til riving, utgraving, massetransport og nybygging skal s\u00f8kes redusert til et minimum st\u00f8v fra bygge- og anleggsaktiviteter skal ikke sjenere pasienter eller omgivelsene for\u00f8vrig. Dette betyr at: det gjennomf\u00f8res tiltak for \u00e5 minimalisere st\u00f8voppvirvling fra byggeplass veier skal holdes rene. I perioder hvor det er p\u00e5krevet, skal alle biler som forlater byggeplass spyles (eller rengj\u00f8res p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te). 46 hms-h\u00e5ndbok: helsebygg midt-norge\n\n47 ST\u00d8Y OG VIBRASJONER St\u00f8y og vibrasjoner vil kunne p\u00e5virke pasienters komfort, trygghet og behandlingssituasjon, samt medf\u00f8re skader p\u00e5 bygg og s\u00e5rbart medisinsk utstyr. Entrepren\u00f8rene skal p\u00e5 forh\u00e5nd definere aktiviteter som forventes \u00e5 gi vesentlig st\u00f8y og/eller vibrasjoner. Dette rapporteres til Helsebygg som grunnlag for dialog med utsatte sykehusavdelinger og naboer. krav til maksimal vibrasjon er satt til 1 mm/s i pasientrom, oppholds- og arbeidsrom krav til maksimal st\u00f8y (m\u00e5lt utenfor pasientrom) er satt til 70 db (A). Hvis man i spesialtilfeller m\u00e5 fravike gjeldende krav, skal det s\u00f8kes dispensasjon. Aktiviteter som skaper st\u00f8y og vibrasjoner skal koordineres mot sykehusets avdelinger for \u00e5 begrense ulempene. hms-h\u00e5ndbok: helsebygg midt-norge 47\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8339a933-ceca-4593-a62b-68208bb8fb59"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Indisk-norsk-skuespiller-fengslet-430773b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:20:43Z", "text": "# Indisk-norsk skuespiller fengslet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:44\n\nPublisert: 12.nov.2005 16:43\n\n \nDen indisk-norske filmskuespilleren Monica Bedi er varetektsfengselet i India etter at hun og hennes mann, den indiske kriminelle Abu Salem, fredag ankom India fra Portugal.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMonica Bedi ble framf\u00f8rt for en domstol i byen Hyderabad og varetektsfengslet fram til 25. november. Hun er tiltalt for flere tilfeller av passforfalskning. Forsvarerne vil ha kontakt med henne mens hun sitter i varetekt.\n\nSaken er p\u00e5 topp i indiske medier, men ingen nevner at Bedi har hatt tilknytning til Norge.\n\nMannen Abu Salem er mistenkt for \u00e5 ha st\u00e5tt bak flere bombeattentater i den indiske millionbyen Mumbai (tidligere Bombay) i 1993 der over 250 mennesker ble drept. Salem ble fredag varetektsfengslet i Mumbai, og l\u00f8rdag begynte det indiske kriminalpolitiet CBI avh\u00f8rene av ham.\n\n\n\nMonica Bedi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "730d9161-4d2c-420e-a681-6da327091cf6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Lover-store-lettelser-i-Gaza-blokaden-217903b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:57:42Z", "text": "# Lover store lettelser i Gaza-blokaden\n\nMari Torsdotter Hauge\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:08\n\nPublisert: 21.jun.2010 13:47\n\n \n - \n \n Et lastebillass med frukt og andre varer fra Israel har nettopp kommet frem til Rafah etter \u00e5 ha v\u00e6rt gjennom grensekontrollposten Kerem Shalom mellom Israel og Gazastripen. Frukt er en av de 114 varene Israel n\u00e5 tillater inn til Gaza, med de nye blokadereglene vil antallet komme opp i flere tusen. FOTO: EYAD BABA/AP FOTO: Eyad Baba \n\nFrem til n\u00e5 har Israel kun tillatt 114 ulike varer inn p\u00e5 Gazastripen. Nye og lettere blokaderegler vil \u00f8ke tallet til flere tusen.\n\nS\u00f8ndag vedtok det israelske forsvarsdepartement \u00e5 lempe dramatisk p\u00e5 blokaden som har omsluttet Gazastripen siden juni 2007, skriver den israelske avisen Haaretz mandag.\n\nAvgj\u00f8relsen kommer etter kraftig press fra det internasjonale samfunn de siste ukene, etter den fatale \u00abfrihetsfl\u00e5ten\u00bb som fors\u00f8kte \u00e5 bryte blokaden for tre uker siden, men ble stanset av israelske soldater. Ni aktivister mistet livet i kamper p\u00e5 dekk p\u00e5 et av skipene i fl\u00e5ten.\n\nDet har g\u00e5tt flere rykter den siste uken om at Israel ville komme til \u00e5 lempe p\u00e5 den tre \u00e5r lange blokaden, men avgj\u00f8relsen ble utsatt helt til s\u00f8ndag grunnet diplomatisk innsats for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra Egypt og De palestinske selvstyremyndighetene for endringene, skriver Haaretz.\n\n> Erfaringene de kommende ukene vil vise oss om disse endringene blir reelle\n\n> John Eivind Jensen, Norwac\n\n## Trengs hundrevis av trailerlass\n\n\u2014 Erfaringene de kommende ukene vil vise oss om disse endringene blir reelle, eller om dette bare er for \u00e5 etterkomme noe av det internasjonale presset mot Israel de siste ukene, sier John Eivind Jensen, landansvarlig for Norwac i Palestina, til Aftenposten.no.\n\nNorwac er en helserelatert n\u00f8dhjelpsaksjon som ledes av professor Erik Fosse, en av de to norske legene som ble gjenstand for hele verdens oppmerksomhet da de jobbet p\u00e5 Shifa-sykehuset i Palestina under Gazakrigen.\n\n\u2014 Gaza er p\u00e5 betydelig etterskudd med alle typer bygningsmateriale. N\u00e5 trengs det hundrevis av trailerlass hver dag. For befolkningen i Gazas del h\u00e5per vi at dette blir varig, sier han.\n\n**- For Norwacs vedkommende har vi medisinsk teknisk utstyr for flere millioner kroner st\u00e5ende klart til inntransportering p\u00e5 grensen, sier Jensen.**\n\nJensen sier at det n\u00e5 er viktig at de politiske prosessene fortsetter, og at det er viktig \u00e5 jobbe med \u00e5 f\u00e5 til forsoning mellom det politiske lederskap i Gaza og p\u00e5 Vestbredden.\n\n## Kun 114 varer tillatt\n\n\n\nBAZ RATNER\n\nI \u00f8yeblikket tillater Israel bare 114 ulike varer inn til Gaza, disse st\u00e5r oppf\u00f8rt p\u00e5 en liste som blir oppdatert med noen m\u00e5neders mellomrom.\n\n**Som f\u00f8lge av endringene i blokaden, vil Israel droppe listen med de 114 varene, og innf\u00f8re en omvendt liste \u2014 en svarteliste som lister opp de varene som ikke er tillatt inn til Gaza. Denne listen vil blant annet omfatte v\u00e5pen og gjenstander som kan benyttes til \u00e5 lage v\u00e5pen eller annet kampmateriale.**\n\nStore mengder bygningsmaterialer skal transporteres inn og brukes til prosjekter som de palestinske selvstyremyndighetene har godkjent p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nBlant prosjektene er gjenoppbygging av skoler, sykehus, vann- og kloakksystemer.\n\nByggematerialer til hus i Khan Yunis og andre byer p\u00e5 Gazastripen vil ogs\u00e5 slippes inn, men alle byggeprosjekter vil bli n\u00f8ye inspisert av FN for \u00e5 sikre at Hamas ikke bruker materialene til \u00e5 bygge bunkerser.\n\n**- Israel \u00f8nsker \u00e5 holde v\u00e5pen og materialer Hamas kan bruke for \u00e5 utf\u00f8re terrorhandlinger og rakettangrep mot Israel og dets innbyggere ute av Gazastripen. Alle andre materialer vil bli latt inn, sier Israels statsminister Benjamin Netanyahu til Haaretz.**\n\nIf\u00f8lge statsministerens kontor lemper man n\u00e5 p\u00e5 blokaden for \u00e5 stimulere den \u00f8konomiske aktiviteten i kystomr\u00e5det.\n\nHavneblokaden, som Israel anser som essensiell for \u00e5 unng\u00e5 v\u00e5pensmugling, opprettholdes. If\u00f8lge New York Times synes hverken Tony Blair eller amerikanske myndigheter at Israel har g\u00e5tt langt nok i \u00e5 lempe p\u00e5 blokaden.\n\n## Travel diplomati-helg\n\n\n\nUTSENDING: Eks-statsminister Tony Blair. FOTO: REUTERS\n\nBAZ RATNER\n\nIsraelske diplomater har hatt en travel helg, med m\u00f8ter med egyptiske og amerikanske myndigheter, s\u00e5 vel som tidligere britisk statsminister Tony Blair, som er utsending for Midt\u00f8sten-kvartetten.Daniel Shapiro, som er direkt\u00f8r for Midt\u00f8sten\u2014 og Nord-Afrika-avdelingen i USAs nasjonale sikkerhetsr\u00e5d (NSC) har v\u00e6rt i Israel de siste dagene og hatt samtaler med b\u00e5de israelsk og palestinsk side.\n\nSamtidig dro USAs Midt\u00f8sten-utsending, George Mitchell, til Egypt for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra landets president, Hosni Mubarak.\n\n**Den nye linjen til Israel roses av amerikanske myndigheter, som ogs\u00e5 har presset Israel til \u00e5 lette p\u00e5 blokaden de siste ukene.**\n\nUSAs president Barack Obama og Israels statsminister Benjamin Netanyahu skulle egentlig ha m\u00f8ttes i Washington D.C. i mai i \u00e5r, men p\u00e5 grunn av krisen i kj\u00f8lvannet av fl\u00e5teangrepet, ble m\u00f8tet avlyst.\n\nEt nytt m\u00f8te mellom de to er p\u00e5 trappene, og holdes i Det hvite hus 6. juli. Da skal de to statslederne diskutere Israels nye politikk og\n\n## Abbas: Ikke forn\u00f8yd\n\n\n\nIKKE NOK: Synes palestinernes president Mahmoud Abbas. FOTO: AP\n\nNasser Nasser\n\nPalestinernes president, Mahmoud Abbas, er ikke forn\u00f8yd med Israels nye politikk i blokadesaken. **\u2014 President Abbas krever at hele blokaden av Gazastripen m\u00e5 oppheves. Disse stegene er ikke nok, og vi m\u00e5 gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 minske lidelsene til befolkningen p\u00e5 Gaza, sier presidentens talsmann Nabil Abu Rudeina til AFP.**\n\nHamas er, som ventet, heller ikke veldig forn\u00f8yd med lempingen av blokaden.\n\n\u2014 Vi vil at alle Gazas behov skal m\u00f8tes, inkludert behovet for elektrisitet og drivstoff, og vi \u00f8nsker alle bankrestriksjoner fjernet. Disse tingene er ikke inkludert i Israels avgj\u00f8relse, noe som betyr at dette fortsatt er en blokade, sier Hamas-talsmann Sami Abu Zuhri til AFP.\n\n## \\- Sikkerhetskontrollene skjerpes\n\nSamtidig som nyheten kom om at blokadelempingen n\u00e5 er avgjort, sier statsminister Netanyahu at sikkerhetskontrollen p\u00e5 Gazastripen skal skjerpes, for \u00e5 hindre v\u00e5pensmugling.\n\n**- Sikkerhetskontrollen vil bli skjerpet fra n\u00e5 av, sier han til Haaretz.**\n\n\u2014 Vi har n\u00e5 fratatt Hamas muligheten til \u00e5 skylde p\u00e5 Israel for \u00e5 skade den sivile befolkningen p\u00e5 Gaza, og v\u00e5re venner verden rundt stiller seg bak v\u00e5r beslutning og gir sikkerhetsblokaden av Hamas legitimitet, sier han.\n\n> Vi har en fornuftig politikk n\u00e5. Det er ingen vits \u00e5 sende ting direkte til havnene i Gaza\n\n> Midt\u00f8sten-utsending Tony Blair\n\n## \\- Ingen vits med n\u00f8dhjelpsskip\n\nIf\u00f8lge Bloomberg sier Tony Blair at lempingen p\u00e5 blokaden gj\u00f8r at skipsfl\u00e5ter med n\u00f8dhjelp ikke lenger er n\u00f8dvendig.\n\n\u2014 Vi har en fornuftig politikk n\u00e5. Det er ingen vits \u00e5 sende ting direkte til havnene i Gaza, sier han i et intervju med Israeli Army Radio.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e91a942-24a2-4f50-8a7c-c3776b44c970"} +{"url": "http://hvisvokser.com/article/naturlige-anti-inflammatoriske", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:38Z", "text": "# Naturlige anti-inflammatoriske\n\nDesember 23, 2015 Noah Bruhn Helse 0 250\n\n\n\nBetennelser og smerter ofte g\u00e5r sammen. I allmennlege eller apotek NSAIDs er ofte r\u00e5det til \u00e5 ta i mot betennelser. Men disse har de bivirkning magtarmkanalen. Det er ogs\u00e5 anti-inflammatoriske medisiner som ikke har disse bivirkningene, er disse produktene laget av naturlige ingredienser. Anti-inflammatoriske medisiner mer naturlig basis er: \n\n - MSM svovel eller DMSO\n - Omega 3 fettsyrer\n - Gurkemeie\n - Boswellia\n - Yucca\n - Djevelens klo\n\n \nSpesifikk til betennelse i ledd er: \n\n - Hyaluronsyre\n - Phytodolor firmaet Steigerwald\n - Kappa fra Biotics\n\n \n\n## MSM eller DMSO\n\nMSM svovel eller noe sterkere variant av DMSO er gode anti-inflammatoriske medisiner for kroppen. MSM er en vanlig substans som ogs\u00e5 forekommer i legemet. Hjernen, muskler, bein og hud alle inneholder MSM svovel. MSM forbedrer blodsirkulasjonen og dermed eliminering av avfall. Men det er spesielt god p\u00e5 \u00e5 redusere betennelser i kroppen. Det fungerer derfor veldig godt i sakker artrose prosesser. DMSO er mindre kjent i Nederland, men har en sv\u00e6rt lik effekt p\u00e5 MSM svovel. DMSO er enda kraftigere. DMSO er et flytende middel som skal fortynnes med vann. Ulempen med DMSO er at du har en hvitl\u00f8k smak og lukt kan oppleve. Mange merker selger MSM svovelprodukter som Vitals, N\u00e5 Ortholon og Bonusan. \n\n## Omega 3\n\nFettsyrer er viktig for helsen din. Omega 6 fettsyrer du f\u00e5r vanligvis med mat mer enn tilstrekkelig inne. Et overskudd av omega 6 fremmer inflammasjon. S\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 begrense inntaket av disse. Omega 6 er, blant annet, i solsikkeolje. Omega-3-fettsyrer, men er anti-inflammatorisk, slik at inntaket er \u00e5 gjette p\u00e5 riktig m\u00e5te. Omega 3 fettsyrer finnes i linfr\u00f8 for eksempel, krillolje, og Chia fr\u00f8. \nI tillegg til de ovennevnte produkter, er det ogs\u00e5 noen urter som er kjent for sine anti-inflammatorisk virkning. De kan ogs\u00e5 bli tatt i kombinasjon med hverandre. \n\n## Gurkemeie\n\nCurcuma Longa er en urt som f\u00e5r mer beryktet. Ta dem kan ogs\u00e5 ha alle typer helsefordeler. Fordi utenfor den riktige anti-inflammatorisk effekt denne urt skaper ogs\u00e5 en bedre fungerende immunsystem, kan det bidra til reduksjon av diabetes eller insulinresistens, og det har anti-kreftegenskaper. Hver dag, kan i det minste ett gram av gurkemeie sikre klar smertelindring, og ogs\u00e5 en nedgang av betennelsesmark\u00f8rer i, for eksempel leddgikt. Urten er ogs\u00e5 kjent som gurkemeie eller gurkemeie gurkemeie og inneholder virkestoffet curcumin. Gurkemeie er tilgjengelig fra ulike merker som n\u00e5 og Purasana. Det er ogs\u00e5 folk som gj\u00f8r et lim av gurkemeie og bruker det som eksempel i sin kaffe. \n\n## Boswellia\n\nBoswellia serrata har v\u00e6rt brukt i \u00e5rhundrer i tradisjonell medisin i India, Midt-\u00d8sten og Nord-Afrika. Dens operasjon er basert p\u00e5 hemmingen av den inflammatoriske prosessen via den s\u00e5kalte leukotriener inhibering. Leukotriener i kroppen omsorg for drivstoff og vedlikehold av inflammatoriske prosesser. Boswelliazuren hemme enzymet 5-lipoksygenase som spiller en sentral rolle i produksjonen av leukotriener. Driften er ogs\u00e5 lik den for aspirin. \n\n## Yucca\n\nYucca har ogs\u00e5 smertestillende og betennelsesdempende egenskaper. Det kan ogs\u00e5 hjelpe til med stivhet i leddene. \n\n## Djevelens klo\n\nKatteklo eller som djevelens klo har ogs\u00e5 smertestillende og betennelsesdempende. Den kan brukes blant annet for revmatisme, leddgikt, bursitt og senebetennelse. Fordi det ogs\u00e5 har en dehydratiserende virkning, gir det en raskere fjerning av avfall, og er derfor ogs\u00e5 egnet for eksempel til behandling av gikt. \n\n## Hyaluronsyre\n\nHyaluronsyre er en bestanddel av brusken, men forekommer ogs\u00e5 i andre deler av kroppen slik som, for eksempel, \u00f8ynene, og ogs\u00e5 er i muskler og sener. Etter hvert som du blir eldre vil kroppen allerede produserer mindre hyaluronsyre. \nDet gir ekstra leddv\u00e6sken mellom leddene og dermed analgetikum. Etter at alle ledd kan da ikke lenger over hverandre for slitasje, fordi det er en beskyttende v\u00e6ske i mellom. I tillegg er hyaluronsyre ogs\u00e5 en anti-inflammatorisk. \n\n## Sammensatte ressurser\n\nDet er ogs\u00e5 noen komplekse ressurser som er sammensatt av flere urte eller hom\u00f8opatiske fortynninger. Traumeel og Phytodolor er eksempler. Begge stoffer er anti-inflammatorisk og smertestillende. \nI Kappa fra Biotics er funnet inkluderer boswellia og gurkemeie i ett produkt. Videre er det andre anti-inflammatoriske urter som ingef\u00e6r og rosmarin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03c4d5f2-b62c-4300-8097-736a43c25cbf"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Congalach_Cnogba", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:48:09Z", "text": "S\u00f8nn Niall Caille, datter Land\n\n**Congalach Cnogba** eller **Congalach mac M\u00e1el Mithig** var overkonge av Irland, fra 944 til 956.\n\nCongalach var konge av Brega fra klanen S\u00edl n\u00c1edo Sl\u00e1ine, en s\u00f8rlig gren av den U\u00ed N\u00e9ill dynastiet. Congalach var etterkommer i ti genereasjoner av \u00c1ed Sl\u00e1ine, dette var presentert som grunnlaget for at han ble konge.^(\\[1\\]) P\u00e5 morsiden var Congalach medlem av Clann Cholm\u00e1in, som var den p\u00e5 den tiden dominerende grenen av det s\u00f8rlige U\u00ed N\u00e9ill Han var barnebarn av overkongen Flann Sinna og s\u00f8sters\u00f8nn av sin forgjernger Donnchad Donn mac Flainn.^(\\[2\\])\n\nDe irske annalene forteller om at Congalach var i krig med de fleste av sine naboer. Han skiftet mellom \u00e5 v\u00e6re alliert med og fiende av den norr\u00f8n-g\u00e6liske kongen av Dublin Olav Kv\u00e5ran.\n\nCongalach d\u00f8de mens han kjempet mot en allianse mellom Laigin (Leinster) og Dublin i 956, i et bakhold ved *Tigh-Gighrainn* (et uidentifisert sted i dagens Leinster).^(\\[3\\])\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad3a3d9c-bdde-4dcb-8958-ef54fc3b92a7"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/groruds-unggutter-leker-seg-videre/19.7396", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:27Z", "text": "## Groruds unggutter leker seg videre\n\n\n\n\u00a0\nGrorud fortsetter \u00e5 imponere. L\u00f8rdag l\u00f8p de over Flisbyen.\n\nSkrevet av: \nKay Grue Thorsen\n\nPublisert: \n20.05.2011 kl 15:06\n\n\\- Vi hadde full kontroll. Jeg er godt forn\u00f8yd med m\u00e5ten gutta jobba seg gjennom kampen p\u00e5, selv om vi tok vekk foten fra gasspedalen i andre omgang, sier Grorud-trener Rolf Teigen etter l\u00f8rdagens 5-0-seier over Flisbyen. \n \nGjestene kom til Grorud kunstgress med en ruslebiff i m\u00e5l og snakket\u00f8yet i orden. Fotballspillet derimot hadde de glemt hjemme p\u00e5 bygda. Der var Grorud i s\u00e6rklasse best.\n\n \nDe gulkledde tok grep om kampen fra starten av og punkterte kampen med tre raske m\u00e5l. \n \nF\u00f8rst scoret Henning Bun\u00e6s, f\u00f8r Jens Andersen Gr\u00f8nhaug raget h\u00f8yest p\u00e5 en corner og stanget inn 2-0. 3-0 kom p\u00e5 frispark ved Faisel Sharif da Flisbyen-keeperen sto som sementert p\u00e5 streken. \n \nJonas Tekle la ogs\u00e5 p\u00e5 til 4-0 f\u00f8r pause. \n \n\\- F\u00f8rsteomgangen v\u00e5r holdt et meget h\u00f8yt niv\u00e5. Vi var solide i forsvar, og skapte masser av sjanser fremover. Angrepet var p\u00e5 hugget, sier Rolf Teigen.\n\n \nI andre omgang holdt Grorud ballen i laget og skapte flere sjanser. Uttellingen var imidlertid langt fra like god som i den f\u00f8rste omgangen. Jens Andersen Gr\u00f8nhaug fastsatte sluttresultatet til 5-0 fem minutter f\u00f8r slutt. \n \n\\-\u00a0Jeg hadde h\u00e5pet p\u00e5 en bedre andreomgang. Gutta slapp seg litt ned. Det er en treningssak \u00e5 prestere like godt n\u00e5r du allerede har s\u00f8rget for \u00e5 vinne kampen. Unggutta mine har litt \u00e5 l\u00e6re der, sier Rolf Teigen. \n \n**- I gang** \n \nBanens beste spiller mot Flisbyen var Jens Andersen Gr\u00f8nhaug. Midtstopperen, som kom fra \u00c5rvoll i fjor, hadde full kontroll b\u00e5de i lufta og p\u00e5 bakken. Etter matchen var han h\u00f8yt oppe. \n \n\\- En veldig bra f\u00f8rsteomgang av oss. Vi spiller god fotball, skaper mye og har full kontroll. Det er betryggende \u00e5 se at vi n\u00e6rmer oss m\u00e5ten vi \u00f8nsker \u00e5 spille fotball p\u00e5, sier han. \n \n\\- Hva med andre omgang? \n \n\\- Vi slapp oss ned og tok for lett p\u00e5 oppgaven. Det var synd. Vi kunne vunnet tosifret hvis vi hadde v\u00e6rt mer profesjonelle. Vi fikk ogs\u00e5 h\u00f8re det av Rolf etter kampen, innr\u00f8mmer Gr\u00f8nhaug Andersen.\n\n \nDen unge midtstopperen har n\u00e5 to solide kamper bak seg sammen med makker Hareet Singh. N\u00e5 forventer han \u00e5 bidra jevnlig. \n \n\\- Etter overgangen fra \u00c5rvoll synes jeg ting var vanskelig. Jeg brukte lang tid p\u00e5 \u00e5 finne plassen min i Grorud, og det gikk utover prestasjonene. \n \n\\- Alt var nytt, og jeg ble plutselig stilt krav til. Rolf Teigen er perfeksjonist og sm\u00e5gal. Han forventer mye, og det har tatt tid \u00e5 venne seg til systemet. \n \n\\- N\u00e5 f\u00f8ler jeg likevel at jeg har kommet i gang. Jeg begynner \u00e5 n\u00e6rme meg niv\u00e5et jeg l\u00e5 p\u00e5 i fjor, og jeg garanterer at det er mer i vente, sier Andersen Gr\u00f8nhaug. \n \n\\- Hva kan vi vente fra deg? \n \n\\- Jeg forventer selv at jeg f\u00e5r v\u00e6re en del av dette unge laget med gode fotballspillere. Vi skal f\u00f8re Grorud til 2. divisjon, sier han. \n \nRolf Teigen var meget godt forn\u00f8yd med 21-\u00e5ringens innsats. \n \n\\- B\u00e5de Jens og Hareet spilte med god kontroll. \n \n\\- Jens har ogs\u00e5 en egen dimensjon med en str\u00e5lende h\u00f8yrefot som han fikk brukt i ulike anledninger. Det ga oss variasjon i angrepsspillet. Selvf\u00f8lgelig var det ogs\u00e5 moro \u00e5 se at han lykkes p\u00e5 de offensive d\u00f8dballene og prikket inn\u00a0 to scoringer, sier Teigen.\n\nFjellhamar neste** \n \nMed seieren ligger Grorud p\u00e5 andreplass i avdeling 3. Ett poeng bak serielederne fra Lillestr\u00f8m 2.\u00a0 L\u00f8rdag reiser de til Fjellhamar. \n \n\\- Vi har forberedt oss godt. H\u00e5pet er at vi kan gjenskape mye av det vi har vist fram i det siste og kanskje ta enda ett steg, sier Rolf Teigen. \n \n\\- Spiller vi som mot Korsvoll og Flisbyen blir det tre poeng. \n \n\\- Vi m\u00e5 klare \u00e5 komme opp det samme niv\u00e5et, sier Andersen Gr\u00f8nhaug. \n \n**Fotball, 3. divisjon, avd. 3:** \n \nGrorud - Flisbyen 5-0 (4-0) \n \nGrorud kunstgress \n \nDommer: Jo Elias Haave \n \nM\u00e5l for Grorud: Jens Andersen Gr\u00f8nhaug 2, Henning Bun\u00e6s, Jonas Tekle, Faisel Sharif. \n \nGroruds lag (4-5-1): Daniel Tomulevski, Morten Larssen (Antonio Yambo fra 80.), Jens Andersen Gr\u00f8nhaug, Harret Singh, Espen Andersen, Amir Sharif, Henning Bun\u00e6s (Shariff Cham fra 75.), Ole Sandnes (Kenneth Lund Simonsen fra 70.), Mohammed Ali Darazzi, Faisel Sharif, Jonas Tekle. \n \n**Stjernene:**\n\n - \\*\\* Jens Andersen\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Gr\u00f8nhaug\n\n - \\* Faisel Sharif\n - Ole Sandnes.\n\n\u00a0\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\n - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "181c6080-57f3-49ab-973b-5bdd45cdad6e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/De_syv_dyder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:43Z", "text": "# De syv dyder\n\n**De syv dyder** stammer fra *Psychomachia* (Sjelens kappestrid), et episk dikt skrevet av Aurelius Clemens Prudentius omkr. 410, som f\u00f8lger kampen mellom gode dyder og onde lyter. Populariteten til dette verket i middelalderen hjalp til med \u00e5 spre konspetet med hellige dyder ut igjennom Europa. Det fremholdes at hvis man praktiserer disse dydene vil man bli beskyttet mot fristelser og fra de syv d\u00f8dssynder, derhvor hver en har sin motpart. P\u00e5 grunn av dette blir disse dydene noenganger referert til som **mostridende dyder**. Det er to forskjellige varianter av dydene, anerkjent av forskjellige grupper.\n\nSenere i middelalderen grupperte Thomas Aquinas dyder, eller gode vaner, inn i syv hovedkategorier. Aquinas' etikk har siden v\u00e6rt sentral for Den katolske kirke. Dette betyr at denne utgaven av de syv dydene m\u00e5 ha hatt en ekstrem innflytelse etter de ble forfattet p\u00e5 1200-tallet.\n\nOgs\u00e5 flere versjoner av De syv dyder eksisterer.\n\nAristoteles' fire kardinaldyder ble tidvis sett p\u00e5 som sentrale pillarer i romersk etikk. Etter Romerrikets fall ble Aristoteles' verker glemt i Vesten, inntil Thomas Aquinas gjenoppdaget dem gjennom verkene til Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina og Ab\u016b l-Wal\u012bd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd (se under).\n\nRangert i synkende rekkef\u00f8lge av hellighet; de syv hellige dydene er:\n\n - **Kyskhet** (Latinsk, *Castitas*) (renhet, motstrider **Begj\u00e6r**, Latinsk *Luxuria*) \u2014 \n Omfatter moralsk gagnlighet og \u00e5 oppn\u00e5 renhet kroppslig og i tankelivet gjennom utdannelse og forbedring.\n\n - **M\u00e5tehold** (Latinsk, *Temperare*) (selvkontroll, mostrider **Fr\u00e5tseri**, Latinsk *Gula*) \u2014 \n Praktiserer selvkontroll, avholdenhet og sindighet.\n\n - **Barmhjertighet** (Latinsk, *Liberalitas*) (vilje, gener\u00f8sitet, motstrider **Griskhet**, Latinsk *Avaritia*) \u2014 \n Gener\u00f8sitet. Vilje til \u00e5 gi. Adelig i tanke eller handling.\n\n - **Innsatsvilje** (Latinsk, *Industria*) (etikk, motstrider **Latskap**, Latinsk *Acedia*) \u2014 \n Beskjeden oppf\u00f8rsel, uselviskhet og \u00e5 gi respekt. Gi anerkjennelse der det skal gis; ikke urettelig glorifisere seg selv.\n\n\n\n*Allegoria della carit\u00e0 (Caritas-allegori)*, Bartolomeo Colleoni. Freskomaleri fra Malpaga-slottet\n\n\n\nPrudentia (forsiktighet), Luca Giordano (1632-1705), Palazzo Medici-Riccardi\n\nKatolsk etikk er i stor grad basert p\u00e5 Thomas Aquinas' dydsetikk fra 1200-tallet. Aquinas baserer seg i sin tur p\u00e5 bl.a. filosofene Aristoteles, Augustin og Averro\u00ebs. Aquinas deler dyder, eller gode vaner, inn i syv hovedkategorier. De siste fire er Aristoteles' kardinaldyder, mens de tre \u00f8verste er teologiske dyder.^(\\[1\\])\n\n - Tro (fides)\n - H\u00e5p (spes)\n - Kj\u00e6rhet (caritas) - *if\u00f8lge Aquinas den viktigste av de gode vanene,* da \u00e5 bryte caritas-prinsippet \u00f8delegger lykke og sjel.\n - Forsiktighet (prudentia)\n - Rettferdighet (iustitia)\n - Mot (fortitudo)\n - Selvbeherskelse (temperantia)\n\nSelvbeherskelse er n\u00f8kkelordet n\u00e5r det ang\u00e5r de syv hellige dydene. De andre hellige dydene er laget gjennom uselviske sysler:\n\n - Tapperhet \u2014 Streben etter mot og kunnskap\n - Gener\u00f8sitet \u2014 Streben etter \u00e5 gi\n - Gavmildhet \u2014 Streben etter vilje\n - Flittighet \u2014 Streben etter etikk\n - T\u00e5lmodighet \u2014 Streben etter fred\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2353679d-b1b8-41d2-aeab-1b6c06233884"} +{"url": "https://www.bekkelund.net/2008/05/12/kaffe-med-cafesolo-fra-eva-solo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:47Z", "text": "# Martin Koksrud Bekkelund\n\n## Kaffe med CafeSolo fra Eva Solo\n\n12.05.08\n\n\n\nFoto: Eva Solo\n\nFor noen uker siden h\u00f8rte jeg den umiskjennelige lyden av glass som knuses, etterfulgt av lavm\u00e6lte banneord fra kvinnen jeg bor sammen med. Knuselyden var min kj\u00e6re kaffepresse fra Bodum som gikk i tusen knas. Til tross for at jeg foretrekker te, liker jeg allikevel \u00e5 starte dagen med en dose koffein. Hva n\u00e5?\n\nSvaret heter CafeSolo og kommer fra Eva Solo, en dansk produsent av lekre dingser til \u00e5 ha i hjemmet. Man koker opp en liter vann, trekker p\u00e5 neoprene-sokken, har i passende mengde kaffe, heller p\u00e5 vann, r\u00f8rer om og setter i filter og propp til slutt. Enkelt og greit, og kaffen holder seg varm lenge.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb578737-6a9c-4304-bfc9-c37cf8400e7b"} +{"url": "https://paulchaffey.blogspot.no/2010_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:47:59Z", "text": "## s\u00f8ndag 31. januar 2010 \n\n### Bamses f\u00f8dselsdag\n\nCathrines bamse feiret ett\u00e5rsdag i dag. N\u00e5r hun er helt sikker p\u00e5 at det er akkurat i dag han har bursdag er det fordi P\u00f8lse (ja, han heter faktisk det) har en egen f\u00f8dselsattest der det st\u00e5r n\u00f8yaktig n\u00e5r han kom til verden. Han ble laget av Cathrine p\u00e5 Build-A-Bear i Sandvika Storsenter for akkurat et \u00e5r siden.\n\n \nDette med at hver enkelt av oss selv kan designe leker, joggesko og andre personlige gjenstander er en trend som brer om seg og skaper en del spennende nye innovasjoner. Du kan designe dine egne Nike joggesko, lage din egen kalender hos Eurofoto og dine egne kosebamser hos Build-A-Bear. Noe som for \u00f8vrig gj\u00f8r at man kan ta betydelig mer betalt enn du kan ta for standardiserte bamser som er laget i Kina.\n\n \nOg det stopper ikke der. Man kan naturligvis utstyre bamsen med en rekke kl\u00e6r, P\u00f8lse har for eksempel b\u00e5de pyjamas, motorsykkeljakke i skinn og Manchester United drakt. Gr\u00fcnderen bak Build-A-Bear er Maxine Clark som \u00e5pnet den f\u00f8rste Build-A-Bear Workshop i St Louis, Missouri i 1997. I dag er det over 400 butikker over hele verden. Samt buildabearville.com, en egen virtuell verden p\u00e5 internett viet disse bamsene.\n\n \nOg siden vi er inne p\u00e5 feiringer og Manchester United, det ble en stor dag med en sv\u00e6rt gledelig 1-3 seier borte mot Arsenal. Arsenal har v\u00e6rt gode i \u00e5r, tross mange skader. Men 0-3 hjemme mot Chelsea tidligere i sesongen og 1-3 hjemme mot United n\u00e5 viser at de ikke er gode nok til \u00e5 v\u00e6re med helt i toppen. United derimot er der. Og Rooney har vel aldri v\u00e6rt bedre enn han var i dag. S\u00e5 i \u00e5r blir det en ren duell United mot Chelsea.\n\n Paul Chaffey kl. \n\n22:10 \n\n### Hayek vs Keynes Rap\n\nProblemer med \u00e5 forst\u00e5 de grunnleggende prinsippene i de \u00f8konomiske teoriene til Friedrich. A. von Hayek og John Maynard Keynes? Hva er de egentlig uenige om, for eksempel n\u00e5r det gjelder statens rolle i en kraftig lavkonjunktur? Her er en innf\u00f8ring i Hayek vs Keynes som musikkvideo. En rap som kommer i stand etter at Lord Keynes insisterer p\u00e5 at de to \u00f8konomene m\u00e5 ta en tur p\u00e5 byen sammen kvelden f\u00f8r en stor konferanse (takk til Open Culture for tips):\n\n \n11:42 \n## l\u00f8rdag 30. januar 2010 \n\n### Jobs bok\n\nLitt mer om Apples iPad, selv om mange sikkert synes det er nok hype n\u00e5. The Economist bruker i siste nummer en lederartikkel til en betimelig p\u00e5minnelse om noen kjennetegn ved den litt spesielle innovasjonsmodellen til Apple:\n\n \n*\"Apple is regularly voted the most innovative company in the world, but its inventiveness takes a particular form. Rather than developing entirely new product categories, it excels at taking existing, half-baked ideas and showing the rest of the world how to do them properly.\"*\n\n \nDet \u00e5 plukke opp andres gode, men kanskje litt uferdige ideer, og gjennomf\u00f8re dem bedre er en interessant innovasjonsmodell. The Economist minner om at det n\u00e5 er fjerde gang Apple lanserer et produkt som ved \u00e5 gj\u00f8re det bedre og litt annerledes tar sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til noe som andre ikke har f\u00e5tt helt til:\n\n \n*\"Under its mercurial and visionary boss, Steve Jobs, it has already done this three times. In 1984 Apple launched the Macintosh. It was not the first graphical, mouse-driven computer, but it employed these concepts in a useful product. Then, in 2001, came the iPod. It was not the first digital-music player, but it was simple and elegant, and carried digital music into the mainstream. In 2007 Apple went on to launch the iPhone. It was not the first smart-phone, but Apple succeeded where other handset-makers had failed, making mobile internet access and software downloads a mass-market phenomenon.\"*\n\n \nMan kan si mye om Apples fanbase, deres bygging av forventninger og om Steve Jobs personlige betydning. Jeg synes kanskje det aller viktigste \u00e5 ta med seg er Apples *helt spesielle evne til koble sammen hardware, software og tjenester* p\u00e5 innovative m\u00e5ter. Fordi Apple selger dingser, i f\u00f8lge mange de mest brukervennlige og vakre dingsene som er der ute, er det lett \u00e5 overfokusere p\u00e5 det tekniske og designmessige ved dingsene. Men det Apple f\u00f8rst og fremst har lykkes med tidligere er tjenesteinnovasjon. Kanskje er det riktigere \u00e5 beskrive Apple som et softwareselskap som lager software som evner \u00e5 koble gode og innovative tjenester og (egen) hardware sammen.\n\n \nEn iPod er en flott mp3-spiller. Men det som gjorde at det tok s\u00e5nn av var lanseringen av iTunes i 2001 (tilgjengelig for Windows fra 2003) og enda viktigere, *iTunes Store* i 2003, butikken som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 kj\u00f8pe musikk, video, lydb\u00f8ker og ikke minst spill. Der er tjenesten og ikke dingsen som differensierer mest. Og med iPhone var det samme oppskrift. iPhone er en flott telefon, men det som virkelig differensierer er programvaren som gir tilgang til tjenester ute i nettskyen. I App Store er det n\u00e5 140000 nedlastbare programmer som er lastet ned 3 milliarder ganger. Disse vil ogs\u00e5 v\u00e6re tilgjengelige for iPad.\n\n \nDet som er bra, ikke minst for oss som forbrukere, er at flere andre akt\u00f8rer ser det samme, og forf\u00f8lger samme type strategier for tjenesteinnovasjon. Det gjelder Amazons kobling av Kindle og Kindle bookstore, og ikke minst gjelder det alle Googles ulike innovative p\u00e5funn, der nye tjenester levert til PC og smarttelefoner via nettskyen st\u00e5r i sentrum. Disse forretningsmodellene er ogs\u00e5 spennende fordi de \u00e5pner opp for at tredjepartsakt\u00f8rer kan selge inn programvare og innhold til kundene via de nye plattformene. De nye hardwaredingsene blir derfor store og viktige nye plattformer for andre virksomheters tjenesteinnovasjon.\n\n \nJeg har som jeg har skrevet tidligere stor tro p\u00e5 iPad dersom den kan gi meg tilgang til film, video, tidsskrifter og annet multimedieinnhold p\u00e5 en enkel m\u00e5te. Det tipper jeg Apple kommer til \u00e5 klare, de har vist f\u00f8r at de vet hva dette handler om. Men iPad vil ikke redde avisene. Og jeg tror ikke iPad vil fjerne behovet for verken netbooks eller Kindle. Dette siste har Eirik Newth noen velfunderte synspunkter p\u00e5 i sin blogg.\n\n Paul Chaffey kl. \n\n16:51 \n\n## torsdag 28. januar 2010 \n\n### iPad - er det en \"game changer\"?\n\nNicholas Carr sier i sin blogg at Apples iPad er \"Hello iPad, Goodbye PC\". Jeg tror han er alt for rask med en slik konklusjon. iPad er en lekker dings, en slags krysning mellom iPhone og Kindle, som ser veldig morsom ut. Men noen fullverdig PC er den ikke.\n\n \nDet er flere gode grunner til at iPad slik den ble presentert onsdag kveld ikke vil erstatte en PC. Mashable nevner over 10 ting som mangler. Kanskje er ikke alt dette like viktig, men hvis man skal konkurrere med en PC er det et problem hvis det ikke er multitasking, ikke er USB- inngang (man m\u00e5 bruke en adapter) og det ikke er Flash-st\u00f8tte.\n\n \nDessuten er lagringsplassen bare p\u00e5 64 GB i den st\u00f8rste utgaven, uten mulighet for \u00e5 utvide med minnekort. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne at den ikke har st\u00f8tter HD-video og heller ikke noen HDMI-utgang for \u00e5 avspille til HDTVer.\n\n \nMen jeg tror som sagt det er feil fokus \u00e5 sammenligne iPad med b\u00e6rbare PCer. Dette er en underholdningsmaskin og medieplattform som skal gi tilgang til alt mulig iPhone kan tilby av spill og andre apps. Den skal gi oss tilgang til TV-serier, film og musikk via iTunes. Og den skal gi tilgang til b\u00f8ker, tidsskrifter og multimediale l\u00e6remidler og andre kommende nyskapninger spesielt utviklet for iPad av en ny software- og innholdsindustri. Det er summen av alle disse mulighetene som er spennende.\n\n \nEspen Andersen har et godt poeng n\u00e5r han kaller iPad for inngangsporten til et \"\u00f8kosystem\". Jan Omdahl i Dagbladet kaller den en betalingsterminal. Det tror jeg er et godt bilde, og en ganske attraktiv modell for de som produserer musikk, film og journalistikk de i dag sliter med \u00e5 ta betalt for. Jeg er i likhet med Omdahl egentlig litt tvilende til om vanlige aviser er s\u00e5 godt egnet for en slik hybridmodell, en slags mellomting mellom papir og nettavis. Nyheter er bedre p\u00e5 nett, der de er lenkbare og s\u00f8kbare.\n\n \nMen for tidsskrifter, TV-serier, filmer og nye multimedieprodukter som gir bilder og video en sentral plass, er dette en veldig spennende plattform. Mens Kindle har noen fortrinn n\u00e5r det gjelder \u00e5 v\u00e6re en plattform for vanlige b\u00f8ker (Mashable har skrevet om Kindles styrker og svakheter), er iPad helt overlegen n\u00e5r det gjelder foto og video.\n\n \nJeg tror ikke det som vil avgj\u00f8re suksessen til iPad er om den kan erstatte en PC. Det avgj\u00f8rende for en slik mediedings er om den f\u00e5r noen \"killer apps\" vi bare m\u00e5 ha. Slik iPod hadde iTunes, med tilgang til omtrent all musikk i verden fra egen PC. Og slik iPhone tilbyr 30 000 (*rettelse: 140 000*) nedlastbare apps som bare er tilgjengelig p\u00e5 iPhone. For \u00e5 bli like stor m\u00e5 iPad gi brukerne tilgang til noe de ikke har i dag. Da blir det en virkelig \"game changer\". Men her antar jeg at det kommer flere nyheter i tiden som kommer.\n\n Paul Chaffey kl. \n22:36 \n\n## tirsdag 26. januar 2010 \n\n### Kinesisk forskning vokser mest\n\nFinancial Times har i dag en sv\u00e6rt interessant artikkel om veksten i forsking i de s\u00e5kalte BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) m\u00e5lt i form av publiserte artikler i anerkjente vitenskaplige tidsskrifter. Det er Thomson Reuters landanalyser som er grunnlag for analysen.\n\n \nDet er kraftig vekst i grunnforskning flere steder, men det er Kina som i f\u00f8lge disse tallene virkelig imponerer med sin vekst. Siden 1981 er Kinas publisering 64-doblet. Financial Times skriver:\n\n \n*\"China has experienced the strongest growth in scientific research over the past three decades of any country, according to figures compiled for the Financial Times, and the pace shows no sign of slowing. Jonathan Adams, research evaluation director at Thomson Reuters, said China's \"awe-inspiring\" growth had put it in second place to the US \u2013 and if it continues on its trajectory it will be the largest producer of scientific knowledge by 2020.\"*\n\nVerden har vel begynt \u00e5 venne seg til at Kina er verdens st\u00f8rste produsent av industrivarer og elektronikk. De er blitt verdens st\u00f8rste utslipper av CO2. Men \u00e5 styre mot \u00e5 bli verdens st\u00f8rste produsent av forskning plasserer Kina i en annen og h\u00f8yere divisjon. For det er forskjell p\u00e5 \u00e5 dominere en konkurranse om ha st\u00f8rst industri\u00f8konomi og \u00e5 dominere en konkurranse om \u00e5 ha st\u00f8rst kunnskaps\u00f8konomi.\n\n \nN\u00e5 er det selvsagt flere ting en vitenskapelige publiseringer som betyr noe for evnen til \u00e5 oppn\u00e5 resultater p\u00e5 andre omr\u00e5der. Man skal for eksempel ogs\u00e5 f\u00e5 til gode innovasjonsprosesser. Ogs\u00e5 selve kvaliteten p\u00e5 forskningen i Kina, Brasil og India er variabel. Men de er i ferd med \u00e5 styrke seg kraftig ogs\u00e5 kvalitetsmessig. Det vises blant annet gjennom andelen artikler som har internasjonale medforfattere:\n\n \n\n*\"Although its quality remains mixed, Chinese research has also become more collaborative, with almost 9 per cent of papers originating in China having at least one US-based co-author. Brazil has also been building up a formidable research effort, particularly in agricultural and life sciences. In 1981 its output of scientific papers was one-seventh that of India; by 2008 it had almost caught up with India.At the opposite extreme is Russia, which produced fewer research papers than Brazil or India in 2008.\"*\n\n*Styrkeforholdet i verden er i ferd med \u00e5 endres, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder forskning. Vi er blitt vant til at nesten alle de beste universitetene i verden er i USA, med et par europeiske utfordrere. Om ti \u00e5r tipper jeg det er noen kinesiske universiteter blant de aller beste. Og at India og Brasil er de nye utfordrerne. For de norske universitetene betyr dette at det er enda flere man m\u00e5 sl\u00e5 for \u00e5 klatre p\u00e5 rankinglistene. Mens det for studentene og for n\u00e6ringslivet er mye \u00e5 glede seg over i denne utviklingen.*\n\n Paul Chaffey kl. \n\n20:37 \n\n## s\u00f8ndag 24. januar 2010 \n\n### Eksplosiv vekst for mobile apps\n\nAlle som eier en iPhone har sett det. Vi andre f\u00f8ler oss litt utenfor fortsatt. I april i fjor feiret Apple sin nedlasting nummer en milliard av et program til iPhone p\u00e5 hjemmesiden. Og allerede i september passerte de to milliarder.\n\n \nDette markedet for \u00e5 laste ned sm\u00e5 programsnutter til mobiltelefon, s\u00e5kalte \"mobile apps\" er i ferd med \u00e5 eksplodere. Spillapplikasjoner er st\u00f8rst, men her er det b\u00e5de sosiale medier til mobilen og en rekke andre nyttige ting. Og i prinsippet kan hvem som helst produsere en helt ny vinnertjeneste og selge den gjennom en \"App-store\", som for eksempel Googles Android Market.\n\n \nI f\u00f8lge en ny analyse fra Gartner vil denne bransjen omsette for 6,8 milliarder USD i 2010 og over 21 milliarder USD i 2013. Det er flere interessante forhold i disse analysene. For det f\u00f8rste er det slik at over 80 prosent av det vi laster ned er gratis. Og denne gratisandelen vil \u00f8ke. Likevel vil omsetningen \u00f8ke kraftig. I dag er det slik at reklamefinansierte apps i dag bare utgj\u00f8r en liten del. I 2013 mener Gartner reklamefinansiering vil utgj\u00f8re 25 prosent av omsetningen.\n\n \nEt annet viktig kjennetegn ved denne bransjen er at den er veldig preget av \"long tail\". Det er masse sm\u00e5 programvareutviklere som tjener nesten ikke noe. Og noen f\u00e5 store. I \u00f8yeblikket omsettes 99,4 prosent av mobile apps hos Apples iTunes. \n\n \nMen hva betyr s\u00e5 dette for mobilbransjens fremtid? De nye applikasjonsbutikkene er utvilsomt viktige, men vil de forandre p\u00e5 styrkeforholdet mellom de ulike akt\u00f8rene i bransjen? Mellom de som lager telefoner, de som utvikler software og de som leverer nettverkstjenester? Forfatter og blogger Robert X. Cringely g\u00e5r s\u00e5 langt som \u00e5 hevde at til tross for stadig flere akt\u00f8rer, er det bare tre virkelig store spillere som vil dominerer softwareplattformene.\n\n \n*\"The smart phone marketplace will consolidate around three operating systems \u2014 Android, Blackberry, and OS X. Though there will be some ups and down in the market and the complete transition will take longer to complete than my usual 12-month timeline, Symbian, Windows Phone, and every other smart phone OS that isn't from Apple, Google, or RIM, are likely to die or be reduced to insignificance.None of these platforms expect to die, but that's the way it is with these things. You don't expect to lose until you've lost, generally.\"*\n\n \nGrunnen til dette er i f\u00f8lge Cringely at dette ikke lenger vil handle om hardware, men om software. Og selv om det er slik at mange av akt\u00f8rene gj\u00f8r begge deler, er det i f\u00f8lge Cringely forskjell p\u00e5 \"*a hardware company that does software*\" p\u00e5 den ene siden, og i f\u00f8lge Cringely: *\"Apple is a software company that sells its products in an expensive hardware box\"*.\n\n \nHva med Microsoft, som jo er store p\u00e5 nettopp software? I f\u00f8lge Cringely ligger Microsofts mulighet i \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 lag med en av de tre store. Siden Microsoft ikke vil velge en allianse med Google vil de i f\u00f8lge Cringely motvillig bli alliert med Apple. Eller, hvis de velger \u00e5 v\u00e6re enda et hakk dristigere kan Microsoft kj\u00f8pe kanadiske RIM, de som lager Blackberry og i dag er en betydelig akt\u00f8r i markedet for businessmobiler.\n\n \nJeg er ikke i stand til \u00e5 ta stilling til disse prognosene. Kanskje er det slik at Cringely med sin it-bakgrunn overvurderer smarttelefonenes betydning for totalmarkedet. USA er tross alt ikke hele verden, og markedene ser litt annerledes ut i de markedene mobilsalget vokser raskest. Men at programvare, mobilt bredb\u00e5nd og nye tjenester er i ferd med \u00e5 omforme mobilbransjen er det ingen tvil om. Ting skjer raskt og da er det alltid noen kort som skal deles ut p\u00e5 nytt. Apple og Google som Cringely tror vil vinne var ikke en gang i mobilbransjen f\u00f8r ganske nylig.\n\n \nSammen med disse nye plattformene har det kommet en helt ny programvareindustri med sm\u00e5 underleverand\u00f8rer av mer eller mindre nyttige mobile programmer. Mashable kan for eksempel fortelle oss om 9 essential iPhone apps for cat lovers, 10 best iPhone apps for dog lovers og 10 essantial iPhone apps to avoid dating disasters.\n\n Lagt inn av \n Paul Chaffey kl. \n\n16:39 \n\n## fredag 22. januar 2010 \n\n### Er det Apples plate som skal redde de gamle mediene?\n\nIngen klarer \u00e5 skape s\u00e5 store forventninger i forkant av sine produktlanseringer. Kanskje ikke s\u00e5 rart n\u00e5r man har iPod og iPhone p\u00e5 samvittigheten. Men i \u00e5r er det flere rykter og h\u00f8yere forventninger enn noen gang.\n\n \nSelv har Apple p\u00e5 karakteristisk vis v\u00e6rt ganske tause. De har sendt ut en litt kryptisk invitasjon til en pressekonferanse p\u00e5 onsdag med illustrasjonen til venstre og \"Come see our latest creation\".\n\n \nMen det \"alle\" ser ut til \u00e5 vite er at dette er tidenes dings. En kombinert leseplate til eb\u00f8ker, l\u00e6reverkt\u00f8y, musikkspiller, spillmaskin, medieavspiller til film og stort sett alt annet. Og naturligvis i farger i motsetning til Kindle. Brukergrensesnittet er i f\u00f8lge ryktene en slags forst\u00f8rret iPhone. Hva den skal koste er det litt ulike sp\u00e5dommer om, men den blir ganske dyr i forhold til Kindle, kanskje rundt 600 USD. Noen mener den vil koste s\u00e5 mye som 1000 USD.\n\n \nEn grunn til at mediene er s\u00e5 enormt opptatt av denne leseplaten er at man h\u00e5per dette er dingsen som skal redde avisbransjen ved \u00e5 tilby en fungerende betalingsl\u00f8sning for lesing av digitalt innhold. N\u00e5 styrer jo ikke Apple dette alene. For \u00e5 kunne tilby andres innhold m\u00e5 man f\u00f8rst ha p\u00e5 plass avtaler med mediehus, forlag, filmstudioer og plateselskap. Ryktene g\u00e5r om at Apple har snakket med HarperCollins (som er en del av News Corp) om b\u00f8ker og snakket med McGraw-Hill og Hachette om l\u00e6reb\u00f8ker. Og de har helt sikkert snakket med mange innen aviser, film og TV ogs\u00e5. Og n\u00e5r alternativet er stadig mer Google, kan det se ut som mange vil snakke med Apple.\n\n \nRyktene sier ogs\u00e5 at Apple planlegger \u00e5 lage iTunes ute i nettskyen, slik at ogs\u00e5 Apples mediespillere kan f\u00e5 streamet musikk til dingsen slik Spotify gj\u00f8r. Og at Apple har v\u00e6rt i samtaler om musikkindustrien og dette i det siste. Cnet News melder at det er mulig, men ikke sannsynlig at disse planene blir lansert allerede p\u00e5 onsdag.\n\n \nOg s\u00e5 m\u00e5 jo dingsen ha kontakt med mobilt bredb\u00e5nd, i f\u00f8lge ryktene snakker Apple med b\u00e5de AT\\&T og Verizon. Hva dette betyr for verden utenfor USA sies det ingenting om i disse ryktene, kanskje blir det som med iPhone at den kommer litt senere til resten av verden. Noen har begynt \u00e5 regne p\u00e5 hva Apple kan tjene p\u00e5 leseplaten dersom den lykkes. Selger Apple fem millioner enheter kan det generere inntekter p\u00e5 tre milliarder dollar, i f\u00f8lge Apple Insider:\n\n \n*\"Anticipation for an Apple Tablet (expected Jan 27) resembles that of Moses bringing down the 10 Commandments,\" Abramsky wrote. \"Despite high expectations, we believe Apple plans to redefine portable computing -- as the Mac redefined the PC -- by 'creating' desire for a new converged portable device with innovative touch/gestures -- with iTunes content. A 'Hit' could provide a possible new growth engine for Apple.\"*\n\n \nN\u00e5 er det noen som mener at selve platen ikke er helt klar enda og at salget til kunder ikke vil begynne f\u00f8r i juni. Jeg antar at Steve Jobs og Moses skiller lag akkurat her, for Moses hadde nok tavlene med de ti bud klare allerede under lanseringen. Men hvis Steve Jobs redder medieindustrien blir han nok tilgitt for akkurat det.\n\n Lagt inn av \n Paul Chaffey kl. \n\n23:20 \n\n## tirsdag 19. januar 2010 \n\n### Et viktig senatsvalg og en baseball-br\u00f8ler i Massachusetts\n\nTirsdag kveld foreg\u00e5r det et uvanlig viktig valg i Massachusetts for \u00e5 fylle den ledige plassen etter Ted Kennedy i Senatet. De aller fleste av de siste meningsm\u00e5lingene sier at det blir republikansk seier i noe som burde v\u00e6rt demokratisk walk-over.\n\n \nSan Francisco Chronicle har funnet 10 grunner til at dette er et veldig, veldig viktig valg. Kort oppsummert handler det for det f\u00f8rste om at dette er en av de mest demokratiske delstatene i landet. Ikke siden 1972 har Massachusetts valgt en republikansk senator, og den plassen som n\u00e5 skal fylles har tilh\u00f8rt Kennedy-familien siden 1952. Samtlige ti medlemmer av US House of Representatives fra Massachusetts er demokrater. S\u00e5 det er litt forst\u00e5elig dersom demokratenes kandidat Martha Coakley har tatt litt lett p\u00e5 oppgaven.\n\n \nFor det andre er dette et valg som kan endre styrkeforholdet i senatet og frata Obama st\u00f8tten fra de n\u00f8dvendige 60 medlemmene som skal til for \u00e5 slippe \u00e5 forhandle med republikanerne. Det er med andre ord et valg som kan velte Obamas helsereform. Og alle andre st\u00f8rre saker han vil ha igjennom og som er kontroversielle. Allerede litt over et \u00e5r ut i Obamas presidentperiode kan rammebetingelsene hans endres helt.\n\n \nOg ironisk nok har man dette valget fordi demokratene endret loven i 2004 for \u00e5 hindre at det skulle utpekes en republikansk senator (Tore Sandvik minner om dette poenget p\u00e5 bloggen sin). Da var senator John Kerry presidentkandidat og Mitt Romney guvern\u00f8r. Og normalt er det jo guvern\u00f8ren som utnevner en ny senator i perioden fram til neste valg hvis plassen blir ledig. Men demokratene i Massachusetts endret loven fordi de ikke ville gi Romney mulighet til \u00e5 utnevne en republikansk senator. Og dobbelt ironisk blir det hvis republikaneren som eventuelt blir valgt i Ted Kennedys sted skal v\u00e6re den som s\u00f8rger for \u00e5 velte selve helsereformen, Ted Kennedys store prosjekt.\n\n \nN\u00e5r demokratene ser ut til \u00e5 kunne tape en av sine sikreste plasser i senatet har det nok litt med Obama og nasjonale stemninger og gj\u00f8re. Men det har nok enda mer med en serie blundere kandidaten Martha Coakley har gjort.\n\n \nDen mest spektakul\u00e6re tabben til Coakley var \u00e5 kalle to profilerte republikanere, Rudi Guiliani og Curt Schilling for \"Yankee fans\" i et radiointervju. Sportsmetaforer sl\u00e5r naturligvis godt n\u00e5r de treffer. Men de kan v\u00e6re veldig destruktive n\u00e5r de avsl\u00f8rer at den som kommer med dem ikke kan noe som helst om sport. At Rudi Guiliani er stor tilhenger at New York Yankees (her snakker vi baseball) og ofte observert i karakteristisk NY-caps er godt kjent. Her er Martha Coakley p\u00e5 trygg grunn.\n\n \nProblemet er at baseballstjerne, blogger og republikaner Curt Schilling ikke akkurat er noen \"Yankees fan\". Han har siden 2004 v\u00e6rt en av de st\u00f8rste stjernene i Boston Red Sox, og var med p\u00e5 \u00e5 vinne The World Series i baseball i 2004 og 2007. Stort st\u00f8rre idrettshelter har man ikke i Massachusetts. Da Boston Red Sox vant World Series i 2004 var det 86 \u00e5r siden sist de vant. Mange mente at de var rammet av \"The Curse of the Bambino\" etter at Babe Ruth ble solgt til New York Yankees i 1919. Men denne forbannelsen ristet Red Sox som sagt av seg i 2004 da de slo St Louis Cardinals i finalen. Og de kom til finalen ved \u00e5 vinne over nettopp New York Yankees 4-3 over syv kamper etter \u00e5 ha ligget under 0-3. Det er f\u00f8rste gang i historien et lag har klart \u00e5 snu 0-3 til 4-3. Curt Schilling var en av en av de st\u00f8rste heltene.\n\n \nDette er ikke en liten og perifer sportslig begivenhet. Vi snakker om noe alle i Boston vet, slik alle i Norge vet at det var Oddvar Br\u00e5 som brakk staven. Er man politiker fra Trondheim eller Bergen holder man orden p\u00e5 hvem som spiller for Rosenborg og hvem som spiller for Brann. Pinlige feil p\u00e5 dette omr\u00e5det er ikke \u00e5 anbefale, verken i Norge eller i USA. Obama rykket inn i helgen, i valgkampens siste fase for \u00e5 avverge et alvorlig nederlag. Men det sp\u00f8rs om det var for sent.\n\n Lagt inn av \n\n Paul Chaffey kl. \n\n00:11 \n\n## s\u00f8ndag 17. januar 2010 \n\n### N\u00e6ringslivet forsket mer i 2008\n\nBedriftene brukte mer penger p\u00e5 forskning i 2008, tross finanskrise. Totalt brukte bedrifter med over ti ansatte 19 milliarder kroner p\u00e5 forskning og utvikling. Det er en ** *\u00f8kning p\u00e5 9,2 prosent fra 2007*. Tar vi ogs\u00e5 med bedrifter med 5-9 ansatte ble det forsket for til sammen 20,5 milliarder i n\u00e6ringslivet i Norge i 2008.\n\n \nDet er Statistisk Sentralbyr\u00e5 (SSB) som har lagt fram nye tall for forskning i n\u00e6ringslivet. Det de fremhever som den mest interessante trenden er hvordan den tjenesteytende delen av n\u00e6ringslivet stadig f\u00e5r en viktigere rolle ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder forskning i bedriftene:\n\n \n*\"Tjenesteytende n\u00e6ringer utf\u00f8rte FoU for nesten 8,5 milliarder kroner i 2008, en \u00f8kning p\u00e5 17,6 prosent sammenliknet med 2007. Til sammenlikning var industriens FoU-kostnader 8,6 milliarder kroner, men dette er bare 3,7 prosent h\u00f8yere enn i 2007. Industriens andel av n\u00e6ringslivets FoU-kostnader er 45,5 prosent i 2008. Tjenesteytende n\u00e6ringer bidrar med 44,6 prosent og andre n\u00e6ringer (inkl. olje- og gassutvinning) med 9,9 prosent. Det er ogs\u00e5 de tjenesteytende n\u00e6ringene som bidrar mest til n\u00e6ringslivets \u00f8kning i utf\u00f8rte FoU-\u00e5rsverk med en vekst p\u00e5 15,4 prosent fra 2007 til 2008. I industrien var det kun en marginal oppgang. Dette har f\u00f8rt til at det n\u00e5 er flere utf\u00f8rte FoU-\u00e5rsverk i tjenesteytende n\u00e6ringer enn i industrien.\"*\n\n \nDet er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at forskningen i n\u00e6ringslivet i all hovedsak blir finansiert av n\u00e6ringslivet selv, med bidrag fra bedrifter i samme konsern og andre private kilder. Staten bidrar bare med 7,6 prosent av finansieringen. Og selv i finanskrise\u00e5ret 2008 holdt andelen n\u00e6ringlivet selv finansierte seg p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5. I f\u00f8lge SSB:\n\n \n*\"Foretakene dekket selv 75 prosent av egenutf\u00f8rte FoU-kostnader i 2008. Det inneb\u00e6rer en nedgang p\u00e5 1 prosentpoeng fra \u00e5ret f\u00f8r. Foretakene i de tjenesteytende n\u00e6ringene \u00f8kte sin egenfinansieringsgrad med 2,1 prosentpoeng, til 73,7 prosent. For industriforetakene var utviklingen omvendt. De dekket 75 prosent gjennom egenfinansiering, en nedgang p\u00e5 3,2 prosentpoeng. Samlet offentlig finansiering av n\u00e6ringslivets FoU utgj\u00f8r 7,6 prosent. Bidraget fra SkatteFUNN-ordningen utgj\u00f8r 2,5 prosentpoeng av dette. \u00d8vrig finansiering dekkes i hovedsak av eksterne private kilder, inklusive foretak i samme konsern. Finansiering fra utlandet utgj\u00f8r 11 prosent.\"*\n\n \nDet er nok for tidlig \u00e5 sette to streker under svaret p\u00e5 hvordan finanskrisen har p\u00e5virket forskning og innovasjon i bedriftene. Men det vi i hvert fall ser er at en kunnskapsbasert tjenestesektor som vokser uansett, f\u00e5r en enda viktigere relativ betydning som en konsekvens av finanskrisen. Retningen p\u00e5 endringene er den samme, men det skjer enda raskere enn ellers. I antall FoU-\u00e5rsverk i n\u00e6ringslivet er tjenestesektoren n\u00e5 blitt st\u00f8rre enn industrien. Og det vil i enda st\u00f8rre grad v\u00e6re slik at det er den kunnskapsbaserte tjenestesektorens innovasjonskraft vi m\u00e5 stole p\u00e5 n\u00e5r det gjelder fremtidig verdiskaping i Norge.\n\n21:46 \n\n## torsdag 14. januar 2010 \n\n### Teknologisektoren friskner til\n\nEr verdens\u00f8konomien i ferd med \u00e5 friskne til? Og hva er det i s\u00e5 fall vi kan bruke av indikatorer n\u00e5r vi skal fors\u00f8ke \u00e5 finne gode svar?\n\n \nEn ganske treffsikker m\u00e5lestokk p\u00e5 tilstanden i verdens\u00f8konomien er salget av b\u00e6rbare PCer. Og siden Intel lager ca 80 prosent av alle prosessorer som brukes i PCer, er kvartalsresultatet til Intel i f\u00f8lge Bloomberg alltid verdt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvis man skal vurdere utsiktene fremover:\n\n \n\n*\"Intel's report kicks off two weeks of earnings by the largest U.S. technology companies, including International Business Machines Corp., Google Inc. and Microsoft Corp. Intel supplies more than 80 percent of the world's PC processors, making its sales a barometer of computer industry demand.\"*\n\n \nTorsdag kveld kom Intel med resultatene for 4. kvartal 2009 og med nye forventninger for 1. kvartal 2010. Og det var b\u00e5de gode resultater og sv\u00e6rt optimistiske forventninger Intel kom med. I f\u00f8lge Financial Times:\n\n \n*\"Intel gave a boost to the technology sector on Thursday, predicting a better year after fourth-quarter growth in sales of its chips was almost double the norm.The chipmaker beat analysts' expectations with profits of $2.3bn, 875 per cent higher than a year ago, when Intel made $234m in the teeth of the recession and a failing order book.\"*\n\n* \n*\n\nIntel rapporterte for\u00f8vrig ogs\u00e5 at de vil bruke 4,8 milliarder USD p\u00e5 nye fabrikker og produksjonsutstyr i 2010. Og 6,2 milliarder dollar skal brukes p\u00e5 forskning og utvikling. Det siste er et ganske stort tall, nesten det dobbelte av det norsk n\u00e6ringsliv bruker p\u00e5 forsking til sammen. S\u00e5 en viss optimisme burde det i hvert fall v\u00e6re grunnlag for.\n\n Lagt inn av \n Paul Chaffey kl. \n23:59 \n\n## tirsdag 12. januar 2010 \n\n### Tata Nano kommer til Detroit\n\nMellom 11. og 24. januar arrangeres The North American International Auto Show i Detroit, Michigan. Dette er bilindustriens Mekka, i hvert fall var det situasjonen frem til ganske nylig. Men stemningen er ikke helt som f\u00f8r n\u00e5 n\u00e5r GM er konkurs og Chrysler er kj\u00f8pt av italienere (og det er andre modeller enn bilmodeller hos Chrysler som har f\u00e5tt mest oppmerksomhet i New York Times bilblogg).\n\n \nDen st\u00f8rste stjernen av alle kommer ogs\u00e5 til Detroit, men ikke til bilutstillingen. I f\u00f8lge New York Times skal Tata Nano vises fram noen kilometer unna, p\u00e5 Detroit Science Center. Dette er bilen indiske ingeni\u00f8rer har skapt og som skal koste rundt 15 000 kroner i den enkleste utgaven. I f\u00f8lge Times of India skal en amerikansk versjon av Tata Nano lanseres i 2013.\n\n \nP\u00e5 NHOs \u00e5rskonferanse for noen dager siden sammenlignet Fredrik H\u00e4ren bildet av Ratan Tata foran Tana Nano med bildet av Sputnik, fordi det markerer starten p\u00e5 en helt ny \u00e6ra. Andre har sammenlignet det hvordan T-Forden transformerte bilindustrien for 100 \u00e5r siden. Kanskje er begge sammenligninger overdrivelser. Men det ser ikke ut som mange t\u00f8r \u00e5 le av indiske ingeni\u00f8rer for tiden. Og skulle noen lure p\u00e5 hva Tata Motors ellers driver med, s\u00e5 eier de for eksempel Jaguar og Land Rover, som ble kj\u00f8pt fra Ford i 2008.\n\n \nMahindra, et annet indisk teknologiselskap, sier de vil gj\u00f8re det samme i flyindustrien som Tata gj\u00f8r i bilindustrien. De skal lage sm\u00e5 og billige fly. I f\u00f8lge Financial Times for et par dager siden:\n\n \n*\"Mahindra, which last month acquired two Australian aviation companies - Gippsland Aeronautics and Aerostaff Australia - is planning to begin manufacturing two to 18-seater light aircraft for India that will be cheaper to buy and run than foreign brands and will be adapted for the country's tough conditions.\"Our dream is to be the Embraer of India,\" Hemant Luthra, president of Mahindra Systech Sector engineering arm, said in an interview.\"*\n\n \nN\u00e5 kan det v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 nevne at Embraer som her nevnes som et forbilde verken er nord-amerikansk eller europeisk. Embraer som med sine 17 000 ansatte er en av verdens st\u00f8rste flyprodusenter, har sitt hovedkontor i S\u00e3o Jos\u00e9 dos Campos i Brasil. Og det tror jeg kanskje er et viktig poeng. N\u00e5r India skal konkurrere om en lederrolle innenfor bilindustri og flyindustri er det slett ikke sikkert det er USA og Europa de vil v\u00e6re mest opptatt av \u00e5 sammenligne seg med. For produktene som skal vinne kunder i de nye vekstmarkedene blir ikke laget der, men i Korea, Indonesia, Kina og Brasil, og i India.\n\n Paul Chaffey kl. \n\n23:34 \n\n## s\u00f8ndag 10. januar 2010 \n\n### Nok en bra \u00e5rskonferanse i NHO\n\n\"- Alle var der\", som det gjerne heter. Og b\u00e5de n\u00e5r det gjelder form og innhold var NHOs \u00e5rskonferanse i forrige uke blant de beste noensinne. Det er etter hvert blitt helt normalt at for eksempel statsministeren skryter av NHOs evne til \u00e5 lage gode konferanser og sette n\u00e6ringspolitikk p\u00e5 dagsorden hvert \u00e5r i begynnelsen av januar.\n\n \nNytt av \u00e5ret er hvor aktivt sosiale medier ble benyttet underveis til \u00e5 dele det som skjedde med alle de som ikke var blant de 1300 i Operaen. I fremste rekke her var Terje Venold i Veidekke, som b\u00e5de deltok i en samtale p\u00e5 scenen om medeierskap og sosiale medier og selv blogget om \u00e5rskonferansen p\u00e5 egen blogg b\u00e5de f\u00f8r (her) og etter (her og her) konferansen. Jeg synes han p\u00e5 en sv\u00e6rt god m\u00e5te fikk frem hvorfor gode m\u00e5ter \u00e5 involvere egne ansatte, kunder og omgivelsene er s\u00e5 viktig for moderne og innovative bedrifter. Noe blant annet Dagens N\u00e6ringsliv skrev om.\n\n \nVideoene fra konferansen som er lagt ut p\u00e5 nettet gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig \u00e5 trekke frem noen andre h\u00f8ydepunkter som det er mulig \u00e5 kikke p\u00e5 i ettertid. Jeg vil s\u00e6rlig anbefale:\n\n \nThe Economists sjefsredakt\u00f8r John Micklethwait hadde en brilliant oppsummering av finanskrisen og hvor veien g\u00e5r videre, under sitt personlige slagord \"paranoid optimism\". The Economist lager forsider som tar tids\u00e5nden s\u00e5 p\u00e5 kornet at de fleste plansjene han brukte som illustrasjoner var forsider fra hans eget blad. Og Sofie Mathiassen var ogs\u00e5 sv\u00e6rt god da hun beskrev Norges utfordringer etter finanskrisen, og advarte n\u00e6ringslivet mot \u00e5 bli mer opptatt av lobbyvirksomhet hos n\u00e6ringsministeren enn av \u00e5 selv tjene penger i markedet.\n\n \nForsker Erling R\u00f8ed Larsen fra SSB snakket om hvorfor produktivitet er (nesten) alt. Og fikk blant annet fram at dersom Robinson Crusoe hadde jobbet like mye som gjennomsnittsinnbyggeren i Norge ville Robinson arbeidet bare to timer hver dag. Det ville neppe g\u00e5tt s\u00e5 bra. Hvis det skal g\u00e5 bra \u00e5 \u00f8ke levestandarden i Norge uten \u00e5 arbeide mer, er vi helt avhengige av \u00e5 v\u00e6re mer produktive.\n\n \nOg en stor personlig favoritt jeg har er Fredrik H\u00e4r\u00e9n. En svenske som bor i Singapore og som p\u00e5 15 minutter fikk frem hvorfor Asia er s\u00e5 godt posisjonert i konkurransen med vesten. For det f\u00f8rste *kan de mer om forandring enn oss* fordi de selv har opplevd mye mer forandring. For det andre *kan de mer om oss enn vi kan om dem*. De kan mye om vestlig kultur, i likhet med oss, fordi denne er tilstede over alt i verden. Men i motsetning til oss kan de ogs\u00e5 mye om sin egen kultur. Denne kunnskapen om flere kulturer er et stort konkurransefortrinn. Og for det tredje mener H\u00e4ren at asiatene, i hvert fall potensielt, *er mer kreative enn vi er* i Europa, fordi de er s\u00e5 gode til \u00e5 ta i bruk kunnskap utviklet av andre. Noen kaller det \u00e5 stjele ideer fra andre. H\u00e4ren mener at stort sett all innovasjon handler om \u00e5 bruke gamle ideer p\u00e5 nye og smartere m\u00e5ter, slik at evnen til \u00e5 bruke andres kunnskap en viktig egenskap.\n\n \nDet er merkelig hvordan politiske stemninger kan snu. Da det var valg for omtrent et halvt \u00e5r siden var det fortsatt slik at l\u00f8ftene som kostet mye penger satt sv\u00e6rt l\u00f8st. N\u00e5 snakker alle om store og krevende innstramninger. At det ikke vil bli rom for mer offentlig utgiftsvekst. Om at utfordringen n\u00e5 er \u00e5 jobbe smartere, dels ved \u00e5 \u00f8ke produktiviteten og dels ved \u00e5 \u00f8ke innovasjonstakten. For alternativet til \u00e5 jobbe mye mer er \u00e5 jobbe mye smartere. Slik sett traff innholdet p\u00e5 NHOs \u00e5rskonferanse godt i forhold til det som n\u00e5 beskrives som Norges st\u00f8rste utfordringer.\n\n Paul Chaffey kl. \n\n17:17 \n\n## onsdag 6. januar 2010 \n\n### Kvinner og arbeid\n\nThe Economist kaller det *en stille revolusjon*. I \u00e5rets f\u00f8rste nummer skriver de i en lederartikkelen at kvinner i l\u00f8pet av kort tid vil utgj\u00f8re flertallet av arbeidsstyrken i USA. Og at dette er trenden i hele den rike verden:\n\n \n*\"At a time when the world is short of causes for celebration, here is a candidate: within the next few months women will cross the 50% threshold and become the majority of the American workforce. Women already make up the majority of university graduates in the OECD countries...\"*\n\n \nDet har skjedd noe n\u00e5r gamle \u00e6rverdige The Economist kritiserer USA for \u00e5 \u00e5 ikke tilby nok barnehageplasser eller gunstige permisjonsordninger som gj\u00f8re det enklere \u00e5 b\u00e5de jobbe og f\u00e5 barn:\n\n \n*\"America could invest more in its children: it spends a lower share of its GDP on public child-care than almost any other rich country, and is the only rich country that refuses to provide mothers with paid maternity leave. Barack Obama needs to measure up to his campaign rhetoric about \"real family values\".\"*\n\n \nThe Economist beskriver her noe viktig. Velferdsordninger som stimulerer til h\u00f8yere og ikke lavere yrkesdeltagelse er god n\u00e6ringspolitikk. Eldreb\u00f8lgen gj\u00f8r at vi trenger enda mer kompetanse og arbeidkraft. Derfor er h\u00f8y yrkesdeltagelse blant kvinner et av de viktigste konkurransefortrinnene et land kan ha. Og enda bedre blir det hvis vi utformer ordninger som gj\u00f8r det attraktivt for unge talenter fra andre land \u00e5 komme til Norge for \u00e5 arbeide eller forske, og ha med familien sin. Land som ikke har forst\u00e5tt betydningen av \u00e5 oppmuntre til likestilling og h\u00f8y yrkesdeltagelse blant kvinner p\u00e5drar seg et stort problem, noe The Economist ogs\u00e5 er inne p\u00e5:\n\n \n*\"Millions of women have been given more control over their own lives. And millions of brains have been put to more productive use. Societies that try to resist this trend\u2014most notably the Arab countries, but also Japan and some southern European countries\u2014will pay a heavy price in the form of wasted talent and frustrated citizens.\"*\n\n \nDette betyr ikke at allerede gode velferdsordninger alltid skal utvides ytterligere. Velferdsordninger koster penger og m\u00e5 kunne b\u00e6res av n\u00e6ringslivet og skattebetalerne. Vi m\u00e5 derfor finne en riktig balanse. Det sentrale er om ordningene fremmer eller hemmer deltagelse i arbeidslivet, noe jeg har pr\u00f8vd \u00e5 si noe om i en sak Dagsavisen hadde p\u00e5 trykk tirsdag.\n\n \nI en litt lengre artikkel som g\u00e5r en del grundigere inn i trendene i ulike land skriver the Economist (jeg er usikker p\u00e5 om denne lenken virker uten et abonnement) at p\u00e5 tross av store ulikheter mellom ulike lands barnehagedekning og permisjonsordninger, er trenden over alt at mange flere kvinner vil jobbe. Overgangen fra industrisamfunn til kunnskaps- og tjeneste\u00f8konomi gir ogs\u00e5 kvinner mange flere muligheter i arbeidslivet enn f\u00f8r. Kvinnene er i flertall p\u00e5 de fleste av de omr\u00e5dene som er i vekst, b\u00e5de innen utdanning og i arbeidslivet. Og kvinner er i jobber som er mindre rammet av finanskrise. The Economist skriver:\n\n \n*\"The trend towards more women working is almost certain to continue. In the European Union women have filled 6m of the 8m new jobs created since 2000. In America three out of four people thrown out of work since the recession began are men; the female unemployment rate is 8.6%, against 11.2% for men. The Bureau of Labour Statistics calculates that women make up more than two-thirds of employees in ten of the 15 job categories likely to grow fastest in the next few years. By 2011 there will be 2.6m more women than men studying in American universities. Women will also be the beneficiaries of the growing \"war for talent\". The combination of an ageing workforce and a more skill-dependent economy means that countries will have to make better use of their female populations. Goldman Sachs calculates that, leaving all other things equal, increasing women's participation in the labour market to male levels will boost GDP by 21% in Italy, 19% in Spain, 16% in Japan, 9% in America, France and Germany, and 8% in Britain.\"*\n\n \nDet er ikke bare land som skal \u00f8ke konkurranseevnen ved \u00e5 lage ordninger som gj\u00f8r det mer attraktivt \u00e5 v\u00e6re yrkesaktiv. Ogs\u00e5 bedriftene skal sl\u00e5ss om de kvinnelige talentene. Og det m\u00e5 bedrifter gj\u00f8re ved \u00e5 tilrettelegge for at karri\u00e8reutvikling og organisering av arbeidet gj\u00f8r det mulig \u00e5 kombinere familie og jobb dersom de skal v\u00e6re attraktive. Artikkelen i The Economist har en del interessante internasjonale eksempler p\u00e5 hvordan bedrifter gj\u00f8r det lettere \u00e5 kombinere lederjobber og et familieliv. En gruppe tiltak handler om \u00e5 bruke ikt til \u00e5 tilrettelegge for mer fleksibel arbeidstid, for eksempel ved \u00e5 bruke hjemmekontor. En annen gruppe tiltak handler om m\u00e5ter \u00e5 organisere karrierel\u00f8p i kunnskapsbedrifter. Denne kampen om de kloke hodene vil prege og forandre arbeidslivet i \u00e5rene som kommer.\n\n Paul Chaffey kl. \n\n09:30 \n\n## mandag 4. januar 2010 \n\n### Den krevende reisen fra forskning til bedrift\n\nI en kunnskaps\u00f8konomi blir avstanden mellom n\u00e6ringsliv og forskning kortere. Forskningsbasert kunnskap spiller en stadig st\u00f8rre rolle for alle slags bedrifter, fordi et h\u00f8yt kostnadsniv\u00e5 og mer global konkurranse krever h\u00f8yere innovasjonstakt og mer spesialisering. \n\n \nMen en del bedrifter er enda tettere p\u00e5 forskingen og gj\u00f8r mer enn \u00e5 anvende forskningsbasert kunnskap utviklet av andre. Noen bedrifter har egne forskere som utvikler helt nye produkter og teknologier. Noen bedrifter bestiller forskning fra institutter og universiteter, og bruker denne direkte i sine innovasjoner. Og noen bedrifter og venturekapitalister overv\u00e5ker ledende grunnforskningsmilj\u00f8er med sikte \u00e5 v\u00e6re de beste til \u00e5 finne \"the next big thing\" og utvikle det videre. \n\n \nHvordan man utvikler en kunnskapsbedrift fra et forskningsresultat til \u00e5 bli et selskap som kan konkurrere med de beste internasjonalt er hovedtemaet p\u00e5 en spennende konferanse 14. januar som Tove Cecile Viebe st\u00e5r bak og som Abelia og Innovasjon Norge samarbeider om.\n\n \nNoe av det utfordrende med forholdet mellom forsking og n\u00e6ringsliv er at det ikke er en line\u00e6r prosess p\u00e5 den m\u00e5ten at man f\u00f8rst finner opp noe helt nytt i en forskerverden og s\u00e5 flytter det over i en bedriftsverden der dette nye skal kommersialiseres for at bedriften skal vokse seg stor. Bedrifter og investorer som skal lykkes med forskningsbasert innovasjon m\u00e5 finne gode m\u00e5ter \u00e5 leve i et vedvarende samspill med strategiske forskningspartnere. Kvaliteten p\u00e5 nettverket man er en del av og kvaliteten p\u00e5 forsknings- og innovasjonsprosessen man f\u00e5r til er det avgj\u00f8rende for om man lykkes p\u00e5 sikt.\n\n \nDet er *bioteknologivirkomhetenes utfordringer og verdikjeder* som er utgangspunktet p\u00e5 denne konferansen, men flere av problemstillingene er aktuelle ogs\u00e5 for bedrifter innen for eksempel ikt, milj\u00f8teknologi og materialteknologi, andre deler av n\u00e6ringslivet som lever i et tett samspill med forskningsmilj\u00f8ene.\n\n \nJeg kan jo *nevne tre utfordringer* jeg synes er spesielt spennende \u00e5 diskutere hvis vi har ambisjoner om at Norge skal ha en ledende rolle n\u00e5r det gjelder det \u00e5 utvikle mer forskningsbasert n\u00e6ringsliv:\n\n \nFor det f\u00f8rste er det sp\u00f8rsm\u00e5l om *de overordnede rammebetingelsene for \u00e5 f\u00e5 til mer forskningsbasert innovasjon i Norge*. Vi snakker om n\u00e6ringsklynger og kunnskapsklynger, men hvordan virker de egentlig? Hva er det som gj\u00f8r at noen steder lykkes med denne typen innovasjon og ikke andre? Kan for eksempel myndighetene bidra til \u00e5 stimulere mer forskningsbasert n\u00e6ringsliv gjennom insentiver som fremmer bestemte klyngesatsinger? Dette vil blant annet Torger Reve snakke om n\u00e5r han forteller om prosjektet \"Et Kunnskapsbasert Norge\", og bruker dette som utgangspunkt for \u00e5 vurdere Norges muligheter innen bioteknologisk basert verdiskaping.\n\n \n\nFor det andre er det en stor utfordring \u00e5 *f\u00e5 til et verdiskapende samspill mellom konkrete forskere, gr\u00fcndere og kapitalister*. Bedrifter og universiteter skal naturligvis v\u00e6re ulike, men de m\u00e5 samarbeide. Nettopp forskjelligheten skaper noen spennende muligheter. I en moderne kunnskaps\u00f8konomi er n\u00e6ringslivet mye mer avhengig av gode universiteter og forskningsmilj\u00f8er enn f\u00f8r. Og ikke et hvilket som helst forskningsmilj\u00f8, det m\u00e5 v\u00e6re b\u00e5de veldig godt kvalitetsmessig og det man gj\u00f8r m\u00e5 v\u00e6re relevant for bedriften, ellers finner man samarbeid et annet sted. Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 universitetenes konkurransesituasjon annerledes enn f\u00f8r. Vi er dessuten mer avhengig av investormilj\u00f8er som forst\u00e5r seg p\u00e5 forskning. Men hva gj\u00f8r de beste i verden for \u00e5 f\u00e5 til dette samspillet, og hva vi kan gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 til mer i Norge?\n\n \nEt tredje veldig interessant sp\u00f8rsm\u00e5l noen av innlederne vil ber\u00f8re p\u00e5 konferansen er *hva som kreves av styrer og ledere* *i denne typen forskningsbaserte virksomheter,* i form av kompetanse, rolleforst\u00e5else og strategier. B\u00e5de det at stadiene i bedriftens utvikling er s\u00e5 spesielle og det at man er s\u00e5 avhengig av helt bestemte partnerskap med andre typer akt\u00f8rer skaper behov for tenke n\u00f8ye igjennom hva man vil bruke styret sitt til og hva slags sammensetning et godt styre skal ha. Her kommer blant annet Stein Holst Annexstad, styreleder i Algeta, Grete S\u00f8nsteby, konsernsjef i Scatec, Jan Alfheim fra Clavis Pharma og tidligere n\u00e6ringminister Ansgar Gabrielsen til \u00e5 dele sine erfaringer.\n\n \nNoe av inspirasjonen bak dette seminaret er h\u00f8stens avtale p\u00e5 fem milliarder kroner mellom det norske selskapet Algeta og den tyske legemiddelgiganten Bayer. Noe som har gjort at aksjekursen har tidoblet seg i l\u00f8pet av fjor\u00e5ret. En norsk gr\u00fcnderbedrift med 40 ansatte og utspring i forskningsmilj\u00f8et ved Radiumhospitalet som viser at det er mulig \u00e5 lykkes med forskningsbasert nyskaping ogs\u00e5 i Norge. Og om noen lurer, s\u00e5 er det fortsatt plass p\u00e5 konferansen og mulig \u00e5 melde seg p\u00e5.\n\n Lagt inn av \n\n Paul Chaffey kl. \n\n08:00 \n\n## l\u00f8rdag 2. januar 2010 \n\n### New Super Mario Bros. Wii\n\nDenne juleferien har blitt brukt til \u00e5 spille to nye Mario-spill p\u00e5 husets Nintendo Wii. Det ene spillet er Mario & Sonic at the Olympic Winter Games, et spill der opp til fire spillere konkurrerer i Mario-versjonen av OL-\u00f8velser som alpint, hopp, sk\u00f8yter, ishockey og curling. Litt varierende kvalitet p\u00e5 spillene, men mye her er veldig bra. Morsomme konkurranser som passer for b\u00e5de barn og voksne.\n\n \nMen det virkelig geniale nye spillet som kom rett f\u00f8r jul er New Super Mario Bros. Wii. Her snakker vi gammeldags 2D Super Mario der du beveger deg sidelengs mot h\u00f8yre, akkurat som da Mario dukket opp p\u00e5 spillehallene i 1983 i Mario Bros. (i 1985 kom Mario p\u00e5 spillkonsoll til hjemmet for f\u00f8rste gang, bundlet med konsollen Nintendo Entertainment System i spillet Super Mario Bros.).\n\n \nP\u00e5 midten av 90-tallet ble Mario i likhet med andre spillhelter tredimensjonal (i Super Mario 64), s\u00e5 det var god grunn til \u00e5 tro at vi hadde sett en flat Mario for siste gang tidlig p\u00e5 90-tallet (naturligvis med unntak av at noen av de gamle konsollspillene ble gitt ut p\u00e5 nytt i oppgraderte utgaver for de h\u00e5ndholdte spillkonsollene).\n\n \nMen i det siste har sannelig gode gamle 2D Mario dukket opp igjen, f\u00f8rst i DS-spillet New Super Mario Bros. i 2006 (som har rukket \u00e5 bli det femte mest solgte spillet gjennom alle tider) og i \u00e5r i New Super Mario Bros. Wii. Dette er klassisk Mario i den forstand at kontrollene stort sett er helt enkle, man beveger seg sidelengs, stort sett mot h\u00f8yre, og s\u00e5 hopper man fra plattform til plattform og over fiender. Men likevel er ikke spillet gammeldags i det hele tatt, men noe av det mest innovative som er laget. Det mest spesielle er at flere kan spille samtidig i det samme spillet. Her kan opp til fire spillere spille samme bane samtidig, og ikke som konkurrenter, men ved \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 et lag som hjelper hverandre komme levende igjennom. Det er ganske krevende, for alle p\u00e5 laget m\u00e5 bevege seg samtidig, man n\u00e5r man l\u00e6rer seg \u00e5 samarbeide og hjelpe hverandre, s\u00e5 er dette et utrolig morsomt spill.\n\n \nOg som alltid med Mario-spill er spillet b\u00e5de stort og ganske vanskelig \u00e5 komme igjennom. S\u00e5 her f\u00e5r man ogs\u00e5 mye spill for pengene m\u00e5lt i antall timer underholdning. Og som sagt er dette morsomt b\u00e5de for Mario-veteraner og for nye generasjoner.\n\n09:00 \n\n## Om meg\n\n\n\nPaul Chaffey \n\n51 \u00e5r. Samboer med Lisa. Tre barn. Statssekret\u00e6r i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for H\u00f8yre. Opptatt av globalisering, innovasjon, forskning, milj\u00f8, energi, ledelse, politikk, dataspill, r\u00f8dvin og fotball.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11c4fc9b-1495-46e0-a652-ebb0b9e937fb"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/925183-Bilferie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:16Z", "text": "# Bilferie\n\nE d n\u00e5n andre her inne som liker \u00e5 dra p\u00e5 bilferie rundtomkring? :)\n\nSkjult ID med pseudonym Juicer s\u00f8. 9 juni 2013 14:30 \n\nSom f.eks. Route 66, mener du? Tja kunne nok tenkt meg det, men neppe i\u00e5r. \nhttp://www.route66usa.info/\n\ntenker kanskje rundt i Norge,Sverige eller Danmark osv...\n\nSkjult ID med pseudonym Juni34 s\u00f8. 9 juni 2013 14:32 \n\nJeg elsker bilferie... har kj\u00f8rt England, Skottland og Wales p\u00e5 kryss og tvers i 3 uker med en 5 dager avslutning i London. Men var jo bare stortsett 12 grader og regn da, s\u00e5 tapte ikke p\u00e5 det \u00e5 sitte i bil. Fikk sett mye og sitter igjen med mange minner. Har n\u00e5 og kj\u00f8rt til Vester\u00e5len med familie og ned til Roma med folkeh\u00f8gskolen. \n \nBilferie er g\u00f8yt s\u00e5 lenge man ikke kj\u00f8rer langt hver dag, men har stopp p\u00e5 2-3 dager innimellom\n\nSkjult ID med pseudonym Juni34 s\u00f8. 9 juni 2013 14:33 \n\nHar kj\u00f8rt en del i Danmark ogs\u00e5, mange fine steder der nede :-)\n\n (mann 35 \u00e5r fra Vestfold) s\u00f8. 9 juni 2013 14:34 Privat melding \nh\u00f8rtes jo ikke s\u00e5 ille ut det da.sant nok....hele vitsen er jo at man ikke kj\u00f8re for langt hver dag.man skal liksom nyte turen og stoppe n\u00e5r man f\u00f8ler for d osv...\n\nSkjult ID med pseudonym Juni34 s\u00f8. 9 juni 2013 14:39 \n\nI England hadde vi satt opp hele ruten p\u00e5 forh\u00e5nd med hvor mange dager vi ville v\u00e6re b\u00e5de her og der, akkurat det at alt var planlagt syns jeg var litt stressende. S\u00e5 om jeg hadde dratt p\u00e5 en s\u00e5nn lang bilferie igjen hadde jeg nok ikke orket \u00e5 ha s\u00e5 mange planer. Er jo noe i det \u00e5 \u00e5pne en kart bok \u00e5 finne ut hvor en vil imorgen... Mye mer avslappende. Ble liksom en kamp mot klokken selv om turen var vellykket :-)\n\njeg bruker bare \u00e5 bestemme meg for en plass og s\u00e5 drar jeg...og s\u00e5 tar jeg ting som kommer etterhvert :)\n\nBilturer er kos, da.\n\nbilferie er kos det...og med riktig selskap - jatakk\\!\\!\\! :)\n\nBilferie er g\u00f8y\\! Ta det litt p\u00e5 sparket og ha tid til en omvei er digg.\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp s\u00f8. 9 juni 2013 22:12 \n\nEr det noe p\u00e5 strekningen mellom Stockholm og Moss som m\u00e5 oppleves? \nJeg m\u00e5 kj\u00f8re til jobb i Stockholm denne uka og tenkte \u00e5 v\u00e6re litt turist p\u00e5 veien tilbake.\n\nJeg hadde tenkt \u00e5 la to av hjulene v\u00e6re igjen hjemme i\u00e5r, og reise noen dager p\u00e5 motorisert tohjuling :)\n\nSkjult ID ma. 10 juni 2013 01:46 \nHar tidligere turnert Europa rundt og anbefaler Moseldalen og Luxembourg om man har tenkt seg s\u00e5 langt da.\n\nBilferie = Kjempestort JA\\!\\!\\! :D\n\nHar ikke s\u00e5 mye tradisjoner med bilferie egentlig, men i \u00e5r har jeg planlagt en tredagers tur til Bergen og Geiranger. Alene....... :-(\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd82c323-601e-4f3e-a55c-d720823f1013"} +{"url": "http://ikkebike.norwegianforum.net/t694-skader-ved-rket-kamkjede", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:38Z", "text": "## **1** Skader ved r\u00f8ket kamkjede? on Tir 24 Sep 2013 - 0:08\n\n#### ojda\n\n \n\nJoin date : 19.08.2013 \nAge : 53 \nBosted : Oslo \n\nDet er jo selvf\u00f8lgelig forel\u00f8big et hypotetisk sp\u00f8rsm\u00e5l siden \nmotoren p\u00e5 TigerMama (Triumph Explorer 1200) ikke \ner \u00e5pnet enda, etter havari. \u00a0 \nMen hvor store skader er vanlig ved r\u00f8ket kamkjede p\u00e5 en rekkemotor? Er bytte av motor mulig senario, \nn\u00e5r man snakker om garrantiskade. \u00a0 \n\n## **2** Re: Skader ved r\u00f8ket kamkjede? on Tir 24 Sep 2013 - 6:05\n\n#### Trollerud\n\n \n\nJoin date : 19.04.2012 \n\nBlir jo bare spekulasjoner, men det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro p\u00e5 ny motor; Ryker kamkjede blir det krasj mellom ventiler og stempel, avhengig av turall da skaden intraff kan dette se virkelig ille ut alene. S\u00e5 kan man legge til den skaden kamkjedet klarer \u00e5 utf\u00f8re p\u00e5 blokk og kjedestrammere, worst case kan man tenke seg at kamkjedet kan kile seg mellom veiv og blokk og at dette kan f\u00f8re til sprekker i blokka.. \n \n\n## **3** Re: Skader ved r\u00f8ket kamkjede? on Tir 24 Sep 2013 - 9:04\n\n#### ojda\n\n## **4** Re: Skader ved r\u00f8ket kamkjede? on Tir 24 Sep 2013 - 16:51\n\n#### MTS1200\n\n \n\nJoin date : 05.08.2013 \nAge : 61 \nBosted : Kongsberg \n\nVet ikke om det er direkte sammenlignbart, men p\u00e5 KZ1300 var det en svakhet ved kamkjede og alle r\u00e5d gikk p\u00e5 \u00e5 skifte dette til en nyere versjon. Og alle skriverier om konsekvensen hvis dette r\u00f8yk var motorhavari. B\u00f8yde ventiler, \u00f8delagte stempler etc. \n \nS\u00e5 endelig godt at du har garantien inntakt ojda. H\u00e5per du f\u00e5r sjekket og reparert sykkelen din s\u00e5 raskt som mulig.\n\n## **5** Re: Skader ved r\u00f8ket kamkjede? on Tir 24 Sep 2013 - 17:39\n\n#### ojda\n\n \n\nJoin date : 19.08.2013 \nAge : 53 \nBosted : Oslo \n\nSom den beskjedne motorsykklist jeg er, \nh\u00e5per jeg at jeg f\u00e5r satt inn ny motor jeg. \u00a0 \u00a0\u00a0 \nS\u00e5 kan de ta den tiden de vil. \u00a0 \n## **6** Re: Skader ved r\u00f8ket kamkjede? on Tir 24 Sep 2013 - 18:23\n\n#### S1000RR\n \n\nJoin date : 21.05.2012 \n\nR\u00f8ket kamkjede? jeg foretrekker n\u00e5 heller r\u00f8ket laks, blir s\u00e5 dyre tannlegeregninger med disse kjedene. \nMen fra sp\u00f8k til revolver: Om motor skal bygges opp igjen etter kamkjederas, s\u00e5 ville jeg som eier v\u00e6re kritisk til hvordan det blir gjort. \nMed hensyn til skader p\u00e5 involverte deler, som stempler, ventiler, topplokk ol.\n\n#### ojda\n\n## **10** Re: Skader ved r\u00f8ket kamkjede? on Ons 25 Sep 2013 - 20:01\n\n#### ojda\n\nJoin date : 19.08.2013 \nAge : 53 \nBosted : Oslo \n\nKonklusjon f\u00f8lger: \u00a0\u00a0 \n \n \n*Har en tiger 1200 som ventil har knekt p\u00e5. Sender med bilde. Topp, sylinder, ventiler er \u00f8delagt, muligens r\u00e5de ogs\u00e5. Sender med vedlegg p\u00e5 servicehefte og bilder av demonteringa. \n \nHer vil vi helst ha ny motor. Ring meg\\!*\n\n#### KliffArne\n> ojda skrev:Konklusjon f\u00f8lger: \u00a0\u00a0 \n> *Har en tiger 1200 som ventil har knekt p\u00e5. Sender med bilde. Topp, sylinder, ventiler er \u00f8delagt, muligens r\u00e5de ogs\u00e5. Sender med vedlegg p\u00e5 servicehefte og bilder av demonteringa. \nHvordan ser sylinderen ut,tallerkenen har vel laget hakker der ogs\u00e5? Skrur du selv,eller har du et anerkjent verksted til \u00e5 gj\u00f8re dette? \nMotoren kan nok sikkert berges,men ikke ta snarveier is\u00e5fall. F\u00e5 sjekket alt som kan ha f\u00e5tt seg en smell,fra topp til t\u00e5.\n\n \n#### ojda\n\n \n\nJoin date : 19.08.2013 \nAge : 53 \nBosted : Oslo \n\nS\u00e5 innsiden av Tigeren skal nok slippe \u00e5 se mine fingre p\u00e5 noen \u00e5r. \u00a0\n\n#### KliffArne\n\n \nBosted : Karm\u00f8y \n\nJa,dere rikfolk har fordeler der. S\u00e5 ny moppe er det lenge siden jeg har hatt. \n \n## **14** Re: Skader ved r\u00f8ket kamkjede? on Ons 25 Sep 2013 - 23:26\n\n#### ojda\n\n \n\nJoin date : 19.08.2013 \n> KliffArne skrev:Ja,dere rikfolk har fordeler der. S\u00e5 ny moppe er det lenge siden jeg har hatt. \n> \n> Hjemme hos oss er vi s\u00e5 fattige at vi m\u00e5 tilogmed lage ungene sj\u00f8l \u00a0\n\nDet gj\u00f8r utvilsomt ting enklere for oss som er nedlessa i penger \u00e5 aksjer \u00e5 andre v\u00e6rdier. \u00a0 \nMen er det s\u00e5nn at du vil ha flere unger, \u00e5 bare sitter der \u00e5 \ngruer deg for \u00e5 lage de. Er det sikkert hjelp \u00e5 f\u00e5 her innen forumet \u00a0 \u00a0Det virker jo som om du er godt likt, \u00e5 det hjelper. \u00a0 \nMen ja\\! Jeg er veldig glad jeg har garranti igjen nu \n\n## **15** Re: Skader ved r\u00f8ket kamkjede? on Fre 4 Okt 2013 - 7:35\n\n#### Okda\n\nJoin date : 31.07.2013 \nBosted : S\u00f8rNorge :) \n\n> > KliffArne skrev:Ja,dere rikfolk har fordeler der. S\u00e5 ny moppe er det lenge siden jeg har hatt. \n> > Hjemme hos oss er vi s\u00e5 fattige at vi m\u00e5 tilogmed lage ungene sj\u00f8l \u00a0\n> \n> Det gj\u00f8r utvilsomt ting enklere for oss som er nedlessa i penger \u00e5 aksjer \u00e5 andre v\u00e6rdier. \u00a0 \n> Men er det s\u00e5nn at du vil ha flere unger, \u00e5 bare sitter der \u00e5 \n> gruer deg for \u00e5 lage de. Er det sikkert hjelp \u00e5 f\u00e5 her innen forumet \u00a0\u00a0 \u00a0Det virker jo som om du er godt likt, \u00e5 det hjelper. \u00a0 \n> Men ja\\! Jeg er veldig glad jeg har garranti igjen nu \u00a0\n\nSkal ikke trekke denne s\u00e5 veldig mye lengre men det er vel ikke Kliffern som skal likes s\u00e5 veldig godt om unger skal lages, det blir feil, vet du \u00a0\u00a0 men nok om det---. \n \n\\- kjekt med garanti, s\u00e5 blir det spennende \u00e5 se om du f\u00e5r ny motor eller om de fikser den. Det er vel noen stykker av denne typen med denne feilen etter hvert. De skulle kanskje tenke p\u00e5 \u00e5 ta en rep p\u00e5 forh\u00e5nd s\u00e5 de slipper \u00e5 ha mange av disse diskusjonene...\n\n#### KliffArne\n\n#### ojda\n\n \n\nJoin date : 19.08.2013 \nAge : 53 \nBosted : Oslo \n\n> KliffArne skrev:Hvordan g\u00e5r det her,da? Blir det ordning p\u00e5 denne strikkmotoren \u00a0\n\nMed meg g\u00e5r det bra, bortsett fra at jeg har blitt fryktelig gammal :-( \n\u00c5 med alder'n g\u00e5r alt tregere, s\u00e5 motoprojeket har ikke rikket seg en tomme siden sist. Bortsett fra noen klagebrev i \u00f8st og vest da ;-) \nDiskusjoner om en garrantimotor b\u00f8r repareres eller byttes. \nHelt klart for lenge siden jeg har v\u00e6rt innom her, da passordet var glemt \nn\u00e5r jeg ville inn.\n\n#### mekkern\n\n \n\nslikt gir d\u00e5rlig f\u00f8lelse.. \nhadde de bare byttet uten \u00e5 mokke s\u00e5 hadde det v\u00e6rt skikkelig ++++ i boka til produsent.. \nslikt tull er bare egnet til at flere muligens velger andre merker..\n\n#### ZZR-Erling\n\n \n\nAge : 53 \nGAMMELT JUNGEL-ORD: Man skal ikke vekke en sovende Tiger ;-)\n\n## **22** Re: Skader ved r\u00f8ket kamkjede? on L\u00f8r 26 Okt 2013 - 12:31\n\n#### Opas\n\n \n\nBosted : Bergen \n\nDet er uansett trist at ikke forhandleren og import\u00f8ren ordner opp her. At tekniske vidundere i dag kan ha en og annen feil er jo slikt man kan forvente, men om slikt skjer s\u00e5 m\u00e5 det ogs\u00e5 ordnes opp.\n\n#### ZZR-Erling\n\n> GAMMELT JUNGEL-ORD: Man skal ikke vekke en sovende Tiger ;-)\n\n## **24** Re: Skader ved r\u00f8ket kamkjede? on S\u00f8n 27 Okt 2013 - 14:50\n\n#### knutk\n\nJoin date : 10.08.2013 \nBosted : Hurum \n\nEt kamkjede havari begrenser seg vel ofte til b\u00f8yde ventiler og muligens litt hakk internt hist og her ettersom hvordan havariet skjedde? \n \nEnig i at slikt ikke b\u00f8r skje p\u00e5 en s\u00e5 ny motor med moderat kj\u00f8relengde. \n \nN\u00e5r problemet i tillegg er kjent fra f\u00f8r forventes det at fabrikken stiller opp. Dog er skadeomfanget ofte (uten at jeg kjenner dene saken i detalj) ikke st\u00f8rre enn at de skadde delen kan byttes ut og motor vil v\u00e6re like god som f\u00f8r. \nVet som sagt ikke alle detaljer i denne konkrete saken, men hiver meg p\u00e5 gruppen av de som \u00f8nsker at skaken l\u00f8ses uten vesentlige kostnader for eiger. Slike feil skal ikke skje..\n\n#### ZZR-Erling\n\n \n\nJoin date : 29.12.2012 \nBosted : S\u00f8ndre Buskerud \n\n> knutk skrev:Et kamkjede havari begrenser seg vel ofte til b\u00f8yde ventiler og muligens litt hakk internt hist og her ettersom hvordan havariet skjedde? \n> \n> Enig i at slikt ikke b\u00f8r skje p\u00e5 en s\u00e5 ny motor med moderat kj\u00f8relengde. \n> \n> N\u00e5r problemet i tillegg er kjent fra f\u00f8r forventes det at fabrikken stiller opp. Dog er skadeomfanget ofte (uten at jeg kjenner dene saken i detalj) ikke st\u00f8rre enn at de skadde delen kan byttes ut og motor vil v\u00e6re like god som f\u00f8r. \n> Vet som sagt ikke alle detaljer i denne konkrete saken, men hiver meg p\u00e5 gruppen av de som \u00f8nsker at skaken l\u00f8ses uten vesentlige kostnader for eiger. Slike feil skal ikke skje..\n\nHan har ikke r\u00f8ket kamkjede, men knekt ventil: \n \n \n \nhttp://www.tiger-explorer.com/index.php/topic,5097.30.html\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57df3e8e-ffa7-499e-b25e-510055a22563"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/norske_kjendiser/article695451.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:11:53Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Justisminister Knut Storberget\n\n## Barndomsvennen ble fengselsfugl\n\n\n\nBETENKT: Knut Storberget fikk noe \u00e5 tenke p\u00e5 da han traff sin tidligere epleslang-kompis i et fengsel. \u00bf Han blir nok ikke justisminister, men han kan f\u00e5 et godt liv, sier justisministeren. \u00a9 Foto: Tom Hansen\n\n\n\nDaniel Eriksen\n\nPublisert 15.8.11\n\n\n\nPhilip Reiler\n\n#### Ikke behagelig \u00e5 veie 120 kilo\n\nNorges nye dr\u00f8mmemann, Truls Svendsen, la om livsstilen etter \u00e5 ha sett seg selv p\u00e5 TV.\n\nSom en del av jobben reiser justisminister Knut Storberget (46) og inspiserer landets fengsler.\n\n**Men da han var p\u00e5 fengselsbes\u00f8k i Tr\u00f8gstad, slet Storberget med \u00e5 holde t\u00e5rene tilbake. Han traff nemlig en barndomsvenn.**\n\n#### **Dro p\u00e5 epleslang da de var sm\u00e5**\n\n\\- Jeg var p\u00e5 bes\u00f8k som justisminister, og s\u00e5 sier en av de ansatte: \u00abDet er en her som gjerne vil hilse p\u00e5 deg.\u00bb Han hadde jeg ikke sett p\u00e5 20-30 \u00e5r. S\u00e5 satte han seg ned og fortalte livshistorien sin, sier Storberget da Her og N\u00e5 m\u00f8tte ham tidlig i juli.\n\n**Da de to var 12-\u00e5ringer, dro de p\u00e5 epleslang rundt om i Elverum. Siden tok livet hver sin retning for dem. For mens Storberget ble advokat og etter hvert justisminister, har hans barndomsvenn slitt med store rusproblemer, og v\u00e6rt mye inn og ut av norske fengsler.**\n\n\\- For meg var det et veldig t\u00f8ft m\u00f8te. Jeg m\u00e5tte svelge et par ganger. Og jeg svelget mange ganger da jeg kom hjem. For det blir litt sterkt n\u00e5r du tenker p\u00e5 det. Man blir veldig ydmyk og utrolig glad for hvor godt de fleste av oss har det. Jeg kunne reise hjem til mine tre barn, vi har l\u00f8nn, jeg har ikke rusproblemer, vi har mulighet til \u00e5 reise p\u00e5 gode ferier, og livet har fart pent med meg, sier Storberget.\n\n#### Et varmt m\u00f8te\n\n*- Er du redd for at det kunne v\u00e6rt deg?*\n\n**- Det skal ganske lite til for ethvert menneske f\u00f8r det g\u00e5r galt. Hvis man blir drevet langt nok, kan de fleste av oss gj\u00f8re noe galt. Det skal vi ha litt respekt for, sier Storberget.**\n\n*- Hvordan er han som person?*\n\n\\- Han er en flott person, og det var et varmt m\u00f8te. Det var ikke noe misunnelse, eller \u00abdu har klart \u00e5 okke deg frem\u00bb og s\u00e5nn. Det var et godt m\u00f8te, smiler han.\n\nSelv om justisministeren er en opptatt mann, kommer han til \u00e5 f\u00f8lge sin barndomskamerat i fremtiden.\n\n**- Jeg er jo ofte p\u00e5 fengselsbes\u00f8k, s\u00e5 de innsatte begynner \u00e5 kjenne meg igjen. \u00abHei, Knut\u00bb, sier de. Men ham kommer jeg selvf\u00f8lgelig til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5, sier Storberget.**\n\n\n\n \nP\u00c5 BES\u00d8K: Som justisminister inspiserer Knut Storberget ofte norske fengsler. Her er han avbildet i Oslo fengsel. \u00a9 Foto: Scanpix\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n## Vil ikke stresse mer\\!\n\nAnette Hoff vil nyte tiden med Nils Ole Oftebro\n\n\n\n\n\nStig H. Justad\n\n#### Like som to dr\u00e5per vann\\!\n\nKj\u00e6rligheten prinsesse Estelle viser for sin lille kusine r\u00f8rer folks hjerter. De to sm\u00e5 tvillingsjelene er ogs\u00e5 veldig like av utseende.\n\n\n\n\n\nLars Gautneb\n\n#### Friere i k\u00f8 for Therese\n\nTherese Johaug er et r\u00e5skinn i skil\u00f8ypa, men ogs\u00e5 en ettertraktet modell. Nylig ble hun fridd til \u2013 p\u00e5 Instagram\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36880cb4-76ce-481a-9a3f-0b0ee84ab157"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Skotsk_g%C3%A6lisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00463-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:26Z", "text": "**Skotsk-g\u00e6lisk** (*G\u00e0idhlig*) er et keltisk spr\u00e5k som tales i Skottland. Skotsk-g\u00e6lisk tilh\u00f8rer samme spr\u00e5kgruppe som irsk og mansk. Den er avgrenset fra den brytonske spr\u00e5kgruppen, som inneholder walisisk, kornisk og bretonsk. B\u00e5de skotsk-g\u00e6lisk, mansk og irsk er avledet fra gammelirsk. Utenfor Skottland blir skotsk-g\u00e6lisk ofte kalt for kun \u00abskotsk\u00bb eller kun \u00abg\u00e6lisk\u00bb, en bruk som har sin opprinnelse 1500 \u00e5r tilbake i tid, eksempelvis benyttet gammelengelsk benevnelse \u00abScottas\u00bb. Denne bruken er uvanlig i Skottland ettersom det siden 1500-tallet har v\u00e6rt vanlig \u00e5 benytte skotsk for \u00e5 betegne de som bodde i den syd\u00f8stlige delen, i Lowland, og som utviklet en engelsk dialekt fra en nordlig form av tidlig middelengelsk, se ***skotsk***.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP\u00e5 500-tallet innvandret store grupper fra Irland til Skottland som kalte seg for *skotere*, og som siden gav navn til landet. Fra omr\u00e5dene rundt Argyll spredde de sitt spr\u00e5k og sin kultur og blandet seg etter hvert med den opprinnelige folkegruppen som oppholdt seg i Skottland, pikterne. Det har v\u00e6rt omdiskutert om pikterne ogs\u00e5 snakket et keltisk spr\u00e5k eller et helt annet og ukjent. Da den ber\u00f8mte irske misjon\u00e6ren Columba av Iona kom til Skottland m\u00e5tte han ha tolk. Dette har blitt sett p\u00e5 som et bevis p\u00e5 at pikterne ikke snakket et keltisk spr\u00e5k. Under presset av engelsk fra syd og irsk fra vest synes det som om det spr\u00e5ket som pikterne snakket gikk tapt. Fra nord kom nordmenn fra 800-tallet og slo seg ned p\u00e5 nordspissen av Skottland og de ytterste \u00f8yene. Blandingen av norr\u00f8nt spr\u00e5k og engelsk var med p\u00e5 \u00e5 danne et skotsk-g\u00e6lisk spr\u00e5k som med tiden skilte seg fra irsk g\u00e6lisk.\n\nSkotsk-g\u00e6lisk sto sterkest i Skottland p\u00e5 1000-tallet og 1100-tallet, men fra kong David I av Skottlands regjeringstid begynte det innlandske skotsk-g\u00e6lisk \u00e5 vike for f\u00f8rst normannisk-fransk, og deretter for engelsk som spr\u00e5k for adel og hoff. *Sasunnach*, en skotsk-g\u00e6lisk betegnelse p\u00e5 \u00absaksisk\u00bb, det vil egentlig si engelsk spr\u00e5k, begynte \u00e5 spre seg stadig lengre nord og vestover. Fra 1600-tallet var skotsk-g\u00e6lisk fortrengt til det vestlige h\u00f8ylandet og ytterste \u00f8yene. Her overlevde skotsk-g\u00e6lisk, til tross for den tragiske tvangsutflytningen av befolkningen fra h\u00f8ylandet \u2013 \u00abHighland Clearances\u00bb \u2013 p\u00e5 1700-tallet og 1800-tallet. I dag er det stort sett p\u00e5 \u00f8ya Skye og Hebridene hvor skotsk-g\u00e6lisk fortsatt snakkes naturlig, og det i befolkning som nedstammer fra *b\u00e5de* g\u00e6lere og nordmenn, til dels er deres DNA mer norsk enn g\u00e6lisk, opptil 60%. Mindre enn 100 000 mennesker snakker skotsk-g\u00e6lisk i Skottland i dag.\n\nEt resultat av tvangsflyttingen av h\u00f8ylandsbefolkningen var at det drev mange til \u00e5 s\u00f8ke lykken i Amerika. En koloni av skotsk-g\u00e6lisk-talende slo seg ned p\u00e5 Cape Breton i Nova Scotia. I \u00e5r 1900 talte mer 75% av rundt 100 000 mennesker der skotsk-g\u00e6lisk, men da fiskeindustrien ikke ble l\u00f8nnsom flyttet mange, og i dag er de kun de f\u00e6rreste som taler det opprinnelige spr\u00e5ket.\n\nFlere skotsk-g\u00e6liske ord har g\u00e5tt inn i engelsk:\n\n - Ben (*beinn*) = (berg)topp \u2013 som i Ben Nevis *(Beinn Nibheis)*.\n - Clan (*clann* = barn, avkom) = klan.\n - Crag (*creag*) = (stein)fjell.\n - Glen (*gleann*) = dal.\n - Loch = innsj\u00f8, fjord \u2013 som i Loch Ness *(Loch Nis)*.\n - Slogan (*sluagh-ghairm* = h\u00e6rrop) = slogan, fyndord.\n - Whisky (fra *uisge beatha* = livets vann) = whisky.\n\nKeltiske spr\u00e5k\n\n*Fastlandskeltiske spr\u00e5k*\n\n*Keltiberisk* \u00b7 *Galatisk* \u00b7 *Gallisk* \u00b7 *Lepontisk* \u00b7 *Lusitansk* \u00b7 *Norisk*\n\n\u00d8ykeltiske spr\u00e5k\n\n**Brytoniske spr\u00e5k:** Bretonsk \u00b7 *Kumbrisk* \u00b7 *Britisk* \u00b7 *Kornisk* \u00b7 *Walisisk* \u00b7 *Piktisk* (mulig) \n**Goideliske spr\u00e5k:** Irsk \u00b7 Mansk \u00b7 **Skotsk-g\u00e6lisk** (Kanadisk g\u00e6lisk)\n\nBlandingsspr\u00e5k\n\nBungee \u00b7 Shelta\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d114595-4e67-4385-af60-8e40c4123a1a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Jyllands-Posten-kan-ha-vart-malet-for-bombemannen-211106b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:41Z", "text": "# Jyllands-Posten kan ha v\u00e6rt m\u00e5let for bombemannen\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:31\n\nPublisert: 11.sep.2010 23:02\n\n \n - \n \n Her blir mannen som detonerte en bombe i K\u00f8benhavn p\u00e5grepet i en park fredag ettermiddag. FOTO: SCANPIX \n\nPolitiet fant et kart med inntegnet sirkel blant mannens effekter, skriver dansk avis.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen som fredag detonerte en bombe p\u00e5 et hotell i K\u00f8benhavn, kan ha v\u00e6rt ute etter \u00e5 ramme avisen Jyllands-Posten.\n\nDet skriver avisen Ekstra Bladet.\n\n## Fant kart\n\nBomben gikk av p\u00e5 et toalett p\u00e5 J\u00f8rgensens hotell, og bombemannen skal ha f\u00e5tt skader i en fot under eksplosjonen.\n\n**Blant de tingene politiet fant blant mannens effekter, var et kart over Viby ved \u00c5rhus, der redaksjonslokalene til Jyllands-Posten var ringet rundt.**\n\nDet danske overv\u00e5kingspolitiet sier at det trolig er snakk om et fors\u00f8k p\u00e5 eller planlegging av et terrorangrep. Funnet av kartet over \u00c5rhus tyder imidlertid p\u00e5 at hotellet ikke var m\u00e5let.\n\nIf\u00f8lge Ekstrabladet ble overv\u00e5kingen av lokalene kraftig skjerpet etter funnet, og tjenestemenn som holdt vakt ved avisen var if\u00f8rt skuddsikre vester.\n\n**Jyllands-Posten er avisen som f\u00f8rst trykket karikaturtegningene av profeten Muhammed, som f\u00f8rte til voldsomme demonstrasjoner mot b\u00e5de Danmark og Norge i en rekke muslimske land.**\n\nAvisens tegner Kurt Westergaard ble 1. januar i \u00e5r fors\u00f8kt angrepet i sitt eget hjem av en somalisk mann bev\u00e6pnet med en \u00f8ks . Tegneren s\u00f8kte tilflukt i et spesialbygget rom i hjemmet, og ble ikke skadet.\n\n## Bl\u00f8dde fra hodet\n\nVed halv to-tiden fredag fikk politiet melding om en eksplosjon p\u00e5 et hotell. Politiet sperret raskt av omr\u00e5det omkring Hotel J\u00f8rgensen ved Israels Plads og \u00d8rstedparken.\n\n**If\u00f8lge vitner skal en mann, bl\u00f8dende fra hodet og armene, ha l\u00f8pt ut fra hotellet og inn i parken.**\n\nSlik startet et fem timer langt drama, der mineryddere fra h\u00e6ren og flere politifolk utstyrt med bomberoboter ble satt inn i arbeidet. Til slutt ble mannen p\u00e5 rundt 40 \u00e5r p\u00e5grepet, skriver NTB.\n\nHan er n\u00e5 varetektsfengslet frem til 4. oktober. Fengslingsm\u00f8tet gikk for lukkede d\u00f8rer.\n\nMannen hevdet under fremstillingen at han ikke husker hvem han er eller hvorfor han hadde blitt p\u00e5grepet.\n\n\n\nPolitiet i K\u00f8benhavn tok i bruk denne bomberoboten under p\u00e5gripelsen av den mistenkte terroristen i K\u00f8benhavn fredag. FOTO: SCANPIX\n\nUnger Anthon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4714cb4-4f49-4a38-a67f-54cfefcc8e36"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%9An%C4%9Bticekulturen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:50Z", "text": "# \u00dan\u011bticekulturen\n\n\n\n\u00d8ks fra \u00dan\u011bticekulturen.\n\n**\u00dan\u011bticekulturen** (tysk *Aunjetitz*) er den tidligste bronsealderkulturen i Sentral-Europa og dateres til omkring 2400 f.Kr.-1800 f.Kr. Kulturen er oppkalt etter et arkeologisk funn i Tsjekkia, vest for Praha. Kulturen var hovedsakelig utbredt i M\u00e4hren og B\u00f6hmen i Tsjekkia, i s\u00f8rlige Tyskland, i vestlige Slovakia og i Polen. Handel med bronsegjenstander hadde \u00f8yensynlig stor betydning, og noen av disse gjenstandene n\u00e5dde ogs\u00e5 Norden.\n\n\u00dan\u011bticekulturen avl\u00f8ste Traktbegerkulturen (engelsk *Beaker culture*) og ble etterfulgt av H\u00f8ygravkulturen (engelsk *Tumulus culture*).\n\n\u00dan\u011bticekulturen utmerker seg ved dens karakteristiske metallobjekter som ingot torcs, flat\u00f8kser, flate trekantete dolker, armb\u00e5nd med spiraler i enden, n\u00e5ler med form som en padle\u00e5re og kr\u00f8llete ringer. Disse ble handlet og spredt over et stort omr\u00e5de i Sentral-Europa og enda videre.\n\nSt\u00f8peblokker har blitt funnet i forr\u00e5d som har inneholdt et antall p\u00e5 over seks hundre. Lager med \u00f8kser har v\u00e6rt tilsvarende vanlig. Et forr\u00e5d i Dieskau (Sachsen i Tyskland) inneholdt 293 \u00f8kser. Etter en gang rundt 2000 f.Kr. har tradisjonen med forr\u00e5d ebbet ut og blir f\u00f8rst gjenopptatt i Urnemarkskulturen. Disse forr\u00e5dene har blitt tolket som en form for lager for reisende bronsesamlere, eller som rikdommer som har blitt skjult p\u00e5 grunn av fiender. En annen tolkning er at det er en form for religi\u00f8s handling, en gave til gudene. Lager som har inneholdt hovedsakelig juveler og pyntegjenstander er typisk for Adlerberg-gruppen innenfor \u00dan\u011bticekulturen.\n\nArkeologiske bevis hentyder at \u00dan\u011bticekulturens aktive og innovative metallindustri var mest opptatt av \u00e5 produsere v\u00e5pen og ornamenter som statussymboler for stormenn framfor storstilt v\u00e5penproduksjon for allmenn nytte og store h\u00e6rer, noe som utviklet seg langt senere. Riktignok finnes Adlerberg-gravplassen i Hofheim (Tyskland) som inneholder graven av en mann som har d\u00f8dd av et pilskudd og pilen med en pilspiss av stein satt fortsatt i armen hans. Den ber\u00f8mte Himmelskiven fra Nebra har blitt plassert innenfor \u00dan\u011bticekulturen p\u00e5 grunn av dolker av kobber som ble gravd fram ved funnet og antagelig tilh\u00f8rte samme kultur og tidsepoke.\n\n## Begravelser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVed begravelser ble de d\u00f8de vanligvis lagt i flate graver med b\u00f8yde bein og armer, liggende p\u00e5 siden, orientert syd-nord eller nord\u00f8st-s\u00f8rvest. Menn ble normalt lagt p\u00e5 venstresiden og kvinner p\u00e5 h\u00f8yresiden. Noen grupper har brukt en uthult trestokk for begravningen. Steinkister er ogs\u00e5 funnet, hovedsakelig i den vestlige delen av Unetice-omr\u00e5det (\u00d8vre Rhinen-, Singen- og Ries-grupper). Menn ble ofte begravd med trekantede dolker av kopper, pilspisser av flint, h\u00e5ndleddsbeskyttelse av stein (engelsk *stone wrist-guard*) og keramikksk\u00e5ler. Kvinnegraver har hatt gaver som n\u00e5ler av bein eller kopper, armringer av bein, armb\u00e5nd med spiralender og ringer. Det st\u00f8rste gravfeltet i Tyskland er et i Singen hvor det ble funnet 96 graver. Gravplassen i Remseck-Aldingen (Neckar-gruppen) besto av 34 graver.\n\nNoen s\u00e5kalte \u00abprinsegraver\u00bb fra denne tiden (\u0141\u0119ki Ma\u0142e, Leubingen, Helmsdorf) har blitt datert til rundt 2000 f.Kr. og 1800 f.Kr. og peker mot et allerede lagdelt samfunn. Leubingen-gravplassen var dekket av en gravhaug som var 8,5 meter h\u00f8y. Den inneholdt en kammer bygd av t\u00f8mmer og formet som et telt . Graven hadde to begravelser og gravgaver av gull.\n\n## Handel\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00dan\u011bticekulturen hadde handelsforbindelser med Wessex-kulturen i England. \u00dan\u011bticekulturens metallsmeder brukte hovedsakelig ren kobber, legeringer med arsenikk, antimon og tinn for \u00e5 produsere bronse, noe som ble vanlig f\u00f8rst i de p\u00e5f\u00f8lgende periodene. Singen-gravplassen er et unntak ved at den inneholder noen dolker som har h\u00f8yt innslag av tinn (opp til 9\u00a0%). De kan ha bli blitt laget i England hvor noen f\u00e5 rike graver har blitt avdekket som stammer fra denne perioden. Irsk tinn ble ogs\u00e5 handlet i stort monn, en gylden lunula (halsb\u00e5nd) av irsk formgivning har blitt funnet s\u00e5 langt unna som Butzbach i Hessen (Tyskland). Rav var ogs\u00e5 en betydelig handelsvare.\n\n## Bosetning og spredning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBosetningen inkluderte s\u00e5kalte \u00abs\u00f8ppelhaug-boliger\u00bb, eksempelvis som Siedlung Forschner ved innsj\u00f8en Federsee i s\u00f8rlige Tyskland. T\u00f8mmeret i palisaden har blitt dendro-datert til 1767 f.Kr.-1759 f.Kr. Husene m\u00e5lte opp til 8 ganger 4 meter. I s\u00f8rlige Tyskland var det i bruk langhus med to siderom som var opp til 50 meter langt og 5 meter bredt.\n\nKeramikkbegere som er funnet i graver, spesielt de fra Adlerberg-gruppen, var typisk ogs\u00e5 for \u00dan\u011bticekulturen. Det indikerer en forbindelse til Traktbegerkulturen, blant annet p\u00e5 grunn av funn av knapper av bein med V-formede knappehull, pilspisser og h\u00e5ndleddsbeskyttere av stein.\n\nKulturen inkluderte grupper som Adlerberg, Straubing, Singen, Neckar- Ries og \u00d8vre-Rhinen-gruppene i Tyskland, Unterw\u00f6lbling i \u00d8sterrike, Hatvan og Nagyr\u00e9v i Ungarn, Nitra og Kost'any i Slovakia og Trzciniec i Polen. I tilst\u00f8tende omr\u00e5der i nordlige Tyskland, Nederland og Polen var tradisjoner fra den sene neolittiske perioden (gigantbegerkulturer) fortsatt dominerende. I Norden ble strids\u00f8kser av stein (se Strids\u00f8kskulturen) fortsatt produsert. Spredningen av \u00dan\u011btice-grupper i Tyskland besto av mange isolert omr\u00e5der, men funnene indikerer at de var forbundet med hverandre og med en gradvis endring fra vest og med p\u00e5virkninger fra de eldre omr\u00e5dene ved den franske Rh\u00f4ne-kulturen i \u00f8st hvor det ble funnet gjenstander som var beslektet med den \u00f8sterrikske Unterw\u00f6lbling-gruppen.\n\n - J. M. Coles & A. F. Harding: *The Bronze age in Europe* (London 1979).\n - G. Weber, H\u00e4ndler, Krieger: *Bronzegie\u00dfer* (Kassel 1992).\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84d81c60-5639-4973-ad48-d6b2070301dc"} +{"url": "https://www.nu3.no/acerola/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00051-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:11Z", "text": "# Acerola\n\nAcerola - den lille vitamin-C-bomben\\! Acerola tilh\u00f8rer fruktene med det h\u00f8yeste vitamin-C-innholdet i verden. Fordelen overfor kunstig framstilte eller isolerte Vitamin C: Den har en meget h\u00f8y biotilgjengelighet, kan s\u00e5ledes absorberes og benyttes bedre av menneskekroppen. Dette skyldes ikke bare den naturlige opprinnelsen, men hovedsakelig kombinasjonen med andre av plantens ingredienser. Disse inkluderer:\n\n - Flavonoider (fytokjemikalier)\n - Provitamin A samt mange B-vitaminer\n - Mineraler og sporstoffer\n\nDisse n\u00e6ringsstoffene utfyller ikke bare den antioksidantive effekten av vitamin C. Mange av dem bidrar ogs\u00e5 til normal kollagendannelse, som har betydning for knoklenes normale funksjon.\n\nSiden de eksotiske fruktene er sv\u00e6rt f\u00f8lsomme, tilbys de i dette landet i hovedsak som saft eller fint fruktpulver. Dermed blir ingrediensene stort sett bevart. \n** \nHva er acerola?**\n\nI motsetning til hva det utbredte navnet \"Acerola kirseb\u00e6r\" antyder, er Acerola (botaniske betydninger: Malpighia glabra og Malpighia punifolia) ikke beslektet med v\u00e5r opprinnelige kirseb\u00e6r. Den lille, r\u00f8de stenfrukten av Malpighienfamilien er for det meste kuleformet og haren diameter p\u00e5 omtrent 1 til 1,5 cm. Dens smak er, avhengig av modenhet, lett syrlig.\n\nAcerola vokser opp til tre meter h\u00f8ye busker, som krever en \u00e5rlig gjennomsnittstemperatur p\u00e5 minst 26 \u00b0 C, for at den skal trives optimalt. Tre til fire ganger i \u00e5ret kan den h\u00f8stes, hvor en busk produserer opptil 30 kg frukt. Spesielt dens h\u00f8ye C-vitamininnhold, har gitt Acerola kallenavnet kraftrukt og gitt den en fast plass i omr\u00e5det av funksjonell mat og kosttilskudd.\n\n## **Opprinnelse og forekomst**\n\nAcerola frukten har sin opprinnelse i Sentral-Amerika. Deres opprinnelse er antatt p\u00e5 den meksikanske halv\u00f8ya Yukat\u00e1n. I dag blir den stort sett dyrket i Brasil, men er ogs\u00e5 \u00e5 finne andre steder i subtropiske str\u00f8k, som for eksempel S\u00f8r\u00f8st-Asia og India. Urbefolkningen i Amazonas-regionen var de f\u00f8rste som gjorde erfaringer med kraften til denne planten. De ga den navnet tre av helse. I sine hjemland, blir acerola kirseb\u00e6r spist som en frukt, men en transport til Europa er vanskelig p\u00e5 grunn av det sv\u00e6rt sensitive fruktkj\u00f8ttet. I dette landet kan du i hovedsak kj\u00f8pe dem i form av acerola-pulver eller acerola-tabletter. I dette tilfelle blir den pressede saften t\u00f8rket i en mild prosess og bearbeidet til en h\u00f8y dose acerola ekstrakt, som har alle fordelene til frisk frukt. Selv som ren saft eller som et supplement til annen saft er acerola-kirseb\u00e6r tilgjengelig hos oss.\n\n## **Ingredienser og effekt**\n\nAcerola teller blant de plantene med h\u00f8yest vitamin C innhold i verden. 100 g moden acerola frukt inneholder et gjennomsnitt p\u00e5 1,700 til 2100 mg av den naturlige vitamin C. En appelsin inneholder derimot kun 50 mg per 100 g. Vitamin C-innholdet er h\u00f8yest i det umodne acerola kirseb\u00e6ret og tar med oppn\u00e5else av full modenhet sv\u00e6rt raskt av. Vitamin C fra acerola kan betydelig bedre absorberes av menneskekroppen enn vitamin C fra kunstlig produserte preparater. Denne h\u00f8yere biotilgjengeligheten resulterer til dels fra vitaminens naturlige kilde, p\u00e5 den annen side av kombinasjonen med plantens andre ingredienser, for eksempel sekund\u00e6re plantestoffer i form av flavonoider. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan det inneholdte vitamin C utfolde sin virkning optimal. Med daglig behovbasert ettersp\u00f8rsel bidrar Vitamin C til \u00e5 beskytte cellene mot oksidativt stress. \n \nVidere har acerola andre verdifulle mikron\u00e6ringsstoffer som f.eks provitamin A, vitamin B1, vitamin B2, niacin, protein, jern, fosfor og kalsium. Ogs\u00e5 flavonoider, en spesiell gruppe av sekund\u00e6re plantestoffer, er inkludert i acerola. P\u00e5 grunn av dens h\u00f8ye innhold av n\u00e6ringsstoffer, unders\u00f8kes de mulige anvendelsesomr\u00e5der av Acerola intensivt videre.\n\n## Kj\u00f8p acerola hos nu3\n\nAcerola kj\u00f8per du her i nettbutikken til nu3s ern\u00e6ringseksperter raskt, enkelt og billig. Hos oss finner du et bredt sortiment av kosttilskudd med det beste av acerola. I tillegg tilbyr vi ferdige drikker, ren saft og selv kosmetikk med ingredienser fra acerola frukten. Kj\u00f8p acerola n\u00e5 og oppdag dens eksotiske rikdom av vitamin\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd848dca-600a-4671-9751-3de359cd6e42"} +{"url": "https://paulchaffey.blogspot.no/2012_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:47:54Z", "text": "## l\u00f8rdag 30. juni 2012 \n\n### If Greece goes...\n\n\n\nFinancial Times har gitt ut sin f\u00f8rste ebok. Den heter \"*If Greece goes*\", er p\u00e5 bare 73 sider og koster $5,28. Boken best\u00e5r av artikler som stod p\u00e5 trykk i avisen i l\u00f8pet av mai i \u00e5r og de handler ikke overraskende om *eurokrisen*. Eller enda mer presist: Hva skjer egentlig med euroen, EU og verden ellers hvis og n\u00e5r Hellas m\u00e5 bytte ut euro med greske drachmer? Og hva skjer egentlig n\u00e5r et land plutselig m\u00e5 bytte valuta? \n \nJeg trodde vel jeg hadde lest det meste av analyser av Hellas, og euro, s\u00e6rlig den siste tiden i forbindelse med de to greske valgene, men jeg merker at denne artikkelsamlingen tilf\u00f8rer en ekstra dimensjon av alvor. Det er avisens fremste skribenter som st\u00e5r bak, blant annet Martin Wolf, Gillian Tett og Wolfgang M\u00fcnchau. Og de er alle enige om at vi kan st\u00e5 foran en uhyre ubehagelig ganske komplisert \n \nTil sammen gir artiklene en grundig gjennomgang av ulike scenarier fremover og hvor dramatisk det blir for Hellas dersom de m\u00e5 forlate eurosonen. Men ogs\u00e5 hvordan dette vil ramme Portugal, Spania og Italia, de \u00f8vrige eurolandene og resten av verden. Det \u00e5 innf\u00f8re en helt ny valuta over natten er ikke helt enkelt heller. En av artiklene minner om noe av det som m\u00e5tte til av utstyr og organisasjon forrige gang et land innf\u00f8rte en ny valuta \n \n*\"Printing and distributing new notes would be no easy feat. In 2003 the US-lead coalition managed to do it in Iraq in less than three months. But that required the efforts of De La Rue, a British speciality printer, a squadron of 27 Boeng 747s and 500 armed Fijian guards to ease the process.\"* \n \nMen selve trykkingen av nye penger er i denne sammenhengen et av de mindre problemene Hellas vil bli stilt overfor. En investeringsbank har beregnet at en ny gresk valuta m\u00e5 devalueres med et sted mellom 30 og 50 prosent i forhold til den \u00f8vrige eurosonen, med de enorme utfordringene dette medf\u00f8rer n\u00e5r det gjelder eksisterende handelsforbindelser og kontrakter. \n \nDet st\u00f8rste langsiktige problemet for EU er imidlertid av mer prinsipiell karakter. G\u00e5r et land ut av eurosonen betyr det at det ikke lenger finnes en valutaunion, men bare en felles valuta. Forskjellen vil f\u00e5 enorm betydning for alle landene som deltar, ikke bare Hellas. Martin Wolf beskriver det slik i sin utmerkede oppsummeringsartikkel til slutt i denne korte boken: \n \n*\"A departure would create severe dangers. The danger of contagion is obvious. The long-run danger is more subtle. But the eurozone either is an irrevocable currency union or it is not. If countries in difficulty leave, it is not. It is then an exectionally rigid fixed-currency system. That would have two dire results: people would not trust in its survival and the economic benefits of the single currency would largely disappear.\"* \n \nProblemstillingene som beskrives i boken er ferske og dagsaktuelle (riktignok er artiklene skrevet f\u00f8r det aller siste greske valget, men det har ikke s\u00e5 stor betydning i og med at usikkerheten om fortsatt euro-tilknytning ikke er fjernet). Boken er derfor vel verdt \u00e5 lese. Jeg tror ogs\u00e5 det er en god ide \u00e5 samle gode avisartikler om et tema p\u00e5 denne m\u00e5ten og gi dem ut samlet som en ebok. Mye mer praktisk enn \u00e5 samle p\u00e5 gamle aviser. \n \n Lagt inn av \n\n Paul Chaffey kl. \n\n21:49 \n\n## fredag 29. juni 2012 \n\n### Mer pessimistiske ledere globalt\n\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Bedre eller d\u00e5rligere om et halvt \u00e5r? |\n\nMcKinsey Quarterly er ute med et nytt \"*Economic conditions snapshot*\" der de har spurt 1350 n\u00e6ringslivsledere p\u00e5 tvers av land og bransjer om hva de tror om den \u00f8konomiske utviklingen i egen bedrift, eget land og globalt fremover (tilgjengelig i PDF-versjon her). Unders\u00f8kelsen er gjort 11-15. juni. \n \nHovedkonklusjonen i unders\u00f8kelsen er at pessimismen er betydelig st\u00f8rre n\u00e5 i juni enn i mars, forrige gang sp\u00f8rsm\u00e5let ble stilt: \n \n*\"The euro's future is in limbo. GDP growth in emerging markets is slowing. Uncertainty\u00a0about sovereign debt threatens economic growth across the globe. It's no surprise,\u00a0then, that in our latest survey on economic conditions, executives' expectations for the\u00a0global economy are the lowest they have been since March 2011 (...)\u00a0Only 10 percent of executives say current conditions in the global economy are better now\u00a0than they were six months ago, and just 20 percent expect conditions to improve in six months'* \n\n*time.\"*\n\n \nEt interessant fenomen er at respondentene er langt mer pessimistiske n\u00e5r det gjelder landets \u00f8konomi og den globale \u00f8konomien enn n\u00e5r det gjelder utviklingen i eget selskap. Bare 15 prosent regner med at ettersp\u00f8rselen etter bedriftens produkter og tjenester vil synke neste halv\u00e5r, mens over halvparten mener at fortjenesten vil \u00f8ke.\n\n \nSom en kunne vente er det store forskjeller mellom de ulike regionene i verden. Her er det s\u00e6rlig Nord-Amerika som skiller seg ut, ved at ledere der er langt mer positive til landets utvikling enn ledere i Europa og Asia:\n\n \n*\"Only one-quarter of respondents in North America say conditions in their economies are worse now than they were six months ago, compared with 52 percent in developing markets and 81 percent in India who say the same. Likewise, few executives in the eurozone countries (11 percent) believe conditions have\u00a0improved or that they will in six months (18 percent). Those in developed Asia are equally\u00a0wary of improving economic conditions, with nearly half saying conditions in their\u00a0countries will stay the same; roughly one-quarter of executives in the region said the same\u00a0three months ago.\"* \n\n \n12:51 \n\n## tirsdag 26. juni 2012 \n\n### Kunnskapsinnvandring og innovasjon\n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Patent Pending som pdf |\n\nEn gruppe med 450 borgermestere og n\u00e6ringslivsledere i USA, med blant annet Michael Bloomberg i New York i spissen, har dannet noe de kaller *Partnership for a New American Economy.* Deres m\u00e5l er \"*to raise awareness of the economic benefits of sensible immigration reform.*\", eller for \u00e5 si det enda mer direkte: hvorfor og hvordan det blir mer innovasjon og \u00f8konomisk vekst av trekke til seg h\u00f8yt utdannede talenter fra andre land og la dem f\u00e5 arbeids-og oppholdstillatelse. \n \nI dag har gruppen publisert en ny rapport som dokumenterer dette. Den heter \"*Patent Pending - How immigrants are reinventing the American economy*\" og er ogs\u00e5 omtalt i New York Times i dag. \u00a0 \u00a0 Det er en sv\u00e6rt interessant rapport som oppsummerer hvor stor andel av tildelte patenter ved de ti ledende forskningsuniversitetene i USA som ble tildelt forskergrupper som inkluderte minst en person f\u00f8dt utenfor USA. \n \nDet ble tildelt totalt 1500 patenter til disse ti amerikanske universitetene \u00a0i 2011. Forskerne som deltok kom fra 88 ulike land og 76 prosent av patentene ble tildelt grupper med minst en utenlandskf\u00f8dt forsker. Graver man enda dypere i disse dataene finner man i f\u00f8lge rapporten ut at: \n \n*\"...more than half of all patents (54%) were awarded to the group of foreign inventors most likely to face visa\u00a0hurdles: students, postdoctoral fellows, or staff researchers.\u00a0Foreign-born inventors played especially large roles in cutting-edge\u00a0fields like semiconductor device manufacturing (87%), information\u00a0technology (84%), pulse or digital communications (83%), pharmaceutical\u00a0drugs or drug compounds (79%), and optics (77%).\"* \n\n \nRapporten foresl\u00e5r noen tiltak for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for disse utenlandske studentene og stipendiatene \u00e5 f\u00e5 bli i USA. Mest vidtg\u00e5ende er et forslag om at alle som fullf\u00f8rer grader innenfor STEM-fagene (science, technology, engineering and math) f\u00e5r en permanent oppholdstillatelse (Green Card). For det andre foresl\u00e5r de at utenlandske entrepren\u00f8rer som vil etablere bedrifter basert p\u00e5 forskningsresultater ved amerikanske universiteter og med amerikanske ansatte skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 f\u00e5 tildelt et \"*startup visa*\", slik at de har anledning til \u00e5 arbeide i USA. For det tredje \u00f8nsker de \u00e5 fjerne dagens tak p\u00e5 65 000 \u00a0midlertidige visum til utenlandske studenter innenfor STEM-fagene. \n \nHvorfor er dette viktig? I innledningen til rapporten beskrives den overordnede utfordringen i USA p\u00e5 en m\u00e5te som jeg tror kunne v\u00e6rt brukt om de aller fleste land i Europa ogs\u00e5: \n\n \n\n*\"The future of the American economy rests on our ability to\u00a0innovate and invent the new products that will define the global\u00a0economy in the decades ahead. This report seeks to highlight\u00a0one key aspect of this challenge that is often overlooked:\u00a0the crucial role that foreign scientists, engineers, and other\u00a0researchers play in inventing the products and dreaming up\u00a0the ideas that will power the American economy in the future.\u00a0As the magnet for the world's brightest minds, America has\u00a0prospered greatly from the global innovators who have come\u00a0here to do research and invent products. However, many of\u00a0these innovators face daunting or insurmountable immigration\u00a0hurdles that force them to leave the country and take their\u00a0talents elsewhere. The problem is particularly acute at our\u00a0research universities, where we train the top minds, only to\u00a0send them abroad to compete against us.\"* \nI forbindelse med publiseringen av rapporten har\u00a090 universitetsledere i skrevet et felles brev til president Obama og lederne i kongressen der de ber om reformer som vil \u00e5pne for mer kunnskapsinnvandring til USA. I f\u00f8lge brevet er det slik at n\u00e6ringlivet i USA allerede i dag opplever knapphet p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft og i f\u00f8lge de siste prognosene vil mangle rundt 230 000 kunnskapsarbeidere med h\u00f8yere universitetsgrader innenfor vitenskap og teknologi i 2018. Uten politiske reformer som tar sikte p\u00e5 \u00e5 trekke til seg mer kunnskap utenfra er det vanskelig \u00e5 se hvordan man skal klare denne jobben.\n\n \n Paul Chaffey kl. \n\n22:27 \n\n Etiketter: forskning , gr\u00fcndere , innovasjon , innvandring , kunnskapsbedrifter , USA \n## mandag 25. juni 2012 \n\n### Tilbake p\u00e5 Valler\n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Forn\u00f8yde avgangselever p\u00e5 skoletrappen |\n\nOnsdag i forrige uke var jeg tilbake p\u00e5 Valler Videreg\u00e5ende Skole, min gamle skole der jeg gikk \u00a01981-84 med et \u00e5rskull jeg dessuten feiret et veldig hyggelig 25-\u00e5rs jubileum i 2009. Denne gangen var anledningen vitnem\u00e5lsutdeling og avslutning for *\u00e5rets avgangselever*, blant dem min eldste datter Marianne. Jeg kan ikke huske noen slik formell avslutning fra den gang jeg gikk ut, n\u00e5 var det bunader, dresser, kjoler - og foreldre. Og en serie kulturinnslag av h\u00f8y kvalitet fra elevene selv. \n \nEn virksomhets *kultur og verdier* er interessante saker. P\u00e5 en skole, der alle elevene skiftes ut\u00a0etter \u00e5 ha g\u00e5tt p\u00e5 skolen i bare tre \u00e5r, skulle man kanskje tro at kultur og identitet blir ganske flyktig og skiftes ut i takt med de elevene som til en hver tid er der. Men det virker som om det ogs\u00e5 \"*sitter noe i veggene*\" p\u00e5 Valler, noe som gj\u00f8r at kulturen og verdiene blir langt mer bestandige. Jeg opplevde i\u00a0hvert fall at det jeg synes var positivt for 28 \u00e5r siden, og kanskje har verdsatt enda h\u00f8yere i \u00e5rene etter, var lett \u00e5 kjenne igjen. \n \nValler\u00a0Videreg\u00e5ende skole har en interessant historie som g\u00e5r helt tilbake til 1888, opprinnelig som en privat middelskole p\u00e5 Valler g\u00e5rd, men dagens lokalisering fikk skolen i 1937. Det er denne etableringen som er utgangspunktet n\u00e5r skolen feirer sitt 75 \u00e5rs jubileum til h\u00f8sten i \u00e5r. I l\u00f8pet at disse \u00e5rene har det naturligvis skjedd store endringer i arbeidsmarkedet og samfunnet rundt, blant annet har videreg\u00e5ende skole blitt en rettighet for alle og det har kommet til flere videreg\u00e5ende skoler i n\u00e6rheten. I dag er det en konkurranse mellom skolene om \u00e5 trekke til seg elevene p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det var for 25\u00a0\u00e5r siden. \n \nLikevel, og kanskje p\u00e5 grunn av dette, har Valler klart \u00e5 beholde en profil som en skole som holder en sv\u00e6rt h\u00f8y faglig standard og gir elevene et godt grunnlag for videre studier, med en s\u00e6rlig satsing p\u00e5 fordypning i realfagene, samtidig som skolen er opptatt av en mye bredere kulturell og\u00a0samfunnsmessig\u00a0allmenndannelse. Den store overgangen mellom ungdomsskole og videreg\u00e5ende skole for meg, i tillegg til langt h\u00f8yere faglige krav, var \u00e5 plutselig oppleve en kultur der men oppmuntret elevene\u00a0til v\u00e6re selvstendige individer, ha egne meninger og forf\u00f8lge sine ambisjoner, ogs\u00e5 p\u00e5 helt andre omr\u00e5der\u00a0enn de rent skolefaglige. \n \nFor over 20 \u00e5r siden gikk jeg sammen med elever p\u00e5 Valler som senere har blitt toppidrettsut\u00f8vere, forskere, tegneserieforfattere, konsernsjefer, ballettdansere og TV-programledere. P\u00e5 avslutningen onsdag fikk jeg f\u00f8lelsen av at det kan komme minst like mye spennende mangfold ut av kullene som g\u00e5r der n\u00e5. Jeg har til og med inntrykk av at dagens skoler er flinkere n\u00e5r det gjelder \u00e5 forbedre elevene p\u00e5 \u00e5 snakke, opptre og presentere ting i forsamlinger, noe som gir elevene en enda bedre plattform enn f\u00f8r. Det gir unektelig grunnlag for en viss optimisme, i hvert fall hvis skolene ogs\u00e5 passer p\u00e5 resultatene i Pisa-unders\u00f8kelser og slike ting, og samtidig evner \u00e5 fornye sin kultur og identitet i pakt med endringer i omgivelsene. \n \n Paul Chaffey kl. \n\n16:02 \n\n## s\u00f8ndag 24. juni 2012 \n\n### Kvartfinale, igjen\n\n\n\nDe som har h\u00f8rt godt etter p\u00e5 teksten til \"*Three Lions 98*\" vil ha h\u00f8rt f\u00f8lgende tekst et stykke ut i sangen: \n \n*\"Talk about football coming home,* \n*And then one night in Rome* \n*We were strong,* \n*We had grown\"* \n \nDen handler naturligvis om det som ogs\u00e5 er dagens store tema, fotballkamp mellom England og Italia, to lag som har spilt forbausende f\u00e5 viktige mesterskapskamper mot hverandre. Kampen det refereres til i sangen er den avgj\u00f8rende VM-kvalifiseringskampen Italia-England i gruppespillet f\u00f8r VM i Frankrike i 1998. England klarte 0-0, Paul Ince hadde en blodig drakt som lignet p\u00e5 Terry Butchers fra Stockholm i 1989 og England vant gruppen et poeng foran Italia (som ogs\u00e5 kom til VM 1998 etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Russland i en playoffkamp) \n \n\u00a0The Sun skriver om denne \"*Spirit of -97*\" i dag og har omgjort Steven Gerrards kamprop \"*Seize the day*\" til \"*Ceasar the Day*\". S\u00e5 mye annet enn kampen i 1997 er det ikke \u00e5 vise til. De to vennskapskampene som har v\u00e6rt senere (i 2000 og 2002) vant Italia. Italia vant ogs\u00e5 *bronsefinalen i VM 1990* i Bari 2-1, en kamp ingen av lagene synes var s\u00e6rlig viktig etter at begge gikk p\u00e5 bitre tap i straffekonkurranser i hver sin semifinale.\u00a0Og s\u00e5 klarte Italia og England \u00e5 vinne en kamp hver mot hverandre i VM-kvalifiseringen til VM i Argentina i 1978\u00a0da de havnet i samme gruppe. Gruppen ble avgjort p\u00e5 m\u00e5lforskjell, og det gjaldt \u00e5 sl\u00e5 Finland og Luxemburg med flest mulig m\u00e5l. Italia vant gruppen med tre m\u00e5l bedre m\u00e5lforskjell og s\u00f8rget for \u00e5 England for andre gang p\u00e5 rad ikke kom til VM. \n \nOm det har v\u00e6rt f\u00e5 viktige kamper mellom England og Italia, har begge spilt mange viktige kvartfinaler i mesterskap. For Englands del er statistikken dessverre noks\u00e5 negativ. Vi som har levd med dette i noen ti\u00e5r vet at England b\u00e5de har en\u00a0*kvartfinaleforbannelse og straffekonkurranseforbannelse\u00a0*. Bare tre (VM i 1966 og 1990 og EM 1996) av ti ganger har de vunnet kvartfinaler og g\u00e5tt videre. Om vi bare ser p\u00e5 EM er ikke forbannelsen like \u00e5penbar fordi England historisk har gjort det ganske d\u00e5rlig i EM og bare v\u00e6rt i kvartfinale to ganger: Seier mot Spania 4-2 p\u00e5 straffer i 1996 (de tapte 5-6 p\u00e5 straffer mot Tyskland i semifinalen) og tap 5-6 p\u00e5 straffer mot Portugal i 2004. \n \nItalia har derimot ingen kvartfinaleforbannelse. De gangene Italia kommer s\u00e5 langt som til kvartfinale (som ut fra statistikken ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt i omkring halvparten av alle store mesterskap i historien) pleier de \u00e5 vinne. Jeg finner bare to tap i kvartfinaler: I VM i 1998 tapte Italia 3-4 p\u00e5 straffer mot Frankrike, som ble verdensmester. Og i EM 2008 tapte de 2-4 p\u00e5 straffer mot Spania, som ble europamester. I EM har Italia en stolt historie med en seier (1968), en s\u00f8lvmedalje (2000) og to tapte semifinaler (1980 og 1988). \n \nHistorien er \u00e5penbart p\u00e5 Italias side, men heldigvis er det ikke statistikk som avgj\u00f8r fotballkamper, noe Spania viste mot Frankrike i g\u00e5r. For Englands del handler dette om at et landslag man nesten hadde gitt opp kan gj\u00f8re det helt store. Det er seks \u00e5r siden sist de var i en kvartfinale. Taper de i kveld (og s\u00e6rlig hvis det er p\u00e5 straffer) blir det som \u00e5 se en gammel og d\u00e5rlig reprise. Vinner de er det skrevet et nytt kapittel i engelsk fotballhistorie. \n \n\n Paul Chaffey kl. \n\n16:32 \n\n Etiketter: fotball \n## l\u00f8rdag 23. juni 2012 \n\n### Dette d\u00f8r vi av\n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| How we die (Washington Post) |\n\nThe New England Journal of Medicine, et av verdens fremste medisinske vitenskapelige tidsskrifter, kom ut f\u00f8rste gang i 1812 og feirer i \u00e5r 200 \u00e5r. I den anledning har de sett litt p\u00e5 hva de skrev om f\u00f8r i tiden, og ikke minst sett p\u00e5 de viktigste d\u00f8ds\u00e5rsakene gjennom denne perioden. \n \nGrafen til venstre viser antall d\u00f8dsfall pr 100 000 innbyggere i USA i 1900 og i 2010. Den mest i\u00f8ynefallende forskjellen er at f\u00e6rre d\u00f8r enn i 1900. I 1900 var det 1100 d\u00f8dsfall pr 100 000 innbyggere, som tilsvarer 1,1 prosent. I 2010 var det falt til 0,6 prosent. De tre viktigste d\u00f8ds\u00e5rsakene i 1900 er det omtrent ingen som d\u00f8r av i dag: *influensa/lungebetennelse*, *tuberkulose* og *mageinfeksjoner/diare*. Noe som skyldes store medisinske fremskritt, men ogs\u00e5 forbedringer i kosthold og hygiene. \n \nAt vi ikke har kommet helt i m\u00e5l ser vi imidlertid p\u00e5 utviklingen n\u00e5r det gjelder dagens to dominerende d\u00f8ds\u00e5rsaker, som st\u00e5r for to tredjedeler av alle d\u00f8dsfall. I f\u00f8lge denne statistikken er det flere som d\u00f8r av hjertesykdommer og kreft i USA i 2010 enn i 1900. New England Journal of Medicine har ogs\u00e5 lagt ut en langt mer detaljert og interaktiv oversikt p\u00e5 nettsiden sin der en kan se utviklingen for hvert eneste \u00e5r n\u00e5r det gjelder hver enkelt d\u00f8ds\u00e5rsak. \n \nN\u00e5r det gjelder *hjertesykdommer* har de g\u00e5tt fra 137 d\u00f8dsfall pr 100 000 innbyggere i 1900 til en topp p\u00e5 omkring 370 rundt 1960 og ned igjen til 193 i dag. H\u00f8yere enn i 1900, men mye lavere enn i 1960. Fortsetter denne nedgangen vil kreft snart bli den vanligste d\u00f8ds\u00e5rsaken. *Kreft* for\u00e5rsaket 64 d\u00f8dsfall pr 100 000 innbyggere i 1900, \u00f8kte til omkring 205 midt p\u00e5 90-tallet og har blitt noe redusert, til 186 i dag, nesten p\u00e5 linje med antallet som d\u00f8r av hjertesykdommer. \n \nS\u00e5 kan man jo lure p\u00e5 hvorfor noen sykdommer blir mer vanlige enn f\u00f8r i en tid der medisinsk teknologi og \u00f8kt kunnskap f\u00f8rer til s\u00e5 mange forbedringer. En mulighet kan v\u00e6re at folk d\u00f8de av andre sykdommer f\u00f8r de rakk \u00e5 d\u00f8 av for eksempel kreft f\u00f8r i tiden. Eller at de ikke fikk rett diagnose. Men det handler vel ogs\u00e5 i stor grad om at vi i v\u00e5r tid har et kosthold og en livsstil som f\u00f8rer til en \u00f8kning i noen typer sykdommer som det finnes like effektive medisiner mot. Den medisinske teknologien er i f\u00f8lge NEJM mer tilpasset fortidens sykdommer enn dagens: \n \n*\"In many respects, our medical systems are best suited to diseases of the past, not those of the present or future. We must continue to adapt health systems and health policy as the burden of disease evolves. But we must also do more. Diseases can never be reduced to molecular pathways, mere technical problems requiring treatments or cures.\"* \n\n \nArtikkelen har ogs\u00e5 en del ganske interessante og morsomme lenker til tidligere tiders medisinske artikler i tidsskriftet, om for eksempel \"*Wind of cannon balls*\" som d\u00f8ds\u00e5rsak. Eller \"*spontaneous combustion*\" og \"*the automobile knee*\". Verden g\u00e5r heldigvis fremover.\n\n \n Lagt inn av \n Paul Chaffey kl. \n\n17:41 \n\n## torsdag 21. juni 2012 \n\n### Flere elever p\u00e5 privatskole med Halvorsen\n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| VG om utviklingen i antall private elevplasser |\n\nVG hadde onsdag en nyttig og god oversikt over hvor mange elever som gikk i private skoler under den forrige borgerlige regjeringen og hvor mange elever som g\u00e5r i private skoler under et r\u00f8dgr\u00f8nt styre. N\u00e5 er det vel bare 3-4 prosent av alle elever i Norge som g\u00e5r i private skoler, et sv\u00e6rt beskjedent tall, men oversikten er interessant i og med at de r\u00f8dgr\u00f8nne har gjort det til en hovedsak \u00e5 bekjempe private skoler og redusere antall elevplasser. \n \nTallene, som kommer fra Utdanningsdirektoratet, viser et par interessante ting. For det f\u00f8rste er antall elever i private skoler langt h\u00f8yere i dag enn i 2005. \u00a0I innev\u00e6rende skole\u00e5r er det 12 369 elever i private skoler. I 2004-05, det siste skole\u00e5ret under Bondevik-regjeringen, var det 9 616. For det andre har den gjennomsnittlige \u00e5rlige veksten i antall private elevplasser v\u00e6rt h\u00f8yere under dagens r\u00f8dgr\u00f8nne regjering enn under Bondevik. \n \nDette er en ganske paradoksal utvikling n\u00e5r en vet at de borgerlige partiene \u00f8nsket \u00e5 liberalisere adgangen til \u00e5 etablere friskoler og gjennom dette \u00e5pne for flere elevplasser (noe de klarte), mens de r\u00f8dgr\u00f8nne har hatt som m\u00e5l \u00e5 stramme inn p\u00e5 lovverket og gjennom dette redusere antall private elevplasser (noe de ikke klarte) Kristin Halvorsen har noen litt underlige fors\u00f8k p\u00e5 bortforklaringer av dette, der hovedstrategien er \u00e5 legge skylden p\u00e5 noen andre. Den mest interessante bortforklaringen refererer VG slik i intervjuet: \n \n*VG:\u00a0- Men hvordan forklarer du at veksten ogs\u00e5 har fortsatt i \u00e5rene etter 2005 - helt frem til i dag? \n \nHalvorsen: - Det skyldes de privatskolene som vi ikke klarte \u00e5 stoppe. Noen av skolene var allerede i drift, og de kunne vi ikke stoppe.* \n\n \nDette stemmer ikke i det hele tatt som en forklaring p\u00e5 hvorfor det har v\u00e6rt vekst og ikke reduksjon de siste \u00e5rene. De skolene som allerede var godkjent og i drift har tidligere f\u00e5tt godkjent et bestemt antall elevplasser. De kan ikke \u00f8ke antallet plasser slik de selv \u00f8nsker, ytterligere vekst m\u00e5 s\u00f8kes om og godkjennes av departementet. Og slike s\u00f8knader f\u00e5r rutinemessig avslag. Kristin Halvorsen snakker derfor mot bedre vitende n\u00e5r hun hevder at de skolene som ble godkjent under tidligere regjeringer er skyld i veksten de siste \u00e5rene.\n\n \nS\u00e5 kan man jo lure p\u00e5 hvorfor det da har v\u00e6rt vekst? Om vi som er positive til at det kommer st\u00f8rre valgfrihet, mer mangfold og flere private skoleplasser i Norge ikke burde v\u00e6re forn\u00f8yd med denne veksten som, ogs\u00e5 ser ut vil \u00e5 fortsette? Og mer forn\u00f8yde med det de r\u00f8dgr\u00f8nne faktisk gj\u00f8r, selv om vi ikke er enige i det de sier?\u00a0\n\n \nSvaret er at jo, det er fint at det har v\u00e6rt vekst i antall elevplasser i noen typer private skoler, for eksempel internasjonale skoler, skoler som tilbyr spisset satsing innen idrett, religi\u00f8st forankrede skoler og skoler som bygger p\u00e5 en etablert alternativ pedagogikk. Problemet er at det ikke er mulig \u00e5 starte friskoler som tilbyr fordypning i teknologi- eller realfag, eller som bygger p\u00e5 alternative pedagogiske prinsipper av nyere dato.\u00a0Og det er slett ikke lov \u00e5 starte en helt vanlig friskole som ganske enkelt har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re bedre enn andre skoler.\u00a0\n\n \nDenne grunnleggende skjevheten i lovverket om private skoler gj\u00f8r at man ikke kan se bort fra at det har blitt et unaturlig h\u00f8yt antall s\u00f8knader om\u00a0Montessoriskoler fordi de som st\u00e5r bak skolen ikke har anledning til \u00e5 opprette en vanlig skole. Man kan ogs\u00e5 virke som om private internasjonale skoler mange steder er s\u00e5 popul\u00e6re at de trekker til seg minst like mange norske s\u00f8ker som de internasjonale elevene de var ment \u00e5 gi et tilbud til. Det er effekter som dette, som mer skyldes mangel p\u00e5 en helhetlig politikk enn en bevisst strategi, som forklarer at resultatet er blitt det motsatte av regjeringens m\u00e5lsetting.\n\n \n Paul Chaffey kl. \n23:50 \n\n \n\n## tirsdag 19. juni 2012 \n\n### Datamaskinen Abel\n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Fra Morten D\u00e6hlens blogg |\n\nUniversitetet i Oslo har f\u00e5tt en av verdens kraftigste datamaskiner i hus. Den er n\u00e5 plassert i kjelleren p\u00e5 Ole Johan Dahls Hus (jeg blogget om \u00e5pningen av det nye bygget i september i fjor). Maskinen har f\u00e5tt det flotte navnet *Abel*, oppkalt etter matematiker Niels Henrik Abel (1802-29). Mer om denne tungregnemaskinen kan man lese p\u00e5\u00a0Morten D\u00e6hlens blogg\u00a0og rektor Ole Petter Ottersens blogg. Dette er en stor og viktig investering i norsk forskningsinfrastruktur. \n \nMen hvor kraftig er egentlig denne maskinen i forhold til andre store og kraftige datamaskiner i verden? Digi.no hjelper oss med svaret p\u00e5 dette i en artikkel p\u00e5 mandag om verdens kraftigste datamaskiner. Det er nemlig slik at en helt fersk oversikt over *Top 500 supercomputing sites* nettopp har kommet. Denne listen oppdateres et par ganger i \u00e5ret, for datamaskiner blir jo stadig st\u00f8rre og raskere, og det kommer stadig inn nye maskiner p\u00e5 toppen av listen. Denne gangen er hele seks p\u00e5 topp 10-listen nye i forhold til listen fra november i fjor. \n \nI f\u00f8lge den nye listen er *Abel* p\u00e5 96. plass i verden. Men den er likevel ikke den kraftigste i Norge. Det er \"*Vilje*\" som er p\u00e5 NTNU og som innehar en 44. plass p\u00e5 listen, noe som ogs\u00e5 gj\u00f8r den til den kraftigste datamaskinen i hele Norden. Ogs\u00e5 dette en ganske ny maskin, i f\u00f8lge lokalpressen ved NTNU kom den i hus i mai i \u00e5r. Universitetet i Bergens maskin *Hexagon*\u00a0er p\u00e5 112. plass i verden. \n \nDet har v\u00e6rt kinesisk \u00f8verst p\u00e5 denne listen en stund, men n\u00e5 har USA inntatt f\u00f8rsteplassen. Helt suveren p\u00e5 toppen av listen er den nye supercomputeren\u00a0Sequoia som tilh\u00f8rer US Department of Energys Lawrence Livermore Laboratory og er levert av IBM. Denne maskinen brukes som en del av forvaltningen av USAs kjernefysiske v\u00e5penarsenal, og kan blant annet simulere kjernefysiske pr\u00f8vesprengninger. Forst\u00e5r jeg tallene rett s\u00e5 yter maskinen 20 petaflops, som vil si 20 billiarder regneoperasjoner i sekundet, over 75 ganger kraftigere enn *Abel* som yter 258 terraflops. \n \nAv de \u00f8verste ti datamaskinene p\u00e5 listen er tre i USA\u00a0(alle tilh\u00f8rer Department of Energy), to i Tyskland, to i Kina, en i Japan, en i Italia og en i Frankrike. Og de samme landene g\u00e5r igjen videre nedover listen, sammen med noen maskiner i blant annet Storbritannia og Russland. *Vilje* ved NTNU er i f\u00f8lge denne listen kraftigere enn den kraftigste maskinen i for eksempel S\u00f8r Korea og Sveits.\u00a0Det er i grunnen veldig imponerende. \n \nAt vi n\u00e5 er s\u00e5 langt fremme ved universitetene i b\u00e5de Trondheim, Oslo og Bergen n\u00e5r det gjelder tungregneressurser er en god nyhet for norsk forskning. Norges evne til \u00e5 satse p\u00e5 avansert forskninginfrastruktur er blant de tingene som kan gj\u00f8re det mer attraktivt \u00e5 komme hit for forskere og studenter utenfra, noe som igjen bidrar til at det er mer attraktivt for kunnskapsbasert n\u00e6ringslive \u00e5 legge virksomhet hit. \n \n\n23:55 \n\n## mandag 18. juni 2012 \n\n### Norge g\u00e5r med rekordoverskudd\n\n\n\nNorge har aldri g\u00e5tt med st\u00f8rre overskudd enn i \u00e5rets tre f\u00f8rste m\u00e5neder. En rask titt p\u00e5 de nye tallene fra Statistisk Sentralbyr\u00e5 viser at norsk \u00f8konomi er bortimot s\u00e5 forskjellig fra Hellas og Spania som det er mulig. Ikke bare g\u00e5r *staten Norge* med et stort overskudd, men ogs\u00e5 Norge totalt sett gikk med 137 milliarder kroner i overskudd. \n \n\u00c5rsakene til at et allerede enormt driftsoverskudd har blitt enda st\u00f8rre ligger b\u00e5de i \u00f8kt eksport og mindre import, og f\u00f8rst og fremst i at h\u00f8ye oljepriser har \u00f8kt verdien av olje og gass, de varen vi eksporterer mest av. SSB skriver: \n \n*\"Totalt ble det eksportert varer for 254 milliarder kroner i 1. kvartal 2012. Verdien av olje- og naturgasseksporten bel\u00f8p seg til 174 milliarder kroner, eller om lag to tredjedeler av total vareeksport. Det har aldri tidligere blitt eksport olje og naturgass for s\u00e5 store bel\u00f8p i l\u00f8pet av et kvartal. F\u00f8rst og fremst er det de h\u00f8ye prisene som trekker verdien opp. Sammenlignet med 4. kvartal 2011 var eksportverdien av olje og naturgass 15 prosent h\u00f8yere i 1. kvartal i \u00e5r, mens eksport av andre varer var p\u00e5 samme niv\u00e5. Det ble importert varer for 127 milliarder kroner i 1. kvartal 2012, et lavere bel\u00f8p enn i 4. kvartal i fjor. Det var s\u00e6rlig import av n\u00e6rings- og nytelsesmidler samt verkstedsprodukter som avtok.\"* \n \nN\u00e5 er det ikke n\u00f8dvendigvis noe poeng \u00e5 g\u00e5 med stadig st\u00f8rre driftsoverskudd overfor utlandet. Internasjonal handel er tross alt totalt sett et nullsumspill og norske overskudd bidrar til at noen andre g\u00e5r med underskudd. Dessuten viser historien at land som utvikler store eksportoverskudd basert p\u00e5 gaver fra naturen over tid kan oppleve problemer med omstilling og produktivitetsvekst. Det store overskuddet kan fungere som en slags sovepute. \n \nDerfor er det minst like interessant \u00e5 se p\u00e5 hvordan utviklingen er i Norge utenom petroleumssektoren. BNP-tallene for f\u00f8rste kvartal 2012 viser at BNP i fastlands-Norge vokste med solide 1,1 prosent, mot 0,8 prosent de to foreg\u00e5ende kvartalene. N\u00e5 er naturligvis ogs\u00e5 veksten i fastlands-Norge, som blant annet best\u00e5r av boligbygging, tjenesteproduksjon og varehandel, p\u00e5virket av at Norge er et oljeland. \n \nDet aller viktigste er derfor at produktiviteten i arbeidslivet fortsetter \u00e5 \u00f8ke slik at vi f\u00e5r stadig mer ut av den ressursinnsatsen vi setter inn i form av arbeid og kapital. Det er \u00f8kt produktivitet, gjennom \u00f8kt kompetanse, teknologibruk, innovasjon og smartere organisering, som gj\u00f8r at et land blir rikere enn f\u00f8r og at det blir i stand til \u00e5 b\u00e6re \u00f8kte kostnader til velferd og pensjoner. \n \n\n Lagt inn av \n Paul Chaffey kl. \n\n21:56 \n\n## s\u00f8ndag 17. juni 2012 \n\n### Intervju med Todd Park, USAs nye CTO\n\n\n\nNettsiden til McKinsey Quarterly har et interessant intervju med Todd Park som nylig ble utnevnt til *Chief Technology Officer (CTO) of The United States.* Det vil si at han er utpekt av president Obama til en tverrg\u00e5ende rolle der han gir r\u00e5d om hvordan teknologi skal brukes slik at den \u00f8ker USAs produktivitet og konkurranseevne, skaper nye arbeidsplasser og reduserer kostnadene i helsesektoren. Todd Park er den andre CTOen i USA. Hans forgjenger Aneesh Chopra ble utnevnt i 2009 og gikk nettopp av. \n \nDet mest interessante med intervjuet i McKinsey Quarterly er hvordan Todd Park peker ut tilgjengeliggj\u00f8ring og deling av offentlige data som en viktig del av motoren n\u00e5r det gjelder fremtidig innovasjon. Han kommer til sin nye jobb fra rollen som CTO i US Department of Heath and Human Services\u00a0(HHS), det amerikanske helsedepartementet, og har en solid erfaring derfra n\u00e5r det gjelder \u00e5 satse p\u00e5 tilgjengeliggj\u00f8ring av data i praksis. Han er blant annet opptatt av \u00e5 endre den overordnede holdningen fra \u00e5 handle om \"innovasjon i offentlig sektor\" til \u00e5 handle om \u00e5 l\u00f8se viktige samfunnsmessige m\u00e5l gjennom \u00e5pne innovasjonsprosesser der flere akt\u00f8rer samarbeider: \n \n*\"There's an extraordinary amount of innovation happening in the US government, and I'd say the single biggest driver is that the government is embracing the idea of open innovation\u2014unleashing the power of the private sector, the academic sector, the nonprofit sector, and the public in general to get a lot more done than if the government tried to do everything itself.\"* \n\nHan er ogs\u00e5 prisverdig konkret n\u00e5r det gjelder \u00e5 beskrive akkurat hva det er offentlige myndigheter og etater b\u00f8r gj\u00f8r n\u00e5r det gjelder \u00e5 tilrettelegge for innovasjon basert p\u00e5 offentlige data. Basert p\u00e5 sine erfaringer med \u00e5 tilrettelegge for utvikling av nye tjenester og apps i USAs helsedepartement sier han at det er avgj\u00f8rende \u00e5 gj\u00f8re tre ting n\u00e5r man skal tilrettelegge for denne type innovasjon:\n\n \n*\"The idea was to do three things: first, make data available that's never been made available before, either to the public or to qualified entities, all while rigorously protecting privacy.\u00a0Second, put out data in forms that are usable for developers. A lot of the data that HHS had made publicly available was in the form of books, PDFs, or static Web sites; we had to turn it into liquid, machine-readable data that could be accessible via application-programming interfaces.\u00a0Third, educate entrepreneurs and innovators that the data exist and are accessible. To do this, we used tactics that were relatively unconventional for the government: code-a-thons, meet-ups, and gatherings called \"Datapaloozas\" that we began hosting in 2010.\"* \n\n \nHan sier mye interessant b\u00e5de om hvordan de gjorde det, om motforestillingene i etablerte offentlige organisasjoner og om hvordan man g\u00e5r frem for \u00e5 endre kulturer som ikke ser poenget med \u00e5 slippe til eksterne og \u00e5pne innovasjonsprosessene. Men det mest interessante er hva slags resultater som kommer ut av slike innovasjonsworkshops, eller \"*Datapaloosas*\" som Todd Park kaller dem:\n\n \n*\"About 20 new or upgraded apps and services debuted at the 2010 Datapalooza, 50 at the 2011 Datapalooza, and this year 230 companies have thrown their hat in the ring. The total taxpayer dollars spent building all these offerings? Zero. We didn't give anybody a grant. We didn't procure any of this stuff. We just took data that we already had, put it into the public domain, made it machine readable, and in a very inexpensive fashion let people know it was there. American entrepreneurs and innovators did the rest at blinding speed.\"* \n\n \nDet er ingen grunn til at det ikke skulle komme en tilsvarende innovasjonsaktivitet og verdiskaping for brukerne ut av tilsvarende initiativer for \u00e5 \u00e5pne opp for deling og bruk av offentlige data i Norge. Jeg blogget om dette forrige s\u00f8ndag i forkant av at Abelia arrangerte et seminar om dette i forrige uke. Seminaret gikk for \u00f8vrig sv\u00e6rt bra og det var en sv\u00e6rt offensiv statsr\u00e5d Rigmor Aasrud som presenterte regjeringens ambisjoner p\u00e5 omr\u00e5det. Vi fikk ogs\u00e5 presentert noen veldig interessante eksempler p\u00e5 sammenstillinger og\u00a0visualiseringer\u00a0man kan gj\u00f8re med offentlige data n\u00e5r de slippes fri.\n\n \nSeminaret bekreftet for meg at utfordringen \u00a0i Norge er akkurat slik Todd Parker beskriver den i USA, ,man m\u00e5 g\u00e5 alle trinnene og virkelig \u00e5pne opp, legge tilrette for deling i praksis, og aller helst invitere til innovasjonsworkshops med utviklerne som kan lage de nye og spennende tjenestene.\n\n Paul Chaffey kl. \n20:54 \n\n## l\u00f8rdag 16. juni 2012 \n\n### England vs Sverige\n\n\n\nF\u00f8r kampen skrev The Independent: \"*Blood, sweat, tears - but why do we never beat Sweden?*\". Det h\u00f8res jo litt rart ut at det er slik, men en fotballhistorisk gjennomgang viser at f\u00f8r kampen i g\u00e5r hadde England aldri sl\u00e5tt Sverige i mesterskap eller i kvalifisering til mesterskap. Og de har hatt flere store slag: \n \nEngland og Sverige havnet i samme gruppe i *kvalifiseringen til VM i Italia i 1990*. Det ble 0-0 \u00a0h\u00f8sten 1988 p\u00e5 Wembley, der England ble pepet av banen. Returkampen i Stockholm september 1989 ble avgj\u00f8rende for England. De m\u00e5tte ha et poeng for \u00e5 komme til VM og kampen endte 0-0. Sverige vant gruppen og ogs\u00e5 England gikk til VM. Kampen ble meste kjent for bildet av en heroisk kjempende Terry Butcher med bandasje rundt hodet og den hvite drakten sin full av blod. \n \nNeste m\u00f8te kom i *EM 1992*, der Sverige spilte p\u00e5 hjemmebane. England var fortsatt ganske h\u00f8yt oppe etter VM i 1990 der de kom til semifinale, men det gikk helt galt i EM to \u00e5r senere. England hadde skuffende 0-0 mot Frankrike og 0-0 mot Danmark i gruppespillet, og m\u00e5tte sl\u00e5 Sverige i siste kamp. Slik gikk det ikke. Danmark slo ut Frankrike i siste kamp (og Danmark vant etter hvert hele mesterskapet) ,mens Sverige vant 2-1 over England og sikret en stor nordisk fotballkveld. Gary Lineker ble s\u00e5 sur for at han ble byttet ut at han sluttet p\u00e5 landslaget etter 80 landskamper og 48 m\u00e5l. \n \nS\u00e5 havnet England og Sverige igjen i samme *kvalifiseringsgruppe til EM i 2000*. Igjen gikk begge videre til mesterskapet, etter at Sverige vant 2-1 hjemme i Stockholm og det ble 0-0 p\u00e5 Wembley. Sverige vant gruppen klart og England m\u00e5tte vinne en playoff-runde med Skottland for \u00e5 komme til EM. Selve EM gikk sv\u00e6rt d\u00e5rlig for begge land. Begge ble sl\u00e5tt ut i gruppespillet, Sverige fikk bare et poeng p\u00e5 tre kamper, mens England i hvert fall fikk gleden av \u00e5 sl\u00e5 Tyskland f\u00f8r de tapte den avgj\u00f8rende gruppespillkampen mot Romania 2-3 etter et baklengsm\u00e5l i siste spilleminutt. \n \nI *VM i 2002 i Japan og Korea* havnet England og Sverige i samme gruppe. De \u00e5pnet mot hverandre og spilte 1-1, et gruppespill som endte med at begge gikk videre p\u00e5 bekostning av Argentina og Nigeria. Fire \u00e5r etter, i *VM i Tyskland i 2006,* kom de igjen i samme gruppe. Sverige og England spilte 2-2 og begge gikk videre, p\u00e5 bekostning av Paraguay og Trinidad og Tobago. I denne 2-2-kampen s\u00e5 det faktisk ut som England endelig skulle vinne en kamp mot Sverige, men i siste spilleminutt utlignet Henke Larsson. Kampen blir f\u00f8rst og fremst husket fordi stakkars Michael Owen igjen m\u00e5tte b\u00e6res skadet av banen etter en vridning i kneet, denne gangen etter bare fire minutters spill. \n \nBasert p\u00e5 denne historikken er det slett ikke s\u00e5 rart at man jubler litt ekstra i England etter seieren mot Sverige. England har et lag med ganske f\u00e5 store stjerner denne gangen og mange veldig unge spillere. At unge Andy Carrol, Theo Walcott og Danny Welbeck scorer fantastiske m\u00e5l og snur en kamp England er i ferd med \u00e5 tape lover godt for fremtiden. Historien viser for \u00f8vrig at det ikke er noen garantier for at England tar poeng mot Ukraina i siste kamp og g\u00e5r videre, det er gjerne n\u00e5r optimismen blir for stor det g\u00e5r galt, men det er et h\u00e5p om at dette laget kan prestere langt bedre enn det mange trodde p\u00e5 forh\u00e5nd. \n \n\n Paul Chaffey kl. \n\n16:36 \n\n## torsdag 14. juni 2012 \n\n### Kunnskapsbasert i Mo i Rana\n\n| |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Kunnskapsparken Helgeland |\n\nI dag har jeg v\u00e6rt med p\u00e5 en interessant konferanse i Mo i Rana om kompetansebehov i arbeidslivet i Helgelands-regionen, og strategier for \u00e5 f\u00e5 til et bedre samspill mellom dem som b\u00f8r sitte p\u00e5 noen av svarene. Det var Kunnskapsparken Helgeland som var vertskap for konferansen og det kom mange interessante innspill \n \nEn ekstra bonus ved \u00e5 innlede p\u00e5 slike konferanser rundt om i landet er at man treffer spennende bedrifter man vet veldig lite om fra f\u00f8r, og f\u00e5r h\u00f8re gode foredrag fra noen veldig engasjerte ledere som har mye p\u00e5 hjertet. Dagens variant av dette kom fra Frode Nilsen, konsernsjef i Leonhard Nilsen & S\u00f8nner, en nord-norsk familieeid entrepren\u00f8rbedrift som har vokst globalt og n\u00e5 har prosjekter p\u00e5 s\u00e5 ulike steder som Antarktis, Gr\u00f8nland, Chile og Hong Kong. \n \nJeg hadde h\u00f8rt om LNS-gruppen f\u00f8r, men ante ikke at de er s\u00e5 store og s\u00e5 globale. Vi fikk blant annet h\u00f8re hvordan de er i gang med \u00e5 bygge et 7,5 kilometer langt tunnelsystem rundt deler av Hong Kong Island som skal ta seg av kloakken som i dag pumpes ut i havet. Og det er nord-norsk tunnelkompetanse som har vunnet denne kontrakten p\u00e5 2,1 milliarder kroner. \n \nLNS Gruppen eier ogs\u00e5 Rana Gruber AS som de kj\u00f8pte for 200 millioner kroner i 2008 og etter dette har de\u00a0investert flere hundre millioner\u00a0i den videre utviklingen av gruvedriften. Med moderne og mer milj\u00f8vennlige produksjonsmetoder er produksjonen i dag h\u00f8yere enn noen gang i historien, med langt f\u00e6rre ansatte, og det er lagt et grunnlag for \u00e5 drive i flere ti\u00e5r fremover. Ogs\u00e5 gruvedrift har blitt en kompetanseintensiv virksomhet som jakter p\u00e5 ingeni\u00f8rer, geologer, prosjektledere og annen fagkompetanse. \n \nHelgeland er en region der andelen med h\u00f8yere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet og en region som m\u00e5 leve med at mange unge flytter ut n\u00e5r de skal ta akademiske utdanninger. Utfordringen her, som s\u00e5 mange andre steder i Norge, handler om \u00e5 gj\u00f8re regionen attraktiv og spennende nok til at mange senere kommer tilbake - og attraktiv nok til at det i tillegg kommer mange nye innflyttere med kompetanse fra inn- og utland. \n \nDet \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 avhengig av kompetanseimport utenfra gj\u00f8r en region s\u00e5rbar. Derfor er en viktig del av diskusjonen hva en skal gj\u00f8re for \u00e5 bygge ut et bedre\u00a0utdanningstilbud lokalt, og hva ulike akt\u00f8rer som n\u00e6ringslivet, kommunene og ulike virkemiddelakt\u00f8rer kan gj\u00f8re sammen for \u00e5 styrke det lokale bidraget til \u00f8kt kompetanse. Mange er opptatt av\u00a0bedre og mer fleksible muligheter for etter- og videreutdanning mens man er i arbeid. De som allerede er i arbeid, men som kunne bidratt sterkere til verdiskapingen med mer kompetanse, er kanskje den st\u00f8rste\u00a0ubenyttede ressursen vi har i Norge. \n \nSkal vi f\u00e5 til et slikt kompetansel\u00f8ft forutsetter det at de\u00a0som leverer h\u00f8yere utdanning i Norge ikke bare underviser p\u00e5 campus, men er interessert i \u00e5 tilpasse tilbudet sitt slik at det kan brukes av folk som er langt unna geografisk og er i en livssituasjon der mye av dagen g\u00e5r med til jobb og familie. Det kan kreve at noen lokale akt\u00f8rer, for eksempel studiesentre, bidrar i den lokale organiseringen av et desentralt kompetansetilbud. Utfordringen er \u00e5 ikke bare snakke i store ord om kompetansebehov, men \u00e5 finne praktiske l\u00f8sninger p\u00e5 konkrete problemer. \n \n\n Lagt inn av \n\n Paul Chaffey kl. \n\n23:35 \n\n### Regjeringens Kindereggeffekt\n\n\n\nI f\u00f8lge Bryggeri- og drikkevareforeningens direkt\u00f8r Petter Nome, er de nye restriksjonene p\u00e5 markedsf\u00f8ring av \"usunne\" matvarer:\u00a0\"*de mest ekstreme markedsf\u00f8ringsrestriksjonene som er lansert i et demokratisk land.*\". Det er sterke ord, men det er vel ikke usannsynlig at det stemmer, i hvert fall n\u00e5r det gjelder denne type varer. \n \nI f\u00f8lge ulike medieoppslag\u00a0de siste dagene vil forslaget fra Helse- og Omsorgsdepartementet, bety et forbud mot markedsf\u00f8ring av \"*energitette, salte og n\u00e6ringsfattige n\u00e6ringsmidler*\" rettet mot barn. Det vil i f\u00f8lge de samme medieoppslagene kunne resultere i et forbud mot Kinderegg, Happy Meal, Laban seigmenn, Bamsemums, Kaptein Sabeltann-is og Coca Colas julenisse. N\u00e5 har statsministeren sagt at det ikke er snakk om forbud mot *Kinderegg* og *Happy Meal*, men forslaget til forskrift er ikke trukket tilbake. \n \nNoe av det mest fascinerende er hvordan behovet for en slik ny forskrift begrunnes, P\u00e5 Dagsrevyen l\u00f8rdag uttalte statssekret\u00e6r Ragnhild Mathisen: \n \n\"*Vi m\u00e5 gj\u00f8re tiltak for \u00e5 beskytte barna v\u00e5re og det handler om ta de tiltakene som industrien bruker nettopp for \u00e5 lokke barn og unge til \u00a0\u00e5 kj\u00f8pe mer av disse produktene\"*. \n \nN\u00e5 vet ikke jeg hvor mange barn denne statssekret\u00e6ren har som hun vil beskytte mot industrien, men det virker unektelig som en omvei \u00e5 lage en egen forskrift for \u00e5 beskytte sine egne barn mot industrien. Hun kan jo bare kan la v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8pe usunn mat. N\u00e5 har vi etter hvert l\u00e6rt at n\u00e5r r\u00f8dgr\u00f8nne politikere snakker om barna \"*barna v\u00e5re*\" s\u00e5 mener de slett ikke sine egne barn, men alle andres barn. Det er de andre foreldrene som n\u00e5 skal beskyttes mot \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5re egne valg. \n \nMange vil sikkert hevde at dette er en liten sak i den store sammenhengen. Jeg tror symboleffekten av denne og tilsvarende saker som innskrenker valgfrihet er stor. Saker som denne trekker opp et interessant ideologisk skille mellom de som vil ha enda flere forbud og regler for at vi ikke skal ha mulighet til \u00e5 velge noe usunt, og de som i st\u00f8rre grad mener at folk m\u00e5 ta ansvar for eget kosthold og livsstil. Slik denne saken har utviklet seg kan de borgerlige partiene bare sitte helt stille og se p\u00e5 at helseministeren pr\u00f8ver \u00e5 komme seg opp igjen av salatbollen hun trampet opp i. For man truer ikke med \u00e5 ta Kinderegg og Happy Meal fra norske barnefamilier uten at det f\u00e5r konsekvenser. \n \n01:10 \n\n## onsdag 13. juni 2012 \n\n### Sats p\u00e5 vitensentrene\n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Sats p\u00e5 vitensentrene |\n\nDet ser ut til \u00e5 v\u00e6re bred enighet i n\u00e6ringslivet og hos myndighetene om at vi m\u00e5 satse mer og bedre p\u00e5 teknologi- og realfag i Norge. Fremtidens bedrifter vil trenge flere realister, \u00a0innovat\u00f8rer og ingeni\u00f8rer, og det er ogs\u00e5 bred enighet om at en stor del av utfordringen handler om \u00e5 motivere flere unge til \u00e5 se hvor spennende og viktige realfagene er. \n \nEn sentral del av denne strategien har v\u00e6rt etablering og utvikling av regionale vitensentre, som det n\u00e5 er i alt \u00e5tte av, over hele landet. Disse tilbyr en simulerings- og opplevelsesbasert l\u00e6ring der elevene gjennom \u00e5 eksperimentere kan l\u00e6re realfagene p\u00e5 en mer spennende m\u00e5te. I tillegg tilbyr vitensentrene kurs for l\u00e6rere, slik at de kan oppgradere kunnskapen sin og f\u00e5 ideer til mer spennende m\u00e5ter \u00e5 l\u00e6re bort stoffet i klasserommet. \n \n\u00c5 samle ressursene om noen regionale sentre p\u00e5 denne m\u00e5ten virker klokt. S\u00e5 klokt at Kunnskapsdepartementet allerede i 2003 ba Forskningsr\u00e5det utvikle et eget Vitensenterprogram (VITEN), en nasjonal strategi som skulle utvikle flere og bedre vitensentre. Basert p\u00e5 dette er det etablert f\u00f8lgende vitensentre i Norge: VilVite i Bergen, Nord-norsk Vitensenter i Troms\u00f8, Vitenlaben i Porsgrunn, Vitensenteret i Trondheim, Vitensenteret Innlandet i Gj\u00f8vik, J\u00e6rmuseet i Rogaland og Teknisk Museum i Oslo. Og h\u00f8sten 2011 kom det flotte Inspiria Science Center i \u00d8stfold til, slik at det i alt er \u00e5tte regionale vitensentre. \n \nDet \u00e5 realisere disse vitensentrene har gjerne v\u00e6rt et stort spleiselag mellom n\u00e6ringsliv, kommuner og fylker, med en statlig driftsst\u00f8tte fra Kunnskapsdepartementet som muliggj\u00f8r den store innsatsen rettet inn mot skoleelever og l\u00e6rere. Problemet n\u00e5 er at det har blitt flere vitensentre, men uten at totalbevilgningen fra staten har \u00f8kt. Det betyr at driftsst\u00f8tten pr vitensenter har g\u00e5tt ned til i gjennomsnitt tre millioner kroner pr senter, et veldig lite bel\u00f8p n\u00e5r en tenker p\u00e5 hvor mange skoler og skoleelever hvert av disse sentrene skal motivere til \u00e5 satse p\u00e5 realfag. \n \nVitensentrene er administrativt sm\u00e5 virksomheter og best\u00e5r av beskjedne folk som er vant til \u00e5 klare seg med lite, men det er en nedre grense. De mener at de trenger 5-6 millioner i driftstilskudd pr senter fra Kunnskapsdepartementet for \u00e5 realisere departementets egne m\u00e5lsettinger.\u00a0Vitensentrene har en egen interesseorganisasjon, *Foreningen norske Vitensentre*, som har skrevet en felles pressemelding der de beskriver dette behovet. I tillegg har de satt ned et utvalg som har laget rapporten *Sats p\u00e5 vitensentrene* som beskriver hva vitensentrene gj\u00f8r og hvilke effekt dette har p\u00e5 l\u00e6ringen. \n \nFlere organisasjoner har stilt seg bak kravet om \u00e5 \u00f8ke driftstilskuddet til vitensentrene, blant annet har Abelia (der flere av vitensentrene er medlemmer) skrevet brev til Kunnskapsministeren. Vitensentrene har ogs\u00e5 f\u00e5tt st\u00f8tte fra blant annet LO, Norsk Industri og NITO, som alle mener at det \u00e5 satse p\u00e5 vitensentre er en ressurseffektiv og god m\u00e5te \u00e5 motivere flere unge til \u00e5 satse p\u00e5 teknologi- og realfag. Det virker rett og slett temmelig merkelig \u00e5 legge en strategi for \u00e5 f\u00e5 opp interessen og motivasjonen for realfag ved \u00e5 satse p\u00e5 flere og bedre regionale vitensentre, og s\u00e5 redusere innsatsen n\u00e5r strategien begynner \u00e5 gi resultater. \n \n11:06 \n\n## mandag 11. juni 2012 \n\n### Football's coming home\n\nVel, jeg f\u00e5r jo h\u00f8re at jeg snart burde ha l\u00e6rt av tidligere mesterskapserfaringer, og at det alltid ender med at man taper mot Tyskland eller Portugal i en straffekonkurranse. Men det er noe med dette h\u00e5pet om at akkurat denne gangen er det annerledes og at \"*Football's coming home*\". Tidenes beste fotballsang er best fordi den handler om disse skuffelsene - og h\u00e5pet om at denne gangen er det mulig. \n \n\nDette er 98-utgaven i Top of The Pops-versjon. Men \"*Three Lions*\" med *Baddiel, Skinner and the Lighning Seeds* kom opprinnelig i 1996, utgitt som en uoffisiell England-sang da de spilte EM p\u00e5 hjemmebane og stikk i strid med alle tips klarte \u00e5 komme helt til semifinale. Det gjorde at det ble laget en ny og litt mer optimistisk versjon til VM i 1998, basert p\u00e5 de positive erfaringene fra EM p\u00e5 hjemmebane og en lovende VM-kvalifisering. Men 1998-VM gikk ikke s\u00e5 bra. En historisk kamp mot Argentina i \u00e5ttendelsfinalen endte med at David Beckham ble utvist og England tapte til slutt 4-3 p\u00e5 straffer. \n \nInspirasjonen i dag f\u00e5r heller v\u00e6re \u00e5pningskampen til England i Bilbao i gruppespillet i VM i 1982. Frankrike med Platini, Tigana og Giresse m\u00f8tte et England som ikke hadde spilt VM siden 1970. Men England vant kampen 3-1 etter to m\u00e5l av Bryan Robson og et av Paul Mariner. \n \n\n Paul Chaffey kl. \n\n18:14 \n\n## s\u00f8ndag 10. juni 2012 \n\n### Tilgjengeliggj\u00f8ring av offentlige data\n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| \u00c5pne data - Del og skap verdier |\n\nAbelia arrangerer et spennende seminar p\u00e5 morgenen 12. juni om tilgjengeliggj\u00f8ring og viderebruk av offentlige data. Det vil si data som er samlet inn av offentlige etater og virksomheter, men som ved \u00e5 bli lagt ut \u00e5pent kan brukes til innovasjon og nye tjenester, slik at det skaper verdier for bedrifter og samfunnet ellers. Slik yr.no er et s\u00e5 str\u00e5lende eksempel p\u00e5, men som det kan lages mange flere av. \n \nFornyingsminister Rigmor Aasrud kommer for \u00e5 snakke om regjeringens politikk p\u00e5 omr\u00e5det. I tillegg skal folk fra Creuna, Evry og Bengler gi oss konkrete eksempler p\u00e5 tjenester som skaper verdier basert p\u00e5 viderebruk av offetnlige data. Og s\u00e5 skal vi ha en paneldebatt som ser litt mer prinsipielt p\u00e5 problemstillingene, og hvilke hindringer som fortsatt ligger der, med blant annet Redakt\u00f8rforeningen, IKT-Norge og Norges Eiendomsmeglerforbund som alle er opptatt av dette, men kanskje ut fra litt ulike forutsetninger. \n \nDet passet dessuten perfekt at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har lansert sin nye veileder, *\u00c5pne Data - Del og skap verdier*, rett f\u00f8r denne konferansen. Det er b\u00e5de et prinsipielt og et praktisk dokument, som p\u00e5 en sv\u00e6rt god m\u00e5te forklarer hvorfor deling og tilgjengeliggj\u00f8ring av offentlige data er bra for samfunnet, hva EU-direktiver og norske lover og forskrifter sier, det g\u00e5r igjennom de vanlige motforestillingene som pleier \u00e5 komme opp og det beskriver hva man som offentlig etat kan og b\u00f8r gj\u00f8re helt konkret for \u00e5 bidra til \u00e5 n\u00e5 regjeringens m\u00e5l om tilgjengeliggj\u00f8ring. Og alt dette p\u00e5 bare 24 sider. \n \nN\u00e5r det er s\u00e5 opplagt for b\u00e5de EU, Fornyingdepartement, DIFI, mediebedrifter og n\u00e6ringslivet at det vil generere store verdier for samfunnet \u00e5 dele offentlige data, hva er det da som gj\u00f8r at man likevel ikke gj\u00f8r det p\u00e5 viktige omr\u00e5der? Og i stedet \u00a0holder fast p\u00e5 sitt offentlige monopol eller velger \u00e5 ta en s\u00e5 h\u00f8y pris at det i praksis ikke er noen mulighet til innovasjon basert p\u00e5 viderebruk? Jeg tror vi st\u00e5r overfor to problemer av litt ulik karakter som m\u00e5 l\u00f8ses: \n \nDet ene problemet er en litt uheldig kombinasjon av Finansdepartement og sektorprinsipp i staten. Det gj\u00f8r at dersom en etat mister inntekter de tidligere har hatt gjennom \u00e5 selge skattebetalerfinansierte data en ekstra gang til privatpersoner og n\u00e6ringsliv, til en h\u00f8y pris, s\u00e5 forlanger Finansdepartementet sannsynligvis at bortfallet av disse inntektene skal dekkes inn p\u00e5 annen m\u00e5te, for eksempel som kutt i driftsutgifter. Da \u00a0hjelper det kke den enkelte etat at mye mer viderebruk av data vil generere langt mer verdiskaping totalt sett, n\u00e5r et sektorprinsipp sier at hver etat har ansvaret for \u00e5 dekke \u00f8kte kostnader eller bortfall av inntekter selv. Slik kan budsjettprinsipper i staten s\u00f8rge for at delene blir viktigere enn helheten. \n \nDet andre problemet er en redsel for \u00e5 slippe kontrollen med hva dataene man har samlet inn brukes til. Dette er en helt rasjonell frykt, man er redd for at data skal brukes eller settes sammen p\u00e5 m\u00e5ter som p\u00e5viser helt andre ting enn det som var intensjonen. Men DIFI er prisverdig klare i sin veileder p\u00e5 at det ogs\u00e5 er hele poenget. DIFI skriver blant annet dette i avsnittet om \"*Usikkerhet rundt \u00e5 \u00e5pne opp dataene*\" p\u00e5 side 13: \n \n*\"**Vi vet ikke hva dataene v\u00e5re kommer til \u00e5 bli brukt til** \nDet stemmer, men det er ogs\u00e5 et av hovedpoengene med \u00e5pne data. Datasett kan nemlig brukes til nyttige ting som dataeier ikke alltid kan forutse. \n \n**Kvaliteten p\u00e5 dataene v\u00e5re er for d\u00e5rlig** \nDette er like mye et argument for \u00e5 \u00e5pne data som mot \u00e5 gj\u00f8re det. Tilbakemeldinger fra viderebrukere kan bidra til \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 dataene som blir produsert. \n \n**Tilgjengeliggj\u00f8ring av data er avsl\u00f8rende** \nData kan avsl\u00f8re at man ikke har oppn\u00e5dd tilfredsstillende politiske eller administrative resultater, eller p\u00e5 andre m\u00e5ter sette dataeieren i et d\u00e5rlig lys. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 dette vil imidlertid st\u00e5 i kontrast til det \u00e5pne samfunnet vi lever i. I enkelte tilfeller kan det ogs\u00e5 inneb\u00e6re \u00e5 bryte offentlighetslova som gir innbyggerne rett til innsyn.\"* \n\nDette er tre gode poenger, det er enda flere i veilederen, og det er godt \u00e5 se at de fremf\u00f8res s\u00e5pass klart og tydelig av den offentlige etaten som har ansvaret for statsforvaltningen. Dokumentet er som sagt vel verdt \u00e5 lese b\u00e5de for etater som er i tvil om hva de b\u00f8r gj\u00f8re og av innovat\u00f8rer som lurer p\u00e5 hva slags muligheter som er i ferd med \u00e5 \u00e5pne seg. \n \n\n Paul Chaffey kl. \n\n23:58 \n\n## l\u00f8rdag 9. juni 2012 \n\n### Mary Meeker's annual internet trends report\n\nVi blir jevnlig bombardert med p\u00e5stander fra eksperter, gjerne i kombinasjon med noen fragmenter av data, som sier noe noe om veksten i mobilt internett, antall nettbrett, antall nedlastede apps, aktivitet i sosiale medier, veksten sosiale medier p\u00e5 mobil, og masse annet som har med internett \u00e5 gj\u00f8re. Det gir en del innsikt, men er det mulig \u00e5 f\u00e5 en bedre totaloversikt og ikke bare enkelteksempler? Hvor fort g\u00e5r det egentlig og hvordan ser det store bildet ut? \n\n \nHer er en presentasjon laget av Mary Meeker i det store Silicon Valley-baserte venturekapitalselskapet Kleiner Perkins Caufield & Byers som gir svar p\u00e5 noen av disse store sp\u00f8rsm\u00e5lene om retning og trender. Den er p\u00e5 hele 112 sider, er tettpakket med grafer og tall, og har dessuten fra side 33 til 84 en gjennomgang av hvordan mange av varer og de fleste tjenester vi omgir oss med er i ferd med \u00e5 digitaliseres og endres. Mary Meeker kaller det \"*The Re-Imagination of Everything*\":\n\nKPCB Internet Trends 2012\n\n \n \nNoen av leserne her husker sikkert Mary Meeker fra dot.com-tiden. Da var hun internettanalytiker i Morgan Stanley og ble i 1998 k\u00e5ret av Barons Magazine til \"the Queen of the internet\", noe som ikke var udelt positivt da boblen etter hvert sprakk. Men Mary Meeker ble aldri tiltalt for \u00e5 ha gjort noe ulovlig, tross sterk kritikk i media. Hun har fortsatt \u00e5 analysere internett ogs\u00e5 i senere \u00e5r, det siste \u00e5ret for en ny arbeidsgiver, og som en ser at denne presentasjonen er det en imponerende mengde interessante data som blir presentert. \n \n18:02 \n\n## torsdag 7. juni 2012 \n\n### Forelesning med Pankaj Ghemawat\n\n\n\nHandelsh\u00f8yskolen BI har etablert en ny \u00e5rlig tradisjon de kaller *The Finn \u00d8ien Lecture*, oppkalt etter BIs egen grunnlegger. \u00c5rets forelesning ble holdt av Pankaj Ghemawat som i sin tid var tidenes yngste professor ved Harvard Business School og som n\u00e5 holder til p\u00e5 IESE Business School i Barcelona, I 2011 ble han k\u00e5ret til en av de 50 mest inflytelsesrike tenkerne\u00a0i verden. \n \nVi som var til stede fikk oppleve et fyrverkeri av en forelesning om globalisering. Pankaj Ghemawat er tilhenger av globalisering, men fremst\u00e5r som en motvekt til Thomas Friedmans p\u00e5stand om at \"*verden er flat*\".\u00a0Verden er i stedet ganske \"kupert\" og i f\u00f8lge Ghemawat er det betydelig mindre global integrasjon p\u00e5 viktige omr\u00e5der enn mange n\u00e6ringslivsledere og andre kloke hoder tror. \n \nHan illustrerte dette med flere ulike eksempler, blant annet studentmobilitet, konsum av utenlanske medier og utenlandske investeringer. I tillegg viste han at de fleste lands eksport, inkludert den norske, i all hovedsak g\u00e5r til landene som ligger n\u00e6rmest. I en helt flat verden ville man eksportert mer til land langt borte, uavhengig av geografiske og kulturelle hindre, men det er et lang vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r vi havner der, i f\u00f8lge Ghemawat. P\u00e5 nettsiden sin har Ghemawat et utmerket kartverkt\u00f8y som illustrerer dette. Man kan klikke p\u00e5 et hvilket som helst land, for eksempel Norge, og f\u00e5 opp et kart som viser\u00a0hvem vi eksporterer til eller hvilke land svenske banker er mest eksponert mot. \n \nPankaj Ghemawat har ogs\u00e5 skrevet boken \"*World 3.0: Global prosperity and how to acheive it\"*, en bestselger. Ogs\u00e5 her bruker han mye data for \u00e5 underbygge og begrunne argumentene sine. I tillegg g\u00e5r boken igjennom og tilbakeviser de vanligste argumentene mot mer globalisering (som at globalisering betyr f\u00e6rre og st\u00f8rre bedrifter eller at kulturelle forskjeller blir visket ut). Han viser at det er mange store fordeler forbundet med \u00e5 f\u00e5 til mer mer globalisering og mobilitet i verden, men fordi han i motsetning til Thomas Friedman mener det er en langt vei \u00e5 g\u00e5, handler Ghemawats \"verden 3.0\" om \u00e5 etablere en styrt og regulert prosess for \u00e5 komme dit enn Tom Friedmans mer kaotiske \"verden 2.0\". \n \nDette er en viktig debatt, ikke minst i en liten og \u00e5pen \u00f8konomi som Norge. Selv har jeg stor sans for Thomas Friedmans anekdoter og bidrag i debatten og har blogget om ting han har skrevet mange ganger. Men jeg har ogs\u00e5 stor sans for Ghemawats mer edruelige og tallbaserte nyanseringer.The Economists anmeldelse i april 2011 av World 3.0 sier det sv\u00e6rt godt: \n\n \n*\"...everybody seems to agree that globalisation is a fait accompli: that the world is flat, if you are a (Tom) Friedmanite, or that the world is run by a handful of global corporations, if you are a (Naomi) Kleinian.\u00a0Pankaj Ghemawat of IESE Business School in Spain is one of the few who has kept his head on the subject. For more than a decade he has subjected the simplifiers and exaggerators to a barrage of statistics. He has now set out his case\u2014that we live in an era of semi-globalisation at most\u2014in a single volume, \"World 3.0\", that should be read by anyone who wants to understand the most important economic development of our time.\"* \n \nJeg har ikke f\u00e5tt lest hele boken enda, men ser frem til \u00e5 gj\u00f8re det. Man skal vel heller ikke se bort fra at det er tall og eksempler der som egner seg godt til oppf\u00f8lginger her p\u00e5 bloggen senere. \n \n\n Paul Chaffey kl. \n\n23:11 \n\n## tirsdag 5. juni 2012 \n\n### Bill Clinton blander seg inn - igjen\n\n\n\nDet er snart presidentvalg i USA og Roger Simon i Politico har skrevet\u00a0en morsom artikkel om hvordan Bill Clinton nok en gang blander seg inn i en presidentvalgkamp, og som s\u00e5 ofte f\u00f8r med et litt annet budskap enn man skulle vente.\u00a0Denne gangen har Bill Clinton \u00a0v\u00e6rt p\u00e5 CNN og snakket om Mitt Romney. Der sa han blant annet at: \n \n*\"...a man who has been governor and had a sterling business career crosses the qualification threshold.\"* \n \nKommentaren om \"*sterling business career*\" kommer rett etter at Obama har kj\u00f8rt TV-reklamer der han hevder at Bain Capital under ledelse av Romney har v\u00e6rt til stor skade for amerikanske arbeidere. \n \nRoger Simon mener at uenigheten egentlig handler om to viktige forhold der Clinton og Obama skiller lag. Det ene er at Clinton alltid har v\u00e6rt mer positiv til finansn\u00e6ringen enn Obama. Finanskrisen har nok ogs\u00e5 fristet Obama til \u00e5 v\u00e6re langt mer populistisk i sine karakteristikker av Wall Street enn Clinton hadde behov for. \n \nDet andre forholdet handler om nominasjonskampen mellom Obama og Hillary Clinton i South Carolina i 2008, der Bill Clinton klarte \u00e5 rote det ordentlig til for sin egen kone ved \u00e5 f\u00f8rst insistere p\u00e5 at de skulle satse for fullt i en sv\u00e6rt krevende delstat for Hillary, og s\u00e5, da det begynte \u00e5 bli opplagt at det ville ende i et knusende nederlag, uttale at det ikke var s\u00e5 farlig fordi: \"*Jesse Jackson won South Carolina in '84 and '88.\".* Det ble tolket som \u00e5 bety at seieren der ikke var s\u00e5 viktig for Obama likevel, for det var tross alt mest svarte velgere av den typen som tidligere hadde stemt p\u00e5 Jesse Jackson. \n \nNoen mener at denne blunderen fra Bill Clinton, som bidro til at Obama vant med en 29 prosentpoengs margin i South Carolina i 2008, var det som dyttet hele nominasjonen til Obamas fordel. I hvert fall f\u00f8rte det til at forholdet mellom de to senere ikke har v\u00e6rt s\u00e6rlig hjertelig. Men at Clinton ogs\u00e5 skulle blande seg inn i denne valgkampen og bruke den til \u00e5 forsvare Mitt Romneys innsats i Bain Capital, kom sannynligivs noks\u00e5 overraskende p\u00e5 Obama og det demokratiske partiet. \n \nI sak har imidlertid Bill Clinton rett n\u00e5r han indirekte sier at Obamas kritikk av Bain Capital og andre investorer av denne typen er forfeilet og skyter langt over m\u00e5l. The Economist kommenterer dette slik: \n \n*\"Mr Romney is fond of saying that Mr Obama has no idea how the economy works and how jobs are created. The way the Obama campaign talks about Bain Capital suggests that his criticism is correct. Mr Obama, as noted above, likes to insinuate that there is a conflict between pursuing profits and creating jobs. In the long run, however, in a competitive economy, that is nonsense. Only profitable firms can sustain any jobs, and the more profitable they are, the more money they have to invest in new ventures with new workers.\"* \n Paul Chaffey kl. \n\n23:42 \n\n## mandag 4. juni 2012 \n\n### Greg Farrell: Crash of the Titans\n\n\n\nMidt under konkursen i Lehman Brothers, redningspakken til AIG, J. P. Morgans overtagelse av \u00a0Bear Sterns, konkursen i General Motors, og flere andre dramatiske begivenheter under den amerikanske finanskrisen, var det ogs\u00e5 en rekke andre viktige begivenheter som har havnet litt i skyggen. En av disse, og som beskrives i Greg Farrells bok *Crash of the Titans*, er historien om hvordan Merrill Lynch havnet p\u00e5 randen av konkurs og ble reddet i siste \u00f8yeblikk av Bank of America. Eller som det heter i bokens undertittel: \n \n*\"Greed, hubris, the fall of Merill Lynch, and the near collapse of Bank of America\".* \n \nCrash of the Titans er p\u00e5 rundt 500 sider, kom ut i 2010 og er skrevet at Greg Farrell, en journalist i Financial Times. Jeg synes den er en god bok som er interessant p\u00e5 i hvert fall to ulike plan: \n \nFor det f\u00f8rste er det en tett og velskrevet fortelling om personene, beslutningene og begivenhetene i Merrill Lynch f\u00f8r og under finanskrisen som gjorde slutt p\u00e5 selskapet. Dette er ting som ikke er fundamentalt annerledes enn det som skjedde i Lehman Brothers (jeg har tidligere blogget om Vicky Wards bok The Devils Casino), begge ville bli som Goldman Sachs og Merrill Lynch ville ogs\u00e5 g\u00e5tt konkurs om det ikke hadde blitt reddet av Bank of America. Men hver av disse fortellingene har sine spesielle s\u00e6rtrekk, sitt persongalleri og sin tidslinje. \n \nFor det andre s\u00e5 er det nettopp beskrivelsen av det s\u00e6regne ved historien og kulturen i Merrill Lynch og Bank of America som er det beste i denne boken og som gj\u00f8r den verdt \u00e5 lese. Som det ofte er ved slike fusjoner eller oppkj\u00f8p var det to sv\u00e6rt ulike og sv\u00e6rt distinkte kulturer som skulle finne hverandre, og som var s\u00e5 ulike at det de viste seg vanskelig \u00e5 forene. \n \nSelve beslutningen om \u00e5 gj\u00f8re Merill Lynch til en del av Bank of America var enkel i begge leire, da den endelig kom, men det som kom etterp\u00e5 var langt vaskeligre. Beslutningen kom 14. september 2008, samme helg som Lehman Brothers gikk konkurs da ingen ville redde dem. Alle visste da at Merrill Lynch hadde rotet bort s\u00e5 mange millarder p\u00e5 subprime boligl\u00e5n at de var den neste p\u00e5 listen og ville g\u00e5 samme vei om de ikke ble kj\u00f8pt opp raskt. \n \nMerrill Lynch har en historie som g\u00e5r tilbake helt til 1914 da det ble grunnlagt av Charles Merrill. Gjennom hele historien ble de sett p\u00e5 som en *irsk-katolsk bedrift,* i den forstand at de ga unge talenter med irsk bakgrunn, gjerne ogs\u00e5 fra fattige k\u00e5r, en sjanse p\u00e5 Wall Street. P\u00e5 samme m\u00e5te som Goldman Sachs ble sett p\u00e5 som et j\u00f8disk firma som ogs\u00e5 ga muligheter til noen av dem som ikke fikk innpass i de mer elitedominerte \"WASP\"-selskapene som Morgan Stanley og Kidder Peabody. \n \nI etterkrigstiden ble Merrill Lynch ogs\u00e5 kjent for \u00e5 ha det st\u00f8rste nettverket av kontorer med finansr\u00e5dgivere, over hele USA. Merrill Lynch hadde en okse i logoen og et nettverk av 15 000 tilknyttede meglere var kjent som \"*The thundering herd*\", et formidabelt salgsapparat rettet mot privatpersoner med formuer. Boken hevder at begynnelsen p\u00e5 slutten for Merrill Lynch kom p\u00e5 2000-tallet da konsernsjef Stanley O'Neal skulle bygge ned denne sterke kulturen og heller satse p\u00e5 \u00e5 kopiere og bli like l\u00f8nnsomme som Goldman Sachs ved \u00e5 investere selskapets egne penger i mer eller mindre eksotiske verdipapirer. \n \nBank of America, med hovedkontor i Charlotte North Carolina,\u00a0hadde en helt annen kultur enn denne Wall Street-kulturen. Ja, konsernsjef Ken Lewis var rett og slett i opposisjon til mye av det han mente Wall Street stod for, inkludert uanstendig store bonuser og en opptatthet av \u00e5 berike seg selv fremfor kundene. Bank of America var stolt av \u00e5 v\u00e6re en vanlig bank for folk flest og hadde vokst til \u00e5 bli en av USAs \"big four\"-banker gjennom en serie oppkj\u00f8p og fusjoner. USAs banker var i utgangspunktet lovmessig begrenset til \u00e5 holde seg i egen delstat, og det var f\u00f8rst p\u00e5 90-tallet dette ble fullt ut liberalisert \n \nDet kom en b\u00f8lge av oppkj\u00f8p og fusjoner som Bank of America var spesielt dyktige til \u00e5 gjennomf\u00f8re. B\u00f8lgen av bankoppkj\u00f8p gjorde at Charlotte i North Carolina en periode satt med hovedkontorene til to av de de st\u00f8rste amerikanske bankene, Bank of Amerika og Wachovia. Wachovia ble overtatt av Wells Fargo i 2008, men det ogs\u00e5 i dag slik at Charlotte er det nest st\u00f8rste banksenteret i USA etter New York.\u00a0Men frem til 2008 manglet BoA fortsatt en virkelig prestisjetung investeringsbank og de hadde lenge dr\u00f8mt om \u00e5 kj\u00f8pe Merrill Lynch. \n \nSlutten av *Crash of the Titans* handler om konfrontasjonen mellom s\u00f8rstats- og lokalbankkulturen til Ken Lewis og Bank of America og Wall Street-kulturen til Merrill Lynch og deres nye (og siste) konsernsjef John Thain, med bakgrunn som nestkommenderende i Goldman Sachs og toppsjef p\u00e5 New York Stock Exchange. En interessant vri her var at Ken Lewis i BoA hadde en noks\u00e5 uvanlig kommandolinje der HR-direkt\u00f8ren hans var den nest mektigste i bedriften, og sammen var de opptatt av \u00e5 rydde vekk alle som ikke passet inn i den kulturen de \u00f8nsket. Det gikk utover mange fra Merrill Lynch, men etter hvert m\u00e5tte ogs\u00e5 Ken Lewis g\u00e5, for de \u00f8konomiske resultatene til Bank of America etter overtagelsen av Merrill Lynch \u00a0stod ikke i forhold til prisen de hadde betalt. \n \nAlt i alt er dette som sagt en interessant fortelling om veien inn i en krise, og hvor vanskelig en fusjon mellom to veldig ulike bedriftskulturer kan v\u00e6re. \n \n Lagt inn av \n Paul Chaffey kl. \n00:27 \n\n## s\u00f8ndag 3. juni 2012 \n\n### Billigere teletjenester\n\n\n\nStatistisk Sentralbyr\u00e5 publiserer jevnlig statistikk som sammenligner prisutviklingen p\u00e5\u00a0*telekommunikasjontjenester* med prisutviklingen for\u00a0*datakonsulenttjenester*. Forrige gang jeg skrev om dette p\u00e5 bloggen var overskriften min: *Teknologi blir billigere, hoder blir dyrere*. Det ble ogs\u00e5 en interessant liten meningsutveksling om prisen p\u00e5 datakonsulenttjenester er konjunkturavhengig, eller om det er en lang linje enda lenger bakover med stadig prisvekst. \n \nDenne gangen kunne godt overskriften ha v\u00e6rt *Hoder blir dyrere, teknologi blir enda billigere*. For \u00e5 ta det siste f\u00f8rst, s\u00e5 skriver SSB i sin omtale av dataene: \n \n*\"Prisane p\u00e5 telekommunikasjonstenester fall med 3,1 prosent fr\u00e5 4. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012. Prisane p\u00e5 datakonsulenttenester gjekk opp 1,2 prosent.\u00a0N\u00e5r det gjeld telekommunikasjonstenester for private kundar, gjekk prisane ned 4,2 prosent fr\u00e5 4. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012. Prisane for bedriftskundar fall med 1,1 prosent.\"* \n \nP\u00e5 de seks \u00e5rene som er g\u00e5tt siden f\u00f8rste kvartal 2006 har prisen p\u00e5 *telekommunikasjonstjenester* falt omkring 20 prosent, mens prisen p\u00e5 *datakonsulenttjenester* har \u00f8kt med omkring 15 prosent. Det er ikke sikkert at det alltid er slik kundene opplever det til daglig, det kj\u00f8pes jo ogs\u00e5 betraktelig mer av disse tjenestene i dag enn for seks \u00e5r siden s\u00e5 vi bruker mer penger p\u00e5 b\u00e5de tele- og datatjenester, men grafen har nok helt rett i at prisutviklingen pr enhet er slik det fremstilles her. \n \nS\u00e5 er jo det jo et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l om det virkelig er slik at *telekommunikasjonstjenester* m\u00e5ler prisen p\u00e5 teknologi, mens *datakonsulenttjenester* m\u00e5ler prisen p\u00e5 kunnskapsarbeid. Svaret p\u00e5 det er ja, men med visse modifikasjoner. Hvis vi ser litt n\u00f8yere p\u00e5 grunnlaget denne statistikken bygger p\u00e5 s\u00e5 vil vi se at det er slik at *datakonsulenttjenester* i all hovedsak er kunnskaps- og arbeidsintensive, mens *telekommunikasjonstjenester* i all hovedsak er kapital- og teknologiintensive. \n \nPrisindeksen for *telekommunikasjonstjenester* bygger p\u00e5 en vektet statistikk for prisen p\u00e5 fasttelefoni, mobiltelefoni og internett til privatkunder og bedriftskunder. Det bygger p\u00e5 tall fra 7 leverand\u00f8rer som dekker omkring 90 prosent av omsetningen i det norske markedet. Dette er kapital- og teknololgiintensive tjenester med en sv\u00e6rt h\u00f8y automatiseringsgrad, og som gjerne selges som til kunder som abonnementer med en fastpris eller pris pr datamengde, der man de siste \u00e5rene har f\u00e5tt stadig mer for pengene som kunde. \n \nPrisindeksen for *datakonsulenttjenester* bygger p\u00e5 tall fra 31 ulike konsulentforetak, noe som er under en prosent av antall leverand\u00f8rer i dette markedet, men fordi det er store foretak s\u00e5 dekker de omkring 40 prosent av omsetningen i Norge.\u00a0Fem ulike kategoriar av konsulentar er definert: *It-arkitekt/systemdesigner, programmerer/systemprogrammerer, IT-prosjektleder, IT-r\u00e5dgiver* og *systemteknisk konsulent*. N\u00e5 er det naturligvis mye vanskeligere \u00e5 definere og avgrense slike datakonsulenttjenester enn tele og bredb\u00e5nd, men felles for dem er gjerne at kompetanse selges til en fast timepris. Tjenestene er med andre ord lite automatiserte og skalerbare. F\u00e5r man flere kunder betyr det at man m\u00e5 skaffe flere ansatte med h\u00f8y kompetanse, ofte til en h\u00f8yere pris hvis det er knapphet p\u00e5 kompetanse i arbeidsmarkedet. \n \nMen n\u00e5 er vel ikke en prisvekst p\u00e5 15 prosent p\u00e5 konsulenttjenester i l\u00f8pet av seks \u00e5r s\u00e6rlig h\u00f8yt. Ser vi p\u00e5 den alminnelige l\u00f8nnsveksten i Norge de siste \u00e5rene har den v\u00e6rt p\u00e5 3-4 prosent i \u00e5ret, og den samlede l\u00f8nnsveksten siden 2006 ligger p\u00e5 rundt 25 prosent. Det kan bety to ting. Enten har produktiviteten og kunnskapsintensiteten og i konsulentbransjen \u00f8kt, slik at man ogs\u00e5 her tilf\u00f8rer mer verdi med f\u00e6rre hoder. Eller s\u00e5 er det slik at it-konsulentene ikke er like flinke som andre til \u00e5 \u00f8ke prisene sine i takt med \u00f8kte kostnader. Kanskje er svaret en kombinasjon av disse to forklaringene. \n \n12:56 \n\n## fredag 1. juni 2012 \n\n### Gr\u00fcnderbyen Berlin\n\n\n\nAftenposten hadde 13 mai en stor\u00a0reportasje om innovasjon og entrepren\u00f8rskap i Berlin.\u00a0De skrev der at: \n \n*\"Berlin er inne i en innovasjonsboom det knapt sees maken til i verden for tiden. Nye apper, nettjenester og fikse tekniske l\u00f8sninger bobler frem p\u00e5 kafeer, i kontorfellesskap for ulike typer frilansere eller i tilknytning til Berlins tre store universiteter.\u00a0De har alle innovasjonsstudier og ulike ordninger for gr\u00fcndere.\u00a0- Det er ingen hemmelighet at den berlinske teknologiscenen er en av de heteste p\u00e5 planeten, men byen har f\u00f8rst n\u00e5 begynt \u00e5 utvikle finansieringsdelen, skriver Der Spiegel.\"* \n\n* \n*\n\nMange sammenligner det som skjer i Berlin akkurat n\u00e5 med Silicon Valley for noen \u00e5r siden. Det er mye nye ideer, s\u00e6rlig ting som har med IT \u00e5 gj\u00f8re, det har dukket opp \"business angels\" og privat venturekapital, og det er noen interessante tyske offentlige virkemidler for nyskaping som gj\u00f8r at det n\u00e5 skjer mye p\u00e5 en gang i Berlin. Tyskland har et program de kaller Exist-programmet (her er en kort engelsk beskrivelse) som skal fremme forskningsbasert nyskaping og best\u00e5r av tre ulike virkemidler. Det mest interessante av disse heter *Exist Business Startup Grant* og beskrives slik p\u00e5 engelsk:\n\n \n*\"The grant aims to help scientists, university graduates and students developing their business ideas into business plans and to advance their ideas for products and services. To cover their living expenses, the entrepreneurs receive a grant between 800 to 2,500 euro per month, depending on their degree, for a maximum period of 12 months. In addition, they receive materials and equipment (worth 10,000 euro for solo start-ups and 17,000 euro for team start-ups), funding for coaching (5,000 euro) and, if necessary, child benefit of 100 euro per month and child. The university or non-university research institution offers them infrastructure during the pre-start-up phase and provides technical and start-up-related assistance.\"* \n\n \nI forbindelse med en konferanse og et m\u00f8te jeg var med p\u00e5 i Berlin torsdag fikk vi m\u00f8tt J\u00f8rn Hauk\u00f8y fra Norge som er en av de som nyter godt av *Exist*-st\u00f8tte og som ogs\u00e5 er en av de som blir omtalt i Aftenpostens reportasje. Han er en reflektert og sv\u00e6rt talef\u00f8r it-gr\u00fcnder som har mange synspunkter b\u00e5de p\u00e5 fordeler og ulemper ved *Exist,* hvordan vi kunne lage en enda bedre variant av *Exist* i Norge\u00a0og p\u00e5 hva det er s\u00e5 gj\u00f8r at Berlin lykkes s\u00e5 godt i et Europa der veldig mange andre sliter for tiden.\n\n \nJ\u00f8rn Hauk\u00f8ys analyse er at Berlin trekker til seg kunstnere og andre unge kreative, folk som vil m\u00f8te andre kreative mennesker og kanskje utvikle noe nytt sammen. De som vil jobbe p\u00e5 et stort hovedkontor i en kjent teknologibedrift drar til M\u00fcnchen, eller til Frankfurt for \u00e5 jobbe med finans, men Berlin er det kreative og kulturelle sentrum i Tyskland. Her er det ogs\u00e5 en rekke gode universiteter, engelskkunnskapene er gode og det er etter hvert kommet venturekapital som har oppdaget at det er mulig \u00e5 tjene penger p\u00e5 ideene. Dessuten er det fortsatt veldig billig \u00e5 bo i Berlin sammenlignet med andre st\u00f8rre byer i Europa, noe som bidrar sterkt til at byen trekker til seg s\u00e5 mange studenter, kunstnere og gr\u00fcndere.\n\n \nJeg kommer nok tilbake med mer om *Exist-programmet* her p\u00e5 bloggen senere. Det er et veldig interessant virkemiddel som gj\u00f8r at gr\u00fcndere kan f\u00e5 hjelp til \u00e5 komme igjennom \"*d\u00f8dens dal*\" og holde p\u00e5 et \u00e5r p\u00e5 fulltid med \u00e5 utvilke ideene sine til forretningsplaner og begynne \u00e5 bygge opp en bedrift. Denne fasen kalles noen ganger for \"pollenkapital\" eller \"pre seed\". Jeg tror det nettopp er denne fasen vi m\u00e5 treffe bedre ogs\u00e5 her i Norge og at ganske sm\u00e5 penger kan gj\u00f8re en stor forskjell.\n\n \n Lagt inn av \n\n Paul Chaffey kl. \n\n17:20 \n\n## Om meg\n\n\n\nPaul Chaffey \n\n51 \u00e5r. Samboer med Lisa. Tre barn. Statssekret\u00e6r i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for H\u00f8yre. Opptatt av globalisering, innovasjon, forskning, milj\u00f8, energi, ledelse, politikk, dataspill, r\u00f8dvin og fotball.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a6d28cb-485b-4981-9785-d457701752e9"} +{"url": "https://www.smudzoo.no/categories/fiskemat-akvariefisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:20Z", "text": "Om du har akvarium som pynt i stuen, nybegynner akvarium til barna, planteakvarium men noen fisker eller har akvarium som hobby og har flere kar med akvariefisk vil du ha behov for mat til fiskene. Vi har fiskemat til de fleste fisker som guppy, guldfisk, platy, scalare, perlegurami, Ciklider og andre akvariefisk. Fiskemat som gir fiskene klare og fine farge, fiskef\u00f4r som \u00f8ker muligheten for yngel, fiskef\u00f4r som gir akvariefiskene de beste forutsetninger for \u00e5 v\u00e6re aktiv, sunne og sterke. Vi har fiskef\u00f4r med h\u00f8yt innhold av astaxanthin og spirulina\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "042c780c-ac1e-4bdf-b0ba-c3fb23832e12"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/slik-vinner-du-mot-sneglene/61971266", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:55Z", "text": "\n## Slik vinner du mot sneglene\n\nSivilagronom har r\u00e5dene, og mener sneglekrigen allerede kan v\u00e6re vunnet.\n\n4\\. juni 2009 kl. 15.28\n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nSivilagronom Torstein Mo i Elnesv\u00e5gen utenfor Molde har kjempet mot brunsneglene i mer enn 20 \u00e5r. I et intervju med Bygg.no sier han at krigen mot sneglene n\u00e5 kan v\u00e6re vunnet.\n\n\\- Innen to \u00e5r b\u00f8r de v\u00e6re nesten utryddet, sier han.\n\n### Drepes med parasitter\n\nI fjor ble Mo premiert av Landbruksdepartementet for sin metode med \u00e5 bruke nematoder mot brunsneglene.\n\nMiddelet du kan benytte heter Nemaslug. Preparatet inneholder nematoder som gir brunsneglen ufrivillig spisevegring, som leder til d\u00f8d i l\u00f8pet av et par uker. Det skal imidlertid v\u00e6re mest effektiv p\u00e5 yngre snegler.\n\n### Slik gj\u00f8r du det\n\nI boligomr\u00e5det der Mo bor, er det n\u00e5 helt sneglefritt, etter at folk har tatt i bruk sivilagronomens metode. For f\u00e5 \u00e5r siden kunne hageeiere her plukke hundrevis av snegler i l\u00f8pet av f\u00e5 uker.\n\n\\- I bruksanvisningen for Nemaslug st\u00e5r det at middelet skal spres p\u00e5 plenen. Mange har nok erfart at det er lite effektivt, sier Mo til Bygg.no, og deler med leserne sin oppskrift p\u00e5 effektiv snegleutrydding.\n\n1. Samle inn store mengder snegler fra hagen/boligomr\u00e5det.\n2. L\u00f8s opp sneglemiddelet (Nemaslug) i lunkent vann i en b\u00f8tte. 1 pakke til 50 lliter vann.\n3. Legg sneglene i en sil/d\u00f8rslag og dypp dem i b\u00f8tta.\n4. Klipp sneglene i to, og putt dem i b\u00f8tta.\n5. Sneglerestene legger du ut som \u00e5te p\u00e5 skyggefulle steder, og ellers der sneglene trives. Ha ogs\u00e5 fokus p\u00e5 blomsterbed og kompost der sneglene legger eggene sine.\n6. T\u00f8m restene av middelet fra b\u00f8tta over sneglerestene.\n\nSneglene er kannibaler, og spiser restene av sine artsfrender. Dermed spiser de ogs\u00e5 nematodene, f\u00e5r i seg bakteriene, blir syke og d\u00f8r.\n\n##### Noen tips om nematoder\n\n\\- Nematoder er levende organismer. Derfor m\u00e5 middel som inneholder nematoder oppbevares u\u00e5pnet i kj\u00f8leskap ved 5\u00baC fram til det skal benyttes. Holdbarhetsdato er angitt p\u00e5 pakken. Middelet t\u00e5ler ikke frost. \n \n\\- Nematodene er \u00f8mfintlige for lys, behandlingen m\u00e5 foreg\u00e5 om kvelden eller n\u00e5r det er overskyet v\u00e6r. \n \n\\- Nematodene er avhengige av vann for \u00e5 kunne bevege seg i jorda. Behandling med nematoder kan gjerne foretas i regnv\u00e6r. \n \n\\- Behandlingen kan skje der jorden holder mer enn 5 grader. *Kilde: Bogr\u00f8nt.no*\n\nMo r\u00e5der flere til \u00e5 g\u00e5 sammen om jobben i ett st\u00f8rre omr\u00e5de. Da blir omr\u00e5det snart sneglefritt.\n\n### Andre midler\n\nAlle som har problemer med snegler kan i f\u00f8lge Bioforsk kj\u00f8pe og bruke sneglemidlene Ferramol, Killer Snegledreper'n, SmartBayt, Snegledreper, Tanaco sneglegift og det biologiske midlet Nemaslug. Alle midlene utenom Nemaslug inneholder det aktive stoffet jernfosfat.\n\nN\u00e5r sneglene spiser jernfosfatpreparatene hemmes videre n\u00e6ringsopptak, og sneglene gjemmer seg bort og d\u00f8r. Jernfosfat er skadelig ogs\u00e5 for andre sneglearter, men skal ikke v\u00e6re skadelig for andre dyr enn snegler ved riktig bruk. Unng\u00e5 \u00e5 spre \u00e5tet slik at fugler forsyner seg.\n\n### Rekordsommer for sneglene?\n\nIf\u00f8lge Arild Andersen i Bioforsk er brunsneglen, eller Iberiaskogsneglen som den egentlig heter, helt avhengig av fuktighet for \u00e5 overleve. Og etter sn\u00f8smeltingen om v\u00e5ren er det ekstra fuktig - og gode vilk\u00e5r for de forhatte sneglene. Unge snegler overvintrer nemlig i hagen.\n\nDen sn\u00f8rike, men milde vinteren vi har lagt bak oss, kan derfor ha hatt en u\u00f8nsket bieffekt: Gunstige forhold for Iberiaskogneglen.\n\n - skadedyr\n - hus og hage\n - hage\n - m\u00e5nedens tema\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61c4059f-59f8-460a-9617-66556f88a7c0"} +{"url": "http://elghundforbundet.no/2011/02/nye-championater-i-hordaland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:47Z", "text": "*Nye championater i Hordaland EHK 2010; Fra venstre: Atle Helland (NUCH, NJ(B)CH) Svart Hunden's Eyda) Osmund Stople (NJ(B)CH) Prins av Harvehaugen), Svein Inge Djursvoll (NUCH, NJ(B)CH) Svart Hunden's Fr\u00f8ya) og Taisto Erkinharju(NUCH) Frolingens Ceso). Paul Idar Gerdhard (NJ(B)CH) Kullskogens Ft Snorre) og Lars Faret (NUCH) Belle) var ikke til stede.*\n\n - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4d7cfd0-b7bc-4a2b-aa98-71bc71460b9b"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article697678.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:06:11Z", "text": "\n\n\n\nFrode Tellevik\n\nPublisert 25.8.11\n\nDet er dreneringsarbeid i tunnelen som f\u00f8rer til vedlikeholdsstengingen.\n\nStatens vegvesen er forberedt p\u00e5 sn\u00f8fall f\u00f8r den \u00e5pner igjen og innf\u00f8rer derfor barmarksstrategi p\u00e5 Korgfjellet i stengingsperioden.\n\n**Fjellovergangen har v\u00e6rt stengt hver vinter siden tunnelen \u00e5pnet i 2005, men f\u00e5r alts\u00e5 kanskje sin renessanse som vintervei denne h\u00f8sten om v\u00e6ret tillater.**\n\nEntrepren\u00f8r Tore L\u00f8kke har ansvar for b\u00e5de br\u00f8ytingen p\u00e5 fjellet og for dreneringsarbeidet i tunnelen i hele denne perioden.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61111d8d-afed-4af7-a86e-bc8ea63823e0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nyre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:05:44Z", "text": "Nyre hos gris\n\n**Nyre** (latin: *ren*, flertall *renes*) er et vitalt organ som utgj\u00f8r begynnelsen av urinveiene. Hos virveldyr er nyrens prim\u00e6rfunksjon \u00e5 filtrere v\u00e6ske fra vev (vevsv\u00e6ske) p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at sammensetning i denne ikke endres, siden den saltholdige vevsv\u00e6sken er hva organismens celler lever av. Avfallsstoffene fra vevsv\u00e6sken blir skilt ut som urin og samler seg ved **nyrebekkenet** (*pelvis renalis*), en traktformet overgang mellom nyre og urinleder, f\u00f8r den renner ned til urinbl\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNyrevevet best\u00e5r av to vevslag ytterst ligger den r\u00f8dbrune nyrebarken og innerst den gulaktige nyremargen som omgir et hulrom. Det er nyrebarken som inneholder nyrenes filtreringsapparat. Nyremargen, som er delt i 7-11, mest vanlig 8 kjegleformede vevsdeler, best\u00e5r av samler\u00f8r som leder urinen ut i nyrebekkenet. Det sitter p\u00e5 nyrens konkave side, der ogs\u00e5 nyrearterien og nyrevenen finnes. Der er det ogs\u00e5 rikelig med l\u00f8st fettvev.\n\n## Nyrefunksjonen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNyrer er viktig for reguleringen av salt og surhetsgraden i blod, som normalt har en pH p\u00e5 7,37 \u2013 7,39. De er ogs\u00e5 viktige for reguleringen av v\u00e6skemengden i blodet. Nyrene renser ikke vevsv\u00e6sken direkte, men filtrerer blodet som inneholder avfallsstoffer fra hele kroppen.\n\n### Hovedoppgaver\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Fjerne avfallstoffer fra blodet.\n - Stabilisere ekstracellul\u00e6rv\u00e6skens osmotiske trykk og volum.\n - Regulere konsentrasjonen av ioner i ekstracellul\u00e6rv\u00e6sken.\n - Bidra til syre/base balanse i blodet.\n - Lage glukose fra andre r\u00e5stoffer enn karbohydrater.\n - Danne erytropoitin (EPO)-hormon som stimulerer til dannelse av r\u00f8de blodceller i beinmarg.\n - Omdanne den inaktive formen av vitamin D til den aktive formen.\n - Produsere enzymet renin som er med p\u00e5 \u00e5 opprettholde blodtrykket.\n\nDisse hovedoppgavene er med p\u00e5 \u00e5 vedlikeholde homeostasen i kroppen.\n\n### Arbeidsm\u00e5te\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNyrene benytter seg av tre forskjellige prosesser for \u00e5 utf\u00f8re sine oppgaver.\n\n - Filtrasjon, Fra glomeruluskapill\u00e6rene filtreres alle plasmabestanddelene med unntak av plastmaproteinene over i tubulussystemet som starter med Bowmans kapsel. Kapselen omgir glomerulus, og filtratet fra kapill\u00e6rene fanges opp i dette hulrommet f\u00f8r det ledes ned i tubulussystemet. Dette filtratet kalles *prim\u00e6rurin* eller *preurin*\n\n - Reabsorpsjon, Ved filtrasjon er det ingen forskjellsbehandling mellom avfallstoffer og nyttige stoffer. Nyttige stoffer som f.eks. glukose, natrium og vann reabsorberes i varierende grad i proksimale tubulus og f\u00f8res tilbake til blodet, slik at det ikke tapes ut av kroppen og skaper ubalanse i vevsv\u00e6skesammensetning og v\u00e6skebalanse. Reabsorbasjonsmekanismen foreg\u00e5r i nyrene p\u00e5 to m\u00e5ter, ved aktiv reabsorbasjon og ved passiv reabsorbasjon. Den aktive reabsorbasjonen er aktiv transport som krever energi, metabolskenergi, ATP. Passiv reabsorbasjon krever ikke energi, og foreg\u00e5r ved osmose. Nyrenes behandling, reabsorbasjon av Natriumioner - Na+, glukose, aminosyrer og enkelte andre organiske molekyler krever energi. Det er mange substanser som reabsorberes passivt, ved osmose, blant annet vann. De stoffene som ikke reabsorberes aktivt vil f\u00e5 en h\u00f8yere konsentrasjon i prim\u00e6rurin og konsentrasjonsforskjellen f\u00e5r i gang en diffusjon\n\n\n\n - Sekresjon, Utskillingen av en del substanser kan \u00f8kes utover den mengden som filtreres. Dette skjer ved sekresjon i distale tubulus. Substanser transporteres fra kappil\u00e6rnettet rundt tubulus (peritubul\u00e6re kapill\u00e6rnett) til tubulussystemet og f\u00f8res videre ned mot nyrebekkenet.\n\n## Nefron\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelve filtreringen skjer av ca. 1,3 millioner blodrensende filterelementer, kalt *nefroner* i hver nyre. Blodet fra nyrearterien fordeles til et lite karn\u00f8ste (glomerulus) som er begynnelsen p\u00e5 hvert nefron. Nyrevenen samler blodet igjen og sender det ut i kroppens nedre hovedvene (vena cava inferior) og tilbake til hjertet.\n\n\n\nEt enkelt neofren, med tilf\u00f8rende og fraf\u00f8rende artrier i r\u00f8dt. Arterien ligger inne i Glomerulusfilteret med Bowmans kapsel rundt. Filtrert v\u00e6ske sendes ut i nyrebekkenet\n\nRundt glomerulus er en kapsel (Bowmans kapsel) som er begynnelsen av urinveien. Et filtrat som likner blodplasma utskilles fra karn\u00f8stet, i en mengde p\u00e5 hele 180 liter i d\u00f8gnet. Denne v\u00e6sken g\u00e5r igjennom nefronets kanal (tubulus) fra nyrebarken, mot nyremargen (proksimale tubulus) og opp i nyrebarken igjen (distale tubulus). Et stort antall prosesser skjer p\u00e5 denne turen. Det meste av vannet, de fleste saltene, glucose og noen andre stoffer blir aktivt pumpet tilbake til blodet. Det er varierende osmotisk trykk (forholdet mellom kosentrasjonen av vann og ioner/osmotiske partikler) fra nyremargen til nyrebarken. Noe av prosessen skjer p\u00e5 grunn av osmotisk trykk, mens andre prosesser baserer seg p\u00e5 aktive energikrevende transportmekanismer.\n\nResten av vannet og de oppl\u00f8ste avfallsstoffene passerer igjennom samlekanaler ut i nyrebekkenet og videre til urinbl\u00e6ren. Urin skal normalt ikke inneholde glukose og store proteiner. Da ca. 180 liter/d\u00f8gn filtreres fra begynnelsen av nefronet og omdannes til noen liter ferdig urin, blir mange avfallsstoffer fra kroppens forskjellige prosesser sterkt konsentrert i urinen som skilles ut fra kroppen.\n\nUtskillelsen av urin varierer fra 0,4 til 4 liter pr. d\u00f8gn, avhengig av v\u00e6skeinntaket. Hvis nyrene slutter \u00e5 fungere, vil avfallsstoffene samle seg opp og for\u00e5rsake en urinforgiftning.\n\nPrimater har to nyrer, som ligger p\u00e5 hver side av ryggraden, ved bakre bukvegg. Hos mennesker veier hvert nyreorgan ca. 125-150g.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "195e99bd-a771-4257-ab64-9c1b24726944"} +{"url": "http://hvisvokser.com/article/madonna-bermt-enn-gud", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:04Z", "text": "# Madonna, ber\u00f8mt enn Gud?\n\n\n\nDenne uttalelsen kommer fra Madonna sin egen munn. Hun \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re kjent fra Gud og hun er p\u00e5 god vei. Denne damen blir det gjort for \u00e5 tillate mer enn 25 \u00e5r p\u00e5 toppen og i starten som ?? d\u00f8gnflue ?? var i ferd med \u00e5 bestille. Ikke v\u00e6r latterlig for Queen of Pop.\n\n## Privat\n\nMadonna ble f\u00f8dt 16. august 1958 som Madonna Louise Veronica Ciccone Ritchie og oppvokst i Rochester Hills. Madonna er datter av Sylvio Ciccone, av italiensk avstamning, og Madonna Ciccone ?? Fortin, av fransk-kanadisk avstamning. Madonna har tre br\u00f8dre og to s\u00f8stre. Hennes mor d\u00f8r i en alder av 30 fra kreft, og hennes stemor, Joan Gustafson, har en s\u00f8nn og en datter. Oppr\u00f8reren, Madonna ble f\u00f8dt ?? ??\\! \nUng voksen \nI ung alder er hun allerede jobber p\u00e5 hennes kreativitet. Hun g\u00e5r til ballett og l\u00e6re \u00e5 spille piano, og gj\u00f8r det p\u00e5 skolen med alle typer kunstneriske anliggender. Hun g\u00e5r deretter til University of Michigan, men halvveis gjennom hun slutter og g\u00e5r med litt penger i lomma til New York. For \u00e5 f\u00e5 pengene hun synger noe i t\u00f8rt band, utgj\u00f8r hun for kunstnere, og hun er en ekspeditrise. \nEktefeller / Barn \nI 1985 giftet hun seg med skuespilleren Sean Penn, en oppr\u00f8rsk skuespiller som ikke er venner med media. I begynnelsen av 1989 ekteskapet er over. I oktober 1996 Madonna f\u00f8dte sitt f\u00f8rste barn, datteren Lourdes Maria Ciccone Leon. Hun er for tiden i et forhold med trener Carlos Leon. I desember 2000 Madonna gift filmregiss\u00f8r Guy Ritchie og s\u00f8nnen Rocco Ritchie ble f\u00f8dt i august. Dette forholdet ser ut til \u00e5 holde ut, men ingenting er mindre sant i 2008 er ekteskapet p\u00e5 steinene. Hun tar mye oppstyr i 2006 av den malawiske gutten David, ett \u00e5r gammel, til \u00e5 vedta. P\u00e5 tidspunktet for adopsjon, var han veldig syk. \nSamtidig er Madonna igjen oppdaget i selskap med mye yngre menn. \n\n## Hennes karriere kronologisk i et n\u00f8tteskall\n\nI 1982 f\u00e5r hun en platekontrakt og i overskuelig fremtid er hennes f\u00f8rste singel og sang skrevet fra Everybody. Hjulpet av en kanal som MTV sette dem godt i markedet med et sexy image og hennes debutalbum Madonna med hitsingler Holiday, Borderline og Lucky Star er et faktum. To \u00e5r senere, Like a Virgin med ao Dress You Up and Material Girl, der hun eksempel Marilyn Monroe, gode etterligner. Hennes treff er organisert og i 1985 g\u00e5r hun for f\u00f8rste gang p\u00e5 turen. The Virgin Tour, touring riktignok bare i USA, er en suksess. \nHennes film ambisjoner er ikke veldig vellykket, mens sine hits som Papa Don ?? t Forkynn, Live to Tell og La Isla Bonita bare fortsette. I 1987 gj\u00f8r hun en verdensturn\u00e9 under navnet ?? Hvem er That Girl World Tour. Og et \u00e5r senere g\u00e5r hun Broadway spille noen sm\u00e5 teaterroller. I 1989, er dens utseende igjen snudd, hun har m\u00f8rkt h\u00e5r og Like a Prayer er den tilsvarende hit. Videoklippet er kontroversielt er ikke mottatt med applaus. Selv Vatikanet slutter seg i diskusjonen. Hun setter det ned en klar uttalelse. \nI 1990 spiller hun i Breathless Mahoney sammen Warren Beatty og denne filmen vil bli godt mottatt, og det samme \u00e5ret hun g\u00e5r nye touring. Blond Ambition er en sleip ?? ?? viser med massevis av sexy ingredienser. \nFordi paven selv kaller \u00e5 ikke se showet, kan vi si at hennes forhold til Vatikanet er ikke optimal. \nSamme \u00e5r, hennes f\u00f8rste greatest hits album, og i 1991 vil hun hovedrollen i en dokumentarfilm om hennes liv under Blond Ambition Tour. \nN\u00e5 har hun sitt eget plateselskap, Maverick, og hun kommer tilbake med et nytt album Erotica. Andre artister p\u00e5 denne etiketten kommer fra, inkludert Alanis Morissette. I 1996 spiller Evita i filmen og kommer Don ?? t Cry For Me Argentina fra. Du m\u00e5 elske meg selv vant en Oscar. I 1998 henne lyd endrer igjen og Frozen er et perfekt eksempel. Det er sterkt p\u00e5virket for Kabbalay og dette gjenspeiles i tekstene hennes. I 1999 sang hun soundtracket til filmen Austin Powers in and Beautiful Stranger er en stor hit og f\u00f8lger et \u00e5r senere en hit album Music. \nMed s\u00e5 mange treff kan bli gjenopprettet neste greatest hits album i 2003 og kommer fra American Life. Akkurat som krigen bryter ut med Irak, hun trekker tilbake sin musikkvideo til singelen av det samme. Et \u00e5r senere hun g\u00e5r igjen p\u00e5 turn\u00e9 gjennom USA. I 2005 vil de ha en dans album med ao Hung up, som inkluderer en del av ABBA l\u00e5ten Gimme, gimme, gimme. Confessions Tour er den p\u00e5f\u00f8lgende tur som hun gj\u00f8r, og p\u00e5 kort tid alle episodene er utsolgt. Hard Candy vil bli registrert i 2007 og gitt ut med hell i 2008. 4 Minutes med Justin Timberlake. Den neste singelen Give it 2 me er en suksess. \nBarneb\u00f8ker \nI mellomtiden har hun ogs\u00e5 skrevet barneb\u00f8ker, tw \n\n - The English Roses\n - Eplene Mr. Peabody\n - The Adventures of Abdi\n - Jacob og de syv tyver\n - Lotsa den Casha\n\n \n## Endelig\n\nVi kan trygt si at Madonna har hatt en vellykket karriere, og selv om hun 16. august har 2 008 v\u00e6rt 50 \u00e5r, er ikke slutten i sikte. Fra tidlig p\u00e5 80-tallet har hun gitt ut p\u00e5 samleb\u00e5ndet treff, mange nye ansikter ?? ?? introdusert og satt sitt preg p\u00e5 popmusikk. Hva hun har mer i vente for oss?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad03602f-b1f0-4dea-889e-b973af1ee46e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Verftsbiller", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:36:54Z", "text": "**Verftsbiller** (Lymexylidae) (navnene fluebiller p\u00e5 norsk og Lymexylonidae p\u00e5 latin har v\u00e6rt i bruk tidligere) er en artsfattig familie av treborende biller. De utgj\u00f8r en overfamilie for seg selv, Lymexyloidea. De kan kjennes p\u00e5 sv\u00e6rt langstrakt kroppsform med korte antenner, vifteformede maksillepalper hos hannene og myke dekkvinger. To arter er funnet i Norge.\n\n \n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMiddelsstore (7 \u2013 35 mm), sv\u00e6rt langstrakte biller. Dekkvingene er myke. Det er ofte betydelig forskjell i st\u00f8rrelse og utseende mellom kj\u00f8nnene, hunnene er st\u00f8rst og bredest. Ogs\u00e5 innen samme kj\u00f8nn varierer de mye i st\u00f8rrelse. **Hodet** er temmelig stort og bredt, omtrent s\u00e5 bredt som brystskjoldet, kjevene (mandiblene) er sm\u00e5 og ikke utstikkende. Fasett\u00f8ynene er store og utst\u00e5ende. Antennene er foholdsvis korte, gjerne sagtakkede, kan ogs\u00e5 v\u00e6re kamformede eller k\u00f8lleformede. Ofte er de tynnere mot spissen og krumme, slik at antennen ser sigdformet ut. Hannens maksillepalper (det st\u00f8rste paret av munnf\u00f8lere) er karakteristisk vifteformede. **Brystskjoldet** (pronotum) er omtrent s\u00e5 langt som bredt. **Dekkvingene** er myke, hos de fleste parallellsidige og lange. Hos mange arter m\u00f8tes ikke dekkvingene helt i midten i den bakerste delen. Slekten *Atractocerus* har sterkt reduserte dekkvinger, flygevingene er frie og ikke sammenfoldet slik det er vanlig hos biller. Bakkroppen er lang og slank. **Beina** er forholdsvis lange og slanke. **Larvene** er avlange, det f\u00f8rste kroppsleddet (prothorax) er noe oppsvulmet og det bakerste leddet ender i en kraftig, krum pigg med sm\u00e5 tenner p\u00e5 oversiden.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDisse billene borer like under barken p\u00e5 d\u00f8de og d\u00f8ende tr\u00e6r. Runerisseren (*Hylecoetus dermestoides*), som er den vanligste norske arten, g\u00e5r s\u00e6rlig p\u00e5 bj\u00f8rk i fjellbj\u00f8rkeskogen. Larvegangene er vinkelrett p\u00e5 stammens retning og dersom barken senere faller av kan de ligne p\u00e5 skrifttegn risset inn i treet, derav navnet. Man ser de typiske gangene mye oftere enn de voksne billene, som trolig ikke tar n\u00e6ring til seg og er ganske kortlivede. Runerisseren er avhengig av en sopp, *Endomyces hylecoeti*, som bryter ned treverket, og hunnens bakkropp har \"lommer\" med sporer av denne soppen, som den sprer rundt eggene den legger. Larvene spiser sopp-mycelet, ikke selve veden. Sagmugget etter larvens gnaging skyver den ut av gangene for \u00e5 gi plass til soppen, og p\u00e5 stammer angrepet av denne billen kan man se karakteristiske hauger av sagmugg. Larveutviklingen tar ett \u00e5r. De andre artene i familien har trolig et lignende levevis. Verftsbillen (*Lymexylon navale*), som ogs\u00e5 er funnet i Norge men er mye sjeldnere, g\u00e5r s\u00e6rlig p\u00e5 eik. Det var tidligere vanlig \u00e5 finne denne ved skipsverft, der det brukt mye eiket\u00f8mmer. Den kunne gj\u00f8re noe skade p\u00e5 t\u00f8mmeret, men er trolig for sjelden til \u00e5 v\u00e6re noe problem i dag.\n\n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0328a6c8-860b-47f6-9707-97f28b5b5865"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/120967-Julegavetips.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:46Z", "text": "# Julegavetips\n\nNoen som har gode julegavetips til de som sier de har alt og sier de ikke trenger noe?\n\ngi en geit til fattige i afrika:)\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo l\u00f8. 13 des. 2008 15:45 \n\nI fjor laget mine s\u00f8sken og jeg en dvd til mamma. Hun sa hun hadde alt og ikke trengte noe. Vi samlet bilder fra hele \u00e5ret og delte inn i tracks og la inn musikk og s\u00e5nn slide-show greier med rulletekst til slutt. Det var kjempe kos \u00e5 lage den og vi ble kjempe forn\u00f8yd med resultatet. Mamma ble kjempe glad:o)\n\nSkjult ID med pseudonym Krepsen l\u00f8. 13 des. 2008 15:46 \n\nDet g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 gj\u00f8re noe sammen i stedet for \u00e5 kj\u00f8pe gaver\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo l\u00f8. 13 des. 2008 15:46 \n\n@chandler \nhahahaha...har tenkt \u00e5 k\u00f8dde med s\u00f8s til jul \u00e5 printe ut ett bilde av en lama, skrive litt tekst og laminere det og si at den er hennes....\n\nDet \u00e5 gi geit til Afrika er faktisk ett godt forslag :) Vet du om websiden en kan f\u00e5 gjort det?\n\ndet er helt sikkert flere organisasjoner som har noe liknende\n\nSkjult ID med pseudonym Perle62 l\u00f8. 13 des. 2008 17:44 \n\nI fjor ga jeg en symaskin til min far til jul. Han fikk gavekortet, Kirkens n\u00f8dhjelp fikk pengen.\n\nSkjult ID med pseudonym Clueless l\u00f8. 13 des. 2008 19:19 \n\nHva med \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 gi en gave? Hvis en person ikke trenger eller \u00f8nsker seg noe, virker det ganske bortkastet og un\u00f8dvendig \u00e5 gi noe, eller hva? ;-) Bruk heller pengene p\u00e5 noen som \u00f8nsker seg no\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Pelle l\u00f8. 13 des. 2008 19:31 \n\nEnig med Clueless\n\nSkjult ID med pseudonym Clueless l\u00f8. 13 des. 2008 19:46 \n\nPS\\! Jeg \u00f8nsker meg et feriehus i karibien og fred i verden \u00e5 s\u00e5nn.. Hvis noen lurer......\n\nSkjult ID med pseudonym flatslide l\u00f8. 13 des. 2008 20:18 \n\nen kinobillett. eller to.\n\nSkjult ID med pseudonym solo s\u00f8. 14 des. 2008 14:19 \n\nEn gave til den som \"har alt\"? \nKj\u00f8p noe som alle trenger alltid. Min kj\u00e6re gamle mor \"har alt\" s\u00e5 derfor tar jeg en tur p\u00e5 butikken og kj\u00f8per ting hun trenger i hverdagen slik som kaffe, mel (hun baker mye br\u00f8d selv), sukker, knekkebr\u00f8d, toalettpapir og diverse andre s\u00e5kalte \"t\u00f8rrvarer\". \nDet har aldri v\u00e6rt noe igjen n\u00e5r vinteren er over s\u00e5 da vet jeg at hun har hatt bruk for det. \n \nDet mer \"politisk korrekte\" er jo kuer, geiter og andre gaver til veledige organisasjoner som nevnt av andre her.\n\nSkjult ID med pseudonym lars s\u00f8. 14 des. 2008 14:41 \n\\- gavekort fra norges bank ;)\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8tta s\u00f8. 14 des. 2008 14:48 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c1bf22d-dd02-44e1-81c4-28979c75ac17"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article374716.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:29:14Z", "text": "# OPPSKRIFTER TIL HELGEN:\n\n## Fristende meny til helgen\n\n### ENDELIG HELG: Overrask med treretters best\u00e5ende av moderne rekecocktail, biff p\u00e5 vinkokte poteter og tilsl\u00f8rte bondepiker.\n\n\n\nHOVEDRETT: Biff p\u00e5 vinkokte poteter. \u00a9 Foto: Astrid Hals/matprat.no\n\nGjertrud Hustad,\n\nOppdatert 22.8.13\n\nPublisert 28.11.08\n\n\n\n \nFORRETT: Rekecocktail med mango og asiatisk dressing. \u00a9 Bent Raanes og Sarah Cameron S\u00f8rensen/godfisk.no\n\n\n\n \nDESSERT: Tilsl\u00f8rte bondepiker. \u00a9 Foto: Mari Svenningsen/matprat.no\n\nAlle gode ting er tre, og v\u00e5r treretters denne helgen best\u00e5r ogs\u00e5 bare av gode ting.\n\nDen er sammensatt av litt av hvert du og dine gjester kan bryne smaksl\u00f8kene p\u00e5. Forretten er en lekker sak av en rekecocktail. Rekene best\u00e5r, men den har ellers lite \u00e5 gj\u00f8re med den daffe gammeldagse typen med kinak\u00e5l, thousand island og alt det der. Bruk gjerne oppskriften som et utgangspunkt. Du m\u00e5 gjerne tilsette ingredienser som passer inn i den asiatiske helheten. Vi foresl\u00e5r finhakket r\u00f8d chili og frisk koriander. Du kan ogs\u00e5 sl\u00f8yfe majonesen.\n\nFra den friske forretten beveger vi oss over til den kraftige hovedretten, biff p\u00e5 vinkokte poteter. Potetene skj\u00e6res i skiver i puttes i ovnen med en halv liter hvitvin over. Mmm - dette b\u00f8r virkelig v\u00e6re en stor konkurrent til de fl\u00f8tegratinerte, eller hva? P\u00e5 toppen av de ferdigstekte biffen, legges en raus porsjon pur\u00e9 av urter, l\u00f8k og mandler, f\u00f8r herligheten gis en liten tur i ovnen til slutt.\n\nTil dessert har vi hentet fram en gammel klassiker, tilsl\u00f8rte bondepiker. Lagvis krem, eplemos og knasende str\u00f8 - s\u00e5 godt at det er \u00e5 f\u00e5 struttende eplekinn av.\n\n*God helg\\!*\n\n\n\n \nBent Raanes og Sarah Cameron S\u00f8rensen\n\n### Rekecocktail med mango og asiatisk dressing\n\nRekecocktailen holder p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en aldri s\u00e5 liten renessanse, men som alltid: med en moderne twist. Thousand Island er byttet ut med en frisk dressing, og mango og romanosalat s\u00f8rger for at denne rekecocktailen befinner seg p\u00e5 den rette siden av \u00e5rtusenskiftet.\n\nTil 4 porsjoner:\n\n300 g ferske rensede reker\n\n1 hode romanosalat\n\n1 stk mango\n\n0,5 stk agurk\n\n2 skiver loff\n\n4 ss majones\n\n2 ss soyasaus\n\n1 stk lime, saften\n\n20 min\n\n\n\nAstrid Hals\n\n### Biff p\u00e5 vinkokte poteter\n\nTil 4 porsjoner:\n\n4 stk biff\n\n2 ss margarin eller olje til steking\n\n12 stk poteter\n\n5 dl hvitvin\n\n100 g mandler\n\n2 stk l\u00f8k\n\n6 fedd hvitl\u00f8k\n\n4 stk kruspersille stilk, finhakket\n\n2 ss timian, frisk\n\n4 ss olivenolje\n\n1 ts salt\n\n1 ts pepper\n\n90 min\n\n \n\n\n### Tilsl\u00f8rte bondepiker\n\nTil 4 porsjoner:\n\nEplemos:\n\n6 stk eple\n\n0,75 dl sukker\n\n0,25 dl vanneller eplejuice\n\n1 ts sitronsaft\n\nKavring:\n\n4 dl malt br\u00f8d/kavring/havrekjeks\n\n4 ss sukker\n\n1 ts kanel\n\n2 ss sm\u00f8r\n\nKrem:\n\n3 dl kremfl\u00f8te\n\n1 ts vaniljesukker\n\n20 min\n\n \n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6500ffcb-ee2e-405d-973b-a34e26fb8a73"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Amsterdam-Renaissance-Amsterdam-Hotel.11102.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:46:38Z", "text": " 9.7 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 9.9 \"**99%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 9.7 \"**97%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 9.8 \"**98%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 8.3 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **83%**.\"\n\n 7.9 \"God service.\"\n \n 9.0 \"**90%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.9 \"**79%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 9.9 \"**99%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 9.8 \"**98%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n\n - Service\n 7.4 \"God service.\"\n \n 9.1 \"**91%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.6 \"**76%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 9.6 \"**96%** sa at concierge-tjenesten var fantastisk.\"\n\n - Frokost\n \n 6.3 \"Frokosten er grei.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n \n 5.8 \"Atmosf\u00e6ren var \u00e5lreit.\"\n \n 6.6 \"**66%** mente lobbyinngangen var ok.\"\n \n 6.0 \"Kun **60%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n\n - Komfort\n \n 5.6 \"Gjennomsnittlig komfort.\"\n \n 5.7 \"Bare **57%** syntes st\u00f8yniv\u00e5et var ok.\"\n\n - Rom\n \n 4.8 \"Rommene er ikke bra.\"\n \n 4.1 \"**59%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 3.2 \"**68%** klaget over badet.\"\n \n 1.9 \"**81%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 1.7 \"**83%** syntes TV-en var under standarden.\"\n \n 2.9 \"For **71%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n \n 4.5 \"**55%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n \n 2.4 \"**76%** klaget over for lite bad.\"\n \n 4.1 \"**59%** hadde problemer med dusjen.\"\n \n 4.3 \"**57%** var misforn\u00f8yd med utsikten.\"\n\n 8.9 \"**89%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n 7.6 \"**76%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 6.6 \"Frokosten er grei.\"\n\n 5.8 \"Atmosf\u00e6ren var \u00e5lreit.\"\n \n - Valuta for pengene\n \n 9.7 \"**97%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n - Restaurant\n 8.0 \"Maten er deilig.\"\n\n 8.0 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.1 \"**91%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n\n - Frokost\n \n 6.5 \"Frokosten er grei.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n \n 5.9 \"Atmosf\u00e6ren var \u00e5lreit.\"\n \n 6.8 \"**68%** mente lobbyinngangen var ok.\"\n\n - Komfort\n \n 5.7 \"Gjennomsnittlig komfort.\"\n \n 5.8 \"Bare **58%** syntes st\u00f8yniv\u00e5et var ok.\"\n\n - Rom\n \n 4.8 \"Rommene er ikke bra.\"\n \n 4.8 \"**52%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 2.2 \"**78%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 3.8 \"**62%** klaget over badet.\"\n\n Den fantastisk flotte dobbeltsengen ( dessverre var ikke konen med...) Restaurantpersonalet var noks\u00e5 uinterressert i jobben sin. Jeg gikk min vei.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Hyggelig og serviceminded personale. Rent og innbydende. F\u00f8ltes trygt med sikkerhetslenke p\u00e5 hotellrommet. Perfekt for ferie og forretningsreise pga beliggenhet og frokost fra 07.30 til 11 p\u00e5 ukedager og til 12 i helgen. Kommer gjerne tilbake. Bedre mulighet til \u00e5 lufte.\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Hyggelig og serviceminded personale. Rent og innbydende. F\u00f8ltes trygt med sikkerhetslenke p\u00e5 hotellrommet. Perfekt for ferie og forretningsreise pga beliggenhet og frokost fra 07.30 til 11 p\u00e5 ukedager og til 12 i helgen. Kommer gjerne tilbake. Bedre mulighet til \u00e5 lufte.\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n", "language": "no", "__index_level_0__": "01731501-5b64-4f20-a742-d08ce36d41b4"} +{"url": "https://nofima.no/person/johnny-olsen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:16Z", "text": "https://nofima.no/person/johnny-olsen/\n\n# Nofima\n\n# Johnny Olsen\n\n*HR-direkt\u00f8r*\n\n \n \n\n# Johnny Olsen\n\n*HR-direkt\u00f8r*\n\n### Biografi Johnny Olsen\n\nSom HR direkt\u00f8r er jeg ansvarlig for HR, HMS og kvalitetsarbeidet i selskapet, og er en del av ledergruppen i Nofima. Jeg har bakgrunn som offiser i Forsvaret med krigsskole og en mastergrad fra Handelsh\u00f8yskolen BI. Jobberfaring varierer fra operative lederstillinger til organisasjonsutviklingsstillinger i Forsvaret, til lederstillinger innen HR og personalledelse fra en rekke st\u00f8rre kompetansevirksomheter. Blant annet erfaring som Organisasjons-/HR-direkt\u00f8r i Sykehusapotekene ANS/HF hvor jeg var med \u00e5 etablere og bygge opp selskapet fra 2002. Jeg kommer n\u00e5 fra stilling som HR-sjef/HR-leder ved Oslo universitetssykehus HF og fusjonsprosessen av Oslo sykehusene fra 2010. Som HR direkt\u00f8r har jeg kontor p\u00e5 \u00c5s og i Troms\u00f8 ved hovedkontoret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3612149f-e6a2-4a3e-be06-a9766c1001dc"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485450", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:11:06Z", "text": "16 \n23:01\n\n# PunyPixel - sm\u00e5 kl\u00e6r, store ideer\n\n\n\nJeg har nettopp funnet en ny merkevare som har alt jeg elsker ... \u00f8ye spratt design, en veldedig organisasjon komponent, og \u00f8kologisk bomull.Den eneste ulempen: det er bare for barna. \n \n\n \n\n \nDesignene p\u00e5 PunyPixel er riktignok quirky, men jeg tror de er kule.Serien har fire kulturelle figurer, \nsom Mike, ovenfor.Hver og en har sin egen unike utseende og stil.Hvis \ndu f\u00f8ler spacey, ville jeg g\u00e5 med Leo.Hvis du f\u00f8ler deg som alle \nav chakraene dine er i innretting, er Sid jenta.\n\n \n\n\nPunyPixel st\u00f8tter veldedige \nat de har en reell tilknytning, og de roterer hver par m\u00e5neder eller s\u00e5.For hver \nvare kj\u00f8pt, vil PunyPixel donere en dollar rett til \nveldedighet.Alt \ndette, og kl\u00e6rne er 100% sertifisert \u00f8kologisk bomull med vannbasert utskrift. \n\n \nYnkelig Pixel er et flott nytt tillegg til babyen markedet.Vi er glade for \u00e5 \u00f8nske dem velkommen. *-Eva*\n\n \n*Baby kl\u00e6r med en vri er tilgjengelig elektronisk p\u00e5 PunyPixel og akkurat n\u00e5, en del av kj\u00f8pesummen g\u00e5r direkte til rommet for \u00e5 lese.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6322acb-6b04-4017-9a09-8adceeb5528c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-omkom-i-ulykke-i-Bodo-sentrum-275436b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:19:07Z", "text": "# Mann omkom i ulykke i Bod\u00f8 sentrum\n\nOppdatert: 24.okt.2008 13:46\n\nPublisert: 24.okt.2008 11:49\n\n \nEn mann omkom fredag da han ble p\u00e5kj\u00f8rt av en lastebil i Bod\u00f8 sentrum.\n\nUlykken skjedde ved Nordea i Bod\u00f8 sentrum, og politiet fikk melding om ulykken klokken 10.26, skriver an.no.\n\nIf\u00f8lge avisen skal det dreie seg om en eldre mann som ble p\u00e5kj\u00f8rt av en lastebil.\n\nOpplysningene bekreftes av politiet i Bod\u00f8.\n\n\u2013 Vi har ikke opplysninger om mannens alder enn\u00e5, men kan bekrefte at han er d\u00f8d og at han ble p\u00e5kj\u00f8rt av en lastebil, sier jourhavende politijurist Linda Tron\u00e6s ved Salten politidistrikt til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a25857d5-6d9b-4e35-8e18-265e985b8e14"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/mercedes-c-klasse-stasjonsvogn-rett-rundt-hjornet/63633430", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:07:55Z", "text": "## Mercedes C-klasse stasjonsvogn rett rundt hj\u00f8rnet\n\nMercedes-Benz C-klasse er inne i sluttfasen av testingen f\u00f8r lanseringen i h\u00f8st.\n\n16\\. juni 2007 kl. 6.00\n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nC-klasse stasjonsvogn er n\u00e5 bare f\u00e5 m\u00e5neder unna lansering og maskeringen sitter lettere og lettere. Bilens proporsjoner syns n\u00e5 tydelig, og bare bakluken er fortsatt dekket med plater og svart plast. Som referanse har Mercedes v\u00e6rt s\u00e5 \"vennlige\" \u00e5 plassere en C-klasse sedan ved siden av stasjonsvognen. Som vi ser p\u00e5 bildene blir det betraktelig bedre plass b\u00e5de til bagasje og sannsynligvis ogs\u00e5 baksetepassasjerer i sistnevnte.\n\n### Mange motorer\n\nFor\u00f8vrig blir stasjonsvognen identisk med sedanen. Det gjelder ogs\u00e5 motorene som p\u00e5 bensinsiden spenner fra 156 til 272 hester. I tillegg er det ventet en AMG-versjon med mellom 400 og 450 hestekrefter.\n\n\n\n## Mercedes C-klasse stasjonsvogn rett rundt hj\u00f8rnet\n\n1. Store bilder\n\n \nP\u00e5 dieselsiden best\u00e5r utvalget i to 2,2-litere med henholdsvis 136 og 170 hestekrefter, samt en 3,0-liters V6'er p\u00e5 224 hester og 510 newtonmeter.\n\nPremierevisningen av b\u00e5de C-klasse stasjonsvogn og muskelbunten C 63 AMG skjer p\u00e5 Frankfurt-utstillingen i september.\n\nFlere og st\u00f8rre bilder finner du her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2a7cd1d-9063-4d18-a503-2b36a51f4c1f"} +{"url": "https://nbl.snl.no/Thomas_Tellefsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:26Z", "text": "Pianist og komponist. Foreldre: Organist og bibliotekar ved DKNVS Johan Christian Tellefsen (1774\u20131857) og pianist og klaverl\u00e6rer Anne Cathrine Stibolt (1784\u20131860). Gift 8.5.1858 i Paris med sanger Severine Petrine Bye (31.5.1839\u201316.12.1915; hun gift 2) med oberstl\u00f8ytnant, senere tollkasserer Nicolai Krog Oscar von Munthe af Morgenstierne, 1822\u20131908), datter av bryggerieier Johan Bye (d\u00f8d f\u00f8r 1865) og Olava Aas (f. 1804). Bror av Johan Cornelius Tellefsen (1816\u201397; se *NBL1*, bd. 16).\n\nThomas Tellefsen var elev av Chopin og vant ber\u00f8mmelse ved sin fremf\u00f8relse av hans verker. Han betraktes som Chopins arvtaker og var i sin samtid Norges mest ber\u00f8mte musiker internasjonalt ved siden av Ole Bull.\n\nTellefsen vokste opp i et levende musikkmilj\u00f8 i Trondheim, der faren var organist ved Nidarosdomen, instrumenthandler og orgelbygger og moren en etterspurt klaverl\u00e6rer. Det vakte likevel motstand i hjemmet da den 16-\u00e5rige Thomas avbr\u00f8t skolegangen ved Trondheim katedralskole rett f\u00f8r \u00e5rseksamen 1840 for \u00e5 satse p\u00e5 musikken. Etter vel ett \u00e5rs klaverundervisning i Bach-tradisjonen hos O. A. Lindeman gav Tellefsen tre konserter i Trondheim og \u00e9n i Christiania, f\u00f8r han i mai 1842 reiste til Paris.\n\nNorskf\u00f8dte Charlotte Thygeson ble Tellefsens f\u00f8rste l\u00e6rer i Paris og formidlet kontakt med komponisten og klaverpedagogen F. Kalkbrenner. Konfrontert med samtidens klavertekniske metoder med basis i hammerklaverets egenart la Tellefsen om sin egen spilleteknikk. M\u00f8tet med opera og orkesterkonserter, virtuoser (bl.a. Liszt), musikere og komponister (bl.a. Meyerbeer) i Paris ble skjellsettende. Allerede sommeren 1843 opptr\u00e5dte Tellefsen i Le Havre, f\u00f8r han la ut p\u00e5 sin f\u00f8rste reise til Norge, med konserter i Trondheim (bl.a. sammen med Ole Bull), Kristiansund og Molde.\n\nDen norske konsul J. F. Thiis introduserte Tellefsen for Fr\u00e9d\u00e9ric Chopin, og fra desember 1844 til mai 1847 var Tellefsen Chopins elev og ble etter hvert hans n\u00e6re venn. Sommeren 1845 gav Tellefsen konserter i Honfleur, Le Havre og Caen, f\u00f8r han for annen gang reiste til Norge, der han spilte i Trondheim og Christiania, med kongen og kronprinsen blant publikum.\n\n1847 foretok Tellefsen sin tredje konsertreise til hjemlandet, med opptredener i Trondheim og Christiania \u2013 og utlodning av medbrakt konsertflygel. Under revolusjonen i Paris i februar 1848 fulgte Tellefsen Chopin til Storbritannia og virket frem til h\u00f8sten 1849 som konsertpianist og pedagog i London og i Skottland. Etter Chopins d\u00f8d 1849 vendte Tellefsen tilbake til Paris, der han overtok mange av hans elever. 1850 reiste han for fjerde gang til Norge, men p\u00e5 grunn av sykdom gav han bare \u00e9n konsert, i Trondheim.\n\nParis-debuten 1851 ble Tellefsens gjennombrudd og innledet en ti\u00e5rsperiode preget av konsertering, ofte sammen med fremst\u00e5ende franske musikere. Da han igjen bes\u00f8kte Norge 1853, spilte han bare i hjembyen, mens hans bes\u00f8k to \u00e5r etter omfattet konserter i 8 norske byer, deretter i Stockholm og Uppsala. 1857 spilte han i en rekke norske byer og la hjemturen om Skottland, der han var gjest og klaverl\u00e6rer blant adelen.\n\n1858 giftet Tellefsen seg med sitt bysbarn, sangeren Severine Bye. Hun medvirket ved flere av hans konserter, bl.a. under det \u00e5ttende norgesbes\u00f8ket 1860. Etter dette ble det mindre reising, men han var i Norge ogs\u00e5 1863 og 1864. Han trappet n\u00e5 ned offentlig konsertvirksomhet og konsentrerte seg mer om undervisning og komposisjonsarbeid.\n\nVed utbruddet av den tysk-franske krig 1870 flyttet Tellefsen med familien til London. Han hadde v\u00e6rt plaget av sykdom tidligere, og etter tilbakekomsten til Paris 1873 forverret helsetilstanden seg, Han fikk slag i april \u00e5ret etter og d\u00f8de 6. oktober 1874. Han er gravlagt p\u00e5 Cimeti\u00e8re d'Auteuil i Paris.\n\nTellefsens trykte produksjon omfatter 44 opus. Ensatsige klaververker st\u00e5r sentralt med bl.a. masurkaer, valser og nocturner, dels p\u00e5virket av Chopin, dels mer klassisk orientert og med innslag av norsk folkemusikk. Klaverkonsertene i g-moll og f-moll, en konsertouverture, to fiolinsonater og en cellosonate, en klaversonate, en sonate for to klaverer og en trio utgj\u00f8r ogs\u00e5 en betydelig del av livsverket, som i dag vekker ny interesse.\n\n## Verker\n\n - *Fire masurkaer*, op. 1\n - *3 Valses brillantes*, op. 5\n - *Klaverkonsert i g-moll*, op. 8\n - *Huldredans*, op. 9\n - *Sonate i C*, op. 13\n - *Klaverkonsert i f-moll*, op. 15\n - *Sonate for klaver og fiolin*, op. 19\n - *Sonate for klaver og cello*, op. 21\n - *Brurasl\u00e5tten*, op. 26\n - *Trio for klaver, fiolin og cello*, op. 31\n - *Nocturne i Gess-dur*, op. 39\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8b00819-6b8f-4760-b6dd-d24b233a5d82"} +{"url": "https://snl.no/Statens_helsetilsyn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:50Z", "text": "# Statens helsetilsyn\n\n\nStatens helsetilsyn har det overordnede tilsyn med barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i Nav. Statens helsetilsyn er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Statens helsetilsyn ledes av en direkt\u00f8r (tidligere benevnt helsedirekt\u00f8r) med assisterende direkt\u00f8r som sin stedfortreder.\n\nJan Fredrik Andresen er direkt\u00f8r siden\u00a0november 2012.\n\nStatens helsetilsyn skal ut\u00f8ve myndighet i samsvar med det som er bestemt ved lov, forskrift, stortingsvedtak eller p\u00e5legg fra departementet. Dette omfatter blant annet vedtak om administrative reaksjoner som advarsel og tilbakekalling av autorisasjon for helsepersonell samt myndighet til \u00e5 gi p\u00e5legg til virksomheter som yter helsetjenester.\n\nStatens helsetilsyn er organisert i tre avdelinger: en for hendelsesbasert tilsyn, en for planlagt tilsyn og en for etatens fellesoppgaver og administrasjon. Helsetilsynet i fylket, som administrativt er en avdeling hos fylkesmannen, er i saker knyttet til helsetjeneste og helsepersonell direkte underlagt Statens helsetilsyn.\n\nStatens helsetilsyn ble opprettet i 1994. Tilsynsvirksomheten ble betydelig omorganisert fra og med 2002 da de tidligere fylkeslegeembetene ble overf\u00f8rt til fylkesmannsembetene og ved at ulike myndighets-, utviklings- og r\u00e5dgivningsfunksjoner ble overf\u00f8rt til det nyopprettede Sosial- og helsedirektoratet, fra 2008 kalt Helsedirektoratet.\n\n## Oppgaver\n\nStatens helsetilsyn skal sammen med\u00a0fylkesmannen\u00a0og Helsetilsynet i fylket (tidligere fylkeslegen), f\u00f8re tilsyn med alle deler av norsk sosial- og helsetjeneste og med alt helsepersonell. Statlig tilsyn har til oppgave \u00e5 se til at krav gitt i og i medhold av lover og forskrifter etterleves i praksis.\n\nTilsynsarbeidet gjennomf\u00f8res ved planlagte tilsyn, ofte i form av systemrevisjoner eller kartlegginger av omfang og innhold i tjenesteytingen samt ved at man unders\u00f8ker uhell og u\u00f8nskede hendelser ved ytelse av tjenester. Statens helsetilsyn har stor frihet til selv \u00e5 prioritere og planlegge sine tilsynsoppgaver ut fra vurderinger av risiko for svikt og s\u00e5rbarhet ved tjenesteytingen.\n\nHelsetilsynet i fylket og Statens helsetilsyn behandler videre klager p\u00e5 leger og annet helsepersonell fremmet av pasientene med hjemmel i pasientrettighets- og helsepersonelloven. Statens helsetilsyn er ogs\u00e5 overordnet myndighet for behandlingen av saker vedr\u00f8rende rett til sosial- og helsetjenester hos fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket.\n\n## Tidligere direkt\u00f8rer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c955d416-4134-4336-8849-66511bd890b1"} +{"url": "https://www.meetic-group.com/en/meetic-group-pressroom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:28Z", "text": " 4 av 5 single savner ikke kj\u00e6reste p\u00e5 nytt\u00e5rsaften. Og nesten 9 av 10 mener at single-jula ikke er spesielt vanskelig. Samtidig viser tall fra en\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0defe25e-0a83-4592-83b8-a4a121f96757"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2075567/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:47Z", "text": " 12 Europeiske s\u00e6rtrekk 1.Lav bebyggelse \u2013Gamle byer \u2013Streng regulering 2.Livlige bykjerner \u2013Sen forstadsutvikling \u2013Begrensning av byspredning 3.Nabolagsstabilitet \u2013Flytter sjeldnere \u2013Kvalitet p\u00e5 bygningsmaterialene 4.Kommunal sosialisme \u2013Velferdsstatens tjenestetilbud \u2013Sosial boligbygging \n\n 17 Hagebykonseptet En gruppe mennesker skulle danne et selskap og l\u00e5ne penger til etableringen av en by p\u00e5 landsbygda Landomr\u00e5dene skulle ligge s\u00e5 langt fra byen at landprisen ble lav Bedriftseiere skulle overtales til \u00e5 flytte fabrikkene sine dit, og arbeiderne skulle flytte etter og bygge egne hus Hagebyen skulle ikke overstige 32 000 innb, fordelt p\u00e5 ca 4 km 2 Byen skulle v\u00e6re omgitt av et st\u00f8rre gr\u00f8nt belte (ca 20 km 2 ), som i tillegg til landbruk skulle inneholde ulike institusjoner som kunne dra nytte av den landlige beliggenheten Nye byer skulle anlegges etter hvert, og skulle til sammen danne en planlagt agglomerasjon Hver by skulle tilby et bredt spekter av arbeid og tjenester, men skulle knyttes til hverandre ved hjelp av et hurtig offentlig transportsystem noe som vil gi agglomerasjonen de samme \u00f8konomiske og sosiale mulighetene som en storby , som i tillegg til landbruk skulle inneholde ulike institusjoner som kunne dra nytte av den landlige beliggenheten Nye byer skulle anlegges etter hvert, og skulle til sammen danne en planlagt agglomerasjon Hver by skulle tilby et bredt spekter av arbeid og tjenester, men skulle knyttes til hverandre ved hjelp av et hurtig offentlig transportsystem noe som vil gi agglomerasjonen de samme \u00f8konomiske og sosiale mulighetene som en storby\") \n\n 20 Den polysentriske metropolen Den tradisjonelle bykjernen (for tradisjonelle tjenester) Nye forretningssentra i byen (for nye tjenester og selskapenes hovedseter) Interne \"edge cities\" (utviklingen av ubenyttede industriomr\u00e5der) Eksterne \"edge cities\" (langs viktige transport\u00e5rer og i tilknytning til flyplasser) Ytre \"edge-city\"-komplekser (for sekund\u00e6rkontorer og FoU, ved st\u00f8rre jernbanestasjoner 30-50 km fra bykjernen) Spesialiserte subsentere (for utdanning, underholdning, sport, utstillinger og kongresser, med ulike lokaliseringer) Nye forretningssentra i byen (for nye tjenester og selskapenes hovedseter) Interne edge cities (utviklingen av ubenyttede industriomr\u00e5der) Eksterne edge cities (langs viktige transport\u00e5rer og i tilknytning til flyplasser) Ytre edge-city -komplekser (for sekund\u00e6rkontorer og FoU, ved st\u00f8rre jernbanestasjoner 30-50 km fra bykjernen) Spesialiserte subsentere (for utdanning, underholdning, sport, utstillinger og kongresser, med ulike lokaliseringer)\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7b814e8-baf9-4322-97f3-a0dfe647ebee"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/(Marie's_the_Name)_His_Latest_Flame", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:30Z", "text": "# (Marie's the Name) His Latest Flame\n\n**\u00ab(Marie's the Name) His Latest Flame\u00bb** er en amerikansk sang med melodi og tekst av Doc Pomus og Mort Shuman. Den ble skrevet for Elvis Presley, som var den f\u00f8rste til fremf\u00f8re den. \u00ab(Marie's the Name) His Latest Flame\u00bb var \u00e9n av 25 sanger som Pomus og Shuman skrev for Presley.\n\nSangen ble spilt inn av Presley i RCA Studio B, Nashville, 26. juni 1961.^(\\[1\\]) Den ble utgitt p\u00e5 singlen RCA 47-7908 8. august 1961.^(\\[2\\]) Produsent var Steve Sholes og tekniker var Bill Porter.^(\\[1\\])\n\nB-siden var \u00abLittle Sister\u00bb.\n\nDen relativt intense melodien med en Bo Diddley-beat gjorde det godt b\u00e5de p\u00e5 pop og adult contemporary-radiostasjonene.\n\nCoverversjoner har blitt spilt inn p\u00e5 plate av Del Shannon, alternativrockbandet The Smiths (som en del av en live medley med dets sang \u00abRusholme Ruffians\u00bb, som fulgte en identisk akkordprogresjon), punkbandet The Misfits, heavy metal-bandet Scorpions, det italienske alternativrock-bandet Verdena samt Brian May.\n\nEl Vez spilte inn en singleversjon med den lett endrede tittelen \u00ab(Maria's the Name) of His Latest Flame\u00bb.\n\nDen ble ogs\u00e5 utgitt som coverversjon med hjemmeinnspillingsartisten R. Stevie Moore p\u00e5 hans album *Everything* fra 1984.\n\nUndergrunnsbandet \u00abeaster\u00bb fra Los Angeles (med medlemmer fra den tidlige punkscenen: Danny Dean og Mike Ness p\u00e5 gitar, Chad Carrier p\u00e5 bass og Korky p\u00e5 trommer) spilte inn sangen. Den var med p\u00e5 CD-platen *Greatest Hits*, som ble utgitt i 2008, men endret tittelen til \u00abLatest Flame\u00bb.\n\nEldar V\u00e5gan har skrevet en norsk tekst.^(\\[3\\]) Den norske tittelen er \u00abG\u00e5 for gull\u00bb. Vazelina Bilopph\u00f8ggers har spilt inn sangen. Den ble utgitt p\u00e5 albumet *G\u00e5 for gull\\!* (Slagerfabrikken/Opal SLP 99008 (LP), Slagerfabrikken/Opal SCD 99008 (CD)) i 1987.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89cd62ef-d3ac-4ac4-a72c-c75546be6489"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Schibsted-vokser-pa-nett-75700b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:11:57Z", "text": "# Schibsted vokser p\u00e5 nett\n\nNtb\n\nOppdatert: 30.okt.2014 08:49\n\nPublisert: 30.okt.2014 08:48\n\n \nMediekonsernet Schibsted forbedret resultatet i tredje kvartal, og veksten p\u00e5 nett ser ut til \u00e5 fortsette. Men hjemme i Norge p\u00e5virker nedgangen i stillingsannonser resultatet negativt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Den nettbaserte inntekts- og trafikkveksten fortsatte i tredje kvartal. 55 prosent av Schibsteds inntekter kom fra onlineprodukter, noe som er en vekst fra 48 prosent i samme periode i fjor, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal.\n\nRyssdal peker videre p\u00e5 at rubrikkvirksomheten p\u00e5 nettet har styrket markedsposisjonen p\u00e5 det viktige franske markedet, og at de ser gode resultater av endringene og forbedringene som er gjort i Spania.\n\n\u2014 Samtidig opplever vi enkelte utfordringer i det norske markedet. S\u00e6rlig nedgangen i stillingsannonser p\u00e5virker inntektsveksten her. Jeg synes det er betryggende at Finn.no opprettholder en h\u00f8y resultatmargin og samtidig jobber videre med innovasjon og utvikling p\u00e5 fremtidens onlinemarked. Dette vil sikre fremtidig inntektsvekst, sier Ryssdal.\n\nI resultatregnskapet melder mediekonsernet om en noe svakere omsetning totalt sett i tredje kvartal, men b\u00e5de driftsinntektene og resultat f\u00f8r skatt ble kraftig forbedret sammenlignet med samme kvartal i fjor.\n\n\u2014 Mediehusene st\u00e5r overfor store utfordringer ettersom markedet for papirannonser fortsatt faller raskt, fastsl\u00e5r Ryssdal, og konstaterer samtidig at abonnementstallene for avisene viser en positiv utvikling.\n\nN\u00f8kkeltall fra Schibsteds resultatregnskap for tredje kvartal 2014. (Tall for tredje kvartal 2013 i parentes):\n\n - Driftsinntekter: 3.557 millioner kroner (3.581 millioner kroner)\n - Driftsresultat: 216 millioner kroner (87 millioner kroner )\n - Resultat f\u00f8r skatt: 199 millioner kroner (33 millioner kroner)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f9fd63b-1a42-4407-81eb-edd92b5887b2"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article772946.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:35:05Z", "text": " - \n - \n - \n - \n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 6.8.10\n\nSommersolen er i ferd med \u00e5 g\u00e5 ned, men du beh\u00f8ver ikke slutte \u00e5 gl\u00f8de av den grunn. \n \n**Ekstra tilbeh\u00f8r** \n \nHvis du f\u00f8ler at det er noe spesielt som mangler til antrekket ditt i kveld, kan du sprite det kraftig opp med ekstra smykker i \u00f8rene, rundt halsen eller rundt h\u00e5ndleddene. \n \n\nDet er ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 mye skal til, men om du elsker mye smykker kan du prise deg lykkelig over at trenden med mange og store smykker er superhot akkurat n\u00e5. Kombiner gjerne gammelt og nytt, og g\u00e5 p\u00e5 leting p\u00e5 loftet og i kjelleren, kanskje har du noen arvestykker som kan tas frem? \n \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70cd2b9f-536f-49fa-b68e-1b23f1c20a68"} +{"url": "http://docplayer.me/3798778-Retrospektiv-katalog-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:53:21Z", "text": "4 s Utstilling/Exhibition: Erlend Hammer Kuratert av Erlend Hammer/Curated by Erlend Hammer Tekst/Text: Erlend Hammer Til forsvar for eye candy/in Defence of Eye Candy 18.9 Forum: Erlend Hammer Samtale med publikum/conversation with the audience s Masterhelg/Master Weekend: Elida Brenna Linge Om Marionetteateret/On the Marionette Theatre s Utstilling/Exhibition: HC Gilje blink Tekst/Text: Mitchell Whitelaw Akkurat her, akkurat n\u00e5 - HC Giljes spesifikke nettverk/right Here, Right Now - HC Gilje s Networks of Specificity Forum:HC Gilje Om blink/on blink s B-open 2009 seminar: Bo\u0161ko Blagojevi\u0107, Falke Pisano, Will Holder, Mick Wilson. Moderator: Marianne Hultman. Objekt + Verbal/Object+Verbal Tekster/Texts: Alissa Firth-Eagland & Johan Lundh Hva er alt dette snakket om snakking i kunsten?/ What s all this talk about talk in art? Mette Karlsvik B + o + b Snakk+snakk+skrift/B + o + b Talk+talk+text 8.11 Forum: Line Halvorsen Selvportrett med bandasjert \u00f8re/self-portrait with Bandaged Ear s Utstilling/Exhibition: Pia Aleborg, Bj\u00f8rn B\u00e5sen, Erik Hellsten, Maria Johansson, \u00c5sa Jungnelius, G\u00f6ran Kling, H\u00e5kan Lindgren, AnnaSofia M\u00e5\u00e5g, Marianne Pedersen, Anders Ruhwald. Kuratert av/curated by Heidi Bj\u00f8rgan. That was then This is now Tekst/Text: Glenn Adamson Tidsmarkering/Marking Time Synn\u00f8ve Vik Materialet er konseptet/the Material is the Concept Forum: Glenn Adamson, Anders Ruhwald, Hans Stofer, Synn\u00f8ve Vik. Moderator: Anne Thomassen. Eeny, Meeny, Miny, Moe s.133 Etterord/Afterword Observasjonsrapport: I tillegg til eye candy/ Witness report: As well as eye candy Are Hauffen 3\n\n5 Forord \u00c5 opps\u00f8ke en kunstinstitusjon som publikummer er \u00e5 opps\u00f8ke et sted man har helt spesifikke forventinger til, forventinger om \u00e5 oppleve noe. Kanskje har man ogs\u00e5 forestillinger om hvordan man skal oppleve n\u00e5r man kommer gjennom d\u00f8rene. Gjennom det siste \u00e5ret har vi fors\u00f8kt \u00e5 skape debatt omkring hva det er man finner p\u00e5 Hordaland kunstsenter gjennom ikke alltid helt oppfylle disse forventingene om hvordan man skal oppleve og p\u00e5 den m\u00e5ten forsiktig forskyve opplevelsen. Uten offentlig \u00e5 definere et tema eller en agenda p\u00e5 forh\u00e5nd har vi brukt v\u00e5r tid p\u00e5 \u00e5 diskutere hva et kunstobjekt fra i dag er, lest i forhold til de helt spesifikke rammene som er Hordaland kunstsenter. \u00c5 fors\u00f8ke \u00e5 skape diskusjoner omkring ett tema uten \u00e5 avsl\u00f8re hva temaet er p\u00e5 forh\u00e5nd, har v\u00e6rt en \u00f8velse i \u00e5 se bort fra hierarkiet mellom institusjon og publikum, der institusjonen allerede har bestemt hvilken diskusjon kunsten skal f\u00f8re til. Metoden vi har brukt for \u00e5 bryte ned dette hierarkiet har v\u00e6rt \u00e5 la alle utstillingene best\u00e5 av nyproduksjoner, enten kunstneriske eller kuratoriske. P\u00e5 den m\u00e5ten har b\u00e5de institusjon og publikum m\u00f8tt utstillingene med like mye informasjon. Det har v\u00e6rt snakk om en rekke nye m\u00f8ter og bekjentskaper. Og gjennom disse er kunstobjektets fysiske parametre blitt unders\u00f8kt, i tillegg til hvilke rammer vi faktisk har p\u00e5 Klosteret. Verk og utstillinger har v\u00e6rt alt fra nesten ikkeeksisterende til altomfattende. V\u00e5r drivkraft har v\u00e6rt \u00f8nsket om \u00e5 delta i samtiden, og for \u00e5 gj\u00f8re det m\u00e5 vi bestrebe oss \u00e5 agere synkront med denne tiden uten forutinntatte meninger. En m\u00e5te man kan gj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 invitere samarbeidspartnere til \u00e5 tenke nytt, og t\u00e5lmodig \u00e5 st\u00f8tte dem mens de lager nye arbeider som skal vises offentlig for f\u00f8rste gang p\u00e5 kunstsenteret. Det er veldig lite generelt ved en s\u00e5nn arbeidsmetode, men veldig mye spesielt og ekstraordin\u00e6rt. V\u00e5rt ansvar har v\u00e6rt \u00e5 forberede alles m\u00f8ter med kunsten ved \u00e5 utvikle rammene rundt prosjektene. Uten \u00e5 ty til estetisering eller tolkning, men insistere p\u00e5 nyproduksjon, er det blitt bestilt tekster, diskusjoner og presentasjoner som f\u00f8lgesvenner til utstillingene for \u00e5 hjelpe til med oversettelse av det som har skjedd i utstillingene. P\u00e5 den m\u00e5ten har vi ogs\u00e5 etablert denne rammen rundt utstillingene. Alle utstillingene i 2009 har det til felles at de er forankret i det lokale kunstmilj\u00f8et, men griper om seg og inkluderer noe st\u00f8rre. Eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te; de inkluderer seg selv i en st\u00f8rre hverdag. Uten \u00e5 vente p\u00e5 invitasjon tar Hordaland kunstsenter denne plassen sammen med dem vi jobber med. Allikevel kan man ikke p\u00e5st\u00e5 at programmet viser en lokal ensrettet identitet. Det har heller ikke v\u00e6rt poenget \u00e5 definere en slik lokal identitet, noe som ville skapt et trangt rom rundt b\u00e5de utstillingene og det lokale. Derfor har vi heller ikke p\u00e5 forh\u00e5nd \u00f8nsket \u00e5 definere en essens i utstillingene som s\u00e5 skulle oversettes til ett kontekstuelt eller visuelt landskap. Det kan vi tillate oss her, i denne retrospektive katalogen, og det er alts\u00e5 kunstobjektet som har v\u00e6rt v\u00e5r interesse i \u00e5r. Gjennom utstillingene har Hordaland kunstsenter flere ganger beveget seg i n\u00e6rheten av ytterkanten av sin egen komfortsone, men dersom man gjennom et \u00e5r ikke gj\u00f8r det vil man forbli en institusjonell struktur som stivner. Som ikke er i stand til \u00e5 delta aktivt med diskusjoner og kanskje til og med nyskaping. I tillegg til alle de allerede publiserte tekstene som har fulgt hver utstilling har Are Hauffen f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 f\u00f8lge hele 2009-programmet. Resultatet er en observasjonsrapport med tittelen I tillegg til eye candy. Hauffen har b\u00e5de fungert som et vitne, men ogs\u00e5 som en kritisk partner. Gjennom \u00e5 invitere en kunstner og skribent til \u00e5 f\u00f8lge v\u00e5r aktivitet har vi hele tiden v\u00e6re tvunget til \u00e5 se oss selv i sammenheng med et kritisk publikum. 4\n\n6 Tekster Tidligere leder av Hordaland kunstsenter, Mari Aarre, har skrevet teksten Refleksjonsposisjoner til utstillingen og prosjektet posisjoner av Aud Marit Skarrebo Holmen om hennes arbeid med \u00e5 beholde spr\u00e5ket vagt og \u00e5pent. Vi har f\u00e5tt publisere et utdrag av en lengre tekst av dramaturgen Bojana Bauer med tittelen Sjelens mekanikk om Pedro G\u00f3mez-Ega\u00f1as metoder og arbeider i anledning hans f\u00f8rste separatutstilling i Norge; Might arrives. Utstillingssituasjonen DIG IT f\u00f8lges av en dialogtekst med samme tittel skrevet av kuratorene Linus Elmes og undertegnede. Kurator Erlend Hammer endte opp med \u00e5 bruke tekstrommet som f\u00f8lger utstillingen som springbrett for hele sitt prosjekt Kuratert av Erlend Hammer med teksten Til forsvar for eye candy. P\u00e5 bakgrunn av tidligere interesse for HC Giljes arbeider ble kunstner og teoretiker Mitchell Whitelaw invitert til \u00e5 skrive sin tekst Akkurat her, akkurat n\u00e5 - HC Giljes spesifikke nettverk til utstillingen blink. Og i tillegg til \u00e5 delta i seminaret Eeny, Meeny, Miny, Moe skrev Glenn Adamson teksten Tidsmarkering til gruppeutstillingen That was then This is now kuratert av Heidi Bj\u00f8rgan. Som et utvidet rom rundt \u00e5rets B-openseminar ble forfatter og skribent Mette Karlsvik invitert til \u00e5 skrive en rapport fra seminardagen som vi trykker her, sammen med en tekst skrevet av kuratorduoen Firth- Eagland\\&Lundh spesielt til B-open Karlsviks B+o+b Snakk + snakk + skrift er en blanding av dokumentar og fiksjon, mens Firth-Eagland\\&Lundhs Hva er alt dette snakket om snakking i kunsten? er en tekst i samtaleform der det snakkes om nettopp det \u00e5 snakke om kunst. Lesningen av alle disse tekstene gir et godt bilde av hvordan vi forholder oss til kunst i dag; de tydeliggj\u00f8r paradigmet som tilsier at kunsten er b\u00e5de tids- og stedsavhenging. Forum En annen m\u00e5te v\u00e5re utstillinger er satt i sammenheng p\u00e5 er gjennom presentasjoner. Forum er i dagligtale beskrivelsen av et sted der en sak h\u00f8rer hjemme, den forsamling, institusjon eller situasjon der en sak kan tas opp. Vi opplever at Hordaland kunstsenter er et sted der diskusjonen omkring kunst kan foreg\u00e5. Ideen har v\u00e6rt \u00e5 la temaer og interessefelt krysse over hverandre, oppl\u00f8se seg i hverandre og til tider la sammenhengen mellom presentasjon og utstilling nesten bli borte. I tillegg har vi hatt presentasjoner fra v\u00e5re gjester og som vanlig v\u00e6rt medarrang\u00f8r av \u00e5rets B-open-seminar. P\u00e5 den m\u00e5ten er vi, v\u00e5re gjester og v\u00e5rt publikum aktive deltagere i samtalen om kunst. Kunstneren Lisa Torell presenterte sine egne arbeider siste dag for utstillingen posisjoner av Aud Marit Skarrebo Holmen, og diskuterte hvordan hennes praksis defineres av spr\u00e5ket hun bruker. Torells arbeider er ofte stedsspesifikke og tar for seg hvordan man gjennom tekst kan lese et samfunn, hvordan man bed\u00f8mmer og tar posisjon gjennom spr\u00e5k og videre hvordan det gj\u00f8r det mulig \u00e5 lese et helt samfunn. Hun snakket spesielt om sitt arbeid Spara plats till mina otydliga syften, som er en stedsspesifikk installasjon oppf\u00f8rt flere steder. Den best\u00e5r ev en tekst som beskriver hvordan mennesket til alle tider har fors\u00f8kt \u00e5 kartlegge sine omgivelser, og dermed gi dem mening. Torells verk er et monument over de steder som ikke har noen uttalt mening, og oppfordrer publikum i sin tekst \u00e5 bevare disse stedene. 5\n\n7 I tilknytning til utstillingen Might arrives inviterte vi til presentasjonen og samtalen On articulating works and places med kuratoren Abdellah Karroum og kunstneren Pedro G\u00f3mez-Ega\u00f1a. Karroum presenterte ideer knyttet til hvordan vi hele tiden m\u00e5 finne opp et nytt spr\u00e5k for \u00e5 beskrive og snakke om kunstverk, og utfordringen det er n\u00e5r verk presenteres andre steder enn de opprinnelig er laget. Videre diskuterte han utstillingen og verket Might arrives med G\u00f3mez-Ega\u00f1a. Hvordan verket n\u00e6rmest stoppet tiden, og var en konstant lovnad om at noe skulle skje. G\u00f3mez-Ega\u00f1as performance for video Anytime Now, som Hordaland kunstsenter kuraterte til den f\u00f8rste Brusselbiennalen for Karroums biennalebidrag Le Monde Autour De Vous i 2008 ble ogs\u00e5 vist og diskutert. P\u00e5 samme m\u00e5te som verket Might arrives forholder kunstneren seg her ogs\u00e5 til et innenfor og et utenfor kunstrommet. til sin egen samling av bilder og objekter, og betydningen av samlingen l\u00e5 i selve sammenstillingen. Ogland fortalte ogs\u00e5 hvordan hun som liten hele tiden fors\u00f8kte \u00e5 tolke bildet; \u00f8rnens vinge som dekker over m\u00e5nen, lyset fra m\u00e5nen som lyser opp scenen fra baksiden og de to krigernes kamp p\u00e5 kanten av stupet. Hun leste hele tiden de to krigerne som sin egen far, fanget i en umulig situasjon som aldri s\u00e5 ut til \u00e5 kunne l\u00f8ses. I forbindelse med, men og s\u00e5 som en integrert del av, prosjektet Kuratert av Erlend Hammer, inviterte vi til lunsj og samtale med publikum. Utstillingssituasjonen DIG IT ble ogs\u00e5 fulgt av en samtale under \u00e5pningshelgen. Linus Elmes og kunstner Ylva Ogland samtalte om Oglands bidrag: hennes far Bengt Lager\u00e5s' maleri uten tittel fra 1974, samme \u00e5r som Ogland ble f\u00f8dt. De diskuterer relasjonen mellom hennes og hennes fars arbeider sett i lys av hennes oppvekst. Lager\u00e5s maleri er det verket i situasjonen som hadde en markant ramme rundt seg, da det hang p\u00e5 et gult felt p\u00e5 veggen. Ogland fortalte at det alltid har hengt p\u00e5 en gul vegg i Lager\u00e5s hjem, som var som et museum. Han forholdt seg ikke-hierarkisk Etter en kort introduksjon ble det \u00e5pnet opp for sp\u00f8rsm\u00e5l fra publikum. Formatet var valgt med tanke p\u00e5 at prosjektet trengte et forum der kuratoren skulle kunne svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som hadde dukket opp b\u00e5de offentlig og ikke-offentlig i l\u00f8pet av prosjektets gang. Reaksjonene fra publikum var ulike, alt 6\n\n8 fra de som synes det var provoserende at en kurator hadde latt et utstillingsrom st\u00e5 tomt til de som ikke kunne forst\u00e5 hvordan et slik prosjekt hadde f\u00e5tt s\u00e5 mye oppmerksomhet. Forholdet mellom utstilling og publikum ble diskutert, s\u00e5 vel som utstillingsrommets status. Denne samlingen kom ikke fram til noen konklusjon, og det var heller aldri m\u00e5let med samtalen. Samtalen mellom kurator og publikum var m\u00e5let, og m\u00e5let ble n\u00e5dd. I tillegg til at kunstner og kurator Line Halvorsen var invitert til \u00e5 snakke siste dag av utstillingen blink, holdt ogs\u00e5 HC Gilje selv en presentasjon der han kartla prosessen bak utstillingens to verk. Han snakket blant annet om sine tanker omkring bevegelse som bakgrunnsmateriale, og hvordan skygger kan ses p\u00e5 som en helt egen m\u00e5te \u00e5 vise tid p\u00e5. I tillegg viste han hvordan rommet han jobber i n\u00e6rmest smelter bort bare ved \u00e5 peke p\u00e5 hvordan lys kan skape b\u00e5de m\u00f8rke og perspektivillusjoner. Halvorsen ga en presentasjon omkring sitt arbeid med \u00e5 kartlegge kunstneren som figur, samtidsakt\u00f8r, kollega og myte. Dette arbeidet startet da hun laget intervjufilmen Kunstakademiet i Oslo 100 \u00e5r sammen med Astrid Skumsrud Johansen tidligere i 2009, som hun ogs\u00e5 viste utdrag av. Tittelen til presentasjonen, Selvportrett med bandasjert \u00f8re, hentet Halvorsen fra van Goghs maleri med samme navn, fordi dette bildet kan fange mange av de stereotype holdningene til kunstneren som figur man kan finne i samfunnet: Hvis et \u00f8re helt reelt er kappet av, et bl\u00f8ende \u00f8re, et manglende \u00f8re, et bl\u00f8dende kjempes\u00e5r, da m\u00e5 man faktisk bandasjere hele hodet. Og jeg tenkte at det var noe fint med bildet p\u00e5 kunstneren som har mistet en del av h\u00f8rselen, som g\u00e5r rundt og h\u00f8rer mono og orienterer seg mer etter \u00f8ynene I forbindelse med utstillingen That was then This is now kuratert av Heidi Bj\u00f8rgan, komponerte Bj\u00f8rgan ogs\u00e5 heldagsseminaret Eeny, meeny, miny, moe I l\u00f8pet av dagen ble flere aspekt ved samtidens kunsth\u00e5ndverk diskutert av kunsthistoriker Glenn Adamson, leder av forskningsavdelingen ved Victoria & Albert Museum, London og forfatter av boka Thinking Through Craft; Synn\u00f8ve Vik, kunsthistoriker, kritiker og formidlingskonsulent i Norske Kunsth\u00e5ndverkere; Hans Stofer, metallkunstner og professor ved Royal College of Art og kunstneren Anders Ruhwald. Viks bidrag er bearbeidet til tekst, og kan leses i denne katalogen. Gjester I tillegg har v\u00e5re gjestekunstnere i 2009, begge fra Sverige, presentert sine kunstnerskap. Gjennom \u00e5 vise dokumentasjon fra flere av sine prosjekter viste Victoria Br\u00e4nnstr\u00f6m hvordan hun involverer ulike grupper i sine verk for \u00e5 diskuterer de nettverk som oppst\u00e5r mellom mennesker i samfunnet. Blant annet ble vi fortalt hvilke sterke reaksjoner et verk som Antippa p\u00e5 Iaspis vekte, da det i tr\u00e5d med den anarkafaministiske kafeen Antippas politiske filosofi var et kvinneseparatistisk arrangement. I Bergen gjorde Br\u00e4nnstr\u00f6m unders\u00f8kelser for produksjonen av et verk med en gruppe kvinner, som Hordaland 7\n\n9 kunstsenter vil v\u00e6re medprodusent for i Felice Hapetzeder viste tre av sine seneste arbeider i en screening. I l\u00f8pet av sitt opphold i Bergen fullf\u00f8rte han postproduksjonen p\u00e5 andre del i videoserien Limits of forgiveness, der han gjennom intervjuer beskriver hendelser som de som er intervjuet ikke selv har opplevd, men som de er p\u00e5virket av i oppveksten gjennom foreldre. Han unders\u00f8ker stadig forholdet mellom nasjonalitet, etnisitet og seksualitet. De fleste bes\u00f8ker v\u00e5re utstillinger en kort tid, men med denne katalogen fors\u00f8ker vi \u00e5 strekke tiden utstillingene kan oppleves samtidig som vi vrenger kunstsenterets arkiv ut. Anne Szefer Karlsen Bergen, januar 2010 Foreword To visit an art institution as audience is to visit a place with specific expectations in mind, expectations of experiencing something. As people come through the door, they may even have preconceived ideas of what that experience should be like. Throughout this last year we have tried to create debate about what has been exhibited at Hordaland Art Centre by not always fulfilling such expectations of how one should experience, thus carefully shifting the experience. Without publicly defining a theme or an agenda in advance, we have spent time discussing what an art object is, seen in relation to the specific framework of Hordaland Art Centre. We have tried to create a specific discussion without revealing the theme to be discussed beforehand, thus disregarding the hierarchical relationship of institution and audience where the institution is already in the know. In order to dissolve this hierarchy, we have let all the exhibitions be new productions, either artistic or curatorial. That way both institution and audience have started out with the same amount of information. A series of new meetings have been held and acquaintances made where the physical parameters of the art object have been explored, as well as the framework around it at the Art Centre. Works and exhibitions have ranged from almost non-existent to 8 all-embracing. We have been motivated by our desire to participate in the present, and to do that we must endeavor to act concurrently with this age, without preconceived ideas. One way is to invite our guests to think new thoughts, patiently supporting them while they create new works to be made public for the first time at the Art Centre. There is something very special and extraordinary about such a method, and very few general rules. Our responsibility has been to prepare everyone s meeting with this art and develop the surrounding framework. Without resorting to aestheticizing or interpretations, but insisting on new productions, we have commissioned accompanying texts, presentations and discussions for each exhibition in order to help translate what has happened in the exhibitions. That is how we have established the framework. All the exhibitions of 2009 have been anchored in the local art scene, but they have also reached out to include something bigger. Or rather; they have included themselves within a larger context. Without further ado Hordaland Art Centre takes on this role with those we work with. Still, it would not be correct to say that the programme displays a unified local identity. That has never been the intention, as it would have cramped both exhibition and the local art scene. This is why we have not wanted to define an essence in the exhibitions which would be translated to a specific contextual or visual landscape. But we\n\n10 can do so here, in this retrospective catalogue, and so it is the art object which has been the focus of our interest this year. More than one exhibition has stretched Hordaland Art Centre almost to the limits of its own comfort zone, but unless this happens sometime during a year, the institutional structure will set in its form, one which cannot carry on a discussion and maybe not even take part in innovations. In addition to those texts which have already been published in connection with each exhibition, Are Hauffen has been commissioned to follow the entire 2009 programme. The result is a witness report called As well as eye candy. Hauffen has been both a witness and a critical partner. By inviting an artist and writer to follow our activities we have constantly had to look at ourselves in relation to a critical audience. Texts The former director of Hordaland Art Centre, Mari Aarre, has written the text Reflective positions for the exhibition and project posisjoner (positions) by Aud Marit Skarrebo Holmen, about her work to keep language vague and open. We have had the pleasure to publish an extensive excerpt from a text by the dramaturge Bojana Bauer entitled The Mechanics of the Soul, about Pedro G\u00f3mez- Ega\u00f1a s methods and works on the occasion of his first solo exhibition in Norway; Might arrives. The exhibition situation DIG IT is accompanied by a dialogue text of the same title, written by the curators Linus Elmes and myself. The curator Erlend Hammer wound up using the textual space allocated each exhibition as a stepping stone for the project Kuratert av Erlend Hammer (Curated by Erlend Hammer) with his text In Defense of Eye Candy. Based on previous interest in HC Gilje s works, the artist and theoretician Mitchell Whitelaw was invited to write his text Right Here, Right Now - HC Gilje s Networks of Specificity for the exhibition blink. In addition to participating at the seminar Eeny, Meeny, Miny, Moe Glenn Adamson wrote the text Marking Time for the group exhibition That was then This is now, curated by Heidi Bj\u00f8rgan. As an extension to this year s B-open seminar, writer Mette Karlsvik was invited to write a report on the day s events which we print here, along with a text commissioned from the curator duo Firth-Eagland\\&Lundh. Karlsvik s B+o+b talk + talk + text is a mix of documentary and fiction, while Firth- Eagland\\&Lundh s What s all this talk about talk in art? is a conversation text where the talk is about precisely that: talking about art. Reading all these texts a picture emerges of how we relate to art today, they clarify the paradigm which suggests that art is dependent on both time and place. Forum Another way of contextualising our exhibitions is through presentations. The word forum describes a place; the assembly, institution or situation where an issue is to be discussed. Our experience is that Hordaland Art Center is a place where art can be discussed. The idea has been to let themes and interests criss-cross, dissolve into each other and sometimes allow the connection between presentation and exhibition to almost vanish. In addition we have hosted artist talks by our resident artists, and of course co-hosted the B-open seminar. This way we, our guests and our audience have been active participants in the conversation about art. Artist Lisa Torell presented her work on the last day of the exhibition posisjoner (positions) by Aud Marit Skarrebo Holmen, and discussed how her works are defined by the language she uses. Torell s works are often site specific, dealing with how we can read a society through its application of text, how we devaluate and position ourselves through language as well as how this facilitates a reading of a society. She specifically spoke of her site specific installation Reserved places for more diffuse purposes which has been transported to several sites. This work consists of a text describing how man throughout the 9\n\n11 ages has tried to map his surroundings, thus endowing it with meaning. Torell s work is a monument to those places which have no expressed meaning, encouraging the audience to preserve these places. In connection with the exhibition Might arrives we invited the audience to the presentation and conversation entitled On articulating works and places, with curator Abdellah Karroum and the artist Pedro G\u00f3mez-Ega\u00f1a. Karroum presented ideas relating to our constant need to reinvent language to describe art works, and described the challenge of presenting works in places other than their place of origin. He also discussed the exhibition and piece Might arrives with G\u00f3mez-Ega\u00f1a; how the piece almost stopped time, being a constant promise of something about to happen. G\u00f3mez-Ega\u00f1a s performance for video, Anytime Now, which was part of Hordaland Art Centre s contribution to Karroum s project Le Monde Autour De Vous for the first Brussels biennial in 2008, was screened and discussed. Just like in Might arrives, the artist also relates to an inside and outside of the art space in this video. The exhibition situation DIG IT was also accompanied by a conversation during the opening weekend. Linus Elmes and artist Ylva Ogland talked about Ogland s contribution: her father Bengt Lager\u00e5s untitled painting from 1974, the year she was born. They discussed the relationship between her and her father s works in the light of her childhood. Lager\u00e5s paiting is the one work in the situation which had a distinct frame, hanging on a yellow area on the wall. Ogland informed us that the painting had always hung on a yellow wall in Lager\u00e5s home, which resembled a museum. His relation to his own collection of images and objects was non-hierarchical, and the meaning of the collection was to be found in its actual composition. Ogland also told how she constantly tried to interpret the painting when she was a child; the wing of the eagle covering the moon, the moonshine lighting up the scene from behind and the two warriors fighting on the edge of the cliff. She always read the two warriors as her own father, trapped in an impossible situation, with no resolution in sight. In relation to, but also as an integral part of the project Kuratert av Erlend Hammer (Curated by Erlend Hammer), we invited the audience for lunch and a conversation. After a brief introduction we opened for questions from the floor. The conversational format was chosen particularly to create a forum where the audience could ask questions which had arisen during the time of the project, both publicly and in private. The reactions were varied, ranging from those who found it provoking that a curator had left the exhibition space empty, to those who could not understand how a project like this could gain so much attention. The relationship between exhibition and audience was discussed, as well as the status of the exhibition space. This gathering did not reach any conclusion, which had in any case not been its intention. What was intended was the conversation between curator and audience, and that mission was accomplished. For the exhibition blink HC Gilje gave an artist talk where he mapped out the process behind the two works of the exhibition, and artist and curator Line Halvorsen was invited to give a talk on the closing day. HC Gilje talked about his thoughts on movement as background material, and how shadows can be considered a specific way of telling time. He also showed how the exhibition space he worked with almost disintegrated, just by pointing at how light creates both darkness and illusions of perspective. Halvorsen presented her work on mapping the artist as figure, contemporary participant, colleague and myth. This work started when she made the interview film Kunstakademiet i Oslo 100 \u00e5r together with Astrid Skumsrud Johansen earlier in 2009, from which she also screened excerpts. The title of the presentation was Self-Portrait With Bandaged Ear, appropriated from the van Gogh painting of the same name, because this image could capture many of the stereotypical attitudes of society 10\n\n14 posisjoner av Aud Marit Skarrebo Holmen var en tekstinstallasjon som fylte hele utstillingsrommet, og var kunstnerens f\u00f8rste separatutstilling i en kunstinstitusjon. Tidligere har hennes arbeider v\u00e6rt \u00e5 finne mange andre steder. Dette blir belyst i teksten Refleksjonsposisjoner skrevet av tidligere leder av Hordaland kunstsenter Mari Aarre. posisjoner (positions) by Aud Marit Skarrebo Holmen was a text installation which filled the whole exhibition space, and was the artist s first solo exhibition within a white cube. Her works have previously been seen many other places. This is discussed in the text Reflective positions written by the previous director of Hordaland Art Centre; Mari Aarre. 13\n\n15 Refleksjons- posisjoner Mari Aarre q Skrevet med sm\u00e5 bokstaver og i kursiv, fremst\u00e5r utstillingstittelen posisjoner antydende og ubestemt. Men ingen posisjoner er omtrentlige. \u00c5 innta en posisjon er per definisjon \u00e5 ta stilling; \u00e5 markere et standpunkt, \u00e5 ta plass. Og Aud Marit Skarrebo Holmens kunst viker ikke unna for \u00e5 ta plass verken i fysisk eller overf\u00f8rt betydning. Men den inntar gjerne de plasser (eller posisjoner) man ikke posisjonerer seg for \u00e5 innta. Det v\u00e6re seg rom man ikke opps\u00f8ker eller tilbaketrukne plasseringer. Men dette reduserer ikke stedets relevans. Begrepet stedsspesifikk betegner i kunsten den egenskap ved verket som knytter dets avgrensning (spesifikkhet) til dets posisjon (sted); verkets iboende kontekstualisering. Dette er en grunnleggende kvalitet i Holmens arbeider. Stedet posisjonen om man vil definerer verket. Uten stedet finnes ikke kunsten. Uten stedet blir ikke kunsten kunst; det blir bare ord. For det er mange og store ord i Holmens kunst, og hun er ikke redd for \u00e5 bruke dem. Spr\u00e5klig relativisme I 1983 utga Ole Robert Sunde boken Fra dette punktet trekker jeg en omkrets. Sundes prosa er ikke kjent for \u00e5 v\u00e6re lett tilgjengelig, og han er blitt beskyldt for \u00e5 g\u00e5 seg vill i egne konstruerte tekstlabyrinter. Men s\u00e5 er det jo slik at rett frem ikke alltid er korteste vei. Fra dette punktet trekker jeg en omkrets kunne gjerne v\u00e6rt en tekst i et av Holmens arbeider. For som hos Sunde handler det ikke n\u00f8dvendigvis om \u00e5 fortelle eller avklare, men like mye om \u00e5 forf\u00f8lge assosiasjoner og forene tankerekker. Setningskonstruksjonen er stabil, men ordenes presentasjon utgj\u00f8r en vesentlig variabel, i m\u00f8te med leseren eller betrakteren. Holmen forf\u00f8lger en lang tradisjon n\u00e5r hun gir teksten rom i rommet. Konseptkunstnere har siden 1960 tallet utforsket tekst og spr\u00e5k, og disses betydning for meningsdannelse. Semiotikken er blitt dissekert av pionerer som Joseph Kosuth, mens Jenny Holzers utsagn og aforismer, \u00abtruisms\u00bb, stadig er \u00e5 se i alle formater, nesten over hele verden. For teksten som medium st\u00e5r sterkt i billedkunsten. 14\n\n16 Kanskje fordi tekst er s\u00e5 enkel i sin struktur, sin form, men likevel s\u00e5 analytisk kompleks? For tekst er tegn, og tegn st\u00e5r alltid for noe annet; for et innhold. Men som spr\u00e5kvitenskapen hevder, er innholdet relativt; det relateres til den som tolker det. Antydende insistering I 2004 plasserte Holmen teksten tr\u00f8st under Nye Nyg\u00e5rdsbro i Bergen. Meterh\u00f8ye gule skumgummibokstaver, mot betong. Det var antydende og poetisk, men samtidig sv\u00e6rt p\u00e5trengende. For tr\u00f8st er vanligvis noe som kommer stille. Her st\u00f8ter man direkte p\u00e5 en veldig vegg-til-vegg-tr\u00f8st. Fem bokstaver i skumgummi fremst\u00e5r plutselig som et emosjonelt bombardement; fordi tr\u00f8st er s\u00e5rbart og vesentlig, og derfor et stort ord. Holmen har som sagt arbeidet med og lekt seg med mange store ord i \u00e5renes l\u00f8p. Og mange sm\u00e5. Hun har utforsket ordene i relasjon til steder og posisjoner, og disses betydning for v\u00e5r erfaring og interpretasjon. P\u00e5 et skittent gulv i et tidligere fengselsbad har hun vasket frem helt ren. I et underjordisk festningsanlegg har hun med st\u00f8rknet lim formulert DET ABSTRAKTE HATET SAVNER RETNING, og p\u00e5 vinduene i et tomt industrilokale har hun uttrykt at Dette er et verdifullt sted. Holmen utfordrer teksten, konteksten, og betrakterens medskapende assosiasjoner. Men hva skjer n\u00e5r en kunstner som arbeider s\u00e5 stedsrelatert, plasseres i galleriets kunstneriske isolasjonsrom? Mens galleriets hvite kube tidligere betegnet selve utstillingsstedet, er det i dag bare ett av flere alternative visningssteder. Det er en kontekst p\u00e5 linje med andre kontekster. For Holmen er gallerirommet derfor ikke n\u00f8ytralt, men et sted med en posisjon som m\u00e5 utfordres. Taktil punktlyrikk Utstillingens tekster er varierende b\u00e5de i omfang, presentasjonsform og litter\u00e6r sjanger. Rundt hele utstillingsrommet g\u00e5r f\u00f8lgende frise: DET RASTE ORD NED FRA VEGGENE DR\u00d8MMENE L\u00c5 SOM MORKEN MURPUSS I DE FORLATTE IRRGANGENE INGEN KLARE TANKER TIL OVERS TOMHETEN FYLTE ALT Det er fristende \u00e5 kalle frisen, og mange av de \u00f8vrige tekstene, for taktil punktlyrikk. For som teksttype har den trekk fra b\u00e5de poesi og prosa; igjen med referanser til Ole Robert Sundes kompliserte og labyrintiske fremstillinger. Men i motsetning til Sundes publikum, er Holmens publikum b\u00e5de lesere og betraktere. N\u00e5 kan man saktens si at all tekst har et billedspr\u00e5k, og at all tekst er visuell. Forskjellen ligger derfor i Holmens valg i \u00e5 ta teksten ut i rommet. Hun gj\u00f8r teksten taktil gjennom en visuell refleksjon over poetiske spr\u00e5kbilder. For Holmen er ingen forfatter, hun er en installasjonskunstner, og installasjonskunsten defineres ved et \u00f8nske om bevegelse i billedkunsten; en sammensmeltning av dimensjonene til romtid. Typografisk poetikk Holmen er oppmerksom p\u00e5 denne dimensjonen, og hun vektlegger derfor tekstens egen visualitet, typografien; bokstavenes utforming og deres plassering i sammenheng. Ved valg av fonter, skriftst\u00f8rrelse, farge og materiale, adderer hun tolkningsdimensjoner til setningskonstruksjonene. Mens helt ren ble vasket i en sirlig og personlig l\u00f8kkeskrift, ble DET ABSTRAKTE HATET... utformet i en klassisk antikva-font; en font som gjerne defineres som historisk og autorit\u00e6r. I utstillingen posisjoner har hun valgt en grotesk font. Groteskene kjennetegnes ved sine manglende seriffer, og de regnes ofte som enkle og mer direkte. Det skal visstnok v\u00e6re tiln\u00e6rmet umulig \u00e5 se korte tekster p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k, uten \u00e5 lese dem. For n\u00e5r man kjenner et spr\u00e5k leser man ikke lenger ordene, man ser dem; de blir ordbilder. \u00c5 tolke, eller dekode, ligger dermed implisitt i det \u00e5 se. Og like lett som det er \u00e5 ta inn teksten, like vanskelig er det dermed \u00e5 holde den p\u00e5 avstand. Med denne bevisstheten om, og konsekvente bruk av tekstens iboende visualitet, leder Holmen betrakterens oppmerksomhet bort fra dikotomien mellom 15\n\n17 tekst og bilde, og tydeliggj\u00f8r ordbildene, som bilder. Stedets posisjon Man entrer utstillingen ved \u00e5 g\u00e5 rett p\u00e5 en vegg med teksten P\u00c5 HVER SIN SIDE AV SANNHETEN. Veggen og teksten driver oss til \u00e5 velge side og ta stilling, samtidig som teksten understreker relativismen i valget. F\u00f8lger man den naturligste gangen videre, entrer vi rommet med den nevnte tekstfrisen DET RASTE ORD NED FRA VEGGENE. Og det gj\u00f8r det bokstavelig talt. Rommet er dekket av meddelelser; beretninger, fyndord, aforismer og sentenser. De er over oss, under oss, de kommer mot oss og vi m\u00e5 stige over dem. Eller tr\u00e5kke p\u00e5 dem. Sammen etablerer de en \u00f8red\u00f8vende stillhet. \u00d8red\u00f8vende i sine store og komplekse budskap, stille i sin kravstore responsforventning. For ordene krever at vi leser dem. Midt i rommet er STED. Mens alle de \u00f8vrige ordene p\u00e5 ulike m\u00e5ter forholder seg til flaten, er konteksten, selve stedet, her gitt en romlig, skulpturell form. Stedet har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 representere den klassiske visningsm\u00e5ten og -formen. Objektet, den klassiske artefakten, er tilbake p\u00e5 plass, og institusjonskritikken er \u00e5penbar. Som en gullkalv er skulpturen, alts\u00e5 stedet, plassert i midten av utstillingen, mens publikum danser rundt. Mens gallerirommet, stedet, tidligere hadde definisjonsmakten over objektet, er det her objektet som definerer stedet som kunstarena. Og n\u00e5r stedet blir opplagt, stilles stedet i sentrum; i sentrum av en analyse av stedets posisjon. Kunstens relativisme Gjennom sin relativisering av tegnets betydning, understreker Holmen spr\u00e5kets begrensninger og kunstens potensial. For kunsten taler gjennom en annen logikk enn de tradisjonelle regelbundne spr\u00e5k; kunsten sier noe som bare kan sies gjennom kunsten. Og som en understrekning av kunstens egen relativisme, lyser ordet LIKSOM mot oss midt i utstillingsrommet. Dette karaktersvake og viljel\u00f8se ordet som sl\u00e5r bena under alt annet i sin manglende posisjonering. Det er uavklart, slik Holmens kunst velger \u00e5 forbli uavklart. For hun har forel\u00f8pig aldri satt punktum Reflective posititons Mari Aarre Written in small print, the title of the exhibition, positions, is both suggestive and vague. But approximate positions don t exist. By definition, taking a position is to have an opinion, to state a point of view, to take one s stand. And the art of Aud Marit Skarrebo Holmen does not shrink from taking its stand neither physically nor metaphorically. But it tends to take on places (or positions) one will not position oneself to take. Whether it be spaces one doesn t seek out or secluded places. However, this does not reduce the relevance of the place. In art, specificity of place denotes that quality of a work which connects its delimitation (specificity) with its position (place); the inherent contextualisation of the work. This is a basic quality of Holmen s works. The place the position, if you prefer defines the work. Without the place there is no art. Without the place, art fails to become art, it is just words. For the words in Holmen s art are many and large, and she is not afraid of using them. Linguistic relativism In 1983 Ole Robert Sunde published the book Fra dette punktet trekker jeg en omkrets (I draw a circumference from this point). Sunde s prose is not considered very accessible, and he has been accused of getting lost in textual labyrinths of his own making. But of course, 16\n\n18 straight ahead is not always the shortest way. Fra dette punktet trekker jeg en omkrets could easily have been a text from one of Holmen s works. As with Sunde, her aim is not necessarily that of telling or clarifying, but just as much to pursue associations and uniting trains of thought. Her syntax is stable, but the presentation of the words is an important variable as they meet the reader or viewer. Holmen joins a long tradition in giving the text space within space. Conceptual artists have been exploring text and language since the sixties, as well as the impact these have on public opinion. Semiotics has been dissected by pioneers like Joseph Kosuth, and Jenny Holzer s statements and aphorisms, truisms, can still be observed in all formats, nearly anywhere in the world. So text occupies an important place in the visual arts. Could it be because the structure and form of a text is so simple, but still of great analytical complexity? For texts are signs, and signs always represent something else, a content. But, as linguists tell us, contents is relative, it is relative to the interpreter. Suggestive insistence In 2004 Holmen placed the text tr\u00f8st (comfort) under a bridge in Bergen (Nye Nyg\u00e5rdsbro). A meter high yellow letters made of foam rubber, against concrete. It was suggestive and poetic, but at the same time very intrusive. For comfort is normally such a quiet thing. But here one is confronted by wall-to-wall comfort. Five foam rubber letters suddenly take the form of an emotional bombardment; because comfort is vulnerable and important, and therefore a big word. As I mentioned, Holmen has worked with and played with many big words over the years. And many small ones. She has explored words in relation to places and positions, and the impact they have on our experience and interpretation. On a grubby floor in a former prison bathroom she washed out helt ren (completely clean). In an underground fortification she used dried glue to shape DET ABSTRAKTE HATET SAVNER RETNING (abstract hatred is without direction), and on the windows of a deserted industrial building she wrote Dette er et verdifullt sted (This is a valuable place). Holmen challenges the text, the context and the viewer s associative creativity. But what happens when an artist who works in a way that is so focused on places, is placed in the artistic isolation room of the gallery? The white cube of the gallery used to be considered the place for an exhibition, whereas these days it is just one of several possible venues. It is a context on a par with other contexts. So the gallery s space is not a neutral one to Holmen, but rather a place whose position needs to be challenged. Tactile point poetry The texts at the exhibition are of varying dimensions, mode of presentation, and literary genres. This frieze runs all round the exhibition room: DET RASTE ORD NED FRA VEGGENE DR\u00d8MMENE L\u00c5 SOM MORKEN MURPUSS I DE FORLATTE IRRGANGENE INGEN KLARE TANKER TIL OVERS TOMHETEN FYLTE ALT (words tumbled from the walls dreams lay like crumbling plaster in the deserted labyrinths no clear thoughts left the emptiness filled everything). It is tempting to call this frieze, as well as many of her other texts, tactile point poetry. For this kind of text is both poetry and prose; again with associations to Ole Robert Sunde s complex and labyrinthine representations. But unlike Sunde s audience, Holmen s can both read and watch. You could of course say that all texts contain imagery, and that all texts are visual. The difference here is that Holmen chooses to place her text in space. She makes the text tactile by reflecting on poetic imagery with visual means. For Holmen is not an author, she is an installation artist, and installation art is defined by its fondness for adding movement to visual art; a fusion of the dimensions of space-time. 17\n\n19 Typographic poetry Holmen is attentive to this dimension, and she emphasizes the visual nature of the text, its typography; the shaping and contextual positioning of letters. Through her choice of typeface, text size, colour and materials, she adds interpretative dimensions to the construction of sentences. While helt ren was washed out in a neat and personal handwriting, full of loops, DET ABSTRAKTE HATET... was designed in a classic antiqua script, a font commonly seen as historical and authoritarian. For the exhibition positions she has chosen a sans-serif typeface. Sans-serifs are characterized by their lack of the small feature called serifs at the end of strokes, and they are often considered simple and more direct. Apparently it is almost impossible to see short texts in one s own language without reading them. For when you know a language, you no longer read the words, you see them; they become word pictures. So interpreting, or deciphering, is implicit in seeing. And it is just as difficult to keep a text at bay as it is easy to take it in. Armed with this awareness, and her own consistent use of the text s inherent visual quality, Holmen guides the viewer s attention away from the dichotomy of text and image, making the word pictures explicit, as pictures. The position of the place You enter the exhibition by walking straight up to a wall with the text P\u00c5 HVER SIN SIDE AV SANNHETEN (on either side of the truth). The wall and the text make one take sides and take a stand, at the same time as the text emphasizes the relativity of that choice. If one takes the most natural course, one enters the room with the frieze DET RASTE ORD NED FRA VEGGENE (words tumbled from the walls), which we have already mentioned. And they do, quite literally. The room is blanketed in messages; stories, maxims, aphorisms and phrases. They are above us, under us, they approach us and we have to step over them. Or step on them. Together they create a deafening silence. Deafening in its grand and complex message, quiet in its demanding expectation of a response. Because the words demand that we read them. In the centre of the room is STED (place). The rest of the words relate to the surface in different ways, but the context, the place itself, has been given a spatial, or sculptural form. The place has been given the task of representing the classic way and shape of exhibiting art. The object, the classic artefact, is back where it belongs, and the institutional critique is obvious. The sculpture, i.e. the place, has been positioned at the centre of the exhibition, like a golden calf around which the audience is dancing. In the past, the gallery, the place, had a defining power over the object, but here it is the object that defines the place as a venue of art. And when the place becomes obvious, it is placed at the centre; at the centre of an analysis of the position of the place. The relativism of art By relativising the importance of the sign, Holmen emphasizes the limitations of language and the potential of art. For art expresses itself through a logic that is different from that of traditional, regular language; art says things that can only be said through art. And as if to underline the relativism of art itself, the word LIKSOM (as if) shines at us from the middle of the space. This spineless, weak-willed word undercuts everything else with its lack of positioning. It is pending, which is what Holmen s art still chooses to be, as well. Because she has so far never used a full stop Translated from the Norwegian by Egil Fredheim 18\n\n### The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.\n\n### DESEMBER 2010. S\u00e5 er det alts\u00e5 tid for \u00e5 sende ut planene for desember. Tiden g\u00e5r fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9ae9188-346a-4663-ab7a-fee97a4d47f6"} +{"url": "http://loppehjemmet.blogspot.com/2009/06/na-tar-jeg-sommerferie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:30Z", "text": "\n## 26\\. juni 2009\n\n### N\u00e5 tar jeg sommerferie\\!\n\n \n\nJeg har v\u00e6rt litt frav\u00e6rende i bloggverdenen i den siste tiden. Jeg har f\u00e5tt bes\u00f8k av mine foreldre, og s\u00e5 har v\u00e6ret virkelig glimtet til med b\u00e5de solskinn og 28+ p\u00e5 gradestokken\\! Herlig\\!\u00a0 \n\n \nMamma tok med seg mine f\u00f8rste sko til meg:) Jeg ble kjempeglad\\! Fine?\n\n \n\u00d8nsker dere alle en str\u00e5lende sommer\\!\n\n \nStor loppeklem\n\n Lagt inn av Ragnhild S kl. 22:12 \n\n Etiketter: Ferie \n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n irina /Alex26. juni 2009 kl. 23:04\n \n Ha en fin ferie og lykke til \\!\\! \n \n Klem\n \n2. \n \n Mitt lille hjem26. juni 2009 kl. 23:15\n \n Ja, det har v\u00e6rt helt fantastisk i det siste\\! Og det trenger vi :) \n Koselig med bes\u00f8k og p\u00e5 toppen av det hele\\! S\u00f8te sm\u00e5 sko din mor har tatt med\\! Jeg fikk slike av mine foreldre ogs\u00e5. Det er s\u00e5 koselig, og betyr s\u00e5 mye for oss n\u00e5. \n \n Du m\u00e5 ha en riktig fin sommer, s\u00e5 blogges vi til h\u00f8sten :)\n \n3. \n \n Lisa Cecilie27. juni 2009 kl. 18:26\n \n ta deg en vellfortjent ferie :o) \n \n Skoene dine var bare kjempefine\\!\\! jeg har ikke mine og synes selv at det er litt trist.. \n \n God ferie og kos deg med familien din\\! \n \n klem\n \n4. \n \n M28. juni 2009 kl. 23:13\n \n \u00d8nsker deg en god sommer\\! \n Klem,M\n \n5. \n \n Linda29. juni 2009 kl. 23:44\n \n Hei p\u00e5 deg min venn. \n Deilig med ferie ja\\! \n Jeg starter til helgen, er i rimelig feriemodus n\u00e5 og det skal sannelig bli godt\\! \n Det blir lite blogging i sommervarmen, m\u00e5 jo nyte vet du. \n \n Kos deg masse... \n det skal jeg gj\u00f8re\\! \n \n Sommerhilsen og klem fra meg.\n \n6. \n \n Christine Louise3. juli 2009 kl. 12:24\n \n Nyydelige sko :) \n \u00d8nsker deg en flott sommerferie og god helg n\u00e5 =) \n \n Klem fra meg\n \n7. \n \n Cecilie8. juli 2009 kl. 14:29\n \n Flott blogg du har\\! \n Koselig \u00e5 mimre om barndom over et par f\u00f8rste sm\u00e5 barnesko\\! :) \n \n klem, cecilie\n \n\n\n - Ragnhild S \n Jeg 31 \u00e5r gammel. Opprinnelig fra Nordnorge, men har de siste elleve \u00e5rene bodd p\u00e5 Vestlandet. Gift, 3 barn - alltid mange jern i ilden\\!\n\n - Frk Ligaard\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "312bc718-875b-40f7-aa30-44974880213f"} +{"url": "https://www.plus500.no/Help/HelpMargins.aspx?=03bece20", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:22Z", "text": "## Marginer\n\n### Giring\n\nUttrykket giring brukes n\u00e5r en liten prisendring p\u00e5 resursen som ligger under CFD \u00f8kes til en st\u00f8rre endring slik at CFD tilbyr en \"akselerert\" avkastning. Giring av \"10%\" (eller 1:10) betyr at dersom prisen p\u00e5 resursen som ligger under endres med 1% s\u00e5 vil prisen p\u00e5 CFD endrer seg med 10%. Handelsplattformen viser giringen p\u00e5 hvert instrument p\u00e5 \"detaljer\" lenken tilknyttet hver CFD. Giring er en teknikk for \u00e5 multiplisere utbytte, men det kan ogs\u00e5 multiplisere tap.\n\nVennligst merk at ettersom giring \u00f8ker, blir sm\u00e5 prisendringer i resursen som ligger under forst\u00f8rret og bel\u00f8pet av p\u00e5krevd margin sannsynligvis blir tilsvarende p\u00e5virket.\n\n### Margin call\n\nVedlikeholdsmarginen er minimumssaldoen en kunde trenger for \u00e5 holde ved like en \u00e5pen posisjon. Hvis saldoen faller under dette minimumsbel\u00f8pet, vil Plus500 automatisk utf\u00f8re en margin call handel og lukke eventuelle \u00e5pne posisjoner inntil kontosaldoen er h\u00f8yere enn kravet til vedlikeholdsmargin.\n\nI noen tilfeller vil du ikke f\u00e5 margin call hvis egenkapital faller undermarginkravet. Dette skjer fordi Plus500 kan gi litt ekstra tid til at tradere tillater deponering av ytterligere midler eller at kontohaveren lukker posisjonen. Hvis posisjonen er fortsatt \u00e5pen p\u00e5 slutten av denne utsettelsesperioden og hvis midlene ikke har blitt lagt til i kontoen, vil posisjonen eller posisjonene bli stengt til den prisen som er\u00a0tilgjengelig\u00a0p\u00e5 v\u00e5r plattform p\u00e5 den tiden.\n\n**Eksempel p\u00e5 hvordan et margin call kan foreg\u00e5:**\n\nDu har registrert deg og skutt inn USD 600 via kredittkort\n\n - Balanse: USD 600 (Innskudd - utbetalinger + F\\&T for lukkede posisjoner)\n - Tilgjengelig balanse: USD 600 (balanse + F\\&T for \u00e5pne posisjoner - startmarginer)\n - F\\&T = USD 0 (total fortjeneste og tap for alle \u00e5pne posisjoner, inkludert daglige premier)\n - Saldo: USD 600 (balanse + F\\&T for \u00e5pne posisjoner)\n\n11.30 \u2013 du kj\u00f8per 10 Google-aksjer (CFD-kontrakter) til USD 540,00 \nDu har kj\u00f8pt f\u00f8lgende totale bel\u00f8p: 10\\*USD 540,00 = USD 5400 \nP\u00e5krevd **startmargin** for 10 Google-aksjer er 10 %: USD 540 \nP\u00e5krevd **vedlikeholdsmargin** for 10 Google-aksjer er 5 %: USD 270\n\nHvis saldoen faller under USD 270, f\u00e5r du et margin call. Plus500 vil avvikle dine \u00e5pne posisjoner.\n\n - Balanse: USD 600.\n - Tilgjengelig balanse etter at du kj\u00f8pte Google-aksjer, er: USD 60 (USD 600 - 10 %\\*USD 5 400)\n - F\\&T = USD 0\n - Saldo: USD 600 (USD 600 + USD 0)\n\n12.15 \u2013 Google-aksjer faller til USD 520\n\n - Balanse: USD 600\n - Tilgjengelig balanse: USD 0 (USD 600 - 10 %\\*USD 5400 + 10\\*(USD 520 - USD 540))\n - F\\&T = -USD 200 (10\\*USD 520 - 10\\*USD 540)\n - \"Saldo\" er USD 400 (-USD 200 + USD 600)\n\n13.10 \u2013 Google-aksjer faller til USD 490. Du f\u00e5r et margin call, og Plus500 avvikler posisjonen.\n\n - Balanse: USD 600\n - Tilgjengelig balanse: USD 0 (USD 600 - 10%\\*USD 5400 + 10\\*(USD 490-USD 540))\n - P\\&L = -USD 500 (10\\*USD 490 - 10\\*USD 540)\n - Saldo: USD 100 (-USD 500 + USD 600)\n\nGrunnen til at du f\u00e5r et margin call, er at saldoen er USD 100, og du trenger USD 270 for \u00e5 holde ved like en \u00e5pen posisjon i 10 Google-aksjer. Derfor har Plus500 avviklet posisjonen din. Gjeldende balanse er:\n\n - Balanse: USD 100 (balansen endres bare n\u00e5r du lukker en posisjon eller tar ut penger).\n - Tilgjengelig balanse: USD 100 (Innskudd - utbetalinger + F\\&T for lukkede posisjoner)\n - F\\&T = USD 0 (ingen \u00e5pne posisjoner)\n - Saldo: USD 100 (balanse + F\\&T for \u00e5pne posisjoner)\n\n### Startmargin\n\nFor at du skal kunne \u00e5pne en ny posisjon, m\u00e5 den tilgjengelige kontosaldoen overskride startmarginkravet. Startmarginkravet er spesifikt for hvert finansinstrument.\n\nDu kan vise startmarginen for et spesifikt instrument ved \u00e5 g\u00e5 til skjermbildet til hovedplattformen i Plus500-handelsplattformen, velge \u00f8nsket instrument og trykke \"Detaljer\" helt til h\u00f8yre p\u00e5 skjermbildet. En oppsprettsboks kommer opp, og startmarginen vises oppe i h\u00f8yre hj\u00f8rne av boksen.\n\n### Vedlikeholdsmargin\n\nFor at du skal kunne holde en ny posisjon \u00e5pen, m\u00e5 du sikre at den tilgjengelige kontosaldoen overskrider kravet til vedlikeholdsmargin. Kravet til vedlikeholdsmargin er spesifikt for hvert finansinstrument.\n\nDu kan vise vedlikeholdsmarginen for et spesifikt instrument ved \u00e5 g\u00e5 til skjermbildet i hovedplattformen til Plus500-handelsplattformen, velge \u00f8nsket instrument og trykke \"Detaljer\" helt til h\u00f8yre p\u00e5 skjermbildet. En oppsprettsboks kommer opp, og vedlikeholdsmarginen vises oppe i h\u00f8yre hj\u00f8rne av boksen.\n\n### Sikkerhetstiltak\n\nHvis tilleggsmargin ikke blir oppgitt, som et sikkerhetstiltak, vil posisjoner stenges for \u00e5 unng\u00e5 at kunder blir satt i gjeld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59c3c966-c75e-4c7f-8094-3e62b9ad4890"} +{"url": "https://no.hotels.com/de1793723/hoteller-cointrin-sveits/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:37:45Z", "text": " \"Bra hotell n\u00e6rt flyplass (gangavstand), lite flyst\u00f8y. Fekk gratis busskort som vi kunne benytte n\u00e5r vi skulle til sentrum. Alt i alt eit bra opphold bortsett fr\u00e5 frukosten, den var forferdeleg d\u00e5rleg, eit elendig utval (sm\u00f8r, ost og skinke), egger\u00f8re fr\u00e5 pulver som smakte elendig, tips, et frukos...\"\n \n En reisende, jul 2015, NO\n\n \n En reisende, apr 2015, NO\n\n## Leter du etter hotell i Cointrin?\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "7555d173-bf93-4cac-a997-cc6f4808373e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hatet-blonde-kvinner---funnet-skyldig-i-drap-310564b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:36:05Z", "text": "# Hatet blonde kvinner \\\u2013 funnet skyldig i drap\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:50\n\nPublisert: 25.feb.2008 20:29\n\n \nD\u00f8rvakten Levi Bellfield var kjent for \u00e5 hate blonde kvinner. N\u00e5 er han funnet skyldig i \u00e5 ha sl\u00e5tt i hjel to unge kvinnelige studenter, og han vil bli avh\u00f8rt om det uoppklarte drapet p\u00e5 en skolepike.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJuryen i saken mot 39 \u00e5r gamle Bellfield fant ham mandag skyldig i drapene p\u00e5 britiske Marsha McDonnell (19) og franske Amelie Delagrange (22). Begge ble sl\u00e5tt til d\u00f8de med tunge gjenstander n\u00e6r busstoppesteder i London-omr\u00e5det.\n\n\u2013 Han hatet kvinner, og spesielt blonde kvinner, sa aktor Brian Almann i retten. Inspekt\u00f8r Colin Sutton, som ledet etterforskningen av drapene p\u00e5 McDonnell og Delagrange, sa utenfor rettssalen at han var glad juryen hadde gjennomskuet Bellfields \u00abl\u00f8gner og falskhet\u00bb.\n\nEtterforskerne \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 avh\u00f8re Bellfield om hans mulige rolle i drapet p\u00e5 skolejenta Milly Dowler, som var bare 13 \u00e5r gammel da hun ble bortf\u00f8rt i 2002. \u2013 Det er mulig han kan v\u00e6re den skyldige, sier en person som kjenner saken til nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\nLevi Bellfield har nektet straffskyld og viste ingen tegn til f\u00f8lelser da kjennelsen mot ham ble lest opp i rettssalen ved den sentrale kriminaldomstolen Old Bailey i London mandag. Straffeutm\u00e5lingen i saken finner sted tirsdag, og Bellfield risikerer fengsel p\u00e5 livstid.\n\n\n\nLevi Bellfield er funnet skyldig i to drap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7d483be-1e3a-4289-996d-a4ec839ca4e6"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/schweiz/grindelwald/1662/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:28Z", "text": "#### Om Mountain Hostel\n\nOvernatting for turg\u00e5ere, syklister, klatrere, \nskil\u00f8pere og snowboardere \n \nAlle soverom (2, 4 og 6-k\u00f8yer) har servant med varmt / kaldt vann og oppbevaringsrom. Sentral dusj og toalett. Overnatting Prisen inkluderer kontinental frokost. \n \nSelf-catering omr\u00e5de for grupper, 2-6 soverom, kj\u00f8kken, spiserom og oppholdsrom. \n \nI l\u00f8pet av dagen er det buss-og togforbindelser til Grindelwald sentrum (15 minutter gange). \n \nDet ideelle base camp ved foten av den ber\u00f8mte Eiger. \nFor eventyr og utfordring, eller bare slappe av og nyte. \n \nSjekk inn: 4,00 til 9,00 pm (senere ankomst er mulig hvis du ringer oss ved 07:00)\n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 1 dag f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "232a3b05-d9e1-429a-84bc-c6dc0f12bafc"} +{"url": "http://docplayer.me/3928437-Arsberetning-2008-ringsaker-kommune-ringsaker-vekst-og-utvikling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:50:17Z", "text": "3 I Oversikt og analyser 1.1 Innledning R\u00e5dmannen legger med dette frem \u00e5rsberetningen for I vedtatt handlingsprogram med \u00f8konomiplan og \u00e5rsbudsjett 2008 var gjennomg\u00e5ende trekk ved prioriteringene; befolkningsvekst og utvikling av Ringsakersamfunnet, tilpasning av velferdstilbudenes omfang, effektivisering av tjenesteproduksjonen, samt forbedring av kommunens omd\u00f8mme. R\u00e5dmannen vil innledningsvis trekke frem noen omr\u00e5der hvor det er lagt ned betydelig innsats i \u00e5ret som har g\u00e5tt. R\u00e5dmann J\u00f8rn Strand For \u00e5 realisere m\u00e5let om befolkningsvekst p\u00e5 0,6 prosent er det utarbeidet et ambisi\u00f8st program for tomte- og boligtilrettelegging. Det ble i 2008 arbeidet med \u00e5 realisere tomteprogrammet ved at det b\u00e5de ble prosjektert og opparbeidet tomteomr\u00e5der i ulike deler av kommunen. Det arbeides systematisk for \u00e5 sikre attraktive tomtetilbud i alle deler av kommunen. Videre er det igangsatt tiltak for \u00e5 videreutvikle og styrke Brumunddal og Moelv. Sentrumssatsingen skal bidra til \u00f8kt attraktivitet og dermed videre vekst og utvikling. Kommunen opplevde for andre \u00e5r p\u00e5 rad en betydelig \u00f8kning i ettersp\u00f8rselen etter barnehageplasser ved hovedopptaket til nytt barnehage\u00e5r, spesielt i aldersgruppa 1 og 2 \u00e5r. For \u00e5 im\u00f8tekomme den store \u00f8kningen i ettersp\u00f8rselen ble det umiddelbart igangsatt omfattende tiltak for \u00e5 sikre full barnehagedekning b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt. Ringsaker er med denne tiltakspakken i god posisjon for \u00e5 kunne tilby barnehageplass til de som \u00f8nsker det. Arbeidet for \u00f8kt l\u00e6ringsutbytte for elevene var et viktig satsingsomr\u00e5de i 2008 og dette arbeidet fortsetter. Hovedfokuset er p\u00e5 bedring av resultatene innen norsk, matematikk og engelsk. Ressursinnsatsen i skolen er \u00f8kt, og det satses systematisk innen en rekke omr\u00e5der. Satsingen omfatter bl.a. lese- og skriveoppl\u00e6ring med bakgrunn i en metode fra New Zealand og Australia, hvor de forel\u00f8pige resultatene er lovende. I tillegg er det innf\u00f8rt felles kartleggingssystemer slik at skolene har gode verkt\u00f8y for \u00e5 vurdere hvordan elevene best kan hjelpes. For \u00e5 bevare kommunens andel av kommunesektorens frie inntekter m\u00e5 en noe forenklet sagt holde tritt med befolkningsveksten i landet. I kommuneplanen er det sl\u00e5tt fast at kommunen skal etterstrebe en \u00e5rlig vekst p\u00e5 hele 0,6 prosent, tilsvarende om lag 200 innbyggere. Det er gledelig \u00e5 registrere at Ringsaker i 2008 fikk en \u00f8kning i folketallet med 258 innbyggere, tilsvarende 0,8 prosent. I \u00e5rsberetningen er ovennevnte forhold utdypet samtidig som det er gitt utf\u00f8rlige kommentarer til den \u00f8vrige virksomheten som er ut\u00f8vet i Innledningsvis i \u00e5rsberetningen gis det i del I en kortfattet oversikt over kommunens virksomhet samlet i Dernest f\u00f8lger en \u00f8konomisk analyse basert p\u00e5 regnskapet for I analysen vises ogs\u00e5 den \u00f8konomiske utviklingen de siste \u00e5rene. Del II omfatter rapporter fra de ulike virksomhetsomr\u00e5der og resultatenheter. I tillegg til en vurdering av m\u00e5loppn\u00e5elsen innenfor fokusomr\u00e5dene brukere, medarbeidere, organisasjon og \u00f8konomi, gis det beskrivelser av andre vesentlige resultater samt aktivitets- og standardendringer. I \u00e5rsberetningens del III f\u00f8lger r\u00e5dmannens avsluttende kommentarer. \u00c5rsberetningen foreligger til behandling samtidig med at \u00e5rsregnskapet legges frem. De to dokumentene b\u00f8r behandles parallelt og ses n\u00e6rt i sammenheng. \u00c5rsberetningen s\u00f8ker \u00e5 henvise til regnskapet samtidig som en del begreper er forklart verbalt i tillegg til den tallmessige fremstillingen. \u00c5RSBERETNING\n\n\n\n4 Meningen er at \u00e5rsberetningen sammen med regnskapet skal gi et grunnlag for \u00e5 evaluere virksomheten og de oppn\u00e5dde resultater siste \u00e5r. Resultatvurdering er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for at kommunen skal drive m\u00e5lstyring gjennom delegering med resultatansvar. I tillegg er en slik vurdering av kommunens virksomhet et verdifullt bidrag til den forest\u00e5ende budsjett- og \u00f8konomiplanprosessen. Som vedlegg til \u00e5rsberetningen, f\u00f8lger en oversikt over de utredninger og planer som var under arbeid pr , samt status for administrasjonens oppf\u00f8lging av utvalgte kommunestyrevedtak i I tillegg f\u00f8lger vedlagt organisasjonskart for den administrative oppbyggingen pr \u00e5rsskiftet. 1.2 Virksomheten i M\u00e5lstyring I forbindelse med omorganiseringen til en to-niv\u00e5modell med resultatenheter ble det vedtatt at balansert m\u00e5lstyring (BMS) skulle v\u00e6re kommunens styringssystem. Overgangen til BMS inneb\u00e6rer bl.a. at styringskort erstatter tidligere resultatm\u00e5l. Styringskortet er et felles verkt\u00f8y for overordnet styring (kommunestyrets budsjettvedtak), r\u00e5dmannens ledelse av administrasjonen og enhetenes oppf\u00f8lging. Rapportene fra virksomhetsomr\u00e5dene og resultatenhetene viser at det gjennomg\u00e5ende er gode resultater innenfor fokusomr\u00e5dene. I de ulike brukerunders\u00f8kelsene som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i 2008 fremkommer det at brukerne i hovedsak er forn\u00f8yd med de tjenester som leveres. De ansatte har gjennom den \u00e5rlige motivasjonsm\u00e5lingen gitt uttrykk for at de trives godt i Ringsaker kommune. Sykefrav\u00e6ret er h\u00f8yt, og litt h\u00f8yere enn i Det er god budsjettstyring i de aller fleste enheter. Det vises til del II for en n\u00e6rmere vurdering av m\u00e5loppn\u00e5else pr virksomhetsomr\u00e5de/resultatenhet Regnskapsmessig resultat Kommunens \u00f8konomi har utviklet seg positivt i l\u00f8pet av Dette tydeliggj\u00f8res i driftsregnskapet ved et positivt netto driftsresultat p\u00e5 59,767 mill. kroner, og i balanseregnskapet ved en positiv endring av arbeidskapitalen p\u00e5 53,026 mill. kroner. Det samlede investeringsniv\u00e5et har imidlertid ligget relativt h\u00f8yt de siste \u00e5rene. Rene investeringsprosjekter utgjorde til sammen 226,086 mill. kroner, mens de samlede investeringsutgiftene utgjorde 253,592 mill. kroner i Investeringsinntektene utgjorde 37,875 mill. kroner. L\u00e5n binder en stadig st\u00f8rre andel av driftsinntektene til renter og avdrag. Renter og avdrag utgjorde 6,47 % av driftsinntektene i 2008, og begynner \u00e5 n\u00e6rme seg grensen for hvor stor rente- og avdragsbelastningen etter normen b\u00f8r v\u00e6re. I 2008 ble 61,52 % av de totale driftsutgiftene finansiert ved frie inntekter som skatt og rammetilskudd. Dette er en nedgang fra 2007, noe som inneb\u00e6rer at en st\u00f8rre del av driftsutgiftene m\u00e5 finansieres med andre inntekter som brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, refusjoner og overf\u00f8ringer. 4 \u00c5RSBERETNING 2008 Kommunalsjefene Anne Gunn Kittelsrud, Kjell Magne Brobakken og Ole Martin Hermansen\n\n\n\n5 Det regnskapsmessige resultatet ble kr 3.915,37. Det er foretatt en rekke avsetninger til disposisjonsfond i tr\u00e5d med vedtak i f.sak 33/2009 om \u00e5rsoppgj\u00f8rsdisposisjoner. Kommunens \u00f8konomistyring er blant annet basert p\u00e5 prinsippet om at resultatenheter, s\u00e5 langt regnskapsforskriftene og kommunens samlede resultat tillater det, skal f\u00e5 med seg sitt mindreforbruk (overskudd) til p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. P\u00e5 denne m\u00e5ten skal en forebygge hastige disposisjoner mot slutten av \u00e5ret til fordel for at langsiktige vurderinger legges til grunn for disponeringen. P\u00e5 samme m\u00e5te skal enheter ogs\u00e5 f\u00e5 med seg et eventuelt merforbruk (underskudd) til inndekning p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. I 2008 er det fremf\u00f8rt merforbruk fra 21 resultatenheter med til sammen 13,651 mill. kroner, og det er avsatt mindreforbruk fra de \u00f8vrige resultatenhetene med til sammen 30,930 mill. kroner. Ovennevnte resultat indikerer at det har v\u00e6rt gjennomg\u00e5ende god \u00f8konomistyring i de fleste enheter. Av merforbruket p\u00e5 13,651 mill. kroner, har 10,5 mill. kroner sammenheng med et for h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 i forhold til budsjettrammen i pleie og omsorg. Budsjettavvikene for alle virksomhetsomr\u00e5der er kommentert pr. virksomhetsomr\u00e5de i del II i \u00e5rsberetningen, og det henvises dit for mer detaljert forklaring til merforbruk/mindreforbruk Befolkningsutviklingen Den 1. januar 2009 var Ringsakers innbyggertall \u00d8kningen i antall innbyggere i 2008 var 258, som er en vekst p\u00e5 0,80. F\u00f8dselsoverskuddet var 60, netto innvandring 108 og netto innenlands innflytting 88. Veksten i Ringsaker sammenlignes med nabokommunene. Lillehammer har sterkest vekst med 1,27 prosent, Elverum 1,14 prosent, Gj\u00f8vik 1,10 prosent, Stange 0,86 prosent og Hamar 0,84 prosent. Befolkningsutvikling i Ringsaker i 2007 og Endring Folketallet 1. januar F\u00f8dte D\u00f8de F\u00f8dselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting (innenlands) Utflytting (innenlands) Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Folketallet 31. desember For landet under ett \u00f8kte folketallet i 2008 med (1,31 prosent), og ved \u00e5rsskiftet var det registrert bosatte i Norge. Dette er den st\u00f8rste \u00e5rlige tilveksten i folketallet som noen gang er registrert, flere enn i det tidligere topp\u00e5ret Innflyttingsoverskuddet fra utlandet, , sto for 70 prosent av folketilveksten. Som i 2007, var det f\u00f8dselsoverskudd i alle fylkene i landet, unntatt Hedmark, Oppland og Telemark. F\u00f8dselsoverskuddet var st\u00f8rst i Oslo, med flere f\u00f8dte enn d\u00f8de Oversikt over kommunens personalressurser Tabellen nedenfor viser omfang og fordeling av personalressursene etter gjeldende inndeling i virksomhetsomr\u00e5der/resultatenheter. \u00c5RSBERETNING\n til inndekning p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. I 2008 er det fremf\u00f8rt merforbruk fra 21 resultatenheter med til sammen 13,651 mill.\")\n\n\n\n8 Midlertidige stillinger: Antall Andel L\u00f8nn i gj.snitt L\u00f8nnsforskjell Kvinne ,9 % ,5 % Mann ,1 % Totalt ,0 % Tabellen over viser kj\u00f8nnsfordelingen av antall ansatte i midlertidige stillinger, inkludert personer i engasjement, vikarer for faste ansatte og vikarer i ledig hjemmel. Tabellen viser at nesten 86 % av de midlertidig ansatte er kvinner og at de i gjennomsnitt tjener 3,5 % mindre enn menn i midlertidige stillinger. Tabellene under viser kj\u00f8nnsfordelingen av antall fast ansatte fordelt p\u00e5 virksomhetsomr\u00e5der samt for ulike l\u00f8nnsforhandlingskapitler og stillingsniv\u00e5er. Faste stillinger pr virksomhetsomr\u00e5de: Virksomhetsomr\u00e5de Kj\u00f8nn Antall Andel L\u00f8nn i gj.snitt L\u00f8nnsforskjell 11 Adm. og fellesutgifter Kvinne 41 53,2 % ,3 % Mann 36 46,8 % Barnehage Kvinne ,1 % ,2 % Mann 3 1,9 % Undervisning Kvinne ,6 % ,8 % Mann ,4 % Pleie og omsorg Kvinne ,9 % ,4 % Mann ,1 % Barnevern Kvinne 32 84,2 % ,4 % Mann 6 15,8 % Sosiale tjenester Kvinne 17 68,0 % ,7 % Mann 8 32,0 % Helsestasjoner Kvinne 37 94,9 % ,3 % Mann 2 5,1 % Kultur og fritid Kvinne 20 58,8 % ,7 % Mann 14 41,2 % Kulturskole Kvinne 11 68,8 % ,7 % Mann 5 31,3 % Bibliotek Kvinne ,0 % Brann Kvinne 1 1,3 % ,5 % Mann 76 98,7 % Landbruk Kvinne 2 15,4 % ,0 % Mann 11 84,6 % Teknisk drift Kvinne 9 18,4 % ,0 % Mann 40 81,6 % Kart og byggesak Kvinne 5 29,4 % ,8 % Mann 12 70,6 % Kemnerkontoret Kvinne 12 85,7 % ,3 % Mann 2 14,3 % Servicesenteret Kvinne 10 76,9 % ,1 % Mann 3 23,1 % Renhold Kvinne ,6 % ,3 % Mann 11 6,4 % Bygg og eiendom Kvinne 4 9,5 % ,8 % Mann 38 90,5 % Totalt \u00c5RSBERETNING 2008\n\n\n\n10 Tabellen over viser ansatte i faste stillinger uten s\u00e6rskilt krav om utdanning. Tabellen viser at det en overvekt av kvinner som er ufagl\u00e6rte. L\u00f8nnsforskjellene er sm\u00e5 for denne gruppen. Fagarbeiderstillinger og tilsvarende fagarbeiderstillinger: Antall Andel L\u00f8nn i gjennomsnitt L\u00f8nnsforskjell Kvinne ,2 % ,1 % Mann ,8 % Totalt ,0 % Tabellen over viser fagarbeiderstillinger og stillinger tilsvarende fagarbeiderstillinger. Det er en stor overvekt kvinner i nevnte stillinger. L\u00f8nnsforskjellene er relativt sm\u00e5. Stillinger med krav om h\u00f8yskoleutdanning: Antall Andel L\u00f8nn i gjennomsnitt L\u00f8nnsforskjell Kvinne ,0 % ,0 % Mann 38 13,0 % Totalt ,0 % Tabellen over viser ansatte i stillinger med krav om h\u00f8yskoleutdanning. Det er en stor overvekt kvinner i denne gruppen. Menn tjener noe mer enn kvinner. I kommunens motivasjonsm\u00e5ling (m\u00e5ling av medarbeidertilfredshet) for 2008 ble det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om de ansatte er forn\u00f8yd med l\u00f8nnen de f\u00e5r i forhold til den jobben de gj\u00f8r. Unders\u00f8kelsen viser at kvinner er noe mer forn\u00f8yd med l\u00f8nnen sin enn menn, jf. tabellen under. I hvilken grad er du forn\u00f8yd med l\u00f8nnen din i forhold til jobben du gj\u00f8r? Liten grad Stor grad Total Kvinne 46 % 54 % 100 % Mann 49 % 51 % 100 % Total 46 % 54 % 100 % Kj\u00f8nnsfordeling og arbeidstid Ansatte i faste stillinger Intervall Kvinne Andel Mann Andel Totalt stillingsprosent 0 24,99 % ,2 % ,8 % ,0 % 25 49,99 % ,9 % 50 15,1 % ,0 % 50 74,99 % ,1 % 47 7,9 % ,0 % 75 99,99 % ,3 % 19 5,7 % ,0 % 100 % ,9 % ,1 % ,0 % Totalt ,0 % ,0 % ,0 % Tabellen over viser antall ansatte i faste stillinger fordelt p\u00e5 stillingsst\u00f8rrelse. Det er en overvekt av kvinner sammenliknet med kvinneandelen totalt for deltidsstillinger med stillingsprosent mellom 25 og 100 %. For heltidsstillinger og deltidsstillinger med stillingsprosent under 25 % er kvinneandelen lavere enn den totale kvinneandelen. Av kommunes faste ansatte er 30,5 % tilsatt i en heltidsstilling og 69,5 % tilsatt i en deltidsstilling. For kvinner er tallene 24,3 % i heltidsstilling og 75,7 % i deltidsstilling. For menn er fordelingen 53,9 % i heltidsstilling og 46,1 % i deltidsstilling. 10 \u00c5RSBERETNING 2008\n\n\n\n12 Kj\u00f8nnsdelt sykefrav\u00e6rsstatistikk viser at sykefrav\u00e6ret er h\u00f8yere blant kvinner enn blant menn. Virksomhetsomr\u00e5det pleie og omsorg har det h\u00f8yeste sykefrav\u00e6r og har en h\u00f8y andel kvinner. Omsorgsfrav\u00e6r omfatter frav\u00e6r pga. sykt barn og foreldrepermisjon. Dette frav\u00e6ret er h\u00f8yest blant kvinner mellom 20 og 29 \u00e5r og h\u00f8yere blant kvinner enn blant menn. Andre forhold P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om de ansatte mener sin arbeidsplass er integrerende n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn, etnisk tilh\u00f8righet, religion osv, viser unders\u00f8kelsen at de ansatte i Ringsaker kommune stort sett mener dette. I hvilken grad er din arbeidsplass integrerende n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn, etnisk tilh\u00f8righet, religion osv? Liten grad Stor grad Total Kvinne 9 % 91 % 100 % Mann 11 % 89 % 100 % Total 10 % 90 % 100 % Blant kommunestyrets faste medlemmer er det 25 menn og 16 kvinner, dvs. en kvinneandel p\u00e5 39 %. I forhold til forrige valgperiode er antallet kvinner i kommunestyret \u00f8kt med tre. Formannskapet, komiteene, og kommunale nemnder og r\u00e5d er sammensatt med kj\u00f8nnsfordeling i samsvar med reglene i lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene. Likestillingstiltak Under redegj\u00f8res det for iverksatte og planlagte tiltak for \u00e5 bedre likestillingen mellom kvinner og menn i Ringsaker kommune. L\u00f8nnsarbeidet Kommunen har innf\u00f8rt en ordning med utarbeidelse av en l\u00f8nnsstrategiplan som rulleres i forkant av ny hovedtariffavtaleperiode. Som nevnt innledningsvis inneholder strategiplanen en m\u00e5lsetting om at arbeidsgiver skal arbeide m\u00e5lbevisst for at kvinner og menn f\u00e5r samme mulighet til l\u00f8nnsutvikling og avansement. Kriteriene som benyttes i lokale forhandlinger er kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale og skal benyttes slik at de fremmer likestilling. I forbindelse med de \u00e5rlige l\u00f8nnsforhandlingene utarbeides det som grunnlag for forhandlingene l\u00f8nnsstatistikk som viser l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn f\u00f8r og etter forhandlingene. Rekruttering I gjeldende personalpolitiske retningslinjer heter det f\u00f8lgende om rekruttering og likestilling: Kommunen arbeider for en jevnere kj\u00f8nnsfordeling innenfor alle yrkesgrupper, jf. handlingsplan for likestilling for Ringsaker kommune. S\u00e6rlig oppmerksomhet rettes mot leder- og mellomledersjiktet. For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let skal likestillingssp\u00f8rsm\u00e5let vurderes ved alle kunngj\u00f8ringer og ansettelser samt personalplanlegging, og etter- og videreutdanning. Kompetanseheving Det er en stor andel av kvinner i stillinger uten s\u00e6rskilt krav om utdanning i Ringsaker kommune og spesielt innen virksomhetsomr\u00e5det pleie og omsorg. Kurs med veilederbasert hjelpepleierutdanning ble sluttf\u00f8rt i 2007 og har i 2008 blitt videref\u00f8rt som helsefagarbeiderutdanning med 30 deltakere som vil v\u00e6re ferdigutdannet i l\u00f8pet av 2009 og v\u00e5ren M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre ufagl\u00e6rte innenfor virksomhetsomr\u00e5det og heve kompetansen blant de ansatte som igjen vil gi bedre tilbud til brukerne. Kompetanseheving innen pleie og omsorg vil kunne redusere det totale l\u00f8nnsgapet mellom kvinner og menn i kommunen ved at flere kvinner f\u00e5r h\u00f8yere kompetanse og dermed h\u00f8yere l\u00f8nn. Kommunen ser fremover en s\u00e6rlig utfordring knyttet til rekruttering av ledere i skole og barnehage. Skole- og barnehageledelse er et viktig innsatsomr\u00e5de for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8y kvalitet p\u00e5 tjenestetilbudet i skole og barnehage. Det er n\u00f8dvendig med kompetente, myndiggjorte, engasjerte og resultatbevisste ledere. Det er derfor iverksatt et rekrutteringsprogram der m\u00e5let er \u00e5 motivere egne ansatte til \u00e5 s\u00f8ke lederstillinger samt gi dem den n\u00f8dvendige kompetansen for \u00e5 kunne bli vurdert til slike stillinger i framtida. For tiden er det 34 deltakere p\u00e5 programmet, 25 kvinner og 9 menn. 12 \u00c5RSBERETNING 2008\n\n\n\n13 \u00c5rsarbeidstid/\u00f8nsketurnus Kommunestyret vedtok i desember 2006 \u00e5 gjennomf\u00f8re et prosjekt \u00e5rsarbeidstid/\u00f8nsketurnus i ett av pleie- og omsorgsdistriktene. M\u00e5let med prosjektet er at de ansatte som jobber turnus skal f\u00e5 st\u00f8rre innflytelse over egen arbeidstid, familieliv og sosialt liv. Dette for \u00e5 gi mer forn\u00f8yde ansatte, redusert sykefrav\u00e6r, bedre kvalitet p\u00e5 tjenesten overfor brukerne og \u00f8kt mulighet for \u00e5 beholde og rekruttere fagpersonell. I forbindelse med nevnte prosjekt ble det v\u00e5ren 2008 gjort en unders\u00f8kelse blant ansatte i omsorgsdistriktet om u\u00f8nsket deltid. 62 ansatte deltok i unders\u00f8kelsen hvorav 75 % jobbet i deltidsstilling. Resultatet av unders\u00f8kelsen var at 50 % av de deltidsansatte \u00f8nsket \u00f8kt stillingsst\u00f8rrelse. Av de som har deltidsstilling, men som ikke \u00f8nsket \u00f8kt stillingsst\u00f8rrelse, ble helsemessige \u00e5rsaker oppgitt som \u00e5rsak. Ufrivillig deltid Som en videref\u00f8ring av ovennevnte prosjekt vedtok kommunestyret i desember 2008 \u00e5 be r\u00e5dmannen legge til rette for at flest mulig av de ansatte som \u00f8nsker det, blir tilbudt 100 % stillinger i l\u00f8pet av planperioden. Full stilling b\u00f8r v\u00e6re en rettighet, deltidsstilling en mulighet. R\u00e5dmannen ble bedt om \u00e5 utrede hvordan dette kan muliggj\u00f8res slik at kommunestyret f\u00e5r saken til behandling i Arbeidsgiverpolitisk dokument Det p\u00e5g\u00e5r for tiden et arbeid med \u00e5 lage et arbeidsgiverpolitisk dokument for Ringsaker kommune. Det er nedsatt et partssammensatt utvalg som skal utvikle et styringsdokument som skal erstatte deler av de personalpolitiske retningslinjene. En av m\u00e5lsettingene med et arbeidsgiverpolitisk dokument er \u00e5 legge til rette for likestilling mellom kj\u00f8nn, mangfold i alderssammensetning, mangfold i etnisk bakgrunn og inkludering av ansatte med redusert funksjonsevne. Dokumentet forventes \u00e5 komme til politisk behandling i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r Det samme utvalget vil utarbeide et seniorpolitisk dokument i l\u00f8pet av 1. halv\u00e5r Dette dokumentet vil komme til behandling samtidig med det arbeidsgiverpolitiske dokumentet Sykefrav\u00e6r I 2008 er sykefrav\u00e6ret \u00f8kt med 0,2 prosentenheter, og samlet for organisasjonen var sykefrav\u00e6ret p\u00e5 9,3 prosent. Sykefrav\u00e6r i prosent Sykefrav\u00e6r 8,5 7,8 8,3 9,5 11,0 8,5 8,4 9,7 9,1 9,3 Kommunen har som m\u00e5l at det samlede sykefrav\u00e6ret skal v\u00e6re lavere enn landsgjennomsnittet. I 2008 var samlet sykefrav\u00e6r blant de ansatte i Ringsaker kommune 9,3 %. Gjennomsnittet for kommunene i landet for 2008 er forel\u00f8pig ikke kjent. Det har v\u00e6rt jobbet systematisk med sykefrav\u00e6rsarbeid i organisasjonen. De lokale HMS-utvalgene har avgitt \u00e5rsrapporter om sitt arbeid. Rapportene viser at det arbeides godt med helse, milj\u00f8 og sikkerhet ute i enhetene. Sykefrav\u00e6ret er som ledd i BMS-rapporteringen vist for hver enkelt enhet i del II i \u00e5rsberetningen. \u00c5RSBERETNING\n\n\n15 1.3 \u00d8konomisk analyse Generelt Gjennom den \u00f8konomiske analysen redegj\u00f8res det for utviklingen i kommunens \u00f8konomi med grunnlag i de transaksjoner som er registrert i 2008-regnskapet. Analysen tar utgangspunkt i hovedst\u00f8rrelser og sentrale n\u00f8kkeltall fra regnskapet. For bedre \u00e5 kunne illustrere kommunens \u00f8konomiske utvikling og status ved utgangen av 2008 vises sammenlignbare tallst\u00f8rrelser for perioden Kommunens regnskap best\u00e5r av balanseregnskapet, driftsregnskapet, investeringsregnskapet, \u00f8konomiske oversikter og noter. Balanseregnskapet er en oppstilling over kommunens \u00f8konomiske status pr for regnskaps\u00e5ret. Balansen viser p\u00e5 den ene siden kommunens bokf\u00f8rte eiendeler og p\u00e5 den andre siden bokf\u00f8rt gjeld og egenkapital. I drifts- og investeringsregnskapet registreres all anskaffelse og all anvendelse av midler i l\u00f8pet av \u00e5ret. Driftsregnskapet viser kommunens driftsutgifter/ -inntekter og finansutgifter/-inntekter, mens investeringsregnskapet viser \u00e5rets investeringsutgifter inkl. utl\u00e5n og aksjekj\u00f8p med tilh\u00f8rende finansiering. Drifts- og investeringsregnskapet er i oppbygging og innhold samsvarende med budsjettet. \u00c5rsregnskapsheftet inneholder obligatoriske regnskapsskjemaer og \u00f8konomiske oversikter for henholdsvis driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Videre f\u00f8lger i regnskapsheftet til sammen 27 noter over bl.a. endring arbeidskapital, pensjonskostnader, garantiansvar, kapitalkonto, investeringsoversikt, likviditetsreserve mv. Dessuten er det inntatt et detaljert drifts-, investerings- og balanseregnskap Sentrale forhold i 2008 Kommunens \u00f8konomi har utviklet seg positivt i l\u00f8pet av Dette tydeliggj\u00f8res i driftsregnskapet ved et positivt netto driftsresultat p\u00e5 59,767 mill. kroner, og i balanseregnskapet ved en positiv endring av arbeidskapitalen p\u00e5 53,026 mill. kroner. Det er allikevel forhold ved \u00f8konomien som bidrar til \u00e5 dempe det positive inntrykket. Innenfor pleie- og omsorgstjenesten er det fortsatt store utfordringer med \u00e5 tilpasse aktiviteten til den vedtatte budsjettrammen. En \u00f8kning av antallet brukere generelt og en sterk vekst i antallet ressurskrevende tjenester spesielt kombinert med et h\u00f8yt sykefrav\u00e6r og utstrakt bruk av ekstrahjelp og overtid har gjort det vanskelig \u00e5 planlegge og styre ressursbruken p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. I l\u00f8pet av 2008 ble omsorgsdistriktene tilf\u00f8rt til sammen 13,544 mill. kroner gjennom behandlingen av 1. og 2. tertialrapport for \u00e5 dekke den \u00f8kte aktiviteten innen pleie og omsorg. Omsorgsdistriktenes opprinnelig budsjetter ble ogs\u00e5 styrket med om lag 7 mill. kroner i Det er fortsatt grunn til \u00e5 v\u00e6re bekymret over utviklingen av kommunens andel av de frie inntektene i og med at denne er sterkt knyttet til befolkningsveksten i kommunen. Ringsaker har de senere \u00e5rene hatt en klart lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Nye innbyggertall pr viser en positiv utvikling for Ringsaker, men befolkningsveksten er fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet, 0,80 % mot 1,31 % for landet. Kommunens skatteinntekter pr innbygger utgj\u00f8r dessuten bare 72,8 % av gjennomsnittlige skatteinntekter pr innbygger i landet og kompenseres med 55 % av avviket i forhold til landsgjennomsnittet samt et tillegg p\u00e5 35 % for skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet. I sum inneb\u00e6rer disse forholdene at kommunens frie inntekter f\u00e5r en lavere vekst enn landsgjennomsnittet. I 2008 ble 61,52 % av de totale driftsutgiftene finansiert ved frie inntekter. Skatte- og rammetilskuddsgraden har hatt en negativ utvikling i perioden og fra En nedgang i skatte- og rammetilskuddsgraden inneb\u00e6rer at en st\u00f8rre del av driftsutgiftene m\u00e5 finansieres med andre inntekter som brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, refusjoner og overf\u00f8ringer. Kommunens driftslikvider har \u00f8kt fra 162,465 mill. kroner til 194,057 mill. kroner gjennom \u00e5ret. Den delen av egenkapitalen som finansierer den frie likviditeten (likviditetsreserven), st\u00e5r bokf\u00f8rt med 59,846 mill. kroner pr Kommunens langsiktige gjeld har \u00f8kt med hele 131,04 mill. kroner i l\u00f8pet av 2008, og utgj\u00f8r ved utgangen av \u00e5ret 1.045,348 mill. kroner. Renter og avdrag har \u00f8kt med 14,579 mill. kroner, og utgj\u00f8r 103,925 mill. kroner ved utgangen av L\u00e5n binder dermed en stadig st\u00f8rre andel av kommunens driftsinntekter til renter og avdrag. Renter og avdrag utgjorde 6,47 % av driftsinntektene i 2008, som er en \u00f8kning fra 5,92 % i \u00c5RSBERETNING\n\n\n\n16 1.3.3 Driftsregnskapet Kommunen hadde i 2008 totale driftsinntekter p\u00e5 1.591,285 mill. kroner, og fikk et netto driftsresultat p\u00e5 59,767 mill. kroner. I tabellen under vises disponeringen av netto driftsresultatet i 2008 (bel\u00f8p i kr). Overf\u00f8rt til finansiering av investeringer Mindreforbruk i enhetene - avsatt til disposisjonsfond Merforbruk i enhetene - dekket av disposisjonsfond \u00d8vrige netto avsetninger til disposisjonsfond Netto avsetning bundne fond (statstilskudd m.m.) Avsetning til likviditetsreserven Regnskapsmessig overskudd 4 Sum disponering av netto driftsresultat Sammenholdt med et negativt budsjettert (revidert) netto driftsresultat p\u00e5 80,909 mill. kroner er det et positivt budsjettavvik i driftsresultatet p\u00e5 140,675 mill. kroner. Det er flere forhold som har bidratt til dette avviket, herunder i betydelig grad rent regnskapstekniske forhold. Virksomhetsomr\u00e5dene samlet fikk et positivt budsjettavvik korrigert for avsetninger og bruk av avsetninger p\u00e5 netto 35,871 mill. kroner. Av dette utgjorde merinntekter fra momskompensasjon knyttet til investeringer 17,606 mill. kroner. Skatt og rammetilskudd ble 2,864 mill. kroner h\u00f8yere enn revidert budsjett, og generelle statstilskudd m.m. ble 1,305 mill. kroner h\u00f8yre enn budsjettert. Renteinntekter og utbytte viser et positivt budsjettavvik p\u00e5 8,928 mill. kroner, mens renteutgifter og avdrag p\u00e5 l\u00e5n ble 1,836 mill. kroner lavere enn revidert budsjett. Netto premieavvik bidro positivt med 16,220 mill. kroner. Det oppst\u00e5r et regnskapsteknisk avvik p\u00e5 netto driftsresultat n\u00e5r interne finanstransaksjoner blir utgifts-/inntektsf\u00f8rt mens tilsvarende poster i budsjettet ligger som ordin\u00e6re driftsutgifter/-inntekter. Reserverte tilleggsbevilgninger st\u00e5r rent regnskapsteknisk for et positivt avvik p\u00e5 88,990 mill. kroner. Dette har sammenheng med at disse midlene etter \u00f8konomireglementets 3.6 skal avsettes til egne disposisjonsfond. Vedtak om tilleggsbevilgninger regnskapsf\u00f8res som bruk av disse disposisjonsfondene. De to p\u00e5f\u00f8lgende diagrammene viser fordelingen av driftsregnskapet ved hjelp av arter; f\u00f8rst inntektsartene og deretter utgiftsartene. Skatt p\u00e5 inntekt og formue 32,2% Eiendomsskatt 2,2 % Andre inntekter 0,1% Salgsinntekter 8,3% Brukerbetalinger 4,5% Refusjoner 13,9% Andre overf\u00f8ringer 0,2% Andre statlige overf\u00f8ringer 9,7% Rammetilskudd 28,9% Figuren over viser fordelingen av regnskapsf\u00f8rte driftsinntekter med kr 1.591,285 mill. kroner. 16 \u00c5RSBERETNING 2008\n\n\n\n18 For n\u00e6rmere informasjon om omfang av prosjektene i investeringsregnskapet vises det til \u00e5rsregnskapets detaljerte prosjektoversikt i note 12, hvor medg\u00e5tt bel\u00f8p med tilh\u00f8rende finansiering er vist pr prosjekt. I tillegg er det redegjort kort for investeringsaktiviteten i 2008 b\u00e5de under kapitlene 2.14 Teknisk drift og 2.19 Bygg og eiendom Finansieringsanalyse Tallene i oppstillingene under er hentet fra hovedoversikter for drifts- og investeringsregnskapet slik disse er vist i \u00e5rsregnskapsheftet. Tallene vises for perioden Finansieringsanalysen gir uttrykk for hvordan midler er anskaffet og p\u00e5 hvilken m\u00e5te disse midlene er benyttet. Det er to sentrale resultatbegreper i driftsregnskapet; brutto driftsresultat og netto driftsresultat. Brutto driftsresultat viser det \u00f8konomiske resultatet av kommunens ordin\u00e6re driftsvirksomhet f\u00f8r det tas hensyn til finansposter, som renteutgifter- og inntekter, avdrag p\u00e5 l\u00e5n og utl\u00e5n. Det finansielle kravet i kommuneloven er at brutto driftsresultat i st\u00f8rrelse m\u00e5 v\u00e6re stort nok til \u00e5 dekke netto finansutgifter samt n\u00f8dvendige avsetninger. St\u00f8rrelsen p\u00e5 netto driftsresultat gir uttrykk for hvilke driftsinntekter kommunen har tilbake etter at driftsutgifter og netto finansutgifter er dekket. Resultatbegrepet viser dermed hvilke midler kommunen, gjennom den l\u00f8pende drift, har frigjort til investeringer og avsetninger. Finansieringsanalyse (bel\u00f8p i kr) I. Drift Driftsinntekter Driftsutgifter =Brutto driftsresultat Renteinntekter Mottatte avdrag form.l\u00e5n Renteutgifter Avdrag p\u00e5 l\u00e5n og utl\u00e5n Motpost KOSTRA-avskr =Netto driftsresultat II. Investeringer +Investeringsutgifter/overf Netto utl\u00e5n og aksjekj\u00f8p Renter/avdrag form.l\u00e5n Investeringsinntekter = Netto finansieringsbehov\u00b9 III. Finansiering +Bruk av l\u00e5n Bruk av arbeidskapital \u00d8kning i arbeidskapital = Sum \u00b9 Netto finansieringsbehov = Investeringsutgifter + Utl\u00e5n + Renter/avdrag formidlingsl\u00e5n - Investeringsinntekter - Netto driftsresultat 2 Denne \u00f8kningen i arbeidskapitalen er den del av endringen som er for\u00e5rsaket av transaksjoner (utgifter, inntekter, utbetalinger og innbetalinger) i drifts- og investeringsregnskapet. Finansieringsanalysen viser et brutto driftsresultat p\u00e5 12,330 mill. kroner som er differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter. N\u00e5r en tar hensyn til netto finanstransaksjoner f\u00e5r en et netto driftsresultat p\u00e5 59,767 mill. kroner. Tar en hensyn til netto investeringer, ender kommunen opp med et netto finansieringsbehov p\u00e5 155,95 mill. kroner. I 2007 endte kommunen opp met et negativt netto finansieringsbehov p\u00e5 111,735 mill. kroner som skyldtes at kommunen mottok en utbetaling p\u00e5 148,277 mill. kroner etter en kapitalnedsettelse i Eidsiva Energi AS. 18 \u00c5RSBERETNING 2008\n\n\n\n19 Driftsst\u00f8rrelser i % av driftsinntekter Brutto driftsresultat 4,52 2,16 0,01 2,55 1,82 5,30 3,10 0,77 - Netto renteutgifter -2,64-2,15-3,19-8,58-1,50-1,93-2,78-3,90 - Netto avdrag og utl\u00e5n 2,39 2,45 2,95 3,10 3,19 3,17 3,47 3,55 + Motpost KOSTRA-avskr. 2,13 2,19 2,30 2,32 2,65 2,69 2,68 2,63 = Netto driftsresultat 6,90 4,05 2,55 10,35 2,78 6,75 5,09 3,76 Netto resultatgrad viser hvor stort netto driftsresultat er i forhold til driftsinntekter. I 2008 var netto resultatgrad 3,76 %, mens normtallet for en sunn kommune\u00f8konomi er 3 %. En lavere resultatgrad vil i utgangspunktet ikke frigj\u00f8re tilstrekkelig midler til avsetninger og fremtidige investeringer. Over tid vil dette p\u00e5virke egenkapitalsituasjonen og dermed l\u00e5nefinansieringsgraden. For \u00e5 kunne sammenligne netto driftsresultat over tid er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at regnskapsreglene for f\u00f8ring av kommunale pensjonsutgifter ble endret i 2002 ved at kommunens netto premieavvik ved pensjonsordningene i KLP og SPK er regnskapsf\u00f8rt i driften. Premieavviket er differansen mellom netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie. Hvis kommunen har betalt en h\u00f8yere premie enn beregnet pensjonskostnad p\u00e5virker dette netto driftsresultat positivt. Premieavviket amortiseres over ett \u00e5r, noe som inneb\u00e6rer at det utlignes i regnskapet \u00e5ret etter. I 2008 er netto driftsresultat p\u00e5virket negativt av et positivt premieavvik fra 2007 p\u00e5 10,175 mill. kroner og positivt av et positivt avvik i 2008 p\u00e5 26,395 mill. kroner. Premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift har p\u00e5virket netto driftsresultat i 2008 positivt med til sammen 16,220 mill. kroner. I tabellen under er netto driftsresultat vist b\u00e5de uten og med korreksjoner for utbytte fra Eidsiva Energi AS og Vangsveien 73 AS, og korreksjon for premieavviket ved kommunens pensjonsordninger. Korrigert for inntektsf\u00f8rt utbytte fra Eidsiva Energi AS og Vangsveien 73 AS p\u00e5 44,706 mill. kroner er resultatgraden 0,95 %. Ytterligere korreksjon for premieavviket inneb\u00e6rer en reduksjon av netto resultatgrad til 0,07 %. Nedenfor er vist utviklingen av korrigert netto driftsresultat over tid. Netto driftsresultat (bel\u00f8p i kr ) Netto driftsresultat Utbytte fra Eidsiva Energi: Renter fra l\u00e5n til Eidsiva Energi: = Korrigert netto driftsresultat Netto premieavvik = Korrigert netto driftsresultat Tabellen viser at for f\u00f8rste gang siden 2003 fikk kommunen et negativt korrigert netto driftsresultat dersom en trekker ut utbytte og premieavviket. I 2008 var kommunen avhengig av utbytte fra Eidsiva Energi AS for \u00e5 finansiere den l\u00f8pende driften. Uten dette utbytte ville kommunen hatt et negativt netto driftsresultat, og konsekvensen ville v\u00e6rt at kommunens egenkapital ville blitt redusert. Det er derfor grunn til \u00e5 uttrykke noe bekymring for kommunens driftsniv\u00e5, som for tiden er h\u00f8yere enn de l\u00f8pende driftsinntektene. Frie inntekter i % av sum driftsutgifter Skattedekningsgrad i % 37,31 36,64 37,08 39,11 38,06 37,78 34,35 32,40 Skatte- og rammetilskuddsgrad i % 66,99 64,95 64,57 63,81 64,06 66,97 63,62 61,52 \u00c5RSBERETNING\n\n\n\n20 Skattedekningsgraden viser hvor stor del av sum driftsutgifter som blir finansiert ved skatteinntektene, mens skatte- og rammetilskuddsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av frie inntekter. Tabellen viser at skattedekningsgraden har hatt en negativ utvikling siden Skatte- og rammetilskuddsgraden har hatt en negativ utvikling i perioden og fra 2007 til Dette inneb\u00e6rer at en st\u00f8rre del av driftsutgiftene m\u00e5 finansieres med andre inntekter som for eksempel brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, refusjoner og overf\u00f8ringer fra andre. Dette skaper mindre handlingsrom for kommunen, og kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 at aktiviteten er for h\u00f8y i forhold til den \u00f8konomiske situasjonen. Det kan ogs\u00e5 medf\u00f8re at det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en \u00f8kning i tjenestetilbudet. Dette m\u00e5 i tilfelle skje gjennom omprioriteringer og effektivisering. Investeringstall i % av driftsinntekter Brutto investeringsutgifter 5,64 6,58 12,73 13,46 15,55 9,02 8,84 14,21 Netto finansieringsbehov 1-2,80 2,54 11,76 1,60 14,38 7,76-7,45 9,80 \u00b9 Netto finansieringsbehov = Investeringsutgifter + Utl\u00e5n/aksjer + Renter/avdrag formidlingsl\u00e5n - Investeringsinntekter - Netto driftsresultat. I 2008 utgjorde brutto investeringsutgifter 14,21 % av driftsinntektene. Fylkesmannen har tidligere uttalt at brutto investeringsutgifter ikke b\u00f8r utgj\u00f8re mer enn 15 % av de totale driftsinntektene. Tabellen over viser at kommunen er tett opp til dette normtallet. Det samlede investeringsniv\u00e5et har ligget relativt h\u00f8yt de siste \u00e5rene. Rene investeringsprosjekter utgjorde til sammen 226,086 mill. kroner i 2008, mens det i 2007 var p\u00e5 132,460 mill. kroner. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 hele 93,626 mill. kroner fra De samlede investeringsutgifter utgjorde 253,592 mill. kroner i 2008 mot 139,830 mill. kroner i Investeringsinntekter utgjorde 37,875 mill. kroner i 2008 mot 175,227 mill. kroner i De h\u00f8ye investeringsinntektene i 2007 skyldtes at kommunen mottok en utbetaling p\u00e5 148,277 mill. kroner etter en kapitalnedsettelse i Eidsiva Energi AS. For en detaljert oversikt over alle investeringer med finansiering henvises det til note 12 i \u00e5rsregnskapsheftet. Tabellen under viser hvordan kommunens investeringer andelsmessig er finansiert med henholdsvis l\u00e5n og egenkapital siden Evne til finansiering av netto investeringer\u00b9, andeler i % Fremmedkapital 47,46 60,08 87,22 70,85 79,00 42,08-289,33 97,30 Egenkapital 52,54 39,92 12,78 29,15 21,00 57,92 389,33 2,70 \u00b9 Netto investeringer omfatter kommunens eget finansieringsbehov, dvs. investeringsutgifter + utl\u00e5n, aksjer, renter/avdrag - investeringsinntekter. Fra og med 2001 har en i begrepet tatt med transaksjoner vedr. formidlingsl\u00e5n, mens disse tidligere ble f\u00f8rt i driftsregnskapet. Den spesielt h\u00f8ye egenkapitalandelen i 2007 kommer av at utbetalingen fra Eidsiva Energi AS p\u00e5 148,277 mill. kroner er f\u00f8rt som en investeringsinntekt og at kommunen da kom ut med et negativt netto finansieringsbehov. 101,7 mill. kroner av denne utbetalingen ble avsatt til investeringsfondet i Korrigert for dette forholdet blir fremmedkapitalandelen 90,68 % og egenkapitalandelen 9,32 % i For \u00e5 finansiere de samlede investeringsutgiftene p\u00e5 253,592 mill. kroner i 2008 ble det brukt l\u00e5nemidler for 209,899 mill. kroner. Investeringsinntekter i form av salg av fast eiendom, statstilskudd, overf\u00f8ringer m.m. utgjorde 37,875 mill. kroner. Tabellen over viser at i 2008 ble bare 2,7 % av kommunens eget finansieringsbehov finansiert med egenkapital. I 2008 utgj\u00f8r bruk av l\u00e5n 97,3 % av investeringene i anleggsmidler. Fylkesmannen har tidligere uttalt at selvfinansieringsgraden b\u00f8r ligge p\u00e5 1/3 for \u00e5 unng\u00e5 at rente- og avdragsbelastningen ikke reduserer kommunens \u00f8konomiske handlefrihet. L\u00e5n binder en stadig st\u00f8rre andel av driftsinntektene til avdrag og renter. Som finansieringsanalysen viser, \u00f8kte avdrag p\u00e5 l\u00e5n inkl. utl\u00e5n med 4,553 mill. kroner fra 2007 til 2008, og utgjorde 56,992 mill. kroner i I perioden fra 2001 til 2008 har l\u00e5neavdrag \u00f8kt med 30,82 mill. kroner, som er mer enn en 20 \u00c5RSBERETNING 2008\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e875b92-51d4-4205-b7a5-8c45badd8e65"} +{"url": "http://tomegeland.blogspot.com/2010_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:05Z", "text": "## s\u00f8ndag 19. september 2010\n\n### Frihet er mer enn ord\n\n*F\u00f8lgende innlegg st\u00e5r p\u00e5 trykk i Aftenposten i dag, s\u00f8ndag 19. september 2010, som ledd i en kampanje i regi av Norske PEN og Aftenposten der det settes fokus p\u00e5 ofre for brudd p\u00e5 ytringsfrihet. \u00a0*\n\n\u00a0\u00a0\n\n\n \n**Jeg kjenner deg ikke**, Adnan Hassanpour. For deg er jeg en fremmed.\n\n \nBegge er vi brukere av ord. For meg er det ufarlig. Et yrke. For deg er det et kall p\u00e5 liv og d\u00f8d.\n\n \nDu har bakgrunn som journalist, redakt\u00f8r og forfatter. Det har jeg ogs\u00e5. Men du er iranskkurdisk. Jeg er norsk. Det kan bety forskjellen p\u00e5 liv og d\u00f8d, frihet og fangenskap. \u00a0\u00a0\n\n \nDen islamske revolusjonsdomstolen i Iran d\u00f8mte deg til d\u00f8den i 2007. Som skribent og menneskerettighetsaktivist er du ikke bare en trussel mot nasjonale interesser. Du er en fiende av Gud \u2013 p\u00e5st\u00e5r dine dommere. \u00a0\n\n \nSlik kan politikk, statsinteresser og religion g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd. Opp gjennom historien har mange maktmennesker misbrukt sin gud.\u00a0 \n\n \n\n**Hva er din angivelige forbrytelse?** Du har uttrykt din mening \u2013 i full offentlighet \u2013 om kurdernes k\u00e5r. Du har skrevet artikler om undertrykkelsen av kurdere i Iran. Du har skrevet en bok om kurdisk historie. Du lot deg intervjue av radiostasjonen Voice of America. Til slutt kom soldatene og hentet deg. Regimet hadde f\u00e5tt nok. Nok av dine ord, dine meninger, dine ytringer. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n \nSelv om d\u00f8dsdommen senere ble omgjort til ti \u00e5rs fengsel, har ikke myndighetene gitt opp kampen for \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 tie. Du anklages for \u00e5 ha bedrevet spionasje og \u00e5 samarbeide med forbudte partier. If\u00f8lge din advokat foreligger det ingen bevis. Personlig er jeg ikke i tvil om hvem jeg velger \u00e5 tro p\u00e5.\n\n \nRundt om i verden er det mange som taler din sak. PEN, Amnesty og Reportere uten grenser er bare tre av organisasjonene som fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 deg frigitt.\n\n \n**Jeg f\u00f8ler meg privilegert** som lever i et land der jeg ustraffet kan skrive disse ordene til deg. I seg selv betyr dette brevet neppe noe fra eller til. Men hvis tusener p\u00e5 tusener av r\u00f8ster taler opp \u2013 for din sak, for alle som sitter fengslet for \u00e5 ytre sine meninger \u2013 kan det kanskje g\u00e5 opp for dine dommere og deres likemenn at det frie ord har en egenverdi og at frihet handler om mer enn ord.\n\n \n\nFaktaopplysninger\n\n \nNavn: Adnan Hassanpour.\n\nAlder: 28 \u00e5r.\n\nFengslet i Iran 25. januar 2007.\n\nHvor lenge: Den opprinnelige d\u00f8dsdommen ble omst\u00f8tt til ti \u00e5rs fengsel.\n\nHvorfor: If\u00f8lge domstolen er han en spion, en trussel mot nasjonale interesser og en fiende av Gud. Hans st\u00f8ttespillere fremholder at han er fengslet for \u00e5 uttrykke seg offentlig til fordel for kurdernes sak.\n\n \n## mandag 6. september 2010\n\n**F\u00f8lgende opprop \u2013 signert styret i Den norske Forfatterforening (bildet) og over 260 av Norges ledende skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfattere \u2013 st\u00e5r i dag p\u00e5 trykk i Aftenposten:**\n\n*****Til den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen\\!*\n\nI mer enn 40 \u00e5r har merverdiavgiftsfritaket p\u00e5 b\u00f8ker v\u00e6rt en av b\u00e6rebjelkene i en vellykket norsk litteraturpolitikk. Norsk litteratur leses som aldri f\u00f8r, b\u00e5de innenfor og utenfor landets grenser. Merverdiavgiftsfritaket har gitt litteraturen v\u00e5r gode muligheter for langsiktig utvikling.\n\nN\u00e5r den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen innf\u00f8rer merverdiavgift p\u00e5 litteraturen gjennom e-boka, gambler de med hele den norske litteraturens fremtid. \u00a0E-boka gj\u00f8r at engelsk og annen utenlandsk litteratur er tilgjengelig for norske lesere med et tastetrykk, og til priser den norske bokbransje i utgangspunktet er sjansel\u00f8se til \u00e5 konkurrere mot.\n\nIstedenfor \u00e5 tilrettelegge for utviklingen av e-bok med norsk innhold, setter man den norske e-boka i en umulig konkurransesituasjon ved \u00e5 gj\u00f8re den 25 % dyrere enn n\u00f8dvendig.\n\nNorske lesere og norsk litter\u00e6rt mangfold kommer til \u00e5 betale prisen\\!\n\nForfatterne ber den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen besinne seg. Bevar mulighetene for en mangfoldig litteratur p\u00e5 norsk, uansett hvilket format den gis ut i.\n\n***Styret i Den norske Forfatterforening***\n\n*Anne Oterholm (leder) \u00a0- \u00a0Sigmund L\u00f8v\u00e5sen (nestleder) \u00a0- \u00a0*\n\n*Henning H. Bergsv\u00e5g \u00a0- \u00a0 Tom Egeland \u00a0- \u00a0 Torgrim Eggen \u00a0- \u00a0*\n\n*Henrik Hovland \u00a0- \u00a0Ann Kavli \u00a0- \u00a0Eli Sol Vallersnes*\n\n**Oppropet er videre underskrevet av f\u00f8lgende 260 norske skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfattere:**\n\n## torsdag 2. september 2010\n\n### Boknytt (IV)\n\n***Forfatterserien:\u00a0***Fredag 2. september starter salget av det som kalles *forfatterserien* av b\u00f8kene mine. Mellom stive permer ville det hett (noe mer pretensi\u00f8st) \"samlede verker\", men i billig pocketversjon kalles det alts\u00e5 forfatterserie. *Same shit, new wrapping.*\u00a0Forfatterserie inneb\u00e6rer blant annet at designet (typografien og preget) er gjenkjennelig og likt fra bok til bok. \n \nF\u00f8rst ut er *Sirkelens ende* og *Paktens voktere*: \n \n\nDeretter f\u00f8lger, i tur og orden (rettere sagt: i en vilk\u00e5rlig rekkef\u00f8lge jeg sant \u00e5 si ikke helt har oversikt over), hele *backlisten* min - eller sagt p\u00e5 vanlig menneskespr\u00e5k: alle b\u00f8kene jeg har utgitt: \n\n \n*Stien mot fortiden* (senere gjenutgitt som\u00a0*Ragnarok*)*, Skyggelandet, Trollspeilet, Sirkelens ende, \u00c5ndebrettet, Ulvenatten, Paktens voktere, Lucifers evangelium* og *Fedrenes l\u00f8gner.*\n\n***Lucifers evangelium:* Som tidligere nevnt er fjor\u00e5rets Bj\u00f8rn Belt\u00f8-roman n\u00e5 i salg som s\u00e5kalt storpocket. Denne billigbokversjonen er allerede trykt i to opplag - forel\u00f8pig p\u00e5 20 000 - som bringer det samlede opplaget for *Lucifers evangelium* opp i 95 000. Hva kan jeg si, annet enn: Ave Satanas\\!\u00a0** \n** \n** \n**\\* \\* \\*** \n** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f34f7775-8bd7-4396-b7af-a328f78213f3"} +{"url": "https://bakerenogkokken.no/kjokkenredskaper/grillspyd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:32Z", "text": "\n\n# Grillspyd\n\nNoe som vi virkelig setter pris p\u00e5 her hos Bakeren og Kokken er saftige grillspyd. Er det ikke fantastisk hvordan du kan blande fritt etter din egen fantasi? Grillspyd kan du lett tilpasse etter personen du skal ha p\u00e5 bes\u00f8k. Dette kan tilpasses i uendelighet; kanskje bare kj\u00f8tt? Eller kun det gr\u00f8nne? Grillspyd er veldig morsomt \u00e5 lage, og g\u00e5r fort \u00e5 grille. Det er et utmerket alternativ hvis du for eksempel \u00f8nsker \u00e5 blande forskjellige typer kj\u00f8tt. Et tips er \u00e5 velge gr\u00f8nnsaker og kj\u00f8tt som har samme tilberedningstid. \n \nVi elsker \u00e5 tre v\u00e5re grillspyd med kryddersterke p\u00f8lser og marinerte kyllinger. Det er veldig godt \u00e5 ha sauser og dressinger som tilbeh\u00f8r. Det gj\u00f8r grillspyd til skikkelig festmat. Hos oss finner du blant annet smarte grillspyd som er fleksible. Vi har ogs\u00e5 vendbare spyd der du kan snu flere spyd samtidig. De er veldig smarte i bruk, og holder maten p\u00e5 plass. Her finner du ogs\u00e5 bambusspyd som ikke bare er praktiske, men ogs\u00e5 flotte til servering p\u00e5 festen.\n\n## Grillspyd\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b164165d-2e7a-46fc-8664-6a7c2e425592"} +{"url": "http://www.dn.no/tekno/trender/2008/08/05/eksplosjon-i-lommebredband", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:32Z", "text": "## Trender\n\nOm f\u00e5 \u00e5r vil over en million nordmenn ha bredb\u00e5nd i lomma, tror analyseselskap.\n\n Publisert: 05.08.2008 \u2014 01:45 Oppdatert: 06.02.2014 \u2014 14:12\n\nDet er stor ettersp\u00f8rsel av mobilt bredb\u00e5nd. Fra f\u00f8rste kvartal til annet kvartal i \u00e5r \u00f8kte antall kunder med 49 prosent, med en samlet kundevekst p\u00e5 snaut 55.000. Ved halv\u00e5rsskiftet var det registrert 180.000 mobilt bredb\u00e5ndskunder.\n\nNorsk Telecom har laget en rapport om mobilt bredb\u00e5nd, og deres prognoser er at innen utgangen av 2010 vil n\u00e6rmere 1,2 millioner nordmenn ha mobilt bredb\u00e5nd, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\n\\- Mobilt bredb\u00e5nd vokser langt raskere enn det man hadde trodd, sier bransjeanalytiker Tore Aar\u00f8n\u00e6s i Norsk Telecom til DN.\n\n**Les ogs\u00e5:** Sterk vekst for mobilt bredb\u00e5nd og Ser priskollaps for mobilsurfing\n\n**Kan utkonkurrere det faste** \nAar\u00f8n\u00e6s mener at veksten av mobilt bredb\u00e5nd kan sammenlignes med mobiltelefonsystemet gsm. Siden f\u00f8rste halv\u00e5r 2006 har antallet mobilt bredb\u00e5ndskunder vokst med nesten 570 prosent.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som mobiltelefonen har utkonkurrert fasttelefonen tror bransjeanalytikeren at mobilt bredb\u00e5nd om noen \u00e5r kan true det faste bredb\u00e5ndet.\n\n\u2013 Nye produkter som mindre og lettere pc-er og bredb\u00e5ndstelefoner som Iphone og bedre hastighet og kapasitet i nettene vil medf\u00f8re at man f\u00e5r bredb\u00e5nd i lomma. Da vil nok mange kutte ut bredb\u00e5ndsabonnementet de har i sine hjem og heller ha kun mobilt bredb\u00e5nd, sier Aar\u00f8n\u00e6s.\n\n**Venter priskutt** \nMed utbredelsen av mobilt bredb\u00e5nd vil prisene trolig falle. Aar\u00f8n\u00e6s forventer lavere priser i \u00e5rene som kommer, i likkhet med den danske bransjeanalytikeren Jon Strand.\n\nI dag er det bare tre akt\u00f8rer som tilbyr produktet; Telenor, NetCom og Ice, og Aar\u00f8n\u00e6s venter \u00f8kt konkurranse i tiden fremover.\n\n# Iran vil kj\u00f8pe 950 tonn uran\n\n, Helse og omsorgsminister Bent H\u00f8ie (H\u00f8yre), Iselin Nyb\u00f8 (venstre) og Olje- og energiminster Terje S\u00f8viknes(Frp). Foto: Tomas Larsen\")\n\n24\\. feb\n\n# \u00abOgs\u00e5 eierskap er en konkurranse. Taper Norge den kampen, blir velferdsmodellen v\u00e5r den st\u00f8rste taperen\n\n\n\n\n\n# N\u00e6r 9 mill. til inkassosjef\n\n\n# Teknologiske blindsoner\n\n (t.h.) mottar Digitalt s\u00c2rbarhetsutvalg sin utredning fra utvalgets leder professor Olav Lysne mandag formiddag. Foto: H\u00c2kon Mosvold Larsen / NTB scanpix --- Foto: Larsen, H\u00c2kon Mosvold,/NTB scanpix\")\n\n24\\. feb\n\n\n\n# S\u00f8ksm\u00e5l kan koste Gard 700 millioner\n\n\n### Debatt\u00a0**\n\nDN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi \u00f8nsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker sletter vi ogs\u00e5 poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke h\u00f8rer hjemme i det offentlige rom. \n \nMed vennlig hilsen \nAmund Djuve, sjefredakt\u00f8r\n\n - Sjefredakt\u00f8r/Adm.dir: Amund Djuve\n", "language": "no", "__index_level_0__": "368969e5-d39f-4ed9-ac27-97223b4aa8d6"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/skjulte-l%C3%B8gner-anne-marie-meyer-9788202502683", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:29Z", "text": "# Skjulte l\u00f8gner\u00a0(Heftet)\n\n## Serie: Julie\u00a06\n\n### Forfatter:\n\n| ------------- | ----------------------- |\n| Forfatter: | Anne Marie Meyer |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 256 |\n| Illustrat\u00f8r: | Madsen, Eline Myklebust |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Julie |\n| Serienummer: | 6 |\n| ISBN/EAN: | 9788202502683 |\n| Kategori: | Romanserier |\n\n \n Kj\u00e6rlighet og vennskap. Et Norge i endring. Et tilfeldig m\u00f8te forandrer alt. \n \nJulie opps\u00f8ker G\u00fcnther for \u00e5 fortelle ham om truslene fra Gerard og overfallet p\u00e5 moren. Det viser seg at Gerard har rett i at G\u00fcnther har mange fiender. Samtidig f\u00f8rer sykdom og et d\u00f8dsfall til stor sorg. \n\u00a0 \n*\u2013 Marie, sa hun lavt. Marie snudde seg mot henne. \u2013 Jeg er lei meg for at han er d\u00f8d, sa hun. \u2013 G\u00e5r det bra med deg?* \n*Marie s\u00e5 granskende p\u00e5 henne. Det var vanskelig \u00e5 tyde uttrykket i \u00f8ynene hennes gjennom det svarte sl\u00f8ret, men Julie f\u00f8lte et svakt ubehag av n\u00e6rv\u00e6ret hennes.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "769d8e05-291a-4cb4-97ac-80938becb913"} +{"url": "http://docplayer.me/2560843-Solasen-park-boliger-med-solrik-beliggenhet-pa-verningen-tid-til-a-leve-pa-er-en-del-av-noe-storre-menneskelig-vi-bygger-for-folk-fl-est.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:51:25Z", "text": "12 Interi\u00f8r og utf\u00f8relse 12 MESTERHUS LAVENERGI Sol\u00e5sen Park f\u00f8lger kravene til Mesterhus Lavenergi. F\u00f8lgende energitiltak er valgt for Mesterhus Lavenergi: 25 cm isolering i gulv mot grunnen 20 cm isolering i vegg 40 cm isolering i tak vinduer med U-verdi 1,2 effektiv varmegjenvinning (balansert ventilasjon med roterende varmegjenvinner) ekstra god vindtetting VENTILASJON Det er medregnet balansert ventilasjonsanlegg med min. 70% gjenvinning. KJ\u00d8KKEN Type Wellmann se illustrasjon. Standard vil bli i hvit glatt h\u00f8yglans utf\u00f8relse. Mange valg i samme prisklasse. Det blir ogs\u00e5 muligheter for \u00e5 velge andre l\u00f8sninger for egen regning. Valgene krever kj\u00f8p f\u00f8r ferdigstillelse. 1 stk 120 l. bereder i kj\u00f8kkenbenk. Belysning under overskap med stikk p\u00e5 kj\u00f8kken. Det er ikke medregnet hvitevarer til kj\u00f8kken. Det f\u00f8lger egen kj\u00f8kkentegning til hver bolig. BAD/VASK ENEBOLIG - A 1. etg. Klosett m/presalite sete. Servant m/1-greps blandebatteri. Separat opplegg/avl\u00f8p for vaskemaskin. Sluk m/plastrist i gulv. Bisluk ved vaskemaskin. Plassering av r\u00f8r i r\u00f8rskap. Fliser p\u00e5 gulv og vegger. Det leveres varmekabel p\u00e5 bad med elektronisk termostat og gulvf\u00f8ler. 2. etg. Det leveres 90 cm baderomsinnredning med speil og lysarmatur med stikk p\u00e5 bad. Klosett m/ Presalite sete. Servant m/1-greps blandebatteri. Dusjkabinett med termostatstyrt dusjbatteri. Sluk m/plastrist i gulv. Alt sanit\u00e6rutstyr leveres i hvit utf\u00f8relse av vanlig god standard. Plassering av r\u00f8r i r\u00f8rskap p\u00e5 bad. Fliser p\u00e5 gulv og vegger. Det leveres varmekabel p\u00e5 bad med elektronisk termostat og gulvf\u00f8ler. BAD/VASK ENEBOLIG - B 1. etg. Klosett m/presalite sete. Servant m/1-greps blandebatteri. Separat opplegg/avl\u00f8p for vaskemaskin. Sluk m/plastrist i gulv. Bisluk ved vaskemaskin. Plassering av r\u00f8r i r\u00f8rskap. Fliser p\u00e5 gulv og vegger. Det leveres varmekabel p\u00e5 bad med elektronisk termostat og gulvf\u00f8ler. 2. etg. Det leveres 90 cm baderomsinnredning med speil og lysarmatur med stikk p\u00e5 1 bad. Klosett m/ Presalite sete. Servant m/1-greps blandebatteri. Dusjkabinett med termostatstyrt dusjbatteri. Sluk m/plastrist i gulv. Alt sanit\u00e6rutstyr leveres i hvit utf\u00f8relse av vanlig god standard. Plassering av r\u00f8r i r\u00f8rskap p\u00e5 bad. Fliser p\u00e5 gulv og vegger. Det leveres varmekabel p\u00e5 bad med elektronisk termostat og gulvf\u00f8ler. BAD/VASK LEILIGHET - C Det leveres 90 cm baderomsinnredning med speil og lysarmatur m/stikk p\u00e5 bad. Klosett m/ Presalite sete. Servant m/1-greps blandebatteri. Dusjkabinett med termostatstyrt dusjbatteri. Separat opplegg/avl\u00f8p for vaskemaskin. Sluk m/plastrist i gulv. Bisluk ved vaskemaskin. I tilknytning til oppvaskbeslag monteres 1-greps blandebatteri med opplegg for oppvaskmaskin og tilkoblet avl\u00f8p. Fliser p\u00e5 gulv og vegger. Det leveres varmekabel p\u00e5 bad med elektronisk termostat og gulvf\u00f8ler. GARDEROBESKAP. Det leveres totalt 1 stk. hvit Combi (100cm) garderobeskap pr sengeplass. INNVENDIGE VEGGER. 68 mm lett bindingsverk. 11 mm Litexplater og rupanel p\u00e5 bad. 11 mm ferdigmalte huntonitplater p\u00e5 resterende vegger. Alle innvendige\n\n\n\n13 vegger er isolerte med 50 mm A-isolasjon. LISTVERK Taklist 21x45 mm skyggelist (grunnet hvit). D\u00f8r/ vindusgerikter som 10x58 mm. Grunnet hvite samt utforinger. Fotlister som 10x48 mm. Eik p\u00f8lselist. Det er ikke medregnet fotlister i v\u00e5trom. YTTERD\u00d8RER Hovedinngangsd\u00f8r bl\u00e5malt med glass som p\u00e5 illustrasjoner. 1 stk. 100 x 210 cm. Balkongog terrassed\u00f8rer leveres i PVC utf\u00f8relse i bl\u00e5 behandlet utf\u00f8relse. Vridere leveres i b\u00f8rstet st\u00e5l. INNVENDIGE D\u00d8RER Det leveres hvite terskelfrie, ferdigbehandlede pressede d\u00f8rer m/3 fyllinger type Swedoor el. tilsv. med flat terskel. Karmer leveres hvitmalte. Vridere leveres b\u00f8rstet st\u00e5l utf\u00f8relse. VINDUER Det leveres sidehengslede innadsl\u00e5ende og faste vinduer i PVC utf\u00f8relse, hvite. BALKONG/TERRASSER Utvendige terrasser p\u00e5 mark leveres med betongheller, ut til husets hj\u00f8rner, ca 8 m2. YTTERVEGG REGNET UTENFRA OG INN Liggende dobbeltfalset kledning 19x148 mm. Med innslag av platekledning type Steni el.tilsv. Utlekting for liggende kledning. Rockwool vindsperre el. tilsv. 198 mm bindingsverk. 200 mm A-isolasjon. Diffusjonstett plastfolie. 11 mm ferdigmalte huntonit-plater. Hj\u00f8rnekasser av 19x123 mm og 19x98 bord. D\u00f8r/vindusbelistning m/standard vannbrett og 98 mm. sidebelistning. All utvendig kledning leveres grunnet 1 str\u00f8k. (Dette gjelder ikke impregnerte materialer) MUR/BETONGARBEIDER Ringmurselementer type Jackon eller tilsvarende. Gulv p\u00e5 grunn av 7-8 cm st\u00f8pt plate, armert og isolert med 25 cm ekspandert polyestyren. Elementpipe pusset. Feieluke vises p\u00e5 tegning. St\u00f8pt og armert gulv for garasje. TAK REGNET UTENFRA OG INN Folietekking el.tilsv. farve gr\u00e5. Undertak av finer el.tilsv. 400 mm A-isolasjon i tak. 12 mm malte takessplater el.tilsv. i himlinger. Diffusjonstett plastfolie. 23x48 mm. nedlekting. Takkonstruksjon leveres som prefabrikerte takstoler. Gesimser ihht tegning. Vindskier med 1 stk. 22x148 mm. bord. TRAPP /LUKER TIL KALDT LOFT Inspeksjonsluke til loft. Isolert luke. Innvendig trapp leveres ferdig lakket med \u00e5pne opptrinn. ETASJESKILLE Etasjeskille leveres som trebjelkelag ihht bjelkelagstabell i eneboliger. 15 cm isolasjon byggplate. 22 mm gulvspon. 12 mm malte takessplater el.tilsv. i himlinger. Eikeparkett type Upofloor Nordic i alle innv. rom bortsett fra v\u00e5trom. Etasjeskille i leilighetsbygg leveres med Leca lyddekke. ELEKTRIKERARBEIDER Det er medberegnet totalt 50 stk. elektriske punkter pr. enebolig, og 35 elektriske punkter pr. leilighet. Sikringsskap med automatsikringer. Anlegget leveres med jordfeilbryter. Egen kurs til garasje/ bod. (Fellesm\u00e5ler i leilighetsgarasjer). Det leveres panelovner med elektronisk termostatstyring som basis-oppvarming. Det leveres varmekabel med full effekt p\u00e5 bad med elektronisk termostat og gulvf\u00f8ler. Punktene plasseres etter avtale mellom installat\u00f8ren og byggherren. Det m\u00e5 avtales om bestilling av abonnement og tilknytning til det offentlige nett. Komplett ringeanlegg. Enkel belysning i innvendige og utvendige boder. Utelamper v/hver ytterd\u00f8r med fotocelle. Det legges r\u00f8ropplegg TV, telefon. Kabel legges frem til garasjeplass/bod.leveres 1 stk r\u00f8ykvarsler i hver etg. 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c24d12bc-9af9-458b-9be5-108392f0255b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Blar-gjennom-russebilder-etter-voldtekt-403526b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:07:41Z", "text": "# Blar gjennom russebilder etter voldtekt\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:43\n\nPublisert: 30.mai.2006 11:36\n\n \nPolitiet i Halden samler n\u00e5 inn russebilder fra hele \u00d8stfold i jakten p\u00e5 to voldtektsmenn.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBakgrunnen er en voldtekt av en kvinnelig russ p\u00e5 Fredriksten festning natt til 1. mai i Halden.\n\nDen 18 \u00e5r gamle jenta skal ha blitt\n\n\\- Voldtatt p\u00e5 russetreff\n\ni forbindelse med et toalettbes\u00f8k.\n\n\u2014 Hun har gitt en beskrivelse og mener hun kan gjenkjenne personene n\u00e5r hun ser dem. Vi h\u00e5per hun kan plukke personene ut p\u00e5 et russebilde. Det er h\u00e5pet v\u00e5rt n\u00e5, sier kriminalsjef Ole Hermansen i Halden til TV 2 Nettavisen.\n\nHermansen sier de samler inn gruppebilder av russen som er tatt p\u00e5 skolen.\n\n\u2014 Der pleier de fleste russene \u00e5 v\u00e6re med.\n\n\u2014 Det er aktuelt \u00e5 utvide dette til Oslo, men vi starter med \u00d8stfold, sier Hermansen.\n\nVoldtekten skal ha skjedd i tidsrommet 23 til 1 natt til 1. mai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "014f25b8-5f84-4b28-812a-9eb13f7230de"} +{"url": "https://smgj.wordpress.com/tag/naturdykk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:27Z", "text": "#### Mellom himmelen og havet\n\nMest om min fritid i stort og sm\u00e5tt.\n\n## The Great Blue Hole \u2013 Belize (Del\u00a04)\n\n29\\. januar 2011 5 kommentarer\n\n*Svosjhhhh \u2026 KLASK\\! \u2026*\n\n*Svosjhhhh \u2026. KLASK\\! \u2026 Svosjhhhh \u2026 **KLASK\\!***\n\n*Jeg titter opp p\u00e5 den unge, noe bleke kvinnen som sitter rett ovenfor meg. Hun tviholder i benken under seg med hendene i et kryssgrep mellom godt skrevende bein. Knoklene hennes er like hvite som mine egne. Uttrykket er lidende hver gang vi klasker ned i b\u00f8lgene.*\n\n*Jeg vet hvorfor.*\n\n*For hver gang vi forserer en b\u00f8lge holder jeg igjen det jeg makter for ikke \u00e5 bli l\u00f8ftet opp fra glassfiberbenken med p\u00e5f\u00f8lgende smertefulle landing n\u00e5r baugen treffer b\u00f8lgedalen.*\n\n*I l\u00f8pet av natta har noen byttet ut den bl\u00e5 fl\u00f8yelen med noe som mest kan sammenliknes med en kulekj\u00f8ringsl\u00f8ype. Med halvannen meter h\u00f8ye kuler. Som b\u00e5ten sl\u00e5r ned p\u00e5.*\n\n*Jeg flytter blikket til kj\u00e6resten til kvinnen. En mann i slutten av 20-\u00e5rene. Han ser tilbakeholdt redd ut. Eller iallfall bekymret. Og han vil ikke vedv\u00e6re seg det. De andre passasjerene er stort sett i samme alder.*\n\n*Tre yngre menn danner en gruppe som kjenner hverandre \u2013 en er r\u00f8dh\u00e5ret, erketypisk \"irsk, med fregner\" tenker jeg. Han er tydelig uvel. Nummer to har hva jeg kaller \"italiensk utseende\" og virker livredd. Den siste i trioen er en solbrun, gulblond gud.\u00a0 Han f\u00e5r meg til \u00e5 stoppe opp, og i et halvt \u00f8yeblikk \u00f8nsker jeg at jeg var 10 \u00e5r yngre. F\u00f8r jeg fortsetter \u00e5 fundere p\u00e5 hvordan iallverden han klarer \u00e5 sitte s\u00e5 avslappet og lese uten \u00e5 bli m\u00f8rbanket.*\n\n*S\u00e5 er det oss to. Ikke lenger i 20\u00e5rene i skinn, men fremdeles stort sett i sinn \u2013 liker jeg \u00e5 tenke.*\n\n*De to siste er et noe eldre ektepar \u2013 snorklere. De er i 50-\u00e5rene, men ser ut som de har v\u00e6rt ute en vinterdag f\u00f8r. De er begge senesterke, med et sporty utseende Det er de vi vi kan takke for at turen ble gjennomf\u00f8rt. Frenchie's setter egentlig en grense p\u00e5 10 betalende for at turen skal gjennomf\u00f8res \u2013 vi slapp gjennom med 9. Akkurat n\u00e5 er jeg veldig usikker p\u00e5 om jeg egentlig er glad for det.*\n\n*Selv om det er v\u00e5r eneste sjanse til \u00e5 dykke i The Greate Blue Hole\u00a0 det gjelder.*\n\n*Heldigvis blir jeg aldri sj\u00f8syk, tenker jeg.*\n\nOppm\u00f8tet var 06:00 p\u00e5 piren i dive shak'en til Frenchie's. Vi var i sterk tvil om b\u00e5ten ville g\u00e5 ut da vi gikk dit \u2013 om natta hadde en kjapp liten tropisk storm bl\u00e5st tvert over \u00f8ya og gjort sitt beste for \u00e5 \"s\u00f8kkv\u00e5te\" skoene v\u00e5re p\u00e5 trammen utenfor huset. Den hadde lykkes om jeg ikke hadde br\u00e5v\u00e5knet og l\u00f8pt ut i pysjen for \u00e5 ta dem inn. Palmeblader og rusk og lauv var bl\u00e5st ut i veien. Tross alt var det 2,5 timers gange ut i \u00e5pent hav \u00f8stover vi skulle. Langt utenfor den beskyttende revkanten, via Turnefee Atoll til neste atoll \u2013 The Lighthouse Reef.\n\nMen Frenchie's hadde bestemt seg for \u00e5 kj\u00f8re tur \u2013 bare med bytte av b\u00e5t til \"den store\" \u2013 med 3\u00d7150 hester i hekken. Og etter rigging av utstyr, en kjapp \"frokost\" av typen \"inkludert i prisen (=gj\u00f8r det billig med loff, te og syltet\u00f8y) var vi p\u00e5 vei ut.\u00a0\n\n*Vi svinger inn i en kanal uten brottsj\u00f8er blant d\u00f8nningene og plutselig er sj\u00f8en stille. Det er som \"orkanens \u00f8ye\" har landet p\u00e5 vannflaten. Og vi er midt i det. The Great Blue Hole. Et hull, dr\u00f8ye 320m i diameter og 125 meter dypt, med en kant som bare er 1-2m dyp rundt \u2013 midt ute i det bl\u00e5 havet, uten landkjenning.*\n\nRent fysisk er The Blue Hole et \"sinkhole\" \u2013 en forhenv\u00e6rende grotte hvor taket har falt inn. P\u00e5 land kan den ha v\u00e6rt en cenote mens dinosaurene vandret verden. Samtidig er dette omdiskutert siden landet ikke skal ha v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8yt. Men hulen kan ikke ha blitt dannet under vann. S\u00e5 det er et mystisk sted p\u00e5 mange m\u00e5ter. \nJacques Yves Cousteau var mannen som gjorde dette stedet kjent, og i f\u00f8lge lokale rykter, ogs\u00e5 den som s\u00f8rget for at det er mulig \u00e5 komme inn og ut med b\u00e5t \u2026 Og bidro til at det i dag er ett av Belizes st\u00f8rre turistattraksjoner \u2013 inkludert p\u00e5 verdensarvlisten siden 1994.\u00a0\n\n*Divemasteren gjennomg\u00e5r sikkerhetsreglene. Jeg kjenner at jeg blir irritert, selv om de stort sett er fornuftige, og spesielt n\u00e5r man velger \u00e5 ta dykkere som s\u00e5vidt har dykket med sin AOWD ned til 40 meter. Jeg funderer p\u00e5 om de virkelig gjennomf\u00f8rer slike dykk med 10 personer uten \u00e5 ta med en divemaster til? Jeg h\u00e5per ikke det. Men i dag er vi 7 siden det er to som kun skal snorkle ringen. Og jeg & Husets Herre er vel vant med \u00e5 dykke selvstendig i par, s\u00e5 jeg er ikke bekymret for oss.* \u00a0\n\nDykkingen her er anneledes enn hjemme. Den foreg\u00e5r mye mer som \"guidede gruppeturer\" enn som selvstendig utforsking i buddypar. P\u00e5 et slikt dyp m\u00e5 man regne med muligheten for nitrogennarkose og vi er antakelig heldige siden vi bare blir 7 dykkere p\u00e5 den divemaster.\n\n*Vi synker ned i det bl\u00e5 langs veggen. Jeg konsentrerer meg med \u00e5 holde \u00f8ye med computeren, Husets Herre og divemasteren \u2013 i prioritert rekkef\u00f8lge. Vi g\u00e5r dypt s\u00e5 raskt som vi klarer \u00e5 utlikne \u00f8rene. Ned til 40 \u2013 for \u00e5 beholde mest mulig av den korte \"bunntiden\". Den gr\u00e5 og livsl\u00f8se bergveggen vi synker forbi minner til forveksling om det \u00e5 dykke i Norge. Men i Norge greier man seg ikke med v\u00e5tdrakt. Jeg sjekker temperaturen. Computeren sier at det er 24 grader i vannet. Jeg er glad jeg valgte \u00e5 leie en \"shortie\".\u00a0 Dette er det kaldeste dykket vi har hatt p\u00e5 turen, og det kjennes.*\n\n*P\u00e5 35 meter ser jeg stalagtittene. De henger langs kanten av det som har v\u00e6rt hulehvelvingen f\u00f8r den \u00e5pnet seg. De er DIGRE. Som 3-7meter store haitenner farer en tanke gjennom meg. Jeg snur meg lyser utover fra veggen. Vi ble tross alt fortalt at vi kunne se hammerhai her om vi var heldige. Men det er ingen hai der.*\n\n*Gruppa har fulgt dykkelederen og vi sv\u00f8mmer mellom stalagtittene. Det er storslagent. Husets Herre og jeg er sist \u2013 jeg suger i meg inntrykket. Det er en fremmedartet verden, b\u00e5de likt og ulikt \u00e5 bes\u00f8ke huler p\u00e5 land. \u00c5 kunne sveve mellom stalagtittene er helt s\u00e6regent . Jeg tar meg i \u00e5 \u00f8nske \u00e5 kune g\u00e5 helt ned til stalagmittene. Men det krever annet utstyr og en helt annen tur.*\u00a0\n\nDet blir gjerne s\u00e5nn \u2013 at vi blir ettersleperne p\u00e5 guidede turer. Vi er vant med fototurer i kaldt vann hvor man sv\u00f8mmer sakte for \u00e5 bevare varmen og lufta lengst mulig mens man titter n\u00f8ye etter motiver. Ikke slik som her, hvor man har mer enn nok luft for den tilm\u00e5lte tiden og heller dekker et st\u00f8rre omr\u00e5de pr dykk. Til tider er det frustrerende.\u00a0\n\n*Divemasteren signaliserer at vi skal g\u00e5 oppover. P\u00e5 10 meter f\u00f8ler jeg meg tom. Jeg er litt skuffet over at vi ikke har f\u00e5tt se hammerhai. Samtidig vet jeg at det er storforlangende av meg. Tross alt fikk jeg se min f\u00f8rste hai for bare to* *dager siden. Men n\u00e5 vet jeg jo at jeg iallfall ikke har helsvart hai-karma, s\u00e5 jeg hadde h\u00e5pet.*\n\n*For\u00f8vrig er sikkerhetsstoppen p\u00e5 6m er akkurat s\u00e5 kjedelig som slike pleier \u00e5 v\u00e6re hjemme i Norge. Det er litt fisk, men ikke noe spektakul\u00e6rt. P\u00e5 vei opp i b\u00e5ten snakker vi begeistret om stalagtittene. Husets Herre og jeg er skj\u00f8nt enige om at to undervannsscootere hadde v\u00e6rt tingen for \u00e5 dekke en st\u00f8rre del av diameteren p\u00e5 ett dykk.*\n\nI b\u00e5ten f\u00e5r vi vite at hai-ryktet The Great Blue Hole har f\u00f8rst og fremst var tuftet p\u00e5 mating. Og selvf\u00f8lgelig s\u00e5 begynte det \u00e5 g\u00e5 litt vel vilt for seg (ingen ulykker s\u00e5vidt jeg vet, men \"n\u00e6re unna\") og dermed opph\u00f8rte matingen. Og dermed er det da ogs\u00e5 lenger i mellom at man kan se hai p\u00e5 dykkene der n\u00e5. Jeg synes egentlig det er riktig \u2013 og personlig har jeg *mye* st\u00f8rre glede av de f\u00e5 *ekte* villdyrene jeg har f\u00e5tt sett enn de halvtamme. Det v\u00e6re seg matede haier eller matede l\u00f8ver.\n\nOg dette var bare det f\u00f8rste av tre dykk for dagen. Vi setter kursen mot Half Moon Caye hvor vi f\u00f8rst skal dykke The Half Moon Caye Wall og etterp\u00e5 The Aquarium.\n\nFra youtube. Ikke v\u00e5r, dessverre\u2013men representativ, med unntak av haien. \n(Og jeg snakker IKKE i masken\\!\\!\\!)\n\nFiled under Dykking, Reise Tagged with Belize, Glede, Naturdykk, Oppdriftskontroll, Undring\n\n## Og det ble det (en fin helg,\u00a0alts\u00e5)\n\n21\\. mars 2010 10 kommentarer\n\nS\u00e5 bare for \u00e5 avkrefte ryktene \u2013 det er ikke fordi jeg ikke har hatt noe \u00e5 skrive om det er stille her \u2013 heller fordi jeg (for \u00e9n gangs skyld) har v\u00e6rt opptatt med \u00abRL\u00bb. (Real Life.)\n\nI helga har jeg v\u00e6rt p\u00e5 sniffetreff \u2013 som ikke involverte hvitt pulver, men flytende v\u00e6sker fra ymse land og ymse kjemikalier. De aller fleste substansene var rimelig velduftende. Og med likesinnede s\u00e5 blir s\u00e5nne ting veldig hyggelig. Vi rakk lunch, Gimle parfymeri, Heaven Scent, Herm\u00e9s og parfymeriet p\u00e5 Christiania Glassmagasin hvor Gunda fra Alt Godt holdt et foredrag med parfymeklassifisering og masse duftende eksempler.\n\nDet gikk s\u00e5 godt som hele l\u00f8rdagen p\u00e5. Og jeg kj\u00f8rte ikke tomhendt hjem \u2026\n\nOg s\u00f8ndag rakk Husets Herre og jeg \u00e5rets f\u00f8rste dykk. Det var bare 30 min, men vi rakk da \u00e5 bli v\u00e5te i h\u00e5ret og frossne p\u00e5 fingrene, iallfall. \ud83d\ude09 Og vi fikk en myk start p\u00e5 sesongen, samt en utstyrssjekk. Og det viste seg \u00e5 v\u00e6re greit, for den ene flaskehalsen min piplet luft, s\u00e5 her m\u00e5 flaskene tilbake til dykkesenteret en tur.\n\nFor de som ikke vet det s\u00e5 er tiden f\u00f8r fjordene blir fulle f\u00f8rst av ferskvann, deretter av varmere vann, den tiden hvor det er klarest i vannet. Ikke at det betyr s\u00e5 mye i Iddefjorden, men for tiden kan man se litt lengre enn i den sommerlige ertesuppen iallfall. En annen ting med denne tiden er at man 1) har veldig liten risiko for n\u00e6rg\u00e5ende b\u00e5ter og 2) \u00abfaren\u00bb for \u00e5 se nakensnegler er h\u00f8y. Ikke sp\u00f8r meg hvorfor, men seinvinteren/tidligv\u00e5ren er tiden for nakensneglespotting.\n\nI dag s\u00e5 vi r\u00f8d frynsesnegl allerede p\u00e5 6m dyp. Og det var de store \u2013 helt opp i 3-4 cm, ikke de mikroskopiske p\u00e5 5mm. \u00c5 dykke i Norge har sin egen sjarm. Det kan ikke sammenliknes med de lyse, akvarieliknende dykkene i sydligere str\u00f8k der korallrevene bugner av fisk og du bokstavelig talt ikke ser fisken for \u2026 bare fisk.\n\n\u00c5 dykke i Norge er en skattejakt der man m\u00e5 finne fram sin indre Indiana Jones og lete etter det store i de sm\u00e5 tingene. Severdighetene her er enten sm\u00e5, godt skjult eller langt mellom. Men gleden er desto st\u00f8rre n\u00e5r man f.eks p\u00e5 20m dyp i Nord Tr\u00f8ndelag finner noe som \u00abBibelen\u00bb (boka \u00abDyrelivet i havet\u00bb) mener ikke er vanlig lenger enn til Stadt og da fra 40m og ned.\n\nDagens \u00abfangst\u00bb var alts\u00e5 flere r\u00f8de frynsesnegler, noen flyndrer, tre stingsilder (som Hobbyfiskernaboen f\u00e5r) og et par solbriller (de fikk ligge til neste dykker) og et vrak \u2013 en sjekte som hadde sunket ved moringen i fjor sommer. Den gjorde sikkerhetsstoppen mer minneverdig enn de fleste.\n\nKvelden ble avsluttet med treretter p\u00e5 vertshuset i Sponvika. De kj\u00f8rer helgemiddagstilbud: treretter til fast pris (150 kr). I dag var det forrett av bakt laks med blomk\u00e5lpurr\u00e9, hovedrett av kyllingfilet, hjemmelaget potetmos og saus og cappuchinomousse med bringeb\u00e6r til dessert. Vi vandret mette og forn\u00f8yde derfra.\u00a0\n\nSom sagt \u2013 en fin helg.\n\n## Halvannen dag p\u00e5 N\u00e6r\u00f8ydykk\n\nOgs\u00e5 postet p\u00e5 www.dykkeprat.no \u2013 et glimrende dykkeforum.\n\nSivert Wicklund har bygget opp et lite(?) dykkesenter i N\u00e6r\u00f8y. Senteret har det man trenger; en liten butikk med det n\u00f8dvendigste, kompressor, overnatting, badestamp, flott uteplass osv. Mer om senteret og dykkene kan finnes p\u00e5 www.ndive.no (NB \u2013 velg sidene p\u00e5 engelsk da de er mye mer utfyllende enn de norske.)\n\nVi fikk tre dykk der. Det f\u00f8rste var et relativt grunt naturdykk (Tran\u00f8yholmen). Landskapet var veldig likt J\u00f8a, Nordtr\u00f8ndelag (hvor jeg kommer fra og v\u00e5r \u00abbase\u00bb i ferien) og vi s\u00e5 stort sett det samme fauna-/floramessig. Ikke rart siden det nok ikke er stort mer enn 3-4 mil i luftlinje i mellom. Det samme vil si: mye tang og skjellsand og \u00absikt\u00bb i forhold til Iddefjorden, hvor vi dykker resten av \u00e5ret. Litt annen fauna ogs\u00e5. I tr\u00f8ndelag ser vi f.eks anemoneeremittkreps i b\u00f8tter og spann, mens jeg aldri har sett den i \u00d8stfold.\u00a0\u00a0\n\nI forhold til dykkene p\u00e5 J\u00f8a var hovedforskjellen at p\u00e5 denne lokaliteten l\u00e5 kamskjellene tettere enn vi hadde sett noe sted. Kamskjell, begermaneter i b\u00f8tter og spann og sm\u00e5 nakensnegler var h\u00f8ydepunktene p\u00e5 dette dykket. Finnene som hadde leid seg inn p\u00e5 senteret kom opp med fulle nett \u2013 vi viste litt mer begrensning og tok bare 30 store p\u00e5 30min-dykket. Vi begynte \u00e5 bli lei av rensingen etter fire dager med kamskjelldykk \u2026\n\nDykk nr 2 \u2013 samme dag \u2013 var i Otters\u00f8ystraumen. Sivert ville ikke slippe oss ut i 8 knops fart f\u00f8rste gang, s\u00e5 det ble \u00abmoderate\u00bb 3 knop. Raskt nok for meg. Man skal jo rekke \u00e5 se noe ogs\u00e5. Straumen var stappa full av sj\u00f8nellik, digre oskjell, sj\u00f8p\u00f8lser, kongesnegler, bl\u00e5skjell, fingertare(?), forvokst torsk og sei. Maksdybde var vel 18m i kulpen men snittet var antakelig p\u00e5 rundt 7. Jeg sier det bare \u2013 attraksjonene p\u00e5 Tusenfryd kan bare g\u00e5 \u00e5 kaste seg. Hit SKAL jeg tilbake og kj\u00f8re slalom mellom taretuene og over sj\u00f8nellikene. Og ikke bare \u00e9n gang til. Dette dykket vil jeg virkelig anbefale alle som har lyst til \u00e5 fors\u00f8ke seg i str\u00f8m. Det er ingen dybder \u00e5 bli trukket ned p\u00e5 da hele str\u00f8mmen er grunn og kan dykkes ogs\u00e5 med begrenset erfaring.\n\nHer er en film fra vrak og str\u00f8m i omr\u00e5det. Se sekvensen fra 4:55 og utover for str\u00f8mdykket. Filmen er laget av Mr. Hansen p\u00e5 dykkeprat.n0\n\n\u00a0\nDet tredje dykket gjorde vi dagen etter. Det var DS Nerva. Et 90m langt Donald-vrak (=et vrak som st\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8len p\u00e5 bunnen) p\u00e5 28-55m dybde. Det ble senket ved sivil sabotasje 7. februar 1943 etter 3 \u00e5r i tysk tjeneste. Det ligger i hovedleia nord for R\u00f8rvik ved Svin\u00f8ya/Svinstien fyr. Da det sank var det lastet med jernmalm. \nVraket st\u00e5r i skr\u00e5ningen p\u00e5 bunnen med hekken inn mot land. Den starter p\u00e5 28m dybde. Broen finnes p\u00e5 ca 33-34m mens toppen av baugen ligger dypest p\u00e5 45m(?) \nB\u00e5ten var bygd i England/Glasgow i 1924 og kom under tysk flagg i 1940. \nTil tross for alderen s\u00e5 vraket ut til \u00e5 v\u00e6re i god stand. R\u00e6lingene st\u00e5r stort sett enn\u00e5. Jeg fikk meg en tur fra akterdekket, ned til broen og pipa og tilbake, men i ettertid ser jeg at jeg like gjerne kunne ha brukt hele bunntiden p\u00e5 akterdekket. Der sto det stor torsk og masse lusuer. Den sistnevnte var spesielt artig \u00e5 se siden den var s\u00e5 rolig og uredd. \nEllers s\u00e5 vi r\u00f8d frynsesnegl i uhorvelige mengder p\u00e5 dette vraket. Hvorfor de var der vet jeg ikke, men p\u00e5 1 tilfeldig valgt kvadratmeter skuteside kunne vi glatt telle 5-6 snegler \u2026 En diger korallsnegl s\u00e5 vi ogs\u00e5 \u2013 til tross for at d\u00f8dmannsh\u00e5nd nesten er \u00absjelden\u00bb her. (I motsetning til \u00abi syden\u00bb.) \nDessverre var det ikke lange bunntiden \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 dette dykket \u2013 og det var synd s\u00e5 flott som det var.\n\nVi ga oss etter 3 dykk. Siden vi tagg oss til overnatting hos noe slekt var det greit \u00e5 bruke litt tid sammen med dem ogs\u00e5 \u2013 foruten av det faktum at det er koselige folk da. Men jeg var veldig misunnelig p\u00e5 finnene som skulle ha str\u00f8mmdykk nr 2 med litt st\u00f8rre hastighet som dykk nr 2 for dagen.\n\nTil slutt vil jeg gjerne reklamere litt mer for N\u00e6r\u00f8ydykk. Senteret har alts\u00e5 sengeplasser i 2. etg, uteplass, badestamp og biltransport for folk og utstyr til en kjapp dykkeb\u00e5t som ligger 5 min unna senteret. B\u00e5ten er rask og Nerva som var lengst unna av v\u00e5re dykk tok 20 min. i transport \u00e9n vei. Det ligger 4 vrak i n\u00e6romr\u00e5det og et (nylig oppdaget) flyvrak. Vrakene ligger p\u00e5 dybder fra OW til dybder som krever tekniske kurs. Ellers har man flott natur, Otters\u00f8ystraumen og Lissjstraumen.\n\nSivert sin b\u00e5tkj\u00f8ring er forresten noe som er verdt en tur alene. S\u00e5 n\u00e6rt \u00e5 \u00abskrense\u00bb med b\u00e5t har jeg aldri v\u00e6rt som da han kj\u00f8rte s-kurve p\u00e5 full spiker mellom to staker med maks 50m avstand. Enten har man hjertet i halsen hele veien eller s\u00e5 f\u00e5r man avgj\u00f8re at man stoler p\u00e5 at f\u00f8reren kan b\u00e5t og farvann \u2026 som for\u00f8vrig stapp fullt av grunner.\n\n## Neglebeskuende \u2013 og litt om dykk i Otters\u00f8ystr\u00f8mmen.\n\nHer har jeg f\u00e5tt flotte neglelakker bestilt f\u00f8r ferien. Det som ikke var planlagt var at jeg etter (dykke-)ferien kun har tre negler som strekker over fingertuppen. De andre har brukket \u00abunder der det gj\u00f8r vondt\u00bb i tur og orden alle sammen.\n\nMen dykkinga (som sterkt medvirket til de korte) var bra da. Str\u00f8mdykk i Otters\u00f8ystr\u00f8mmen slo Tusenfryd/Gr\u00f6na Lund og (nesten) alt annet som f\u00e5r det til \u00e5 kile i magen langt ned i st\u00f8vlene. Iallfall s\u00e5nne ting som man vanligvis kj\u00f8per for penger i sammenliknbar prisklasse. \ud83d\ude00 Referat kommer.\n\nFiled under Diverse, Dykking, Reise Tagged with Glede, Irritasjoner, J\u00e5leri, Naturdykk, Sm\u00e5snakk\n\n## Dykk p\u00e5 Kattholmen\u00a0(Katten)\n\n27\\. juli 2009 9 kommentarer\n\nKattholmen (*N59\u00b0 3,721\u2032, E11\u00b0 9,363\u2032*) ligger mellom Hvaler\u00f8yene og Iddefjordsmunningen. Her er det greit \u00e5 legge til i den nord\u00f8stre bukta. Vanligvis dykker vi fra denne bukta og s\u00f8rover langs \u00f8stsiden av \u00f8ya. Dette er et flott veggdykk med dybder lenger enn vi med sportsdykkersertifikat kan dr\u00f8mme om \u00e5 g\u00e5 og p\u00e5 den kalde tidligv\u00e5ren er dette et fint sted \u00e5 se etter nakensnegler.\n\nDenne gangen bestemte vi oss for \u00e5 se hva som fantes motsatt vei, alts\u00e5 \u00abmot klokka\u00bb fra bukta (nordvestover). Her fant vi mange spor etter \u00absivilisasjonen\u00bb. Det forundrer meg hvor mange det er som fremdeles tror at s\u00f8ppel man ikke ser, ikke er der. MAO flasker i lange baner, og sko. En gammel dregg og en forlatt teine. Lista kan bli lang. Men utenfor kasteavstand ble ting straks mer interessante. \n\nVi fant siltbunn. Vanligvis noe vi unng\u00e5r \u00e5 dykke p\u00e5 s\u00e5 langt det lar seg forutsi fordi man bare kan tenke \u00absv\u00f8mmespark\u00bb og s\u00e5 ligger man i en muddersky \u2026 Men bunnforhold man vanligvis ikke dykker p\u00e5 medf\u00f8rer ogs\u00e5 at man f\u00e5r se nye ting. Det gjorde vi til gangs p\u00e5 dette dykket.\n\nSj\u00f8fj\u00e6r(*pennatula phoshorea* t.h) \u2013 er et nesledyr, n\u00e6rmere bestemt polypp (med fotskive) som s\u00e5vidt jeg kan forst\u00e5 faktisk kan flytte litt p\u00e5 seg om plassen blir utrivelig. Den blir inntil 20 cm h\u00f8y og ser ut som en tegneserie-hattefj\u00e6r.\u00a0 \ud83d\ude09 De oransjegule prikkene tilsier antakelig at den er gyteklar og enkelte mener at disse gyter basert p\u00e5 m\u00e5nesyklusen. Siden egg og sperm blir sluppet ut i vannet i h\u00e5p om et lykkelig m\u00f8te og formering s\u00e5 er timing viktig. Sj\u00f8fj\u00e6r p\u00e5treffes vanligvis ganske dypt \u2013 fra 20 meter, men dette avhenger ogs\u00e5 veldig av vanntemperaturen p\u00e5 lokaliteten. Jo kaldere vann, jo grunnere kan de p\u00e5treffes. Det finnes tre arter i norske farvann, men det er stort sett kun den vanlige som p\u00e5treffes.\n\nHanefot (*kophobelemnon stelliferum* t.v.) er ogs\u00e5 et nesledyr \u2013 registrert fra \u00d8stfold til Troms langs v\u00e5r kyst. F\u00f8rste gang for min del. De kan bli opptil 75 cm hvorav det meste er under jorden. Visstnok er de vanligst fra 40m og ned. Men slike tall er bare retningslinjer og ofte basert p\u00e5 f\u00e5 registreringer.\n\nP\u00e5 samme lokalitet fant vi ogs\u00e5 stor og liten piperenser. Artig\\! Neste gang skal vi se om vi kan finne muddersj\u00f8rose. Den kan ogs\u00e5 finnes p\u00e5 denne bunntypen.\n\nDet siste funnet v\u00e5rt var sylindersj\u00f8rose(*pachycerianthus multiplicatus* under) ogs\u00e5 for f\u00f8rste gang. Det er g\u00f8y med s\u00e5nt man ikke har sett f\u00f8r. Visstnok er stripene karakteristiske for arten. Den kan ha opptil 180 tentakler.\n\nVanlig dybde for denne er fra 15 til 200m i f\u00f8lge \u00abDyrelivet i Havet\u00bb av Frank Emil Moen og Erling Svendsen. Det er for\u00f8vrig en bok som anbefales p\u00e5 det varmeste.\n\nEllers s\u00e5 vi masse (lite fotogene) sj\u00f8kreps. Jeg visste ikke at de bor i mudderhuler, men det vet jeg n\u00e5. \ud83d\ude00\n\nAlt i alt et flott dykk.\n\nFiled under Dykking, Fotosafari Tagged with Naturdykk\n\n## Dykk p\u00e5 Hvite Stripa (Ledsund) utenfor\u00a0Stensvik\n\n22\\. juli 2009 6 kommentarer\n\nGrunnet litt sj\u00f8, men mest et overveldende antall dykkere og en (forholdsvis) minst 10 fot for liten b\u00e5t ble det puljedykking. De uheldige som ikke fikk bli med f\u00f8rste pulje m\u00e5tte dermed belage seg p\u00e5 en times venting.\n\n\n\nDykkem\u00e5let ble utvalgt etter prinsippet \u00abn\u00e6rmest mulig\u00bb \u2013 og stedet ble Hvite Stripa ( *N58\u00b0 59,741\u2032, E11\u00b0 6,865\u2032*). Stedet er kun tilgjengelig fra b\u00e5t. Landmerket for ihoppssted er en hvit stripe i berget \u2013 derav navnet. Vanligvis g\u00e5r dykket fra ihoppsstedet og langs kysten nordover. Med b\u00e5tberedskap gidder vi ikke \u00e5 snu og dykke begge veier, men lar heller b\u00e5ten plukke oss opp n\u00e5r vi g\u00e5r opp lenger nordvest. Det er dypt inn til land s\u00e5 det er greit \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rt med b\u00e5t.\n\nUnder vann er det skrenter og vegger, steinur og grov skjellsand. Det g\u00e5r fort nedover og det er iallfall ikke noe problem \u00e5 finne 30m eller mer.\u00a0\n\nDet er som regel en del forskjellig \u00e5 se p\u00e5 dette dykket. I g\u00e5r s\u00e5 vi f.eks torsk, r\u00f8dnebb & bl\u00e5st\u00e5l, flyndre og ulke med hensyn p\u00e5 fisk. Stedet innehar de sedvanlige sm\u00e5 anemonene men ikke s\u00e5 mange spennende fastlevende bunndyr.\n\n\n\nKrabber gidder jeg ikke \u00e5 nevne \u2013 de er overalt. Av mer usedvanlige p\u00e5treff var en sj\u00f8p\u00f8lse. Ikke vakker, men litt usedvanlig. Det man kan forvente \u00e5 se \u2013 og se masse av \u2013 er hummer. I steinr\u00f8ysa ved ihoppsstedet telte vi iallfall 5-6 stykker uten \u00e5 lete.\n\nSjekk dette flyndrebildet under. Om du ser skikkelig tett p\u00e5 det h\u00f8yre \u00f8yet kan du se refleksjonen av fotografen.\n\n\n\n\u00a0\nDykkets h\u00f8ydare var en brennmanet i 30cm-klassen. Ikke av de st\u00f8rste, men den hadde en egen liten tilhengerskare, fiskeyngel som s\u00f8ker tilflukt fra rovfisk blant nesletr\u00e5dene. Det er ofte hvittingen som gjemmer seg slik, og jeg tror det var hvittingbarn her ogs\u00e5.\n\nBrennmaneter er ofte fasinerende bare man klarer *\u00e5 se* dem f\u00f8r man *f\u00f8ler* dem. \ud83d\ude09\n\n\n\n## Fotodykk p\u00e5 Vattenholmen \u2013 og g\u00f8y i\u00a0photoshop\n\n8\\. juli 2009 4 kommentarer\n\nDet ble hele to fotodykk p\u00e5 Ytre Vattenholmen utenfor Salt\u00f6, Str\u00f6mstad (*N58\u00b0 52,497\u2032, E11\u00b0 6,402\u2032*) denne l\u00f8rdagen. Man kommer seg til nordspissen av Salt\u00f6 i bil, men for \u00e5 komme videre ut til Ytre Vattenholmen trenger man b\u00e5t.\n\nV\u00e6ret var flott, badevannet vamt, grillmaten god, brisen mild osv. osv. Over til dykkingen.\n\nDykkelokaliteten er fin og variert. Man ser b\u00e5de vegg, skjellsandsgrunner og kampestein.\u00a0 Av liv er det ulike gyltefisker, d\u00f8dmannsh\u00e5nd, sj\u00f8nellik og (denne gangen) brennmaneter i mengder.\n\nDette ble mitt f\u00f8rste dykk med egenh\u00e5ndtert kamera. (Det ble bare ett av dykkene siden jeg ikke klarte \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 kameraet under vann p\u00e5 det f\u00f8rste\u2026 \\!\\!\\!) Kameraet er et Canon G9 med originalt undervannshus fra samme produsent. Alts\u00e5 ikke fancy utstyr, men nok til \u00e5 ha det g\u00f8y.\u00a0 Bildene er (forh\u00e5pentligvis) tatt med kameraet i \u00abundervannsmodus\u00bb. Dette er en forh\u00e5ndsdefinert profil i G9.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87c8ad24-95cd-4543-9155-881b0840285d"} +{"url": "http://www.rbnett.no/ntb/sport/2017/02/17/Boasson-Hagen-med-solid-tempo-14247184.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:32Z", "text": "![](http://www.rbnett.no/incoming/article14247183.ece/6s05ky/ALTERNATES/w980-default/high_tb7342c2.jpg \"Edvald Boasson Hagen tok \u00e5ttendeplassen p\u00e5 fredagens tempo i Algarve rundt.\nFoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix\")\n\nEdvald Boasson Hagen syklet inn til en sterk \u00e5ttendeplass p\u00e5 fredagens tempo i etapperittet Algarve rundt.\n\n - Skrevet av\u00a0 (NTB) NTB\n\nPublisert: 17.02 2017 19:07 Sist oppdatert: 17.02 2017 19:25\n\nNordmannen endte 20 sekunder bak den spanske vinneren Jonathan Castroviejo.\n\nFlere sterke tempospesialister deltar i rittet, deriblant regjerende verdensmester Tony Martin. Tyskeren endte bak Castroviejo som nummer to, sl\u00e5tt med fire sekunder.\n\nI sammendraget tok Primoz Roglic fra Slovenia over ledertr\u00f8yen. Han har et 22 sekunders forsprang p\u00e5 den polske sykkelstjernenMichal Kwiatkowski.\n\nRittet fortsetter med en 203,4 kilometer lang etappe mellomAlmodovar og Tavira. Det hele avsluttes s\u00f8ndag med m\u00e5lgang iMalh\u00e3o.\n\n\n\n\n\n, J\u00f8rgen Brevik, Bj\u00f8rn Tore S\u00e6ther, Sindre Myklebostad, Sigurd Frisvold V\u00e5gan og Daniel Gaustadnes. Bak st\u00e5r instrukt\u00f8r Jostein Dalen. Alle foto: Ottar Rydjord\")\n\nUngdommer i Rauma ble kurset i trefelling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6773377-219a-4240-bca8-7445cf5a9ff8"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/logic/1720-sprinkle-islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:50Z", "text": "# Dryss Islands\n\n\n\n**Dryss Islands** - handling i dette spillet foreg\u00e5r p\u00e5 planeten jorden i n\u00e6r fremtid. Earthlings, som f\u00f8r, produsere hundrevis av tonn med s\u00f8ppel hver dag, og det m\u00e5 hele tiden sette et sted. P\u00e5 World Council besluttet \u00e5 sende all s\u00f8ppel i verdensrommet - det er den billigste m\u00e5te \u00e5 kvitte seg med avfall. \nEn dag alle rusk ble samlet inn fra planeten og sendt ut i verdensrommet. Dessverre falt fysikken som beregner den n\u00f8dvendige kraft rakett underbitt m\u00e5let og missilet tilbake til jorden. Sammen med falt henne og rusk. Det er sant p\u00e5 grunn av luften i h\u00f8st rusk antent og kastet en brann i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor \u00f8yene Titan. \nN\u00e5 har et presserende behov for \u00e5 spare innbyggerne i Titan, kadaveret av en brann. Dette vil ta deg akkurat det samme - den ber\u00f8mte brannmann, og ditt, som har blitt legendarisk, brannbil med uttrekkbar vannpistol. Er vi likevel klarte i forbindelse brann og slokke alt av, hjelper vi alle som trenger det. Du m\u00e5 tenke hvordan du skal kj\u00f8re til et bestemt sted: det er ikke alltid en normal m\u00e5te. Da har du akkurat det samme, og blir n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8se en rekke g\u00e5ter. G\u00e5ter og mysterier av alle slag har blitt veldig mye og \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yest rating vil ikke ha tid til \u00e5 sl\u00e5. Slukk brennende sommerfugler, fjern steinene og selvf\u00f8lgelig \"bli kjent\" med monstre. \nHvis den siste delen av spillet \u00abDryss\u00bb grafikken var en av de beste og til denne dag, i den andre delen av utviklerne endret ikke gjort globalt, men bare litt pyntet. Texture litt pyntet \"levende gress\", ild og vann er mye bedre, mer realistisk og mer presist ... Den viktigste funksjonen er mangelen p\u00e5 Nvidia Tegra effekter, som utviklere var i stand til \u00e5 optimalisere de fantastiske effektene ved alle enheter. Ingen v\u00e5get \u00e5 endre musikken, er det fortsatt pen, interessant, morsom og en liten baby. \nI konklusjonen, ser vi helhetsinntrykket av spillet. P\u00e5 den ene side er der forbedret fysikk i sammenligning med de foreg\u00e5ende avsnitt, s\u00e5 vel som blir mer fargerik grafikk. P\u00e5 den annen side, har spillet blitt mer arkade - og det er ikke som alle.\n\n\\* Stor fysikk vann - det opprinnelige spillet Dryss setter nye standarder for bruken av vann i spill for mobile enheter. Dryss Islands I dette fysikk enda mer raffinerte med endel\u00f8se havet, bassenger og flytere. \n\\* Forbedret touch kontroll - modifisert kontroller tillater spillerne \u00e5 fokusere p\u00e5 oppgavene p\u00e5 \u00f8ya, l\u00f8se g\u00e5ter ved hjelp av vannstr\u00f8mmer.\n\n**Video:**\n-----\n**Rating: 33%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2630319-254f-4ca9-93d0-24713c184465"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/grunnmur-og-plate-til-garasje/250150", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:55Z", "text": "Betong Oppdragsgiver innbyr med dette til konkurranse om kontrakt p\u00e5 Litl\u00e5s Vannbehandlingsanlegg \u00abEntreprise B2 \u2013 Bygningsmessige arbeider, elektro og VVS\u00bb. Leveransen er en generalentreprise hvor entrepren\u00f8ren har det totale ansvaret for fremdrift og gjennomf\u00f8ring av komplette bygningsmessige arbeider he.. Tirsdag 21. Februar 2017\n\n\n\n## Rehabilitering av Viks\u00f8y bru og Golta bru\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7437177-845d-4663-9c7c-837b680da45e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nordmenn-i-grottedrama-406480b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:58:29Z", "text": "# Nordmenn i grottedrama\n\nIda Ida Aamodt-hansen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:31\n\nPublisert: 08.mai.2006 22:09\n\n \nEn nederlansk turist mistet livet i en fallulykke i en grotte i Kina l\u00f8rdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNederlenderen (30) var sammen med en gruppe p\u00e5 ni norske og nederlanske turister som gikk tur ved grotten i Xiahe som ligger i Gansu provinsen nordvest i Kina.\n\nDet tok letemannskapene to dager \u00e5 finne liket p\u00e5 bunnen av grotten som noen steder er s\u00e5 dyp som 300 meter. Det er ikke klart hvor langt nederlenderen falt, skriver Chinaview.cn.\n\n## Kontaktet ambassaden\n\nHan er n\u00e5 fraktet til provinshovedstaden Lanzhou og den Nederlanske ambassaden er kontaktet.\n\nGrotten ligger i et fjell 4.000 meter over havoverflaten og er et popul\u00e6rt turistomr\u00e5de. Det er kjent for de mange Buddist templene sine og for unike etniske tradisjoner.\n\n## Farlig omr\u00e5de\n\nGrotten er imidlertid ikke lagt til rette for et offentlig turissted og det er derfor farlig \u00e5 bevege seg alene i omr\u00e5det, skriver Chinaview.cn.\n\nKroppen til 30-\u00e5ringen skal ha blitt frosset ned i p\u00e5vente av at familien hans kommer til stedet.\n\n\n\nI dette omr\u00e5det i Kina var nordmennene og nederlenderne da 30-\u00e5ringen falt ned i en grotte og d\u00f8de.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab1c7bc7-9659-4a27-8ae0-9763054f23c0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sank-med-4000-biler-om-bord-505350b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:40:00Z", "text": "# Sank med 4.000 biler om bord\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:30\n\nPublisert: 23.mai.2004 09:23\n\n \nEt skip med 4.000 biler om bord sank utenfor kysten av Singapore etter \u00e5 ha kollidert med en oljetanker, opplyste havnemyndighetene i landet s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFrakteskipet \u00abMV Hyundai No 105\u00bb kolliderte med oljetankeren \u00abMt Kaminesan\u00bb, som hadde 279.949 tonn r\u00e5olje om bord, like f\u00f8r midnatt l\u00f8rdag.\n\n\u2014 Alle bilene sank, men det var ingen lekkasje fra tankeren, opplyste en talskvinne for havnemyndighetene i Singapore. Begge skipene fikk advarsel fra havnemyndighetene, og mannskapet p\u00e5 de to fart\u00f8yene kommuniserte ogs\u00e5 med hverandre f\u00f8r de st\u00f8tte sammen.\n\nFrakteskipet hadde et mannskap p\u00e5 20 om bord, men alle ble reddet f\u00f8r fart\u00f8yet gikk ned. Ingen personer ble skadet i ulykken.\n\n\n\n\\Sank. \\\u00abMV Hyundai No 105\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da18f55d-3a1a-402a-8479-da9fb32018b6"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_f%C3%B8rste-skole%C3%A5r-ellinor-hareide-9788202242183", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:32Z", "text": "| ------------- | --------------------- |\n| Forfatter: | Ellinor Hareide |\n| Innbinding: | Spiral |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Antall sider: | 198 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202242183 |\n| Niv\u00e5: | 1\\. trinn |\n| Komponent: | Pedagogisk litteratur |\n\n \n##### Omtale F\u00f8rste skole\u00e5r\n\n \n\n*F\u00f8rste skole\u00e5r* er en praktisk h\u00e5ndbok med gode ideer for deg som underviser p\u00e5 f\u00f8rste trinn og som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re om ulike tiln\u00e6rmingsmetoder i undervisningen. Boka gir en samlet framstilling av ideer. Den fremmer bevisstgj\u00f8ring i forhold til l\u00e6rerrollen, ansvarsomr\u00e5der, kunnskap om seks\u00e5ringens utvikling, fagplaner, metoder og undervisningens innhold. B\u00e5de nyutdannede og erfarne l\u00e6rere vil finne nyttige tips og undervisningsstoff. Boka har spiralrygg og inneholder mange gode ideer til aktiviteter. Aktivitetene underbygges med fine illustrasjoner. *F\u00f8rste skole\u00e5r* er et godt og praktisk oppslagsverk som l\u00e6reren kan bruke hver dag.\n\n**Boka best\u00e5r av fire hovedbolker:**\n\nDeltakerne i skolehverdagen: L\u00e6reren, seks\u00e5ringen og foreldrene\n\nBarns l\u00e6ring: L\u00e6ringsstiler, L\u00e6ring gjennom lek. Tilpasset oppl\u00e6ring\n\nFagplaner med begrunnede metoder og ideer til gjennomf\u00f8ring\n\nOrganisering: Praktiske hjelpemidler og metoder. Temaplaner\n\nNoen hovedmomenter fra boka: \n \n**L\u00e6rerrollen** \n\\- Med hvilke verdier og holdninger m\u00f8ter l\u00e6reren den enkelte elev? \n\\- Lederrollen og l\u00e6rerpersonligheten \n \n**Foreldrene - l\u00e6rerens viktigste st\u00f8tte** \n\\- Hvordan m\u00f8ter l\u00e6reren foreldrene og skaper gode relasjoner og samarbeidsklima? \n\\- Formell foreldrekontakt - foreldrem\u00f8ter med eksempel p\u00e5 et interaktivt foreldrem\u00f8te \n\\- Foreldresamtaler og elevsamtaler \n \n**Leken som barnets viktigste l\u00e6ringsarena** \n\\- Hva er l\u00e6ring, og hvordan l\u00e6rer vi? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9f94d9d-f27f-4f2f-9543-b02a8b11465b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Queensland_University_of_Technology", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:34:37Z", "text": "\n\nQueensland University of Technology\n\nQueensland University of Technology (Queensland)\n\n27\u00b028\u203237\u2033S 153\u00b001\u203241\u2033\u00d8Koordinater: 27\u00b028\u203237\u2033S 153\u00b001\u203241\u2033\u00d8\n\n**Queensland University of Technology** (QUT) er med ca. 40 000 studenter og 4000 ansatte et av Australias st\u00f8rste universiteter. QUT ligger i delstaten Queenslands hovedstad Brisbane. Omtrent 4\u00a0500 av studentene ved QUT er internasjonale studenter fra over 90 land verden over. Norske studenter er sterkt representert, noe som blant annet f\u00f8rer til at det \u00e5rlige 17. mai-toget arrangert av QUTs Norwegian Student Klub (NorSK) med over 800 bes\u00f8kende (2006) er et av verdens st\u00f8rste utenfor Norge.\n\nUniversitetets viktigste forskning og undervisningsfelt er naturvitenskap, ingeni\u00f8rvitenskap, helse og biomedisin, \u00f8konomi og administrasjon, kunst, l\u00e6rerutdanning, og jus.\n\n\n\nUniversitetsomr\u00e5det p\u00e5 Kelvin Grove\n\nQUT har fire universitetsomr\u00e5der:\n\n - **Gardens Point** ligger i sentrum av Brisbane, mellom Brisbane-elven de Botaniske Hagene, og Parlamenthuset.\n - **Kelvin Grove** ligger p\u00e5 en \u00e5s ca. 2\u00a0km nord for sentrum.\n - **Carseldine** ligger ca. 13\u00a0km nord for sentrum.\n - **Caboolture** ligger midt mellom Brisbane og Sunshine Coast.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nQUT har en historie som g\u00e5r tilbake til 1849. I 1990 fusjonerte Queensland University of Technology, som da bestod av fire insitusjoner, med Brisbane College of Advanced Education. Dette formet dagens Queensland University of Technology.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27500893-8c93-423e-9b29-8481709bbc7b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Akvifer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:00:29Z", "text": "En **akvifer** er en bergart eller et sediment (grus/sand) med en betydelig vanngiverevne. Betydelig i denne sammenhengen er en formasjon som eksempelvis kan benyttes som drikkevannskilde ved nedsetting av br\u00f8nn.\n\nNydannelse (tilf\u00f8rsel av grunnvann) kan enten skje ved infiltrasjon fra tilgrensende overflatekilder (elv/innsj\u00f8) eller ved infiltrasjon av nedb\u00f8r. Det finnes ogs\u00e5 akviferer som har begrenset tilf\u00f8rsel av nytt vann. Ogallalla-akviferen i Midtvesten i USA er f.eks. en akvifer som ble dannet i forbindelse med siste istid.\n\nKunnskap om en akvifers form, st\u00f8rrelse og avgrensning er viktig n\u00e5r man skal lokalisere br\u00f8nner for vannuttak. Hvordan og hvor raskt grunnvannet fornyes er essensielt for \u00e5 vite hvor mye grunnvann som kan tas ut f\u00f8r det oppst\u00e5r problemer (kvantitativt \u2013 for lite vann, eller kvalitativt \u2013 inntrengning av forurenset vann).\n\nStudiet av grunnvannstr\u00f8mning og karakterisering av ulike typer akviferer kalles hydrogeologi.\n\n## \u00c5pen akvifer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn **\u00e5pen akvifer** mottar nydannelsen gjennom nedb\u00f8r som infiltrerer og deretter perkolerer ned til grunnvannet. Denne typen akviferer kalles ogs\u00e5 selvmatende. I en \u00e5pen akvifer vil grunnvannspeilet ha et hydrostatisk trykk tilsvarende atmosf\u00e6risk trykk. En og samme akvifer kan v\u00e6re \u00e5pen og lukket i ulike deler.\n\n## Lukket akvifer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn **lukket akvifer** er en akvifer som ligger under et tett og ugjennomtrengelig lag. Den mottar ikke vann fra nedb\u00f8r direkte over akviferen, men via kontakt med en tilgrensende \u00e5pen akvifer eller tilgrensende overflatekilde (innsj\u00f8 eller elv). Grunnvannet st\u00e5r da under trykk mot det tette laget, og har f\u00f8lgelig et trykk \\> atmosf\u00e6retrykket. Hvis det settes ned en br\u00f8nn vil vanniv\u00e5et i br\u00f8nnen v\u00e6re h\u00f8yere enn i akviferen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3bc5a9c-a835-4b6b-be70-e8abe375713f"} +{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2009/08/tips-na-som-insektene-er-plagsomme.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00354-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:41:12Z", "text": "## onsdag 12. august 2009\n\n### Tips n\u00e5 som insektene er plagsomme\n\nN\u00e5 p\u00e5 sensommeren er det virkelig mye veps og kryp\\! Gleder og s\u00f8tsaker gir et supertips: \n \n\"Med gardiner ute f\u00e5r man en koselig \"lounge\" atmosf\u00e6re. De gardinene som jeg har brukt her er fra Ikea. Lill gardiner til 29,- for to lengder. Jeg har brukt hyssing og spiker for \u00e5 henge de opp. Lett som bare det, og veldig koselig\\!\"\n\n \n\n\n#### 7 kommentarer:\n\nTakk for herlig inspirasjon\\! \n \nKatarina\n\n 12. august 2009 kl. 12:03 \n\n\n\n\nprinsesselinn sa...\n\nkjempefint bilde;)\n\n 12. august 2009 kl. 12:23 \n\n\n\n\n\nMy home is my Castle - by Kari sa...\n\nJeg har en haug av disse gardinene, s\u00e5 hvis noen er interessert i \u00e5 kj\u00f8pe, er det bare \u00e5 si fra ;) \n \n \nKlem,Kari\n\n 12. august 2009 kl. 17:11 \n\n\n\n\n\nHilde Heimdal sa...\n\nJeg gjorde akkurat det samme i paviljongen min, med de samme gardinene faktisk tror jeg. \n \nDet ble kjempekoselig s\u00e5 tipset er helt supert \\!\\! :)\n\n 12. august 2009 kl. 21:23 \n\n \n\nmycupcake sa...\n\nj\u00f8ss. veldig god ide\\!\n\n 12. august 2009 kl. 23:44 \n\n \n\nPia Nelly sa...\n\nGENIALT\\!\\!\\! Siden jeg st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 menyen til disse blodsugerene skal jeg jammen meg pr\u00f8ve dette\\! S\u00e5 kan jeg ogs\u00e5 nyte sensommer kveldene\\!\n\n 12. august 2009 kl. 23:55 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nLill gardiner? Da er det notert. N\u00e5 skal vi f\u00e5 det koselig ute. :)\n\n 13. august 2009 kl. 16:03 \n\n \"Long time no see....\" \n - I stua til Liza\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d53f635-c1d3-468e-bfb1-b90df25f205b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gene_Vincent", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:46Z", "text": "# Gene Vincent\n\n\n\n12\\. oktober 1971 (36\u00a0\u00e5r) \nCalifornia, USA\n\nVokalist, musiker, l\u00e5tskriver\n\n**Vincent Eugene Craddock**, best kjent som **Gene Vincent**, (f\u00f8dt 11. februar 1935 i Norfolk i Virginia, d\u00f8d 12. oktober 1971 i California), var en amerikansk vokalist, gitarist og l\u00e5tskriver. Han er regnet som en av pionerene innen rock and roll og rockabilly. Av hans mest kjente sanger er \u00abBe-Bop-A-Lula\u00bb, \u00abWoman Love\u00bb, \u00abBlue Jean Bop\u00bb, \u00abRace with the Devil\u00bb, \u00abLotta Lovin'\u00bb og \u00abDance to the Bop\u00bb. Han er medlem av b\u00e5de Rockens \u00e6resgalleri og Rockabillyens \u00e6resgalleri.\n\n### Tidlig karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHan ble tidlig inspirert av country, rhythm and blues og gospel, og fikk 12 \u00e5r gammel sin f\u00f8rste gitar i gave av en venn. Som 17-\u00e5ring slutten han p\u00e5 skolen, og gikk inn i marinen i 1952. Han ble stasjonert i Korea, men deltok ikke i kamphandlinger under Koreakrigen. Han var i juli 1955 utsatt for en motorsykkelulykke der han fikk store skader i venstre ben, men han nektet \u00e5 amputere. Dette gjorde at han haltet og hadde kroniske smerter resten av livet.\n\nEtter at karrieren i marinen br\u00e5tt var over, startet han rockabilly-bandet Blue Caps og skiftet navn til Gene Vincent. Bandet vant en lokal talentkonkurranse, og ble oppdaget av DJ-en \u00abSheriff Tex\u00bb Davis som ble deres manager. I 1956 skrev Vincent sangen \u00abBe-Bop-A-Lula\u00bb og Davis tok en demo av sangen med til plateselskapet Capitol Records, som straks skrev platekontrakt med Gene Vincent and his Blue Caps.\n\n### Suksessrike \u00e5r\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSangen som hadde sikret bandet kontrakt var ikke med p\u00e5 deres debutalbum, og var heller ikke valgt ut som deres f\u00f8rste singel. Sangen ble B-siden til \u00abWoman Love\u00bb, men var allerede blitt en radiofavoritt. \u00abBe-Bop-A-Lula\u00bb overskygget A-siden, og etablerte Gene Vincent som rock 'n' roll-stjerne. Gene Vincent and his Blue Caps klarte aldri \u00e5 kopiere denne suksessen, men ble kritikerrost for sanger som \u00abRace with the Devil\u00bb (Nr. 96 p\u00e5 Billboard-listen) og \u00abBlue Jean Bop\u00bb (Nr. 49). Bandet fikk en hit i 1957 med \u00abLotta Lovin'\u00bb, som l\u00e5 p\u00e5 Billboard-listen i 19 uker med 13.-plass som h\u00f8yeste plassering.\n\nGene Vincent ble i 1957 tildelt gullplate for 2 millioner solgte eksemplarer av \u00abBe-Bop-A-Lula\u00bb og 1,5 millioner solgte av\u00ab\u00a0Lotta Lovin'\u00bb. Senere samme \u00e5r var han med p\u00e5 en turn\u00e9 i Australia med Little Richard og Eddie Cochran. Vincent hadde ogs\u00e5 en liten opptreden i filmen *The Girl Can't Help It* med Jayne Mansfield, hvor han og Blue Caps spilte \u00abBe-Bop-A-Lula\u00bb.\n\n\u00abDance to the Bop\u00bb ble utgitt 28. oktober 1957, og 17. november opptr\u00e5dte Gene Vincent and his Blue Caps p\u00e5 Ed Sullivan Show. Singelen ble Vincents siste hit i USA, og l\u00e5 p\u00e5 Billboard-listen i ni uker med 23.-plass som beste plassering. Sangen ble ogs\u00e5 brukt i filmen *Hot Rod Gang*.\n\n### Slutten av karrieren og tidlig d\u00f8d\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1959 reiste Vincent til Europa for \u00e5 fortsette karrieren etter at den hadde g\u00e5tt i st\u00e5 i USA. Under en TV-opptreden i England skiftet han stil, og brukte svarte skinnkl\u00e6r. Han turnerte i Frankrike, Nederland, Tyskland og Storbritannia med sin \u00abgamle\u00bb klesstil, men skinnbekledningen var tilbake da han i 1960 turnerte i Storbritannia sammen med Eddie Cochran. 16. april 1960 var han, Cochran og Cochrans forlovede, Sharon Sheely, involvert i en bilulykke. De var p\u00e5 vei til London Airport i en privatleid drosje da sj\u00e5f\u00f8ren mistet kontroll over bilen. Sheeley og Vincent ble skadet, men overlevde. Cochran ble kastet ut av bilen og d\u00f8de dagen etter.\n\nVincent flyttet til England i 1963, og fortsatte sin karriere der. I 1966 og 1967 var han tilbake i USA for \u00e5 gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjenopplive karrieren der som folkrock og countryrock-artist, men uten s\u00e6rlig suksess. Han forble best husket for sine hitsingler p\u00e5 1950-tallet. 12. oktober 1971 d\u00f8de han av bl\u00f8dende mages\u00e5r under et bes\u00f8k hos faren i California, og han ble begravet p\u00e5 Eternal Valley Memorial Park i Newhall i California.\n\nGene Vincent var den f\u00f8rste som ble innvalgt i Rockabillyens \u00e6resgalleri i 1997, og ble i 1998 valgt inn i Rockens \u00e6resgalleri. Han har ogs\u00e5 en stjerne p\u00e5 Hollywood Walk of Fame.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdb68e2e-db95-41e0-a8af-9353c6fa94f6"} +{"url": "http://www.viivilla.no/gjor-det-selv/interior-mobler-maling/male-og-tapetsere-mobler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:34Z", "text": "# Male og tapetsere m\u00f8bler\n\nInteri\u00f8r - m\u00f8bler - maling\n\n\u00c5 male og tapetsere m\u00f8bler er en morsom m\u00e5te \u00e5 oppdatere hjemmet p\u00e5, samtidig som man gir nytt liv til gjenstander. Her viser vi deg hvordan en trappestol fra IKEA fikk et helt nytt utseende ved hjelp av litt maling og noen biter tapet\\!\n\nUtgangspunktet for Heidi S\u00f8rensen sitt prosjekt var denne litt kjedelige og trauste trappestolen fra Ikea.\n\n\n\nBekv\u00e4m, trappestol fra IKEA.\n\nMen med litt maling og noen biter tapet ga Heidi trappestolen fra IKEA et nytt og spennende utseende\\!\n\nHeidi er v\u00e5r malingsekspert, og til vanlig driver hun Maleriet Fargehandel p\u00e5 H\u00f8nefoss.\n\nF\u00f8rst ble alle delene grunnet med Jotun sperregrunning, deretter ble de slipt for \u00e5 f\u00e5 vekk fiber som reiser seg etter grunningen.\n\n\n\n*Alle deler ble grunnet med Jotun sperregrunning.*\n\nS\u00e5 malte Heidi alle deler i forskjellige farger. Malingen som er brukt er Nordsj\u00f6 Blankett, en maling med god flyt og som derfor fungerer bra p\u00e5 treverk.\n\n\n\n*Alle de 10 trappestolene ble malt i forskjellige farger.*\n\nAlle trappestolene skal f\u00e5 tapet, men f\u00f8rst m\u00e5tte det lages en mal \u00e5 kutte etter.\n\n\n\n\n\nAlle trappestolene skal f\u00e5 sin egen tapet:\n\n\n\nHer er Heidi i full sving.\n\n\n\n\n\n*Tapeten er lagt p\u00e5\\!*\n\nTapetene er limt p\u00e5 med vegglim for fibertapeter.\n\n\n\nN\u00e5r alle tapetene var lagt p\u00e5 lakket Heidi over med en silkematt og vannbasert lakk.\n\nHer ble det brukt en parkettlakk fra Nordsj\u00f6 som heter Celco.\n\nDen er silkematt og vannbasert, og p\u00e5virker ikke fargen p\u00e5 tapetene.\n\nHun la p\u00e5 tre str\u00f8k med lakk, og slipte lett mellom str\u00f8kene. Da t\u00e5ler de b\u00e5de vask og tr\u00e5kk.\n\n## F\u00f8r og etter\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\nAlle foto: Heidi S\u00f8rensen\n\n## Bygg en praktisk entr\u00e9benk\n\n## Slik lager du en praktisk dobbeltseng med skuff\n\n## Slik lager du et stilig skostativ\n\nMed denne geniale l\u00f8sningen slipper du til og med \u00e5 vaske skostativet n\u00e5r regn- og gj\u00f8rmesesongen starter.\n\n\n\n\n\nVis fram b\u00f8kene og pyntegjenstandene dine\\! En veggfast bokhylle er fint, og frigj\u00f8r ogs\u00e5 gulvplass. Vi viser deg hvordan du bygger den.\n\n## Lesernes beste oppussingsprosjekter\n\nHer er noen av bidragene til konkurransen om beste oppussingsprosjekt. S\u00e5 flinke dere er\\! Fortsett \u00e5 sende oss bilder.\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n#### Klar\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ba491ef-fdef-41a7-a275-b4499ccfe5b8"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/17-mai-ma-vare-slik-den-alltid-har-vart-165352b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:23Z", "text": "Tradisjon, frihet, masse sosialt samv\u00e6r, barn, flagg og musikk er slik nasjonaldagen skal v\u00e6re, mener pensjonist Ove Sn\u00e4hre og russ Siv Helen Mong.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2327a44d-e5f3-4b17-a5f1-0f8c7d8f3337"} +{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2014_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:12Z", "text": "## fredag 28. november 2014\n\n### Den fineste julekaken - nisse jordb\u00e6r kake\\!\n\n\n\nFoto/kilde:\u00a0Key Ingredient\n\n \nJeg viste denne herlige nissekaken i fjor, men mange har spurt etter den i \u00e5r ogs\u00e5, s\u00e5 her kommer den:\n\n \n\nPerfekt til b\u00e5de sm\u00e5 og store jule selskap\\!\n\n \nDu kan ogs\u00e5 lage nissene alene uten kaken.\n\n \nJule nisse jordb\u00e6r kake: \n \nKake: \n\n3 egg\n\n2 dl sukker\n\n100 g sm\u00f8r\n\n2 1/2 dl hvetemel\n\n2 1/2 dl revet marsipan\n\n2 ts vaniljesukker\n\n1 1/2 ts bakepulver\n\n \n\nPynt til kaken:\n\n3 dl kremfl\u00f8te\n\n1 pakke myk kremost naturell gjerne Philadelphia\n\n1 dl melis\n\n \n\nNisser:\n\n1 pakke store jordb\u00e6r\n\n1 pakke myk kremost naturell gjerne Philadelphia\n\n1/2 dl melis\u00a0\n\n1 ts vaniljesukker\n\n50 g m\u00f8rk sjokolade til pynt\n\nEvt. mynteblader til pynt\n\n \nTa ut kremosten fra kj\u00f8leskapet, slik at den f\u00e5r romtemperatur.\n\n \nStart med \u00e5 lage kaken. Pisk egg og sukker til eggedosis. Smelt sm\u00f8ret og la det avkj\u00f8le. Bland de t\u00f8rre ingrediensene godt sammen og ha det i eggedosisen skiftevis med smeltet sm\u00f8r. Hell r\u00f8ren i en smurt form ca. 23 \u2013 25 cm i diameter. Stekes p\u00e5 175 grader i cirka 40 minutter.\u00a0Test med en kakepinne om kaken er ferdig.\n\n \nLa kaken avkj\u00f8le.\n\n \nVisp sammen kremost og melis til pynkt. Visp kremfl\u00f8ten til krem og bland sammen med kremost og melis. Pynt kaken og sett den kaldt.\n\n \nLag smil og \u00f8yne ved \u00e5 smelte sjokolade i mikroovn eller vannbad. La den avkj\u00f8le litt. Ha sjokoladen i et kremmerhus av bakepapir, slik at du f\u00e5r en liten \u00e5pning. Lag smil og \u00f8yne p\u00e5 bakepapir. La sjokoladen stivne. Kan evt. settes kaldt.\n\nSkyll jordb\u00e6rene og skj\u00e6r av toppen slik at det er nok til en lue. Lag en fordypning i jordb\u00e6ret (b\u00e5de i lue og kropp), slik at det er plass til mer fyll. Det vil gj\u00f8re at hodene holder seg bedre p\u00e5 plass. Sett jordb\u00e6rene kaldt. \n \nVisp sammen kremost, melis og vaniljesukker. Ha kremostblandingen i en spr\u00f8ytepose. Fyll jordb\u00e6rene med kremostblandingen. Topp med jordb\u00e6rluer, \u00f8yne og smil. \n \nServer med en gang eller sett kaken kaldt til den skal serveres. \n\n \n \n\n## torsdag 27. november 2014\n\n### Vinn stor flott te-pakke fra Fabel Te\\!\n\n \n\n\nFABEL TE er te med h\u00f8y kvalitet. Det er rene og gode smaker med hele biter av frukter, b\u00e6r, blomster, urter med mer.\n\n \nDe \u00f8nsker seg flere f\u00f8lgere p\u00e5 Instagram, og gir n\u00e5 bort en stor flott pakke, der du f\u00e5r hele 14 esker med te\\! Verdien p\u00e5 pakken er kr 1246,-. Da b\u00f8r julegavene v\u00e6re sikret\\!\u00a0\n\n \n\nDu f\u00e5r disse deilige smakene (to esker av hver):\n\n - *Sort te: Rabarbra & cream*\n - *Hvit te: Rips & Jordb\u00e6r*\n - *Rooibush te: Bringeb\u00e6r & Solb\u00e6r*\n - *Urte te: Sitron*\n - *\u00d8kologisk urte te: Eple & brennesle*\n - *Gr\u00f8nn te: Wild mango*\n - *Julete: Eple & kanel*\n\n**Konkurransereglene er enkle**\n\n10 lodd for \u00e5 like Fabel Te p\u00e5 Instagram @fabelte\\_norge\n\n \n10 lodd for \u00e5 dele konkurransen.\u00a0\n\n \nDu kan dele ved \u00e5 klikke \"Liker\" under innlegget\u00a0p\u00e5 egen Facebookside p\u00e5 bloggen din eller p\u00e5 instagramsiden din. Du f\u00e5r 10 lodd per gang du deler.\u00a0Del p\u00e5 Instagram med \\#vakrefabelte og @franciskasvakreverden.\n\n \nSkriv i en kommentar hvor mange lodd du tar.\n\n \nTrekning 18. desember\\!\n\n \n\nKonkurransen arrangeres i samarbeid med Vakre Hjem & Interi\u00f8r. Klikk HER\u00a0for \u00e5 doble vinnersjansene dine\\! \n \nHusk \u00e5 legge igjen mailadressen din hvis du er anonym.\n\n \nFABEL TE har ogs\u00e5 mange andre deilige te-sorter i b\u00e5de l\u00f8svekt og teposer. Se bare disse. Toffee og Traneb\u00e6r og Appelsin h\u00f8rtes veldig godt ut\\! Teen kan blant annet kj\u00f8pes i mange\u00a0\n\ninteri\u00f8rbutikker.\n\n \n\n\n \n## onsdag 26. november 2014\n\n### Adventskalender i sort og kobber\n\n*Foto: Franciska Munck-Johansen* \n\n \nDet er flott \u00e5 bruke en gammel ramme til oppheng av \u00e5rets adventskalender. Denne kalenderen laget jeg i fjor for Vakre Hjem & Interi\u00f8r, men den er like aktuell i \u00e5r.\n\n \nDette trenger du:\n\nkobberfarget gavepapir, kan kj\u00f8pes blant annet hos Panduro Hobby\n\nsort silkeb\u00e5nd\n\nsortmalt ramme\n\n \n\nSlik gj\u00f8r du:\n\nPakk inn pakkene, og fest dem p\u00e5 rammen ved hjelp av sm\u00e5 spikre eller tegnestifter festet p\u00e5 baksiden av rammen.\n\n \n \n\n## tirsdag 25. november 2014\n\n### Personlig og sjarmerende\n\n \n\n \n\n*Foto: Pernille Enoch/Pure Public/Bo Bedre*\n\nVegger, tak og gulv er malt hvite og lager en lys ramme for den spennende innredningen som best\u00e5r av unike antikvitetsfunn og en god samling av ting som eierne har bragt med seg hjem fra reiser. Alt er holdt i en rolig fargeskala i hvit, sort og naturfarger. Det gj\u00f8r at tingene passer godt sammen, selv om de er fra mange ulike steder.\n\n\n\nUkens inspirasjon er\u00a0en liten miniserie hvor jeg velger ut s\u00e6rlig inspirerende ideer, rom eller lignende fra mine favoritt interi\u00f8rblader og interi\u00f8r nettsteder.\n\nDenne uken har jeg hentet inspirasjon fra Bo Bedre som alltid har mye fint\\! Du kan se resten av artikkelen her.\n\n \n\n## mandag 24. november 2014\n\n### Inspirasjon til \u00e5 dekke \u00e5rets vakreste julebord\n\nI mer enn 50 \u00e5r har danske Royal Copenhagen\u00a0laget de vakreste julebordene. B\u00e5de kjente og kongelige har st\u00e5tt bak pyntingen og hvert \u00e5r er det like spennende \u00e5 se hva de har funnet p\u00e5. \n \n I \u00e5r er det\u00a0designeren Shane Brox, tv-verten Signe Lindkvist, Hollywood-ikonet Ole Henriksen, livsstilseksperten Anne Glad, danseren Thomas Evers Poulsen og grafikeren Jakob K\u00fchnel som st\u00e5r bak de flotte bordene. \n \n Hvilket bord liker du best stilen p\u00e5? \n \n \n Ole Henriksen har laget et klassisk og overd\u00e5dig bord med tindrende lys og overd\u00e5dig blomsteroppsats. \n \n \n \u00a0 \n \n TV-verten Shane Brox har sluppet fantasien l\u00f8s og har laget et helt eventyrlig bord med et overd\u00e5dig eventyrslott, et stort fly med en bamse og mye mer laget av papp. Serviset er Flora Danica. \n \n \n \n \n Anne Glad har laget et bord i varme toner med retrof\u00f8lelse. Hun har tatt utgangspunkt i Dronning Margrethes julemerke fra 1970 \"Juleforberedelser i Engleborg. Hun har forst\u00f8rret julemerket og har dekket opp til stort juleselskap med et ti meter langt midnattsbl\u00e5tt bord. Her er det dekket opp med serviset Bl\u00e5 Riflet. \n \n \n \n Grafikeren Jakob K\u00fchnel, som har designet \u00e5rets julemerke har laget et klassisk bord med en moderne tvist. Ekstra fint blir det n\u00e5r de r\u00f8de juleamaryllisene st\u00e5r i blomst. \n \n \n TV-verten Signe Lindkvist elsker sn\u00f8kuler og kan ikke tenke seg et mer eventyrlig sted \u00e5 spise julemiddag enn inne i en dryssende sn\u00f8kule, hun har derfor \u00a0dekket bordet sitt som en overdimensionert sn\u00f8kule.\u00a0 \n \n \n \n \n \n Det siste bordet er laget av danseren Thomas Evers Poulsen. Det runde bordet er dekket med vakre krystallglass, serviset Sort Mega Riflet og klassiske julefarger. Midt p\u00e5 bordet st\u00e5r en stor femarmet kandelaber og blomsteroppsatsen er laget rundt. P\u00e5 veggen henger en stor flott dekorasjon som setter prikken over i-en. \n \n Kilde: Royal Copenhagen \n \n\n \n\n## fredag 21. november 2014\n\n### Tips til lekre hjemmelagde spiselige julegaver\n\nJeg synes noe av det hyggeligste \u00e5 b\u00e5de f\u00e5 og gi, er personlige hjemmelagde gaver. Men hva skal man finne p\u00e5? Bo Bedre har mange gode tips. Her f\u00e5r du mine favoritter\\! \n \n *Tekst: Tara Ballantyne Foto: Trine Thorsen* \n \n Gi en kosemiddag \nSkriv opp instrukser for en lettvint pesto + pastamiddag,\u00a0og gi ingrediensene en innbydende innpakning med, v\u00e5r id\u00e9, hvit papirpose og nylaget etikett til pestoglasset. Finn gjerne frem til din egen id\u00e9, og avslutt med p\u00e5skriften \u00abPerfekt for en avslappet kveld i heimen.\u00bb \n \nHjemmelaget mysli \nMmm - hjemmelaget mysli\\! Legg gjerne ved f\u00f8lgende beskjed: \u00abNytes best med deilig tyrkisk yoghurt og noen dr\u00e5per akasiehonning. Lyst p\u00e5 frokostbes\u00f8k?\u00bb \n** \n** \n**Mysli** \n3 dl rugflak \n3 dl havregryn \n3 dl speltflak \n1 dl grovhakkede mandler \n1 dl grovhakkede valn\u00f8tter \n1 dl solsikkefr\u00f8 \n\u00bd dl sesamfr\u00f8 \n\u00bd dl gresskarkjerner \n** \n** \n**Sirup**1 dl brunt sukker \nEn klype havsalt \n\u00bd ts kanel \n60 ml olivenolje \n\u00bd vaniljestang \n60 ml flytende honning \nTil slutt: 1 dl rosiner og 1 dl t\u00f8rkede traneb\u00e6r \n \n Forvarm ovnen til 150 grader. Bland alle mysli-ingrediensene. \n \n Ha ingrediensene til sirupen i en kasserolle over middels varme. R\u00f8r om til alt sukkeret er oppl\u00f8st. Ha deretter sirupen over myslien, og bland godt. Dekk en stekeplate med bakepapir og spre myslien jevnt utover. La steke i 30 min, med tidvis omr\u00f8ring.\u00a0 \nAvkj\u00f8l. Bland rosiner og traneb\u00e6r inn i blandingen. \n \nDeilige sm\u00e5kaker \nH\u00e5nden i v\u00e6ret om du baker sju sorter til jul\\! Nei? Vi tenkte det nok. Dermed: Alle synes det er veldig hyggelig \u00e5 f\u00e5 julekaker, s\u00e5 har vi i alle fall noe \u00e5 by p\u00e5 n\u00e5r svigers kommer p\u00e5 bes\u00f8k \u2026 \n** \n** \n**Limekaker** \n4,5 dl mel \n\u00bc ts salt \n\u00bd ts bakepulver \n120 g sm\u00f8r \n2 dl sukker \n1 stort egg \n2 ss limesaft \n \n Forvarm ovnen til 165 grader og dekk en stekeplate med bakepapir. Sikt mel, salt og bakepulver over i en stor bolle. I en annen bolle, visp sukker og sm\u00f8r hvitt med en miksmaster. Bland i egg. Ha deretter melblandingen i, og fortsett \u00e5 blande p\u00e5 lav hastighet. Dekk til deigen og sett den kj\u00f8lig i\u00a030 min. Kjevle ut deigen p\u00e5 en melet kj\u00f8kkenbenk, og stans ut \u00f8nsket form. Stek kakene i 8 til\u00a010 min, eller til kantene blir gylne. Avkj\u00f8l.\u00a0 \n \nPersonlig sjokolade til en sjokoladeelsker \nKj\u00f8p gode sjokolader, men gi dem ny innpakning for ekstra personlighet. Bruk cellofan, lapper og stempel for en t\u00f8ff og grafisk effekt. Du kan ogs\u00e5 skrive p\u00e5 noen sitater om sjokolade. \n \n \nHver uke velger jeg ut \"Ukens beste oppskrift\" fra mine favoritt matblader, matbloggere, matsteder og egne favorittoppskrifter. Denne ukes oppskrift er fra Bo Bedre som alltid har mye inspirasjon b\u00e5de n\u00e5r det gjelder mat og bolig. \n \n\n## torsdag 20. november 2014\n\n### Inspirasjon til barnerommet - 4 ulike stiler\n\n \n \nKreativt med farger \nBruk klare fine farger og bland b\u00e5de m\u00f8nstrer og overflater, det gir et lekent og kreativt inntrykk. Det er fint \u00e5 bruke hvite vegger som bakgrunn, det f\u00e5r fargene til \u00e5 tre godt frem. \n \n \n \nChic Boheme \nGammelt og nytt, klassisk og moderne i en fin blanding. Bruk gjerne bruktfunn eller noen av de gamle tingene dine, pluss p\u00e5 med stoffer med ulike m\u00f8nstrer og gjerne ulike tapeter, da f\u00e5r du en fin stilmiks som passer godt til barnerommet. \n \nTips: Bruk flere tynne madrasser med stoff i ulike farger og m\u00f8nstre, i stedet for en, da f\u00e5r du en prinsessen p\u00e5 erten-effekt. \n \n \n \nSkandinavisk Country \nDen landlige og nostalgiske stilen f\u00e5r du ved \u00e5 bruke romantiske stoffer med blomster, prikker, striper og lignende. Sats p\u00e5 en blanding av hvitt og pasteller og miks med mange ulike stoffer og m\u00f8nstre. En hvit jernseng, som denne er med p\u00e5 \u00e5 understreke stilen. \n \n \n \nEnkelt og naturlig \nDenne stilen f\u00e5r du ved \u00e5 holde deg til n\u00f8ytrale farger som hvit, gr\u00e5 og bl\u00e5. Bland ulike m\u00f8nstre for en leken, men likevel klassisk stil. Mal gjerne m\u00f8bler i en av fargene og bruk tapet som tar opp alle tre fargene. Tilsett litt naturlig treverk, det gir varme til rommet. \n \nAlle bildene er fra Bemz.com. Bemz spesialiserer seg i \u00e5 lage trekk til IKEA-m\u00f8bler, b\u00e5de senger, stoler, sakkosekker og mye mer. \n \n\n \n\n## onsdag 19. november 2014\n\n### F\u00f8rjul spahelg\\! Ren lykke\\!\n\nJeg har lenge hatt lyst til \u00e5 overraske en god venninne som har hatt det ganske t\u00f8ft i det siste, og n\u00e5 i helgen fikk jeg muligheten. \n\n \nVi avtalte at hun skulle komme til meg for \u00e5 overnatte og bare slappe av, men det hun ikke visste var at jeg hadde en *liten* overraskelse til henne.\n\n \nDa hun kom hadde jeg laget kort som avsluttet med \"Velkommen til skjemmebort dagen din\\!\".\n\n \nVi dro til Son hvor vi gikk rundt i gamlebyen. Ekstra g\u00f8y da oldemoren hennes har bodd her i mange \u00e5r. Vi spiste en god lunsj, hadde god tid til \u00e5 prate og kose oss, og fortsatte til Son Spa. Her ble vi innlosjert i denne fine suiten.\n\n \n\n\n \nVi hadde et helt fantastisk opphold med deilig massasje, en runde i spaen med Magic Circle, fotbad, ansiktsmaske og mye annet godt. Lenge siden vi har f\u00f8lt oss s\u00e5 avslappede. Son Spa skal v\u00e6re et av landets beste spa og det levde virkelig opp til ryktet sitt. Alt er gjennomf\u00f8rt og velfungerende og vi f\u00f8lte oss virkelig velkomnne.\n\n \n\n\n \nP\u00e5 kvelden spiste vi i restauranten. Maten var kjempegod, og mette og forn\u00f8yde tok vi med vinglassene v\u00e5re og flyttet oss til denne sofaen. Her ble vi sittende resten av kvelden og bare pratet og koste oss. Dette er en opplevelse vi kommer til \u00e5 leve lenge p\u00e5. Kan absolutt anbefales.Bilder: Son Spa v. Fotograf Anne Manglerud.\n\n\n\n## mandag 17. november 2014\n\n### Ukens inspirasjon - Tre super gode ideer\\!\n\nJeg elsker gj\u00f8r-det-selv-ideer og s\u00e6rlig de som er enkle og raske \u00e5 f\u00e5 til. \n \nKK-Living er et av favorittbladene mine. De har en akkurat passe blanding av t\u00f8ft, kult, rimelig, eksklusivt og ikke minst personlig. Her finner jeg alltid noe \u00e5 bli inspirert av. \n \nHer er mine tre favoritt ideer akkurat n\u00e5: \n \n \n \n\nBord av vedkubber\n\nSett sammen et passende antall like store vedkubber og bruk som sidebord\\! Gjort p\u00e5 1-2-3. Her er det brukt rosa gaffatape, men man kan ogs\u00e5 bruke sort eller naturfarget tau. \n \nFoto: KK Living/All over Press \n \n \n \nLag din egen personlige bildevegg \nBruk et speil eller en gammel billedramme og fest favorittbildene dine.\u00a0Du bruker rett og slett det du har for h\u00e5nden: Dine egne private bilder fra ferier, reiser eller av familien som du forst\u00f8rrer opp, og/eller kule bilder du river ut av magasiner. \n \nFoto:\u00a0KK Living/Sara Svenningrud \n \n \n \nTrykk du enkelt kan lage selv \nDet er enkelt \u00e5 lage bilder selv n\u00e5r du holder deg til \u00e9n farge. Det er hjemmelaget uten at man kan legge merke til det - det ser rett og slett lekkert ut. \n\n### Du trenger:\n\n - Akvarellpapir\n - Svart akrylmaling\n - Gamle stempler\n - Skuresvamp\n - 2 pensler, en helt tynn og en litt bred\n - Svart tape\n - Rammer\n\n### Slik gj\u00f8r du:\n\n - Legg en voksduk eller annet underlag der du arbeider som det kan komme maling p\u00e5.\n - Hell svart maling ut p\u00e5 en gammel tallerken.\n - Dypp den myke siden av skuresvampen i fargen og gni den mot stempelet.\n - Trykk stempelet p\u00e5 papiret i s\u00e5 rette rekker som du klarer.\n - La bildet t\u00f8rke, og sett det i en fin ramme.\n\n### Bildet med svarte striper:\n\n**Fest tre streker**\u00a0med svart tape p\u00e5 h\u00f8yre side av papiret og to p\u00e5 tvers.\n\n**Dypp penslene**\u00a0i malingen, og trekk stille og rolig streker over papiret. Bruk den tynne penselen p\u00e5 tvers og den brede p\u00e5 langs.\n\n**Her og der**\u00a0kan du ha s\u00e5 lite maling p\u00e5 penselen at litt av strekene blir umalte. P\u00e5 den m\u00e5ten ser det nesten ut som en gruppe bj\u00f8rkestammer.\n\n**La malingen t\u00f8rke**, og sett ramme p\u00e5.\n\nFoto:\u00a0KK Living/Skovdal & Skovdal/Lena \n \n \nUkens inspirasjon er\u00a0en liten miniserie hvor jeg velger ut s\u00e6rlig inspirerende ideer, rom eller lignende fra mine favoritt interi\u00f8rblader og interi\u00f8r nettsteder. \n \n \n \n\n## fredag 14. november 2014\n\n### Sjokoladefudgekake med appelsin og bart\\!\n\n2 ss Cointreau\n### SLIK GJ\u00d8R DU:\n\n#### Kakebunn\n\n1. Sm\u00f8r to former p\u00e5 20 cm diameter med sm\u00f8r.\n2. Smelt sjokoladen over vannbad.\n3. Visp eggene luftige og tilsett litt og litt sukker. Fortsett \u00e5 vispe til du har en tykk og luftig eggedosis.\n4. R\u00f8r hvetemel og kakao sammen og sikt inn i eggedosisen.\n5. Ha i sjokoladen og appelsinskall og vend forsiktig sammen.\n6. Hell r\u00f8ren i kakeformene og stek p\u00e5 175 grader i 20-25 minutter. Avkj\u00f8l p\u00e5 rist.\n\n#### Sjokoladekrem\n\n1. Smelt sjokoladen over vannbad.\n2. Ta vekk fra varmen og r\u00f8r inn kaffe og vaniljeekstrakt. Det vil klumpe seg noe, men det g\u00e5r fint.\n3. Visp sm\u00f8r og melis luftig.\n4. Ha sjokoladen i sm\u00f8rblandingen og visp til en slett og luftig krem.\n\n#### Montering\n\n1. Del bunnene i to p\u00e5 langs.\n2. Legg en av bunnene p\u00e5 et kakefat.\n3. R\u00f8r kald kaffe og Cointreau sammen og dynk bunnen med litt.\n4. Ha litt sjokoladekrem p\u00e5 bunnen og legg p\u00e5 neste.\n5. Gjenta og avslutt med den siste bunnen opp ned s\u00e5 kaken f\u00e5r en flat topp.\n6. Ha sjokoladekrem p\u00e5 toppen og sidene og server.\n7. Barten klippes ut i sort papp og limes p\u00e5 en trepinne.\n\n \nHver uke velger jeg ut \"Ukens beste oppskrift\" fra mine favoritt matblader, matbloggere, matsteder og egne favorittoppskrifter.\u00a0Denne ukes oppskrift er fra\u00a0Magasinet Bake, som alltid har mye godt \u00e5 by p\u00e5. \n \n \n\n \n## torsdag 13. november 2014\n\n### Jeg trenger DIN hjelp\\!\n\nJeg setter utrolig stor pris p\u00e5 alle dere flotte lesere\\! \n \nDet er viktig for meg \u00e5 skape en blogg, som inspirerer, og en blogg akkurat du har lyst til \u00e5 bes\u00f8ke. \n \nJeg trenger derfor din hjelp\\! \n\n - Hva har du lyst til \u00e5 se mer av p\u00e5 bloggen?\u00a0\n - Hva vil du evt gjerne se mindre av?\u00a0\n - Hvilke innlegg setter du s\u00e6rlig pris p\u00e5?\n\nSkriv en rask kommentar og du f\u00e5r 10 ekstra lodd i trekningen om \u00e5 vinne et gavekort p\u00e5 kr. 1.000,- til Fabelaktig interi\u00f8r\\! \n \nP\u00e5 forh\u00e5nd tusen takk\\! \n \nBloggklem Franciska :-) \n \n \n\n## onsdag 12. november 2014\n\n### 11 nye vinnere trukket\\! Ble du en av dem?\n\nDa har vi trukket vinneren av\u00a0et opphold p\u00e5 et ekte dansk badehotell\\!\n\n \nDen heldige vinneren ble:\n\n \nBente Hagen\n\n \nVi har ogs\u00e5 trukket 10 vinnere av en DVD-pakke med hele f\u00f8rste sesong av badehotellet. Verdi 199,- per sett.\n\n \nVinnerne ble:\n\n1. Camilla\n2. G\u00f8ril Reiss Gunstad\n3. Eline Hestsveen\n4. Anette Engdahl Bauer\n5. Meri Carina Hammer\n6. Lill Annett barn\u00e5l\n7. Monica med @monicainterior\\_\n8. Yvonne Skrukli\n9. Hege Charlotte Sundbotten\n10. Birgitte Trontveit Fosse\n\nGratulerer s\u00e5 mye\\!\n\n \n**Vant du ikke denne gangen har du fortsatt mulighet for \u00e5 vinne disse flotte premiene:**\n\n**Vinn 5 bokser med verdens beste Chai te - verdi 995,-\\!**\n## mandag 10. november 2014\n\n### Vinn stor pakke med verdens beste Chai te - verdi kr. 995,-\n\n\n\n \nEr du glad i Chai te, eller kjenner du noen som er det? Gourmet Produkter gir n\u00e5 bort hele 5 fine bokser med Verdens beste Chai te fra David Rio som er et prisvinnende te firma. Dette er Norges mest popul\u00e6re Chai te, p\u00e5 grunn av h\u00f8y kvalitet og en eksepsjonell god smak. Teen er ogs\u00e5 b\u00e5de glutenfri og \u00f8kologisk\n\n \n**Konkurransereglene er enkle:**\n\n \n10 lodd for \u00e5 like Gourmet Produkter p\u00e5 Facebook. Klikk HER\u00a0for \u00e5 komme til facebooksiden deres. \n10 lodd for \u00e5 dele konkurransen.\u00a0\n\n \n(Klikk \"Liker\" under innlegget\u00a0eller del konkurransen p\u00e5 andre m\u00e5ter p\u00e5 blogg,\u00a0Facebook, Instagram eller lignende. (10 lodd per gang du deler).\u00a0Del p\u00e5 Instagram med \\#vakregourmet og @franciskasvakreverden.\n\n \nTrekning 16. desember\\! \n \nKonkurransen arrangeres i samarbeid med Vakre Hjem & Interi\u00f8r. Klikk HER\u00a0for \u00e5 doble vinnersjansene dine\\!\n\n \nGourmet Produkter\u00a0selger direkte til butikker og har alle de lekreste gourmet varene, som Claus Meyers marmelader og oljer, Simply Chocolate, h\u00e5ndlaget vingummi fra Bornholm, de lekreste lemonadene, honning, kjeks, sjokoladetr\u00f8fler, karameller og mye mye mer. Se bare her:\n\n \n\n\n \n\n \nTusen takk for alle de\n\nkoselige kommentarene deres\\!\n\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\n\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5033a71-406b-4f3e-98a7-5ba96334174e"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/32973", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:39Z", "text": "## \"Sosionomens m\u00f8te med menneskene bak begrepene pasient og p\u00e5r\u00f8rende \u2013 sett i et etisk perspektiv\".\n\nMoen, Anne Sandstr\u00f8m\n\n##### Abstract\n\nOppgaven handler om m\u00f8tet mellom sosionomen og henholdsvis pasienten og den p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 somatisk sykehus. Sosionomens erfaringer belyses gjennom et konkret kasus som har overf\u00f8ringsverdi. Pasienten i kasuset er forholdsvis ung og rammet av hjerneslag. N\u00e5r en i familien f\u00e5r denne diagnosen, rammes de p\u00e5r\u00f8rende ogs\u00e5 p\u00e5 et vis. Det er grunnen til at b\u00e5de pasient og p\u00e5r\u00f8rende er tatt med i kasuset. Det konkrete m\u00f8tet mellom de respektive belyses ved at sosionomens handlinger og refleksjoner beskrives.\n\nHensikten med oppgaven er \u00e5 rette fokus mot samhandlingen i relasjonen. Den danske teolog og filosof Knud E. L\u00f8gstrup (1905-1981) sin etikk i Den etiske fordring, og den norske filosof Hans Skjervheim (1926-1999) sin filosofi i Den treleddede relasjonen, retter perspektivet mot avhengighetsforholdet ved den asymmetri som er til stede i relasjon. Essensen i deres teori er hvordan den profesjonelle b\u00f8r v\u00e6re sitt ansvar bevisst i m\u00f8te med den andre i relasjonen og i kommunikasjonen.\n\nMin problemstilling er:\n\nKan kunnskap om Knud E. L\u00f8gstrup og Hans Skjervheims perspektiver \u00f8ke sosionomens muligheter for \u00e5 ivareta verdigheten til pasienten og den p\u00e5r\u00f8rende i samtaler p\u00e5 sykehus?\n\nMaterialet har jeg analysert i lys av Knud E. L\u00f8gstrups etiske og Hans Skjervheims filosofiske perspektiv. De respektive analyseringene har jeg sammenholdt, og dr\u00f8ftet i lys av Ur\u00f8rlighetssonen av Knud E. L\u00f8gstrup og Det instrumentelle mistaket av Hans Skjervheim.\n\nDet som fremkommer kan jeg dra nytte av som sosionom, i arbeidet rettet mot pasient og p\u00e5r\u00f8rende. Hvordan kan jeg som sosionomen vite hva som er best for pasienten og den p\u00e5r\u00f8rende? Det kan jeg ikke vite fordi dette er individuelt og forskjellig fra et menneske til et annet. De filosofiske og etiske perspektivene \u00e5pner opp og kan v\u00e6re indikator p\u00e5 hvorledes jeg kan m\u00f8te pasienter og de p\u00e5r\u00f8rende uten \u00e5 st\u00f8te eller krenke, men inneha en holdning som er innstilt p\u00e5 \u00e5 im\u00f8tekomme pasienten og den p\u00e5r\u00f8rendes behov for \u00e5 ivareta dem p\u00e5 den beste m\u00e5ten. I m\u00f8tet legges premissene for den videre relasjonen.\n\nOppgavens tittel er: \"Sosionomens m\u00f8te med menneskene bak begrepene pasient og p\u00e5r\u00f8rende \u2013 sett i et etisk perspektiv\".\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7dbe226-de02-4ef9-adf5-d8c7a515b00c"} +{"url": "http://ipsos-mmi.no/kvalitativt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:45Z", "text": "# Kvalitativt\n\nVi har moderne fasiliteter for gjennomf\u00f8ring av fokusgrupper i Karenslyst All\u00e9. V\u00e5re rom har enveisspeil og tilh\u00f8rende observasjonsrom og topp moderne opptakssystem, og utstyr for web-labs og brukertester. Med noen av Norges mest erfarne kvalitative spesialister leverer vi et h\u00f8yt antall kvalitative prosjekt hvert \u00e5r.\n\n \n## Ipsos Observer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8753a9b9-8c80-402b-92d7-7d83eeaca463"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Istv%C3%A1n_Sziv%C3%B3s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:44:56Z", "text": "# Istv\u00e1n Sziv\u00f3s\n\n*For s\u00f8nnen med samme navn, ogs\u00e5 olympisk vannpolospiller, se Istv\u00e1n Sziv\u00f3s jr.*\n\n**Istv\u00e1n Sziv\u00f3s** (f\u00f8dt 20. august 1920 i Szeged, d\u00f8d 22. juni 1992 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker; 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne.\n\nSziv\u00f3s ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med p\u00e5 det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant p\u00e5 bedre m\u00e5lforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Sziv\u00f3s spilte seks kamper og scoret seksten m\u00e5l.\n\nFire \u00e5r senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i vannpolo. Det ungarske laget vant alle fem kampene i finalerunden som besto av seks lag. Ungarn fikk ti poeng og s\u00f8lvvinnerne Jugoslavia sju. Sziv\u00f3s spilte en kamp i OL-turneringen.\n\nSziv\u00f3s var ogs\u00e5 med under sommer-OL 1948 i London og vant en s\u00f8lvmedalje med det ungarske vannpololaget. Han spilte sju kamper og scoret tolv m\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae3975ee-7c54-472b-968f-256ae0652a39"} +{"url": "http://topsgambling.com/casinobonuser-pa-nett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:20Z", "text": "# Casinobonuser p\u00e5 nett\n\nHer er en oversikt casinobonuser fra nettcasino. Som du f\u00e5r se, er det ikke bare st\u00f8rrelsen det kommer an p\u00e5 n\u00e5r det gjelder bonuser fra pengespill p\u00e5 nett.\n\nMange amat\u00f8rer g\u00e5r i fellen n\u00e5r de tar imot velkomstbonuser fra nettcasino. Her f\u00e5r du vite hvilke bonuser som gir deg mest igjen for dine hardt opptjente penger.\n\n**Hvordan finne de beste casinobonuser:**\n\n - *St\u00f8rrelse betyr ikke alt.* Det er virkelig ikke kun st\u00f8rrelsen det kommer an p\u00e5. To velkomstbonuser p\u00e5 100% match av innskudd kan v\u00e6re av vidt forskjellig kvalitet. Tilsvarende kan to kampanjer som ser tilsynelatende like ut, med for eksempel 1000 kroner ekstra p\u00e5 f\u00f8rste innskudd, v\u00e6re to helt forskjellige bonuser.\n - *Bonusvilk\u00e5r.* Det er nemlig slik at vilk\u00e5rene for bonusen er vel s\u00e5 viktige. Spillekravet (hvor mange ganger du m\u00e5 satse bonusen f\u00f8r du kan heve gevinst) er vesentlig.\n - *Kvalitet p\u00e5 casinoet.* Selv om b\u00e5de bonusen og vilk\u00e5rene til denne er god i seg selv, s\u00e5 betyr det ingenting dersom casinoet du spiller i er d\u00e5rlig. Med \"d\u00e5rlig\" mener vi for eksempel at casinoet har urettferdige spill, at de gj\u00f8r det vanskelig eller umulig \u00e5 ta ut gevinsten selv om du har retten p\u00e5 din side, og s\u00e5 videre. Det er mange useri\u00f8se casinoer der ute\\!\n - *Andres erfaringer.* Hvis du blir lurt trill rundt av et spilleslskap, s\u00e5 er det sikkert mange andre som blir lurt f\u00f8r deg. St\u00f8tt deg til andres casinoanmeldelser og erfaringer fra folk i bransjen som du stoler p\u00e5. Vi har bedre kunnskap om det norske spillmarkedet enn de fleste, og garanterer at vi kun anbefaler seri\u00f8se kvalitetscasino p\u00e5 nett.\n\n## Casinobonuser fra Norges beste nettcasino\n\nVi kjenner som sagt bransjen godt, og har p\u00e5 bakgrunn av dette etablert en oversikt over gode bonuser fra norske nettcasino. Dette er alle trygge casinoer, men kremen av kremen finner du i toppen av denne listen. Husk at vi ikke kun ser p\u00e5 bonus-st\u00f8rrelse, men har vurdert kvaliteten p\u00e5 casinoet og vilk\u00e5rene for bonusen samtidig.\n\n\n\nWritten By:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ece469a-551e-4f2f-9c52-0f8115595053"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/den-hemmelige-kokken-mats-eric-nilsson-9788243005136", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:58Z", "text": "| --------------- | ------------------ |\n| Forfatter: | Mats-Eric Nilsson |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2009 |\n| Antall sider: | 258 |\n| Forlag: | Spartacus Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Den hemlige kocken |\n| Oversatt av: | Egge, Jan-Tore |\n| Serie: | Spartacus pocket |\n| ISBN/EAN: | 9788243005136 |\n| Kategori: | Mat og drikke |\n\n##### Omtale Den hemmelige kokken\n\n Hva innholder egentlig maten v\u00e5r? Enkelte produkter kan inneholde opp til 70 ingredienser, gjerne skjult bak betegnelser som E412. Boken tar for seg bruken av tilsetningsstoffer i matvareindustrien. Boken inneholder innkj\u00f8psguide, sesongkalender for frukt og gr\u00f8nt samt en guide til hvor i Norge man kan kj\u00f8pe naturlige varer, og oversikt over ufarlige og mer risikable E-stoffer. Har litteraturliste og register.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "441b8cfd-854c-487d-801c-ca3a20917936"} +{"url": "http://docplayer.me/2581592-I-n-f-o-r-m-a-s-j-o-n-f-r-a-s-y-k-e-h-u-s-e-t-i-n-n-l-a-n-d-e-t-fettredusert-kost-kostholdsrad-ved-nedsatt-toleranse-av-fett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:38Z", "text": "2 N\u00e5r fet mat gir diar\u00e9 Noen sykdomstilstander kan gi redusert evne til \u00e5 ford\u00f8ye fett fra kosten: } Betennelse, skade eller kirurgi i tarmen; eks Crohns sykdom, str\u00e5leskadet tarm eller fjerning av deler av tarmen } Sykdom i bukspyttkjertelen, eks pankreatitt } Akutt gallebesv\u00e6r Dersom kosten inneholder mer fett enn man kan ford\u00f8ye, f\u00e5r man diare. Langvarig diare p\u00e5 grunn av uford\u00f8yd fett kan f\u00f8re til vekttap og underern\u00e6ring, \u00f8kt risiko for nyre - sten og mangel p\u00e5 viktige n\u00e6ringsstoffer som de fettl\u00f8selige vitaminenene A, D og E og mineralene kalsium, jern, magnesium og sink. Et gjennomsnittlig kosthold inneholder ca gram fett per dag. Fettredusert kost b\u00f8r inneholde minimum 40 gram fett per dag. Mange vil t\u00e5le mer enn dette. Hver enkelt m\u00e5 teste sin egen toleranse. Fettet tolereres best ved \u00e5 fordele det i flere m\u00e5ltider. Noen f\u00e5r ogs\u00e5 redusert evne til \u00e5 ford\u00f8ye melkesukker se eget materiell om laktoseredusert kost. Karbohydrater N\u00e5r man reduserer fettmengden i kosten, m\u00e5 karbo - hydrat mengden \u00f8kes. Eksempel p\u00e5 karbohydratrike matvarer er br\u00f8d, pasta, ris, gr\u00f8nnsaker, poteter, frukt og b\u00e6r. Dette betyr i praksis at den totale mengden mat (i volum) m\u00e5 \u00f8kes. K O RT O P P S U M M E RT B \u00d8 R D U : } Spise ofte, gjerne seks ganger per dag dvs. frokost, lunsj, middag, kvelds og to mellomm\u00e5ltider. } Spise mye br\u00f8d og andre kornprodukter, gr\u00f8nnsaker, poteter, frukt og b\u00e6r. Erfaringsvis tolereres ofte kokte gr\u00f8nnsaker bedre enn r\u00e5, og hermetisk eller varme - behandlet frukt og b\u00e6r bedre enn r\u00e5. } Unng\u00e5 sm\u00f8r og margarin p\u00e5 br\u00f8dmat. } Velge magert kj\u00f8tt og fisk som p\u00e5legg og til middag. } Velge magre melkeprodukter. } Lage maten med lite fett, ved \u00e5 koke, ovnssteke, steke i teflonpanne, varme i mikrob\u00f8lgeovn eller leirgryte. } Bruke olje eller flytende/myk margarin i matlagingen (ca. 1 ss per dag) for \u00e5 sikre tilf\u00f8rselen av fettsyrer kroppen ikke klarer \u00e5 lage selv. } V\u00e6r forsiktig med matvarer rike p\u00e5 oksalsyre, eks. spinat, rabarbra, r\u00f8dbeter, kakao, valn\u00f8tter og te. Dette for \u00e5 unng\u00e5 dannelse av nyresten. MCT-fett MCT-fett (medium chain triglyserides) er en type fett som ford\u00f8yes lettere og kan brukes som supplement. MCT-fett kan brukes i gradvis \u00f8kende mengde til 60 g/dag i tillegg til dagsrasjonen p\u00e5 40 g vanlig fett. Dette er aktuelt ved lav vekt eller risiko for vekttap. F\u00f8lgende spesialprodukter inneholder MCT-fett og kan kj\u00f8pes p\u00e5 apotek: } Liquigen, flytende fett som kan brukes i matlagingen } Isosource MCT, pulver som kan blandes ut med v\u00e6ske. Dette pulveret er fullverdig kosttilskudd. 2\n\n\n\n3 Valg av matvarer OBS\\! Br\u00f8d og andre kornprodukter Alle typer br\u00f8d, knekkebr\u00f8d, flatbr\u00f8d, lompe, pasta, ris, mais og andre kornprodukter kan brukes i fri mengde, dersom det er tillaget uten/med lite fett. Mager gj\u00e6rbakst, magre vafler, sukkerbr\u00f8d, rullekake og marengs er egnet \u00abkaffemat\u00bb. Unng\u00e5 sm\u00f8r/margarin p\u00e5 br\u00f8d. Mange frokost blandinger kan inneholde mye fett (p\u00e5 grunn av tilsatt olje, n\u00f8tter og mandler). Kj\u00f8tt, fisk og egg Alle typer rent kj\u00f8tt (uten synlig fett), fj\u00e6rkre, de fleste typer fisk og skalldyr inneholder lite fett og er egnet til middag og som p\u00e5legg. Innmat inneholder lite fett. Eggehvite kan benyttes i fri mengde (\u00e9n eggeplomme inneholder ca. 6 g fett). Eksempler p\u00e5 matvarer med mye fett er ribbe, bacon og bibringe. P\u00f8lser og annen farsemat inneholder generelt mye fett, men det finnes lettere varianter. Fjern skinnet p\u00e5 fj\u00e6rkre. H\u00f8stmakrell og \u00e5l er eksempler p\u00e5 fete fisketyper. Lungemos og blodmat er ofte tilsatt en del fett. Melk og melkeprodukter Magre melkeprodukter kan brukes i tiln\u00e6rmet fri mengde, dersom dette tolereres (jf. laktoseintoleranse). Lettmelk, ekstra lett og halvfete oster kan brukes i begrenset mengde. Saftis og sorbet kan brukes i fri mengde, mens lett-/yoghurtis kan brukes i moderate mengder dersom det tolereres (jf. laktoseintoleranse). Fl\u00f8te, r\u00f8mme, helmelk, ost og fl\u00f8teis inneholder mye fett. Melk og melkeprodukter med middels fett inn hold kan bidra med mye fett, dersom disse produktene brukes i st\u00f8rre mengder. Gr\u00f8nnsaker og poteter Alle sorter gr\u00f8nnsaker (du t\u00e5ler) i fri mengde. Kokte og ovnsbakte poteter, samt potetmos tillaget uten ekstra fett kan brukes i fri mengde. Avokado og oliven inneholder mye fett. Kokte gr\u00f8nnsaker tolereres ofte bedre enn r\u00e5. Gr\u00f8nnsaksstuinger kan inneholde mye fett. Pommes frites, stekte poteter og chips inneholder mye fett. Frukt, b\u00e6r og juice Alle sorter (du t\u00e5ler) i fri mengde. Kokt og hermetisk frukt og b\u00e6r tolereres ofte bedre enn r\u00e5. Fett i matlagingen Begrens til ca. 1 ss olje eller flytende/myk margarin daglig. Margarin og sm\u00f8r p\u00e5 br\u00f8d m\u00e5 i de fleste tilfeller utelates. Som supplement til vanlig fett, kan du bruke MCT-fett, som kj\u00f8pes p\u00e5 apoteket. Du kan bruke opptil 60 g per dag, i tillegg til dagsrasjonen p\u00e5 40 g vanlig fett. Dressinger og majones inneholder mye fett. 3\n\n.\")\n\n6 Generelle tips og noen enkle oppskrifter G E N E R E L L E T I P S } Bruk kj\u00f8ttvarer og meieriprodukter med lite fett. De fleste produkter av rent kj\u00f8tt inneholder lite fett, for - utsatt at alt synlig fett er fjernet. } Tradisjonelle farseprodukter inne holder generelt mye fett. Det finnes imidlertid ogs\u00e5 en del varianter p\u00e5 markedet som inneholder lite fett. Sjekk varedeklara - sjonen i forhold til fettinnholdet. } Bruk saus i stedet for rent smeltet fett, remulade og lignende. Se forslag nedenfor. } Mengden fett kan reduseres i mange matretter uten at smaken p\u00e5virkes. Teflonpanne, ovnssteking/-baking (for eksempel i leirgryte) og eventuelt mikrob\u00f8lgeovn krever bruk av lite/ikke fett. S A U S E R G R U N N O P P S K R I F T (4 porsjoner) Bruk skummet melk, kraft fra kj\u00f8tt, fugl, fisk eller gr\u00f8nnsaker. (F\u00f8r bruk, b\u00f8r kraft fra kj\u00f8tt og fugl avkj\u00f8les og fettlokket fjernes.) Buljong laget av terning eller pulver inneholder lite fett. Sausen jevnes med hvetemel. Mengde hvetemel avhen - ger av hvor tykk sausen skal v\u00e6re: Hvetemel V\u00e6ske Saus 2 ss 4 dl Grateng 3 ss 4 dl Stuing 4 ss 4 dl Eksempler: } Fiskesaus: F\u00f8lg grunnoppskriften og smak til med presset sitron og/eller dill, reker og muslinger. } Tomatsaus: F\u00f8lg grunnoppskriften og smak til med 3 ss tomatpure eller 1 boks hakkede tomater, timian, basilikum eller oregano. Sausen passer til retter av kj\u00f8tt, gr\u00f8nnsaker og egg. } Ostesaus: F\u00f8lg grunnoppskriften og smak til med 100 g mager sm\u00f8reost og 1 paprika i sm\u00e5 terninger. La paprikaen koke med sausen. Tilsett osten etter at sausen er ferdigkokt (og unng\u00e5 ytterligere koking). L E T T V I N T- F I S K Ca. 600 g fiskefilet, fersk eller dypfryst 1 r\u00f8d eller gr\u00f8nn paprika 1 stor l\u00f8k eller 1 purre 1 boks hermetiske tomater (400 g) \u00bd -1 ts salt \u00bc ts pepper \u00bd ts timian Rens paprikaen for fr\u00f8 og hinner og skj\u00e6r den i tynne strimler. Rens og vask l\u00f8k eller purre. Grovhakk l\u00f8ken eller finsnitt purren. Bland paprika, l\u00f8k eller purre, hermetiske tomater, salt og krydder i en kjele. Kok opp. Skj\u00e6r fisken i jevne skiver eller stykker. Legg dem i sausen og la fisken trekke i ca. 10 minutter for fersk filet, minutter for dypfryst. Dryss hakket persille over f\u00f8r servering. Server kokte poteter eller ris til. Litt av den kalde v\u00e6sken og melet blandes til en klumpfri jevning, for eksempel ristes ut i et glass med lokk. Resten av v\u00e6sken kokes opp og jevningen tilsettes under om - r\u00f8ring. La sausen sm\u00e5koke under stadig omr\u00f8ring i ca min. (til melsmaken er borte). Smak til med salt og pepper og tilsett eventuelt sukkerkul\u00f8r (brun saus). Sausen kan smakes til med ulike smakstilsetninger, for eksempel tomatpure, chilisaus, sennep, karri, hakket l\u00f8k, purre, pepperrot, gressl\u00f8k, dill, presset sitron, kapers eller sylteagurk. 6\n\n\n\n7 K J \u00d8 T T G RY T E F R A B U R G U N D (4 porsjoner) Ca. 700 g benfritt storfekj\u00f8tt, fortrinnsvis m\u00f8rbrad eller flatbiff (alternativt h\u00f8yrygg eller bog) Sm\u00f8r/margarin til steking (fortrinnsvis i stekepanne/ gryte med belegg) 1 \u00bd ts salt \u00bd ts pepper ca. 3 dl kraft ca. 4 dl r\u00f8dvin (alternativt kan dette helt eller delvis erstattes med kraft) 1 laurb\u00e6rblad 1 stilk timian, eventuelt 1 ts t\u00f8rket timian 2 gulr\u00f8tter 8 10 sm\u00e5l\u00f8k, eventuelt 2 l\u00f8k 150 g bacon ca. 200 g sopp Skj\u00e6r kj\u00f8ttet i terninger. Brun det raskt i en varm panne i litt sm\u00f8r/margarin (fortrinnsvis i stekepanne/gryte med belegg). Brun sm\u00e5 porsjoner av gangen. Ha kj\u00f8ttet i en gryte og dryss over salt og pepper. Hell over kraft, vin, laurb\u00e6rblad og timian og varm opp til kokepunktet. Senk varmen og la gryta sm\u00e5putre. Brukes h\u00f8yrygg eller bog, b\u00f8r kj\u00f8ttet trekke i ca. 30 minutter f\u00f8r l\u00f8k og gulrot tilsettes. Rens l\u00f8k og gulr\u00f8tter, sm\u00e5l\u00f8k kan brukes hele, vanlig l\u00f8k deles i b\u00e5ter. Gulr\u00f8ttene skj\u00e6res i staver. Ha gr\u00f8nnsakene over i gryta og la det trekke i ca. 30 minutter. Del soppen i skiver eller b\u00e5ter og fres den lett i panna. Bacon skj\u00e6res i strimler og brunes raskt. Ha dette i gryta rett f\u00f8r servering. Smak til med salt og pepper. Server med kokte poteter, ris eller br\u00f8d/loff. YOGHURTIS MED BANAN OG JORDB\u00c6R (4 porsjoner) 200 g jordb\u00e6r 2 store bananer, moset \u00bd dl sukker 3 beger \u00e0 125 ml yoghurt med 0,1% fett 2 eggehviter jordb\u00e6r til pynt eventuelt blad av sitronmelisse Ha jordb\u00e6r og en av bananene i en food-prosessor. Tilsett sukker og yoghurt. Stivpisk eggehviten og r\u00f8r den i. Hell blandingen og sett den i fryseren i 3-4 timer. Pynt med skiver av banan, jordb\u00e6r og eventuelt sitronmelisse. S U K K E R B R \u00d8 D 4 egg 150 g sukker 150 g hvetemel 1 ts bakepulver Fyll: Syltet\u00f8y eller dypfryste, sukrede b\u00e6r Gel\u00e9 Visp egg og sukker til eggedosis. Sikt i hvetemelet blandet med bakepulveret. Bland r\u00f8ren lett sammen. Fyll den i smurt springform med diameter p\u00e5 cm. Stek sukkerbr\u00f8det midt i ovnen ved 175 C i minutter. La kaken st\u00e5 noen minutter i formen f\u00f8r kanten l\u00f8snes. Avkj\u00f8l sukkerbr\u00f8det p\u00e5 rist. Del kakebunnen og fyll med syltet\u00f8y eller sukrede b\u00e6r. Pynt med gel\u00e9 eller melisglasur. 7\n\n Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente\\! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag\\!\n\n Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts t\u00f8rket\n\n### Skrell gulr\u00f8ttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitl\u00f8ken. Ha dette sammen med sm\u00f8ret i en gryte og surr dette p\u00e5 middels varme i noen minutter.\n\n VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 \u00f8kologiske gulr\u00f8tter 2 ss sm\u00f8r 2 fedd hvitl\u00f8k 1 ss revet ingef\u00e6r 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fl\u00f8te/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulr\u00f8ttene,\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78f28d47-834b-49e6-9973-8fba2ef91fe7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Abbas-Bush-onsker-avtale-for-han-gar-av-347291b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:59Z", "text": "# Abbas: Bush \u00f8nsker avtale f\u00f8r han g\u00e5r av\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:19\n\nPublisert: 26.jul.2007 10:07\n\n \nUSAs president George W. Bush \u00f8nsker en endelig avtale mellom Israel og palestinerne f\u00f8r han g\u00e5r som president, if\u00f8lge palestinernes president Mahmoud Abbas.\n\n\u2013 Amerikanerne er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 presse partene til en avtale i president Bushs n\u00e5v\u00e6rende periode, sier Abbas i et intervju med den israelske avisen Maariv.\n\n\u2013 Jeg h\u00f8rte dette personlig b\u00e5de fra presidenten selv og fra utenriksminister Rice, tilf\u00f8yer Abbas.\n\nOgs\u00e5 Bushs forgjenger Bill Clinton hadde som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 til en avtale mellom Israel og palestinerne f\u00f8r han gikk av. Men han lyktes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31857ba1-e7ef-463c-a008-5f6a02eae614"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Madame_Tussauds", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:58:33Z", "text": "# Madame Tussauds\n\n\n\nMadame Tussauds i London\n\n**Madame Tussauds** er et vokskabinett i London, England, med filialer i Amsterdam, Berlin, Hongkong, Las Vegas, New York, Shanghai og Washington, DC. Siste skudd p\u00e5 stammen er den nye filialen i Hollywood som \u00e5pnet 21. juli 2009.^(\\[1\\])\n\nGrunnleggeren, *Madame Tussaud*, het Marie Tussaud, og var f\u00f8dt den 1. desember 1761 i en tyskspr\u00e5klig familie i Strasbourg. Hun var datter av soldaten Joseph Grosholtz.\n\nI K\u00f8benhavn finnes Louis Tussaud's Wax Museum, som til tross for navnet ikke er tilknyttet Madame Tussauds.\n\n1. **^** samuel25 (juli 2009). \u00abThe opening of Madame Tussauds Hollywood in Los Angeles (July 21, 2009)\u00bb. Nachofoto. Bes\u00f8kt 18. august 2009.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "055fe2a3-bbbc-462c-a854-af5f9cda6fb7"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g662296-d272791-Reviews-Hotel_Palma_Playa_Los_Cactus-Playa_de_Palma_Majorca_Balearic_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:45Z", "text": "\"Sentralt og fint hotell \"\nAnmeldt 15 august 2016 via mobile enheter\n\nHei. Vi var 1 voksen og 2 barn som var der en uke, fint og rent hotell, grei frokost, hyggelige ansatte. Basen og hotell bar med servering av lette retter og god drikke. Hotellet ligger sentralt til, 5 min ned til stranden og butikker. Vi var godt forn\u00f8yd \ud83d\ude0a\n\nAnmeldt 7 mai 2016 \n\n\"Very satisfied\"\n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel Palma Playa Los Cactus 3\\*\n\nAntall rom: 110\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia og HostelWorld slik at du trygt kan bestille fra Hotel Palma Playa Los Cactus. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nTripAdvisor LLC er ikke ansvarlig for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder. Skatter eller avgifter inng\u00e5r ikke i tilbud.\n\n\n\n**Pris**finner er det ultimate verkt\u00f8yet for hotellbestilling, og sjekker hundrevis av nettsteder for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 finne de laveste prisene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e388fff4-c164-453b-b220-323ff38effcd"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/--Ingen-skal-kunne-beskylde-oss-for-kameraderi-268025b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:29Z", "text": "# \\- Ingen skal kunne beskylde oss for kameraderi\n\nThomas Spence\n\nOppdatert: 15.okt.2011 20:51\n\nPublisert: 14.jan.2009 14:33\n\n \n - \n \n Stortingets pensjonsstyre vil ikke lenger ha anvaret for pensjonene til stortingsrepresentantene. FOTO: JARL FR. ERICHSEN/ SCANPIX \n\nStortingets pensjonsstyre vil oversende ansvaret for stortingsmedlemmenes pensjoner til Statens Pensjonkasse.\n\nStortingets pensjonsstyre har p\u00e5 sitt f\u00f8rste m\u00f8te etter den knusende rapporten fra Kj\u00f8nstad-utvalget besluttet \u00e5 si fra seg ansvaret for stortingsmedlemmenes pensjoner.\n\nN\u00e5 ber styret Stortingets presidentskap endre loven slik at ansvaret for ordningen blir overf\u00f8rt til Statens Pensjonskasse.\n\nPensjonsstyret fikk i rapporten fra Kj\u00f8nstad-utvalget skarp kritikk for manglende tilsyn, kontroll og kompetanse i behandlingen av pensjonene.\n\nAnsvarsoverf\u00f8ringen betyr at Stortinget ikke vil ferdigbehandle sakene til Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik og Anders Talleraas.\n\n\u2014 Ingen skal i ettertid kunne beskylde oss for kameraderi, sier leder i Stortingets pensjonsstyre, Sigvald Oppeb\u00f8en Hansen til Aftenposten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60b65a34-5da5-4f8a-bdb8-ecf69ef2d618"} +{"url": "https://berntsturer.wordpress.com/2010/09/30/h%C3%B8stsamlingen-pa-rang%C3%B8ya/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:40Z", "text": "\n\n2010-09-30 \u00b7 21:08\n\n# H\u00f8stsamlingen p\u00e5 Rang\u00f8ya\n\n\n\nStemningsbilde fra Rang\u00f8ya\n\nDet var ikke tvil om at h\u00f8stsamlingen p\u00e5 Rang\u00f8ya stod h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelista i \u00e5r ettersom det var s\u00e5 vellykket i fjor. I \u00e5r ble ogs\u00e5 yngstegutten med for \u00e5 delta p\u00e5 Grunnkurs Ung. Etter ankomst p\u00e5 fredag og teltoppslaging i m\u00f8rket, spiste vi spaghetti fra boks og h\u00f8rte foredrag om de som padlet kano 3 uker i Alaska sammen med barna sine.\n\nL\u00f8rdagen var det tidlig opp. Ruben sitt kurs skulle begynne kl. 09:00. For meg var det mange aktiviteter \u00e5 velge mellom, alt fra lavterskel familietur til borttpadling utaskj\u00e6rs. Det ble litt knapt med tid, s\u00e5 jeg ble med en gjeng som skulle p\u00e5 befaring i brottene. Det var fint v\u00e6r og flatt hav da vi la ut, men utenfor alle holmene var det 2 meter d\u00f8nning (ble det sagt, og hvis dette var 2 meter, s\u00e5 var d\u00f8nningene p\u00e5 ASKR 3 meter\u2026 s\u00e5 det s\u00e5\\!). Men det er noe annet \u00e5 padle med fart enn \u00e5 ligge \u00e5 snuse p\u00e5 brottene, s\u00e5 da laget skulle enda lengre ut slik at jeg ikke lenger hadde retrettmulighet bak holmene, mistet jeg motet og tuslet meg inn til lands igjen. Jeg tror jeg m\u00e5 f\u00e5 meg en annen kajakk til slikt form\u00e5l (eller dratt med meg en egnet klubbkajakk). Origoen er nok laget for rett fram padling.\n\n\n\nFra brottene\n\nP\u00e5 ettermiddagen deltok jeg p\u00e5 en \u00abLek og balanse\u00bb-gruppe, men da det 14 dager gamle kameraet mitt tok kvelden, ble jeg lei og satte meg p\u00e5 berget med en pils og myste mot sola. N\u00e5r kursene kom inn, hjalp jeg Ruben av med kl\u00e6rne slik at han fikk igjen varmen. P\u00e5 kvelden var det Bacalaomiddag (burgere til Ruben) og fin stemning.\n\nS\u00f8ndag ble jeg hyrt inn som medinstrukt\u00f8r p\u00e5 et navigasjonskurs hvor mine gamle orienteringskunnskaper og kartmanien min kom godt med. V\u00e6ret var helt fantastisk, og de forskjellige gruppene m\u00f8ttes til en felles lunsj ute p\u00e5 en holme. Etter lunsjen skiftet folk til forskjellige grupper og jeg padlet i nyedelige omgivelser sammen med Gretha fra Fosen Padleklubb inn til Rang\u00f8ya igjen (uten kamera, det var irriterende med det v\u00e6ret vi hadde). Der fikk jeg kikket p\u00e5 Ruben og kurset hans som drev med redningstrening og diverse andre balanse\u00f8velser.\n\n\n\nRuben st\u00e5r i kajakken (Foto: Dag Roland)\n\n\n\nRuben har god balanse \ud83d\ude42 (Foto: Dag Roland)\n\n\n\n### One response to \"*H\u00f8stsamlingen p\u00e5 Rang\u00f8ya*\"\n\n1. Mildrid\n \n 2010-09-30, kl. 21:42\n \n Takk for ei flott helg\\! Treffast vel neste \u00e5r ogs\u00e5 \ud83d\ude42 ?\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5462169d-be13-4efa-9d85-ce063ae0027a"} +{"url": "http://docplayer.me/2078370-Innhold-sikkerhet-og-vedlikehold-1-sikkerhetsveiledninger-1-datasikring-2-oppstillingssted-2-reparasjon-2-omgivelsestemperatur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:03Z", "text": "\n5 SIKKERHET OG VEDLIKEHOLD SIKKERHETSVEILEDNINGER V\u00e6r vennlig \u00e5 lese dette kapitelet grundig gjennom, og f\u00f8lg alle de gitte r\u00e5dene. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer du p\u00e5litelig drift og lang levetid for apparatet ditt. Oppbevar emballasjen og bruksanvisningen p\u00e5 en god m\u00e5te for \u00e5 kunne gi dem videre til en ny besitter ved avhending av apparatet. \u00c5pne aldri kassen til apparatet, nettadapteren eller tilbeh\u00f8ret, de inneholder ingen deler som skal vedlikeholdes\\! N\u00e5r en kasse er \u00e5pen, kan det v\u00e6re livsfare p\u00e5 grunn av elektrisk st\u00f8t. Legg ingen gjenstander p\u00e5 apparatet, og ikke legg noe trykk p\u00e5 displayet. For \u00e5 unng\u00e5 skader skal du ikke ber\u00f8re displayet med kantete gjenstander. Bruk kun stiften (hvis den medf\u00f8lger) eller en annen butt stift. I mange tilfeller kan betjeningen ogs\u00e5 utf\u00f8res med fingeren. Det er fare for personskade hvis displayet \u00f8delegges. Hvis dette skulle skje, skal De bruke beskyttelseshansker for \u00e5 pakke inn de \u00f8delagte delene og kontakte kundest\u00f8tte for \u00e5 bes\u00f8rge kasseringen. Vask s\u00e5 hendene med s\u00e5pe, fordi det er en risiko for at kjemikalier kan ha kommet ut. Ikke la barn leke uten oppsikt med elektriske apparater. Barn vurderer ikke alltid farer p\u00e5 en riktig m\u00e5te. Steng av str\u00f8mtilf\u00f8rselen (trekk ut nettadapteren eller fjern str\u00f8mtilf\u00f8rselsst\u00f8pselet), sl\u00e5 straks av apparatet, hhv. overhodet ikke p\u00e5, og ta kontakt med servicesenteret hvis str\u00f8madapteren eller det p\u00e5festede st\u00f8pselet blir avsvidd eller \u00f8delagt.... hvis kassen til apparatet, nettdelen eller tilbeh\u00f8ret er skadet eller noe flytende er trengt inn. Komponenter m\u00e5 sjekkes av Kundeservice for \u00e5 unng\u00e5 skade\\! SIKKERHET OG VEDLIKEHOLD 1\n\n\n\n\n\n7 OMGIVELSESTEMPERATUR Apparatet kan benyttes i en omgivelsestemperatur fra 5 C til 40 C og i en relativ fuktighet fra 10% -90% (ikke kondenserende). I avsl\u00e5tt tilstand kan apparatet lagres i en temperatur mellom 0 O C til 60 O C. Apparatet b\u00f8r skjules p\u00e5 en sikker m\u00e5te. Unng\u00e5 h\u00f8ye temperaturer (f. eks. ved parkering eller ved direkte solbestr\u00e5ling). Legg ogs\u00e5 merke til at man kun kan bruke avskjermet kabel i tilknytning til dette apparatet for de eksterne grensesnittene. ELEKTROMAGNETISK TOLERANSE Ved tilkobling av tilleggskomponenter eller andre komponenter m\u00e5 Retningslinjer for elektromagnetisk toleranse (EMV) etterleves. I tillegg til dette m\u00e5 De v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at bare avskjermede kabler for eksterne grensesnitt kan brukes i forbindelse med denne apparatet. P\u00e5se at det er minst \u00e9n meters avstand fra h\u00f8yfrekvente og magnetisk forstyrrelseskilder (fjernsynsapparat, h\u00f8yttalerbokser, mobiltelefon, osv.) for s\u00e5ledes \u00e5 unng\u00e5 funksjonsforstyrrelser og datatap. Elektroniske apparater for\u00e5rsaker elektromagnetiske str\u00e5ler n\u00e5r de er i bruk. Disse str\u00e5lene er ufarlige, men kan forstyrre andre apparater som er i virksomhet i umiddelbar n\u00e6rhet. V\u00e5re apparater testes i laboratoriet hva gjelder deres elektromagnetiske fordragelighet Det lar seg likevel ikke utelukke at driftsforstyrrelser kan inntre, og de kan virke inn p\u00e5 apparatet selv og ogs\u00e5 elektronikken i omr\u00e5det rundt dette. Hvis du oppdager slike forstyrrelser, skal du pr\u00f8ve \u00e5 utbedre problemene ved \u00e5 endre avstanden og plasseringen av apparatene. S\u00f8rg i kj\u00f8ret\u00f8yer spesielt for at kj\u00f8ret\u00f8yets elektronikk virker uten problemer f\u00f8r du begynner \u00e5 kj\u00f8re. SIKKERHET OG VEDLIKEHOLD 3\n\n etterleves.\")\n\n8 TILKOBLING Observer de f\u00f8lgende veiledningene for \u00e5 koble apparatet til p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te: STR\u00d8M GJENNOM BILADAPTER Biladapteren m\u00e5 bare kun kobles til lighterkontakten i en bil (bilbatteri = DC 12V, ikke lastbiler\\!). Hvis De er i tvil om str\u00f8mkilden i bilen, m\u00e5 De kontakte bilprodusenten. STR\u00d8MTILF\u00d8RSE Stikkontakten m\u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av apparatet og v\u00e6re lett \u00e5 komme til. For \u00e5 stanse str\u00f8mtilf\u00f8rselen til apparatet (via nettadapter) skal du trekke nettst\u00f8pselet ut stikkontakten. Bruk kun nettstr\u00f8madapteren p\u00e5 jordede kontakter med V\\~ AC, 50/60 Hz. Hvis De er usikker om str\u00f8mtilf\u00f8rselen til brukerstedet, m\u00e5 De sp\u00f8rre angjeldende str\u00f8mleverand\u00f8r. Bruk kun den medf\u00f8lgende nettadapteren. Vi anbefaler som ytterligere sikkerhet at man bruker en overspenningsbeskyttelse for \u00e5 beskytte navigasjonssystemet mot spenningstopper eller lynnedslag fra str\u00f8mnettet. LEDNINGSSTREKK Ordne kablene slik at ingen kan tr\u00e5kke p\u00e5 dem eller snuble i dem. Ikke plasser noen slags gjenstander p\u00e5 kabelen. 4 NORSK\n\n\n\n9 BATTERIDRIFT Apparatet drives med et innebygd batteri. For \u00e5 forlenge varigheten og effekten for batteriet, og for \u00e5 sikre trygg drift, skal De f\u00f8lge veiledningene nedenfor:\\! Forsiktig\\! Eksplosjonsfare ved uriktig utskifting av batteriet. Utskifting kun med lik eller en fra produsenten anbefalt likeverdig type. \u00c5pne aldri batteriet. Ikke kast batteriet inn i \u00e5pen ild. Kvitt deg med brukt batteri slik som produsenten har angitt Batterier t\u00e5ler ikke hete. Unng\u00e5 at apparatet og ogs\u00e5 det innebygde batteriet blir for kraftig oppvarmet. Unnlatelse \u00e5 etterkomme dette r\u00e5det kan i visse tilfeller s\u00e5gar f\u00f8re til at batteriet eksploderer. Bruk kun originale str\u00f8mpakker for \u00e5 lade batteriet eller biladapteren fra det valgfrie navigasjonssettet. Batteriene er spesialkategoriavfall. N\u00e5r De kasserer apparatet, skal De p\u00e5se at dette skjer p\u00e5 en korrekt m\u00e5te. Kontakt Kundeservice for \u00e5 f\u00e5 flere detaljer. VEDLIKEHOLD\\! Obs\\! Det er ingen deler som skal vedlikeholdes eller rengj\u00f8res inne i kassen. Apparatets levetid kan du forlenge ved f\u00f8lgende tiltak: Fjern alltid str\u00f8mst\u00f8pselet og alle forbindelseskabler f\u00f8r rengj\u00f8ring. Rengj\u00f8r apparatet kun med en lett fuktet, lofri klut. Ikke bruk l\u00f8sningsmidler, etsende eller gassbaserte rengj\u00f8ringsmiddel. Apparatet og emballasjen er gjenvinnbare. Apparatet og emballasjen er gjenvinnbare. SIKKERHET OG VEDLIKEHOLD 5\n\n\n\n10 STELL AV DISPLAYET Unng\u00e5 at skjermoverflaten oppskrapes, fordi denne da lett kan bli skadet. Vi anbefaler bruk av displaybeskyttelsesfolie for \u00e5 forhindre skraper og forurensing. Dette f\u00e5r du kj\u00f8pt i bransjeforretningen. Den folien som er p\u00e5 displayet ved leveringen, er en ren transportbeskyttelse\\! P\u00e5se at det ikke blir igjen noen vanndr\u00e5per p\u00e5 bildeskjermen. Vann kan for\u00e5rsake varige misfarginger. Bruk kun en bl\u00f8t, v\u00e5t og lofri klut for \u00e5 rengj\u00f8re skjermen. Utsett bildeskjermen verken for sterkt sollys eller ultrafiolett bestr\u00e5ling. TRANSPORT Legg merke til f\u00f8lgende r\u00e5d n\u00e5r du vil transportere apparatet: Vent med \u00e5 sette apparatet i gang etter en transport inntil apparatet har f\u00e5tt samme temperatur som omgivelsene. Ved store temperatur- eller fuktighetssvingninger kan det oppst\u00e5 elektrisk kortslutning p\u00e5 grunn av kondens som leder til fuktighetsdannelse inne i apparatet. Bruk et beskyttelsesetui for \u00e5 beskytte apparatet mot skitt, rystelser og skraper. F\u00f8r De reiser, m\u00e5 De p\u00e5se at De kjenner til str\u00f8m- og kommunikasjonsforsyningen p\u00e5 destinasjonsstedet. F\u00f8r De reiser, m\u00e5 De skaffe Dem eventuelle str\u00f8m- eller kommunikasjonsadaptere (modem, LAN osv.) som kan v\u00e6re n\u00f8dvendige. Bruk alltid den originale kartongen ved forsendelse av apparatet, og la transportselskapet ditt gi deg r\u00e5d i denne sammenheng. N\u00e5r du passerer h\u00e5ndbagasjekontrollen p\u00e5 flyplassen, er det tilr\u00e5delig at du sender apparatet og alle magnetiske lagringsmedier (eksterne harddisker) gjennom r\u00f8ntgenanlegget (den innretningen der du setter veskene dine). Unng\u00e5 magnetdetektoren (den innretningen De selv g\u00e5r gjennom) og den magnetiske staven (h\u00e5ndinnretningen som sikkerhetsfolkene bruker), fordi de kan \u00f8delegge datainnholdet. 6 NORSK\n\n\n\n18 SIDEVISNING H\u00d8YRE MODELL A MODELL B Ref Komponent Beskrivelse H\u00f8yttalerregulator Tilpasser lydvolumet p\u00e5 apparatet. Drei det lille hjulet oppover for \u00e5 \u00f8ke lydvolumet, nedover for \u00e5 redusere det. Hodesett Kobler til et stereohodesett (3,5 mm). 14 NORSK\n\n\n19 F\u00d8RSTEGANGSINNSTILLING Nedenfor blir du f\u00f8rt trinn for trinn gjennom f\u00f8rstegangsinnstillingen av navigasjonssystemet. F\u00f8rst skal De fjerne transportbeskyttelsesfilmen fra displayet. I. LADE BATTERIET\\! Pass p\u00e5: Alt avhengig av ladetilstanden for det innebygde batteriet, kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig f\u00f8rst \u00e5 m\u00e5tte lade opp apparatet over noen tid f\u00f8r f\u00f8rstegangsinnstillingen kan gjennomf\u00f8res. Du har ulike muligheter for \u00e5 lade opp apparatbatteriet: via biladapteren med hjelp av nettadapteren Under omgangen med batteriet skal du legge merke til f\u00f8lgende tips: Under ladeprosessen lyser ladeanvisningen oransje. Ikke avbryt ladeprosessen f\u00f8r batteriet er fullstendig oppladet. Dette kan vare noen timer. Hvis ladeanvisningen lyser gr\u00f8nt, er ladeprosessen for batteriet ferdig. R\u00e5d: Du kan bruke navigasjonssystemet under ladeprosessen, men str\u00f8mtilf\u00f8rselen m\u00e5 ikke brytes under f\u00f8rstegangsinnstillingen. La nettadapteren v\u00e6re tilkoblet apparatet i ca. 24 timer, slik at det innebygde batteriet kan bli fullstendig ladet opp. Du kan la nettadapteren v\u00e6re tilkoblet, noe som er gunstig n\u00e5r den brukes over lengre tid. Men nettadapteren bruker ogs\u00e5 str\u00f8m n\u00e5r den ikke lader opp batteriet til navigasjonssystemet. Batteriet blir ogs\u00e5 ladet opp hvis hovedbryteren st\u00e5r i stilling AV. F\u00d8RSTEGANGSINNSTILLING 15\n\n\n20 NETADAPTER Adapterst\u00f8psel (Bildet: Modell A) 1. Skyv adapterst\u00f8pselet inn i f\u00f8ringen p\u00e5 baksiden av nettadapteren. Trykk da p\u00e5 push-tasten slik atadapterst\u00f8pselet kan settes inn. 2. Stikk nettadapteren ( ) inn i en lett tilgjengelig stikkontakt. 3. Stikk kabelen til nettadapteren ( ) inn i navigasjonssystemet nettadaptertilkobling. BILADAPTER (Bildet: Modell A, Modell B likt) 16 NORSK\n\n inn i en lett tilgjengelig stikkontakt. 3.\")\n\n21 II. SL\u00c5 P\u00c5 APPARATER 1. Ta inntastingsstiften ut av holderen, og skyv hovedbryteren p\u00e5 baksiden av apparatet til ON.\\! Pass p\u00e5: La hovedbryteren alltid v\u00e6re i posisjon ON, med mindre du vil foreta en ny f\u00f8rstegangsinnstilling. Hvis bryteren settes p\u00e5 OFF, g\u00e5r alle data i apparatet tapt, og f\u00f8rstegangsinnstillingen m\u00e5 gjennomf\u00f8res p\u00e5 nytt. Modell A Modell B Navigasjonssystemet starter automatisk opp f\u00f8rstegangsinnstillingen. Merkelogoen kommer frem, og etter noen sekunder viser apparatet anvendelsesskjermen. F\u00f8lg anvisningen p\u00e5 bildeskjermen. F\u00d8RSTEGANGSINNSTILLING 17\n\n23 BETJENING SL\u00c5 AV OG P\u00c5 Etter den f\u00f8rste innstillingen er apparatet i normal driftstilstand. Med p\u00e5- og av-bryteren aktiverer og deaktiverer du apparatet. 1. Trykk kort p\u00e5 p\u00e5- og av-bryteren for \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 navigasjonssystemet. i R\u00e5d: Apparatet leveres slikt at det ikke sl\u00e5r seg av av seg selv. Via innstillingene av apparatet kan du tilpasse driftstiden etter dine behov. 2. Trykk kort p\u00e5 p\u00e5- og av-bryteren for \u00e5 sl\u00e5 av navigasjonssystemet. Ogs\u00e5 i avsl\u00e5tt tilstand bruker navigasjonssystemet litt str\u00f8m, og det innebygde batteriet lades ut. Hvis du ikke bruker navigasjonssystemet p\u00e5 lang tid, kan batteriet miste s\u00e5 mye energi at det er n\u00f8dvendig med en fornyet f\u00f8rsteinnstilling. BETJENING 19\n\n27 II. OPPRETTE FORBINDELSE MED PC-EN 1. Start navigasjonssystemet ved hjelp av p\u00e5-/av-knappen. 2. Koble USB-kabelen til navigasjonssystemet. 3. Stikk den andre enden av USB-st\u00f8pselet i en ledig USBkontakt p\u00e5 datamaskinen din. 4. Maskinvareinstallasjonsassistenten oppdager n\u00e5 en ny enhet og installere en egnet driver. Dette kan ta noen f\u00e5 minutter. Hvis det ikke lykkes den f\u00f8rste gangen, skal De gjenta koblingsfors\u00f8ket. 5. F\u00f8lg anvisningen p\u00e5 skjermen. Programmet oppretter n\u00e5 et partnerskap mellom PC-en din og apparatet. III. ARBEIDE MED MICROSOFT ACTIVESYNC N\u00e5r du har koblet navigasjonssystemet sammen med PC-en, startes ActiveSync automatisk. Programmet unders\u00f8ker om det dreier seg om et apparat som det er inng\u00e5tt et partnerskap med. Hvis det er tilfelle, blir de endringene p\u00e5 PC-en og de p\u00e5 navigasjonssystemet som har funnet sted siden siste synkroniseringen, sammenlignet og avstemt. Du kan i innstillingene for programmet ActiveSync definere n\u00f8yaktig hvilke data som skal ha prioritet under synkroniseringen. Be i den forbindelse om hjelp fra programmet (med tasten F1) for \u00e5 bli kjent med virkningene av de forskjellige innstillingene. Blir navigasjonssystemet ikke gjenkjent som partner, aktiveres automatisk en begrenset gjestetilgang, med hvilken man for eksempel kan utveksle data. Hvis dette er tilfelle, og selv om det skulle dreie seg om det registrerte partnerapparatet, skal du skille navigasjonssystemet fra PC-en, og deretter sl\u00e5r du det av og p\u00e5 igjen. Koble n\u00e5 navigasjonssystemet til PC-en for \u00e5 starte opp gjenkjenningsprosessen p\u00e5 nytt. Hvis apparatet nok en gang gjenkjennes som gjest, skal du gjenta fremgangsm\u00e5ten, og p\u00e5 nytt starte opp PC-en. i R\u00e5d: Forviss deg om at du alltid kobler navigasjonssystemet til PC-en med den sammen USB-kontakten, ellers gir PC-en fra seg en ny ID og installerer apparatet p\u00e5 nytt. BETJENING 23\n\n31 ANTENNEINNSTILLING For mottak av GPS-satellittsignaler m\u00e5 antennen ha fritt utsyn mot himmelen. Hvis mottaket ikke er tilstrekkelig, skal du ved monteringen og innstillingen av antennen i kj\u00f8ret\u00f8yet pr\u00f8ve ut forskjellige innstillinger. Under visse omstendigheter kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 bygge inn den eksterne GPS-antennen (se side 41). MODELL A Innstill antennen mest mulig vannrett. Pass p\u00e5: Du kan folde ut antennen s\u00e5 langt at du m\u00f8ter lett motstand (ved ca. 140 ). MODELL B Her er det ikke n\u00f8dvendig med noe spesiell innstilling av GPSantennen. NAVIGERING 27\n\n34 II. FEST SUGEFLATEN i R\u00e5d: Gj\u00f8r vinduet grundig rent med et glassrengj\u00f8ringsmiddel. Ved temperaturer under 15 C skal du varme vinduet og sugeren litt opp. 1. Sett bilholderen med sugeknappen i sugerhefteplaten (eller direkte p\u00e5 frontvinduet), og trykk kipphendelen ned. Sugeflaten suger seg fast til underlaget. III. MONTERE NAVIGASJONSSETTET klemmeholder modell A klemmeholder modell B (Bildet likt) 1. Kun for modell A: Fold antennen ut oppover (se side 27). 2. Sett navigasjonssystemet i bilholderen ved at du f\u00f8rst setter det inn i de nederste hakene og deretter vipper det lett bakover inntil klemmeholderen smetter inn. 30 NORSK\n\n46 TMC (TRAFFIC MESSAGE CHANNEL) Traffic Message Channel (TMC) er en digital radiotjeneste, som virker p\u00e5 samme m\u00e5te som RDS, og som brukes til \u00e5 overf\u00f8re meldinger om trafikkproblemer til et egnet mottakerapparat. Trafikkinformasjonene overf\u00f8res hele tiden over FM. Da signalet overf\u00f8res hele tiden, er brukeren mindre avhengig av de trafikkmeldingene som kun sendes ut hver halve time. I tillegg til dette kan det gis viktig informasjon, f. eks. om en trafikkant som kj\u00f8rer mot kj\u00f8reretningen. Utsendingen er planlagt for hele Europa og blir allerede i mange land tilbudt fra radiosendere. Presisjonen p\u00e5 TMC-meldingene kan alt avhengig av land variere kraftig. 42 NORSK\n\n48 MER KARTMATERIALE P\u00e5 det medf\u00f8lgende minnekortet er det allerede et digitalisert kart over landet ditt. Alt avhengig av utf\u00f8relse er det flere digitaliserte kart p\u00e5 navigasjons-cd-en. Disse kartene kan du straks overf\u00f8re til et minnekort. Det l\u00f8nner seg her \u00e5 bruke en ekstern kartleser (s. ogs\u00e5 side 21). Alt avhengig av omfanget av kartmaterialet p\u00e5 CD-ene, er det n\u00f8dvendig med minnekort p\u00e5 256 MB, 512 MB, MB eller st\u00f8rre. Ekstra minnekort (MMC- eller SD-kort) f\u00e5r du i fagbutikken. OVERF\u00d8RING AV KARTMATERIALE TIL ET MINNEKORT Overf\u00f8ringen av ekstra kartmateriale til et minnekort skjer fortrinnsvis via Utforsker p\u00e5 PC-en. G\u00e5 frem som f\u00f8lger: 1. Legg inn CD-en med \u00f8nsket kartmateriale. 2. \u00c5pne skrivebordet, og velg CD-drive. 3. Velg \u00f8nsket mappe med h\u00f8yre musetast, og send denne til det tilh\u00f8rende utskiftbare lagringsmediet. 4. Den markerte mappen kopieres til minnekortet. N\u00e5r du har kopiert digitaliserte kart fra flere land eller landsgrupper over p\u00e5 minnekortet, m\u00e5 du velge ut de \u00f8nskede landskartene i navigasjonsbrukeren i apparatet. Pass i denne forbindelse p\u00e5 at det er tilstrekkelig minneplass p\u00e5 minnekortet. 44 NORSK\n\n49 FASTSETTING P\u00c5 SYKKEL Som tilvalgbart tillegg kan du feste din navigasjonssystem p\u00e5 en sykkel. Til det trengs det en spesiell holder. Nedenfor forklares monteringen. Unbrakon\u00f8kkel Skruer Klemme Holdeplate 1. L\u00f8sne med unbrakon\u00f8kkelen begge skruene som forbinder klemmen med holdeplaten. 2. Ta vekk gummiringen og vikle denne rundt styret. 3. Sett klemmen p\u00e5 sykkelens styre ved at du trekker denne nedenfra over styret. 4. Sett p\u00e5 nytt holdeplaten p\u00e5 klemmen, og skru igjen begge skruene fast. 5. Sett holderen for din navigasjonssystem p\u00e5 holdeplaten inntil du kan h\u00f8re den smetter p\u00e5 plass. Legg merke til at holderen bare kan settes inn i en retning. 6. Sett s\u00e5 apparatet inn i holderen. Pass godt p\u00e5 at det har et fast underlag. i R\u00e5d: Etter monteringen av sykkelholderen beskytter den tilvalgbare oppbevaringsvesken apparatet mot st\u00f8v og skitt. Vesken gir ikke beskyttelse mot regn, hhv. fuktighet. P\u00e5se at navigasjonssystem ikke kommer i kontakt med fuktighet. De elektroniske delene kan da bli skadet. VEDLEGG 45\n50 GARANTIBESTEMMELSER Mottakskvitteringen gjelder som bilag for f\u00f8rstekj\u00f8pet og m\u00e5 oppbevares godt. Den trengs i forbindelse med krav om garantiutf\u00f8relser. Blir produktet gitt videre til en annen bruker, s\u00e5 har denne krav p\u00e5 garantiutf\u00f8relser i resten av garantitiden. Dette produktet samt denne erkl\u00e6ringen m\u00e5 g\u00e5 over til vedkommende ved en eventuell overlevering. Vi garanterer at dette apparatet er i funksjonsdyktig stand og i teknisk henseende i overensstemmelse med beskrivelsene i den vedlagte dokumentasjonen. Den resterende garantifristen g\u00e5r ved fremleggelse av kj\u00f8pskvitteringen for originaldeler over p\u00e5 de tilsvarende utbyttedelene. Dersom De leverer apparatet inn for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt garantiutf\u00f8relser, m\u00e5 De p\u00e5 forh\u00e5nd fjerne samtlige programmer, data og utskiftbare lagringsmedier. Produkter som innsendes uten tilbeh\u00f8r, blir erstattet uten tilbeh\u00f8r. Plikten til \u00e5 foreta garantiutf\u00f8relser gjelder ikke for det tilfellet at problemet er for\u00e5rsaket av et uhell, en katastrofe, vandalisme, misbruk, feilaktig bruk, unnlatelse av \u00e5 f\u00f8lge sikkerhets- og vedlikeholdsforskriftene, forandringer p\u00e5 grunn av hhv. programvaren, virus, et annet apparat eller tilbeh\u00f8r, eller p\u00e5 grunn av noe som ikke er tillatt fra v\u00e5r side. Denne begrensede garantierkl\u00e6ringen erstatter alle andre garantier av uttrykkelig eller underforst\u00e5tt art. Dette omfatter garantien for salgsegnethet eller egnetheten for et spesielt form\u00e5l, men begrenser seg ikke til dette. I enkelte land er utelukkelsen av underforst\u00e5tte garantier ikke tillatt i henhold til lovgivningen. I et slikt tilfelle er gyldigheten av alle uttrykkelige og underforst\u00e5tte garantier innskrenket til garantiperioden. Ved utl\u00f8pet av denne perioden mister samtlige garantier sin gyldighet. I henhold til lovgivningen i enkelte land er en begrensning av gyldighetstiden for underforst\u00e5tte garantier ikke tillatt, slik at de foranst\u00e5ende begrensninger ikke gjelder. Dersom De har sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende disse garantibetingelsene, vennligst henvend Dem til oss. 46 NORSK\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38bc2d1a-902d-46a9-ac21-de265f79f69e"} +{"url": "http://scrappeskreppe.blogspot.com/2009/08/dt-sukkersott-challenge-48.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:13Z", "text": "## fredag 14. august 2009\n\n### DT Sukkers\u00f6tt Challenge \\#48\n\nFriday already? Jeesess, how fast times fly\\! \nFirst of all - thank you so much for all your sweet comments, they really make me smile, and warms the bottom of my heart\\! \n \nFor this friday's challenge \\#48, the Sukkers\u00f6tt Team have come up with a colour-challenge for you: We would like you to make a creation in the colours of brown, red and yellow ;) How cool is that combo? \nSo please take a look at det DT's georgeous creations this week, and find out more about the challenge - and the great price, in the Sukkers\u00f6tt Blog\\! \n \nFor this challenge, I've made a quite simple folding card, with a pocket for a small present - I've put some tea-bags in it ;) \n \n \n#### 23 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHannekie sa...\n\njust love it\\!\\! great collors. \nhugs hannie\n\n 14. august 2009 kl. 10:21 \n\n \n\nLene Aase sa...\n\n\\*sukk\\*, s\u00e5 nyyyyydelig\\!\\!\\! R\u00e5lekkert med de r\u00f8de rosene og s\u00e5 gjennomf\u00f8rt p\u00e5 alle sider\\!\\!\\! \nH\u00e5per du f\u00e5r en finfin helg:) \n \nKlemmer fra Lene:)\n\n 14. august 2009 kl. 11:53 \n\n\nNydelig kort\\!\n\n 14. august 2009 kl. 14:51 \n\n\n\n\n\nKim sa...\n\nLena another beauty\\! What a fantastic creation darling\\! I love it\\! Love all those cute roses you have added and of course your coloring is beyond words amazing\\! :) Hope you have a wonderful weekend hun\\! \nHugs\\~ Kim\n\n 14. august 2009 kl. 17:02 \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nhei\\!\\!;D \nknall fint kort\\!\\! skikkelig lekkert\\! Ha en super duper helg\\!\\!:D \nKlem Ida:o)\n\n 14. august 2009 kl. 18:09 \n\n\n\nSuperl\u00e4ckert\\!\n\n 14. august 2009 kl. 19:01 \n\n\n\n\n\nHanne sa...\nFantastisk nydelig kort, Lena, du er helt mesterlig med de sm\u00e5 detaljene, som jeg eeeelsker :) Likte s\u00e5 godt fargelegginga di av motivet, det ble veldig effektfullt\\! Totalt nydelig gjennomf\u00f8rt... sukk. \n \nGod helg og god klem :)\n\n 14. august 2009 kl. 21:40 \n\n\n\n\n\nNancy sa...\n\n\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 Nydelig, Lena Katrine:O) Herlig motiv, flott dekor\\! Lekker den fargekombinasjonen\\! \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende helg;O) \nKlem fra Nancy.\n\n 14. august 2009 kl. 23:14 \n\n\n\n\n\nKari sa...\n\n\u00c5 kj\u00e6re vene,dette var nydelig\\! \nFor noen lekre farger og rosene er jo bare s\u00e5 herlige\\! \nFantastisk pyntet inni ogs\u00e5\\! \nHa en flott helg:) \n \nKlem,Kari:)\n\n 14. august 2009 kl. 23:52 \n\n\n\n\n\nKim Piggott sa...\n\nOh my your card is exquisite\\! \nSo very beautiful\\! \nhugs \nkim x\n\n 14. august 2009 kl. 23:56 \n\n\n\n\n\nEva Helen sa...\n\nS\u00e5 fint kort du har laget\\!\\!Jeg likte rammen godt rundt motivet veldig godt. \n \nGod Helg. \n \nKlem Fra Eva Helen\n\n 15. august 2009 kl. 02:33 \n\nGorgeous card Lena, such a cute image and i love the pretty flowers and details. Hope you have a great weekend. Hugs Nikki x\n\n 15. august 2009 kl. 09:35 \n\n\n\n\n\nAina sa...\n\nS\u00e5 utrolig lekkert\\! Sammensetningen av blomstene er jo helt nydelig, og s\u00e5 flotte farger :O)\n\n 15. august 2009 kl. 10:04 \n\n \n\nGunilla/Nilla sa...\n\nHelt fantastiskt fint\\! Vilka underbara detaljer och motivet \u00e4r s\u00e5 s\u00f6tt och underbart f\u00e4rglagt. Du \u00e4r verkligen makal\u00f6st duktig. \n \nHa en mysig helg. \nKram/Gunilla\n\n 15. august 2009 kl. 11:57 \n\n\n\n\n\nYvonne sa...\n\nJeg b\u00f8yer meg i st\u00f8vet\\!\\!\\! Jeg har ikke ord som kan beskrive hvor lekkert dette er\\! \nJeg skj\u00f8nner ikke hvordan du klarer \u00e5 trylle fram det ene vanvittig lekre kortet etter det andre. \nDu har et STORT talent\\! \nKlem fra Yvonne.\n\n 15. august 2009 kl. 12:35 \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nHerlig kort, et skikkelig \"godt hum\u00f8r\" kort:) \n \nLinda\n\n 15. august 2009 kl. 15:26 \n\n\n\n%2Bav%2BKopi%2Bav%2Bdiverse%2B2004%2B062.jpg)\n\nIren sa...\n\n\u00c5\u00e5h s\u00e5 skj\u00f8nnt og gjennomf\u00f8rt flott kort Lena Katrine\\!\\!\\! Du er s\u00e5 flink til \u00e5 pynte alle sidene p\u00e5 kortet. Herlige tekster og flotte motiv ogs\u00e5 ;o) \n \nHa en fin l\u00f8rdag\\! \n \nKlem\n\n 15. august 2009 kl. 15:46 \n\n\n\n\n\n\u2665 Kari \u2665 sa...\n\nLekkert, lekkert, lekkert\\!\\!\\! \nKlemmer fra Kari\n\n 16. august 2009 kl. 01:06 \n\n\n\n\n\nDesire Fourie sa...\n\nThis is just stunning from front to back. Love the gorgeous flower arrangements. \nHugs \nDesire\n\n 16. august 2009 kl. 13:53 \n\n\n\n\n\nKaia sa...\n\n......stum........ \nnoe s\u00e5 lekkert. \nBlomsterarrangementene og ALT det andre.... \nUtrolig nydelig. \nKlem fra Kaia\n\n 17. august 2009 kl. 00:18 \n\n\n\n\nUtrolig lekkert\\!\\!\\!\n\n 18. august 2009 kl. 20:53 \n\n\n\n\n\nmegastamper sa...\n\nwow that\u00b4s so wonderful and really great. i love all the fine and many details, give such a precious touch. \nhave a nice weekend. \nhugs, bea\n\n 21. august 2009 kl. 11:54 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60e20088-8ed1-492c-9f16-9ce72decee34"} +{"url": "https://teoritentamen.no/teoriproven-for-yrkessjafor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:15Z", "text": "## Oppgaver fra ATL\n\nV\u00e5re teoripr\u00f8ver er laget p\u00e5 samme m\u00e5te som den offisielle teoripr\u00f8ven, og vi har den desidert st\u00f8rste samlingen av teorioppgaver i Norge. Alle oppgavene er skrevet av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, som ogs\u00e5 st\u00e5r bak l\u00e6rebokserien \u00abVeien til f\u00f8rerkortet\u00bb.\n\nOppgavene er skrevet eksklusivt for oss og f\u00f8lger l\u00e6replanen for klasse YSK.\n\n\n\n# Teoripr\u00f8ven for yrkessj\u00e5f\u00f8r (YSK)\n\nHos Teoritentamen.no kan du \u00f8ve deg p\u00e5 de ulike modulene i YSK-klassen. Pr\u00f8vene v\u00e5re er konstruert p\u00e5 samme m\u00e5te som teoripr\u00f8ven du tar hos Statens vegvesen og er utarbeidet i tett samarbeid med fagbokforfatterne hos Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund. Vi har en enorm oppgavedatabase som stadig utvides og revideres\\!\n\nI tr\u00e5d med de offisielle testene du tar hos Statens vegvesen har v\u00e5re tester for grunnutdanningen 50 sp\u00f8rsm\u00e5l, mens testene for utvidelse har 25 sp\u00f8rsm\u00e5l. Halvparten av alle som tar teoripr\u00f8ven hos Statens vegvesen stryker p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k, noe som kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt ved optimale forberedelser.\n\nSom bruker hos oss f\u00e5r du tilgang til statistikkverkt\u00f8y som viser hvordan du har prestert over tid og hvilke omr\u00e5der du b\u00f8r \u00f8ve mer p\u00e5. Dessuten kan du laste ned v\u00e5r app for iOS og Android slik at du kan ta pr\u00f8vene v\u00e5re hvor som helst. Skulle du har sp\u00f8rsm\u00e5l til tjenesten f\u00e5r du hurtig svar fra v\u00e5r kyndige supportavdeling (\u00e5pen hver dag fra kl. 09-21).\n\nFolk flest har ulike behov for \u00f8ving. Vi tilbyr derfor dagspass og ukespass for de som trenger en siste finpuss f\u00f8r selve teoripr\u00f8ven eller m\u00e5nedspass for de som vil bruke oppgavene som et supplement til teorikurs og b\u00f8ker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "319c1458-b218-4a0e-adb5-aebda6264041"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bondene-ber-om-rodgronn-drahjelp-88404b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:33:35Z", "text": "# B\u00f8ndene ber om r\u00f8dgr\u00f8nn drahjelp\n\nNtb\n\nOppdatert: 24.mai.2014 05:23\n\nPublisert: 24.mai.2014 05:22\n\n \nOpposisjonen b\u00f8r danne landbruksflertall p\u00e5 Stortinget med st\u00f8tte fra regjeringens st\u00f8ttepartier Kristelig Folkeparti og Venstre, mener Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nRegjeringen br\u00f8t natt til fredag forhandlingene om \u00e5 komme til enighet rundt en landbruksavtale med KrF og Venstre.\n\n**Det er bondeorganisasjonene glade for.**\n\n\u2014 Det er positivt at KrF og Venstre tar ansvar og ikke vil akseptere det som kommer fra regjeringen. Det er spesielt at regjeringen sier til oss at den ikke har mer \u00e5 gi, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 til forhandlinger med andre partier. Det styrker v\u00e5rt syn i at dette ikke var reelle forhandlinger. Det har v\u00e6rt et spill, sier Bondelagets leder Nils T. Bj\u00f8rke til Nationen.\n\nHan mener det er rart at et rutinert parti som H\u00f8yre ikke skaffet seg ryggdekning i Stortinget f\u00f8r forhandlingene startet. Det vitner om manglende respekt for forhandlingsinstituttet, mener Bj\u00f8rke. H\u00f8yres n\u00e6ringspolitiske talsperson Gunnar Gundersen vil ikke kommentere Bj\u00f8rkes kritikk, men betegner den som underlig.\n\nRegjeringen sendte fredag sitt tilbud i jordbruksoppgj\u00f8ret til Stortinget for behandling, nesten uendret fra det opprinnelige forslaget. Bj\u00f8rke h\u00e5per KrF og Venstre n\u00e5 danner flertall med de r\u00f8dgr\u00f8nne. Det h\u00e5per ogs\u00e5 Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlags leder Merete Furuberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f21fe12-55e5-451f-aeeb-7be186de16f0"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2078103/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:02Z", "text": "InduksjonInduksjon. Induksjon Eksperiment 01 En spole er koblet til et amperemeter. Ved \u00e5 f\u00f8re en stavmagnet frem og tilbake mot spolen, viser amperemeteret.\n\n Spenning indusert ved bevegelse (motional emf) Avledet formel. Avledet fra elektrisk kraft p\u00e5 ladning, magnetkraft p\u00e5 ladning og sammenhengen.\") \n Potensiell energi i et punkt P Definisjonsformel. Definerer den potensielle energien til en gjenstand i et punkt P i forhold.\") \n\n1 Begrep/fysisk st\u00f8rrelse (29.1) Potensiell energi i et punkt P Definisjonsformel. Definerer den potensielle energien til en gjenstand i et punkt P i forhold.\n\n \n\n1 \u00c5 f\u00e5 struktur p\u00e5 formelapparatet: Vi grupperer formlene i tre hovedtyper: 1.Definisjoner, eks 2.Grunnleggende sammenhenger, eks 3.Formler utledet av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "841cc346-55f7-4330-b7e6-bca970efb8fd"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Darlington-The-Harrowgate-Hill-Lodge.301268.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:49:12Z", "text": " 9.9 \"**99%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.1 \"**91%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 9.2 \"**92%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 9.6 \"Fantastisk bar.\"\n\n 9.5 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 9.7 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **97%**.\"\n \n 8.5 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **85%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente parkering var billig.\"\n \n 7.1 \"**71%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n 9.4 \"Utmerket verdi for pengene.\"\n \n 9.1 \"**91%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n\n 9.4 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 9.8 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **98%**.\"\n\n 6.8 \"Gjennomsnittlig komfort.\"\n \n 6.9 \"Sengene var ok for **69%**.\"\n\n 5.3 \"Rommene er ok.\"\n \n 6.9 \"Sengene var ok for **69%**.\"\n \n 6.6 \"Bare **66%** sa at at rommene var rene nok.\"\n\n 4.7 \"D\u00e5rlig Internett.\"\n\nvurderinger levert av TrustYou\n\n vurdering fra \n Det var vennlig personale der. Vi hadde f\u00e5tt et rom p\u00e5 bakkeniv\u00e5, noe som passet oss som hadde med barn. Da slapp vi heis og trapper hele tiden Vannkokeren virket ikke, og selv om vi sa fra s\u00e5 ble den ikke utbedret. Frokosten er dyr for hva du f\u00e5r. Den var lite innbydende/spennende, og vi fikk ikke barna til \u00e5 spise.\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Det var vennlig personale der. Vi hadde f\u00e5tt et rom p\u00e5 bakkeniv\u00e5, noe som passet oss som hadde med barn. Da slapp vi heis og trapper hele tiden Vannkokeren virket ikke, og selv om vi sa fra s\u00e5 ble den ikke utbedret. Frokosten er dyr for hva du f\u00e5r. Den var lite innbydende/spennende, og vi fikk ikke barna til \u00e5 spise.\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0135a2aa-9ffc-436e-841c-e5b080626426"} +{"url": "http://docplayer.me/2356657-Nav-kontorene-i-nord-gudbrandsdal-organisatoriske-rammer-for-sosialtjenesten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:42:09Z", "text": "\n\n3 NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal - Organisatoriske rammer for sosialtjenesten Sammendrag I dette notatet kartlegges organiseringen av de seks NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal, med et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 rammer og praksis p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det. Problemstillingen som notatet belyser er f\u00f8lgende: Hva kjennetegner organiseringen av sosialtjenesten ved de seks NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal, og hvilke forskjeller og likheter kan identifiseres? Empirien for denne unders\u00f8kelsen er hovedsakelig intervjuer av ansatte og ledere ved de seks NAV kontorene; Dovre, Lesja, Sel, V\u00e5g\u00e5, Skj\u00e5k og Lom. I tillegg anvendes ulike dokumenter som kan underst\u00f8tte og supplere intervjudata. Funnene i unders\u00f8kelsen indikerer at NAV kontorenes sosialtjeneste organiseres forskjellig p\u00e5 tross av at kommunene p\u00e5 mange omr\u00e5der likner hverandre, og p\u00e5 tross av at NAV kontorene har hatt den samme overordnede ledelse fram til v\u00e5r Kontorene skiller seg fra hverandre langs dimensjoner som oppgaveportef\u00f8lje, ressurser, kompetanse, arbeidsdeling, koordinering, sosialfaglig kompetanse og i hvordan kontorene samhandler med kommunene. Informanter rapporterer om forskjellig praksis og tenkem\u00e5ter i saksbehandlingen p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det mellom NAV kontorene. Kontorene har til felles at de har ambisjoner om \u00e5 endre organisering og arbeidsm\u00e5te. Informantene uttrykker et \u00f8nske om en st\u00f8rre grad av integrert samhandling mellom de ulike oppgaveomr\u00e5dene. Det viser seg imidlertid at det er utfordringer knyttet til \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt en slik organisering. Medarbeideres kompetanseprofiler, manglende mestringsf\u00f8lelse, og frav\u00e6r oppleves som hindringer for \u00e5 f\u00e5 realisert den \u00f8nskede modellen. De fleste kontorene arbeider i henhold til en pragmatisk arbeidsdeling, som bestemmes av den situasjonen kontoret til enhver tid er i. Emneord \u00d8konomisk sosialhjelp, sosialtjeneste, organisering av NAV kontor 1\n\n\n\n4 Forord Dette notatet omhandler organiseringen av sosialtjenesten ved NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal. Dette arbeidsnotatet er en del av en st\u00f8rre unders\u00f8kelse som tar for seg forskningssp\u00f8rsm\u00e5let om mulige \u00e5rsaker til forskjeller i utbetalingen av \u00f8konomisk sosialhjelp mellom kommuner i Nord Gudbrandsdal. Forskningsarbeidet er delt i tre delunders\u00f8kelser, som til slutt skal danne grunnlaget for en forskningsrapport: Del 1: Trekk ved organiseringen av sosialtjenesten ved NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal (P1) Del 2: Trekk ved saksbehandlerpraksis p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det i NAV Nord Gudbrandsdal (P2) Del 3: Trekk ved sosio\u00f8konomiske forhold i regionen og virkninger av tiltak for Kvalifiseringsprogrammet og arbeidsavklaringspenger (P3) Prosjektet har hatt en styringsgruppe best\u00e5ende av: Magnhild Vole, NAV Nord Gudbrandsdal (leder), Synn\u00f8ve Fl\u00e5tt, NAV Oppland, Tone Huuse Svesengen, Fylkesmannen i Oppland, Halvor Nissen, Dovre kommune, og Anne M\u00e6hlum, brukerrepresentant. Professor Liv Johanne Solheim har v\u00e6rt prosjektleder, og h\u00f8gskolelektorene Tina Billbo, Hanne Glemmestad, \u00d8rjan Mydland og Trine L\u00f8vold Syversen, har v\u00e6rt prosjektmedarbeidere. Dette arbeidsnotatet utgj\u00f8r delunders\u00f8kelse 1: Trekk ved organisering av sosialtjenesteomr\u00e5det ved NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal. Datagrunnlaget for dette arbeidsnotatet baserer seg dels p\u00e5 intervjuer og dels p\u00e5 dokumenter. Forskergruppen takker alle informantene ved NAV kontorene og i kommunene i Nord Gudbrandsdal for at de stilte seg til disposisjon og var behjelpelige med \u00e5 finne fram til de aktuelle dokumenter. Vi takker oppdragsgiverne for oppdraget og for et godt og konstruktivt samarbeid om forskningsprosjektet. Lillehammer, Trine L\u00f8vold Syversen Liv Johanne Solheim (prosjektleder) 2\n\n\n\n5 Organiseringen av sosialtjenesten ved NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal 1.0 Innledning Dette notatet omhandler de sosiale tjenester ved de lokale NAV kontor i Nord Gudbrandsdal, og tar for seg hvordan sosialtjenestearbeidet organiseres ved NAV kontorene. I forbindelse med NAV reformen skulle statlige arbeids- og velferdstjenester ses i sammenheng med og samlokaliseres med deler av kommunenes velferdstjenester i lokale NAV kontor. Det skulle v\u00e6re opp til hver kommune, i samarbeid med det statlige fylkesleddet i NAV, \u00e5 bestemme hvilke av de kommunale sosiale tjenester som skulle overf\u00f8res til de lokale NAV kontorene. Det skulle videre i stor grad v\u00e6re opp til de lokale NAV kontorene hvordan det enkelte NAV kontor skulle organisere arbeidet (Alm Andreassen og Fossest\u00f8l, 2011). Tjenesteportef\u00f8lje og organisering av det enkelte NAV kontor skulle beskrives og befestes i en samarbeidsavtale eller mellom kommunene og NAV etaten, ved NAV fylkesledd (Syversen, 2011). De seks kommunene i Nord Gudbrandsdal, Sel, Dovre, Lesja, V\u00e5g\u00e5, Lom og Skj\u00e5k har samarbeidet om en regional modell for NAV kontor, som ble kalt for NAV Nord Gudbrandsdal (NNG). NNG besto av lokale NAV kontor i hver kommune, og en administrativ overbygning med en felles NAV leder for hele regionen. I tillegg hadde NNG en felles Kompetanseenhet, som skulle v\u00e6re en felles kompetanseressurs for alle de seks lokale kontorene (Syversen, 2008). I dette notatet tar vi for oss organiseringen av hvert av de seks NAV kontorene, og vi gj\u00f8r en sammenlikning langs noen dimensjoner for \u00e5 identifisere forskjeller og likheter mellom NAV kontorenes organisering av sosialtjenesteomr\u00e5det. Hensikten med denne unders\u00f8kelsen er \u00e5 generere et kunnskapsgrunnlag om organiseringen av sosialtjenesten ved de seks NAV kontorene, for \u00e5 dr\u00f8fte mulige \u00e5rsaker til forskjeller i praksis p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det og s\u00e6rlig i forhold til forskjeller i utbetaling av \u00f8konomisk sosialhjelp mellom kommunene i Nord Gudbrandsdal. Nedenfor f\u00f8lger en kort presentasjon av NAV Nord Gudbrandsdal (NNG). Deretter vil vi presisere hva v\u00e5r tiln\u00e6rming til \u00e5 studere organisering av NAV kontorene innbefatter. Vi redegj\u00f8r kort for metodisk tiln\u00e6rming, f\u00f8r vi g\u00e5r gjennom hvert enkelt av de seks NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal. Til slutt gj\u00f8r vi en sammenlikning av organiseringen av de seks NAV kontorene. 1.1 Presentasjon av sosialtjenesten i NAV Nord Gudbrandsdal Etablering av NNG som pilotkontor i Oppland fylke NAV Nord Gudbrandsdal (NNG) ble etablert i 2006, som ett felles NAV kontor for de seks kommunene i Nord Gudbrandsdal. I forbindelse med iverksettingen av NAV reformen skulle alle fylker etablere et eget pilot kontor, og for Oppland sin del falt valget p\u00e5 NNG. Den organisatoriske modellen som ble valgt for NNG var spesiell sammenliknet med de andre pilotene i Norge, nettopp 3\n\n\n\n6 fordi de seks kommunene i Nord Gudbrandsdal \u00f8nsket \u00e5 etablere en regional modell for sitt NAV kontor. Den regionale modellen innebar at NNG skulle ha en felles leder, som skulle koordinere de seks lokale NAV kontorene og fellestjenestene. Lederen var statlig tilsatt, men hadde ansvaret for b\u00e5de den kommunale og den statlige delen av NNG. I regionssenteret, Otta, ble det etablert en regional Kompetanseenhet, som skulle fungere som en ekstra kompetanseressurs for de lokale kontorene i NNG. Leder for NNG og Kompetanseenheten ble lokalisert i samme bygning som NAV kontoret i Sel (Otta), men fysisk adskilt fra denne. Hver av de seks samarbeidende kommunene skulle ha sine egne lokale NAV kontor, eller avdelingskontor, som de ogs\u00e5 ble kalt. I forbindelse med etableringen av de lokale NAV kontorene ble det i NNG, som ellers i landet, skrevet lokale avtaler mellom det statlige fylkesleddet i NAV og de enkelte kommunene. Samarbeidsavtalene skulle regulere den kommunale oppgaveportef\u00f8ljen ved hvert kontor, og elementer ved organiseringen, bl.a. ledermodell (for eksempel enhetlig eller todelt ledelse). N\u00e5r det gjaldt den statlige oppgaveportef\u00f8ljen ved NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal s\u00e5 skulle den i henhold til samarbeidsavtalene mellom NAV fylke og de seks kommunene v\u00e6re lik. De kommunale oppgavene som legges til NAV kontorene varierer noe mellom kommunene. Den statlige tjenesteportef\u00f8ljen for NNG er identisk og beskrives slik i vedleggene til samarbeidsavtalene: 1 De 6 NAV kontorene i Skj\u00e5k, Lom, V\u00e5g\u00e5, Sel, Dovre og Lesja skal v\u00e6re fullverdige der alle tjenester innen arbeids- og velferdsetaten (NAV) (jfr. Tjenestematrise) skal v\u00e6re tilgjengelige. (Samarbeidsavtalene, vedlegg 2) Begrepet fullverdige NAV kontor har v\u00e6rt viktig i diskusjonene om organiseringen av NNG. Formuleringen betyr if\u00f8lge den regionale NAV ledelsen ikke at alle de seks kontorene skal ha statlige ansatte som har kompetanse p\u00e5 alle de statlige tjenesteomr\u00e5dene p\u00e5 hvert kontor, men kompetansen skal v\u00e6re tilgjengelig i regionen (Syversen, 2008). N\u00e5r det gjelder organiseringen av NNG, s\u00e5 beskriver samarbeidsavtalene at det skal opprettes en Fronttjeneste, som skal tilby informasjon, veiledning, forventningsavklaring, registrering og dokumentasjon, og et Bakland som skal ivareta funksjonene knyttet til Bistand til arbeid, aktivitet og deltakelse og funksjoner knyttet til inntektssikring og utgiftsdekning (Samarbeidsavtale, vedlegg 2). I tillegg spesifiseres det i avtalen at alle kontorenes bakland p\u00e5 oppf\u00f8lging- og arbeidsgiverkontakt utgj\u00f8r et felles bakland for hele regionen. Det inneb\u00e6rer:...at det enkelte kontor s\u00f8ker kompetanse i den enheten/ hos den ansatte som har den relevante kompetansen enten i eget kontor, i et annet kontor eller i kompetanseenheten. Evt. i eksterne milj\u00f8 1 Beskrivelsen av den statlige tjenesteportef\u00f8ljen er lik for alle de seks NAV kontorene i NG. Beskrivelsen gjengis i alle de seks samarbeidsavtalene for NAV kontorene i NG, og kan finnes under et \u00abvedlegg 2.\u00bb 4\n\n\n\n7 for eksempel Arbeidslivssenteret, Arbeidsr\u00e5dgivningskontoret eller andre. (Samarbeidsavtale, vedlegg 2). Ovenfor omtales forventningene til hvordan avtalepartnerne ser for seg at den regionale modellen skal berike lokalkontorene med kompetanse. I fortsettelsen poengteres det at denne ordningen fordrer gode samhandlingsrutiner mellom enhetene, og den regionale Kompetanseenheten vil f\u00e5 en sentral rolle som kompetanse og koordineringsenhet den skal v\u00e6re NAVET som sikrer spesialisert baklandskompetanse. Baklandskompetansen skulle v\u00e6re p\u00e5 omr\u00e5dene: langtidssykemeldte, personer som har s\u00f8kt om eller innvilget yrkesrettet attf\u00f8ring, personer p\u00e5 rehabiliteringspenger, personer p\u00e5 tidsbegrenset uf\u00f8rest\u00f8nad, personer innenfor gruppen enslige fors\u00f8rgere og etterlatte, personer med gradert uf\u00f8repensjon, personer med uf\u00f8repensjon som skal reaktiveres. Langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdomsgruppa (OT). I tillegg skulle Kompetanseenheten ha kompetanse p\u00e5 og koordinere markedskontakten i den felles arbeidsmarkedsregionen. Kompetanseenheten skulle ogs\u00e5 v\u00e6re den som bidrar til felles standard / v\u00e6re normgivende organ for ut\u00f8velse av lovmessig og faglig skj\u00f8nn (Samarbeidsavtale, vedlegg 2). Ledelsesmodellen som ble valgt ved hvert av de lokale NAV kontorene m\u00e5tte tilpasses den regionale ledelsen. Ved hvert av de seks lokalkontorene ble det valgt en enhetlig ledelse, med en statlig eller kommunalt tilsatt leder i en delstilling. Stillingsprosenten som leder varierte mellom de lokale kontorene, avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 NAV kontoret. Resten av stillingen til de lokale NAV kontor lederne skulle benyttes til saksbehandling. I et nasjonalt perspektiv ble piloten, NNG, betraktet som interessant \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vd ut, siden den innebar et samarbeid mellom mindre kommuner, som p\u00e5 denne m\u00e5ten kunne se sine ressurser i sammenheng. Norge best\u00e5r for en stor del av mindre kommuner p\u00e5 st\u00f8rrelse med kommunene i Nord Gudbrandsdal. Av den grunn var man nysgjerrig p\u00e5 hvilke erfaringer man gjorde seg med denne modellen i NNG, og om den kunne ha overf\u00f8ringsverdi til andre liknende regioner i Norge En utfordrende reform og organisatorisk modell Det skulle vise seg at iverksettingen av NAV reformen har v\u00e6rt utfordrende for mange NAV kontor (Alm Andreassen og Fossest\u00f8l, 2011). Reformen innebar fusjoner av to store statlige etater, og en sammensl\u00e5ing av statlige og kommunale tjenester i felles lokale NAV kontor. Parallelt med implementeringen av NAV reformen og de lokale NAV kontorene, kom andre reformer, som for eksempel opprettelsen av de regionale forvaltningsenhetene i NAV, Pensjonsreformen, og endringer i virkemiddelapparatet (Kvalifiseringsprogrammet, Arbeidsavklaringspenger). Alle disse forholdene gjorde iverksettingen av NAV reformen omfattende og komplisert. Den organisatoriske modellen i NNG hadde i seg elementer, som gjorde implementeringen av reformen enda mer utfordrende. I tillegg til \u00e5 f\u00e5 til stat og kommunesamarbeidet ved NAV kontorene til \u00e5 fungere, skulle de seks kommunene i Nord Gudbrandsdal ogs\u00e5 f\u00e5 det interkommunale samarbeidet til \u00e5 fungere. Alle de seks kommunene i NG var deleiere i det felles NAV kontoret, med 2 Se bl.a. GD : En krevende velferdsreform. 5\n\n\n\n8 en felles leder og en felles Kompetanseenhet, som skulle betjene hele regionen. Kommunene og det statlige NAV fylkesledd m\u00e5tte bevilge penger til disse fellesfunksjonene. Ved NAV kontorene var det en m\u00e5lsetting om integrert tjenesteyting, slik at statlige og kommunalt ansatte skulle arbeide med alle slags brukere, uavhengig av om brukerne hadde behov for statlige eller kommunale tjenester. Det medf\u00f8rte at enkelte kommunalt ansatte gjorde oppgaver p\u00e5 det statlige tjenesteomr\u00e5det. I en innledende fase var det i mindre grad omvendt, siden arbeidspresset ble hevdet \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre p\u00e5 statlig side (Syversen, 2008). Dette skyldtes ikke minst at NAV\\`s forvaltningsenheter ikke var kommet i drift ved opprettelsen av pilotkontoret i NNG i Den regionale ledelsens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 se ressursene i NNG i sammenheng skapte konflikter, fordi de kommunene som hadde lave utgifter til sosialhjelp ikke var klare for \u00e5 avse ressurser og bistand til de kommunene som hadde h\u00f8yere utgifter til sosialhjelp. Dette ble betraktet som en slags subsidiering, som gikk utover kommunestyrenes mandater. Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l som flere av kommunene etter hvert stilte seg var hvilket utbytte de fikk av de ressursene som ble bevilget til den regionale kompetanseenheten og lederressursen p\u00e5 Otta. I mai 2013 skulle den felles lederen for NNG slutte etter 6 \u00e5r i stillingen. Det skulle ikke tilsettes noen ny felles leder for NNG, men kommunene ville fortsette samarbeidet i en annen form Det regionale samarbeidet erfaringer og status Etter intervjuer med NAV medarbeidere i NG fikk vi et innblikk i erfaringer med det regional leddet. Nedenfor gjengis dette under temaene lederm\u00f8tet, kompetansesamarbeid og betraktninger om status og veien videre. Denne delen bidrar til \u00e5 ramme inn v\u00e5rt hovedtema, som alts\u00e5 er forskjeller og likheter mellom NAV kontorene. Lederm\u00f8tene En viktig del av den regionale modellen er partnerskapsm\u00f8tene, hvor regional leder, en representant fra NAV fylke (gjerne fylkesdirekt\u00f8ren) m\u00f8ter r\u00e5dmennene i regionen. En av r\u00e5dmennene beskriver partnerskapsm\u00f8tene som velfungerende, med faste m\u00f8tetidspunkter. Allikevel har det if\u00f8lge r\u00e5dmannen i den senere tid v\u00e6rt vanskelige saker man har diskutert i m\u00f8tene, som g\u00e5r p\u00e5 selve hensikten med det regionale samarbeidet. Det har v\u00e6rt til dels motstridende interesser mellom kommunene, og at det har v\u00e6rt vanskelig for regional leder \u00e5 f\u00e5 geh\u00f8r for st\u00f8rre integrasjon mellom de ulike NAV kontorene i regionen (r\u00e5dmann). I tillegg til partnerskapsm\u00f8tene ble det holdt jevnlige lederm\u00f8ter for alle NAV lederne, som ble ledet av den regionale NAV lederen for NG. P\u00e5 lederm\u00f8tene fikk NAV lederne informasjon fra det statlige NAV (NAV fylkesledd) gjennom regional leder, NAV lederne diskuterte saker av felles interesse, utviklingssaker for NNG og for \u00e5 drive erfaringsoverf\u00f8ring mellom NAV kontorene. NAV lederne i NNG har ulike oppfatninger av hvor hensiktsmessig det var med en regional modell og en regional ledelse. En NAV leder framhevet s\u00e6rlig erfaringsoverf\u00f8ringen som nyttig, og samarbeidet om bl.a. arbeidsmarkedssp\u00f8rsm\u00e5l (NAV leder 1). En annen NAV leder beskrev det som en stor fordel med en regional ledelse, fordi den regionale ledelse avlastet lokalkontorene, slik at kontorleder fikk anledning til \u00e5 konsentrere seg om \u00e5 lede lokalkontoret og drive saksbehandling ved lokalkontoret (NAV leder 4). 6\n\n.\")\n\n9 En tredje NAV leder hadde en annen oppfatning, og \u00f8nsket i st\u00f8rre grad \u00e5 komme i direkte kontakt med NAV fylkesledd og andre NAV ledere fra andre deler av Oppland fylke enn NG. For denne lederen ble den regionale modellen et hinder for en direkte kontakt (NAV leder 3). Ettersom tiden gikk var det flere NAV ledere som uttrykte skepsis til hvilken nytte den regionale enheten hadde for NAV kontorene i NG. Den regionale lederens avgang v\u00e5ren 2013 m\u00e5 ses i lys av dette. Kompetanseenheten og kompetansesamarbeidet En hovedide i det regionale samarbeidet var at kompetansen i NG skulle ses i sammenheng. Kompetansen i Kompetanseenheten skulle, sammen med kompetansen ved hvert enkelt kontor, gi alle kontorene i NG den kompetansen de trengte i m\u00f8tet med brukerne. For \u00e5 f\u00e5 til samhandlingen om kompetanse mellom kontorene iverksatte regionalleddet en tokontormodell, hvor to og to kontor skulle samarbeide. Lesja og Dovre skulle samarbeide, V\u00e5g\u00e5 og Sel var samarbeidskontor, og Lom og Skj\u00e5k skulle samarbeide. Tokontormodellen ble beskrevet som hensiktsmessig i en periode, selv om det kunne bli et overforbruk av enkelte personer (Syversen, 2008). N\u00e5r NAV sine forvaltningsenheter ble etablert og kom i drift, s\u00e5 ble behovet for tokontorl\u00f8sningen gradvis mindre (NAV leder 1). Koordineringen av kompetansen i regionen viste seg vanskelig \u00e5 f\u00e5 til. Det ble utarbeidet mange kompetanseoversikter i NNG, men n\u00e5r det kom til stykke viste det seg at tersklene for \u00e5 ta kontakt p\u00e5 tvers av NAV kontorene og med Kompetanseenheten var h\u00f8y. En NAV leder mente at det forble uklart hva Kompetanseenheten skulle kunne bidra med. Hvis man skal ha nytte av den regionale enheten s\u00e5 m\u00e5 den utvikles. Vi m\u00e5 sette navn p\u00e5 hva vi skal kunne forvente av den. Samlet i NNG har vi kunnskap p\u00e5 alle omr\u00e5der, og den m\u00e5 deles (Informant 2). Dette utsagnet viser til b\u00e5de manglende klarhet i oppgavefordelingen mellom NAV kontor og regional enhet, og til mangler ved delingen av kunnskap i regionen. Flere informanter p\u00e5peker at Kompetanseenheten ikke har oppfylt forventningene. En av dem uttrykker seg slik: Funksjonaliteten til Kompetansesenteret er ikke stor. Vi stiller oss sp\u00f8rsm\u00e5let hva vi f\u00e5r igjen for det vi betaler inn til den felles kompetanseenheten (Informant 3). Selv om man ikke fikk en systematisk kompetanseoverf\u00f8ring mellom kontorene innen NNG i s\u00e6rlig omfang i det daglige arbeidet, s\u00e5 ble det med ujevne mellomrom arrangert felles faglige verksteder i NNG (4-6- ganger i \u00e5ret). Disse verkstedene samlet ansatte fra de ulike NAV kontorene, og de ansatte fikk en arena for \u00e5 ta opp faglige problemstillinger knyttet til nytt lovverk, nye dataverkt\u00f8y og daglig praksis knyttet til saksbehandling. Det ble avholdt AAP verksteder og verksteder p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det, som av informanter blir betegnet som vellykkede tiltak p\u00e5 regionalt niv\u00e5 \u00ab(P\u00e5 verkstedene ) f\u00e5r veiledere samles og de f\u00e5r v\u00e6re i fred og jobbe faglig. Verkstedene har v\u00e6rt veldig nyttig og gull verdt\u00bb (Informant 2). Informantene i Dovre mener verkstedene har bidratt til \u00e5 heve kompetansen og senke tersklene for at ansatte ved de ulike kontorene tar kontakt med hverandre hvis man lurer p\u00e5 noe. I en periode ble 7\n\n\n\n10 verkstedene arrangert hver m\u00e5ned. En NAV leder beklager at dette tilbudet dessverre ikke har v\u00e6rt like godt for de som arbeider i front ved NNG (VP). Forberedelsene til m\u00f8tene har v\u00e6rt litt ymse p\u00e5peker en informant, og dermed har utbyttet ogs\u00e5 v\u00e6rt varierende. \u00abNoen bare rasker med seg noen saker, mens andre forbereder sakene grundig\u00bb (Informant 2). De ansatte ved de ulike kontorene har i relativt stor grad m\u00f8tt opp p\u00e5 verkstedene, s\u00e5 det m\u00e5 bety at de ble prioritert. En annen funksjon sosialverkstedene har hatt er at saksbehandlerne fra ulike kontorer fikk et sammenlikningsgrunnlag for sin egen skj\u00f8nnsut\u00f8velse. Dette kommer vi tilbake til nedenfor, hvor informanter vurderer hva som kjennetegner praksis ved sitt eget NAV kontor. En av de store fordelene ved regionalleddet var, if\u00f8lge en NAV leder, at det nettopp bidro til \u00e5 holde fokuset p\u00e5 det faglige samarbeidet oppe. \u00abFordelene ved det regionale leddet var at de purret p\u00e5 oss til \u00e5 holde de regionale m\u00f8tene i gang, og til \u00e5 avholde faglige verksteder\u00bb (NAV leder). Status P\u00e5 tross av det overnevnte samarbeidet hevder en av NAV kontorlederne at NNG aldri ble noen felles enhet. \u00abDet har v\u00e6rt mye fram og tilbake. De seks forskjellige kontorene ble aldri en enhet. Det var ikke noe fokus p\u00e5 lik organisering. Det var forskjellige syn p\u00e5 organisering. De seks kontorene forble selvstendige kontorer p\u00e5 tross av overbygningen\u00bb (NAV leder). Lesja kommune har over flere \u00e5r v\u00e6rt den av kommunene i NG som i st\u00f8rst grad har v\u00e6rt kritisk til initiativer som innebar en st\u00f8rre integrasjon mellom NAV kontorene i NG. Bakgrunnen for dette er, if\u00f8lge r\u00e5dmannen at man i Lesja kommune har valgt \u00e5 legge inn den klart st\u00f8rste ressursinnsatsen til NAV kontoret blant kommunene i Nord Gudbrandsdal, og at en st\u00f8rre integrasjon (bl.a. gjennom en s\u00e5kalt vertskommunemodell, jf. Valdresmodellen ) ville f\u00f8re til en ressurslekkasje fra Lesja. 3 En helhetlig omfordeling av ressursene i NNG vil i henhold til r\u00e5dmannen v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 til, s\u00e5 lenge prioriteringen i form av ressursinnsats fra de ulike kommunene i NG er s\u00e5 vidt forskjellig. 4 Lesja kommune \u00f8nsker en stedlig fag- og personalledelse i Lesja, som gir kommunen \u00aben kommunal r\u00e5derett\u00bb over hvilke tjenester som skal ligge til NAV kontoret (r\u00e5dmann). NAV Lesja kan p\u00e5 sikt se for seg et utvidet faglig samarbeid med NAV Dovre (R\u00e5dmann). Lesja kommune meldte seg ut av samarbeidet i 2011, og flere l\u00e5 an til \u00e5 trekke seg ut p\u00e5 det tidspunktet datainnsamlingen foregikk (v\u00e5r 2013). Da leder for NNG sluttet i mai 2013, etter mange \u00e5r i sin stilling, ble han ikke erstattet, og man besluttet at samarbeidet skulle g\u00e5 over i en annen form. 3 I saksutredningen heter det:\u00bb en vertskommunemodell vil f\u00f8re kommunale ressurser ut fra Lesja kontoret til bruk i kontorer som ikke har samme kommunale ressursinnsats.\u00bb (Saksutredning 2006/924, ). 4 For som utredningen sier: Kommunen vil prioritere bruken av ressursene i kommunen og ikke utenfor. (Saksutredning 2006/924, ). 8\n\n\n\n11 Framtidsutsiktene for Nord Gudbrandsdalssamarbeidet p\u00e5 arbeids- og velferdsomr\u00e5det blir beskrevet slik av en informant: \u00abNAV NG leder sin stilling blir ikke videref\u00f8rt, s\u00e5 da blir vi vel sittende p\u00e5 hver v\u00e5r tue?\\!\u00bb (Informant 2). Utsagnet viser at informanten ser potensialet i et samarbeid mellom NAV kontorene i NG, ikke minst et faglig samarbeid, men pr. v\u00e5r 2013 er samarbeidsaktiviteten lav, og pr. januar 2014 er samarbeidsaktiviteten p\u00e5 samme lave niv\u00e5. Det viser at det faglige samarbeidet p\u00e5 regionalt niv\u00e5 pr. januar 2014 ikke er prioritert. 1.2 Organisering av NAV kontor - en begrepsmessig presisering For at en virksomhet offentlig eller privat - skal kunne realisere sine m\u00e5lsettinger p\u00e5 en effektiv m\u00e5te fordres en organisering av arbeidet og arbeidsprosessene. En organisering dreier seg om hvordan arbeidet inndeles, koordineres og kontrolleres, men ogs\u00e5 hvordan en virksomhet samarbeider med andre (Child, 2005). Vi vil beskrive den formelle organisering av hvert av de seks NAV kontorene. Formell organisering er gjerne nedfelt i organisasjonskart og andre organisasjonsbeskrivelser, og betraktes som et resultat av bevisst planlegging. Organisering kan imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re et resultat av en fremvoksende praksis, som blir til n\u00e5r aktivitetene i organisasjonen tilpasser seg eksterne og interne forhold (Child, 2005). Denne praksisen kan etter hvert formaliseres og nedfelles i organisasjonsbeskrivelser, eller den kan eksistere som en praksis, som ikke nedfelles skriftlig, men som organisasjonsmedlemmene evt. kan fortelle om i intervjuer. Dette inneb\u00e6rer at det ikke trenger \u00e5 v\u00e6re fullt samsvar mellom den formelle organiseringen og den faktiske adferden og praksis i organisasjonen. I et organisasjonsperspektiv forutsettes det imidlertid at organisasjonsmedlemmenes adferd, i dette tilfelle praksis p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det ved NAV kontor, p\u00e5virkes av de organisatoriske rammer som omgir arbeidet (Egeberg, 1989). I tillegg vil organisasjonsadferden p\u00e5virkes av den uformelle strukturen, eller den organisasjonskultur som gjerne utvikler seg over tid. En organisasjonskultur beskrives gjerne som tenkem\u00e5ter, verdier, normer og virkelighetsoppfatninger (Schein, 1985). For \u00e5 f\u00e5 et s\u00e5 helhetlig og realistisk bilde av arbeidet som foreg\u00e5r p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det som mulig, vil vi studere b\u00e5de organisasjonsstruktur og organisasjonskultur, og den faktiske adferd ved hvert av de seks kontorene. I tillegg vil vi kartlegge de oppgavene som er lagt til NAV kontoret, samt ressurs- og kompetansesituasjonen, og samarbeidet som NAV kontoret har med andre, siden alle disse faktorene antas \u00e5 p\u00e5virke organiseringen og i neste omgang; de ansattes adferd. I tillegg til dette vil vi se p\u00e5 enkelte av de framtidsutsikter og endringsplaner som informanter fra de enkelte kontorene gir uttrykk for, siden planer vil kunne antyde i hvilke retning NAV kontoret beveger seg. Vi studerer f\u00f8lgelig organisering i bred forstand for \u00e5 kunne bli i stand til \u00e5 identifisere forskjeller og likheter mellom NAV kontorene. De dimensjoner ved oppgaver, ressurssituasjon og organiseringen som vi vil se n\u00e6rmere p\u00e5 kan fremstilles skjematisk p\u00e5 denne m\u00e5ten. 9\n\n\n\n12 Oppgaver ved NAV kontorene Ressurser ved NAV kontorene Arbeidsdeling og koordinering Organisasjonskultur Samarbeid med andre Planlagte endringer Praksis/ organisasjonsadferd Pilene i figuren viser den antatte sammenhengen mellom de ulike dimensjonene som studeres. Oppgaver og ressurser, som besluttes av kommunene og av NAV fylke, vil p\u00e5virke organisering og planlagt organisering. Organiseringen av NAV kontorene besluttes av NAV kontorene selv, og denne vil, jf. et organisasjonsperspektiv (bl.a. Egeberg, 1989), legge f\u00f8ringer p\u00e5 praksis og organisasjonsmedlemmenes adferd. Vi avgrenser oss i denne sammenheng til \u00e5 studere og beskrive disse dimensjonene ved hvert kontor, og ikke i hvilken grad de ulike dimensjonene (variablene) p\u00e5virker hverandre. Forskjeller og likheter i de ulike dimensjonene i figuren over vil danne grunnlaget for \u00e5 konkludere m.h.t. hvilke forskjeller og likheter vi finner mellom NAV kontorene i Nord- Gudbrandsdal. N\u00e5r det gjelder organisasjonspraksis / organisasjonsadferd beskrives denne samtidig med de fire dimensjonene i midterste rute Dimensjonene som studieobjekter Som nevnt vil vi sammenlikne de seks kommunene langs noen dimensjoner, som kan hjelpe oss til \u00e5 identifisere forskjeller og likheter mellom kommunene i deres organisering av NAV kontorene. Nedenfor presenteres dimensjonene vi vil unders\u00f8ke ved hvert NAV kontor. Dimensjon 1: Ressurser ved NAV kontorene Ressurser i denne sammenhengen er b\u00e5de stillingsressurser og hvilke kompetanseressurser hvert kontor innehar. Begge forhold vil p\u00e5virke omfanget av oppgaver som skal fordeles og hvordan oppgavene fordeles mellom de enkelte medarbeiderne ved NAV kontorene. Den statlige stillingsressursinnsatsen ved NAV kontor regnes ut fra et gitt beregningsgrunnlag, som i utgangspunktet er likt for alle kommunene. Den kommunale ressursinnsatsen til NAV kontorene varierer fra kommune til kommune. Denne variasjonen mellom kommunene skyldes ressursmessige muligheter og lokalpolitiske prioriteringer. I denne unders\u00f8kelsen vil vi derfor unders\u00f8ke antallet kommunale og statlige stillinger, og gjennom intervjuene vil vi kartlegge hvilken samlet kompetanse hvert NAV kontor har til r\u00e5dighet p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det. Dimensjon 2: Oppgaver ved NAV kontoret I denne unders\u00f8kelsen vil vi studere hvilke oppgaver og funksjoner som skal l\u00f8ses ved NAV kontorene i de seks kommunene, og hvilke funksjoner og oppgaveomr\u00e5der som medarbeidere ved NAV kontoret rapporterer at de samarbeider med kommunen om. 10\n\n p\u00e5virker hverandre.\")\n\n13 I forbindelse med NAV reformen skulle kommunene selv bestemme hvilke kommunale oppgaver knyttet til sosialtjenesten, som de skulle legge til de nyetablerte NAV kontorene. Den s\u00e5kalte minimumsl\u00f8sningen, som var \u00f8konomisk sosialhjelp (Alm Andreassen og Fossest\u00f8l, 2011) angav hva kommunene som et minimum m\u00e5tte legge til de nye NAV kontorene av tjenester. Kommunene kunne for \u00f8vrig velge om de ville legge ogs\u00e5 andre sosiale tjenester inn i NAV kontoret, som for eksempel familiesaker, barnevern, rusomr\u00e5det m.m. Denne nye grensedragningen skilte \u00f8konomisk sosialhjelp fra andre kommunale omr\u00e5der som tidligere var (sam-) lokalisert og organisert i kommunene. Oppgaveportef\u00f8lje vil ha betydning for ressursbehovet ved NAV kontoret, og for hvordan arbeidet fordeles og koordineres. Denne unders\u00f8kelsen vil derfor gi en oversikt over hvilke oppgaver de forskjellige kommunene har lagt inn i de forskjellige NAV kontorene. Dimensjon 3: Arbeidsdeling og koordinering Som nevnt vil vi kartlegge organiseringen med hensyn til hvordan medarbeidere deler arbeidet mellom seg (arbeidsdeling), hvordan arbeidet samordnes og ledes og kontrolleres (koordinering). Vi vil beskrive den formelle organiseringen, men vi er ogs\u00e5 opptatt av faktisk organisasjonsadferd. Med andre ord tar vi h\u00f8yde for at det ikke n\u00f8dvendigvis er samsvar mellom beskrivelser av organisasjonsstrukturen og det som faktisk foreg\u00e5r. En annen viktig del av v\u00e5r kartlegging av organisasjonsadferd er \u00e5 f\u00e5 en innsikt i den organisasjonstenkningen som gj\u00f8r seg gjeldende hos de ansatte. Hvordan forst\u00e5r de sitt eget og andres arbeid, og organiseringen av dette? (Egeberg, 1989). I dette notatet legger vi f\u00f8rst og fremst vekt p\u00e5 organisasjonstenkningen, alts\u00e5 tenkningen om arbeidsdeling og koordinering, og den tenkningen som ang\u00e5r lovanvendelse og skj\u00f8nnsut\u00f8velse i saksbehandlerpraksis. Organiseringen og organisasjonstenkningen vil imidlertid kunne p\u00e5virke skj\u00f8nnsut\u00f8velse og sakbehandlerpraksis. 5 Denne unders\u00f8kelsen vil derfor gi en oversikt over NAV kontorenes formelle organisering, faktisk organisasjonsadferd og organisasjonsmedlemmenes organisasjonstenkning. Dimensjon 4: Endringer og planlagte endringer ved hvert NAV kontor Det finnes mer eller mindre faste strukturer for samhandling, men b\u00e5de disse fastere strukturene og den daglige organisasjonspraksis er i stadig forandring. Som alle organisasjoner forandrer NAV kontorene seg, b\u00e5de p\u00e5 bakgrunn av bevisste reformer og endringer, men ogs\u00e5 gjennom daglige justeringer og tilpasninger (Brunsson og Olsen, 1990). Siden det felles NAV kontoret NAV Nord Gudbrandsdal ble etablert som et av pilotkontorene i Norge i oktober 2006 har alle de seks kontorene i regionen og det felles regionkontoret gjennomg\u00e5tt forandringer. Ved den seneste endringen, v\u00e5ren 2013, forlot NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal den felles overbygning med en felles NAV leder, som hadde b\u00e5de kommunale og statlige fullmakter til \u00e5 koordinere samarbeidet mellom NAV kontorene i regionen. Lederne for de lokale NAV kontorene ble konstituert som midlertidige ledere med lederfullmakter p\u00e5 statlig og kommunalt omr\u00e5de. B\u00e5de p\u00e5g\u00e5ende endringer og planlagte endringer kan antas \u00e5 gi et innblikk i hvilken retning NAV kontorene kan komme til n\u00e5 g\u00e5 fremover. Derfor vil vi i forbindelse med presentasjonen av hvert av de seks 5 Hvordan organisering evt. virker inn p\u00e5 saksbehandlerpraksis og skj\u00f8nnsut\u00f8velse vil vi omtale n\u00e6rmere i den oppsummerende dr\u00f8ftingen av delprosjektene (P1, P2, P3). 11\n\n\n\n14 lokale NAV kontorene gi en skisse av enkelte endringer som p\u00e5g\u00e5r lokalt og som har relevans for v\u00e5r beskrivelse av organiseringen av NAV kontorene. Dimensjon 5: NAV kontorenes samarbeid med andre kommunale tjenester Som Child sier (og som vi har nevnt ovenfor) dreier en organisering seg om hvordan arbeidet inndeles, koordineres og kontrolleres, men ogs\u00e5 hvordan en virksomhet samarbeider med andre (Child, 2005). Innledningsvis har vi sett hvordan NAV kontorene har samarbeidet og samarbeider med hverandre i den regionale modellen som ble valgt for NNG. N\u00e5r vi sammenlikner kontorene langs dimensjonen \u00absamarbeid med andre kommunale tjenester\u00bb ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan NAV kontorene samarbeider med andre deler av den kommunale organisasjonen. Med NAV reformen skjedde det en endring, som etter all sannsynlighet ville f\u00e5 konsekvenser for hvordan oppgaver p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det l\u00f8ses. F\u00f8r NAV reformen l\u00e5 \u00f8konomisk sosialtjeneste i tilknytning til andre kommunale oppgaveomr\u00e5der. Etter NAV reformen skulle \u00f8konomisk sosialtjeneste flytte sammen med representanter fra Trygdeetaten og Aetat. Hvordan samarbeidet med tidligere kolleger i kommunen foreg\u00e5r antas \u00e5 kunne ha betydning for forskjeller i hvordan oppgaver p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det l\u00f8ses. Derfor er det en av de dimensjonene vi unders\u00f8ker i denne sammenheng. Dimensjon 6: Organisasjonskultur eller \u00abhvordan vi gj\u00f8r det hos oss?\u00bb Organisasjonskultur er de normer, verdier og virkelighetsoppfatninger (Schein, 2010) som organisasjonsmedlemmene er b\u00e6rere av. Verdier, normer og virkelighetsoppfatninger kan v\u00e6re til dels ubevisste for organisasjonsmedlemmene. Dermed ligger det i fenomenets karakter at organisasjonskultur kan v\u00e6re et uh\u00e5ndgripelig fenomen \u00e5 studere (se Egeberg, 1989). 6 Mange har allikevel studert organisasjonskultur (for eksempel Schein, 2010, Bang, 2011), og slike studier fordrer som regel en metodisk tiln\u00e6rming, som inneb\u00e6rer langvarig deltakende observasjon (jf. sosialantropologiske metoder). Det har vi ikke hatt anledning til i dette prosjektet. Vi vil allikevel ta med noen poenger knyttet til hvordan organisasjonsmedlemmene selv oppfatter kulturen ved kontoret. En egenrapportering av dette vil kunne v\u00e6re beheftet med en del feilkilder, siden oppfattelsen av en organisasjonskultur vil v\u00e6re subjektiv, og vil kunne variere sterkt avhengig av hvem man intervjuer. For eksempel vil ledere kunne ha en tendens til \u00e5 rapportere mer positivt om en organisasjonskultur, enn det andre medarbeidere kanskje vil gj\u00f8re, som en del av omd\u00f8mmebyggingen (Br\u00f8nn og Ihlen, 2009). 1.3 Metodisk tiln\u00e6rming Problemstillingen vi belyser i dette notatet er av en utforskende karakter (Alvesson og Sk\u00f6ldberg, 2008). Det vil si at vi har et bredt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l, som \u00e5pner opp for \u00e5 utforske og for \u00e5 forst\u00e5 et fenomen, snarere enn \u00e5 teste ut forh\u00e5ndsbestemte hypoteser. Et utforskende forskningsdesign, uten forh\u00e5ndsbestemte hypoteser fordrer en kvalitativ metodisk tiln\u00e6rming. Kvalitative intervjuer og dokumentstudier er godt egnet til \u00e5 identifisere b\u00e5de formelle og uformelle aspekter ved 6 Egebergs instrumentelle modell tar for seg variabler som p\u00e5virker organisasjonsadferd (Egeberg 1989). Her anerkjennes organisasjonskultur som en \u00e5rsaksvariabel, men den inkluderes allikevel ikke i en instrumentell modell, fordi variabelen \u00aborganisasjonskultur\u00bb ikke oppfyller et kriterium nummer to for \u00e5 v\u00e6re med i en instrumentell modell, nemlig at den er manipulerbar. Som Egeberg sier er \u00e5rsaks- og virkningsforholdet forel\u00f8pig for lite utforsket til at den inkluderes i modellen (Egeberg, 1989). 12\n\n\n\n.\")\n\n16 Sel V\u00e5g\u00e5 Skj\u00e5k Lom 2. Saksutredning for kommunestyret 3. Informasjon fra kommunens nettsider, bl.a. organisasjonskart pr. februar Samarbeidsavtale mellom Sel kommune og NAV Oppland 2. Oversikt over faste m\u00f8ter, ukeplaner og dagsplaner. 3. Informasjon fra kommunens nettsider, bl.a. organisasjonskart pr februar Samarbeidsavtale mellom V\u00e5g\u00e5 kommune og NAV Oppland 2.\u00c5rsrapport for V\u00e5g\u00e5 kommune Informasjon fra kommunens nettsider, bl.a. organisasjonskart pr. desember Samarbeidsavtale mellom Skj\u00e5k kommune og NAV Oppland 2. Informasjon fra Skj\u00e5k og Lom sine nettsider for kommunene, med bl.a. organisasjonskart. 1.Samarbeidsavtale mellom Lom kommune og NAV Oppland 2.Informasjon fra Lom og Skj\u00e5k sine nettsider for kommunene, med bl.a. organisasjonskart. -Tidligere NAV leder/ n\u00e5v\u00e6rende r\u00e5dmann -Fire saksbehandlere -NAV leder -Tidligere NAV leder/ n\u00e5 kommunal sjef -En saksbehandler -NAV leder -En mottaksmedarbeider -NAV leder -En saksbehandler -NAV leder 1.4 Om beskrivelsen av NAV kontorene Nedenfor f\u00f8lger beskrivelser av de seks NAV kontorene i NG. Gjennomgangen av den statlige tjenesteportef\u00f8lje er lik for alle de seks NAV kontorene, og den er presentert ovenfor i den felles presentasjonen av NNG. Det er ogs\u00e5 beskrivelsen av erfaringene og status for den regionale modellen. Dette er opplysninger som er felles for NAV kontorene og som danner en ramme for beskrivelsen av enkeltkontorene. For hvert av de seks NAV kontorene kommer f\u00f8rst noen opplysninger om hver kommune, f\u00f8r vi presenterer og analyserer empirien i henhold til de seks overnevnte dimensjonene. Hver kontorbeskrivelse er strukturert i forhold til de samme hovedoverskrifter. Siden dette er en kvalitativ unders\u00f8kelse, med halvstrukturerte intervjuer (se over), s\u00e5 vil v\u00e5re data v\u00e6re noe forskjellig fra kontor til kontor. Dette betrakter vi som en fordel (og som et resultat av et bevisst valg av metode), fordi man p\u00e5 denne m\u00e5ten kan f\u00e5 frem de opplysningene og problemstillingene som er mest aktuelle for det enkelte kontor. For eksempel har NAV Dovre nylig v\u00e6rt gjennom en endringsprosess knyttet til saksbehandlingen p\u00e5 omr\u00e5det \u00f8konomisk sosialhjelp. Da er det naturlig \u00e5 vie denne endringsprosessen plass i fremstillingen. Et annet eksempel er NAV kontorene i Skj\u00e5k og Lom. Disse kontorene er inne i en sammensl\u00e5ingsprosess, og da vil dette bli viet plass i fremstillingen. Noen av dimensjonene vil bli sl\u00e5tt sammen under den samme overskriften. Det dreier seg om dimensjon 1: Ressurser, og dimensjon 2: Kommunale oppgaver som er lagt til kontoret. Begge utgj\u00f8r trekk ved kontorene, som er bestemt av akt\u00f8rer utenfor NAV kontoret (kommunen og NAV fylkesledd se unders\u00f8kelsesmodell ovenfor). For \u00f8vrig vil dimensjonene tilsvare overskriftene, og beskrivelsen av hvert NAV kontor avsluttes med en oppsummering. Deretter f\u00f8lger et kapittel, hvor NAV kontorene sammenliknes med hverandre. 14\n\n\n\n17 2.0 Organisering av sosialtjenesten ved Dovre NAV kontor 2.1 Dovre kommune Dovre kommune er et kommunikasjonsmessig knutepunkt i Nord Gudbrandsdal. Den nord-syd g\u00e5ende E-6 og Dovrebanen, krysser den \u00f8st-vestg\u00e5ende E-136 og Raumabanen. I forbindelse med utbyggingen av jernbane og veg har Domb\u00e5s i lengre tid p\u00e5 tallet v\u00e6rt et sentrum for anleggsvirksomheten i regionen. I \u00f8st kobles kommunen med \u00d8sterdalen ved Hjerkinn. Kommunen grenser til Oppdal i nord, Folldal i \u00f8st, Lesja i vest og Sel og V\u00e5g\u00e5 i s\u00f8r. I 2012 har Dovre kommune 2742 innbyggere. Hovedn\u00e6ringen i kommunene er landbruk (40%). For\u00f8vrig er sysselsettingen fordelt p\u00e5 offentlig tjenesteyting, reiselivsn\u00e6ringen og noe industri og h\u00e5ndverk. 7 Domb\u00e5s er kommunesenteret i Dovre. Domb\u00e5s er ogs\u00e5 et handelssentrum for b\u00e5de Dovre og Lesja. Som et trafikknutepunkt er Domb\u00e5s et stoppested for mange tilreisende. 2.2 Trekk ved NAV Dovre: Stillingsressurser og kommunale oppgaver NAV Dovre ligger i tilknytning til et kj\u00f8pesenter sentralt plassert i Domb\u00e5s sentrum. Pr. februar 2013 er det 5,4 stillinger totalt ved NAV kontoret, tre stillinger er kommunale ansettelser og 2,4 stillinger er statlige ansettelser. N\u00e5r det gjelder kompetansen p\u00e5 det sosialfaglige omr\u00e5det ble den beskrevet som god. I tillegg til en sosionom, som ogs\u00e5 var faglig leder p\u00e5 sosialfaglig omr\u00e5de, hadde kontoret l\u00e6rt opp en person, som behersket det sosialfaglige omr\u00e5det godt. P\u00e5 tidspunktet for v\u00e5rt bes\u00f8k ved NAV Dovre (v\u00e5r 2013) var det klart at det ville bli en reduksjon p\u00e5 \u00e8n stilling p\u00e5 kommunal side (prosjektstilling). Denne reduksjonen ville bety en svekkelse av kontorets samlede ressurser, men ogs\u00e5 en svekkelse av NAV kontorets kompetanse p\u00e5 det sosialfaglige omr\u00e5de. Fra NAV kontorets oppstart til i dag har NAV kontoret skiftet leder to ganger, og tidligere NAV kontor leder er i dag r\u00e5dmann i Dovre kommune. Ved kontoret for \u00f8vrig har det over en syv\u00e5rsperiode ( ) naturlig nok v\u00e6rt noe utskiftninger av personell. N\u00e5r det gjelder den kommunale tjenestemeny for Dovres NAV kontor beskrives de tjenester som inng\u00e5r i NAV kontoret fra kommunen i samarbeidsavtalen mellom NAV fylke og Dovre kommune (Samarbeidsavtale, vedlegg 3). For det f\u00f8rste nevnes \u00f8konomisk sosialhjelp, som en oppgave som legges til NAV kontoret. \u00d8konomisk sosialhjelp benevnes i avtalen som minimumsl\u00f8sningen, og viser til det minimum av kommunale oppgaver, som loven tilsier skal ligge til NAV kontorene. Av andre oppgaver utover minimumsl\u00f8sningen nevnes f\u00f8lgende: Gjeldsr\u00e5dgivning, som legges til den regionale Kompetanseenheten, samt rusomr\u00e5det (tidligere LOST kap.6), som skulle ha en felles ruskonsulent i Kompetanseenheten. For \u00f8vrig inngikk boligomr\u00e5det i NAV kontoret (tidligere LOST kap.4), generell r\u00e5dgivning, forebyggende virksomhet, sosialfaglig endringsarbeid, ungdomsarbeid, merkantile oppgaver (registrering av s\u00f8knader, enkel saksbehandling, utbetaling), og TT-ordningen. Unntak fra tidligere LOST kap.4, som ikke ble overf\u00f8rt til NAV kontoret var tjenesten knyttet til psykisk utviklingshemmede, ordningen med st\u00f8ttekontakt, avlastning og omsorgsl\u00f8nn\n\n.\")\n\n18 2.3 Arbeidsdeling og koordinering ved NAV Dovre Hvordan arbeidet fordeles og koordineres er to grunnleggende variabler n\u00e5r det gjelder organisasjonsdesign. I forbindelse med NAV reformen har det i stor grad v\u00e6rt opp til hvert enkelt NAV kontor \u00e5 bestemme hvordan organiseringen skulle v\u00e6re. Organiseringen skulle p\u00e5 denne m\u00e5ten tilpasses lokale forhold og prioriteringer, som trekk ved kommunen, arbeidsmarkedet, personalressurser mv Arbeidsdeling Som nevnt innledningsvis om NAV Dovre er det til sammen 5,4 stillinger. Det dreier seg om tre kommunale stillinger ved kontoret, og 2,4 stillinger p\u00e5 statlig side. Ved NAV Dovre har de pr. feb en fast arbeidsdeling m.h.t. hvem som arbeider i publikumsmottak og er Veileder publikum (VP) og hvem som arbeider med saksbehandling i NAV kontorets bakland, og er Veileder oppf\u00f8lging (VO). I mottak er det for tiden en person i 100% stilling (VP). I tillegg til informasjon og ekspedisjon er s\u00e5kalte standard tiltak og dagpenger lagt til mottaket. I tillegg kommer administrative og merkantile oppgaver. I mottaket gj\u00f8res en behovspr\u00f8ving, f\u00f8r saken evt. sendes videre til oppf\u00f8lging. De \u00f8vrige ansatte arbeider som veiledere p\u00e5 oppf\u00f8lging (VO) i NAV kontorets bakland. I henhold til NAV leder arbeider VO-ene mest \u00abp\u00e5 sine spesialomr\u00e5der.\u00bb Det inneb\u00e6rer at det pr. februar 2013 er en fast arbeidsdeling mellom de som arbeider med sosiale tjenester og de som arbeider med den statlige tjenesteportef\u00f8ljen. Ogs\u00e5 blant statlige ansatte VO-er er det en fast arbeidsdeling i forhold til hver enkelt ansatt sin kompetanse Ledelse, koordinering og kontroll Leder for NAV kontoret er statlig tilsatt. I henhold til partnerskapsavtalen mellom kommune og stat betaler kommunen leder og f\u00e5r deretter refundert en andel fra staten. Lederen har en lederressurs p\u00e5 35%, og har 65% til saksbehandling. Lederen beskriver sine saksbehandleroppgaver slik: Leder arbeider med statlige ytelser, b\u00e5de dagpenger og folketrygd, tiltak, oppf\u00f8lging ungdom og noe sykeoppf\u00f8lging. -Ja, hele spekteret\\! N\u00e5r det gjelder sosialsaker s\u00e5 er jeg litt med p\u00e5 m\u00f8ter og diskuterer, men sosialtjenesteomr\u00e5det er delegert til ( navn p\u00e5 medarbeider). (NAV leder) Beslutningsmyndigheten p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det er alts\u00e5 delegert til en kommunalt tilsatt medarbeider. Denne medarbeideren er sosionom, og fungerer som prosjektleder for \u00abProsjekt Sosialhjelp.\u00bb Selv om leder har delegert vedtaksmyndigheten p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det, s\u00e5 deltar leder p\u00e5 faglige m\u00f8ter, og holder seg p\u00e5 denne m\u00e5ten orientert. NAV leder har p\u00e5 denne m\u00e5ten en viss innsikt i hvordan saksomr\u00e5det h\u00e5ndteres. De daglige morgenm\u00f8tene er et viktig m\u00f8tested, som bidrar til \u00e5 koordinere arbeidet ved NAV Dovre. Her m\u00f8tes alle ansatte. I tillegg har NAV kontoret et fast ukentlig arbeidsm\u00f8te, hvor felles saker diskuteres. 2.4 Endringer og planlagte endringer I NAV Nord Gudbrandsdal og i kommunene i NG undret man seg allerede tidlig over de relativt sett store utgifter til sosialhjelp og det relativt sett h\u00f8ye antallet sosialhjelpsmottakere i Dovre. Derfor ble det i 2008 opprettet et prosjekt i Dovre, som skulle bidra til \u00e5 f\u00e5 ned antallet sosialhjelpsmottakere og om mulig redusere utbetalingen av \u00f8konomisk sosialhjelp. Prosjektet har vist seg \u00e5 ha v\u00e6rt viktig 16\n\n\n\n19 for \u00e5 redusere det som ble betraktet som unormalt h\u00f8ye utgifter til sosialhjelp. Siden dette prosjektet nettopp omhandler en m\u00e5lrettet innsats for \u00e5 redusere kommunens utgifter til sosialhjelp, vil vi beskrive innholdet i dette endringsprosjektet nedenfor. Prosjektet, som vi her kaller Prosjekt sosialhjelp, ble igangsatt i To personer har hatt stillingen som Prosjektleder, og da f\u00f8rste prosjektleder sluttet, ble stillingen lyst ut p\u00e5 ny i I denne stillingsutlysningen kan man lese f\u00f8lgende om situasjonen p\u00e5 sosialomr\u00e5det i Dovre kommune: Dovre kommune har st\u00f8rre sosiale utfordringer enn sammenliknbare og n\u00e6rliggende kommuner. I et samarbeid mellom Dovre kommune og NAV Dovre har vi styrket ressursene for \u00e5 bedre situasjonen b\u00e5de for brukerne og kommunen (stillingsbeskrivelse Prosjektleder, 2009). Denne situasjonsbeskrivelsen viser hvilken oppfatning Dovre kommune og NNG hadde av situasjonen i Dovre, og dette dannet utgangspunkt for prosjektet. M\u00e5lsettingen for prosjektet var todelt: A Prosjektet skulle skaffe kunnskap om situasjonen og de enkelte sosialhjelpsmottakerne B Prosjektet skulle bidra til en forbedring av rutiner og \u00f8konomiforvaltning for sosialomr\u00e5det (Notat om Justering av m\u00e5lsetting for prosjektstilling \u00f8konomisk sosialhjelp Dovre kommune, NAV Dovre ) En viktig del av prosjektet var at prosjektleder og saksbehandlere p\u00e5 sosialtjenesteomr\u00e5det gikk gjennom alle sakene knyttet til hver enkelt bruker i kommunen, med et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 yngre mottakere av \u00f8konomisk sosialhjelp. En annen viktig del av prosjektet var rutineforbedringer i forbindelse med saksbehandlingen p\u00e5 sosialhjelpssaker og endringer n\u00e5r det gjaldt organiseringen av arbeidet ved kontoret. I f\u00f8lge NAV kontorets f\u00f8rste leder hadde rutinene ved NAV Dovre v\u00e6rt mangelfulle fram til prosjektstart (tidligere NAV leder, n\u00e5v\u00e6rende kommunalsjef). Nedenfor nevnes noen av rutineforbedringene, som kom fram i intervjuene: 1) Bedre rutiner knyttet til \u00f8konomi og samhandlingen med \u00f8konomikontoret i kommunen. -NAV kontoret betaler selv ut \u00f8konomisk sosialhjelp fra Dette forenkler prosessen. -Kommunenes \u00f8konomikontor krever inn husleie i kommunale boliger, krever avdrag p\u00e5 l\u00e5n mv. Dette letter arbeidet for NAV kontoret. 2) Bedre samarbeidsrutiner mellom de ansatte saksbehandlerne ved NAV kontoret. Saksbehandlere fra stat og kommune har n\u00e5 faste, ukentlige samarbeidsm\u00f8ter hvor de diskuterer l\u00f8sninger for felles brukere. Dette hindrer at brukere shopper tjenester og medf\u00f8rer helhetlige og samordnede l\u00f8sninger for brukerne. 3) Ny m\u00f8testruktur: morgenm\u00f8te med fordeling av saker, arbeidsm\u00f8ter for hele kontoret en gang i uka. 4) Faglig utvikling blant annet gjennom kollegabasert veiledning. 5) Gjennomf\u00f8ring av rutiner som setter st\u00f8rre krav til dokumentasjon fra bruker. 6) Innstramning i forhold til krav knyttet til jobb og aktivitet. 7) Rutineendringer i mottaket, med en behovspr\u00f8ving der f\u00f8r brukere henvises videre. 8) F\u00f8rstegangss\u00f8kere skal f\u00e5 et snarlig m\u00f8te med saksbehandler. 9) Alle brukere skal f\u00e5 \u00f8konomisk veiledning av saksbehandlerne. 17\n\n\n\n20 10) Bedre samarbeidsrutiner mellom NAV kontor og kommunale tjenester utenfor NAV om felles brukere. S\u00e6rlig barnevernet, psykisk helse, men ogs\u00e5 \u00f8konomikontoret (se over). 11) Ingen saksbehandlere er alene om en sak. 12) Bytting av saksbehandlere for \u00e5 l\u00f8se opp i evt. tette b\u00e5nd som var blitt skapt over \u00e5r mellom saksbehandler og bruker. Tiltak 11 og 12 l\u00f8ste opp i problemet med individualisert praksis og en uheldig kultur for rundh\u00e5ndet utbetaling, som en informant hevdet hadde utviklet seg ved kontoret. 13) Saksbehandlere arbeider planmessig med \u00e5 f\u00e5 brukere fra ytelsen \u00f8konomisk sosialhjelp over p\u00e5 andre ytelser de har krav p\u00e5. 14) Endringer i tenkem\u00e5te og metodisk tiln\u00e6rming i saksbehandlingen. Prosjektleder sa f\u00f8lgende om denne endringen Sentralt ved vurderingen av om en bruker hadde rett til \u00f8konomisk st\u00f8nad var f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva kan vi gj\u00f8re for at bruker f\u00e5r et bedre liv? 15) Utskifting av personale, som bidro til ny praksis ved NAV kontoret. 16) Kulturendring p\u00e5 kontoret. Alle informanter p\u00e5peker at disse rutineforbedringene og endringene hadde substansielle effekter n\u00e5r det gjelder reduksjon av antallet mottakere av \u00f8konomisk sosialhjelp og omfanget av sosialhjelpsutbetalinger Kulturendring ved NAV kontoret p\u00e5 Dovre En viktig del av endringene ved NAV Dovre var endringer i tenkem\u00e5ter om hva sosialhjelp skulle v\u00e6re, og det benevnes av kommunalsjefen i Dovre som en kulturforandring: Totalt (ble) det store endringer i systemet. Kulturen ble endret p\u00e5 kontoret, men kulturen ble ogs\u00e5 endret blant brukerne (Kommunalsjef Dovre). Prosjektet medf\u00f8rte et ekstraordin\u00e6rt fokus p\u00e5 saksomr\u00e5det \u00f8konomisk sosialhjelp ved NAV Dovre, og p\u00e5 \u00e5 forbedre kvaliteten i saksbehandlingen. Prosjektleder p\u00e5peker at nedgangen skyldes den systematiske tiln\u00e6rmingen ved gjennomgangen av alle brukere av sosialtjenesten i perioden. Man fikk p\u00e5 plass de nye rutinene og den nye metodikken i saksbehandling av sosialhjelpssaker, og man tok tak i arbeidet med \u00e5 endre kultur og praksis. Et viktig tiltak i denne forbindelse var \u00e5 oppheve den individualiserte praksis, som hadde f\u00e5tt lov \u00e5 utvikle seg ved NAV kontoret. Som kommunalsjefen p\u00e5peker ovenfor skjedde det ikke bare en kulturforandring innen NAV kontorets fire vegger. Etter noen klager og det som omtales som \u00abharde tak\u00bb mellom ansatte ved NAV kontoret og enkelte brukere fikk til man etter hvert til en endring ogs\u00e5 i samhandlingsrelasjonen mellom kommune og brukere i Dovre, som resulterte i en kvalitetsforbedring i forhold til lovens intensjoner med \u00f8konomisk sosialhjelp. Den nye kulturen ved NAV kontoret i Dovre beskrives som \u00aben \u00e5pen kultur,\u00bb hvor \u00abdet er ok \u00e5 sp\u00f8rre hverandre om alt\u00bb (NAV leder). Det vil si at informanten betrakter organisasjonskulturen som egnet til at man l\u00e6rer av hverandre \u00d8konomiske besparelser og kvalitet I f\u00f8lge NAV leder bidro \u00abProsjekt sosialhjelp\u00bb til \u00f8konomiske besparelser for kommunen: 18\n\n Saksbehandlere arbeider planmessig med \u00e5 f\u00e5 brukere fra ytelsen \u00f8konomisk sosialhjelp over p\u00e5 andre ytelser de har krav p\u00e5. 14) Endringer i tenkem\u00e5te og metodisk tiln\u00e6rming i saksbehandlingen.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea8a9bdc-5087-4d99-8e15-a2f41170557f"} +{"url": "http://www.vestagdermuseet.no/hyggelig-besok-pa-museumsbutikken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:53Z", "text": "\n\n - \n\n## Hyggelig bes\u00f8k p\u00e5 museumsfabrikken\n\nI dag har vi hatt ekstra hyggelig bes\u00f8k p\u00e5 Sj\u00f8lingstad Uldvarefabrik: elleve barn fra Lisebo barnehage i S\u00f8gne. De deltok p\u00e5 p\u00e5skeverkstedet v\u00e5rt og lagde fine blomster de skal pynte opp med i barnehagen.\n\n\n\nVi tar imot b\u00e5de skoleklasser oog barnehager p\u00e5 omvisning i verkstedaktiviteter hele \u00e5ret. Har du lyst til \u00e5 lage p\u00e5skepynt, men ikke har anledning til \u00e5 bes\u00f8ke oss, finner dere noen tips og veiledninger her.\n\nSe den flotte blomsterbuketten barna lagde.\n\n\n\nAv Judith Seland Nilsen|3. apr 2014|Nyheter Vest-Agder-museet, Sj\u00f8lingstad, Sj\u00f8lingstad Nyheter, Skole og barnehage\n\n ### BRUDD 2014 til Flekkefjord\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "867d382a-c0b6-41b3-bc65-8836546d14fd"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/kenya/nairobi/kahama-hotel-nairobi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00324-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:59Z", "text": "# Kahama Hotel Nairobi\n\n\n\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nKahama Hotel ligger i Nairobi, i n\u00e6rheten av Jeevanjee-hagene, University of Nairobi og City Market. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Kenyas nasjonalteater og National Archives.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nSpisealternativene p\u00e5 Kahama Hotel best\u00e5r av 2 restauranter. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er renseri-/vaskeritjenester. Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt.\n\n**Gjesterom.** \n47 gjesterom p\u00e5 Kahama Hotel har kaffetraktere/tekokere og gratis vann p\u00e5 flasker. Badet har dusj. Gjesterommene har telefon. Satellittfjernsyn er tilgjengelig. Gjestene kan be om h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n \nBathroom\n\n - \n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "63aa3f3b-a95c-4a89-ad4b-4d8fa8bc69e0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Syv-drept-i-knivangrep-i-Xinjiang-181221b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00214-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:34:29Z", "text": "# Syv drept i knivangrep i Xinjiang\n\nOppdatert: 18.okt.2011 15:53\n\nPublisert: 31.jul.2011 08:01\n\n \nSyv mennesker ble drept og 28 skadet da to menn v\u00e6pnet med kniver gikk l\u00f8s p\u00e5 tilfeldige mennesker i Xinjiang-provinsen i Kina l\u00f8rdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn av angriperne ble senere selv drept i episoden som skjedde p\u00e5 et matmarked i byen Kashgar, mens en annen ble arrestert.\n\nIf\u00f8lge Tianshannet.com, som drives av den regionale regjeringen, hadde de to mennene kapret en lastebil, drept sj\u00e5f\u00f8ren og kj\u00f8rt bilen inn i en menneskemengde.\n\nDe gikk deretter ut og begynte \u00e5 stikke folk med kniver. Seks mennesker l\u00e5 d\u00f8de igjen f\u00f8r de andre p\u00e5 stedet grep inn og drepte en av knivstikkerne.\n\nVoldelige episoder er vanlige i Xinjiang, en region i det nordvestlige Kina der folkeflertallet er muslimske uigurer som lenge har protestert mot kinesisk styre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8655b772-16f5-4858-b8f3-d35798a9a534"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Svensk-seier_-norsk-nedtur-414814b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:37:45Z", "text": "# Svensk seier, norsk nedtur\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:02\n\nPublisert: 12.mar.2006 19:20\n\n \nSvenske Johan Axgren vant Kenya Open med fire slags margin. Jan-Are Larsen og Peter Kaensche r\u00f8k ut etter to dagers spill.\n\nResultater / live score\n\n**Johan Axgren** knall\u00e5pnet med en 64-runde torsdag. Han fortsatte med runder p\u00e5 69, 67 og 70 slag, og vant sammenlagt 10 under par.\n\n**Gary Lockerbie** og **James Hepworth** fra England delte andreplassen, seks slag under par.\n\n**Feriehelg for Larsen og Kaensche**\n\nJan-Are Larsen og Peter Kaensche kan f\u00e5 tid til litt safari i helgen, etter at de ikke klarte \u00e5 kvalifisere seg for finalespill i Kenya Open.\n\nB\u00e5de Kaensche og Larsen endte p\u00e5 delt 124. plass, 10 slag over par. Cut'en gikk p\u00e5 pluss to.\n\n**Peter Kaensche** brukte 78 slag (+8) p\u00e5 fredagens runde, etter tre bogeyer og to dobbelbogeyer.\n\n**Jan-Are Larsen** hadde heller ingen god dag. Fem bogeyer og en dobbelbogey betyr 77 slag (+7).\n\n**James Hepworth** fra England leder halvveis i turneringen, syv slag under par (67-66).\n\n**Ingen norsk dag i Kenya**\n\n**Peter Kaensche** hadde en birdie og tre bogeyer p\u00e5 \u00e5pningsrunden i Nairobi. 72 slag (+2) holder til en forel\u00f8pig delt 73. plass.\n\n**Jan-Are Larsen** leverte fra seg et meget fargerikt scorekort torsdag. Fire birdier, fem bogeyer og en dobbelbogey. Det gir 73 slag (+3) og en forel\u00f8pig delt 90. plass.\n\n\n\n\\Svenske Johan Axgren\\ vant Kenya Open Golf Championship.\n\n# Fakta: CHALLENGE TOUR\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9a171eb-a5da-4f39-b8af-3711f63f90c8"} +{"url": "http://docplayer.me/3398276-Kvalitetssikring-kapittel-12-12-1-kontrollordninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:37:51Z", "text": "1 Kapittel 12 Kvalitetssikring 12.1 Kontrollordninger Historikk Ved all industriell og h\u00e5ndverksmessig tilvirkning kan det oppst\u00e5 mangelfulle eller d\u00e5rlige produkter, enten ved menneskelige feil, maskinell svikt eller fordi materialet ikke var godt nok. Til alle tider har det derfor eksistert enkle former for kvalitetskontroll. Men da den industrielle masseproduksjonen tok til p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet, ble det n\u00f8dvendig med en mer systematisk inspeksjon av produktene. Den nyere kvalitetshistorikken starter her. fulle produkter, man begynte ogs\u00e5 \u00e5 sette inn ressurser p\u00e5 \u00e5 forebygge feil. Men fortsatt var det de spesialiserte kontroll\u00f8rene som skulle ha ansvaret for kvalitetssikringen. M\u00e5lsetningen forble uendret: Produktene skulle ha akseptabel kvalitet, produseres p\u00e5 kortest mulig tid og til lavest mulig pris. P\u00e5 og 80-tallet oppstod litt etter litt en helt ny internasjonal konkurransesituasjon. Det var Figur 12.1 Grundige tester av b\u00e5de trevirket og spikerplatene sikrer kvaliteten i produktene. Kvalitetskontrollen ble f\u00f8rst foretatt av operat\u00f8rene. Men kravene til kvalitet ble stadig skjerpet, og kontrolloppgaven ble etter hvert overf\u00f8rt til spesialiserte kontroll\u00f8rer. I 1930-\u00e5rene tok industrien i bruk statistiske metoder, og stikkpr\u00f8vekontroll kunne langt p\u00e5 vei erstatte kontroll av hver enkelt produsert enhet. f\u00f8rst og fremst Japan som n\u00e5 fikk en sentral rolle som eksportnasjon. Mange vestlige firmaer, ogs\u00e5 de helt store konsernene innen for eksempel bilindustrien, fikk alvorlige problemer med den japanske konkurransen. Hele bransjer br\u00f8t sammen som f\u00f8lge av den japanske overlegenheten, bl.a. den tyske fotoindustrien og produksjonen av radioer og fjernsynsapparater i USA. P\u00e5 50-tallet skjedde en endring i kontrollfilosofien: Det gjaldt ikke lenger bare \u00e5 sortere ut mangel- Fremgangen for de japanske firmaene ble som regel forklart med lave l\u00f8nninger og stor arbeids127\n\n2 KAPITTEL 12 innsats. Men det var bare delvis riktig. Ved siden av nye produksjonsmetoder, for eksempel systemet med Just In Time-levering av r\u00e5varer og halvfabrikata, og organisasjonsformer, blant annet delegert produksjons- og kvalitetsansvar til basisgrupper i selve produksjonen, hadde japanerne p\u00e5 og 70-tallet satset p\u00e5 en helt ny kvalitetsfilosofi. Den ble etter hvert kjent som Total Quality Management og gjorde at de japanske fabrikkene kunne produsere b\u00e5de billigere og med h\u00f8yere produktkvalitet enn de vestlige konkurrentene. Den japanske filosofien om total kvalitet har i mellomtiden sl\u00e5tt igjennom ogs\u00e5 i v\u00e5r del av verden. Den retter kvalitetskrav til alle prosesser og strukturer i bedriften, ikke bare til sluttproduktet. I dagens skarpe konkurranse blir sammenhengen mellom kvalitet og \u00f8konomi stadig klarere. Feil koster, ikke bare i kroner og \u00f8re, men f\u00f8rer ogs\u00e5 til tapt tillit i markedet. Det m\u00e5 derfor skapes kvalitetssikringssystemer som sikrer mot feil i alle ledd av produksjonen. Tanken om total kvalitet omfatter ogs\u00e5 alle som arbeider i bedriften. Uten motivasjon og engasjement hos alle ansatte vil ikke bedriften kunne n\u00e5 sine kvalitetsm\u00e5l. Her m\u00e5 ledelsen g\u00e5 foran som p\u00e5drivere i prosessen. I tillegg m\u00e5 det drives en kontinuerlig kvalitetsforbedring som tar sikte p\u00e5 \u00e5 redusere prosessvariasjoner Byggeforskrift 1997 Produksjon av varer og tjenester uten noen form for kvalitetskontroll er en sl\u00f8sing vi ikke kan tillate oss. I 1997 ble avvikskostnadene innen den norske byggebransjen, dvs. kostnader som skyldes feil og d\u00e5rlig kvalitet, gjerne kamuflert som budsjettoverskridelser, ansl\u00e5tt til 4 milliarder kroner \u00e5rlig. Tallene bygger p\u00e5 NBI-rapport 163/1994 der kostanden for skader utgj\u00f8r 5 % av omsetningen. Ogs\u00e5 myndighetene ser det som viktig \u00e5 f\u00e5 ned dette skadeomfanget, og byggeforskriften fra 1997 stiller langt strengere krav enn tidligere til at de som utf\u00f8rer arbeidet, har de n\u00f8dvendige kvalifikasjoner. Forskriften skal sikre kvalitet i alle ledd, og dermed at bygget blir som forutsatt. Selv om gjennomf\u00f8ringen av disse kvalitetssikringssystemene kan f\u00f8re til en viss \u00f8kning av de regul\u00e6re byggekostnadene, vil det likevel v\u00e6re l\u00f8nnsomt totalt sett, b\u00e5de for den enkelte byggherre og nasjonal\u00f8konomisk Teknisk forskrift 1997 og nye godkjenningssystemer Teknisk forskrift 1997, kap. 5, angir regler for produkter til byggverk. En takstol er i denne sammenheng et \u00abprodukt til byggverk\u00bb, og forskriften angir at egenskapene skal kunne dokumenteres f\u00f8r produktet markedsf\u00f8res. Forskriften stiller ikke krav om at en bedrift skal v\u00e6re med i en kontrollordning, men i praksis er det vanskelig \u00e5 oppfylle kravene p\u00e5 annen m\u00e5te. Forskriften angir ogs\u00e5 nye godkjenningssystemer for produkter til byggverk, men det vil ta tid f\u00f8r dette er fullt ut gjennomf\u00f8rt. For takstoler angir den at dokumentasjon av egenskapene skal foreligge i form av sertifisering. Sertifisering inneb\u00e6rer at et sertifiseringsorgan dokumenterer at produktet er i overensstemmelse med og oppfyller kravene i en gitt produktstandard. For takstoler er dette NS-EN Produkter som er underlagt kontroll og sertifisering, kan merkes med det europeiske godkjenningsmerket, CEmerket. Sertifiseringsorganet vil normalt engasjere et kontrollorgan til \u00e5 foreta n\u00f8dvendige kontroller. For takstoler vil kontrollorganet ogs\u00e5 i n\u00e6rmeste fremtid v\u00e6re Takstolkontrollen ( fig. 11.2) der regler for intern og ekstern kontroll i hovedsak allerede er tilpasset det nye regelverket. I praksis vil derfor omleggingen til et sertifiseringssystem inneb\u00e6re sm\u00e5 endringer for den enkelte takstolprodusent. I teknisk forskrift 1997 er det tatt hensyn til at overgangen til sertifisering vil ta tid. Det er derfor angitt at de eksisterende kontrollordningene inntil videre aksepteres og at deres vurderinger gjelder som dokumentasjon av produktenes egenskaper. Takstolkontrollen aksepteres derfor som tidligere Takstolkontrollen Takstolkontrollen er en frivillig kontrollordning som ble etablert i Kontrollordningen har som form\u00e5l \u00e5 sikre at produksjonen skjer under betryggende forhold i overensstemmelse med gjeldende forskrifter, normer og bestemmelser. I likhet med flere andre, frivillige kontrollordninger var denne ogs\u00e5 knyttet til det offentlige ved at Statens Bygningsteknisk Etat (BE) oppnevnte en representant til styret. Som f\u00f8lge av etableringen av europeiske godkjenningssystemer er dette opph\u00f8rt for samtlige kontrollordninger. 128\n\n3 KVALITETSSIKRING Takstolkontrollen ledes i dag av et kontrollutvalg best\u00e5ende av fire personer. \u00c9n er oppnevnt av Norges byggforskningsinstitutt, \u00e9n av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, \u00e9n av R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening og \u00e9n av takstolprodusentene. Sekretariatet er Norsk Treteknisk Institutt Kontrollsystemer Takstolkontrollen gir regler for kontroll og dokumentasjon av selve produktet. Kontrollen skal sikre at produktet oppfyller b\u00e5de standardens og kontrollordningens krav. For produsenten er det i tillegg n\u00f8dvendig \u00e5 oppfylle en rekke krav og \u00f8nsker ut over det rent tekniske. Dette omfatter for eksempel s\u00e5 opplagte ting som at kunden f\u00e5r takstolene leverert p\u00e5 riktig sted til riktig tid. Takstolprodusenten m\u00e5 derfor ha st\u00f8rst mulig kontroll over alle prosesser som har betydning for produksjon og levering, ikke bare selve produksjonsprosessen i bedriften. For at produktene skal f\u00e5 riktig kvalitet og kunne leveres til avtalt tidspunkt, er takstolprodusenten helt avhengig av en rekke produkter og tjenester som andre leverer til ham: trelastleverand\u00f8rer, spikerplateleverand\u00f8rer, konsulenter, maskinleverand\u00f8rer osv. Ved utvalget av disse underleverand\u00f8rene b\u00f8r produsenten ikke bare vurdere priser, men ogs\u00e5 leverand\u00f8renes rutiner for kvalitetssikring og generelle p\u00e5litelighet, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 minimalisere eventuelle \u00abavvikskostnader\u00bb, som forsinkelser, feil osv. Dette knytter direkte an til kvalitetstankegangen, fordi forsinkelser, feil eller mangler fra en underleverand\u00f8r kan p\u00e5f\u00f8re takstolprodusenten b\u00e5de kostnader og problemer. Det kan ogs\u00e5 p\u00e5virke kvaliteten p\u00e5 takstolene umiddelbart ved at mindre gode l\u00f8sninger (n\u00f8dl\u00f8sninger) m\u00e5 velges. Stort arbeidspress for \u00e5 ta igjen forsinkelser kan ogs\u00e5 ofte f\u00f8re til feil. Hver enkelt bedrift b\u00f8r for egen del ha en helhetlig og bevisst kvalitetsfilosofi der Takstolkontrollens regler, rutiner og skjemaer inng\u00e5r som hjelpemidler i kvalitetsprosessen Tilslutning til Takstolkontrollen Bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 bli medlem av Takstolkontrollen, s\u00f8ker om tilslutning p\u00e5 eget skjema. S\u00f8knaden skal inneholde beskrivelse av fabrikken, opplysninger om maskiner og produksjonslokaler, samt navn og kvalifikasjoner til den som er ansvarlig for produksjonen. Dersom bedriften har egen sortering av trelast, m\u00e5 den ansvarlige for sorteringen ha n\u00f8dvendig kompetanse. Hvis bedriften har eget beregningskontor, m\u00e5 den som dimensjonerer konstruksjonene oppfylle byggeforskriftens krav til utdannelse og praksis. Vedkommende m\u00e5 v\u00e6re godkjent av Statens Bygningstekniske Etat for \u00abprosjektering av prefabrikkerte takstoler med spikerplater\u00bb. Bedriften skal ha rutiner for prosjektering og prosjekteringskontroll slik at kravene i NS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner oppfylles. I tillegg m\u00e5 dataprogrammer som benyttes, v\u00e6re akseptert av Takstolkontrollen. Det foretas s\u00e5 et avtalt f\u00f8rste gangs kontrollbes\u00f8k ved bedriften, der blant annet rutiner for Takstolkontrollens internkontroll (egenkontroll) gjennomg\u00e5s, og kvaliteten p\u00e5 produksjonen vurderes. Eventuelle feil eller mangler som registreres, m\u00e5 rettes. F\u00f8r bedriften f\u00e5r medlemskap, foretas et nytt uanmeldt kontrollbes\u00f8k. Er produksjon og rutiner da i orden, blir medlemskapet innvilget Ekstern kontroll Takstolkontrollen foretar minst ett uanmeldt kontrollbes\u00f8k \u00e5rlig. Som f\u00f8lge av ny takstolstandard vil dette sannsynligvis bli \u00f8kt til to. Ved bes\u00f8kene kontrolleres f\u00f8rst at beregningssystemer og beregninger er i orden, og at det interne kontrollsystemet fungerer som forutsatt. Videre foretas en detaljert kontroll av ferdige produkter, vanligvis fra tre forskjellige serier. Det er innarbeidede rutiner og egne skjemaer til bruk ved denne kontrollen. Registrerer kontroll\u00f8ren feil, blir dette p\u00e5talt. Er feilen alvorlig, p\u00e5legges bedriften \u00e5 utbedre konstruksjonene, eventuelt \u00e5 vrake dem. Alvorlige feil vil resultere i ekstrakontroller for \u00e5 p\u00e5se at bedriften retter opp de p\u00e5talte kvalitetsmanglene. Bedrifter som ikke f\u00f8lger opp Takstolkontrollens p\u00e5bud om utbedringer, mister retten til medlemskap Intern kontroll (egenkontroll) Den interne kontrollen, alts\u00e5 bedriftens egenkontroll, skal kontinuerlig sikre og dokumentere kvaliteten. Hovedoppgaven til Takstolkontrollen er \u00e5 p\u00e5se at den interne kontrollen fungerer som retningslinjene tilsier. Tidligere utformet hver bedrift sine egne kontrollrutiner, men dette viste seg \u00e5 fungere d\u00e5rlig i praksis. Takstolkontrollen innf\u00f8rte derfor en fast kontrollprosedyre med tilh\u00f8rende kontrollskje- 129\n\n6 KAPITTEL 12 maer. Disse hjelpemidlene b\u00f8r betraktes som et internt supplement i kvalitetsarbeidet og m\u00e5 selvsagt tilpasses bedriftens hovedsystem for kvalitetssikring L\u00f8pende produksjonskontroll For \u00e5 forenkle den l\u00f8pende kontrollen er krav, toleranser og maksimalt tillatte avvik angitt p\u00e5 kontrollskjemaet. Kontrollen foretas av den som har produksjonsansvaret, vanligvis formannen. Den f\u00f8rste takstolen i en ny serie kontrolleres for \u00e5 stoppe eventuelle feil tidligst mulig. Takstolkontrollens kontrollskjema I L\u00f8pende produksjonskontroll benyttes. Registreres feil, m\u00e5 dette rettes f\u00f8r videre produksjon igangsettes. Om n\u00f8dvendig kontaktes hovedansvarlig. N\u00e5r eventuelle feil er rettet, igangsettes produksjonen, og samtlige takstoler kontrolleres visuelt fortl\u00f8pende for \u00e5 sikre at de er riktige (identiske med den f\u00f8rste riktige takstol). Formannen signerer p\u00e5 kontrollskjemaet n\u00e5r serien er ferdig og godkjent Pr\u00f8ving av konstruksjoner Med pr\u00f8ving av konstruksjoner forst\u00e5s normalt at ferdige konstruksjoner, eksempelvis hele takstoler, pr\u00f8ves. Men pr\u00f8vingen kan ogs\u00e5 omfatte mindre sammensatte deler av en konstruksjon Fullskalapr\u00f8ving Tidlig i takstolenes historie var fullskalapr\u00f8ving viktig b\u00e5de for \u00e5 vurdere b\u00e6reevne av konstruksjonen og for \u00e5 pr\u00f8ve ut forskjellige beregningsmodeller Overv\u00e5kende internkontroll Hensikten med den overv\u00e5kende internkontrollen er \u00e5 sikre mot systematiske feil. En person som gj\u00f8r en systematisk feil, vil ha vanskelig for \u00e5 oppdage det og fortsette i den tro at han gj\u00f8r ting riktig. En person som til daglig ikke st\u00e5r i produksjonen, skal derfor foreta denne kontrollen, vanligvis den hovedansvarlige for takstolproduksjonen. Kontrollen skal i utgangspunktet foretas minimum \u00e9n gang pr. uke. For bedrifter med jevnt h\u00f8y kvalitet kan Takstolkontrollen tillate at hyppigheten reduseres til minimum \u00e9n kontroll per m\u00e5ned Konstruksjoner i p\u00e5litelighetsklasse 3, utvidet kontroll P\u00e5litelighetsklasse og kontrollklasse er angitt i prosjekteringsgrunnlaget. I tillegg til den vanlige produksjonskontrollen skal samtlige konstruksjoner i p\u00e5litelighetsklasse 3, utvidet kontroll, kontrolleres av en kompetent uavhengig person. Det vises til NS 3470 pkt Det skal ogs\u00e5 dokumenteres at det er avtalt med vedkommende myndighet om det skal foretas spesielle kontrolltiltak ut over det ovennevnte. Konstruksjoner i p\u00e5litelighetsklasse 4 er normalt uaktuelle for trekonstruksjoner. Registreres feil ved internkontrollen, m\u00e5 dette umiddelbart utl\u00f8se tiltak, b\u00e5de for \u00e5 rette feilene i de aktuelle konstruksjonene og for \u00e5 sikre at feilene ikke gjentas i den videre produksjonen. Figur 12.4 Fullskalapr\u00f8ving av takstol. En stadig utvikling av statiske modeller og beregningsprogrammer gj\u00f8r etter hvert at det er mindre behov for fullskalapr\u00f8ving som dokumentasjon av mer tradisjonelle konstruksjoners b\u00e6reevne. For spesielle konstruksjoner er imidlertid fullskalapr\u00f8ving fortsatt aktuell. Det kan for eksempel dreie seg om konstruksjoner der trevirket er kombinert med andre materialer. I slike tilfeller kan det v\u00e6re viktig ikke bare \u00e5 bestemme styrke, men ogs\u00e5 deformasjoner. 132\n\n7 KVALITETSSIKRING Ved en fullskalapr\u00f8ving er det vanligste \u00e5 pr\u00f8ve enkelttakstoler i en spesiell testjigg som har sideveis avstivning av takstolens trykkstaver. Lastp\u00e5f\u00f8ringen kan skje ved hydraulisk anordning, og oppleggsreaksjonene kan m\u00e5les ved hjelp av lastceller plassert i takstolens oppleggspunkter. Ved testing av konstruksjoner og mindre konstruksjonsdeler m\u00e5 det vurderes hvilke pr\u00f8veregler som er hensiktsmessige, det finnes blant annet europeiske standarder. Pr\u00f8vereglene som er gitt i NTI Teknisk sm\u00e5skrift nr. 24 Mekaniske treforbindelsesmidler kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelle Pr\u00f8ving av spikerplater En spikerplate er en plan st\u00e5lplate med utstansede tenner. Som forbindelsesmiddel fungerer spikerplaten b\u00e5de som lask og spiker. Tennene presses inn i trevirket med hydrauliske presser eller valser. Kapasiteten bestemmes dermed i prinsippet av to faktorer: forankringen av tennene i trevirket og st\u00e5lstyrken i den utenp\u00e5liggende st\u00e5lplaten. Produsentene har siden starten pr\u00f8vd forskjellige utforminger av spikerplatene. Utviklingen har imidlertid g\u00e5tt mot stadig likere plater. I dag er f\u00f8lgende definisjon av en spikerplate gitt i Europeisk Standard EN 1075 Timber structures Joints made of punched metal plate fasteners: \u00abEn spikerplate er et forbindelsesmiddel laget av metallplate med tykkelse mellom 0,9 og 2,5 mm med tenner stanset ut i \u00e9n retning og b\u00f8yd vinkelrett p\u00e5 metallplaten. Spikerplaten brukes til \u00e5 forbinde to eller flere tredeler med samme tykkelse og i samme plan\u00bb. De dimensjoneringsreglene som benyttes, b\u00e5de i NS 3470 og Norsk Standard NSENV Prosjektering av trekonstruksjoner, forutsetter spikerplater som oppfyller denne definisjonen. Figur 12.5 Typisk spikerplate. Tennene er stanset ut i samme retning. Figur 12.6 Testing av spikerplateforbindelse. 133\n\n8 KAPITTEL 12 Spikerplatenes kapasitet m\u00e5 bestemmes gjennom tester for hver enkelt platetype. I dag benyttes f\u00f8lgende som grunnlag: Europeisk Standard EN 1075 Timber structures Joints made of punched metal plate fasteners Godkjenning av spikerplater Byggeforskriftene angir godkjenningssystemer for produkter til byggverk. For spikerplater skal dokumentasjon av egenskapene foreligge i form av s\u00e5kalt teknisk godkjenning. Teknisk godkjenning er en del av det europeiske godkjenningssystemet. N\u00e5r den europeiske harmoniseringen av standarder og regler er gjennomf\u00f8rt, vil en europeisk teknisk godkjenning gjelde i de fleste europeiske land inklusive Norge. Frem til dette tidspunktet vil nasjonale tekniske godkjenninger gjelde. I Norge har Statens Bygningstekniske Etat (BE) utpekt Norges byggforskningsinstitutt (NBI) til \u00e5 forest\u00e5 teknisk godkjenning av produkter til byggverk. Figur 12.8 Her har det oppst\u00e5tt brudd i st\u00e5let. Figur 12.7 Tennene har sluppet taket i trevirket. Forankringskapasiteten er overskredet. 134 Figur 12.9 Typisk brudd n\u00e5r platen utsettes for skj\u00e6rkraft.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3041452-7610-4ccd-8c9e-1bd72bb2b582"} +{"url": "https://teoritentamen.no/nyheter/teoritentamen--vipps--sant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:58Z", "text": "# Teoritentamen + Vipps = sant\n\nPublisert 22/08/2016\n\nTeoritentamen.no har som en av de f\u00f8rste i Norge lansert nettbetaling med Vipps. Med Vipps er det blitt enda enklere og mer oversiktelig \u00e5 betale for teoritentamens tjenester.\n\nSlik fungerer det: Du velger de produktene du m\u00e5tte \u00f8nske, og velger Vipps som betalingsmetode. Deretter f\u00e5r du et varsel p\u00e5 mobilen din. Ved \u00e5 sveipe/trykke p\u00e5 denne meldingen kommer du direkte inn i Vipps-appen, hvor bel\u00f8pet godkjennes. Det er superenkelt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc918066-af5c-4979-a441-0514f66b5487"} +{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2016/november/evaluering_av_det_faglege_arbeidet_i_mareano/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:42Z", "text": "Evaluering av det faglege arbeidet i MAREANO\n\n\n\nSj\u00f8liljer (Crionider) er blant artene som er utsatt i forbindelse med tr\u00e5ling. (Foto: Mareano, Havforskningsinstituttet) \n\n# Evaluering av det faglege arbeidet i MAREANO\n\nDet internasjonale r\u00e5det for havforsking (ICES) har nyleg evaluert kartlegginga som skjer gjennom MAREANO-programmet. ICES konkluderer med at programmet som kartlegg forhalda p\u00e5 havbotnen i norske farvatn, leverer data, kart og formidling av god standard. Samtidig gir dei mellom anna r\u00e5d om at programmet b\u00f8r ha end\u00e5 klarare og betre definerte m\u00e5l.\n\nBeate Hoddevik \nPublisert: 16.11.2016\n\nEvalueringa er bestilt av programmet si styringsgruppe. \n \n\\- Det var viktig for oss \u00e5 f\u00e5 ei uavhengig og internasjonal evaluering av arbeidet som er gjort til no gjennom MAREANO. Noreg har brukt nesten ein milliard kroner p\u00e5 dette programmet dei siste 10 \u00e5ra, dermed er det ogs\u00e5 avgjerande at programmet g\u00e5r i rett retning, seier fagdirekt\u00f8r i N\u00e6rings- og fiskeridepartementet, Johan H. Williams, som er leiar av MAREANO si styringsgruppe. \n \n - heile rapporten\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efa705b3-8e2d-4648-a1d6-f3b365e9f65c"} +{"url": "http://docplayer.me/4392821-Sva-modellen-senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning-sva.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:58:39Z", "text": "\n\n5 Kongelig Res. 20.september 2013 Form\u00e5let med sammensl\u00e5ingen er \u00e5 etablere et solid oppdragsforskningsmilj\u00f8 som tar m\u00e5l av seg \u00e5 bli et av Europas sterkeste p\u00e5 de omr\u00e5dene hvor de europeiske velferdsmodellene m\u00f8ter de st\u00f8rste utfordringene. Et slikt milj\u00f8 skal bygge opp under og styrke h\u00f8yskolens profesjonsutdanninger \u00abDette er ambisi\u00f8st, og passer godt med Regjeringens kunnskapspolitikk.\u00bb Statsr\u00e5d Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen ved Senterets \u00e5pning, februar 2014\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efe50ce8-4bb0-4ca9-88c3-7b78089d9bb5"} +{"url": "https://snl.no/Agadir", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:02:21Z", "text": "# Agadir\n\n agad\u02c8ir\n\nAgadir, by i Marokko, ved Atlanterhavet, ca. 10 km nord for Wadi Sous' munning; 550 200 innb. (1994). Viktig havneby og turistsenter. Fiske og fiskeindustri, utskiping av landbruksprodukter. Mektig borg fra portugisisk tid 1505\u201341. St\u00f8rstedelen av Agadir ble \u00f8delagt ved jordskjelv 1960. Byens sentrum er gjenreist p\u00e5 et mindre utsatt omr\u00e5de s\u00f8r for den gamle by.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Agadir. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Agadir.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0335c61-a268-40e3-966a-4530b0a259c3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Cale_Yarborough", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:07:08Z", "text": "# Cale Yarborough\n\n\n\nCale Yarborough\n\n**William Caleb \u00abCale\u00bb Yarborough**\u00a0(F\u00f8dt 27. mars\u00a01939\u00a0i Timmonsville, S\u00f8r-Carolina) er en forretningsmann og tidligere NASCAR-f\u00f8rer og -eier. Han er den eneste f\u00f8reren i NASCARs historie som har vunnet tre mesterskap etter hverandre.\n\nHans 83 seire s\u00f8rger for en femteplass p\u00e5 NASCARs sammenlagte vinnerliste gjennom tidene. Yarborough vant ogs\u00e5 Daytona 500-l\u00f8pet fire ganger, f\u00f8rste gang i 1968\u00a0for Wood Brothers, andre gang i 1977\u00a0for Junior Johnson, og to seire i 1983 og 1984. I 1984 ble han den f\u00f8rste f\u00f8reren som kvalifiserte seg til Daytona 500 med en hastighet p\u00e5 over 200 mph (320 km/t).\n\n## Begynnelsen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nYarboroughs far var tobakksbonde. Som ung gutt var Yarborough tilskuer p\u00e5 det f\u00f8rste Southern 500-l\u00f8pet, i 1950, uten billett. Han fors\u00f8kte \u00e5 kj\u00f8re sitt f\u00f8rste l\u00f8p som ten\u00e5ring ved \u00e5 lyve p\u00e5 alderen, men han ble avsl\u00f8rt og diskvalifisert av NASCAR. I 1957 hadde Yarborough sin debut som f\u00f8rer i Southern 500, bak rattet i Bob Weatherlys \\#30 Pontiac, hvor han startet som nummer 44 og kj\u00f8rte i m\u00e5l som nummer 42, etter en rekke problemer. To \u00e5r senere kj\u00f8rte han ogs\u00e5 for Weatherly, og kom p\u00e5 27.-plass. I 1960 kj\u00f8rte Yarborough p\u00e5 Southern States Fairgrounds, og kom for f\u00f8rste gang blant de \u00f8verste 15, p\u00e5 en 14.-plass. I 1962 kom han for f\u00f8rste gang blant topp ti, p\u00e5 kvalifiseringsl\u00f8pet til Daytona 500, hvor han kom p\u00e5 10.-plass. Han kj\u00f8rte syv l\u00f8p til denne sesongen, og havnet p\u00e5 50.-plass sammenlagt.\n\nYarborough hadde ingen permanent bil i 1963-sesongen, men gjorde snart en avtale med Herman Beam om \u00e5 kj\u00f8re hans bil, \\#19 Ford. Hans beste plassering var 5.-plass (to ganger, p\u00e5 Myrtle Beach\u00a0og Savannah Speedway). Sesongen etter startet han som f\u00f8rer for Beam, men sluttet snart og kj\u00f8rte resten av sesongen for Holman Moody, hvor han kj\u00f8rte inn til en 6.-plass p\u00e5 North Wilkesboro Speedway. P\u00e5f\u00f8lgende sesong kj\u00f8rte han for flere bileiere, f\u00f8r han tok sin f\u00f8rste seier p\u00e5 Valdosta Speedway bak rattet i Kenny Mylers \\#06 Ford, og havnet dermed p\u00e5 10.-plass sammenlagt for sesongen.\n\nYarborough kj\u00f8rte for Banjo Matthews\u00a0i begynnelsen av 1966-sesongen. Til tross for to p\u00e5f\u00f8lgende andreplasser forlot han teamet tidlig i sesongen, og avsluttet bak rattet i Wood Brothers \\#21 Ford. Han vant to l\u00f8p i 1967-sesongen, Atlanta 500\u00a0og Firecracker 400 for Wood Brothers, men havnet p\u00e5 20.-plass sammenlagt, fordi han kun deltok i 17 l\u00f8p. Etter \u00e5 ha kj\u00f8rt det f\u00f8rste l\u00f8pet i 1968, Middle Georgia 500, for Bud Moore Engineering, med en 21.-plass, kj\u00f8rte Yarborough resten av sesongen for Wood Brothers, vant b\u00e5de Daytona 500\u00a0og Firecracker 400, og avsluttet sesongen p\u00e5 en 17.-plass sammenlagt etter seks seire i l\u00f8pet av sesongen. I 1969 vant han bare to l\u00f8p, men startet som nummer \u00e9n seks ganger.\n\nYarborough fortsatte som f\u00f8rer for Wood Brothers i 1970, hvor han tok tre seire og fire pole position, men startet kun i 19 l\u00f8p og endte dermed p\u00e5 en 34.-plass sammenlagt. Etter sesongslutt forlot Yarborough Wood Brothers-teamet, og kj\u00f8rte fire l\u00f8p i 1971 for Ray Fox i \\#3 Plymouth. P\u00e5f\u00f8lgende sesong, 1972, kj\u00f8rte han fem l\u00f8p, og det beste var p\u00e5 Michigan International Speedway for James Hylton. Han avsluttet sesongen med to topp-ti-plasseringer bak rattet for Hoss Ellingtons team. I 1973\u00a0kj\u00f8rte Yarborough alle l\u00f8p for f\u00f8rste gang i sin karriere, bak rattet i Richard Howards \\#11 Kar-Kare Chevrolet, og vant fire seire samt 19 topp-ti-plasseringer, noe som plasserte han p\u00e5 andreplass sammenlagt.\n\nI 1974 vant Yarborough hele ti l\u00f8p, men tapte mesterskapet med nesten 600 poeng. Midtveis i sesongen ble teamet hans kj\u00f8pt av Junior Johnson, med sponsorat fra Carling. Han begynte 1975-sesongen uten noen hovedsponsor, og gikk glipp av tre l\u00f8p f\u00f8r Holly Farms ble hovedsponsor. Han vant tre l\u00f8p, og havnet p\u00e5 en niendeplass sammenlagt.\n\nP\u00e5f\u00f8lgende sesong, i 1976, vant Yarborough ni l\u00f8p, inkludert fire p\u00e5 rad, og tok sin f\u00f8rste mesterskapstittel. I 1977 vant han igjen ni l\u00f8p, og tok sin andre tittel. I 1978 byttet teamet hans til Oldsmobile-biler, og fikk en ny hovedsponsor i Citigroup. Han tangerte sin tidligere rekord p\u00e5 ti seire i \u00e9n sesong, og tok sin tredje tittel.\n\nYarborough startet 1979-sesongen med Busch som hovedsponsor, og ved \u00e5 sl\u00e5ss med Donnie og Bobby Allison p\u00e5 direktesendt TV etter Daytona 500-l\u00f8pet, da Donnie og Yarborough krasjet mens de sl\u00e5ss om ledelsen. Dette var historiens f\u00f8rste TV-sendte NASCAR-l\u00f8p, og denne konfrontasjonen blir ofte kreditert for \u00e5 v\u00e6re en av grunnene til at publikum fikk \u00f8ynene opp for NASCAR. Yarborough vant fire l\u00f8p den sesongen, og avsluttet p\u00e5 en fjerdeplass sammenlagt.\n\n## De siste \u00e5rene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nYarborough vant seks l\u00f8p i 1980, men tapte mesterskapet til Dale Earnhardt med 19 poeng. Etter 1980-sesongen tok Darrell Waltrip Yarboroughs plass, som annonserte at han kun ville kj\u00f8re p\u00e5 deltid resten av sin karriere.\n\nYarborough kj\u00f8rte i 1981-sesongen bak rattet i M.C. Andersons \\#27 Valvoline Buick, og vant b\u00e5de Firecracker 400 og Coca-Cola 500. Denne sesongen deltok han ogs\u00e5 i 24-timersl\u00f8pet i Le Mans, hvor han fullf\u00f8rte 13 runder f\u00f8r en kollisjon s\u00f8rget for at han m\u00e5tte bryte.\n\nI 1983 la Anderson ned teamet sitt, og Yarborough kj\u00f8rte i stedet for Harry Ranier i hans \\#28 Hardee's Chevy. Han vant fire l\u00f8p, inkludert Daytona 500. I 1984 tok han igjen seieren i Daytona 500, og fullf\u00f8rte sesongen p\u00e5 en 22.-plass. I 1986 fullf\u00f8rte han fem ganger blant topp ti, og i 1987 startet han for f\u00f8rste gang som b\u00e5de eier og sj\u00e5f\u00f8r, med Hardee's som sponsor. Hans siste sesong som f\u00f8rer ble i 1988, med to 9.-plasser.\n\n## Eierskap\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI sesongen 1988 delte Yarborough bil \\#29 med Dale Jarrett, mens Jarrett ble heltidssj\u00e5f\u00f8r da Yarborough la opp i 1989. Hardee's trakk seg som sponsor etter sesongslutt, og ble erstattet av Philips 66/TropArtic, mens Jarrett ble erstattet av Dick Trickle. Trickle kj\u00f8rte f\u00f8rst for Yarborough i sesongen 1991, men sluttet etter fire l\u00f8p. Lake Speed tok over som erstatter, men sluttet snart og ble erstattet av Dorsey Schroeder, Chuck Bown og Randy LaJoie.\n\nYarborough ansatte Chad Little\u00a0som sj\u00e5f\u00f8r i sesongen 1992, men etter seks l\u00f8p og ingen plasseringer h\u00f8yere enn 22.-plass ble Little erstattet av Bobby Hillin Jr. i ett l\u00f8p, f\u00f8r Jimmy Hensley tok over ut sesongen. I 1993 byttet teamet til Bojangle's som hovedsponsor, og kj\u00f8rte bil \\#98, Ford Thunderbird, med Derrike Cope bak rattet. Cope startet ogs\u00e5 1994-sesongen bak rattet, men ble erstattet av Jeremy Mayfield.\n\nRCA ble teamets nye hovedsponsor i 1995, og Mayfield kj\u00f8rte inn til en \u00e5ttendeplass p\u00e5 Pocono Raceway. I 1996 tok Mayfield to topp-fem-plasseringer, men mot slutten av sesongen forlot Mayfield teamet for \u00e5 kj\u00f8re for Michael Kranefuss. Kranefuss' tidligere f\u00f8rer, John Andretti kom til bil \\#98, og kj\u00f8rte inn til en femteplass p\u00e5 Martinsville Speedway. I l\u00f8pet Pepsi 400 l\u00e5 han i ledelsen i 113 runder, og vant Yarboroughs eneste l\u00f8p som bileier.\n\nTil tross for seieren og en 23.-plass sammenlagt trakk RCA seg ut av NASCAR, og Andretti gikk til Petty Enterprises-teamet. Yarborough ansatte Greg Sacks som f\u00f8rer i hans Thorn Apple Valley-sponsede Ford i 1998, men Sacks ble utsatt for en nakkeskade tidlig i sesongen, og kunne ikke kj\u00f8re mer. Rick Bickle\u00a0tok hans plass, og klarte en fjerdeplass i Martinsville. Bickle sluttet for \u00e5 kj\u00f8re for Tyler Jet Motorsports, og Thorn Apple trakk seg som sponsor p\u00e5 grunn av \u00f8konomiske problemer. P\u00e5 grunn av manglende finansiering m\u00e5tte Yarborough f\u00f8rst legge ned teamet, men startet snart opp igjen, og ansatte Rick Mast\u00a0som f\u00f8rer, mens han fikk inn bilforhandler Wayne Burdett som deleier. Til tross for at teamet ikke hadde noen hovedsponsor kj\u00f8rte de hele sesongen, mens de fikk inn blant annet Sonic Drive-In og Hobas Pipe som kortsiktige sponsorer. Kort tid etter forlot Burdett teamet, og Universal Studios/Woody Woodpecker ble hovedsponsor. P\u00e5f\u00f8lgende sesong trakk Universal seg ut som NASCAR-sponsor, og Yarborough fors\u00f8kte \u00e5 selge teamet til en rekke potensielle kj\u00f8pere. Han klarte ikke \u00e5 finne noen kj\u00f8per, og i januar 2000 ble teamet nedlagt inntil Yarborough kunne finne en kj\u00f8per. Sommeren 2000 ble teamet solgt til Chip MacPherson, som debuterte teamet p\u00e5 Lowe's Motor Speedway med Jeff Fuller bak rattet, som tok en 41.-plass p\u00e5 grunn av motorproblemer. Geoffrey Bodine kj\u00f8rte Pennzoil 400-l\u00f8pet senere samme \u00e5r, men kolliderte og vraket bilen. Snart var teamet ute av NASCAR.\n\n## Skuespill\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nCale Yarborough deltok i to episoder av TV-serien The Dukes of Hazzard, hvor han spilte seg selv:\n\n - Cale Yarborough comes to Hazzard (1984)\n - The Dukes meet Cale Yarborough (1979)\n\nHan deltok ogs\u00e5 i Burt Reynolds-filmen Stroker Ace fra 1983.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f6e8c83-c183-47ae-aa2c-bd0fef483b56"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3842353", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:07Z", "text": " Tore Robert Klerud \n*I spalten \"Bilen Min\" har Broom.no-leserne mulighet til \u00e5 fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.*\n\nI l\u00f8pet av de snart 30 \u00e5rene etter at nettopp \"30-\u00e5rsregelen\" kom, har det kommet inn s\u00e5 mange amerikanske biler av eksklusivt merke at det er vanskelig \u00e5 forestille seg hvordan norske landeveier egentlig s\u00e5 ut p\u00e5 60- og 70-tallet. For det fantes amcars p\u00e5 veiene den gangen ogs\u00e5 \u2013 om enn av en litt annen type enn de som dominerer i dag.\n\nMens amerikanere var mer regelen enn unntaket f\u00f8r krigen, kom b\u00e5de europeisk og etter hvert ogs\u00e5 japansk bilindustri skikkelig p\u00e5 offensiven fra 30-tallet og utover. Etter krigen hadde Norge og den jevne nordmann annet \u00e5 bruke penger p\u00e5 enn en flashy bil, og rasjoneringen helt frem til 1960 bidro ogs\u00e5 til \u00e5 holde bilismens utvikling i \u00f8rene.\n\n### Ny virkelighet p\u00e5 60-tallet\n\nOg da det hele ble sluppet l\u00f8s igjen, var det en helt annen virkelighet som m\u00f8tte norske bilkj\u00f8pere enn den de tok farvel med den 9. april 1940.\n\n\n\nGjennom krigs\u00e5rene hadde kun de med spesielle behov for grovbygget og motorkraftig skyss f\u00e5tt kj\u00f8pe amerikansk \u2013 det vil i praksis si drosjer, og sv\u00e6rt f\u00e5 andre. En del fiskere, skipsredere og andre som handlet med utlandet hadde selv importert noen ganske voldsomme luksusbiler som en sterk kontrast til \"normalen\", men det var det hele.\n\nLes ogs\u00e5: Fairlane Skyliner - (nesten) f\u00f8rst med foldetak i st\u00e5l...\n\nOg selv om mange nok fremdeles hadde lyst p\u00e5 en stor og komfortabel amerikaner, ble det Volvo, Austin, Opel, VW eller Ford p\u00e5 de aller fleste. Amerikanerne var blitt for dyre til \u00e5 kunne konkurrere, og de hadde jo ikke akkurat blitt mindre og mer hensiktsmessige for trange norske veier, heller.\n\nMen noen kom alts\u00e5 ogs\u00e5 gjennom 1960-tallet, ogs\u00e5. Da dreide det seg gjerne om basisutstyrte mellomklassebiler som fikk tjenestegj\u00f8re hos de som kj\u00f8rte mest, alts\u00e5 igjen i drosjen\u00e6ringen.\n\n### Dr\u00f8mme-taxi for norske sj\u00e5f\u00f8rer\n\nFords Fairlane var en slik favoritt. Modellnavnet er blant de litt vanskelige \u00e5 plassere, ettersom det gjennom historien har bekledd mange forskjellige biler i forskjellige klasser, men en av de mest aktuelle for det norske markedet var den som kom i 1962.\n\nDa gikk Fairlane fra \u00e5 v\u00e6re en modell i fullsize-klassen til \u00e5 bli en egen mellomklassebil, med litt strammere linjer og mindre m\u00e5l enn Galaxie. Fairlane, og litt mer p\u00e5kostede Fairlane 500, var moderne kompaktbiler med selvb\u00e6rende karosseri, sm\u00e5 halefinner og klare Ford-familietrekk som de store, runde baklyktene, og var mye bil for pengene i USA.\n\nI Norge var det f\u00f8rst og fremst mye penger, men ogs\u00e5 mye bil \u2013 den amerikanske \"kompaktbilen\" var stor i norsk m\u00e5lestokk, og ga god plass og god komfort b\u00e5de i f\u00f8rersetet og baksetet.\n\n\n\nI dag er det ikke veldig mange igjen av dem, men noen finnes \u2013 og enkelt er s\u00e5 heldige at de har en eier som har ekstra moro av bilens historie, slik som denne vi her ser bilder av.\n\nOm det er en gammel, \"norsk\" bil aner vi strengt tatt ikke, men den er i hvertfall veldig lik de som kom hit som nye: Med den minste sekssylindrede motoren under panseret, men i stedet litt ekstra pynt i form av \"500\"-pakken m\u00e5 den ha v\u00e6rt et imponerende skue i 1962 \u2013 spesielt i et trafikkbilde dominert av VW Bobler.\n\nLes ogs\u00e5: Petter kj\u00f8rer fullsize-Fairlane fra 50-tallet\n\n**Eier:** Camilla Berg Hugsten, (17)\n\n**Bosted:** \u00d8yer\n\n### Jente med to veteranbiler\n\n**Litt om meg selv:** Er en jente som stort sett hele mitt liv har v\u00e6rt interessert i gamle biler og gammel stil. Det har jeg f\u00e5tt av min far, som har 8 andre biler st\u00e5ende p\u00e5 g\u00e5rdsplassen. Jeg er veldig glad i musikk, da g\u00e5r det selvf\u00f8lgelig i Elvis og Johnny Cash.\n\nPleier \u00e5 dra p\u00e5 amcartreff, og da er det p\u00e5 med 50-tallskjolen og h\u00f8yh\u00e6la sko. Jeg har to biler, Ford Fairlane 500 1962 og en Opel Kadett 1973 som jeg er veldig forn\u00f8yd med\\!\n\n**Bilen:** Ford Fairlane 500 1962-modell.\n\n**Hvor lenge har du eid den?** I 3 \u00e5r.\n\n### Spesiell lukt i en amcar\n\n**Hva har du gjort med den?** Byttet sofa, og litt sm\u00e5ting som b\u00e6rekuler og forgasser.\n\n**Liker best med bilen:** Jeg liker best historien ved bilen. En bils historie er alltid spennende\\! Og selvsagt lukten av en amerikansk bil\\!\n\n\n\n**Liker minst med bilen:** Ingenting, syns det er en flott bil\\!\n\n**Beste opplevelse med bilen:** Det m\u00e5 v\u00e6re n\u00e5r jeg kj\u00f8rte den p\u00e5 Losna p\u00e5 Tretten i vinter. L\u00e5 bredt i svingene, og fikk kj\u00f8re fort\\!\n\n**Framtidsplaner for bilen:** Ny lakk og nye felger. Lakken begynner \u00e5 dette av, s\u00e5 h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 gjort noe med det\\! Da \u00f8nsker jeg en litt m\u00f8rkere r\u00f8d, litt kirseb\u00e6raktig og svart. \u00d8nsker meg Cragar-felger for \u00e5 f\u00e5 litt raggarstuk\\!\n\nSkulle ogs\u00e5 sydd sofatrekket foran og kanskje satt i en V8. N\u00e5 sitter den en rekkesekser i.\n\n### Borghild skal f\u00e5 ny lakk\n\n**Dr\u00f8mmebil:** Det er nok en 1959 Chevrolet Impala\\!\n\n**Annet:** Kaller bilen min for \"Borghild\". Fordi jeg kj\u00f8pte ho av en god venn fra Toten, og Borghild er jo en sang fra Vazelina Bilopph\u00f8ggers, som er god musikk\\!\n\n**Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.**\n\n**Hva synes du om bilen? Noe du vil sp\u00f8rre Camilla om? Bruk kommentarfeltet under\\!**\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0f12f56-1d51-41ea-9677-4ab3f5534406"} +{"url": "http://www.dynafyr.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:51Z", "text": "# \n\n# Om Dyna Fyr\n\n \n# Om Dyna Fyr\n\n \n# Dyna Fyr\n\n\u00a0\n\n## Dyna Fyr er et unikt selskapslokale lokalisert midt ute i Indre Oslofjord. Fyret tilbyr en enest\u00e5ende restaurantopplevelse og\u00a0huser arrangementer for opp til 40 personer.\u00a0 \n\u00a0\nB\u00e5tturen ut til Fyret tar ca\u00a025 minutter fra \"Kiss & Sail\" brygga p\u00e5 Tjuvholmen.\u00a0V\u00e5re menyer\u00a0er basert p\u00e5 det beste fra havet, og\u00a0f\u00f8lger r\u00e5varer i sesong.\u00a0 \n \nVelkommen til en intim og s\u00e6regen opplevelse p\u00e5 \net\u00a0av Oslos mest spektakul\u00e6re landemerker.\n\n\u00a0\n# Er du en av de heldige som f\u00e5r bes\u00f8ke Dyna Fyr?\n\n \n# Er du en av de heldige som f\u00e5r bes\u00f8ke Dyna Fyr?\n\n \n# Arrangement\n\n## SELSKAP\n\nOm du \u00f8nsker kan du leie hele Dyna Fyr til selskap for 20 til 40 personer. Selskapet hentes til avtalt tid p\u00e5 \"Kiss and Sail\" bryggen p\u00e5 Tjuvholmen. B\u00e5tturen ut til Dyna tar ca 25 minutter, og det er mulig \u00e5 f\u00e5 servert aperitiff og litt sm\u00e5mat ombord, f\u00f8r du g\u00e5r i land til dekket bord. Ved adkomst \u00f8nsker vi velkommen med anekdoter fra fyrvokternes liv. P\u00e5 Dyna er det mulig \u00e5 arrangere lunsj, middag og m\u00f8ter.\n\nLokalleien er 3400 kr (+ 10% MVA) per time. Dette inkluderer transport i b\u00e5t frem og tilbake fra Dyna Fyr.\n\n\n\n## UNIK AFTEN\n\nTil vanlig tar vi i mot lukkede selskaper p\u00e5 20-40 gjester. Et par ganger i \u00e5ret setter vi opp egne kvelder for v\u00e5re popul\u00e6re og mer intime turer til Dyna Fyr. \nEt selskap p\u00e5 Dyna Fyr starter med en koselig b\u00e5ttur over til fyret, som etterf\u00f8lges av et smakfullt m\u00e5ltid i maritimt milj\u00f8 og sj\u00f8 p\u00e5 alle kanter.\u00a0Det finnes knapt et sted i hele Oslo med bedre og mer eksotisk beliggenhet\\! P\u00e5 disse to kveldene samler vi flere sm\u00e5 selskaper med opp til 8 personer i f\u00f8lge, p\u00e5 et uforglemmelig felles arrangement ute p\u00e5 fyret.\n\n### H\u00f8stens Unik Aften\n\n**Datoer:** \nNeste Unik Aften er v\u00e5ren 2017.\n\n**Avreise:**\u00a0kl 18.30 \n**Retur:**\u00a0kl 22.00 \n**Pris:\u00a0**kr 1695,- som inkluderer:\u00a0 \n*Aperitiff p\u00e5 b\u00e5tturen, flotte skalldyrfat,\u00a0dessert, vinpakke, samt kaffe avec og b\u00e5ttransport.* \n(Uten vinpakke 1295,-)\n\nB\u00e5ten henter dere p\u00e5 \"Kiss & Sail\" p\u00e5 Tjuvholmen (ved kanalen vis a vis Lofoten Fiskerestaurant).\u00a0\n\n# Dyna Fyr Restaurant Oslo\n\n# Historien\n\n\u00a0\n\n\n## Siden 1874 har det v\u00e6rt lys i vinduene p\u00e5 Dyna Fyr. Det \u00e5ret ble det installert en fyrlykt og t\u00e5keklokke, med tilh\u00f8rende fyrvokterbolig p\u00e5 det lille skj\u00e6ret Dyna \u2013 midt i innseilingen til Oslo havn.\n\nI 1956\u00a0ble fyret automatisert. Fyrvokterboligen ble forvandlet til et helt unikt selskapslokale i 1992. Med sus av gamle dager gjen\u00e5pnet Dyna Fyr d\u00f8rene for spesielle arrangementer og fantastiske matopplevelser.\n\n\u2013 Det er vel f\u00e5 restauranter i hovedstaden som har en bedre og mer spektakul\u00e6r beliggenhet?\n\n# Meny-Sommer2015\n\n# Meny-Sommer2015\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a6fbb3f-5d8c-4c54-894d-0f6574daf59c"} +{"url": "http://www.mareano.no/om_mareano/arbeidsmater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:55Z", "text": "# Arbeidsm\u00e5ter\n\nPublisert: 01.02.2007 - Oppdatert: 23.02.2017\n\nMAREANO gir et unikt bilde av det biologiske mangfoldet ved \u00e5 bruke ulike innsamlingsredskap som sikrer god dokumentasjon av alle bunntyper.\n\n## Slik foreg\u00e5r kartleggingen i MAREANO:\n\n1. Kartverket leverer detaljerte kart over bunntopografi basert p\u00e5 m\u00e5linger med flerstr\u00e5leekkolodd for omr\u00e5det som skal kartlegges.\n2. Norges geologiske unders\u00f8kelse (NGU) lager bunntypekart med utgangspunkt i tolking av akustisk signalstyrke fra multistr\u00e5leekkolodd.\n3. Havforskningsinstituttet og NGU velger p\u00e5 denne bakgrunn ut observasjonspunkter for dokumentasjon av sediment, bunnfauna og milj\u00f8gifter ved hjelp av video og pr\u00f8vetaking.\n\n - Oversikt over datainnsamlingsmetodikk for biologisk, geologisk og kjemisk kartlegging i MAREANO (pdf), revidert 15.10.2012.\n\nHavbunnen p\u00e5 den norske kontinentalsokkelen er sv\u00e6rt variert og stiller store tekniske krav til pr\u00f8vetakingen. Bunntypene varierer sterkt, noen vanlige hovedtyper er:\n\n - Bl\u00f8t vannholdig mudder i sedimentasjonsbasseng\n - Hardpakket leire med grus, steinblokker og hardpakket moreneleire\n - Steinur\n - Sand\n - Grus\n - Fjellgrunn\n\nMed unntak av mudder, leire og sand uten store steiner er det vanskelig \u00e5 ta bunnpr\u00f8ver i disse milj\u00f8ene. Det gj\u00f8r det tvingende n\u00f8dvendig \u00e5 bruke videodokumentasjon. Videoriggen Campod er utviklet spesielt for MAREANOs behov og er et viktig redskap i kartleggingen.\n\nStedvis kan dypet variere fra 200 til 2500 meter over korte avstander. Slike store topografiske endringer krever tette observasjoner og er derfor tidkrevende.\n\nStasjoner for pr\u00f8vetaking og videoobservasjoner velges p\u00e5 bakgrunn av dybdekart produsert fra Sj\u00f8kartverkets m\u00e5linger med multistr\u00e5leekkolodd. Disse m\u00e5lingene gir sv\u00e6rt detaljert informasjon om dybde og om havbunnens akustiske egenskaper, som gir indikasjoner p\u00e5 om bunnen best\u00e5r av fjell, sand, leire e.l. NGU lager bunntypeprediksjoner basert p\u00e5 dette.\n\n## Metoder\n\n**Dybdekartlegging med multistr\u00e5leekkolodd** foreg\u00e5r i regi av Kartverkets sj\u00f8divisjon. Eksisterende multistr\u00e5ledata fra forskjellige kilder benyttes der disse allerede finnes. Detaljer om metoden finnes i den tekniske spesifikasjonen for dybdekartlegging.\n\nLes mer om dybdekartlegging\u00a0og standarder for dybdekartlegging.\n\n**Feltkartlegging av geologi og bunnfauna** er basert p\u00e5 informasjon fra kartlegging med flerstr\u00e5le-ekkolodd utf\u00f8rt p\u00e5 forh\u00e5nd av Kartverkets sj\u00f8divisjon. Informasjon fra denne kartleggingen gir etter analyse detaljert kunnskap om bunntopografi og bunnsedimentenes hardhet. P\u00e5 denne bakgrunn velges det ut punkter (stasjoner / videotransekter) for datainnsamling av geologi og bunnfauna slik at ulike dybdesoner, bunnstrukturer og geografiske omr\u00e5der er representert.\n\n**Geologiske havbunnskart** er basert p\u00e5 terrengdata og reflektivitetsdata fra multistr\u00e5le-ekkolodd, seismiske profiler, bunnfoto og videotransekter, samt bunnpr\u00f8ver samlet inn med pr\u00f8vetakingsredskaper (boxcorer, multicorer eller gravitasjonspr\u00f8vetaker). De ulike datasettene samtolkes og digitaliseres, og legges inn i en maringeologisk kartdatabase. Fra 2010 leveres f\u00f8lgende geologiske havbunnskart: sediment \u2013 kornst\u00f8rrelse, sediment \u2013 dannelse (jordart), sedimentasjonsmilj\u00f8, landskap med landformer, og reflektivitet fra multistr\u00e5le-ekkolodd.\n\nLes mer om standarder for geologisk havbunnskartlegging.\n\nMapping by NGU in MAREANO\u00a0- data sets, products and methods\n\n**Video**-transekter \u00e0 700 meters lengde brukes for dokumentasjon av geologi, st\u00f8rre bunndyr og spor etter menneskelige aktiviteter. I felten skjer en grov analyse av geologi, st\u00f8rre fauna og tr\u00e5lspor med georeferert logging i database. Video-opptak analyseres p\u00e5 land for detaljert forekomst av fauna, sedimenttyper, bunnterreng og tr\u00e5lespor.\n\n****\u00a0 \n*Videoriggen Campod brukes til \u00e5 filme havbunnen.*\n\n**Naturtypekart** produseres gjennom \u00e5 relatere forekomst av bunndyr registrert p\u00e5 video til det fysiske bunnmilj\u00f8 (dyp, sediment forhold og terreng) ved hjelp av multivariate statistiske metoder. De identifiserte sammenhengene mellom bunndyr og deres fysiske milj\u00f8 danner grunnlaget for fastsettelse av naturtype, samt modellering av naturtyper kun basert p\u00e5 multistr\u00e5le ekkolodding. Med GIS-analyseverkt\u00f8y kan naturtyper p\u00e5 denne m\u00e5ten finnes (\"predikeres\") med relativt stor grad av sikkerhet. Se figuren for skjematisk beskrivelse av rekkef\u00f8lge og arbeidsoppgaver for de ut\u00f8vende institusjonene i MAREANO ved fastsettelse av naturtyper.\n\n**Bunnsedimenter og milj\u00f8gifter i bunnsedimentene** samles inn ved hjelp av multicorer eller boxcorer, som trenger ned i bunnsedimentene slik at en ofte 10-30 cm lang sedimentkjerne samles inn. Pr\u00f8vene snittes for hver cm og analyseres i laboratorium p\u00e5 land. Gjennom \u00e5 analysere forekomst av milj\u00f8gifter i ulike dyp i disse kjernepr\u00f8vene f\u00e5r man et historisk tilbakeblikk p\u00e5 forurensingssituasjonen.\n\n**Grabb, slede og bomtr\u00e5l** brukes for innsamling av bunndyr slik at biodiversitet og artsmangfold kan m\u00e5les og beregnes for bunndyrsamfunnene eller for deres hovedgrupper av organismer p\u00e5 ulike vertikale niv\u00e5er i og p\u00e5 bunnen (henholdsvis infauna, hyperbenthos og epifauna). Pr\u00f8vene analyseres p\u00e5 land ved at bunndyrene identifiseres og telles. Dette gir ogs\u00e5 grunnlagsdata for beregning av produksjon og til identifisering av n\u00f8kkelarter. Ogs\u00e5 uidentifiserte arter observert p\u00e5 video kan identifiseres ved innsamlingen av organismer i disse redskapene.\n\nDet tas to grabbpr\u00f8ver \u00e1 0,25 m\u00b2. Bomtr\u00e5len er 2 m brei og trekkes langs bunnen i 5 minutter, mens sleden er 1 m brei og trekkes langs bunnen i 15 minutter. Hvert redskap samler inn ulike deler av bunnmilj\u00f8et. Mens grabben samler inn dyr som lever nede i bunnsedimentene, samler sleden inn dyr som lever fra sedimentoverflaten og noen titalls cm over bunnen. Bomtr\u00e5len samler i hovedsak inn dyr som lever fastsittende p\u00e5 toppen av bunnsedimentene eller p\u00e5 stein og fjell.\n\n \n**Box-corer:** Dekker 0,1 m\u00b2. Gir informasjon om partikkelsammensetning av sedimentet og organisk materiale tilgjengelig som f\u00f8de for bunndyr.\n\n \n**Grabb:** Grabbpr\u00f8vene dokumenterer mengdesammensetningen av makro-organismer som lever inne i sedimentene (st\u00f8rre enn 1 mm). P\u00e5 hver stasjon blir det tatt to pr\u00f8ver som\u00a0hver dekker 0,25 m\u00b2.\n\n \n**Epibentisk slede:** Dekker 300-400 m\u00b2. Dokumenterer forekomst og sammensetning av krepsdyr-faunaen (hyperbenthos) som lever i den \u00f8verste delen av sedimentet eller sv\u00f8mmer rett over bunnen (reker, mysider, amfipoder med mer).\n\n \n**Bomtr\u00e5l:** Dekker 500-800 m\u00b2. Dokumenterer forekomst av makro- og megafauna, spesielt st\u00f8rre dyr som lever i den \u00f8vre delen eller opp\u00e5 sedimentet.\n\n**Multicorer** med opp til 6 kjernepr\u00f8ver brukes til \u00e5 studere innhold av milj\u00f8gifter nedover i sedimentet.\n\n**Sedimentekkolodd (TOPAS):\u00a0**H\u00f8yoppl\u00f8selige TOPAS-data samles inn for \u00e5 studere sedimentasjonsprosesser og kartlegge sedimenttypene p\u00e5 og under havbunnen. Innsamling av TOPAS-data gj\u00f8res hovedsaklig under transport mellom pr\u00f8vetakingsstasjoner og under transitt til og fra land. G.O. Sars er utstyrt med en skrogmontert TOPAS PS18 (TOpographic PArametric Sonar). TOPAS-datene brukes, sammen med annen innsamlet informasjon, til \u00e5 kartlegge sedimentfordelingen og sedimenttypene p\u00e5 havbunnen og til \u00e5 studere sammenhengen mellom geologi og biologi. MAREANO har erfart at TOPAS-signalene kan \"se\" 100-150 ned i havbunnen i myke, finkornige sedimenter. Penetrasjonen til signalene er mindre i sand og grovkornete sedimenter, og der bunnen er hard. TOPAS-data innsamlet av MAREANO kan ses her.\n\n*Eksempel p\u00e5 TOPAS-data innsamlet av MAREANO.*\n\n## Rekkef\u00f8lge p\u00e5 datainnsamling\n\nDet er ikke tilfeldig hvilken rekkef\u00f8lge redskapene brukes i. F\u00f8rst settes videoriggen ut, for \u00e5 sikre dokumentasjon av havbunnen uten p\u00e5virkning av egen pr\u00f8vetaking, og for \u00e5 identifisere steder hvor f\u00f8lsomme redskap (boxcorer, grabb, og epibenthisk slede) ikke kan brukes. Deretter tas det pr\u00f8ver p\u00e5 egnet sted langs videotrasektet med grabb, multicorer, og boxcorer. Til slutt trekkes bomtr\u00e5l og epibenthisk slede langs samme linje som videotransektet.\n\n## Alle deler av dyrelivet p\u00e5 bunnen samles inn\n\nAlle deler av dyresamfunnet p\u00e5 bunnen blir kartlagt ved at bomtr\u00e5len samler inn sedimentoverflaten og noen f\u00e5 cm nede i sedimentene. I tillegg samler bomtr\u00e5len inn dyr som er st\u00f8rre enn 5 mm slik at videoobservasjoner ofte kan bekreftes ved hjelp av dette materialet. En av fordelene ved bruk av slede og bomtr\u00e5l er at disse redskapene samler inn et forholdsvis stort areal. Grabben har den fordelen at den er meget kvantitativ, dvs. at den gir en ganske n\u00f8yaktig m\u00e5l p\u00e5 antall dyr, ulike arter og vekt p\u00e5 de dyr som finnes i bunnsedimentene.\n\nTil sammen bidrar dette materialet til \u00e5 gi karakteristiske informasjoner om ulike definerte naturtyper. Men ogs\u00e5 verdifulle resultater knyttet til den fremtidige klimautviklingen finnes i dette materialet, og en rekke nye arter b\u00e5de for omr\u00e5dene vi kartlegger og for vitenskapet er funnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b070bc7-d414-4f41-a528-b6e22d735f86"} +{"url": "https://evabra.wordpress.com/mooc/modul-3-sok-kildekritikk-og-kritisk-refleksjon/modul-3-epost/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:17Z", "text": "## Modul 3: Epost\n\nEpost lar deg sende og motta meldinger raskt og billig fra og til hele verden. Du kan sende tilleggsinformasjon som vedlegg. Meldingene er personlige og direkte, du vet hvem som vil se og lese dem \u2013 men husk ogs\u00e5 at disse kan videresendes og at mange av dine eposter skal lagres i elektronisk arkiv, for eksempel hvis du sender til en offentlig etat eller en bedrift, eller hvis eposten er del i en saksbehandling knyttet til en av dine elever.\n\nDu kan planlegge og forberede eposten f\u00f8r den blir sendt, og avgj\u00f8re hva du vil sp\u00f8rre om i neste epost med en gang du f\u00e5r svar. Siden epost er asynkron \u2013 du og mottaker trenger ikke \u00e5 v\u00e6re online samtidig \u2013 kan dette v\u00e6re et godt verkt\u00f8y for \u00e5 starte et samarbeidsprosjekt. Epost lar deg beholde en kopi av kommunikasjonen, som du senere kan bruke til \u00e5 lage rapport, oppsummere eller lagre i arkiv.\n\nDet \u00e5 sende epost kan v\u00e6re en effektiv m\u00e5te \u00e5 kommunisere p\u00e5 og man skulle tro det var en kunst alle mestret, men det er mange feil man kan beg\u00e5.\n\n - En utfordring er at mottakeren kan ikke forholde seg til annet enn det skrevne ord; det betyr at man ikke ser kroppsspr\u00e5k eller h\u00f8rer intonasjon (hvordan du vektlegger ordene). Det kan derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 skrive ting som er ment \u00e5 v\u00e6re morsomme, sp\u00f8k, ironi osv. N\u00e5r man sender lynmeldinger/SMS bruker man ofte emoticon (smilefjes) av ulikt slag for \u00e5 visualisere et slags kroppsspr\u00e5k, men det er ikke like vanlig \u00e5 gj\u00f8re i epost \u2013 epost er p\u00e5 en m\u00e5te litt mer formelt.\n - En annen utfordring er vedlegg; de fleste epostklienter har en grense for hvor store vedlegg som kan sendes i eposten. Uansett er det en god vane \u00e5 komprimere vedlegg; enten at man gj\u00f8r om dokumenter til pdf og reduserer bildefiler/videoer (sender gif/png/jpg framfor bmp) er et eksempel \u2013 du kan jo ogs\u00e5 vurdere \u00e5 bare sende lenke til nettside hvor du har lastet opp video, bilder eller andre filer du deler.\n - Brannmurer og spamfilter kan ogs\u00e5 gj\u00f8re at meldingen din enten blir avvist eller havner som spam med enkelte typer vedlegg \u2013 dette b\u00f8r du sjekke opp, og sjekk ogs\u00e5 ditt eget spamfilter med jevne mellomrom (det kan faktisk v\u00e6re seri\u00f8se eposter som havner der ogs\u00e5).\n - Skriv enkelt. Bruk f\u00e5 og enkle ord, unng\u00e5 sarkasme, ironi, metaforer, obskure referanser og \"morostoff\" \u2013 s\u00f8rg for at teksten ikke blir misforst\u00e5tt. Alts\u00e5; ikke v\u00e6r veldig kreativ, det gir mindre sjanse for at mottakeren blir forvirret eller forn\u00e6rmet.\n - Lytt til magef\u00f8lelsen. Hvis det du skriver ikke f\u00f8les helt rett \u2013 lytt til f\u00f8lelsen. N\u00e5r du f\u00f8rst trykker send er det som regel ingen vei tilbake (hvis du ikke har lagt inn forsinkelse som standard). Tenk deg om f\u00f8r du sender.\n - Sp\u00f8r \"hvorfor\u00bb. F\u00f8r du sender epost; sp\u00f8r deg selv om hvorfor du sender den \u2013 eller enda bedre; sp\u00f8r hva mottakeren vil f\u00e5 ut av eposten. Vil den informere, more eller forsikre dem? Hvis du ikke kan tenke p\u00e5 en eneste fordel skal du sannsynligvis ikke sende den.\n - Skriv en god emnelinje. Det er ikke s\u00e5 kjekt n\u00e5r alle eposter starter med \"hei\" i emnelinjen \u2013 skriv heller hva eposten handler om.\n\nEn god f\u00f8rstegangsepost til folk du ikke kjenner eller f\u00f8rste epost i en dialog b\u00f8r inneholde f\u00f8lgende punkter (gjelder ogs\u00e5 andre kommunikasjonsl\u00f8sninger):\n\n - skriv kort, men presist (sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 ikke kunne misforst\u00e5s)\n - skriv n\u00e5r du \u00f8nsker svar\n - undertegn (lag evt. en egen digital underskrift)\n - stiller du sp\u00f8rsm\u00e5l eller har en foresp\u00f8rsel s\u00e5 s\u00f8rg for at det framg\u00e5r hvem du er, hvorfor du har sendt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, hvem svar skal sendes til\u00a0og hvordan du kan kontaktes (epostadresse, tlf.nr osv.)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "747007ef-1543-4880-aa1f-3f5c5524f23b"} +{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Organdonasjon---en-mulighet-til-a-redde-liv-38168b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00354-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:39Z", "text": "# Organdonasjon - en mulighet til \u00e5 redde liv\nDet er en skremmende tanke at s\u00e5 fort jeg er d\u00f8d, setter noen kniven i meg og tar en eller flere av mine indre organer. Det er den enkleste sak i verden \u00e5 finne argumenter som forsvarer at jeg ikke er villig til det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "effd451e-c089-4116-97e5-3f64401e0fd8"} +{"url": "http://kampanje.com/tech/2017/01/vi-har-testet-snapchat-brillene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:22Z", "text": "\n\n\\- Digger Snapchat:\n\n*Christine Engh Hansen er sosiale medier-sjefen til Mediacom. Hun har testet ut de nye Snapchat-brillene og har f\u00f8lgende kommentarer. - Kort oppsummert er det mye vi digger ved Snapchat-brillene, skriver hun i dette innlegget.*\n\n\\- Digger Snapchat:\n\n*Christine Engh Hansen er sosiale medier-sjefen til Mediacom. Hun har testet ut de nye Snapchat-brillene og har f\u00f8lgende kommentarer. - Kort oppsummert er det mye vi digger ved Snapchat-brillene, skriver hun i dette innlegget.*\n\n*Tech / Publisert 03.01.2017 18:14:05 - Oppdatert 04.01.2017 08:24:56*\n\n# \\- Vi har testet Snapchat-brillene\n\n\\- Et absolutt must for Snap-elskere og merkevarer som bruker kanalen aktivt, skriver Christine Engh Hansen i Mediacom.\n\nSnap Inc har nylig lansert egne solbriller, Snapchat Spectacles, med innebygd kamera. Brillene selges kun via pop-up-kj\u00f8psmaskiner i USA, og vi i MediaCom er s\u00e5 heldige at vi har f\u00e5tt tak i et par som vi har testet ut. Men hva er egentlig greia, da?\n\nJobber du mye med produktlanseringer, vil brillene gi deg enda mer frihet fordi du n\u00e5 kan filme alt, uten fysisk \u00e5 holde mobilen i h\u00e5nden. En god m\u00e5te \u00e5 bruke brillene p\u00e5 er ved unboxing av nye produkter, eller n\u00e5r du for eksempel lager how-to-videoer. Snappene lastes inn i *Minner* i etterkant via Bluetooth eller Wi-fi, alts\u00e5 ikke rett til storyen. P\u00e5 den m\u00e5ten har du mulighet til \u00e5 se p\u00e5 filmen(e), og redigere f\u00f8r du laster det opp til din Snap-story. Dersom dere er mye tilstede p\u00e5 filminnspillinger, sports-arrangementer, festivaler eller andre eventer kan du snappe alt som skjer med et enkelt tastetrykk \u2013 eller to.\n\nDet sirkul\u00e6re formatet er begrenset til Snapchat. Hvis du eksporterer filmene til andre plattformer vil det ikke spilles av i fullskjerm p\u00e5 samme m\u00e5te, det blir istedenfor en \u00abrund\u00bb film med hvit ramme.\u00a0\n\nN\u00e5 trenger du ikke tenke p\u00e5 at du m\u00e5 ha mobilen klar, eller hvordan du skal holde den n\u00e5r du snapper. Snapchat Spectacles gj\u00f8r jobben for deg. I tillegg tar du opp film i et helt nytt sirkul\u00e6rt format med 115 graders vinkel, som gj\u00f8r at du kan panorere i videoen \u2013 uansett i hvilken retning du holder mobilen. Dette gj\u00f8r opplevelsen mer levende, og f\u00f8lgerne av merkevaren din vil f\u00f8le at de er mer tilstede og deltar p\u00e5 det som skjer. Kommunikasjonen blir enda mer personlig enn tidligere, enten du snapper fra livet som skil\u00f8per ned alpinbakken, eller fra bak kulissene p\u00e5 en filminnspilling.\n\n \n\n\n**Lysenede ring:**\n\n*Hver gang du snapper lyser ringen p\u00e5 venstre side av brillene.*\n\nKort oppsummert er det mye vi digger ved Snapchat-brillene: Medf\u00f8lgende etui som lader brillene, sirkul\u00e6r video, handsfree snapping, lekent design, at man kan filme opptil 30 sekunder, gode snapper i d\u00e5rlig lys og at man ikke m\u00e5 v\u00e6re koblet til mobilen for \u00e5 snappe. Derimot savner vi muligheten for \u00e5 ta bilder, \u00e5 kunne bruke det sirkul\u00e6re formatet p\u00e5 andre plattformer og litt bedre lyd.\n\nDette er kjekt \u00e5 vite\\! Trykker du \u00e9n gang filmer brillene i 10 sekunder, mens trykker du tre ganger p\u00e5 knappen filmer brillene i 30 sekunder. Hvis du vil sjekke hvor mye str\u00f8m som er igjen trykker du to ganger p\u00e5 venstre side av brillene (ved den gule sirkelen).\n\nHar du snappet mye, men g\u00e5r tom for str\u00f8m p\u00e5 brillene f\u00f8r du rekker \u00e5 laste dem inn i *Memories*? Fortvil ikke. Snappene lastes inn s\u00e5 fort brillene er ladet opp. Og til slutt, ha gjerne en n\u00f8dlader til mobilen i n\u00e6rheten.\n\nVi i MediaCom gj\u00f8r mye p\u00e5 Snapchat sammen med Sony Mobile Norge \u2013 alt fra \u00e5 vise frem nye produkter til eventer, festivaler og konkurranser. Siden kanalen er tidsf\u00f8lsom, er det veldig viktig \u00e5 ha engasjerende innhold som gj\u00f8r at f\u00f8lgerne \u00f8nsker \u00e5 se hva vi legger opp. Snapchat-brillene er et spennende verkt\u00f8y som gir oss enda flere muligheter til \u00e5 produsere innhold som engasjerer. Vi gleder oss til \u00e5 utforske alle mulighetene sammen med Sony Mobile og andre kunder i 2017.\n\nSlik ser det ut n\u00e5r du bruker\u00a0Snapchat-brillene.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8cc41dc-7539-42d6-bdf9-74129f1c68e6"} +{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2010/07/27/swiftfile-gir-deg-intelligent-epost/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:55Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen27/07/201012:41\n\n# SwiftFile gir deg intelligent epost\n\n \n\n**Er du en av dem som sliter med lagring og gjenfinning av epost i innboksen din? Da kan du installere SwiftFile\\! \nSwiftFile er egentlig ingen nyhet for gamle Lotus-folk som meg. Jeg har i \u00e5revis brukt brukt denne snedige applikasjonen i mine innbokser. For det er vel slik at mange av oss fremdeles opprettet mapper i innboksen v\u00e5r og sorterer epostene etter f.eks. kunde- eller prosjektnavn?\n\nN\u00e5 burde jeg ikke anbefale mine lesere \u00e5 lagre epost i innboksen og bruke denne som arkiv. Det er nemlig ikke slik at innholdet i en innboks automatisk blir delt med andre. Deling av kunnskap og informasjon er nemlig selve n\u00f8kkelen til effektivitet og produktivitets\u00f8kning. Derfor har vi i dag helt andre l\u00f8sninger for deling av informasjon via systemer som f.eks. Lotus Quickr, Lotus Connections eller Lotus Live. Eller Sharepoint for den saks skyld, om du har r\u00e5d til det, eller er tvunget til det.\n\nMen om du n\u00e5 fremdeles lagrer epostene dine i mapper i innboksen s\u00e5 er nettopp SwiftFile noe for deg. Den l\u00e6rer seg selv hvordan du lagrer epostene. Og etterhvert som applikasjonen blir \"klokere\" skj\u00f8nner den i hvilke mapper du \u00f8nsker \u00e5 lagre epostene. Derfor kommer den med forslag til hvor du kan lagre epostene ved \u00e5 presentere sm\u00e5 alternative mappesymboler \u00f8verst i eposten. Deretter er det bare for deg \u00e5 klikke p\u00e5 den \u00f8nskede mappen og \u2013 vips \u2013 s\u00e5 er eposten lagret i korrekt mappe.\n\nLes mer om SwiftFile og last ned apllikasjonen her. Den er GRATIS\\!\n\n59.314875 11.126525\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85fcbbfb-4e85-476f-97cc-783961caec1d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Innforer-strakstiltakbrmot-omskjaring-348980b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:04Z", "text": "# Innf\u00f8rer strakstiltak\\
mot omskj\u00e6ring\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:51\n\nPublisert: 29.jun.2007 10:28\n\n \n - \n \n Knut Storberget, Karita Bekkemellem og Sylvia Brustad setter i verk en rekke strakstiltak f\u00f8r den endelige handlingsplanen mot omskj\u00e6ring er ferdig. FOTO: RANDI JOHANNESSEN \n\nRegjeringen vil vurdere \u00e5 avsl\u00e5 utstedelse av pass ved mistanke om alvorlige lovbrudd.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**Se tiltakslisten lenger ned i saken.**\n\nFor noen dager siden m\u00f8tte norske seere en \u00e5tte \u00e5r gammel somalisk jente. I et sterkt innslag p\u00e5 NRK fikk vi h\u00f8re de grufulle skrikene i det hun ble holdt nede og omsk\u00e5ret. 185 norsk-somaliske jenter har blitt omsk\u00e5ret de siste \u00e5rene, if\u00f8lge ti omskj\u00e6rere kanalen har snakket med.\n\n## Tortur av jenter\n\nDermed har omskj\u00e6ringsdebatten p\u00e5 nytt satt i gang for fullt. Mange har st\u00e5tt frem og krevd at snakk m\u00e5 bli til handling. Les ogs\u00e5:\n\"Jeg har mistet en del av kroppen min. Det er et stort savn\"\n\n\u2014 Det dreier seg om tortur av jenter blant oss, i v\u00e5rt samfunn. Det er s\u00e5 grovt og har et stort omfang internasjonalt, sa justisminister Knut Storberget da han sammen med barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem og helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad presenterte akuttiltakene som skal settes i verk umiddelbart for \u00e5 hindre omskj\u00e6ring.\n\n## Dialog og samarbeid\n\nSammen med representanter fra 8 organisasjoner, deriblant Somalisk nettverk, Human Rights Services og Somaliland kvinnesolidaritetsforening, hadde de tre politikerne et m\u00f8te fredag morgen. - Vi er villige til \u00e5 snu p\u00e5 hver stein for \u00e5 sette en stopper for disse gjerningene, som er de groveste ugjerningene man kan gj\u00f8re mot et lite barn, supplerte Bekkemellem. Politikertrioen fremstod som handlekraftig og samkj\u00f8rt . Dialog og samarbeid er stikkord de tre peker p\u00e5 som de viktigste virkemidlene for \u00e5 hindre omskj\u00e6ring.\n\n## Utreisekontroll\n\nF\u00f8lgende tiltak blir satt i verk denne sommeren:\n\n - Vurdere \u00e5 avsl\u00e5 utstedelse av pass ved mistanke om alvorlige lovbrudd.\n - Utreisekontroll og utreiseforbud ved mistanke om alvorlig lovbrudd.\n - Opps\u00f8kende hjemmebes\u00f8k, i regi av somaliske grupper.\n - D\u00f8gnbemannet informasjonstelefon.\n - Informasjonsstand p\u00e5 Gardermoen med somaliske ressurspersoner.\n - Utdeling av informasjonsmateriell ved somaliske og andre aktuelle arrangement.\n - Informasjon p\u00e5 t-bane, taxi og trikker.\n - Sommerstengte helsestasjoner i noen bydeler i Oslo blir \u00e5pnet igjen.\n - Det blir satt i gang en informasjonskampanje p\u00e5 kollektivtransport.\n - Samtaler med og oppf\u00f8lging av gravide som selv er kj\u00f8nnslemlestet.\n - Opprette en nasjonal r\u00e5dgivingsgruppe for regjeringen.\n - Informasjonskampanjer i regi av politiet mot nye asyls\u00f8kere.\n - Tilbud om informasjon p\u00e5 somalisk til radio- og TV-redaksjoner, nettaviser og nettsteder.\n\n## Kontakt avgj\u00f8rende\n\nP\u00e5 en plakat med nummeret til politiet i r\u00f8dt, nummer 02800, gjorde Storberget oppmerksom p\u00e5 at politiet er avhengig av \u00e5 motta tips og informasjon. - Bruk dette nummeret, ta kontak med oss, oppfordret han. - Det er avgj\u00f8rende for at vi skal kunne klare \u00e5 avverge nye overgrep og kunne f\u00e5 frem straffesaker som kan brukes allmennprevantivt, sier Storberget til Aftenposten.no.\n\n## Meldeplikt\n\nIf\u00f8lge Storberget har de involverte mij\u00f8ene signalisert at nettopp det allmennprevantive aspektet vil v\u00e6re effektivt for \u00e5 hindre at foreldre tar med seg sine jenter ut av landet for omskj\u00e6ring. Han p\u00e5pekte ogs\u00e5 at det er viktig \u00e5 ta i bruk de eksisterende virkemidlene. - Ansatte i barnehager, barnevern, helsetjeneste, sosialtjeneste, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn er pliktige til \u00e5 hindre en planlagt kj\u00f8nnslemlestelse som de f\u00e5r kunnskap om, sier Storberget. Han p\u00e5peker at denne avvergingsplikten gjelder uten hensyn til om man har taushetsplikt. - Denne avvergingsplikten er klart formulert, og medf\u00f8rer straffeansvar dersom man ikke melder fra, sier han.\n\n## M\u00e5 ta i bruk passloven\n\nHan mener det er helt essensielt at arbeidet mot omskj\u00e6ring har st\u00f8tte fra milj\u00f8ene det gjelder. - Dette m\u00e5 ikke handle om \"oss og dem\", sl\u00e5r Storberget fast. Han ber om at passloven tas i bruk dersom det er grunnlag for mistanke om at familien vil omskj\u00e6re datteren i utlandet. Da kan politiet nekte \u00e5 utstede eller inndra pass. - Det er bedre med en kontroll for mye i forhold til \u00e5 sjekke \u00e5rsaken til utreise enn en kontroll for lite, sier han. Storberget f\u00e5r st\u00f8tte fra Sylvia Brustad. - Dersom barnet er i m\u00e5lgruppen og har s\u00f8sken er omsk\u00e5ret eller det oppfattes at familien har holdninger som tilsier at barnet skal omskj\u00e6res, s\u00e5 ja: da skal man melde fra, sier Brustad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5400a52-2daa-4e0d-ba0d-ec6fee9b9cb8"} +{"url": "http://tomegeland.blogspot.com/2014/04/ny-roman-den-13-disippel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:15Z", "text": "## onsdag 30. april 2014\n\n### Ny roman: \"Den 13. disippel\"\n\nOm noen f\u00e5 dager utkommer min 13. roman. Men det er ikke derfor den har f\u00e5tt tittelen \"Den 13. disippel\". Her er en presentasjon av boken. \n \n\n| |\n| Omslaget er designet av Marius Renberg. |\n\n**F\u00f8rst litt harde fakta: Boken utkommer tirsdag 6. mai i et f\u00f8rsteopplag p\u00e5 50.000 eksemplarer.\u00a0Den utkommer ogs\u00e5 som e-bok og som lydbok, lest av Erik Hivju.** **Den er hovedbok i Bokklubben Nye B\u00f8ker, Krim og Spenning og Krimklubben.\u00a0** \n \n\n - Her er Bokklubbens presentasjon:\u00a0**http://tinyurl.com/qh4vsg8**\n\n \nBoken \u00e5pner p\u00e5 d\u00f8dsleiet til en kollega av arkeologen Bj\u00f8rn Belt\u00f8. Victoria har f\u00e5tt hjerneslag og fors\u00f8ker \u00e5 formidle noe til Bj\u00f8rn. Men hva? Gradvis forst\u00e5r Bj\u00f8rn at hun vil fortelle ham noe om en arkeologisk utgravning som fant sted i Kapernaum i Israel i 1978. \n \n \n \n**I 1978 kom den kjente israelske arkeologen Moshe Mendelssohn over et gravkammer. Samme dag forsvinner han - og samtidig rykker det israelske milit\u00e6ret inn, overtar gravkammeret, forsegler det og bygger en betongkonstruksjon over det.\u00a0** \n \nHvorfor? \n \nI Oslo blir ektemannen til Victoria funnet d\u00f8d og s\u00f8nnen hardt skadet etter et innbrudd som er g\u00e5tt galt. Har innbruddet noen sammenheng med det som skjedde i Israel i 1978? Bj\u00f8rn frykter nettopp det - men politif\u00f8rstebetjent Siri Schau er mindre sikker. \n \n\n\n \nSamtidig blir Bj\u00f8rn opps\u00f8kt av Moshe Mendelssohns datter Rebecca, som ogs\u00e5 er arkeolog. Sammen begynner Bj\u00f8rn og Rebecca \u00e5 n\u00f8ste opp i de mange l\u00f8se tr\u00e5dene knyttet til funnet av gravkammeret og forsvinningen til Moshe Mendelssohn. \n \n \n \n**I Israel blir den heller mislykkede og desillusjonerte Mossad-agenten Menashe Frum bedt om \u00e5 gjen\u00e5pne den lukkede mappen fra 1978. Hvorfor interesserer den israelske etterretningstjenesten \u00a0seg for en arkeologisk utgravning? \u00a0** \n \nEtterforskningen f\u00f8rer Bj\u00f8rn og Rebecca fra Oslo til Juvdal og videre til Kapernaum og Jerusalem, London og Firenze. \n \nBj\u00f8rn forelsker seg (selvsagt) i Rebecca. Men som vanlig faller Bj\u00f8rn for kvinner som det ikke bare er enkelt \u00e5 elske. F\u00f8ler hun i det hele tatt noe for den s\u00e6re, rare norske arkeologen? \n \n**Og nei, gravkammeret er ikke graven til Jesus, og nei, den trettende disippel er ikke Maria Magdalena. \u00a0** \n** \n** \n \n\"Den 13. disippel\" er en teologisk thriller, men det er en langt mer lavm\u00e6lt roman enn de tre foreg\u00e5ende. Tematisk og stilistisk fortsetter boken der \"Sirkelens ende\" sluttet i 2001. Jeg vet ikke riktig om jeg vil klassifisere den som en kriminalroman, men jo, den befinner seg vel helt i ytterkanten av sjangeren. \n \nForh\u00e5pentligvis er det ogs\u00e5 en bok til ettertanke. Bj\u00f8rn reflektere endel over tro og tvil, over guder og guden Gud, over Jesus og den kristendom som sprang ut av hans ord. \n \nHva om Paulus og de tidlige kirkefedrene som formet kristendommen tok seg til rette i Jesu l\u00e6re? \n** **Hva om alt er feil?\u00a0** \n \n\n\nonsdag, april 30, 2014 \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nDenne var interessant - faktisk bedre enn forventet.\n\n 1. desember 2014 kl. 17:42 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0274e861-3fe8-4712-9748-e68317b2c875"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tsjekkiske-gisler-loslatt-509193b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:50:10Z", "text": "# Tsjekkiske gisler l\u00f8slatt\n\nErik Tornes\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:17\n\nPublisert: 16.apr.2004 17:17\n\n \nTre tsjekkere som var tatt som gisler i Irak, er l\u00f8slatt. Det bekrefter det tsjekkiske utenriksdepartementet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJournalist Michal Kubal og kameramann Petr Klima fra tsjekkisk TV og Vit Pohanka fra Tsjekkias Radio hadde v\u00e6rt savnet siden s\u00f8ndag, da de sjekket ut av siytt hotell i Bagdad for \u00e5 reise til Jordan med drosje. Ved Falluja ble de truet ut av bilen, men fredag ble de l\u00f8slatt.\n\n\u2014 Alle har det bra, fortalte Pohanka fra den tsjekkiske ambassaden i Bagdad fredag ettermiddag, melder nyhetsbyr\u00e5et The Associated Press. - De er i live, friske og i god fysisk form ved den tsjekkiske ambassaden i Bagdad, forteller talsmann Vit Kolar ved Tsjekkias utenriksdepartement i Praha.\n\n## Dommerkurs utsatt\n\nSom en f\u00f8lge av gisselaksjonen, ble et kurs for 50 irakske dommere i Praha utsatt p\u00e5 ubestemt tid. Dommerne skulle etter planen ankomme Praha l\u00f8rdag for \u00e5 delta p\u00e5 et toukerskurs i hvordan det juridiske systemet fungerer i et vestlig demokrati. Til AP sier Hana Borcevska ved Central European and Euroasian Law Initiative at kurset vil bli startet s\u00e5 snart man kan garantere sikkerheten for de 50 dommerne.\n\n## Drept\n\nMer enn 40 utlendinger har blitt tatt som gisler i Irak den siste tiden. De fleste har blitt l\u00f8slatt, men tidligere denne uken fikk TV-kanalen Al-Jazeera et opptak der en italiener ble drept. Kidnapperne truer med \u00e5 drepe tre andre italienere dersom ikke Italia trekker sine styrker ut av Irak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00b73bdb-2aa5-4999-b563-8812b13b423d"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/1246/lancome-soleil-dna-guard-anti-wrinkle-protection-face-cream-50ml-spf-15-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:49Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn nyhet innenfor Lanc\u00f4mes solfaktorserie: en eksklusiv kombinasjon av DNA GUARD filtersystem og naturlige ekstrakter som gir en fantastisk gyllen og ungdommelig hudfarge. Huden tilf\u00f8res fuktighet og blir beskyttet slik at du oppn\u00e5r den vakreste brunfargen. Myk og fyldig med en skj\u00f8nnhet som varer. Vannfast og saltbestandig. Solfaktor 15.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24dbaff6-d73e-4027-b3dd-7019fc5000ee"} +{"url": "http://redningen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:05Z", "text": "\nRestaurant Redningen v/sj\u00f8en ble startet p\u00e5 Vall\u00f8 i mai 1995, men vi har levd av \u00e5 levere god mat til n\u00e6rmilj\u00f8et helt fra 1987, f\u00f8rst som Pizza Express p\u00e5 Gauter\u00f8d (1987 \u2013 91), deretter som Redningen A/S (1991 \u2013 96) p\u00e5 Tolvsr\u00f8dsenteret.\n\nVi leverer mat til enhver anledning - i tillegg til \u00e0 la carte-restauranten har vi egne selskapslokaler (barned\u00e5p, konfirmasjon, bryllup, minnesamv\u00e6r, jubileum), vi kj\u00f8rer ut overtidsmat til bedriftene i n\u00e6rmilj\u00f8et, vi leverer snitter, koldtbord, gryteretter og annen selskapsmat til en stadig st\u00f8rre kundekrets.\n\n\nDet blir quiz i kveld - med gjestequizmaster Glenn\\!\n\n\n\n \n\nEnda et godt m\u00e5ltid spist p\u00e5 redningen ???? denne gangen pinnekj\u00f8tt med tilbeh\u00f8r og riskrem til dessert ???? smakte himmelsk ???? takk for maten ????\n\nTakk for fantastisk god pizza\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57159086-837d-49ef-af38-5df7ac855cc9"} +{"url": "http://docplayer.me/386551-Trykkfall-i-luftveiene-i-hybridanlegget-ved-grong-barneskole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:54:55Z", "text": "1 Trykkfall i luftveiene i hybridanlegget ved Grong barneskole Per O. Tjelflaat, Bj\u00f8rn J. Wachenfeldt og Berouz Z. Shahriari. Faggruppe energiforsyning og klimatisering av bygninger Institutt for energi- og prosessteknikk Fakultet for ingeni\u00f8rvitenskap og teknologi, NTNU Interessen for dimensjonering av ventilasjonsanlegg med lavt til meget lavt trykkfall er stor, men det finnes forel\u00f8pig lite m\u00e5ledata for trykkforhold i utf\u00f8rte anlegg av disse typer. Det er n\u00e5 gjennomf\u00f8rt n\u00f8yaktige m\u00e5linger for det hybride ventilasjonsanlegget ved Grong skole, barnetrinnet p\u00e5 Medi\u00e5, Grong, se Fig. 1. Resultatene fra m\u00e5lingene presenteres her. Ventilasjonsanlegget ved Grong barneskole karakteriseres ved: lavt trykkfall gjennom luftveiene naturlige oppdriftskrefter benyttes i tillegg til viftedrift tilluftskulvert for \u00e5 oppn\u00e5 kj\u00f8leeffekt ved forsert ventilasjon p\u00e5 nattetid ventilasjonsanlegg integrert i bygningskroppen ventilasjonen er behovstyrt etter CO 2 -niv\u00e5 og temperatur i det enkelte rom et SD-anlegg styrer avtrekksventiler i hvert rom og viftene for tilluft og avtrekk for \u00e5 oppn\u00e5 settverdiene p\u00e5 sensorene i rommene viftene styres i forhold til hverandre slik at differansetrykket mellom fordelingskulverten og ute blir tiln\u00e6rmet lik null Gjenvinnerbatteri og avkastventil Avtrekksvifte Avtrekkskanal Gjenvinner- og ettervarmebatterier Inntaksventil Avtrekksventil Fordelingskulvert Tilluftsfilter Tilluftsvifte Figur 1. Skisse av ventilasjonsl\u00f8sningen ved Grong barneskole i vinterscenario. De fleste komponentene i ventilasjonsanlegget er komponenter som er konstruert for tradisjonell mekanisk ventilasjon, men dimensjonene er betydelig st\u00f8rre enn hva som ville blitt benyttet i tradisjonelle anlegg. I praksis er det vanskelig \u00e5 dimensjonere komponentene for et lavtrykksanlegg; produsenter av filter og varmebatterier har vanligvis ikke tilgjengelige testdata ved s\u00e5 lave trykkfall som her blir aktuelle. Det var derfor v\u00e6rt en usikkerhet omkring dimensjoneringen av komponentene p\u00e5 Grong barneskole.\n\n\n\n2 Ut fra behovvurderinger, basert p\u00e5 omr\u00f8ringsventilasjon og maksimalt antall personer i skolebygningen, var det \u00f8nskelig \u00e5 oppn\u00e5 en maksimal luftmengde lik 2.5 m 3 /s under vinterforhold ved Grong barneskole. Overv\u00e5kning av CO 2 -niv\u00e5et p\u00e5 sensorene i klasserommene har siden vist at det oppn\u00e5s verdier under 1000 ppm gjennom ca. 95% av brukstiden. Dette er oppn\u00e5dd til tross for begrensning av maksimalt turtall p\u00e5 viftene pga. st\u00f8y. Men det har v\u00e6rt usikkerhet om hvilken luftmengde som i praksis g\u00e5r gjennom anlegget. Fors\u00f8k p\u00e5 registrering av trykkfall og luftmengde Det er generelt vanskelig \u00e5 m\u00e5le, og s\u00e6rlig \u00e5 overv\u00e5ke, luftmengder i ventilasjonsanlegg med lavt trykkfall. Ved hjelp av en midlertidig montert innsnevring av luftveiene i inntakskulverten p\u00e5 barneskolen ble luftmengden m\u00e5lt og kalibrert mot trykkfallet over tilluftsfilteret. Filtertrykkfallet, som ble avlest ved bruk av SD-anlegget, var tenkt benyttet som en indikasjon p\u00e5 luftmengden ved fjernoverv\u00e5kning av ventilasjonsanleggets drift. Maksimalt turtall under drift var i denne perioden satt til 60% for tilluftsvifta og 50% for avtrekksvifta. Maksimal luftmengde i anlegget ble da m\u00e5lt til bare ca. 1.1 m 3 /s, dvs. under halvparten av prosjektert verdi. Ved denne luftmengden ble trykkfallet over filteret registrert som ca. 33 Pa. Den lave luftmengden kunne ha sin fulle forklaring i den reduserte innstilling av viftene, men samtidig var det m\u00e5lte trykkfallet over filteret urovekkende h\u00f8yt. Databladet for trykktransducerne som var installert i tilknytning til SD-anlegget viste et m\u00e5leomr\u00e5de 0-50 Pa og n\u00f8yaktighet \u00b13.5 Pascal. Denne n\u00f8yaktigheten er i d\u00e5rligste laget, men trykkfallet registrert over filteret burde v\u00e6re n\u00f8yaktig nok for \u00e5 vurdere st\u00f8rrelsen av trykkfallet over filteret. Det kunne imidlertid allerede p\u00e5 dette tidspunkt konkluderes med at n\u00f8yaktigheten av trykksensorene var for d\u00e5rlig for trykk/luftmengdekorrelasjon for filteret ved lave luftmengder. Trykktransducerne gir dessuten bare absoluttverdier, hvilket gj\u00f8r de uegnet for styring av viftene for \u00e5 oppn\u00e5 null trykkdifferanse mellom fordelingskulverten og utend\u00f8rs. N\u00f8yaktige trykkm\u00e5linger og oversikt over trykkfall over ulike komponenter Med bakgrunn i behovet for n\u00f8yaktigere trykkm\u00e5linger ved for \u00e5 karakterisere ventilasjonsanleggets ytelser, og at det er behov for kunnskapen ved utf\u00f8relse av liknende anlegg, ble nye m\u00e5linger igangsatt. Det var ogs\u00e5 behov for m\u00e5ledata for komponentene i luftveiene i forbindelse med numerisk simulering av varme- og massetransporten for bygningen og dens ventilasjonsanlegg. For \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig n\u00f8yaktighet, ble det brukt et vannspeilsmanometer og et skr\u00e5r\u00f8rsmanometer ved m\u00e5lingene. Brukt riktig, gir disse instrumentene s\u00e6rdeles sikre og n\u00f8yaktige m\u00e5leresultater. Utstyret ble beh\u00f8rig renset og testet p\u00e5 de str\u00f8mningstekniske laboratorier ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU \u00e5 forkant av m\u00e5lingene, og alle forholdsregler ble tatt for \u00e5 sikre at m\u00e5leutstyrets tilstand ikke endret seg f\u00f8r eller under m\u00e5leprosessen. Skr\u00e5r\u00f8rsmanometeret med 1:10 helning, har en avlesningsn\u00f8yaktighet p\u00e5 \u00b1 0,4 Pa. Vannspeilsmanometeret har en avlesningsn\u00f8yaktighet p\u00e5 \u00b10,1 Pa, men det har lengre responstid. Den generelle m\u00e5leusikkerheten ble vurdert til \u00b1 0,5 Pa for begge apparater.\n\n\n\n3 Den st\u00f8rste usikkerhet er tilknyttet volumstr\u00f8msm\u00e5lingene. Den midlertidige innsnevringen, som tidligere ble benyttet, var n\u00e5 demontert. Vi valgte \u00e5 utnytte at finnene i gjenvinner/ettervarmebatteriet fungerer som str\u00f8mrettere og \u00e5 m\u00e5le lufthastigheten i mange punkter ved utstr\u00f8mningen fra batteriet. \u00c5pningene til \u00be av gjenvinner/ettervarmebatteriene ble tettet igjen med plast. I den gjenv\u00e6rende \u00e5pning, med areal p\u00e5 ca 1m 2, ble det skissert inn 100 kvadranter med helt likt areal. Str\u00f8mningshastigheten ble s\u00e5 m\u00e5lt i sentrum av hver kvadrant med en TSI Velocity Calc Plus hastighetsm\u00e5ler med n\u00f8yaktighet p\u00e5 \u00b1 3%. M\u00e5lte hastigheter ble korrigert for den aktuelle temperaturen p\u00e5 m\u00e5letidspunktet, og volumstr\u00f8mmen ble beregnet som V da, der da er arealet av hvert element. M\u00e5leusikkerheten for hver volumstr\u00f8msm\u00e5ling ble vurdert til \u00b1 5%. Brukt i korrelasjon med trykkm\u00e5linger p\u00e5 avtrekksiden ble usikkerheten initialt satt til \u00b1 8% pga. mulige infiltrasjon/eksfiltrasjonseffekter. \u00c9n volumstr\u00f8msm\u00e5ling ble ogs\u00e5 utf\u00f8rt for hele batteriet uten tildekning (dvs. 400 hastighetsm\u00e5linger) og med 100% viftep\u00e5drag for b\u00e5de tillufts og avtrekksvifte for \u00e5 teste anleggets maksimale kapasitet. Trykkfall ble m\u00e5lt over samtlige komponenter ved ulike viftep\u00e5drag samtidig som volumstr\u00f8mmene ble m\u00e5lt. Av m\u00e5lingene ble tilh\u00f8rende karakteristikker beregnet. Samtlige m\u00e5linger, med unntak av \u00e9n, er utf\u00f8rt med avtrekksventilene i rommene i \u00e5pen posisjon. Avtrekksviftene p\u00e5 toalettene ble satt ut av drift under m\u00e5lingene. M\u00e5lingene ble gjennomf\u00f8rt fra 31. oktober til 1. november 2002, og temperaturen varierte mellom +3 og -0.7 o C i m\u00e5leperioden. Figur 2. Trykkfall over inntaksventiler. Figur 3. Trykkfall over filter. Fig. 2 og 3 viser trykkfall over henholdsvis inntaksventil og filter. Som vi ser \u00f8ker trykkfallet nesten proporsjonalt med volumstr\u00f8mmen, noe som indikerer at lamin\u00e6r str\u00f8mning dominerer for disse komponenter. Imidlertid observeres en markant \u00f8kning i trykkfallet over filteret for m\u00e5lingen Q=2.3 m 3 /s (maksimal kapasitet for anlegget under r\u00e5dende forhold). Dette tyder p\u00e5 at turbulens begynner \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende, og vi kan introdusere et ekstra tapsledd proporsjonalt med Q 2.\n\n\n\n4 Figur 4. Trykkfall over gjenvinner/ettervarmebatteri etter m\u00e5ling over \u00bc av arealet Figur 5. Trykkfall mellom fordelingskulvert og avtrekkskanal Fig. 4 og 5 viser trykkfall over gjenvinner/ettervarmebatteri og mellom fordelingskulvert og avtrekkskanal. N\u00e5r det gjelder gjenvinner/ettervarmebatteri ble alle m\u00e5linger bortsett fra \u00e9n gjennomf\u00f8rt med \u00be av batteriet tildekket. Det reelle trykkfallet for hele batteriet skulle tilsvare fire ganger den m\u00e5lte volumstr\u00f8m dersom man antok homogene forhold for hver av de fire delbatterier. Imidlertid er batteriene installert etter og f\u00f8r bend i str\u00f8mningsveien slik at Bernoulli-effekten bidrar til en ujevn trykkfordeling b\u00e5de p\u00e5 begge sider av batteriet. Str\u00f8mningshastigheten varierer derfor betydelig gjennom de forskjellige delene av batteriene ved stor luftmengde, og trykkfallet \u00f8ker noe. Den \u00f8vre kurven av de to er derfor den som antas \u00e5 representere de faktiske forhold. Av Fig. 5 sees at trykkfallet mellom fordelingskulvert og avtrekkskanal er ekstremt lavt. i Figur 6. Trykkfall over gjenvinnerbatteri og avkastventil i avtrekkst\u00e5rn Figur 7. Montering av trykkslanger rundt avtrekkst\u00e5rn Fig. 6 viser trykkfallet over gjenvinnerbatteri og avkastventil for t\u00e5rnet p\u00e5 taket (Fig. 7). Den store spredningen i m\u00e5leverdier skyldes vindp\u00e5virkning. Avkastt\u00e5rnets geometri er trekantet, med tre avkastventiler med hver sitt innenforliggende gjenvinnerbatteri. Avkastventilenes prim\u00e6re oppgave er \u00e5 hindre inntrengning av nedb\u00f8r og vind som kan redusere virkningsgraden for varmegjenvinningen. Ved vindstille forhold vil det v\u00e6re like stor utstr\u00f8mning gjennom ventilene og dermed minst str\u00f8mningsmotstand. Da vil trykkfallet v\u00e6re i st\u00f8rrelse 15 Pa ved 2.3 m 3 /s. Ved ugunstigste vindretning og hastighet 1-2 m/s vil i st\u00f8rrelse 60% av utstr\u00f8mningen skje gjennom \u00e9n ventil, og trykkfallet vil da bli st\u00f8rre selv om denne ventilen oppn\u00e5r en sugevirkning fordi den blir liggende p\u00e5 lesiden. Analyse av vinddata relatert til\n\n\n\n\n\n6 er under ca. 20 C. Dette forhindrer eksfiltrasjon av fuktig luft gjennom konstruksjonselementer samtidig som infiltrasjonen blir holdt p\u00e5 et minimum. Tabell 1. M\u00e5lte trykkfall i luftveiene sammenliknet med utgangspunktet ved design ved tilluftsmengde Q = 2.3 m 3 /s. Tabell 2. M\u00e5lte trykk\u00f8kninger i luftveiene ved Grong barneskole ved en tilluftsmengde lik 2.3 m 3 /s. Design trykkfall \\[Pa\\] M\u00e5lt trykkfall \\[Pa\\] Trykk\u00f8knings -virkning Komponent i ventilasjonsanlegget Trykk\u00f8kning \\[Pa\\] Inntaksventil Tilluftsfilter Gjenvinner- og ettervarmebatteri Tilluft og avtrekk for rom (ventiler \u00e5pne) Gjenvinnerbatteri og avkastventil Sum trykkfall Tilluftsvifte 46 Oppdriftsvirkning T = 18.1 \u00baC h = 8.6m, T ute = -0.6 \u00baC 6.7 Avtrekksvifte 33 Sum trykk\u00f8kning 85.5 For den aktuelle situasjon med T ute = -0.6 o C inneb\u00e6rer dette at det i fordelingskulverten skal v\u00e6re et undertrykk p\u00e5 5 Pascal sammenlignet med ute. Resulterende viftep\u00e5drag for tillufts- og avtrekksviften blir henholdsvis 52.5 og 57,5 %. Disse karakteristikkene er skissert p\u00e5 Fig. 8. Viftemotorene er identiske for de to viftene (0.75 kw ved 100% p\u00e5drag), og forskjellen i karakteristikkene skyldes forskjellig bladvinkel og diameter. Ettersom effektp\u00e5draget er tiln\u00e6rmet proporsjonalt med vinkelhastighetsp\u00e5draget i tredje potens, vil det totale p\u00e5draget for denne situasjonen bli ca kw. Det gir teoretisk 3 en SFP faktor lik 0.21 \\[ kw m / s \\], hvilket er ekstremt lavt. Fig. 8 viser ogs\u00e5 at den termiske oppdriften vil gi ca. 0.2 m 3 /s om viftene stanses (T inne -T ute =18.1 o C) og avtrekksventilene i rommene st\u00e5r i \u00e5pen stilling. I praksis styres balanseringen av viftep\u00e5dragene av en trykktransducer, se Fig. 10, som m\u00e5ler differansen mellom trykket ute og trykket i fordelingskulverten. Da man i designperioden trodde at trykktapet fra fordelingskulverten inn til klasserommene skulle bli noe st\u00f8rre enn det viser seg \u00e5 v\u00e6re, ble reguleringskriteriet satt til null differanse mellom trykket ute og i fordelingskulverten. Det blir i praksis derfor et svakt overtrykk i klasserommene slik at eksfiltrasjon, med tilh\u00f8rende risiko for kondensasjon, kan finne sted. Det ut for at reguleringen, slik den er installert, har fungert noe ustabilt. Dette kan ha sammenheng med hvordan implementeringen av styringsfilosofien i SD anlegget er utf\u00f8rt og med at de installerte trykktransducerne ikke fungerte som antatt ved design.\n\n Gjenvinnerbatteri og avkastventil 22 14.2 4 2.3 26 29.4 Sum trykkfall 82 85.3 Tilluftsvifte 46 Oppdriftsvirkning T = 18.\")\n\n7 Figur 9. Kalibrering av trykktransducer. Den stiplede linje viser hvor m\u00e5lepunktene ville ha ligget dersom transduceren var riktig kalibrert i utgangspunktet Figur 10. Landis & Stefa QBM62.1 differansetrykksgiver. Samtlige trykktransducere i anlegget har blitt sammenlignet med m\u00e5linger, og resultatet for transduceren for filtertrykkfallet er vist i Fig. 9. N\u00e5r m\u00e5lerne er montert p\u00e5 vertikale flater, slik som tilfellet er for samtlige m\u00e5lere ved skolen i Grong, er m\u00e5leusikkerheten if\u00f8lge produsent \u00b1 3.5 Pa (\u00b1 2.5 Pa. hvis montert horisontalt). Av m\u00e5leresultatene framg\u00e5r det at trykket overpredikeres betydelig av transducerne i det mest aktuelle m\u00e5leomr\u00e5det. Imidlertid ser m\u00e5lepunktene ut til \u00e5 f\u00f8lge en kalibreringskurve, se Fig. 7, som holder den oppgitte m\u00e5leusikkerhet. Det er derfor mulig \u00e5 bruke de m\u00e5lte verdier for \u00e5 beregne de reelle verdiene. Det er imidlertid grunn til \u00e5 tro at disse differansetrykksgiverne endrer sin respons over tid, samt at de er f\u00f8lsomme for temperaturendringer. Grunnen er at de f\u00f8ler differansetrykket via en termisk gjennomstr\u00f8mningsm\u00e5ler som f\u00f8lgelig har h\u00f8y temperaturf\u00f8lsomhet. Luften str\u00f8mmer gjennom m\u00e5leren og det betyr at det er h\u00f8y risiko for nedsmussing, med tilh\u00f8rende endring i karakteristikken som resultat. Dessuten vil friksjon i trykkslanger kunne p\u00e5virke m\u00e5lingene dersom disse er lange og har for sm\u00e5 dimensjoner. Imidlertid er det svakeste punktet, n\u00e5r det gjelder bruk av denne type transducere til reguleringsform\u00e5l, at de kun m\u00e5ler absolutt trykk. De er derfor ikke i stand til \u00e5 si om trykkdifferansen som m\u00e5les er negativ eller positiv, noe som er sv\u00e6rt problematisk reguleringsteknisk; om signalet tolkes med feil fortegn, vil systemets respons bli motsatt av hva den burde v\u00e6re. Usikkerheten for transducere som skal brukes til regulering av denne type hybride anlegg b\u00f8r ikke overstige \u00b12.5 Pascal, hvilket tilsvarer \u00b1 3 m forskyvning av n\u00f8ytralaksen dersom utend\u00f8rstemperaturen er 0 o C og innetemperaturen er 20 o C. Fig. 11 viser registrert luftmengde gjennom en vinterperiode. Luftmengden er basert p\u00e5 registrering av filtertrykkfallet p\u00e5 SD-anlegget og p\u00e5 en kalibrering av trykkfallet over filteret mot luftmengden ved ca. 1 m 3 /s. Grafens n\u00f8yaktighet er f\u00f8lgelig ikke s\u00e6rlig god ved de laveste luftmengdene, men den illustrerer likevel hvordan luftmengden varierer i praktisk drift. Fig. 11 viser at ventilasjonsluftmengden i driftstiden for denne perioden hele tiden er lavere enn 1 m 3 /s, mens gjennomsnittlig ventilasjonsluftmengde i brukstiden fra kl til ca er betydelig lavere.\n\n\n\n8 m 3 /s :00 12:00 0:00 12:00 0:00 12:00 0:00 12:00 0:00 12:00 0:00 12:00 0: tid Figur 11. Registrert tilluftsmengde for barneskolen i perioden mars 2002 Den lave registrerte luftmengden sammenlignet med den dimensjonerende, skyldes behovstyringen av ventilasjonen i kombinasjonen med f\u00f8lgende faktorer: H\u00f8y ventilasjonseffektivitet (fortrengningsventilasjon istedenfor omr\u00f8ring). Forsinket ventilasjonsstart grunnet utnytting av romvolum og takh\u00f8yde kombinert med lekkasjeventilasjon av rommene utenom oppholdstiden. F\u00e6rre tilstedev\u00e6rende personer enn dimensjonerende. Anlegget ved barneskolen er designet for \u00e5 benytte lekkasjeventilasjon utenom brukstiden for \u00e5 fjerne forurensninger avgitt fra materialer og inventar. Det ble tatt sikte p\u00e5 at denne ventilasjonen skulle v\u00e6re helt basert p\u00e5 naturlige drivkrefter. \u00d8nsket st\u00f8rrelse for en slik lekkasjeventilasjon kan diskuteres, men foresl\u00e5s, som utgangspunkt, en verdi i st\u00f8rrelse m 3 /s for Grong barneskole som regnes ikke \u00e5 ha spesielt forurensende materialer eller andre kilder i innemilj\u00f8et. De gjennomf\u00f8rte m\u00e5linger viser, se Fig. 8, antyder at trykkfallet for anlegget, med avtrekksventilene i rommene i lukket stilling, som tillater lekkasje, kan bli i st\u00f8rrelse 4 8 Pa. Oppdriftskreftene i bygningen klarer dermed \u00e5 skape tilstrekkelig lekkasjeventilasjon n\u00e5r utetemperaturen er under frysepunktet. Utformingen av ventilene i avtrekkst\u00e5rnet s\u00f8rger for god utnytting av vind i lekkasjesituasjonen slik at lekkasjeventilasjon kan opprettholdes ogs\u00e5 i sommerhalv\u00e5ret uten \u00e5 benytte viftene. Det vil bli arbeidet videre med n\u00e6rmere dokumentasjon og diskusjon av disse forholdene. Konklusjoner Det m\u00e5 settes h\u00f8yere krav til n\u00f8yaktighet for trykksensorer for overv\u00e5kning og styring i ventilasjonsanlegg med lavt trykk enn for tradisjonelle anlegg for mekanisk ventilasjon. For styringen av ventilasjonsanlegget, slik det er gjort ved Grong barneskole, vil det v\u00e6re tilstrekkelig med trykksensorer med n\u00f8yaktighet \u00b12.5 Pa innenfor m\u00e5leomr\u00e5det 0-50 Pa. Dersom trykkniv\u00e5et inne i bygningen skal styres i forhold til utend\u00f8rs, er det helt n\u00f8dvendig at viktig at trykkets retning vises, samt at n\u00f8yaktigheten opprettholdes i ned mot null trykkdifferanse. For overv\u00e5kning av trykkfall, kalibrert mot luftmengde, er det \u00f8nskelig \u00e5 ha en sensorn\u00f8yaktighet lik \u00b11 Pa i perioder med lave ventilasjonsluftmengder. For ventilasjonsanlegg som har lavere trykkfall i luftveiene enn p\u00e5 Grong barneskole,\n\n\n\n9 dvs. for anlegg basert kun p\u00e5 naturlig ventilasjon, er det viktig med denne n\u00f8yaktigheten n\u00e5r ventilasjonsluftmengden skal overv\u00e5kes ogs\u00e5 under vanlig drift. Trykksensorene i et ventilasjonsanlegg med lavt trykkfall b\u00f8r v\u00e6re meget stabile over tid. Ventilasjonsanlegget ved Grong barneskole viser seg \u00e5 ha trykkfall over komponentene omtrent som forutsatt ved design. Designverdien for luftmengden underskrides betydelig i praktisk drift, og derved blir trykkfallet gjennom anlegget sv\u00e6rt lavt ved normale driftsforhold. Lamin\u00e6r str\u00f8mning dominerer da for anleggets komponenter, og energibruken til viftedrift er ekstremt lav. Produsenter av ventilasjonskomponenter som egner seg for anlegg med lavt trykkfall henstilles til \u00e5 lage datablad for trykkfall ned mot 0 Pa og \u00e5 lage veiledning for montering for \u00e5 sikre god virkningsgrad ved lave luftmengder. Leverand\u00f8rer av SD-anlegg for naturlig og hybrid ventilerte bygninger henstilles til \u00e5 velge ut trykktransducere som egner seg bedre enn de som i dag leveres for tradisjonelle mekaniske ventilasjonsanlegg.\n\n\n\n Side 1 av 6 L\u00d8SNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJ\u00d8 - V\u00c5REN 2000 L\u00d8SNING Oppgave 1 a) PMV er en forkortelse av Predicted Mean Vote. Det angir den forventede middelvotering p\u00e5 en syvpunktsskala.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55ffa900-f0f2-4421-b740-55dc5a0118e5"} +{"url": "http://boards.theforce.net/threads/hvilke-aotc-stuff-har-dere-handlet.7122297/page-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:38Z", "text": "# Hvilke AOTC-stuff har dere handlet?\n\nDiscussion in 'Norway' started by HenrikSolberg, May 30, 2002.\n\n ### Hans\\_Olo\\_Jensen *Jedi Youngling*\n \n - Member Since: \n May 3, 2002\n \n > Eneste AOTC sakene jeg har kj\u00f8pt er et par startpakker og boostere til det nye kortspillet fra Wizards of the Coast. Og det spillet suger helt utrolig. Det er elendig, ikke kast bort spenn p\u00e5 det. \n > Det eneste andre jeg kunne tenkt meg er en kaffekopp eller lignende. \n > \n > Men over til hvor du f\u00e5r skaffet saker: OUTLAND er helt klart de beste her til lands n\u00e5r det gjelder Star Wars. Hvorfor? Jo, de er fans sj\u00f8l. Det er min erfaring. Avalon har jeg ikke syntes v\u00e6rt noe spesielt, egentlig. Men morsomt om man liker spr\u00e5kkurs i Klingon etc. \n > \n \n Hans\\_Olo\\_Jensen, Aug 13, 2002 at 7:56 AM \n \n \\#26\n\n2. \n ### Mhirth *Jedi Youngling*\n > N\u00e5r jeg tenker etter har jeg ogs\u00e5 boka\n Mhirth, Aug 24, 2002 at 1:30 AM \n \n \n > Ang\u00e5ende TPM Ultimate Edition som den het, s\u00e5 kom den til Norge for jeg kj\u00f8pt den p\u00e5 cdon.com... Kanskje de har den enda, jeg vet ikke... Den kom i november 2000, alts\u00e5 et og et halvt \u00e5r etter at filmen kom. \n > \n > N\u00e5r det gjelder en Ultimate Edition til AOTC, s\u00e5 har Sony (plateselskapet) sagt at det ikke kommer noen. Men de sier kanskje det bare for \u00e5 f\u00e5 solgt flere eksemplarer av Soundtracket. Hvem veit. En gjeng har samlet seg og samler inn underskrifter for \u00e5 f\u00e5 en Ultimate Edition. Jeg husker ikke hvor jeg leste det. Men hvis Sony skulle ombestemme seg vil nok Cd'en komme ca. november 2003. \n > \n > AOTC DVD kommer 15. november, s\u00e5 det er bare \u00e5 glede seg... \n > \n > N\u00e5r den kommer, er det fullt mulig \u00e5 hente ut musikken derfra, uten at lyden fra filmen kommer med. Dette er det sikkert en eller annen tulling som kommer til \u00e5 gj\u00f8re, slik at alle f\u00e5r tak i musikken. Dette vil jeg gj\u00f8re, HVIS ikke Sony ombestemmer seg... Da vil jeg selvf\u00f8lgelig kj\u00f8pe cd'ene...\n \n HenrikSolberg, Aug 26, 2002 at 5:06 AM \n \n \\#34\n > jeg har TPM Ultimate Ed. \n > passe idiotisk hvis de ikke skal utgi en AOTC Ultimate Ed. ogs\u00e5.\n \n > Jeg har et rippe program, men jeg har ikke helt testa det enn\u00e5, skal si fra hvis jeg finner ut at det er brukanes.\n \n Machine, Aug 27, 2002 at 5:35 AM \n \n \\#36\n\n ### HenrikSolberg *Jedi Youngling*\n \n Mar 19, 2002\n \n > Jeg vet ikke hvordan man gj\u00f8r det. Jeg har bare h\u00f8rt at det g\u00e5r ann... N\u00e5r det gjelder lyden, s\u00e5 ligger musikken og lyden p\u00e5 to forskjellige spor... \n > \n > Alle filmene er jo gitt ut p\u00e5 dobbelt cder...\n \n HenrikSolberg, Aug 27, 2002 at 7:16 AM \n \n \\#37\n\n ### Machine *Jedi Youngling*\n \n Nov 4, 2001\n \n \n \n > ja, det var nesten det jeg trudde var det mest logiske med lyd og musikk p\u00e5 forskjellige spor. Jeg har et rippe program som heter SmartRipper der kan jeg velge om jeg vil rippe bare lyd eller bare bilde eller begge deler + endel mer. Men jeg f\u00e5r ikke til \u00e5 rippe bare musikken. Jeg ender alltid opp med b\u00e5de lyd og musikk. Jeg skal leite opp noen andre programmer og se hva som skjer.\n \n Machine, Aug 27, 2002 at 8:44 AM \n \n \\#38\n ### Machine *Jedi Youngling*\n \n Nov 4, 2001\n \n \n \n > jeg pr\u00f8vde et annet program som heter DVD Decrypter, det er nesten klin likt SmartRipper. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 rippe kun musikken men f\u00e5r det ikke til, jeg har pr\u00f8vd diverse metoder men det virker umulig, tilogmed forskjellige DVDer. Jeg tror kanskje at spor for lyd og musikk er forskjellige fra noen DVDer til andre. Det ser ut til at p\u00e5 TPM DVDen inneholder tre forskjellige lydspor: et 2kanals, et 5kanals og et kommentar lydspor. P\u00e5 alle er lyden som n\u00e5r man ser p\u00e5 filmen, alts\u00e5 alle lyder og musikk er med. Jeg pr\u00f8vde en DVD med en konsert p\u00e5, der er ingen lydeffekter eller dialog, kun musikken og bildene s\u00e5 den gikk jo greit \u00e5 bare rippe musikken. \n > Jeg tenker vi f\u00e5r satse p\u00e5 at Sony-schmony ombestemmer seg eller bare skal lure kidsa for penger. \n > Jeg vil bli lurt.\n \n Machine, Aug 27, 2002 at 10:51 AM \n \n \\#39\n\n ### Hans\\_Olo\\_Jensen *Jedi Youngling*\n \n > OUTLAND - Er en i Oslo (\u00d8stbanehallen) og en i Trondheim (Munkegata). Jeg vet at de hadde noen nettsider f\u00f8r, men vet ikke om disse eksisterer lengre. Uansett, sjekk dem ut hvis du ikke allerede har gjort det. \n \n Hans\\_Olo\\_Jensen, Sep 2, 2002 at 2:49 AM \n \n HenrikSolberg, Oct 25, 2002 at 2:32 AM \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa1891ab-9ce6-4e17-9bc4-c198cb3f7f5f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Skremselsrapporter-virker-mot-sin-hensikt-546524b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:58:24Z", "text": "# \\- Skremselsrapporter virker mot sin hensikt\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:26\n\nPublisert: 17.aug.2002 00:12\nSosialantropolog advarer mot \u00e5 tro at skremselsrapporter fra FN skal f\u00f8re til handling p\u00e5 milj\u00f8toppm\u00f8tet i Johannesburg. Ogs\u00e5 milj\u00f8bevegelsen er skeptisk til ensidig svartmaling.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTrusler. En brun sky av menneskeskapt forurensning truer store deler av Asia. Levesettet blant oss rike \u00f8delegger klodens ressurser og forhindrer folk i fattigdom fra \u00e5 f\u00e5 det bedre.Skremslene er utdrag fra to ferske FN-rapporter. Begge skal mane verdens toppolitikere til \u00e5 fatte konkrete vedtak p\u00e5 det store milj\u00f8\u2014 og utviklingsm\u00f8tet som starter i Johannesburg om knappe to uker.\n\n## Mot sin hensikt\n\nN\u00e5 advarer sosialantropolog Arne Kalland, professor ved Universitetet i Oslo, mot \u00e5 tro at dystre milj\u00f8rapporter f\u00f8rer til handling. Kalland har forsket p\u00e5 milj\u00f8bevegelsens argumenter i hvalsaken. Han har ogs\u00e5 markert seg som kritiker til den r\u00e5dende teorien om menneskeskapte klimaendringer.-Jeg er gradvis blitt mer skeptisk til slike rapporter. Det begynte p\u00e5 70-tallet med sp\u00e5dommene om at det ville bli matmangel. Det har ikke sl\u00e5tt til. Siden har vi hatt hvalsaken og diskusjonen om sur nedb\u00f8r, sier Kalland.Han mener at deler av argumentasjonen i disse sakene har v\u00e6rt preget av mytedannelse mer enn n\u00f8ktern faktabeskrivelse. Spesielt har det v\u00e6rt viktig \u00e5 holde fast p\u00e5 at mange milj\u00f8problemer er menneskeskapte.-Det henger trolig sammen med at vi da kan si at vi har kontroll med problemet, at noe kan gj\u00f8res, sier Kalland.Han tror likevel ikke at de ulike akt\u00f8rene i milj\u00f8politikken skaffer seg noen st\u00f8rre oppslutning om sin politikk med sine dystre rapporter.-Min bekymring er at det virker mot sin hensikt. Roper vi ulv ofte nok, er det ingen som lenger tror p\u00e5 advarslene, sier Kalland.\n\nHverken generalsekret\u00e6r Rasmus Hansson i WWF Norge eller leder Elin Lerum Bosson i Natur og Ungdom, aksepterer Kallands p\u00e5stand om at skremselsrapportene er mytebelagte.-Slike rapporter er n\u00f8dvendig fordi vi trenger dokumentasjon og oppmerksomhet rundt problemene. Men rapportene virker ikke alene. Uten konkrete forslag til l\u00f8sninger gj\u00f8r slike rapporter liten forskjell, sier Hansson.Boasson er enig. -Det er fortsatt smart \u00e5 vise hvordan situasjonen er. Det er n\u00f8dvendig for \u00e5 utforme politikken. Men hvis vi bare skal fortelle at det g\u00e5r d\u00e5rlig, vil ikke folk h\u00f8re. Vi m\u00e5 samtidig vise at det nytter \u00e5 handle. Det finnes jo rapporter om det ogs\u00e5, sier hun.\n\n# Fakta: DYSTRE FN-RAPPORTER:\n\nEn tre kilometer tykk sky av forurensning ligger over Indonesia og helt opp til Kina. 80 prosent er menneskeskapt. Kilde: FNs milj\u00f8program, (UNEP) 40 prosent av verdens innbyggere lever med vannmangel. Havniv\u00e5et stiger. En rekke dyr og planter trues av utrydding. 2,4 prosent av verdens skoger ble utryddet i l\u00f8pet av 90-\u00e5rene. Hvert \u00e5r d\u00f8r tre millioner mennesker som f\u00f8lge av luftforurensning. Kilde: FN-rapporten \"Global challenge, global opportunity\" Les mer p\u00e5 www.johannesburgsummit.org\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "448523e1-c6f6-4e62-952d-e67eb3fff1c8"} +{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2011/10/kid-seminar-pa-underbare-kolonihagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:44:21Z", "text": " \n\n## mandag 10. oktober 2011\n\n### KID - seminar p\u00e5 underbare Kolonihagen\n\nFor noen sm\u00e5 dager siden var vi p\u00e5 KID-seminar p\u00e5 fine, fine Kolonihagen. Vi satt faktisk i samme rom som Sol hadde f\u00f8rstedelen av utdrikningslaget sitt, good memories, og i samme kaf\u00e8 som vi hadde v\u00e5rt f\u00f8rste allm\u00f8te ifm GLANSdagen 2011. Ingen overdrivelse at vi er villt forelsket i stedet. Og jammen ble vi ikke forelsket i KID ogs\u00e5\\! Med v\u00e5r guru JANNICKE KR\u00c5KVIK som trekkplaster, sammen med Paal Fure og Ingeborg Volan ble det en vakker frokost p\u00e5 Frogner. \n \nMmmm\\! \n \n\\- V\u00e5r kultur verdsetter estetikk p\u00e5 en helt ny m\u00e5te. Paal Fure fra Isobar snakket om den nye folkeligheten og at det ligger status i \u00e5 kunne mange ting: Fotografi, design, mote, kunst, matlaging eller alle andre hobbyer som gir to tomler opp p\u00e5 Dagbladet S\u00f8ndag indeksen. I tillegg er det et \u00f8kende \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re tingene selv. Kvinner snekrer b\u00e5de spisebord og terassen selv. \n \nEr ikke dette interi\u00f8rbloggerne i et n\u00f8tteskall da dere? P\u00e5 l\u00f8rdagens bloggetreff behersket vi stillettheler og neglelakk fra Deborah Lippmann. S\u00f8ndag morgen st\u00e5r vi opp: ammer i Eamesstolen, bygger spisebord med egen kapp -og gj\u00e6rsag, setter lammecarre i ovnen, styler det nye bordet med glass fra Tine K, tar bilder med skikkelig utstyr, redigerer dem i photoshop, legger ut p\u00e5 blogg og deretter dekorerer vi cupcakes f\u00f8r svigers kommer p\u00e5 middag. Pjuh\\! Nesten ihvertfall\\! Og vi nyter det jo\\! (...og noen ganger er vi helt utslitt, hehe..) \n \nDenne b\u00f8lgen av jenter som f\u00e5r det til har ikke g\u00e5tt ubemerket forbi: \n\\- Bloggerne kommer til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre plass, og nisjebloggerne f\u00e5r st\u00f8rre makt, sp\u00e5dde trendanalytikerne. Takk for det, sier vi:) \n \nVi falt for disse s\u00f8te fl\u00f8yelshjertene fra julekolleksjonen. \n \n \n \n \nI morgen h\u00e5per vi at vi er klare med Utfordringsgalleri dere\\! Bilder er sendt over til team gjestedommere, og vi venter spent:)\n\n Lagt inn av NIB kl. 22:00 \n\n \n\n \n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\ndesignhund sa...\n\ns\u00e5 deilig aften\\! \n..og hurra for nisjebloggere og \"gj\u00f8rdetselvdamer\";)\n\n 10. oktober 2011 kl. 22:20 \n\n\n\n\n\nManuela - \"Mrs Hardy\" sa...\n\nFlotte og foto og bra beskrevet bloggprototype\\! \nArtig :) \nTusen takk ogs\u00e5 for fine ord inne hos meg\\! \nDet varmet skikkelig \\<3 \nklem m\n\n 10. oktober 2011 kl. 23:08 \n\n\n\n\n\nFantastisk innlegg damer :)\n\n 10. oktober 2011 kl. 23:41 \n\n\n\n\n\nPrecious Home sa...\n\nVenter spent p\u00e5 utfordringsgalleriet:) \nElsker utfordringene dere har:) Utrolig inspirerende\\! \n \n\u00d8nsker dere en riktig fin kveld\\!\n\n 10. oktober 2011 kl. 23:56 \n\n\n\n\n\nHurra for t\u00f8ffe damer som ikke venter p\u00e5 mannfolk som skal ordne opp\\! N\u00e5r kommer kapp- og gjerdsag i R\u00e5sa?? \n \nTakk for hilsen inne hos meg\\! Veldig hyggelig \u00e5 m\u00f8te dere p\u00e5 l\u00f8rdag, h\u00e5per jeg ikke skravlet helt hull i hodet p\u00e5 dere - jeg gj\u00f8r nemlig ofte det\\! \n \nHehe, Ann Helen - skal du fikse p\u00e5 Str\u00f8mmen storsenter, eller skal du rett og slett bare henge i gangene? I dag skal jeg \"dekke\" Damenes Aften p\u00e5 Bohus, s\u00e5 innlegg om det kommer om noen uker\\! Spennende, og litt skummelt :-) \n \nH\u00e5per vi ses snart igjen da :-) \n \nKlem fra Lene\n\n 11. oktober 2011 kl. 10:05 \n\n\n\n\n\nInteri\u00f8r drops sa...\n\nFlotte stemningsbilder alts\u00e5, likte de hjertene kjempegodt... Nydelige\\! \n \nH\u00f8rte rykter om at det var knall bloggtreff, og neste gang vil jeg v\u00e6re med ogs\u00e5\\! :) \n \nS\u00e5 spennende med utfordringen\\! Her er det mange interi\u00f8rbloggere som er flinke s\u00e5 blir nok vanskelig \u00e5 velge\\! \n \nKlem fra Ida\n\n 11. oktober 2011 kl. 10:10 \n\n\n\n\n\nLottemora sa...\n\nOg tusen takk til Otto i Sinnasnekkern som har banet vei, slik at vi damene endelig f\u00e5r lov \u00e5 ta i b\u00e5de drill og kapp-/gj\u00e6rsag. S\u00e5 g\u00f8y \u00e5 servere cupcakes p\u00e5 et stuebord man har lagd helt selv. \n \nLotte\n\n 11. oktober 2011 kl. 11:13 \n\n\n\n\n\nTommensgirl sa...\n\nHei :) \nTakk for koselig kommentar.. \nVar koselig p\u00e5 bloggtreffet:)\n\n 11. oktober 2011 kl. 13:47 \n\n\n\n\n\nLidyll sa...\nHei hei s\u00f8te jenter\\! \n \n...nok et herlig innlegg hos dere\\! Nydelige bilder-ser ut som om dere koste dere\\*smile\\* \n \n...og hipp hurra for oss \"gj\u00f8r det selv-damer\" og nisjebloggere\\!\\*smile\\* \n \nKlem fra meg\n\n 11. oktober 2011 kl. 16:28 \n\n \n \n - Hei Astrid\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb846645-7893-4ed0-a813-19d7aec5fc45"} +{"url": "http://elisbilledbabbel.blogspot.com/2014/09/muuuu.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:19Z", "text": " \n\n## mandag, september 15, 2014\n\n### Muuuu\\!\n\nSiden det er en stund siden jeg la ut noe her viser vi i dag bilder av kuer tatt i n\u00e6rmilj\u00f8et. Jeg er ganske forn\u00f8yd med disse bildene. P\u00e5 det \u00f8verste er kuene en dekorativ overgang mellom \u00e5ker og beitemark, nesten som en bord. \n \nOg fotografiet av kua ( kalven?) under viser en fin kontakt mellom foto- objekt og fotograf. Strukturen p\u00e5 pelsen kommer ogs\u00e5 godt fram. \n \n\n\n\n \n\n\n \nEllers oppdaget jeg ogs\u00e5 at denne bloggen begynte \u00e5 bli farlig treig, s\u00e5 jeg har fjernet alle etikettene. Kanskje litt dumt. Mulig jeg tar en opprydning en vakker dag. \n \nN\u00e5 viser jeg bilder tre steder: \n1\\) p\u00e5 flickr (egentlig mer og mer sjelden, og mest til privat/ internt bruk) \n2)\u00a0 p\u00e5 facebook \n3\\) og her \n \nP\u00e5 facebook f\u00e5r jeg ganske mange tilbakemeldinger i motsetning til p\u00e5 denne bloggen. Der har jeg laget mange sinnrike albumer etc. Men hvis jeg skal fortelle en historie er det egentlig dette formatet som passer best. \n \nJeg kunne selvf\u00f8lgelig ha lagt ut linken p\u00e5 facebook ( slik jeg ofte gj\u00f8r p\u00e5 twitter) men av forskjellige grunner \u00f8nsker jeg \u00e5 holde blogglivet litt unna fb. \n \nJeg tar ofte bilder med den hensikt \u00e5 vise dem fram, men ofte blir de bare liggende p\u00e5 maskinen. Skit samma som svenskene sier, verden g\u00e5r uansett ikke noen stor fotograf tapt i meg. \n \nPS: jeg minner om: klikk p\u00e5 bildene s\u00e5 forst\u00f8rres de\\!\n\n Av elis lesebabbel at 8:51 p.m. \n\n Emneord Bogstad, En hobbyfotograf forsvarer seg selv, S\u00f8rkedalen, V\u00e5re venner kyrne \n\n#### 1 kommentar:\n\n \n\nAnonym sa...\n\nM\u00f8\\!\n\n 1:15 a.m. \n\n## Velkommen til Elis billedbabbel\n\nJeg har alltid mitt digitale kamera med meg hvor jeg enn g\u00e5r\\! Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at verden har g\u00e5tt en stor fotograf tapt i meg, men synes selv at jeg er ganske flink. \n \nSiden jeg er opptatt av tilgjengelighet p\u00e5 nett for alle har jeg ogs\u00e5 med billedbeskrivelser for blinde. \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d2ab387-5418-43df-beba-6dfda4c14a2e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stefan_Jarl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:43Z", "text": "# Stefan Jarl\n\n**Stefan Jarl** (f\u00f8dt 18. mars 1941) i Skara i Sverige, er en av Skandinavias st\u00f8rste og mest respekterte dokumentarfilmskapere. Han har regissert over 30 filmer hvorav hans meste kjente verk er *Modstrilogien* om Stoffe og Kenta. Jarl er kjent for sitt sosiale engasjement og er en n\u00f8kkelfigur i den alternative svenske filmbevegelsen.\n\nStefan Jarl er f\u00f8dt og oppvokst i Skara i Sverige. Han startet sin yrkesaktive karriere som elev hos Arne Sucksdorff og var blant annet med under innspillingen av *Pojken i Tr\u00e4det*. Deretter s\u00f8kte han seg videre til filmskolen for \u00e5 utdanne seg til produksjonsleder.\n\nHer ble han kjent med Jan Lindquist og sammen spilte de inn filmen *Dom Kallar Oss Mods* med Kenneth Kenta Gustafsson og Gustav Stoffe Svensson. Stefan Jarl, da 26 \u00e5r gammel, ble dermed Sveriges hittil yngste langfilmregiss\u00f8r. Filmen ble fulgt opp av *Et Anstendig Liv* (1979) og *Det Sociala Arvet* (1993) som til sammen utgj\u00f8r Modstrilogien.\n\nI ca. 1 \u00bd \u00e5r bodde Jarl sammen med Kenta og Stoffe i en gammel rivningsklar leilighet for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 dokumentere deres tilv\u00e6relse. Filmene er et unikt samtidsdokument om utsatte ungdommer og deres fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 overleve i dagens materialiserte samfunn.\n\nI 1973 grunnla han Folkets Bio sammen med Ulf Berggren. Tanken bak var \u00e5 skape visningsmuligheter for svensk film produsert utenfor de store filmselskapene.\n\n40 \u00e5r etter hans debut har Stefan Jarl lagd over 30 filmer, hvorav 12 er langfilmdokumentarer. Han har mottatt en rekke priser for sitt arbeid b\u00e5de i Sverige og i utlandet.\n\n## Filmografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - S-t\u00e4nk: 1966 medregiss\u00f8r Jan Lindqvist\n - Snutarna: 1966 medregiss\u00f8r Jan Lindqvist\n - Dom Kallar Oss Mods: 1968 medregiss\u00f8r Jan Lindqvist\n - Bek\u00e4mpa Byr\u00e5kratin: 1969\n - Gisslan Ber\u00e4ttar: 1973\n - F\u00f6rvandla Sverige: 1974 medregiss\u00f8r Jan Lindqvist\n - Bojkott: 1975\n - Vi Har V\u00e5r Egen S\u00e5ng: 1976\n - *Ett anst\u00e4ndigt liv*: 1979\n - Memento Mori: 1981\n - Naturens H\u00e4mnd: 1983\n - En Av Oss: 1984\n - Sj\u00e4len \u00c2r St\u00f6rre \u00c2n V\u00e4rlden: 1985\n - Hotet: 1986\n - Tiden Har Inget Namn: 1989\n - Goda M\u00e4nniskor: 1990\n - J\u00e5vna, Rensk\u00f6tare \u00c5r: 1991\n - Det Sociala Arvet: 1992\n - Samernas Land: 1993\n - Jag \u00c2r Din Krigare: 1997\n - Liv Till Varje Pris: 1998\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d49dd257-beb8-4d90-b205-ac984a46fedf"} +{"url": "https://old.efn.no/tcpa-faq-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:08Z", "text": "**NB\\!** Microsoft har omd\u00f8pt Palladium til **NGSCB** (Next Generation Secure Computing Base), mens TCPA har byttet navn til **TCG** (Trusted Computing Group).\n\n-----\n**1. Hva er TCPA og Palladium?**\n\nTCPA st\u00e5r for Trusted Computing Platform Alliance, et initiativ ledet av Intel. Deres uttalte m\u00e5l er \"en ny datamaskinplattform for det neste \u00e5rhundret, som vil s\u00f8rge for \u00f8kt tillit til PC-plattformen\". Palladium er programvare som Microsoft sier de planlegger \u00e5 bygge inn i fremtidige utgaver av Windows; den vil bygge p\u00e5 TCPA-maskinvare, og vil legge til noen ekstra funksjoner.\n\n**2. Hva gj\u00f8r TCPA / Palladium, forklart med vanlige ord?**\n\nDet tilbyr en datamaskinplattform hvor man ikke kan tukle med programmene, og hvor disse programmene kan kommunisere sikkert med leverand\u00f8ren. Det \u00e5penbare bruksomr\u00e5det er kontroll av digitale rettigheter - \"digital rights management\" (DRM): Disney vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 selge deg DVD-er som det vil v\u00e6re mulig \u00e5 dekryptere og spille av p\u00e5 en Palladium-plattform, men som du ikke vil kunne kopiere. Musikkindustrien vil kunne selge deg musikk som du laster ned, men som du ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 bytte med andre. De vil kunne selge deg CD-er som bare kan spilles av tre ganger, eller bare p\u00e5 f\u00f8dselsdagen din. Dette vil \u00e5pne for en mengde nye markedsf\u00f8ringsmuligheter.\n\nTCPA / Palladium vil ogs\u00e5 gj\u00f8re det mye vanskeligere for deg \u00e5 kj\u00f8re ikke-lisensiert programvare. Piratkopiert programvare kan oppdages og slettes ved hjelp av \"fjernstyring\". Det vil ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 leie programvare, i stedet for \u00e5 kj\u00f8pe den; og hvis du ikke betaler leien, kommer ikke bare programvaren til \u00e5 slutte \u00e5 virke, men filene som ble laget med programmet, kan ogs\u00e5 bli ubrukelige. Bill Gates har i \u00e5revis dr\u00f8mt om \u00e5 f\u00e5 kineserne til \u00e5 betale for programvare: Med Palladium kan han ha blitt b\u00f8nnh\u00f8rt.\n\nDet er mange andre muligheter. Myndigheter vil ha mulighet til \u00e5 innrette seg slik at alle Word-dokumenter laget p\u00e5 offentlige funksjon\u00e6rers PC-er, automatisk blir \"hemmeligstemplet\", s\u00e5 de ikke kan lekkes elektronisk til journalister. Auksjonssider kunne insistere p\u00e5 at du bruker proxy-programvare som de har godtatt, til \u00e5 by, s\u00e5 du ikke kan benytte deg av taktisk budgivning. Juksing i dataspill kan gj\u00f8res vanskeligere.\n\nMen det er ulemper. Vi vil f\u00e5 sentralisert sensur: Mekanismene som er laget for \u00e5 slette piratkopiert musikk via fjernstyring, kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 slette dokumenter som en domstol (eller et programvareselskap) finner st\u00f8tende - dette kan v\u00e6re alt fra pornografi til dokumenter som kritiserer politiske ledere. Programvareselskaper kan ogs\u00e5 vanskeliggj\u00f8re et bytte til konkurrerende produkter; for eksempel kunne Word kryptere alle dokumentene dine med n\u00f8kler som bare Microsoft-produkter har tilgang til; det betyr at du bare ville kunne lese dem med Microsoft-produkter, og ikke med noen konkurrerende tekstbehandler.\n\n**3. S\u00e5 jeg vil ikke lenger kunne spille av MP3-filer p\u00e5 min PC?**\n\nMed eksisterende MP3-filer kan det g\u00e5 greit en stund. Microsoft sier at Palladium ikke vil for\u00e5rsake at noe plutselig slutter \u00e5 virke. Men en fersk programvareoppdatering for Windows Media Player har skapt strid ved \u00e5 insistere p\u00e5 at brukerne aksepterer fremtidige anti-pirattiltak, som kan omfatte sletting av piratkopiert innhold funnet p\u00e5 din datamaskin. I tillegg vil noen programmer som gir mennesker mer kontroll over sine PC-er, som VMware og Total Recorder, sannsynligvis ikke virke under TCPA. S\u00e5 du m\u00e5 kanskje bruke en annen avspiller - og hvis din avspiller vil spille av piratkopierte MP3-filer, blir den sannsynligvis ikke autorisert til \u00e5 spille av de nye, beskyttede titlene.\n\nDet er opp til hvert program \u00e5 bestemme sikkerhetspolicyen for sine filer. Til dette brukes en nettilkoblet policy-server. S\u00e5 Media Player vil bestemme hva slags betingelser de beskyttede titlene blir underlagt, og jeg forventer at Microsoft vil inng\u00e5 alle mulige slags avtaler med innholdsleverand\u00f8rene, som vil eksperimentere med en rekke forskjellige forretningsmodeller. Vi f\u00e5r kanskje CD-er som bare koster en tredjedel av normal pris, men som du bare kan spille av tre ganger; hvis du betaler de resterende to tredjedeler, vil du f\u00e5 fulle avspillingsrettigheter. Det kan tenkes at du f\u00e5r lov til \u00e5 l\u00e5ne bort din kopi av en eller annen digital musikk til en venn, men da vil du ikke kunne avspille din egen backup-kopi f\u00f8r vennen din gir deg hovedkopien tilbake. Det er mer sannsynlig at du ikke f\u00e5r l\u00e5ne bort musikk i det hele tatt. Denne politikken vil gj\u00f8re livet besv\u00e6rlig for enkelte; for eksempel kan regional koding hindre deg i \u00e5 se en polsk utgave en film hvis din PC er kj\u00f8pt utenfor Europa.\n\nAlt dette kunne ha v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i dag - alt Microsoft beh\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 laste ned og installere en \"feiloppretting\" i avspilleren din - men n\u00e5r TCPA / Palladium gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 tukle med avspillingsprogramvaren, og lettere for Microsoft \u00e5 kontrollere oppgraderinger og feilopprettinger, vil det bli vanskeligere for deg \u00e5 finne utveier, og det ovennevnte vil bli en mer attraktiv m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re forretninger p\u00e5.\n\n**4. Hvordan virker det?**\n\nTCPA s\u00f8rger for at overv\u00e5knings- og rapporteringskomponenter blir montert inn i fremtidige PC-er. Den foretrukne implementasjon i TCPAs f\u00f8rste fase er en \"Fritz\"-brikke - en smartkortbrikke eller maskinvarebasert sikkerhetsn\u00f8kkel (\"dongle\") som loddes fast p\u00e5 hovedkortet.\n\nN\u00e5r du starter PC-en din, tar Fritz aff\u00e6re. Han sjekker at boot ROM er som forventet, eksekverer den, og m\u00e5ler maskinens tilstand; s\u00e5 sjekker han den f\u00f8rste delen av operativsystemet, laster og eksekverer det, sjekker maskinens tilstand; og s\u00e5 videre. Tillitsgrensen, best\u00e5ende av maskinvare og programvare som regnes som kjent og verifisert, blir stadig utvidet. Det vedlikeholdes en tabell over maskinvaren (lydkort, grafikkort osv.) og programvaren (OS, drivere osv.); Fritz sjekker at maskinvarekomponentene er p\u00e5 TCPAs liste over godkjente enheter, at programvarekomponentene er signert, og at ingen av dem har et serienummer som er blitt opphevet. Hvis det har v\u00e6rt betydelige endringer i PC-ens konfigurasjon, m\u00e5 maskinen logge p\u00e5 nettet for \u00e5 bli resertifisert. Resultatet er en PC som starter opp i en kjent tilstand med en godkjent kombinasjon av maskinvare og programvare (hvis lisenser ikke er utg\u00e5tt). Kontrollen overf\u00f8res s\u00e5 til h\u00e5ndhevelsesprogramvare i operativsystemet - dette vil v\u00e6re Palladium hvis operativsystemet ditt er Windows.\n\nN\u00e5r maskinen er i denne tilstanden, kan Fritz bevitne det overfor tredjepart: For eksempel kan han benytte en autentifikasjonsprotokoll overfor Disney for \u00e5 bevise at hans maskin er en egnet mottager av \"Snehvit\". Dette inneb\u00e6rer \u00e5 sertifisere at PC-en for n\u00e6rv\u00e6rende kj\u00f8rer et autorisert program - MediaPlayer, DisneyPlayer, eller lignende. Disney-serveren sender da krypterte data med en n\u00f8kkel som Fritz bruker til \u00e5 \"bryte seglet\" p\u00e5 filmen. Fritz gj\u00f8r n\u00f8kkelen tilgjengelig bare for det autoriserte programmet, og bare s\u00e5 lenge milj\u00f8et forblir \"p\u00e5litelig\". For dette form\u00e5let er \"p\u00e5litelig\" definert av sikkerhetspolicyen som lastes ned fra en server kontrollert av programeieren. Dette betyr at Disney kan beslutte \u00e5 utgi sitt beste innhold til et gitt medieavspillingsprogram som motytelse for en kontrakt som stiller krav til at programmet ikke vil lage noen uautoriserte kopier av innholdet, og vil p\u00e5tvinge visse betingelser (inkludert hvilket sikkerhetsniv\u00e5 som m\u00e5 settes i TCPA). Det kan omfatte betaling: Disney kunne for eksempel insistere p\u00e5 at programmet samler inn ti kroner hver gang du ser filmen. Faktisk kan programmet selv ogs\u00e5 leies, og dette er av stor interesse for programvareselskaper. Mulighetene ser ut til \u00e5 v\u00e6re begrenset utelukkende av markedsf\u00f8rernes fantasi.\n\n**5. Hva annet kan TCPA og Palladium brukes til?**\n\nTCPA kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 implementere mye strengere tilgangskontroll for konfidensielle dokumenter. For eksempel kunne en h\u00e6r s\u00f8rge for at dens soldater bare kan opprette Word-dokumenter merket som \"Konfidensiell\" eller h\u00f8yere, og at bare en TCPA-PC med et sertifikat utgitt av h\u00e6rens eget sikkerhetsorgan kan lese et slikt dokument. Dette kalles \"obligatorisk tilgangskontroll\", og er noe som myndighetene ivrer etter \u00e5 innf\u00f8re. Palladium-kunngj\u00f8ringen antyder at Microsoft-produktet vil st\u00f8tte dette: Du vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 konfigurere Word slik at det vil kryptere alle dokumenter som er opprettet i et gitt omr\u00e5de p\u00e5 din maskin, og dele dem bare med andre brukere i en definert gruppe.\n\nBedrifter vil ogs\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 gj\u00f8re dette, for \u00e5 gj\u00f8re livet vanskeligere for angivere. De kan arrangere det slik at firmadokumenter bare kan leses p\u00e5 firmaets PC-er, med mindre en person med den rette autorisasjon klarerer dem for eksport. De kan ogs\u00e5 implementere tidl\u00e5ser: De kan for eksempel ordne det slik at alle e-postmeldinger \"fordamper\" etter 90 dager, hvis ingen direkte foretar seg noe for \u00e5 bevare dem. (Tenk hvor nyttig det ville ha v\u00e6rt for Enron eller Arthur Andersen, eller for Microsoft selv under antitrust-saken.) Mafiaen kan bruke de samme hjelpemidler: De kunne arrangert det slik at regnearket med de seneste narkotikasendingene bare kan leses p\u00e5 akkrediterte mafia-PC-er, og vil forsvinne i slutten av m\u00e5neden. Dette ville kunne gj\u00f8re jobben vanskeligere for FBI - men Microsoft diskuterer med myndighetene om hvorvidt politimenn og spioner skal f\u00e5 en eller annen form for tilgang til universaln\u00f8kler. Men uansett vil en angiver som sender et dokument til en journalist via e-post, oppn\u00e5 lite, siden journalistens Fritz-brikke vil nekte \u00e5 gi ham n\u00f8kkelen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 dechiffrere det.\n\nTCPA / Palladium synes ogs\u00e5 forutbestemt for bruk i elektroniske betalingssystemer. En av Microsoft-visjonene er tydeligvis at mye av funksjonaliteten som n\u00e5 bygger p\u00e5 bankkort, kan flyttes til programvare s\u00e5 snart programmene kan lages immune mot tukling. Dette er n\u00f8dvendig hvis vi skal ha en fremtid hvor vi betaler for b\u00f8ker vi leser og musikk vi h\u00f8rer p\u00e5, m\u00e5lt i et visst antall \u00f8re per side eller per minutt. Selv om dette ikke fungerer som forretningsmodell - og det er gode argumenter for hvorfor det vil mislykkes - kommer det helt klart til \u00e5 bety konkurranse for et antall nettbaserte betalingssystemer, og kan inneb\u00e6re smitteeffekter for brukeren. Hvis det om ti \u00e5r er upraktisk \u00e5 handle p\u00e5 nett med et kredittkort med mindre du bruker en TCPA- eller Palladium-plattform, kan dette f\u00e5 mange mennesker til \u00e5 g\u00e5 over til systemet.\n\n**6. OK, s\u00e5 det vil bli vinnere og tapere - Disney vinner muligens stort, og smartkortprodusenter g\u00e5r kanskje nedenom. Men Microsoft og Intel investerer vel ikke nisifrede bel\u00f8p bare for veldedighet? Hvordan har de til hensikt \u00e5 tjene penger p\u00e5 det?**\n\nMine spioner hos Intel forteller meg at det var en forsvarsstrategi. Siden de tjener mesteparten av pengene sine p\u00e5 mikroprosessorer for PC, og har mesteparten av markedet, kan de bare ekspandere ved \u00e5 \u00f8ke st\u00f8rrelsen p\u00e5 markedet. De er fast bestemt p\u00e5 at PC-en skal bli hjertet i det fremtidige hjemmenettverk. Hvis underholdning kommer til \u00e5 bli det viktigste i dette markedet, og DRM er teknologien som vil gj\u00f8re det hele mulig, da m\u00e5 PC-en kunne takle DRM eller risikere \u00e5 bli erstattet p\u00e5 hjemmemarkedet.\n\nMicrosoft var ogs\u00e5 motivert av lysten til \u00e5 innlemme all slags underholdning i sitt imperium. Men de kommer uansett til \u00e5 vinne stort hvis TCPA eller Palladium blir utbredt, siden de vil kunne kutte dramatisk ned p\u00e5 kopiering av programvare. \"\u00c5 f\u00e5 kineserne til \u00e5 betale for programvare\" har v\u00e6rt en stor sak for Bill; med Palladium kan han knytte hver PC til sin individuelle, lisensierte kopi av Office, og med TCPA kan han knytte hvert hovedkort til sin individuelle, lisensierte kopi av Windows. TCPA vil ogs\u00e5 ha en verdensomspennende svarteliste med serienumrene til alle kopier av Office som blir piratkopiert.\n\nEndelig vil Microsoft gj\u00f8re det dyrere \u00e5 kutte ut sine produkter (som Office) til fordel for konkurrerende produkter (som OpenOffice). Dette vil gj\u00f8re det mulig for dem \u00e5 ta mer betalt for oppgraderinger, uten at brukerne forlater skuta.\n\n**7. Hvor kom ideen fra?**\n\nDen opptr\u00e5dte f\u00f8rst i en artikkel av Bill Arbaugh, Dave Farber og Jonathan Smith, \"A Secure and Reliable Bootstrap Architecture\", i m\u00f8tereferatet fra IEEE-symposiet om sikkerhet og privatliv (Security and Privacy) (1997), sidene 65-71. Det f\u00f8rte til et amerikansk patent: \"Secure and Reliable Bootstrap Architecture\", amerikansk patentnummer 6.185.678, 6. februar 2001. Bills tanker hadde utviklet seg fra et arbeid han gjorde for NSA ang\u00e5ende kodesignering i 1994. Microsoft har ogs\u00e5 s\u00f8kt om patentbeskyttelse for operativsystemdelen. (Patenttekstene finnes her og her.)\n\nMen historien strekker seg enda lenger tilbake. Markus Kuhn skrev om TrustNo1-prosessoren for mange \u00e5r siden, og den grunnleggende ideen - en spesielt betrodd \"referansemonitor\" som overv\u00e5ker en datamaskins tilgangskontrollfunksjoner - g\u00e5r minst tilbake til en artikkel skrevet av James Anderson for USAF i 1972. Den har hatt en fremtredende plass i det amerikanske forsvarets tenkning omkring sikre systemer siden den gang.\n\n**8. Hva har dette med Pentium 3-serienummeret \u00e5 gj\u00f8re?**\n\nIntel startet et tidligere prosjekt i midten av 1990-\u00e5rene, som ville ha plassert Fritz-brikkens funksjonalitet inne i PC-ens hovedprosessor, eller p\u00e5 hurtigminnebrikken (cache), innen 2000. Pentium-serienummeret var f\u00f8rste steg p\u00e5 veien. Den uheldige reaksjonen blant folk flest synes \u00e5 ha f\u00e5tt dem til \u00e5 ta en pause, etablere et konsortium sammen med Microsoft og andre, og satse p\u00e5 at det store antallet akt\u00f8rer vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re planen.\n\n**9. Hvorfor kalles overv\u00e5kningsbrikken for \"Fritz\"-brikken?**\n\nTil \u00e6re for den amerikanske senator Fritz Hollings fra South Carolina, som arbeider utrettelig i Kongressen for \u00e5 gj\u00f8re TCPA til en obligatorisk del av all forbrukerelektronikk.\n\n**10. OK, s\u00e5 TCPA hindrer ungdommer i \u00e5 kopiere musikk og vil hjelpe bedrifter med \u00e5 beskytte konfidensielle data. Det hjelper kanskje mafiaen ogs\u00e5, med mindre FBI f\u00e5r en bakd\u00f8r, noe jeg antar de vil f\u00e5. Men bortsett fra pirater, industrispioner og aktivister, hvem har problemer med det?**\n\nMange bedrifter vil tape. For eksempel ser det ut til at den europeiske smartkortindustrien vil bli skadelidende, n\u00e5r funksjonene som n\u00e5 tilbys i produktene deres, f\u00e5r innpass i Fritz-brikkene i folks b\u00e6rbare og h\u00e5ndholdte PC-er og tredjegenerasjons mobiltelefoner. Faktisk kan det tenkes at mye av informasjonssikkerhetsindustrien vil like det d\u00e5rlig hvis TCPA tar av. Microsoft p\u00e5st\u00e5r at Palladium vil stoppe spam (s\u00f8ppelpost), virus og omtent alle andre stygge ting i cyberspace - i s\u00e5 tilfelle vil b\u00e5de antivirusselskaper, spammere, produsentene av spam-filtre, produsentene av brannmurer og de som er eksperter p\u00e5 \u00e5 oppdage datainnbrudd, g\u00e5 m\u00f8rke tider i m\u00f8te.\n\nMan har alvorlige bekymringer omkring effekten p\u00e5 industrien som lever av salg av informasjonsbaserte varer og tjenester, spesielt hva innovasjon ang\u00e5r, p\u00e5 hastigheten av nye bedriftsetableringer og p\u00e5 sannsynligheten for at dagens dominerende bedrifter vil v\u00e6re i stand til \u00e5 holde p\u00e5 sine monopoler. Problemene med hensyn til innovasjon er godt forklart i en fersk spalte i New York Times, skrevet av den h\u00f8yt anerkjente \u00f8konomen Hal Varian.\n\nMen det er mye verre problemer. Det grunnleggende poenget er at den som kontrollerer Fritz-brikken, vil skaffe seg en enorm makt. \u00c5 ha kontroll med dette ene punktet, er som \u00e5 tvinge alle til \u00e5 bruke samme bank, samme revisor eller samme advokat. Denne makten kan misbrukes p\u00e5 mange m\u00e5ter.\n\n**11. Hvordan kan TCPA misbrukes?**\n\nEn av bekymringene er sensur. TCPA var fra begynnelsen av designet for \u00e5 st\u00f8tte sentralisert annullering av \"pirat-bits\". Piratprogramvare vil oppdages og uskadeliggj\u00f8res av Fritz n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 laste den, men hva med piratkopierte sanger og videoer? Og hvordan kan du overf\u00f8re en sang eller video som du eier, fra \u00e9n PC til en annen, hvis du ikke kan fjerne den fra den f\u00f8rste maskinen? Den foresl\u00e5tte l\u00f8sningen er at sikkerhetspolicyen til et program som st\u00f8tter TCPA, for eksempel en medieavspiller eller en tekstbehandler, vil administreres av en server som befinner seg et annet sted p\u00e5 nettet, som vil opprettholde en liste over ikke godkjente filer. Denne vil lastes ned i oppdatert versjon fra tid til annen, og vil brukes til \u00e5 \"sile\" alle filene som programmet \u00e5pner. Filer kan avvises p\u00e5 grunnlag av innhold, serienummeret til programmet som laget den, og en rekke andre kriterier. Den foresl\u00e5tte bruken av dette er at hvis alle i Kina bruker samme kopi av Office, s\u00e5 stopper man ikke bare denne kopien fra \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 alle TCPA-PC-er; det ville bare motivere kineserne til \u00e5 bruke vanlige PC-er i stedet for TCPA-maskiner, for \u00e5 unng\u00e5 annullering. S\u00e5 man s\u00f8rger for at ingen TCPA-PC-er i verden vil godta \u00e5 lese filer som er laget med dette piratprogrammet.\n\nDette er ille nok, men potensialet for misbruk strekker seg mye lenger enn kommersiell \"mobbing\" og \u00f8konomisk krigf\u00f8ring; man \u00e5pner for politisk sensur. Jeg forventer at man vil ta ett steg om gangen. F\u00f8rst vil en eller annen politistyrke med gode hensikter, skaffe en kjennelse mot et pornografisk bilde av et barn, eller en \"bruksanvisning\" som forklarer hvordan man saboterer jernbanesignaler. Alle PC-er som st\u00f8tter TCPA, vil slette, eller kanskje rapportere, disse stygge dokumentene. S\u00e5 vil en part i en injurie- eller opphavsrettssak f\u00e5 en rettskjennelse mot et anst\u00f8telig dokument; kanskje scientologikirken vil s\u00f8ke \u00e5 svarteliste den ber\u00f8mte Fishman-erkl\u00e6ringen. S\u00e5 snart advokater og sensurmyndigheter innser potensialet, vil bekken bli til en elv.\n\nDen moderne tid begynte ikke f\u00f8r Gutenberg oppfant trykkepressen med bevegelige typer, noe som muliggjorde ivaretagelse og spredning av informasjon som fyrster og biskoper \u00f8nsket \u00e5 \u00f8delegge. Et eksempel: Da Wycliffe oversatte Bibelen til engelsk i 1380-1, ble Lollard-bevegelsen han startet, enkelt undertrykket; men da Tyndale oversatte Det nye testamente i 1524-5, klarte han \u00e5 trykke over 50.000 kopier f\u00f8r de tok ham og brant ham p\u00e5 b\u00e5let. Den gamle orden i Europa kollapset, og den moderne tid begynte. Samfunn som fors\u00f8kte \u00e5 kontrollere informasjon, ble ikke konkurransedyktige, og da Sovjetunionen kollapset, s\u00e5 det ut til at den demokratiske liberale kapitalismen hadde vunnet. Men n\u00e5 har TCPA og Palladium satt i fare den uvurderlige arven som Gutenberg etterlot oss. Elektroniske b\u00f8ker vil bli s\u00e5rbare s\u00e5 snart de er utgitt; rettsapparatet kan beordre dem tilbaketrukket, og TCPA-infrastrukturen vil gj\u00f8re grovarbeidet.\n\nS\u00e5 etter Sovjetunionens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 registrere og kontrollere alle skrivemaskiner og faksmaskiner, pr\u00f8ver TCPA \u00e5 registrere og kontrollere alle datamaskiner. Konsekvensene for frihet, demokrati og rettferdighet er bekymringsverdige.\n\n**12. Skremmende. Men kan man ikke bare sl\u00e5 det av?**\n\nSelvsagt - med mindre systemadministratoren din konfigurerer maskinen din slik at TCPA er p\u00e5krevd, kan du alltid skru det av. Da kan du kj\u00f8re PC-en med administrator-privilegier, og bruke usikre applikasjoner.\n\nDet er en imidlertid ett tilfelle hvor du ikke kan skru av Fritz. Du kan ikke f\u00e5 ham til \u00e5 ignorere piratkopiert programvare. Selv om han har blitt informert om at PC-en starter i ikke-betrodd modus, sjekker han fortsatt at operativsystemet ikke er p\u00e5 listen over tilbakekalte serienummer. Dette har implikasjoner for nasjonal suverenitet. Hvis Saddam er dum nok til \u00e5 oppgradere PC-en sin til \u00e5 bruke TCPA, s\u00e5 vil amerikanske styresmakter f\u00e5 muligheten til \u00e5 svarteliste Windows-lisensene hans, og dermed stenge ned PC-ene hans, neste gang det bryter ut krig. \u00c5 starte i ikke-betrodd modus vil ikke hjelpe. Han ville m\u00e5tte grave fram gamle kopier av Windows 2000, bytte til GNU/Linux, eller finne en m\u00e5te \u00e5 isolere Fritz-brikken fra hovedkortene sine p\u00e5 uten \u00e5 \u00f8delegge dem.\n\nHvis du ikke er en personlig fiende av den amerikanske presidenten, er kanskje ikke dette et problem for deg. Men hvis du skrur av TCPA, s\u00e5 vil ikke lenger applikasjonene dine som st\u00f8tter TCPA virke, i hvert fall ikke 100%. Det vil bli som \u00e5 bytte fra Windows til Linux i dag; du f\u00e5r kanskje mer frihet, men ender opp med f\u00e6rre valgmuligheter. Hvis applikasjonene som bruker TCPA / Palladium er mest attraktive for folk flest, kan du rett og slett ende opp med \u00e5 m\u00e5tte bruke dem - akkurat som mange m\u00e5 bruke Microsoft Word fordi alle vennene og kollegaene deres sender dem Word-dokumenter. Microsoft sier at Palladium, i motsetning til vanlig TCPA, vil kunne kj\u00f8re betrodde og ikke-betrodde applikasjoner samtidig i ulike vinduer; dette vil antakelig gj\u00f8re det lettere for folk \u00e5 starte \u00e5 bruke det.\n\n**13. S\u00e5 \u00f8konomi kommer til \u00e5 spille en viktig rolle her?**\n\nAkkurat. Den st\u00f8rste profitten i markedene for IT-produkter og -tjenester synes \u00e5 g\u00e5 til selskaper som kan etablere plattformer (slik som Windows eller Word) og kontrollere kompatibilitet med dem, slik at de styrer markedet for komplement\u00e6re produkter. For eksempel bruker noen mobiltelefonleverand\u00f8rer autentisering ved \"challenge-response\" for \u00e5 sjekke om batteriet i telefonen er en originaldel. Er det uoriginalt, vil telefonen nekte \u00e5 lade det, og kan til og med tappe det s\u00e5 raskt som mulig. Noen skrivere autentiserer tonerkassettene elektronisk; hvis du bruker en billig erstatning, vil skriveren senke kvaliteten fra 1200 dpi til 300 dpi. Sony Playstation 2 bruker liknende autentisering for \u00e5 forsikre seg om at minnekortene er laget av Sony og ikke en lavpriskonkurrent.\n\nTCPA ser ut til \u00e5 v\u00e6re designet for \u00e5 maksimere effekten, og dermed det \u00f8konomiske potensialet, av slik oppf\u00f8rsel. Gitt fortegnelsen over Microsofts tidligere konkurrerende strategiske spill, forventer jeg at Palladium vil st\u00f8tte dem. Hvis du kontrollerer en TCPA-aktivert applikasjon, s\u00e5 kan policy-serveren din tvinge gjennom ditt valg av regler for hvilke applikasjoner som f\u00e5r lov til \u00e5 bruke filene som koden din lager. Disse filene kan beskyttes ved bruk av sterk kryptering, med n\u00f8kler som er kontrollert av Fritz-brikken i alle datamaskiner. Dette betyr at en suksessrik applikasjon som st\u00f8tter TCPA vil v\u00e6re verdt mye mer penger for programvareselskapet som kontrollerer den, siden de kan leie ut tilgang til sine grensesnitt for den prisen markedet m\u00e5tte t\u00e5le. Det vil alts\u00e5 bli stort press mot programutviklere om \u00e5 legge inn st\u00f8tte for TCPA i sine applikasjoner; og hvis Palladium er det f\u00f8rste operativsystemet som st\u00f8tter TCPA, vil dette gi det konkurransefordeler over GNU/Linux og MacOS blant utviklere.\n\n**14. Men vent, gir ikke loven folk rett til \"reverse engineering\" av grensesnitt for \u00e5 oppn\u00e5 kompabilitet?**\n\nJo, og dette er veldig viktig for at markedet for IT-produkter og -tjenester skal fungere; se Samuelson og Scotchmer, \"The Law and Economics of Reverse Engineering\", Yale Law Journal, mai 2002, 1575-1663. Men loven gir deg i de fleste tilfeller bare muligheten til \u00e5 pr\u00f8ve, ikke til \u00e5 lykkes. Den gang kompatibilitet betydde \u00e5 rote rundt i filformater, var det en reell konkurranse - da Word og Word Perfect kjempet om dominans, hver av dem pr\u00f8vde \u00e5 lese den andres filer og gj\u00f8re det vanskelig for den andre \u00e5 lese dens egne. Med TCPA er imidlertid det spillet over; uten tilgang til n\u00f8klene, eller en m\u00e5te \u00e5 bryte seg inn i brikkene p\u00e5, har du ingen mulighet.\n\n\u00c5 stenge konkurrenter ute fra applikasjoners filformater var en av motivasjonene for TCPA: se et innlegg fra Lucky Green, og g\u00e5 til talen hans ved Def Con for \u00e5 h\u00f8re mer. Dette er en taktikk som sprer seg ogs\u00e5 ut over dataverdenen. Den amerikanske kongressen er oppr\u00f8rt over bilprodusenter som bruker utestenging fra dataformater for \u00e5 hindre kunder i \u00e5 f\u00e5 gjort reparasjoner hos uavhengige forhandlere. Og Microsofts folk sier at de \u00f8nsker Palladium overalt, til og med i armb\u00e5ndsuret ditt. De \u00f8konomiske konsekvensene for alle uavhengige forretninger kan bli store.\n\n**15. Kan ikke TCPA knekkes?**\n\nTidlige versjoner vil v\u00e6re s\u00e5rbare for enhver med redskaper og t\u00e5lmodighet til \u00e5 knekke maskinvaren (for eksempel ved \u00e5 f\u00e5 data i klartekst p\u00e5 bussen mellom prosessoren og Fritz-brikken). Fra og med fase 2 vil imidlertid Fritz-brikken forsvinne inn i prosessoren - la oss kalle den \"Hexium\" - og ting vil bli mye vanskeligere. Virkelig seri\u00f8se motstandere, med store \u00f8konomiske ressurser, vil fortsatt klare \u00e5 knekke den. Det vil imidlertid bli stadig vanskeligere og dyrere.\n\nI mange land vil dessuten knekking av Fritz v\u00e6re ulovlig. I USA s\u00f8rger \"Digital Millennium Copyright Act\" allerede for dette, mens situasjonen i EU vil variere fra land til land, avhengig av hvordan nasjonale reglementer implementerer EUs Copyright-direktiv.\n\nI tillegg har det i mange produkter allerede med vilje blitt blandet sammen kompatibilitetskontroll og copyright-kontroll. Sony Playstations autentiseringsbrikker inneholder ogs\u00e5 kodingsalgoritmen for DVD, slik at de som driver med \"reverse engineering\" kan bli anklaget for \u00e5 omg\u00e5 en kopisperremekanisme og rammes av \"Digital Millennium Copyright Act\". Det vil sannsynligvis bli en stygg situasjonen - og den vil favorisere store firmaer med store budsjetter til \u00e5 dekke saksomkostninger.\n\n**16. Hvor store kan de samlede \u00f8konomiske f\u00f8lgene bli?**\n\nUnderholdningsindustrien kan tjene en del p\u00e5 \u00e5 stoppe kopiering av musikk - regn med at Sir Michael Jagger vil bli litt rikere. Men jeg forventer at den viktigste \u00f8konomiske f\u00f8lgen vil bli en styrket posisjon til etablerte akt\u00f8rer i IT-markedet p\u00e5 bekostning av nykommere. Dette kan bety \u00f8kte markedsandeler for selskaper som Intel, Microsoft og IBM - men p\u00e5 bekostning av innovasjon og generell vekst. Eric von Hippel dokumenterer hvordan de fleste innovasjoner som setter fart p\u00e5 den \u00f8konomiske veksten ikke er forventet av produsentene av plattformene som de er basert p\u00e5; og teknologiske endringer i markedene for IT-produkter og -tjenester er vanligvis kumulative. \u00c5 gi etablerte akt\u00f8rer nye m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re livet surt for mennesker som pr\u00f8ver \u00e5 utvikle nye bruksomr\u00e5der for produktene deres, vil skape allslags feller og perverse incentiver.\n\nStore selskaper vil dra st\u00f8rre nytte av den enorme sentraliseringen av \u00f8konomisk makt som TCPA / Palladium representerer enn sm\u00e5 selskaper; n\u00e5r Palladium-applikasjoner gj\u00f8r det mulig for store selskaper \u00e5 fange opp flere ringvirkninger av deres \u00f8konomiske aktiviteter, vil det oppst\u00e5 liknende effekter som n\u00e5r bilfirma tvinger bileiere til \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt vedlikehold ved autoriserte verksteder. Siden det er st\u00f8rst vekst i sysselsetting i sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, kan dette f\u00e5 konsekvenser for arbeidsplasser.\n\nDet kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 forskjellige regionale effekter. For eksempel har mange \u00e5r med offentlige subsidier gjort Europas smartkortindustri sterk, p\u00e5 bekostning av at andre teknologiske nyvinninger har blitt utestengt fra omr\u00e5det. Jeg har snakket med erfarne folk fra industrien som forventer at n\u00e5r den andre fasen av TCPA plasserer Fritz-funksjonaliteten inni prosessoren, vil det sl\u00e5 beina under smartkortsalget. En rekke insidere i TCPA-selskaper har innr\u00f8mmet overfor meg at \u00e5 fortrenge smartkort fra markedet for autentiseringsbevis er et av forretningsm\u00e5lene deres. Mange av funksjonene som smartkortprodusentene vil at du skal utf\u00f8re med kortet ditt vil i stedet bli gjort av Fritz-brikken i den b\u00e6rbare datamaskinen din, PDA-en din eller mobiltelefonen din. Hvis denne industrien knuses av TCPA, kan Europa tape store summer. Andre store deler av informasjonssikkerhetindustrien kan ogs\u00e5 bli skadelidende.\n\n**17. Hvem er de andre taperne?**\n\nP\u00e5 en rekke omr\u00e5der vil eksisterende forretningsprosesser bryte sammen og gi innehavere av copyright mulighet til \u00e5 hente ut nye leieinntekter. Jeg s\u00f8kte for eksempel nylig om tillatelse til \u00e5 gj\u00f8re et et stykke landbruksjord som vi eier om til en hage; for \u00e5 gj\u00f8re dette m\u00e5tte vi skaffe seks kopier av et 1:1250 kart av \u00e5keren til de lokale myndighetene. I gamle dager kunne alle hente et kart p\u00e5 det lokale biblioteket og kopiere det. N\u00e5 er kartene lagret p\u00e5 en server p\u00e5 biblioteket, med copyrightkontroll, og du kan f\u00e5 max fire kopier av ett blad. For en enkeltperson er dette lett \u00e5 omg\u00e5: Kj\u00f8p fire kopier i dag og send en venn for kj\u00f8pte \u00e5 de siste to i morgen. Men firmaer som bruker mange kart vil ende opp med \u00e5 betale mer penger til kartselskapene. Dette er kanskje et lite problem; gang det med noen tusen for \u00e5 f\u00e5 en viss id\u00e9 av effektene p\u00e5 den totale \u00f8konomien. Nettooverf\u00f8ringene av inntekter og formue vil sannsynligvis, nok en gang, v\u00e6re fra sm\u00e5 selskaper til store og fra nykommere til etablerte.\n\nDette kan forh\u00e5pentligvis skape politisk motstand. En velkjent britisk advokat sa at copyright-lovgivningen bare kan tolereres fordi den ikke blir brukt mot den store majoriteten av mindre alvorlige lovbrudd. Og det kommer til \u00e5 bli noen s\u00e6rdeles h\u00f8yt profilerte s\u00f8rgelige saker. Jeg forst\u00e5r det slik at nye copyright-bestemmelser som skal komme senere i \u00e5r i Storbritannia vil frata de blinde \"fair use\"-retten til \u00e5 bruke verkt\u00f8y som oversetter tekst fra skjermen og gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 lese elektroniske b\u00f8ker. Vanligvis ville ikke byr\u00e5kratisk idioti som dette bety sm\u00e5 mye, siden folk flest ville ignorere det, og politiet ville ikke v\u00e6re s\u00e5 dumme at de forfulgte noen. Men hvis copyright-bestemmelser blir tvunget igjennom av beskyttelsesmekanismer i maskinvare som det er upraktisk \u00e5 bryte, kan de blinde bli blant de store taperne. (Mange andre marginale grupper m\u00f8ter liknende trusler.)\n\n**18. Uff. Hva mer?**\n\nTCPA vil underminere General Public License (GPL), som mange frie programvareprosjekter med \u00e5pen kildekode er distribuert under. GPL er laget for \u00e5 unng\u00e5 at fruktene av felles frivillig arbeid skal kapres av private selskaper for profitt. Hvem som helst kan bruke og endre programvare som er distribuert under denne lisensen, men hvis du distribuerer en modifisert kopi, m\u00e5 du gj\u00f8re den tilgjengelig for verden, sammen med kildekoden, slik at andre kan gj\u00f8re nye modifikasjoner selv.\n\nMinst to selskaper har begynt \u00e5 arbeide p\u00e5 en TCPA-utvidet versjon av GNU/Linux. Dette involverer opprydding av koden og fjerning av en rekke funksjoner. For \u00e5 f\u00e5 et sertifikat fra TCPA-konsortiet m\u00e5 sponsoren sende den besk\u00e5rne koden til et evalueringslaboratorium, sammen med masse dokumentasjon som viser hvorfor diverse kjente angrep p\u00e5 koden ikke virker. (Evalueringen er p\u00e5 niv\u00e5 E3 - kostbar nok til \u00e5 holde unna det frie programvarefellesskapet, samtidig som den er slapp nok til at de fleste kommersielle programvareforhandlere f\u00e5r sjansen til \u00e5 f\u00e5 den d\u00e5rlige koden sin gjennom.) Til tross for at det modifiserte programmet vil dekkes av GPL, med kildekode som er fri for alle, vil det ikke gj\u00f8re full nytte av TCPA-funksjonene med mindre du har et sertifikat for programmet, spesifikt for Fritz-brikken i din maskin. Dette vil koste deg penger (om ikke med det f\u00f8rste, s\u00e5 i hvert fall etter hvert).\n\nDu vil fortsatt v\u00e6re fri til \u00e5 gj\u00f8re endringer i den modifiserte koden, men du vil ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00e5 et sertifikat som gir deg innpass i TCPA-systemet. Noe liknende skjer med Linuxversjonen fra Sony for Playstation 2; konsollens kopisperremekanismer hinder deg i \u00e5 kj\u00f8re en endret bin\u00e6rfil, og fra \u00e5 bruke en rekke av maskinvarefunksjonene. Selv om en filantrop lager en nonprofit sikker utgave av GNU/Linux, vil ikke det resulterende produktet virkelig v\u00e6re en GPL-versjon av et TCPA-operativsystem, men et propriet\u00e6rt operativsystem som filantropen kan gi bort gratis. (Vi har fortsatt sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som skal betale for sertifikater til brukerne.)\n\nMan trodde at GPL gjorde det umulig for et selskap \u00e5 komme og stjele kode som var et resultat av en felles innsats. Dette bidro til at folk ble villige til \u00e5 ofre fritid for \u00e5 skrive fri programvare til nytte for fellesskapet. Men TCPA endrer dette. S\u00e5 snart majoriteten av PC-ene p\u00e5 markedet st\u00f8tter TCPA, vil ikke GPL lenger virke som beregnet. Fordelen for Microsoft er ikke at dette direkte vil \u00f8delegge fri programvare. Poenget er at straks folk forst\u00e5r at selv programvare under GPL kan kapres for kommersielle form\u00e5l, vil idealistiske unge programmerere bli mye mindre motiverte for \u00e5 skrive fri programvare.\n\n**19. Jeg forst\u00e5r at noen mennesker blir oppr\u00f8rt over dette.**\n\nOg det er mange andre politiske sp\u00f8rsm\u00e5l - transparens i prosessering av personlige data som er nedfelt i EUs databeskyttelsesdirektiv; suverenitetssp\u00f8rsm\u00e5let, om hvorvidt copyright-reglementer vil skrives av nasjonale regjeringer eller en programvareutvikler i Portland eller Redmond; om TCPA vil bli brukt av Microsoft til \u00e5 tilintetgj\u00f8re Apache; og om folk vil v\u00e6re komfortable med tanken p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 PC-ene sine styrt, i praksis, med fjernkontroll -- kontroll som kan beslaglegges av rettsvesen eller myndigheter uten at de vet om det.\n\n**20. Stopp en halv, er ikke TCPA ulovlig etter konkurranselovgivningens monopolforebyggende bestemmelser?**\n\nIntel har finslipt sin \"plattformlederskap\"-strategi, som g\u00e5r ut p\u00e5 at de leder industrisamarbeid om \u00e5 utvikle teknologi som vil gj\u00f8re PC-en mer nyttig, slik som PCI-bussen og USB. Deres arbeidsmetoder er beskrevet i en bok av Gawer og Cusumano. Intel setter opp et konsortium som fordeler arbeidet med utviklingen av teknologien, f\u00e5r grunnleggerne til \u00e5 legge noen patenter i potten, publiserer en standard, s\u00f8rger for \u00e5 f\u00e5 en del kraft bak den, og lisensierer den deretter til industrien p\u00e5 betingelse av at lisenshaverne til gjengjeld kryss-lisensierer eventuelle egne innblandede patenter, uten kostnad, til alle medlemmene av konsortiet.\n\nDet positive synet p\u00e5 denne strategien var at Intel \u00f8kte det totale markedet for PC-er; medaljens bakside var at de forhindret enhver konkurrent fra \u00e5 oppn\u00e5 en dominant posisjon innen en hvilken som helst teknologi som kunne truet deres dominans over PC-ens maskinvare. Derfor hadde ikke Intel r\u00e5d til \u00e5 la IBMs \"microchannel\"-buss overleve, ikke bare i sammenheng med konkurransen om PC-plattformen, men ogs\u00e5 fordi IBM ikke hadde interesse av \u00e5 tilby den b\u00e5ndbredden som PC-en trengte for \u00e5 konkurrere med de kraftigste systemene. Effekten kan i strategisk terminologi til en viss grad sammenliknes med de gamle romernes skikk med \u00e5 \u00f8delegge alle boliger og hogge ned alle tr\u00e6r n\u00e6r veiene og slottene deres. Ingen konkurrerende bygninger er tillatt i n\u00e6rheten av Intels plattform; alt m\u00e5 jevnes ut til en allmenning. Men en pen, ryddig, n\u00f8ye kontrollert allmenning: grensesnitt b\u00f8r v\u00e6re \"\u00e5pne men ikke frie\".\n\nKonsortiets tiln\u00e6rming har utviklet seg til en sv\u00e6rt effektiv m\u00e5te \u00e5 balansere p\u00e5 grensen av konkurranselovgivningens monopolforebyggende bestemmelser. S\u00e5 langt ser det ikke ut til at myndighetene har bekymret seg over slike konsortier - s\u00e5 lenge standardene er \u00e5pne og tilgjengelige for alle selskaper. De m\u00e5 kanskje bli en smule mer sofistikerte.\n\nHvis Fritz Hollings klarer \u00e5 f\u00e5 sitt lovforslag gjennom den amerikanske kongressen, vil TCPA bli obligatorisk og monopolsp\u00f8rsm\u00e5let vil falle bort, i hvert fall i Amerika. Man kan jo h\u00e5pe at europeiske lovgivere har mer ryggrad.\n\n**21. N\u00e5r kommer dette i butikkhyllene?**\n\nDet har kommet. Spesifikasjonen ble publisert i 2000. Atmel selger allerede Fritz-brikken, og selv om du m\u00e5 signere en avtale om hemmeligholdelse for \u00e5 f\u00e5 databladet, har du kunnet kj\u00f8pe den installert i IBMs Thinkpad-serie med b\u00e6rbare datamaskiner siden mai 2002. Noen av de eksisterende funksjonene i Windows XP og X-Box er TCPA-funksjoner. Hvis du for eksempel endrer konfigurasjonen av PC-en din mer enn bare litt, m\u00e5 du registrere all programvaren din p\u00e5 nytt hos Microsoft. Siden Windows 2000 har Microsoft ogs\u00e5 arbeidet med \u00e5 sertifisere alle enhetsdrivere: hvis du pr\u00f8ver \u00e5 laste en usignert driver, vil XP klage. Det er ogs\u00e5 en \u00f8kende interesse i USAs regjering for den tekniske standardiseringsprosessen. Toget har begynt \u00e5 rulle.\n\nTimingen for Palladium er mer usikker. Det ser ut til \u00e5 p\u00e5g\u00e5 en maktkamp mellom Microsoft og Intel; Palladium vil ogs\u00e5 kunne kj\u00f8re p\u00e5 konkurrerende maskinvare fra leverand\u00f8rer som Wave Systems, og applikasjoner skrevet for \u00e5 kj\u00f8res p\u00e5 grunnleggende TCPA vil m\u00e5tte skrives p\u00e5 nytt for \u00e5 kunne kj\u00f8res p\u00e5 Palladium. Det virker som om dette er et spill for \u00e5 sikre at framtidens sikre databehandlingsplattform blir kontrollert av Microsoft alene. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en taktikk for \u00e5 avskrekke andre selskaper fra \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 utvikle programvareplattformer basert p\u00e5 TCPA. Intel og AMD ser ut til \u00e5 planlegge at andre generasjons TCPA-funksjonalitet skal tilbys gratis og integrert i prosessoren. Dette kan gi h\u00f8yere sikkerhet, men vil gj\u00f8re dem i stand til \u00e5 kontrollere utviklingen i stedet for Microsoft.\n\nJeg vet at Palladium ble annonsert offentlig over en m\u00e5ned etter at jeg presenterte en artikkel p\u00e5 en konferanse om Open Source Software Economics den 20. juni. Denne artikkelen kritiserer TCPA som konkurransehemmende, hvilket har blitt rikelig bekreftet av senere avsl\u00f8ringer.\n\n**22. Hva er TORA BORA?**\n\nDette ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt en intern sp\u00f8k i Microsoft: se kunngj\u00f8ringen av Palladium. Ideen er at \"Trusted Operating Root Architecture\" (Palladium) vil stoppe \"Break Once Run Anywhere\"-angrepet. Med dette mener de at piratkopiert materiale, n\u00e5r beskyttelsen f\u00f8rst har blitt brutt, kan legges p\u00e5 Internett og brukes av alle.\n\nSenere har de tydeligvis innsett at denne sp\u00f8ken kunne bli sett p\u00e5 som smakl\u00f8s. I en tale som jeg overvar den 10. juli hos Microsoft Resarch var slagordet endret til \"BORE-resistance\", hvor BORE st\u00e5r for \"Break Once Run Everywhere\". (Taleren beskrev for\u00f8vrig vannmerking av copyright-beskyttet materiale som \"content screening\" (skjerming av innhold), et begrep som brukes om metoder for \u00e5 hindre mindre\u00e5rige i \u00e5 se pornografi: PR-maskineriet er tydeligvis i full gang\\! Han fortalte oss ogs\u00e5 at det ikke ville virke med mindre alle brukte et betrodd operativsystem. N\u00e5r jeg spurte ham om dette betydde \u00e5 kvitte seg med Linux svarte han at Linux-brukere m\u00e5tte f\u00e5es til \u00e5 bruke \"content screening\".)\n\n**23. Men er ikke datasikkerhet en bra ting?**\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er: sikkerhet for hvem? Du foretrekker kanskje \u00e5 slippe \u00e5 bekymre deg for virus, men hverken TCPA eller Palladium vil fikse det. Virus utnytter m\u00e5ten applikasjoner (slik som Microsoft Office og Outlook) bruker skripting. Du blir kanskje irritert over spam (s\u00f8ppelpost), men det ville ikke fikse det heller. (Microsoft antyder at det vil bli fikset, ved \u00e5 filtrere ut alle usignerte meldinger - men da vil spammerne bare kj\u00f8pe TCPA-PC-er. Det vil v\u00e6re en bedre l\u00f8sning for deg \u00e5 bruke din n\u00e5v\u00e6rende e-postklient til \u00e5 filtrere ut post fra folk som du ikke kjenner og legge dem i en egen mappe som du kan se raskt gjennom en gang om dagen.) Du bekymrer deg kanskje for personvern, men hverken TCPA eller Palladium vil fikse det; nesten alle brudd p\u00e5 personvernet er resultater av misbruk av autorisert tilgang, ofte skaffet gjennom framtvunget samtykke. Forsikringsselskaper som krever at du samtykker i at data om din helse blir delt ut til din arbeidsgiver og alle andre som de kan selge dem til, kommer ikke til \u00e5 stoppe fordi PC-ene deres n\u00e5 offisielt er \"sikre\". Tvert imot, de kommer heller til \u00e5 selge dem i enda st\u00f8rre grad, fordi datamaskiner n\u00e5 er \"betrodde\".\n\n\u00d8konomer har oppdaget at n\u00e5r en produsent gj\u00f8r et \"gr\u00f8nt\" produkt tilgjengelig, \u00f8ker det ofte forurensingen, fordi folk kj\u00f8per gr\u00f8nt i stedet for \u00e5 kj\u00f8pe mindre; vi kan oppleve noe tilsvarende denne \"social choice trap\", som det kalles, innen sikkerhet. Ved \u00e5 styrke og utvide monopoler vil TCPA dessuten \u00f8ke grunnlaget for prisdiskriminering, og dermed \u00f8nsket om \u00e5 h\u00f8ste personlige data til bruk i markedsf\u00f8ring.\n\nDet mest nestekj\u00e6rlige synet p\u00e5 TCPA ble framsatt av en forsker i Microsoft: det finnes situasjoner hvor du \u00f8nsker \u00e5 begrense brukerens handlinger. Du \u00f8nsker for eksempel \u00e5 hindre folk i \u00e5 tukle med kilometertelleren p\u00e5 bilen f\u00f8r de selger den. P\u00e5 samme m\u00e5te m\u00e5 man behandle brukeren som en fiende hvis man \u00f8nsker \u00e5 utf\u00f8re DRM (kontroll av digitale rettigheter) p\u00e5 en PC.\n\nSett fra denne innfallsvinkelen tilbyr TCPA og Palladium i st\u00f8rre grad sikkerhet til PC-forhandlere, programvareleverand\u00f8rer og underholdningsindustri enn til brukere. De tilf\u00f8rer ikke noen ekstra verdi for brukeren, heller tvert imot. De begrenser hva du kan gj\u00f8re med PC-en din for at programvare- og tjenesteleverand\u00f8rer skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 hale ut mer penger av deg. Dette er den klassiske definisjonen p\u00e5 et utnyttende kartell - en industriavtale som endrer betingelsene for handelen slik at forbrukerens utbytte forminskes.\n\nDet er ingen tvil om at Palladium vil selges sammen med ny funksjonalitet slik at pakken totalt sett ser ut til \u00e5 v\u00e6re gunstig p\u00e5 kort sikt, men de langsiktige \u00f8konomiske, sosiale og rettslige f\u00f8lgene krever alvorlig ettertanke.\n\n**24. S\u00e5 hvorfor kalles dette \"Betrodd Databehandling\"? Jeg ser ingen grunn til \u00e5 stole p\u00e5 dette i det hele tatt\\!**\n\nDet er n\u00e6rmest en intern sp\u00f8k. I USAs forsvarsdepartement er et \"betrodd system eller komponent\" definert som \"et som kan bryte sikkerhetspolicyen din\". Dette kan se selvmotsigende ut ved f\u00f8rste \u00f8yekast, men tenk litt over det. E-postvokteren eller brannmuren som st\u00e5r mellom et hemmelig og et topphemmelig system kan - hvis den feiler - bryte sikkerhetspolicyen om at post bare skal flyte fra hemmelig til topphemmelig, men aldri i motsatt retning. Den er derfor betrodd oppgaven med \u00e5 h\u00e5ndheve informasjonsflytpolicyen.\n\nEller for \u00e5 ta et sivilt eksempel: anta at du stoler p\u00e5 at legen din holder pasientjournalen din privat. Dette betyr at han har tilgang til informasjonen, slik at han kunne lekke den til pressen hvis han var uforsiktig eller ondsinnet. Du stoler ikke p\u00e5 at jeg klarer \u00e5 oppbevare pasientjournalen din, fordi jeg ikke har den; uavhengig av om jeg liker deg eller hater deg, er det ingenting jeg kan gj\u00f8re for \u00e5 p\u00e5virke din policy om at journalen din skal v\u00e6re konfidensiell. Det kan derimot legen din; og det faktum at han er i posisjon til \u00e5 skade deg er egentlig det du mener (p\u00e5 systemniv\u00e5) n\u00e5r du sier at du har tiltro til ham. Kanskje du har et godt inntrykk av ham, eller kanskje du bare m\u00e5 stole p\u00e5 ham fordi han er den eneste legen p\u00e5 \u00f8ya du bor p\u00e5; det spiller ingen rolle, forsvarsdepartementets definisjon fjerner disse uklare, f\u00f8lelsesmessige aspektene ved \"tiltro\" (som kan forvirre folk).\n\nSent p\u00e5 90-tallet, da man debatterte om kryptografi skulle v\u00e6re underlagt statlig kontroll, foreslo Al Gore en \"tiltrodd tredjepart\" (\"Trusted Third Party\") - en tjeneste som skulle s\u00f8rge for trygg oppbevaring av en kopi av dekrypteringsn\u00f8kkelen, i tilfelle du (eller FBI, eller NSA) noen gang skulle trenge den. Navnet ble gjort narr av akkurat som \"markedsf\u00f8ringstrikset\" hvor den russiske kolonien \u00d8st-Tyskland ble kalt en \"Demokratisk Republikk\". Men det rimer jo faktisk med forsvarsdepartementets tenkem\u00e5te. En tiltrodd tredjepart er en tredjepart som kan bryte sikkerhetspolicyen din.\n\n**25. S\u00e5 en \"Betrodd Datamaskin\" er en som kan bryte sikkerheten min?**\n\nN\u00e5 har du forst\u00e5tt det.\n\nRoss Anderson\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c31470c-61b4-48a4-a3d9-aeb131618b66"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/velvare/egenpleie/article902452.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:18:44Z", "text": "\n\nNATTLINSER: N\u00e5r kveldsstellet er ferdig, settes de p\u00e5. S\u00e5 sover du en god natts s\u00f8vn, og tar dem av deg n\u00e5r du st\u00e5r opp neste morgen. \u00a9 ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox\n\nJenny Mina R\u00f8dahl,\n\n\nPublisert 14.4.14\n\nS\u00e5 \u00e5 si alle f\u00e5r d\u00e5rligere syn i 40-50-\u00e5rsalderen. Da kan nattlinser som gir deg bedre syn dagen etter, v\u00e6re et godt alternativ.\n\nMen hva er egentlig nattlinser?\n\n\\- Det er linser som du setter p\u00e5 \u00f8yet n\u00e5r du legger deg, og tar ut n\u00e5r du v\u00e5kner neste morgen. Linsen er skapt for \u00e5 brukes n\u00e5r du sover, men g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 bruke p\u00e5 dagtid, selv om det er un\u00f8dvendig.\n\nDet er en velpr\u00f8vd linse, spesielt tilpasset ditt \u00f8ye, sier Catarina Ericson, som er optiker med 28 \u00e5rs erfaring.\n\nHun driver \u00f8yeklinikken C-Optik i Kalmar i Sverige.\n\n#### Nattlinser gir midlertidig fasongforandring\n\n*Hva skjer n\u00e5r du har nattlinsene p\u00e5 om natten?*\n\n\\- Det formes et lite v\u00e6skekammer med t\u00e5rer mellom kontaktlinsen og hornhinnen. Det lufttrykket som \u00f8yelokket og linsen p\u00e5f\u00f8rer hornhinnen, gj\u00f8r hornhinnen midlertidig flatere. Dette skjer ved at sm\u00e5 deler av hornhinnens celler forandrer tykkelse. Dette gir den samme fasongforandringen som laserkirurgi for n\u00e6rsynthet, men bare midlertidig, alts\u00e5 minst et d\u00f8gn, sier optometrist Ingebret Mojord hos Mojord & Thoresen i Fredrikstad.\n\nHan har 35 \u00e5rs erfaring som kontaktlinsespesialist og har arbeidet med natterapi siden 1996.\n\nUansett hva slags linser eller briller du bruker, m\u00e5 du passe p\u00e5 \u00e5 holde styrken oppdatert i forhold til synet ditt. N\u00e5r brillene eller linsene begynner \u00e5 bli gamle eller ha feil styrke, gj\u00f8r du deg selv en bj\u00f8rnetjeneste ved \u00e5 ikke avlegge optiker eller \u00f8yelege et bes\u00f8k. N\u00e5 har en studie vist at for lav styrke hos n\u00e6rsynte f\u00f8rer til at disse blir mer n\u00e6rsynte enn de med fullkorrigert styrke.\n\n\n\n#### Derfor skal du ikke lese i d\u00e5rlig lys\n\nKatrine Andreassen\n\n#### Fordeler med nattlinser\n\n*Hvilke fordeler har nattlinser?*\n\n\\- Du slipper \u00e5 f\u00e5 t\u00f8rrhet og ubehag p\u00e5 dagtid, noe som ikke er uvanlig med vanlige kontaktlinser, og du slipper \u00e5 miste dem. De egner seg i stedet for bruk av vanlige kontaktlinser, briller eller synskorrigerende kirurgi, sier Mojord.\n\nBonus er kontroll over n\u00e6rsyntutviklingen din, noe som kan v\u00e6re viktig p\u00e5 de yngre n\u00e6rsynte. At du blir svaksynt av \u00e5 lese i d\u00e5rlig belysning er bare en myte, og ikke noe \u00e5 v\u00e6re redd for.\n\n\\- Du beh\u00f8ver ikke \u00e5 bytte kontaktlinser s\u00e5 ofte ettersom holdbarheten til nattlinsene er lengre enn vanlige. Dette fordi de ikke tiltrekker s\u00e5 mye belegg fra t\u00e5rene, sier Ericson.\n\n#### Best mot n\u00e6rsynthet og skjeve hornhinner\n\n*Hvem passer dette for?*\n\n\n\n \n\n\n#### Nytt syn p\u00e5 20 minutter\nAnlaug Sander\u00f8d\n\nMadeleine Ferre\n\n\n\n#### S\u00e5 elegant kan en \u00f8yeoperasjon v\u00e6re\n\nAnlaug Sander\u00f8d\n\n\\- N\u00e6rsynte opp til cirka -6,0, i styrke (Dioptrier), men mest forutsigbar suksess for de med -4,0. Og de med skjeve hornhinner -2,5 D, hvis den flateste delen av hornhinnen er horisontalt, sier Mojord.\n\n\\- Det er mindre forutsigbare resultater for langsynte og alderslangsynte, og da utf\u00f8res det vanligvis ikke.\n\nSpenningshodepine, ogs\u00e5 kalt tensjonshodepine er vanlig ved uklart syn hvor man hele tiden m\u00e5 anstrenge seg for \u00e5 se klart.\n\n#### Tar dem p\u00e5 om natten\n\n*Hvordan brukes nattlinsene?*\n\n\\- N\u00e5r kveldsstellet er ferdig, settes de p\u00e5. S\u00e5 sover du en god natts s\u00f8vn, og tar dem av deg n\u00e5r du st\u00e5r opp neste morgen, sier han.\n\n*Hvor mye koster det?*\n\n\\- Kostnadene er ca. kr 5500 med full synsunders\u00f8kelse, tilpasning, oppf\u00f8lging i ett \u00e5r og kontaktlinser, sier Mojord.\n\n\n\nKatrine Andreassen\n\n#### Feil brillestyrke kan gi varig d\u00e5rlig syn\n\nPlagene som kan oppst\u00e5 er mange.\n\n#### Ikke ny teknologi\n\n\\- Moderne nattlinser har mange navn. Det mest vanlige er ortho-keratologi eller OK-linse. De har v\u00e6rt p\u00e5 markedet siden tidlig 90-tallet og fenomenet har v\u00e6rt kjent siden 1940-tallet. Vi startet i 1996, og v\u00e5r f\u00f8rste pasient bruker dem fortsatt, forteller Mojord.\n\nI Norge er det if\u00f8lge Mojord kun noen f\u00e5 optikere som tilpasser slike kontaktlinser.\n\nHvorfor ikke flere gj\u00f8r dette, er ukjent. Det krever noe ekstra instrumentering og noe mer kunnskap enn en vanlig kontaktlinsespesialist innehar, men metoden er anerkjent i alle fagkretser.\n\nUtbredelsen er likevel st\u00f8rst i Nederland og i Asia.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n#### Nytt syn p\u00e5 20 minutter\n\nSlik ser det ut n\u00e5r n\u00e6rsynthet blir korrigert med laserstr\u00e5ler.\n\n\n\nHodepine\n\n#### Grunnen til at du har vondt i hodet\n\n200 ulike hodepiner - her finner du \u00e5rsaken til din type.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa83ae86-98f6-4d83-b74a-1cdc805d298a"} +{"url": "http://hvisvokser.com/article/oppskrifter-p-stuinger-og-hutspotten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:31Z", "text": "# Oppskrifter p\u00e5 stuinger og hutspotten\n\nDesember 22, 2015 Liv Dern Ern\u00e6ring 0 3\n\n\n\nI l\u00f8pet av disse kalde vinterdager vi ofte ogs\u00e5 f\u00f8ler at noe salt. Hotpots og stuinger er derfor ekte vinter retter, som elsker det kan gj\u00f8re et valg fra en rekke forskjellige oppskrifter.\n\n## Mos med brocolli\n\nForsyninger: \n\n - 1 kg poteter\n - 500 g brokkoli\n - 200g r\u00f8kt bacon biter\n - Melk\n - 1 egg\n - pepper salt\n - muskat\n\n \nForberedelse: \n\n - Koke skiver poteter til de er nesten ferdig, tilsett brokkoli i.\n - Hvis begge er kokt kan du helle av vannet. Stemple alt fint og krydre med salt og pepper\n - og muskat. Legg det til n\u00e5 munner m\u00e5le melk \u00f8ker, s\u00e5 plommen skal v\u00e6re i n\u00e5.\n - Bland godt. Stek bacon spr\u00f8 og bland det godt med lite fett som er i pannen under poteter.\n\n \nTips\\! Du kan ogs\u00e5 bytte ut brokkoli med gulr\u00f8tter \n\n## Sammensurium av p\u00f8lser med endivier og purre\n\nForsyninger: \n\n - 4 p\u00f8lser\n - 4 stjele sikori\n - 2 purre\n - sm\u00f8r\n - salt og pepper\n - muskat\n - poteter\n - 1 kopp vann\n\n \nForberedelser: \n\n - Smelt sm\u00f8ret i en bolle og stek p\u00f8lsene der p\u00e5 begge sider.\n - Skj\u00e6r sikori i to og purre i skiver p\u00e5 3 cm.\n - Plasser p\u00f8lser til side i pannen og stek de endivier og purre.\n - Krydre med salt, pepper og muskat. La det surre.\n - Tilsett skiver poteter, og ogs\u00e5 med litt vann.\n - La putre p\u00e5 svak varme.\n - R\u00f8r jevnlig til fuktighet p\u00e5 p\u00f8lser og gr\u00f8nnsaker enn poteter.\n - N\u00e5r potetene er kokt, bringe alt etter smak.\n\n \n## Ribs lapskaus med kj\u00f8tt og gr\u00f8nnsaker\n\nForsyninger: \n\n - 4 okseribbe\n - 2 store l\u00f8k\n - 2 purre\n - 2 gulr\u00f8tter\n - 2 stjele sikori\n - en h\u00e5ndfull av spirer\n - poteter\n - sm\u00f8r\n - pepper salt\n - muskat og karri\n - hvitl\u00f8k pulver\n - sm\u00f8r vann\n - 1 kopp vann\n\n \nForberedelse: \n\n - Smelt sm\u00f8ret i en stor bolle og kok ribbeina p\u00e5 begge sider brune.\n - Krydre med pepper, salt, muskat, karri og litt hvitl\u00f8k pulver.\n - Tilsett skivet l\u00f8k og stek i noen minutter ulme.\n - Purre, gulr\u00f8tter og sikori klippe samme st\u00f8rrelse og er du p\u00e5 i bollen sammen med spirer.\n - Likevel lys og smak til med pepper og muskat og la sm\u00e5koke i 5 min.\n - Hell i vannet og deretter legge potetene og r\u00f8r for \u00e5 blande potetene kommer under rookies.\n - Putre p\u00e5 svak varme, om n\u00f8dvendig, fremdeles kan jobbe litt ekstra vann kan legges.\n - N\u00e5r potetene er kokt, r\u00f8r alt og, om n\u00f8dvendig, for \u00e5 smake.\n - La st\u00e5 i noen timer. Varm over svak varme f\u00f8r servering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5518094f-519d-4a73-94ad-b1f31ffc3afc"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187234-d1118660-Reviews-Novotel_Suites_Nice_Aeroport_Arenas-Nice_French_Riviera_Cote_d_Azur_Provence.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T13:16:37Z", "text": "Dag J\n\nNiv\u00e5 Bidragsyter\n\n\"N\u00e6rhet til flyplassen\"\n\nBra rom, maten middels, varierte mye. Ikke den beste service. Kunne ta veldig lang tid. Var veldig avhengig av personer. Frokosten var bra. Finnes flere hoteller i n\u00e6rheten. Ligger i gangavstand til flyplassen. Greit nok for en overnatting mens en venter p\u00e5 fly. Anbefaler ikke for lengre opphold.\n\n1Takk, Dag J\n\n\"Fint familie hotell\"\n\nAnmeldt 8 oktober 2010 \n\nTakk, gulla\n\n Gr\u00f8nne partnere oppfyller programmets minimumskrav for milj\u00f8aktiviteter, men er enn\u00e5 ikke kvalifisert for Gr\u00f8nn leder-merket. Listen over krav inkluderer \u00e5 ha et program for gjenbruk av h\u00e5ndkl\u00e6r og senget\u00f8y, bruke energieffektive lysp\u00e6rer, spore energibruk, resirkulere og l\u00e6re opp personalet og gjestene om gr\u00f8nne praksiser. \n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0723 - kr\u00a01\u00a0234 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Novotel Suites Nice Aeroport Arenas 4\\*\n\nAntall rom: 84\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotels.com, Travelocity, Priceline og ACCOR slik at du trygt kan bestille fra Novotel Suites Nice Aeroport Arenas. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n - Ogs\u00e5 kjent som: \n Suite Novotel Nice Aeroport Arenas Hotel Nice\n Accor Nice Aeroport Arenas\n\nHotellstil:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28045a16-738d-4d18-9fe1-257b04198d9f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Varselskudd-markerte-adgang-forbudt-83574b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:23:15Z", "text": "# Varselskudd markerte adgang forbudt\n\nJ\u00f8rgen Lohne Aftenpostens korrespondent i Asia\n\nOppdatert: 27.jul.2014 08:34\n\nPublisert: 26.jul.2014 21:48\n\n \n - \n \n Mutia Al-Ghemary (51) st\u00e5r i ruinene av storfamiliens hus og organiserer arbeidet med \u00e5 redde ut eiendeler. \n\n - \n \n \u00d8delegelsene etter kampene er store \u00f8st i Gaza by. Rester av to ambulanser ligger i ruinene i bydelen Shejaiya. FOTO: J\u00d8RGEN LOHNE \n\n - \n \n Palestinere brukte den humanit\u00e6re v\u00e5penhvilen til \u00e5 hente utsyr fra hus de tidligere m\u00e5tte forlate, som her i bydelen Shejaiya. FOTO: J\u00d8RGEN LOHNE \n\n - \n \n \u00d8delegelsene etter kampene er store \u00f8st i Gaza by. Rester av to ambulanser ligger i ruinene i bydelen Shejaiya. FOTO: J\u00d8RGEN LOHNE \n\n - \n \n \u00d8delegelsene etter kampene er store \u00f8st i Gaza by. FOTO: J\u00d8RGEN LOHNE \n\n - \n \n Palestinere i Abasan al-Kabira trekker seg unna etter at det er skutt varselskudd. FOTO: J\u00d8RGEN LOHNE \n\nPalestinere fikk l\u00f8rdag en pause fra kamphandlingene. Gazas innbyggere benyttet en 12 timers humanit\u00e6r v\u00e5penhvile til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 ta seg tilbake til hjem de har flyktet fra p\u00e5 grunn av krigshandlingene.\n\n\n\nJ\u00f8rgen Lohne i Gaza.\n\nJ\u00d8RGEN LOHNE\n\nTo t\u00f8rre smell fra en skarpskytterrifle f\u00e5r oss alle i den delvis istykkerskutte gaten i Abasan al-Kabira til \u00e5 trekke raskt bakover. **Varselskuddene fra israelerne som har sine stillinger med stridsvogner noen hundre meter lenger mot \u00f8st, p\u00e5 grensen til nabolandsbyen Khuza'a, er ikke til \u00e5 ta feil av: Hit, men ikke lenger.**\n\nUansett den humanit\u00e6re v\u00e5penhvilen som ble innf\u00f8rt fra klokken 08.00 l\u00f8rdag morgen.\n\nIsrael forlenger v\u00e5penhvilen med fire timer\n\nVi befinner oss n\u00e6r grensen mot Israel, og \u00e5rsaken til at ingen f\u00e5r komme enda n\u00e6rmere kan kanskje v\u00e6re \u00e5 finne i det forbeholdet Israel har tatt for den begrensede v\u00e5penhvilen, nemlig at arbeidet med \u00e5 lokalisere og \u00f8delegge de v\u00e6pnede palestinske gruppenes tunnelsystem skulle fortsette som f\u00f8r.\n\n## S\u00f8ster savnet\n\nSkuffelsen er uansett stor blant mange som har hus og eiendeler i Khuza'a. For unge Nidal Abu Rejela er det en katastrofe, og han er sv\u00e6rt opphisset:\n\n\u2014 Min funksjonshemmede s\u00f8ster ble igjen da vi flyktet fra hjemmet v\u00e5rt p\u00e5 s\u00f8ndag. Hun falt ut av rullestolen og ingen klarte \u00e5 f\u00e5 henne med. I dag fikk vi beskjed fra de israelske milit\u00e6re om at vi kunne hente henne hvis vi kom frem mot stillingene deres med hvitt flagg. Men n\u00e5 f\u00e5r vi ikke lov til \u00e5 gj\u00f8re det likevel, sier han til Aftenposten, med antydning til gr\u00e5t i halsen.\n\n**Kvinner med skaut og i heldekkende k\u00e5per kommer l\u00f8pende ut i solsteken fra hus n\u00e6rmere israelernes stillinger og stevner mot en motorsykkel med tilhenger som har parkert der vi st\u00e5r.**\n\nSj\u00e5f\u00f8ren roper hest og opphisset at alle m\u00e5 skynde seg, og kj\u00f8rer av g\u00e5rde for full maskin s\u00e5 snart han har alle passasjerer p\u00e5 lasteplanet.\n\nFem minutter f\u00f8r rakettene kom, ble familien bedt om \u00e5 komme seg ut\n\n## Katastrofeomr\u00e5der\n\nGater og hus i denne landsbyen like ved Gazas nest st\u00f8rste by Khan Younis b\u00e6rer preg av \u00e5 ha v\u00e6rt under angrep fra israelsk artilleri etter at bakkeinvasjonen startet 18. juli. Men \u00f8deleggelsene er langt st\u00f8rre andre steder, ikke minst i de \u00f8stlige delene av Gaza by, Shejaiya og Al Sha'af, der de aller fleste innbyggerne har v\u00e6rt p\u00e5 flukt i en ukes tid.\n\n**De istykkerskutte ruinhaugene minner om \u00f8deleggelser jeg har sett i Gaza under og etter de tidligere krigene mellom Israel og Hamas, i oppr\u00f8rerbyen Homs i Syria og etter store naturkatastrofer.**\n\nI Al-Beltagy-gaten i Shejaiya ser jeg de istykkerskutte vrakene av to ambulanser.\n\n**Det hviler en ubehagelig stank over nesten ufremkommelige gater, noe som kan tyde p\u00e5 at det ligger lik og r\u00e5tner under murblokkene i juli-heten.**\n\nEn palestinsk sykehuskilde sier til BBC at minst 85 d\u00f8de var funnet under knuste hus i l\u00f8pet av de f\u00f8rste timene med v\u00e5penhvile.\n\n## M\u00f8bler og utstyr\n\nBilal Al Bajed (21) og hans to fettere er gledelig overrasket over at de fant familiens hus i Al Sha'af nesten uskadet og kunne fylle opp motorsykkel-lastekassen med utstyr som n\u00e5 trenges der de har f\u00e5tt midlertidig husly.\n\n\u2014 Dette er f\u00f8rste lass, vi rekker nok tre til f\u00f8r v\u00e5penhvilen er over, sier Al Bajed og starter opp totaktsmotoren.\n\n## Hele landet\n\nS\u00e5 heldige som de tre fetterne er det langt fra alle som er.\n\n\n\nMutia Al-Ghemary (51) st\u00e5r i ruinene av storfamiliens hus.\n\nJ\u00d8RGEN LOHNE\n\nMutia Al-Ghemary (51) st\u00e5r i ruinene av storfamiliens hus og organiserer arbeidet med \u00e5 redde ut eiendeler, som han har s\u00f8nner og nev\u00f8ers hjelp til.Som alle Gaza-palestinere som har f\u00e5tt sine hus \u00f8delagt av israelske bomber, raketter eller granater siden krigshandlingene startet for alvor 8. juli, sier han at hans eiendom ikke p\u00e5 noen m\u00e5te har tilknytning til Hamas eller andre v\u00e6pnede grupper, opplysninger som det ikke umiddelbart er mulig \u00e5 f\u00e5 verifisert\n\n\u2014 Vi har slektninger andre steder i Gaza by og f\u00e5r ta med oss det vi kan dit, sier han resignert.\n\n**Al-Ghemary sier han st\u00f8tter Hamas i at kampen m\u00e5 fortsette for \u00e5 oppn\u00e5 viktige m\u00e5l for Gaza, som full oppheving av blokaden.**\n\nMureren opplyser at han arbeidet i Israel f\u00f8r grensen ble stengt. Da jeg sp\u00f8r om han kunne tenke seg igjen \u00e5 arbeide for dem han n\u00e5 ser som sine fiender, svarer han slik:\n\n**- Ja, jeg kan godt vende tilbake \u2013 n\u00e5r vi har gjenerobret hele Palestina og landet er v\u00e5rt\\!**\n\nHvor lojalt partene fulgte opp den humanit\u00e6re v\u00e5penhvilen var l\u00f8rdag ettermiddag noe usikkert. To kraftige dr\u00f8nn fra eksplosjoner kunne h\u00f8res i Gaza by like etter klokken 16.35 lokal tid, alts\u00e5 nesten 3,5 timer f\u00f8r v\u00e5penhvileavtalens utl\u00f8p.\n\nAt man ikke liker fakta som rapporteres er ikke det samme som at fakta er feil\n\n# Fakta: Gaza-konflikten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3ba802f-914b-4279-9a4e-10b779e7f56d"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Frykt-rundt-britisk-flatebesok-144944b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:33Z", "text": "# Frykt rundt britisk fl\u00e5tebes\u00f8k\n\nDe britiske soldatene som skulle til Norge for \u00e5 delta p\u00e5 Natosvinter\u00f8velse til uka, f\u00e5r ikke delta p\u00e5 \u00f8velsen. Det har Statensdyrehelsetilsyn bestemt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9ced3c0-72ca-49ea-85aa-a6efa9e3f2df"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kan-bli-aktuelt-for-USA-med-bakkestyrker-mot-IS-79317b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:42:33Z", "text": "# Kan bli aktuelt for USA med bakkestyrker mot IS\n\nOppdatert: 17.sep.2014 19:04\n\nPublisert: 17.sep.2014 11:13\n\n - \n \n R\u00f8yken stiger opp fra et amerikansk flyangrep mot IS-posisjoner i Khazir utenfor Mosul. FOTO: AHMED JADALLAH \n\nHvis president Barack Obamas strategi for \u00e5 bekjempe Den islamske staten (IS) sl\u00e5r feil, kan det bli n\u00f8dvendig med amerikanske bakkestyrker, sier USAs \u00f8verste general, Martin Dempsey.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nGeneral Dempsey fremholdt dette da den amerikanske kongressen tirsdag debatterte Obamas plan om \u00e5 utvide flyangrepene og trene opp syriske oppr\u00f8rere.\n\n## Obama personlig\n\nEn talsmann for Det hvite hus var raskt ute og sa at presidenten ikke vil sende bakkestyrker i kamp, men general Dempsey sa at Obama personlig hadde bedt ham om \u00e5 komme tilbake fra sak til sak \"hvis den milit\u00e6re situasjonen endrer seg\".\n\n\n\nUSAs forsvarsminister Chuck Hagel (t.v.) og \u00f8verste general Martin Dempsey snakket tirsdag i en senatsh\u00f8ring om USA nye strategi i kampen mot terroristorganisasjonen Den islamske staten.\n\nKEVIN LAMARQUE, Reuters\n\n**\u2014 For \u00e5 v\u00e6re helt tydelig: Hvis vi kommer til et punkt der jeg mener v\u00e5re r\u00e5dgivere skal f\u00f8lge med irakske soldater i angrep mot spesifikke IS-m\u00e5l, vil jeg anbefale d\u00e9t overfor presidenten, sa Dempsey, leder i den amerikanske generalstaben til en kongresskomit\u00e9.**\n\n## Nye angrep\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra komit\u00e9formannen sa den firestjerners generalen at hvis Obamas n\u00e5v\u00e6rende strategi ikke f\u00f8rer frem, kan han g\u00e5 tilbake til presidenten og foresl\u00e5 bruk av bakkestyrker.\n\nTirsdag fortsatte USA sin utvidelse av det milit\u00e6re felttoget med to nye flyangrep nordvest for Erbil nord i Irak og tre s\u00f8rvest for hovedstaden Bagdad.\n\n\\- IS evakuerer bygninger og flytter familiene sine ut av Syria-bastionen\n\n## Halve h\u00e6ren ok\n\nIf\u00f8lge Dempsey mener Pentagon at halvparten av Iraks h\u00e6r ikke er i stand til \u00e5 samarbeide effektivt med USA i kampen for sl\u00e5 tilbake Den islamske statens erobringer i det vestlige og nordlige Irak. Den andre halvparten trenger delvis gjenoppbygging med amerikansk trening og utstyr.\n\n\n\nSjiakrigere har vervet seg til den irakske h\u00e6ren for \u00e5 sl\u00e5ss mot Den islamske staten. Men USAs toppgeneral er skeptisk til brigader med for stort innslag av sjiakrigere i kampen mot sunnimuslimske IS.\n\nDempsey sa til reportere at amerikanske milit\u00e6re team har v\u00e6rt i Irak store deler av sommeren og vurdert styrker og svakheter hos de irakske sikkerhetsstyrkene. Konklusjonen er at 26 av 50 h\u00e6rbrigader var kompetente partnere for USA. Han beskrev dem som godt ledet og godt utstyrt og la til:\u2014 De later til \u00e5 ha en nasjonalf\u00f8lelse fremfor for lojalitet til religionen, sa han.\n\nDempsey mener de 24 andre brigadene har for stort innslag av sjiamilits til \u00e5 v\u00e6re del av en troverdig nasjonal styrke.\n\n## Bev\u00e6pner ekstremister\n\nI h\u00f8ringen i Washington snakket demokratiske politikere om frykten for \u00e5 bli trukket inn i enda en bakkekrig etter Afghanistan og Irak.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 sp\u00f8rre oss selv om vi virkelig kan bakgrunnssjekke disse oppr\u00f8rergruppene utover deres offentlig kjente tilh\u00f8righet og sikre at vi ikke bev\u00e6pner den neste ekstremisttrusselen mot regionen og verden, sa demokraten Pete Visclosky.\n\nOgs\u00e5 i senatet kom denne problemstillingen opp.\n\n\u2014 Vi har kommet langt i v\u00e5r evne til \u00e5 bakgrunnssjekke den moderate opposisjonen og USA har l\u00e6rt mye i arbeidet med \u00e5 formidle hjelp til oppr\u00f8rerne, sa general Dempsey.\n\n## Godkjenner strategi\n\nRepublikanere i Representantenes hus sa de var urolige for at Obama svarer for veikt p\u00e5 den aktuelle trusselen som IS utgj\u00f8r.\n\n\u2014 Hvis det er viktig nok til \u00e5 krige, er de viktig nok til \u00e5 vinne, sa republikaneren Jack Kingston.\n\n\n\nPresident Barack Obama hilste p\u00e5 milit\u00e6re da han tirsdag reiste med presidentflyet Air Force One fra en flybase til Tampa i Florida.\n\nPablo Martinez Monsivais\n\nDet er uansett ventet at lovgiverne onsdag vil godkjenne Obamas utvidede strategi.\n\n## Skeptisk John McCain\n\nUnder h\u00f8ringen virket likevel senator John McCain skeptisk og fremholdt at USA \u00e5penbart hadde til hensikt \u00e5 trene syriske oppr\u00f8rere uten \u00e5 tenke p\u00e5 at disse vil bli angrepet av president Assads syriske luftstyrker.\n\nHan spurte hvordan amerikanske styrker ville svare hvis Assads luftforsvar bombet amerikansktrente styrker.\n\n\u2014 Vi vil hjelpe dem og vi vil st\u00f8tte dem, sa forsvarsminister Chuck Hagel til slutt.\n\n## Piloter skutt ned?\n\nRepublikaneren Jim Inhofe spurte general Dempsey om amerikanske styrker vil v\u00e6re forberedt til \u00e5 iverksette redningsoperasjoner og v\u00e6re rede til \u00e5 sette inn soldater p\u00e5 bakken hvis amerikanske piloter skulle bli skutt ned.\n\n\u2014 Ja, og ja, svarte generalen.\n\nDempsey sa det vil ta tre til fem m\u00e5neder \u00e5 iverksette et treningsprogram i samarbeid med moderate syrere som er blitt drevet fra sine hjem av islamske militante. Det er antatt at to tredjedeler av rundt 30.000 ekstremister befinner seg i Syria.\n\n\n\nKurdiske peshmerga-soldater deltar i kamper mot IS-krigere ved Khazir nord i Irak.\n\n# Fakta: Obamas IS-strategi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c748e2e-98fe-41ee-a187-ddab8adad896"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/pedagogikk/strategisk-kompetanseutvikling-i-barnehagen-kjell-%C3%A5ge-gotvassli-9788202406301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:17Z", "text": "| Forfatter: | Kjell-\u00c5ge Gotvassli |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 216 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202406301 |\n| Kategori: | Pedagogikk |\n| Fag: | Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid |\n| Niv\u00e5: | Akademisk |\n\n \n##### Omtale Strategisk kompetanseutvikling i barnehagen\n\n \nBarnehagepersonalets kompetanse er en av de viktigste faktorene for \u00e5 utvikle et barnehagetilbud med god kvalitet. Samtidig blir det ofte rapportert om at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en m\u00e5lrettet kompetanseutvikling i barnehagene. De senere \u00e5rene har norsk barnehagesektor gjennomg\u00e5tt store endringer, og det har v\u00e6rt en en politisk m\u00e5lsetting \u00e5 sikre at alle barn f\u00e5r et likeverdig barnehagetilbud av h\u00f8y kvalitet. Et viktig virkemiddel for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let er kontinuerlig kompetanseutvikling.\n\nDenne boka viser hvordan det kan arbeides med strategisk kompetanseutvikling i barnehagen, og den er et nyttig redskap for barnehagel\u00e6rerstudenter og personale i barnehagene. Forfatteren tar for seg sentrale tema som rekruttering, kartlegging av behov for kompetanseutvikling og ulike metoder for utvikling av kompetanse i barnehagen. Dette blir gjennomg\u00e5ende dr\u00f8ftet opp mot hvordan kompetanseutvikling er med p\u00e5 \u00e5 sikre et godt barnehagetilbud. Boka gir en rekke praktiske tips for hvordan en kan drive kompetanseutvikling. Innholdet i boka baserer seg p\u00e5 forfatterens forskning p\u00e5 behov for kompetanseutvikling i barnehagene i Norge, og andre sentrale forskningsresultater fra barnehagesektoren.\n\nM\u00e5lgruppen for boka er styrere og ledere i barnehagen og studenter p\u00e5 bachelor- og masterniv\u00e5. Den er ogs\u00e5 aktuell for forskere og undervisere i sektoren og inspirerer til mer forskning p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f7ff350-e461-4544-8824-f96b351731a1"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Vacation_Packages-g60872-Kailua_Kona_Island_of_Hawaii_Hawaii-Vacations.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:05:55Z", "text": "# Pakkereiser til Kailua-Kona\n\n\n\n\n\n\n\nFeriepakker til Kailua-Kona\n\nVil du bestille en ferie til Kailua-Kona? Uansett om du \u00f8nsker en romantisk ferie, familieferie eller ferie med alt inkludert, gj\u00f8r feriepakker til Kailua-Kona p\u00e5 TripAdvisor det enklere og billigere \u00e5 planlegge reisen.\n\nFinn den perfekte feriepakken til Kailua-Kona p\u00e5 TripAdvisor ved \u00e5 sammenligne hotell i og flypriser til Kailua-Kona. Reisende som deg har skrevet 25\u00a0573 anmeldelse og lagt til 23\u00a0277 objektive bilder for Kailua-Kona hoteller. Bestill ferien din til Kailua-Kona i dag\\!\n\nVi st\u00f8tter ikke s\u00f8k for spedbarn p\u00e5 fanget. Ta kontakt med flyselskapet for \u00e5 bekrefte et spedbarn p\u00e5 fanget og for \u00e5 forst\u00e5 retningslinjer og gebyrer. Prisene som vises, er gjennomsnittet for alle passasjerer med billetter, ikke inkludert spedbarn p\u00e5 fanget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "893cd629-5be3-4100-b3c3-d84265705579"} +{"url": "http://www.denkulturelleskolesekken.no/nyheter/2016/1/13/den-kulturelle-skolesekken-hedrer-elevverter-og-kulturkontakter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:48Z", "text": "\n\nDen kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge f\u00e5r m\u00f8te profesjonell kunst og kultur av alle slag.\n\n## Jan 13 DEN KULTURELLE SKOLE\u00adSEKKEN HEDRER ELEVVERTER OG KULTURKONTAKTER\n\nKristian Andaur\n\n\n\nKonsert med Datarock Foto: Sandra Jecmenica\n\nDen 26. juni deles Gullsekken ut i Trondheim. I tillegg til de vanlige prisene: beste skole og beste produksjon, hedres elevverter og kulturkontakter fra de tre midtnorske fylkene i \u00e5r.\n\nDen kulturelle skolesekken arbeider for \u00e5 gj\u00f8re l\u00e6rere og elever mer delaktige og synlige i ordningen. Som en del av dette arbeidet \u00f8nsker DKS \u00e5 videreutvikle Gullsekken. I \u00e5r vil man som et pilotprosjekt gjennomf\u00f8re en k\u00e5ring av beste elevvertgruppe og beste kulturkontakt i fylkene M\u00f8re og Romsdal, Nord-Tr\u00f8ndelag og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\n\nVinnerne k\u00e5res av en jury den 22. mai. Juryen vil best\u00e5 av elever, l\u00e6rere og kunstnere fra de tre fylkene. Vinnerne f\u00e5r velge seg en kunstproduksjon som kommer p\u00e5 bes\u00f8k til deres skole.\n\nGullsekken deles i \u00e5r ut i Trondheim som del av arrangementet UNG2014.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47fd8a48-ab0c-456a-aa46-2a3bcd0e5a58"} +{"url": "http://www.cw.no/artikkel/kontrakter-avtaler/sykehusinnkjop-hf-velger-dustin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00324-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:12Z", "text": "\")\n\n# Sykehusinnkj\u00f8p HF velger Dustin\n\nDustin skal levere desktop-utstyr til helsevesenet.\n\nAtle Skretting\n\nemail@example.com\n\nPublisert: torsdag 17. november 2016, kl.10:34 Endret: 17. november 2016, kl.10:34\n\n - \n\nAvtalen gjelder leveranser av pcer, skjermer og windowsbaserte nettbrett inntil et \u00e5r eller til en ny rammeavtale er p\u00e5 plass, if\u00f8lge pressemelding. \u00a0Den er if\u00f8lge Dustin en av de st\u00f8rste klientavtalene i Norge og er en prolongering p\u00e5 rammeavtalekonkurransen som Sykehusinnkj\u00f8p HF (Hinas) gjennomf\u00f8rte i 2014.\n\n\u2013 Vi har vunnet avtalen etter n\u00f8ye tester og gjennom at vi leverte et tilbud med h\u00f8y kvalitet til en meget bra pris. Dette bekrefter at v\u00e5r brede produktportef\u00f8lje, raske leveranser og gode it-kunnskaper er en fordel for v\u00e5re kunder, sier Michael Haagen Petersen, direkt\u00f8r for offentlig sektor i Dustin.\n\nDustin er en one-stop-shop som tilbyr rundta 200.000 produkter med tilh\u00f8rende tjenester, funksjoner og l\u00f8sninger. Virksomheten drives i Sverige, Norge, Danmark og Finland.\n\n\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8c45330-3cad-4d55-8fe3-6f268497ff14"} +{"url": "http://www.imr.no/temasider/koraller/sjofjer/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:39Z", "text": "\n\nFoto: MAREANO/Havforskningsinstituttet\n\n# Sj\u00f8fj\u00e6r\n\nSj\u00f8fj\u00e6rene lever p\u00e5 bl\u00f8t bunn. De kan vokse fra 10 meter og ned til flere tusen meters dybde, avhengig av art. Noen steder kan disse artene st\u00e5 s\u00e5pass tett og mange sammen at det betegnes som en egen naturtype - sj\u00f8fj\u00e6rebunn. En slik sj\u00f8fj\u00e6rebunn kan domineres av forskjellige arter avhengig av bunntype og dyp.\n\nPublisert: 11.10.2016 - Oppdatert: 10.11.2016\n\n**Vanlig sj\u00f8fj\u00e6r** (*Pennatula phosphorea*) finnes vanligvis p\u00e5 bl\u00f8tbunn i fjordene mellom 20 og 100 meters dyp. Den kan bli omtrent 40 cm h\u00f8y. Fargen er dyp r\u00f8dfarget, og hvis dyret blir ber\u00f8rt kan det begynne \u00e5 lyse (phosphorea). Det er polyppene som lyser, og man tror de er forbundet gjennom et nervenett. \n \nSom de andre sj\u00f8fj\u00e6rene st\u00e5r den festet nede i bl\u00f8tbunnen, men kan ogs\u00e5 bevege seg over havbunnen ved hjelp av muskler langs stammen. Den kan alts\u00e5 skifte voksested. Polyppene sitter p\u00e5 grener som vokser oppetter stammen. Stammen og foten er mye bredere og oppsvulmet enn hos piperenserne (se under). Liker sand og mudderbunn. \n \nArten er vanlig i det nordlige Atlanterhavet og Middelhavet, men den fulle utbredelsen er usikker siden arten lett kan forveksles med n\u00e6rtst\u00e5ende arter. Den finnes fra S\u00f8r-Norge og nord til Nord-Tr\u00f8ndelag. \n \n\n\n\nSj\u00f8fj\u00e6r\n\nFoto: Mareano/Havforskningsinstituttet\n\n**Stor piperenser** (*Funiculina quadrangularis*) er som navnet antyder den st\u00f8rste av sj\u00f8fj\u00e6rene i v\u00e5re havomr\u00e5der. Den kan bli rundt 2 meter h\u00f8y og best\u00e5r av en lang og tynn stamme med polypper opp langs det meste av stammen. Polyppene st\u00e5r mot hverandre eller i mer uregelmessige rekker. Nederst er det en rund stilk som er festet nede i bunnen - her er det ikke polypper. Stammen for \u00f8vrig er 4-kantet (quadrangularis). Den vokser fra 20 meter og ned til over 2000 meters dyp. \n \nArten finnes i det nordlige Atlanterhavet og er ogs\u00e5 registrert i Middelhavet, ved New Zealand og Japan. \n \n**Liten piperenser** (*Virgularia mirabilis*) er en art som ligner p\u00e5 stor piperenser, men ser litt fyldigere ut. Den blir opptil 60 cm h\u00f8y. Stilken er rund og alts\u00e5 ikke firkantet som hos stor piperenser. Stilken ender i en naken spiss. \n \nDen lever i hull p\u00e5 bl\u00f8tbunn hvor veggene er dekket med slim. Koloniene kan trekke seg helt ned i hullet hvis de blir forstyrret. \n \nI Norge finner vi *V. mirabilis* langs det meste av kysten, og ellers er den vidt utbredt i Nord-Atlanteren og Middelhavet. Lever p\u00e5 10 til 360 meters dyp. \n \n**Hanefot** (*Kophobelemnon stelliferum*) er vanlig i de dype fjordene og rennene p\u00e5 kontinentalsokkelen hvor den som de andre sj\u00f8pennene vokser p\u00e5 bl\u00f8tbunn. Dette er en av de f\u00e5 artene som stikker seg litt opp og frem nede p\u00e5 fjordbunnen. Den blir vanligvis ikke s\u00e5 stor, men kan bli opptil 75 cm. Polyppene sitter ikke p\u00e5 grener, men vokser rett ut fra stammen. \n \nHanefot har en vid utbredelse og finnes i Atlanterhavet, Middelhavet og Stillehavet, fra 40 til 3500 meters dyp. \n \n\n\n\nDyphavssj\u00f8fj\u00e6ren Umbellula encrinus.\n\nFoto: MAREANO/Havforskningsinstituttet\n\n**Dyphavssj\u00f8fj\u00e6r** (*Umbellula encrinus*) m\u00e5 nesten nevnes siden den er en del av den spektakul\u00e6re dyphavsfaunaen som blant annet MAREANO har kartlagt de senere \u00e5rene. Den kan bli 2 meter h\u00f8y og ser litt annerledes ut enn de andre sj\u00f8fj\u00e6rene siden den har polypper bare helt i toppen av stilken eller stammen. Det gj\u00f8r at den kan minne om en skjermplante. Som navnet viser vokser den p\u00e5 dypt vann, 700 m og dypere. P\u00e5 disse dypene av sokkelskr\u00e5ningen er temperaturen bare noen f\u00e5 grader. \n \nDyphavssj\u00f8fj\u00e6r synes godt n\u00e5r man kommer seilende med en ubemannet ub\u00e5t langs bunnen. Ingen andre dyr p\u00e5 v\u00e5r dyphavsbunn blir s\u00e5 store som disse, s\u00e5 synet av dem er derfor ganske imponerende.\n\n## Fakta om koraller\n\nHer kan du finne informasjon om flere av korallene som lever i norske farvann:\n\n - Norske korallrev\n - Steinkoraller\n - Hornkoraller\n - Bl\u00f8tkoraller\n - Sj\u00f8fj\u00e6r\n\n## Fakta om sj\u00f8fj\u00e6r\n\n**Latinsk navn p\u00e5 gruppen:** *Octocorallia* (\u00e5ttetallskoraller), Orden *Pennatulacea*. \n**Karakteristika:** den nederste delen av stilken kan v\u00e6re flat og har ikke polypper, fester kolonien nede i bunnen. Noen arter kan trekke seg opp av mudderet og bevege seg fritt over havbunnen. \n**Voksem\u00e5te:** stort sett vokser de opprett, noen er lange og tynne, noen mer busklignende og kan v\u00e6re avflatet. \n**Utbredelse:** globalt sett finnes de fra fj\u00e6ren og til dypere enn 6000 m, og fra polare til tropiske str\u00f8k. \n**Trusler:** artene vi har i Norge kan danne relativt tette bestander p\u00e5 forskjellige dyp avhengig av arten. Alle regnes \u00e5 v\u00e6re s\u00e5rbare for fysisk p\u00e5virkning fra tr\u00e5lfiske og oljevirksomhet. \n**Norsk r\u00f8dliste 2010:** alle sj\u00f8fj\u00e6rartene behandlet her regnes som \"Livskraftige\".\n\n## Kart over korallrev\n\nHavforskningsinstituttets database over korallrev inneholder over 1000 registreringer av glasskorall (ogs\u00e5 kalt steinkorall) i norske farvann. De best\u00e5r av opplysninger fra vitenskapelige registreringer inkludert Havforskningsinstituttets egne kartlegginger, opplysninger fra fiskere og registreringer fra oljeindustrien. Se kart over koraller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4dd9379-df43-4b76-8af2-ec3bca78e9a1"} +{"url": "https://siljeblomst.wordpress.com/2011/10/30/smakebit-pa-sondag-we-have-always-lived-in-the-castle-av-shirley-jackson/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:55Z", "text": "# Smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag: We Have Always Lived in the Castle av Shirley\u00a0Jackson.\n\nDa er det klart for Smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag\\! Jeg er i innspurten p\u00e5 *Daughter of Smoke and Bone* av Laini Taylor, s\u00e5 smakebiten \u00a0kommer fra den neste boka jeg vil lese: *We Have Always Lived in the Castle* av Shirley Jackson \u2013 en roman som blir ansett som en moderne klassiker. \u00a0Det er den f\u00f8rste boka jeg leser p\u00e5 min nye Kindle, forresten \ud83d\ude42\n\nRomanen er en liten sak, men innholdet skal v\u00e6re ganske forstyrrende og skremmende, s\u00e5 jeg ser frem til noen timer med g\u00e5sehud. Shirley Jackson er kjent for \u00e5 ha \u00a0mystikk og horror i romanene sine, og hun skal visstnok ha inspirert forfattere som Neil Gaiman og Stephen King. Dette m\u00e5 jo bare bli bra\\!\n\nSmakebiten er fra f\u00f8rste side:\n\n> My name is Mary Katherine Blackwood. I am eighteen years old, and I live with my sister Constance. I have often thought that with any luck at all I could have been born a werewolf, because the two middlefingers on both my hands are the same length, but I have had to be content with what I had. I dislike washing myself, and dogs, and noise. I like my sister Constance, and Richard \u00a0Plantagenet, and *Amanita phalloides*, the death \u2013 cup mushroom. Everyone else in my family is dead.\n\nRomanen har kommet ut med flere forskjellige omslag, men det er to stykker som jeg synes er herlige og gr\u00f8ssende \u2013 om enn p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Den lenger oppe i innlegget er den utgaven jeg har (Penguin modern classic), mens den under \u00a0er PenguinClassics DeLux utgaven:\n\n\n\nFor flere smakebiter, ta turen innom bloggen til Mari \ud83d\ude42\u00a0\n\nEt henf\u00f8rt \u00abDette synes jeg om\u00bb innlegg om: Daughter of Smoke and Bone av Laini\u00a0Taylor. \u00bb\n\n## 11 thoughts on \"Smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag: We Have Always Lived in the Castle av Shirley\u00a0Jackson.\"\n\n1. Mari - Flukten fra virkeligheten\n \n oktober 30, 2011 at 11:12\n \n Flott smakebit, Silje\\! Jeg m\u00e5 si at omslaget din p\u00e5 din utgave fenget meg mest \ud83d\ude42\n \n - siljeblomst\n \n oktober 30, 2011 at 11:22\n \n Ja, hovedpersonen virker ganske s\u00e5 spr\u00f8\u2026 Jeg liker begge omslagene godt, men det blir spennende \u00e5 se hvilket jeg synes passer best n\u00e5r jeg har lest boka \ud83d\ude42\n \n2. Mai Lene\n \n oktober 30, 2011 at 11:26\n \n Skikkelig fin smakebit\\!\\!\n \n - siljeblomst\n \n oktober 30, 2011 at 12:04\n \n Gleder meg veldig til \u00e5 komme i gang \ud83d\ude42\n \n3. Ann Kristin\n \n oktober 30, 2011 at 12:12\n \n F\u00e5r litt gr\u00f8ss og ubehagsf\u00f8lelse av den smakebiten, men hvis hun har inspirerert Stephen King er vel ikke det s\u00e5 rart? \ud83d\ude42\n \n - siljeblomst\n \n oktober 30, 2011 at 12:37\n \n Det f\u00e5r jeg og \ud83d\ude42 Jeg tror nok hun har inspirert det mer sp\u00f8kelsesaktige og subtile (h\u00e5per jeg) ved King. Og at Neil Gaiman ogs\u00e5 er inspirert er jo bare et pluss.\n \n4. astridterese\n \n oktober 30, 2011 at 16:11\n \n Det h\u00f8rtes veldig spennende ut med en forfatter som har inspirert to s\u00e5 store forfattere. Den havner ogs\u00e5 p\u00e5 listen over hva jeg har lyst til \u00e5 lese\\! \ud83d\ude42\n \n Svar\n\n5. Bokelskerinnen\n \n oktober 30, 2011 at 16:17\n \n Jeg elsket the Haunting of Hill House av samme forfatter, og har hatt denne p\u00e5 leselisten min lenge, men har ikke v\u00e6rt s\u00e5 god p\u00e5 \u00e5 lese meg gjennom klassikerlisten min i \u00e5r. Gleder meg til \u00e5 lese hva du synes om den \ud83d\ude42\n \n - siljeblomst\n \n oktober 30, 2011 at 16:39\n \n @ Astrid Terese: Forl\u00f8pig liker jeg den godt, spr\u00f8 og pussig \u2013 og enn\u00e5 er jeg ikke ferdig med f\u00f8rste kapittel \ud83d\ude42\n \n @ Bokelskerinnen: Jeg leste om The Haunting on Hill House p\u00e5 bloggen din, og den er definitivt p\u00e5 min \u00f8nskeliste \ud83d\ude42\n \n6. Nina C.\n \n oktober 31, 2011 at 02:06\n \n Bra smakebit\\!:) Virker som en spennende bok\\!\n \n7. Marika\n \n november 1, 2011 at 22:51\n \n We Have Always Lived In the Castle \u00e4r en bra bok. \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fd6507d-9486-4675-96e2-a3ae0a7034e9"} +{"url": "http://docplayer.me/2216089-Emnebeskrivelse-pedagogisk-utviklingsarbeid-i-barnehagen-med-musikk-som-verktoy-og-med-fokus-pa-de-yngste-barna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:54:44Z", "text": "\n\n3 7. Innhold Studiet best\u00e5r av to hovedkomponenter; en teoridel og et pedagogisk utviklingsarbeid i egen barnehage. Teori og praksis a. Lek, l\u00e6ring, omsorg og danning Lek, l\u00e6ring, omsorg og danning er sentrale begrep i Rammeplan for barnehager og i arbeid med \u00e5 utvikle kvalitet i barnehagetilbudet til de yngste barna. Studentene skal tilegne seg oppdatert og forskningsbasert kunnskap om de yngste barna i barnehagen kunnskap om tidlig samspill og relasjonsutvikling kunnskap om hva som skaper en barnehage med god kvalitet for de yngste barna b. Pedagogisk tilrettelegging for arbeid med de yngste barna i barnehagen Studentene skal tilegne seg ny kunnskap om Vokal aktivitet og stemmebruk Rytme og bevegelse Lytting og opplevelse Barns musikalske utvikling Repertoarkunnskap c. Barnehagen som en l\u00e6rende organisasjon Studentene skal f\u00e5 teoretisk grunnlag for \u00e5 gjennomf\u00f8re et utviklingsarbeid der alle ber\u00f8rte ansatte involveres. Intensjonen med utviklingsarbeidet er \u00e5 utvikle og \u00e5 endre pedagogisk praksis. Studentene skal tilegne seg kunnskap om Praktisk-metodisk arbeid med musikk i barnehagen Musikk i en tverrfaglig/flerfaglig sammenheng Utviklingsarbeid Studentene skal i l\u00f8pet av studiet gjennomf\u00f8re et musikkpedagogisk utviklingsarbeid i egen barnehage. Kvalitet i barnehagetilbudet til de yngste barna skal v\u00e6re fokus for arbeidet. B\u00e5de ansatte og foreldre skal involveres i prosjektet. 8. Arbeidsformer Deler av studiet gjennomf\u00f8res som dagssamlinger. I tillegg kommer nettbaserte forelesninger. Studentene skal planlegge, lede, gjennomf\u00f8re og dokumentere et utviklingsarbeid p\u00e5 egen arbeidsplass. Utviklingsarbeidet kan utf\u00f8res i gruppe og dr\u00f8ftes i nettverksgrupper. Det blir gitt veiledning p\u00e5 utviklingsarbeidet. It s learning brukes som l\u00e6ringsplattform i studiet, og det gis oppl\u00e6ring i bruk av dette verkt\u00f8yet. Meldinger til studentene av faglig og administrativ art vil i hovedsak bli lagt ut p\u00e5 It s learning. 9. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Samlingene er obligatoriske. Deltakelse i obligatoriske aktiviteter er et vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 endelig karakter i emnet. 3\n\n\n4 10. Pr\u00f8veformer Avsluttende vurdering har 2 likeverdige komponenter: a. Individuell muntlig pr\u00f8ving i obligatorisk pensum. Vurderes med best\u00e5tt/ikke best\u00e5tt. Varighet p\u00e5 inntil 30 min. b. Utviklingsarbeid i barnehagen. Vurderes med best\u00e5tt/ikke best\u00e5tt. Utviklingsarbeidet skal munne ut i en rapport (2000 ord pr. deltaker) og en presentasjon for barnehagepersonalet, medstudenter, sensor, fagl\u00e6rer/veileder og andre interesserte. Presentasjonen skal ha en varighet p\u00e5 inntil min. pr. deltaker. Etter presentasjonen arrangeres en avslutningssamtale mellom studenter, veileder og sensor om utviklingsarbeidet, presentasjonen og selvvalgt pensum. Varighet er 45 min. 60 min., avhengig av hvor mange deltakere det er. B\u00e5de individuell muntlig pr\u00f8ve og utviklingsarbeidet m\u00e5 v\u00e6re best\u00e5tt for at studenten skal f\u00e5 vitnem\u00e5l. Tittelen p\u00e5 utviklingsarbeidet f\u00f8res p\u00e5 vitnem\u00e5let. Ny/utsatt avsluttende pr\u00f8ving: Studenter som ikke har f\u00e5tt godkjent karakter, eller som har hatt gyldig forfall ved muntlig pr\u00f8ving eller fremlegg av utviklingsarbeidet/avslutningssamtalen, kan g\u00e5 opp til ny eller utsatt avsluttende pr\u00f8ve til den tid Universitetet i Stavanger bestemmer. 11. Litteratur/pensum Ca sider pensum er obligatorisk, ca. 800 sider velges av studentene selv i tilknytting til utviklingsarbeidet. Litteraturlisten med selvvalgt litteratur skal leveres inn seinest 30 dager f\u00f8r eksamen og skal godkjennes av veileder. Det kan forekomme at studenter har litteratur p\u00e5 den obligatoriske litteraturlista som pensum i sin grunnutdanning. I slike tilfeller m\u00e5 studentene velge annen obligatorisk litteratur i samarbeid med kursleder. Abrahamsen, G (2003, 2. utg): Det n\u00f8dvendige samspillet. Oslo: Tano/Aschehoug. 170 s. Berre, \u00c5. (2000): Musikk med de minste. Oslo: Pedagogisk forum. 185 s. + CD. Eir, Hanne & Gitt Gregersen (2002: Musikken spiller en rolle: en bog om musikk med de 0-8- \u00e5rige. Herning, DK: Dansk Sang. 201 s. Kunnskapsdepartementet (2011): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo. 60 s. L\u00f8kken, G. (2004): Toddlerkultur. Om ett og to\u00e5ringers sosiale omgang i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 171 s. Stehouwer, G. (1998). Musikk mellom liten og stor: Musikkaktiviteter for barn 0-6 \u00e5r og foreldre: Hvorfor og hvordan? Oslo: Norsk musikforlag.70 s. 4\n\n\n\n### Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.\n\n### 2\\. M\u00e5lgruppe: M\u00e5lgruppen er prim\u00e6rt f\u00f8rskolel\u00e6rere, men studiet kan ogs\u00e5 \u00e5pnes for andre ansatte i barnehager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86b3450d-0abf-47aa-9a13-2e6efd1ddbf4"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g291978-d302877-Reviews-or10-Chan_Chich_Lodge-Orange_Walk_Orange_Walk_District.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:10:49Z", "text": "\"Highlight of our trip.\"\n\nAnmeldt 11 november 2013 \n\nAdresse: Gallon Jug | Wamil, Orange Walk, Belize \n\nBeliggenhet: Belize \\> Orange Walk District \\> Orange Walk\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a02\u00a0928 - kr\u00a03\u00a0748 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Chan Chich Lodge 3.5\\*\n\nAntall rom: 15\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Expedia, Booking.com og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Chan Chich Lodge. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40b62c5c-6f6e-4c04-8689-4b126f86bee7"} +{"url": "http://maritshobbyblogg.blogspot.com/2009/02/heldige-meg-lucky-me.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:34Z", "text": " \n\n## tirsdag 17. februar 2009\n\n### HELDIGE MEG / LUCKY ME\n\n \n\nVi feira \u00a0bursdagen min p\u00e5 l\u00f8rdag da alle barna var hjemme, men det er egentlig dagen i dag, 18. februar. S\u00e5 da ville vi jo kose oss med litt kake idag ogs\u00e5. Ig\u00e5r dro jeg for \u00e5 kj\u00f8pe noe til bakingen, og s\u00e5 var det kakelotteri utenfor butikken. Jeg kj\u00f8pte lodd og sa for fleip at jeg m\u00e5tte vinne kake for jeg hadde bursdag i morgen. Og tror du ikke jeg vant\\! Da slapp jeg \u00e5 bake\\!\u00a0\n\nWe celebrated my birthday on Saturday when the children were home, but today, February 18. is the real birthday. So we wanted to have a cake today too. Yesterday I went to buy some for the baking, and there was a cake lottery outside the store. I bought a raffleticket and joked about that I had to win since it was my birthday tomorrow. And can you believe it, I won\\! So I didn't have to bake\\!\n\nV\u00c5REN P\u00c5 FORSKUDD \u00a0 \u00a0 SPRING WILL COME\n\nFor noen uker siden tok jeg inn noen kvister forsythia\u00a0 fra hagen. N\u00e5 st\u00e5r de i full blomst og minner om v\u00e5ren som kommer.\n\nSome weeks ago I cut some twigs of Forsythia \u00a0from my garden. Now they are blooming and reminds about the spring that will come.\n\n\u00a0 \u00a0\n\n23:58 \n\n \n#### 10 kommentarer:\n \n\ngratulere med dagen:) Den kaka ser veldig god ut. H\u00e5per du hadde en kjempefin bursdag:)\n\n 18. februar 2009 kl. 12:17 \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nGratulerer med dagen. \nS\u00e5 heldig du var da som vant den kaka. Kos deg p\u00e5 dagen :)\n\n 18. februar 2009 kl. 12:24 \n\n\n\n\n\nTesha sa...\n\nGratulerer med dagen, Marit\\! \nS\u00e5 fin kake du har - og tenk at det faktisk g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 heldig av og til. \nJeg stakk bare innom for litt kake og en kopp kaffe, jeg\\! \nKos deg resten av dagen ogs\u00e5, da\\!\\!\\! \nKlem fra meg\\!\\!\\!\n\n 18. februar 2009 kl. 17:01 \n\n\nhappy birthday \\! \nhugs laura\n\n 18. februar 2009 kl. 20:31 \n\n\n\n\n\nwow\\!\\! Happy birthday\\!\\!\\!\\!\\! I didn't imagine that..and how lucky you were, is this cake good??? \nhugs and happy birthday again\\!\\!\\!\n\n 18. februar 2009 kl. 21:26 \n\n\n\n\n\nHartelijk gefeliciteerd and congratulations on actually winning a birthday cake. How lucky can you be\\!\n\n\n\nGratulerer med dagen Marit\n\n 18. februar 2009 kl. 22:24 \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\n\u00c5, jeg rakk ikke bursdagen din; gratulerer med overst\u00e5tt, f\u00e5r jeg si da. H\u00e5per kaken smakte likte godt som den s\u00e5 ut og at dagen din var fin. \n \nGodnatt-klem\n\n 19. februar 2009 kl. 00:36 \n\n \n\nGratulerer med overst\u00e5tt bursdag:-) Som bursdagsgave ligger det en award til deg i bloggen min\\! H\u00e5per vi treffes p\u00e5 et strikketreff snart? \nForresten, ta en kikk p\u00e5 \u00d8stfoldgruppa p\u00e5 Hobbyboden hvis du er i den gruppa - der ligger det en utfordring til oss\\!\n\n 19. februar 2009 kl. 01:05 \n\n\n\n\n\nSonja sa...\n\nVel overst\u00e5tt gebursdag.Vi feiret her ogs\u00e5 den 18.Det var barnebarnet som ble 2\u00e5r. \nGod helg til deg.\n\n 21. februar 2009 kl. 13:40 \n\n \n\n \n\n \n\n \n\n**Fra Salme 23** \nHerren er min hyrde, \njeg mangler ingen ting. \nHan lar meg ligge i gr\u00f8nne enger; \nhan f\u00f8rer meg til vann der jeg finner hvile, \nog gir meg ny kraft. \n \n**From Psalm 23** \nThe LORD is my shepherd, I shall not be in want.\u00a0 \nHe makes me lie down in green pastures,\u00a0 \nhe leads me beside quiet waters, \nhe restores my soul.\u00a0 \n \n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n\n\n - Marit Johanne \n Jeg er 62 \u00e5r og har v\u00e6rt gift med min kj\u00e6re i 40 \u00e5r. Mor til tre voksne gutter. Jeg er glad i \u00e5 strikke, sy, quilte og litt brodering. I am 62 years old and live in Norway. I have been married to my dear husband for 40 years and I am mother to 3 grown up sons. I love to knit, sew and quilt, and some embroidery.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7221bd87-7c0e-41ac-8d88-6b440321f1ae"} +{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/lydogbilde/article532631.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:49:08Z", "text": "# Stortest av 32 tommer TV-er\n\n## 5 perfekte hytte TV-er\n\n### I stua skal det v\u00e6re stort, men p\u00e5 hytta, soverommet eller kj\u00f8kkenet kan 32 tommer v\u00e6re akkurat det du trenger.\n\n\n\n\n\n#### **Slik har vi testet**\n\nAlle de seks modellene ble testet i en stue med de samme lysforholdene, og med de samme filmene og kildene.\n\nAv disse kan vi nevne Blu-ray-filmen Children of Men og Tim Burtons Sweeney Todd og en dvd med Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl.\n\nI tillegg har vi selvsagt tatt en teknisk gjennomgang av alle skjermene, for \u00e5 f\u00e5 noen objektive tall og fakta \u00e5 forholde oss til, ved siden av de mer subjektive betraktningene som oppst\u00e5r n\u00e5r man gjennomf\u00f8rer en slik test.\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### S\u00e5 enkelt er det \u00e5 lage Lego-film med telefonen\n\nGenialt vinterferieprosjekt for store og sm\u00e5.\n\n - \n - \n\nEtter hvert som flatskjermene har blitt st\u00f8rre og st\u00f8rre, og stadig flere \u00f8nsker seg store TV-er i stua, er det nesten rart at produsentene fortsatt prioriterer mindre skjermer.\n\nMen markedet holder seg fortsatt varmt og interessert - sannsynligvis b\u00e5de p\u00e5 grunn av en generell innstramming som en f\u00f8lge av de \u00f8konomiske nedgangstidene vi er inne i, men ogs\u00e5 fordi stadig flere \u00f8nsker en ekstra skjerm p\u00e5 hytta eller p\u00e5 barnerommet.\n\nDet er nok like sannsynlig at TV-ene i denne testen blir brukt som spillskjerm p\u00e5 gutterommet eller som fotofremviser i kjellerstua, som at de blir hovedskjermen i huset.\n\nUansett er det fortsatt interessant \u00e5 finne ut hvem som lager de beste TV-ene i denne klassen.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 se p\u00e5 st\u00f8rre skjermer, kan du lese testen av denne 46 tommer store TV-en fra Samsung eller v\u00e5r test av \"verdens beste\" film-TV - Philips store TV i 21:9-formatet.\n\nVi har samlet fem modeller fra de ledende produsentene i markedet for \u00e5 m\u00e5le krefter mot hverandre.\n\nBortsett fra r\u00e5dyre Philips, kostet ingen mer enn 8.000 kr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71227e00-56e0-4016-bff5-14379202722a"} +{"url": "http://www.mitokondrieforeningen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:50Z", "text": " \n\n \nMitokondrieforeningen er en landsdekkende foreningen som ble stiftet 8. juni 2007, og har som form\u00e5l \u00e5:\n\n - Opplyse og spre kunnskap om mitokondriesykdommer\n - Samle alle norske pasienter med diagnosen mitokondriesykdom\n - St\u00f8tte pasienter med mitokondriesykdom og deres p\u00e5r\u00f8rende ved:\n - R\u00e5d og veiledning\n - Likemannsarbeid\n\nHva er mitokondriesykdommer? \nEn felles betegnelse p\u00e5 en gruppe sjeldne og alvorlige sykdommer som er knyttet til defekt i cellenes energiproduksjon, som utf\u00f8res i mitokondriene, en liten komponent som finnes i alle kroppens celler. Mitokondriene st\u00e5r for omtrent all energiproduksjon i kroppen v\u00e5r, og derfor vil defekter som oppst\u00e5r raskt f\u00e5 alvorlige konsekvenser for oss. Det er de mest energikrevende organene som oftest blir rammet f\u00f8rst: hjernen, musklene, \u00f8yene, og hjertet. \n \nMitokondriesykdommer kan ramme hele eller deler av kroppen og mennesker i alle aldersgrupper. Tendens til de som rammes tidlig er at de har mest alvorlig forl\u00f8p og avkortede leveutsikter (2/3 d\u00f8r innen f\u00e5 \u00e5r). Det er veldig vanskelig \u00e5 stille en klar diagnose, spesielt hos voksne. Defekt i mitokondriene knyttes ogs\u00e5 opp mot sykdommer som alzheimers, parkinsons, diabetes, benskj\u00f8rhet, autisme, kreft, aldring, med mer. Forskning p\u00e5 mitokondriene og mitokondriesykdommer kan f\u00f8re til en potensiell kur, vil \u00e5pne opp for framskritt ogs\u00e5 innen andre forskningsfelt, og kan \u00e5pne opp for veier til behandling for andre sykdomsgrupper. \n** \nBli medlem\\!** \nMitokondrieforeningen trenger s\u00e5 mange st\u00f8ttespillere som mulig for \u00e5 kunne best mulig fremme v\u00e5re m\u00e5l og v\u00e5rt arbeide med \u00e5 spre informasjon om sykdomsgruppen og forbedre tilv\u00e6relsen for mitokondriesyke - b\u00e5de engasjerte mennesker s\u00e5vel som personer med diagnosen, p\u00e5r\u00f8rende, og andre interesserte. Det hjelper oss utrolig mye om nettopp du melder deg inn\\! \n \n**Frambu - Senter for sjeldne diagnoser** \nCirka hvert halvannet \u00e5r arrangerer Frambu, i samarbeid med foreningen, mitokondriekurs for personer med mitokondriesykdommer og familier/p\u00e5r\u00f8rende. \nFrambu arrangerer ogs\u00e5 helseleire om sommeren for barn og ungdom, deriblant for mitokondriesyke. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbedfc3f-b8e7-42bd-b824-f49266098207"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Fire-ungdommer-alvorlig-skadd-i-Arendal-650329b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:16Z", "text": "# Fire ungdommer alvorlig skadd i Arendal\n\nArendal (NTB): Fire ungdommer er alvorlig skadd etter en trafikkulykke i Arendal natt til onsdag.\n\nOppdatert: 07.mai.2008 06:31\n\nPublisert: 07.mai.2008 06:11\n\nTo gutter p\u00e5 17 \u00e5r, en jente p\u00e5 16 \u00e5r og en jente p\u00e5 14 \u00e5r er alle kj\u00f8rt til sykehuset i Arendal med alvorlige skader etter ulykken p\u00e5 Hamran bru p\u00e5 fylkesvei 178 ved 2.30-tiden natt til onsdag.\u2014 Vi har ikke detaljerte kunnskaper om skadeomfanget og tilstanden, men det er p\u00e5 det rene at alle fire er alvorlig skadd. Tre av dem satt fastklemt i vraket, mens en jente ble funnet i veibanen da patruljen kom fram til ulykkesstedet, sier operasjonsleder Per Lavunes i Agder politidistrikt til NTB.\n\nUlykken skjedde da bilen kj\u00f8rte inn i brukaret. Bilen har etter alt \u00e5 d\u00f8mme hatt h\u00f8y fart.\n\n\u2014 Bilen ble totalsmadret. F\u00f8rst n\u00e5 er vi i ferd med \u00e5 finne ut hva slags biltype det er snakk om, sier Lavunes til NTB i 6-tiden onsdag morgen. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e2fea0a-c317-42b1-ab3d-e134ab89e549"} +{"url": "https://helgejohnsen.wordpress.com/2011/02/07/ny-nettside/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:42:47Z", "text": "# Ny nettside, ny blogg og ny\u00a0leverand\u00f8r\n\nHelge in Hverdagslig 7. februar 2011 450 Words\nDet har lenge ligget latent i meg at jeg burde gj\u00f8re en st\u00f8rre oppgradering av b\u00e5de hjemmeside og blogg. Og tanken var \u00e5 sl\u00e5 disse to sammen. Rettere sagt \u00e5 sl\u00e5 sammen 4 blogger og en nettside. I tillegg \u00f8nsket jeg meg en st\u00f8rre frihet.\n\nJeg har valgt et enkelt design. Jeg har justert litt p\u00e5 layout og typografi til det jeg synes er til det bedre. Jeg er ikke helt i m\u00e5l, s\u00e5 noen endringer kommer i tiden fremover.\n\n## Blogger\n\nF\u00f8r hadde jeg 4 blogger. Tanken var \u00e5 sl\u00e5 disse sammen til en blogg. Jeg hadde en \u00abvanlig\u00bb blogg, en musikkblogg, en mobilblogg og en fotoblogg. Phu.. er ikke rart folk ikke fant frem. S\u00e5 jeg slettet musikkbloggen, slo sammen mobilbloggen med den vanlige bloggen. Mens fotobloggen lever videre som egen blogg.\n\nJeg gikk fra \u00e5 ha blogg p\u00e5 WordPress til \u00e5 ikke ha blogg til \u00e5 ha blogg p\u00e5 Tumblr. N\u00e5 er jeg tilbake der jeg var for mange \u00e5r siden, med egen WordPress som jeg hoster selv.\n\n### Musikkbloggen\n\nMusikkbloggen var i grunn bare en samling med musikkvideoer fra Youtube som jeg aldri vedlikeholdt. Den havnet i glemmeboka med andre ord og hadde ikke store bes\u00f8kstallene.\n\n### Mobilblogg\nHer postet jeg bilder fra mobiltelefonen min direkte til bloggen. N\u00e5 har jeg flyttet denne bloggen og lagt alle mobilbilder under en kategori.\n\n### Fotoblogg\n\nSiden fotobloggen min lever under eget domene, s\u00e5 beholdt jeg den slik enn s\u00e5 lenge. Tror ogs\u00e5 den f\u00e5r lov til \u00e5 leve som \u00abet eget vesen\u00bb. Se den p\u00e5 www.slikjegserdet.net\n\n## Ny leverand\u00f8r\n\nJeg brukte en typisk billigleverand\u00f8r tidligere. Det fungerte helt greit. Sm\u00e5 fakturaer og d\u00e5rlig service. Men jeg s\u00e5 at behovet hadde endret seg og valgte derfor \u00e5 flytte alt jeg hadde over til MinHost istedet. Noe h\u00f8yere pris enn hva jeg hadde f\u00f8r, men full frihet, stor lagringsplass og en kjempe godt service \\[*kudos til Asle som st\u00e5r opp kl. 05:00 p\u00e5 en l\u00f8rdags morgen for \u00e5 sjekke at overflytting av domenet er i orden* \\].\n\nN\u00e5r jeg skriver \u00abfull frihet\u00bb s\u00e5 mener jeg at det ikke er noen begrensninger p\u00e5 antall underdomener, antall e-postkontoer, antall databaser etc. Det er ofte det som er akillesen\u00a0til billigleverand\u00f8rene. Og som tidligere nevnt, god oppf\u00f8lging fra MinHost.\n\nN\u00e5 tenker du sikkert at jeg f\u00e5r betalt for \u00e5 skrive om MinHost, men det f\u00e5r jeg ikke. Som jeg tidligere har skrevet:\n\n> Er ikke hver dag man m\u00f8ter god kundebehandling som er verdt \u00e5 nevne. Er forresten ikke hver dag man m\u00f8ter god kundebehandling heller\n\nDet jeg mener er at n\u00e5r man opplever god service s\u00e5 b\u00f8r man gi litt tilbake ved \u00e5 i det minste nevne det.\n\nHelge (\",) \n\n**Publisert** 7. februar 2011\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a34f5757-2d51-4efb-b3b0-810778a183b3"} +{"url": "https://insideflyer.no/doble-poeng-med-hilton-hhonors/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:59Z", "text": "## Doble poeng med Hilton HHonors\n\n 1. november, 2014 by Henning\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**Bonusprogrammet til Hilton, Hilton HHonors, har latt medlemmene stemme p\u00e5 hvilke poengkampanjer de vil ha. Medlemmene har talt, og Hilton HHonors har lyttet. Neste bonuskampanje blir doble poeng.**\n\nKampanjen varer fra i dag, 1. november, til 31. januar neste \u00e5r. Det eneste man trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 registrere seg gjennom denne linken.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det er en del hoteller som ikke deltar p\u00e5 denne kampanjen. En liste over disse hotellene finner du her.\n\nVi anbefaler v\u00e5re lesere \u00e5 alltid registrere seg for denne type tilbud, selv om man ikke har planlagt noen opphold. N\u00e5r man plutselig trenger en hotellnatt er det lett \u00e5 glemme \u00e5 registrere seg, s\u00e5 det er like greit \u00e5 bare gj\u00f8re det f\u00f8rst som sist.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5ec5333-a498-4ec9-ba8d-2d124a51b42f"} +{"url": "http://milforum.net/showthread.php/61457-Sesjonsresultater-og-fallskjermjeger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:09Z", "text": " Menig \n ## Sesjonsresultater og fallskjermjeger\n \n > Hei, jeg var p\u00e5 sesjon del 2 p\u00e5 hamar denne uken. Jeg har lenge villet pr\u00f8ve meg til fallskjermjegeropptaket i juli, og s\u00f8kte dette for ca 1 m\u00e5ned siden. Alts\u00e5, da jeg var p\u00e5 sesjon fikk jeg 5 p\u00e5 evnetesten(offiseren sa resultatet mitt var VELDIG n\u00e6rme karakter 6) fikk 9 p\u00e5 syn,h\u00f8rsel, ingen allergier osv. \n > \n > Problemet mitt er at jeg hadde lungebetennelse de 3 ukene f\u00f8r sesjonsdagen (var sengeliggende 2 dager f\u00f8r sesjon) S\u00e5 jeg hadde mistet en del vekt de siste ukene, s\u00e5 jeg hadde en BMI p\u00e5 19. Jeg strevde meg til 12.min p\u00e5 m\u00f8lla mens jeg hostet og harket(Hadde fint klart rundt 14 minutter hvis jeg hadde v\u00e6rt frisk. \n > \n > Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er som f\u00f8lger: Vil jeg bli kalt inn til grovuttaket til HjK/FSK n\u00e5 til sommeren ? - hvis dette er mulig \u00e5 svare p\u00e5 s\u00e5klart (med tanke p\u00e5 relativt lav bmi og ikke den beste tiden p\u00e5 m\u00f8lla(syk) - har allerede g\u00e5tt opp nesten 2 kilo etter sesjonen, og det fortsetter oppover mot \"normalvekten\" min vil jeg tippe i l\u00f8pet av et par m\u00e5neder. \n > \n > MvH Lars\n \n > Ser ingen grunn til at du ikke skal bli kalt inn, da den fysiske delen s\u00e5 vidt jeg vet ikke teller s\u00e5 veldig mye. Dessuten er 12 minutter over gjennomsnittet \n \n LarsEven\n > For en timing. Fikk akkurat brev fra Forsvaret om at jeg ikke tilfredsstilte minimumskravene for \u00e5 bli fallskjermjeger Dette er noe jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved fordi: sterk femmer p\u00e5 evnetest - nesten 6 i f\u00f8lge offiser(minimum 5 er kravet?) 9 p\u00e5 h\u00f8rsel og syn, bestod legetesten med glans. Husker ikke hvilken klassifisering jeg fikk, men jeg husker at den stod for at jeg var veldig motivert og i god fysisk form. Jeg tror ikke jeg har noe p\u00e5 vandel. Det eneste jeg har v\u00e6rt i kontakt med politiet med er at jeg l\u00e5 litt for n\u00e6rme en bil forran meg i en 50-sone (fikk ingen skriv p\u00e5 dette, bare en muntlig advarsel p\u00e5 at det kan v\u00e6re farlig - alts\u00e5 ingen prikker eller bot) \n > \n > Denne beskjeden p\u00e5 at jeg fikk avslag p\u00e5 grunnlag av minimumskravene f\u00e5r meg til \u00e5 undre; er det noe jeg har oversett ang\u00e5ende minimumskravene? Og/eller kan/b\u00f8r jeg klage p\u00e5 avgj\u00f8relsen?\n \n5. 11-02-12,\u00a015:43 \\#4 \n \n > Hei, jo skal gj\u00f8re det. S\u00e5 det ikke f\u00f8r n\u00e5, men det stod at det brever ble sent ut den 06.02.12 og jeg var p\u00e5 sesjon 08.02.12 \\! Tror du dette kan v\u00e6re feilen? \n > Mener jeg har 110% clean vandel. Har aldri gjot noe straffbart. som sagt, det eneste var at jeg l\u00e5 litt n\u00e6rme en bil forran meg(var kontroll) men jeg fikk bare beskjed om at jeg m\u00e5 ha litt mer avstand, fikk ingen bot, skriv, prikker eller noe av det, bare en liten beskjed s\u00e5 fikk jeg kj\u00f8re videre. \n > Takk for svar uansett, men h\u00e5per dette ordner seg n\u00e5, med tanke p\u00e5 at de sendte ut avlsaget f\u00f8r jeg i det hele tatt har v\u00e6rt p\u00e5 sesjon\n \n -----\n\n7. 13-02-12,\u00a008:04 \\#6 \n \n LarsEven\n \n > Er det noen som vet hvor lenge fallskjermjeger opptaket pleier og vare? Er det 3 dager grovuttak s\u00e5 rekrutt ogs\u00e5 en uke med opptak?? Og pleier lengden p\u00e5 dette \u00e5 vare 3-4 uker, eller 5-6 uker?? Veldig mye forskjellig informasjon hadde satt pris p\u00e5 svar\\! ..\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4015433f-61aa-4475-91a9-86dc85244c59"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bartholomew_Ulufa'alu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:20Z", "text": "Bartholomew Ulufa'alu\n\n25\\. desember 1950\n\nD\u00f8d\n\n25\\. mai 2007\n\nParti\n\nSolomon Islands Liberal Party\n\nNasjonalitet\n\nSalomon\u00f8yene\n\n**Bartholomew (Bart) Ulufa'alu** (f\u00f8dt 25. desember 1950, d\u00f8d 25. mai 2007) var en politiker p\u00e5 Salomon\u00f8yene. Han var statsminister fra 27. august 1997 til 30. juni 2000.\n\nUlufa'alu hadde en bachelorgrad i \u00f8konomi fra universitetet p\u00e5 Papua Ny-Guinea. Under studiene var han leder for studentunionen p\u00e5 universitetet.\n\nHan grunnla fagforbundet Solomon Islands General Workers' Union og det n\u00e6rt tilknytta partiet National Democratic Party (Nadepa) i 1975. Partiet fikk heile 8 av 38 mandater ved sitt f\u00f8rste valg i 1976. Blant annet kom Ulufa'alu sj\u00f8l inn for kretsen \u00d8st-Honiara.\n\nNadepa fikk imidlertid et mye svakere resultat i 1980 og kom ut med bare to mandater. Da Peter Kenilorea m\u00e5tte g\u00e5 av som statsminister i 1981, m\u00e5tte Solomon Mamaloni skaffe st\u00f8tte nok til \u00e5 danne regjering. Dermed fikk Ulufa'alu posten som finansminister.\n\nVed valget i 1984 mista Ulufa'alu plassen i parlamentet. Han gikk da over i n\u00e6ringslivet, og han var snart leder for s\u00e5 vel Salomon\u00f8yenes handelskammer og en landbruksorganisasjon. Ved en partisplittelse stifta han i 1988 Solomon Islands Liberal Party, og i 1989 vant han igjen valget og blei et sentralt medlem av opposisjonen. I 1990 fikk han tilbud fra Mamaloni om en godt betalt r\u00e5dgiverjobb ved statsministerens kontor. Ulafa'alu takka ja til dette, noe som krevde at han sa fra seg vervet som parlamentsmedlem.\n\nI 1997 blei Ulufa'alu nok en gang valgt inn, denne gangen for distriktet Aoke/Langa Langa. Han blei gjenvalgt i 2001 og 2006.\n\nEtter valget i 1997 blei Ulufa'alu statsminister som leder for *Alliance for Change* (Endringsalliansen), med et flertall p\u00e5 \u00e9n over Mamaloni. Landet var da i store \u00f8konomiske vansker, korrupsjonen var omfattende, og avskoginga skjedde i et faretruende tempo. Ulufa'alu satte i gang reformfors\u00f8k, men sleit med stadige mistillitsforslag i parlamentet. Regjeringas plan var \u00e5 privatisere (evt overlate til de kirkelige organisasjonene) store deler av nasjonens infrastruktur. P\u00e5 den andre sida gikk den inn for endringer i skattesystemet ved \u00e5 avvikle fritaksordninger for deler av n\u00e6ringslivet. Den foreslo ogs\u00e5 sterkere kontroll med t\u00f8mmerindustrien og avvikling av kasinodriften i Honiara. (Det er her verdt \u00e5 merke at eks-statsminister Mamaloni hadde sterke private interesser b\u00e5de innen t\u00f8mmer og kasino.)\n\nMot slutten av perioden var landet prega av borgerkrigstilstander, hovedsakelig mellom befolkningsgrupper med opprinnelse p\u00e5 Guadalcanal og Malaita. Regjeringa gjorde forskjellige fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dempe konflikten. I 1999 erkl\u00e6rte den unntakstilstand og bad om assistanse fra Australia og New Zealand, noe disse landa avslo.\n\nI juni 2000 ble Ulufa'alu kidnappa av medlemmer av geriljabevegelsen Malaita Eagle Force, som mente han \u2013 til tross for sin bakgrunn som malaiter \u2013 ikke gjorde nok for \u00e5 st\u00f8tte dem. Han valgte da \u00e5 g\u00e5 av som statsminister i bytte mot \u00e5 bli satt fri. Hans tidligere finansminister, Manasseh Sogavare, som etter hvert hadde slutta seg til opposisjonen, blei valgt til ny statsminister.\n\nEtter valget i april 2006 gikk Ulufa'alus liberale parti og flere andre partier sammen i en koalisjon under betegnelsen 'Grand Coalition for Change' (GCC; storkoalisjonen for forandring). M\u00e5let var \u00e5 overta regjeringsmakta fra koalisjonen mellom People's Alliance Party og ei gruppe uavhengige under ledelse av Snyder Rini. Da GCC valgte \u00e5 ikke ha Sogavare som sin statsministerkandidat, gikk denne over til \u00e5 st\u00f8tte Rini. Til gjengjeld fikk han posten som handelsminister.\n\nValget av Rini som statsminister var en utl\u00f8sende faktor for tre dager med voldsomme oppt\u00f8yer i hovedstaden Honiara, noe som s\u00e6rlig gikk ut over bydelen Chinatown, ettersom det blei p\u00e5st\u00e5tt at Rini hadde mottatt betikkelser fra kinesere. Sogavare skifta igjen side, og 5. mai 2006 blei han utnevnt som statsminister for GCC.\n\nUlufa'alu blei finansminister for koalisjonsregjeringa. Han led imidlertid av alvorlig diabetes, og m\u00e5tte g\u00e5 av etter fem m\u00e5neder. Den offisielle grunnen var helsa, men det er ogs\u00e5 p\u00e5st\u00e5tt at det kunne ligge politiske grunner bak.\n\nUlufa'alu d\u00f8de 25. mai 2007.\n\n \nSalomon\u00f8yenes statsministrer\n\nPeter Kenilorea (I) (1978\u201380)\u00a0**\u00b7** Peter Kenilorea (II) (1980\u201381)\u00a0**\u00b7** Solomon Mamaloni (I) (1981\u201384)\u00a0**\u00b7** Peter Kenilorea (III) (1984\u201386)\u00a0**\u00b7** Ezekiel Alebua (1986\u201389)\u00a0**\u00b7** Solomon Mamaloni (II) (1989\u201393)\u00a0**\u00b7** Francis Billy Hilly (1993\u201394)\u00a0**\u00b7** Solomon Mamaloni (III) (1994\u201397)\u00a0**\u00b7** **Bartholomew Ulufa'alu** (1997\u20132000)\u00a0**\u00b7** Manasseh Sogavare (I) (2000\u201301)\u00a0**\u00b7** Allan Kemakeza (2001\u201306)\u00a0**\u00b7** Snyder Rini (2006)\u00a0**\u00b7** Manasseh Sogavare (II) (2006\u201307)\u00a0**\u00b7** Derek Sikua (2007\u201310)\u00a0**\u00b7** Danny Philip (2010\u2013)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b8d175f-df7e-4fea-8941-2b9cec3b7731"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Magedans/Akershus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:31:46Z", "text": "# Magedanskurs i Akershus\n\nDet er ikke offisielt hvor magedansen kommer fra, men det er mange forskjellige kulturer som p\u00e5beroper seg opprinnelsen. Det er derfor ogs\u00e5 naturlig at danseformen er meget mangfoldig og inneholder veldig mye forskjellige retninger og stiler der man bruker hoftene, bekkenet og armene vel s\u00e5 mye som magen n\u00e5r man danser. Ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp til \u00e5 finne riktig kurs for deg.\n\n\n\n#### Magedans\n\nVi tilbyr dansekurs i magedans. Madam Qadam er artistnavnet til Laila, som er pedagogisk og kunstnerisk leder ved magedansskolen. Qadam betyr f\u00f8tter p\u00e5 arabisk og understreker hennes fokus p\u00e5 skadeforebyggende trening.\n\nVi gjennomg\u00e5r grunnbevegelsene, \u00e8n grunnbevegelse for hver gang, pluss repetisjon p\u00e5 de som allerede er innl\u00e6rt. Her tar jeg utgangspunkt i at man ikke har v\u00e6rt borti noe som helst form for dans.\n\nHer er kurset lagt opp til at grunnbevegelsene ikke lenger gjennomg\u00e5s muntlig. Klassen varer en halv time lenger enn p\u00e5 grunnkursene. Vi begynner \u00e5 avansere ved \u00e5 legge grunnbevegelsene p\u00e5 trinn i tillegg til \u00e5 \u00f8ke tempo. Serie-\u00f8velser og enkle dansekombinasjoner er ogs\u00e5 nytt her.\n\nVestby\n\n14 timer\n\n2.600 kr\n\n#### Magedans - Treningsklasse (Arabix)\n\nHer kreves det at du kjenner til teknikkene. I \u00e8n klokketime jobber vi oss non-stop gjennom hele reportoaret uten noen form for muntlig gjennomgang. Det er h\u00f8yt tempo da poenget er \u00e5 trene opp muskelatur og teknikk, men det er helt ok \u00e5 styre tempo og bevegelsene til sitt eget niv\u00e5.\n#### Magedans - \u00d8vet/avansert\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f45d0d99-1187-4f4f-83d6-1f9bcfad9390"} +{"url": "https://kortslutning.wordpress.com/2009/09/26/brev/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:24Z", "text": "# Voksen med AD(H)D\n## Brev\n\nKj\u00e6re deg\n\nN\u00e5r var du sist glad? Ordentlig glad, ikke hysterisk latter-n\u00e5 har vi det g\u00f8y dere-glad? Vel, s\u00f8nnen din gj\u00f8r deg glad. Og tilsvarende trist om noen s\u00e5rer ham.\n\nEr du et ekte menneske? Klarer du \u00e5 st\u00e5 oppreist i alt dette arbeidet? Har du det i deg \u00e5 tilgi deg selv for at du ble f\u00f8rti \u00e5r f\u00f8r du turte \u00e5 gj\u00f8re noe med livet ditt? Forst\u00e5r du at det ikke er for sent? Du har uante krefter. Du tror at du er dum og udugelig. Men det er fordi du har gjentatt det for deg selv s\u00e5 altfor mange ganger. Gratulerer, du er god til \u00e5 overbevise. Skal vi se om du er like god til \u00e5 overbevise deg selv om at du faktisk er verdt noe? At du betyr noe, og ikke er her bare for \u00e5 plage andre med din eksistens? Tenk hvis du greier det\\! DA kan du klare mye. Tenk p\u00e5 det. Med riktig medisin for hodet ditt, og med hjelp og st\u00f8tte fra familien.\n\nDu er ikke en d\u00e5rlig mor. Du har sikkert gjort mange feil, men du er en god mor. Du elsker s\u00f8nnen din, og du har pr\u00f8vd hardt med utgangspunkt i gode hensikter. Han kommer til \u00e5 greie seg fint. Uansett.\n\nN\u00e5 m\u00e5 du sove. Natta\n\nps pr\u00f8v \u00e5 like deg selv etterhvert\n\n\n\n## 2 Comments\n\n1. \n \n Lars S 28.09.09 \u2014 09:19\n \n Jeg har lest dette sikkert 20 ganger siden du skrev det og hele tiden hatt lyst til \u00e5 si noe. Jeg finner ikke noe \u00e5 si for du har allerede sagt alt som trengs \u00e5 sies.\n \n2. (Post author)\n \n Astrid\\_F 28.09.09 \u2014 18:26\n \n Dette ble kraftig forkortet, pga litt for personlige hentydninger. S\u00e5 jeg er glad for at du fant noe i det likevel. Hos meg ligger ofte budskapet mellom linjene, kanskje var det der du s\u00e5? \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5b3307b-d0df-4a8b-a805-3ea785e2ae95"} +{"url": "http://www.svenngaarden.com/2015/11/styling-jul-pa-carisma.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:46Z", "text": "\n\n \n\n## 24.11.2015\n\n### Styling: Jul p\u00e5 Carisma\n\n \nI g\u00e5r kveld var jeg i Ulsteinvik for \u00e5 gj\u00f8re klar julen hos fris\u00f8rsalongen Carisma.\n\nI \u00e5r gikk jeg for svart/hvit jul, med detaljer i messing og natur. Jeg gikk litt bananas hos Keiserne n\u00e5r jeg skulle handle inn julepynten - de har s\u00e5 mye fint\\!\n\nDu kan se hvordan det var dekorert i fjor, HER.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nOm du trenger hjelp til \u00e5 dekorere din arbeidsplass f\u00f8r jul er det enda noen dager igjen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1f04ae4-efb6-4af1-90f1-d88fe054fca7"} +{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/14547-innbrudd-tyveri-vandalisme/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:39Z", "text": "Innbrudd-Tyveri-Vandalisme\n\nStartet av elmof, 7 September, 2012 \n\nSkrevet 7 September, 2012 (endret)\n\n**Innbrudd - Tyveri -** **Vandalisme**\n\n\n\nTenkte det var p\u00e5 tide med en tr\u00e5d som omhandler innbrudd , tyveri og vandalisme.\n\n Dette er ett kjent problem og er sv\u00e6rt kjedelig for b\u00e5de bil elskere og vanlige personer som ikke setter kj\u00f8ret\u00f8yet like h\u00f8yt p\u00e5 listen.Enkelte har kanskje opplevd dette mye hyppigere enn andre, og jeg h\u00e5pte p\u00e5 at vi kunne dele noen \"erfaringer\" rundt disse temaene.\n\n \n\n Ikke f\u00e5tt ubudne gjester i n\u00e6rheten av bilen?\n\n Da er det \u00f8nskelig at dere nevner hvilken forholdsregler dere tar for \u00e5 hindre tyveri og vandalisme\\!\n\n**Kj\u00f8ret\u00f8y:** Mitsubishi colt\n\n**Modell:** 1989 ( Nesten ikke kj\u00f8rt )\n\n**\u00c5rstid:** Vinteren 2011\n\n**Parkert:** I sentrum\n\n**tidspunkt:** 16:00-17:00\n\n**Forsikring:** Ikke l\u00f8nnsomt, rep privat.\n\n**Skader:**\n\nL\u00e5sen p\u00e5 f\u00f8rerd\u00f8r var revet ut med skrujern og p\u00e5f\u00f8rte dermed enorme skader p\u00e5 d\u00f8ren. Tyvene klarte forsatt ikke \u00e5 komme inn i bilen og svarte derfor med \u00e5 fylle kupeen med glass.\n\nKj\u00f8ret\u00f8yet ble fors\u00f8kt stelt, men ettermontert startsperre hindret dette.\n\n**Stjelt:**\n\n\\- Pioneer cd spiller uten frontpanelet\\!\n\n\\- Original sakse-jekk.\n\n\\- Motortemperatur giver for Audi\n\n\\- Alt av vognkort, servicehefte , askebeger og diverse dokumenter er forsatt savnet..\n\n**P\u00e5virkninger p\u00e5 hverdagen:**\n\nDisponerer heldigvis flere kj\u00f8ret\u00f8y, derfor var det kun irritasjonen over innbruddet som irriterte meg daglig. Bilen var ute av drift i 3,uker. Dette grunnet veldig vanskelig \u00e5 oppdrive glass til en gammel bil. Ny d\u00f8rl\u00e5s var ikke \u00e5 finne, derfor ble d\u00f8rl\u00e5sen i bakd\u00f8ren fjernet og ombygget til \u00e5 passe f\u00f8rerd\u00f8ren. Bakd\u00f8ren har ettermontert elektrisk d\u00f8r\u00e5pner og derfor var denne ikke den l\u00e5sen viktig.\n\nHullet ble riktignok tettet igjen og lakkert. Ingen synlige tegn til manglende l\u00e5s eller skader.\n\nAlt utenom jekken er erstattet.\n\n**Forholdsregler:**\n\nParkeringsplasser velges med omhu, men blir som oftest parker rett utenfor huset.\n\nDet ligger per dags dato ingen synlige gjenstander i kj\u00f8ret\u00f8yet som kan friste. Selv ikke lightere eller 1-kroning(er)\n\n***Del din historie..***\n\n **Endret 7 September, 2012 av elmof** \n\nKjipeste var \u00e5 miste et sett sm\u00e5spesielle felger, morsomste var at de hadde tatt cd-spilleren (verdt en tusenlapp, kanskje), og latt frontsettet til 4000 st\u00e5 i...\n\nOndeste var \u00e5 finne den som dette:\n\n\nSkader p\u00e5 understell, eksos, fangere, generelt... Takk for det.\n\nDette er jo helt p\u00e5 trynet..\n - **Bosted:** Os/Bergen\n\nSkrevet 8 September, 2012 (endret)\n\nHadde innbrudd i bilen i Australia...\n\nHistorien begynner med at jeg dunket i hekken p\u00e5 en Mitsubishi Magna fordi bremsene fant ut de skulle gi seg. Heldigvis var dette i sakte fart i k\u00f8, s\u00e5 skadene p\u00e5 Magnaen var begrenset til noen lakkmerker p\u00e5 fangeren, som lot seg gnikke bort med fingrene. P\u00e5 egen bil tok jeg livet av begge frontlyktene, panser, frontfanger og radiator, i tillegg til at bremsene ikke funket skikkelig. Bilen ble parkert hos en kompis i nabolaget og hentet p\u00e5f\u00f8lgende natt (lite trafikk, og jeg skulle p\u00e5 tvers av byen). En kompis kj\u00f8rte foran med n\u00f8dblink og en annen kj\u00f8rte bak, og etter etpar timer var bilen hjemme og ble parkert i gaten...\n\nNoen dager senere da jeg kom hjem fra universitetet s\u00e5 jeg et byggjerde som hadde falt ned p\u00e5 taket av bilen, ca 1 cm fra bakruten, og hadde laget et flott hakk ned til st\u00e5let og noen salige riper to boot. Herlig.\n\nI tillegg var venstre bakhjul flatt.\n\nEn uke senere, denne gangen p\u00e5 vei til universitetet, syntes jeg refleksjonene i glasset var litt merkelige, s\u00e5 jeg stakk ned for \u00e5 sjekke. Fryktet at ruten var knust, og joda, det var den - og det til gangs.\n\nNoen hadde i l\u00f8pet av natten slengt en s\u00e5nn betongfot til byggegjerder gjennom ruten for \u00e5 komme seg inn i bilen. Dette var da en Ford Fairmont Ghia, 1985-modell, med et kjent problem med d\u00f8rl\u00e5sene: Hvis man vippet h\u00e5ndtaket raskt opp og ned (som for \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ren) mange nok ganger, s\u00e5 ville bevegelsen f\u00e5 l\u00e5sen til \u00e5 \u00e5pne seg...\n\nDusten/dustene som hadde slengt betongklossen gjennom vinduet kan umulig ha visst dette, eller bare gitt faen. I alle fall var vinduet historie, d\u00f8rkarmen var bulket i nedre kant, knekt i \u00f8vre kant, setet hadde blitt flerret opp av kanten av klossen, midtkonsollen var knekt og det var glass og skitt overalt.\n\nI bilen hadde jeg hatt liggende en kikkert, fotoapparat, to par solbriller, ca AU$30 i mynt (vel 150 kroner) til parkometre, kartbok over Melbourne and surrounding suburbs (Melway, het den, kostet ca 200 kroner). I tillegg sto det stereoanlegg i bilen og jeg hadde vel en 10-12 CD'er liggende i midtkonsollen og i hanskerommet.\n\nDet eneste som ble tatt var kartboken...\n\nDagen etter byttet jeg venstre bakhjul, skrudde ut h\u00f8yttalerne og stereoanlegget, t\u00f8mte bilen for alt personlig og kj\u00f8rte den til huggeren. Der skrudde jeg av skiltene, fikk AU$150 for bilen (vel 750 kroner) og var ferdig med hodepinen. Pengene brukte jeg p\u00e5 halv\u00e5rskort p\u00e5 trikk, buss og tog...\n\nDette var i 2003/2004, mener jeg... etter den tid hadde jeg bruk for bil tre-fire ganger, og 1 minutts gange fra der jeg bodde var det en bilutleiesjappe, s\u00e5 de gangene jeg m\u00e5tte ha bil var det ikke problem \u00e5 f\u00e5 tak i \n\n **Endret 8 September, 2012 av Christer** \n\n - **Bosted:** Os/Bergen\n\nSkrevet 8 September, 2012\n\nHadde ogs\u00e5 innbrudd i konebilen i 2010: Fruen skulle tidlig opp og undervise og hadde en sekk med l\u00e6rerb\u00f8ker, rettede lekser for elevene, b\u00e6rbar CD-radio samt kopioriginaler liggende i bilen. Vi hadde ogs\u00e5 kj\u00f8pt nytt hjullager, bakdempere, bakfj\u00e6rer og bremseklosser til bilen, s\u00e5 senere dagen etter skulle mekanikeren ha bilen noen timer og f\u00e5 byttet det som m\u00e5tte byttes.\n\nEllers l\u00e5 det diverse mynt, solbriller, CD'er og s\u00e5nt sm\u00e5tjafs man vanligvis har i bilen.\n\nOm morgenen kom hun ut og fant at noen hadde v\u00e6rt i bilen i l\u00f8pet av natten og tatt med seg skolesekken hennes og fire-fem av de d\u00e5rligste CD'ene hun eide. Alle bildelene og alt sm\u00e5tjafset var fremdeles p\u00e5 plass. Eneste tegn p\u00e5 innbrudd var at passasjerd\u00f8ren fremme var ul\u00e5st.\n\nIngen \u00f8konomiske konsekvenser, men hun sa det var j\u00e6vlig kjipt \u00e5 g\u00e5 til timen uten b\u00f8ker eller leksene til elevene og m\u00e5tte forklare at sekken hennes hadde blitt stj\u00e5let i l\u00f8pet av natten...\n\n - \n\nSkrevet 8 September, 2012\n\nHadde Innbrudd i min f\u00f8rste bil, opel vectra B combicoup\u00e8 2.0. bilen var fullpakka med sikkert noe av det heftigste pioneer kunne levere til denne bilen, tweeters, mellomtone, hatthylle, subbis og spiller. alt dette ble stj\u00e5let, og \"nydelige\" skader p\u00e5 f\u00f8rerd\u00f8r, pluss \u00f8delagt l\u00e5s. og politiet sa s\u00e5 fint: \"vi kan ikke se videre p\u00e5 saken f\u00f8r det er anmeldt et tyveri og at kvitteringer foreligger for evt erstatning gjennom forsikring.\" og kanskje det skyldes meg selv, men jeg er sinnsykt sl\u00f8v med \u00e5 ta vare p\u00e5 kvitteringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58ebb426-77b0-4312-8e45-b5d87db0189f"} +{"url": "http://www.restplass.no/Reise-Frankrike-Rivieran-Grasse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:31Z", "text": "Grasse\n\nGrasse er en liten koselig by som ligger i h\u00f8yden, ca 15 km nord for Cannes. Lille Grasse er kanskje mest kjent for \u00e5 v\u00e6re verdens parfymeby, her har man produsert parfyme i lang tid. P\u00e5 parfymemuseet kan man f\u00e5 en gjennomgang av prosessen. I den gamle byen er det mange vakre bygninger og trange smug som munner ut i sm\u00e5 torg der det fins caf\u00e9er og restauranter. Det er enkelt \u00e5 reise til Grasse med buss.\n\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------- | ----------------------------------------------------------------------------------------------- | ----------------------------------------------------------------------------------------------- | ----------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a20c2715-8f38-4c38-add8-eec554ba134e"} +{"url": "http://docplayer.me/3416958-Nordsjoen-og-skagerrak.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:42Z", "text": "1 Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJ\u00d8EN OG SKAGERRAK SAMLET P\u00c5VIRKNING OG MILJ\u00d8KONSEKVENSER\n\n\n\n2\n\n\n\n3 Forord Regjeringen planlegger \u00e5 legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av norsk del av Nordsj\u00f8en og Skagerrak (forvaltningsplan) i Forvaltningsplanen skal gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havomr\u00e5dene, og legge til rette for sameksistens mellom n\u00e6ringer som p\u00e5virker havmilj\u00f8et. Som en del av det faglige grunnlaget for en slik forvaltningsplan, er det utarbeidet seks sammenstillingsrapporter. Sammenstillingsrapportene knytter sammen eksisterende kunnskap om milj\u00f8 og ressurser, n\u00e6ringsaktivitet, milj\u00f8- og samfunnskonsekvenser i Nordsj\u00f8en og Skagerrak. Rapportene er utarbeidet av faggruppen for Nordsj\u00f8en og Skagerrak best\u00e5ende av representanter fra Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ern\u00e6rings- og sj\u00f8matforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sj\u00f8fartsdirektoratet og Statens str\u00e5levern. Rapporten om samlet p\u00e5virkning og milj\u00f8konsekvenser sammenstiller kunnskap om menneskelig aktivitet og p\u00e5virkning, og ser dette i sammenheng med milj\u00f8tilstand og utvikling. Oslo, 11. mai 2012 Anne Sundbye leder av faggruppen for Nordsj\u00f8en og Skagerrak\n\n\n\n8 Sammendrag for rapport om samlet p\u00e5virkning og milj\u00f8konsekvenser Det er en rekke milj\u00f8utfordringer i Nordsj\u00f8en og Skagerrak knyttet til b\u00e5de forurensning og naturmangfold. Framover vil p\u00e5virkningen fra klimaendring og havforsuring gi store utfordringer. Nordsj\u00f8en og Skagerrak skiller seg fra Norskehavet og Barentshavet ved at omr\u00e5det i mye st\u00f8rre grad er p\u00e5virket av menneskelig aktivitet. Dette er et av de mest trafikkerte sj\u00f8omr\u00e5dene i verden. Det tas ut store mengder olje og gass fra omr\u00e5det, og det er stor fiskeriaktivitet. I tillegg er omr\u00e5det omkranset av tett befolkede og h\u00f8yt industrialiserte land. De fleste aktivitetene i og i tilknytning til Nordsj\u00f8en og Skagerrak p\u00e5virker milj\u00f8et p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. En rekke tiltak er iverksatt for \u00e5 redusere p\u00e5virkningen og belastningen p\u00e5 milj\u00f8et. Til tross for dette, knytter det seg bekymring til den samlete belastningen p\u00e5 havomr\u00e5det. I framtiden vil ogs\u00e5 nye p\u00e5virkninger komme til, som vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene av. Rapport om samlet p\u00e5virkning og milj\u00f8konsekvenser I denne rapporten sammenstilles kunnskap om milj\u00f8tilstand i havomr\u00e5det (kap. 2), menneskelig aktivitet, p\u00e5virkning og milj\u00f8konsekvenser ved normal aktivitet (kap. 3) og ved uhellshendelser (kap. 4). I kap. 5 vurderes samlet belastning, hva som p\u00e5virker mest, hvor p\u00e5virkningen er st\u00f8rst, og hvilke utfordringer som vurderes som st\u00f8rst i framtiden. Rapporten skal gi relevant informasjon til st\u00f8tte for framtidig forvaltning av havomr\u00e5det. Rapporten er et innspill for videre arbeid med \u00e5 identifisere milj\u00f8m\u00e5l og tiltak knyttet til forvaltning av omr\u00e5det. Milj\u00f8tilstand i Nordsj\u00f8en og Skagerrak Nordsj\u00f8en og Skagerrak har betydelige milj\u00f8utfordringer, b\u00e5de knyttet til ulike typer p\u00e5virkning og til tilstanden hos de enkelte komponentene i \u00f8kosystemet: Klima og havforsuring Klimaendring og havforsuring inneb\u00e6rer nye trusler som det forel\u00f8pig er lite kunnskap om konsekvensene av, men som forventes \u00e5 medf\u00f8re storskala endringer i marine \u00f8kosystemer. \u00d8kt havtemperatur har de siste ti\u00e5rene medvirket til store endringer i b\u00e5de mengde og artssammensetning av dyreplankton i Nordsj\u00f8en, med en s\u00e6rlig betydelig reduksjon i mengden av raud\u00e5te. Milj\u00f8farlige stoffer Det er fremdeles omfattende tilf\u00f8rsler av milj\u00f8gifter og radioaktive stoffer til havomr\u00e5det. For de stoffene der tilf\u00f8rsler fra ulike kilder er beregnet, er de langtransporterte tilf\u00f8rslene med hav- og luftstr\u00f8mmer st\u00f8rst. Nasjonale kilder er ogs\u00e5 av betydning, men gir ofte en mer lokal p\u00e5virkning. De h\u00f8yeste milj\u00f8giftniv\u00e5ene m\u00e5les kystn\u00e6rt i Skagerrak og i Norskerenna. Det observeres stadig flere nye milj\u00f8gifter i Nordsj\u00f8en, og effektene (b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt) av disse stoffene er i liten grad kjent. Milj\u00f8giftene er lite nedbrytbare og spres til hele n\u00e6ringsnettet gjennom opptak i organismer (bioakkumulering). Disse stoffene har egenskaper som gj\u00f8r dem til en trussel\n\n\n\n9 for milj\u00f8et. Framtidig klimaendring og havforsuring kan ha effekter p\u00e5 opptak og giftighet som ikke er kjent per i dag. Mange milj\u00f8gifter har st\u00f8rst effekt p\u00e5 arter h\u00f8yt opp i n\u00e6ringskjeden. Konsentrasjoner av milj\u00f8gifter i nise i Skagerrak og Nordsj\u00f8en er h\u00f8ye nok til \u00e5 kunne for\u00e5rsake skader p\u00e5 forplantning og fosterutvikling. Milj\u00f8gifter er vist \u00e5 p\u00e5virke overlevelse og reproduksjon hos sj\u00f8fugl. Niv\u00e5ene av milj\u00f8gifter i sj\u00f8mat fra Nordsj\u00f8en og Skagerrak er generelt lave, men likevel noe h\u00f8yere enn i Norskehavet og Barentshavet. Noen arter har milj\u00f8giftniv\u00e5er sv\u00e6rt n\u00e6r eller over \u00f8vre grenseverdier for humant konsum. Niv\u00e5ene av dioksiner og dioksinlignende PCB i lever (men ikke i filet) fra torsk kan gi grunn til bekymring i forhold til sj\u00f8mattrygghet, og niv\u00e5et av kvikks\u00f8lv i brosmefilet er h\u00f8yt i deler av forvaltningsplanomr\u00e5det. Registering av ilanddrevne fugler p\u00e5 J\u00e6rstrendene i Rogaland har vist enkelt\u00e5r med store andeler oljetilgriset sj\u00f8fugl, men registeringene viser stor variasjon i andel oljeskadet sj\u00f8fugl mellom ulike \u00e5r. Sm\u00e5utslipp av olje kan v\u00e6re en viktig p\u00e5virkningsfaktor for sj\u00f8fugl. Fors\u00f8pling av havomr\u00e5det Nordsj\u00f8omr\u00e5det har blant de h\u00f8yeste niv\u00e5ene av marint s\u00f8ppel i Nord\u00f8st-Atlanteren. Marint s\u00f8ppel kan skade dyr og fugler som enten spiser det, eller p\u00e5 annen m\u00e5te kommer i kontakt med det, men her mangler fremdeles mye kunnskap. Undervannsst\u00f8y Det er \u00f8kende bekymring for samlet st\u00f8ybelastning i havomr\u00e5det, og kunnskapsgrunnlaget om effekter av undervannsst\u00f8y er mangelfullt. Tilstand for naturtyper, \u00f8kosystemer og n\u00e6ringskjeder Organismer som gjennom hele eller deler av livet er tilknyttet helt spesielle bunnforhold, er s\u00e5rbare for endringer i bunnkvaliteten, lokale str\u00f8mforhold og sedimentering. Tobisfelt og gytefelt er eksempler p\u00e5 omr\u00e5der som er knyttet til helt spesifikke bunnforhold, og som er identifisert som s\u00e6rlig verdifulle. Tobis utnytter b\u00e5de bunn og vanns\u00f8yle, har plankton som n\u00e6ring og er bytte for fisk, sj\u00f8fugl og sj\u00f8pattedyr. Dette gj\u00f8r at den har tiln\u00e6rmingsvis samme n\u00f8kkelrolle i \u00f8kosystemet som lodde har for Barentshavet. En negativ utvikling av tobisbestandene vil kunne f\u00e5 betydelige effekter p\u00e5 store deler av n\u00e6ringsnettet og \u00f8kosystemet. Endringer i de store fiskebestandene vil ha ringvirkninger i \u00f8kosystemet, gjennom endring i beitetrykk p\u00e5 plankton og bunndyr, s\u00e5 vel som endring i tilgjengelig f\u00f8de for nise, sel og sj\u00f8fugl. Stigende havtemperatur \u00f8ker overlevelsen til mange nye arter som ikke h\u00f8rer naturlig hjemme i Nordsj\u00f8en og Skagerrak. Antall nye arter som f\u00f8lge av innvandring sydfra forventes \u00e5 \u00f8ke. Samtidig forventes det at arter i forvaltningsplanomr\u00e5det vil kunne trekke nordover med de kaldere vannmassene. Kystsonen p\u00e5virkes av aktivitet p\u00e5 land og i sj\u00f8, samt av klimaendring. Mange omr\u00e5der i kystsonene har h\u00f8y produksjon, og er viktige som oppvekst- og leveomr\u00e5der for mange arter. Endringer i kystsonen, slik som nedgang for sukkertare i S\u00f8r-Norge, kan f\u00e5 betydelige effekter p\u00e5 store deler av kyst\u00f8kosystemene, og i neste omgang fisk og sj\u00f8fugl som har tilknytning til havomr\u00e5dene utenfor.\n\n\n\n10 Tilstand for fiskebestander Noen av de store fiskebestandene er under \"f\u00f8re var\"-grensen for gytebestandens st\u00f8rrelse (sei og tobis p\u00e5 noen av feltene i Nordsj\u00f8en), blant annet som f\u00f8lge av h\u00f8y beskatning. Torsk er under kritisk niv\u00e5, mens bestandene av \u00f8yep\u00e5l, nordsj\u00f8sild, makrell, kolmule og r\u00f8dspette er st\u00f8rre enn \"f\u00f8re var\"-grensen for gytebestandens st\u00f8rrelse. En del arter som tidligere var ganske vanlige i Nordsj\u00f8en, er borte eller blitt sjelden. P\u00e5 den nasjonale r\u00f8dlista er \u00e5l, storskate og piggh\u00e5 listet som kritisk truet. De fleste bruskfisk er p\u00e5 lavt bestandsniv\u00e5. Flere andre fiskebestander er truet eller n\u00e6r truet. Tilstand for sj\u00f8fuglbestander Flere hekkende bestander av sj\u00f8fugl er betydelig redusert i omr\u00e5det. Spesielt gjelder dette pelagiske arter (arter som beiter p\u00e5 fisk og krepsdyr i \u00e5pent hav) som krykkje, lomvi og lunde, men ogs\u00e5 kystn\u00e6re arter som \u00e6rfugl, toppskarv og teist, har g\u00e5tt tilbake. Situasjonen for overvintrende bestander er uklar, men det er p\u00e5vist stor variasjon i antall og artssammensetning i \u00e5pent hav. Arter som teist, krykkje, sj\u00f8orre, svartand, gulnebblom, storlom, alke, hettem\u00e5ke, fiskem\u00e5ke og havhest st\u00e5r oppf\u00f8rt p\u00e5 den norske r\u00f8dlista. S\u00e5rbare omr\u00e5der i Nordsj\u00f8en og Skagerrak De s\u00e6rlig verdifulle omr\u00e5dene (SVO) i Nordsj\u00f8en og Skagerrak er viktige for biologisk produksjon, for det biologiske mangfoldet, og som leveomr\u00e5der for arter eller artsgrupper. Dette er omr\u00e5der hvor potensialet for milj\u00f8konsekvenser knyttet til gitte typer p\u00e5virkninger, er stort dersom verdiene i omr\u00e5dene p\u00e5virkes. Flere av omr\u00e5dene er viktige leve- eller gyteomr\u00e5der, og er s\u00e5rbare for fiskerip\u00e5virkning. De fleste SVO-ene i Nordsj\u00f8en har en generell s\u00e5rbarhet for oljeforurensning, da i hovedsak knyttet til at det er viktige omr\u00e5der for sj\u00f8fugl, eller gyteomr\u00e5der for fisk.\n\n\n\n11 Menneskelig aktivitet p\u00e5virker livet i Nordsj\u00f8en og Skagerrak. Foto: Eskil Leikanger, Sj\u00f8fartsdirektoraret (\u00f8verst), Bj\u00f8rn Frantzen, Norsk Polarinstitutt (til venstre) og Svein Magne Fredriksen, Milj\u00f8verndepartementet (til h\u00f8yre) Menneskelig aktivitet p\u00e5virkning og konsekvenser Biologisk p\u00e5virkning Fiske p\u00e5virker b\u00e5de st\u00f8rrelse og aldersfordeling for de bestandene det fiskes p\u00e5. For noen bestander reduseres ogs\u00e5 modningsalder. Konsekvenser av dagens fiskeriaktivitet (2011) for artene sei, nordsj\u00f8sild, torsk, tobis og makrell er vurdert til \u00e5 v\u00e6re middels. Konsekvensen er vurdert som liten for r\u00f8dspette, kolmule og \u00f8yep\u00e5l. Rekebestanden i Norskerenna/Skagerrak er redusert, og dagens fiskeriaktivitet er vurdert \u00e5 ha liten/middels konsekvens. Fiskeriaktivitet p\u00e5virker prim\u00e6rt m\u00e5larten det fiskes p\u00e5, men kan ogs\u00e5 p\u00e5virke andre fiskearter, samt sj\u00f8fugl og sj\u00f8pattedyr som fanges som bifangst. For sj\u00f8fugl kan konsekvensen av beskatning p\u00e5 fiskearter som fuglene spiser v\u00e6re betydelig (endret n\u00e6ringstilgang). Introduksjon av fremmede arter har potensiale for \u00e5 v\u00e6re en stor p\u00e5virkning, som ogs\u00e5 kan ha effekter p\u00e5 \u00f8kosystemniv\u00e5. Utfordringene er f\u00f8rst og fremst knyttet til skipstrafikk, og flytting av arter med ballastvann og som begroing p\u00e5 skipsskrog, men ogs\u00e5 som f\u00f8lge av akvakultur. N\u00e5r ballastvannkonvensjonen trer i kraft, forventes dette regelverket \u00e5 bidra til en positiv utvikling, hvor risiko for introduksjon og spredning av fremmede arter via ballastvann forventes \u00e5 avta.\n\n for artene sei, nordsj\u00f8sild, torsk, tobis og makrell er vurdert til \u00e5 v\u00e6re middels. Konsekvensen er vurdert som liten for r\u00f8dspette, kolmule og \u00f8yep\u00e5l.\")\n\n12 Areal- og bunnp\u00e5virkning Areal- og bunnp\u00e5virkning omfatter p\u00e5virkning som ber\u00f8rer artenes leveomr\u00e5der, og som p\u00e5 denne m\u00e5ten kan ha konsekvenser for rekruttering, vekst og n\u00e6ringsgrunnlag. I framtiden forventer vi \u00f8kende oppmerksomhet og kunnskap om denne typen p\u00e5virkning i Nordsj\u00f8en og Skagerrak. Aktivitet og p\u00e5virkning i omr\u00e5der som er viktige for biologisk mangfold og biologisk produksjon, herunder identifiserte s\u00e6rlig verdifulle omr\u00e5der (SVO-er), er spesielt viktige \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Den delen av bunnfaunaen som er st\u00f8rre enn fem cm, er lite robust mot p\u00e5virkning fra bunntr\u00e5ling. Dette gjelder blant annet svamper, sj\u00f8fj\u00e6r og koraller. I de omr\u00e5dene av Nordsj\u00f8en og Skagerrak hvor bunnen overtr\u00e5les anslagsvis ganger \u00e5rlig, m\u00e5 man derfor forvente at denne delen av bunnsamfunnet har forsvunnet. Siden forekomsten av disse artene er lite kjent i omr\u00e5det, er det ikke mulig \u00e5 tallfeste omfanget av bunntr\u00e5lp\u00e5virkningen. Konsekvensen i omr\u00e5der som overtr\u00e5les ofte, vurderes som middels til stor. For havomr\u00e5det som helhet, er bunntr\u00e5ling vurdert \u00e5 ha liten konsekvens. Anleggelse av undervannskonstruksjoner er vurdert \u00e5 ha liten konsekvens p\u00e5 havomr\u00e5det, men det er p\u00e5pekt at s\u00e6rlig verdifulle bunnomr\u00e5der som tobisfelt og gytefelt, er s\u00e5rbare for endrede bunnforhold. Tilf\u00f8rsel av milj\u00f8skadelige stoffer Milj\u00f8gifter, radioaktive stoffer og olje som tilf\u00f8res havomr\u00e5det, p\u00e5virker alle deler av \u00f8kosystemet. Konsekvensen av langtransporterte tilf\u00f8rsler og tilf\u00f8rsler fra land- og kystbasert aktivitet er vurdert som middels for sj\u00f8fugl, marine pattedyr og fisk. I sektorutredningene er konsekvensen av driftsutslipp fra skipstrafikk og petroleumsindustri vurdert som liten, men det er usikkerhet om langtidsvirkninger. Kunnskapen om samvirkende effekter av milj\u00f8skadelige stoffer er begrenset. Det er bekymring knyttet til hvordan disse stoffene virker sammen og i kombinasjon med andre p\u00e5virkninger. I et 20-\u00e5rsperspektiv er det sannsynlig at tilf\u00f8rsler av allerede regulerte stoffer vil synke, mens tilf\u00f8rslene av en del uregulerte og nye stoffer vil \u00f8ke inntil eventuelle nye reguleringer er p\u00e5 plass. Det er lite kunnskap om hvordan langtidseksponering for lave doser av milj\u00f8gifter og milj\u00f8giftblandinger p\u00e5virker livet i havet. Kunnskap om akkumulering av milj\u00f8gifter gjennom n\u00e6ringsnettet er ogs\u00e5 mangelfull. Uhellshendelser All menneskelig aktivitet vil v\u00e6re forbundet med risiko for uhell eller ulykker. Akutte oljeutslipp kan v\u00e6re en f\u00f8lge av uhell i petroleumsvirksomhet p\u00e5 feltene (utbl\u00e5sninger, produksjonsuhell, r\u00f8rledningslekkasjer eller andre hendelser), p\u00e5 landanlegg eller ved skip. Akuttutslipp kan gi store milj\u00f8konsekvenser, selv om st\u00f8rre utslipp sjelden skjer. Oljeutslipp kan p\u00e5virke sj\u00f8fugl. Men ogs\u00e5 marine pattedyr, fisk i tidlige livsstadier og strandhabitater kan p\u00e5virkes. Milj\u00f8risiko er knyttet til risiko for ulykker som kan medf\u00f8re akutte utslipp, og mulige milj\u00f8konsekvenser av slike uhell. Milj\u00f8risikoen henger sammen med forebyggende tiltak og beredskap, utslippets n\u00e6rhet til land, og n\u00e6rhet til viktige milj\u00f8verdier som sj\u00f8fuglomr\u00e5der eller gyteomr\u00e5der for fisk. Vi har per i dag ikke metodikk for \u00e5 sammenlikne ulykkes- og milj\u00f8risiko p\u00e5 tvers av sektorer.\n\n\n\n13 Akutte oljeutslipp vil kunne ha stor konsekvens for enkelte arter ogs\u00e5 i framtiden. De st\u00f8rste utfordringene vil v\u00e6re knyttet til virksomhet og aktivitet i eller i tilknytning til s\u00e5rbare omr\u00e5der og omr\u00e5der langs kysten. Usikkerhet knyttet til framtidig milj\u00f8risiko er likevel stor, i f\u00f8rste rekke fordi kunnskapen om milj\u00f8verdienes utbredelse, tilstand og s\u00e5rbarhet i framtiden er begrenset. Framtidig milj\u00f8risiko vil ogs\u00e5 p\u00e5virkes av endring i lokalisering av n\u00e6ringsaktivitet. P\u00e5virkning p\u00e5 \u00f8kosystemet av en atomhendelse vil v\u00e6re avhengig av type scenario, mengde utslipp, nuklidesammensetning og fysiske forhold som blant annet havstr\u00f8mmer, v\u00e6r og vindretning. For eksempel vil noen scenarioer p\u00e5virke organismer som beveger seg h\u00f8yt oppe i vanns\u00f8ylen, mens i andre tilfeller vil bunndyr og bunnsamfunn v\u00e6re mer utsatt. Fisk og sj\u00f8matprodukter vil, i de scenarioene som er beskrevet i denne rapporten, komme over grenseverdier for konsum. Tilf\u00f8rsel av n\u00e6ringssalter og organisk materiale Overgj\u00f8dsling og nedslamming p\u00e5 grunn av n\u00e6ringssalter og organiske stoffer er f\u00f8rst og fremst er en utfordring i kyst- og fjordomr\u00e5der. Utslipp av n\u00e6ringssalter og organiske stoffer bidrar sammen med klimap\u00e5virkninger, milj\u00f8gifter og andre p\u00e5virkninger, til belastning p\u00e5 kystn\u00e6re \u00f8kosystemer. Lokale endringer i kyst- og fjordomr\u00e5der kan medf\u00f8re endringer i viktige oppvekstomr\u00e5der for fisk og andre dyr. Indirekte kan dette p\u00e5virke sj\u00f8fugl gjennom endret mattilgang. Konsekvensen er vurdert som middels. Framtidige klimaendringer kan gi \u00f8kt avrenning og er et ytterligere usikkerhetsmoment. Marint s\u00f8ppel Marint s\u00f8ppel, flytende eller p\u00e5 bunnen, er et sammensatt problemomr\u00e5de. Flere sektorer, ogs\u00e5 land- og kystbaserte, bidrar til marin fors\u00f8pling til havomr\u00e5det. I tillegg flyter marint s\u00f8ppel inn fra andre lands havomr\u00e5der. Mye av s\u00f8ppelet best\u00e5r av materialer som brytes sv\u00e6rt sent ned. Generelt er det begrenset kunnskap om omfanget av og kildefordelingen til marin fors\u00f8pling. Det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 vurdere milj\u00f8konsekvensene fra den enkelte sektor, men totalt sett anses det som et \u00f8kende problem. Det er nylig etablert to overv\u00e5kingsstasjoner i Nordsj\u00f8en Skagerrak, som vil gi informasjon om mengde og kilder p\u00e5 norske strender. Klimaendring og havforsuring En stor langsiktig trussel mot \u00f8kosystemene i Nordsj\u00f8en og Skagerrak, er klimaendring og havforsuring som f\u00f8lge av globale CO 2 -utslipp. Begge disse effektene kan f\u00f8re til omfattende endringer i de marine \u00f8kosystemene, og forsterke effekten av andre p\u00e5virkninger. Konsekvenser av samlet p\u00e5virkning per utredningstema Plankton P\u00e5virkninger gjennom fysiske milj\u00f8endringer, som klimaendringer og havforsuring, forventes \u00e5 ha markerte effekter p\u00e5 plankton. Endringer i artssammensetningen av dyreplankton (s\u00e5kalte regimeskifter) er observert og blir knyttet opp mot p\u00e5g\u00e5ende klimaendringer. Havforsuring vil i s\u00e6rlig grad kunne p\u00e5virke organismer som bruker kalkmineraler til byggemateriale. Disse kan f\u00e5 problemer med \u00e5 bygge skall i et forsuret hav. Slike effekter kan medf\u00f8re storskala endringer i \u00f8kosystemet. Andre p\u00e5virkninger er vurdert som liten for plankton, enten det gjelder alger eller tidlige livsstadier av fisk og bunndyr, eller rene planktonarter (som for eksempel hoppekreps, amfi-\n\n\n\n14 og isopoder, vingesnegl og flerb\u00f8rstemark). Gjennomg\u00e5ende er det en stor grad av usikkerhet i konsekvensvurderingene og f\u00e5 gode kilder for dokumentasjon. Bunndyr og bunnsamfunn Kunnskapen om naturtyper og bunnsamfunn i Nordsj\u00f8en er begrenset. F\u00f8r slik kunnskap foreligger, er det vanskelig \u00e5 gj\u00f8re presise vurderinger av den samlete belastningen for bunnsamfunnene i omr\u00e5det. Historisk sett er bunntr\u00e5ling den enkeltst\u00e5ende aktiviteten som vurderes \u00e5 ha medf\u00f8rt st\u00f8rst konsekvens for bunnsamfunn. I dagens situasjon vurderes konsekvensen som middels til stor i omr\u00e5der som overtr\u00e5les ofte. For havomr\u00e5det som helhet, vurderes konsekvensen som liten. Konsekvensene av annen aktivitet i havomr\u00e5det er i stor grad ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re liten n\u00e5r de vurderes for Nordsj\u00f8en og Skagerrak som helhet. Lokale p\u00e5virkninger vil imidlertid ogs\u00e5 her v\u00e6re negative belastninger som b\u00f8r medberegnes n\u00e5r den samlete belastningen vurderes. Havforsuring og klima vil sannsynligvis medf\u00f8re omfattende konsekvenser for bunnsamfunn framover mot Fisk Fisk er utsatt for en relativt h\u00f8y belastning innenfor dagens bilde. Konsekvensene av dagens fiskeriaktivitet vurderes til \u00e5 v\u00e6re middels for bestandene av sei, nordsj\u00f8sild, torsk, tobis og makrell, mens konsekvensene av dagens fiskeriaktivitet er vurdert som sm\u00e5 for bestandene av r\u00f8dspette, \u00f8yep\u00e5l og kolmule. Langtransporterte milj\u00f8gifter og tilf\u00f8rsler fra land- og kystbasert aktivitet er vurdert \u00e5 ha inntil middels konsekvens for fisk og sj\u00f8mattrygghet. Fram mot 2100 forventes stor p\u00e5virkning fra klimaendring og havforsuring. Lovlige driftsutlipp fra aktiviteter i havomr\u00e5det er vurdert \u00e5 ha liten konsekvens p\u00e5 fisk. Sj\u00f8fugl B\u00e5de kystbundne og pelagisk beitende sj\u00f8fuglbestander er i nedgang p\u00e5 grunn av klimatiske og andre menneskeskapte forandringer som har f\u00f8rt til endrede n\u00e6ringsforhold. Dette gjelder b\u00e5de hekkende og overvintrende bestander. Det er et klart skille mellom direkte p\u00e5virkning p\u00e5 sj\u00f8fugl, slik som akutt forurensning, milj\u00f8gifter og forstyrrelser p\u00e5 hekkeplassene, og indirekte p\u00e5virkning gjennom endringer i n\u00e6ringsgrunnlaget. Det siste er komplekse sammenhenger, der menneskeskapte endringer gir d\u00e5rligere betingelser for sj\u00f8fugl.\n\n\n\n15 Sj\u00f8fuglbestander som lundefugl er i nedgang p\u00e5 grunn av klimatiske og andre menneskeskapte endringer i \u00f8kosystemet. Foto: Tore Nordstad, Norsk Polarinstitutt Varmere havvann f\u00f8rer til at organismer som raud\u00e5te, sild, makrell med flere endrer utbredelse. Fiskeriene kan videre p\u00e5virke artssammensetning og mengdeforhold av potensielle byttedyr. Bestander som er negativt p\u00e5virket av endringer i n\u00e6ringsgrunnlaget, er mer s\u00e5rbare for de direkte p\u00e5virkningsfaktorene. For sj\u00f8fugl h\u00f8yt oppe i n\u00e6ringskjeden, s\u00e6rlig de som lever kystn\u00e6rt, kan bioakkumulering f\u00f8re til h\u00f8ye konsentrasjoner av milj\u00f8gifter i kroppsvev. Langtransporterte milj\u00f8gifter og tilf\u00f8rsler fra land- og kystbasert aktivitet er derfor vurdert \u00e5 ha inntil middels konsekvens for sj\u00f8fugl. Marine pattedyr Av kjente p\u00e5virkninger i Nordsj\u00f8en og Skagerrak, utsettes marine pattedyr for milj\u00f8gifter, marin fors\u00f8pling, samt st\u00f8y fra sonar og propellslag. Som topp-predatorer, \u00f8verst i n\u00e6ringskjeden, er sj\u00f8pattedyr (s\u00e6rlig sel og tannhval) ofte utsatt for h\u00f8ye belastninger av milj\u00f8gifter i kroppsvev. Langtransporterte milj\u00f8gifter og tilf\u00f8rsler fra land- og kystbasert aktivitet er derfor vurdert \u00e5 ha inntil middels konsekvens p\u00e5 sj\u00f8pattedyr. Sj\u00f8pattedyr, og s\u00e6rlig nise, er s\u00e5rbare for \u00e5 fanges som bifangst i garn. Generelt er b\u00e5de overv\u00e5kingen og kunnskapsniv\u00e5et knyttet til konsekvensene av disse p\u00e5virkningene p\u00e5 marine pattedyr i Nordsj\u00f8en og Skagerrak, begrenset. Strandsonen Forurensning fra milj\u00f8gifter har v\u00e6rt og er fortsatt et stort problem i mange kyst- og fjordomr\u00e5der. Klimaendring og \u00f8kte konsentrasjoner av n\u00e6ringssalter vil kunne ha direkte effekt p\u00e5 tang- og taresamfunn.\n\n\n\n16 Akutt oljeforurensning har stort potensiale for konsekvenser i strandsonen. Den mulige p\u00e5virkningen er imidlertid avhengig av b\u00e5de oljetype, mengde og utslippets avstand fra land. P\u00e5 grunn av lokale vind-, str\u00f8m- og geografiske forhold, er enkelte lokaliteter langs kysten mer utsatt for opphoping av marint s\u00f8ppel enn andre. \u00d8vrige konsekvenser i strandsonen er i hovedsak knyttet til andre aktiviteter og p\u00e5virkninger i mer kystn\u00e6re omr\u00e5der. Samlet belastning Alle deler av Nordsj\u00f8en og Skagerrak er i st\u00f8rre eller mindre grad p\u00e5virket av menneskelig aktivitet. Alle biologiske niv\u00e5er p\u00e5virkes av \u00e9n eller flere p\u00e5virkningsfaktorer. Noen p\u00e5virkninger gjelder hele forvaltningsplanomr\u00e5det og har effekt p\u00e5 alle deler av \u00f8kosystemet. Andre p\u00e5virkninger er direkte knyttet til \u00e9n organismegruppe eller ett avgrenset omr\u00e5de. Et f\u00e5tall av p\u00e5virkningene har store konsekvenser. Noen flere er vurdert \u00e5 ha middels konsekvenser. De fleste av p\u00e5virkningene er sm\u00e5 s\u00e6rlig n\u00e5r man vurderer havomr\u00e5det som helhet. Mange av konsekvensene er ogs\u00e5 sm\u00e5, men utgj\u00f8r likevel en del av den samlete belastningen. En felles metode for \u00e5 summere konsekvenser p\u00e5 tvers av geografisk skala og p\u00e5 tvers av ulike p\u00e5virkninger, mangler. Det er derfor vanskelig \u00e5 vurdere alvorligheten av den samlete belastningen. Usikker og manglende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og \u00f8kologiske tilstand, samt effekter av p\u00e5virkning, medf\u00f8rer ogs\u00e5 usikkerhet n\u00e5r det gjelder vurderinger av milj\u00f8konsekvenser. Langsiktige trender viser at Nordsj\u00f8en og Skagerrak har endret seg over tid. Noen av endringene kan kobles til direkte effekter av menneskelig aktivitet, mens andre endringer er resultat av komplekse sammenhenger. I Nordsj\u00f8en er det allerede gjennomf\u00f8rt en rekke tiltak som har resultert i redusert belastning p\u00e5 havomr\u00e5det. Til tross for dette er det utfordringer. Det m\u00e5les milj\u00f8skadelige stoffer i milj\u00f8 og marine organismer, og arters bestandssituasjon og utbredelse p\u00e5virkes av menneskelig aktivitet. Framover vil sannsynligvis p\u00e5virkningen fra klimaendring og havforsuring f\u00e5 st\u00f8rre betydning og \u00f8ke s\u00e5rbarheten i \u00f8kosystemet. Konsekvensene av dette er vanskelig \u00e5 forutsi, men kan potensielt bli sv\u00e6rt store.\n\n\n\n17 1 Bakgrunn og metodikk 1.1 Helhetlig og \u00f8kosystembasert forvaltning Forvaltningsplaner for alle norske havomr\u00e5der Regjeringen \u00f8nsker en \u00f8kosystembasert forvaltning av norske havomr\u00e5der. Det inneb\u00e6rer at forvaltningen av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i de rammene som \u00f8kosystemet setter for \u00e5 opprettholde strukturen, virkem\u00e5ten, produksjonen og naturmangfoldet. \u00d8kosystembasert forvaltning skal ogs\u00e5 sikre at ny aktivitet og nye p\u00e5virkninger underlegges en helhetsvurdering av hvilken belastning et \u00f8kosystem vil bli utsatt for. I Norge skal dette oppn\u00e5s gjennom utarbeidelse av helhetlige forvaltningsplaner. Forvaltningsplanene er verkt\u00f8y b\u00e5de for \u00e5 tilrettelegge for verdiskaping og for \u00e5 opprettholde milj\u00f8verdiene i havomr\u00e5dene. Forvaltningsplanene skal derfor gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havomr\u00e5dene, og legge til rette for sameksistens mellom n\u00e6ringer som p\u00e5virker havmilj\u00f8et. Som basis for forvaltningsplanene ligger sentrale prinsipper knyttet til kunnskapsgrunnlaget, f\u00f8re-var-prinsippet og samlet belastning. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for Barentshavet-Lofoten (2006 oppdatert i 2010) og Norskehavet (2009). Regjeringen skal legge fram en forvaltningsplan for Nordsj\u00f8en og Skagerrak i Ogs\u00e5 EU-landene arbeider med \u00e5 lage marine strategier (forvaltningsplaner), da som ledd i gjennomf\u00f8ringen av EUs havstrategidirektiv. I l\u00f8pet av 2012 skal de ferdigstille milj\u00f8tilstandsbeskrivelser og sette milj\u00f8m\u00e5l for sine havomr\u00e5der. I neste fase skal de etablere overv\u00e5kings- og tiltaksprogram, med sikte p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 direktivets m\u00e5lsetting om god milj\u00f8tilstand i alle europeiske havomr\u00e5der innen Forvaltningsplan for Nordsj\u00f8en og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsj\u00f8en og Skagerrak vil geografisk dekke omr\u00e5dene utenfor grunnlinja under norsk jurisdiksjon nord til 62 N (se figur 1.1). Der det er relevant, dekker utredningsarbeidet ogs\u00e5 omr\u00e5der og problemstillinger innenfor grunnlinja og utenfor norsk \u00f8konomisk sone. I den grad det har v\u00e6rt relevant er det faglige arbeidet samkj\u00f8rt med p\u00e5g\u00e5ende internasjonalt samarbeid og knyttes til relevante EU-direktiver, blant annet havstrategidirektivet og vanndirektivet. Arbeidet er koordinert av den interdepartementale styringsgruppa for helhetlig forvaltning av norske havomr\u00e5der. Gruppa er ledet av Milj\u00f8verndepartementet og best\u00e5r i tillegg av Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, N\u00e6rings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. Det forberedende arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen koordineres av faggruppen for Nordsj\u00f8en og Skagerrak og arbeidsgrupper nedsatt av denne gruppen. Faggruppen best\u00e5r av Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ern\u00e6rings- og sj\u00f8matforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sj\u00f8fartsdirektoratet og Statens str\u00e5levern.\n\n\n\n18 Figur 1.1. Forvaltningsplanomr\u00e5det Nordsj\u00f8en og Skagerrak 1.2 Om denne rapporten Rapporten om samlet p\u00e5virkning og milj\u00f8konsekvenser er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe best\u00e5ende av representanter fra Klima- og forurensningsdirektoratet (redakt\u00f8r), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sj\u00f8fartsdirektoratet og Str\u00e5levernet. Norsk institutt for ern\u00e6ring og sj\u00f8mattrygghet, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for vannforskning har deltatt i gruppen avhengig av tema.\n\n\n\n19 r Rapporten gir innledningsvis en oversikt over \u00f8kosystemets tilstand og utvikling (kap.. 2). Deretterr beskrives sektorenes aktivitet, p\u00e5virkning og kjente milj\u00f8konsekvenser (kap. 3). Videre er uhellsrisiko og milj\u00f8risiko beskrevet i kap. 4. Til sluttt gis en samlet vurdering av det materialet som foreligger, hvor p\u00e5virkning og milj\u00f8konsekvenser p\u00e5 tvers av sektorenee vurderes opp mot observert milj\u00f8tilstand (kap. 5). S\u00e5 langt det er e mulig er det gjort vurderinger av utviklingen framover i et 20-\u00e5rsperspektiv (2030). For klimaa og havforsuring er utviklingen beskrevet fram til \u00e5r Faggruppens tidligere rapporter om milj\u00f8tilstand og utvikling, milj\u00f8verdierm r og s\u00e5rbarhet, sammen med resultater fra sektorutredninger er faglig bakgrunnn for denne rapporten. Rapportene er tilgjengelig p\u00e5 (www.klif.n( no/nordsjoen). 1.3 Metodikk for vurdering av milj\u00f8konsekvens og samlet belastning Metodikk i sektorutredningenee Som en del av det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan forr Nordsj\u00f8enn og Skagerrak er det utarbeidet seks utredningerr av milj\u00f8konsekvenser. Utredningene dekkerr b\u00e5de aktivitet i og i tilknytning til havomr\u00e5det (petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, fiskeri ogg akvakultur, fornybar energiproduksjon til havs, samt land- og kystbasert aktivitet). I tillegg er milj\u00f8konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning utredet. Metodikken som ligger til grunn for utredning av milj\u00f8konsekvenser er beskrevet i egne utredningsprogrammer. De overordnede prinsippene for utredningsarbeidett er gitt i en veiledning fra faggruppen for Nordsj\u00f8en Skagerrak, datert (Felles mal for utredning av milj\u00f8konsekvenser, 2011). Sektorenes spesifisering g og mer detaljerte plan for utredningsarbeidet, er beskrevet i sektorvise utredningsprogrammer (www.klif.no/nordsjoen). I tilleggg er det utarbeidet et notat med forslag til metodikk for vurdering av v samlete p\u00e5virkninger og konsekvenserr (Forslag till metodikk for vurdering av samlete p\u00e5virkninger og konsekvenser, 2011). Systematikken i utredningsarbeidet er beskrevet i figur 1.2. For hver aktivitet eller tema, beskrives ulike typer p\u00e5virkninger p\u00e5 milj\u00f8et. For hver p\u00e5virkningsfaktor, vurderes milj\u00f8konsekvenser p\u00e5 ulike deler av \u00f8kosystemet. Aktiviteter og tema som er utredet: Petroleumsaktivitet Skipstrafikk Fiskeri og akvakultur Land- og kystbasert aktivitet Fornybar energiproduksjon Klima, havforsuring og langtransportert forurensning For hverr aktivitet eller tema, er f\u00f8lgendee p\u00e5virkningsfaktorer p\u00e5 milj\u00f8 beskrevet: Bunnp\u00e5virkning og arealbeslag Utslipp og tilf\u00f8rsler av milj\u00f8skadelige stoffer Annen forurensning (blant annet marint s\u00f8ppel, st\u00f8y, lys) Utslipp og tilf\u00f8rsler av n\u00e6ringsstoffer og organisk materialee Biologiskk p\u00e5virkning Endring i hydrologisk prosesser For hver p\u00e5virkningsfaktor, er milj\u00f8konsekvenser p\u00e5 f\u00f8lgende deler av \u00f8kosystemet (utredningstema) vurdert: Plankton Bunnsamfunn Fisk Sj\u00f8fugl Marine pattedyr Naturtypenn strand Bunnhabitater S\u00e6rlig verdifulle omr\u00e5derr \u00d8kologiskee relasjoner/prosesser Figur 1.2. Oversikt over trinnene i utredningsarbeidet. For alle aktiviteter, samt for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, identifiseres ulike p\u00e5virkningsfaktorer som kan ha effekt p\u00e5 milj\u00f8. For hver p\u00e5virkningsfaktor vurderes milj\u00f8konsekvenser p\u00e5 ulike arter, bestander eller naturtyper i \u00f8kosystemet.\n\n. For klimaa og havforsuring er utviklingen beskrevet fram til \u00e5r 2100.\")\n\n20 For noen temaer finnes god kunnskap, mens for andre temaer er kunnskapen mindre dekkende. Vi har benyttet oss av b\u00e5de kvantitative og kvalitative vurderinger, avhengig av tilgjengelig kunnskap. Ved bruk av et s\u00e5 variabelt kunnskapsgrunnlag, har det v\u00e6rt helt avgj\u00f8rende at grunnlaget for vurderingene er godt dokumentert, og at usikkerhet er beskrevet. Dette er informasjon som er tilgjengelig i sektorutredningene og i andre underlagsrapporter. Usikker og manglende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og \u00f8kologiske tilstand, samt effekter av p\u00e5virkning, vil medf\u00f8re usikkerhet n\u00e5r det gjelder vurderinger av milj\u00f8konsekvenser. Hvordan denne usikkerheten h\u00e5ndteres, avhenger av hva man vektlegger: Man kan velge en f\u00f8re var-tiln\u00e6rming og angi konsekvenser som er sv\u00e6rt usikre, men som ikke kan utelukkes helt; eller man kan velge en tiln\u00e6rming hvor milj\u00f8konsekvens kun angis der det er sterke bevis som st\u00f8tter opp under vurderingen. I sektorutredningene og i denne rapporten har vi hatt en moderat tiln\u00e6rming til usikkerhet vi har ekskludert vurderinger bygget p\u00e5 et sv\u00e6rt usikkert faglig grunnlag, men har heller ikke krevd at alle vurderinger skal v\u00e6re vitenskapelig underbygget. Der det er stor grad av usikkerhet, er dette p\u00e5pekt Metodikk for vurdering av samlet p\u00e5virkning og milj\u00f8konsekvenser Ved \u00e5 definere felles p\u00e5virkningsfaktorer og felles utredningstemaer (jf. figur 1.2), er det lagt til rette for \u00e5 kunne sammenstille sektorenes informasjon om p\u00e5virkning og konsekvenser p\u00e5 en systematisk m\u00e5te. For \u00e5 kunne sammenstille og gj\u00f8re en samlet vurdering av p\u00e5virkninger og konsekvenser fra alle sektorer, m\u00e5 sammenlignbare konsekvenser fra sektorutredningene rapporteres mest mulig enhetlig. Det er derfor anvendt en tredelt skala for vurdering av p\u00e5virkning og konsekvens (stor middels liten p\u00e5virkning eller konsekvens). Der hvor man har god kunnskap om p\u00e5virkning og konsekvenser, er skalaen lettere \u00e5 bruke og enklere \u00e5 dokumentere enn der hvor kunnskapen er mindre og skalaen brukes mer skj\u00f8nnsmessig. For sammenstilling av samlet p\u00e5virkning og milj\u00f8konsekvens hadde det v\u00e6rt \u00f8nskelig om skalabruken var harmonisert p\u00e5 tvers av sektorene. Slike harmoniserte skalaer finnes imidlertid ikke. Vi har derfor utlukkende basert oss p\u00e5 skalabruken fra sektorutredningene. For sj\u00f8fugl er skalabruken for vurdering av milj\u00f8konsekvensene mer avstemt, i og med at det er utf\u00f8rt en egen tverrsektoriell sj\u00f8fuglutredning (NINA, 2011). Sammenstillingen av p\u00e5virkning og konsekvenser sees videre i sammenheng med milj\u00f8belastning som allerede har skjedd eller kan skje i framtiden (samlet belastning). P\u00e5 basis av dette er det gjort vurderinger av hva som p\u00e5virker mest; hvor p\u00e5virkningen er st\u00f8rst (geografisk); og hvilke utfordringer som vurderes som st\u00f8rst i framtiden. Dette vurderes som relevant informasjon \u00e5 viderebringe som st\u00f8tte for framtidig forvaltning av omr\u00e5det, og som innspill for videre arbeid med identifisering av milj\u00f8m\u00e5l og tiltak knyttet til forvaltning av havomr\u00e5det.\n\n\n\n21 r 2 Tilstand og utvikling i \u00f8kosystemet Nordsj\u00f8enn og Skagerrak I det f\u00f8lgende gis en kort oversikt over oseanografiske forhold i havomr\u00e5det. Deretter f\u00f8lger en vurdering av tilstand og utvikling i \u00f8kosystemet, basert p\u00e5 eksisterende kunnskap om klima og havforsuring, forurensning, samt biologisk mangfold og naturmilj\u00f8. 2.1 Oseanografiske forhold Nordsj\u00f8en og Skagerrak er geografisk mye mindre enn Norskehavet og Barentshavet og forvaltningsplanomr\u00e5det er i st\u00f8rre grad avgrenset av andre lands territorialfarvann og \u00f8konomiske soner. Figur 2.1. De viktigste trekkene ved sirkulasjonsm\u00f8nstre og dybdeforhold i Nordsj\u00f8en og Skagerrak. R\u00f8de piler: atlantisk vann. Gr\u00f8nne piler: kystvann. Kilde: Havforskningsinstituttet Flere typer vannmasser tilf\u00f8res Nordsj\u00f8enn og Skagerrak. Mest dominerended de er bidraget fra Atlantiske vannmasser som g\u00e5r inn i Nordsj\u00f8en nord for Shetland og f\u00f8lgerr Norskerenna s\u00f8r\u00f8stover inn i Skagerrak. Fra \u00d8stersj\u00f8enn f\u00f8res brakkere vann opp o langs norskekysten. Fra s\u00f8rlige Nordsj\u00f8en str\u00f8mmer kystvann fra sydlige del av Nordsj\u00f8en opp langs vestkysten av Jylland. Disse vannmassene f\u00f8res sammen helt \u00f8st i Skagerrak og o gir opphavet til den norske kyststr\u00f8mmen som g\u00e5r nordover langs kysten av Norge og ut i NorskehaveN et (figur 2.1) ). To tredjedeler av Nordsj\u00f8en - Skagerrak er grunnere ennn 100 meter. Dybdeforhold og topografi er viktige drivkrefter for vannmassenes bevegelse (se figur 2.2).. For ytterligere informasjon og mer detaljerte beskrivelser henvises det til arealrapporten forr Nordsj\u00f8en n og Skagerrak (Arealrapporten, 2010). Vind er en viktig drivkraft for havstr\u00f8mmene i Nordsj\u00f8en og Skagerrak. Den varierer fra dag til dag, mellom sesongene og fra f \u00e5r til \u00e5r. Vinden har ogs\u00e5 stor p\u00e5virkning p p\u00e5 b\u00f8lgeforholdene. Om vinteren, n\u00e5r det er mye uv\u00e6r, er det god vertikal v blanding i\n\n22 vannmassene, med unntak av de store havdypene i Norskerenna. Om sommeren n\u00e5r vindene er svakere, oppst\u00e5r ofte en lagdeling i de sentrale vannmassene i havomr\u00e5det. Det \u00f8vre vannlaget (20-50 meter) varmes opp, mens dyplaget har lavere temperatur og h\u00f8yere saltholdighet. I l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5rene har h\u00f8yere lufttemperatur p\u00e5virket havklima, b\u00e5de i dyplaget (\u00f8kning i sj\u00f8temperaturen og saltholdigheten) og i kyststr\u00f8mmen (S\u00e6tre m.fl., 2007). Figur 2.2. Kart som viser bunntopografi i forvaltningsplanomr\u00e5det. Kilde: Havforskningsinstituttet Ferskvannstilf\u00f8rsler \u00d8stersj\u00f8en bidrar til 75 % av ferskvannstilf\u00f8rselene til Skagerrak, mens de norske og svenske elvene bidrar til sammen med omtrent 10 % av tilf\u00f8rslene av ferskvann. Fra det \u00f8vrige nordsj\u00f8omr\u00e5det kommer 15 %, hvor de store kontinentale elvene, slik som Rhinen og Elben, er sentrale kilder (S\u00e6tre, 2007). Ferskvannstilf\u00f8rsler fra regulerte og ikke-regulerte elver varierer med sesong. Regulerte elver p\u00e5 Skagerrakkysten gir mer enn en dobling av avrenningen i enkelte vinterm\u00e5neder og halvering i v\u00e5rflommen mens ikke-regulerte elver har h\u00f8yest vannf\u00f8ringen v\u00e5r og h\u00f8st. Sedimenter og landformer Forvaltningsplanomr\u00e5det kan deles inn i to landskapselementer: den 800 km lange og opp til 700 m dype Norskerenna som omkranser S\u00f8r-Norge og Vestlandet; og Nordsj\u00f8plat\u00e5et, som er et marint slettelandskap med svakt undulerende topografi, og som gradvis blir dypere mot nord (vanndyp m). Sedimentforholdene i omr\u00e5det gjenspeiler bunntopografi og str\u00f8mm\u00f8nster. De grunne partiene har som regel grove sedimenter (sandbunn), mens de dypere omr\u00e5dene har sedimenter best\u00e5ende av silt og leire.\n\n23 Norskerenna er det viktigste sedimentasjonsomr\u00e5det i Nordsj\u00f8en. Spesielt i Skagerrak og s\u00f8r for Lindesnes avsettes det store mengder finkornet materiale (mudder) som fraktes med havstr\u00f8mmer fra s\u00f8rlige deler av Nordsj\u00f8en, samt noe materiale fra kystsonen. I den nordlige delen av Norskerenna er sedimentasjonen mer begrenset. P\u00e5 grunnere vann i skr\u00e5ningen opp mot Nordsj\u00f8plat\u00e5et blir bunnsedimentene gradvis grovere. Leir- og siltinnholdet avtar, mens sandinnholdet \u00f8ker. Sedimentene som er avsatt i en overgangssone til Nordsj\u00f8plat\u00e5et kan karakteriseres som mudderholdig sand. Den \u00f8vre delen av skr\u00e5ningen har helt klart v\u00e6rt p\u00e5virket av sterkere bunnstr\u00f8mmer, men dette omr\u00e5det har ogs\u00e5 fanget opp fin sand transportert fra plat\u00e5et. P\u00e5 Nordsj\u00f8plat\u00e5et s\u00f8r for Vikingbanken (60 45) dominerer sandige sedimenter. Figur 2.3. Sedimenttyper i havomr\u00e5det, med de grunne sandbunnomr\u00e5dene hvor tobis lever (skraverte felt). Kart: NGU, 2012 Avhengig av bunnsubstrat (sand, leire, etc.) vil man finne forskjellige bl\u00f8tbunnssamfunn best\u00e5ende av krepsdyr, muslinger og pigghuder, og ikke minst b\u00f8rstemark. Enkelte sandbunnomr\u00e5der er viktig gyte- og leveomr\u00e5de for tobis (havsil) (figur 2.3 og faktaboks 2.1). Noen steder kommer morene eller hard leire ut p\u00e5 bunnen, eventuelt med et topplag av grus og/eller sand. P\u00e5 Nordsj\u00f8plat\u00e5et nord for Vikingbanken er bunntopografien mer variert, med morenerygger og forsenkninger. Her er sedimentene ogs\u00e5 mer varierte, og veksler fra mudder via sand til grus, og lokalt stein og blokker. Sedimentsammensetning og dybde er viktige parametere som p\u00e5virker utbredelse av marine naturtyper og bunnsamfunn. Per i dag har vi begrenset kunnskap om fordeling av marine naturtyper utenfor grunnlinjen.\n\n24 Faktaboks 2.1. Tobis n\u00f8kkelart p\u00e5 bunnen Bunnforholdene er viktig for mange marine arter. Et eksempel er tobis. Tobis er en n\u00f8kkelart i \u00f8kosystemet. Tobis finnes i grunne sandbunnomr\u00e5der over store deler av den sentrale og s\u00f8rlige delen av Nordsj\u00f8en. Arten er helt avhengig av bestemte typer bunnsubstrat som den graver seg ned i (se foto). Den kan derfor ikke flytte p\u00e5 seg hvis f\u00f8detilgang eller bunnforhold endrer seg. Hvis tobis forsvinner, endres \u00f8kosystemet (DN, 2011). B\u00e5de sj\u00f8fugl og mange av de vanligste matfiskene v\u00e5re, blant annet torsk, sei og sild, har tobis p\u00e5 menyen. Tobis utgj\u00f8r en viktig gruppe n\u00f8kkelarter i \u00f8kosystemet. Den er sv\u00e6rt stedbunden fordi den krever spesifikke bunnforhold for \u00e5 kunne grave seg ned. Foto Nils Aukan, UWPhoto 2.2 Klima Klimaet i Nordsj\u00f8en er i endring, men det er stor usikkerhet om hvor fort det skjer og hvor dramatisk dette vil bli for \u00f8kosystemene. Klimaendringer kan p\u00e5virke marine \u00f8kosystemer p\u00e5 mange ulike niv\u00e5er, og p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter p\u00e5 samme tid. Direkte og indirekte kan enkeltarter eller trofiske niv\u00e5er p\u00e5virkes, men endringene kan ogs\u00e5 medf\u00f8re storskala skifter i \u00f8kologisk tilstand. Klimaendringer vil kunne gi store effekter i forvaltningsplanomr\u00e5det i framtiden.\n\n25 Naturlig variasjon og menneskeskapt p\u00e5virkning I FN klimapanels fjerde hovedrapport fastsl\u00e5s det at hovedandelen av den globale temperatur\u00f8kningen de siste 50 \u00e5r skyldes menneskeskapte p\u00e5virkninger. P\u00e5 global skala er det vist en direkte kobling mellom \u00f8kte temperaturer, nedb\u00f8r og menneskeskapte p\u00e5virkninger (IPCC, 2007). P\u00e5 regional skala er det vanskeligere \u00e5 p\u00e5vise en like direkte kobling mellom disse faktorene. Det kan imidlertid fastsl\u00e5s at klimaet i Nordsj\u00f8en er i endring, men det er usikkerhet forbundet med sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor mye av endringene som skyldes naturlige variasjoner, og hva som er et resultat av menneskeskapte p\u00e5virkninger. Utfordringer og problemstillinger knyttet til klimaendringer er diskutert i egen underlagsrapport (Ottersen, m.fl, 2009) og i sektorutredningen om klimap\u00e5virkning (Sektorutredning for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, 2011). Det er stor variasjon i klimaet i Nordsj\u00f8en Nordsj\u00f8en og Skagerrak er preget av store klimavariasjoner. Det er betydelig variasjon i overflatetemperatur gjennom et \u00e5r, men ogs\u00e5 fra \u00e5r til \u00e5r. Variasjonen er imidlertid ikke jevnt fordelt. I nordvest er den \u00e5rlige variasjonen kun noen f\u00e5 grader, mens langs kontinentet er forskjellen mellom sommer- og vintertemperaturen st\u00f8rre, omkring C. I dypet har det v\u00e6rt et typisk trekk i flere \u00e5r at b\u00e5de temperatur og saltholdighet har indikert atlantiske vannmasser med verdier godt over langtidsmiddelet. Flere studier viser at det skjedde et skifte i \u00f8kologisk tilstand (regimeskifte) i Nordsj\u00f8en p\u00e5 slutten av 1980-tallet (for eksempel Reid m.fl., 2001). Overflatetemperaturen viste da en kraftig \u00f8kning i store deler av \u00e5ret over store deler av den nordlige Nordsj\u00f8en. Det ble vist en markert \u00f8kning i innstr\u00f8mningen av atlantisk vann. Utvikling framtidens klima For \u00e5 si noe om framtidens klima m\u00e5 en ta i betraktning b\u00e5de menneskeskapte klimaendringer og den naturlige klimavariasjonen. Etterhvert som de menneskeskapte klimaendringen blir st\u00f8rre, vil det trolig bli lettere \u00e5 identifisere det menneskeskapte bidraget til de observerte endringene i klima. Vi kan forvente \u00e5 se endringer av klimaparametere som luft- og havtemperatur, nedb\u00f8r, vind, havstr\u00f8mmer, saltholdighet og havniv\u00e5 (jf. sektorutredning for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, 2011). Det er utviklet to framtidsbilder for klimaendringer p\u00e5 grunnlag av eksisterende modellstudier av Nordsj\u00f8en (Framtidsbilderapporten, 2011). Disse illustrerer spennet en opererer med n\u00e5r det gjelder en sannsynlig utvikling i klimaet i Nordsj\u00f8en fram mot \u00e5r Det betyr at det ut fra dagens kunnskap kan anses som relativt sannsynlig at utviklingen i klimaet i Nordsj\u00f8en vil ligge et sted mellom det som er beskrevet i disse to framtidsbildene. Tabell 2.1 gir en kort oppsummering av framtidsbildene.\n\n26 Tabell 2.1. Oppsummering av framtidsbildene for klimaendringer (Framtidsbilderapporten, 2011) Fremtidsbilde 1 Fremtidsbilde 2 CO 2 -innhold i atmosf\u00e6ren 540 ppm i 2100 (Endring fra 2009: +154 ppm) 840 ppm i 2100 (Endring fra 2009: +454 ppm) IPCC-scenario B1 A2 \u00d8kning i sj\u00f8temperatur 0,5-1,0 grader 1,5-2,0 grader Havniv\u00e5stigning (Stavanger) 25 cm i cm i cm i cm i 2100 B\u00f8lgeh\u00f8yde Ingen signifikante endringer \u00d8kning i 6-8 % signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde for ekstreme b\u00f8lger \u00d8kning i lufttemperatur 1,0 grad i ,9 grader i ,3 grader i ,2 grader i 2100 \u00d8kning i nedb\u00f8r Marginal \u00f8kning i nedb\u00f8rsum 40 % flere dager med mye nedb\u00f8r i \u00e5r 2100 Hhv 20 % og 30 % \u00f8kning i nedb\u00f8rsum i 2050 og % flere dager med mye nedb\u00f8r i \u00e5r 2100 Vindhastighet Ingen signifikant endring \u00d8kning i gjennomsnittlige og ekstreme vindhastigheter 2.3 Karbondioksid (CO 2 ) og havforsuring Menneskeskapte utslipp har \u00f8kt mengden CO 2 i atmosf\u00e6ren og i havet. Dette har f\u00f8rt til at gjennomsnittlig ph i havoverflaten er redusert med ca. 0,1 phenhet siden f\u00f8rindustriell tid. Beregninger tyder p\u00e5 at ph kan reduseres med 0,35 ph-enheter i den s\u00f8rlige delen av Nordsj\u00f8en fram mot Dette kan gi store effekter p\u00e5 \u00f8kosystemene i forvaltningsplanomr\u00e5det i framtiden. I f\u00f8rste omgang vil dette p\u00e5virke marine organismer som produserer kalkskjell, dernest hele den marine n\u00e6ringskjeden. Tilstanden i Nordsj\u00f8en - Skagerrak Nordsj\u00f8en som helhet har en komplisert hydrografi og innslag av flere forskjellige vannmasser med ulik temperatur og saltholdighet. Det gir store geografiske variasjoner b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ph-niv\u00e5er og hvordan disse niv\u00e5ene varierer i l\u00f8pet av \u00e5ret (Omar m.fl., 2010; Klif, 2011b). ph varierer ogs\u00e5 med dypet. I dypere vannlag f\u00f8rer nedbrytning av organisk materiale til \u00f8kt innhold av CO 2 som gir redusert ph i disse vannlagene. I 2010 ble det startet overv\u00e5king av havforsuring i norske havomr\u00e5der, bl.a. i \u00f8stlige deler av Skagerrak. Overv\u00e5kingen bekreftet at det var store variasjoner i ph og i l\u00f8pet av \u00e5ret. Trolig m\u00e5 det mange \u00e5r med m\u00e5ling til for \u00e5 klare \u00e5 skille ut en mer langsiktig trend i phutviklingen. B\u00e5de i Kattegat og Norskehavet har en imidlertid klart \u00e5 tallfeste slike langsiktige trender. I Kattegatt sank ph i overflatevannet med 0,06 enheter i perioden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49fc63cd-5d0a-4756-b601-a98606055f2c"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/1270-contract-killer-2-.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:27Z", "text": "# Leiemorder 2 v.1.1.2\n\n2013/01/31\n\n\n\n**Leiemorder 2** - en av de beste 3D-Action for Android. Ditt navn er Jack Griffen - den perfekte leiemorder, som bare vet \u00e5 ta ned hodet. M\u00f8t den spente internasjonale tomten, som kombinerer de d\u00f8delige skudd fra langt hold og melee angrep. Fotografere med en snikskytterrifle og hit, bruke alle melee angrep ferdigheter, f\u00e5 premier og titler, utf\u00f8re en rekke forskjellige oppdrag. \nI form av en tredjepart, kan du snike deg innp\u00e5 fiendene. Her kan du bruke kaste kniver, granater, sl\u00e5sshansker, osv. I ilden kontakt skifte til f\u00f8rste person view. Her er det hele avhenger av n\u00f8yaktighet. \nSpillet har en rekke v\u00e5pen. Mens han fortsatt knyttet til den og en masse tilbeh\u00f8r: severdigheter, st\u00f8rre butikker, halst\u00f8rkl\u00e6r og mer. Du kan ogs\u00e5 tilgjengelige medisinske kits, kropp rustning. \nSom du velger taktikk spesifikke ytelsen av kontrakten. Du kan bryte gjennom barrierene med automatisk beskyttelse, og kan gj\u00f8re en god sjanse en kraftig langtrekkende rifle. \n**\n\n*Funksjoner:* \n\\- Ubegrenset antall oppdrag - 17 sceneinnstillinger og mye tilfeldig vil ikke la noen likegyldige; \n\\- 20 forskjellige typer av d\u00f8delige v\u00e5pen, inkludert maskingev\u00e6r, rifler og andre arsenal, og meget rik; \n\\- Ubegrenset ammo for noen v\u00e5pen; \nSpesielle v\u00e5pen n\u00e5 gi deg BONUS XP for hver kill\\! \n\\- Spredningen av prisen - h\u00f8y, kan du velge en billig og dyrt v\u00e5pen; \n\\- N\u00e5r du kj\u00f8per et par stykker av dyre v\u00e5pen, kan du f\u00e5 en heftig rabatt; \n\\- Det er imponerende stykke - en beroligende pistol, som brukes til \u00e5 fange dine m\u00e5l.\n\n**Versjon 1.1.2:**\n\n**CASH:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb25d53e-2cae-4c2f-a4a5-0ea63aef159c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gan_Jiang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:04:06Z", "text": "# Gan Jiang\n\nKart over Gan Jiang der nedslagsfeltet er markert med gult\n\n**Gan Jiang** eller **Ganelven** (kinesisk: \u8d63\u6c5f; pinyin: *G\u00e0n Ji\u0101ng*) er st\u00f8rste elv i den kinesiske provinsen Jiangxi. Den renner gjennom innsj\u00f8en Poyang Hu og s\u00e5 ut i Chang Jiang (Yangtzekiang). Den har en lengde p\u00e5 758 km og et nedslagsfelt p\u00e5 81.600 kvadratkilometer.^(\\[1\\]) Den er Nanchangs hovedtransportarterie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d0052c6-e3f2-43a2-9333-c20ecc68c42c"} +{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=87721", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:49Z", "text": "Skrevet: 27 Mai 2010 22:46:33\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: DISTREFF adgang.\n\n \n\n-----\n\nHei \nSkulle presentere DISTREFF for NAGA m\u00f8tet ST Paul i g\u00e5r kveld. \nMen fikk ikke se mine treff enda jeg var logget p\u00e5 og navnet stod nede til venstre. \n \nTreffet ble dimmet ned og det kom opp en hengel\u00e5s og en tekst. \n \nHva gjorde jeg feil, det var ergelig med mange spente tillh\u00f8rere i salen. \n \nSkrevet: 27 Mai 2010 23:01:24\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: DISTREFF adgang.\n\n \n\n-----\n\nHadde du hatt st\u00f8rre oppl\u00f8sning ville du nok sett informasjonen p\u00e5 nedsiden av bildet (som ejg er enig i er litt i st\u00f8rste laget, spesielt n\u00e5r man bruker videokanon med lav oppl\u00f8sning). \n \nEn annen gang er det antakelig lurt \u00e5 oppdatere databasen f\u00f8r du lager slike demoer, s\u00e5 du f\u00e5r se det som du ble p\u00e5minnet om (Det tar f\u00e5 sekunder om du har Gedtreff allerede p\u00e5 maskinen. \n \nSamtidig er du med p\u00e5 \u00e5 holde basen up-to-date \n \nVed kj\u00f8ring av GEDtreff s\u00e5 \u00e5pnes adgang til \u00e5 vise annetavler umiddelbart n\u00e5r kvittering for innsendt bidrag vises p\u00e5 skjermen i GEDtreff. \n \nDu kan til og med bruke GEDtreff til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 web-siden med. Med avanserte tilleggsmuligheter, s\u00e5 som \u00e5 velge et navn i f.eks. visualiseringen av stedsnavna funnet i bidraget, koplet opp med personene nevnt p\u00e5 vedkommende sted.\n\nInnlegg: 644 \nSkrevet: 27 Mai 2010 23:29:33\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: DISTREFF adgang.\n\n \n\n-----\n\nSkj\u00f8nner Alf. \n \nMen jeg skulle gjerne kunne presentere enkelt med \u00e5 logge meg p\u00e5 live via web, \nenten p\u00e5 en auditorie pc eller med egen hvor jeg ikke har noen spesielt tilrettelagt PC. \n \nDet som kommer opp p\u00e5 skjermen kan tyde p\u00e5 at jeg ikke er medlem, \nog ned i dialogen st\u00e5r det: \nOle Ellingsen Guddal \nMer data finnes om du er medlem \n \nJeg er som sagt p\u00e5 logget, synes det er forvirrende. \nhttp://www.disnorge.no/img/mld-Anetavle-0.png \n \nEr \u00e5rsaken at det er en stund siden jeg har sent bidrag??? \n \nSamme skjer n\u00e5r jeg s\u00f8ker opp mine egne bidrag ogs\u00e5: \nWeb-adresse: Joe Joseph Murray \nJoe Joseph Murray \nDet er feil bilde som vises. Det er under fiksing, men m\u00e5 distes av Jan. Usikker p\u00e5 om feilen er klar enn\u00e5 for disting. \n \nN\u00e5r det er g\u00e5tt mer enn 1 \u00e5r siden sist bidrag vil et bilde vises med en dimmet 3-generasjons anetavle med p\u00e5minnelse om at du f\u00e5r se en slik i virkeligheten om du oppdaterer. \nMen teksten n\u00e5 er feil og er den som vises til ikke-medlemmer. \n \nMen, under bildet kommer hele slekta frem, dog bare med far og mor til \u00e5 klatre oppover. Ikke 3 generasjoner oppover. Den visningen er forbeholdt de som nylig har oppdatert. \n \nOm du har med deg pc p\u00e5 reisen kan du oppdatere n\u00e5r som helst vhs. GEDtreff. (Sender man inn Gedcom-fil kan det ta opp til 3 uker f\u00f8r du f\u00e5r oppdatert status, det skjer n\u00e5r bidragskj\u00f8rer sender inn nye bidrag siden forrige batch med bidrag ble sendt inn. Normalt p\u00e5 l\u00f8rdager, men har bidragskj\u00f8rer ikke tid, vil det ta 14 dager f\u00f8r andre evt. overtar kj\u00f8ring av Gedcomfila om vedkommende ikke har varslet koordinator om frav\u00e6r. Og s\u00e5 i tillegg blir det en uke p\u00e5 \u00e5 sende inn f\u00f8r bidraget blir evt. godkjent. \nS\u00e5 moralen er, avlast bidragskj\u00f8rere ved \u00e5 lage bidraget selv (Som bel\u00f8nning f\u00e5r du en stor verkt\u00f8ykasse med analyseverkt\u00f8y av dine data)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7737500-c873-4ada-8759-3a11f5ffc428"} +{"url": "http://www.melk.no/Oppskrifter/Smaaretter-og-lunsj/Hvitt-kjoett/Kylling-med-kald-dillsaus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:19Z", "text": "Melk \\# \n# Kylling med kald dillsaus\n\nDeilig kylling til festbordet\\!\n\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n10\n\n 1 kg kyllingfilet \n\n 3 ss sm\u00f8r \n\n 2 ts salt \n\n 1 ts pepper \n\n Saus: \n\n 3 dl cr\u00e8me fra\u00eeche orginal, 35 % \n\n \u00bd stk sitron \n\n 1 ss honning \n\n \u00bd dl frisk dill \n\n \u00bd ts salt \n\n 1 krm pepper \n\n Garnityr: \n\n 1 stk sitron , i skiver\n\n 1 dl frisk dill \n\n## Fremgangsm\u00e5te\n\n1. Stek kyllingfileten p\u00e5 begge sider i sm\u00f8r i en stekepanne. Legg filetene i en langpanne, ha litt salt og pepper p\u00e5,\u00a0og stek dem ytterligere i stekeovn ved 225 \u00b0C i 10-12 minutter til de blir gjennomstekte. Avkj\u00f8l. \n \n ### Saus:\n\n2. Vask sitronen. Skvis ut saften og riv skallet av halve sitronen og del resten i skiver.\n\n3. Hakk dill og r\u00f8r det sammen med cr\u00e8me fra\u00eeche, sitronsaft og -skall, honning, salt og pepper til saus.\n\n4. Del kyllingfiletene i passe serveringsskiver som anrettes p\u00e5 fat med saus, dill og sitronskiver.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "461b589c-0f35-41db-af9f-d8e88e48da01"} +{"url": "http://anneli-beauty.blogspot.com/2012/04/kopper-og-kar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:53Z", "text": "## Om meg\n\n\n\n - Anneli \n Hei :) Jeg er Anneli, i de magiske 40 \u00e5rene. Lykkelig gift med verdens snilleste mann og vi har to flotte barn \\<3 Her p\u00e5 bloggen min vil jeg dele min interiesse for interi\u00f8r, foto, oppskrifter og ulike hobbyprosjekter :) Jeg setter stor pris p\u00e5 om du tar deg tid til \u00e5 legge igjen et spor etter deg \\<3 Klem\n\n## Lisa Williams\n\n \n\n## mandag 16. april 2012\n\n### Kopper og kar\\!\n\nJeg har lenge \u00f8nsket meg\n\nkeramikk\n\nav Maria Lilligren\n\nJeg syns de h\u00e5ndlagde produktene hennes bare er s\u00e5\u00e5\u00e5 nydelige\n\n \n\n\n\\<3\n\n \nTil bursdagen min\n\n\u00f8nsket jeg meg bl.a.\u00a0gavekort\n\nhos\u00a0Fru Dahl,\n\nmin favoritt\u00a0interi\u00f8rbutikk\\!\n\n\u00c5 da jeg var innom der her om dagen\n\nble fristelsen for stor..\n\n \n\n\n \n\n\nBare studer de vakre detaljene..\n\n\n\n \n\n\n \n\nTo kopper og en sk\u00e5l ble med hjem.\n\nPerfekt til te sammen med en venninne\n\nog i sk\u00e5len passer det kanskje med noen sjokoladebiter? :)\n\n \n\nHa en str\u00e5lende uke\\!\n\n*Anneliklem* \n*\\<3*\n\n\n Lagt inn av Anneli kl. 23:00 \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJa, dette var vakkert\\! \n \nHa en finfin uke, \nklem Fredrikke :O)\n\n\nTusen takk for s\u00e5 snill kommentar\\! Kanskje vi sees igjen p\u00e5 Jubileumsfesten? \n\u00d8nsker deg en god helg. \nKlem Madel\u00e9n\n\n 28. april 2012 kl. 20:46 \n\n - \n \n God helg \u00f8nskes\n \n nettopp deg,\u00a0 som tok turen innom bloggen min\\! Stemningsbilde fra stua.. Anneliklem\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0eb65b6f-fc4d-4406-b0f1-f861618ed2af"} +{"url": "http://nouw.com/hannanostvold", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:47Z", "text": "Her vil du kunne lese om alt fra min hverdag som sm\u00e5barnsmamma til min lille hjerteknuser Markus\uf0d3 \u2665 \n \n## N\u00e5r pappa endelig er pappa\n\n tirsdag, 14 juni, 2016, 13:01 \n\n\u00e5tte m\u00e5neder og sytten dager tok det f\u00f8r min kj\u00e6re forlovede og lille M sin pappa faktisk ble registert som pappa. Etter nesten ni m\u00e5neder og flere utfylte og innsendte skjemaer s\u00e5\u00a0ble det endelig ordnet. Jeg er ikke registrert som alenemamma lengre og pappa er endelig pappa.\n\n \n\n\nDet hele startet da Thomas m\u00e5tte ha bostedsbekreftelse fra skatteetatsen for \u00e5 f\u00e5 litt fordeler gjennom jobb siden han pendler mellom Trondheim og Bergen. Da fikk vi beskjed om at han ikke var registrert som pappa til Markus, og at jeg hadde foreldreansvaret alene. Etter enda flere skjemaer og underskrifter fikk vi i dag endelig bekreftelse p\u00e5 at han er Markus sin pappa. Jeg ble veldig lettet da vi fikk brevet, for da vet jeg at alt skal v\u00e6re i orden til han skal ut i pappapermisjon.\n\n \n\n\nI g\u00e5r feiret min svigermor og Markus sin bestemor sine 50 \u00e5r, s\u00e5 vi overrasket henne med overnattingsbes\u00f8k og tid til litt bestemorkos f\u00f8r gjestene kom.\n\nI dag skal vi i bursdagsselskap til min tremening Gruo som fyller tolv \u00e5r i slutten av juni men som skal feires i dag. De bor ikke s\u00e5 lang unna oss, s\u00e5 da er det en fin anlednding for \u00e5 trille slik at\u00a0den lille f\u00e5r\u00a0sove og den voksne f\u00e5r\u00a0trimmet av seg kakene.\n\nH\u00e5per alle sammen f\u00e5r en fin dag\\!\n\n \n## Snakk om jentetur \\!\\!\n\n s\u00f8ndag, 5 juni, 2016, 12:37 \n\nFredag ankom vi London sent p\u00e5 kvelden, derfor dro vi bare ut for \u00e5 spise middag og ta et par \u00f8l f\u00f8r vi dro hjem til min venninne der vi skulle sove. Hun bor ca 40 minutter med undergrunnen fra London, noe som er helt perfekt for oss slik at vi f\u00e5 tilbring godt med tid sammen med v\u00e5r gode venninne. \n \n\n\n\nL\u00f8rdag startet med en rask frokost f\u00f8r vi dro inn til London for shopping og sightseeing. Vi bes\u00f8kte madam tussauds, var p\u00e5 guidet tur og rakk et par butikker f\u00f8r vi dro hjem igjen. Vi hadde bestemt oss for \u00e5 dra ut p\u00e5 byen denne kvelden, s\u00e5 n\u00e5r vi kom hjem bestilte vi mat, drakk litt vin og pyntet oss til jentekveld ut p\u00e5 byen. F\u00f8rst dro vi p\u00e5 en cocktailbar og drakk et par drinker der f\u00f8r vi dro videre til en veldig bra nattklubb. Det ble det mye dansing, shotting, drinker og utrolig mange morsomme minner.\n\n\n\nN\u00e5 er vi p\u00e5 tur ut d\u00f8ra for \u00e5 shoppe, drikke kaffe, se mer av London spise lunsj. H\u00e5per alle sammen f\u00e5r en fin dag\\! Flere bilder kommer senere.\n\n - Mammatilv\u00e6relsen, Hverdag\n\n## n\u00e5r selvbruning utl\u00f8ser brannalarmen\n\n torsdag, 2 juni, 2016, 21:55 \n\nJeg ble helt sjokkert. Sto der som om jeg ikke skj\u00f8nte hva som hadde skjedd. Det var t\u00e5ke i hele gangen og brannalarmen pep ekstremt h\u00f8yt. Jeg begynte \u00e5 l\u00f8pe frem og tilbake for \u00e5 finne ut om det var brannalarmen i bygget som var utl\u00f8st eller om det var de ekstra som mannen min hadde hengt opp. Jeg l\u00f8p ut i gangen for \u00e5 se om jeg fikk skrudd av lyden men ingenting s\u00e5 ut til \u00e5 fungere. Jeg tok derfor \u00e5 rev ned brannalarmene for s\u00e5 \u00e5 ta ut batteriet og endelig ble det stille, puh\\! Da hadde jo selvf\u00f8lgelig alle naboene h\u00f8rt alarmen s\u00e5 de kom ut for \u00e5 se hva som sto p\u00e5, s\u00e5 der sto jeg i baderomsk\u00e5pen og pr\u00f8vde \u00e5 forklare hva som hadde skjedd. Flau som bare det gikk jeg inn igjen for \u00e5 legge meg p\u00e5 sofaen. N\u00e5 var jeg varm, halvveis ferdig med selvbruningen og egentlig \u00f8nsket jeg bare \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 legge meg.\n\n \n\n\nMens jeg sto \u00e5 gjorde ferdig det jeg hadde startet p\u00e5 s\u00e5 begynte jeg \u00e5 tenke p\u00e5 hvorfor brannalarmen hadde blitt utl\u00f8st. Grunnen er at jeg brukte spray og ved bruk s\u00e5 blir det noe som ligner p\u00e5 damp, litt som det du f\u00e5r etter du bruker h\u00e5rspray. N\u00e5r man bruker det til selvbruning s\u00e5 sprayer man kontant og derfor ble det nok litt for mye for r\u00f8ykvarsleren v\u00e5r, dessverre.\n\nN\u00e5 sitter jeg p\u00e5 sofaen og er endelig ferdigpakket. Skal legge oppi det siste i morgen n\u00e5r jeg er p\u00e5 tur ut d\u00f8ren. Det er litt blandede f\u00f8lelser f\u00f8r avreise siden dette er f\u00f8rste gangen jeg skal v\u00e6re borte fra lille M i flere dager, men det er nok verre for meg enn det er for han.\n\nH\u00e5per ikke alle dere har hatt en like flau torsdag som meg\\!\n\n \n## what to pack\n\n onsdag, 1 juni, 2016, 20:14 \n\n \n\nN\u00e5 er det bare to dager til jeg drar p\u00e5 jentetur til London, s\u00e5 da er det vel p\u00e5 tide \u00e5 begynne \u00e5 se p\u00e5 hva jeg skal ha med meg. Jeg vil jo selvf\u00f8lgelig sette av litt plass i kofferten til shopping, men m\u00e5 ha med en del ogs\u00e5. Det er meldt sol og tjuve grader til helgen i London, s\u00e5 da er det nok mest sommerkl\u00e6r som blir med i kofferten.\n\n \n\n\n\n \nHvor mange sko? Hvor mange jakker? Hvor mange bukser? Jeg ender alltid med \u00e5 ha med alt for mye kl\u00e6r, og i alle fall hvis jeg ender opp med \u00e5 kj\u00f8pe litt p\u00e5 turen ogs\u00e5. Jeg har derfor n\u00e5 bestemt meg for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 redusere mengden i kofferten vesentlig, men f\u00e5r se hvor vellykket dette blir n\u00e5r jeg smekker igjen kofferten p\u00e5 fredagen. N\u00e5r vi kommer hjem p\u00e5 mandag s\u00e5 drar jeg til Frosta hvor lille M er hos mormoren sin og der skal vi v\u00e6re en uke, derfor er det ekstra mye som m\u00e5 pakkes ned n\u00e5 f\u00f8r jeg drar p\u00e5 tur. Heldigvis kommer mormoren til Markus \u00e5 henter det jeg har pakket ned til uken vi skal v\u00e6re p\u00e5 Frosta. \n\nN\u00e5 har lille M f\u00e5tt kveldsbadet og spist Go Natt Gr\u00f8t, s\u00e5 n\u00e5 er han forh\u00e5pentligvis klar for en lang natt. Vi skal ikke p\u00e5 trening i morgen og derfor trenger vi ikke \u00e5 st\u00e5 opp halv syv, s\u00e5 da h\u00e5per jeg lille M ogs\u00e5 vil sove litt lengre. I morgen er det meldt opp mot tjue\u00a0grader og sol, s\u00e5 da blir det nok en trilletur p\u00e5 oss i morgen ogs\u00e5.\n\n \n\n\n \nH\u00e5per alle sammen f\u00e5r en fortsatt fin onsdag, nyt lillel\u00f8rdagen\\!\n\n \n## Ooooh, for en h\u00e6rlig helg\\!\n\n mandag, 30 mai, 2016, 11:49 \n\nHelgen v\u00e5r har blitt tilbringt for det meste utend\u00f8rs siden v\u00e6ret har hvert s\u00e5 fint her i tr\u00f8ndelag. Fredagen v\u00e5knet vi til sol, skyfri himmel og en graderstokk som viste atten grader. Da ble det raskt avgjort at vi skulle tilbringe dagen ved sj\u00f8en, derfor dro vi til Djupvika her i Trondheim. Vi hadde med engangsgrill, grillspyd, drikke og self\u00f8lgelig jordb\u00e6r. Vi koste oss i fj\u00e6rekanten hele dagen og lille M fikk kjenne p\u00e5 vannet sammen med pappa. Tror nok han syntes det var like kalt som det mamma\u00b4n gjorde.\n\n \n\n\n\n\n\nDa vi kom hjem fikk junior badet seg litt f\u00f8r det ble kveldsgr\u00f8t f\u00f8r natta, og mens lille M var p\u00e5 vei til dr\u00f8mmeland byttet vi voksne ut fredagstacoen med ost, kjeks og vin. \n\n\n\n \nL\u00f8rdag v\u00e5knet vi til litt mer skyer, og litt lavere temperatur s\u00e5 derfor bestemte vi oss for \u00e5 v\u00e6re hjemme denne dagen.Etter frokosten gikk vi alle ut for \u00e5 nyte solen, jeg brukte de to f\u00f8rste timene p\u00e5 \u00e5 rydde og vanne blomsterbeddet mens junior og pappa\u00b4n slappet av p\u00e5 plenen. Etter jeg var ferdig i blomsterbeddet la jeg meg p\u00e5 plenen sammen med min lille familie for \u00e5 nyte solen, for vi i tr\u00f8ndelag er ikke akkurat kjent for \u00e5 ha alt for mange soldager s\u00e5 det er viktig \u00e5 nyte solen mens vi har den. N\u00e5r klokken begynte \u00e5 g\u00e5 mot seks gikk vi inn slik at lille M fikk litt kveldsgr\u00f8t og slappet av litt p\u00e5 sofaen f\u00f8r han var klar for natta.\n\nJeg skulle lage middag p\u00e5 l\u00f8rdagen og hadde derfor bestemt meg for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 lage kamskjell. Jeg stekte kamskjellene sammen med chorizop\u00f8lse i pannen og lagde blomk\u00e5lpure\u00b4 med hvitl\u00f8k, salt og pepper som tilbeh\u00f8r. Jeg har aldri pr\u00f8vd kamskjell tidligere, men kommer til \u00e5 lage dette flere ganger for b\u00e5de samboeren min og jeg syntes det smakte utrolig godt\\!\n\n \n\n\nKamskjell med blomk\u00e5lbure\n\nS\u00f8ndag\u00a0er bakedag\\! S\u00f8ndagen var det litt d\u00e5rligere v\u00e6r, s\u00e5 da jeg v\u00e5knet f\u00f8r de andre bakte jeg rundstykker som var ferdig til pappa\u00b4n sto opp. Markus fikk ogs\u00e5 smake de, men tror ikke han var like forn\u00f8yd som pappa\u00b4n sin. Vi var ute ogs\u00e5 i g\u00e5r men ble ikke like mye som p\u00e5 fredagen og l\u00f8rdagen siden v\u00e6ret var s\u00e5 skiftende. N\u00e5 klokken begynte \u00e5 n\u00e6rme seg leggetid for Markus s\u00e5 kom vi p\u00e5 at vi hadde glemt \u00e5 kj\u00f8pe middag, s\u00e5 vi bestemte oss for \u00e5 bestille sushi og det er jo alltid like godt\\!\n\n \n\nI dag sto vi opp halv syv og dro p\u00e5 trening etter litt frokostgr\u00f8t. Da vi v\u00e5knet i dag viste tempreaturm\u00e5leren atten grader, og det ble derfor en varm aff\u00e6re p\u00e5 trening. N\u00e5 er vi hjemme og Markus tar sin f\u00f8rste dupp, mens mamma\u00b4n slapper av og ser p\u00e5 God Morgen Norge. Senere i dag skal vi ut og nyte det h\u00e6rlige v\u00e6ret som har kommet hit til Trondheim, og forh\u00e5pentligvis kommet for \u00e5 bli.\n\nH\u00e5per alle samen f\u00e5r en super mandag\\!\n\n \n## Sommeren er tilbake\\!\n\n torsdag, 26 mai, 2016, 10:51 \n\n \nI dag v\u00e5knet lille M og jeg til str\u00e5lende sol, bl\u00e5 himmel og h\u00f8y temperatur. Det var en deilig f\u00f8lelse av sommer og ser ut som om det skal vare i et par dager her i tr\u00f8ndelag. Vi sto op \u00e5 lage litt frokostgr\u00f8t til Markus og grove rundstykker til meg. Lille M har blitt veldig flink til \u00e5 krabbe bakover og rundt, men sliter med \u00e5 komme seg fremover s\u00e5 blir raskt grinete n\u00e5r han ligger p\u00e5 gulvet. Noen som har noen tips for \u00e5 hjelpe han litt eller er det bare \u00e5 vente til han finner ut av det selv?\n\n \n\n\n \nDa jeg sjekket mobilen etter vi hadde spist frokost s\u00e5 hadde jeg f\u00e5tt en melding fra min kusine som bor i Asker. Hun har f\u00e5tt en liten s\u00f8nn, og er n\u00e5 en liten familie p\u00e5 fire. Jeg ble utrolig glad p\u00e5 deres vegne, tror vi skal f\u00e5 til en liten tur s\u00f8rover i l\u00f8pet av sommeren s\u00e5 det blir fint \u00e5 treffes igjen.\n\nN\u00e5 ligger sjarm\u00f8ren min \u00e5 sover sin f\u00f8rste dupp mens jeg skal rydde litt og stelle litt i blomsterbeddet mitt. N\u00e5r lille M v\u00e5kner skal vi trille til Solsiden sammen med min venninne Thale for \u00e5 spise lunsj. I dag viser seg virkelig fra sin beste side i dag, s\u00e5 det blir deilig med en liten trilletur i finv\u00e6ret i dag.\n\n \n\n\n \nPappa\u00b4n kommer hjem i dag, vi skal p\u00e5 lunsj med venninnen min og temperaturen n\u00e6rmer seg tjuve grader, for en fantastisk dag dette vil bli. H\u00e5per alle sammen f\u00e5r en fin dag\\! \n\n \n\uf0d3 \u2665 \n\n \n## Endelig\\!\n\n onsdag, 25 mai, 2016, 19:11 \n\n \n\nENDELIG\\! I den siste tiden har jeg pr\u00f8vd \u00e5 r\u00f8re meg litt mer, trene litt mer og spise litt bedre. I dag var f\u00f8rste dagen jeg har sett at det har hjulpet svart p\u00e5 hvitt. I dag s\u00e5 jeg p\u00e5 baderomsvekten at jeg hadde g\u00e5tt ned ett par kilo, og jeg ble s\u00e5 glad. Ofte tar det litt tid f\u00f8r man f\u00e5r vektredusering p\u00e5 grunn av at muskler veier mer enn fett, s\u00e5 det er utrolig deilig n\u00e5r det endelig skjer. S\u00e5 p\u00e5 trening i dag hadde jeg utrolig god motivasjon og klarte \u00e5 gjennomf\u00f8re hele \u00f8kten meg h\u00f8y intensitivitet.\n\n \n\n\n\n \n\nI det siste s\u00e5 har jeg latt lille M f\u00e5tt pr\u00f8vd litt av maten jeg spiser, og han blir s\u00e5 glad n\u00e5r han f\u00e5r smake. I dag spiste jeg pasta og kj\u00f8ttdeig i tomatsaus, og Markus fikk smake pasta noe som falt godt i smak. Sist Markus fikk br\u00f8dskive s\u00e5 ble han d\u00e5rlig og var v\u00e5ken hele natten, s\u00e5 jeg tror jeg skal vente til pappa\u00b4n kommer hjem f\u00f8r jeg t\u00f8rr \u00e5 pr\u00f8ve det p\u00e5 nytt. Er ikke sikkert det er noen sammenheng, men siden jeg ofte er alene s\u00e5 vil det bli litt utfordrende om han er v\u00e5ken hele natten.\n\n \n\n\n \nLille M ble utrolig tr\u00f8tt klokken halv seks i dag, som regel bruker jeg ikke \u00e5 legge han f\u00f8r i syv-tiden men i dag sov han klokken seks. Da blir det en lengre kveld p\u00e5 mamma\u00b4n i huset s\u00e5 derfor ville jeg pr\u00f8ve \u00e5 lage en litt sunnere milkshake, s\u00e5 derfor valgte jeg \u00e5 kutte ut isen og heller spe p\u00e5 med litt ekstra b\u00e6r.\n\nJordb\u00e6rmilkshake med kokos \n4 dl Tinemelk \n6 dl Jordb\u00e6r \n2 ss Kokos \n1/2 ts Kanel \nKokesjokolade som tr\u00f8 p\u00e5 toppen\n\n \n\n\n\n \n\nJeg har n\u00e5 startet et nytt strikkeprosjekt der jeg skal lage en lue til lille M. Alltid litt spennende \u00e5 starte et nytt prosjekt da man aldri vet hvordan sluttresultatet blir.\u00a0I morgen skal jeg ut og spise med\u00a0min gode venninne Thale som skal ha en liten jente i juni. H\u00e5per alle sammen f\u00e5r en fortsatt fin kveld\\! \n\n \n## Motivasjon til treningen\n\n tirsdag, 24 mai, 2016, 15:12 \n\n \n\nJeg har trent en del i det siste og det er utrolig godt \u00e5 ha litt tid til trening igjen. Jeg synes det er mye mer motiverende n\u00e5r jeg ser fremgangen svart p\u00e5 hvitt s\u00e5 derfor har jeg g\u00e5tt til innkj\u00f8p\u00a0av en treningsdagbok for \u00e5 f\u00e5 den ekstra motivasjonen. Jeg endte opp med \u00e5 kj\u00f8pe treningsdagboken fra Get Inspired slik at jeg kan f\u00f8re opp alle styrke- og kondisjons\u00f8ktene mine.\n\nLille M og jeg bruker \u00e5 dra p\u00e5 trening p\u00e5 morgenen, og med en liten unge p\u00e5 syv m\u00e5neder s\u00e5 g\u00e5r klokken fort. Derfor synes jeg det da er det veldig enkelt \u00e5 ha med seg denne boken slik at jeg f\u00e5r litt mer oversikt over treningen.\n\n \n\n\nTreningsdagbok\n\n \n\nI boken er det et eget emne som heter m\u00e5l. Der skal man sette seg m\u00e5l for hva man \u00f8nsker ut av treningen. Mitt m\u00e5l er \u00e5 komme i bedre form slik at jeg har mer energi for \u00e5 leke med Markus i tiden fremover. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 komme i bedre form til bryllupet men det er en stund til enda, men greit \u00e5 starte i litt god tid.\n\nJeg er veldig glad i styrke\u00f8kter og jeg f\u00f8ler meg veldig bra etter jeg er ferdig med styrketreningen, men det er kondisjonstreningen jeg sliter med. Jeg synes det er utrolig kjedelig, s\u00e5 tar gjerne imot tips slik at jeg kan variere kondisjons\u00f8velsene.\n\n \n\n\n \n\nH\u00e5per alle f\u00e5r en fortsatt fin tirsdag\\!\n\n\uf0d3 \u2665 \n\n \n - Hverdag, Mammatilv\u00e6relsen\n## Pappa kommer hjem\n\n l\u00f8rdag, 21 mai, 2016, 11:07 \n\nJeg v\u00e5knet klokken fem p\u00e5 halv syv, og gledet meg til \u00e5 dra p\u00e5 trening. Det er fredag morgen, litt overskyet men jeg kan skimte den bl\u00e5e himmelen bak de m\u00f8rke skyene. Det er en fin dag, og den blir bare bedre siden min fantastiske forlovede kommer hjem i kveld.\n\nMarkus er snart \u00e5tte m\u00e5neder men jeg tror likevel at han skj\u00f8nner det n\u00e5r jeg forteller han at pappa kommer hjem, for da blir han utrolig oppstemt og ligger bare \u00e5 gliser fra \u00f8re til \u00f8re. Pappa\u00b4n i huset jobber i Bergen s\u00e5 han pendler mellom Trondheim og Bergen, s\u00e5 han er derfor ikke hjemme annet enn i helgene. S\u00e5 n\u00e5r lille M ser pappa\u00b4n komme p\u00e5 g\u00e5rdsplassen st\u00e5r han \u00e5 hopper og smiler i vinduskarmen, det varmer b\u00e5de et mamma- og pappahjerte.\n\n \n\n\n \n\nEtter Thomas var kommet hjem i g\u00e5r laget vi kveldsmat for lille M f\u00f8r vi la han p\u00e5 rommet sitt. I og med at det var fredag i g\u00e5r s\u00e5 ble det selvf\u00f8lgelig taco, hva er vel ikke en fredag uten taco? S\u00e5 vi voksne fikk litt tid for oss selv og koste oss med taco og senkveld.\n\n \n\n\nI dag v\u00e5knet sjarm\u00f8ren i huset halv ni, jeg f\u00f8lte meg veldig uthvilt s\u00e5 jeg lot pappa\u00b4n sove litt lengre da \u00a0lille M ville st\u00e5 opp. Vi sto opp, laget litt frokostgr\u00f8t til junior og n\u00e5 ligger han og tar sin f\u00f8rste dupp.\n\nSenere i dag skal vi hjelpe min stores\u00f8ster og hennes samboer som skal flytte. De skal n\u00e5 leie en sokkelleilighet p\u00e5 Nardo i Trondheim. Etter vi er ferdig med flyttingen skal vi ogs\u00e5 han et familiem\u00f8te denne helgen ang\u00e5ende eiendommene p\u00e5 bygden jeg kommer fra og familiebedriften. Min mor har to s\u00f8sken s\u00e5 det er ikke bare oss dette gjelder, men det er selvf\u00f8lgelig lurt \u00e5 begynne \u00e5 tenke p\u00e5 dette s\u00e5 blir det ikke s\u00e5 overraskende den dagen vi m\u00e5 ta et valg. Jeg er veldig usikker hva jeg egentlig \u00f8nsker, s\u00e5 detter er vel tiden til litt refleksjon.\n\nN\u00e5 har jeg laget litt frokost s\u00e5 n\u00e5 skal jeg nyte den med en kopp kaffe. H\u00e5per alle sammen f\u00e5r en fin l\u00f8rdag\\!\n\n## En litt annerledes 17. mai\n\n onsdag, 18 mai, 2016, 13:34 \n\n \n\nAlt startet klokken 02.00 natt til 17 mai. Lille M hadde hvert urolig hele kvelden f\u00f8r men vi trodde det ville ordne seg n\u00e5r han fikk sovet litt, men det s\u00e5 ut som om det skulle bli vanskeligere enn vi trodde. Markus hadde vondt i magen og holdt seg i \u00f8rene hele natten.\n\nHan fikk ikke til \u00e5 sove siden han fikk vondt i magen og begynte \u00e5 skrike hvert kvarter. Min samboer sa han kunne g\u00e5 ned p\u00e5 stuen slik at jeg fikk sovet litt, s\u00e5 kunne vi heller bytte p\u00e5 etter en stund. Klokken ble \u00e5tte f\u00f8r b\u00e5de Markus og Thomas kom opp p\u00e5 soverommet. Da hadde lille M f\u00e5tt en porsjon melk, pappa\u00b4n hadde hengt opp flagget og n\u00e5 var de begge klar for litt s\u00f8vn.\n\n \n\n\n\nBody\n\nEtter en liten halvtime sammen med dem sto jeg opp for \u00e5 dusje, ta en kopp kaffe og slappe av slik at jeg skulle v\u00e6re klar i tilfelle Markus ville opp igjen. Han sov helt til klokken tolv, og var i mye bedre hum\u00f8r enn tidligere. Fortsatt litt vondt i magen, litt grinete og veldig sulten. N\u00e5r jeg tok han opp var han fortsatt svett etter all skrikingen. Vi fikk vasket han litt og pyntet han til 17.mai.\n\n \n\n\n \nFra min barndom var det alltid en konkurranse\u00a0om \u00e5 spise mest mulig p\u00f8lser og is, g\u00e5 i tog, veive med flagget, rope hurra og spise kaker hos besteforeldre. I \u00e5r ble det vanskelig \u00e5 f\u00e5 til dette da v\u00e5r lille gutt var s\u00e5 d\u00e5rlig, m\u00e5lte ogs\u00e5 feber p\u00e5 han litt utp\u00e5 dagen. Det ble en veldig rolig dag, vi satt for det meste \u00e5 s\u00e5 p\u00e5 toget p\u00e5 tv\u00b4n. Vi rakk en tur hjem til oldemoren og oldefaren til Markus for \u00e5 spise litt kake f\u00f8r vi dro hjem til Trondheim igjen. Vi fikk feiret friheten til Norge p\u00e5 en litt annerledes m\u00e5te enn det vi begge er vant til fra f\u00f8r, men vi fikk iallfall hvert sammen.\n\nN\u00e5 er lille M i mye bedre form. Pappa\u00b4n dro tidlig i dag p\u00e5 jobb men vi to som er igjen hjemme her sov til halv elleve. Sjarm\u00f8ren v\u00e5r er snart ferdig med sin f\u00f8rste dupp i dag s\u00e5 da skal vi nok komme oss ut p\u00e5 en trilletur. M\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 komme oss ut f\u00f8r det begynner \u00e5 regne igjen.\n\nH\u00e5per alle sammen hadde en fin 17. mai og f\u00e5r en fin 18. mai\\!\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9eacb90d-fccf-4329-b3b3-25d467535822"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/totalrenovering-bad-bergen/24631", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:21:24Z", "text": "# Anbud Totalrenovering bad Bergen \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. Juni 2008\n\n\u00d8nsker anbud p\u00e5 renovering av et bad \np\u00e5 4,1 kvm. i Bergen sentrum. \ninstallering av dusj+servant. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "993090a9-becd-4f1f-8b0c-17f9a6dc31bd"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vukicevic-lett-til-VM-semifinalen-227311b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:56:51Z", "text": "# Vukicevic lett til VM-semifinalen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:47\n\nPublisert: 12.mar.2010 16:58\n\n - \n \n Christina Vukicevic er klar for VM-semifinalen i Doha. Her fra et stevne i Frankrike 5. mars i \u00e5r. FOTO: DENIS CHARLET/ AFP PHOTO FOTO: DENIS CHARLET \n\nChristina Vukicevic gikk lett videre til semifinalen p\u00e5 60 meter hekk i innend\u00f8rs-VM i Doha fredag. Hun tok andreplassen i sitt heat med sterke 8,01 sekunder.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var belgiske Eline Berings som vant det andre heatet, ett hundredel foran den norske jenta. Canadiske Perdita Felicien som er regjerende innend\u00f8rsmester, var tre hundredeler bak Vukicevic og l\u00f8p inn til 8,04.\n\n**\u2013 Jeg var ikke forn\u00f8yd med starten, for jeg synes jeg kom litt skjevt ut. Reaksjonstiden min var ikke helt p\u00e5 topp, men avslutningen satt fint,** sa Christina Vukicevic etter det f\u00f8rste VM-l\u00f8pet sitt.\n\n## Solid\n\n\u2013 Jeg synes Christina l\u00f8p solid, men alt kan skje.\n\n**\u2014 Det er sm\u00e5 marginer, s\u00e5 det viktige n\u00e5 blir at hun kommer seg videre til finalen,** sa sportssjef Ronny Nilsen i friidrettsforbundet til NTB. Han mente at Vukicevic har mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, og det virker solid.\n\nVukicevic gikk videre til semifinalen med den fjerde beste tiden fra fors\u00f8ket. Canadiske Priscilla Lopez-Schliep var raskest med 7,94 sekunder, amerikanske Lolo Jones var nest best med 7,95, mens belgiske Eline Berings som vant heatet til Vukicevic, ogs\u00e5 var ett hundredel bedre enn det norske h\u00e5pet.\n\n## Forn\u00f8yd\n\n\u2013 Jeg synes det var psykologisk sett veldig bra at Christina ikke var helt p\u00e5 h\u00f8yden i denne kvalifiseringen. Da f\u00e5r hun litt \u00e5 jobbe med f\u00f8r l\u00f8rdagens semifinale, sa pappa og trener Petar Vukicevic til NTB.\n\nHan var stort sett forn\u00f8yd med datterens l\u00f8p.\n\n**\u2013 Jeg vil si at det hun presterte var ganske bra. Det ser greit ut, og fortsetter hun i samme spor, kan dette g\u00e5r veldig bra,** sa Petar Vukicevic.\n\nChristina Vukicevic har 7,93 som \u00e5rsbeste denne vinteren. Den tiden klarte hun forrige fredag.\n\nDe tre beste i hvert av innledningsheatene gikk direkte videre til semifinalen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c004ae97-1a93-4299-bdf6-7ce43c8f830b"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Byggmester-Bob-Full-fart/I7036988019881", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:31:55Z", "text": "M\u00f8t Byggmester Bob, Vrengern, L\u00f8fte, Skuff, Rulle og alle de andre vennene p\u00e5 nye eventyr. Hvis noen sp\u00f8r om noe kan fikses, er svaret alltid \"Jaaaa\\!\". Her er syv nye episoder hvor nye prosjekter skal fullf\u00f8res, alt fra offroad-kj\u00f8ring til \u00e5 bygge leirhytte til Maks. Teamet \u00f8nsker Benny velkommen ti \u2026 LES MER lbake, i tillegg blir det m\u00f8te med en ny venn, Marianna. Moroa fortsetter i Solsikkedalen, bli med du ogs\u00e5\\! Her er episodene: To skuffer/ Benny er tilbake/ Str\u00e5s store overraskelse/ Off road Vrengern/ Hils p\u00e5 Marianna/ Maks leirhytte/ Wenches festplan. EKSTRAMATERIELL: Bli kjent med Barnas Favoritter: Inkluderer 17 musikkvideoer. Tillatt for alle. LES MINDRE Haugenboks omtale M\u00f8t Byggmester Bob, Vrengern, L\u00f8fte, Skuff, Rulle og alle de andre vennene p\u00e5 nye eventyr. Hvis noen sp\u00f8r om noe kan fikses, er svaret alltid \"Jaaaa\\!\". Her er syv nye episoder hvor nye prosjekter skal fullf\u00f8res, alt fra offroad-kj\u00f8ring til \u00e5 bygge leirhytte til Maks. Teamet \u00f8nsker Benny velkommen tilbake, i tillegg blir det m\u00f8te med en ny venn, Marianna. Moroa fortsetter i Solsikkedalen, bli med du ogs\u00e5\\! Her er episodene: To skuffer/ Benny er tilbake/ Str\u00e5s store overraskelse/ Off road Vrengern/ Hils p\u00e5 Marianna/ Maks leirhytte/ Wenches festplan. EKSTRAMATERIELL: Bli kjent med Barnas Favoritter: Inkluderer 17 musikkvideoer. Tillatt for alle. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18326b5c-0993-40ca-b7b8-a48e09b15ef5"} +{"url": "http://docplayer.me/998825-Moteinnkalling-tydal-kommune-utvalg-for-helse-oppvekst-og-kultur-dato-04-06-2015-utvalg-for-helse-oppvekst-og-kulturs-medlemmer-og-varamedlemmer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:04Z", "text": "\n\n### Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden r\u00e5dhus. F\u00f8lgende faste medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Representerer. Morten Christoffersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e34db2a9-2d3c-4114-8ada-76481544efa5"} +{"url": "http://docplayer.me/1904265-Foreldreorientering-for-studentbarnehagene-i-tromso.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:12Z", "text": "3 GENERELT Studentbarnehagene i Norges arktiske studentsamskipnad drives etter gjeldende lover og forskrifter. Bemanningen i barnehagene fyller kravene som settes i Lov om barnehager. Barnehagene utarbeider, jfr. 11 i vedtektene, egen \u00e5rsplan. \u00c5rsplanen bygger p\u00e5 Rammeplan for barnehager og Pedagogisk plattform for studentbarnehagene. Studentbarnehagene oppfyller ogs\u00e5 kravene som settes i Forskrift om milj\u00f8rettet helsevern i barnehager og skoler. Alle v\u00e5re barnehager har sikkerhetsinstruks tilpasset forholdene i den enkelte barnehage. Instruksen er integrert i barnehagenes internkontrollsystem. Barnehageavgiften f\u00f8lger satsene for maksimal foreldrebetaling, men foresatte med studentplass i v\u00e5re barnehager kan s\u00f8ke om nedsatt foreldrebetaling. Informasjon om ordningen og s\u00f8knadsskjema er \u00e5 finne p\u00e5 v\u00e5re nettsider. Barnehagene har egne nettsider: SAMARBEID MED HJEMMET Jfr. Lov om barnehager skal barnehagen i samarbeid og forst\u00e5else med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme l\u00e6ring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foreldrenes rett til medvirkning er i tr\u00e5d med FNs barnekonvensjon artikkel 5 om foreldrenes ansvar for oppdragelsen. Godt og tett samarbeid med barnas hjem er en vesentlig kvalitet ved en god barnehage. Retten til medvirkning m\u00e5 derimot ikke forst\u00e5s som en allmenn medbestemmelsesrett i forhold til barnehagens indre liv. Det er viktig for barnets evne til \u00e5 tilpasse seg barnehagedagen, at en av de foresatte er sammen med barnet de f\u00f8rste dagene i barnehagen. Oppstarten b\u00f8r skje gradvis, ut fra barnets behov. Det er ogs\u00e5 fint om foreldrene kan gi seg litt tid i barnehagen ved henting og bringing. Gi personalet informasjon om ting vedr\u00f8rende barnet som vil v\u00e6re viktig for dem \u00e5 vite om. Dersom dere selv har sp\u00f8rsm\u00e5l, ta kontakt med personalet p\u00e5 barnets base/avdeling. Foresatte som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke barnehagen i l\u00f8pet av dagen, er hjertelig velkomne\\! En gang i blant inviterer vi til foreldrekaffe og andre sammenkomster p\u00e5 ettermiddagen. De fleste barnehagene har ogs\u00e5 faste tradisjoner av ulik art der foresatte, barn og personale har det hyggelig sammen. Vi holder foreldrem\u00f8ter hvor vi orienterer om og diskuterer innholdet i barnehagen eller tar opp aktuelle emner til dr\u00f8fting. Vi arrangerer foreldresamtaler etter foresattes og personalets behov og minimum 2 ganger per barnehage\u00e5r. 3\n\n\n\n4 ENDRING I S\u00d8KNAD, OPPSIGELSE, OVERFLYTTING MM. Studentbarnehagene er en del av samordna opptak i Alta og Troms\u00f8 kommune. S\u00f8knad om barnehageplass, oppsigelse, endring i oppholdstid, overflytting til annen barnehage samt adresseforandring m\u00e5 gj\u00f8res via din web s\u00f8knad p\u00e5 Troms\u00f8 kommunes nettsider: S\u00f8knad om endring m\u00e5 legges inn senest to m\u00e5neder f\u00f8r endringen \u00f8nskes iverksatt. For \u00e5 registrere endringer m\u00e5 en logge seg p\u00e5 med MinID/BankID Oppsigelse: Vedtektene 6: Foresatte har 2 m\u00e5neders oppsigelsesfrist fra den 1.eller 15.i hver m\u00e5ned. Siste frist for oppsigelse i v\u00e5rsemesteret er 01. mars med siste dag i barnehagen 30. april. Plassen disponeres i oppsigelsestiden og det betales barnehageavgift. Overflytting: S\u00f8knad om overflytting blir prioritert ved hovedopptaket dersom det er praktisk mulig. Det m\u00e5 s\u00f8kes innen 15.februar. Ved tilbud om overflytting, vil foresatte motta nytt tilbudsbrev. NB\\! N\u00e5v\u00e6rende barnehageplass m\u00e5 sies opp n\u00e5r en har takket ja til plass i ny barnehage\\! Servicetorget i Troms\u00f8 kommune er behjelpelig med informasjon om opptaket og s\u00f8knad p\u00e5 nett, telefon FERIEAVVIKLING Vedtektene 7: I perioden skal barnet ha minst 4 ukers ferie Minimum 3 uker skal v\u00e6re sammenhengende. Foreldrene skal innen 25. april gi skriftlig melding om n\u00e5r barna skal ha ferie. Studentbarnehagene i Troms\u00f8 holder \u00e5pent hele sommeren med f\u00f8lgende driftsmessige tiltak: I juli/august vil barnehagenes baser/avdelinger v\u00e6re sl\u00e5tt sammen. Vi vil s\u00e5 langt det er mulig se til at det er en ansatt fra hver base/avdeling til stede i ferieukene, men dere vil likevel kunne oppleve uker der barna m\u00e5 forholde seg til personale fra andre baser/avdelinger i barnehagen. Det vil ellers v\u00e6re en del bruk av vikarer i l\u00f8pet av ferieperioden. Dersom det er behov for det, sl\u00e5s gjerne to av barnehagene sammen i deler av ferieperioden. Det er sv\u00e6rt viktig for oss at dere gir beskjed innen v\u00e5re frister om n\u00e5r barnet skal ha ferie. Personalet vil ikke kunne f\u00e5 sin ferie godkjent f\u00f8r en oversikt over barnas ferier er klare. OPPSTART NYTT BARNEHAGE\u00c5R Barnehage\u00e5ret i Studentbarnehagene starter i Studentbarnehagene i Troms\u00f8, Inntak av nye barn starter ved oppstart nytt barnehage\u00e5r. 4\n\n\n\n5 BARNEHAGENS FAGDAGER Barnehagen har 5 fagdager pr \u00e5r. Disse dagene er barnehagen stengt for barna. Informasjon om datoer for barnehage\u00e5rets fagdager vil bli gitt i s\u00e5 god tid som mulig via den enkelte barnehages nettsider. Barnehagen kan v\u00e6re behjelpelig med \u00e5 skaffe barnepass for foreldre som har eksamen n\u00e6rt opp til eller p\u00e5 fagdagene og ikke klarer \u00e5 ordne barnepass selv. Eksamen m\u00e5 dokumenteres. Frist for levert dokumentasjon er 14 dager f\u00f8r den aktuelle fagdagen. FRAV\u00c6R Kortere og lengre frav\u00e6r meldes til barnehagen snarest mulig. Midlertidig ledige plasser pga. sykdom, ferier og lignende, kan ikke benyttes av andre. PERMISJON Det er mulig \u00e5 f\u00e5 permisjon fra barnehageplassen. Permisjonsreglement fremg\u00e5r av Opptaksreglementet som du kan finne p\u00e5 nettsiden v\u00e5r. Ta kontakt med styrer for barnehagen dersom du trenger mer informasjon. SYKE BARN Syke barn skal v\u00e6re hjemme til de er friske nok til \u00e5 delta i lek b\u00e5de ute og inne. Blir barnet sykt i barnehagen, vil personalet kontakte de foresatte slik at barnet kan hentes hjem. Ved diar\u00e9 og andre smittsomme sykdommer, skal barnet holdes hjemme. Ved \u00f8yekatarr skal barnet holdes hjemme til dagen etter at behandlingen har startet. Smittsomme sykdommer meldes barnehagen snarest mulig slik at n\u00f8dvendige forholdsregler kan tas. Det vises for \u00f8vrig til eget skriv om syke barn i barnehagen som mottas f\u00f8r eller ved oppstart i barnehagen. Foreldre/foresatte kan gj\u00f8re avtale med barnehagens ansatte om \u00e5 foreta evt. periodisk medisinering. Dette gj\u00f8res gjennom en skriftlig avtale som angir tidsrom og dosering. BRINGING OG HENTING N\u00e5r barna ankommer barnehagen, forventes det at de foresatte f\u00f8lger barna inn i garderoben og hjelper dem \u00e5 kle av seg. N\u00e5r barna blir hentet, m\u00e5 det gis beskjed til personalet p\u00e5 basen/avdelinga slik at de til enhver tid vet hvilke barn som er til stede. 5\n\n\n\n6 Barnehagens kjernetid regnes for \u00e5 v\u00e6re mellom 9.30 og I denne perioden foreg\u00e5r de fleste organiserte aktivitetene, turer osv. Dersom barnet enkelte dager kommer seint, er det viktig at barnehagen f\u00e5r beskjed. I forbindelse med henting, minner vi om at barnehagen stenger kl Det betyr at alle barn skal v\u00e6re ute av barnehagen innen dette tidspunktet. Ved for seint henting vil barnehagen i f\u00f8rste omgang pr\u00f8ve \u00e5 komme i kontakt med foreldrene eller andre omsorgspersoner. Barnehagen vil ogs\u00e5 sjekke via politiet om det er eventuelle vei/f\u00f8re problemer eller ulykker. Dersom ingen av de forannevnte tiltakene f\u00f8rer fram, utl\u00f8ses barnehagens meldeplikt til barnevernstjenesten som har ansvar for plassering av barnet i en slik situasjon. Dersom en av de ansatte skal ta med barnet hjem, m\u00e5 dette f\u00f8rst avtales med barneverntjenesten. Foreldrene st\u00e5r ansvarlig for at barna blir hentet innen stengetid. Foreldre som ikke overholder stengetiden m\u00e5 skrive under p\u00e5 egen skjema i barnehagen og betale et eget gebyr jfr. 9.4 i v\u00e5re vedtekter. Det m\u00e5 gis s\u00e6rskilt beskjed til personalet dersom barnet skal hentes av andre. DOKUMENTASJON Vi informerer om barnehagens aktiviteter per e-post. Det er derfor viktig at dere oppgir e-postadresser dere \u00f8nsker at vi bruker til dette form\u00e5let ved oppstart i barnehagen. N\u00e5r ikke annet meldes, bruker vi adresser oppgitt i s\u00f8knad om barnehageplass. Vi i barnehagen \u00f8nsker tilbakemeldinger p\u00e5 arbeidet v\u00e5rt, p\u00e5 den m\u00e5ten kan dere foreldre v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forme barnehagen. Barnehagene sender en m\u00e5nedlig dokumentasjon til alle foresatte via e-post. V\u00e5r dokumentasjon inneholder bilder i PDF-format. Vi ber alle foresatte om godkjenning til bruk av bilder til dette form\u00e5let. All fotografering av barn i barnehagen gj\u00f8res med barnehagens egne kamera, foresatte har ikke adgang til \u00e5 ta bilder mens barna oppholder seg hos oss. KL\u00c6R OG UTELEK Det er viktig at barna har robuste kl\u00e6r i barnehagen. Barna m\u00e5 ogs\u00e5 ha utekl\u00e6r tilpasset \u00e5rstidene. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha skiftekl\u00e6r. Alle kl\u00e6r skal v\u00e6re merket med barnets navn. V\u00e5re barnehager legger vekt p\u00e5 at barn, i alle aldre, skal f\u00e5 muligheter for \u00e5 v\u00e6re ute hver dag \u00e5ret rundt. Mange av v\u00e5re baser/avdelinger starter i perioder dagen ute. Disse dagene forventer vi at de foresatte hjelper barna \u00e5 ta p\u00e5 utekl\u00e6r ved barnehagestart. Friluftsbasene tilbringer store deler av dagen utend\u00f8rs og har egen pedagogisk plattform som styrer arbeidet. Plattformen finner du p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider. 6\n\n\n\n7 MAT OG KOSTHOLD Alle m\u00e5ltider serveres i barnehagen. Vi legger vekt p\u00e5 et sunt og n\u00e6ringsrikt kosthold i v\u00e5re barnehager. BURSDAG Barnehagene har tradisjoner for \u00e5 markere bursdag for alle barn. Sp\u00f8r personalet om hvordan det markeres p\u00e5 din base/avdeling. Dersom dere \u00f8nsker \u00e5 invitere barn fra barnehagen til bursdagsfeiring i egen regi, ber vi om at invitasjonene sendes per e- post eller i postkasse til den enkelte. Adresseliste f\u00e5r dere i barnehagen. Har du barnehageplass hos oss, kan du leie barnehagen til bursdagsfeiring. Kontakt personalet for avtale. ERSTATNINGSANSVAR FOR TINGSKADER Bare i unntakstilfeller vil tingskader forvoldt av barna bli erstattet av studentsamskipnaden. I tvilstilfeller fremmes skriftlig s\u00f8knad hvor hendelsesforl\u00f8pet beskrives. Private leker som blir borte eller \u00f8delagt i barnehagen, vil ikke bli erstattet. FORSIKRING AV BARN Studentsamskipnaden har opprettet en kollektiv ulykkesforsikring som gjelder for tiden barna oppholder seg i barnehagen. Forsikringen gjelder ogs\u00e5 turer og arrangementer hvor barnehagepersonalet er ansvarlige ledere. KONTAKT MED ANDRE INSTANSER Barnehagen tar kontakt med andre faggrupper n\u00e5r det er behov for det. Vi samarbeider med PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) helse- og sosialtjeneste, fysioterapeuter og logoped. Barnehagene kan ikke kontakte andre faginstanser uten foresattes samtykke. Barnehagene tar imot studenter i praksis fra Universitetet i Troms\u00f8. Mange av v\u00e5re pedagoger er ansatt som praksisl\u00e6rere i barnehagel\u00e6rerutdanninga. Dere vil alltid f\u00e5 beskjed p\u00e5 forh\u00e5nd dersom studenter eller andre skal v\u00e6re p\u00e5 avdelingen i et kortere eller lengre tidsrom. TRANSPORTERKL\u00c6RING Vi vil ha foreldrenes skriftlige tillatelse til \u00e5 ha med barna p\u00e5 turer hvor vi benytter offentlige transportmidler (se vedlagte transporterkl\u00e6ring). 7\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8234d335-0009-45ec-99b3-de96aa919231"} +{"url": "http://www.nickelodeon.no/program/651/videoer/32887-store-stygge-barry", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:00Z", "text": " - \n\n\nStore, stygge Barry\n\nKong Tistel drar p\u00e5 fisketur med herr Alv, Ben og Holly, og bestemmer seg for at de skal fange den slemmeste fisken noensinne - Store, Stygge Barry - til middag.\n\n(Sesong 1 Episode 37)\n\n## Ben & Holly's Little Kingdom Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4924f3f-582a-4454-a764-5de7b5cf75b4"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/897226-S%C3%A5.....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00214-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:05Z", "text": "# S\u00e5....\n\nHvem vil v\u00e6re med p\u00e5 konsert? \n \nHar 1 billett til imagine dragons p\u00e5 rockefeller (Oslo) den 16.04. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Dragon ma. 8 april 2013 23:35 \n\nLiker Imagine Dragons men er litt i det eldste laget for deg du unge skj\u00f8nne ;)\n\nSkjult ID med pseudonym dama ma. 8 april 2013 23:48 \n\nSp\u00f8r du bare menn?\n\n@dama Neida det gj\u00f8r jeg ikke :)\n\nSkjult ID med pseudonym dama ma. 8 april 2013 23:53 \n\nJeg er vel strengt tatt for gammel til at du vil dra meg meg he he, men digger Imagine dragons. \nJeg ser hvordan denne tr\u00e5den utvikler seg s\u00e5 f\u00e5r du heller rope ut om d mangler p\u00e5 gode tilbud:)\n\n@dama Hehe, jada jeg kan alltids rope ut :)\n\nJeg t\u00e5ler en konsert med ei s\u00f8t hipsterjente. Si ifra hvis du vil ha meg.\n\nOh jeg har lyst til \u00e5 dra :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83583d63-6f33-47af-8257-b343eeb28ddd"} +{"url": "http://www.nmf.no/underside.aspx?pageId=105", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:54Z", "text": "Pressemelding; Milj\u00f8vernforbundet ikke overrasket av kongekrabbens herjinger i Porsangerfjorden.\n\nPublisert: 28.05.2014\n\n\n\n\u00a0\nForskere fra Havforskningsinstituttet har foretatt bunn-unders\u00f8kelser p\u00e5 bl.a 220 meters dyp i Porsangerfjorden. Hensikten var \u00e5 kartlegge endringer, b\u00e5de som et resultat av mulige klimaendringer og for \u00e5 p\u00e5vise mulige konsekvenser av kongekrabbens utbredelse. Det de fant var skremmende: Fullstendig livl\u00f8s bunn.\n\n\u00ab\u2013 Vi har sett at det inne i fjordene har v\u00e6rt livl\u00f8st p\u00e5 havbunnen, men n\u00e5 er vi langt ute i fjorden der det er mye st\u00f8rre sirkulasjon. Dette er rett og slett skremmende, sa Lis J\u00f8rgensen.\u00bb\n\nPublisert: 09.11.2010\n\nDet er kjent fra tidligere at kongekrabben raserer havbunnen utenfor kysten av Finnmark, men det er nytt at kongekrabben har begynt \u00e5 spise sine egne artsfrender \u00e5 overleve. Dette er skremmende informasjon.\u00a0Storting og Regjering m\u00e5 straks legge om forvaltningen av kongekrabbe\n\nStyrer mot en \u00f8kologisk katastrofe\n\nPublisert: 08.11.2010\n\n \n\n**Regjeringen styrer mot en \u00f8kologisk katastrofe med dagens forvaltning av**\n\n**kongekrabbe.\u00a0\u00c5ret 2010 er av FN valgt til \u00e5 v\u00e6re det internasjonale \u00e5ret for naturmangfold. Det biologiske mangfoldet er i dag truet b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt som f\u00f8lge av\u00a0\u00f8deleggelse av viktige leveomr\u00e5der for s\u00e5rbare arter, ikke b\u00e6rekraftig uttak av arter og ikke\u00a0minst spredning av fremmede arter.**\u00a0\n\nNorges Milj\u00f8vernforbund (NMF) kan ikke akseptere de forslag som foreligger fra Fiskeridirektoratet der det \u00e5pnes for \u00e5 utvide det kvoteregulerte omr\u00e5det for fangst av kongekrabbe. Dette vil f\u00f8re til en redusert fangst av krabbe utenfor det kvoteregulerte omr\u00e5det noe som igjen vil f\u00f8re til \u00f8kt spredning nordover. NMF krever at det kvoteregulerte omr\u00e5det fjernes og at det \u00e5pnes for fritt fiske av kongekrabbe langs hele kysten og i Barentshavet.\n\nEn fersk rapport gjort av Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning sl\u00e5r fast at det n\u00e5 er registrert 28 fremmede arter i Oslofjorden. Av dem er 8 h\u00f8yrisikoarter. Og som om ikke dette er alarmerende nok, varsles det om at enda flere arter er p\u00e5 vei over til Norge fra Sverige.\n\nKampanje Levende Hav - Fremmede Arter\n\nEn av de st\u00f8rste truslene mot biologisk mangfold i dag er introduksjon og spredning av fremmede arter. Ballastvann fra skip er i dag den spredningsveien som f\u00f8rer til st\u00f8rst risiko for introduksjon av fremmede arter. \u00c5rsaken til dette er at det i dag ikke finnes noen regler som p\u00e5legger skipsfarten av rense ballastvannet f\u00f8r man g\u00e5r inn i nytt farvann.\n\nFremmede arter har i de fleste tilfeller negativ effekt p\u00e5 det marine \u00f8kosystem. Det finnes i dag minst 32 fremmede marine arter i norske farvann. 5 av disse er sm\u00e5 phytoalger. Fremmede alger opptrer ofte i s\u00e5 store konsentrasjoner at det ikke er mulig for \u00f8vrige dyr i vannmassene \u00e5 overleve.\n\n \nBj\u00f8rn J\u00f8rgensen fikk garnet sitt \u00f8delagt av kongekrabber\n\n\n\n-----\n\nNMF\u00b4s arbeid mot genmodifiserte planter fra Monsanto\n\nPublisert: 11.01.2013\n\n\n\n\u00a0\nNMF har i flere \u00e5r jobbet aktivt for \u00e5 forhindre tillatelse til \u00e5 innf\u00f8re og omsette genmodifiserte planter i Norge.\n\nDet multinasjonale firmaet Monsanto har levert flere s\u00f8knader for \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 omsette genmodifiserte planter \ni Norge. Mange av disse s\u00f8knadene er for planter som er resistente mot glyfosat. Glyfosat er giftstoffet i spr\u00f8ytemiddelet Roundup. Dette stoffet er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at NMF i hele v\u00e5r historie har jobbet mot bruk av roundup.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3e7c409-974f-42bd-9560-8b2fe73d473b"} +{"url": "http://no.ammeo.com/sr-afrika/port-elizabeth/victoria-and-alfred-guest-house.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:38Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Kort beskrivelse**\n\nVictoria and Alfred Guest House ligger 3 minutters kj\u00f8ring fra Port Elizabeth lufthavn og 5 minutters kj\u00f8ring fra Summerstrand-strendene. Overnattingsstedet har elegante suiter med klimaanlegg og en hage med et basseng. \nVictoria and Alfred Guest House har romslige rom i kolonistil med satellitt-TV og eget, stort bad. Noen av rommene har overbygd balkong med utsikt over hotellets hage. \nEn tre-retters middag er tilgjengelig etter avtale fra s\u00f8ndag til torsdag. Du kan bruke grillutstyr n\u00e5r det passer deg. Hotellet har ogs\u00e5 konferanserom med utstyr for opptil 80 deltagere. \nShark River Golf Club ligger mindre enn 5 km fra hotellet. VM-arenaen Nelson Mandela Bay Stadium ligger under 15 minutters kj\u00f8ring unna. \nGratis Wi-Fi og privat, sikker parkering er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n \n**Viktig informasjon**\n\nMerk at middagen m\u00e5 bestilles f\u00f8r kl 11.00 samme dag. \nEn kostnad p\u00e5l\u00f8per per booking for ankomst etter kl 22.00.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n - Innsjekking: 14:00 - 21:00\n - Utsjekking: 06:00 - 11:00\n - Class: 4 stjern\n - Type: Gjestgiveri\n - Rom: 29\n - Ingen reservasjonsgebyr\n \u00a0\n\n\n\n\n\nRommet har balkong med hageutsikt. \n \n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badekar, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, DVD-spiller, Dusj, Faks, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Klimaanlegg, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeteppe, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Vifte \n**Maks ant. personer**: 3 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 30 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed + 1x Large bed(s) (King size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a04x Single bed(s) bed \n \nPris: ZAR 995.00 ... ZAR 1175.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n\nRomslig rom med king-size-seng. \n \n \u00a0\n\n\n\n\n\nDette romslige rommet har aircondition, safe, skrivebord og h\u00e5rt\u00f8rrer. \n \n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badeprodukter, DVD-spiller, Dusj, Egen inngang, Faks, Flislagt gulv, Hageutsikt, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Klimaanlegg, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeteppe, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Vifte \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 25 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a02x Single bed(s) bed \n \n \u00a0\n\n\n\nDette rommet har aircondition, safe, skrivebord og h\u00e5rt\u00f8rrer. \n \n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badeprodukter, DVD-spiller, Dusj, Egen inngang, Faks, Flislagt gulv, Hageutsikt, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Klimaanlegg, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeteppe, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Vifte \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 19 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a02x Single bed(s) bed \n \nPris: ZAR 795.00 ... ZAR 995.00; select dates below to get current rates.\n\n \u00a0\n\n\n\n\n\nDette rommet har aircondition, safe, skrivebord og h\u00e5rf\u00f8ner. \n \n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badeprodukter, DVD-spiller, Dusj, Egen inngang, Ekstra lang seng (over 2 meter), Faks, Flislagt gulv, Hageutsikt, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeteppe, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Vifte \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 19 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a02x Single bed(s) bed \n \nPris: ZAR 795.00 ... ZAR 995.00; select dates below to get current rates.\n\n \nDobbeltrom/Tomannsrom Standard (Dobbeltrom/Tomannsrom)\n\nDette romslige rommet har aircondition, safe, skrivebord og h\u00e5rf\u00f8ner. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65864169-a5c6-4ad2-b2a5-0de38c076c37"} +{"url": "http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Kultur-og-idrett/Kunst--og-kulturstrategi-for-Buskerud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00531-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:57Z", "text": "## Kunst- og kulturstrategi for Buskerud\n\n\n\n# Kunst- og kulturstrategi for Buskerud\n\nKunst- og kulturstrategi for Buskerud 2015-2018 er politisk vedtatt\n\n \n\nHovedutvalget for regionalutvikling og kultur vedtok i sitt m\u00f8te 25.03.2015 (sak 15/15) Kunst- og kulturstrategi for Buskerud 2015-2018.\n\nDet overordnede m\u00e5let for Buskerud fylkeskommunes kunst- og kulturpolitikk for perioden er:\n\n**Et rikt kunst- og kulturliv**. ****\n\n\u00a0Strategiske m\u00e5l:\n\n - Et allsidig, synlig og inkluderende kunst- og kulturliv\n - En tydelig satsing p\u00e5 forskning og utvikling\n - St\u00f8rre og bredere publikumsoppslutning p\u00e5 arrangementer og i kulturinstitusjoner\n - Internasjonale samarbeid som tilf\u00f8rer kunst- og kulturlivet verdi\n - \u00d8kt \u00f8konomisk verdiskaping\n - Profesjonelle kunst- og kulturakt\u00f8rer som sikrer kvalitet og mangfold\n\nPublisert 1. desember 2014, oppdatert 4. desember 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76c15da7-60aa-4374-a8c3-bbff5b8c4a0d"} +{"url": "http://docplayer.me/373340-Markedet-for-taxi-i-norge-reisevane-undersokelse-blant-taxipassasjerer-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:36:16Z", "text": "\n1 MARKEDET FOR TAXI I NORGE REISEVANE-UNDERS\u00d8KELSE BLANT TAXIPASSASJERER 211\n\n\n\n2 FORORD Norges Taxiforbund har gjennomf\u00f8rt en reisevaneunders\u00f8kelse basert p\u00e5 passasjerintervjuer i 211. En tilsvarende unders\u00f8kelse ble gjennomf\u00f8rt i I denne rapport har vi i kommentarene satt fokus p\u00e5 endringene fra 1996 til 211, som uttrykk for de langsiktige og strukturelle endringer i markedet. I vedleggs form er resultatene fra unders\u00f8kelsen i 211 gjengitt i krysstabeller. Disse er egnet for \u00e5 finne fram til ulike markedssegmenter og den vekt de b\u00f8r tillegges i n\u00e6ringens markedsarbeid. Unders\u00f8kelsen gir omfattende og systematisk kunnskap om drosjemarkedet av stor verdi for n\u00e6ringen selv, men ogs\u00e5 myndigheter med ansvar for utforming av et allment tilgjengelig drosjetilbud til alle befolkningsgrupper og spesielt til de grupper som er avhengig av et godt tilbud p\u00e5 taxitjenester. Opplegg, analyser og dokumentasjon er utf\u00f8rt av Norges Taxiforbund ved utredningssjef J\u00f8rn Berthelsen. Rapporten er gitt en utforming som tar hensyn til at den skal kunne tjene som oppslagsverk for andre som vil sette seg inn i n\u00e6rmere detaljer i drosjemarkedet. Resultatene fra unders\u00f8kelsen bekrefter hovedtrekkene i etablert kunnskap. Vi har f\u00e5tt med noen sentrale virkninger av p\u00e5g\u00e5ende finanskrise, som har gitt utslag i trafikknedgang de siste \u00e5r. Unders\u00f8kelsen viser hvilke delmarkeder som p\u00e5virkes mest av den generelle utvikling i samfunns\u00f8konomien. Og den avsl\u00f8rer at en stor del av befolkningen opplever avhengighet til n\u00e6ringens tilbud n\u00e5r de ettersp\u00f8r transportjenester. Vi h\u00e5per leseren har utbytte av dette notat om markedet for taxitjenester I Norge. Oslo, november 211 Side 2\n\n\n\n\n\n\n\n og omsetning i bilene (spesielt med fokus p\u00e5\")\n\n6 Antall turer (1.) Omsetning 1 (mill kr) 1. km m/passasjer 1. passkm Km Pr tur Pass Pr tur ,4 1, ,32 1,8 1 I 24 ble det innf\u00f8rt merverdiavgift p\u00e5 persontransport. Satsen p\u00e5 denne er 8 prosent i 211. Omsetningstallene i SSBs statistikk er eksklusive merverdiavgift. Nedgangen i antall turer er kompensert med \u00f8kte turlengder og kostnadsrelatert takstpolitikk. Den registrerte \u00f8kning i omsetningen tilsvarer en \u00e5rlig vekst p\u00e5 4,25 prosent pr \u00e5r. I SSB statistikken for 21 har vi foretatt en marginal korrigering av antall turer i enkelte fylker, basert p\u00e5 kunnskap om noen feil knyttet til rapporteringen fra enkeltsentraler. Det gir oss f\u00f8lgende oversikt : Oms. Omsetning Turer i alt Km i Km Km m/pass n\u00e6ring m/pass pr tur Mill kr Pr tur Hele landet 232, ,24 \u00d8stfold 199, ,96 Akershus 279, ,18 Oslo 224, ,92 Hedmark 28, ,34 Oppland 265, ,75 Buskerud 216, ,63 Vestfold 249, ,59 Telemark 238, ,1 Aust-Agder 26, ,93 Vest- Agder 243, ,99 Rogaland 227, ,75 Hordaland 236, ,22 Sogn og Fjordane 26, ,16 M\u00f8re og Romsdal 224, ,49 S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag 25, ,7 Nord-Tr\u00f8ndelag 284, ,9 Nordland 178, ,51 Troms 192, ,92 Finnmark 262, ,2 I analysen fra 1996 fant vi ut at man med passasjerintervjuer fikk et anslag p\u00e5 reiselengden som l\u00e5 ca 15 prosent over den faktiske reiselengde. \u00c5rsaken var dels feilmargin ved det menneskelige skj\u00f8nn for avstand, og dels at selve utvalgsmetoden ga lavere svarprosent p\u00e5 korte enn p\u00e5 lengre turer. Med en tilsvarende korrigering av datamaterialet i reisevaneunders\u00f8kelsen 211, oppn\u00e5dde vi en vektet gjennomsnittlig reiselengde p\u00e5 1,3 km, som samsvarer meget godt med SSB statistikk. Som estimat p\u00e5 reiselengde vil registrert kj\u00f8relengde med passasjer tilsvare betalte km som taksameteret registrerer. Ved langkj\u00f8ring vil betalte km kunne inkludere returkj\u00f8ring til stasjoneringssted etter endt oppdrag, Side 6\n\n\n\n7 iflg takstsystemet som ble benyttet fram til Derfor vil den faktiske gjennomsnittlige reiselengde i drosje v\u00e6re noe kortere enn de registrerte 1,3 km. Med samme m\u00e5lemetode som i 1996, kan vi like fullt registrere at det har skjedd en utvikling i markedet mot lengre reiselengder pr tur (n\u00e6r 28 prosent fra 8,6 km til 1,32 km). Det er bl a en naturlig konsekvens av at tettstedene vokser i utstrekning. VEKTING AV DATAMATERIALET I REISEVANEUNDERS\u00d8KELSEN I 1996 vektet vi passasjerintervjuene i forhold til landsdel og omr\u00e5detype, i tillegg til vekting etter n\u00e5r turen ble foretatt (dag og n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet). Utvalget var da n\u00e6r 5. passasjerintervjuer. I 211 har vi i underkant av 1. svarskjemaer, slik at vi er mer varsomme hvor langt vi deler opp materialet b\u00e5de mht vekting og delresultater. For 211 har vi valgt \u00e5 dele opp materialet i store byomr\u00e5der, byer og tettsteder og andre omr\u00e5der. Vektingen mellom disse til totaltall for hele landet er dels basert p\u00e5 SSB fylkestall for antall turer og dels p\u00e5 turstatistikker direkte fra sentraler. Av turer i 21, har vi kommet fram til f\u00f8lgende fordeling mellom omr\u00e5detyper: Store byomr\u00e5der turer (66%) anslag % 48% av folketall 211 Byer og tettsteder turer (2%) anslag % 18% av folketall 211 Andre omr\u00e5der turer (14%) anslag % 34% av folketall 211 Selv om anslagene for 1996 har store feilmarginer, viser tallene her at drosjen\u00e6ringen har hatt forskjellig utvikling i ulike typer omr\u00e5der. N\u00e5r andre omr\u00e5der (les distrikt) har \u00f8kt sin andel av den samlede taxitrafikk, har det sammenheng med nedbygging av \u00f8vrig kollektivtrafikk i slike omr\u00e5der, samt styrking av dette i byer og tettsteder. For hver omr\u00e5detype har vi innhentet turstatistikk for dager og perioder p\u00e5 d\u00f8gnet fra utvalgte deler av drosjen\u00e6ringen. Svarene fra enkeltturene i unders\u00f8kelsen er vektet etter omr\u00e5detype, dag og n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet (tre-timersintervall) turen foregikk. For n\u00e6rmere definisjon av trafikkomr\u00e5dene vises til Vedlegg 1, der vi ogs\u00e5 har angitt trafikkens fordeling p\u00e5 dag og perioder av d\u00f8gnet i tabellform for de ulike omr\u00e5detyper og for prisregulert/uregulerte omr\u00e5der. Side 7\n\n\n\n\n\n\n\n11 1 turer 1 turer ANDRE OMR\u00c5DER For omr\u00e5der utenom byer og tettsteder kan drosjene vise til en jevn oppgang i trafikken m\u00e5lt ved antall turer. Denne \u00f8kning er fordelt jevnt p\u00e5 alle dager og ulike perioder p\u00e5 d\u00f8gnet Taxiturer i andre omr\u00e5der Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L\u00f8rdag S\u00f8ndag Taxiturer i andre omr\u00e5der Kl -3 Kl 3-6 Kl 6-9 Kl 9-12 KL Kl Kl Kl For alle typer omr\u00e5der er det store variasjoner i endring i trafikkens fordeling over tid. Lokale forhold kan p\u00e5virke trafikkm\u00f8nsteret. Men med den grove inndeling vi har foretatt ser vi at det er markert forskjell p\u00e5 utviklingen i byer, tettssteder og distriktene. For distriktene har det mange steder v\u00e6rt nedbygging av det kollektive rutetilbud og drosjenes tilbud som et (det eneste) alment tilgjengelig tilbud f\u00e5r \u00f8kt verdi for lokalsamfunnet. I Vedlegg 1 er antall turer fordelt p\u00e5 dag og d\u00f8gnets timer angitt, ogs\u00e5 for prisregulert og uregulerte omr\u00e5der. Side 11\n\n\n\n12 Prosent REISELENGDER OG PASSASJERBELEGG Den gjennomsnittlige reiselengde pr passasjer er \u00f8kt fra 8,4 i 1996 til 1,32 km i 211. Gjennomsnittsbelegget er \u00f8kt fra 1,64 til 1,8 passasjerer pr tur i Millioner taxiturer Inntil 2,5 km 2,5-5 km 5-7,5 km 7,5-1 km 1-15 km 15-2 km 2-25 km 25-5 km over 5 km Endringen i reiselengder fra 1996 har sammenheng med at mange av de korteste turene er falt fra. Det har skjedd en \u00f8kning i antall turer mellom 5 og 7,5 km, samt turer mellom 25 og 5 km. Noe av forklaringen p\u00e5 nedgangen i antall turer mellom 7,5 og 2 km skyldes overgangen fra Fornebu til Gardermoen i Taxitrafikken til og fra den gamle hovedflyplassen var av slikt omfang at endringen sl\u00e5r merkbart ut, selv p\u00e5 totalstatistikken for hele landet. Men endret fordeling av antall turer etter reiseavstand forteller ogs\u00e5 noe om samfunnsutviklingen, der by- og tettstedsomr\u00e5dene brer seg utover med stadig st\u00f8rre avstander. Drosjeturer mellom sentrum og nye bolig- /n\u00e6ringsomr\u00e5der ute i periferien \u00f8ker. Samtidig styrkes rutetilbudene, spesielt i de sentrumsn\u00e6re omr\u00e5der, og ettersp\u00f8rselen etter de helt korte drosjeturer synker Turer fordelt p\u00e5 lengde og omr\u00e5detype Storbyomr Mindr by/tettsted Annet Inntil 2,5 km 2,5-5 km 5-7,5 km 7,5-1 km 1-15 km 15-2 km 2-25 km 25-5 km over 5 km Relativ fordeling av turlengdene varierer sterkt mellom typer av omr\u00e5der. For storbyomr\u00e5dene er gjennomsnittlig reiselengde 1, km. For mindre byer og tettsteder er reiselengden 7,7 km i snitt, mens den i distrikter (andre omr\u00e5der) er 15,7 km. Det vises til Vedlegg 2 for mer detaljer om reiselengder og gjennomsniittsbelegget i drosjene. Side 12\n\n\n14 Det er grunn til \u00e5 merke seg at kvinnelige taxibrre har langt h\u00f8yere opplevelse av avhengighet til taxitilbudet enn menn (27,4 mot 14, prosent). Det reflekterer antakelig forskjell i alder og det faktum at menn generelt har bedre tilgang p\u00e5 alternative transportmidler (som familiens bil). Kj\u00f8nnenes fordeling p\u00e5 reiseform\u00e5l viser forskjeller i hvordan taxireiser inng\u00e5r i hverdagen. Menn har sterkere konsentrasjon omkring reiser til/fra og i arbeid, samt p\u00e5 fritiden. Kvinner har betydelig h\u00f8yere andel av sin taxibruk rettet mot handling og pasientreiser.. Kombinasjonen av alder og kj\u00f8nn vises bl a i form av at kvinner har langt h\u00f8yere andel (25 mot 13 prosent) av sine reiser finansiert av det offentlige (helseforetak og kommune), mens menn har en stor del (38 mot 2 prosent) betalt av arbeidsgiver. At kvinner i stor grad reiser sammen med andre, kan delvis ogs\u00e5 forklares med h\u00f8y andel i pasientreiser hvor transport av flere samordnes av Pasientreiser ANS Mann Kvinne Kvinner er i st\u00f8rre grad enn menn \u00e5 regne som faste brre av taxi, ved at de kvinnelige brre benytter seg av tilbudet mer regelmessig. Daglige brre er i hovedsak faste oppdrag i skolebarnkj\u00f8ring. Kj\u00f8nnsandelen i skolebarntransport synes mer tilfeldig \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yest for menn Mann Kvinne Daglig gang hver ganger/ ganger/ 14 dag 1 gang pr m\u00e5ned 1-2 ganger pr halv\u00e5r 1 gang I \u00e5ret Sjeldnere Det vises til Vedlegg 3 for flere detaljer om kj\u00f8nnenes bruksm\u00f8nster av taxitjenester.\n\n\n\n15 Snitt reiselengde (km) Prosent TAXIBRUKERENS ALDER \\< 1 \u00e5r \\> 7 \u00e5r Taxin\u00e6ringen har flest brre i etablert alder, med stor vekt p\u00e5 aldersgruppene fra 3 til 59 \u00e5r. Figuren viser ogs\u00e5 at mye av trafikknedgangen fra 1996 til 211, er knyttet til bortfall i de yngre av dissealdersklasser (2-4 \u00e5r). Aldersklassene over 4 \u00e5r viser \u00f8kt bruk av taxi i samme periode. Selv om det over tid er stor variasjon i antall personer innen de forskjellige aldersklasser, viser figuren over at bortfallet av reiser i de yngre aldersklasser er dramatisk. Mens antall personer i aldersklassen 2-29 \u00e5r i den samlede befolkning er redusert med 12,4 % fra 1996, er antall taxiturer med samme aldersklasse redusert med 47,6 %. Det er flere forhold som kan forklare denne utvikling: Yngre aldersklasser er spesielt rammet av finanskrisen, noe som p\u00e5virker deres forbruksm\u00f8nster o H\u00f8ye boligpriser over flere \u00e5r rammer aldersgrupper som er under etablering spesielt. Yngre aldersgrupper benytter drosje over kortere avstand enn andre, bl a fordi de har et mer sentrumsorientert aktivitetsm\u00f8nster der rutetilbudet er spesielt styrket senere \u00e5r. Se figur under. Yngre aldersgrupper kan i mindre grad enn andre grupper overvelte utgiftene ved taxireiser p\u00e5 andre (arbeidsgiver eller det offentlige) ,3 8,7 8,6 8 1,3 13,6 1,5 12,2 Km/tur 4 2 \\< 1 \u00e5r \\> 7 \u00e5r Side 15\n\n16 Snitt taxiturer pr \u00e5r For \u00e5 belyse forskjell i aldergruppenes \u00f8konomi og dets p\u00e5virkning p\u00e5 reisevanene, kan vi sammenligne betalingsform og belastning i aldergruppene 2-29 \u00e5r med aldergruppen 6-69 \u00e5r, og med snittet for alle aldersgrupper. Betaling 2-29 \u00e5r Kontant Betalingskort TT-kort Rekvisisjon Betaling 6-69 \u00e5r Kontant Betalingskort TT-kort Rekvisisjon Kontant Betalingskort TT-kort Rekvisisjon Betaling 63 prosent i aldergruppen 2-29 \u00e5r betaler med bank-/kredittkort og 3 prosent kontant. For aldergruppen 6-69 \u00e5r utgj\u00f8r summen av TT-kort og rekvisisjon 43 prosent. Belastning 2-29 \u00e5r Privat lomme Arb giver Offentlig Belastning 6-69 \u00e5r Privat lomme Arb giver Offentlig Belastning Privat lomme Arb giver Offentlig For gruppen 2-29 \u00e5r belastes 81 prosent av turene privat lommebok. Tilsvarende for gruppen 6-69 \u00e5r er 5 prosent. For 6-69 \u00e5r betaler det offentlige hele 35 prosent av turene. Arbeidsgiver dekker betydelige deler av turer med aldersgrupper som ikke er vist her. For 4-49 \u00e5r dekker arbeidsgiver 55 prosent av taxiturene. Reiseform\u00e5let varier betydelig mellom aldersgruppene. Det vises her til detaljer i Vedlegg 4. For gruppene 2-39 \u00e5r utgj\u00f8r fritid/forn\u00f8ylsesform\u00e5l over 1/3 av turene. Arbeidsrelaterte reiser (reiser til/fra arbeid, i arbeid/tjeneste) har rundt 4 prosent av reisene for aldersgruppene 4-59 \u00e5r. Pasientreiser utgj\u00f8r 27 prosent for gruppen 6-69 \u00e5r og over 4 prosent for gruppen over 7 \u00e5r. V\u00e5re anslag p\u00e5 brukshyppighet for de ulike aldersgrupper, viser at faste brre er s\u00e6rlig konsentrert om de yngste aldersklasser (Dette er skolebarn i regelmessig transport til/fra skole) \\< 1 \u00e5r \\> 7 \u00e5r Turer/\u00e5r Side 16\n\n\n\n17 Prosent Turer pr \u00e5r Prosent TAXIBRUKERENS YRKE Det er sm\u00e5 endringer i fordelingen yrksgrupper blant taxibrrne fra 1996 til 211. Den dominerende gruppen er l\u00f8nnsmottakere som representerer godt over halvparten av turene. Gruppen pensjonister/trygdede \u00f8ker sin andel, mens andelen skolebarn/studenter reduseres noe Elev/student L\u00f8nnsmott. Selvst n\u00e6r.dr. Hjemmev\u00e6r Pensj, trygd Arb.ledig Det er sm\u00e5 forskjeller i bruk mellom yrkesgruppene. Unntaket er de f\u00e5 i gruppen Hjemmev\u00e6rende som har et forbruk av drosjetjenester (sannsynligvis i mangel p\u00e5 tilgang til familiens bil)) For n\u00e6rmere detaljer om taxibrrens yrke vises til Vedlegg Turer pr \u00e5r TAXIBRUKERENS INNTEKT Pga inflasjonen er det vanskelig \u00e5 sammenligne fordelingen av taxibrrne p\u00e5 inntektsklasser i 1996 og 211. For begge \u00e5r gjelder at fordelingen gjenspeiler inntektsfordelingen i samfunnet, med vekt p\u00e5 de midlere inntektsklasser. I 211 hadde mer enn en tredjedel av taxibrrne en \u00e5rsinntekt mellom 2 og 4. kr/\u00e5r. Se n\u00e6rmere i Vedlegg 5 om taxibrrens inntektsniv\u00e5 i forhold til bruk av taxi. Ser vi p\u00e5 forskjeller i brn av taxi mellom de ulike inntektsklasser, fremkommer at h\u00f8yeste inntektsklasse skiller seg ut med lengre turer, lavere passasjerbelegg pr tur og flere antall turer pr \u00e5r enn \u00f8vrige inntektsklasser. Det er dog stor variasjon i disse variable innenfor de enkelte inntektsklasser, slik at man skal v\u00e6re noe varsom med bastante konklusjoner om inntektens innflytelse p\u00e5 taxibrn Side 17\n\n) For n\u00e6rmere detaljer om taxibrrens yrke vises til Vedlegg 5.\")\n18 Prosent avhenhgige TAXIBRUKERENS LOKALTILH\u00d8RIGHET St\u00f8rre byomr\u00e5der Lokalt tilh\u00f8r Bes\u00f8kende Mindre by /tettsted Lokalt tilh\u00f8r Bes\u00f8kende Andre omr\u00e5der Lokalt tilh\u00f8r Bes\u00f8kende For alle omr\u00e5der registrerte vi at taxibrre med lokal tilh\u00f8righet sto for 76,4 prosent av taxiturene. Tilsvarende i 1996 var 73,8 prosent, slik at det har skjedd liten endring i dette forholdet. N\u00e5r det for andre omr\u00e5der (distrikt) er registrert liten andel bes\u00f8kende, skyldes det i f\u00f8rste rekke at drosjene i slike omr\u00e5der har en st\u00f8rre rolle for lokalbefolkningen pga redusert rutetilbud. Andelen bes\u00f8kende blant taxibrrne, kan dog for typiske turistomr\u00e5der v\u00e6re betydelig i deler av \u00e5ret (eks Hemsedal og Trysil). Jfr Vedlegg 6. AVHENGIGHET TIL ET TAXITILBUD Vi stillte sp\u00f8rsm\u00e5l om avhengighet til taxitilbudet pga uf\u00f8rhet el. Svarene uttrykker subjektiv opplevd avhengighet over en bred skala fra avhengighet pga fysyisk uf\u00f8rhet til mangel p\u00e5 alternative transporttilbud. Samlet oppga 21,7 prosent av respondentene at de opplevde slik avhengighet. Det er en \u00f8kning fra 16,8 prosent i Anvendt p\u00e5 hele befolkningen (fratrukket de som ikke brr taxi), blir anslaget at opplevd avhengighet til taxitilbud gjelder n\u00e6r \u00e9n million innbyggere i 211 (994.3 personer). Anslaget i 1996 var 4. personer. Mao er behovet mer enn fordobblet i l\u00f8pet av 15 \u00e5r. (Jfr Vedlegg 6) St\u00f8rre byomr\u00e5der Ikke avhengig Avhengig Mindre by /tettsted Ikke avhengig Avhengig Andre omr\u00e5der Ikke avhengig Avhengig \\< 1 \u00e5r \\> 7 \u00e5r Figurene viser at den opplevde avhengighet til taxi har b\u00e5de en geografisk og en aldersmessig dimensjon. Vi kan si at det er en sammenheng med alternative transporttilbud og helse (r\u00f8rlighet/uf\u00f8rhet). Begge \u00e5r ble ca 6 prosent av disse turene betalt av det offentlige.\n\n. Jfr Vedlegg 6.\")\n\n19 Prosen av taxiturenet TAXIBRUK Taxibrn beskrives her med turens reiseform\u00e5l, brukshyppighet, bestillingsform, valg av betalingsform og hvem som til syvende og sist belastes for taxituren. REISEFORM\u00c5L Under sp\u00f8rsm\u00e5let om reiseform\u00e5l hadde vi i 1996 alternativet til/fra andre fly, tog, b\u00e5t som samlet for tilbringertransport til andre transportmidler. I 211 har vi delt dette i to, ved at til/fra fly er et eget alternativ, mens tilbringer til andre transportmidler er samlet som ett alternativ. Samlet utgj\u00f8r slik tilbringertransport rundt 12 prosent for begge \u00e5r For arbeidsrelaterte reiser ser vi at den relative andel med reiser til og fra arbeid er p\u00e5 samme niv\u00e5 i 211 som i Derimot registrerer vi en \u00f8kning i den relative betydning for reiser i arbeid/tjeneste. \u00d8kningen her henger sammen med at den andel av taximarkedet som belastets arbeidsgiver er \u00f8kende (fra 25 til 28,5 prosent). Bruk av taxi i arbeid framst\u00e5r som alternativ til tjenestebil eller bruk av egen bil i arbeid. Disse alternativene er bl a s\u00e6rs arealkrevende (parkeringsplasser) og taxin\u00e6ringens tilbud p\u00e5 dette omr\u00e5det bidrar til \u00e5 dempe presset fra personbilismen i bykjernene. I mange tilfelle er taxil\u00f8sninger kostnadsbesparende for n\u00e6ringslivet som kun har sporadiske behov for transport. Store deler av n\u00e6ringslivets egen bilpark viser lav utnyttelsesgrad, slik at et gjennomtenkt tilbud fra taxin\u00e6ringen blir fort l\u00f8nnsomt samtidig som det m\u00f8ter beredskapsbehovet n\u00e6ringslivet ofte vektlegger. Av figuren fremg\u00e5r en kraftig nedgang i bes\u00f8ksreiser. Samtidig \u00f8ker fritids-/forn\u00f8yelsesreiser tilsvarende. Enten dette er uttrykk for endringer i fritidsm\u00f8nsteret eller at bes\u00f8k hos venner/familie er blitt mindre forn\u00f8yelse enn tidligere, blir effekten i taximarkedet en form for status quo. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 merke seg den \u00f8kte andel av reiser med legebes\u00f8k som reiseform\u00e5l. Antall pasientreiser \u00f8ker i takt med reformene og sentraliseringen i helsevesenet. Utgifter til pasienttransport m\u00e5 sees i det lyset. Flere detaljer omkring reiseform\u00e5l finnes i Vedlegg 7. Side 19\n\n\n\n\n\n22 BESTILLINGSFORM Valg av bestillingsform avhenger selvsagt av tilbudet. Holdeplasser med egen fysisk telefon er i ferd med \u00e5 bli historie i Norge. Den erstattes av virtuelle telefoner med eget bestillingsnummer hvor telenettet ruter oppringninger til n\u00e6rmeste drosje i forhold til holdeplassen. Siden 1996 har det skjedd en rivende utvikling ogs\u00e5 p\u00e5 annen kommunikasjonteknologi, uten at nye kommunikasjonsformer som SMS og Internett hittil har f\u00e5tt noen betydning i forhold til drosjemarkedet. Det utelukker ikke at det i fremtiden vil bli et marked for andre enn de etablerte bestillingsformer. Ulike varianter av s\u00e5kallte apper for bestilling via smart-telefoner, er i ferd med \u00e5 dukke opp. Teknikken m\u00e5 imidlertid plasseres i en sammenheng hvor de ulike akt\u00f8rene i bestillingsprosessen koples sammen. Den delen av teknologiintroduksjonen gjenst\u00e5r Forh best Praiet p\u00e5 gata Pasient reiser Fast oppdr Avtalt m f\u00f8rer Ringte sentral 211 Pasientreiser SMS, internett Fast oppdrag Avtalt m f\u00f8rer Ringte sentral Forh\u00e5nds bestillt M\u00f8tte holdepl Ringte holdepl Praiet p\u00e5 gata M\u00f8tte holdepl Ringte holdepl Samlet skjer bestillingene i stadig st\u00f8rre grad knyttet til taxi-/formidlingssentralene. Direkte bestillinger ute i felten (telefon til eller oppm\u00f8te p\u00e5 holdeplass, samt praiing p\u00e5 gata) er redusert fra 47,4 prosent av turene i 1996 til 27,1 prosent i 211. Nyetableringen Pasientreiser AS, som st\u00e5r for bestilling av reiser til/fra helseforetakene tar imot bestilling for 9,5 prosent av reisene (og antakelig ogs\u00e5 en del av de 1,5 prosentene som er oppf\u00f8rt som forh\u00e5ndsbestillt). De telefonbaserte bestillingsformer betyr mer i distriktene enn i byomr\u00e5der. Bestilling via telefon til taxisentralen betyr mest i mindre byer og tettsteder (47 prosent), mens andelen er p\u00e5 samme niv\u00e5 (ca 41 prosent) i storbyomr\u00e5dene og distriktene. I distriktene er imidlertid andelen av bestillinger som g\u00e5r via Pasientreiser AS betydelig h\u00f8yere (26 prosent) enn i andre omr\u00e5der. Det skyldes den store andel denne type reiser utgj\u00f8r av trafikken i distriktene. Forh\u00e5ndsbestillingene har sin st\u00f8rste andel av trafikken p\u00e5 s\u00f8ndager og p\u00e5 natt/tidlig morgen. De faste oppdrag er i hovedsak skolekj\u00f8ring, samt rutelignende oppdrag innenfor pasienttransport eller mannskapstransport for n\u00e6ringslivet. De faste oppdrag har st\u00f8rst andel av trafikken i morgenrushet (kl 6-9) p\u00e5 hverdager. N\u00e6rmere detaljer om valg av bestillingsform framg\u00e5r av Vedlegg 8. Side 22\n\n23 1 taxiturer BETALING OG BELASTNING I 1996 ble n\u00e6r tre fjerdedeler av alle turer gjort opp kontant. I 211 er denne andelen redusert til en fjerdedel. Motstykket er andelen av turene som gj\u00f8res opp med betalings-/kredittkort som har \u00f8kt fra 12 prosent til halvparten av alle turene. Kort sagt viser figurene at det har skjedd en revolusjon p\u00e5 betalingsmarkedet de siste 15 \u00e5r, og taxin\u00e6ringen har fulgt denne utviklingen Rekvisisj TT-kort Betaling skort Rekvisisj TT-kort Kontant 211 Kontant Betaling skort Omfanget av rekvisisjoner og egenandels-/tt-kort forteller ogs\u00e5 noe om hvem som til syvende og sist belastes for taxituren. Figuren under viser at spesielt arbeidsgivers belastning av taxiturene har \u00f8kt, samtidg som andel belastning p\u00e5 passasjerens egen lommebok er g\u00e5tt noe ned. Det offentlige betaler n\u00e5 ca 1/5 av turene Helsefor komm el Helsefor komm el Privat lommebok Arbeidsgiver Privat lommebok Arbeidsgiver Figuren under viser alle taxiturer fordelt p\u00e5 reiseform\u00e5l og hvem som belastes turen. Se n\u00e6rmere Vedlegg Offentlig Arb giv Privat Side 23\n\n24 VALG MELLOM KONKURRERENDE SENTRALER Det er etablert konkurranse mellom ulike taxisentraler i st\u00f8rre byer med omkringliggende kommuner. I disse omr\u00e5dene er taxin\u00e6ringen unntatt den maksimalprisregulering den \u00f8vrige del av landets drosjer er underlagt, gjennom forskrift fra Konkurransetilsynet. I 1996 var det ikke konkurranse i norsk taxin\u00e6ring. Da var det kun \u00e9n sentral i hvert kj\u00f8reomr\u00e5de. N\u00e5 kan publikum velge mellom flere drosjesentraler, ved bestilling p\u00e5 telefon eller ved \u00e5 velge bil p\u00e5 den enkelte holdeplass. I unders\u00f8kelsen 211 hadde vi derfor et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som var utslagsgivende for valg av sentral. Svarene var selvsagt avhengig av at man faktisk var i et omr\u00e5de med flere konkurrerende sentraler (dvs i uregulert omr\u00e5de). I omr\u00e5der uten konkurranse, svarte 55 prosent av respondentene at det kun var \u00e9n sentral i det omr\u00e5det. Kunnskapen om manglende valgmulighet var relativt utbredt i regulerte omr\u00e5der. I uregulerte omr\u00e5der var det under 5 prosent som (feilaktig) mente det kun var \u00e9n sentral i omr\u00e5det. I slike omr\u00e5der ser det s\u00e5ledes ut til at det er etablert kunnskap om at det er konkurranse i taxin\u00e6ringen lokalt. Vi har derfor konsentrert analysene om motivene for valg av sentral i omr\u00e5der med konkurranse (uregulerte omr\u00e5der). Se Vedlegg 11. Milj\u00f8vennlig 1 % Pris 3 % Komfort 1 % Kun \u00e9n sentral her 5 % Vet ikke 5 % Valg mellom taxisentraler Tilfeldig valg 22 % Ser an sj\u00e5f\u00f8ren 4 % Tlf nr tilgjengelig 11 % 1. bil i k\u00f8en 15 % Sentralens service 12 % Sentralens rykte 21 % Tatt i betraktning det fokus konkurranse, og spesielt konkurranse p\u00e5 pris, har for reguleringen av taxin\u00e6ringen, viser figuren at det er p\u00e5fallende hvor lite slike forhold betyr i valget av sentral. Tar vi med Vet ikke-gruppen, ser vi at for rundt 4 prosent av turene velges sentral helt tilfeldig eller ut fra \u00f8yeblikkets tilbud (1. bil i k\u00f8en). For ca en tredjedel av turene er sentralens omd\u00f8mme (service og rykte) den vesentlige valgfaktor. Legger vi til det \u00e5 ha god markedsf\u00f8ring av telefonnummer, er sentralens samlede profil utslagsgivende for ca 45 prosent av turene. Faktorer som sj\u00e5f\u00f8rens opptreden/framtoning, pris, milj\u00f8vennlighet og komfort er i liten grad utslagsgivende for valg mellom konkurrerende sentraler. Det kan skyldes at det for disse faktorer skiller for lite mellom sentralene, til at det p\u00e5virker valget. Sm\u00e5 forskjeller i bilparken, er antakelig forklaringen p\u00e5 lav score for komfort-faktoren, muligens ogs\u00e5 for milj\u00f8faktoren. For pris er det imidlertid observert store forskjeller mellom sentraler. Derfor kan det overraske noen at denne faktor betyr lite for kundenes valg av sentral. Side 24\n\n25 TAXIN\u00c6RINGENS FORTRINN OG FORBEDRINGSPOTENSIALE Foran har vi sett p\u00e5 faktorer som p\u00e5virker valget mellom konkurrerende taxisentraler. Mer overordnet er valget av transportmiddelet taxi for den enkelte reisen. B\u00e5de i 1996 og 211 spurte vi om positive kjennetegn ved taxi. Positive kjennetegn ved taxi Rask og effektiv D\u00f8r til d\u00f8r Usikker p\u00e5 veien Lett \u00e5 bestille Tilgjengelig Prisen Andre betaler Bagasjeplass Trygghet Komfort Service Unng\u00e5 promille Uten alternativ Andre grunner Det er f\u00e5 relative endringer i synet p\u00e5 taxiproduktets egenskaper. Den dominerende faktor er taxi som et raskt og effektivt transportmiddel som frakter deg helt fram (fra d\u00f8r til d\u00f8r). Tidsaspektet er den dominerende faktor som sl\u00e5r ut i brn av taxi. Forskjellen fra 1996 er at styrken av \u00f8nsket om \u00e5 forbedre tidsbrn ved taxi er noe redusert. Dvs at kundemassen opplever un\u00f8dig ventetid ved bruk av taxi, som bedret. Forbedringspotensiale for taxi Sj\u00e5f\u00f8rens service Trafikkadferd Bilstandard Ventetid p\u00e5 bil Holdeplassen Takster/Pris Prisinformasjon Sentralens Ventetid i tlf Salg Markedsf\u00f8r. Annet/Uspesifis Side 25\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd38d934-8a5d-4bbe-93e9-df8dad708a5e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Twist_and_Shout", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:49:39Z", "text": "**\u00abTwist and Shout\u00bb** er en sang skrevet av Phil Medley og Bert Russell, som opprinnelig ble utgitt med den amerikanske vokalgruppa The Top Notes i 1961. Den ble ikke en hit til tross for at Phil Spector produserte den.^(\\[1\\]) Sangen ble en hit \u00e5ret etterp\u00e5, da den ble covret av The Isley Brothers 16. juni 1962. Den ble ogs\u00e5 senere en stor hit for The Beatles, som ga ut sin versjon p\u00e5 albumet *Please Please Me* 22. mars 1963.\n\nI sangstruktur ligner den p\u00e5 \u00abLa Bamba\u00bb med Ritchie Valens som ble utgitt oktober 1958.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nThe Beatles baserte sin versjon p\u00e5 The Isley Brothers' sin, og la den til sitt repetoar i \u00e5rene 1962 \u2013 1965.^(\\[2\\]) Da gruppen var i Abbey Road Studios 11. februar 1963, ble \u00abTwist and Shout\u00bb spilt inn helt til slutt. Selv om John Lennon var forkj\u00f8let, maktet han \u00e5 synge ferdig f\u00f8rste tagning. Andre tagning ble riktig nok ogs\u00e5 fors\u00f8kt, men Lennons stemme fungerte ikke lenger den dagen. The Beatles' versjon av \u00abTwist and Shout\u00bb ble avslutningssporet p\u00e5 gruppens debutalbum *Please Please Me*^(\\[3\\])\n\n\u00abTwist and Shout\u00bb ble utgitt p\u00e5 to konsertalbum med The Beatles: *Live\\! at the Star-Club in Hamburg, Germany; 1962* og *The Beatles at the Hollywood Bowl*.^(\\[4\\]) En tredje konsertversjon finnes p\u00e5 *Anthology 1*.\n\n - John Lennon: rytmegitar, vokal\n - Paul McCartney: bassgitar, kor\n - George Harrison: sologitar, kor\n - Ringo Starr: trommer\n\n## Coverversjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Ike & Tina Turner spilte inn sangen og ga den ut p\u00e5 albumet Live\\! The Ike & Tina Turner Show i 1965.\n - Prima Vera hadde sin aller siste konsert i Oslo Spektrum 28. november 2001. Som avslutning fremf\u00f8rte de en medley av \u00abLa Bamba\u00bb og \u00abTwist and Shout\u00bb som Jahn Teigen sang. Deler fra konserten, ble vist p\u00e5 TVN h\u00f8sten 2006.\n - Bruce Springsteen holdt konsert 14. juli 2012 p\u00e5 festivalen *Hard Rock Calling 2012* i Hyde Park, London. Han fikk med seg McCartney p\u00e5 to ekstranumre. Den f\u00f8rste var \u00abI Saw Her Standing There\u00bb etterfulgt av \u00abTwist and Shout\u00bb. P\u00e5 begge sangene vekslet Springsteen og McCartney p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re forsanger. Grunnet regelen om at konserter skal v\u00e6re ferdig f\u00f8r kl 22:30 i Hyde Park, ble det til at politiet ba arrang\u00f8rene sl\u00e5 av mikrofonene siden de var cirka 11 minutter p\u00e5 \u00abovertid\u00bb.^(\\[5\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f631dd3-0807-4e6a-aedb-2e02ad9ada80"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/okonomi-og-ledelse/organisasjon-og-ledelse/perspektiver-p%C3%A5-ledelse-9788205481107", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:55Z", "text": "| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 422 |\n| Illustrat\u00f8r: | Keeping, David |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788205481107 |\n| Kategori: | Organisasjon og ledelse |\n\n##### Omtale Perspektiver p\u00e5 ledelse\n\n Perspektiver p\u00e5 ledelse er en artikkelsamling som dekker sentrale emner innenfor fagfeltet ledelse. Den retter seg mot studenter i organisasjons- og ledelsesfag og ledere p\u00e5 ulike niv\u00e5er. \n \nBoka er inndelt i f\u00f8lgende hoveddeler og kapitler: \n\\- Om ledelse: lederskap; myter og fakta om lederrollen; lederens egentlige oppgave; om \u00e5 forst\u00e5 organisasjoner. \n\\- Om lederen: om forskning p\u00e5 ledelse; transformasjons- og transaksjonsledelse; lederstil; situasjonstilpasset ledelse; lederes egenskaper; kvinner og ledelse..Perspektiver p\u00e5 ledelse retter seg mot ledere p\u00e5 ulike niv\u00e5er og studenter i organisasjons- og ledelsesfag. \n\\- \u00c5 lede endringsprosesser: ledelse av organisasjonsendringer; ledelse og kompetansestyring; skjulte feller i beslutningsprosessen. \n\\- Makt, innflytelse og p\u00e5virkning: makt, politikk og innflytelse; lederens p\u00e5virkningskraft. \n\\- Spesielle former for ledelse: selvledelse; teamledelse \nMange av kapitlene er skrevet av internasjonalt anerkjente forskere innen ledelsesfaget. Noen av bidragene tilh\u00f8rer klassikerne innen faget. I tillegg er norske bidrag inkludert, slik at boka gir et utfyllende bilde av lederskapets natur, utfordringer og muligheter. Alle kapitlene er forskningsbaserte.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b97253c-f0f3-4b3d-b5af-18998cc53cae"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/svangerskap/velkommen-til-verden-inger-billington-9788204099983", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:33Z", "text": "| ------------- | --------------------- |\n| Forfatter: | Inger Billington |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Antall sider: | 116 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788204099983 |\n| Kategori: | Svangerskap og f\u00f8dsel |\n| Niv\u00e5: | Akademisk |\n\n \n##### Omtale Velkommen til verden\n\n \n\"Velkommen til verden\" er skrevet spesielt til foreldre som har f\u00e5tt barn med spesielle behov. Den er ment som et tillegg til spedbarnsb\u00f8ker og andre b\u00f8ker til nybakte foreldre.\n\nI denne boka beskriver Inger Billington vanlige reaksjoner hos foreldre som har f\u00e5tt et barn med spesielle behov. I tillegg viser hun hvordan man kan involvere s\u00f8sken, besteforeldre, tanter, onkler og venner.\n\nBoka gir ogs\u00e5 god hjelp til \u00e5 orientere seg i hjelpesystemet og beskriver ulike instanser man kommer i kontakt med som foreldre til et barn med spesielle behov, samt hva man forvente av helsevesen, barnehage, skole, PPT og andre.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21124eb1-11b5-4715-ab0c-c8ac1a5144d8"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/harfin-behandling/19.3134", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T13:03:11Z", "text": "## H\u00e5rfin behandling\n\n\n\nDoktor Rolf Luneng mener h\u00e5ranalyse kan hjelpe pasienter som ikke vet hva de feiler. Foto: Karl Andreas Kjelstrup\n\nSykdomssyndromer som skole- medisinen kl\u00f8r seg i hode av kan forklares gjennom en analyse av h\u00e5ret ditt.\n\nKarl Andreas Kjelstrup firstname.lastname@example.org\n\nPublisert: \n23.04.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n23.04.2008 kl 14:24\n\nNYDALEN: Som en av f\u00e5 i Norge tilbyr Rolf Luneng og Klinikk Nydalen h\u00e5ranalyse-behandling. Klinikken, som ble opprettet for vel halvannet \u00e5r siden, har nylig f\u00e5tt Luneng, som har efraring fra biologisk-, milj\u00f8- og ortomolekyl\u00e6r medisin, og 25 \u00e5r som lege og naturterapaut bak seg, med p\u00e5 laget. \n \n\u2013 Hva er dette?\n\n\u2013 Dette er rart og uvant for de fleste, og mange sp\u00f8r hva h\u00e5ranalyse egentlig er, sier Luneng. \n \nVed \u00e5 klippe av noen h\u00e5rtuster rundt om p\u00e5 pasientenes hode, kan han finne ut hva som feiler dem. \n \n\u2013 Bakgrunnen for denne metoden er utviklingen av nye syndromer og helseplager som skolemedisinen kl\u00f8r seg i hodet av og ikke klarer \u00e5 finne noen l\u00f8sning p\u00e5 gjennom blodpr\u00f8ver eller andre medisinske unders\u00f8kelser. S\u00f8vnproblemer, kronisk utmattelsessyndrom, emosjonelle og psykiske problemer, ADHD hos barn. Listen er lang. Mange blir uf\u00f8retrygdede, og i noen situasjoner f\u00e5r pasienten skylden for \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig, sier Luneng.\n\nErn\u00e6ring\n\nForklaringen er i f\u00f8lge Luneng enkel. \n \n\u2013 De siste 50-60 \u00e5rene har n\u00e6ringssammensetningen i matvarene vi spiser blitt redusert med opptil 50%, viser internasjonale unders\u00f8kelser. Vi f\u00e5r ikke lenger i oss nok av viktige vitaminer, mineraler, enzymer og antioksidanter. De som fortsatt tror at man f\u00e5r i seg det man trenger ved et normalt sunt kosthold tar feil, sier han. \n \nLunengs analysemetode m\u00e5ler mengden av, og forholdet mellom, mikron\u00e6ringsstoffene pasientene tar opp i kroppen gjennom kosten. H\u00e5rpr\u00f8ven sendes til analyse ved et laboratorium i USA, og etter tre til fire uker kommer resultatene i form av diagrammer og skjemaer. \n \n\u2013 Sammen med pasienten forklarer jeg hva for lave eller for h\u00f8ye verdier av ulike stoffer kan komme av. Deretter legger vi opp et behandlingsprogram for den enkelte pasienten, sier Luneng.\n\nHar ikke tidligere f\u00e5tt svar\n\nPasientene er, if\u00f8lge legen, mennesker som har hatt plager i noen \u00e5r uten \u00e5 f\u00e5 en tilfredstillende medisinsk diagnose eller behandling. \n \n\u2013 Med en h\u00e5ranalyse kan vi se hva de *egentlig* feiler, og behandle deretter. En del av dagens medisinering er som \u00e5 skyte med hagle; Legene skriver ut forskjellige medisiner og h\u00e5per noe av det fungerer. Det er for d\u00e5rlig, sier doktor Luneng. \n \nI motsetning til vanlig medisinering, tar behandlingen av disse plagene lenger tid. \n \n\u2013 Folk er vant til \u00e5 f\u00e5 en pille for det ene og det andre. For \u00e5 l\u00f8se ern\u00e6ringsproblemer m\u00e5 man legge om kostholdet, og det tar tid f\u00f8r vi ser resultater. Normal behandlingstid er 6-12 m\u00e5neder, men for noen kan det ta opptil to \u00e5r. Vi tar nye pr\u00f8ver underveis for \u00e5 se hvordan behandlingen p\u00e5virker verdiene av mikron\u00e6ringsstoffer, sier han.\n\nSvaret ligger i cellene\n\nGrunnen til at h\u00e5ret avsl\u00f8rer ting man ikke kan se i blodet, er at h\u00e5rr\u00f8ttene tar opp n\u00e6ringsstoffer som sirkulerer i kroppen og lagrer det i cellene. Dermed forsvinner mye av disse fra blodet. \n \n\u2013 Med blodpr\u00f8ver kan man med andre ord fange opp det ekstracellul\u00e6re (det som er utenfor cellene), men h\u00e5ranalysen avdekker det intracellul\u00e6re (inne i cellene). Jeg klipper tilsammen en spiseskje med h\u00e5r fra fem steder p\u00e5 hodet, tett inntil hodebunnen i nakken. For en med langt h\u00e5r vil det nemlig v\u00e6re \"gammel informasjon\" ytterst i tuppene, sier Luneng. \n \nP\u00e5 skallede mennesker f\u00e5r Lunengs metode et problem. \n \n\u2013 De beste resultatene f\u00e5r vi med h\u00e5r fra hodet. Men annet kroppsh\u00e5r kan ogs\u00e5 brukes, for eksempel bryst- eller kj\u00f8nnsh\u00e5r, sier han.\n\nIkke istedenfor\n\nH\u00e5ranalyse har v\u00e6rt forsket p\u00e5 i n\u00e6rmere 30 \u00e5r av forskere i USA, Canada og England. \n \n\u2013 Selv om denne metoden ses p\u00e5 som alternativ av noen innen \"skolemedisinen\", er analysemetodene og labortatorieutstyret som brukes medisinsk vitenskapelige. \n \n\u2013 Jeg sier ikke at dette er en vidundermetode som l\u00f8ser alt. Den er et supplement til blodpr\u00f8ver og andre unders\u00f8kelser, sier Luneng, som tror metoden vil bli mer vanlig i \u00e5rene fremover.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22833deb-2ec5-4bfd-bf60-f1ef5528b9e4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Konchesky", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:52:23Z", "text": "\\* Antall seriekamper og -m\u00e5l \ner sist oppdatert 20. august 2015.\n\n**Paul Martyn Konchesky** (f\u00f8dt 15. mai 1981 i London) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Queens Park Rangers, p\u00e5 l\u00e5n fra Leicester City. Han spiller vanligvis venstreback. Konchesky har tidligere spilt for Charlton Athletic FC, Tottenham Hotspur FC (l\u00e5n), West Ham United FC, Fulham FC, Liverpool FC og Nottingham Forest FC (l\u00e5n).\n\nI august 2015 ble det bekreftet at Konchesky ble l\u00e5nt ut fra Leicester City FC til Queens Park Rangers FC ut 2015/2016-sesongen.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbe7668a-28ce-47d3-bf31-5e4251bd3e2c"} +{"url": "http://www.norwegianpaws.org/forum/index.php?topic=5363.0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:13Z", "text": "##### Ett sp\u00f8rsm\u00e5l\\!\n\n\u00ab **p\u00e5:** 17. sep, 2015, 14:54 \u00bb\n\nJeg og pettet mitt driver \u00e5 skriver en novelle sammen som jeg har jobbet med \u00e5 planlegge i mange \u00e5r, og tenker kanskje \u00e5 skaffe en comission eller ett bilde av oss i en setting av storyen... Det jeg vil frammheve i bildet er at Master / pet kan v\u00e6re s\u00e5 mye mer en bare yiffy sammenheng, bildet skal ha stor prioritet p\u00e5 sammv\u00e6relse, romantikk tristhet og det \u00e5 tr\u00f8ste. \n \nHar linker til prologene s\u00e5nn at dere f\u00e5r mer innsyn i storyen; \nAnthro Minority Book 1: The Lone Survivor: http://www.anthro-minority.com/index.php/the-lone-survivor/ \nAnthro Minority Book 2: The Drophari Isles: http://www.anthro-minority.com/index.php/the-drophari-isles/ \n \n \nEn scene jeg tenker i hodet er at Avacyn og Orion nettop har blitt n\u00e6re, som pet/master, og siden Orion er overlevende fra en Airbus A321 med 220 passasjerer som styrter p\u00e5 \u00f8ya, hvor han er den eneste overlevende, og blant de omkomne er hans familie.. S\u00e5 er han veldig lei seg, det jeg tenker meg da er han ligger delvis i fanget, delvis p\u00e5 bakken og skriker mens Avacyn holder rundt han med hodet n\u00e6rt hans og pr\u00f8ver \u00e5 tr\u00f8ste han.. \n \nH\u00e5per noen hadde v\u00e6rt interesert \u00e5 hjelpe meg litt og sjekke opp og diskutere litt om det og snakke priser osv \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f94bcbc-a757-4a61-b23f-14f50be97c8d"} +{"url": "http://conceptinteriors.blogspot.com/2010/09/last-chance-to-win-fabulous-norwegian.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:26Z", "text": "\n\n## Thursday, September 23, 2010\n\n### Last chance to win fabulous Norwegian design\n\nJeg trekker en vinner over helgen.Legg inn kommentar p\u00e5 posten under, eller denne, samt legg deg inn som follower, s\u00e5 blir det kanskje deg som vinner et par t\u00f8ffe, gule galosjer til h\u00f8yhelte sko og en kul paraply, designet av Swims Norge. \n\n \nI will announce the winner ,over the weekend. Please post a comment and sign up as a follower,and you might be the lucky winner of a pair of high healed galoshes and a cool umbrella, designed by Swims Norway. \n \n \n\n\n\n\nbare bea said...\n\nHei:) Tusen takk:) S\u00e5 kjekt \u00e5 h\u00f8yre:) \nSkal kikke litt hos deg seinere\\!:) \n \nHa ei fin helg:)\n\n September 25, 2010 at 4:09 PM \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e370efcb-be21-4b01-83c5-22947ada1b12"} +{"url": "http://www.matprat.no/artikler/tema/julemat-og-dram/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:11Z", "text": "I desember kan det virke som om alle kj\u00f8per akevitt p\u00e5 Vinmonopolet. Mange kj\u00f8per \"etter gammel vane\" eller etikett. Men det er ikke alltid det beste. Norsk julemat m\u00e5 f\u00e5 s\u00e6rbehandling. Og s\u00e6rlig retter som pinnekj\u00f8tt og ikke minst smalahove, som vel er det aller kraftigste p\u00e5 fronten. Her m\u00e5 det b\u00e5de h\u00f8y alkohol, mer enn 40 prosent, stor fylde og litt s\u00f8dme til for \u00e5 matche.\n\nDet er ganske innlysende at det ikke nytter med en blank akevitt med karvepreg alene, men derimot en akevitt som har lang fatlagring bak seg, og dermed en langt mer sammensatt smak.\n\nTil julefrokosten eller julebuffeten derimot, \u00f8nsker vi ikke en for kraftig dram, men en som ogs\u00e5 passer til b\u00e5de lettere julemat som kalkun, og til den kalde som leverpostei, rull og sylte. Da passer det faktisk godt med en akevitt eller annen type dram som ikke er fatlagret.\n\nEr du tidlig ute, kan du pr\u00f8ve \u00e5 lage din egen dram. Det er faktisk lettere enn du tror. Du trenger bare en flaske med n\u00f8ytralt brennevin, som 45 prosent, tre desiliter frosne rogneb\u00e6r eller traneb\u00e6r, noen appelsinskiver, en bit kanelstang, noen nellikspiker, en barneskje sukker eller honning. Ha alt i et Norges-glass og la trekke p\u00e5 et lunt sted i minst en m\u00e5ned. Sil to ganger og smak eventuelt til med litt mer sukker eller honning. Denne oppskriften kan ogs\u00e5 brukes om det er lik\u00f8r du \u00f8nsker, og det kan bli et morsomt f\u00f8lge til de hjemme- eller bortebakte julekakene.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9991caa2-55ff-4fb9-b43a-d701362261f0"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_hobby-og-fritid/sport-og-friluftsliv/bat-og-sjoliv/livsfarlig-fangst-sig-hansen-9788251636377", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:18Z", "text": "| Originaltittel: | North by Northwestern |\n| Oversatt av: | Frydenlund, Hege |\n| ISBN/EAN: | 9788251636377 |\n| Kategori: | B\u00e5t og sj\u00f8liv |\n Dette er historien om den norsk\u00e6ttede kaptein Sig Hansen og hans mannskap p\u00e5 krabbefangst i de lumske farvannene i Stillehavet utenfor Alaska. Hansen er kjent fra Discovery Channels popul\u00e6re serie Deadliest Catch. Det handler om v\u00e5gemot og helted\u00e5der i noen av de farligste omr\u00e5dene en fisker kan opps\u00f8ke. Det er ogs\u00e5 en familiesaga, hvor vi f\u00e5r h\u00f8re om Sigs far Sverre som emigrerte fra Karm\u00f8y, om hans tid i den amerikanske h\u00e6ren under den kalde krigen, om skipsforlis og dramatikk og om hvordan han oppdro tre s\u00f8nner som i dag er blant de fremste krabbefiskerne i Seattle.\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdcac511-eb73-4414-a76f-4112bd4ac2da"} +{"url": "https://www.bekkelund.net/2013/09/16/kindle-paperwhite/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:47Z", "text": "# Martin Koksrud Bekkelund\n\n## Kindle Paperwhite\n\n16.09.13\n\n**Historien tatt i betraktning skulle man kanskje tro jeg ikke var kunde av Amazon. Det er alts\u00e5 feil. N\u00e5 har jeg handlet en Kindle Paperwhite.**\n\n\n\nErfaringene tatt i betraktning skulle man kanskje tro at en DRM-basert dings er det siste jeg ville trekke i hus, men n\u00e5r man vet hvordan man omg\u00e5r DRM er det et akseptabelt valg. S\u00e5 lenge jeg kan \u00abkj\u00f8pe\u00bb b\u00f8ker og med loven i h\u00e5nd skrelle vekk all DRM og beholde min egen, lovlig anskaffede kopi, er det greit. Ikke optimalt, men greit.\n\n### Hvorfor en Kindle?\n\nHensikten med \u00e5 kj\u00f8pe en Paperwhite er et brukervennlig lesebrett. Verken mer eller mindre. Ikke et lesebrett som krever propriet\u00e6r programvare for \u00e5 i det hele tatt f\u00e5 den til \u00e5 fungere. Og ikke et lesebrett som er avhengig av s\u00e6re propriet\u00e6re, fysiske dingser. Et nettbrett hvor man uavhengig av en datamaskin kan kj\u00f8pe og administrere innhold p\u00e5 en brukervennlig m\u00e5te. Paperwhite er en slik leseplate.\n\nJeg har hatt to leseplater tidligere. Ingen av dem ble en suksess hos meg. Den f\u00f8rste, en Sony, var for stor og tung, dessuten krevde den USB-tilkobling og manuell kopiering av b\u00f8ker med en filbehandler. Den andre, en Bookeen, var for s\u00e5 vidt liten og lett, men led av samme sistnevnte problem som for Sony. Felles for dem begge var problemet med \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt e-b\u00f8ker som kunne dyttes over.\n\nEtter \u00e5 ha lest noen b\u00f8ker er det lett \u00e5 bli glad i Paperwhite. Den er liten og lett og krever ingen USB-tilkobling verken for \u00e5 f\u00e5 inn nye b\u00f8ker eller for \u00e5 slette eller administrere gamle. B\u00f8ker kj\u00f8per du enten rett fra leseplaten, eller via nettsidene til Amazon. Et latterlig enkelt eksempel til etterf\u00f8lgelse.\n\n### Ut av esken\n\nDet er \u00e5penbart at Amazon har l\u00e6rt av Apple n\u00e5r det kommer til innpakking. En lekker eske som ber om \u00e5 bli \u00e5pnet, og et innhold fint presentert n\u00e5r du \u00e5pner den. N\u00e5r du i tillegg skrur leseplaten p\u00e5, ser man at de har lagt litt ekstra flid i detaljene, som dette:\n\n\n\n### Leseopplevelsen\n\nN\u00e5r det gjelder selve leseopplevelsen er det fint \u00e5 ha en plate uten klokke eller andre forstyrrende elementer. Kun deg og boken. Men de kunne spart seg for hvor lang tid du har igjen \u00e5 lese f\u00f8r du er ferdig med en bok. Det gj\u00f8r at jeg for hver side titter p\u00e5 gjenst\u00e5ende tid. Burde v\u00e6re mulig \u00e5 fjerne, men det er det (s\u00e5 vidt jeg kan se) ikke.\n\n### Bakgrunnsbelysning\n\nPaperwhite har ogs\u00e5 bakgrunnsbelysning som kan justeres. Kjekt n\u00e5r man sitter i dunkel belysning. Ideelt sett burde belysningen justert seg automatisk, avhengig av omgivelsene, men p\u00e5 den annen side liker jeg \u00e5 kunne styre slikt selv.\n\n### Nettleser\n\nPaperwhite har en eksperimentell nettleser. Til min store overraskelse fungerte den meget godt, selv om den p\u00e5 ingen m\u00e5te kan sammenliknes med et tradisjonelt nettbrett.\n\n\n\n### Ta kontroll over dine b\u00f8ker\n\nP\u00e5 den annen side har Amazon full kontroll over b\u00f8kene dine. Hvis de har noe uoppgjort med deg, kaster de deg ut, slik de gjorde med min venninne Linn for et \u00e5rs tid siden, i en Kafka-liknende prosess. H\u00e5rreisende.\n\nFor \u00e5 omg\u00e5 problemet m\u00e5 du allikevel frem med USB-kabelen. Med programmet Calibre f\u00e5r du tak i det som ligger p\u00e5 leseplaten, slik at du kan sikre deg dersom Amazon stenger deg ute. S\u00e5nn sett to steg frem og ett tilbake, dersom man sammenlikner med de gamle leseplatene mine.\n\nJeg kommer senere tilbake med to oppf\u00f8lgingssaker til denne. En om hvordan du skaffer norske e-b\u00f8ker p\u00e5 Kindle, en annen om hvordan du hacker vekk DRM.\n\n### Pris\n\nKj\u00f8p av en Paperwhite bel\u00f8per seg til omtrent 1500,- norske kroner kj\u00f8pt hos Amazon, omregnet fra dollar. Da er det inkludert et robust cover med magnetdeksel, frakt og moms. Litt dyrt, men akseptabelt. Kj\u00f8per du den over disk i USA koster den i skrivende stund omlag 800,- kroner uten cover.\n\nTil slutt tatt til Eirik Newth og Johan Hallesby for anbefaling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "988206a8-846a-4490-820f-41fc48208f6e"} +{"url": "https://diktatornytt.wordpress.com/2012/04/26/kong-mswati-fikk-nytt-fly/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:19Z", "text": "## Kong Mswati fikk nytt\u00a0fly *26.04.12*\n\n**Afrikas siste eneveldige monark fikk jetfly, sp\u00e5dom og stereoanlegg i f\u00f8dselsdagsgave.**\n\n\n\nKong Mswati er en av verdens 15 rikeste monarker.\n\nKong Mswati III av Swaziland fylte 44 \u00e5r 19. april og selvf\u00f8lgelig ble dette feiret med en sv\u00e6r fest, slik en eneveldig konge fortjener.\n\nMswati fikk en rekke gaver fra gjestene, men presangen som vakte mest oppsikt er et McDonnell Douglas DC-9 jetfly, som kongen og hans 13 koner (Diktatornytt er ikke sikker p\u00e5 om tallet er oppdatert, siden kongen stadig gifter seg og konene hans har en tendens til \u00e5 r\u00f8mme) kan bruke n\u00e5r de er p\u00e5 reise.\n\n\n\nDette flyet fikk kongen av anonyme venner og utviklingspartnere.\n\nKongehuset opplyser at flyet er en gave fra anonyme \u00abutviklingspartnere og venner av kongen\u00bb. \u00abDet er vanlig i denne delen av verden \u00e5 ikke \u00f8nske \u00e5 bli nevnt n\u00e5r man gir gaver\u00bb, forteller en talsmann for kongehuset til BBC.\n\nIf\u00f8lge magasinet Forbes er kong Mswati en av verdens 15 rikeste monarker, med en formue p\u00e5 100 millioner dollar.\n\nKongen fikk en rekke andre fine gaver. Spesielt glad ble han nok for presangen fra datteren, prinsesse Sikhanyiso. Prinsessen, som har fors\u00f8kt seg p\u00e5p en karriere som musiker, opptr\u00e5dte med to sanger p\u00e5 festen. Den ene var en sp\u00e5dom tilegnet kongen.\n\nSp\u00e5dommen sier \u00abUtolibusa lelive, ulibuse kahle, uliphatse kahle, ulicondzise\u00bb, som kan oversettes med \u00abDu vil styre dette landet, du vil styre det bra, du vil ta godt vare p\u00e5 det, du vil fikse det\u00bb.\n\n\n\nPrinsesse Sikhanyiso er l\u00e6rer, pastor, evangelist, profet og apostel.\n\nFor de som tviler p\u00e5 prinsessens sp\u00e5domsevner, kan Diktatornytt opplyse om at hun er utnevnt til l\u00e6rer, pastor, evangelist, profet og apostel av pastor Joe Rivera fra Puerto Rico.\n\nSikhanyiso fremf\u00f8rte ogs\u00e5 en sang sammen med den s\u00f8rafrikanske rapperen Zuluboy. Dessverre misforsto mange av gjestene og trodde at det var denne sangen som inneholdt prinsessens sp\u00e5dom. Det er kanskje ikke s\u00e5 rart at enkelte ble forferdet da de h\u00f8rte tekstlinjen \u00abKom sammen og fortell de som ikke har h\u00f8rt det at krig vil komme\u00bb og trodde prinsessen varslet om en forest\u00e5ende krig.\n\nFor \u00e5 berolige tilh\u00f8rerne har Sikhanyiso kommet med en offentlig unnskyldning, der hun beklager at hun ble misforst\u00e5tt.\n\n\n\nKong Mswati fikk et stereoanlegg av mamma.\n\n\u00abJeg har ikke gjort noe galt, men jeg f\u00f8ler at jeg m\u00e5 unnskylde til nasjonen fordi jeg er blitt misforsta\u00e5tt p\u00e5 denne m\u00e5ten. Jeg sa aldri at krig kommer til Swaziland. Jeg respekterer livet s\u00e5 mye, jeg ville aldri \u00f8nsket krig\u00bb,sa prinsessen til avisen Times of Swaziland.\n\nAv sin mor, dronning Ntombi, fikk Mswati et stereoanlegg, mens forretningsmannen Justice Nxumalo ga kongen flere lekre tepper, skriver The Swazi Observer.\n\n## Kommentarer\u00bb\n\n### Legg igjen en kommentar Avbryt svar\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5431fd34-5ad3-4087-8302-6e4652b295a0"} +{"url": "http://www.ovingshotellet.no/om-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:46Z", "text": "## \\#\u00f8vingshotellet\n\n# Om oss\n\n\u00d8vingshotellet \u00e5pnet 18. september 2009 og er en del av Schous kulturbryggeri, som er en satsning i regi av Kulturetaten i Oslo Kommune.\u00a0\u00d8vingshotellet finner du nederst p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka i Oslo.\n\n\u00d8vingshotellet leier ut 49 utstyrte \u00f8vingsrom i ulike st\u00f8rrelser p\u00e5 timebasis.\u00a0Du betaler kun for tiden du bruker i motsetning til tradisjonelle \u00f8vingslokaler med fast m\u00e5nedsleie. Det eneste man trenger \u00e5 ta med seg er eget instrument og instrumentkabel hvis man trenger det.\n\nVi har \u00f8vingsrom som passer for alle som har behov for \u00e5 \u00f8ve med prosjektene sine, enten man er solist, spiller i band eller et st\u00f8rre ensemble. Vi har daglig innrykk av musikere i alle aldre og de fleste sjangre.\n\n\u00d8vingsrommene er fra 6 til 82 kvm og er fordelt p\u00e5 fire hovedkategorier:\n\n\u2022 \u00a0Solist \n\u2022 \u00a0Band \n\u2022 \u00a0Ensemble \n\u2022 \u00a0Preproduksjon\n\nFor full oversikt over romtyper og priser, klikk her.\n\n\u00d8vingstid kan bestilles\u00a0her eller man kan m\u00f8te opp for drop-in booking.\n\nEnkelte av rommene er ogs\u00e5 egnet til seminarvirksomhet, teaterarbeid eller andre typer produksjoner.\n\n\u00d8vingshotellet er milj\u00f8sertifisert via Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn\n\n\n\n**Schous kulturbryggeri** er en stor kultursatsing i regi av Kulturetaten, Oslo kommune, der deler av tidligere Schous bryggeri p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka omdannes til et levende kulturkvartal. Fire spennende virksomheter holder hus i Schous kulturbryggeri: Popsenteret \u2013 opplevelsessenter for popul\u00e6rmusikk,\u00a0Riksscenen \u2013 scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans, Oslo musikk- og kulturskole,\u00a0samt \u00d8vingshotellet.\n\nVisjonen for Schous kulturbryggeri er \u00e5 bidra til nyskaping og utvikling av musikk\u00a0og kulturaktiviteter i Oslo.\n\nwww.schouskulturbryggeri.no\n\n\u00d8vingshotellet \u00a9 2008-2017, Oslo kommune Kulturetaten. Ansvarlig redakt\u00f8r: Hilde Barstad. Redakt\u00f8r: Lars Martin Torp.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e21bb0c6-ce68-4fd8-ab74-110be1470960"} +{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/11136-hvilke-filmer-du-ig-kveld-minianmeldelser-93.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:32Z", "text": " Intermediate \n \n > har nettopp sett \"Titan A.E.\" Den har et hinsides lydspor n\u00e5r det gjelder bass\\!\\!\\! :twisted: Filmen er grei nok; tegnefilm for voksne... og har du sub er den et must\\!\n \n -----\n\n2. 09-21-2006,\u00a011:55 \\#1842 \n \n santa claus\n \n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **Pug-Nose**\n > Top Secret \n > \n > Denne er fra midten av 80 tallet.. Laget av folka bak Airplane... \n > Spr\u00f8 humor, som det g\u00e5r ann \u00e5 se flere ganger... Man legger stadig merke til noe nytt... \n > Terningen vipper mellom 4 og 5.\n > \n > S\u00e5 denne i kveld jeg ogs\u00e5. Et hyggelig gjensyn. Litt preget av alderen til tider, men fortsatt morsom. Til \"nye seere\" kan jeg vel si at filmen blir morsommere jo lenger ut man kommer. Det er ihvertfall min mening. \n > \n > Tre ting jeg la merke til: \n > \n > \\[spoiler, mark\u00e9r tekst for \u00e5 vise\\] Denne filmen gjorde et par ting f\u00f8r andre, kanskje mer kjente filmer gjorde det: **1)** Artisten som entrer scenen og spiller musikk som tilh\u00f8rer et helt annet ti\u00e5r ble gjort om igjen et \u00e5r senere i \"Tilbake til fremtiden\". **2)** Den teite dansingen ble gjort om igjen i \"Mannen med den nakne pistol\" noen \u00e5r senere (men der er det vel de samme folkene som st\u00e5r bak). I tillegg til dette kommer den tredje tingen; **3)** Val Kilmer og faren til dama \"gjenforenes\" noen \u00e5r senere i \"Batman Forever\". \\[/spoiler\\] \n > Som sagt, artig gjensyn, og filmen inneholder et par virkelig klassiske scener. Pluss en del sm\u00e5ting man lett g\u00e5r glipp av om man ikke f\u00f8lger n\u00f8ye med. Anbefales. Jeg m\u00e5 dog innr\u00f8mme at jeg spolte forbi mesteparten av sang- og dansenummerene. ops:\n \n -----\n\n6. 09-24-2006,\u00a015:06 \\#1846 \n \n Skrotnisse\n > Var p\u00e5 kino og s\u00e5 Cars i kveld. G\u00e5r kun \u00e9n gang p\u00e5 den kommunale kinoen her i bygda, s\u00e5 da er absolutt ALLE utp\u00e5. Lyden var dessverre lav pga. ungene, og det var mye st\u00f8y i salen pga. de samme ungene, til og med babyskrik under store deler av filmen. Vi hadde ogs\u00e5 med unger, men de er oppdratt til \u00e5 holde kjeft p\u00e5 kino. \n > \n > Men filmen er jo helt fantastisk, det m\u00e5 v\u00e6re noe av det mest gjennomf\u00f8rte som er laget innen dataanimasjon, har ikke sett maken til detaljer. Og at de klarer \u00e5 menneskeliggj\u00f8re biler til de grader er jo imponerende. Historien er jo ganske bl\u00f8t og full av klisjeer, det samme er \"person\"galleriet, men produksjonen er jo et teknisk mesterverk og en fryd og se p\u00e5. Blir nok kj\u00f8pt p\u00e5 DVD s\u00e5 snart som mulig.\n \n -----\n\n8. 09-26-2006,\u00a011:16 \\#1848 \n \n Captain Charisma\n \n -----\n\n\n13. 10-01-2006,\u00a013:49 \\#1853 \n \n Intermediate \n \n > i g\u00e5r hadde jeg et hyggelig gjennsyn med U-571.... filmen er ganske s\u00e5 bra, med knall bilde & fantastisk lyd... synkeminene er jo konge \n > 4+/6\n \n -----\n\n14. 10-01-2006,\u00a013:55 \\#1854 \n \n \n \n Active \n \n Intermediate \n > Er det en serie du skal se i \u00e5r, s\u00e5 b\u00f8r det v\u00e6re denne\\! Langt mer spennende enn prison break. This is it for \u00e5 si det slik\\! Endelig kom det en serie som virkelig imponerte meg.\n \n > \\------- \n > **Mvh \n > Rune \n > Fotograf og AV-skalle av natur**: web| facebook| **\\<--- F\u00f8lg meg p\u00e5 fb og st\u00f8tt meg i kampen for fototilgang p\u00e5 de store konsertene****. ** \n -----\n\n18. 10-03-2006,\u00a013:15 \\#1858 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c50ba4e-edb7-4791-9ae2-ef8925606010"} +{"url": "https://www.dustin.no/product/5010800724/notebookpersonvernsfilter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:11:06Z", "text": "## Raske fakta\n\n**Monitorfilter / Sideforhold**\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n - Mer privatliv for travle arbeidsomr\u00e5der\n - Rammel\u00f8s design som beskytter skjermen\n - Beholder skarphet og reduserer refleksjoner\n\n## Produktinformasjon\n\n**Hold privat informasjon for deg selv** \nDenne innsynsbeskyttelsen fra Dell har 3M-teknologi som gj\u00f8r at andre ikke kan se informasjonen som vises p\u00e5 din b\u00e6rbare Dell-datamaskin eller Ultrabook-skjerm uten \u00e5 blokkere utsikten din. Med 60 graders betraktningsvinkel gj\u00f8r filteret at brukere direkte foran skjermen kan se data tydelig, mens andre som st\u00e5r p\u00e5 sidene kun kan se en sort skjerm. \n \n \n**Mer privatliv for travle arbeidsomr\u00e5der** \n \nDersom en databruker \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 privat informasjon i et offentlig omr\u00e5de kan denne Dell-innsynsbeskyttelsen tilby en heldekkende sikkerhetsl\u00f8sning. Folk som arbeider innenfor helsevesenet kan holde registre og pasientinformasjon privat fra andre som g\u00e5r forbi og ansatte i myndighetene og i den finansielle sektoren kan enklere oppfylle kravene om hemmelighold gjennom \u00e5 utnytte Dells innsynsfilter som en del av deres program. P\u00e5 utdanningsinstitusjoner kan disse innsynsfiltrene beskytte elevoppgaver s\u00e5nn at de ikke kan sees fra siden, noe som forbedrer integriteten p\u00e5 testsentre. \n \n**Rammel\u00f8s design som beskytter skjermen** \n \nDette Dell-innsynsfilteret er enkelt \u00e5 installere takket v\u00e6re den rammel\u00f8se utformingen. Den kompakte utformingen gj\u00f8r at du kan holde innsynsfilteret p\u00e5 plass, selv n\u00e5r du lukker igjen din b\u00e6rbare datamaskin. La filteret sitte p\u00e5 for \u00e5 beskytte din verdifulle Dell Ultrabook eller skjermen p\u00e5 din b\u00e6rbare datamaskin fra flekker, riper og merker. Filteret kan rengj\u00f8res trygt og enkelt - selv med mange desinfeksjonsmiddel. \n \n**Beholder skarphet og reduserer refleksjoner** \n \nFilteret har b\u00e5de matte og glatte sider, s\u00e5nn at du kan velge den overflaten som gj\u00f8r arbeidet ditt p\u00e5 datamaskinen enklere og mer praktisk. Velg matt overflate for f\u00e6rre refleksjoner eller glatt overflate for \u00e5 opprettholde det opprinnelige skjermbildet. \n \n**Informasjon om kompatibilitet** \n \nKompatibel med Dells Ultrabook-datamaskiner og b\u00e6rbare datamaskiner med 12.5-tommer skjerm. \n\n## Spesifikasjoner\nDiverse / St\u00f8rrelseskompatibilitet med visningsskjerm\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d4a87dc-3380-4a47-a5f9-06e9d84e07eb"} +{"url": "https://www.bytt.no/erfaringer/bredband/get-bredband/fiber", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:58Z", "text": "Cecilie S\n\n** 15.12.2016 12:50\n\n\"Forferdelig\\!\"\n\n** 27.05.2016 19:11\n ADSL VDSL Fiber\n\nHar hatt GET i 3 \u00e5r i Gamlebyen i Oslo. Det er kjekt med en multimodem (som har en innebygget Wi-Fi, alts\u00e5 en AP -- access point). S\u00e5 man har bare en boks. Har opplevd kanskje kun 3-4 ganger i l\u00f8pet av hele 3 \u00e5r at boksen m\u00e5tte restartes, og til og med da tror jeg ikke det var noe i veien med den, bare at GET var og oppgraderte under bakken s\u00e5 man m\u00e5tte bare restarte for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt hastighet eller noe s\u00e5nt. \n \nAlts\u00e5, linjen er bra, kan ikke si noe p\u00e5 det. Kundeservice har jeg heldigvis ikke noe nevneverdig negativt \u00e5 si om. \n \nDet eneste problemet, som forble ul\u00f8st, tross flere samtaler med kundeservice, er at min vanlig Google Nexus 5 telefon som fungerer utmerket med sin oppdaterte Android system, f\u00e5r noe sinnsykt h\u00f8yt latency p\u00e5 all Wi-Fi kommunikasjon. Tipper det er kombinasjon av boksen og telefonen som bare ikke har en bra dialog, men i hvert fall man m\u00e5 vente ett minutt for \u00e5 starte hver eneste connection -- laste ned en nettside eller en installasjonsfil, osv. N\u00e5r man f\u00f8rst f\u00e5r opp siden eller filen begynner \u00e5 laste ned, s\u00e5 g\u00e5r det raskt nok, men det problemet drev meg til vanvidd, og forble ul\u00f8st fram til jeg flyttet. Boksen ble oppdatert av GET via telefon, s\u00e5 det var jo positivt, men det hjalp jo ikke p\u00e5 problemet. \n \nEller s\u00e5 synes jeg GET tar seg mer betalt enn de b\u00f8r -- men det er spekulasjon siden jeg ikke sitter p\u00e5 deres budsjetter og utgiftslister. Ogs\u00e5 driver de og pusher un\u00f8dvendig h\u00f8ye priser p\u00e5 alt og alle -- 30 Mbit minimum for en enkel person? Regner de med at ingen er klar over at en Full-HD film via Netflix tar aldri mer enn 6Mbit? Musikk kan du h\u00f8re p\u00e5 med 1Mbit, med type halvparten av b\u00e5ndbredde til overs. Siden n\u00e5r ble \"video og lyd\" assosiert med hastigheter over 10 Mbit? Det er bare propaganda. Har du 5 mennesker i huset som ser p\u00e5 Netflix samtidig -- da trenger du kanskje 30 MBit. Men da vil jo GET selge deg 75 Mbit i stedet\\! Og nei, det er ikke s\u00e5 mye Ultra HD innhold som de vil ha det til. S\u00e5nt synes jeg er d\u00e5rlig stil :P\n\nTakk for ditt bidrag\\! Kommentaren din er n\u00e5 under moderasjon. \n \nEivind\n\n** 17.04.2016 23:08\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5e304da-5e6a-4039-85a2-92a96e618d9c"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tjenestkj%C3%B8p-rundt-omgivelseskontroll-kj%C3%B8reramper-og-ettersyn-heis/186719", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:26:16Z", "text": "# Anbud Tjenestkj\u00f8p rundt omgivelseskontroll, kj\u00f8reramper og ettersyn heis \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Mars 2012\n\nNav hjelpemiddelsentral Rogaland \u00f8nsker avtale med nntil 3 leverand\u00f8rer for \u00e5 utf\u00f8re f\u00f8lgende tjenester i hjemmene til funksjonshemmede i Rogaland: \nA: Prosjektering, installering, demontering og reparasjon av omgivelseskontroll \nB: Prosjektering, installering, demontering og lagring av kj\u00f8reramper \nC: Ettersyn av l\u00f8fteplattformer og trappeheiser. \nI 2011 ble det brukt ca kr. 3.000.000,- p\u00e5 tjenestekj\u00f8p rundt omgivelseskontroll, kr. 700.000,- p\u00e5 tjenestene rundt kj\u00f8reramper og kr. 700.000,- p\u00e5 ettersyn heis og l\u00f8fteplattformer. \nCa. 70 % av oppdragene skal utf\u00f8res i S\u00f8r Rogaland, kommunene s\u00f8r for Boknafjorden. 30% av oppdragene skjer i Nord fylket, herav hovedsaklig i Haugesund og Karm\u00f8y. \nCa 70% av oppdragene skjer i S\u00f8r fylket, kommunen s\u00f8r for Boknafjorden. 30% av oppdragene skjer i Nord fylket, herav fordeler flesteparten av oppdragene seg til kommunene Haugesund og Karm\u00f8y. \nCa 70% av oppdragene skjer i S\u00f8r Rogaland, kommunene s\u00f8r for Boknafjorden. 30% av oppdragene skjer i Nord Rogaland, herav flesteparten av oppdragene i kommunene Haugesund og Karm\u00f8y\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1f89419-bd03-455c-928b-04b192a38d8c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Norge-ruster-seg-mot-cyberkrig-128890b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:34Z", "text": "# Norge ruster seg mot cyberkrig\n\nLars Inge Staveland\n\nOppdatert: 08.feb.2013 07:37\n\nPublisert: 08.feb.2013 07:36\n\n - \n \n Generalmajor Roar Sundseth tror cyberv\u00e5penvil bli brukt i fremtidens kriger. FOTO: ERLEND AAS, SCANPIX \n\nNorge forbereder seg p\u00e5 at neste krig ogs\u00e5 m\u00e5 utkjempes i cyberspace.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDatavirus, ormer og trojanske hester. Dette er noen av de v\u00e5pnene som utvikles for ogs\u00e5 brukes i fremtidens kriger. Trolig blir det allerede benyttet i langt st\u00f8rre grad enn man kjenner til.\n\nI langtidsplanen for det norske Forsvaret heter det man skal forberede seg p\u00e5 \u00e5 utf\u00f8re \u00abb\u00e5de defensive og offensive operasjoner i det digitale rom\u00bb.\n\nNorge skal med andre ord utvikle \u00abv\u00e5pen\u00bb for i fremtiden \u00e5 kunne sl\u00e5 tilbake mot angripere som fors\u00f8ker \u00e5 trenge inn i Forsvarets datasystemer.\n\nI USA kan amerikansk etterretning spionere p\u00e5 datamaskiner i andre land. Dersom de oppdager planlegging av et angrep, kan de p\u00e5 presidentens ordre angripe f\u00f8rst.\n\n## Vet hvordan man skal angripe\n\nS\u00e5 langt er man ikke kommet i Norge.\n\nGeneralmajor Roar Sundseth leder Cyberforsvaret, som har ansvaret for \u00e5 hindre angrep mot Forsvarets datasystemer.\n\nHan tror cyberspace blir en viktig kamparena i en fremtidig krig.\n\n\u2014 Man kan tenke seg en slik situasjon der cyberv\u00e5pen blir brukt, men en krig blir neppe utkjempet i cyberspace alene. Det vil v\u00e6re en konvensjonell krig der cyberv\u00e5pen blir brukt, sier Sundseth.\n\n*- Kan dere bruke samme metode mot inntrengere som de bruker mot dere?*\n\n\u2014 Vi i Cyberforsvaret angriper ikke eller s\u00f8ker \u00e5 trenge inn i andre systemer. V\u00e5r oppgave starter med v\u00e5re systemer. Ja, vi sitter p\u00e5 kunnskaper med hvordan man kan angripe. I den grad man kan snakke om \u00e5 utvikle cyberv\u00e5pen, vil det v\u00e6re underlagt den samme politiske kontroll som andre v\u00e5pen. For \u00e5 kunne utf\u00f8re offensive handlinger m\u00e5 det fra regjeringsniv\u00e5 komme bestemmelser for hva vi kan gj\u00f8re, og hvordan makten kan reguleres, sier Sundseth.\n\nDet norske Forsvaret blir stadig mer nettverksbasert med h\u00f8yteknologiske v\u00e5pensystemer. Det betyr at man vil v\u00e6re s\u00e5rbare dersom noen klarer \u00e5 bryte seg innen bak de strenge brannmurene.\n\n\n\nAFP000251859-y0HzsPQuvA.jpg\n\nOlsen Olav/Aftenposten\n\n## Fikk adgang til gradert system\n\nI verste tilfelle kan man tenke seg at v\u00e5pen blir satt ut av spill.\n\n**\u2014 Vi har nettopp f\u00e5tt sj\u00f8m\u00e5lsmissilet p\u00e5 plass. Det er et formidabelt v\u00e5pen. Men det vil ikke fungere dersom noen klarer \u00e5 blokkere informasjonen som missilet er avhengig av, sier han.**\n\nForsvaret er blant de mange virksomheter som har opplevd en \u00f8kning i antall dataangrep. Som Aftenposten skriver i dag, er antall dataangrep doblet p\u00e5 ett \u00e5r. Forsvaret har ingen konkrete tall \u00e5 g\u00e5 ut med.\n\n\u2014 Vi hadde en hendelse i Afghanistan i 2008 der noen klarte \u00e5 f\u00e5 adgang til v\u00e5rt graderte system via en minnepinne. Noen hadde hatt flyttet pinnen fra en internettmaskin, og puttet den inn i en av v\u00e5re graderte maskiner. Der l\u00e5 det en ondsinnet kode, sier Sundseth.\n\n## \\- Bekymret for angrep man ikke vet om\n\nDet er grunn til \u00e5 tro at langt flere enn det som blir oppdaget fors\u00f8ker \u00e5 komme seg bak de digitale sikkerhetsmurene. Det bekymrer sjefen for Cyberforsvaret.\n\n\u2014 Vi oppdaget unormalt aktivitet og fikk stoppet det. Det er ikke de angrep som man vet om, som gj\u00f8r meg bekymret. Men de som jeg ikke vet om. Vi m\u00e5 innse at det ikke finnes brannmurer som er h\u00f8ye nok, som noen vil klare \u00e5 komme gjennom, sier han.\n\nForel\u00f8pig har man ikke lykkes i spore tilbake hvor fors\u00f8kene p\u00e5 inntrengning har kommet fra.\n\n\u2014 Vi har hatt tilfeller med m\u00e5lrettede fors\u00f8k, men har ikke klart \u00e5 spore de tilbake. Det viktigste er \u00e5 stoppe fors\u00f8ket og begrense skaden s\u00e5 mye som mulig. Forsvaret st\u00e5r i s\u00e6rstilling n\u00e5r det gjelder de mest avanserte truslene som utvikles av nasjonalstater for \u00e5 bruke mot en annen nasjon, sier Sundseth.\n\nAngrepet som rettes mot Forsvaret kan ogs\u00e5 ramme andre samfunnsvirksomheter.\n\n\u2014 Det som kjennetegner aktiviteten, er at trusselen ikke bare m\u00f8ter oss, men hele samfunnet. Det gj\u00f8r at det er s\u00e6rdeles viktig \u00e5 dele informasjon med andre akt\u00f8rer som kan bli utsatt for det samme, sier Sundseth.\n\n## Ondsinnede vedlegg\n\nNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) frykter at kraftverk, olje- og gassinstallasjoner og myndighetsapparat kan bli satt ut av spill dersom noen klarer \u00e5 spre skadelig programvare innenfor brannmurene. \u00abV\u00e5pnene\u00bb som blir brukt kan virke uskyldige.\n\n**- Det er spesielt sektorene forsvar, olje og gass, h\u00f8yteknologisk industri, energi og myndigheter som blir rammet. Man tar i bruk skreddersydde og ondsinnede vedlegg for \u00e5 lure en bestemt gruppe mottakere som man regner som interessante, sier Moe.**\n\nOgs\u00e5 v\u00e5penindustrien blir utsatt for digitale innbruddsfors\u00f8k. Kongsberg Gruppen produserer blant annet det nye sj\u00f8m\u00e5lsmissilet.\n\n\u2014 I Kongsberg Gruppen er vi sv\u00e6rt bevisste p\u00e5 trusselen fra cyberangrep. Vi jobber kontinuerlig med IT-sikkerhet og sikkerhetsledelse og har omfattende sikkerhetsrutiner som forsvarer oss mot inntredener. Vi kan ikke gi detaljerte opplysninger om antall angrep men registrerer en \u00f8kende trend, skriver kommunikasjonsdirekt\u00f8r Ronny Lie i Kongsberg Gruppen i en e-post.\n\nOPPSLAG KL. 18.00: Hemmelig notat avsl\u00f8rer politisk kart for cyberkrig\n\n# Fakta: Fakta\n\nI 2007 og 2008 ble datamaskiner i Estland og Georgia rammet. Det ble spekulert om russiske hackere sto angrepet, og at det var knyttet til krigen mellom Georgia og Russland.Stuxnet. Dataorm rettet mot Siemens-maskiner brukt i Irans atomprogram. Det ble senere spredt om skapte frykt for at terrorister kunne bruke dataormen etter at kildekoden ble spredt.Duqu. Dataorm skapt for \u00e5 hente informasjon, passord etc, ut fra sikre nettsider.Flame. Skadevare oppdaget i mai 2012. Det angriper datamaskiner som bruker Windows operativsystemer, og er rettet mot Midt\u00f8sten. Programmet kan ta opp lyd og samtaler over Skype.\n\n# Fakta: Fakta\n\nDataormer er en varient av et datavirus, men som kan spres p\u00e5 egen h\u00e5nd. Programmet kan brukes til \u00e5 kopiere passord og ta kontroll over datamaskiner.Datavirus kopierer seg selv inn i kildekoden til enkelte filer, og videre n\u00e5r disse filene blir \u00e5pnet.Trojansk hest utgir seg for \u00e5 v\u00e6re et harml\u00f8st program. Etter at det er nedlastet kan de gj\u00f8re stor skade, og blant annet brukes for \u00e5 hente ut informasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d0faaa0-191b-476d-bbe0-bac99401719a"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Tourism-g60795-Philadelphia_Pennsylvania-Vacations.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:45Z", "text": "# Philadelphia, Pennsylvania\n\n\n\n(Mary K, apr 2013)\n\nPhiladelphia er en av de mest historiske byene i Amerika og ideell for et helgebes\u00f8k \u2013 fortrinnsvis en langhelg. S\u00f8rg for \u00e5 f\u00e5 med deg Liberty Bell og Independence Hall, der grunnloven og uavhengighetserkl\u00e6ringen ble underskrevet. Begge er del av Independence National Historical Park. Philadelphia kan ogs\u00e5 by p\u00e5 enest\u00e5ende kunstmuseer, bl.a. Rodin-museet. Franklin Institute Science Museum er en av mange attraksjoner i omr\u00e5det som er tilegnet Benjamin Franklin, byens mest ber\u00f8mte ambassad\u00f8r. N\u00e5r du har ford\u00f8yd all den historien, m\u00e5 du s\u00f8rge for \u00e5 ha plass til en klassisk \"Philly cheese steak sandwich\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "187e809c-9077-4828-89e1-e800e6b08f59"} +{"url": "http://www.rbnett.no/nyheter/2016/09/22/N%C3%A5-skal-1FM-p%C3%A5-DAB-13471580.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:13Z", "text": " og kanalsjef Stian Viken er forn\u00f8yd med at kanalen snart ogs\u00e5 skal sende p\u00e5 DAB. Det var et lyspunkt samme dag som det ble klart at mediehuset m\u00e5 gjennom omfattende kostnadskutt.\n(Foto: \u00d8ystein Bjerkeland )\")\n\nMediehuset Romsdals Budstikke tar steget fullt ut inn i den digitale framtida \u2013 ogs\u00e5 med radioen.\n\nPublisert: 22.09 2016 09:00 Sist oppdatert: 22.09 2016 09:00\n\nI l\u00f8pet av 2017 skal de store nasjonale radiokanalene avslutte sine sendinger p\u00e5 FM-b\u00e5ndet og kun sende p\u00e5 DAB.\n\nN\u00e5 er det klart at 1FM i Molde ogs\u00e5 g\u00e5r for den nye radiostandarden i Norge. Styret i mediehuset Romsdals Budstikke gjorde vedtak om dette tirsdag.\n\n### Har f\u00e5tt tilskudd\n\n\u2013 Dette er en millioninvestering, vi har derfor v\u00e6rt i tenkeboksen rundt DAB-satsingen en stund. N\u00e5 har styret vedtatt \u00e5 g\u00e5 for DAB, noe jeg er godt forn\u00f8yd med, sier Ole Bj\u00f8rner Loe Welde, ansvarlig redakt\u00f8r og administrerende direkt\u00f8r i Romsdals Budstikke.\n\nEt viktig moment for DAB-vedtaket var et tilskudd p\u00e5 600.000 kroner fra Statens medietilsyn. Den \u00f8vrige kostnaden for DAB-utbyggingen tas av Romsdals Budstikke.\n\n### Til nytt\u00e5r?\n\nKanalsjef i 1FM, Stian Viken, forteller at de \u00f8nsker \u00e5 komme i gang med DAB-sendingene s\u00e5 snart som mulig, men at det er for tidlig \u00e5 komme med noen dato.\n\n\u2013 Vi har ikke inng\u00e5tt noen kontrakter enn\u00e5, s\u00e5 vi vet ikke n\u00e5r utstyret er p\u00e5 plass eller n\u00e5r mont\u00f8rene har tid til \u00e5 gj\u00f8re jobben. Det er mange lokalradioer rundt om i landet som skal over p\u00e5 DAB, n\u00e5, s\u00e5 det kan v\u00e6re litt ventetid, forklarer Viken.\n\nDersom alt g\u00e5r etter planen, kan 1FM v\u00e6re p\u00e5 DAB allerede til \u00e5rsskiftet.\n\n\u2013 Vi skal p\u00e5 DAB s\u00e5 fort som det lar seg gj\u00f8re, lover kanalsjefen.\n\n### Vil sende p\u00e5 FM ogs\u00e5\n\nStian Viken forteller ogs\u00e5 at 1FM vil fortsette FM-sendingene som tidligere i lang tid. Det blir dermed parallelle sendinger p\u00e5 DAB og FM.\n\n\u2013 Vi vil i hvert fall gj\u00f8re det fram til DAB-nettet er fullt utbygd, sier han.\n\n**\u2013 Vil det bli endringer p\u00e5 dekningsomr\u00e5det i forhold til i dag?**\n\n\u2013 Vi skal opp med to sendere n\u00e5 til \u00e5 begynne med. En p\u00e5 Tusten og en som skal dekke Molde sentrum. Den blir plassert enten p\u00e5 Vikenakken eller i sentrum et sted. Noen av omr\u00e5dene vi har konsesjon for vil i denne perioden ha bedre dekning p\u00e5 FM enn DAB. Seinere vil vi vurdere videre utbygging etter behov. DAB-konsesjonen vil gi st\u00f8rre muligheter for \u00e5 n\u00e5 hele romsdalsregionen sammenlignet med i dag.\n\n### Rikskanalene\n\nDe nasjonale radiostasjonene stenger FM- sendingene sine i l\u00f8pet av 2017. I M\u00f8re og Romsdal og Tr\u00f8ndelag slutter NRK \u00e5 sende p\u00e5 FM 8. februar. 21. april stenger ogs\u00e5 P4 og Radio Norge sine FM-sendinger.\n\nIf\u00f8lge Medietilsynet kan n\u00e5 99,5 prosent av den norske befolkningen ta inn NRKs kanaler p\u00e5 DAB, mens 90 prosent kan lytte til de kommersielle kanalene.\n\nDet er Norkring som har bygget ut DAB-nettene p\u00e5 oppdrag fra kringkasterne. Statens vegvesen har ansvaret for \u00e5 installere DAB-mottak i tunneler.\n\n\n\nBilledkunstner Eivind Reierstad (44) tar opp seksualitet og kj\u00f8nn i islam \u2013 et tema som for mange muslimer er tabu.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd9abf5f-16da-49d5-8727-6bcd61c5d9f6"} +{"url": "https://test.no/samsung-galaxy-note-pro-122", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:37:56Z", "text": "# Samsung Galaxy Note Pro 12.2\n\nGalaxy Note Pro 12.2 er f\u00f8rst og fremst produsert for forretningsfolk. Det f\u00e5r skryt for den medf\u00f8lgende pennen til skjermber\u00f8ring, god ytelse og batterilevetid. De fleste gir plusspoeng for stor og god skjerm. Det er imidlertid tungt og tar lang tid \u00e5 lade opp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee4e88b9-3cb6-4122-973d-56fc66af0f15"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/beste-fastrente-na/61618108", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:08:26Z", "text": "\n\n# Beste fastrente n\u00e5\n\nDu kan f\u00e5 4,66 prosent fem \u00e5r frem i tid.\n\n10\\. juli 2011 kl. 8.00\n\n Kristina Picard \n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nFlere makro\u00f8konomer har den siste uken g\u00e5tt ut og r\u00e5det folk som \u00f8nsker forutsigbarhet, til \u00e5 binde renten n\u00e5. \u00c5rsak: If\u00f8lge prognoser kan renten v\u00e6re p\u00e5 syv prosent i 2014.\n\n**Binde eller ikke binde?** Fast eller flytende? Temaet er omstridt og ogs\u00e5 godt debattert her p\u00e5 DinSide.\n\n**Jo, fastrente kan l\u00f8nne seg**\n\nSelv om l\u00f8nnsomheten for fastrentel\u00e5n for en stor del er gambling, s\u00e5 er det en tommelfingerregel du kan l\u00e6re deg: **N\u00e5r fastrenten ligger over den flytende renten, kan det v\u00e6re gunstig \u00e5 binde. N\u00e5r fastrenten ligger under den flytende renten, kan du la det v\u00e6re.**\n\nDe lange rentene (fastrentene) sier noe om markedets forventning til fremtiden. Du skal derfor ikke binde renten n\u00e5r den flytende renten er h\u00f8y i forhold til fastrenten. Under normale forhold er det da like f\u00f8r den flytende renten vil falle mye, og de lange rentene vil delvis bli dratt med ned.\n\nHvordan er det s\u00e5 akkurat n\u00e5? Jo, fastrentene ligger h\u00f8yere enn de flytende rentene, skj\u00f8nt ikke s\u00e5 veldig mye.\n\n### Fokus Bank billigst\n\nEr du en av dem som vil binde renten n\u00e5, b\u00f8r du i hvert fall velge det beste tilbudet. Vi har derfor sett p\u00e5 de beste fastrentene n\u00e5 dersom du vil binde renten for fem eller ti \u00e5r.\n\nBeste fastrente 5 \u00e5rs binding (Prisene er hentet fra Finansportalen 8. juli 2011.)\n\n4,93\n\nVi har bare med landsdekkende banker i oversikten. Vi forutsetter 60 prosent bel\u00e5ningsgrad, men flere av bankene har samme fastrentetilbud uansett.\n\n \nDet er Fokus Bank som troner \u00f8verst p\u00e5 listen. Der kan du binde renten p\u00e5 4,5 prosent, men merk at dette er en nominell rente slik at den effektive renten blir noe h\u00f8yere.\n\n**Slik bryter du en fastrenteavtale**\n\n - binde renta\n - fastrente\n - bank\n - boligl\u00e5nsrente\n - boligl\u00e5n\n - \u00f8konomi\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fd01755-9c24-4e1a-929f-992886091b54"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sentral-godkjenning/62106", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:02:10Z", "text": "# Anbud Sentral godkjenning \n\nRegistrert Dato: Torsdag 20. August 2009\n\nVi skal bygge et tilbygg p\u00e5 rekkehus p\u00e5 ca 11 kvm, og i den forbindelse trenger vi noen som har sentral godkjenning som kan st\u00e5 ansvarlig for tilbygget i s\u00f8knad til kommunen ,og utf\u00f8re de kontroller som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ta det ansvaret. Vi har t\u00f8mrer med fagbrev som skal sette opp tilbygget og i tillegg skal en h\u00e5ndtverker fra borettslaget kontollere grunnmur, reissverk og ferdigstillelse av tilbygget pga at borettslaget skal overta forsikringen for tilbygget n\u00e5r det er godkjent.\n\n**Prosjektleder, Snekker\n\n**Ferdigstillelse, Grunnmur, Rekkehus, Tilbygg, T\u00f8mrer\n\n**Finstadjordet, Akershus\n\n**Avsluttet: Tirsdag 08. September 2009\n\n### Lignende oppdrag i Akershus\n\n## Maler, snekker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e919a3b-e28a-465c-8b9a-3b9f650f506f"} +{"url": "https://da.speaklanguages.com/engelsk/ordforr%C3%A5d/geografiske-betegnelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:17Z", "text": "# Geografiske betegnelser\n\nHer er nogle engelske ord for forskellige geografiske elementer og andre udtryk, som relaterer til geografi.\n\n## Betegnelser inde i landet\n\n| | |\n| ----------- | ------ |\n| countryside | landet |\n| hill | bakke |\n| mountain | bjerg |\n| valley | dal |\n| wood | skov |\n| forest | skov |\n| copse | lund |\n| field | mark |\n| meadow | eng |\n| plain | slette |\n| moor | hede |\n| bog | mose |\n| swamp | sump |\n| hedge | h\u00e6k |\n| path | sti |\n| fence | hegn |\n| wall | mur |\n| ditch | gr\u00f8ft |\n| gate | l\u00e5ge |\n| latitude | breddegrad |\n| sea level | havniveau |\n\n| | |\n| --------------- | ------------------- |\n| erosion | erosion |\n| pollution | forurening |\n| atmosphere | atmosf\u00e6re |\n| environment | milj\u00f8 |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0ed81c4-dc3a-4ad3-ae06-21374706127e"} +{"url": "http://avforum.no/forum/cd-sacd-og-dvd-audio/90911-musikk-quiz-les-regler-post-1-a-1162.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:33Z", "text": " > Abba er ikke mitt favorittband, men tror det kan v\u00e6re fin bakgrunnsmusikk n\u00e5r man f.eks. spiller Othello...\n \n3. 11-26-2014,\u00a014:38 \\#23223 \n \n -----\n\n4. 11-26-2014,\u00a016:01 \\#23224 \n \n -----\n\n > Da skal vi til en veldig talentfull amerikansk herre, han har skrevet sanger, koret, produsert for en haug med kjente artister - men har ogs\u00e5 en meget vellykket karriere som soloartist. Han slapp sitt debutalbum i siste halvdel av 80 tallet. \n > Men vi skal ha frem en l\u00e5t fra hans tredje album som kom tidlig p\u00e5 90 tallet. Som er oppkalt etter en gate. L\u00e5ten har navn av en liten by i Nebraska. L\u00e5ten var en top 10 hit i store deler av verden. Rock/aor dette. \n -----\n\n10. 11-26-2014,\u00a023:13 \\#23230 \n \n > Da skal vi til en navnebror av artisten i forrige oppgave, nemlig en annen Richard, som bl.a utga en singel som har v\u00e6rt covret av et utall andre artister. Jeg nevner i fleng AC/DC, Status Quo, Wings, The Beatles, Sha Na Na, Mud, The Hollies, The Animals, Paul McCartney, Van Halen, Waylon Jennings, Johnny Winter, The Flying Burrito Brothers, Peter & Gordon, Queen, Deep Purple, the Ian Gillan Band, The Everly Brothers, Bill Haley & His Comets, Otis Redding, The Sonics, og John Entwistle bare for \u00e5 nevne noen. \n > \n > L\u00e5ta vi skal til er en kvinne med samme navn som en amerikansk skuespillerinne som spilte tittelfiguren I en meget kjent amerikansk sitcom som ogs\u00e5 var sv\u00e6rt popul\u00e6r i Norge p\u00e5 sekstitallet da den gikk p\u00e5 statskanalen, selvsagt i svarthvitt. Det er alts\u00e5 hennes fornavn og ikke det forkortede fornavnet som ble brukt i serien vi skal til, og som alts\u00e5 da er l\u00e5ta til v\u00e5r mann Richard. \n > \n > Artist - l\u00e5t\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n13. 11-27-2014,\u00a014:15 \\#23233 \n \n14. 11-27-2014,\u00a015:33 \\#23234 \n\n16. 11-27-2014,\u00a016:53 \\#23236 \n \n > ****Little Richard - Long Tall Sally ?****\n > Du m\u00e5 kanskje skifte fargeb\u00e5nd p\u00e5 skrivemaskinen? \n > Men det var riktig mann. \n > Og det var dessverre feil l\u00e5t.\n \n17. 11-27-2014,\u00a017:16 \\#23237 \n \n \\-Roger-\n > Ikke noe lurehint, men litt blass skrift i ditt forrige innlegg. Riktig l\u00e5ttittel samsvarer med navn p\u00e5 nevnte fruentimmer i nevnte sitcom som **alle** i Norge som hadde TV p\u00e5 den tiden satt klistret til. Selvsagt lettest \u00e5 huske hvis man var ungdom eller eldre p\u00e5 sekstitallet.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n -----\n\n19. 11-27-2014,\u00a018:05 \\#23239 \n \n \\-Roger-\n > Opprinnelig postet av **Tronic** \n > \n > Ikke noe lurehint, men litt blass skrift i ditt forrige innlegg. Riktig l\u00e5ttittel samsvarer med navn p\u00e5 nevnte fruentimmer i nevnte sitcom som **alle** i Norge som hadde TV p\u00e5 den tiden satt klistret til. Selvsagt lettest \u00e5 huske hvis man var ungdom eller eldre p\u00e5 sekstitallet.\n > \n > Ikke lurehint uten farger for eldre hmmm? \n > \n > Hva med et farge hint til oss yngre: \n \n -----\n\n20. 11-27-2014,\u00a018:36 \\#23240 \n \n > P\u00e5 slutten av 1940-tallet begynte den amerikanske standardiseringskomiteen NTSC \u00e5 jobbe med et system for \u00e5 overf\u00f8re fargesignaler. \n > Det var et krav at man skulle kunne motta farge-TV-sendinger ogs\u00e5 p\u00e5 gamle svart-hvitt mottagere \u2013 riktignok uten farger. L\u00f8sningen gikk ut p\u00e5 \u00e5 flytte all fargeinformasjonen i frekvens til et omr\u00e5de av kanalen som knapt nok ble benyttet ved svart-hvitt sendinger. Tilsvarende l\u00f8sninger ble utviklet i Europa p\u00e5 begynnelsen av 1960-tallet og tatt i bruk i England i 1967. **I Norge fikk vi farge-TV f\u00f8rst i 1972.** \n > S\u00e5 da vi fikk se Lucy p\u00e5 sm\u00e5 norske skjermer f\u00f8r den tid, var det i svart/hvitt. \n > \n > Uansett har du kommet frem til Lucille, som alts\u00e5 var riktig l\u00e5t av Little Richard.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "54adfec7-9c18-4de8-b47a-91f27f933ef0"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rammeavtale-for-trygghetsalarmmottak-trygghetalarmer-med-sensorer-ny-teknologi-og-servicetjenester/176319", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:26:03Z", "text": "# Anbud Rammeavtale for trygghetsalarmmottak, trygghetalarmer med sensorer, ny teknologi og servicetjenester \n\nRegistrert Dato: Onsdag 07. Desember 2011\n\nDenne anskaffelsen i regi av Vestfold offentlige innkj\u00f8pssamarbeid, VOIS, med N\u00f8tter\u00f8y kommune som sekretariat omfatter rammeavtaler for \n1\\. Rammeavtale for alarmmottak med helsefaglig videreformidling av trygghetsalarm utl\u00f8st automatisk eller manuelt av bruker som er tildelt alarm av aktuell kommune. \nTjenesten forutsettes utf\u00f8rt uavhengig av om kommunen eier alarm eller om denne leies. \n2\\. Rammeavtale for anskaffelser, kj\u00f8p eller leie (bulkleveranser og suppleringer), av trygghetsalarmer, sensorer og interaktiv kommunikasjon (lyd og bilde) og teknisk service. \nDeltagere har til enhver tid i rammeavtaleperioden rett til \n\\- \u00e5 foreta utpr\u00f8ving av sensorer og ny teknologi \n\\- \u00e5 gjennomf\u00f8re s\u00e6rskilt anbudskonkurranse vedr sensorer og ny teknologi. \nDet foreg\u00e5r et utviklingsarbeid i kommuner i Vestfold mht velferdsteknologi som kan med-f\u00f8re nye system-/teknologil\u00f8sninger. Oppdragstager tar derfor forbehold om s\u00e6rskilt(e) anbudskonkurranse(r) i avtaleperioden der kontraktspart har full rett til \u00e5 delta. \n3\\. Rammeavtale for anskaffelser, kj\u00f8p eller leie (bulkleveranser og suppleringer), av ny teknologi: elektronisk l\u00e5ssystem og interaktiv kommunikasjon (lyd og bilde) og teknisk service. \n4\\. Rammeavtale for servicetjenester eksisterende og nytt utstyr (ikke garantiservice p\u00e5 utstyr) for utplassering / montering / demontering av utstyr, batteriskift og evt annet lokalt hos bruker. \n## Renovering av bad\n\nElektriker F\u00f8rst sette inn dusjkabinett i gammelt oljefyrrom, n\u00e5 \u00b4maskinrom\u00b4 for luft til vann varmepumpe. Det er fliser p\u00e5 gulvet og sluk et par meter fra der dusjkabinettet skal st\u00e5. Ikke varmekabler i gulvet, men det ser ut til \u00e5 v\u00e6re laget av betong (krypkjeller under). P\u00e5 badet \u00f8nsker vi badekar, dusj ell.. Holmestrand Onsdag 22. Februar 2017\n\n\n\n## Rehabilitering av Tangen skole\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc90a0ab-b75f-4e6a-b206-82dbde6265e5"} +{"url": "http://www.studvest.no/jeg-vil-vaere-evig-student/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:37Z", "text": "# Studvests\n\n# Jeg vil v\u00e6re evig student\n\n\n\nFOTO: Hanne Dahl Geving\n\nFirst price-dopapir, nudler og midtukefyll, jeg kommer til \u00e5 savne dere.\n\nStine Christensen - 20. December 2016\n\nAPROPOS\n\nApropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Spr\u00e5ket er ofte i muntlig form, og med et glimt i \u00f8yet. OBS\\! Spalten har h\u00f8y f\u00f8rekomst av satire, sarkasme og ironi, og b\u00f8r tas med en klype (noen\u00a0ganger en neve) salt.\n\n**I skrivende stund** er det 164 dager, 17 timer, 14 minutter og 32 sekunder til jeg skal levere bacheloroppgaven.\n\n**Tanken p\u00e5 det** gj\u00f8r meg b\u00e5de glad, stolt og spent, men mest av alt stresset. Skikkelig stresset. Skal jeg liksom skaffe meg jobb n\u00e5 da? St\u00e5 opp grytidlig hver morgen, presse meg inn p\u00e5 stappfulle tog, hive i meg kaffe og sovne p\u00e5 sofaen av utmattelse klokken seks hver ettermiddag? Nei, takk.\n\n**Jeg vil mye** heller bekymre meg for om forelesningen starter ti eller kvart over ti, om pensumboken er for gammel eller irritere meg over gutter som ikke svarer p\u00e5 Snapchat (hva er greia med det, forresten?)\n\n**For hvis jeg** ikke hadde levd med tynn lommebok og et halvtomt kj\u00f8leskap, hvordan skulle jeg da satt pris p\u00e5 mammas mat n\u00e5r jeg kommer hjem? Hvordan skulle jeg da satt pris p\u00e5 at noen spanderte en bukse, kinobilletter eller et restaurantbes\u00f8k p\u00e5 meg?\n\n**Jeg vil heller** irritere meg over skitne stekepanner i kollektivet, h\u00e5r i dusjen og at vi er tomme for dopapir. Igjen.\n\n**Selv om tanken** p\u00e5 levende blomster, leilighet for meg selv og kattepus f\u00e5r hjertet mitt til \u00e5 banke litt fortere, er det ikke min tur riktig enn\u00e5.\n\n**Jeg vil heller** g\u00e5 tom for rene kl\u00e6r, bruke resten av stipendet p\u00e5 nattmat eller skravle med mine roomies til klokken n\u00e6rmer seg forelesning.\n\n**Studietiden g\u00e5r fryktelig** fort, og inntil videre skal jeg virkelig nyte muligheten jeg har til \u00e5 danse med venner p\u00e5 byen opptil flere ganger i uka, ligge i sengen med Netflix til klokka blir halv fem og spise frossenpizza til middag tre dager p\u00e5 rad.\n\n**Takk Gud for** at det er mediekrise, slik at jeg sannsynligvis f\u00e5r muligheten til \u00e5 leve i denne herligheten et par \u00e5r til uansett. God jul\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc7dd1c9-1a48-4c7f-a612-bb620f38b331"} +{"url": "http://elisbilledbabbel.blogspot.com/2010/02/sann-gar-det-nar-man-prver-lage-mat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00531-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:54Z", "text": "## fredag, februar 12, 2010\n\netter en matoppskrift fra en barnebok\\! \n \nBoka heter Mystiske gjester og er skrevet av Linn T Sunne. Og s\u00e5 kan man jo diskutere om det er kokken eller forfatteren\\! \n(For de som N\u00c5 m\u00e5tte lure\\! Dette er en pastasaus med blant annet laks om en av ingrediensene) \n\n Av elis lesebabbel at 1:35 p.m. \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n \n\nTora sa...\n\nHm, dette m\u00e5 jeg kanskje pr\u00f8ve? eller ikke? hva anbefaler du? det s\u00e5 jo i hvertfall...interessant ut\\!\n\n 6:00 p.m. \n\n\n\n\n\nelis lesebabbel sa...\n\nDet er vel egentlig ikke s\u00e5 ille som det ser ut. Mulig jeg hadde litt for lite v\u00e6ske i forhold til de andre ingrediensene. (Blant annet laks).\n\n 7:27 p.m. \n\n## Velkommen til Elis billedbabbel\n\nJeg har alltid mitt digitale kamera med meg hvor jeg enn g\u00e5r\\! Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at verden har g\u00e5tt en stor fotograf tapt i meg, men synes selv at jeg er ganske flink. \n \nSiden jeg er opptatt av tilgjengelighet p\u00e5 nett for alle har jeg ogs\u00e5 med billedbeskrivelser for blinde. \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47149282-ce6d-4314-8716-12f3d83a7143"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1906231/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00424-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:31Z", "text": " 4 \u2022Overgang fra elev til l\u00e6rling som arbeidstaker kan v\u00e6re stor for mange \u2022Du er fortsatt under videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, men samtidig arbeidstaker med alle de rettigheter og plikter det medf\u00f8rer. \u2022B\u00e5de som elev og l\u00e6rling f\u00e5r du tilbud om oppl\u00e6ring ut fra det samme lovverket \n\n 5 Noen av dine plikter som arbeidstaker \u2022Du skal m\u00f8te opp til rett tid \u2013 ring og si fra hvis du er forsinket \u2022Du skal gj\u00f8re den jobben du blir satt til \u2022Du skal bruke p\u00e5budt verneutstyr og f\u00f8lge verneinstruks \u2022Du skal bidra til et godt arbeidsmilj\u00f8 p\u00e5 arbeidsplassen \u2022Hvis du er beruset p\u00e5 jobb eller blir tatt i tyveri kan du bli oppsagt p\u00e5 dagen \u2022Du plikter \u00e5 gj\u00f8re deg kjent med arbeidsreglementet i bedriften \u2022En arbeidstaker som anser at arbeidet ikke kan fortsette uten \u00e5 medf\u00f8re fare for liv og helse, skal avbryte sitt arbeid (AML\u00a72.3c) \") \n\n 6 Arbeidstid \u2022Arbeidstid er all tid du st\u00e5r til disposisjon for arbeidsgiver \u2022Arbeidsmilj\u00f8loven og tariffavtaler bestemmer hvor mye en arbeidstaker kan jobbe \u2022Du skal f\u00f8lge arbeidstiden som bedriften har for sine ansatte \u2013Dersom bedriften har turnus, f\u00f8lger l\u00e6rlingene den samme turnusen som andre ansatte \u2013Det skal v\u00e6re minst ti timer mellom hvert skift, med mindre annet er avtalt gjennom tariffavtale \u2022I Norge er det 40 timers arbeidsuke, eller 37,5 timers arbeidsuke dersom bedriften har inng\u00e5tt tariffavtale. \u2022Alt arbeid utover dette er overtid \n\n 7 Overtid \u2022I f\u00f8lge arbeidsmilj\u00f8loven skal arbeid utover avtalt arbeidstid ikke gjennomf\u00f8res uten at det er et \"s\u00e6rlig og tidsavgrenset\" behov for det. Derfor: \u2013P\u00e5lagt overtid skal kun brukes i s\u00e6rlige tilfeller \u2013Overtid kan ikke brukes som et fast tillegg til arbeidstiden \u2013Hvis du ber om fritak for overtid av helsemessige eller tungtveiende sosiale grunner (omsorg for barn etc.) plikter arbeidsgiveren din \u00e5 frita deg for overtidsarbeid. \u2022Ved overtidsarbeid har du krav p\u00e5 overtidstillegg, minimum 40%. Overtid kan tas ut som avspasering. \u2022Overtidstillegget b\u00f8r beregnes med utgangspunkt i full l\u00f8nn for en ufagl\u00e6rt arbeider, og ikke ut fra l\u00e6rlingel\u00f8nnen. plikter arbeidsgiveren din \u00e5 frita deg for overtidsarbeid. \u2022Ved overtidsarbeid har du krav p\u00e5 overtidstillegg, minimum 40%. Overtid kan tas ut som avspasering. \u2022Overtidstillegget b\u00f8r beregnes med utgangspunkt i full l\u00f8nn for en ufagl\u00e6rt arbeider, og ikke ut fra l\u00e6rlingel\u00f8nnen..\") \n\n 8 Spesielt om overtid for de under 18 \u00e5r \u2022M\u00e5 v\u00e6re i tidsrommet mellom kl 06:00 og 23:00 \u2022For l\u00e6rlinger/l\u00e6rekandidater innen hotell og restaurant er reglen at de likevel kan arbeide til klokka 01:00 om natta \u2022Ansatte under 18 \u00e5r kan jobbe inntil 9 timer per dag, men ikke mer enn 40 timer per uke \u2022Det vil i praksis si at du nesten ikke kan jobbe overtid dersom du er under 18 \u00e5r. \n\n 9 Oppm\u00f8te og frav\u00e6r \u2022Sv\u00e6rt viktig \u00e5 m\u00f8te i rett tid \u2022Man er ofte mye mer avhengig av hverandre, enn elever i en klasse \u2022Dersom du kommer for sent p\u00e5 jobb flere ganger, kan dette v\u00e6re oppsigelsesgrunn \u2022Du har plikt til \u00e5 melde fra dersom du er borte pga sykdom \u2022De fleste bedrifter har ogs\u00e5 egne avtaler n\u00e5r det gjelder d\u00f8dsfall for n\u00e6rmeste familie \n\n 10 Hvor mye f\u00e5r jeg i l\u00f8nn? \u2022L\u00e6retiden i de fleste fag g\u00e5r over 2 \u00e5r \u2022L\u00f8nnen er en avtalesak mellom arbeidsgiver og fagforening/l\u00e6rling. \u2022Det vanlige er at l\u00e6rlinger f\u00e5r en \u00e5rsl\u00f8nn for en nyutdannet fagarbeider fordelt p\u00e5 to \u00e5r. Dette fordi 50% er verdiskapning (arbeid bedriften tjener penger p\u00e5), mens 50% er oppl\u00e6ring \u2022Man merker som regel ikke et klart skille mellom verdiskapningsdelen og oppl\u00e6ringsdelen , mens 50% er oppl\u00e6ring \u2022Man merker som regel ikke et klart skille mellom verdiskapningsdelen og oppl\u00e6ringsdelen.\") \n\n 11 Avtale og kontrakt \u2022Du skal ha en skriftlig l\u00e6rekontrakt som fastsl\u00e5r hvem som har ansvaret for oppl\u00e6ringa di, og som fylkeskommunen godkjenner og som er skrevet p\u00e5 kontraktsskjema laget av departementet \u2022I tillegg skal du ha en skriftlig arbeidsavtale \u2022N\u00e5r l\u00e6retida er over, m\u00e5 du tegne ny arbeidsavtale om du skal fortsette (oppl \u00a7 4-2) \") \n\n 12 Heving av l\u00e6rekontrakten \u2022Begge parter kan v\u00e6re enige om \u00e5 heve kontrakten (frivillig heving), men da kan retten til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring falle bort \u2022Ellers m\u00e5 fylkeskommunen gi samtykke f\u00f8r en part hever l\u00e6rekontrakten, og det skjer bare hvis \u2013den andre parten har gjort vesentlige brudd p\u00e5 pliktene sine \u2013eller l\u00e6rlingen ikke er i stand til \u00e5 fortsette i l\u00e6reforholdet \u2013eller l\u00e6rlingen sier skriftlig det er en urimelig ulempe \u00e5 st\u00e5 ut kontrakttida \u2022F\u00f8r l\u00e6rekontrakten evt heves, har du krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 uttale deg muntlig til saksbehandler i fylkeskommunen. \u2022Dersom l\u00e6rekontrakten er tegnet direkte med din arbeidsgiver, kan arbeidsavtalen ikke heves uten at ogs\u00e5 l\u00e6rekontrakten kan heves. \u2013Dersom bedriften ligger under et oppl\u00e6ringskontor utenfor bedriften, er det oppl\u00e6ringskontoret som har ansvaret for oppl\u00e6ringen din s\u00e5 lenge du har l\u00e6rekontrakt. \n\n 13 Hvem har ansvaret for meg p\u00e5 arbeidsplassen? \u2022Instrukt\u00f8ren / veilederen er den som har det daglige ansvaret for deg. Det er instrukt\u00f8ren som i praksis st\u00e5r for oppl\u00e6ringen og veiledningen. Dette kan v\u00e6re flere personer. \u2022Faglig leder skal v\u00e6re en faglig kvalifisert person som har tilsynet med oppl\u00e6ringen din. Faglig leder kan gi andre personer ansvar for instruksjon, oppf\u00f8lging og veiledning i det daglige arbeidet. \u2022Tilsynsrepresentanten / representanten for de ansatte ser til at du f\u00e5r den oppl\u00e6ringen du har krav p\u00e5, og at oppl\u00e6ringsforholdene er tilfredsstillende. Navnet p\u00e5 din tilsynsrepresentant st\u00e5r p\u00e5 l\u00e6rekontrakten \u2022Daglig leder har arbeidsgiveransvaret for deg og alle andre ansatte i bedriften. \n\n 14 Verneombud \u2022Alle bedrifter med mer enn ti ansatte skal ha ett eller flere verneombud \u2013I bedrfter med mindre enn ti ansatte kan arbeidsgiver/arbeidstakerene skriftlig avtale at de ikke skal ha verneombud \u2022Verneombudet skal bl.a. \u2013representere de ansatte overfor arbeidsgiver i arbeidsmilj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013se til at arbeidsmilj\u00f8lovens krav blir oppfylt \u2013gi r\u00e5d under planlegging og gjennomf\u00f8ring av tiltak som har betydning for arbeidsmilj\u00f8et. \u2013\u00e5 se til at de ansatte f\u00e5r n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring, instruksjon og \u00f8velse. \u2022Arbeidsgiver har ansvaret for at verneombudet blir tatt med p\u00e5 r\u00e5d \n\n 17 Hva skal jeg l\u00e6re? \u2022Alle l\u00e6refag har en egen l\u00e6replan for faget \u2022L\u00e6replanen beskriver hva du skal ha oppl\u00e6ring i, og hva du skal kunne n\u00e5r du er ferdig som fagarbeider \u2022L\u00e6replanen er bygd opp med forskjellige m\u00e5l \u2022Under hvert m\u00e5l er det f\u00f8rt opp hovedmomenter som beskriver de viktigste momentene for hvert m\u00e5l \u2022Sett deg inn i l\u00e6replanen for faget ditt\\! \n\n 18 Du skal dokumentere oppl\u00e6ringen din \u2022Som l\u00e6rling har du selv ansvaret for \u00e5 dokumentere oppl\u00e6ringen din \u2022For eksempel i en oppl\u00e6ringslogg eller et annet dokumentasjonssystem som bedriften bruker \u2022Du kan ogs\u00e5 lage ditt eget system for hvordan du vil dokumentere \u2022I tillegg til at du skal dokumentere oppl\u00e6ringen din, er det ogs\u00e5 lurt \u00e5 gj\u00f8re dette for din egen del. Dermed er du sikker p\u00e5 at du har l\u00e6rt alt du skal, og du st\u00e5r sterkere dersom du mener at du ikke f\u00e5r den oppl\u00e6ringen du skal ha. \u2022Du f\u00e5r ogs\u00e5 lov til \u00e5 bruke dokumentasjonen under fagpr\u00f8ven \n\n 19 Vurdering \u2022Du skal ha en formell l\u00e6rlingsamtale, minst hvert halv\u00e5r \u2022Du skal gjennom denne samtalen f\u00e5 konkrete tilbakemeldinger p\u00e5 hvordan du ligger an i forhold til kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen, og hva du kan gj\u00f8re for \u00e5 bli enda flinkere i faget. \u2022Du skal i tillegg ha en kontinuerlig underveisvurdering der du f\u00e5r tilbakemeldinger p\u00e5 hvordan du utf\u00f8rer arbeidet ditt \u2013Undervegsvurderinga skal gis l\u00f8pande og systematisk og kan vere b\u00e5de munnleg og skriftleg. \u2013Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, l\u00e6rlingen og l\u00e6rekandidaten og skal givast som meldingar med sikte p\u00e5 fagleg utvikling. (fOLL \u00a73-11) \u2022Som l\u00e6rling skal du ha tilgang til veiledning n\u00e5r du trenger det \u2022Som l\u00e6rling skal du ha tilgang til veiledning n\u00e5r du trenger det.\") \n\n 20 Egenutvikling \u2013Din arbeidssituasjon skal legge til rette for faglig og personlig utvikling \u2013Det skal tilrettelegges ut fra din arbeidsevne, kyndighet, alder og \u00f8vrige forutsetninger \u2013Du skal ha selvbestemmelse, medinnflytelse og faglig ansvar \u2013Du skal ha variasjon og kunne se sammenhengen mellom ulike oppgaver \u2013Du skal ha tilstrekkelig informasjon og oppl\u00e6ring til \u00e5 kunne gj\u00f8re jobben n\u00e5r det skjer endringer som p\u00e5virker din arbeidssituasjon \n\n 21 Retningslinjene for fagpr\u00f8ven \u2022Du har selv ansvaret for \u00e5 forberede deg til fag-/svennepr\u00f8ve eller kompetansepr\u00f8ve \u2022Bedriften skal melde deg opp i god tid, dvs noen m\u00e5neder f\u00f8r l\u00e6retiden din g\u00e5r ut \u2022Pr\u00f8venemda lager i samarbeid med bedriften en pr\u00f8ve som gj\u00f8r at du blir pr\u00f8vd om du har kompetanse nok til \u00e5 bli fagarbeider \u2022Det finnes spesielle retningslinjer for hvert fag, disse finnes p\u00e5 www.utdanningsdirektoratet.no www.utdanningsdirektoratet.no \n\n 23 Fagorganisering \u2022Dersom du \u00f8nsker \u00e5 organisere deg i en fagforening, kan du kontakte tillitsvalgte i bedriften eller LO \u2022Du kan v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke bedriften du jobber i og du har alltid noen som st\u00e5r bak deg, dersom du organiserer deg \u2022Elev- og l\u00e6rlingombudet oppfordrer alle l\u00e6rlinger til \u00e5 v\u00e6re fagorganisert \n\n 24 Problemer i l\u00e6reforholdet \u2022Ta det opp i bedriften: \u2013Veileder / instrukt\u00f8r \u2013Tilsynsrepresentanten / tillitsvalgt \u2013Daglig leder \u2022Ta kontakt med oppl\u00e6ringskontoret \u2022Ta kontakt med Fagenhet for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i Fylkeskommunen \u2022Elev- og l\u00e6rlingombudet kan svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, gi deg r\u00e5d eller hjelpe deg videre p\u00e5 alle stadier av prosessen \n\n 25 Det er ikke galt \u00e5 si fra\\! \u2022Dersom du f\u00f8ler at du f\u00e5r for d\u00e5rlig oppl\u00e6ring eller p\u00e5 andre m\u00e5ter sliter i l\u00e6reforholdet, ta det opp s\u00e5 tidlig som mulig\\! Problemene er som regel enklere \u00e5 l\u00f8se jo tidligere man tar tak i dem. \u2022Det \u00e5 si fra er en viktig m\u00e5te \u00e5 bidra til at forholdene er best mulig p\u00e5 arbeidsplassen \u2013 og at du og andre l\u00e6rlinger f\u00e5r best mulig oppl\u00e6ring. \n\n 26 Dersom du stusser p\u00e5 om ting er helt s\u00e5nn som de skal p\u00e5 arbeidsplassen din\u2026 Hva kan ombudet gj\u00f8re for deg? \u2022Svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om dine rettigheter og plikter som elev eller l\u00e6rling. \u2022Ta en prat med deg dersom du synes ting ikke er som de skal p\u00e5 arbeidsplassen din, og gi deg tips om hva du b\u00f8r gj\u00f8re videre. \u2022Hjelpe deg \u00e5 formulere klager, eller delta p\u00e5 m\u00f8te mellom deg og ledelsen og tale din sak. \u2022Ta saken din \"videre i systemet\" / f\u00f8lge opp. 26 \n\n 27 Hvilke saker f\u00e5r ombudet? \u2022Kan jeg bli brukt som erstatning for vikar / kan arbeidsgiver bruke meg i stedet for \u00e5 ansette flere \"vanlige arbeidstakere\"? \u2022Veilederen min har v\u00e6rt sykmeldt lenge, eller har aldri tid til \u00e5 snakke med meg. Er det ok? \u2022Jeg aner ikke hva l\u00e6replanen og l\u00e6replanm\u00e5lene mine er, og det gj\u00f8r ikke veilederen min heller. Hva skjer? \u2022M\u00e5 jeg jobbe overtid? Hvilken l\u00f8nn skal jeg i s\u00e5 fall ha? \u2022Har jeg krav p\u00e5 f\u00f8dselspermisjon? \u2022Kan jeg bli sagt opp hvis jeg er sykmeldt over lengre tid? \n\n 28 \u2022Det er alltid jeg som blir satt opp p\u00e5 kvelds- og helgevakter \u2013 m\u00e5 jeg godta det? \u2022Hvor mye er det riktig at jeg jobber alene? \u2022De siste m\u00e5nedene har jeg bare gjort den samme rutineoppgaven hele tiden fordi ingen andre har tid eller lyst til \u00e5 gj\u00f8re det \u2013 men jeg l\u00e6rer jo ingenting\\! \u2022Det er s\u00e5 h\u00f8yt arbeidstempo at det aldri er noen som har tid til \u00e5 hjelpe meg n\u00e5r jeg st\u00e5r fast\\! \u2022Hvem er det som har ansvaret for meg? Hvilke saker f\u00e5r ombudet? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "480b83a8-9c52-4964-a235-7f141132e3df"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/De_sju_vise", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:55Z", "text": "# De sju vise\n\n\n\nDe sju vise framstilt i *N\u00fcrnberg-kr\u00f8niken* av Hartmann Schedel (1440\u20131514),\n\n**De sju vise** (gresk: \u03bf\u1f31 \u1f11\u03c0\u03c4\u1f70 \u03c3\u03bf\u03c6\u03bf\u03af, *hoi hepta sophoi*) var i antikkens Hellas en \u00e6restitulering til sju filosofer, poeter, statsmenn og lovgivere som levde tiden mellom 600- og 500-tallet f.Kr. og som var ber\u00f8mte i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rhundrer for deres visdom.\n\nTradisjonelt har hver av de sju vise representert et aspekt av verdensvisdom som ble oppsummert i et fyndord eller visdomsord. Selv om listen av vismenn tidvis varierer med ulike navn, er den f\u00f8lgende den mest vanlige:\n\n - Kleobulos av Lindos; poet fra Lindos, 500-tallet f.Kr.: \u00abModerasjon er det beste av alle ting\u00bb.\n - Solon av Athen, dikter og lovgiver, ca. 638 \u2013 558 f.Kr.: \u00abIngenting i eksess\u00bb.^(\\[1\\])\n - Kilon av Sparta, filosof, 500-tallet f.Kr.: \u00abIkke begj\u00e6r det umulige\u00bb.\n - Bias av Priene, politiker, 500-tallet f.Kr.: \u00abDe flest menn er d\u00e5rlige\u00bb.\n - Thales av Miletos, filosof, 624 f.Kr \u2013 547 f.Kr.: \u00abUnng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re hva du vil klandre andre for\u00bb.^(\\[2\\])\n - Pittakos fra Mytilene, politiker, ca. 640 \u2013 568 f.Kr.: \u00abDu b\u00f8r vite hvilke muligheter du kan velge\u00bb.\n - Periandros fra Korint, politiker, d\u00f8d ca. 587 f.Kr.: \u00abIngenting er umulig for den arbeidsomme\u00bb.^(\\[3\\])\n\nPlaton lister i dialogen *Protagoras*^(\\[4\\]) f\u00f8lgende sju vise: Thales; Bias; Solon; Pittakos; Kleobulos; Myson fra Chenae eller Chen; og Kilon. Det er den eldste kjente omtalen av de sju vise.^(\\[5\\])\n\nDiogenes Laertios har en liste som skiller seg noe fra den til Platon hvor han fremmer Periandros fra Korint istedenfor Myson, eller er listen identisk.^(\\[3\\])\n\n\n\nTempelet til Apollon i Delphi.\n\nPlatons omtale av de sju vise har blitt betegnet som \u00abkunstferdig ironisk\u00bb, noe som gj\u00f8r det uklart om noe av det kan bli tatt alvorlig,^(\\[6\\]) skj\u00f8nt Diogenes Laertios bekrefter senere at det faktisk var sju slik enkeltpersoner som ble holdt h\u00f8yt i \u00e6re for deres visdom allerede f\u00f8r Platons tid. I henhold til Demetrios fra Faleron ca. 350\u2013ca. 280 f.Kr.) var det under arkonskapet til Damasias (582/581 f.Kr.) at det var sju som f\u00f8rst ble kjent som \u00abde vise menn\u00bb. Thales var den f\u00f8rste som ble anerkjent.^(\\[7\\])\n\nDiogenes har imidlertid pekt p\u00e5 at det var blant hans kilder stor uenighet over hvem som kunne bli inkludert i listen over de sju.^(\\[8\\]) Myson var den som hyppigst ble erstattet med enten Periandros eller Anakharsis. Sistnevnte en skytisk filosof som reiste fra sitt hjemland i ved de nordlige breddene av Svartehavet til Athen tidlig p\u00e5 500-tallet f.Kr. og gjorde stort inntrykk som en likefrem, frimodig \u00abbarbar\u00bb, men ingen av hans tekster har overlevd.^(\\[9\\]) I Diogenes' liste over de sju, introduserte han den med f\u00f8lgende ord: \u00abDisse menn er anerkjent som vise.\u00bb Periandros opptrer istedenfor Myson;^(\\[10\\]) den samme erstatningen finnes i hos den latinske og galliske poeten Decimus Magnus Ausonius i *Masken til de sju vise*.^(\\[11\\]) B\u00e5de Eforos^(\\[8\\]) og Plutark (i hans *Bankett for de sju vise*) erstattet Myson med Anakharsis. Diogenes hevder videre at Dikaiarkhos ga ti mulige navn,^(\\[8\\]) Historikeren Hippobotos foreslo tolv navn.^(\\[12\\]) Hermippos av Smyrna gjorde en fortegnelse hvor han kom opp med 17 mulige vise menn fra samlinger hvor skribenter hadde ulike valg for de sju.^(\\[12\\]) Forskeren Leslie Kurke hevder at \u00ab\u00c6sop var en popul\u00e6r utfordrer for \u00e5 bli inkludert i gruppen,\u00bb et epigram fra Agathias Scholastikos, en poet fra 500-tallet e.Kr.,^(\\[13\\]) refererer til en statue(gruppe) av de sju vise hvor \u00c6sop st\u00e5r foran dem.^(\\[14\\])\n\nSenere tradisjoner har gitt ulike visdomsord eller aforismer til hver enkelt av de sju, men b\u00e5de i antikken som moderne forskere har betvilt riktigheten av slike tilskrivelser.^(\\[15\\]) Ett av disse, som ogs\u00e5 Platon nevner, er \u00abKjenn deg selv\\!\u00bb Dette r\u00e5det ble inngravert p\u00e5 frontfasaden av orakelet i Delfi, og er blitt tilskrevet en rekke av sju vise og andre; eksempelvis Bias av Priene^(\\[16\\]) Solon av Athen^(\\[17\\]) Thales av Miletos^(\\[18\\]) foruten ogs\u00e5 Heraklitos.^(\\[19\\]) En samling med 147 visdomsord inngravert i Dalfi ble bevart av Johannes Stobaios, en l\u00e6rd fra 400-tallet, som *Utsagn fra de sju vise menn*,^(\\[20\\]) men \u00abdet faktiske forfatterskapet til ... maksimene satt opp p\u00e5 tempelet i Delfi kan bli etterlatt i usikkerhet. Mest sannsynlig var de popul\u00e6re ordtak som senere tenderte til \u00e5 bli tilskrevet en s\u00e6rskilt vis mann.\u00bb^(\\[21\\])\n\nI tillegg til \u00e5 bli kreditert for fyndige utsagn, ble de vise menn ogs\u00e5 oppgitt som opphavsmenn for praktiske oppfinnelser. I Platons Staten^(\\[22\\]) er det sagt at det h\u00f8rer til vis mann \u00e5 ha \u00abmange oppfinnelser og praktiske innretninger i h\u00e5ndverkene eller vitenskapen\u00bb tilskrevet seg, og siterer Thales og skyteren Anakharsis som eksempler.\n\nI henhold til en rekke moralistiske fortellinger var den en gyllen offertripod (eller i en del versjoner av fortellingen, en bolle eller en kopp) som ble gitt til den viseste. Angivelig ble det gitt videre fra den ene av de sju vise menn til andre, begynnende med Thales inntil en av dem (enten Thales eller Solon, avhengig av fortellingen) til sist dedikerte den til guden Apollon som var den klokeste av dem alle.^(\\[23\\])\n\nI henhold til nevnte Diogenes skal Dikaiarkhos fra Messina ha uttalt at de sju \u00abvar verken vise menn eller filosofer, men kun skarpsindige menn som hadde studert lovverket.\u00bb^(\\[24\\]) I henhold til minst en moderne forsker er denne p\u00e5standen korrekt: \u00abMed unntaket av Thales er det ingen av de livene som er \\[Diogenes'\\] Bok I (det vil si ingen av de nevnt over) som har noe krav p\u00e5 \u00e5 bli tiltalt som filosofer.\u00bb^(\\[25\\])\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** Hughes, Glyn (2012): \u00abThe Aphorisms of the Philosophers\u00bb, *Squashed Philosphers*\n2. **^** \u00abThales\u00bb, *Wikiquote*\n3. **^** a b Seven Sages of Ancient Greece\n4. **^** Platon: *Protagoras 343a*\n9. **^** Herodotos, iv. 76; Diogenes Laertios, i. 101.\n10. **^** Diogenes Laertius, i. 41-2\n11. **^** Ausonius: The Masque of the Seven Sages\n12. **^** a b Diogenes Laertios, i. 42\n13. **^** Agathias: *Palatine Anthology* 16.332\n14. **^** Kurke, Leslie (2010): *Aesopic Conversations: Popular Tradition, Cultural Dialogue, and the Invention of Greek Prose*, Princeton University Press, s. 131\u2013132, 135.\n15. **^** Parke, H. & Wormell, D. (1956): *The Delphic Oracle*, Basil Blackwell, bind 1, s. 387\u2013389.\n16. **^** Platon i dialogen *Protagoras* (343a-343b) lister Sokrates Bias som en av de sju vise og kilden til det delfiske visdomsordet \u00abKjenn deg selv\\!\u00bb\n17. **^** Platons' Protagoras (343a-343b) lister Sokrates opp Solon som en av de sju vise og som kilden til delfiske visdomsordet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdd5b428-6c48-466c-b8a1-f535bada2c5d"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Lovbrudd_-mener-dove-foreldre-278238b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:28Z", "text": " - \n \n \n BEKYMRING: - Jeg brukte m\u00f8tet til \u00e5 snakke om v\u00e5r bekymring rundt ansettelsen, sier Kenneth Neteland i Foreldrelaget, som m\u00f8tte byr\u00e5dsleder Ragnhild Stolt-Nielsen, skolebyr\u00e5d Harald Victor Hove og kommunaldirekt\u00f8r Anne-Marit Presterud. **FOTO: RUNE NIELSEN**\n\n# Lovbrudd, mener d\u00f8ve-foreldre\n\nHer f\u00e5r byr\u00e5det beskjed om at kommunen har brutt loven i d\u00f8vesaken.\n\nKari Pedersen\n\n 14. mars 2014 16:44 \n\nAnsettelsen av leder for d\u00f8veskolen som ikke behersker tegnspr\u00e5k, er lovbrudd og saksbehandlingsfeil. Det er konklusjonen i en juridisk betenkning som er gjort for Hordaland Foreldrelag for H\u00f8rselshemmede.\n\nFredag hadde Kenneth Neteland, styremedlem i Foreldrelaget, m\u00f8te med byr\u00e5dsleder Ragnhild Stolt-Nielsen (H), skolebyr\u00e5d Harald Victor Hove (H) og kommunaldirekt\u00f8r Anne-Marit Presterud.\n\nSpr\u00e5kr\u00e5det inn i d\u00f8vestriden\n\nAnsatte d\u00f8ve-sjef som ikke kan tegnspr\u00e5k\n\nP\u00e5 m\u00f8tet presenterte Neteland den juridiske betenkningen og snakket om Foreldrelagets bekymring rundt ansettelsen.\n\n## \u2014 Ikke assistent for assistenten\n\n\u2014 Mitt forslag er at kommunen ansetter en assistent for den nye avdelingslederen, som kan det avdelingslederen ikke kan, sier Neteland.\n\nAkkurat det avviser skolebyr\u00e5d Hove:\n\n\u2014 Vi har lyttet til Netelands forslag, men det er ikke aktuelt \u00e5 ansette en assistent til assistenten, sier Hove.\n\nSkolebyr\u00e5den vil p\u00e5 et foreldrem\u00f8te i april presentere sine l\u00f8sninger for driften av det nye kommunale skoletilbud for h\u00f8rselshemmede.\n\n## Slipper undervisning\n\n\u2014 Den nye avdelingslederen skal bruke 30 prosent av arbeidstiden p\u00e5 \u00e5 undervise d\u00f8ve barn. Hvordan er det mulig uten \u00e5 kunne tegnspr\u00e5k?\n\n\u2014 Avdelingslederen f\u00e5r fritak for dette de to f\u00f8rste \u00e5rene, nettopp for \u00e5 tilegne seg tegnspr\u00e5k, sier Hove.\n\n\u2014 Er reaksjonene p\u00e5 ansettelsen sterkere enn hva du forventet?\n\n\u2014 Reaksjonene er lett \u00e5 forst\u00e5, hvis man bare leser avisene. Rektor p\u00e5 Nattland har hatt et m\u00f8te med foreldreutvalget p\u00e5 Hunstad, der de er mer opptatt av helheten i det nye tilbudet. S\u00e5 det er en viss sprik i oppfatningen til foreldrene, sier Hove.\n\n## Vurderer \u00e5 klage inn\n\nAdvokat Per Magnus Falsen r\u00e5der Foreldrelaget til \u00e5 klage saken inn til likestillings- og diskrimineringsombudet.\n\n\u2014 Dette skal vi bruke helgen p\u00e5 \u00e5 vurdere, sier Kenneth Neteland.\n\nLovbruddet og saksbehandlingsfeil begrunner advokaten slik:\n\n## D\u00f8ve elever, foreldre og l\u00e6rere f\u00e5r et ikke-likeverdig tilbud med de h\u00f8rende elevene. All oppf\u00f8lging, ledelse, personlige samtaler og fortrolig informasjon m\u00e5 utveksles ved hjelpe av tolk.\n\n## Ansettelsesvedtaket representerer manglende respekt for den kultur, det spr\u00e5k og den tradisjon som er sentral for d\u00f8ve og er et brudd p\u00e5 de forutsetninger om et godt og likeverdig tilbud som l\u00e5 til grunn for etableringen av skoletilbudet.\n\n## \u00c5 legge vekt p\u00e5 lederegenskaper p\u00e5 bekostning av spesialkunnskaper innen tegnspr\u00e5k og kultur representerer en saksbehandlingsfeil.\n\n\u2014 Advokaten antyder ogs\u00e5 at det kan bli aktuelt \u00e5 kreve erstatning. Hvordan ser du p\u00e5 det, Neteland?\n\n\u2014 Det er for tidlig \u00e5 vurdere, sier han.\n\nHunstad skole for h\u00f8rselshemmede blir fra august av en del av Nattland skole og skal ved \u00e5rsskiftet 2015/16 flytte til nybygg der. Det er Ole Henry Halleraker, rektor ved Nattland, som har gjort den omstridte ansettelsen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d78e2ad-387b-4055-8983-b3d4b161fbcd"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/SV-Farlig-hvis-ledigheten-biter-seg-fast-59727b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:33Z", "text": "# SV: Farlig hvis ledigheten biter seg fast\n\nOppdatert: 15.mai.2003 11:16\n\nPublisert: 15.mai.2003 10:57\n\nRegjeringen beskriver at arbeidsl\u00f8sheten skal \u00f8ke, uten \u00e5 foresl\u00e5 noen politikk overfor Stortinget som faktisk kan f\u00e5 ledigheten til \u00e5 g\u00e5 ned igjen. Det er ekstra farlig hvis vi tillater at ledigheten biter seg fast p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5, sier Halvorsen.Hun mener budsjettet er en provokasjon mot velgerne, blant annet p\u00e5 grunn av det hun kaller en usosial profil.\n\nMan diskuterer en melding mot fattigdom p\u00e5 tirsdag og gir ut noen beskjedne 400 millioner kroner da, og p\u00e5 torsdag tar man pengene tilbake. Man gir bort og tar igjen fra dem som har minst, sier SV-lederen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8e0d401-ae5c-4efd-b366-d91024f0bbd6"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/3189882/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:09Z", "text": " \n \n\nB-72 \u00f8nsker alle hjertelig velkommen til NM FOR JUNIOR OG ELDRE JUNIOR FEBRUAR 2013 L\u00f8renskoghallen.\n\n \n\n. Danmark er et av de flateste landene i hele verden Dere skal n\u00e5 f\u00e5 pressa inn litt fakta om Danmark.\n\n \n\nKj\u00e6re forskere\\! Dere er invitert til \u00f8ya Engia i forbindelse med prosjektet IEA \u2013 Energi for framtida. Som dere kanskje skj\u00f8nner har dere en viktig jobb.\n\n \n\nEn ring av gull En ring av gull, en riktig stor med plass til alle hender. Der ingen er st\u00f8rst, der ingen er minst, der ingen er f\u00f8rst, der ingen er sist.\n\n \n\nKlikk her for julehilsen Til alle kjente og kj\u00e6re sender vi \u00f8nsker om en gledelig og fredelig julefeiring. Vi tenker tilbake p\u00e5 \u00e5ret som har g\u00e5tt med.\n\n \n\nDet st\u00f8rste mysterium er ikke mer enn det: at en \u00f8rliten kropp er v\u00e5knet til jorden. Den nyf\u00f8dte ser. To luker i himlen g\u00e5r opp. Selv fem-trinns-raketter.\n\n\nFader Thomas - -Og de gode hjelperne. Det vil si St. Paul skole. Dere hjelper fader Thomas med n\u00f8dsarbeid i India.\n\n \n\nVELKOMMEN TIL MUSIKKTIME. N\u00e5 er det musikk. N\u00e5 skal vi synge og spille. Og vi kan danse, og du kan si hvem du er Her kommer Han er en.\n\n \n\nTakk for din n\u00e5de, Gud. Takk for din kj\u00e6rlighet stor.\n\n \n\nVelkommen til Aktivitetsskolen Rosenholm Og s\u00e5 litt informasjon til de voksne: Vi h\u00e5per at dere melder oppstartsdag den 1. eller 12. august, med.\n\n \n\nVi er en solid samarbeidspartner med h\u00f8y kunnskap og lang erfaring. Vi leverer smarte IKT-produkter og -tjenester som er gull verdt for v\u00e5re kunder. Bli.\n\n \n\nDette er barnehjemmet i Gatchina, n\u00e6r St. Petersburg. En trist blokk og trist lekeplass m\u00f8ter oss.\n\n \n\n\n \n\nFevikbilder. Det var veldig morsomt p\u00e5 Fevik.. Fisken min. Her er den f\u00f8rste fisken min. Det var den f\u00f8rste som ble tatt med stang.\n\n \n\nELSA: Etiske, juridiske og samfunnsmessige sider ved NorZymeD Roger Strand, Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen Morten Wall\u00f8e Tvedt, Fridtjof.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edf690d6-1e9c-43bb-86e0-f7198078af07"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/reise/spansk-p%C3%A5-15-minutter-ana-brem%C3%B3n-9788205345676", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:51Z", "text": "| --------------- | ------------------------------ |\n| Forfatter: | Ana Brem\u00f3n |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Antall sider: | 160 |\n| Illustrat\u00f8r: | Good, Mike |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Flerspr\u00e5klig , Bokm\u00e5l / Spansk |\n| Originaltittel: | 15-minute Spanish |\n| Oversatt av: | Johnsen, St\u00e5le |\n| Serie: | Gyldendals parl\u00f8rer |\n| ISBN/EAN: | 9788205345676 |\n| Kategori: | Reise |\n##### Omtale Spansk p\u00e5 15 minutter\n\n P\u00e5 15 minutter om dagen kan du l\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 spansk og klare deg selv p\u00e5 reise. \n \nP\u00e5 15 minutter om dagen kan du l\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 spansk og klare deg selv p\u00e5 reise. Enten du er nybegynner eller trenger oppfrisking, finnes det ingen enklere metode for \u00e5 l\u00e6re et nytt spr\u00e5k - raskt.En unik visuell fremstilling gj\u00f8r innl\u00e6ringen rask, enkel og morsom. Ingen skriftlige arbeider eller lekser - bruk bare innbrettene til \u00e5 dekke svarene og h\u00f8r deg selv i det du l\u00e6rer.Andre parl\u00f8rer i serien: Engelsk p\u00e5 15 minutter, Tysk p\u00e5 15 minutter, Fransk p\u00e5 15 minutter og Italiensk p\u00e5 15 minutter.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d56c9b0-b34e-4e7d-b076-4812414bf6f9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pa-tiltalebenken-til-langt-ut-i-2006-459523b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:48:05Z", "text": "# P\u00e5 tiltalebenken til langt ut i 2006\n\n\\arild M. Jonassen Kjetil Kolsrud \\<\n\nForf\\>\nOppdatert: 19.okt.2011 12:42\n\nPublisert: 10.apr.2005 00:03\n\n \n\nDavid Aleksander Toska har ikke mindre enn tre rettssaker p\u00e5 vent n\u00e5r han kommer tilbake til Norge.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTre alvorlige straffesaker venter Toska i Norge etter utlevering fra Spania. Med anke av samtlige tre saker til lagmannsretten kan han bli sittende i til sammen mer enn ni m\u00e5neder p\u00e5 tiltalebenken. Allerede f\u00f8r NOKAS-rettssaken m\u00e5 han p\u00e5 tiltalebenken i Oslo tingrett, i en omfattende helerisak.\n\n## Finanskriminelle.\n\nAktor, politiadvokat Marit Formo, sier det er avsatt fire uker til rettssaken, og at den begynnee 16. august. Toska er sammen med blant andre finansakrobat Thomas \u00d8ye tiltalt for heleri av en koffert med fem millioner kroner. Tiltalen mot Toska omfatter ogs\u00e5 trusler mot Schibsted-arving Harald Undrum, i forbindelse med en gjeldsinndrivelse. Toska skal ha truet med \u00e5 skj\u00e6re ut tungen p\u00e5 Undrum dersom han ikke betalte. Undrum ble i januar selv d\u00f8mt til halvannet \u00e5rs betinget fengsel i saken, etter at han tilsto \u00e5 ha mottatt millionkofferten fra Toska.\n\n## 19\\. september.\n\nEtter at millionsaken er ferdig, f\u00e5r Toska \u00e9n uke til \u00e5 slappe av p\u00e5 cellen sin, f\u00f8r turen g\u00e5r til Stavanger tingrett og rettsaken for NOKAS-ranet. Den starter 19. september, og skal etter planen vare i tre m\u00e5neder.P\u00e5 toppen av dette, kommer det faktum at Toska ikke var i landet da rettssaken etter bankboks-tyveriet p\u00e5 Bryn skulle g\u00e5 av stabelen i h\u00f8st. Toska er tiltalt for \u00e5 ha boret seg inn i hvelvet og tatt minst 20 millioner kroner fra bankboksene. Dette skjedde i 2001, og en vekter er allerede d\u00f8mt for \u00e5 ha hjulpet ham. Tiltalen omfatter ogs\u00e5 et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bore seg inn i Norsk Medisinaldepot, i den hensikt \u00e5 stjele 85 000 tabletter. Statsadvokat Peter Mandt er aktor i Bryn-saken, og han venter n\u00e5 p\u00e5 utleveringssp\u00f8rsm\u00e5let.\u2014 Jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 opp denne saken s\u00e5 fort som mulig, n\u00e5r det blir klart at Toska kommer tilbake til Norge fra Spania der han n\u00e5 er p\u00e5grepet, sier Mandt. Toska har tilst\u00e5tt i videoavh\u00f8r, men hevder at politiet brukte ulovlig provokasjon under etterforskningen, og at han derfor m\u00e5 frifinnes. Om Bryn-saken skulle komme for retten like etter at NOKAS-saken er avsluttet til jul, og forutsatt at dommene blir anket, vil man akkurat rekke \u00e5 bli ferdig med f\u00f8rste runde av Bryn-saken f\u00f8r ankeforhandlingene starter for millionsaken.\n\n\n\nEtter at David Toska er utlevert fra Spania, venter tre alvorlige straffesaker p\u00e5 ham i norsk rettsvesen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeb13f1a-c57c-44d0-a09e-2c1d802f6947"} +{"url": "https://insideflyer.no/mot-dine-medpassasjerer-med-klm-meet-seat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:30Z", "text": "## M\u00f8t dine medpassasjerer med KLM Meet & Seat\n\n 7. mars, 2016 by Erling\n\n\n\n#### Du kan allerede f\u00f8r avgang med KLM se hvem de andre passasjerene p\u00e5 flyet er, og finne de mest interessante \u00e5 sitte ved siden av med KLM Meet & Seat.\n\nEnder du oftest med \u00e5 ikke snakke med din sidemann p\u00e5 flyet, eller ta en taxi alene til en konferanse som det helt sikkert ogs\u00e5 var andre p\u00e5 flyet som skulle til, eller mangler du selskap av interessante personer f\u00f8r din avgang?\n\nKLM har funnet l\u00f8sningen p\u00e5 dette.\u00a0 Og den gir deg muligheten for at f\u00e5 et overblikk over hvem dine medreisende er, og gir deg sjansen til \u00e5 arrangere at dere treffes p\u00e5 flyplassen, eller bli kjent med hverandre f\u00f8r avgang, slik at det er lettere at f\u00e5 samtalen igang ombord.\n\nDu kan likeledes ogs\u00e5 unders\u00f8ke om det er noen som skal det samme sted som deg n\u00e5r dere lander, s\u00e5 man kan dele en taxi, eller ta bussen sammen.\n\nSe en video om konseptet her:\n\nKonseptet har allerede eksistert i et par \u00e5r, men er stadig en unik mulighet for \u00e5 f\u00e5 en interessant reise. For \u00e5 komme p\u00e5 Meet & Seat kan du enten via **\u00abMy trip\u00bb** eller under online check-in oppgi din Facebook- eller Linkedin profil. Herefter vil denne kunne ses av medpassasjerer n\u00e5r de velger sete, p\u00e5 samme m\u00e5te som du vil kunne se andres profiler n\u00e5r du velger sete selv.\n\n**Les mer p\u00e5 denne linken.**\n\n\u00a0\n*Opprinnelig skrevet for InsideFlyer.dk av Peter Krogh Frausing*\n\n#### Om Forfatteren\n\n\n\n#### Erling\n\nErling er en reiseglad kar fra S\u00f8rlandet som reiser en del b\u00e5de i jobb og privat. Foretrekker reiser i businessclass og jakter stadig p\u00e5 billige billetter i denne klassen. Han holder seg ogs\u00e5 oppdatert p\u00e5 de beste bonustilbudene og har godt kjennskap til mange bonusprogrammer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7e16d47-48ec-4254-ba57-0cf1d079cb97"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/renovering-av-kj%C3%B8kken/159916", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:19:24Z", "text": "# Anbud Renovering av kj\u00f8kken \n\nRegistrert Dato: Onsdag 03. August 2011\n\nVi trenger anbud p\u00e5 oppussing av kj\u00f8kken. Alt skal byttes; gulv, vegger og tak. Eksisterende vindu skal skiftes ut med et mindre, avlangt vindu samt at det skal settes inn vindu mot stue. Kj\u00f8kkenet skal klargj\u00f8res for montering av innredning. Trenger at det legges opp vann til kj\u00f8leskapet som har ismaskin, ellers skal oppvaskmaskinen og vask bytte plass. Ventilator skal v\u00e6re p\u00e5 samme sted som i dag. Kj\u00f8kkenet har en st\u00f8rrelse p\u00e5 2,5 m \\* 3,55.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ddba992-1dc1-4bb6-947a-bd026b61f74e"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article733909.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:48:45Z", "text": "\u00c5got Takle\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\nDet er ikke farlig \u00e5 ha katter n\u00e5r man er gravid. Det man m\u00e5 passe seg for er at man har hansker p\u00e5 seg n\u00e5r man skifter kattesand, og ikke klapper de om man har \u00e5pne s\u00e5r p\u00e5 fingrene. Jeg vet ikke s\u00e5 mye om \u00f8rkenrotter, men vil tro at det samme gjelder for de dyrene. Evt. sp\u00f8r en veterin\u00e6r, om du vil ha et bedre svar.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbdd5d33-366a-4882-9ddf-47c9276f7fcc"} +{"url": "http://legeforeningen.no/Nyheter/2016/--Et-veiskille-for-norsk-helsevesen-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:55Z", "text": "# \\- Et veiskille for norsk helsevesen\n\nSykehusene drives sv\u00e6rt stramt. Politikerne m\u00e5 prioritere helse for at et todelt helsevesen ikke skal presse seg frem.\n\n\n\n##### SYK SYKEHUS\u00d8KONOMI: President i Legeforeningen Marit Hermansen (t.v.) og forbundsleder i Sykepleierforbundet Eli Gunhild By \u00f8nsker investeringsl\u00f8ft for sykehusene. FOTO: Thomas Barstad Eckhoff\n\n30\\. september inviterte Legeforeningen og Sykepleierforbundet til debatt om trange sykehusbudsjetter og konturene av en todeling av helsevesenet p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo.\n\n\\-\u00a0Det er ikke samsvar mellom ambisjoner og ressurser. **** Presset p\u00e5 helsetjenesten \u00f8ker, befolkningen forventer og krever mer, og politikerne forventer og krever mer, sa legepresident Marit Hermansen.\n\nTo av tre velgere at regjeringen bruker en st\u00f8rre andel av BNP p\u00e5 helse, if\u00f8lge TNS Gallups helsepolitiske barometer fra i \u00e5r.\n\n\\-\u00a0Vi har de siste ti\u00e5rene hatt politikere og regjeringer fra h\u00f8yre til venstre, og i alle regnbuens farger, men sykehus\u00f8konomien er fortsatt kronisk syk, sa Eli Gunhild By, forbundsleder i Sykepleierforbundet.\n\n### R\u00f8d l\u00f8per til todelt helsevesen\n\nSykepleierforbundet og Legeforeningen frykter konsekvensene av misforholdet mellom h\u00f8ye ambisjoner hos politikerne uten tilsvarende ressurs\u00f8kning. ****\n\n\\- Kombinasjonen av \u00f8kt kj\u00f8pekraft, befolkningens h\u00f8ye krav til kvalitet og lav tillit er en r\u00f8d l\u00f8per til et todelt helsevesen, hvor de sosiale helseulikhetene sementeres ytterligere, sa Hermansen p\u00e5 Litteraturhuset.\n\nI prioriteringsdebatten p\u00e5 Arendalsuka var det bred enighet om at et todelt helsevesen presser seg frem.\n\n\\- I disse omstillingstider st\u00e5r vi derfor ved et veiskille: Hvor mye politikerne prioriterer til helse i de kommende \u00e5rene, vil avgj\u00f8re hvor viktig lommeboka blir for behandlingskvalitet og tilgang til spesialisthelsetjenester i fremtiden, sa Hermansen.\n\n### Tillitskrise\n\nDet finnes ingen *quick fix,* understreket Jon Magnussen, professor i helse\u00f8konomi fast:\n\n\\-\u00a0Det f\u00f8rste vi m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 fortsette samtalen om prioriteringsmeldingen. Hva er det vi som felleskap \u00f8nsker \u00e5 ta ansvar for? Fagfolk b\u00f8r v\u00e6re \u00e6rlige, og si n\u00e5r behandling ikke gir effekt. Politikerne m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 si at noe er viktigere enn andre ting..\n\nNils Kvernmo, administrerende direkt\u00f8r ved St. Olavs Hospital, minnet om at all aktivitets\u00f8kning og kvalitetsforbedring de siste \u00e5rene betalt av sektoren selv.\n\n\\-\u00a0Vi har redusert senger, redusert liggetid, vi har \u00f8kt produktiviteten. Er det forsvarlig i en sektor som sykehus? Det er det dilemmaet vi st\u00e5r i.\n\nBefolkningsutvikling, den medisinsktekniske utviklingen og prognoser for norsk \u00f8konomi krever at vi omstiller, understreket direkt\u00f8ren.\n\n\\- Vi opplever at helsesektoren har gjort mer enn de fleste sektorer. Budskapet fra det politiske milj\u00f8et er at det skal fortsatt inn i evig tid. Dersom man p\u00e5 overordnet niv\u00e5 ikke begynner \u00e5 snakke samme spr\u00e5k som oss, vil det utvikles en stor tillitskrise.\n\n### M\u00e5 v\u00e6re edruelige\n\nHelsepolitikere Torgeir Micaelsen (Ap), Kjersti Toppe (Sp) og Kristin \u00d8rmen Johnsen (H) satt i debattpanelet p\u00e5 Litteraturhuset.\n\n\\-\u00a0Jeg er uenig i at sykehus\u00f8konomien er syk. Jeg tror heller ikke det \u00e5 snakke om den som syk skaper tillit til det norske helsevesenet. Jeg mener at det m\u00e5 v\u00e6re en edruelighet i diskusjonen, sa \u00d8rmen Johnsen om de trange sykehusbudsjettene.\n\nMicaelsen var ogs\u00e5 tydelig p\u00e5 at sykehusbudsjettene ikke vokser inn i himmelen.\u00a0\u00a0\n\n\\-\u00a0Det er ikke s\u00e5 lett at det bare er \u00e5 gi mer penger \u2013 beklager. Jeg deler oppfatningen av at de siste ti siste \u00e5rene har v\u00e6rt de t\u00f8ffeste \u00e5rene i helsesektoren. Men vet dere hva: Det m\u00e5 vi akseptere at det kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re, sa Micaelsen.\u00a0\n\nSenterpartiets Kjersti Toppe gjorde et poeng ut av at Senterpartiet \u00f8nsker seg et sterkt offentlig helsevesen, ikke et offentlig *finansiert* helsevesen.\n\n\\-\u00a0Sykehusene trenger mer penger. Mange har nevnt produktivitets\u00f8kning og jeg reagerer med piggene ut. Vi har h\u00f8y produktivitet, h\u00f8y beleggsprosent og kort liggetid. Men dette har ingenting med kvalitet \u00e5 gj\u00f8re.\n\nChristine Rian Johannessen \nSamfunnspolitisk avdeling \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40e5993d-163f-4290-a888-0e3c3f8f9f7c"} +{"url": "http://anitas-hverdagsliv.blogspot.com/2011_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:17Z", "text": "## fredag 29. april 2011\n\n### Herlige pasteller fra Kremmerhuset\n\nLekre trekasser til \u00e5 ha p\u00e5 feks. kj\u00f8kkenet, badet eller barnerom...Bare fantasien som stopper :) Jeg kunne tenke meg den lys bl\u00e5\\! \n \n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5...s\u00f8te muffinser\\! \nHva er det egentlig med muffinser og fugler for tiden? Er helt hekta jeg...Noen flere? \n \nTurkis pute ville passe fint i sofaen v\u00e5r n\u00e5.... \n \nMen denne er ogs\u00e5 fin\\! \n \nKjempes\u00f8te fuglehus :) \n\nHverdagsmamma\u00b4n Anita kl. \n\n## torsdag 28. april 2011\n\n### Alt m\u00e5 pr\u00f8ves\\!\n\nOgs\u00e5 mammas forkle :) \n \nDe som er observant, legger sikkert merke til at det er et jule-forkle ;) Nytt forkle st\u00e5r p\u00e5 \u00f8nskelisten\\! M\u00e5 bare finne et jeg liker f\u00f8rst :) Er fryktelig kresen p\u00e5 forkle og grytekluter....Skj\u00f8nner egentlig ikke helt hvorfor... \n \n \nJa,ja :) Ihvertfall er v\u00e5r 13 mnd lille skatt begynt \u00e5 pr\u00f8ve seg i kles-veien\\! Vil gjerne \"ha p\u00e5 seg\" det meste :) Isted pr\u00f8vde hun \u00e5 ta p\u00e5 seg mine joggesko, hihi\\! Artig \u00e5 se hvordan hun konsentrerer seg p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 det \"riktig\"\\! \n \n \nSkal bli g\u00f8y \u00e5 se framover om det blir en liten utklednings-prinsesse vi har f\u00e5tt\\! \n \n \n \nJeg har forresten vunnet en gi-gort hos Mimmi\\! Overraskelse er det visst :) S\u00e5 spennende \u00e5 se hva som dukker opp i postkassa etterhvert\\! I g\u00e5r kom 2 lekre Green Gate bokser fra Myrullpiken :) \n \nS\u00e5 har min kj\u00e6re skrudd opp hyller p\u00e5 kj\u00f8kkenet til meg, og jeg har satt p\u00e5 st\u00e6sj\\! \nKommer bilder fra kj\u00f8kkenet snart....Litt som mangler enn\u00e5\\! \n \nVelkommen til nye f\u00f8lgere\\! Kjempekoselig:)\n\ntorsdag, april 28, 2011 5 kommentarer: \n\n Etiketter: Englebarna, Hverdag \n\n## onsdag 27. april 2011\n\n### Green Gate til salgs\\!\n\n \nSelger disse fra Green Gate fordi jeg ogs\u00e5 samler p\u00e5 et annet som er nesten likt. \nLatte-kopp verdi ca 79,- \nFrench bowl verdi ca 112,- \nLiten french bowl verdi ca 50,- \nLatte-skje verdi ca 39,- \n \n \nPrisene har jeg hentet fra div nettbutikker i Norge. \n \nSamlet verdi 398,- \nSelges for 250,- + event porto \n \n \n \nUbetydelig brukt, st\u00e5tt mest til pynt :) \nJeg selger det ikke hver for seg :)Kun samlet.\n\nonsdag, april 27, 2011 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 26. april 2011\n\n### Ny kaffe-kanne?\n\n \nVille ikke hatt noe imot \u00e5 bytte ut den gamle Stelton kanna vi har(virker helt fint) mot en av disse super-s\u00f8te\\! Lekre sukkert\u00f8y-pasteller :) \nF\u00e5r sette den p\u00e5 \u00f8nskelisten min :) hihi \n \n \n \nTusen takk for koselige kommentarer fra dere\\! Jeg setter stor pris p\u00e5 det :) \n \n(bilder er l\u00e5nt fra Stelton)\n\n### S\u00e5 er p\u00e5sken over...\n\nP\u00e5skel\u00f8rdagen var vi p\u00e5 langtur\\! Kosa oss skikkelig :) \nF\u00f8rst tok vi turen til Tingvoll camping hvor mamma og samboeren har camping-vogn. Der n\u00f8t vi det fine p\u00e5skev\u00e6ret p\u00e5 terrassen med boller :) Deilig \u00e5 sitte med bare t\u00e6r igjen\\! Som jeg har lengtet etter sola og varmen den gir..... \nOg godt for Matilde \u00e5 slippe lue og jakke :) \n \n \nF\u00f8rste gang med (mini) musefletter\\! \n \n \nMatilde og Compis leker. Han er mamma og samboeren sin hund. \n \n \nCompis som er en Tibetansk Spaniel. S\u00e5 snill og herlig\\! \n \n \n \nS\u00e5 gikk turen til Molde, hvor vi bes\u00f8kte Tom sin tante og onkel med familie. De har ogs\u00e5 en hund som heter Compis\\! En kjempesnill og leken Bichon Fris\u00e9 p\u00e5 4 \u00e5r. \n \nMamma sin fiiine veske, med mye spennende oppi\\! \n \n \nCompis var helt vill for \u00e5 komme seg bort til Matilde den f\u00f8rste tiden vi var der, helt til hun tok et godt tak i snuten hans med begge hendene\\! Da var hun ikke s\u00e5 spennende lenger men faktisk litt skummel\\! Synes nesten litt synd p\u00e5 han da...ville bare v\u00e6re s\u00f8t og snill han :) \n \n \nMatilde(luringen) m\u00e5 pr\u00f8ve hundesenga til Compis og teppet hans \n \n \nEn herlig dag\\! Balsam for sjelen :) \nH\u00e5per det blir flere s\u00e5nne deilige dager framover......\n\nHverdagsmamma\u00b4n Anita kl. \n\ntirsdag, april 26, 2011 7 kommentarer: \n\n Etiketter: Englebarna, Familie, P\u00e5ske 2011, Tur, V\u00e5re firbeinte \n\n## fredag 22. april 2011\n\n### \u00c5 nyte det deilige p\u00e5skev\u00e6ret\\!\n\nHar vi gjort i dag...... \n \n \nVi koser oss med en caffe latte og kanel-snurr p\u00e5 Bestemors Hage\\! \n \n \n \nS\u00e5 deilig \u00e5 g\u00e5 uten jakke i dag :) men lille-skatten m\u00e5 nesten ha den p\u00e5 en liten stund enn\u00e5 :) \n \n \nSer du humla er kommet fram? \n \n \n \n \nHerr og fru Duck i vannkanten \n \n \nEn liten katt nyter livet \n\n\nHverdagsmamma\u00b4n Anita kl. \n\nfredag, april 22, 2011 9 kommentarer: \n\n Etiketter: Englebarna, Familie, P\u00e5ske 2011, Tur, V\u00e5re firbeinte \n\n \n### P\u00e5ske\\!\n\nI dag er en deilig og solfylt dag....M\u00e5 ut \u00e5 nyte den s\u00e5 snart en liten skatt har v\u00e5knet\\! \nKamera blir med, s\u00e5 h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 tatt noen fine v\u00e5r-bilder :) \n \nI mellomtiden f\u00e5r dere nyte disse s\u00f8te p\u00e5ske-eggene fra Green Gate ;) \n \nFortsatt god p\u00e5ske\\!\n\nHverdagsmamma\u00b4n Anita kl. \n\nfredag, april 22, 2011 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Green Gate, Hverdag, P\u00e5ske 2011 \n## torsdag 21. april 2011\n\n### minner om Gavedrysset\n\n \n \nVil bare minne dere om GAVEDRYSSET mitt\\! Klikk p\u00e5 bildet i h\u00f8yre side p\u00e5 bloggen. \nMange flotte premier\\!\n\nHverdagsmamma\u00b4n Anita kl. \n\ntorsdag, april 21, 2011 1 kommentar: \n\n Etiketter: Gavedryss 2011 \n\n## tirsdag 19. april 2011\n\n### Gule detaljer-UTFORDRING\\!\n\nDa utfordrer jeg DERE til \u00e5 vise fram gule detaljer fra hjemmet deres.... \nN\u00e5 som det er p\u00e5ske har vi vel alle litt gult fram, men kanskje du har noe ellers ogs\u00e5? \n \nHer kommer en lett blanding fra meg\\! \n \nGreen Gate p\u00e5ske-egg(det minste av sett p\u00e5 3)og green gate br\u00f8dkurvserviett, som jeg her bruker som duk :) \n \n \nTulipaner min kj\u00e6re fikk p\u00e5 jobben \n \n \nFavoritt boken til Matilde\\! \n \nP\u00e5ske-egg fra Kremmerhuset...(50% avslag p\u00e5 p\u00e5skepynt der n\u00e5, men det begynner \u00e5 bli lite igjen) \n \n \nGule kj\u00f8kkenh\u00e5ndkl\u00e6r fra Green Gate(kj\u00f8pt p\u00e5 salg, nettop med tanke p\u00e5 p\u00e5ske\\!) \n \n \nGul \"p\u00e5skegodt\" sk\u00e5l fra Kremmerhuset. \n \n \nJeg vil bare si at jeg heretter velger \u00e5 kommentere event spm osv under innlegget p\u00e5 bloggen min. Jeg ser flere bloggere gj\u00f8re det, og det blir ogs\u00e5 enklere. \nMEN jeg kommer p\u00e5 bes\u00f8k til dere fordi\\! M\u00e5 jo se hva dere herlige bloggiser gj\u00f8r p\u00e5\\!\n\nHverdagsmamma\u00b4n Anita kl. \ntirsdag, april 19, 2011 5 kommentarer: \n\n## mandag 18. april 2011\n\n### Maileg p\u00e5ske\n\n \nKj\u00f8pte disse s\u00f8te Maileg eggene hos Fru Rosas Landhandel. Den lille maileg kaninen fikk jeg med :) \n \nPynter n\u00e5 bordet oppi en liten sk\u00e5l. \n \nSenere i dag kommer jeg med en liten utfordring til dere... \nTips: gult er kult\\!\\!\n\nHverdagsmamma\u00b4n Anita kl. \n\nmandag, april 18, 2011 4 kommentarer: \n\n Etiketter: maileg, P\u00e5ske 2011 \n\n \n## s\u00f8ndag 17. april 2011\n\n### God p\u00e5ske\\!\n\n \nVil bare \u00f8nske alle en god p\u00e5ske :) \n \nVi skal v\u00e6re hjemme i p\u00e5sken, s\u00e5 det vil nok komme innlegg med jevne mellomrom fra meg. \nH\u00e5per p\u00e5 bedre v\u00e6r enn i dag\\! Det bl\u00e5ser og regner(minner om h\u00f8st), men dette er jo egentlig typisk nordm\u00f8rs-v\u00e6r...Dessverre\\! \nIkke noe koselig \u00e5 g\u00e5 turer i dette v\u00e6ret, s\u00e5 f\u00e5r kose oss inne istedet :) Matilde er ogs\u00e5 litt tufs enn\u00e5. \nDe st\u00f8rste skal feire p\u00e5ske p\u00e5 Oppdal med sin far, s\u00e5 det blir bare oss 3 igjen. \nTenkte jeg skulle pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 lest en bok, og sett p\u00e5 p\u00e5skekrimmen(viktig \u00e5 f\u00e5 med seg i p\u00e5sken). Og pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 alt p\u00e5skegodtet\\!\\!\\! Kj\u00e6resten min, om du leser dette...Jeg vil heller ha en p\u00e5skegave enn et stort p\u00e5ske-egg med godteri i\\!\\!\\! \n \nHa en fin s\u00f8ndag folkens\\! \nVelkommen til nye f\u00f8lgere....Veldig stas at dere velger \u00e5 f\u00f8lge meg og min hverdag :) \nOg takk for koselige kommentarer :) \n \nP\u00e5skeklem fra meg :)\n\ns\u00f8ndag, april 17, 2011 11 kommentarer: \n\n Etiketter: Hverdag, P\u00e5ske 2011 \n\n \n\n## l\u00f8rdag 16. april 2011\n\n### Jeg vant hos Myrullpiken\\!\n\nHeldige meg vant Give Away hos Myrullpiken i g\u00e5r :) \n \nJeg vant disse 2 Green Gate boksene som jeg \u00f8nsket meg s\u00e5nn\\! \n \n \nTusen takk:) \n \nOm dere vil titte inn p\u00e5 siden, ligger den p\u00e5 bloggelisten min til venstre ;) \n \n(jeg f\u00e5r ikke til \u00e5 linke i innleggene mine...Noen som kan hjelpe meg? Jeg er ikke noe pc-geni akkurat, men jeg klarte det f\u00f8r. Etter det kom nye innstillinger p\u00e5 blogger s\u00e5 f\u00e5r jeg det ikke til lenger...)\n\n Lagt inn av \n\nHverdagsmamma\u00b4n Anita kl. \n\nl\u00f8rdag, april 16, 2011 4 kommentarer: \n\n## torsdag 14. april 2011\n\n### Litt p\u00e5skepynt :)\n\nI dag er inne-dag. Matilde fikk vaksiner i g\u00e5r(stakkars) og har hatt feber i natt, og litt i morges. Hun er ikke i form, og jeg h\u00e5per det kun er vaksinen og ikke at hun brygger p\u00e5 noe mere. S\u00e5 da f\u00e5r vi bare holde oss inne. Har vasket litt kl\u00e6r, er jo s\u00e5 fint v\u00e6r\\! Men naboen i kjelleren har lagt beslag p\u00e5 kles-stativet(er visst ikke bare meg som vasker i dag\\!) s\u00e5 kl\u00e6rne m\u00e5 henge inne...F\u00e5r h\u00e5pe \u00e5 hengt ut litt senere i dag. \nKanskje jeg tar helgevasken ogs\u00e5 :) S\u00e5 f\u00e5r resten av p\u00e5skepynten komme fram snart\\! \nHar satt fram litt allerede :) \n \nP\u00e5sken her i huset er preget av pastellfarger. Men litt gult kommer ogs\u00e5 inn\\! \n \n \nP\u00e5skeharer laget av mine s\u00f8te sm\u00e5 :), Green Gate mugge(0,5l) passer fint til min pastell-p\u00e5skepynt. Stort p\u00e5skeegg fra Kremmerhuset, og lite p\u00e5skeegg fra Kitcn som var en gave til Matilde fra tante og onkel i Molde :) \n \n \nHerlig Yankee Candle med duft \"Cherry Blossom\" som jeg skal fortelle om litt senere ;) ps...Elsker duften\\!\\! \n \n \nDisse 3 har f\u00e5tt plass i vinduskarmen. S\u00e5 koselig \u00e5 ha pynt som barna har laget selv\\! Kan ta det opp \u00e5r etter \u00e5r og tenke tilbake...Minner :) I \u00e5r har vi husket \u00e5 skrive b\u00e5de navn og dato under\\! \n \n \nI g\u00e5r var vi p\u00e5 foreldresamtale med Silje. Bare gode ord \u00e5 h\u00f8re, og karakterene g\u00e5r bare oppover :) Stolt mamma da ja\\! \nS\u00e5 var vi ute og kj\u00f8pte sko som hun skal bruke til konfirmasjons-bildet. Valget har falt p\u00e5 sko fra Bianco. \nVi skal til fotograf over p\u00e5ske, og jeg h\u00e5per \u00e5 kunne vise dere bilder hvis jeg f\u00e5r av fotografen. M\u00e5 jo vise fram min vakre datter som holder p\u00e5 \u00e5 bli voksen :) \n \n\u00d8nsker dere en fin v\u00e5rdag\\! \nOg nok en gang takk for koselige ord :) Jeg setter stor pris p\u00e5 det\\! Og er p\u00e5 bes\u00f8k hos alle som legger igjen noen ord ;) Om jeg ikke har gjort det, s\u00e5 beklager jeg. Da har jeg glemt det. Synes det er viktig \u00e5 ta seg tid til \u00e5 bes\u00f8ke alle som bes\u00f8ker meg\\!\n\nHverdagsmamma\u00b4n Anita kl. \n\ntorsdag, april 14, 2011 5 kommentarer: \n\n Etiketter: Hverdag, konfirmasjon, P\u00e5ske 2011 \n\n \n## onsdag 13. april 2011\n\n### Silje sine muffins\\!\n\nHer er Silje sine deilige muffinser\\! Vi spiste begge 2 s\u00e5 mye at vi nesten trillet av stolen etterp\u00e5\\! i kveld har hun laget en ny porsjon :) hihi. \n \n \nRosa og lys-gr\u00f8nn muffinser...Mmmmm \n \n \nP\u00e5skemuffins\\! \n \nHerlig muffins-stativ jeg fikk av mine s\u00f8teste venninner med menn til bursdag i fjor:) \n \n \n \nHer ser dere litt av p\u00e5skepynten i \u00e5r :) Viser dere en annen dag\\! \n \n \n \nI morgen kommer Silje sin bunad:) Vi har f\u00e5tt den av min mamma, s\u00e5 den m\u00e5tte syes inn endel. Og da har vi \"leid\" inn Tom sin farmor til det. Den er n\u00e5 ferdig, og i morgen kommer hun med den. Og hun skal samtidig hjelpe meg med \u00e5 se p\u00e5 symaskina jeg l\u00e5ner av mamma. Undertr\u00e5den henger seg opp, og jeg vet ikke hva det er.. \nH\u00e5per vi finner ut av det s\u00e5 jeg f\u00e5r brukt noe av stoffet jeg har liggende :) \n \nN\u00e5 vil det nok komme litt innlegg om Konfirmasjon framover...Det er jo bare 1 mnd igjen\\!\n\nHverdagsmamma\u00b4n Anita kl. \n\nonsdag, april 13, 2011 5 kommentarer: \n\n \n - Hverdagsmamma\u00b4n Anita \n Jeg er ei \"jente\" f\u00f8dt i 1975. Bor sammen min kj\u00e6re, som er Dansk og 5 herlige barn fra baby til ten\u00e5ring\\! Holder for tiden hus i leilighet midt i sentrum, men dr\u00f8mmer om et hus \"p\u00e5 landet\" med stor hage\\! Startet \u00e5 blogge i mars 2010 for \u00e5 formidle v\u00e5rt hverdagsliv til familien i Danmark. Har etterhvert utviklet en stor interesse for interi\u00f8r, og gleder meg til \u00e5 planlegge og innredde v\u00e5rt \"dr\u00f8mmehus\". Jeg er svak for pasteller, sm\u00e5-blomstret og det landlige interi\u00f8r. Og er lykkelig n\u00e5r jeg finner gamle skatter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f60c748c-7803-470a-9d82-e0d8e45aa211"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Ljublju/I9788202363543", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:13Z", "text": "Ljublju Og n\u00e5 er vi ferdige, sa hun og kastet et blikk mot d\u00f8ra til det nye soverommet,du kan tro jeg er spent p\u00e5 hvordan det blir n\u00e5r han kommer\\! Jeg skj\u00f8nte jeg burde reise meg fra bordet. Jeg burde ta verkt\u00f8ykassen og g\u00e5. Sauene i fj\u00f8set ventet p\u00e5 meg. S\u00e5 sa hun at hun visste Sander \u2026 LES MER alltid hadde stolt p\u00e5 meg. Vet du, sa hun, Sander snakker s\u00e5 mye om deg at jeg blir nesten sjalu\\! Hun lo litt, og jeg f\u00f8lte at jeg r\u00f8dmet. Hvor g\u00e5r grensen mellom vennskap og kj\u00e6rlighet? Hva blir utfallet for Lofoten hvis det blir oljeboring i havomr\u00e5dene utenfor? Journalisten Sander og sauebonden Gjermund er gode venner fra barnsben av. Sander som er gift med russiske Tatjana, kolliderer med en trailer og blir lam fra livet og ned. Gjermund bygger om huset til Sander og Tatjana, han fisker, dyrker poteter, sanker sauer, tar seg av lamming og er fysisk alt det Sander ikke lenger er. Ogs\u00e5 seksuelt skal det vise seg. Men de tre finner en utradisjonell l\u00f8sning, og Sander tar igjen opp kampen mot oljeboring. En trekanthistorie i en ramme av storsl\u00e5tt nordnorsk natur. Les mer om boken her. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Ljublju Og n\u00e5 er vi ferdige, sa hun og kastet et blikk mot d\u00f8ra til det nye soverommet,du kan tro jeg er spent p\u00e5 hvordan det blir n\u00e5r han kommer\\! Jeg skj\u00f8nte jeg burde reise meg fra bordet. Jeg burde ta verkt\u00f8ykassen og g\u00e5. Sauene i fj\u00f8set ventet p\u00e5 meg. S\u00e5 sa hun at hun visste Sander alltid hadde stolt p\u00e5 meg. Vet du, sa hun, Sander snakker s\u00e5 mye om deg at jeg blir nesten sjalu\\! Hun lo litt, og jeg f\u00f8lte at jeg r\u00f8dmet. Hvor g\u00e5r grensen mellom vennskap og kj\u00e6rlighet? Hva blir utfallet for Lofoten hvis det blir oljeboring i havomr\u00e5dene utenfor? Journalisten Sander og sauebonden Gjermund er gode venner fra barnsben av. Sander som er gift med russiske Tatjana, kolliderer med en trailer og blir lam fra livet og ned. Gjermund bygger om huset til Sander og Tatjana, han fisker, dyrker poteter, sanker sauer, tar seg av lamming og er fysisk alt det Sander ikke lenger er. Ogs\u00e5 seksuelt skal det vise seg. Men de tre finner en utradisjonell l\u00f8sning, og Sander tar igjen opp kampen mot oljeboring. En trekanthistorie i en ramme av storsl\u00e5tt nordnorsk natur. Les mer om boken her. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ec673aa-85c2-4f89-98fd-577acad8dfac"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho207777/postmarc-hotel-and-spa-suites-south-lake-tahoe-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:21Z", "text": "Dette overnattingsstedet har ikke heis.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Resortgebyr\n\n \n\nInkludert i resortgebyrene:\n\n - Bruk av spa (kan v\u00e6re begrenset)\n - Bruk av boblebad\n - Tilgang til strand\n - Transport med skibuss\n - Internettilgang (kan v\u00e6re begrenset)\n - Telefonsamtaler (kan v\u00e6re begrenset)\n - Kaffe p\u00e5 rommet\n - Tilgang til ubetjent parkering\n - Tilgang til parkering\n - Rengj\u00f8ring\n\nDet som er inkludert, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt som gratis eller tilgjengelig som et tillegg andre steder p\u00e5 siden.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 10.00 USD\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20.00 USD per natt\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 30.00 USD per person (one way)\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Resortgebyr\n\n \n\nInkludert i resortgebyrene:\n\n - Bruk av spa (kan v\u00e6re begrenset)\n - Bruk av boblebad\n - Tilgang til strand\n - Transport med skibuss\n - Internettilgang (kan v\u00e6re begrenset)\n - Telefonsamtaler (kan v\u00e6re begrenset)\n - Kaffe p\u00e5 rommet\n - Tilgang til ubetjent parkering\n - Tilgang til parkering\n - Rengj\u00f8ring\n\nDet som er inkludert, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt som gratis eller tilgjengelig som et tillegg andre steder p\u00e5 siden.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 10.00 USD\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20.00 USD per natt\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 30.00 USD per person (one way)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Nylige anmeldelser\n\nUtmerket 4,2 /5 from 506 reviews\n\nPOSTMARC Hotel and Spa Suites i South Lake Tahoe\n\nBra**3,0** / 5\n\nEt hotell for overnatting\n\n> Sentral beliggenhet ved South Lake Tahoe, n\u00e6r stranden og grei parkering. WiFi var raskt og greit, men falt ut og krevde ny p\u00e5logging ofte\\! Hotellet hadde ingen fasiliteter for frokost eller kj\u00f8p av mat, men nok av steder i n\u00e6rheten. Rommet var bare passe, men hadde stort badekar med boblebad. Det negative med hotellet var den totale mangelen p\u00e5 uteomr\u00e5de\\! Det var en fin hageflekk, men den var reservert bryllupssermonier og avstengt for bruk\\! Rent og grei service\\! Men det burde v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 n\u00f8kkelordene til \u00e5 vare mer enn et d\u00f8gn f\u00f8r de m\u00e5tte reaktiveres\\!\n\nNils Magne, noRomantisk ferie\n\nPOSTMARC Hotel and Spa Suites i South Lake Tahoe\n\nGood value, big room and comfortable\n\n> POSTMARC was a funny experience, we booked in a hurry and didn't expect a Jacuzzi/spa tub in our bedroom. We had a nice and quiet room, it was clean and the bed was comfortable. No breakfast, but lots of places to eat nearby. We didn't use the spa, but guessing it\\`s perfect for heating up after skiing during the winter season. The hotel staff was great, service minded and helpful.\n\nCamilla, noRomantisk ferie\n\nPOSTMARC Hotel and Spa Suites i South Lake Tahoe\n\nBra**3,0** / 5\n\nHeater problem\n\n> Yes, it was a family trip for skiing near South Lake Tahoe. The hotel was good and comfortable for my family and the location in South Lake Tahoe was great. But our room heater did not work correctly. And the room was freezing to me. I finally got a cold. I asked to fix the probelm and later to exchange the room by another. The heater of the new room worked well and I was able to take a rest. However the previous room was two double beds and the new room contained a king bed with additional rolling bed. I slept the additional bed, it itself was okay. I knew we had pretty lots of snow but the heater in this season is so essential. Thank you for the snow remover the hotel gave me. Next time I will confirm the heater first during the ski season.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d866f3c3-8912-44e3-b90c-a654ac9a2549"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/barcelona-og-roma-for-95-kr/62100457", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:54:02Z", "text": "## Barcelona og Roma for 95 kr\n\nR\u00e5billige feriebilletter fra Star Tour. F\u00e5 oversikt her.\n\n21\\. august 2007 kl. 10.46\n\n Kim Jansson \n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nStar Tour har lagt ut noen sv\u00e6rt billige billetter til europeiske storbyer og solparadis. Er du heldig kan du f\u00e5 tak i turer til Barcelona, Roma og Bulgaria for bare 95 kroner tur/retur. Prisen inkluderer skatter og avgifter.\n\nStar Tours informasjonsjef, Lena Petersson, sier til DinSide at nye billigbilletter blir lagt ut kontinuerlig.\n\n**Akkurat n\u00e5 er nye 95-kronerbilletter til Sicilia og Algarve (Portugal) lagt ut for salg.**\n\n\\- Jeg har jobbet i Star Tour i \u00e5tte \u00e5r og jeg har aldri sett s\u00e5 billige billetter, sier Lena Petersson.\n\n### Fortsatt billetter igjen\n\nDa DinSide sjekket ut tilbudet ved lunsjtiden i dag, var det fortsatt 95-kronerbilletter igjen til Barcelona, Roma, Sicilia, Algarve og Bulgaria.\n\n##### Flere Syden-saker fra DinSide Reise:\n\n1. Her fylles det mest i Syden\n2. Henger ut norske jenter p\u00e5 nett\n\n \nPetersson sier det er lagt ut minst ti billigbilletter til hver av destinasjonene nevnt ovenfor. S\u00e5 om du har lyst p\u00e5 et ordentlig reisekupp m\u00e5 du v\u00e6re rask, billettene blir revet raskt vekk.\n\n### H\u00f8stferien snart utsolgt\n\nSommerferien er over, og du har kanskje begynt \u00e5 tenke p\u00e5 h\u00f8stferien. Men da m\u00e5 du ogs\u00e5 v\u00e6re rask. Billettene sydover i h\u00f8stferien er snart revet vekk.\n\n### Lurer du p\u00e5 n\u00e5r ditt fylke har h\u00f8stferie? Sjekk ut DinSides feriekalkulator.\n\nI f\u00f8lge Start Tour er Mallorca, Kreta og Kypros deres sydenfavoritter, og billetter til disse stedene er allerede utsolgt fra Oslo og \u00d8stlandet. Skal du ha billetter b\u00f8r du vurdere \u00e5 reise fra Trondheim og Stavanger, hvor det fortsatt er plasser igjen.\n\nSe selskapets nettsider for mer informasjon. \n \nHer er en oversikt over noen av billettene Star Tour har lagt ut p\u00e5 salg:\n\n| Dato | Fra | Til | 1 uke | 2 uker |\n| ---------- | --------- | -------------------------------------- | ------- | ------- |\n| 22.08.2007 | Oslo | Kefalonia - Kun fly | 595,- | 595,- |\n| 23.08.2007 | Oslo | Kreta/Chania/Kreta - Kun fly | 1\u00a0495,- | |\n| 24.08.2007 | Oslo | Barcelona/Barcelonakysten - Kun fly | 95,- | 595,- |\n| 25.08.2007 | Oslo | Palma/Mallorca/Mallorca - Kun fly | 595,- | |\n| 26.08.2007 | Oslo | Samos - Kun fly | 1\u00a0595,- | |\n| 26.08.2007 | Oslo | Nice/Ita./Fransk Riv. - Kun fly | 595,- | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f34e6dc-118b-4e4e-a231-a5c15658323b"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Afrikanske-ledere-planlegger-intervensjon-i-Mali-319133b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:51Z", "text": "# Afrikanske ledere planlegger intervensjon i Mali\n\nKrisen i Mali er blant kontinentets st\u00f8rste utfordringer, sl\u00e5r Den afrikanske union (AU) fast. Unionen meisler n\u00e5 ut en plan for milit\u00e6r inngripen mot oppr\u00f8rerne.\n\n 15. juli 2012 11:13 \n\nDet islamistiske oppr\u00f8ret i Nord-Mali sto \u00f8verst p\u00e5 agendaen under AUs 19. toppm\u00f8te i Etiopias hovedstad Addis Abeba i helgen. De afrikanske lederne diskuterer heftig hvordan de skal l\u00f8se krisen som oppsto etter v\u00e5rens kupp i det som var et av kontinentets mer stabile demokratier.\n\nDen enorme \u00f8rkenen nord i Mali er overtatt av militante islamistgrupper, etter at de jaget ut sine tidligere allierte, tuaregoppr\u00f8rerne som de i v\u00e5r kjempet side om side med mot maliske regjeringsstyrker.\n\n\u2014 Situasjonen i Mali er blant de alvorligste utfordringene v\u00e5rt kontinent st\u00e5r overfor, sier leder Jean Ping for AU-kommisjonen.\n\n## Strategi\n\nAU har n\u00e5 lagt fram en politisk og milit\u00e6r strategi med sikte p\u00e5 \u00e5 sikre at den sivile regjeringen s\u00f8r i Mali f\u00e5r tilbake makten etter kuppet 22. mars. Unionen \u00f8nsker seg en internasjonalt st\u00f8ttet sikkerhetsstyrke som vil f\u00e5 i oppdrag \u00e5 gjenerobre Nord-Mali dersom oppr\u00f8rerne ikke trekker seg tilbake.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 til det, s\u00f8ker AU st\u00f8tte fra FNs sikkerhetsr\u00e5d. Sikkerhetsr\u00e5det oppmuntrer initiativet, men vil ikke st\u00f8tte en milit\u00e6roperasjon f\u00f8r afrikanske ledere legger fram en detaljert plan.\n\nFrankrikes president Fran\u00e7ois Hollande liker ideen om en milit\u00e6r inngripen mot islamistene innenfor AUs og FNs rammeverk. Men det er opp til afrikanerne n\u00e5r det skal skje, understreker han.\n\n\u2014 I Sikkerhetsr\u00e5det arbeides det n\u00e5 med en resolusjon som vil kunne muliggj\u00f8re n\u00f8yaktig en slik intervensjon, sier han.\n\n## 3.300 soldater\n\nI Addis Abeba gjentok Alassane Ouattara, Elfenbenskystens president og formann for AUs fred- og sikkerhetsr\u00e5d, anmodningen til Sikkerhetsr\u00e5det om \u00e5 fatte en resolusjon s\u00e5 raskt som mulig. En gruppe vestafrikanske land har sagt seg villig til \u00e5 sende til sammen 3.300 soldater for \u00e5 nedkjempe islamistene i Nord-Mali - forutsatt at de f\u00e5r mandatet fra FN.\n\nMilit\u00e6reksperter fra unionen er n\u00e5 i Malis hovedstad Bamako for \u00e5 diskutere strategien for en milit\u00e6rintervensjon med Malis v\u00e6pnede styrker.\n\n\u2014 Arbeidet er i gang, sier Ouattara.\n\n## Alvorlig trussel\n\nDenne uken ble det klart at islamistene hadde drevet tuaregoppr\u00f8rerne, som ledet an i oppr\u00f8ret mot regimet i Bamako, fra alle kjerneomr\u00e5der nord i Mali. Den ivorianske presidenten ford\u00f8mmer det han kaller \u00abterroristgruppers fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape et fristed og et koordineringssentrum for terrorisme nord i Mali\u00bb.\n\nIf\u00f8lge Ouattara samarbeider al-Qaida i islamsk Maghreb (AQIM) med andre militante islamistgrupper som Bevegelsen for enhet og hellig krig i Vest-Afrika (MUJAO), Boko Haram i Nigeria og al-Shabaab i Somalia.\n\n\u2014 De utgj\u00f8r en alvorlig trussel mot den regionale sikkerheten, sier han, og gjentar AUs standpunkt om ikke \u00e5 forhandle med \u00abterrorgrupper\u00bb i Nord-Mali.\n\nAU-kommisjonens leder, Jean Ping, mener krisen setter Malis eksistens som nasjon p\u00e5 spill. Men landets territorielle integritet er det ingen tvil om, understreker Ramtane Lamamra, AUs freds- og sikkerhetskommiss\u00e6r.\n\n\u2014 Afrika er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re alt det kan for \u00e5 bevare landet, sier han.\n\nFlere hundre tusen mennesker har flyktet fra Nord-Mali til nabolandene Niger, Burkina og Mauritania siden uroen br\u00f8t ut.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "adee0027-4c6d-4ece-be71-c25a3926525e"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/en-mulig-bestselger/61197244", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:10:48Z", "text": "\n\n# En mulig bestselger\\!\n\nMazda CX-3 er nettopp vist p\u00e5 bilutstillingen i Los Angeles. Den norske import\u00f8ren lover at norske SUV-kunder har noe stort \u00e5 se fram til.\n\n21\\. november 2014 kl. 6.00\n\n Knut Arne Marcussen \n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nMazda har den senere tid utmerket seg som den japanske produsenten som utvikler seg mest dynamisk med gjennomtenkt kontinuerlig forbedring. **Og det har betalt seg:**\n\nStorebror Mazda CX-5 har solgt eventyrlig bra i Norge, nye Mazda 3 har tatt av i kompaktklassen, Mazda 2 fikk nylig v\u00e5re lovord i test og snart kommer endelig lillebroren til den nevnte favoritt-SUV-en CX-5, slik Dinside kunne fortelle tidligere.\n\n### Nyeste teknologi\n\nCX-3 blir den femte modellen i rekken som lanseres med Mazdas effektivitetsteknologi, som de kaller SKYACTIV. Det betyr at hver detalj av bilen er konstruert med tanke p\u00e5 h\u00f8yest mulig effektivitet for blant annet \u00e5 spare forbruk og utslipp.\n\nNykommeren er vente til Norge neste sommer/h\u00f8st.\n\n**Se flere bilder i bildeserien:**\n\nNYTT INTERI\u00d8R: CX-3 f\u00f8lger opp interi\u00f8rdesignet fra Mazda2. Foto: MAZDA\n\nFORVENTNIGSFULLE: B\u00e5de import\u00f8r og Mazda-forhandlerne har stor tro p\u00e5 nykommeren. Foto: MAZDA\n\nP\u00c5 ALLE FIRE: Vil du ikke ha firehjulstrekk, f\u00e5r du ogs\u00e5 CX-3 med forhjulstrekk. Foto: MAZDA\n\nI VINDEN: SUV er den biltypen med sterkest salgsvekst. Foto: MAZDA\n\nLYSENDE FRAMTID: Markedet ettersp\u00f8r kompakt-SUV, og n\u00e5 kan endelig ogs\u00e5 Mazda snart tilby det. Foto: MAZDA\n\n3 MOTORER: Nykommeren f\u00e5r tre motoralternativer. Foto: MAZDA\n\n \n### Forventningsfulle\n\n\\- Dette er en bil vi har stor tro p\u00e5, sier Karianne Westby administrerende direkt\u00f8r i Mazda Norge til Dinside. Alle segmenter g\u00e5r i retning av SUV, og slik denne bilen ser ut og er bygget, tror vi det blir en veldig bra bil. Forhandlerne har allerede sett skallet av bilen, og deres tilbakemeldinger gj\u00f8r at vi er veldig positive og spente, sier Westby.\n\nMazda CX-3 blir bygget p\u00e5 samme plattform som Mazda2, som Dinside nylig pr\u00f8vekj\u00f8rte. Nykommeren f\u00e5r tre ulike motoralternativer. To ulike 2-liters bensinmotorer og en helt ny 1,5-liters dieselmotor. Kundene kan ogs\u00e5 velge mellom for- eller firehjulstrekk, manuelt- eller automatgir. Firehjulstrekksystemet skal for \u00f8vrig v\u00e6re av en helt ny generasjon.\n\n### Lover avanserte systemer\n\nEllers skal bilen leveres med det nye interi\u00f8rkonseptet som er vist i Mazda2, sikkerhetssystemet i-Activesense og stor infotainmentpakke - det s\u00e5kalte MZD-Connect in-car connectivity system.\n\nCX-3 vil g\u00e5 i skarp konkurranse med attraktive kompakte SUV-er som Mitsubishi ASX, Opel Mokka og den kommende Honda HR-V. \n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "536b3cfd-1674-41d0-ba43-e2f7ce71b880"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/mann/article269831.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:14:17Z", "text": "#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Skjegg i tiden\n\n## Kjekt med skjegg\n\n### Legg barberh\u00f8velen til side, og la skjeggstubbene gro. Se bildegalleri.\n\n - \n \n SYKKELSKJEGG: Tor Hushovd har kanskje ikke tid til \u00e5 trimme skjegget n\u00e5r han deltar i lange sykkelritt.\n\n - \n \n VAREMERKE: Kronprisn Haakon har hatt samme skjegg stil i mange \u00e5r, og trimmer det med omhu.\n\n - \n \n I OG: Kjell Inge R\u00f8kke har ogs\u00e5 til tider dukket opp med fler-dagers skjegg.\n\n - \n - \n \n TRADISJON: Hva ville vel nissen v\u00e6rt uten skjegget sitt?\n\n - \n - \n - \n - \n - \n - \n - \n\nNina Bergersen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 26.6.08\n\nN\u00e5 skal menn ha skjegg, og de dukker opp i de fleste varianter.\n\nHelskjegg er hipt, eller g\u00e5 for en trimmet og frisert variant.\n\n#### Beckham igjen\n\nSkjegge moten har modnet de siste \u00e5rene, og det m\u00e5tte som vanlig en David Beckham til, for \u00e5 skape blest om trenden.\n\nOgs\u00e5 de yngre gutta, ser ut til \u00e5 la ansiktsh\u00e5ret gro.\n\nHeldskjegg \u00e0 la presteskjegg eller l\u00e6rerskjegg er p\u00e5 moten, og har m\u00e5tte vike plass for bukkeskjegget som herjet p\u00e5 90-tallet.\n\nKanskje vil du farge skjegget? Nettstedet Gents selger farger til skjegg og kinnskjegg.\n\nVurderer du \u00e5 la skjegget gro? Du kan legge til skjegg i photoshop for \u00e5 se hvordan du vil se ut med skjegg.\n\nHer er fremgangsmetoden (p\u00e5 engelsk). En litt mer avansert metode, finner du her.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e91f5a11-5832-4826-a940-98c8faf8c51b"} +{"url": "http://sagene.mdg.no/nyhet/nytt-styre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:40Z", "text": "# Sagene MDG\n\n# Nytt styre 2016\n\n\n\n\u00c5rsm\u00f8te til Sagene MDG 20 januar 2016 \u00a0valgte nytt styre, en blanding av personer med lang fartstid i lokallaget og nye krefter (protokoll). Ny leder, Anja Ronesen ble valgt. Styret ser frem til \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 mange spennende oppgaver i \u00e5ret som kommer b\u00e5de lokalt i bydelen hvor vi har doblet antall representanter i BU siden forrige periode, og ikke minst jobbe opp mot fylkeslaget og bist\u00e5 for god gr\u00f8nn politikk i hovedstaden, samt mobilisere frem mot stortingsvalget 2017.\n\n31\\. januar 2016\n\n**Styremedlemmer Sagene MDG 2016:**\n\nLeder: Anja Ronesen \nNestleder og kasserer: Wenche Aas \nKaren Frivik Svein \nHalvor Halvorsen \nSteinar Mathisen \nSiri Mittet \nTorgeir Moberget \nLise M. Nielsen \nSirin H. Stav \nNiels Henrik Sv\u00e6rd\n\nVaraer til styret \nLars Jahr R\u00f8ine \nBenjamin D. Smith \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2d547fb-58d8-479a-933b-426ae05fd674"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article442312.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:51:34Z", "text": "# Test av LED-hodelykt\n\n## Black Diamond Spot\n\n### Meget god allrounder.\n\n\nJohn Arne Tungen,\n\nTerningkast 4\n\n**Black Diamond**\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 27.3.09\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Godt fjern- og n\u00e6rlys\n\n**+** God batterilevetid\n\n - LED type/lysmodi: 1x1W og 3xSuperBright/ 8 modi\n - Lysstyrke: Ikke oppgitt\n - Maksimal rekkevidde: 70 meter\n - Batteri: 3xAAA\n - Batterilevetid: Inntil 200 timer\n - Vekt: 85 g\n - Fuktbestandig: Ja, IPX4\n - Garanti: 3 \u00e5r\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ----------------- |\n| Produsent | **Black Diamond** |\n| Pris | **550** |\n\n### Konklusjon\n\nSpot er en hendig lykt som sitter godt p\u00e5 hodet.\n\nIkke den minste i testen, men passer godt ned i de fleste lommer.\n\nLykten har god/enkel justering av vinkling i forhold til hodet. 1W LED og de tre mindre LED opereres hver for seg.\n\nSamme muligheter til innstillinger som Cosmo fra samme leverand\u00f8r, noe som gir totalt \u00e5tte ulike modi - henholdsvis 3 ulike lysniv\u00e5 og blinkende lys p\u00e5 b\u00e5de begge.\n\nMed kun en bryter blir det mange alternativ \u00e5 \"bla seg gjennom\" om en trykker feil. Vi savner mulighet til \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 alle p\u00e6rene samtidig slik at en b\u00e5de f\u00e5r spot og spredning.\n\nBryteren er lett \u00e5 finne, men mange modi gir som sagt muligheten til mye \"klikking\" om en trykker feil. Lykteglasset ligger ogs\u00e5 litt ubeskyttet i forhold til \u00e5 bli ripet opp - ellers er det lite \u00e5 utsette p\u00e5 dette produktet.\n\nIkke en lykt med de mest ekstreme egenskapene, men om en ser p\u00e5 allroundegenskapene er dette en lykt helt i toppen.\n\nEn meget god og stilig allrounder som passer til alt fra arbeidslys i forbindelse med friluftsliv til jogging og skig\u00e5ing i moderat tempo.\n\n**Beste kj\u00f8p vi fant p\u00e5 nettet:** Nomaden\n\n\nG\u00e5 til hovedsaken - test av hodelykter\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d273de5-959c-4b76-8228-e03a1d6dee10"} +{"url": "http://docplayer.me/1334054-Evaluering-av-arena-prosjektet-teknologi-akvarena.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:44Z", "text": "2 i. Sammendrag Teknlgi akvarena ble startet pp i 2009 g den rdin\u00e6re 3-\u00e5rs peride ble avsluttet i Prsjektet er inne i sitt 4. drifts\u00e5r. Kntraktspartner er N\u00e6ringsfreningen i Trndheim. Denne rapprten presenterer en uavhengig tredjeparts vurdering fr \u00e5 f\u00e5 frem l\u00e6ringseffekter. Prsjektets har sm visjn \u00e5 utvikle verdensledende teknlgi fr b\u00e6rekraftig ppdrett av fisk. Hvedm\u00e5lsetningen fr akvarena er \u00e5 gi \u00f8kt verdiskapning g mer rbuste akt\u00f8rer sm knsekvens av \u00f8kt samarbeid mellm leverand\u00f8rer, ppdrettere g FU institusjner i klyngen. Prsjektet har gjennmf\u00f8rt en rekke nettverkstreff i frm av wrkshps der det ble satt fkus p\u00e5 faglige tema. Det har v\u00e6rt arrangert seminarer sm har strukket seg ver flere dager. Det ble gs\u00e5 arrangert nettverksbygging i frm av milj\u00f8lag med aktuelle tema. Ttalt ble det trukket pp 16 innvasjnsprsjekter i prsjektet. En sterkt medvirkende \u00e5rsak til dette var at \u00f8knmiske midler ble satt av til sm\u00e5 frprsjekter. Flere er utviklet til \u00e5 bli st\u00f8rre FU prsjekt. Det har gjennm prsjektets frl\u00f8p v\u00e6rt fkus p\u00e5 internasjnale aspekter, blant annet stand g knferanse p\u00e5 AquaNr g flere studieturer. Det ble etablert et kurs p\u00e5 NTNU innen resirkuleringsteknlgi. Det ble i prsjektet satset p\u00e5 kvinnelige fredragshldere g deltakere p\u00e5 nettverkssamlingene. Det har v\u00e6rt gdt bes\u00f8k p\u00e5 nettsidene til prsjektet g nyhetsbrev er blitt gdt mttatt. Det ble etablert et gdt samarbeid med plitiske g n\u00e6rings-plitiske rganer i reginen. Interessen fr prsjektet har \u00f8kt underveis g antall deltakere vkset fra 35 til 58. Prsjektet vil bli videref\u00f8rt sm en medlemsbasert rganisasjn. De fleste bedrifter velger \u00e5 bli med videre. Prsjektets hvedm\u00e5l ble ppn\u00e5dd. Prsjektets viktigste resultat er at en har klart \u00e5 bringe sammen g mbilisere ulike deler av verdikjeden (leverand\u00f8rindustrien, ppdrettsn\u00e6ringen g FU milj\u00f8ene). Dermed har prsjektet lagt grunnlaget fr st\u00f8rre grad av samarbeid mellm akt\u00f8rene. Det har blitt etablert en klar prfil g identitet sm har synliggjrt Midt Nrge sm en teknlgiregin innen denne n\u00e6ringen. Et annet viktig resultat er det nettverk g samspill sm er blitt etablert gjennm gde samlinger, wrkshps g studieturer. Det ble identifisert mange felles g relevante tema g en del prsjektideer har blitt spilt pp. Blant prsjektets styrker er at klyngen er tiln\u00e6rmelsesvis kmplett, at leverand\u00f8rindustrien er mden fr videreutvikling g at timingen er rett. Blant prsjektets svakheter er ulike interesser mellm ppdrettere g leverand\u00f8rer, variabelt engasjement hs deltakerne g stram finansiering sm satte nen begrensninger. Styringsgruppen har fungert bra g styremedlemmene har lagt inn dedikasjn, engasjement g innsats. Prsjektadministrasjnen har best\u00e5tt av tre persner fra SINTEF Fiskeri g havbruk sm er engasjerte, erfarne, g flinke g sm har fungert sm et gdt team. Det har v\u00e6rt et gdt samspill mellm styringsgruppe g prsjektadministrasjn. Nettverksaktivitetene har skapt m\u00f8teplasser g de fleste deltakere i klyngen har f\u00e5tt st\u00f8rre nettverk. Det er etablert st\u00f8rre frst\u00e5else fr hverandres utfrdringer. En annen str nytteeffekt er at AkvARENA har bidratt til \u00e5 f\u00e5 sm\u00e5 g stre prsjekter pp \u00e5 st\u00e5. Det er blitt lettere \u00e5 kmme i gang med nye prsjekter, bl.a. sm en knsekvens av et bredere grunnlag fr samarbeid. Det er innhentet en rekke innspill fra akt\u00f8rene p\u00e5 tema sm kan vektlegges i videref\u00f8ringen av prsjektet. Det ligger et gdt grunnlag fr \u00e5 kunne utvikle klyngen videre. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 2\n\n5 1. Innledning Arena-prsjektet Teknlgi akvarena ble startet pp i 2009, sm et resultat av et frprsjekt finansiert av S\u00f8r- g Nrd-Tr\u00f8ndelag Fylkeskmmune med sterk frankring i Marin Strategiplan Tr\u00f8ndelag. Den rdin\u00e6re 3-\u00e5rs peride sm innvilges fr et Arena prsjekt, ble avsluttet i S\u00f8knad m frlengelse av prsjektet ble innvilget g p\u00e5 det tidspunktet denne rapprten skrives, er prsjektet inne i sitt 4. drifts\u00e5r. Etter at prsjektets rdin\u00e6re 3-\u00e5rs peride er avsluttet, skal det skal gjennmf\u00f8res en uavhengig tredjeparts vurdering av prsjektet. R\u00e5dgivningsselskapet ipax AS ble engasjert til \u00e5 gjennmf\u00f8re evalueringen g den ble fretatt i periden februar april Prsjektleder har v\u00e6rt Per M\u00f8ller- Pedersen g kvalitetssikrer har v\u00e6rt Bjarte Dybvik. 2. Bakgrunn g metde 2.1 Krt m Arena-prgrammet Arena-prgrammet er et nasjnalt prgram eid av Innvasjn Nrge, SIVA g Nrges frskningsr\u00e5d. Arena-prgrammet tilbyr finansiell g faglig st\u00f8tte til langsiktig utvikling av reginale n\u00e6ringsmilj\u00f8er. Frm\u00e5let er \u00e5 stimulere til \u00f8kt innvasjn basert p\u00e5 samarbeid mellm bedrifter, utdannings- g FUmilj\u00f8er samt ffentlige utviklingsakt\u00f8rer. Prgrammet skal dessuten bidra til l\u00e6ring i innvasjnsprsesser g utvikling av n\u00e6ringsmilj\u00f8ene. Et Arena-prsjekt g\u00e5r rdin\u00e6rt ver tre \u00e5r men kan etter s\u00f8knad frlenges inn i et fjerde g femte drifts\u00e5r. En viktig del av et ARENA prsjekt er \u00e5 skape b\u00e5de frmelle g mer ufrmelle m\u00f8teplasser. 2.2 Frm\u00e5l med evalueringen Frm\u00e5let med evaluering er p\u00e5 uavhengig vis \u00e5 gjennmg\u00e5 prsjektet fr \u00e5 frst\u00e5 g trekke frem l\u00e6ringseffekter rundt prsjektets prsesser, rganisasjn, fremdrift, suksessfaktrer, vanskeligheter etc. Evalueringen skal v\u00e6re til nytte fr de sm har v\u00e6rt invlvert i prsjektet, fr virkemiddelapparatet, fr videref\u00f8ring av samarbeidet g fr andre fremtidige Arena-prsjekter. 2.3 Tiln\u00e6rming Innvasjn Nrge har utarbeidet en evalueringsmal sm er dkumentert i Arena-h\u00e5ndbken. Evalueringsmalen er benyttet sm utgangspunkt fr denne evalueringen. I tillegg er det lagt inn evalueringspunkter sm prsjektledelsen \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 belyst. Det er lagt vekt p\u00e5 en n\u00f8ktern g knkret evaluering samt \u00e5 f\u00e5 frem l\u00e6ringseffekter. Evalueringen ble gjennmf\u00f8rt i f\u00f8lgende trinn: Planlegging av evalueringen Gjennmgang av skriftlige kilder sm prsjekts\u00f8knader, \u00e5rsrapprter, nettsider fr \u00e5 kunne gi en beskrivelse av prsjektet, m\u00e5lsetninger, akt\u00f8rer, prsjekter, resultater etc. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 5\n\n\n\n7 3. Vurderinger basert p\u00e5 skriftlige kilder 3.1 Om det knkrete ARENA prsjekt Det er gjennm en \u00e5rrekke bygget pp en marin klynge i Tr\u00f8ndelag sm best\u00e5r av teknlgiprdusenter, kunnskapsmilj\u00f8 g havbruksselskaper. Fylkeskmmunene i Nrd- g S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag sammen med akt\u00f8rene i klyngen gjennmf\u00f8rte i 2006 en strategiprsess sm munnet ut i en Marin Strategiplan. T av de viktigste strategiene pekte p\u00e5 ptensialet fr teknlgiutvikling g lakseppdrett. I tr\u00e5d med f\u00f8ringene i Marin Strategiplan ble det fra 2006 til 2008 gjennmf\u00f8rt et frprsjekt ved navn Teknlgi akvarena Tr\u00f8ndelag. Frprsjektet bekreftet at ptensialet fr den marine klyngen var strt g at det var vilje hs akt\u00f8rene til \u00e5 utvikle samarbeidet fr \u00e5 kunne perasjnalisere strategiene gjennm \u00f8kt samhandling g felles innsats fr \u00e5 l\u00f8se knkrete utfrdringer. F\u00f8lgelig ble det i 2008 s\u00f8kt m et ARENA hvedprsjekt. Prsjektet var gdt frankret i reginale utviklingsstrategier hs akt\u00f8rene. 3.2 Etablering / implementering av prsjektet Prsjektet akvarena startet pp 1. august 2008 g l\u00f8p til 31. juli S\u00f8knad m videref\u00f8ring av prsjektet til et 4. g 5. \u00e5r ble sendt inn i mai S\u00f8knaden ble innvilget fr finansiering et 4. \u00e5r g prsjektet er fr \u00f8yeblikket p\u00e5 slutten av dette \u00e5ret. Videref\u00f8ringen er tuftet p\u00e5 t strategier sm er beskrevet i en ppdatert versjn av Marin Strategiplan. De t strategiene er \"havbruk sm viktig verdiskaper\" g \"b\u00e6rekraftig havbruks- g fiskeriteknlgi\". Kntraktspartner er N\u00e6ringsfreningen i Trndheim. 3.3 Prsjektets m\u00e5lsetninger Frm\u00e5l g visjn Prsjektets pprinnelige visjn var Verdensledende teknlgi fr ppdrett av fisk. Visjnen ble i 2009 justert til Verdensledende teknlgi fr b\u00e6rekraftig ppdrett av fisk Hvedm\u00e5lsettinger De pprinnelige hvedm\u00e5lsetningene ble definert i ARENA-s\u00f8knaden var \u00f8kt verdiskapning g l\u00f8nnsmhet hs deltakerne samt mer rbuste akt\u00f8rer sm en knsekvens av \u00f8kt samarbeid i akvarena. Denne ble i 2009 justert til akvarena skal gi \u00f8kt verdiskapning g mer rbuste akt\u00f8rer sm en knsekvens av \u00f8kt samarbeid. Hvedm\u00e5lsetningene ble ytterligere justert i 2010 sm f\u00f8lge av strategiprsessen til \u00e5 bli akvarena skal gi \u00f8kt verdiskapning g mer rbuste akt\u00f8rer sm knsekvens av \u00f8kt samarbeid mellm leverand\u00f8rer, ppdrettere g FU institusjner i klyngen. N\u00e5r akvarena avsluttes, skal samarbeidsrelasjnene v\u00e6re s\u00e5pass sterke at man velger \u00e5 videref\u00f8re klyngeutviklingen. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 7\n\n10 3.5.4 Kmpetanseutvikling Det ble knyttet en mastergradstudent fra NTNU til prsjektet (2009). I 2010 ble det valgt \u00e5 sette fkus p\u00e5 resirkuleringsteknlgi fr \u00e5 f\u00e5 pp tilpasset ppl\u00e6ring / utdanning fr n\u00e6ringen. Det ble f\u00f8lgelig etablert et kurs p\u00e5 NTNU Internasjnalisering Det har gjennm prsjektets frl\u00f8p v\u00e6rt fkus p\u00e5 internasjnale aspekter. Vi vil gjerne trekke frem f\u00f8lgende knkrete aktiviteter: Plan fr internasjnaliseringsarbeid (2008) Omd\u00f8mmeanalyse av nrske akvakulturleverand\u00f8rer i 11 land (2009) Felles hjemhentingsprsjekt (IN) g deltagelse p\u00e5 messe i Dubai fr fire bedrifter i klyngen (2008) Stand p\u00e5 AquaNr, verdens st\u00f8rste akvakulturmesse (2009 g 2011) Internasjnal knferanse under AquaNr (2011) Strategier fr internasjnalisering (2010) Studietur til F\u00e6r\u00f8yene (2011) Studietur til Danmark sm gjennmf\u00f8res i mai Mangfld Det ble i prsjektet satset p\u00e5 kvinnelige fredragshldere g deltakere p\u00e5 nettverkssamlingene. Det har gs\u00e5 v\u00e6rt hldt fredrag i GRO-nettverket (2009). I 2011 ble det gjennmf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant kvinner fr \u00e5 berede grunnen fr et eget frum fr disse. 3.6 Andre effekter Det har v\u00e6rt gdt bes\u00f8k p\u00e5 nettsidene til prsjektet, nyhetsbrev er blitt gdt mttatt g det har h\u00f8ynet ppmerksmhet mt klyngen utenfra. Det ble etablert et gdt samarbeid med plitiske g n\u00e6rings-plitiske rganer i reginen. Dette er en viktig frutsetning fr \u00e5 kunne realisere en strategisk g samrdnet videref\u00f8ring. 3.7 Videref\u00f8ring av samarbeidet Det ble i 2011 utarbeidet s\u00f8knad m videref\u00f8ring av akvarena i \u00e5r 4 g 5. Det ble bevilget st\u00f8tte til prsjektets 4. drifts\u00e5r g da denne rapprten ble skrevet n\u00e6rmet prsjektet seg slutten av dette \u00e5ret. Det kan gs\u00e5 ligge en mulighet fr at prsjektet kan bli frlenget inn i et femte \u00e5r. Det ble i 2010 utarbeidet en strategi fr akvarena sm blant annet la f\u00f8ringer fr en videref\u00f8ring av prsjektet. Det er siden blitt utviklet frretningsplan, vedtekter g medlemsavtale fr videref\u00f8ring av prsjektet i frm av en medlemsbasert rganisasjn. Det er tatt ut et eget rganisasjnsnummer i Br\u00f8nn\u00f8ysund. De fleste bedrifter velger \u00e5 bli med videre. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 10\n\n Omd\u00f8mmeanalyse av nrske akvakulturleverand\u00f8rer i 11 land (2009) Felles hjemhentingsprsjekt (IN) g\")\n\n11 4. Vurderinger basert p\u00e5 intervjuer av n\u00f8kkelpersner Gjennm samtaler har vi hentet inn synspunkter fra b\u00e5de prsjektrganisasjnen, styringsgruppen, n\u00e6ringen g FU rganisasjner. Rllene g kmmentarene til de ulike akt\u00f8rene er flettet inn i hverandre s\u00e5 vi har valgt i de f\u00f8lgende kapitlene \u00e5 presentere en samlet ppsummering av innspillene p\u00e5 de enkelte punkter sm ble gjennmg\u00e5tt i samtalene. 4.1 Prsjektets viktigste resultater De fleste vi hadde samtaler med fremhevet sm prsjektets viktigste resultat er at en har klart \u00e5 bringe sammen ulike deler av verdikjeden (leverand\u00f8rindustrien, ppdrettsn\u00e6ringen g FU milj\u00f8ene). Dermed har prsjektet lagt grunnlaget fr st\u00f8rre grad av samarbeid mellm akt\u00f8rene. Mange mener at det har blitt etablert en klar prfil g identitet sm har synliggjrt Midt-Nrge sm en teknlgiregin innen denne n\u00e6ringen. Et annet viktig resultat er det nettverk g samspill sm er blitt etablert gjennm gde samlinger, wrkshps g studieturer. Dette har bidratt til \u00e5 skape et gdt milj\u00f8 mellm akt\u00f8rene g har gjrt det lettere \u00e5 ta kntakt med hverandre. En rekke akt\u00f8rer fremhever at det har blitt \u00f8kt bevissthet rundt teknlgiutvikling g frst\u00e5else fr FU rganisasjnene sine rller. Det ble identifisert mange felles g relevante tema, en del prsjektideer har blitt spilt pp p\u00e5 grunn av krt vei til startmidler g nen har etter hvert blitt til gde FU prsjekter. Et par av samtalepartnerne trakk frem at en interessant effekt av prsjektet er at det b\u00e5de har bidratt til \u00e5 trekke by g land sammen innen denne n\u00e6ringen g at det har bidratt til \u00e5 trekke Nrdg S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag sammen. 4.2 Det sm prsjektet ikke har lykkes s\u00e5 gdt med Nen akt\u00f8rer trekker frem at prsjektene har v\u00e6rt fr lite knkrete, at det har vist seg vanskelig \u00e5 f\u00e5 ne anvendbart ut p\u00e5 krt sikt g at nen prsjekter har stppet p\u00e5 veien. Til trss fr dette mener flere at anvendt frskning har et gdt ptensial til \u00e5 kunne bli msetningsbar. I den frbindelse synes nen akt\u00f8rer at kplingene til SINTEF kanskje er litt fr sterke g at det har v\u00e6rt vel mye frskningsfkus i prsjektet. Andre akt\u00f8rer fremhever at en har ikke har lykkes s\u00e5 gdt med \u00e5 utvikle bestillerkmpetanse, spesielt i frhld til innvasjnsprsjekt, g at en derfr ikke har f\u00e5tt til s\u00e5 mange samlende prsjekt p\u00e5 grunn av ulike frutsetninger. Dette punktet er fanget pp av styret g prsjektadministrasjnen. I frlengelsen av samarbeidet mellm akt\u00f8rene er etablering av et leverand\u00f8rutviklingsprgram en av hvedaktivitetene. De t vennevnte mmentene viser at en kanskje ikke i str nk grad har klart \u00e5 bygge br mellm akt\u00f8rer sm har ulike pririteringer g tidshrisnter. Det kmmer i samtalene frem et generelt Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 11\n\n\n\n12 inntrykk av at fiskeri- g ppdrettsn\u00e6ringen synes \u00e5 v\u00e6re pptatt av mer dagsaktuelle temaer sm har en direkte virkning p\u00e5 driften mens andre er pptatt av mer dyptg\u00e5ende teknlgiutvikling p\u00e5 lenger sikt. Internasjnaliseringsambisjnene ble kun ppfylt i nen grad. Dette kan skyldes at virksmhetene ikke var kmmet langt nk i sine internasjnaliseringsplaner g at det er en tidkrevende bevisstgj\u00f8ringsprsess. Det tk lang tid \u00e5 kmme i gang g det viste seg at interessen g ambisjnsniv\u00e5et fr internasjnalisering var mindre enn ventet. Dette til trss fr at Nrge er en str nasjn innen havbruksteknlgi g s\u00e5ledes burde v\u00e6re en betydelig internasjnal akt\u00f8r p\u00e5 den internasjnale arena. Det er gjennm prsjektet skapt en del frventninger i n\u00e6ringen til virkemiddelapparatet sm ikke har blitt innfridd. Flere synes det burde v\u00e6rt un\u00f8dvendig \u00e5 verpr\u00f8ve anbefalinger av prsjektideer tatt av en samlet n\u00e6ring. Prsjektet gjennmf\u00f8rte ikke den planlagte Fresight prsessen. Den ble igangsatt, men ble avbrutt halvveis p\u00e5 grunn av utilstrekkelig frankring g interesse hs de deltakende virksmheter. Det kan igjen kanskje skyldes at prsessen km fr tidlig g at en p\u00e5 det tidspunktet ikke hadde bygget tilstrekkelig sterke relasjner i klyngen. Prsjektet ble f\u00f8lgelig gjennmf\u00f8rt sm en knvensjnell strategiprsess. Enkelte akt\u00f8rer stiller seg undrende til at prsjektet enn\u00e5 ikke har stimulert til st\u00f8rre grad av knslidering siden det er behv fr ttalleverand\u00f8rer innen en rekke mr\u00e5der. Et grunnleggende prblem i denne bransjen er kvinneandelen sm er lav. Selv m det er tatt en del initiativ g prsjektet har pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re med mangfld, s\u00e5 har prsjektet ikke lykkes s\u00e5 gdt p\u00e5 dette feltet. Dette tema har derfr blitt tnet ne ned i l\u00f8pet av prsjektet. Det var planlagt samling mellm NCE Aquaculture g NCE Instrumentatin fr \u00e5 utvikle det fremtidige samarbeid. Den er tidsberammet til 8. mai 2012, dvs s\u00e5 seint i frhld til ferdigstillelse av denne rapprten at resultatene ikke er innarbeidet. Styringsgruppen g prsjektgruppen har bestemt at det skal innledes et tettere samarbeid med andre klynger. 4.3 Prsjektets styrke g svakheter Gjennm samtalene ble styrkene til prsjektet identifisert Klyngen er tiln\u00e6rmelsesvis kmplett Leverand\u00f8rindustrien er mden fr videreutvikling Timingen er rett Mange av de stre kunder g industriakt\u00f8rer er med Prsjektet favner gs\u00e5 bredt g mange sm\u00e5akt\u00f8rer er med Gd frankring hs akt\u00f8rene i bransjen Gd plitisk frankring Gd prsjektledelse sm har st\u00e5tt p\u00e5 Fleksibel g lydh\u00f8r prsjektledelse Bred sammensetning av styret sm fungerer gdt Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 12\n\n\n\n13 Det ble gs\u00e5 identifisert nen svakheter Frskjellige interesser mellm ppdrettere g leverand\u00f8rer Variabelt engasjement hs deltakerne Deltakere sm mener at prsjektet ble fr lite knkret g litt fr frskningsrientert i starten Stram finansiering satte en del begrensninger Det tar tid \u00e5 bygge pp en klynge Mangler langsiktig struktur med tilstrekkelig finansiering 4.4 Prsjektets rganisasjn, ledelse, rller, frankring g invlvering Styringsgruppen har best\u00e5tt 6 medlemmer, 1 varamedlem g 4 bservat\u00f8rer. Den har v\u00e6rt bredt sammensatt. Styringsgruppen har hatt regelmessige g hyppige m\u00f8ter, ne sm har bidratt til aktiv styring. Inntrykket er at styringsgruppen har fungert bra g at den har grepet tak i ppgaven. Mange er impnert ver den dedikasjn, engasjement g innsats sm styremedlemmene har lagt inn i prsjektet. Prsjektadministrasjnen er innleid fra SINTEF Fiskeri g havbruk. Ttal ressursinnsats tilsvarer ca 1 \u00e5rsverk frdelt p\u00e5 tre persner. De tre persnene er engasjerte, erfarne, flinke g ryddige persner sm sitter tett p\u00e5 n\u00e6ringen g sm fungerer sm et gdt team. At det er tre presner i prsjektgruppen g at det har v\u00e6rt mulig \u00e5 trekke p\u00e5 disse p\u00e5 timebasis, har gjrt at ressursinnsatsen kunne justeres etter behv g at timefrbruket dermed ble effektivt. Prsjektadministrasjnen f\u00e5r gdt skyssm\u00e5l fra akt\u00f8rene i klyngen. De har v\u00e6rt flink til \u00e5 treffe flk g f\u00e5 dem ut. Spesielt det siste \u00e5ret har det v\u00e6rt mye direkte kntakt mellm prsjektledelsen g akt\u00f8rene. Flere trekker frem at prsjektledelsen har v\u00e6rt flinke til \u00e5 tiltrekke nye akt\u00f8rer g trekke med ulike reginer. Prsjektadministrasjnen har v\u00e6rt bevisst p\u00e5 at den gs\u00e5 representerer en akt\u00f8r i klyngen g at det kan ppfattes \u00e5 skape en vridning mt frskningsbaserte aktiviteter. Flertallet av dem vi har snakket med, mener imidlertid at prsjektadministrasjnen har mestret balansen mellm prsjektledelse / prsjekter gdt g har ivaretatt habilitetssp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 en gd m\u00e5te. Vi registrerer at det har v\u00e6rt et gdt samarbeid mellm styringsgruppe g prsjektadministrasjn. Prsjektgruppen har lagt grunnlaget fr gde diskusjner i styringsgruppen p\u00e5 rett niv\u00e5 g de igangsatte aktiviteter har v\u00e6rt relevante samt at det har v\u00e6rt kj\u00f8rt ryddige prsesser. N\u00e5r det gjelder frankringen av prsjektet hs de enkelte akt\u00f8rer, s\u00e5 har den v\u00e6rt gd. Det er blant annet vist ved at medlemsantallet \u00f8ker g at strt sett alle virksmheter \u00f8nsker \u00e5 delta i videref\u00f8ringen av prsjektet. Virksmhetene har v\u00e6rt representert p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5, men innsatsen g deltakelsen har dg variert betydelig mellm deltakerne. Det viser seg at frankringen er persnavhengig. Fr eksempel har sm\u00e5 bedrifter med begrensede ressurser g behv fr \u00e5 fkusere p\u00e5 daglige aktiviteter hatt utfrdringer med \u00e5 delta p\u00e5 aktivitetene. Disse har imidlertid hatt str nytte av nyhetsbrev, nettsider g annen digital infrmasjn. St\u00f8rre virksmheter har hatt st\u00f8rre Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 13\n\n\n\n14 muligheter til \u00e5 delta p\u00e5 arrangementer g prsjekter, men der har det til gjengjeld v\u00e6rt utfrdrende \u00e5 mbilisere de rette persnene i de stre ppdrettsselskapene. 5. Evaluatrs vurdering: 5.1 Prsjektets viktigste effekter p\u00e5 krt g lang sikt samt frutsetningene fr dette Gjennm samtalene har vi f\u00e5tt et innsyn i det sm virksmhetene mener er viktige nytteeffekter. Dette har vi sammenhldt med v\u00e5re vurderinger. Nettverksaktivitetene har skapt m\u00f8teplasser med viktige nytteeffekter. Vi har inntrykk av at de fleste har f\u00e5tt st\u00f8rre nettverk. Det har v\u00e6rt arrangert bra samlinger med gd stemning. I den frbindelse var studieturene b\u00e5de til nytte g inspirasjn, blant annet den til M\u00f8re g den til F\u00e6r\u00f8yene. Representantene fr virksmhetene har m\u00f8tt andre, de har truffet nye kunder g underleverand\u00f8rer g de har gs\u00e5 m\u00f8tt bedrifter utenfr klyngen. Det legger grunnlaget fr \u00e5 kunne styrke samarbeidet mellm virksmhetene. Vi frst\u00e5r at det er blitt lettere \u00e5 ta kntakt g dermed enklere \u00e5 gj\u00f8re ting sammen. Nen leverand\u00f8rer har funnet sammen g vet bedre hvem sm det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 samarbeide med. En str nytteeffekt er at det gjennm prsjektet er etablert st\u00f8rre frst\u00e5else fr hverandres utfrdringer. Vi f\u00e5r tilbakemeldinger m at mange n\u00e5 ser et st\u00f8rre bilde g er blitt mer ppmerksmme p\u00e5 at det kan v\u00e6re b\u00e5de teknlgi g l\u00f8sninger sm kan hentes fra andre n\u00e6ringer. Et interessant mment sm km pp i flere samtaler, var at mange av bedriftene i klyngen leverer enkeltkmpnenter mens det er en utvikling hs kundene i retning av \u00e5 ettersp\u00f8rre systemer. Det betyr at det kan v\u00e6re en ppgave \u00e5 prfesjnalisere leverand\u00f8rene i st\u00f8rre grad g det er her et leverand\u00f8rutviklingsprgram vil kunne ha str effekt En annen str nytteeffekt er at akvarena har bidratt til \u00e5 f\u00e5 sm\u00e5 g stre prsjekter pp \u00e5 st\u00e5. Midler ble avsatt til \u00e5 kunne st\u00f8tte frprsjekter g dermed ble terskelen fr \u00e5 f\u00e5 prsjekter i gang senket. Dette har ikke bare gitt knkrete prsjektresultater, men gs\u00e5 en bedre relasjn til frskningsinstitusjner. Tre prsjekter trekkes frem sm spesielt nyttige g det er prsjektet m ekspnerte lkaliteter, service fart\u00f8y g brukt utstyr. Vi mener at det er blitt lettere \u00e5 kmme i gang med nye prsjekter, bl.a. sm en knsekvens av et bredere grunnlag fr samarbeid, g det legger et gdt grunnlag fr \u00e5 kunne utvikle klyngen videre. En viktig nytteeffekt er at en har kunnet frmidle utfrdringer til hverandre. Vi har f\u00e5tt tilbakemeldinger m at b\u00e5de ppdrettere g teknlgileverand\u00f8rer har f\u00e5tt st\u00f8rre frst\u00e5else fr verdien av frskning g utvikling. De ser gs\u00e5 verdien av mer \u00e5pen innvasjn. Det blir gs\u00e5 trukket frem eksempler p\u00e5 at flere persner med dktrgrad har blitt ansatt i ppdrettsvirksmheter. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 14\n\n\n\n16 deltakerne Etablere et gdt samspill med VRI Tr\u00f8ndelag Etablere g gjennmf\u00f8re et leverand\u00f8rutviklingsprgram fr ppdrettsn\u00e6ringen Fremskaffe nye teknlgiske l\u00f8sninger sm l\u00f8ser n\u00e6ringens milj\u00f8messige utfrdringer Oppn\u00e5dd. Resulterte i at et av medlemmene i prsjektgruppen har f\u00e5tt rllen sm VRIkrdinatr fr Tr\u00f8ndelag Er i ferd med \u00e5 bli startet pp. Det er gjrt innledende analyse g utviklet prsjektbeskrivelse/s\u00f8knad til Innvasjn Nrge. Leverand\u00f8rutviklingsprgrammet vil bli etablert g er et meget viktig element i videref\u00f8ringen av prsjektet Delvis ppn\u00e5dd. Nen nye l\u00f8sninger er identifisert, men det er fr tidlig \u00e5 si ne m resultatet av arbeidet p\u00e5 dette punktet. T knkrete eksempler er luseskj\u00f8rt g filter fr \u00e5 fjerne lus fra pumpevann inn til slakteri Da prsjektet startet pp, var det flere av deltakerne sm ikke helt visste hva de gikk til, men de er blitt psitivt verrasket etter hvert sm prsjektet har utviklet seg. Akt\u00f8rene mener gs\u00e5 at prsjektet har rett fkus mt teknlgi g b\u00e6rekraft. Det har imidlertid tatt lenger tid enn ventet \u00e5 ppn\u00e5 de ventede resultatene. Industrisamarbeid er en mdningsprsess sm frutsetter ppbygging av tillit g mment. 5.3 Viktigste suksesskriterier Et suksesskriterie fr dette prsjektet har etter v\u00e5r mening v\u00e6rt en gd prsjektgruppe g en gd styringsgruppe sm er n\u00e6ringsdrevet, sm har et bredt kntaktnett, sm har arbeidet sammen m \u00e5 etablere en nettverksarena sm belyser relevante tema g sm har skapt en arena sm har tiltrukket mange nye teknlgibedrifter innen havbruksn\u00e6ringen. Et annet suksesskriterie har v\u00e6rt den kntinuerlige fkus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frem nye prsjektideer. Det ble i en tidlig fase priritert midler til \u00e5 senke terskelen fr utvikling av prsjektideer. Det har skapt grunnlaget fr flere interessante FU prsjekter. Et tredje suksesskriterie har v\u00e6rt utarbeidelsen av en webl\u00f8sning fr deling av infrmasjn sm etter hvert fikk mange brukere. I lys av erfaringene fra samtalene rundt dette prsjektet er det nen viktige kriterier sm vi mener dette Arena-prsjektet har grepet tak i g jbbet med p\u00e5 en gd m\u00e5te. Vi h\u00e5per de kan v\u00e6re nyttige fr andre g fremtidige Arena-prsjekt \u00e5 vite m. De st\u00f8rste g viktigste akt\u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re med. Det blir vanskelig uten deres deltakelse g st\u00f8tte. Dette kan eventuelt gs\u00e5 invlvere kntrakter g penger fr \u00e5 mbilisere de sm\u00e5 bedriftene. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 16\n\n\n\n17 Den h\u00e5rfine grensen mellm hva sm kan g ikke kan diskuteres i \u00e5pne fra b\u00f8r respekteres. Mange teknlgier er b\u00e5de frretningsmessige g strategiske hemmeligheter g er ikke egnet fr \u00e5pne fra. Det er viktig med en samlende visjn (limet), en felles plattfrm g fkusmr\u00e5der sm bedriftene er enige m \u00e5 satse p\u00e5. De stre gevinstene vil kmme n\u00e5r de stre kunder samrdner sitt nett av leverand\u00f8rer g utnytter teknlgier. 5.4 Prblemer g \u00e5rsak til disse Etter v\u00e5r ppfattelse har prsjektet ikke m\u00f8tt vesentlige prblemer. Vi mener dette skyldes en aktiv styringsgruppe sm har m\u00f8ttes fte g der medlemmene har v\u00e6rt aktive i \u00e5 styre prsjektet i frhld til behv g \u00f8nsker hs n\u00e6ringen. Dett har v\u00e6rt fulgt pp av en dyktig prsjektledelse sm har gjennmf\u00f8rt det planlagte arbeidsprgrammet g sm har v\u00e6rt lydh\u00f8r verfr signaler b\u00e5de fra deltakerne g fra styringsgruppen. 5.5 Tilpassning til nye rammevilk\u00e5r g endrede frhld Det har s\u00e5 vidt vi har registrert under prsjektets frl\u00f8p ikke frekmmet vesentlige endringer i rammebetingelser eller \u00f8vrige frhld sm har gjrt det n\u00f8dvendig \u00e5 freta st\u00f8rre tilpassninger av prsjektet. Det har imidlertid v\u00e6rt nen justeringer av fremdriften underveis: I frbindelse med ppstarten av prsjektet, var det en utfrdring \u00e5 f\u00e5 finansieringen helt p\u00e5 plass. Den var delt mellm VRI-midler, reginale midler g fylkeskmmunale midler. Dette falt p\u00e5 plass g ble l\u00f8st p\u00e5 en smidig m\u00e5te p\u00e5 grunn av gd frankring av prsjektet. Underveis i Fresight-prsessen ppst det tvil m det var realistisk g frnuftig \u00e5 gjennmf\u00f8re en klassisk Fresight-prsess. Det var gs\u00e5 en mismatch mellm den innleide prsessdriveren, sm var anerkjent sm en gd prsessdriver innen fresightprsesser, g medlemmene i akvarena. Det ble h\u00e5ndtert ved at styringsgruppen g prsjektgruppen fretk en dreining av prsjektet mt en mer knvensjnell strategiprsess. Internasjnalisering viste seg ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 aktuelt fr s\u00e5 mange bedrifter sm det var frventet, blant annet fra virkemiddelapparatet. Det falt ikke naturlig \u00e5 gjennmf\u00f8re alle aktivitetene innen dette mr\u00e5det, ne sm kanskje skyldes umdenhet i klyngen p\u00e5 et tidlig tidspunkt. Dette ble h\u00e5ndtert ved at ambisjnsniv\u00e5et p\u00e5 dette mr\u00e5det ble tnet ne ned. Lakseprisene var i 2011 p\u00e5 sitt h\u00f8yeste niv\u00e5, n\u00e5 er prisen falt mye. Det har resultert i at akt\u00f8rene ble mer tilbakehldne. Denne endringen im\u00f8tekmmes ved at det legges st\u00f8rre vekt p\u00e5 nytteverdi f\u00f8r igangsettelse av nye aktiviteter. Det er et \u00f8nske fra n\u00e6ringen m at satsningen videref\u00f8res. At prsjektet er finansiert fr en begrenset peride har skapt ne ufrutsigbarhet mt slutten g det er brukt relativt mye tid p\u00e5 \u00e5 arbeide med kntinuiteten av prsjektet. Det har tatt ne fkus vekk, men er samtidig en viktig prsess \u00e5 kmme gjennm. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 17\n\n\n\n18 5.6 Vurdering av balanse mellm aktiviteter, klyngens sammensetning g samhandling Vi mener det har v\u00e6rt en bra balanse mellm nettverksaktiviteter g prsjektaktiviteter. Det underst\u00f8ttes gs\u00e5 av samtaler ve har hatt med akt\u00f8rene. Fkus p\u00e5 den ene eller den andre har variert litt ver tid. Det har i samlingene v\u00e6rt tatt pp tematikk sm akt\u00f8rene har hatt interesse av. Det er gjenspeilet i den gde deltakelsen. Enkelte mindre bedrifter har dg v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 velge brt nettverksaktiviteter p\u00e5 grunn av str arbeidsmengde p\u00e5 f\u00e5 persner i selskapet. Disse bedriftene sier imidlertid at de har hatt gd nytte av nyhetsbrevene g web-prtalen. N\u00e5r det gjelder FU prsjektene, s\u00e5 har deltakelse i disse gitt b\u00e5de innsyn g praktiske erfaringer fr deltakerne. Prsjektledelse har tatt ansvar g har v\u00e6rt bevisst p\u00e5 hvrdan tellekanter fungerer ift Innvasjn Nrge. Vi vurderer klyngen til \u00e5 v\u00e6re rimelig kmplett g den har vkset g er blitt tyngre siden ppstarten. Alle deltakerne har vurdert g vil vurdere sin videre deltakelse ut fra frventet nytteverdi. I dag mfatter klyngen de sm b\u00f8r v\u00e6re med, inklusiv de stre ppdretterne. Klyngen mfatter virksmheter med aktiviteter p\u00e5 b\u00e5de sj\u00f8 g land samt b\u00e5de sm\u00e5 g stre bedrifter. I tillegg er det t videreg\u00e5ende skler sm deltar. I den grad det skulle v\u00e6re \u00f8nskelig med en utvidelse av klyngen, s\u00e5 har vi f\u00e5tt tilbakemeldinger m at servicebedrifter innen fiskefr, br\u00f8nnb\u00e5ter g eksprt/handel gjerne kunne v\u00e6rt stede. I tillegg er det nen typer bedrifter sm er representert i klyngen men sm det gjerne kunne v\u00e6rt flere av g det er fr eksempel innen ntvasking g tauvedlikehld, fiskehelse, finansierings- g investeringsmilj\u00f8er samt fredlingsbedrifter. Dette vil imidlertid ha en gegrafisk knsekvens da det ikke er alle slike bedrifter sm er til stede i Tr\u00f8ndelag. N\u00e5r det gjelder samhandlingen mellm virksmhetene, s\u00e5 er det n\u00e5 flere sm kjenner til hverandre. Deltakerne synes nettverkene er blitt tryggere, det er blitt mer \u00e5penhet, det er lettere \u00e5 snakke sammen g det snakkes mer. Prsjektet har gitt grunnlag fr bedre samspill mellm frskere, ppdrettere g teknlgileverand\u00f8rer. Det ble fretatt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse rettet mt ppdrettsn\u00e6ringen g den har blitt flittig brukt. Den har gitt flere akt\u00f8rer et inntrykk av hva det har v\u00e6rt viktig \u00e5 fkusere p\u00e5. 6. Evaluatrs anbefaling Med utgangspunkt i innspillene sm ble gitt gjennm samtalene rundt dette prsjektet, egne erfaringer fra andre Arena prsjekter samt innblikk i innvasjnsprsesser, tillater vi ss \u00e5 kmme med nen anbefalinger sm vi h\u00e5per kan kmme andre g fremtidige Arena prsjekt til nytte: Vi mener det vil v\u00e6re en frdel at et Arena prsjekt startes pp med utgangspunkt i en eksisterende aktivitet g at det er frankret i et samspill mellm bedrifter innen det sm er eller kan bli en gryende klynge. Det er spesielt viktig at de tneangivende n\u00f8kkelbedriftene er med. Vi anbefaler at det blir lagt en langsiktig visjn fr klyngens utvikling sm er frankret Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 18\n\n\n\n19 blant de ptensielle deltakende bedrifter. Dette har skjedd p\u00e5 en gd m\u00e5te i akvarena prsjektet g det er et gdt eksempel p\u00e5 hvrdan dette kan gj\u00f8res. Vi anbefaler at de sm skal drive prsjektet (prsjektledelsen) er invlvert b\u00e5de i definisjnen av prsjektet g skrivingen av s\u00f8knaden. Det vil etter v\u00e5r mening lette ppstarten av prsjektet slik at det kmmer raskt i gang. Videre mener vi at persnell fra Arenaprgrammet med frdel kan invlveres i st\u00f8rre grad i ppstarten av et prsjekt. Dette fr \u00e5 sikre erfaringsverf\u00f8ring fra andre Arena-prsjekt, frst\u00e5else av m\u00e5l, rapprtering g tellekanter samt legge en gd fremdriftsplan. Dette har gs\u00e5 v\u00e6rt h\u00e5ndtert p\u00e5 en gd m\u00e5te i dett prsjektet. Det har v\u00e6rt gd kntinuitet fra mulighetsstudie, gjennm frprsjekt g inn i hvedprsjektet. Under gjennmf\u00f8ringen av prsjektet mener vi det er viktig \u00e5 ha knstant fkus p\u00e5 verdien ( what s in it fr me ) fr deltakerne. Dette er spesielt viktig fr \u00e5 kunne engasjere de sm\u00e5 bedriftene. De har av naturlige \u00e5rsaker str fkus p\u00e5 utviklingen av egen teknlgi g egen virksmhet. De har derfr ikke de samme mulighetene fr \u00e5 kunne v\u00e6re med i aktivitetene frdi de hele tiden m\u00e5 priritere ut fra hva sm gir st\u00f8rst verdi fr dem. Vi f\u00e5r gs\u00e5 denne tilbakemeldingen fra bedriftene sm deltar i denne klyngen g det har prsjektet h\u00e5ndtert p\u00e5 en gd m\u00e5te ved \u00e5 v\u00e6re lydh\u00f8r verfr behv g signaler fra deltakerne. Vi mener at det b\u00f8r kmmuniseres tydelig at et Arena-prsjekt er en aktivitet av midlertidig karakter sm kan bist\u00e5 til \u00e5 l\u00f8fte et gryende klyngesamspill til nye h\u00f8yder. Vi anbefaler i den frbindelse at hensynet til en eventuell videref\u00f8ring av samarbeidet blir ivaretatt gjennm hele prsjektet fr \u00e5 sikre langvarige effekter g fr \u00e5 hindre at bedrifter dispnerer un\u00f8dig tid g ressurser til en happening sm ikke skaper de frventede langsiktige verdiene. Dette kan gjerne gj\u00f8res ved \u00e5 inkludere en beskrivelse av planer fr videref\u00f8ring b\u00e5de i s\u00f8knaden g i de \u00e5rlige rapprtene. N\u00e5r det gjelder akvarena, s\u00e5 er planene m videref\u00f8ring av dette prsjektet til en medlemsbasert rganisasjn er et gdt eksempel p\u00e5 langsiktighet, ne sm er viktig fr deltakerne. Det er v\u00e5r mening at et Arena prsjekt b\u00f8r strekke seg ver en lengre peride enn 3 \u00e5r, fr eksempel ved at det deles inn i en f\u00f8rste fase p\u00e5 1-2 \u00e5r (frprsjekt) sm etterf\u00f8lges gjennm en glidende vergang av en andre fase p\u00e5 3 \u00e5r (hvedprsjekt) dersm visse milep\u00e6ler g resultater er ppn\u00e5dd. Vi mener dette vil bidra til \u00e5 gi langsiktighet (spesielt verfr bedriftene g deres frpliktelser), mulighet fr \u00e5 skape st\u00f8rre effekter samt f\u00f8re til en sterkere grad av m\u00e5lstyring. akvarena er et eksempel p\u00e5 et prsjekt sm hele veien har v\u00e6rt pptatt av kntinuitet, sm har f\u00e5tt innvilget frlengelse inn i et fjerde \u00e5ret g sm fkuserer p\u00e5 langsiktighet g videref\u00f8ring. Videre mener vi at frventninger m \u00e5 skape m\u00e5lbare innvasjnsprsjekter direkte i regi av et Arena-prsjekt g dermed innvasjnsprsjekter sm en tellekant kanskje ikke b\u00f8r ha en alt fr kraftig fremtning. Det er v\u00e5r erfaring at innvasjn har en \u00f8knmisk verdi fr akt\u00f8rene g at det dermed er ber\u00f8rt av knfidensialitetssp\u00f8rsm\u00e5l. Det er en h\u00e5rfin balanse mellm det sm kan diskuteres i det \u00e5pne g det lukkede rm. Ulike bedrifter vil ha ulikt syn p\u00e5 dette. Vi mener det kan gj\u00f8res mye fr \u00e5 stimulere til kplinger mellm de sm har utfrdringer g de sm kan se l\u00f8sninger g s\u00e5 samtidig legge til rette fr hjelp g st\u00f8tte n\u00e5r de har funnet hverandre. I dette ARENA-prsjektet har en lykkes med \u00e5 f\u00e5 frem mange Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9d1b6e9-4a4f-453e-b649-b131e60e2e1a"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/bruktbil/article548529.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:48:59Z", "text": "## Bruktimport av bil, her er fallgruvene\n\n\n\nGODSAKER\\! Utenlandske bilbutikker over hele verden er full av godbiter til helt andre priser. I mange tifeller kan det l\u00f8nne seg \u00e5 importere selv, men:\n\n\n\nBenny Christensen, broom.no\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 18.2.10\n\nBruktimport kan v\u00e6re sv\u00e6rt l\u00f8nnsomt - men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re starten p\u00e5 veldig mange problemer.\n\nDet handler ikke bare om \u00e5 finne den rette bilen. Du m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at du gj\u00f8r alt riktig underveis - og v\u00e6re forberedt p\u00e5 hva som eventuelt kan g\u00e5 galt i ettertid.\n\nF\u00f8lger du imidlertid disse r\u00e5dene, er du godt forberedt:\n\n\n\n#### Vi har testet 683 biler\n\n\n\n#### Spar 50.000 p\u00e5 svenskehandel\n\nBenny Christensen, broom.no\n\n#### Husk frakt og forsikring\n\nUtgifter til frakt av hjem til bilen til Norge, og forsikring p\u00e5 dette. Kommer i tillegg til kj\u00f8pesum.\n\nUtenlandske biler har ofte annen fabrikkgaranti enn biler som er solgt i Norge. Det er garantien i det landet bilen er solgt ny i som gjelder.\n\nP\u00e5 bruktimporterte biler gjelder ikke fem \u00e5rs reklamasjonsfristen man har i f\u00f8lge norsk forbrukerkj\u00f8pslov. Den gjelder kun p\u00e5 biler som er solgt nye i Norge. Dette kan i verste fall medf\u00f8re betydelig \u00f8konomiske tap.\n\nVinterhjul medf\u00f8lger ofte ikke, s\u00e5 det kommer i tillegg.\n\n\"Norske\" og utenlandske biler har ofte forskjellig utstyrsspekk.\n\n\n\nJohan Heilmann\n\n#### Sjekkliste for bilfinansiering\n\nV\u00e6r oppmerksom n\u00e5r du velger bill\u00e5n og bilforsikring.\n\n#### Dette er de 7 vanligste fallgruvene:\n\n**1 - Bilforhandler tilbakebetaler ikke moms som avtalt:**\n\nDe beste bruktimport-kj\u00f8pene gj\u00f8r du p\u00e5 biler som har g\u00e5tt i leasing/som firmabiler. Her f\u00e5r du nemlig tilbakebetalt opprinnelig moms. Eller gj\u00f8r du det? Tvilsomme selgere kan lure deg p\u00e5 dette. V\u00e5rt r\u00e5d er \u00e5 kj\u00f8pe fra en stor og seri\u00f8s akt\u00f8r, gjerne \u00e5 be om referanser i tillegg.\n\n**2 - Kostbare tekniske problemer kort tid etter overtakelse, eller at bilen har mer slitasje enn forventet**\n\nDette er det vanskelig \u00e5 sikre seg mot, s\u00e6rlig hvis du kj\u00f8per usett. Det gjelder \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt og v\u00e6re skeptisk. Sp\u00f8r og grav, finn ut om du f\u00e5r f\u00f8lelsen av at du kan stole p\u00e5 selger eller ikke.\n\n**3 - Bilen har tidligere hatt omfattende kollisjonsskader, eller har g\u00e5tt som leiebil:**\n\nIgjen gjelder dette r\u00e5det: Sp\u00f8r, sp\u00f8r og sp\u00f8r\\! F\u00e5r du et lit diffust svar p\u00e5 disse tingene, skal du heller lete rundt etter en annen bil.\n\n**4 - Bilens spesifikasjoner og utstyr er ikke riktig i forhold til avtale / annonse:**\n\nStuder tekst og bilder n\u00f8ye. F\u00f8rste gang du f\u00e5r se bilen, b\u00f8r du glemme \"spontanforelskelsen\" (ja, vi vet det er vanskelig\\!). Se n\u00f8ye over bilen, stemmer alt i forhold til det selger har lovet?\n\n**5 - Bilen forskuddsbetales, s\u00e5 kansellerer selger handelen, og man f\u00e5r ikke tilbake pengene:**\n\nVi h\u00f8rer dessverre stadig om eksempler p\u00e5 dette. R\u00e5det er derfor: Ikke betal p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n**6 - Valutasvingninger, og uventede gebyrer gj\u00f8r at fortjenesten blir mindre enn forventet:**\n\nOgs\u00e5 dette kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 gardere seg mot. Ta h\u00f8yde for at det kan bli dyrere enn du tror i utgangspunktet.\n\n**7 - Bilen har \u00f8konomiske heftelser. Sjekk hvem som er rettmessig eier og om det er pant i den:**\n\nIgjen: Du m\u00e5 sjekke, sp\u00f8rre og grave. Det tryggeste er \u00e5 kj\u00f8pe av en forhandler. Privat? Da b\u00f8r du v\u00e6re p\u00e5 vakt. F\u00e5r du f\u00f8lelsen av at noe ikke stemmer, b\u00f8r du nok styre unna og finne en annen bil.\n\n\n\n#### Her er nye Volvo S60\n\nHaakon F\u00f8rde\n\n\n\n#### De 100 gjerrigste 4-hjulstrekkerne\n\nHaakon F\u00f8rde\n\n#### V\u00e5re 5 viktigste r\u00e5d\n\n1 - Ikke betal p\u00e5 forskudd.\n\n2 - Kj\u00f8p bil fra en seri\u00f8s akt\u00f8r som har erfaring med eksport og kjenner regelverket for refusjon av moms.\n\n3 - Ikke kj\u00f8p bil usett. Har du mulighet, b\u00f8r du reise for \u00e5 se p\u00e5 bilen / prate med forhandler.\n\n4 - Sikre deg skiftlig dokumentasjon av alle avtaler og f\u00e5 kopi av alle aktuelle dokumenter.\n\n5 - Sjekk servicehistorikk og bilens forhistorie. Stemmer kilometerstanden?\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "727edae0-aa32-432d-a9a9-f14e1c9f2f06"} +{"url": "https://www.smudzoo.no/categories/stalbur-til-hund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:44:40Z", "text": "St\u00e5lbur til hund finner du hos smudzoo, vi har stort utvalg av st\u00e5lbur fra Dogman i flere st\u00f8rrelser og bur til en og to hunder.\u00a0Dogman\u00a0har st\u00e5lbur i h\u00f8y kvalitet som er k\u00e5ret til \u00abBest i test\u00bb. Og en billigere utgave av st\u00e5lbur. Velg riktig st\u00f8rrelse p\u00e5 hundebur, hunden m\u00e5 ha muligheten til \u00e5 skifte liggestilling og reise seg opp i buret. Skal du kj\u00f8pe hundebur til valp, husk \u00e5 kj\u00f8p bur til voksen st\u00f8rrelse, slik at valpen ikke vokser ut av hundeburet.\n\nSe v\u00e5rt utvalg av\u00a0Hundebur\u00a0og\u00a0Hundeutstyr\n\nHusk friskt vann til hunden i bilen. Se\u00a0Burtilbeh\u00f8r\u00a0for flotte burkopper til hundeburet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13170443-e1b8-424e-a37d-e6e6ecd959ab"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fire-ar-med-4010-drepte-487546b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:36Z", "text": "# Fire \u00e5r med 4010 drepte\n\nJohn Hultgren\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:28\n\nPublisert: 29.sep.2004 00:01\n\n \nEtter fire \u00e5r med intifada er minst 4010 mennesker drept, 3070 av dem palestinere. Og konflikten i Midt\u00f8sten er like fastl\u00e5st.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen palestinske statsministeren, Ahmed Qurie, benyttet i g\u00e5r fire\u00e5rsdagen for utbruddet av det andre palestinske oppr\u00f8ret til \u00e5 oppfordre begge sider til \u00e5 revurdere sin taktikk, men han gjentok ikke sin tidligere kritikk av selvmordsbomber i Israel.I stedet anklaget han Israel for \u00e5 blokkere en fredsl\u00f8sning, og ba den j\u00f8diske staten endre sin fremgangsm\u00e5te.\u2014 \u00d8deleggelser av v\u00e5re hjem, drap av v\u00e5rt folk og jakt p\u00e5 v\u00e5re aktivister og ledere i palestinske omr\u00e5der og utenfor, er galskap, og vil ikke f\u00f8r til hverken sikkerhet eller fred, sa Qurie til journalister utenfor sitt kontor i Ramallah.Han fikk raskt svar av Dore Gold, en av statsminister Ariel Sharons r\u00e5dgivere.\n\n\u2014 Hvis noen b\u00f8r revurdere sin politikk s\u00e5 er det det palestinske lederskapet. Den palestinske strategien har bare bragt \u00f8deleggelse og kollaps av palestinske institusjoner, sa Gold.Fire \u00e5r med drap, frykt og personlige tragedier har endret bemerkelsesverdig lite av den politiske retorikken i Midt\u00f8sten-konflikten. Den ene fredsplanen har kommet og blitt skutt i filler etter den andre, og fortsatt mener begge parter tilsynelatende at det er motstanderen alene som er ansvarlig for at konflikten st\u00e5r bom fast.- Det er helt klart at for \u00e5 bryte ut av dagens situasjon, s\u00e5 m\u00e5 det f\u00f8rste skrittet bli tatt av palestinerne, og viktigste av alt er eliminasjonen av terroristenes infrastruktur, sier Gold.Og palestinerne svarer som f\u00f8r at det er umulig for dem \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 noe som helst s\u00e5 lenge israelske soldater gjennomf\u00f8rer daglige raid i palestinske byer, og mener situasjonen vil forbli fastl\u00e5st inntil Israel hever sitt jerngrep p\u00e5 de palestinske omr\u00e5dene.Den siste fredsplanen som er blitt lansert, kjent som veikartet for fred, er det heller ikke stort igjen av. Israels statsminister har \u00e5pent erkl\u00e6rt at han ikke f\u00f8lger veikartet, og den palestinske presidenten, Yasir Arafat, har gjentatte ganger stanset reformer som veikartet p\u00e5legger ham \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\n## Fem til \u00e9n\n\nDet er likevel to nye forhold i konflikten mellom palestinerne og Israel siden den forrige \u00e5rsdagsmarkeringen. Det ene er at antallet drepte israelere er betydelig redusert; det andre er Sharons forslag om \u00e5 trekke alle j\u00f8diske bosettere ut fra Gazastripen.Tidlig i intifadaen var antallet drepte ca. \u00e9n til tre; det vil si tre drepte palestinere for hver drepte israeler. Det siste \u00e5ret er dette forholdet endret til rundt \u00e9n til fem. Barri\u00e9ren som Israel bygger til dels p\u00e5 og til dels langs Vestbredden, er en av forklaringene til at f\u00e6rre israelere er blitt drept.Alle tegn peker n\u00e5 bort fra veikartet for fred og mot Sharons Gazaplan, men det er uklart hvordan den vil p\u00e5virke konflikten n\u00e5r den gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av neste \u00e5r. Det eneste som s\u00e5 langt synes klart, er at planen har bidratt til \u00e5 \u00f8ke konfliktniv\u00e5et betydelig p\u00e5 Gazastripen, og at det er oppst\u00e5tt en sv\u00e6rt uvanlig enighet mellom ekstreme h\u00f8yrekrefter i Israel, og et stort antall palestinere, i en felles kamp mot Sharon.\n\n\n\n\\Bittert hat. \\Et palestinsk Fatah-medlem holder opp en \u00f8ks for \u00e5 vise sin styrke i en tidligere intifada-markering i Gaza by.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee14b809-a7cd-44f0-9cec-919752905956"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/03/11/debattspesial-av-ampolcast/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:41:15Z", "text": "# AMPOLCAST episode 34: Debattspesial\\!\n\n\n\n# Det tok sin tid, men AMPOLCAST er endelig tilbake.\u00a0Vi byr p\u00e5 debattspesial og lader opp til en av de viktigste valgdagene i \u00e5r.\n\nI episode 34 tar vi for oss ukas tv-debatter og snakker om innspurten fram til valgene den 15. mars, eller \u00abSuper Duper-Tirsdag\u00bb, som vi n\u00e5 omtaler det. Du f\u00e5r ogs\u00e5 en liten forklaring p\u00e5 hvorfor podkasten ikke har kommet p\u00e5 noen uker\u2026\n\nGjesteprogramleder Henrik \u00d8stensen Heldahl (@HenrikHeldahl) leder sendingen fra Trondheim, mens redakt\u00f8r og USA-korrespondent Are T\u00e5gvold Flaten (@AreFlaten) er med p\u00e5 tr\u00e5den fra Missouri.\n\nPS: Vi setter stor\u00a0pris p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og kommentarer som vi kan ta for oss i neste sending. Hyggelig om du sender oss en e-post til ampolcast at ampol.no\\!\n\n*Du kan abonnere p\u00e5 Norges f\u00f8rste podkast om amerikansk politikk via\u00a0iTunes, Stitcher, RSS,\u00a0Soundcloud\u00a0og flere andre apper.\u00a0Savner du oss i podkastcatcheren din? Si ifra\\!*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5ad124a-c8cf-482b-bb3e-0ca6efa6e214"} +{"url": "http://www.viivilla.no/energi/peiser-og-ovner/hva-koster-gassinstallasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:58Z", "text": "# Hva koster gassinstallasjon?\n\nPeiser og vedovner\n\nN\u00e5r man bestemmer seg for \u00e5 g\u00e5 til anskaffelse av gasspeis, er det flere forhold som m\u00e5 legges til rette f\u00f8r flammene kan boltre seg bak peisglasset.\n\n \nLeverand\u00f8ren Rivas modell Linea har et moderne design, med flat ramme. www.energihuset.no \n \nUtend\u00f8rs gasstank m\u00e5 installeres, enten i eget skap p\u00e5 utsiden av huset, eller graves ned i en underjordisk tank. Fra tanken strekkes et r\u00f8r inn i boligen. N\u00e5r man legger til rette for gasspeis, er det lett \u00e5 montere for eksempel gasskomfyr med det samme. \n \nStatoil opererer med f\u00f8lgende cirkapriser: \n \nInstallering av gasspeis: \nBoliggassinstallasjon, best\u00e5ende av gasstank, gasspeis, komplett r\u00f8rmontasje med uttak til gasskomfyr og utegrill: \nkr 85 000. \n \nInstallering av varmesentral: \nBoliggassinstallasjon, \nbest\u00e5ende av gasstank, gassbrenner/kjel (til vannb\u00e5ren varme og forbruksvann), komplett r\u00f8rmontasje med uttak til gasskomfyr og utegrill: kr 85 000. \n \nInstallering av b\u00e5de \nvarmesentral og peis. \nKomplett Boliggassinstallasjon, best\u00e5ende av gasstank, gasspeis, gassbrenner/kjel (til vannb\u00e5ren varme og forbruksvann), komplett r\u00f8rmontasje med uttak til gasskomfyr og utegrill: kr 125 000. \n \nShell leverer gass over hele landet. I det sentrale \u00f8stlandsomr\u00e5det koster gass ca 7,30 kr per kilo. Andre steder m\u00e5 en p\u00e5regne ekstra kostnader til transport. \n \n \n23 oktober 2008 Marit Garfjeld\n\nSlik fjerner du parafintank og r\u00f8r ute\n ###### \u00abIkke noe ropte wow, dette badet har vi lyst p\u00e5\u00bb\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3491ac27-b4a1-4f2f-b70b-c0314ada5bbc"} +{"url": "http://www.dinside.no/mobil/next-lock-screen---microsofts-laseskjerm-til-android/61180496", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:04Z", "text": "\n\n# Next Lock Screen - Microsofts l\u00e5seskjerm til Android\n\nGratis og med flere kjekke funksjoner.\n\n19\\. januar 2015 kl. 13.00\n\n Kirsti \u00d8stvang \n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nMicrosoft er ikke fremmed for \u00e5 lage apper til andre mobilplattformer enn sine egne, noe Photosynth er et godt eksempel p\u00e5. Da panoramaappen ble lansert i 2011, var det kun for iPhone. Windows Phone-utgaven fulgte en stund etter.\n\nS\u00e5 da Microsoft lanserte en l\u00e5seskjerm for Android p\u00e5 tampen av fjor\u00e5ret, var det ikke spesielt overraskende. L\u00e5seskjermen er den skjermen du f\u00e5r opp f\u00f8r du l\u00e5ser opp telefonen, som typisk viser deg varsler som innkommende tekstmeldinger og anrop.\n\n**Men Microsofts \u00abNext Lock Screen\u00bb har ogs\u00e5 et par andre triks opp ermet.**\n\nDen er myntet spesielt p\u00e5 proffbrukere, og har noen funksjoner som kan gj\u00f8re den ekstra nyttig i jobbsammenheng. Den kan imidlertid v\u00e6re like fin til privat bruk ogs\u00e5.\n\n**LES OGS\u00c5: Se varsler uten \u00e5 l\u00e5se opp**\n\n### Hva kan den gj\u00f8re?\n\n\n\nDrar du appskuffen opp, f\u00e5r du opp en utvidet versjon. Foto: KIRSTI \u00d8STVANG\n\nHer ser du alle appene/snarveiene som er tilgjengelig. Trykk p\u00e5 Edit nederst til h\u00f8yre for \u00e5 redigere. Foto: KIRSTI \u00d8STVANG\n\nDu kan flytte rundt p\u00e5 og slette apper/snarveier. Foto: KIRSTI \u00d8STVANG\n\nSlik ser innstillingsvinduet ut. Foto: KIRSTI \u00d8STVANG\n\nBlant annet kan du velge hva slags bakgrunnsbilde de ulike profilene skal bruke. Foto: KIRSTI \u00d8STVANG\n\nDu kan ogs\u00e5 finjustere meldingsvarslene. Foto: KIRSTI \u00d8STVANG\n\nSamt velge hvilke apper som ikke skal dukke opp p\u00e5 hjemskjermen ... Foto: KIRSTI \u00d8STVANG\n\n \n\n - **Varsler:** Som seg h\u00f8r og b\u00f8r viser Microsofts l\u00e5seskjerm varsler, som innkommende meldinger, tapte anrop, epost og kalenderavtaler.\n - **Kalender:** S\u00e6rlig kalenderavtalene er viktige. L\u00e5seskjermen har som form\u00e5l \u00e5 gi deg oversikt dagens agenda, og du kan bla gjennom kommende avtaler og plassering.\n - **Konferansesamtale:** Har du en konferansesamtale satt opp i kalenderen, f\u00e5r du opp en varsel p\u00e5 l\u00e5seskjermen, og sveiper du p\u00e5 denne, vil du kjapt kunne koble deg opp direkte.\n - **Appskuff:** Enten du er hjemme, p\u00e5 farten eller p\u00e5 jobb, vil l\u00e5seskjermen vise dine mest brukte apper basert p\u00e5 hvor du befinner deg, slik at du kan \u00e5pne dem raskere.\n - **Hurtigsnarveier:** I denne appskuffen finner du ogs\u00e5 snarveier til \u00e5 skru av og p\u00e5 Wi-Fi, Bluetooth, rotasjonsl\u00e5s p\u00e5 skjermen, lommelykt og alarm.\n - **Styr musikken:** Har du en mobil med Android 4.3 eller h\u00f8yere, kan du n\u00e5 styre musikken din fra l\u00e5seskjermen, slik som gjerne er mulig med standard-l\u00e5seskjermene.\n\n**LES OGS\u00c5: Fjern kodel\u00e5sen n\u00e5r du er hjemme**\n\n### Fungerer den?\n\nJa, for det meste s\u00e5 fungerer den som lovet. Vi har imidlertid st\u00f8tt p\u00e5 noen irritasjonsmomenter.\n\nN\u00e5r man trykker p\u00e5 et meldingsvarsel, tas man ikke direkte til samtalen, kun innboksen med alle meldingene. Enn s\u00e5 lenge f\u00e5r man heller ikke varsler fra Facebook og andre sosiale medier, noe som tross alt er ganske viktig i dag.\n\nL\u00e5seskjermen har heller ingen egne sikkerhetsinnstillinger. \u00d8nsker man \u00e5 sikre telefonen med kode/m\u00f8nster (noe man selvsagt gj\u00f8r), m\u00e5 man gj\u00f8re det via mobilens egne innstillinger. Det f\u00f8rer til at man m\u00e5 innom to skjermer, noe som er litt tungvint.\n\nForh\u00e5pentligvis vil flere av disse punktene bli fikset i en oppdatering.\n\n*Har du pr\u00f8vd Next Lock Screen? Hva synes du om at Microsoft utvikler apper for Android og iOS?*\n\n**LES OGS\u00c5: DashClock - den ultimate Android-l\u00e5seskjermen?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6ab0ab4-6eb6-476b-a690-f2cde79cc3c4"} +{"url": "http://www.kredittsjekk.net/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:21Z", "text": "# Kredittsjekk.net\n\n## Det du lurer p\u00e5 om kredittsjekk.\n\n# Velkommen til kredittsjekk.net\n\n\u00a0\n\nKredittsjekk.net er et nettsted for deg som har grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende **kredittsjekk og betalingsanmerkninger**. Siden er ment \u00e5 v\u00e6re et resurssenter b\u00e5de for kreditor og debitor som har sp\u00f8rsm\u00e5l rundt dette med kredittsjekk dog med noe hovedvekt p\u00e5 \u00e5 fremme nyttig informasjon til skyldner eller forbruker.\n\n \n**Kredittsjekk** er i utgangspunktet et glimrende verkt\u00f8y for bedrifter som skal selge p\u00e5 kreditt eller av andre \u00e5rsaker \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 et innblikk i sine kunders eller potensielle kunders \u00f8konomiske situasjon. Folk flest forbinder ordet kredittsjekk med betalingsanmerkninger men dette er heldigvis bare en liten del av det totale bildet. Andre data som legges til grunn er blant annet ligninstall, adressehistorikk, n\u00e6ringsinteresser og informasjon om heftelser p\u00e5 eiendom og motorvogn for \u00e5 nevne noe.\n\n \nUt i fra alle data som kredittopplysningsbyr\u00e5ene lager om deg, meg og bedrifter i Norge, lager de omfattende analyser for \u00e5 fortelle den som foretar en kredittsjekk hvor stor sannsynlighet det er for at det skal oppst\u00e5 betalingsmislighold i et kundeforhold. En slik analyse gir intet sikkert resultat men er en god pekepinne p\u00e5 hvor stor risiko det inneb\u00e6rer \u00e5 gi den enkelte kunde kreditt. Det er nok fortsatt mange kunder som f\u00e5r kreditt som ikke burde ha det og kunder som ikke f\u00e5r kreditt som burde f\u00e5tt det. Dette skyldes dels at kredittopplysningsverkt\u00f8yene fortsatt har utviklingspotensial og dels at brukerne (kreditorene) som skal innvilge l\u00e5n eller kreditter ikke har tilstrekkelig kunnskap til \u00e5 tolke resultatene som kommer frem. Kredittopplysningsbyr\u00e5ene har fors\u00f8kt \u00e5 hjelpe brukere med lav faglig kompetanse ved \u00e5 utvikle s\u00e5kalte scoringsmodeller og trafikklys l\u00f8sninger. Kort fortalt betyr r\u00f8dt lys at kreditt frar\u00e5des og gr\u00f8nt lys at personen er kredittverdig og kan f\u00e5 innvilget kreditt eller l\u00e5n.\n\n\u00a0\nFor folk flest som kommer innom p\u00e5 dette nettstedet er sp\u00f8rsm\u00e5l som \"hvordan finner jeg ut om det er registrert betalingsanmerkinger p\u00e5 meg\" og \"hvordan f\u00e5r jeg slettet en urettmessig betalingsanmerkning?\" som kanskje er mest relevant. Vi vil derfor komme med egne artikler om disse temaene. Mange lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om det er mulighet til \u00e5 f\u00e5 innvilget l\u00e5n n\u00e5r de er registrert med betatalingsanmerkninger eller om det finnes banker som ikke benytter seg av en kredittsjekk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89a699d0-a5ff-4928-a676-f80906d5f975"} +{"url": "http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/03/09/329483.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:55Z", "text": "# En alle tiders sopptur\n\n## To grublende hybelteoretikere fra Troms\u00f8 er Norges nye musikkeksport. N\u00e5 er R\u00f6yksopp p\u00e5 suksessfull europaturn\u00e9, mens feite tilbud hagler inn.\n\ntekst: H\u00e5kon Moslet foto: Espen R\u00f8st S.\n\n\n\nDin sopp\\! Oppturene har st\u00e5tt i k\u00f8 for R\u00f6yksopp det siste halv\u00e5ret, men umiddelbart etter konserten i Luxembourg fikk Torbj\u00f8rn Brundtland (26) seg en real kalddusj av Sopp-kollega Svein Berge (26). Barndomsvennene fra Troms\u00f8 omfavnes av et europeisk publikum.\n\n\\- KOR E GROUPISENE HEN, Svein? Kor e groupisene? hyler Torbj\u00f8rn Brundtland (26) med tilgjort bergensstemme i garderoben p\u00e5 den Atelier - Luxembourgs fremste rockeklubb.- Limousin\\! Limousiiin, hviner han affektert, som om bildene av de mange kvasiber\u00f8mte blues- og rockestjernene p\u00e5 den Ateliers garderobevegger gj\u00f8r kravet om litt glamour absolutt. - Vi e pessrike, fastsl\u00e5r den andre halvdelen av R\u00f6yksopp, Svein Berge (26), mens han slanger seg p\u00e5 garderobesofaen. Sannheten er at R\u00f6yksopp har et ekstremt avslappet forhold til sin egen suksess. - Hvor mange plater vi har solgt? Aner ikke. - Suksess er for sterkt ord \u00e5 bruke om det vi opplever. En form for oppslutning, fastsl\u00e5r Svein Berge n\u00f8kternt. Hasjlukta henger tungt i L'A\u00e9ronef, klubben midt i Rem Koolhaas' kjente byplanprosjekt i EuraLille. Hit til Nord-Frankrike har to gutter fra Nord-Norge kommet for \u00e5 spille musikken sin. 850 mennesker har betalt hundre kroner for \u00e5 h\u00f8re det elektroniske musikkvidunderet kalt R\u00f6yksopp. \u00abMelankolsk og euforisk musikk som ikke kan sammenliknes med noe annet,\u00bb fastsl\u00e5r regionsavisa La Voix du Nord p\u00e5 forh\u00e5nd. SIDEN TIDLIG I TEN\u00c5RA har Svein Berge og Torbj\u00f8rn Brundtland laget house og annen elektronisk dansemusikk p\u00e5 gutterom og i m\u00f8rke kjellere uten \u00e5 ofre omverdenen en tanke. N\u00e5 viser plutselig verden stor interesse for Svein og Torbj\u00f8rn. Albumet \u00abMelody A.M.\u00bb har blitt en hipster-favoritt i England. The Face, Sleazenation, Mixmag, Ministry, Big Issue og Gay Times k\u00e5ret alle \u00abMelody A.M\u00bb til m\u00e5nedens album da plata kom ut i fjor h\u00f8st. Da musikkavisa New Musical Express spurte artister og musikk-kjendiser om deres cd-favoritter i 2001, ble det pussige bandnavnet R\u00f6yksopp nevnt igjen og igjen. I Frankrike vies de magasinforsider og begeistrede anmeldelser. Klokka 21.45 g\u00e5r de p\u00e5 scenen. F\u00f8rst den lange, hengslete med det tynne ansiktet og den tunge luggen, Torbj\u00f8rn. S\u00e5 hans lille m\u00f8rke venn med hang til sossekl\u00e6r og drag p\u00e5 damene, Svein. \u00abSo Easy\u00bb brer seg over publikum som et varmt teppe. Etter hvert kommer b\u00e5de den snurrige MTV-hiten \u00abEple\u00bb og den lengselsfulle radiohiten \u00abPoor Leno\u00bb. Det er et lyttende og konsentrert publikum som tar imot den sexy, oppl\u00f8ftende og sjelfulle musikken. - Man blir litt spesiell av det livet her, sier Torbj\u00f8rn Brundtland i garderoben etter konserten. Han er dyv\u00e5t av svette. - Vi har lagt opp til et beinhardt l\u00f8p. F\u00f8rst to konserter i Frankrike, s\u00e5 hjem til Spellemannprisen og s\u00e5 hit til Lille for \u00e5 fortsette turneen. Men vi er over den verste kneika n\u00e5, sier Svein Berge. KNEIKA VAR SPELLEMANNPRISEN kvelden i forveien. R\u00f6yksopp var blant kveldens helter med to priser. Den ene prisen fikk de overrakt av Torbj\u00f8rns ekskj\u00e6reste Anneli Drecker. Etterp\u00e5 festet de p\u00e5 Smuget, av alle steder. Der ble de tvangsf\u00f4ret med champis til morgengry av Virgin-sjef Per Eirik Johansen. - Det var f\u00f8rste gang i mitt liv at jeg satte mine bein p\u00e5 det stedet, hevder Svein. - Men det var skitartig, fastsl\u00e5r Torbj\u00f8rn. Kveldens kvalitetssamtale hadde han med Lene Marlin. - Hun er s\u00e5 t\u00f8ff\\! Hun har hatt en tung b\u00f8r \u00e5 b\u00e6re. Det var virkelig fint \u00e5 snakke med henne, sier han. Klokka sju satte de seg p\u00e5 Paris-flyet uten \u00e5 ha sovet et minutt. Men n\u00e5r turn\u00e9bussen forlater Lille - atten og en halv time seinere - er ikke soving noen prioritet. Den engelskregistrerte Silver Grey-bussen er et rullende hjem med kj\u00f8kken, do og ti sengeplasser, men R\u00f6yksopp foretrekker loungen med de lilla setene i imitert skinn. Klubbkulturen de har v\u00e6rt en del av i over et ti\u00e5r, er ul\u00f8selig knyttet til dop. Men n\u00e5r bussen svinger s\u00f8r\u00f8st over mot Luxembourg, er det det tradisjonelle norske bygdedopet vodka og appelsinjuice, og ikke ecstasy, som st\u00e5r p\u00e5 menyen. - Vi er fiskersjeler, vet du, sier Torbj\u00f8rn. - Globale b\u00f8nder, legger Svein til. DE HAR KJENT HVERANDRE halve livet. De m\u00f8ttes da Svein var 12 og Torbj\u00f8rn 13. P\u00e5 Sommerlyst ungdomsskole i Troms\u00f8 var de en del av en firerbande som begynte \u00e5 interessere seg for teknologi og elektronisk musikk. - Kolbj\u00f8rn hadde pc. Vi var fire kvisete ten\u00e5ringer i stemmeskiftet som l\u00e5 p\u00e5 det store rommet hans og spilte spill og h\u00f8rte elektronisk musikk. De begynte \u00e5 programmere musikk p\u00e5 Commodore 64. Men ble m\u00f8tt med latter i lokalmilj\u00f8et. Av musikkl\u00e6rer'n ble de sterkt r\u00e5det til \u00e5 holde seg til gitar, trommer og Bruce Springsteen. Det r\u00e5det ignorerte de glatt. Etter hvert spilte de inn plate p\u00e5 rommet til Svein. De ga ut plate med en rekke prosjekter. Aedena Cycle, Alan\u00efa og Those Norwegians. Troms\u00f8 var lenge den perfekte tumleplassen. F\u00f8r Bergen ble det samme da de flyttet dit v\u00e5ren 1997. - V\u00e5re liv er ul\u00f8selig knyttet sammen - musikalsk og forretningsmessig. Men i bunn av det vi holder p\u00e5 med, ligger vennskapet. Det kom f\u00f8r vi startet det kreative samarbeidet, sier Torbj\u00f8rn. - Har dere egenskaper som gj\u00f8r at dere utfyller hverandre? - Nei, ikke egentlig, vi er s\u00e5 satans like. Vi er som Ole, Dole og Doffen. Eller Ole og Dole, da. Jeg begynner p\u00e5 en setning, Torbj\u00f8rn fortsetter, sier Svein. - Jeg beundrer Svein for mange ting, blant annet ryddigheten og hans h\u00f8ye sosiale intelligens, sier Torbj\u00f8rn. - Torbj\u00f8rn er en grei fyr. Han har en fascinerende fantasi. Og s\u00e5 har han klare, sterke meninger, og det er veldig bra n\u00e5r man jobber sammen. R\u00d6YKSOPPS HISTORIE er n\u00e6rt knyttet til byen Troms\u00f8 og det urbanisolerte milj\u00f8et der. - Troms\u00f8 er en by med krim og dop og naturen rett p\u00e5 utsiden. Man kan sitte i fj\u00e6ra, ete ecstasy, surfe p\u00e5 Internett og spise m\u00e5segg. Vi har et halvnaivt kj\u00e6rlighetsforhold til midnattssola og naturen nordp\u00e5. Middelaldrende folk har ikke enerett p\u00e5 det. - Oppleves dere som eksotiske ute i Europa? - Litt, kanskje. Jeg tror mange som ikke forst\u00e5r norsk synes at R\u00f6yksopp er et fint ord \u00e5 se p\u00e5. - Hvordan opplever dere alt skrytet? - Vel, av alle de positive anmeldelsene vi har f\u00e5tt, er det ingen som har klart \u00e5 beskrive musikken v\u00e5r ordentlig. De beskriver gjerne alle de fargerike assosiasjonene de f\u00e5r n\u00e5r de h\u00f8rer den. - Hvordan vil du beskrive den? - Vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Men den er intuitiv. Vi er to sm\u00e5 menn - to barn - med stor utforskertrang. Vi har en form for nysgjerrighet som bringer mye godt. I det elektroniske musikkmilj\u00f8et har R\u00f6yksopp rykte for \u00e5 v\u00e6re nerdete kontrollfriker som ikke overlater en eneste liten flik til tilfeldighetene. - Vi er autister, sier Svein, halvt p\u00e5 sp\u00f8k, halvt p\u00e5 alvor. - Vi kan sitte og flikke p\u00e5 en hi-hat lyd til vi forsvinner opp i v\u00e5rt eget r\u00e6vh\u00e5l, legger han til. - Vi har innsett at man m\u00e5 ta kontroll over detaljene. Norske artister og kunstnere er gjerne forn\u00f8yde hvis de klarer \u00e5 gi en bit av sjela si, men det er ikke nok for \u00e5 f\u00e5 et bra resultat. - I Norge har dere snart solgt mer av \u00abMelody A.M.\u00bb enn det D.D.E. har solgt av sitt siste album. Det m\u00e5 da v\u00e6re litt sjokkerende? - Ja, det er jo morsomt. Totalt sett passerte den 100 000 solgte i november. Siden har vi ikke h\u00f8rt noen tall. (Den er n\u00e5 oppe i 150 000 eksemplarer, hvorav dr\u00f8yt 100 000 er utenfor Norge, red.anm.) - Dere har ligget p\u00e5 VG-lista i et halvt \u00e5r ... - D\u00e6ven kor bonat og bra, utbryter Svein. Bonat er troms\u00f8sk for harry. - F\u00f8lelsen av at folk liker musikken v\u00e5r p\u00e5 konserter, er lik den at noen er glad i en. Det gir oss mer lyst til \u00e5 gi noe tilbake, i form av \u00e5 lage ny musikk, mye heller enn \u00e5 sole oss i suksessen. Halv seks p\u00e5 morgenen triller den gamle turn\u00e9bussen til progrock-dinosaurene Yes i Luxembourg. I loungen er det liv enda et par timer. R\u00d6YKSOPPS EUROPA-TURN\u00c9 best\u00e5r av 24 konserter p\u00e5 33 dager. Publikumsantallet ligger mellom 400 og 900 per kveld. De bes\u00f8ker til sammen 11 europeiske land. Men det er ikke mye penger involvert. Turn\u00e9manager Paul Allen er ogs\u00e5 bandets lydteknikker. Bassist Ole Vegard Skauge er b\u00e6regutt og rigger n\u00e5r han ikke st\u00e5r p\u00e5 scenen. If\u00f8lge R\u00f6yksopp-gutta er Skauge Bergens blideste og en viktig milj\u00f8faktor. Turneen inneb\u00e6rer hardt arbeid med konstant reising og promotering av plata. Men de foretrekker dette framfor annen type arbeid. - Fysisk arbeid gj\u00f8r deg aggressiv, hevder Torbj\u00f8rn i et dekadent \u00f8yeblikk. Ikke overraskende kommer b\u00e5de Berge og Brundtland fra akademikerhjem. Svein har legemor og lektorfar, mens Torbj\u00f8rns mor jobber som l\u00e6rer i Oxford med far p\u00e5 slep. - Hva jeg hadde gjort hvis ikke musikken hadde tatt overh\u00e5nd? - Forsket p\u00e5 menneskets h\u00f8rsel kanskje, svarer Torbj\u00f8rn etter litt betenkningstid. Det er et felt det er mye ugjort p\u00e5, mener han. De bedriver konstant filosofering og teoretisering over egen musikk og karriere. De er grublere med klare intellektuelle islett. I 14.00-tida st\u00e5r Svein opp og tar en dusj inne p\u00e5 konsertstedet den Atelier mens han snakker i mobiltelefon med sin Elisabet hjemme i Bergen. Torbj\u00f8rns tanker er hos Heidi, ogs\u00e5 hun i Bergen. I 16.30-tida detter det inn i en tekstmelding. - Gratulerer med Spellemannprisene, st\u00e5r det p\u00e5 den. Avsender er Torbj\u00f8rns tante Margareth. Snart kan det hende Margareth f\u00e5r h\u00f8re nev\u00f8 Torbj\u00f8rns musikk i en reklame for Coca-Cola. - VI HAR F\u00c5TT MASSE REKLAMETILBUD. Cola og flere bilprodusenter er interesserte i \u00e5 bruke l\u00e5tene v\u00e5re i reklamefilmer. Kanskje sier vi ja hvis vi trenger pengene, sier Svein. - Men det gj\u00f8r vi ikke akkurat n\u00e5. Dessuten hadde det v\u00e6rt litt pussig \u00e5 l\u00e5ne ut musikken til en bilprodusent. Ingen av oss har lappen, forteller Torbj\u00f8rn. Remix-tilbudene st\u00e5r i k\u00f8, men de vil ikke si fra hvilke artister. Men FIFA har spurt om de vil bidra med musikk til fotball-VM. En remix av fotballhiten \u00abThree Lions\u00bb er \u00f8nsket. S\u00e5 blir kanskje R\u00f6yksopp Norges representanter i fotball-VM ... Det gj\u00f8r de i s\u00e5 fall med godkjentstempel fra det offisielle Norge. Tre representanter fra Norges ambassade i Paris har meldt sin ankomst til konserten neste dag. - Vi f\u00e5r masse artige tilbud om dagen. N\u00e5 m\u00e5 vi bruke tida til \u00e5 lage oss sj\u00f8l muligheter. Dr\u00f8mmen er filmmusikk i tett samarbeid med en bra regiss\u00f8r, noe \u00e0 la det David Lynch og Angelo Badalamenti har f\u00e5tt til. Om 20 \u00e5r m\u00e5 det v\u00e6re perfekt \u00e5 kunne mure seg inne i et studio og komponere helt uten tanke p\u00e5 hvordan man ser ut. Det h\u00f8res behagelig ut, det. firstname.lastname@example.org\n\n\u00a0\n**Publisert** l\u00f8rdag 09.03.2002 kl. 08:00, oppdatert 00:59\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72a45d3b-a10b-43e2-bc19-1d2eb820dded"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dean-kommer-br---Karibia-stenger-340449b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:46Z", "text": "# \"Dean\" kommer \\
- Karibia stenger\n\nKurt Haugli\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:47\n\nPublisert: 17.aug.2007 11:23\n\n \n - \n \n Dette er sporet National Hurrican Center tror at \\"Dean\\" vil f\u00f8lge de n\u00e6rmeste dagene. Den er n\u00e5 ved \u00f8yene St. Lucia og Martinique som ligger helt \u00f8st i dette bildet. FOTO: NATIONAL HURRICANE CENTER \n\nStore deler av Karibia forbereder seg n\u00e5 p\u00e5 det verste. H\u00f8stens f\u00f8rste orkan er p\u00e5 vei.\n\nAllerede merker \u00f8stlige Karibia at vinden \u00f8ker og at regnet kommer. I l\u00f8pet av de neste d\u00f8gnene vil \"Dean\" feie over store deler av omr\u00e5det fra \u00f8st mot vest til den m\u00f8ter land i Miexico-gulfen. Beregninger har vist at den kan komme til \u00e5 bli en sv\u00e6rt farlig kategori 4 orkan n\u00e5r den passerer s\u00f8r for Jamaica tidlig i neste uke.\n\n## Stenger\n\nFlyplasser stenges, hotell blir evakuert, turister og fastboende s\u00f8ker tilflukt p\u00e5 steder som skal v\u00e6re orkansikre, melder nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\nMyndighetene p\u00e5 Martinique har bedt befolkningen om \u00e5 holde seg hjemme fredag. I l\u00f8pet av dagen vil den treffe. Klokken 08 fredag morgen var orkanens sentrum rundt 10 mil \u00f8st for Martinique.\n\nStormen har til n\u00e5 holdt seg ute i sj\u00f8en \u00f8st for Karibia, men beveger seg n\u00e5 inn mot land. I l\u00f8pet av de neste dagene sp\u00e5r USAs National Hurrican Center at stormen kommer til \u00e5 \u00f8ke i styrke mens den beveger seg mot de karibiske \u00f8yene.\n\nOgs\u00e5 franske myndigheter har sendt ut orkanvarsel for disse \u00f8yene samt Guadalope.\n\n## \u2014 Beskytt liv og eiendom\n\n**For St. Lucia og Martinique anbefaler National Hurrican Center at forberedelsene p\u00e5 \u00e5 beskytte liv og eiendom blir gjort fort.**\n\nSenteret har ogs\u00e5 sendt ut advarsel om tropisk storm for en rekke av de andre \u00f8yene som ligge i den antatte l\u00f8ypa til \"Dean\".\n\n## Nordmann p\u00e5 Antigua\n\nNordmannen Thomas Larsen jobber p\u00e5 et hotell p\u00e5 \u00f8ya Antigua. Han forteller til Dagbladet.no at de n\u00e5 gj\u00f8r det siste forberedelsene p\u00e5 at stormen skal komme.\n\n\u2014 Vi regner med at vindstyrken til orkanen er i kategori 2. Det vil si at vinden holder rundt 170 kilometer i timen, sier Larsen til Dagbladet.no.\n\nForel\u00f8pig advarsel fra National Hurricane Center g\u00e5r ut p\u00e5 at Antigua blir truffet av tropisk storm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38365a58-13ee-4629-a734-37ed5933892f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/To-bomber-eksploderte-i-Malaga-283741b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:04:11Z", "text": "# To bomber eksploderte i Malaga\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:30\n\nPublisert: 17.aug.2008 17:30\n\n \nIngen personer ble s\u00e5ret da to bomber eksploderte i den spanske byen Malaga s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen f\u00f8rste bomben eksploderte ved Guadalmar-stranden, mens den andre gikk av et par timer senere ved marinaen ved badestedet Benalmadena.\n\nBegge bombene ble varslet p\u00e5 forh\u00e5nd, og politiet klarte \u00e5 evakuere b\u00e5de stranden og marinaen f\u00f8r bombene eksploderte.\n\nEn tredje bombe ble ogs\u00e5 varslet, og den ble funnet p\u00e5 en motorvei inn til Malaga. Eksperter klarte \u00e5 desarmere bomben f\u00f8r den eksploderte.\n\nPersonen som ringte inn og varslet om bombene, sa at han ringte p\u00e5 vegne av den baskiske separatistorganisasjonen ETA.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6fc3e57-c43a-4b71-8244-efc6281b17a4"} +{"url": "http://keyteq.no/nyheter/instagram-tar-opp-kampen-med-snapchat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:23Z", "text": "# Instagram tar opp kampen med Snapchat\n\n\n\n\u00d8nsk Instagram Historier (Stories) velkommen\\!\n\nI dag lanserte Instagram sin hittil siste nyhet, nemlig Instagram Historier \u2013 eller Stories p\u00e5 godt engelsk. Og brukerne har allerede publisert en rekke bilder og filmer.\n\n#### Snapchat gjorde vel dette i 2013?\n\nDe aller fleste vil kjenne igjen denne nye funksjonen fra Snapchat My Story. Instagram tar alts\u00e5 opp kampen mot Snapchat om \u00e5 la brukere og merkevarer lage historier som kun er tilgjengelig i 24 timer. \n\n#### Instagram har en fordel\n\nNoe av det som er spennende, er at mange merkevarer har bygget opp en hel del f\u00f8lgere p\u00e5 Instagram. Det har ikke Snapchat p\u00e5 samme m\u00e5te til n\u00e5. S\u00e5 n\u00e5r merkevaren begynner \u00e5 fortelle gode historier til sine f\u00f8lgere via Instagram Stories, kan de faktisk n\u00e5 igjennom vesentlig bedre enn tilsvarende p\u00e5 Snapchat.\n\nInstagram Stories er for noen ogs\u00e5 mer enkel og intuitiv uten skjulte funksjoner bak et sveip opp, ned frem eller tilbake.\n\nS\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om Instagram, som forel\u00f8pig har bedre annonseringsmuligheter enn Snapchat her til lands, kommer til \u00e5 gi muligheter for merkevarer \u00e5 gj\u00f8re betalt, m\u00e5lgrupperettet spredning av en historie til andre m\u00e5lgrupper enn de som faktisk f\u00f8lger merkevaren.\n\nMen er Instagram et par \u00e5r for sent ute? Eller kommer de sent men godt? \n\nSlik introduseres Historier p\u00e5 Instagram:\n\n## Slik fungerer det\n\nBruken er ganske enkel, og ligner en del p\u00e5 Snapchat. Du tar et bilde eller en film p\u00e5 15 sekunder. Dette kan du s\u00e5 legge tekst og emojis, samt skrible litt p\u00e5 frih\u00e5nd p\u00e5, f\u00f8r du publiserer. Det er kun dine f\u00f8lgere som vil se dine historier med mindre de velger \u00e5 skjule den. Og du kan i utgangspunktet pepre Historier med s\u00e5 mange bilder og videoer du vil uten \u00e5 tenke p\u00e5 hvor mange som liker det eller ei. Akkurat som p\u00e5 Snapchat.\n\nDu skjuler historier fra f\u00f8lgere i innstillingene, eller via profilsiden til en du f\u00f8lger. Du som publiserer innhold i Historier kan selv velge hvem som kan sende deg en direktemelding via dem, enten alle f\u00f8lgerne dine, f\u00f8lgere som du f\u00f8lger, eller ingen.\n\nP\u00e5 lik linje med Snapchat kan du se hvem som har sett dine Historier. Kjekt \u00e5 vite, om ikke annet for \u00e5 f\u00f8lge dem tilbake om du ikke gjorde det i forveien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26c98891-6e59-4d31-b74e-baeb16b69260"} +{"url": "http://docplayer.me/3375565-Det-aller-meste-er-politikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:51:32Z", "text": "2 Det aller meste er politikk Hvilket parti ville du stemme p\u00e5 hvis det var valg i dag? Hva synes du er bra med det norske samfunnet? Hva vil du forandre i det norske samfunnet? Lederen i ungdomsorganisasjonen til Den Norske Turistforening, Hanna Melhus, overleverer en uttalelse om sn\u00f8scooterkj\u00f8ring i marka til \u00d8ivind Dannevig i Klima- og milj\u00f8departementet. Den Norske Turistforening mener det er for mye sn\u00f8scooterkj\u00f8ring.\n\n\n\n3 I dette kapitlet skal du l\u00e6re om hvordan politikken ber\u00f8rer deg i hverdagen de forskjellige politiske partiene i Norge forholdet mellom lokalvalg og stortingsvalg forholdet mellom storting og regjering de tre niv\u00e5ene i det norske politiske systemet: kommunestyrer, fylkesting og Stortinget Sametinget Noras mandag Nora v\u00e5kner en tirsdag morgen og gruer seg litt til den store mattepr\u00f8ven. Hun tar en slurk vann fra vannglasset p\u00e5 nattbordet, 1 st\u00e5r opp og g\u00e5r p\u00e5 do. 2 Etter en dusj g\u00e5r hun inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet for \u00e5 spise frokost. 3 Pappa har gjort ferdig en deilig frokost til henne som hun spiser f\u00f8r hun drar til skolen. 4 P\u00e5 skoleveien m\u00e5 hun krysse to store, trafikkerte veier som er d\u00e5rlig sikret for fotgjengere. 5 Nora synes skoledagen av og til kan bli lang, og noen fag er utrolig kjedelige, som matematikk, men heldigvis tror hun at pr\u00f8ven gikk fint. Andre fag skulle hun gjerne hatt mye mer av, s\u00e6rlig gym, engelsk og samfunnsfag. 6 Etter skolen henter hun lillebroren sin, Carl som g\u00e5r i 3. klasse, i skolefritidsordningen. 7 N\u00e5r de kommer hjem, hender det de ser litt p\u00e5 tv, 8 f\u00f8r Nora drar p\u00e5 h\u00e5ndballtrening. 9 Hun elsker \u00e5 spille\n\n\n\n4 h\u00e5ndball\\! Det er tre kilometer til idrettshallen, s\u00e5 Nora pleier \u00e5 kj\u00f8re buss om vinteren og sykle om sommeren. 10 Det kjedelige med bussen er at den g\u00e5r s\u00e5 sjelden, s\u00e5 det blir ofte til at Nora venter mer enn en halvtime p\u00e5 bussholdeplassen. 11 Om kvelden pleier Nora \u00e5 chatte med venner p\u00e5 internett 12 mens hun gj\u00f8r lekser. F\u00f8r hun legger seg, tar Nora en lang dusj, men blir forstyrret av pappa som roper p\u00e5 henne: \u00abEr du ikke ferdig snart? Spar p\u00e5 varmtvannet\\! Tenk p\u00e5 str\u00f8mprisen\\!\u00bb 13 H\u00e5ndball er en av mange lagidretter som er avhengig av politikernes bevilgninger. N\u00e5r politikerne bevilger penger til noe eller noen, betyr det at de tildeler penger. 1 Det er kommunepolitikernes ansvar \u00e5 s\u00f8rge for rent vann til innbyggerne i kommunen. De samme politikerne bestemmer hvor h\u00f8y vannavgift innbyggerne i kommunen skal betale. 2 Kloakkr\u00f8r og forsvarlig behandling og rensing av kloakkavfallet er kommunepolitikernes ansvar. Ogs\u00e5 denne tjenesten betaler vi en avgift til kommunen for. 3 Maten som Nora har kj\u00f8pt, har hun betalt moms for. Moms er en avgift vi betaler for nesten alle slags varer. Stortingspolitikerne bestemmer hvor h\u00f8y momsen skal v\u00e6re. Politikerne bestemmer ogs\u00e5 hvordan matvarene skal kontrolleres, slik at maten er trygg \u00e5 spise. 4 Det er politisk bestemt at alle innbyggere i Norge skal ha en grunnleggende skolegang, og at skolen skal v\u00e6re gratis. 5 Det er politikere p\u00e5 flere niv\u00e5 som har ansvar for \u00e5 sikre veiene med for eksempel trafikklys, bruer eller underganger for fotgjengere. 6 Politikerne bestemmer hvor mange timer du skal ha p\u00e5 skolen, hvilke fag du skal ha, hvor mange eksamener du skal ha, hvor mange feriedager det skal v\u00e6re i \u00e5ret, osv. De bestemmer ogs\u00e5 mye av innholdet i undervisningen. 7 Stortingspolitikerne har bestemt at alle skolebarn p\u00e5 sm\u00e5skole trinnet skal ha tilbud om plass i skolefritidsordningen. Kommunepolitikerne bestemmer hvor mye det skal koste. 8 Politikerne bestemmer at alle som har tv, skal betale lisens til NRK, og de bestemmer hvor mye det skal koste. Politikerne lager ogs\u00e5 mange regler for hva som er lov og ikke lov \u00e5 vise p\u00e5 fjernsyn. 9 Nesten alle idrettsanlegg i Norge er st\u00f8ttet med penger som politikerne b\u00e5de lokalt og nasjonalt, har bevilget. 10 Kommunepolitikerne har ansvar for \u00e5 bygge gang- og sykkelveier. 11 Kollektivtransporten, for eksempel buss, tog, trikk og T-bane, er politisk styrt. Politikerne p\u00e5 forskjellige niv\u00e5 kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme hvor ofte bussen skal g\u00e5, hva den skal koste, osv. 12 Politikerne p\u00e5 flere niv\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 legge til rette for at det skal bygges ut bredb\u00e5nd for internett i hele Norge. 13 Str\u00f8mprisen er blant annet avhengig av hvor mye str\u00f8m som blir produsert. Det er stor politisk debatt om utbygging av vannkraft, gasskraft og vindkraft, om boring etter olje og gass, osv. 33\n\n\n\n\n\n6 som bosatt i Norge, har stemmerett. Ved kommunevalget i 2015 var det et fors\u00f8k med stemmerett for 16-\u00e5ringer i 20 kommuner. Alle som lever i et demokrati, m\u00e5 vise demokratisk ansvar for at systemet skal fungere. Demokratisk ansvar kan forst\u00e5s som ansvar for \u00e5 stemme, holde seg informert og delta aktivt i samfunnet. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 p\u00e5virke samfunnet p\u00e5, blant annet ved \u00e5 stemme ved valg, arbeide i organisasjoner og politiske partier, bruke mediene til \u00e5 spre informasjon og pr\u00f8ve \u00e5 p\u00e5virke dem som sitter i maktposisjoner. Vi kan ogs\u00e5 delta i demonstrasjoner og andre markeringer. Du husker kanskje ogs\u00e5 at alle norske kommuner styres av et kommune styre, som blir ledet av en ordf\u00f8rer. Kommunen har mange forskjellige ansvarsomr\u00e5der alt fra skoler, barnehager, helsetilbud og eldreomsorg til idrettsanlegg, kultur- og musikkskoler, parkanlegg og kinoer. Hvilken sak kunne f\u00e5tt deg til \u00e5 delta i en politisk demonstrasjon? 2. mars, 2015: Ungdomsorganisasjonen Natur og ungdom demonstrerer mot regjeringens forslag til ny klimalov. Organisasjon En samling av flere mennesker som har samme m\u00e5l, for eksempel den ideelle organisasjonen Norsk Luftambulanse eller interesseorganisasjonen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Politisk demonstrasjon Flere mennesker som mener det samme om et sp\u00f8rsm\u00e5l, gir uttrykk for den politiske meningen sin offentlig ved for eksempel \u00e5 g\u00e5 i tog der det vises slagord p\u00e5 plakater, eller samles p\u00e5 et offentlig sted til massem\u00f8te med taler og appeller. 35\n\n\n\n7 Hadia Tajik og Stefan Heggelund er et par privat og politikerkolleger p\u00e5 Stortinget. Hun er valgt representant for Arbeiderpartiet, mens han representerer partiet H\u00f8yre. Her ankommer de Stortingets avslutningsfest p\u00e5 Akershus Slott i Oslo i juni Hva gj\u00f8r politikerne? En politiker er en person som deltar aktivt i politisk arbeid, som oftest for et politisk parti. Politikere er ofte uenige. Derfor oppst\u00e5r det motsetninger, og de ulike partiene m\u00e5 kjempe for \u00e5 f\u00e5 det som de vil. Samtidig er det viktig at politikerne er i stand til \u00e5 samarbeide for \u00e5 bli enige om viktige saker. For \u00e5 f\u00e5 gjort noe, m\u00e5 det tas beslutninger, det vil si at politikerne m\u00e5 bestemme hvordan tingene skal v\u00e6re. Hvis vi for eksempel sier at utdanning, biblioteker, idrettshaller og helsetjenester er goder, handler politikk om hvordan disse godene skal fordeles. Skal godene for eksempel v\u00e6re \u00abgratis\u00bb, eller skal vi betale for dem? Hvilket eller hvilke av godene er viktigst? Hva skal vi droppe hvis vi ikke har r\u00e5d til alt? Skal alle mennesker i Norge ha samme tilbud, eller er det for eksempel greit at ikke alle 36\n\n\n\n8 har tilgang til sv\u00f8mmehall der de bor? Det finnes ikke ett riktig svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Politikk handler om hva vi mener eller synes er det beste. P\u00e5 samme m\u00e5te kan vi for eksempel si at det er en byrde \u00e5 betale skatt og avgifter, \u00e5 f\u00e5 b\u00f8ter eller fengselsstraff, \u00e5 f\u00e5 et avfallsanlegg, en flyplass eller en motorvei plassert i n\u00e6rmilj\u00f8et, eller \u00e5 m\u00e5tte kj\u00f8re langt med skolebussen fordi den lokale skolen er lagt ned. Igjen handler politikk om hvordan disse byrdene skal fordeles. Hvor mye er det riktig \u00e5 betale i skatt? Skal alle betale like mye, eller skal de som tjener mest, betale mer enn dem som tjener minst? Hva skal staten betale, og hva skal innbyggerne betale for selv? Hva skal v\u00e6re lov, og hva skal v\u00e6re forbudt? Hvordan skal vi straffe lovbrytere? Hvem skal ta belastningen med \u00e5 ha avfallsanlegg, flyplasser eller veier i n\u00e6rmilj\u00f8et? I tillegg til \u00e5 \u00abfordele goder og byrder i samfunnet\u00bb handler politikk om hvordan samfunnet skal styres, og hva slags samfunn vi \u00f8nsker \u00e5 leve i i framtiden. Blant annet er det en politisk bestemmelse om Norge skal v\u00e6re et monarki med en konge eller en dronning i stedet for en republikk med en president. Det er ogs\u00e5 politisk bestemt hvem som har stemmerett, hvor mange representanter som sitter p\u00e5 Stortinget, og alle andre forhold som dreier seg om hvordan vi styrer landet. Avfallsanlegg Et anlegg som mottar avfall som kan resirkuleres og gjenvinnes. Tidligere fantes det bare s\u00f8ppelfyllinger i Norge. S\u00f8ppel er avfall som ikke blir tatt h\u00e5nd om p\u00e5 forsvarlig m\u00e5te. Prinsesse Ingrid Alexandra og kronprins H\u00e5kon sammen med kronprinsesse Mette Marit og Marius H\u00f8iby p\u00e5 markeringen av 70-\u00e5rsjubileet for kongefamiliens hjemkomst etter andre verdenskrig, 7. juni Tror du Ingrid Alexandra noen gang blir dronning i Norge? 37\n\n\n\n9 Om vi \u00f8nsker et samfunn med for eksempel stor eller liten milit\u00e6rmakt, et samfunn som legger stor eller liten vekt p\u00e5 utdanning, et samfunn med spredt befolkning over hele landet eller et samfunn der nesten alle bor i byer, er ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Sesjon 11. mars Det er stadig flere som ikke f\u00e5r avtjent verneplikten fordi det ikke trengs s\u00e5 mange til \u00e5 gj\u00f8re milit\u00e6rtjeneste. Hva mener du om det? Hvem driver med politikk? De som er valgt til \u00e5 v\u00e6re politikere, driver selvsagt med politikk. Politikere har selv valgt \u00e5 delta aktivt i politisk arbeid. Av og til blir allikevel noen personer valgt inn i kommunestyret uten at de bevisst har valgt \u00e5 bli politikere. Det kommer av at alle som har stemmerett i Norge, er valgbare og forpliktet til \u00e5 ta imot valg. Politikerne samarbeider daglig om avgj\u00f8relser som p\u00e5virker hvordan goder og byrder blir fordelt. Men det er ogs\u00e5 mange andre som deltar i politikken p\u00e5 ulike m\u00e5ter for \u00e5 p\u00e5virke samfunnet. Hvis for eksempel en velforening i et boligomr\u00e5de bestemmer hvor det er lov \u00e5 spille fotball, og hvor det skal settes opp st\u00f8yskjermer Velforening En forening for beboerne i et bestemt avgrenset omr\u00e5de, som i fellesskap arbeider for \u00e5 skape et bedre og sikrere bo- og n\u00e6rmilj\u00f8. 38\n\n\n\n10 og gjerder, driver de fordeling av goder og byrder. Og n\u00e5r styrene i store bedrifter bestemmer hvor de skal ha fabrikker, og hvilke fabrikker som skal legges ned, f\u00e5r det sv\u00e6rt store konsekvenser b\u00e5de for enkeltpersoner og for det lokalsamfunnet som blir ber\u00f8rt. I denne boka har vi valgt \u00e5 kalle det politikk b\u00e5de n\u00e5r vi snakker om avgj\u00f8relser som tas direkte av politikerne, og n\u00e5r vi snakker om forhold som bestemmes av andre enn politikere, men som f\u00e5r konsekvenser for langt flere enn de som tar bestemmelsen. Jens Stoltenberg bes\u00f8kte spesialstyrkene i Afghanistan i Han har v\u00e6rt leder av AUF og av Arbeiderpartiet, v\u00e6rt Norges statsminister i mange \u00e5r, og er n\u00e5 generalsekret\u00e6r i NATO. Hva kan v\u00e6re grunnen til at det ikke er lov \u00e5 spille fotball overalt? 39\n\n\n\n11 Hvor mange og hvilke flyktninger Norge skal ta imot, er et viktig politisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Politiets Utlendingsinternat p\u00e5 Trandum tar imot personer som ikke har lovlig opphold i Norge. De fleste er der under 24 timer f\u00f8r de blir tvangssendt tilbake. Lokal, nasjonal og internasjonal politikk Politikk deles ofte inn i tre grupper lokalpolitikk, nasjonal politikk og internasjonal politikk. Lokalpolitikk dreier seg om saker som behandles i hver enkelt kommune. Bygging og drift av barnehager og av grunnskoler og skolefritidsordninger, idrettsanlegg, fritidstilbud, sykehjem og barnevernstjeneste er noen eksempler p\u00e5 lokalpolitiske oppgaver. Saker som ang\u00e5r hele landet, kaller vi gjerne nasjonal politikk eller rikspolitikk. Det kan for eksempel v\u00e6re saker knyttet til jernbane utbygging, bygging av riksveier, innvandringspolitikk, kriminalpolitikk, bygging og drift av sykehus, \u00f8konomisk politikk, skattepolitikk, vern av villmark og vassdrag samt olje- og gassutbygging. I tillegg har vi saker som gjelder internasjonale forhold, der mange land er involvert. Det kaller vi internasjonal politikk. Eksempler her kan v\u00e6re internasjonale handelsavtaler, internasjonale milj\u00f8avtaler om \u00e5 redusere utslippene av klimagasser, forsvarsavtaler og allianser som NATO, n\u00f8dhjelp, Bygging av firefelts motorvei med tunneler for \u00e5 korte ned p\u00e5 en reisestrekning er en rikspolitisk beslutning. Noen politikere ville heller prioritert dobbeltspor for jernbane. Hva tenker du om det? 40\n\n\n\n12 NATO-soldat i feltuniform foran NATOs flagg. Hva symboliserer flagget? bistand, utviklingssamarbeid og FN-aksjoner for \u00e5 forebygge eller l\u00f8se voldelige konflikter. Alt koster I det norske samfunnet har vi mange goder som er gratis, eller nesten gratis. Det skal for eksempel ikke koste noe \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole. Universitetsutdannelse er ogs\u00e5 tiln\u00e6rmet gratis. Det er gratis \u00e5 bruke biblioteket. Det er gratis \u00e5 g\u00e5 til tannlegen fram til du fyller Helsevesenet i Norge tilbyr n\u00e6rmest \u00abgratis\u00bb hjelp: Skulle vi betalt det tjenestene egentlig koster, m\u00e5tte for eksempel en f\u00f8dende kvinne betalt kroner (2014) for en f\u00f8dsel p\u00e5 sykehus. En person som trenger nytt hofteledd, m\u00e5tte betalt kroner (2014) for det kunstige leddet og selve operasjonen. Kilde: Aftenposten 8. desember\n\n\n\n13 18 \u00e5r. Det koster ingenting \u00e5 bli operert p\u00e5 et offentlig sykehus. Selv om det finnes mange bomstasjoner, er de fleste veier gratis \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5. Alt dette koster samfunnet milliarder av kroner hvert \u00e5r. N\u00e5r vi som enkeltpersoner ikke betaler for disse godene direkte, er det fordi staten har betalt det for oss. For \u00e5 ha penger til alt dette, trekker staten inn skatter og avgifter fra privatpersoner og bedrifter. Alle som betaler skatt, er med andre ord med p\u00e5 \u00e5 betale for de felles godene. Det g\u00e5r an \u00e5 tenke seg at enkeltpersoner spleiser p\u00e5 godene med staten ved \u00e5 betale en egenandel. Vi betaler for eksempel en egenandel n\u00e5r vi g\u00e5r til legen, n\u00e5r vi kj\u00f8per medisiner p\u00e5 resept, og n\u00e5r vi reiser med kollektive transportmidler. Vi betaler ogs\u00e5 for barnehageplass, skolefritidsordning osv. Selv om vi alts\u00e5 betaler en egenandel for slike tjenester, har ogs\u00e5 staten betalt en stor del av kostnadene. Hva tror du en barnehageplass koster for kommunen din pr. \u00e5r? Operasjon Et kirurgisk inngrep utf\u00f8rt av en lege p\u00e5 en pasient. Egenandel Det bel\u00f8pet privatpersoner m\u00e5 betale selv n\u00e5r de bruker for eksempel det offentlige helsevesenet eller andre offentlige tjenester. Hvordan vil innbyggerne i Norge merke det hvis de betaler mindre skatter og avgifter? 42\n\n\n\n14 Tre politiske niv\u00e5er I det norske politiske systemet velger vi politikere til tre forskjellige niv\u00e5er: kommunestyrer, fylkesting og Stortinget. Valgperioden i Norge er fire \u00e5r. Det vil si at de som er valgt inn i kommunestyret, fylkestinget eller Stortinget, er valgt for fire \u00e5r. Kommunevalg og fylkestingsvalg holdes samtidig og kalles lokalvalg. Stortingsvalg \u00c5pningen av Stortinget i 2013 med fullsatt stortingssal. Kjenner du igjen maleriet som henger bak kongen? Fylkestinget i Akershus stemmer i en utbyggingssak i Asker. 43\n\n\n\n15 holdes to \u00e5r etter hvert lokalvalg. De forskjellige styringsniv\u00e5ene har ulikt ansvar: 1 Kommunestyrer Det er 428 kommuner i Norge i Hver kommune har et kommunestyre. I de store byene kalles kommunestyret for bystyre. Tallet p\u00e5 representanter i kommunestyret eller bystyret varierer. Kommunestyret eller bystyret har blant annet ansvaret for grunnskoler, barnehager, sosialhjelp, barnevern, legehjelp, sykehjem, arealbruken i kommunen, vannforsyning og avfallsbehandling. 2 Fylkesting Hver fylkeskommune har et fylkesting. Det er 19 fylkeskommuner i Norge. Hvor mange representanter det er i fylkestinget, varierer fra fylke til fylke. Fylkestinget har blant annet ansvaret for videreg\u00e5ende skoler, lokal kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultursatsing og n\u00e6ringsutvikling. Sosialhjelp \u00d8konomisk st\u00f8tte til personer som ikke er i stand til \u00e5 s\u00f8rge for eget livsopphold. Arealbruk Handler om hvordan arealet i for eksempel en kommune blir benyttet. Noe areal er brukt til jordbruk, noe til boliger, noe til fabrikker, kontorer og butikker, noe til skog og noe til veier. P\u00e5 norgeskartet her har de 19 fylkene f\u00e5tt ulike farger. Hvor mange av fylkene v\u00e5re klarer du \u00e5 plassere p\u00e5 kartet? Hvor ligger fylkestinget i ditt fylke? Hvilke andre fylkesting klarer du \u00e5 plassere p\u00e5 norgeskartet? Se ogs\u00e5 p\u00e5 kartene i Geografi 9, der du blant annet finner informasjon om administrasjonsstedene i de enkelte fylkene. 44\n\n\n\n16 3 Stortinget I Stortinget er det til sammen 169 representanter, valgt fra 19 valgkretser. Hvert fylke er en valgkrets. Stortinget driver rikspolitikk og internasjonal politikk. Stortinget bestemmer ogs\u00e5 hvilke oppgaver fylkeskommunene og kommunene skal ta seg av. R\u00e5dhuset i Oslo. Oslo er b\u00e5de en kommune og en fylkeskommune, og har derfor b\u00e5de kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Sametinget I tillegg til kommunestyrene, fylkestingene og Stortinget har vi et sameting. Sametinget ble opprettet i 1989 for \u00e5 styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av samene som et eget folk. \u00abSametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for \u00e5 legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt spr\u00e5k, sin kultur og sitt samfunnsliv.\u00bb Sametinget kan til en viss grad bestemme i saker som handler om samisk spr\u00e5k, kultur, n\u00e6ring og utdanning, men det m\u00e5 rette seg etter den politikken Stortinget vedtar. Valget til Sametinget holdes samtidig med stortingsvalget. 45\n\n\n\n17 Sametinget best\u00e5r av 39 representanter som er valgt fra sju valgkretser. En viktig begrunnelse for \u00e5 opprette Sametinget var at samene som minoritet hadde problemer med \u00e5 n\u00e5 fram med sine saker gjennom de etablerte politiske kanalene i Norge som er basert p\u00e5 at flertallet bestemmer. Sametinget skulle bidra til \u00e5 gj\u00f8re denne situasjonen bedre og gi samene en felles stemme. Det finnes et sted mellom og samer. De aller fleste av disse, omtrent , bor i Norge. Grunnen til at det er vanskelig \u00e5 si akkurat hvor mange samer som finnes, er at mange ikke vet om de er samer eller ikke. Sametinget har sagt dette om hvem som er same: \u00abAlle som avgir erkl\u00e6ring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten a) har samisk som hjemmespr\u00e5k, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespr\u00e5k, eller c) er barn av person som st\u00e5r eller har st\u00e5tt i manntallet kan kreve seg innf\u00f8rt i samemanntallet.\u00bb Sametingspresident Aili Keskitalo taler til Sametinget i Karasjok i 2015 under 10-\u00e5rsjubileet for avtalen mellom regjeringen og Sametinget. Minoritet En folkegruppe som er i mindretall i et lands befolkning. P\u00e5 hvilken m\u00e5te tror du Sametinget har hatt betydning for samer som minoritet i Norge? 46\n\n\n\n18 N\u00e5r en kjent politiker har kommet med et forslag eller har uttalt seg om en bestemt sak, er som oftest mange representanter fra riksaviser, radio og tv til stede for \u00e5 f\u00e5 flere uttalelser fra politikeren. I slike situasjoner er politikeren utsatt for et enormt press og m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8ye med hva som sies. Hvis noe blir uklart, kan budskapet lett bli noe helt annet enn det som var tenkt. Personer og partier Politikk handler om alt fra helt n\u00e6re og lokale forhold til de store, verdensomspennende sakene. Hvem er s\u00e5 disse politikerne som bestemmer alt dette? Du har sikkert sett noen av de mest kjente politikerne v\u00e5re p\u00e5 tv, p\u00e5 internett og i avisene. De uttaler seg gjerne om alle slags saker og mener mye om det aller meste. I Norge har vi et system med mange forskjellige politiske partier. Politikerne som er valgt inn i kommunestyrer, fylkesting eller p\u00e5 Stortinget, er vanligvis representanter for et politisk parti. N\u00e5r de Partilederdebatt p\u00e5 NRK tv i september Kjenner du igjen noen av politikerne, og vet du hvilke partier de representerer? 47\n\n\n\n19 uttaler seg om ulike saker, er det alts\u00e5 ikke bare sin egen mening de presenterer, men partiets mening om den aktuelle saken. Vi sier at de formidler partiets politikk. For \u00e5 skj\u00f8nne mer av hva som foreg\u00e5r i den politiske debatten, er det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 vite hva de ulike partiene mener, hvem som samarbeider med hvem, og hvor de forskjellige partiene st\u00e5r i forhold til hverandre. Debatt To eller flere personer, gjerne politikere, utveksler meninger og argumenter om en eller flere saker. Hvilke politikere har du lagt mest merke til i det siste, og hva har de uttalt seg om? Hvem bestemmer partienes politikk? En komit\u00e9 lager forslag til et partis program. I dette forslaget st\u00e5r det hva partiet skal mene om de fleste aktuelle saksomr\u00e5der. Forslaget sendes ut til partiets medlemmer, lokallagene og fylkeslagene, som s\u00e5 diskuterer det og kommer med sine forslag til endringer. P\u00e5 partiets landsm\u00f8te vedtar til slutt representanter fra alle lokallag i partiet hva som skal st\u00e5 i programmet. Er det noe som er uklart i programmet, blir det diskutert og endret. Dette gj\u00f8res av partiets styre eller partiets representanter i kommunestyrene, fylkestingene og p\u00e5 Stortinget. Hvis det dukker opp noen saker som partiet ikke har skrevet om i programmet, blir disse diskutert i partiets styre og blant de valgte representantene f\u00f8r man bestemmer hva partiet skal mene om disse sakene. N\u00e5r et parti utarbeider programmet sitt, blir det ofte en offentlig debatt om hva som skal st\u00e5 i det. Da kan for eksempel ulike organisasjoner, privatpersoner, mediefolk og kanskje andre partier v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke hvordan politikken til et parti blir. N\u00e5r en politiker st\u00e5r p\u00e5 talerstolen, kan hun eller han som regel komme med budskapet uten \u00e5 bli avbrutt. I debatter blir de gjerne avbrutt av andre politikere som kjemper om \u00e5 komme til orde. Komit\u00e9 Utvalgte personer som har f\u00e5tt en spesiell oppgave, for eksempel \u00e5 unders\u00f8ke noe, forberede noe eller komme fram til noe. Fra Arbeiderpartiets landsm\u00f8te i 2015 med partileder Jonas Gahr St\u00f8re som holder tale. 48\n\n\n\n20 Hvorfor ble de norske partiene stiftet? Det norske partiet Venstre (V) regnes i dag som et sentrumsparti, men da partiet ble stiftet i 1884, ble det oppfattet som sv\u00e6rt radikalt. Norge var i union med Sverige, og det var embetsmennene som hadde den politiske makten. Regjeringens medlemmer var stort sett embetsmenn, og de allierte seg med den svensknorske kongen for \u00e5 holde p\u00e5 makten. Venstres viktigste og f\u00f8rste kamp var kampen for demokratiet. De viktigste enkeltsakene var utvidelse av stemmeretten, lekdommere i rettsvesenet og \u00f8kt lokalt selvstyre. Aller viktigst var kampen for \u00e5 gi Stortinget kontroll over regjeringen og kongemakten, alts\u00e5 parlamentarisme. Andre viktige saker for Venstre den gang var kampen for et eget norsk skriftspr\u00e5k og en offentlig grunnskole som skulle v\u00e6re for alle. Du kan lese mer om lekdommere og rettsvesenet i kapittel 3. Embetsmenn og andre motstandere av Venstres politikk gikk sammen og stiftet partiet H\u00f8yre (H) i H\u00f8yre er dermed Norges nest eldste parti. Det hadde st\u00f8tte f\u00f8rst og fremst blant medlemmer av borgerskapet. H\u00f8yre var et konservativt parti som \u00f8nsket f\u00e5 forandringer. I 1887 ble Arbeiderpartiet (Ap) stiftet. Hensikten var \u00e5 samle arbeidstakere og fagbevegelsen til kamp for sosialismen som de mente ville gi et mer rettferdig samfunn. Partiet hadde f\u00f8rst og fremst st\u00f8tte blant mennesker som tilh\u00f8rte det som ble kalt arbeiderklassen. Senterpartiet (Sp) ble stiftet i 1920 under navnet Bondepartiet. I likhet med Arbeiderpartiet var det et typisk klasseparti. Senterpartiet ville bedre vilk\u00e5rene for prim\u00e6r n\u00e6ringene og ble st\u00f8ttet f\u00f8rst og fremst av b\u00f8nder og fiskere. Mens det i starten samarbeidet mest med partiene H\u00f8yre og Venstre, har det i de siste \u00e5rene samarbeidet mest med Arbeiderpartiet. Partiet regnes i dag som et sentrumsparti. Kristelig Folkeparti (KrF) ble stiftet p\u00e5 en bibel skole i Bergen i 1933, f\u00f8rst og fremst av politikere som forlot partiet Venstre. De mente at det norske samfunnet ble mer og mer sekularisert. Sekularisering vil si at religionen spiller en mindre viktig rolle i samfunnet. Partiet bygger sitt verdi grunnlag p\u00e5 menneskerettighetene, det kristne menneskesynet og nestekj\u00e6rligheten slik det kommer til uttrykk gjennom Bibelen. Embetsmenn Personer som er utnevnt av Kongen i statsr\u00e5d, det vil si regjeringen, til en h\u00f8yere stilling i staten. Lokalt selvstyre Menneskene i lokalsamfunnet, innbyggerne og lokalpolitikerne, kan bestemme i mange saker som gjelder lokalsamfunnet. Borgerskapet Begrep som ble brukt om de som var rike og hadde eiendom. Borgerskapet har ogs\u00e5 gjerne blitt kalt middelklassen. Verdigrunnlag Hva hver enkelt oppfatter som riktig og galt. 49\n\n\n\n23 Partiene p\u00e5 venstresiden kalles ogs\u00e5 sosialistiske partier og utgj\u00f8r den \u00abr\u00f8de\u00bb siden i politikken. Partiene p\u00e5 h\u00f8yresiden kalles borgerlige og er \u00abbl\u00e5\u00bb partier. H\u00f8yre venstre-aksen sier noe om hvilke partier som st\u00e5r n\u00e6r hverandre, og hvilke partier det er stor avstand mellom, s\u00e6rlig i saker som handler om \u00f8konomisk makt, statlig styring og kontroll og fordelingspolitikk. R\u00f8dt SV Ap Sp MDG KrF V H FrP Venstresiden Sentrum H\u00f8yresiden Sosialistiske partier Sentrumspartier Borgerlige partier Ikke-sosialistisk side i politikken Partiledernes beskrivelse av egen politikk Mange synes det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille partiene fra hverandre og finne kjernen i politikken til hvert enkelt parti. I arbeidet med denne boka ba vi derfor partilederne for de st\u00f8rste partiene i Norge om \u00e5 fullf\u00f8re tre setninger som skulle beskrive partiet de leder og partiets politikk. Her ser du hva de svarte: Gr\u00f8nn energi Betyr fornybar energi. Eksempler p\u00e5 gr\u00f8nn energi er blant annet vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi. Bj\u00f8rnar Moxnes, partileder R\u00f8dt: 1 R\u00f8dt er et parti som samler folk som vil st\u00e5 sammen i kampen for rettferdighet og mot hensynsl\u00f8s kapitalisme. 2 De viktigste sakene for oss er mindre forskjell mellom rik og fattig, leksefri skole og at Norge ikke skal krige i andre land. 3 Vi vil heller bruke penger p\u00e5 bedre skole og milj\u00f8vennlig teknologi enn p\u00e5 h\u00f8ye lederl\u00f8nninger og krig. Audun Lysbakken, partileder Sosialistisk Venstreparti (SV): 1 SV er et parti som arbeider for milj\u00f8 og rettferdighet i Norge og i verden. 2 De viktigste sakene for oss er kampen mot klimaproblemene, og en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser fordi alle mennesker er like mye verdt. 3 Vi vil heller bruke penger p\u00e5 velferd til alle enn p\u00e5 skattekutt til dem som har mest fra f\u00f8r, og vil satse mindre p\u00e5 olje og mer p\u00e5 gr\u00f8nn energi. 52\n\n24 Jonas Gahr St\u00f8re, partileder Arbeiderpartiet (Ap): 1 Arbeiderpartiet er et parti som vil ha et samfunn med sm\u00e5 forskjeller og store muligheter. 2 De viktigste sakene for oss er \u00e5 s\u00f8rge for arbeid til alle og gode offentlig finansierte velferdstjenester, som skole og helsetjenester. Vi m\u00e5 b\u00e5de skape verdier og dele rettferdig for \u00e5 f\u00e5 et godt samfunn. 3 Vi vil heller bruke penger p\u00e5 bedre skole og eldreomsorg enn p\u00e5 skattekutt til dem som har mest fra f\u00f8r. Trygve Slagsvold Vedum, partileder Senterpartiet (Sp): 1 Senterpartiet er et parti som tror at de fleste saker l\u00f8ses best lokalt. Vi vil derfor at beslutningene skal tas n\u00e6rmest mulig dem det gjelder. 2 De viktigste sakene for oss er levende distrikter, sm\u00e5 forskjeller mellom folk og et samfunn der vi tar vare p\u00e5 naturen og milj\u00f8et. 3 Vi vil heller bruke penger p\u00e5 skole, omsorg og andre velferdstjenester i hele landet enn p\u00e5 skattelette. Hilde Opoku og Rasmus Hansson, partipolitiske talspersoner Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne (MDG): 1 Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne er et parti som vil sikre framtida for dagens unge. Vi vil ta vare p\u00e5 jorda, dyrene som lever her, vannet, skogene, klimaet og demokratiet fordi naturen har en verdi i seg selv, og for at menneskene som kommer etter oss kan f\u00e5 leve gode og rettferdige liv. 2 De viktigste sakene for oss er at vi begynner \u00e5 skape et b\u00e6re kraftig samfunn med mange typer arbeidsplasser hvor l\u00f8sningene p\u00e5 forbruk av mat, energi, transport og kl\u00e6r er i balanse med det naturen t\u00e5ler at vi bruker av r\u00e5stoff for \u00e5 produsere det vi trenger. \u00c5 videreutvikle samfunnet v\u00e5rt s\u00e5 flere folk har det bra, har tid til hverandre og blir verdsatt for hvem de er. Dette vil vi skal gjelde for alle mennesker, ikke bare de som lever i Norge. 3 Vi vil heller bruke penger p\u00e5 \u00e5 lage fornybar energi, milj\u00f8 vennlige jobber og byer og bygder som er fine \u00e5 bo i enn \u00e5 \u00f8delegge enda mer natur og klima med enda flere motorveier og oljefelt som verden ikke trenger. 53\n\n25 Trine Skei Grande, partileder Venstre (V): 1 Venstre er et parti som er fremtidsoptimistisk, sosialt og liberalt. Vi \u00f8nsker at mennesker i st\u00f8rst mulig grad skal kunne ta egne valg, samtidig som vi tar hensyn til felleskap og milj\u00f8. 2 De viktigste sakene for oss er skole, milj\u00f8, velferd og verdiskapning. 3 Vi vil heller bruke penger p\u00e5 de menneskene som trenger det mest enn p\u00e5 de som har mye fra f\u00f8r. Knut Arild Hareide, partileder Kristelig Folkeparti (KrF) 1 KrF er et parti som mener alle mennesker er like mye verd uansett hvem de er eller hvor de kommer fra. 2 De viktigste sakene for oss er \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 jordkloden v\u00e5r, kamp mot all fattigdom og en skole uten mobbing. 3 Vi vil heller bruke penger p\u00e5 hjelp til fattige enn p\u00e5 billigere bensin. Erna Solberg, partileder H\u00f8yre (H): 1 H\u00f8yre er et parti som jobber for et samfunn med muligheter for alle muligheter til \u00e5 mestre egne liv og f\u00e5 en ny sjanse dersom du trenger det. 2 De viktigste sakene for oss er kunnskap i skolen, raskere bygging av vei og kollektivtransport, kvalitet og valgfrihet i helsetjenesten og \u00e5 skape trygge arbeidsplasser. 3 Vi vil heller bruke penger p\u00e5 mer kunnskap, samferdsel, helse og trygge arbeidsplasser enn p\u00e5 mer byr\u00e5krati, subsidier og ordninger som gj\u00f8r at det ikke l\u00f8nner seg \u00e5 jobbe. Siv Jensen, partileder Fremskrittspartiet (FrP): 1 FrP er et parti som mener at folk er bedre i stand enn politikerne til \u00e5 bestemme over seg og sine. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 skape en enklere hverdag ved \u00e5 fjerne un\u00f8dvendige p\u00e5bud og reguleringer. Vi \u00f8nsker \u00e5 redusere byr\u00e5kratiet og gj\u00f8re det enklere \u00e5 drive bedrifter i Norge. Vi vil styrke eldreomsorgen fordi v\u00e5re eldre fortjener en verdig alderdom med valgfrihet. FrP vil satse p\u00e5 skole, helse og samferdsel, samtidig som vi styrker ressursene til politiet og forsvaret for \u00e5 sikre tryggheten i hverdagen til folk flest. 2 De viktigste sakene for oss er helse og eldreomsorg, samferdsel og justis. Samferdsel Transport av varer, personer og informasjon med transport midler som bil, b\u00e5t, buss og tog eller med telefonlinjer og bredb\u00e5nd. 54\n\n26 3 Vi vil heller bruke penger p\u00e5 bedre veier og en verdig eldreomsorg enn p\u00e5 offentlig byr\u00e5krati. Det finnes flere politiske partier i Norge, men vi har valgt \u00e5 ikke gi disse stor plass. De aller fleste av disse partiene stiller ikke liste ved stortingsvalg, bare til kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Felles for alle disse partiene er at de er lite representert p\u00e5 landsbasis. I aviser og i valgsendinger p\u00e5 tv samles de i det som kalles \u00abAndre\u00bb. Kystpartiet (KP), Pensjonistpartiet (PP), Samfunnsdemokratene, Samefolkets parti, Verdipolitisk parti og Norges Kommunistiske Parti (NKP) er noen eksempler p\u00e5 disse partiene. Politisk samarbeid Vi har sett hvordan vi kan plassere partiene p\u00e5 en h\u00f8yre venstreakse. Det er naturlig \u00e5 tenke at de partiene som ligger n\u00e6rmest hverandre p\u00e5 denne aksen, samarbeider mest og best. Men det politiske livet er likevel mer komplisert enn det. I enkeltsaker har for eksempel Arbeiderpartiet og H\u00f8yre v\u00e6rt enige om mye. Selv SV og FrP, som ligger veldig langt fra hverandre p\u00e5 aksen, har samarbeidet for \u00e5 f\u00e5 vedtatt saker i Stortinget. Det er nyttig \u00e5 kjenne partienes plassering p\u00e5 h\u00f8yre venstre-aksen, men det er like viktig \u00e5 vite at denne inndelingen ikke stemmer for alle saker. Noen partier Avgiftene p\u00e5 drivstoff er politisk bestemt. Synes du avgiftene b\u00f8r \u00f8kes eller senkes? Byr\u00e5krati Et system med faste regler for hvordan saker i samfunnet skal behandles og utf\u00f8res. Et byr\u00e5krati der det er \u00e5penhet rundt hvilke regler som gjelder, minsker risiko for korrupsjon, og p\u00e5 den m\u00e5ten behandles alle like saker likt. Justis Rett, rettferdighet, orden og rettsvesen Mange norske b\u00f8nder mottar subsidier (\u00f8konomisk st\u00f8tte) for \u00e5 drive landbruk i Norge. Politikerne vil at vi fortsatt skal ha matproduksjon i distriktene, selv om det ikke er l\u00f8nnsomt overalt. Hva synes du om denne politikken? 55\n\n27 binder seg derfor ikke til et fast samarbeid med andre partier, men samarbeider med mange forskjellige partier fra sak til sak. Hvis vi tenker oss en akse for saker som handler om landbruks politikk, distriktspolitikk, norsk matproduksjon og EU-medlemskap, er ikke Senterpartiet noe \u00absentrumsparti\u00bb. Tvert imot m\u00e5 vi plassere partiet helt i ytterkanten av den aksen. P\u00e5 samme m\u00e5te m\u00e5 vi plassere KrF i ytterkanten av en tenkt akse for saker som handler om familieverdier, religion, bistand og kampen mot alkohol. Selv om FrP er plassert lengst til h\u00f8yre p\u00e5 h\u00f8yre venstre-aksen, \u00f8nsker de statlig styring i saker de mener er spesielt viktige, for eksempel bensinpriser, sykehus og tilbud til pensjonister. Usaltet torsk t\u00f8rkes utend\u00f8rs p\u00e5 hjell (stillas). Den henger som regel i tre m\u00e5neder f\u00f8r den modnes videre innend\u00f8rs i to tre m\u00e5neder. Det meste av t\u00f8rrfisken blir eksportert til S\u00f8r-Europa. Bistand N\u00f8dhjelp ved humanit\u00e6re kriser som sultkatastrofer eller naturkatastrofer, eller pengest\u00f8tte for \u00e5 skape langsiktig \u00f8konomisk og sosial utvikling i fattige land. Hvorfor tror du noen sier at Norge gir for mye bistand, mens andre mener at vi kunne gitt mye mer? Valgkamp I forkant av politiske valg i Norge driver politikerne valgkamp. De st\u00f8rste partiene tar i bruk reklamebyr\u00e5er og medier\u00e5dgivere for at nettopp deres parti skal n\u00e5 fram til velgerne. Valgkamp g\u00e5r nemlig 56\n\n28 ut p\u00e5 \u00e5 fremme sine egne politiske saker og fortelle hvorfor de andre partienes l\u00f8sninger ikke er s\u00e5 gode. P\u00e5 denne m\u00e5ten \u00f8nsker de politiske partiene \u00e5 p\u00e5virke velgerne til \u00e5 stemme p\u00e5 nettopp deres parti. I m\u00e5nedene f\u00f8r valget deles det ut reklamemateriale p\u00e5 stands rundt om i landet, og i radio- og tv-sendinger deltar partienes viktigste politikere i debatter om de store sakene, for eksempel om utdanning, helse, \u00f8konomi og milj\u00f8. Lokalpolitikerne bruker ofte lokalavisa til \u00e5 fremme eget partis politikk i leserinnlegg, og i de siste \u00e5rene har politikerne l\u00e6rt at de kan p\u00e5virke velgerne via sosiale medier ogs\u00e5. Politikerne og r\u00e5dgiverne har n\u00e5 selv blitt \u00abredakt\u00f8rer\u00bb for informasjonen de deler p\u00e5 for eksempel Twitter og Facebook. De sosiale mediene f\u00f8rer derfor til en maktforskyvning fra journalistene til politikerne og r\u00e5dgiverne deres. F\u00f8r var politikerne avhengige av pressen og journalistene for \u00e5 n\u00e5 fram med budskapet sitt til befolkningen. N\u00e5 er politikernes budskap lett tilgjengelig for alle. Bruken av sosiale medier har ogs\u00e5 f\u00f8rt til Fra en milj\u00f8verndebatt utenfor Nationaltheatret i Oslo. B\u00e5rd Vegar Solhjell fra SV og Nikolai Astrup fra H\u00f8yre diskuterer, og Eivind Tr\u00e6dal fra Naturvernforbundet leder debatten. 57\n\n29 Avisene har oppdateringer om valgkampen og ferske meningsm\u00e5linger i dagene fram til valget. En meningsm\u00e5ling under en valgkamp viser ganske godt hvordan partiene ligger an i forhold til hverandre. st\u00f8rre oppmerksomhet rundt partiets viktigste politikere slik at partiets politikk kommer litt i bakgrunnen. Valgkampen avsluttes f\u00f8r valgdagen. Hvorfor tror du mange mennesker lar seg p\u00e5virke av valgkampen? Hvordan kan sosiale medier v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke valgresultatet? Valgdagen Ved alle valg er det kommunen som har ansvaret for den praktiske tilretteleggingen. Kommunestyret velger et valgstyre som har ansvaret for gjennomf\u00f8ring av valget i kommunen. Dersom velgerne kan stemme p\u00e5 flere steder i kommunen, skal valget p\u00e5 hvert sted ledes av et stemmestyre p\u00e5 minst tre medlemmer. Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal det i hvert fylke ogs\u00e5 v\u00e6re et fylkesvalgstyre. Fylkesvalgstyret har ansvaret for \u00e5 gjennomf\u00f8re valgoppgj\u00f8ret p\u00e5 fylkesniv\u00e5, det vil si samlet for alle kommunene i fylket. P\u00e5 valgdagen kan velgerne bare stemme i den kommunen hvor de er innf\u00f8rt i manntallet. Oppholder velgerne seg borte fra hjemkommunen p\u00e5 valgdagen, er det mulig \u00e5 avgi en forh\u00e5ndsstemme. I Norge er valgdagen lagt til en mandag, men kommunene kan ogs\u00e5 holde valglokalene oppe dagen f\u00f8r. Norge er et demokrati. Det betyr at vi kan gi v\u00e5r stemme til hvilket parti vi vil. Og ingen trenger \u00e5 fortelle andre hva de stemmer, Flagget er heist p\u00e5 Ulriken, det h\u00f8yeste av de sju fjellene som omkranser Bergen. Valgdagen i Norge er offentlig flaggdag. 58\n\n33 Den andre statsmakten Regjeringen N\u00e5r valgresultatet fra stortingsvalget er klart, ber kongen det partiet som fikk flest stemmer, om \u00e5 danne regjering. Regjeringen er den andre statsmakten. Vi velger alts\u00e5 ikke representanter til regjeringen direkte. Resultatet av stortingsvalget avgj\u00f8r hvilket parti, eller hvilke partier, som danner regjering. Vi kan ha mange forskjellige regjeringstyper: Fra regjeringsskiftet p\u00e5 slottsplassen i Her er Erna Solberg og Siv Jensen med den nye regjeringen. Ettpartiregjering: Ett parti danner regjering alene. Koalisjonsregjering: Flere partier danner regjering sammen. Flertallsregjering: Det partiet, eller de partiene, som danner regjering, har flere enn halvparten av representantene p\u00e5 Stortinget. Mindretallsregjering: Det partiet, eller de partiene, som danner regjering, har f\u00e6rre enn halvparten av representantene p\u00e5 Stortinget. I Norge har vi hatt alle disse forskjellige regjeringstypene. En av l\u00f8vene p\u00e5 L\u00f8vebakken foran Stortinget. 62\n\n34 Vanligvis er det regjeringen som fremmer forslag til saker for Stortinget. En regjering som har flertall, kan derfor nesten alltid v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sakene sine vedtatt. Mindretallsregjeringer m\u00e5 samarbeide med ulike partier p\u00e5 Stortinget for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte i hver enkelt sak. Lederen for regjeringen kalles statsminister. Statsministeren og de ulike statsr\u00e5dene utgj\u00f8r til sammen regjeringen. Vanligvis er statsr\u00e5dene ledere for hvert sitt departement. Statsr\u00e5dene kalles gjerne ministere, for eksempel er finansministeren leder for Finansdepartementet, utenriksministeren leder for Utenriksdepartementet, osv. Det er regjeringen selv som bestemmer hvor mange departementer og statsr\u00e5der den vil ha. De siste regjeringene har hatt statsr\u00e5der. Hver fredag m\u00f8ter regjeringen kongen til statsr\u00e5d p\u00e5 Slottet i Oslo, men alle beslutninger er tatt p\u00e5 et m\u00f8te dagen i forveien. Kongen har ikke noen politisk makt i Norge, men ingen lover eller vedtak i et statsr\u00e5d er gyldige uten at kongen og statsministeren har underskrevet p\u00e5 dem. Slottet i Oslo hvor kongen tar imot regjeringen til statsr\u00e5d hver fredag. Hva slags regjering har vi i dag? Du kan lese mer om den tredje statsmakten, domstolene, i kapittel 3. 63\n\n35 I 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet for denne retten i over 30 \u00e5r. Norge var et av de f\u00f8rste landene i verden som innf\u00f8rte stemmerett for kvinner p\u00e5 like vilk\u00e5r som for menn. Stemmerett og \u00abmyrmenn\u00bb Med Grunnloven av 1814 fikk om lag 40 prosent av alle norske menn over 25 \u00e5r stemmerett. Blant dem som hadde stemmerett, var embetsmenn, jordeiere, b\u00f8nder som leide jord, og g\u00e5rdeiere i byene. Men utover p\u00e5 1800-tallet sank andelen med stemmerett i Norge fordi det ble flere husmenn og eiendomsl\u00f8se. I og 70-\u00e5rene hadde rundt 7,5 prosent av befolkningen stemmerett. Partiet Venstre gikk inn for allmenn stemmerett og stilte seg i spissen for en kampanje der det ble kj\u00f8pt opp verdil\u00f8s jord, gjerne sm\u00e5 myrlapper, til dem som var eiendomsl\u00f8se, slik at flest mulig skulle f\u00e5 stemmerett. De som skaffet seg stemmerett p\u00e5 denne m\u00e5ten, ble kalt \u00abmyrmenn\u00bb. Husmenn Landarbeidere som leide husmannsplass med et lite jordstykke av en st\u00f8rre bondeg\u00e5rd. Myrlapp Et lite jordstykke av en myr Stoler vi p\u00e5 politikerne? Det er f\u00e5 mennesker i Norge som m\u00e5 t\u00e5le s\u00e5 mye kritikk som politikerne. P\u00e5 en m\u00e5te er denne kritikken ofte fortjent, for politikerne har selv valgt \u00e5 v\u00e6re i denne maktposisjonen. I et demokrati er det n\u00f8dvendig og riktig at folk f\u00e5r si hva de mener om m\u00e5ten de blir styrt p\u00e5. Og det er viktig at velgerne kritiserer partier og politikere hvis de ikke f\u00f8lger opp programmene og valgl\u00f8ftene sine. Det er jo disse personene og partiene folk har stemt p\u00e5 og dermed har gitt sin tillit. Samtidig er det alltid noen som g\u00e5r over streken og kommer med urimelig kritikk og urettferdige beskyldninger. Da snakker vi gjerne om politikerforakt. 64\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "543f142a-6191-474b-aa37-70026bad0b82"} +{"url": "http://www.dinside.no/mobil/farlig-mobilslurving/61662944", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:52Z", "text": "\n\n# Farlig mobilslurving\n\nVet du hvor viktig det er \u00e5 beskytte telefonen din?\n\n7\\. april 2011 kl. 6.00\n\n Ole Petter Bauger\u00f8d Stokke \n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nGjennom flere ti\u00e5r med virus, trojanere, og spam, vet nordmenn flest at de skal v\u00e6re forsiktige p\u00e5 PC-en.\n\nSikkerhet p\u00e5 smarttelefoner som iPhone og Android-modeller, er p\u00e5 sin side noe nytt.\n\n\\- Og de f\u00e6rreste kan nok om sikring av slikt utstyr, sier politisk r\u00e5dgiver Sigrid Brattab\u00f8 Handegard i Samferdselsdepartementet.\n\n**Slik gj\u00f8r du iPhone sikrere**\n\n### Mange skrur av PIN-koden\n\nBrattab\u00f8 var en av talerne under Nasjonal Sikkerhetsdag denne uken; et arrangement med departementsst\u00f8tte, for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten blant teknofile nordmenn.\n\nEn unders\u00f8kelse i forkant av arrangementet viser at nordmenn er langt fra flinke nok til \u00e5 sikre mobiltelefonene sine, til tross for at flere og flere lagrer sensitiv informasjon p\u00e5 dem.\n\nBlant 710 norske bedrifter er det bare \u00e9n av fem som har installert verkt\u00f8y for \u00e5 fjernslette innhold p\u00e5 de ansattes mobiltelefoner. Samtidig har n\u00e5 over 70 prosent av norske ansatte tilgang til jobb-epost p\u00e5 telefonen.\n\nMister du telefonen, kan dermed bedriften din miste sensitiv informasjon. Og du kan miste ting som er mye verre; pikante bilder, for eksempel.\n\n\n\n \n**For finner uvedkommende en mistet telefon, er sjansen stor for at alt ligger \u00e5pent og tilgjengelig. En unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Telenor viser at bare \u00e9n av ti nordmenn har ekstra kodel\u00e5s p\u00e5 telefonen sin. To av ti har i tillegg sl\u00e5tt av PIN-koden.**\n\n\\- Hva sier dette om holdningen til mobil sikkerhet? sp\u00f8r sikkerhetsansvarlig Hanne Tangen Nilsen i Telenor retorisk.\n\n### \\- Nordmenn skj\u00f8nner ikke\n\nSvaret er enkelt: Holdningen er for slapp, eller ikke tilstede i det hele tatt.\n\n\\- Det har aldri v\u00e6rt tryggere \u00e5 bo i Norge. Samtidig kommuniserer vi mer og mer, og vi ser en manglende forst\u00e5else for sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l, understreker Tangen.\n\nHun f\u00e5r st\u00f8tte fra Ole Tom Seierstad; sikkerhetssjef i Microsoft Norge. Samtidig som sikkerhetshull og virus er det mange frykter mest, viser tallene hans at det slett ikke er dette som er den st\u00f8rste trusselen.\n\nMenneskelige feil er klart det st\u00f8rste problemet, f\u00f8rst og fremst av \u00e9n grunn: Man kan ikke sikre seg mot det.\n\n### Enkle grep\n\nTelenors unders\u00f8kelse viser at nordmenn mistet om lag 150.000 mobiler i fjor. Mobiler fullstappet med b\u00e5de personlige og jobbrelaterte e-poster, bilder, tekstmeldinger og filmer.\n\nDet er umulig \u00e5 sikre seg mot \u00e5 miste dem, men relativt enkelt \u00e5 gj\u00f8re konsekvensene av tapet mindre.\n\n\\- Minstekravene er de samme som for en PC, forteller Seierstad til DinSide.\n\n\n\n \nDet vil si \u00e5 sette passordbeskyttelse, gjennomf\u00f8re oppdateringer og tenke p\u00e5 hva man klikker p\u00e5 og installerer.\n\n**Her er passordene du ikke b\u00f8r bruke**\n\nFor det er ikke bare tapte mobiltelefoner som er en farlig menneskelig svikt.\n\n### Mobilvirus\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som trojanere og andre lureprogrammer er et av de st\u00f8rste problemene p\u00e5 PC-en, er det i ferd med \u00e5 bli en av de store truslene p\u00e5 mobilfronten.\n\n\\- Informasjonsinnsamling er \u00e9n av risikoene, forteller Seierstad.\n\nApper du installerer p\u00e5 telefonen din kan f\u00e5 full tilgang p\u00e5 alt du har lagret. Dermed kan bakmennene snappe opp for eksempel brukernavn og passord, som i verste fall kan f\u00f8re til at de angriper lommeboken din. Dette har vi allerede sett eksempler p\u00e5.\n\n**Derfor har Google n\u00e5 fjernet flere apper fra Android Market**\n\n\\- Ogs\u00e5 ren skadelig programvare kan bli et problem. Vi har ikke sett s\u00e5 mye av det enn\u00e5, men etterhvert som flere bruker smarttelefoner \u00f8ker sjansen for at det kommer, sier Microsoft-sjefen.\n\n\n\n \n*- N\u00e5r kan dette komme for alvor?*\n\n\\- Det t\u00f8r jeg ikke sp\u00e5. Forh\u00e5pentligvis aldri.\n\n### Dette b\u00f8r du gj\u00f8re\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re telefonen din sikrere, er som sagt det f\u00f8rste skrittet enkelt: Sl\u00e5 p\u00e5 passord-l\u00e5s.\n\nDet vil si at du m\u00e5 taste inn et passord f\u00f8r telefonen din kan brukes, i tillegg til vanlig PIN-kode som kommer opp n\u00e5r telefonen skrus p\u00e5. Muligheten finner du i telefonens innstillinger.\n\nMen selv med passordbeskyttelse er ikke telefonen 100 prosent trygg, om den skulle havne i kyndige hender. Her er Nettvett.no sine gode r\u00e5d for en sikrere mobilhverdag:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec680976-a1b1-40d8-b139-e9df101c3ddc"} +{"url": "https://www.bekkelund.net/2008/09/01/fiskeren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:09Z", "text": "# Martin Koksrud Bekkelund\n\n## Fiskeren\n\n01.09.08\n\n\n\n\u00ab*Fiskeren*\u00bb er et bilde jeg er godt forn\u00f8yd med selv. Imidlertid er det du som feller den endelige dommen over verket. Stor versjon finner du ved \u00e5 bes\u00f8ke Greatest Bits og trykke p\u00e5 bildet. Under finner du ogs\u00e5 metadata, dersom du interesserer deg for slikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caaf85fc-2884-4dd7-a6c6-c393544f0878"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bortfort-kanadisk-kvinne-frigitt-i-Irak-488604b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:04:54Z", "text": "# Bortf\u00f8rt kanadisk kvinne frigitt i Irak\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:25\n\nPublisert: 22.sep.2004 18:06\n\n \nEn kanadisk kvinne som ble kidnappet i Irak for to uker siden, er l\u00f8slatt, opplyste Canadas utenriksminister onsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHistorien om kidnappingen av 38 \u00e5r gamle Fairuz Yamucky har tidligere ikke v\u00e6rt kjent, men kanadiske myndigheter skal ha arbeidet i det stille med \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 saken.\n\nDet var avisen Chicago Sun-Times som onsdag kunne offentliggj\u00f8re l\u00f8slatelsen fordi en korrespondent fra avisen var til stede da kvinnen ble plukket opp i et \u00f8rkenomr\u00e5de nord i Irak tirsdag kveld. Det amerikanske helikopteret som journalisten var om bord i, ble plutselig omdirigert og bedt om \u00e5 hente kvinnen.\n\nUtenriksminister Pierre Pettigrew sier at saken ble holdt hemmelig fordi familien til kvinnen \u00f8nsket det.\n\n\u2014 Jeg tror den lykkelige utgangen delvis skyldtes strategien som ble valgt, sier han.\n\nKvinnen arbeidet for et selskap kalt GSF Cement and Sand Co.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c69b3d7-6990-411a-9341-4ba2251eee59"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/hvor-skal-vi-gjore-av-alle-de-gamle-radioene/19.11739", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:46:38Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## \\- Hvor skal vi gj\u00f8re av alle de gamle radioene?\n\n\n\nLANG K\u00d8. Det var mange som hadde sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med overgangen fra FM til DAB. Jarle Ruud er en av de som kommer fra Digitalradio Norge for \u00e5 svare folk p\u00e5 praktiske og tekniske sp\u00f8rsm\u00e5l. Alle foto: Maria E. Trondsen\n\nD\u00e5rlig dekning og hvor man skal gj\u00f8re av de gamle radioene var problemstillinger som m\u00f8tte \u00abDAB-turneen\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd372453-8b43-4868-8e24-f3d66f32898c"} +{"url": "http://annematre.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:03Z", "text": "\n\n## Inspirasjon\n\n## torsdag 20. oktober 2016\n\n### Gjenbruk av plastkasser...\n\n \nGr\u00f8nne plastkasser\n\ntil \u00e5 ha frukt i?\n\nJa hvem har vel ikke sett dem?\n\nDe st\u00e5r ofte sammensl\u00e5tt slik som dette\n\nog blir gjerne kastet.\n\nI et interi\u00f8rblad for en tid siden,\n\n\u00a0( Jeg husker ikke hvilke.. )\n\n\u00a0s\u00e5 jeg et tips om \u00e5 lage bord av \u00a0av to slike.\n\n \nJeg har gjort det og gleder meg stort til \u00e5 bruke det p\u00e5 styling:)\n\n \n\n\n\n\n \nTo kasser limt opp\u00e5 hverandre og\n\n\u00a0en plate skj\u00e6rt til p\u00e5 toppen.\n\nS\u00e5kalte \"h\u00e5rn\u00e5lsbein\" kj\u00f8pte jeg hos Panduro.\n\nB\u00e5de kassene, platen og beina ble limt med Tec7.\n\n \n\n\n \nS\u00e5 ble de sprayet med blank,\n\n\u00a0sort **Quick universallakk**\n\n\u00a0som jeg kj\u00f8pte hos Fargerike.\n\n\n\nOg her er resultatet ..\n\n \n\n\nDette skal bli brukt n\u00e5r jeg styler boliger for salg.\n\nDet kan v\u00e6re lampebord bord i en stue,\u00a0\n\nen gang, som nattbord eller kanskje p\u00e5 et bad?\n\n \nenkelt og s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 lage det selv.\n\n \nTAKK for f\u00f8lget og p\u00e5 gjensyn;)\n\n \n14:29 6 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 9. oktober 2016\n\n### H\u00f8sten med sin all sin sjarme - den er her...\n\n \n\nHei og varmt velkommen inn i hagestua mi\\!\n\nOm h\u00f8stlufta er kald, s\u00e5 er varmen fra vedovnen god her inne:)\n\n \nN\u00e5 er det lenge siden jeg hadde blogginnlegg.\n\nDet skyldes slett ikke at jeg ligger p\u00e5 latsiden - snarere tvert imot.\n\nJeg har stadig prosjekter p\u00e5 gang og veldig mange spennende interi\u00f8roppdrag;)\n\nMen - som sagt f\u00f8r - hadde bare noen kunne l\u00e6rt meg \u00e5 blogge fra Ipaden - ja s\u00e5 hadde det v\u00e6rt s\u00e5 mye lettere\\!\n\nMerker at n\u00e5r jeg skal slappe av om kvelden, ja s\u00e5 er det lett \u00e5 ta frem Ipaden.\n\nInstagram har nok ogs\u00e5 overtatt mye.\u00a0\n\nDer er det s\u00e5 lett og b\u00e5de legge ut bilder og titte innom andre.\n\nP\u00e5 Instagram heter jeg forresten-**Anneinterior.**\n\n \nEn gammel stol, med \u00f8delagt sete - den er vel snart \u00a0moden for s\u00f8ppeldynga?\n\nJada, men med nytt \"mosetrekk\" skal den jammen meg f\u00e5 lov \u00e5 st\u00e5 \u00e5 sjarmere oss en stund til ;)\n\n\n\nEpler og rogneb\u00e6r er \"h\u00f8stpynt\"\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Og lyng ? det h\u00f8rer med\\! \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Da jeg plukket inn til denne kransen, \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 stod det to \"tuster\" ene og alene. \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 De fikk bli med i to potter ;) \n\n\n\n \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Fyr i ovnen i hagestua... \n\n\n\n\n\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Plommekake, p\u00e5 en bunn av pean\u00f8tter, ritz kjeks og \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0stivpisket eggehviter. \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Selvsagt med pisket krem....nam nam\\! \n \n\n\n\n\n\n \nI dag har v\u00e6rt nok en soldag i oktober her p\u00e5 Os.\n\nJeg har hatt en kreativ s\u00f8ndag og laget b\u00e5de det ene og andre.\n\nMen det f\u00e5r jeg vise i neste innlegg ;)\n\nTUSEN takk for at du titter innom.\n\nog velkommen igjen\\!\n\nH\u00f8sthilsen fra Anne p\u00e5 landet.\n\n \n21:43 6 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 7. august 2016\n\n \nHei hei\\!\n\nIdag vil jeg vise bilder av gjenbruk.\n\nF\u00f8rst med **boddekking** som tema\n\nog s\u00e5 noen **gamle stoler jeg har fornyet.**\n\n \nEn barneskole i bygda v\u00e5r,\n\n\u00a0skulle ha en kveld der gjenbruk var et av temaene.\n\nJeg ble spurt om \u00e5 delta.\n\n \n\n\n\u00a0Hvem har ikke kastet en slik pizzaeske i bosset?\n\n \n\n\n\u00a0Eller dette?\n\nKrydderglass og bokser?\n\n\n\n\u00a0Krydderglassene er fine til kuvertblomst eller i en samling med andre flasker.\n\n \n\n\n \nHer er pappen fra pizzaesken blitt til kuvertbrikke og bordkort.\n\n\n\n\u00a0En gammel sandkakeform er perfekt som telysestake.\n\n \n\n\n\u00a0Vann og gr\u00f8nne blader, pynter de gamle flaskene.\n\n \n\n\n \n\n\n\u00a0En sykkelfelg er perfekt til \u00e5 lage sommerkrans over bordet med.\n\n\n\nUngene hadde laget mye flott\u00a0\n\n\n\n\n\n\n\u00a0Et t\u00e5lmodighetsarbeid \u00e5 f\u00e5 bort alt fra de \u00f8delagte setene.\n\n\n\n\u00a0Stolene var vakre i brunt,\u00a0\n\nmen jeg ville s\u00e5 gjerne ha de p\u00e5 kj\u00f8kkenet v\u00e5rt....\n\n \n\n\n\u00a0De ble malt hvite og fikk bl\u00e5rutet trekk.\n\nEt tau inni et stykke skr\u00e5klippet stoff, ble limt langs kanten f\u00f8rst..\n\n \n \nOg s\u00e5 plate, skumgummi og trekk opp\u00e5\n\n\n\nJeg synes de ble helt nydelige hos oss.\n\n\n\n\n\n \n\n\n \nGammelt og nytt, i skj\u00f8nn forening, slik liker jeg det.\n\n \n\u00d8nsker dere fortsatt god sommer og takker for bes\u00f8ket.\n\n \nHilsen Anne p\u00e5 landet\u00a0\n\n(alltid med noen nye ideer i spannet;)\n\n21:26 10 kommentarer: \n\n \n\n## s\u00f8ndag 5. juni 2016\n\n### Artige speil p\u00e5 null komma null...\n\nHei hei:)\n\nFor de som ivrig f\u00f8lger med p\u00e5 \u00a0interi\u00f8rfronten?\n\nJa s\u00e5 er det ikke noe nytt, dette \u00e5 \u00a0lage speil utav plastskjeer.\n\nMen - **jeg** lagde det for f\u00f8rste gang i kveld,\u00a0\n\nog syntes det var utrolig g\u00f8y\\!\n\nSkal style en ny bolig for salg og har da planer om \u00e5 lage en \"speilvegg\"\n\nmed ulike speil, hengt ulikt opp\\!\n\n \n\nPlastskjeer kj\u00f8pte jeg p\u00e5 Nille\n\n\n\n \nJeg fant et stykke papp\n\nog tegnet opp det runde speilet jeg ville bruke..\n\n\n\n \n \n \n \n\nS\u00e5 knekte jeg skjeene og limte en rad med teskjeer f\u00f8rst.\n\njeg limte de \"litt\" innenfor ringen jeg tegnet opp.\n\n( Dette for at speilet skal dekke det etterp\u00e5 n\u00e5r det blir limt p\u00e5).\n\n \n\n\n \nJeg pr\u00f8vde og feilet.\n\nmen skj\u00f8nte at skjeene i neste rad, m\u00e5tte overlappe de andre.\n\n \n\nS\u00c5-\n\nvar det bare \u00e5 spraye i vei\\!\n\nher kan en velge akkurat den fargen en \u00f8nsker.\n\n\n\n \n \nOg s\u00e5 klippet jeg bort overfl\u00f8dig papp,\n\nlimte p\u00e5 speilet og en liten opphengskrok bak.\n\n \n \n \nP\u00e5 en liten kveldsstund,\n\nkom et nytt speil opp p\u00e5 veggen\\!\n\nSelvgjort er velgjort og utrolig g\u00f8y;)\n\n\n\n \n\n\n\n\n \nDette m\u00e5 jo v\u00e6re en utrolig hyggelig aktivtet\n\nfor barn og barnebarn?\n\ngull,s\u00f8lv,rosa,hvit eller bl\u00e5?\n\nHer er det bare \u00e5 hive seg p\u00e5;)\n\n \nTAKK for bes\u00f8ket og kom snart igjen\\!\n\nKlem fra Annepannep\u00f8ne.\n\n \n22:06 3 kommentarer: \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64a691f4-42f1-40f5-b3e2-82d7f9eea0a9"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3826912", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:59Z", "text": "05.07.2012\n\nOnsdag kveld ble b\u00e5de store og sm\u00e5 i kongefamilien samlet for \u00e5 feire 75-\u00e5rsdagen til dronning Sonja. Om lag to hundre gjester var invitert til kongeparets felles 75-\u00e5rsdag, blant dem dronning Margrethe (72) og prins Henrik (78), og kong Carl Gustaf (65) og dronning Silvia (63).\n\nFesten fant sted p\u00e5 Bygd\u00f8y kongsg\u00e5rd, og kongefamilien festet til langt p\u00e5 natt. Likevel fortsetter de feiringen av dronningens store dag torsdag.\n\n### Sonja som guide\n\nKongeparet og deres gjester var p\u00e5 farten relativt tidlig torsdag. Allerede f\u00f8r klokken 11.00 var kongefamilien og deres gjester p\u00e5 plass p\u00e5 H\u00f8vikodden, informerer kongehusekspert Kjell Arne Totland overfor \u00abGod kveld Norge\u00bb.\n\n\u2013 F\u00f8rste post p\u00e5 programmet torsdag var et bes\u00f8k p\u00e5 H\u00f8vikodden, der dronning Sonja for tiden stiller ut b\u00e5de deler av sin private kunstsamling og sine egne grafiske arbeider. I tillegg kunne de utenlandske gjestene for f\u00f8rste gang se alle de seks Warhol-portrettene av Sonja samlet p\u00e5 ett brett. Og jubilanten selv var selvsagt guide for sine tilreisende venner, sier Totland.\n\n### Lunsj p\u00e5 Oscarshall\n\nFra H\u00f8vikodden gikk turen deretter videre til Oscarshall p\u00e5 Bygd\u00f8y, der det var dekket til stor buffetlunsj.\n\n\u2013 Det formelig vrimlet av gjester p\u00e5 terrassen og i hagen p\u00e5 det vakre lystslottet. Som i g\u00e5r hadde de kongelige virkelig v\u00e6rgudene p\u00e5 sin side \u2013 og sommersolen flommet over den idylliske parken ned mot Frognerkilen. Kongeparet var ikke like heldige da de sist inviterte til stor kongelig lunsj p\u00e5 Oscarshall \u2013 i forbindelse med s\u00f8lvbryllupet i 1993. Da plaskregnet det nemlig, sier Totland videre.\n\n### Underholdt av Stoltenberg\n\nDet var den folkekj\u00e6re komikeren Robert Stoltenberg som var invitert for \u00e5 underholde kongeparet og deres gjester p\u00e5 den store kongefesten onsdag- som vaktmester Roy Narvestad.\n\nKarakteren Narvestad ble sv\u00e6rt popul\u00e6r i NRK-serien \u00abBorettslaget\u00bb, som Stoltenberg selv har skrevet.\n\n\u2013 Stemningen var nok h\u00f8y og latteren satt sikkert l\u00f8st i partyteltet p\u00e5 Bygd\u00f8y kongsg\u00e5rd. Jeg har selv stor sans for Robert Stoltenbergs figurer \u2013 og kanskje Narvestad spesielt. Det har tydeligvis kongefamilien ogs\u00e5, sa Totland eksklusivt til \u00abGod kveld Norge\u00bb.\n\n### Mette-Marit avbr\u00f8t fotturen\n\nSom \u00abGod kveld Norge\u00bb meldte tirsdag, ble den mye omdiskuterte reisen til Mette-Marit i Kashmir avsluttet da hun nylig reiste hjem for \u00e5 feire svigermor med hagefest p\u00e5 Bygd\u00f8y onsdag.\n\nDet har lenge v\u00e6rt spekulert i om kronprinsessen ville gj\u00f8re seg ferdig med sin omdiskuterte spirituelle reise i Kashmir for \u00e5 komme hjem til 75-\u00e5rsdagen.\n\n\u2013 Jeg har f\u00e5tt bekreftet at Mette-Marit n\u00e5 er kommet hjem til Norge og at hun i kveld skal feire svigerforeldrene sammen med mann og barn p\u00e5 Bygd\u00f8y, sa kongehusekspert Kjell Arne Totland onsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8627e077-b779-4601-8ddd-4155007308f7"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kran-til-%C3%A5-l%C3%B8fte-vinduesglass-til-femte-etasje/125274", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:20:59Z", "text": "# Anbud Kran til \u00e5 l\u00f8fte vinduesglass til femte etasje \n\nRegistrert Dato: Mandag 22. November 2010\n\nDet er to vindusglass uten karmer, begge er p\u00e5 2 x 2 meter. De kan kanskje b\u00e6res opp baktrappen, men det vil v\u00e6re et slit. \n \nEtt alternativ er \u00e5 l\u00f8fte vinduene over m\u00f8net fra gaten. Da sperres gaten av kranbilen og det koster visstnok over kr 30 000. Et annet alternativ er \u00e5 heise vinduene opp i bakg\u00e5rden. Man kan f\u00e5 en mobilkran (tilhengerkran) inn i bakg\u00e5rden, men det sp\u00f8rs om mobilkranen kan l\u00f8fte vekten av b\u00e5de vinduet og en mann opp til femte etasje. Tror du at du har en l\u00f8sning, setter jeg pris p\u00e5 om du tar kontakt.\n\nMaskinentrepren\u00f8r Barnehagen har behov for en generell oppgradering fordi den fremst\u00e5r i dag som slitt, grunnet naturlig elde- og slitasje. Form\u00e5let med tilbudskonkurransen er \u00e5 anskaffe en generalsentrepren\u00f8r for \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgraderingen i henhold til teknisk beskrivelse.Avtalen omfatter en mindre rehabilitering.. Fredag 24. Februar 2017\n\n\n\n## Generalentrepren\u00f8r mindre rehabilitering/oppgradering av Sotamyggen barnehage\n\nMaskinentrepren\u00f8r Barnehagen har behov for en generell oppgradering fordi den fremst\u00e5r i dag som slitt, grunnet naturlig elde- og slitasje. Form\u00e5let med tilbudskonkurransen er \u00e5 anskaffe en generalsentrepren\u00f8r for \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgraderingen i henhold til teknisk beskrivelse.Avtalen omfatter en mindre rehabilitering.. Fredag 24. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdba6a23-c7f7-4fae-941f-3e9592fdfc0d"} +{"url": "https://karrierestart.no/arbeidsgivere?industry=21", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:28Z", "text": "ABB er ledende innen kraft og automasjon. Vi satser tungt p\u00e5 forskning og har lang tradisjon for utvikling av p\u00e5litelige og energieffektive teknologier. Vi har 2000 ansatte i Norge, men plass til flere\\!\n\nStatnett har et av Norges sterkeste fagmilj\u00f8 i kraftbransjen og tilbyr varierte og utfordrende arbeidsoppgaver. Vi s\u00f8ker engasjerte\u00a0og utviklingsorienterte medarbeidere innen flere fagomr\u00e5der.\n\nV\u00e5r tekniske kompetanse er n\u00f8dvendig for \u00e5 forst\u00e5 og finne l\u00f8sninger p\u00e5 kundenes behov. I tillegg til den tekniske kompetansen, finnes blant annet markedsf\u00f8rere, \u00f8konomer, HR og operat\u00f8rer blant v\u00e5rt kyndige personale. Vi anser det som viktig at alle medarbeidere kjenner til visjonen bak v\u00e5r virksomhet og v\u00e5re kortsiktige og langsiktige m\u00e5l. Derfor inng\u00e5r m\u00e5lstyringen som en viktig og naturlig del for v\u00e5re medarbeidere. M\u00e5lstyringen s\u00f8rger for \u00e5 bryte ned og konkretisere virksomhetens m\u00e5l til individuelle m\u00e5l for medarbeideren. Innenfor rammen for denne m\u00e5lstyringen gis medarbeideren stor frihet og p\u00e5 eget ansvar muligheten til \u00e5 utvide sin kompetanse. Fordi AGA er en flat organisasjon er det ogs\u00e5 lett og dessuten en del av v\u00e5r kultur \u00e5 kunne kommunisere med ledere og medarbeidere p\u00e5 alle niv\u00e5er.\n\nAker Solutions is continuously looking for individuals who are prepared to take a position. Not only a position within Aker Solutions, but a position on the exciting challenges the global oil and gas industry faces now and in the future.\n\nHVA SKAL VI LEVE AV N\u00c5R OLJEN ER BORTE? Det er dette Borregaard arbeider med \u00e5 finne svaret p\u00e5. V\u00e5r forretningsid\u00e9, bioraffinerikonseptet, g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 fremstille et spekter av produkter fra forny\u00adbart r\u00e5stoff. Verden st\u00e5r overfor en rekke store utfordrin\u00adger knyttet til klima og milj\u00f8, matvare produksjon og ressursforvaltning. Industri\u00aden er en del av l\u00f8sningen p\u00e5 disse utfor\u00addringene. Borregaard gj\u00f8r t\u00f8mmer om til verdifulle produkter som kan erstatte oljebaserte al\u00adternativer og bidrar dermed til redusert avhengighet av olje og reduserte utslipp av klimagasser. For \u00e5 beholde v\u00e5r posisjon som verdens mest avanserte bioraffineri, er vi avhengige av \u00e5 videreutvikle produktene og finne nye omr\u00e5der for biomassen. Derfor satser vi tungt innen forskning. Borregaards forsknings- og innovasjonsinnsats bel\u00f8per seg til n\u00e6r fem prosent av selskapets omsetning, og vi har hele 95 ansatte innen forskning og utvikling.\u00a0\u00a0 I \u00e5rene som kommer, trenger vi stadig nye dyktige fagfolk p\u00e5 laget. Vi kan tilby: Interessant arbeid i kunnskapsrike fagmilj\u00f8erVidereutvikling av medarbeidere gjennom kurs og etterutdanningLederutviklingsprogramFokus p\u00e5 karriereutvikling innen et stort konsernVerdifulle kontaktnett i ulike deler av verden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "077cf753-cb95-4603-a2f2-69496d5db9c3"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rv-7-sokna-%C3%B8rgenvika-hogst-og-rydding-samt-salg-av-p%C3%A5st%C3%A5ende-virke/120232", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:32:53Z", "text": "# Anbud Rv 7 sokna \u00f8rgenvika. hogst og rydding samt salg av p\u00e5st\u00e5ende virke \n\nRegistrert Dato: Torsdag 14. Oktober 2010\n\nEntreprisen omfatter hugging av t\u00f8mmer, utkj\u00f8ring og levering, rydding av traseen samt salg av alt virke p\u00e5 ny Rv 7 Sokna ? \u00d8rgenvika. \nEntreprisen omfatter alt virke som FORAN NORGE AS har taksert og registrert og utgj\u00f8r alle tr\u00e6r st\u00f8rre enn 5 cm. Alt virke under 5 cm skal fjernes fra veglinja sammen med greiner, topper og gammelt nedfall. \nEntreprisen omfatter ogs\u00e5 framkj\u00f8ring av virke til velteplass og videre med bil til aktuelle mottakssteder. \nVidere skal entrepren\u00f8ren forest\u00e5 arbeid med salg av alt salgbart virke (sagt\u00f8mmer, massevirke, \nved). Salget skal skje p\u00e5 den for vegvesenet gunstigste m\u00e5te\n\n**Anleggsgartner, Entrepren\u00f8r, Maskinentrepren\u00f8r, Transport, Trefelling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8db7672e-c9ac-4e50-b991-420969549be5"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/sorte-mor-ingvar-ambj%C3%B8rnsen-9788202325015", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:03Z", "text": "# Sorte mor\u00a0(Heftet)\n\n### Forfatter:\n| Forfatter: | Ingvar Ambj\u00f8rnsen |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 128 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202325015 |\n| Kategori: | Romaner |\n\n##### Omtale Sorte mor\n\n Med sin andre novellesamling, som utkom f\u00f8rste gang i 1994, markerte Ingvar Ambj\u00f8rnsen seg ogs\u00e5 som en stor novellist. Novellene handler om menneskets ensomhet, om den avgrunnen vi alle b\u00e6rer i oss. I et korthugget spr\u00e5k, der alt vesentlig er ryddet til side, fremst\u00e5r portretter og indre landskaper som noe b\u00e5de gjenkjennelig og urovekkende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a2aee0b-022c-4e37-ae81-867ba85c5fd6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Paven-provoserer-muslimer-388753b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:23Z", "text": "# Paven provoserer muslimer\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:17\n\nPublisert: 14.sep.2006 22:50\n\nMuslimske ledere i en rekke land krever en unnskyldning fra pave Benedikt etter at han i en tale knyttet islam sammen med vold.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Vi h\u00e5per at den romersk-katolske kirke meget raskt vil oppklare sitt st\u00e5sted slik at den ikke blander islam, som er en religion, med islamisme, som ikke er en religion, men en politisk ideologi, sa lederen for Det franske r\u00e5det for muslimsk religion (CFCM), Dalil Boubakeur, torsdag.\n\nPave Benedikt provoserte de muslimske lederne under en teologisk forelesning tirsdag der han ford\u00f8mte forbindelsen mellom islam og vold.\n\n\n\nPave Benedikt ford\u00f8mte forbindelsen mellom islam og vold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96c46ca6-2897-43e3-a249-d06a6be04f1a"} +{"url": "https://www.geni.com/people/Rolf-Sverre-Grimsby/6000000002836383068", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T13:10:41Z", "text": "## Rolf Sverre Sverre Grimsby\n\n \n#### About Rolf Sverre Sverre Grimsby\n\nOppvekst p\u00e5 Biland, Kj\u00f8rrefjord, i Farsund Kommune. Han var Herredskogsmester i tre kommuner p\u00e5 samme tid (Flekkefjord, Sirdal og Kvinesdal) Den f\u00f8rste tiden benyttet han seg av sykkel og buss\\! Sist herredsskogsmester i Flekkefjord. Bygget seg hus p\u00e5 Austad i Flekkefjor ca 1959 hvor han var bosatt til sin d\u00f8d i 2012. I 1969 kj\u00f8pte han heieg\u00e5rden p\u00e5 Homme i Gyland som ble driftet med beite for spelsau og plantefelt for skogsvirke. Heieg\u00e5rden har v\u00e6rt en berikelse for kommende slekter..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d23ee4e-0ff2-467b-9d57-4b79a1029fe3"} +{"url": "http://www.lydrommet.no/nyheter/installasjon-nyhetsarkiv/hvordan-kan-de-tro-uten-a-hore/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:17Z", "text": "\n\n# Hvordan kan de tro uten \u00e5 h\u00f8re?\n\n**Publisert:** 24.11.11 kl. 08:14\n\nNy bok om lydteknikk \"for menigheter og andre\", f\u00f8rt i pennen av Sigurd Schaathun\\!\n\nSigurd Schaathun er en av LydRommets mange trofaste kunder. Nylig har han gitt ut en bok om lydteknikk, ved navn \"Hvordan kan de tro uten \u00e5 h\u00f8re\". Boken er spesielt rettet mot lydteknikk for menigheter, men er relevant ogs\u00e5 for andre m\u00e5lgrupper.\n\n\"Hvordan kan de tro uten \u00e5 h\u00f8re\" er p\u00e5 196 sider og inneholder b\u00e5de teoretisk bakgrunn og praktiske r\u00e5d. Boka dekker blant annet f\u00f8lgende tema:\n\n\\- Hvordan virker utstyret (med bilder og forklaringer) \n\\- Hvordan plasserer man mikrofonen \n\\- Hvordan tar man vare p\u00e5 utstyret og lodder kabler \n\\- Innf\u00f8ring i lyssetting \n\\- Innf\u00f8ring i akustikk \n\\- Innf\u00f8ring og tips for storskjerm\n\nBoken kan bestilles ved \u00e5 sende mail til firstname.lastname@example.org. Prisen er 198 kroner + porto. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "42087e19-cf88-4ff8-bb4e-9bd196588936"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/--Eventyrlig-salg-134688b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:06:58Z", "text": "# \\- Eventyrlig salg\n\n\u2014 G\u00e5r det bedre n\u00e5, vet jeg ikke hva jeg gj\u00f8r. Markedet er helt formidabelt, helt enormt, ler Tor Egil Baardsen, daglig leder ved Scan Boats i Grimstad. \n\nGert Ove Mollestad\n\nOppdatert: 29.apr.2006 11:11\n\nPublisert: 28.apr.2006 21:27\n\n**KRISTIANSAND** : Baardsen har v\u00e6rt 41 \u00e5r i bransjen, og kan ikke huske lignende tilstander.\n\n\u2014 Denne uken leverer vi 25 b\u00e5ter p\u00e5 sj\u00f8en, og det blir ikke mindre neste uke. Vi setter omsetningsrekord p\u00e5 150 millioner, fastsl\u00e5r Baardsen.\n\nAlle de store b\u00e5tprodusentene p\u00e5 S\u00f8rlandet melder om formidabelt salg, og tomme lagre.\n\n\u2014 Vi hadde et sv\u00e6rt godt \u00e5r i fjor, og i \u00e5r blir det enn\u00e5 bedre. Allerede n\u00e5 f\u00e5r vi flere ordrer p\u00e5 b\u00e5ter til neste \u00e5r, og det har vi aldri opplevd f\u00f8r, p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret, forklarer Baardsen.\n\nVel 60 kilometer fra Blindleia ligger Skibsplast p\u00e5 Evje i indre Agder.\n\n\u2014 Det g\u00e5r veldig bra. Vi har godt og vel solgt hele produksjonen, og vi har aldri hatt et st\u00f8rre lager enn i \u00e5r, sier daglig leder Thorsten Fleck-Baustian.\n\nIf\u00f8lge Fleck-Baustian merket produsentene interessen allerede i mars p\u00e5 b\u00e5tmessen \u00abSj\u00f8en for alle\u00bb.\n\n\u2014 Men dette er egentlig et luksusproblem for oss, konkluderer han.\n\nP\u00e5 Marex utenfor Arendal meldes det ogs\u00e5 om et meget godt salg.\n\n\u2014 Vi kan ikke levere f\u00f8r sommeren. Vi er tomme. Noen forhandlere har noen f\u00e5 b\u00e5ter igjen, ellers er det tomt, sier daglig leder Stian Wes\u00f8y.\n\nOrdreboka for 2007 begynner allerede \u00e5 fylle seg opp.\n\n\u2014 35-foteren er de st\u00f8rste b\u00e5tene vi lager. Der har vi allerede solgt \u00e5tte stykker for neste \u00e5r. Det er helt eksepsjonelt. Folk har begynt \u00e5 forst\u00e5 at skal de ha ny b\u00e5t, m\u00e5 de begynne \u00e5 bestille \u00e5ret i forveien, sier Wes\u00f8y.\n\nI tillegg melder b\u00e5de Skils\u00f8 og Nidelv om like godt salg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2b8c12f-59bd-4bc1-a3b9-107ffd1db67c"} +{"url": "http://www.lydrommet.no/produkter/kabler-gaffa/terminert-multikabel/klotz-d-sub-til-d-sub-25p-analog-multikabel-3-meter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:27Z", "text": "# Klotz D-sub til D-sub (25p) analog multikabel, 3 meter\n\nArt.nr.: KLO-TAN08DD03\n\n - 1\u00a0425,- kr inkl. mva\nDette er en h\u00f8yfleksibel multikabel for analoge signaler. Kabelen har 25P D-Sub hankontakt med metallhus i hver ende. Egnet for sammenkobling av analogt utstyr og kontaktpaneler. Kabelen er 3 meter og er av PolyWire fleksibel analog kvalitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff481346-2095-4274-9af5-239a7849cf23"} +{"url": "http://www.supersaver.no/leiebil/australia/tarcoola", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:34Z", "text": "**Tarcoola**\n\n## Australia\n\n - Fly til Tarcoola\n - Leiebil i Tarcoola\n\n \n\n# Billig leiebil Tarcoola\n\n\n\n \n**Bestill din billige leiebil Tarcoola via Supersaver\\! Oppdag Tarcoola p\u00e5 riktig m\u00e5te og i ditt eget tempo.**\n\nDet kan v\u00e6re vanskelig og ta lang tid \u00e5 finne en billig leiebil. Men p\u00e5 Supersaver er det enkelt og g\u00e5r fort \u00e5 finne billige leiebiler. P\u00e5 Supersaver finner du ikke bare leiebil, men ogs\u00e5 billige flybilletter, hotell og pakkereiser. Lei deg en bil eller kj\u00f8p en hel reise i dag p\u00e5 Supersaver.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "604aeb08-07f2-48dc-a2fb-fd1e5da11044"} +{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-hotel-33/utvalgte-fasiliteter/konferanselokaler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:09Z", "text": "# Quality Hotel 33\n\n Oslo,\u00a0 Norge \n\nQuality Hotel\u2122 33 beliggende p\u00e5 \u00d8kern, er kun 11 min med T-bane fra sentrum. Konferansehotellet har 242 rom, 17 toppmoderne m\u00f8terom og Top Floor Restaurant & bar med panoramautsikt utover Oslo.\n\n**Hotellets konferanseavdeling har 17 toppmoderne konferanserom med en total kapasitet p\u00e5 inntil 980 deltagere.**\n\n##### Stort eller lite? Vi fikser det\n\nI tillegg til dette har vi en rekke mindre rom og saler, som gj\u00f8r at vi er kapable til \u00e5 dekke de fleste konferanser, om det skal v\u00e6re en kick-off med flere hundre gjester, eller et mindre m\u00f8te. Kontakt v\u00e5r konferanseavdeling, s\u00e5 vil vi tilpasse v\u00e5re lokaler til din ettersp\u00f8rsel\u00a0\n\n##### Utstyr\n\nSamtlige lokaler har prosjektor, lyd & mikrofonsystem, standard m\u00f8teromstilbeh\u00f8r som penn/papir etc. Trenger dere spesielt teknisk utstyr eller en egen lyd- & bildetekniker kan dette ogs\u00e5 ordnes.\u00a0Selvf\u00f8lgelig har alle deltakerne\u00a0p\u00e5 konferanse hos oss gratis internett tilgang.\n\n##### Inndeling\n\nM\u00f8terommene kan deles inn i mindre/st\u00f8rre enheter slik at de lett kan tilpasses den enkelte gruppes behov. \u00a0 \nKonferanseavdelingen har ogs\u00e5 flere mindre grupperom. Ta gjerne kontakt med v\u00e5r Quality Meeting Advisor for \u00e5 kunne skreddersy deres konferanse.\n\nUnder ser du makskapasiteten i v\u00e5re konferanselokaler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09f7e8e8-cbd9-4716-895e-4f899fa18fc9"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Singelsuksess-for-Ali-151404b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:42:51Z", "text": " - \n \n M\u00c5LET: 30.000 solgte plater f\u00f8r jul er m\u00e5let til plateselskapet. FOTO:Scanpix \n\nNorge og verden\n# Singelsuksess for Ali\n\nSelv om man ikke vinner Idol, kan man selge godt med plater. Bare sp\u00f8r Alejandro Fuentes\\!\n\nAnn-mari Gregersen\n\nOppdatert: 29.okt.2007 21:12\n\nPublisert: 29.okt.2007 19:59\n\nFor en m\u00e5ned siden kom Alejandros plate ut, og har p\u00e5 denne tiden rundet 24.000 solgte. Det betyr at \u00abTomorrow only knows\u00bb har solgt til godt over gull. Det er selvsagt et faktum plateselskapet ikke er deprimert over.\n\n**Gull og vel s\u00e5 det**\n\n\u2014 Dette er fullt p\u00e5 h\u00f8yde med v\u00e5re forventninger. Plata er p\u00e5 god vei mot 30.000 og platina, som er v\u00e5rt neste m\u00e5l. Vi satser p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 dit innen \u00e5ret er omme, for s\u00e5 \u00e5 jobbe videre i 2008, sier produktansvarlig Ronny Hammer i Sony BMG.\n\nAlejandro har ogs\u00e5 lykkes med singelvalget sitt, og selv om ikke P3 vil a-liste den, treffer den sitt publikum. Singelen har nemlig ligget fire uker som nummer en p\u00e5 VG-lista, og er for tiden den mest solgte singelen.\n\n\u00abHarvey's place\u00bb vil bli neste single fra platen. Dato for radioslipp er fremdeles i planleggingfasen, sier Sony BMG.\n\n**Konserter til neste \u00e5r**\n\nFansen som vil se herr Fuentes fra en scene, m\u00e5 sm\u00f8re seg med en solid dose t\u00e5lmodighet.\n\n\u2014 Det planlegges turn\u00e8 f\u00f8rste halvdel av 2008, s\u00e5 det blir ikke satt opp konserter f\u00f8r den tid. Men Alejandro kommer til \u00e5 opptre i flere tv-show f\u00f8r jul, sier Ronny Hammer.\n\nForel\u00f8pig er det bare planer for Norge som legges hos Sony, men det utelukkes ikke lansering i andre land.\n\n\u2014 Vi kommer ikke til \u00e5 begynne \u00e5 jobbe denne platen utenfor Norge f\u00f8r vi er ferdige med jobben her hjemme, er meldingen fra produktansvarlig Ronny Hammer i Sony BMG.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8c15c73-102a-43a0-b2cf-6dd21f116978"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/storbritannia/london/hotel-henry-viii", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:02Z", "text": "# Hotel Henry VIII\n\n23 Leinster Gardens\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nHotel Henry VIII ligger i Paddington-omr\u00e5det i London, i n\u00e6rheten av Whiteleys kj\u00f8pesenter, Kensington Gardens og Kensington Palace. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Royal Albert Hall og Imperial College London.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nHotel Henry VIII har en bar/lounge og snackbar/delikatesseforretning. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Gratis frokostbuff\u00e9 serveres hver morgen. Fritidsfasiliteter inkluderer et innend\u00f8rs basseng og en badstue. Dette 3-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr et m\u00f8te-/konferanserom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, tour-/billettassistanse og vaskeritjenester. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \n105 gjesterom p\u00e5 Hotel Henry VIII har kaffetraktere/tekokere og safe. Badene har kombinert dusj/badekar og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Flatskjerm-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Rommene har ogs\u00e5 takvifte og blendingsgardiner/gardiner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Depositum: GBP 25 per opphold\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nBathroom\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b798612b-fd2d-4807-bbd7-c8632a801f45"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Barnehagelaereren/I9788202478520", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:19:55Z", "text": "Denne boka tar opp sentrale problemstillinger knyttet til profesjonens egenart. Boka gir kunnskap om barnehagens fundament og trekker linjer b\u00e5de framover og bakover. Den ruster leseren til prinsipiell tenkning og analyse av dilemmaer i barnehagen, og til \u00e5 treffe faglig funderte valg. Boka gir \u2026 LES MER kunnskap om grunnlagsdokumentene og om internasjonal innflytelse over utdanningspolitikken. Den presenterer et riss av barnehagens sammensatte pedagogiske tradisjon, utviklet og ivaretatt av pion\u00e9rer p\u00e5 barnehagefeltet og i utdanningen. \"Barnehagel\u00e6reren opptrer ikke i et vakuum, men i et dynamisk samspill mellom politikk, forskning og pedagogisk hverdag. Denne boka utfordrer b\u00e5de profesjonen og akt\u00f8rene rundt. \\[...\\] Og nettopp fordi forfatteren tar stilling, i en tid med store utfordringer og mange valgmuligheter, er det viktig at ikke minst de som skal ut\u00f8ve profesjonen i \u00e5rene framover, leser boka og reflekterer over utviklingstrekkene Ingeborg Tveter Thoresen peker p\u00e5.\" John Roald Pettersen, utdanningsnytt.no \"For alle som er opptekne av \u00e5 utvikle barnehagen og barnehagel\u00e6rarutdanninga, er dette ei viktig bok. Boka rettar seg prim\u00e6rt mot studentar i utdanninga, men kan med stort utbytte ogs\u00e5 lesast av praktiserande barnehagel\u00e6rarar. \u00c5 ha kunnskap om barnehagel\u00e6rarprofesjonen og dei utfordringane profesjonen m\u00f8ter i kvardagen, er sv\u00e6rt viktig i tider med raske omskifte i og omkring barnehagen. Boka er med \u00e5 gi lesaren eit oppdatert kunnskapsgrunnlag p\u00e5 dette fagomr\u00e5det.\" Svein Ole Sata\u00f8en, f\u00f8rsteamanuensis, Avdeling for l\u00e6rerutdanning, H\u00f8gskolen i Bergen \"Barnehagel\u00e6rere m\u00e5 kunne analysere de politiske forventningene og det ytre presset som utfordrer profesjonen. For \u00e5 ivareta det som er barnehagens egenart og bringe barnehagen videre i en b\u00e6rekraftig utvikling, er det n\u00f8dvendig at barnehagel\u00e6rerne argumenterer faglig for de profesjonelle valgene de gj\u00f8r. Denne boken vil kunne bidra med viktig kunnskap for \u00e5 styrke barnehagel\u00e6rerne som ansvarlige profesjonsut\u00f8vere.... LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Denne boka tar opp sentrale problemstillinger knyttet til profesjonens egenart. Boka gir kunnskap om barnehagens fundament og trekker linjer b\u00e5de framover og bakover. Den ruster leseren til prinsipiell tenkning og analyse av dilemmaer i barnehagen, og til \u00e5 treffe faglig funderte valg. Boka gir kunnskap om grunnlagsdokumentene og om internasjonal innflytelse over utdanningspolitikken. Den presenterer et riss av barnehagens sammensatte pedagogiske tradisjon, utviklet og ivaretatt av pion\u00e9rer p\u00e5 barnehagefeltet og i utdanningen. \"Barnehagel\u00e6reren opptrer ikke i et vakuum, men i et dynamisk samspill mellom politikk, forskning og pedagogisk hverdag. Denne boka utfordrer b\u00e5de profesjonen og akt\u00f8rene rundt. \\[...\\] Og nettopp fordi forfatteren tar stilling, i en tid med store utfordringer og mange valgmuligheter, er det viktig at ikke minst de som skal ut\u00f8ve profesjonen i \u00e5rene framover, leser boka og reflekterer over utviklingstrekkene Ingeborg Tveter Thoresen peker p\u00e5.\" John Roald Pettersen, utdanningsnytt.no \"For alle som er opptekne av \u00e5 utvikle barnehagen og barnehagel\u00e6rarutdanninga, er dette ei viktig bok. Boka rettar seg prim\u00e6rt mot studentar i utdanninga, men kan med stort utbytte ogs\u00e5 lesast av praktiserande barnehagel\u00e6rarar. \u00c5 ha kunnskap om barnehagel\u00e6rarprofesjonen og dei utfordringane profesjonen m\u00f8ter i kvardagen, er sv\u00e6rt viktig i tider med raske omskifte i og omkring barnehagen. Boka er med \u00e5 gi lesaren eit oppdatert kunnskapsgrunnlag p\u00e5 dette fagomr\u00e5det.\" Svein Ole Sata\u00f8en, f\u00f8rsteamanuensis, Avdeling for l\u00e6rerutdanning, H\u00f8gskolen i Bergen \"Barnehagel\u00e6rere m\u00e5 kunne analysere de politiske forventningene og det ytre presset som utfordrer profesjonen. For \u00e5 ivareta det som er barnehagens egenart og bringe barnehagen videre i en b\u00e6rekraftig utvikling, er det n\u00f8dvendig at barnehagel\u00e6rerne argumenterer faglig for de profesjonelle valgene de gj\u00f8r. Denne boken vil kunne bidra med viktig kunnskap for \u00e5 styrke barnehagel\u00e6rerne som ansvarlige profesjonsut\u00f8vere.... \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "317d91d0-9aba-4151-a535-52faa889a566"} +{"url": "http://www.norskdesign.no/industridesign/swims-classic-kalosjer-article2332-287.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:48Z", "text": "# NORSK DESIGNR\u00c5D\n\n# Swims Classic - Kalosjer\n\n\n\nSwims Classic er et produkt som tr\u00e6s utenp\u00e5 sko for \u00e5 beskytte dem mot regn, slaps og s\u00f8le. Kalosjer finnes allerede p\u00e5 markedet, men produktet er d\u00f8ende.\n\nMed Swims Classic \u00f8nsker produsenten \u00e5 gj\u00f8re kalosjer mer trendy for en yngre brukergruppe.\n\n**Jurykjennelse:** \n \nSwims har tatt for seg et konservativt og utd\u00f8ende produkt og tilf\u00f8rt nye tanker. Moderne design og bruk av farger har gitt nytt liv til denne gamle klassikeren. Fargekombinasjoner og tilbeh\u00f8r er tiltalende, og gir produktene et lekent og friskt preg. Detaljering i s\u00f8mmer og logo er gjennomf\u00f8rt, og hempen bak er praktisk n\u00e5r man skal tr\u00e6 kalosjene p\u00e5. F\u00f4ringen bidrar ikke bare til at man holder varmen, men letter ogs\u00e5 p\u00e5f\u00f8ringen.\n\nEt produkt man blir glad av\\!\n\n \n**Bedrift:** Swims AS \n \n**Prosjektgruppe bedrift:** Johan Ringdal (eier) \n \n**Design:** Johan Ringdal og Stig Olav Skeie \n \n**Prosjektgruppe byr\u00e5:** Skeie Industridesign \n \n**Utmerkelse / \u00e5r:** Merket for god design - 2007 \n**Kategori:** Industridesign\n\n\u00a0\nPUBLISERT 10.03.2007 16:08\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b5e6bcb-b13a-4c5f-8087-21f237b96bff"} +{"url": "http://docplayer.me/2403245-Arsberetning-2007-c-l.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:13Z", "text": "\n\n4 Virksomheten i 2007 prim\u00e6rt overf\u00f8ring av str\u00f8m Midt Nett Buskerud AS (MNB) er det lokale nettselskapet i Modum og Sigdal kommuner. Selskapet er ogs\u00e5 kraftprodusent gjennom avtaler med eierne av Ramfoss Kraftlag, Modum Kraftproduksjon KF og Horga Kraftverk. Produksjonsselskapenes anleggskonsesjoner ligger i v\u00e5rt selskap. Kraftomsetningen ivaretas gjennom datterselskapet Midt Kraft Buskerud AS. Eierforholdene ligger fast og konsesjonene er ikke endret i perioden. Eierne er og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re, aktive og langsiktige i sin satsing. Langsiktig satsing prioriteres fremfor kortsiktig avkastning. MNB har eget regionalnett med transformatorstasjoner p\u00e5 60 kv niv\u00e5 i tillegg til distribusjonsnettet. Nettet har tilknytning til regionalnettet til EB Nett AS. V\u00e5rt nett er ikke direkte knyttet til sentralnettet. Flommen p\u00e5 forsommeren viste at noen av v\u00e5re anlegg er utsatt for mulige flomskader. V\u00e5r transformatorstasjon Sundbakken er spesielt utsatt. Planleggingen av ny stasjon og fornying av ledningen Ramfoss Sundbakken er igangsatt. Det lokale eltilsyn ved MNB er en del av det offentlige tilsynsapparatet for sikkerhet. Vi har valgt \u00e5 beholde Det stedlige tilsyn i egen organisasjon. Prosjektet automatisk m\u00e5leravlesning videref\u00f8res. Overf\u00f8ring av m\u00e5lerdata over h\u00f8yspenningsnettet har ikke fungert tilfredsstillende alle steder. Dette har medf\u00f8rt overgang til innsamling av m\u00e5lerdata fra hvert enkelt transformatorarrangement. MNB kan etter gradvis stigende utleie av v\u00e5re lokaler i Prestfoss, konstatere at selskapet N\u00e6ringhagen i Kunstnerdalen AS, v\u00e5r leietager, er h\u00f8yst oppeg\u00e5ende og trenger mer plass. Vi gleder oss over \u00e5 ha bidratt til denne utviklingen av lokale arbeidsplasser. V\u00e5rt eget behov for Prestfoss-eiendommen er etter hvert falt bort. Dette har f\u00f8rt til at eiendommen er solgt. Aktiviteten i MNB har i 2007 v\u00e6rt st\u00f8rre enn tidligere \u00e5r. Fortsatt h\u00f8y aktivitet i hyttemarkedet holder nybyggingen av hytter oppe. Aktiviteten i fjellet, byggingen av fiberoptiske kommunikasjonsveier i Midtfylket og leilighetsprosjekter sentralt i Modum, st\u00e5r for hovedparten av nyanleggene ogs\u00e5 i \u00e5r. I forbindelse med kommende naturlig endring i selskapet ledelse ble det i 2007 igangsatt en gjennomgang av selskapets organisering. Dette har medf\u00f8r endringer i nettavdelingen. Selskapet har n\u00e5 med tilgang av nye medarbeidere, en organisasjon med tilpasset bemanning med god kompetanse. Antall ansatte ved \u00e5rets utl\u00f8p var 53 personer i hel- eller deltidsstillinger. Driftsresultat for 2007 er 14.1% av driftsinntekten. Resultatet 2007 er vesentlig forbedret fra forrige \u00e5r, noe vi sier oss meget godt tilfreds med. Jeg takker for godt samarbeid i 2007 og tidligere \u00e5r, takker for meg og \u00f8nsker styret og ansatte lykke til i det videre arbeid til beste for selskapet. Per W. Holseter Adm.dir. 4\n\n\n\n\n\n\n\n11 \u00c5rsberetning for 2007 Virksomhetens art Selskapet har eksistert siden 1. januar 1999 da Sigdal Kraftnett AS ble innfusjonert i Modum Kraftnett AS som skiftet navn til Midt Nett Buskerud AS. Fusjonen ble gjennomf\u00f8rt til virkelig verdi og de bokf\u00f8rte verdier i Sigdal Kraftnett AS og Modum Kraftnett AS ble videref\u00f8rt. 1. januar 2000 ble kraftomsetningen utskilt i et eget selskap Midt Kraft Buskerud AS, hvor Midt Nett Buskerud AS er eneeier. Det fusjonerte selskap eies 33,4 % av Sigdal Kommune og 66,6 % av Modum Kommune. Virksomheten i Midt Nett Buskerud AS har i 2007, i hovedsak, best\u00e5tt av distribusjon av energi (nettvirksomhet) og salg av tjenester til andre selskaper. Selskapet har i l\u00f8pet av \u00e5ret ogs\u00e5 videref\u00f8rt sitt engasjement i utbygging av et fiberoptisk nett i sine hjemkommuner. Dette skjer i samarbeid med kommunene og andre akt\u00f8rer. Virksomheten har sitt hovedkontor p\u00e5 Nedmarken, Vikersund. Per W. Holseter er adm. dir. i selskapet. Styret mener \u00e5rsberetningen gir en rettvisende oversikt av Midt Nett Buskerud AS og konsernets, eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Fortsatt drift og fremtidig utvikling Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og \u00e5rsregnskapet for 2007 er satt opp under denne forutsetning. Midt Nett Buskerud AS som nettselskap for Sigdal og Modum kommune, f\u00e5r inntekten fastsatt gjennom NVE s monopolkontroll. Fremtidig utvikling vil bli p\u00e5virket av myndighetenes fremtidige rammevilk\u00e5r, selskapets egen drift- og investeringsstrategi, samt eiernes uttaksstrategi. Selskapet vil i denne sammenheng gj\u00f8re sine valg med basis i et langsiktig perspektiv. Selskapet har i flere \u00e5r merket veldig tydelig, at NVEs stadige reduksjon i inntektsrammen medf\u00f8rer utfordringer for bedriften, og redusert driftsresultat. Det nye systemet for inntektsregulering som trer i kraft fra 2007 snur denne trenden. Arbeidsmilj\u00f8 og personale I henhold til gjeldende lover og forskrifter f\u00f8rer selskapet oversikt over totalt sykefrav\u00e6r blant selskapets ansatte. I 2007 har sykefrav\u00e6ret v\u00e6rt p\u00e5 2,8 %, mot 6,0 % i 2006 og 5,4 % i Frav\u00e6ret har vist en gledelig og forventet nedgang. Vi forventer ingen store endringer i frav\u00e6ret i kommende \u00e5r. Det har ikke v\u00e6rt st\u00f8rre arbeidsskader eller ulykker i \u00e5ret. Det er gjennomf\u00f8rt f\u00f8rstehjelpskurs i regi av bedriftshelsetjenesten, for alle ansatte. Det er avholdt 2 m\u00f8ter i bedriftens arbeidsmilj\u00f8utvalg. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har v\u00e6rt konstruktivt og fungert bra i \u00e5ret som er g\u00e5tt. Likestilling Bedriften har som m\u00e5lsetting \u00e5 v\u00e6re en arbeidsplass der det r\u00e5der full likestilling mellom kvinner og menn. Bedriften har i dag i sin policy innarbeidet forhold rundt likestilling som tar sikte p\u00e5 at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kj\u00f8nn i saker som for eksempel l\u00f8nn, avansement og rekruttering. Av selskapets 53 ansatte er det 11 kvinner og 42 menn. Tradisjonelt har bransjen v\u00e6rt mannsdominert, og det er vanskelig \u00e5 rekruttere kvinner i en del av stillingene. Det er for tiden 13 personer ansatt i deltidsstillinger, av disse er det 8 kvinner. Selskapets styre har 8 medlemmer. Av disse er det 2 kvinner. Av aksjon\u00e6rvalgte representanter er det 5 menn og 1 kvinne. De ansatte har 1 medlem av hvert kj\u00f8nn. Milj\u00f8rapportering Bedriften driver virksomhet som i beskjeden grad kan forurense det ytre milj\u00f8. Ordin\u00e6rt s\u00f8ppel leveres kommunal renovasjon, spesialavfall som transformatorolje m.v, leveres Enger fyllplass, rester av metall leveres godkjent mottak. Kartong og papp leveres Katfossenteret. 11\n\n\n\n12 Regnskapsinformasjon Morselskapet Omsetningen for 2007 var p\u00e5 kr 78,3 mill kr, mot kr 61,4 mill for Inntektene omfatter lovlige nettinntekter (fastsatt av NVE) og salg av tjenester. Samlet kontantstr\u00f8m fra operasjonelle aktiviteter var p\u00e5 kr 17,8 mill. Driftsresultatet for selskapet var p\u00e5 kr 11,1 mill; forskjellen skyldes avskrivninger, rentekostnader, skatter og \u00f8vrige endringer i fordringer og kortsiktig gjeld. Det er netto investert kr 25,2 mill i varige driftsmidler, hovedsakelig knyttet til reinvesteringer og nyinvesteringer i nettanlegg. Om lag 8 mill kr er investert i fiberanlegg. Selskapets likviditetsbeholdning var kr 12,2 mill pr Evnen til egenfinansiering av investeringer er n\u00e5 sv\u00e6rt begrenset. Selskapets kortsiktige fordringer minus kortsiktig gjeld er pr p\u00e5 kr. -16,8 mill; tilsvarende tallst\u00f8rrelse i 2006 var kr -16,4 mill. Selskapets arbeidskapital var s\u00e5ledes negativ. Kontantbeholdingen og de kortsiktige fordringene (oml\u00f8psmidler) var da kr 4,7 mill lavere enn kortsiktig gjeld. Situasjonen har siden bedret seg, men den er fortsatt anstrengt. Egenkapitalandelen pr var p\u00e5 24,9% mot 24,4% for Selskapets har i l\u00f8pet av 2007 f\u00e5tt sin merinntektssaldo nedjustert av NVE. Bakgrunnen er varig lav avkastning i selskapet. Justeringen p\u00e5 i alt kroner er inntektsf\u00f8rt i \u00e5ret. Med bakgrunn i en tvistesak om fradragsrett for renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5n er det kostnadsf\u00f8rt om lag 1,6 mill kr ekstra i skatt for Konsernet Omsetningen for 2007 var p\u00e5 kr 147,7 mill kr, mot kr 144,4 mill for Inntektene omfatter lovlige nettinntekter (fastsatt av NVE) og salg av tjenester. Samlet kontantstr\u00f8m fra operasjonelle aktiviteter var p\u00e5 kr 15,9 mill. Driftsresultatet for selskapet var p\u00e5 kr 14,1 mill; forskjellen skyldes avskrivninger, rentekostnader, skatter og \u00f8vrige endringer i fordringer og kortsiktig gjeld. Det er investert kr 25,4 mill i varige driftsmidler, hovedsakelig knyttet til reinvesteringer og nyinvesteringer i nettanlegg. Konsernets likviditetsbeholdning var kr 29,8 mill pr Evnen til egenfinansiering av investeringer er begrenset. Konsernets kortsiktige fordringer minus kortsiktig gjeld er pr p\u00e5 kr. -17,3 mill; tilsvarende tallst\u00f8rrelse i 2006 var kr -19,3 mill. Konsernets arbeidskapital er imidlertid noe bedre, i og med at kontanter og kortsiktige fordringer (oml\u00f8psmidler) er kr 12,6 mill h\u00f8yere enn kortsiktig gjeld. Egenkapitalandelen pr var p\u00e5 25,8% mot 24,4 for Finansiell risiko Selskapet l\u00f8per en viss markedsrisiko da det er eksponert mot endringer i renteniv\u00e5et. All langsiktig gjeld er tatt opp hos eierne og risikoen vurderes som liten. Videre vil endringer i renteniv\u00e5et p\u00e5virke inntektsrammen fra NVE. En rente\u00f8kning vil \u00f8ke v\u00e5r inntektsramme og det er for tiden liten risiko p\u00e5 dette omr\u00e5det. Kredittrisiko Risiko for at motparter vil p\u00e5f\u00f8re oss store \u00f8konomiske tap anses lav, da v\u00e5re fordringer er spredt p\u00e5 et stort antall kunder. Likviditetsrisiko Selskapet vurderer likviditeten i selskapet som brukbar, og det er ikke besluttet \u00e5 innf\u00f8re tiltak som endrer situasjonen. 12\n\n\n\n\n\n18 Regnskapsprinsipper Generelt \u00c5rsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser, god regnskapsskikk samt retningslinjer som er gitt fra Norges Vassdrags- og energiverk (NVE). Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter morselskapet Midt Nett Buskerud AS og datterselskapet Midt Kraft Buskerud AS. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en \u00f8konomisk enhet. Transaksjoner og mellomv\u00e6rende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet f\u00f8lger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Kj\u00f8pte datterselskaper regnskapsf\u00f8res i konsernregnskapet basert p\u00e5 morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppf\u00f8res i konsernregnskapet til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Med identifiserbare eiendeler menes b\u00e5de materielle eiendeler og immaterielle eiendeler som ikke er goodwill. Eventuell merverdi eller mindreverdi ut over hva som kan henf\u00f8res til identifiserbare eiendeler og gjeld balansef\u00f8res som goodwill eller negativ goodwill. Goodwill behandles som en residual og balansef\u00f8res med den andelen som er observert i oppkj\u00f8pstransaksjonen. Goodwill avskrives line\u00e6rt over antatt \u00f8konomisk levetid. Det tilknyttede selskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Datterselskap Datterselskapet vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi n\u00e5r verdifall skyldes \u00e5rsaker som ikke kan antas \u00e5 v\u00e6re forbig\u00e5ende og det m\u00e5 anses n\u00f8dvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert n\u00e5r grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Utbytte og andre utdelinger er inntektsf\u00f8rt samme \u00e5r som det er avsatt i datterselskapet. Overstiger utbyttet andel av tilbakeholdt resultat etter kj\u00f8pet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen. Det tilknyttede selskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Andelen av resultatet er basert p\u00e5 resultatet etter skatt i det selskapet hvor man har investert, med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger p\u00e5 merverdi som skyldes at kostpris p\u00e5 aksjene var h\u00f8yere enn den ervervede andelen av balansef\u00f8rt egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelen vist under finansposter. Salgsinntekter Driftsinntektene representerer opptjent verdi av levert str\u00f8m, overf\u00f8rt kraft og andre tjenester i regnskaps\u00e5ret. Inntektsf\u00f8ring av varer og tjenester skjer p\u00e5 leveringstidspunktet. Midt Kraft Buskerud AS handler i dag kraft med fysisk levering og med finansielt oppgj\u00f8r, b\u00e5de bilateralt og gjennom det organiserte marked som administreres av Nord Pool ASA. Kontraktsportef\u00f8ljen styres samlet og det er etablerert et betryggende risikostyringssystem basert p\u00e5 selskapets kunder og forbruksm\u00f8nster. Kontrakter for kj\u00f8p og salg av kraft til faste priser er vurdert etter laveste verdis prinsipp etter gjennomsnittspriser som en samlet portef\u00f8lje. I vurderingen er ogs\u00e5 tilgang p\u00e5 egenproduksjon hensyntatt. Klassifisering og vurdering av balanseposter Oml\u00f8psmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett \u00e5r etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsl\u00f8pet. \u00d8vrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Oml\u00f8psmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 opptakstidspunktet. 18\n\n\n\n19 Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes \u00e5 v\u00e6re forbig\u00e5ende. Langsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet. Korrigering av tidligere \u00e5rs feil Korrigering av vesentlige feil i tidligere \u00e5rsregnskap f\u00f8res mot egenkapitalen. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppf\u00f8rt i balansen til p\u00e5lydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gj\u00f8res det for \u00f8vrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for \u00e5 dekke antatt tap. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balansef\u00f8res og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 \u00e5r og har en kostpris som overstiger kr Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende under driftskostnader, mens p\u00e5kostninger eller forbedringer som \u00f8ker anleggsmiddelets levetid eller produksjonskapasitet aktiveres og avskrives i takt med driftsmidlet. Anleggsbidrag g\u00e5r til reduksjon av anskaffelseskost. Avskrivninger f\u00f8lger avskrivningssatser anbefalt av Energiforsyningens Fellesorganisasjon (EnFo). Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter line\u00e6r opptjening basert p\u00e5 forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av l\u00f8nn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning p\u00e5 pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om d\u00f8delighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenv\u00e6rende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende opptjeningstid hvis avvikende ved \u00e5rets begynnelse overstiger 10 % av det st\u00f8rste av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Ved regnskapsf\u00f8ring av pensjon er line\u00e6r opptjeningsprofil og forventet sluttl\u00f8nn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Planendringer amortiseres over forventet gjenv\u00e6rende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den st\u00f8rste av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter b\u00e5de periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% p\u00e5 grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremf\u00f8ring ved utgangen av regnskaps\u00e5ret. Skatte\u00f8kende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Utsatt skatt p\u00e5 merverdier i forbindelse med oppkj\u00f8p av datterselskap blir ikke utlignet. Kontantstr\u00f8moppstilling Kontantstr\u00f8moppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kasse, bank- og andre likvidbeholdninger samt kapitalplasseringer med forfall innen 3 m\u00e5neder fra anskaffelse. 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bc53cdc-41b2-4ece-9ee1-f7eceb731ceb"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_jeg-var-sophie-scholl-unni-helen-s%C3%B8rnes-9788292252031", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00631-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:25Z", "text": "##### Omtale Jeg var Sophie Scholl\n\n I flere regresjoner opplevde Unni Helen S\u00f8rnes \u00e5 befinne seg i en ung kvinnes modige, men ogs\u00e5 angstfylte kropp i omgivelser preget av terror og frykt. Videre utforskning gjennom flere \u00e5r har overbevist henne om at personen den gangen var tyske Sophie Scholl, et av medlemmene i motstandsgruppa \"Den hvite rose\". En medrivende og sensasjonell norsk historie om reinkarnasjon, \u00e5pent og modig fortalt. Samtidig gir boken forklaringer p\u00e5 hvordan regresjonsterapi kan f\u00f8re oss milevidt videre i v\u00e5rt selvutviklingsarbeid og gi oss dype innsikter og frihet fra smerte og fastl\u00e5sthet. 212 s., innb., ill. Pris: 349,-. Eufemia forlag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3023f2de-1fbd-4058-b7ca-67906a02a640"} +{"url": "http://www.norwegianpaws.org/forum/index.php?topic=3330.0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:39Z", "text": "##### Buyers Beware\n\n\u00ab **p\u00e5:** 20. mar, 2013, 15:26 \u00bb\n\nOkay, jeg vet ikke helt hvor jeg skal legge emnet, men pelskunst f\u00f8ler jeg blir riktig. \n \nI 2011 ble det bestilt to commissions for for til sammen 200usd av Pirate-Cashoo p\u00e5 furaffinity, men etter betalingen ble gjennomf\u00f8rt, har det bare kommet unnskyldninger v\u00e5r retning. (Skriver dette p\u00e5 vegne av meg og Argos) \n \nArtisten hadde da p\u00e5 den tiden ingen spesielle \"anmerkninger\", men fortiden har det dukket opp haugevis av poster p\u00e5 artists beware om henne. \nHun ville ha betaling som personlig, ettersom hun da slapp \u00e5 bli trekt gebyrer fra paypal n\u00e5r hun motokk betalingen. \n \nI ettertid har vi pr\u00f8vd \u00e5 sendt henne utallige notes og comments, uten hell. Hun leser dem, men svarer ikke. Slik er det med samtlige andre kunder, ser iallefall slik ut p\u00e5 artists beware og ut ifra commentene hennes p\u00e5 fA og dA. Hun kommer med samme unnskyldninger til alle kunder, og brukt den samme i to \u00e5r. Hun sier hun har har v\u00e6rt syk, blabla og skal tegne gratis til ALLE i ettertid. Hver kunde fikk h\u00f8re dette personlig i note eller mail, og n\u00e5r alle f\u00e5r h\u00f8re det samme, uten wips eller noen form for svar, begynner en \u00e5 lure... \n \nNoen som har noen som helst form for tips til hva vi kan gj\u00f8re? \u00a0 \nVurderer \u00e5 ringe paypal, men er ikke helt sikker p\u00e5 hva vi burde si og ikke. \n \nBeklager for rotete post, skriver p\u00e5 mobil s\u00e5 er litt kranglete. \u00a0 \n\n\u00ab *Siste redigering: 03. jun, 2013, 01:23 av Pumzie* \u00bb\n\n#### Shuffleton\n##### Sv: Artists Beware - Norpaws edition\n\n\u00ab **Svar \\#1 p\u00e5:** 20. mar, 2013, 15:48 \u00bb\n\nForslag til plan: \n \n\\- Ringe PayPal og finne ut om de er behjelpelige, type \"Jeg har betalt for et produkt jeg ikke har f\u00e5tt, produsenten svarer ikke: what do, when and how\" \n\\- F\u00e5 kontakt med andre med samme problem, i samme land som artisten. Finn ut om den/de kan gj\u00f8re noe, kanskje kollektivt. \n\\- Vurdere muligheter. F.eks \u00e5 f\u00e5 med flere p\u00e5 \u00e5 skrive brev til PayPal kunne hjulpet. \n\\- Take action.\n\n##### Sv: Artists Beware - Norpaws edition\n\n\u00ab **Svar \\#3 p\u00e5:** 20. mar, 2013, 16:42 \u00bb\n\nSitat fra: Pumzie p\u00e5 20. mar, 2013, 16:12\n\n> Problemet er da at \"varen\" ble bestilt for 2 \u00e5r siden, og betaling ble gjennomf\u00f8rt som \"personal\" p\u00e5 paypal, som vil si som \"gift\", \"owned money\" eller lignende. I: \n\nDa er det lite man f\u00e5r gjort pga. foreldelse, ogs\u00e5 anmeldelse vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00f8re etter 2 \u00e5r. \nEnkelte ganger er det lettere \u00e5 anse som pengene som tapt. \nDet er bla. litt sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 hvor mye tid/ressurser man er villig \u00e5 bruke for \u00e5 f\u00e5 tilbake hele/deler av bel\u00f8pet.\n\n##### Sv: Artists Beware - Norpaws edition\n\n\u00ab **Svar \\#4 p\u00e5:** 20. mar, 2013, 17:01 \u00bb\n\nS\u00e5nt er kjipt =( Paypal kommer ikke til \u00e5 ville hjelpe deg der nei.. \nDet \u00e5 sende som gift er dumt, veldig dumt n\u00e5r det er commissions.. \n \nHar selv commission henne og f\u00e5tt det jeg hadde bestilt - selv etter en stund (men jeg hadde glemt hele greine). Men har f\u00e5tt med meg at mange sliter med henne =/ Er vel nesten bare \u00e5 sitte \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at ho f\u00e5r vet i skallen og gj\u00f8r det a har f\u00e5tt betalt for - selv hvor tragiskt det er.\n\n##### Sv: Artists Beware - Norpaws edition\n\n\u00ab **Svar \\#5 p\u00e5:** 20. mar, 2013, 17:08 \u00bb\n\nVar det jeg var redd for.. Tilbake i den tiden, var det veldig f\u00e5 problemer med henne, og hun leverte varen, s\u00e5 vi var dum og trodde det gikk greit med \u00e5 levere som gift. \n \nDa vet jeg iallefall at paypal ikke er noen \u00e5 g\u00e5 til, s\u00e5 da f\u00e5r vi evt bare fortsette \u00e5 sende ut spam. Er noen som vurderer \u00e5 anmelde henne fra samme stat, ettersom det hun driver med er scam og tyveri.. Hun har scammet folk for mangfoldige tusenvis av dollar n\u00e5. v\\_v;\n\n##### Sv: Artists Beware - Norpaws edition\n\n\u00ab **Svar \\#7 p\u00e5:** 03. mai, 2013, 22:28 \u00bb\n\neh \\*shrug\\* facebook. Vet eg ikke skal ha den attituden til folk som tar andre sitt arbeid. Men Face har s\u00e5 sinnsykt strenge regler at det er n\u00e6rmest umulig \u00e5 f\u00e5 tatt ting vekk. (Tror du m\u00e5 v\u00e6re copyright eieren, og kontakte face personlig for \u00e5 ta de ned). \n \nHans attitude derimot... Ikke lyst \u00e5 se p\u00e5 den siden en gang. Er han p\u00e5 noen andre sider enn face? (S\u00e5 eg kan pre-blocke )\n\n##### Sv: Artists Beware - Norpaws edition\n\n\u00ab **Svar \\#8 p\u00e5:** 04. mai, 2013, 12:03 \u00bb\n\nSitat fra: Formicidae p\u00e5 03. mai, 2013, 22:28\n\n> eh \\*shrug\\* facebook. Vet eg ikke skal ha den attituden til folk som tar andre sitt arbeid. Men Face har s\u00e5 sinnsykt strenge regler at det er n\u00e6rmest umulig \u00e5 f\u00e5 tatt ting vekk. (Tror du m\u00e5 v\u00e6re copyright eieren, og kontakte face personlig for \u00e5 ta de ned). \n> \n> Hans attitude derimot... Ikke lyst \u00e5 se p\u00e5 den siden en gang. Er han p\u00e5 noen andre sider enn face? (S\u00e5 eg kan pre-blocke ) \n\njeg vet ikke. men han tok i blokkerte meg etter samtalen... \\<.\\<\n##### Sv: Artists Beware - Norpaws edition\n\n\u00ab **Svar \\#9 p\u00e5:** 04. mai, 2013, 14:52 \u00bb\n\nUheldig \u00e5 h\u00f8re. Dessverre s\u00e5 har folk med talent gjerne noen skavanker. \n \nDu er ikke den eneste nei. Ser her en WIP-sketchdump ting fra henne. Dere nevnes ikke men det er to dump bilder av deg og Argos der. S\u00e5 kanskje litt urettferdig \u00e5 si at hun ikke gj\u00f8r noe som helst \n \nUansett, ikke ring PayPal. Ringer dere dem risikerer dere at PayPal-kontoen deres \u00f8yeblikkelig blir stengt ettersom Paypal nekter \u00e5 gj\u00f8re transaksjoner for ting p\u00e5 og assosiert med FA. (Fordi retningslinjer om babyfurs, cubporn og mumbo jumbo) \n \nMen om dere ikke er forn\u00f8yd har dere bedt om \u00e5 f\u00e5 pengene tilbake av henne? \nHvordan vet du at hun leser notes og mails? \n \nPr\u00f8v \u00e5 kontakt henne p\u00e5 Tumblr. Hvis ikke. FA og DA admins \\>:T\n\n\u00ab *Siste redigering: 04. mai, 2013, 14:59 av SarahLynx* \u00bb\n\n\u00ab **Svar \\#10 p\u00e5:** 04. mai, 2013, 20:50 \u00bb\nSitat fra: SarahLynx p\u00e5 04. mai, 2013, 14:52\n\n \n\u00ab **Svar \\#12 p\u00e5:** 10. mai, 2013, 17:11 \u00bb\n\nJeg kj\u00f8per ikke commissions s\u00e5 ofte og de jeg har kj\u00f8pt av, har levert ganske kjapt Jeg selger commissions ogs\u00e5, men fordi jeg er litt treg med \u00e5 begynne \u00e5 jobbe, s\u00e5 er jeg litt redd for at jeg skal ende opp p\u00e5 Artists Beware.... \\>\\> Men tror man skal svindle en god del for \u00e5 ende opp der, og det kommer jeg ALDRI til \u00e5 gj\u00f8re. \n \nLitt treg ja, men svindler aldri noen.\n\n\u00ab **Svar \\#13 p\u00e5:** 10. mai, 2013, 19:52 \u00bb\n\ns\u00e5 lenge du har god kommunikasjon tror eg ikke det blir noen AB p\u00e5 det Catya \nsett folk som har ventet 1 \u00e5r+ p\u00e5 en skisse type comiss, men kun postet etter d\u00e5rlig/frekk kommunikasjon \n \n##### Sv: Artists Beware - Norpaws edition\n\n\u00ab **Svar \\#14 p\u00e5:** 24. mai, 2013, 18:58 \u00bb\n\nHm, denne tr\u00e5den burde kanskje hete *\"buyers beware\"* eller *\"commissioners beware\"* siden det er mest snakk om problemer med tegnere, fra kj\u00f8perens perspektiv. *\"Artists beware\"* pleier vel \u00e5 v\u00e6re snakk om kj\u00f8pere som tegnere b\u00f8r unng\u00e5. \n \nUansett, har en h\u00e5ndfull av tegninger jeg venter p\u00e5, som jeg tviler noen gang kommer til \u00e5 dukke opp. Heldigvis var de (for det meste) billige, s\u00e5 ingen store tap. \n \nEn av tegningene jeg venter p\u00e5 var en gavetegning jeg skulle f\u00e5. Tegneren beklaget at hun var s\u00e5 forsinket med et annet oppdrag, og n\u00e5r jeg omsider mottok det jeg hadde bestilt fikk jeg et ganske hyggelig brev hvor hun lovet meg en gratis tegning som plaster p\u00e5 s\u00e5ret. Som jo var meget hyggelig av henne\\! S\u00e6rlig siden hun endte opp med \u00e5 gj\u00f8re det f\u00f8rste oppdraget gratis, for moroskyld. \n \nMed dette er snart et \u00e5r siden n\u00e5. Jeg har sendt henne et par meldinger p\u00e5 FA om det, og det er tydelig at hun ikke kommer til \u00e5 gj\u00f8re tegningen f\u00f8r hun er ferdig med sine commissions. Hun har sagt direkte til meg at jeg kan f\u00e5 fortgang i det hvis jeg faktisk betaler for den som en vanlig commission. Og siden hun hele tiden er \u00e5pen for commissions, tviler jeg p\u00e5 at gavetegningen noengang kommer til \u00e5 bli ferdig. \n \nJeg f\u00f8ler jeg ikke kan klage for mye, siden dette tross alt var en gratis tegning, og hun gjorde jo det f\u00f8rste oppdraget gratis. Men hun har jo skapt visse forventninger, og det virker litt \"billig\" \u00e5 love en gave som du aldri leverer. I tillegg gjorde jeg tegningen om til en halvveis gave til en venn av meg ved \u00e5 gi en beskrivelse som inkluderer oss begge i en scene. S\u00e5 jeg m\u00e5 vel betale en annen tegner hvis jeg noengang skal f\u00e5 se denne scenen bli bragt ut i live, dessverre.\n\n##### Sv: Artists Beware - Norpaws edition\n\n\u00ab **Svar \\#15 p\u00e5:** 27. mai, 2013, 19:11 \u00bb\n\nSitat fra: Miles T.F. Baxxter p\u00e5 24. mai, 2013, 18:58\n\n> Hm, denne tr\u00e5den burde kanskje hete *\"buyers beware\"* eller *\"commissioners beware\"* siden det er mest snakk om problemer med tegnere, fra kj\u00f8perens perspektiv. *\"Artists beware\"* pleier vel \u00e5 v\u00e6re snakk om kj\u00f8pere som tegnere b\u00f8r unng\u00e5. \n> \n> Uansett, har en h\u00e5ndfull av tegninger jeg venter p\u00e5, som jeg tviler noen gang kommer til \u00e5 dukke opp. Heldigvis var de (for det meste) billige, s\u00e5 ingen store tap. \n> \n> En av tegningene jeg venter p\u00e5 var en gavetegning jeg skulle f\u00e5. Tegneren beklaget at hun var s\u00e5 forsinket med et annet oppdrag, og n\u00e5r jeg omsider mottok det jeg hadde bestilt fikk jeg et ganske hyggelig brev hvor hun lovet meg en gratis tegning som plaster p\u00e5 s\u00e5ret. Som jo var meget hyggelig av henne\\! S\u00e6rlig siden hun endte opp med \u00e5 gj\u00f8re det f\u00f8rste oppdraget gratis, for moroskyld. \n> \n> Med dette er snart et \u00e5r siden n\u00e5. Jeg har sendt henne et par meldinger p\u00e5 FA om det, og det er tydelig at hun ikke kommer til \u00e5 gj\u00f8re tegningen f\u00f8r hun er ferdig med sine commissions. Hun har sagt direkte til meg at jeg kan f\u00e5 fortgang i det hvis jeg faktisk betaler for den som en vanlig commission. Og siden hun hele tiden er \u00e5pen for commissions, tviler jeg p\u00e5 at gavetegningen noengang kommer til \u00e5 bli ferdig. \n> \n> Jeg f\u00f8ler jeg ikke kan klage for mye, siden dette tross alt var en gratis tegning, og hun gjorde jo det f\u00f8rste oppdraget gratis. Men hun har jo skapt visse forventninger, og det virker litt \"billig\" \u00e5 love en gave som du aldri leverer. I tillegg gjorde jeg tegningen om til en halvveis gave til en venn av meg ved \u00e5 gi en beskrivelse som inkluderer oss begge i en scene. S\u00e5 jeg m\u00e5 vel betale en annen tegner hvis jeg noengang skal f\u00e5 se denne scenen bli bragt ut i live, dessverre. \n\nNo offence, men du kan ikke forvente at folk skal tegne noe til deg gratis, i stedet for \u00e5 bruke tiden sin p\u00e5 \u00e5 tjene penger, gave eller ikke.\n\n##### Sv: Artists Beware - Norpaws edition\n\n\u00ab **Svar \\#16 p\u00e5:** 28. mai, 2013, 21:12 \u00bb\n\nSitat fra: Paya p\u00e5 27. mai, 2013, 19:11\n\n> No offence, men du kan ikke forvente at folk skal tegne noe til deg gratis, i stedet for \u00e5 bruke tiden sin p\u00e5 \u00e5 tjene penger, gave eller ikke. \n\n \nJepp, s\u00e5 f\u00f8ler jeg ikke kan klage s\u00e5 alt for mye. Men likevel, litt frustrerende n\u00e5r tegneren skriftlig har lovet en gave. Men det beste er vel \u00e5 glemme den, s\u00e5 blir det kanskje en hyggelig overraskelse om noen \u00e5r\\!\n\n\u00ab **Svar \\#17 p\u00e5:** 28. mai, 2013, 21:21 \u00bb\n\nSitat fra: Miles T.F. Baxxter p\u00e5 24. mai, 2013, 18:58\n\n> Hm, denne tr\u00e5den burde kanskje hete *\"buyers beware\"* eller *\"commissioners beware\"* siden det er mest snakk om problemer med tegnere, fra kj\u00f8perens perspektiv. *\"Artists beware\"* pleier vel \u00e5 v\u00e6re snakk om kj\u00f8pere som tegnere b\u00f8r unng\u00e5.\n\n\u00ab **Svar \\#18 p\u00e5:** 29. mai, 2013, 23:09 \u00bb\n\nSitat fra: SarahLynx p\u00e5 28. mai, 2013, 21:21\n\n> Sitat fra: Miles T.F. Baxxter p\u00e5 24. mai, 2013, 18:58\n> > Hm, denne tr\u00e5den burde kanskje hete *\"buyers beware\"* eller *\"commissioners beware\"* siden det er mest snakk om problemer med tegnere, fra kj\u00f8perens perspektiv. *\"Artists beware\"* pleier vel \u00e5 v\u00e6re snakk om kj\u00f8pere som tegnere b\u00f8r unng\u00e5.\n##### Sv: Artists Beware - Norpaws edition\n\n\u00ab **Svar \\#19 p\u00e5:** 30. mai, 2013, 07:18 \u00bb\n\nJeg vil si at dette bilder er en bedre beskrivelse av admin \"powers\": \n \n \nEdit: En kort forklaring. Bruk av admin \"powers\" har flere konsekvenser enn fordeler. Tid man tidligere brukte p\u00e5 \u00e5 skrive innlegg forsvinner p\u00e5 vedlikehold/bist\u00e5 brukere, og n\u00e5r man faktisk kan poste noe mister man litt mulighet til egne ytringer. F.eks. man mister muligheten til \u00e5 si \"jeg er helt enig/uenig med deg\". \u00a0 \n \nPS. Og jeg kan si alt det der.. fordi jeg ikke er admin \n\n\u00ab *Siste redigering: 30. mai, 2013, 08:44 av Dax Cyro* \u00bb\n\n\u00ab **Svar \\#20 p\u00e5:** 30. mai, 2013, 09:32 \u00bb\n\nSitat fra: Dax Cyro p\u00e5 30. mai, 2013, 07:18\n\n> Jeg vil si at dette bilder er en bedre beskrivelse av admin \"powers\": \n> \n> \n> Edit: En kort forklaring. Bruk av admin \"powers\" har flere konsekvenser enn fordeler. Tid man tidligere brukte p\u00e5 \u00e5 skrive innlegg forsvinner p\u00e5 vedlikehold/bist\u00e5 brukere, og n\u00e5r man faktisk kan poste noe mister man litt mulighet til egne ytringer. F.eks. man mister muligheten til \u00e5 si \"jeg er helt enig/uenig med deg\". \u00a0 \n> \n> PS. Og jeg kan si alt det der.. fordi jeg ikke er admin \n\n \nTo ting. \n1\\. Jeg er enig i at navnet p\u00e5 tr\u00e5den er villedende/feil. Og jeg st\u00f8tter Miles eller hvem enn av adminene 100 % for \u00e5 rette p\u00e5 det. \n2\\. Miles og de andre er administratorene kan ordne det, men det bildet var ment som en lett sp\u00f8k i en ellers grim tr\u00e5d med feil navn.\u00a0 Jeg antok at folk ville skj\u00f8nne at det ikke var ment seri\u00f8st siden det tross at var et He-man bilde, du vet den latterlige karakteren fra 80-tallet, men jeg tok feil, trodde ingen ville ta selve He-man seri\u00f8st. Hadde kanskje fortsatt v\u00e6rt villedende om jeg hadde satt inn noe annet. \n \nS\u00e5 la oss ikke fortsette og lage rabalder ut av at navnet er feil og at jeg bommet med noe jeg mente som en lystig sp\u00f8k. Jeg er enig i at det ikke bare er \u00e5 utt\u00f8ve powers. Men m\u00e5 du huske at de som jobber med forumet gj\u00f8r det p\u00e5 fritiden sin uten noen gevinst og sv\u00e6rt lite takk. \n \nDet er snakk om \u00e5 rette p\u00e5 et navn i en tr\u00e5d med feil navn, Dax, men jeg er enig i det med konsekvenser, for \u00e5 sitere Voltaire \"With great power comes great responsibility\". Men jeg ser ikke noen sammenheng med at det ikke skal v\u00e6re fornuftig \u00e5 bare ordne navnet p\u00e5 tr\u00e5den og at de vil misbruke administatorkraften sin ved \u00e5 ordne navnet, og holde forumet organisert og oversiktlig.\n\n\u00ab **Svar \\#21 p\u00e5:** 30. mai, 2013, 15:33 \u00bb\n\nOi, en urelatert diskusjon\\! \n \nHva gjelder \"admin makt\" s\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 begrense redigering av innlegg til ting som personangrep, st\u00f8tende innhold, sl\u00e5 sammen dobbelt-poster og tr\u00e5der, flytting av tr\u00e5der til riktig underforum, og slikt. Hvis det er andre, substansielle klager som kommer fra medlem vedr\u00f8rende innlegg *kan* det v\u00e6re jeg g\u00e5r inn og gj\u00f8r endringer, men pr\u00f8ver helst \u00e5 ta det opp med brukeren bak innlegget f\u00f8rst. \n \nMen for \u00e5 sitere He-Man: \"What's going on?\" \\*danser\\*\n\n##### Sv: Buyers Beware\n\n\u00ab **Svar \\#22 p\u00e5:** 09. jul, 2013, 16:14 \u00bb\n\nBestilte nylig noe fra en tegner p\u00e5 FA, og la etterp\u00e5 merke til at han hadde skrevet dette i toppen av flere av hans bidrag p\u00e5 FA: \n \n**YOU MUST\\! Post a link to the original as the FIRST thing in your comment section if reposted. It is a must on top of giving credit\\!** \n \nSynes det er en litt rar ting \u00e5 forlange fra de som bestiller av deg. \u00c5 kreve \u00e5 bli gitt anerkjennelse er jo helt forst\u00e5elig, og jeg vet det er noen som lenker tilbake til den originale tegningen av egen fri vilje og sier \"don't fave this, fave the original please\", men synes det er en litt rar ting \u00e5 *forlange* av kj\u00f8pere. Jeg pleier alltid \u00e5 starte mine bidrag med \u00e5 si hvem tegneren er og lenke til kontoen, men har sjelden for vane \u00e5 lenke tilbake til originalen direkte.\n\n##### Sv: Buyers Beware\n\n\u00ab **Svar \\#23 p\u00e5:** 09. jul, 2013, 16:25 \u00bb\n\nSitat fra: Miles T.F. Baxxter p\u00e5 09. jul, 2013, 16:14\n\n> Bestilte nylig noe fra en tegner p\u00e5 FA, og la etterp\u00e5 merke til at han hadde skrevet dette i toppen av flere av hans bidrag p\u00e5 FA: \n> \n> **YOU MUST\\! Post a link to the original as the FIRST thing in your comment section if reposted. It is a must on top of giving credit\\!** \n> \n> Synes det er en litt rar ting \u00e5 forlange fra de som bestiller av deg. \u00c5 kreve \u00e5 bli gitt anerkjennelse er jo helt forst\u00e5elig, og jeg vet det er noen som lenker tilbake til den originale tegningen av egen fri vilje og sier \"don't fave this, fave the original please\", men synes det er en litt rar ting \u00e5 *forlange* av kj\u00f8pere. Jeg pleier alltid \u00e5 starte mine bidrag med \u00e5 si hvem tegneren er og lenke til kontoen, men har sjelden for vane \u00e5 lenke tilbake til originalen direkte. \n\n \nMen s\u00e5 er det jo noen som ikke gj\u00f8r det og. Artisten har sikkert kommet over en del av dem og er kanskje litt redd for at noen skal bare ikke gi cred. \n \npersonlig s\u00e5 gir jeg eff heehhehe men er jo litt trist n\u00e5r jeg tegner en tegning til noen og ikke f\u00e5r cred eheh :C\n\n\u00ab **Svar \\#24 p\u00e5:** 09. jul, 2013, 16:30 \u00bb\n\nSitat fra: Skyee p\u00e5 09. jul, 2013, 16:25\n\n> Sitat fra: Miles T.F. Baxxter p\u00e5 09. jul, 2013, 16:14\n> \n> > Bestilte nylig noe fra en tegner p\u00e5 FA, og la etterp\u00e5 merke til at han hadde skrevet dette i toppen av flere av hans bidrag p\u00e5 FA: \n> > \n> > **YOU MUST\\! Post a link to the original as the FIRST thing in your comment section if reposted. It is a must on top of giving credit\\!** \n> > \n> > Synes det er en litt rar ting \u00e5 forlange fra de som bestiller av deg. \u00c5 kreve \u00e5 bli gitt anerkjennelse er jo helt forst\u00e5elig, og jeg vet det er noen som lenker tilbake til den originale tegningen av egen fri vilje og sier \"don't fave this, fave the original please\", men synes det er en litt rar ting \u00e5 *forlange* av kj\u00f8pere. Jeg pleier alltid \u00e5 starte mine bidrag med \u00e5 si hvem tegneren er og lenke til kontoen, men har sjelden for vane \u00e5 lenke tilbake til originalen direkte. \n> \n> \n> Men s\u00e5 er det jo noen som ikke gj\u00f8r det og. Artisten har sikkert kommet over en del av dem og er kanskje litt redd for at noen skal bare ikke gi cred. \n> \n> personlig s\u00e5 gir jeg eff heehhehe men er jo litt trist n\u00e5r jeg tegner en tegning til noen og ikke f\u00e5r cred eheh :C \n\nJeg gj\u00f8r s\u00e5nn jeg. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae46f890-94ae-4a23-9906-b15568e27abe"} +{"url": "http://lastrik.com/nb/mb-60-4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:00Z", "text": "MB-60 et moderne system i aluminium, anvendt for kompliserte realisasjoner pa utsiden av bygget, som krever meget god varmeisolasjon og lydisolasjon. Brukes for eksempel for ulike typer av vinduer, dorer, vindfanger, montre, andre konstruksjoner.\n\nSystemprofilene har en trekamret oppbygging. Konstruksjonsdybden pa vindusprofilene er: 60 mm (vindusrammen), 69 mm (floyen), og dorene henholdsvis: 60 mm og 60 mm. Slike profildybdene til vindusrammen og floyen gir et inntrykk av en enkel overflate fra utsiden etter lukkingen \u2013 i tilfelle vindu og et inntrykk av bearbeidete overflater av floyen og vindusrammen \u2013 i tilfelle dorer. Utformingen av profilene gir slanke og holdbare vindus- og dorkonstruksjoner.\n\nProfilene, bl.a. vindusrammene, floy, lekter kan boyes. Takket vare dette far man en mulighet til a utfore ulike typer enkelte buer og mer kompliserte buekonstruksjoner.\n\nMB-60 er preget av en utmerket U-verdi for varmegjennomgang takket vare anvendelse av termiske sperrer og pakninger. Profilene oppfyller tekniske krav for materialegruppen 2.1 (vinduer) og 2.2 (dorer) iht. Stamdarten DIN 4108.\n\nI systemet har det blitt anvendt profilerte omega-formede termiske sperrer med en bredde pa 24 (vinduer) og 14 (dorer) mm av polyamid forsterket med glassfiber. Utformingen av sperrene oker fastheten av profilene i forhold til flate sperrene og gjor det lettere a avvanne profilene som med det samme sikrer en riktig varmeisolering i alle varforhold.\n\nTermiske sperrer anvendt i vinduene har i tillegg en tetning pa skjotestedet av profilen og sperren og utvekster som deler inn kammeret mellom aluminiumsprofilene indre og ytre i tre deler. Terskelprofilen i HPVC og EPDM pakningene garanterer en meget dog varmeisolasjon av floyene og gode parametre for regn- og luftgjennomgang.\n\nEt vesentlig kjennetegn ved systemet er dets nare sammenheng med systemene MB-45 og MB-70. Det er forutsatt kompatible elementer for disse systemene, som bl.a. glasslister, hjorneelementer, tettelister, pakninger mot glass og mot profilspor, felles beslagsystem, hengsler, og felles teknologiske prosesser, for eksempel sammenfoyning av lekter og karmer/poster, liming i hjornene, utskjaringer o.a. Takket vare den slags teknologiske forening, generell utforming av produktene fra ulike systemer, er nesten identisk, bade nar det gjelder innsiden og utsiden.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70b38ab9-81c8-43d7-8b65-264408b40ab4"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Ferjestreiken-Stille-for-stormen-637618b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:52:23Z", "text": "# Ferjestreiken: Stille f\u00f8r stormen\n\nOslo (NTB-Leif Hamnes): De verste forsinkelsene har forel\u00f8pig latt vente p\u00e5 seg etter at 34 ferjesamband over hele landet ble rammet av streik fra l\u00f8rdag morgen. De lange k\u00f8ene ventes for alvor f\u00f8rst s\u00f8ndag og mandag.\n\nOppdatert: 13.mai.2006 16:11\n\nPublisert: 13.mai.2006 15:48\n\nI de fleste tilfellene betyr ikke streiken full stans, men redusert kapasitet p\u00e5 ferjestrekninger som trafikkeres av mer enn \u00e9n ferje. P\u00e5 disse strekningene vil det i verste fall bli lange forsinkelser.I Nord-Norge er til sammen fem ferjesamband omfattet av streiken, og her kan derimot streiken bety full isolasjon for enkelte lokalsamfunn.\n\n\u2014 Hvis streiken blir langvarig, blir det kjelkete for oss. Det er den eneste forbindelsen vi har med omverdenen, sier Gunnar Skivik til NRK.\n\nHan er en av om lag 40 innbyggere i bygda S\u00f8rfjorden p\u00e5 R\u00f8d\u00f8y i Nordland, og frykter konsekvensene av \u00e5 v\u00e6re uten ferjeforbindelse over lang tid.\n\n\u2014 Vi er avhengige av ferja, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder gods, matvarer og folk som pendler til arbeid og skole, sier Skivik. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0eb6754a-5e1f-4d9f-93a8-86ea0648cf26"} +{"url": "http://docplayer.me/1711001-Europa-adr-program-fordeler-med-adr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:37:42Z", "text": "1 Eurpa -prgram Frdeler med er et autmatisk m\u00e5nedlig bestillingsprgram fr distribut\u00f8rer, kunder g frdelskunder. Det tilrettelegger fr m\u00e5nedlige, autmatiske kj\u00f8p av Nu Skin, Pharmanex g Big Planet prdukter, samt NTC-dnasjner (Nurish the Children ). -medlemmer legger inn en m\u00e5nedlig -rdre fr de Nu Skin, Pharmanex, Big Planet eller NTCprdukter de m\u00e5tte \u00f8nske med en spesifisert ekspedisjnsdat brukerne sparer tid g penger g blir bel\u00f8nnet med gratis prduktpeng. Velg Prdukter Freta bestilling Autmatisk M\u00e5nedslevering Mtta prdukter Frdeler Distribut\u00f8r, kunde g frdelskunde p\u00e5melding ved registrering: N\u00e5r en NY distribut\u00f8r, kunde eller frdelskunde melder seg p\u00e5 til ved registrering, kan de enten: Melde seg p\u00e5 via faks ved registrering: N\u00e5r de registrerer seg via faks uten \u00e5 bestille fr minst 50 PSV etter at rabatten er trukket fra, eller en alminnelig rdre fr minst 100 PSV, er registreringsavgiften p\u00e5 20\\*. \\*36,34 CHF / 536 CZK / 149,60 DKK / 17,80 GBP / 5,920 HUF / 3,510 ISK / 176,80 NOK / 90,17 PLN / 84,04 RON / 880 RUB / 212 SEK / 42,38 TRY Meld deg p\u00e5 p\u00e5 nettet ved registrering: N\u00e5r de registrerer seg p\u00e5 nettet uten \u00e5 bestille fr minst 50 PSV p\u00e5 etter at rabatten er trukket fra, eller en alminnelig rdre p\u00e5 100 PSV, f\u00e5r de 50 % \\* rabatt p\u00e5 registreringsavgiften. ELLER melder seg p\u00e5 med eller vanlig rdre: Hvis man melder seg p\u00e5 en hvr man bestiller fr minst 50 PSV etter at rabatten er trukket fra, eller en vanlig rdre p\u00e5 minst 100 PSV, frafaller registreringsavgiften. Ordre: Reglene fr bestilling er \u00e9n -rdre per m\u00e5ned per fresp\u00f8rsel. Pris: 5 % rabatt p\u00e5 engrspriser.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bccee63f-3578-4f5a-aaad-7483c9c19cb8"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/En-million-doller-i-streikebot-daglig-88668b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:51Z", "text": "# En million doller i streikebot daglig\n\nEn domstol i New York avgjorde tirsdag at streiken blant byens buss- og T-baneansatte er ulovlig, og ila fagforbundet en bot p\u00e5 1 million dollar for hver dag streiken varer.\n\nNTB\n\n 20. des. 2005 23:34 \n\nDomstolen fastslo at de streikende viste forakt for retten ved \u00e5 gjennomf\u00f8re streiken.\n\nI henhold til en statlig lov har ansatte i offentlig sektor forbud mot \u00e5 g\u00e5 til streik, og myndighetene i byen fikk sist uke utstedt en rettslig forordning som skulle hindre streik blant Transportarbeiderforbundet TWUs ansatte.\n\nDe 34.000 medlemmene av TWU krever b\u00e5de h\u00f8yere l\u00f8nn og bedre avtaler n\u00e5r det gjelder helse, pensjon og pensjonsalder.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "46e4c56d-76aa-431c-aacd-f9b21ade5447"} +{"url": "https://www.nrk.no/ostlandssendingen/_-oslopakke-3-er-en-zombie-1.7133609", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:20Z", "text": "# \u2013 Oslopakke 3 er en zombie\n\nOslopakke 3 er en zombie, en levende d\u00f8d, mener Transport\u00f8konomisk Institutt (T\u00d8I).\n\n\n\n\nIngrid Vestre Haram @IngridHaram\n\n\n\nOlav Juven @OlavJuven\n\n Publisert 21.05.2010, kl. 12.25\n\n### Zombie\n\n\n\n - Zombie eller zombi er if\u00f8lge afro-karibisk voodoo-kult en \u00ablevende d\u00f8d\u00bb.\n - Det vil si en d\u00f8d kropp som gjenopplives av en overnaturlig kraft.\n\nKilde: Wikipedia\n\n**Forskningsleder i T\u00d8I, Harald Minken, kom med sammenligningen da han innledet p\u00e5 Oslo SVs representantskapsm\u00f8te om Oslopakke 3 torsdag kveld.**\n\nHer gikk Oslo SV inn for \u00e5 skrinlegge ny E18 vestover, Mosseveien i tunnel og R\u00f8atunnelen. Partiet vil i stedet bruke pengene p\u00e5 kollektivtrafikk og trekker s\u00e6rlig fram behovet for ny fellestunnel for T-banen gjennom Oslo sentrum.\n\nOslopakke 3 har en kostnadsramme p\u00e5 58 milliarder kroner. Allerede i 2008 advarte T\u00d8I og konsulentselskapet Dovre om at det er mindre enn 10 prosent sjanse for at kostnadsrammen holder.\n\n - Har ikke penger til Oslopakke 3\n\nIf\u00f8lge rapporten var det 70 prosent sjanse for at prislappen i stedet ble p\u00e5 mellom 65 og 100 milliarder kroner.\n\n## Dobbelt s\u00e5 dyr\n\n\u2013 Med det vi vet i dag, kan Oslopakke 3 like gjerne bli dobbelt s\u00e5 dyr som planlagt, sier Harald Minken og viser blant annet til kostnadssprekken p\u00e5 ny Ring 3 Sinsen - Ulven.\n\nBompengepakka skal vare helt til 2027, men de som leder arbeidet med norgeshistoriens st\u00f8rste vei- og kollektivpakke ser kun fire \u00e5r fram i tid.\n\n## T\u00e5kelegging\n\n\u2013 Styringsgruppa har bevisst valgt en 4-\u00e5rs-horisont for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 se virkeligheten. De t\u00e5kelegger behovet for en grunnleggende revisjon.\n\n\u2013 Oslopakke 3 eksisterer for \u00f8yeblikket kun som en zombie, en levende d\u00f8d, sier forskningslederen ved Transport\u00f8konomisk Institutt.\n\n## M\u00e5 kutte mer?\n\n\n\nFylkesstyrets forslag om \u00e5 vri Oslopakke 3 i mer kollektivvennlig retning ble som ventet enstemmig vedtatt av Oslo SVs representantskap i g\u00e5r. Men er det ikke en fare for at det heller ikke er penger til T-bane- og trikke-prosjektene som partiet \u00f8nsker seg?\n\n**\u2013 Jo, og det er godt mulig at vi m\u00e5 kutte enda flere veiprosjekter, sier nestleder i Oslo SV, Andreas Behring.**\n\n\u2013 Dette viser hvor n\u00f8dvendig det er med en full gjennomgang av b\u00e5de inntektene og utgiftene i Oslopakke 3, slik Oslo SV n\u00e5 tar initiativ til, sier Behring.\n\n## Sandvika-tunnel\n\nHan har f\u00e5tt mye kjeft, s\u00e6rlig fra B\u00e6rum, etter at forslaget om \u00e5 skrinlegge ny E18 vestover ble lansert i \u00d8stlandssendingen tirsdag.\n\nOslo SV presiserer n\u00e5 at de sier nei til en storstilt motorveiutbygging mellom Frognerkilen og H\u00f8vik, men kan akseptere at E18 graves ned forbi Sandvika.\n\n**\u2013 Det har aldri v\u00e6rt meningen \u00e5 hindre byutvikling i Sandvika. Sandvika m\u00e5 f\u00e5 \u00e5pne seg mot fjorden, p\u00e5 samme m\u00e5te som Oslo gj\u00f8r i Bj\u00f8rvika, sier Andreas Behring.**\n\n - For lite milj\u00f8fokus i Oslopakke 3 | Krise for Oslopakke 3\n\n*Les Twitter fra Oslo og Akershus. F\u00f8lg NRK \u00d8stlandssendingen p\u00e5 flere nyheter .*\n\n Publisert 21.05.2010, kl. 12.25\n\n### Oslopakke 3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49222d47-0acf-4760-b7dc-493feef353a2"} +{"url": "http://docplayer.me/4441903-Bioenergidagene2008-ibsenhuset-skien-18-19-november.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:34:24Z", "text": "**Download \"Bioenergidagene2008. Ibsenhuset, Skien, 18.-19. november\"**\n1 Bioenergidagene2008 Ibsenhuset, Skien, november\n\n\n\n2 Bli med p\u00e5 Bioenergidagene 2008\\! \u00c5rets store bioenergitreff arrangerers i Ibsenhuset, Skien den november\\! - Hva har h\u00f8yest status hos regjeringen: Fossilgass eller bioenergi og annen fornybar energi? T\u00f8r regjeringen heve el-avgiften for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 biovarmen og hvis ikke; hvilke resultater kan vi egentlig vente oss av regjeringens bioenergi- og klimastrategi? Dette er bare noen av mange hete problemstillinger som skal dr\u00f8ftes p\u00e5 Bioenergidagene. Olje- og energiminister Terje Riis- Johansen (Sp) deltar i den energipolitiske debatten p\u00e5 Bioenergidagene I tillegg deltar flere storingspolitikere og representanter fra energisektoren. Vi har ogs\u00e5 invitert storingspolitikere og representanter fra energisektoren til \u00e5 delta i debatten. Etter paneldebatten presenterer vi noen utvalgte innlegg innen omr\u00e5dene Marked og rammebetingelser og Bioenergi og samfunn. F\u00f8rste dag avsluttes med en unik Bio-cocktail lokal fingermat og underholdning i Ibsenhuset. P\u00e5 dag to arrangeres tre faglige parallellsesjoner med overskriftene: Biovarme, Bioenergi i industrien og Biodrivstoff. Konferansen avsluttes med Norge rundt - korte presentasjoner av nye aktiviteter og prosjekter. Etter konferansen arrangerer vi studieturer til ulike bioenergianlegg og energibedrifter. Bioenergidagene 2008 arrangeres av Norsk Bioenergiforening og er Norges st\u00f8rste og viktigste konferanse innen bioenergisektoren. Bioenergidagene blir i \u00e5r arrangert i samarbeid med Telemark Bioenergiforum og den aktive bioenergin\u00e6ringen i regionen. Vi \u00f8nsker alle vel m\u00f8tt til Bioenergidagene \u00e5rets viktigste m\u00f8tested for bioenergibransjen\\!\n\n deltar i den energipolitiske debatten p\u00e5 Bioenergidagene 2008.\")\n\n4 Parallelle sesjoner Onsdag 19. november kl Sesjon 1 INDUSTRIELL BRUK AV BIOENERGI Bioenergimarkedet er st\u00f8rre enn vi tror store muligheter for introduksjon av bioenergi i industrien Kari Asheim, Norsk Bioenergiforening Fra kull til biobrensel - muligheter og begrensninger for sementindustrien Kjell Skjeggerud, Norcem Brevik To fluer i en smekk salg av egen overskuddsvarme til n\u00e6ringsmiddelindustrien H\u00e5vard Kjesbu, Kjelstad Sagbruk og H\u00f8vleri CO2-fangst ved bruk av bioenergi Anette Mathisen, TelTek Trepulver den nye oljen\\! Nicklas Berge, TPS AB Enova muliggj\u00f8r bruk av bioenergi i industrien Egbert Bak / Kristoffer Oustad, Enova Sesjon 2 BIOVARME Mobile varmesentraler fleksible og kostnadseffektive l\u00f8sninger Finn Yngve Karlsen, Aker Grenland Industrier AS Pelletssalget flatet ut i Hvorfor, og hva m\u00e5 til for \u00e5 stimulere omsetningen? Per Jacob Svenkerud, SWECO Norge AS Eksplosjon i pelletssiloen p\u00e5 Revetal ungdomsskole. Hva gikk galt og hvordan unng\u00e5 tilsvarende uhell? Geir Pedersen, Gexcon Salg av bioenergi til offentlige kunder om anbudsrunder og avtaleforhold Dag Erlend Henriksen, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Sm\u00e5skala biovarme i Europa noen trender innen teknologi og markedsforhold Iris Stempfle, Innovasjon Norge Fra skog til ferdig varme hvordan utvikle kundetilpassede varmel\u00f8sninger? Ole Christoffer R\u00f8ste, AT-skog Sesjon 3 BIODRIVSTOFF NoBios strategi for biodrivstoff i Norge Andreas Bratland, NoBio Biodiesel bedre og bedre klimaregnskap og b\u00e6rekraft Jon A. Duus, Uniol AS B\u00e6rekraftig produksjon av bioetanol i Brasil Ole Kristian Sivertsen, Biofuel Energy AS Hvordan f\u00e5 klimanyttig biodrivstoff ut i markedet Grethe Lundgaard, Statoil Norge Fra matavfall til bussdrift p\u00e5 biogass i Oslo Monica Dobbertin, Energigjenvinningsetaten Syntetisk biodiesel ny skogbasert industri Klaus Sch\u00f6ffel, Xynergo Transnova nytt virkemiddel for mer milj\u00f8vennlig transport Anne Brendemoen, Samferdselsdepartementet Studieturer Onsdag 19. november kl ) B\u00f8 Fjernvarme og n\u00e6rvarmeanlegget til Systemblokk AS B\u00f8 Fjernvarme forsyner 10 kunder i offentlige og private bygg i B\u00f8 sentrum. Kjelanlegget har en effekt p\u00e5 1,5 MW og \u00e5rlig varmeproduksjon p\u00e5 ca 5,5 GWH. Anlegget fyres med skogsflis med 30 % - 50 % fukt. Flisa leveres fra AT Skog sin terminal i B\u00f8. Systemblokk AS produserer bygningsblokker, belegningsstein ol.. Bedriften kj\u00f8per ferdig biovarme fra Telemark landskap og bioenergi AS, Anlegget har en effekt p\u00e5 350 kw og en \u00e5rlig varmeproduksjon p\u00e5 0,8 1 GWh pr. \u00e5r Varmesentralen fyres med flis (50 % fuktighet) som produseres av tynnings- og rydningsvirke. 2). Aker Grenland Industrier AS Aker Grenland Industri produserer prefabrikkerte og mobile biovarmesentraler p\u00e5 fabrikken i Skien. P\u00e5 bes\u00f8ket vil vi se en helt ferdig prefabrikkert l\u00f8sning p\u00e5 950 kw, og en mobil varmesentral p\u00e5 540 kw under produksjon. I tillegg til de mobile anleggene vil vi f\u00e5 en orientering om storanlegg for industri og fjernvarme. 3) Pelletsanlegg p\u00e5 Herkules Idrettspark, Skien og Mule Varde Sykehjem, Porsgrunn Pelletskjelen ved Herkules Idrettspark leverer varme til idrettsbanen og er p\u00e5 400 kw. Anlegget p\u00e5 Mule Varde Sykehjem er p\u00e5 150 kw og leverer om lag 450 MWh \u00e5rlig. Skogenergi Varme AS eier begge pelletssentralene, men drifter bare varmesentralen p\u00e5 sykehjemmet. Skogenergi Varme AS eies av L\u00f8venskiold-Fossum ANS. Anleggene er bygd og levert av Aker Grenland Industri AS. 4) Historisk rundreise p\u00e5 Her\u00f8ya Industripark Her\u00f8ya Industripark inviterer til en guidet rundtur til de forskjellige industrianleggene og bedriftene i omr\u00e5det. Rundturen avsluttes i auditoriet, hvor det gis en orientering om industriparkens arbeid med energi\u00f8konomisering og energioptimalisering.\n\n\n\n Jeg deltar kun 2. dag (medl 1700 kr/ikke medl 1950 kr) Jeg vil v\u00e6re med p\u00e5 Bio-cocktail den 18. november, med lokal fingermat og underholdning i Ibsenhuset.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43bcb5b0-cad3-40b3-9104-72c46b3b72ca"} +{"url": "https://old.efn.no/justis-pressemelding00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:25Z", "text": "### PRESSEMELDING\n\nOslo 1. juni 2000\n\n## GROVT OVERTRAMP FRA JUSTISMINISTEREN I \"DVD-SAKEN\"\n\nJustisministerens uttalelser til pressen om den s\u00e5kalte \"DVD-saken\" har vakt stor oppsikt i det norske informatikkmilj\u00f8et.\n\n> *Det er mange som syntes at DVD-Jon var t\u00f8ff da han knakk koden, men det er \u00f8deleggende for n\u00e6ringslivet hvis man aksepterer den typen \u00f8deleggelser. Vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med budskapet og forst\u00e5elsen, sa justisministeren.*\n\nIf\u00f8lge nettavisene digi.no og vg.no \\<1\\> har vi alts\u00e5 en justisminister som synes det er uproblematisk \u00e5 forskuttere utfallet av en mulig straffesak, og det **f\u00f8r** det er tatt ut tiltale.\n\nEFN reagerer kraftig p\u00e5 disse uttalelsene.\n\n - Jon Johansen er ikke d\u00f8mt, saken er under behandling i rettsvesenet, og det er intet mindre enn merkelig at landets justisminister n\u00e5 g\u00e5r ut og tar et s\u00e5 tydelig standpunkt i i denne saken.\n - If\u00f8lge en betenkning skrevet av professor Jon Bing p\u00e5 oppdrag av Electronic Frontier Foundation \\<2\\> er det slett ikke mulig \u00e5 trekke noen sikre konklusjoner om at han heller **vil** bli d\u00f8mt.\n\n#### SAKENS BAKGRUNN\n\nI vinter ble norsk politi forledet til \u00e5 foreta ransaking og beslag hos en norsk 16-\u00e5ring, s\u00e5vidt man kan forst\u00e5 p\u00e5 bakgrunn av en henvendelse fra en amerikansk organisasjon for rettighetshavere til \u00e5ndsverk. Mistanken skal ha g\u00e5tt p\u00e5 piratkopiering av DVD-filer eller medvirkning til slik virksomhet.\n\nDe fakta som er kjent i saken, er noks\u00e5 enkle. Jon Johansen har deltatt i en internasjonal gruppe av programmerere som via internett har samarbeidet om \u00e5 lage programvare for \u00e5 spille av krypterte data fra DVD-plater.\n\nGruppen hevder at form\u00e5let **kun** har v\u00e6rt \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 spille av DVD-plater ogs\u00e5 p\u00e5 datamaskiner som kj\u00f8rer operativsystemer som har s\u00e5 liten markedsandel at utstyrsleverand\u00f8rene ikke bryr seg med \u00e5 tilby st\u00f8tte.\n\nDen amerikanske rettighetshaverorganisasjonen hevder at alle avspillingsmekanismer, inkludert programvare for avspilling m\u00e5 v\u00e6re fremstilt med gyldig lisens fra konsortiet for DVD-spesifikasjonen.\n\nDen amerikanske organisasjonen p\u00e5st\u00e5r at det \"DVD-Jon\" og hans samarbeidspartnere har gjort, bare kan v\u00e6re ledd i fors\u00f8k p\u00e5 piratkopiering av DVD-plater.\n\n#### EFN MENER\n\n - Vi oppfatter justisministerens uttalelser som en klar forh\u00e5ndsd\u00f8mming av Jon Johansen, og vi frykter at uttalelsene vil v\u00e6re til skade for en uhildet og rettferdig rettsprosess. EFN ser det som sv\u00e6rt viktig for demokrati og rettssikkerhet at vanlige, hevdvundne rettsprinsipper og rettigheter ogs\u00e5 gjelder, respekteres og overholdes i nettsamfunnet eller n\u00e5r det dreier seg om \"data\".\n - At justisministeren ikke har greie p\u00e5 fakta er \u00e9n ting. Men n\u00e5r hun griper rett inn i rettsprosessen ved \u00e5 anbefale rettsavgj\u00f8relser i en sak under rettslig behandling, s\u00e5 framst\u00e5r hun uten autoritet i et viktig samfunnsp\u00f8rsm\u00e5l. Dette er lite imponerende da dette er hennes fagomr\u00e5de.\n - Vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om justisministerens r\u00e5dgivere lar seg p\u00e5virke av enkeltkooperasjoner som \u00f8nsker markedsmakt uten konkurranse, og gjennom det svekker forbrukernes rettigheter. Vi er redd for at justisministeren p\u00e5 denne m\u00e5ten svekker retten til demokratisk innflytelse.\n - Dette er s\u00e5 alvorlig at justisministeren b\u00f8r trekke uttalelsen tilbake og beklage den. Hvis hun ikke forst\u00e5r alvoret i situasjonen b\u00f8r Stortinget vurdere om Hanne Harlem kan fortsette i sin stilling som Justisminister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5d7f8eb-b510-4ff6-9fdf-2f934a731235"} +{"url": "http://www.dn.no/tekno/2012/03/10/her-belonnes-utroskap-rikelig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:05Z", "text": "De laveste mobilprisene kommer bare p\u00e5 bordet hvis du truer med \u00e5 bryte ut av forholdet. **Tor Heimdal fikk tilbud om gratis mobil i m\u00e5nedsvis.**\n\n Jonas Blich Bakken\n\n Publisert: 10.03.2012 \u2014 11:25 Oppdatert: 10.02.2014 \u2014 11:20\n\nMange sjekker telepriser.no for \u00e5 f\u00e5 de beste mobiltilbudene \u2013 men de aller beste tilbudene er bedre gjemt. De f\u00e5r man f\u00f8rst hvis man melder overgang til en annen leverand\u00f8r. Overf\u00f8ringen tar noen dager \u2013 og i den perioden er det mange som f\u00e5r et hyggelig tilbud fra sitt gamle selskap.\n\n\\- Jeg fikk tilbud om tre m\u00e5neders gratis bruk, forteller Tor Heimdal, om hva som skjedde da han meldte overgang fra Tele2 til Onecall.\n\nEtter \u00e5 meldt overgang fikk han f\u00f8rst ett tilbud fra Tele2, som han ikke svarte p\u00e5. Men mobilselskapene kjemper en hard kamp for \u00e5 beholde kunder, og Tele2 h\u00f8ynet budet for \u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 bli. Dette er en opplevelse som deles av flere av de totalt 29 mobilkundene Dagensit.no har v\u00e6rt i kontakt med.\n\n**R\u00e5dyrt \u00e5 aldri bytte** \nDet som synes helt klart er at utroskap bel\u00f8nnes, mens det \u00e5 gifte seg med \u00e9n mobilleverand\u00f8r og v\u00e6re lojal kan v\u00e6re ekstremt dyrt. En kunde ansl\u00e5r at han fikk kuttet regningen fra Telenor med 750 til 1.250 kroner i m\u00e5neden etter f\u00f8rst \u00e5 ha meldt overgang til et annet selskap, mye p\u00e5 grunn av et mer passende abonnement.\n\n\\- Det eneste jeg er irritert over er at jeg som Telenor- kunde i over 10 \u00e5r har blitt melket i m\u00e5ned etter m\u00e5ned og \u00e5r etter \u00e5r f\u00f8r jeg til slutt sa opp og skulle bytte. Da kom de l\u00f8pende og tilb\u00f8d meg en fantastisk avtale, sier han.\n\n*Her er noen av eksemplene p\u00e5 hva slags tilbud som l\u00f8snet etter at kundene hadde meldt overgang:* \n \nFri bruk i to m\u00e5neder mot vanlig pris (Telenor) \n \n**Ingen utroskap - ingen kake** \nF\u00e5 eksempler er tydeligere enn det Kjell Ole Sand\u00f8 opplevde. Han fikk plutselig tilbud fra Tele2 om to m\u00e5neders gratis abonnement, fordi deres systemer hadde registrert at han var p\u00e5 vei over til Telenor.\n\n\\- Da jeg gjorde de oppmerksomme p\u00e5 at dette ikke stemmer, ble tilbudet om gratis abonnement trukket tilbake. Merkelige greier, sier Sand\u00f8.\n\nAlts\u00e5 \u2013 ingen utroskapsplaner \u2013 ingen premie for \u00e5 bli. Det fikk ogs\u00e5 Petter A. Bergh-Christensen merke. Han ringte f\u00f8rst sin leverand\u00f8r OneCall og ba om en bedre avtale, men fikk avslag.\n\n\\- Deretter bestilte jeg flytting til Chess, og noen dager etterp\u00e5 ringte OneCall, sier han.\n\nHan fikk en bedre avtale i noen m\u00e5neder \u2013 og ble s\u00e5 lenge dette varte. Andre melder at de faktisk har f\u00e5tt bedre tilbud etter \u00e5 ha uttrykt misn\u00f8ye med prisene p\u00e5 selskapenes Facebook-sider.\n\n**Sparer p\u00e5 alt** \nMobilbransjen er ikke alene om \u00e5 gi bedre tilbud til dem som bytter, forteller Tor Heimdal. Han har opplevd \u00e5 spare store penger p\u00e5 forsikring ogs\u00e5, ved \u00e5 bytte.\n\n\\- Jeg sparte 3.500 kroner p\u00e5 \u00e5 bytte bilforsikring. S\u00e5 ringte mitt gamle selskap \u00e5ret etter og ga meg en enda lavere pris, sier han.\n\nHan og konen mottok nylig en vervepremie p\u00e5 mobilen verdt 1000 kroner for \u00e5 bytte, og sa derfor nei til to tilbud Tele2 ga dem for \u00e5 bli.\n\n\\- Jeg hopper og spretter dit det passer og kj\u00f8per alltid mobil uten binding, sier han.\n\n**Hvem f\u00e5r mest?** \nS\u00e5, hva kan man egentlig f\u00e5 tilbud om? Blant de 29 tilbudene vi har f\u00e5tt informasjon om er det enorm variasjon i hvor fete avtaler som blir tilbudt. Noen Telenor-kunder f\u00e5r bare tilbud om fri bruk til vanlig pris i et par m\u00e5neder, mens andre f\u00e5r doblet antall ringeminutter, data og sms, enten for tolv m\u00e5neder eller permanent. Det siste er verdt ganske mye penger hvis man faktisk bruker s\u00e5 mye.\n\nVi har ikke noen full oversikt, men med 29 tilfeller danner det seg likevel et m\u00f8nster. Elleve av rapportene handler om kunder som planla \u00e5 forlate Telenor, mens hele 13 av de som meldte om slike tilbud var p\u00e5 vei ut av Tele2. P\u00e5 den andre siden var Tele2-selskapet One Call det selskapet flest kunder var p\u00e5 vei over til da de fikk tilbud fra sin gamle leverand\u00f8r.\n\nDe feteste tilbudene vi har f\u00e5tt rapport om stammer dessuten fra Tele2, og de beste tilbudene gir gratis ubegrenset bruk i tre m\u00e5neder for \u00e5 bli. Andre sier de har f\u00e5tt tilbud om \"hemmelige\" abonnementer som ikke finnes p\u00e5 selskapets nettsider, blant annet et lavforbrukstilbud de kaller \"Supersaver\" til 99 kroner i m\u00e5neden. En del tilbud har blitt h\u00f8ynet hvis kunden ikke svarer p\u00e5 f\u00f8rste henvendelse, men ikke alle f\u00e5r like gode tilbud.\n\n\\- *Hva er det som avgj\u00f8r?* \n\\- Lengden p\u00e5 hvor lenge de har v\u00e6rt hos oss er viktig, sier Arild Hustad, administrerende direkt\u00f8r i Tele2.\n\n**M\u00e5 v\u00e6re mer utro** \nHan viser til at det lenge har v\u00e6rt vanlig \u00e5 kontakte kunder som melder flytting med nye tilbud, men hevder dette ikke bare handler om \u00e5 stoppe dem fra \u00e5 bytte.\n\n\\- Suksessraten er relativt lav p\u00e5 privatmarkedet, for n\u00e5r kunden bestemmer seg for \u00e5 bytte s\u00e5 gjennomf\u00f8rer de ofte. Noen kunder har kanskje f\u00e5tt et tilbud fra en konkurrent, mens andre har hatt en negativ opplevelse. Dette er en viktig tilbakemeldingskanal til oss, sier Hustad.\n\nEn litt pussig sak er at flere kunder som \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 fra Tele2 til datterselskapet OneCall har f\u00e5tt tilbud p\u00e5 opptil tre m\u00e5neders gratis bruk.\n\n*- Lar dere egne selskaper sl\u00e5 hverandre i hjel?*\n\n\\- Ja, absolutt \u2013 vi er bevisst p\u00e5 \u00e5 ikke beskytte noen av dem. De f\u00e5r fighte internt som eksternt og skal utnytte forskjellig historikk og posisjonering for \u00e5 n\u00e5 st\u00f8rst mulig del av markedet, sier han.\n\n*- M\u00e5 man v\u00e6re utro for \u00e5 f\u00e5 best mulig pris?*\n\n\\- Ja. Vi har et segment i Norge som er veldig fokusert p\u00e5 pris, og som utfordrer har vi mange slike kunder. De fleste er ikke s\u00e5 prisbevisste og sjekker ikke andre tilbud. Folk burde \"shoppe rundt\" mer \u2013 s\u00e6rlig Telenor-kundene, sier Hustad.\n\n**50.000 flytter - hver m\u00e5ned** \nMye tyder p\u00e5 at en stor del av den norske mobilkundemassen ikke er s\u00e5 opptatt av besparelser.\n\n\\- Av hensyn til konkurransen og prisene burde flere byttet leverand\u00f8r oftere, sier informasjonsdirekt\u00f8r i Post- og teletilsynet, Elisabeth S\u00f8rb\u00f8e Aars\u00e6ther. Hun viser til at rundt 50.000 mobilkunder flytter mobilnummeret sitt til en ny leverand\u00f8r hver m\u00e5ned.\n\nDette utgj\u00f8r bare \u00e9n prosent av kundemassen, og hun tror en relativt liten gruppe st\u00e5r for mange av disse byttene, mens mange skifter sv\u00e6rt skjelden. Hun mener tallet er relativt lavt, s\u00e6rlig tatt i betraktning at det til tider har v\u00e6rt store prisforskjeller.\n\n# Hun erkl\u00e6rte \u00abkrig\u00bb mot regjeringen p\u00e5 vegne av Bergen i -08. N\u00e5 gj\u00f8r Bergens-topper oppr\u00f8r mot henne og regjeringen\n# Forsoningsm\u00f8tet i vasken\n\n\n\n\n24\\. feb\n\n# Teknologiske blindsoner\n\n\n\n# S\u00f8ksm\u00e5l kan koste Gard 700 millioner\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7808da5-6b1a-4a5f-8b89-4ece4a34b9bb"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Posten-Norge-gar-bedre-182413b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:49Z", "text": "I 3. kvartal rapporterer Posten Norge om en vekst i omsetningen p\u00e5 4,1 prosent. Resultatet f\u00f8r skatt p\u00e5 62 millioner kroner er en framgang p\u00e5 127 millioner fra i fjor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17748848-9b48-4b03-b2d6-c49f5995217a"} +{"url": "http://docplayer.me/2510679-Bergljot-webster-og-arnfinn-bardsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:09:33Z", "text": "# Bergljot Webster og Arnfinn B\u00e5rdsen\n\n\n\n3 T U - u n d e r s \u00f8 k e l s e Ny leder av Den rettsmedisinske kommisjon: - Ingen kursendring Klageordningen gjennom Tilsynsutvalget for dommere (TU) ble opprettet i En rekke saker har f\u00e5tt medieoppmerksomhet, men hvordan mener dommerne at ordningen fungerer? I hvilken grad TU har p\u00e5virket norske dommere kan du lese om i v\u00e5r unders\u00f8kelse p\u00e5 de neste sidene. Tarjei Rygnestad er ny leder for Den rettsmedisinske kommisjon. Han er klar og tydelig p\u00e5 at arbeidsoppgavene for kommisjonen ligger fast, tross st\u00f8y i media i forkant av utnevnelsen. Av Tage Bor\u00f8chstein I mai sa kommisjonens forrige leder, Randi Rosenqvist, i media at kommisjonen ble fors\u00f8kt vingeklippet av Justisdepartementet (JD) mens det enn\u00e5 var uklart hvem som skulle ta over \u00e5rem\u00e5lsstillingen som leder. Hun reagerte b\u00e5de p\u00e5 at stillingsandelen ble redusert til 30 % og det hun mente var signaler om at kommisjonen heretter m\u00e5tte holde en lavere medieprofil. JD nektet for \u00e5 ha noe \u00f8nske om \u00e5 redusere kommisjonens innflytelse, Gi meg n\u00e5 en sjanse f\u00f8rst, er Rygnestads kommentar til det hele. Professor og overlege Tarjei Rygnestad har i flere \u00e5r v\u00e6rt leder av kommisjonens toksikologiske gruppe. Han mener det hele er overdrevet og peker p\u00e5 at hans egen ordning med en 30 prosent-stilling var et av forslagene i kommisjonens eget strateginotat. Denne l\u00f8sningen gj\u00f8r at man ikke beh\u00f8ver \u00e5 bo p\u00e5 det sentrale \u00f8stland for \u00e5 bli leder. Det er et gode n\u00e5r vervet er tenkt \u00e5 veksle mellom de ulike gruppelederne. Jeg ville ikke forplikte meg til mer og det skal ikke v\u00e6re noe problem \u00e5 h\u00e5ndtere lederrollen med de forutsetningene som er lagt, sier Rygnestad. Han mener Rosenqvist gjorde en god del administrasjonsarbeid som n\u00e5 skal overlates til en styrket stab i sekretariatet. Han understreker at de sakkyndiges prim\u00e6roppgave er \u00e5 saksbehandle rapportene. JD styrer pengesekken og ingenting annet, understreker han. Fremdeles frihet Som leder skal Rygnestad ha oversikt over arbeidet for de fire gruppene i kommisjonen og p\u00e5se at saksbehandlingen g\u00e5r etter planen. Det vil si at sakkyndigrapportene behandles og at vesentlige mangler p\u00e5pekes. Medisinprofessoren er helt tydelig p\u00e5 at de ulike gruppelederne er fri til \u00e5 fronte sine omr\u00e5der. Det st\u00e5r ogs\u00e5 i forskriften at det er viktig \u00e5 ivareta \u00e5penhet og informasjon innen rettsmedisinen. Men jeg forventer \u00e5 holdes orientert om arbeidet i gruppene. Det er helt klart innenfor v\u00e5rt omr\u00e5de \u00e5 p\u00e5peke systemfeil og vi skal fortsatt v\u00e6re en aktiv kommisjon, sier han. Fremme forst\u00e5else En viktig rolle for kommisjonen er \u00e5 bidra til forst\u00e5elsen og betydningen av vitenskapelige funn i retten. Det inneb\u00e6rer \u00e5 gi sakkyndige informasjon om hva som skjer i rettssalen. Like viktig er det \u00e5 gi fagdommere og lekdommere forst\u00e5else for sakkyndigrapportene og kommisjonens eventuelle merknader til denne. Rygnestad er derfor opptatt av \u00e5 fortsette kursvirksomhet og drive kunnskapsformidling i fagpresse og media. I v\u00e5r oppl\u00e6ring av de sakkyndige m\u00e5 det vektlegges \u00e5 f\u00e5 god struktur i rapportene for \u00e5 gj\u00f8re dem lettere tilgjengelig. I hoveddelen av de sakkyndige uttalelsene er dette bra, men p\u00e5 langt n\u00e6r i alle. Innen rettsgenetikken har Danmark gode resultater p\u00e5 dette omr\u00e5det, s\u00e5 vi kan se dit for \u00e5 l\u00e6re. Dommeren har ansvar N\u00e5r rapporten s\u00e5 presenteres for retten er det til syvende og sist dommerens ansvar \u00e5 f\u00e5 saken godt nok belyst. Da m\u00e5 man ikke v\u00e6re tilbakeholden. For eksempel i rettspatologien har det blitt lagt mye arbeid i \u00e5 forklare p\u00e5 godt norsk hva som ligger i de ulike begrepene. Hvis det er uklarheter eller usikkerhet er det dommer, aktor og forsvarer som m\u00e5 ta tak i dette ved \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, sier Rygnestad. Jeg har lest tusenvis av rapporter og kan konkludere med at usikkerheten kan finnes, men kan v\u00e6re utydelig eller skjules i akademiske vendinger. Som den tidligere leder av kommisjonen skrev i Tidsskrift for strafferett, er det i flere av sakene som har blitt behandlet som gjenopptagelsessaker sett at sakkyndiges usikkerhet enten ikke har blitt presisert tydelig nok eller blitt misforst\u00e5tt av retten. De sakkyndige m\u00e5 utfordres p\u00e5 hva som er fakta og hva som er skj\u00f8nn, sier Rygnestad. Etterpr\u00f8ver egen innflytelse Kommisjonen skal n\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan deres egne merknader til sakkyndigerapportene i 200 saker ble forst\u00e5tt i retten. Gjennom \u00e5 se p\u00e5 dommene kan vi se om merknadene p\u00e5 noen m\u00e5te p\u00e5virket utfallet, om de ble misforst\u00e5tt eller tatt hensyn til. Dette kan gi et viktig korrektiv til m\u00e5ten vi arbeider p\u00e5, sier Tarjei Rygnestad. Tarjei Rygnestad er ny leder av Den rettsmedisinske kommisjon 4 5\n\n mens det enn\u00e5 var uklart hvem som skulle ta over\")\n\n\n\n\n\n6 D\u00f8mmes, men vet ikke hvorfor Forskning viser at det i norske fengsler er ca. 300 innsatte med en IQ tilsvarende en intellektuell modenhetsalder p\u00e5 12 \u00e5r eller lavere. N\u00e5 skal det tas grep for \u00e5 \u00f8ke rettssikkerheten hos denne gruppen. Foto: Kim Berge b l o g g i n g i r e t t s s a l e n Mari og Petter f\u00e5r svar fra rettssalen Drammens Tidende brukte internettverkt\u00f8yet CoveritLive i dekningen av en sak i Drammen tingrett. Det er en av de f\u00f8rste gangene dette verkt\u00f8yet er brukt i en norsk rettssak. CoveritLive gj\u00f8r det mulig for leserne av nettutgaven til avisen \u00e5 kommunisere direkte med journalisten i rettssalen. Drammen tingrett stoppet bruken av verkt\u00f8yet, en avgj\u00f8relse Drammens Tidende anket. Av Erling Moe Saken i Drammen tingrett har fem tiltalte, og gjelder fem barnehagebranner og seksuelle krenkelser av tre mindre\u00e5rige jenter. Det er ogs\u00e5 en tilleggstiltalebeslutning etter mordbrannparagrafen. Saken har vakt stor oppmerksomhet i Drammen. Journalisten brukte CoveritLive til \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5l fra leserne, i tillegg til \u00e5 f\u00f8re et livereferat fra det som foregikk i rettssalen. Livereferat i nettaviser er blitt vanlig i store saker, men i dette tilfellet ble det mer rendyrket i stil med minuttreferatene fra fotballkamper. Direkte kommunikasjon med leserne er imidlertid noe nytt. Drammen tingrett sier i sin avgj\u00f8relse at bloggen til Drammens Tidende var noe annet og noe mer enn et referat. Den er et nytt element og m\u00e5 beskrives som et fremmedelement i den tradisjon som har hersket for kriminaljournalistikk. Av Tage Bor\u00f8chstein Forsker Erik S\u00f8ndenaa har ledet en studie som avdekket at ca. 11 prosent av de innsatte sannsynligvis har store l\u00e6revansker og trenger spesiell oppf\u00f8lging i m\u00f8te med alle ledd i straffesakskjeden. Denne gruppen har ogs\u00e5 flere dommer og soner lengre enn andre innsatte. For domstolene gjelder det s\u00e6rlig at ingen m\u00e5 d\u00f8mmes uten at forst\u00e5elseshandikapet er gjort kjent. Foreligger et slikt handikap, m\u00e5 det f\u00e5 konsekvenser b\u00e5de for hvordan saken behandles og ut-\u00f8velsen av jussen. Det er flere eksempler internasjonalt p\u00e5 at personer med s\u00e5 lav IQ er uskyldig d\u00f8mt. Det skyldes flere forhold, et av dem er at de er lette \u00e5 lede under avh\u00f8r, sier S\u00f8ndenaa. Prison Reform Trust i London utga i 2008 rapporten No One Knows, skrevet bl.a. p\u00e5 bakgrunn av intervjuer med i alt 173 innsatte i britiske fengsler. Rapporten har undertittelen Prisoners voices og inneholder et stort antall sitater fra intervjuene som p\u00e5 en direkte og autentisk m\u00e5te beskriver opplevelser og problematikken med l\u00e6re- og forst\u00e5elseshandikapet. Rapporten kommer med konkrete tilr\u00e5dinger til akt\u00f8rene i straffesakskjeden. I april 2009 kom The Bradley Report, en gjennomgang av hvordan straffesakssystemet h\u00e5ndterer personer med l\u00e6revansker og vurdering av mulighetene for annen tiln\u00e6rming enn tradisjonelt fengselsopphold. Rapporten inneholder anbefalte tiltak og skal behandles videre av britiske myndigheter. En prosjektgruppe skal n\u00e5 se p\u00e5 hvordan politi- og p\u00e5talemyndighet, domstolene og kriminalomsorgen kan identifisere store l\u00e6revansker tidligst mulig. Dette vil gi grunnlag for en rekke tiltak i hvert enkelt Forsker Erik S\u00f8ndenaa leder et prosjekt som skal s\u00f8rge for \u00e5 skjerpe rettssikkerheten for personer med store l\u00e6revansker. tilfelle, og kan ogs\u00e5 medf\u00f8re en rettspsykiatrisk unders\u00f8kelse for \u00e5 avklare graden av utviklingshemning. M\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke kompetansen for alle involverte akt\u00f8rer, spesielt vil det bli sett hen til et lignende arbeid i England. Samarbeid mellom akt\u00f8rene viktig N\u00e5r en sak sendes til domstolen har politiet allerede samlet en del informasjon. Hvordan denne informasjonen formidles, vil v\u00e6re betydningsfullt der hvor tiltalte har utviklingshemming. Det er viktig at informasjonen behandles s\u00e5 tidlig som mulig og at kompenserende tiltak og utredning raskt finner sted. I disse sakene er det viktig at den lokale domstolen, helsetjenestene og kriminalomsorgen jobber sammen slik at det sakkyndige arbeidet best mulig blir omsatt i praksis. Domstolsansatte b\u00f8r ogs\u00e5 gjennomg\u00e5 oppl\u00e6ring om store l\u00e6revansker, sier S\u00f8ndenaa. Den norske prosjektgruppens ambisjon er \u00e5 lage en konsentrert fremstilling av problemet og aktuelle identifiserende og kompenserende tiltak, en slags h\u00e5ndbok for praktikerne i de ulike delene av straffesakskjeden og de tilst\u00f8tende helsetjenestene. Les mer om arbeidet i England p\u00e5 Pr\u00f8vesak Drammen tingrett mener at det m\u00e5 gjelde klare grenser for hva som kan aksepteres av mediedekning fra rettssaler, og at det er upl\u00f8yd mark p\u00e5 dette feltet: S\u00e5ledes blir dette en pr\u00f8vesak for hvor grensene skal trekkes og om det finnes holdbart juridisk grunnlag for \u00e5 trekke grensene slik retten har gjort. Et juridisk prinsipp for bruk av blogg m\u00e5 gjelde i alle domstoler, fra tingrett til H\u00f8yesterett. Bloggingen ble diskutert i tingretten, og vi mente den var uheldig. Det var helt i starten av en sak som skulle g\u00e5 over to uker, med over 40 vitner. Drammens Tidende hadde ingen kontroll med hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l som ble stilt eller hvem som spurte. Noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene gjaldt ikke rene faktiske opplysninger, men var sp\u00f8rsm\u00e5l som innebar vurderinger fra journalisten av personlige forhold hos de tiltaltes p\u00e5r\u00f8rende. Det var ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om forhold som ikke hadde v\u00e6rt ber\u00f8rt s\u00e5 langt i rettssaken, og som likevel ble besvart av journalisten. Dekningen kunne brukes av vitner til \u00e5 f\u00e5 opplysninger om hva som skjedde, eller av andre som \u00f8nsket \u00e5 p\u00e5virke vitner, sier sorenskriver Laila Ingebrigtsen, Drammen tingrett. Det m\u00e5 tas i betraktning at dette var en sak med stor oppmerksomhet i Drammen. Den var alvorlig, og b\u00e5de de tiltalte og de forn\u00e6rmede var sv\u00e6rt unge, sier hun. Anket Drammens Tidende anket avgj\u00f8relsen inn for lagmannsretten. Avisen mener at domstolloven ikke gir hjemmel til \u00e5 stoppe slik dekning, og at retten med sin avgj\u00f8relse griper inn i den redaksjonelle friheten. det ble fortl\u00f8pende foretatt journalistisk kontroll og vurdering av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som ble publisert gjennom CoveritLive, og det ble ikke publisert noe som var i strid med god pressetikk ved dekning av rettssaker. Mediekommentatoren Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad gikk hardt ut mot avgj\u00f8relsen fra Drammen tingrett. Han mener at tingretten ikke henger med i den teknologiske utviklingen. Domstolen p\u00e5 sin side mener at ny teknologi i dette tilfellet har l\u00f8pt foran lovgivers uttrykkelige reguleringer. Domstoladministrasjonen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal dr\u00f8fte endringer av forskriftene om offentlighet i rettspleien. Det er sannsynlig at blogging fra rettssalen blir et tema i denne gruppen. Dommerforeningen er i ferd med \u00e5 revidere sin h\u00e5ndbok om dommernes forhold til mediene. Blogging blir et tema ogs\u00e5 i dette arbeidet. Les kjennelsen fra Drammen tingrett og anken fra Drammens Tidende p\u00e5\n\n7 b l o g g i n g i r e t t s s a l e n b l o g g i n g i r e t t s s a l e n Redakt\u00f8r Geir Arne Bore i Drammens Tidende: Dialog med leserne Redakt\u00f8ren i Drammens Tidende mener at avisens dekning av barnehagebrannene i Drammen verken truer rettsikkerheten eller krenker rettens verdighet. Han sier at dialog med leserne blir stadig viktigere for pressen og at domstolene ikke b\u00f8r blande seg inn i den redaksjonelle metodebruken. Sven Egil Omdal, kommentator i Stavanger Aftenblad: Interaktive medier Av Erling Moe Sp\u00f8rsm\u00e5let om dialog er en n\u00f8kkel i den digitale utviklingen, det er dette som g\u00e5r under sekkebetegnelsen web 2.0. Det er kommet for \u00e5 bli, og vil bli stadig mer sentralt i den journalistiske utviklingen. Vi vil etter hvert f\u00e5 erfaring og utvikle bedre og bedre metoder \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, sier ansvarlig redakt\u00f8r Geir Arne Bore i Drammens Tidende. En l\u00f8pende rapportering fra rettssalen er akseptert, enten Geir Arne Bore den p\u00e5g\u00e5r gjennom artikkeloppdateringer p\u00e5 nett, gjennom radiorapporteringer eller andre verkt\u00f8y. Saken fra Drammen tingrett aktualiserer sp\u00f8rsm\u00e5let om journalisten kan publisere dialogen med lesere som har sluppet til med sp\u00f8rsm\u00e5l eller kommet med betraktninger gjennom publiseringsverkt\u00f8yet CoveritLive. Jeg forst\u00e5r at noen av de nye journalistiske publiseringsverkt\u00f8yene kan virke uvante. Det gjorde nettet da det kom, slik tv ogs\u00e5 gjorde det, sier Bore. Uheldig av domstolen Er det en risiko for at avisens journalist gjennom bloggen gir svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l han/hun ikke har kompetanse til \u00e5 vurdere? Faren er ikke st\u00f8rre for at det beg\u00e5s feil enn ved vanlig rapportering. Det er alltid en fare for at journalisten tar feil eller skriver om saker de ikke kjenner godt nok. Det gjelder uavhengig om dette skyldes sp\u00f8rsm\u00e5l underveis eller bare som en del av den vanlige dekningen. Det har ogs\u00e5 blitt beg\u00e5tt feil i avisartikler som publiseres dagen etter. Jeg har ikke grunnlag for \u00e5 si at feilprosenten endrer seg i tr\u00e5d med oppdateringsfrekvensen, og jeg kan ikke se at den skal bli st\u00f8rre ved sp\u00f8rsm\u00e5l stilt av publikum enn ved at journalisten besvarer de sp\u00f8rsm\u00e5l man alltid stiller seg p\u00e5 vegne av leserne. S\u00e5 jeg kan ikke se at dialogen skulle bety noe fra eller til her. Det er uansett et redaksjonelt sp\u00f8rsm\u00e5l, og jeg syns domstolen er inne p\u00e5 en uheldig vei hvis den vil redigere den redaksjonelle metodebruken, sier redakt\u00f8r Bore. Retten mener at sp\u00f8rsm\u00e5l/svar-formen er uheldig i forhold til tiltaltes og forn\u00e6rmedes rettssikkerhet. Redaksjonelt innhold fra retten krever uansett at man har respekt for situasjonen og det alvorlige innholdet som blir behandlet der. Det gjelder uavhengig av om innholdet bare kommer fra en redaksjonell medarbeider, eller p\u00e5 bakgrunn av et sp\u00f8rsm\u00e5l. I denne sammenheng er ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene moderert, det vil si godkjent p\u00e5 forh\u00e5nd, slik at det ikke er noen fare for at det blir publisert upassende sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er stor forskjell p\u00e5 dette og noen av de andre mulighetene som finnes til \u00e5 la folk kommentere p\u00e5 fritt grunnlag en hendelse eller prosess. Men vi tar p\u00e5 alvor at dette er en rettssak med en sv\u00e6rt alvorlig tiltale og mange ber\u00f8rte, og det krever en n\u00f8ye vurdering av hvordan jobben skal utf\u00f8res. Truer ikke rettssikkerheten Retten mener denne dialogen kan true rettssikkerheten. Det kan jeg ikke forst\u00e5. De sp\u00f8rsm\u00e5lene som slipper til vil uansett bare v\u00e6re de som er journalistisk relevante \u00e5 svare p\u00e5, og da kunne det blitt referert uansett innenfor de rammene som ligger i den generelle retten til \u00e5 rapportere fra domstolenes saker. I denne konkrete saken tar jeg det for gitt at mange av de vitnene som skulle forklare seg allerede hadde bekjente i salen, og at vanlig sms vil v\u00e6re et langt mer m\u00e5lrettet verkt\u00f8y hvis man som vitne \u00f8nsket informasjon fra rettssalen. Hva sier du til rettens oppfatning av at denne formen b\u00e5de rammer rettens verdighet og gir publikum et uriktig bilde av det som foreg\u00e5r i rettssalen. Det er medienes oppgave \u00e5 rapportere riktig fra rettssalen og alle andre steder. Det ansvaret er det samme enten det rapporteres l\u00f8pende, svares p\u00e5 forh\u00e5ndsgodkjente sp\u00f8rsm\u00e5l eller skrives i en artikkel som skal p\u00e5 trykk neste dag eller formidles til seerne p\u00e5 tv eller lytterne p\u00e5 radio. Men jeg ser ikke det store skillet mellom disse publiseringsformene. \u00d8nsker Drammens Tidende \u00e5 bruke dette verkt\u00f8yet i andre rettssaker? F\u00f8rst og fremst \u00f8nsker vi \u00e5 ha det redaksjonelle ansvaret for \u00e5 velge de publiseringsverkt\u00f8yene som fungerer best overfor leserne. Vi er generelt opptatt av \u00e5 utvikle en bedre dialog med leserne. Men vi trenger mer erfaring enn \u00e9n dag for \u00e5 vite om dette er det riktige verkt\u00f8yet, og om det gir noe merverdi for leserne at vi har dialog akkurat i rettssalen. Jeg ser svakheter og styrker i dette verkt\u00f8yet. Som med andre digitale produkter vil det sannsynligvis etter hvert bli erstattet av noe som gir en enda bedre mulighet til \u00e5 rapportere fra rettssaker og andre p\u00e5g\u00e5ende hendelser, og som har bedre dialogmuligheter. Sven Egil Omdal b\u00f8r ikke utestenges Den anerkjente mediekommentatoren Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad har g\u00e5tt hardt ut mot Drammen tingrett etter at domstolen stoppet bloggen til Drammens Tidende. Han sier at det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 diskutere hvordan seri\u00f8s rettsjournalistikk i et interaktivt medium kan drives, heller enn \u00e5 stenge det ute. Han mener ogs\u00e5 at en slik form for dekning av rettssaker kan gi ungdom st\u00f8rre forst\u00e5else for hvordan rettssystemet fungerer. Av Erling Moe Drammens Tidende brukte sp\u00f8rsm\u00e5l/svar-formen i dekningen fra rettssalen. Ser du noen problemer knyttet til at en journalist svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra leserne blant annet p\u00e5 strafferamme, tiltaltes reaksjoner og foreldrenes reaksjoner? I store rettssaker har det de siste \u00e5rene v\u00e6rt vanlig med egne kommentatorer som gir sine vurderinger av bevisfremleggelse, vitneavh\u00f8r og prosedyre. Mest kjent er kommentarene fra papiravisene, men f.eks. under NOKAS-saken var det ogs\u00e5 l\u00f8pende kommentarvirksomhet i raskere medier, som nettaviser og kringkasting. Redaksjonelle kommentarer til p\u00e5g\u00e5ende rettssaker er derfor ikke noe nytt fenomen, selv om den teknologien som ble benyttet i denne saken, er det. Derimot er det presseetisk betenkelig hvis den som skal referere en sak, ogs\u00e5 kommenterer den. Dette skjer i en viss utstrekning i norsk presse, men er vanligvis betraktet som en sammenblanding av roller, sier Omdal. I en Coveritlive-dekning ser jeg ingen problem med at journalisten svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l av faktisk art, eller foretar vurderinger som naturlig vil kunne inng\u00e5 ogs\u00e5 i et referat eller en bakgrunnsartikkel. Noe annet vil det v\u00e6re om referenten f.eks. vurderer vitners troverdighet eller mener om skyldsp\u00f8rsm\u00e5let da vil vedkommende etter min mening lett kunne komme i konflikt med V\u00e6r Varsomplakatens bestemmelse om at det skal v\u00e6re klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. Redakt\u00f8ransvaret avgj\u00f8rende Flere sp\u00f8rsm\u00e5l bar preg av \u00e5 v\u00e6re innsendt av yngre personer. Dette var en sak med stor lokal interesse, i en forholdsvis liten by. Kan det v\u00e6re noen mulighet for at slik blogging kan ufarliggj\u00f8re slike handlinger, samt v\u00e6re ekstra belastende for de impliserte? Tonen i det som publiseres m\u00e5 uansett v\u00e6re redakt\u00f8rs ansvar. Ettersom mange av de tiltalte ogs\u00e5 er unge, ser jeg ikke noe problem i at ungdom deltar med sp\u00f8rsm\u00e5l eller saklige innlegg knyttet til dekningen. Fra egen erfaring som rettsreferent, vet jeg at de tiltalte ofte fant det belastende at det var skoleklasser til stede, uten at administrator tok hensyn til dette. Prinsipielt mener jeg at det er viktig nettopp at ungdom trekkes sterkere inn i rettssystemet og i diskusjoner om hvordan dette fungerer. Livereferat p\u00e5 nettet er blitt vanlig i store saker, og er til n\u00e5 ikke blitt stoppet av retten. Sp\u00f8rsm\u00e5l/svar er en utvikling av denne formen. Kan den uformelle tonen i en slik blogg ha betydning for respekten for rettssystemet? Ja. Men dette er en diskusjon som m\u00e5 f\u00f8res med redakt\u00f8rene i alle medier. Jeg mener at domstolens autoritet til en viss grad avhenger av det alvor rettssakene blir gjennomf\u00f8rt med. Men dette er ikke et problem knyttet eksklusivt til mikroblogg-teknologien. Det vil derfor etter min mening v\u00e6re naturlig \u00e5 diskutere hvordan vi kan drive seri\u00f8s rettsjournalistikk i et interaktivt, samtidig medium, heller enn \u00e5 stenge det ute\n\n\n\n8 b l o g g i n g i r e t t s s a l e n u t s y n Dommere uenige med Drammen tingrett Samarbeid med kinesiske domstoler skal styrke menneskerettigheter Flere dommere som har arbeidet spesielt med offentlighet i rettspleien er uenige i vurderingene til Drammen tingrett som f\u00f8rte til at bloggingen fra rettssalen ble stanset. Av Erling Moe Torolv Groseth, lagmann Eidsivating: S\u00e5 lenge retten erkjenner at bruken av kommunikasjonsverkt\u00f8yet ikke forstyrrer forhandlingene er jeg uenig med retten i bruken av domstollovens 131 a og 133. Min oppfatning er ogs\u00e5 at begrepet rettens verdighet ikke er relevant i denne sammenheng. Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg dro i april 2009 p\u00e5 studietur til Kina. Deltakerne p\u00e5 reisen var \u00c5sne Julsrud, Svein Kristensen og Terje Einarsen fra Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg. I tillegg deltok Ingjerd Thune som er medlem av styret i Dommerforeningen, og Elizabeth Baumann, oppnevnt av styret som medlem for reisen. N\u00e5r det gjelder forholdet til at senere vitner ikke skal h\u00f8re p\u00e5 forhandlingene, var situasjonen mye verre for eksempel under Orderudsaken, der de kunne sitte i presseteltet og f\u00f8lge forhandlingene live. Leiv Robberstad, tingrettsdommer Oslo tingrett: Under hovedforhandlingen er det tillatt \u00e5 referere, men det kan nedlegges referatforbud. I f\u00f8lge Dommerforeningens h\u00e5ndbok er referatretten uavhengig av hvilket medium en \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det i. Referatforbud kan anvendes der hovedforhandlingen g\u00e5r over flere dager, og der det er viktig \u00e5 hindre at vitner som enn\u00e5 ikke er avh\u00f8rt f\u00e5r anledning til \u00e5 lese andres forklaringer i avisen f\u00f8r de selv skal vitne. Retten kan anmode pressen om \u00e5 unng\u00e5 detaljer i referatene. Dersom anmodningen ikke f\u00f8lges, kan det innf\u00f8res fullt referatforbud, evt. lukking av d\u00f8rene. H\u00f8yesteretts kj\u00e6rem\u00e5lsutvalg avsa 12. april 2007 to kjennelser om referatadgangen. Det skal tungtveiende grunner til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra referatretten. Jeg er uenig i avgj\u00f8relsen fra Drammen tingrett. Det er vanskelig \u00e5 gj\u00f8re noe praktisk anvendelig skille mellom bloggingen i Drammen, og f.eks. Inge D. Hanssens daglige rettsreferater i Aftenposten. Inngrep i offentlighetsprinsippet skal ha hjemmel i lov, og domstolens verdighet er i denne sammenheng ikke en riktig begrunnelse etter min mening. Dersom refereringen kan ha skadelig innvirkning p\u00e5 sakens opplysning, kan retten nedlegge referatforbud,som kan ankes, hvis ikke b\u00f8r retten avholde seg fra \u00e5 sensurere formen. Tor Langbach, direkt\u00f8r i Domstoladministrasjonen: Kjennelsen ber\u00f8rer interessante og spennende sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r det gjelder forholdet mellom retten og media. Men den viser med tydelighet at dagens regelverk er utdatert, og ikke reflekterer eller gir svar p\u00e5 de utfordringene domstolene m\u00f8ter i dagens medievirkelighet. B\u00e5de domstollovens regler om offentlighet i rettspleien og offentlighetsforskriften burde for lengst ha v\u00e6rt revidert. Det er ikke bra at den enkelte dommer m\u00e5 treffe avgj\u00f8relser i slike sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e6rmest i et regeltomt rom. Dag Brathole, lagdommer i Frostating: Hjemmelen er neppe udiskutabel, noe ogs\u00e5 retten gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 i sin kjennelse. Drammen tingrett har rett i at ny teknologi i dette tilfellet har l\u00f8pt foran lovgivers uttrykkelige reguleringer. Domstoladministrasjonen har bedt meg om \u00e5 lede en arbeidsgruppe for \u00e5 se p\u00e5 en delvis oppdatering av reglene om offentlighet i domstolene. Massemedias bruk av teknologi under rettsm\u00f8ter er et av de foresl\u00e5tte tema. Eksempelet fra Drammen tingrett viser at det kommer stadig nye innspill til temaet. Avveiningen mellom hensynet til offentlighet kontra veiledning til vitner som skal inn i retten, kan v\u00e6re vanskelig. Vi har flere eksempler p\u00e5 store utfordringer her, som for eksempel i Orderudsaken. Lovgivningen m\u00e5 tilpasses virkelighetens verden s\u00e5 raskt som mulig. Vi f\u00e5r stadig bekreftelser p\u00e5 at dagens regelsett om offentlighet i domstolene i sin helhet er moden for en full gjennomgang. Av Elizabeth Baumann, Svein Kristensen og \u00c5sne Julsrud Foranledningen var en henvendelse til Menneskerettighetsutvalget v\u00e5ren 2008 fra Ketil Lund i H\u00f8yesterett som har v\u00e6rt med p\u00e5 MRdialogen med Kina i lang tid. Han fortalte at Utenriksdepartementet gjerne s\u00e5 at dialogen utviklet seg til et samarbeid p\u00e5 lavere niv\u00e5, f.eks. dommerforeningen i Norge med dommerforeningen i Kina. Det ble opprettet kontakt med Otto Malmgren, som er ansatt p\u00e5 Senter for Menneskerettigheter, ved deres kontor i Beijing. I samarbeid med ham ble det utarbeidet et forprosjekt. Hensikten med forprosjektet var \u00e5 finne ut om et slik samarbeid var gjennomf\u00f8rbart og hensiktsmessig, og hvilke institusjoner og personer som i s\u00e5 fall ville v\u00e6re naturlige samarbeidspartnere. Hovedform\u00e5let med et eventuelt prosjekt vil v\u00e6re \u00e5 heve kompetansen blant kinesiske dommeren n\u00e5r det gjelder internasjonale menneskerettigheter, s\u00e6rlig prinsippene for rettferdig rettergang slik de fremg\u00e5r av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artiklene 5 og 6 og FNs Konvensjon for sivile og politiske rettigheter artikkel 14. Delegasjonen hadde m\u00f8ter med den norske ambassaden, den kinesiske dommerforeningen, representanter for advokatstanden, lokale domstoler i Beijing, National Jugdes college (en utdannelsesinstitusjon for dommere), samt deltok i en rettsaksobservasjon av en straffesak i f\u00f8rsteinstans. I tillegg hadde delegasjonen en rekke uformelle samtaler med faglige eksperter p\u00e5 menneskerettighetssituasjonen i Kina dommere Det er rundt dommere i Kina. Domstolene har fire instanser. Det er grasroot courts, 406 intermediate courts, 32 highcourts og p\u00e5 toppen Supreme People s Court. I tillegg finnes noen spesialdomstoler som milit\u00e6rdomstolene, maritime domstoler og jernbanedomstoler. Norsk dommerdelegasjon bes\u00f8ker Kina FNs Menneskerettighetsr\u00e5d behandlet menneskerettighetssituasjonen i Kina i begynnelsen av 2009 (Universal Periodic Review). Kineserne hevdet overfor r\u00e5det at landet over lengre tid har arbeidet for \u00e5 forbedre rettssystemet. De viste til omfattende lovgivningsvirksomhet samt at de hadde fors\u00f8kt \u00e5 garantere domstolssystemets uavhengighet og rettferdig rettslig behandling gjennom stadige reformer og forbedringer. Det synes klart at kineserne satser forholdsvis mye p\u00e5 \u00e5 ruste opp sitt rettsvesen gjennom \u00f8kt utdanning for dommerne, gjennom ny lovgivning og ved \u00e5 gi domstolene bedre materielle k\u00e5r. Delegasjonen s\u00e5 flere imponerende rettsbygninger i Beijing. De viktigste problemene synes \u00e5 v\u00e6re de strukturelle problemene som medf\u00f8rer at dommerne ikke er uavhengige. Det synes som om utviklingen i den senere tid har v\u00e6rt noe negativ, s\u00e6rlig p\u00e5 grunn av valg av ny og mindre progressiv president i Supreme People s Court. Samarbeid innledes Delegasjonen har konkludert med at det er s\u00e5 vidt mange positive elementer i utviklingen, at det er verd \u00e5 innlede et samarbeide med de kinesiske dommerne. Den mest aktuelle samarbeidspartneren synes \u00e5 v\u00e6re National Judges College som selv gav uttrykk for at de \u00f8nsket \u00e5 samarbeide om oppl\u00e6ringsopplegg for kinesiske dommere. De prosjektene som peker seg ut er \u00e5 sende norske dommere til NJC for \u00e5 forelese over praktiske prosessuelle krav menneskerettighetene stiller, og at kinesiske dommere og professorene p\u00e5 colleget kommer til Norge for \u00e5 delta p\u00e5 kurs i regi av Norsk senter for menneskerettigheter samt at de f\u00e5r anledning til domstolsbes\u00f8k og overv\u00e6re rettssaker. B\u00e5de DA, Senter for Menneskerettigheter og Juridisk fakultet, UIB har sagt seg interessert i \u00e5 bist\u00e5 ved tilretteleggelsen av slike bes\u00f8k. Vi mener at dette et enkle og praktisk gjennomf\u00f8rbare prosjekter som Dommerforeningen ved hjelp av st\u00f8ttespillere kan bidra til oppl\u00e6ring av kinesiske dommere i menneskerettigheter. S\u00e5 dersom Rett p\u00e5 Sak sine lesere f\u00e5 bes\u00f8k av interesserte kollegaer fra den andre siden av jorden, h\u00e5per vi dere vil ta dem vel i mot. Et framtidig samarbeid forutsetter at Kina ratifiserer konvensjonen om sivile og politiske rettigheter innen en fem\u00e5rs periode\n\n\n\n9 Foto: Ipark/GENA DNA-analyser: Vil gj\u00f8re en forskjell DNA-bevis vinner terreng m\u00e5lt mot andre kriminaltekniske bevis, sier Ragne Farmen i GENA. Foto: Ipark/GENA Leder Ragne Farmen i DNA-analyselaboratoriet GENA mener Rettsmedisinsk institutt (RMI) sitt monopol p\u00e5 behandling av DNA-pr\u00f8ver m\u00e5 avvikles. Flere akt\u00f8rer m\u00e5 p\u00e5 banen b\u00e5de for \u00e5 ta unna mengden av pr\u00f8ver og gi mulighet for kvalifisert og uavhengig second opinion i bevistolkning. Ragne Farmen i GENA \u00f8nsker at private laboratorier skal brukes p\u00e5 lik linje med Rettsmedisinsk institutt i den norske strafferettspleien. Av Tage Bor\u00f8chstein Rettssystemet i Norge b\u00e6rer preg av et moderat innslag av sakkyndige. Den eksterne kvalitetssikringen av rettsgenetiske vurderinger skjer i dag ved at rettsgenetiske erkl\u00e6ringer forelegges Den rettsmedisinske kommisjon. Ragne Farmen i GENA vil bort fra dette systemet. DNA kan v\u00e6re et sv\u00e6rt effektivt verkt\u00f8y i kriminalitetsbekjempelsen. Effekten avtar imidlertid om det g\u00e5r m\u00e5neder i stedet for dager \u00e5 f\u00e5 svar. Mens rettsapparatet, forn\u00e6rmede og p\u00e5r\u00f8rende fortsatt m\u00e5 vente p\u00e5 analyser fra et stresset RMI, st\u00e5r vi i kvalitetsgodkjente GENA med 90 % ledig analysekapasitet, sier Farmen. GENA ble etablert i Stavanger i 2005 som et frittst\u00e5ende supplement til RMI. Tillegges mer vekt DNA-reformen har f\u00f8rt til en solid vekst i antall DNA-spor som skal analyseres. Samtidig \u00f8ker tilliten til DNA m\u00e5lt mot andre kriminaltekniske funn. If\u00f8lge Amerikanske National Academy of Science (NAS) er DNA det eneste beviset som med h\u00f8y grad av sikkerhet kan bevise en sammenheng mellom beviset og individ eller kilde. Farmen sier at det m\u00e5 stilles strenge krav til bruken av DNA som bevis. ISO-sertifisering og akkreditering av rettsgenetiske laboratorier er viktig, i Sverige og Danmark kom dette p\u00e5 1990-tallet. Norske utredninger ber om at RMIs sporseksjon kvalitetssikres, men det er ikke skjedd, sier Farmen. Hun mener RMI m\u00e5 gjennomf\u00f8re en betydelig endring dersom instituttet skal innfri krav og forventninger fra strafferettspleien. Kvalitetssikring vil bidra til mer effektive, hensiktsmessige rutiner og kontroller slik at ogs\u00e5 analysearbeidet g\u00e5r raskere. GENA har den internasjonale kvalitetsgodkjenningen ISO17025 for rettsgenetiske analyser og fortolkninger som RMI mangler, sier Farmen Manglende kvalitetssikring RMI har i 20 \u00e5r v\u00e6rt alene om \u00e5 levere DNA analyser til strafferettspleien. Under dette monopolet har RMI utpekt seg selv som premissleverand\u00f8r p\u00e5 pris, kvalitet og analysetid. Resultatet er at dagens bruk av DNA-bevis ikke holder m\u00e5l. Farmen mener at om RMI ikke selv oppfatter situasjonen, s\u00e5 m\u00e5 regjeringen n\u00e5 forst\u00e5 behovet for uavhengige milj\u00f8er som alternativ til RMI p\u00e5 tolkning av DNA-bevis. Forh\u00e5pentligvis har det bidratt til \u00e5 legge press p\u00e5 tilsvarende prosess ved RMI. Vi vil vise at et analyselaboratorium kan v\u00e6re serviceinnstilt gjennom \u00e5 levere analyseresultater p\u00e5 1 uke, og hasteanalyser p\u00e5 24 timer, sier Farmen. Hun viser til at GENA i snart fire \u00e5r har ventet p\u00e5 at myndighetene skal bryte monopolet. I dag arbeider GENA med private farskapssaker, p\u00e5 oppdrag fra forsvarere i straffesaker og i noen tilfeller som sakkyndig oppnevnt av retten. Laboratoriet f\u00e5r noen hasteoppdrag fra politiet, som det enkelte politidistrikt selv m\u00e5 betale. Norsk DNA-milj\u00f8 viktig Bente Mev\u00e5g, leder ved RMIs avdeling for biologiske spor, kjenner seg ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen til lederen av GENA, og finner det derfor vanskelig \u00e5 kommentere Farmens uttalelser. Vi forholder oss til de til enhver tid gjeldende bestemmelser n\u00e5r det gjelder organisering. Dersom Stortinget beslutter privatisering, vil det inneb\u00e6re anbudsutsettelse i henhold til E\u00d8S-regelverket. Det kan da bli vanskelig \u00e5 opprettholde et stabilt norsk fagmilj\u00f8. Eksempelvis er analysearbeidet i familiegjenforeningssakene til UDI anbudsutsatt, og anbudet er hver gang g\u00e5tt til ulike utenlandske laboratorier, sier Mev\u00e5g. Im\u00f8teser bedre saksbehandlingskapasitet Blant akt\u00f8rene i strafferettspleien er meningene delte om hvorvidt RMIs monopol b\u00f8r brytes. Vi sluttet oss i h\u00f8ringsuttalelse i 2007 til Hareide-utvalgets konklusjon om at analysevirksomheten ogs\u00e5 for fremtiden b\u00f8r foreg\u00e5 i offentlig regi, slik at private institutter ikke blir benyttet med mindre dette er p\u00e5krevet for \u00e5 dekke opp variasjoner i oppdragstilfanget. Det sier assisterende riksadvokat Knut Kallerud. Riksadvokaten oppfatter det slik at det er truffet en politisk prinsippbeslutning om at DNA-analysene prim\u00e6rt skal foretas ved RMI og at behovet for et alternativt analysemilj\u00f8 til bruk for strafferettspleien i hovedsak skal ivaretas av Universitetet i Troms\u00f8. P\u00e5talemyndigheten m\u00e5 selvsagt forholde seg til dette. Vi er kjent med at det gj\u00f8res mye for \u00e5 bedre saksbehandlingskapasiteten RMI og at det arbeides med akkreditering. Dette hilser vi velkommen, sier Kallerud. La andre akt\u00f8rer f\u00e5 slippe til Noen ganger krever analyseresultatet en fortolkning. Selv prosederte jeg i en incestsak for H\u00e5logaland lagmannsrett i 2006, hvor man i en truse datteren benyttet fant et mikroskopisk spor fra far. Trusen tilh\u00f8rte imidlertid mor og datteren hadde kun l\u00e5nt den i det aktuelle \u00f8yeblikk. Det sier advokat Bernhard Halvorsen jr. i Advokatfirmaet Storl\u00f8kken AS. I retten viste jeg til at Rettsmedisinsk institutt i \u00d8sterrike i 2003 fant ut at verken dusjing eller maskinvask fjerner alle s\u00e6dceller. Avhengig av vaskeprogrammets temperatur, ble DNA-beviset mer eller mindre v\u00e6rende p\u00e5 t\u00f8ystykkene. Sporet fra far kunne like gjerne ha v\u00e6rt i undert\u00f8yet fra f\u00f8r. RMI i Norge unnlot \u00e5 fortelle om dette til tross for at de selv har skrevet om biologiske spor og maskinvask i fagbladet Bioingeni\u00f8ren nr. 6/7 for De oppsiktsvekkende opplysninger mottok jeg fra GENA, sier Halvorsen jr. Politikerne b\u00f8r se nytten av \u00e5 ha en konkurrent til RMI. Flere akt\u00f8rer skaper et st\u00f8rre fagmilj\u00f8, prisene og analysetiden faller og den enkelte kan \u00e5 innhente en second opinion. Det sistnevnte er \u00e5penbart en styrke for rettssikkerheten, da domstolen er avhengig av de sakkyndiges premisser for \u00e5 levere en riktig dom, sier advokaten. Han mener at ett institutt skal ha monopol h\u00f8rer fortiden til og viser til at det i Storbritannia er titalls rettsmedisinske institutt som, offentlig eller privateide, p\u00e5 lik linje leverer premissene til strafferettspleien. Forn\u00f8yd, men savner alternativ Jeg vil absolutt ikke v\u00e6re med i noe hylekor mot RMI. Det sier sorenskriver Helge Bj\u00f8rnestad, som har bare gode erfaringer med instituttet i alle typer saker. Bj\u00f8rnestad hadde ansvaret for NOKASsaken i tingretten, hvor RMI leverte ica DNA-analyser. Analysene forel\u00e5 da retten trengte dem og RMIs sakkyndige forklarte seg godt og forst\u00e5elig om sine funn, selv om de ble til de grader eksaminert av forsvarerne, sier han. Bj\u00f8rnestad ser likevel at det hadde v\u00e6rt et poeng med ytterligere ett fagmilj\u00f8 p\u00e5 omr\u00e5det. Det hadde gitt flere akt\u00f8rer \u00e5 spille p\u00e5, slik man har med fagkyndige meddommere og sakkyndige fagfolk av ethvert annet slag. Vi lever i 2009 og da hadde det v\u00e6rt p\u00e5 sin plass med et milj\u00f8 som kunne gitt en ny vurdering. Det er betenkelig at Gena med sin kompetanse og kvalitet ikke blir utnyttet. Motorvei i mai Politiinspekt\u00f8r Erik Liaklev, leder av DNA-prosjektet i Politidirektoratet, forteller at det er iverksatt en rekke tiltak for \u00e5 effektivisere saksbehandlingen mellom politiet, laboratoriet og DNA-registrene p\u00e5 KRIPOS. Alle ledd av saksbehandlingen har \u00f8kt bemanning og kompetanse, sier Liaklev. Han forteller at det mai 2009 ble innf\u00f8rt en s\u00e5kalt motorvei ved RMI, som inneb\u00e6rer en tiln\u00e6rmet fullelektronisk saksbehandling av personpr\u00f8ver. N\u00e5r l\u00f8sningen snart f\u00e5r full effekt, vil effektiviteten \u00f8ke betraktelig. Som leder av DNA-prosjektet vil jeg understreke at samhandlingen mellom politiet og RMI fungerer godt. RMI har v\u00e6rt v\u00e5r samarbeidspartner i over 20 \u00e5r og er ansett som et h\u00f8yt kvalifisert laboratorium med sv\u00e6rt tung fagkompetanse. Jeg vil ber\u00f8mme den innsatsen som b\u00e5de RMI, KRIPOS og politidistriktene har vist s\u00e5 langt i DNA-reformen. Dette er en tung og komplisert prosess som gjennomf\u00f8res samtidig med den daglige saksbehandlingen. Resultatene s\u00e5 langt er sv\u00e6rt bra, men det m\u00e5 utvises t\u00e5lmodighet i p\u00e5vente av full effekt, sier Liaklev. \u00d8nsker offentlig regi Justisminister Knut Storberget viser til at regjeringen og et flertall i Stortinget mener at rettssikkerhet og kvalitet best sikres ved at analysene utf\u00f8res i offentlig regi, uavhengig av forretningsinteresser. H\u00e5ndtering av bevismateriale i form av DNA-spor i straffesaker ber\u00f8rer rettssikkerhetsmessige hensyn i vid forstand. Det er ogs\u00e5 et omr\u00e5de hvor det offentlige har kompetanse gjennom RMIs 20 \u00e5r lange erfaring, sier Storberget. Han viser til at det offentlige monopolet ikke er r\u00f8rt verken i Danmark eller i Sverige til tross for borgerlige regjeringer. For \u00f8vrig stiller jeg ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ved hensikten med \u00e5 stykke opp denne type tjenester i et marked. Antall saker, selv med DNA-reformen, vil v\u00e6re begrenset. Alle DNA-pr\u00f8ver av person og de fleste av spor er tatt med vattpinner. Disse vil kunne behandles maskinelt med knappe mannskapsressurser. De mer komplekse sporsakene krever lang erfaring og kompetanse p\u00e5 et smalt fagfelt, sier Storberget. Sp\u00f8rsm\u00e5let om offentlig eller privat l\u00f8sning samt antallet laboratorier p\u00e5 omr\u00e5det henger nok ogs\u00e5 sammen med at europeiske land har forskjellig rettstradisjon n\u00e5r det gjelder bruk av sakkyndige, den s\u00e5kalte battle of experts. I Norge har vi ordningen med Den rettsmedisinske kommisjon. Tilliten til den eksterne kontrollen er trolig en av grunnene til at en her i landet ikke har hatt utstrakt bruk av private sakkyndige, sier Storberget. Han mener den beste garantien for \u00e5 videreutvikle et stabilt fagmilj\u00f8 p\u00e5 rettsgenetikk i Norge er \u00e5 styrke de etablerte offentlige institusjoner. Etter en beslutning om konkurranseutsetting og p\u00e5f\u00f8lgende anbudsutlysning vil det ikke v\u00e6re gitt hvem som vinner. Selv om det skulle v\u00e6re tilstrekkelig med nasjonal kunngj\u00f8ring etter regelverket, kan likevel utenlandske leverand\u00f8rer v\u00e6re med i konkurransen, sier Storberget\n\n\n\n10 Jordskiftedomstolene: Potensial for mer rettsmekling Rettsmekling for dommere I kurs for dommere som g\u00e5r over to og en halv dag inng\u00e5r blant annet meklingsfilosofi og grunnprinsipper for mekling, hvordan finne og hvordan forberede seg til rettsmeklingssaker, Innledning av meklingsm\u00f8tet etiske problemstillinger, rettsreglene om mekling i jordskifterettene og avslutningsvis om det praktiske rundt rettsmekling. Dommerne deltar ogs\u00e5 i flere rollespill innen b\u00e5de innledning og informasjonshenting (hva slags info \u00f8nsker mekler og kunsten og stille sp\u00f8rsm\u00e5l), informasjonsinnhenting og utvikling av l\u00f8sningsalternativer, samt problematiske meklinger. Kursansvarlig: Trond Magne Movik, jordskifterettsleder i Nedre Telemark jordskifterett Med en forliksprosent p\u00e5 90 prosent skulle en tro at rettsmekling m\u00e5tte v\u00e6re det gjeveste virkemiddelet for \u00e5 l\u00f8se rettsfastsettende saker i jordskiftedomstolene. Men det er fremdeles skepsis knyttet til rettsmekling. Trond Magne Movik, jordskifterettsleder i Nedre Telemark jordskifterett benytter seg imidlertid gjerne av rettsmekling. Dette gir ikke bare gode resultater, men det er moro ogs\u00e5, mener han. Av \u00c5ste R. Ruud Det har alltid v\u00e6rt meklet mye i jordskiftedomstolene. S\u00e6rlig i de rettsendrende sakene er mekling et viktig fundament. Dette er saker hvor m\u00e5let er \u00e5 endre utjenlige eiendomsforhold og finne hensiktsmessige l\u00f8sninger. Her er forhandlinger mellom partene med retten som mekler en viktig del av prosessen. Men ogs\u00e5 i de rettsfastsettende sakene som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 fast gjeldende rett, er mekling mye brukt, men da i rettsm\u00f8tene. Rettsmekling ble f\u00f8rst innf\u00f8rt i jordskifterettene i 2007, som en fors\u00f8ksordning p\u00e5 linje med den i de alminnelige domstolene. En del av oss ser fordelene ved rettsmekling og bruker det aktivt. Mekling er en fin m\u00e5te for partene \u00e5 f\u00e5 behandlet sakene p\u00e5. \u00c5 l\u00f8se en tvistesak gjennom mekling gir ofte et sv\u00e6rt mye bedre grunnlag for samarbeid mellom for eksempel naboer, sier Movik. I motsatt fall ville saken bli l\u00f8st ved dom, og konklusjonen ville bli noe begge partene m\u00e5ttet innfunnet seg med. Effektivt for jordskiftedomstolene Det er ogs\u00e5 andre argumenter som gj\u00f8r at Movik finner rettsmekling gunstig. Det som skiller rettsmekling fra mekling i rettsm\u00f8te er s\u00e6rlig to ting. For det f\u00f8rste er selve settingen en annen. Vi m\u00f8ter partene for \u00e5 finne l\u00f8sninger og for \u00e5 se framover p\u00e5 hva som kan v\u00e6re hensiktsmessig i stedet for \u00e5 fokusere p\u00e5 uenighet. Det andre er de mulighetene det inneb\u00e6rer \u00e5 kunne ha s\u00e6rm\u00f8ter med partene, og her kommer rettsmeklingens fortrinn klart til syne framfor mekling under hovedforhandling. Ved rettsmekling bruker vi dessuten kun \u00e9n dag, og veldig ofte f\u00e5r vi l\u00f8st saken. Vi kan s\u00e5 planlegge noe annet dagen etter. Ved en hovedforhandling m\u00e5 vi sette av tid til domsskriving i etterkant, og det er ikke mulig \u00e5 planlegge s\u00e5 effektivt. Forundret over skepsis Selv om rettsmekling viser seg \u00e5 gi sv\u00e6rt gode resultater er det allikevel skepsis til \u00e5 ta i bruk dette virkemiddelet. Det forundrer meg, sier Movik. Vi kan jo ogs\u00e5 mekle i et vanlig rettsm\u00f8te. Jeg tenker dermed at enkelte er skeptiske til \u00e5 reise langt, bruke tid borte fra kontoret og kanskje ikke komme til et forlik, slik at man allikevel m\u00e5 ha en hovedforhandling. Dette skjer imidlertid sjelden. Det at forliksprosenten er s\u00e5 h\u00f8y gj\u00f8r at rettsmekling i sum er sv\u00e6rt effektivt, er min klare p\u00e5stand. Og s\u00e5 er det moro\\! Det er noe med \u00e5 h\u00e5ndtere mennesker, mener Movik. Det \u00e5 klare \u00e5 finne l\u00f8sninger og \u00e5 bidra til at partene blir enige n\u00e5r de i utgangspunktet er langt fra \u00e5 forst\u00e5 hverandre. Det er ofte ganske steile fronter og det \u00e5 kunne bidra til \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen og \u00e5 finne l\u00f8sninger er rett og slett morsomt. Ingeni\u00f8ren som rettsmekler Det er viktig at dommere er kjent med rettsmekling, men n\u00e5r det er sagt ligger det veldig godt til rette for at ingeni\u00f8rene rettsmekler. De er flinke til \u00e5 behandle parter og har ogs\u00e5 god fagkunnskap. Kurs i rettsmekling for dommere og for ingeni\u00f8rer har g\u00e5tt parallelt. Om kursene for dommere Vi har f\u00e5tt sv\u00e6rt god tilbakemelding p\u00e5 kursene vi har avholdt. Med dyktige foredragsholdere som Geir Engebretsen og Anne Austb\u00f8, og med rom for diskusjoner, erfaringsutveksling og rollespill engasjeres kursdeltakerne. Kurset tar for seg sv\u00e6rt aktuelle tema, og vi g\u00e5r ogs\u00e5 gjennom forskrifter og forteller om erfaringer fra mekling. Trond Magne Movik Knut Klev og Arve Konstali Rettsmekling for ingeni\u00f8rer Kursene g\u00e5r over to dager og av temaer er gjennomgang av rettsmeklingsforskrift, de innledende faser av rettsmekling, forhandlings- og meklingsteori, prosedyrevalg ved rettsmekling og oppbinding av meklingsresultat, samt evaluering av 1 \u00e5r med rettsmekling i jordskifteretten og erfaringer med rettsmekling i lagmannsretten. Ingeni\u00f8rene gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 rollespill. Kursansvarlig Per K\u00e5re Sky, jordskifteoverdommer, Gulating jordskifteoverrett Betydelig meklingskompetanse hos ingeni\u00f8rene Det har til n\u00e5 v\u00e6rt holdt tre kurs i rettsmekling for ingeni\u00f8rer og noen ingeni\u00f8rer har startet opp \u00e5 mekle, forteller Per K\u00e5re Sky, jordskifteoverdommer i Gulating jordskifteoverrett. Antakelig vil rettsmekling ved en ingeni\u00f8r v\u00e6re det mest effektive siden ingeni\u00f8ren kan gj\u00f8re alt n\u00f8dvendig teknisk arbeid som f\u00f8lger av en mekling. Ingeni\u00f8rene har alltid hatt n\u00e6rkontakt med partene ved klarlegging av skiftefeltet og teknisk saksforberedende rettsm\u00f8ter. Det er derfor betydelig meklingskompetanse hos ingeni\u00f8rene, fastsl\u00e5r Sky. Endringen n\u00e5 er at de kan f\u00e5 en ny og spennende arbeidsoppgave med mekling etter rettsmeklingsforskriften. Det arbeides med \u00e5 endre forskriften slik at ingeni\u00f8rene kan protokollere rettsforlik. Foto: Helge Grut Forliksprosenten er p\u00e5 hele 90 prosent. Med et slik resultat skulle det ikke v\u00e6re tvil om at rettsmekling er et sv\u00e6rt viktig virkemiddel i jordskiftedomstolen, sl\u00e5r Movik fast. De beste tilbakemeldingene f\u00e5r Movik gjennom \u00e5 oppleve at mange som har v\u00e6rt skeptiske f\u00f8r deltakelse, har endret syn etter kurset. Geir Engebretsen og Anne Austb\u00f8 Per K\u00e5re Sky\n\n, informasjonsinnhenting og utvikling av\")\n\n11 Behandling av seksualforbrytere Hormonell behandling virker Trondheim fengsel har gode erfaringer med hormonell behandling av seksualforbrytere. Det er ogs\u00e5 i ett tilfelle brukt som vilk\u00e5r ved betinget fengsel. Erfaringene er gode, sier seniorforsker Jim Aage N\u00f8ttestad. bergljot webster og arnfinn b\u00e5rdsen En ny generasjon av rikets \u00f8verste dommere Av Tage Bor\u00f8chstein Ved St. Olavs Hospital i Trondheim har man s\u00e5 langt behandlet fire straffed\u00f8mte med en gjennomsnittsstraff p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten. Medisinsk sikring ved hormonbehandling tar vekk seksuell lyst og interesse. Det er viktig \u00e5 understreke at programmet ogs\u00e5 har en psykoterapeutisk del. Dette er viktig fordi hormonbehandlingen virker kun p\u00e5 symptomer og ikke \u00e5rsaken til dem. Uten dette ville behandlingen hatt null effekt ved opph\u00f8r, sier professoren. I ett tilfelle var behandlingen et vilk\u00e5r for betinget fengelsstraff. Det skjedde i en sak for Sandnes tingrett tidligere i \u00e5r, p\u00e5 forsvarerens initiativ, sier N\u00f8ttestad. Det finnes i dag ulike behandlingstilbud for seksualforbrytere i norske fengsel, men Trondheim fengsel er det eneste som driver hormonell behandling. I England har behandlingen foreg\u00e5tt siden Ogs\u00e5 i Danmark har man gode erfaringer med ordningen. Prosjektet ved Br\u00f8set i Trondheim g\u00e5r n\u00e5 mot slutten og skal vurderes av Helsedirektoratet. N\u00f8ttestad mener at fortsatt bruk er avhengig av at akt\u00f8rene i strafferetten kjenner til behandlingen. Medisinen vi bruker er noe alle kan f\u00e5 hos sin lege, sier han. Han mener behandlingen absolutt b\u00f8r v\u00e6re et alternativ for personer som er d\u00f8mt for grove seksualforbrytelser og har h\u00f8y risiko for tilbakefall. Behandlingen Den hormonelle behandlingen virker ved at det mannlige kj\u00f8nnshormon blir blokkert. Man mister interessen for sex, samtidig som ereksjonen opph\u00f8rer. Etter l\u00f8slatelse fortsetter behandlingen hos fastlegen. Avsluttes behandlingen, kan man fungere seksuelt etter to m\u00e5neder. Foto: Rune Petter Ness/Adresseavisen Jim Aage N\u00f8ttestad Alle v\u00e5re pasienter hadde p\u00e5trengende seksuelle tanker hele dagen, noe som gjorde det vanskelig \u00e5 fungere sosialt. Pasientene mistet all seksuell interesse, men dette var ikke noe de savnet. Heller uttrykte de tilfredshet med \u00e5 v\u00e6re kvitt tanker som alltid har lagt sterke b\u00e5nd p\u00e5 dem. Prosjektet har m\u00f8tt motstand fra det medisinske og psykologiske milj\u00f8, som er negative til medikamentell bruk for \u00e5 svekke seksuell lyst. Ogs\u00e5 media hadde i prosjektets startfase oppslag om kjemisk kastraksjon av fanger. N\u00f8ttestad understreker at det ikke er snakk om slike virkemidler. Bivirkningene er ikke alvorlige, og de som har avbrutt behandlingen har f\u00e5tt tilbake sin seksuelle lyst, sier han. Gode erfaringer i Danmark Danmark har man siden 1989 drevet med samme behandlingsopplegg som Br\u00f8set. Ved anstalten Herstedvester har man sammenlignet 36 innsatte som har f\u00e5tt behandling, med en like stor kontrollgruppe. Ingen av pasientene som g\u00e5r til behandling har beg\u00e5tt nye sedelighetsforbrytelser, sier overlege Birgit Jessen-Petersen, ved fengselet Herstedvester i Danmark.Det gjelder b\u00e5de de som sitter i fengselet og er l\u00f8slatt. Det samme gjelder flertallet av de som slutter med behandlingen. Blant den lille gruppen som beg\u00e5r nye overgrep viser det seg at behandlingen har en langvarig effekt og gir en vesentlig utsettelse av tilbakefallet sammenlignet med kontrollgruppen. Alle foto: Anita Arntzen 20 21\n\n\n\n12 p o r t r e t t e t Utskiftingen av dommere i Norges H\u00f8yesterett er st\u00f8rre enn normalt. P\u00e5 litt mer enn to \u00e5r slutter seks av de nitten dommerne. I 2009 slutter Eilert Stang Lund, Ketil Lund og Lars Oftedahl Broch. I 2010 vil Kirsti Coward, Hans Flock, Karenanne Gussgard st\u00e5 p\u00e5 tur. Navn: Bergljot Cecilie Webster Alder: 43 \u00e5r Familie: Gift med Lasse Hagen, to d\u00f8tre, Ingeborg og Edvarda og tre voksne bonus-s\u00f8nner Aktuell: G\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re partner i Advokatfirmaet Hjort til \u00e5 bli h\u00f8yesterettsdommer Av Iwar Arnstad En ny generasjon h\u00f8yesterettsdommere er p\u00e5 vei inn. Arnfinn B\u00e5rdsen og Bergljot Webster er unge h\u00f8yesterettsdommere, men har med god margin passert grunnlovens minimumskrav p\u00e5 30 \u00e5r. De kommer trolig til \u00e5 v\u00e6re blant rikets \u00f8verste dommere, og sette sitt preg p\u00e5 h\u00f8yesterettsavgj\u00f8relser i flere ti\u00e5r framover. De er begge f\u00f8dt i 1966, er sm\u00e5barnsforeldre og luktet p\u00e5 kunstneriske yrker f\u00f8r de valgte jussen. Men det er ogs\u00e5 mange forskjeller mellom dem. Bergljot Webster, fra Oslo, kommer fra advokatjobb og har jussen i blodet. Entreprise og sj\u00f8rett er p\u00e5 hennes juridiske banehalvdel. Hun har ikke dommer- eller dommerfullmektigerfaring. Arnfinn B\u00e5rdsen er vestlending. Han er uten jurister i familien og har pr\u00f8vd seg b\u00e5de som retsvitenskapsmann og som dommer. For ti \u00e5r siden tok han doktorgrad med avhandlingen Krenkelser og klager: Vilk\u00e5rene for realititetsbehandling ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Han var medlem av Tvistem\u00e5lsutvalget. Det er n\u00e5 snart et \u00e5r siden Arnfinn B\u00e5rdsen sluttet i Gulating lagmannsrett og startet i H\u00f8yesterett. Bergljot Webster er fortsatt i advokatfirma Hjort og starter som h\u00f8yesterettsdommer i august. Tradisjon og kontinuitet Den som hadde forventet seg raske forandringer m\u00e5 nok sm\u00f8re seg med en stor porsjon t\u00e5lmodighet. Eller bli skuffet. Begge to er n\u00f8ye med \u00e5 poengtere tradisjon og kontinuitet. Det er liten grunn til \u00e5 tro at det blir store forandringer n\u00e5r en del dommere erstattes med andre. Vi som kommer inn har vokst opp i deres rettstradisjon. Vi er l\u00e6rt opp gjennom \u00e5 lese deres dommer, sier Webster. Det er vanskelig \u00e5 sammenligne. Jeg tror ikke det s\u00e5 mye er et generasjonssp\u00f8rsm\u00e5l. Men det finnes noen elementer knyttet til alder, bygget p\u00e5 andre erfaringer. For meg har det f\u00f8rst og fremst v\u00e6rt l\u00e6rerikt og inspirerende \u00e5 f\u00e5 samarbeide med dem som snart g\u00e5r ut, sier B\u00e5rdsen. Den store forandringen innenfor juss har skjedd gjennom internasjonaliseringen. Det p\u00e5virker b\u00e5de studier og den ut\u00f8vende juss, ikke minst i H\u00f8yesterett. Vi er inne i en tid som vil medf\u00f8re grunnleggende endringer av rettstenkingen. Dette er en prosess vi er i starten av og som er p\u00e5vist av mange. Det g\u00e5r knapt en sak i H\u00f8yesterett uten at det er noen form av internasjonal dimensjon. Det gjelder ikke bare menneskerettighetsaspektet, men ogs\u00e5 andre typer internasjonale kilder som for eksempel i tilknytning til E\u00d8S-avtalen, sier B\u00e5rdsen. Webster er enig: For et \u00e5rs tid siden kom det for eksempel en avgj\u00f8relse fra EFdomstolen som snudde opp ned p\u00e5 den norske rettstillingen p\u00e5 et omr\u00e5de jeg arbeider mye. Det gjaldt en avtale som var inng\u00e5tt i strid med regelverket for offentlig anskaffelser. I Norge har det v\u00e6rt lagt til grunn at en slik avtale vil ha bindende virkning mellom avtalepartene, til tross for regelbruddet ved avtaleinng\u00e5elsen. S\u00e5 kom EF-domstolen til at det var traktatbrudd \u00e5 la en slik avtale ha virkning mellom partene. Dette har skapt utfordringer for departementet som m\u00e5 tilpasse det norske regelverket og for oss advokater som skal gi r\u00e5d om hva som gjelder og hvordan klienten b\u00f8r forholde seg. Hva gj\u00f8r denne utviklingen med H\u00f8yesterett? N\u00e5r vi i st\u00f8rre grad skal forholde oss til internasjonal rett s\u00e5 vil dette naturligvis p\u00e5virke oss med tanke p\u00e5 l\u00f8sningen av enkeltsp\u00f8rsm\u00e5l. Viktigere er likevel den mer langsiktige p\u00e5virkningen n\u00e5r det gjelder juridiske metode og kildebruk og synet p\u00e5 de verdier rettssystemet skal fremme. I krysningspunktet mellom de \u00f8vrige norske statsmaktene og internasjonale organer, vil H\u00f8yesteretts rolle og selvforst\u00e5else som statsmakt og som stemme i rettskulturen ogs\u00e5 utfordres, sier B\u00e5rdsen. Om internasjonaliseringen er et utviklingstrekk som sterkt p\u00e5virker dagens samfunn s\u00e5 er kommunikasjonsteknologien et annet. Den yngre generasjonen dommere har et annet forhold til dette. Webster forteller at hun sendte sin f\u00f8rste e-post p\u00e5 slutten av 1980-tallet. B\u00e5rdsen bruker for eksempel ikke Norsk Rettstidendes trykte versjon, men holder seg til nettet. Ogs\u00e5 det meste av \u00f8vrige rettskilder s\u00f8kes frem over nettet, og B\u00e5rdsen kunne for sin del godt tenke seg vesentlig st\u00f8rre bruk av ny informasjons- og datateknologi i H\u00f8yesterett. Ingen av dem blogger, bruker Twitter eller er p\u00e5 Facebook, men de utelukker ikke at det kan bli aktuelt. Min datter har sagt at jeg b\u00f8r bli med p\u00e5 Facebook. Andre har ogs\u00e5 gitt meg r\u00e5d om at som forelder er det enda en m\u00e5te \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer rundt barna, sier Webster. B\u00e5rdsen peker p\u00e5 at det er reist en prinsipiell debatt om det er passende at dommere er p\u00e5 Facebook. Jeg heller for \u00e5 orientere meg i de kommunikasjonskanaler som gjelder. Dommere er hele mennesker, og har akkurat de samme behov for informasjon og kontakt som andre. Det er en styrke ved v\u00e5rt samfunn at dommere ikke m\u00e5 leve i skjul eller holde seg isolert. Samtidig m\u00e5 dommere alltid ogs\u00e5 p\u00e5 fritiden, v\u00e6re seg bevisst sin posisjon, og ikke oppf\u00f8re seg p\u00e5 en m\u00e5te som er egnet til \u00e5 svekke tilliten til vedkommende eller til domstolene. Sm\u00e5barnsforeldre er det ikke s\u00e5 mange av blant dommerne i H\u00f8yesterett. H\u00f8yesterett tar og m\u00e5 ta konsekvensene av at det er medarbeidere som ersm\u00e5barnsforeldre. Det ligger en langsiktighet her i andre enden er H\u00f8yesterett ogs\u00e5 forpliktet i forhold til en god seniorpolitikk, sier B\u00e5rdsen. Kongen bestemte flytting At familiesituasjonen kan p\u00e5virke rekrutteringen fra andre landsdeler er en derimot en utfordring. B\u00e5rdsen vet, han tok med samboer og to barn fra Bergen. Hensynet til andre gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 flytte og jeg har v\u00e6rt helt avhengig av at familien min var villige til \u00e5 f\u00f8lge meg og mine ambisjoner. Min samboer m\u00e5tte jo skifte jobb, og barna m\u00e5tte bytte skole og reise fra venner og nettverk. Det hjalp litt at det var Kongen som skulle bestemme om jeg fikk jobben unger har respekt for slikt. N\u00e5 etter ett \u00e5r i Oslo hender det naturligvis at noen lengter tilbake. Men i det store og hele er vi godt etablert alle sammen, ikke minst i en veldig involverende og trygt n\u00e6rmilj\u00f8. De er begge opptatt av rekrutteringen til H\u00f8yesterett. Kanskje ikke s\u00e5 rart da de forh\u00e5pentligvis skal arbeide der i over 25 \u00e5r. Det er viktig at det er bredde i H\u00f8yesterett b\u00e5de n\u00e5r det gjelder yrkeserfaring, alder, geografi og annen bakgrunn. Etnisk bakgrunn vil ogs\u00e5 bli viktig framover, sier Webster. Optimal kombinasjon For meg er dette den optimale kombinasjonen mellom et akademisk yrke og dommeryrket. Dette gir et stort faglig utbytte, sier B\u00e5rdsen. Dommerne i H\u00f8yesterett er reelt lyttende, meget reflekterte og veldig klar over ansvaret som dommere i H\u00f8yesterett. Det er et flott kollegialt fellesskap Jeg opplever det som en gyllen posisjon \u00e5 f\u00e5 drive med faget p\u00e5 dette niv\u00e5et, sier B\u00e5rdsen. P\u00e5 hvilken m\u00e5te kommer dere til \u00e5 p\u00e5virke H\u00f8yesterett? Forh\u00e5pentligvis kan jeg tilf\u00f8re noen perspektiv med utgangspunkt i min erfaring fra forrettningsjuss, for eksempel kommersiell forst\u00e5else. Jeg tenker ogs\u00e5 at jeg som kvinne og ut fra min alder kan ha noen andre perspektiver, sier Webster. Vi er ikke her som er fagspesialister. Jeg har et utkikkspunkt fra mine erfaringer fra universitetet, som dommer og domstolleder. Det er bra at ogs\u00e5 en slik bakgrunn er representert i H\u00f8yesterett, sier B\u00e5rdsen. Det har v\u00e6rt sagt at det ikke er noen offentlig diskusjon rundt utnevnelsene av h\u00f8yesterettsdommere. Webster poengterer at vi i Norge ikke har noen politiske utnevnelser, men en faglig vurdering. Men de har forst\u00e5else for at det kan v\u00e6re behov for debatt: De som blir h\u00f8yesterettsdommere kan v\u00e6re med \u00e5 prege tenkingen til H\u00f8yesterett i sv\u00e6rt mange \u00e5r. Det er betydelig ansvar og makt. Det er av stor samfunnsmessig betydning hvilke avgj\u00f8relser vi treffer. Da er det naturlig at offentligheten vet hvordan rekrutteringen foreg\u00e5r, hvem s\u00f8kerne er og hvordan s\u00f8knader avgj\u00f8res. Det b\u00f8r v\u00e6re stor grad av \u00e5penhet om rekrutteringsprosessen, sier B\u00e5rdsen. Webster tenker at det i hvert fall ikke vil bli flere s\u00f8kere hvis det skal bli stor debatt om de forskjellige s\u00f8kernes fordeler og ulemper: Jeg tror det blir st\u00f8rre andel menn som s\u00f8ker hvis du var n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5pne h\u00f8ringer, sier hun. Navn: Arnfinn B\u00e5rdsen Alder: 43 \u00e5r Familie: Samboer med Eli Mar\u00f8y, d\u00f8trene Louise og Rachel Aktuell: Er p\u00e5 sitt f\u00f8rste \u00e5r som h\u00f8yesterettsdommer Juss var ikke opplagt At de to skulle bli h\u00f8yesterettsdommere var ikke opplagt. Det kunne fort ha blitt noe veldig annerledes: Juss var ikke noen selvf\u00f8lge for meg. Jeg s\u00f8kte p\u00e5 fotograflinjen, men kom ikke inn, sier Webster. B\u00e5rdsen forteller at han drev med musikk fra han var liten, og at det ogs\u00e5 var n\u00e6re p\u00e5 at han satset p\u00e5 skuespilleryrket. S\u00e5 begge var faktisk p\u00e5 vei mot frie yrker. De ser likevel noen likheter med sine yrkesvalg og peker p\u00e5 at det finnes element av dramaturgi i jussen. Det skal p\u00f8nskes ut tankerekker for en selv, dommere og alle motparter. Kanskje kan det ogs\u00e5 v\u00e6re rom for juridiske piruetter? Bergljot Webster g\u00e5r nemlig p\u00e5 balettskole sammen med sine barn. Der m\u00e5 b\u00e5de store og sm\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 juleforestillingen. Hun er ogs\u00e5 aktiv seiler, ogs\u00e5 som deltaker i konkurranse med en IMX 45. Det gir en annen type spenning enn \u00e5 drive med rettssaker. Arnfinn B\u00e5rdsen valgte boligomr\u00e5de etter hvor turterrenget er best og havnet h\u00f8yt oppe i Voksenkollen ved Nordmarka. Han er glad i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski og l\u00f8ping og har lagt igjen mange kilo i turl\u00f8yper. Nylig var han med i H\u00f8yesteretts lag i Holmenkollstafetten som plasserte seg p\u00e5 en flott 132. plass av 699 deltakende lag. Det gledet ham spesielt at de slo flere advokatfirmaer. S\u00e5 fikk de siste ord der ogs\u00e5. Det blir aldri noe opplagt svar p\u00e5 hvordan en ny generasjon dommere vil p\u00e5virke H\u00f8yesterett. Selv om individene som kommer inn og erfaringene er forskjellige s\u00e5 har h\u00f8yesterettsdommere over tid noe til felles. De er ikke bare flinke jurister og meget bevisste over det ansvar de har. De som havner i H\u00f8yesterett er de som liker faget. Sannsynligvis h\u00f8rer de med til de som likte studiet, mens andre kanskje mest ville bli ferdige med det. Noen endringer blir det sikkert over tid, som det skal v\u00e6re. H\u00f8yesteretts dommerkollegium er ikke st\u00f8rre enn at hver person vil v\u00e6re viktig. Bergljot Webster og Arnfinn B\u00e5rdsen kommer til \u00e5 v\u00e6re med i mange \u00e5r. B\u00e5rdsen, som snart har et \u00e5rs erfaring, bedyrer at H\u00f8yesterett er en plass det er godt \u00e5 komme til og at han ble veldig godt mottatt. Han synes allerede at det er blitt naturlig \u00e5 bli tiltalt med H\u00f8yst \u00e6rverdige rett rikest \u00f8verste dommere. Webster blir ikke helt overbevist om at det noen gang kan f\u00f8les naturlig, men hun ser fram til \u00e5 ta del i arbeidet og f\u00e5 m\u00f8te flinke kollegaer. Jeg gleder meg til \u00e5 f\u00e5 sette meg inn i saker og v\u00e6re med p\u00e5 avgj\u00f8relser som er viktige for samfunnet og ikke bare for enkeltpersoner, sier hun. Om 20 \u00e5r vil vi de v\u00e6re kontinuiteten i H\u00f8yesterett\n\n\n\n13 B a r n e h u s i n o r g e Lav eller ingen godtgj\u00f8ring for lekdommere Barnehus skaper utfordringer for domstolene Lang reiseavstand, \u00f8konomiske utfordringer og et regelverk som ikke entydig viser hvordan domstolene skal forholde seg til bruk av videoavh\u00f8r i dommerkonferanse skaper engasjement i landets domstoler. 250 kroner om dagen for noen. Ingenting for de fleste. Det er den \u00f8konomiske godtgj\u00f8relsen norske lekdommere f\u00e5r for sin innsats i rettsvesenet. Av \u00c5ste R. Ruud Av Iwar Arnstad En meddommer eller lagrettemedlem som er l\u00f8nnstaker f\u00e5r dekket sitt l\u00f8nnstap hvis dette kan dokumenteres. Siden 2008 f\u00e5r de ikke noe mer. Selvstendige n\u00e6ringsdrivende kan ogs\u00e5 f\u00e5 godtgj\u00f8relse som normalt beregnes etter gjennomsnittlig tap per dag. De eneste som f\u00e5r en egen godtgj\u00f8relse er studenter, pensjonister og trygdede. De f\u00e5r 250 kroner om dagen. Det niv\u00e5et har v\u00e6rt konstant siden I tillegg dekkes bare utgifter til ruteg\u00e5ende transportmidler. Hvis bel\u00f8pet hadde v\u00e6rt indeksregulert ville de 250 kronene i 1983 ved \u00e5rsskiftet ha v\u00e6rt 559 kroner. Hvis l\u00f8nnsveksten i samme periode legges til grunn ville godtgj\u00f8relsen ha v\u00e6rt ca. 800 kroner. Noen f\u00e5r mer Hvis de samme meddommerne tjenestegj\u00f8r i fylkesnemnda for sosiale saker s\u00e5 godtgj\u00f8res med 150 pr time eller maksimalt kr pr dag. Dette er de samme personer som ogs\u00e5 brukes som alminnelige meddommere. En meddommer som er leder av kontrollkommisjonen for psykisk helsevern godtgj\u00f8res med 75 prosent av satsen for offentlig forsvarere. Dette tilsvarer pr dato ca. kr 620 kroner per time, mens de alminnelige medlemmene av samme kommisjon godtgj\u00f8res med 37,5 prosent, hvilket tilsvarer ca 320 kroner per time. Godtgj\u00f8relsen til medlemmer av forliksr\u00e5d er ikke mye h\u00f8yere, ca. 290 kroner per person, men den justeres i takt med sal\u00e6rsatsen for advokater. H\u00f8yere erstatning i Sverige og Danmark I Sverige f\u00e5r lekdommere 500 svenske kroner per dag, hvis m\u00f8tet er mer enn tre timer. Er det kortere enn tre timer gis 250 kroner per dag. I tillegg f\u00e5r de som har inntektsfrafall godtgj\u00f8relse for dette. Hvis de har mer enn femti km reise gis ekstra godtgj\u00f8relse utover reise. I Danmark f\u00e5r lekdommere per tiden danske kroner per dag. Den lave godtgj\u00f8relsen ble tatt opp av Lekdommerutvalget i NOU 2002:11, D\u00f8mmes av likemenn : Generelt vil utvalget likevel hevde at p\u00e5lagt samfunnsganglig arbeid b\u00f8r godtgj\u00f8res slik at den som utf\u00f8rer arbeidet opplever at innsatsen blir verdsatt. 250 kroner for en dags tjenestegj\u00f8ring som lekdommer synes etter utvalgets mening lavt. Nesten alle er enige i prinsippet at lekfolk er med som dommere i straffesaker. Da b\u00f8r det v\u00e6re en selvf\u00f8lge at de som stiller opp som meddommere eller lagrettemedlemmer f\u00e5r godtgj\u00f8relse for det. Derfor b\u00f8r det innf\u00f8res et grunnbel\u00f8p for alle. I tillegg burde godtgj\u00f8relsen opp, i hvert fall til de niv\u00e5er som gjelder i de andre nordiske land. Det sier Tor Langbach, direkt\u00f8r i Domstoladministrasjonen. Sm\u00e5lig Nestlederen i Stortingets justiskomitt\u00e9, Jan Arild Ellingsen (Frp) synes det er p\u00e5 tide at problematikken tas opp p\u00e5 ny: Personlig synes jeg at dagens regjering har utvist sm\u00e5lighet i denne saken. Selv om bel\u00f8pet i utgangspunktet var lavt, ga det de ber\u00f8rte en viss status for jobben de gjorde. Hvis man sammenligner med andre ordninger her i landet og i utlandet er konklusjonen at v\u00e5r ordning er sm\u00e5lig. Jeg er opptatt av at ingen b\u00f8r tjene mye p\u00e5 \u00e5 ha denne typen samfunnstjeneste men mener likevel at man minimum b\u00f8r gjeninnf\u00f8re den gamle ordningen, sier Ellingsen. For domstolene inneb\u00e6rer opprettelsen av barnehusene f\u00f8rst og fremst et tilbud om gjennomf\u00f8ring av dommeravh\u00f8r der. Dette duker for flere problemstillinger som m\u00e5 avklares. - Vi st\u00e5r overfor b\u00e5de praktiske, \u00f8konomiske og lovmessige utfordringer n\u00e5r vi skal benytte barnehus, sier Tor Langbach, direkt\u00f8r i Domstoladministrasjonen (DA). Vi er selvsagt positive til at barnehus blir opprettet. Hensikten med barnehus, om at barnet skal ha ett Tor Langbach sted \u00e5 henvende seg og heller f\u00f8le en trygghet i \u00e5 finne alle ressurspersonene innenfor de samme veggene, er etablert kun med tanke for barnets beste. I dette ligger det bare gode intensjoner. Reiseavstand Den st\u00f8rste utfordringen er knyttet til ressurser. Reiseavstandene er lange noe som er sv\u00e6rt ressurskrevende for domstolene lengst unna barnehuset. Det er dommeren i den enkelte sak som bestemmer hvor dommeravh\u00f8ret skal tas. Det er imidlertid lagt sterke f\u00f8ringer fra Justisdepartementet om at barnehusene skal benyttes av alle instanser. Det g\u00e5r atskillig mer tid for en domstol \u00e5 reise til n\u00e6rmeste barnehus enn \u00e5 avholde avh\u00f8ret i egne lokaler. Det kan ta opptil to arbeidsdager ekstra der hvor reiseavstandene er lengst og det er domstolenes egne budsjett som skal dekke disse kostnadene. Uten ekstra bevilgninger har vi her et problem, sier Tor Langbach. Forskrift om dommeravh\u00f8r DA har ogs\u00e5 gitt innspill til Justisdepartementet om \u00f8nskede avklaringer i forskrift om dommeravh\u00f8r og observasjon. Det er ikke avklart om dommeravh\u00f8r kan gjennomf\u00f8res som videokonferanse. Med de store reiseavstandene er en av intensjonene at domstolene benytter egnet lyd- og bildeutstyr. Dette utstyret gj\u00f8r det mulig \u00e5 overf\u00f8re dommeravh\u00f8ret til tingretter andre steder i regionen. Det er derimot ikke alle tingretter har slikt utstyr, ei heller slik at alle tingretter \u00f8nsker overf\u00f8ring av barneavh\u00f8r. Vi har behov for retningslinjer for fremgangsm\u00e5ten for dommeravh\u00f8r og har derfor bedt departementet se n\u00e6rmere p\u00e5 dette n\u00e5r de n\u00e5 har dommeravh\u00f8rsforskriften til gjennomgang, sier Langbach. S\u00e5 lenge dette ikke er avklart er dette ogs\u00e5 naturlig nok gjenstand for diskusjon i domstolene. N\u00e5r barnehusene skal fungere som sentrale institusjoner milevis unna b\u00e5de tingrett, politidistrikt og \u00f8vrige akt\u00f8rer m\u00e5 de politiske myndighetene belage seg p\u00e5 store ekstrakostnader. Gjennomf\u00f8ring av dommeravh\u00f8r Det er ogs\u00e5 uavklarte sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som skal v\u00e6re tilstede i dommeravh\u00f8ret. Mens det i rapport fra Justisdepartementet fra 2006 ( Barnas Hus ) vektlegges at barnevernet og barnehusrepresentanter kan v\u00e6re tilstede i avh\u00f8ret, forutsettes det ut fra dommeravh\u00f8rets form\u00e5l og form at det er partene i saken og den dommeren har tilkalt som s\u00e6rlig skikket person som b\u00f8r v\u00e6re til stede. Domstoladministrasjonen har ogs\u00e5 bedt departementet om at dette sp\u00f8rsm\u00e5let blir avklart i forskriften. De andre representantenes tilstedev\u00e6relse er ment \u00e5 gi rask oppf\u00f8lging av barnet, samt \u00e5 s\u00f8rge for at barnet slipper \u00e5 uttale seg flere ganger. Dette er bra, men det er allikevel viktig at dette blir avklart i forskriften, mener Langbach. Det b\u00f8r ogs\u00e5 tenkes over i hvilke saker barnehusene b\u00f8r benyttes. Hvor det dreier seg om enkle avh\u00f8r av et barn eller en ungdom uten behandlingsbehov, virker det p\u00e5 meg un\u00f8dvendig at avh\u00f8rene skal skje ved barnehusene. Enkeltdomstoler tar jobben Hvorvidt domstoler med n\u00e6rhet til distriktets barnehus kan forest\u00e5 dommeravh\u00f8r for hele regionen, eller tingretter med lengst reiseavstand, er ogs\u00e5 diskutert. Dette er ogs\u00e5 uavklart b\u00e5de i forhold til det lovmessige og i forhold til disse domstolers ressurser. Domstoler avventende Til domstolene i nord har jeg sagt at det som er v\u00e5r prim\u00e6re oppgave, er \u00e5 m\u00e5lb\u00e6re de problemene som foreligger overfor Justisdepartementet. I n\u00e6r dialog med departementet skal vi derfor s\u00f8ke \u00e5 bidra til at det finnes sentrale l\u00f8sninger p\u00e5 problemene, forteller Langbach. Han har invitert domstolene til \u00e5 kontakte ham for innspill og er gjerne diskusjonspartner for domstolene, selv om han og DA ikke kan g\u00e5 inn og foresl\u00e5 lokale l\u00f8sninger p\u00e5 utfordringene. Dermed har flere domstoler kontaktet DA med synspunkt p\u00e5 b\u00e5de praktiske og \u00f8konomiske konsekvenser ved bruk av barnehus. Uten ekstra tilf\u00f8rsel av ressurser har jeg ikke noe problem med \u00e5 se dette fra domstolenes side. N\u00e5r vi har lokale tingretter som f\u00e5r en \u00e5rlig ekstrautgift mellom 100 og kr. pr. \u00e5r og mye ekstra reisetid, samt at det b\u00e5de er praktiske og lovmessige uavklarte problemer, er dette utfordrende for domstolene. Evaluering av Barnehusene Det arbeides med opprettelse av barnehus Oslo med oppstart h\u00f8sten 2009 og dermed anses ordningen som landsdekkende; hvert helsedistrikt har f\u00e5tt sitt lokale barnehus. I l\u00f8pet av 2010 skal Barnehusene evalueres. Da vil blant annet problemstillingene rundt reiseavstand mellom tingrettene og barnehusene blir gjenstand for evaluering\n\n\n\n14 B a r n e h u s i n o r g e Barnehuset Trondheim Vi kan gj\u00f8re Barnevernstjenesten tilstede Enkelte forsvarsadvokater og p\u00e5tale har stilt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved barnevernstjenestens tilstedev\u00e6relse under dommeravh\u00f8r. Historien barnet forteller oss kjenner vi ikke fullt ut f\u00f8r etter avh\u00f8ret. Historien kan ha et slikt innhold at barnet kanskje ikke kan reise hjem etterp\u00e5. I slike tilfeller er det viktig at ogs\u00e5 barnevernstjenesten kan bist\u00e5 etter avh\u00f8ret. At alle akt\u00f8rene er til stede, ogs\u00e5 barnevernstjenesten, for \u00e5 h\u00f8re hva barnet forteller er b\u00e5de effektivt og riktig, mener Leinslie. Dette gjelder ikke alle saker, men i de tilfeller hvor foreldre er mistenkte overgripere. Barnehus i Norge Det finnes i dag 5 barnehus i Norge. Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim og Troms\u00f8. Oslo er under planlegging. Les om barnehusene p\u00e5 Barnehuset Trondheim Offisiell \u00e5pning 24. februar Gjennomf\u00f8rt 37 dommeravh\u00f8r (pr 28. mai) Dekker fylkene S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Nord-Tr\u00f8ndelag og M\u00f8re- og Romsdal. Antall ansatte: 4,5 (to fagr\u00e5dgivere, en leder, 1,5 merkantil/teknisk) en forskjell Helle Leinslie, leder av barnehuset, vet hva som skal til for at intensjonen med Barnehuset Trondheim skal v\u00e6re oppfylt; et tydelig og godt budsjett, en halvstilling til og et operativt unders\u00f8kelsesrom. Viktig er det ogs\u00e5 \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 den st\u00f8rste utfordringen: reiseavstanden fra domstolene til barnehuset. Helle Leinslie leder Barnehuset Trondheim Barnehuset i framtiden Leinslie ser p\u00e5 antall anmeldte saker til helseregion Midt-Norge: Jeg tror blant annet at saker i forhold til barn og unge som blir lurt til \u00e5 utfolde seg via web-kamera bare vil \u00f8ke i tiden som kommer. Under 14 saker som ang\u00e5r pornografi, skrifter/film/video via data ble meldt i 2008 (fra politidistriktene i regionen og fra personer under 18 \u00e5r). Dette tallet regner jeg med vil bli atskillig h\u00f8yere og tenker behovet for barnehus i framtiden vil v\u00e6re \u00f8kende, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder denne typen saker. En kan undre seg over at man har valgt en jobb der man m\u00f8ter sm\u00e5 barn og mennesker som utsettes for grusomheter slik som de som kommer til oss. Men n\u00e5r vi st\u00e5r midt i de vanskelige sakene ser vi at vi med barnehuset kan gj\u00f8re en forskjell, sier Helle Leinslie. Om Barnehusene: Barnehuset er et selvstendig, fysisk hus ikke en eksisterende institusjon. Huset er utstyrt for dommeravh\u00f8r, medisinske unders\u00f8kelser og med rom for samtale/terapi. Barnet skal f\u00e5 alle tjenestene i huset ikke sendes fra sted til sted. Fagteamet skal dekke flere fagomr\u00e5der og ha ekspertise innen seksuelle og fysiske overgrep. Lege eller sykepleier som gjennomf\u00f8rer medisinske unders\u00f8kelser, skal ha spisskompetanse. Barnehuset skal bygge opp kunnskap og kompetanse om overgrep mot barn p\u00e5 alle fagomr\u00e5der, slik at personalet kan gi r\u00e5d og veiledning. Kompetanse skal utvikles i samarbeid med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Kilde: Av \u00c5ste R. Ruud Barnehuset Trondheim opplever at de har blitt godt mottatt og kan fortelle at dommerne som har benyttet barnehuset s\u00e5 langt er udelt positive. Huset og rommene fungerer etter planen og det er god kvalitet p\u00e5 avspilling av lyd og bilder. Barnehuset er ogs\u00e5 forn\u00f8yde med den praktiske l\u00f8sningen med to innganger; \u00e9n for barna og \u00e9n for de \u00f8vrige. En ordning de vet partene setter pris p\u00e5. Lang reisevei gir f\u00e5 saker Utfordring for Barnehuset er uten tvil reiseavstand for de domstolene som ligger lengst unna Trondheim, sl\u00e5r Leinslie fast. Av de 37 sakene s\u00e5 langt har bare \u00e8n kommet fra M\u00f8re- og Romsdal og to fra Nord-Tr\u00f8ndelag. Vi f\u00e5r kanskje flere saker etter at vi har avholdt informasjonsm\u00f8te og f\u00e5r fortalt hvor bra dette tilbudet er for barna og de p\u00e5r\u00f8rene, sier Leinslie. Sakene varierer i grad alt avhengig av hva barna har blitt og er utsatt for. Har m\u00e5 vi ogs\u00e5 tenke samfunns\u00f8konomisk smart. Vitne til br\u00e5k i gata er lettere \u00e5 ta i distriktet enn en tyngre og langt alvorligere sak, og vi \u00f8nsker sterkt at i alle fall de vanskeligste og tyngste sakene blir avholdt p\u00e5 Barnehuset, sier Leinslie. etter barneavh\u00f8r. Vi ser at hjelpetilbudet i de sm\u00e5 kommunene er f\u00e6rre og at lang reisevei til Trondheim kompliserer muligheten for \u00e5 ta imot et tilbud fra for eksempel barneklinikken. Derfor er det viktig at barnehuset kan reise ut til de familiene dette gjelder, sier Leinslie. Videoavh\u00f8r eller reiseavstand Leinslie h\u00e5per det kan bli en realitet at domstolene etter hvert benytter videoutstyr og kan f\u00f8lge saken fra egen domstol. Ved \u00e5 benytte videooverf\u00f8ring kan flere la v\u00e6re \u00e5 reise fysisk til barnehuset. De kan oppholde seg i samme rom som dommeren. Vi har utstyret som skal til for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re slikt. Det er dermed ressursene og beslutningene i domstolene det st\u00e5r og faller p\u00e5, mener Leinslie. Det har ingen betydning for oss om det er dommere fra sakens eget distrikt eller om det er andre dommere som tar dommeravh\u00f8r f\u00f8r saken f\u00f8r den returneres til gjeldende domstol. Det er i all hovedsak politi og p\u00e5tale som avgj\u00f8r hva man gj\u00f8r videre i saken. Det aller viktigste for oss er at disse er de samme personer, at de er med i avh\u00f8ret og at det er de som tar saken videre. Stor interesse rundt spesialisering Stadig flere domstoler \u00f8nsker \u00e5 delta i fors\u00f8k med spesialisering. N\u00e5 er \u00e5tte domstoler i gang med slike fors\u00f8k. Ogs\u00e5 i Danmark skal spesialisering pr\u00f8ves ut. I begynnelsen av juni var Vestre Landsrett p\u00e5 bes\u00f8k i Domstoladministrasjonen og m\u00f8tte representanter for domstolene og DA for \u00e5 dr\u00f8fte effektene av en \u00f8kt spesialisering. Leinslie er opptatt av \u00e5 finne l\u00f8sninger og kan gjerne se for seg en ordning der en tingrett i trondheimsomr\u00e5det tar de tyngste sakene for de med lengst reisevei. Kristiansand tingrett skal fors\u00f8ke en slik ordning for de aktuelle domstolene i deres distrikt. Det er viktig for oss at dommeravh\u00f8ret og den f\u00f8rste samtalen foreg\u00e5r i Barnehuset. Dernest kan vi reise til den aktuelle kommunen for \u00e5 f\u00f8lge opp. Frem til n\u00e5 har vi erfart at de fleste barn som kommer fra Trondheim allerede har et tilbud fra det offentlige hjelpeapparatet. Barnehuset har derfor bist\u00e5tt flere barn og familier i sm\u00e5 kommuner Trondheimsvarianten Barnehuset jobber n\u00e5 med \u00e5 finne fram til Trondheimsvarianten ut fra for blant annet kommunebeliggenhet. Ogs\u00e5 hvordan de skal f\u00e5 gode samr\u00e5dsm\u00f8ter; et kort m\u00f8te som avholdes umiddelbart etter dommeravh\u00f8ret. Vi har koordineringsansvaret, men er avhengige av at de som er til stede under avh\u00f8ret har tid etterp\u00e5 for \u00e5 h\u00f8re hva vi, ut fra et barnefaglig perspektiv, tenker om saken. I koordineringsansvaret ligger ogs\u00e5 at vi skal passe p\u00e5 at barnet og saken blir fulgt opp. Det er viktig at det er noen som passer p\u00e5 og maser litt, mener Leinslie. Av Iwar Arnstad Domstoladministrasjonen, DA, har invitert domstoler for \u00e5 pr\u00f8ve ut en viss grad av spesialisering. Det kan v\u00e6re etter prosessform, for eksempel sm\u00e5kravsprosess, etter stadie i saksbehandlingen, som saksforberedelse eller etter sakstype. Arbeidet ble i gangsatt etter at LOK-prosjektet hadde anbefalt at en moderat spesialisering ble pr\u00f8vd ut. Interessen er helt klart voksende. Mange vil pr\u00f8ve ut hva en spesialisering kan gi, og om den kan kombineres med generalistrollen til dommere. Det sier B\u00f8rge Trondvold som er DAs representant i arbeidsgruppen. De domstoler som er med: Borgarting lagmannsrett Gulating lagmannsrett Oslo tingrett Stavanger tingrett Trondheim/nye S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag tingrett Aust-Agder tingrett \u00d8vre Romerike tingrett Sunnm\u00f8re tingrett En niende domstol, Bergen tingrett, ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 bli med, sier Trondvold\n\n\n\n15 k r o n i k kk r o n i k k = 3? Om co-mekling Av tingrettsdommerne Kristin Kjelland-M\u00f8rdre og Knut Petterson, Oslo tingrett Utgangspunktet i rettsmekling er at mekler arbeider alene. I noen tilfeller kan det likevel v\u00e6re en fordel \u00e5 v\u00e6re to meklere. Vi har selv mange og gode erfaringer med co-mekling. To meklere vil tilf\u00f8re prosessen mer enn en mekler kan greie alene gjennom forskjellige innfallsvinkler, stil, id\u00e9er og erfaringer. To meklere vil ogs\u00e5 kunne avlaste og hjelpe hverandre under meklingen og vil dessuten kunne l\u00e6re mye av \u00e5 reflektere sammen under og etter meklingen. Gjennom denne artikkelen \u00f8nsker vi \u00e5 \u00f8ke oppmerksomheten p\u00e5 fordelene ved at to (og en sjelden gang flere) mekler sammen. Hvorfor flere meklere? Oppl\u00e6ring er en aktuell situasjon. F\u00f8r man starter \u00e5 mekle selv b\u00f8r man, i tillegg til kurs, ha hatt muligheten for \u00e5 observere en mekling. En ny mekler vil ogs\u00e5 ha nytte av \u00e5 mekle sammen en mer erfaren mekler for \u00e5 bli sikrere i sin rolle. Om det er flere enn to parter kan det v\u00e6re en fordel med mer enn en mekler. Det samme er tilfelle om selve konflikten er stor og komplisert med mye fakta \u00e5 holde rede p\u00e5. To meklere kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt i saker som krever spesialkunnskap. I disse tilfellene kan man ta med seg en medmekler med slik kunnskap eller en sakkyndig p\u00e5 omr\u00e5det. Om vedkommende kun skal opptre som sakkyndig, vil mandatet begrense seg til \u00e5 uttale seg om faglige sp\u00f8rsm\u00e5l som vedkommende har kunnskap om. Et eksempel er en domstol som har knyttet til seg en gruppe bygningsingeni\u00f8rer som brukes med stort hell innledningsvis i meklinger som gjelder mangler ved fast eiendom. I denne artikkelen vil vi avgrense mot slike hjelpere etter tvistelovens 8-4. Uansett \u00e5rsak til at det skal v\u00e6re to meklere b\u00f8r partene informeres p\u00e5 forh\u00e5nd. Selv om begge meklere kommer fra domstolen, og co-meklingen derfor ikke vil koste partene noe, b\u00f8r de ha mulighet for \u00e5 uttale seg. Det er usannsynlig at noen skulle si nei, men det kan v\u00e6re et f\u00f8rste skritt i byggingen av tillit at partene f\u00e5r uttale seg om prosessen p\u00e5 et s\u00e5 tidlig stadium. Det samme gjelder om en ekstern mekler som ikke vil kreve honorar skal delta. I Oslo tingrett har vi hatt glede av \u00e5 bruke meklere fra konfliktr\u00e5det som frivillige co-meklere. Dersom det er aktuelt \u00e5 bruke en ekstern co-mekler som vil kreve honorar, kreves partenes samtykke jf. tvisteloven 8-4 (1). Normalt vil det kreves inn forskudd p\u00e5 omkostningene. Partene skal samtykke i at det oppnevnes mekler, ikke i personvalget. I rettsmekling har vanligvis ikke partene innflytelse p\u00e5 hvem som skal mekle. Skal det brukes en ekstern mekler b\u00f8r partene likevel f\u00e5 uttale seg om personvalget. Hvem passer til \u00e5 mekle sammen? Det beste vil v\u00e6re at meklerne kjenner hverandre og har erfaring med \u00e5 samarbeide. Dessuten kan det v\u00e6re s\u00e6rlige forhold ved saken eller partene som tilsier at man skal se etter spesielle egenskaper hos co-mekler, som for eksempel kj\u00f8nn, erfaring, kunnskap eller personlighet. I en oppl\u00e6ringssituasjon f\u00e5r ikke disse hensyn samme vekt, men det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 tenke p\u00e5 kj\u00f8nnsbalansen. Uansett m\u00e5 begge meklere v\u00e6re innstilt p\u00e5 \u00e5 gi den andre plass i prosessen. Et eksempel: To kolleger fortalte oss at de hadde pr\u00f8vd \u00e5 mekle sammen. De kjente hverandre godt og var trygge p\u00e5 hverandre, men hadde likevel f\u00f8lt at den andre mekleren var som en l\u00f8s kanon p\u00e5 dekk. De inns\u00e5 begge i ettertid at de nok i stor grad hadde opptr\u00e5dt som de var vant til n\u00e5r de meklet alene, og ikke hadde lagt s\u00e5 stor vekt p\u00e5 at de skulle fungere som et team. Begge m\u00e5 alts\u00e5 v\u00e6re innstilt p\u00e5 \u00e5 gi hverandre plass. Vi er alle forskjellige. Noen av oss er mer ut\u00e5lmodige enn andre. En ut\u00e5lmodig person som raskt vil komme til poengene og komme til en l\u00f8sning, vil ikke n\u00f8dvendigvis passe sammen med en kollega med motsatt personlighet. Den langsomme og tankefulle co-mekler, vil antakelig ikke komme til orde, med mindre de to kjenner hverandre s\u00e5 godt at de har snakket sammen om sine ulikheter p\u00e5 forh\u00e5nd. Da kan det faktisk fungere godt. Et eksempel: En litt spesiell sak dreiet seg om krav om erstatning. En ektefelle hadde v\u00e6rt p\u00e5 seminar og hatt samleie med en annen deltaker og intetanende blitt smittet av en kj\u00f8nnssykdom. Seminarektefellen smittet s\u00e5 sin ektefelle, og denne reiste sak mot deltakeren som hadde overf\u00f8rt smitte med krav om erstatning. Alle tre ville m\u00f8te til mekling, og dommeren som fikk saken vurderte at den hadde s\u00e5 store f\u00f8lelsesmessige implikasjoner at det ville v\u00e6re en fordel med to meklere. Opprinnelig mekler var kvinne og en mer rask og ut\u00e5lmodig type. Hun valgte som medmekler en mann som var sv\u00e6rt rolig som type. De snakket om sine forskjellige personligheter p\u00e5 forh\u00e5nd, og at begge skulle f\u00e5 plass under meklingen. Kombinasjonen av de to meklerne viste seg \u00e5 fungere sv\u00e6rt godt under meklingen. Forberedelse til mekling N\u00e5r det f\u00f8rst er besluttet at det skal v\u00e6re to meklere og hvem dette skal v\u00e6re, vil mye av forberedelsen v\u00e6re den samme som for \u00e9n mekler, b\u00e5de vis a vis partene og meklers egen forberedelse. Boka Konflikt, mekling og rettsmekling (Kjelland-M\u00f8rdre m.fl. 2008) I midten: Knut Petterson og Kristin Kjelland-M\u00f8rdre kapittel 7 gir en grundig beskrivelse av denne fasen. I den forberedende telefonsamtalen med advokater, evt. selvprosederende parter, kan det v\u00e6re en fordel at begge meklere deltar og presenterer seg. Dette gjelder enten samtalen gjennomf\u00f8res som telefonkonferanse eller som samtaler med deltakerne enkeltvis. I tillegg til meklers vanlige forberedelse m\u00e5 co-meklere avklare rollene seg i mellom og fordele oppgaver. De b\u00f8r ogs\u00e5 avklare hvordan de skal konferere med hverandre under meklingen. Et eksempel p\u00e5 oppgavefordeling mellom to meklere i en stor entreprisesak med i alt 12 deltakere (parter og fagkyndige): Den ene mekleren holdt en kort innledning og hver part fikk redegj\u00f8re kort for sitt syn p\u00e5 saken. Den andre mekleren hadde s\u00e5 som oppgave \u00e5 snakke med de byggefagkyndige for de forskjellige partene og i st\u00f8rst mulig grad bli enig med dem om hva som hadde g\u00e5tt galt i byggeprosessen og hvordan dette kunne rettes opp. N\u00e5r dette grunnlaget var lagt, tok den f\u00f8rste mekleren over igjen og sto i hovedsak for meklingen mellom partene. Rollefordelingen vil avhenge av \u00e5rsaken til at det er to meklere. Begge meklere m\u00e5 g\u00e5 gjennom sakens dokumenter f\u00f8r de m\u00f8tes for \u00e5 avklare rollefordelingen. Meklerne m\u00e5 ha en klar avtale om sine roller. Co-mekling kan graderes fra der den ene n\u00e6rmest har en ren observat\u00f8rrolle til der de to er helt jevnbyrdige og likeverdige meklere. Om bakgrunnen for co-mekling er oppl\u00e6ring eller kompetanseheving, vil det v\u00e6re naturlig at den ene er mer aktiv enn den andre. Ikke dermed sagt at den minst erfarne skal v\u00e6re den minst aktive. Det kan v\u00e6re gode grunner til at den erfarne observerer for \u00e5 gi tilbakemeldinger under og etter meklingsm\u00f8tet. En rolleavklaring bidrar til at meklerne framst\u00e5r som sikre og samkj\u00f8rte. Utrygghet og usikkerhet hos meklere vil lett smitte over p\u00e5 partene og dermed vanskeliggj\u00f8re prosessen. To meklere kan sammen v\u00e6re berikende for prosessen og for hverandre, men om de ikke har evne eller vilje til \u00e5 samarbeide kan det ha motsatt effekt. Hvor stram plan skal meklerne legge for meklingen? Utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re en ramme som tillater en del improvisasjon underveis. De b\u00f8r tenke igjennom en oppgavefordeling for hver fase i meklingen. Det er s\u00e6rlig viktig at de har en klar avtale for innledningsfasen slik at meklerne framst\u00e5r som et godt team som partene f\u00e5r tillit til. Gjennomf\u00f8ringen av meklingen N\u00e5r meklingsm\u00f8tet starter b\u00f8r meklerne ankomme m\u00f8tet sammen, eller v\u00e6re til stede sammen n\u00e5r partene kommer. Partene b\u00f8r helt fra m\u00f8tets begynnelse f\u00e5 inntrykk av meklerne som et team av to likeverdige meklere, med mindre co meklingen er begrunnet med oppl\u00e6ring. Det viktige f\u00f8rsteinntrykket dannes idet partene m\u00f8ter meklerne. Om de under meklingen bruker vi formen, vil det forsterke inntrykket av meklerne som et team. I meklers innledning b\u00f8r det sies noe om hvorfor man er to, og hvilken betydning det vil f\u00e5 for meklingsprosessen. Normalt vil begge meklere v\u00e6re til stede sammen under hele meklingen, b\u00e5de i fellesm\u00f8ter og separate m\u00f8ter. I l\u00f8sningsfasen av meklingen kan det v\u00e6re effektivt og tidsbesparende om meklerne har separate m\u00f8ter med hver sin part. I s\u00e5 fall m\u00e5 de sette av tid til \u00e5 m\u00f8tes for \u00e5 oppdatere hverandre og bli enige om gangen videre. Om man velger \u00e5 la meklerne snakke med hver sin part, m\u00e5 de v\u00e6re spesielt oppmerksom p\u00e5 faren for at en part f\u00e5r f\u00f8lelsen av \u00e5 ha sin mekler og den effekt det kan ha for tilliten fra den annen part. Uansett om de to meklere er samkj\u00f8rte eller mekler sammen for f\u00f8rste gang, kan det oppst\u00e5 situasjoner der de er uenige om meklingsprosessen - den ene er uenig i det den andre sier eller gj\u00f8r. Skulle en slik situasjon oppst\u00e5 er det behov for en pause straks, slik at de kan bli enige eller i alle fall respektere hverandres opptreden. Slike situasjoner b\u00f8r meklerne p\u00e5 forh\u00e5nd ha snakket om og ha avtalt et tegn for \u00e5 be om pause. Etterarbeid for co-meklerne Taushetsplikten begrenser meklers mulighet for \u00e5 diskutere meklinger med andre. Co-mekling er en fantastisk mulighet til \u00e5 reflektere sammen med en annen mekler som ogs\u00e5 har v\u00e6rt med i prosessen uten \u00e5 v\u00e6re begrenset av taushetsplikt. Boka Konflikt, mekling og rettsmekling har p\u00e5 side 315 et skjema for egenevaluerlig som ogs\u00e5 kan brukes som utgangspunkt for refleksjon mellom co-meklere. Meklerne b\u00f8r i tillegg snakke om hvordan de fungerte sammen som et team. Et eksempel: To meklere hadde avtalt at \u00e9n skulle v\u00e6re hovedmekler og \u00e9n skulle v\u00e6re mer tilbaketrukket som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l til partene n\u00e5r vedkommende mente det var n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 prosessen videre. Mot slutten ble sistnevnte i stuss om den f\u00f8rste mekleren brukte for lang tid p\u00e5 de f\u00f8rste fasene i meklingen slik at man ikke ville n\u00e5 et resultat f\u00f8r dagen var omme. Sistnevnte tok derfor initiativ til \u00e5 sette fart i prosessen og partene kom deretter fram til et resultat som alle var vel forn\u00f8yd med. Da meklerne skulle vurdere sitt samarbeid etterp\u00e5, ga hovedmekleren uttrykk for at han hadde v\u00e6rt ganske sint i den avsluttende delen av meklingen og f\u00f8lte seg overkj\u00f8rt. Den andre mekleren beklaget at vedkommende ikke hadde tatt opp sin klare bekymring for framdriften i meklingen og at meklerne i en pause sammen kunne lagt en strategi for hvordan denne bekymringen skulle h\u00e5ndteres\n\n\n\n16 B a r n e l o v s s a k e r Foto: Barneombudet Krever rett kompetanse i krevende saker Barneombud Reidar Hjermann mener at mange dommere mangler kunnskap og er lite interesserte i barnelovssakene. Samtidig forventes f\u00f8r sommeren en lovendring som minsker foreldrenes ansvar og heller overlater krevende overveielser til dommerne. Av Tage Bor\u00f8chstein Etter v\u00e5rens partilandsm\u00f8ter ventes det at regjeringen vil foresl\u00e5 en lovendring som gir domstolene adgang til \u00e5 gi dom for delt bosted. Dermed gis dommerne muligheten til \u00e5 beslutte en l\u00f8sning som en av foreldrene ikke \u00f8nsker. Per i dag kan delt bosted bare avtales mellom foreldrene. Flere domstoler har tidligere framholdt at dette vil \u00f8ke konfliktniv\u00e5et i sakene siden partene ikke lenger trenger \u00e5 m\u00f8tes til megling. Dessuten krever delt bosted utstrakt samarbeid mellom foreldrene, noe som er lite sannsynlig n\u00e5r man ikke er enige i l\u00f8sningen i utgangspunktet. Barneombud Reidar Hjermann er positiv til lovendringen. Det er ofte problematisk for barn \u00e5 ha to hjem, men det er viktig \u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 at det ikke trenger \u00e5 v\u00e6re en fordeling p\u00e5 50 prosent hver. Poenget er at delt bosted inneb\u00e6rer momenter for myndighet over barnet og flyttemuligheter som kan v\u00e6re bra av hensyn til barnets beste. Barneombudet \u00f8nsker imidlertid spesialisering for \u00e5 sikre at det ikke er tilfeldig hvilken dommer som h\u00e5ndtere samv\u00e6rssaker. Det er min erfaring fra tiden som sakkyndig som gj\u00f8r meg bekymret. En del dommere er \u00e5penbart lite interesserte i barna og synes saken som skal behandles er un\u00f8dvendig og masete. Dette har ogs\u00e5 kommet fram i m\u00f8ter Barneombudet har hatt med enkelte domstoler og flere sakkyndige. Hjermann understreker at han ikke mener at man b\u00e6r v\u00e6re psykolog eller sosionom for \u00e5 snakke med barn. Reidar Hjermann Tvert imot er de beste avh\u00f8rene jeg har v\u00e6rt vitne til gjort av politifolk. Poenget er at ogs\u00e5 dommerne som har befatning med slike saker b\u00f8r ha valgt \u00e5 jobbe med barn, slik tilfellet er for andre yrkesgrupper. Barnekonvensjonen gir barn rett til \u00e5 uttale seg og bli h\u00f8rt i saker som ang\u00e5r dem, og da kreves det at de m\u00f8ter noen som kan kommunisere med dem og som har valgt \u00e5 jobbe med sakene, sier Hjermann. Fors\u00f8k med spesialisering Jeg kan bekrefte at pilotfors\u00f8k med spesialisering p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, deriblant samv\u00e6rssaker, er rett rundt hj\u00f8rnet. Det sier B\u00f8rge Trondvold i Domstoladministrasjonen. Flere domstoler har foresl\u00e5tt samv\u00e6rssaker og barnefordelingssaker som aktuelle spesialiseringsomr\u00e5der. Det har kommet fram under DAs kartlegging av aktuelle sakstyper for spesialisering. Ogs\u00e5 jusprofessor og leder for Barnelovutvalget, Asbj\u00f8rn Strandbakken, har sagt at han mener interesserte dommere b\u00f8r f\u00e5 spesialisere seg p\u00e5 dette omr\u00e5det. Vi har ikke kommet langt nok i arbeidet til \u00e5 si noe om effektene av en slik spesialisering, men kvalitet i saksbehandlingen og trivsel med oppgavene kan v\u00e6re eksempler p\u00e5 dette. Trondvold forklarer at en spesialisering vil bety at sakstypen som hovedregel behandles av et utvalg dommere i domstolen, og at disse dommerne f\u00e5r mulighet til ytterligere faglig fordypning p\u00e5 omr\u00e5det. Styrking av kurstilbudet Dommerne vil f\u00e5 et bredere tilbud til \u00e5 oppdatere seg p\u00e5 den nye barneloven i \u00e5rene som kommer. Det sier avdelingsdirekt\u00f8r Carl August Heilmann i Domstoladministrasjonen (DA). Midler fra Barne- og likestillingsdepartementet (BFD) skal gi flere kompetansehevende tiltak som barnelovseminar for dommere og et pilotprosjekt for regionale seminarer hvor rettsakt\u00f8rene kan m\u00f8tes for \u00e5 dr\u00f8fte samarbeidsrutiner. Det er bevilget midler til \u00e5tte regionale samlinger for dommere, advokater og sakkyndige. BFD oppfordrer ogs\u00e5 til samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og regionkontorene deres for \u00e5 spre kunnskap om familievernkontorenes tilbud. Rettsakt\u00f8renes kjennskap til dette kan bidra til at flere saker l\u00f8ses p\u00e5 et tidlig stadium uten bruk av domstolene, sier BFD i et brev til DA. Saksbehandlerne skal med Sorenskriver Randi Haukeb\u00f8 i \u00d8vre Barneombud Romerike Reidar tingrett Hjermann hadde i \u00f8nsker mai ansvaret for det f\u00f8rste barnelovkurset at bare de for dommerne saksbehandlere. som interesserer og seg praktisering for barnefordelingssaker av disse sett fra skal Temaene var saksbehandlingsreglene psykologens og advokatens st\u00e5sted. h\u00e5ndtere disse. Saksbehandlerne kan ha utstrakte oppgaver i disse sakene og da er kunnskap ogs\u00e5 om hvorfor ting gj\u00f8res og hvordan ting oppfattes, viktig. B\u00e5de hos oss og mange andre har saksbehandlerne den f\u00f8rste kontakten b\u00e5de med advokater og sakkyndige, samt private parter uten prosessfullmektig. Vi fikk inntrykk av at det er store forskjeller i hvordan sakene legges opp, ogs\u00e5 i den enkelte domstol, sier Haukeb\u00f8. I denne sakstypen er det imidlertid ekstra utfordrende \u00e5 f\u00e5 mest mulig ensartet praksis, da det ogs\u00e5 stilles ekstra krav til dommernes egenskaper ut over det strengt juridiske. Man m\u00e5 f\u00f8lgelig ha, innenfor akseptable rammer, rom for individuelle forskjeller. Det er likevel viktig for dommerne \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding. Derfor har \u00d8vre Romerike tingrett hatt m\u00f8te med to sakkyndige og to advokater for \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding b\u00e5de p\u00e5 hvordan v\u00e5r domstol og den enkelte dommer fungerer. Fordelen med konkrete tilbakemeldinger er at man da ikke kan ta avstand fra generell kritikk med \u00e5 si dette gjelder jo ikke meg, sier Haukeb\u00f8. Saksbehandler Mona Kristiansen i Hedmarken tingrett mener kurset var veldig interessant og l\u00e6rerikt. Det viste at arbeidet er ulikt organisert. Blant annet tok advokaten p\u00e5 kurset opp at det varierer fra dommer til dommer hvorvidt de vil benytte sakkyndig og p\u00e5 hvilken m\u00e5te. Denne uvissheten gj\u00f8r det vanskelig for advokatene \u00e5 forberede parten p\u00e5 saken og rettsm\u00f8tene. De sakkyndige pekte p\u00e5 at deres mandat ofte varierer veldig Dette b\u00f8r v\u00e6re detaljert, da det er deres verkt\u00f8y i sakene. Spennende nordisk samarbeid Vi har aldri tidligere samarbeidet med noen andre land om jordskifte s\u00e5 dette er nytt og spennende. Dette forteller Trond K. Alm\u00e5s som er r\u00e5dgiver i Domstoladministrasjonen (DA). Av Markus Iestra 25. og 26. mars ble det avholdt et nordisk m\u00f8te mellom DAs Jordskifteenhet, Lantm\u00e4teriet fra Sverige og Lantm\u00e4teriverket fra Finland. Form\u00e5let for m\u00f8tet var \u00e5 finne ut p\u00e5 hvilke omr\u00e5der man kan samarbeide, og i tillegg utveksle erfaringer. Det er mange likhetstrekk mellom landene, men det er allikevel en ganske vesentlig forskjell. I Sverige og Finland er nemlig ikke jordskifte en domstol, men en forvaltning. Like endringer Erfaringer viser at endringer som skjer, skjer i alle tre landene, men til ulik tid. Da er det greit at vi samarbeider og ser sammen p\u00e5 disse endringene. For endringene skjer i alle land, det er det ingen tvil om, poengterer Alm\u00e5s. M\u00f8tet kom fram til at det er flere omr\u00e5der det kan v\u00e6re \u00f8nskelig med et samarbeid om, og det ble satt opp en oversikt over disse omr\u00e5dene. Selvfinansiert En av tingene som vi her i Norge synes er sv\u00e6rt spennende er at Lantm\u00e4teriet i Sverige er selvfinansiert, og i Finland er de Det ble i det hele tatt mange innspill for alle \u00e5 ta med seg hjem, sier hun. Hun mener saksbehandlerne kan spille en viktig rolle i saker etter barneloven. Det \u00f8ker interessen og kunnskapen p\u00e5 feltet, noe som igjen gir brukerne bedre service og \u00f8ker kvaliteten p\u00e5 v\u00e5rt arbeid. En saksbehandler med delegert ansvar er ogs\u00e5 effektiviserende ved at dommerne f\u00e5r frigjort tid til de oppgavene bare en dommer kan gj\u00f8re. Saksbehandleren kan p\u00e5 sin side gj\u00f8re mange innledende avklaringer med parter, advokater og sakkyndige, sier Kristiansen. B\u00f8rge Tronsvold sier at det blir fors\u00f8k med spesialisering i domstolene. Randi Haukeb\u00f8 i \u00d8vre Romerike tingrett delegerer mange oppgaver til saksbehandlerne i barnelovsaker. delvis selvfinansiert. Her i Norge er vi derimot avhengig av store bevilgninger fra statsbudsjettet hvert \u00e5r. Det er interessant \u00e5 se p\u00e5 hvordan Sverige og Finland har f\u00e5tt til \u00e5 bli mer uavhengig, mener Alm\u00e5s. I tillegg er Lantm\u00e4teriet i Sverige kommet veldig langt med \u00e5 utvikle et nytt saksbehandler program. I Norge er vi i startgropa, slik at her har vi mye \u00e5 hente ved \u00e5 se p\u00e5 svenskene. Og vi allerede begynt \u00e5 utveksle erfaringer, forteller Alm\u00e5s. Direkte relasjoner M\u00f8tet dr\u00f8ftet ogs\u00e5 viktigheten av \u00e5 bygge relasjoner direkte mellom de forskjellige feltene innen jordskifte i landene, og fordelen med \u00e5 ha et samarbeid p\u00e5 flere forskjellige niv\u00e5. Ved \u00e5 knytte de med lik kompetanse sammen med hverandre f\u00e5r man et gunstigere utgangspunkt for \u00e5 samarbeide, sier Alm\u00e5s. Alle de tilstedev\u00e6rende p\u00e5 m\u00f8tet var sv\u00e6rt positive, og de mente at det er sv\u00e6rt mye \u00e5 hente p\u00e5 et nordisk samarbeid. Samarbeidet er utrolig spennende, og vi tror dette kan v\u00e6re sv\u00e6rt nyttig for alle landene, sier Alm\u00e5s\n\n\n\n17 j o r d s k i f t e d o m s t o l e n e s s k a n n e p r o s j e k t Tilgjengeliggj\u00f8ring av kulturarven N\u00e5r Lofoten og Vester\u00e5len jordskifterett n\u00e5 har ansvaret for at rundt kart blir skannet bidrar de til at jordskiftedomstolene kan gj\u00f8re denne kulturarven tilgjengelig for det norske folk. Av \u00c5ste R. Ruud M\u00e5let er at de skannede kartene skal gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 internett, og at de skal kunne kobles til jordskiftesaker, sier prosjektleder for skanneprosjektet Tom Christensen. Han er senioringeni\u00f8r ved Hedemarken og S\u00f8r-\u00d8sterdal jordskifterett. Kart i aldersklasser Kartene deles inn i tre aldersklasser; de eldre kartene som finnes i Riksarkivet, kart av mellomgenerasjon og grafiske kartfiler som n\u00e5 produseres i den l\u00f8pende produksjonen. Kartene som finnes i Riksarkivet er papirkart fra og teller om lag kart. Mellomgenerasjonen er ogs\u00e5 papirkart i perioden Det er disse kartene som ligger i skuffer og skap rundt om i jordskifterettene i Norge. Det er omlag slike kart. Etter 2002 har Jordskifteretten laget grafiske kartfiler som et av sluttproduktene n\u00e5r saker avsluttes, forteller Christensen. Vi prioriterer mellomgenerasjonen med kart i f\u00f8rste del av skanneprosjektet. Det er flere grunner til det, blant annet er arkivsituasjonen d\u00e5rligst for disse kartene. Vi kj\u00f8rer dessuten dette delprosjektet i egenregi. Dermed var det lettest \u00e5 komme i gang, sier Christensen. N\u00e5r kartene n\u00e5 blir skannet og forsvarlig lagret, sikrer vi informasjonen til evig tid, legger han til. Parallelt med skanning av mellomgenerasjonen, f\u00f8res det n\u00e5 samtaler med Riksarkivet om skanning av de eldre originalkartene. Domstoladministrasjonen arbeider for tiden med en intensjonsavtale som tar sikte p\u00e5 \u00e5 komme i gang til h\u00f8sten eller vinteren i Riksarkivets lokaler. Dette delprosjektet h\u00e5per vi \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re p\u00e5 knappe 2 \u00e5r. Dermed er det ikke veldig langt igjen f\u00f8r vi kan skilte med et komplett og tilgjengelig materiale, sier Christensen. Kulturminner blir tilgjengelige Stortingsmelding nr. 24 ( ) Tilgjengeliggj\u00f8ring av kulturarven beskriver noe av bakgrunnen for Regjeringens nasjonale strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv slik: Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) muliggj\u00f8r langt bredere og tverrfaglig tilgang til materialet for st\u00f8rre deler av befolkningen enn hittil. Utviklingen av befolkningens adferd som brukere av IKT gj\u00f8r materialet til en viktig ressurs i samfunnsutviklingen. Det er ikke bare de som eier eiendom eller har en jordskiftesak g\u00e5ende, som henvender seg til oss i dag. Vi har ogs\u00e5 mange henvendelser fra ulike historisk interesserte milj\u00f8er. Opplysninger om tidligere tiders eiendomsforhold er en viktig del av kulturarven, sier Christensen. Oppgaver for jordskiftedomstolene F\u00f8r skanning av mellomgenerasjonskartene m\u00e5 hver jordskifterett m\u00e5 sette av tid, lete opp kart, gi kartnummer til kart som ikke er registrert, systematisere og dernest sende til Sortland. Det er laget egne trekasser for \u00e5 sikre sendingene og hindre at kartene blir skadet. Dette er originalkart, s\u00e5 blir kartene \u00f8delagt eller vi mister dem, er de faktisk borte for godt, forteller Christensen. Sendingene har g\u00e5tt som planlagt s\u00e5 langt. To medarbeidere jobber med prosjektet i Lofoten og Vester\u00e5len jordskifterett. Prosjektmedarbeider Karl Laurits Olsen skanner de gamle jordskiftekartene p\u00e5 storformatmaskin og kobler dem til saken p\u00e5 nett. Ved noen jordskifteretter er de mindre kartene (A3- og A4-kartene) lagret i saksmappene. N\u00e5r man likevel m\u00e5 finne fram sakene, er det n\u00e6rliggende \u00e5 skanne b\u00e5de rettsbok og kart. Ivar Grande Skogvoll arbeider med et pr\u00f8veprosjekt hvor man skanner begge deler. N\u00e5 holder vi p\u00e5 med Nordland fylke og skal snart ta tak i det vi har f\u00e5tt tilsendt fra Lillehammer, sier de to. Totalt er det n\u00e5 skannet rundt 7000 av mellomgenerasjonskartene. I mai sendte vi flere hundre kart, store og sm\u00e5 kart fra hele Oppland, forteller Erling Thoen, avdelingsingeni\u00f8r ved Vestoppland og S\u00f8r-Gudbrandsdal jordskifterett, som har f\u00e5tt jobben med \u00e5 pakke og sende kartene. Dette var kart vi hadde lagret fram til ca Sm\u00e5kartene (A4) ble sendt i mapper - de store kartene ble sendt i ruller i den spesiallagde trekassen, Jobben har egentlig ikke v\u00e6rt s\u00e5 stor, men jeg har g\u00e5tt gjennom alle kartene vi hadde og samlingen kart fra mellomgenerasjonen herfra ble komplett. Nyttig for publikum nyttig for oss Har du en eiendom og s\u00f8ker p\u00e5 g\u00e5rds- og bruksnummer p\u00e5 kartportalen v\u00e5r p\u00e5 jordskifte.no, skal du etter hvert f\u00e5 listet opp alle jordskiftesakene knyttet til din eiendom. Da kan du g\u00e5 p\u00e5 kartet og eventuelt ogs\u00e5 finne rettsb\u00f8ker som ogs\u00e5 er lagt inn de siste \u00e5rene. Dermed er det for deg som publikum lettvint \u00e5 f\u00e5 informasjon om eiendommen sin. Men det er ogs\u00e5 til nytte for oss, f\u00f8yer Thoen til. N\u00e5r vi f\u00e5r inn nye saker kan vi lettvint ta opp kartene for de aktuelle eiendommene og f\u00e5 en rask oversikt over for eksempel tidligere oppmerkede grenser. Thoen synes det er kjekt \u00e5 kunne g\u00e5 i kartskapet \u00e5 se p\u00e5 kartet, selv om det ikke lenger er n\u00f8dvendig. - Etter som alle kart blir tilgjengelig som grafiske kartfiler, vil det nok bli mindre bruk av kart i skap. Men forel\u00f8pig kommer vi nok til \u00e5 beholde det manuelle arkivet, sier han. Prosjektet startet sommeren 2007 og h\u00f8sten 2008 gikk det f\u00f8rste kartet gjennom skanneutstyret i regi av jordskifteoverretten i Bergen. Januar 2009 overtok Lofoten og Vester\u00e5len Jordskifterett p\u00e5 Sortland arbeidet. Prosjektet antas \u00e5 v\u00e6re ferdig 2. halv\u00e5r Alle foto: DA Fra venstre: Ivar Grande Skogvoll, Karl Laurits Olsen og Tom Christensen Karl Laurits Olsen skanner de gamle jordskiftekartene p\u00e5 storformatskanner Ansvar p\u00e5 manges skuldre Ansvar for \u00e5 f\u00e5 prosjektet vel i havn hviler p\u00e5 landets 36 jordskifteretter. 13 er ferdige 23 gjenst\u00e5r. En av jordskifterettene som akkurat har sendt den uerstattelige trekassen nordover er Vestoppland og S\u00f8r-Gudbrandsdal jordskifterett p\u00e5 Lillehammer\n\n\n\n18 j o r d s k i f t e d o m s t o l e n e s s k a n n e p r o s j e k t DA g\u00e5r nye veier: Samarbeider med studenter Som et ledd i rekrutteringsarbeidet har Domstoladministrasjonen (DA) gitt stipend til studenter som skriver masteroppgaver innenfor temaet jordskifte. Av \u00c5ste R. Ruud Uten de gamle kartene hadde vi ikke hatt en sjanse Nytt av \u00e5ret er at studentene som ble tildelt stipend, ogs\u00e5 m\u00e5tte presentere masteroppgaven for DA og for jordskiftedommerne i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag jordskifterett. For studentene var dette en generalpr\u00f8ve f\u00f8r de skal presentere oppgaven muntlig for sensorene og andre inviterte gjester p\u00e5 Universitet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) 19. juni Studentene fikk med seg mange verdifulle tips til den avgj\u00f8rende presentasjonen. For tilh\u00f8rerne var dette noen timer med faglig p\u00e5fyll og en anledning til \u00e5 bli kjent med noen engasjerte studenter. Fire studenter har presentert sine masteroppgaver i \u00e5r, og tre av disse er allerede rekruttert inn i stillinger i DA og i jordskifteretten. Dette var s\u00e5 vellykket at jeg tror det blir enda flere som skriver masteroppgave om jordskifte neste \u00e5r, avslutter Gjeten. - De gamle kartene vi f\u00e5r er flotte. Uten dem hadde vi ikke hatt en sjanse. For et par \u00e5r siden fikk vi v\u00e5r f\u00f8rste cd med kart fra jordskifteretten. Det var lykken og de blir brukt. Dette sier Unni K. Berglund, avdelingsingeni\u00f8r i \u00d8ksnes kommune. N\u00e5r vi i kommunen skal fastsette en grense hvor det foreligger et eldre jordskiftekart, georefererer vi det gamle kartet og sampresenterer det med moderne kart. Dette betyr at vi finner minimum 3 4 punkt i b\u00e5de det gamle og i det nye kartet (fjell, hus eller andre faste punkt). Selv om det gamle kartet kanskje ikke er helt m\u00e5lestokkriktig over hele omr\u00e5det, vil georefereringen strekke det gamle ut som et slags gummistrikk over det nye. Jo flere gode fellespunkter man bruker i georefereringen, jo riktigere blir sampresentasjonen, og en kan dermed lettere finne de opprinnelige grensenepunktene. Dersom vi ikke hadde de gamle kartene til jordskifte hadde vi ikke en sjanse, mener hun. Berglund f\u00e5r partene til \u00e5 bruke jordskifteretten der dette er mest form\u00e5lstjenelig. Dette skjer blant annet n\u00e5r vi er uenige med partene eller n\u00e5r vi ikke finner grensemerker. Vi kan uansett ikke avsi dom s\u00e5 det \u00e5 benytte oss f\u00f8rst og s\u00e5 ta saken inn for jordskifte er ikke \u00f8konomisk lurt. Av de ca 60 sakene vi har i \u00e5ret sender vi et par til jordskifteretten og i de fleste av de sakene vi merker benytter vi de gamle, skannede kartene vi f\u00e5r fra jordskifteretten, forteller Berglund. Fakta Status (mellomgenerasjonen kart) Fylker ferdige: Nord-Tr\u00f8ndelag, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Vest-Agder, Telemark og Troms. Under oppstart: Oppland Under avslutning: Nordland Antall 13 fylker gjenst\u00e5r Prosjekt (mellomgenerasjonen) antatt ferdig i 2. halv\u00e5r M\u00e5lsettingene i Skanneprosjektet Unng\u00e5 ytterligere slitasje og forringelse av originalkartene Sikre kartmateriellet mot brann og andre skader som kan f\u00f8re til varig tap/skade Gj\u00f8re det enklere \u00e5 distribuere kartene mellom sentral arkivbase og den enkelte jordskifterett. Etablere kobling mellom jordskifterettens arkivprogram og kartene P\u00e5 sikt etablere internettl\u00f8sning som sikrer allmennheten enkel tilgang til kartene. Mer om tilgjengelighet av kulturarven p\u00e5 Om denne muligheten sier student, og n\u00e5 f\u00f8rstekonsulent ved DA, Erik Gjeten f\u00f8lgende: Det var en enest\u00e5ende mulighet for oss studenter \u00e5 f\u00e5 presentert produktet v\u00e5rt for et publikum som har s\u00e5 stor kompetanse p\u00e5 feltet som DA og tilh\u00f8rerne fra jordskifteretten har. Vi fikk mange faglige sp\u00f8rsm\u00e5l og nyttige innspill og vi fikk anledning til \u00e5 diskutere aspekter ved temaene. Dette var veldig oppmuntrende, sier Gjeten. S\u00e5 bidrar dette ogs\u00e5 godt n\u00e5r jeg skal presentere masteren for sensorene p\u00e5 UMB. Presentasjonen av masteroppgaven har blitt til et masterseminar og er ikke lenger en presentasjon for f\u00e5 utvalgte. Mens det tidligere var det en h\u00e5ndfull fra klassen og 2-3 sensorer, har n\u00e5 gruppen blitt st\u00f8rre og med andre interesserte til stede, forteller Gjeten og legger til at det for studentene p\u00e5 Institutt for landskapsplanlegging skal avholdes et arrangement etterp\u00e5. Presentasjon av masteroppgaven har med andre ord blitt en st\u00f8rre begivenhet for oss studenter. At DA satser p\u00e5 slike presentasjoner tror Gjeten gir oppmerksomhet til jobbmuligheter i jordskiftedomstolene p\u00e5 en sv\u00e6rt positiv m\u00e5te. Andre akt\u00f8rer som er p\u00e5 utkikk etter medarbeidere med Erik Gjeten sin kompetanse er blant annet Statens Vegvesen, Jernbaneverket, ulike konsulentforetak og kommuner. Gjeten mener at stipendet i seg selv er bra, men at det ogs\u00e5 er viktig at en s\u00e5 sentral akt\u00f8r som DA viser s\u00e5 spesiell interesse. For studentene som skal ut i arbeidslivet tror jeg jordskiftedomstolene er like attraktive som de andre akt\u00f8rene studentene vet om, bare de f\u00e5r nok kjennskap. Det mener jeg de f\u00e5r ved at DA er inne i masterprosessen p\u00e5 denne m\u00e5ten. Responsen var god da DA la ut en oversikt og en kort beskrivelse av masteroppgavene p\u00e5 jordskiftedomstolenes intranett. Allerede p\u00e5f\u00f8lgende dag meldte flere jordskifteretter sin interesse. Erik Gjeten 34 35\n\n 19. juni 2009.\")\n\n19 N y i k t - s t r at e g i f o r d o m s t o l e n e N y i k t - s t r at e g i f o r d o m s t o l e n e Store utfordringer, mange muligheter Teknologiutviklingen er viktig endringsdriver i samfunnet, ogs\u00e5 i domstolene. Hvis vi f\u00f8rst erkjenner det, vekkes forh\u00e5pentligvis lysten til \u00e5 mene og til \u00e5 p\u00e5virke, sier avdelingsdirekt\u00f8r Olav Berg Aasen i Domstoladministrasjonen. Han h\u00e5per at domstolene vil ha meninger om hvordan forslaget til ny IKTstrategi for domstolene treffer i forhold til deres arbeidshverdag, og behovet for endringer og fornying. Jeg er veldig opptatt av at IKT-strategien skal oppleves relevant og bidra til gode samtaler, r\u00e5dslagning og omforente satsinger, sier han. Hvordan vil det v\u00e6re mulig \u00e5 realisere den nye tvisteloven med trangere \u00f8konomiske rammer? Den nye tvisteloven er en underfinansiert reform. N\u00f8dvendige tilpasninger i LOVISA samt oppl\u00e6ring er finansiert. I tillegg er det bevilget noe midler til teknisk utstyr, i hovedsak \u00f8remerket til videokonferanseutstyr. Lovens intensjon favner imidlertid mye bredere, og forutsetter at l\u00f8sninger for elektronisk samhandling og opptak/ lagring av lyd og bilde realiseres. B\u00e5de samhandling og lyd og bilde arbeides med, men uten friske midler i 2010 vil arbeidet ganske enkelt stoppe opp. Det er blitt gitt ekstra midler til videokonferanser i \u00e5r. Hvilke effekter har det? Flere domstoler, advokater og politi / p\u00e5talemyndighet gis anledning til \u00e5 avvikle saker p\u00e5 en for samfunnet mer effektiv m\u00e5te. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at parter og vitner kan delta uten \u00e5 m\u00e5tte m\u00f8te opp fysisk i domstolen. For s\u00e6rlig s\u00e5rbare vitner kan dette v\u00e6re helt avgj\u00f8rende for deres deltakelse. Det er ingen tvil om at bruk av videokonferanser p\u00e5 justisomr\u00e5det er god samfunns\u00f8konomi. Tar den nye IKT-strategien hensyn til arbeidet med elektronisk samhandling i justissektoren? Ja, strategien omhandler effektiv samhandling i den s\u00e5kalte straffesakskjeden, med politi og p\u00e5talemyndighet, og dokumentog informasjonsutveksling med advokater. Strategien uttrykker betydelige ambisjoner for elektronisk samhandling, men vi skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at realiseringen avhenger av mange forhold. P\u00e5 straffesaksomr\u00e5det er den videre utviklingen helt avhengig av at politiet f\u00e5r fornyet systeml\u00f8sningene p\u00e5 sin side. I forhold til advokatene er realiseringen helt avhengig av at domstolene tilf\u00f8res friske midler. Av Erling Moe Hvordan vurderer du IKT-situasjonen i domstolene? I forhold til det daglige arbeidet i domstolene vil jeg si at situasjonen er tilfredsstillende. De grunnleggende tjenestene for saksbehandling og telefoni virker som forutsatt og st\u00f8tteapparatet f\u00e5r sv\u00e6rt gode tilbakemelding for sin serviceinnstilling og kompetanse. Hva mener domstolene? Ser vi framover st\u00e5r vi imidlertid overfor store utfordringer som i f\u00f8rste rekke skyldes manglende \u00f8konomiske midler. Kontorst\u00f8tteverkt\u00f8yene, i hovedsak tekstbehandling og epost, er i ferd med \u00e5 bli utdatert og risikoen for utilsiktede avbrudd \u00f8ker for hver dag. Ogs\u00e5 saksbehandlingssystemene lider under de stramme budsjettrammene. Forvaltning og videreutvikling m\u00e5 reduseres til et minimum. Dette er en skummel utvikling, s\u00e6rlig for LOVISA som vil v\u00e6re sentral i den videre utviklingen av saksbehandlingsl\u00f8sninger for alle domstolene. Vi st\u00e5r overfor en situasjon hvor faren for at domstolenes IKT-l\u00f8sninger forvitrer pga manglende vedlikehold. Rett p\u00e5 sak har stilt f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til medlemmer av Fagr\u00e5d-IKT i domstolene: Hva er de viktigste tiltak p\u00e5 IKT-omr\u00e5det i domstolene de kommende fire \u00e5r? Sikre en kapasitetsmessig og sikkerhetsmessig robust teknisk infrastruktur som brukerne samtidig opplever som fleksibel i forhold til sine behov. Nye elektroniske tjenester som telefoni, dokument- og informasjonsutveksling, videokonferanser og behandling av lyd og bilde og kart, stiller store krav til den tekniske infrastrukturen. Domstolenes samhandling og informasjonsutveksling med omverdenen er i sterk utvikling. Dette krever ogs\u00e5 en videreutvikling av domstolenes internettportal. 1. Hvordan vurderer du IKT-situasjonen i domstolene? 2. Hva er de viktigste drifts- og utviklingstiltak p\u00e5 IKTomr\u00e5det i domstolene de kommende fire \u00e5r? Les svarene p\u00e5 neste side. Nye saksbehandlingsl\u00f8sninger for jordskiftedomstolene og H\u00f8yesterett er ogs\u00e5 viktige tiltak. Domstolene og Domstoladministrasjonen (DA) m\u00e5 f\u00e5 nye saks- og arkivl\u00f8sninger. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 til nye l\u00f8sninger for analyse, statistikk og ledelsesinformasjon. Dette er et underutviklet omr\u00e5de i domstolene. Leder for IKT-prosjektet Arvid Rosseland t.v. og avdelingsdirekt\u00f8r Olav Berg Aasen 36 37\n\n\n\n20 N y i k t - s t r at e g i f o r d o m s t o l e n e Fortsettelse fra forrige side N y i k t - s t r at e g i f o r d o m s t o l e n e Administrasjonssjef Steinar Weseth, Oslo byfogdembete: 1. Mange har v\u00e6rt spent p\u00e5 hvordan det ville g\u00e5 \u00e5 legge teknisk drift til en ekstern tjenesteleverand\u00f8r. Selve overf\u00f8ringen var etter min vurdering meget vellykket og etterf\u00f8lgende daglig drift ser s\u00e5 langt ut til \u00e5 g\u00e5 bra. Det har tidligere v\u00e6rt en del misn\u00f8ye med servicegraden fra Brukersenteret. B\u00e5de n\u00e5r det gjelder responstid og kvalitet p\u00e5 svarene har det v\u00e6rt en merkbar forbedring. Brukersenteret kan friskmeldes. Det er ogs\u00e5 meget positivt med de utvidede \u00e5pningstidene. Arkitekturprosjektet som er satt i gang anser jeg som avgj\u00f8rende viktig grunnlag for den fremtidige IKT-utviklingen i domstolene. Generelt begynner vi \u00e5 ligge litt p\u00e5 etterskudd i forhold til utviklingen i sammenlignbare deler av samfunnet for \u00f8vrig. Vi kj\u00f8rer p\u00e5 etter hvert ganske gamle versjoner av operativsystemer og kontorapplikasjoner. Dette er noe som mange etter hvert begynner \u00e5 bli opptatt av, s\u00e6rlig fordi de er blitt kjent med at nyere versjoner gir mulighet for \u00f8nskede tjenester som DA i dag ikke kan tilby. I forhold til elektronisk informasjonsutveksling er vi ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 komme i bakleksa. 2. Det aller viktigste er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass l\u00f8sninger for elektronisk dokumentutveksling. Her ligger et betydelig potensiale b\u00e5de med hensyn til tidsbesparelse, effektiv ressursutnyttelse og kvalitet. DA har s\u00e5 sm\u00e5tt begynt p\u00e5 dette arbeidet, i f\u00f8rste omgang mot advokater. P\u00e5 sikt m\u00e5 m\u00e5let v\u00e6re \u00e5 komme over p\u00e5 en fullstendig elektronisk plattform med elektroniske arkiver, elektronisk saksbehandling og elektronisk informasjonsutveksling med omverdenen. Lovisa inneholder etter hvert masse informasjon som er interessant for drift og ledelse av domstolene.i dag er denne informasjonen i praksis bare i begrenset grad tilgjengelig. Etter min oppfatning er det derfor helt avgj\u00f8rende at man g\u00e5r til anskaffelse av et moderne statistikk- og rapporteringsverkt\u00f8y. Tiden er inne til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 driftskoordinatorrollen i domstolene. Den ble i sin tid utformet ut fra andre forutsetninger enn det som ligger i dagens IKT-milj\u00f8. Jeg tror vi g\u00e5r mot en utvikling hvor det vil v\u00e6re et utvidet behov for lokale IKT st\u00f8ttefunksjoner. Bj\u00f8rnar Stokkan, lagdommer H\u00e5logaland lagmannsrett: 1. Jeg vurderer IKT-situasjonen i domstolene som rimelig god. Kontorst\u00f8tteverkt\u00f8yene fungerer godt, og LOVISA har vunnet terreng som et tjenlig arbeidsverkt\u00f8y. Jeg er forn\u00f8yd med at DA tar selvstendige initiativ og f\u00f8lger opp s\u00e5 vel den l\u00f8pende driftssituasjonen som behov for utvikling. 2. Det er mange drifts- og utviklingstiltak som er, og vil v\u00e6re aktuelle \u00e5 gripe fatt i. Det arbeides for tiden med en ny strategiplan p\u00e5 IKT- omr\u00e5det. Jeg vil spesielt legge vekt p\u00e5 at det n\u00e5r det gjelder drift b\u00f8r stabilitet og kapasitet p\u00e5 serversiden og for de enkelte applikasjonene i arbeidsverkt\u00f8yet prioriteres Service og support er viktige stikkord, og brukermedvirkning for \u00e5 avdekke behov, feil og endringer er n\u00f8dvendig. Steinar Weseth P\u00e5 utviklingssiden er det allerede er satt i gang flere prosjekt. Det er viktig \u00e5 fullf\u00f8re prosjektene som er igangsatt, og i den forbindelse m\u00e5 DA arbeide aktivt for \u00e5 skape rom og behov for midler. Jeg vil s\u00e6rlig fremheve utvikling av samhandlingsaspekter, elektronisk samhandling mellom domstolene og andre akt\u00f8rer. Bruk av videokonferanser som verkt\u00f8y i den daglige drift har stor betydning. Tom Vold, tingrettsdommer Stavanger tingrett: 1. Jeg mener vi er kommet godt i gang. Lovisa har etter min mening modnet, og fremst\u00e5r n\u00e5 som et stabilt og brukervennlig saksbehandlingssystem. Vi har tilgang til gode kontorst\u00f8tteapplikasjoner og lett tilgang til ekstern informasjon som f.eks. Lovdata. Videokonferanseutstyret som flere domstoler n\u00e5 har f\u00e5tt er sv\u00e6rt viktig. 2. Fra et brukerst\u00e5sted mener jeg fortsatt oppdatering og feilretting av Lovisa vil v\u00e6re viktig. Det m\u00e5 utvikles nytt saksbehandlingssystem for jordskifterettene, og H\u00f8yesterett b\u00f8r f\u00e5 et system som kan samhandle elektronisk med de \u00f8vrige domstoler. Oppgradering av Office-produktene vil nok ogs\u00e5 bli et tema i neste fire \u00e5rs periode. Generelt m\u00e5 det arbeides videre med IKT sikkerhet og forbedringer av infrastrukturen. Utvikling av et sektorovergripende system for elektronisk samhandling, herunder utveksling av strukturert informasjon, mellom akt\u00f8rene i straffesaksskjeden vil ha stor betydning. Utvikling av en l\u00f8sning for elektronisk samhandling mellom parter/advokater og domstolene i sivile saker, slik at f eks stevning og prosesskriv kan innleveres elektronisk, b\u00f8r ogs\u00e5 prioriteres. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 ha fortsatt fokus p\u00e5 videokonferanseteknologien. Vi b\u00f8r ogs\u00e5 se p\u00e5 tiltak, for eksempel regelendringer, som kan \u00f8ke nytteverdien av videokonferanseutstyret. Jeg mener det ogs\u00e5 m\u00e5 utredes hvordan opptak av part- og vitneforklaringer best kan gjennomf\u00f8res. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at tr\u00e5dl\u00f8se nettverk, til bruk for blant andre prosessfullmektiger og journalister vil bli installert i flere tinghus. Janicke Vognst\u00f8len, konsulent Gulating lagmannsrett: 1. Det g\u00e5r i riktig retning. Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at det er gode grunner for at domstolene er forsiktig med \u00e5 ta i bruk ny teknologi. Teknologien skal ikke styre domstolene, men skal tjene domstolene. Det var en stor overgang \u00e5 komme fra verden utenfor og inn i domstolens IKT-verden, som virket b\u00e5de tungvint og gammeldags. IKT-utstyret fremsto mangelfullt og utdatert. For eksempel har regneark ikke v\u00e6rt tilgjengelig for alle. Mobil- og e-postkommunikasjon ble lite brukt. De siste \u00e5rene har det skjedd en positiv utvikling, vi har til dels f\u00e5tt bedre utstyr og ikke minst opplever vi n\u00e5 en satsing p\u00e5 heving av IKT-kompetansen. Det jeg opplevde som positivt som nybegynner var faktisk saksbehandlingssystemet Lovisa. Til tross for enkelte svakheter er det et godt system. Jeg opplever at frustrasjonen over Lovisa er todelt. Det er ikke alltid Lovisa som er problemet, men rett og slett manglende kunnskap i tekstbehandling. Lovisa blir heller ikke alltid oppgradert synkront med nye lover, krav og retningslinjer. Et godt eksempel er forn\u00e6rmedes nye rettigheter i straffesaker. Lovisa var ikke forberedt p\u00e5 dette, og pr. dags dato er det fremdeles verken egnet arbeidsflyt eller riktige brev i Lovisa. Dette skaper en del frustrasjon og usikkerhet blant saksbehandlere. Sett utenfra oppleves nok rettssalene i Gulating h\u00e5pl\u00f8st gammeldags. De er ikke tilrettelagt for dataverdenen. Vi har ikke faste pcer i salene og heller ikke tilrettelegging for at eksterne akt\u00f8rer kan koble seg p\u00e5 str\u00f8m/internett. I kommunikasjon med brukere utenfor huset brukes brev, telefaks og telefon i utstrakt grad. Selv bruker jeg ogs\u00e5 tekstmeldinger og e-post i sammenhenger hvor det er hensiktsmessig. Dette er arbeidsbesparende for b\u00e5de dem jeg kommuniserer med og meg selv. N\u00e5r for eksempel meddommere ikke svarer p\u00e5 innkallingen de f\u00e5r pr. post, sender jeg en p\u00e5minning pr. tekstmelding, og da svarer de som oftest med en gang. 2. N\u00e5r det gjelder utviklingstiltak p\u00e5 IKT-omr\u00e5det m\u00e5 det avveies mellom kvalitet og effektivitet. Det er ogs\u00e5 en utfordring \u00e5 prioritere, det er mange \u00f8nsker og behov i forhold til de ressurser vi rutter med. Det er store ambisjoner i strategien som legges frem til Samtidig som Lovisa skal videreutvikles skal det ogs\u00e5 p\u00e5 plass nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene og H\u00f8yesterett. Det skal tilrettelegges for \u00f8kt elektronisk informasjonsutveksling internt i domstolsapparatet og eksternt med andre akt\u00f8rer. Vi skal b\u00e5de f\u00e5 samspill mellom ulike fagsystemer, for eksempel ledelsesinformasjonssystem, og ivareta s\u00e6rbehov som egne teknologiske l\u00f8sninger for jordskiftesomstolene. Domstolene st\u00e5r overfor en rekke utfordringer med hensyn til \u00e5 ta i bruk ny teknologi for lyd og bilde. Det er veldig viktig at domstolene sikter mot styrket kompetanse og brukerst\u00f8tte. Uten det blir teknologien lite verdt. IKT- arkitekturen som n\u00e5 blir lagt skal gj\u00f8re det overkommelig \u00e5 innf\u00f8re, endre eller skifte ut enkeltl\u00f8sninger uten at alt annet g\u00e5r i st\u00e5. Arkitekturen m\u00e5 gj\u00f8re oss robust i forhold til endringer i rammevilk\u00e5r, virksomhetsstrategi og organisering. Bruk av IKT krever ny kompetanse p\u00e5 alle niv\u00e5er i domstolene. Lederne trenger strategisk IKT-kompetanse, og medarbeiderne p\u00e5 alle niv\u00e5er trenger praktisk kompetanse for \u00e5 kunne utnytte tekno-logien p\u00e5 en rasjonell m\u00e5te. Dette vil kreve en holdningsendring hos mange, b\u00e5de p\u00e5 lederniv\u00e5, blant dommerne og p\u00e5 saksbehandlerniv\u00e5 som det er viktig \u00e5 ikke ta lett p\u00e5. Jeg er ogs\u00e5 opptatt av retningslinjene for rollen som driftskoordinator i domstolene og rollen som superbruker. Disse rollene skal ivareta viktige behov i organisasjonene, men har til n\u00e5 v\u00e6rt litt bortgjemt og underordnet. Foto: Arild Westad Janicke Vognst\u00f8len 38 39\n\n\n\n Tilsynsutvalget for dommere har i m\u00f8te den 7. september 2016 truffet vedtak i Sak nr: 16-049 (arkivnr: 16/661) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A p\u00e5 dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt\n\n### N\u00e5r tilregnelighet g\u00e5r \"under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved sp\u00f8rsm\u00e5l om utilregnelighet. P\u00e5l Gr\u00f8ndahl, ph.d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c415b07d-d13a-4e4c-a84f-a9cde46da562"} +{"url": "http://www.hannover.de/no/Service/Hotel-Accommodation/Hoteller-online/Arcadia-Hotel-Hannover", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:48Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDette 3-stjernershotellet tilbyr avgiftsfri parkering og rom med kabel-TV. Hotellet ligger rett ved Hannover varemesse og en 6-minutters spasertur fra Hannover/Messe-Laatzen jernbanestasjon. Alle rommene p\u00e5 Arcadia Hotel Hannover har klimaanlegg, skrivebord, sittehj\u00f8rne og eget bad med h\u00e5rf\u00f8ner. Du f\u00e5r en kostnadsfri flaske vann ved ankomst. Arcadia Hotel Hannover serverer en stor frokostbuff\u00e9 hver morgen, I 3. etasje finner du en salgsautomat med drikke og snacks. P\u00e5 kvelden kan du nyte et glass i Skywalk bar. Gode lokalretter serveres etter avtale i Vis \u00e0 Vis restaurant, og Arcadia har ogs\u00e5 en r\u00f8ykesalong. Hannover sentrum ligger bare en 8-minutters tur unna med S-Bahn. Arcadia Hotel Hannover er lett tilgjengelig via motorveiene A7 og A2.\n\nUtsjekkingsdatoen er mer enn 30 dager etter innsjekkingsdatoen. Bestillinger p\u00e5 nettet kan bare gj\u00f8res for en maksperiode p\u00e5 30 dager. Vennligst tast inn andre reisedatoer eller kontakt innkvarteringsteamet v\u00e5rt. Vennligst ring oss p\u00e5 +49(0)511 12345 555 eller send oss en e-post til firstname.lastname@example.org\n\nHotellet har dessverre ingen ledige rom p\u00e5 dine reisedatoer. Vennligst tast inn andre datoer ellerg\u00e5 tilbake til s\u00f8keresultatene\n\nBestillingsperioden som du valgte er ikke tilgjengelig enn\u00e5. Teamet v\u00e5rt vil gjerne hjelpe deg. Vennligst ring oss p\u00e5 +49(0)511 12345 555 eller send oss en e-post til email@example.com\n\n## Hotellets fasiliteter\n\n| --------- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Generelt | Parkeringsplass , Kj\u00e6ledyr tillatt , Avgiftsfri parkering , Parkeringsplass p\u00e5 stedet , WiFi i alle omr\u00e5der |\n| Tjenester | Internett , Wi-Fi , Gratis Wi-Fi |\n## Hotellets retningslinjer\n\n| ---------------------- | ------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39bf9408-c689-40a1-b1dd-ca4ef747f624"} +{"url": "http://no.elderscrolls.wikia.com/wiki/Elder_Scrolls", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:44Z", "text": "Utviklinga av serien begynte i 1992, da ansatte i Bethesda Softworks, som tidligere hadde laget stort sett sportsspill, bestemte seg for \u00e5 endre spillestilen i *Arena* fra slosskamper i en arena til et rollespill. Laget, som var innspirert av Ultima Underworld og Dungeons & Dragons, gav ut det massive og \u00e5pne FPSRPG-spillet The Elder Scrolls: Arena i 1994, for DOS PC. Spillet starta en serie av spill som var basert p\u00e5 at en kunne gj\u00f8re den en ville, og v\u00e6re det en ville.\n\nDet neste spillet i serien, *Daggerfall*, blei utgitt i 1996. Det rei p\u00e5 b\u00f8lga laga av *Arena*, og folk hadde meget store forventinger. Spillet skulle v\u00e6re dobbelt s\u00e5 stort som Storbritannia i geografisk omr\u00e5de, det skulle v\u00e6re skikkelig 3D, og ha et skikkelig skill-system. Det var dette som ogs\u00e5 \u00f8dela for *Daggerfall*. Spillet blei forhasta, og hadde mange bugs, og var veldig intensivt p\u00e5 d\u00e5rligere dataer.\n\nEtter *Daggerfalls* utgivelse, stansa Bethesda utviklinga av den nummererte TES-serien fram til 1998, med utgivelsene *Battlespire* i 1997 og *The Elder Scrolls Adventures: Redguard* i 1998. Begge disse spillene var mindre p\u00e5 alle m\u00e5ter i forhold til de tidligere spillene. *Battlespire* var et line\u00e6rt action RPG-spill, mens *Redguard* var et litt mindre line\u00e6rt action-adventure spill. Begge to solgte lite, og Bethesda var p\u00e5 randen av konkurs. Det var f\u00f8rst i 1999 at Bethesda kom seg opp p\u00e5 f\u00f8ttene igjen, takket v\u00e6re Zenimax.\n\nUnder utviklinga av *Morrowind'*, tredobla Bethesda antallet ansatte og pressa igjen mot et spill som ville v\u00e6re intensivt mot datamaskinen. Morrowind brakte tilbake minner fra *Arena*, med en uline\u00e6r stil, individuelt utformede og detaljerte landskap og gjenstander, og en litt mindre verda, enn de tidligere titlene. *Morrowind* blei utgitt til b\u00e5de Xbox og P.C., og solgte godt p\u00e5 begge, opp mot 4 millioner i midten av juli 2005. To utvidelser blei utgitt i slutten av 20002 og i begynnelsen av 2003, *Tribunal* og *Bloodmoon*.\n\nArbeidet p\u00e5 *Oblivion* begynte i 2002, like etter utgivelsen av *Morrowind*. Bethesda fokuserte p\u00e5 en strammere historie, med bedre A.I., bedre fysikk, og bedre grafikk. Dette fikk de til takket v\u00e6re Bethesdas Radiant A.I. og Havok Engine, som ogs\u00e5 finnes i *Half-Life 2*. Spillet blei utgitt, med massiv dekning fra pressen, for P.C. og Xbox-360 i 2006, og PlayStation-3 i tidlige 2007. Det blei gitt ut to utvidelser i 2006 og 2007, *Knights of the Nine* og *Shivering Isles.*\n\nI slutten av oktober 2008, like etter utgivelsen av *Fallout 3*, sa Paul Oughton fra Bethesda Softworks at seriens femte utgivelse muligens ville v\u00e6re ferdige til 2010. Zenimax, selskapet som eier Bethesda, tok trademark p\u00e5 navnet \"Skyrim\" i 2006, men det er ukjent om dette har noe med serien \u00e5 gj\u00f8re.\n\nElder Scrolls-serien kan lett klassifiseres som rolespill, men de inneholder elementer tatt fra action- og eventyrespill. I *Arena*, som i de fleste RPG-spill, blir spillerne bedre av \u00e5 drepe monstre (og tjene erfarenhetspoeng.) til de n\u00e5dde et bestemt tallet, hvor de gikk et niv\u00e5 opp. Men i *Daggerfall, Morrowind* og *Oblivion*, la de til en ny vri ved \u00e5 innf\u00f8re et evne-system. Spillere bestemmer selv hvilkene evner de vil oppgradere n\u00e5r de g\u00e5r opp et niv\u00e5, noe som f\u00f8rer til fleire valg og muligheter for hver enkelt spiller. Fleksibiliteten i spillene har ogs\u00e5 gjort det mulig \u00e5 lage utallige modifikasjoner (mods) ved \u00e5 bruke The Elder Scrolls Construction Set.\n\nHovedserien i *The Elder Scrolls* fokuserte p\u00e5 andre aspekter ved spilling i forhold til andre rollespill. I november 2006 sammenligna Joystiq BioWare sine spill med Bethesda sine, ved \u00e5 se p\u00e5 forskjellene i hva de fokuserte p\u00e5. Mens Bethesda fokuserte p\u00e5 en estetisk presentasjon og \u00e5pent eventyr, satsa BioWare meir p\u00e5 slossesystem og modellene. Dette er noe designerene i spillet har notert seg, ogs\u00e5. Bethesda har beskrevet motivasjonen deres i forhold til \u00e5 lage det f\u00f8rste spillet, *Arena*, som like i forhold til alle som lager et penn-og-papir RPG. Lage et milj\u00f8 der spillerne kan v\u00e6re og gj\u00f8re hva de vil. Manualen i *Daggerfall* begynner med et skriv fra designerene, hvor det st\u00e5r at designerne pr\u00f8vde \u00e5 \"lage ei bok med blanke sider\" og at spillet var laga for \u00e5 \"oppmuntre spillerne til \u00e5 utforske, og bel\u00f8nne dem for \u00e5 v\u00e6re nysgjerrige.\" Valg, som kan v\u00e6re onde eller snille, er \u00e5pne for spilleren, som selv kan velge hva en vil, akkurat som i det virkelige livet. Designtrenden fortsatte inn i *Morrowind*, hvor Bethesda tredobla sine ansatte, for \u00e5 lage et bedre spill enn de tidligere. Ogs\u00e5 her var det stort press p\u00e5 at det skulle v\u00e6re veldig mye frihet.\n\nSeriens store ambisjoner har f\u00e5tt anmeldere og folk innen spillindustrien til \u00e5 v\u00e6re skeptiske foran hver utgivelse, ettersom at man lett kan lure p\u00e5 om Bethesda virkelig har kapasiteten til \u00e5 greie alt det de vil. Heldigvis blir anmeldere nesten aldri skuffa.\n\n*Elder Scrolls*-serien er kjent for sine detaljer, realisme, og den lange og kompliserte listen over stedsnavn, datoer og navn, generelt. I tillegg finner vi religioner og kulter, noe som gj\u00f8r at alt virker mye meir ekte.\n\nI tillegg er det ingen samling med heile historien til Elder Scrolls, og det eneste du f\u00e5r i spillet er hint. Spillere m\u00e5 derfor bestemme selv ang\u00e5ende hva som skjer og har skjedd, uten \u00e5 kunne se tilbake p\u00e5 historien, som eventuelt kunne endra en persons valg. Dette har f\u00f8rt til at fans av Elder Scrolls har endt opp med \u00e5 diskutere historien i Elder Scrolls, s\u00e5kalte *loremasters*.\n\n*Elder Scrolls*-spillene tar plass p\u00e5 kontinentet Tamriel, en stor landmasse delt inn i ni provinser. Ett unntak er *The Elder Scrolls Legends: Battlespire*, som tar plass i en sf\u00e6re i Oblivion og Mundus. Man veit at det finnes andre land p\u00e5 planeten alt forespiller seg p\u00e5, som heter Nirn, som for eksempel Akavir, men det har ikke blitt utgitt noen spill som foreg\u00e5r utenfor Tamriel til dags dato.\n\nThe Elder Scrolls, (De Eldre Skriftene), spiller ofte en stor(selv om det er umerkbar) rolle i spillets historie. Skriftene sies \u00e5 v\u00e6re arkiver av b\u00e5de profetier og historie. Det hintes mot at de fleste hendelsene i spillet kommer av folk som har lest en eller flere av Skriftene. Det kreves en sterk magiker for \u00e5 kunne lese Skriftene, og man kan aldri tolke dem heilt korrekt. I *Oblivion* er det en samling munker, kjent som The Order of the Ancestor Moths, (Stamfarm\u00f8llenes orden) som vier livet til \u00e5 tolke disse tekstene. De meir avanserte medlemmene i gruppa har p\u00e5 seg bind for \u00f8ynende heile tida, med mindre de leser skriftene. Pensjonerte M\u00f8lle-prester er heilt blinde, og g\u00e5r alltid med bind for \u00f8ynene, sannsynligvis for seremonielle \u00e5rsaker. Det har, derimot, hendt, at enkelte folk opp gjennom tidene har greid \u00e5 lese skriftene uten \u00e5 gjennomg\u00e5 de n\u00f8dvendige ritualene.\n\nI *Oblivion* inneg\u00e5r Elder Scrolls i det siste oppdraget i Thieves' Guild, \"The Ultimate Heist, hvor spilleren m\u00e5 stjele en rull fra the Imperial Palace, som man finner i the Imperial City, Cyrodiil. Dette er ikke bare et av de vanskeligste oppdragene i spillet, men ogs\u00e5 et ran som aldri har blitt fors\u00f8kt f\u00f8r, i T.E.S. sin historie. Selv om spilleren da f\u00e5r Skriften i inventar-lista, kan man ikke lese den.\n\nKlanmesteren i Thieves' Guild, The Gray Fox, bruker Skriften til \u00e5 fjerne de negative effektene av Gray Cowl, en maske han har v\u00e6rt d\u00f8mt til \u00e5 b\u00e6re, ved \u00e5 sette navn p\u00e5 den personen som egentlig bruker maska, og deretter fjerne forbannelsen over ham. Etter dette, blir spilleren den nye Gray Fox.\n\n## SpillRediger\n\nSerien best\u00e5r hovedsakelig av fire spill, pluss tilleggspakker. I tillegg finnes det andre spill som er i serien, men ikke nummerert.\n\n - *The Elder Scrolls: Arena* (1994)\n - *The Elder Scrolls II: Daggerfall* (1996)\n - *The Elder Scrolls III: Morrowind* (2002)\n - *The Elder Scrolls III: Tribunal* (2002) (Expansion Pack)\n - *The Elder Scrolls III: Bloodmoon* (2003) (Expansion Pack)\n - *The Elder Scrolls IV: Oblivion* (2006)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d9ff480-2acb-4fac-bcc8-1352bd34aca3"} +{"url": "http://www.dinside.no/mobil/google-vet-hvor-du-har-vaert/61228486", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:37Z", "text": "\n\n# Google vet hvor du har v\u00e6rt\n\nVia posisjonsloggen kan du se hvor du var n\u00e5r.\n\n31\\. mars 2014 kl. 18.24\n\n P\u00e5l Joakim Olsen \n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nHar du en Android-telefon er den koblet til Google-kontoen din, som brukes for \u00e5 sjekke epost, laste ned apper, synkronisere kontakter og kalender eller bruke de \u00f8vrige Google-tjenestene.\n\n**F\u00f8rste gang du tok telefonen i bruk, ble du ogs\u00e5 spurt om du vil dele din posisjon med Googles tjenester.**\n\nDette bruker Google b\u00e5de for \u00e5 gi deg en bedre s\u00f8keopplevelse, men ogs\u00e5 mer relevante annonser i forhold til hvor du befinner deg. Sitter du i Drammen og s\u00f8ker p\u00e5 \u00abrestaurant\u00bb, f\u00e5r du for eksempel opp et kart med restauranter i n\u00e6rheten.\n\nOgs\u00e5 Googles \u00abN\u00e5\u00bb-tjeneste utnytter dette: For eksempel ved \u00e5 gi deg v\u00e6rmelding der du er, eller beregne hvor lang tid det vil ta \u00e5 kj\u00f8re til jobb \u2013 gitt trafikkbildet.\n\nEn annen ting du muligens takket ja til da du tok telefonen i bruk, er posisjonsloggen. For \u00e5 sjekke om du har aktivert dette, kan du \u00e5pne Google Kart (Google Maps), g\u00e5 inn p\u00e5 *innstillinger* og *Google posisjonsinnstillinger*. Dersom det st\u00e5r \u00abP\u00e5\u00bb under posisjonslogg, er denne aktivert.\n\n\n\n \n### Ogs\u00e5 for iOS\n\nOgs\u00e5 iOS-brukere kan aktivere posisjonsloggen slik at man senere kan se p\u00e5 et kart hvor man har v\u00e6rt. Dette gj\u00f8r du ved f\u00f8rst \u00e5 laste ned Google Maps-appen fra App Store, trykke p\u00e5 det lille personikonet \u00f8verst til h\u00f8yre, deretter p\u00e5 tannhjulet og s\u00e5 *posisjonslogg*.\n\nPS\\! For \u00e5 aktivere posisjonsloggen, m\u00e5 du f\u00f8rst aktivere posisjons*rapportering*.\n\n### Se p\u00e5 kartet hvor du har v\u00e6rt\n\nMed posisjonsloggen aktivert, kan du g\u00e5 inn p\u00e5 Google Posisjonslogg i nettleseren og se hvor du har v\u00e6rt n\u00e5r. Ved \u00e5 velge \u00f8nsket dag fra kalenderen, kan du se hvor du befant deg hen p\u00e5 hvilke tidspunkter \u2013\u00a0trykker du p\u00e5 \u00abvis tidsstempler\u00bb kan du klikke p\u00e5 tidspunkter for \u00e5 se n\u00f8yaktig hvor du befant deg p\u00e5 et gitt tidspunkt.\n\n**Merk deg likevel: N\u00f8yaktigheten p\u00e5 dataene vil variere \u2013\u00a0har du aktivert b\u00e5de WiFi og GPS vil de v\u00e6re mer n\u00f8yaktige enn om du ikke har det, siden Google da bruker triangulering via mobilmastene for \u00e5 finne en cirkaposisjon.**\n\nEn mulighet er \u00e5 eksportere disse dataene til KML-format, som du for eksempel kan bruke til automatisk \u00e5 geotagge bilder du har tatt med et kamera uten GPS-funksjon. Eksempler p\u00e5 programvare er RoboGeo (Windows), GeoSetter (Windows), gpicsync (Windows/Mac/OSX) og myTracks (OSX). Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at vi ikke har testet disse programmene.\n\n**Les ogs\u00e5: Slik lagrer du Google Maps-kartene offline**\n\nVia posisjonsloggen har du ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 slette enkelte tidsstempler, slette loggen for en gitt dag eller hele loggen. F\u00f8ler du at dette er litt guffent, kan du med andre ord slette hele posisjonsloggen og deretter deaktivere tjenesten p\u00e5 telefonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77488bda-090d-4ced-859d-2831a7e5e98b"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Er-blatt-automatisk-admdir-og-rosa-hjerteknuser-281527b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:36:59Z", "text": " - \n \n \n VEKKER HARME: Barnekl\u00e6r til salgs i kjeden Name It. **FOTO: MARITA E. VALVIK**\n\n# Er bl\u00e5tt automatisk adm.dir og rosa hjerteknuser?\n\nKleskjeden Name It selger body med teksten \u00abAdm.dir\u00bb i guttefargen bl\u00e5, mens jentenes rosa merkes \u00abHjerteknuser\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34056867-ff8c-4a21-b356-0ba7cb795c4d"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3053205/nds-e-vitamin-med-ekstra-selen-90-tabletter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:34:38Z", "text": "### Beskrivelse\n\nMarkedets eneste E-vitamin som inneholder 8 naturlige former for E-vitamin. Viktig for hudens elastisitet, immunforsvar og slimhinner.\n\n\u00a0\nDe forskjellige E-vitaminene har ulike virkeomr\u00e5der og det er viktig \u00e5 f\u00e5 alle.\u00a0\n\n\u00a0\nE-vitamin beskytter cellene i kroppen mot oksidering. Selen har en tilsvarende effekt samtidig som det forbedrer virkningen av E-vitamin.\u00a0\n\n\u00a0\nCelleoksidering er en av hovdprosessene i aldring av huden. E-vitamin og Selen tilf\u00f8rer antioksidanter og antiradikaler som hindrer cellene i \u00e5 bli svekket.\n\n\u00a0\nN\u00e6rmere dette kommer du ikke naturens egne vitaminer og mineraler. Dette er de eneste ekte naturlige vitaminer/mineraler du finner p\u00e5 markedet.\n\n\u00a0\nMed ekte og naturlige menes at alle nutrienter som er i disse mineralene/vitaminene er naturlig gjenskapt og har et eget leveringssystem som man finner igjen i maten vi spiser.\u00a0\n\n\u00a0\nCellene i kroppen vil kjenne igjen vitaminene og mineralene fordi de er satt sammen p\u00e5 samme m\u00e5ten som i maten vi spiser.\n\n\u00a0\nNDS kosttilskudd er holistisk sammensatt. De ulike nutrienter st\u00f8tter hverandre og er bygd opp slik at den totale virkningen blir bedre. Nutrientene er bundet til en matvarematrise som cellene i kroppen kjenner igjen. Derfor blir vitaminene/mineralene effektivt tatt opp i kroppen. NDS kosttilskudd er det eneste som finnes i en naturlig matvarematrise.\n\n\u00a0\nPga sin naturlige oppbygging er dette et kosttilskudd som er b\u00e5de sk\u00e5nsomt og effektivt. Det kan brukes av b\u00e5de vegetarianere og veganere.\u00a0\n\n\u00a0\nKosttilskuddet inneholder ingen kjemiske ingredienser, fargestoff eller tilsetningsstoffer.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42c6f254-ed63-47cb-8af1-ffacd53f4730"} +{"url": "https://nbl.snl.no/Jo_Benkow", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:57:35Z", "text": "Politiker og forfatter. Foreldre: Fotografmester Ivan Benkow (1885\u20131955) og Annie Louise Florence (1895\u20131942). Gift 1) 1952 med Bj\u00f8rg Gerda Folkestad (29.7. 1930\u2013), datter av kj\u00f8pmann Sigurd Otto Folkestad (1887\u20131945) og Gerda Nielsen (1893\u20131930), ekteskapet oppl\u00f8st 1983; 2) 1985 med stortingsrepresentant Annelise H\u00f8egh (26.7. 1948\u2013), datter av generalsekret\u00e6r Anders H\u00f8egh (1920\u2013) og kontorist Tove Bothner-Bye (1927\u2013).\n\nJo Benkow var den f\u00f8rste j\u00f8de som ble valgt inn p\u00e5 Stortinget, og var stortingspresident 1985\u201393. Han har markert seg b\u00e5de i rikspolitikken og som forfatter og samfunnsdebattant som en engasjert talsmann for toleranse og humanitet, mot fordommer og diskriminering.\n\nJo Benkows farfar, Chaim Eliah Benkowitz, var keiserlig russisk hoffotograf, bosatt i Grodno; faren Ivan forlot Russland under j\u00f8deforf\u00f8lgelsene i 1905. Benkows mor var f\u00f8dt i Skottland av j\u00f8diske foreldre som hadde m\u00e5ttet emigrere fra Litauen. I sin bestseller-bok *Fra Synagogen til L\u00f8vebakken* (1985) har Jo Benkow med sjarmerende fortellerglede og stor varme skildret sitt j\u00f8diske oppvekstmilj\u00f8, dets samhold og tradisjonsbevissthet \u2013 og blottlagt spenningene ved \u00e5 vokse opp som moderne nordmann i B\u00e6rum, med forankring i en minoritet av \"innvandrere\" som i manges \u00f8yne var farlige outsidere.\n\nDet har utvilsomt preget Benkows profil som politiker \u2013 hans sterke engasjement for menneskerettigheter og toleranse, mot fundamentalisme, rasisme og fremmedhat. Som ung mann forente han lojalitet mot sitt j\u00f8diske milj\u00f8 med fjernhet i forhold til mosaisk religion. I modne \u00e5r fikk den j\u00f8diske forankring voksende betydning for ham, og som v\u00e5r f\u00f8rste j\u00f8de i viktige rikspolitiske posisjoner har han bidratt mer enn noen annen til \u00e5 skape forst\u00e5else og respekt for j\u00f8disk kultur og j\u00f8ders bidrag til norsk samfunnsliv.\n\nFamilien Benkow flyttet fra Trondheim til Stabekk i B\u00e6rum 1930. Jo fulgte i farens fotspor som fotograf, gikk i l\u00e6re hos ham og hos en onkel i Stockholm, tok eksamen ved Teknologisk Institut i K\u00f8benhavn 1949 og fikk norsk og dansk fagbrev.\n\nMen utdannelsen var blitt avbrutt av krigen. H\u00f8sten 1942 flyktet han til Sverige, der han tok studenteksamen i Uppsala 1943, for siden \u00e5 tjenestegj\u00f8re i det norske flyv\u00e5pen (Storbritannia og Canada); ogs\u00e5 faren og en bror kom etter til Sverige. Kvinnene i familien var blitt tilbake i Norge, sannsynligvis i tro p\u00e5 at de var mindre utsatt. H\u00f8sten 1942 ble alle deportert og gasset i hjel i Auschwitz. Tragedien ble skjellsettende i Jo Benkows liv.\n\n1949 \u00e5pnet han fotoatelier i Moss; der begynte hans politiske virksomhet, gjennom Moss Unge H\u00f8yre, i n\u00e6rt vennskap med Svenn Stray. Tilbake i B\u00e6rum fra 1959 ble han innvalgt i kommunestyret (1959\u201367), og fikk en rekke verv, bl.a. som formann i skolestyret (1965\u201369).\n\nI partiet avanserte han fra formann i \u00d8stfold Unge H\u00f8yre (1951\u201354) til formann i Akershus H\u00f8yre (1971\u201375), medlem av partiets sentralstyre (fra 1971) og nestformann i H\u00f8yre (1974-80).\n\nDa hadde han for lengst begynt sin rikspolitiske karriere. 1965 ble han innvalgt p\u00e5 Stortinget for H\u00f8yre i Akershus, og satt der i hele 28 \u00e5r.\n\nHans f\u00f8rste plattform i stortingsarbeidet var Sosialkomiteen (1965\u201377 og 1990\u201393). Et sterkt og progressivt sosialt engasjement preget hele hans stortingsinnsats. Han ble en energisk forsvarer av velferdsstaten p\u00e5 konservative premisser, ivret for st\u00f8rre ressurser til sosiale form\u00e5l, og spilte en viktig rolle ved innf\u00f8ringen av Folketrygden (1966). Men ogs\u00e5 skolepolitikk h\u00f8rte til hans interessefelter. 1964 var han formann i H\u00f8yres utredningsutvalg om grunnskole og allmendannende skoler \u2013 et ledd i det brede utredningsprosjekt som Sjur Lindebr\u00e6kke satte i gang om \"Utdannelsessamfunnet\" \u2013 og gikk i bresjen for st\u00f8rre vektlegging av yrkesoppl\u00e6ringen.\n\nI \u00e5rene 1977\u201380 var han leder av Justiskomiteen, og satt p\u00e5 ny i den 1983\u201385. Det falt p\u00e5 ham \u00e5 lede den p\u00e5g\u00e5ende opposisjonen mot Nordli-regjeringens \"kriminalmelding\" (1978) \u2013 og begrave den i politisk samdrektighet om en mer moderat kriminalpolitisk linje.\n\nBenkow ble ogs\u00e5 en frontfigur i den bitre striden om selvbestemt abort. I begynnelsen gikk han sterkt imot reformen, men kom siden i stigende tvil, og endte \u2013 som flere andre ledende h\u00f8yrefolk \u2013 med \u00e5 forsvare prinsippet om at den gravide kvinne m\u00e5tte ha avgj\u00f8relsen. Han st\u00f8ttet H\u00f8yres vedtak (1980) om \u00e5 stille representantene fritt i denne splittende saken.\n\nOgs\u00e5 i kampen for kvinners likestilling gikk han i bresjen, med en reformvilje som den gang ble oppfattet som radikal.\n\nI mai 1980 ble han valgt til H\u00f8yres formann etter Erling Norvik. Med sin energiske innsats og folkelige appell bidrog han til den store h\u00f8yreseieren ved valget 1981. Samme h\u00f8st ble han H\u00f8yres parlamentariske leder. Det var ikke alltid enkelt \u00e5 skj\u00f8tte den rollen i skyggen av en sterk regjering, og det oppstod en del gnisninger mellom ham og statsminister Willoch. Det bidrog sitt til at det kom en aksjon for \u00e5 erstatte ham med Norvik som partiformann, s\u00e5 Benkow kunne vie seg helt til oppgavene i Stortinget. Da kandidaturet overraskende ble kjent, vek Benkow sete (1984) \u2013 og h\u00f8stet anerkjennelse for sin verdige opptreden, selv om aksjonen sikkert avleiret bitterhet. I selvbiografiske skrifter har han fortalt \u00e5pent om det, og om sin s\u00e5rbarhet i fremste politiske frontlinje.\n\n1985 ble han enstemmig valgt til Stortingets president, og beholdt denne n\u00f8kkelposisjon helt til 1993. Som president vant han allmenn respekt for ryddighet, upartiskhet og vennlighet. Han bidrog sterkt til \u00e5 gi representantene bedre arbeidsforhold, fikk l\u00f8st det gamle problemet med transportforhold for stortingsbygningen (Stortingsgarasjen), og viste fasthet og mot overfor det populistiske press han da m\u00f8tte. Utad representerte han Stortinget med stor verdighet og veltalenhet.\n\n1985 fikk han ogs\u00e5 et oppsiktsvekkende gjennombrudd som folkekj\u00e6r forfatter: *Fra Synagogen til L\u00f8vebakken* solgte i ca. 250 000 eksemplarer. Stor suksess h\u00f8stet han ogs\u00e5 med sin bok om kong Olav 5, *Olav \u2013 menneske og monark*. Blant hans andre b\u00f8ker m\u00e5 s\u00e6rlig nevnes *Folkevalgt*, en serie politikerportretter og refleksjoner om hans egne politiske erfaringer; og *Det ellevte bud*, et temperamentsfullt innlegg mot rasisme, for toleranse og humanitet. Han har ogs\u00e5 skrevet eller bidratt til flere b\u00f8ker om kongehuset og nyere norsk historie.\n\nSom politiker var Benkow en varm tilhenger av atlantisk og europeisk samarbeid, og markerte seg ogs\u00e5 som en entusiastisk nordist. I en \u00e5rrekke var han medlem av den norske delegasjon til Nordisk R\u00e5d, periodevis som formann for delegasjonen. Han var formann i Nordisk Kulturfond 1980\u201389 og president i Nordisk R\u00e5d 1983\u201384.\n\nHans engasjement ga ham ogs\u00e5 siden mange internasjonale verv, blant annet som medlem av L'Acad\u00e9mie Universelle des Cultures fra 1991 og president for The International Helsinki Federation of Human Rights (1993\u201398). I 1995\u201396 var han, p\u00e5 initiativ fra vennen Elie Wiesel, gjesteprofessor i statsvitenskap ved Boston University, USA, der han ogs\u00e5 ble kreert til \u00e6resdoktor i 1995.\n\n1985 ble han tildelt Bokhandlerprisen. Han fikk ogs\u00e5 Deltagermedaljen, finske og \u00f8sterrikske dekorasjoner, og ble 1998 utnevnt til kommand\u00f8r av St. Olavs Orden.\n\nJo Benkow vant allment ry som en vidsynt, romslig og debattglad politiker, med respekt og \u00e5penhet ogs\u00e5 for motspillere. Hans lune, avslappede veltalenhet gjorde sterk virkning. Konstitusjonell formbevissthet og sosialt ansvar var de klareste trekk ved hans offentlige innsats.\n\n## Verker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e03e4458-bdf5-4456-9014-c6feaa1d6b93"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skrapesyke-i-Rogaland-391963b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:42:28Z", "text": "# Skrapesyke i Rogaland\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:59\n\nPublisert: 25.aug.2006 14:13\n\n - \n \n Over 100 sauer m\u00e5 slaktes i Rogaland etter at det ble p\u00e5vist skrapesyke hos en to \u00e5r gammel sau. FOTO: Storfjell, Ingar \n\nOver 100 sauer m\u00e5 avlives etter at det har blitt p\u00e5vist klassisk Skrapesyke p\u00e5 sau i Rogaland.\n\n\u2014 Dette er en alvorlig sykdom som sauene d\u00f8r av. Vi er p\u00e5lagt \u00e5 slakte ned besetningene som f\u00e5r klassisk Skrapesyke, sier distriktssjef i Mattilsynet, Torkel Myklebust. Mattilsynet tok aff\u00e6re etter at det ble p\u00e5vist klassisk Skrapesyke p\u00e5 en to \u00e5r gammel sau i Karm\u00f8y kommune i Rogaland. Sauen ble funnet d\u00f8d. Myklebust sier det forel\u00f8pig er uklart om sykdommen har spredd seg til andre besetninger, men at Mattilsynet vil unders\u00f8ke dette n\u00e5. - Vi tror ikke sannsynlig for at sykdommen vil spre seg er stor, sier Myklebust. Skrapesyke er en d\u00f8delig, smittsom sykdom i sentralnervesystemet hos sau og geit. Sykdomen har flere fellestrekk med andre sydommer hos dyr (kugalskap) og hos menneske (Creuzfeld Jakob\\`s sjukdom.) Den smitter ikke til mennesker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca910e51-ebd7-4279-8a78-91c027179093"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho136388/howard-johnson-hotel-downtown-vancouver-vancouver-canada/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:36Z", "text": "Vis alle hoteller i Vancouver\n\n## Med et \u00f8yekast\n\n### Viktig informasjon\n\n#### Hotellst\u00f8rrelse\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDette hotellets grunnregel er \u00e5 avvise enkelte bookinger for gruppebegivenheter eller fester, inkludert utdrikningslag.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum: 200.00 CAD per opphold\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Tidlig innsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 10 per hour CAD\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 10.00 per hour CAD\n\nDet er mulig \u00e5 **parkere** i n\u00e6rheten mot et tillegg p\u00e5 35 CAD for 24 timer\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 25.00 CAD per natt\n\n**Frokost** koster mellom $ 15 CAD og $20 CAD per person (ca.)\n\n## Howard Johnson Hotel Downtown Vancouver i Vancouvers vilk\u00e5r\n\n### Kalles ogs\u00e5\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDette hotellets grunnregel er \u00e5 avvise enkelte bookinger for gruppebegivenheter eller fester, inkludert utdrikningslag.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum: 200.00 CAD per opphold\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Tidlig innsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 10 per hour CAD\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 10.00 per hour CAD\n\nDet er mulig \u00e5 **parkere** i n\u00e6rheten mot et tillegg p\u00e5 35 CAD for 24 timer\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 25.00 CAD per natt\n\n**Frokost** koster mellom $ 15 CAD og $20 CAD per person (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n> We were here last week of Dec. After Xmas. Hotel had vacancy this time of yr. Our room cold due to icy air blowing in from around the air conditioning unit on the window. Room heater was broken. This was during their rare snow period. Front desk gave us portable heater rather than put us in room w/working heater. Was this due to fact we reserved discounted room via hotel.com or all rooms had broken heaters? Elevators are not reliable. Broke down on once on us upon our arrival.. We stayed 2 nights and used stairs during our stay except upon check out w/our luggage. Room and hotel needs redecoration and modernization. No breakfast included. If you have a bit more money to spend on hotel, recommend Best Western right nextdoor. Nice location. Parking expensive at $25/night.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11d084f3-de16-43d2-96da-3264b517fa18"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11154199/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:17Z", "text": " 21 A Jordbrukspolitikk er samfunnssak. Jordbrukspolitikk er ikke politikk for jordbrukere, men det er jordbrukerne som m\u00e5 gj\u00f8re den viktigste jobben. Samfunnsjobben er \u00e5: Skaffe nok og trygg mat fra norske jordbruksarealer slik at vi f\u00e5r en tryggere forsyning av jordbruksmatvarer. Produsere denne maten p\u00e5 en mest mulig samfunns\u00f8konomisk kostnadseffektiv m\u00e5te under de vilk\u00e5r at: fruktbarheten i jorda bedres og jordbrukerne f\u00e5r inntekts- og arbeidsvilk\u00e5r p\u00e5 linje med andre grupper i samfunnet. Sikre et \u00e5pent kulturlandskap som er tiltalende for alle, gjennom bruk av arealer p\u00e5 en langsiktig \u00f8kologisk m\u00e5te. Produsere maten uten bruk av antibiotika i dyref\u00f4ret og genmodifiserte planter(GMO) .\") \n\n 22 B Dagens jordbrukspolitikk m\u00e5 endres fordi: Sj\u00f8lforsyningen av jordbruksmatvarer blir stadig lavere som f\u00f8lge av \u00f8kende import av b\u00e5de ferdigvarer og f\u00f4r til norske husdyr. Sj\u00f8lforsyningsgraden er n\u00e5 nede i om lag 38 %. Jordbruksarealet (inn- og utmark) i bruk reduseres og gjennomsnittavlingen per dekar viser en fallende tendenser. Forbrukere \u00f8nsker tryggere naturlig mat. Ungdom \u00f8nsker \u00e5 arbeide med jord, men inntektsmulighetene er for d\u00e5rlige. Ett \u00f8kende antall jordbrukseiendommer ikke lenger drives for eiers regning. Ungdom ikke tar n\u00f8dvendig utdanning/praksis for \u00e5 kvalifisere seg til yrket p\u00e5 deltid eller heltid. i bruk reduseres og gjennomsnittavlingen per dekar viser en fallende tendenser. Forbrukere \u00f8nsker tryggere naturlig mat. Ungdom \u00f8nsker \u00e5 arbeide med jord, men inntektsmulighetene er for d\u00e5rlige. Ett \u00f8kende antall jordbrukseiendommer ikke lenger drives for eiers regning. Ungdom ikke tar n\u00f8dvendig utdanning/praksis for \u00e5 kvalifisere seg til yrket p\u00e5 deltid eller heltid..\") \n\n 23 C Til dette trengs langsiktige rammevilk\u00e5r som sikrer: Sterkere forbrukermakt for \u00e5 gi tryggere jordbruksmatkvalitet. Et sterkere importvern av jordbruksmatvarer for \u00e5 kunne realisere norske inntekts- og arbeidsvilk\u00e5r for jordbruksarbeid gjennom \u00f8kte priser p\u00e5 kvalitetsmat. At det innenfor et sterkere importvern blir en \u00f8kt l\u00f8nnsomhet og sterkere konkurranse innenfor n\u00e6ringsmiddelindustrien samtidig som produksjonslivets markedsmakt (r\u00e5varer og ferdigvarer) overfor de tre matvarekjedene styrkes for blant annet \u00e5 fremme \u00f8kt varetilbud av kortreist mat i butikkene. \u00d8kt l\u00f8nnsomhet i planteproduksjonen (innmark/utmark) ved at kraftf\u00f4rprisen \u00f8kes. \u00d8kt kraftf\u00f4rpris gir lavere kraftf\u00f4rforbruk og \u00f8kt nasjonal planteproduksjon. Derved reduseres importen av korn og sj\u00f8lforsyningsgraden kan \u00f8kes kraftig. Det er kraftf\u00f4rprisen som bestemmer verdien av norsk grasproduksjon overfor de tre matvarekjedene styrkes for blant annet \u00e5 fremme \u00f8kt varetilbud av kortreist mat i butikkene. \u00d8kt l\u00f8nnsomhet i planteproduksjonen (innmark/utmark) ved at kraftf\u00f4rprisen \u00f8kes. \u00d8kt kraftf\u00f4rpris gir lavere kraftf\u00f4rforbruk og \u00f8kt nasjonal planteproduksjon. Derved reduseres importen av korn og sj\u00f8lforsyningsgraden kan \u00f8kes kraftig. Det er kraftf\u00f4rprisen som bestemmer verdien av norsk grasproduksjon.\") \n\n 24 At samfunnet investerer i nydyrking, gr\u00f8fting og utmarksgjerdehold for b\u00e5de \u00e5 \u00f8ke arealet i bruk og sikre \u00f8kt fruktbarhet i jorda. Dette vil gi \u00f8kte avlinger uten \u00f8kt forbruk av kunstgj\u00f8dsel. At markedsprisen p\u00e5 jordbruksr\u00e5varer skal sikre n\u00f8dvendig volum og kvalitet slik at forbrukere erfarer stabile priser for god kvalitet. At bevilgninger over statsbudsjettet brukes aktivt for \u00e5 sikre de samfunnsmessige m\u00e5l som markedsprisene ikke ivaretar. Bevilgningene m\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelige til \u00e5 sikre likeverdige inntektsmuligheter og inntektsutjevning i forhold til geografi, struktur, produksjonsm\u00e5te og ulike produksjoner. \n\n 25 At markedspriser og bevilgninger i sum ikke gir overproduksjon. Overproduksjon inneb\u00e6rer at jordbrukere \u00abproduserer seg til fant\u00bb, samt at forbrukere f\u00e5r sv\u00e6rt usikker matvaretilf\u00f8rsel med store variasjoner i matvarepriser. Eksempelvis er kvoter i mj\u00f8lkeproduksjonen derfor n\u00f8dvendig. At v\u00e5r norske tradisjon med personlig eiendomsrett kombinert med samfunnsmessige plikter videref\u00f8res gjennom konsesjonsloven. Dette er et avgj\u00f8rende prinsipp for \u00e5 sikre langsiktig eierskap basert p\u00e5 det samfunnspositive prinsipp hvor den som arbeider p\u00e5 jorda ogs\u00e5 skal eie jorda. Det gir den beste forvaltning over tid. Selskap med begrensa eiendomsrett (A/S) skal som prinsipp ikke gis eiendomsrett til landbruksarealer. At den som kj\u00f8per landbruksarealer har de n\u00f8dvendige kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk) for \u00e5 kunne forvalte, gjennom bruk arealene p\u00e5 en samfunnsmessig god m\u00e5te. Det m\u00e5 inn som ett presisert krav i konsesjons-/odelslov for \u00e5 erverve eiendomsrett. skal som prinsipp ikke gis eiendomsrett til landbruksarealer. At den som kj\u00f8per landbruksarealer har de n\u00f8dvendige kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk) for \u00e5 kunne forvalte, gjennom bruk arealene p\u00e5 en samfunnsmessig god m\u00e5te. Det m\u00e5 inn som ett presisert krav i konsesjons-/odelslov for \u00e5 erverve eiendomsrett..\") \n\n 26 Utfordre partiene Stortinget har makta. \n\n 27 NOU 1988:10 ( utdrag fra s. 20) \") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f04fa01-a235-4d2e-93cb-d1079522319c"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g673853-d248467-Reviews-Be_Live_Experience_Playa_La_Arena-Puerto_de_Santiago_Tenerife_Canary_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:34:48Z", "text": "Anmeldt 17 januar 2012 \n\ngrethe e\n\n\"Ikke bes\u00f8k dette hotellet om du vil ha en god ferie\"\n\nAnmeldt 25 oktober 2011 \n\nHotellet er en flott bygning med et elendig innhold. Personalet i resepsjonen er stort sett alle sure og uh\u00f8flige.Det samme er betjeningen i baren. Kelnerne er uprofosjonelle og virker stresset. Kopper, fat, glass m.m. er fulle i sk\u00e5r. Rommet vi fikk til slutt, ble bra etter en del fiksing av mangler. En del h\u00e5ndkl\u00e6r p\u00e5 badet kunne v\u00e6rt brukt til...\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotel.de, Hotels.com, HRS, Travelocity, Booking.com og Orbitz slik at du trygt kan bestille fra Be Live Experience Playa La Arena. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "682f51ad-6951-4d94-9029-aab0867da204"} +{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2009/01/mte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:32Z", "text": "Salgsm\u00f8te. Huff s\u00e5 slitsomt.\n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\namo sa...\n\nHe, he. Det s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re et forferdelig slitsomt m\u00f8te. Kan jo nesten ikke v\u00e6re til \u00e5 holde ut.\n\n 30. januar 2009 kl. 14:34 \n\n\n\n\n\nVivi sa...\n\nFredagskake.....mmmmmm\n\n 30. januar 2009 kl. 14:49 \n\n\n\nNoe ledig hos dere, tro?\n\n 30. januar 2009 kl. 14:49 \n\n \n\nLandliv sa...\n\nSkulle gjerne v\u00e6rt p\u00e5 det salgsm\u00f8tet jeg ;-) \n \nJeg ble et \u00f8yeblikk redd for at det var lus av typen HODELUS... eller vanskelig \u00e5 si hva som er verst kanskje\\!\n\n 30. januar 2009 kl. 16:00 \n\n\n\n\n\nsolfrid sa...\n\nBle s\u00e5 sliten av \u00e5 se p\u00e5 bilde at jeg m\u00e5tte ringe Sn\u00e5samannen og f\u00e5 litt energi. Uff og uff for noen slitsomme dager =D \n \n(Hva er den kaka til venstre i bildet? \\*sikle\\*)\n\n 30. januar 2009 kl. 20:43 \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f12a29b2-25cd-4605-8222-f76f764750ff"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Oehlenschl%C3%A4ger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:41Z", "text": "\n\nOehlenschl\u00e4ger malt av Friedrich von Amerling i 1844.\n\n\n\nStatue av Oehlenschl\u00e4ger i Frederiksberg Have. Skulptur av Julius Schultz\n\n**Adam Gottlob Oehlenschl\u00e4ger** (f\u00f8dt 14. november 1779, d\u00f8d 20. januar 1850^(\\[1\\])) var en dansk lyriker og skuespillforfatter. Oehlenschl\u00e4ger har blant andre skrevet Danmarks folkelige nasjonalsang, *Der er et yndigt land* og *Guldhornene*. Det siste regnes som selve programdiktet for nordisk romantikk, inspirert av samtaler med dikterfilosofen og mineralogen Henrik Steffens.\n\nOehlenschl\u00e4ger fors\u00f8kte seg i \u00e5rene 1797\u20131799 som skuespiller, men uten hell. Han fortsatte sin skolelesning, og fikk i 1800 adgangseksamen til K\u00f8benhavns Universitet, hvor han begynte p\u00e5 jusstudiet.\n\nHan giftet seg med Christiane Heger, s\u00f8ster av Kamma Rahbek, i 1810^(\\[2\\]). Han er gravlagt p\u00e5 Frederiksberg \u00c6ldre Kirkeg\u00e5rd.\n\nDen danske grenen av deres familie d\u00f8de ut, men blant norske etterkommere er skuespilleren Kari Simonsen og h\u00f8yesterettsadvokat Gustav Heiberg Simonsen.^(\\[3\\])\n\nI Oehlenschl\u00e4gers forfatterskap er det to hovedverk: *Aladdin, eller Den forunderlige Lampe*, som er en del av dobbeltbindet *Poetiske Skrifter I\u2013II*, og *Digte 1803*. Det best kjente diktet fra sistnevnte er *Guldhornene*. Dette diktet om funnet av gullhornene og tyveriet er skrevet i et versem\u00e5l som etterligner de gamle skaldeversene man kjente fra Island. Om tilblivelsen av diktet finnes en av de best kjente anekdoter i den danske litteraturhistorien: Oehlenschl\u00e4ger og Steffens gikk seg en tur en sommerdag. Det endte med \u00e5 bli en 16 timer lang samtale, som inspirerte Oehlenschl\u00e4ger til \u00e5 skrive *Guldhornene*. Da han viste Steffens diktet, utbr\u00f8t han: \u00abEi, min Bedste\\! \\[...\\] De er jo virkelig en Digter\\!\u00bb.^(\\[4\\]) Diktet viser tydelig den lengselen etter tidligere tider som hele diktsamlingen b\u00e6rer preg av.\n\nInspirasjonen fra Steffens sees ogs\u00e5 i *Aladdin*. Historien om den unge gategutten som ender som sultan, er en arketypisk romantisk historie. Emnet er fra 1001-natts eventyr, de arabiske folkeeventyrene, og viser p\u00e5 samme m\u00e5te som *Digte 1803* Oehlenschl\u00e4gers forkj\u00e6rlighet for folkeviser, en s\u00f8ken tilbake til folkesjelen. I sitt stykke bruker Oehlenschl\u00e4ger Aladdin til \u00e5 illustrere Steffens' genitanke. Geniet er en person, som er f\u00f8dt til storhet, han er med Steffens' ord \u00abdet eviges \u00e5benbaring i det endelige\u00bb. Han er en person som n\u00e5r ut over sin tid, og geniets uttrykte bilde er Aladdin. I hele stykket dumper lykken ned i turbanen hans uten at han trenger \u00e5 gj\u00f8re noe s\u00e6rlig for det. Hans motstander Noureddin, trollmannen, som har studert og arbeidet seg til sin posisjon kan ikke oppn\u00e5 Aladdins gaver. Han fors\u00f8ker \u00e5 stjele dem, men kjemper forgjeves.\n\nOehlenschl\u00e4gers selvbiografi utkom f\u00f8rste gang i 1830-1831 under tittelen *Oehlenschl\u00e4gers Levnet, fortalt af ham selv*. Men dikteren hadde i denne f\u00f8rsteutgaven fortiet mange hendelser eller besk\u00e5ret dem sterkt. Etter dikterens d\u00f8d s\u00f8rget s\u00f8nnen hans for at det i 1850-1851 kom ut en vesentlig st\u00f8rre utgave i fire bind under tittelen *Erindringer*. Dette er et av Den danske gullalders beste prosaverk og gir et enest\u00e5ende bilde av Romantikkens tidlige gjennombrudd og den tallrike vennekretsen rundt dikteren. Man skal imidlertid ta h\u00f8yde for at det hist og her er er tydelige avtrykk av forfatterens synspunkter i noen av personskildringene, bl.a. i skildringen av den eldre Henrik Steffens og Jens Baggesen etter bruddet med dem. Men som et selvopplevd historisk tidsbilde av Den danske Gullalder er verket en utmerket innf\u00f8ring.\n\nI de senere \u00e5r fikk Oehlenscl\u00e4gers verker ofte blandet mottakelse i pressen. Kun f\u00e5 fikk overveiende positive anmeldelser og resten, for det meste s\u00f8rgespill, fikk dempet kritikk. Fremdeles var aktelsen for Oehlenschl\u00e4ger i dansk \u00e5ndsliv stor og f\u00f8rst etter hans d\u00f8d tok samtiden en kursendring i forholdet til ham, bl.a. anf\u00f8rt av Johan Ludvig Heiberg som lenge hadde snakket for en fornyelse av litteraturen.\n\nOehlenschl\u00e4ger har ogs\u00e5 skrevet den danske nasjonalsangen: *Der er et yndigt land*.\n\nOehlenschl\u00e4ger sto selv for utgivelsen av opptil flere utgaver av sine samlede verker i sin levetid. Men han rettet stadig i sine dikt og s\u00e6rlig i ungdomsdiktene, slik at de i disse utgavene mistet noe av sin ungdommelige friskhet. Men etter Oehlenschl\u00e4gers d\u00f8d sto F.L. Liebenberg for en samlet utgave som minuti\u00f8st gjenga de opprinnelige utgaver og kommenterte senere rettelser.\n\n\n\n**Pennefejden.** Tegning av C.W. Eckersberg, stukket av Bagge 1818. Karikatur p\u00e5 den forbitrede litter\u00e6re striden som i \u00e5rene 1813-19 ble f\u00f8rt mellom Jens Baggesen og det \u00d8hlenschl\u00e6gerske parti. Til venstre Baggesen med misunnelsens gudinne ved sin side. Til h\u00f8yre \u00d8hlenschl\u00e6gers forsvarer Chr. Molbech, hvem hovmod st\u00e5r bi. I bakgrunnen Fornuftens hodel\u00f8se statue.\n\nDa den unge Oehlenschl\u00e4gers f\u00f8rste diktsamlinger kom ut, fikk han straks s\u00e6rlig den yngre leseverden med seg. At omslaget fra steil klassisisme til aktiv anf\u00f8rer for romantikken kunne skje forholdsvis hurtig ser man f.eks. av den unge P.O. Br\u00f8ndsteds brev. I desember 1802 skriver Br\u00f8ndsted etter \u00e5 ha lest den nylig utkomne samlingen *Digte 1803* til en venn:\n\n\n\nJeg havde dog hidindtil troet om ham, at han havde Anl\u00e6g, skj\u00f8nt raat og udannet, men nu troer jeg at han er dum og ovenikj\u00f8bet ikke rigtig forvaret i Hovedet. Ja Du gode Gud, at de danske Muser skulde see og blues for saadan en Samling rimede Fadaiser.\\[...\\] Det er p\u00e6re skidt.\n\n\n\\[...\\] *at Du har misforstaaet* mig*; og selv er - som min fortrolige Ven tilgive Du mig min Aabenhjertighed - meget ubillig imod denne sjeldne unge Digter. Kan det v\u00e6re Dig til nogen Tr\u00f8st, at jeg her strax tilstaaer: at ogsaa jeg skammelig har miskjendt ham, f\u00f8r jeg tilgavns l\u00e6rte ham at kjende -* eh bien donc\\! \\[...\\]\n\n\u2013 *Breve fra P.O. Br\u00f8ndsted, Memoirer og Breve bind XLVII*, Gyldendal, 1926\n\nDe unge leserne og gl\u00f8dende tilhengerne av Oehlenschl\u00e4gers lyrikk ble n\u00e5 ansett for unge l\u00f8mler av den eldre generasjon, en slags ungdomsoppr\u00f8rere. Skarpest kom dette til uttryk da Jens Baggesen ville gi den nye dikteren sin velsignelse i rimbrevet fra 1806 *Noureddin til Aladdin*, hvor han overrekker lyren til Oehlenschl\u00e4ger, fra den ene store dikter til den andre, akkurat slik Johan Herman Wessel i sin tid hadde gjort det for ham selv. Oehlenschl\u00e4ger ville imidlertid ikke vite av den gamle garden og f\u00f8lte selv sitt eget Geni hevet over gamle rimmakere som Jens Baggesen. Det utbr\u00f8t n\u00e5 en litter\u00e6r kamp hvor skiftevis Oehlenschl\u00e4ger og Baggesen og innimellom deres tilhengere utgav rim og stykker som forfektet hver sin stilling.\n\nRundt omkring p\u00e5 presteg\u00e5rdene tok man pennen fatt til forsvar for Baggesen, selv om man hadde likt han d\u00e5rlig tidligere. Men n\u00e5 ville man heller forsvare han enn denne unge oppkomlingen. Derimot var s\u00e6rlig studentene i K\u00f8benhavn aktive som ivrige Oehlenschl\u00e4ger-st\u00f8tter, anf\u00f8rt av jusstudenten Peder Hjort. Det kom til regul\u00e6r utpiping i teateret n\u00e5r det var en oppsetning av et av Baggesens stykker, mens derimot et Oehlenschl\u00e4ger-stykke helst skulle bifalles til suksess.\n\nOehlenschl\u00e4ger var ikke s\u00e6rlig trenet i kunsten \u00e5 skrive satiriske rim og var ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 aktiv skrivende i denne feiden og overlot det meste av pamflettkrigen til sine st\u00f8ttespillere. Baggesen derimot briljerte i denne kunsten og utga i tillegg i en kort \u00e5rrekke diverse tidsskrifter stort sett grunnlagt med det form\u00e5l for \u00f8ye \u00e5 angripe den gryende romantikken og forsvare sine egne standpunkter. Allikevel m\u00e5tte Baggesen se seg sl\u00e5tt da samtidens smak var for romantikken over alt i Europa etter hvert og Oehlenschl\u00e4ger ble snart en institusjon i dansk \u00e5ndsliv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f96f48f0-5d66-4ab6-b8f2-37894b69daab"} +{"url": "http://www.kupongkode.com/blivakker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:40Z", "text": "# BliVakker\n\n Antall stemmer: 66. Vurdering: 3.6 / 5 \n\n \n\nPrismessig er blivakker.no et friskt tilskudd i det norske markedet for kosmetikk, h\u00e5rpleie, hudpleie og parfyme. BliVakker.no sine priser er faktisk konkurransedyktige med nettbutikker i utlandet, der fortolling og moms kommer i tillegg n\u00e5r du bestiller for mer enn 200,- kroner. Hos BliVakker.no slipper du ekstrautgifter, og kan handle til lavere priser enn hos noen tilsvarende norske nettbutikker.\n\n### 25% rabatt + FRI FRAKT\n\n \n**25% rabatt**\u00a0+ **FRI FRAKT** - **Kvinnedagen**: Frem til midnatt tirsdag den 8. mars 2016,\u00a0kl 23:59 f\u00e5r du minst 25% rabatt p\u00e5\u00a0**hele nettbutikken**\u00a0til BliVakker. Du trenger ikke en rabattkode, rabatten er allerede trukket fra absolutt alle produkter (25% stjerne). **OBS**: Da alle varer er rabatterte fungerer ikke tilbudet sammen med rabattkoder\\!\n\nTenkte jeg skulle pr\u00f8ve blivakker.no for f\u00f8rste gang, og klikket p\u00e5 linken 25. april 2014 - gikk da til blivakker.no Fant produkt uten gul stjerne til over 500 kr, men fikk ikke rabatten p\u00e5 12%. Det kom aldri opp et valg med \u00e5 legge inn noen kode heller, fullf\u00f8rte nesten - helt til jeg skulle legge inn kredittkortnummer, men avbr\u00f8t da jeg ikke fikk rabatten likevel. Ble ingen handel denne gang :(\n\n**Halloween-tilbud**: 3 BliVakker rabattkoder, brug den koden som passer din bestilling: \n\\- **Kr 100,- rabatt** ved kj\u00f8p for **minst 399,- kroner**. \n\\- **Kr 200,- rabatt** ved kj\u00f8p for **minst 599,- kroner**. \n\\- **Kr 300,- rabatt** ved kj\u00f8p for **minst 899,- kroner**. \nSkynd deg, rabattkodene gjelder varer til ordin\u00e6re priser, men kun ut dagen i dag den 31. oktober 2014.\n\n### 20% rabatt\n\n \n**20% rabatt**\u00a0- **Supersalg** i nettbutikken til Blivakker. Ut dagen i dag f\u00e5r du nemlig 20% rabatt p\u00e5\u00a0**hele nettbutikken**. Skynd deg, tilbudet gjelder kun i dag, fredag den 15. mars 2013\\! Alle produkter er rabatterte med 20% stjerne, s\u00e5 du trenger ikke en kode for \u00e5 f\u00e5 rabatten\\!\n\n### Opptil 58% rabatt\n\n \n**Fem gode grunner for a\u00a0handle hos BliVakker.no:** \n \n**1 . Stort produktvalg** \nBliVakker.no bestreber p\u00e5 \u00e5 ha de beste og mest kjente produktene p\u00e5 BliVakker.no sitt varelager til enhver tid. BliVakker.no garanterer deg at BliVakker.no f\u00f8lger med p\u00e5 trender, og BliVakker.no setter sin stolthet i \u00e5 kunne tilby deg nye, kjente merkevarer kontinuerlig. \n \n**2. Usl\u00e5elige priser** \nPrismessig er blivakker.no et friskt tilskudd i det norske markedet for kosmetikk, h\u00e5rpleie, hudpleie og parfyme. BliVakker.no sine priser er faktisk konkurransedyktige med nettbutikker i utlandet, der fortolling og moms kommer i tillegg n\u00e5r du bestiller for mer enn 200,- kroner. Hos BliVakker.no slipper du ekstrautgifter, og kan handle til lavere priser enn hos noen tilsvarende norske nettbutikker. \n \n**3. Rask levering** \nMed \u00e5relang erfaring innen ekspedering av ordre og med et optimalisert lagersystem, kan BliVakker.no forsikre deg om at varene blir levert raskt og effektivt. BliVakker.no sorterer til og med varer for Posten for \u00e5 kunne levere enda raskere\\! \n \n**4. God kundest\u00f8tte** \nblivakker.no er en ny nettbutikk, men baserer seg likevel p\u00e5 lang fartstid innen f\u00f8rsteklasses kundest\u00f8tte fra Netthandelen.no. BliVakker.no lover deg en god opplevelse dersom du skulle trenge BliVakker.no sin hjelp\\! \n \n**5. En nettbutikk for fremtiden** \nBlivakker, sammen med Netthandelen og andre nettbutikker i regi av Netthandelen, har et eget, dedikert team av dyktige programmerere og webdesignere. Du kommer stadig til \u00e5 se nye, spennende funksjoner p\u00e5 disse sidene.\n\n## Kontaktinformasjon\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8d2ee19-7ef5-493e-b8b2-85fc6fbf76aa"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/488834", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:09:08Z", "text": "June \n# N\u00e5 vet jeg mine ABCs\n\n\n\n jeg har blitt positivt overrasket over alle de kule, moderne oppdateringer til alfabetet innredning, som denne siste Etsy funn som nesten gj\u00f8r meg skulle \u00f8nske at jeg hadde en annen babyens rom til \u00e5 dekorere. \n \nThe N\u00e5 vet jeg My ABCs mobil fra \nMiChiMa LANDp\u00e5 Etsy ville v\u00e6re et flott tillegg til enhver barnehage, men vil ogs\u00e5 oversette godt til en pjokk rom eller barnas lek plass ogs\u00e5. \nLaget for h\u00e5nd med utstoppede f\u00f8lte bokstaver flyr fritt fra en tre \nring, det har akkurat den rette mengden av gavepapir og farge, en velkommen \nendring til de spinnende pastellgnagerne som aldri syntes \u00e5 faktisk \nholde barna mine hypnotisert i mer enn enf\u00e5 sekunder. *-Kristen* \n \nDu kan kj\u00f8pe h\u00e5ndlaget f\u00f8lte ABC mobil ved MiChiMa LAND*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c623fff4-110d-45f7-a699-562801c2198c"} +{"url": "https://snl.no/Hohenlohe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:00:46Z", "text": "# Hohenlohe\n\n\n h\u00e5\u0259nl\u02c8\u00e5:\u0259\n\nHohenlohe, tysk adelsslekt som stammer fra en yngre s\u00f8nn av Everard, hertug av Franken (d\u00f8d ca. 900). Slekten har navn etter borgen Holloch ved Uffenheim i Bayern, og fra ca. 1230 f\u00f8rte den grevetittel. S\u00f8nnene til grev Georg 1 (1488\u20131551) delte familiens besittelser og grunnla de to hovedlinjene av slekten. Huset Hohenlohe regjerte som suverene fyrster til 1804\u201306, da fyrsted\u00f8mmene ble innlemmet i Bayern og W\u00fcrttemberg.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bratberg, Terje. (2016, 13. juli). Hohenlohe. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Hohenlohe.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Slektsforskning og genealogi \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29854940-dcdc-466b-8105-c4bb05bc3e40"} +{"url": "http://elisbilledbabbel.blogspot.com/2008/12/rdt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:12Z", "text": "## s\u00f8ndag, desember 07, 2008\n\n### R\u00f8dt\n\n \n \nJeg avslutter min serie med mer eller mindre vellykkede novemberbilder. Disse bildene er tatt like ved blokka v\u00e5r. Det jeg har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 fram er de r\u00f8de fargene (nyper og den der busken med r\u00f8de kvister hva n\u00e5 den heter igjen) mot den novemberbleke plenen og den lille skogen bak. Stor fotokunst er det neppe men jeg synes selv at jeg er inne p\u00e5 noe. Men hva? Tja... \n\n Av elis lesebabbel at 10:30 p.m. \n\n Emneord H\u00f8st, November, Vestre Holmen \n\n## Velkommen til Elis billedbabbel\n\nJeg har alltid mitt digitale kamera med meg hvor jeg enn g\u00e5r\\! Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at verden har g\u00e5tt en stor fotograf tapt i meg, men synes selv at jeg er ganske flink. \n \nSiden jeg er opptatt av tilgjengelighet p\u00e5 nett for alle har jeg ogs\u00e5 med billedbeskrivelser for blinde. \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd8b11b3-516a-4ee0-b7d6-499efaf4eb01"} +{"url": "https://www.bose.no/nb_no/products/speakers/stereo_speakers/301-direct-reflecting-speaker-system.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:50Z", "text": "## En klassisk bokhylleh\u00f8yttaler\n\nGj\u00f8r musikken klar og fyldig med disse klassiske og allsidige bokhylleh\u00f8yttalerne. De f\u00e5r plass p\u00e5 en hylle eller i et underholdningssenter, samtidig som de bruker merkebeskyttede Bose-teknologier til \u00e5 formidle mye av kraften fra en live-opptreden.\n\n - Komponenth\u00f8yttalere som kobles til en stereomottaker\n - Stereo Targeting\u00ae-diskanth\u00f8yttalere (2\u00a0tommer) og \u00e9n bakoverrettet diskanth\u00f8yttaler (2\u00a0tommer) er en kombinasjon som gir balansert lyd i et stort omr\u00e5de\n - Woofer (8\u00a0tommer) med lang vandring leverer rene og kraftige lavfrekvenser\n\nP\u00e5 en live-opptreden n\u00e5r musikken \u00f8rene og f\u00f8lelsene dine gjennom en blanding av direkte og reflektert lyd. Direct/Reflecting\u00ae-h\u00f8yttalerteknologi gjenskaper denne kombinasjonen for \u00e5 levere fyldig lyd som ligner p\u00e5 det du opplever p\u00e5 et konsertsted.\n\nI motsetning til mange vanlige h\u00f8yttalere som fokuserer stereoeffektene p\u00e5 et hovedsted, gir Bose 301\u00ae-stereoh\u00f8yttalere Stereo Everywhere\u00ae-h\u00f8yttalerytelse. Merkebeskyttede teknologier som er innebygd i disse bokhylleh\u00f8yttalerne, gir balansert stereolyd nesten uansett hvor du er i rommet, og ikke bare p\u00e5 favorittstedet. \n\n### Funksjoner\n\n - H\u00f8yttalerteknologien Direct/Reflecting\u00ae blander reflektert og direkte lyd for \u00e5 gjenskape mye av den naturlige romf\u00f8lelsen fra en live-konsert.\n - Designet med utsvingt avlang port er utviklet for \u00e5 redusere luftturbulensen. Woofer- og portgeometrien utfyller hverandre, slik at du kan nyte renere og dypere lyd i de lave frekvensomr\u00e5dene, spesielt p\u00e5 h\u00f8yt volum.\n - Stereo Targeting\u00ae-diskanth\u00f8yttalere bruker n\u00f8yaktig vinklede merkebeskyttede drivere p\u00e5 2\u00a0tommer som gir balansert stereolyd, slik at du kan oppleve virkelighetsn\u00e6r lyd i hele lytteomr\u00e5det.\n - Hjemmekinoutvidelse som gir kinoaktig lyd, og et s\u00f8ml\u00f8st hjemmekinodesign, n\u00e5r du kombinerer dette produktet med en senterkanalh\u00f8yttaler og et Direct/Reflecting\u00ae-h\u00f8yttalersystem.\n - H\u00f8yttalerytelsen med Stereo Everywhere\u00ae gir balansert stereolyd over et bredt omr\u00e5de. Med disse h\u00f8yttalerne, som er et resultat av egenutviklede Bose-teknologier, kan du lytte til balansert lyd gjennom hele lytteomr\u00e5det, i motsetning til konvensjonelle h\u00f8yttalere, som sender lyden stort sett i \u00e9n retning.\n - \u00c9n bakoverrettet diskanth\u00f8yttaler (2\u00a0tommer) sender ut lyd fra baksiden og siden av h\u00f8yttaleren. Nyt balansen mellom reflektert og direkte lyd\u00a0\u2013 resultatet er en naturtro opplevelse med god romf\u00f8lelse, omtrent som under en live-konsert.\n - Spatial Dispersion\u2122-h\u00f8yttalerlinse skaper en jevnere romrespons p\u00e5 h\u00f8ye frekvenser og en bredere lydfordeling.\n - Wooferen (8\u00a0tommer) med lang vandring gir rene, kraftige lavfrekvenser og balansert lyd gjennom hele rommet.\n - Kompakt bokhylledesign som g\u00e5r i ett med interi\u00f8ret. Bruk disse h\u00f8yttalerne til musikk- eller filmlyd. De kan brukes som prim\u00e6r- eller sekund\u00e6rh\u00f8yttalere eller surroundh\u00f8yttalere i hjemmekinoanlegg.\n - Automatiske beskyttelseskretser forhindrer at driverne overbelastes og gir \u00f8kt stabilitet, samtidig som lytteopplevelsen ikke forstyrres mer enn n\u00f8dvendig.\n - Testet med Syncom\u00ae-datamaskiner for \u00e5 sikre et av de h\u00f8yeste kvalitets- og holdbarhetsniv\u00e5ene i lydbransjen.\n\nSpesifikasjoner\n\n## Spesifikasjoner\n\n#### Dimensjoner/vekt\n\n - **Each speaker:**24.8 cm H x 36.2 cm W x 24.8 cm D (5.7 kg)\n - **Pair in carton:**45.5 cm H x 61.3 cm W x 33.6 cm D (13 kg)\n\n#### I esken\n## Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n### Hva er den optimale plasseringen for h\u00f8yttalerne?\n\nDisse h\u00f8yttalerne er sm\u00e5 nok til \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5 en bokhylle eller i et underholdningssenter.\n\n### Kan jeg bruke disse h\u00f8yttalerne med andre komponenth\u00f8yttalere?\n\nJa. Du kan kombinere dem med en center channel speaker og 161\u2122 surroundh\u00f8yttalere for \u00e5 oppn\u00e5 kinoaktig lyd.\n\n### Kan disse h\u00f8yttalerne kombineres med Lifestyle- eller SoundTouch-systemet mitt?\n\nJa. Du kan kombinere disse med SA-5-forsterkeren for \u00e5 utvide Lifestyle SoundTouch entertainment system eller SoundTouch home theater system til et andre rom eller utend\u00f8rs. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56a998e9-513a-4c96-8f48-9ebbd1c53e16"} +{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2011/05/bli-med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:03Z", "text": " \n\n## mandag 9. mai 2011\n\n### BLI MED\\!\\!\n\n \nMange syns kanskje det er litt skummelt \u00e5 komme p\u00e5 stort treff ?Men GLANSdagen er ikke annet enn en kjempemulighet til \u00e5 m\u00f8te dine gode bloggevenner. \n \nJeg har m\u00f8tt flere interi\u00f8rbloggere etterhvert. Vi setter oss jo i bilen hver m\u00e5ned, s\u00e5 jeg har blitt varmere i tr\u00f8ya enn da jeg f\u00f8rste gang m\u00f8tte en annen interi\u00f8rblogger, og presenterte meg (Solveig) som \"Storeflittig\". Det var ganske skummelt, og ganske komisk. Men etter 5 minutter var all isen brutt, og jeg blir bare s\u00e5 glad av \u00e5 tenke p\u00e5 de venninnene jeg har f\u00e5tt gjennom treff. Unner dere ogs\u00e5 den gode feelingen og h\u00e5per dere blir med p\u00e5 treff\\! \n \nHar du veldig lyst \u00e5 pr\u00f8ve deg, men syns det blir litt voldsomt \u00e5 g\u00e5 rett p\u00e5 dagen? Herlige, s\u00f8te, snille KASPARA \u00e5pner kafe hos seg i Sandefjord l\u00f8rdag 21. mai. \n \n \nVi h\u00e5per det er flere som har lyst \u00e5 lage sm\u00e5 treff f\u00f8r dagen\\! Kanskje er det n\u00e5 du t\u00f8r \u00e5 skrive en kommentar eller mail til en god bloggevenninne for \u00e5 sp\u00f8rre om dere skal treffes? \n\n \nJorid fra NOE P\u00c5 HJERTET har laget video - vi blir s\u00e5 varme i hjertet\\!\n\n \n\n \n#### 28 kommentarer:\n\n\n\n\n\nCecilie sa...\n\nJeg har superlyst til \u00e5 delta, men det blir rett og slett for ambisi\u00f8st med termin rett f\u00f8r.. Jeg h\u00e5per glansdagen blir s\u00e5 glansfull at den arrangeres raskt igjen s\u00e5 jeg kan melde meg p\u00e5 da:-) Dette er et fantastisk initiativ, jenter\\! Og skummelt; nei.. Der g\u00e5r grensen. Skummelt er det da ikke. Det er topp\\! \n \nKlem og \"lykke til\" fra Cecilie\n\n 9. mai 2011 kl. 20:05 \n\n\n\n\n\nAnette Willemine sa...\n\nS\u00e5 morsomt av Jorid\\! :) \n \nGleder meg masse til Glansdagen\\! Det blir garantert G\u00d8Y\\! \n \nKlem, \nAW\n\n 9. mai 2011 kl. 20:09 \n\n\n\n\n\nNIB sa...\n\nCecilie: \nSkj\u00f8nner at du m\u00e5 v\u00e6re hjemme \u00e5 pleie magen p\u00e5 den tiden:) Var innom deg i stad, og du ser jo fantastisk ut med fine magen\\! Vi h\u00e5per ogs\u00e5 det blir s\u00e5 glitrende at Glansdagen kan bli \u00e5rlig:) \n \nAnette Willemine: \nJuhuu\\! Vi gleder oss til \u00e5 treffe deg\\!\n\n 9. mai 2011 kl. 20:22 \n\n\n\n\n\nHei - jeg har kommet ut av \"skummel-tenkeboksen\" - med Glansdagbillett:) Gleder meg\\! \n \nBente.\n\n\n\n\n\nMartha sa...\nJeg er bortreist..h\u00e5per p\u00e5 neste \u00e5r\\!\\! Hadde v\u00e6rt knallg\u00f8y:)\n\n 9. mai 2011 kl. 20:42 \n\n\n\n\n\nFargevandring sa...\n\nHar veldig, veldig lyst til \u00e5 komme og syns s\u00e5 absolutt ikke at det er skummelt...men rent praktisk er det ikke s\u00e5 enkelt for meg \u00e5 f\u00e5 det gjennomf\u00f8rt. Men forh\u00e5pentligvis blir det flere Glansdager og nye muligheter. H\u00e5per dere f\u00e5r en fatastisk dag:-)\n\n 9. mai 2011 kl. 20:44 \n\n\n\n\n\nJorid \u2665 Noe p\u00e5 Hjertet sa...\n\nHihi\\! ;) S\u00e5 g\u00f8y at dere deler videoen\\!\\! Mange som har kommentert inne hos meg idag ogs\u00e5, og noen har kommet ut av boksen\\! ;) Herlig\\! \n \nGOD KVELD, i VARMEN \\<3 \n \nKLEM\n\n 9. mai 2011 kl. 20:57 \n\n\n\n\n\nManuela - \"Mrs Hardy\" sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 jeg har s\u00e5 lyst\\! \nMen dette er like f\u00f8r min store innlevering. \nJorid er S\u00d8T :)\n\n 9. mai 2011 kl. 21:10 \n\n\n\n\n\nGleder meg.Dette blir garantert veldig hyggelig.\n\n 9. mai 2011 kl. 21:20 \n\n\n\n\n\nBettum Villa sa...\n\nSiden jeg ikke har mulighet til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den store glansdagen denne gangen.. s\u00e5 synes jeg det er ekstra morsomt at Kaspara drar i gang et mini treff i Sandefjord. \nDitt tar jeg gjerne en tur. \n \nKlem Madel\u00e9n\n\n 9. mai 2011 kl. 21:25 \n\n\n\n\n\nTrine sa...\n\nSkulle s\u00e5 mer enn gjerne... men det kommer til \u00e5 bli alt for hektisk oppi fotballturnering og konsert.. :( \nMen guri kor l\u00f8st \u00e6 har\\!\\! \nF\u00e5r krysse fingran f\u00f8rr neste gang.. s\u00e5 h\u00e5pe \u00e6 p\u00e5 flere treff her oppe i nord\\! \nE jo s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 bli kjent me andre bloggera :) \nE jo s\u00e5 fantastisk mange herlige jente her inne\\! \nMange \u00e6 gjerne skulle bodd n\u00e6rmere.. \n \nTrine\n\n 9. mai 2011 kl. 21:56 \n\n\n\n\n\nTrine sa...\n\nSkulle s\u00e5 mer enn gjerne... men det kommer til \u00e5 bli alt for hektisk oppi fotballturnering og konsert.. :( \nMen guri kor l\u00f8st \u00e6 har\\!\\! \nF\u00e5r krysse fingran f\u00f8rr neste gang.. s\u00e5 h\u00e5pe \u00e6 p\u00e5 flere treff her oppe i nord\\! \nE jo s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 bli kjent me andre bloggera :) \nE jo s\u00e5 fantastisk mange herlige jente her inne\\! \nMange \u00e6 gjerne skulle bodd n\u00e6rmere.. \n \nTrine\n\n 9. mai 2011 kl. 21:56 \n\n\n\n\n\nVictoria sa...\n\nJeg har s\u00e5\u00e5 lyst til \u00e5 v\u00e6re med\\!\\! Men vet ikke om jeg t\u00f8r alene... ;P\n\n 9. mai 2011 kl. 22:05 \n\n\n\n\n\nJeg er en av de som tror det blir skummelt... ;) Men jeg har s\u00e5 lyst...\n\n 9. mai 2011 kl. 22:18 \n\n\n\n\n\nNIB sa...\n\nVictoria og Alexandra: \nDet er lov \u00e5 ta med seg en venninne alts\u00e5, hun trenger ikke ha blogg en gang:) \nDere kommer til \u00e5 oppdage at skravla kommer til \u00e5 g\u00e5 konstanst + at det blir ganske tett program = ingen pinlige pauser:) \n \nBor dere i n\u00e6rheten av Oslo, i \u00d8stfold eller Vestfold? Det arrangeres f\u00f8rtreff alle disse stedene f\u00f8r selve dagen. Kikk inn til Kaspara f.eks:) Kanskje man kan sp\u00f8rre en man ofte legger igjen kommentarer hos om man ikke kan m\u00f8tes utenfor inngangen ogs\u00e5? Sikkert mange som ville bli takknemlig for det:) \n \nVi har kun erfart at alle her inne i bloggeland er like hyggelige og sprudlende i virkeligheten, s\u00e5 dette blir bare GOD stemning:)) \n \nVELKOMMEN:))\n\n 9. mai 2011 kl. 22:28 \n\n\n\n\n\nmadam mim sa...\n\nJeg har kjempelyst \u00e5 dra, og synes ikke det er skummelt :-) Jeg er faktisk i Oslo den dagen (holder jo til i Nordens Paris), men drar videre til Danmark kl 14.30 samme dag....typisk.... Kunne kanskje f\u00e5tt med meg seminardelen, men til \u00e5 kun rekke det blir prisen i stiveste laget. \n \nS\u00e5 jeg er kjempemisunnelig p\u00e5 alle som har anledning til \u00e5 dra, og h\u00e5per at dette blir arrangert neste sommer\\! Have fun, go mad :-)\n\n 10. mai 2011 kl. 07:53 \n\n\n\n\n\nMinmill sa...\n\nSkummelt? Ja, jeg synes det. Synd jeg er opptatt den dagen Kaspara skal ha kafe, for da hadde jeg hevet meg i bilen selv om jeg bor i Kristiansand. Jeg er en s\u00e5nn p\u00e5 gjerde sitter og m\u00e5 manne meg opp for \u00e5 bli med p\u00e5 s\u00e5nt. G\u00e5r nu inn i tenkeboksen.\n\n 10. mai 2011 kl. 09:38 \n\n\n\n\n\nMona Christin sa...\n\nGodt for meg at det ikke passet denne dagen, for jeg synes ogs\u00e5 slike store arrangementer er skumle. Mange sier: \"Neida, der er ikke skummelt...\" Men jo da, er man beskjeden og sjenert, s\u00e5 klart dette er skummelt. Dette blir jo utenfor komfortsonen til mange og da er det lett \u00e5 f\u00f8le seg utrygg og skremt. \n \nJeg synes de som ikke t\u00f8r, skal f\u00e5 lov til \u00e5 ikke t\u00f8rre. Ikke legg press p\u00e5 de. Det valget m\u00e5 de f\u00e5 ta selv. \n \nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 lokaltreff med 4-5 jenter og m\u00e5tte manne meg skikkelig opp for \u00e5 dra. S\u00e5 dette er ikke s\u00e5 lett som andre tror. \n \nMen ha en fin dag dere som skal. Dette blir helt sikkert kjempe.... \n \nKlem Mona C\n\n 10. mai 2011 kl. 09:38 \n\n\n\n\n\nSn\u00f8storm sa...\n\nGleder meg masse til Glansdagen\\! Det blir skikkelig spennende. H\u00e5per det er mange som er med. Hvis det blir for skummelt, gj\u00f8r som meg og ta med en venn, da vel. \n \nEr ikke flau over \u00e5 si at jeg skal ha med flinke Kristin som hjelper til med bordekking og er blomsterekspert p\u00e5 bloggen min. Det f\u00f8les trygt og godt \u00e5 ha med en jeg kjenner litt fra f\u00f8r, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme. Hadde nok hatt h\u00f8yere terskel for \u00e5 melde meg p\u00e5 uten henne. S\u00e5nt f\u00f8les vel forskjellig ettersom hvor glad man er i sosiale settinger med ukjente mennesker, regner jeg med. \n \nJeg gleder meg i hvert fall n\u00e5 til \u00e5 snakke med og sette fjes p\u00e5 mange av de flotte bloggene jeg leser hver dag. :)\n\n 10. mai 2011 kl. 09:41 \n\n\n\n\n\nN\u00e5 har jeg endelig ogs\u00e5 meldt meg p\u00e5. Jeg har skj\u00f8nt at jeg ikke er den eneste som ikke kjenner noen andre bloggere og som gruer seg litt, s\u00e5 da er vi mange i samme b\u00e5t. Og n\u00e5r jeg t\u00f8r dette, s\u00e5 t\u00f8r dere andre det ogs\u00e5\\! :)\n\n 10. mai 2011 kl. 11:34 \n\n\n\n\n\nKaspara sa...\n\nHeisan\\! \nBare l\u00e5n bilder i vei\\!\\!\\! \nMen n\u00e5 ble jeg grusomt nysgjerrig, det skal sies\\! \nGlad dag til dere\\! \n\n 10. mai 2011 kl. 16:22 \n\n\n\n\n\nEllen Louise sa...\n\nDumt viss noen har lyst, men ikke T\u00d8RR \u00e5 komme:( Jeg har S\u00c5\u00c5\u00c5 lyst, og har revurdert det \u00e5 sett p\u00e5 fergebileter fra dk..men desverre strekker ikke budsjettet til siden det var s\u00e5 dyre lugarer den uken..TypiSK\\!\\! \n \nH\u00e5per det blir flere glansdager i fremtiden\\! :)\n\n 10. mai 2011 kl. 20:04 \n\n\n\n\n\nLove Peace Pionies sa...\n\nhei til nib gjengen\\!\\!:) \n \ns\u00e5 kjekt dere vil l\u00e5ne bilder. gleder meg til \u00e5 se innlegget:) \n \nklem kristina\n\n 10. mai 2011 kl. 20:11 \n\n\n\n\n\nFhager sa...\n\nJeg vil jeg vil, men jeg f\u00e5r det ikke til:o( Er i spania den l\u00f8rdagen. Ikke noe \u00e5 klage over det, men FY og moro det hadde v\u00e6rt\\! \nKos dere gl\u00f8gg\\!\\!\n\n 10. mai 2011 kl. 20:36 \n\n\n\n\n\ndesignhund sa...\n\nHei kj\u00e6re bloggvenner\\! \n \nJeg blir s\u00e5 stolt jeg, av at vi alle her inne t\u00f8r v\u00e6re \u00e6rlige, \nsi at vi syns det er skummelt. Det er mange som sliter \nmed det \u00e5 komme alene til slike fester hvor man ser for seg en gjeng superutadvente, morsomme (selv om de kj\u00f8rer bil), perfekte, veltalende osv. Mulig det, men vi jenter m\u00e5 slutte \u00e5 tenke at vi ikke duger i slike sammenhenger. Ja, jeg sier det til meg selv ogs\u00e5, jeg er ikke den som tar sosiale utfordringer s\u00e5 lett. Men jeg \u00f8ver meg. Jeg er beskjeden s\u00e5 det holder rundt masse folk. Men det \ner derfor jeg er s\u00e5 glad for at folk er \u00e6rlig, da ser vi at vi er mange i samme b\u00e5s. \nDet hjelper iallefall meg\\!\\!\\! \nNei, ikke om jeg skal la sjenansenykker \u00f8dlegge treff med mine hverdagshelter\\! \n \nOm noen vil treffe meg evnt p\u00e5 stasjonen, eller et sted f\u00f8r vi g\u00e5r inn, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt hyggelig. \nJeg har allerede avtalt \u00e5 treffe Lidyll;-) \ntlf 41404142 \ntone\\email@example.com \n \nKlem fra Tone\n\nTone\\! Du er bare best alts\u00e5:) \n \nKlemmer fra oss:)\n\n 10. mai 2011 kl. 20:56 \n\n\n\n\n\nmadam mim sa...\n\nKj\u00e6re Nib, dere ruler :-) S\u00c5 supersnilt \u00e5 ordne til rette slik at jeg kan v\u00e6re med p\u00e5 seminardelen, n\u00e5 ble jeg rett og slett lykkelig\\! Skriv opp navnet mitt (som er Linda Halvorsen aka Madam Mim), s\u00e5 kommer jeg\\! :-D \n \nKlem\n\n 11. mai 2011 kl. 12:27 \n\n - Oh happy day\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c0752af-e4ba-43f7-ba5d-37a4ce4e6c62"} +{"url": "http://docplayer.me/2647676-Velkommen-til-oi-trondersk-matfestival-30-juli-1-august-2015-utstillerinformasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:09:35Z", "text": "\n\n3 Velkommen til Oi\\! Tr\u00f8ndersk Matfestival 30.juli- 1.aug Norges ledende lokalmatfestival\\! Bryggerifestivalen i Trondheim en kunnskapsfestival for spesial\u00f8l og h\u00e5ndbrygget \u00f8l. Oi\\! Tr\u00f8ndersk Matfestival feirer 10 \u00e5rsjubileum i \u00e5r og hele Kongens gate fylles med en flott matgate fra S\u00f8ndregate i \u00f8st til Prinsenkrysset i vest. 117 utstillere kommer i \u00e5r rekordoppslutning. I tillegg til festivalens kvalitetsbevisste utstillere har vi et innholdsrikt program med mange aktiviteter for barn, unge og voksne. Oi\\! Tr\u00f8ndersk Matfestival gleder seg til \u00e5 vise regionens dyktige kokker som byr p\u00e5 herlige smaker fra scenen av det mangfoldet av r\u00e5varer og produkter Midt-Norge har \u00e5 tilby. Kokkene med flere vil ogs\u00e5 holde inspirasjonsforedrag og begeistre barn og unge. Vi har hele 20 barneaktiviteter i det vi har valgt \u00e5 kalle Barnas Matfestival. Disse aktivitetene blir i v\u00e6r ende av festivalen. Det er ingen tvil om at de skal l\u00e6re hvor r\u00e5varene kommer fra og bli begeistret over lokal mat, her f\u00e5r de \u00abl\u00e6re ved \u00e5 gj\u00f8re\u00bb. En av v\u00e5re suksesser gjenskapes; Ung restaurant der 5-10 unge f\u00e5r en hel dag med kj\u00f8kkensjefen i Skybaren p\u00e5 Clarion Hotel \\&Congress. Bankett blir arrangert p\u00e5 Clarion Hotel \\&Congress en kulinarisk reise gjennom Tr\u00f8ndelag, 5 retters meny inkludert drikke og god underholdning. Det er Are Sende Osen som skal lede oss gjennom denne kvelden. For detaljert program og billettkj\u00f8p til Bankett og kurs, se P\u00e5 vil dere finne matdiskusjoner og nyheter. Vi anbefaler dere alle til \u00e5 bruke siden for \u00e5 n\u00e5 ut med infomasjon og nyheter dere har lyst til \u00e5 formidle. Ogs\u00e5 i \u00e5r arrangeres Tr\u00f8ndersk Matfestival samtidig som Olavsfestdagene, og vi regner med \u00e5 samle minst like mange bes\u00f8kende i \u00e5r som tidligere \u00e5r. Vi gleder oss til \u00e5 se dere alle p\u00e5 festivalomr\u00e5det og \u00f8nsker dere lykke til med forberedelsene\\! Trondheim Vennlig hilsen \u00c5slaug Hennissen Utstilleransvarlig Brit Melting Prosjektleder Oi\\! Tr\u00f8ndersk Matfestival 2\n\n\n\n\n\n\n\n7 25. Noen tips om tilrettelegging p\u00e5 stand Dette vet de fleste av dere som har v\u00e6rt p\u00e5 messe/festival tidligere, men det kan v\u00e6re nyttig for de som er f\u00f8rstegangsutstillere og som huskeliste: - Husk \u00e5 ha orden i og rundt boden - Gjem alle personlige eiendeler under benker og bord med duk. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 faren for tyveri gjennom teltvegger. - T\u00f8m s\u00f8ppel ofte - Legg ned litt ekstra tid p\u00e5 \u00e5 lage pene skilt p\u00e5 produkt og pris - Bruk gjerne pene kurver etc for eksponering av dine varer - Dekk over eksponeringsbordet med duk - Pass p\u00e5 alle verdier som penger, fotoutstyr etc. Bruk mageveske og andre vesker som en kan ha i belte p\u00e5 kroppen. Husk at det ferdes tyver i omr\u00e5det, pass derfor godt p\u00e5 pengeskrinet. NB: ikke legg skrinet n\u00e6r teltduken i bakkant av teltet fare for oppsk\u00e5ret telt\\! - Legg elektriske kabler godt beskyttet s\u00e5 ikke disse blir utsatt fot slag, belastning og fuktighet. - Pass p\u00e5 \u00e5 stenge sikkerhets ventil p\u00e5 gassflasken n\u00e5r denne ikke er i bruk - Det er slitsomt \u00e5 st\u00e5 en hel dag og spesielt p\u00e5 l\u00f8rdagen. S\u00f8rg for at noen kan st\u00e5 i boden for deg s\u00e5 at du kan ta pauser. - Ved tyveri s\u00e5 skal festivalledelse varsles. Ved tyveri og h\u00e6rverk har utstiller selv ansvar for en eventuell politianmeldelse. 6\n\n\n\n8 Vedlegg 1 Reglement for Oi\\! Tr\u00f8ndersk Matfestival S\u00f8knad om utstillerplass gj\u00f8res via nettsidene P\u00e5melding innen 20. mars For \u00e5 bli profilert i program, p\u00e5 arenaen, i bilag eller delta p\u00e5 konkurranser m\u00e5 alle betale p\u00e5meldingsgebyr. 2. Betaling av p\u00e5meldingsgebyr, stand og utstyr gj\u00f8res innen fristen p\u00e5 giroen som blir sendt ut n\u00e5r s\u00f8knaden er registrert. P\u00e5meldingen er bindende. P\u00e5meldingsgebyret refunderes ikke ved avbestilling. 3. Betalingsbetingelser: Hvis utstiller trekker seg eller mister stand pga. manglende innbetaling innen fristen, betaler utstiller 50 % av den totale prisen for leie av stand og utstyr. Hvis utstiller trekker sin p\u00e5melding etter betaler utstilleren 100 % av den totale leien. 4. Hvis Oi\\! Tr\u00f8ndersk Matfestival p\u00e5 grunn av force majeure, uforutsette forhold, brann, flom eller lignende ikke kan avvikles, refunderes innbetalt bel\u00f8p med unntak av p\u00e5meldingsgebyret. 5. Hvis Oi\\! Tr\u00f8ndersk Matfestival m\u00e5 avlyses p\u00e5 grunn av for liten p\u00e5melding refunderes alle innbetalte bel\u00f8p. 6. Der flere produsenter har samarbeid om felles stand, betaler alle deltakerne p\u00e5meldingsgebyr. Samarbeidet m\u00e5 ha en koordinator som bestiller felles l\u00f8sninger. Koordinatoren blir da fakturamottaker for fellesarealet med bestilte installasjoner. 7. Framleie av stand er ikke tillatt. 8. Bruk av egne telt p\u00e5 festivalen tillates ikke. 9. Alle utstillere m\u00e5 ha n\u00f8dvendige tillatelser fra Mattilsynet. Virksomheten m\u00e5 v\u00e6re meldt og registrert (godkjent) av lokalt mattilsyn. 10. Som utstiller m\u00e5 du/dere sende inn en oversikt over hvilke produkter/r\u00e5varer som presenteres p\u00e5 standen. Oi\\! Tr\u00f8ndersk Matfestival melder dette videre til Mattilsynet i Trondheim i en felles s\u00f8knad for midlertidig frambud av matvarer. 11. Virksomhetene som deltar p\u00e5 Oi\\! Tr\u00f8ndersk Matfestival skal v\u00e6re lokalisert i Midt-Norge. Unntaket er inviterte gjestestands. Produktene som stilles ut skal kunne knyttes til lokale r\u00e5varer, matspesialiteter og/eller mattradisjoner. 12. Arrang\u00f8ren \u00f8nsker at festivalen skal presentere et bredt varespekter og har den endelige avgj\u00f8relsen for utvelging av deltakere og fordeling av plassene. Arrang\u00f8ren har anledning til \u00e5 refusere produkter og evt. justere det areal det er s\u00f8kt om. 13. Skilt og reklame skal holde seg innenfor de tildelte omr\u00e5dene. Smakspr\u00f8ver og reklamemateriell m\u00e5 kun selges/utdeles fra egen bod. Arrang\u00f8ren forbeholder seg retten til \u00e5 fjerne u\u00f8nsket reklame. 14. Utstiller m\u00e5 selv s\u00f8rge for montering, demontering og transport av egne varer samt P-plass til egne kj\u00f8ret\u00f8yer hvis det er n\u00f8dvendig. Parkering av kj\u00f8ret\u00f8y er ikke tillatt innenfor festivalomr\u00e5det. Arrang\u00f8ren kan uten videre advarsel taue vekk kj\u00f8ret\u00f8y som er hensatt i festivalomr\u00e5det. Tilkj\u00f8ring og annen transport skal gj\u00f8res i henhold til angitt tid. 7\n\n\n\n10 Alle som h\u00e5ndterer matvarer, spesielt uemballerte matvarer, skal vaske hendene grundig under rennende, temperert vann s\u00e5 ofte som n\u00f8dvendig. Hendene skal alltid vaskes f\u00f8r arbeidet starter, etter bruk av toalettet, etter hosting og nysing, etter kontakt med r\u00e5 matvarer (kj\u00f8tt, fisk, gr\u00f8nnsaker, poteter) og etter kontakt med forurenset materiale (h\u00e5ndtrykk, penger, telefon) 9\n\n og etter kontakt med\")\n\n\n\n\n\n\n\n14 340 cm Sikringsgjerde. H\u00f8yde: 200 Lengde 340 Vil anbefale \u00e5 lage banner p\u00e5 denne som ikke er h\u00f8yere enn 180cm. Det er mulig \u00e5 feste en trelekt i topp og bunn p\u00e5 denne slik at det kan stiftes/skrues fast banner. 13\n\n\n\n INVITASJON TIL BRANNSJEFKONFERANSEN 2007. Kj\u00e6re brannsjefkollega og gode samarbeidspartnere\\! \u00c5rets brannsjefkonferanse er den 23. i rekken, og det er en glede \u00e5 \u00f8nske dere velkommen til Lillehammer. Vi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3960ff03-3742-48da-bbb3-b5767acc35b6"} +{"url": "http://www.freestylextreme.com/no/forsiden/merker/alpinestars/alpinestars-t-skjorter/default.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:01Z", "text": "# ** Alpinestars T-Shirts\n\n**\n\nAlpinestars ble grunnlagt p\u00e5 60-tallet av en l\u00e6rh\u00e5ndverker, og merket har blitt synonymt med ytelse og stil. Dette gjelder ogs\u00e5 for toppene deres. T-skjorte-kolleksjonen til Alpinestars har en blanding av dristige og diskre design, s\u00e5 det er noe for enhver smak. Hvis t-skjorta ikke passer eller er som forventet, s\u00e5 kan du bare benytte deg av returretten og sende varene tilbake til oss. Med v\u00e5r prisgaranti kan du spare mye ved \u00e5 handle hos oss, og dessuten kan du f\u00e5 rask og gratis frakt.\u00a0 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ccfe1b6-c77d-4b8c-a62d-6606d74a6968"} +{"url": "http://www.moreforsk.no/om-oss/nyhetsarkiv/marin/stor-satsning-pa-utnyttelse-av-restrastoff-fra-nvg-sild/680/920/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:45Z", "text": "# Stor satsning p\u00e5 utnyttelse av restr\u00e5stoff fra NVG sild\n\nM\u00f8reforsking Marin har i samarbeid med Fosnavaag Seafood, Gr\u00f8ntvedt Pelagic, Nerg\u00e5rd og Innovasjon Norge satt i gang et 2-\u00e5rig prosjekt der en skal kartlegge mulighetene for en l\u00f8nnsom utnyttelse av avskj\u00e6r fra NVG sild.\n\n\u00a0\nNorsk pelagisk industri har behov for \u00e5 \u00f8ke sine driftsmarginer. Restavskj\u00e6ret fra filetproduksjon utgj\u00f8r et stort volum. Dersom r\u00e5stoffet behandles riktig kan ferskt og fryst avskj\u00e6r ha et st\u00f8rre produkt- og verdipotensial enn n\u00e6ringen i dag greier \u00e5 utnytte.\u00a0 Prosjektets hovedm\u00e5l er \u00e5 oppn\u00e5 l\u00f8nnsom utnyttelse av buklist og \u00abbits and pieces\u00bb fra NVG sild til konsum.\u00a0 Gjennom prosjektet skal en gjennomf\u00f8re kvalitetsvurdering av r\u00e5stoffet og kartlegge aktuelle produktvarianter og markedsmuligheter i \u00d8st-Europa og asiatiske markeder.\n\n\u00a0\nProsjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksn\u00e6ringens forskningsfond\u00a0(FHF).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "750c7488-e324-4cac-81af-7cb70bfc82ea"} +{"url": "http://docplayer.me/2361394-Moteprotokoll-formannskapet-offentlig-versjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:57:14Z", "text": "\n\n3 M\u00d8TEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 232 Arkivsaknr.:09/935 Utvalg: M\u00f8tedato: Saksnr.: /11 SAKSPROTOKOLL: RETAKSERING AV EIENDOMSSKATTEGRUNNLAG FOR VERKER OG BRUK VEDTEKTER OG VIDERE FRAMDRIFT Vedlegg: Forslag til vedtekter Saksopplysninger: I henhold til signaler gitt i Kommestyret, sist gang under behandlingen av budsjett 2011, har administrasjonen tatt tak i \u00f8nsket om en retaksering av de verker og bruk som allerede betaler eiendomsskatt i Kr\u00f8dsherad, samt taksering av verker og bruk som kommer inn under samme kategori, men som enn\u00e5 ikke er skattlagt. I tillegg vil det bli foretatt en vurdering med tanke p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re eiendomsbeskatning av \u00f8vrige n\u00e6ringseiendommer i kommunen. Administrasjonen har hatt et m\u00f8te med representant for firmaet Norkart Geoservice, som har sagt seg villig til \u00e5 bist\u00e5 oss i arbeidet med retaksering av verker og bruk. Denne gjennomgangen avdekket at dersom vi n\u00e5 ogs\u00e5 skulle taksere \u00f8vrig n\u00e6ringseiendom, som jo var kommunestyrets intensjon, s\u00e5 ville vi ikke rukket tidsfristen 1. mars, som er n\u00f8dvendig for at nye takster skal bli gjeldende i innev\u00e6rende \u00e5r. Norkart har derfor f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 konsentrere seg om \u00e5 retaksere allerede eksisterende skatteobjekter, samt taksering av de verker og bruk som av ulike \u00e5rsaker ikke tidligere er skattlagt. Blant disse kraftlinjer og diverse tele- og datanett. \u00d8vrige n\u00e6ringseiendommer vil deretter bli gjennomg\u00e5tt, og kommunestyret vil f\u00e5 framlagt en sak i l\u00f8pet av dette \u00e5ret, som muliggj\u00f8r innf\u00f8ring av eiendomsskatt ogs\u00e5 p\u00e5 disse objektene fra og med budsjett\u00e5ret F\u00f8r vi kan igangsette takseringarbeidet m\u00e5 vi ha p\u00e5 plass vedtekter for skattetakster over verk og bruk i Kr\u00f8dsherad kommune, og ogs\u00e5 ha oppnevnt en skattetakstnemd og en overskattetakstnemd (se de to p\u00e5f\u00f8lgende saker i denne innkalling). Vedtektsforslaget er utarbeidet p\u00e5 grunnlag av standardvedtekter anbefalt av KS. Hva ang\u00e5r kostnader og \u00f8konomi for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette tiltaket, er det vanskelig \u00e5 forutsi noe som helst. V\u00e5r kontakt i Norkart sier at kommunene gjennomsnittlig sitter igjen med ca. halvparten av inntekten fra eiendomsskatten i gjennomf\u00f8rings\u00e5ret. Administrasjonen vil derfor foresl\u00e5 at v\u00e5re kostnader til takseringsprosessen dekkes opp via \u00f8kte inntekter fra eiendomskatten. Dersom dette viser seg ikke \u00e5 bli tilstrekkelig, m\u00e5 vi f\u00e5 komme tilbake med en sak om restfinansiering. Til saksliste 3\n\n\n\n4 I henhold til ovenst\u00e5ende vil r\u00e5dmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Kr\u00f8dsherad kommunestyre godkjenner det framlagte forslag som vedtekter for skattetakster over verk og bruk i Kr\u00f8dsherad kommune. Vedtektene trer i kraft fra og med Arbeidet med taksering/retaksering av verker og bruk startes opp umiddelbart. N\u00e5r det gjelder eiendomsbeskatning av \u00f8vrig n\u00e6ringseiendom, vil dette bli lagt fram som egen sak i l\u00f8pet av Kr\u00f8dsherad kommune benytter seg av firmaet Norkart Geoservice som besiktigelsesmenn/ konsulent for dette oppdraget. Kostnadene dekkes fortrinnsvis ved hjelp av \u00f8kningen i inntekter fra eiendomskatten. ( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, B\u00f8e, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: R\u00e5dmannens innstilling tiltres. Til saksliste 4\n\n\n\n5 M\u00d8TEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 033 Arkivsaknr.:11/13 Utvalg: M\u00f8tedato: Saksnr.: /11 SAKSPROTOKOLL: VALG AV SKATTETAKSTNEMD FOR EIENDOMSSKATT Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I henhold til Lov om eiendomsskatt 33 med tilh\u00f8rende noter, skal Kommunestyret velge en skattetakstnemd til gjennomf\u00f8ring og taksering av de eiendommer Kommunestyret bestemmer skal omfattes av beskattningen. Nemdas oppgaver er f\u00f8lgende: Utarbeide retningslinjer for hvordan takseringen skal gjennomf\u00f8res for \u00e5 sikre rettferdighet og likebehandling av de ulike objekter som skal takseres Beramme n\u00e5r takst skal finne sted S\u00f8rge for at eier, eller fullmektig for denne, blir orientert om n\u00e5r takst skal finne sted Ha ansvar for forhandlings- og takstprotokoller Innstille overfor Kommunestyret hvilke takstgrunnlag som b\u00f8r benyttes Legge ut takstlistene til offentlig ettersyn Underette Overskattetakstnemda om eventuelle klagesaker Sekret\u00e6r for skattetakstnemda vil v\u00e6re kontorleder ved r\u00e5dmannskontoret. Skattetakstnemda skal best\u00e5 av 3 medlemmer og 3 varamedlemmer, og Kommunestyret skal selv velge nemdas leder og nestleder. Det vil v\u00e6re en fordel om de som blir valgt inn i nemda har en viss kompetanse innen bygg og anlegg. Administrasjonen vil understreke n\u00f8dvendigheten av at slik nemd raskt kommer p\u00e5 plass og oppfordrer derfor formannskapet som valgnemd \u00e5 starte arbeidet med \u00e5 finne kandidater s\u00e5 snart denne m\u00f8teinnkallinga er mottatt. Saken legges fram for formannskapet som valgnemd uten innstilling. Til saksliste 5\n\n\n\n6 ( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, B\u00f8e, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Navneforslag vil foreligge til kommunestyrets behandling. Til saksliste 6\n\n innstiller: Navneforslag vil\")\n\n7 M\u00d8TEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 033 Arkivsaknr.:11/14 Utvalg: M\u00f8tedato: Saksnr.: /11 SAKSPROTOKOLL: VALG AV OVERSKATTETAKSTNEMD FOR EIENDOMSSKATT Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I henhold til Lov om eiendomsskatt 33 med tilh\u00f8rende noter, skal Kommunestyret velge en overskattetakstnemd til \u00e5 behandle eventuelle klager p\u00e5 fastsatt eiendomsskattetakst. Overskattetakstnemda skal f\u00f8re protokoller, og disse skal legges ut til offentlig ettersyn n\u00e5r de er ferdigstilt. Sekret\u00e6r for overskattetakstnemda vil v\u00e6re kontorleder ved r\u00e5dmannskontoret. Overskattetakstnemda skal best\u00e5 av 6 medlemmer og 6 varamedlemmer, og Kommunestyret skal selv velge nemdas leder og nestleder. Det vil v\u00e6re en fordel om de som blir valgt inn i nemda har en viss kompetanse innen bygg og anlegg. Administrasjonen vil understreke n\u00f8dvendigheten av at slik nemd raskt kommer p\u00e5 plass og oppfordrer derfor formannskapet som valgnemd \u00e5 starte arbeidet med \u00e5 finne kandidater s\u00e5 snart denne m\u00f8teinnkallinga er mottatt. Saken legges fram for formannskapet som valgnemd uten innstilling. ( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, B\u00f8e, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Navneforslag vil foreligge til kommunestyrets behandling. Til saksliste 7\n\n\n\n8 M\u00d8TEBOK Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 430 Arkivsaknr.:11/31 Utvalg: M\u00f8tedato: Saksnr.: /11 SAKSPROTOKOLL: STIPEND TIL VIDEREUTDANNING AV SYKEPLEIERE. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Det vises til tidligere orientering til formannskapets medlemmer vedr. rekruttering av sykepleiere. Kr\u00f8dsherad kommune har i dag ikke tilstrekkelig antall sykepleiere ansatt i omsorgstjenesten. Dette medf\u00f8rer at vi er tvunget til en kostbar bakvakts ordning for sykepleiere, en kostnad som kan reduseres vesentlig, og gi oss mulighet til smartere bemanningsl\u00f8sniner, hvis vi har flere fast tilsatte sykepleiere. Administrasjonen er kjent med at noen av v\u00e5re fagarbeidere vurderer \u00e5 gjennomf\u00f8re sykepleierutdanning. For \u00e5 gjennomf\u00f8re slik utdanning, m\u00e5 de ha permisjon fra jobb, og s\u00e5ledes sv\u00e6rt reduserte inntektsmuligheter i de 3 \u00e5rene utdanningen varer. Rett til utdanningspermisjon reguleres av Arbeidsmilj\u00f8lovens Hvis det i forbindelse med utdannelse som er av verdi b\u00e5de for arbeidstakeren og arbeidsgiver, er n\u00f8dvendig med hel eller delvis permisjon, skal dette innvilges, med mindre s\u00e6rlige grunner er til hinder for det. Det er s\u00e5ledes ingen tvil om at en evt. permisjonss\u00f8knad for \u00e5 gjennomf\u00f8re utdanningen vil bli innvilget. Det som er hovedsp\u00f8rsm\u00e5let i denne sammenheng er hvorvidt Kr\u00f8dsherad kommune skal gi \u00e5rlig utdanningsstipend av noe st\u00f8rrelse for \u00e5 lokke noen av v\u00e5re ansatte i omsorgstjenesten til \u00e5 gjennomf\u00f8re slik utdanning. Hvis vi som kommune yter vesentlig \u00f8konomisk st\u00f8tte til utdanning, kan vi, i henhold til Hovedtariffavtalens 14.3, kreve bindingstid i Kr\u00f8dsherad kommune etter endt utdanning. Slikt krav om plikttjeneste er begrenset til maks. 2 \u00e5r. R\u00e5dmannens kommentar: R\u00e5dmannen viser til tidligere dr\u00f8ftinger med formannskapet, sist i budsjettdebatten h\u00f8sten 2010, hvor det ogs\u00e5 ble signalisert politisk vilje til \u00e5 vurdere en stipendordning for videreutdanning til sykepleier. Til saksliste 8\n\n\n\n9 R\u00e5dmannen er fullt ut klar over at vi innenfor Kr\u00f8dsherad kommune ogs\u00e5 har andre yrkesgrupper hvor vi fra tid til annen har store utfordringer med \u00e5 skaffe fagpersonell. Det kan derfor v\u00e6re mulig at vi p\u00e5 sikt ogs\u00e5 b\u00f8r vurdere utdanningsstipend for andre grupper hvis dette viser seg \u00e5 gi positive resultater. Kr\u00f8dsherad kommune har en stabil og god fagarbeidergruppe i omsorg. Administrasjonen ser klart at det ville v\u00e6re en stor fordel \u00e5 tilby v\u00e5re fast tilsatte en studiepermisjon, med h\u00e5p om at de ogs\u00e5 blir i v\u00e5r personalgruppe som sykepleiere etter endt utdanning og bindingstid. Det ble i \u00e5rsbudsjettet ikke avsatt midler til slik studiepermisjon. N\u00e5r administrasjonen n\u00e5 er kjent med at noen av v\u00e5re ansatte i omsorgstjenesten seri\u00f8st vurderer \u00e5 s\u00f8ke opptak p\u00e5 videreutdanning til sykepleier, synes det n\u00f8dvendig \u00e5 framlegge en egen sak vedr. vurdering av mulighet for stipendordning, p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. Dette uavhengig av prosessen jobb smartere i Kr\u00f8dsherad kommune. S\u00f8knadsfristen for opptak til sykepleierh\u00f8gskolen er R\u00e5dmannen vil anbefale at Kr\u00f8dsherad kommune g\u00e5r inn for \u00e5 gi \u00e5rlig stipend kr ,- \u00e5rlig i 3 \u00e5r til fagarbeidere i omsorg som \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re sykepleierutdanning. Samtidig med dette b\u00f8r kommunen forplikte seg til \u00e5 tilrettelegge p\u00e5 best mulig m\u00e5te slik at studentene ogs\u00e5 kan v\u00e6re i deltidsarbeid i Kr\u00f8dsherad kommunes omsorgstjeneste i studietiden. Av \u00f8konomiske \u00e5rsaker b\u00f8r stipendordningen i f\u00f8rste omgang begrenses til 2 studenter \u00e5rlig. Midler til dekning av stipend, begrenset oppad til kr ,- pr. \u00e5r, m\u00e5 i tilfelle bevilges fra disposisjonsfond. Muligheten til \u00e5 s\u00f8ke Kr\u00f8dsherad kommune om stipend kunngj\u00f8res blant fast ansatte i Kr\u00f8dsherad kommunes omsorgstjeneste. Melding om evt. innvilget permisjon med stipend forelegges formannskap til orientering. Midler fra disposisjonsfond avsettes tilsvarende innvilgede s\u00f8knader, begrenset oppad til 2 studenter \u00e5rlig i 3 \u00e5r. Kriterier for evt. utvelgelse av stipend mottakere utarbeides av ledelsen i omsorgsetaten sammen med fagforeningsrepresentanter fra Fagforbundet og Sykepleierforbundet. R\u00e5dmannen viser til foranst\u00e5ende og foresl\u00e5r formannskapet fremmer f\u00f8lgende innstilling overfor kommunestyret. For Kr\u00f8dsherad kommune er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 styrke sykepleierbemanningen i omsorgstjenesten. P\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nsker Kr\u00f8dsherad kommune \u00e5 tilby fast ansatte fagarbeidere i omsorgssektoren i Kr\u00f8dsherad kommune kr \u00e5rlig i 3 \u00e5r i stipend for \u00e5 gjennomf\u00f8re videreutdanning til sykepleier. I henhold til Hovedtariffavtalens gis de ansatte som nyter godt av Til saksliste 9\n\n\n\n10 R\u00e5dmannen viser til foranst\u00e5ende og foresl\u00e5r formannskapet fremmer f\u00f8lgende innstilling overfor kommunestyret. For Kr\u00f8dsherad kommune er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 styrke sykepleierbemanningen i omsorgstjenesten. P\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nsker Kr\u00f8dsherad kommune \u00e5 tilby fast ansatte fagarbeidere i omsorgssektoren i Kr\u00f8dsherad kommune kr \u00e5rlig i 3 \u00e5r i stipend for \u00e5 gjennomf\u00f8re videreutdanning til sykepleier. I henhold til Hovedtariffavtalens gis de ansatte som nyter godt av ovenst\u00e5ende stipendordning en bindingstid p\u00e5 2 \u00e5r i omsorgssektoren i Kr\u00f8dsherad kommune. Av \u00f8konomiske \u00e5rsaker begrenses stipendordningen i f\u00f8rste omgang til 2 sykepleiestudenter \u00e5rlig. Midler fra disposisjonsfond avsettes tilsvarende innvilgede s\u00f8knader, begrenset oppad til 2 studenter \u00e5rlig i 3 \u00e5r. Kriterier for evt. utvelgelse av stipend mottakere utarbeides av ledelsen i omsorgsetaten sammen med fagforeningsrepresentanter fra Fagforbundet og Sykepleierforbundet opg bekjentgj\u00f8res samtidig med intern utlysing av muligheten for \u00e5 s\u00f8ke stipend. ( ): Ordf\u00f8rer foreslo f\u00f8lgende tillegg: Kr\u00f8dsherad kommune, som arbeidsgiver, vil ogs\u00e5 kunne vurdere \u00e5 gi tilsvarende tilbud til andre arbeidstakergrupper for n\u00f8kkelstillinger, som vi har vansker med \u00e5 rekruttere til. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, B\u00f8e, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: R\u00e5dmannens innstilling med ordf\u00f8rers tillegg tiltres. 10\n\n\n\n\n\n15 P\u00e5 kartet og i bestemmelsene skal all tekst endret slik at det i byggeomr\u00e5dene for fritidsbebyggelse st\u00e5r bolig- og fritidsbebyggelse. Kommunestyret vedtok planutvalgets innstilling i kommunestyrem\u00f8tet i sak 0070/ ble ber\u00f8rte grunneiere, naboer og parter tilskrevet om vedtaket i kommunestyret. I oversendelsesbrevet framg\u00e5r det av teksten at: Kommunestyrets vedtak, samt skriv vedr\u00f8rende klageadgang f\u00f8lger som vedlegg. Planen ble kunngjort i Bygdeposten og Drammens Tidende Administrasjonen har v\u00e6rt i kontakt med Fylkesmannen og avklart at, for \u00e5 rette opp reguleringsbestemmelsene slik at de ogs\u00e5 innehar rekkef\u00f8lgebestemmelsen om at hotellet skal v\u00e6re f\u00f8rste byggetrinn, skal planen behandles ihht pbl Endring og oppheving av reguleringsplan. Reguleringsplanen m\u00e5 legges ut til nytt offentlig ettersyn. Fristen for h\u00f8ring/offentlig ettersyn kan settes kortere enn ordin\u00e6r frist. R\u00e5dmannen viser til foranst\u00e5ende og foresl\u00e5r at planutvalget fatter slikt vedtak: Forslag til reguleringsplan for Nore Park legges ut til offentlig ettersyn i medhold av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL) Planforslaget kunngj\u00f8res i Bygdeposten og Drammens Tidende samtidig som plankart med bestemmelser legges ut p\u00e5 kommunens hjemmesider. Registrerte grunneiere og festere og s\u00e5 vidt mulig andre rettighetshavere i planomr\u00e5det, samt naboer skal tilskrives. Planforslaget oversendes uttaleberettigede offentlig etater. Uttalefrist settes til 3 uker. ( ): Behandling: Ordf\u00f8reren foreslo \u00e5 utsette saken. Innstilling/vedtak: Saken utsatt. Til saksliste 15\n\n\n\n16 M\u00d8TEBOK Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: GNR 178/2 Arkivsaknr.:10/772 Utvalg: M\u00f8tedato: Saksnr.: /11 SAKSPROTOKOLL: S\u00d8KNAD OM DISPENSASJON FRA AREALFORM\u00c5L I KOMMUNEPLAN FOR KR\u00d8DSHERAD KOMMUNE Vedlegg: Kartutsnitt. Saksopplysninger: Frode Larsen, eier av gnr. 178, bnr. 2 i Kr\u00f8dsherad kommune s\u00f8ker i brav av om dispensasjon fra arealform\u00e5l i gjeldende kommuneplan for Kr\u00f8dsherad kommune. S\u00f8knaden er begrunnet som f\u00f8lger: Arealet ligger inneklemt mellom vei, jernbane og eksisterende industriomr\u00e5de. Omr\u00e5det avgrenses i nord\u00f8st mot bratt terreng. Som s\u00e6rlige grunner for dispensasjonss\u00f8knaden vektlegger s\u00f8ker: o Omr\u00e5dets beliggenhet, inneklemt og i n\u00e6r tilknytning til eksisterende industriomr\u00e5de, jfr. ovenst\u00e5ende beskrivelse og vedlagte kart. o Allerede etablert avkj\u00f8ring til st\u00f8rre industriomr\u00e5de fra RV 280. o Omr\u00e5dets beskaffenhet. Furumo. Lite aktuelt som dyrkbar jord. o o Fradelingen vil ikke v\u00e6re til hinder for \u00f8vrig drift av eiendommen. Samfunnsgagnet for Kr\u00f8dsherad kommune vil v\u00e6re st\u00f8rre ved omdisponering av skogareal til fordel for n\u00e6ringsutvikling. Landbrukskontoret har vurdert s\u00f8knad om fradeling av arealet, totalt ca m2, og funnet at dette kan godkjennes under forutsetning av at dispensasjon fra kommuneplanens arealbruk kan innvilges. R\u00e5dmannens kommentar. I henhold til gjeldende kommuneplan ligger det oms\u00f8kte areal i LNF-omr\u00e5de i n\u00e6r tilknytning til, og som en naturlig forlengelse av, omr\u00e5de regulert til industriform\u00e5l. Arealet ligger inneklemt mellom vei, jernbane og eksisterende industriomr\u00e5de, og avgrenses i nord\u00f8st bot bratt terreng. Det synes s\u00e5ledes kurant \u00e5 innvilge dispensasjon fra gjeldende kommuneplan for omr\u00e5det. PBL 19-1 fastsl\u00e5r uttalerett for regionale og statlige myndigheter hvis saksomr\u00e5de blir direkte ber\u00f8rt. Dette inneb\u00e6rer at saken m\u00e5 oversendes Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens Vegvesen til uttalelse f\u00f8r endelig godkjenning av s\u00f8knaden. Saken er oversendt regionale og statlige myndigheter R\u00e5dmannen viser til foranst\u00e5ende og foresl\u00e5r at formannskapet (planutvalget) fatter slikt vedtak: Til saksliste 16\n\n\n\n\n\n18 M\u00d8TEBOK Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: GNR 178/109 Arkivsaknr.:11/34 Utvalg: M\u00f8tedato: Saksnr.: /11 SAKSPROTOKOLL: S\u00d8KNAD OM REDUKSJON AV VANNAVGIFT Vedlegg: Kopi av s\u00f8knad om redusert vannavgift fra Tyri AS, datert Kopi av brev fra Kr\u00f8dsherad kommune til Tyri, datert Saksopplysninger: Tyri AS har s\u00f8kt om reduksjon av vannavgift for Tyri oppgir \u00e5 ha hatt et forbruk i januar 2010 p\u00e5 m 3, mens de i snitt de siste 7 \u00e5rene har forbrukt 252 m 3 i januar. Totalt forbuk i 2010 hos Tyri har v\u00e6rt m 3. De har f\u00e5tt en faktura fra kommunen p\u00e5 kr eks mva (kr ,50 inkl mva). S\u00f8knaden om redusert avgift er begrunnet slik: 1) Pga lav vannstand i Kr\u00f8derfjorden i januar 2010, var det ikke h\u00f8y nok vannstand til at Tyris pumpe fikk tilgang til vann. De m\u00e5tte derfor plassere egne pumper lenger ut i fjorden. I mellomtiden m\u00e5tte de bruke kommunalt vann. 2) En kran i fabrikken hadde st\u00e5tt \u00e5pen ei helg i januar. Kommunen sendte, etter \u00e5 ha v\u00e6rt i muntlig dialog med Tyri rett f\u00f8r jul 2009 og 14.januar 2010, et brev til Tyri om uttak av kommunalt vann til kj\u00f8ling. Brevet er datert I brevet framkommer det at kommunen rett f\u00f8r jul i 2009 registrerte et unormalt stort vannforbruk fra Slettemoen vannverk. Alarm p\u00e5 det kommunale anlegget viste lav vannstand i bassenget. Feils\u00f8k ble igangsatt, og konklusjonen var at det ikke var feil p\u00e5 kommunens nett, - Tyri hadde stort vannforbruk. Tyri ble kontaktet og forklaringen var at de hadde problemer med \u00e5 pumpe opp eget kj\u00f8levann fra elva. Tyri ble gjort oppmerksom p\u00e5 at kommunen ikke kan levere slike mengder over lengre tidsrom, men at det kunne leveres s\u00e5 mye vann for perioden fram til produksjonsstans Tyri skulle raskest mulig avklare dette og s\u00f8rge for at n\u00f8dvendige utbedringer ble utf\u00f8rt. Det ble muntlig sagt fra kommunen at dersom det skulle v\u00e6re behov for kj\u00f8levann fra kommunalt nett p\u00e5 et tidspunkt, m\u00e5tte Tyri ta dette opp med kommunen f\u00f8r slik bruk startet. Til saksliste 18\n\n.\")\n\n19 I brevet fra kommunen framkommer det ogs\u00e5 at kommunen, , fikk ny alarm om kritisk lav vannstand. Unders\u00f8kelser viste at Tyri fortsatt tappet kj\u00f8levann fra kommunens nett, at det ikke var gjort noe for \u00e5 sikre at eget kj\u00f8lvann ble pumpet opp. Kommunen m\u00e5 sikre vann til sine abonnenter, samt en minimumsreserve for brannvann, og Tyri ble bedt om umiddelbart \u00e5 begrense/stoppe uttaket av kj\u00f8levann fra kommunalt vannledningsnett. 6.desember 2010 viser alarm at det er lavt niv\u00e5 i Slettemoen vannbasseng. Tyri tappet ogs\u00e5 n\u00e5 kj\u00f8levann fra kommunens nett. Kommunen hadde ikke blitt kontaktet om dette i forkant. Administrasjonens vurdering Kommunen har v\u00e6rt im\u00f8tekommende og brukt ressurser p\u00e5 feils\u00f8k i forbindelse med at forbruket \u00f8kte dramatisk f\u00f8r jul Tyri har akseptert at de m\u00e5 s\u00f8rge for utbedring av de problemer som gj\u00f8r at de ikke er selvforsynte med kj\u00f8levann. Dette har ikke Tyri utf\u00f8rt og tapper fortsatt, i perioder, kj\u00f8levann fra kommunens vannledningssystem. Argument 1) kan ikke aksepteres, da Tyri selv m\u00e5 s\u00f8rge for eget kj\u00f8levann. Argument 2) er en forklaring p\u00e5 en mulig \u00e5rsak til stort vannforbruk, men dette er ogs\u00e5 Tyris ansvar \u00e5 rette opp i. Kommunen er ikke \u00e5rsak til Tyris store vannforbruk. Kommunen har faktisk bidratt til at Tyris produksjon kan g\u00e5 uten stopp i en periode da Tyri selv ikke hadde eget kj\u00f8levann. Det er, p\u00e5 denne bakgrunn, ikke rimelig at kommunen reduserer vannavgiften for R\u00e5dmannen vil, p\u00e5 bakgrunn av ovenst\u00e5ende, anbefale at formannskapet fatter f\u00f8lgende vedtak: S\u00f8knaden fra Tyri AS om reduksjon av vannavgift for 2010 avsl\u00e5s. ( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: S\u00f8knaden fra Tyri AS om reduksjon av vannavgift for 2010 avsl\u00e5s i henhold til opplysningene i saksframlegget. Til saksliste 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2ef2b52-607b-4138-804d-be6ada2186a9"} +{"url": "http://docplayer.me/4759175-Godkjenning-av-barnehagens-arsplan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:24Z", "text": "# Godkjenning av barnehagens \u00e5rsplan:\n\n4 BRATT\u00c5S BARNEHAGES PEDAGOGISKE PLATTFORM Pedagogisk verkt\u00f8y Bratt\u00e5s barnehage er en nytenkende, pulserende barnehage med engasjerte medarbeidere med ulik kompetanse. Personalet er barnehagens viktigste ressurs og arbeider m\u00e5lrettet for \u00e5 sikre best mulig tilbud til alle barn i barnehagen. Barnehagens personale arbeider etter lovp\u00e5lagte retningslinjer hvor f\u00f8ringene ligger i FNs barnekonvensjon, Barnehageloven \u00e0 2006 og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, forskrift til loven, revidert F\u00f8ringene i lovverket er systematisk gjennomg\u00e5tt av barnehagens personal og gjort om til v\u00e5re interne utfra hvilke rammefaktorer, forutsetninger, beliggenhet, n\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn vi er en del av. Disse interne retningslinjene er nedskrevet i m\u00e5l- og delm\u00e5l som er nedfelt i barnehagens \u00e5rsplan del 2. Disse m\u00e5lsetningene er m\u00e5lbare slik at de brukes direkte i evalueringsprosesser vi jevnlig har for \u00e5 utvikle v\u00e5r kompetanse ytterligere. Se barnehagens \u00c5rsplan del 2 for mer informasjon. Barnehagens \u00c5rsplan er delt inn i tre deler: Del 1 Den pedagogiske plattformen: inneholder de forventningene og kravene som stilles til hvordan personalet skal arbeide med og sammen med barna. Del 1 gir en beskrivelse av de ulike rammefaktorene som skal v\u00e6re en del av barnehagens hverdag og innhold og hvilke verdier personalet skal vise ut mot alle barn, foreldre og ansatte. \u00c5rsplanen del 1 inneholder flere kjernebegreper som skal v\u00e6re tilstede i barnas og personalets hverdag. Hvert kjernebegrep er beskrevet med enkelte n\u00f8kkelord som indikerer hva vi legger i de ulike kjernebegrepene. Del 2 \u00c5rshjul: tar utgangspunkt i Rammeplanens syv fagomr\u00e5der, som skal v\u00e6re deltakende i alle sider ved barnehagens pedagogiske innhold. Del 2 inneholder interne m\u00e5lsetninger og delm\u00e5l for det pedagogiske arbeidet. Del 3 Informasjonsdel for foreldre og andre: en beskrivelse av Bratt\u00e5s barnehages tilbud. Gir en kort beskrivelse av hvordan vi arbeider i barnehagen og hva de ulike sidene ved barnehagen er. Denne er laget som en kalender med hensikt \u00e5 bist\u00e5 alle foreldre med \u00e5 holde oversikt over barnehagens arrangementer, n\u00e5r vi holder stengt osv. Det pedagogiske arbeidet i barnehagen skal f\u00f8lge de til enhver tid gjeldende m\u00e5lsetninger og rammevilk\u00e5r nedfestet i \u00c5rsplanens tre deler. Innholdet i periodeplaner, ukeplaner og evalueringer skal inneholde \u00c5rsplanens tre deler kombinert. 3\n\n5 Vi har f\u00f8lgende pedagogiske plattform i Bratt\u00e5s barnehage: Bratt\u00e5s barnehage er en barnehage som tar utgangspunkt i RESPEKT og TRYGGHET i m\u00f8te med barnet: Forst\u00e5else Veilede Lytte Toleranse RESPEKT Tillit Ydmyk Trygghet Anerkjennelse verdkjennelse Barnehagen skal i samarbeid og forst\u00e5else med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme l\u00e6ring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge p\u00e5 grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, p\u00e5 \u00e5ndsfrihet, nestekj\u00e6rlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Form\u00e5l, 1. ledd) I m\u00f8te med barna b\u00e6rer vi med oss holdninger som er med p\u00e5 \u00e5 skape de rammer barna trenger for \u00e5 utvikle seg utfra deres individuelle behov. Vi verdsetter ulikheter og m\u00f8ter barnet med forst\u00e5else, ydmykhet og toleranse. Vi har alle noe \u00e5 l\u00e6re av hverandre og alle individer kan bidra med sine kunnskaper og sin kompetanse. Uansett bakgrunn, kj\u00f8nn, alder, 4\n\n6 modenhet og forutsetninger er hvert individ verdifulle mennesker og bidragsytere til samfunnet. Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal fremme respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen, og for barnets egen og andres kultur. (FNs Barnekonvensjon, artikkel 29) Personalet er barnas viktigste forbilder i tiden de oppholder seg i barnehagen. Dette er et ansvar personalet skal v\u00e6re seg bevisst og bestrebe seg mot \u00e5 im\u00f8tekomme p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Bevisste voksenmodeller bidrar til \u00e5 etablere og ivareta den tryggheten alle barn trenger for \u00e5 utvikle og danne seg til ett selvstendig og individuelt menneske. Barnehagen skal m\u00f8te barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og l\u00e6ring, og v\u00e6re et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Form\u00e5l, 3. ledd) Forst\u00e5else Ro Omsorg Fleksibil itet TRYGGHET Kommunik asjon Tillit \u00c5penhet Samarbeid En av barnehagens viktigste oppgaver er \u00e5 gi barna omsorg og n\u00e6rhet og legge forholdene til rette for allsidig utvikling. 5 (Rammeplan, 2011:21)\n\n7 Selve l\u00e6ringsarenaen for barn er stor og mangfoldig kreves det en fellesnevner for disse: Trygghet. Maslows behovsteori er utviklet av den russisk- amerikanske psykologen Abraham Maslow. Maslows Behovspyramide kategoriserer hvilke faktorer som m\u00e5 v\u00e6re tilstede for at ett menneske skal utvikle seg. Sentralt i denne teorien st\u00e5r behov for trygghet. At et barn f\u00f8ler trygghet gjennom sikkerhet, beskyttelse og omsorg f\u00e5r det ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 utvikle seg, danne vennskap og vise kj\u00e6rlighet og omsorg videre til andre. Teorien g\u00e5r ut p\u00e5 at man m\u00e5 kunne fylle ett stadie i pyramiden for \u00e5 oppn\u00e5 neste stadie. For at barn skal utvikle seg m\u00e5 de f\u00f8rst l\u00e6re. L\u00e6re er et mangfoldig begrep som rommer mange vinklinger. Barn l\u00e6rer p\u00e5 mange arenaer, blant annet gjennom: sosialt samspill med andre mennesker, lek individuelt og sammen med andre, \u00e5 utforske og v\u00e6re nysgjerrige og vitebegj\u00e6rlige og \u00e5 erfare selv. I barnehagen skal barna m\u00f8te rutineaktiviteter som dekker de fysiologiske behovene s\u00e5 som m\u00e5ltider, stell og s\u00f8vn. N\u00e5r disse behovene er dekket er barnet klar for \u00e5 bevege seg videre i sin utvikling. Personalet i barnehagen er ansvarlige for \u00e5 legge alle former for lek- og l\u00e6ringsarenaer til rette for at barnet kan oppn\u00e5 de ulike stadiene og dekke de ulike formene for behov som er avgj\u00f8rende for at barnet skal f\u00e5 utvikle seg etter sine egne behov og premisser. MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE SELVREALISERING RESPEKT OGANSEELSE Anerkjennelse, status SOSIALE BEHOV: Tilh\u00f8righet, kj\u00e6rlighet og vennskap TRYGGHET: Sikkerhet og beskyttelse, omsorg FYSIOLOGISKE BEHOV: mat, vann, kl\u00e6r, s\u00f8vn, fysisk bevegelse 6\n\n8 I Bratt\u00e5s barnehage arbeider vi slik for \u00e5 im\u00f8tekomme barnas behov for individuell og gruppemessig utvikling: Fokus Tilgjengelig Lytte Delta BEVISST- GJ\u00d8RING Faglighet Kompetanse Synliggj\u00f8ring Bevisstgj\u00f8ring: Gjennom bevisstgj\u00f8ringsprosesser skal personalet i barnehagen hele tiden v\u00e6re til stede og bidra til at barna er delaktige i et medforskende felleskap som konstruerer ny kunnskap og viten. Personalet skal alltid v\u00e6re i forkant med sin kompetanse p\u00e5 hva barn trenger i ulike situasjoner. Personalet ser hvert barn og deres behov, men de ser ogs\u00e5 hvilke behov gruppen har for l\u00e6ring og utvikling. Noen av disse behovene kan sees i sammenheng og legge grunnlag for ulike former for aktiviteter og l\u00e6ringsarenaer barn trenger. Dette arbeidet ivaretas gjennom blant annet: - Pedagogiske refleksjoner - Pedagogisk dokumentasjon - Pedagogisk dannelsesarbeid (PDA) Sammen med barna skal personalet arbeide m\u00e5lrettet med metoder som fanger opp barnas behov for utvikling, l\u00e6ring og mestring. Dette er arbeidsmetoder som blant annet: - Pedagogisk dannelsesarbeid (PDA) - Dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon - Aldersinndelte grupper - Gruppearbeid ut i fra alder og modenhet - Temaarbeid 7\n\n10 form av bilder, tekst, historier og film bidra til refleksjon. At personalet reflekterer over barnehagens virksomhet er avgj\u00f8rende for at personalet og barnehagen som helhet utvikler seg. Gjennom pedagogisk dokumentasjon synliggj\u00f8res det pedagogiske arbeidet, meningen med det som skjer, l\u00e6ringen og utviklingen. Pedagogisk dokumentasjon bidrar til at personalet, individuelt, sammen eller sammen med barna, utvikler sitt arbeid og sine metoder til beste for alle barn. \u00c5 f\u00f8re en pedagogisk refleksjon med kritisk blikk bidrar til nye vinklinger som igjen er med p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re oss videre. Toleranse Empati Samhandl e Likeverd SOSIAL KOMPETANSE Fellesskap Demokrati Rammer Felleskapet og sosiale ferdigheter: Felleskap har en sentral rolle i barnehagen. Det individuelle verdsettes h\u00f8yt, men det gj\u00f8r ogs\u00e5 felleskapet. For \u00e5 kunne fungere i et demokratisk samfunn m\u00e5 man tilpasse seg de rammer av normer, verdier, holdninger og forutsetninger som ligger til grunn for at fellesskapet skal fungere. Selve tilh\u00f8righetsf\u00f8lelsen er viktig for individets styrkede selvf\u00f8lelse. Personalet i barnehagen skal tilrettelegge for at alle barn i fellesskapet tilegner seg sosial kompetanse for \u00e5 im\u00f8tekomme samfunnets forventninger. Vi skal ha et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn (Rammeplan, 2011:23). Sosial kompetanse er en forutsetning for \u00e5 arbeide med pedagogisk dannelsesarbeid sammen med barna. I alle situasjoner i barnehagens hverdag skal det f\u00f8res en positiv sosial kompetanse hvor personalet er viktige rollemodeller for barna. Dette krever av personalet \u00e5 v\u00e6re bevisst sin egen rollemodell- funksjon og etterleve og ut\u00f8ve n\u00f8kkelbegrepene i praksis. Sosial kompetanse handler om \u00e5 kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. (Rammeplan, 2011:34) 9\n\n11 P\u00e5virke Inntrykk Virke med Uttrykk BARNS MEDVIRKNING Delta Innflytelse Lystbetont l\u00e6ring Barn har rett til \u00e5 uttrykke seg og f\u00e5 innflytelse p\u00e5 alle sider ved sitt liv i barnehagen Barns rett til medvirkning: (Rammeplan, 2011:17) Barns rett til medvirkning skal v\u00e6re veiledende for alle i barnehagen. At barnehagen er barnas milj\u00f8 skal v\u00e6re synlig, b\u00e5de visuelt og i holdninger og arbeid generelt. Barns medvirkning handler om barns rett til \u00e5 p\u00e5virke, medvirke og delta i alt som skjer i barnehagen. Da er det avgj\u00f8rende at personalets holdninger i m\u00f8te med barna hver dag, i ulike situasjoner, \u00e5pner opp for og ivaretar deres rett til \u00e5 v\u00e6re inkludert. Personalet skal m\u00f8te barna med respekt for deres meninger, interesser men ogs\u00e5 vise dem hvilke muligheter de har til \u00e5 utvikle seg innenfor sine premisser. \u00c5 b\u00e6re med seg en genuin holdning som preges av barns medvirkning krever av personalet at vi reflekterer over ulike situasjoner og f\u00e5r bredere perspektiv p\u00e5 det daglige livet i barnehagen. Loris Malaguzzi, fremtredende pedagog og grunnlegger innenfor Reggio Emilia filosofien, visualiserer barnas uttrykk som Barnet har 100 spr\u00e5k. Generelt sett betyr dette at barnet har 10\n\n12 uante muligheter for \u00e5 uttrykke seg og f\u00e5 inntrykk p\u00e5 som er med \u00e5 utvikle dem. Personalet i Bratt\u00e5s barnehage skal v\u00e6re \u00e5pne for barnas 100 spr\u00e5k og gi dem muligheten til \u00e5 finne sine egne innfallsvinkler i m\u00f8te mellom kunnskap og erfaring. For \u00e5 underst\u00f8tte dette m\u00e5 personalet v\u00e6re sin rolle bevisst og gjennom observasjon og pedagogisk dokumentasjon reflektere over egne handlinger og holdninger i m\u00f8te med det kompetente og mangfoldige barnet. Observasjon og refleksjon Evaluering Dokumentasjon Gjennomf\u00f8ring pedagogisk dokumentasjon Planlegging \u00abGod planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt n\u00e6rmilj\u00f8 og naturomr\u00e5der. (..) Planleggingen m\u00e5 baseres p\u00e5 kunnskap om barns utvikling og l\u00e6ring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og p\u00e5 samtaler med barn og foreldre.\u00bb (Rammeplan, 2011:53) Gjennom tilstedev\u00e6rende observasjon og deltakelse i barnas hverdag, kombinert med fastsatte m\u00e5lsetninger og rammevilk\u00e5r, sikrer personalet en utviklende kompetanse p\u00e5 det pedagogiske innholdet i barnehagen. Fremgangsm\u00e5ten som vist over er en modell p\u00e5 hvordan dette arbeidet kan foreg\u00e5 og viser viktige elementer som skal v\u00e6re til stede for \u00e5 sikre refleksjon, barns medvirkning og pedagogisk utvikling. 11\n\n\n\n14 Bratt\u00e5s barnehage har mange fysiske rammeforutsetninger for \u00e5 im\u00f8tekomme det unike, allsidige og varierte lek- og l\u00e6ringsarenaene vi skal tilby. Alle barn i barnehagen er unike og ulike som igjen fordrer av personalet \u00e5 legge til rette for at alle skal bli m\u00f8tt p\u00e5 sitt niv\u00e5. Med ett varierende og nytenkende perspektiv skal vi m\u00f8te framtidens generasjoner med kunnskap og viten som kan gi dem en annen vinkling p\u00e5 l\u00e6ringen som igjen gir sammenheng. De fysiske rammene skal s\u00e5 vel som de psykiske rammene gi barna en helhet i l\u00e6ringen og blir en del av det pedagogiske arbeidet. \u00c5 ha fysiske rammer som legger til rette for barns behov for utvikling i det samfunnet de befinner seg i er avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes med sosialiseringsprosessene. Ulik kompetanse Inovaltivt Ulik livserfaring Nytenkende PSYKISKE FORUTSETNINGER kompetan se heving Variert milj\u00f8 \u00c5penhet \u00abKvalitetsutvikling i barnehagen inneb\u00e6rer en stadig utvikling av personalets kompetanse.\u00bb Kompetanseheving: 13 (Rammeplan, 2011: 22) Bratt\u00e5s barnehage har et mangfold av kompetanse p\u00e5 ulikt niv\u00e5. Felles er at alle medarbeidere er engasjerte og motiverte for \u00e5 im\u00f8tekomme barnas behov for l\u00e6ring og utvikling. Vi benytter oss av hverandres kompetanse p\u00e5 tvers av grupper som bidrar til at barna m\u00f8ter et variert og allsidig milj\u00f8 med mange perspektiv. Barnehagen arbeider aktivt med kompetanseheving blant personalet og vi er en pulserende og l\u00e6rende virksomhet som setter utvikling og nytenkning i fokus. Alle medarbeidere har mulighet for innflytelse og medvirkning i prosesser som er med p\u00e5 \u00e5 videreutvikle barnehagen i retning av \u00e5 bli verdens beste barnehage.\n\n15 B\u00e6rekraftig utvikling, gjenbruk, naturvern og milj\u00f8venn: Bratt\u00e5s barnehage \u00f8nsker \u00e5 arbeide mot et b\u00e6rekraftig samfunn. Barnehagen skal bidra til at alle barn f\u00e5r kjennskap og eierskap overfor naturen og verden og dermed f\u00e5 en iboende vilje til \u00e5 ta vare p\u00e5 den. Vi kaller denne kompetansen \u00e5 v\u00e6re en milj\u00f8venn. Gjennom kjennskap og kunnskap om naturliv og menneskenes viktige ansvar overfor det skal barnehagen bidra til at barna blir bevisst sin rolle og hvilke muligheter man har. \u00c5 arbeide med b\u00e6rekraftig utvikling, naturvern og gjenbruk er overordnede m\u00e5l som skal v\u00e6re deltakende i barnehagens hverdag og som skal v\u00e6re visuelt synlig. Naturvern Milj\u00f8vern Gjenbruk Milj\u00f8venn B\u00c6REKRAFTIG UTVIKLING N\u00e6rmilj\u00f8 Nytenkende Ressurser \u00abDet er et m\u00e5l at barn skal f\u00e5 en begynnende forst\u00e5else av betydningen av en b\u00e6rekraftig utvikling.\u00bb (Rammeplan, 2011:44) 14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a3663d1-34f0-4e9e-8a34-e4bd871b3b6a"} +{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/nyheter/2017/safer-internet-day/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:14Z", "text": "\n\nI dag markerer vi Safer Internet Day sammen med over hundre andre land i verden, en markering for \u00e5 gj\u00f8re nettet til et bedre sted for barn og unge.\n\n# Slik kan du gj\u00f8re barna dine tryggere p\u00e5 nett\n\nHer er Jan Tore Sanners enkle r\u00e5d.\n\n**N\u00e5r hverdagen blir digital**\u00a0m\u00e5 vi som foreldre vite hvordan vi gj\u00f8r barna trygge. Barna v\u00e5re vokser opp i en digital verden, med barne-TV p\u00e5 nettbrettet og tegnefilmer p\u00e5 YouTube. \n \n91 prosent av 9-16 \u00e5ringene v\u00e5re har i dag en smarttelefon, og nesten 6 av 10 barn og unge bruker sosiale bildetjenester daglig, viser Medietilsynets rapport om barn og medier 2016. \u00a0 \n\u00a0 \n**Sosiale medier** er for de fleste av oss blitt en naturlig del av hverdagen, og skillet mellom det som skjer p\u00e5 nett og i det virkelige liv er nesten visket ut. \n\u00a0 \nMange barn bruker sosiale medier som har en h\u00f8yere aldersgrense enn deres egen alder. YouTube har for eksempel 13-\u00e5rs aldersgrense. Det skal ikke mange tastetrykk til for \u00e5 havne p\u00e5 en YouTube-film som ikke er passende for et lite barn. \n\u00a0 \nI en verden med stadig mer avansert teknologi og kun et tastetrykk ut til verden, kan det v\u00e6re utfordrende \u00e5 vite hvordan man skal sikre at barna er trygge p\u00e5 nett.\u00a0 \n \n**Les ogs\u00e5:** Teknologiskiftet som kommer gir fantastiske muligheter og krevende utfordringer. Her er H\u00f8yres l\u00f8sninger. \n\u00a0 \n**I dag markerer vi Safer Internet Day sammen med over hundre andre land i verden, en markering for \u00e5 gj\u00f8re nettet til et bedre sted for barn og unge.** \n\u00a0 \nDerfor \u00f8nsker jeg \u00e5 dele noe enkle tips til hvordan du kan gj\u00f8re netthverdagen til barn og unge litt tryggere.\u00a0\n\n### 1\\. Begrens innholdet p\u00e5 YouTube:\n\nCirka \u00e9n av tre foreldre sier de bruker filter eller innstillinger p\u00e5 barnas mobil, nettbrett, konsoll eller PC som begrenser tilgangen til innhold. Dette er mest vanlig blant foreldre som har barn fra 5-12 \u00e5r, sier Medietilsynets rapport.\u00a0 \n \nSett p\u00e5 \"begrenset innhold\"-knappen p\u00e5 YouTube (Du finner den helt nederst p\u00e5 siden). Denne funksjonen skjuler videoer som kan inneholde upassende innhold. Dette er basert p\u00e5 rapporteringer fra andre brukere og andre varslingsfunksjoner. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at ingen filtre er hundre prosent n\u00f8yaktige.\u00a0 \n \n### 2\\. Sett p\u00e5 sikkert s\u00f8k i Google:\n\nGoogle er f\u00f8rstevalget for mange, ogs\u00e5 barn og unge. Setter man p\u00e5\u00a0Sikkert S\u00f8k kan man blokkere bilder som er upassende eller ikke barnevennlige fra Google-s\u00f8kene dine. \n \n### 3.Sett opp \"Familiedeling\" p\u00e5 telefonen din:\n\n(Gjelder Apple) \n \nFamiliedeling gj\u00f8r at familien kan dele hverandres iTunes og App Store-kj\u00f8p uten \u00e5 dele kontoer. Betal for apper og lignende med det samme betalingskortet og godkjenn barnas kj\u00f8p fra enheten til en av foreldrene. N\u00e5r et barn vil kj\u00f8pe eller laste ned apper, blir man varslet og kan godkjenne eller avsl\u00e5 det direkte fra enheten sin. Dette gjelder ogs\u00e5 de gratis appene.\n\n### 4\\. Minn barna om \u00e5 logge av enheter:\n\nL\u00e6r barna \u00e5 logge seg av datamaskinene og nettbrett n\u00e5r de er ferdige med \u00e5 bruke dem, til og med hjemme. Dette vil hindre at andre sender meldinger eller e-post med deres konto, kanskje som en sp\u00f8k.\n\n### Her er Medietilsynets r\u00e5d til foreldre:\u00a0\n\n1\\. Snakk med barnet om hva som er greit og hva som ikke er greit \u00e5 si p\u00e5 nett n\u00e5r de snakker eller kommenterer p\u00e5 bilder og statusoppdateringer.\u00a0\n\n2\\. L\u00e6r barne \u00e5 alltid sp\u00f8rre om lov f\u00f8r de legger ut bilder eller informasjon om andre. Dette er et forbud ved lov, ikke et moralsk dilemma.\u00a0\n\n3\\. Lag klare regler for bruk i familien og snakk om konsekvenser. Respekter barnas privatliv.\u00a0\n\n4\\. V\u00e6r en god rollemodell. Barn legger merke til det du sier og gj\u00f8r p\u00e5 b\u00e5de nettet og hjemme, og tar etter din oppf\u00f8rsel. Sp\u00f8r alltid barna om lov f\u00f8r du legger ut bilder av dem p\u00e5 nett, og respekter svaret.\u00a0\n\n5\\. Sett sosiale medier p\u00e5 dagsorden p\u00e5 et foreldrem\u00f8te, og lag gjerne feller regler og retningslinjer for bruk.\u00a0 \n \nDen raske teknologiske utviklingen gir mange muligheter. Her kan du lese H\u00f8yres l\u00f8sninger for et digitalt Norge.\u00a0 \n \n**Les ogs\u00e5:** Skal vi l\u00f8se utfordringene med bemanning i pleie- og omsorgstjenesten er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 tenke nytt.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc9d3b41-f019-48d7-9226-2df0272c487d"} +{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/blad/wp20140301/minnehoytiden-2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:42:25Z", "text": "## VAKTT\u00c5RNET MARS\u00a02014\n\n\n\n# En begivenhet du ikke b\u00f8r g\u00e5 glipp av\n\nEn begivenhet du ikke b\u00f8r g\u00e5 glipp av\n\nKvelden f\u00f8r Jesus d\u00f8de, sa han til sine trofaste etterf\u00f8lgere at de skulle minnes hans offer. Han brukte det usyrede br\u00f8det og r\u00f8dvinen som stod foran dem, da han innstiftet det vi i dag kjenner som nattverden, eller Herrens aftensm\u00e5ltid. Han sa: \u00abFortsett \u00e5 gj\u00f8re dette til minne om meg.\u00bb \u2013\u00a0Lukas 22:19.\n\nHvert \u00e5r samles Jehovas vitner verden over p\u00e5 \u00e5rsdagen for Jesu d\u00f8d for \u00e5 minnes det Jesus gjorde. I\u00a02014 faller denne minneh\u00f8ytiden p\u00e5 mandag 14.\u00a0april, etter solnedgang.\n\nDu er hjertelig velkommen til dette m\u00f8tet, hvor du vil f\u00e5 flere opplysninger om hva Jesu offerd\u00f8d betyr. Det er gratis adgang, og det blir ikke tatt opp kollekt. Den som gav deg dette bladet, kan fortelle deg n\u00e5r og hvor minneh\u00f8ytiden blir\u00a0holdt i det omr\u00e5det der du bor, eller du kan se det p\u00e5 nettstedet v\u00e5rt, jw.org. Noter gjerne tidspunktet, slik at du ikke g\u00e5r glipp av denne begivenheten.\n\n\n\n### H\u00f8ytiden til minne om Jesu d\u00f8d\n\nHvert \u00e5r kommer millioner sammen for \u00e5 feire h\u00f8ytiden til minne om Jesu d\u00f8d. Du er hjertelig velkommen til \u00e5 l\u00e6re om hvordan denne viktige begivenheten ber\u00f8rer deg.\n\n### En begivenhet du ikke b\u00f8r g\u00e5 glipp av\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0441952-c47a-402c-b251-fca881e6aa32"} +{"url": "http://docplayer.me/126987-Hvordan-du-ammer-ditt-barn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:34Z", "text": "\n\n4 4\n\n\n5 Innledning Menneskemelk er naturlig nok den beste f\u00f8de for et menneskebarn: riktig sammensatt, passe varm og alltid frisk og nylaget. Melken er lett \u00e5 frakte med seg, den er alltid for h\u00e5nden utstyret er enkelt \u00e5 bruke. Dessuten er den billigere, tryggere og bedre enn noen erstatning. Etter hvert som vi har f\u00e5tt bedre metoder til \u00e5 unders\u00f8ke melken fra ulike dyrearter, ser vi at det er store forskjeller mellom de ulike artenes melk b\u00e5de n\u00e5r det gjelder sammensetning og ungenes matem\u00f8nster. Det vil aldri bli mulig \u00e5 masseprodusere i fabrikk den levende, aktive v\u00e6sken som melken er n\u00e5r den kommer ut av bryst, jur, spene eller patte, og g\u00e5r rett over i ungens kropp uten noen form for bearbeiding. Alle pattedyrm\u00f8dre \u00abskreddersyr\u00bb melken sin med n\u00e6ringsstoffer, immunbeskyttende stoffer, bakteriehemmende enzymer, hormoner og antistoffer mot forskjellige infeksjonssykdommer som moren har hatt og derfor er blitt immun mot. Spedungens organisme trenger tid p\u00e5 seg for \u00e5 modnes til \u00e5 mestre denne kunsten. I denne perioden f\u00e5r barnet immunbeskyttelse gjennom morsmelken. Et barn som ammes f\u00e5r mye \u00abhud-mot-hud-kontakt\u00bb, noe som er positivt b\u00e5de kroppslig og f\u00f8lelsesmessig for mor og barn. Slik kontakt kan selvsagt ogs\u00e5 skapes med flaskemating. Ammingen har den fordelen at siden hudkontakten er en del av selve matem\u00e5ten, f\u00e5r mor og barn tilfredsstilt kontaktbehovet enten moren tenker over det eller ikke. Fysisk sett er langt de fleste kvinner i stand til \u00e5 amme. Melkeproduksjonen er egentlig en ganske enkel fysiologisk prosess, hvor \u00abettersp\u00f8rselen regulerer produksjonen\u00bb: jo oftere barnet legges til brystet, desto mer melk blir det laget. Tar ungen mindre melk, blir det laget mindre. Enkelt og greit. Problemer med ammingen har sv\u00e6rt ofte sammenheng med d\u00e5rlig eller manglende hjelp i startfasen. Dette kan f\u00f8re til at moren mister troen p\u00e5 sin egen evne til \u00e5 lage nok melk eller fullgod melk. Gode, praktiske r\u00e5d og oppmuntring fra sykehus, helsestasjon og fra positive, erfarne personer i n\u00e6rmilj\u00f8et er ofte avgj\u00f8rende for vellykket amming. 5\n\n\n\n6 Under svangerskapet Brystenes anatomi Melken lages i melkekjertlene (alveolene), som ligger spredt rundt i brystet (se illustrasjon under). Hver kjertelbunt munner ut i en melkegang. Disse samler seg i stadig st\u00f8rre ganger med en s\u00e6rlig utvidelse i avlange \u00abmelkeballonger\u00bb (melkesinuser) like innenfor brystknoppen, som vanligvis har \u00e5pninger. Hver av disse \u00e5pningene, med tilh\u00f8rende sinus, melkeganger og alveoler, utgj\u00f8r et \u00absegment\u00bb som faktisk hver for seg er en selvstendig melkeproduserende enhet. S\u00e5 lenge det finnes ett intakt segment i et bryst, vil det kunne produsere melk. Under graviditeten forandres brystenes sammensetning. En del av det som var fettvev erstattes av melkekjertelvev. Dersom du har store bryst og er bekymret for at de skal \u00abhenge\u00bb etter svangerskapet, g\u00e5r det godt an \u00e5 investere i en amme-bh allerede n\u00e5. Den skal sitte godt og ikke stramme. Bomull er mest praktisk fordi det t\u00e5ler vask i 60 grader eller mer. Plastdeler og -innlegg kan v\u00e6re irriterende for \u00f8mfintlig hud og b\u00f8r unng\u00e5s. Det samme gjelder BH med b\u00f8yler som kan klemme p\u00e5 melkekjertler og -ganger. melkeganger alveoler brystknopp melkesinuser bindevev og fett 6\n\n\n\n7 Forberedelse til amming Den viktigste forberedelsen er at du vet med deg selv at du vil amme. Det kan v\u00e6re startvansker, men det finnes r\u00e5d for det meste. Dersom du ikke har ammet f\u00f8r, har du kanskje sp\u00f8rsm\u00e5l om enkelte ting, som for eksempel om brystenes eller brystknoppenes fasong spiller noen rolle, om du kan amme til tross for brystoperasjoner, om evnen til \u00e5 amme kan arves eller hva du kan eller b\u00f8r spise og drikke. P\u00e5 de aller fleste sp\u00f8rsm\u00e5l finnes det svar. Noen kvinner er bekymret for om brystknoppene deres er for store, for sm\u00e5 eller for flate til problemfri amming. Fasongen p\u00e5 brystknoppene spiller ikke s\u00e5 stor rolle s\u00e5 lenge de og vevet omkring dem er t\u00f8yelig. En sjelden gang er de s\u00e5kalte innadvendte og glipper unna n\u00e5r man pr\u00f8ver \u00e5 trekke dem ut. Men heller ikke dette er n\u00f8dvendigvis til hinder for vellykket amming. Noen kvinner opplever at de f\u00e5r svangerskapsstriper (striae) p\u00e5 brystene, som man ogs\u00e5 kan f\u00e5 over mage og l\u00e5r. Noen mener at slike striper kan forebygges om man masserer huden lett med f.eks. olivenolje eller fuktighetskrem. Effekten er ikke vitenskapelig bevist, men dette gamle kjerringr\u00e5det er iallfall b\u00e5de behagelig og ufarlig. Tidligere negativ ammeerfaring Har du hatt negative erfaringer med amming av tidligere barn? M\u00e5tte du slutte \u00e5 amme f\u00f8r du selv ville? Da kan det v\u00e6re en god id\u00e9 \u00e5 be om en samtale med helses\u00f8ster p\u00e5 helsestasjonen, jordmor der du g\u00e5r til svangerskapskontroll eller med en erfaren ammehjelper. Dere g\u00e5r da n\u00f8ye gjennom det som hendte sist, og det blir ofte etter hvert tydelig hva du kan gj\u00f8re annerledes denne gangen. Man m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at hvert enkelt barn er like forskjellig som m\u00f8drene er, mens noen passer sammen ammemessig som h\u00e5nd i hanske, m\u00e5 andre bruke litt mer tid for \u00e5 bli vant til hverandre. 7\n\n\n\n8 Etter f\u00f8dselen Spedbarnets medf\u00f8dte reflekser De siste \u00e5rene har vi l\u00e6rt mer om spedbarns medf\u00f8dte reflekser, og vi vet n\u00e5 at menneskebarnet, som alle andre pattedyr, ved hjelp av s\u00f8kerefleksen selv kan finne veien til brystet hvis det blir gitt anledning. Dersom barnet er friskt og fullb\u00e5ret, ikke p\u00e5virket av smertestillende medikamenter fra moren eller forvirret av vasking og annen h\u00e5ndtering, vil det n\u00e5r det legges p\u00e5 morens mage straks etter f\u00f8dselen, selv skubbe seg og kravle i retning av brystet. I l\u00f8pet av en time eller to har det vanligvis funnet brystet og begynt \u00e5 die p\u00e5 egen h\u00e5nd. Etter en normal f\u00f8dsel har de aller fleste f\u00f8deavdelinger nedskrevne rutiner som lar moren f\u00e5 barnet opp til seg, hud-mot-hud. Man venter med stell og unders\u00f8kelser til morbarn kontakten er etablert, vanligvis ved amming, og til moren er rede til \u00e5 gi fra seg barnet en liten stund. Barnets stimulering av brystet straks etter f\u00f8dselen gj\u00f8r samtidig at livmoren trekker seg sammen slik at bl\u00f8dningen etter f\u00f8dselen reduseres. Den viktige utdrivningsrefleksen Moren har ogs\u00e5 innebygde reflekser til \u00e5 hjelpe seg i gang. Viktigst er utdrivningsrefleksen, som er helt avgj\u00f8rende for at barnet skal f\u00e5 i seg melken. Du kan kanskje merke denne refleksen som en prikking eller stikking i brystet, og flergangsf\u00f8dende f\u00e5r ofte \u00abetter-rier\u00bb av de samme hormonene som setter denne refleksen i gang. Andre merker ingen ting til utdrivningsrefleksen, selv om den fungerer perfekt. Refleksen stimuleres ved at brystknoppen ber\u00f8res (hos noen m\u00f8dre begynner melken \u00e5 dryppe n\u00e5r de dusjer), og den virker p\u00e5 begge bryst samtidig. Den f\u00f8rste melken og dens sammensetning F\u00f8r den egentlige melken kommer, f\u00e5r barnet i seg colostrum eller r\u00e5melk. Dette er en tyktflytende gyllen melk som er spesielt tilpasset den nyf\u00f8dtes hittil omtrent ubrukte ford\u00f8yelsessystem. Colostrum er s\u00e6rlig rik p\u00e5 beskyttende stoffer. Selv den lille mengden barnet f\u00e5r i seg av denne melken vil sette i gang ford\u00f8yelsessystemet og \u00absm\u00f8re\u00bb tarmen med beskyttende antistoffer. Produksjonen av melk kommer i gang i l\u00f8pet av de f\u00f8rste ukene etter f\u00f8dselen. Til \u00e5 begynne med er melken blandet med colostrum, som gj\u00f8r at den ser rik og fl\u00f8teaktig ut. Etter hvert som colostrum tar slutt, blir den mer bl\u00e5lig, slik morsmelk skal v\u00e6re, og kan ligne mer p\u00e5 skummet melk. Noen tror da, helt feilaktig, at de 8\n\n\n\n9 har for tynn melk, men det er ikke s\u00e6rlig stor variasjon fra kvinne til kvinne n\u00e5r det gjelder n\u00e6ringsinnholdet i melken. Det som kan v\u00e6re av forskjell, gj\u00f8r barnet opp for ved \u00e5 ta mer eller mindre melk. Melkens sammensetning varierer fra melkesukkerrik formelk til fettrik ettermelk. Har du silikoninnlegg? Selv om du har f\u00e5tt innlagt brystimplantater med saltvann eller silikon, beh\u00f8ver ikke dette bety at du ikke kan amme. Dersom du fikk implantater fordi du hadde veldig sm\u00e5 bryst, m\u00e5 du kanskje v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 amme ofte fordi \u00ablagerplassen\u00bb i brystene kan v\u00e6re litt redusert. Har du f\u00e5tt utf\u00f8rt en brystreduksjon? Har du f\u00e5tt utf\u00f8rt en brystreduksjon, beh\u00f8ver dette heller ikke v\u00e6re til hinder for amming. Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke egentlig om du kan amme, men om du kan fullamme, dvs. produsere nok til \u00e5 gi barnet ditt bare morsmelk. Dette er det umulig \u00e5 si noe om f\u00f8r du har pr\u00f8vet deg i noen uker. Brystreduksjon inneb\u00e6rer at en del fettvev og melkekjertler fjernes. Melkeganger kan v\u00e6re blitt kuttet over slik at melken ikke kommer ut, og nervene og det fine blod\u00e5renettet kan v\u00e6re skadet slik at utdrivningsrefleksen ikke fungerer helt optimalt. Hjelpemidler for brystopererte Den som har v\u00e6rt brystoperert b\u00f8r, som alle andre, amme ofte for \u00e5 stimulere melkeproduksjonen s\u00e5 godt som mulig. Bruk om n\u00f8dvendig oxytocin nesespray f\u00f8r du legger barnet til, for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 utdrivningen av melken. Barnets vektutvikling viser om du har nok melk. Hvis du kommer til at det er n\u00f8dvendig \u00e5 gi tillegg til din egen melk, s\u00e5 gi det med kopp eller med et s\u00e5kalt \u00abhjelpebryst\u00bb (sp\u00f8r p\u00e5 sykehuset, helsestasjonen eller hos Ammehjelpen). Om det p\u00e5 sikt viser seg at du m\u00e5 gi st\u00f8rre mengder tillegg, kan du overveie om du vil pr\u00f8ve \u00e5 gi det med flaske. Bruken av munnens muskler ved mating fra flaske og fra bryst er sv\u00e6rt forskjellig, men noen barn mestrer b\u00e5de bryst og flaske uten vanskelighet, andre klarer bare \u00e9n av matem\u00e5tene. Husk at selv sm\u00e5 mengder morsmelk har betydning for barnets helse, og hvis du ikke kan fullamme, s\u00e5 gi den melken du har. Stol p\u00e5 at s\u00e5 lenge barnet fortsetter \u00e5 ta melk fra deg, vil du fortsette \u00e5 produsere. Hudkontakten, varmen og n\u00e6rheten er, uansett mengde, med p\u00e5 \u00e5 skape \u00abmelkeb\u00e5ndet\u00bb mellom dere, til glede b\u00e5de for deg og barnet ditt. 9\n\n\n\n\n\n11 Sittende 1: Den klassiske ammestillingen hvor barnet hviler i morens arm og de har front mot front. Sittende 2: Mor st\u00f8tter barnets rygg og nakke med sin h\u00e5nd og underarm. Barnets nakke skal kun st\u00f8ttes forsiktig, ikke presses mot mor. P\u00e5 den m\u00e5ten kan moren raskt trekke barnet mot seg n\u00e5r det gaper. Samtidig kan moren st\u00f8tte og eventuelt forme brystet med den andre h\u00e5nden. Denne stillingen er gunstig ved store bryst for \u00e5 gi st\u00f8tte, eller n\u00e5r hun trenger \u00e5 forme brystet slik at det passer bedre til barnets gap. 11\n\n\n\n12 Selvregulering n\u00e5r vil barnet ha mat? P\u00e5 alle f\u00f8deavdelinger praktiseres n\u00e5 amming etter barnets behov, s\u00e5kalt \u00abselvregulering\u00bb. Det betyr at du kan amme barnet ditt n\u00e5r det begynner \u00e5 vise tegn p\u00e5 at det er sultent: det smatter, sikler, tar hendene opp til munnen eller beveger hodet fra side til side. Gr\u00e5t er som regel et sent tegn p\u00e5 sult. Gi deg god tid, og la barnet f\u00e5 ro. La det f\u00e5 kjenne varmen fra brystet og lukten av melk slik at appetitten v\u00e5kner og det f\u00e5r lyst p\u00e5 mat. Et barn som er s\u00f8vnig og heller vil ligge i fred, kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 amme, det samme gjelder et barn som har m\u00e5ttet vente, og er sultent, opphisset, forvirret eller sint. Noen barn er ikke s\u00e6rlig ivrige ved brystet det f\u00f8rste d\u00f8gnet. Tilleggingen N\u00e5r et passelig sultent og ellers rolig barn s\u00e5 vidt kjenner brystknoppen mot leppene, vekkes gaperefleksen, og barnet begynner gjerne \u00e5 gape og s\u00f8ke. F\u00f8rst n\u00e5r du ser at munnen er godt \u00e5pen, med tungen sk\u00e5lformet nede i munnen, trekker du barnet til brystet slik at det f\u00e5r tatt en skikkelig munnfull. Sikt nesetippen inn i h\u00f8yde med brystknoppen slik at barnet m\u00e5 b\u00f8ye hodet litt bakover. Det skal ikke m\u00e5tte ha hodet vridd til siden for \u00e5 komme til brystet og f\u00e5 maten sin. Enda s\u00e5 sm\u00e5 kinnmusklene til et spedbarn er, har de en betydelig styrke. De er ment \u00e5 skulle bidra til \u00e5 lage et lite undertrykk, akkurat nok til \u00e5 holde brystet p\u00e5 plass i munnen. Ved feilaktig tillegging og uheldig ammestilling kan denne sugingen bli altfor kraftig og f\u00f8re til s\u00e5rhet og skade p\u00e5 brystknoppen. For \u00e5 unng\u00e5 dette m\u00e5 du holde barnet s\u00e5 tett inntil deg at barnets hake kommer i ber\u00f8ring med brystet. Da vil nesen som regel v\u00e6re fri, og det er ikke noe problem for barnet \u00e5 puste. Spedbarns oppstopperneser er faktisk spesialkonstruerte for dette form\u00e5let. Hvis barnet ikke klarer \u00e5 f\u00e5 skikkelig tak i brystet, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re fordi tungen er i veien. Tungen m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 undersiden av brystknoppen for \u00e5 kunne fungere skikkelig som \u00abmelkemaskin\u00bb. Dersom du mener dere har problemer med dette, b\u00f8r du forklare det for dem som skal hjelpe deg. Melkesprengte bryst Et bryst som er melkesprengt og hovent kan v\u00e6re vanskelig for barnet \u00e5 f\u00e5 langt nok inn i munnen til \u00e5 die effektivt. Da kan det hjelpe \u00e5 melke ut litt melk, enten med h\u00e5nden eller med en god brystpumpe. Noen barn oppf\u00f8rer seg vimsete til \u00e5 begynne med. Det kan godt ta litt tid f\u00f8r de finner ut hva dette egentlig dreier seg om. Husk at mat gjennom navlestrengen har s\u00f8rget for at barnet ikke har f\u00e5tt s\u00e5 mye trening i \u00e5 ta til seg mat gjennom munnen. 12\n\n\n\n13 Tillegging 1: Begynn med barnets nese ved brystknoppen. Tillegging 2: Vent til barnet gaper stort, eventuelt ber\u00f8r barnets over- og underleppe med brystknoppen slik at barnet stimuleres til \u00e5 gape opp. Tillegging 3: Trekk barnet fort mot brystet, fortsett \u00e5 st\u00f8tte brystet. 13\n\n\n\n14 Utdrivningsrefleksen og samspillet mellom mor og barn Det \u00e5 die krever samordning av mange muskler i omr\u00e5det rundt barnets munn og svelg. Barnet suger ikke egentlig melken ut. Det tar i mot melken som ved hjelp av morens utdrivningsrefleks str\u00f8mmer ut av brystet. Barnet lager passelige porsjoner til \u00e5 svelge av melken, og ved hjelp av en b\u00f8lgende bevegelse med tungen mot ganetaket skyves melken bakover og ned i svelget. Barnet til brystet, ikke brystet til barnet N\u00e5r munnen har skikkelig tak rundt bryst og brystknopp, skal barnet kjenne brystknoppen mot ganen. Barnet m\u00e5 aldri f\u00e5 lov \u00e5 suge eller bite seg fast i tuppen av brystet. S\u00e5re brystknopper skyldes som regel at barnet ikke har hatt nok bryst i munnen eller har f\u00f8lt at brystet var i ferd med \u00e5 glippe bort fra det. Du vet at barnet dier effektivt n\u00e5r du ser munnbruken forandrer seg fra intens til rolig, kinnmusklene er i aktivitet helt bort til \u00f8ret og du kan h\u00f8re eller se at barnet svelger. \u00d8velse gj\u00f8r mester B\u00e5de du og barnet trenger oftest en tilvenningsperiode for \u00e5 komme ordentlig i gang med ammingen. Bruk tiden p\u00e5 barselavdelingen til \u00e5 pr\u00f8ve ut hva som fungerer best for dere, og n\u00f8l ikke med \u00e5 be om r\u00e5d fra personalet. Samtidig b\u00f8r du ikke la dem i sin hjelpsomhet ta over alle de vanskeligste detaljene. Pr\u00f8v \u00e5 gj\u00f8re mest mulig selv, uansett om du b\u00e5de f\u00f8ler deg og er kl\u00f8nete. Det skal ikke gj\u00f8re vondt \u00e5 amme. Gj\u00f8r det vondt utover de f\u00f8rste f\u00e5 minuttene, b\u00f8r du overveie \u00e5 begynne forfra igjen. Bare \u00f8velse gj\u00f8r mester\\! H\u00e5ndmelking eller bruk av pumpe H\u00e5ndmelking eller pumping kan v\u00e6re aktuelt dersom brystene er overfylte, eller om du er skilt fra barnet ditt eller barnet er sykt eller f\u00f8dt for tidlig. Du kan l\u00e6re deg h\u00e5ndmelking, eller du kan bruke en manuell eller elektrisk melkepumpe. For utpumping over lang tid anbefales elektrisk pumpe. For noen m\u00f8dre fungerer pumping veldig godt, og noen pumper seg i m\u00e5nedsvis. For andre fungerer det mindre bra, og melkemengden avtar etter hvert. Uansett om du pumper eller h\u00e5ndmelker, skal du vaske hendene f\u00f8r du begynner, og t\u00f8rke dem p\u00e5 et h\u00e5ndkle som byttes daglig. S\u00f8rg ogs\u00e5 for at du selv har det behagelig mens det p\u00e5g\u00e5r, og ha gjerne noe \u00e5 drikke innen rekkevidde. H\u00e5ndmelking: f\u00e5 hjelp av utdrivningsrefleksen For \u00e5 f\u00e5 utdrivningsrefleksen til \u00e5 virke, m\u00e5 brystknoppen stimuleres. Rull den lett mellom fingrene til du merker at melken kommer. Utdrivningsrefleksen er kommet i gang n\u00e5r brystknoppen stivner litt og melken drypper eller renner. Du plasserer tommelen p\u00e5 oversiden og i utkanten av det brune omr\u00e5det (areola) og pekefingeren i utkanten av areola p\u00e5 undersiden av brystet (se illustrasjonen). De sm\u00e5 melkesinusene ligger i stjerneformasjon med senter i brystknoppen. Noen ganger kan du tydelig f\u00f8le de sinusene som du skal hjelpe melken ut av. Hver av dem tilh\u00f8rer et 14\n\n\n15 selvstendig segment av brystet. Trykk varsomt innover mot brystkassen f\u00f8r du klemmer fingrene sammen og melker melken ut. Gjenta dette til segmentet kjennes mykt. Etter en stund skifter du tak med tommel og pekefinger, og mens du st\u00f8tter selve brystet med de tre andre fingrene, melker du ut de andre sinusene. Fingrene skal ikke gli p\u00e5 huden, bevegelsen er mer et jevnt rullende trykk. Bruk b\u00e5de h\u00f8yre og venstre h\u00e5nd etter som det passer deg. Unng\u00e5 \u00e5 presse p\u00e5 selve brystknoppen, det er ikke der melken sitter. Du m\u00e5 skifte tak flere ganger slik at du f\u00e5r melket ut alle deler av brystet. Press ikke for hardt inn mot brystkassen, det kan hindre melkestr\u00f8mmen. Bruk gjerne en vid kopp eller bolle som det er lett \u00e5 samle melken i. Viktig: H\u00e5ndmelking skal ikke gj\u00f8re vondt, gj\u00f8r den det, er teknikken feil. Da m\u00e5 du begynne p\u00e5 nytt, eventuelt f\u00e5 r\u00e5d fra noen med erfaring. Synes du det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 det til, finnes det ogs\u00e5 illustrerende videofilm, sp\u00f8r p\u00e5 sykehuset, helsestasjonen eller hos Ammehjelpen. Melk ut hvert bryst s\u00e5 lenge melken flyter noenlunde rikelig. Gj\u00f8r dette p\u00e5 hvert bryst to ganger. Hele prosedyren skal, n\u00e5r du f\u00e5r litt \u00f8velse, ikke ta mer enn ca minutter, men dette vil variere fra kvinne til kvinne. S\u00e6rlig i begynnelsen kan det imidlertid ta lengre tid, s\u00e5 du m\u00e5 v\u00e6re litt t\u00e5lmodig med deg selv. Hvordan du pumper ut melk Pump begge bryst, minst 6 8 ganger daglig, ca. 10 min. p\u00e5 hver side hver gang. Husk \u00e5 stimulere utdrivningsrefleksen f\u00f8r hver pumping (se side 8). Man kan spare tid ved \u00e5 pumpe begge bryst samtidig, det finnes spesielle pumpesett til dette. Hygienen er viktig ved pumping. Kok flaskene du skal oppbevare melken i. Du f\u00e5r melk fortere n\u00e5r du lar barnet f\u00e5 brystet s\u00e5 ofte det vil, og dette er ogs\u00e5 det beste middel mot plagsom melkespreng i begynnelsen. Dersom du allikevel har ubehageligheter med melkespreng, s\u00e5 be om \u00e5 f\u00e5 veiledning i h\u00e5ndmelking slik at du selv kan lette presset. Du kan komme til \u00e5 trenge all din moderlige overb\u00e6renhet for \u00e5 komme i gang, og ikke v\u00e6r redd for \u00e5 be om sakkyndig hjelp. 15\n\n\n\n16 N\u00e5r dere kommer hjem Barnet trenger trygghet og kj\u00e6rlighet S\u00e6rlig de f\u00f8rste ukene har spedbarnet behov for \u00e5 tilbringe mye av sin tid i dine og sin pappas armer. Det trenger kroppsvarmen og n\u00e6rheten deres, slik at overgangen fra tiden inne i morens mage blir s\u00e5 sk\u00e5nsom som mulig. Du selv trenger ogs\u00e5 omsorg og ro. Skru ned tempoet, og still gjerne lavere krav til b\u00e5de husarbeid og sosialt liv. En trett og anstrengt mor og mas fra omgivelsene kan gj\u00f8re b\u00e5de deg og barnet urolige og utilfredse. Ammestundene b\u00f8r, s\u00e6rlig den f\u00f8rste tiden, v\u00e6re hvilepauser for deg ogs\u00e5 en mulighet til \u00e5 legge seg nedp\u00e5 med god samvittighet. Barnet trenger trygghet og kj\u00e6rlighet ligger hud-mot-hud hos mor eller far 16\n\n\n\n17 Vask og stell av brystene Det er tilstrekkelig \u00e5 vaske med varmt vann eller \u00e5 dusje. Unng\u00e5 all slags s\u00e5pe p\u00e5 brystene det t\u00f8rker ut huden og kan dermed for\u00e5rsake s\u00e5rhet. La det helst v\u00e6re litt melk igjen p\u00e5 brystet etter amming, eller klem ut noen dr\u00e5per melk fra brystet, og la s\u00e5 brystene luftt\u00f8rre i alle fall et par minutter f\u00f8r du dekker dem til. Pr\u00f8v \u00e5 ta minst mulig direkte p\u00e5 brystknoppene med fingrene, spesielt dersom de er s\u00e5re og det kan v\u00e6re fare for infeksjon. Jo mer og jo oftere du ammer, desto mer melk kommer det Ammingen er et skoleeksempel p\u00e5 at ettersp\u00f8rsel og tilbud justerer seg etter hverandre. Jo mer barnet tar, desto mer melk produserer du. F\u00e5r du tvillinger, vil \u00f8kt ammestimulering f\u00f8re til at de fleste ogs\u00e5 f\u00e5r mat nok til tvillinger. N\u00e5r barna selv f\u00e5r bestemme rytmen, vil de etter det f\u00f8rste d\u00f8gnet oftere og oftere til brystet. Noen barn vil gjerne, i perioder, ha mat hver time, og alle barn har sin egen rytme. Et sultent brystern\u00e6rt barn f\u00e5r ikke vondt i magen av \u00e5 spise ofte. Fordi morsmelken ford\u00f8yes hurtig, vil diende barn som regel spise oftere enn de som ikke f\u00e5r morsmelk men det er ingen regel som ikke har unntak. Du kan noen ganger h\u00f8re p\u00e5 lydene og se p\u00e5 bevegelsene til barnet om det er sult, kos eller bleieskift som \u00f8nskes. S\u00e6rlig i begynnelsen er det ingen grunn til \u00e5 holde igjen p\u00e5 ammingen. Et litt st\u00f8rre barn kan noen ganger t\u00e5le \u00e5 vente en liten stund, til du har tid til \u00e5 sitte ned og amme. Hvor lenge skal ammestunden vare? Som regel vil barnet selv slippe taket n\u00e5r det er mett. Ellers kan du ved hjelp av en finger helt inn mellom gommene i munnviken, f\u00e5 suge-effekten til \u00e5 opph\u00f8re slik at barnet slipper taket i brystet. Dersom barnet vil ha det andre brystet med en gang, er det ingen grunn til \u00e5 spare p\u00e5 det. Hvis det trengs, kan det v\u00e6re praktisk \u00e5 legge inn eventuelle raping og bleieskift n\u00e5r man skifter fra det ene brystet til det andre. Som regel har man mest melk tidlig p\u00e5 dagen, da har barnet kanskje nok med ett bryst. Noen barn tar faktisk mesteparten av melken de har plass til i l\u00f8pet av fem minutter. Andre er langsommere, sm\u00e5 gourmeter som gir seg god tid og ofte sovner midt i m\u00e5ltidet, men som likevel protesterer vilt mot \u00e5 bli tatt bort. Det er n\u00e5 du har bruk for din fornemmelse av om det er sult eller \u00f8nske om kontakt som er \u00e5rsaken til protesten. La barnet selv bestemme farten, ikke mas p\u00e5 det. Du b\u00f8r ikke la m\u00e5ltidene foreg\u00e5 i timevis hver gang hvis det sliter mer enn det gavner. Hovedregelen er at: Hyppig amming reduserer mulig melkespreng og stimulerer melkeproduksjonen. P\u00e5 den annen side skal du ikke bli engstelig om brystbarnet ditt bare spiser hver fjerde time, s\u00e5 lenge det ser friskt ut og legger p\u00e5 seg fra gram i uken eller gram i m\u00e5neden. 17\n\n\n\n18 Nattm\u00e5ltidene S\u00e6rlig det f\u00f8rste halv\u00e5ret er det vanlig at barnet trenger mat d\u00f8gnet rundt. Nattamming stimulerer melkeproduksjonen, og med et diebarn er nattm\u00e5ltidet en enkel sak. Tenn minst mulig lys, ta barnet opp til deg i sengen n\u00e5r du ammer, og skulle dere sovne sammen er det ikke noen fare forbundet med det. Barnet b\u00f8r ha sin egen dyne. Hvis foreldrene r\u00f8yker, b\u00f8r barnet sove i egen seng pga. risikoen for krybbed\u00f8d. Stell og bleieskift tar du bare hvis det trengs. Noen barn sover natten gjennom allerede tidlig, andre v\u00e5kner hver natt, uansett om de f\u00e5r morsmelk eller ikke. Har barnet en tilfredsstillende vekt\u00f8kning, kan du godt la det sove natten igjennom. Hvis du en periode har litt lite melk eller barnet ikke legger p\u00e5 seg, b\u00f8r du amme ofte og gjerne legge inn ett nattm\u00e5ltid eller to. Blir du selv sliten og synes det tar p\u00e5 med nattev\u00e5king og mye nattmating, s\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 sove litt du ogs\u00e5 n\u00e5r barnet sover om dagen. Stilling for nattamming 18\n\n\n\n19 Uttrykket \u00ab\u00e5 miste melken\u00bb er misvisende Spar aldri p\u00e5 din egen melk. Gi barnet s\u00e5 mye det vil ha, p\u00e5 begge bryst hvis det trengs. Melkemengden som produseres er ikke fastlagt og endelig for hver kvinne den er helt avhengig av hvor mye barnet forlanger. Hvis barnet f\u00e5r komme til brystet s\u00e5 ofte det er sultent, vil ogs\u00e5 produksjonen justere seg i l\u00f8pet av noen dager. Dersom det har v\u00e6rt produsert for mye, vil produksjonen avta til den igjen har tilpasset seg barnets behov. Det er vanlig at brystene blir litt mindre en uke eller to etter f\u00f8dselen. Den \u00f8kte blodtilf\u00f8rselen som trengtes for \u00e5 bygge opp melkekjertelvevet er jo n\u00e5 mindre n\u00f8dvendig. I tid faller dette ofte sammen med hjemkomst fra f\u00f8deavdelingen. Noen m\u00f8dre blir engstelige og tror at n\u00e5 er melken borte. Men evnen til \u00e5 produsere melk er der, det er sikkert nok. Uttrykket \u00ab\u00e5 miste melken\u00bb er misvisende. Enkelte m\u00f8dre har opplevd at i en veldig stresset livssituasjon ble melkemengden redusert radikalt fra en dag til den neste. Da er det oftest utdrivningsrefleksen som ikke fungerer. Evnen til \u00e5 produsere melk er der like fullt. I l\u00f8pet av et par dager med hyppig amming eller pumping \u00f8ker melken igjen. Fysisk sett er det alts\u00e5 ikke mulig \u00e5 \u00abmiste\u00bb melken, selv om man har varierende mengde melk til enhver tid. Alle som ammer opplever dager hvor de synes de har lite melk, barnet gr\u00e5ter og alt ser svart ut. Pr\u00f8v \u00e5 ta slike dager med ro alle har dem. Hvis du f\u00f8ler deg trist og nedfor, s\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 snakke med en som selv har opplevd noe liknende, for eksempel i Ammehjelpen. Og fortsett ammingen st\u00e5 imot lysten til \u00e5 gi tillegg. Gi heller kortere og hyppigere m\u00e5ltider. Av illustrasjonen kan du se hvordan det produseres mest melk i brystene den f\u00f8rste timen etter at barnet har diet, s\u00e5 litt mindre den andre timen. Etter fire timer produseres det noks\u00e5 lite. Derfor vinner du ikke noe med \u00e5 spare p\u00e5 melken din, tvert imot. 1. time 4. time Melkeproduksjonen fra 1. til 4. time etter siste m\u00e5ltid Om urin og avf\u00f8ring V\u00e5te bleier 5 6 ganger i d\u00f8gnet er et godt tegn p\u00e5 at barnet tar til seg nok melk. T\u00f8rre bleier kan derimot v\u00e6re et signal p\u00e5 at det tar til seg for lite. Barnet kan ha avf\u00f8ring etter hvert m\u00e5ltid, og de f\u00f8rste ukene betyr dette som oftest tilstrekkelig melk. Etter hvert kan det g\u00e5 flere dager, faktisk opp til en uke mellom hver avf\u00f8ring. Et fullstendig brystern\u00e6rt barn f\u00e5r sv\u00e6rt sjelden forstoppelse. Vanligvis er avf\u00f8ringen ganske l\u00f8s og vellingaktig. Dette er normalt og ikke diar\u00e9 slik noen tror. Fargen er h\u00f8yst varierende, fra lys gul til m\u00f8rk gul og over mot det gr\u00f8nnlige. Noen ganger er avf\u00f8ringen bare et stenk p\u00e5 bleien. 19\n\n\n\n20 Det \u00abstille\u00bb barnet Det forekommer av og til meget \u00abrolige\u00bb barn som gjerne sover fire eller fem timer om gangen, og ikke virker s\u00e6rlig sultne n\u00e5r de v\u00e5kner. Det at barnet er rolig er ikke n\u00f8dvendigvis tegn p\u00e5 at det har tatt til seg nok melk. Har du et veldig rolig barn, b\u00f8r du derfor ta en vektkontroll p\u00e5 helsestasjonen n\u00e5 og da. Hvis syvsoveren ikke legger p\u00e5 seg, er det sannsynlig at det trengs flere m\u00e5ltider. Da m\u00e5 du vekke barnet og legge det til brystet omtrent hver tredje time, ev. med ett lengre opphold om natten. For \u00e5 f\u00e5 barnet v\u00e5kent, kan du pr\u00f8ve med litt lett babymassasje, s\u00e6rlig under fots\u00e5lene og p\u00e5 ryggen. Ekstra omsorg, f.eks. det \u00e5 bli b\u00e5ret omkring i oppreist stilling, er ogs\u00e5 bra for slike barn. Den hyppige ammingen \u00f8ker din melkemengde og sannsynligvis ogs\u00e5 barnets vekt. Noen ganger kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 h\u00e5ndmelke eller bruke pumpe for \u00e5 \u00f8ke melkemengden. Hvis barnet skriker mye Virker barnet sultent, s\u00f8ker med munnen og suger p\u00e5 fingrene selv om det etter beregningen slett ikke skulle v\u00e6re sultent, s\u00e5 kan en liten attp\u00e5t\u00e5r v\u00e6re alt det trenger for \u00e5 falle til ro. Man beh\u00f8ver ikke stelle barnet hver eneste gang man mater det. Hvis \u00e5rsaken til skrikingen ikke er sult, s\u00e5 pr\u00f8v med en rap, en t\u00f8rr bleie eller et godt fast teppe omkring barnet. Kanskje vil barnet helst ligge slik at det kan se foreldrene sine? Spedbarn trenger \u00e5 f\u00f8le kontakt og kj\u00e6rlighet mange ganger i l\u00f8pet av dagen/d\u00f8gnet. Er barnet sv\u00e6rt urolig, s\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 legge deg litt sammen med det. Ligg kropp mot kropp og la det f\u00e5 kjenne hudkontakt og lytte til lyden av dine hjerteslag, slik det har v\u00e6rt vant til i m\u00e5nedsvis f\u00f8r f\u00f8dselen. Det er blitt mer vanlig \u00e5 b\u00e6re barna mye ogs\u00e5 i v\u00e5r kultur, nettopp for \u00e5 gi barnet kroppskontakt og bevegelse slik at det f\u00e5r en mer gradvis overgang til livet utenfor livmoren. Enkelte barn f\u00e5r tidvis noen veldige skriketokter. Hvis det skjer med ditt barn, s\u00e5 ta det opp og fors\u00f8k \u00e5 tr\u00f8ste og roe det. Det er ikke mulig \u00e5 skjemme bort et spedbarn. Noen tr\u00f8stetriks for skrikende barn: Barn som skriker mye liker ofte \u00e5 ligge p\u00e5 tvers over et fang mens det strykes rolig over ryggen. Lett strykning og massasje over hele kroppen synes de aller fleste spedbarn er deilig. Menn har store og godt omsluttende hender, s\u00e5 far kan v\u00e6re s\u00e6rlig god til slik tr\u00f8stestryking. Noen barn reagerer p\u00e5 overstimulering. Dersom barnet ikke f\u00e5r nok ro, kan det reagere med selv \u00e5 bli urolig. Unng\u00e5 h\u00f8ye lyder, sterkt lys, masete byssing og lignende for \u00e5 se om dette hjelper. Vi kler ofte for mye p\u00e5 barna v\u00e5re. Kanskje er det derfor barnet gr\u00e5ter. Noen hver kan bli amper av \u00e5 v\u00e6re varm og svett, og verre blir det n\u00e5r man skriker. 20\n\n\n\n### Forhuden hos hunder er n\u00e6rmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03b345e0-fbcc-472d-9d56-11ea1afe2737"} +{"url": "https://www.geni.com/people/Bonde-Arnesen/6000000002278329759", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:37:05Z", "text": " Thomas Bonde\n \n Gjert Edvard Bonde\n \n#### About Bonde Arnesen\n\nSem og slagen bygdebok annet bind, kulturhistorie , f\u00f8rste del:: Som sin f\u00f8rste mann p\u00e5 \"Kranen\", hadde kommand\u00f8r Budde distriktets betydeligste skipsbyggmester, Bonde Arnesen, f. 1768 p\u00e5 R\u00f8d i \u00d8yestad pr. Arendal. Mester Bonde, som han kaltes, hadde v\u00e6rt utdannet p\u00e5 den dansk-norske stats orlogsverft Holmen i Kj\u00f8benhavn, senere hadde han v\u00e6rt sin morbror - Norges mest kjente skipsbygger - Halvor Thomassen Riibers medhjelper fra 1794 til 1805, og bedre l\u00e6remester kunne han ikke ha hatt. (Se N.S.H. III, 1,s.114 ff.) Deretter hadde han deltatt i krigen, og det var vel ved denne tid kommand\u00f8r Budde ble kjent med ham. Mester Bonde ble tatt til fange og satt en tid \u00e5 prisonen i England. I 1817 ble han verftsmester p\u00e5 S\u00f8ndre Nes. Han bygde og besiktiget en rekke skip i T\u00f8nsbergdistriktet. I 1835 finner vi ham f. eks. hos Lindholm p\u00e5 Nordre Nes, hvor han ledet reparasjonen av Christian Fredrik Wall\u00f8es brigg .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e4736f7-0546-4fbb-859a-945bbf739807"} +{"url": "http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:22Z", "text": " \n# Norsk Sjeldenhetskomite for Fugl (NSKF)\n\n**Norsk Sjeldenhetskomite for Fugl (NSKF) ble opprettet i 1975. Form\u00e5let med komiteen er \u00e5 systematisk kvalitetssikre observasjoner av sjeldne fugler i Norge, og deretter publisere funnene i egne rapporter.**\n\nObservasjoner av arter eller underarter som er nye for Norge, nye hekkearter i Norge eller arter/underarter som i kraft av sin sjeldenhet innenfor landets grenser st\u00e5r oppf\u00f8rt p\u00e5 en liste over arter som krever godkjenning, m\u00e5 rapporteres til komiteen ledsaget av en beskrivelse av funnet og foreliggende dokumentasjon som foto eller lydopptak. Medlemmene av komiteen gjennomg\u00e5r s\u00e5 beskrivelsen, funnomstendigheter og innkommet dokumentasjon og vurderer om funnet er tilstrekkelig dokumentert for \u00e5 st\u00f8tte observat\u00f8rens identifikasjon. Alle godkjente funn blir ogs\u00e5 vurdert med hensyn p\u00e5 sannsynligheten for at fuglen stammer fra fangenskap eller forvillede bestander og kategorisert med hensyn p\u00e5 dette (kategori A, C, D eller E). Komiteen har ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 ajourf\u00f8re listen over fuglearter observert i Norge.\n\n## Nyheter fra NSKF\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9013dae0-0341-45d4-9b89-7b6d9c6a4258"} +{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/kjaeledyr/kaniner-og-gnagere/utstyr-til-kaniner-og-gnager/loepehjul-hamster-runner-50241177/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:46:30Z", "text": "# Hamster l\u00f8peball\n\n FKnr.: 50241177 | Leverand\u00f8rens varenr.: 979409 L\u00f8peball som holder hamsteren i aktivitet. Putt hamsteren i ballen og la den l\u00f8pe seg en tur p\u00e5 gulvet. Ballen har luftehull.\u00a0\n\n\n\n# Hamster l\u00f8peball\n\n FKnr.: 50241177 | Leverand\u00f8rens varenr.: 979409 L\u00f8peball som holder hamsteren i aktivitet. Putt hamsteren i ballen og la den l\u00f8pe seg en tur p\u00e5 gulvet. Ballen har luftehull.\u00a0\n\n129,-\n\n(103,20 ekskl. mva)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2eff77bb-bdeb-46ae-850f-31e5472afe1f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nykil", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:57:15Z", "text": "# Nykil\n\nNykil kirke\n\n**Nykil** er et tettsted i Link\u00f6ping kommune i \u00d6sterg\u00f6tlands l\u00e4n i \u00d6sterg\u00f6tland i Sverige. Nykil ligger cirka 20 kilometer sydvest for Link\u00f6ping. I 2010 hadde tettstedet 321 innbyggere.^(\\[1\\]) Stedet har skole, barnehage, kirke (svenska kyrkan) og en matbutikk.\n\n1. **^** \u00abSveriges t\u00e4torter 2010\u00bb (PDF). Statistiska centralbyr\u00e5n. Arkivert fra originalen 16. juni 2011. Bes\u00f8kt 11. mars 2016.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b72af64-b706-47f3-849e-d34bda82ea89"} +{"url": "http://anders.geekhouse.no/blog/beer/2007/02/index.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:03Z", "text": "# Syndikering\n\n\n\n2007-02-13\n\nTil middag i dag laget jeg amerikanske hamburgere, ikke s\u00f8rgelighetene \u00e0 la MacDonalds, men slik du f\u00e5r dem p\u00e5 en ekte amerikansk diner. Jeg tenkte at det kanskje kunne v\u00e6re greitt \u00e5 servere lys amerikansk lager, og Millers Genuine Draft og Budweiser var det eneste jeg fikk tak i.\n\nDet er kanskje ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 gjette hvordan det endte? Opp mot en godt krydret hamburger med flere kraftige sauser, s\u00e5 var det ikke store forskjellen mellom disse \u00f8lene og rent vann. Vel-vel, vann er jo ogs\u00e5 godt til mat...\n\nJeg ble sittende \u00e5 studere etikettene. Slike \u00f8l-etiketter har sin egen ikonologi - de skal for eksempel helst dekoreres med fremstillinger av bygg og humleplanter. Jeg har enn\u00e5 ikke sett en lys amerikansk lager som har brukt ris- eller maisplanter i dekorasjonene sine, til tross for at slikt ofte brukes i produksjonen. Dersom du sp\u00f8r dem, s\u00e5 vil de benekte at ris og mais er mindreverdig i forhold til byggmalt, og de vil sikkert komme trekkende med argumenter om smaksn\u00f8ytralitet, letthet osv.\n\nMen dersom man analyserer deres grafiske profil, s\u00e5 ses lett at stolthet over ris og mais ikke akkurat f\u00e5r et fremtredende uttrykk. Millers Genuine Draft er f.eks. laget av \u00abthe finest malted barley, selected cereal grains, and choicest hops\u00bb. Hmmm, hva menes med \u00abselected cereal grains\u00bb? Jo, det er visst hva vi andre kaller mais. At det i det hele tatt er mais i, kan kun leses i liten skrift, vertikalt p\u00e5 kanten av etiketten under den tyske varedeklarasjonen. P\u00e5 andre spr\u00e5k er det n\u00e6rmeste man kommer \u00abmaltsukkersirup\u00bb.\n\nDet minner meg om en artikkel jeg leste om amerikansk vin, der uttrykk som \u00abFounder's special vintage reserve\u00bb godt kunne v\u00e6re trykket p\u00e5 hver eneste flaske fra en produsent, og f\u00f8lgelig var der mer som dekor enn som produktopplysning. Jeg forestiller meg at en fransk vinbonde hadde blitt hakket ihjel av sine yrkesfrender om han hadde fors\u00f8kt seg p\u00e5 noe lignende. P\u00e5 amerikanske \u00f8lflasker ser det ut til at \u00abfinest\u00bb, \u00abchoicest\u00bb og \u00abselected\u00bb er fyllekalk som ikke er meningsb\u00e6rende.\n\nEller hva med \u00abgenuine\u00bb som er prominent plassert p\u00e5 begge disse flaskene - som for\u00f8vrig begge er brygget i EU. Finnes det \u00abMiller False Draft Beer\u00bb? Forresten, hvordan kan et flaske\u00f8l v\u00e6re \u00abdraft\u00bb. Det er et uttrykk jeg forbinder med tappet\u00e5rn, og \u00f8lpumper. Men det er kanskje en gr\u00e5sonetolkning i retning fat\u00f8l, slik at det blir \u00abdraft\u00bb om det har v\u00e6rt pumpet inn og ut av en lagertank i tre?\n\nBudweiser har herlig p\u00e5stand p\u00e5 etikettene sine: \u00abOur exclusive Beechwood Aging produces a taste, a smoothness and a drinkability you will find in no other beer at any price.\u00bb For det f\u00f8rste er det som om jeg skulle p\u00e5st\u00e5 at mine maleriske evner (jeg har knappest noen) er unike og ikke kan reproduseres av noen andre. Det er sant, men fullstendig intetsigende med hensyn til kvalitet.\n\nDernest er det trolig en n\u00f8kkel at \u00abBeechwood Aging\u00bb skrives med store forbokstaver. Det betyr at det er et egenavn, og dermed refererende, men ikke n\u00f8dvendigvis beskrivende for noe som helst. Hadde de skrevet \u00abbeechwood aging\u00bb kunne man forventet at det hadde noe med b\u00f8k og modning \u00e5 gj\u00f8re, men \u00abBeechwood Aging\u00bb kan strengt tatt v\u00e6re hva som helst.\n\nTil sist, utsagnet \u00abOur exclusive Beechwood Aging\u00bb gir meg bilder av en m\u00f8rk, st\u00f8vete og spindelsvevfull kjeller der gamle majestetiske, svart-muggete b\u00f8kefat ligger p\u00e5 rekke og rad. Men det er nok ikke helt slik. Denne prosessen foreg\u00e5r p\u00e5 st\u00e5lfat, der spon av b\u00f8k er spredd utover bunnen. Jaja, men det blir vel ogs\u00e5 litt b\u00f8ketresmak av det? Nj\u00e6, ikke helt. B\u00f8keveden vaskes i godt i natron i forkant, nettopp for at det ikke skal avgi smak. Den brukes for \u00e5 hjelpe \u00f8let til \u00e5 bli raskere klart, ved at gj\u00e6ren fester seg til p\u00e5 overflaten av b\u00f8keveden. Hjelper det modningen? Tja, kanskje ved \u00e5 ha et tynt lag med gj\u00e6r p\u00e5 en stor overflate, siden det gir st\u00f8rre eksponering av \u00f8let overfor gj\u00e6ren - men det er ikke treets smak som spiller inn. Jeg er heller ikke sikker p\u00e5 hva som gj\u00f8r prosessen eksklusiv, for den har v\u00e6rt brukt lenge og er fremdeles utbredt i Tyskland. Kanskje har de en patent p\u00e5 en mindre del av prosessen? Dog, det h\u00f8res fint ut med \u00abour exclusive \\[process\\]\u00bb.\n\nDen virkelig morsomt forvirrende uttalelsen er: \u00abWe know of no brand produced by any other brewer which costs so much to brew and age.\u00bb Hvordan kan de hevde en slik tilsynelatende blatant l\u00f8gn? Snubletr\u00e5den er at den naive, umiddelbare tolkningen er at de hevder at \u00f8let deres er dyrt og eksklusivt og kostbart \u00e5 lage. (Og likevel er det blant de billigere i butikkene, hmmm...) Men sett at det som de egentlig sier er: Vi kjenner ikke til noe annet \u00f8lmerke som det **totalt** betales mer for i fabrikklokaler, r\u00e5varer, l\u00f8nn, reklame etc. Andre \u00f8l kan nok koste mer **pr liter**, men ikke mer pr \u00f8lmerke. M\u00e5lt p\u00e5 denne idiotiske m\u00e5ten, er \u00d8lve\u00d8l fra \u00d8lve p\u00e5 Egge antageligvis en milliard ganger rimeligere enn Budweiser. Er det et meningsfylt utsagn om kvalitet? Nei.\n\nJeg beklager, men n\u00e5r etikettene blir fylt opp med plussord uten forpliktende mening, med forvridde formuleringer som kun er egnet til mistolkning, med bekvemmelige fortielser og insinuerende symbolbruk, s\u00e5 mister jeg respekten for produktet. Det er mulig at denslags markedsf\u00f8ringsknep virket p\u00e5 40- og 50-tallet, men jeg tror de har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. \n\n\u00a0\n\n2007-02-10\n\nS\u00e5 kom jeg frem p\u00e5 telefonen og fikk verifisert mistanken min: TMB er ikke eneste brewpub i Tr\u00f8ndelag. I Selva i Agdenes kommune finnes \u00abNekolai P\u00f8bb og Kafe\u00bb, men det er feil \u00e5 kalle det en \u00abny\u00bb pub, for det ser ut til at de har v\u00e6rt i drift siden sommeren 2004, med bevilling for tilvirkning hele tiden. Jeg snakket med dem p\u00e5 telefonen forleden, og de kunne bekrefte at de brygget for salg i egen pub. Jeg oppfatter at de er en typisk lokal-pub, og at de derfor ikke har brydd seg med internettsider eller annen utadrettet informasjon. Jeg fant referanse til dem p\u00e5 websidene til \u00abFremtiden i v\u00e5re hender\u00bb i Tr\u00f8ndelag, der de ble karakterisert som: \u00ab\u00d8kologisk g\u00e5rdsbruk med pub. Hjemmelagde hamburgere og sj\u00f8lbrygget \u00f8l.\u00bb\n\nHvilke \u00f8l de har varierer. Jeg tror de kan klassifiseres som en brewpub med ett enkelt sesong- eller gjeste\u00f8l. Da jeg ringte, hadde de m\u00f8rk lager, men det virket som om de satset p\u00e5 ingen eller sm\u00e5 tidsgliper mellom de enkelte batchene. Formodentlig har de ogs\u00e5 andre \u00f8l i tillegg. Kvaliteten skulle v\u00e6re ivaretatt ved at en tidligere norgesmester i hjemmebrygging bor like i n\u00e6rheten og hjelper til - jeg tror vi da snakker om noen fra Selven og Vassbygden \u00f8lbryggerlaug.\n\nSkal jeg dit ut? Ja, selvf\u00f8lgelig. Men det er ikke et omr\u00e5de med verdens best utbygde kollektivtransport. Omr\u00e5det er ikke spesielt overbefolket, og de fleste bussene ser ut til \u00e5 v\u00e6re skolebusser som g\u00e5r p\u00e5 tider som er kr\u00f8kkete for et pub-bes\u00f8k. Derfor er det mulig at et bes\u00f8k m\u00e5 kombineres med overnatting p\u00e5 et n\u00e6rliggende motell - men jeg skal spare dere for de siste dagers neddykking i logistikken. Olav, en arbeidskollega av meg, har ektefelle som kommer derifra, og de bes\u00f8ker Agdenes relativt ofte. Han er selv \u00f8l-interessert, og har lovet \u00e5 rekognosere. Mer info kommer etterhvert. (Merk at denne beskrivelsen er kun bygget p\u00e5 f\u00e5 og tildels upresise data, og at jeg enn\u00e5 ikke har v\u00e6rt der.) \n\n\u00a0\n****Velkommen hit**** - lagt inn av Anders B. - 2/15/2007 11:11:38 \nJa, du f\u00e5r v\u00e6re velkommen utover. Jeg har ved flere anledninger v\u00e6rt p\u00e5 Nekolai, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg enda har til gode \u00e5 smake p\u00e5 det sj\u00f8lbryggede \u00f8let. Det serveres selvf\u00f8lgelig alternativt \u00f8l ogs\u00e5. Det at det er lite kolektivtransport i Ytre Agdenes er i allefall sikkert. Drosje er jo alltid et alternativ, men det blir fort for dyrt igjen. N\u00e5r det gjelder steder \u00e5 overnatte, s\u00e5 er heller ikke utvalget stort, men personlig vil jeg anbefale deg \u00e5 holde deg langt unna \"Selva kro og motell\" som ligger rett p\u00e5 den andre siden av veien av Nekolai. Jeg har enda ikke snakket med noen som har positive erfaringer \u00e5 bringe tilbake derifra. Et annet alternativ er en av de flere campingplassene som befinner seg i omr\u00e5det rundt, men om de er \u00e5pne n\u00e5 p\u00e5 vinters tid er jeg ikke sikker p\u00e5, men det skal jo g\u00e5 an \u00e5 finne ut.Velkommen hit skal du i allefall v\u00e6re\n\n****Request for: Nekolai P\u00f8bb & Cafe**** - lagt inn av Ric ONeill - 1/30/2008 01:19:00 \nHello\\! My name is Ric ONeill and I ABSOLUTELY LOVE BEER\\!\\!\\! For the past 15 years, I have been collecting anything & everything that is related to Beer (or Cider, Mead, Wine or Sake). My bottle collection alone is more than 3000 bottles (but I have run out of room for any more bottles). I would appreciate it very much if you could kindly send me any of the following items for my collection:\u2022 Beer Bottle Labels \u2022 Beer Coasters/Mats \u2022 Business Cards \u2022 (anything else that you would like to send to me)If you are willing to send any of these items, please send them to the following address: Ric ONeill 111 Equestrian Lane Schwenksville, PA 19473-1854 U.S.A. Cheers\\!RicP.S.: If you cannot send me labels by mail/post, I would appreciate it if you could send to me (via email) digital copies of your labels and/or coasters. If I receive enough responses, I am seriously considering having a book published for labels & coasters of the world\\! Thanks again\\!\\!\\!\n\n****Collector**** - lagt inn av Jiri Kunc - 5/28/2008 14:59:34 \nDear Sirs, I am a collector of beer labels and beer mats.I Should appreciate to owe in my collection this material concerning your brewery. I am well aware of the fact that you shall have received plenty of requirements. Neverthless,your positive understanding expressed in the form of enrichment of my collection representing also your brewery. Many thanks for your comprehension in advance. My address: Jiri KuncMladoboleslavska 66729421 Bela pod BezdezemCzech Republic\n\nFor tiden er det Bylarm i Trondheim, med masse st\u00e5k og st\u00e5hei, men en bestemt liten \u00f8l-krangel er verd \u00e5 kommentere. Deler av arrangementet foreg\u00e5r p\u00e5 Svartlamoen, som er en bydel med mange anarkister, gamle husokkupanter og en del kollektiver. Selv om konfrontasjonsniv\u00e5et med kommunen var h\u00f8yt for noen \u00e5r tilbake, s\u00e5 har st\u00f8vet stort sett lagt seg, og det virker som partene har funnet l\u00f8sninger og gjensidig respekt og har begynt \u00e5 samarbeide. Svartlamoen er blitt en bydel som ikke bare blir offisielt tolerert, men som ogs\u00e5 setter et spesielt og viktig preg p\u00e5 byen. Det er ikke helt som Christiania, men s\u00e5 er heller ikke Trondheim helt som K\u00f8benhavn.\n\nUnder Bylarm brygget det opp til ny konfrontasjon, denne gang med Ringnes, som har en fler\u00e5rig avtale med Bylarm om enerett til servering av \u00f8l. Lamonittene er ihuga ... jeg hadde n\u00e6r sagt lokalpatrioter, men det gir feil nyanser. De legger stor vekt p\u00e5 ideen om lokalsamfunnet som prim\u00e6rarena, og som n\u00e6rmere, viktigere og ektere enn storsamfunnet og bedrifter fra langtvekkistan. Og Svartlamoen er bokstavelig talt bare et litt langt steinkast fra E. C. Dahls bryggeri.\n\nDerfor satte de hardt mot hardt, og sa at dersom de ikke fikk servere Dahls, s\u00e5 ville de heller la v\u00e6re \u00e5 servere \u00f8l. I utgangspunktet skulle man tro at dette var uproblematisk for Ringnes, siden de eier E. C. Dahls, og det jo burde v\u00e6re uvesentlig hvilke produkter de h\u00e5ver inn pengene p\u00e5. Men dette dreier seg om merkevarebygging for Ringnes, og om lokal tilh\u00f8righet, solidaritet og kortreist mat for svartlamonittene. Riktignok produserer E. C. Dahls bryggeri b\u00e5de Dahlspilsen og Ringnespilsen, s\u00e5 forskjellen ligger hovedsaklig i f\u00f8lelser og varemerker og prinsipper \u00abog s\u00e5nnt\u00bb.\n\nHeldigvis tok Ringnes til vettet og lot dem servere Dahls. S\u00e5 god og popul\u00e6r viste denne l\u00f8sningen seg \u00e5 v\u00e6re, at Dahlspilsen dagen etter ogs\u00e5 ble tilgjengelig p\u00e5 de andre serveringsstedene under Bylarm. Var det en viktig seier? Tja, for de som sloss for den var den vel det, og symboleffekten er helt klart der. Men hadde det ikke v\u00e6rt for at Ringnes produserer begge pilsnerne, s\u00e5 hadde det neppe v\u00e6rt mulig, og saken ville endt som i Troms\u00f8, der Bylarm ikke fikk selge Mack, eller som p\u00e5 Lerkendal stadion, der Rosenborg serverer Hansa. Selv klarer jeg ikke \u00e5 forst\u00e5 hvorfor \u00f8l s\u00e5 monomant skal tolkes som pilsner av ett eller annet bestemt merke. \n\n\u00a0\n\nSosial- og helsedirektoret har innskjerpet reklameforbudet overfor bryggeriene, og selv om man kan v\u00e6re uenig i sak, s\u00e5 er det et klart signal om en streng tolkning av reglene. Lokalt i Trondheim har ogs\u00e5 kommunen midlertidig tatt bevillingen fra Ultra for to uker, hvilket viser vilje til \u00e5 sette hardt mot hardt ogs\u00e5 p\u00e5 det lokale planet.\n\nStor var derfor forbauselsen min da jeg kom inn i en st\u00f8rre trondheimsk dagligvarebutikk og fikk se at de hadde hengende oppslag som jeg umiddelbart oppfattet som reklame (selv om det i en mer objektiv verden ville blitt kalt produktinformasjon). Det var en laminert plakat i ca A3-format fra distribut\u00f8ren. (La meg f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re litt vag med detaljene, for jeg er ikke ute etter \u00e5 henge ut den konkrete butikken.) I tillegg til bilde av \u00f8let i naturlig st\u00f8rrelse og masse beskrivende tekst, s\u00e5 stod det ogs\u00e5 distribut\u00f8rens firmalogo og -info, deriblant brukernavn og passord til de beskyttete delene av websidene deres. Plakaten stod like ved hylla med det aktuelle \u00f8let.\n\nDa jeg kom hjem, ringte jeg butikken, og fikk snakke med assisterende butikksjef. Jeg forklarte situasjonen, og spurte om de hadde en politikk for skillet mellom reklame og produktinformasjon for alkoholholdige drikker. Han svarte akkurat s\u00e5 vagt at jeg forstod at de hadde de ikke, samtidig som lyden av tape som brutalt ble rivet av l\u00f8d i bakgrunnen. Han sa temmelig tydelig at dette ikke skulle henge i butikken, og at dette ikke var kvalitetssikret av ham. Han sa at han ikke visste hvem som hadde hengt det opp - men at det uansett var en tabbe.\n\nHan antydet at det kanskje var distribut\u00f8ren som stod bak. Det er jo gjerne slik at distribut\u00f8rene selv setter varene p\u00e5 hyllene. Dersom det er tilfelle, s\u00e5 er det uttrykk for en praksis som m\u00e5 v\u00e6re temmelig geografisk utbredt, i alle fall innen hver enkelt region. Jeg har sett en tilsvarende plakat fra samme distribut\u00f8r i akkurat denne butikken f\u00f8r jul, men da forsvant den av seg selv f\u00f8r jeg fikk tatt saken opp. Dersom dette faktisk er distribut\u00f8ren, s\u00e5 burde det ogs\u00e5 finnes plakater i andre butikker.\n\nUansett, dersom du ser slike plakater, s\u00e5 si ifra til betjeningen, helst til butikksjefen. Selv om de initielt reagerer vettskremt, s\u00e5 er det tross alt bedre at vi som kunder p\u00e5peker det, enn at en eller annen i offisielt \u00e6rend p\u00e5peker det. Og la meg v\u00e6re litt overtydelig, jeg synes slik produktinformasjon burde v\u00e6rt lovlig, men det kan v\u00e6re forskjell p\u00e5 hvordan loven burde v\u00e6re og hvordan den faktisk er. \n\n\u00a0\n\n2007-02-03\n\nI butikken idag snublet jeg over **Ringnes Bayersk Lager** p\u00e5 boks. Vel jeg av de som pr\u00f8ver alle \u00f8l minst en gang, s\u00e5 den endte i handlekurva. Det virket lovende at de reklamerte med \u00abbrygget med brent malt\u00bb. Skulle vi endelig se det f\u00f8rste m\u00f8rke butikk\u00f8let fra Ringnes p\u00e5 veldig lenge?\n\nJeg trengte vel ikke \u00e5 hisse opp forventningene. Visst er den m\u00f8rkere enn vanlig norsk pils, men det er en overdrivelse \u00e5 kalle den m\u00f8rk. Kanskje kobber eller rav er riktigere. Og s\u00e5 synes jeg den smakte litt salt. Skummet var uimponerende, til tross for rikelig mengde i starten og et nyrenset glass. I tillegg til at de har flesket litt til p\u00e5 fargen, s\u00e5 har de ogs\u00e5 tatt godt i med humle. Det er et stykke igjen til et IPA-niv\u00e5, men det er lenge siden jeg har smakt s\u00e5 mye bitterhet i et norsk industribrygg i butikklasse. Jeg undres p\u00e5 om ikke det er for mye bitterhet for en bayersk lager. Typem\u00e5let for \u00f8let er alts\u00e5 en bayersk lager, og ikke en tradisjonell norsk bayer. Kanskje jeg tar mye feil n\u00e5, men jeg sitter igjen med inntrykket av at de kanskje \u00f8nsket \u00e5 sikte p\u00e5 en IPA, men ikke ville krysse grensa fra lager til overgj\u00e6ring. Det er ikke noe d\u00e5rlig \u00f8l, men heller ikke noe \u00e5 danse gledestr\u00e5lende rundt i stua for.\n\nDen minnet meg kanskje litt om Nunavut (men mer bitter), som i likhet med Bayersk Lager kom i serien \u00abRingnes verden rundt\u00bb med tema fra ulike steder i verden. Kanskje det er ment som en arvtaker for Nunavut, eller som et enda litt lengre steg ut i den store \u00f8lverdenen. Jeg kan ikke forst\u00e5 annet enn at denne serien m\u00e5 v\u00e6re rent tap for Ringnes, kanskje med unntak av nettopp Nunavut og Weiss. Etter at de har solgt et par bokser eller flasker til alle oss som \u00abbare m\u00e5\u00bb smake p\u00e5 et \u00f8l fordi det er nytt, s\u00e5 har jeg vanskelig for \u00e5 se at det er s\u00e5 mange som kj\u00f8per produkter som Guajiro eller Akairyu. Det er for\u00f8vrig lenge siden sist jeg s\u00e5 markedsf\u00f8rere komme opp med navn som skulle v\u00e6re bevisst vanskelig \u00e5 huske, men i tvillingparene med \u00f8l butikkstyrke og alkoholfritt, s\u00e5 har de gjort akkurat det for de alkoholholdige \u00f8lene. Det ligger nok en tanke bak, skulle jeg tro.\n\nS\u00e5 var det etiketten, et v\u00e5penskjold med flammer bak --- og er det et par horn jeg ser der p\u00e5 toppen av v\u00e5penskjoldet? Hvor har jeg sett dette f\u00f8r? ... tenke ... aha, er ikke dette hvordan J\u00e4mtlands Hell har sine etiketter? Litt sjekking viste at det var temmelig mange like elementer, men ikke nok til at det var for mange.\n\nDersom jeg skal summere opp, s\u00e5 er dette ikke negativt, men heller ikke grunnvollskakende positivt. Hvor mange flere varianter av lys-ish lager skal vi oppleve i Verden rundt-serien f\u00f8r vi ser noe fundamentalt annerledes. \u00abThe answer is blowin' in the wind\u00bb, ville vel Bob ha sunget. \n\n\u00a0\n\n****Mer spesial\u00f8l fra Ringnes**** - lagt inn av Gustav - 2/4/2007 19:56:48 \nI helgens Dagens N\u00e6ringsliv (l\u00f8rdagsutgaven 3. februar 2007) s\u00e5 var det p\u00e5 baksida et halvsides intervju med en eller annen leder i Ringnes om spesial\u00f8l. Dessverre er avisa n\u00e5 i s\u00f8pla, s\u00e5 det blir etter hukommelsen. De skulle ihvertfall komme med flere spesial\u00f8l for \u00e5 m\u00f8te konkurransen fra mikrobryggeriene, Hansa og import. Prognosene var at dette segmentet i l\u00f8pet av noen \u00e5r kunne bli s\u00e5 mye som 20% av \u00f8lkonsumet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7428ac25-4428-456c-83d0-db0399f0e1db"} +{"url": "https://www.smaalenene.no/plater/ny-eminent-messiaen-innspilling/r/1-87-154300", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:21Z", "text": "# ** Terningkast 6: Ny eminent Messiaen-innspilling\n\nAv Trond Erikson\n\n Publisert: 14. november 2002, kl. 13:09 Sist oppdatert: 01. februar 2003, kl. 21:49 \n\nH\u00c5KON AUSTB\u00d8: Klaververk av Olivier Messiaen\u00bb, Naxos 8.554655 (2002). Spilletid: 57:38\n\nF\u00e5 Smaalenenes Avis i 5 uker for kr 5\\!\n\nMan imponeres stadig over H\u00e5kon Austb\u00f8s fremragende Messiaen-innspillinger. Hans tolkninger er av verdensklasse og det er fantastisk at slike kvalitetsinnspillinger finnes p\u00e5 dette lavpris-selskapet. \nDenne fjerde innspillingen av Messiaen-verk for klaver, inneholder tidlige og sene verk, til og med en verdenspremiere er med; \u00abPrelude\u00bb fra 1964. \nSammen med \u00abPrelude\u00bb er det fire andre mindre verk Austb\u00f8 har gitt seg i kast med her, samt det fantastiske og stort anlagte \u00abLa fauvette des jardins\u00bb fra 1958, som i sannhet er et utrolig krevende verk for en hver pianist. Ikke bare er det teknisk krevende, men krever til de grader solistens dype engasjement i musikken, noe Austb\u00f8 mestrer p\u00e5 et glimrende m\u00e5te. Dette verket beskriver en reise rundt innsj\u00f8ene i Laffrey, og gj\u00f8r det gjennom musikalske beskrivelser av 77 forskjellige fuglelyder. BBC Magazine beskriver Austb\u00f8s tidligere tolkninger av Messiaens musikk som \u00ab...en overbevisende tolker av Messiaens visjoner.\u00bb Dette gjelder i aller h\u00f8yeste grad ogs\u00e5 denne innspillingen. \nPlata best\u00e5r av: \u00abLes offrandes oubli\u00e9es\u00bb (1930), \u00abFantasie Burlesque\u00bb (1932), \u00abPi\u00e9ce pour tombeau de Paul Dukas\u00bb (1953), \u00abRondeau\u00bb (1943), \u00abPrelude\u00bb (1964), samt \u00abLa fauvette des jardins\u00bb (1956/58). \n \n\nDen fantastiske pianist\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6064c478-98db-46ef-a1a3-642a8f21dd5e"} +{"url": "http://docplayer.me/4123814-Norges-offentlige-utredninger-2000-12-barnevernet-i-norge-tilstandsvurderinger-nye-perspektiver-og-forslag-til-reformer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:04:43Z", "text": "\n\n\n4 Kapittel 1 Barnevernet i Norge 4 Kapittel 1 Sammendrag av utredningen 1.1 Innledning Utvalgets mandat er sv\u00e6rt omfattende, og legger opp til en helhetlig gjennomgang og vurdering av barnevernets forutsetninger, virkem\u00e5te, resultater og reformbehov. Den f\u00f8rste oppgaven har best\u00e5tt i \u00e5 f\u00e5 oversikt over et sammensatt felt av m\u00e5lsettinger, forst\u00e5elsesm\u00e5ter, tiltak og konsekvensvurderinger. Gjennom en kartlegging av ulike sider ved dagens barnevern, har utvalget fors\u00f8kt \u00e5 identifisere s\u00e6rlige endrings- og fornyingsbehov. Vi har ogs\u00e5 gjort et tilbakeblikk p\u00e5 barnevernets hundre\u00e5rige historie i Norge, og innhentet erfaringer og reformforslag fra v\u00e5re naboland. Utredningen fremmer en rekke tilr\u00e5dinger om reformer av barnevernet som forventes \u00e5 utl\u00f8se et stort forbedringspotensiale. Her b\u00f8r det poengteres at ogs\u00e5 positive trekk ved det n\u00e5v\u00e6rende barnevernet danner viktige forutsetninger for slike forventninger. Utvalget finner s\u00e6rlig grunn til \u00e5 peke p\u00e5 de faglige og menneskelige kvalitetene som finnes i barnevernet, der barn og ungdom i en meget vanskelig situasjon tas vare p\u00e5 med verdighet og varme. Utvalgets utredning er organisert i syv deler, med til sammen 20 kapitler. De seks f\u00f8rste delene utgj\u00f8r en forskningsbasert, deskriptiv framstilling, som for en stor del danner grunnlaget for utvalgets tilr\u00e5dinger. Den syvende delen omfatter en konklusjons- og tilr\u00e5dingsdel, med \u00f8konomisk-administrative konsekvensvurderinger. Her skal vi f\u00f8rst gi en kort historisk presentasjon, og deretter vil vi ta for oss de enkelte delene av utredningen, med hovedvekt p\u00e5 konklusjons- og tilr\u00e5dingsdelen. 1.2 Historiske linjer Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 er den tredje barnevernloven her i landet. Den f\u00f8rste vi fikk var den s\u00e5kalte verger\u00e5dsloven av Den tr\u00e5dte i kraft \u00e5r 1900 og besto i over 50 \u00e5r til den ble avl\u00f8st av lov om barnevern av 17. juli Verger\u00e5dslovens viktigste tiltak var formaning av foreldre som fors\u00f8mte barna, og bortsetting av \u00abs\u00e6delig forkomne\u00bb barn i fosterfamilie, barnehjem eller skolehjem. Barnevernloven av 1953 utvidet tiltaksspekteret, s\u00e6rlig ved at nye fagomr\u00e5der som psykologi og barnepsykiatri satte fokus p\u00e5 muligheter for \u00e5 m\u00f8te problemene p\u00e5 andre m\u00e5ter enn \u00e5 fjerne barna fra hjemmet. Dermed kunne plassering av barn utenfor hjemmet benyttes som siste utvei etter at tiltak i hjemmet var fors\u00f8kt under barnevernsnemndas tilsyn. Tvangstiltak skulle dermed kun benyttes n\u00e5r andre tiltak var fors\u00f8kt og n\u00e5r disse hjelper\u00e5dene m\u00e5tte anses for nyttel\u00f8se. Tiltakene i barnevernloven fra 1992 kan betraktes som en videref\u00f8ring av 1953-loven. En av endringene best\u00e5r i at barneverntjenesten kan iverksette\n\n\n\n5 Kapittel 1 Barnevernet i Norge 5 hjelpetiltak p\u00e5 et tidligere tidspunkt enn etter loven av Dette inneb\u00e6rer at hjelpetiltak skal kunne benyttes f\u00f8r problemene har utviklet seg s\u00e5 langt i en s\u00e5 uheldig retning at det er aktuelt \u00e5 flytte barnet bort fra hjemmet. Historien er med p\u00e5 \u00e5 tydeliggj\u00f8re at det ikke finnes noen enkle l\u00f8sninger p\u00e5 de oppgaver, dilemmaer og utfordringer som er forbundet med barnevernets ansvarsomr\u00e5de. Her kan flere hensyn lett komme p\u00e5 kollisjonskurs. 1.3 Utredningens deskriptive deler I del I gis det opplysninger om utvalgets sammensetning. Det er videre presentert en gjennomgang av barnevernets historie gjennom de siste 150 \u00e5r, samt hovedtrekkene i dagens barnevernlov med klargj\u00f8ring av hvor ansvaret for de lovp\u00e5lagte oppgavene ligger. Her finnes ogs\u00e5 en beskrivelse av de problemene som barnevernet forholder seg til og hvilke \u00abinngrepskriterier\u00bb som gjelder. Videre oppsummeres empiri som finnes om samarbeid og ansvarsfordeling mellom barnevernet og andre etater, inkludert resultatene fra en kartlegging som er blitt foretatt etter oppdrag fra utvalget. Utredningen tar p\u00e5 denne bakgrunn for seg indikasjoner p\u00e5 hva som hemmer og fremmer samarbeidet innad i barnevernet og i forhold til andre instanser. Betalingsordningene inng\u00e5r som et tema i denne delen. Del II tar for seg barnevernets verdigrunnlag og faglige forst\u00e5elsesformer. Her vises det til sentrale verdier i v\u00e5rt samfunn som ogs\u00e5 gjelder for barnevernet. Blant annet omtales den enkeltes rett til \u00e5 f\u00e5 vernet sin selvrespekt og f\u00e5 utviklet en tiltro til egne evner og muligheter. Det vises ogs\u00e5 til at mange av de grunnverdier som knytter seg til oppvekst i v\u00e5rt samfunn har forankring til familien som institusjon og arena for oppvekst og omsorg. I den sammenheng viser utvalget til en \u00abv\u00e6r varsom verdi\u00bb som er relevant i forhold til alle sammenhenger der det foretas intervensjon i hjemmet. Utvalget har med kritiske \u00f8yne gjennomg\u00e5tt de forst\u00e5elsesformer som tradisjonelt har st\u00e5tt sterkt i barnevernet. Samtidig vises hvordan feltet kan suppleres med nye perspektiver, forst\u00e5elsesmodeller og begreper for \u00e5 sikre en best mulig tiln\u00e6rming til de mange og kompliserte sp\u00f8rsm\u00e5lene som feltet arbeider med. Utvalget viser til at det har v\u00e6rt relativt lite fokus p\u00e5 fattigdomsproblematikk og betydningen av \u00e5 mestre dagliglivets utfordringer. Sikring, vedlikehold og videreutvikling av kompetanse er et viktig virkemiddel for et velfungerende barnevern. Utredningen redegj\u00f8r for kompetansebegrepet og identifiserer kompetansebehov og muligheter for \u00e5 im\u00f8tekomme disse behovene gjennom grunnutdanninger, videre- og etterutdanning, veiledning, forskning og utviklingsfremmende tiltak p\u00e5 den enkelte arbeidsplass. Utvalget peker p\u00e5 at det m\u00e5 settes n\u00e6rmere bestemte kompetansekrav til ansatte i barnevernet, og at det er avgj\u00f8rende at praksisfeltet f\u00e5r styrket og videreutviklet sin kompetanse. Del III tar for seg barnevernets beslutninger i alle faser av enkeltsaker p\u00e5 kommunalt niv\u00e5. Utvalget legger fram funn fra st\u00f8rre og mindre empiriske studier av meldings- og unders\u00f8kelsessaker. Studiene indikerer at det finnes betydelige forskjeller b\u00e5de n\u00e5r det gjelder prosesser og resultater mht. beslutninger i barnevernet, mellom kommuner av ulik st\u00f8rrelse og mellom kommuner/bydeler\n\n\n\n6 Kapittel 1 Barnevernet i Norge 6 som p\u00e5 mange m\u00e5ter virker like. I denne delen vises det at en rekke forhold p\u00e5virker barnevernets beslutninger i enkeltsaker, og noen alternative eller/og utfyllende forklaringer blir presentert. Disse forklaringene inkluderer en gjennomgang av dilemmaer og mulige fallgruver i beslutningsarbeidet, s\u00e6rlig knyttet til situasjoner der det overveies \u00e5 reise sak om omsorgsovertakelser. I og med at det er vanskelig \u00e5 komme med f\u00e5 og enkle forklaringer p\u00e5 problemene, vil ogs\u00e5 forbedringer av systemet kreve allsidige tiltak. N\u00e5r det gjelder tidsfristbestemmelsene i barnevernloven, virker erfaringene med disse hovedsakelig positive, med enkelte forbehold. Utvalget understreker betydningen av \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 skj\u00f8nnsut\u00f8velse i arbeidet med enkeltsaker, samtidig som vi peker p\u00e5 at dette i praksis vil kreve atskillig mer enn noen enkle tiltak. I denne delen tas ogs\u00e5 barnevernets forhold til barna og foreldrene det kommer i kontakt med opp. Det refereres deretter til hva empirisk forskning kan fortelle om barnevernets samhandling med barn, ungdom og deres familier. Utfra en samlet vurdering synes det vanskelig \u00e5 forsvare brukerbegrepet i barnevernet. Utvalget viser ogs\u00e5 noen eksempler p\u00e5 hvordan det arbeides konkret med \u00e5 utvikle s\u00e5kalt myndiggj\u00f8rende praksis. Del IV redegj\u00f8r for hva som menes med forebygging i barnevernet og skisserer ulike strategier og virkemidler, b\u00e5de innenfor barnevernet, i samarbeid med andre tjenester og ikke minst i forhold til befolkningen selv. Utvalget viser til at en vesentlig form for forebyggende innsats ligger i tiltak som styrker barn og unges forutsetninger for \u00e5 klare seg selv senere i livet. I dette ligger betydningen av \u00e5 bli inkludert i sammenhenger som vektlegger anerkjennelse og vekst. Utvalget viser en rekke eksempler p\u00e5 ulike aktiviteter, s\u00e5 som nettverksbygging og andre foreldrest\u00f8ttende tiltak. Det pekes p\u00e5 behovet for mer omfattende og bedre samordnet kommunal og til dels fylkeskommunal innsats, og p\u00e5 at forebyggende tiltak ogs\u00e5 m\u00e5 omfatte \u00ablavterskeltilbud\u00bb. Som hovedregel m\u00e5 forebyggende arbeid institusjonaliseres i ordin\u00e6re etater for \u00e5 f\u00e5 en bredspektret og langsiktig effekt. Del IV inneholder ogs\u00e5 en gjennomgang av hjelpetiltak i hjemmet, som er de klart mest anvendte tiltakene i barnevernet. Her framkommer behovet for bedre kunnskap, mer behovstilpassede tiltak og ikke minst klarere m\u00e5lsettinger og oppf\u00f8lgingsplaner. Delen inneholder videre en gjennomgang av plasseringsgrunnlaget for hjelpe- og omsorgstiltak utenfor hjemmet, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder frivillige plasseringer og der det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. N\u00e5r det gjelder frivillige plasseringer etter 4 4 femte ledd, p\u00e5peker utvalget at barnas rettssikkerhet kan bli d\u00e5rlig ivaretatt ved at det oppst\u00e5r uforutsigbarhet om plasseringens lengde. Dernest er det redegjort for regler som gjelder for fosterhjem, hva slags typer fosterhjem som finnes og hvordan disse f\u00f8lges opp. Det vises ogs\u00e5 til utenlandsk forskning n\u00e5r det gjelder effekten av fosterhjem, samtidig som det p\u00e5pekes at vi har mangelfull empirisk dokumentasjon om hvordan fosterhjem fungerer her i landet. Det redegj\u00f8res for hvilke regler som gjelder for institusjonstiltakene, og det pekes p\u00e5 at omsorgsinstitusjoner kan v\u00e6re et godt alternativ for enkelte barn og unge i kortere perioder. Ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det finnes det lite norsk forskning \u00e5 vise til. Denne delen inneholder videre sp\u00f8rsm\u00e5l om retten til samv\u00e6r n\u00e5r omsorgen er fratatt foreldrene. I den sammenheng vises det til to ulike syn p\u00e5 samv\u00e6r i lys\n\n\n\n7 Kapittel 1 Barnevernet i Norge 7 av nyere utviklingspsykologisk tenkning. Det redegj\u00f8res ogs\u00e5 for barneverntjenestens ansvar for \u00e5 sikre at samv\u00e6rsordningen tjener barnets beste, og det pekes p\u00e5 mulige innsatsomr\u00e5der for framtidig forskning. Til sist omhandler del IV sp\u00f8rsm\u00e5let om alvorlige atferdsvansker og hvordan en best kan arbeide med og for de barn og unge som i s\u00e6rlig grad har slike problemer. Lovgrunnlaget for atferdstiltak gjennomg\u00e5s, og forholdet mellom hjelp og straff tas opp. Det samme gjelder bruken av tvang i institusjon. Utvalget viser til oppblomstringen av private institusjoner, manglende oversikt og lite systematisk kjennskap til denne virksomheten. Videre er utvalget opptatt av hvilke utfordringer dette problemomr\u00e5det representerer for lokalmilj\u00f8et, ikke minst p\u00e5 steder hvor det finnes institusjoner for ungdom med store atferdsvansker. Det vises ogs\u00e5 til mangelfullt samarbeid n\u00e5r det gjelder forebygging og hjelpetiltak p\u00e5 dette omr\u00e5det. En rekke alternative tiln\u00e6rminger presenteres, som for eksempel familiebaserte tiltak, foreldreoppl\u00e6ring, familieintensive opplegg, og skole-, arbeids- og n\u00e6rmilj\u00f8baserte tiltak for ungdom. Del V tar opp sp\u00f8rsm\u00e5let om partenes rettssikkerhet i barnevernet. De lovregler som ivaretar hensynet til rettssikkerhet i barnevernet er etter utvalgets oppfatning stort sett tilfredsstillende, men det b\u00f8r lovfestes at barn har rett til barneverntjenester. For at rettssikkerheten skal v\u00e6re ivaretatt, m\u00e5 formelle garantier gjennomf\u00f8res i praksis. Det er et problem at barnevernets unders\u00f8kelser, gjennomf\u00f8ring av hjelpetiltak og oppf\u00f8lging av omsorgsovertakelser i liten grad er underlagt innsyn og kontroll utenfra. Det er derfor av stor rettssikkerhetsmessig betydning \u00e5 bedre kvalitetssikringen i barnevernet, s\u00e6rlig mht. saksbehandlingen i kommunene. I denne delen omhandles ogs\u00e5 fylkesnemndene for sosiale saker. Det gis en innf\u00f8ring i nemndenes sammensetning og saksbehandlingsregler, og det redegj\u00f8res for de prinsipper og regler som ligger til grunn for nemndenes forhandlingsm\u00f8ter. Det gis en beskrivelse av enkelte empiriske studier av fylkesnemndene, som gjennomg\u00e5ende konkluderer med at fylkesnemndene representerer en forbedring av partenes rettssikkerhet i forhold til den tidligere ordningen med barnevernnemnder/helse- og sosialutvalg. Utvalget p\u00e5peker likevel noen problemstillinger som reises i de nevnte studiene, bl.a. at det er grunn til \u00e5 begrense antallet rettslige instanser som kan overpr\u00f8ve barneverntiltak. Del VI tar for seg sentrale deler av barnevernlovgivningen og praksis i andre land. Her beskrives likhetstrekk og forskjeller mellom barnevernet i de nordiske land bl.a. gjennom statistikk. Deretter f\u00f8lger egne avsnitt om Sverige og Danmark med hovedfokus p\u00e5 gjeldende lovverk og aktuelle endringsforslag. I tillegg beskrives barnevernet i England og Wales. Del VI beskriver ogs\u00e5 internasjonale menneskerettigheter og forholdet til nasjonal rett. Her redegj\u00f8res for FN\\`s barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det framheves blant annet at barn som er under offentlig omsorg har et s\u00e6rlig vern etter barnekonvensjonens artikkel 20, et vern som i begrenset grad gjenspeiles i andre internasjonale menneskerettighetsbestemmelser. Det vises ogs\u00e5 til at internasjonale menneskerettigheter fokuserer p\u00e5 myndighetenes praksis og at Norge, sammenliknet med andre land, har f\u00e5tt lite kritikk fra de internasjonale kontrollorganene. Det\n\n\n\n8 Kapittel 1 Barnevernet i Norge 8 p\u00e5pekes at norsk lovgivning g\u00e5r lenger enn internasjonale menneskerettigheter i \u00e5 gi barnet rettigheter i forhold til foreldrene. Del VII inneholder utvalgets konklusjoner og tilr\u00e5dinger, som vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 i neste avsnitt. Til slutt oppsummeres utvalgets forslag til endringer i lovverket, og det blir gjort rede for de administrative og \u00f8konomiske konsekvensene av utvalgets forslag. 1.4 Hovedpunkter i utvalgets forslag I det f\u00f8lgende sammenfattes noen av det viktigste vurderingene og konklusjonene i denne utredningen. Sammenfatningen omfatter i alt \u00e5tte hovedpunkt Verdigrunnlaget Barnevernet er en del av velferdsstaten og bygger p\u00e5 et verdigrunnlag som har menneskeverdet som overordnet hensyn og m\u00e5lestokk. Alle barn og unge har rett til og krav p\u00e5 et utviklingsfremmende oppvekstmilj\u00f8. I denne sammenheng er likeverdighet og medvirkning grunnverdier som stiller s\u00e6rlige krav til dem som har ansvar. Hvert enkelt barn representerer en ukrenkelig verdi, og barnets behov for vern og vekstvilk\u00e5r er overordnet alle andre hensyn. Ivaretakelsen av personlig integritet handler om den enkeltes rett til \u00e5 f\u00e5 vernet sin selvrespekt og f\u00e5 utviklet tiltro til egne evner og framtidsmuligheter. Det siste er en verdi som i relativt liten grad har blitt fokusert som praktisk rettesnor, og det m\u00e5 betraktes som en betydelig svakhet ved barne - og ungdomspolitikken. Et viktig grunnlag for velferdsstaten er at det er akseptabelt \u00e5 ha problemer, og at dette ikke berettiger noen til nedverdigende holdninger og handlinger. Derimot gir det rett til \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendig hjelp. Det er et overordnet prinsipp i lovgivningen (barnevernloven og barneloven) at beslutninger som fattes skal v\u00e6re til barnets beste og at barns meninger og synspunkter skal bli h\u00f8rt. Det m\u00e5 gj\u00f8res en m\u00e5lbevisst innsats p\u00e5 alle omr\u00e5der for \u00e5 sikre likestilling, likeverdighet og medvirkning, og skapes reell trygghet mot alle former for diskriminering av minoritetsgrupper av barn og ungdom og deres familier. Et viktig utgangspunkt for arbeid med barn og ungdom er at de trenger noen de kan ha tiltro til, og som de dermed kan st\u00f8tte seg til. Dette tilsier i f\u00f8rste rekke at det i alle oppvekstmilj\u00f8 m\u00e5 finnes \u00ablavterskeltilbud\u00bb i form av personer som kan v\u00e6re et forankringspunkt, som en kan r\u00e5df\u00f8re seg med, og f\u00e5 oppmuntring og veiledning av. Positive erfaringer med kameratst\u00f8tteordninger, nettverkstilbud og annen st\u00f8ttekontaktvirksomhet b\u00f8r anspore til nye initiativ, blant annet i samarbeid med idrettsliv og annen frivillig virksomhet. Barns og unges rett til barneverntjenester b\u00f8r lovfestes. Dette vil sette barns og unges interesser og behov i fokus og bidra til en harmonisering med sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven som gir rett til hjelp. Frivillige hjelpetiltak b\u00f8r styrkes i vesentlig grad. Staten b\u00f8r stimulere til mer bruk av slike tiltak. Verdisp\u00f8rsm\u00e5l og etiske refleksjoner m\u00e5 tillegges st\u00f8rre vekt i alle deler av barnevernet.\n\n\n\n9 Kapittel 1 Barnevernet i Norge Generelle tilr\u00e5dinger Denne utredningen setter barnevernet inn i en oppvekstfaglig sammenheng, og utvalget mener at det vil kreve en opprustning p\u00e5 mange plan for \u00e5 legge til rette et barnevern som kan v\u00e6re en troverdig hjelpeinstans og en aktiv oppvekstfremmende akt\u00f8r, samt ivareta omsorgen for de barn der foreldrene ikke makter dette selv. Barnevernet m\u00e5 gis muligheter til \u00e5 v\u00e6re en forebyggende instans p\u00e5 alle omr\u00e5der som har innflytelse p\u00e5 barns og unges utvikling. Som en generell tilr\u00e5ding foresl\u00e5r utvalget at barnevernloven opprettholder m\u00e5lsettingene med barneverntjenesten som ansvarlig for hjelpe- og omsorgstiltak, og kommunen som ansvarlig for forebyggende virksomhet. Utvalget mener at forebyggende virksomhet p\u00e5 oppvekstomr\u00e5det er et fors\u00f8mt og undervurdert samfunnsomr\u00e5de, s\u00e6rlig sett i lys av de mange risikofaktorer og p\u00e5kjenninger som barn og ungdom utsettes for. For \u00e5 f\u00e5 en tilstrekkelig bredde og tyngde i dette arbeidet, m\u00e5 den forebyggende virksomheten bli en fast og integrert del av barne- og ungdomsarbeidet p\u00e5 alle niv\u00e5 i samfunnet, ikke minst i kommunene. Den forebyggende innsatsen for de mest risikoutsatte gruppene synes ofte \u00e5 komme i bakgrunnen. Barnehage og skole har her en selvf\u00f8lgelig plass og kan spille en viktig rolle i arbeidet med tidlig iverksetting av m\u00e5lrettede tiltak. Fokus m\u00e5 n\u00e5 settes p\u00e5 \u00e5 gi de unge tiltro til at de har en framtid. I samarbeid med skole og arbeidsliv b\u00f8r det skapes arenaer hvor det satses direkte p\u00e5 \u00e5 gi muligheter for tilgang til et framtidig arbeids- og samfunnsliv. Det man eventuelt m\u00e5 redusere av skolens normalkrav, vil den s\u00e5kalte kompetansereformen gi muligheter for \u00e5 ta igjen senere i livet. En av de st\u00f8rste utfordringene for barnevernet dreier seg om \u00e5 ha plikt og mulighet til \u00e5 foresl\u00e5 tvangstiltak, og samtidig kunne v\u00e6re akt\u00f8r for en framtidsrettet forebyggende innsats. Her st\u00e5r vi i dag overfor et stort dilemma, da tillit og trygghet er en grunnleggende forutsetning for \u00e5 v\u00e6re en troverdig hjelper. Institusjonsplasseringer i det omfang som n\u00e5 finner sted i regi av barnevernet er problematisk, b\u00e5de vurdert i en verdisammenheng, og i en faglig og politisk kontekst. Det at kvaliteten ikke er sikret, at tilsynsordninger ikke fungerer og at institusjonsvirksomheten er uten statlige godkjenningsordninger, er med p\u00e5 \u00e5 underbygge denne vurderingen. P\u00e5 den annen side er det behov for b\u00e5de avlastnings-, supplerings- og erstatningstilbud. Det m\u00e5 imidlertid v\u00e6re et grunnleggende vilk\u00e5r at disse tilbudene er faglig og etisk kvalitetssikret, og at de er lokalisert n\u00e6rmest mulig hjemstedet. Det b\u00f8r vurderes \u00e5 etablere lokale, flerfaglige milj\u00f8 og tiltak for eksempel av typen oppvekstfaglige ressurssentre, som arbeider langsiktig for \u00e5 utvikle best mulige tilbud til vanskeligstilte barn og unge, og som kan bidra aktivt for \u00e5 styrke oppvekstvilk\u00e5rene p\u00e5 alle relevante livs- og l\u00e6ringsarenaer, dvs hjem, n\u00e6rmilj\u00f8, barnehage, skole, organisasjons- og arbeidsliv. Det b\u00f8r iverksettes en flerdepartemental utredning med tanke p\u00e5 \u00e5 organisere slike flerfaglige tilbud for barn og ungdom som har behov for s\u00e6rlig hjelp og st\u00f8tte. Utvalget har ellers festet seg ved at vi i \u00f8kende grad har vi utviklet oss i retning av et generasjonssplittet samfunn. Dette inneb\u00e6rer at fellesskap mel-\n\n\n10 Kapittel 1 Barnevernet i Norge 10 lom generasjonene har sl\u00e5tt sprekker, og at befolkningen i stor grad er segregert etter alder og posisjon i livssyklusen. I v\u00e5r sammenheng er det s\u00e6rlig viktig \u00e5 peke p\u00e5 at denne alderssegmenteringen medf\u00f8rer at vi avskj\u00e6rer oss fra viktige sosialiserende krefter og muligheter. Det b\u00f8r derfor v\u00e6re en viktig samfunnsoppgave \u00e5 arbeide for \u00e5 begrense generasjonsoppsplittende krefter og medvirke til et styrket generasjonsfellesskap. Dette vil kreve en ny gjennomtenking av hvordan vi organiserer utdanning, arbeids-, kultur- og fritidsliv. Det b\u00f8r iverksettes et flerdepartementalt arbeid med tanke p\u00e5 \u00e5 utvikle konkrete tiltak mot generasjonsoppsplitting og for en brobygging mellom generasjonene. Tiltak som fremmer fellesskap og brobygging mellom generasjonene b\u00f8r konkretiseres i kommunenes forebyggingsplaner Familiefokus Barnevernet er preget av sin historie, og er ikke uten anakronistiske trekk. Verger\u00e5det ble til i en tid da ansvaret for barns oppvekst ensidig ble lagt til hjemmet, og her fant man ogs\u00e5 kildene til de problemer som kunne oppst\u00e5. Hundre \u00e5r senere vet vi at risikofaktorer for barn og ungdom finnes p\u00e5 alle oppvekstarenaer (n\u00e6rmilj\u00f8, barnehage, skole, fritidsliv, etc), samtidig som det kommersielle livet og moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi har skapt radikalt nye p\u00e5virkningsstrukturer. Innenfor en tradisjonell ramme vil utvalget s\u00e6rlig framheve f\u00f8lgende kjennetegn p\u00e5 et godt barnevern: tiltak som settes i verk for barn og ungdom er m\u00e5lrettede og troverdige ut fra den enkeltes totale livsperspektiv ansvar og oppgaver for barn og ungdom i risiko vil til enhver tid v\u00e6re i fokus faglig og menneskelig kvalitet i m\u00f8te med familien, der respekt, personlig integritet og en samarbeidende holdning m\u00e5 settes i h\u00f8ysetet det er kontinuitet i oppf\u00f8lgingsarbeidet, og familien er fritatt for \u00e5 forholde seg til mange personer eller instanser er organisert p\u00e5 en m\u00e5te som tilrettelegger for n\u00f8dvendig samarbeid med andre relevante instanser og etater ivaretar de involvertes rettssikkerhet. Det er utvalgets oppfatning at kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i barneverntjenesten i f\u00f8rste rekke handler om \u00e5 oppn\u00e5 dette. Foreldre som ikke makter sine dagliglivsoppgaver kan ofte oppleve \u00e5 bli mistrodd, misforst\u00e5tt, overkj\u00f8rt og sviktet. Derfor har de ogs\u00e5 problemer med \u00e5 etablere en trygg kontakt og motta r\u00e5d og veiledning fra en hjelper. I de aller fleste tilfeller er barn avhengige av \u00e5 ha et godt forhold til foreldrene. Derfor er det s\u00e6rdeles viktig for barnevernet \u00e5 inng\u00e5 i et konstruktivt samarbeid med foreldrene. Forbedring av barns oppvekstvilk\u00e5r m\u00e5 i de fleste tilfeller skje via en utvikling av foreldrenes omsorgsevner. For \u00e5 hjelpe et barn og gi det utviklingsvilk\u00e5r er det s\u00e5ledes viktig \u00e5 tiln\u00e6rme seg foreldrene med respekt og aksept. Dette m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de en faglig og etisk n\u00f8dvendighet. S\u00e5 lenge det finnes foreldre som mishandler og misbruker barna, eller som av andre grunner ikke makter \u00e5 tilrettelegge barnas oppvekst p\u00e5 et aksep-\n\n\n\n11 Kapittel 1 Barnevernet i Norge 11 tabelt minimumsniv\u00e5, vil det imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re behov for tiltak utenfor prim\u00e6rfamiliens ramme. I denne konteksten foresl\u00e5r utvalget at det lov- eller forskriftsfestes at det ved rekruttering av fosterhjem, f\u00f8rst m\u00e5 s\u00f8kes etter mulige fosterhjem i barnets familie og nettverk Det foresl\u00e5s at oppf\u00f8lgingen av fosterhjem flyttes til fylkeskommunen Sterke virkemidler Uansett hvordan barneverntjenesten er organisert i de enkelte kommuner, s\u00e5 er dette den instansen i v\u00e5rt samfunn som har ansvaret for \u00e5 hjelpe barn og ungdom som er i en uholdbar oppvekstsituasjon. Barnevernet har sterkere virkemidler til disposisjon enn andre instanser som har ansvar for barn og ungdom. Det kan om n\u00f8dvendig fremme forslag om \u00e5 frata foreldrene omsorgen og/eller foreldreansvaret. I samme kategori h\u00f8rer tvangsplassering av barn og ungdom i institusjon. Tvangstiltakene har f\u00e5tt relativt stor oppmerksomhet, og det er s\u00e6rlig denne funksjonen som gj\u00f8r barnevernet kontroversielt. Dette inntrykket har ikke endret seg etter at fylkesnemndene ble opprettet. Hva som i denne sammenheng er viktig, er ikke kun \u00e5 se p\u00e5 de direkte virkningene av \u00e5 fjerne barn fra hjemmet mot foreldres vilje, men ogs\u00e5 p\u00e5 sidevirkningene. Her tenker en b\u00e5de p\u00e5 de holdninger som formes og p\u00e5 at tvangstiltakenes eksistens kan virke hemmende p\u00e5 utviklingen av andre typer av tiln\u00e6rminger og tiltak b\u00e5de for barn og foreldre. Hertil kommer at det viser seg at bruk av tvangstiltak varierer sterkt mellom regioner, og at variasjonen dermed etterlater et inntrykk av vilk\u00e5rlighet. Disse ulempene, sammenholdt med de psykososiale og \u00f8konomiske konsekvensene tvangstiltak vil inneb\u00e6re, m\u00e5 avveies mot mulige \u00abgevinster\u00bb av dette systemet. De kritiske vurderinger av barnevernet tar ogs\u00e5 opp sp\u00f8rsm\u00e5l om oppvekstfaglige hensyn kommer i bakgrunnen for de forvaltningsjuridiske. Utvalget vil foresl\u00e5 at det tas initiativ til \u00e5 gjennomf\u00f8re et mer omfattende faglig-vitenskapelig arbeid, fortrinnsvis i nordisk regi, for \u00e5 analysere og vurdere tvangstiltakenes relevans i barnevernet og belyse b\u00e5de tilsiktede og utilsiktede virkninger av slike tiltak. Siktem\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 framskaffe et bedre faglig beslutningsgrunnlag for framtidige ordninger. Det b\u00f8r vurderes om ansvaret for beslutninger om barn og unge skal f\u00e5 tilgang til fylkeskommunale plasseringstilbud b\u00f8r flyttes fra det kommunale til det fylkeskommunale barnevernet. Det b\u00f8r foretas en gjennomgang av gjeldende inngrepskriterier med det form\u00e5l \u00e5 vurdere om kravet til faglig skj\u00f8nn ivaretar barnets interesser p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te Det b\u00f8r utarbeides n\u00e6rmere regler for fylkesmannens forvaltningstilsyn Legitimitet Det er viktig \u00e5 ikke tape av syne at barnevernet er samfunnets tiltak som skal komme sterkt kriserammede barn og unge til unnsetning. Derfor vil det ogs\u00e5 i framtiden v\u00e6re behov for et barnevern som er handlingsdyktig p\u00e5 en troverdig m\u00e5te. Dersom barnevernet skal makte sine mange krevende oppgaver, m\u00e5 det imidlertid ha legitimitet i befolkningen. Dette inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 ha tilb\u00f8rlig ydmykhet overfor variasjonene i livsstil og dagligliv i familie,\n\n\n\n12 Kapittel 1 Barnevernet i Norge 12 n\u00e6rmilj\u00f8 osv. Barnevernet m\u00e5 samtidig vise \u00e5penhet overfor befolkningen om sitt verdigrunnlag. Det er utvalgets vurdering at det framtidige barnevernet i st\u00f8rre grad enn hittil m\u00e5 skape en identitet som en lojal st\u00f8ttespiller for \u00e5 skjerme barn og ungdom mot oppvekstkritiske faktorer utenfor familien. Her vises det ogs\u00e5 til nyere empowermentperspektiver og pedagogisk tenkning som vektlegger det som b\u00e6rer i seg et utviklingspotensiale, blant annet i familien, mens praksis ofte kan medvirke til en ensidig fokusering p\u00e5 det mangelfulle og evt skadelige for barn. Rettssikkerhetshensyn skal inneb\u00e6re at saken opplyses p\u00e5 en balansert m\u00e5te for \u00e5 motvirke vilk\u00e5rlighet m.v. og unng\u00e5 vedtak som ikke har tilstrekkelig reflektert og helhetlig grunnlag. Dagens barnevern er preget av lite deltakelse fra folkevalgte organer. Det b\u00f8r derfor vurderes tiltak for \u00e5 sikre at lokalpolitikere f\u00e5r oversikt over og tar ansvar for tjenestetilbudet til det kommunale barnevernet Oppvekstperspektivet Det er karakteristisk at barnevernet fortsatt har familien som det prim\u00e6re ansvarsomr\u00e5det og at problemer ofte tilskrives forhold i familien. Andre akt\u00f8rer unng\u00e5r en oppvekstfaglig kritisk oppmerksomhet. Dette tilsier at det er behov for et utvidet oppvekstfaglig og oppvekstpolitisk perspektiv. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re behov for nye forst\u00e5elsesm\u00e5ter og nye tiln\u00e6rmingsmetoder for \u00e5 komme i takt med dagens og morgendagens reelle risikobilde for barn og ungdom. Denne utredningen legger opp til at norsk barnevern i st\u00f8rre grad enn hittil plasseres inn i en bredere oppvekstfaglig og oppvekstpolitisk sammenheng. Det kan ikke v\u00e6re tvil om at oppgavene p\u00e5 oppvekstomr\u00e5det er formidable. Det trengs nye initiativ p\u00e5 mange omr\u00e5der, b\u00e5de i form av tenkem\u00e5ter og tiltak, for \u00e5 kunne demme opp for sterke marginaliserende krefter og for risikofaktorer som finnes p\u00e5 alle oppvekstarenaer. Hva barnevernet setter i fokus, hva det gj\u00f8r eller ikke gj\u00f8r, gir uttrykk for tradisjoner og prioriteringer. Det er blant annet karakteristisk at barnevernet er mest opptatt av barnet i familien, mens ungdom og den nye ungdomsalderen, framst\u00e5r som et oppvekstpolitisk fors\u00f8mt omr\u00e5de. I dag er dette livsavsnittet sterkt preget b\u00e5de av skoleideologi og av kommersielle krefter. Her er det et behov for et nytenkende, verdibasert helhetsperspektiv. Det b\u00f8r formuleres en m\u00e5lsetning om \u00e5 utvikle et barnevern som p\u00e5 et h\u00f8yt etisk og oppvekstfaglig grunnlag kan v\u00e6re en troverdig hjelpe- og tilsynsinstans og en aktiv forebyggende akt\u00f8r p\u00e5 alle omr\u00e5der som har innflytelse p\u00e5 barns og unges utvikling. Framtidens barnevern m\u00e5 ha en kritisk oppmerksomhet p\u00e5 barns og unges vilk\u00e5r p\u00e5 alle oppvekstarenaer. Det m\u00e5 utredes om det er hensiktsmessig at barnevernet f\u00e5r myndighet til \u00e5 p\u00e5legge andre instanser ansvar for tiltak til barn og familier N\u00e6rmilj\u00f8satsing Det m\u00e5 gj\u00f8res mindre attraktivt for kommunene \u00e5 \u00abeksportere\u00bb barn og ungdom bort fra n\u00e6rmilj\u00f8et. Kommunene m\u00e5 stimuleres til \u00e5 pr\u00f8ve ut lokale tiltak for ungdom med atferdsvansker for \u00e5 redusere behovet for institusjoner. Det b\u00f8r innf\u00f8res statlige stimuleringstilskudd for adekvate lokale initiativ. Risikoungdom har ofte problemer p\u00e5 mange omr\u00e5der samtidig, mens tiltakene rettes mot noen f\u00e5 av disse. Det er et stort behov for \u00e5 utvikle metoder og tiltak som kan brukes i kommunene og i ungdommenes lokalmilj\u00f8, som\n\n\n\n13 Kapittel 1 Barnevernet i Norge 13 melloml\u00f8sninger mellom pedagogiske, arbeidslivsorienterte og \u00f8konomiske hjelpetiltak, tilsynstiltak og institusjonsplassering. Intensiv oppf\u00f8lging av ungdom med alvorlige atferdsproblemer i deres hjem og n\u00e6rmilj\u00f8 pr\u00f8ves n\u00e5 ut i prosjektet om Multisystemisk behandling (MST), men rettes prim\u00e6rt mot de som har st\u00f8rst problemer. Prinsippene som ligger til grunn for dette programmet, familiebevaring og myndiggj\u00f8ring, b\u00f8r ogs\u00e5 kunne tilpasses mindre intensive n\u00e6rmilj\u00f8baserte tiltak. Barn og ungdom som beg\u00e5r voldsforbrytelser og annen alvorlig kriminalitet, representerer et s\u00e6rlig problemomr\u00e5de. Det er behov for en ekstraordin\u00e6r gjennomgang av dette problemomr\u00e5det med tanke p\u00e5 \u00e5 komme fram til nye former for tiltak. For \u00e5 ivareta de oppgaver som knytter seg til alvorlig kriminalitet utf\u00f8rt av ungdom opp til 18 \u00e5r, b\u00f8r det vurderes om det b\u00f8r utvikles spesielle plasseringstiltak utenfor barnevernet som et alternativ til varetektsfengsling eller annen strafferettslig forf\u00f8lgning. Barneverntjenesten b\u00f8r som andre kommunale tiltak for barn og unge v\u00e6re lett tilgjengelig for foreldre og andre med familieansvar, evt andre som trenger veiledning. Dette kan en oppn\u00e5 ved at barneverntjenesten inng\u00e5r i et n\u00e6rt og forpliktende samarbeid med andre instanser, f\u00f8rst og fremst skolehelsetjenesten og helsestasjonene, men ogs\u00e5 den lokale pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT), skoler og barnehager. Dette kan formuleres som prinsippet om \u00e9n d\u00f8r inn til de kommunale barne- og ungdomstjenestene uansett om problemene prim\u00e6rt \u00abh\u00f8rer hjemme\u00bb i sosial-, helse- eller skolesektoren. Utvalget mener den prosessen som er p\u00e5begynt i mange kommuner med en samordning av tjenestetilbudet b\u00f8r fortsette, og at denne samordningen s\u00e6rlig b\u00f8r gjelde administrasjon, \u00f8konomi og praktisk tilrettelegging av tiltak. Denne typen samordning krever at det gjennomf\u00f8res s\u00e6rlige tiltak for integritetsvern. Ved siden at det fordres en h\u00f8y etisk standard hos de ansatte, vil det v\u00e6re behov for tiltak for \u00e5 hindre flyt av personopplysninger i dette systemet uten at dette skjer i forst\u00e5else med og etter samtykke fra den eller de opplysningene gjelder. S\u00e6rlige utfordringer kan oppst\u00e5 i mindre kommuner der anonymisering av opplysninger kan v\u00e6re utilstrekkelig til \u00e5 unng\u00e5 at personer identifiseres. Det b\u00f8r etableres en organisatorisk samlet kommunal barne og ungdomstjeneste for \u00e5 styrke forebyggende arbeid, igangsette frivillige hjelpetiltak og for \u00e5 sikre \u00abrett til hjelp til rett tid\u00bb gjennom \u00f8kt satsing p\u00e5 familie-, barnehage-, skole-, arbeidslivs- og n\u00e6rmilj\u00f8baserte tiltak som har den n\u00f8dvendige bredde og kontinuitet. Det b\u00f8r her v\u00e6re tilbud om personlig r\u00e5dgivning, oppf\u00f8lging og st\u00f8tte med fokus p\u00e5 den enkeltes framtidsmuligheter. Denne tjenesten b\u00f8r f\u00f8lge opp ungdom i yrkeslivet, og det b\u00f8r arbeides opps\u00f8kende og for \u00e5 utvikle positive fritidstilbud for risikoungdom. Tjenesten b\u00f8r ha mandat til \u00e5 koordinere tilbudet til ungdom og selv bidra aktivt i oppf\u00f8lgingen av disse. Denne tjenesten m\u00e5 ved siden av barneverntjenesten omfatte bl.a. PPT, skolehelsetjenesten og helsestasjonene Kompetanse Kompetanse omfatter noe langt mer enn dyktighet i en snever akademiskfaglig forstand, da det handler om \u00e5 v\u00e6re troverdig p\u00e5 et meget komplisert menneskelig arbeidsomr\u00e5de. Dette stiller krav om b\u00e5de faglig, personlig, sosial og etisk kompetanse. Det kreves ogs\u00e5 evne til \u00e5 bevare og videref\u00f8re de\n\n\n\n14 Kapittel 1 Barnevernet i Norge 14 kvalifikasjoner og personlige egenskaper man har ervervet. P\u00e5 et omr\u00e5de som dette m\u00e5 det ogs\u00e5 stilles krav om gode samarbeidsevner, b\u00e5de med hjelpetrengende og andre fagfolk og etater. For alle som er ansatt i barnevernet b\u00f8r vedlikehold og videref\u00f8ring av egen kompetanse v\u00e6re et krav til og en rett for den enkelte yrkesut\u00f8ver. Mulighetene for faglig fornying gjennom yrkesrelatert videre- og etterutdanning b\u00f8r styrkes vesentlig, og slik fornying b\u00f8r v\u00e6re obligatorisk. Samtidig er det vesentlig \u00e5 sette fokus p\u00e5 systemet og strukturen som profesjonsut\u00f8verne fungerer innenfor, og utvikle en arbeidsorganisasjon som kan fremme positive og hemme negative menneskelige kvaliteter. Den faglige og etiske kompetanse for yrkesut\u00f8vere i barnevernet m\u00e5 styrkes. I den sammenheng m\u00e5 kompetansekriteriene og kravene til praksis vurderes, og det b\u00f8r utredes autorisasjonsordninger for relevante yrkesgrupper. Tre\u00e5rig h\u00f8yskoleutdanning anses som n\u00f8dvendig, men ikke som tilstrekkelig for \u00e5 inneha stillinger i barnevernet. For \u00e5 styrke den formelle og reelle kompetansen, m\u00e5 grunnutdanningen p\u00e5bygges med veiledning og m\u00e5lrettet videreutdanning. Utvalget mener at et minimumsniv\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re to \u00e5rs p\u00e5bygging inkludert ett \u00e5r med veiledet praksis.\n\n\n\n15 Kapittel 2 Barnevernet i Norge 15 Kapittel 2 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeidsm\u00e5te 2.1 Oppnevning og mandat Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. januar Utvalget ble gitt f\u00f8lgende mandat: \u00abUtgreiinga skal ta f\u00f8re seg alle sentrale omr\u00e5de i barnevernet, og legga serleg vekt p\u00e5: korleis ein kan utvikla hjelpetiltak og til d\u00f8mes styrkje fosterheimane og f\u00f8rebyggjande tiltak i familiane og i barn og familiar sine n\u00e6rmilj\u00f8, og korleis ein kan styrkje b\u00e5de foreldre og born sin rettstryggleik i barnevernsaker innanfor rammene av eit fagleg, etisk og organisatorisk godt barnevern. Ein reknar med at utvalet gjer seg kjent med og inkluderer dei resultata fr\u00e5 evalueringa av barnevernlova som blir publisert i utvalsperioden. Utvalet si gjennomgang og dr\u00f8fting av barneverntenesta skal innehalde f\u00f8lgjande hovedpunkt: 1. Utvikling av f\u00f8rebyggjande tiltak og hjelpetiltak i familiane og samarbeid med barneverntenesta og ulike brukarar av tenesta. I h\u00f8ve til born og unge med alvorlege \u00e5tferdsvanskar skal utvalet dr\u00f8fta i kva grad det er f\u00f8rem\u00e5lstenleg \u00e5 byggja opp tiltak i n\u00e6rmilj\u00f8et og korleis dette kan gjerast. 2. Utvikling av omsorgstiltak i fosterheimar og institusjonar, gjennom m.a. ei dr\u00f8fting av institusjonar sin plass og funksjonar og fosterheimane sine oppg\u00e5ver, status og roller i h\u00f8ve til offentlege barneverntenester. Utvalet skal i tillegg vurdere bruken av institusjonar og fosterheimar som hjelpetiltak. 3. Ansvarstilh\u00f8ve og samarbeid: mellom barneverntenesta og andre etatar som arbeider med born og unge i kommunar og fylkeskommunar, mellom etatar p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5, mellom offentlege, private og frivillige tiltak og tenester, mellom kommunar og mellom fylkeskommunar. 4. Oppsummere tilgjengeleg kunnskap om i kva grad og korleis lovverket sikrar partane sin rettstryggleik i barnevernsaker og kvalitativt gode tenester. Under dette punktet skal utvalet m.a. vurdere den nye ordninga med fylkesnemndene for sosiale saker. 5. Utvikling av kompetansen i barneverntenesta i ei vid tyding av omgrepet. Dette gjeld t.d. f\u00f8rem\u00e5lstenlege konsultasjonsordningar i og mellom kommunar og fylkeskommunar og evner til \u00e5 takle etiske og normative dilemma i barneverntenesta. 6. Vurdere behov for endringar i mellom anna lov- og regelverket og \u00f8konomiske og administrative konsekvensar av utvalet sine tilr\u00e5dingar. Minst eit av endringsframlegga skal bygga p\u00e5 f\u00f8resetnader om uendra eller redusert bruk av ressursar.\u00bb\n\n\n\n16 Kapittel 2 Barnevernet i Norge 16 Utvalget har hatt f\u00f8lgende sammensetning: Leder: Professor Edvard Befring, Universitetet i Oslo Medlemmer: Amanuensis Solveig Botnen Eide, H\u00f8yskolen i Agder Helse- og sosialsjef Asbj\u00f8rn Fjose, F\u00f8rde kommune Direkt\u00f8r Marit Gj\u00e6rum, Hedmark fylkeskommune Advokat Knut Lindboe, Oslo Professor Terje Ogden, Universitetet i Oslo Seksjonsleder Kirsten J\u00e6ger Sivertsen, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere Generalsekret\u00e6r Hege Sundt, Norsk Fosterhjemsforening H\u00f8gskolelektor Berit Aanderaa, H\u00f8gskolen i Vestfold Mette K. Solum, Jan Lunde og Trond Frigstad, alle r\u00e5dgivere i Barne- og familiedepartementet, har v\u00e6rt utvalgets sekret\u00e6rer. 2.2 Utvalgets mandatfortolkning Utvalgets mandat er sv\u00e6rt omfattende og legger opp til en helhetlig gjennomgang og vurdering av hvordan barnevernet fungerer, og hvordan barnevernet i \u00f8kende grad skal kunne l\u00f8se framtidige oppgaver. Med den tid utvalget har hatt til r\u00e5dighet, har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 begrense arbeidet noe. Utvalget har for det f\u00f8rste hatt som m\u00e5l \u00e5 s\u00e5 langt mulig kartlegge og beskrive dagens barnevern, samtidig som det foretas et tilbakeblikk p\u00e5 barnevernets historie i Norge. Dernest har utvalget pekt p\u00e5 enkelte dilemmaer og problemomr\u00e5der som barnevernet etter utvalgets mening st\u00e5r overfor. En del av de problemomr\u00e5dene utvalget peker p\u00e5, er av et slikt omfang at de etter utvalgets mening vil tjene p\u00e5 at det foretas n\u00e6rmere utredninger enn det utvalget har hatt mulighet til innenfor de gitte rammer. Utvalget har i slike tilfeller begrenset seg til \u00e5 p\u00e5peke problemstillinger og samtidig anbefale at ansvarlige myndigheter bidrar til at det arbeides videre med disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Utvalget har valgt \u00e5 se spesielt p\u00e5 problemstillinger som relaterer seg til mandatets underpunkter 1 5, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 det som fra utvalgets st\u00e5sted er de mest aktuelle forbedring- og utviklingsomr\u00e5der i dagens barnevern. Dette omfatter bl.a. grensene for barnevernets arbeids- og ansvarsomr\u00e5de, dets organisering, dets samarbeidsrelasjoner til tilgrensende etater og sektorer og tilsyn med institusjoner. Det omfatter ogs\u00e5 tiltakene i barnevernet, herunder tiltak for ungdom med alvorlige atferdsvansker, effekten av de tiltak barnevernet har til r\u00e5dighet og utvikling av nye typer tiltak. 2.3 Utvalgets arbeid Utvalget har inndelt arbeidet i tre faser. F\u00f8rst en oppgaveidentifiserende og planleggende fase, dernest en informasjonsinnhentende fase og til sist en analyserende og konkluderende fase. I l\u00f8pet av den tiden utvalget har v\u00e6rt i virksomhet, har det v\u00e6rt avholdt 9 m\u00f8ter, hvorav tre har strukket seg over to dager og tre har strukket seg over\n\n\n\n17 Kapittel 2 Barnevernet i Norge 17 tre dager. I tillegg har enkelte av utvalgets medlemmer, samt deler av sekretariatet, foretatt bes\u00f8k i fire fylker: I Aust-Agder ble det avholdt m\u00f8ter med representanter fra fylkesmannsembedet, fylkeskommunens helse- og sosialetat og fylkesbarnevernet, Institusjonsskolen, statens utdanningskontor, Veg\u00e5rdshei kommune og Ungplan. I Hordaland ble det avholdt m\u00f8ter med representanter fra fylkesmannsembedet, Leidulf Brunborg, leder v/nib, sosialleder Karen Whyatt fra Masfjorden kommune, Hordaland fylkeskommune, barnevernsjef Gudrun Frimannsdottir fra Loddefjord bydel og Nina Bolstad fra Bergen kommune. I Troms m\u00f8tte utvalget representanter fra fylkesmannsembedet, Troms fylkeskommune, Harstad kommune og Barnevernets Utviklingssenter i Nord Norge. Utvalget avla ogs\u00e5 et bes\u00f8k p\u00e5 Brinken barnehjem. I Oslo og Akershus m\u00f8tte utvalget representanter fra fylkesmannsembedet, bydel Gamle Oslo, byr\u00e5dsavdelingen for eldre og bydelene, etat for barn og familier i Oslo, Ballangrud ungdomshjem, Bakkehaugen ungdomshjem, Lillehagen oppvekstsenter og fylkesbarnevernet i Akershus. Medlemmer av utvalget, og deler av sekretariatet, har ogs\u00e5 avholdt m\u00f8te med fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus, hvor Betten Arnkv\u00e6rn, Audun Edwardsen, Randi Skar og Ole Idar Kristiansen representerte fylkesnemnda. Deler av utvalget og sekretariatet har ogs\u00e5 avholdt et m\u00f8te med organisasjonen Landsforeningen for barnevernsbarn. Utvalgets leder har, sammen med sekretariatet, avholdt m\u00f8te med professorene Asbj\u00f8rn Kj\u00f8nstad og Aslak Syse, begge Universitetet i Oslo. Enkelte medlemmer av utvalget og sekretariatet har foretatt reiser til Sverige og Danmark. I Sverige m\u00f8tte utvalget representanter fra Socialdepartementet, Socialstyrelsen, Statens Institusjonsstyrelse, L\u00e4nsstyrelsen i Stockholm l\u00e4n, samt representanter fra Botkyrka, Haninge og Huddinge kommune. I Danmark m\u00f8tte utvalget representanter fra Socialministeriet, K\u00f8benhavn kommune, K\u00f8benhavn universitet og familieplejen i Danmark. I tillegg har f\u00f8lgende personer og organisasjoner bidratt med innspill i utvalgets m\u00f8ter: Turid Vogt Grinde, NOVA Agnes Anden\u00e6s, NOVA Styreleder Kjell Dahl, organisasjonen Voksne for barn Generalsekret\u00e6r Randi Talseth, organisasjonen Voksne for barn Ekspedisjonssjef Haktor Helland, Barne- og familiedepartementet Nestleder Anne Brita Normann, Barneombudet Ola \u00d8degaard, Landsforeningen Rettferd for Taperne Advokat Sverre Kvilhaug Marianne Borgen, Redd Barnas Rettighetssenter Advokat Rikke Lassen Utvalget har engasjert f\u00f8lgende enkeltpersoner og institusjoner til \u00e5 utarbeide faglige notater: Agnes Anden\u00e6s, NOVA Tore Andreassen, Habiliteringsenheten for barn, Nordland sentralsykehus Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Bente Brostr\u00f8m, NOVA\n\n\n\n18 Kapittel 2 Barnevernet i Norge 18 Vigdis Bunkholdt, psykolog Gerd Hagen, H\u00f8gskolen i Oslo Trude Haugli, Universitetet i Troms\u00f8 Nj\u00e5l H\u00f8stmeldingen, Universitetet i Oslo Birgitte Lange, Protinus Rikke Lassen, advokat Anne Brita Normann, Barneombudet Folkvard N\u00e6vdal, H\u00f8gskolen i Bergen Mons Oppedal, H\u00f8gskolen i Oslo Nils Ihlen Ramm, advokat Mona Sandb\u00e6k, NOVA Stig Torsteinsson, Oslo kommune Arne Tveit, Midt-norsk kompetansesenter for atferd Av mandatet fremg\u00e5r det at utvalget skal gj\u00f8re seg kjent med og inkludere de resultater fra evalueringen av barnevernloven som blir publisert i utvalgsperioden. F\u00f8lgende prosjekter under programmet har p\u00e5 denne bakgrunn inng\u00e5tt i utvalgets arbeid: \u00abPlassering av barn p\u00e5 grunnlag av foreldreansvaret etter barnevernloven paragraf 4 4 femte ledd\u00bb ved Institutt for rettssosiologi, Universitetet i Oslo (publikasjon med begrenset distribusjon). \u00abN\u00e5r gir barnevernet hjelp? Barnevernets beslutninger i meldings- og unders\u00f8kelsessaker\u00bb ved Universitetet i Bergen/Barnevernets utviklingssenter p\u00e5 Vestlandet. \u00abRettigheter og rettslige forpliktelser i barnevernet\u00bb ved SEFOS (Senter for samfunnsforskning) i Bergen. (Prosjektet er pr. d.d. under avslutning.) \u00abBarnevernet i prinsipiell belysning\u00bb ved LOS-senteret, Bergen. \u00abHjelpetiltak etter barnevernloven\u00bb ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. (Bare forprosjektet er ferdig. Det foreligger \u00e9n publikasjon med begrenset publikasjon.) \u00abEvaluering av sosialtenestelova og barneverntenestelova utvalsunders\u00f8king\u00bb ved SEFOS, Bergen. \u00abEn evaluering av ordningen med barnets talsperson\u00bb ved BVU-Vestlandet/NOVA. \u00abBruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere\u00bb ved SEFOS, Bergen. \u00abRettssikkerheten i fylkesnemndene ved behandling av barnevernsaker\u00bb ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Fra de tre andre prosjektene som inng\u00e5r i evalueringen, foreligger pr. d.d. ikke de empiriske resultatene i systematisert form. De inng\u00e5r derfor ikke i utredningen. Resultatene fra evalueringen av fylkesnemndene som de tre utviklingssentrene i barnevernet og NOVA har v\u00e6rt involvert i, vil foreligge som antologi i bokform omtrent samtidig med denne utredningen. Fordi utvalget i begrenset grad har f\u00e5tt tilgang til kapittelutkastene til denne antologien, er bare deler av empirien fra denne evalueringen inkludert i utredningen.\n\n\n\n19 Kapittel 2 Barnevernet i Norge Erfaringer fra utvalgets reiser og eksterne m\u00f8ter Hensikten med bes\u00f8kene har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 fram aktuelle problemstillinger, beskrivelser og ideer til forbedringer av barnevernet. En rekke sp\u00f8rsm\u00e5l har ber\u00f8rt fylkesmannens og fylkeskommunens roller og oppgaver, betydningen av interkommunalt samarbeid og dilemmaer i forhold til private institusjoner. Kompetansen i barnevernet, tilsyn, skole og utdanning har ogs\u00e5 v\u00e6rt viktige gjennomgangstemaer. N\u00e5r det gjelder driften og organiseringen av det kommunale barnevernet, har det v\u00e6rt pekt p\u00e5 gjennomtrekk av personell, manglende fagmilj\u00f8 og at for stor n\u00e6rhet til lokalsamfunnet f\u00e5r innvirkning p\u00e5 de beslutninger som tas. Det er til dels store variasjoner n\u00e5r det gjelder omfang og kvalitet p\u00e5 samarbeidet mellom den kommunale barneverntjenesten og andre etater i kommunene. For \u00e5 bedre p\u00e5 dette, har man en rekke steder innf\u00f8rt nye organisasjonsformer, ikke minst n\u00e5r det gjelder forebyggende tiltak. Det har v\u00e6rt pekt p\u00e5 at registeret av hjelpetiltak i dag er for lite. Det er derfor behov for \u00e5 utvikle metodikk og tiltak som kan forebygge institusjons- og fosterhjemsplasseringer og det ettersp\u00f8rres mer lokalbaserte tiltak som for eksempel beredskapshjem, ungdomsfamilier og overgangsordninger til en mer selvstendig tilv\u00e6relse. Det oppfattes av mange fylkeskommuner som urimelig at den kommunen som utl\u00f8ser ressursene selv ikke betaler mer for de tiltakene de legger opp til. Det kan f\u00f8re til at kommunen ikke anstrenger seg nok i forhold til de mest vanskeligstilte barn og unge, og at kommunene ikke setter i gang hjelpetiltak fordi institusjonsplassering vil v\u00e6re en billigere l\u00f8sning for dem. Flere stiller seg derfor sp\u00f8rrende til om det i dag er samsvar mellom \u00f8konomisk ansvar og faglig utforming/styring av tiltak i mellom kommuner og fylkeskommuner. Personellet i mindre kommuner ser ut til \u00e5 oppleve problemer b\u00e5de med personlig mestring, saksprosedyrer mer generelt og med \u00e5 h\u00e5ndtere kompliserte saker der de har liten erfaring. Og p\u00e5 tross av betydelig innsats for \u00e5 bedre veiledningstilbudene for ansatte, er disse fortsatt mangelfulle. Det etterlyses ogs\u00e5 mer og annen kompetanse i barnevernet, s\u00e5 vel psykologisk som juridisk. I tillegg pekes det p\u00e5 liten kapasitet og samarbeid ikke minst med pedagogisk-psykologisk tjeneste og barne- og ungdomspsykiatrien. Det er en utbredt oppfatning at barnevernlovens tidsfrister fungerer bra, mens det er mer uklart om bruken av tidsfrister i meldings- og unders\u00f8kelsesfasen f\u00f8rer til mindre innsats i tiltaks- og oppf\u00f8lgingssaker. I noen fylker med mange sm\u00e5kommuner opplever fylkesmannen at det er en krevende oppgave \u00e5 f\u00f8lge opp alle disse. Mange av sm\u00e5kommunene har heller ingen eller liten erfaring med \u00e5 fremme saker i fylkesnemnda. Flere peker p\u00e5 at tilsyn med institusjoner er en sv\u00e6rt tidkrevende oppgave og at fylkesmennene har problemer med \u00e5 innfri kravet om antall tilsyn. Det diskuteres ogs\u00e5 hvorvidt en skal ha et brukerrettet tilsyn eller systemtilsyn. Det er en utbredt oppfatning at begge deler er n\u00f8dvendig og at det er verdifullt med b\u00e5de juridiske og sosialfaglige vinklinger p\u00e5 tilsynet. Fylkesnemnda har tilgang til tilsynsrapportene, men kan ikke ut av disse lese om den enkelte institusjon vil ha de reelle forutsetninger for \u00e5 gi den hjelp barnet trenger. Det kan ogs\u00e5 se ut som om det overfokuseres p\u00e5 atferdsproblemer overfor ungdomsgruppen, slik at man bare tar utgangspunkt i ungdom-\n\n\n\n20 Kapittel 2 Barnevernet i Norge 20 mens oppf\u00f8rsel uten \u00e5 se hele bildet. Dette vil igjen f\u00f8re til at barn med ulike problemstillinger blir plassert p\u00e5 samme institusjon, og at det blir st\u00f8rre differensiering mellom beboerne. Mange beklager at bruken av private institusjonsplasser n\u00e6rmest har eksplodert de senere \u00e5r. Det understrekes samtidig at det er fylkeskommunens ansvar \u00e5 f\u00e5 institusjonene til \u00e5 fungere og \u00e5 finne en balanse mellom offentlige og private tilbud. Som et ledd i dette foresl\u00e5s \u00e5 skape et system for l\u00f8nns- og arbeidsbetingelser i det offentlige som kan konkurrere med de private. Det oppfattes som negativt at s\u00e5 mange ansatte i institusjonsomsorgen er ufagl\u00e6rte. Det har ogs\u00e5 blitt reist sp\u00f8rsm\u00e5l om barneverninstitusjoner, subsidi\u00e6rt private institusjoner, b\u00f8r godkjennes eller reguleres av retningslinjer for minimumsstandard. Det blir hevdet at det er lav skolebevissthet i de private tilbudene med fare for at ungdom ikke f\u00e5r utnyttet sin undervisningsrett. Noen foresl\u00e5r derfor \u00e5 p\u00e5legge mottakskommunen eller fylkeskommunen \u00e5 gi et tilfredsstillende tilbud som bygger p\u00e5 en utredning av undervisningsbehov. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan barnevernet skal organiseres i framtiden, mener noen at l\u00f8sningen ligger i \u00e5 overf\u00f8re oppgaver til det fylkeskommunale barnevernet. Forutsetningene vil bl.a. v\u00e6re n\u00f8dvendigheten av et perspektiv utenfra og at tjenesten klarer \u00e5 samarbeide med det kommunale apparatet. Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) tok blant annet opp at det etter deres mening tar for lang tid f\u00f8r barn f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp. Foreningen problematiserte ogs\u00e5 m\u00e5ten barn og unge blir involvert i egne saker p\u00e5, og mente at barn og unge opplever det som problematisk at en rekke personer skal ha \u00abrett til \u00e5 h\u00f8re\u00bb deres historie. Samtaler med barn og unge der foreldrene er til stede er etter foreningens mening lite fruktbare. Foreningen var ogs\u00e5 opptatt av at kontakt med tilsynsf\u00f8rer inntil 4 ganger pr. \u00e5r ikke gir grunnlag for \u00e5 bygge opp tillit, og de har heller ikke inntrykk av at lovens bestemmelser om oppnevning av tilsynsf\u00f8rere og antall bes\u00f8k f\u00f8lges opp.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a54e2dfc-28ef-4d90-98e8-243ffb91b1d2"} +{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2013/11/freedom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:10Z", "text": "#### 6 comments :\nMaritBE said...\nUtrolig flott bilde av deg :-) Du er s\u00e5 vakker\\!\\!\\<3\n\n November 6, 2013 at 7:43 PM \n\n \n\nKristiane said...\n\nSuperfresh\\! ;)\n\n November 7, 2013 at 12:25 AM \n\n \n\nHerreguud\\! Jeg elsker skjerfene dine\\!\\!\\! Jeg \u00f8nsker meg s\u00e5\u00e5\u00e5 mye det med frynser p\u00e5. Men hvor er det jeg f\u00e5r kj\u00f8pt dem?:))\n\n November 7, 2013 at 12:39 AM \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\n\u00c5 s\u00e5 hyggelig \u00e5 h\u00f8re. I Oslo er det blant annet Nadine p\u00e5 Sandvika Storsenter, h\u00f8yer eger, Den dama, Tatler, og p\u00e5 Storo. \nHvis du sjekker min instagram, eller \\#holzweiler er det mange butikker som har lagt ut at de selger skjerfene.Det er butikker over hele landet- ogs\u00e5 nettshop:) \nhusk at det med frynser i kanten er det i cashemer. big square.\n\n November 7, 2013 at 7:51 AM \n\n \n\nLuisa Fernanda del Mar said...\n\nDu er nydelig\\!\n\n November 7, 2013 at 10:12 AM \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56225804-abdd-464d-9657-28a892606aa7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tabula_recta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00051-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:21Z", "text": "# Tabula recta\n\n\n\nTabula recta\n\nInnen kryptografi er en **tabula recta** (fra Latin *tabula r\u0113cta*) en kvadratisk tabell med alfabeter der hver neste linje er flyttet en posisjon til venstre. Uttrykket stammer fra Johannes Trithemius i 1508 og er benyttet i hans chiffer\n\nTrithemiu brukte *tabula recta* til \u00e5 definere et polyalfabetisk chiffer som tilvarer Leon Battista Albertis chifferdisk, men uten at bokstavenes rekkef\u00f8lge er blandet.\n\nDet blir ofte referet til *tabula recta* i diskusjoner av chiffer fra tiden f\u00f8r regnemaskinene ble tatt i bruk innen kryptografi. Det er velkjent fra Vigen\u00e8re chiffer og fra Blaise de Vigen\u00e8res mindre kjente auton\u00f8kkelchiffer.\n\nAlle chiffer basert p\u00e5 C\u00e6sarchiffer kan beskrives i et *tabula recta*.\n\nV\u00a0\u2022\u00a0D\u00a0\u2022\u00a0R\n\n\u00a0\nKlassisk kryptografi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ae56f4c-860f-4bae-9635-1d8f06eb2c76"} +{"url": "http://www.restplass.no/Reise-Spania-Costa+Daurada-Reus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:36Z", "text": "Reus er en by p\u00e5 ca 100.000 innbyggere som er kjent for sitt hektiske handelsliv og som den travleste kulturbyen i Catalonia. Det er ikke mange som finner veien inn til selve byen. Flyplassen ligger rett p\u00e5 utsiden og f\u00f8rer turistene ut til de andre kystn\u00e6re badedestinasjonene.\n\nI selv Reus finner du faktisk flere historiske kvarterer som er vel verd et bes\u00f8k. En annen hovedattraksjon er Salvador Vilaseca arkeologiske museum. Side om side med det historiske ligger stor bygninger i modernistisk arkitektur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "715b1df5-1fc0-48a9-b030-f2cbfee5ae6a"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1985-07-26-1565", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:59Z", "text": "**Hjemmel:** Forskriften er fastsatt av Oljedirektoratet 26 juli 1985 i medhold av \u00a7 7, jf \u00a7\u00a7 37 og 38 i forskrift nr. 1215, fastsatt ved kgl.res. av 28 juni 1985 om sikkerhet mv til lov om petroleumsvirksomhet, jf delegering fra Kommunal- og arbeidsdepartementet av 28 juni 1985 nr. 1419.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62b7c9d3-bb75-4bc9-8a64-6d0ce2c9d08e"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/dr%C3%B8mmer-fra-texaco-cathrine-evelid-9788203361500", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:33Z", "text": "##### Omtale Dr\u00f8mmer fra Texaco\n\n S\u00f8strene Rita og Linda er vant til stadig nye begynnelser. N\u00e5 har moren Aud blitt sammen med Finn, og de skal flytte inn i leiligheten over Finns Texaco-stasjon. De er tre tilflyttere p\u00e5 jakt etter en familie, og p\u00e5 den andre sida av sletta bor restene av Finns familie. Ikke alle mener det er Finn og jentene som har rett p\u00e5 stasjonen. Noe stort m\u00e5 skje om Texaco skal bli et sted de kan h\u00f8re til \u00bf en endestasjon og ikke bare en rasteplass. \n \nDR\u00d8MMER FRA TEXACO er et drama om familie og arv, og om \u00e5 v\u00e6re vant til \u00e5 v\u00e6re rotl\u00f8s. Evelids spr\u00e5k gj\u00f8r poesi av Rita og Lindas skj\u00f8re tilv\u00e6relse, der utrygghet og oppbrudd aldri synes langt unna. Dette er Evelids sterkeste utgivelse til n\u00e5, og kan bli hennes gjennombrudd.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8698ba9-86f1-47a1-ab15-795a0b3e5760"} +{"url": "http://mobelpobel.blogspot.com/2013/05/mbelpbel-tonemelonedesign-blir-butikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:37Z", "text": "## s\u00f8ndag 26. mai 2013\n\n### M\u00f8belP\u00f8bel & tonemelonedesign blir butikk\\!\\!\n\n\n\n \nJippi-hjelp-jippi\\! M\u00f8belP\u00f8bel og\u00a0tonemelonedesign sl\u00e5r seg sammen og \u00e5pner butikk i juli/august\\! N\u00e5 kan vi endelig si det h\u00f8yt.I Fridalsdalsveien, 5 min kj\u00f8ring utenfor Bergen sentrum\u00a0 f\u00e5r vi 70 kvm butikklokale \u00e5 boltre oss i. Jeg\u00a0 skal selge m\u00f8bler med M\u00f8belP\u00f8bel-vri, men ogs\u00e5 m\u00f8bler som gj\u00f8r seg best som de er (som f.eks respatex- bordet p\u00e5 bildet). Tonemelone selger puter og maler de mest fantastiske bilder. Dette tar hun ogs\u00e5 bestilling p\u00e5.\u00a0 \nIdeen ble til p\u00e5 en bloggmiddag for snart et \u00e5r siden. Det viste seg at begge hadde en liten grunder i magen, men ingen av oss hadde turt \u00e5 gj\u00f8re noe mer enn \u00e5 tenke tanken. Sammen fant vi ut at vi har noe som kan funke samlet.\u00a0 \nJeg kommer til \u00e5 fortsette som sykepleier, men ha dette ved siden av. Gleder meg\\! \nP\u00e5 bildene under er produkter som st\u00e5r for salg fra august. Jeg kommer til \u00e5 legge ut m\u00f8bler p\u00e5 bloggen underveis i prosessen, og for deg som f\u00f8lger M\u00f8belP\u00f8bel og tonemelonedesign kan du f\u00e5 et innblikk i innflytningen frem til august. \n \n\n\n\n\n\nH\u00e5per du vil f\u00f8lge oss\\!\n\n19:59 \n\n#### 35 kommentarer:\n\n1. \n \n Stines Hjem - Livet p\u00e5 landet26. mai 2013 kl. 20:15\n \n Wow\\!\\!\\!\\! S\u00c5\u00c5\u00c5 kult\\!\\!\\!\\!\n \n2. \n \n Love + vegetables26. mai 2013 kl. 20:22\n \n Oioioi\\! S\u00e5 g\u00f8y, og s\u00e5 t\u00f8ff du er\\! \u00c5h, jeg har s\u00e5 lyst til \u00e5 v\u00e6re egen sjef, s\u00e5 n\u00e5 g\u00e5r jeg her hjemme i mammapermen og grubler p\u00e5 HVORDAN. Kjempekult at dere hopper i det\\! \n Og s\u00e5 fin du er\\! :) \n Klem zoopayne\\*\n \n3. \n \n Anonym26. mai 2013 kl. 20:24\n \n S\u00e5\u00e5\u00e5 stilig\\! G\u00f8yg\u00f8y:)\n \n4. \n \n Nordp\u00e526. mai 2013 kl. 20:30\n \n S\u00e5 mye fint\\! Gratulerer, det m\u00e5 v\u00e6re en fantastisk jobb \u00e5 ha :) Det er bra at du velger \u00e5 ta vare p\u00e5 gamle m\u00f8bler, og gj\u00f8r dem personlige, slik at man kan kj\u00f8pe annet enn nye, kjedelige m\u00f8bler\\! :)\n \n5. \n \n jeg pusler i hverdagen26. mai 2013 kl. 20:39\n \n WOW dette blir kult\\! De bildene der var bare helt fantastiske \u00e5 se p\u00e5. S\u00c5 mye fint, b\u00e5de m\u00f8blene og bildene \\<3 S\u00e5 utrolig g\u00f8y at dere t\u00f8r \u00e5 satse\\!\\! Gratulerer og lykke til fram til \u00e5pning. Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med her inne :)\n \n6. \n \n ralfefarfars paradis26. mai 2013 kl. 20:47\n \n Dere er t\u00f8ffe- er sikker p\u00e5 at dette blir utrolig bra\\!\\! Blir spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 veien videre- herlige bilder dere hadde tatt;)\n \n7. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua26. mai 2013 kl. 20:48\n \n S\u00e5 g\u00f8y,flinke dere er:)\n \n8. \n \n H\u00f8ytrykk26. mai 2013 kl. 20:49\n \n Jeg visste det\\! :) Yay, dette blir s\u00e5 bra\\! Dere to flinke damer med s\u00e5 god smak og fargesans kommer til \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 bra\\! Nydelige bilder du viser her ogs\u00e5.\n \n9. \n \n Kikkis planet26. mai 2013 kl. 21:00\n \n S\u00e5 utrolig kult, grattis\\!\\! Fantastiske bilder her, gleder meg allerede til \u00e5 se mer\\!\n \n10. \n \n Annes Muscari26. mai 2013 kl. 21:03\n \n Gratulerer\\! Det blir spennende \u00e5 f\u00f8lge dere i prosessen, og \u00e5 bes\u00f8ke dere til h\u00f8sten :) Lykke til\\!\n \n11. \n \n LoppeBente26. mai 2013 kl. 21:09\n \n Om jeg vil\\!\\!\\!\\! Endelig sier jeg n\u00e5 bare. Gratulerer med Gr\u00fcnder i magen :)\n \n12. \n \n ReVinyl26. mai 2013 kl. 21:17\n \n Oi, oi, oi s\u00e5 spennende\\! \n Klart jeg vil f\u00f8lge dere dyktige, kreative og inspirerende damer\\!\\! \n Masse lykke til\\! \n \n Kl\u00e6m Siw\n \n13. \n \n Anne26. mai 2013 kl. 21:18\n \n S\u00e5 g\u00f8y\\!\\!\\! Der vil jeg handle neste gang jeg er i Bergen\\!\\!\\!\n \n14. \n \n Sirkusprinsessen26. mai 2013 kl. 21:22\n \n Wow s\u00e5 spennende, gjett om jeg gleder meg\\!\n \n15. \n \n Randi26. mai 2013 kl. 21:25\n \n S\u00e5 moro, Grattis\\! Flotte m\u00f8bler, og bilder\\! Dette blir bra\\! :D\n \n16. \n \n Maren26. mai 2013 kl. 21:45\n \n Gratulerer\\! S\u00e5 fantastisk\\! Hurra\\!\n \n17. \n \n Fragmenter26. mai 2013 kl. 21:46\n \n Gratulerer\\!\\!\\! Utifra bildene s\u00e5 er jeg sikker p\u00e5 at dette blir knallbra :) \n Og jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg jobber nemlig p\u00e5 spreng fram mot min butikk\u00e5pning som er 13. juni. Kjempespennende, kjempeskummelt og kjempeg\u00f8y, ikke sant?? \n Klem, Elin\n \n18. \n \n Vibeke26. mai 2013 kl. 22:30\n \n \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5, s\u00e5 fantastisk kult\\! Gratulerer\\! Jeg heier p\u00e5 dere, og virkelig digger at s\u00e5nne dyktige folk starter butikk :) Hurra og lykke til\\!\n \n19. \n \n mellaogmalla26. mai 2013 kl. 22:52\n \n \u00c5\u00e5, s\u00e5 spennende\\!\\! Gratulerer:) Og jeg skal tilfeldigvis kj\u00f8re forbi Bergen i slutten av juli/begynnelsen av august, h\u00e5per dere har \u00e5pnet s\u00e5 jeg kan ta turen innom\\!\n \n20. \n \n s h i n e d e s i g n26. mai 2013 kl. 23:13\n \n Kjempeg\u00f8y\\!\\!\\! F\u00f8lger selvf\u00f8lgelig, heia dere :-)\n \n21. \n \n Fru Andersen26. mai 2013 kl. 23:16\n \n S\u00c5 g\u00f8y og s\u00e5 bra\\! Masse lykke til :-) Jeg heier p\u00e5 dere\\!\n \n22. \n \n Pink lady26. mai 2013 kl. 23:29\n \n S\u00e5 kjekt\\! Gratulerer\\!\\! \n Gleder meg til \u00e5 bes\u00f8ke dere i nye butikken :) \n Lurer p\u00e5 om jeg og var i samme middag? (Jacob aall?) \n \n Klem\n \n23. \n \n smileull27. mai 2013 kl. 09:10\n \n Joho\\! S\u00e5 kjempespennende\\! :-D Jeg har jo hatt mine mistanker takket v\u00e6re sm\u00e5 lekkasjer og hint p\u00e5 Instagram... :-D Jeg heier p\u00e5 dere - S\u00c5 bra \u00e5 hoppe i det og gj\u00f8re alvor av dr\u00f8mmen. Og s\u00e5 fantastisk flotte ting. Supert\\! LYKKE TIL\\!\n \n24. \n \n Ellen\\*27. mai 2013 kl. 09:55\n \n Yey\\! Grattis\\! Jeg kommer innom n\u00e5r dere \u00e5pner\\! :o)\n \n25. \n \n Pippi27. mai 2013 kl. 10:59\n \n Gratulerar\\!\\! Det vert kjempespennande:) Kjem heilt klart til \u00e5 ta meg ein tur n\u00e5r de opnar\\!:)\n \n26. \n \n Signe27. mai 2013 kl. 11:06\n \n Juhuu, s\u00e5 g\u00f8y\\! Dette blir spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5\\! \n Masse lykke til begge to :)\n \n27. \n \n Barbros lille atelier27. mai 2013 kl. 21:27\n \n S\u00e5 spennende\\! Kommer helt sikkert innom i august\\!\n \n28. \n \n malla28. mai 2013 kl. 05:47\n \n S\u00e5 g\u00f8y, gleder meg til fortsettelsen;) \n Superfine bilder du viser. \n Lykke til, dette blir bra. \n \n29. \n \n Kaspara28. mai 2013 kl. 09:06\n \n Heisan Christine \n Dette ser ut som en fantastisk kombinasjon, s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 g\u00f8y\\! Bildene i dette innlegget er regelrett til \u00e5 spise opp, S\u00c5 FANTASTISKE\\! \n Er jeg i Bergen (har jo en svoger med kone der og tantebarn) etter dere har \u00e5pnet skal jeg definitivt innom dere. \n Gratulerer s\u00e5 mye og hurra\\!\\!\\! \n Klemmer fra Kaspara \n \n30. \n \n mine fiine28. mai 2013 kl. 18:51\n \n S\u00e5 utrolig kult\\! Gratulerer\\!\\!\\! \n Synd at Bergen er s\u00e5 langt unna Oslo, men jeg skal helt garantert f\u00f8lge dere\\! \n \n Lykke til\\! \n Klem fra Anne/ mine fiine\n \n31. \n \n Syn\u00f8ve28. mai 2013 kl. 22:36\n \n Hell og lykke - spennende og krevende m\u00e5neder ligger foran dere - modige damer er flotte greier:)))) Klem\n \n32. \n \n Katrine30. mai 2013 kl. 19:08\n \n Hurra og jippi\\!\\! Dere er t\u00f8ffe, flinke og inspirerende\\!\\!\\! St\u00e5 p\u00e5, dette kommer til \u00e5 g\u00e5 knallbra\\! :) \n Elsker de kommodene alts\u00e5 :)\n \n33. \n \n Lite hi1. juni 2013 kl. 20:50\n \n S\u00e5 morsomt\\!\\! :) N\u00e5 skulle jeg \u00f8nske jeg bodde n\u00e6r Bergen\\! ;)Gleder meg uansett til \u00e5 f\u00f8lge butikken deres fra bloggen din. Gratulerer s\u00e5 mye. \u00d8nsker dere lykke til\\!\\!\\! :) Hurra for dere\\! \n \n Stor klem fra Lite hi\n \n34. \n \n Mamma Tamo1. juni 2013 kl. 20:51\n \n S\u00e5 kjempespennende\\! Det blir spennende \u00e5 f\u00f8lge dere i prosessen. Dere er kreative og inspirerende damer:) \n Masse lykke til\\!\n \n35. \n \n cafenoHut13. juni 2013 kl. 10:52\n \n What a great news, I have just read this post and I realy happy for you. \n I hope one day I can visit your amazing shop. \n Good luck\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6d77021-b81b-4f61-b0d2-03368e2632e8"} +{"url": "http://docplayer.me/2421724-Landsorganisasjonen-i-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:28Z", "text": "\n\n7 Innledning. N\u00e5r det gjelder den \u00d8konomiske situasjon, har vi ogs\u00e5 i 962 hatt en ganske god utvikling. Produksjons\u00f8kingen var ganske betydelig, selv om den var litt lavere enn foreg\u00e5ende \u00e5r. Etter de oppgaver som n\u00e5 foreligger, er produksjons\u00f8kingen ansl\u00e5tt til 3,54 prosent. Reall\u00d8nns\u00d8kingen har ogs\u00e5 v\u00e6rt meget gunstig, idet den i gjennomsnitt viser en stigning p\u00e5 4 prosent. Situasjonen ved \u00e5rsskiftet var imidlertid preget av sviktende avsetning for flere av de viktigste eksportn\u00e6ringene. Den langvarige svikt holder valutainntektene fra skipsfarten nede. Hvalfangsten spiller ikke den samme rolle som tidligere. Dertil er det usikkerhet innenfor bergverksindustrien, treforedlingsindustrien, deler av den kjemiske industri og jern og metallindustrien. Sysselsettingen har i gj ennomsnitt for \u00e5ret v\u00e6rt meget god. Ved utgangen av september/oktober var det sysselsatt om lag flere arbeidstakere enn foreg\u00e5ende \u00e5r. Likevel m\u00e5 en regne med at den svikt som er til stede innenfor enkelte eksportindustrier vil f\u00f8re til en lavere sysselsetting utover vinteren 963, eller for \u00e5 si det p\u00e5 en annen m\u00e5te, tallet p\u00e5 arbeidsledige kommer til \u00e5 bli endel h\u00f8yere enn foreg\u00e5ende \u00e5r. Selv om det i dette \u00e5ret ikke har v\u00e6rt noen alminnelig tariffrevisjon, er det likevel blitt revidert noen overenskomster p\u00e5 meget viktige omr\u00e5der, og en hel del tariffavtaler med enkeltst\u00e5ende bedrifter og arbeidsgivere utenfor ar.beidsgiversammenslutningene er blitt revidert. For statens tj enestemenn ble det gjennomf\u00f8rt et meget godt oppgj\u00f8r. Hovedavtalen med Norsk Arbeidsgiverforening er blitt revidert, likes\u00e5 avtalen om produksjonsutvalg og arbeidsstudier. Avtalen mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen om\n\n\n\n8 6 sykel\u00f8nnsordningen er blitt forbedret, bl. a. ved at st\u00f8nadstiden er blitt forlenget fra 26 til 52 uker. Ved endring av Ferieloven er feriegodtgj\u00f8ringen blitt forh\u00f8yet fra 6,5 til 7,5 prosent, og f\u00e5r full virkning for ferien allerede i 963. Fellesordningen for Tariffestet Pensjon er tr\u00e5dt i funksjon, og utbetalinger av enke og barnest\u00f8nad har allerede tatt til. Likel\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5let har det v\u00e6rt arbeidet en hel del med i dette \u00e5ret. I samsvar med rammeavtalen om gjennomf\u00f8ring av likel\u00f8nnsprinsippet har det v\u00e6rt f\u00f8rt en rekke forhandlinger om det tekniske grunnlaget, som etter hvert skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re likel\u00f8nn i praksis. Noen forbund er ferdig med disse forhandlinger, og andre er kommet et stykke p\u00e5 vei. Ved \u00e5rsskiftet 96/62 var Landsorganisasjonens medlemstall \\*) Ved \u00e5rets utgang var det \\*\\*) Det er en stigning p\u00e5 020. \\*\\*) Det internasjonale og skandinaviske samarbeid har som vanlig v\u00e6rt godt. De nordiske landsorganisasjoners representanter i FFI's styre, Arne Geijer, Sverige, og Eiler Jensen, Danmark, har sendt oss rapporter og orienteringer fra styrem\u00f8tene. I styret for Den Europeiske Regionale Organisasjon representerer Konrad Nordahl de skandinaviske landsorganisasjoner. Sekretariatet for Den nordiske samarbeidskomite har i dette \u00e5ret v\u00e6rt i K\u00f8benhavn. LO's administrasjon. Antall valgte tillitsmenn er 6. Ved \u00e5rets utgang var LO's personale, tillitsmenn og funksjon\u00e6rer, i alt 49. Disse fordeler seg s\u00e5ledes : Administrasjonen 6. Juridisk kontor 4. Kassakontoret 6. Presse og informasjonskontoret 3. Rasjonaliseringskontoret 4. Resepsjon og ekspedisjon 5. Revisjonskontoret. \u00d8konomisk kontor 6. Rengj\u00f8ringshjelp og husmor 4. Ved LO's revisjonskontor er det dessuten ansatt 8 revisorer som utf\u00f8rer revisjonsarbeid i forbundene. ) Rettet tall. ) Forelppige tall.\n\n\n\n\n\n10 8 varamann, Anker Nordtvedt, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, som 3. varamann, og Henry Nicolaysen, Norsk Transportarbeiderforbund, som 4. varamann. Den \u00f8vrige varamannsrekke fra og med 5. til og med 9. er uforandret. Formannen i Funksjon\u00e6rsambandet m\u00f8ter i Sekretariatet med talerett. Etter vedtak p\u00e5 Kongressen m\u00f8ter sekret\u00e6r Ragna Karlsen i Sekretariatet med talerett. Representantskapet. Det har v\u00e6rt holdt 2 representantskapsm\u00f8ter i 962. Representantskapsm\u00f8tet. og 2. juni ble holdt i Folkets Hus, Oslo. Her m\u00f8tte f\u00f8lgende representanter: Arbeiderpartiets Presseforbund: Leif Eriksen, Oslo. Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjon\u00e6rer: Odd Johnsen, Oslo. Norsk Arbeidsmandsforbund: Alfred Haugen, Oslo, Gudmund S\u00e6vik, Namskogan, Henrik Damli, L\u00d8kken Verk, og Egil Aspaas, Hvalstad. Norges Befalslag: Ivar Borgen, Oslo. Norsk Bekledningsarbeiderforbund: Rudolf Eriksen, Oslo, og Konrad Hj\u00f8rnevik, Bergen. Norsk Bokbinder og Kartonnasjearbeiderforbund: Johan M. B\u00f8e, Oslo. Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund: Bjarne Berg, Trondheim, Erling Christensen, Oslo, Arne R\u00d8nning, Oslo, Odd Isaksen, Troms\u00f8, Lars Jansen, Bergen, Oskar Skogly, Lillehammer, og Walther Broe, Oslo. Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund: Bjarne Klafstad, Oslo, og Erling Johansen, Oslo.\n\n\n\n12 0 Norsk Lokomotivmannsforbund: Oluf Anfinsen, Oslo. Norsk Losforbund: K\u00e5re Toft, Trondheim. Norsk Murerforbund: Lorang Kristiansen, Oslo. Norsk Musikerforbund: Sigurd L\u00d8nseth, Oslo. Norsk N\u00e6rings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund: Age Petersen, Oslo, Martin Lea, Stavanger, og Arne Barlie, Oslo For baker og konditorene: Bjarne Dahlberg, Oslo. For tobakkarbeiderne: Randi Pettersen, Oslo. Norsk Papirindustriarbeiderforbund: Bjarne Andresen, Sarpsborg, Arvid Nebell, Svelvik, Johan Ludvigsen, Notodden, og Bjarne Olsen, Krogstadelva. Norsk Politiforbund: H. H. Bakkane, Oslo. Postfolkenes Fellesforbund: Aage T\u00d8mmereek, Oslo, og Leif Paulsen, Oslo. Norsk Sj\u00f8mannsforbund: Bendik \u00d8yan, Oslo, Gosta Andersson, Sandefjord, Karl Oshaug, Stavanger, Asbj\u00f8rn Aslaksen, Hammerfest, Thor S\u00d8nsteby, Oslo, Olaf Karling, Oslo, og Wernalf Falao, Bergen. Norsk Skinn og L\u00e6rarbeiderforbund: Axel Erichsen, Oslo. Norsk Skog og Landarbeiderforbund: Hans Ruud, Oslo, Sverre Solbakken, Oslo, Knut Nakken, Oslo, og Wilhelm Aasli, Bj\u00f8rkelangen. Norsk Skot\u00f8yarbeiderforbund: Arnljot J ohnstad, Stangebrua.\n\n\n\n13 NOTsk TekstilarbeiderfOTbund: Gulbrand Brauer, Oslo, og Anna Nilsen, Oslo. Telefolkenes Fellesforbund: Harald Fondevik, Oslo, og Tormod Halvorsen, Oslo. Norsk Tjenestemannslag: Thv. Karlsen, Oslo, Johan Karlsen, Trondheim, og Erling Pedersen, Bardu. Norsk Tolltjenestemannforbund: Fritz Myhrene, Oslo. Norsk Transportarbeiderforbund: Salamon Hansen, Bod\u00d8, Ebbe Holm, Trondheim, Aug. Crowo, Bergen, og Wilhelm Olsen, Oslo. Norsk Treindustriarbeiderforbund: Erik Eriksen, Oslo. Norsk Typografforbund: Emil Torkildsen, Oslo. Norges Urmaker Svenneforbund: Arne Evensen, Lillestr\u00f8m. FYLKENES REPRESENTANTER Akershus fylke: Sigvard Ask, B\u00e6rum. AustAgder fylke: Tellef Rislaa, Herefoss. Bergen fylke: Birger L. Larsen, Bergen. Buskerud fylke: Erling Christiansen, idrammen.\n\n\n\n14 2 Finnmark fylke: Arthur Blix, Bj\u00f8rnevatn. Hedmark fylke: Odd Owren, Hamar. Hordaland fylke: Fredrik W esterlund, Odda. M\u00f8re og Romsdal fylke: Oscar Ingebrigtsen, \u00c5lesund. Nordland fylke: Nicolay M. Nicolaysen, Melbu. Oppland fylke: Odd Besserud, Lillehammer. Oslo fylke: Oscar Olsen, Oslo. Rogaland fylke: Georg Olsen, Stavanger. Sogn og Fjordane fylke: Johan Skrede, Skei i J\u00f8lster. Telemark fylke: Thoralf Han\u00e6s, Skien. Troms fylke: Alf Olsen, Troms\u00f8. NordTr\u00f8ndelag fylke: Harald Johnsen, Bangsund. S\u00f8r Tr\u00f8ndelag fylke: Ingolf Holthe, Trondheim.\n\n\n\n15 3 VestAgder fylke: Mauritz Thorkildsen, Mandal. Vestfold fylke: Richard Thon, T\u00f8nsberg. \u00d8stfold fylke: Thorleif Hansen, Fredrikstad. Fra Sekretariatet: Konrad Nordahl, P. Mentsen, Alf Andersen, Thorleif Andresen, Tor Aspengren, Gunvald Hauge, Walter Kristiansen, Karsten Torkildsen, Alfred Nilsen, Marius Trana, Kristine Amundsen, Kj\u00d8nik Kj\u00d8niksen, Erling Frogner og Kaare Pehrsen, alle Oslo. Varamenn: Einar Strand, Odd H\u00d8jdahl (disse to m\u00f8ter som varamenn for de valgte tillitsmenn), Arne Li, Fritz W. Hannestad og Eivind Str\u00f8mmen, alle Oslo. Fra revisjonsutvalget: Alf Michelsen, Oslo, og Peder Birkeland, Oslo, (Anna Nilsen er oppf\u00f8rt under Tekstilarbeiderforbundet). FRA DISTRIKTSKONTORENE LO's distriktskontor i Bergen: Ansgar Kristiansen, Bergen. LO's distriktkontor i Bod\u00f8: Hans Nordahl Jensen, Bod\u00f8. LO's distriktskontor i Gj\u00f8vik: Odd M. Bakkejord, Gj\u00d8vik. LO's distriktskontor i Hamar: A. H. Buflod, Hamar. LO's distriktskontor i Kirkenes: Jacob Grava, Kirkenes.\n\n.\")\n\n16 4 LO's distriktskontor i Kristiansand S: Salve Salvesen, Kristiansand. LO's distriktskontor i Molde: Ralph Christiansen, Molde. LO's distriktskontor i Porsgrunn: Harald E. Olsen, Porsgrunn. LO's distriktskontor i Troms\u00f8: (Alf Olsen, Troms\u00f8, m\u00f8ter isom representant for Troms fylke). LO's distriktskontor i Trondheim: Birger Breivik, Trondheim. LO's distriktskontor i Stavanger: Per Aase, Stavanger. LO's administrasjon: Egil Ahlsen, Harald Andersen, Mirjam Nordahl, Paul Engstad, K\u00e5re Halden, Per Haraldsson, lngemund Haugen, Ragna Karlsen, Kjell Lien, Jon Rikvold, Ragnar R\u00f8bergLarsen og Olaf Sunde. Samarbeidskomiteen: Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Olav Larssen. LO's kvinnenemnd: Bj\u00f8rg Johansen. Funksjon\u00e6rsambandet: Sverre Bolstad. Gjester: Statsr\u00e5d A. Cappelen, Elof Strand, Sarpsborg, Trygve Aakervik, Oslo, Gunnar Nilsen, AOF, Age Bjorvand, Kristiansand S, og Nils Sandli, Drammen. Arbeiderbladet: Arne Hjelm Nilsen.\n\n\n\n17 5 Referent: Johan Pedersen. F\u00f8lgende dagsorden ble behandlet:. Apning. 2. Navneopprop. 3. a) Valg av dirigenter. b) Godkjennelse av dagsorden. c) Godkjennelse av forretningsorden. 4. Beretning for \u00e5ret Regnskap for \u00e5ret Fastsettelse av godtgj\u00f8relse til: a) Sekretariatet. b) Revisjonsutvalget. 7. Distriktsadministrasjonen i Akershus, Buskerud, \u00d8stfold og Finnmark. 8. Samorganisasjonenes vedtekter. 9. Kartellforbundenes kontingent til samorganisasjonene. 0. Ansettelse av distriktssekret\u00e6rer: a) Ved LO's distriktskontor, Kirkenes. b) Ved LO's distriktskontor, Gj\u00d8vik. c) Ved LO's distriktskontor, Bod\u00f8. d) Ved LO's distriktskontor, Troms\u00f8.. Avtaler med Norsk Arbeidsgiverforening: a) Hovedavtalen og tariffstridige konflikter. b) Overenskomsten om produksjonsutvalg. c) Retningslinjer for gjennomf\u00f8ring av arbeidsstudier. d) Andre hovedavtaler med NAF. 2. Suppleringsvalg til Sekretariatet. 3. Ankesak: Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund vedr\u00f8rende instrument\u00f8rene ved A/S Norsk Hydro. 4. Den aktuelle faglige situasjon. 5. Organisasjonsoffensiven 962. En.viser for \u00f8vrig til protokoll fra m\u00f8tet. Det andre representantskapsm\u00f8te ble holdt 3. desember. F\u00f8lgende var til stede: Folkets Hus, Oslo, Arbeiderpartiets Presseforbund: Tor Oftedal, Drammen. Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjon\u00e6rer: Odd Johnsen, Oslo.\n\n Ved LO's distriktskontor, Gj\u00d8vik. c) Ved LO's distriktskontor, Bod\u00f8. d) Ved LO's distriktskontor, Troms\u00f8.. Avtaler med Norsk Arbeidsgiverforening: a) Hovedavtalen og tariffstridige konflikter.\")\n\n18 Norsk Arbeidsmandsforbund: 6 Alfred Haugen, Oslo, Gudmund S\u00e6vik, Namskogan, og Egil Aspaas, Hvalstad. Norges Befalslag: K. Mistereggen, Stavern. Norsk Bekledningsarbeiderforbund: Rudolf Eriksen, Oslo, og Konrad Hj\u00d8rnevik, Bergen. Norsk Bokbinder og Kartonnasjearbeiderforbund: Johan M. B\u00f8e, Oslo. Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund: Lage Haugness, Oslo, Erling Christensen, Oslo, Odd Isaksen, Troms\u00f8, Lars Jansen, Bergen, Oskar Skogly, Lillehammer, Hans M. Hansen, Sandstrand, og Lui Lundgren, Kristiansand S. Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund: Erling Johansen, Oslo, og Harald Graaterud, Oslo. Norsk Fengselstjenestemannsforbund: Sverre Ofstad, Oslo. Norsk Gullsmedarbeiderforbund: Hugo Lindahl, Oslo. Norges Handels og Kontorfunksjon\u00e6rers Forbund: Johan Moksnes, Oslo, Reidar Moen, Oslo, Annanias Iversen, Bergen, Ruth Svendsen, Porsgrunn, Paul Arnseth, Hamar, og Anne Karin Sand, Oslo. Norsk Hotell og RestaurantArbeiderForbund: Sigurd Johansen, Oslo. Norsk Jern og Metallarbeiderforbund: Tormod Klemetsen, Lisleby, Johan Kaarstad, Horten, Ragnvald Andersen, Bergen, Anna Sveum Mosevik, Gj\u00d8vik, Mikal Sommarseth, Salangsverket, Willard Kristiansen, Oslo, og Per Andersen, Oslo.\n\n\n\n20 8 Norsk Papirindustriarbeiderforbund: Bj arne Andresen, Sarpsborg, Arvid Nebell, Svelvik, Johan Ludvigsen, Notodden, og Bjarne Olsen, Krogstadelva. Norsk Politiforbund: Odd Eide, Oslo. Postfolkenes Fellesforbund: Aage T\u00f8mmereek, Oslo, og Leif Paulsen, Oslo. Norsk Sj\u00f8mannsforbund: Einar Haugen, Oslo, Thor S\u00f8nsteby, Oslo, Gosta Andersson, Sandefjord, Kjell Haugerud Andersen, Stavanger, Wernalf Falao, Bergen, Odd Helland, Trondheim, og Birger Moss, Harstad. Norsk Skinn og L\u00e6rarbeiderforbund: Wiktor Remme, Oslo. Norsk Skog og Landarbeiderforbund: Hans Ruud, Oslo, Sverre Solbakken, Oslo, Knut Nakken, Oslo, og Wilhelm Aasli, Bj\u00d8rkelangen. Norsk Skot\u00f8yarbeiderforbund: Ingvald Hansen, Oslo. Norsk Tekstilarbeiderforbund: Gulbrand Brauer, Oslo, og Anna Nilsen, Oslo. Telefolkenes Fellesforbund: Harald Fondevik, Oslo, og Tormod Halvorsen, Oslo. Norsk Tjenestemannslag: Thv. Karlsen, Oslo, Johan Karlsen, Trondheim, og Erling Pedersen, Bardu. Norsk Tolltjenestemannsforbund: Fritz Myhrene, Oslo.\n\n22 20 Oppland fylke: Johs. Knapp, Gj\u00f8vik. Oslo fylke: Oscar Olsen, Oslo. Rogaland fylke: Georg Olsen, Stavanger. Sogn og Fjordane fylke: Johan Skrede, Skei i J\u00f8lster. Telemark fylke: Thoralf Han\u00e6s, Skien. Troms fylke: Alf Olsen, Troms\u00f8. NordTr\u00f8ndelag fylke: Harald Johnsen, Bangsund. S\u00f8rTr\u00f8ndelag fylke: Ingolf Holthe, Trondheim. VestAgder fylke: Maurits Thorkildsen, Mandal Vestfold fylke: Richard Thon, T\u00f8nsberg. \u00d8stfold fylke: Thorleif Hansen, Fredrikstad. Fra Sekretariatet: Konrad Nordahl, P. Mentsen, Alf Andersen, Thorleif Andresen, Tor Aspengren, Gunvald Hauge, Walter Kristiansen, Karsten Torkildsen, Alfred Nilsen, Marius Trana, Kristine Amundsen, Kj\u00d8nik Kj\u00d8niksen, Klaus Kjelsrud, Erling Frogner og Kaare Pehrsen, alle Oslo.\n\n23 Varamenn: 2 Einar Strand, Odd H\u00d8jdahl (disse to m\u00f8ter som varamenn for de valgte tillitsmenn), Arne Li, Fritz W. Hannestad, Eivind Str\u00f8mmen og Viktor Jensen, alle Oslo. Fra revisjonsutvalget: Peder Birkeland, Oslo, og Alf Michelsen, Oslo. (Anna Nilsen er oppf\u00f8rt under Tekstilarbeiderforbundet.) FRA DISTRIKTSKONTORENE LO's distriktskontor i Bergen: Ansgar Kristiansen, Bergen. LO's distriktskontor i Bod\u00f8: Hans Nordahl Jensen, Bod\u00f8. J\\_,Q's distriktskontor i Drammen: Nils Sandli, Drammen. LO's distriktskontor i Gj\u00f8vik: Odd M. Bakkejord, Gj\u00d8vik. LO's distriktskontor i Hamar: A. H. Buflod, Hamar. LO's distriktskontor i Kirkenes: Jacob Grava, Kirkenes. LO's distriktskontor i Kristiansand S: Odd G\u00d8thesen, Kristiansand. LO's distriktskontor i Molde: Ralph Christiansen, Molde. LO's distriktskontor i Porsgrunn: Harald E. Olsen, Porsgrunn. LO's distriktskontor i Trondheim: Birger Breivik, Trondheim.\n\n24 22 LO's distriktskontor i Stavanger: Per Aase, Stavanger. LO's distriktskontor i Troms\u00f8: (Alf Olsen, Troms\u00f8, m\u00f8ter som representant for Troms fylke.) LO's administrasjon: Egil Ahlsen, Harald Andersen, Per Dragland, Paul Engstad, K\u00e5re Halden, Per Haraldsson, Ingemund Haugen, Ragna Karlsen, Kjell Lien, Mirjam Nordahl, Jon Rikvold, Ragnar R\u00d8bergLarsen og Olaf Sunde. Samarbeidskomiteen: Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Olav Larssen og Haakon Lie. LO's kvinnenemnd: Bj\u00f8rg Johansen. Funksjon\u00e6rsambandet Sverre Bolstad. Norge: Gjester: Statsr\u00e5d A. Cappelen, Trygve Aakervik, Gunnar Nilsen, AOF, Elof Strand, Sarpsborg, Anker Nordtvedt, Oslo, og Henry Nicolaysen, Oslo. Arbeiderbladet: Arne Hjelm Nilsen. Arbeidernes Pressekontor: Paul Hevding. F\u00f8lgende dagsorden ble behandlet :. Apning. 2. Navneopprop. 3. Tariffrevisjonen Ansettelse av distriktssekret\u00e6rer \u00d8stfold og Buskerud. 5. Suppleringsvalg til Sekretariatet. 6. Ansettelse av en revisor. En viser for \u00f8vrig til protokollen fra m\u00f8tet.\n25 23 Felles forbundsstyrem\u00f8ter. Det er ikke holdt felles forbundsstyrem\u00f8ter i 962. Tariffr\u00e5det. Det er i \u00e5ret holdt m\u00f8te i Tariffr\u00e5det: 20. november. Til behandling forel\u00e5 tariffrevisjonen 963. LO's distriktskontorer. LO's representantskap vedtok i m\u00f8te. og 2. juni:. LO oppretter distriktskontor i Drammen, omfattende alle kommuner i Buskerud fylke unntatt Ytre Sandsv\u00e6r. F\u00f8lgende kommuner i Vestfold fylke skal h\u00f8re inn under distriktskontoret: Skoger, Str\u00f8mm og Sande. 2. LO oppretter distriktskontor i Sarpsborg for \u00d8stfold fylke. Begge distriktskontorer er opprettet. Ved \u00e5rets utgang hadde LO distriktskontorer p\u00e5 f\u00f8lgende steder : Kirkenes, Troms\u00f8, Bod\u00d8, Trondheim, Molde, Bergen, Stavanger, Kristiansand S., Porsgrunn, Drammen, Gj\u00f8vik, Hamar og Sarpsborg. Buskerud faglige Samorganisasjon, Drammen, er nedlagt. Bedriftslegeordningen. Landsorganisasjonen er med i en felles bedriftslegeordning som har kontor i Folketeaterbygningen. Samtlige tillitsmenn og funksjon\u00e6rer har v\u00e6rt til rutinemessig kontroll. Bedriftslegeordningen kostet i 962 kr pr. person. Samarbeidskomiteen mellom DNA og LO. Samarbeidskomiteen har i 962 best\u00e5tt av : Fra DNA: Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Olav Larssen med Haakon Lie som varamann. Fra LO: Konrad Nordahl, Karsten Torkildsen og P. Mentsen. Fra. desember 962 gikk Karsten Torkildsen ut og Tor Aspengren ble valgt istedenfor ham. Samarbeidskomiteen har holdt 8 m\u00f8ter og behandlet en rekke saker, hvorav kan nevnes:\n\n27 25 hadde bedt seg fritatt. Avgj\u00f8relsen av dette sp\u00f8rsm\u00e5let ble utsatt, men etter senere konferanse mellom partene er Arbeidsrettens formann, Brynjulf Bull, oppnevnt. Likes\u00e5 behandlet utvalget en tvistesak mellom DKT og Norsk Skot\u00f8yarbeiderforbund, Hovedavtalen mellom DKT og LO, samarbeidet mellom LO og NKL i sin alminnelighet, den aktuelle situasjon i NKL og samvirkelagene og drifts og produksjonsutvalg i NKL. Dessuten ble sp\u00f8rsm\u00e5let om kollektiv hjemforsikring og gruppelivsforsikring ber\u00f8rt. I sp\u00f8rsm\u00e5let om samarbeidet mellom NKL og LO var det enighet om f\u00f8lgende tiltak som siden har v\u00e6rt forelagt for Sekretariatet :. Samarbeidsutvalget mellom NKL og LO blir det \u00f8verste organ i ut\u00f8velsen og utviklingen av samarbeidet mellom de to organisasjoner. Samarbeidsutvalget kan nedsette n\u00f8dvendige underutvalg til l\u00f8sningen av bestemte oppgaver. 2. Det tilsettes en fast sekret\u00e6r for samarbeidsutvalget. Sekret\u00e6ren skal ha kontor i LO, og utgiftene deles likt mellom NKL og LO. Sekret\u00e6ren skal organisere den opplysningsvirksomhet og det organisasjonsmessige samarbeid som de to organisasjonene blir enig om. 3. Samarbeidet mellom kooperasjonen og fagbevegelsen i distriktene blir organisert etter behov, fortrinnsvis p\u00e5 grunnlag av konkrete oppgaver der fagbevegelsens medvirkning er \u00f8nskelig og hensiktsmessig for de to organisasjonene. 4. Sp\u00f8rsm\u00e5let om NKL's medlemskap i AOF tas opp. I denne forbindelse blir det unders\u00f8kt hvilke vedtektsendringer som eventuelt m\u00e5 komme p\u00e5 tale for AOF's vedkommende. En er enig om at der forholdene ligger til rette for det, b\u00f8r de enkelte samvirkelag i alle tilfelle slutte seg til de lokale AOFforeninger. 5. Samarbeidsutvalget dr\u00f8ftet sp\u00f8rsm\u00e5let om det p\u00e5 bakgrunn av foranst\u00e5ende tiltak er n\u00f8dvendig med eget kooperativt utvalg innen LO. Sp\u00f8rsm\u00e5let vil bli forelagt Sekretariatet til avgj\u00f8relse. LO's representanter meddelte at de etter det en var blitt enig om, ans\u00e5 at et eget kooperativt utvalg i LO var un\u00f8dvendig. Denne sak ble behandlet p\u00e5 grunnlag av et notat som var satt opp etter et m\u00f8te i LO's kooperative utvalg. Det ble ellers i tiden 27. mai2. juni holdt en konferanse p\u00e5 Morgedal Turisthotell om kooperasjonen i Grenland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85cbd82a-c3a4-4f89-acdd-03edbdd6aaa7"} +{"url": "https://www.tanum.no/_god-i-ord-5-barbro-lundberg-9788252166736", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:49:23Z", "text": "| Forfatter: | Barbro Lundberg , Hanne Myrvold og Birgit Stallemo |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Antall sider: | 223 |\n##### Omtale God i ord 5\n\n God i ord er et norskverk for 3. 7. \u00e5rstrinn. Dette er det komplette verket som tar vare p\u00e5 alle sider ved norskoppl\u00e6ringen. B\u00f8kene er humoristiske, l\u00e6rerike og rikt illustrerte og inspirerer til lese- og skrivelyst. B\u00f8kene er varierte i innhold, lengde og utforming og gir l\u00e6reren mange ideer til differensiering i undervisningen. God i ord 5. Tekstsamling gj\u00f8r lesingen spennende for elevene. For \u00e5 utvikle en allsidig lesekompetanse har boka et bredt sjangerutvalg innen b\u00e5de skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa. Tekstsamlingen er delt inn i sju kapitler med ulike temaer, for eksempel lesing, bildeb\u00f8ker, spenning og sm\u00e5 og store dyr. Hvert kapittel starter med en fargerik illustrasjon og en tekst som skal motivere elevene. Tekstene i boka er p\u00e5 begge m\u00e5lformer, men de fleste er p\u00e5 hovedm\u00e5let.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae190cff-5d80-4055-ac9f-b21451907df3"} +{"url": "http://www.tekniskmuseum.no/skole/evaluering-av-undervisningen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:50:27Z", "text": "*Side **1** av 4*\n\nEvaluering av bes\u00f8k p\u00e5 Teknisk museum - Vinn gratisbilletter for din gruppe\\!\n\n1. Dersom dere nylig har v\u00e6rt p\u00e5 Teknisk museum og deltatt p\u00e5 undervisning, \u00f8nsker vi \u00e5 h\u00f8re deres mening om tilbudet v\u00e5rt. Unders\u00f8kelsen tar ca to minutter, alle som besvarer sp\u00f8rreskjemaet er med i trekningen om et gratis bes\u00f8k for inntil 90 personer. Vinnere trekkes hver m\u00e5ned.\n\n2. 1\\. Navn p\u00e5 skole/barnehage/institusjon/bedrift**(\\*)**\n \n Fyll inn gruppens navn\n\n3. 2\\. Hvilket undervisningstilbud deltok dere p\u00e5? (Skriv navn p\u00e5 omviser dersom du husker)**(\\*)**\n \n4. 3\\. Hvorfor valgte du Teknisk museum?**(\\*)**\n \n**Stengte dager:\u00a0**julaften,1. juledag, n**ytt\u00e5rsaften, 1. nytt\u00e5rsdag og 17. mai.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e269718a-2b10-4b65-b438-dd52a345e24b"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv/fritidsokser-kniver/lommekniver-og-multiverktoy/multiverktoy-770181/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:44Z", "text": "## Produktinfo\n\n - \nGedigent multiverkt\u00f8y som har de grunnleggende delene tang, knivblad, sagblad, flaske\u00e5pner og kombinert flat-/stjerneskrutrekker. Den smarte l\u00e5semekanismen gj\u00f8r det mulig \u00e5 \u00e5pne og lukke multiverkt\u00f8yet med en h\u00e5nd, noe som er en stor fordel n\u00e5r den andre h\u00e5nden er opptatt med andre ting. Verkt\u00f8yets ramme er laget av aluminium, verkt\u00f8yene av rustfritt st\u00e5l, mens de komfortable grepoverflatene er laget av slagfast plast. Det inng\u00e5r ogs\u00e5 en real belteveske av nylon som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 ta med seg verkt\u00f8yet over alt.\n\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| M\u00e5l: | L105/150\u00a0mm |\n\n## Unik pris for varehus\\!\n\nDette er en unik pris for varehus . Legg merke til at prisen gjelder for dette varehuset\\! Nedenfor ser du den generelle prisen som gjelder for resterende varehus:\n\n**149,-** Spar 100,-\n249,-\n\n## Tilgjengelighet\n\nProduktet har utg\u00e5tt og kommer ikke tilbake i sortimentet. Kontakt kundeservice eller ditt n\u00e6rmeste varehus for hjelp med \u00e5 finne et alternativt produkt\n\n## Produktinfo\n\n - \nGedigent multiverkt\u00f8y som har de grunnleggende delene tang, knivblad, sagblad, flaske\u00e5pner og kombinert flat-/stjerneskrutrekker. Den smarte l\u00e5semekanismen gj\u00f8r det mulig \u00e5 \u00e5pne og lukke multiverkt\u00f8yet med en h\u00e5nd, noe som er en stor fordel n\u00e5r den andre h\u00e5nden er opptatt med andre ting. Verkt\u00f8yets ramme er laget av aluminium, verkt\u00f8yene av rustfritt st\u00e5l, mens de komfortable grepoverflatene er laget av slagfast plast. Det inng\u00e5r ogs\u00e5 en real belteveske av nylon som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 ta med seg verkt\u00f8yet over alt.\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| -------- | ----------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| M\u00e5l: | L105/150\u00a0mm |\n\n## Delbetale med JulaClub\n\n### Multiverkt\u00f8y\n\n| | |\n| Kredittkostnad: | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0a0042c-1a03-469a-8134-b3855d7ecd0b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Ryzjkin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:41Z", "text": "# Vladimir Ryzjkin\n\n**Vladimir Aleksejevisj Ryzjkin** (russisk: \u0412\u043b\u0430\u0434\u0438\u043c\u0438\u0440 \u0410\u043b\u0435\u043a\u0441\u0435\u0435\u0432\u0438\u0447 \u0420\u044b\u0436\u043a\u0438\u043d; f\u00f8dt 29. desember 1930 i Moskva, d\u00f8d 19. mai 2011 i Moskva) var en sovjetisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne.\n\nRyzjkin ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med p\u00e5 det sovjetiske laget som vant OL-turneringen i fotball. I kvartfinalen beseiret de Indonesia med 4 \u2013 0 i en omkamp, den f\u00f8rste kvartfinalekampen endte 0 \u2013 0. De vant semifinalen mot Bulgaria med 2 \u2013 1 og i finalen m\u00f8tte de Jugoslavia som de slo med 1 \u2013 0. Ryzjkin spilte tre kamper i turneringen.\n\nRyzjkin spilte fem landskamper for Sovjetunionen i perioden 1955 til 1957.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9628867-97b9-400f-b386-0846ea3e9d86"} +{"url": "http://www.yves-rocher.no/control/product/~category_id=4025/~product_id=24702/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:44:17Z", "text": "# Pr\u00f8vesett\n\nGift Box\n\nVakker, myk hud p\u00e5 orientalsk vis \u2013 med smeltende myk arganolje. \n \nSettet inneholder f\u00f8lgende produkter: \nOriental Velvety Skin Scrub, Tube 30 ml \nOriental Shower Oil, Flaske 200 ml \nNourishing Argan Balm, Tube 30 ml\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f256d80d-dde8-4c78-8da8-ae9bd1d0dbec"} +{"url": "https://www.energinorge.no/politiskesaker/flere-unge-ma-velge-realfag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:57Z", "text": "# Energi Norge\n\n# Flere unge\u00a0m\u00e5\u00a0velge realfag\n\n **Politisk sak,** Rekruttering og kompetanse \n\nPublisert 27.01.2016\n\n\nFoto: Katrine Lunke\n\nNorge, og spesielt fornybarn\u00e6ringen, har et stort behov for kompetente fagarbeidere, ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer, som kan bidra til\u00a0\u00e5 l\u00f8se de store samfunnsutfordringene vi st\u00e5r ovenfor.\n\n#### Hva er saken?\n\nI 2014 fjor fikk nesten en fjerdedel av elevene som gikk ut av ungdomsskolen karakteren 1 eller 2 i standpunkt i matematikk, mens det samme gjaldt for over 40 prosent av 10.-klassingene som kom opp i skriftlig eksamen i matematikk. Resultatene viser at norske elever har middelm\u00e5dige kunnskaper innen matematikk og realfag. Samtidig har Norge, og spesielt fornybarn\u00e6ringen, et stort behov for kompetente fagarbeidere, ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer som kan bidra til \u00e5 l\u00f8se de store samfunnsutfordringene vi st\u00e5r overfor, deriblant klimakrisen. Blant annet st\u00e5r n\u00e6ringen v\u00e5r foran investeringer for n\u00e6rmere 200 milliarder kroner i str\u00f8mnettet og ny produksjon, samtidig som mange av de som skal utf\u00f8re jobben n\u00e6rmer seg pensjonsalder.\n\nEnergi Norge scorer faktisk h\u00f8yest p\u00e5 behovet for realfagskompetanse i NHOs Kompetansebarometer for 2014. Nettopp derfor har Energi Norge gjennom deltakelse i nasjonalt forum for realfag, en m\u00f8teplass for regjering, arbeidsliv og utdanningssektoren \u2013 gitt innspill til regjeringens nye realfagstrategi som ble lagt frem h\u00f8sten 2015. Strategien gjelder for perioden 2015-2019 og retter seg spesielt mot barnehager og grunnskolen. Hovedm\u00e5let er at flere barn og unge skal mestre matematikk, naturfag og teknologi ved \u00e5 v\u00e6re tett p\u00e5 disse fagene fra de begynner i barnehagen til de g\u00e5r ut av videreg\u00e5ende skole.\n\n#### Hva mener Energi Norge?\n\nEttersom det er en kjensgjerning at ungdom velger utdanning ut ifra interesse, m\u00e5 interessen for realfag trigges fra tidlig alder. Energi Norge ser det derfor som s\u00e6rs viktig at fysikk, kjemi, biologi og matematikk m\u00e5 \"ufarliggj\u00f8res\", samtidig som utdannings- og yrkesmulighetene som finnes dersom man g\u00e5r denne veien konkretiseres.\n\n##### Energi Norge mener derfor at:\n\n - Alle skoleelever m\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 gj\u00f8re spennende fors\u00f8k i fysikk, kjemi og naturfag slik at de f\u00e5r oppleve glede ved realfag. Det b\u00f8r opprettes en id\u00e9bank med gode fors\u00f8k tilpasset klassetrinn og l\u00e6ringsm\u00e5l slik at l\u00e6rerne enkelt kan gjennomf\u00f8re fors\u00f8k \u2013 helt fra 1. klasse.\n - Skolene b\u00f8r f\u00e5 \u00f8remerkede midler til realfagsutstyr som fremmer l\u00e6ring og engasjement.\n - Vitensentrene er et viktig supplement til skolene, og det b\u00f8r sikres en \u00f8konomisk ramme som ivaretar vitensentrenes samfunnsoppgaver.\n - Det b\u00f8r legges til rette for tiltak som \u00f8ker elevenes interesse for realfag, som FIRST LEGO League, Newtonrom og L\u00e6r kidsa koding.\n\n#### **Hvorfor er dette viktig for fornybarn\u00e6ringen?**\n\nAktivitetsniv\u00e5et i fornybarn\u00e6ringen \u00f8ker i tr\u00e5d med utbygging av b\u00e5de str\u00f8mnett og kraftproduksjon, samtidig som mange n\u00f8kkelpersoner er i ferd med \u00e5 g\u00e5 av med pensjon. Dette fordrer rekruttering. Fornybarn\u00e6ringen er en kunnskapsintensiv virksomhet og trenger dyktige realister p\u00e5 alle utdanningsniv\u00e5er \u2013 fra fagarbeider og de med fagskoleutdannelse, til ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer. Dagens unge skal gjennom bruk av teknologi v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se klimautfordringene og lose verdenssamfunnet over fra fossil energi til fornybar energi.\n\n#### **Hva har skjedd i saken s\u00e5 langt?**\n\nKunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen la 19. august 2015 frem regjeringens nye realfagsstrategi \"Tett p\u00e5 realfag\" som blant annet Energi Norge har gitt innspill til. Denne gjelder for nasjonal realfagsoppl\u00e6ring i barnehager og grunnoppl\u00e6ringen i perioden 2015-2019.\n\nSom et ledd i realfagsstrategien, ble 34 norske kommuner tildelt status som realfagskommuner i 2015. Disse kommunene forplikter seg til \u00e5 arbeide systematisk og helhetlig for \u00e5 forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag \u2013 fra barnehage til fullf\u00f8rt grunnskole.\n\nI statsbudsjettet for 2016 satte regjeringen av 100 millioner kroner til nye tiltak mot realfagsutfordringen i skolen. \u00c5tte av ti kroner g\u00e5r til \u00e5 styrke naturfagsundervisning i barneskolen med \u00e9n ekstra undervisningstime per uke, mens de resterende 20 millioner kroner brukes til \u00e5 utvide ordningen med realfagskommuner.\n\n## ** Mer om realfagsatsingen:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00674fd3-59e7-4bab-b685-9bdc58f71db9"} +{"url": "http://docplayer.me/1109938-3-velkomst-fra-arrangementskomiteen-og-formannen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:07Z", "text": "2 Velkommen til Lyngdal velkommen Indremisjonsforbundet i Rogaland og Indremisjonsforbundet S\u00f8r har gleden av \u00e5 ta imot generalforsamlingen I samarbeid med KVS Lyngdal har vi i lang tid arbeidet for \u00e5 skape en god ramme rundt GF. N\u00e5 venter vi p\u00e5 at misjonsfolket skal samles og fylle rammene. Men mest av alt har vi forventning til at Gud vil m\u00f8te oss i forkynnelse, sang og musikk. Vi ber om Guds ledelse i forhandlinger og valg. \u00c5rets m\u00f8tested skulle v\u00e6re kjent for de fleste. KVS Lyngdal og Lyngdal Bibelcamp er et godt sted \u00e5 samles. Her kan vi m\u00f8tes i S\u00f8rlandsidyll, og forh\u00e5pentligvis sol og varmt sommerv\u00e6r. Men v\u00e6ret ligger utenfor arrangementskomiteens mandat. Det eneste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 be om godt og tjenlig v\u00e6r. Lyngdal og Lister-regionen byr p\u00e5 mange turistattraksjoner. Her er veien kort fra kystidyll til h\u00f8gfjell. Skulle det bli tid til det, anbefaler vi en tur rundt i regionen. KVS-hallen blir arena for hovedsamlingene under GF. Men skoleanlegget gir ogs\u00e5 rom for mange aktiviteter for hele familien. Derfor h\u00e5per vi at \u00e5rets GF blir en stor familiesamling. KVS/ Bibelcampen sammen med frivillige medhjelpere fra Rogaland og Agder, er klar til \u00e5 gi dere alle den beste mottakelsen, om der kommer med b\u00e5t, bil eller p\u00e5 sykkel sammen med generalsekret\u00e6ren. Velkommen til Lyngdal og S\u00f8rlandet\\! Kjell Hauan leder av arrangementskomiteen Kj\u00e6re ImF-venner Jeg har et stort \u00f8nske om \u00e5 se deg i Lyngdal i sommer. Vi legger opp til en storslagen Generalforsamling p\u00e5 Lyngdal Jordbrukskoles anlegg fra onsdag 24 juli. ImF Rogaland og ImF S\u00f8r gj\u00f8r sammen sitt ytterste for \u00e5 gjennomf\u00f8re et flott GF. Indremisjonsforbundet vil L\u00f8fte blikket og se fremover, og til dette trenger vi din hjelp. Hvor g\u00e5r veien videre? Hva er ImF s rolle i det brokede kirkelandskapet? Er tiden inne for \u00e5 \u00f8ke markedsf\u00f8ringen av ImF trossamfunn? Skal vi satse p\u00e5 forening eller forsamling? Hva med fremtiden for skolene v\u00e5re? Leirarbeidet? \u00d8konomien? Mange slike sp\u00f8rsm\u00e5l har vi foresl\u00e5tt svar p\u00e5 i et strategidokument som du kan lese her i \u00e5rsmeldingen, og det er bare rett og rimelig at DU f\u00e5r et ord med i laget f\u00f8r dette vedtas. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 at flest mulige f\u00e5r anledning til \u00e5 delta i valg p\u00e5 formann og styremedlemmer. Dere som er kjent p\u00e5 Lyngdal vet at dette er et vel egnet sted for et GF. ImF har drevet bibelcamp p\u00e5 omr\u00e5det i over 30 \u00e5r, og mange barne og unge kan vitne om hvor stor betydning barne- og ungdomsarbeidet p\u00e5 Lyngdal har hatt i deres liv. De kommer n\u00e5 tilbake sommer etter sommer med egne barn\\! P\u00e5 dette flotte stedet skal vi samles til forhandlinger, bibeltimer, kveldsm\u00f8tet, konserter og seminarer. Det blir eget opplegg for barna. Jeg vil p\u00e5 det sterkeste anbefale dette arrangementet, og jeg er faktisk en av de som sammen med familien har over 20 somre bak meg i Lyngdal. V\u00e6r med \u00e5 be om Guds velsignelse over GF - og vel m\u00f8tt\\! Sverre Dag Lj\u00f8nes 3\n\n\n\n3 INDREMISJONSFORBUNDET To\u00e5rsmelding Styret for Indremisjonsforbundet (ImF) legg med dette fram si 109.melding for GF, og vi vil gi v\u00e5re misjonsvener eit innblikk i v\u00e5rt arbeid og virke dei to siste \u00e5ra. Som vanleg tek vi ogs\u00e5 med meldingar fr\u00e5 andre einingar i ImF-familien slik at ein kan f\u00e5 best mogleg oversikt over det totale arbeidet. Det meste av det som er skrive, vil ein kjenne igjen om ein har halde seg orientert med Samb\u00e5ndet og nettsidene v\u00e5re. Vi har lagt vinn p\u00e5 \u00e5 skrive kort, men innhaldsmetta, slik at flest mogleg opplever meldinga overkomeleg \u00e5 sette seg inn i. Styrem\u00f8ta Styret samlast seks gonger per \u00e5r. I tillegg har det vore eitt telefonm\u00f8te kvart av desse to \u00e5ra. F\u00f8rste og andre varamedlem vert innkalla fast til alle m\u00f8te. Styrem\u00f8ta vert st\u00f8dig leia av formann, og sakene f\u00f8rebudd av eit arbeidsutval best\u00e5ande av generalsekret\u00e6r, formann, administrasjonsleiar og \u00f8konomileiar. Saklista er som oftast delt inn i referat fr\u00e5 ulike styrer og r\u00e5d, \u00f8konomirapport, vedtakssaker og generalsekret\u00e6ren sin rapport. Den siste inneheld fleire sm\u00e5 og store punkt, og er ofte grunnlaget for viktige samtalar i styret. Dei fleste styrem\u00f8ta er p\u00e5 Bild\u00f8y, men denne perioden har ogs\u00e5 styret vore i Finnmark (Vestre Jakobselv), Indremisjonssamskipnaden (Framnes) og KVS Bygland (10 \u00e5rs jubileum og GF for skulane v\u00e5re). Vi ser det som viktig at ein i slike m\u00f8tepunkt kan f\u00e5 djupare innsikt i kvarandre sin situasjon og bygge relasjonar mellom forbund, krinsar og institusjonane v\u00e5re. Hyrder\u00e5det handsamar saker som er adressert direkte til dette organet, i tillegg til saker som generalsekret\u00e6ren finn det naturleg \u00e5 legge fram for r\u00e5det. Ein legg vinn p\u00e5 at flest mogleg saker vert handsama i styret. Samansetninga av Hyrder\u00e5det har vore generalsekret\u00e6ren, styreformann Sverre Dag Lj\u00f8nes, nestformann Reidar R\u00f8yland, Knut S\u00f8rheim og rektor Roald Kvam. I 2011 var r\u00e5det samla til to m\u00f8te, og til eitt m\u00f8te i Samtalefora I tillegg til styre og hyrder\u00e5d, har generalsekret\u00e6ren desse viktige fora for \u00e5 samtale om teologiske og strategiske sp\u00f8rsm\u00e5l: Leiargruppa: Denne best\u00e5r av administrasjonsleiar, \u00f8konomileiar, personalleiar, medieleiar og leiaren for ImF- UNG. Gruppa samlast som regel kvar tysdag morgon. Misjonsr\u00e5det: Her m\u00f8ter krinsleiarane og rektor for Bibelskulen. Samlast to gonger i \u00e5ret fast. Tidlegare var det i tillegg nokre telefonm\u00f8te, men med innf\u00f8ringa av leiarrettleiinga tre gonger per halv\u00e5r har det vore mindre behov for det. Administrasjonsr\u00e5det: Ei samling over 2 dagar i mai. I tillegg til dei som m\u00f8ter i Misjonsr\u00e5det, m\u00f8ter leiargruppa og forstandarane i ImF Trossamfunn. Forsamlingsr\u00e5det: Medlemar her er generalsekret\u00e6ren, rektor ved Bibelskulen, krinsleiar Glenn Nord-Varhaug og forsamlingsleiarane Gunnar Ferstad og Runar Landro. Sistnemnde leier arbeidet i r\u00e5det. Personaldagane: Dette er to arbeidsdagar i august der forkynnarane og tilsette i administrasjonen m\u00f8test. Fokus er fagleg p\u00e5fyll, deling av erfaringar i tenesta og \u00e5ndeleg og sosialt fellesskap. Generalsekret\u00e6ren og personalleiaren har ansvar for desse dagane. Rektorm\u00f8tet: No i samarbeid med NLM og Normisjon. M\u00f8tet vert halde over to dagar i starten av februar. Generalsekret\u00e6rm\u00f8tet: Her m\u00f8test generalsekret\u00e6rane for ImF, NLM, NMS, Normisjon, Israelsmisjonen, S\u00f8ndagsskulen, og NKSS. Samlast to gonger per \u00e5r. Vi nemner ogs\u00e5 at leiinga for ImF og NLM m\u00f8test ca ein gong i \u00e5ret for samtale. For ImF m\u00f8ter her generalsekret\u00e6ren, formannen, leiaren for ImF-UNG og rektor ved Bibelskulen. Andre sentrale samlingar Generalforsamlinga 2011 var lagd til Bibelskulen p\u00e5 Bild\u00f8y, og vart avvikla p\u00e5 ein god m\u00e5te av tilsette og frivillige. Administrasjon og styre hadde ikkje fremja dei store vedtakssakene denne gongen, men \u00f8nskte i p\u00e5vente av strategiarbeidet \u00e5 ha ei generalforsamling med fokus p\u00e5 samtale om arbeidet og gode \u00e5ndelege samlingar. Temaet var \u00abdisipler\u00bb, og vi fekk lytte til utfordrande forkynning fr\u00e5 broder Yun, Glenn Nord-Varhaug, Roald Evensen, Annbj\u00f8rg Barane, m.fl. Etter to GF med til dels store driftsunderskot, fekk vi denne gong eit arrangement i pluss, og styret \u00f8nskjer p\u00e5 den bakgrunn fortrinnsvis \u00e5 nytte v\u00e5re eigne anlegg for framtida. Sommarstemnet 2012 hadde temaet \u00abKraft\\!\u00bb og Roald Kvam hadde gode bibeltimar om dette. Andre talarar var Martha Paulsen, Tor Ingvald Lauvrak, Ole Lilleheim, Kjersti H.Stokken og Erik Furnes. Det var gode tilbakemeldingar p\u00e5 stemnet, ikkje minst n\u00e5r det gjeld song og musikk. Arbeidarm\u00f8tet i januar har ogs\u00e5 denne perioden hatt god oppslutning, og vi har f\u00e5tt gode tilbakemeldingar fr\u00e5 deltakarane. Vi trur denne samlinga er enormt viktig for \u00e5 gje den enkelte fagleg og \u00e5ndeleg utbytte, for \u00e5 bygge gode relasjonar mellom ulike greiner i misjonen, og for \u00e5 bygge identitet i organisasjonen. Arbeidarm\u00f8tet vert avslutta med den store Arbeidarfesten, der det kjem ca 300 gjestar som p\u00e5 ulikt vis har tilknytning til ImF og Bibelskulen. Singing in the city Dette er eit helge-arrangement der ein tilbyr ein pakke med mykje evangelisk song og musikk, forkynning, og god standard p\u00e5 overnatting. I 2012 vart dette flytta fr\u00e5 IMI-Forum i Stavanger til ImF Sandnes sitt forsamlingshus Fredheim Arena, noko som har gitt betre \u00f8konomi. Forkynninga har misjonens eigne tilsette st\u00e5tt for, medan songarar og musikarar er henta fr\u00e5 inn- og utland. Seniorarbeid/BOF 55+ Landseldrestemnet endra namn til \u00abBibel og Fellesskap 55+\u00bb, og saman med nokre andre endringar i profilen har det f\u00f8rt til eit positivt oppsving og gode tilbakemeldingar fr\u00e5 deltakarane. Det er ei utfordring for oss med dagens bemanning \u00e5 organisere ein stabil komit\u00e9 som kan arbeide langsiktig, men er takksam for alle som stiller opp for oss. Vi er glade for at ogs\u00e5 fleire krinsar og lokale forsamlingar set seniorarbeidet p\u00e5 dagsorden med regionale og lokale eldresamlingar. Viktige arbeidsomr\u00e5de Forkynnar- og forsamlingsarbeidet Langt fr\u00e5 alt i v\u00e5rt arbeid er m\u00e5lbart, og all den tid \u00abdet skjulte h\u00f8yrer Herren til\u00bb er det derfor vanskeleg \u00e5 gje objektive vurderingar av den utadretta forkynnartenesta. Det er gledeleg \u00e5 f\u00e5 meldingar om menneske som vert frelst, l\u00f8yst fr\u00e5 djevelens lekkjer og fornya i trua. Ikkje uventa er det mellom dei unge at det mest konkrete skjer, og oftast p\u00e5 skulane v\u00e5re og i ungdomsarbeidet elles. I skule\u00e5ret hadde vi dessverre ikkje ImF-team, men dette siste \u00e5ret hadde vi igjen et vel fungerande team. Gledeleg er det ogs\u00e5 at vi kan f\u00e5 rekruttere unge forkynnarar fr\u00e5 Bibelskulen. T2-student Ruben Lie Monsen har hatt praksis som forkynnar hos oss siste Bibelskule\u00e5ret, og vil reise fast for 4\n\n\n\n4 oss fr\u00e5 hausten Tor Andr\u00e9 Haddeland, ogs\u00e5 han T2-student siste \u00e5r, vil f\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 engasjement som forkynnar komande vinter. Arne Pareli Pedersen vart tilsett som songevangelist i 20% stilling fr\u00e5 januar Vi er ogs\u00e5 takksame for at erfarne Per Gunnstein Nes igjen reiser for ImF. Sj\u00f8lv om nokre forkynnarar i denne perioden har g\u00e5tt over i pensjonistane sine rekkjer, syner dette at ImF satsar p\u00e5 forkynnartenesta ogs\u00e5 for framtida. Det er framleis ettersp\u00f8rsel etter evangeliske aksjonar, men elles held trenden fram med mindre samanhengande m\u00f8teverksemd og meir enkeltm\u00f8te. Det utfordrar oss som arbeidsgjevar overfor forkynnarar som skal arbeide heile veker. Det er derfor stort behov for \u00e5 samarbeide tett med krinsar og lokalforeiningar slik at vi kan f\u00e5 utnytte forkynnarstaben v\u00e5r best mogleg\\! Eit godt og viktig tilbod som vi gjerne oppmodar til \u00e5 nytte, er turar med Si-REISER, der ein b\u00e5de f\u00e5r samanhengande forkynning og sosialt fellesskap. Fleire stader ser vi at kombinasjon mellom forsamlingsm\u00f8te og fellesskap i heimane gjev st\u00f8rre engasjement og kjensle av \u00e5 h\u00f8yre med i fellesskapet. Vi trur denne utviklinga er i tr\u00e5d med v\u00e5re r\u00f8ter, og trur vi m\u00e5 gje rom for fridom i korleis det er best tenleg \u00e5 samlast. Det viktigaste er at menneske kjem under h\u00f8yringa av Guds ord, og vert bevega til \u00e5 leve som etterf\u00f8lgjarar av Kristus i sin kvardag. Vi vil arbeide for \u00e5 styrke det lokale forsamlingsarbeidet, og trur vi g\u00e5r i ei retning med fleire lokale tilsette. Samstundes vonar vi det skal vere mogleg \u00e5 kombinere dette med forkynnarar som reiser p\u00e5 landsplan, i krinsane og p\u00e5 institusjonane v\u00e5re. I samband med v\u00e5r forsamlingskonferanse p\u00e5 Bild\u00f8y i mars 2011, arrangerte vi ein fagdag for NLM og ImF, der temaet var felles utfordringar i forsamlingsarbeidet. Vi trur bedehus-organisasjonane i st\u00f8rre grad m\u00e5 samarbeide for at Bedehuset kan vere eit aktuelt og samlande alternativ for framtidas generasjonar, og ImF vil gjere det vi kan for at det kan skje. Merete \u00c5seb\u00f8 Blindheim er blitt engasjert som konsulent for satsingsomr\u00e5det \u00abtrusformidling i heimen\u00bb og har brukt mykje ressursar p\u00e5 \u00e5 f\u00f8rebu ein stor konferansen om temaet p\u00e5 Fredheim Arena hausten Skule- og barnehagearbeidet Undervisningskonsulenten slutta i si stilling i perioden, og med grunn i ressurssituasjonen fann ikkje styret det rett \u00e5 rekruttere ny person inn i stillinga. Generalsekret\u00e6ren har teke over nokre av oppg\u00e5vene, medan andre oppg\u00e5ver m\u00e5 st\u00e5 ul\u00f8yste. Ei nyvinning som er blitt godt motteken, er felles rektorm\u00f8te mellom ImF, NLM og Normisjon sine skular. Ein del skular har felles eigarar, og p\u00e5 denne m\u00e5ten slepp rektorane for desse skulane \u00e5 reise p\u00e5 fleire eigar-konferansar. Dessutan gjer dette m\u00f8tet det lettare for oss \u00e5 ha god kvalitet over samlingane, og nyttar h\u00f8gt kvalifiserte personar til \u00e5 undervise. I denne perioden har Danielsen Skular starta tre nye ungdomsskular (Oster\u00f8y, Frekhaug, N\u00d8KKELTAL FOR ImF TROSSAMFUNN \u00c5rstal Statleg tilskot Kommunalttilskot Netto\u00e5rsresultat (sendt vidare til lokale lag) Haugesund) noko som er fantastisk flott. Ein ny skule vert ogs\u00e5 starta hausten 2013 p\u00e5 Karm\u00f8y. I tillegg har stiftinga satsa sterkt p\u00e5 utviding av skulane p\u00e5 Sotra. Ogs\u00e5 fleire av dei andre av skulane v\u00e5re har satsa friskt p\u00e5 forbetring og utviding av skuleanlegg. Trass i tronge offentlege rammer, er det vilje til \u00e5 satse, og det talar om visjonar over skulearbeidet. Det skjer eit stort s\u00e5mannsarbeid gjennom desse skulane. Vi har ogs\u00e5 arbeidd tungt og seri\u00f8st med \u00e5 starte ein ny folkeh\u00f8gskule for 16-\u00e5ringar, og er blitt \u00f8nskt varmt velkomen av \u00d8rskog Kommune p\u00e5 Sunnm\u00f8re til \u00e5 starte i nedlagde \u00d8rskog Vidareg\u00e5ande skule sine lokale. Vi \u00f8nskjer \u00e5 gjere noko for ei aldersgruppe der mange ungdomar fell ut av vidareg\u00e5ande utdanning og treng eit \u00e5r til modning og rettleiing for vegen vidare. Vi \u00f8nskjer sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 ved dette \u00e5 n\u00e5 fleire i denne aldersgruppa med den glade bodskapen om Jesus Kristus, fordi vi veit at ungdom i dag vel livskurs i yngre alder enn tidlegare. Vi er takksame for arbeidet som prosjektleiar Rune S\u00e6ther og resten av prosjektgruppa la ned i denne prosessen. Sj\u00f8lv om vi hadde god hjelp fr\u00e5 fylkesstyresmaktene og stortingspolitikarar i m\u00f8te med departementet, fekk vi dessverre avslag p\u00e5 s\u00f8knaden v\u00e5ren 2013, men vonar at vi skal f\u00e5 gjennomslag i neste runde. Elles m\u00e5 vi nemne at ei av dei store hendingane p\u00e5 skulefronten siste to \u00e5ra, er fusjonen mellom NLA, H\u00f8gskulen i Staffeldtsgate i Oslo og Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen i Kristiansand. Fusjonen gjer at dei to sistnemnde h\u00f8gskulane no ogs\u00e5 er ein del av v\u00e5rt eige og v\u00e5rt ansvar, og dette har vore eit viktig grep for \u00e5 skape ein h\u00f8gskule med nok storleik og slagkraft til \u00e5 m\u00f8te framtida. N\u00e5r det gjeld barnehagane, m\u00e5 vi dessverre melde om at vi med noverande bemanning ikkje er i stand til \u00e5 f\u00f8lgje opp desse slik vi skulle \u00f8nskje. Det er ingen barnehagar som er direkte eigde av ImF sentralt, men vi skulle gjerne gitt faglege samlingar som ogs\u00e5 kan styrke samhald og identitet. Det er ikkje starta nye barnehagar i perioden, og nokre slit nok med tronge kommunale rammetilskot. Likevel er det v\u00e5rt inntrykk at drifta generelt er god, og eit par barnehagar planlegg nybygg/utviding. ImF Trossamfunn ImF Trossamfunn vart oppretta for \u00e5 gje eit tilbod om kyrkjerettsleg registrering gjennom indremisjonen, samstundes som ein ikkje skulle profilere dette p\u00e5 ein m\u00e5te som skal binde folks samvit i sp\u00f8rsm\u00e5l om kyrkjemedlemskap. Talet p\u00e5 medlemer pr var 322, og har hatt 7-8 vigslar i \u00e5ret. Etter fire \u00e5r meiner vi det er p\u00e5 tide \u00e5 kunne spreie litt meir info om trussamfunnet, og vil gje ut ein foldar snart. Vi har no sju forstandarar: Erik Furnes, Gunnar Ferstad, Frank Rott, Johnn R.Hardang og Runar Landro med vigselsrett i heile landet, og Glenn Nord-Varhaug og Roald Evensen med vigselsrett i Hordaland. Vi har heller lite arbeid med \u00e5 administrere trussamfunnet. Den statlege delen av det offentlege tilskotet g\u00e5r til drifta sentralt, medan den kommunale delen g\u00e5r til det lokale arbeidet som kvar enkelt medlem \u00f8nskjer \u00e5 st\u00f8tte. Sj\u00e5 n\u00f8kkeltal i tabellen. ImF Media ImF Media produserer bladet Samb\u00e5ndet p\u00e5 papir og nett, og dessutan brosjyrar, plakatar og anna grafisk materiale for arrangement b\u00e5de sentralt og for krinsar. Dei tilbyr ogs\u00e5 nettenester for enkelte krinsar. I tillegg sel ein tenester til eksterne akt\u00f8rar, og fleire b\u00f8ker for Samb\u00e5ndet Forlag vert sette p\u00e5 avdelinga. I tillegg \u00f8nskjer ImF Media \u00e5 vere tilstade p\u00e5 ulike medieplattformer, og er engasjert i b\u00e5de radio- og tv-produksjonar gjennom ulike selskap. Bladet Samb\u00e5ndet kjem ut med 12 nummer per \u00e5r, og det er fire krinsblad som er integrert. Avdelinga har i perioden hatt stabil bemanning, men i november 2012 gjekk medieleiar Torgeir Hauge ut i to \u00e5rs permisjon for \u00e5 vere NLM-utsending i Japan. Vi var likevel heldige og fekk inn Petter Olsen i vikariatet. Forutan informasjonsmedarbeidar/ journalist Vilhelm Viks\u00f8y og grafikar Ole- Jacob Ebbesen, har vi styrka avdelinga med grafikar Beate Augestad i 50% stilling, og vi har ogs\u00e5 hatt T2-studentane Eirik Ravnskog og Bjarte \u00d8steb\u00f8 inne p\u00e5 praksisplass. Utanom dette har vi leigd inn Kjetil Fyllingen for \u00e5 ta hand om nettevangeliseringskonseptet omgud.net og hvorforjesus.net. Nettsidene har hatt noko l\u00e5gare bes\u00f8k enn tilfellet var etter lanseringa i 2009, og derfor har vi satsa noko ressursar for \u00e5 styrke denne tenesta. Personalarbeid ImF ved personalleiar Aud Karin Kj\u00f8lvik har halde fram med \u00e5 organisere grupper der tilsette i organisasjonen saman med tilsette i andre organisasjonar kan f\u00e5 tilbod om \u00e5 vere med i rettleiingsgrupper. Ei eiga gruppe for krinsleiarane og generalsekret\u00e6ren har fungert godt i heile perioden. Denne gruppa har vore samla seks arbeidsdagar per \u00e5r. I tillegg til det personlege utbytte for den enkelte, har denne gruppa betydd mykje i \u00e5 knyte sterkare relasjonar mellom leiarane for krinsane og ImF. Elles er personalleiaren nytta inn mot ulike personalsamlingar i krinsar og skular, ho har personalansvar for forkynnarane, har ansvar 5\n\n\n\n5 for reiserute-planlegging, er fagperson i v\u00e5rt arbeid med \u00e5 f\u00f8rebygge og handtere seksuelle krenkingar, vore utleigd i 20% stilling til Bibelskulen, med meir. Administrasjonen Etter \u00f8nskje fr\u00e5 Edith Molland om \u00e5 f\u00e5 avl\u00f8ysing fr\u00e5 \u00e5 vere \u00f8konomileiar til \u00e5 g\u00e5 tilbake til \u00e5 vere rekneskapsleiar, fekk vi i 2011 Ingebrigt S\u00f8rfonn til \u00e5 g\u00e5 inn i stillinga som \u00f8konomileiar i 80% stilling. Utanom dette har han vore forkynnar i 20% stilling. Vi fekk inn Willy Landro som administrasjonsleiar i 2012, d\u00e5 Anja S. Ulveseth Heggen var ute i svangerskapspermisjon. Vi er takksame for \u00e5 ha gode leiarar i desse stillingane. Elles har vi m\u00e5tte gjere smertelege reduksjonar i bemanning i administrasjonen for \u00e5 oppn\u00e5 styrets m\u00e5lsetting om \u00e5 f\u00e5 rekneskapen i balanse. D\u00e5 undervisningskonsulent og musikkkonsulent sa opp, vart desse ikkje erstatta. D\u00e5 ein medarbeidar som m.a. handterte sentralbordet slutta, vart sentralbordet automatisert. Dessverre m\u00e5tte vi ogs\u00e5 g\u00e5 til det tunge steg \u00e5 seie opp ein god medarbeidar p\u00e5 kontoravdelinga. Vi har lukkast med \u00e5 kome dit styret \u00f8nskte, men m\u00e5 ogs\u00e5 erkjenne at vi har ei bemanning p\u00e5 eit minimum for \u00e5 handtere noverande oppg\u00e5ver. \u00d8konomileiar har ivaretatt det overordna ansvar for \u00f8konomi, eigedomar og kontakt inn mot kundar og revisor. I tillegg har denne ogs\u00e5 hatt overordna ansvar for budsjettarbeidet i samarbeid med dei ulike avdelingsleiarane, generalsekret\u00e6r og Forbundsstyret. \u00d8konomi og rekneskapsavdelinga har hatt ansvar for \u00e5 f\u00f8ra rekneskap for 20 ulike kundar. IKT-leiar \u00d8yvind Angelsk\u00e5r har teke seg av den daglege drifta av den fellesl\u00f8ysinga som ImF, Bibelskulen og krinsane har etablert. I tillegg til \u00e5 ivareta avtalar og oppf\u00f8lging av ulike samarbeidspartnarar har administrasjonsleiar vore sekret\u00e6r for Lyngdal bibelcamp, L\u00f8ns- og personalutvalet (LPU), Evangeliseringsfondet, Navrestad legat og Sommarstemnet for \u00e5 nemna noko. I tillegg har administrasjonsleiar hatt heilt eller delvis ansvar for loppemarknad, forbundslotteriet og innsamling. Stillingar P\u00e5 sidene finn ein oversikt over tilsette i ImF sentralt, og kva stillingsstorleik den enkelte har fr\u00e5 komande haust. Vi er takksame over \u00e5 ha dugande og arbeidsvillige tilsette, b\u00e5de i administrasjonen og mellom forkynnarane. Konkrete saker \u00c5 tenne lys i m\u00f8rket: Styrets fokus er v\u00e5rt eige misjonsarbeid. Korleis nyttar vi best dei ressursane vi har? N\u00e5r vi folket v\u00e5rt med Guds ord? Kva skal vi satse p\u00e5? Er vi med og utrustar Guds folk slik at vi framleis er ei lekmannsr\u00f8rsle? Vi trur det er rett \u00e5 vere \u00e6rlege om v\u00e5rt eige arbeid og ha fokus p\u00e5 kva vi sj\u00f8lve gjer, i staden for \u00e5 vere opptekne av kva andre gjer feil. Derfor oppmodar Skrifta oss: \u00abTa vare p\u00e5 oppg\u00e5va di og hald henne rein, s\u00e5 du ikkje kan skuldast for noko, heilt til v\u00e5r Herre Jesus Kristus kjem\u00bb (1.Tim.6:14). Vi b\u00f8r vere varsame med korleis vi omtalar andre, og vere audmjuke for at Gud nyttar den Han vil. Samstundes m\u00e5 vi ta inn over oss at v\u00e5rt misjonsfolk er s\u00e5 integrert med folkekyrkja og straumdraga som gjer seg gjeldande der, at det er naudsynt \u00e5 ha reflekterte tankar om kva vi b\u00f8r velsigne og kva vi m\u00e5 \u00e5tvare mot. Ingen av oss er immune mot bibeloppl\u00f8ysande teologi. N\u00e5r samlivsetiske sp\u00f8rsm\u00e5l er s\u00e5 brennbare og alvorlege i v\u00e5r tid, er det fordi det djupast sett handlar om legitimering av synd, og om eit liv i strid med Guds vilje har konsekvens menneskets evige lagnad. I ei tid med aukande liberalisering og fragmentering, trur vi det er viktig \u00e5 st\u00e5 saman med andre arbeidslag p\u00e5 Bibelen og vedkjenninga sin grunn. S\u00e5leis kunne vi hausten 2011 presentere boka \u00abSamlivsetikk og kristen tro\u00bb (no tilgjengeleg p\u00e5 v\u00e5re nettsider) saman med seks andre lutherske samarbeidsorganisasjonar. Her er mykje god rettleiing som vi gjer klokt i \u00e5 sette oss inn i. I samarbeid med skulane v\u00e5re gjekk vi derfor ogs\u00e5 i 2012 ogs\u00e5 inn som aksjon\u00e6rar i GuttogJente.no, fordi vi vil st\u00e5 saman med andre organisasjonar for \u00e5 gje rettleiing til unge ut fr\u00e5 Guds gode skaparvilje. Saman med leiarane for Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband, stifta vi derfor ogs\u00e5 Evangelisk Luthersk Nettverk (ELN) i mars Form\u00e5let med dette er \u00e5 \u00abl\u00f8fte fram Joh.17,21 om \u00e5 vere eitt for at verda skal tru. Ved \u00e5 st\u00e5 saman offentleg vil vi gje fotfolket v\u00e5rt opplevinga av \u00e5 vere i trua og Jesu kyrkje sitt sentrum og ikkje i marginane, og opplevinga av samling framfor fragmentering. Vi vil aktivt stimulere trua sitt frimod og ha fokus p\u00e5 kyrkja si sending med evangeliet b\u00e5de nasjonalt og globalt. Nettverket \u00f8nskjer \u00e5 kome i m\u00f8te og gje nytt frimod til medarbeidarar som opplever det problematisk \u00e5 st\u00e5 i tenesta p\u00e5 grunn av den teologiske utvikling, og vil ved behov leggje til rette for pastoral oppf\u00f8lging\u00bb. I dette lys har det ogs\u00e5 vore viktig for oss \u00e5 synleggjere eit samarbeid med Opne D\u00f8rer. Dette er eit signal om at vi \u00f8nskjer \u00e5 hente impulsar fr\u00e5 dei delane av verda der vekkingane g\u00e5r fram og dei truande vil st\u00e5 p\u00e5 ein heil Bibel. Vidare \u00f8nskjer vi \u00e5 gje signal om at vi vil vise st\u00f8tte til v\u00e5re truss\u00f8sken som m\u00e5 lide for si tru. I 2012 sende vi fem forkynnarar og leiarar til Egypt med dette form\u00e5let. Rettleiing: Av dogmatiske og etiske tema som generalsekret\u00e6ren og styret har arbeidd med i perioden, vil vi nemne gjend\u00e5p, menn og kvinners teneste, skilsmisse og gjengifte, alternativ behandling, vigselsrett og ekteskapslov. Noko av dette har vore framme i temasamlingar lokalt eller i Arbeidarm\u00f8tet, noko er kommentert i Samb\u00e5ndet, noko er l\u00f8fta fram i samtalar med andre organisasjonar, og noko arbeider vi med \u00e5 dr\u00f8fte i grundigare offentlege dokument. Felles ordningar: Ein komit\u00e9 med medlemer fr\u00e5 ImF, Normisjon og NLM har i perioden utarbeidd felles ordningar for d\u00e5p, nattverd, konfirmasjon, forb\u00f8n for ekteskap, og salving for sjuke. Dessverre har dette stoppa opp i utarbeiding av presentasjon, s\u00e5 f\u00f8rebels har vi berre spreidd det til dei som har spurt direkte. Ordningane vil bli ein del av \u00abHandbok for Bedehuset\u00bb n\u00e5r vi snart legg den ut p\u00e5 nett. Strategiarbeidet: Vi har lagt bak oss to \u00e5r med stort fokus p\u00e5 det langsiktige strategiarbeidet for organisasjonen, og er takksame for det gode samspelet med krinsleiarane og andre ressurspersonar om dette. Vi har veksla mellom sentrale samlingar, der \u00d8ivind Augland har vore god r\u00e5dgjevar, og regionale samlingar der krinsane har m\u00f8tt sine lokale foreiningar og kontaktar. Hensikta har vore \u00e5 ha ein prosess som tek p\u00e5 alvor ImF si oppbygning, og vi har vore opptekne av \u00e5 lytte til kva ein er opptekne av p\u00e5 grasrota. Vi vonar den framlagde strategi- og handlingsplanen skal sette ei god retning for indremisjonsarbeidet framover, og samstundes trur vi at prosessen i seg sj\u00f8lv har vore til stor velsigning for relasjonsbygginga og misjonsfokuset i organisasjonen. Avtale med Damaris: Damaris er eit internasjonalt f\u00f8retak som pr\u00f8var \u00e5 vise kristendomens aktualitet for samtidskulturen, og dei har utvikla mange nettbaserte ressursar som er gode verkt\u00f8y for oss i v\u00e5rt arbeid. I 2012 teikna vi ein avtale med Damaris om \u00e5 gjere deira nett-ressursar tilgjengeleg for alle v\u00e5re lag og skular. Vi er i ferd med \u00e5 evaluere om ressursane har vore i nytta i stor nok grad til at avtalen b\u00f8r forlengast. Gallup om indremisjon og bedehus: Eit spennande prosjekt som vart gjennomf\u00f8rt i 2011, var ei st\u00f8rre unders\u00f8king i det norske folk om kva ein meiner om kristne, bedehuskulturen og indremisjonsfolk. Eit spleiselag mellom ImF og krinsane, tre ivrige Bibelskulestudentar og ein uthaldande prosjektleiar i kretsr\u00e5dgjevar Trond Johansen, resulterte i boka \u00abMotstr\u00f8msfolket\u00bb. Unders\u00f8kinga har gitt oss mange svar som vi oppmodar misjonsfolket til \u00e5 sette seg inn i. G\u00e5veinntektsutval: Styret oppnemnde ei utval best\u00e5ande av \u00f8konomileiaren, Marit Mulelid, Roald Evensen, og Svein Ludvigsen for \u00e5 utarbeide ein plan for \u00e5 auke g\u00e5veinntektene for misjonen, og rapporten vart overlevert styret hausten Politiattest og krenkingar: P\u00e5 bakgrunn av sak i felles ressursgruppe for seksuelle krenkingar, innf\u00f8rte ordningar i andre organisasjonar, og signal fr\u00e5 leiarar i ImF, gjorde styret i 2011 vedtak om \u00e5 innf\u00f8re krav om \u00abpolitiattest for personar som har fylt 18 \u00e5r som er engasjert i ImF s barneog ungdomsarbeid (inklusive leirstadane), som har stillingar/verv/oppg\u00e5ver (b\u00e5de l\u00f8na og ul\u00f8na), og med eit tillits- og/eller ansvarsforhold til mindre\u00e5rige eller personar med utviklingshemming\u00bb. Krinsane vart oppfordra til \u00e5 gjere liknande vedtak. Vi trur 6\n\n\n6 p\u00e5 ingen m\u00e5te at slik attest garderer mot at krenkingar skjer i v\u00e5r samanheng, men det er eit av fleire tiltak som kan bidra til \u00e5 redusere faren for at dette skjer. Dessverre m\u00e5 vi melde om at ogs\u00e5 i denne perioden har m\u00e5tte handsame saker der det vert meldt om slike krenkingar, og desse har vore handsama i tr\u00e5d med v\u00e5re retningslinjer. Vetrlidsallmenning 1 og Bok og Media Vestbok AS: Dei siste \u00e5ra har tilstanden og framtida for eigendomen Vetrlidsallmenning 1 i Bergen sentrum vore ei bekymring for oss. Omfattande framtidig vedlikehald, skj\u00f8r grunn og verneverdig bygning gjorde at vi gav signal til leigetakaren Bok og Media Vestbok AS om at vi \u00f8nskte \u00e5 selje v\u00e5r aksjepost i bygget. Parallelt med dette har det vore kjempa ein kamp for at bokhandlen, med avdelingar ogs\u00e5 p\u00e5 Frekhaug og Norheimsund, skulle snu ein negativ driftssituasjon. L\u00e5n vart gitt i 2010 for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 berge drifta, og bygning i Norheimsund vart selt tidleg i 2012, men likevel m\u00e5tte ei ekstraordin\u00e6r generalforsamling i januar 2013 ta til etterretning at det ikkje var grunnlag for vidare drift, og ein gjorde vedtak om avvikling av drifta. Eigedomen i Vetrlidsallmenning er no selt. Vi m\u00e5 berre beklage at vi og v\u00e5re medeigarar ikkje makta \u00e5 halde liv i ein bokhandel i Norges nest st\u00f8rste by, og vi vil stille oss konstruktiv til nye initiativ fr\u00e5 andre akt\u00f8rar, men m\u00e5 erkjenne at vi no ikkje har det som skal til for \u00e5 drive l\u00f8nsamt i ein t\u00f8ff bransje. Misjonsheimen p\u00e5 Ask: I samband med at Midthordland Indremisjon mista driftsavtalen med Ask\u00f8y Kommune om Misjonsheimen p\u00e5 Ask, og derfor m\u00e5tte selje eigedomsmassen, var det eit initiativ for \u00e5 starte eit sjelesorgsenter p\u00e5 staden. ImF var aktuell til \u00e5 g\u00e5 inn i eigedomsselskapet, men hausten 2011 vart det klart at det ikkje var mogleg \u00e5 etablere eit forsvarleg driftsgrunnlag for eit slikt senter. Misjonsheimen vart seld i Straume Forum: Etter som voksteren i forsamlinga til Brattholmen Indremisjon dei siste \u00e5ra har vore st\u00f8rre en bedehus og parkeringsareal kan romme, har den gamle visjonen om eit forsamlingshus sentralt p\u00e5 Straume blitt vekt til live att. Dette er eit stort l\u00f8ft, og tanken kom om at ImF kunne omsette verdien i noverande administrasjonsbygg for \u00e5 investere i det nye forsamlingsbygget. I denne prosessen var det viktig for oss \u00e5 ivareta omsynet til Bibelskulen. Etter ein lang prosess, gjorde styret samla intensjonsvedtak om sal for deretter \u00e5 investere i Straume Forum. Heile vedtaket er tidlegare referert i Samb\u00e5ndet. Vi vonar at realiseringa av Straume Forum kan medverke til fornying og vekst for indremisjonsarbeidet i eit vekstomr\u00e5de. Vedlikehald av Bibelskulen og sal av personalbustader: I denne perioden er det blitt veldig tydeleg for oss at etterslepet i vedlikehaldet av Bibelskulen no er s\u00e5 stort at det krev eit skikkeleg l\u00f8ft. Anslaget for prosjektet er 20 million, pluss meirverdiavgift. For \u00e5 kome i m\u00e5l med dette, m\u00e5 vi selje ein del av personalbustadane ved skulen, og vi har hatt eit krevjande arbeid med omregulering for \u00e5 realisert sal. Vi har no god von om \u00e5 kome i m\u00e5l med dette hausten Ukraina-prosjektet: For nokre \u00e5r sidan etablerte vi eit misjonsprosjekt i Ukraina, der vi st\u00f8tta s\u00e5rt tiltrengt bibelskulearbeid hos lutherske kristne. Ein del midlar har vore innsamla b\u00e5de av forsamlingar og skular, og vi er takksame for st\u00f8tta som er gitt. Etter kvart ser vi at arbeidet i Ukraina har f\u00e5tt andre og sterkare st\u00f8ttespelarar enn det vi har makta \u00e5 stille opp med, og vi har heller ikkje klart \u00e5 f\u00f8lgje opp prosjektet s\u00e5 tett som vi burde. Styret vedtok derfor \u00e5 overf\u00f8re restbel\u00f8pet i 2012, og avslutte prosjektet for v\u00e5r del. Utmerkingar: \u00abKappast om \u00e5 heidre kvarandre\u00bb, seier Skrifta, og det var ei glede for oss \u00e5 kunne markere overrekking av H M Kongens fortenestemedalje i gull til Karl Johan Hallar\u00e5ker, og Norges Vel s medalje for lang og tru teneste til Karl Einar Tevdt. Samarbeid med andre Utanom det ImF har mannskap til \u00e5 arbeide med sj\u00f8lv, er det ein stor rikdom \u00e5 st\u00e5 saman med andre arbeidslag. Per i dag er ImF medlem eller aksjon\u00e6r i f\u00f8lgjande: Familie og medier Norsk organisasjon for misjon og evangelisering (NORME) Bl\u00e5 Kors Si-REISER (24% av aksjane) Kristen Riksradio / P7 Menneskeverd Nordisk Indremisjonsr\u00e5d GuttogJente.no (NY\\!) Kristeleg pressekontor (KPK) ImF \u00f8nskjer \u00e5 f\u00f8lgje opp sine medlemskap og aksjon\u00e6rpostar s\u00e5 langt v\u00e5re ressursar strekk til. Denne gong vil vi s\u00e6rleg understreke for v\u00e5rt misjonsfolk kor viktig det er \u00e5 st\u00f8tte organisasjonen Menneskeverd med medlemskap og lokalt engasjement. Den kurs som v\u00e5re styresmakter held fram med \u00e5 f\u00f8lgje n\u00e5r det gjeld abort og bioteknologi, er ei stor naud for oss. \u00c5rsrekneskap n\u00f8kkeltal For drifts\u00e5ret 2011 var det budsjettert med eit samla underskot p\u00e5 0,5 mill kr. Resultatet vart eit overskot p\u00e5 knapt 0,4 mill kr, alts\u00e5 0,9 mill kr betre enn budsjett. Fleire postar spela inn her, men den st\u00f8rste enkeltposten var ei innsparing p\u00e5 0,8 mill pga nedbemanning. For drifts\u00e5ret 2012 var det lagt opp til eit budsjett i balanse. Resultatet vart eit underskot p\u00e5 0,4 mill kr. Hovedforklaringa er avskrivning av tap ved avvikling av Vestbok AS med 1,4 mill og p\u00e5 inntektssida testamentariske g\u00e5ver p\u00e5 0,9 mill. Avvikling av Vestbok AS skjedde i innev\u00e6rane \u00e5r, men sidan me hadde kjennskap til det p\u00e5 det tidspunktet me avslutta 2012-rekneskapen, pliktar me \u00e5 bokf\u00f8ra tapet i dette rekneskaps\u00e5ret. N\u00e5r det gjeld ImF sitt konsernrekneskap viser me til eiga oppstilling. Nedanfor f\u00f8lgjer ein del n\u00f8kkeltal for rekneskaps\u00e5ra 2011 og 2012: Misjonstilskotet fr\u00e5 krinsar og byforsamlingar utgjorde for ,1 mill kr og for ,3 mill kr. G\u00e5ver og kollektar var i ,6 mill kr og i ,7 mill kr. Dette er ganske identisk med 2010-niv\u00e5et. Av dei totale g\u00e5veinntektene utgjorde FGS (Fast gjevarteneste med skattefr\u00e5drag) og g\u00e5veaksjonar i ,7 mill og i ,5 mill kr. Testamenteriske g\u00e5ver utgjorde i ,4 mill og i ,9 mill. L\u00f8nskostnadane var i ,6 mill kr og i ,0 mill kr. Netto finanskostnader utgjorde i ,1 mill kr og i ,1 mill kr. Tapet p\u00e5 1,4 mill som f\u00f8lgje av avvikling Vestbok AS er med i den siste summen. Kapitalforvaltning I 2005 og 2007 plasserte ImF 10,5 mill kr i s\u00e5kalla aktiv kapitalforvaltning. Det vart valt 5 \u00e5rs plassering, med l\u00e5g risiko. Konsekvensane av finanskrisa hadde ved utgangen av 2008 redusert verdien av plasseringane til 9,8 mill kr. I 2009 vart 2 mill kr av plasseringane innl\u00f8yst. Som f\u00f8lgje av ein turbulent finansmarknad utgjorde verdien av restplasseringa pr 31. desember ,3 mill. Takk Takka rettar vi f\u00f8rst til Herren, Han som tiltrudde oss kallet, gav si kraft til tenesta, og st\u00e5tt ved sine l\u00f8fter. All \u00e6re til Gud\\! Vi takkar misjonsfolket som har vist oss tillit og omsorg i offer og b\u00f8nn, og som har st\u00e5tt med i kallet. Vi takkar kvar kvinne og mann, ung og eldre, som trufast st\u00e5r med i arbeidet rundt i landet. Vi takkar alle medarbeidarar sentralt, i krinsane og forsamlingane, barnehagar, skular, institusjonar og lokalt for dyktig arbeid, trufast teneste, og samfunn i arbeidet for evangeliet. Takk ogs\u00e5 til ektefellar og familiar som deler kallet. Vi takkar alle samarbeidspartnarar rundt i landet og i Norden som vi har f\u00e5tt dela kall og teneste med. Vi helsar alle med ordet i Sef 3:17 Herren din Gud er hj\u00e5 deg, ei kjempe som kan frelsa. Han gleder og frydar seg over deg, tek deg atter inn i sin kj\u00e6rleik. Han jublar over deg med fryd, Sverre Dag Lj\u00f8nes, formann Reidar R\u00f8yland, nestformann Knut S\u00f8rheim, medlem av hyrder\u00e5det Arne Lindekleiv, Anne Bente Klokk, Svendsvik, Atle V\u00e5ge, Odd Asbj\u00f8rn Nyb\u00f8 Gudmund Furnes, 1. vara Marit Hauge, 2. vara Erik Furnes, generalsekret\u00e6r 7\n\n\n\n12 \u00c5rsmelding for ImF 2011 Om verksemda Indremisjonsforbundet (ImF) er ein sj\u00f8lvstendig misjonsorganisasjon p\u00e5 evangelisk luthersk grunn. Organisasjonen er sentralorganisasjon for innmelde kretsar og byforsamlingar, foreningar, forsamlingar og menigheter. ImF er samansett av 11 kretsar/regionar fr\u00e5 Agder til Nordm\u00f8re. Ca lag og foreningar er knytte til ImF. ImF eig \u00e5leine, og er medeigar, i ei rekkje skular og institusjonar. Desse inng\u00e5r i ImF sitt konsernrekneskap. ImF har som f\u00f8rem\u00e5l \u00e5 fremja Guds rike i folket v\u00e5rt og \u00e5 halda opp eit livskraftig indremisjonsarbeid. ImF sin administrasjon held til p\u00e5 S\u00f8re Bild\u00f8y i Fjell kommune. Fortsett drift Forbundsrekneskapen og konsernrekneskapen er sett opp under f\u00f8resetnad av fortsett drift. Styret stadfester at denne f\u00f8resetnaden er til stades. Rammevilk\u00e5r Som ein sj\u00f8lvstendig misjonsorganisasjon h\u00f8yrer ImF inn under det som vert kalla frivillig sektor. Hovedinntektene er frivillige g\u00e5ver fr\u00e5 misjonsfolket. ImF er underlagt dei rammevilk\u00e5r som gjeld for frivillig sektor, slik som momsrefusjonsordning, rett til skattefritak for g\u00e5ver og andre slike ordningar. Organisasjon ImF vert leia av generalsekret\u00e6r Erik Furnes. Sentralleddet har 31 tilsette. Likestilling Av dei 31 tilsette i ImF er 14 kvinner. Det sit b\u00e5de kvinner og menn i forbundet sine ulike r\u00e5d og utval. Denne perioden er hovedstyret samansett av 6 menn og 1 kvinne. Arbeidsmilj\u00f8et Styret meiner at arbeidsmilj\u00f8et i ImF er godt. Det vert heile tida lagt vekt p\u00e5, og arbeidd med, \u00e5 halda oppe eit godt arbeidsmilj\u00f8. Sjukefr\u00e5v\u00e6ret i l\u00f8pet av \u00e5ret var 5,3% mot 11,0 % i Ytre milj\u00f8 ImF og konsernet sine hovedtenester er forkynnelse, skuleverksemd, r\u00e5dgjeving, m\u00f8te- og kursverksemd og ulike servicetenester til kretsar og andre. Korkje ImF eller konsernet si verksemd forureinar det ytre milj\u00f8et. \u00c5rsrekneskap for 2011, resultat og \u00f8konomisk stilling Styret meiner at \u00e5rsrekneskap med konsernrekneskap, notar, kontantstraumsoppstillingar og \u00e5rsmelding gjev eit rett bilete av ImF og konsernet si \u00f8konomiske stilling. Det har heller ikkje, s\u00e5 langt styret kjenner til, inntruffe forhold etter balansedagen som skulle ha betydning for vurderinga av rekneskapen. Likviditeten p\u00e5 balansedagen er god. Forbundsrekneskapen viser eit overskot p\u00e5 kr , mot i Konsernrekneskapen viser eit overskot p\u00e5 kr mot kr i ImF sin eigenkapital er pr bokf\u00f8rt med kr , mot kr pr Konsernet sin eigenkapital er pr bokf\u00f8rt med kr , mot kr pr Finansiell risiko Konsernkontoordninga hos hovedbankforbindelsen v\u00e5r omfattar dei fleste konsernkomponentane. ImF si l\u00e5nebelastning ligg godt innanfor det forsvarlege. ImF har ikkje investeringar, l\u00e5neopptak eller liknande som er disponerte for valutarisiko. Framtidig utvikling Det er stor interesse for det breie arbeidsfeltet ImF har ansvar for. Det er ogs\u00e5 ein betydeleg og oppmuntrande oppslutning om organisasjonen sine mange verkeomr\u00e5de. Styret er oppteken av \u00e5 ha ei kontinuerleg vurdering av trongen for utvikling og omstrukturering. Det er igangsett ein st\u00f8rre prosess med utforming av ein ny strategiplan. I dette arbeidet er kretsane/ regionane sterkt involverte. Det er ogs\u00e5 p\u00e5 gang eit arbeid med \u00e5 fornya/forbetra g\u00e5veinnsamling og gjevartenesta for \u00e5 tilpassa inntektspotensialet nye generasjonar og endra muligheter. I den samanheng kan nemnast at ImF arbeider aktivt for \u00e5 skaffa fleire faste gjevarar etter ordninga Fast Gjevarteneste med Skattefr\u00e5drag (FGS). Styret for Indremisjonsforbundet Bild\u00f8y, den 4. mai 2012 Sverre Dag Lj\u00f8nes, styreformann Reidar R\u00f8yland, nestformann Anne Bente K. Svendsvik Atle V\u00e5ge Arne Lindekleiv Odd Asbj\u00f8rn Nyb\u00f8 Knut S\u00f8rheim Erik Furnes, generalsekret\u00e6r 13\n\n13 \u00c5rsmelding for ImF 2012 Om verksemda Indremisjonsforbundet (ImF) er ein sj\u00f8lvstendig misjonsorganisasjon p\u00e5 evangelisk luthersk grunn. Organisasjonen er sentralorganisasjon for innmelde kretsar og byforsamlingar, foreningar, forsamlingar og menigheter. ImF er samansett av 11 kretsar/regionar fr\u00e5 Agder til Nordm\u00f8re. Ca lag og foreningar er knytte til ImF. ImF eig \u00e5leine, og er ogs\u00e5 medeigar i, ei rekkje skular og institusjonar. Desse inng\u00e5r i ImF sitt konsernrekneskap. ImF har som f\u00f8rem\u00e5l \u00e5 fremja Guds rike i folket v\u00e5rt og \u00e5 halda opp eit livskraftig indremisjonsarbeid. ImF sin administrasjon held til p\u00e5 S\u00f8re Bild\u00f8y i Fjell kommune. Fortsett drift Forbundsrekneskapen og konsernrekneskapen er sett opp under f\u00f8resetnad av fortsett drift. Styret stadfester at denne f\u00f8resetnaden er til stades. Rammevilk\u00e5r Som ein sj\u00f8lvstendig misjonsorganisasjon h\u00f8yrer ImF inn under det som vert kalla frivillig sektor. Hovedinntektene er frivillige g\u00e5ver fr\u00e5 misjonsfolket. ImF er underlagt dei rammevilk\u00e5r som gjeld for frivillig sektor, slik som momsrefusjonsordning, rett til skattefritak for g\u00e5ver og andre slike ordningar. Organisasjon ImF vert leia av generalsekret\u00e6r Erik Furnes. Sentralleddet har 28 tilsette. Likestilling Av dei 28 tilsette i ImF er 11 kvinner. Det sit b\u00e5de kvinner og menn i forbundet sine ulike r\u00e5d og utval. Denne perioden er hovedstyret samansett av 6 menn og 1 kvinne. Arbeidsmilj\u00f8et Styret meiner at arbeidsmilj\u00f8et i ImF er godt. Det vert heile tida lagt vekt p\u00e5, og arbeidd med, \u00e5 halda oppe eit godt arbeidsmilj\u00f8. Sjukefr\u00e5v\u00e6ret i l\u00f8pet av \u00e5ret var 2,3% mot 5,3 % i Ytre milj\u00f8 ImF og konsernet sine hovedtenester er forkynnelse, skuleverksemd, r\u00e5dgjeving, m\u00f8te- og kursverksemd og ulike servicetenester til kretsar og andre. Korkje ImF eller konsernet si verksemd forureinar det ytre milj\u00f8et. \u00c5rsrekneskap for 2012, resultat og \u00f8konomisk stilling Styret meiner at \u00e5rsrekneskap med konsernrekneskap, notar, kontantstraumsoppstillingar og \u00e5rsmelding gjev eit rett bilete av ImF og konsernet si \u00f8konomiske stilling. Kontantstraumsoppstilling for ImF og for konsern er utarbeidd etter indirekte modell. Etter balansedagen er ImF gjort kjent med at Vestbok AS, der ImF eig 55,4 % av aksjane, har vedteke \u00e5 avvikla drifta, anten ved \u00e5 innleia gjeldsforhandlingar eller ved \u00e5 begj\u00e6ra oppbud. ImF vurderer det slik at ImF sin aksjekapital p\u00e5 kr er tapt og at det heller ikkje er grunnlag for \u00e5 venta tilbakebetaling av l\u00e5net ImF gav Vestbok i Restl\u00e5net er p\u00e5 kr Til saman vert difor kr avskrive som tap i rekneskapen. Ut over dette har det ikkje, s\u00e5 langt styret kjenner til, inntruffe forhold etter balansedagen som skulle ha betydning for vurderinga av rekneskapen. Likviditeten p\u00e5 balansedagen er god. ImF sitt \u00e5rsrekneskap viser eit underskot p\u00e5 kr , mot eit overskot p\u00e5 kr i Konsernrekneskapen viser eit underskot p\u00e5 kr mot eit overskot p\u00e5 kr i ImF sin eigenkapital er pr bokf\u00f8rt med kr , mot kr pr Konsernet sin eigenkapital er pr bokf\u00f8rt med kr mot kr pr Finansiell risiko Konsernkontoordninga hos hovedbankforbindelsen v\u00e5r omfattar dei fleste konsernkomponentane. ImF si l\u00e5nebelastning ligg godt innanfor det forsvarlege. ImF har ikkje investeringar, l\u00e5neopptak eller liknande som er disponerte for valutarisiko. Framtidig utvikling Det er stor interesse for det breie arbeidsfeltet ImF har ansvar for. Det er ogs\u00e5 ein betydeleg og oppmuntrande oppslutning om organisasjonen sine mange verkeomr\u00e5de. Styret er oppteken av \u00e5 ha ei kontinuerleg vurdering av trongen for utvikling og omstrukturering. Det er igangsett ein st\u00f8rre prosess med utforming av ein ny strategiplan. I dette arbeidet er kretsane/ regionane sterkt involverte. Det er ogs\u00e5 p\u00e5 gang eit arbeid med \u00e5 fornya/forbetra g\u00e5veinnsamling og gjevartenesta for \u00e5 tilpassa inntektspotensialet nye generasjonar og endra muligheter. I den samanheng kan nemnast at ImF arbeider aktivt for \u00e5 skaffa fleire faste gjevarar etter ordninga Fast Gjevarteneste med Skattefr\u00e5drag (FGS). Bibelskulen sin eigedomsmasse har etter over 30 \u00e5rs bruk behov for ei betydeleg opprustning. Saman med bibelskulen arbeider ImF med eit opplegg for b\u00e5de finansiering og praktisk gjennomf\u00f8ring av dette prosjektet. Hovedskissen for finansiering er ein kombinasjon av l\u00f8yvde midlar, innsamlingsaksjonar og l\u00e5neopptak som vert finansiert ved auka husleige. I samband med byggjing av Straume Forum har ImF-styret sagt ja til nye lokale i dette byggkomplekset. Byggjetid er anslegen til om lag 2 \u00e5r. Med bakgrunn i desse planane er det sett i gang ein prosess med tanke p\u00e5 sal av ImF sitt eksisterande administrasjonsbygg. Styret for Indremisjonsforbundet Bild\u00f8y, den 4. mai 2013 Sverre Dag Lj\u00f8nes, styreformann Reidar R\u00f8yland, nestformann Anne Bente K. Svendsvik Atle V\u00e5ge Arne Lindekleiv Odd Asbj\u00f8rn Nyb\u00f8 Knut S\u00f8rheim Erik Furnes, generalsekret\u00e6r 14\n\n\n\n14 Revisjonsberetning for ImF\n\n\n\n15 16Revisjonsberetning for ImF 2011\n\n\n\n16 ImF-UNG To\u00e5rsmelding Ansatte Daglig Leder disse 2 \u00e5rene har v\u00e6rt Kenneth Foss. Han m\u00f8ter ogs\u00e5 fast i ledergruppen til ImF. Barne- og familiekonsulent fram til sommeren 2011 var Ingrid K Steinshamn. Arbeidsoppgavene til denne stillingen har v\u00e6rt Kidscamp, Barnelederkonferansen, Barnehelg, Superblink, oppf\u00f8lging av Barnehagene, forkynneroppdrag og ellers oppgaver som har med barne- og familiesektoren \u00e5 gj\u00f8re. ImF-UNG valgte \u00e5 dele denne stillingen opp i deltidsstillinger fra august Ragnhild Steinbru har ansvar for Kidscamp p\u00e5 Lyngdal Bibelcamp og er redakt\u00f8r av Barnehelg. Dette har utgjort en 25 % stilling. Ingrid K Steinshamn har en deltidsstilling med ansvar for utarbeidelse av 5 bibeltimeopplegg for de forskjellige leirperiodene. I tillegg har hun ogs\u00e5 v\u00e6rt barneforkynner i perioder. Kjetil Fyllingen er ImF-UNG sin Nettkonsulent. Som en del av stillingen reiste han som barne- og ungdomsforkynner fram til sommeren Han har ellers jobbet fram Preik.tv som er en andaktsressurs p\u00e5 nett. Han har ogs\u00e5 hjulpet kretser og lokale lag med sine egne nettsider. Han har ogs\u00e5 i deler av denne perioden jobbet 20% i Damaris. Siste del av 2012 har han v\u00e6rt utleid i 50% til Samskipnaden som barne- og ungdomsarbeidet. Henny Kvilhaugsvik har v\u00e6rt barneforkynner i 20% stilling. Hun forkynner 1 helg i mnd p\u00e5 barneleirer. Linn J Sirev\u00e5g har store deler av perioden jobbet som barneforkynner i 20%. Bodhild Fjelltveit hadde ansvar for Salomokonkurransen i starten av perioden, f\u00f8r Ingrid K Steinshamn overtok. Siden januar 2012 er det Linn J Sirev\u00e5g som har jobbet med denne konkurransen. I August 2011 ble Vegard Soltveit ansatt som ny ungdomsforkynner i 20% stilling i ImF-UNG. Stine Mari Brynestad har v\u00e6rt ungdomsforkynner hele denne perioden. Hun har i tillegg hatt ansvaret for Ungdomscampen i Lyngdal. Hun var ute i f\u00f8dselspermisjon fra mai Solveig Hos\u00f8y hadde ansvar for Ungdomscampen sommeren I tillegg har ImF- UNG leid Tor Ingvald Lauvrak fra ImF i 30% som forkynner i hele Han har hovedsakelig forkynt p\u00e5 ungdomsm\u00f8teuker ved skolene og i lokale lag. ImF- UNG teamet bestod i 2010/11 av Stine Merete Stranda, Eirik Omdal, Eivind Volle og Ingrid Alsvik. I 2011/12 var vi uten team. I 2012/13 bestod teamet av Martin Albertsen, Hanna Marie Heggset, Hanne Knudsen og Gunnar Eldevik. Disse har brukt hoveddelen av arbeidstiden p\u00e5 skolene. De har ogs\u00e5 v\u00e6rt en del av T2 klassen p\u00e5 Bibelskolen p\u00e5 Bild\u00f8y. Lagsarbeidet ImF- UNG har totalt 356 innmeldte lag pr Dette antall \u00f8ker ikke. I 1982 hadde den gang DVI 622 barne- og ungdomslag. Lagsarbeidet er kanskje det viktigste arbeidet i ImF- UNG derfor blir det en satsning framover for \u00e5 \u00f8ke dette tallet. Pit Stop Ungdomskonferansen Pit Stop har v\u00e6rt en suksess siden vi startet opp med dette for en del \u00e5r tilbake. I denne perioden har det v\u00e6rt arrangert i Betlehem (Bergen), Sunnm\u00f8re, Stord og N\u00e6rb\u00f8. Det er ImF- Ung og kretsene som arrangerer Pit Stop..no- Arbeidersamling for ansatte i Barneog ungdomsarbeidet. Hvert \u00e5r samler vi de som jobber med barn og unge i sammenhengen v\u00e5r til arbeidersamling. Innholdet i disse samlingene er faglig p\u00e5fyll, \u00e5ndelig p\u00e5fyll og et godt felleskap der vi f\u00e5r utvekslet erfaringer fra tjenesten vi st\u00e5r i. Ungdomscampen og Kidscamp ved LYNGDAL BC 4 uker hver sommer p\u00e5 Lyngdal Bibelcamp har vi v\u00e5r egen ungdomscamp og kidscamp. I Ungdomscampen ansetter vi hver uke en ungdomsforkynner, ungdomsleder og aktivitetsleder til \u00e5 drive ungdomscampen med bibeltimer, ungdomsm\u00f8ter, aktiviteter osv. Dette har blitt veldig popul\u00e6rt og flere hundre ungdommer er innom hver sommer. I tillegg har vi Johannes \u00c5penbar som er ungdommene sin egen cafe som er \u00e5pen hver kveld. I Kidscamp ansetter vi hver uke 12 stk som fordeler seg p\u00e5 4 forskjellige barnegrupper. Kidscamp er veldig popul\u00e6rt og vi f\u00e5r masse gode tilbakemeldinger p\u00e5 konseptet. Landsm\u00f8te Hvert 2 \u00e5r er det Landsm\u00f8te. Dette ble arrangert i august 2011 uten at det var de store sakene. Det er utsendinger fra kretsene og skolene som kan m\u00f8te. Selve helgen best\u00e5r av faglig og \u00e5ndelig p\u00e5fyll foruten selve generalforsamlingen med valg, 2 \u00e5rsmelding og eventuelle andre saker. Preik.tv Er en egen nettside ImF- UNG har utviklet. Det er en videoressurs for lokale lag men ogs\u00e5 for andre som m\u00e5tte finne dette aktuelt. Nettsiden best\u00e5r av mellom andakter p\u00e5 3-5 minutt. Disse kan den enkelte g\u00e5 inn \u00e5 lytte til eller man kan bruke den i en bibelgruppe eller i laget man er leder for. Det produseres hele tiden nye. Bibeltimeopplegg til bruk p\u00e5 leirer. ImF- UNG lager bibeltimeopplegg til 5 forskjellige leirperioder i l\u00f8pet av \u00e5ret. Dette er en ressurs for talerne p\u00e5 leir som vi har f\u00e5tt veldig god tilbakemelding p\u00e5. Dette er ogs\u00e5 lagt ut som en ressurs p\u00e5 nettsiden v\u00e5r til nedlastning for den som m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 bruke det i andre sammenhenger. Nysatsinger i perioden ImF-UNG gav sammen med NLM-UNG ut itrobibelen i forbindelse med UL Til sommeren 2012 gav ImF-UNG ut andaktsboken Dagens Preik sammen med Samb\u00e5ndet Forlag. Denne ble solgt i 3000 eksemplarer. Det kom en ny andaktsbok i april Det ble gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 arrangere en Israelstur men pga for f\u00e5 p\u00e5meldte m\u00e5tte vi avlyse. Det ble laget en leirbok som de fleste kretsene bruker p\u00e5 sine leirer. Det ble laget en brosjyre til hjelp for mennesker som har forb\u00f8nn og samtaler med ungdommer p\u00e5 leir og i lagsarbeidet v\u00e5rt. ImF-UNG meldte seg inn i www. guttogjente.no i Diverse Salomo konkurransen g\u00e5r sin gang. Det har de siste \u00e5rene v\u00e6rt i overkant av 50 lag med i konkurransen. Trenden er at lag fra friskolene v\u00e5re \u00f8ker mens yngres- og vinglagene minker. Barnehelg gis ut hvert \u00e5r med et opplag p\u00e5 5300 eksemplar. P\u00e5 den m\u00e5ten n\u00e5r vi ut med julebudskapet til veldig mange mennesker. I 2011 ble det arrangert b\u00e5de en ungdomslederkonferanse og en barnelederkonferanse. De ble begge arrangert p\u00e5 Bild\u00f8y Bibelskole. Det var bra med folk men vi at en stor andel av de som kommer er fra Hordaland. Derfor vil vi p\u00e5 sikt fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 i gang 3 lederkonferanser som er spredt geografisk. Samarbeidstiltak ImF- UNG er med som medutgiver av Superblink sammen med NLM og Norea. Superblink er en medieklubb for barn. ImF-UNG er ogs\u00e5 med som medarrang\u00f8r av UL (UngLandsm\u00f8te) sammen med NLM. Daglig Leder ImF- UNG sitter i styringsgruppen for UL. De siste \u00e5rene har ImF- UNG hatt talere, m\u00f8teleder og andre ledere som har bidratt under UL. Mange ungdommer fra ImF reiser p\u00e5 UL. Ellers er ImF-UNG med i NIMBU (Nordisk 17\n\n\n\n18 Bild\u00f8y Bibelskole To\u00e5rsmelding Indremisjonsforbundet (ImF) eier Bild\u00f8y Bibelskole. Skolen har sine r\u00f8tter tilbake til emiss\u00e6rskolen i Bergen fra 1888, og er slik sett den eldste bibelskolen i landet. Skolens virksomhet har sitt grunnlag i Bibelen og den evangelisk lutherske bekjennelsen, og skolen st\u00e5r for de ideal som historisk sett har preget indremisjonsbevegelsen, samtidig som den lever med i de fornyelsesprosesser som skjer i eierorganisasjonen. I bibelsyn og trosforankring er vi konservative, mens vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re fleksible i forhold til midler og metoder, i samspill mellom forankring og aktuelle situasjoner. Bibelskolen har som m\u00e5l, slik det er uttrykt i grunnreglene, - \u00e5 styrke og utdype studentene sitt personlige gudsliv og virke til vokster i deres kristenliv. - \u00e5 gi allmenn bibel- og misjonskunnskap - \u00e5 dyktiggj\u00f8re studentene til ulike former for tjeneste i Guds rike Slik vil vi bidra til \u00e5 hjelpe fram de framtidige misjonslederne. Skolen er en viktig og sentral del av misjonsbevegelsen i Norge. Den m\u00e5 v\u00e6re en plogspiss for et framtidsrettet og m\u00e5lbevisst misjonsarbeid i landet v\u00e5rt, og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 tydeliggj\u00f8re den misjonsprofil som et radikalt kristenfolk \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 fram med. STUDENTSITUASJONEN S\u00f8kertallene har variert mye de siste \u00e5rene. Etter en markert nedgang fra 2005 til 2007, \u00f8ker studenttilgangen i 2008 og den har v\u00e6rt god gjennom perioden Ved inngangen til skole\u00e5ret var s\u00f8kertallene fortsatt gode, men vi erfarte likevel en nedgang i antall studenter p\u00e5 f\u00f8rste\u00e5ret. Studenttilgangen til T2-studiet (2. \u00e5rsstudentene) hadde etablert seg p\u00e5 studenter, men n\u00e5 fikk vi hele 29 studenter til dette studieprogrammet\\! Det er nok ogs\u00e5 viktig mtp rekruttering til studieprogrammene vi tilbyr p\u00e5 1. \u00e5ret at vi kan f\u00e5 ha s\u00e5 mange gode ambassad\u00f8rer for skolen ute i ulik type praksis ulike steder i Norge. Tabellen under viser studentsituasjonen i to\u00e5rsperioden : Semester 1. \u00e5rs studenter T2 Tot. v\u00e5r h\u00f8st v\u00e5r h\u00f8st UNDERVISNINGSTILBUDET Skolen har fire godkjente linjer p\u00e5 f\u00f8rste\u00e5ret: KRIK (Idrett), Media (Film\\&TV), Musikk og Disippel. Den siste kan gjennomf\u00f8res enten som hel\u00e5rs- eller som halv\u00e5rskurs. I tillegg har skolen en godkjent andre\u00e5rslinje, Tjeneste 2 (T2), som utvikler lederkompetanse og kvalifiserer for tjeneste i kirke, misjon og samfunn. For mer informasjon, se www. bildoybibelskole.no. Gjennom KRIK-linjen har vi et formalisert samarbeid med organisasjonen KRIK. Skolen har ogs\u00e5 et godt samarbeid med Damaris Norge. Skolen har i begge disse \u00e5rene gjennomf\u00f8rt de to tradisjonelle temaukene: Kall- og tjenesteuke i v\u00e5rsemesteret og B\u00f8nneuke i h\u00f8stsemesteret. Fra 2009 m\u00e5tte vi stoppe kursvirksomheten v\u00e5r fordi vi ikke f\u00e5r lov at myndighetene til \u00e5 drive annen virksomhet enn hva fagplanene gir godkjenning for. Det beklager vi sterkt. Til P\u00e5skem\u00f8tet og de s\u00e5kalte Kortkursene er det i hovedsak eldre mennesker som har s\u00f8kt og de har verdsatt disse kursene sv\u00e6rt h\u00f8yt. I samarbeid med ImF administrasjonen har vi arbeidet med \u00e5 utvikle nye plattformer for kursvirksomhet p\u00e5 Bild\u00f8y. Den \u00e5rlige turn\u00e9en ble gjennomf\u00f8rt i m\u00e5nedsskiftet januar/februar. Da reiser hele skolen ut i st\u00f8rre eller mindre grupper, sammen med en l\u00e6rer, for \u00e5 profilere skolen og \u00f8ve seg p\u00e5 ulike ting de har f\u00e5tt l\u00e6re gjennom h\u00f8stsemesteret. Linjenes studieturer gikk over en to-ukers periode i mars. I 2011 og 2012 var Tanzania reisem\u00e5let for KRIK og S\u00f8r Afrika for Disippel. Musikk i USA i 2011 og Media (Film\\&TV) reiste sammen med KRIK i 2011 og reiste selv til Japan, v\u00e5ren B\u00e5de i 2011 og 2012 gjennomf\u00f8rte skolen en studietur til Israel. Vi er godt forn\u00f8yd med turprogrammet v\u00e5rt og er glade for \u00e5 kunne tilby bibelskolestudentene undervisning i landet der det skjedde. ANDRE ARRANGEMENT Gjennom perioden har bibelskolen begge \u00e5rene gjennomf\u00f8rt f\u00f8lgende \u00e5pne arrangement: Elevstevne, Vennehelg, Kvinnefest, Nasjonalfest og Julemesse. Internt har studentene hatt onsdagskvelden som fast m\u00f8tekveld. SOMMERDRIFTEN/BILD\u00d8Y SOMMERHOTELL Sommerdriften hadde lavere aktivitet to\u00e5rsperioden enn vi skulle \u00f8nske. Virksomheten har hatt en stor verdi for skolen \u00f8konomisk sett, og vi arbeider for \u00e5 etablere en h\u00f8yere aktivitet igjen for \u00e5 skaffe n\u00f8dvendig inntekt til skolen ogs\u00e5 gjennom sommeren. DEN OFFENTLIGE GODKJENNINGEN Bibelskolen ble fra og med overflyttet fra Privatskoleloven 6A til Voksenoppl\u00e6ringsloven kapittel 4. Skolen beholder de samme \u00f8konomiske rammene og st\u00f8tteordningene som den hadde under Privatskoleloven. Det betyr blant annet at vi f\u00e5r 75 % statsst\u00f8tte for studentene og at studentene f\u00e5r tilgang p\u00e5 l\u00e5n og stipend i L\u00e5nekassen. Med Voksenoppl\u00e6ringsloven er vi ikke lenger underlagt gratisprinsippet slik som de videreg\u00e5ende skolene er. Vi skal fortsatt drive non-profitt, det vil si at statsst\u00f8tten skal komme studenten til gode. Vi f\u00e5r ingen st\u00f8tte til \u00e5 ta vare p\u00e5 skolebygningene slik som offentlige skoler f\u00e5r, selv om vi er underlagt samme lovkrav som disse. Det gir oss betydelige \u00f8konomiske utfordringer ved bibelskolen v\u00e5r, for vi \u00f8nsker selvsagt at v\u00e5re studenter ogs\u00e5 skal ha trygge og trivelige l\u00e6ringsmilj\u00f8. SKOLEANLEGGET Selve skoledriften har vi god kontroll p\u00e5. Vi driver jevnt godt og forholder oss til de rammene vi har. Derimot kan skoleanlegget gi oss overraskelser. Anlegget er snart 30 \u00e5r gammelt og krever stadig mer vedlikehold og utbedringer. Vi har hentet inn hjelp til \u00e5 kartlegge de behovene som er mulig \u00e5 forutse og lagt en langsiktig plan for n\u00f8dvendige vedlikeholdstiltak og prioritering av slike. Kostnadene er, i en ekstern rapport, estimert til \u00e5 v\u00e6re mellom 5 og 16 millioner. Vi m\u00e5 nok innstille oss p\u00e5 at det blir h\u00f8yere enn dette. Skolen m\u00e5 melde at n\u00e5 trenger vi misjonsfolkets forb\u00f8nn og st\u00f8tte som aldri f\u00f8r\\! PERSONALBOLIGENE I forrige to\u00e5rsmelding meldte vi at bibelskolens styre ba Indremisjonsforbundet vurdere og evt gjennomf\u00f8re salg av personalboliger, prim\u00e6rt for \u00e5 l\u00f8se ut n\u00f8dvendig kapital til drift at skolen og vedlikehold/utbedringer av skoleanlegget (jf M\u00f8tebok 1, sak 11/10). Forbundsstyret la til rette for og gjennomf\u00f8rte salg av rektorboligen v\u00e5ren 2010, etter anbefaling fra bibelskolestyret. Videre vil forbundsstyret legge til rette for evt salg av andre personalboliger gjennom omregulering av det aktuelle omr\u00e5det og seksjonering av disse. Det medf\u00f8rer at salget m\u00e5 gj\u00f8res etter visse lovbestemmelser for seksjonerte enheter. Det tar tid \u00e5 f\u00e5 omregulert boligene. Pr i dag er det ikke gjennomf\u00f8rt salg av personalboligene. 19\n\n\n\n19 \u00d8KONOMIEN Vi har hatt gode studenttall i 2011, ogs\u00e5 v\u00e5ren 2012, men til h\u00f8sten 2012 fikk vi et lavere studenttall med oss inn til skolestart enn s\u00f8knadstallene ga oss grunn til \u00e5 forvente. Med det fikk vi reduserte inntekter som gav oss en betydelig \u00f8konomisk utfordring i slutten av regnskaps\u00e5ret. Dette gjorde at vi kom ut med et underskudd p\u00e5 kr Vi klarer ett slikt \u00e5r, men styret har satt som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re i balanse igjen innen utgangen av 2013 samt at vi skal posisjonere oss for en mer b\u00e6rekraftig virksomhet p\u00e5 lengre sikt. Gaver/innsamlinger utgjorde til sammen kr i 2012, mot kr i Vi har satt i gang tiltak for \u00e5 \u00f8ke inntektene til skolen, blant annet gjennom et samarbeid med Samb\u00e5ndet som vil gi flere misjonsvenner et vindu mot livet p\u00e5 skolen, og vi har satt et sterkere fokus p\u00e5 fast givertjeneste. Det siste har vi f\u00e5tt god respons p\u00e5. Det gleder vi oss over fordi med faste givere f\u00e5r vi mer forutsigbarhet over \u00f8konomien. Skolen sine inntekter fordeler seg slik det g\u00e5r fram av tabellen under Offentlige tilskudd Elevbetalinger Leieinntekter Andre inntekter Gaver og kollekter Inntekter Bild\u00f8y Sommerhotell Sum driftsinntekter KORET DIVISI Koret divisi er sprunget ut fra Bild\u00f8y Bibelskole og best\u00e5r i hovedsak av tidligere Bild\u00f8ystudenter. Koret har i denne perioden arbeidet etter en samarbeidsavtale med ImF og bibelskolen. Bibelskolen st\u00f8tter koret og gleder seg over at koret har \u00f8vingshelger her. ELEVRINGEN Bibelskolens Elevring gj\u00f8r et stort og viktig arbeid for skolen. Tidligere studenter tar medansvar for skolen, b\u00e5de gjennom forb\u00f8nn, studentrekruttering og \u00f8konomiarbeid. Det \u00e5rlige Elevstevne er et viktig arrangement i denne sammenhengen. Styret for bibelskolen takker Elevringen for tjenesten som er utf\u00f8rt ogs\u00e5 denne to\u00e5rsperioden. KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) KFF er en viktig akt\u00f8r p\u00e5 den skolepolitiske arenaen, og forbundet er et viktig taler\u00f8r ogs\u00e5 for bibelskolene i Noreg over for direktorat, regjering og Storting. Forbundet er ogs\u00e5 en viktig ressurs som r\u00e5dgiver for enkeltskoler, og det arrangerer \u00e5rlig flere meget aktuelle kurs. Styret vil uttrykke en stor takk til KFF for det arbeidet som gj\u00f8res for de kristne friskolene i Norge. PERSONALET Personalsituasjonen ved bibelskolen har v\u00e6rt god og stabil med f\u00e5 endringer. Ved \u00e5rsskiftet 2011/2012 var personalet sammensatt slik: Ledelse og administrasjon: Roald Kvam (rektor), Kirsten Mona Aadland (studieleder/ linjel\u00e6rer Musikk), Janne Grethe Torsvik (\u00f8konomi og administrasjonsleder), Marit M.B.Torsvik (skolesekret\u00e6r). L\u00e6rere: Arnfinn Norheim (bibell\u00e6rer), Edvard Foss (bibell\u00e6rer), Morten Torsvik (bibell\u00e6rer), Aud Karin Kj\u00f8lvik (timel\u00e6rer T2/ Disippel), Gunnhild Redse Cornelius (linjel\u00e6rer Disippel), Geir Dahle (linjel\u00e6rer Musikk), Solveig Algr\u00f8y (linjel\u00e6rer Musikk), Magnus Hatl\u00f8y (linjel\u00e6rer Idrett), Trond Tyss\u00f8y (linjel\u00e6rer Idrett), Daniel Lisigurski (linjel\u00e6rer Media), Kjetil Fyllingen (timel\u00e6rer Media). Internat: Kari Hauge (husmor), Svein Flydal (renholder). Kj\u00f8kken: Vigdis Morland (kj\u00f8kkenleder), Karin Ramberg (kokk), Brit Marit Algr\u00f8y (kokk), Else S Pedersen (kj\u00f8kkenassistent). Teknisk drift: \u00d8yvind Tjerv\u00e5g (driftsleder), H\u00e5kon Hauge (vaktmester). T2-studenter med praksisplass p\u00e5 bibelskolen: Herman Kverme (milj\u00f8), Hanna Elisabeth Lund (idrett), Ole Eilifsen (media), Tina Gr\u00f8ttem (media), Liv Helen Sollie Eriksen (disippel), Ivar Larsen (musikk). STYRET Styret for bibelskulen har i 2011 hatt 5 m\u00f8ter og behandlet 46 saker. Etter generalforsamlingen i mai 2011 har styret v\u00e6rt sammensatt slik: Knut S\u00f8rheim (formann), Arve Fiskarstrand (nestformann), Randi Lj\u00f8nes, Atle Heradstveit og Erik Furnes. Vararepresentanter: Edvard Thormods\u00e6ter (1.), Lisbeth Hjortland (2.) og Per Ivar Kj\u00e6rg\u00e5rd (3.). Fra pedagogisk personale: Magnus Hatl\u00f8y. Fra servicepersonalet: \u00d8yvind Tj\u00e6rv\u00e5g. Studentrepresentanter: Simon L\u00f8demel (1ste halv\u00e5r) og Janne Merete Melhus (2dre halv\u00e5r). Rektor er sekret\u00e6r for styret. Styret for bibelskolen har i 2012 hatt 6 m\u00f8ter og behandlet 43 saker. Etter generalforsamlingen i mai 2011 har styret v\u00e6rt sammensatt slik: Knut S\u00f8rheim (formann), Arve Fiskarstrand (nestformann), Randi Lj\u00f8nes, Atle Heradstveit og Erik Furnes. Vararepresentanter: Edvard Thormods\u00e6ter (1.), Lisbeth Hjortland (2.) og Per Ivar Kj\u00e6rg\u00e5rd (3.). Fra pedagogisk personale: Geir Dahle. Fra servicepersonalet: H\u00e5kon Hauge. Studentrepresentanter: Janne Merete Melhus (1ste halv\u00e5r) og Kristin Elisabeth Trefjord (2dre halv\u00e5r). Rektor er sekret\u00e6r for styret. TAKK Styret for Bibelskolen Bild\u00f8y Bergen vil takke alle som har st\u00f8ttet arbeidet for skolen gjennom forb\u00f8nn, givertjeneste og arbeid med studentrekruttering. Styret takker ogs\u00e5 personalet ved skolen for trofast tjeneste, og Forbundsstyret for godt samarbeid. Styret vil ogs\u00e5 takke alle studenter som valgte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Bild\u00f8y i denne perioden. Men mest av alt takker vi Gud som har gitt oss bibelskolen og anledning til \u00e5 tjene Ham. M\u00e5 Guds velsignelse hvile over skolen. Bild\u00f8y, 15 april 2013 Styret for Bild\u00f8y Bibelskole Knut S\u00f8rheim, formann Arve Fiskarstrand, nestformann Randi Lj\u00f8nes Atle Heradstveit Erik Furnes Roald Kvam, rektor KVS - LYNGDAL To\u00e5rsmelding KVS-Lyngdal har hatt godt med elever disse to \u00e5ra. Skolen har utdanningsprogram for naturbruk, idrett og en klasse i IKTservicefag. Det er ca 70 ansatte og disse to \u00e5ra har det v\u00e6rt fra elever. Skolen legger vekt p\u00e5 at \u00e5 utvikle seg pedagogisk. Det skjer mye spennende i skole-norge b\u00e5de innenfor vurderingsarbeid og klasseledelse, og vi er aktivt med p\u00e5 utviklingsarbeid p\u00e5 disse feltene. Styret for skolen har best\u00e5tt av Rasmus Pollestad, formann, Reidar R\u00f8yland, Tor Arild Flaa, Johan Halsne og Kenneth Foss. Skolen er internatskole og har et stort og aktivt fritidstilbud. Skolens misjonsprosjekt 20\n\n\n\n20 har engasjert elevene p\u00e5 en veldig god m\u00e5te og arbeidet er i stadig vekst. Begge disse \u00e5rene har elevene samlet inn penger til Mercy Shios. Det kristne arbeidet har god oppslutning. De siste par \u00e5rene har v\u00e6rt noe av den rikeste tiden \u00e5ndelig sett i hele skolens histore. Flere har tatt i mot Jesus og m\u00f8tes\u00f8kningen er stor. P\u00e5 m\u00f8tene bruker vi en del egne krefter, lokale talere, talere fra ImF og fra kretsen ImF S\u00f8r. V\u00e6r med og be om at vekkelsens ild fortsatt m\u00e5 f\u00e5 leve blant ungdommene v\u00e5re. I 2012 fikk skolen godkjent s\u00f8knad om utviding av skolen med 90 nye elevplasser. Det var en del debatt i lokalmilj\u00f8et omkring utvidelsen v\u00e5r. Noen nabokommuner var urolige for at tilbudet v\u00e5rt skulle g\u00e5 utover den offentlige skolen. Men vi har f\u00e5tt endelig godkjenning og starter opp med 30 elever h\u00f8sten I forbindelse med en s\u00e5 stor \u00f8kning i elevtallet m\u00e5 flere funksjoner ved skolen utvides. Vi trenger flere klasseom, flere internatrom, st\u00f8rre matsal med mer. Det p\u00e5g\u00e5r et m\u00e5lretta planleggingsarbeid med tanke p\u00e5 byggestart i l\u00f8pet av \u00c5 drive kristen skole er \u00e5 ha en veldig rik arbeidsplass. Det er mye kjekk ungdom i dagens Norge. Mange er tent i brann for Jesus, og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 med seg sine venner p\u00e5 himmelveien. Fint at vi kan legge til rette for at det skal skje. Vi gir de Guds Ord hver dag, og det skal ikke vende tomt tilbake. St\u00e5le Andersen rektor Rasmus Pollestad formann KVS - BYGLAND To\u00e5rsmelding Ved inngangen til 2011 var det rundt 80 elever ved KVS-Bygland. H\u00f8sten 2011 startet med i underkant av 70 elever og ved skolestart h\u00f8sten 2012, var vi igjen oppe i rundt 80 elever. M\u00e5let i perioden framover, er \u00e5 bli stabile p\u00e5 elever. Regnskapet for 2011 viste et overskudd p\u00e5 i underkant av I 2012 ble det dessverre et underskudd p\u00e5 i underkant av 1 mill. Dette skyldtes hovedsakelig nedgang i elevtallet for skole\u00e5ret 2011/2012 som gjorde at f\u00f8rste halv\u00e5r i 2012 ble meget kostbart. Andre halv\u00e5r var bedre, men \u00f8kte finanskostnader, fullf\u00f8ring av nybygg og \u00f8kte l\u00f8nnskostnader uten tilstrekkelig \u00f8kning p\u00e5 inntektssiden, f\u00f8rte til at underskuddet ble s\u00e5 betydelig. Skolen har ca 20 ansatte, som gj\u00f8r en utmerket jobb. Flere er i deltids eller heltids videreutdanning, noe som danner grunnlag for \u00f8kt kvalitet og fokus p\u00e5 pedagogisk utvikling i framtiden. Hver skoledag starter med andakt i klassene. Tirsdag har vi kveldsm\u00f8te, med talere fra ImF S\u00f8r eller andre i omr\u00e5det. T2-studenter fra Bibelskolen har gjort en kjempeinnsats i skolens kristne arbeid og skolemilj\u00f8et generelt. Elever har ogs\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 holde m\u00f8ter rundt om i regionen. Praksisundervisningen pr\u00f8ver vi \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 nyttig som mulig. Byggfagelevene bygger derfor bygg som skolen trenger, eller vedlikeholder eldre bygg. Naturbruk har en unik mulighet for praksis i skogen i form av t\u00f8mmerhogst og jakt. P\u00e5 Bygland er der romslig og gode ridemuligheter. Hytter p\u00e5 heia ved gode fiskevann er et utmerket praksis- og fritidstilbud. Latviaprosjektet v\u00e5rt g\u00e5r ut p\u00e5 at vi bygger hytter i moduler i l\u00f8pet av vinteren. P\u00e5 v\u00e5ren reiser alle vg1 elevene til Daugavpils i Latvia og setter opp hyttene p\u00e5 et leirsted. Mange fattige barn f\u00e5r dermed glede av \u00e5 reise p\u00e5 sommerleirer og \u00e5 h\u00f8re om Jesus. Lativaprosjektet engasjerer b\u00e5de elever og ansatte veldig sterkt. Takk til alle som st\u00f8tter skolen, b\u00e5de \u00f8konomisk og i forb\u00f8nn\\! Det er sv\u00e6rt viktig at mange er med i det store misjonsarbeidet som skoledrift er. Tor Inge Askeland rektor Anne Ma Timenes styreleder FRAMNES KVS To\u00e5rsmelding Det er ei stor gleda \u00e5 melda fr\u00e5 Framnes kristne vidareg\u00e5ande skule. Framnes har dei siste \u00e5ra hatt sv\u00e6rt god s\u00f8kjartilgang. Me har gjennomsnittleg hatt 252 elevar dei to siste \u00e5ra. Me tykkjer ikkje det er s\u00e5 verst, men arbeider for \u00e5 ha eit noko st\u00f8rre belegg p\u00e5 sikt. Skulen har hatt fulle internat med ca 215 elevar. \u00c5ndeleg situasjon Det er ei viktig oppg\u00e5ve for skulen \u00e5 peike p\u00e5 Jesus som frelsar for den enkelte. Gjennom onsdagsm\u00f8te, s\u00f8ndagsm\u00f8te, minim\u00f8teseriar, 14 dagars seriar med teambes\u00f8k og bibelgrupper, pr\u00f8ver ein \u00e5 leggje til rette for m\u00f8te med Guds ord, forb\u00f8nn og invitasjon til samtale om det \u00e5 leve som ein kristen. Framnes er takksam for den st\u00f8tta og det arbeidet som eigarorganisasjonane deltek med i dette arbeidet. Tilsette Framnes har 60 tilsette og om lag 48 \u00e5rsverk. Dei tilsette ved Framnes gjer ein stor innsats for \u00e5 n\u00e5 skulen si faglege og \u00e5ndelege m\u00e5lsetjng. Framnes har eit stabilt personale. Dei to siste \u00e5ra har to tilsette sagt opp stillinga ved skulen. Ein har g\u00e5tt av med pensjon. Sjukefr\u00e5v\u00e6ret har vore om lag 6 % for alle tilsette dei siste to \u00e5ra. Enkelte avdelingar slit meir med slikt fr\u00e5v\u00e6r enn andre. Leiinga arbeider tett saman for \u00e5 redusere sjukefr\u00e5v\u00e6ret n\u00e5r det kan ha rot i forhold p\u00e5 arbeidsplassen. Me oppmodar ogs\u00e5 eigarane og misjonsfolket om \u00e5 vere med Framnes i b\u00f8n og aktivt arbeid for at Framnes kan ha ein stab som deler indremisjonen sitt \u00e5ndelege og faglege skulekall. 21\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc1189a7-e5ec-4327-8a4b-49041c2c8aa2"} +{"url": "https://no.pinterest.com/kirstenaune/s%C3%B8te-fristelser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:38Z", "text": "# S\u00f8te fristelser\n\n ## Mat\n\n\n\nBl\u00e5b\u00e6r- og bringeb\u00e6rterte\n\n\n\nHalloween er rett rundt hj\u00f8rnet, og da er det p\u00e5 tide \u00e5 dele oppskriften p\u00e5 halloweenmuffinsene jeg serverte da Mathias inviterte til Halloweenfest for venner og nabobarn i fjor. Enkelt \u00e5 lage og god p\u00e5 smak, og dessuten veldig popul\u00e6rt hos b\u00e5de sm\u00e5 og store barn\\!\n\n\n\nDenne iskaken er en kj\u00e6r favoritt, og har v\u00e6rt med p\u00e5 de fleste store begivenheter hjemme hos oss de siste 20 \u00e5rene. Ja, alt fra barned\u00e5p, konfirmasjoner, bryllupsfest, f\u00f8dselsdager til sommerfester og juletrefester, for \u00e5 nevne noe. Og som dessert p\u00e5 17. mai, hvis vi har v\u00e6rt mange til bords.\n\n\n\nhttp://trinesmatblogg.no/2011/10/05/havrekjeks-med-sjokoladebiter-2/\n\n\n\nSnickerskake\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea133ea1-1103-4e43-8fd8-35ca02cee749"} +{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2014/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:39Z", "text": "\nPublisert: 22.12.2014\n\n\nLaksesmolten klarte seg relativt bra under utvandringen i v\u00e5r, mens sj\u00f8\u00f8rreten fikk betydelig p\u00e5slag av lakselus utover sommeren. Det er hovedkonklusjonene etter at \u00e5rets overv\u00e5king av lakselus er oppsummert. I tillegg har forskerne testet at den nyutviklete modellen for lusevarsling virker.\n\nPublisert: 16.12.2014 - Oppdatert: 17.12.2014\n\n\nTroms\u00f8 er i ferd med \u00e5 f\u00e5 bykval. No st\u00e5r kn\u00f8lkvalen s\u00e5 n\u00e6rt Troms\u00f8ya at dei som bur nord p\u00e5 \u00f8ya kan sj\u00e5 han fr\u00e5 kj\u00f8kkenvindauget. Der feitar kvalen seg opp p\u00e5 sild. Seinare g\u00e5r ferda til Karibia.\n#### Viktig samarbeid i s\u00f8r\n\nHavforskningsinstituttets direkt\u00f8r, Tore Nepstad, har v\u00e6rt p\u00e5 S\u00f8rlandet for \u00e5 undertegne et viktig samarbeidsprosjekt med Universitetet i Agder. Sammen med rektor p\u00e5 universitetet, Torunn Lauvdal, undertegnet de to avtalen som er viktig for utviklingen av marin forskning langs Skagerrakkysten og i Nordsj\u00f8en. Samarbeidet er ogs\u00e5 viktig for den kommende s\u00f8knaden om \u00e5 bli et senter for fremragende forskning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1de471e-0f00-4e34-899c-aaa53bf4dba9"} +{"url": "http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Handboker/lignings-abc/kapitler/v/?mainchapter=216196&chapter=216216", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:31Z", "text": "F\u00f8r det under den ordin\u00e6re ligningsbehandlingen treffes avgj\u00f8relse om \u00e5 fravike/tilsidesette en selvangivelse eller selskapsoppgave til skattyters ugunst, skal det som hovedregel gis varsel om dette, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a08-3. Om varsel ved bruk av tilleggsskatt, se pkt.\u00a04.\n\nVarslingsplikten gjelder i alle tilfeller hvor formues- eller inntektsposter forh\u00f8yes, eller fradragsposter, personfradrag og skattefradrag reduseres, selv om virkningene av dette n\u00f8ytraliseres ved at andre poster rettes annerledes.\n\n##### 1.1.2 Melding\nN\u00e5r skattyter er varslet, har han ikke krav p\u00e5 ytterligere underretning f\u00f8r avgj\u00f8relsen treffes. Dette gjelder selv om skattyter har svart p\u00e5 varselet og kommet med innsigelser.\n\n##### 1.1.3 Unntak\n\nUnder den ordin\u00e6re ligningsbehandlingen kan varsel i alminnelighet unnlates i f\u00f8lgende tilfeller, jf.\u00a0lignl.\u00a7\u00a08-3 nr.\u00a02\n\n - n\u00e5r brutto\u00f8kning av enkeltposter i bruttoformue og/eller reduksjon av gjeldsposter til sammen ikke er over kr\u00a020\u00a0000 (uavhengig av endring til skattyters fordel)\n\n - n\u00e5r brutto\u00f8kning av enkeltposter i bruttoinntekt og/eller reduksjon av fradragspost til sammen ikke er over kr\u00a01\u00a0000 (uavhengig av endring til skattyters fordel). I denne sammenheng anses ogs\u00e5 postene i n\u00e6ringsoppgaven som enkeltposter. Hvis f.eks. en inntektspost i n\u00e6ringsoppgaven \u00f8kes med kr\u00a02\u00a0000, samtidig som en fradragspost \u00f8kes med kr\u00a01\u00a0200, vil virksomhetsinntekten \u00f8ke med kr\u00a0800. I forhold til varslingsplikten vil brutto inntekts\u00f8kning p\u00e5 kr\u00a02\u00a0000 v\u00e6re avgj\u00f8rende, og varsel kan ikke unnlates\n\n - n\u00e5r det strykes en uhjemlet fradragspost som skattyter har f\u00e5tt str\u00f8ket ved en tidligere ligning\n\n#### 1.2 Ikke levert selvangivelse\n\n\nSkattyter skal alltid varsles ved bruk av tilleggsskatt n\u00e5r pliktig selvangivelse ikke er levert.\n\n#### 1.3 Tidspunkt for varsel\n\n##### 1.3.1 Generelt\n\nSkattyter b\u00f8r varsles i god tid slik at skattekontoret om mulig kan realitetsbehandle et eventuelt svar fra skattyter f\u00f8r ordin\u00e6r ligning avsluttes.\n\n##### 1.3.2 Sent varsel\n\nHvis skattekontoret varsler skattyteren s\u00e5 sent at kommentarene til varselet ikke foreligger n\u00e5r ligningen behandles, b\u00f8r ligningsmyndighetene gjennomf\u00f8re ligningen i samsvar med selvangivelsen, og s\u00e5 ta opp sp\u00f8rsm\u00e5let som endringssak etter lignl kap. 9.\n\nUnntaksvis kan ligningen gjennomf\u00f8res i samsvar med varselet. Dette kan v\u00e6re aktuelt hvor\n\n - skattyter klart kan bebreides for at sp\u00f8rsm\u00e5let om fravikelse av selvangivelsen har oppst\u00e5tt\n\n - det fremst\u00e5r som klart at skattyters uttalelse ikke vil f\u00e5 noen betydning for resultatet eller\n\n - andre sterke grunner n\u00f8dvendiggj\u00f8r en fravikelse av selvangivelsen allerede ved ordin\u00e6r ligning.\n\nGjennomf\u00f8res ligningen i samsvar med varselet, skal skattyteren underrettes om at sp\u00f8rsm\u00e5let vil bli tatt opp til behandling som endringssak hvis skattyters uttalelse foreligger innen klagefristen eller innen tre uker etter at varselet ble sendt.\n\n### 2 Varsel om endringssak\n\n#### 2.1 Generelt\n\nEr saken tatt opp p\u00e5 en annen m\u00e5te enn ved klage fra skattyter, skal skattyter varsles med en passende frist til \u00e5 uttale seg f\u00f8r vedtak treffes, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a09-7. Det samme gjelder dersom det under behandling av klage tas opp andre forhold vedr\u00f8rende skattyters ligning enn de skattyter har klaget over.\n\nVarslingsplikten gjelder ogs\u00e5 hvor det er sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 endre ligningen til skattyters gunst, for eksempel hvor ligningen skal endres som f\u00f8lge av en domstolsavgj\u00f8relse. I slike tilfeller m\u00e5 skattyter gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 retten til \u00e5 kreve dekning av sakskostnader for Skatteklagenemnda. Slikt krav m\u00e5 fremmes senest tre uker etter at varselet er kommet frem, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a09-11 nr.\u00a03 annet punktum.\n\nHar skattyter klaget og ligningsmyndighetene endrer de(t) punktet som p\u00e5klages til hans ugunst, b\u00f8r han varsles.\n\nVarsel om at ligningen vil bli tatt opp som endringssak kan ogs\u00e5 sendes f\u00f8r den ordin\u00e6re ligningsbehandlingen avsluttes, se pkt.\u00a01.3.2.\n\n#### 2.2 Utvidelse av endringssak\n\nEtter at det er varslet om endringssak kan ligningsmyndighetene utvide endringssaken til \u00e5 omfatte andre sp\u00f8rsm\u00e5l. Ved slik utvidelse m\u00e5 det varsles p\u00e5 nytt for de nye sp\u00f8rsm\u00e5lene som tas opp, se lignl. \u00a7\u00a09-5 nr.\u00a06, jf.\u00a0\u00a7\u00a09-7.\n\nSkal endringssaken behandles av Skatteklagenemnda, kan skattyter i slike tilfeller kreve at disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i endringssaken behandles av skattekontoret, og dermed sikre seg klageadgang til Skatteklagenemnda. I varselet om utvidelse av endringssaken skal skattyter opplyses om denne adgangen til \u00e5 f\u00e5 behandlet sp\u00f8rsm\u00e5lene hos skattekontoret.\n\n#### 2.3 Virkningen av at varsel ikke er gitt\n\nEr vedtak i endringssak truffet uten pliktig varsel, er vedtaket likevel gyldig. Skattyter kan i klage kreve vedtaket brakt inn for samme myndighet til ny behandling, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a09-7. Klagefristen er tre uker. N\u00e6rmere om denne fristen, se emnet \u00abEndringssak \u2013 klage\u00bb.\n\n### 3 Summarisk endring\n\n#### 3.1 Generelt\n\nGjennomf\u00f8res endring av en ligning ved summarisk endring for et senere inntekts\u00e5r enn det \u00e5r endringen gjelder, skal skattyter spesielt varsles om endringsm\u00e5ten f\u00f8r den gjennomf\u00f8res. Han skal ogs\u00e5 i varselet gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at han kan kreve at endringen blir utf\u00f8rt for det inntekts\u00e5r endringen vedr\u00f8rer. Se lignl. \u00a7\u00a09-9 nr.\u00a04.\n\n#### 3.2 Virkning av at varsel ikke er gitt\n\nVarsles det ikke om endringsm\u00e5ten ved summarisk endring, kan endringen bli kjent ugyldig.\n\n### 4 Varsel om tilleggsskatt\n\n#### 4.1 Generelt\n\nF\u00f8r tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt fastsettes, skal skattyter varsles med minst tre ukers frist til \u00e5 uttale seg, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a010-2 nr.\u00a02 og \u00a7\u00a010-5 nr.\u00a02 annet punktum. Dette gjelder selv om tilleggsskatten f\u00f8rst skal utlignes et senere \u00e5r. Er varsel unnlatt under forberedelse av saken og man blir oppmerksom p\u00e5 dette, skal saken utsettes slik at varsel kan gis. Skattyter m\u00e5 under endringssak ogs\u00e5 varsles f\u00f8r satsen for tilleggsskatt \u00f8kes i forhold til tidligere vedtak.\n\nVurderer skattekontoret \u00e5\u00a0ilegge skjerpet tilleggsskatt, skal det alltid varsles om dette. Har skattekontoret varslet skattyter om bruk av ordin\u00e6r tilleggsskatt, men senere finner at skattyter har opptr\u00e5dt slik at det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 ilegge skjerpet tilleggsskatt, m\u00e5 skattyter varsles p\u00e5 nytt.\n\nN\u00e5r tilleggsskatten i samsvar med tidligere regler f\u00f8rst kan utlignes for senere inntekts\u00e5r enn det \u00e5r vedtaket er gjort, b\u00f8r skattyter i tillegg til varselet som ble gitt i forbindelse med vedtaket, gis melding de(t) enkelte senere \u00e5r tilleggsskatten utlignes. Varsel om tilleggsskatt for uriktige og ufullstendige opplysninger b\u00f8r normalt ikke gis f\u00f8r ligningsmyndighetene anser faktum som avklart og har tatt stilling til de materielle skattesp\u00f8rsm\u00e5l. Tidspunktet for \u00e5 gi slikt varsel vil bl.a. bero p\u00e5 forhold som sakens opplysning, forutg\u00e5ende kommunikasjon med skattyter, tidsfrister og hvilket forhold tilleggsskatten gjelder. Varsel om tilleggsskatt for ikke levert selvangivelse gis normalt samtidig med at skattyter tilskrives og purres.\n\nOm virkningene av varsel om bruk av tilleggsskatt i forhold til EMK, se emnene \u00abInnsynsrett \u2013 egne forhold\u00bb og \u00abTilleggsskatt\u00bb.\n\n#### 4.2 Virkning av at varsel ikke er gitt\n\nVarsles det ikke om bruk av tilleggsskatt kan dette v\u00e6re brudd p\u00e5 EMK, og den del av vedtaket som gjelder tilleggsskatt kan av den grunn bli ugyldig, se emnet \u00abTilleggsskatt\u00bb.\n\n### 5 Varsel om kontrollunders\u00f8kelse\n\nOpplysningspliktige skal gis rimelig varsel f\u00f8r det foretas kontrollunders\u00f8kelse i medhold av lignl. \u00a7\u00a06-5, jf. lignl. \u00a7\u00a03-5.\n\nVarsel som nevnt ovenfor kan unnlates hvis form\u00e5let med kontrollen settes i fare.\n\nOm skattyters rett til \u00e5 v\u00e6re til stede ved kontrollunders\u00f8kelsen, se emnet \u00abKontroll\u00bb, pkt.\u00a04.7.\n\n### 6 Hvem skal varsles\n\n#### 6.1 Skattyter\n\nVarsel sendes skattyter personlig, dvs. den som har ansvar for \u00e5 levere vedkommende selvangivelse, se emnet \u00abSelvangivelse mv. \u2013 selvangivelsesplikt og frister\u00bb eller tredjeperson som har plikt til \u00e5 gi opplysninger. Dette gjelder selv om vedkommende skattyter/den ansvarlige er bosatt/hjemmeh\u00f8rende i utlandet. Er skattyters/den opplysningspliktiges oppholdssted ikke kjent, m\u00e5 varslingsplikten i alminnelighet anses oppfylt n\u00e5r varselet er sendt til den sist kjente adresse.\n\nFor selskap som lignes som eget skattesubjekt, skal varsel sendes til selskapet, eventuelt til styret eller dets formann. For bo skal varsel sendes til skifteforvalter, bobestyrer, testamentfullbyrder eller selvskiftende arvinger.\n\n#### 6.2 Deltakerlignet selskap\n\nFor deltakerlignet selskap skal varsel sendes til den som etter lignl. \u00a7\u00a04-9 nr.\u00a04 har plikt til \u00e5 levere selskapsoppgave p\u00e5 selskapets vegne. I tillegg skal deltakere som vil bli ber\u00f8rt av endringen, varsles p\u00e5 vanlig m\u00e5te.\n\nFor sameie skal hver av sameierne varsles.\n\n#### 6.3 Fullmektig\n\nBenytter skattyter seg av fullmektig, skal varselet rettes til fullmektigen for s\u00e5 vidt forholdet klart dekkes av fullmakten. Varselet kan likevel rettes direkte til fullmaktsgiver n\u00e5r hensynet til denne tilsier det, men fullmektigen skal ha gjenpart av brevet. Om hvem som er fullmektig, se emnet \u00abFullmektig\u00bb.\n\n#### 6.4 Spesielt om fastsettinger i aksjeselskap som har virkning for aksjon\u00e6rene\n\nVarsel om endring av selskapets skattlagte kapital (RISK) som f\u00f8lge av beregnings- eller registreringsfeil, samt varsel om endring av formuesverdi p\u00e5 ikke-b\u00f8rsnoterte aksjer, sendes aksjeselskapet og ikke den enkelte aksjon\u00e6r.\n\nF\u00f8r de endrede fastsettingene kan brukes i forhold til den enkelte aksjon\u00e6rs ligning, m\u00e5 imidlertid den enkelte varsles p\u00e5 vanlig m\u00e5te for det inntekts\u00e5r inngangsverdi/skjermingsgrunnlag eller formuesverdi endres.\n\n#### 6.5 Utenlandsk aksjon\u00e6r\n\nDet er det norske utdelende selskap som er ansvarlig for kildeskatt ved utdeling av utbytte til utenlandsk aksjon\u00e6r, jf.\u00a0sktl. \u00a7\u00a010-13. Ved endringssak som medf\u00f8rer endring av skattepliktig utbytte for utenlandsk aksjon\u00e6r, varsles b\u00e5de selskap og aksjon\u00e6r.\n\n### 7 Varselets form, innhold mv.\n\n#### 7.1 Generelt\n\nVarselet skal som hovedregel gj\u00f8res skriftlig. Muntlig varsel b\u00f8r bare gis under helt spesielle omstendigheter. Dersom det unntaksvis, for eksempel i en tidsmessig presset situasjon varsles muntlig, skal det alltid utarbeides et internt notat om dette hvor det fremg\u00e5r hvem som er varslet og om innholdet. Notatet m\u00e5 dateres og underskrives av saksbehandleren.\n\nVarselet m\u00e5 formuleres slik at det klart fremg\u00e5r hva saken gjelder. Overveies det \u00e5 fravike selvangivelsen, m\u00e5 varselet kort angi hvilke poster som overveies fraveket og grunnen til dette. Ved forslag om \u00e5 fravike selvangivelsen b\u00f8r det som regel vises til den aktuelle skattebestemmelsen.\n\nVed varsel om endringssak skal det varsles p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som under ordin\u00e6r ligningsbehandling om de sp\u00f8rsm\u00e5l som tas opp og begrunnelsen for \u00e5 endre ligningen. Et slikt varsel vil normalt medf\u00f8re at fristen for \u00e5 foreta endring av ligning avbrytes, se lignl. \u00a7\u00a09-6 og emnet \u00abEndringssak \u2013 endring uten klage\u00bb, pkt.\u00a04.11. I tillegg skal skattyter varsles om at saken blir avgjort uten ytterligere vedtak, hvis han ikke kommer med innsigelser innen svarfristen, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a03-11 nr.\u00a04 og emnet \u00abEndringssak \u2013 endring uten klage\u00bb, pkt.\u00a011.2.\n\nVed varsel om utvidelse av endringssak som forberedes for Skatteklagenemnda, se pkt.\u00a02.2, skal skattyter i varselet gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 sin rett til \u00e5 kreve at de sp\u00f8rsm\u00e5lene som saken utvides med, blir behandlet av skattekontoret som egen endringssak, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a09-5 nr.\u00a06. Skattyter skal ogs\u00e5 gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 betydningen av at saken eventuelt ikke blir behandlet av skattekontoret som egen endringssak, det vil si at han mister retten til \u00e5 klage over disse sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\nGis varsel s\u00e5 sent at skattyters uttalelse ikke kan foreligge ved den ordin\u00e6re ligningsbehandlingen og fravikelsen likevel blir gjennomf\u00f8rt, skal han i varselet underrettes om at sp\u00f8rsm\u00e5let vil bli tatt opp etter reglene om endring av ligning, hvis han gir uttalelse innen klagefristen eller innen tre uker etter at varselet ble sendt skattyter.\n\n#### 7.2 Varsel om tilleggsskatt\n\nVarsel om tilleggsskatt m\u00e5 angi hvilke poster dette overveies brukt p\u00e5, og skattyter b\u00f8r gj\u00f8res kjent med ligningslovens regler om tilleggsskatt og rettigheter etter EMK, f.eks. ved s\u00e6rtrykk av de aktuelle bestemmelser. At skattekontoret tilskriver skattyter for \u00e5 innhente tilleggsopplysninger, er ikke tilstrekkelig varsel.\n\n### 8 Svarfrist\n\nI varselet skal skattyter gis en passende frist til \u00e5 uttale seg. Ved fastsettingen av fristen m\u00e5 det bl.a. tas hensyn til sakens omfang og p\u00e5 hvilket tidspunkt fristen blir gitt. Fristen m\u00e5 under alle omstendigheter v\u00e6re s\u00e5 lang at skattyter har en reell mulighet til \u00e5 komme med n\u00f8dvendige bemerkninger. For enkle saker b\u00f8r fristen v\u00e6re minst 14 dager. I kompliserte saker skal det gis lengre frister. N\u00e5r det varsles om tilleggsskatt, skal fristen v\u00e6re minst tre uker, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a010-2 nr.\u00a02.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe43d8e4-4425-4ed1-aec3-00f092ebef0d"} +{"url": "https://www.interior24.no/pages/om-oss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:13:55Z", "text": "# Om oss\n\n**Interi\u00f8r24 AS**\n\n****Interi\u00f8r24 AS er et heleid norsk selskap, med en visjon om \u00e5 gj\u00f8re kjente merkevarer tilgjengelig til hele Norge med et enkelt tastetrykk, 24 timer i d\u00f8gnet\\! Vi har spesialisert oss som nettbutikk, og vi gir deg friheten til \u00e5 handle trygt og godt, n\u00e5r det passer DEG. Vi f\u00f8lger kontinuerlig med i markedet for \u00e5 kunne v\u00e6re f\u00f8rst til \u00e5 levere nyheter, slik at du som kunde hele tiden har det siste innen design og interi\u00f8r.\n\nInteri\u00f8r24 AS ble etablert sommeren 2016 av Tanya Pilskog og Svein Inge Pilskog. Til sammen har de over 30 \u00e5rs erfaring med butikkdrift, og de jobber kontinuerlig for \u00e5 gi deg en best mulig handleopplevelse.\n\nDin trygghet som kunde er det viktigste for oss, og derfor samarbeider vi med store kjente leverand\u00f8rer. B\u00e5de n\u00e5r det gjelder produktene vi kj\u00f8per inn, og n\u00e5r det gjelder betalingsl\u00f8sninger og logistikkl\u00f8sninger.\n\nVi har en solid egenkapital, og vi kan garantere at det er trygt \u00e5 handle hos oss.\n\nVi lagerf\u00f8rer det meste av varene vi selger.\n\n\u00a0\n\n**Velkommen til en god og trygg handel hos Interi\u00f8r24\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "828f8c06-890d-4644-83c2-2eddf4b79ce2"} +{"url": "http://urlm.no/www.consumersurveygroup.org", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:13Z", "text": "| Australia | 8.642 | 2,30% | 2,30% |\n| Canada | 8.945 | 3,30% | 3,20% |\n\nDet er mest popul\u00e6rt i landene Canada, Australia, USA og Reino Unido.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8b045ee-81b1-42ed-97ec-b721fd449752"} +{"url": "http://healthtipsing.com/no/pages/162034", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:37Z", "text": "# Hvordan \u00e5 behandle en s\u00e5r hals - eller Leger av tradisjonell medisin\n\n** 25 July, 2016\n\n \n\nSannsynligvis hver av oss noen gang har opplevd i livet mitt disse ubehagelige og smertefulle opplevelser.Denne sykdommen er ingen glede til alle, spesielt sm\u00e5 barn, som kan egentlig ikke forklare hva de verke.Hvordan behandle angina i hvert enkelt tilfelle besluttet legen - det er n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8ke n\u00f8dvendig hvis du opplever ubehag, problemer med \u00e5 svelge, t\u00f8rr hals og stigende feber.\n\nMange \u00f8nsker \u00e5 vite hvordan du raskt kurere en s\u00e5r hals, men det fungerer ikke alltid.Navnet p\u00e5 sykdommen kommer fra det latinske ordet \u00abango\u00bb, mens hans andre navn - \"mandlene\" - \". Betennelse i mandlene\" uttrykker essensen av sykdommen er mye klarere, betyr ikke \"komprimere\" eller \"klemme\" ogAt det er et resultat av akutte infeksjonssykdommer, som st\u00f8t vanligvis oppst\u00e5r p\u00e5 v\u00e5ren og h\u00f8sten.\n\nMen f\u00f8r historien om hvordan de skal behandle en s\u00e5r hals, b\u00f8r du finne ut - hvor kommer denne sykdommen.Det viktigste s\u00e5rbarheten i mennesket - hans svakt immunsystem.For \u00e5 starte betennelsesprosessen er noen ganger nok bare flom\n\nmet f\u00f8tter og en lett bris.N\u00e5r helseproblemer kan v\u00e6re sv\u00e6rt farlig ... veldig vanlig iskrem, samt alle som \"gunstige\" milj\u00f8 dannet i kroppen p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 kampen med d\u00e5rlige vaner (r\u00f8yking og hyppig inntak av alkoholholdige drikker).Bidra til utvikling av betennelsesprosessen i mandlene og bo i st\u00f8vete omgivelser er ikke kurert i tide tennene (tannr\u00e5te) og hyppige pusteproblemer (bihulebetennelse).Disse faktorene gj\u00f8r at element\u00e6re utkast hals sving inn et arnested for bakterier og bakterier, er gradvis blitt en betennelse i mandlene.\n\nN\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan man skal behandle en s\u00e5r hals raskt og uten konsekvenser, er den viktigste forutsetning for denne strenge sengeleie og reseptbelagte legemidler.Ikke i noe tilfelle b\u00f8r ikke f\u00e5 lov til selv\\!Bare en spesialist b\u00f8r forholde seg til infeksjon og foreskrive medisiner for \u00e5 takle enhver utfordring, spesielt med hvordan du behandler purulent betennelse i mandlene.Med mild sykdom hell kjempet sulfa narkotika, for forekomsten av alvorlige brukte antibiotika.Familien til den syke eller folk rundt ham har for \u00e5 sikre en fredelig milj\u00f8 for pasienten, sengeleie, hyppig og rikelig drikke, og h\u00f8y-kalori mat, den beste flytende, rik p\u00e5 vitaminer og mineraler.\n\nnyttig i kampen mot betennelse i mandlene er gurglet - minst 6 ganger om dagen.For \u00e5 gj\u00f8re dette, m\u00e5 du gj\u00f8re en vandig l\u00f8sning furatsilina, salt eller bakepulver, kaliumpermanganat eller urtete kamille og salvie.Det b\u00f8r bli husket som noe skylling eller p\u00e5 noen m\u00e5te utelukke bruk av aspirin og ulike antihistaminer som suprastin, Claritin eller Tavegilum, for ikke \u00e5 nevne vitamin C.\n\nSom for tradisjonell medisin, som brukes av v\u00e5re bestem\u00f8dre, umiskjenneligsom vet hvordan de skal behandle en s\u00e5r hals, noen av dem det er mulig \u00e5 bruke.Veldig nyttig tygging propolis, som er i stand til \u00e5 lette flyten av s\u00e5r hals i noen form.For gargling i de tidlige stadier av sykdommen, er \u00e5 bruke sitronsyre (30% l\u00f8sning), eller har sitron dr\u00e5per.En av de mest radikale m\u00e5ter \u00e5 bekjempe betennelse i mandlene mange tror fersk l\u00f8k juice som du kan drikke en teskje 3-4 ganger om dagen.Og mest delikate (og samtidig nyttig) m\u00e5te \u00e5 behandle en s\u00e5r hals p\u00e5 ethvert stadium i utviklingen er en tykk kj\u00f8ttkraft bl\u00e5b\u00e6r frukt - (.. 100 gr pr 500 ml) b\u00e6r for ham \u00e5 v\u00e6re brygget, og n\u00e5r suppen tykner, fordampet til en tiendedel av vannet detdu kan skylle halsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec9bfcf7-1bdc-4057-8044-12848b0e3c91"} +{"url": "http://www.varden.no/kjop-tilgang?aId=1.1619592", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:58Z", "text": "## H\u00e5per han skal bli Lagerb\u00e4cks f\u00f8rstekeeper Hertha Berlin-keeper Rune Almenning Jarstein skal gj\u00f8re alt for \u00e5 vise Lars Lagerb\u00e4ck at han fortjener videre tillit som landslagets f\u00f8rstekeeper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1bc58c1-18db-4432-9434-fa559e477893"} +{"url": "http://www.flixfilmer.no/the-woman-in-black/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:16Z", "text": "# The Woman in Black\n\n**Date:** 15/12/2015 | Ingen kommentarer\n\n\n\n**Utgitt**: 2012 \n**Sjangere**: Drama, Fantasy, Horror \n**Regiss\u00f8r**: James Watkins \n**Medvirkende**: Emma Shorey, Molly Harmon, Ellisa Walker-Reid, Sophie Stuckey \n**Spr\u00e5k**: English \n**IMDB-karakter**: 6.4 \n \n**Handling** : En ung advokat sendes til en fjern landsby for \u00e5 f\u00e5 orden i sakene til en avd\u00f8d klient, men oppdager snart at lokalsamfunnet skjuler en truende tilstedev\u00e6relse.\n\nThe Woman in Black hadde premiere p\u00e5 Netflix Norge den 15. December, 2015. Etter denne datoen g\u00e5r det ofte 6-12 m\u00e5neder f\u00f8r The Woman in Black kan bli fjernet fra streamingtjenesten eventuelt at det kommer nye avsnitt \u2013 dersom tittelen er en serie. Dette er kun veiledende basert p\u00e5 erfaringer. \n \nFlixfilmer er omtalt i f\u00f8lgende medier: \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce41f6dd-26cb-4e14-bb40-dd9e5d902dd0"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/solcelleladere-for-mobiler-og-nettbrett/112426", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:36:45Z", "text": "\n\n## Lader overraskende fort\n\n... og fungerer bra i overskyet v\u00e6r.\n\n - Einar Eriksen\n - 13\\. sep. 2012 - 06:10\n\nI den siste tiden har det kommet en rekke gode GPS-applikasjoner for friluftsbruk som gj\u00f8r at mobilen kan erstatte en h\u00e5ndholdt GPS-enhet n\u00e5r du er p\u00e5 tur. Det finnes ogs\u00e5 apps som viser hvilke sopp du kan plugge, apps for artsbestemmelse av humler og mye mer. Og mens du er p\u00e5 tur, vil du kanskje knipse noen mobilbilder.\n\nBruker du mobilen aktivt en langhelg, merker du nok fort et lite problem. Batteriet er flatt etter kort tids bruk, og det er ingen stikkontakt i teltet.\n\n#### Sola l\u00f8ser problemet\n\nSola genererer energi ved kjernefysisk fusjon av atomkjerner, og det kommer den til \u00e5 fortsette med i overskuelig fremtid. Da er det jo ingen vits \u00e5 ha en utladet mobil samtidig som du sitter utenfor teltet og varmer deg i morgensola.\n\nI mai og juni leverer faktisk sola 1 kW (1000 watt) per kvadratmeter s\u00f8r i Norge, og et solcellepanel kan typisk ha en virkningsgrad p\u00e5 15 til 18 prosent. Det gir typisk inntil 180 watt per kvadratmeter solceller.\n\n#### Fungerer bra i overskyet v\u00e6r\n\n\n\nDet mange ikke er klar over, er at solcellepaneler ikke krever skyfri himmel. N\u00e5r det er overskyet med lett skydekke vil du bare miste ti prosent av effekten, eller 20 prosent hvis det er litt tyngre skyer. Selv under tunge regnbyger mister du typisk bare 50 prosent av ladekapasiteten.\n\nVinkel og effekt\n\n90 grader (rett mot solen): 100 % \n60 grader: 87 % \n45 grader: 71 % \n36 grader: 59 % \n30 grader: 50 % \n22,5 grader: 38 % \n0 grader: 0%\n\nDu b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 at solcellepanelet b\u00f8r rettes vinkelrett mot solen. I faktaboksen til h\u00f8yre ser du effekttapet n\u00e5r vinkelen endres.\n\n#### Tre st\u00f8rrelser\n\nVi har tatt inn tre solcelleladere til test. De tre enhetene har forskjellige st\u00f8rrelser og har litt forskjellig funksjonalitet.\n\nAlle tre har et flertall solcellepaneler som foldes sammen, slik at det er lett \u00e5 pakke solcelleladeren ned i sekken. De tre har til felles at de lader opp enheter fra en vanlig USB-port, slik at du kan bruke en vanlig USB-kabel, mens to av laderne ogs\u00e5 kan lade b\u00e6rbare PC-er.\n\n### Mobillader.no solcellepanel, 13,5W\n\n\n\nMobillader.no 13,5 W (Bagofking)\n\n**Vekt:** 1100 gram \n**USB-utgang:** 5 volt, 2,7 ampere (og dermed 13,5W)( \n**Ladeutgang med h\u00f8yere spenning** Ja, 13-15 volt, 13,5 watt \n**Pris:** 1190 kroner\n\nLaderen p\u00e5 13,5 W fra Mobillader.no er det st\u00f8rste solcellepanelet p\u00e5 testbenken v\u00e5r, og er ogs\u00e5 tilgjengelig under navnet \"Bagofking\" andre steder. Denne best\u00e5r av hele fire solcellepaneler. Dermed er det ogs\u00e5 det tyngste, og med sine 1,1 kilogram veier den et par hundre gram mer enn en lett sommersovepose.\n\nEn praktisk detalj er at det er hull i hj\u00f8rnene av solcelleladeren, noe som gj\u00f8r den veldig enkel \u00e5 vinkle mot solen ved hjelp av litt hyssing eller lignende.\n\n#### Lader PC-er\n\nDenne laderen har to ladeutganger; \u00e9n vanlig USB-utgang med 5 volt ladespenning, og \u00e9n 13-15 volts utgang for PC-er og lignende. Det f\u00f8lger med en rekke overganger for b\u00e6rbare PC-er, men ingen passer til de to b\u00e6rbare PC-ene undertegnede har i hus av merkene Dell og IBM.\n\nLadeplugger kan imidlertid spesialbestilles n\u00e5r du kj\u00f8per solcelleladeren.\n\n#### Lader fortest\n\nFor \u00e5 sjekke hvor fort solcelleladerne kunne lade en mobil, brukte vi telefonen Sony Xperia S med en applikasjon som logget batteriniv\u00e5et og tidsbruk under ladingen. Vi lot solcellepanelene ligge flatt p\u00e5 et bord omtrent midt p\u00e5 dagen \u2013 alts\u00e5 ikke vinklet mot solen. Vinkler du laderen direkte mot solen, lader den omtrent dobbelt s\u00e5 fort som i denne testen.\n\nMed dobbelt s\u00e5 mange solcellepaneler som de andre i testen, er det ikke noen stor overraskelse at denne laderen lader fort. I l\u00f8pet av 25 minutter fikk vi ladet telefonen fra 48 til 57 prosent.\n\nI gjennomsnitt brukte laderen 2 minutter og 38 sekunder p\u00e5 \u00e5 lade hver prosent fra 49 prosent og oppover i l\u00f8pet av de 25 minuttene.\n\n\n\n### Goalzero Guide 10 Plus Adventure Kit\n\n\n\nGoalzero Guide 10 Plus Adventure Kit\n\n**Vekt:** 360 gram \n**USB-utgang:** 6-6,5 volt, maksimalt 1 ampere (6 watt) \n**Ladeutgang med h\u00f8yere spenning:** Ja, 13-15V, 3 watt \n**Pris:** 1190 kroner\n\nMed sine 360 gram er denne solcelleladeren lettere \u00e5 b\u00e6re med p\u00e5 tur. Vi synes ogs\u00e5 den virker litt mer forseggjort, med et godt glidel\u00e5s som lukker tilbeh\u00f8rslommen. Seks sm\u00e5 l\u00f8kker s\u00f8rger for at du i likhet med laderen fra Mobillader.no kan vinkle solcellepanelet mot solen ved hjelp av litt hyssing eller lignende.\n\nGoalzero Guide 10 Plus Adventure Kit kan ogs\u00e5 lade PC-er og lignende fra 12V-utgangen. For \u00e5 bruke denne m\u00e5 du imidlertid kj\u00f8pe en kabel som passer til PC-en din.\n\nDerimot f\u00f8lger det med en batteripakke med fire AA-batterier som kan lades parallelt med det du m\u00e5tte finne p\u00e5 \u00e5 koble til USB-porten \u2013 og du kan ogs\u00e5 lade batteriene fra en hvilken som helst USB-port f\u00f8r du drar p\u00e5 tur.\n\nDermed kan du lade opp batterier til for eksempel GPS-en, hodelykten eller kameraet. Laderen kan ogs\u00e5 brukes som lommelykt n\u00e5r batteriene er satt inni. En kraftig lysdiode gir deg lys i teltet n\u00e5r m\u00f8rket faller p\u00e5.\n\n#### Fem prosent p\u00e5 25 minutter\n\nMed samme utgangspunkt som laderen fra Mobillader.no begynte vi testingen p\u00e5 Sony Xperia S med 48 prosent batteriniv\u00e5. I l\u00f8pet av 25 minutter hadde batteriniv\u00e5et klatret til 54 prosent \u2013 tre prosent mindre enn den st\u00f8rre Mobillader.no-laderen.\n\nFor hver prosent opp i batteriniv\u00e5 brukte laderen i gjennomsnitt 4 minutter og 48 sekunder under testingen.\n\nVi understreker igjen at solcellepanelene l\u00e5 flatt p\u00e5 bordet under v\u00e5r test for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sammenlignbare resultater. Vinkler du solcellepanelene mot solen b\u00f8r ladingen g\u00e5 omtrent dobbelt s\u00e5 fort.\n\n\n\n### Goalzero Guide 10 Plus Mobile Kit\n\n\n\nGoalzero Guide 10 Plus Mobile Kit\n\n**Vekt:** 220 gram \n**USB-utgang:** 6-6,5 volt, maks 0,5 ampere (3 watt) \n**Ladeutgang med h\u00f8yere spenning:** Nei \n**Pris:** 999 kroner\n\nGuide 10 Plus Mobile Kit fra Goalzero er helt lik Adventure Kit, men er mindre og har ikke noen utgang med 12 volts spenning. Dermed kan du ikke lade PC-er med denne.\n\nFaktisk veier Mobile Kit-versjonen bare 220 gram.\n\nDen samme batteriladeren med lampe f\u00f8lger med som i Adventure-versjonen, slik at du kan lade batteriene til GPS-en, lommelykten eller lignende i tillegg til det du plugger i USB-porten.\n\n#### Lader overraskende fort\n\nFor \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere spenning, m\u00e5 flere solceller seriekobles. Det betyr at solcellepanelet blir st\u00f8rre n\u00e5r du skal ha h\u00f8yere spenning, uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis lade fortere p\u00e5 lav spenning.\n\nMobile-utgaven av Guide 10 m\u00e5ler vi til \u00e5 lade omtrent like fort som Adventure-utgaven til tross for st\u00f8rrelsesforskjellen. P\u00e5 25 minutter gikk batteriniv\u00e5et p\u00e5 testtelefonen fra 48 til 54 prosent.\n\n\n\n### Konklusjon\n\nVi har testet solcelleladerne p\u00e5 mobiltelefoner samt de oppladbare batteriene som fulgte med laderne fra Goalzero. Ladehastighetene p\u00e5 en solrik dag ser du i denne grafen:\n\n.563x399!.png)\n\nTil bruk mot mobiltelefoner og AA-batterier synes vi 13,5 W-laderen fra Mobillader.no blir un\u00f8dvendig stor og tung ha med i sekken, med mindre du er p\u00e5 tur i en periode der veldig lite dagslys er tilgjengelig. Vekten kan sammenlignes med en foret fjellduk eller en lett tresesongs sovepose.\n\nAvskrekkende mye veier den likevel ikke dersom du har bruk for h\u00f8yere str\u00f8mmer. Skal du lade nettbrett eller PC, kan det fort bli veldig praktisk med fire solcellepaneler i stedet for to - spesielt hvis ogs\u00e5 tiden med dagslys er begrenset.\n\n\n\n#### Best for mobillading:\n\nMest imponert er vi over Guide 10 Plus Mobile Kit, som er minst og koster minst. Denne lader nemlig mobilen overraskende fort i forhold til sin beskjedne st\u00f8rrelse, og det f\u00f8lger ogs\u00e5 med fire AA-batterier og batterilader slik at du kan lade batteriene til GPS-en og lommelykten.\n\nHar du ikke behov for \u00e5 lade PC eller nettbrett, anbefaler vi \u00e5 g\u00e5 for Guide 10 Plus Mobile Kit.\n\nEkstra batterier f\u00f8lger ogs\u00e5 med Adventure-versjonen av Guide 10 Plus. I tillegg kan denne lade PC-er og nettbrett fra en 12V-utgang, men adaptere medf\u00f8lger ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "867b6d78-a510-4e03-a756-9ba9da8682d1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Konklavet_1523", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:58:22Z", "text": "***Konklavet 1523***\n\n**Avsluttet**\n\n19\\. november 1523\n\nRoma\n\n**Tidl. pave**\n\nHadrian VI\n\n**Ny pave**\n\nKlemens VII\n\n**Ledet av:**\n\nBernardino L\u00f3pez de Carvajal\n\n**Kardinaler** \n\u00a0**- med stemmerett**\n\n39 \n39\n\n**Varighet**\n50 dager\n\n**Valgomganger**\n\n**Forrige konklave**\n\nKonklavet 1522\n\n**Konklavet 1523** ble innkalt etter pave Hadrian VIs d\u00f8d den 14. september 1523. Det var 45 kardinaler ved hans d\u00f8d, og 39 av dem gikk inn i konklavet 1. oktober samme \u00e5r.\n\nEtter 50 dager ble Giulio de'Medici valgt, og tok navnet Klemens VII.\n\n## Deltagere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Bernardino L\u00f3pez de Carvajal\n - Francesco Soderini\n - Alessandro Farnese den eldre\n - Niccol\u00f2 Fieschi\n - Antonio Maria Ciocchi del Monte\n - Marco Cornaro\n - Fran\u00e7ois Guillaume de Castelnau-Clermont-Lod\u00e8ve\n - Sigismondo Gonzaga\n - Pietro de Accolti\n - Achille de Grassis\n - Lorenzo Pucci\n - Giulio de' Medici\n - Innocenzo Cibo\n - Giovanni Nanni Tedeschini-Piccolomini\n - Giovanni Domenico de Cupis\n - Andrea della Valle\n - Bonifacio Ferreri\n - Giovanni Battista Pallavicino\n - Scaramuccia Trivulzio\n - Pompeo Colonna\n - Domenico Giacobacci\n - Fran\u00e7ois-Louis de Bourbon de Vend\u00f4me\n - Lorenzo Campeggio\n - Ferdinando Ponzetta\n - Silvio Passerini\n - Francesco Armellini Pantalassi de' Medici\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbe1ce64-9c2e-41ac-9322-1b8b29c1ec5f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Andrij_Protsenko", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00178-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:56Z", "text": "1. **^** \u00abAthletics at the 2012 London Summer Games: Men's High Jump\u00bb. sports-reference.com. Bes\u00f8kt 19. august 2013.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "579c8b89-ca7b-4bf2-9cd2-0004b22be125"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kvinnemishandler-loslatt-i-ny-voldssak-182728b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:49:57Z", "text": "# Kvinnemishandler l\u00f8slatt i ny voldssak\n\nOppdatert: 12.okt.2011 23:28\n\nPublisert: 30.jun.2011 12:21\n\n \nSteinkjer-mannen (49) som er d\u00f8mt to ganger for mishandling, men ble frikjent for uaktsomt drap p\u00e5 en kvinne i \u00d6stersund, er l\u00f8slatt i saken om angivelig mishandling av en ny kvinne.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen er d\u00f8mt for neddoping og skamfering av kvinners underliv flere ganger, blant annet mot sin tidligere kone. Han var ogs\u00e5 siktet for uaktsomt drap p\u00e5 Aud Jorunn R\u00f8nning p\u00e5 \u00d6stersund camping i Sverige i 2007, men slapp unna med tre \u00e5r og fire m\u00e5neders fengsel for mishandling.\n\n1. mai i \u00e5r ble han p\u00e5grepet, mistenkt for mishandling av en tredje kvinne. Men han er n\u00e5 l\u00f8slatt etter at de sakkyndige i Nasjonalt folkehelseinstitutt ikke fant det bevist, skriver Adressa.no.\n\n\u2013 De sakkyndige har ikke kunnet svare entydig fordi det gikk s\u00e5pass lang tid fra forn\u00e6rmede fikk skaden til hun kom til lege f\u00f8rste gang. Det er heller ikke tatt bilder av skaden. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 vanskelig for de sakkyndige, sier politiadvokat K\u00e5re Svepstad.\n\nB\u00e5de 49-\u00e5ringen og kvinnen hevder at skadene oppsto i et fall, men politiet setter ikke lit til deres forklaring. De har enn\u00e5 ikke tatt stilling til om saken skal sendes til p\u00e5talevurdering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c6529d3-9a4d-41a3-9f51-7ebe0306ee29"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/m%C3%B8rketid-michelle-paver-9788202408947", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:28Z", "text": "| Forfatter: | Michelle Paver |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 208 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Dark Matter |\n| Oversatt av: | Hanssen, Kurt |\n| ISBN/EAN: | 9788202408947 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n##### Omtale M\u00f8rketid\n\n Det er januar 1937. T\u00e5ka ligger tjukk over London, og 28 \u00e5r gamle Jack er fattig, ensom og p\u00e5 desperat jakt etter noe som kan forandre livet hans. Derfor takker han ja n\u00e5r han f\u00e5r tilbud om \u00e5 bli med som telegrafist p\u00e5 en ekspedisjon til Arktis. Stemningen er h\u00f8y idet tre menn og et kobbel med hunder forlater Troms\u00f8 og setter kurs mot det gudsforlatte Gruhuken \u2013 som sies \u00e5 v\u00e6re hjems\u00f8kt. I begynnelsen er de blendet av midnattssolens lys, men snart kommer m\u00f8rketiden og Jack opplever en sterk, uforklarlig uhygge. Etter hvert forf\u00f8lges ekspedisjonen av uhell, og kameratene m\u00e5 forlate Jack i is\u00f8det. Men det skal snart vise seg at han ikke er alene p\u00e5 Gruhuken. Noe eller noen vandrer rundt der ute i m\u00f8rket og kulda\u2026\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fb86453-3a94-4555-bfaf-6119d6808e51"} +{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2009/august/status_for_folgeforskningsprosjektet_om_skremmeadferd_hos_fisk/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:07Z", "text": "Status for f\u00f8lgeforskningsprosjektet om skremmeadferd hos fisk\n\n\n\n\"H\u00e5kon Mosby\" utenfor Vester\u00e5len der det skal skytes seismikk. \n\nFoto: Kjartan M\u00e6stad\n\n# Status for f\u00f8lgeforskningsprosjektet om skremmeadferd hos fisk\n\nRepresentanter for Havforskningsinstituttet og Oljedirektoratet m\u00f8ttes i Stavanger tirsdag 25. august for orientering om fremdriften i f\u00f8lgeforskningsprosjektet Skremmeadferd hos fisk knyttet til Oljedirektoratets seismikkinnsamling i Vester\u00e5len sommeren 2009. \u00a0\n\nKari \u00d8stervold Toft \nPublisert: 26.08.2009\n\nF\u00f8lgeforskningsprosjektet er finansiert av OD og gjennomf\u00f8res av Havforskningsinstituttet, og det har en kostnadsramme p\u00e5 ca 25 millioner kroner. Prosjektet skal gi svar p\u00e5 i hvilken grad fisk skremmes av seismikk og hvor lenge en slik effekt varer. Feltfasen av f\u00f8lgeforskningen g\u00e5r n\u00e5 mot slutten. \n \nDet er gjennomf\u00f8rt en omfattende og meget vellykket datainnsamling i flere perioder for \u00e5 kartlegge storskala fiskefordeling, fiskeatferd og lydutbredelse i seismikkomr\u00e5det og i et n\u00e6rliggende kontrollomr\u00e5de. Det er likeledes gjennomf\u00f8rt omfattende, kontrollerte fiskefors\u00f8k med garn og line med innleide kystfiskeb\u00e5ter. Samlet har dette gitt gode data p\u00e5 sild og kolmule og p\u00e5 bunnfiskartene bl\u00e5kveite, uer, sei og hyse. \n \nDatagrunnlaget som er fremskaffet i f\u00f8lgeforskningsprosjektet vurderes som solid, og tilstrekkelig til \u00e5 gi grunnlag for vitenskapelige konklusjoner om skremmeeffekt p\u00e5 fisk som f\u00f8lge av den seismiske datainnsamlingen i omr\u00e5det. \n \nDet betydelige datamateriale som er samlet inn skal n\u00e5 igjennom grundige analyser f\u00f8r resultatene kan offentliggj\u00f8res. Endelig rapport fra prosjektet skal leveres Oljedirektoratet senest 1. mars 2010. \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37bce90f-4386-4330-befc-3ff77c0e636a"} +{"url": "http://elisbilledbabbel.blogspot.com/2009/06/sjiraff-og-sjiraff-fru-blom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:49Z", "text": " \n\n## fredag, juni 19, 2009\n\n### Sjiraff og sjiraff fru Blom\\!\n\nTakket v\u00e6re bloggeren Virrvarr ble jeg gjort oppmerksom p\u00e5 denne morsomme websida.\n\n> \"My friend, J\u00f8rgen, doesn't believe I can collect one million hand drawn giraffes by 2011. I'm gonna prove him wrong. So far I've got 2823 giraffes, so I need 997 177 more\\! And I have 560 days left to get them.Let's show J\u00f8rgen how amazing the internet is\\!\"\n\nComputerbilder er forbudt og \"redakt\u00f8ren\" sjekker hvert eneste bilde f\u00f8r han legger det ut\\! Forel\u00f8pig er ikke m\u00e5let helt n\u00e5dd men han har da alts\u00e5 et par \u00e5r p\u00e5 seg\\! Jeg synes faktisk at mange har vist stor oppfinnsomhet selv om den kunstneriske utformingen kan variere. For f\u00f8rste gang p\u00e5 sv\u00e6rt mange \u00e5r ble jeg selv inspirert til \u00e5 lage en tegning, og fant fram et blankt ark og noen fargestifter vi hadde liggende. \n \nJa, det ER kanskje litt barnslig, men fryktelig morsomt. \n \nS\u00e5 en billedbeskrivelse av mitt eget beskjedene bidrag: Jeg bestemte meg for \u00e5 v\u00e6re litt \"impresjonistisk\" og unngikk derfor \u00e5 se p\u00e5 fotografier av sjiraffer. I ettertid KAN jeg nok innr\u00f8mme at det kanskje ikke hadde v\u00e6rt s\u00e5 dumt men jeg har i hvert fall f\u00e5tt fram den laaaaange halsen. Sjiraffen er i hovedsak gul og bakgrunnen er den Afrikanske savannen. Det er fint v\u00e6r og det er vel slik man forventer at det er p\u00e5 disse kanter. \n \nJeg vil til slutt oppfordre alle til \u00e5 f\u00f8lge mitt eksempel. Denne ideen er s\u00e5 god at den fortjener suksess. S\u00e5 da vrir vi litt p\u00e5 Maos 100 blomster og sier La 1 million giraffer vrinske p\u00e5 nettet\\! Jeg har i hvert fall gitt mitt bidrag\\! \n\n Av elis lesebabbel at 4:36 p.m. \n\n Emneord Sjiraffdugnad, Sjiraffer, V\u00e5re venner dyra \n## Velkommen til Elis billedbabbel\n\nJeg har alltid mitt digitale kamera med meg hvor jeg enn g\u00e5r\\! Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at verden har g\u00e5tt en stor fotograf tapt i meg, men synes selv at jeg er ganske flink. \n \nSiden jeg er opptatt av tilgjengelighet p\u00e5 nett for alle har jeg ogs\u00e5 med billedbeskrivelser for blinde. \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f0ce730-821f-4ec8-89ba-e8f0ca6ffcf9"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g32861-d3606837-Reviews-or110-The_Oaks_Hotel-Paso_Robles_San_Luis_Obispo_County_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:02Z", "text": "\"Excellent stay - slept like a baby\"\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n### Tilleggsinformasjon om The Oaks Hotel\nAdresse: 3000 Riverside Ave, Paso Robles, CA 93446-1305 \n\nBeliggenhet: USA \\> California \\> San Luis Obispo County \\> Paso Robles\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0297 - kr\u00a02\u00a0460 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 The Oaks Hotel 3\\*\n\nAntall rom: 90\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com og Cheap Tickets slik at du trygt kan bestille fra The Oaks Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a7aaba4-6530-49e3-8970-9b2663fa81c3"} +{"url": "http://www.philips.no/c-p/SHL8805_10/hodetelefoner-med-hodeband", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:36:34Z", "text": " Opplev den klare lydgjengivelsen og sterke bassen fra h\u00f8yttalere av h\u00f8y kvalitet. Du kan ogs\u00e5 velge ett av de fire designerdekslene for \u00e5 f\u00e5 en flott stil. Disse hodetelefonene handler om din musikk og din stil. Se alle fordeler\n\nDesign deg selv\n\nLaget for iPod-kontroll\n\n - Laget for iPod/iPad\n - integrert mikrofon\n\n - ### 40 mm h\u00f8yttalerdriver for forvrengningsfri lyd\n \n H\u00f8yttalerdriveren p\u00e5 40 mm er laget av komposittmaterialet mylar, som gir et h\u00f8yf\u00f8lsomt, men likevel kraftig element som gjengir lyd uten h\u00f8rbar forvrengning.\n\n - ### Lukket typedesign lukker ute st\u00f8y fra omgivelsene\n \n Lyder rundt deg stenges helt ute, mens lyd fra hodetelefonene blir v\u00e6rende i et forseglet kammer, slik at lydkvaliteten blir perfekt. Dette gj\u00f8r at hodetelefonene passer utmerket til overv\u00e5king av livemusikk eller innspillinger.\n\n - ### Nyt den beste ytelsen i klassen og optimal lydkvalitet\n \n Akustisk design og h\u00f8ykvalitetsdrivere s\u00f8rger for den beste lydytelsen i klassen.\n\n - ### 24 k forgylt plugg for ultrap\u00e5litelig tilkobling\n \n Pluggen har en finish i edelmetall, noe som gir en mer p\u00e5litelig tilkobling og dermed bedre lydkvalitet.\n\n - ### \u00d8reputer som forbedrer brukskomforten og bassgjengivelsen\n \n Den spesielle formen og de luksuri\u00f8se materialene som brukes i \u00f8reputene til disse Philips-hodetelefonene, sikrer en perfekt tilpasning for maksimal komfort. De forhindrer ogs\u00e5 lydlekkasje og forsterker bassytelsen. \u00d8reputene er formet p\u00e5 en slik m\u00e5te at de omslutter \u00f8ret perfekt.\n\n - ### Kan legges flatt sammen slik at de lett f\u00e5r plass i reisevesken\n \n Hodetelefonene er utformet slik at de kan legges flatt sammen og lett f\u00e5r plass i reisevesken.\n\n - ### En 1,2 m lang ledning som er ideell for utend\u00f8rs bruk\n \n En ideell ledningslengde som gir deg frihet til \u00e5 ha lydenheten hvor du vil.\n\n - ### H\u00f8yttalere med stor ytelse gir rungende lyd og effekt\n \n H\u00f8yttalerdriveren er laget av komposittmaterialet mylar, som gir et h\u00f8yf\u00f8lsomt, men likevel kraftig element som gir suveren effekt ut og leverer Hi-Fi-lyd uten noen h\u00f8rbar forvrengning.\n\n - ### Ekstra myke hodeb\u00e5ndputer for overlegen komfort\n \n De ekstra myke hodeb\u00e5ndputene har trekk som matcher \u00f8reputene, og gir sikker og behagelig passform over hodet uten \u00e5 stramme.\n\n - ### Velg det dekselet som passer til din stil\n \n Velg mellom tre \u00f8replugg capsett med forskjellig design og farger etter smak og hum\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f192f1ac-a7b5-42f9-af5d-f57f8801767f"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/det-latterlige-alvor-arthur-arntzen-9788252158502", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:10Z", "text": "| Illustrat\u00f8r: | Bakke, Dagfinn |\n| Forlag: | Det Norske Samlaget |\n| Spr\u00e5k: | Nynorsk |\n| ISBN/EAN: | 9788252158502 |\n| Kategori: | Familie og helse |\n##### Omtale Det latterlige alvor\n\n Med utgangspunkt i sitt eget liv som humorist og i eigne livserfaringar tek Arthur Arntzen oss i denne boka med inn i ei verd der smilet, latteren og humoren kan l\u00f8fte oss opp som menneske og medmenneske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee39abf4-ac3f-4355-ae73-0a3a15cb9ca2"} +{"url": "http://hvisvokser.com/article/fruitpap-gjre-for-barnet-ditt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:14Z", "text": "# Fruitpap gj\u00f8re for barnet ditt\n\n\n\nFra fylte fire m\u00e5neder, kan barnet begynne fruitpap mat. Det er f\u00f8rst fra fylte tre m\u00e5neder, valgte Groentepap Groentepap fordi smaken er mykere enn de litt mer syrlig fruitpap. Fruitpap kan forberede med alle typer frukt. Det starter ofte med eple, banan og p\u00e6re fordi den myk og n\u00f8ytral smak. Deretter kan du legge kiwi ?? r eller andre sitrus. Den gjennomsnittlige mengden fruitpap for babyen er ca 150 gram. Dette kan selvsagt variere fra spedbarn til spedbarn.\n\n## Hvilken frukt er best for fruitpap?\n\nVed inngangen er ganske ofte valgt for myke frukt smaker som dette kan finnes i eple, banan og p\u00e6re. Etter hvert som barnet blir mer og mer vant til fruitpap, kan du g\u00e5 videre til mer eksotiske frukter som mango, kiwi ?? s og andre sitrusfrukter. Du vil raskt legge merke til hva frukt barnet ditt foretrekker begj\u00e6r. Pr\u00f8ver i hvert fall \u00e5 ta med mye variasjon i typer frukt. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil barnet l\u00e6re \u00e5 oppdage ulike smaker. Hvis du leverer en ny type frukt for f\u00f8rste gang, gj\u00f8r du det beste et par dagers mellomrom. \n\n## Hva er en god og velsmakende fruitpap?\n\nI begynnelsen for myk frukt. Frukt som druer og ananas er ganske vanskelig \u00e5 ford\u00f8ye for barnet ditt. Vent til i en alder av tolv m\u00e5neder. Du kan velge en kombinasjon av forskjellige frukter eller bare \u00e9n type frukt. I \u00e9n type frukt, vet du n\u00f8yaktig hvordan smaken blir. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re fint \u00e5 kombinere forskjellige frukter. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r du hver gang en overraskende smak. Den tradisjonelle sammensetningen av eple, banan, appelsin og en kjeks er den mest forberedt. Kurset avhenger ofte av hva frukten du har til disposisjon. Pr\u00f8ver alltid \u00e5 velge frisk frukt. Hermetikk vil faktisk inneholder mer sukker. Hermetikk er p\u00e5 grunn av den store mengden av sukker heller ikke bidrar til utvikling av melketennene av din baby. Det er ogs\u00e5 hermetisk mat uten tilsetning av sukker. Det er generelt imidlertid tilr\u00e5delig \u00e5 velge frisk frukt fordi mengden av vitamin C er her st\u00f8rst. \n\n## Den fruitpap gj\u00f8re for barnet ditt\n\nFjern de r\u00e5tne delene av frukt og fjern skallet og fr\u00f8ene og frukten var n\u00f8ye. Deretter kan du kutte frukten i uniform stykker. Etter det kan du g\u00e5 slipe frukten. Dette kan med en sil, rivjern eller en gaffel der du knuse frukt, som det var. Veldig nyttig her er fruktpresse hvor du kan g\u00e5 mekanisk sliping frukten. Et eksempel p\u00e5 dette er babycook karakterisert ved at frukten kan blandes meget fint. Baby-kokk kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 behandle i Groentepap. Hvis frukten er n\u00e5r bakken, kan du ha cookies mel eller babyen kaker legge til \u00e5 gj\u00f8re det til en mer fastere. Legg ekstra sukker du allerede gj\u00f8r. Frukten er allerede s\u00f8t nok. Hvis du fruitpap klar, s\u00e5 kan du gi dem best s\u00e5 raskt som mulig. Frisk frukt, tross alt, smaker fortsatt bedre enn fersk frukt til noen f\u00e5 timer er forberedt. \n\n## Fruitpap bel\u00f8p for babyen din\n\nDen f\u00f8rste gangen fruitpap gj\u00f8re babyen din vil ikke g\u00e5 s\u00e5 glatt. Ofte vil barnet bare spiser et par skjeer fruitpap. Men dette er helt normalt, og det vil utvikle seg etter hvert som dagene g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 bli bedre. Fruitpap en gjennomsnittlig m\u00e5ltid er ca 150 gram. Den mest klassiske fruitpap-m\u00e5ltid er en kvart eple, en banan kvartal, en fjerdedel av barnas kake og saften av en appelsin kvartal. Dette kan variere avhengig av behovene til barnet ditt. Hvis babyen stedet spise Groentepap fruitpap, gir du ham noe mer Groentepap. Det kan virkelig ikke skade \u00e5 gi litt mindre fruitpap. Merk imidlertid bra at babyen din er begge fortsatt innta en minimal mengde. \n\n## Noen fruitpap tips\n\n - Ikke yoghurt eller cottage cheese i fruitpap. Faktisk disse matvarene er bare protein, og ingen vitamin C. Proteiner barnet f\u00e5r nok melk i gjennom kosten.\n - Skaff en stor plast bib eller en puff p\u00e5 barnet ditt n\u00e5r han fruitpap spise. N\u00e5r du gir fruitpap barnet ditt vil faktisk bli sv\u00e6rt skitne og frukten kan settes opp hvor som helst. En plasttrekk bringer om en god l\u00f8sning her.\n - Fra fylte 6 til 7 m\u00e5neder, kan du pr\u00f8ve \u00e5 av og til gi et stykke frukt. Det er ikke en katastrofe hvis barnet spytter det. Likevel, m\u00e5 du opprette din baby bare for \u00e5 l\u00e6re t\u00f8rrfor mat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a418af4-8910-42bd-8aa0-136e6f24c87d"} +{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=501641", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:47Z", "text": " \n\n-----\n\nSenere bruker han navnet Marthin Nielsen T\u00f8rrberget. \nMh. \nTorunn \n \n \nLagt til 24 okt. P\u00e5 f\u00f8rste barn Ragna kan det st\u00e5 Ragne. \n \nUngkarl Marthin Nielsen Pr\u00e6stgd. \n \nMvh. Magne.\n\nSkrevet: 24 Okt 2011 17:46:06\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Marthin Nielsen T\u00f8rrberget\n\nTakk skal du ha, oppklart bosted. \nFinner ingen Marthin Nielsen i Trysil i 1801 tellinga, har s\u00f8kt igjennom Hedemark p\u00e5 digtalarkivers telling 1801 ingen Marthin Nielsen.(som jeg finner) \nHar funnet en Martin Nilsen p\u00e5 Gran i Oppland f.1786 bosted Helmen. Far Niels Christensen, mor Rangdi/Ragne Hansdatter. Kan det v\u00e6re han? F\u00e5 Martin\\`er \u00e5 finne i 1801. P\u00e5 Helmen bor ogs\u00e5 ei enke etter capellan Halmsted. \nTorunn\n\n-----\nHei \\! \n \nJeg \" skommet \" nok bare snart p\u00e5 noe av det som du har funnet f\u00f8r, men da kan det bli om d\u00e5pen til denne Martin i 1786 ? \nD\u00f8pte 1786. \n6 S. efter Trinitatis ved Gran. ( Er 23 juli ) \nMartin. \nKildeinformasjon: Oppland fylke, Gran, Ministerialbok nr. 5 (1776-1788), F\u00f8dte og d\u00f8pte 1786, side 139. \nPermanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb\\_read?idx\\_kildeid=9343\\&idx\\_id=9343\\&uid =ny\\&idx\\_side=-143 \n \nOg da tyder jeg det som Hougs ijens deres barn Kaldet Martin. \n \nMen hvor var da Martin og de andre i 1801 ? \n \nMvh. Magne.\nHei \\! \n \nMener du da ogs\u00e5 p\u00e5 denne Martin Nilsen 15 \u00e5r ? \nF. T. 1801 Gran. \nhttp://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase\\&sidenr=5 \\&filnamn=f18010534\\&gardpostnr=10\\&personpostnr=316\\&merk=316\\#ovre \n \nMvh. Magne.\n\nSkrevet: 25 Okt 2011 16:09:15\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Marthin Nielsen T\u00f8rrberget\n\n-----\n\nSkrevet: 26 Okt 2011 11:50:31\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Marthin Nielsen T\u00f8rrberget\nHei Torunn \\! \n \nOg da klarte du ogs\u00e5 det, men likevel et lite men, etter min mening en fordel om en tar med PERMANENT SIDELENKE. \nDet klarer du ogs\u00e5 sikkert n\u00e5r du pr\u00f8ver senere. \n \nLykke til videre ogs\u00e5 med det. \n \nMvh. Magne.\n\nHei. \nMartin er d\u00f8pt i Valdres 1786 og d\u00f8de i Otter\u00e5sen, Trysil 17/10 1842. Han var konfirmert p\u00e5 Gran 1803. \n1801 tjente han som dreng p\u00e5 Hellem G\u00e5rd, Hadeland. \nHan kom med Hadelandsdragoners kompani til Trysl med Prest Bas\u00f8. \nDu kan lese i Trysilboka nr.8 under Otter\u00e5sen s\u00e5 finner du alle barne \n \nMed vennlig hilsen Mary\n\nHei. \nMartin Nilsen er ikke f\u00f8dt i Valdres, han er f\u00f8dt p\u00e5 husmannsplassen Haugseie i Gran p\u00e5 Hadeland i 1786, d\u00f8pt i Gran kirke 6. s\u00f8ndag etter trefoldighet 1786. Og han bodde p\u00e5 Helmen (ikke \"Hellem\", som neppe eksisterer) i Gran b\u00e5de i 1801 og ved sin konfirmasjon i 1802. Jeg har ikke lest de oppdaterte bygdeb\u00f8kene for Trysil, men kan opplyse om at det var jeg som informerte forfatterne om Martin Nilsens f\u00f8dested og hvordan han kom til Trysil, i et m\u00f8te med en av forfatterne i Var\u00e5holla i Trysil ca 1996-97. Men de tok ikke notater der og da og har nok husket feil. Jeg har aldri sagt han var fra Valdres. Det var Ester Olstad p\u00e5 Hamar som p\u00e5 oppdrag fra meg fant ut at Martin kom til Trysil sammen med sogneprest Bass\u00f8e.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "12f456ae-b92e-49d6-ac7c-3686a0ad3117"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/siste-ord-hanif-kureishi-9788202470920", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:25Z", "text": "| ---------------- | --------------- |\n| Forfatter: | Hanif Kureishi |\n| Innbinding: | Ebok |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n| Filformat: | EPUB |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The last word |\n| Oversatt av: | Gjelsvik, Inger |\n| ISBN/EAN: | 9788202470920 |\n| Kategori: | Romaner |\nHanif Kureishis nye roman, *Siste ord*, introduserer leserne til en bejublet forfatter (og fantastisk fiksjonskarakter) som har f\u00e5 gode egenskaper. Det reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor mye vi b\u00f8r eller ikke b\u00f8r vite om personlighetene og livene til v\u00e5re store kunsntere. Hva hvis vi ikke liker det vi ser? M\u00e5 vi beundre en mann for \u00e5 beundre hans kunst? \n \nDen unge forfatteren Harry skal skrive en biografi over et av sine idoler, Mamoon, en kontroversiell men feiret litter\u00e6r gigant. Harry skal bo hos ham i seks m\u00e5neder for research. Han konfronteres med sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor langt han skal g\u00e5 i \u00e5 beskrive Mamoons d\u00e5rlige og destruktive sider.\n\n \nKampen mellom det virkelige liv og det litter\u00e6re liv, mellom Harry og Mamoon, mellom det som varer og det som er bare rykter, tar mange ulike retninger gjennom romanen. Til slutt kan Harry bare konkludere med at Mamoon har v\u00e6rt viktig som kunstner, at han har v\u00e6rt en forfatter, en ordkunstner, en sannhetssiger, og at b\u00f8kene er \"siste ord\" i en forfatters liv, og vil overleve og trumfe personlige handlinger. \n \n \n**Hanif Kureishi** er f\u00f8dt i 1954. Hans f\u00f8rste bok p\u00e5 norsk var *Bydels-Buddha* i 1991. Hanif Kureishi har med sin bakgrunn som annengenerasjons innvandrer i England skapt seg et navn blant de aller beste av Englands unge, ironiske forfattere. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d06fa0d-1b1b-476c-9edd-98c989254e53"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Echo_state_nettverk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:06Z", "text": "# Echo state nettverk\n\n**Echo state nett (ESN)** er en type rekursivt nevralt nett med et tynt sammenkoblet (sparse) skjult lag. Forbindelsene mellom nodene i det skjulte laget blir satt tilfeldig og er uforandra under trening av nettverket.\n\nDet spesielle med systemet er at det eneste som trenes er vektene i det siste laget. Disse er ikke rekursive (har ingen l\u00f8kker) s\u00e5 \u00e5 trene seg fram til vektene i utputtlaget er et enkelt line\u00e6rt problem. Samtidig f\u00e5r man den \u00f8nskede ikkeline\u00e6re oppf\u00f8rselen i det skjulte laget.\n\nESN brukes i dag spesielt til \u00e5 jobbe med tidsserier og sanntids robotkontroll. Liquid-state machine er en lignende type nettverk og disse g\u00e5r gjerne under samlebetegnelsen reservoir networks. En m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 nettverkets virkem\u00e5te er ved \u00e5 se at det skjulte laget gj\u00f8r en ikke-line\u00e6r mapping av inputdataene til et h\u00f8ydimensjonalt rom, representert ved verdien av nodene i det skjulte laget. Denne mappingen forenkler problemet med \u00e5 finne enkle grenseflater, som s\u00e5 l\u00f8ses av trening av outputtlaget. P\u00e5 denne m\u00e5ten framst\u00e5r ESNs virkem\u00e5te som overraskende lik den man finner hos support vector machines (SVM), en annen popul\u00e6r algoritme innen kunstig intelligens\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4afbe105-29fd-407e-acb7-3503abe5ba86"} +{"url": "http://docplayer.me/1985165-Redaksjonell-arsrapport.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:10:14Z", "text": "1 Redaksjonell \u00c5rsrapport 2012\n\n\n\n7 De viktigste BA-sakene i 2012 Nyhets\u00e5ret 2012 begynte brutalt. Den 1. januar klokken 21:37 ble 98 \u00e5r gamle Hilda Feste funnet d\u00f8d i en eldrebolig i Os. Funn p\u00e5 stedet gjorde at politiet satte i gang full drapsetterforskning. Den 21. februar ble en 18 \u00e5r gammel mann, ogs\u00e5 han fra Os, p\u00e5grepet og siktet i saken. Den 23. juli tok Hordaland statsadvokatembeter ut tiltale mot mannen for drap under s\u00e6rdeles skjerpende omstendigheter. Den 4. desember ble mannen d\u00f8mt til 19 \u00e5rs fengsel for drapet p\u00e5 Hilda Feste. OS-DRAPET: Drapssaken i Os ble viet mye spalteplass i Bergensavisen i Os-drapet rystet ikke bare et helt n\u00e6rmilj\u00f8. Saken er en av de mest rystende straffesakene i Norge p\u00e5 mange \u00e5r. Gjerningene som ble beg\u00e5tt var sv\u00e6rt brutale. Offer og gjerningsmann viste seg \u00e5 bo rett i n\u00e6rheten av hverandre. For en lokalavis er det vanskelig \u00e5 dekke en slik sak. V\u00e6r varsomplakatens paragraf 4.5 sl\u00e5r fast at vi skal unng\u00e5 forh\u00e5ndsd\u00f8mming i kriminalog rettsreportasje. Paragraf 4.6 sier at pressen skal vise hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse, og at vi skal ta hensyn til hvordan omtale kan virke p\u00e5 ofre og p\u00e5r\u00f8rende. Paragraf 4.7 sl\u00e5r fast at pressen skal v\u00e6re varsom med bruk av navn, bilde og andre klare identifikasjonstegn p\u00e5 personer som omtales i forbindelse med straffbare handlinger. F\u00f8lgelig er det mange hensyn \u00e5 ta: Hensynet til offerets etterm\u00e6le og offerets p\u00e5r\u00f8rende, hensynet til den unge gjerningsmannen og hans familie, og hensynet til allmenhetens informasjonsbehov. Bergensavisen fant det riktig \u00e5 identifisere gjerningsmannens navn da det forel\u00e5 en fellende dom. Det var prim\u00e6rt gjerningsmannens unge alder som talte mot identifisering. Sekund\u00e6rt talte hensynet til hans p\u00e5r\u00f8rende, og det faktum at gjerningsmannen ikke var gjengangskriminell. Etter en grundig vurdering kom vi frem til at disse hensynene ikke veier opp for den meget alvorlige kriminelle handlingen som var beg\u00e5tt. I tillegg var det snakk om en sv\u00e6rt spesiell sak, der en ung mann i selvforskyldt rus voldtok og drepte en eldre kvinne. Etter en totalvurdering kom Bergensavisen frem til at sakens alvorlighetsgrad og s\u00e6rdeles spesielle karakter tilsa at gjerningsmannen burde identifiseres for allmennheten. Rettsoppgj\u00f8ret etter 22. juli Kriminalitet- og rettsjournalistikken har v\u00e6rt sentral gjennom 2012, ikke bare som f\u00f8lge av Os-drapet, men ogs\u00e5 som f\u00f8lge av rettsoppgj\u00f8ret etter terrorhandlingene 22. juli Gjennom den omfattende rettssaken gjenopplevde mange p\u00e5r\u00f8rende og ofre de grusomme handlingene. Samtidig avviklet nasjonen Norge sitt st\u00f8rste rettsoppgj\u00f8r siden rettsprosessene etter den annen verdenskrig. Mediene har en viktig samfunnsrolle i slike saker. Mediene skal ivareta sin \u00abvaktbikkjefunksjon\u00bb ved \u00e5 overv\u00e5ke at rettsprosessen g\u00e5r riktig for seg, og samtidig bringe relevant informasjon til publikum p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig \u00e5 forst\u00e5 hva\n\n\n\n8 som foreg\u00e5r i rettssalen. Flere av Bergensavisens medarbeidere var involvert i dekningen av 22. juli-rettssaken, men to reportere fulgte saken tett hele veien. KOMMENTATORER: Olav Sundvor og Ina Linn Olsvoll fulgte 22. juli-rettssaken. For Ina Linn Olsvoll og Olav Sundvor ble kommentarjournalistikken et vesentlig virkemiddel for \u00e5 gi leserne innsikt i rettsprosessen. Fremfor kun \u00e5 rapportere fortl\u00f8pende fra rettssalen, p\u00e5 lik linje med en rekke andre medier, la Bergensavisen i v\u00e5r dekning av 22. juli-rettssaken vekt p\u00e5 \u00e5 bruke erfarne, kunnskapsrike medarbeidere til \u00e5 hjelpe leserne med \u00e5 forst\u00e5 rettssakens kompliserte gang. Florida-skandalen Blant lokalavisens viktigste oppgaver, er \u00e5 ha et kritisk blikk p\u00e5 hvordan kommune, fylkeskommune og stat ivaretar sine innbyggeres rettigheter og interesser. V\u00e5r jobb er blant annet \u00e5 unders\u00f8ke kvaliteten p\u00e5 de offentlige tjenestene innbyggerne tilbys. Det som v\u00e5ren 2012 skulle v\u00e6re en sak om effektene av Samhandlingsreformen, endte med at Bergensavisen avsl\u00f8rte alvorlig rutinesvikt ved Florida sykehjem. Rutinesvikt som har f\u00f8rt til d\u00f8dsfall. Journalist Linda Anette Hilland avdekket denne rutinesvikten gjennom grundig, journalistisk arbeid, som blant annet inkluderte journals\u00f8k, innsynskrav og omfattende kildearbeid. Bergensavisens avsl\u00f8ring f\u00f8rte til umiddelbare p\u00e5legg fra fylkeslegen til Bergen kommune. Artiklene f\u00f8rte ogs\u00e5 til at det ble gjennomf\u00f8rt en gransking av forholdene ved sykehjemmet. I etterkant av artiklene om Florida sykehjem, har Bergensavisen hatt reportasjer om forholdene ogs\u00e5 ved andre sykehjem i Bergen. Blant annet har vi avdekket at en knusende rapport om\n\n\n\n9 underbemanning ved L\u00f8v\u00e5sen sykehjem ble holdt hemmelig for tillitsvalgte i over ett \u00e5r. Rapporten avsl\u00f8rer at beboere ved sykehjemmet ikke f\u00e5r forsvarlig helsehjelp. SYKEHJEM: Bergensavisen har i 2012 satt s\u00f8kelys p\u00e5 forholdene ved sykehjem i Bergen. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt tilgang til rapporten, kunne Bergensavisen blant annet fortelle at en sykepleier p\u00e5 nattevakt alene hadde hatt ansvaret for 128 pasienter. Skoleforfallet En annen sak som har preget Bergensavisens redaksjonelle dekning i 2012 er det fysiske forfallet ved ulike skolebygninger i Bergen. Dette er en sak som begynte \u00e5 rulle allerede i 2011, etter at Arbeidstilsynet varslet at de fysiske forholdene ved Land\u00e5s skole var s\u00e5 d\u00e5rlige at deler av skolen m\u00e5tte stenge dersom ikke skadene ble utbedret. Bergensavisen fulgte saken tett, og julaften 2011 kunne vi avsl\u00f8re at risikoen for helseplager ved hele skolen var h\u00f8y. I l\u00f8pet av vinteren 2012 har vi kunnet fortelle at ogs\u00e5 flere andre skoler i Bergen er rammet av fysisk forfall. Vi har ogs\u00e5 avdekket at byr\u00e5det fors\u00f8kte \u00e5 hemmeligholde en rapport fra 2009, som avdekker at store deler av Varden skole m\u00e5 utbedres. Vi har i tillegg fortalt at byr\u00e5det har underestimert vedlikeholdsbehovet i bergensskolen med en halv milliard kroner. SKOLEFORFALL: Tilstanden til skolene i Bergen har v\u00e6rt et tilbakevendende tema i Bergensavisens mange artikler om skoleforfallet har f\u00f8rt til en bred, offentlig debatt og en \u00e5pen h\u00f8ring i kommunen. Flere skoler har blitt stengt, og Bergen kommune har begynt en gjennomgang av den fysiske standarden ved samtlige 89 grunnskoler i byen.\n\n\n\n10 Hverdagslivets stjerner Vi har et sterkt \u00f8nske om \u00e5 skrive om det bergensere flest er opptatt av og det de fyller hverdagen sin med. I tillegg \u00f8nsker vi i st\u00f8rre grad \u00e5 la leserne f\u00e5 direkte p\u00e5virkning p\u00e5 innholdet i sin egen avis. Verden er full av hverdagshelter som p\u00e5 ulike m\u00e5ter stiller opp for sine medmennesker, og gj\u00f8r en innsats ut over det vi kan forvente. Disse menneskene blir sjelden trukket frem i lyset. Det \u00f8nsket Bergensavisen \u00e5 gj\u00f8re noe med i I slutten av november ba vi v\u00e5re lesere om innspill til hvem som fortjener en ekstra oppmerksomhet som takk for sin innsats for andre. Forslagene vi fikk var mange. Hver dag fra og med f\u00f8rste desember til og med julaften, skrev vi en artikkel om en av de mange hverdagsheltene. M\u00e5let med disse artiklene var b\u00e5de \u00e5 \u00f8ke engasjementet blant leserne, og \u00e5 skrive mer om \u00abvanlige folk\u00bb i avisen. Vi vil skrive om flere enn politikere, n\u00e6ringslivstopper, kulturkjendiser og idrettshelter, som naturlig nok vies mye oppmerksomhet fra avisredaksjonen. HVERDAGSHELTER: Fra 1. til 24. desember skrev Bergensavisen om en bergensk hverdagshelt hver dag, og ga bort en julestjerne som takk for innsatsen. Totalt tolv kvinner og ni menn fikk en julestjerne og en artikkel i avisen gjennom adventstiden. I tillegg ble ildsjeler eller ansatte ved tre ulike virksomheter trukket frem i denne reportasjeserien. Julaften gjentok vi navnene p\u00e5 alle som har f\u00e5tt blomst, samt navn p\u00e5 99 andre bergensere som if\u00f8lge noen som kjenner dem og har kontaktet avisen fortjener ros for sin innsats for andre mennesker.\n\n\n\n11 Rettslige konflikter I 2010 gikk Bjarte Larsen og Hele Larsen, ektemannen og svigermoren til savnede Dung Tran Larsen, til s\u00f8ksm\u00e5l mot Bergensavisen og flere andre medier. S\u00f8ksm\u00e5let gjaldt erstatning og oppreisning for bruk av fotografier av savnede, som saks\u00f8kerne hevdet \u00e5 ha opphavsrett til. Saken mot Bergensavisen ble f\u00f8rt for Bergen tingrett den 22. og 23. august Da var det opprinnelige \u00f8konomiske kravet fra saks\u00f8kerne redusert til fra 2,4 til 1,7 millioner kroner. Bergensavisen ble blankt frifunnet p\u00e5 alle punkter i Bergen tingrett. Saks\u00f8kerne anket dommen den 22. desember. I RETTEN: Sjefredakt\u00f8r Anders Nyland (til h\u00f8yre) m\u00e5tte m\u00f8te i retten i august, saks\u00f8kt for urettmessig bildebruk. Avisens prosessfullmektig var advokat Ph. D. Thomas Rieber-Mohn. Begrepet \u00abrasist\u00bb Den tredje februar 2012 hadde Bergensavisen i sin papirutgave omtale av et debattm\u00f8te i Studentersamfunnet i Bergen under tittelen \u00abTara vil be rasist p\u00e5 te\u00bb. Det fremgikk av ingressen at vedkommende person var lederen i organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Arne Tumyr. Tumyr tok kontakt med avisen og forlangte et dementi og en beklagelse av bruken av ordet \u00abrasist\u00bb. I stedet fikk han p\u00e5 trykk et leserbrev der han fikk anledning til \u00e5 motsi ordbruken. Bergensavisen mener prinsipielt at begrepet \u00abrasist\u00bb i dagens offentlige ordskifte ikke er en presis betegnelse. I et offentlig ordskifte m\u00e5 begrepet sies \u00e5 v\u00e6re et verdiutsagn fremfor en objektiv konstatering. All den tid Tumyr fikk anledning til \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 artikkelen, som tok utgangspunkt i en offentlig debatt, kan vi heller ikke se at det i artikkelen ble fremsatt\n\n m\u00e5tte m\u00f8te i retten i august, saks\u00f8kt for urettmessig bildebruk. Avisens prosessfullmektig var advokat Ph. D.\")\n\n12 straffbare \u00e6rekrenkelser. Etter nyere rettspraksis er det ikke rettsstridig \u00e5 omtale saker og/eller personer som er av offentlig interesse. H\u00f8yesterett har sl\u00e5tt fast at ytringer har et generelt sterkt vern dersom disse gjelder forhold av allmenn interesse, verdivurderinger, videreformidling eller offentlig person. Dette bekreftes ogs\u00e5 av avgj\u00f8relser i EMD. Arne Tumyr s\u00e5 saken annerledes, og gikk til s\u00f8ksm\u00e5l mot Bergensavisen med krav om beklagelse og kroner i oppreisning. Bergensavisen valgte \u00e5 inng\u00e5 forlik med Tumyr. Vi ser i ettertid at vi ikke hadde tilstrekkelig dekning for den tittelen som ble brukt. I tillegg \u00f8nsket ikke Bergensavisen \u00e5 gi Tumyr og hans organisasjon den oppmerksomheten en rettssak ville kunne medf\u00f8rt. Forliket medf\u00f8rte at avisen trykket en beklagelse, og betalte Tumyr kroner Standpunkt for en liten gutt Mediene har mange oppgaver. En av dem er \u00e5 skape debatt og \u00e5 ta standpunkt. Enkelte har ment at mediene er i ferd med \u00e5 bli for konforme, og at vi ikke lenger v\u00e5ger \u00e5 ta tydelige standpunkt. I forbindelse med k\u00e5ringen av \u00c5rets bergenser 2012, \u00f8nsket Bergensavisen \u00e5 ta et tydelig standpunkt i en viktig sak. P\u00c5 PRISUTDELING: Pappa Afshaw Eshete og mamma Zinash Assefa fulgte Nathan Eshete til k\u00e5ringen av \u00c5rets bergenser. Ordf\u00f8rer Trude Drevland og biskop Halvor Nordhaug var blant gjestene som applauderte for den syv \u00e5r gamle vinneren.\n\n\n\n13 Hvert \u00e5r siden 1998 har Bergensavisen k\u00e5ret \u00c5rets bergenser like f\u00f8r jul. Vinneren i 2012 ble syv \u00e5r gamle Nathan Eshete. F\u00f8r den 6. november 2011 var det f\u00e5 som hadde h\u00f8rt om ham. F\u00f8r den 6. november 2011 var det heller ikke mange som var klar over skjebnen til en spesiell gruppe mennesker i Norge. Den dagen fortalte Bergensavisen en sterk historie om den lille gutten som aldri har bodd noe annet sted enn i Bergen, og som ikke kan noe annet spr\u00e5k enn bergensk, men som utlendingsmyndighetene likevel vil kaste ut av landet. Historien om Nathan ble senere til mange historier i mange medier om mange barn som ikke f\u00e5r lov av myndighetene til \u00e5 fortsette livet sitt her. Gutten fra Arna har gjennom hele 2012 har v\u00e6rt symbolet p\u00e5 dem riksmediene kalte asylbarna, etter at Bergensavisen f\u00f8rst tok opp problemstillingen da et reportasjeteam traff Nathan i Arna. Han har aldri bodd noe annet sted enn i Arna, men han f\u00e5r egentlig ikke lov til \u00e5 bo her. Det er denne samme gutten som har klart \u00e5 forene en hel by, og f\u00e5tt hele det politiske Bergen til \u00e5 st\u00e5 sammen og danne felles front mot sentrale myndigheter i kampen for asylbarna. Derfor ble Nathan \u00c5rets bergenser. Digitale nyvinninger Den 20. september lanserte vi konseptet Hva skjer i Bergen.no. Slagordet for tjenesten er \u00abTa Bergen i bruk\u00bb. Konseptet omfatter b\u00e5de en seksjon p\u00e5 BA.no, en arrangementskalender p\u00e5 nett, og en geolokasjonsbasert arrangementskalender for mobil. NYVINNING: Administrerende direkt\u00f8r Veslem\u00f8y Tvedt Fredriksen og digitalredakt\u00f8r Eva S. Johansen lanserte Hva skjer i Bergen.no. i september Hva skjer i Bergen handler nettopp om hva som r\u00f8rer seg p\u00e5 kultur- og arrangementsfronten i byen v\u00e5r. P\u00e5 seksjonen i nettutgaven forteller avisens eksperter p\u00e5 film, musikk, teater og\n\n\n\n\n\n\n\n14 annet kulturliv hva som r\u00f8rer seg i byen. I tillegg tilbyr vi restaurantanmeldelser, og vi tilgjengeliggj\u00f8r v\u00e5re kritikeres anmeldelser av film, musikk, show og teater. RESTAURANTANMELDELSER: Anmeldelser av bergenske spisesteder er en del av innholdet i seksjonen Hva skjer i Bergen p\u00e5 BA.no. Kalenderkonseptet henter arrangementer fra Origo, Facebook og Underskog. I tillegg kan lesere og arrang\u00f8rer selv legge inn arrangementer i kalenderen. Mobilversjonen av kalenderverkt\u00f8yet er lokasjonsbasert, slik at brukerne kan se hva som skjer der man er fysisk plassert. I mobilversjonen kan man dessuten dele arrangementer og se hvem som skal delta. MOBILKALENDER: Konseptet Hva skjer i Bergen omfatter en kalendertjeneste for mobil. Fra oppstarten den 20. september til 31. desember 2012, hadde kalendertjenesten p\u00e5 web sidevisninger. Innholdsseksjonen p\u00e5 BA.no hadde i samme periode sidevisninger. Den totale webtrafikken p\u00e5 konseptet Hva skjer i Bergen var fra lanseringsdatoen og ut \u00e5ret sidevisninger, noe som tilsvarer 4,3 prosent av totaltrafikken p\u00e5 BA.no i denne perioden.\n\n\n\n16 Lesing blant unge under 19 \u00e5r Leser BA.no 19 % 34 % 37 % Leser BA p\u00e5 papir 12 % 25 % 26 % Veien videre Det er hyggelig at det er fremgang \u00e5 spore, og at tilfredsheten med Bergensavisen \u00f8kte i Det gir oss inspirasjon til fortsatt \u00e5 arbeide m\u00e5lrettet med \u00e5 utvikle oss og fylle avisens ulike publiseringsplattformer med innhold som er viktig for dem vi er til for: leserne v\u00e5re. I l\u00f8pet av 2013 vil Bergensavisen derfor etablere en ny produktstrategi som gj\u00f8r at b\u00e5de papiravisen og de digitale produktene endrer seg. Til tross for at tilfredsheten med mange av de journalistiske stoffomr\u00e5dene \u00f8ker, viser ogs\u00e5 unders\u00f8kelsene v\u00e5re at bergensmarkedets relasjon til Bergensavisen ikke styrkes i s\u00e6rlig grad. Derfor m\u00e5 vi forandre oss og ruste oss for en enda sterkere digital fremtid, slik at vi i \u00e5rene som kommer kan utf\u00f8re samfunnsoppdraget v\u00e5rt p\u00e5 den m\u00e5ten leserne forventer. Bergen, 21. januar 2013 Anders Nyland Sjefredakt\u00f8r\n\n A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 f\u00f8rste ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:\") NORGES H\u00d8YESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa H\u00f8yesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige p\u00e5talemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7d8c3c5-e90a-49ea-ab82-9c0e365549ef"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Terry_Markwell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:07:22Z", "text": "# Terry Markwell\n\nIMDb\n\n**Teresa \u00abTerry\u00bb Markwell** er en amerikansk-f\u00f8dt skuespiller, f\u00f8dt i Phoenix, Arizona.\n\nTerry fikk sin f\u00f8rste smak av skuespill mens hun var ansatt hos Plaza Three, et talent-byr\u00e5 i Phoenix, Arizona p\u00e5 slutten av 1970-tallet og tidlig p\u00e5 1980-tallet. Markwell er trolig best kjent for \u00e5 ha opptr\u00e5dt som IMF-agent Casey Randall i den f\u00f8rste sesongen av Mission: Impossible som ble vist p\u00e5 TV i 1988 og 1989. Siden den gang har Markwell kun dukket opp sporadisk i filmer og p\u00e5 TV-skjermen da hun prim\u00e6rt driver sitt eget interi\u00f8r-selskapet under navnet Markwell Design Group.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bedd5a9-c482-49f0-8c5e-ff9b282293fa"} +{"url": "http://akademikerne.no/no/arbeids-_og_naringsliv/arbeidsliv/arbeidsmiljo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:56Z", "text": " \n \n ## Den nordiske modellen - dynamisk og tvetydig\n \n **Den nordiske modellen er hyppig omtalt og rimelig omforent tolket som avgj\u00f8rende for den gode \u00f8konomiske utviklingen i Norge.**\n**En europeisk unders\u00f8kelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger p\u00e5 topp i Europa i opplevelsen av tidspress p\u00e5 jobben. Dette if\u00f8lge Arbeidstilsynet som omtaler saken p\u00e5 sine nettsider.**\n\n**Torsdag 28. mai la Statens arbeidsmilj\u00f8institutt (STAMI) frem ferske tall og fakta om norsk arbeidsmilj\u00f8 og helse gjennom deres faktabok \"Arbeidsmilj\u00f8 og helse i Norge 2015\".**\n\n\n\n**- Stortinget kan ikke bare \u00e5pne for mer, kortvarig midlertidig tilsetting n\u00e5r de n\u00e5 skal vedta ny lovgivning. Skal det v\u00e6re aktuelt m\u00e5 man ogs\u00e5 begrense den langvarige midlertidigheten. Vi trenger mindre, ikke mer midlertidig tilsetting her i landet, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.**\n\n\n\nPublisert\u00a009.\u00a0oktober\u00a02014\n\n### Store utdanningsforskjeller i sykefrav\u00e6ret\n\n**Yrkesaktive menn og kvinner med grunnskoleutdanning har tre til fire ganger h\u00f8yere risiko for h\u00f8yt sykefrav\u00e6rsniv\u00e5 sammenliknet med yrkesaktive med mer enn tre \u00e5rs h\u00f8yskole eller universitetsutdanning. Dette viser en nylig publisert studie fra Statens arbeidsmilj\u00f8institutt (STAMI).**\n\n**Smarttelefon, nettbrett og b\u00e6rbar PC har blitt vanlige verkt\u00f8y p\u00e5 jobben, i tillegg til at de brukes mer og mer p\u00e5 fritiden.**\n\n**Stami st\u00e5r bak rapoorten om Arbeidsmilj\u00f8et i Norge og EU - en sammenligning.**\n **Akademikerne jobber for trygge og forutsigbare arbeidsmilj\u00f8betingelser i hele arbeidslivet, og gode prosesser mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d724305-cb26-40b8-8f2d-b55b6cc8caae"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jiang_Tingxi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:50:32Z", "text": "# Jiang Tingxi\n\n\n\n*Elleve duer*\n\n**Jiang Tingxi** (tradisjonell kinesisk: \u8523\u5ef7\u932b, forenklet kinesisk: \u848b\u5ef7\u9521, pinyin: *Ji\u01ceng T\u00edngx\u00ed*, f\u00f8dt 1669 i Changshu i provinsen Jiangsu i Kina, d\u00f8d 1732) var en kinesisk maler og en av redakt\u00f8rene av encyklopedien *Gujin tushu jicheng* (*Komplett samling av gamle og moderne skrifter og kart*).\n\nJiang Tingxi var ogs\u00e5 kjent under navnene *Nansha*, *Qingtong Jushi*, *Qiujun*, *Xi Gu*, *Yangsun* og *Youjun*.\n\nEncyklopedien *Gujin tushu jicheng* p\u00e5 5020 bind ble utgitt i 1726 og ble sammenstilt unsder ledelse av Chen Menglei og Jiang Tingxi i Kangxi-keiserens og Yongzheng-keiserens regjeringsperioder under Qing-dynastiet.\n\nSom hoffmaler og storsekret\u00e6r ved det keiserlige hoff i Kyoto benyttet Jiang seg av et bredt spenn av kunststiler og konsentrerte seg s\u00e6rlig med maleri av fugler og blomster. Jiang Tingxi var ogs\u00e5 bevandret innen kalligrafien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1173d98-4342-4299-bfae-7fba7accb513"} +{"url": "https://issuu.com/stolavforlag/docs/978-82-7024-272-6", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T13:16:21Z", "text": "For mange av oss er p. Olav et begrep; et h\u00f8yt elsket. I snart 60 \u00e5r har han satt spor etter seg som prest, f\u00f8rst og fremst som sjeles\u00f8rger og forkynner. Sagnomsust som barne- og ungdomsprest, klok og vidsynt veileder, avholdt og popul\u00e6r foredragsholder langt utenfor kirkelige rekker. Sp\u00f8kelseshistoriene, villmannspreget og den salte humoren har aldri klart \u00e5 dekke over det kunnskapsrike mennesket, det dypt troende mennesket, ja, det b\u00f8nnens mennesket som han er. I \u00abPateren kvesser pennen\u00bb er det dette kunnskapsrike og dypt troende mennesket vi m\u00f8ter: presten og apologeten, i prekener, artikler og foredrag, noen ganger med et helt bestemt publikum for \u00f8ye. Noe er nyskrevet, noe har v\u00e6rt publisert tidligere \u2013 her f\u00e5r vi det samlet i fire kategorier: \u00abGuds verden\u00bb, \u00ab\u00c5penbaringen \u2013 den naturlige \u00e5penbaring\u00bb, \u00abMenneskets verden\u00bb, \u00abKristne forbilder\u00bb. Temaene gjenspeiler hva han gjennom et langt presteliv har m\u00f8tt av holdninger, sp\u00f8rsm\u00e5l, fordommer: lidelsens betydning; d\u00f8den og de siste ting; mennesket og menneskelivet; viljens frihet; ondskap og psykopati; seksualitet; mystikk og b\u00f8nn; misjon og toleranse;\n\nGud, hvem han er, personene i Treenigeten; engler og \u00e5ndsmakter; nyreligi\u00f8sitet og reinkarnasjon; Maria; helgenkongen Olav \u2026 Det spenner over et vidt register. P. Olav formidler med frodighet og inderlighet og ikke minst n\u00e6rhet og solidaritet med dem han snakker til. Og det er kanskje nettopp dette siste som gj\u00f8r ham til en s\u00e5 unik forkynner og formidler av Kirkens tro. Han distanserer seg ikke fra noe i menneskelivet og er uredd i m\u00f8te med tidens og livets utfordringer \u2013 det v\u00e6re seg satanisme og nyreligi\u00f8sitet, psykopati eller annen ondskap. Han har en tro som b\u00e6rer. Boken er definitivt ingen d\u00f8gnflue, men en bok \u00e5 vende tilbake til. P. Olav er veiviser, retningsviser, fordi han selv har m\u00f8tt Ham som gir livet retning og mening, Kristus. Kirken er konteksten for alt han skriver \u2013 Kirken, denne ubegripelige st\u00f8rrelsen som b\u00e5de er overnaturlig virkelighet og jordisk virkelighet, som p. Olav har gitt sitt liv til, som han ser s\u00e5 klart og usentimentalt og som han elsker. P. Olav elsker Kirken fordi han elsker Kristus, og Kirken er Kristi legeme. Alle som er glade i p. Olav, vil ha glede av denne boken, de vil h\u00f8re stemmen hans gjennom den. Og de som ikke kjenner ham, f\u00e5r her en gylden anledning til \u00e5 bli kjent\\! Det er s\u00e5 avgjort verdt fors\u00f8ket. Sr. Anne Bente Hadland OP Katarinahjemmet, Oslo, allesjelersdag 2013.\n\n6\n\n-----\n\n-----\n\nTRO OG FORNUFT\n\nInnledning Kristne utenfor den katolske leir blir lett noe forbauset n\u00e5r de erfarer at vi i Den katolske kirke innr\u00f8mmer fornuften en relativ stor plass i religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi som mottok v\u00e5r religi\u00f8se undervisning i et protestantisk milj\u00f8, fikk det inn med skjeer at kristendom ikke hadde noe med forstandens naturlige erkjennelse \u00e5 gj\u00f8re\u00a0\u2013 utelukkende med hjertets erfaring. Jevnaldrende venner\u00a0\u2013 som ville omvende oss som etter hvert fikk barnetroen noe p\u00e5 avstand\u00a0\u2013 avla vitnesbyrd om sine egne religi\u00f8se opplevelser og oppfordret oss i Kierkegaards \u00e5nd til \u00e5 kaste oss ut p\u00e5 de sytti tusen favners dyp, v\u00e5ge det dristige spranget ut i troens uendelige hav. Gjorde vi det, ville vi f\u00e5 erfare at kristendommen er sann. I dag, som gammel mann, tenker jeg med beundring p\u00e5 mine kristne ungdomsvenner som misjonerte s\u00e5 ivrig p\u00e5 denne m\u00e5ten. Flere av dem led under sarkastiske bemerkninger fra jevnaldrende, som selvf\u00f8lgelig visste s\u00e5 mye bedre enn de hva som var sant og riktig. I mellomkrigstiden var det den beinharde materialisme som r\u00e5det grunnen.\n\n9\nTro og fornuft\n\nRELIGI\u00d8SE F\u00d8LELSER Gud gir og Gud tar Jeg vil p\u00e5 ingen m\u00e5te benekte verdien av religi\u00f8se erfaringer. Vi har en egen del innen katolsk teologi som befatter seg med kristen mystikk, som jo nettopp har den religi\u00f8se erfaring p\u00e5 h\u00f8yeste plan som forskningsobjekt. Men det er ogs\u00e5 katolsk oppfatning at Gud ikke n\u00f8dvendigvis gir alle mennesker slike religi\u00f8se gunstbevis. Jeg antar det har levd millioner av kristne som helt fra barnsben av har utfoldet varm fromhet\u00a0\u2013 uten noensinne \u00e5 ha hatt religi\u00f8se opplevelser. Dessuten\u00a0\u2013 adskillige religionspsykologer advarer mot \u00abinnbilte\u00bb opplevelser, fremfor alt mot religi\u00f8s massesuggesjon. Arten av religi\u00f8se f\u00f8lelser kan ogs\u00e5 i en viss grad v\u00e6re avhengig av ens kroppsbygning. En tettpakket, korthalset pykniker er mer kroppslig disponert for \u00absjelelige rystelser\u00bb enn en oppl\u00f8pen, hengslet asteniker\u00a0\u2013 hvis religi\u00f8se utvikling oftest forl\u00f8per mer harmonisk og i langsommere tempo. Mange kristne f\u00f8ler lite eller intet n\u00e5r de fordyper seg i b\u00f8nnen. Troen bygger mer p\u00e5 en indre bevissthet som alltid er der. M\u00f8tet mellom Gud og oss er i sitt innerste vesen rent \u00e5ndelig. Guds \u00e5nd og v\u00e5r \u00e5nd omfavner hverandre. Men det som er rent \u00e5ndelig, kan ikke uten videre registreres av sanser og nerver, som jo v\u00e5re f\u00f8lelser er avhengige av. Hvis m\u00f8tet mellom Gud og oss i enkelte tilfeller eller over lengre perioder ogs\u00e5 oppleves rent fysisk, skyldes det at Gud i sin godhet lar den \u00e5ndelige glede gli over p\u00e5 det legemlige plan. Dette skjer s\u00e6rlig hos begeistrede, men umodne nyomvendte. Om dem sier Paulus: \u00abMen hos dere, br\u00f8dre, kunne jeg ikke regne med noen \u00e5ndelig innstilling; jeg m\u00e5tte tale til dere som til mennesker av kj\u00f8tt og blod alene, betrakte dere som sm\u00e5barn, n\u00e5r det gjaldt livet i Kristus. Det 10\n\nvar melk jeg ga dere \u00e5 drikke, ikke fast f\u00f8de; det kunne dere ikke t\u00e5le. Og det t\u00e5ler dere fremdeles ikke\u00bb (1 Kor 3,1\u20132). Sterke f\u00f8lelser under b\u00f8nnen beh\u00f8ver derfor ikke \u00e5 v\u00e6re tegn p\u00e5 st\u00f8rre fromhet enn \u00e5 mangle dem. Det kan tvert om forholde seg slik som Paulus er inne p\u00e5\u00a0\u2013 at Gud gir de usikre nybegynnere rikelig med \u00abreligi\u00f8s barnemelk\u00bb for at de skal holde ut og ikke vende tilbake til det liv de tidligere f\u00f8rte. Det som vanligvis skjer i b\u00f8nnelivet, er at de sterke, sanselige opplevelser avtar og med tiden blir mer \u00e5ndeliggjort. Dette er en heldig utvikling, for faren ved de mer sanselige religi\u00f8se f\u00f8lelser er at man identifiserer dem med Gud selv, at man tror at disse f\u00f8lelsene er Gud. Med en slik oppfatning kommer man ikke videre i sitt \u00e5ndelige liv. Man ber for \u00ab\u00e5 ha det godt med Gud\u00bb\u00a0\u2013 ikke for \u00e5 elske og forherlige Ham. F\u00f8lelser sjelden transportable Religi\u00f8se f\u00f8lelser er egnet til \u00e5 styrke egen tro, men duger ikke til \u00e5 overbevise andre om kristendommens sannhet. F\u00f8lelser er if\u00f8lge sin natur subjektive og kan ikke uten videre overf\u00f8res p\u00e5 andre. Faren ligger ogs\u00e5 snublende n\u00e6r at kristne milj\u00f8er som setter religi\u00f8se opplevelser som kriterium for sann omvendelse, ut\u00f8ver et slags \u00abf\u00f8lelses\u00adtyranni\u00bb p\u00e5 andre. De krever n\u00e6rmest at alle skal finne veien til Gud p\u00e5 n\u00f8yaktig samme m\u00e5te som de selv. Dermed glemmer de at den uendelig fullkomne Gud kan f\u00f8re menneskene p\u00e5 vidt forskjellige veier frem til full overgivelse. Oppfordringen til \u00e5 kaste seg ut p\u00e5 de ber\u00f8mmelige sytti tusen favners dyp gjelder heller ikke ubetinget: \u00c5 treffe et slikt valg kan v\u00e6re riktig n\u00e5r man befinner seg i troens grenseland og ikke len11\n\n-----\n\nTro og fornuft\n\nger har alvorlige innvendinger mot kristendommen. Den samme total\u00adovergivelse ville v\u00e6re uriktig for en person som har de st\u00f8rste intellektu\u00adelle vanskeligheter med \u00e5 akseptere kristen dogmatikk. I slike tilfeller ville en betingelsesl\u00f8s kapitulasjon v\u00e6re direkte uredelig og inneb\u00e6re voldtekt nettopp p\u00e5 den samvittighet de kristne verdsetter s\u00e5 h\u00f8yt. Tanker som disse er ingen trussel mot misjonering i sin alminnelighet. Vi skal forkynne kristendommen i hele dens fylde\u00a0 \u2013 b\u00e5de her hjemme og p\u00e5 misjonsmarkene. Vi skal str\u00f8 de kristne s\u00e5korn i sinn\u00ad ene og be om at de faller i god jord, sl\u00e5r rot og spirer. Vi skal ved et liv i ubetinget kj\u00e6rlighet overbevise om sannheten i v\u00e5rt budskap.\n\nFORNUFTENS PLASS I BESKRIVENDE TEOLOGI En slik fremgangsm\u00e5te betyr ikke n\u00f8dvendigvis at vi sjalter ut fornuften i v\u00e5r misjonering blant ikke-troende medmennesker. Det er viktig at vi m\u00f8ter dem p\u00e5 det plan vi har felles, og det er fornuften. F\u00f8lelser og opplevelser kan ikke overflyttes fra oss til andre, men v\u00e5re tanker er transportable, de har vi felles, de kan vi formidle, og s\u00e5 f\u00e5r vi overlate det til Guds n\u00e5de \u00e5 gi troens visshet. Fornuftens grenser i religi\u00f8se saker Vi skal n\u00e5 gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 risse opp de grenser fornuften m\u00e5 bevege seg innenfor n\u00e5r den n\u00e6rmer seg kristendommen. Vi kan starte negativt med \u00e5 fastsl\u00e5 at v\u00e5r forstand aldri kan komme frem til eller bevise sannheten i de kristne mysterier. Aldri vil f.eks. fornuften kunne lete seg frem til mysterier som Den Hellige Tre12\n\n-----\n\nTro og fornuft\n\nenighet, Guds S\u00f8nns menneskevordelse, Kristi sanne n\u00e6rv\u00e6r i den hellige eukaristi, Kristi soningsd\u00f8d for oss osv. Her dreier det seg om religi\u00f8se sannheter som g\u00e5r langt over v\u00e5r fornuft. Hverken her eller i det neste liv vil vi kunne legge frem fornuftige argumenter som viser at vi har full innsikt i disse mysteriene. Aldri noensinne vil vi kunne si: \u00abJo, n\u00e5 skj\u00f8nner jeg at det m\u00e5 v\u00e6re \u00e9n Gud i tre personer\u00bb, eller: \u00abJo, n\u00e5 endelig g\u00e5r korsets mysterium opp for meg.\u00bb Her har Paulus s\u00e5 inderlig rett n\u00e5r han taler om korsets \u00abd\u00e5rskap\u00bb. (1 Kor 1,18). Nei, slike mysterier vil alltid v\u00e6re g\u00e5tefulle hemmeligheter for oss. Gud kan under b\u00f8nn og stille ettertanke l\u00f8fte litt p\u00e5 det sl\u00f8ret som dekker disse sannheter for oss, men vil aldri fjerne det helt\u00a0\u2013 hverken her eller i evigheten. Bare Gud forst\u00e5r fullt ut Gud. Selv om filosofien aldri kan bevise de kristne sannheter, kan den allikevel komme positivt til nytte n\u00e5r disse sannheter skal beskrives. Her tjener filosofien som \u00abancilla theologiae\u00bb, som teologiens tjeneste\u00adpike. Den skal hjelpe teologien med \u00e5 finne de riktige uttrykk, anvende de riktige begreper, formulere dekkende definisjoner. La oss finne et eksempel: Den kristne \u00e5penbaring l\u00e6rer at det eksisterer \u00e9n Gud i tre personer: Gud Fader, Gud S\u00f8nn, Gud hellige \u00c5nd. Filosofien kommer s\u00e5 teologien til hjelp n\u00e5r dogmet skal defineres n\u00f8yere: Den redegj\u00f8r for begrepene person, natur, substans. Den forklarer forholdet mellom Far og S\u00f8nn som relasjoner, og redegj\u00f8r for relasjonsbegrepet. Slik blir filosofien et nyttig redskap i teologiens hender\u00a0\u2013 et egnet middel til \u00e5 forklare hva dogmet dreier seg om, fremfor alt hva dogmet ikke dreier seg om. Teologien kan n\u00e5 med filosofiens hjelp si: \u00abDet er tre personer i guddommen. Disse tre personer har alle den samme guddommelige natur. Mellom de tre personer best\u00e5r relasjoner.\u00bb Med fare for \u00e5 trette dere m\u00e5 jeg her atter en gang f\u00f8ye til: Selve mysteriet kan filosofien aldri lodde dyb13\n\n-----\n\nTro og fornuft\n\nden i. Den makter aldri \u00e5 forklare hvorledes det er mulig at tre personer har en og samme guddommelige natur. Filosofien kan bare beskrive, aldri forklare Kirkens dogmer. Den kan si AT det forholder seg slik, men kan aldri utdype hvordan dette mysterium er mulig. Filosofien som redskap for teologien godtas ogs\u00e5 av protestanter Den katolske kirke har her v\u00e6rt utsatt for mye urettferdig og misvisende kritikk. Luther sier i en av sine bordtaler: \u00abDere \\[motstandere\\] vil fors\u00f8ke \u00e5 fatte Gud med spekulasjoner. Men det kommer det ikke noe ut av. Isteden fatter dere bare den avskyelige djevel, som ogs\u00e5 vil v\u00e6re gud\u00bb (I, 257). En kjent luthersk teolog skriver i samme \u00e5nd: \u00abN\u00e5r katolske skolastikere har villet utforske Guds evige vesen, kartlegge hans egenskaper osv., er det nettopp dette reformatoren ser som menneskedyrkelse. Det er nemlig ikke annet enn ren og skj\u00e6r formastelse av det syndige menneske \u00e5 ville forske ut den hellige Gud. Gud kjenner vi bare i hans frelsende \u00e5penbaring i Jesus Kristus.\u00bb Luther var d\u00e5rlig bevandret i thomistisk filosofi. (Han forveksler en skoleretning innen teologien, nominalismen, med katolsk teologi), og det gjelder vel stort sett for lutherske teologer generelt. Filosofien brukt i Den katolske kirke har ikke til hensikt \u00e5 \u00abforske ut\u00bb Gud eller \u00abfatte\u00bb Gud. Mysteriene i Guds avgrunnsdype vesen forblir like hemmelighetsfulle for oss med eller uten filosofi. V\u00e5re fornuftige spekulasjoner har kun den lille og meget beskjedne oppgave \u00e5 gi dogmene en klar og stringent formulering. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir de beskyttet mot misforst\u00e5elser fra vrangl\u00e6rere og sk\u00e5net for grove forenklinger og platt vulgarisering fra liberale teologer, som har v\u00e6rt uforsiktige nok til her \u00e5 kaste alle klare formuleringer overbord. 14\n\n-----\n\nTro og fornuft\n\nJeg synes dessuten det ligger noe visst selvmotsigende i denne kritikken fra protestantisk hold. For skal man kaste filosofien som beskrivende hjelpemiddel overbord\u00a0\u2013 som mange protestanter krever\u00a0\u2013 da m\u00e5 det skje gjennomf\u00f8rt og konsekvent. Men n\u00e5 er det jo en kjensgjerning at f.eks. den lutherske kirke har tros- og bekjennelses\u00ad skrifter de er forpliktet p\u00e5. Blant disse skrifter er de tre oldkirkelige symboler (Symbolum Apostolicum, Symbolum Orientale (Nicae\u00ad num), Symbolum Athanasianum). Av disse tre trosbekjennelser er s\u00e6rlig de to siste fulle av spekulative tanker som de aldri ville ha kunnet formulert uten filosofien som hjelpemiddel. Her benytter konsilfedrene\u00a0\u2013 som forfattet dem\u00a0\u2013 begreper fra den aristoteliske og platonske filosofi, som \u00abperson\u00bb, \u00absubstans\u00bb, \u00abvesens\u00adlik\u00bb osv.\u00a0\u2013 begreper som man i denne sammenheng bare kan forst\u00e5 den fulle betydning av ved et studium av Platon og Aristoteles. Det samme gjelder ogs\u00e5 for de lutherske bekjennelsesskrifter. De benytter seg ogs\u00e5 av filosofiske begreper fra Aristoteles og Platon for \u00e5 beskrive teologiske sannheter. Man kunne alts\u00e5 med en viss rett hevde at lutherske teologer sager av den gren de sitter p\u00e5 n\u00e5r de \u00f8nsker skilsmisse mellom teologi og filosofi. Ogs\u00e5 Bibelen anvender filosofiske begreper Teologer beh\u00f8ver ikke v\u00e6re strengere i sitt avkall p\u00e5 menneskelige hjelpemidler enn Bibelen selv. N\u00e5 lar det seg imidlertid p\u00e5vise at b\u00e5de apostelen Johannes og Paulus benytter seg av datidens filosofiske begreper for \u00e5 gi de abstrakte trossannheter klare konturer. Tenk bare p\u00e5 prologen i Johannesevangeliet: \u00abI opphavet var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.\u00bb For uttrykket \u00abord\u00bb bruker Johannes det greske \u00ablogos\u00bb. Den som uten forkunnskaper leser Bibelen i dag, og plutselig st\u00f8ter p\u00e5 dette uttrykket, \u00abordet\u00bb (logos), vil vel umiddelbart ha vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 at det her dreier seg om 15\n\n-----\n\nTro og fornuft\n\n\u00abGuds S\u00f8nn\u00bb, som i opphavet var hos Gud (Fader). Men de j\u00f8diskkristne lesere Johannes skriver for og til i sin tid, var godt kjent med logosbegrepet. Det var blitt brukt av filosofer som Heraklit, Stoa, Platon. Vi finner begrepet hos essenerne og hos den gresktalende, j\u00f8diske religionsfilosof Philo. Den siste brukte \u00abLogos\u00bb som betegnelse p\u00e5 et skapt mellomvesen mellom Gud og verden. Johannes tar n\u00e5 opp det samme filosofiske uttrykk og legger et nytt kristent innhold i det: Logos blir i hans evangelium Guds S\u00f8nn som har v\u00e6rt hos Faderen fra evighet. Ogs\u00e5 kirkefedrene benytter filosofien som redskap Filosofien benyttet som redskap for teologien, er ikke en middelaldersk oppfinnelse. Vi finner prinsippet anvendt i Bibelen, senere ogs\u00e5 hos kirkefedrene i oldkirken. (Det er verd \u00e5 legge merke til dette, siden reformatorene s\u00e5 det som sin oppgave \u00e5 bygge bro fra sin tid\u00a0\u2013 over den \u00abm\u00f8rke\u00bb middelalder\u00a0\u2013 til ur- og oldkirken). Vi m\u00e5 v\u00e6re klar over hvilke veldige oppgaver den unge Kirke stod overfor. I de f\u00f8rste \u00e5rhundrer utgjorde kristendommen en ubetydelig minoritet i det hedenske, romerske verdensriket. Men den misjonerte ikke kun blant ul\u00e6rde barbarer. Den stod dels overfor h\u00f8yt utviklede folkeslag som hadde skapt geniale verk p\u00e5 litteraturens, kunstens og filosofiens omr\u00e5de. Etter hvert som kristendommen ble kjent blant disse h\u00f8yt kultiverte hedninger, kunne det ikke utebli at de kristne dogmer ble utsatt for en trommeild av spissfindige innvendinger og skarpskodde motargumenter fra dyptpl\u00f8yende tenkere. Da fostret Kirken en rekke apologeter og antiheretikere, som bekjempet de hedenske filosofer med deres eget v\u00e5pen\u00a0\u2013 fornuften. Resultatet ble at en rekke h\u00f8yt kultiverte hedninger gikk over til kristendommen fordi de oppdaget at deres egne filosofis16\n\nTro og fornuft\n\nke systemer ikke kunne gi tilfredsstillende svar p\u00e5 livets viktigste sp\u00f8rsm\u00e5l. I kristendommen fant de den visdom de gjennom hele sitt liv hadde s\u00f8kt og lengtet etter. Det skjedde ikke her en hellenisering av kristendommen, som den tyske teolog og kirkehistoriker Harnack og flere andre hevder. De begrunnet denne p\u00e5stand med at det kristne innhold hos disse apologeter var tynt. Her m\u00e5 det p\u00e5pekes at de skrev mot romerske keisere og filosofer, som de m\u00e5tte m\u00f8te p\u00e5 hjemmebane for i det hele tatt \u00e5 bli forst\u00e5tt. S\u00e5 her ligger \u00e5rsaken til at de forsvarte det genuine i kristendommen med filosofiske argumenter. Men i tillegg til disse apologetiske skrifter forfattet de ogs\u00e5 antiheretiske b\u00f8ker med dyptpl\u00f8yende og utelukkende religi\u00f8st innhold. Enkelte filosofer som gikk over til kristendommen, beholdt ogs\u00e5 etter sin konversjon enkelte bruddstykker av sin tidligere filosofi, men gav dem kristent innhold, slik\u00a0\u2013 som tidligere nevnt\u00a0\u2013 ogs\u00e5 evangelisten Johannes gjorde. Etter hvert som stadig flere fra den h\u00f8yere klasse gikk over fra hedendom til kristendom, steg behovet for gedigne l\u00e6rerkrefter. Det ble dannet to teologiske skoler: en i Alexandria og en i Antiokia. Begge skoler gav filosofiundervisning f\u00f8r selve teologistudiet. Begge skoler benyttet seg av filosofien kun som redskap for \u00e5 beskytte de kristne trossannheter mot hedningenes angrep. I Alexandria st\u00f8ttet man seg til den platonske filosofi, i Antiokia til den aristoteliske. Filosofi og teologi i middelalderen I middelalderen ble denne linje videref\u00f8rt og fant sitt h\u00f8ydepunkt i verkene til dominikanermunken Thomas Aquinas. Det etter datidens oppfatning originale ved Thomas var at han forlot den teolo17\ngisk filosofiske linje som gikk fra Platon over den teologiske skole i Alexandria til Augustinus og frem til den tidlige middelalder\u00a0\u2013 og isteden videref\u00f8rte den linje som g\u00e5r fra Aristoteles til den teologiske skole i Antiokia. I den aristoteliske filosofi\u00a0\u2013 som han selv videreutviklet\u00a0\u2013 fant han et utmerket verkt\u00f8y til \u00e5 f\u00e5 teologien ned p\u00e5 jorden igjen. Hittil hadde man lagt for stor vekt p\u00e5 kristendommens rent \u00e5ndelige og abstrakte innhold\u00a0\u2013 noe som skyldtes p\u00e5virkningen fra Platon. Han beveger seg jo mer i den overjordiske id\u00e9verden enn i den forgjengelige verden. Ved \u00e5 benytte seg av den mer jordn\u00e6re Aristoteles, fikk Thomas sin samtid til \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot en kristen sannhet som var kommet i baklekse, nemlig den at \u00abOrdet ble menneske av kj\u00f8tt og blod og oppslo sin bolig blant oss\u00bb\u00a0\u2013 alts\u00e5 en konkret og jordn\u00e6r sannhet. Dette dogmet ble fundamentet som hele hans \u00abSumma theologica\u00bb bygget p\u00e5. I dette gigantiske verk\u00a0\u2013 hvor teologi og filosofi, himmel og jord, natur og n\u00e5de m\u00f8tes i en enest\u00e5ende harmoni\u00a0\u2013 har mange sett en parallell til middelalderens gotiske katedraler, hvor et mangfold av himmelstrebende buer, s\u00f8yler og pilarer skaper byggverkets id\u00e9messige enhet. Da reformasjonen ble innf\u00f8rt i de fleste nordeuropeiske land, gikk det hardt ut over den thomistiske tenkning, som vi vanligvis kaller skolastikken. Filosofien skulle v\u00e6re bannlyst fra teologien. Luther l\u00e6rte at forstanden etter syndefallet er blitt s\u00e5 totalt form\u00f8rket at den ikke kan brukes som \u00abteologiens tjenestepike\u00bb. Fornuften kan bare krype langs jorden og fortelle oss hvordan vi skal leve \u00e6rbart i dette forgjengelige liv, hvordan vi skal regjere, husholde og bygge, men om Gud kan den ikke fortelle oss noe (Tischreden V, 5245, s. 115). At den spekulative tenkning ble bannlyst fra protestantisk kristendom p\u00e5 denne tid, ser jeg som et av de st\u00f8rste feilgrep dens representanter har beg\u00e5tt. Hvor hjelpel\u00f8s og ubeskyttet st\u00e5r ikke 18\n\nTro og fornuft\n\nprotestantisk teologi mange ganger n\u00e5r ateister, agnostikere, naturvitenskapsmenn og liberalteologer retter sitt skarpe skyts mot den. Hvor mange er det ikke her i Nord-Europa som har falt fra sin barne\u00adtro fordi de i voksen alder har funnet den uforenelig med fornuften, og som derfor av samvittighetsgrunner har sett seg n\u00f8dsaget til \u00e5 forlate den. Hvor mange tvilende mennesker kunne man ikke ha hjulpet hvis man hadde kommet dem i m\u00f8te med noen klare definisjoner og distinksjoner hentet fra det \u00abfilosofiske redskap\u00bb. P\u00e5 katolsk hold har vi f\u00f8rt den filosofiske linje fra ur- og oldkirken videre opp til v\u00e5r tid. Den aristotelisk-thomistiske filosofi har funnet sin videreutvikling i nythomismen. Det er franskmennene Etienne Gilson og Jacques Maritain som i f\u00f8rste rekke har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re thomistiske id\u00e9er aktuelle i v\u00e5r tid. \u00abPhilosophia perennis\u00bb Filosofi i katolsk regi er ikke dogmatisk og eksklusivt knyttet til den aristotelisk-thomistiske filosofi. Den tar gjerne opp elementer fra andre filosofiske systemer som eksistensialismen, personalismen etc. Slik kan vi kalle den \u00abPhilosophia perennis\u00bb (den evigvarende filosofi), fordi den i sin totusen\u00e5rige tradisjon kontinuerlig har hevdet sin eksistens og stadig f\u00e5tt innpodet nye grener p\u00e5 sin opprinnelige stamme. Dessverre degenererte skolastikken i senmiddelalderen til intellektuelt flisespikkeri (jfr. Holbergs \u00abErasmus Montanus\u00bb), noe som i Norden har v\u00e6rt til skade for skolastikkens renomm\u00e9\u00a0 \u2013 generelt sett. S\u00f8kende tenkere vil skj\u00e6re gjennom utartingen og finne veien til skolastikkens og nythomismens sunne varianter.\n\n-----\n\nPater Damian SS.CC.\n\nde f\u00f8rste tegnene p\u00e5 denne forferdelige sykdommen ble oppdaget hos voksne, unge eller barn p\u00e5 Hawaii-\u00f8yene, ble de sendt til dette forferdelige stedet. I denne leprakolonien hersket umenneskelige forhold. Myndighetene gjorde lite eller intet for de elendige. De stakkars leprasyke levde verre enn dyr. Her drakk de og spilte kort fra morgen til kveld. F\u00e5 av dem hadde et hus \u00e5 bo i. De levde under uhygieniske forhold med urent drikkevann og uten sanit\u00e6re anlegg. Moralen sank til et bunniv\u00e5. Sykdommen vansiret deres kropper, lemmene r\u00e5tnet og falt av. Alt de syke hadde \u00e5 se frem til, var en smertefull fremtid, som ville ende i en like smertefull d\u00f8d. Slik levde p\u00e5 den tid ca. 600 mennesker, hvorav de fleste var innf\u00f8dte fra Hawaii-\u00f8yene. Damians foresatte bestemte at de ville ta seg pastoralt av disse stakkarene som levde isolert under streng karantene. Fire av v\u00e5re ordens\u00adbr\u00f8dre meldte seg frivillig. Blant dem var pater Damian. Men meningen var opprinnelig at disse fire skulle avl\u00f8se hverandre med noen ukers mellomrom. Pater Damian var den f\u00f8rste som ble sendt til leprakolonien, og han bestemte seg for \u00e5 bli resten av livet hos de spedalske\u00a0\u2013 han fikk sine ordensforesattes tillatelse til det. Han gjorde et fantastisk arbeid. Over halvparten av de syke var katolik\u00adker. Men han bes\u00f8kte og pleiet alle uten \u00e5 sp\u00f8rre om religion eller rase. Den kraftige bondegutten bygget hus og kirker med egne hender og s\u00f8rget for rent drikkevann. Han ble elsket av alle beboerne. Hans viktigste oppgave var n\u00e5 allikevel sjelesorgen: Han h\u00f8rte skriftem\u00e5l, bes\u00f8kte de spedalske i deres hjem og tr\u00f8stet dem i deres h\u00e5pl\u00f8se n\u00f8d. Han satset stort p\u00e5 at liturgien skulle feires verdig og 466\n\n-----\n\nPater Damian SS.CC.\n\nvakkert og leste messen to ganger for full kirke hver s\u00f8ndag. Han stiftet et kirkekor hvor de innf\u00f8dte sang av fullt hjerte, gav undervisning for konvertitter og f\u00f8dte katolikker, forrettet fortl\u00f8pende begravelser og drev et eget barnehjem, hvor han personlig engasjerte seg i oppdragelsen, lek og undervisning.\n\nKJ\u00c6RLIGET SOM DRIVKRAFT Alt dette og tusen andre ting gjorde han ikke av kj\u00f8lig plikt, men drevet av varm kj\u00e6rlighet til sine sognebarn. Men personlige lidelser stod i k\u00f8 og ventet p\u00e5 ham. Han ville s\u00e5 gjerne skrifte regelmessig, men da han ble syk\u00a0\u2013 sykdommen kommer vi tilbake til senere\u00a0\u2013 fikk han ikke lov til \u00e5 bevege seg utenfor det karantenebelagte omr\u00e5det, s\u00e5 han kunne vente i m\u00e5neder f\u00f8r han fikk bes\u00f8k av en prestelig medbror og fikk avlagt sitt skriftem\u00e5l. S\u00e5 fulgte en annen lidelse: Hans provinsial og ordensforesatte, som levde i stor frihet p\u00e5 den andre siden av \u00f8ya Molokai, hadde liten forst\u00e5else for hans offerliv. Prestelig sjalusi\u00a0 \u2013 det vi kaller invidia clericalis\u00a0\u2013 har nok her gjort seg gjeldende, spesielt etter at Damians liv var blitt kjent ute i verden og gavene til leprakolonien tok til \u00e5 str\u00f8mme inn. Jeg har lest et brev hans provinsial skrev til ham. Det var usedvanlig stygt. Verre enn innholdet var den iskalde stilen brevet var holdt i. P\u00e5 den tid hadde sykdommen satt tydelige spor p\u00e5 kroppen hans. Provinsialen beskyldte Damian for egoisme da han tynt ba om lov til \u00e5 bevege seg utenfor karantenen og bes\u00f8ke Honululu for \u00e5 kunne g\u00e5 til skrifte og f\u00e5 legebehandling. Slike og lignende brev s\u00e5ret ham dypt. 467\n\n-----\n\nPater Damian SS.CC.\n\nEn annen lidelse som snek seg inn p\u00e5 ham\u00a0\u2013 og som vi allerede har sagt noen ord om\u00a0\u2013 var spedalskheten. Da han f\u00f8rst kom til de sykes leir p\u00e5 Molokai, anbefalte han sin helse til Guds mor Maria og den hellige Josef. Damian trodde i lang tid at disse to ved sin forb\u00f8nn ville gj\u00f8re ham immun mot sykdommen, men s\u00e5 viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re tilfellet. Spedalskhet er meget smittsomt, og slik som Damian levde blant de syke, ville det v\u00e6rt et under om han ikke ble smittet. Han pleiet de sykes s\u00e5r, spiste med dem og r\u00f8kte av den samme pipe, som gjerne gikk p\u00e5 omgang n\u00e5r han satt sammen med de innf\u00f8dte. I 1885\u00a0\u2013 fire \u00e5r f\u00f8r han d\u00f8de\u00a0\u2013 viste de f\u00f8rste umiskjennelige tegnene p\u00e5 leprasykdommen seg p\u00e5 hans kropp. Langsomt forstod Damian at V\u00e5r Herre ikke bare hadde kalt ham til \u00e5 leve og virke blant de spedalske, men ogs\u00e5 til \u00e5 d\u00f8 av den samme sykdom. N\u00e5 kunne han begynne sine prekener med \u00abvi spedalske\u00bb. De to siste \u00e5rene av hans liv var et martyrium. Han ble nifst vansiret av spedalskheten, men led t\u00e5lmodig. Han var alene som prest i leprakolonien. Gj\u00f8rem\u00e5lene doblet seg, for antall spedalske \u00f8kte. Allikevel\u00a0\u2013 han stod p\u00e5 som f\u00f8r tross forferdelige smerter\u00a0\u2013 like til den dag han la seg til sengs for aldri mer \u00e5 st\u00e5 opp. Den 15. april 1889 d\u00f8de han fredelig, bare 49 \u00e5r gammel.\n\nHELLIGHET Tegn p\u00e5 hans hellighet var ikke bare alt det han fikk utrettet p\u00e5 det \u00e5ndelige og materielle plan, men ogs\u00e5 den indre holdning han la for dagen under motgang og lidelser. Men vi skal v\u00e6re klar over at hengivelsen til Jesu vilje, overgivelsen til Hans hjerte, ikke kom plutse468\n\nPater Damian SS.CC.\n\nlig over ham. Hans fromme overgivelse gikk over \u00e5r i ettertanke og indre b\u00f8nn. De siste to \u00e5rene f\u00f8r han d\u00f8de, kunne han si: \u00abJeg tror jeg er den lykkeligste misjon\u00e6r p\u00e5 jord.\u00bb Han overvant sin bitterhet mot sine ordensforesatte, og under de forferdeligste smerter kunne han f\u00f8le en overnaturlig lykke og ro som ikke var av denne verden. Pater Damian er et eksempel til etterf\u00f8lgelse for alle som er villige til \u00e5 se Kristus i de elendigste blant de elendige, og som lik ham er villige til \u00e5 hjelpe dem. Jeg holder av pater Damian ogs\u00e5 av en annen grunn: Visst var han en helgen, men samtidig fullt ut et menneske med menneskelige svakheter. Han kunne v\u00e6re autorit\u00e6r og egensindig. Han var heller ikke alltid popul\u00e6r blant dem som s\u00f8kte \u00e5 hjelpe ham. Han kunne v\u00e6re egenr\u00e5dig, visste alltid hva som var best for de spedalske, selv om medisinske fagkyndige var uenige med ham og han selv tok feil. Folk som bes\u00f8kte \u00f8ya sporadisk, kunne finne ham grov og ubeh\u00f8vlet. Slike og lignende menneskelige trekk gj\u00f8r ham bare mer sympatisk i mine \u00f8yne. En slik hellighet, krydret med menneskelige svakheter, kan man f\u00e5 lyst til\u00a0\u2013 med Guds hjelp\u00a0\u2013 \u00e5 strekke seg etter.\n\nAPPENDIKS OM P. OLAV M\u00dcLLER SS.CC. P. Olav M\u00fcller ble f\u00f8dt i Trondheim i 1924 og d\u00f8pt i Den norske kirke med d\u00e5psnavnet Dagfinn. Under den annen verdenskrig flyktet han til Sverige, hvor han tjenestegjorde i de norske politistyrker som mot slutten av krigen ble satt inn i Finnmark. Under Sverigeoppholdet konverterte han til den katolske tro. Han ble opptatt i Kirkens fulle fellesskap den 31. desember 1944 i dominikanernes dav\u00e6rende menighet Marie Beb\u00e5delse i Stockholm, av pater Gabriel Marie Vanneufville OP. Denne franske dominikaneren var tilknyttet dominikanerkommuniteten i Oslo, men var selv krigsflyktning i Sverige. Etter krigen fikk Dagfinn M\u00fcller supplerende undervisning av prefekt Antonius Deutsch SS.CC. i Trondheim og besluttet seg for \u00e5 tre inn i picpusordenen (SS.CC.). Han fikk ordensnavnet Olav, ble utdannet ved kongregasjonens tyske ordenssete i Simpelveld (som faktisk ligger i Nederland) og avla de f\u00f8rste l\u00f8fter den 7. oktober 1949. Subdiakonvigsel fulgte den 2. august 1953 ved biskop Johannes R\u00fcth SS.CC., og senere diakonvigsel i Simpelveld den 5. september 1953 ved biskop Josephus Hubertus Guglielmus Lemmens av Roermond i Nederland. Prestevielsen fant sted i gamle St. Olav kirke i Trondheim den 5. september 1954 ved biskop R\u00fcth. Han fullf\u00f8rte de teologiske studier i Simpelveld v\u00e5ren 1955. Deretter var p. Olav kapellan i Burgbrohl og i Nieder-Oberweiler i Rhinlandet i Vest-Tyskland fra september 1955 til mars 1957. 471\n\n-----\n\nHan ble beordret til Norge av kongregasjonens generalsuperior Johannes d'Elbe den 13. april 1957 og ankom Trondheim den 1. april 1957. Der virket han som kapellan ved St. Olav menighet til den 1. mai 1965, da han ble sogneprest i samme menighet. Fra mai 1967 virket han f\u00f8rst som sogneprest i V\u00e5r Frue i \u00c5lesund, og siden som sogneprest i St. Eystein i Kristiansund, f\u00f8r han i juni 1968 igjen ble sogneprest i Trondheim. Der virket han frem til 1. september 1987, da han ble innsatt som sogneprest i St. Laurentius i Drammen, i Oslo katolske bisped\u00f8mme. I juni 1988 ble han kalt tilbake til prelaturet Midt-Norge, der det hadde v\u00e6rt skifte av apostolisk administrator, og sendt til Kristiansund som sogneprest. Der virket han til sin pensjonering den 1. juni 1998. Inntil februar 2003 bodde han i picpusenes leilighet i Trondheim, hvorefter han var tilknyttet picpusenes kommunitet i Kristiansand\u00a0\u2013 inntil han i juni 2009 flyttet tilbake til sin hjemby Trondheim. Pater Olav har alltid hatt ry p\u00e5 seg som en fremragende sjele\u00ads\u00f8rger, pedagog med godt lag med barn og ungdom, retrettleder, foredragsholder og teolog, og har v\u00e6rt etterspurt i alle disse henseender. Han har opptatt mange i Den katolske kirkes fulle fellesskap, og har ogs\u00e5 god innlevelse og kontakt med innflyttede katolikker fra de forskjelligste kulturer og bakgrunner. I de senere \u00e5r har han ogs\u00e5 v\u00e6rt en viktig bidragsyter til www.katolsk.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a987dd-5f99-4b38-ae66-9e0475f14195"} +{"url": "http://scrappeskreppe.blogspot.com/2010/04/sketchy-colors-challenge-19.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:43Z", "text": "## s\u00f8ndag 11. april 2010\n\n### Sketchy Colors Challenge \\#19\n\nAnother Sunday has again arrived, and Sketchy Colors do have a new Challenge \\#19 up for you :)\n\nThis time we would like to see the colors of pink, grey and white\\!\\!\\!\n\n \n\nI used my scrap left overs from my last project, and made a little treat bag this time.\u00a0\n\nThe bag is filled with some scrapping goodies, and is a birthday gift for a sweet friend of mine,\u00a0\n\nwho turned 35 before easter :)\n\n \n\n\n\n\n#### 22 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnne Marit sa...\n\nHeia\\!\\! \nSuper s\u00f8t pose.. Masse lekre detaljer . Jeg har noe til deg i bloggen min.. \n\u00d8nsker deg en super dag \nKlem\n\n 11. april 2010 kl. 09:46 \n\n\n\n\n\nMarielle sa...\n\nKjempefint =) Du er bare s\u00e5\u00e5\u00e5 kreativ. S\u00e5 flott fargekombinasjon, og motivet var s\u00e5 herlig..\n\n 11. april 2010 kl. 09:46 \n\n\n\n\n\nJannie sa...\n\nOh Lena Katrine this is beautiful I love the image and everything about it. \nHave a nice day. \n \nHugs Jannie\n\n 11. april 2010 kl. 09:48 \n\n\n\n\n\nTherese sa...\n\nNydelig gavepose, lekkert gjennomf\u00f8rt. Herlig motiv. Klem :)\n\n 11. april 2010 kl. 12:05 \n\n\n\n\n\nAnette sa...\n\nWOW utrolig lekker pose\\!\\!\\! Herlige farger og kjempes\u00f8tt motiv\\!\\!\n\n 11. april 2010 kl. 13:33 \n\n\n\n\n\nTina46 Kreativblog sa...\n\nOMG this is so sweet \\!\\!\\! absolute cute\\!\\! \nbig hugs \ntina46\n\n 11. april 2010 kl. 14:11 \n\n \n\nLene Aase sa...\nUtrolig lekker gavepose og s\u00e5 smart lukkemekanisme p\u00e5 den\\!\\!\\! Nydelige m\u00f8nsterpapir og motiv:) \nH\u00e5per du har en finifin S\u00f8ndag:) \n \nKlemmer fra Lene:)\n\n 11. april 2010 kl. 14:12 \n\n\nNydelig\\!\\!\\! Fargene var bare nydelig til dette motivet\\! \nHa en super s\u00f8ndag\\! \n\\-klem-\n\n 11. april 2010 kl. 15:00 \n\n \n\nalina sa...\n\nvery beautiful bag, Lena Katrine, the colours are perfect\\! \nhugs, Alina\n\n 11. april 2010 kl. 16:58 \n\n\n\n\n\nAina sa...\nS\u00e5 nydelig\\! Nydelige farger og detaljer :)\n\n 11. april 2010 kl. 18:10 \n\n\n\n\n\nKaia sa...\n\nWow, denne var lekker. Herlige farger, og NYDELIGE papirer. Kjempeflott oppsett, heldige vennen din.... \nHar noe til deg i bloggen min. \nHa en flott s\u00f8ndag. \nKlem fra Kaia\n\n 11. april 2010 kl. 18:45 \n\n\n\n\n\nThis is so beautiful\\!\\! I bet your friend loved it\\!\\!\\!\n\n\n\n\nSylvi@ sa...\n\nS\u00e5 fantantisk flott:)\n\n 12. april 2010 kl. 14:46 \n\nHugs, Janiel\n\nIts stunning Lena, a beautiful project\\! \nClairex\n\n 13. april 2010 kl. 16:29 \n\n\n\n\n\nGunn-Hege sa...\n\n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\\! Gjett om jeg var glad da denne flotte posen med herlig st\u00e6sj dumpet ned i kassa her hos meg i dag da\\!\\!\\!\\!\\! Tusen tusen takk vennen, du er liksom den grommeste jinta i v\u00e6la da\\! STOOOOR KL\u00c6M til deg fra meg\\!\\!\\!\\!\\!\n\n 13. april 2010 kl. 22:05 \n\n \n\nNydelig\\<3\n\n 14. april 2010 kl. 09:04 \n\n\n\nSiv Anne sa...\n\nGosh.. Det kaller jeg et gjennomf\u00f8rt flott kort\n\n 14. april 2010 kl. 21:45 \n\n\n\n\n\nAstrid sa...\n\n \nTakk for at du vil v\u00e6re med p\u00e5 blogg candye\\`en min:-) \nLykke til\\!\\! \n \nGosj....s\u00e5 lekker gavepose:-)) \n \nKlem fra Astrid\n\n 14. april 2010 kl. 22:31 \n\n\n\n\n\nSakkalo sa...\n\nFor en herlig pose og l\u00f8sning p\u00e5 fargeutfordringen\\! Motivet er knalls\u00f8tt, detaljene flotte og helhetsinntrykket helt supert\\! \n\u2665 Sakkalo \u2665\n\n 15. april 2010 kl. 00:28 \n\n\n\n\n\nIngrid sa...\n\nWhat a really sweet project. Such a bag you should always have ready for use. So handy for a quick gift. I like it how you decorate it, what a sweet image\\! \nHugs Ingrid\n\n 15. april 2010 kl. 20:08 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nLekkert Lena Katrine\\! \n \n\u00d8nsker deg ei superflott helg\\! \n \nKlem fra Anne\n\n 16. april 2010 kl. 14:31 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "122b5145-e6e3-41ea-bb4d-aab6594e1a46"} +{"url": "http://www.fnugg.no/regioner/sor-vestlandet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:53Z", "text": "# S\u00f8r-Vestlandet\n\nSverre Hj\u00f8rnevik Photography\n\n## S\u00f8r-Vestlandet\n\nI denne delen av Norge kan du kj\u00f8re skiheis i 10 av \u00e5rets 12 m\u00e5neder\\! Ingen steder i landet f\u00e5r s\u00e5 voldsomme sn\u00f8mengder som her, og i R\u00f8ldal skilter de til stadighet med nye sn\u00f8rekorder. Her finner du ogs\u00e5 skianleggene med mest spektakul\u00e6r offpistekj\u00f8ring i Norge, med jevnlige bes\u00f8k av Norges- og verdenseliten i frikj\u00f8ring. \n \nMen her er ogs\u00e5 l\u00f8yper og terrengparker av ypperste merke, s\u00e6rlig i splitter nye og topp moderne Myrkdalen, hvor VM i Freestyle ble arrangert i 2013. Sommerskisenteret p\u00e5 Folgefonna gj\u00f8r at skisesongen varer nesten hele \u00e5ret, kun et par m\u00e5neder p\u00e5 h\u00f8sten m\u00e5 s\u00f8rvestlendingene klare seg uten \u00e5pent alpinsenter i sin region.\n\n ### Sauda Skisenter\n \n### V\u00e6r- og f\u00f8redata\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59ab702a-3a65-40ad-9a3a-0ebfc6237033"} +{"url": "https://snl.no/alternativ_votering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:07:22Z", "text": "# alternativ votering\n\n## Innhold\n\nAlternativ votering, votering over to forslag om samme tema, slik at det ene faller bort n\u00e5r det andre vedtas.\n\nDet skjer gjerne ved at det blir enighet om at to forslag settes opp mot hverandre, hvor det kun er mulig \u00e5 stemme p\u00e5 det ene. For \u00e5 kunne bruke den alternative metoden, m\u00e5 det f\u00f8rst klargj\u00f8res om noen stemmeberettigede for eksempel ville ha stemt mot begge forslagene under en ordin\u00e6r votering. Det forslaget som f\u00e5r flertall, blir vedtatt. Det andre blir avvist.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Alternativ Votering. (2014, 17. november). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/alternativ\\_votering.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15ba2a3f-e0b7-481c-9daa-93b90e72d3b6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Antityske", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00462-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:29Z", "text": "# Antityske\n\n**Antityske** (ty. *Antideutsche*) er fellesnavnet gitt en rekke forskjellige teoretiske og politiske tendenser innenfor den radikale kommunistiske bevegelsen hovedsakelig i Tyskland og \u00d8sterrike. De antityske fremstod som en distinkt politisk tendens som en respons p\u00e5 \u00f8kningen i rasistiske angrep og nasjonalismen som oppstod i Tyskland etter den tyske gjenforeningen. \u00abAntitysk\u00bb skal her forst\u00e5s i ideologisk betydning. Av Bundesamt f\u00fcr Verfassungsschutz tilordnes den det voldelig venstreekstreme og forfatningsfiendtlige spektrum.^(\\[1\\]) Den overv\u00e5kes av Verfassungsschutz p\u00e5 f\u00f8deralt- og delstatsniv\u00e5, og nevnes i den \u00e5rlige Verfassungsschutzbericht.\n\nTermen refererer ikke til noen s\u00e6rskilt venstreradikal tendens men heller til en hel rekke ulike str\u00f8mninger, fra de s\u00e5kalte hardcore antityske slik som kretsen rundt det radikale magasinet Bahamas til det s\u00e5kalt softcore milj\u00f8et rundt bladet Phase 2, opprinnelig et diskusjonsmagasin for antifamilj\u00f8et etter oppl\u00f8sningen av Antifaschistische Aktion/Bundesweite Organisation. Noen antityske ideer har ogs\u00e5 hatt en viss innflytelse i det bredere radikale milj\u00f8et; blant annet i m\u00e5nedsmagasinet konkret og ukeavisen Jungle World.\n\nDen posisjonen som er mest asossiert med de antityske er solidariten med Israel. Dette er imidlertid ikke en posisjon som kun de antityske holder innenfor de radikale milj\u00f8ene. Gruppen Krisis og Exit, vanligvis forbundet med Robert Kurz, og andre antifa-grupperinger i Tyskland, har ogs\u00e5 pro-israelske meninger mens de samtidig ikke er antityske.\n\nAntityske har bl.a. gjort seg bemerket med slagord som \u00abno tears for krauts\u00bb under \u00e5rsdagen for bombingen av Dresden. Sentralt i den antityske ideologien st\u00e5r ogs\u00e5 en solidaritet med Israel og USA og en sterk kritikk mot de arabiske statene og palestinerne. Grupperingen er dessuten sterkt kritisk til den europeiske venstresiden, ogs\u00e5 til andre venstreradikale bevegelser som f.eks. antiimperialister. Den antityske grupperingen er sentrert rundt tidsskriftet *Bahamas* i Berlin og \u00abInitiative Sozialistisches Forum\u00bb i Freiburg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74db6cfc-f45f-4caa-9421-93e02ba276f1"} +{"url": "https://knuteinar.wordpress.com/2011/09/08/blir-nok-bra-snart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:19Z", "text": "# Blir nok bra\u00a0snart.\n\n\n\nIdag var vi en sving innom veterin\u00e6ren med Bella.\n\nHo har kl\u00f8dd i \u00f8ra sine og ristet mye p\u00e5 hode et par dager n\u00e5. Da er det noe som ikke er bra. Og det viste seg at ho har f\u00e5tt sopp i \u00f8ra, det kan komme av for mye fuktighet. Det kan stemme det for vi har badet mye i sommer, Bella er uti vannet en og annen gang n\u00e5 ogs\u00e5 ho n\u00e5r vi g\u00e5r tur. Men n\u00e5 har vi f\u00e5tt medisin, da snur det fort \n\nN\u00e5 sitter jeg bare og venter p\u00e5 at Silje skal lage middag til oss. Det er en skolelekse ho har f\u00e5tt, og vi gleder oss stort til \u00e5 f\u00e5 maten servert \u00a0\n\nGod middag.\n\n**Stikkord:** \u00f8re, dyrlege, hund, infeksjon, kl\u00f8e, kylling, Leonberger, medisin, sopp\nBy Knut Einar in Bella on 8. september 2011.\n\nJeg er en person som er glad i \u00e5 reise, og aller helst p\u00e5 2 hjul. Min hittil lengste tur kj\u00f8rte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble p\u00e5 55.000 km og varte i 10 mnd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fac1ba9-acd4-4e2f-81ba-b7a69094b826"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Bestefar-fikk-illebefinnende-354725b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:42:37Z", "text": " - \n \n munksgaard.JPG FOTO: Kristen Munksgaard \n\n - \n \n flekkefjord-tunnel.jpg FOTO: Kristen Munksgaard/Avisenagder \n\n# Bestefar fikk illebefinnende\n\nTo biler med totalt syv personer var involvert i en ulykke i Drangeidtunnelen p\u00e5 E 39 ved Flekkefjord mandag. Fem ble kj\u00f8rt til sykehus.\n\nHans E. H. Jacobsen\n\nAmund Hestsveen\n\nOppdatert: 25.jun.2012 21:41\n\nPublisert: 25.jun.2012 16:09\n\n**FLEKKEFJORD: -** Vi fikk melding om ulykken klokka 15.34, sier operasjonsleder Ingrid M\u00e6hre ved Agder politidistrikt.\n\nUlykken skjedde i nordenden av tunnelen da en bilist m\u00e5tte svinge unna for en bil som skjente over i feil kj\u00f8refelt.\n\nI bilen satt det to eldre voksne og tre barn, og bilen traff veggen inne i tunnelen med s\u00e5 stor kraft at festet til en str\u00f8mledning ble sl\u00e5tt l\u00f8s. Den andre bilen, en Honda Civic, fikk snurr og ble kastet ut av tunnelmunningen.\n\n**\u2014 Fem personer, alle i bilen som kom over i feil kj\u00f8refelt, ble kj\u00f8rt til Flekkefjord sykehus, sier M\u00e6hre.**\n\nIngen av de to i Civicen kom til skade.\n\n## Stengt en halvtime\n\nTunnelen var stengt i omkring en halv times tid etter ulykken.\n\n\u2014 \u00c5rsaken var at str\u00f8mkabelen som falt ned inne i tunnelen l\u00e5 i veibanen, sier operasjonslederen.\n\nDet ble skiltet omkj\u00f8ring langs gamle E 39 p\u00e5 fylkesvei 953. \u2014 Vi m\u00e5tte f\u00e5 ryddet opp og sikret str\u00f8mkabelen, sier Svein Harald Master\u00f8d ved Vegtrafikksentralen.\n\n## Fikk illebefinnende\n\nGeir Arne Tesaker kj\u00f8rte i retning Flekkefjord sentrum da en motg\u00e5ende bil skjente over i feil kj\u00f8refelt. Tesakers nye Honda Civic snurret rundt, traff tunnelveggen og havnet utrolig nok p\u00e5 utsiden av tunnelen - motsatt vei av den Tesaker hadde kj\u00f8rt.\n\n**- Det var en bestefar som kj\u00f8rte den andre bilen. Han og kona hadde tre barnebarn i baksetet, sier Tesaker til Aftenbladet.no.**\n\n\u2014 Bestefaren fortalte meg og alle andre som kom til at han hadde f\u00f8lt seg uvel tidligere p\u00e5 dagen og hadde f\u00e5tt et illebefinnende, forteller Tesaker. Selv kom han fra uhellet med en \u00f8rliten skramme fra dekslet til en av kollisjonsputene som ble bl\u00e5st opp. Passasjeren hans hadde ikke en eneste skramme.\n\n**Tesaker tr\u00f8stet den dypt ulykkelige bestefaren, ga ham en god klem og sa at det viktigste var at ingen personer ble skadet.**\n\nDe fem i bilen bestefaren kj\u00f8rte, ble kj\u00f8rt til S\u00f8rlandet sykehus avd. Flekkefjord for legesjekk. Politiet bekreftet det samme som Tesaker fortalte, nemlig at det er ingen ting som tyder p\u00e5 at noen av dem ble alvorlig skadet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcf843cb-b9cc-4074-8304-1d26c1ced734"} +{"url": "https://snusmumriken.wordpress.com/2010/10/18/et-nattbussminne/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:14Z", "text": " Snusmumriken \n\n\n\n# Et nattbussminne\n\nPosted on 18. oktober 2010 | 2 kommentarer\n\nJeg har et underlig kj\u00e6rlighetsforhold til lange buss.- og togreiser. Et forhold som vedvarer ogs\u00e5 n\u00e5r troen p\u00e5 kollektivtransporten blir pr\u00f8vd ut ved at jeg belemres med\u00a0frimurerlosjer p\u00e5 tur, kontinuerlig skrikende unger eller medpassasjerer som lukter vondt og gjerne vil prate. Hele veien.\n\nNatt til tirsdag tok jeg nattbussen fra Volda, og det var en av de beste bussturene jeg noen gang har hatt. For selv om jeg unner mine medpassasjerer \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 bussen, trives jeg best i en spedt befolka nattbuss hvor det er jeg og ikke de andre passasjerene som har kapra tresetern ved siden av doen, \u2013 hvor jeg har et teppe og ei pute og ei god bok. P\u00e5 bussen fikk jeg klissen sitronte helt gratis, tepper og hodeputer fantes til utl\u00e5n, str\u00f8mforsyning til datamaskinen likes\u00e5. I tillegg skr\u00f8t bussj\u00e5f\u00f8ren av at de var i ferd med \u00e5 installere tr\u00e5dl\u00f8st nett. Er det mulig at det billigste framkomstmiddelet bare blir bedre og bedre, mens flytrafikken fortsetter med sine dyre kaffekopper og manglende armslang? Ja, jeg tror i grunnen det.\n\nN\u00e5r jeg snakker om lange bussturer, f\u00e5r ofte folk et litt hardt uttrykk i \u00f8yenregionen. Men de har ikke bes\u00f8kt min egen lille kosekrok bakerst i bussen. Hvor jeg kan sitte helt helt i fred mens jeg ser p\u00e5 at\u00a0verden som suser forbi.\n\nSiden jeg aldri har v\u00e6rt p\u00e5 Vestlandet f\u00f8r, synes jeg godt naturen kunne hatt anstendighet til \u00e5 skru p\u00e5 taklampa s\u00e5 jeg kunne sett meg litt omkring, men det er oktober, og det kjennes mykt og trygt \u00e5 v\u00e6re pakka inn i m\u00f8rke mens man er underveis.\n\nSiden jeg skulle p\u00e5 jobb i Oslo p\u00e5 onsdag, passa det bra da bussen trilla inn p\u00e5 terminalen kvart p\u00e5 sju, slik at jeg, sm\u00e5tr\u00f8tt og udusja kunne m\u00f8te opp p\u00e5 jobb to timer tidligere enn jeg pleier.\n\n### 2 responses to \"Et nattbussminne\"\n\n1. livetleker | 21. oktober 2010, kl. 5:29 pm | Svar \n N\u00e5 har jeg lest alle de tre innlegga om langturer med tog og buss. De er s\u00e5 varme og koselige. Vi gleder oss til \u00e5 se dere p\u00e5 fredag.\n\n2. livetleker | 21. oktober 2010, kl. 8:46 pm | Svar \n \n \u2026 p\u00e5 l\u00f8rdag. Erre muli\\!\\!\\! I g\u00e5r skrev jeg desember til mormor, n\u00e5r jeg mente januar. P\u00e5 jobben her om dagen skrev jeg referat fra et m\u00f8te \u2013 med penn. Plutselig s\u00e5 jeg at \u00abskulle\u00bb hadde blitt til \u00abblutne\u00bb. Hjelpes meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfa82be7-0f3a-44e2-8e03-bd9402f72c44"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/37465/billigbilplejedk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:11Z", "text": "| Oms\u00e6tning | | | | | |\n| Bruttofortjeneste | 1.505 | 2.571 | 3.062 | 4.965 | 4.865 |\n| \u00c5rets resultat | 1.016 | 1.369 | 1.383 | 2.399 | 2.176 |\n| Egenkapital | 1.264 | 2.033 | 1.614 | 2.514 | 3.390 |\n| Balance | 1.980 | 6.003 | 7.533 | 9.555 | 10.425 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7e993bb-41e6-4fa7-8421-e3d551ab4529"} +{"url": "http://www.jula.no/tema/2016/jul/julgaver/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00531-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:41:08Z", "text": "# Julgaver til alle\\!\n\n\n\nP\u00e5 jakt etter julegaver til hele familien? Da er du p\u00e5 riktig sted\\! I v\u00e5re varehus har vi nemlig alt du kan tenkte deg \u00e5 gi bort til jul. V\u00e5rt store utvalg av leker f\u00e5r garantert barnas \u00f8yne til \u00e5 lyse opp \u2013 eller hva med et omfattende sortiment innen omr\u00e5der som hjem og husholdning, verkt\u00f8y og maskiner, kl\u00e6r, fritid og bil? Det spiller rett og slett ingen rolle hva dine n\u00e6rmeste \u00f8nsker seg til jul \u2013 vi har alt\\!\u00a0\n\n\n\nP\u00e5 jakt etter julegaver til hele familien? Da er du p\u00e5 riktig sted\\! I v\u00e5re varehus har vi nemlig alt du kan tenkte deg \u00e5 gi bort til jul. V\u00e5rt store utvalg av leker f\u00e5r garantert barnas \u00f8yne til \u00e5 lyse opp \u2013 eller hva med et omfattende sortiment innen omr\u00e5der som hjem og husholdning, verkt\u00f8y og maskiner, kl\u00e6r, fritid og bil? Det spiller rett og slett ingen rolle hva dine n\u00e6rmeste \u00f8nsker seg til jul \u2013 vi har alt\\!\u00a0\n\n# Til hjemmefikseren\n\n\n\n## Gavekort\n\nUsikker p\u00e5 hva en av dine n\u00e6rmeste \u00f8nsker seg til jul? Med v\u00e5rt praktiske gavekort kan man velge mellom 14 000 ulike artikler i v\u00e5re \u00e5tte kategorier. Det er enkelt \u00e5 kj\u00f8pe gavekortet her p\u00e5 jula.no. Kortet er gyldig i 5 \u00e5r fra ladedatoen, og du trenger ikke \u00e5 handle for hele bel\u00f8pet samtidig, den resterende summen blir igjen p\u00e5 kortet.\n\nTil gavekort\u00a0\n\n\n\n## Gavekort\n\nUsikker p\u00e5 hva en av dine n\u00e6rmeste \u00f8nsker seg til jul? Med v\u00e5rt praktiske gavekort kan man velge mellom 14 000 ulike artikler i v\u00e5re \u00e5tte kategorier. Det er enkelt \u00e5 kj\u00f8pe gavekortet her p\u00e5 jula.no. Kortet er gyldig i 5 \u00e5r fra ladedatoen, og du trenger ikke \u00e5 handle for hele bel\u00f8pet samtidig, den resterende summen blir igjen p\u00e5 kortet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f791c071-bc26-463d-ac4a-35b5fe3caa33"} +{"url": "http://www.ey.com/no/no/industries/private-equity/private-equity_transaction-advisory-services", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:26Z", "text": "# **Private Equity**\n\n## Private Equity Transaction Advisory Services\n\n**Gjennomf\u00f8ring av investeringsstrategien** \n\u00a0\n\nI\u00a0dagens marked er det PE-selskapene som definerer en klar strategi, posisjonerer kapital effektivt mot strategien og fortsetter \u00e5 v\u00e6re innovative som vil komme til \u00e5 vinne. \u00c5 ha riktige r\u00e5dgivere som forst\u00e5r investeringsstrategien, kjenner teamet ditt, har relevante ferdigheter innen transaksjoner og bransjekunnskap og er klare n\u00e5r du er, kan utgj\u00f8re forskjellen. \n\u00a0\n\n### Hvordan vi kan hjelpe\n\n**The Private Equity Capital Agenda**\n\n\n\nPrivate Equity Capital Agenda-rammeverket hjelper til \u00e5 koble din overordnede strategi mot v\u00e5re tjenester n\u00e5r du fokuserer p\u00e5 hovedelementene \u00e5 bevare, optimere, investere og \u00e5 hente kapital. Det hjelper deg ogs\u00e5 \u00e5 vurdere kapitalmuligheter gjennom den \u00f8konomiske syklusen. \u00c5 velge riktige muligheter vil hjelpe deg \u00e5 ta de rette valgene for \u00e5 lykkes i dagens marked, der volatilitet er det eneste som er sikkert.\n\nV\u00e5re transaksjonsr\u00e5dgivere har jobbet med tusenvis av transaksjoner. Finn ut hvordan de kan bist\u00e5 rundt din virksomhets capital agenda. \n\u00a0\n\nEY henviser til den globale organisasjonen og kan henvise til et eller flere av medlemsfirmaene i Ernst & Young Global Limited, som hver er atskilte juridiske enheter. Ernst & Young Global Limited, et britisk selskap med begrenset ansvar, yter ingen tjenester til kunder.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83ffda67-72a3-4858-8a8d-ced3bb63947a"} +{"url": "https://nbl.snl.no/Oscar_Torp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:18Z", "text": "# Oscar Torp\n\n\n\nPolitiker. Foreldre: Fabrikkarbeider Anton Fredrik Andersen Torp (1865\u20131907) og vaskekone og husmor Anne Bolette Andreassen Gade (1867\u20131932). Gift 19.4.1916 i Sarpsborg med Kari (eg. Inga Olava) Hansen (4.10.1893\u20134.5.1967), datter av bygningssnekker Ole Hansen (1865\u20131943) og Anna Mathilde Klausen (1868\u20131936).\n\nOscar Torp er Askeladden i Norges politiske historie: Han var den farl\u00f8se barnearbeideren som ble partiformann i 22 \u00e5r og statsr\u00e5d i 12 \u00e5r f\u00f8r han i 1950-\u00e5rene avsluttet sitt politiske livsverk som statsminister og stortingspresident.\n\nTorp ble f\u00f8dt ved Sarpsborg i en ettroms leilighet som skulle bli den trange rammen rundt hans oppvekst. Hans mor hadde f\u00f8dt 8 barn der og bar p\u00e5 det niende da faren 1903 forlot Norge for \u00e5 s\u00f8ke arbeid i Amerika. Faren d\u00f8de 1907 p\u00e5 vei hjem til Norge for \u00e5 hente familien over til et nytt liv i Canada. Som eldste overlevende s\u00f8nn m\u00e5tte Oscar ta ansvar for \u00e5 fors\u00f8rge familien. Den lojalitet og omsorg for de svakere som alltid kjennetegnet Oscar Torp, ble innarbeidet som lojalitet til moren og omsorg for s\u00f8sknene alt i barne\u00e5rene.\n\nOscar m\u00e5tte tross stor l\u00e6reglede avslutte sin enkle folkeskole for \u00e5 g\u00e5 ut i arbeidslivet som 13-\u00e5ring. Han arbeidet som bl.a. sagbruksarbeider, smed og anleggsarbeider, men klarte samtidig via kveldskurs \u00e5 utdanne seg til elektrisk mont\u00f8r. Samtidig mottok han sterke inntrykk fra lokale arbeidskonflikter, og i en alder av 14 \u00e5r p\u00e5tok han seg sitt f\u00f8rste tillitsverv, som underkasserer i sin lokale fagforening. Ved siden av sin heltidsjobb som elektriker p\u00e5tok han seg allerede i ungdommen en rekke verv innen fagbevegelsen og partiet, bl.a. som formann i Sarpsborg Arbeiderparti 1919\u201321 og i \u00d8stfold Arbeiderparti 1921\u201323.\n\nTorp ble 1918 valgt inn i DNAs landsstyre som tilhenger av Martin Tranm\u00e6ls \"nye retning\", og st\u00f8ttet dennes bruk av streiker og andre masseaksjoner som revolusjon\u00e6re virkemidler. Det var som Tranm\u00e6ls og Komintern-motstandernes kandidat Torp p\u00e5 landsm\u00f8tet 1923 ble valgt til formann i DNA, istedenfor Komintern-tilhengeren Emil Stang som hadde overtatt ledervervet ved Kyrre Grepps d\u00f8d \u00e5ret f\u00f8r. Torp var da 29 \u00e5r, og han ble sittende som partiformann i hele 22 \u00e5r. Torp iverksatte som formann en storstilt organisatorisk oppbygning av DNA, som la grunnen for en sterkt vekst i b\u00e5de medlemstall og stemmeoppslutning. Han utviklet formannsrollen skapt av Grepp og senere videref\u00f8rt av Gerhardsen: Torp fremstod i mellomkrigstiden ofte som radikal og utfordrende eksternt, men samtidig som samlende og forsonende internt i arbeiderbevegelsen. Torp aksepterte Tranm\u00e6l som partiets reelle leder, men inntok i mange viktige saker en selvstendig posisjon overfor sin politiske l\u00e6remester. At veien til maktovertakelse gikk gjennom det etablerte parlamentariske systemet kom Torp til \u00e5 erkjenne tidligere og sterkere enn b\u00e5de Tranm\u00e6l og Gerhardsen.\n\nUt 1920-\u00e5rene konsentrerte Torp seg om organisatorisk oppbygning av partiet, men 1930 flyttet familien Torp innenfor bygrensen for \u00e5 gj\u00f8re familiefaren valgbar i Oslo. Han ble 1934 ordf\u00f8rer der, og ved \u00e5rsskiftet 1935\u201336 ble han forsvarsminister i regjeringen Nygaardsvold. Som sosialminister fra h\u00f8sten 1936 kom Torp til \u00e5 bli en sentral p\u00e5driver for utviklingen mot v\u00e5r moderne velferdsstat, bl.a. ved innf\u00f8ringen av alderstrygd og arbeidsledighetstrygd. Utenrikspolitisk tok Torp tidligere enn mange andre i norsk arbeiderbevegelse avstand fra Stalins Sovjetunionen, men erkjente samtidig at hovedtrusselen mot Norge kom fra fascismen i Sentral-Europa. Han br\u00f8t med den antimilitarisme som 1924 hadde innbrakt ham fem m\u00e5neder i fengsel for oppfordring til milit\u00e6rstreik, og fra midten av 1930-\u00e5rene talte Torp internt i partiet og regjeringen for en kontroversiell opprusting av forsvaret. 1939 ble Torp \"forfremmet\" til finansminister og var p\u00e5tenkt som statsminister Nygaardsvolds etterf\u00f8lger.\n\nVed det tyske angrepet p\u00e5 Norge 1940 var Torp som finansminister hovedansvarlig for den storstilte evakueringen av Norges Banks gullreserver som fant sted i morgentimene 9. april, og for \u00e5 organisere den ble han igjen i Finansdepartementet til tyske soldater var p\u00e5 vei inn hovedinngangen. Han og hans familie r\u00f8mte sammen med resten av regjeringen senere nordover til Troms\u00f8 og videre til Storbritannia. Under et bombeangrep p\u00e5 \u00c5ndalsnes 20. april var Oscar Torp n\u00e6r ved \u00e5 bli den f\u00f8rste norske statsr\u00e5d drept i krig, men slapp unna med en splintskade i foten.\n\nTorp ble sammen med utenriksminister Trygve Lie og statsminister Nygaardsvold London-regjeringens mest sentrale medlem, og den tidligere republikaneren Torp etablerte ogs\u00e5 et n\u00e6rt samarbeid og vennskap med kong Haakon og kronprins Olav. Torp kom til \u00e5 vie statsr\u00e5dsarbeidet n\u00e6r sagt all sin tid i krigs\u00e5rene og utviste stor lojalitet ovenfor regjeringen. 1941 ble han igjen forsvarsminister og gjennomf\u00f8rte en modernisering og omorganisering av Forsvaret som ble retningsgivende for etterkrigstidens norske forsvar.\n\nKrigs\u00e5renes eksil drev imidlertid partiformannen Torp vekk fra partiorganisasjonen, og prisen for det fikk han betale etter hjemkomsten 1945. I strid med partivedtektene overtok Gerhardsen allerede f\u00f8r landsm\u00f8tet h\u00f8sten 1945 som partiformann etter Torp, som av partilojalitet avfant seg med situasjonen uten protester. Etter en oppsiktsvekkende oppfordring fra kong Haakon til statsminister Gerhardsen fikk Torp fortsette som forsvarsminister i samlingsregjeringen. Torp var imidlertid ikke tiltenkt noen n\u00f8kkelrolle i Gerhardsens planer for etterkrigstiden, og da en en ren DNA-regjering ble dannet etter valget h\u00f8sten 1945, ble han overf\u00f8rt til Forsynings- og gjenreisningsdepartementet. Her havnet Torp i en vanskelig klemme mellom befolkningens forventninger og regjeringens \u00f8konomiske rammer. H\u00f8sten 1947 ble han av finansminister Erik Brofoss og statsminister Gerhardsen tvunget ut av regjeringen etter \u00e5 ha v\u00e6rt for l\u00f8sh\u00e5ndet med valutalisenser til innkj\u00f8p av varer fra utlandet.\n\nDa han ved \u00e5rsskiftet 1947\u201348 forlot regjeringen hadde Torp v\u00e6rt statsr\u00e5d i nesten 12 \u00e5r, den gang lengre enn noen annen i det selvstendige Norge. Torp \u00f8nsket seg en periode ut av toppolitikken, frasa seg gjenvalg til Stortinget fra Oslo og ble 1948 utnevnt til fylkesmann i Vestfold. Han kviknet imidlertid til i sin nye rolle som parlamentarisk leder og lot seg overtale da partifeller i Vestfold bad ham toppe deres liste til stortingsvalget 1949.\n\nDen tilspissing av den internasjonale situasjonen som fant sted i disse \u00e5rene, engasjerte internasjonalisten Torp sterkt. Han ble en fremsynt talsmann for at Norge mot trusselen \u00f8stfra m\u00e5tte styrke v\u00e5rt milit\u00e6re forsvar, men samtidig ogs\u00e5 v\u00e5rt nasjonale fellesskap. I forlengelsen av det siste fremstod Torp stadig mer som en statsmann og som talsmann for samarbeid over partigrensene \u2013 med en klar avgrensing mot kommunistene. Torp var 1949 en sentral p\u00e5driver for Norges NATO-medlemskap. Frykten for et nytt 9. april kan se ut til \u00e5 ha v\u00e6rt mer levende hos ham enn hos mange andre toppolitikere i de f\u00f8rste etterkrigs\u00e5rene, og han opptr\u00e5dte i utenrikssp\u00f8rsm\u00e5l langt mer uforsonlig ovenfor meningsmotstandere innen eget parti enn hva som ellers var hans vane.\n\nNorgeshistoriens mest uventede statsministerskifte traff offentligheten som et lynnedslag 13. november 1951: Einar Gerhardsen var i all hemmelighet g\u00e5tt trett av \u00e5 v\u00e6re statsminister og utpekte selv med mesterlig regi Torp som sin etterf\u00f8lger. Valget av Torp skal forst\u00e5s som en anerkjennelse av hans personlige kvaliteter, men ogs\u00e5 ut fra at Torp hadde en svakere stilling i partiet: Han var for Gerhardsen en vikar mer enn en etterf\u00f8lger. Torp selv uttrykte f\u00f8rst skepsis da Gerhardsen klargjorde sitt \u00f8nske om \u00e5 g\u00e5 av, men fant raskt motivasjon til \u00e5 bli statsminister. Trolig opplevde han det som en endelig oppreisning i forhold til sin bakgrunn, men enda mer i forhold til den tilsidesettelse som hadde rammet ham 1945. Torps statsministerperiode kom til \u00e5 bli sterkt preget av politiske motsetninger innenfor regjeringspartiet. Regjeringen Torp aksepterte v\u00e5ren 1953 en kompromissl\u00f8sning i en for partiet splittende strid om utvidelse av den milit\u00e6re tjenestetiden. Regjeringens uvilje mot \u00e5 gripe inn med direkte subsidier og andre direkte inngrep mot den kortsiktige prisstigningen kom imidlertid til \u00e5 svekke dens stilling videre utover i 1953\u201354. Torp var p\u00e5 dette tidspunkt ogs\u00e5 helsemessig svekket, bl.a. hadde han en hjernebl\u00f8dning ved begynnelsen av sin statsministerperiode. Den underliggende \u00e5rsaken til regjeringen Torps avgang var likevel at statsministerens stilling innen partiet stadig ble mer underlegen partiformannen Einar Gerhardsen, som hadde f\u00e5tt igjen lysten til \u00e5 bli statsminister. Etter sterkt internt press bekjentgjorde Torp sin regjerings avgang i januar 1955.\n\nDen bitterhet han f\u00f8lte over manglende st\u00f8tte som statsminister og m\u00e5ten han ble tvunget til \u00e5 g\u00e5 av p\u00e5, bekjentgjorde den partilojale Torp aldri for offentligheten. I sin nye rolle som stortingspresident kom han fra 1955 stadig mer til \u00e5 fremst\u00e5 som en statsmann hevet over partigrensene. Hvor svekket Torps helse p\u00e5 dette tidspunkt var blitt, valgte han \u00e5 holde for seg selv. Hjernebl\u00f8dningen han hadde hatt, ble f\u00f8rst kjent for hans s\u00f8nner etter hans d\u00f8d. 1. mai 1958 m\u00e5tte stortingspresident Torp avlyse sine planlagte taler, men karret seg likevel ut for \u00e5 f\u00f8lge arrangementene i Oslo. Samme kveld d\u00f8de han av en ny hjernebl\u00f8dning.\n\nI Einar Gerhardsens skygge st\u00e5r Oscar Torp i dag som en mer utydelig og langt mindre skikkelse, selv om han i en rekke politiske sp\u00f8rsm\u00e5l viste seg mer fremsynt enn Gerhardsen. Den dramatiske historien om Torps liv er minneverdig ut fra hans mange betydelige verv, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av det store spranget fra hans f\u00f8dsel som fattiggutt 1893 til hans begravelse som stortingspresident 1958. I likhet med overgangen fra klassekjemper til statsmann lar dette seg knapt forst\u00e5 uten at man tar i betraktning denne selvutdannede manns vilje til \u00e5 l\u00e6re av og forst\u00e5 forskjellige mennesker han m\u00f8tte langs sin livsvei. De aller fleste som m\u00f8tte ham, minnes Torp som et karismatisk og omtenksomt medmenneske med store empatiske evner. Som p\u00e5pekt av partisekret\u00e6ren Haakon Lie fantes det i Torps natur alltid en dualisme mellom \u00e6rgjerrighet og beskjedenhet. Nok l\u00e5 det i ham en optimistisk og ambisi\u00f8s personlig vilje til \u00e5 s\u00f8ke stadig nye og stadig h\u00f8yere posisjoner. Men samtidig var Torp f\u00f8rst og mest en idealist, som fra barndommen og til sin siste dag overoppfylte sitt livsmotto: \"Gj\u00f8r litt mer enn din plikt\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03ffa796-1518-422d-8867-495e5257c5f3"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tilbygg-ombygging-tomannsbolig-lillestr%C3%B8m/18842", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:17Z", "text": "# Anbud Tilbygg / ombygging tomannsbolig lillestr\u00f8m \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 25. Mars 2008\n\nOmbygg og tilbygg fra enebolig til \nhorisontalt delt tomannsbolig sentralt i lillestr\u00f8m. \nBygge tillatelse forel\u00e5 for ca 8 \u00e5r siden \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac6d0032-b4d6-418e-83e5-4fbfd4de739b"} +{"url": "http://anitatormoen.blogspot.com/2012/06/garn-drmmer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:29Z", "text": "### Garn-dr\u00f8mmer\n\nEn hel kilometer med garn har ankommet med luftpost\\! Det er 2 hesper som er bestilt fra F\u00e6r\u00f8yene hos Sirri. \nOg selvf\u00f8lgelig valgte jeg en farge som matchet min laptop\\! \n\n\n\nJeg har startet med \u00e5 strikke en wrap (varmt og godt rektangel-sjal). Det strikkes med 5 riller, og en omgang med 1 rett, ett kast, osv. Etter at det er strikket tilstrekkelig stort skal det toves lett i maskinen. \n\n\n\nDr\u00f8mmen er \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en strikketur til F\u00e6r\u00f8yene, Shetland, og Island. Det arrangeres turer b\u00e5de gjennom **Sommerakademiet** og Gavstrik. Dr\u00f8mmer er jo til for \u00e5 gjennomf\u00f8res - er de ikke? Er det noen av dere som har erfaringer med slike turer? \n\n\n\nUlla-Bella , \n\nfredag, juni 15, 2012 \n\n#### 22 kommentarer:\n\n1. \n \n Vilma15. juni 2012 kl. 09:00\n \n Kunne godt t\u00e6nke mig at komme til Shetland n\u00e6ste \u00e5r , skal vi tage afsted ? \n \n Klem\n \n 1. \n \n Anita15. juni 2012 kl. 09:10\n \n Det hadde v\u00e6\u00e6rt g\u00f8y Vilma\\! Vi sjekker ut dette:))\n \n2. \n \n Stine Hoelgaard Johansen15. juni 2012 kl. 09:10\n \n Sk\u00f8n kombination af farver i dit nye garn. \n Lyder som en fantastisk ide med s\u00e5dan en tur. H\u00e5ber at det lykkes for dig. \n \n god weekend, Stine:)\n \n3. \n \n Elins Strikkeri15. juni 2012 kl. 09:29\n \n \u00c5\u00e5\u00e5 for eit herlig garn,ha ei finfin helg:))\n \n4. \n \n snakkemunn15. juni 2012 kl. 09:41\n \n Garnet er nydelig i fargen og ser herligt ut. Klem ;-)\n \n5. \n \n Kort og S\u00f8m15. juni 2012 kl. 10:32\n \n Det var fine farger p\u00e5 garnet ditt :O)\n \n6. \n \n GNIST15. juni 2012 kl. 11:57\n \n Strikket\u00f8yet ser veldig fint ut\\! Blir kjempefint\\!\\! Og takk for tips om herlig garn, det m\u00e5 sjekkes ut. Har dessverre ingen reise-erfaringer \u00e5 dele. \u00d8nsker deg en god helg :-)\n \n7. \n \n Guri15. juni 2012 kl. 11:58\n \n Det ser kjempelekkert ut\\! Enkelt m\u00f8nster, men det enkle er ofte det beste ogs\u00e5 synes jeg\\! Takk for sist forresten\\! Koselig \u00e5 treffe deg igjen\\! God helg\\!\n \n8. \n \n Mariannel15. juni 2012 kl. 13:42\n \n Lyder sp\u00e6ndende - gl\u00e6der mig til at se det tovet . \n H\u00e5ber du f\u00e5r dig en strikketur p\u00e5 et eller andet tidspunkt :) \n \n Marianne\n \n9. \n \n Lisa15. juni 2012 kl. 14:01\n \n Sjalet ser lekkert ut, nydelige farger\\! \n Ha en koselig helg\\! :) \n Klem Lisa\n \n10. \n \n Berit15. juni 2012 kl. 15:44\n \n Flott garn,nydelig farge. Skjerfet blir fint.Ha en fortreffelig dag\n \n11. \n \n Maibritt15. juni 2012 kl. 15:54\n \n Det garnet s\u00e5 nydelig ut, og ja lekker farge b\u00e5de p\u00e5 lapptoppen og garnet:-) \n \u00d8nsker deg en fin helg.\n \n12. \n \n Bodil15. juni 2012 kl. 19:59\n \n Det ser ut som eit spennande garn i nydelege fargar :)\n \n13. \n Helle15. juni 2012 kl. 20:13\n \n Ikke v\u00e6rt med p\u00e5 slike turer, men en strikketur til Shetland h\u00f8rtes ut som noe jeg absolutt kunne tenke meg.\n \n14. \n \n Maggie15. juni 2012 kl. 21:11\n \n Sjalet ditt ser ut til \u00e5 bli riktig lekkert\\! Herlige farger. \n En tur h\u00f8res ikke dumt ut :)\n \n15. \n \n Quiltefia15. juni 2012 kl. 22:43\n \n Hei\\!\\! Jeg har akkurat v\u00e6rt p\u00e5 Island med T\u00e5sen Quiltelag. Det var verd turen bare for garnet\\!\\! Vi dro torsdag og kom hjem s\u00f8ndag. Da rakk vi de vanlige severdighetene i tillegg til en stor quiltebutikk. Garn var det overalt\\!\\! Og vi var ogs\u00e5 p\u00e5 fabrikkutsalget til Lopi. Det ligger rett utenfor byen, og mulig \u00e5 ta taxi til\\!\\! Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 Shetland med jobb. Der er det ogs\u00e5 garn og mye strikk. Det var spennende p\u00e5 Shetland, men mer kanskje p\u00e5 Island\\!\\! Strikketreffet p\u00e5 Island s\u00e5 jo spennende ut\\!\\! Om sommeren g\u00e5r det vel b\u00e5t fra Bergen til F\u00e6r\u00f8yene, der har jeg ikke v\u00e6rt. Det er g\u00f8y \u00e5 reise\\!\\! God helg AnneK:-)\n \n16. \n \n Restegarn i Nord16. juni 2012 kl. 10:18\n \n S\u00e5 sprekt garn\\! Gleder meg til \u00e5 se sjalet ditt ferdig:) \n En strikketur hadde ikke v\u00e6rt dumt det. \n God helg og lykke til med sjalet\\!\n \n17. \n \n Fru Olsen16. juni 2012 kl. 13:59\n \n Jo, dr\u00f8mme skal gennemf\u00f8res, ellers er de en l\u00f8gn\\! \n S\u00e5 fine farver i det garn.\n \n18. \n \n Marit Johanne16. juni 2012 kl. 15:40\n \n S\u00e5 nydelige farger i det garnet\\! H\u00e5per du f\u00e5r dr\u00f8mmene dine oppfylt\\!\n \n19. \n \n Dette garnet s\u00e5 kjempefint ut\n \n20. \n \n Fjellets datter17. juni 2012 kl. 20:18\n \n ...s\u00e5 nydelig farge...dr\u00f8mmer m\u00e5 oppfylles synes n\u00e5 jeg\\! \n Ha ei super uke... \n Klem fra Kristin\n \n21. \n \n Myrte \u266518. juni 2012 kl. 09:43\n \n Nydelige farger, det m\u00e5 jo bli et flott sjal\\! \n H\u00e5per dr\u00f8mmen om reise oppfylles. Enn s\u00e5 lenge kan ingen ta fra deg dr\u00f8mmene ;)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1b0778c-d779-48fc-b50c-b43194765b1d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bush-ber-om-100-milliarder-dollar-til-krig-368234b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:24:19Z", "text": "# Bush ber om 100 milliarder dollar til krig\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:50\n\nPublisert: 02.feb.2007 06:23\n\n \n - \n \n George W.Bush m\u00e5 be Kongressen om penger p\u00e5 mandag. FOTO: GERALD HERBERT/SCANPIX \n\nPresident George W. Bush vil be om vel 100 milliarder dollar, 625 milliarder kroner, til \u00e5 dekke utgifter til krigene i Irak og Afghanistan i \u00e5r, if\u00f8lge kilder i Kongressen.\n\n\nPresidenten vil gi Kongressen sitt forslag til krigsbevilgninger mandag, sammen med budsjettforslaget for neste budsjett\u00e5r.\n\nIf\u00f8lge kongresskilder vil forslaget til krigsbevilgninger for neste budsjett\u00e5r, som begynner 1. oktober, bli enda st\u00f8rre.\n\nAnmodningen om vel 100 milliarder dollar er den st\u00f8rste krisebevilgningen til n\u00e5.\n\nKongressens budsjettkomit\u00e9 mener ogs\u00e5 presidentens forslag om \u00e5 sende ytterligere 21.500 soldater til Irak i praksis betyr nesten dobbelt s\u00e5 mange. N\u00e5r en regner med ikke-stridende st\u00f8ttestyrker blir det totale mannskapsbehovet mellom 35.000 og 48.000 soldater, sier komiteen, som setter prislappen p\u00e5 disse tilleggsstyrkene p\u00e5 minst 20 milliarder dollar, 125 milliarder kroner.\n\nEn kilde i Pentagon mener budsjettkomiteens tall er overdrevne, og at det ikke vil v\u00e6re aktuelt med s\u00e5 mange soldater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5df78baa-fb61-4ee4-88b9-fbc3919bfec4"} +{"url": "https://snl.no/Rolf_Hofmo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:09:38Z", "text": "\n\nRolf Hofmo, f\u00f8dt i Oslo, norsk idrettsleder og politiker (A), den mest markante leder i norsk idrett fra 1930-\u00e5rene og frem til sin d\u00f8d. En av stifterne av Arbeidernes idrettsopposisjon, som 1924 dannet Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Sekret\u00e6r i AIF fra 1931, formann 1939\u201340, og ved siden av Olaf Helset (i Norges Landsforbund for Idrett) den fremste p\u00e5driver for samlingen av norsk idrett i \u00e9n organisasjon 1940. Under krigen i tysk fangenskap. Etter idrettssamlingen nestformann i Norges Idrettsforbund 1946\u201347 og styremedlem til 1952.\n\nHofmo var kontorsjef ved Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) fra opprettelsen 1946. Her gjorde han en stor innsats for \u00e5 bygge ut idrettsanlegg, sv\u00f8mmehaller og samfunnshus over hele landet, som ble finansiert gjennom overskuddet fra fotballtippingen (startet 1948). Medlem av Oslo bystyre 1934\u201355. Styreformann i Oslo Kinematografer 1946\u201355 og Kommunale Kinematografers Landsforbund 1955\u201362, styremedlem i Norsk Film A/S. Utgav bl.a. *Folkeidrett, borgerlig idrett, arbeideridrett* (1937).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b60e75b-289a-4a37-8c99-ed71a2f4842c"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g294072-d2280025-Reviews-Hostal_Sol_Andino-La_Paz_La_Paz_Department.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:54:16Z", "text": "\"Great stay\"\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Hostal Sol Andino og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b8d84bc-c4f9-45ca-ae70-8d0e09675f93"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pristilbud/222427", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:10Z", "text": "# Anbud Pristilbud \n\nRegistrert Dato: Onsdag 24. Oktober 2012\n\nVi skal leie en leiliget p\u00e5 Norefjell \nI den forbindelsen \u00f8nsker vi \u00e5 kj\u00f8pe en vaskemaskin + arbeid. \nKan du sende meg et pristilbud p\u00e5 dette? \n \nP\u00e5 forh\u00e5nd tusen takk \n \nSer frem til \u00e5 h\u00f8re i fra deg \n \nHa en fin dag \\!\n\n## Ny Vestsiden ungdomsskole - Totalentreprise i samspill\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68ae4e2f-3a7e-4aa1-b63e-e35e03ccfeb8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ex_cathedra", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:39Z", "text": "**Ex cathedra** er en latinsk frase som bokstavelig betyr \u00abfra tronen (til St. Peter)\u00bb. Etter det romersk-katolske dogmet brukes frasen om uttalelser fra paven i den katolske teologi n\u00e5r han uttaler seg som en ufeilbarlig veiviser og l\u00e6rer for de rettroende.\n\nDogmet om pavens ufeilbarlighet ble promulgert i 1870, mot slutten av samlingen av Italia. En uttalelse fra paven som ble erkl\u00e6rt *ex cathedra* blir sagt \u00e5 v\u00e6re beskyttet av Den hellige \u00c5nd fra alle slags feil. I denne sammenheng indikerer *ex cathedra* den h\u00f8yeste av autoriteter tilskrevet paven, definert av dyden av hans ultimate apostoliske autoritet og hans embede som hyrde og l\u00e6rer for alle kristne i *Pastor Aeternus* etter f\u00f8rste Vatikankonsil. Problemene reiser seg for \u00f8vrig n\u00e5r katolske teologer er uenig om uttalelser er blitt gjort *ex cathedra* eller ikke. Det blir ogs\u00e5 problemer n\u00e5r de katolske teologene har godtatt at en uttalelse er gjort *ex cathedra*, men er likevel uenig i n\u00f8yaktig hva denne ufeilbarlige sanne uttalelsen betyr.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51cacc1a-ef56-40e0-b9c9-31ed4614ded9"} +{"url": "http://www.statkraft.no/media/pressemeldinger/Pressemeldinger-arkiv/2014/davos-initiativ-for-a-mobiliserr-unge-ledere-i-klimasaken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:52Z", "text": "# Klima-initiativ mobiliserer unge ledere\n\n24.01.2014 12:47 | pressemelding\n\n\n\nStatkrafts konsernsjef er spesielt glad for at kronprinsparet viser sitt engasjement gjennom deltakelsen p\u00e5 arrangementet i dag.\n\n(Davos/Oslo 24.01.14) Statkraft lanserte i samarbeid med World Economic Forum i dag et initiativ for \u00e5 mobilisere unge ledere i klimasaken. P\u00e5 lanseringen deltok ogs\u00e5 det norske kronprinsparet sammen med en rekke unge ledere fra flere land.\n\n\\-Ungdom former fremtiden. \u00c5 mobilisere unge folk er sv\u00e6rt viktig i klimasaken.\u00a0 Vi trenger nye generasjoner som gir oss nye perspektiver, nye tiln\u00e6rminger og nytt p\u00e5gangsmot, sier konsernsjef Christian Rynning-T\u00f8nnesen i Statkraft.\n\nInitiativet skal ledes av Global Shapers Community, som er WEFs (World Economic Forum) nettverk av unge og engasjerte p\u00e5drivere.\u00a0 M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 til handling lokalt i verdens storbyer gjennom h\u00e5ndfaste og skalerbare l\u00f8sninger for energieffektivisering. L\u00f8sningene skal utgj\u00f8re viktige bidrag i arbeidet for \u00e5 holde verden innenfor to-gradersm\u00e5let.\n\n## FNs klimam\u00f8te og COP 21\n\nM\u00e5lsettingen er \u00e5 presentere ulike forslag p\u00e5 FNs klimam\u00f8te i New York 23. september. P\u00e5 lang sikt er m\u00e5let \u00e5 produsere nye ideer og l\u00f8sninger i oppkj\u00f8ringen til det 21. klimatoppm\u00f8tet (COP 21), som arrangeres i Paris i desember 2015.\n\nChristian Rynning-T\u00f8nnesen sier at Statkraft som energiprodusent har et naturlig ansvar for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 bevege verden mot en lavkarbonfremtid. Sammen med blant andre Coca Cola, Unilever og British Telecom vil Statkraft samarbeide videre om initiativet som ble lansert i dag.\n\n## St\u00f8tte fra det norske kronprinsparet\n\nStatkrafts konsernsjef er spesielt glad for at kronprinsparet viser sitt engasjement gjennom deltakelsen p\u00e5 arrangementet i dag. HKH Kronprins Haakon var medlem av Young Global Leaders fra 2005 til 2010, og er i dag medlem av stiftelsens styre. HKH Kronprinsesse Mette-Marit er mentor for Oslo-avdelingen av Global Shapers.\n\n*Statkraft er Europas st\u00f8rste produsent av fornybar energi og det ledende kraftselskapet i Norge. Konsernet eier, produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme. Statkraft er en stor akt\u00f8r i europeisk krafthandel og har 3600 medarbeidere i over 20 land.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a9f93e8-05b3-410e-aaa5-c8989a60ff09"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/100000-hjemlose-for-bolgen-473160b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:33:30Z", "text": "# 100.000 hjeml\u00f8se f\u00f8r b\u00f8lgen\n\nJohn Einar Sandvand\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:18\n\nPublisert: 02.jan.2005 00:10\n\n \nSelv i den ufattelige menneskelige n\u00f8den etter flodb\u00f8lgekatastrofen er ikke v\u00e5pnene lagt ned i Indonesias Acehprovins.\n\n## Minst 100 000\n\nble fordrevet fra sine hjem. Mer enn 12 000 mennesker er drept. Infrastrukturen er brutt sammen. Myndighetene har erkl\u00e6rt unntakstilstand. Enda en oppsummering av de grufulle virkningene av flodb\u00f8lgen? Nei. Dette var situasjonen i den utarmede Aceh\u2014 provinsen f\u00f8rnaturkatastrofen rammet. N\u00e5 er minst 80 000 d\u00f8de i Indonesia. Nesten alle er fra Aceh nord p\u00e5 \u00f8ya Sumatra, hvor flodb\u00f8lgen slo inn etter nesten tretti \u00e5r med borgerkrig. Aceh-konflikten danner et stygt bakteppe i omr\u00e5det som har v\u00e6rt aller hardest rammet. Separatistbevegelsen GAM startet sin kamp i 1976. Den krever en egen islamsk stat, noe regjeringen frykter skal gi andre provinser blod p\u00e5 tann. Indonesias h\u00e6r har n\u00e5 rundt 40 000 soldater i Aceh og er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 knuse de 5000 GAM-soldatene.Islam slo rot i Aceh allerede p\u00e5 1200-tallet, som et av de f\u00f8rste stedene i S\u00f8r\u00f8st-Asia. Siden har Aceh st\u00e5tt opp for sin uavhengighet. De nederlandske kolonimaktene m\u00e5tte gjennom en tretti \u00e5r lang krig f\u00f8r de fikk en slags kontroll i 1903. Motstanden fortsatte under hele kolonistyret, slik det p\u00e5 ulike vis ogs\u00e5 har gjort etter at Aceh ble en del av Indonesia i 1949.Delvis handler det om penger. Provinsen har betydelige olje- og gassressurser, og mye av inntektene forsvinner til hovedstaden Jakarta. I tillegg er det store kulturelle forskjeller mellom befolkningen i Aceh og p\u00e5 Indonesias hoved\u00f8y Java. Blant annet praktiserer acehneserne en strengere form for islam enn i det meste av landet. Etter at diktatoren Suharto ble tvunget fra makten i 1998, var det et h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 til en fredsavtale. Men fors\u00f8ket mislyktes. I mai 2003 startet Indonesia en milit\u00e6r offensiv for \u00e5 knuse GAM. Alle journalister ble kastet ut av provinsen. Deretter fulgte hjelpearbeiderne. 4,5 millioner innbyggere sto igjen alene som offer for brutale overgrep. Minst 2500 mennesker - mange sivile - er blitt drept det siste halvannet \u00e5ret. Siden 1976 er tallet over 12 000. Landsbyer er blitt t\u00f8mt i h\u00e6rens jakt p\u00e5 separatister. Tusenvis av hus er \u00f8delagt. Mennesker er forsvunnet uten et spor. Mistenkte oppr\u00f8rere har v\u00e6rt torturert. Samfunnsstrukturen har falt sammen, helseproblemene eksplodert. S\u00e5 kom flodb\u00f8lgen. Men selv n\u00e5 er ikke v\u00e5pnene lagt til side. Jakten p\u00e5 separatistene fortsetter, sier en talsmann for h\u00e6ren. Og avisen The Jakarta Post kan fortelle om flere sammenst\u00f8t mellom h\u00e6ren og GAM ogs\u00e5 etter at katastrofen var et faktum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a77e6399-9fc4-4ee7-9da2-2bcba620a242"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Friluftsmaleri", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:39Z", "text": "# Friluftsmaleri\n\n\n\n*Claude Monet maler i skogkanten*. 1885. John Singer Sargent. oljemaleri. 54.0 x 64.8 cm. Tate Gallery, London.\n\n**Friluftsmaleri** (fransk:*En plein air*, engelsk: *alfresco* (som p\u00e5 italiensk betyr enten *kj\u00f8lig luft* eller *i kasjotten*), beskriver metoden \u00e5 lage et maleri utend\u00f8rs, i motsetning til studio- (atelier-)maleri hvor bare eventuelle skisser ble gjort p\u00e5 stedet.^(\\[1\\])\n\nKunstnere har til alle tider arbeidet utend\u00f8rs n\u00e5r det falt seg slik, men fra midten av 1800-tallet ble det viktig \u00e5 bruke det naturlige lyset, slik b\u00e5de Barbizon-skolen og impresjonistene mente. Utviklingen av tuber til oppbevaring av farger var et medvirkende moment, siden det sparte kunstnerne for det daglige forberedelsesarbeidet med \u00e5 blande pigment og bindemiddel (linolje) for hver enkelt farge f\u00f8r arbeidet kunne starte.\n\nDet var ogs\u00e5 i samme periode det kombinerte fargeskrin og staffeli ble utviklet. Varianter av dette er fortsatt popul\u00e6re blant dagens friluftsmalere.\n\nDet \u00e5 male utend\u00f8rs f\u00f8rte til at flere kunstnere ble oppmerksomme p\u00e5 lysforhold og fargep\u00e5virkning fra omgivelsene. Siden mange av de store kunstskolene l\u00e5 i bystr\u00f8k, kan \u00abakademibrunt\u00bb skyldes at det innfallende lyset reflektert fra nabolaget og inn vinduene ikke ga mulighet for \u00e5 se fargetoner slik sollyset ute gjorde. En kunstners dr\u00f8mmeatelier i dag vil derfor v\u00e6re preget av \u00f8nsket om at det innfallende lyset kommer fra nord, helst gjennom et takvindu/overlysvindu.\n\nEnkelte steder ble etterhvert mer popul\u00e6re blant kunstnere p\u00e5 grunn av s\u00e6regne lysforhold (og brukbare boforhold), som Fleskum, indre Telemark (Henrik S\u00f8rensen m. fl.) og J\u00e6ren i Norge, Skagen i Danmark, sammen med kyststr\u00f8k fra Nordsj\u00f8en til Middelhavet. Mange steder etablerte det seg kunstnerkolonier og malerskoler med friluftsmaleri som tema.\n\nDen nordiske vinteren ble et problem, som Theodor Kittelsen l\u00f8ste ved \u00e5 f\u00e5 laget et b\u00e6rbart seildukshus med ovn og store vinduer som han fikk b\u00e5ret rundt i terrenget rundt Lauvlia.\n\nOgs\u00e5 i dag dyrker mange kunstnere friluftsmaleriet.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** R. Broby-Johansen: *Kunstordbok* Tiden 1970\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a7f3f35-c75d-45cd-98ef-35be2f188bf6"} +{"url": "https://siljeblomst.wordpress.com/2011/11/22/poe-spokelser-jack-the-ripper-en-etterlengtet-bok-2-og-en-hyggelig-gave/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:54Z", "text": "# siljes skriblerier\n## \u2013 tanker rundt b\u00f8ker og film, stort og sm\u00e5tt.\n\n# Poe, sp\u00f8kelser, Jack the Ripper, en etterlengtet bok 2 og en hyggelig\u00a0gave\\!\n\n Posted in B\u00f8ker by siljeblomst \n\nI det siste har jeg bestilt en del b\u00f8ker, og siden nesten alle har kommet p\u00e5 plass, s\u00e5 synes jeg det er p\u00e5 tide med et \u00abnye b\u00f8ker\u00bb \u2013 innlegg :-D.\n\nJeg har alltid likt Poe, b\u00e5de novellene og diktene hans, s\u00e5 da jeg leste og h\u00f8rte flere positive omtaler av Kelly Creagh sin roman *Nevermore*, m\u00e5tte jeg til slutt bare gi etter. Den handler om heiagjenglederen Isobel som m\u00e5 samarbeide med gotheren Varen under et skoleprosjekt. De har ingenting til felles, men sakte og sikkert blir Iobel dratt mot den mystiske Varen \u2013 og baksideteksten sier det s\u00e5 mye bedre:\n\n> Steadily pulled away from her friends and her possessive boyfriend, Isobel ventures deeper and deeper into the dream world Varen has created through the pages of his notebook, a realm where the terrifying stories of Edgar Allan Poe come to life.\n\nJeg vet ikke med dere, men \u00e5 v\u00e5kne opp i en Poe novelle er ikke mitt st\u00f8rste \u00f8nske\u2026. men jeg tror det kan bli herlig skremmende \u00e5 lese om det\\!\n\nSerien *Haunting Emma* av Lee Nichols har jeg ogs\u00e5 lest om b\u00e5de her og der, og det som egentlig har gjort at jeg har holdt meg unna den s\u00e5 lenge er omslagene\u2026 de er nemlig ikke veldig fine, og heller mer mot det barnslige. Men samtidig s\u00e5 f\u00e5r *Deception* og *Betrayal* gode kritikker, og jeg blir, uten \u00e5 helt vite hva de handler om, nysgjerrig. \u00a0De handler om Emma som finner ut at hun er en \u00abghostkeeper\u00bb. B\u00f8kene ble kj\u00f8pt litt p\u00e5 impuls, og\u00a0coverne er faktisk ikke s\u00e5 verst i virkeligheten, jeg f\u00e5r litt Nancy Drew \u00a0\u2013 f\u00f8lelse \ud83d\ude42\n\nI Maureen Johnson sin roman *The Name of the Star* st\u00e5r Jack the Ripper sentralt. Vi m\u00f8ter s\u00f8rstatsjenta Rory som flytter til London for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kostskole. Samtidig g\u00e5r det en morder l\u00f8s, en morder som kopierer de grusomme handlingene til Jack the Ripper. Den har f\u00e5tt litt blandede kritikker, men jeg ser frem til \u00e5 lese den.\n\nI v\u00e5r leste jeg og forelsket meg i *The Replacement* av Brenna Yovanoff, og siden da har jeg ventet og gledet meg til hennes neste bok *The Space Between*. Og n\u00e5 har jeg endelig f\u00e5tt den\\! Den handler om Daphne som vokser opp i byen Pandemonium i Helvete, en by av krom og st\u00e5l. Hun reiser til jorda for \u00e5 lete etter broren Obie, og hun m\u00f8ter en verden som oppleves som kaldere og mer skremmende enn byen hun reiste i fra. Jeg liker veldig godt Brenna Yovanoff sin skrivestil, og synes hun skriver vakre og originale historier. Jeg gleder meg veldig til \u00e5 begynne p\u00e5 denne\\!\n\nSist, men absolutt ikke minst: I dag gikk jeg p\u00e5 posten og hentet en stor pakke fra Mari\\! Jeg var nemlig en av de heldige som vant jubileums \u2013 giveawayen hennes. I den enorme pakka l\u00e5 det fire herligheter, pluss to andre gaver.\n\n*Helt u\u00e6rlig* er f\u00f8rste bok i Ally Carters serie om svindleren Katarina Bishop.\n\n> Etter \u00e5 ha tilbrakt barndommen med \u00e5 assistere sin far \u2013 en av verdens mest talentfulle kunsttyver \u2013 pr\u00f8ver Katarina Bishop \u00e5 forlate familiebedriften ved \u00e5 svindle seg til en studieplass p\u00e5 den beste kostskolen i USA. Dessverre blir det ikke enkelt for Kat \u00e5 forlate sin gamle verden.\n> \n> Da den uvurderlige kunstsamlingen til en mafiaboss forsvinner sporl\u00f8st, blir Kats far satt som den eneste p\u00e5 listen over mistenkte.\n\nJeg tror og h\u00e5per at dette blir et festlig bekjentskap \ud83d\ude42\n\nEn av mine favorittsjangere de siste \u00e5rene er dystopia, og en dystopisk YA som jeg har v\u00e6rt nysgjerrig p\u00e5 en stund er *Matched*, eller *Cassias valg* som den heter p\u00e5 norsk, av Ally Condie. Cassia vokser opp i et samfunn der det er funksjon\u00e6rene som bestemmer alt; hvem man skal elske, hvor man skal arbeide og n\u00e5r man skal d\u00f8.\n\nEn roman jeg er blitt oppmerksom p\u00e5 og veldig nysgjerrig p\u00e5 det siste halve \u00e5ret er *Forf\u00f8rende Ondskap* av Rebecca James. *Forf\u00f8rende Ondskap* er historien til Katherine som mister s\u00f8steren sin p\u00e5 brutalt vis og som deretter flykter fra familien sin, indre demoner og media. Hun starter p\u00e5 en ny skole og der m\u00f8ter hun den vakre og popul\u00e6re Alice. Romanen er beskrevet som en uhyggelig spennende psykologisk thriller.\n\nDen fjerde herligheten fra Mari er den selvbiografiske romanen *Krystallslottet* av Jeanette Walls. Her skriver Walls om sin oppvekst sammen med eksentriske og nomadiske foreldre. Faren er alkoholiker og moren er en sm\u00e5gal kunstner som prioriterer maling og litteratur fremfor morsrollen. Denne romanen har jeg h\u00f8rt veldig mye bra om, og jeg gleder meg til \u00e5 lese den \u2013 jeg gleder meg selvf\u00f8lgelig til \u00e5 lese alle b\u00f8kene \ud83d\ude42\n\nI tillegg hadde Mari puttet opp i en kjempes\u00f8t kopp og en Krystallslottet \u2013 t- skjorte \ud83d\ude42 Tusen takk for flotte gaver, Mari\\!\n\nHar du f\u00e5tt noe spennende i posten i det siste?\n\n### *Relatert*\n\n# Innleggsnavigasjon\n\n## 21 thoughts on \"Poe, sp\u00f8kelser, Jack the Ripper, en etterlengtet bok 2 og en hyggelig\u00a0gave\\!\"\n\n1. Karin\n \n november 22, 2011 at 21:14\n \n Mange fine b\u00f8ker her, fikk lyst til \u00e5 g\u00e5 en tur p\u00e5 BookDep for \u00e5 bestille litt fra \u00f8nskelisten min:-)\n \n Jeg fikk ogs\u00e5 pakke fra Mari i dag:-) Det var veldig g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 masse i posten p\u00e5 en gang\\!\n \n Og ja, Katarina Bishop er et festlig bekjentskap \u2013 gled deg:-)\n \n - siljeblomst\n \n november 22, 2011 at 21:21\n \n Ja, det er helt herlig \ud83d\ude42\n \n2. Elin\n \n november 22, 2011 at 22:52\n \n Virker som mange spennende b\u00f8ker:)\n \n - siljeblomst\n \n november 22, 2011 at 22:57\n \n N\u00e5 har jeg b\u00f8ker til langt ut i 2012 \ud83d\ude42\n \n \n \n S\u00e5 godt \u00e5 h\u00f8re at pakkene har begynt \u00e5 komme frem. Nevermore og The Name of The Star st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelisten her, h\u00e5per de lever opp til forventningene.\n \n - siljeblomst\n \n november 23, 2011 at 00:00\n \n Ja, det h\u00e5per jeg og \ud83d\ude42\n \n5. Bokelskerinnen\n \n november 23, 2011 at 00:28\n \n S\u00e5 mange spennende b\u00f8ker. Jeg gleder meg til \u00e5 lese hva du synes om A Space Between og Nevermore. Matched og Krystallslottet likte jeg veldig godt.\n \n - siljeblomst\n \n november 23, 2011 at 17:21\n \n Jeg gleder meg veldig til The space Between \ud83d\ude42 Men jeg ser selvf\u00f8lgelig fram til alle de andre ogs\u00e5.\n \n6. Anita\n \n november 23, 2011 at 02:52\n \n Masse spennende her, ja \ud83d\ude42 Blir spennende \u00e5 lese hva du skriver om dem etterhvert. Jeg har lest krystallslottet jeg ogs\u00e5 \u2013 likte den godt\\!\n \n - siljeblomst\n \n november 23, 2011 at 17:26\n \n N\u00e5 gleder jeg meg enda mer til Krystallslottet\\!\n \n7. Silje\n \n november 23, 2011 at 11:10\n \n Jeg har f\u00e5tt Det jeg elsket av Siri Hustvedt og i forbindelse med bloggturneen til Cappelen Damm, Himmelfallen av Brian Selznick. I tillegg venter jeg p\u00e5 et par pakker. I grunnen ikke s\u00e5 altfor mye som kan m\u00e5le seg med \u00e5 pakke opp pakker med helt nye b\u00f8ker:-)\n \n - siljeblomst\n \n november 23, 2011 at 17:23\n \n Helt enig \ud83d\ude00\n \n8. Lines bibliotek\n \n november 23, 2011 at 12:21\n \n Gratulerer med fin premie\\! Jeg gleder meg til \u00e5 lese om Poe-boken, jeg tenkte \u00e5 lese noen av novellene hans p\u00e5 nytt snart. Jeg har f\u00e5tt s\u00e5 mange nye b\u00f8ker i det siste at det er pinlig, men morsomt er det likevel:-)\n \n - siljeblomst\n \n november 23, 2011 at 17:25\n \n Det er alltid godt \u00e5 f\u00e5 noen nye b\u00f8ker i hus \ud83d\ude42 Jeg har ogs\u00e5 planer om \u00e5 relese novellene hans etterhvert \u2013 men n\u00e5r, det er jeg mer usikker p\u00e5.\n \n9. Rufsetufsa\n \n november 23, 2011 at 22:11\n \n Det er det jeg sier og jeg sier det igjen bare for \u00e5 nevne det. Jeg vil gjerne bytte postkasse med deg. Er det greit eller??\\!\\! \ud83d\ude42\n \n Fleste av b\u00f8kene har jeg sett og h\u00f8rt en del om og \u00f8nsker deg mange, gode lesestunder fremover. Ser du leser V\u00e5k over meg for tiden. H\u00e5per du liker den. Leste den p\u00e5 engelsk tidligere i \u00e5r og den er et friskt pust innen ungdomslitteratur.\n \n - siljeblomst\n \n november 23, 2011 at 22:15\n \n Det er s\u00e5nn det er n\u00e5r man ikke klarer \u00e5 la v\u00e6re og kj\u00f8pe b\u00f8ker\u2026 men de fleste her har jeg f\u00e5tt over litt tid, og fire av dem var premie \ud83d\ude42\n \n Jeg leser V\u00e5k over meg i forbindelse med Bokbloggturneen. Jeg har omtalen din friskt i minne, og gleder meg til \u00e5 komme ordentlig i gang.\n \n10. Maria\n \n november 24, 2011 at 17:41\n \n Gled deg til \u00e5 lese Forf\u00f8rende Ondskap, den er en av de beste b\u00f8kene jeg har lest\\!\n \n - siljeblomst\n \n november 24, 2011 at 18:32\n \n S\u00e5 herlig, det m\u00e5 bli bra \ud83d\ude42\n \n11. Tilbaketr\u00e5kk: Dette synes jeg om: Herlig U\u00e6rlig av Ally Carter. \u00ab siljes skriblerier\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54853f19-7a4e-4f0f-ac0a-7d3225e9e511"} +{"url": "http://www.klikk.no/donald/article1574144.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:09:12Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# P\u00e5 tv\n\n## Melodi (Gr)AND Prix\\!\n\n### Sverige var det siste landet som fikk billett til finalen av Eurovision Song Contest som vises p\u00e5 TV i kveld.\n\n\n\n\n\nPublisert 14.5.11\n\nB\u00e5de Sverige og Danmark gikk videre. Norge uteble fra lista da ti land skulle ropes opp i D\u00fcsseldorf tirsdag kveld, og dermed er hele Norden, minus Norge, representert i l\u00f8rdagens finale av Eurovision Song Contest. Mange kjente og ukjente artister og band skal fors\u00f8ke \u00e5 tralle seg fram til publikums og juryens hjerter. Til slutt vil det k\u00e5res \u00e9n vinner som vil f\u00e5 den O s\u00e5 h\u00f8yverdige \u00e6ren av \u00e5 representere sitt land i den neste internasjonale finalen 2012. Mens taperne m\u00e5 g\u00e5 mil etter mil og likevel ende p\u00e5 en jumboplass. \n\nMen hvem ville flakset til topps i Andebys Melodi (Gr)And prix? Donald ville selvsagt fors\u00f8kt \u00e5 vinne Dollys gunst med en \u00e5leglatt kj\u00e6rlighetsballade. Mens sm\u00f8rsangeren Anton ville snappet fra ham seieren med en storsl\u00e5tt og t\u00e5redryppende monster-hit\\! Hvem mener du er Andebys yndigste sangfugl? Og hvem gauler som en sur fiolin?\n\nVi satser p\u00e5 at \u00e5rets deltagere b\u00e5de synger og kanskje til og med danser bedre enn hva Donald Duck gj\u00f8r her\\!\n\n**Skal du se finalen p\u00e5 tv selv om Norge ikke er representert?** \n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Ta et avkvekk fra hverdagen og f\u00e5 bes\u00f8k av verdens morsomste and\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48cbcf77-8d11-41f6-9d80-a77ea99e6538"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Roma-Bettoja-Atlantico-Hotel.15921.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:18Z", "text": " 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n 9.6 \"**96%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n\n 8.5 \"**85%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.7 \"**97%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 7.8 \"**78%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n 7.9 \"God frokost.\"\n\n 6.0 \"Rommene er ok.\"\n \n 6.7 \"**67%** syntes badet var ok.\"\n\n 5.2 \"Internett er ok.\"\n\n vurdering fra \n Sentralt Litt st\u00f8y fra gaten\n Vurdert jun 2008 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Stort og komfortabelt rom, overraskende stille, effektiv luftkj\u00f8ling, frokost langt over vanlig italiensk standard. Takterrassen var i praksis en rein uterestaurant, p\u00e5 en relativt dyr restaurant, og ikke tilgjengelig for mer slentrende opphold. Dette burde endres.\n vurdering fra \n Vurdert jun 2008 av Anonymt\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41e91483-27bc-4db4-b81f-29c2e7f3852b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Forsker-pa-rus-uten-bakrus-236381b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:41:48Z", "text": "# Forsker p\u00e5 rus uten bakrus\n\nIngrid Brekke\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:30\n\nPublisert: 28.des.2009 11:58\n\n \n - \n \n En britisk forsker h\u00e5per \u00e5 finne en erstatning for alkohol som gj\u00f8r folk bare s\u00e5nn passe beruset. FOTO: SCANPIX FOTO: Kallestad, Gorm \n\nBritiske forskere fors\u00f8ker \u00e5 utvikle en type syntetisk alkohol som bare gir en lett rus. Full blir man ikke, og bakrusen uteblir.\n\nVirkningen av den nye substansen som skal kunne erstatte alkohol kan dessuten bli \"sl\u00e5tt av\" med en pille, slik at folk kan kj\u00f8re hjem eller g\u00e5 tilbake til jobben, skriver den britiske nettavisen telegraph.co.uk .\n\nDen syntetiske alkoholen blir utviklet fra kjemiske stoffer som slekter p\u00e5 Valium, og virker som alkohol p\u00e5 de nervene i hjernen som gir en f\u00f8lelse av velv\u00e6re og avslapning. Men til forskjell fra alkohol har ikke stoffet noen virkning p\u00e5 andre deler av hjernen.\n\n## Fikk sparken\n\n\"Mirakelalkoholen\" utvikles av en gruppe p\u00e5 Imperial College i London, ledet av professor David Nutt. Dette er mannen som nylig fikk sparken fra en stilling som r\u00e5dgiver for regjeringen innen russp\u00f8rsm\u00e5l, p\u00e5 grunn av sine kontroversielle synspunkter p\u00e5 cannabis og ecstasy.\n\nM\u00e5let med alkoholsubstituttet er at folk skal kunne drikke uten \u00e5 bli fulle, sier han. Uansett hvor mye man drikker av dette, forblir man i det behagelige stadiet av mild beruselse. Nutt konsentrerer seg om \u00e5 forske p\u00e5 benzodiazepiner. Stoffet diazepam, som er virkestoffet i Valium, tilh\u00f8rer denne gruppen. M\u00e5let er \u00e5 utvikle et lukt\u2014 og smakl\u00f8st stoff som kan erstatte alkohol i \u00f8l, vin og sprit uten \u00e5 p\u00e5virke smaken.\n\n## Strenge regler\n\nNutt tror i f\u00f8lge avisen at et slikt stoff vil kunne ha dramatisk effekt p\u00e5 samfunnet og forbedre folks helsetilstand.\n\n\\-Ingen har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 til dette f\u00f8r, antagelig fordi det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 stoffet godkjent av myndighetene, sier han. Nutt h\u00e5per at land som Spania eller Hellas kanskje kan lede an i en utvikling der et slikt stoff blir akseptert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93bb11bd-34a0-4356-8ce0-30e37a6a2c3d"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3379290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:25Z", "text": "# Vil du ta p\u00e5 puppene mine?\n\nHvordan ville du reagert p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let?\n\n Tor Marthinussen \n\n04.01.2011\n\nDet virker ganske usannsynlig at en vakker - og \u00e5penbart edru - kvinne bare skulle komme frem til deg p\u00e5 gaten og sp\u00f8rre om du kunne tenke deg \u00e5 ta p\u00e5 puppene hennes.\n\nDerfor er vi litt overrasket over at ikke noen av hennes \"ofre\" kikker seg rundt for \u00e5 se om det er noen kameraer i n\u00e6rheten, for det er det selvsagt siden det handler om en skjult kamera-sp\u00f8k.\n\nMen de er kanskje redigert bort - mennene alts\u00e5.\n\nDet er likevel b\u00e5de morsomt og interessant \u00e5 se hvordan disse intetanende karene reagerer p\u00e5 kvinnens sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nHvordan ville du reagert?\n\n**Vil du ta p\u00e5 puppene mine? \n** \n**Greier du dette med navelen din? Da kan du sette verdensrekord\\!**\n\n**Her blir du lurt\\! For fantasien tar lett overh\u00e5nd.**\n\n**Derfor b\u00f8r du kutte ut Facebook. Denne karen har skj\u00f8nt det...**\n\n**Er dette et ekte sp\u00f8kelse? Se videoen og d\u00f8m selv\\!**\n\n**Denne jenta har flaks\\! Det kunne g\u00e5tt mye, mye verre.**\n\n**Klar for moro med mening? Pr\u00f8v Opplysningskontoret\\!**\n\n***Husk \u00e5 melde deg p\u00e5 Torsdag kveld fra Nydalen p\u00e5 Facebook. Klikk her\\!***\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feaa480b-243e-4bf6-a996-7b98b0c98868"} +{"url": "http://fritanke.no/kommentar/hvordan-gikk-det-an-gudmund-hernes/19.8034", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:02:31Z", "text": "22.02.2008 kl 08:55\n\n**\"Hvordan g\u00e5r det an, Hernes?\"** stod det p\u00e5 omslaget av bladet Humanist nr. 4 i 1995, etter at et offentlig utvalg - nedsatt og varmt st\u00f8ttet av statsr\u00e5d Hernes - hadde fremlagt sitt forslag til et nytt og obligatorisk konfesjonsforankret kristendomsfag (Identitet og dialog, NOU 9/95). \n \n**Utvalgets forslag og begrunnelser var s\u00e5 \u00e5penbart i strid** med etiske og demokratiske idealer i et fritt, moderne og vestlig samfunn at Humanists redakt\u00f8r (undertegnede) umiddelbart hevdet at norske livssynsminoriteter ville kunne \"bringe sine saker inn for norske domstoler og internasjonale menneskerettighetsorganer\" dersom det foresl\u00e5tte faget ble realisert. \n \n**Det KRL-faget som etter hvert ble utmeislet** p\u00e5 grunnlag av utredningen, ble mindre provoserende enn den offentlige utredning, men likevel uakseptabelt for alle livssynsminoriteter og i utakt med all menneskerettsekspertise i Norge. \n \n**Dette overgrepet fra den norske stat** - n\u00e5 dokumentert av Europadomstolen og FNs menneskerettskomit\u00e9 - har kostet Human-Etisk Forbund adskillige \u00e5rsverk og millioner av kroner i direkte utgifter. \n \n**Jeg skal ikke dvele ved selve faget, men minne om de skremmende resonnementer og strategier som preget Gudmund Hernes' norske kristningsprosjekt, bare et dr\u00f8yt ti\u00e5r tilbake.** \n \n**Etter at Human-Etisk Forbund hadde vunnet** frem med kravet om et \"alternativt\" livssynsfag i grunnskolen, og etter at representanter for de fleste religioner og livssyn i Norge (inkludert Statskirken) i full samforst\u00e5else hadde lagt frem en plan for et felles religions- og livssynsfag, ble det pluralistiske element i moderne norsk samfunnsliv for truende for sterke krefter i folkedypet. \n \n**Kravet om \u00e5 verne v\u00e5r \"norske\" religion** ble fremsatt med kraftig ordbruk i kristne blader og i populistisk propaganda. Selv et fors\u00f8k med et konfesjonsfritt, felles religions- og livssynsfag ved to skoler ble avsl\u00e5tt av engstelige, velgerstyrte myndigheter. \n \n**S\u00e5 trer prestes\u00f8nn og skoleminister Gudmund Hernes frem med sin kristne norskdoms-nostaligske retorikk.** \n \n**Under lanseringen av NOU-utredningen** gjorde han et slagferdig poeng av den utarming av v\u00e5r bibelkunnskap som allerede hadde funnet sted. Dagens ungdom kunne risikere \u00e5 g\u00e5 ut av skolen uten \u00e5 vite noe om Sodoma og Gomorra\\! \n \n**Mitt svar til ham var at det ville** v\u00e6re verre om de skulle v\u00e6re uvitende om Hiroshimka og Nagasaki. \n \n**Hernes-utredningen feide det etablerte** livssynsfaget av banen og \u00e5pnet for det van\u00e6rende l\u00f8p mot den norske stats nederlag i Geneve og Strasbourg. \n \n**Utvalget som la premissene** for det nye faget ble ledet av dav\u00e6rende direkt\u00f8r for Instituttet for Kristen Oppseding (IKO), Erling Pettersen. Blant medlemmene var en biskop, en representant for Den norske kirkes l\u00e6renemnd, en representant for det kristne L\u00e6rerakademi i Bergen og andre kjente kristne personer, samt et par mindre profilerte medlemmer uten markert livssynstilknytning. Og Nansenskolens rektor Inge Eidsv\u00e5g. \n \n**Eidsv\u00e5g var inntil da blitt oppfattet** som den vidtfavnende dialogens talsmann, brobyggeren som hadde st\u00e5tt sentralt i v\u00e5rt arbeid med \u00e5 etablere en plattform - eller iallfall en utstillingspaviljong - for et nytt og samlende verdifag. \n \n**Det er fortsatt ikke til \u00e5 fatte at Inge Eidsv\u00e5g kunne v\u00e6re en av dem som med st\u00f8rst gl\u00f8d forsvarte et dokument som inneholdt f\u00f8lgende avsnitt til st\u00f8tte for et obligatorisk felles (\\!) fag for elever fra alle tros- og livssynsretninger:** \n \n*\"Kristendommen m\u00e5 forankres i evangelisk-luthersk tro og virkelighetsforst\u00e5else. Den konfesjonelle forankringen kan bidra til \u00e5 bygge bro mellom kunnskapsstoffet og livsvirkeligheten i en kjent sosial kontekst.\"* s. 46. \n \n*\"Trosdimensjonen inneb\u00e6rer graden av tilslutning eller akseptering av sentrale elementer i religionens kunnskapsinnhold.\"* s. 66. \n \n*\"En forankring i troen er med p\u00e5 \u00e5 gi livshjelp i m\u00f8te med etiske og eksistensielle utfordringer.\"* s. 18. \n \n*\"1960- og 70-\u00e5renes hang til rasjonalisme, normkritikk og n\u00f8ytralitet er avl\u00f8st av et merkbart klimaskifte med sterkere sans for trosdimensjonen.\"* s. 19. \n \n**Inge Eidsv\u00e5g er s\u00e5 vidt jeg vet** den eneste som er blitt stilt personlig ansvarlig for sin rolle i denne sammenheng, ved den kritikk han har h\u00f8stet fra tidligere partnere i det inspirerende dialogprosjekt han ledet p\u00e5 Nansenskolen. I dag ville han neppe satt sin signatur p\u00e5 utredningen. \n \n**Men jeg ser frem til en mer omfattende** kritisk analyse av dokumentet, og at de politiske krefter som muliggjorde et utspill som dette, blir avdekket og avvist - til skrekk og advarsel for mulige fremtidige spekulanter i tros- og kultursj\u00e5vinisme. \n \n**En kraftsats fra dav\u00e6rende generalsekret\u00e6r** i Human-Etisk Forbund, Lars Gunnar Ling\u00e5s, kan st\u00e5 som en utfordring for dem som vil se n\u00e6rmere p\u00e5 dette monument over Gudmund Hernes' rolle i norsk livssynshistorie: \n \n*\"I utredningen \"Identitet og dialog\" (NOU 9:1995) som ble fremlagt for nesten ett \u00e5r siden, forfalskes norsk og europeisk id\u00e9historie p\u00e5 en s\u00e5 provoserende m\u00e5te at man m\u00e5 enten v\u00e6re teolog eller stalinist for \u00e5 finne tradisjoner for en slik handlem\u00e5te.\"* (Humanist 3/96)\n\nPrestes\u00f8nnen Gudmund Hernes er enn\u00e5 ikke stilt til ansvar. Levi Fragell minner om de skremmende resonnementer og strategier som preget Hernes' norske kristningsprosjekt.\n\n\n\n## Humanismens ideer\n\n## Renessansehumanisten\n\nDikteren Petrark ivret for klassisk dannelse og satte for f\u00f8rste gang mennesket i sentrum, gjennom \u00e5 gj\u00f8re det til gjenstand for litteratur- og historiestudier.\n\n\n\n## Humanismens tenkere:\n\n## Sokrates og den opplyste uvitenhet\n\nSERIE: Sokrates var opptatt av etikk og er den f\u00f8rste vi kjenner til som gir en utf\u00f8rlige demonstrasjon av kritisk tenkning.\n\n\n\n## Heil\\! Heil\\! Rock'n' roll\n\nBokessay om musikere som er overbeviste, ideologiske nasjonalsosialister \u2013 og som lager rock for \u00e5 spre sine idealer.\n\n\u00a0\n\n\n## N\u00e5r alt handler om \u00e5 vinne, og ikke om hva som er sant\n\nKOMMENTAR: Hvordan skal humanister m\u00f8te folk som Donald Trump? Jo, ved \u00e5 innse at fakta, logikk og kunnskap gjerne preller av hvis det ikke passer inn i folks store fortelling.\n\n\n\n## Jehovas vitner strammer skruen\n\nJehovas vitner er mer aktive enn f\u00f8r. Det har sine grunner, og de er ikke spesielt hyggelige.\n\n\n\n## Du har en moralsk plikt til \u00e5 bruke hodet\n\nKOMMENTAR: Det er ikke nok \u00e5 v\u00e6re en godhjertet person med velmente intensjoner. For \u00e5 kunne ta gode moralske valg er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re etterrettelig og sannhetss\u00f8kende.\n\n**Fritanke.no** er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund. \n \n**Fritanke.no** redigeres etter redakt\u00f8rplakaten. \n \nRedaksjonelt stoff i **Fritanke.no** st\u00e5r ikke n\u00f8dvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "54ef5297-ce4c-46b1-9059-37e009dead26"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2587459/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:34:03Z", "text": " 3 Behov for et klarere skille mellom omsorgssaken og asylsaken barn uten omsorg av egne foreldre har krav p\u00e5 god omsorg i lys av FNs konvensjon for barnets rettigheter og Lov om Barneverntjenester barnas asylsak ivaretas etter Utlendingslovens bestemmelser \n\n 4 Enslig mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere venter fortsatt p\u00e5 bedre omsorg \u2013 hvorfor? Regjeringspartiene sier i Soria Moria-erkl\u00e6ringen at de vil: \"forberede vilk\u00e5rene for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere som kommer til Norge og overf\u00f8re omsorgsansvaret for disse til barnevernet\". I Revidert nasjonalbudsjett st\u00e5r det: \"Overf\u00f8ringen av ansvaret for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere til barnevernet vil v\u00e6re en omfattende reform som krever grundig faglige, praktiske og \u00f8konomiske forberedelser\". Av hensyn til barnets beste haster det \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt omsorgsansvaret for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere til barnevernet. \n\n 5 NGOU samarbeidet \u2013 F\u00f8rst og fremst barn Dette st\u00e5r i Statsbudsjettet 2006-2007: \"\u2026Videre er det utfordringer knyttet til \u00e5 gi enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere et tilfredsstillende omsorgstilbud. Enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere har behov for s\u00e6rlig omsorg og tilsyn. Det er en m\u00e5lsetting at det skal gis et egnet tilbud i mottak til personer med s\u00e6rskilte oppf\u00f8lgingsbehov. Barne- og likestillingsdepartementet vil i 2007 i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere dagens tilbud til enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere, samt gjennomg\u00e5 hvordan tilbudet b\u00f8r utformes i framtiden. Herunder vil Barne- og likestillingsdepartementet vurdere hvilke barnevernstiltak som kan v\u00e6re aktuelle\" (St.prp. Nr.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet s. 318). 13 organisasjoner samlet om NGOU 2006: 1 \"F\u00f8rst og fremst barn\" \u2013Ikke behov for lovendring \u2013Benytte eksisterende system og kompetanse \u2013Forslag til en konkret modell for \u00e5 overf\u00f8re omsorgsansvaret til barnevernet n\u00e5 BLD: Barnevernet skal overta omsorgsansvaret for de minste barna oktober 2007. Landsverket p\u00e5 Eidsvoll . 13 organisasjoner samlet om NGOU 2006: 1 F\u00f8rst og fremst barn \u2013Ikke behov for lovendring \u2013Benytte eksisterende system og kompetanse \u2013Forslag til en konkret modell for \u00e5 overf\u00f8re omsorgsansvaret til barnevernet n\u00e5 BLD: Barnevernet skal overta omsorgsansvaret for de minste barna oktober 2007. Landsverket p\u00e5 Eidsvoll.\") \n\n 6 F\u00f8rst og fremst barn Bred enighet om at dagens omsorgstilbud for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8keres for d\u00e5rlig. En overf\u00f8ring av omsorgsansvaret til barnevernet er den beste l\u00f8sningen for \u00e5 sikre barna trygghet og ivaretakelse, omsorg og rettssikkerhet, som barna har krav p\u00e5 etter norsk lov. Det er ikke behov for lovendring. Man kan benytte dagens system i barnevernet, sammen med eksisterende kompetanse fra flyktningfeltet. Lov om Barneverntjenester gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, uavhengig av oppholdsstatus. Barnekonvensjonens artikkel 2 fremhever at alle barn har rett til et s\u00e6rskilt vern mot forskjellsbehandling og diskriminering. \n\n 8 N\u00e5r barnevernet f\u00e5r omsorgsansvaret for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere Omsorgstilbudet vil reguleres gjennom Lov om barneverntjenester. Alle barn vil f\u00e5 en individuell vurdering av hjelpebehov og tiltak. Tilgangen p\u00e5 gode voksne vil \u00f8ke betraktelig. Omsorgsmilj\u00f8et vil sikre h\u00f8yere barnefaglig kompetanse. \u00d8kt ressurstilgang vil inneb\u00e6re \u00f8kte aktiviteter og muligheter for tilrettelegging og stimulering ut fra det enkelte barns behov og forutsetninger. Reduserer barnets s\u00e5rbarhet og hjelper barnet til sunn utvikling og god tilpasning. \u00d8kt tilsyn utf\u00f8rt etter reglene i Lov om barneverntjenester. Vil sikre kvaliteten p\u00e5 tilbudet og sikrer barnas rettssikkerhet. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a033bf0e-4537-4416-bcfc-89a9474bded5"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article680131.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:11:32Z", "text": "## Sikrere arbeidsplasser ved anbud\n\n### Med de nye reglene p\u00e5 plass vil ansatte i det tapende selskapet ha rett til ansettelse i det vinnende selskapet.\n\n\n\nbuss\n\n\n\nSvein-Ove Arnesen\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 6.4.09\n\nDet er i sitt forslag til endringer i yrkestransportloven at regjeringen g\u00e5r inn for \u00e5 sikre ansatte i transportn\u00e6ringene de samme rettigheter etter anbudskonkurranser som ved virksomhetsoverdragelser etter arbeidsmilj\u00f8loven. Lovendringene skal gjelde kollektivtransport p\u00e5 vei, bane og sj\u00f8.\n\n\\- Dette betyr en helt annen trygghet for v\u00e5re medlemmer n\u00e5r bussruter settes ut p\u00e5 anbud, sier Per \u00d8stvold, leder i Norsk Transportarbeiderforbund.\n\nSaken har versert en del tidligere. Bl.a i Bergen og i Trondheim har det v\u00e6rt flere aksjoner og streiker vedr\u00f8rende denne fanesaken. Tungt.no har fulgt saken.\n\nDe nye bestemmelsene betyr at foretak som vinner anbudskonkurranser m\u00e5 forplikte seg til \u00e5 sikre at de ansatte ikke f\u00e5r d\u00e5rligere l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r enn det som f\u00f8lger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette skal ogs\u00e5 gjelde for underleverand\u00f8rer.\n\nVel s\u00e5 viktig for sj\u00e5f\u00f8rene er at man f\u00e5r med seg bedriftsansiennitet og lokale avtaler over i det vinnende selskapet.\n\nRegjeringen legger ogs\u00e5 fram forslag om \u00e5 heve aldersgrensa for buss- og taxisj\u00e5f\u00f8rer fra 70 til 75 \u00e5r. Sj\u00e5f\u00f8rer over 70 \u00e5r m\u00e5 fornye kj\u00f8reseddelen hvert \u00e5r fram til fylte 75 \u00e5r.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58dd7244-be28-4d71-8113-5a4241e20938"} +{"url": "http://www.vestagdermuseet.no/paskeaktiviteter-pa-sjolingstad-uldvarefabrik-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:34Z", "text": "\n\n## P\u00e5skeaktiviteter p\u00e5 Sj\u00f8lingstad Uldvarefabrik\n\nkl 11:00-15:00 | Sj\u00f8lingstad Uldvarefabrik\n\n - \n\nDet blir p\u00e5skeaktiviteter p\u00e5 museumsfabrikken for hele familien i \u00e5r ogs\u00e5. Kom og lag fargerike p\u00e5skefigurer sammen. Kr 40 per person.\n\nDet blir ogs\u00e5 salg av garn, filt og andre ullvarer. Enkel kafe.\n\n**\u00c5pningstider:** \nPalmes\u00f8ndag 20. mars kl. 12 \u2013 16. \nMandag 21. mars og tirsdag 22. mars kl. 11 \u2013 15. \nOmvisning i fabrikken kl. 13 (kr 80/40)\n\nResten av p\u00e5ska stengt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c562a94-67fe-4a4d-b465-530fa68e9367"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/24831/lind-capital-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:56Z", "text": "| Oms\u00e6tning | | | | 30.582 | 44.269 |\n| Bruttofortjeneste | 15.274 | 5.658 | 28.984 | 22.437 | 34.317 |\n| \u00c5rets resultat | 5.179 | \\-6.805 | 7.544 | 3.830 | 11.893 |\n| Egenkapital | 35.171 | 28.367 | 35.911 | 37.741 | 47.634 |\n| Balance | 166.493 | 486.814 | 460.511 | 457.599 | 533.061 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1377d1cc-8d3a-4241-bac7-8e61672ebd2b"} +{"url": "http://www.lydrommet.no/produkter/kontakter-panel/bokser/syntax-powerdistribusjon-230-400v-med-6-uttak-2u-boks-inklus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:51Z", "text": "\n\n# LydRommet PD-1 str\u00f8mdistro\n\nArt.nr.: SYN-PD-1\n\n - Veil. 6\u00a0740,- kr eks. mva\n - 8\u00a0425,- kr inkl. mva\n\nStr\u00f8mdistro 230V/400V - 6 stk schuko 230V, med 3 stk Eaton 16C sikringer.\n\nPD-1 er en 2U rackmonterbar str\u00f8mdistro som tar b\u00e5de 230V og 400V trefas (32A) via Harting-kontakt. Boksen har ingen fysiske brytere, noe som eliminerer muligheten for feilkobling.\n\nPD-1 har 3 stk Eaton 16C sikringer og 6 stk schuko 230V uttak p\u00e5 baksiden. Chassiet er av solid st\u00e5l, med paneler av hardplast.\n\nKabler for 230V og 400V er inkludert.\n\n## Veiledende pris:\n\n - 6\u00a0740,- kr eks. mva\n - 8\u00a0425,- kr inkl. mva\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8c8d67e-42ce-4251-b05d-2e6c649e399c"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/action/3049-the-deer-god.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:34Z", "text": "# The Deer Gud\n\n\n\nHovedpersonen i **The Deer Gud** i g\u00e5r var det vanlig gjennomsnittlig person, som gikk p\u00e5 sin f\u00f8rste jakt. Han \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 et horn trof\u00e9 han ikke hadde lagt merke til ulvene kr\u00f8p. N\u00f8yaktig skutt i grasi\u00f8s dyret fungerte som et signal for \u00e5 angripe rovdyr p\u00e5 annen uforsiktig rovdyr med en rifle i hendene. Blitsen av smerte, et lysglimt og det er nyvunne morderen st\u00e5r foran hjort gud som er veldig lei av hans uredelighet. Som en straff og en advarsel til andre, kraftigere blir skrevet inn i sjelen til karakteren i den nylig f\u00f8dt fawn. N\u00e5 klauvb\u00e6rende dyr vil leve et liv fra begynnelse til slutt. Han venter p\u00e5 en fantastisk reise gjennom vakre steder, utrolige oppdagelser og finner kj\u00e6rlighet og kamp og mange andre ting som gj\u00f8r dette spillet et utmerket eksempel p\u00e5 kvalitetsarbeid.\n\n**Video:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94403cc6-ffcf-41fa-9f96-dea79bddeb9d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marinemuseet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:51:45Z", "text": "\n\nDel av Marinemuseets innend\u00f8rs utstilling, med modell av fregatten \u00abFreia\u00bb\n\nKoordinater: 59\u00b025\u203232\u2033N 10\u00b029\u203213\u2033\u00d8 **Marinemuseet** er et nasjonalt museum for Sj\u00f8forsvaret, og regnes av mange for \u00e5 v\u00e6re verdens eldste marinemuseum, \u00e5pent for publikum. Det ble etablert i 1853 og har siden 1864 v\u00e6rt lokalisert i Magasin A p\u00e5 Karljohansvern i Horten, Vestfold. Marinemuseet har som form\u00e5l \u00e5 bevare og formidle Sj\u00f8forsvarets historie og kulturarv slik at publikum kan f\u00e5 en oversikt over Marinens utvikling og betydning for Norges historie. Utstillingen dekker blant annet:\n\n - Storhetstiden til den dansk-norske marinen p\u00e5 16- og 1700 tallet med blant annet sj\u00f8helten Peter Wessel \u00abTordenskjold\u00bb og fl\u00e5tebasen Fredriksv\u00e6rn.\n - Krigene mot England i 1801 og 1807\u20131814.\n - Oppbyggingen av en egen norsk marine etter 1814, med stor vekt p\u00e5 hovedbasen i Horten.\n - Unionsoppl\u00f8sningen fra Sverige i 1905 og tiden f\u00f8r og etter f\u00f8rste verdenskrig.\n - Andre verdenskrig \u2013 angrepet p\u00e5 Norge og reorganiseringen i Storbritannia frem til tiden etter 1945.\n - Egne avdelinger for hver fart\u00f8ysklasse og museet har over 150 modeller av fart\u00f8yer.\n\nMarinemuseet har ogs\u00e5 flere bevarte fart\u00f8yer, blant annet \u00abRap\u00bb, Norges og verdens f\u00f8rste dedikerte torpedob\u00e5t, samt utend\u00f8rsutstilling med ub\u00e5ten KNM \u00abUtstein\u00bb og MTBen KNM \u00abBlink\u00bb. Begge av de sistnevnte skip er \u00e5pne for publikum i \u00e5pningstiden.\n\nVed siden av det museale kan Marinemuseet tilby flere historiske tjenester. Museet har et stort fagbokbibliotek, bildesamling og tegningsarkiv. Det er tilbud om guidede omvisninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7027f420-482e-4984-8802-27c26ccd3014"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Toro", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:08Z", "text": "# Toro\n\n\n\nFabrikkanlegget til n\u00e6ringsmiddelbedriften Toro i Arna utenfor Bergen\n\nFoto: Svein Harkestad\n\n\n\nToro i Arna\n\nFoto: Svein Harkestad\n\n**TORO** produserer og markedsf\u00f8rer n\u00e6ringsmidler til det norske forbruker- og storhusholdningsmarkedet. Varemerket TORO ble registrert 8. januar 1946 og er i dag en av Norges mest kjente merkevarer. TORO er eid av Orkla Foods Norge AS.\n\nI TOROs portef\u00f8lje fins det rundt 750 produkter fordelt p\u00e5 mange forskjellige varegrupper og m\u00e5ltidssituasjoner. Produktene produseres p\u00e5 flere ulike fabrikkanlegg i Norge, blant annet i Arna utenfor Bergen og Elverum.\n\nTORO tilbyr en rekke internasjonale retter og norske tradisjonsprodukter til det norske forbrukermarkedet: buljong, suppe, saus, gryteretter, pastaretter, vaffel-, pannekake- og kakemikser, Rett i koppen, pizza, pasta og ris.\n\n\u00abTORO\u00bb betyr okse p\u00e5 spansk og ble f\u00f8rste gang brukt p\u00e5 buljongterninger i 1946. Deretter kom kj\u00f8tt- og gr\u00f8nnsakssuppe f\u00f8r det store gjennombruddet med Bergens fiskesuppe i 1964. I dag produseres det \u00e5rlig mer enn 140 millioner pakker med TORO-produkter, og hvert \u00e5r slippes bortimot 50 nye produkter ut p\u00e5 markedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bccd46a5-1781-45a1-ab87-1cf2b8bb766d"} +{"url": "http://docplayer.me/1721508-Prisliste-viktig-salgsinformasjon-leveransebeskrivelse-etasjeplan-utenomhusplan-plantegninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:06:30Z", "text": ", som er boligenes innvendige m\u00e5l medregnet innvendige boder, vegger og sjakter, men ikke medregnet yttervegg.\")\n\n6 p\u00e5 eiendommen kan fremlegges av selger. Seksjonseiere f\u00e5r full r\u00e5derett over egen seksjon og kan fritt leie den ut. LIGNINGSVERDI Ligningsverdien er pt. ikke fastsatt. Ligningsverdien fastsettes av ligningskontoret etter en beregningsmodell, som tar hensyn til om boligen er s\u00e5kalt \u00abprim\u00e6rbolig\u00bb (der boligeieren er folkeregistrert bosatt) eller \u00absekund\u00e6rbolig\u00bb (alle andre boliger man eier). Ligningsverdien for prim\u00e6rboliger vil utg j\u00f8re 25 % av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med boligens areal. For sekund\u00e6rboliger vil ligningsverdien utgj\u00f8re 40 % av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med boligens areal. Se skatteetaten.no for n\u00e6rmere informasjon. GARASJE/PARKERING Det vil bli etablert garasjeanlegg i kjeller. Organisering og lokalisering av parkeringsplasser og boder bestemmes av selger. BODER Det f\u00f8lger 1 innvendig bod i hver leilighet (hvis ikke annet er vist i salgstegning), som kan f\u00e5 tekniske installasjoner som sikringsskap, vann- fordelingsskap, eventuell hjemmesentral (IKT). Det f\u00f8lger ogs\u00e5 1 sportsbod i kjeller per enhet. FELLESUTGIFTER St\u00f8rrelsen p\u00e5 fellesutgiftene er ikke fastsatt, men stipulerte fellesutgifter bel\u00f8per seg til kr. 34,- pr. kvm BRA pr. mnd. Dette skal dekke sameiets ordin\u00e6re driftsutgifter og avhenger av ytelsene sameiet rekvirerer. FelIesutgiftene inkluderer renovasjon, trappevask, sn\u00f8m\u00e5king, plenklipping, vaktmestertjenester, kabel-tv, kommunale avgifter, felles str\u00f8m, samt felles forsikring p\u00e5 bygg og forretningsf\u00f8rer. I tillegg kommer kostnader til drift/vedlikehold av garasjeanlegget. Det foreligger pt. ikke regnskap eller budsjett for sameiet. Budsjett vil bli utarbeidet av utbygger i samarbeid med forretningsf\u00f8rer og tas opp til vedtak p\u00e5 f\u00f8rste sameierm\u00f8te. VEDTEKTER Vedtekter for sameiet er under utarbeidelse og foreligger ikke. S\u00e5 snart dokumentene er vedtatt, vil de bli tilsendt kj\u00f8perne, eller de kan innhentes hos selger. EIERFORM/ORGANISERING Spikkestadkvartalet trinn 1 vil bli organisert som et eierseksjonsameie, med tilh\u00f8rende garasje- og kjelleranlegg. OMKOSTNINGER I tillegg til kj\u00f8pesum betaler kj\u00f8per dokumentavgift med 2,5 % av andel tomteverdi. Dokumentavgiften ansl\u00e5s til \u00e5 v\u00e6re kr 93,- pr. kvm BRA. For en leilighet p\u00e5 50 kvm BRA blir dokumentavgiften kr. 4650,- I tillegg p\u00e5l\u00f8per tinglysningsgebyrer p.t. kr 525 for skj\u00f8te og kr 727 pr. pantobligasjon (inkl. attest) som skal tinglyses i forbindelse med kj\u00f8pet. Det tas forbehold om endring av satsene for offentlige gebyrer og avgifter i tiden frem til overskj\u00f8ting. KOSTNADER VED AVBESTILLINGER Kj\u00f8p etter Bustadoppf\u00f8ringslova inneb\u00e6rer en avbestillingsrett for kj\u00f8per. Dersom denne retten benyttes, vil kj\u00f8per bli holdt ansvarlig for selgers merkostnader og tap som f\u00f8lge av en eventuell avbestilling. Avbestilling skjer mot full erstatning for selgers \u00f8konomiske tap som f\u00f8lge av avbestillingen. Bestilte endrings- og tilleggsarbeider betales i slike tilfeller i sin helhet. ENERGIMERKING Energimerkingen m\u00e5 foreligge for \u00e5 f\u00e5 utstedt ferdigattest. Leilighetene er forel\u00f8pig ikke energimerket. MEGLERS RETT TIL \u00c5 STANSE GJENNOMF\u00d8RINGEN AV TRANSAKSJONEN I henhold til Lov av 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. er megler pliktig til \u00e5 gjennomf\u00f8re legitimasjons- kontroll av oppdragsgiver og/ eller eventuelle reelle rettighetshavere til salgsobjektet. Det samme gjelder for medkontrahenten til oppdragsgiver og/ eller eventuelle reelle rettighetshavere til salgsobjektet. Dersom nevnte parter ikke oppfyller lovens krav til legitimasjon eller megler har mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c kan megler stanse gjennomf\u00f8ringen av transaksjonen. Megler kan ikke holdes ansvarlig for de konsekvenser dette vil kunne medf\u00f8re for oppdragsgiver og/eller eventuelle reelle rettighets- havere til salgsobjektet eller deres medkontrahent. KREDITTVURDERING / DOKUMENTASJON AV FINANSIERINGSEVNE Selger forbeholder seg retten til \u00e5 foreta kredittvurdering av kj\u00f8pere og kan avvise en kj\u00f8per som ikke er kredittverdig p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. OVERDRAGELSE/RESALG Selger forbeholder seg rett til \u00e5 nekte enhver overdragelse av rettsposisjoner i henhold til kj\u00f8pekontrakten f\u00f8r overtagelse har funnet sted. Ved selgers godkjennelse av transport/ videresalg f\u00f8r overtagelse har funnet sted, m\u00e5 det p\u00e5regnes et transport-/administrasjonsgebyr f\u00f8r overtagelse. Oppgj\u00f8r etter salg vil skje gjennom megler eller meglers underleverand\u00f8r. Utbygger b\u00e6rer ingen kostnader som f\u00f8lge av slike overdragelser. Eventuelle kostnader som f\u00f8lger av en slik overdragelse, eller opptrapping av garantier, m\u00e5 dekkes av transaksjonens \u00f8vrige parter. TILVALG Det vil bli utarbeidet en liste som viser hvilke tilvalg som tilbys og til hvilke priser. Muligheten til \u00e5 bestille tilvalg vil v\u00e6re tidsbegrenset og kj\u00f8pere vil bli underrettet om dette. Det kan ikke p\u00e5regnes tilvalg utover det som fremg\u00e5r av listen. Alle tilvalg avtales direkte mellom kj\u00f8per og selger i en separat avtale. Tilvalg innbetales separat til meglers klientkonto ved bestilling. FORBEHOLD Selger st\u00e5r fritt til \u00e5 akseptere eller avsl\u00e5 ethvert kj\u00f8petilbud, herunder bestemme om de vil akseptere salg til selskaper, samt om de vil akseptere salg av flere leiligheter til samme kj\u00f8per. Merk at eierseksjonsloven ikke gir anledning til at mer enn to seksjoner eies av en og samme juridiske person. 6\n\n\n\n7 Selger st\u00e5r fritt til \u00e5 bestemme seksjonsnummer i prosjekteringsprosessen, og det tas forbehold om eventuelle endringer av antall eierseksjoner i bygningene. Selger forbeholder seg retten til \u00e5 kunne endre priser og betingelser for usolgte leiligheter og garasjeplasser uten varsel. Utearealet vil bli ferdigstilt til overlevering i den grad \u00e5rstiden tillater det, eventuelt s\u00e5 snart som mulig etter overlevering. Gjennomf\u00f8ring av et stort byggeprosjekt i flere trinn vil blant annet p\u00e5 grunn av l\u00f8pende byggevirksomhet kunne medf\u00f8re enkelte ulemper for beboerne inntil ferdigstillelse av samtlige byggetrinn. Det gj\u00f8res uttrykkelig oppmerksom p\u00e5 at anslaget vedr\u00f8rende overtagelsestidspunkt ikke er \u00e5 anse som en avtalt frist for overtagelse i forhold til Bustadoppf\u00f8ringslova 10. Ovennevnte er kun et estimat, og endelig overtagelsesdato vil avhenge av fremdriften i prosjekt- og byggearbeidene. Alle illustrasjoner, skisser, \u00abm\u00f8blerte\u00bb plantegninger m.m. er kun ment \u00e5 danne et inntrykk av den ferdige bebyggelsen og kan ikke anses som endelig leveranse. Inntegnet utstyr/inventar medf\u00f8lger ikke, og det kan derfor fremkomme elementer i presentasjonsmaterialet som ikke inng\u00e5r i leveransen. Generelle beskrivelser av prosjektet i salgs- og markedsf\u00f8ringsmateriell vil ikke passe for alle leiligheter. Kj\u00f8per oppfordres derfor s\u00e6rskilt til \u00e5 vurdere solforhold, utsikt, beliggenhet i forhold terreng og omkringliggende bygningsmasse m.v. f\u00f8r budgivning. % av kj\u00f8pesummen inntil 5 \u00e5r etter overlevering. For \u00f8vrig gjelder lov om eierseksjoner for eierseksjonssameiet og driften av dette. F\u00d8LGENDE DOKUMENTER UTGJ\u00d8R EN DEL AV SALGSOPPGAVEN Forel\u00f8pig utomhusplan/illustrasjonsplan Plantegninger Leveransebeskrivelse Kj\u00f8petilbud Prisliste Alle kj\u00f8petilbud skal v\u00e6re skriftlige eller skriftlige bekreftet, og skal oversendes signert via faks/e-post/leveres til selger med kopi av legitimasjon. Skjemaet skal fylles ut s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig med hensyn p\u00e5 finansiering, finansinstitusjonens kontaktperson samt andel egenkapital. Normalt vil ikke kj\u00f8petilbud med forbehold bli akseptert av selger f\u00f8r forbeholdet er avklart. Selger st\u00e5r fritt til \u00e5 forkaste eller akseptere et hvert kj\u00f8petilbud. Alle opplysninger er gitt med forbehold om rett til endringer som er hensiktsmessige og/eller n\u00f8dvendige, likevel slik at den generelle standard og utf\u00f8relse ikke forringes eller endres vesentlig. Kj\u00f8per aksepterer uten prisjustering at utbygger har rett til \u00e5 foreta slike endringer. Eksempel p\u00e5 slike endringer kan v\u00e6re sjakter, b\u00e6rekonstruksjoner, innkassinger av teknisk anlegg, mindre endringer av boligens areal og lignende. Det kan v\u00e6re avvik mellom de planskisser, planl\u00f8sninger og tegninger som er presentert i prospektet og den endelige leveransen. Slike avvik utgj\u00f8r ingen mangel ved selgers leveranse som gir kj\u00f8per rett til prisavslag eller erstatning. Dersom det er avvik mellom tegninger i prospekt/internettside og leveransebeskrivelsen i den endelige kontrakt med kj\u00f8per, vil leveransebeskrivelsen ha forrang og omfanget av leveransen er begrenset til denne. Usolgte parkeringsplasser vil bli disponert av selger eller den han gir tillatelse inntil plassene eventuelt blir solgt. Selger tar forbehold om \u00e5 legge parkeringsplasser som ikke er solgt til kj\u00f8perne av de respektive boligseksjonene inn i egen seksjon. Kj\u00f8per er kjent med at parkeringsplasser omfattet av dette avsnittet kan leies ut til eksterne brukere, ogs\u00e5 utenfor sameiet. Det tas forbehold om trykkfeil i prospektet. DIVERSE Boligene selges i henhold til lov om Bustadoppf\u00f8ring til kj\u00f8pere som regnes som forbrukere. Selger er pliktig \u00e5 stille 12 bankgaranti p\u00e5 3 % av kj\u00f8pesummen i byggetiden og 5 7\n\n\n\n8 Leveransebeskrivelse GENERELT Spikkestad kvartal 1, bygg 1, best\u00e5r til av 40 leiligheter fra 1 til 6 etasje og n\u00e6ringsareal i 1 etasje. Bygg 1 er delt i to. Den ene delen har R\u00f8yken Eiendom AS inng\u00e5tt avtale om kj\u00f8p. Den best\u00e5r av 27 omsorgsleiligheter og en 1 etasje som er tilrettelagt for forretning og tjenesteyting med utadrettet virksomhet. Disse arealer skal benytte oppgang A. P\u00e5 hj\u00f8rnet ut mot torget er det planlagt en kafe. Den andre delen som dette salgsprospektet omhandler best\u00e5r av 13 selveierleiligheter med inngang fra oppgang B. Fra 2 til og med 5 etasje er det prosjektert 2 leiligheter pr etasje med balkongfasade mot syd og utsikt utover torget og stasjonen. Hele 6 etasje best\u00e5r av 5 selveierleiligheter. Under bygg 1 er det garasjekjeller med parkeringsplasser, rom med boder, etc. Teknisk rom p\u00e5 tak og i garasjekjeller. Denne garasjekjelleren vil etter hvert bli del av en st\u00f8rre garasjekjeller for hele kvartal 1 med i alt 3-4 bygg. Inn og utkj\u00f8rsel via Gamle Drammensvei. Midlertidig inn og utkj\u00f8rsel til bygg 1 vil bli fra syd. Leilighetene i Spikkestad bygg 1, vil bli organisert som ett boligsameie. N\u00e6rmere informasjon om organiseringen finner du under annen informasjon fra eiendomsmegleren. Under bygg 1 ligger sameiets garasjeanlegg. Garasjeanleggets organisering er ikke endelig besluttet. Garasjeanlegget inneholder parkeringsplasser, boder, teknisk rom, r\u00f8rf\u00f8ringer og kanaler. Selger planlegger ente \u00e5 seksjonere parkeringsplassene som egne n\u00e6ringsseksjon hvor kj\u00f8pere som skal overta bruksrett til parkeringsplass vil eie en idiell eierandel av denne. Det vil for hver bruksrett til p-plass blir tinglyst skj\u00f8te med ideelle eierandelen i garasjeseksjonen for kj\u00f8per. Alternativt, kan garasjeanlegget bli fradelt som en egen anleggseiendom ( eget gnr/bnr). Det vil for hver bruksrett til p-plass bli tinglyst skj\u00f8te med den ideelle eierandelen i anleggseiendommen. En eventuell eierandel i garasjeanlegget kan bli knyttet til seksjonen slik at den f\u00f8lger med ved salg av seksjonen. Det tingsrettslige sameiet i n\u00e6rings(parkerings) seksjon eller anleggseiendom vil derfor kunne bli et realsameie. Denne beskrivelsen er utarbeidet for \u00e5 orientere om bygningens viktigste bestanddeler og funksjoner. Det kan forekomme avvik mellom prosjektbeskrivelse og plantegninger. I slike tilfeller er det alltid denne prosjektbeskrivelsen og romskjemaet som er retningsgivende. Enkelte illustrasjoner i tegnings- og salgsmaterialet er ment som eksempler og kan vise forhold som ikke er i samsvar med leveranse, s\u00e5 som m\u00f8blering, fargevalg, d\u00f8r og vindusform, antall vinduer p\u00e5 gavl- vegg, bygningsmessige detaljer, f.eks. fasadedetaljer, detaljer p\u00e5 fellesarealer, materialvalg i fasade, beplantning etc. Plassering av teknisk utstyr i kj\u00f8kken er ikke endelig besluttet og vil kunne avvike fra det som vises p\u00e5 leilighetstegningene. Endring av plassering av utstyr p\u00e5 bad kan ogs\u00e5 forekomme. ene vil bli utf\u00f8rt som badekabin. Det p\u00e5g\u00e5r detaljprosjektering av sjakter, det kan derfor forkomme endringer av plassering, lengde og/ eller bredde p\u00e5 disse. Videre kan vindus- og balkongplasseringen i den enkelte leilighet avvike noe fra de generelle planer, som f\u00f8lge av bl.a. den arkitektoniske utformingen av bygget. Toleransekrav for utf\u00f8relse er iht. NS 3420 per desember Detaljer informasjon vedr\u00f8rende toleranseklasser for de enkelte materialer/fag kan f\u00e5s ved henvendelse til megler. KONSTRUKSJON Bygningen utf\u00f8res med b\u00e6rekonstruksjon hovedsakelig i betongelementer i b\u00e6rende vegger og tak/dekker, med enkelte vegger med st\u00e5ls\u00f8yler og dragere. Det vil bli synlige v-fuger i innvendig tak ved platedekkeskj\u00f8ter i betong. Enkelte takarealer i leilighetene vil bli nedforet. Fasadeveggene utf\u00f8res i hovedsak med isolert bindingsverk, men med enkelte vegger i betong som er isolert utvendig med mineralull. Utvendig best\u00e5r veggene hovedsakelig av puss, sementplatekledning og trefasade, innslag av betong. Enkelte fasadedetaljer kan v\u00e6re i andre materialer. Balkonger leveres med rekkverk med st\u00e5ende spiler i st\u00e5l eller lakkert aluminium. P\u00e5 terrassene i 6 etasje vil rekkverket best\u00e5 av gesimskasse med rekkverk p\u00e5 toppen. For leilighet H0603 vil det v\u00e6re to terrasser. Rekkverk p\u00e5 den ene vil f\u00e5 rekkverk av tre blomstekasser. Balkongdekker leveres i betong med tretremmer. Balkonger er som en utvendig konstruksjon \u00e5 anse. Mindre ansamlinger av vann kan oppst\u00e5 p\u00e5 overflaten etter regnv\u00e6r. Det er renne langs balkong i \u00f8verste etasje. Drypp ned i etasjen under vil forekomme. Leiligheten H 0601, H 0602 og H 0603 vil f\u00e5 inngang via oppgang B svalgang. Svalgangen leveres med dekke av betongheller eller treplatting. Innvendige lettvegger har st\u00e5lstendere og er kledd med gipsplater. Yttertak er utf\u00f8rt med fallsk\u00e5ret polystyren-/mineralullisolasjon og tekket med 2 lags papp eller tilsvarende. STANDARD INNVENDIG BEHANDLING Se vedlagte romskjemaer som n\u00e6rmere beskriver overflatebehandling av gulv, vegg og tak i de ulike rommene. INNVENDIG HIMLINGSH\u00d8YDE OG NEDFORET HIMLING/INNKASSING Alle 13 leilighetene vil f\u00e5 ekstra god takh\u00f8yde netto ca 2, 60 meter. I leilighetenes entre/gang, bad/wc og innvendig bod kan det bli nedforet himling i hele etter deler av rommene. Himlingen skal ha en h\u00f8yde p\u00e5 min 2,2 m over gulv. Over disse himlingene vil det v\u00e6re tekniske f\u00f8ringer som elektro, r\u00f8r og ventilasjon og sprinkler. Over kj\u00f8kkenskap vil det v\u00e6re en innkassing av ventilasjonskanal for avtrekksvifte p\u00e5 kj\u00f8kken. Nedforede himlinger kan ogs\u00e5 forekomme i mindre omr\u00e5der i andre rom enn de ovennevnte. Tekniske r\u00f8rf\u00f8ringer vil ogs\u00e5 i noen grad bli montert i taket og langs vegger utenom ovennevnte rom. I leilighetene vil slike 8\n\n\n\n9 r\u00f8rf\u00f8ringer bli skjult bak innkassinger. En horisontal innkassing av r\u00f8r ved tak frem til vertikal innkassing langs vegg vil derfor kunne forekomme i enkelte rom. Nevnte konstruksjoner vil bli overflatebehandlet som en del av overflaten der konstruksjonen blir montert. Dette gjelder elektro, sanit\u00e6r, ventilasjon og sprinkelanlegg. Det tas forbehold om endelig plassering og st\u00f8rrelse av sjakter, da dette kan m\u00e5tte endres gjennom detalj- prosjekteringen. UTSTYR/STANDARD KJ\u00d8KKEN Det henvises til romskjema for beskrivelse av type kj\u00f8kken som leveres som standard. Lengden p\u00e5 kj\u00f8kkenet vil v\u00e6re i henhold til det som fremkommer av leilighetens plantegning. Mindre avvik kan forekomme. Antall skap etc. leveres iht. den kj\u00f8kkentegning som gjelder for den enkelte leilighet. Ikke alle detaljer er ferdig prosjektert og detaljert kj\u00f8kken- tegningen vil derfor utleveres kj\u00f8per i forbindelse med tilvalgprosessen n\u00e5r detaljprosjekteringen er ferdig. Det leveres skap for innbygging av stekeovn med separat platetopp. Det leveres oppvaskbenk med nedfelt st\u00e5lkum i henhold til kj\u00f8kkentegning. Hvitevarer leveres ikke som standard, men kan bestilles i tilvalgprosessen, se n\u00e6rmere beskrivelse bak. Varmtvann leveres fra varmeanlegget som er koblet mot \u00abn\u00e6rvarmesentralen\u00bb. Det vil monteres vannm\u00e5ler p\u00e5 forbruk av varmt tappevann i hver enkelt leilighet. GARDEROBE Det er 1 meter garderobeskap pr sengeplass. INNVENDIGE D\u00d8RER Hvite d\u00f8rer fra Swedoor AS, eller tilsvarende, med hvite karmer, type leveres i henhold til romskjema. D\u00f8rene leveres ferdig behandlet fra fabrikk. Gerikter leveres ferdig malt fra fabrikk. Innvendige gerikter og lister vil f\u00e5 synlige spiker/stift eller skruer. De fleste d\u00f8rer leveres med flate terskler for \u00e5 sikre luftstr\u00f8mning gjennom leiligheten slik at ventilasjonsanlegget fungerer optimalt. BAD leveres som prefabrikert badekabin. De leveres med dusj og flislagt p\u00e5 vegger og gulv med fliser i henhold til romskjema. Det leveres innfelte spotter i tak b\u00e5de p\u00e5 bad. P\u00e5 bad leveres svingbare dusjvegger med klart herdet glass og aluminiums profiler. Dusjarmatur leveres montert p\u00e5 vegg. Gulvfisene levers i st\u00f8rrelse 20 cm x 20 cm. I dusjsonen vil flisegulvet v\u00e6re med fall 10 cm x 10 cm. erominnredning leveres i henhold til romskjema og tegning. Utenp\u00e5liggende speil og lysarmatur med en stikkontakt over. I tillegg leveres opplegg for vaskemaskin og t\u00f8rketrommel. Alt sanit\u00e6rutstyr blir levert i hvit utf\u00f8relse. Det leveres vegghengt WC. Det vil bli teknisk sjakt med skap for r\u00f8r-i-r\u00f8r system og vannb\u00e5ren varme i tilknytning v\u00e5trommene. Tilgang til sjakt vil v\u00e6re via luke i tilst\u00f8tende rom for inspeksjon, avlesing av m\u00e5lere etc. Plassering vil gj\u00f8res s\u00e5 lite sjenerende som mulig, men m\u00e5 samtidig v\u00e6re lett tilgjengelig for avstengning av vann dersom en lekkasje skulle oppst\u00e5. Hoved stoppekran vil v\u00e6re plassert i skap i badetaket. VINDUER/VINDUSD\u00d8RER Vinduer leveres med 2 lags energiglass, med U-verdi 1,2 W/ m2k. Vinduene leveres ferdig malt fra fabrikk. Utvendig farge tilpasset fasaden og hvit innvendig. Innvendige gerikter og lister vil f\u00e5 synlige spiker/stift eller skruer. Vinduer leveres med barnesikring og mekanisme for l\u00e5sing i luftestilling. Niv\u00e5forskjell mellom utvendig balkong og terrasse og innvendig stuegulv er trinnfri og i henhold til teknisk forskrift, TEK10. HOVEDINNGANGSD\u00d8R TIL DEN ENKELTE LEILIGHET. Hovedinngangsd\u00f8r leveres i malt utf\u00f8relse med kikkhull fra fabrikk. FG-godkjent sikkerhetsl\u00e5s leveres. Inngangsd\u00f8ren vil bli levert med d\u00f8rpumpe dersom dette kreves av brann-/ r\u00f8mningshensyn. Ringeklokke/calling anlegg med fargeskjerm vil bli montert i hver leilighet. GULVLISTER/GERIKTER I rom med eikeparkett leveres det eikelister langs gulv. Alle gerikter rundt vinduer og d\u00f8rer leveres i henhold til romskjema, ferdig malt fra fabrikk. Innvendige gerikter og lister vil f\u00e5 synlige spiker/stift eller skruer. Generelt leveres lister og foringer i hvitmalt MDF eller tilsvarende. I vindusposter m\u00e5 det unng\u00e5s ha feks potter som er fuktige under, da MDF ikke t\u00e5ler konstant vann over tid. SIKKERHETSUTSTYR Dette leveres r\u00f8ykvarsler i henhold til krav. Alarm leveres ikke, det m\u00e5 den enkelte installere selv etter overtakelse av leiligheten. Det leveres ett brannslukningsapparat eller eventuelt brannslange i kj\u00f8kkenskap under vask i hver leilighet. TEKNISKE ANLEGG VENTILASJON I byggene blir det montert et sentralt anlegg for balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Hoved aggregatene blir plassert i teknisk rom p\u00e5 taket, med kanalf\u00f8ringer frem til hver leilighet. Det blir avtrekk fra kj\u00f8kken og v\u00e5trom, og tilluft til hvert enkelt rom. Avtrekk fra kj\u00f8kken via volumhette over komfyr som styres med et mekanisk spjeld iht krav i TEK10. Avtrekk fra bad er konstant i henhold til krav i TEK 10. 9\n\n\n\n\n\n11 TRAPPER/TRAPPEROM Det leveres prefabrikkerte trapper i betong. Undersiden og vangene av trappel\u00f8p og repos er i malt hvit. Innvendige trapper og repos leveres med banebelegg. Opptrinn malte eller med belegg. Trapperommet og fellesganger har malte vegger S\u00d8PPELSYSTEM Det leveres nedgravde s\u00f8ppelsiloer i tilknytning til hvert enkelt byggetrinn. For bygg 1 er det prosjektert p\u00e5 nordsiden av bygget. GARASJEETASJE/PARKERING/SYKKELPARKERING Gulv:Betong, m/ oppmerkede biloppstillingsplasser. Vegger: St\u00f8vbundet/malt betong, leca eller gipsplater Himling: Mineralull/hvitmalt betong Synlige kabelbroer og r\u00f8r langs tak og vegger Garasjekjelleren blir ventilert og oppvarmet slik at det til enhver tid er min +5 \u00baC. Fra garasjeanlegget er det adkomst med heis/trapp til alle leilighetsetasjene. Det selges parkeringsrettigheter i henhold til gjeldende prisliste og beskrivelse av organiseringen av parkeringsanlegget. Bredde p\u00e5 parkeringsplassene er ca. 2,25 meter. Laveste frie h\u00f8yde er ca. 2,10 meter. Stedvis langs vegger i kj\u00f8resoner og langs vegger p\u00e5 deler av parkeringsplassene kan h\u00f8yden v\u00e6re lavere. Det leveres 1 fjernkontroll pr parkeringsplass for \u00e5pning av garasjeport. I kjelleren er det ogs\u00e5 egne fellesarealer for sykkelparkering og barnevogner. I tillegg vil det v\u00e6re enkelte sykkelparkeringsplasser p\u00e5 bakkeplan i forbindelse med bygget. R\u00d8MINGSVEIER. Bygg 1 vil ha en felles plan for r\u00f8mningsvei b\u00e5de trapperom A og B via r\u00f8mningsvei via korridorer eller svalgangen i 6 etasje. Se plantegning. UTOMHUSARBEIDER Endelig utomhusplan er ikke ferdigbehandlet. En forel\u00f8pig plan for utomhusarealene er vedlagt i salgsmaterialet. BODER Alle leiligheter f\u00e5r en innvendig t\u00f8rr klesbod p\u00e5 min 3 m\u00b2 i leiligheten. I tillegg f\u00e5r alle leilighetene en 5 m\u00b2 sportsbod i ett av bodrommene i kjeller. Alle overflater i sportsboder leveres som st\u00f8vbundet betong, ubehandlet gipsplater og/eller nettingvegger type Troax eller tilsvarende. PORTTELEFON Det monteres ringetabl\u00e5er ved hoved-inngangsparti og porttelefon med fargeskjerm og automatisk d\u00f8r\u00e5pner i hver leilighet. I tillegg leveres det ringeknapp utenfor hver leilighet. PIPE Det leveres ikke pipel\u00f8p. TILVALGSMULIGHETER Prosjektet er forutsatt gjennomf\u00f8rt som serieproduksjon, med systematisering av tekniske l\u00f8sninger og valg av materialer. Dette gjenspeiles i prosjektets organisering og byggetid, noe som igjen gir begrensninger for hvilke tilvalg og endringer som kan tillates og innenfor hvilke tidsrom disse arbeidene m\u00e5 bestilles. Det er prefabrikkerte baderomskabiner i prosjektet. Det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 foreta tilvalg p\u00e5 bad. Utbygger vil gi mulighet for \u00e5 gj\u00f8re individuelle tilpasninger i egen bolig. Det vil bl.a. bli gitt mulighet for alternative fargevalg p\u00e5 vegger og parkett typer p\u00e5 gulv, samt endring av kj\u00f8kkenleveranse i henhold til leverand\u00f8rens sortiment. Flere elektropunkter kan velges, det gjelder b\u00e5de stikkontakter, lampepunkter, TV-punkter og data-punkter. I tillegg kan det gj\u00f8res tilvalg p\u00e5 varme (flere rom med radiatorer eller panelovner. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at dette kan f\u00e5 konsekvenser for elektrisk opplegg og liknende som er skjult i veggene, slik at synlig kabling da vil kunne forekomme. Utbygger vil i god tid f\u00f8r innredningsarbeidene starter, utarbeide en tilvalgsmeny hvor priser og frister for beslutning vil fremkomme. Alle kj\u00f8perne vil bli invitert til \u00e5 delta p\u00e5 tilvalgsm\u00f8ter hvor n\u00e6rmere informasjon om muligheter for tilvalg vil gis. Selveierleilighetene vil ha bruksrett til utearealene rundt bygg 1. Fellesomr\u00e5dene vil bli opparbeidet med plen, noe beplantning. Veier til innganger vil bli i asfalt, plasst\u00f8pt betong eller hellelagt. Det leveres bord og benker i henhold til utomhusplan. Utforming og materialvalg blir levert i henhold til godkjent utomhusplan. Torget og fortau langs bygg 1 vil inng\u00e5 i fellesarealet til sameiet og kvartal 1. Fortau og torg vil bli oppvarmet i vintersesongen med vannb\u00e5ren varme. Dette driftes over felleskostnadene. 11\n\n\n\n Leveranse interi\u00f8r 01.11.2015 Kortfattet sammendrag med leveranse for Tordenskjolds Hage. Vegger generelt: Gulv generelt: Hvitmalt, (Bomullshvit) Parkett, Haro, Eik Family, 3 stavs, Matt b\u00f8rstet lakkert,\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65f40849-a60b-4488-a042-0b70b99ab819"} +{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2009/10/cravingsspringsummer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:52Z", "text": "\n\n \n\nCamilla said...\n\nKule ting.\n\n October 22, 2009 at 9:10 PM \n\n \n\nBenedicte said...\n\nah fryktelig mye FARLIG kult=)\n\n\n\nhttp://www.ifoundpablo.blogspot.com\n\n \n\nSara said...\n\nSmaken din er p\u00e5 plass som alltid :)\n\n \n\nAne Kamilla said...\n\nStilige ting. Likte spesielt vesken\\!\n\n\n\nawww, I think I need the tiger tee ;)\n\n October 23, 2009 at 4:28 AM \n\n\n\n.JPG)\n\nLovelovelove it..\\! Spesielt vesken\\!\n\n October 23, 2009 at 7:21 PM \n\n \n\n\u00e5h, nice bag\\! :)\n\n October 23, 2009 at 11:27 PM \n\n \n\nDu finner tiger T-shirt i butikken Carpe Diem i februar\\!\\! Kommer i svart og hvit :) superfiiiin.\n\n October 24, 2009 at 12:53 AM \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nTakk for tipset wigert- og anonym. \ntil dere som sikler p\u00e5 tiger-tskjorten kommer den alts\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 Eger og Carpe Diem..eN MUST HAVE...\n\n October 24, 2009 at 11:06 AM \n\n\n\n\n\nMarianne said...\n\nfor en herlig bl\u00e5 veske\\! :)\n\n October 24, 2009 at 7:44 PM \n\n \n\nAnonymous said...\n\nVesken fra tosca blu, er det v\u00e5r kolleksjonen? Den var r\u00e5 t\u00f8ff\\!\n\n October 25, 2009 at 10:43 AM \n\n\n\nLove love the blue studded bag\\!\\!\\! :)\n\n\nJyun said...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ce3ed51-3cc0-4edd-a766-37e48b2594f9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Losen-livredd-for-a-bli-syndebukk-521712b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:02:56Z", "text": "# Losen livredd for \u00e5 bli syndebukk\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:35\n\nPublisert: 29.jan.2004 11:01\n\n \nStatslosen Vermund Halhjem er livredd for at han skal sitte igjen med ansvaret for at 18 personer mistet livet i \"Rocknes\"-forliset.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Jeg er redd for at det skal bli hengende igjen at jeg la meg over midten i Vatlestraumen med vilje, sier 41-\u00e5ringen til Bergensavisen.Halhjem var sv\u00e6rt p\u00e5passelig med \u00e5 korrigere alle un\u00f8yaktigheter under sj\u00f8forklaringens tredje dag, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjaldt kursen i Vatlestraumen.- Jeg er kanskje litt overnerv\u00f8s der, sier Halhjem til avisen.Losen har forklart at han planla \u00e5 ligge midt i Vatlestraumen, men at han kom litt styrbord.- Det var et lite avvik, innr\u00f8mmer han.Halhjem har passert Vatlestraumen mellom 800 og 1000 ganger, og har under sj\u00f8forklaringen sagt at han ikke f\u00f8ler noen glede ved at han overlevde forliset som krevde 18 menneskeliv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d429dea5-dd5c-4b4f-a68e-d6d5a82e98f1"} +{"url": "https://snl.no/Ingeborg_Refling_Hagen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:57Z", "text": " \n \n\n\n\n\nIngeborg Refling Hagen, f\u00f8dt p\u00e5 Tangen, Hedmark, norsk forfatter. Hun debuterte 1920 med en samling fortellinger *Naar elv skifter leie,* med motiver fra det gamle Hedmark. Sterkt hjemstavnsbundet i naturskildring, motiver og spr\u00e5ktone er hennes omfangsrike forfatterskap, som skifter mellom realisme og en lyrisk, religi\u00f8st preget romantikk, hvor sterke innslag av myter, sagn og eventyr gj\u00f8r seg gjeldende. Utgav *Svartsn\u00e6r* (1921), *Loke saar havre* (1922), *Ugild* (1923), *Valvarsel* (1924), *Glaam* (1925), *Marihand* (1926), *Brudgommen* (1927), *Fostersverdet* (1928), *Tidehvervsklokken* (1929), *I skreddertimen* (1930), *Har du h\u00f8rt det?* (1931), *Livets dans* (1936), trilogien *Tre d\u00f8gn p\u00e5 storskogen (Kj\u00f8rekaren,* 1937, *Sognebudet,* 1938, *Den nye l\u00e6reren,* 1939).\n\nSitt gjennombrudd som lyriker fikk Hagen med *Jeg vil hem att* (1932), fulgt av diktsamlingen *L\u00f8rdagskveld* (1933), *Jeg har m\u00f8tt en engel* (1934), *Hvor kom vi fra?* (1935), *Annendagsfesten* (1938), *Elva flyt s\u00e5 stille under Bakkelandet* (1954), *Kongen farer forbi Tangen* (1956). Selvbiografisk er serien *Livsfrisen* (*Vi m\u00e5 greie oss selv*, 1948, *Jeg vil lete og banke,* 1949, *Den f\u00f8rste morgentimen,* 1950, *Jeg s\u00e5 det,* 1953, *Spekulanter,* 1975 og *Min venn, jeg dr\u00f8mte det jo bare*, 1977) og samlingen *Eventyr og historier I\u2013IV* (1967\u201370). *Utenfor balkongen* (1936) er en reiseskildring fra Italia; diktsamlingen *Livet svikter ikke livet* (1960), *Jeg foretrekker lyset* (1962). 1958 kom Wergelandsboken *Inatt red'n Henrik forbi,* og i 1966 *Ellisiv og Harald Hardr\u00e5de.*\n\nBarneb\u00f8ker er *Himmerikes hellesten* (1935), *Ogs\u00e5 vi n\u00e5r det blir krevet* (1967) og *Ga du alt* (1969). *Jesabels latter* kom 1973, *N\u00e5r du g\u00e5r til kvinnen s\u00e5 glem ikke pisken* i 1975. I flere b\u00f8ker har I. R. Hagen utnyttet selvbiografisk stoff: *De unge* (1979), *Gnister i m\u00f8rket* (1980) og *L\u00f8ftet m\u00e5 holdes* (1981). Et utvalg fra hennes mange samlinger med dikt kom i 1985 med tittelen *Livet svikter ikke livet*.\n\nGjennom Suttung-bevegelsen arbeidet hun aktivt for \u00e5 gi barn og ungdom del i litteraturen, og det er s\u00e6rlig Wergeland og Kinck som her har v\u00e6rt sentrale, bl.a. ved at dramatiske arbeider av disse forfattere er blitt fremf\u00f8rt p\u00e5 Suttungteatret. Hagen publiserte i tillegg til sine mange b\u00f8ker p\u00e5 vanlig forlag mer privat et utall b\u00f8ker og skrifter (dikt, essayer, studier, o.l.) i tilknytning til Suttung-bevegelsens arbeid. Hun ble tildelt Norsk kulturr\u00e5ds \u00e6respris i 1975, Statens kunstnerl\u00f8nn fra 1936.\n\n## Kommentarer\n\nAulestad 2001 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa2ecd6e-efee-4396-9a66-65d09a863cdb"} +{"url": "http://www.studvest.no/inne-pa-noe-men-ingen-fulltreffer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:03Z", "text": "# Studvests\n\n# Inne p\u00e5 noe, men ingen fulltreffer\n\n\n\nLiskys nye EP har alt - det blir bare altfor mye.\n\nNanna Skram - 17. February 2017\n\n\n\nEP\n\n**\u00abFenix\u00bb**\n\n**Artist:** Lisky\n\n**Sjanger:** Rap/hiphop\n\n\u00a0\n\n**Andreas Olsen, bedre** kjent som hiphop-artisten Lisky, er n\u00e5 klar med sin EP ved navn Fenix. Sangene \u00abGullgraver\u00bb, \u00abStikk av\u00bb og \u00abEn til\u00bb ble sluppet f\u00f8r \u00e5rsskiftet, og ble tatt godt imot av publikum. Stilen hans er en blanding av rap og klubb-melodier som til tider har myke strofer og trap. Hvis du har \u00f8nsket deg mer av dette fra \u00c5sane-rapperen, er dette noe du kan glede deg til. Hvis ikke s\u00e5 kan EP'en gi inntrykk av at\u00a0artisten ikke helt klarer \u00e5 bestemme seg for sjanger.\n\n**Med samme navn** som EP'en, er \u00abFenix\u00bb f\u00f8rste sang som introduseres. Som i de allerede utgitte sangene, finner vi et fengende refreng som man kan relatere seg til, samtidig som man f\u00e5r lyst til \u00e5 danse. Den samme stemningen finner vi i \u00abHelt Okei\u00bb. Problemet med disse sangene er i hovedsak momenter av roping og \u00abhoing\u00bb i bakgrunnen i et fors\u00f8k p\u00e5 koring, noe som fremst\u00e5r som billig og gir et inntrykk av mangel p\u00e5 utfyllelse og kreativitet.\n\n**Sangen \u00abknuste speil\u00bb** skilter med fine metaforer og utviser gode egenskaper innenfor produksjon hvor de har lekt seg med melodier og lyder. \u00abB.E.D (si meg ka)\u00bb featuring Kl\u00f8ver og Skarre R viser ogs\u00e5 frem deres imponerende rap-egenskaper. Utover dette inneholder EP'en en bonussang som etter min mening kunne v\u00e6rt utelatt. Denne sangen er klisj\u00e9, og spiller opp til bergenspatriotisk allsang. Hvis stemningen p\u00e5 vorset tilsa det, kunne den under tvil blitt avspilt f\u00f8r man tr\u00e5klet seg ut i regnet en h\u00f8stdag i Bergen.\n\n**Alt i alt** er EP'en fint gjennomf\u00f8rt helhetsmessig, men stilen er for blandet. Der\u00a0det noen steder kan minne om en russesang, finner vi andre steder dype f\u00f8lelser talt som rett fra hjertet, som igjen plutselig blir avbrutt av trap og andre h\u00f8ye lyder. Hadde det v\u00e6rt mulig \u00e5 velge seg ett av disse momentene, hadde den kunsteriske utf\u00f8relsen v\u00e6rt mye mer \u00e6rlig. N\u00e5 virker det som om \u00ablitt-av-alt\u00bb-stilen er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 ut til litt for mange p\u00e5 samme tid.\n\n - ***ANMELDELSE: Nyskapende album fra John Olav Nilsen & Nordsj\u00f8en***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34821a8d-6dfc-42ff-b199-d90eeff5b706"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Faslikalenderen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:12Z", "text": "# Faslikalenderen\n\n**Faslikalenderen** er en solkalender innf\u00f8rt av keiser Akbar av Mogulriket og benyttet p\u00e5 det indiske subkontinent. Faslikalenderen tok utgangspunkt i den islamske kalenderens \u00e5r 963, tilsvarende 1555\u20131556 i den gregorianske kalender, og startet tidsregningen i \u00e5r derfra etter systemet fra samvatkalenderen.^(\\[1\\]) Kalenderen er tilpasset innh\u00f8stingsesongene og skatteinnkrevingen som fulgte disse.\n\nFaslikalenderen ble innf\u00f8rt fordi den islamske kalenderen var ute av takt med innh\u00f8stingene i landbruket, slik at b\u00f8ndene m\u00e5tte betale skatt til andre tider enn da avlingene ble h\u00f8stet.^(\\[2\\]) I Mogulriket fant \u00e5rsskifte etter faslikalenderen sted i midten av april, da b\u00f8ndene betalte skatt av vinteravlingen.^(\\[3\\])\n\nDet utviklet seg flere varianter av faslikalenderen i ulike deler av India. I Deccan ble faslikalenderen innf\u00f8rt p\u00e5 1630-tallet av stormogul Shah Jahan.\n\nFyrstestaten Hyderabad, som benyttet faslikalenderen i statsforvaltningen, hadde et fasli\u00e5r som begynte i oktober regnet i den gregorianske kalender.^(\\[4\\]) \u00c5ret startet her med m\u00e5neden azur. I den hyderabadske faslikalender var m\u00e5nedsnavnene: ^(\\[5\\])\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e35e52b1-2531-4cb7-b5ae-9ab1d93fbfc9"} +{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/xl/hva-kan-antikkens-filosofer-laere-oss-om-lykke_-1.12829125", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:25Z", "text": "\n\n# Kan antikkens filosofi gj\u00f8re oss lykkelige?\n\nDet moderne mennesket er p\u00e5 stadig leting etter lykken, men kanskje m\u00e5 vi g\u00e5 et par tusen \u00e5r tilbake for \u00e5 finne en oppskrift som fungerer.\n\n Publisert Thu Mar 24 11:41:40 CET 2016\n\n Oppdatert Sat Mar 26 10:36:37 CET 2016\n\n\n\nSigrun Hofstad Journalist\n\nModerne lykkeforskning viser at folk i dag ofte knytter lykke til nytelse og velbehag. En av antikkens viktigste filosofer Aristoteles sier imidlertid at *nytelsen* alltid er kortvarig, mens *lykken* er noe som utfolder seg gjennom hele eller store deler av livet: Lykken er knyttet til \u00e5 v\u00e6re i virksomhet og f\u00e5 utfoldet sine evner til det ytterste.\n\n### Antikkens filosofi\n\n - Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, f\u00f8rst i Antikkens Hellas p\u00e5 400- og 300-tallet f.Kr.\n - De tre store tenkerne p\u00e5 denne tiden var Sokrates, Platon og Aristoteles - alle knyttet til Aten.\n - Spredningen av kristne tanker i Romerriket, og deretter Vest-Romerrikets sammenbrudd p\u00e5 500-tallet e.Kr.markerte avslutningen p\u00e5 antikkens vestlige filosofi.\n\nKilde: Wikipedia\n\nFilosofiprofessor \u00d8yvind Rabb\u00e5s er redakt\u00f8r for boken The Quest for the Good Life, hvor filosofer fra flere land s\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 antikkens tenkning. I tillegg \u00f8nsker de \u00e5 bidra til moderne refleksjon over hva lykken er.\n\n\u2013 Vi tror at antikken har mye \u00e5 tilf\u00f8re. For antikkens filosofer er det handlinger, ikke f\u00f8lelser, som er viktige for \u00e5 oppn\u00e5 et godt liv. De mente at lykken ikke er en flyktig f\u00f8lelse eller behagelige opplevelser, men en m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5, sier han.\n\n> Den store forskjellen mellom v\u00e5r tid og antikken er at vi venter \u00e5 oppn\u00e5 lykke s\u00e5 raskt.\n> \n> **Professor \u00d8yvind Andersen til Aftenposten 6/1/09\n\n### Aristoteles\n\n - Aristoteles (384 f.kr. - 322 f.kr.) er en av antikkens mest allsidige vitenskapsmenn og filosofer, og la grunnlaget for moderne vitenskap og filosofi.\n - I sitt verk Den nikomakiske etikk sier han at lykke ikke er nytelse, rikdom eller \u00e6re (selv om det er viktig for oss). Lykke er \u00e5 lykkes som menneske. Det blir alts\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 klargj\u00f8re hva som er menneskets oppgave, eller verk.\n - Menneskelig lykke forutsetter at vi bruker v\u00e5r fornuft. Det er et m\u00e5l en kan realisere, uten at en noen gang n\u00e5r det fullkomne.\n - Aristoteles vil at den delen av mennesket som ikke har logos, det dyriske i oss, skal rette seg etter den delen som har logos, den delen som tenker og har fornuft. Det vi har felles med dyrene, sansing og streben etter behovstilfredsstillelse, er viktig, men ikke tilstrekkelig for \u00e5 lykkes som menneske.\n\n## \u2013 Alle kan f\u00e5 til mestring i livet\n\n*\u2013 Aristoteles sier at velbehag er en bel\u00f8nning for livsmestring, at positive f\u00f8lelser er et resultat av v\u00e5re handlinger. Men hvis lykke er noe vi m\u00e5 gj\u00f8re oss fortjent til, vil ikke dette favorisere de mest ressurssterke?*\n\n\u2013 Du beh\u00f8ver ikke tilh\u00f8re noen elite for \u00e5 kunne mestre ditt liv. Det handler om \u00e5 utf\u00f8re aktiviteter som du kan realisere deg selv gjennom, for eksempel i et familieliv eller i en jobb. Og jobben beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re en h\u00f8ytst\u00e5ende stilling. De aller fleste jobber kan utf\u00f8res godt eller d\u00e5rlig, og det g\u00e5r an \u00e5 finne mening i de fleste jobber, sier filosof Rabb\u00e5s.\n\nHan legger til at det \u00e5 mestre livet blant annet handler om \u00e5 mestre de ulike dydene, som mot.\n\n\u2013 Mot kan jo vises i uendelig mange forskjellige situasjoner, og det aller st\u00f8rste motet kan kanskje utvises under vanskelige omstendigheter.\n\n*\u2013 Hva med alle de som for eksempel ramler ut av skolen, hvilke arenaer har de \u00e5 lykkes p\u00e5, hvor skal de f\u00e5 til denne livsmestringen?*\n\n\u2013 M\u00e5ten vi legger opp skolen p\u00e5 i dag er jo i strid med m\u00e5ten det er naturlig for oss \u00e5 l\u00e6re p\u00e5. Mennesker har en ufattlig l\u00e6relyst, men det forutsetter - som Aristoteles sa - at det blir gjort p\u00e5 rett m\u00e5te. Du m\u00e5 m\u00f8te omgivelsene og det du skal l\u00e6re i ditt eget tempo og p\u00e5 din egen m\u00e5te. P\u00e5 skolene i dag er det mye m\u00e5lstyring, noe som er det motsatte av det som trengs, b\u00e5de for \u00e5 l\u00e6re godt og for \u00e5 trives. Man m\u00e5 legge opp skolen p\u00e5 en m\u00e5te som samsvarer med hva det vil si \u00e5 v\u00e6re menneske, ikke hva som samsvarer med ideen om at det er en sjef som bestemmer alt, sier professor i samfunnspsykologi, Joar Vitters\u00f8, som har forsket p\u00e5 lykke i 30 \u00e5r.\n\n## Fotballfilosofen om lykke\n\n\n\nFotballtrener og filosof bak godfotteorien Nils Arne Eggen mener lykken avhenger av om helsa er god og bekymringene f\u00e5.\n\n\u2013 N\u00e5r det gjelder det psykiske, mener jeg det handler om \u00e5 se mulighetene i alle situasjoner. Godfotteorien bygger p\u00e5 et menneskesyn som handler om \u00e5 se muligheter, og ikke problemer, sier han.\n\nLykken er mer enn flyktige f\u00f8lelser, sier Eggen, men understreker likevel at det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 \u00f8yeblikkene.\n\n\u2013 De gir en slags opplevelsesplattform som du lever videre p\u00e5. I fotballen snakker vi mye om at det gjelder \u00e5 glede seg over \u00f8yeblikket, det gir en plattform for \u00e5 skape en mer varig tilstand av lykke.\n\nHan legger til at denne tilstanden brytes raskt ned hvis man m\u00f8ter problemer man ikke kan hanskes med.\n\n\u2013 Det er derfor jeg sier at en lykkeplattform er avhengig av en mestringsplattform. Og du trenger ikke bli olympisk mester eller vinne Champions League for \u00e5 oppn\u00e5 det\\!\n\n**LES:** Lykke kan l\u00e6res\n\n\n\n## \u2013 Kjenn deg selv\\!\n\n*\u2013 Hvor b\u00f8r s\u00e5 det moderne mennesket lete etter lykken?*\n\n\u2013 Jeg tror at de f\u00f8rst og fremst b\u00f8r utvikle en kunnskap om seg selv - i tr\u00e5d med de gamle grekernes \"kjenn deg selv\". Det \u00e5 utvikle et liv som er godt i mange betydninger av ordet, handler delvis om \u00e5 kjenne seg selv. Det inneb\u00e6rer \u00e5 konfrontere deg selv med sider du har som er lite utviklet. Men det er en krevende prosess, og v\u00e5r spontane reaksjon er \u00e5 g\u00e5 vekk fra det ubehagelige og distrahere oss med Facebook eller noe annet, sier psykolog Vitters\u00f8.\n\n\n\nHan sier at gode opplevelser ikke bare henger sammen med aktiviteter, men ogs\u00e5 m\u00e5ten vi gj\u00f8r dem p\u00e5.\n\n\u2013 Gj\u00f8r du noe for raskt, skaper det ikke like gode f\u00f8lelser som hvis du gj\u00f8r det i passe tempo. Det samme gjelder hvis du gj\u00f8r noe som er for vanskelig eller for lett for deg, eller hvis du gj\u00f8r noe bare for at andre sier det. Det vil komme i konflikt med den innebygde, gode f\u00f8lelsen som ligger i \u00e5 utf\u00f8re aktiviteter p\u00e5 bestemte m\u00e5ter.\n\nVitters\u00f8 mener ogs\u00e5 at vi m\u00e5 tenke moralsk:\n\n\u2013 F\u00f8rst: Hva er et godt samfunn? Deretter: Hva er et godt liv for meg? Vi m\u00e5 ha to tanker i hodet p\u00e5 en gang. Vi m\u00e5 f\u00e5 tilfredsstilt en del grunnleggende behov, som inneb\u00e6rer menneskerettigheter og demokrati. Det er ting vi ikke m\u00e5 glemme, selv om vi er opptatt av hensikten med disse institusjonene er at vi skal f\u00e5 det godt. Det handler om tilrettelegging for at mennesker skal kunne leve gode liv.\n\n\n\n## \u2013 Samfunnet m\u00e5 tilrettelegge\n\n\u2013 Ingen har sagt at det skal v\u00e6re lett \u00e5 mestre dette livet, s\u00e5 at mange mislykkes sier ikke n\u00f8dvendigvis at kravet er for h\u00f8yt. Man m\u00e5 heller si at det er en politisk oppgave \u00e5 organisere samfunnet slik at det ikke blir urimelig vanskelig for noen grupper \u00e5 mestre sine liv, sier Rabb\u00e5s.\n\n> Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker.\n> \n> **Aristoteles\n\nVitters\u00f8 er enig med Rabb\u00e5s i at forutsetningen for at vi skal ha det godt handler om m\u00e5ten vi bygger opp institusjoner og arbeidsliv p\u00e5.\n\n*\u2013 Har vi et samfunn som tilrettelegger for fordypning - for alle lag av befolkningen?*\n\n\u2013 Jeg tror at vi er i ferd med \u00e5 utvikle oss feil vei. Vi har foreksempel en ide om hva skolen skal v\u00e6re, som peker i motsatt retning av hva fagkunnskapen sier. Pisa-unders\u00f8kelsene er ett eksempel: Selv de som lagde testen sier bruken av den er absurd. Den var ment \u00e5 v\u00e6re et bittelite hjelpemiddel for \u00e5 korrigere, n\u00e5 er den blitt et hovedm\u00e5l. Dette er et eksempel p\u00e5 at samfunnet ikke tilrettelegger for at folk har ulike forutsetninger og trenger ulike typer pedagogiske tiltak.\n\nLykkeforsker Vitters\u00f8 synes politikerne er ekstremt lite opptatt av kunnskap og virkelighet, men veldig opptatt av ideologi.\n\n\n\n\u2013 Det skader b\u00e5de skole og arbeidsliv. Det er derfor lykkeperspektivet er s\u00e5 viktig, for det gir en retning - hva vil vi med utviklingen? Vi vil jo ha det godt, og vi har etterhvert en del kunnskap om det. Den kunnskapen er det viktig \u00e5 formidle.\n\n## \u2013 Livet er en l\u00e6ringsprosess\n\nTalsperson for Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne og varaordf\u00f8rer i Trondheim, Hilde Opoku, innr\u00f8mmer at *lykkef\u00f8lelsen* er knyttet til \u00f8yeblikk - som en skitur p\u00e5 perfekt f\u00f8re.\n\n\u2013 Men snakker vi om lykke som *livskvalitet*, handler det om \u00e5 mestre, om \u00e5 f\u00e5 oppgaver i livet som gj\u00f8r at du f\u00f8ler du bidrar p\u00e5 en meningsfylt m\u00e5te. Og da mener jeg ikke den typen selvrealisering vi ser i v\u00e5r kultur i dag, hvor man skal v\u00e6re penest, tynnest og flinkest. Jeg tenker p\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 tatt i bruk evnene sine, \u00e5 f\u00e5 utvikle potensialet man har - til det beste b\u00e5de for samfunnet og seg selv.\n\n\u2013 Det er et paradoks at Norge scorer h\u00f8yt p\u00e5 lykkebarometrene, samtidig som vi ser at mange, s\u00e6rlig ungdommer, er deprimerte og psykisk syke av blant annet prestasjonspress, sier politikeren.\n\nHun synes det er en samfunnsoppgave \u00e5 legge til rette for mestring, og i likhet med Vitters\u00f8 mener hun skolen er for smal og at den retter seg mot en gjennomsnittselev som ikke finnes.\n\n\u2013 Man tar ikke vare p\u00e5 hele mennesket og det er ikke rom for \u00e5 utvikle alle sansene. Jeg tror det er kjempeviktig \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 gruble, filosofere og pr\u00f8ve seg frem. Det er ikke mye rom for \u00e5 pr\u00f8ve og feile i dagens norske skole.\n\n*\u2013 Hvor mener du unge mennesker b\u00f8r lete etter lykken i livet?*\n\n\u2013 I v\u00e5r tid tror jeg mye handler om \u00e5 ta tiden tilbake, roe litt ned. N\u00e5r det gjelder studier b\u00f8r man t\u00f8rre \u00e5 pr\u00f8ve flere ting. Ikke ta det som et nederlag at det du f\u00f8rst trodde var det rette, likevel ikke var det. Livet er en l\u00e6ringsprosess, og vi gj\u00f8r nyttige ting underveis ogs\u00e5 - selv om vi ikke kommer til et m\u00e5l innenfor et gitt tidsrom.\n\n**LES:** Gj\u00f8r oppr\u00f8r mot perfeksjonssamfunnet\n\n\n\n## \u2013 Vi er helt avhengige av andre\n\nEt grunnleggende trekk ved antikk tenkning er at mennesket er et sosialt vesen: S\u00e5 og si alle aktiviteter vi utf\u00f8rer, gj\u00f8r vi sammen med andre. Hvis vi melder oss ut av samfunnet, blir det ikke s\u00e6rlig mye igjen av v\u00e5rt liv.\n\n\u2013 Dette betyr ogs\u00e5 at vi m\u00e5 ta hensyn til andre mennesker, fordi andre er p\u00e5 en m\u00e5te en del av oss selv, sier filosof Rabb\u00e5s.\n\nIf\u00f8lge psykolog Vitters\u00f8 var Aristoteles opptatt av at mennesket er et sosialt dyr, men at vi i dag forst\u00e5r enda mer av hva det inneb\u00e6rer at vi er helt avhengige av andre mennesker. Samtidig opplever vi oss selv som mye mer selvstendige og autonome enn vi faktisk er.\n\n\n\n\u2013 Du er fullstendig avhengig av andre mennesker. Du kan gjerne v\u00e6re for deg selv i lange perioder, men du er helt avhengig av andre for \u00e5 fungere optimalt som menneske, sier han.\n\n*\u2013 Trenger vi moderne individualister \u00e5 bli p\u00e5minnet dette?*\n\n\u2013 Ja, jeg tror det. Studier viser at vi er veldig avhengige av hva andre gj\u00f8r - fra dag til dag, fra minutt til minutt. Vi glemmer kanskje hvor avhengige vi er av at det finnes andre mennesker som med sitt virke gj\u00f8r at vi selv kan utfolde oss slik vi gj\u00f8r.\n\n## \u2013 Lykken er ikke et regnestykke av \u00f8yeblikk\n\nVitters\u00f8 mener vi kan l\u00e6re mye av antikkens fokus p\u00e5 hvor viktig lykke er.\n\n\u2013 Det optimistiske i antikkens budskap er at vi b\u00e5de kan leve p\u00e5 en m\u00e5te som bidrar til at samfunnet blir bra, samtidig som en selv har gode opplevelser. Vi m\u00e5 ikke velge mellom nytelse og god oppf\u00f8rsel.\n\n*\u2013 Du har sagt at folk ikke alltid skj\u00f8nner hva som gj\u00f8r dem lykkelige?*\n\n\u2013 Vi har en overdreven tro p\u00e5 at vi selv, og ingen andre, vet hva som er best for oss selv. Forskning viser at dette ikke stemmer. Et eksempel er innf\u00f8ringen av r\u00f8ykeloven, hvor mange protesterte og hevdet at r\u00f8yking ga dem glede. Men det viser seg i studier at r\u00f8yking gir mindre livskvalitet. Man kan alts\u00e5 tilrettelegge p\u00e5 m\u00e5ter som f\u00f8rer til protester, men som viser seg \u00e5 v\u00e6re bra for den enkelte.\n\nIf\u00f8lge Rabb\u00e5s er vi ikke alltid helt enige med oss selv.\n\n\u2013 Folk svarer umiddelbart at lykken er \u00f8yeblikk; \u00e5 v\u00e6re ute med venner, \u00e5 se sin kj\u00e6reste dypt inn i \u00f8ynene, \u00e5 n\u00e5 en fjelltopp etter mye slit. Men s\u00e5 skj\u00f8nner de etterhvert at hvis lykken er det som skal gj\u00f8re livet godt \u00e5 leve, blir det litt overfladisk \u00e5 bare regne over alle lykkestunder man har hatt, sammenlikne med de triste stundene og h\u00e5pe at man g\u00e5r i pluss.\n\n> Man m\u00e5 legge opp skolen p\u00e5 en m\u00e5te som samsvarer med hva det vil si \u00e5 v\u00e6re menneske, ikke hva som samsvarer med ideen om at det er en sjef som bestemmer alt.\n> \n> **Professor i samfunnspsykologi, Joar Vitters\u00f8\n\n## \u2013 Ikke \"kjenn etter\" hele tiden\n\n*\u2013 Kan man si at Aristoteles ser p\u00e5 lykke som et endel\u00f8st stykke arbeid, n\u00e6rmest fra du f\u00f8des til du d\u00f8r?*\n\n\u2013 Ja, han sier rett ut at det gode liv er en aktivitet, det er \u00e5 v\u00e6re virksom og engasjert i \u00e5 leve livet. Med andre ord er det ikke slik at man kan komme til et punkt hvor man sier \"n\u00e5 har jeg oppn\u00e5dd lykken, n\u00e5 kan jeg sette meg ned og hvile p\u00e5 mine laurb\u00e6r\". Det g\u00e5r ikke, sier Rabb\u00e5s.\n\nFilosofiprofessoren sier han selv har funnet ting hos de antikke filosofene som hjelper ham til \u00e5 f\u00e5 et godt liv.\n\n\u2013 Det \u00e5 hele tiden kjenne etter, det \u00e5 fokusere p\u00e5 egne f\u00f8lelser, er ikke veien \u00e5 g\u00e5. Jeg skal innr\u00f8mme at det ikke er enkelt, men det er heller ikke lett \u00e5 leve et godt liv. Selv om oppgaven er vanskeligere for noen enn for andre, er det ingen som f\u00e5r noe gratis.\n\nPsykologiprofessor Joar Vitters\u00f8 sier han er lykkelig n\u00e5r hans grunnleggende menneskelighet blir ivaretatt.\n\n\u2013 Det inneb\u00e6rer blant annet at det sosiale fungerer og at jeg kan gj\u00f8re ting p\u00e5 mine egne m\u00e5ter og i mitt eget tempo. Antikkens tenkere har l\u00e6rt meg at det g\u00e5r an \u00e5 b\u00e5de fungere godt og ha det godt. Forutsetningen er at det m\u00e5 v\u00e6re et samsvar mellom det jeg gj\u00f8r og den overordnede hensikten med handlingen. N\u00e5r jeg underviser har jeg det for eksempel bare godt hvis studentene faktisk l\u00e6rer noe. Verken studentene eller jeg har det godt hvis form\u00e5let med undervisningen blir \u00e5 tilfredsstille ledelsens \u00f8nske om \u00e5 ta seg godt ut p\u00e5 en eller annen statistikk.\n\n - Hvor lykkelig er du? Ta NRKs lykketest\n\n\n\n Publisert Thu Mar 24 11:41:40 CET 2016\n\n Oppdatert Sat Mar 26 10:36:37 CET 2016\n\n### Lykke\n\n\")\n\n## Danskene verdens lykkeligste - igjen\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78796fc2-bf1b-499a-9e87-0ccbdf698e76"} +{"url": "http://docplayer.me/3116373-Brukerhandbok-for-norton-antivirus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:47:58Z", "text": "5 Oversikt 1 Dette kapittelet inneholder f\u00f8lgende emner: 1 Om Norton AntiVirus Om Norton AntiVirus Norton AntiVirus beskytter PCen mot virus, robotprogrammer, ormer og mye mer, uten at datamaskinen g\u00e5r tregere, og uten at du blir hindret i \u00e5 f\u00e5 ting gjort. Smart teknologi identifiserer og retter seg kun mot filer som kan st\u00e5 i fare, slik at s\u00f8k g\u00e5r raskere og kan utf\u00f8res sjeldnere. Beskyttelse mot s\u00e5rbarhet hindrer trusler i \u00e5 utnytte sikkerhetshull i PCens programvare. I motsetning til andre antivirusl\u00f8sninger, gir Norton AntiVirus enkle forklaringer av truslene samt informasjon om bruk av prosessorkapasitet og minne. Dette hjelper deg med \u00e5 hindre infeksjoner i fremtiden, og s\u00f8rger for at PCen kj\u00f8rer raskt.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e2de851-d558-4cdf-8e4c-ffab0a40f55a"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/usa/north-carolina/morrisville/hyatt-house-raleigh-durham-airport", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:07Z", "text": "# HYATT house Raleigh Durham Airport\n\n\n\n10962 Chapel Hill Road\n\n27560, Morrisville\n\n \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, HYATT house Raleigh Durham Airport, er forretningsvennlig og ligger i sentrum av Morrisville. Lokale severdigheter er Frankie's Fun Park og William B. Umstead statspark. Severdigheter i regionen er PNC Arena og Duke University.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nFritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng, et boblebad og et treningssenter. Dette 3-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Morrisville-hotellet har 184 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Dette hotellet serverer en gratis frokostbuff\u00e9. Gratis transporttjenester er buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel) og buss til n\u00e6rliggende omr\u00e5der. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er grill, flerspr\u00e5klig personale og vaskeritjenester. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \nDe 141 gjesterommene p\u00e5 HYATT house Raleigh Durham Airport har air conditioning, iPod-dokkingstasjon og kaffetraktere/tekokere. Sengene med overmadrass har senget\u00f8y av topp kvalitet. Badet har kombinert dusj/badekar, badek\u00e5per, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord og gratis ukeaviser har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Flatskjerm-TV med filmkanaler via kabel-TV og gratis filmkanaler. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner og strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Barn som er 18 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Kj\u00e6ledyrsavgift: USD 75 per rom, per opphold (maks. USD 175 per opphold) pluss en engangsavgift for rengj\u00f8ring p\u00e5 USD 100\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nFitness Facility\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bce49436-28a3-4f83-91e7-98f92c518591"} +{"url": "http://docplayer.me/366728-Sjekkliste-for-malrettet-tiltaksarbeid-fra-normative-og-deskriptive-premisser-til-tiltak-og-evaluering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00324-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:50:05Z", "text": "1 Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, Nummer 1 (V\u00c5R 2012) 17 Sjekkliste for m\u00e5lrettet tiltaksarbeid: fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering Jon A. L\u00f8kke og Gunnar Salthe 1 H\u00f8gskolen i \u00d8stfold Flere av profesjonene innenfor helse- og omsorgsfagene har utviklet kliniske probleml\u00f8sningsmodeller eller skriftlige f\u00f8ringer for \u00e5 fatte kliniske beslutninger. Sykepleieprosessen er ett eksempel p\u00e5 en probleml\u00f8sningsmodell, og vernepleiernes arbeidsmodell er kjent av mange atferdsanalytikere. Vi tar utgangspunkt i vernepleierens arbeidsmodell, og denne modellens svakheter, n\u00e5r vi beskriver en ny arbeidsmodell som ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med og konkretiserer de vesentlige dimensjonene ved anvendt atferdsanalyse. Vernepleierens arbeidsmodell (VAM) b\u00f8r endres p\u00e5 to hovedomr\u00e5der. For det f\u00f8rste m\u00e5 de normative elementene spesifiseres for alle faser i arbeidsmodellen. Siden tiltak, eller beslutninger, g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke atferd eller bedre brukerens ressurstilgang, vil beslutningene v\u00e6re normative. For det andre mangler flere momenter for at arbeidsmodellen skal fungere som et praktisk, profesjonelt redskap. Vi presenterer som v\u00e5rt hovedbidrag en sjekkliste med 10 punkter og underpunkter som en erstatning for dagens VAM og som en mulig beslutningsst\u00f8tte i anvendt atferdsanalyse. Punktene starter med kartlegging og ender med evaluering og tar fortl\u00f8pende hensyn til b\u00e5de normative og deskriptive premisser. Sjekklisten fungerer deskriptivt, men ogs\u00e5 preskriptivt, og kan brukes som disposisjon for empiriske fagartikler. Punktene kan ogs\u00e5 fungere som ideer til forsknings- og utviklingsarbeid. N\u00f8kkelord: kliniske arbeidsmodeller, vernepleierens arbeidsmodell, normative og empiriske premisser, anvendt atferdsanalyse, sjekkliste, beslutningsst\u00f8tte Form\u00e5let med artikkelen er f\u00f8rst og fremst \u00e5 presentere en sjekkliste som et begrunnet alternativ til Vernepleierens arbeidsmodell (heretter kalt VAM), slik den er beskrevet av FO (2008 s. 15). Det finnes flere lignende probleml\u00f8sningsmodeller innenfor helsefag, pedagogikk og sosialfag. Sykepleieprosessen (Dahl, 2002) og VAM er kjente eksempler. De fleste probleml\u00f8sningsmodellene (Pettersen & L\u00f8kke, 2004) har en felles struktur, og er tenkt som hjelpemidler for planlegging av tiltak. Korrespondanse ang\u00e5ende denne artikkelen kan adresseres til Jon A. L\u00f8kke. \u00d8stre \u00d8re 11A, 1523 Moss. E-post: 1 Begge forfattere har bidratt likt til artikkelens innhold. VAM, m\u00e5lrettet milj\u00f8arbeid, anvendt atferdsanalyse og tjenesteyting basert p\u00e5 atferdsanalyse har flere fellestrekk. I v\u00e5rt forslag til en forbedret arbeidsmodell, eller sjekkliste for m\u00e5lrettet tiltaksarbeid, tar vi derfor utgangspunkt i VAM som er kjent for mange atferdsanalytikere i Norge. Dernest \u00f8nsker vi ogs\u00e5 \u00e5 bidra med en operasjonalisering av de syv dimensjonene ved anvendt atferdsanalyse. De sistnevnte dimensjonene ble beskrevet av Baer, Wolf og Risley i en klassisk artikkel fra Siden har de syv trekkene eller dimensjoner ved anvendt atferdsanalyse definert det kliniske arbeidet til forskjell fra den eksperimentelle atferdsanalysen. Den anvendte atferdsana- 17\n\n\n\n2 18 Jon A. L\u00f8kke og Gunnar Salthe lysen skal v\u00e6re a) anvendt eller viktig for klienten, b) atferdsorientert eller spesifikk p\u00e5 hvilke atferder som \u00f8nskes endret c) analytisk med vektlegging av evalueringsdesign og funksjonelle analyser, d) teknologisk eller med n\u00f8yaktige beskrivelser av tiltak, e) konseptuelt sammenhengende med begreper fra atferdsanalyse, f) effektiv og g) effektene skal v\u00e6re generaliserbare. Sjekklisten vi foresl\u00e5r inneholder flere og andre innholdspunkter enn VAM. Sjekklisten er i tr\u00e5d med de syv dimensjonene til Baer, Wolf og Risley (1968), men det teoretiske bakteppet m\u00e5 ikke v\u00e6re behaviorisme og atferdsanalyse. Det er underforst\u00e5tt at det tiltaket som velges blir gjennomf\u00f8rt. Selve sjekklisten er bakerst i artikkelen, og vi foresl\u00e5r at leseren f\u00f8rst leser gjennom de 10 punktene listen best\u00e5r av. VERNEPLEIERENS ARBEIDSMODELL ANNO 2011 Modellen til vernepleierne best\u00e5r av fire faser: Behovskartlegging, m\u00e5lvalg, tiltaksarbeid og evaluering (se Linde & Nordlund, 2006 s. 80 og 81 for en utdyping). For alle faser gjelder det at etikk, jus og omsorgspolitiske vurderinger skal trekkes inn. Behovskartleggingen best\u00e5r av innholdselementene kartlegging og analyse. Bred kartlegging og analyse i samarbeid med relevante parter fremtones. Analysen inneb\u00e6rer \u00e5 trekke inn teori og erfaringsbasert kunnskap i utviklingen av tiltak. M\u00e5lvalg inneb\u00e6rer utforming av trivselsm\u00e5l, l\u00e6ringsm\u00e5l eller vedlikeholdsm\u00e5l. Tiltaksfasen best\u00e5r av innholdselementene metodisk valg, planlegging og gjennomf\u00f8ring. Viktigheten av \u00e5 ta hensyn til ressurser og kompetanse understrekes. I gjennomf\u00f8ringsfasen er det viktig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 endringene og eventuelt justere tiltaket. Evaluering inneb\u00e6rer en vurdering av resultater og prosesser. HVORFOR TRENGS ET ALTERNATIV TIL VAM? Begrunnelse for beslutninger krever normative argumenter Behovet for et alternativ skyldes f\u00f8rst og fremst to svakheter med VAM. Svakhetene er for det f\u00f8rste at de normative innspillene (fra etikk, jus og sosialpolitikk) er gyldige for alle fire faser i arbeidsmodellen (behovskartlegging, m\u00e5lvalg, tiltaksarbeid og evaluering) uten at det beskrives hvordan de normative innspillene er viktige. \u00c5 sette i gang et tiltak krever en beslutning. For \u00e5 forsvare beslutningen som faglig god, m\u00e5 vi presentere argumentene som leder til den konklusjonen som beslutningen er. Siden tiltak g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke noe; atferd eller omgivelser, til det bedre eller beskytte noe som er bra, vil beslutningen v\u00e6re en normativ konklusjon, og begrunnelse for slike konklusjoner krever normative argumenter. I slike argumenter er normative premisser like viktige som de empiriske (Salthe, 2006). Det er kombinasjonen av fakta og v\u00e5re verdier, normer og \u00f8nsker til disse fakta som gir oss en grunn til handling. P\u00e5stander om fakta (empiriske p\u00e5stander) b\u00f8r stemme med observasjon. Det samme gjelder normative p\u00e5stander. Den prinsipielle forskjellen er at n\u00e5r det ikke er samsvar mellom empiriske p\u00e5stander og observasjon, justerer vi p\u00e5standen, slik at den blir sann. Hvis det derimot er manglende samsvar mellom en normativ p\u00e5stand og det vi observerer, mener vi at det er noe galt med det vi har observert. Den normative p\u00e5standen sier da hva vi burde ha observert. Hvis dette skal bli riktig m\u00e5 vi alts\u00e5 gj\u00f8re noe, forandre verden til det bedre (Anscombe, 1957/1963). Rene teoretiske argumenter gir oss ingen grunn til \u00e5 endre fakta. Beslutninger om m\u00e5l og tiltak krever derfor begrunnelser hvor det kommer klart fram hvordan disse to typene p\u00e5stander kombineres i hvert enkelt tilfelle. Det overordnede m\u00e5let for vernepleierne er \u00e5 bidra til god livskvalitet for tjenestemot-\n\n\n\n3 Sjekkliste for m\u00e5lrettet tiltaksarbeid 19 takerne (FO, 2008 s. 9). Dessuten: Yrkesut\u00f8velsen skal fremme tjenestemottakers mulighet for selvbestemmelse og deltakelse (FO, 2008 s. 7). Dette er normative premisser for yrkesut\u00f8velsen. Videre beskrives: Et m\u00e5l for vernepleierutdanningen er \u00e5 utdanne individorienterte og reflekterte yrkesut\u00f8vere med handlingskompetanse basert p\u00e5 oppdatert kunnskap (ibid.). Oppdatert kunnskap utgj\u00f8r empiriske premisser som krever god kjennskap til tjenestemottaker og systematisk empiri fra sammenliknbare tiltak. Det b\u00f8r g\u00e5 klart fram hvordan normative og empiriske premisser kombineres i hver enkelt beslutning om tiltak. VAM krever at etikk og jus inng\u00e5r i modellen. Det er naturlig; men at arbeidet m\u00e5 v\u00e6re i overensstemmelse med de r\u00e5dende omsorgspolitiske m\u00e5l (s. 14) er mindre heldig fordi omsorgspolitikken skifter med politiske konstellasjoner. Det er dessuten uklart om (og hvordan) m\u00e5l for omsorgsut\u00f8velsen som helhet er tenkt anvendt p\u00e5 individniv\u00e5. God kontroll av empiriske premisser krever vitenskapelig metodikk Den andre svakheten med VAM er at det mangler flere momenter i fasene for at VAM skal fungere som et praktisk redskap for tjenesteut\u00f8velsen. Arbeidsmodellen m\u00e5 ha tilstrekkelig med detaljer uten \u00e5 bli for omfangsrik. Dersom arbeidsmodellen har nok detaljer kan den fungere som mal for planlegging av tiltak, som sjekkliste ved ferdig planlagte tiltak, for evaluering av tiltak som er i gang, og som mal for skriving av kliniske rapporter og artikler. Sjekklisten f\u00f8lger dessuten gangen i forsknings- og utredningsprosesser; fra problemstilling til et produkt som kan vurderes av andre. Gode beskrivelser og empiri er vesentlig for \u00e5 bygge opp et fag p\u00e5 en systematisk m\u00e5te (L\u00f8kke, Arntzen, & L\u00f8kke 2010). V\u00e5r alternative modell gj\u00f8r det klart at flere av punktene i sjekklisten trenger teoretisk bearbeiding og empirisk underlag; sjekklisten gir derfor ogs\u00e5 informative innspill til forskningsog utviklingsarbeid (FoU) i vernepleieryrket. Det gjelder s\u00e6rlig punktene som omhandler systematisk empiri (evidens), funksjonskartlegging, unders\u00f8kelser av l\u00e6ringshastighet, og effektiv bruk av kasusformuleringer. Evalueringsfasen er viktig for videreutvikling av erfaringsbasert kunnskap. Det kan v\u00e6re forvirrende at VAM knytter metodebegrepet til tiltaksfasen og oversikter over hva som har v\u00e6rt gode l\u00f8sninger tidligere, eller til teoretiske begrunnelser for tiltaket. Metodebegrepet brukes ogs\u00e5 om innsamling av data (som i forskningsmetode). V\u00e5r sjekkliste legger til grunn at metoder dreier seg om innsamling av data. Slik sett bruker vi metodebegrepet slik det forst\u00e5s i \u00abforskningsmetode\u00bb og kvantitativ og kvalitativ metode. F\u00f8r vi starter gjennomgangen av sjekklisten vil vi sannsynliggj\u00f8re at sjekklister, generelt sett, bidrar til at yrkesut\u00f8velsen blir bedre. Det er ingen grunn til \u00e5 lage sjekklister dersom sjekklistene ikke bidrar til at beslutningene om kliniske tiltak og selve tiltakene blir bedre. Finnes det data som underst\u00f8tter at sjekklister er bedre enn klinisk skj\u00f8nn og individuell erfaringsbasert kunnskap? PROBLEML\u00d8SNINGSMODELLER, BESLUTNINGER OG EFFEKT Beslutninger basert p\u00e5 empiri eller systematisk innsamling av data, og eventuelt bruk av statistikk, kalles for aktuarielle modeller innenfor beslutningspsykologi og generell beslutningsteori (Goldstein & Hogarth, 1997; Kirkeb\u00f8en, 2007; Stanovich, 2010). Motsatsen er modeller basert p\u00e5 klinisk skj\u00f8nn og individuelt opparbeidet kunnskap (Dawes, Faust, & Meehl, 1989). Forskjellen mellom modellene beskrives slik: \u00abIn the clinical method the decisionmaker combines or processes information in his or her head. In the actuarial or statistical method the human judge is eliminated and conclusions rest solely on empirical established relations between data and the condi-\n\n\n\n4 20 Jon A. L\u00f8kke og Gunnar Salthe tion or event of interest (Dawes, Faust, & Meehl, 1989 s. 1668). Hovedfunnene fra studier som sammenlikner de to arbeidsm\u00e5tene er entydige. Fagfolks skj\u00f8nnsmessige vurderinger inneholder mer feil enn vurderinger og beslutninger basert p\u00e5 systematisk datainnhenting (Camerer & Johnson, 199; Goldstein & Hogarth, 2007; Kirkeb\u00f8en, 2007; Oskamp, 1999; Stanovich, 2010). Det er ogs\u00e5 slik at feilene i skj\u00f8nnsmessige vurderinger ikke er tilfeldige; skj\u00f8nn avviker fra normative og rasjonelle standarder p\u00e5 systematiske m\u00e5ter. Beslutningsskjevhetene er knyttet til flere feilkilder. En feilkilde er at kognitive begrensninger p\u00e5virker mentale operasjoner. Videre bruker vi tenkem\u00e5ter, snarveier eller tommelfingerregler som noen ganger er positive, andre ganger negative problemet er at vi ikke har oversikt over n\u00e5r de er positive for utfallet og n\u00e5r de er negative. Beslutningsskjevheter kan forebygges av enkle kognitive strategier og teknologisk beslutningsst\u00f8tte (Kirkeb\u00f8en, 2007). B\u00e5de VAM og v\u00e5r sjekkliste er eksempler b\u00e5de p\u00e5 normative standarder og teknologisk beslutningsst\u00f8tte. FAKTORER SOM FORBEDRER BESLUTNINGER Larrick (2004) og Kirkeb\u00f8en (2007) presenterer tre hovedstrategier for \u00e5 motvirke beslutningsskjevheter: motivasjonelle strategier og de nevnte kognitive og teknologiske strategiene. De motivasjonelle strategiene er basert p\u00e5 insentiver og ansvarliggj\u00f8ring som inneb\u00e6rer at beslutningstakerne m\u00e5 begrunne beslutningene for andre. Det finnes liten empirisk st\u00f8tte for at insentiver er til hjelp. \u00c5rsaken kan v\u00e6re at \u00abfolk rett og slett ikke har \u00abden kognitive kapital\u00bb som skal til for \u00e5 ta bedre beslutninger\u00bb (Kirkeb\u00f8en, 2007 s. 193). Ansvarliggj\u00f8ring har som mulig problem at beslutningene tilpasses de som skal vurdere beslutningen. De kognitive strategiene er basert p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re beslutningstakere oppmerksom p\u00e5 beslutningsskjevheter, oppl\u00e6ring og reformulering av problemet som er utgangspunkt for beslutningen. P\u00e5peking av skjevhetene og kompetanseheving har vist seg lite effektivt, mens reformulering kan ha effekt. Ett eksempel p\u00e5 en slik reformulering kan v\u00e6re \u00e5 tenke seg grunner til at n\u00e5v\u00e6rende beslutning kan v\u00e6re feil. Et annet eksempel er \u00e5 trekke inn l\u00e6rdom fra liknende tilfeller. Denne strategien legger vi vekt p\u00e5 i sjekklisten og anbefaler \u00e5 unders\u00f8ke evidenslitteraturen i forbindelse med tiltaksvalg. Den teknologiske strategien inneb\u00e6rer \u00e5 ansl\u00e5 (estimere) beslutningsutfall; delphimetoden og line\u00e6re modeller er eksempler. Ved delphi-metoden vurderes estimatene enkeltvis av medlemmer i sm\u00e5 grupper over minst to runder. Estimatene oppsummeres og rapporteres til medlemmene i flere omganger. Man holder p\u00e5 til man finner en beslutning gruppen kan enes om. Det er en fordel med spredning i gruppemedlemmenes kompetanse. Det er viktig at enkeltmedlemmene gj\u00f8r vurderingene uavhengig av gruppepress (Kirkeb\u00f8en, 2007). Bruk av behandlingsmanualer er et annet eksempel p\u00e5 en teknologisk strategi eller teknologisk st\u00f8tte. Det har generelt v\u00e6rt motstand mot behandlingsmanualer i det kliniske feltet: Man f\u00f8ler at de begrenser den kliniske vurderingsevnen. Det finnes studier som tyder p\u00e5 at behandlingsmanualer gir bedre behandling enn behandling basert p\u00e5 klinisk skj\u00f8nn. Schulte og medarbeidere (1992) sammenliknet manualbasert behandling av fobi og behandling basert p\u00e5 klinikernes skj\u00f8nn. Terapeutene som fulgte manualen fikk best resultater uavhengig av tidligere erfaring og fobiens alvorlighetsgrad. Line\u00e6re modeller inneb\u00e6rer automatisering av beslutningene ved hjelp av enkle formler; i v\u00e5rt tilfelle en liste over momenter som trekkes inn \u00e9n etter \u00e9n. \u00abDet er siden 1954 gjennomf\u00f8rt hundrevis av studier p\u00e5 en rekke fagomr\u00e5der der fagfolks skj\u00f8nnsmessige vurderinger av gitte data er sammenliknet med enkle line\u00e6re modeller. Konklusjonen er entydig. Vet du hva slags opplysninger som er s\u00e6rlig relevante for\n\n\n\n5 Sjekkliste for m\u00e5lrettet tiltaksarbeid 21 en type vurderinger som du stadig gj\u00f8r, s\u00e5 utarbeid en line\u00e6r modell og gj\u00f8r vurderinger ved hjelp av denne. Intelligente og erfarne fagfolks skj\u00f8nn utkonkurreres nemlig s\u00e5 godt som alltid av slike modeller\u00bb (Kirkeb\u00f8en, 2007 s. 198). Det er derfor grunn til \u00e5 utarbeide gode sjekklister. Vi presenterer n\u00e5 sjekklisten og utdyper noen av momentene som sjekklisten best\u00e5r av, med vekt p\u00e5 de nye punktene. Selve sjekklisten f\u00f8lger som nevnt bakerst. PRESENTASJON AV SJEKKLISTEN Sjekklisten er delt i tre hoveddeler som f\u00f8lger hverandre i line\u00e6r form. Den starter med sp\u00f8rsm\u00e5l om man har gjennomf\u00f8rt tilstrekkelige og grundige observasjoner og vurderinger. S\u00e5 sjekkes det om riktig m\u00e5l og tiltak er valgt. Dernest sjekkes planen for sluttevaluering og l\u00f8pende evaluering. Sjekklisten brukes alts\u00e5 til \u00e5 kontrollere om man bygger sine valg p\u00e5 akseptable verdier og normer, foretar slutninger uten for mye feil (tar hensyn til validitetstrusler) og tilfredsstiller vitenskapelige krav s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re i klinisk arbeid. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at n\u00e5r begrepet \u00abproblem\u00bb benyttes s\u00e5 er det i den generelle betydningen at noen observerer et misforhold mellom situasjonen slik den er n\u00e5 og en \u00f8nsket fremtidstilstand (Best, 1992). Vi har et problem n\u00e5r viktige konsekvenser er avhengig av atferd eller andre forhold som mangler, helt eller delvis (Donahoe & Palmer, 1994). Tiltak er i v\u00e5r sjekkliste planlagte og m\u00e5lrettede inngrep i den p\u00e5g\u00e5ende str\u00f8mmen av atferd hos tjenestemottaker, tjenesteyter eller begge parter. Tiltak kan ogs\u00e5 inneb\u00e6re endringer av fysiske strukturer (eksempelvis st\u00f8rrelse p\u00e5 rom, farger p\u00e5 vegger, tilpasset bil og andre hjelpemidler), og artefakter som stillingsinstrukser, m\u00f8tesystemer og rapportsystemer. \u00d8nsker om endring, kan komme fra alle parter. Dersom det er tjenesteytere eller mottakere tiltaket rettes mot, beskriver vi det som endring av atferd. Atferdsbegrepet inneb\u00e6rer b\u00e5de atferd som kan sees eller h\u00f8res av andre og privat atferd som tenking og f\u00f8ling. Tiltak kan dreie seg om \u00e5 \u00f8ke forekomst av atferd som ikke forekommer, forekommer for lite eller i feil kontekst. Tiltak kan ogs\u00e5 dreie seg om \u00e5 redusere forekomst av atferd. Kombinasjoner av \u00e5 \u00f8ke forekomst av en type atferd, samtidig som annen atferd synker i forekomst, er ogs\u00e5 mulig. Del 1: Observasjoner og vurderinger f\u00f8r m\u00e5l og tiltak Det kan v\u00e6re en grunn til tiltak n\u00e5r brukeren eller andre oppfatter noe som viktig og brukeren ikke klarer eller vil gj\u00f8re noe med det selv. For \u00e5 avgj\u00f8re om det er grunner til tiltak, grupperes det man vet i tre deler. Gruppe \u00e9n er direkte observerbare fakta. Gruppe to ang\u00e5r hvem som har interesse av endring, hvem som er imot endring, og hvilke andre \u00f8nsker partene har som ang\u00e5r problemet. Gruppe tre er det normative grunnlaget for egen yrkesut\u00f8velse. Har yrkesut\u00f8veren full oversikt over alt som er vesentlig i de tre gruppene, kan man allerede n\u00e5 ta en avgj\u00f8relse. Om svaret blir positivt, er det neste trinnet \u00e5 s\u00f8ke etter effektive tiltak. Om noe vesentlig er uklart i de tre gruppene, krever det ytterligere kartlegging og gjennomtenking. Beskrivelse av observert problem Fakta om brukers atferd, livssituasjon, og somatisk og psykisk helse. Man avklarer de fakta som oppleves problematiske: observasjonsgrunnlaget eller beskrivelsen som har f\u00f8rt til \u00f8nsket om endring. Dernest avklarer man fakta som produserer eller opprettholder problemet: hensikter, \u00e5rsaker eller funksjoner. Men dette er kun empiriske premisser for en eventuell beslutning om m\u00e5l og tiltak. Dernest m\u00e5 vi spesifisere hvorfor disse fakta kan v\u00e6re problematiske, hvorfor de kan gi grunn til handling, og hvor viktig dette er for alle ber\u00f8rte parter. Brukerens atferd kan skade egne eller andres interesser. Muligheter for at brukeren kan oppn\u00e5 et bedre liv, eller\n\n\n\n6 22 Jon A. L\u00f8kke og Gunnar Salthe f\u00e5 realisert en viktig verdi, kan ogs\u00e5 grunngi tiltak. Man b\u00f8r alts\u00e5 f\u00e5 klarhet i de ber\u00f8rte parters interesser. Interesser brukes her b\u00e5de om en parts problemoppfatning og om de verdier og \u00f8nsker som ligger til grunn for denne problemoppfatningen. Brukers interesser (verdier, \u00f8nsker og problemoppfatning). Brukerens n\u00e5v\u00e6rende og framtidige \u00f8nsker b\u00f8r som hovedregel utgj\u00f8re det normative grunnlaget for yrkesut\u00f8velsen. Hvis sosialpolitiske m\u00e5lsettinger, yrkesetiske verdier eller yrkesut\u00f8verens faglige ambisjoner kj\u00f8res gjennom som overordnet normativt grunnlag for yrkesut\u00f8velsen, vil brukerens liv bli gjort et rent redskap for realisering av andres m\u00e5l. Det b\u00f8r ingen finne seg i. Man b\u00f8r likevel noen ganger ta noe hensyn til andre enn brukeren. Milj\u00f8arbeideren b\u00f8r alts\u00e5 unders\u00f8ke om brukeren har viktige \u00f8nsker som ikke blir tilfredsstilt med eksisterende atferd eller livssituasjon. Man b\u00f8r dessuten unders\u00f8ke om brukeren har viktige \u00f8nsker som tilfredsstilles n\u00e5, men som ikke vil bli tilfredsstilt hvis eksisterende atferd eller livssituasjon endres. For milj\u00f8arbeideren er denne delen av kartleggingen innsamling av fakta. Hvis milj\u00f8arbeideren, som et resultat av kartleggingen, p\u00e5st\u00e5r at brukeren vil et eller annet, er p\u00e5standen usann hvis den ikke stemmer med brukerens \u00f8nsker. For brukeren er egne \u00f8nsker normative. Hvis brukeren sier: \u00abJeg vil at...\u00bb, er at-setningen gyldig selv om den ikke stemmer med fakta. Fra brukerens synspunkt er det fakta det er noe galt med. Det gir brukeren en grunn til \u00e5 gj\u00f8re noe eller kreve at det settes i gang tiltak. Om milj\u00f8arbeider eller skattebetalerne er enige er en annen sak. Hvis milj\u00f8arbeideren godtar at han eller hun skal v\u00e6re til hjelp i saken, vil manglende samsvar mellom fakta og brukerens \u00f8nsker ogs\u00e5 gi milj\u00f8arbeideren grunn til \u00e5 gj\u00f8re noe. Dermed er det normative grunnlaget for beslutningen klarlagt og argumentet bak en beslutning om m\u00e5l og tiltak begynner \u00e5 ta form. Det er flere grunner til at milj\u00f8arbeideren kan v\u00e6re uenig med brukeren: Oppfyllelse av et \u00f8nske kan \u00f8delegge betydelig for andre og viktigere \u00f8nsker som brukeren har. Hvis \u00f8nskeoppfyllelse kommer i konflikt, m\u00e5 man prioritere. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da: Vet omsorgsyterene hva som er viktigst for brukeren? Vet brukeren det bedre selv? Videre kan milj\u00f8arbeideren kjenne til bedre m\u00e5ter \u00e5 oppfylle brukerens \u00f8nske p\u00e5. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forutse virkningen av tiltak, det er ikke lett \u00e5 forestille seg hvor bra det man \u00f8nsker blir, og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 prioritere slik at man til enhver tid f\u00e5r mest mulig nytte. Alle har disse problemene, men brukere med kognitiv svikt, manglende livserfaring eller manglende selvkontroll, vil i det lange l\u00f8p oppn\u00e5 mindre enn folk flest som resultat av egne valg. Det er ofte slike beslutningsproblemer som utgj\u00f8r brukerens hjelpebehov. Derfor er det ikke alltid at man er mest til hjelp for brukere hvis man rett og slett gj\u00f8r det brukeren ber om. \u00c5 l\u00e6re brukeren \u00e5 tilfredsstille egne \u00f8nsker vil dessuten gi mer varig effekt enn om milj\u00f8arbeideren bare s\u00f8rger for at de blir tilfredsstilt. Det vil ogs\u00e5 \u00f8ke brukerens kontroll over eget liv. Noen ganger kan det dessuten bli best for brukeren om man stimulerer brukeren til \u00e5 forme flere og nye \u00f8nsker, som s\u00e5 tilfredsstilles, enn \u00e5 basere avgj\u00f8relsen p\u00e5 de \u00f8nsker og verdier brukeren har. Overambisi\u00f8se personer blir misforn\u00f8yde fordi de krever mer enn det er mulig \u00e5 oppfylle. Mangel p\u00e5 fantasi og liten livserfaring kan motsatt f\u00f8re til f\u00e5 \u00f8nsker slik at man g\u00e5r glipp av mulig \u00f8nskeoppfyllelse. Noen \u00f8nsker er mer verdifulle for oss enn andre: overordnede verdier, som gir opphav til nye, mer kortvarige \u00f8nsker. God mat kan v\u00e6re en slik verdi. Den gir opphav til et \u00f8nske om biff \u00e9n dag, liv\u00e8che-kylling en annen dag. For \u00e5 kunne gi brukeren god hjelp, m\u00e5 man bli s\u00e5pass kjent med ham eller henne at man kjenner til brukerens overordnede verdier. Griffin (1986/1990) hevder at hvis vi tenker over hva som gj\u00f8r livet verdt \u00e5 leve, vil vi komme fram til \u00f8nsker som kan ordnes\n\n\n\n7 Sjekkliste for m\u00e5lrettet tiltaksarbeid 23 i fem grupper. Det er \u00f8nsker om \u00e5 utrette noe, noe man selv oppfatter som verdifullt. Vi \u00f8nsker dessuten frihet til \u00e5 styre egen livsf\u00f8rsel utfra egne verdier. Alle \u00f8nsker ogs\u00e5 gode opplevelser. Videre \u00f8nsker vi god kontakt med iallfall noen andre mennesker. Vi verdsetter dessuten kunnskap. Moralske normer b\u00f8r legges til Griffins liste. I tillegg legger enkelte vekt p\u00e5 estetiske normer utover det som gir gode opplevelser. Vi b\u00f8r unng\u00e5 et dogmatisk forhold til slike lister; men n\u00e5r man skal kartlegge \u00f8nsker, kan listen med syv grupper overordnende verdier v\u00e6re et utgangspunkt for kartlegging. Folk er ulike; de brukerne vernepleiere arbeider med avviker ofte fra gjennomsnittsborgeren. Brukeren vil ha mange \u00f8nsker, flere enn han eller hun informerer om i en samtale; mange brukere er dessuten ikke gode p\u00e5 verbal kommunikasjon; men hvis man er oppmerksom p\u00e5 at brukeren kan ha flere viktige \u00f8nsker av den mer varige typen, fordelt over alle kategoriene p\u00e5 listen, \u00f8ker sjansen for at man f\u00e5r et nyansert bilde av hva brukeren oppfatter som viktig. Folk skifter oppfatninger, utvikler nye ferdigheter og forbedrer dem de allerede har. Over tid forkaster vi alle noen verdier vi hittil har v\u00e6rt for og kommer til \u00e5 st\u00f8tte verdier vi tidligere var imot. Over tid nyanserer vi dessuten v\u00e5re holdning til verdier vi fortsetter \u00e5 v\u00e6re for eller imot. Omsorgsarbeidere b\u00f8r st\u00f8tte en slik utvikling hos brukeren, men bortsett fra moderate moralkrav, b\u00f8r de ikke presse p\u00e5 brukeren mer endring enn det han eller hun er tjent med. Milj\u00f8arbeideren b\u00f8r ogs\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 l\u00e5se seg til \u00e9n oppfatning av hva brukeren kan og vil. Brukere kan ombestemme seg og skifte standpunkt uten at de informerer omsorgsyterene. De fleste har verdier de av og til setter h\u00f8yere enn egen velferd. Vi vil bli mer perfekte enn det som strengt tatt l\u00f8nner seg. Forh\u00e5pentligvis vil de fleste av oss av og til prioritere hensyn til andre framfor egen vinning. Vi er da moralske perfeksjonister, men som regel i ganske moderat grad. Vi b\u00f8r respektere brukerens rett til \u00e5 v\u00e6re moralsk perfeksjonist, men vi kan ikke kreve det av brukere som ikke har forutsetning for \u00e5 forst\u00e5 eller leve opp til moralske krav. Det fins nok brukere som er mer enn moderate perfeksjonister. Milj\u00f8arbeideren kan i s\u00e5 fall mene at brukeren g\u00e5r for langt i \u00e5 forsake egne interesser. Hvis brukeren ikke forst\u00e5r hvor mye hans eller hennes perfeksjonisme g\u00e5r utover egne interesser, kan milj\u00f8arbeideres betenkeligheter v\u00e6re rimelige. Yrkesfunksjonen b\u00f8r som hovedregel v\u00e6re hjelp til brukere, men man kan ikke overse andres interesser fullstendig. Man b\u00f8r til en viss grad kunne beskytte egne interesser, selv om de kommer i konflikt med brukerens interesser til tross for at l\u00f8nn og arbeidskontrakt inneb\u00e6rer at man strekker seg mer enn normalt. Rettferdighetshensyn kan ogs\u00e5 kreve at man beskytter en tredje parts interesser i konflikt med brukerens interesser. Andre ber\u00f8rte parters interesser. Man b\u00f8r ikke fremme brukerens interesser p\u00e5 m\u00e5ter som bryter med andres rettigheter. I slike saker vil brukeren i utgangspunktet ha plikt til \u00e5 forsake noen av sine interesser av hensyn til andres interesser, men det kan v\u00e6re at brukeren mangler evne til forst\u00e5 og oppfylle denne plikten. Brukerens interesser kan st\u00e5 i motsetning til andres interesser ogs\u00e5 p\u00e5 saksomr\u00e5der som ikke er regulert av rettigheter. I slike saker b\u00f8r man ikke fremme brukerens interesser hvis det betyr at andre m\u00e5 forsake sine interesser mye mer enn det brukeren vinner (Salthe, 2003). Hvis den andre part har plikt til \u00e5 forsake sine interesser av hensyn til brukeren, stiller det seg annerledes. Forel\u00f8pig normativ beslutning Normative konklusjoner krever b\u00e5de normative og empiriske premisser. Kartleggingen gir de empiriske premissene. Vi kartlegger brukerens \u00f8nsker, verdier, atferd og livssituasjon, men de normative prinsipper og verdier man selv har, er noe man st\u00e5r for, ikke noe man oppdager at man har gjennom kartlegging. Normative premisser kan ikke kontrolleres mot observasjon fordi fakta b\u00f8r\n\n\n8 24 Jon A. L\u00f8kke og Gunnar Salthe endres hvis det man observerer ikke stemmer med normen. En norm om \u00e5 v\u00e6re til hjelp for brukeren er likevel vanskelig \u00e5 avvise for den som er tilsatt i en hjelpefunksjon eller utf\u00f8rer omsorgsoppgaver. For \u00e5 v\u00e6re til hjelp, b\u00f8r vi bed\u00f8mme brukerens situasjon med utgangspunkt i brukerens viktige verdier. Er brukerens situasjon utilfredsstillende m\u00e5lt utfra denne m\u00e5lestokken? Vi b\u00f8r som hovedregel velge tiltak slik at brukeren i st\u00f8rst mulig grad f\u00e5r oppfylt flest mulig av sine viktige verdier. Unntakene er om brukerens atferd er til skade for andres rettigheter eller om andre m\u00e5 forsake egne verdier mye mer enn det brukeren vinner ved at brukerens interesser fremmes. Hvis disse unntakene er aktuelle, b\u00f8r man avst\u00e5 fra \u00e5 fremme brukerens interesser og man b\u00f8r vurdere tiltak for \u00e5 beskytte den tredje part. Men om det ikke er for \u00e5 forhindre vesentlige brudd p\u00e5 andres rettigheter, b\u00f8r man likevel ikke aktivt hindre brukeren i \u00e5 forf\u00f8lge egne interesser p\u00e5 bekostning av andre. Moraloppl\u00e6ring b\u00f8r derimot vurderes. Hvis unntakene ikke sl\u00e5r inn, b\u00f8r man vurdere hva som alt i alt blir best for brukeren. N\u00e5r denne normen anvendes p\u00e5 resultatet av kartleggingen, gir det en konklusjon om hva man b\u00f8r gj\u00f8re for at fakta skal bli riktig. B\u00f8r vi g\u00e5 videre med problemet? B\u00f8r vi heller fokusere p\u00e5 noe annet? Ved uenighet med brukeren om hva som blir best, vurderer man egne s\u00e5 vel som brukerens forutsetninger for \u00e5 velge rett. Hvis det er usikkert hvem som vet best, b\u00f8r brukerens synspunkt v\u00e6re avgj\u00f8rende. Gjennomgang av relevant teori S\u00f8k p\u00e5 empiri (evidens), effekter og bi-effekter av mulige tiltak (review-artikler og meta-analyser). Siden midt p\u00e5 1990-tallet er det opparbeidet store databaser med kliniske studier b\u00e5de enkeltstudier og sammenstillinger av mange enkeltstudier (review-artikler og meta-analyser). Databasene med empirisk st\u00f8ttede tiltak, er en viktig kilde til empiriske premisser. Databasene informerer om hvilke tiltak, som har hatt effekt for liknede problemer og brukere. I noen tilfeller finnes det godt dokumenterte tiltak. Bi-effekter b\u00f8r unders\u00f8kes og inng\u00e5 i vurderingen av om tiltaket kan v\u00e6re aktuelt. Den norske psykologforeningen (Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2007) er prinsipielt opptatt av \u00e5 benytte empirisk st\u00f8ttede eller evidensbasert psykologiske tiltak; det inneb\u00e6rer anvendelse av det beste som finnes av forskingsresultater, utvikling av klinisk ekspertise hos behandlerne og kartlegging av trekk ved brukeren som egenskaper, kulturell bakgrunn, og \u00f8nskem\u00e5l eller verdier. Empirisk st\u00f8ttede tiltak, gode ferdigheter som tjenesteyter og hensyntaking til trekk ved tjenestemottaker er ogs\u00e5 vesentlig for andre profesjoner enn psykologer. Omfattende beskrivelse av bruker(e) Basislinje, funksjonskartlegging, funksjonelle analyser og oversikt over l\u00e6ringshastighet. Grundige beskrivelser av problemene slik de fortoner seg f\u00f8r tiltak, basislinjen, er vesentlig for \u00e5 kunne avgj\u00f8re problemets alvorlighetsgrad og hvordan problemet vil fortone seg uten tiltak. Basislinjen gir dessuten et sammenlikningsgrunnlag for evaluering av tiltakets effekt. Oppl\u00e6ring av brukeren er et mulig tiltak for at brukeren skal oppn\u00e5 mer \u00f8nskeoppfyllelse. I s\u00e5 fall b\u00f8r brukerens eksisterende kompetanse kartlegges, samt brukerens evne til \u00e5 forbedre den ved oppl\u00e6ring. Kartlegging av ADL-ferdigheter og generelle livsferdigheter kan inng\u00e5 i en beskrivelse av brukeren. Funksjonelle analyser kan belyse atferdenes funksjoner, eller hensikter, og v\u00e6re til hjelp n\u00e5r tiltak utformes. Informasjon om l\u00e6ringshastighet ved tidligere l\u00e6ring og utvikling er viktig for \u00e5 bestemme riktig grad av m\u00e5loppn\u00e5else. Tiltaket kan ogs\u00e5 v\u00e6re at andre endrer atferd slik at brukerens \u00f8nsker oppfylles. Man b\u00f8r da kartlegge deres evne til endring (dersom det er mulig), samt hvilke legale p\u00e5virkningsmetoder som kan brukes og deres sannsynlige effektivitet. En tredje mulighet er innf\u00f8ring av hjel-\n\n\n\n9 Sjekkliste for m\u00e5lrettet tiltaksarbeid 25 pemidler eller endring i ressurstilgang og fysiske omgivelser. Hvordan vil dette endre brukerens mulighet for m\u00e5loppn\u00e5else? En fjerde mulighet er tiltak for \u00e5 p\u00e5virke brukerens atferd av hensyn til andre. Her m\u00e5 man vurdere brukerens l\u00e6ringsmuligheter, hvilke legale p\u00e5virkningsmetoder som kan brukes, og deres sannsynlige effektivitet. Spesifikke tiltak: S\u00f8k p\u00e5 empiri (evidens), effekter og bi-effekter. Dersom man finner empirisk st\u00f8tte for at en kategori tiltak kan ha god effekt b\u00f8r man merke seg detaljer som dreier seg om praktisk gjennomf\u00f8ring av tiltak, mulige problemer med tiltaket for den aktuelle brukeren og bi-effekter. Det er utarbeidet fem steg for avgrensede s\u00f8k som gjelder spesifikke tiltak for bestemte brukere (se Bj\u00f8rk & Neumer, 2010). Stegene er: 1) Hvilket spesifikt problem b\u00f8r l\u00f8ses for denne brukeren? 2) S\u00f8k gjennom evidenslitteraturen med tanke p\u00e5 manualer eller konkrete beskrivelser av tiltak. 3) Vurdere evidensen med henblikk p\u00e5 indre validitet, om det er nok eksempler og om eksemplene har likhetstrekk med den aktuelle brukerens problemer. 4) Vurdere hvordan man kan tilpasse tiltaket til terapeutens forutsetninger og klientens egenskaper, bakgrunn og \u00f8nsker. 5) L\u00f8pende vurdering av effekten for brukeren. (Det tilsvarer punkt 8.1 og 9.1 i v\u00e5r sjekkliste.) Alle tjenesteyterne trenger ikke kunnskaper om \u00e5 finne frem til evidensbaserte tiltak, men det er rimelig \u00e5 forvente at vernepleiere etter hvert har disse ferdighetene. Anvendelse av evidens i konkrete tilfeller vil bidra til fagutvikling. Beskrivelse av ressursbruk. Budsjettmidler, organisasjonens samlede kompetanse, organisering av arbeidet og tjenestekultur m\u00e5 sammenliknes med hva som trengs for \u00e5 planlegge, gjennomf\u00f8re tiltaket og evaluere. Jo mer evidenslitteraturen beskriver tiltaket som krevende, jo mer ressurser er antakeligvis n\u00f8dvendig. Kasusformulering inkludert oversikt over \u00e5rsakssammenhenger og mulige tiltaks effektivitet. Kasusformuleringer inneb\u00e6rer en rasjonell organisering av det kliniske informasjonsmaterialet og elementene i tiltaksplanen (Eells, 1997; Sturmey, 2008). Kasusformuleringer b\u00f8r fremstille informasjon, som kan bli omfattende, p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. De skal v\u00e6re korte, anslagsvis mellom 250 og 500 ord, eller en grafisk fremstilling p\u00e5 ett ark med symboler for modifiserbare \u00e5rsaker, ikke modifiserbare \u00e5rsaker, \u00e5rsakspiler og effekter. Kun n\u00f8dvendig informasjon om \u00e5rsaker, atferd og avledede tiltak b\u00f8r tas med (Sturmey, 2008 s ). Utviklingen av kasusformuleringer har en lang historie i psykodynamisk tradisjon, men er lite eller ikke brukt i vernepleieryrket. Normativ vurdering av tiltak Inneholder tiltaket tvang, reduksjon av valgmuligheter, eller andre elementer som er u\u00f8nsket av bruker? Alle verdsetter frihet. Frihet er dessuten en betingelse for \u00e5 kunne gj\u00f8re det man ser som best (Salthe, 2003). Frihet er derfor en viktig verdi, men n\u00e5r man er avhengig av hjelp er kontroll over eget liv ofte i hendene p\u00e5 andre. Milj\u00f8arbeid er mer enn \u00e5 gj\u00f8re det brukeren ber om, men hvis brukeren ber om noe han eller hun trenger hjelp til, b\u00f8r man som hovedregel gj\u00f8re som brukeren vil. Det \u00f8ker brukerens kontroll over eget liv. N\u00e5r milj\u00f8arbeideren tar initiativ, b\u00f8r man unders\u00f8ke om brukeren \u00f8nsker, godtar eller er imot de tiltak man vurderer. Jo mindre tiltaket er \u00f8nsket av brukeren, jo st\u00f8rre grunn er det til \u00e5 velge et annet tiltak. Hvis flere tiltak er under vurdering, b\u00f8r man unders\u00f8ke brukerens holdning til hvert enkelt av dem. Det kan v\u00e6re trekk ved tiltak som brukeren ikke \u00f8nsker, selv om tiltaket som helhet er \u00f8nsket eller godtatt. I s\u00e5 fall b\u00f8r man vurdere hvor viktige disse trekkene er for valg av tiltaket. Brukere kan mangle evne til \u00e5 velge tiltak eller delta i valg av tiltak. Da styrer milj\u00f8arbeideren valg av m\u00e5l og tiltak. I den grad initiativet tas av milj\u00f8arbeideren b\u00f8r han eller hun vurdere hvordan brukeren vil oppleve virkningen av tiltaket i hele tiltaksperioden.\n\n\n\n10 26 Jon A. L\u00f8kke og Gunnar Salthe Milj\u00f8arbeidstiltak kan redusere brukerens kontroll over eget liv p\u00e5 flere m\u00e5ter. Noen former for kontroll over brukeren er ulovlig, noe kan unntaksvis tillates, men noe kontroll er og b\u00f8r v\u00e6re uregulert (Salthe, 2003). Tiltak som inneb\u00e6rer at andre kontrollerer brukeren trekker i retning av ikke \u00e5 velge tiltaket. Tvang er lovregulert. Direkte tvang er at man overtar styringen av den andres kropp eller eiendom. Slik styring er og b\u00f8r v\u00e6re regulert, men milde former for styring er ikke uvanlig og noe folk finner seg i. La oss si at jeg sitter p\u00e5 i en bil og sj\u00e5f\u00f8ren nekter \u00e5 stoppe ved en bensinstasjon for at jeg skal f\u00e5 kj\u00f8pt ett eller annet usunt. Det vil v\u00e6re \u00e9n blant mange episoder i mitt liv som jeg vil oppfatte som uviktig og som fort glemmes. Trusler brukes til \u00e5 f\u00e5 folk selv til \u00e5 gj\u00f8re noe de i utgangspunktet ikke vil. Man informerer om hva man vil gj\u00f8re hvis den andre ikke gj\u00f8r som man forlanger. Tilbud kan ogs\u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 endre oppfatning, men da oppfatter de sin valgsituasjon som bedre etter \u00e5 ha f\u00e5tt tilbudet enn situasjonen var f\u00f8r de mottok tilbudet. Med trusler er det omvendt (Nozick, 1969; Salthe, 2003). Hverdagslig samhandling inneholder flere milde former for trusler enn vi ofte tenker over. Noe av det vi sier og gj\u00f8r kan dessuten fungere som en trussel uten at vi tenker over det. Surmuling kan fungere slik fordi andre ikke liker det og ikke ser noen annen ende p\u00e5 det enn \u00e5 gj\u00f8re som surpompen vil. Milj\u00f8arbeidere kan ogs\u00e5 gj\u00f8re om p\u00e5 resultatet av noe brukeren har gjort, og de kan nekte \u00e5 gj\u00f8re som brukeren vil p\u00e5 omr\u00e5der hvor brukeren er avhengig av deres hjelp. Selv om det kanskje ikke alltid kan betegnes som tvang, blir virkningen at brukeren mister kontroll over eget liv (Salthe, 2003). Man kan dessuten dominere brukerens liv ved \u00e5 ordne opp for brukeren p\u00e5 omr\u00e5der av livet som brukeren kunne klart \u00e5 ordne selv (Salthe, 2003). Man b\u00f8r heller oppmuntre brukeren til \u00e5 delta i avgj\u00f8relsen (Salthe, 2006). Brukeren lever et selvstendig liv den dagen brukeren tar alle viktige avgj\u00f8relser. Om avgj\u00f8relsen utf\u00f8res av brukeren eller milj\u00f8arbeider er underordnet. Milj\u00f8arbeidstiltak b\u00f8r i utgangspunktet hjelpe brukeren til \u00e5 oppn\u00e5 at livet blir forutsigbart for brukeren avhengig av hans eller hennes egne frie valg. Hvis livet blir forutsigbart p\u00e5 grunn av andres valg, reduseres brukerens mulighet til \u00e5 leve et selvstendig liv. Det reduserer brukerens frihet og det reduserer brukerens mulighet til \u00e5 opparbeide beslutningskompetanse (Salthe, 2003, 2006). Det kan unntaksvis v\u00e6re riktig \u00e5 redusere brukerens valgmuligheter, men reduksjon av valgmuligheter vil som regel trekke i retning av \u00e5 velge et annet tiltak. Derfor er det viktig \u00e5 unders\u00f8ke om tiltak inneholder elementer av tvang eller annen form for kontroll av brukeren selv om det er sv\u00e6rt milde kontrollformer. Milj\u00f8tiltak tar ofte sikte p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke brukeren. Informasjon og oppl\u00e6ring er god p\u00e5virkning. Manipulering b\u00f8r unng\u00e5s, fordi det reduserer brukerens kontroll over eget liv. Manipulering er \u00e5 p\u00e5virke noen med vilje slik at de gj\u00f8r noe de ikke ville gjort hvis de var fullt informert om p\u00e5virkningsprosessen. Det er ogs\u00e5 manipulering \u00e5 friste noen over evne (Salthe, 2003). Grunnleggende oppl\u00e6ring er p\u00e5virkning folk ikke har forutsetning for \u00e5 motvirke. De har ikke opparbeidet nok kompetanse til \u00e5 ta kritisk stilling til det de blir oppl\u00e6rt til. Det er likevel god p\u00e5virkning fordi oppl\u00e6ringen \u00f8ker brukerens mulighet til senere \u00e5 ta kritisk stilling til informasjon fra andre og til egen atferd. Man kan ikke redusere en kompetanse som ikke er etablert. Er tiltakene akseptable for andre parter? Hvis tiltaket ber\u00f8rer andres interesser, b\u00f8r man unders\u00f8ke hvordan de stiller seg til tiltaket. Om milj\u00f8arbeidere for egen del, eller en tredje part, er imot et tiltak, b\u00f8r man unders\u00f8ke om de likevel plikter \u00e5 finne seg i det. Tiltak som bryter med andres rettigheter kan gjennomf\u00f8res hvis dem det g\u00e5r utover g\u00e5r med p\u00e5 det etter \u00e5 ha blitt tilstrekkelig informert, uten utilb\u00f8rlig press. Selv om en\n\n\n\n11 Sjekkliste for m\u00e5lrettet tiltaksarbeid 27 tredje part ikke motsetter seg et tiltak, b\u00f8r milj\u00f8arbeideren likevel vurdere hvor mye tiltaket blir til belastning for denne parten. Lovhjemmel: hjemlet ressursbruk eller rettigheter til ytterligere resurser, personvern og eventuelle tvangshjemler. Ressursbruken b\u00f8r forankres i enkeltvedtak. Enkeltvedtak styrker brukerens rettigheter. Man b\u00f8r dessuten unders\u00f8ke om lovbestemte betingelser for innhenting av informasjon om brukeren er oppfylt, og om eventuelle kontrolltiltak er lovlige. Del 2: M\u00e5l og tiltak Valg av m\u00e5l og tiltak Hva blir best for bruker? Verdien av virkningen av tiltakene for brukeren vurderes for hele tiltaksperioden. Man tar i betraktning at brukeren utvikler seg forskjellig avhengig av hvilket tiltak som velges. Tiltaket kan derfor endre brukerens \u00f8nsker slik at m\u00e5lestokken for \u00e5 vurdere tiltakets verdi endres av tiltaket. Dette er bare manipulasjon hvis brukeren er i stand til \u00e5 forst\u00e5 hvordan han eller hun vil bli p\u00e5virket, i s\u00e5 fall hadde v\u00e6rt imot det, og milj\u00f8arbeiderne forhindrer at brukeren kan ta stilling til det (Salthe, 2003). Vurdering av brukers samtykkekompetanse. Noen gj\u00f8rem\u00e5l er slik at man enten f\u00e5r det til eller ikke, men ofte kan man lykkes i st\u00f8rre eller mindre grad. N\u00e5r man skal vurdere brukerens samtykkekompetanse m\u00e5 man likevel godta at folk er kompetente selv om de har godt under middels forst\u00e5else for det de driver med, og selv om det de gj\u00f8r er godt under middels vellykket (Salthe, 2003). Grunnen er at brukere som regel ikke vil tjene p\u00e5 at andre overtar styringen utviklingsmuligheter kan g\u00e5 tapt og frihet er verdifullt. Prinsipiell begrunnelse for eventuell paternalisme. Milj\u00f8arbeidere b\u00f8r, hvis mulig, samarbeide med brukeren om valg av m\u00e5l og tiltak, men noen ganger blir man ikke enige. Hvem b\u00f8r da ha siste ordet i sp\u00f8rsm\u00e5let om valg av m\u00e5l og tiltak? Ett svar er at den som har samtykkekompetanse b\u00f8r ha rett til s\u00e5 mye frihet som er forenelig med kravet om lik frihet for alle andre kompetente samfunnsborgere. Innen disse grenser har man fri disposisjonsrett over eget liv og egen livsf\u00f8rsel. Man har dermed rett til \u00e5 gj\u00f8re dumme valg (Rawls, 1971/1991; Dworkin, 1988). Et annet svar er at den som kommer til \u00e5 velge det som blir best for brukeren b\u00f8r ha siste ordet. En grunn er at det er ufornuftig \u00e5 gj\u00f8re dumme valg (Brock, 1981/1987). Et annet argument er at folk ikke har lik beslutningskompetanse. Hvis det grunnleggende argumentet for frihet er respekt for kompetanse, kan det derfor bli vanskelig samtidig \u00e5 begrunne likt menneskeverd. Siden noen har mindre kompetanse enn andre, blir det da mindre \u00e5 respektere dem for (Salthe, 2003, 2009). Hvis begrunnelsen for frihet hviler p\u00e5 hva som blir best for brukeren, b\u00f8r brukeren likevel ha siste ordet, selv om han eller hun vil gj\u00f8re et d\u00e5rlig valg, n\u00e5r han eller hun vil l\u00e6re av det og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5 det bedre, livet sett under ett. Valg av prinsipp b\u00f8r v\u00e6re allment gyldig: Man b\u00f8r ikke velge et annet prinsipp for brukerne enn det man vil godta brukt p\u00e5 seg selv. Det f\u00f8lger av kravet om respekt for likt menneskeverd. Uansett prinsipp, n\u00e5r en sak er overlatt til en beslutningstaker, m\u00e5 vi t\u00e5le at vedkommende gj\u00f8r det han eller hun mener er best, ikke det vi ville valgt. Prioritering av atferds\u00e5pnere. Atferds\u00e5pnere er oppn\u00e5dde atferdsendringer som \u00e5pner for fremtidig atferdsendring enten som en byggestein eller som atferd med stort potensiale for generalisering (Bosch & Fuqua, 2001). Atferds\u00e5pnere er derfor viktige n\u00e5r de forekommer og tilsvarende problematiske n\u00e5r de ikke forekommer. Atferds\u00e5pnere kan v\u00e6re enkle. \u00c5 kunne \u00e5pne d\u00f8rer selv gir mulighet for mange andre atferder. Lesing og regning er ogs\u00e5 atferds\u00e5pnere. Det samme gjelder planlegging av egen \u00f8konomi og sentrale sosiale ferdigheter. N\u00e5r flere m\u00e5l er aktuelle og \u00f8nskede vil tilegnelse av atferds\u00e5pnere gi st\u00f8rst gevinst. Hva er godt nok av hensyn til andre parter?\n\n\n\n12 28 Jon A. L\u00f8kke og Gunnar Salthe Bare det beste er godt nok for brukerne. Det b\u00f8r velges under forutsetning av at valget ikke blir urimelig av hensyn til andre. Hensynet til en tredje part er alts\u00e5 mindre vektlagt enn hensynet til brukeren. Grunnen er at milj\u00f8arbeiderne har s\u00e6rlige forpliktelser overfor brukeren. Hensynet til skattebetalerne vil riktignok legge begrensninger p\u00e5 budsjettet, men milj\u00f8arbeiderne kan ikke p\u00e5berope seg allmennmoralens litt slappe holdning til altruisme. Det er dessuten urimelig \u00e5 forlange at brukeren skal strekke seg lengre enn normalt av hensyn til andre. M\u00e5lutforming (forventet effekt). Tiltakets effekt m\u00e5les ved \u00e5 beskrive forventet framtidig tilstand, hvis tiltaket iverksettes. Det kan v\u00e6re en \u00f8nsket framtidig atferd, utf\u00f8rt av brukeren eller andre, og som vil gi \u00f8kt oppfyllelse av brukerens \u00f8nsker, eller atferd som vil v\u00e6re eksempel p\u00e5 at brukeren tar mer hensyn til andre. Man beskriver i s\u00e5 fall atferden, under hvilke betingelser den b\u00f8r forekomme, og spesifiserer hvilke andre egenskaper atferden b\u00f8r ha. De krav man stiller til framtidig tilstand avhenger av hva som trengs for \u00e5 n\u00e5 det overordnede m\u00e5let om velferds\u00f8kning eller \u00f8kt autonomi for brukeren, eller rettferdighet for andre. I tillegg spesifiseres forventet tid fram til effekt oppn\u00e5s. Brukere som er i stand til det, b\u00f8r delta i utarbeidelsen av m\u00e5let. Tiltaksbeskrivelse Prosedyre (uavhengig variabel). Tiltaket m\u00e5 beskrives i nok detaljer slik at det kan gjennomf\u00f8res effektivt og med stor integritet. D\u00e5rlig tiltaksintegritet kan medf\u00f8re d\u00e5rlig effekt og i verste fall kan gode tiltak forkastes. Prosedyren kan kvalitetssikres med egnet datainnsamling (se punkt 8.3 i sjekklisten). Effektbeskrivelse (avhengig variabel). Effekten av tiltaket m\u00e5 m\u00e5les presist, sjekker p\u00e5 reliabilitet kan v\u00e6re aktuelt. Noen ganger holder det med ett effektm\u00e5l andre ganger b\u00f8r flere vurderes. Registrering av bi-effekter er vesentlig. Egensjekk p\u00e5 tiltak og effektm\u00e5l; pilot. I noen tilfeller er det viktig \u00e5 pr\u00f8ve ut tiltaket p\u00e5 andre enn brukeren for \u00e5 oppdage om tiltaket er egnet og gjennomf\u00f8rbart. Avbruddskriterier. Det b\u00f8r utarbeides klare regler for n\u00e5r tiltaket skal avbrytes for eksempel at tiltaket har for mange eller for store bi-effekter, eller at m\u00e5loppn\u00e5else er urealistisk. Del 3: Evaluering og rapportering Plan for datainnsamling Design: rekkef\u00f8lge p\u00e5 basislinje(r) & tiltak. Design er en plan for hvordan data samles inn med tanke p\u00e5 evaluering; antall faser og datapunkter i hver fase inng\u00e5r i planen. A er basislinjen, B er tiltaksfasen. B\u00e5de sluttevaluering og l\u00f8pende vurdering avhenger av at man har en basislinje og har kartlagt \u00e5rsakene til problemet. En AB-design med tre til fem observasjoner i hver fase er en akseptabel design for \u00e5 dokumentere effekt av tiltak som allerede finnes i evidensbasene. Mer avanserte design er un\u00f8dvendig siden den generelle effekten av liknende tiltak allerede er etablert; form\u00e5let med designen er \u00e5 finne ut om tiltaket har effekt for denne brukeren. Plan for kontroll p\u00e5 tilfeldige feil: reliabilitet. I noen tilfeller kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 kvalitetssikre m\u00e5lingen av effekt og ha kontroll p\u00e5 m\u00e5lefeil. Reliabilitetskontroll b\u00f8r planlegges i 20 % eller 25 % av observasjonene i alle faser og enigheten mellom observat\u00f8rene b\u00f8r v\u00e6re over 80 %, helst 90 %. Plan for tiltaksintegritet: tiltaket gjennomf\u00f8res som beskrevet. Det er ofte n\u00f8dvendig \u00e5 kvalitetssikre tiltaksgjennomf\u00f8ringen. Tiltaksintegritet eller behandlingsintegritet b\u00f8r planlegges i 20 % eller 25 % av observasjonene i fasene og enigheten mellom observat\u00f8rene b\u00f8r v\u00e6re over 80 %, helst 90 %. Ansvarlig for datainnsamling og grafisk fremstilling, resultatbeskrivelse. En viktig funksjon i systematisk endringsarbeid er datainnsamling og datafremstilling. I systemer med flere tjenesteytere peker man ut personer som har ansvaret for data. Kilder til systematiske feil fors\u00f8kes kontrol-\n\n.\")\n\n13 Sjekkliste for m\u00e5lrettet tiltaksarbeid 29 lert: validitet. Data b\u00f8r diskuteres slik: Er det grunn til \u00e5 tro at tiltakets effekt skyldes tiltaket eller kan andre variabler ha v\u00e6rt virksomme? Typiske eksempler p\u00e5 alternative forklaringer, eller trusler mot indre validitet, er at biologisk endring kan ha forekommet, at brukeren har opplevd andre p\u00e5virkninger eller at atferden ville endret seg uansett. Evaluering Resultater sammenlignet med m\u00e5l: Empirisk vurdering av effektivitet. Det er ikke tilstrekkelig at tiltaket har en statistisk signifikant effekt eller at det er store forskjeller mellom fasene i designen. Effekten b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5pass betydelig at den som skulle tilgodeses merker en bedring. Er bruker mer forn\u00f8yd enn f\u00f8r tiltak? Normativ vurdering av m\u00e5l & tiltak. For hvert delm\u00e5l skal man oppn\u00e5 det som gir best resultat for brukeren, begrenset av rimelige rettferdighetshensyn, men det er ikke nok \u00e5 sjekke om m\u00e5lformuleringen ble n\u00e5dd. Normative vurderinger er vanskelige. Valg av m\u00e5l og tiltak kan derfor bli feil selv om tiltaket er effektivt. Det oppfylte \u00f8nsket kan oppleves som mindre viktig etter at det er oppfylt. Tiltaket kan ogs\u00e5 ha g\u00e5tt utover andre \u00f8nsker mer enn beregnet eller de kan oppleves som viktigere n\u00e5 enn da valget foregikk (Griffin, 1986/1990; Salthe, 2003). Misn\u00f8ye fra brukeren etter vellykket tiltak kan skyldes mangel p\u00e5 innsikt i \u00e5rsak og virking. I s\u00e5 fall var valget riktig. Folk er ikke statiske, s\u00e5 brukeren kan ogs\u00e5 endre verdier og \u00f8nsker uten at dette har sammenheng med tiltaket. Slike endringer kan begrunne nye tiltak uten at det opprinnelige tiltaket var feil. Er andre parter mer forn\u00f8yd enn f\u00f8r tiltak? Normativ vurdering av m\u00e5l & tiltak. Hvis tiltaket ble gjennomf\u00f8rt av rettferdighetshensyn, er krav om sosial signifikans tilstrekkelig. Dokumentasjon Rapport, artikkel eller annen dokumentasjon. Momentene i sjekklisten er i tr\u00e5d med krav til empirisk, klinisk forskning. Avhengig av hvor mange punkter som er inkludert, og hvor detaljerte man har v\u00e6rt, kan skriftlig dokumentasjon utarbeides. Rapporter og vitenskapelige empiriske artikler er mulige formater. AVSLUTNING Sjekklisten best\u00e5r av 10 hovedpunkter med underpunkter. Sammenliknet med VAM er det to vesentlige forbedringer: For det f\u00f8rste inkluderer og integrerer sjekklisten normative premisser fortl\u00f8pende og i sammenheng med empiriske premisser. For det andre angir sjekklisten flere momenter som er vesentlige i planlegging og evaluering av m\u00e5lrettet tiltaksarbeid. Sjekklisten burde fungere bedre enn VAM som \"beslutningsst\u00f8tte\". Sjekklisten inneholder flere elementer som er overlappende med de syv dimensjonene i anvendt atferdsanalyse: anvendt (eksempelvis 1.1 til 1.3), atferdsorientert (eksempelvis 4.1, 7.1, 8.3), analytisk (eksempelvis 8.1), teknologisk (eksempelvis 7.1 og 7.2), effektiv (eksempelvis 9.1 og 9.2) og generaliserbar (eksempelvis 7.2). Dimensjonen \u00abkonseptuelt sammenhengende\u00bb er avhengig av at behaviorisme og atferdsanalyse er den teoretiske bakgrunnen for tiltakene. Sjekklisten forutsetter imidlertid ikke noen spesifikk teoretisk preferanse. Videre arbeid med sjekklisten kan inneb\u00e6re inkludering eller ekskludering av punkter avhengig av hvor godt sjekklisten fungerer som \"beslutningst\u00f8tte\". En slik revidering b\u00f8r baseres p\u00e5 empiriske studier av sjekklisten. En mulighet er \u00e5 la terapeuter bruke VAM eller den foresl\u00e5tte sjekklisten (to grupper) i planleggingen av m\u00e5lrettede tiltak for deretter \u00e5 la uavhengige eksperter vurdere de foresl\u00e5tte beslutningenes normative og deskriptive innhold. En ytterligere mulighet er \u00e5 inkludere i designen en gruppe terapeuter som ikke benytter noen beslutningsst\u00f8tte eller probleml\u00f8sningsmodell (de m\u00e5 ha n\u00f8dvendig informasjon om brukeren). Den foresl\u00e5tte sjekklisten er med andre ord \u00e5 anse\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fef98e9-9d5c-43cd-995b-3618145369b3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trinidad_og_Tobago_under_Vinter-OL_1998", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00481-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:47Z", "text": "**Andre relaterte deltakelser**\n\n**Trinidad og Tobago under Vinter-OL 1998**. To mannlige sportsut\u00f8vere fra Trinidad og Tobago deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Trinidad og Tobago, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32.-plass i toerbob.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c3db34b-872f-47e7-b5c6-76486bd3ee2a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/C%C3%B4n_%C4%90%E1%BA%A3o", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:37Z", "text": "\n\nC\u00f4n \u0110\u1ea3o\n\n**C\u00f4n \u0110\u1ea3o** er en vietnamesisk \u00f8ygruppe. Den ligger i S\u00f8rkinahavet og best\u00e5r av 16 \u00f8yer. Administrativt utgj\u00f8r den et distrikt i provinsen B\u00e0 R\u1ecba\u2013V\u0169ng T\u00e0u. Nasjonalparken i C\u00f4n \u0110\u1ea3o er hjem for mange havdyr, spesielt havskilpadde. \u00d8yene er et popul\u00e6rt turistm\u00e5l. Flyplassen i C\u00f4n \u0110\u1ea3o har flygninger til Ho Chi Minh-byen og Hanoi.\n\nDe franske kolonistene bygde fengselet i C\u00f4n \u0110\u1ea3o i perioden til Fransk Indokina. Fengselet ble bygget for vietnamesiske kommunister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fbc6a75-01d2-452e-a75d-c42a118bf505"} +{"url": "http://jarle.vgb.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:13:18Z", "text": "# P\u00e5 den gr\u00f8ne sida\n\nGjer noko fint \u2013 kan henda folk vil herma etter deg. (Albert Schweitzer)\u00a0\n\nav Jarle Fagerheim | 16. november, 2009\u00a0\u00a0\n\n## Ny heimeside\n\nEg forl\u00e8t den aktive partipolitikken og har laga meg ein ny heim p\u00e5 verdsveven jarle.organisten.no. Velkomen dit\\!\n\nav Jarle Fagerheim | 31. juli, 2009\u00a0\u00a0\n\n## No livnar det i lundar \u2026\n\nMykje \u00e5 gjera p\u00e5 partikontoret og lite tid til blogging i det siste. Men det varmar eit gr\u00f8nt hjarta \u00e5 sj\u00e5 at partiet held fram \u00e5 veksa, og at stendig fleire legg merke til at det finst eit gr\u00f8nt alternativ \u00e5 r\u00f8ysta p\u00e5 i \u00e5r. Sist ut er bloggen Beates rasteplass, der bloggaren p\u00e5 f\u00e5 liner g\u00e5r fr\u00e5 \u00e5 vurdera \u00e5 r\u00f8ysta MDG til \u00e5 melda seg inn. Kommentarar som denne er slikt som gjer livet p\u00e5 kontoret verdt \u00e5 leva:\n\n> Dette her ble visst kj\u00e6rlighet med f\u00f8rste lesning av partiprogram. Jeg meldte meg inn jeg. Det hadde jeg aldri trodd jeg kom til \u00e5 gj\u00f8re med noe parti. Men n\u00e5r noen sitter og utarbeider et program som jeg bare kan sitte og nikke til og sier mer eller mindre alt om det jeg har tenkt om det meste av det de tar opp, hva kan man gj\u00f8re da, uten \u00e5 rope HURRA\\!\n\nVelkomen p\u00e5 laget, Beate. No tek vi Stortinget med storm\\!\n\n(Er du i tvil om kva du skal r\u00f8ysta? Ta den einaste partitesten som tek med alle landsdekkjande parti.)\n\n*\u2026 no lauvast det i lid. Den heile skapning stundar, no fram til valdags tid.* (Fritt etter Blix.)\n\nav Jarle Fagerheim | 28. juni, 2009\u00a0\u00a0\n\n## MDG st\u00f8rre enn Senterpartiet\\!\n\nEg melde overgang fr\u00e5 raude venstresida til Milj\u00f8partiet Dei Gr\u00f8ne sumaren 2005, og fekk med meg innspurten av ein valkamp som gav 3652 r\u00f8yster p\u00e5 landsbasis. 0,1 % er ikkje stort \u00e5 skryta av. Men alt i 2007 hende det noko, d\u00e5 r\u00f8ystetalet meir enn tredobla seg til 12 379 (0,6 %) i fylkestingsvalet (trass i at veljarane i Hedmark, Finnmark, Buskerud og Telemark ikkje hadde noka gr\u00f8n liste \u00e5 r\u00f8ysta p\u00e5 i det heile).\n\nDei siste \u00e5ra har vi arbeidt systematisk med \u00e5 vidareutvikla den gr\u00f8ne politikken og byggja ein meir slagkraftig partiorganisasjon. P\u00e5 torsdag, 80 dagar f\u00f8r valet, fekk vi det mest handfaste provet p\u00e5 framgang s\u00e5 langt: p\u00e5 ei meiningsm\u00e5ling for Sandefjords Blad fekk MDG 1,5 %, og er med det st\u00f8rre enn b\u00e5de Senterpartiet og Raudt i Vestfold.\n\nDersom dette skulle sl\u00e5 til p\u00e5 landsbasis ville det for MDG innebera ei auke p\u00e5 heile 1000 % fr\u00e5 2005 \u2013 og tilsvarande meir \u00f8konomisk st\u00f8tte fr\u00e5 staten, som ville leggja grunnlaget for eit st\u00f8rre gjenombrot i lokalvalet 2011. For ein start p\u00e5 valkampsumaren\\!\n\nLagret under:\u00a0Samfunn\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Stikkord:MDG, meiningsm\u00e5ling, politikk, Raudt, Senterpartiet\n\nav Jarle Fagerheim | 26. april, 2009\u00a0\u00a0\n\n## Oljepartiet Venstre\n\nVenstre-nestleiar Ola Elvestuen er ein mann av store ord, no sist i klimapolitikken. \u2013 Vi har en mer ambisi\u00f8s og konkret politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det enn noe annet parti. St\u00f8tteordninger skal sikre at vi kommer i gang med produksjonen av fornybar energi, skattepolitikken skal dreies fra r\u00f8dt til gr\u00f8nt og samferdselspolitikken har klare m\u00e5l for jernbanen, seier han til Dagbladet. Venstre vil kutta CO2-utslepp med 25 % fr\u00e5 1990-niv\u00e5et innan 2020, og Elvestuen kan forsikra veljarane om at \u00abingen andre partier har tilsvarende ambisjoner\u00bb.\n\nEin ting er kva eit parti seier det vil gjera \u2013 kva det faktisk gjer er ofte ei anna sak. Lat oss sj\u00e5 p\u00e5 Noregs viktigaste klimapolitiske sak, oljeutvinninga. Stortinget har i denne perioden hatt f\u00f8re nokre utbyggingssaker. Kva har Venstre gjort?\n\n**Gj\u00f8a, Vega og Vega s\u00f8r (Nordsj\u00f8en)** \nVenstre-representant Gunvald Ludvigsen: \u2013 Venstre sluttar seg til planane for utvikling av ressursane p\u00e5 Gj\u00f8a. Det er store positive effektar knytte til prosjektet i form av sysselsetjing og aktivitet innanfor industrien. Vi har merka oss at departementet meiner utbygginga kan bli gjennomf\u00f8rt innanfor akseptable rammer for milj\u00f8, fiskeri og tryggleik.\n\nUtbygginga vart vedteken, med r\u00f8ystene fr\u00e5 Venstre (og alle andre parti).\n\n**Skarv i Norskehavet** \nVenstre-representant og leiar i energi- og milj\u00f8komiteen Gunnar Kvassheim: \u2013 Venstre kommer til \u00e5 stemme for \u00e5 gi Olje- og energidepartementet samtykke til \u00e5 godkjenne utbygging og drift av Skarv. Det er et prosjekt som kan framskaffe betydelige mengder med olje og gass, og som kan bidra til verdiskaping og betydelige inntekter. Det m\u00e5 ogs\u00e5 forventes at lokalmilj\u00f8et og den aktuelle landsdelen f\u00e5r betydelig glede av utbyggingen gjennom arbeidsplasser og aktivitet.\n\nUtbygginga vart samr\u00f8ystes vedteken.\n\n**Tyrihans i Norskehavet** \nMerknad til innstillinga fr\u00e5 energi- og milj\u00f8komiteen: \u2013 Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ser positivt p\u00e5 utbyggingen og driften av Tyrihans, og at dette utbyggingsprosjektet vil kunne bli et viktig bidrag til den totale produksjonen av petroleum og til aktivitetsniv\u00e5et p\u00e5 norsk sokkel.\n\nUtbygginga vart, giss \u00e9in gong, samr\u00f8ystes vedteken.\n\nAnten \u00abmilj\u00f8partiet\u00bb heiter Venstre, SV, KrF eller noko anna: alle stortingspartia er r\u00f8rande samde om at olje- og gassutvinning i hovudsak er eit gode. Det *er* bra at SV og Venstre seier kl\u00e5rt nei til olje utanfor Lofoten og Vester\u00e5len, men den gode milj\u00f8politikken rekk ikkje vidare til Norskehavet og Nordsj\u00f8en.\n\nLovar Venstre bot og betring i den komande perioden? Det l\u00e6t jo bra i stortingsprogrammet: \u2013 Norge m\u00e5 g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re en fossilnasjon til \u00e5 bli en fornybar nasjon, fra fossiln\u00e6ring til fornybar og framtidsrettet n\u00e6ring. Derfor skal den totale utvinningen av olje og gass ikke \u00f8kes, men over tid reduseres.\n\nKva vil s\u00e5 partiet med den \u00abmest ambisi\u00f8se og konkrete\u00bb klimapolitikken faktisk setja i verk av tiltak? Jau: \u2013 At nye konsesjoner til olje- og gassaktivitet ikke skal \u00f8ke den samlede utvinningen.\n\nSlik kan Venstre halda fram med \u00e5 r\u00f8ysta stort sett som f\u00f8r i Stortinget. Den samla utvinninga av olje n\u00e5dde nemleg toppen i 2000 (sj\u00f8lvaste Helge Lund talar no om \u00abPeak Oil\u00bb p\u00e5 norsk sokkel), og Olje- og energidepartementet reknar med at den samla petroleumsutvinninga (inkludert gass) vil n\u00e5 toppen i desse dagar med *vidaref\u00f8ring* av \u00abbygg ut mest mogleg-politikken\u00bb.\n\nDet er alts\u00e5 lite sannsynleg at den samla utvinninga p\u00e5 norsk sokkel vil auka same kva Stortinget f\u00f8retek seg. Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikkje *om* olje- og gassutvinninga skal reduserast, men *kor mykje* og *kor fort*.\n\nI 2002 kom Olje- og energidepartementet med ein interessant prognose for olje- og gassutvinninga: \n\n\n\nKjelde: Stortingsmelding 38, 2001-2002\n\n\u00abDen langsiktige utviklingsbanen\u00bb er det som eg omtala som \u00abbygg ut mest mogleg-politikken\u00bb. \u00abForvitringsbanen\u00bb, for \u00e5 sitera departementet, \u00abillustrerer en utvikling av virksomheten p\u00e5 norsk kontinentalsokkel hvor n\u00e6ringen og myndighetene sier seg tilfreds med hva som er oppn\u00e5dd, h\u00f8ster av de investeringene som er foretatt og f\u00f8rer en politikk som bidrar til at olje- og gassvirksomheten relativt raskt fases ut. Langs forvitringsbanen stagnerer utviklingen av norsk kontinentalsokkel og olje- og gassn\u00e6ringen i Norge i l\u00f8pet av de kommende 10\u201320 \u00e5rene.\u00bb\n\nStortinget har sidan 2002 lagt opp til \u00e5 fylgja den \u00ablangsiktige\u00bb (departementsspr\u00e5k for \u00abfossile, ureinande, klima\u00f8ydeleggjande og korttenkte\u00bb) banen, men det er fullt mogleg \u00e5 byta kurs. Ei styrt avvikling av norsk petroleumsverksemd ved \u00e5 stansa all vidare leiting og utbygging vil gje ei rask nedtrapping av utsleppa, og setja fart p\u00e5 omstillinga til ein framtidsretta \u00f8konomi. Milj\u00f8medvitne Venstre-veljarar er velkomne til \u00e5 r\u00f8ysta p\u00e5 eit parti som tek dette p\u00e5 alvor.\n\nLagret under:\u00a0Milj\u00f8\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Stikkord:CO2-utslepp, Gj\u00f8a, klima, Milj\u00f8, Ola Elvestuen, olje, Olje- og energidepartementet, oljeutvinning, politikk, Skarv, SV, Tyrihans, Vega, Venstre\n\nav Jarle Fagerheim | 16. april, 2009\u00a0\u00a0\n\n## Milj\u00f8partiet Dei Gr\u00f8ne om kultur, helse og utvikling\n\nNRK st\u00e5r fast p\u00e5 planane sine, trass i utspel fr\u00e5 Trond Giske om at dei burde gje sm\u00e5partia meir merksemd. \u00abDet kan for eksempel v\u00e6re naturlig for oss \u00e5 f\u00e5 Pensjonistpartiets syn hvis pensjonssp\u00f8rsm\u00e5l blir tema i valgkampen. Det samme kan v\u00e6re tilfelle for De gr\u00f8nne i samband med milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l, men ikke noe parti vil f\u00e5 \u00abcarte blanche\u00bb i v\u00e5r valgkampdekning\u00bb uttalar Jon Gelius i NRK i samband med politisk reklame-saka.\n\nDet ville utan tvil vera eit stort steg i rett retning om NRK gjekk fr\u00e5 \u00e5 ikkje omtala Milj\u00f8partiet Dei Gr\u00f8ne i det heile til \u00e5 omtala partiet i milj\u00f8saker. Men like lite som Arbeidarpartiet berre har politikk for \u00abarbeid\u00bb, har MDG politikk berre for milj\u00f8.\n\nNokre smakebitar p\u00e5 tiltak MDG g\u00e5r inn for i arbeidsprogrammet:\n\n**Kultur:** Reglar som i end\u00e5 sterkare grad avgrensar eigarkonsentrasjon i mediabransjen; betre st\u00f8tteordningar for kunstnarar og kunstorganisasjonar; oppretting av fleire kunstnarhus med gratis eller rimelege atelier og fellesverkstader; auka tilskot til offentleg kunst, mellom anna ved \u00e5 auka den delen av byggekostnadene for offentlege nybygg som g\u00e5r til utsmykking; \u00e5 sikra st\u00f8tta til \u00absmale\u00bb forlag og til omsetjing av utanlandsk litteratur; \u00e5 gi folkebiblioteka auka ressursar til utl\u00e5nsmateriell, brukarvenlege lokale og opningstider.\n\n**Helse:** At all helsepolitikk blir sett i samanheng med andre sektorar i samfunnet, slik at f\u00f8rebygging blir teke langt alvorlegare enn i dag; \u00e5 styrka samarbeidet mellom somatisk og psykiatrisk medisin, psykologi og ern\u00e6ringsfag; sunn mat, inkludert vegetariske alternativ, i alle offentlige institusjoner; forbod mot brusautomatar p\u00e5 skular; auka forsking p\u00e5 helsekonsekvensar av elektromagnetisk str\u00e5ling; ei grundig revurdering av helsef\u00f8retaksmodellen og bruken av stykkprisfinansiering; at legemiddelfirma blir erstatningsansvarlege for skader som f\u00f8lgje av lovleg legemiddelbruk.\n\n**Utvikling:** At norsk bistandsarbeid blir bygt p\u00e5 prinsippet om hjelp til sj\u00f8lvhjelp; at sj\u00f8lvstendiggjering av kvinner skal vera ein m\u00e5lsetnad i alt bistandsarbeid; at ein betydeleg del av det norske oljefondet skal brukast til utviklingsarbeid i FN-regi; lokal eller nasjonal kontroll over jord, vatn, s\u00e5varer og teknologi; \u00f8kologisk landbruk som strategi for \u00e5 sikra matjord, vatn, biomangfald og lokal sj\u00f8lvr\u00e5derett; forbod mot GMO i landbruket; nei til patentrettar p\u00e5 planter, dyr, genar og gensekvensar; strengare regulering av kapitalr\u00f8rsler over landegrensene; avvikling av skatteparadis; at u-land f\u00e5r verna delar av marknadene sine med sj\u00f8lvbestemde tollgrenser, s\u00e6rskilt innan mat og nystarta industri; at Noreg blir den f\u00f8rste Fairtrade-staten i verda.\n\nMilj\u00f8partiet Dei Gr\u00f8ne stiller lister i alle fylke og har politikk for alle samfunnsomr\u00e5de. Vi gleder oss til NRK gjer ei retteleg journalistisk vurdering og tek oss med i valkampdekkinga.\n\nav Jarle Fagerheim | 13. april, 2009\u00a0\u00a0\n\n## Gjer oljefondet til eit framtidsfond\\!\n\n45 % av folk i Noreg trur ikkje oljepengane vil vera der n\u00e5r vi treng dei, melder Dagens N\u00e6ringsliv. I fjor tapte fondet 633 milliardar kroner (omlag tilsvarande dei samla skatte- og avgiftsinntektene same \u00e5r\\!), trass i at rekordh\u00f8ge 384 milliardar vart spr\u00f8yta inn i fondet i 2008.\n\nDen offisielle grunngjevinga for oljefondet lyd slik: *I lys av at pensjonsutgiftene i folketrygden vil \u00f8ke sterkt gjennom de neste ti\u00e5rene, er en betydelig fondsoppbygging i \u00e5rene framover n\u00f8dvendig for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 skyve store byrder over p\u00e5 kommende generasjoner.*\n\nAt pensjonsutgiftene vil auka i \u00e5ra som kjem er p\u00e5 ingen m\u00e5te noko s\u00e6rnorsk fenomen. \u00abEldrebylgja\u00bb sl\u00e5r inn over mange europeiske land og ikkje minst Japan. Ingen av desse landa har noko i n\u00e6rleiken av eit fond tilsvarande 500.000 kroner per innbyggjar for \u00e5 m\u00f8ta utfordringane (Wikipedia har oversyn over dei st\u00f8rste fonda). Dei m\u00e5 finna utvegar gjennom smarte politiske l\u00f8ysingar, investeringar i reelle verdiar og teknologiutvikling, der vi i Noreg skal lena oss tilbake og la ti\u00e5r med eksport av klimaendringar ta st\u00f8yten.\n\nDagens N\u00e6ringsliv-unders\u00f8kinga syner at folk i Noreg har lita tiltru til den r\u00e5dande politikken. Milj\u00f8partiet Dei Gr\u00f8ne g\u00e5r inn for \u00e5 gjera oljefondet til eit gr\u00f8nt framtidsfond ved \u00e5 omdisponera det til investeringar innan energi, infrastruktur og gr\u00f8nt n\u00e6ringsliv i Noreg, til internasjonal forsking innan klima- og milj\u00f8venleg teknologi og \u00f8konomi, og til naudhjelp og utvikling i u-land. Slik kan oljepengane trass alt koma verda til gode i staden for \u00e5 fordampa i m\u00f8te med ikkje berre finanskrisa, men dei p\u00e5 mange m\u00e5tar langt meir alvorlege klima- og ressurskrisene som m\u00e5 taklast i \u00e5ra som kjem.\n\nLagret under:\u00a0Milj\u00f8, Samfunn\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Stikkord:demografisk overgang, eldrebylgja, Finansdepartementet, finanskrise, framtidsfond, klimakrise, MDG, milj\u00f8partiet, oljefondet, ressurskrise, \u00f8konomi\n\nav Jarle Fagerheim | 11. april, 2009\u00a0\u00a0\n\n## Kva med oljeutvinninga, Haga?\n\n\u00abDet er en betydelig fare for at min generasjon politikere kan bli st\u00e5ende igjen som de som ikke tok milj\u00f8utfordringen alvorlig nok\u00bb, skriv \u00c5slaug Haga i Dagsavisen. \u00abPolitikere i Norge kan risikere \u00e5 bli spesielt hardt d\u00f8mt av to grunner: **Norge er en betydelig eksport\u00f8r av forurensende petroleum** \\[mi framheving\\] og forvalter en rikdom som gir et handlingsrom for politiske grep som de f\u00e6rreste land har mulighet til. Mange av oss \u00f8nsker at Norge skal v\u00e6re et foregangsland i milj\u00f8politikken og samtidig en betydelig eksport\u00f8r av energi. Jeg mener det er mulig \u00e5 fylle begge roller ogs\u00e5 framover, men det vil kreve betydelig politisk vilje.\u00bb\n\nEtter denne lovande innleiinga greier Haga i 9 avsnitt \u00e5 unng\u00e5 kjernen i saka: Korleis kan Noreg vera ein \u00abklimanasjon\u00bb samstundes som vi er den 5. st\u00f8rste eksport\u00f8ren av olje den 3. st\u00f8rste av gass?\n\nHaga er ikkje \u00e5leine, korkje i Senterpartiet eller norsk politikk generelt. I det nye SP-programmet kan vi lesa fylgjande\\*: *Ny utvinningsteknologi har f\u00f8rt til at en stadig st\u00f8rre del av oljereservene kan utvinnes. Slik teknologiutvikling f\u00f8rer til bedre ressursutnytting i form av \u00f8kt utvinning i eksisterende oljefunn- og felt, men ny teknologi og h\u00f8ye energipriser gj\u00f8r at flere omr\u00e5der som ikke tidligere var l\u00f8nnsomme n\u00e5 kan v\u00e6re det. \\[...\\] Senterpartiet vil offensivt utnytte de mulighetene norske naturressurser og norsk olje og gass gir til industrireising, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.*\n\nOljeutvinning er energikrevjande, og ifylgje SSB st\u00e5r oljeindustrien for ein fjerdedel av norske klimautslepp. Det er likevel mindre enn halve sanninga, ettersom st\u00f8rsteparten av utsleppa finn stad n\u00e5r drivstoffet vert bruka \u2013 i industri, trafikk og heimar over heile verda. Tek vi med desse utsleppa som norsk oljeeksport er \u00e5rsak til, st\u00e5r Noreg med mindre enn 0,7 % av alle menneska i verda for 2,7 % av dei samla klimagassutsleppa.\n\nMilj\u00f8partiet Dei Gr\u00f8ne g\u00e5r inn for eit 20 \u00e5rs moratorium mot leiting etter nye olje- og gasskjelder p\u00e5 norsk territorium, gradvis nedtrapping av eksisterande petroleumsverksemd p\u00e5 norsk sokkel og at statlege selskap vert p\u00e5lagde \u00e5 fylgja opp dette ogs\u00e5 utanlands. \u00c5slaug Haga er velkomen til \u00e5 ta steget heilt ut og melda seg inn i eit parti som tek klimautfordringane p\u00e5 alvor, ikkje berre i ord som Senterpartiet i det nye partiprogrammet sitt, men i konkrete tiltak.\n\n\\*: Teksten er henta fr\u00e5 framlegget fr\u00e5 programkomiteen, sidan det endeleg vedtekne programmet enno ikkje er \u00e5 finna p\u00e5 senterpartiet.no. S\u00e5 langt eg kan sj\u00e5 var det ingen endringsframlegg til den siterte teksten.\n\nLagret under:\u00a0Milj\u00f8, Samfunn\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Stikkord:\u00c5slaug Haga, klima, klimanasjon, MDG, milj\u00f8partiet, moratorium, Noreg, oljeutvinning, Senterpartiet\n\nav Jarle Fagerheim | 10. april, 2009\u00a0\u00a0\n\n## Uproblematisk ADHD-medisinering?\n\nFr\u00e5 2006 til og med 2008 steig bruken av ADHD-medisinar med 55 prosent. Auka held fram mellom born og unge, men er end\u00e5 st\u00f8rre i aldersgruppa 20-60 \u00e5r. Ifylgje overl\u00e6kjar Nils Olav Aanonsen er dette ikkje noko \u00e5 uroast over. Men kan det verkeleg vera eit teikn p\u00e5 eit sunt *samfunn* at fleire og fleire m\u00e5 behandlast med amfetamin-liknande stoff som Metylfenidat (Ritalin)?\n\nEg er sj\u00f8lvsagt uroa over side- og langtidsverknadene av stoff som samfunnet i andre samanhengar (n\u00e5r \u00abmedisin\u00bb vert til \u00abnarkotika\u00bb) ikkje n\u00f8lar med \u00e5 framheva, jamvel overdriva, konsekvensane av. Men her vil eg ta opp ei anna, og minst like viktig side av saka: Korleis diagnosane gjer oss blinde b\u00e5de for samfunnet vi lever i, og andsynes medmenneske.\n\nADHD er i stor grad ein sosial diagnose. Mellom kriteria i diagnosemanualen DSM-IV finn vi \u00abproblematisk\u00bb \u00e5tferd som:\n\n - Er ofte ikke oppmerksom p\u00e5 detaljer, eller gj\u00f8r slurvefeil med lekser, arbeid eller andre aktiviteter\n - Er ofte urolig med hendene eller f\u00f8ttene, eller har vanskelig med \u00e5 sitte stille. Forlater ofte plassen i klasserommet eller andre situasjoner der det forventes at man blir sittende.\n - Snakker urimelig mye\n - Plumper ofte ut med svaret f\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5let er blitt ferdigstilt\n - Har ofte vansker med \u00e5 vente p\u00e5 tur\n\nBrot p\u00e5 kulturelle normer som \u00absit roleg i klasserommet\u00bb og \u00abgjer leksene dine grundig\u00bb vert slik sette i samanheng med kjemisk ubalanse i hjernen, som m\u00e5 rettast opp ved bruk av sentralstimulerande stoff. Dette er sj\u00f8lvsagt berre \u00e9i side ved saka, eg utelukkar p\u00e5 ingen m\u00e5te at ADHD kan vera rett diagnose for nokre, og nektar ikkje for at medisinar som Ritalin hjelper mange til \u00e5 takla kvardagen. Men det er ingen tvil om at dei sosiale omgjevnadene \u2013 heim, skule, arbeidsplass \u2013 spelar ei stor rolle i \u00e5 skapa grunnlaget for diagnosen. Burde ikkje d\u00e5 psykiatrien ta nettopp dei sosiale sidene meir p\u00e5 alvor?\n\nFor \u00e5 ta det eg sj\u00f8lv kjenner best til, skuleverket. Den norske einskapsskulen skapar tilpassings- og \u00e5tferds\u00abproblem\u00bb i fleng. Problemet er *ikkje* at elevar fr\u00e5 ulik bakgrunn med ulike evner er samla p\u00e5 ein stad, men snarare at undervisninga er for einsidig retta mot \u00abgjennomsnittseleven\u00bb og at valfridom og h\u00f8ve til individuell tilpassing knappast eksisterer dei fyrste 10 \u00e5ra. Skuledagane er i utgangspunktet lange (og g\u00e5r det som SV vil, vert dei end\u00e5 lengre), og all undervisning er i prinsippet obligatorisk.\n\nEg skj\u00f8nar godt at det \u00e5 sitja i eit klasserom 4-6 timar om dagen i 10 \u00e5r og l\u00e6ra det som st\u00e5r i l\u00e6replanen i det tempoet og p\u00e5 den m\u00e5ten politikarar, byr\u00e5kratar og l\u00e6rarar fastset, kan f\u00f8ra til visse former for uynskt \u00e5tferd. Skulle det vera noka overrasking? N\u00e5r ein elev som ikkje taklar einsretting og tvang nektar \u00e5 sitja stille i klasserommet, er det ikkje liks\u00e5 mykje skulen det er noko gale med som eleven?\n\nDet er jo s\u00e5 mykje enklare \u00e5 gje ein elev ei pille enn \u00e5 gjera noko med utdanningsmaskineriet. Men er det god nok grunn til \u00e5 la diagnosar som ADHD blinda oss i m\u00f8tet med samfunnsproblem? Kva tid f\u00e5r vi psykiatarar som \u00f2g kan diagnostisera l\u00e6replanen og undervisningsopplegget?\n\nS\u00e5 langt om ADHD og samfunnet. Kva gjer diagnosane med menneskesynet v\u00e5rt? Sosionom \u00d8yvind Kals\u00e5s uttrykte det treffande i Morgenbladet for eit par \u00e5r sidan: \n*Istedenfor \u00e5 lete etter flere beskrivelser og ut fra dette kunne komme frem til flere mulige l\u00f8sninger, blir vi \u00abl\u00e5st fast\u00bb i beskrivelsen ADHD, med dens ledende forslag til l\u00f8sninger \\[...\\] Dersom vi beskriver slik: \u00abN\u00e5r Leif Roar har vansker med \u00e5 se sammenhenger, fremst\u00e5r han urolig\u00bb, eller \u00abLeif Roar fremst\u00e5r urolig og uoppmerksom n\u00e5r han ikke kjenner seg trygg\u00bb, peker dette mot andre l\u00f8sninger enn medisinering.*\n\nDette vil aldri vera eit utelukkande \u00abmedisinfagleg\u00bb sp\u00f8rsm\u00e5l. Det handlar om kva slags samfunn vi ynskjer oss og kva menneskesyn vi har. Eg ynskjer meg eit mangfaldig samfunn der alle f\u00e5r s\u00e5 frie taumar som mogleg til \u00e5 utfalda seg, med stort rom for b\u00e5de impulsivitet og overlegg, b\u00e5de rastl\u00f8yse og ro; eit samfunn der vi ser kvarandre fyrst og fremst som medmenneske heller enn merkelappar.\n\nLagret under:\u00a0Samfunn\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Stikkord:ADHD, diagnosar, heildagsskule, humanisme, mangfald, menneskesyn, narkotika, Ritalin, skule, SV\n\nav Jarle Fagerheim | 9. april, 2009\u00a0\u00a0\n\n## Pass og personvern\n\nReiseglad som eg er, skulle eg her om dagen f\u00e5 meg nytt pass. Etter to timar venting p\u00e5 Sentrum politistasjon vart det s\u00e5 endeleg min tur. Byr\u00e5kraten bak skranken tasta inn personopplysingane mine, s\u00e5g at det mildt sagt lite sympatiske passbiletet mitt var i samsvar med reglane, alt i orden. \u2013 Du f\u00e5r passet i posten innan 10 dagar.\n\nI posten? Ja, for \u00aballe pass sendes som ordin\u00e6r post. Skulle alle pass sendes som rekommandert post, ville dette kostet NOK 19-20 millioner per \u00e5r. Denne utgiften st\u00e5r ikke i forhold til hva man ville oppn\u00e5dd. Passet som sendes som ordin\u00e6r post er s\u00e5 godt sikret mot manipuleringer/forfalskninger at dette ikke skal representere noe problem\u00bb, forsikrar politiet. At dei f\u00e6rraste har l\u00e5st postkasse, og at politiet ved \u00e5 senda pass som vanleg brev ikkje kan kontrollera kven som faktisk f\u00e5r hand om passet, er mindre viktig enn \u00e5 spara 10-20 direkt\u00f8r-\u00e5rsl\u00f8ner.\n\nI USA vert 10 millionar menneske kvart \u00e5r utsette for identitetstjuveri. Tilsvarande tal for Noreg finst ikkje, men dersom det skulle vera like vanleg her vil kvar innbyggjar i snitt oppleva dette 2-3 gonger i livet, ifylgje Datatilsynet. Det stemmer at moderne pass er godt sirka mot manipuleringar og forfalskingar, men det er ille nok at alle som veit kvar postkassa di er skal kunna fiska ut alle vitale opplysingar om deg.\n\nRett nok: \u00abDersom du ikke \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 passet sendt hjem til deg som ordin\u00e6r post, kan du velge \u00e5 hente passet hos politiet n\u00e5r passet er ferdig produsert\u00bb. Det var ikkje fullt s\u00e5 enkelt i mitt tilfelle, eg m\u00e5tte n\u00e6rast krangla meg til \u00e5 f\u00e5 henta passet personleg, men det gjekk no til slutt.\n\nDen digitale teknologien byd p\u00e5 fantastiske gode, men \u00f2g p\u00e5 nye problem. Milj\u00f8partiet Dei Gr\u00f8ne vil oppdatera lovgjevinga for \u00e5 hindra identitetstjuveri. \u00c5 gje politiet dei 20 millionane for at dei skal handsama pass p\u00e5 ein forsvarleg m\u00e5te ville vera eit steg p\u00e5 vegen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed6f9967-0095-44ba-8477-316e2255a160"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Matt_LeBlanc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:57:33Z", "text": "**Matthew Steven LeBlanc** (f\u00f8dt 25. juli 1967 i Newton i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller mest kjent for rollen som Joey Tribbiani i TV-seriene *Venner for livet* og *Joey*.\n\nHan vokste opp i noe stusslige k\u00e5r sammen med moren sin. I ten\u00e5rene var han veldig opptatt av kj\u00f8ret\u00f8y og hadde et brennende \u00f8nske om \u00e5 bli profesjonell. Slik gikk det ikke og han flyttet til New York, hvor han pr\u00f8vde seg som modell. Han kom ogs\u00e5 med i noen TV-reklamer i 1987 bla. for merker som Levi's, Coca-Cola og Heinz ketchup. I New York tok han teater-timer og flyttet til Los Angeles hvor han fikk en rolle i serien TV 101 i 1988 til 1989 for en sesong. Siden fikk han noen flere roller f\u00f8r han fikk rollen som Joey i \u00abVenner for livet\u00bb.\n\nEtter dette fikk han hovedrollen i spinnoff serien \u00abJoey\u00bb fra 2004 til 2006. Serien ble for \u00f8vrig en flopp og ble nedlagt etter bare 2 sesonger. Samme \u00e5r ble han skilt fra kona Melissa McKnight etter \u00e5 ha innledet et forhold til medspilleren sin i Joey, Andrea Anders. De var et par fra 2006 til 2015.^(\\[1\\]) LeBlanc har en datter Marina, f\u00f8dt i 2004 sammen med McKnight.\n\nHan har hatt filmroller i Lookin' Italian (1994), Ed (1996), Lost in Space (1998), Charlie's Angels (2000), og All the Queen's Men (2001).\n\nI 2011 er han med i den britisk-amerikanske serien \"Episodes\", en rolle han vant Golden Globe 2012 for.\n\nI februar 2016 ble han ansatt som medprogramleder i det popul\u00e6re britiske bilprogrammet Top Gear.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76d3d5b0-2b10-4319-b656-f3385fb76c09"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/spor-heller-om-veien/61814798", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:05:09Z", "text": "\n\n# Sp\u00f8r heller om veien\n\nDu b\u00f8r tenke deg om opptil flere ganger f\u00f8r du bruker mobilen som navigasjonsmiddel i utlandet, i det minste n\u00e5r det er snakk om gratistjenester.\n\n13\\. juni 2010 kl. 18.00\n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nMobiltelefonen har blitt et fantastisk navigasjonsredskap, og befinner seg etterhvert i nesten samme kategori som en dedikert GPS-enhet fra store produsenter som TomTom, Navigon og Garmin.\n\nN\u00e5 som svette ferieturer i ukjent terreng snart st\u00e5r for d\u00f8ra er det likevel viktig \u00e5 f\u00e5 med seg forskjellen mellom de to hovedtypene GPS-navigasjon som finnes tilgjengelig for de fleste smartmobiler, inkludert iPhone, Android og Nokia-mobiler.\n\n**Hvis ikke du holder tunga rett i munnen kan ferien bli minst to hakk dyrere enn du f\u00f8rst hadde tenkt.**\n\n### Med og uten kart\n\nP\u00e5 den ene siden har GPS-applikasjoner til mobilen som gjerne koster noen hundrelapper i anskaffelse. Her kan du v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at bruken i hovedsak er gratis. Det er fordi kartene er inkludert i prisen, og derfor ligger lagret lokalt p\u00e5 mobilen din. Dermed unng\u00e5r du \u00e5 m\u00e5tte hente kartdata fra en ekstern leverand\u00f8r, hvilket bringer oss til det andre alternativet.\n\nMange av v\u00e5re lesere har sikkert Google Maps liggende p\u00e5 mobilen. Denne tjenesten kan komme til \u00e5 koste langt mer enn det smaker hvis du bruker den p\u00e5 ferietur i utlandet, av den enkle grunn at kartet ikke ligger lagret p\u00e5 telefonen. Kartdataene m\u00e5 med andre ord hentes fra Googles servere, som igjen medf\u00f8rer at datatrafikken blir belastet *din* telefonregning.\n\nEttersom datatrafikk er noe av absolutt dyreste du kan p\u00e5dra deg av mobilsykdommer i utlandet, ser du kanskje hvor dette b\u00e6rer hen: En stor, stygg mobilregning etter ferieslutt.\n\n**Vi foretok en liten kartsimulering via Google Maps, hvor vi liksom gikk fra Ground Zero-omr\u00e5det i New York til den vestlige delen av West 70th Street. En relativt kort tur p\u00e5 halvannen time, men if\u00f8lge databrukoversikten p\u00e5 v\u00e5r mobil gikk det med hele 1.4 megabyte kartdata underveis.**\n\n### Kan fort bli svinedyrt\n\n\n\nUSA er p\u00e5 ingen m\u00e5te noe billig land for mobildatabruk, noe som blant annet kommer tydelig fram i v\u00e5r oversikt over dyre og rimelige mobilland, og **er du for eksempel Telenor-kunde ville turen over kostet deg rundt 160 kroner. Bruker du tjenesten ofte \nnok tar det ikke lang tid f\u00f8r tusenlappene flyr.**\n\nMerk at vi ikke har m\u00e5lt datatrafikken p\u00e5 Googles gratis GPS-tjeneste som ble lansert i fjor h\u00f8st. Den er bare tilgjengelig for visse Android-mobiler, men ogs\u00e5 denne tjenesten laster kontinuerlig ned kartdata til mobilen over mobilnettet. Sjekk med andre ord hvor mye trafikk som g\u00e5r med p\u00e5 enkelt turforslag *f\u00f8r* du bruker tjenesten i utlandet.\n\n**Ogs\u00e5 Nokia tilbyr en gratis GPS-tjeneste for noen av sine mobiler, og her er det faktisk mulig \u00e5 laste ned kartdata p\u00e5 forh\u00e5nd. Det gj\u00f8r tjenesten atskillig mer brukervennlig for utenlandske ferieturister som har forvillet seg inn i en *favela* i Brasil, men sjekk likevel om GPS-programmet henter ned tilleggsinformasjon om for eksempel trafikkork f\u00f8r du tar den i bruk.**\n\n### Husk\\!\n\nDen aller enkleste sikringen mot uventet h\u00f8ye mobilregninger er \u00e5 enten skru av s\u00e5kalt dataroaming helt, det vil si den delen av mobilen som styrer datatrafikken, eller \u00e5 sjekke forbruket ditt underveis. De fleste nyere smartmobiler har en datatrafikkteller som til enhver tid viser hvor mange megabyte du har lastet ned i l\u00f8pet av en bestemt periode.\n\nSjekk ogs\u00e5 datatrafikkprisene for utlandet p\u00e5 hjemmesidene til din mobiloperat\u00f8r.\n\n**Ta dessuten kontakt med kundeservice og h\u00f8r om det er mulig \u00e5 bestille varsling n\u00e5r m\u00e5nedsregninga di overstiger et bestemt bel\u00f8p. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at slik varsling ikke er vanntett, ettersom det ikke foreligger noen garanti om at den utenlandske teleoperat\u00f8ren varsler din operat\u00f8r kontinuerlig om ditt utenlandsforbruk.**\n\n\u00c9n dags forsinkelse p\u00e5 denne rapporteringen kan med andre ord v\u00e6re nok til at regningen din blir skyh\u00f8y. \n\n - utlandet\n - \u00f8konomi\n - gps\n - roaming\n - datatjenester\n - sjokkregning\n - mobildata\n - inkasso\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56ec5623-a3cd-4a64-8640-98c5c6e9ab52"} +{"url": "https://diktatornytt.wordpress.com/2016/01/02/diktatorbarnebarn-kom-til-verden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:20Z", "text": "## Diktatorbarnebarn kom til\u00a0verden *02.01.16*\n\n**Nyf\u00f8dte prins Rashid har to diktatorer som bestefedre.**\n\n\n\nStolte bestefedre: Emir Mohammed bin Rashid av Dubai og emir Hamad bin Mohammed Al Sharqi av Fujairah poserer med den nye prinsen.\n\nDet er en glede \u00e5 melde at\u00a0Latifa bint Mohammed, datteren til emiren av Dubai, har f\u00f8dt en s\u00f8nn.\n\nLatifa er gift med kronprinsen av emiratet Fujairah, sjeik Mohammed bin Hamad. Ungen, som har f\u00e5tt navnet Rashid, er dermed barnebarn av b\u00e5de emiren av Dubai og emiren av Fujairah. Den nyf\u00f8dte prinsen er med andre ord i den heldige situasjonen at han dobbelt diktatorbarnebarn.\n\nDiktatornytt \u00f8nsker besteforeldre, foreldre og ungen alt godt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4270bfc5-5309-4bc0-b55c-9fd447bcd8e2"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/680568-Kurs+i+argentinsk+tango+i+Oslo+23-253.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:59Z", "text": "# Kurs i argentinsk tango i Oslo 23-25/3\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 28 feb. 2012 16:51 \n\nNoen som er interessert i det intense helgekurset i tango? \n \nDet finnes sikkert menn i sukkerverden som liker \u00e5 danse... \nJeg trenger en dansepartner, en som har rytme i blod og kan bevege seg :-)) \n \nNoen som har deltatt p\u00e5 dette kurset? Del gjerne dine erfaringer med oss :-) \n \nDe som har interesse kan sjekke linken: \nhttp://www.tangotango.no/kurs/oslo/ \n \nIt takes two for tango, join me\\!\n\nSkjult ID med pseudonym sta ti. 28 feb. 2012 17:00 \n\nLol dersom du trenger noen med rytme melder ikke jeg meg\\! Men liker du god underholdning s\u00e5 hvorfor ikke :p\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 28 feb. 2012 17:07 \n\nSta \nJeg er s\u00e5 ivrig av meg, s\u00e5 hvis jeg tar et kurs, da vil jeg virkelig l\u00e6re noe :-) \n \nOg det blir liksom 6 timer tango p\u00e5 l\u00f8rdag og s\u00f8ndag + 2 timer p\u00e5 fredag \n \nMen du kan underholde meg etter kurset da :)))\n\nHey det h\u00f8rtes morsomt ut\\! \nJammen skal jeg kikke p\u00e5 linken, kankje jeg melder meg p\u00e5 og? \nDa trenger jeg kanskje en dansepartner jeg og...\n\nHehe er ikke det at jeg ikke vil sushi, men rytmen er liksom ikke helt p\u00e5 topp :p\nKjempebra Calienta \nV\u00e6rt kjekt \u00e5 se deg p\u00e5 kurset og :) \n \nSta \nhar skj\u00f8nnt det ja ;)\n\nHimmel og hav s\u00e5 mange morsomme tilbud dere i hovedstaden har..\\!\\! \\*misunnelig\\*\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 28 feb. 2012 17:54 \nPerfekt indeed :-) \n \nTrodde ikke jeg f\u00e5r s\u00e5 kjapt en dansepartner, my lucky day :)\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 28 feb. 2012 17:57 \n23-25/3, tre dager med maaaaange tangotimer \n \nSjekk linken dansebj\u00f8rnen :)\n\nKos dere masse\\! \n \nJeg kjenner godt til instrukt\u00f8rene, dere kommer til \u00e5 f\u00e5 en fin helg. :D \nOg da ses vi kanskje etterhvert p\u00e5 practicas og milongas ute p\u00e5 byen\\! \n \nLykke til\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 28 feb. 2012 18:39 \n\nTakk Tiqui :) \n \nHar skrevet litt med instrukt\u00f8rene, de virker veldig hyggelige og imotekommende.\n\nSkjult ID med pseudonym gerimax ti. 28 feb. 2012 20:22 \n\n@Sushibabe \n \nDu treneger ikke \u00e5 v\u00e6re kjemperytmisk for \u00e5 danse Tango men det helper p\u00e5 opplevelsen :) \n \nDet er vakkert \u00e5 danse Tango , det er godt for sjela og det som meditasjon , vannvittig fin musikk , jeg kan desverre ikke melde meg p\u00e5 kurs sammen med deg men jeg h\u00e5per at vi kan sees senere p\u00e5 kava kava der det er best \u00e5 danse tango i Oslo pr idag \n \nPs. Tangoskolen ved jannincken har kurs denne helgen og de har bes\u00f8k av et par fra Argentina . L\u00f8rdag er det ogs\u00e5 fest p\u00e5 Tangoskolen. no \n \nSees\n\n (mann 45 \u00e5r fra Akershus) ti. 28 feb. 2012 21:39 Privat melding \n\nJeg har faktisk v\u00e6rt p\u00e5 salsakurs selv for noen \u00e5r siden :P Tango ser fors\u00e5vidt ogs\u00e5 g\u00f8y ut.\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 28 feb. 2012 23:30 \n\nGerimax \nTakk for fint innlegg, lyst p\u00e5 tango-kurs stiger enda mer n\u00e5 :) Du virker \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt oppdatert p\u00e5 dette omr\u00e5det. \nKava Kava is the best sa du.... ok, hvis du ser meg der s\u00e5 m\u00e5 du bare vinke , for jeg aner ikke hvem du er:) \n \nKommode1 \nYepp det var dagens deal, gleder meg :-) \nSom en h\u00f8flig jente synes jeg det hadde v\u00e6rt passende \u00e5 stikke innom profilen din og presentere meg. \nEn syk bra id\u00e9 eller? \n \nEikers 1 \nTango er minst like g\u00f8y som salsa mon tro :)\n\nSkjult ID med pseudonym gerimax on. 29 feb. 2012 00:10 \n\n@sushibabe \n \nKava kava er nok det beste stedet for en tango opplevelse det ligger ved Bislett , ja jeg er oppdatert p\u00e5 Tango :) \nJeg vet ikke hvem du er heller , s\u00e5 dette blir morsomt ......ps jeg er h\u00f8y og m\u00f8rk :) typisk \n \n@Kommode1 \n \nGled deg , det er moro og intens .. :)\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe on. 29 feb. 2012 00:16 \n\nJeg er brunette og h\u00f8y ,utypisk . \nMen du kan vinke til kommode1 ogs\u00e5 :-)\n\nSkjult ID med pseudonym gerimax on. 29 feb. 2012 12:02 \n\n@sushibabe \n \n \nHeeey :o) \n \nVi mottok denne henvendelsen fra Aftenposten ig\u00e5r..... :o) \n \n\"Aftenposten Oslopuls har en gang i uken en artikkel i serien H\u00f8y puls. Vi vil gjerne skrive om tango, s\u00e5 hadde v\u00e6rt flott om vi kan bli med p\u00e5 en \u00f8ving eller dansekveld hos dere om det lar seg gj\u00f8re\\!\" \nMvh Sol Profesjonsdominert \n \nDette er jo en veldig bra mulighet for Kavakava med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 litt gratis PR. Derfor arrangerer vi onsdag kl 20.30-22.00 en \u00f8ving/practica med instruksjon...... og inviterer DEG og Oslo Puls til v\u00e5rt studio. \n \nDet er helt GRATIS og vi serverer kaffe/te og kaker. Det er selvf\u00f8lgelig kort varsel, men om du har tid og anledning til \u00e5 komme setter vi veldig pris p\u00e5 det :o) \n \nFint om du kan klikke av for om du kommer eller ei.\n\n (kvinne 48 \u00e5r fra Buskerud) on. 29 feb. 2012 21:53 Privat melding \n\nAnbefaler s\u00e5 absolutt Tangotango. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 flere kurs der, er kjempe forn\u00f8yd og er p\u00e5meldt samtlige helgekurs ut over v\u00e5ren. Etter de f\u00f8rste to timer p\u00e5 fredagen p\u00e5 begynnerkurset dro jeg rett p\u00e5 milonga p\u00e5 Kavakava og danset hele kvelden. Herlig.....men pass deg: Argentinsk tango g\u00e5r rett i blodet og gj\u00f8r deg uhelbredelig avhengig\\! Skulle gjerne ha funnet en dansepartner \u00e5 trene mye mer med. Spent p\u00e5 \u00e5 se sukker-folket p\u00e5 milonga. Jeg sir veldig sjeldent nei takk til en dans ;))\n\nSkjult ID med pseudonym Lurifax on. 29 feb. 2012 22:01 \n\nDu kan sp\u00f8rre Gunnar p\u00e5 Mo. \n \nHan er visst god p\u00e5 det der med tango.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "089ea3b2-4afa-406f-9c42-3d7f8afa2e7f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tre-omkom-i-snoras-i-Osterrike-470019b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:43Z", "text": "# Tre omkom i sn\u00f8ras i \u00d8sterrike\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:24\n\nPublisert: 23.jan.2005 14:41\n\nTre utenlandske skiturister omkom da de ble tatt av et sn\u00f8ras i \u00d8sterrike i helgen, if\u00f8lge politiet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85a05833-be37-4579-9d07-4aa0566732d1"} +{"url": "http://docplayer.me/566406-Bli-vaereier-hamn-i-senja-er-na-apnet-velkommen-realiser-drommen-om-egen-fritidsbolig-i-fantastiske-omgivelser-og-fa-inntekter-med-pa-kjopet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:40Z", "text": "1 HAMN I SENJA ER N\u00c5 \u00c5PNET - VELKOMMEN\\! LANDSDELENS BESTE VILK\u00c5R 3 \u00e5rs inntektsgaranti: kr. pr. \u00e5r. Tilbakeleieavtale: 50/50 inntektsfordeling\\! Bli V\u00e6reier\\! Realiser dr\u00f8mmen om egen fritidsbolig i fantastiske omgivelser - og f\u00e5 inntekter med p\u00e5 kj\u00f8pet\\! PROSPEKT, SALGSOPPGAVE OG LEVERANSEBESKRIVELSE FOR SJ\u00d8HUSLEILIGHETENE - 1. NOVEMBER 2008\n\n2 Hamn i Senja sett fra s\u00f8r Lutnesbuene til venstre i bildet, Storbrygga med resepsjonen og restauranten i midten, med glasshuset og V\u00e6reierg\u00e5rden. Sj\u00f8husleiligheter (F2) til h\u00f8yre ( ). LUTNESBUENE STORBRYGGA Resepsjon og Spiseriet V\u00c6REIERG\u00c5RDEN Velkommen P\u00e5 yttersida av Norges nest st\u00f8rste \u00f8y, Senja, finner du rotekte naturopplevelser og maritimt milj\u00f8, i tillegg til et komfortabelt og hyggelig sted \u00e5 bo. Senja er kjent som et Norge i miniatyr og kan tilby et unikt og naturrikt mangfold hele \u00e5ret. Dette blir et godt v\u00e6rested for alle, og vi kan tilby mye mer enn storslagen natur og fiskelykke. Hamn i Senja (\u00e5pnet 13. juni 2008) Hamn i Senja er \u00e5pnet og fremst\u00e5r i ny drakt og med muligheter for videre utbygging og utvikling. M\u00e5let er \u00e5 bli enda bedre - til et st\u00f8rre og mer komplett reiselivsanlegg, b\u00e5de for det norske og det internasjonale markedet. Realiser dr\u00f8mmen om egen fritidsbolig - og f\u00e5 inntekter med p\u00e5 kj\u00f8pet Interessen for fritidseiendom er \u00f8kende og folk har sett at de kan kombinere kj\u00f8p og egenbruk, og samtidig tjene penger p\u00e5 sin fritidseiendom. Hamn i Senja kan v\u00e6re en riktig kombinasjon og samtidig en god \u00f8konomisk investering enten du er privatperson, familie, bedrift, liten eller stor investor. Vi tilbyr flere typer fritidsboliger og st\u00f8rrelser, med mange fleksible utleiemuligheter, og alle leveres med inntektsgaranti. I dag tilbyr vi flere alternative overnattingsmuligheter: - Rom med bad - Liten suite med ekstra sovesofa og minikj\u00f8kken - Stor suite med stue, spisestue og fullt utstyrt kj\u00f8kken - Leilighet med stue, spisestue og fullt utstyrt kj\u00f8kken, to eller tre soverom - med hvert sitt eget bad... alle rom har moderne fasiliteter, med tr\u00e5dl\u00f8st internett og ekstra gode senger. F2 Fullt utnyttet har vi kapasitet til \u00e5 gjeste ca 150 personer. Et bes\u00f8k hos oss vil overbevise deg om at dette er et sted du vil trives p\u00e5 og lengte tilbake til - igjen og igjen. Du og dine er herved invitert, enten som V\u00e6reier eller gjest\\!\n\n4 Hamn i Senja, september Kombiner dr\u00f8mmen om fritidsbolig med en inntektsbringende eiendomsinvestering Visjoner: Hamn i Senja skal v\u00e6re et godt v\u00e6rested for alle. Sj\u00f8husleiligheter leveres fullt utstyrt og klar til bruk - og kan generere inntekt allerede fra f\u00f8rste dag Hamn i Senja ligger i storslagne omgivelser og skal bli best p\u00e5 naturbaserte opplevelser, mangfold, kystkultur og komfort. Hamn i Senja skal v\u00e6re et sted du skal trives p\u00e5 og lengte tilbake til - igjen og igjen\\! Ivar Fredriksen Gr\u00fcnder Vi tilbyr sj\u00f8hus og leiligheter helt i sj\u00f8kanten, st\u00f8rrelse fra 64 til 84 kvm, samt sj\u00f8hus over 2 plan for bedrifter og andre interesserte. 3 \u00e5rs inntektsgaranti: Kr ,- pr. \u00e5r Tilbakeleieavtale: 50/50 inntektsfordeling\\! Planl\u00f8sningen gir mange og fleksible utleiemuligheter: Hele sj\u00f8husleiligheten Stor suite (dobbeltrom + stue og kj\u00f8kken). Ubrukte rom stenges av. Liten suite (dobbeltrom + sofakrok + minikj\u00f8kken) Sj\u00f8husleilighet type (E-2). Dobbeltrom (to enkelsenger). Ubrukte rom stenges av. Enkeltrom Ubrukte rom stenges av. Sj\u00f8husleilighetene har meget praktiske planl\u00f8sninger med fokus p\u00e5 god design og funksjon. Hver enhet leveres klar til bruk, komplett med inventar, hvitevarer, kokeutstyr, gardiner og flytebrygge, - og b\u00e5t om du vil. Sj\u00f8husleilighetene ligger i sj\u00f8kanten med s\u00f8rvendt veranda og med panoramautsikt over havna, sj\u00f8 og trolske fjell. Du er bare en spasertur fra alle v\u00e5re fasiliteter og friluftslivet. Alle leilighetene har 2 eller 3 dobbeltrom med eget bad til hvert soverom, dette gir dine gjester det lille ekstra, samt st\u00f8rre grunnlag for inntekt da rommene kan leies ut hver for seg. Hva vi gj\u00f8r vi? Hamn i Senja markedsf\u00f8rer, drivfter reiselivsanlegget og forvalter din eiendom p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Hva gj\u00f8r du som er V\u00e6reier? Etter at sj\u00f8husleiligheten din/deres er kvalitetssikret og overlevert trenger du kun \u00e5 forholde deg til kvartalsrapporter og \u00e5rsoppgave for ligningen. Utsikt mot s\u00f8r. \\* Flytebrygge er ment som parkeringsplass for b\u00e5t og ikke en permanent b\u00e5tplass. Permanent plass kan kj\u00f8pes/leies i Hamn Marina. Alle V\u00e6reiere vil motta jevnlig informasjon om Hamn i Senja. Inntekt Vi garanterer for inntekt de f\u00f8rste 3 \u00e5rene, men allerede n\u00e5 s\u00e5 ser vi gode prognoser for fremtiden.\n\n7 Sj\u00f8husleilighet Type: E E-2 E-1 Bruksareal: 80 kvm Bruttoareal: 90,8 kvm Lengde: 13,6 m Bredde: 6,9 m Inngangsparti Plantegning E-1 Sj\u00f8husleiligheten E-2 er i andre etasje. E-2 har annen planl\u00f8sning enn E-1 og forskjellige l\u00f8sninger p\u00e5 utearealene. Inngangen er via trappen og over en bru. Denne leiligheten har Plantegning E-2 en kombinasjonsl\u00f8sning p\u00e5 soverommene. Fordelen er at de kan brukes/leies ut som stor suite og liten suite. Denne typen har overbygd balkong p\u00e5 ca 7 kvm. Kombiner dr\u00f8mmen om fritidsbolig med en inntektsbringende eiendomsinvestering 3 \u00e5rs inntektsgaranti: Kr ,- pr. \u00e5r Tilbakeleieavtale: 50/50 inntektsfordeling\\! Planl\u00f8sningen gir mange og fleksible utleiemuligheter: Hele sj\u00f8husleiligheten Sj\u00f8husleiligheten E-1 er i f\u00f8rste etasje. E-1 har delvis overbygd kai-terrasse som er p\u00e5 ca 10 kvm. Stor suite (dobbeltrom + stue og kj\u00f8kken). Ubrukte rom stenges av. Liten suite (dobbeltrom + sofakrok + minikj\u00f8kken) Sj\u00f8husleilighet type (E-2). Hver leilighet har privat bod Hvert soverom har eget bad Utsikt over havneomr\u00e5det Utenfor sj\u00f8husene er det flytebrygge. Dobbeltrom (to enkelsenger). Ubrukte rom stenges av. Enkeltrom Ubrukte rom stenges av. For utfyllende informasjon: eller ring: E E E E Tegningene er kun illustrasjoner og det kan forekomme mindre justeringer. Kontakt megler for endelige kontraktstegninger. Utbygger forbeholder seg retten til \u00e5 endre tegninger.\n\n12 Interi\u00f8r: Valgfrie tillegg/tilbeh\u00f8r Utover standard leveransebesrivelse kan V\u00e6reiere gj\u00f8re en del endringer mot tillegg i prisen\\*. Gulv i bruksrom: Heltre gulvplank Kj\u00f8kken: Benkeplate i heltre eller granitt Kj\u00f8kken: Skapfronter i heltre eller eik/laminat Bod: Kombinert vaskemaskin/t\u00f8rketrommel M\u00f8blene kan leveres i 2 farger og er valgt ut fra kriteriene at m\u00f8blene skal brukes, v\u00e6re slitesterke og kunne erstattes hvis de skulle bli skadet av gjestene. \\* Gjelder kun p\u00e5 foresp\u00f8rsler av enheter under planlegging og i salg. Gjelder ikke ferdigstilte enheter. B\u00e5tplass (valgfritt tilbud) Hamn i Senja tilbyr b\u00e5tplasser og andel i Hamn Marina for alle som \u00f8nsker b\u00e5tplass her. Den nye sm\u00e5b\u00e5thavna vil erstatte de gamle flytebryggene. V\u00e6reier: Fra ,- \u00c5rlig avgift: 2 500,- Ikke V\u00e6reier: Fra ,- \u00c5rlig avgift: 2 500,- Pris gjelder 2,5 meter. \u00d8nsker du st\u00f8rre b\u00e5tplass, kontakt oss for mer informasjon og tilbud. B\u00e5ter (valgfritt tilbud) Hamn i Senja vil kj\u00f8pe inn en del utleieb\u00e5ter og samtidig tilby meget gunstige b\u00e5tl\u00f8sninger for V\u00e6reiere i Hamn i Senja. Vi er forhandler av b\u00e5ttypen Blesser. Alle b\u00e5typene vist her har meget gode sj\u00f8egenskaper. B\u00e5tene kan praktisk talt ikke synke, selv om de er fylt med vann. Blesser b\u00e5ter har b\u00e5de norsk og internasjonal sertifisering. Blesser 360 B\u00e5ten ble vist fram for f\u00f8rste gang p\u00e5 messa Sj\u00f8en for alle i mars Magasinet B\u00e5tliv (nr ) k\u00e5ret Blesser 360 til beste b\u00e5t p\u00e5 denne messa, i klassen for b\u00e5ter mellom 3 og 4 meter. Maks nyttelast: 340 kg / 4 personer Anbefalt motoralternativ: 9,9-25 hk Veiledende pris: ,- V\u00e6reier pris: ,- (Forbehold om prisendring) Blesser 440 B\u00e5ten er en sporty skj\u00e6rg\u00e5rdsjeep med meget gode sj\u00f8egenskaper. B\u00e5ten planer lett og g\u00e5r mykt i sj\u00f8en. Den er bred, sv\u00e6rt stabil og er selvlensende. Blesser 440 egner seg like godt til ulike vannsportaktiviteter som til fiske og turer med familie og venner. Den er ideell som landstedsb\u00e5t, eller en b\u00e5t man tar med seg p\u00e5 henger. Maks nyttelast: 400 kg / 5 personer Anbefalt motoralternativ: hk Veiledende pris: ,- V\u00e6reier pris: ,- (Forbehold om prisendring) Blesser 505 Denne b\u00e5ten er en stor skj\u00e6rg\u00e5rdsjeep med meget gode sj\u00f8egenskaper. Man merker fort at dette er en b\u00e5t som er konstruert for b\u00e5de fart og trivsel. Med en bredde p\u00e5 hele 232 cm har produsenten laget en b\u00e5t med sv\u00e6rt god plass. N\u00e5r det i tilegg er 10 seteplasser opplever mange at her er det plass til b\u00e5de familie og venner. Maks nyttelast: 747 kg / 7 personer Anbefalt motoralternativ: hk For mer informasjon se: Veiledende pris: ,- V\u00e6reier pris: ,- (Forbehold om prisendring)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aef603fe-752a-42ba-86ca-f464d46adea3"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/restaurering-av-bad/157576", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:04:35Z", "text": "# Anbud Restaurering av bad. \n\nRegistrert Dato: Onsdag 13. Juli 2011\n\nHei. jeg har ett bad som er utg\u00e5tt p\u00e5 dato og trenger restaurering. Badet inneholder toalett, badekar og servant som m\u00e5 erstattes med nytt . Vi \u00f8nsker flislagte gulv og vegger. Samt varmekabler i gulv. \nVi kan selv rive gammelt bad, evnt sl\u00e5 gips p\u00e5 vegger og male tak og lister. \nVi h\u00e5per at badet kan st\u00e5 klart innen November 2011.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "609098e0-a5f6-4331-881c-693eaa7c59c9"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Klokkefamilien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:24Z", "text": "# Klokkefamilien\n\n**Klokkefamilien**\n\n \nUlltoppklokke *Campanula rotundifolia farinosa*\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n**Campanulaceae**\n\nNorsk(e) navn:\n\nklokkefamilien\n\nBiologisk klassifikasjon:\n\nOrden:\n\nAsterales\n\nAntall arter:\n\nca. 2000\n\nHabitat:\n\nterrestrisk\n\nUtbredelse:\n\nnesten hele verden, men hovedsakelig p\u00e5 den nordlige halvkule\n\nDelgrupper:\n\n - klokkeslekten *(Campanula)*\n - botnegrasfamilien *(Lobeliaceae)*\n - lobeliaslekten *(Lobelia)*\n - *Cyphia*\n - *Nemocladoideae*\n\n**Klokkefamilien** (Campanulaceae) er en plantefamilie i ordenen Asterales. Den omfatter ca. 2000 arter fordelt p\u00e5 90 planteslekter. Familien omfatter mange hageblomster. **Botnegrasfamilien** *(Lobeliaceae)* med lobeliaslekten *(Lobelia)* regnes i moderne botanikk som en del av klokkefamilien, og er flyttet inn i denne familien.\n\nVanlige norske arter i klokkeslekten *(Campanula)* er bl\u00e5klokke, storklokke, stavklokke, h\u00f8yfjellsklokke, fagerklokke, nesleklokke, ugrasklokke, toppklokke og (dyrket) ulltoppklokke.\n\nDen eneste norske arten i vadderotslekten er vadderot. Vanlige norske arter innen lobeliaslekten er botnegras og (dyrket) hagelobelia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "517995d5-0dad-425a-92ce-2584638b0d5b"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article386047.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:36:02Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Eddie Murphy til Batman\n\n## Her er rollelisten for neste Batman\n\n### Eddie Murphy tar over etter Jim Carrey som The Riddler.\n\n\n\nSTJERNELAG: Shia LaBeouf, Eddie Murphy og Rachel Weisz skal alle v\u00e6re klare for den neste \"Batman\"-filmen. \u00a9 Foto: Stella Pictures\n\nAnne Ingeborg Raade,\n\nGummitryne erstatter gummitryne\\!\n\nEddie Murphy ikler seg rollen som skurken The Riddler i den neste Batman-filmen, melder den britiske avisen The Sun. Murphy erstattet dermed Jim Carrey, som hadde rollen i \u00abBatman Forever\u00bb fra 1995.\n\nDet har lenge blitt spekulert i om det var Johnny Depp som skulle spille rollen som The Riddler, men n\u00e5 skal alts\u00e5 Murphy ha signert kontrakten.\n\n**- Eddie er et fantastisk innslag. Alle er veldig spente og gleder seg til \u00e5 se hvordan han blir som The Riddler, sier en innsidekilde if\u00f8lge The Sun.**\n\nI tillegg til Eddie Murphy skal ogs\u00e5 \u00abTransformers\u00bb-stjernen Shia LaBeouf (22) skal ogs\u00e5 ha skrevet under for filmen. Han skal ha rollen som Batmans lille hjelper, Robin. Britiske Rachel Weisz ryktes \u00e5 ha f\u00e5tt rollen som Catwoman.\n\nChristian Bale kommer tilbake som Batman/Bruce Wayne, og Michael Caine fortsetter som hans assistent Alfred.\n\nDen neste Batman-filmen har f\u00e5tt arbeidstittelen \u00abGotham\u00bb, og er planlagt \u00e5 ha premiere i 2010.\n\nAvd\u00f8de Heath Ledgers innsats som Jokeren i \u00abThe Dark Knight\u00bb er tippet \u00e5 innkassere flere priser det kommende \u00e5ret. Blant annet er han storfavoritt til \u00e5 vinne en Golden Globe for beste mannlige birolle. Oscar-nominasjonene annonseres 22. januar.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n\\+ Flotte velkomstgaver\n\nF\u00e5 tilgang digitalt n\u00e5\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3eb831e3-d331-47ac-abd0-87a8b22dcca1"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11339931/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:34:35Z", "text": " 14 Fritak fra plikt og rett Hvis vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk el samisk, eller helsemessige el tungveiende grunner, kan kommunen setter s\u00f8knad innvilge. Hele plikten faller da bort. Tistrekkelig er def i forskrift av 20.april 2005. Kommunen kan da i vedtak beslutte at retten og da forsvinner, men dette m\u00e5 komme frem i vedtaket Den enkelte selv s\u00f8ker. Kommunen kan ikke p\u00e5 eget initiativ fatte slikt vedtak. Kommunene mottar tilskudd uavhengig om de faktisk blir fritatt NKVS \n\n 16 Kommunens ansvar \u00a7 18 Kommunen skal s\u00e5 snart som mulig og innen tre m\u00e5neder etter at krav eller s\u00f8knad om deltakelse blir fremsatt, s\u00f8rge for oppl\u00e6ring. Oppl\u00e6ringen skal gis av kommunen selv eller av andre som kommunen godkjenner Personen m\u00e5 omfattes av lovens personkrets, hovedregel folkeregistrert, evt midl p\u00e5 asylmottak. Den enkelte selv m\u00e5 fremsette kravet. Kommunen m\u00e5 gi veiledning. Oppl\u00e6ring i 50 t samfunnskunnskap skal starte s\u00e5 tidlig som mulig, p\u00e5 et spr\u00e5k vedkommende behersker NKVS \n\n 20 Q20/2015 19.3Kompetansekrav for den som skal undervise Annet ledd i \u00a7 19 fastsetter krav til kompetanse for den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap. Som hovedregel skal den som skal undervise, ha godkjent l\u00e6rerutdanning. Den som skal undervise etter L\u00e6replan i norsk og samfunnskunnskap,, b\u00f8r ha norsk som andre spr\u00e5k iDen som skal undervise analfabeter, b\u00f8r ogs\u00e5 ha kompetanse i lese- og skriveoppl\u00e6ring Oppl\u00e6ring i samfunnskunnskap skal skje p\u00e5 et spr\u00e5k deltakeren forst\u00e5r, men ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 morsm\u00e5l, b\u00f8r ha l\u00e6rerutdanning men det kan v\u00e6re vanskelige. Derfor aktuelt med tospr\u00e5klige kompetanse NKVS \n\n \n\nFoto: Bj\u00f8rn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Bygg og anleggsteknikk Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.\n\nGodkjenning av fagomr\u00e5de \u2013 en ny mulighet Hva kreves av tilbyder? Seniorr\u00e5dgiver Ole Bernt Thorvaldsen.\n\n \n\nFoto: Bj\u00f8rn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Helse og oppvekstfag Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.\n\n \n\nSFS 2201 \u2013 kjennelsen Slutningen \u2013 partsforholdene I.SFS 2201 prolongeres med f\u00f8lgende endringer: Pkt. 1 gis slik ordlyd: Denne s\u00e6ravtale er.\n\n Fredag 2. oktober Barnehagel\u00e6rarutdanninga 2015.\") \n\nVelkommen til praksism\u00f8te i kunnskapsomr\u00e5det: Samfunnsfag, religion, livssyn og etikk (SRLE) Fredag 2. oktober Barnehagel\u00e6rarutdanninga 2015.\n\n \n\nAller, aller f\u00f8rst\u2026 Dere er flinke\\! Dere skal v\u00e6re stolte av jobben dere gj\u00f8r\\! Dere kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utgj\u00f8re en forskjell\\!\n\n \n\u00d8konomiske konsekvenser av \u00e5 bosette flyktninger Ann-Heidi P.Orvik, r\u00e5dmann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd04c932-219c-4503-a23f-c30f60c25094"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Attearing-truffet-av-vadeskudd-225573b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:50:45Z", "text": "# \u00c5tte\u00e5ring truffet av v\u00e5deskudd\n\nEi jente p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r ble truffet av et v\u00e5deskudd i Surnadal i M\u00f8re og Romsdal fredag formiddag.\n\nNtb\n\nOppdatert: 22.feb.2008 18:00\n\nPublisert: 22.feb.2008 16:38\n\n**SURNADAL:** \u2014 Det var tre barn som lekte alene p\u00e5 ei hytte da v\u00e5penet gikk av, opplyser operasjonsleder Jan Inge Bugge i Nordm\u00f8re og Romsdal politidistrikt til NTB.\n\nJenta ble truffet i foten av skuddet fra en .22 kalibers salongrifle. Hun ble lettere skadd, og er fraktet til St. Olavs hospital i Trondheim.\n\nPolitiet vil n\u00e5 etterforske om v\u00e5penet var forsvarlig sikret.\n\nPolitiet fikk melding om hendelsen klokka 11.30.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf695dd0-6056-4d9a-985a-c527d0a534e7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kontantstr%C3%B8m", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:36:34Z", "text": "**Kontantstr\u00f8m** (engelsk: *cash flow* \u2013 \u00abbetalingsstr\u00f8m\u00bb) er et regnskapsuttrykk som viser forskjellen mellom bevegelsen av kontanter inn og ut av en bedrift (eventuelt et prosjekt eller et finansielt produkt) i l\u00f8pet av en regnskapsperiode. Det er vanligvis m\u00e5lt innenfor en spesifisert, endelig tidsperiode. M\u00e5ling av kontantstr\u00f8m kan benyttes til \u00e5 bestemme avkastningen p\u00e5 og verdien av et prosjekt, \u00e5 bestemme en bedrifts likviditetsposisjon, og som et alternativt m\u00e5l p\u00e5 en bedrifts profitt.\n\nDette er et sentralt begrep i finansieringsanalysen til en bedrift. I reelle regnskapsoppstillinger bruker man som regel periodens drifts- og finansinntekter, drifts- og finansieringskostnader samt skatter. Differansen angir overskudd f\u00f8r avskrivninger, men tar ikke med ekstraordin\u00e6re inntekter og kostnader.\n\nKontantstr\u00f8mmen viser bedriftens tilgang p\u00e5 likvider (finansbegrep) i perioden, og en beregning av kontantstr\u00f8mmen i kommende perioder er viktig fordi den kan varsle om eventuelle likviditetskriser i bedriften. Kontantstr\u00f8mmen kan brukes til investeringer, utl\u00e5n, nedbetaling p\u00e5 l\u00e5n m.m, sammen med, eller i stedet for l\u00e5nte midler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1789a77-bd4f-4d71-be41-f7a82ada28c0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-knivstukket-i-ansiktet-i-Kragero-252709b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:08:00Z", "text": "# Mann knivstukket i ansiktet i Krager\u00f8\n\nOppdatert: 16.okt.2011 00:50\n\nPublisert: 26.jun.2009 19:58\n\n \nEn 45 \u00e5r gammel mann fikk skader i ansiktet og ryggen da han ble knivstukket under en sl\u00e5sskamp i Krager\u00f8 i Telemark fredag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet fikk melding om hendelsen like f\u00f8r klokken 16.30.\n\n\u2013 Det begynte som en krangel mellom flere personer, og det hele utviklet seg til en sl\u00e5sskamp. En 45 \u00e5r gammel mann er skadet og bragt til sykehus, sier operasjonsleder Gunnar Ramslien i Telemark politidistrikt til NTB.\n\nMannen skal ha f\u00e5tt skader i ansiktet og ryggen, men tilstanden er ikke kjent. Han ble bragt til sykehuset i Skien. Ingen andre skal ha blitt skadet i tumultene.\n\n\u2013 En 52 \u00e5r gammel mann er p\u00e5grepet. Vi vet forel\u00f8pig ikke hva som utl\u00f8ste sl\u00e5ssingen, sier Ramslien.\n\nSl\u00e5sskampen fant sted i n\u00e6rheten av kaia i Krager\u00f8 sentrum, skriver Telemarksavisas nettutgave.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a67e6d8-a160-4731-be33-5d6cbe0515f9"} +{"url": "http://www.denkulturelleskolesekken.no/nyheter/2016/1/13/nord-trndelag-jubilerer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:40Z", "text": "Nord-Tr\u00f8ndelag feirer 10 \u00e5r med Den kulturelle skolesekken\n\nVi gratulerer Nord-Tr\u00f8ndelag med 10 \u00e5rs jubileum i DKS.\n\nNord-Tr\u00f8ndelag kan feire 10 \u00e5r med Den kulturelle skolesekken, og i den forbindelsen har de utfordret musikeren Askil Holm til \u00e5 lage en egenkomponert sang om DKS. Sammen med elever fra Steinkjer Montesorriskole har de spilt inn sangen og laget en egen musikkvideo.\n\nVi gratulerer\\!\n\nKristian Andaur\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86293a2c-29b3-4928-9e27-0b0e3c481bb4"} +{"url": "https://snusmumriken.wordpress.com/2008/08/28/rotter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:27Z", "text": " Snusmumriken \n\n\n\n# Rotter\n\nEn gang i sommer, etter \u00e5 ha h\u00f8rt om ei som ble omgitt av tusenvis av kloakkrotter p\u00e5 en kaf\u00e9, bestemte jeg meg for at jeg ikke tror p\u00e5 rotter lengre.\n\nJaja. Klart jeg vet at dyrearten *rattus norvegicus* finnes. Jeg har til og med hatt en kosen tamrotte som kom n\u00e5r jeg plystra og kravla opp i senga mi om natta for \u00e5 sove. Det var ikke dyrearten rotte jeg gjorde det slutt med, det var \u00abden mytiske rotta\u00bb.\n\nDen mytiske rotta er en halv meter lang, og hver by har en rotte per menneske. Det er alts\u00e5 langt flere mytiske rotter enn det er vanlige brunrotter i byen. Den mytiske rotta r\u00f8mmer fra huset ditt f\u00f8r det begynner \u00e5 brenne, og skipet ditt f\u00f8r det legger ut p\u00e5 sin siste ferd. I tillegg til \u00e5 ha pest har den blitt s\u00e5 glad i mennesker at den tigger ved bordene p\u00e5 oslos restauranter. Du er aldri mer enn en meter unna den uansett hvilken etasje du bor i. Tidvis dukker den opp i maten p\u00e5 byens lugubre kebabsteder, men den historien tilh\u00f8rer en helt annen mytologi.\n\nDenne sommeren bestemte jeg meg for \u00e5 oppdrive en av byens rotter. Dette var delvis for \u00e5 finne ut om den hadde noen mytiske trekk, \u2013 delvis for \u00e5 se litt n\u00e6rmere p\u00e5 en, for I likhet med andre mytiske vesener, hadde jeg aldri sett en. P\u00e5 grunnlag av historiene jeg hadde h\u00f8rt deduserte jeg at den mytiske rotta m\u00e5tte ha erstattet de vanlige byrottene, og derfor florerte i oslokloakken. Derfor har jeg i sommer sykla mang en tur opp og ned akerselva p\u00e5 jakt etter rotter. Hvem ville trodd at det skulle ta over en m\u00e5ned med flere rottejakter i uka, f\u00f8r jeg endelig fikk \u00f8ye p\u00e5 en rotte? Rotta jeg fant var en helt vanlig liten avmagra brunrotte som satt og spiste kebab i vannkanten. Den var gr\u00e5, hadde hvite poter og var ikke det spor mytisk.\n\nEn observasjon er ikke nok til \u00e5 konkludere med at den mytiske rotta ikke eksisterer, men jeg har i alle fall blitt beroliget av at den vanlige brunrotta i alle fall ikke er utryddet av sin skumle mytiske fetter.\n\n-----\n\n\\* Delvis urelatert: Fredrikstad kommunes skadedyrside har \u00e5penbart ikke klart \u00e5 oppdrive en ekte skadedyr-rotte, og har m\u00e5ttet ta til takke med en liten tamrotte fra en dyrebutikk. S\u00f8teste skadedyret p\u00e5 lenge. \n\\* Bildet er for\u00f8vrig stj\u00e5let fra denne artikkelen\n\n### 2 responses to \"Rotter\"\n\n1. livetleker | 28. august 2008, kl. 3:11 pm | Svar \n \n Der det er mennesker er det rotter, og s\u00e5nn skal det vel v\u00e6re. Rottene tenker jo p\u00e5 samme m\u00e5te: Der det er rotter er det mennesker. VI lever sammen. Den ene arter er vel ikke viktigere enn den andre, og sp\u00f8r du Kloden v\u00e5r, ville den trolig foretrekke rottene. Jeg vet det er rotter her hos oss. S\u00e5nn en gang i \u00e5ret eller s\u00e5nn ser jeg en d\u00f8d rotte ligge i gata i Bydalen. N\u00e5r kloakkreparat\u00f8rene var her, fortalte de om rottene de s\u00e5 med kameraene sine inne i kloakken. De er her, men de plager ikke meg.\n \n Bare det ikke blir for mange av dem s\u00e5 det ikke blir plass til meg og mitt.\n\n2. martheglad | 29. august 2008, kl. 8:30 am | Svar \n \n Klart det er rotter over alt, og at de l\u00f8pet i et neddverk i r\u00f8rene og under byen er jo i grunnen fascinerende, \u2013 liksom lag p\u00e5 lag med sivilisasjoner som ikke har noen ordentlig kontakt med hverandre.\n \n Denne siden her estimerer rottemengden i ny york til 1 rotte per 36 mennesker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e13746fe-4081-4da7-979f-0d8ce2e9c4b6"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/2012-78-evaluering-av-s%C3%A5kornfondet/224833", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:11:23Z", "text": "# Anbud 2012-78 Evaluering av s\u00e5kornfondet \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 13. November 2012\n\nKonkurranse p\u00e5 konsulenttjenester i forbindelse evaluering av ?s\u00e5kornfondet? i M\u00f8re og Romsdal. \nKonkurransen reguleres av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og gjennomf\u00f8res etter forskriftenes alminnelige bestemmelser (del I) og de bestemmelsene som f\u00f8lger av dette konkurransegrunnlag. \nKonkurransen vil bli gjennomf\u00f8rt som en konkurranse med forhandlinger. \nAnbudsdokumentene lastes ned fra Mercell portalen, **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** /\\>Alle tilbud skal leveres elektronisk via Mercell innen tilbudsfristen. For sent innkomne tilbud vil bli avvist. (Systemet tillater heller ikke \u00e5 sende inn tilbud elektronisk via Mercell etter tilbudsfristens utl\u00f8p). \nEr du ikke bruker hos Mercell, eller har du sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til funksjonalitet i verkt\u00f8yet, for eksempel, hvordan du skal gi tilbud, ta kontakt med Mercell Support p\u00e5 tlf: 21 01 88 60 eller p\u00e5 e-post til: email@example.com. \nDet anbefales at tilbudet leveres i god tid f\u00f8r fristens utl\u00f8p, f.eks. minimum 1 time f\u00f8r tilbudsfristens utl\u00f8p. \nSkulle det komme tilleggsinformasjon fra oppdragsgiver som f\u00f8rer til at du \u00f8nsker \u00e5 endre tilbudet ditt f\u00f8r tilbudsfristen utg\u00e5r, kan du g\u00e5 inn og \u00e5pne tilbudet, gj\u00f8re eventuelle endringer og levere p\u00e5 nytt helt inntil tilbudsfristen utg\u00e5r. Det siste leverte tilbudet regnes som det endelige tilbudet. \nTilbudet krever elektronisk signatur ved levering. \nDu vil under innlevering av tilbudet bli bedt om en elektronisk signatur for \u00e5 bekrefte at det er aktuell tilbyder som har sendt inn tilbudet. Elektronisk signatur kan dere skaffe p\u00e5 **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** eller **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** /\\>Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det kan ta noen dager \u00e5 f\u00e5 levert elektronisk signatur slik at denne prosessen settes i gang s\u00e5 snart som mulig. \nFor denne anbudsprosessen benytter oppdragsgiver Mercell Sourcing Service. For \u00e5 melde din interesse p\u00e5 dette anbudet samt f\u00e5 tilgang til dokumenter, skal du klikke p\u00e5 lenken nedenfor eller kopiere og lime inn lenken i din nettleser. **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** F\u00f8lg deretter instruksjoner p\u00e5 nettsiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87f710e9-9d05-42e6-b381-dd855f80fb51"} +{"url": "http://anitatormoen.blogspot.com/2010/12/et-tovet-hjerte-blir-til.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:20Z", "text": " - PREMATURSTRIKK\n\n### Et tovet hjerte blir til\n\nEtter foresp\u00f8rsler ang\u00e5ende de tovede hjertene jeg skrev om tidligere** her**, har jeg n\u00e5 laget en trinn for trinn forklaring. H\u00e5per det da blir lettere \u00e5 f\u00e5 til hjertene. \n\n\n\nN\u00e5 er det strikket til dette stedet i oppskriften: \"N\u00e5 begynner man \u00e5 strikke hvert hjertehj\u00f8rne for seg\" \nDet st\u00e5r n\u00e5 25 masker p\u00e5 pinnen. \n \n\n\u00a0\n\n\u00a0Strikk 12 masker, og plukk opp en maske - la de 13 andre st\u00e5 igjen, snu \n \n\n\n\n\u00a0Legg opp 3 nye masker p\u00e5 pinnen, og strikk vrangmasker ut pinnen. N\u00e5 er det 16 masker p\u00e5 pinnen. \nStrikk en pinne rett, deretter en pinne vrang. \n \n\n\n\n\u00a0 Da ser arbeidet slik ut. \n \n\n\n\u00a0N\u00e5 skal det minskes: Strikk en maske, 2 sammen osv. 5 ganger, strikk den siste masken. 11 masker p\u00e5 pinnen. S\u00e5 strikkes det 2 sammen 5 ganger, en maske rett = 6 masker igjen. \n\n\n\n\u00a0Snurp disse maskene sammen, og snu arbeidet. Sy nedover til det stedet der du la opp de 3 nye maskene. \n\n\n\n \nNeste hjertehj\u00f8rne strikkes slik: Plukk opp 3 masker langs kanten der du la opp 3 masker. Strikk en pinne rett, og en pinne vrang. \n\n\n\n \n\n\n\n\u00a0Fell som p\u00e5 det andre hj\u00f8rnet, og n\u00e5r du har 6 masker igjen, skal disse snurpes sammen ogs\u00e5. \n\n\n\n\u00a0Da ser hjertet slik ut. \n\n\n\n\u00a0N\u00e5 skal den siste s\u00f8mmen syes. Nedover fra hj\u00f8rnet p\u00e5 hjertet. Rull ut kantene slik at du syr helt ytterst i kanten. \n\n\n\n\u00a0Fyll med polystervatt som t\u00e5ler minst 40 grader i vaskemaskinen. Og sy igjen resten. Lykke til\\! \n\n\n\n Lagt inn av \nUlla-Bella , \n\nl\u00f8rdag, desember 11, 2010 \n\n#### 26 kommentarer:\n\n1. \n \n Tovepia11. desember 2010 kl. 13:59\n \n De hjertene var skikkelig flotte og lubne, s\u00e5 takk for oppskrift\\!\\! Tror ikke jeg rekker \u00e5 pr\u00f8ve de f\u00f8r denne jula, men slike kan jo lages hele \u00e5ret i div farger;) \n Ha ei fin helg og klem fra meg;)\n \n2. \n \n cille11. desember 2010 kl. 14:13\n \n S\u00e5 kjekkt med slike oppskrifter, s\u00e5 tusen takk skal du ha\\! Hjerter er jo popul\u00e6rt \u00e5ret rundt. \u00d8nsker deg ei fin adventstid og kos deg\\! \n \n Klem Cille\n \n3. \n \n Tonemor11. desember 2010 kl. 14:23\n \n Tusen takk for oppskrift. Disse m\u00e5 nok pr\u00f8ves etterhvert. \n Fortsatt god helg \n Klem Tone\n \n4. \n \n Citronmoster11. desember 2010 kl. 15:21\n \n Tak for opskriften. God l\u00f8rdag til dig :-))\n \n5. \n \n Restegarn i Nord11. desember 2010 kl. 15:33\n \n Takk for grundig forklaring\\! Dette m\u00e5 jeg pr\u00f8ve,det er s\u00e5 koselig med s\u00e5nne lubne, myke hjerter:D \n Klem og god helg\\!\n \n6. \n \n Litt av Mitt11. desember 2010 kl. 15:39\n \n Det var fine hjerter :) Takk for oppskrift\\! Ha en fortsatt fin helg\n \n7. \n \n R\u00b4s11. desember 2010 kl. 15:42\n \n Toppenbeskrivning\\! Nu kanske jag, som \u00e4r verkligt d\u00e5lig p\u00e5 att sticka, kan lyckas.\n \n8. \n \n Hedvig11. desember 2010 kl. 15:45\n \n Oj s\u00e5 pedagogiskt. det tackar man f\u00f6r\\! :)\n \n9. \n \n Torunn11. desember 2010 kl. 16:03\n \n Kjempeflotte hjerter og takk for oppskrift\\!\n \n10. \n \n Astrid sin11. desember 2010 kl. 17:09\n \n Tusen takk. N\u00e5 tror jeg det blir noen fine hjerter etter hvert.\n \n11. \n \n Groskro11. desember 2010 kl. 17:13\n \n Takk for god oppskrift, denne skal jeg pr\u00f8ve meg p\u00e5 senere, slik at det blir slike fine hjerter til neste jul :-)\n \n12. \n \n brudeblogg11. desember 2010 kl. 17:23\n \n Dette var jo s\u00e5 pedagogisk at kanskje til og med jeg kan v\u00e5ge meg p\u00e5 \u00e5 strikke et hjerte :) Tusen takk\\!\n \n13. \n \n Call design11. desember 2010 kl. 18:34\n \n TACK\\! \n Vilken fin beskrivning du gjort\\! \n Det skall jag prova p\u00e5\\! \n M\u00e5nga m\u00e5 gott h\u00e4lsningar\n \n14. \n \n Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster11. desember 2010 kl. 21:21\n \n Genialt\\! N\u00e5 lagra under favoritter, og kanskje et pusleri til neste jul ;-)\n \n15. \n \n Marthe11. desember 2010 kl. 22:57\n \n Fin forklaring, mine ble ikke slik for \u00e5 si det enkelt :-)) hehe\n \n16. \n \n hisae11. desember 2010 kl. 23:17\n \n Takk for flott oppskrift. Det er blitt mye flott her siden jeg var innom sist. Ha en flott helg\n \n17. \n \n Birgitta11. desember 2010 kl. 23:35\n \n Vad k\u00e4ckt att du visar oss hur du stickar dina tovade hj\u00e4rtan. Bra beskrivning. \n \u00d6nskar dej en mysig tredje advent. \n Kram Birgitta\n \n18. \n \n Fru Olsen11. desember 2010 kl. 23:49\n \n Fin vejledning. De er simpelthen fine. Tror efterh\u00e5nden jeg har lavet 40 stykker af dem. Bruger dem som bordpynt, vedh\u00e6ng p\u00e5 pakker, julepynt, l\u00e6gger dem ved som en lille ekstra ting i en pakke osv. Laver dem i mange farver. Har ogs\u00e5 pr\u00f8vet en st\u00f8rre model, forskelligt garn og forskellige st\u00f8rrelse pinde - de er alle fine. Tak for opskriften.\n \n19. \n \n Maria12. desember 2010 kl. 17:24\n \n S\u00e5 flott hjertet er - og takk for oppskriften\\! Det er altid koselig \u00e5 f\u00e5 nye tips.\n \n20. \n \n Synn\u00f8ve Olava12. desember 2010 kl. 19:39\n \n Kjempeflott beskrivelse..., toro jeg m\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 et s\u00e5nt hjerte... :O) \n \n \u00d8nsker deg en fin kveld\\!\n \n21. \n \n Hantverkargl\u00e4dje12. desember 2010 kl. 19:40\n \n Tack Ulla-Bella f\u00f6r att du tipsade mig om kanske flaggirlanger p\u00e5 n\u00e5n bokhandel. Jag fr\u00e5gade p\u00e5 tv\u00e5 st\u00e4llen men nej jag har \u00e4nnu inte hittat dem. Skulle jag ha ett riktigt gammalt s\u00e5 skulle jag copiera den p\u00e5 datorn men tyv\u00e4rr vet jag ingen som har. \n Bra beskrivning p\u00e5 dina hj\u00e4rtan, dem skall jag f\u00f6rs\u00f6ka sticka. Ha en fin luciadag i morgon.\n \n22. \n \n Kozemor12. desember 2010 kl. 21:09\n \n For en flott oppskrift\\! \n Godt jobba\\!\n \n23. \n \n Pixi12. desember 2010 kl. 21:09\n \n Oj bra beskrivning,tack f\u00f6r det .N\u00e4r det g\u00e4ller julgranarna s\u00e5 s\u00f6k p\u00e5 engelska inne hos matrha stewart ,s\u00e5 visar dem en video hur man g\u00f6r dem ,lycka till ,Klems\\!=)\n \n24. \n \n Berit27. desember 2010 kl. 18:18\n \n Ser man d\u00e9t\\! Da ble det et test-hjerte av en gr\u00f8nn garnrest.. Vart litt \"tufsete\" p\u00e5 baksida, men jeg h\u00e5per det ikke gj\u00f8r allverdens n\u00e5r det skal toves; dessuten har jeg jo god tid til \u00f8ve fram mot neste jul\\! Super blogg med supre oppskrifter\\! Fotsatt god jul, og godt nytt\u00e5r til deg\\!\n \n25. \n \n skb6. oktober 2011 kl. 19:11\n \n Flott forklaring\\! \n Sidan me no er i oktober er det sikkert p\u00e5 tide \u00e5 tenkje p\u00e5 jul... og d\u00e5 kan desse passe :)\n \n26. \n \n Anonym1. desember 2011 kl. 16:47\n \n Disse hjertene gleder jeg meg til \u00e5 lage\\! Tusen takk for oppskriften. Dette var en fin nettside\\! \n mvh \n Mari Ann B.\n \nUlla-Bella blir kjempeglad for dine hyggelige kommentarer:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a27957ad-efd9-4ba8-b46c-64cf02baffb0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tonga", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:06:25Z", "text": "^(b)^ CIA World Factbook\u00a0(est. juli 2015)\n\n**Konged\u00f8mmet Tonga** er en \u00f8ystat i det s\u00f8rlige Stillehavet, omtrent en tredjedels vei mellom New Zealand og Hawaii. Det ligger s\u00f8r for Samoa og \u00f8st for Fiji. Det best\u00e5r av 172 sm\u00e5 \u00f8yer og en rekke atoller. Tonga har 103\u00a0300 innbyggere (2013).\n\nTonga er med i blant annet FN, Samveldet av nasjoner og Verdens helseorganisasjon. Landets viktigste handelspartner er New Zealand.\n\nTonga dekker en flate p\u00e5 749 km\u00b2.^(\\[1\\]) Landet best\u00e5r av 172 \u00f8yer som strekker seg som et 800 kilometer langt belte over en del av Stillehavet. I \u00f8st finnes det mange rekker av korallrev og atoller. Noen av \u00f8yene er av vulkansk opprinnelse, som s\u00e5 mange av \u00f8yene i Stillehavets vulkanske \u00abRing of fire\u00bb. Beliggenheten i den s\u00f8rvestre delen av Stillehavsplaten har gitt vulkansk aktivitet. Det h\u00f8yeste punktet er p\u00e5 Kao, 1030 moh.\n\n\u00d8yene har tropisk havsklima. Gjennomsnittstemperaturen varierer fra 27 \u00b0C i nord til 23 \u00b0C i s\u00f8r. Nedb\u00f8ren varierer ogs\u00e5. I nord er den \u00e5rlige nedb\u00f8rsmengden 2 700 mm og i s\u00f8r er det 1 500 mm. Det er mest nedb\u00f8r i perioden fra januar til mars n\u00e5r \u00f8yene treffes av det det ekvatoriale regnbeltet. I perioden mai til september er det minst regn for da domineres klimaet av s\u00f8r\u00f8stpassaten.\n\nOmr\u00e5dene som ikke er dyrket opp til jordbruk, er dekket av tropisk regnskog. Det fins omtrent 15 landfuglarter, men til gjengjeld er det mange sj\u00f8fugler. Det finnes b\u00e5de tropikkfugler, suler, fregattfugler og terner p\u00e5 \u00f8yene.\n\nTonganerne er i hovedsak kristne. Metodismen har tradisjonelt st\u00e5tt sterkt.\n\nWesleyanske misjon\u00e6rer kom til Tonga i 1797. Misjonsvirksomheten fikk gjennombrudd i 1834, med omvendelsen til mannen som senere ble Tongas konge.^(\\[4\\]) I 1885 br\u00f8t kong George Tupou I med Wesleyan Mission og grunnla et selvstendig kirkesamfunn kalt Free Church of Tonga (FCT). Dette kirkesamfunnet gikk i 1924 sammen med Free Wesleyan Church og ble til Free Wesleyan Church of Tonga (FWCT), med kongen som kirkens overhode. FWCT har engasjert seg i skoledrift. Siden 1990 har kirken hatt kvinnelige prester. I 1931 tilh\u00f8rte 58\u00a0% av befolkningen i Tonga Free Wesleyan Church of Tonga. Medlemskap i kirken har g\u00e5tt ned, blant annet som f\u00f8lge av utvandring og vekst i andre kirkesamfunn.^(\\[4\\])\n\nI 1928 dannet motstandere av sammensl\u00e5ingen en ny kirke, Church of Tonga (CT). Det er senere dannet flere metodiskkirkesamfunn. Tokaikolo Christian Fellowship (TCF) br\u00f8t ut av FWCT i 1978 og i 1979 ble Free Constitutional Church (FCC) grunnlagt.^(\\[4\\])\n\nDen katolske kirke etablerte seg i Tonga i 1851, mens de siste dagers hellige begynte misjonering i 1891.^(\\[4\\]) Begge hatt betydelig framgang i landet og er blant de st\u00f8rste trossamfunnene i Tonga.\n\nFree Wesleyan Church er det st\u00f8rste trossamfunnet og 36\u00a0% av befolkningen tilh\u00f8rer denne kirken. Av andre metodistiske kirkesamfunn har Free Church of Tonga oppslutning fra 12\u00a0% av befolkningen, mens 7\u00a0% tilh\u00f8rer Church of Tonga og 2,5\u00a0% Tokaikolo. 15\u00a0% tilh\u00f8rer Den katolske kirke. 18\u00a0% tilh\u00f8rer Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige p\u00e5 Tonga (mormonene).^(\\[3\\])\n\nDet antas at \u00f8yene ble befolket omkring 1000 f.Kr, men innbyggerne har ikke hatt noe skriftspr\u00e5k og man vet lite om deres tidlige historie. Nederlenderen Jakob Le Maire bes\u00f8kte \u00f8yene i 1616. Han var den f\u00f8rste europeer som var der, og f\u00f8rst 147 \u00e5r senere kom James Cook \u00f8yene i 1773. Han ble f\u00f8rste europeer som beskrev \u00f8yene, og kalte \u00f8ygruppen for Vennskaps\u00f8yene (*The Friendly Islands*) fordi han syntes innbyggerne var s\u00e5 vennlige. Han ankom \u00f8ya da innbyggerne forberedte en fest for kongen, og vennligheten overfor Cook selv kan ha v\u00e6rt et ledd i planer om \u00e5 drepe ham og stjele varene hans. Tonga ble aldri virkelig kolonisert og forble de facto uavhengig.\n\n\u00d8yene ble samlet til et forent kongerike i 1845. Den nye kongen Jiaoji (George) var blitt d\u00f8pt av misjon\u00e6r Shirley Waldemar Barker, som ogs\u00e5 ga Jiaoji en innf\u00f8ring i opplysningstidens styreidealer om maktfordeling, lovstyre, og det britiske slaveriforbudet. I 1905 inngikk Tonga en vennskapsavtale med Storbritannia og ble britisk protektorat, men dette innebar ikke at landet mistet sin reelle selvstendighet.^(\\[5\\])\n\nLandet ble i 1970 selvstendig og medlem av Samveldet av nasjoner.\n\nFra 1965 til 2006 ble Tonga styrt av kong Taufa'ahau Tupou IV, blant verdens lengst regjerende statsoverhoder. Hans styreform var mer eneveldig, og f\u00f8rst etter hans d\u00f8d ble det vanlig \u00e5 innsette folkevalgte ministre i kongens regjeringer.\n\n## Politikk og administrasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTonga ble monarki i 1845 og konstitusjonelt monarki i 1875. Styresettet i landet er ganske demokratisk og liberalt. Det politiske systemet har v\u00e6rt stabilt. Kong Tupou VI av Tonga har v\u00e6rt statsoverhode siden 2012. Statsminister Akilisi Pohiva har hatt sitt embete desember 2014.\n\nRegjeringen best\u00e5r av 14 personer. 10 av disse er valgt av kongen p\u00e5 livstid og 4 av parlamentet. Av de 4 fra parlamentet er 2 valgt av h\u00f8vdingenes overhus-representanter og 2 av folkets representanter.\n\nParlamentet i Tonga best\u00e5r av 32 seter - de 14 som er ministre i regjeringen, samt 9 i h\u00f8vdingenes overhus, og 9 direkte folkevalgte i underhuset. Tonga har parlamentsvalg hvert 3. \u00e5r.\n\nTonga er nummer 95 p\u00e5 Transparency Internationals liste over verdens korrupte land (2013), og dermed plassert ganske n\u00f8yaktig midt p\u00e5 denne lista globalt.\n\n## \u00d8konomi og n\u00e6ringsliv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet drives et tradisjonelt selvbergingsjordbruk p\u00e5 \u00f8yene, mange innbyggere er ikke involvert i penge\u00f8konomien. Den viktigste inntektskilden er pengeoverf\u00f8ringer fra eksil-tongesere. \u00d8konomien er ellers avhengig av jordbruk og fiske. Det dyrkes kopra, bananer, vanilje og kokosn\u00f8tter til eksport. Skogsomr\u00e5dene bidrar til eksport av t\u00f8mmer, og \u00f8yene har mye turisme. Industrien er basert p\u00e5 drikkevarer, glassvarer, h\u00e5ndverksprodukter og tradisjonell metallbearbeiding.\n\nInflasjon og arbeidsl\u00f8shet var lenge et stort problem, men inflasjonen har g\u00e5tt betydelig ned siden 1985. Tonga mottar \u00f8konomisk st\u00f8tte fra New Zealand, Storbritannia og Australia. Tonga har sin egen valuta - Pa'anga, men mange innbyggere lever i naturalhusholdning.\n\nTonga innf\u00f8rte sommertid i 1999, for \u00e5 v\u00e6re blant de f\u00f8rste nasjoner inn i \u00e5r 2000. Da turismeeffekten av dette tiltaket avtok i 2002, ble ordningen avskaffet.\n\n| \u00d8konomiske n\u00f8kkeltall | Verdi | % av BNP | \u00c5r, kilde |\n| --------------------- | -------------- | -------- | --------------------- |\n| BNP | 0,23 mrd US$ | | 2006, *UN Statistics* |\n| BNP (vekst) | 1,9\u00a0% | | 2006, *UN Statistics* |\n| Industriproduksjon | 2,0\u00a0% | | 2006, *UN Statistics* |\n| Konsumpriser | 6,5\u00a0% | | 2006, *UN Statistics* |\n| Renter 3 mnd | | | |\n| Arbeidsl\u00f8shet | | | |\n| Handelsbalanse | \\-0,04 mrd US$ | | 2006, *UN Statistics* |\n| Betalingsbalanse | | | |\n| Utviklingshjelp | | | |\nAlbania\u00a0**\u00b7** Angola\u00a0**\u00b7** Antigua og Barbuda\u00a0**\u00b7** Argentina\u00a0**\u00b7** Armenia\u00a0**\u00b7** Australia\u00a0**\u00b7** Bahrain\u00a0**\u00b7** Bangladesh\u00a0**\u00b7** Barbados\u00a0**\u00b7** Belize\u00a0**\u00b7** Benin\u00a0**\u00b7** Bolivia\u00a0**\u00b7** Botswana\u00a0**\u00b7** Brasil\u00a0**\u00b7** Brunei\u00a0**\u00b7** Burkina Faso\u00a0**\u00b7** Burma\u00a0**\u00b7** Burundi\u00a0**\u00b7** Canada\u00a0**\u00b7** Chile\u00a0**\u00b7** Colombia\u00a0**\u00b7** Costa Rica\u00a0**\u00b7** Cuba\u00a0**\u00b7** Djibouti\u00a0**\u00b7** Dominica\u00a0**\u00b7** Den dominikanske republikk\u00a0**\u00b7** Ecuador\u00a0**\u00b7** Egypt\u00a0**\u00b7** Elfenbenskysten\u00a0**\u00b7** El Salvador\u00a0**\u00b7** Den europeiske union\u00b9\u00a0**\u00b7** Fiji\u00a0**\u00b7** Filippinene\u00a0**\u00b7** De forente arabiske emirater\u00a0**\u00b7** Gabon\u00a0**\u00b7** Gambia\u00a0**\u00b7** Georgia\u00a0**\u00b7** Ghana\u00a0**\u00b7** Grenada\u00a0**\u00b7** Guatemala\u00a0**\u00b7** Guinea\u00a0**\u00b7** Guinea-Bissau\u00a0**\u00b7** Guyana\u00a0**\u00b7** Haiti\u00a0**\u00b7** Honduras\u00a0**\u00b7** Hongkong\u00b2\u00a0**\u00b7** Island\u00a0**\u00b7** India\u00a0**\u00b7** Indonesia\u00a0**\u00b7** Israel\u00a0**\u00b7** Jamaica\u00a0**\u00b7** Japan\u00a0**\u00b7** Jordan\u00a0**\u00b7** Kambodsja\u00a0**\u00b7** Kamerun\u00a0**\u00b7** Kapp Verde\u00a0**\u00b7** Kenya\u00a0**\u00b7** Republikken Kongo\u00a0**\u00b7** Kuwait\u00a0**\u00b7** Kina\u00a0**\u00b7** Kirgisistan\u00a0**\u00b7** Den demokratiske republikken Kongo\u00a0**\u00b7** Laos\u00a0**\u00b7** Lesotho\u00a0**\u00b7** Liechtenstein\u00a0**\u00b7** Macao\u00b2\u00a0**\u00b7** Makedonia\u00a0**\u00b7** Madagaskar\u00a0**\u00b7** Malawi\u00a0**\u00b7** Malaysia\u00a0**\u00b7** Maldivene\u00a0**\u00b7** Mali\u00a0**\u00b7** Marokko\u00a0**\u00b7** Mauritania\u00a0**\u00b7** Mauritius\u00a0**\u00b7** Mexico\u00a0**\u00b7** Moldova\u00a0**\u00b7** Mongolia\u00a0**\u00b7** Montenegro \u00a0**\u00b7** Mosambik\u00a0**\u00b7** Namibia\u00a0**\u00b7** Nepal\u00a0**\u00b7** New Zealand\u00a0**\u00b7** Nicaragua\u00a0**\u00b7** Niger\u00a0**\u00b7** Nigeria\u00a0**\u00b7** Norge\u00a0**\u00b7** Oman\u00a0**\u00b7** Pakistan\u00a0**\u00b7** Panama\u00a0**\u00b7** Papua Ny-Guinea\u00a0**\u00b7** Paraguay\u00a0**\u00b7** Peru\u00a0**\u00b7** Qatar\u00a0**\u00b7** Russland \u00a0**\u00b7** Rwanda\u00a0**\u00b7** Saint Kitts og Nevis\u00a0**\u00b7** Saint Lucia\u00a0**\u00b7** Saint Vincent og Grenadinene\u00a0**\u00b7** Samoa \u00a0**\u00b7** Saudi-Arabia\u00a0**\u00b7** Senegal\u00a0**\u00b7** Den sentralafrikanske republikk\u00a0**\u00b7** Sierra Leone\u00a0**\u00b7** Singapore\u00a0**\u00b7** Salomon\u00f8yene\u00a0**\u00b7** Sri Lanka\u00a0**\u00b7** Surinam\u00a0**\u00b7** Swaziland\u00a0**\u00b7** Sveits\u00a0**\u00b7** S\u00f8r-Afrika\u00a0**\u00b7** S\u00f8r-Korea\u00a0**\u00b7** Tadsjikistan\u00a0**\u00b7** Republikken Kina (Taiwan)\u00a0**\u00b7** Tanzania\u00a0**\u00b7** Thailand\u00a0**\u00b7** Togo\u00a0**\u00b7** **Tonga**\u00a0**\u00b7** Trinidad og Tobago\u00a0**\u00b7** Tsjad\u00a0**\u00b7** Tunisia\u00a0**\u00b7** Tyrkia\u00a0**\u00b7** Uganda\u00a0**\u00b7** Ukraina\u00a0**\u00b7** USA\u00a0**\u00b7** Uruguay\u00a0**\u00b7** Vanuatu \u00a0**\u00b7** Venezuela\u00a0**\u00b7** Vietnam\u00a0**\u00b7** Zambia\u00a0**\u00b7** Zimbabwe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d71b7fd-7765-4cba-b094-ef493b045aba"} +{"url": "http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Naringsutvikling/Sok-om-tilskudd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:46Z", "text": "## S\u00f8k om tilskudd\n\n# S\u00f8k om tilskudd\n\nBuskerud fylkeskommune bevilger \u00e5rlig tilskudd til prosjekter og enkelttiltak av fylkesomfattende eller regional betydning.\n\n \n\nhttp://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com\n\n - \n\nTiltakene skal v\u00e6re i samsvar med regional planstrategi og statlige f\u00f8ringer, og organiseres gjennom en rekke ulike st\u00f8tteordninger.\n\nAlle s\u00f8knader om st\u00f8tte fra Buskerud fylkeskommune skal sendes gjennom den nasjonale s\u00f8knadsportalen regionalforvaltning.no. Hver s\u00f8ker (organisasjon) m\u00e5 ha en aktiv profil for \u00e5 kunne s\u00f8ke.\n\nS\u00f8knader som krever politisk behandling m\u00e5 v\u00e6re mottatt senest innen en m\u00e5ned f\u00f8r de respektive m\u00f8tene i Hovedutvalget for milj\u00f8, innovasjon og n\u00e6ring. M\u00f8tekalenderen finner du her.\n\n\u00a0\n## Aktuelle st\u00f8tteordninger i Regionalforvaltning.no\n\n**Forprosjekt Interreg \u00d8resund-Kattegat-Skagerrak (\u00d8KS) 2014-2020** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "632fdb53-d009-47fc-8773-c6269da72407"} +{"url": "http://docplayer.me/395341-Arsplan-del-1-2012-2015-baerum-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:18Z", "text": "1 \u00c5RSPLAN DEL B\u00c6RUM KOMMUNE\n\n\n\n2 Forord \u00d8ster\u00e5s barnehage \u00e5pnet h\u00f8sten Vi er litt annerledes, en blanding av basebarnehage og tradisjonelle avdelinger. Barnetallet varierer fra 130 til 140 avhengig av barnas alder. V\u00e5r pedagogiske plan vil strekke seg fra h\u00f8sten 2012 til h\u00f8sten Planen skal sikre progresjon og sammenheng i barnas l\u00e6ring og opplevelser. Den skal gi informasjon om hvordan vi arbeider med omsorgs- og oppdrageroppgaver og om hvordan vi tilrettelegger for barns l\u00e6ring og medvirkning. Kvalitet i arbeidet er viktig. Den viktigste ressursen i barnehagen er de voksne. Vi jobber strukturert og systematisk med oppl\u00e6ring og utvikling av personalet. Oppl\u00e6ringsplanen er laget i tr\u00e5d med statlige og kommunale f\u00f8ringer. Vi har jobbet mye med verdier og holdninger til barn, foreldre og oss som personalgruppe. V\u00e5rt verdigrunnlag og pedagogiske grunnsyn er n\u00e5 godt forankret i arbeidet. Grunnsynet preger innholdet, arbeidsm\u00e5tene, m\u00e5lene og organiseringen av barnehagen. Foreldrene har bidratt gjennom foreldrem\u00f8ter, foreldresamtaler og uformelle dr\u00f8ftinger i barnehagen. Barna med direkte innspill i samtaler med personalet om hva de liker \u00e5 gj\u00f8re i barnehagen. I tillegg til pedagogisk plan utarbeides det en \u00e5rsplan for innev\u00e6rende \u00e5r og detaljerte m\u00e5neds- og periodeplaner for de forskjellige gruppene. Vi gleder oss til nye \u00e5r i \u00d8ster\u00e5s barnehage. Unny Varfjell Styrer / tjenesteleder\n\n\n\n\n\n6 Verdier: Verdigrunnlag Omsorg, oppdragelse og l\u00e6ring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, \u00e5ndsfrihet, toleranse, helse og forst\u00e5else for b\u00e6rekraftig utvikling. (barnehageloven 2) Vi skal bygge v\u00e5r verdiformidling p\u00e5 de fellesverdier i v\u00e5rt samfunn som de fleste kan enes om. Dette er verdier som respekt, likeverd, toleranse, likestilling, sannhet og \u00e6rlighet. I tillegg skal B\u00e6rum kommunes verdier \u00e5penhet respekt mot implementeres p\u00e5 alle tjenestesteder i kommunen. De skal fungere som sosiale forsterkere og som kjennetegn p\u00e5 hva vi st\u00e5r for. Barnesyn Barnesyn, l\u00e6ringssyn og barns medvirkning er som h\u00e5nd i hanske. Det har skjedd en endring i synet p\u00e5 barn. Fra \u00e5 v\u00e6re passive mottakere av oppdragelse til \u00e5 bli selvstendige deltagere i \u00e5 forme eget liv. V\u00e5rt syn p\u00e5 barn: barn er kompetente barn er unike barn er likeverdige barn er utforskende barn er medmennesker barn er ressurssterke L\u00e6ringssyn Barnehagen skal v\u00e6re en l\u00e6ringsarena som skal st\u00f8tte barn ut i fra egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer (Rammeplan 1.7) L\u00e6ring foreg\u00e5r i det daglige samspillet med andre mennesker og milj\u00f8et. Det skjer i stor grad i forbindelse med lek, oppdragelse og omsorg. V\u00e5rt l\u00e6ringssyn bygger p\u00e5 at utvikling og kunnskap skapes gjennom erfaringer og i samspill med andre. Vi er derfor opptatt av hva barna l\u00e6rer i de uformelle l\u00e6ringssituasjonene og hvordan de daglige hverdagsaktivitetene skaper forutsetninger for barnas utvikling og muligheter for l\u00e6ring. barn l\u00e6rer gjennom erfaringer i samspill med andre barn sees p\u00e5 som en aktiv medkonstrukt\u00f8r av egen kunnskap barn l\u00e6rer gjennom dialog Vi trekker barna med p\u00e5 ulike m\u00e5ter i b\u00e5de planlegging, gjennomf\u00f8ring og vurdering av aktivitetene. Barns undring og nysgjerrighet m\u00f8tes p\u00e5 en utfordrende og utforskende m\u00e5te. Barnas egne interesser og sp\u00f8rsm\u00e5l danner grunnlaget for l\u00e6ringsprosesser og temaer i barnehagen.\n\n\n\n8 Barns sosiale kompetanse Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gj\u00f8r barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, l\u00e6ring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om \u00e5 kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Med godt utviklet sosial kompetanse vil barn v\u00e6re i stand til \u00e5 etablere og ta vare p\u00e5 vennskap med andre. De kan sette seg inn i andres situasjon og vise empati. De skal l\u00e6re balansen mellom selvhevdelse og andres behov. \u00c5 ta vare p\u00e5 og bli tatt vare p\u00e5 er viktig hele livet. Anerkjennelse, egenverd trygghet og glede er n\u00f8kkelord. Barns utvikling av sosiale ferdigheter er avhengig av oppmerksomhet fra engasjerte voksne. Det vil si gode, voksne rollemodeller som bekrefter barna og hjelper dem til \u00e5 finne svarene og l\u00f8sningene p\u00e5 situasjoner de opplever i l\u00f8pet av dagen. Utviklingen av sosial kompetanse foreg\u00e5r hver dag i alle situasjoner. Vi har valgt \u00e5 jobbe m\u00e5lrettet med dette omr\u00e5det, og bruker utviklingsprogrammet Steg for steg og Venne kort Disse programmene har til hensikt \u00e5 \u00f8ke barns sosiale kompetanse gjennom \u00e5 hjelpe barnet og sette ord p\u00e5 ferdigheter som empati, probleml\u00f8sing, og mestring av sinne. Drivkraften er \u00e5 bygge opp under det positive barn gj\u00f8r framfor \u00e5 sette fokus p\u00e5 den negative atferden. Barns viktigste arena for l\u00e6ring av sosiale ferdigheter er definitivt leken, men vi opplever at Steg for Steg og Venne kort er godt supplement. Lek Leken skal ha en framtredende plass i barns liv. Leken har en egenverdi og er en viktig side av barnekulturen. (Rammeplan 2.2) Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har h\u00f8y kompetanse og engasjement. Lek er barnas beste arena for l\u00e6ring. Her finner de ut av livets mysterier. Gjennom leken knytter barn sosiale relasjoner. De utvikler kommunikasjonsferdigheter og fysiske ferdigheter. De f\u00e5r brynet seg p\u00e5 samspill og regler, vennskap og konflikter. \u00c5 f\u00e5 delta i lek og f\u00e5 venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. N\u00e5r du ser regndr\u00e5pene forvandles til diamanter, og n\u00e5r du ser gatelyktene gl\u00f8de som m\u00e5ner i universet da er du tilbake i barndommens magiske rike Den skallede heksen\n\n\n\n\n\n\n10 - arbeidet utvikler seg under veis - prosessene er det viktigste i denne m\u00e5ten \u00e5 arbeide p\u00e5, ikke produktet Et prosjekt/temaarbeid kan vare fra noen timer, to dager, en uke, en m\u00e5ned. Noen kan til og med g\u00e5 over et \u00e5r. Det er opp til barna og de voksne hvor lenge det skal vare. Alle barn er ikke med p\u00e5 alle prosjekter. \u00c5 arbeide med prosjekt/temaarbeid stiller krav til personalets v\u00e6re- og arbeidsm\u00e5te. - barna skal f\u00e5 m\u00f8te voksne som er tilstede og interessert i dem - voksne skal v\u00e6re lydh\u00f8re overfor alle barn - vi m\u00e5 undre og forske sammen med barnet - Barn skal m\u00f8te voksne som ikke er bel\u00e6rende, men stiller \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l og lytter til svarene. Hvor ofte sier ikke barn: Hvorfor det? Da m\u00e5 vi kunne si Hva tror du? - vi m\u00e5 samarbeide for \u00e5 finne l\u00f8sninger og ikke gi dem de ferdige svarene. Dokumentasjon og vurdering Rammeplan for barnehager og B\u00e6rum kommune legger stor vekt p\u00e5 dokumentasjon og vurdering av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Hensikten med dokumentasjonsarbeidet er \u00e5 sikre god kvalitet p\u00e5 det pedagogiske arbeidet. Vi har ulike systemer for hvordan vi dokumenterer og vurderer det som foreg\u00e5r i barnehagen. Systematisk dokumentasjons- og vurderingsarbeid skal bidra til at vi hele tiden endrer og utvikler barnehagen til beste for barnas trivsel, lek og l\u00e6ring. Dokumentasjon er \u00e5 synliggj\u00f8re det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Prim\u00e6rt blir det vist gjennom \u00e5rsplan, m\u00e5nedsplaner, m\u00e5nedsbrev, bilder og barnas permer. Dokumentasjon skal v\u00e6re b\u00e5de et arbeidsredskap for personalet og informasjon til foreldrene. Vurdering er \u00e5 beskrive, analysere og fortolke det vi gj\u00f8r og hvilken virkning det har. Vi vurderer og reflekterer kontinuerlig over det arbeidet vi utf\u00f8rer og det som skjer i barnehagen. Vurderingsarbeidet foreg\u00e5r p\u00e5 planleggingsdager, avdelingsm\u00f8ter, personalm\u00f8ter og veiledningsgrupper. Vi innhenter informasjon gjennom observasjon, samtaler med foreldre og barn og brukerunders\u00f8kelser. Vi vurderer m\u00e5lene som er satt opp i planene v\u00e5re, arbeidsm\u00e5ter og midlene vi bruker i prosessen.. Vurderingene legger grunnlaget for det videre pedagogiske arbeidet og neste \u00e5rs planer.\n\n\n\n11 Samarbeid foreldre / barnehage V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 skape en barnehage hvor barn, foreldre og personalet arbeider sammen for \u00e5 skape et best mulig pedagogisk tilbud til barna og et hyggelig, trygt sted \u00e5 v\u00e6re for alle. Vi arbeider for \u00e5 skape et milj\u00f8 for gjensidig tillit og \u00e5penhet hvor vi kan gi hverandre n\u00f8dvendig informasjon. Vi h\u00e5per at dere foreldre f\u00f8ler dere s\u00e5 trygge at dere kan komme til oss med b\u00e5de positive og negative tilbakemeldinger. Konstruktiv kritikk kan gj\u00f8re oss enda bedre\\! Dere kjenner barnet deres best, vi er sammen med dem store deler av dagen, derfor er det viktig at vi samarbeider p\u00e5 en god m\u00e5te. Vi bruker mye tid og krefter p\u00e5 \u00e5 utarbeide planer, skrive referat og evalueringer. Dette er et n\u00f8dvendig grunnlag for arbeidet med barna og viktig informasjon til dere. Vi h\u00e5per dere tar dere tid til \u00e5 lese det vi skriver. Tilvenning til barnehagen Et nytt barnehage\u00e5r starter i august b\u00e5de for b\u00e5de gamle og nye barn. Vi har gode rutiner for tilvenning av nye barn (og foreldre). Vi inviterer alle nye foreldre til et informasjonsm\u00f8te etter hovedopptaket. Barna kan komme p\u00e5 bes\u00f8k, avtal med pedagogisk leder. Tilvenningstid ved oppstart er individuell. Vi oppfordrer foreldre til \u00e5 sette av minimum 3 dager. De f\u00f8rste 3 dagene f\u00e5r dere f\u00e5r dere faste tider for \u00e5 v\u00e6re i barnehagen. Erfaring viser at barn som opplever en god og trygg tilvenning, kommer fort inn i barnehagens rutiner og tar forn\u00f8yd farvel med foreldrene n\u00e5r de g\u00e5r. For de gamle barna er dette ogs\u00e5 en innkj\u00f8ringsperiode. Selv om de kjenner barnehagen og mange av de voksne, vil mye endre seg etter ferien. De er blitt litt eldre, det er noe nytt personale og det kommer nye barn som gj\u00f8r at sosial posisjon endres. Det er viktig at dere som foreldre og vi voksne i barnehagen tar hensyn til dette. Samarbeid barnehage / skole Det er laget klare samarbeidsrutiner for overgangene mellom barnehagen og skole i B\u00e6rum. Kommunen er opptatt av \u00e5 trygge og sikre overgangene mellom de ulike l\u00e6ringsinstitusjonene. Les om helhetlig oppl\u00e6ringsl\u00f8p p\u00e5 B\u00e6rum kommunes hjemmesider:\n\n\n\n12 https://www.baerum.kommune.no/documents/grunnskoleoppl%c3%a6ring/overg angsrutiner%20bk.pdf Vi har i hovedsak barn som skal til Eikeli- og Eiksmarka skole. Milepeler i overgangen: Oktober / November Foreldrem\u00f8te i barnehagen med informasjon om overgangsrutiner og hvordan barnehagen forbereder barna p\u00e5 skolestart. April /mai Avslutnings / oppsummeringssamtaler. Siste foreldresamtalen i barnehagen med utfylling av overgangsskjema til skolen.\n\n\n\n13 Fagomr\u00e5dene Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap p\u00e5 sentrale og aktuelle omr\u00e5der. Barnehagen skal st\u00f8tte barns nyskjerrighet, kreativitet og vitebegj\u00e6r og gi utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Hvert fagomr\u00e5de dekker et vidt l\u00e6ringsfelt. Fagomr\u00e5dene vil sjelden opptre isolert men vil v\u00e6re representert p\u00e5 ulike arenaer og i ulike situasjoner Rammeplanens 7 fagomr\u00e5der legger opp til progresjon p\u00e5 en slik m\u00e5te at barn f\u00e5r en utvikling ut fra egne behov og forutsetninger, og som gir rom for mestring og glede i hverdagen. Kommunikasjon, spr\u00e5k og tekst Tidlig og god spr\u00e5kstimulering er viktig. Personalet i barnehagen skal ha kunnskap om spr\u00e5kutvikling og grunnleggende kommunikasjonsferdigheter. Vi har laget et spr\u00e5krom i barnehagen som inneholder ulikt spr\u00e5kmateriell samt bibliotek med lesekrok. Personalet skal v\u00e6re tydelig rollemodeller i barnets spr\u00e5kutvikling. 70% av det vi kommuniserer utad er gjennom kroppsspr\u00e5ket. Det er derfor viktig \u00e5 v\u00e6re klar og tydelig i den verbale kommunikasjonen. Det m\u00e5 v\u00e6re samsvar mellom det vi gj\u00f8r og det vi sier. Gjennom arbeidet med kommunikasjon, spr\u00e5k og tekst skal barnehagen bidra til at barna utvikler evnen til \u00e5: Lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne Videreutvikle sin begrepsforst\u00e5else og bruke et variert ordforr\u00e5d Bruke spr\u00e5ket for \u00e5 uttrykke og sette ord p\u00e5 f\u00f8lelser, \u00f8nsker, opplevelser og erfaringer. Det er viktig \u00e5 bruke spr\u00e5ket i konfliktl\u00f8sning og lage og mestre gode relasjoner i lek. F\u00e5 et positivt forhold til tekst og bilde gjennom b\u00f8ker, bilder og media. Tekst skal omfatte b\u00e5de skriftlig og muntlige fortellinger, rim, regler og sanger. Lytte til lyder og rytmen i spr\u00e5ket. Bli fortrolig med symboler som bokstaver og tallsiffer\n\n\n\n14 For \u00e5 jobbe i retning av disse m\u00e5lene m\u00e5 personalet: Skape tillit mellom barn, barn og voksen slik at barna f\u00f8ler trygghet og tillit. Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser. Skape tid og rom i hverdagen til \u00e5 bruke spr\u00e5ket b\u00e5de verbalt og nonverbalt. Skape et spr\u00e5kstimulerende milj\u00f8 for alle barna gjennom \u00e5 lytte, samtale, lek med lyd, rim, rytme og fabulering ved hjelp av spr\u00e5k og sang Oppmuntre barn til \u00e5 bruke spr\u00e5ket aktivt. Skape milj\u00f8er der barn og voksne opplever spenning og glede ved lytte ulike m\u00e5ter spr\u00e5ket brukes p\u00e5 St\u00f8tte barn som har kommunikasjonsvansker, sen spr\u00e5kutvikling eller er lite spr\u00e5klig aktive La barn m\u00f8te bokstaver og siffer i daglige sammenhenger. Kropp, bevegelse og helse Barn utvikler grunnleggende fysiske og motoriske ferdigheter fra f\u00f8rste dag. De tilegner seg kroppsbeherskelse, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Personalet i barnehagen skal ha kunnskap om og kjennskap til barns utvikling og helse. De skal tilrettelegge for og inspirere barna til \u00e5 s\u00f8ke fysiske utfordringer, og vite hvilke aktiviteter som fremmer l\u00e6ring og utvikling. Variert fysisk aktivitet ute og inne gir grunnlag for god kroppsbeherskelse og motoriske ferdigheter. Gjennom kroppslig aktivitet l\u00e6rer barn verden og seg selv \u00e5 kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper p\u00e5 mange omr\u00e5der. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for sosial kompetanse. Gjennom arbeidet med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna: F\u00e5r en positiv selvoppfattning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer.\n\n\n\n15 Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, gorv- og finmotorikk, rytme og motoriskf\u00f8lsomhet. F\u00e5r gode erfaringer med uteliv til ulike \u00e5rstider. Utvikler glede ved \u00e5 bruke naturen til utforskning, kroppslige utfordringer og forst\u00e5else av hvordan en bruker og tar vare p\u00e5 milj\u00f8et og naturen. Utvikler forst\u00e5else for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. F\u00e5r kunnskap om kroppen betydningen av gode vaner og sundt kosthold. For \u00e5 jobbe i retning av disse m\u00e5lene m\u00e5 personalet: Tilrettelegge for fysisk og motorisk aktivitet b\u00e5de ute og inne. Forst\u00e5 og gi oppmuntrende bekreftelse p\u00e5 barns sansemotoriske og kroppslige lek og inspirere alle barn til \u00e5 s\u00f8ke fysiske utfordringer og pr\u00f8ve ut sine kroppslige muligheter. F\u00f8lge opp barns lekeinitiativ og tilby lek og spill der barna er fysisk aktive og opplever glede gjennom mestring og fellesskap Bidra til et sunt og variert kosthold, frukt daglig Antall, rom og form Matematikk er spr\u00e5k. Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker rom og form, argumenterer og er p\u00e5 jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barn sin matematiske kompetanse. Barnehagen har ansvaret for \u00e5 tilrettelegge og oppmuntre barn til \u00e5 telle, bli kjent med tallenes form, innhold, mengdebegreper, m\u00e5linger, m\u00f8nster og st\u00f8rrelser gjennom dagligtale. Personalet i barnehagen skal ogs\u00e5 flette inn matematiske utfordringer i hverdagen. De skal tilby ulikt materiale som fremmer kunnskap og ferdigheter innenfor dette omr\u00e5det. Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna: Opplever glede over \u00e5 utforske og leke med tall og former. Blir kjent med ulike matematiske begreper\n\n\n\n\n\n17 Gjennom arbeide med n\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn skal barnehagen bidra til at barn: Blir kjent med verden i og utenfor barnehagen. Erfarer at alle mennesker uansett alder og forutsetninger er betydningsfulle og tilh\u00f8rer og deltar i n\u00e6rmilj\u00f8ets fellesskap. Opplever at det ikke er forskjell p\u00e5 gutter og jenter. Blir kjent med og deltar i historie/kultur og forandringer i lokal samfunnet og n\u00e6rmilj\u00f8et. V\u00e6re gode forbilder og opptre slik at barna f\u00e5r st\u00f8tte i egen identitet og respekt for hverandre uansett alder og forutsetninger. F\u00e5r kjennskap til verdier og holdninger. Utvikler forst\u00e5else for ulike tradisjoner og levesett. For \u00e5 arbeide i retning av disse m\u00e5lene m\u00e5 personalet: Skape rom for barns medvirkning, deltagelse og p\u00e5virkning av fellesskapet. Ta barna p\u00e5 alvor og la dem f\u00e5 lov til \u00e5 erfare at deres varg og erfaringer kan p\u00e5virke en situasjon b\u00e5de for dem selv og andre. Behandle gutter og jenter likt Vise interesse for barnas bo- og lokalmilj\u00f8 Bruke n\u00e6rmilj\u00f8ets ressurser Bruke n\u00e6rmilj\u00f8 og kommunen til ulike turer. (Trafikkregler). Snakke om forskjellige steder og hvor vi bor. Bes\u00f8ke skolen barna skal g\u00e5 p\u00e5\n\n\n\n18 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er viktige omr\u00e5der i barns hverdag og oppvekst. Vi har ulike m\u00e5ter \u00e5 oppfatte verden og mennesker p\u00e5. Dette preger ofte v\u00e5re holdninger og verdier. Fagomr\u00e5det legger grunnlaget for en del etiske normer og holdninger. Det er flere religioner og kulturer i Norge i dag. I barnehagen skal det v\u00e6re plass til ulike religioner og kulturer. Det er derfor viktig at vi respekterer det mangfoldet som er samtidig som barnehagen skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Barnehagen m\u00e5 ogs\u00e5 gjennom den etiske veiledningen den gir barna ta hensyn til barnas forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religi\u00f8se tilknytning. Det er viktig at den enkelte voksne i barnehagen har et bevisst og gjennomtenkt forhold til sitt verdigrunnlag, sine normer og sitt menneskesyn. Kommunen og barnehagen har sine verdier \u00e5 jobbe etter. Hele personalet m\u00e5 reflektere og vise lojalitet mot disse. Man skal v\u00e6re seg bevisst sin rolle som formidler og gi rom for \u00e5 gruble, sp\u00f8rre og svare p\u00e5 ulike sp\u00f8rsm\u00e5l og/eller utsagn fra barna. Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna: Blir tatt p\u00e5 alvor og at det er rom og anledning til \u00e5 undre seg og tenke over sp\u00f8rsm\u00e5l. Samtaler og fortellinger er ogs\u00e5 viktige aspekter i dette fagomr\u00e5det. At vi utviler toleranse, interesse og respekt for hverandre uansett bakgrunn, kultur og religion. Blir presentert for tradisjoner knytte til h\u00f8ytider og tradisjoner. For \u00e5 arbeide i retning av disse m\u00e5lene m\u00e5 personalet: V\u00e6re seg bevisst sine holdninger og etiske verdier M\u00f8te barna med respekt og ha til \u00e5 lytte. Ta barna p\u00e5 alvor, gi dem tid til undring Hjelpe barna \u00e5 finne konstruktive l\u00f8sninger i konfliktsituasjoner. Legge til rette for tradisjoner og h\u00f8ytidsmarkeringer som bursdager, jul, p\u00e5ske.\n\n\n\n19 Natur, milj\u00f8 og teknikk Dette fagomr\u00e5det gir rom for opplevelser og aktiviteter b\u00e5de ute og inne hele \u00e5ret. Det finnes ikke d\u00e5rlig v\u00e6r, bare d\u00e5rlig kl\u00e6r. Barn elsker \u00e5 v\u00e6re ute og naturen er en kilde til opplevelser. Den gir inspirasjon til etiske uttrykk. Barnhagen f\u00f8lger naturlig \u00e5rstidene og det disse har \u00e5 by p\u00e5. Fagomr\u00e5det skal gi barna kjennskap til naturen og dens innhold slik at de gradvis f\u00e5r et forhold til og opplever utviklingen i de forskjellige \u00e5rstidene og i naturen generelt.barna skal ogs\u00e5 etter hvert forst\u00e5 samspill i naturen og mellom naturen og menneskene. Gjennom arbeidet med natur, milj\u00f8 og teknikk skal barnehagen bidra til at barna: F\u00e5r kjennskap til de fire \u00e5rstidene og opplever glede ved \u00e5 ferdes i naturen. F\u00e5r erfaringer og kunnskaper om forskjellige dyr og det som vokser i naturen. L\u00e6rer \u00e5 lytte til lyder i naturen. Undrer seg over ting som skjer i naturen. Eksperimentere og systematisere, beskrive og snakke om ting som skjer i den fysiske verdenen. Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. For \u00e5 arbeide i retning av disse m\u00e5lene m\u00e5 personalet: Ha en viss kunnskap om planter, dyr og om samspillet og prosessene i naturen. Overf\u00f8re noe av denne kunnskapen til barna. Gi barna tid til undring undre seg sammen med dem og stimulere til nyskjerrighet og vitebegj\u00e6r b\u00e5de ute og inne. Presentere barna for ulike friluftsaktiviteter og inkludere disse og barnehagens uteliv i hverdagen. Gi barna kunnskap om og erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen La barna f\u00e5 ta del i ulike prosjekter med planter, dyr og insekter. L\u00e6re barna \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen ikke kaste fra seg papir, ikke brekke grener p\u00e5 tr\u00e6r og busker o.l\n\n\n\n20 Kunst, kultur og kreativitet Fagomr\u00e5det skal gi muligheter og rom for \u00e5 oppleve kunst og kultur. De skal f\u00e5 mulighet til selv \u00e5 uttrykke seg estetisk gjennom for eksempel sang, dans, tegning, maling, lek. Kulturelle opplevelser som deles gj\u00f8r noe med fellesskapet og det bidrar til \u00e5 styrke samh\u00f8righeten blant b\u00e5de store og sm\u00e5. Barn skaper sin kultur ut fra egne opplevelser. Fagomr\u00e5det omhandler ulike former for kunst, kultur og kreativitet og er med p\u00e5 \u00e5 bidra til \u00e5 skape fortrolighet med og tilh\u00f8righet til det \u00e5 kunne uttrykke seg kulturelt. Gjennom arbeidet med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna: Utvikle evnen til \u00e5 lytte, observere, og uttrykke seg. Refleksjon over det barnet ser og opplever Bevisst forhold til samspill mellom kunst, kultur og lek Legge til rette for fantasi, kreativ tenkning og skaperglede Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til n\u00e6rhet og forst\u00e5else For \u00e5 arbeide i retning av disse m\u00e5lene m\u00e5 personalet: S\u00f8rge for at barn har tilgang til b\u00f8ker, bilder, instrumenter og ellers variert lekemateriell. Skape rom for b\u00e5de voksen- og barnestyrte aktiviteter. V\u00e6re lyttende og oppmerksomme i forhold til barns kulturelle uttrykk. Motivere barna til \u00e5 uttrykke seg gjennom kunst, kultur og kreativ Gi barna anledning til \u00e5 bli kjent med ulike m\u00e5ter \u00e5 bygge hus p\u00e5, h\u00e5ndverk, kulturminner og naturens oppbygging.\n\n\n\n PROGRESJON betyr \u00e5 avansere. Det betyr det du ikke f\u00e5r til n\u00e5, f\u00e5r du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 \u00e5r\\! Alle \u00f8nsker vi \u00e5 komme. Vi \u00f8nsker at barna i l\u00f8pet av barnehage\u00e5rene skal f\u00e5 ulike opplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44bd652b-ae15-473d-a0b6-4523a696ad23"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/et-viktig-tilbud-til-ungdom/19.6361", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:49Z", "text": "## Et viktig tilbud til ungdom\n\n\n\n\u00a0\nFor \u00e5 f\u00e5 et st\u00f8rre kollegialt milj\u00f8 og mer kompetanse, har helsestasjonene p\u00e5 Hellerud og Furuset sl\u00e5tt seg sammen p\u00e5 Furuset. Ungdom fra bydelen synes tilbudet er bra og ikke minst veldig viktig.\n\nSkrevet av: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n20.01.2012 kl 15:36\n\nMonsef (13), Cilai (13) og Nida (16) har alle benyttet seg av helsestasjonen, tross ung alder. \n \n\\- Dette er et godt tilbud, her kan man snakke om ting man ikke kan snakke med alle andre om. Man stoler p\u00e5 folk, og de har taushetsplikt, forteller Monsef. \n \n\\- Her blir man tatt i mot med \u00e5pne armer, og man trenger ikke f\u00f8le at man er alene, for det er man ikke. Vi er glade for tilbudet, legger Cilai til. \n \n**God nytte av tilbudet** \n \nMalin Maurstad (20), Mari Ceesay Larsen (19) og Homa Anweri (20) benytter seg alle av tilbudet og har hatt god nytte av det. \n \n\\-\u00a0Vi er her i dag for \u00e5 stille opp og for \u00e5 vise at dette er en positiv ting. Vi kjenner flere som bruker tilbudet, forteller Larsen. \n \nDe kan fortelle at de fra f\u00f8r av hadde h\u00f8rt om andre helsestasjoner lengre unna, og er glade for at det finnes et tilbud i bydelen. \n \n\\-\u00a0Her kan man snakke om kj\u00e6rlighet, jobb og press, og ingen d\u00f8mmer deg. Det er godt \u00e5 snakke med andre om ting, og det er viktig at man f\u00e5r st\u00f8tte. Det gj\u00f8r man her, sier Maurstad.\n\nUngdommene mener ogs\u00e5 det er viktig med taushetsplikten, og det gj\u00f8r det tryggere for dem \u00e5 stole p\u00e5 helses\u00f8strene. \n \n\\-\u00a0Her har de erfaring og kunnskap, slik at man kan snakke \u00e5pent om ting. De tar ogs\u00e5 opp temaer som tvangsgiftem\u00e5l og omskj\u00e6ring, forteller Anweri.\n\nDet er ikke bare ungdommer som har samlet seg i lokalene p\u00e5 Furuset. R\u00e5dgiver p\u00e5 Hellerud videreg\u00e5ende skole, Per Kristian Tro, har tatt turen for \u00e5 se. \n \n\\-\u00a0Mange av v\u00e5re elever benytter seg av helsestasjonen og det er artig \u00e5 se hvor den ligger. Det er et veldig viktig tilbud, sier han. \n \n**Sammensl\u00e5ing gir bedre tilbud** \n \n*Hva er nytt?* \n \n\\- To helses\u00f8stre med forskjellig bakgrunn gj\u00f8r at det blir bedre samarbeid, vi kan komplettere hverandre. En psykolog har vi heller aldri hatt f\u00f8r, og vi har f\u00e5tt midler til undervisning og ny tv. Vi valgte ogs\u00e5 Furuset, p\u00e5 grunn av lokaliteten og st\u00f8rre lokaler. Dette gj\u00f8r at vi kan ta i mot flere ungdommer. Hvis vi ser p\u00e5 v\u00e5r statistikk fra 2011, er det 10-15 prosent av ungdommene i bydelen som har psykiske problemer. Vi vet hvor stort press de unge har. De har press p\u00e5 skolen, med kroppen og selvbildet generelt, sier helses\u00f8ster med sexologi fordypning, Elisabeth H\u00f6glund.\n\nHun jobber med kollega Anna Elofsson, og begge er sykepleiere i bunn, men med forskjellig bakgrunn. Helsestasjonen er \u00e5pen hver mandag fra 15.00 til 18.00 inntil videre. \n \n\\-\u00a0Det koster ingenting \u00e5 komme og det er drop-in. Her kan de komme og prate med fagpersoner om seksualitet og prevensjon. Vi har taushetsplikt her, forteller hun. \n \nUngdom fra 13 til 23 \u00e5r kan komme og f\u00e5 r\u00e5d og informasjon fra helses\u00f8stre, en lege og en psykolog. \n \n**Flere planer** \n \nH\u00f6glund forteller og at det i fjor var 472 konsultasjoner bare p\u00e5 Furuset. \n \n\\-\u00a0Det ble ogs\u00e5 tatt 150 klamydiatester og flere graviditetstester. Vi h\u00e5per unge i bydelen vil fortsette \u00e5 benytte seg av tilbudet, vi reiser rundt p\u00e5 skolene for \u00e5 vise fram tilbudet v\u00e5rt, sier hun. \n \n\\-\u00a0Vi \u00f8nsker ytterligere tiltak i fremtiden, som for eksempel overgrepsgrupper, grupper for overvektige og fl\u00f8rtekurs. Jeg har utarbeidet et overgrepsprosjekt tidligere, og man har merket en \u00f8kning i Oslo by. Vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 til kurs med dette som tema, forteller hun.\n\nDe har ogs\u00e5 en psykolog en gang i m\u00e5neden inntil videre og en lege hver mandag. \n \n\\-\u00a0Vi har s\u00f8kt midler fra Helsedirektoratet, og hvis vi f\u00e5r det skal vi kj\u00f8pe inn antibiotika og angrepiller. Vi informerer mye om v\u00e5re tilbud, men det er ogs\u00e5 viktig at ungdommere har et eget sted \u00e5 snakke med trygge voksne. N\u00e5 er ogs\u00e5 psykologen inne en gang i m\u00e5neden, men vi vil gjerne ha tilbudet hver mandag, forteller hun.\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n - politih\u00f8gskolen\nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n - \n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d66f3bc-1bac-4d31-91e8-d915fceaed74"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Selskapsdans", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:43Z", "text": "# Selskapsdans\n\nSelskapsdans\n\n**Selskapsdans** *(ogs\u00e5 kalt \u00absportsdans\u00bb/p\u00e5 engelsk; ballroom)* er et begrep som omfatter flere pardanser som har sitt opphav i den vestlige verden, og som n\u00e5 er til glede b\u00e5de i selskapslivet og i konkurransesammenheng over hele verden. I videste forstand kan man kalle alle danser som brukes i formelle sosiale sammenhenger for selskapsdans, men i dag tenker man f\u00f8rst og fremst p\u00e5 de ti dansene som brukes i konkurransesammenheng internasjonalt, fem standarddanser og fem latindanser.\n\nNorge er i dag en liten nasjon i sportsdansens verden, mye i likhet med Sverige. Norge har siden slutten av 2009 hatt et m\u00e5lrettet landslag, som trente mot et felles m\u00e5l: VM i 10-dans i Stokke i Vestfold, november 2012. Landslaget bestod den gang av f\u00f8lgende par:\n\n - J\u00f8rgen Nilsen og Hanne Marie Akselsen\n - Andre Lundal Nilsen og Marie Grung\n - Petter Andreas Engan og Kine Marie Mardal\n - Lars Olav Elterv\u00e5g og Melanie Kegel\n - Lars Buseth Mosberg og Helene F\u00f8reland\n - Kristoffer Mel\u00e5s og Mette Brandstadmoen\n\n## Andre selskapsdanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7089b4af-84a2-4db4-ac58-418d7e9555c7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jeffrey_Tambor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:53:00Z", "text": "# Jeffrey Tambor\n\n**Jeffrey Michael Tambor** (f\u00f8dt 8. juli 1944) er en amerikansk skuespiller, kanskje mest kjent for rollen som George Bluth Senior i TV-serien *Arrested Development*, og som karakteren Hank Kingsley p\u00e5 *The Larry Sanders Show*.\n\nTambor ble f\u00f8dt i San Francisco, California, s\u00f8nn av Eileen (f\u00f8dt Salzberg), en husmor, og Michael R. Tambor, en h\u00e5ndverker. Han vokste opp i en konservativ j\u00f8disk familie som hadde sine r\u00f8tter i Ungarn. Tambor ble utdannet ved San Francisco State University, hvor han studerte skuespill, og senere fortsatte han utdannelsen med \u00e5 f\u00e5 en mastergrad ved Wayne State University.\n\nI 1991 giftet Tambor seg med Kathryn Mitchell. De ble skilt i 1999. Han giftet seg med Kasia Ostlun i oktober 2001. De fikk fire barn sammen. Han ble b\u00e5de far og bestefar i desember 2004. Hans kone Kasia f\u00f8dte s\u00f8nnen Gabriel Kasper den 10. desember dette \u00e5ret, og hans datter Molly Tambor f\u00f8dte s\u00f8nnen Mason Jay Moore den 14. desember. Hans datter Molly Tambor ble f\u00f8dt i 1975, og hun er den eldste av hans fire barn.\n\nTambor ble intervjuet p\u00e5 The Late Late Show med Craig Ferguson 3. juni 2009, da Tambor annonserte at hans kone var gravid med tvillinger i oktober 2009. Guttene, Hugo Bernard og Eli Nicholas, ble f\u00f8dt den 4. oktober 2009. Tambor hadde en gjesterolle i The Simpsons-episoden Treehouse of Horror XVII der han spiser Dr. Phil hvorp\u00e5 han sier \u00abHan smaker akkurat som Jeffrey Tambor\u00bb.\n\nTambor gjorde sine f\u00f8rste opptreneder som skuespiller p\u00e5 teater, senere gjorde han sin Broadway-debut i komedien Sly Fox fra 1976), der han spilte mot George C. Scott og hele skuespillet ble regissert av Arthur Penn. I 1979 dukket han opp i filmen \u00ab... And Justice For All\u00bb, som en advokat og venn av hovedpersonen, Arthur Kirkland som ble spilt av Al Pacino.\n\nTambor fungert som hallomann for spillet Hollywood Squares i 2002 og 2003 og han hadde stemmen til King Neptun i The SpongeBob SquarePants Movie i 2004. V\u00e5ren 2005 spilte han rollen som George Aaronow i Broadway-gjenopplivingen av Glengarry Glen Ross. Etter en episode av Arrested Development i april 2006, signerte Tambor p\u00e5 en serie med John Lithgow kalt Twenty Good Years. Serien hadde premiere p\u00e5 NBC den 11. oktober 2006, men programmet ble tatt av lufta etter bare noen f\u00e5 sendte episoder. Ogs\u00e5 i 2006, spilte han George Washington p\u00e5 The Radio Adventures of Dr. Floyd.\n\nI 2009 dukket Tambor i animasjonsfilmen *Monsters vs Aliens* og i komedien *The Hangover*. TVGuide.com har rapportert at Tambor vil stjernen i en ny komedie, kalt Lucky. Tambor har v\u00e6rt nominert til to Emmy Awards p\u00e5 Arrested Development og fire Emmy Awards for The Larry Sanders Show. Han har vunnet en Satellite Award for beste mannlige birolle i en komedie. Han har v\u00e6rt nominert til to Screen Actors Guild Award for sine opptredener for Arrested Development. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt nominert til en TV Critics Association Award for utmerket individuell utmerkelse i komedie-serien hans.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72c1081f-e919-4946-9ed6-d113aed16c25"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/83-fanget-under-bakken-etter-jordskred-i-Kina-258932b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00472-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:33Z", "text": " - \n \n \n# 83 fanget under bakken etter jordskred i Kina\n\n83 personer er fanget under bakken etter et jordskred i et gruveomr\u00e5de i Tibet, melder det kinesiske nyhetsbyr\u00e5et Xinhua.\n\nNTB\n\n 29. mars 2013 17:09 \n\nIf\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AP som siterer statlig TV skjedde jordskredet tidlig om morgenen. Skredet dekker et omr\u00e5de p\u00e5 omtrent fire kvadratkilometer, og skjedde omtrent 70 kilometer \u00f8st for Lhasa, hovedstaden i Tibet.\n\nHele to millioner kubikkmeter jordmasse skal ha rast ut.\n\nDet er uklart hva som har \u00e5rsaket jordskredet. Men rundt 1000 politifolk, brannfolk, soldater og helsearbeidere er p\u00e5 stedet. Samtidig er mange gravemaskiner i gang for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fjerne jordmassene som hindrer gruvearbeiderne \u00e5 komme seg ut.\n\nAP melder at leger ved det lokale sykehuset i Maizhokunggar som ligger i samme region som hovedstaden Lhasa, er blitt forberedt p\u00e5 at de m\u00e5 ta i mot skadede, men ingen hadde forel\u00f8pig kommet.\n\nNyheten om skredet kom f\u00f8rst mange timer etter at det skjedde.\n\nNoen av arbeiderene skal v\u00e6re tibetanere, men de fleste skal v\u00e6re Han-kinesere, som er den st\u00f8rste etniske gruppen i Kina.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6338b2db-a42c-43d9-b629-a2c08334f38b"} +{"url": "https://www.stoffogstil.no/moenstre/curvy-dame-str-46-60/skjortekjole-og-skjorte-str-46", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:33Z", "text": "**Egenskaper**\n\n - Varenr.: 7301246\n - Vekt: 0,109 kg. pr. stk.\n - St\u00f8rrelse: 46\n - Vanskelighetsgrad: Vanskelig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa85d21d-30b6-4395-a256-c62404c450a2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Horne---Hjemmevarende-blir-diskriminert-106361b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:04:01Z", "text": "# Horne: - Hjemmev\u00e6rende blir diskriminert\n\nSolveig Ruud\n\nMarie Melg\u00e5rd\n\nOppdatert: 19.okt.2013 12:11\n\nPublisert: 19.okt.2013 10:29\n\n \n - \n \n Den ferske statsr\u00e5den, med ansvar for diskrimineringspolitikken, Solveig Horne (Frp), mener bevilgninger til enkeltgrupper som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, er en s\u00e6rbehandling, og derfor diskriminering. \n\nKvinner som velger \u00e5 v\u00e6re hjemme med barn fremfor \u00e5 jobbe, blir diskriminert av dem som er \"politisk korrekte\", mener den nybakte familiestatsr\u00e5den.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Det er ingen offentlig oppgave \u00e5 p\u00e5virke kj\u00f8nnsrollem\u00f8nsteret i hjemmet, mener landets nye familieminister Solveig Horne til Aftenposten.\n\nOnsdag fikk hun som de siste \u00e5rene har v\u00e6rt Frps fremste familiepolitiker p\u00e5 Stortinget, n\u00f8kkel til Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet. De neste \u00e5rene er det Solveig Horne, hennes holdninger, og H\u00f8yre/Frps politiske plattform som vil prege politikken.\n\nN\u00e5r den nye statsr\u00e5den f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem i st\u00f8rst grad er utsatt for diskriminering i Norge i dag, svarer hun \"kvinner i en del grad\" f\u00f8r hun tar en lang tenkepause.\n\n\u2014 Det kan v\u00e6re kvinner, menn og innvandrere som f\u00f8ler seg diskriminert, sier hun.\n\n**- P\u00e5stander om at innvandrere diskrimineres \u2013 er de overdrevne?**\n\n\u2014 Det tror jeg er litt opp til hver enkelt, sier hun etter en tenkepause.\n\n\u2014 Noen kan f\u00f8le seg diskriminert, mens andre ikke gj\u00f8r det. Det er viktig at alle som har f\u00e5tt lovlig opphold har samme rettigheter som andre. Det st\u00e5r det i plattformen at vi skal jobbe med, opplyser hun.\n\n## Hjemmev\u00e6rende\n\nDen nybakte statsr\u00e5den kommer imidlertid med tydelig tale om at hjemmev\u00e6rende kvinner diskrimineres.\n\n\u2014 Vi lever i en travel tid hvor det er fokus p\u00e5 at alle skal jobbe, barna skal v\u00e6re i barnehage. Noen kvinner f\u00f8ler de blir diskriminert, fordi de har tatt andre valg. Vi m\u00e5 ikke \"snakke ned\" dem, sier Horne. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som diskriminerer, svarer den ferske statsr\u00e5den slik:\n\n**- Det er de politisk korrekte.**\n\nHorne etterlyser anerkjennelse av dem som velger \u00e5 v\u00e6re hjemme og organisere livet sitt p\u00e5 en annen m\u00e5te.\n\n\\- Man kan si det er like verdifullt \u00e5 g\u00e5 hjemme med barn som \u00e5 jobbe \u2013 men det er det ikke.\n\n\u2014 Familien m\u00e5 f\u00e5 innrette seg selv etter sine behov, uten at politikerne skal blande seg inn i familiens hverdag, sier statsr\u00e5den, som snart vil utvide kontantst\u00f8tte til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde to\u00e5ringer og redusere fedrekvoten i foreldrepermisjonen fra 14 til 10 uker. Hvor raskt det siste vil skje, kan hun forel\u00f8pig ikke svare p\u00e5.\n\n## Selvstendig rett for fedre\n\nHorne har tidligere uttalt at det er \"skammelig\" at fedre ikke har selvstendig rett til foreldrepenger. Hun mener alts\u00e5 at fedre i familer der mor fra f\u00f8r er hjemme og passer barn - og derfor ikke har rett ti foreldrepenger - skal f\u00e5 full rett til betalt permisjon.\n\n\u2014 Ja, bekrefter hun, men presiserer at dette ikke loves i regjeringsplattformen.\n\n\u2014 Det m\u00e5 vi komme tilbake til, svarer hun om hvor h\u00f8yt hun vil prioritere dette.\n\n**- Du frykter ikke konsekvensene for integreringen?**\n\n\u2014 Som sagt, dette m\u00e5 vi komme tilbake til.\n\n## Motstander av likestillingsombud\n\nSom familiepolitisk talskvinne for Frp har Horne g\u00e5tt inn for \u00e5 legge ned instanser som n\u00e5 sorterer under henne:\n\nLikestillings- og diskrimineringsombudet og Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndigheten.\n\n**- Hvordan vil ditt arbeid overfor disse bli preget av de holdningene du har her?**\n\n\u2014 Arbeidet mitt blir preget av den politiske plattformen, sier hun og forklarer at hun som opposisjonspolitiker har handlet i tr\u00e5d med Frps program. Hun forsikrer at diskrimineringsombud Sunniva \u00d8rstavik kan f\u00f8le seg trygg p\u00e5 at arbeidsplassen ikke forsvinner.\n\nP\u00e5 gjentatte sp\u00f8rsm\u00e5l om hun personlig helst hadde sett at ombudet ble nedlagt, svarer hun at \"hvis jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig, har jeg de siste \u00e5rene sett at det foreg\u00e5r mye bra arbeid\" i regi av ombudet.\n\n\u2014 Jeg har f\u00e5tt mer informasjon enn jeg hadde f\u00f8r jeg kom inn p\u00e5 Stortinget.\n\nHorne opplyser at Regjeringen vektlegger \"universell likestilling\" i plattformen og dagens regjering kommer til \u00e5 snakke om likestilling p\u00e5 en annen m\u00e5te enn den forrige. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva hun legger i begrepet \"universell\", svarer hun at det f\u00e5r hun komme tilbake til.\n\n\u2014 Jeg har v\u00e6rt statsr\u00e5d i 48 timer, og jeg er det enn\u00e5, selv om jeg har f\u00e5tt en Facebookgruppe mot meg. Men la det v\u00e6re helt klart. Det er viktig for denne regjeringen \u00e5 jobbe med likestilling\\!\n\n## Kinkig sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nI \u00e5rets statsbudsjett str\u00f8k Horne som Frps familiepolitiske talskvinne hele bevilgingen som g\u00e5r til bedring av levek\u00e5r for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hun gjorde det fordi hun ikke mener disse gruppene er utsatt for diskriminering eller fordi hun menter det var un\u00f8dvendig pengebruk, svarer hun at Frp ser p\u00e5 all slik s\u00e6rbehandling av grupper som diskriminering.\n\n\u2014 Drar du den holdningen med deg videre inn i departementet at all slike \"s\u00e6rbehandling\" av grupper er diskriminering?\n\n**- Det m\u00e5 jeg komme tilbake til, jeg jobber ut fra v\u00e5r regjeringsplattform . Enkelte grupper trenger kanskje s\u00e6rbehandling. Det er et kinkig sp\u00f8rsm\u00e5l, sier Solveig Horne.**\n\n\\- Kvinner bruker morsrollen som unnskyldning for \u00e5 ta ansvaret hjemme\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13c36538-c01a-472b-b7fc-ec4c4447c660"} +{"url": "https://amcar.no/amcar+bilpolitisk/amcar+bilpolitisk+utvalg/1369/bilpolitisk+utvalg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:54Z", "text": "# Bilpolitisk utvalg\n\nAMCAR's opprop for nytt bilavgiftssystem\n\n \nAMCAR registrerer at:\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**Dagens s\u00e6rnorske bilavgiftssystem bidrar til at den norske bilparken er mer forurensende og mindre trafikksikker enn n\u00f8dvendig.**\n\no\u00a0\u00a0Dette skjer fordi en stor del av avgiftene baseres p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yets hestekrefter og vekt, og kun en liten del p\u00e5 bilens forurensning.\n\no\u00a0\u00a0Norges bilpark var i 2011 i gjennomsnitt 10,5 \u00e5r gammel, blant de aller eldste i Europa hvor gjennomsnittsbilen er 8,2 \u00e5r gammel.\n\no\u00a0\u00a0Nye bilmodeller forurenser mindre og har langt mindre klimautslipp enn tilsvarende gamle bilmodeller. Nye bilmodeller er mer trafikksikre enn tilsvarende gamle bilmodeller.\n\n**\u00a0**\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**Dagens avgiftssystem f\u00f8rer til store uforklarlige utslag som rammer ny milj\u00f8teknologi.**\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0I Norge m\u00e5 man betale 180.000 kr i avgifter for en Volvo V60 plug-in hybrid som slipper ut 49 g/km mens man slipper unna med 80.000 kr for en Volvo V60 1,6 som slipper ut 119 g/km.\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00c5tte av ti bilprodusenter i Europa har allerede n\u00e5dd 2015-m\u00e5let om et gjennomsnittlig utslipp p\u00e5 130 g/km for samtlige av sine bilmodeller (kilde: JATO). I Norge er gjennomsnittlig utslipp p\u00e5 nysolgte biler 134 g/km.\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0En ny rapport fra Vista Analyse, gjort for Finansdepartementet, bekrefter at det er en rekke svakheter med dagens avgiftssystem i forhold til godt \u00e5 kunne ivareta sikkerhet og milj\u00f8.\n\n**\u00a0**\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**D\u00f8dsfall og alvorlige skader i trafikken koster samfunnet milliarder**\n\no\u00a0\u00a0I 2012 mistet 148 personer livet p\u00e5 norske veier, blant dem 27 ungdommer i alderen 16-24 \u00e5r. 8.719 mennesker ble skadet i trafikken i 2012. I perioden 2009-2012 ble 36.056 mennesker skadd og 736 mennesker drept p\u00e5 norske veier. Det har v\u00e6rt en reduksjon de siste tre \u00e5rene, men p\u00e5 langt n\u00e6r prosentvis s\u00e5 bra som i v\u00e5re naboland.\n\no\u00a0\u00a0Tragediene, sorgen og lidelsene som f\u00f8lger av d\u00f8dsfallene og skadene i trafikken er vanskelig \u00e5 fatte for de som ikke er rammet, og umulig \u00e5 tallfeste.\n\no\u00a0\u00a0I f\u00f8lge Trygg Trafikk er det 50 % st\u00f8rre sjanse for \u00e5 omkomme i trafikken i Norge kontra Sverige\n\no\u00a0\u00a0For samfunnet er kostnaden for hvert d\u00f8dsfall p\u00e5 veiene rundt 30 millioner kroner og en invalidiserende skade mer enn det dobbelte.\n\no\u00a0\u00a0I august i fjor presenterte forsikringsselskapet Folksam en analyse som konkluderte med at hvis alle kj\u00f8rte de sikreste 2011-modellene, ville det redusere antall d\u00f8de og invalide etter trafikkulykker med rundt 30 prosent.\n\no\u00a0\u00a0Basert p\u00e5 tall fra SSB, NAV og Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund har vi beregnet at en 30 prosent reduksjon av d\u00f8de og alvorlig skadde i trafikken vil spare samfunnet for 19,5 milliarder kroner i \u00e5ret.\n\n\u00a0\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**Alle partier representert p\u00e5 Stortinget har i sine programmer at de \u00f8nsker \u00e5 arbeide for \u00f8kt trafikksikkerhet og et bedre milj\u00f8.**\n\n\u00a0\nAMCAR vil derfor oppfordre til:\u00a0\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0At partiene som stiller til valg i 2013 tar sine programformuleringer om trafikksikkerhet og milj\u00f8 p\u00e5 alvor ved \u00e5 forplikte seg til \u00e5 endre dagens bilavgiftssystem i l\u00f8pet av kommende stortingsperiode.\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0At et nytt system for bilavgifter kun tar utgangspunkt i bilens milj\u00f8utslipp. Dagens vektavgift straffer trafikksikre biler og ny teknologi gj\u00f8r at avgift p\u00e5 bilens effekt er meningsl\u00f8s n\u00e5 og i fremtiden.\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0At den sterke progresjonen i avgiftsberegningen fjernes. Dagens kraftige progresjonssystem f\u00f8rer til at de nye, mest trafikksikre og mest milj\u00f8vennlige bilene blir forbeholdt de rikeste mens barnefamilier og unge blir henvist til bruktbilmarkedet. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb27253e-db8f-489f-ba19-f2010b660e67"} +{"url": "http://docplayer.me/3366459-Norsk-retrieverklubb-avd-rogaland-innkalling-til-arsmote-i-norsk-retrieverklubb-avdeling-rogaland-onsdag-23-februar-kl-19-30.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:19:17Z", "text": "3 Deltakelse p\u00e5 kurs og m\u00f8ter NRK s Kontaktm\u00f8te NRK s generalforsamling NKK, region Rogaland \u00e5rsm\u00f8te : Torun Larsen : Tove Nina Klemmetsrud ( kunne ikke reise pga vulkan utbrudd) : \u00d8yvind Torgersen \u00c5RSBERETNING FOR OMR\u00c5DEKOMITEEN 2010 Omr\u00e5dekomiteen arrangerte \u00e9n dugnad p\u00e5 omr\u00e5det i Det var bra oppm\u00f8te med god grillmat og hyggelig samv\u00e6r. Det ble montert porter og satt opp Det ble ogs\u00e5 gravd en gr\u00f8ft for str\u00f8mkabel p\u00e5 Rogaland Hundeparks omr\u00e5de. Gjengraving av bekken er senere utf\u00f8rt av grunneier Lys er installert I \u00e5r, som tidligere, har vi hatt liste for klipping av plenen p\u00e5 omr\u00e5det, noe som for det meste har fungert greit. \u00c5RSBERETNING FOR BRUKSKOMITEEN 2010 Brukskomiteen har best\u00e5tt av Leder: Gro Larsen Sekret\u00e6r, kasserer og webkontakt: Aud Venke G \u00d8sterhus Komit\u00e9medlemmer: Marina Kaptijn og Anne Lise \u00d8sthus Komiteen har hatt 7 m\u00f8ter i 2010 Vi er ansvarlige for \u00e5 lage terminliste for treningene og arrangerer kurs i spor og rundering. Terminlista blir lagt ut p\u00e5 retrieverklubben sin hjemmeside. Kurs/aktiviteter: Motivasjonskurs med Tone Larsen, NRH, for komit\u00e9medlemmene. Det ble ogs\u00e5 gitt et tilbud p\u00e5 to plasser til aktive medlemmer i bruksgruppa. Deltakere: 6 (fulltegnet) Sporkurs april, avlyst p.g.a. for f\u00e5 p\u00e5meldte. 2 sosiale kvelder (sommer og jul) koselige kvelder med god mat og sosialt samv\u00e6r. Runderingskurs 30. oktober og 2-3.oktober, 9 deltakere (fulltegnet) Vi har arrangert 2 valpetreff p\u00e5 omr\u00e5det p\u00e5 Sviland. (april og oktober) Aktiviteter gjennom \u00e5ret: Vi har fast runderingstrening hver l\u00f8rdag, men siste l\u00f8rdag i m\u00e5neden er avsatt til sportrening. V\u00e5rhalv\u00e5ret 2010 har vi hatt brukslydighetstrening og sportrening p\u00e5 mandagene p\u00e5 omr\u00e5det v\u00e5rt p\u00e5 Sviland. I starten p\u00e5 \u00e5ret, f\u00f8r det ble lyst nok, har vi ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 OD. Vi har etter runderingskurset f\u00e5tt med oss 4-5 nye ekvipasjer som n\u00e5 trener rundering jevnlig sammen med oss. Dette er vi veldig forn\u00f8yd med. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt meget positive tilbakemeldinger p\u00e5 kurset under evalueringen. I og med at p\u00e5gangen til runderingskurs i h\u00f8st var s\u00e5 stor at vi m\u00e5tte avvise noen pga fullt kurs, har vi bestemt oss for \u00e5 ha et nytt tilbud om runderingskurs i v\u00e5rhalv\u00e5ret 2011, i tillegg til sporkurs. Side 3 av 13\n\n4 \u00c5RSBERETNING FOR LYDIGHETSKOMITEEN 2010: Lydighetskomiteen i 2010 har best\u00e5tt av: Anita Midtun - Kursansvarlig \\* Tove Nina Klemmetsrud - Aktivitetsansvarlig Gunhild Gr\u00f8tteland - Kasserer Torun Larsen Christine Rekdal Anita Edvardsen \\*) \\*) Gikk ut av komiteen i oktober 2010 Hovedaktiviteten i Lydighetskomiteen har i \u00e5r som i fjor v\u00e6rt kursvirksomheten med 49 deltagere fordelt p\u00e5 5 kurs (valpekurs, grunnkurs, videreg\u00e5ende/appellmerkekurs) v\u00e5r og h\u00f8st, en \u00f8kning p\u00e5 ca 40% i forhold til I tillegg ble det avholdt appellmerkepr\u00f8ve i juni med godt resultat. Komiteen har ogs\u00e5 arrangert tre valpetreff i l\u00f8pet av \u00e5ret. Omr\u00e5det p\u00e5 Sviland har blitt brukt b\u00e5de til kurs og faste ukentlige treningskvelder i tillegg til valpetreffene, og vi har f\u00e5tt gjennomg\u00e5ende positive tilbakemeldinger fra kursdeltagerne p\u00e5 omr\u00e5det som kursplass. N\u00e5r lyset kom p\u00e5 plass p\u00e5 tampen av \u00e5ret l\u00e5 det til rette for kveldstrening gjennom vinterhalv\u00e5ret ogs\u00e5. Selv om det har v\u00e6rt en kjerne av trofaste deltagere p\u00e5 tirsdagstreningene hadde det v\u00e6rt \u00f8nskelig at flere fant veien til disse treningskveldene etter avsluttet kurs, men det har vist seg vanskelig \u00e5 rekruttere til dette. Monica Bakken stilte opp som trener p\u00e5 motivasjonshelgen for instrukt\u00f8rene som ble arrangert i april og delte villig ut treningstips og ideer fra sin lange erfaring med lydighetsarbeid. Etter mange \u00e5rs innsats for klubben valgte Anita Midtun og Anita Edvardsen \u00e5 trekke seg ut av komiteen p\u00e5 senh\u00f8sten. Samtidig varslet Tove Nina Klemmetsrud sin avgang fra komiteen fra \u00e5rsskiftet 2010/2011. Komiteen takker for innsatsen og s\u00f8ker etter nye krefter som kan tenke seg \u00e5 jobbe med videreutviklingen av lydighetsmilj\u00f8et i klubben framover ettersom aktiviteten i lydighetskomiteen utgj\u00f8r en sv\u00e6rt viktig del av klubbens virksomhet. \u00c5RSBERETNING FOR JAKTKOMITEEN 2010 Det har v\u00e6rt noen utskiftninger i jaktkomiteen i Kjetil Pollestad har g\u00e5tt ut av komiteen og Tove Svindland har kommet inn. Frank Hermansen har permisjon. Hege C. Dahl er ny leder, Marianne Svensen og Ove Kjell Sandvand fortsetter som henholdsvis sekret\u00e6r og kasserer. V\u00e5r \u00e5rlige jaktpr\u00f8ve (B-pr\u00f8ve) m\u00e5tte dessverre avlyses i 2010 p\u00e5 grunn av s\u00e5 store mengder sn\u00f8 at vi ikke fant det mulig \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re en pr\u00f8ve. Komiteen arrangerte ikke jaktkurs v\u00e5ren Det ble annonsert med jaktkurs p\u00e5 h\u00f8sten, men dette ble avlyst p\u00e5 grunn av kun en p\u00e5meldt deltager. Komiteen arrangerte et motivasjonskurs for jaktkomiteen, i tillegg hadde vi tilbudt noen andre \u00e5 bli med. Instrukt\u00f8r var Heidi Kvan, og kurset var sv\u00e6rt vellykket. Det ble ogs\u00e5 i 2010 arrangert praktisk jaktpr\u00f8ve. En hund ble godkjent og en ble underkjent. Dommer var P\u00e5l B\u00e5dsvik. Det var ogs\u00e5 en ekvipasje som kom fra Narvik i desember for \u00e5 stille p\u00e5 praktisk pr\u00f8ve, men pr\u00f8ven ble innstilt dagen f\u00f8r pga is p\u00e5 vannet og ingen trekk p\u00e5 fuglene. Tove Svindland og Hege C. Dahl stilte p\u00e5 klubbens omr\u00e5de i november for annonsert valpetreff med jakt som tema. Ingen valper m\u00f8tte opp. For jaktkomiteen Hege C. Dahl Side 4 av 13\n\n\n\n NORSK RETRIEVERKLUBB AVD. TROMS\u00d8 & OMEGN INNKALLING TIL \u00c5RSM\u00d8TE Torsdag 21. MARS 2013 KL 19.30 Pioner Kj\u00f8reskole, Sm\u00e5b\u00e5thamna i Tromsdalen Vi h\u00e5per s\u00e5 mange som mulig kommer p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. V\u00e6r med \u00e5 p\u00e5virke\n\n### 3\\. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som f\u00f8rst side for side for s\u00e5 \u00e5 eventuelt godkjenne hele beretningen under ett.\n\n### Dato: Onsdag 15.09.04 Tid: 19.00 2130 Sted: Klubbhuset Til stede: Klaus, Nina, Hilda, Gunn Magny, Solveig, Anne-Marie Forfall: Jacob\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46df6918-4fe9-4df1-b4bd-0df49902dc47"} +{"url": "http://www.dagbladet.no/kultur/2004/07/17/403277.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:43Z", "text": "\n# En vaskeekte barnestjerne\n\n## \\- ReneeOlstead4.jpg --\\>Norsk\u00e6ttede Renee Olstead har forf\u00f8rt amerikanerne med sine modne jazztolkninger. Selv om hun bare er femten \u00e5r.\n\nSigrid Hvidsten\n\n\n\n**UNG OG ERFAREN:** - Jeg har v\u00e6rt i underholdningsbransjen i ti \u00e5r, det er naturlig \u00e5 jobbe mye, sier Renee Olstead (15) som promoterer mykjazzalbumet \u00abRenee Olstead\u00bb i Norge. \nFoto: Torbj\u00f8rn Gr\u00f8nning\n\n\\- \u00a0Jeg har v\u00e6rt i underholdningsbransjen i ti \u00e5r, s\u00e5 det er naturlig \u00e5 jobbe s\u00e5 mye. Jeg kjeder meg hvis det ikke skjer noe, sier Olstead. Bitte lille Renee er en ekte barnestjerne. Hun har en rolle i en tv-serie, har medvirket i flere filmer. I forrige uke ble mykjazzalbumet \u00abRenee Olstead\u00bb gitt ut i Norge.\n\n**Sang for bamsene** \n\\- \u00a0Jeg holdt oppvisninger for teddybj\u00f8rnene mine og maste p\u00e5 mamma for \u00e5 f\u00e5 ta dansetimer. Deretter ble det reklamer og filmer. Men musikken har v\u00e6rt med meg hele veien. Jeg har sunget i nattklubber siden jeg var tolv.\n\n**Renee ga ut et countryalbum da hun var ti \u00e5r gammel.**\n\nMen gjennombruddet kom ikke f\u00f8r superprodusent David Foster fikk en demotape - og ringte Renee umiddelbart.\n\n\\- \u00a0Jeg oppdaget jazz p\u00e5 tv. Jeg s\u00e5 filmen \u00abPleasantville\u00bb, og plutselig spilte de den vakreste l\u00e5ten jeg har h\u00f8rt. \u00abAt Last\u00bb av Etta James.\n\n**Standardl\u00e5ter** \nP\u00e5 albumet synger hun mest standardl\u00e5ter som \u00abSummertime\u00bb, \u00abBreaking up is hard to do\u00bb og \u00abWhat a difference a day makes\u00bb.\n\n\\- \u00a0Jeg skriver l\u00e5ter selv ogs\u00e5. David har lovet at noen skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 neste album.\n\nDet er hardt arbeid \u00e5 promotere et album. I tillegg m\u00e5 hun g\u00e5 p\u00e5 skolen.\n\n\\- \u00a0Det er et dvd-program med forelesningene, jeg kan trykke \u00abpause\u00bb n\u00e5r jeg m\u00e5 jobbe.\n\n\\- \u00a0Men jeg gruer meg like mye til eksamen som alle andre.\n\n\u00a0\n\n**Publisert** l\u00f8rdag 17.07.2004 kl. 13:02, oppdatert 07:10\n\n# \u00a0TEGNESERIER - Dagens striper\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6aaa9f7-da8d-4a9a-86fa-07dbdf71c5cf"} +{"url": "https://karrierestart.no/iaeste", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:41Z", "text": "# IAESTE\n\n(Non-profit -/ interesseorg.)\n\n\"The International Association for the Exchange of Students for Technical Experience\" (IAESTE). er en uavhengig, non-profit og ikke-politisk studentutvekslings organisasjon. Studenter innen teknologi og realfag f\u00e5r betalt, studierelevant jobberfaring og kulturell erfaring i utlandet.\n\n**IAESTE i Norge**\n\nIAESTE Norge er gjennom Studentsamskipnaden i Trondheim medlem i The International Assosiation for the Exchange of Students for Technical Experience, IAESTE, som er en internasjonal organisasjon for utveksling av praktikantplasser for studenter ved tekniske og naturvitenskapelige universiteter og andre h\u00f8gskoler. IAESTE Norges form\u00e5l er \u00e5 fremme internasjonal kontakt, forst\u00e5else og samarbeid blant studenter. Vi formidler praksisplasser i utlandet for studenter ved h\u00f8yere norske l\u00e6resteder og praksisplasser i Norge for studenter fra utlandet. IAESTE Norge formidler organisasjonserfaring p\u00e5 nasjonalt og internasjonalt plan, og en mulighet til n\u00e6r kontakt med norsk n\u00e6ringsliv for studenter som deltar i drift av organisasjonen.\n\nNorge er et av 10 land som har v\u00e6rt med siden oppstarten av IAESTE i 1948. Nasjonalkontoret og sekretariatslederen er lokalisert i moderorganisasjonen, SiT, sine lokaler i Trondheim.\n\n\u00a0\n## Jobbmuligheter i IAESTE\n\nI slutten av januar hvert \u00e5r utlyses IAESTEs jobber p\u00e5 www.iaeste.no/jobb. Disse kan s\u00f8kes p\u00e5 av alle studenter med relevant utdanning ved \u00e5 f\u00f8lge s\u00f8knadsprosedyren beskrevet p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider. IAESTE formidler hovedsaklig sommerjobber, men semester- og \u00e5rsjobber er ogs\u00e5 mulig.\n\n\n\nLes mer om jobbmuligheter i IAESTE \n\n## Internship i utlandet Internship\n\nLyst p\u00e5 arbeidserfaring i utlandet? Reiselysten og p\u00e5 jakt etter nye utfordringer? Hva med en sommerjobb i S\u00f8r-Amerika eller et semester i Asia? Sjekk ut jobbene v\u00e5re, og se om noen passer for deg\\! Jobbene er tilgjengelige i v\u00e5r internasjonale jobbdatabase. Noen jobber er reservert for norske studenter, disse blir tilgjengelige i begynnelsen av februar. Andre jobber er \u00e5pne for s\u00f8kere fra alle land gjennom hele \u00e5ret, her er det f\u00f8rstemann til m\u00f8lla som gjelder. Her finner du jobbene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a669104a-0aef-4462-a0f4-1a96d716a233"} +{"url": "http://kjempendaniel.blogspot.com/2012/03/svar-pa-sprsmalsrunden-del-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:55Z", "text": "## tirsdag 20. mars 2012\n\n### Svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lsrunden :) Del 1\n\nDere kjenner meg, jeg har vanskelig for \u00e5 fatte meg i korthet. Og siden det har kommet inn en del sp\u00f8rsm\u00e5l, m\u00e5 jeg dele opp ;) \n \n**Lurte p\u00e5 hvordan fremtidsutsiktene til Daniel er? Kommer han til \u00e5 kunne g\u00e5, f.eks? Eller snakke? Vet dere hvor omfattende hjerneskaden er, og hva dere kan forvente/ikke forvente er vel det jeg egentlig lurer p\u00e5 :)** \n \nDaniel har ei katastrofalt stor, global, anoxisk hjerneskade. Anoxisk hjerneskade kommer av totalt frav\u00e6r av oksygen til hjernen, og blir sett p\u00e5 som den alvorligste typen av hjerneskade, slik jeg har forst\u00e5tt det. Global betyr at han har skade i heile hjernen, ikke bare i deler av den. MR resultata av Daniel si hjerne fikk vi 4 dager etter ulykken, s\u00e5 vi var godt forberedt p\u00e5 skadeomfanget fra starten av. \n \nDa Daniel ble skrevet ut av sjukehuset 2 mai 2011, hadde legene ingen forventninger om store fremskritt lengre. N\u00e5 er jo lista for hva vi ser p\u00e5 som store femskritt lav, men allerde i juli 2011 viste Daniel f\u00f8rste tegn til egenbevegelse i beina. Det kan vi nok takke daglig trening med INNOWALK for. Daniel g\u00e5r om vi holder han under armene. Men han eier ikke balanse, s\u00e5 han kommer nok aldri til \u00e5 g\u00e5 selv. \nHan har jo ogs\u00e5 hatt fremskritt ellers fysisk sett, med tanke p\u00e5 styrke i mage, rygg og nakke. S\u00e5 han har uten tvil hatt fremskrtt etter utskriving. \nN\u00e5r det gjelder det mentale har Daniel n\u00e5dd langt siden 2 mai 2011. Det g\u00e5r stadig fremover p\u00e5 den \"v\u00e5kenhet\" biten. \n \nVi gir aldri opp n\u00e5r det kommer til verbalt spr\u00e5k. Vi h\u00e5per han en gang kan huske gamle kunster. Han har noen ganger hermet enkeltord, men har ikke sagt de igjen. Han er veldig bevist selv n\u00e5r han sier noe som kan ligne p\u00e5 ett eller annet, og blir kjempe glad n\u00e5r han kommer med noe, eller vi kommenterer det. S\u00e5 vi venter i spenning :) Men til han kan komme med ord selv skal Daniel kommunisere med hjelp av blikkpeiking p\u00e5 symbol :) \n \nDaniel kommer til \u00e5 v\u00e6re 100% hjelpetrengende resten av livet, men alle sm\u00e5 fremskritt er store for oss. Og det er viktigere for oss at han kan kommunisere og er mentalt med, fremfor det at han kan spise selv, og g\u00e5, om vi skal velge. \n \n \n*Daniel bruker mer og mer blikket n\u00e5r han \u00f8nsker noe. Her fikk han positiv respons fra storebror \u2665* \n \n**Kan Daniel g\u00e5 litt selv hvis dere holder han?** \nDaniel kan g\u00e5 litt selv om vi holder han under armene. Han faktisk nesten springe om han blir ivrig nok, om isbilen kommer feks ;) Eller noen ringer p\u00e5, eller han skal f\u00e5 bli med storebror ut. \n \n**-Hva synest Daniel er det kjekkeste av alt?** \nDet kjekkeste av alt er og v\u00e6re sammen med storebror. Uten tvil. Og det vondeste av alt er og ikke f\u00e5 springe opp p\u00e5 rommet n\u00e5r storebror g\u00e5r dit, eller v\u00e6re med han ut, n\u00e5r storebror forsvinner ut gjennom d\u00f8ra. Vi pr\u00f8ver jo selvsagt \u00e5 m\u00f8te Daniel p\u00e5 halvveien, men Daniel er jo ofte oppe og g\u00e5r eller st\u00e5r, eller f\u00e5r mat i rullestolen, og da er det ikke alltid s\u00e5 lett. Derfor maser vi litt p\u00e5 storebror s\u00e5 han skal komme ned eller inn til oss igjen, og da blir Daniel glad igjen :) Storebror synes det er greit. \n \n**- Hvordan g\u00e5r det med dere?** \nHvordan g\u00e5r det med oss? Standard svaret har vel blitt at vi har det greit, men at vi sliter med kommunen. De fleste som sp\u00f8r oss om hvordan vi har det, har f\u00e5tt med seg det. Hadde ting ordnet seg med kommunen, hadde alt v\u00e6rt s\u00e5 mye bedre. For vi bruker mye tid og krefter p\u00e5 \u00e5 bekymre oss. Livet v\u00e5rt har st\u00e5tt p\u00e5 vent s\u00e5 alt for lenge, og n\u00e5 f\u00f8ler jeg at jeg f\u00e5r litt av det tilbake n\u00e5r huset blir tilrettelagt. Det er vanskelig for andre og forst\u00e5 hvor mye bosituasjonen har \u00e5 si for kvaliteten p\u00e5 dagen i en s\u00e5nn situasjon som vi er i. Og jeg h\u00e5per det st\u00e5r til forventningene. \n \nVi ble hele tiden forberedt p\u00e5 nedturen da vi var p\u00e5 sjukehuset, b\u00e5de av ansatte der og av venner. Eksmepler p\u00e5 alle de som ble fullstendig tappet for all energi da ting begynte \u00e5 roe seg. Daniel begynte p\u00e5 barnehagen, og vi fikk litt tid for oss selv. Vi har aldri f\u00e5tt noen nedtur. Tanken p\u00e5 om den kommer til \u00e5 komme, streifer meg innimellom. For hvor sterk kan egentlig et menneske v\u00e6re uten at en g\u00e5r seg p\u00e5 en skikkelig smell? Selv\u00f8lgelig er enkelte dager tyngre enn andre, men hvem har ikke det? Men innholdet i v\u00e5ra tyngre dager har selvsagt endret innhold i forhold til tunge dager vi hadde f\u00f8r ulykken. \n \nMen vi har vel aldri f\u00e5tt tid til \u00e5 kvile oss skikkelig eller f\u00e5 tenkt s\u00e5 mye heller. Vi g\u00e5r som regel fra det ene til det andre. Og jeg er vel som regel konstant stresset, det er alltid noe jeg skulle ha gjort. Jeg v\u00e5kner ofte med hodepine, etter ei stressfull natt, der jeg har pr\u00f8vd og l\u00f8st noen av problema eller har dramatisert ett eller annet. Og jeg er den samme perfeksjonisten som jeg var f\u00f8r ulykken, p\u00e5 godt og vondt. \n \n**- Hvordan reagerte Sebastian da han fikk vite at Daniel var p\u00e5 sykehuset etter ulykken** \nStakkars storebror. Han fikk nok sjokk. Han var hos tanta mi den dagen, fordi det var h\u00f8stferie. Og fikk ikke vite det f\u00f8r vi viste at Daniel ble koblet p\u00e5 respirator og nedkj\u00f8lt. Da kom han p\u00e5 sjukehuset. Han trodde vel ikke p\u00e5 det. Det skulle liksom bli den perfekte f\u00f8rste dagen p\u00e5 h\u00f8stferien, ogs\u00e5 skjedde dette. Det sa han mange ganger i tida som kom. \n \nVi skjulte ingenting for han, og viste at det ikke var sikkert at Daniel kom til \u00e5 overleve. Og han fikk nok h\u00f8re mye han burde ha v\u00e6rt spart for den f\u00f8rste tida. Men han taklet det etter forholdene godt. Da han startet p\u00e5 skolen igjen noen dager etter h\u00f8stferien, m\u00e5tte det hele tiden v\u00e6re noen der for han. Han var selvsagt redd for at noe skulle skje med Daniel n\u00e5r han var p\u00e5 skolen. Vi avtalte etterhvert med Sebastian sin l\u00e6rer at han ville kj\u00f8re han til sjukehuset om Daniel ble d\u00e5rligere. Det hjelp, og har vel v\u00e6rt p\u00e5 skolen s\u00e5 og si hver dag siden (brukte innimellom sjukehus skolen ogs\u00e5) \n \nDette laget storebror til Daniel ulykkesdagen: \n \n \n \n \n \n \n \n**Jeg tenker mye bitterhet, dersom mitt barn hadde blitt skadet i barnehagen. Har du snakket med de ansatte? Har du tanker om \u00e5 treffe dem/prate/tilgi?** \nVi har selvsagt pratet med styrer etter ulykken, han kom p\u00e5 sjukehuset rett etter ulykken. Siden har vi pratet med han p\u00e5 tlf, sms. Det er nok mulig han \u00f8nsket \u00e5 bes\u00f8ke oss p\u00e5 sjukehuset og vi takket nei. Vi hadde mer enn nok med oss selve i den perioden, og den f\u00f8rste tida p\u00e5 barneavdelingen tok vi imot minimalt med bes\u00f8k, foruten om n\u00e6re og kj\u00e6re. Vi, og jeg, har m\u00f8tt noen f\u00e5 av de som jobber p\u00e5 barnehagen helt tilfeldig, men ingen av de som jobbet p\u00e5 avdelingen til Daniel ulykkesdagen. Det var h\u00f8stfrie og det var noen som hadde fri. \n \nDet g\u00e5r heilt greit og m\u00f8te og snakke med de som jobber der, men jeg har ikke hatt noe behov for \u00e5 opps\u00f8ke de. Storebror derimot var p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 banrehagen ganske tidlig etter ulykken, og pr\u00f8vde den overbygde sklien som Daniel l\u00e5g i. \n \nVi vet hva som skjedde p\u00e5 barnehagen fredagen f\u00f8r ulykkesdagen og selve ulykkesdagen utfra avh\u00f8ra som ble tatt, s\u00e5 vi har ingen sp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til det. Og f\u00f8ler egentlig at \u00e5 prate med de ansatte, blir at vi gir noe av oss selv, uten at vi kan f\u00e5 noe som helst tilbake, om du skj\u00f8nner. For selvsagt koster det og h\u00f8re at det aldri skulle ha skjedd osv. Det hjelper ikke oss og h\u00f8re det i dag. \nDet er tross alt ingen som har tatt p\u00e5 seg ansvaret for Daniel ulykkesdagen, og akkurat det er uforst\u00e5lig for meg. For om ikke de ansatte har ansvaret for barna, hvem ha det da? Og selvsagt koster det oss mange krefter og mye energi, i tillegg til millioner, at ingen har tatt det ansvaret. \n \nJeg er optatt av at rett skal v\u00e6re rett, og det har vi fortsatt ikke oppn\u00e5dd i v\u00e5ra \u00f8yner. \n \nJeg er ikke sint p\u00e5 enkeltpersoner, men mer selve driften, manglende oppf\u00f8lging av d\u00e5rlige rutiner og ansvarsfraskrivelsen. Men bitterhet er ikke noe som har preget v\u00e5r hverdag egentlig. \n \n**Noe dere trenger til huset som \"sponsorer\" kunne hjelpt dere med?** \nVi hadde ikke takket nei til maling osv, men det er ingenting vi har tenkt p\u00e5 egentlig. Slik som det er n\u00e5 er vi forberedt p\u00e5 at vi m\u00e5 betale s\u00e5 og si alle kostnadene for dette p\u00e5bygget selv. Selvf\u00f8lgelig hadde det v\u00e6rt kjekt om noen sponset, men vi er vel ikke de som ber om hjelp ;) \n \n**N\u00e5r er Daniel f\u00f8dt?** \nDaniel er en liten p\u00e5skekylling, og er f\u00f8dt 9 april 2007. Og det nb\u00e6rmer seg veldig fort 5 \u00e5rs dag. I fjor ordnet barneavdelingen med selskap for kjempen v\u00e5r, der alle i teamet rundt Daniel var invitert. Det ble en flott feiring. Men det blir godt og kunne feire den utenfor sjukehusets vegger i \u00e5r\\! \n \n \n*Den nydligste p\u00e5skekyllingen av de alle. Her 4 dager gammel \u2665* \n \n**Hvordan ser du for deg livet om 5 eller kanskje 10 \u00e5r? Og hvordan tror du Daniel er da?** \nJa, hvordan ser livet ut om 5 \u00e5r, eller om 10? Jeg har faktisk ikke tenkt s\u00e5 mye p\u00e5 det. Jeg har g\u00e5tt fra \u00e5 ta en time om gangen, til \u00e5 kunne se litt fremover i tid, og kanskje kunne planlegge noen uker frem i tid. Eneste jeg vet n\u00e5 er at Daniel da er blitt veldig mye tyngre og lengre enn det han er n\u00e5 ;) Det er vel ikke s\u00e5 lett \u00e5 ha han p\u00e5 fanget og kose som vi gj\u00f8r lengre da nei. Men jeg h\u00e5per at han har kommet over det stadiet, og jeg vil nok tro at vi vil tilpasse oss ganske bra i fremtiden ogs\u00e5. Jeg har jo selvsagt \u00f8nsker og m\u00e5l om hvor langt Daniel har kommet da, spesielt md tanke p\u00e5 kommunikasjon. Og jeg h\u00e5per han da kan kommunisere med \u00f8yepeiking p\u00e5 data om han ikke har noe verbalt spr\u00e5k. Ogs\u00e5 h\u00e5per jeg at kroppen hans er snill med han. \n \nDaniel vil alltid v\u00e6re min flotte, sterke kjempe. Han vil fortsatt ha denne fantastiske livsgleden han n\u00e5 har, og har det godt sammen med meg, pappan og storebror. DET er jeg sikker p\u00e5. \n \nJeg og Magnus skreiv faktisk hver sin lapp for en 10-11 \u00e5r siden om hvor vi trodde vi ville v\u00e6re n\u00e5. Kom p\u00e5 det da jeg fikk dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Om 10 \u00e5r skal jeg g\u00e5 tilbake og lese hva jeg skreiv her i dag ;)\n\nDanielsmamma kl. \n\n23:21 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Trollmora20. mars 2012 kl. 23:48\n \n jeg er full av beundring for p\u00e5gangsmotet og standhaftigheten dere viser\\! \n \n jeg har kanskje lest for lite her p\u00e5 bloggen, for skjedde ikke dette i barnehagen ? hvordan kan de da ikke v\u00e6re ansvarlige? \n \n Daniel er i alle fall en nydelig gutt med glimtet i \u00f8yene sine og jeg ble helt satt ut av bildet av han som baby, han er prikk lik min minste, f\u00f8dt 7 mai 10 :-)\n \n 1. \n \n Danielsmamma21. mars 2012 kl. 00:19\n \n Tusen takk for det \u2665 Gode ord som betyr mye for oss\\! Det stemmer at Daniel si ulykke skjedde p\u00e5 barnehagen. Men slik det er n\u00e5, s\u00e5 er vist barna p\u00e5 barnehagen p\u00e5 eget ansvar. Vi m\u00e5 g\u00e5 til sivilt s\u00f8ksm\u00e5l mot barnehagen om ansvarsforsikringen deira skal tr\u00e5 til. \n \n S\u00e5 g\u00f8y at de var s\u00e5 like da :) Daniel er ei stor sol (i hvertfall p\u00e5 dagtid, om natta er han nok mer lik resten av befolkningen..hehe) \n \n Ha ei god natt\\!\n \n2. \n \n Hjem K\u00e4ra Hjem/ Anna21. mars 2012 kl. 07:30\n \n Hei\\!\\! Jeg fant deres blogg gjennom Pustepauser. \u00c5 jeg bare m\u00e5tte bli med videre. Da jeg leste \"Om meg\" p\u00e5 h\u00f8yre side m\u00e5tte jeg flere ganger ta meg sammen, noe s\u00e5 grusomt \u00e5 m\u00e5tte f\u00e5 en telefon om at ens barn er skadet. Er selv mamma til 3 barn og jobber i en barnehage med for tiden 8 barn\\! \n Du forteller p\u00e5 en m\u00e5te som virkelig forteller b\u00e5de vonde og gode sider av saken. S\u00e5 lurt med en sp\u00f8rrerunde, sikkert mange der ute som lurer p\u00e5 detsamme men som ikke sp\u00f8r\\! \n Go klem til Daniel og deg fra nordnorge\\!\n \n 1. \n \n Danielsmamma30. mars 2012 kl. 01:21\n \n Tusen takk for fin kommentar \u2665 Og velkommen til bloggen v\u00e5r\\! Kjekt d vil f\u00f8lge oss videre\\!\n \n3. \n \n A.Pauline22. mars 2012 kl. 23:17\n \n M\u00e5 si meg enig med trollmora; jeg er full av beundring for p\u00e5gangsmotet og standhaftigheten dere viser\\! :) \n \n Jeg kom til \u00e5 tenke p\u00e5 en ting, som du skrev her. Det med at han ikke har balanse. Hvordan blir det n\u00e5r han blir eldre? St\u00f8rre og tyngre? Kommer han til \u00e5 bli mindre mobilisert? Fins det inowalk for voksne?....\n \n 1. \n \n Danielsmamma30. mars 2012 kl. 01:19\n \n Hei\\! Takk for det \u2665 Setter pris p\u00e5 slike gode ord\\! \n Vi setter opp \"traverssystem\" i nydelen i 1 etg, med tanke p\u00e5 forflytning. Vi kommer nok til \u00e5 begynne \u00e5 bruke det med en gang, b\u00e5de med tanke p\u00e5 rygg, skuldrer og nake, som allerede kjenner det godt, og fordi Daniel skal bli vant med \u00e5 bli forflyttet med hjelp av skinner fra han er liten av. Det skal ikke bli noe problem \u00e5 f\u00e5 Daniel opp p\u00e5 st\u00e5astativ, i innowalk, p\u00e5 matte, i rullestol osv med det skinnesystemet som skal opp her hjemme. Og Daniel kommer nok ikke til \u00e5 bli den st\u00f8rste mannen i gata heller, da verken jeg eller Magnus er direkte lang. \n Der finnes innowalk for voksne ja, og n\u00e5r Daniel er blitt s\u00e5 stor s\u00e5 har de nok kommet enda lengre i utviklingen av b\u00e5de den og nye hjelpemidler. :)\n \n## Daniel sin kamp for livet\n\n \nIngen oversikt over skader i barnehagen\n\n \n\n\n\n - Danielsmamma \n 4 okt.10 blei en liten gutt hengende fast med et hoppestrikk rundt halsen i ei overbygd sklie p\u00e5 barnehagen. Denne lille gutten er Danielen v\u00e5r. Hjerneskaden er katastrofalt stor, og det var lenge usikkert om han i det heile tatt ville overleve, og til hvilket liv? Behandlingen var eksperimentell, ingen andre barn p\u00e5 hans alder har f\u00e5tt den type behandling i Norge f\u00f8r. Daniel er v\u00e5rt lille mirakel. Han kjempet seg tilbake til livet, og har overrasket heilt siden han ble koblet av respiratoren 15 okt.Vi h\u00e5per at den intensive rehabiliteringen han f\u00e5r p\u00e5 barneavdelingen vil legge grunnlaget for at han etterhvert skal klare mer og mer. Han startet med intensiv trening med ABC- konseptet, knappe 3 uker etter ulykken. 2 Mai, 7 mnd etter ulykken f\u00e5r vi flytte hjem, og treningen fortsetter her hjemme. Vi er heilt nye i rollen som mamma, pappa og storebror til en Daniel med store hjerneskader. Her vil dere lese mine tanker om fortid,n\u00e5tid og fremtid, og f\u00f8lge oss p\u00e5 oppturer og nedturer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bad442a9-f653-4e25-8d50-e02df20b67b3"} +{"url": "https://www.dustin.no/product/5010890087/portege-z30-b-142", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:02:39Z", "text": "**Vekt**\n\n1.2 kg\n\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n### ULTRALETT FOR JOBBING HVOR SOM HELST \n\nPortege Z30-B ble laget for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 farten. Den veier fra ultralette 1,2 kg og er sv\u00e6rt robust, s\u00e5 den er perfekt til \u00e5 ta med p\u00e5 forretningsreiser. Den har ogs\u00e5 lang batterilevetid p\u00e5 17\\* timer fra \u00e9n enkelt oppladning. Hvis du er ute p\u00e5 farten i direkte sollys, blir du ikke forstyrret av gjenskinn p\u00e5 den 33,8 cm (13,3\") store, ikke-reflekterende HD-skjermen, og dermed er den sv\u00e6rt praktisk til arbeid b\u00e5de inne og ute. \n \n\\*Avhengig av konfigurasjon. Minimum 12 timer.\n\n \n \n\n \n \n\n \n### KRAFT OG YTELSE UTEN KOMPROMISSER \n\nMed Intel\u00ae Core\u2122-prosessoren har din Ultrabook\u2122\\* all den kraften du trenger til \u00e5 gj\u00f8re flere ting samtidig, enten du er p\u00e5 farten eller p\u00e5 kontoret. Og med SSD som gir h\u00f8y ytelse, leverer Port\u00e9g\u00e9 Z30-B h\u00f8yere hastigheter og h\u00f8yere reaksjonsevne fra det \u00f8yeblikket du starter opp og helt til du sl\u00e5r av. Det inng\u00e5s ingen kompromisser, s\u00e5 du kan kj\u00f8re alle programmene uten problemer.\n\n \n### BEDRE TILKOBLING \n\nPort\u00e9g\u00e9 Z30-B er fullpakket med mobil fleksibilitet og porter i full st\u00f8rrelse s\u00e5 du trenger ingen spesialadaptere. Du kan overf\u00f8re data til andre enheter mye raskere ved \u00e5 bruke de tre USB 3.0-portene eller du kan dele presentasjonene p\u00e5 den store skjermen via HDMI. Gigabit LAN muliggj\u00f8r ogs\u00e5 rask tilgang til det lokale nettverket samtidig som LTE gir deg friheten du trenger til \u00e5 jobbe tr\u00e5dl\u00f8st, slik at du kan v\u00e6re mer produktiv hvor som helst. Det er raskt og enkelt \u00e5 koble til eksterne enheter ogs\u00e5, med den valgfrie dokkingl\u00f8sningen som er vanlig i hele utvalget av Z30/Z40/Z50.\n\n \n \n\n \n \n\n \n### DU KAN STOLE P\u00c5 DEN \n\nDen sv\u00e6rt slitesterke Port\u00e9g\u00e9 Z30-B er utformet for \u00e5 takle yrkeslivets utfordringer og innfri Toshibas h\u00f8ye kvalitetsstandarder. Den har best\u00e5tt den t\u00f8ffe HALT-vurderingen (Highly Accelerated Lifestyle Test) som simulerer tre \u00e5rs bruk. Det uavhengige tyske testinstituttet T\u00dcV Rheinland\u00ae har ogs\u00e5 falltestet denne Ultrabook\u2122\\* med fall fra opptil 76 cm, og testet tastaturet for motstandsdyktighet mot s\u00f8l opptil 30 ml. S\u00e5 selv om du uheldigvis skulle s\u00f8le v\u00e6ske over tastaturet, har du tid til \u00e5 sl\u00e5 av og beskytte dataene\\*.\n\n \n\n### SIKKER OG ENKEL \u00c5 BRUKE \n\nZ30-B er bygd for jobb og leveres fullpakket med en rekke sikkerhets- og administrasjonsfunksjoner. Du har selvkrypterte stasjoner og Trusted Platform Module (TPM) til \u00e5 sikre de viktige dataene p\u00e5 den lokale lagringsstasjonen. Og selv om Z30-B m\u00e5 oppdateres, kan IT-avdelingen gj\u00f8re det n\u00e5r som helst med Intel Active Management Technology (AMT). Den standard fingeravtrykksleseren gj\u00f8r det enkelt og trygt \u00e5 logge p\u00e5 datamaskinen ogs\u00e5.\n \n\n \n \n\n \n### BYGD FOR ARBEID \n\nZ30-, Z40- og Z50-seriene har en rekke funksjoner som hjelper deg med \u00e5 h\u00e5ndtere og sikre maskinparken slik at bedriftens data forblir trygge og arbeidsstyrken alltid er oppdatert. En felles bildepakke gj\u00f8r distribusjon enklere, mens felles dokking og felles str\u00f8madaptere standardiserer administrasjon og brukervennlighet p\u00e5 tvers av arbeidsstyrken.\n\n \n### REPARASJON P\u00c5 STEDET \n\nDu har et viktig m\u00f8te om et par dager, men den b\u00e6rbare PC-en eller nettbrettet ser ut til \u00e5 streike? Du trenger ikke bekymre deg. Med Reparasjon p\u00e5 stedet sender vi en tekniker til deg innen utgangen av neste virkedag for \u00e5 l\u00f8se problemet.\n\n \n \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6eab9ce-5e55-4459-93ca-85b7f01eaea7"} +{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/lyden-av-indre-agder-1.13010290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:23Z", "text": "# Lyden av indre Agder\n\nBandet 4 Weel Dryve beskriver seg selv som et countryrock-band fra indre Agder. De er lykkelige over endelig \u00e5 gi ut musikken sin p\u00e5 plate.\n\n\n\n\n\nJanne Aateigen Journalist\n\n - Mer om S\u00f8rlandsScenen\n - Mer om Kultur p\u00e5 S\u00f8rlandet\n\n Publisert 22.06.2016, kl. 16.49\n\nDet er godt og vel ti \u00e5r siden de begynte \u00e5 spille sammen, men f\u00f8rst n\u00e5 er det blitt plate. Harald Leland (gitar og kor) forteller at det hele startet p\u00e5 Musikkverkstedet i hjembygda hans Byremo.\n\n\u2013 Vi begynte \u00e5 jamme sammen og plutselig var vi et band, forteller Leland.\n\n\u2013 Det opprinnelige 4 Weel Dryve er fra indre Agder, men vi har byttet et par bandmedlemmer siden starten.\n\n\n - Thom Hell trives med st\u00f8ymusikk \n - Plateklare Ole & Silje kaller seg huleboere \n\n## Moro med musikken\n\nDet var behovet for ny trommeslager som bragte Christian Seneger fra kystbygda H\u00f8v\u00e5g inn i bandet. Han spiller med mange forskjellige band og trives med ulke stilarter.\n\n\u2013 God musikk er god musikk, tenker jeg. Vi har mye moro sammen og da spiller stilarten mindre rolle, smiler trommisen.\n\nErik R\u00f8ysland (lead gitar) fra \u00c5seral er glad for \u00e5 bidra med kule gitarriff, mens Tor Arve Bar\u00f8y spiller diverse strengeinstrumenter og korer.\n\n\u2013 Jeg er kvind\u00f8l som bor i Spind, s\u00e5 jeg kvalifiserer ikke til indre-bygder-stempelet. Men de har heldigvis godtatt meg likevel, smiler han.\n\n\n\n## Dype tekster p\u00e5 dialekt\n\nMusikalsk beskriver de seks musikerne det de gj\u00f8r som countryrock med dybde i tekstene.\n\nGlenn H\u00e5land (bass) fra Audnedal er en av to tekstforfattere i gruppa.\n\n\u2013 Min rolle er ogs\u00e5 \u00e5 skru lyd, og det er ingen tvil om at el-gitar er en viktig del av lydbildet i 4 Weel Dryve, forklarer han.\n\n## Konsertaktuelle\n\nNoen av tekstene er veldig dype, s\u00e5 du m\u00e5 virkelig analysere hvis du skal klare \u00e5 forst\u00e5 dem, forklarer vokalist og tekstforfatter Andreas Ougland fra Konsmo.\n\n\u2013 Vi fant fort ut at vi m\u00e5tte skrive p\u00e5 norsk og bruke v\u00e5r egen dialekt, hvis det skulle fungere fortsetter han.\n\nSelv om det er mye personlig i tekstene vil folk kjenne seg igjen i dem, legger han til.\n\n4 Weel Dryve er at aktivt konsertband og de st\u00e5r p\u00e5 plakaten b\u00e5de under Skalldyrfestivalen i Mandal og Eikerapen Roots festival.\n\n\u2013 Det er fantastisk moro \u00e5 endelig gi ut debutplata og jeg h\u00e5per folk liker den, understreker vokalist Andreas Ougland.\n\n Publisert 22.06.2016, kl. 16.49\n\n\n\n## Han lar strengene fortelle\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2cdde05-f74f-4ac3-80ff-6a60cc5314ee"} +{"url": "http://www.uia.no/student/fadderordningen/fadderordning-for-nye-studenter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00155-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:03Z", "text": "# Fadderordning for nye studenter\n\n**Som ny student** blir du en del av en \"faddergruppe\" n\u00e5r du begynner ved Universitetet i Agder i august. Tildelingen av fadder, og inndelingen i faddergrupper, skjer i oppropsm\u00f8tene/informasjonsm\u00f8tene som holdes for hvert av studiene den f\u00f8rste dagen. Du trenger alts\u00e5 ikke \u00e5 melde ifra at du \u00f8nsker fadder.\n\nFadderordningen hjelper deg i gang:\n\n - Bli kjent med campus\n - Bli kjent med studiebyen\n - Bi kjent med andre studenter\n\nKos deg litt f\u00f8rst\\! Og s\u00e5 m\u00e5 du ha lykke til med studiene\\!\n\nSe uia.no/studiestart for mer informasjon om studiestart, program og nyttig info for deg som ny student\n\n## Mistrives du i faddergruppen?\n\nVi tror du kommer til \u00e5 stortrives fra f\u00f8rste stund - og vil du skal vite at vi vil gj\u00f8re ALT for at ALLE skal gj\u00f8re det\\! Derfor:\n\n - Trives du ikke i faddergruppen?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8a11b8b-caf6-4312-bcb7-6d9ebc8a3fa5"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/arvingen-john-grisham-9788202436490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:24Z", "text": "| --------------- | --------------------- |\n| Forfatter: | John Grisham |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 560 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Sycamore Row |\n| Oversatt av: | Kopperud, Truls Holst |\n| ISBN/EAN: | 9788202436490 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n##### Omtale Arvingen\n\n \n### En betydelig formue - en siste hevn\n\nJake f\u00f8lte det som om han sto og holdt i en tikkende bombe. Langsomt la han brevet til side og stirret p\u00e5 det neste arket. Mens hjertet banket hardt og hendene skalv, betraktet han det bl\u00e5 blekket og visste inderlig godt at ordene han skulle lese, ville legge beslag p\u00e5 det neste \u00e5ret av livet hans, kanskje to. Seth Hubbard er en velst\u00e5ende mann som er d\u00f8ende av lungekreft. Han bor alene like utenfor byen Clanton i Mississippi. F\u00f8r han tar livet av seg, skriver han et nytt testamente, for h\u00e5nd. Han sender brevet til den eneste advokaten han stoler p\u00e5, Jake Brigance. Seths siste \u00f8nske reiser flere sp\u00f8rsm\u00e5l enn svar, og kommer til \u00e5 skape store konflikter mellom hans voksne barn og hans svarte hushjelp Lettie Lang. For \u00e5 finne svar m\u00e5 Jake langt tilbake i tid, til en forsvunnet bror og en dypt begravet hemmelighet.\n\n**Grisham leverer:** \n**SPILL LEVENDE ADVOKATKRIM**\n\n**John Grisham er den ubestridte kongen av rettssalskrim. I *Arvingen* s\u00f8rger han nok en gang for \u00e5 stille de rette sp\u00f8rsm\u00e5lene. Vil rettferdigheten seire?**\n\nF\u00f8rst en personlig siktelse. Forfatter John Grisham er herved siktet, og siktelsen er enkel: Han har tatt tiden min og holdt meg i \u00e5nde fra f\u00f8rste til siste side i *Arvingen*. Jeg\u00a0slukte alt i \u00e9n jafs. M\u00e5tte bare videre, videre og videre. Ikke n\u00f8dvendigvis fordi blodet rant, eller den ene skurken etter den andre fikk det til \u00e5 sitre i nakken. Nei, rett og slett fordi han har et suverent grep om det \u00e5 skrive en roman. Grisham kan kunsten \u00e5 gj\u00f8re et oppgj\u00f8r i rettssalen til en underholdende, nervepirrende advokatthriller.\n\n**Duket for strid** \nSeth Hubbard, en s\u00e6r t\u00f8mmerbaron i Mississippi, tar livet sitt ved \u00e5 henge seg i et tre p\u00e5 sin egen eiendom i 1988. Han etterlater seg et h\u00e5ndskrevet testamente, der formuen p\u00e5 tjue millioner kroner skal g\u00e5 til \u2013 ikke de to voksne barna \u2013 men den svarte hushjelpen Lettie Lang. Hubbard kunne ikke fordra advokater, men hadde sans for Jake Brigance, som tre \u00e5r tidligere fikk frifunnet en svart mann anklaget for \u00e5 drepe en rasist som hadde voldtatt hans datter. I tillegg til testamentet har Hubbard skrevet brev til Brigance, og bedt ham om \u00e5 s\u00f8rge for at testamentet blir fullbyrdet n\u00e5r familiestormen setter inn.\n\n**Griskhet og rasisme** \nSp\u00f8rsm\u00e5let er om en jury med et overveldende flertall av hvite vil bli enige om \u00e5 gj\u00f8re en svart hushjelp til en av de rikeste kvinnene i Mississippi. Allerede f\u00f8r rettssaken er i gang legges dramatiske hindringer i veien. De to barna til Hubbard engasjerer griske advokater med ditto hjelpere for \u00e5 bevise at faren deres ikke var ved sine fulle fem da testamentet ble skrevet. Sladderen g\u00e5r om hushjelpens innflytelse p\u00e5 faren, og det handler om sex. Et tidligere testamente der barna tilkjennes hele arven dukker plutselig opp. Aldri f\u00f8r har forholdet mellom barna og faren v\u00e6rt s\u00e5 godt som det de beskriver n\u00e5, selv om de n\u00f8yde seg med \u00e5 bes\u00f8ke ham \u00e9n gang i \u00e5ret.\n\n**Hverdagskorrupsjon** \nVi er mye i rettssalen, og da mener jeg *er* der. Du ser og h\u00f8rer alt som skjer, jeg kjenner ingen som leverer s\u00e5 levende advokatkrim som Grisham. Vi er tett p\u00e5 advokatenes skitne knep og dommerens fargerike styring av rettssaken. Advokat Jake Brigance er den sympatiske og taktisk kloke advokaten jeg selv ville hatt med i rettssalen. Legg til en klassisk s\u00f8rstatsby, en gammeldags kultur med fastl\u00e5ste holdninger, og f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re til stede n\u00e5r sladderhank Dell bak disken har begge \u00f8rene p\u00e5 stilk. Ingen tvil om at Grisham kjenner hverdagskorrupsjonens bedr\u00f8velige sider til minste detalj.\u00a0\u00a0\u00a0\n\n**Tar karakterene p\u00e5 alvor** \n*Arvingen* er b\u00e5de spennende og handlingsmettet. En intelligent penn, et finurlig plot, og temaer som griskhet og rasisme pirrer nysgjerrigheten s\u00e5 det holder. Og ikke nok med det. Grisham er en mester til \u00e5 ta karakterene p\u00e5 alvor, og bruker humor p\u00e5 en suveren m\u00e5te. For eksempel n\u00e5r Brigance' kollega, drukkenbolten Wilbanks, s\u00e5 treffende sier: \u00abJeg kan verken gi opp livet eller Jack Daniels, s\u00e5 jeg velger \u00e5 leve i et konstant dilemma.\u00bb Sist, men ikke minst, er storyteller og plotmaker Grisham alene i sitt slag. I *Arvingen* tar han i bruk hele sin skrivekraft, og leverer et praktfullt eksempel p\u00e5 bruken av virkeligheten som bakteppe for en s\u00e6rdeles fengslende thriller.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nAv Bernt Roald Nilsen\n\n##### Anmeldelser av Arvingen\n\n \n\n\u00abKraftfull ... usedvanlig lettlest ... blant hans beste b\u00f8ker.\u00bb \n**The Washington Post**\n\n\u00abEn av \\[Grishams\\] beste. . . Arvingen er en stor litteraturbegivenhet.\u00bb \n**The New York Times Book Review**\n\n\u00abVelkommen tilbake, Jake ... \\[Brigance\\] er en av de best utviklede og engasjerende karakterene i samtlige av Grishams romaner.\u00bb \n**USA Today**\n\n### Advokaten som ble forfatter\n\n\\-- Som advokat dr\u00f8mte jeg om den store saken. Aller helst en stygg drapssak med mye oppmerksomhet i medier. Den kom aldri, s\u00e5 jeg m\u00e5tte skrive den i stedet.\n\nHan gir ut \u00e9n bok i \u00e5ret, og topper bestselgerlistene verden over. B\u00f8kene hans er trykket i mer enn 300 millioner eksemplarer, og er oversatt til mer enn 40 spr\u00e5k. I *Arvingen*, hans tredevte kriminalroman, vender han tilbake til byen og advokaten der eventyret begynte, nemlig Jake Brigance i Clanton, Mississippi, som ivrige Grisham-lesere husker fra *Juryen*.\u00a0\n\n**En helt spesiell autentisitet** \n\u2013 B\u00e5de *Arvingen* og *Juryen* er veldig selvbiografiske. Jeg praktiserte som advokat i ti \u00e5r i en liten by i Mississippi, og f\u00f8rte stort sett saker for folk uten penger. Alltid dr\u00f8mte jeg om den store saken som aldri kom, sier John Grisham i et intervju, og legger til at det er derfor disse to b\u00f8kene har en annen autentisitet enn de andre b\u00f8kene han har skrevet. Det gj\u00f8r det ekstra morsomt \u00e5 legge historien tett inntil milj\u00f8et rundt tinghusene, for her er det ofte mange herlige typer \u00e5 finne.\n\n**Fascinert av arveoppgj\u00f8r** \nGrisham sier at han elsket \u00e5 skrive *Arvingen*, og befant seg s\u00e5 til de grader inne i romanen at det var med stor motvilje han leverte manuset fra seg til forlaget. Han er sikker p\u00e5 at han kommer tilbake til Brigance og resten av persongalleriet i Clanton i en senere roman. Grisham har ofte reelle saker som modell for romanene sine, men det er *ikke* tilfelle med *Arvingen*. Han er fascinert av arveoppgj\u00f8r. N\u00e5r familie st\u00e5r mot familie, blir det ofte t\u00f8ffe tak, som ingen hadde forestilt seg f\u00f8r slektens overhode gikk bort og etterlot seg store verdier.\u00a0\n\n**Raseskillet i Mississippi** \n*Arvingen* handler om raseskillet i Mississippi, og vi er satt tredve \u00e5r tilbake i tid. If\u00f8lge Grisham er det fortsatt skillelinjer mellom svarte og hvite i dagens Mississippi, selv om likestillingen g\u00e5r sin gang. Grisham var selv politiker p\u00e5 1980-tallet, men la etter hvert politikerrollen p\u00e5 hyllen til fordel for skrivingen. Siden har han levert minst \u00e9n roman i \u00e5ret. Hvordan klarer han \u00e5 v\u00e6re *s\u00e5* disiplinert?\n\n**Skriver slutten f\u00f8r starten** \n\u2013 Det handler veldig mye om disiplin. M\u00e5let er hvert \u00e5r \u00e5 begynne skrivingen 1. januar og avslutte 1. juli. Om h\u00f8sten har jeg ofte tre-fire ideer til neste bok, og mye tid g\u00e5r med til \u00e5 pr\u00f8ve ut om ideene holder vann, og s\u00e5 planlegge hva som skal skje. Jeg skriver ut siste scene i boken f\u00f8r jeg begynner \u00e5 skrive fra starten. N\u00e5r jeg vet hva som skal skje og hvor det skal ende, er sjansen for \u00e5 g\u00e5 seg vill mindre n\u00e5r jeg skriver. Jeg skriver fem dager i uka, tre-fire timer hver formiddag. Og vet alltid at boken skal lanseres i oktober \u00e5ret etter, avsl\u00f8rer Grisham.\n\nAv Bernt Roald Nilsen\n\n*Kj\u00e6re Mr. Brigance, \n\u00a0\u00a0 S\u00e5 vidt meg bekjent har vi aldri truffet hverandre, og det kommer heller ikke til \u00e5 skje. Innen du f\u00e5r lese dette, er jeg d\u00f8d, og den forferdelige sm\u00e5byen du bor i, vil v\u00e6re full av den vanlige sladderen. Jeg har tatt mitt eget liv, men bare fordi d\u00f8den som f\u00f8lge av lungekreft er n\u00e6r forest\u00e5ende. Legene har gitt meg bare to uker til, og jeg er lei av smertene. Jeg er lei av s\u00e5 mangt. Hvis du r\u00f8yker sigaretter, lytt til en d\u00f8d manns r\u00e5d og kutt ut det med det samme. \n\u00a0\u00a0 Jeg valgte deg fordi det sies at du er \u00e6rlig, og fordi jeg beundret ditt mot under Carl Lee Hailey-saken. Jeg har en sterk mistanke om at du er et tolerant menneske, en egenskap som er s\u00f8rgelig frav\u00e6rende i denne delen av verden. Jeg avskyr advokater, spesielt de i Clanton. Jeg vil ikke nevne navn p\u00e5 dette tidspunktet i livet, men jeg kommer til \u00e5 d\u00f8 med en voldsom mengde uforl\u00f8st fiendskap rettet mot forskjellige medlemmer av din yrkesgruppe. Gribber. Blodsugere. \n\u00a0\u00a0 Vedlagt dette brevet finner du mitt testamente, jeg har skrevet hvert ord selv og datert og undertegnet det. Jeg har sjekket lovene i Mississippi og er p\u00e5 det rene med at dette er et egenhendig forfattet testamente som er fullt ut gyldig og rettskraftig. Ingen s\u00e5 meg signere testamentet, men som du vet, er ikke vitner p\u00e5krevd s\u00e5 lenge testamentet er h\u00e5ndskrevet. Jeg undertegnet en mer omfattende versjon av det for et \u00e5r siden hos advokatfirmaet Rush i Tupelo, men det dokumentet har jeg tilbakekalt. \n\u00a0\u00a0 Vedlagte dokument vil sannsynligvis medf\u00f8re noen problemer, og det er derfor jeg \u00f8nsker at du skal v\u00e6re advokat for boet. Jeg \u00f8nsker testamentets bestemmelser gjennomf\u00f8rt for enhver pris, og det vet jeg at du klarer. Jeg har helt konkret utelatt mine to voksne barn, deres barn og mine to ekskoner. Dette er ikke hyggelige folk, og de kommer til \u00e5 kjempe imot, s\u00e5 gj\u00f8r deg klar. Formuen min er betydelig \u2013 jeg har ingen anelse om hvor stor den kan v\u00e6re \u2013 og n\u00e5r dette blir kjent, g\u00e5r de til angrep. Bekjemp dem, Mr. Brigance, til aller siste slutt. Vi m\u00e5 seire. \n\u00a0\u00a0 Sammen med selvmordsbrevet etterlot jeg meg instrukser for bisettelsen og gravferden. Nevn ikke dette testamentet f\u00f8r etter gravferden. Jeg vil at min familie skal tvinges gjennom sorgens ritualer f\u00f8r de skj\u00f8nner at de ikke f\u00e5r noen ting. Betrakt dem n\u00e5r de later som \u2013 de er meget dyktige til det. De f\u00f8ler ingen kj\u00e6rlighet for meg. \n\u00a0\u00a0 Jeg takker p\u00e5 forh\u00e5nd for at du vil representere mine interesser med gl\u00f8d og nidkj\u00e6rhet. Det kommer ikke til \u00e5 bli lett. Jeg finner tr\u00f8st i det faktum at jeg ikke skal v\u00e6re til stede og m\u00e5tte lide meg gjennom en s\u00e5 smertefull prosess.\u00a0\u00a0*\n\n*\u00a0\u00a0 \u00c6rb\u00f8digst, \n\u00a0\u00a0 Seth Hubbard\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 1. oktober, 1988*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64c939f2-690f-4ca3-8b74-fa10572f7320"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article925294.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:02:25Z", "text": "# Sjalusi\n\n\n\nSJALUSI: Mange som sliter med ubegrunnet sjalusi bruker mye tid p\u00e5 bekymring og grubling. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock \u00a9 Stacey Newman\n\nMadeleine Ferre,\n\nOppdatert 27.12.14\n\nPublisert 27.12.14\n\n\n\nKatrine Andreassen\n\n#### Seks grunner til at menn og kvinner misforst\u00e5r hverandre\n\n\\- Mange misforst\u00e5elser handler om prim\u00e6re behov, mener ekspert.\n\nDersom du sliter med sjalusi, er m\u00e5let \u00e5 redusere denne f\u00f8lelsen i situasjoner hvor den pleier \u00e5 oppst\u00e5. Dette handler blant annet om \u00e5 redusere sjalusirelatert bekymringstenkning, en aktivitet som ofte bidrar til \u00e5 vedlikeholde og \u00f8ke sjalusif\u00f8lelser.\n\n\\- Mange som sliter med ubegrunnet sjalusi bruker mye tid p\u00e5 bekymring og grubling. Man bekymrer seg gjerne om fremtidige situasjoner hvor partneren kan komme til \u00e5 v\u00e6re utro og grubler over tidligere situasjoner hvor man opplevde at partneren viste interesse for en annen, sier Arne Rep\u00e5l, spesialist i klinisk psykologi og forfatter av fagb\u00f8ker som \u00abSjalusi - kj\u00e6rlighetens skyggesider\u00bb (Aschehoug; 2012).\n\nSp\u00f8r man dem som sliter med sjalusi hvorfor de bekymrer seg eller grubler er det ikke alle som har et klart svar.\n\n\\- Sp\u00f8r man noen som er sjalu om bekymring virkelig f\u00f8rer til at de blir i stand til \u00e5 l\u00f8se problemet blir de fleste svar skyldig. Som regel er erfaringen heller at det gj\u00f8r situasjonen verre, men man klarer ikke \u00e5 la v\u00e6re, sier Rep\u00e5l.\n\n\u00a0\n#### Kontroll over sjalu-tenkning\n\nAt man gjerne skulle ha latt v\u00e6re men ikke kan kontrollere det, er bare delvis riktig.\n\nSelv om vi ikke kan kontrollere alle tanker som farer gjennom hodet til en hver tid, er det ofte mulig \u00e5 redusere tiden vi bruker p\u00e5 \u00e5 fokusere p\u00e5 dem.\n\n\n\n#### Dette b\u00f8r du gj\u00f8re n\u00e5r sjalusi \u00f8delegger forholdet\n\nMadeleine Ferre\n\n\\- Grubling og bekymring er en aktivitet, noe vi gj\u00f8r. Noen ganger kan den v\u00e6re nyttig, andre ganger gj\u00f8r slik tenkning oss bare urolig og nedstemte. Da kan vi sammenligne det med neglebiting, en uvane, noe vi har lagt oss til. Grubling og bekymring er ogs\u00e5 en handling, noe vi gj\u00f8r, bare at i dette tilfelle er det en mental aktivitet, sier Rep\u00e5l.\n\nDersom du bruker mye tid p\u00e5 grubling og bekymring, og \u00f8nsker \u00e5 redusere den, er det f\u00f8rste du m\u00e5 ta standpunkt til om du mener du har nytte av \u00e5 holde p\u00e5 med det eller ikke.\n\nDersom du mener det er nyttig for deg vil det naturlig nok v\u00e6re vanskelig \u00e5 holde opp.\n\nDet er meget viktig \u00e5 komme seg ut av et forhold der partneren er sykelig sjalu.\n\n\u00a0\n#### Har det hjulpet for din sjalusi?\n\n\\- Tenk gjennom hvilken erfaring du har med grubling og bekymring, lyder Rep\u00e5ls r\u00e5d.\n\n - \u00a0Har det hjulpet deg i forhold til din sjalusi?\n - \u00a0F\u00f8ler du deg roligere etter at du har brukt tid p\u00e5 \u00e5 bekymre deg?\n - \u00a0Minsker det muligheten for utroskap?\n - \u00a0Bidrar det til et bedre forhold mellom deg og din partner?\n - \u00a0Virker det positivt inn p\u00e5 andre omr\u00e5der av livet ditt?\n\nDe fleste vil etter \u00e5 ha tenkt seg om svare nei p\u00e5 de fleste av disse sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n\n\nMadeleine Ferre\n\n#### Sju enkle prinsipper f\u00e5r parforholdet til \u00e5 funke\n\nForhold som varer har noen fellestrekk.\n\n#### N\u00e5r kommer sjalusi-tankene?\n\n\\- L\u00e6r deg deretter \u00e5 registrere s\u00e5 tidlig som mulig n\u00e5r du begynner med grubling eller bekymring, sier Rep\u00e5l.\n\nDersom du har vanskelig for \u00e5 legge merke til n\u00e5r du starter \u00e5 gruble og bekymre deg kan det v\u00e6re en hjelp \u00e5 sette mobiltelefonen til \u00e5 gi et signal, for eksempel hvert 20. minutt. N\u00e5r du h\u00f8rer signalet sjekker du ut tankene dine.\n\nDersom du er i gang med grubling og bekymringstenkning kan du tillate deg \u00e5 fortsette et minutt eller to, f\u00f8r du stiller deg f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n - \u00a0Hjelper dette meg?\n - \u00a0Er jeg kommet n\u00e6rmere en l\u00f8sning?\n - \u00a0Blir jeg beroliget av disse tankene?\n\n\\- Dersom svaret er nei og du \u00f8nsker \u00e5 redusere denne formen for tankevirksomhet kommer den vanskelige delen som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 redusere tiden du bruker p\u00e5 grubling og bekymring, sier Rep\u00e5l, og forteller at her finnes det en rekke ulike strategier.\n\n#### Ti m\u00e5ter \u00e5 vite at han fl\u00f8rter med deg\n\nDette avsl\u00f8rer ham.\n\n#### Bekymring, angst og sjalusi\n\n\\- Bekymring kan f\u00f8re b\u00e5de til angst og sjalusi. Det er viktig \u00e5 skille mellom tankeaktiviteten, bekymring for at partneren er utro, og konsekvensen nemlig sjalusi og angst. I mange tilfeller blir man kun opptatt av f\u00f8lelsen sjalusi, uten \u00e5 v\u00e6re bevisst hva som opprettholder den, sier Sverre Urnes Johnson, psykolog og doktorgradsstipendiat ved Angstavdelingen, Modum Bad og Universitetet I Oslo.\n\nDet er imidlertid noe man kan gj\u00f8re for \u00e5 h\u00e5ndtere bekymringer knyttet til sjalusi p\u00e5 egenh\u00e5nd, gitt at man selv har erkjent at sjalusien er overdreven og urimelig.\n\n\\- \u00c5 h\u00e5ndtere bekymringer knyttet til sjalusi p\u00e5 egenh\u00e5nd dreier seg i hovedsak om \u00e5 bli oppmerksom p\u00e5 egen bekymring rundt sjalusi, la v\u00e6re \u00e5 agere p\u00e5 den, for s\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 rette oppmerksomheten tilbake p\u00e5 det man bedrev f\u00f8r tankene kom, sier Urnes Johnson.\n\nDet vil ogs\u00e5 si \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00abhvorfor kommer disse tankene\u00bb og \u00abhva hvis bekymringen aldri blir borte\u00bb. Dette er eksempler p\u00e5 grubling og bekymring som man vet kan forlenge negative f\u00f8lelser.\n\n#### Strategier for \u00e5 redusere sjalusi-grubling\n\nDersom man \u00f8nsker \u00e5 redusere denne formen for tankevirksomhet kommer den vanskelige delen som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 redusere tiden du bruker p\u00e5 grubling og bekymring. Her finnes det en rekke ulike strategier:\n\n**Utforskning og bruk av motsp\u00f8rsm\u00e5l**\n\nSett opp argumenter for og i mot det du bekymrer deg for. Dersom du konkluderer med at det grunnlag for dine bekymringer er neste sp\u00f8rsm\u00e5l om du kan gj\u00f8re noe med dem? Hvis ikke kan du pr\u00f8ve \u00e5 g\u00e5 videre med den aktiviteten du egentlig holdt p\u00e5 med, eller pr\u00f8v eventuelt \u00e5 flytte oppmerksomheten over p\u00e5 noe annet, som noe positivt eller en krevende oppgave.\n\n**Aksept**\n\nDen som sliter med sjalusi vil lett tenke at indre bilder eller tanker knyttet til at partneren er utro er et faresignal, men tanker trenger ikke ha s\u00e5 mye med virkeligheten \u00e5 gj\u00f8re. Det \u00e5 ta et skritt tilbake og betrakte tankene som farer gjennom hodet som det de vitterlig er, tanker, kan v\u00e6re ganske befriende.\n\n**Oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r**\n\nDen sjalu kan f\u00f8les seg trygg hjemme, men tankene dras hele tiden mot morgendagen hvor de skal p\u00e5 fest\\! Det er vanskelig \u00e5 leve i n\u00e5tid. En m\u00e5te \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 styrke den egenskapen p\u00e5 er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fokusere p\u00e5 det du faktisk holder p\u00e5 med. Den moderne betegnelsen er Mindfullness som best\u00e5r av ulike meditative teknikker som ogs\u00e5 kan hjelpe oss til redusere grubling og bekymring.\n\n*Kilde: Arne Rep\u00e5l, spesialist i klinisk psykologi. Merk at vi har forkortet strategiene som beskrives mer inng\u00e5ende i boken \u00abSjalusi - kj\u00e6rlighetens skyggesider\u00bb (Arne Rep\u00e5l, Aschehoug; 2012).*\n\n\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b45411f-f7f3-44da-a290-c689d573f1e6"} +{"url": "http://sveinjr.blogg.no/1481576710_politiker_forakt__n_m.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:36Z", "text": "# SveinJr\n\ntanker Og spr\u0159 facts om de j\u0107vli sm\u013a tinga og de litt st\u0159rre .... Rett fra hjertet ......\n\n## Politiker forakt \\! N\u013a m\u013a vi behandle v\u013are folkevalgte korrekt\n\n***hver uke , hver dag utsettes v\u013are folkevalgte for ett umenneskelig press , med store avgj\u0159relser som medf\u0159lger kjempemye ansvar ..\u00a0***\n\n***nei vent litt...... dette er hva vi trodde ... att enkeltmennesker sitter nedtynget til langt over egen evne i mengder med avgj\u0159relser som m\u013a taes personlig hvor f\u0159lgene kan bli katastrofale for den enkelte politiker.... men..... sitter de med ett st\u0159rre ansvar enn enhver arbeider i dette land ?\u00a0***\n\n***Tjene landet heter det s\u013a fint n\u013ar man sitter der med politiske verv over en kort men til tider hektisk periode.. og da skal man f\u013a topp pensjon med rekordkort opptjeningstid og etterl\u0159nn i \u013aresvis slik att man kan vende tilbake til det normale liv.. men da sp\u0159r jeg meg :\u00a0***\n\n***hva med den buss sj\u013af\u0159ren som dag etter dag sitter \u013a transporterer mennesker uansett v\u0107r og vind....**eller den egentlig pensjonerte l\u0107reren\u00a0som jobber alene p\u013a SFO med ansvar for \u00a030 barn....***\n\n***eller dama i kassa p\u013a butikken som sliter med sen skader etter \u013ar bak kassa...***\n\n***eller de som plutselig havner under sparekniven , hvor arbeidsplasser blir borte nesten over natta etter att de trofast har tjent sin arbeidsgiver i nesten en mannsalder...\u00a0***\n\n***Er det virkelig noen som er viktigere enn andre ? Slik det er n\u013a s\u013a er det to grupper mennesker som det legges til rette for i dette landet - politikere og nye landsmenn som skal ha den samme rettighet til en sikker slutt p\u013a livet som en som har gitt hele sitt liv frem til kanskje fylte 70 \u013ar.... selv om de kanskje bare har opptjeningstid p\u013a 8 \u013ar \\!\u00a0***\n\n***Tilbake til overskriften- politiker forakt -\u00a0***\n\n***hvordan kan vi sitte \u013a se p\u013a att v\u013are folkevalgte -storting- sitter nok engang og utf\u0159rer verdens st\u0159rste kameraderi n\u013ar DET GJELDER SIN EGEN GRUPPE-mens resten av Norge f\u013ar beskjed om \u013a jobbe lengre og modere sine krav til inntekt , mens utgifter og avgifter bare har en eneste kurve -nemlig rett opp \\!\u00a0***\n\n***S\u013a desv\u0107rre - politiker forakt .......... politikeres forakt for sitt eget folk......***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "993790ed-8b15-4ee1-8c41-af7e683342bf"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Wedemeyer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:15Z", "text": "**Albert Coady Wedemeyer** (f\u00f8dt 9. juli 1897 i Omaha i Nebraska i USA, d\u00f8d 17. desember 1989 i Fort Belvoir i Virginia) var en amerikansk general.\n\n*Albert Coady Wedemeyer* ble uteksaminert fra United States Military Academy i West Point. Etter krigen i Europa br\u00f8t ut ble han forfremmet og satt inn i planleggingsavdelingen ved US War Department og var med p\u00e5 den begynnende planlegging av landgangen i Normandie.\n\nI 1943 ble han stabssjef under Lord Mountbatten. Fra 1944 til 1946 var han stabssjef for general Chiang Kai-shek og kommandant for de s\u00f8r\u00f8stasiatiske stridskrefter i Kina. I 1948 ble han sjef for styrkenes planleggingsstab.\n\nHan st\u00f8ttet general Lucius D. Clays planer om \u00e5 sette i gang en luftbro under Berlinblokaden.\n\nHan ble forfremmet til general i 1954, etter at han i 1951 var tr\u00e5dt ut av aktiv tjeneste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf08cc40-85bf-48b9-a10a-2f0bd6df0c40"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Svensk-par-snot-skatt-for-100-millioner-281475b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:05:03Z", "text": "# \\- Svensk par sn\u00f8t skatt for 100 millioner\n\nOppdatert: 21.okt.2011 07:59\n\nPublisert: 03.sep.2008 14:19\n\n \nEt svensk ektepar mistenkes for fors\u00f8k p\u00e5 skattesnyteri for rundt 100 millioner kroner. Saken som n\u00e5 er under full etterforskning, betegnes som en av de st\u00f8rste i sitt slag i Sverige de siste \u00e5rene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nParet, som er i 60-\u00e5rsalderen, skal ha oppgitt falsk adresse i dokumenter knyttet til salget av et selskap de hadde drevet. De oppga at de bodde i London, mens de i virkeligheten bodde hjemme i Sverige, skrev nettstedet e24.se onsdag.\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 skatt p\u00e5 salget av forretningsselskapet, opprettet de et annet selskap p\u00e5 Jersey samt et datterselskap til Jersey-selskapet med adresse i London, heter det i artikkelen.\n\nParets svenske selskap ble s\u00e5 solgt til dette datterselskapet for 130 millioner kroner, et bel\u00f8p det ikke ble skattet av i Sverige. Men svenske skattemyndigheter mener \u00e5 ha bevis for at ekteparet hele tiden bodde i Sverige, og krever paret for 100 millioner i restskatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6b3a941-18da-441a-95ec-8a864f6c17dd"} +{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2010/06/man-tager-en-frosk-man-tager-en-seng.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:55Z", "text": "## torsdag 17. juni 2010\n\n### Man tager en frosk, man tager en seng.\n\n\n\nJeg var p\u00e5 bes\u00f8k i kolonihagene her i Kristiansand i g\u00e5r. Fytti s\u00e5 koselig\\!\\! \n \nOg da ble man jo inspirert. Og da.. jo da m\u00e5 man jo bare gj\u00f8re noe. \nS\u00e5 drivhuset ble t\u00f8mt...Utenfor s\u00e5 det ut som lynet hadde sl\u00e5tt ned. \n \nJeg kastet meg i bilen og kj\u00f8rte opp p\u00e5 den lokale brukthandleren her. \n\"Har dere en seng\"? \n\"Ja det kom nettopp inn en n\u00e5\"... \n300 kr senere kj\u00f8rte jeg glad og forn\u00f8yd med 1stk demontert seng i bilen. Madrassen som jeg pr\u00f8vde \u00e5 presse sammen i passagersetet var ikke helt samarbeidsvillig, og sperret nok ulovlig mye av sikten. Men heldigvis skulle jeg ikke langt\\! \n\n\n\nS\u00e5 var det \u00e5 lete fram noen tepper og puter fra kjelleren.. og vips\\! Er drivhuset blitt brukende n\u00e5 p\u00e5 sommeren ogs\u00e5. Tomater, agurk, melon og litt annet f\u00e5r fint plass p\u00e5 sidene.\u00a0 \n\n\n\n\n\nDuken som jeg pleide \u00e5 ha foran benken f\u00f8r, henger n\u00e5 i taket mot den verste sola. S\u00e5 kan man ligge der \u00e5 titte opp p\u00e5 drueklasene mens de modner. \nS\u00e5 er tanked den, at siden jeg brukte et d\u00f8rblad som benk f\u00f8r. S\u00e5 n\u00e5r det blir vinter og det blir alt for kaldt og fuktig for madrass og puter. Blir sistnevnte puttet p\u00e5 loftet. Og d\u00f8rbladet kan settes opp\u00e5 stolpene p\u00e5 sengen. Da f\u00e5r jeg plass til en haug med planter der, og slipper at de st\u00e5r nede p\u00e5 gulvet. \nHurra for gjenbruk\\! \n\n\n\n \nRoseblomstringen har s\u00e5 bittesm\u00e5tt begynt. \nFinlands vita Ros, er den f\u00f8rste som blomstrer som regel. \n \n \n\n\n \nDenne er ny i \u00e5r. felicite parmentier. Nydelig duft. \n \nMen den teller ikke i blomsterracet her, siden den allerede var i knopp da jeg kj\u00f8pte den. \n \nH\u00e5per denne klarer seg. Lekker\\!\\! \n \n \nI det siste har jeg funnet pumpen i dammen, opp ned, et par ganger. Skj\u00f8nte liksom ikke helt hva det var. F\u00f8rst trodde jeg det var Lillegutt som hadde v\u00e6rt p\u00e5 f\u00e6rde..m\u00e5ker.. ja i det hele tatt. Men i dag s\u00e5 jeg at det rett og slett var vinden. Der hvor pumpen st\u00e5r er det ikke s\u00e5 dypt, og vinden fikk den til \u00e5 velte. Kjedelig. \nS\u00e5 da er gode r\u00e5d...billige? N\u00e6re? Himmel hva heter det? \nAnyway.. herr- frosk-i-sement-fra-plantagen m\u00e5tte ta den jobben med \u00e5 holde den nede. He-he.. ganske vittig der han stikker hodet opp av vannet. \n\n\n\n#### 13 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEllea sa...\n\nJa jeg har jo hatt gleden av \u00e5 innvie det lekre drivhuset ditt i dag:) \n \nFrosken passet virkelig godt der den st\u00e5r.\n\n 17. juni 2010 kl. 21:52 \n\n\n\n\n\njeg elsker kolonihuset ditt\\!\n\n 17. juni 2010 kl. 21:57 \n\n\n\n\n\nNew Dawn sa...\n\nS\u00e5 kjempelekkert drivhuset ditt ble med den senga. Dette er en ide jeg lett stjeler, uten blygsel :-) \nDessverre har jeg satset litt for hard p\u00e5 tomater i \u00e5r, men til h\u00f8sten minker det vel p\u00e5 plantene s\u00e5 vi f\u00e5r se hva jeg finner p\u00e5 da. \nHvor mange m2 er drivhuset ditt?\n\n 17. juni 2010 kl. 22:00 \n\n\n\n\n\nTurboLotte sa...\n\nTakk-takk\\! \nNew Dawn. det er et 8,4m2 Juliana Drivhus. Ganske trist sak egentlig, derfor m\u00e5 man jo st\u00e6sje litt innimellom.\n\n 17. juni 2010 kl. 22:07 \n\n\n\n\n\nHva du f\u00e5r ut av det drivhuset\\!? Jeg er skikkelig imponert\\!\n\n \n\nLinda sa...\n\nJeg er s\u00e5 imponert over hav du f\u00e5r ut av drivhuset ditt:) Og s\u00e5 er det ikke st\u00f8rre enn mitt... Jeg har masse \u00e5 l\u00e6re... Mitt er gult av tomater og agurker, til neste \u00e5r m\u00e5 jeg kanskje omstrukturere meg litt ja... Jeg har lenge trodd at drivhuset ditt har v\u00e6rt enormt stort, s\u00e5 mye du har hatt plass til inni det. Og n\u00e5 seng... og med lysekrone og greier... Utrolig:) Tenk \u00e5 ligge der og hvile og lese, ta ettermiddagslur:) Sove ut etter nattevakt... sukk:)Takk for inspirasjon:) Klem\n\n 17. juni 2010 kl. 23:27 \n\n\n\n\n\nBritt \u00c5se sa...\n\nN\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\\! Jeg konstaterer bare at du = kreativ og livat og jeg=kjedelig\\&firkanta. J\u00f8sses, s\u00e5 trivelig\\!\\! \n:D\n\n 17. juni 2010 kl. 23:51 \n\n \n\nhildeg sa...\n\nMen blir det ikke veldig varmt inni der? Lekkert var det i alle fall. Felicite Parmentier kommer til \u00e5 greie seg helt fint hos deg. Det gj\u00f8r den i alle fall her, selv etter denne skrekkvinteren. Det er en lekker rose\\!\n\n 18. juni 2010 kl. 10:40 \n\n\n\n\n\nMari sa...\n\nFantastisk flott\\!\\! Tenke seg \u00e5 ligge der med bok og massevis av cola og lese p\u00e5 en sur og kald dag... nice :D\n\n 18. juni 2010 kl. 11:00 \n\n\n\n\n\nR\u00f8sslyng sa...\n\nS\u00e5 koselig det s\u00e5 ut i drivhuset ditt n\u00e5, der blir det sikkert tilbrakt noen herlige hvile\u00f8kter unna den verste solsteiken eller p\u00e5 regnv\u00e6rsdager \nKos deg og ha en trivelig helg\\! :)\n\n 18. juni 2010 kl. 15:18 \n\n\n\nI love it \\! Just love love love it\\!\\!\\! B\u00f8yer meg i st\u00f8vet for din kreativitet Charlotte\\! Ingen over - ingen ved siden \\!\\!\\!\\! \\*Aplaus\\* :-))))\n\n 22. juli 2010 kl. 21:20 \n\n\n\n\n\nFurulunden sa...\n\nDu er n\u00e5 morsom da:) og skikkelig turbo, hehe. Fint ble det. Gode r\u00e5d er dyre:) Mette\n\n 9. mars 2011 kl. 10:47 \n\n\n\n\n\nFurulunden sa...\n\nDu er n\u00e5 morsom da, og skikkelig turbo, hehe. Det ble veldig fint\\! Mette\n\n 9. mars 2011 kl. 10:48 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c18b1657-8bc9-4807-8bc6-5ee754d98d71"} +{"url": "https://www.eidsivanett.no/kundeservice/stromavbrudd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:05Z", "text": "# Str\u00f8mavbrudd\n\n### N\u00e5r str\u00f8mmen g\u00e5r\n\nN\u00e5r du opplever et str\u00f8mbrudd er det viktig at du f\u00f8rst sjekker om det er en\u00a0planlagt str\u00f8mutkobling.Noen ganger m\u00e5 Eidsiva Nett koble ut str\u00f8mmen p\u00e5 grunn av arbeid p\u00e5 h\u00f8yspentnettet. Dersom du har registrert mobilnummeret ditt p\u00e5 Min Side, f\u00e5r du beskjed.\n\nHvis str\u00f8mbruddet ikke er planlagt sjekker du om str\u00f8mmen ogs\u00e5 har g\u00e5tt hos naboene. Hvis det kun er du som er str\u00f8ml\u00f8s, sjekk egne sikringer, jordfeilbryter og spenningsvern.\n\nOm hele nabolaget er str\u00f8ml\u00f8st kan du ta en titt p\u00e5\u00a0kartl\u00f8sningen v\u00e5r\u00a0over registrerte, uplanlagte str\u00f8mbrudd. Om feilen er registrert betyr det at v\u00e5re mannskaper er p\u00e5 saken. Hvis du ikke finner str\u00f8mbruddet i kartl\u00f8sningen, ring v\u00e5r d\u00f8gn\u00e5pne feilmeldingstelefon p\u00e5 800 87 111 og meld fra om feilen.\n\n### Jordfeil\n\nEidsiva Nett har ansvar for at str\u00f8mnettet m\u00f8ter kravene som er satt i de gjeldende forskriftene. Hvis du har indikasjoner p\u00e5 jordfeil, er feilen mest sannsynlig i din egen installasjon.\n\nHver eier er ansvarlig for sine elektriske installasjoner i henhold til gjeldende forskrifter. Mistenker du at du har jordfeil kontakter du en elektriker som sjekker installasjonen din.\n\nDersom jordfeilen ligger utenfor din installasjon melder elektrikeren fra til Eidsiva, som kan lokalisere jordfeilen og p\u00e5legge utbedring der hvor feilen er. Jordfeils\u00f8k utf\u00f8res s\u00e5 snart som praktisk mulig.\n\nMeld fra om jordfeil\n\n### Jordfeilvarsler og jordfeilbryter\n\nDu som huseier b\u00f8r gj\u00f8re deg kjent med hvilken type jordfeilvarsler som er installert i egen bolig og hvor gammel varsleren er. Tidligere ble det montert jordfeilvarslere/vern som ikke var retningsbestemte. Slike eldre l\u00f8sninger gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 utelukke om feilen kan ligge hos andre tilknyttet samme transformatorstasjon.\n\nJordfeilbryteren bryter den aktuelle kurs det er feil p\u00e5 ved at bryteren l\u00f8ser ut. Dersom den er montert og dimensjonert riktig skal den kun bryte for feil p\u00e5 den aktuelle kursen.\n\n### Kompensasjon for str\u00f8mbrudd\n\nDu har rett til \u00e5\u00a0kreve kompensasjon\u00a0for str\u00f8mbrudd som varer i over 12 timer.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02261b4c-10bf-4582-96f3-334f28674557"} +{"url": "https://david-andersen.no/merke/by-birdie?s=d", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:44Z", "text": "R\u00e5 design m\u00f8ter det elegante i By Birdies ekstravagante smykkekolleksjoner. Alle smykkene er h\u00e5ndlaget i gull og s\u00f8lv med ekte edelstener, der hvert smykke er et lite kunstverk i seg selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "579a09ff-009b-4218-b713-37defd1b00ab"} +{"url": "http://st-olav.blogspot.com/2011/11/nettverk-for-katolsk-teologis-arlige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:18Z", "text": "## mandag 21. november 2011\n\n### Nettverk for katolsk teologis \u00e5rlige fagdag 2012\n\nNettverk for katolsk teologi\u00a0arrangerer sitt \u00e5rlige seminar **5. mars 2012** p\u00e5 Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Ogs\u00e5 i \u00e5r tar vi utgangspunkt i en av hovedtekstene fra Det 2. Vatikankonsil: Lumen Gentium.\n\n \n\nTema for seminaret er **Kirken \u2013 katolsk ekklesiologi.**\n\nForedragsholdere: Helene Lund og p. Erik Varden o.c.s.o.\n\n \n\n**P\u00e5melding** til firstname.lastname@example.org eller email@example.com innen 27. februar. Mer info\n18:53 \n\nPave Frans\n\n \n\nOmni\u00adpotens aeterne Deus,\n\npraesertim in divi\u00adna persona\n\nTibi sunt placita intendamuset omnes \n\nquos conveni\u00admus cum caritate ac patientia accipiamus.\n\nPer Christum Dominum nostrum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "014d7522-1482-4d99-8749-7676840b9945"} +{"url": "http://nikolinepalandet.blogspot.com/2009/11/eg-skal-ikkje-lova-meir-enn-eg-kan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:36Z", "text": "\n\n## onsdag, november 11, 2009\n\n### Eg skal ikkje lova meir enn eg kan halda -\n\n\\- men det grensar til det kjedsommelege med innlegga mine for tida\u2026\u00a0 s\u00e5 dette blir end\u00e5 eit innlegg med m\u00e5la ting\u2026 og eg kan ikkje lova at det blir det siste heller -\n\n\n\nDet er no ein gong slik at det er dette som er kvardagen min for tida, og d\u00e5 blir det dette eg bloggar om ogs\u00e5.\n\n \n\nEg har hovudet proppfullt av idear som skal pr\u00f8vast etter julemessa.D\u00e5 skal eg berre kosa meg med juleforberedelsar og laga ting til meg sj\u00f8lv.No veit eg jo egentleg at det aldri blir tid til alt eg har lyst \u00e5 gjera,men NOKON av planane skal i alle fall settast ut i livet.\n\n\n\nI dag har det vore trappekrakkar p\u00e5 agendaen, og denne har motiv eg ikkje har vist f\u00f8r (f\u00f8rste gong eg m\u00e5lar det) og det tok utruleg lang tid \u00e5 f\u00e5 ferdig\u2026 det ser ikkje s\u00e5 mykje ut p\u00e5 trappa,men det er s\u00e5 mykje putledetaljar p\u00e5 det.\n\n\n\nMen det var eit koseleg motiv b\u00e5de \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 og \u00e5 m\u00e5la synes eg.\n\n\u00a0\n\n\n\n#### 19 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBarbros lille atelier sa...\n\nHerlighet, s\u00e5 flink du er\\!\\! Blir aldri lei av \u00e5 se s\u00e5nne fine ting:-) \n \nKlem\n\n 11. november 2009 kl. 18:35 \n\n\n\n\n\nFortsett og vis oss du:) S\u00e5 utrolig flott. Den krakken var jo r\u00e5fin\\!\\! Du fortjener s\u00e5 absolutt og slenge f\u00f8ttene p\u00e5 bordet. Jeg sitter med f\u00f8ttene p\u00e5 en skammel, det er fyr p\u00e5 peisen og Major dormer foran varmen:) Deilig... \nNyt kvelden og klem fra meg:)\n\n 11. november 2009 kl. 19:04 \n\n\n\nJeg blir aldri lei av alt det vakre du viser oss - og denne krakken er noe av det aller fineste jeg har sett her hos deg\\! Du trenger \u00e5 slappe av innimellom, s\u00e5 sleng f\u00f8ttene p\u00e5 bordet, du - og kos deg med kvelden\\! Klem fra meg\\*\\*\n\n 11. november 2009 kl. 19:58 \n\n\n\n\n\ntorleif ann karin sa...\n\nDu maler s\u00e5 vakkert, s\u00e5 dette blir aldri kjedelig \u00e5 se p\u00e5. \nJeg skal bare kose meg foran TV\\`n ikveld + litt husarbeide da. Blir aldri slutt p\u00e5 det. \nKos deg med malingen. \nKlem Ann\\<3\n\n 11. november 2009 kl. 19:59 \n\n\n\n\n\nBEA sa...\n\n\u00c5 hva var kjedelig med dette da?? \nS\u00f8te deg.. det er derfor vi kommer hit.. for \u00e5 se hva du lager:o))) \n \nKos d\u00e6 med beinan p\u00e5 bordet du:o)) \n \nklem fra m\u00e6\n\n 11. november 2009 kl. 20:07 \n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\n\nBare fortsett \u00e5 vis fram malingen din du. Det er alltid en fryd for \u00f8yet. Flotte motiver med nydelig utf\u00f8relse. Du er helproff.\n\n 11. november 2009 kl. 20:12 \n\n\n\n\n\nPetunia sa...\nBlir aldri lei av \u00e5 se alt det fine du maler, s\u00e5 du m\u00e5 ikke slutte \u00e5 vise frem det\\!\n\n 11. november 2009 kl. 20:17 \n\n\n\nVform sa...\nFantastiskt fina m\u00e5lningar vi f\u00e5r se\\! Du \u00e4r s\u00e5 duktig\\! \nHar inte sett igenom hela din blogg \u00e4nnu\\! V\u00e4ntar med sp\u00e4nning ;) \n \nEn grupp damer har packat matpaket till Hoppets Stj\u00e4rna \"Star of Hope\" \nikv\u00e4ll\\! 30 paket blev det\\! \n \nHa en fortsatt fin vecka\\! V.\n\n 11. november 2009 kl. 20:35 \n\n\n\n\n\nMagny sa...\n\ndu er bare imponerende flink....\n\n 11. november 2009 kl. 21:17 \n\n\n\n\n\nVioletta sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5... det er bare s\u00e5 flott alt du lager, og hadde jeg hatt dine talenter hadde jeg selvf\u00f8lgelig blogget om det jeg ogs\u00e5\\! :) Hva jeg gj\u00f8r i kveld? Vel...jeg sitter oppe p\u00e5 mitt lille krypinn med ett \u00f8ye p\u00e5 tv'n og ett p\u00e5 pc'n. Ellers har jeg ikke gjort en dritt for \u00e5 si det med pene ord ;-) \n \nTusen takk for gode ord. Det varmet langt inn i hjerterota bare s\u00e5 du vet det. Klems\n\n 11. november 2009 kl. 21:56 \n\n\n\n\n\nGrethe sa...\n\nDu m\u00e5ler s\u00e5 utrulig vakkert,blir helt stum av beundring. \nDu er det vi her sier \"st\u00e6re\" flink. \n \nKlem Grethe :-)\n\n 11. november 2009 kl. 22:46 \n\n \n\nliven sa...\n\nHeisann Nikoline\\!\\! \nKlart du m\u00e5 vise det som opptar deg for tiden\\!\\! \nBare kjekt \u00e5 se...og du er jo s\u00e5\u00e5\u00e5 flink\\!\\! \nDu selger vel som hakka m\u00f8kk tenker jeg\\!\\! \n \nHa en fin torsdag :o)\n\n 11. november 2009 kl. 22:47 \n\n\n\n\n\nStrikkebesta sa...\n\nEg har vore ute og g\u00e5tt tur under stjernene - heilt \u00e5leine - herleg\\! Tenkte \u00e5 spinne litt, men tida gjekk fr\u00e5 meg - og det gjer ingenting - eg har alltid fleire planar enn eg har mulegheit for \u00e5 gjennomf\u00f8re, det blir ein livsstil, ingenting \u00e5 stresse med:) Det som kan f\u00e5 deg til \u00e5 stresse er at det blir s\u00e5 stor rift om varene dine at det blir till\u00f8p til sl\u00e5sskamp p\u00e5 messa.\n\n 11. november 2009 kl. 23:21 \n\n\n\n\n\njohanne\\`s rom sa...\n\nBlir ikke lei av \u00e5 se alt du maler,nei. S\u00e5 bare fortsett med innleggene dine. Dette var virkelig koselige motiver.\n\n 12. november 2009 kl. 10:54 \n\n \n\nCatharina sa...\n\nEr stadig innom jeg,for \u00e5 se hva for noe fint du har har malt.Den krakken var fantastisk flott.Du er bare s\u00e5 utrolig flink.Ha en str\u00e5lende dag :-)\n\n 12. november 2009 kl. 15:13 \n\n \n\nAnne sa...\n\nS\u00e5 produktiv du er\\! Her er det effektiv jobbing ser eg. Kjempe fine ting du har malt. Koslige motiver:)Ha en fin kveld.\n\n 12. november 2009 kl. 18:01 \n\n \nHei, blir slett ikke lei av \u00e5 se det du maler, en fryd for \u00f8yet. Vil gjerne ser meg. Falt s\u00e5 for motivet nederst. Godt \u00e5 slenge beina p\u00e5 bordet av og til, her er det lenge siden sist.Kos deg videre med malingen, klem fra Mona.\n\n 12. november 2009 kl. 23:07 \n\n\n\n\n\nGryNoKa sa...\n\nDu er kjempeflink\\! \nDet er alltid koselig og inspirerenede \u00e5 titte innom deg. \nHa ei fin helg\\! \nJeg skal p\u00e5 bes\u00f8k til barn og barnebarnet i helgen, gleder meg\\! \nKlem : )\n\n\n\nBEA sa...\nHallo vennen.. \n \ndet betyr kaffe erstatning:o)) \nog jeg tror nok ikke de mente Nescafe:o)) \n \ndette stammer kanskje fra krigstiden hvor erstatningen besto av cikorierot, blandet med rug og sukkerroe.. \n \nHa en herlig helg.. klem fra m\u00e6\n\n 13. november 2009 kl. 17:51 \n\n***Dersom du ikkje *** \n***mislukkast ein gong*** \n***p\u00e5 at du heller *** \n***ikkje er s\u00e6rleg*** \n***oppfinnsom*** \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "931a6b13-6756-403e-8803-6a80bd04622a"} +{"url": "http://inarvik.org/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:56Z", "text": "Undertegnede har testkj\u00f8rt F\u00f8rstebakken i Narvikfjellet og kan skrive under p\u00e5 ryktene. Driftsavdelingen har gjort en fantastisk jobb s\u00e5 langt. Bakken er som\u00a0parkett\\! Jonas, Markus...\n\n#### Gratulerer\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aea7e2a7-249c-467d-9e9e-56ac1331f3e5"} +{"url": "http://www.skiforbundet.no/alpint/nyhetsarkiv/2014/10/kongsberg-if-alpin-soker-ny-hovedtrener/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:13:55Z", "text": "# Kongsberg IF Alpin s\u00f8ker ny hovedtrener\n\nKIF Alpin \u00f8nsker ny hovedtrener raskt siden v\u00e5r tidligere trener g\u00e5r over i vanlig arbeid\n\nVi kan tilby ulike varianter: fast stilling 5-6 mnd av \u00e5ret, timebasert l\u00f8sning eller annet om \u00f8nskelig.\n\nKIF Alpin har v\u00e6rt Buskeruds st\u00f8rste alpinklubb i de siste \u00e5rene, med mange aktive l\u00f8pere og nye rekrutter.\n\nDet \u00f8nskes en trener som kan planlegge for flere aldersgrupper og v\u00e6re ut\u00f8vende trener i barmark og p\u00e5 ski.\n\nVi \u00f8nsker oss minimum en trener med T2-kurs, men helst T3 eller h\u00f8yere.\n\nDet er viktig for oss at du er en lagbygger og at du kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge videre p\u00e5 en klubb der det er g\u00f8y \u00e5 bli god p\u00e5 ski\\!\n\nInteresserte kan ta kontakt med:\n\nKjell Herland\n\nLeder i Sportslig Utvalg\nPublisert 30.10.2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b1d5e05-8ed4-4201-aabd-307b8f3d7805"} +{"url": "http://nab.no/kultur/slattenga-pa-bakkehaugen/19.8066", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:19:49Z", "text": "## Sl\u00e5ttenga p\u00e5 Bakkehaugen\n\n\n\nElise Yndesdal (f.h.) serverer grillp\u00f8lser under dugnaden til Bente Yndesdal, Sara Skei T\u00f8nset og Eirik Yndesdal mens hun tenker p\u00e5 sl\u00e5ttsdugnadene hun selv var med p\u00e5 som barn.\n\nDet er hektisk aktivitet p\u00e5 Bakkehaugen. Vellet har invitert til sl\u00e5ttdugnad, og folk i alle aldre er \u00e5 se med raker og river. Kommunens planer om barnehageutbygging p\u00e5 dette omr\u00e5det faller ikke i god jord hos vellets medlemmer.\n\nTekst: \nTone Berild Kristiansen email@example.com\n\nPublisert: \n24.08.2006 kl 00:00\n\nOppdatert: \n24.08.2006 kl 10:49\n\n**Bakkehaugen:** En av dem som har slipt lj\u00e5en til denne dagen er Bj\u00f8rn Herse som har bodd p\u00e5 Bakkehaugen siden har var elleve \u00e5r, og kan fortelle at enga p\u00e5 Bakkehagen tidligere har v\u00e6rt en sl\u00e5tteng under Bakkehaugen g\u00e5rd. G\u00e5rden ble i 1936 testamentert til Carl Gr\u00f8ndahls kirkelegat, som utparsellerte tomter for \u00e5 f\u00e5 penger til bygging av Bakkehaugen kirke. Tomtene p\u00e5 Bakkehaugen var blant de siste som ble utbygget. Bakkehaugen kirke ble for \u00f8vrig innviet den 20. desember 1959. \n \nVellet stod for veier p\u00e5 Bakkehaugen, gatelys og renovasjon. Endog beplantning. Det ble bestemt at det skulle v\u00e6re p\u00e6retr\u00e6r og syriner langs Gr\u00f8ndahls vei og kirseb\u00e6rtr\u00e6r i Godals vei og Hauges vei. \n \n\\- Det er enn\u00e5 tr\u00e6r \u00e5 se fra den tiden, informerer Herse, som var blant de f\u00f8rste barna som plukket blomster p\u00e5 Bakkehaugen. \n \n\\- I \u00e5r har den truede blomsten \"dragehode\" spredt seg mye, og n\u00e5 etter avblomstringen er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 beholde den skrinne jorden som planten trives best med, kan Herse informere. \n \n\\- Hele enga eies av Oslo kommune, informerer naturforvalter B\u00e5rd Bredesen, fra Friluftsetaten i Oslo, etaten som er forvalter av omr\u00e5det. \n \n\\- Dette gr\u00f8ntarealet er holdt i hevd i \u00e5rhundreder. Friluftsetaten har tidligere st\u00e5tt for den jobben vellet n\u00e5 ivaretar med sl\u00e5tting, og vi har n\u00e5 gjort en stor jobb med kartlegging av truede arter. Enga p\u00e5 Bakkehaugen er en av de mest verdifulle i Oslo, og vi har her ogs\u00e5 et nasjonalt ansvar. Friluftsetaten mener at dersom vi skal bevare dette omr\u00e5det, lar det seg vanskelig kombinere med kommunens planer om en barnehageutbygging, mest p\u00e5 grunn av den slitasjeskade dette vil medf\u00f8re, sier Bredesen, f\u00f8r han l\u00e6rer vellets medlemmer om planter som b\u00f8r bort, for ikke \u00e5 fortrenge de truede artene p\u00e5 den kalkrike enga; \n \n\"Kjempebj\u00f8rnkjels\" (Troms\u00f8palme) er en introdusert plante som sprer seg fort, og som ofte vil fortrenge og overta for andre arter. Det samme med \"Canada-gullris\", en h\u00f8y plante med gule blomster vi ser stadig mer av, ogs\u00e5 viltvoksende, i bydel Nordre Aker. \n \n\\- Dette er som resultat av at mange hageeiere ukritisk kaster sitt hageavfall i naturen. Kj\u00f8r hageavfallet til Renovasjonsetatens mottakssteder, oppfordrer Bredesen.\n\n\n\nBevaring av denne enga lar seg vanskelig kombinere med barnehageutbygging, mener naturforvalter B\u00e5rd Bredesen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8b65a16-3b9c-4a66-a1ce-e7c502d4812a"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/frakt-av-sn%C3%B8scooter-fra-arendal-froland-narvik/241313", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:12Z", "text": "# Anbud Frakt av sn\u00f8scooter fra arendal / froland-narvik \n\nRegistrert Dato: Onsdag 20. Mars 2013\n\nJeg m\u00e5 frakte en sn\u00f8scooter fra Arendal eller Froland til Narvik og \u00f8nsker en pris p\u00e5 dette. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcd27347-5ba6-40c7-8ed6-77c81da4f282"} +{"url": "http://docplayer.me/1209541-Rapport-fra-forprosjekt-ang-elektronisk-samhandling-for-fysioterapeuter-manuellterapeuter-psykologer-og-kiropraktorer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:12:58Z", "text": "\n\n3 3 1. Bakgrunn Helsedirektoratet skal v\u00e6re en aktiv p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 til effektiv elektronisk samhandling mellom ulike akt\u00f8rer i helsesektoren. Vi \u00f8nsker \u00e5 sette i gang et arbeid for \u00e5 \u00f8ke elektronisk samhandling blant fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykologer og kiropraktorer. Fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer og psykologer har behov for kommunikasjon med andre, b\u00e5de med personer innen sine egne faggrupper, andre helsefaggrupper og med sine pasienter. ELIN-prosjektet (T. Christensen - Dnlf, 2003), estimerer at allmennlegene bruker ca. 25 % av sin tid til slik samhandling. Det foreligger ikke tilsvarende estimater for behandlergruppene som er med i dette prosjektet, men ogs\u00e5 hos disse behandlergruppene antas at tidsbruken er betydelig. HELFO har behov for \u00e5 motta refusjonskrav elektronisk for \u00e5 kunne effektivisere forvaltningen av folketrygdens helserefusjoner. Helsedirektoratet er gjennom tildelingsbrevet blitt bedt om \u00e5 arbeide for \u00f8kt elektronisk samhandling og det er en ambisjon at refusjonskrav p\u00e5 sikt som hovedregel fremsettes elektronisk over linje. Forprosjektet skal prim\u00e6rt drive kartlegging. Blant temaene vil v\u00e6re hva er status blant de ulike gruppene av behandlere mht IT; utbredelse av elektronisk pasientjournal (EPJsystemer), er de ulike EPJ-systemer tilrettelagt for elektronisk samhandling, status for de ulike behandlergruppenes tilknytning til helsenettet, hva er status mht IT-sikkerhet og overholdelse av Normen for informasjonssikkerhet. Ut over kartlegging, skal forprosjektet vurdere hvor lang er veien fram til elektronisk samhandling for de ulike gruppene av behandlere, hva er mulighetene og hva m\u00e5 iverksettes av tiltak for \u00e5 starte og \u00e5 spre elektronisk samhandling. Kost-nytte vurderinger for de enkelte behandlergrupper skal foretas. Forprosjektet skal ogs\u00e5 s\u00f8ke \u00e5 utarbeide en overordnet prosjektplan for et evt hovedprosjekt (ELIN-prosjekt). Hvilke aktiviteter b\u00f8r inng\u00e5, hva er tidsbehovene for disse og hva er kostnader. 2. Sammendrag Det er ca 4000 fysioterapeuter, 400 manuellterapeuter, 440 kiropraktorer og 700 psykologer som har direkte oppgj\u00f8r med HELFO. St\u00f8rstedelen av behandlerne har EPJ. 45% av fysioterapeutene, 17% av manuellterapeutene, 60% av psykologene og 0% av kiropraktorene leverer oppgj\u00f8rskrav til HELFO p\u00e5 papir. Helsedirektoratet/HELFO \u00f8nsker at flest mulig av behandlerne leverer oppgj\u00f8rskrav elektronisk for \u00e5 forenkle mottak og behandling av kravene. For behandlerne vil det v\u00e6re mulig \u00e5 forenkle samhandlingen med andre akt\u00f8rer i helsesektoren ved \u00e5 g\u00e5 over til elektronisk samhandling. Det er imidlertid betydelige forskjeller i muligheter for forenklinger og gevinster mellom de forskjellige\n\n, estimerer at allmennlegene bruker ca. 25 % av sin tid til slik samhandling.\")\n\n4 behandlergruppene bl.a. ut fra deres rettigheter til \u00e5 sykmelde, henvise, rekvirere r\u00f8ntgenhenvisninger med mer. EPJ-systemene som brukes av de aktuelle behandlergruppene er vel forberedt for elektronisk samhandling idet leverand\u00f8rene har implementert eller er i gang med \u00e5 implementere de viktigste meldingene i EPJ-systemene. Videre har EPJ-systemene de viktigste funksjonaliteter og tekniske egenskaper for \u00e5 underst\u00f8tte oppfyllelse av Normen. Selv om man p\u00e5 kort sikt ikke kan forvente store gevinster ved overgang til elektronisk samhandling er alle behandlergruppene som deltar i prosjektet enige om at man \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re et hovedprosjekt for utpr\u00f8ving og spredning av elektronisk samhandling som p\u00e5 sikt forventes \u00e5 gi gevinster. Kostnadene i tilknytning til oppkobling til helsenett er for de fleste av behandlergruppene betydelige i forhold til de gevinster man kan oppn\u00e5 p\u00e5 kort sikt. Det er derfor viktig at alternative oppkoblingsmuligheter som kan redusere kostnadene for den enkelte behandler vurderes. 4\n\n\n\n5 5 3. Gjennomf\u00f8ringen av forprosjektet 3.1. Deltakere i arbeidsgruppe og referansegruppen Arbeidsgruppen har best\u00e5tt av: Steinar Mathisen (Helsedirektoratet) Ole Grannes (Helsedirektoratet) Kjersti Berg (Helsedirektoratet) Helga Rudjord (Helsedirektoratet) Peter Bonne (Pharos) Referansegruppen har best\u00e5tt av: Fred Hatlebrekke (NFF) Lena Fagervold (NFF) Henrietta Richter Uitdenbogaardt (NFF) Eirik Hauger (NMF) Peter Chr. Lehne (NMF) Trond Dalaker (PFF) Espen Johannessen (NKF) Eilert Ringdal (Norsk Psykologforening) Tor Ottersen (Helsedirektoratet) Terje Aske (HELFO) Sven-Erik Brandal (Norsk Helsenett) 3.2. M\u00f8ter og intervjuer Det har v\u00e6rt avholdt 4 m\u00f8ter i referansegruppen. Det er gjennomf\u00f8rt 9 intervjuer med klinikker/kontorer De fire st\u00f8rste leverand\u00f8rer av EPJ-systemer som brukes av de aktuelle behandlergruppene er blitt intervjuet (ProMed, PsykBase, ARKo og Extensor).\n\n Trond Dalaker (PFF) Espen Johannessen (NKF) Eilert Ringdal (Norsk Psykologforening) Tor Ottersen (Helsedirektoratet) Terje Aske (HELFO) Sven-Erik Brandal (Norsk Helsenett) 3.2.\")\n\n6 6 4. Kartlegging 4.1. Behandlergrupper EPJ systemer Tabellen viser bruk av EPJ-systemer og Norsk Helsenett blant de ulike privatpraktiserende behandlergrupper som har direkte oppgj\u00f8r med HELFO. Antall Antall med EPJsystem Antall med ProMed Antall med Psyk- Base Antall med ARKo Fysioterapeuter ) ) 450 8) Fysioterapeutkontorer 503 1) Antall med Extensor Antall med andre systemer Antall tilknyttet helsenett Manuell terapeuter 400 6) 358 3) 4 3) 15 3) 6 3) 64 3) Manuell terapeutkontorer 28 1) 22 7) 236 3) Psykologer 700 6) ) Psykologkontorer 0 7) Kiropraktorer 440 6) 360 5) 300 5) 500 9) 30 5) 30 5) 0 7) Kiropraktorkontorer 240 5) 300 9) 0 7) Totalt Kilder: 1) NFF, 2) PFF, 3) NMF, 4)SSB, 5) NKF, 6) HELFO (tallene fra HELFO er nedjustert noe ut fra vurderinger), 7) Norsk Helsenett, 8) Arko, 9) ProMed, 10) PsykBase Forskjellene mellom tallene fra de forskjellige kildene skyldes at kildene bruker forskjellige kriterier for telling av antall behandlere. HELFO teller antall behandlere med direkte oppgj\u00f8r. Foreningene teller antall medlemmer. Leverand\u00f8rene teller antall brukere. I tillegg er det andre forhold som p\u00e5virker tallene som: N\u00e5r det gjelder Fysioterapeutkontorer og manuellterapeutkontorer kommer tallene merket 1) fra NFF. Det hefter en stor usikkerhet ved disse tallene; Det er en viss feilmargin mht kontorer i Oslo, da hver bydel i NFF s system er talt som ett kontor (Bydel St.Hanshaugen er for eksempel talt som ett kontor, men har over 50 terapeuter, s\u00e5 her er det flere kontorer). Tallene er imidlertid tilstrekkelig n\u00f8yaktige til \u00e5 f\u00e5 frem to viktige poenger: De fleste behandlere har EPJ-system\n\n\n\n.\")\n\n10 p\u00e5minning om tid for behandling. Flere av behandlergruppene har \u00f8nsker om \u00e5 pr\u00f8ve ut og spre bruken av slik elektronisk samhandling. P\u00e5 psykologomr\u00e5det finnes det tilbud under overskriften e-terapi hvor elektronisk kommunikasjon benyttes som en del av behandlingen. De vanligste formene er 2 : 10 o o o o kommunikasjon mellom klient og terapeut/r\u00e5dgiver i form av det skrevne ord formidlet i sanntid 3 direkte overf\u00f8ring via levende bilder med lyd bruk av e-post, SMS eller andre digitale kanaler hvor det ikke kommuniseres i sanntid databaserte interaktive behandlingsprogrammer Ogs\u00e5 dette er omr\u00e5der hvor man kan forvente \u00f8kt interesse og aktivitet, ikke minst hvis p\u00e5g\u00e5ende aktiviteter gir positive resultater. 2 Fra artikkel av Arne Rep\u00e5l, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 4, Med sanntid menes at pasient og terapeut/r\u00e5dgiver utveksler meldinger uten nevneverdig tidsmessig forsinkelser slikt at den skriftlige kommunikasjon blir en skriftlig samtale.\n\n\n\n15 15 5. Vurdering av etablering av elektronisk samhandling Hva er mulighetene og hva m\u00e5 gjennomf\u00f8res av tiltak for \u00e5 starte og \u00e5 spre elektronisk samhandling. Status - De fleste behandlere har EPJ - EPJ-systemene kan eller vil snart kunne sende meldinger elektronisk - De mest utbredte av systemene har de viktigste egenskaper for \u00e5 oppfylle Normens krav Utbredelsen av EPJ og EPJ-systemenes egenskaper utgj\u00f8r en god basis for \u00e5 etablere elektronisk samhandling.\n\n\n\n16 16 6. Kost/nytte 6.1. Kostnader De direkte kostnadene for \u00e5 etablere elektronisk samhandling inkluderer kostnader til kommunikasjon, programvare og sertifikater. I tillegg til de direkte kostnader vil det ogs\u00e5 p\u00e5l\u00f8pe kostnader i form av tidsforbruk for \u00e5 f\u00e5 etablert og holde i drift den elektroniske samhandlingen. For noen behandlere vil det ogs\u00e5 p\u00e5l\u00f8pe kostnader pga behov for \u00e5 oppgradere eller bytte ut utstyr for \u00e5 kunne etablere elektronisk samhandling. F\u00f8lgende tabell viser kostnadene basert p\u00e5 klinikker med \u00e9n, fem eller ti terapeuter som er tilkoblet helsenettet. Prisene er basert p\u00e5 ProMed priser pr Prisen p\u00e5 programvaren vil variere noe for de forskjellige leverand\u00f8rer av EPJ. Kostnadene for anskaffelse og vedlikehold av EPJ-systemet inng\u00e5r ikke i kostnadene i tabellen. Kun kostnader som kommer i tillegg for elektronisk meldingsutveksling er tatt med. Kostnadene for tilknytning til helsenett inkluderer standard kundest\u00f8tte. En m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det kan komme prisendringer p\u00e5 alle komponenter som inng\u00e5r i det totale kostnadsbilde. Kilde til kostnadene er NMF.\n\n\n\n19 19 Rapporten bygger i stor grad p\u00e5 gevinstanslag og kostnads- og nyttetall fra annen eksisterende dokumentasjon: - Samfunns\u00f8konomisk analyse av elektronisk meldingsutveksling i norsk helsesektor, rapport fra Norut (2006) - Elektronisk samhandling konsekvenser for prim\u00e6rlegene, notat fra Anders Grimsmo (2003) - Kostnader og gevinster for leger i tilknytning til elektronisk samhandling, notat fra arbeidsgruppe Dnlf, RTV og SHdir. (2003) Rapporten Legenes bruk av Norsk Helsenett for informasjonsutveksling kostnader nytteeffekter har f\u00f8lgende vurderinger og konklusjoner, sitat: 9 VURDERINGER OG KONKLUSJONER 9.1 Overordnede vurderinger Unders\u00f8kelser som er lagt til grunn i denne rapporten viser bl.a: Nytten av elektronisk samhandling over helsenettet vil v\u00e6re til stede for partene, gitt at alle de viktigste tjenestene er tilgjengelige elektronisk over helsenettet, og at andelen av de elektroniske meldingene er h\u00f8ye. Det vil si at papirrutinene avvikles n\u00e5r de elektroniske meldingen er innf\u00f8rt. Per i dag har imidlertid ikke overgangen til helsenett gitt forventede gevinster for legekontorene. Dette skyldes flere ting, bl.a.: o Viktige tjenester er ikke tilgjengelige for legekontorene fordi samhandlingspartene ikke har implementert tjenestene fullt ut. o Papirforsendelse kan ofte ikke avvikles pga manglende sikkerhet knyttet til at mottaker faktisk mottar elektroniske meldinger, i lesbar form. o En del IT-l\u00f8sninger kan fortsatt v\u00e6re noe krevende i bruk. Det rapporteres fra legekontor om at tidsbesparelsene som man skulle forvente ikke er blitt reelle. Det rapporteres ogs\u00e5 om tidstap. Det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 etterpr\u00f8ve alle opplysninger som har kommet fram underveis i dette arbeidet. Dette skyldes at situasjonen ikke er lik over hele landet, og varierer mellom legekontor og mellom de ulike leverand\u00f8rene. 9.2 Vurdering av kostnader vs. nytte I perioden som er vurdert, er det sannsynliggjort at nytteeffektene for legekontorene ikke dekker de l\u00f8pende kostnadene og investeringene for legekontorene. Det har v\u00e6rt problemer med \u00e5 f\u00e5 etablert tilstrekkelig volum og utbredelse av tjenestene over Norsk Helsenett. Myndighetene vil gjennom ny nasjonal IT-strategi ( Samspill 2.0 )\n\n Rapporten Legenes bruk av Norsk Helsenett for informasjonsutveksling kostnader nytteeffekter har f\u00f8lgende vurderinger og konklusjoner, sitat: 9 VURDERINGER OG KONKLUSJONER 9.\")\n\n20 lansere et nasjonalt meldingsl\u00f8ft som vil prioritere tiltak for \u00e5 f\u00e5 lost problemene i fellesskap med legene og de andre akt\u00f8rene. N\u00e5r alle akt\u00f8rer er koblet p\u00e5 Norsk Helsenett og tjenester er tilgjengelige vil det samlet sett gi gevinst for alle akt\u00f8rer som helhet. Arbeidsgruppen legger til grunn at helseforetakene og andre samhandlingsparter raskt m\u00e5 komme videre med \u00e5 tilby tjenester over helsenettet, jf. bl.a. protokoll fra foretaksm\u00f8tene med de regionale helseforetakene fra 2007 og Konklusjon Overgangsperioden har v\u00e6rt preget av mange problemer, og gevinstene og forventningene som ble forespeilet har ikke blitt innfridd fullt ut enn\u00e5. Det krever bedre koordinering slik at endringer og oppdateringer blir samordnet med alle de aktuelle akt\u00f8rene. Legene er en stor gruppe som allerede har pr\u00f8vd helsenett. Ut fra deres oppsummering inntatt ovenfor, fremst\u00e5r de som ikke udelt positivt til elektronisk samhandling via helsenettet. Spesielt dreier dette seg om manglende gevinster i forhold til forventningene. Imidlertid b\u00f8r man v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det er skjedd betydelige endringer i status for Norsk Helsenett samt mulighetene ved elektronisk samhandling siden ovenst\u00e5ende rapport ble utarbeidet. F\u00f8lgende informasjon fra Norsk Helsenett gir et bilde av utviklingen: Status for helsenettet da legeforeningen utarbeidet sin rapport i 2008: - De regionale helsenett ble sl\u00e5tt sammen til et nasjonalt helsenett h\u00f8sten Mange legekontor var fortsatt p\u00e5 gamle regionale l\u00f8sninger - Langt f\u00e6rre partnere i helsenett. - Vanskeliggjorde stabilitet og utvikling av nye tjenester - Totalt var det ca 750 legekontor i helsenett. Sv\u00e6rt f\u00e5 avtalespesialister - Sv\u00e6rt f\u00e5 meldingstyper var utviklet - Tjenestene som ble tilbudt var lite brukervennlige, som for eksempel NHN-Term l\u00f8sning I dag har vi f\u00f8lgende status: - N\u00e6r 100% av alle fastleger er tilknyttet og ca 50% av avtalespesialistene blant legene er inne - Nye yrkesgrupper som legene samarbeider med har kommet inn,\n\n\n\n21 - Nye l\u00f8sninger som Flex 4 og betalingsterminal er tilgjengelig - NHN-Hjemmekontor - Adresseregister, oversikt over samhandlingsparter i helsenett - 50% av alle kommuner er tilknyttet - Bredt spekter av partnere - Langt st\u00f8rre utbredelse av elektronisk samhandling enn i Fortsatt er det et stort potensiale for \u00e5 utvikle b\u00e5de tjenester og meldinger som g\u00e5r i helsenett, her foreg\u00e5r det mange prosjekt i parallell. Vi kan nevne elektronisk frikort, e-resept, pasientreiser (tilgjengelig) og tilgang til ulike registre Forprosjektets vurderinger Norsk Manuellterapeutforening har gjort m\u00e5linger av tidsforbruk for noen meldinger (refusjon, r\u00f8ntgenforesp\u00f8rsler, r\u00f8ntgensvar, sykmelding, epikrise/journal ut, epikriser/journal inn, henvisninger, rekvirering av pasienttransport) og sammenlignet tidsforbruk ved meldinger p\u00e5 papir og meldinger elektronisk overf\u00f8rt. M\u00e5lingene inkluderer ikke eventuelle problemer med utstyr og programvare og gir s\u00e5ledes informasjon om mulige, potensielle gevinster i en ideell verden, hvor systemene er innkj\u00f8rt slik at det er lite feil, mangler og problemer med bruk samt at det meste av kommunikasjonen foreg\u00e5r elektronisk slik at parallelle papirrutiner stort sett er borte. M\u00e5lingene viser at det for utg\u00e5ende meldinger (refusjon, r\u00f8ntgenforesp\u00f8rsel, sykmelding, epikriser/journal ut, henvisninger) kan spares 2 til 5 minutter pr melding. Det er s\u00e5ledes begrensede tidsbesparelser og de kan lett bli til tap ved problemer med programvare eller utstyr. St\u00f8rste delen av gevinster ved utg\u00e5ende meldinger kommer ved innf\u00f8ring av EPJ hvor informasjonen lagres, mens hvordan informasjonen i EPJ videreformidles betyr mindre. For inng\u00e5ende meldinger (r\u00f8ntgensvar, epikrise/journal inn) kan det v\u00e6re betydelig mer \u00e5 spare, minutter pr melding, Forutsatt at man skriver inn all den eksterne informasjonen. Dette gjelder generelt. Det er mottakeren av meldinger som har mest \u00e5 spare p\u00e5 overgang fra papir til elektronisk melding. En b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at disse resultatene er basert p\u00e5 m\u00e5linger og observasjoner hos f\u00e5 behandlere og s\u00e5ledes ikke representerer et endelig resultat, men de gir en indikasjon p\u00e5 st\u00f8rrelsesordenen p\u00e5 mulige gevinster. 4 NHN-Flex best\u00e5r av tjenestepakken NHN-Basis, som inneholder de tjenestene en virksomhet trenger for \u00e5 bli kommunikasjonspart i helsenettet, samt tjenesten NHN-Web/E-post Flex.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "203a4a2c-6230-491a-b32c-43ac4d06dad5"} +{"url": "https://berntsturer.wordpress.com/2015/07/10/gjensyn-med-en-tuilik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00335-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:55Z", "text": "\n\n2015-07-10 \u00b7 22:26\n\n# Gjensyn med en\u00a0tuilik.\n\nDen har hengt i skapet siden i fjor. N\u00e5 var det p\u00e5 tide. Rull & tull med TKK var anledningen. Hadde helt glemt hvor behagelig plagg\u00a0det er \u00e5 padle og rulle med. Shotgun-rulle og butterfly-rulle i b\u00f8lger\\! Johoi\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d509a054-598d-4a43-94f2-e31a921adacd"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Amsterdam-Banks-Mansion.132286.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00308-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:58:38Z", "text": " vurdering fra \n Sentral beliggenhet, vennllig personale, gratis internet og snacks i resepsjonen\n Vurdert sep 2009 av Anonymt\n vurdering fra \n Et veldig hyggelig hotell med et spennende konsept. Hensikten er at man skal f\u00f8le seg hjemme, og det gj\u00f8r man. Mini bar er inkludert i prisen, alle drikkevarer i \"baren\" (=Living-room = \"Stua\") er inkludert. Man lager det man \u00f8nsker av drikke med og uten alkohol. I restauranten (The kitchen=\"Kj\u00f8kkenet\") vil man f.eks. ved frokosten \"bestille\" det man \u00f8nsker av varm-mat (egg, ostesm\u00f8rbr\u00f8d etc.\n Vurdert jun 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n jeg likte st\u00f8rrelsen p\u00e5 rommet, den gode komforten der og flott at alt drikke er inkludert i prisen.Smilende og behjelpelig betjening\\!\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n - \n 8.0\n vurdering fra \n Et veldig hyggelig hotell med et spennende konsept. Hensikten er at man skal f\u00f8le seg hjemme, og det gj\u00f8r man. Mini bar er inkludert i prisen, alle drikkevarer i \"baren\" (=Living-room = \"Stua\") er inkludert. Man lager det man \u00f8nsker av drikke med og uten alkohol. I restauranten (The kitchen=\"Kj\u00f8kkenet\") vil man f.eks. ved frokosten \"bestille\" det man \u00f8nsker av varm-mat (egg, ostesm\u00f8rbr\u00f8d etc.\n Vurdert jun 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Hyggelig velkomt\\! Pene rom og meget gode senger. Dagligstue med selvbetjent bar var enklet og veldig greit. At det stod karaffler p\u00e5 rommet synes jeg var urenslig. Her burde det v\u00e6re lagt opp p\u00e5 en m\u00e5te hvor man f\u00f8ler at det er tygt \u00e5 drikke det som er tingjengelig.\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76d91ea5-0aef-4824-a0e5-ad3ab1cd18b4"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho125511/warwick-new-york-new-york-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:20Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Hotellavgift: USD 25.00 per overnattingsenhet, per natt\n\n \n\nInkludert i resortgebyrene:\n\n - Bruk av treningsstudio\n - Bruk av forretningssenter/PC\n - Internettilgang (kan v\u00e6re begrenset)\n - Telefonsamtaler (kan v\u00e6re begrenset)\n\nDet som er inkludert, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt som gratis eller tilgjengelig som et tillegg andre steder p\u00e5 siden.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Parkeringsservice** koster 50 USD per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 35.00 USD per dag\n\n**Frokost** koster mellom 14 USD og 32 USD per person (ca.)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 12.95 USD per 24 timer (prisene kan variere)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene mot et tillegg p\u00e5 9.95 USD per 24 timer (prisene kan variere)\n\n## Warwick New York i New Yorks vilk\u00e5r\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Hotellavgift: USD 25.00 per overnattingsenhet, per natt\n\n \n\nInkludert i resortgebyrene:\n\n - Bruk av treningsstudio\n - Bruk av forretningssenter/PC\n - Internettilgang (kan v\u00e6re begrenset)\n - Telefonsamtaler (kan v\u00e6re begrenset)\n\nDet som er inkludert, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt som gratis eller tilgjengelig som et tillegg andre steder p\u00e5 siden.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Parkeringsservice** koster 50 USD per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 35.00 USD per dag\n\n**Frokost** koster mellom 14 USD og 32 USD per person (ca.)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 12.95 USD per 24 timer (prisene kan variere)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene mot et tillegg p\u00e5 9.95 USD per 24 timer (prisene kan variere)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n> Bra sentralt hotell. Koselig betjening. Rolig koselig men dyr bar.\nOernulf, no7 netters vennetur\nWarwick Hotel New York anbefales\n\n> Flott gammelt, \u00e6rverdig hotell, noe av det beste i NEW YORK p\u00e5 60/70-tallet. Fremdeles meget bra p\u00e5 alt. Sentral ift Metro og kun 15 min \u00e5 g\u00e5 til Rockefeller Sentre/Brodway/m.m. Noe dyr frokost s\u00e5v i valgte den \"enkle\" varianten p\u00e5 en av de mange frokostrestaurantene eller fra en n\u00e6rliggende matbutikk som hadde \"alt\" av mat m.m og kaffe. Vi bes\u00f8kte Central Park, Brodway Bridge, Chinatown, Little Italy m.m. Mange puber og sm\u00e5 restauranter i disse omr\u00e5dene. Forholdsvis dyret det meste. Ganske likt Norge\n\napr 22, 2015Ekte gjesteanmeldelse fra Hotels.com\n\nHans, no5 netters familietur\n\nWarwick New York i New York\n\nUtmerket**4,0** / 5\n\nBrilliant location, good standard, but a bit old\n\n> Hotel lies right next to MOMA, a few meters from 5th ave and a few more to Times Square, Central park etc. We used the metro only once (for Financial district etc), rest could be reached by foot. Hotel is a bit old (3 star feeling), but good condition. We had a room towards the backyard, so not a lot of noise from the street, but also no view. Hotel bar was a nice place to relax from the otherwise busy streets.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9faa3fc4-ad61-4c77-8a9d-16d8b4e58ff9"} +{"url": "https://kortslutning.wordpress.com/2009/08/28/ulf-sa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:00Z", "text": "# Voksen med AD(H)D\n## Ulf sa:\n\nP\u00e5 30-\u00e5rsdagen min fikk jeg en lang tale fra en kompis. Morsom og r\u00f8rende, tankefull og litt pinlig. Som en tale skal v\u00e6re. Jeg har den fremdeles. Men det jeg husker best er et slags ordtak som r\u00f8rte meg dypt. Vet ikke hvem som har laget det, det visste ikke kompisen min heller. Men det har tr\u00f8stet meg mange ganger, og gitt meg mot n\u00e5r jeg f eks \u00abouter\u00bb meg selv p\u00e5 internettet;)\n\n**Those who dare to be vulnerable move among mysteries**\n\n## 2 Comments\n1. \n \n H\u00f8flig Gjest 31.08.09 \u2014 02:18\n \n Jeg fortsetter med \u00e5 skrive her. Kanskje jeg en dag t\u00f8r \u00e5 komme ut, jeg ogs\u00e5. \n S\u00e5 fint for meg at du er i gang med denne bloggen. Jeg f\u00f8ler meg ikke lenger s\u00e5 fremmed, og du gj\u00f8r alt arbeidet. \ud83d\ude09\n \n Selv om jeg ikke f\u00e5r utredning og derfor mangler den siste brikken, f\u00f8ler jeg at det er meg du skriver om. \n Jeg skulle egentlig skrevet s\u00e5 mye mer, men ordene forsvant bare.\n \n Astrid\\_F 05.09.09 \u2014 21:00\n \n Jeg blir s\u00e5 glad for de fine kommentarene dine. Det gir meg mot til \u00e5 fortsette. Vanskelig \u00e5 si s\u00e5 mye mer uten \u00e5 h\u00f8res helt klisj\u00e9 ut, men jeg setter s\u00e5 stor pris p\u00e5 at du leser, og at det hjelper deg. Det er s\u00e5nn jeg har f\u00f8lt det n\u00e5r jeg har kjent meg igjen i andre blogger,b\u00f8ker, men har ikke hatt noen \u00e5 si det til\\! Og det f\u00f8les ikke som arbeid,det f\u00f8les befriende\\! Bare jernlagret fyller seg snart n\u00e5, s\u00e5 skal jeg skrive mer,mye mer. Klem til deg:)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "973ca4de-011f-4e23-b905-18ecab281f34"} +{"url": "http://st-olav.blogspot.com/2014/08/kontaktklubben-i-st-hallvard.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:18Z", "text": " \n\n## fredag 15. august 2014\n\n### Kontaktklubben i St. Hallvard\n\nVi m\u00f8tes i St. Hallvard kirke hver onsdag til messe kl 11:00 med p\u00e5f\u00f8lgende hyggelig samv\u00e6r og lunsj i menighetssaken. Kontaktklubben er \u00e5pen for alle. \n\n\nin peregrinationibus per internete,\net manus oculosque ad quae \n\nTibi sunt placita intendamuset omnes \n\nquos conveni\u00admus cum caritate ac patientia accipiamus.\n\nPer Christum Dominum nostrum.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "35a9ff54-c33e-4cd8-b036-b66772769a3c"} +{"url": "http://anitatormoen.blogspot.com/2011/02/gamle-sysaker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00078-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:40Z", "text": "### Gamle sysaker\n\n\n\nDet var tider da ting ble stoppet og reparert for igjen og kunne brukes. Fra et gammelt syskrin dukker det opp stoppegarn i alle varianter. Dette er fra G\u00f8teborg kamgarnspinneri. \n \n\n\n\nPriser p\u00e5 15 og 20 \u00f8re sier vel litt om tiden de er fra. \n \n\n\nAlle disse gamle stoppegarnene skal f\u00e5 lov til \u00e5 forsette og v\u00e6re ubrukte. De skal tilbake til sitt smykkeskrin der de h\u00f8rer hjemme. Det samme gjelder disse gamle knappene og den u\u00e5pnede pakken med bh-stropper. Noen ting fortjener og bli spart p\u00e5 som skatter for kommende generasjoner. H\u00e5per de setter pris p\u00e5 det \u00e5 kunne rote i et gammelt syskrin og oppdage de sparte skattene som ligger der. \n\n\n\n**Ha en fortsatt fin helg\\!**\n\n**Hilsen Ulla-Bella**\n\nUlla-Bella , \n\nl\u00f8rdag, februar 26, 2011 \n\n#### 33 kommentarer:\n\n1. \n \n Caroline26. februar 2011 kl. 17:35\n \n Vilka gobitar fr\u00e5n f\u00f6rr =)\n \n2. \n \n Mariannel26. februar 2011 kl. 17:36\n \n Gamle skatte er s\u00e5 hyggelige at f\u00e5 fingre i. M\u00e6rke og se. Du er heldig at have s\u00e5 fine skatte.\n \n3. \n \n Huset i midten26. februar 2011 kl. 18:12\n \n For ikke \u00e5 snakke om at prisene endret seg s\u00e5 langsomt at de kunne trykkes rett p\u00e5 emballasjen\\! Nydelige er de - men jeg m\u00e5 tilst\u00e5 at jeg ikke klarer \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 bruke mine :)\n \n4. \n \n Tovepia26. februar 2011 kl. 18:14\n \n Har slike selv, b\u00e5de tr\u00e5d og knapper, og noe ligger til \"pynt\" i ei sk\u00e5l:O) Artig \u00e5 ha;)\n \n5. \n \n snakkemunn26. februar 2011 kl. 18:15\n \n Husker enn\u00e5 f\u00f8lelsen n\u00e5r jeg rotet i bestemors syskrin. (Det gjorde jeg ofte). klem :))\n \n6. \n \n Louise26. februar 2011 kl. 18:26\n \n Ihh, nogle dejlige ting. Jeg har ogs\u00e5 nogle skatte i min Mormors syskrin, som jeg har arvet.\n \n7. \n \n Tonemor26. februar 2011 kl. 18:31\n \n Herlige minner/skatter. \n Fortsatt god helg \n Klem Tone\n \n8. \n \n karin26. februar 2011 kl. 18:53\n \n Artige sm\u00e5 skatter man kan ta frem frem fra glemselen en gang iblant:) \n Ha ei fin helg\\!\n \n9. \n \n Lin26. februar 2011 kl. 19:05\n \n Saadan nogle ting er saa hyggelige at have. \n Ogsaa god week-end til dig og dine.\n \n10. \n \n \"Romfortrivsel\"26. februar 2011 kl. 19:09\n \n Artig \u00e5 ha disse gamle sakene. God id\u00e9 fra Tove \u00e5 ha dem som en dekorasjon i en sk\u00e5l. \n Ha en kjempefin helg videre\\!\n \n11. \n \n G-Anette26. februar 2011 kl. 19:37\n \n Heldig er den som har slike vakre gamle ting\\! Tenk, 15 \u00f8re...Utrolig. \n \n Ha ei fortsatt flott helg :) \n \n Klem\n \n12. \n \n Kort og S\u00f8m26. februar 2011 kl. 19:43\n \n Et fint funn :O)\n \n13. \n \n Stubbetufsa26. februar 2011 kl. 19:43\n \n Dette har jeg sansen for\\! \n Jeg vet jo hvor glad jeg blir av \u00e5 finne slike skatter, tenk om 20 \u00e5r\\!\n \n14. \n \n Tina26. februar 2011 kl. 20:28\n \n S\u00e5na fina gamla skatter. :)\n \n15. \n \n EllenSand26. februar 2011 kl. 20:52\n \n \u00c5h ja, enig med deg. Noen ting m\u00e5 bevares som de er. Jeg har alltid v\u00e6rt glad i \u00e5 utforske syskrin og knappeglass. Mamma sydde masse til oss og strikket mye. \u00c5 f\u00e5 love til \u00e5 rydde i syskrinet, knappeglasset eller strikkekorga hennes, var en av mine store forn\u00f8yelser som barn. \n Elen :)\n \n16. \n \n Hege26. februar 2011 kl. 21:10\n \n S\u00e5 artig \u00e5 ha s\u00e5 mange fine gammle skatter :O)) Ha en fin helg :O))\n \n17. \n \n Vibekes lille gr\u00f8nne26. februar 2011 kl. 21:20\n \n Det er herlig med s\u00e5nne gamle hverdagsskatter\\! Har noen s\u00e5nne stoppetr\u00e5der i syskrinet etter mormor, men de er godt brukte. Ha en fortsatt god helg\\! :)\n \n18. \n \n KirstenK26. februar 2011 kl. 22:02\n \n Jeg er enig med dig i at de b\u00f8r bevares ubrugte for eftertiden\\!\n \n19. \n \n hisae26. februar 2011 kl. 23:21\n \n \u00c5h, g\u00f8y \u00e5 eie noe slikt. Ja jeg ville ogs\u00e5 latt det ligge ubrukt og g\u00e5tt \u00e5 kikket p innimellom\n \n20. \n \n R\u00b4s27. februar 2011 kl. 08:48\n \n Det \u00e4r verkligen skatter du visar upp. H\u00e4rligt.\n \n21. \n \n Maggie27. februar 2011 kl. 09:45\n \n Herlige skatter du har her\\! Helt enig i at de b\u00f8r forbli u\u00e5pnet, og at du heller kan ta de fram i blant og bare nyte synet og f\u00f8lelsen av de.\n \n22. \n Anelias hantverk27. februar 2011 kl. 11:11\n \n H\u00e4rlig nostalgi med stoppgarner som anv\u00e4ndes flitigt f\u00f6rr\\! \n Ha en bra dag\\!\n \n23. \n \n Malin27. februar 2011 kl. 12:01\n \n Vilka fina sm\u00e5 stoppgarner\\!\n \n24. \n \n Hedvig27. februar 2011 kl. 13:11\n \n \u00c5h vad roligt med s\u00e5dana d\u00e4r gamla sysaker\\! Sj\u00e4lv fick jag en tants hela syskrin en g\u00e5ng (ett stort s\u00e5dant) och d\u00e4r fanns det m\u00e4ngder av s\u00e5nt. Bl.a. en stoppningsmaskin a la 50-tal. Skith\u00e4ftig \u00e4ven om jag inte f\u00f6rst\u00e5r ett dugg hur den fungerar... :)\n \n25. \n \n Guri27. februar 2011 kl. 16:16\n \n Dette vekker gamle minner; det er som \u00e5 v\u00e6re barn igjen og tyvtitte i mammas syskrin\\!\\!\\!\n \n26. \n \n RuTh27. februar 2011 kl. 22:07\n \n Hei og h\u00e5 og takk for sist\\! \n \n S\u00e5 g\u00f8y med disse skattene\\! Minnet meg p\u00e5 at jeg har en gammel mappe liggende med \"sneller\" som ligner disse, men jeg tror ikke er er riktig like gamle. En good nostalgif\u00f8lelse gir de likevel\\! ;-) \n \n Ang ordtavlene selger jeg dem for 75kr stykket, + EVENTUELT porto, siden d ryktes at vi muligens er i samme by:-) \n \n \u00d8nsker deg en super uke\\! \n Klem Ruthe\n \n27. \n \n Stine Hoelgaard Johansen27. februar 2011 kl. 22:08\n \n herlige sager\\! \n \n stine:)\n \n28. \n \n Randis side27. februar 2011 kl. 22:24\n \n Wow, for noen skatter :)) Og riktig artig e det jo at man enn\u00e5 f\u00e5r kj\u00f8pe slik stoppegarn :) Ha en fin mandag, klem\n \n29. \n \n Judith27. februar 2011 kl. 22:54\n \n S\u00e5 morsomt. Kommer fra en samle familie jeg ogs\u00e5, s\u00e5 s\u00e5nt har jeg sansen for\\!\n \n30. \n \n Jatte28. februar 2011 kl. 03:22\n \n Hei p\u00e5 deg\\! \n For noen sjarmerende gamle ting\u2665 Jeg hadde blitt veldig glad for \u00e5 finne slike skatter ihvertfall\\!\\! \n \n \u00d8nsker deg en fin uke, \n Klem Jatte\u2665\n \n31. \n \n \\`Hekla\\`28. februar 2011 kl. 12:40\n \n S\u00e5 morsomt med gamle ting som dukker opp;.) selv kj\u00f8pte jeg en gammel symaskin i Sverige en gang, og i den var det masse game sysaker. Hm.. kanskje blogge bilder av den en gang. Ha en flott og kreativ dag:-)\n \n32. \n \n ide-puffen28. februar 2011 kl. 13:12\n \n Nostalgiske. Moro \u00e5 ta vare p\u00e5. Man kan mimre i historie n\u00e5r man ser p\u00e5 dem. \n Toppers uke til deg ogs\u00e5. \n Klem \n Randi\n \n33. \n \n Hantverkargl\u00e4dje1. mars 2011 kl. 18:52\n \n Grattis till utm\u00e4rkelsen. Det \u00e4r ju alltid roligt att f\u00e5 erk\u00e4nnade f\u00f6r det man g\u00f6r. \n Det var minsann gamla grejer det. Stoppgarnet minns jag ju fr\u00e5n min barndom.\n \nUlla-Bella blir kjempeglad for dine hyggelige kommentarer:)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "203d77e6-8271-4e77-b244-bd2fb038c103"} +{"url": "http://www.motleydenim.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00471-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:13:01Z", "text": "# Store kl\u00e6r for store menn - Motley Denim\n\nVelkommen til Motley Denim\\! Vi har fokus p\u00e5 \u00e5 tilby store kl\u00e6r til store menn. V\u00e5re XL-kl\u00e6r kommer fra flere ulike merker, og unng\u00e5r kjedelige standardmodeller. Her finner du hettegensere og herreskjorter i store st\u00f8rrelser, store shorts for menn, store jeans, pik\u00e9skjorter og T-skjorter i st\u00f8rrelse 2XL-8XL, samt ytterkl\u00e6r og treningskl\u00e6r. Vi har jeans i st\u00f8rrelse W40-W70 og selger ogs\u00e5 undert\u00f8y og badet\u00f8y. Finn din st\u00f8rrelse og stil her hos oss\\!\n\n## Motley Denim\n\nDet er dessverre ikke mange butikker der ute som spesialiserer seg p\u00e5 kl\u00e6r i store st\u00f8rrelser. Enda f\u00e6rre slike butikker finnes p\u00e5 nett her i Norge. Derfor er v\u00e5r nettbutikk blitt s\u00e5 utrolig popul\u00e6r blant store menn her til lands. Nordmenn er et folkeslag med stor benbygning, derfor er store kl\u00e6r ettertraktet. Hos denne nettbutikken kan du fylle opp garderoben til gunstige priser \u2013 det brede utvalget av ulike kl\u00e6r og den gode leveringsservicen vi tilbyr, har gjort nettbutikken v\u00e5r til et naturlig valg for store menn.\n\nHer finner du store kl\u00e6r i slitesterkt materiale, produsert av kjente merkevarer i USA og Storbritannia. Uansett om du ser etter jakker, gensere, T-skjorter, poloskjorter, jeans, belter, undert\u00f8y eller badek\u00e5per, vil du finne det hos oss. Vi spesialiserer oss p\u00e5 kl\u00e6r i store st\u00f8rrelser, alts\u00e5 fra XL og oppover. Det betyr at du vil finne moteriktige, stilige kl\u00e6r i XL, 2XL, 3XL, 4XL, 5XL, 6XL, 7XL og 8XL hos dem. Sortimentet utvides p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd, derfor holder mange et \u00f8ye med nettbutikken ogs\u00e5 etter at de har bestilt et nytt parti friske, moteriktige kl\u00e6r. Hjemmesiden er bygd opp s\u00e5 brukervennlig som mulig, og gir deg en rask oversikt over akkurat det du s\u00f8ker. Sorter kl\u00e6rne etter ulike kategorier, velg farger og klesmerker, velg st\u00f8rrelsen etter \u00e5 ha tatt i bruk st\u00f8rrelseguiden, eller gj\u00f8r et raskt og enkelt s\u00f8k ved \u00e5 skrive inn det du vil ha.\n\nN\u00e5r listen over klesplagg \u00e5pnes p\u00e5 skjermen, kan du enkelt sortere resultatet etter pris, popularitet eller tilbud. Alle store kl\u00e6r for menn er prisgunstige og samtidig produsert i god kvalitet, derfor har det skjedd en sunn vekst den siste tiden \u2013 store menn i Norge ser p\u00e5 oss som den mest ettertraktede butikken p\u00e5 nett. Det gis ogs\u00e5 regelmessige tilbud og rabatter, alts\u00e5 kan du spare mer enn forventet ved \u00e5 ta i bruk tjenestene de tilbyr.\n\n### Kjente, moteriktige klesmerker\n\nDet kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne kl\u00e6r i store st\u00f8rrelser, og enda vanskeligere er det \u00e5 finne store kl\u00e6r som f\u00f8lger moten. Her hos oss har vi derimot valgt \u00e5 kun inkludere moteriktige, flotte kl\u00e6r fra kjente klesmerker som Duke, American Boy, Rockford, Santa Monica og Ed Baxter London. Slik s\u00f8rger vi for at alle kundene v\u00e5re kan kjenne seg stilig n\u00e5r de har p\u00e5 seg de nye kl\u00e6rne for f\u00f8rste gang. Uansett hvilken anledning, uansett alder, vi gir deg et enormt sortiment av store kl\u00e6r for menn. Vi er forresten et norskregistrert selskap, s\u00e5 du er i trygge hender n\u00e5r du handler her. Alle norske lover og regler gjelder, noe som ogs\u00e5 speiles i kleskvaliteten. Aldri mer lange handleturer p\u00e5 kj\u00f8pesenteret uten noe s\u00e6rlig resultat. Vi har alt du beh\u00f8ver, ryddig samlet p\u00e5 ett sted.\n\n### Hundrevis av flotte plagg\n\nDer mange nettbutikker lider av et magert sortiment, kan vi skryte p\u00e5 oss et rikholdig utvalg moteriktige plagg i store st\u00f8rrelser av alle varianter. Dongeribukser og chinos, vester og hettegensere, skjorter og pik\u00e9tr\u00f8yer, dunjakker og h\u00f8stk\u00e5per, belter og tilbeh\u00f8r, undert\u00f8y, sokker og badek\u00e5per \u2013 her finner du det aller meste av hva du vil kunne trenge i \u00e5rene som kommer. F\u00f8lg med p\u00e5 tilbudene for \u00e5 sikre deg de beste r\u00f8verkj\u00f8pene, og hold et \u00f8ye med nyhetene i sortimentet. Store kl\u00e6r har aldri sett s\u00e5 bra ut\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4fee5e7-f92e-474e-9661-c06e5b3917ff"} +{"url": "http://www.danish.hostelworld.com/hosteldetails.php/St-Athans/London/16231/directions", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:32Z", "text": "Fra undergrunden (r\u00f8r) stationer- \nFra Russell Square: krydse Bernard St. ved fodg\u00e6ngerovergang, g\u00e5 lige til Marchmont Street, forts\u00e6tte i 2 blokke. Hos Tavistock Place drej til venstre. \n \nFra Euston station: pass stoppesteder, krydse parken foran stationen, g\u00e5 ned Upper Woburn Place, p\u00e5 Tavistock Place drej til venstre og vi er p\u00e5 h\u00f8jre side. \n \nFra Kings Cross St. Pancras: G\u00e5 op Euston Road (mod Euston station), drej til venstre ind Judd St. og derefter til h\u00f8jre ind i Tavistock Place, er vi derefter p\u00e5 den venstre side. \n \nFra lufthavne- \nFra Heathrow: Piccadilly Line r\u00f8r direkte til Russell Square (hurtigste) \n \nFra Gatwick: First Capital Connect tog til Kings Cross derefter r\u00f8ret (Piccadilly line) til Russell Square, eller Gatwick Express til Victoria, s\u00e5 r\u00f8r (Victoria Line) til Euston. \n \nFra Stansted: Stansted Express til Liverpool Street, s\u00e5 r\u00f8r (cirkel, Metropolitan eller Hammersmith & City line) til Kings Cross (eller r\u00f8r til Russell Sq) \n \nFra Luton: bus shuttle til Luton Airport Parkway, s\u00e5 First Capital Connect tog til St. Pancras International, s\u00e5 r\u00f8r fra Kings Cross (eller g\u00e5 til hotellet). \n \nFra City Airport: Bus til Canning Town, Docklands Light Railway til banken, s\u00e5 r\u00f8r til Russell Square.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2aeba81-7def-4a09-bc50-26c86f909c87"} +{"url": "http://docplayer.me/2754890-Strategisk-naeringsplan-for-folldal-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00136-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:19:44Z", "text": "\n\n2 FORORD Strategisk N\u00e6ringsplan for Folldal kommune Den f\u00f8rste strategiske n\u00e6ringsplan for Folldal kommune, ble vedtatt av kommunestyret den 25/3-93. Forut for dette vedtaket var det arbeidet i ca ett og et halvt \u00e5r, for \u00e5 utforme denne planen. Planen er n\u00e5 rullert for femte gang, sist gang ved \u00e5pent m\u00f8te den 27/2-05 og plenumssamling den 27/4-05. S\u00e5 langt har vi positive erfaringer med n\u00e6ringsplanarbeidet. Det har v\u00e6rt overveiende godt framm\u00f8te til samlingene, og engasjementet blant deltagerne har v\u00e6rt godt, tilbakemelding og innspill klare. Det er viktig at styringsgruppa p\u00e5 forh\u00e5nd har satt seg klare m\u00e5l for samlingene, og utarbeidet et program for dagen. Vi har gode erfaringer med \u00e5 engasjere innledere til det \u00e5pne m\u00f8tet, samt ekstern prosessveileder for \u00e5 lede gjennomf\u00f8ringen av plenumssamlingen. Forberedelsene til plenumssamlingene kan imidlertid bli bedre, dersom det i forkant og etterkant nedsettes grupper for de ulike strategier, og gj\u00f8r grundige vurdering av n\u00e5situasjon, m\u00e5lsetting og tiltak innen hver strategi. Gruppen b\u00f8r i hovedsak best\u00e5 av representanter fra den aktuelle n\u00e6ring, mens tiltaksapparatet er sekretariat. Jfr erfaringene med reiselivsgruppa og handlingsplan landbruk. Tiltakene som har blitt prioritert har i hovedtrekk blitt fulgt opp, og n\u00e6ringsplanen har etter v\u00e5r mening fungert som et styringsverkt\u00f8y for kommunens n\u00e6ringsutviklingsarbeid, samtidig som den har godt rotfeste b\u00e5de politisk og i det lokale n\u00e6ringsliv. Folldal er som mange andre utkantkommuner, og kjemper med de samme problemene og holdningene. Det er mange muligheter, men det krever engasjement og st\u00e5 p\u00e5 vilje. 2\n\n\n\n3 1. INNLEDNING Form\u00e5let med arbeidet med n\u00e6ringsplanen er flersidig, Folldal kommune vil: utarbeide et konkret og m\u00e5lrettet styringsredskap for n\u00e6ringsarbeidet, for \u00e5 effektivisere arbeidet og f\u00e5 mer ut av de ressursene som er tilgjengelige. styrke samarbeidet med n\u00e6ringslivet, samt stimulere til st\u00f8rre engasjement og forpliktelse. utvikle en helhetlig kommunal n\u00e6ringspolitikk. s\u00f8ke \u00e5 komme i forkant av de utfordringene som vi ser vil p\u00e5virke v\u00e5r utvikling i \u00e5rene fra over. benytte SNP for \u00e5 utl\u00f8se eksterne offentlige midler. OM PROSESSEN Arbeidet med ny strategisk n\u00e6ringsplan ble initiert av kommunestyret den , K-sak 0074/04. Det ble oppnevnt f\u00f8lgende styringsgruppe: Ordf\u00f8rer Eva T\u00f8rhaug, Folldal kommune Mette Eide, Formannskapet, Senterpartiet Enhetsleder Landbruk- N\u00e6ring og Utvikling(LNU) Bj\u00f8rn Gussgard N\u00e6ringskonsulent Kurt Eirik Restad (sekretariat) Det ble torsdag 17. februar 2005 arrangert et \u00e5pent m\u00f8te p\u00e5 Rondeslottet. Til dette m\u00f8tet hadde man invitert 3 innledere; Birgitta Ericsson, \u00d8stlandsforskning, Morten Lindvik, Folldal Produksjon AS og Per-Ivar Weidahl, V\u00e5g\u00e5 kommune. Det var godt oppm\u00f8te. Den 27.april 2005 ble det invitert til et lukket m\u00f8te ved Grimsbu Turistsenter. Her ble det invitert 40 deltakere fra det lokale n\u00e6ringsliv, politikere, og lag og foreninger. Anne-Britt Ruderaas fra firma Maximite AS bisto som prosessveileder her. Styringsgruppen har hatt flere m\u00f8ter b\u00e5de f\u00f8r og etter disse st\u00f8rre samlingen. Det er med bakgrunn i disse samlingene samt innspill b\u00e5de f\u00f8r og etter, man har utarbeidet denne planen. 3\n\n\n\n\n\n6 KULTURLANDSKAP GRUVEMILJ\u00d8ET Gruvedriften i Folldal startet i 1745, og opph\u00f8rte i Gruvemilj\u00f8et er i dag et av de best bevarte i landet, og er inne p\u00e5 listen over de 10 viktigste industrielle kulturminner i Norge. I sentrum opph\u00f8rte gruvedriften i 1941, men gruveomr\u00e5det er i stor grad bevart slik det var den gang, og er i dag en viktig del av Folldals attraksjoner. Ogs\u00e5 deler av den nyere gruvedriften er ivaretatt, da gjennom gjenbruk av bygningsmasse. LANDBRUKETS KULTURMINNER Spesielt for Folldal er blant annet gruvebruka som var kombinasjonsbruk der de som jobba i gruva ogs\u00e5 drev landbruksdrift. Vassveiter for vanning og byggeskikken i \u00d8vre Folldal er en mellomting mellom tradisjon fra \u00d8sterdalen og Gudbrandsdalen. Enkeltobjekter med attraksjonsverdi er Uppigard Streitlien, Kvebergs\u00f8ya, vassaga ved Mellomsbekken og kv\u00e6rna i Kvita. SETERDALER Hoveddelen av setrene i Folldal er fra tallet. Det er i dag ca 80 av 180 setrer som er i drift. Folldal har landets lengste seterdal i drift, Einunddalen. Andre viktige seteromr\u00e5der er Kakeldalen, Fatfjellet, Gammels\u00e6tran og Kvitdalen Setermilj\u00f8ene er viktige levende milj\u00f8er, men ogs\u00e5 som kilder til tidligere tiders bruksm\u00e5ter og ressursutnyttelse i fjell og utmark. Disse milj\u00f8ene inneholder ogs\u00e5 en stor bredde og variasjon i typer kulturminner. Seteromr\u00e5dene har i tillegg stor estetisk verdi og opplevelsesverdi, og spiller en viktig rolle i forhold til verdiskaping og profilering innen n\u00e6ringen. KULTURMINNER I UTMARKA Det er registrert mange kulturminner i utmarka. Folldal har store dyregravsystemer (s\u00e6rlig i skogen) som stammer fra vikingetida og n\u00e6rmeste \u00e5rhundrene etter denne epoken. I tillegg finnes spor etter jernutvinning. Spesielt er ogs\u00e5 alle vassveitene som ledet vann fram til dyrka marka fra h\u00f8yereliggende bekker. Det er mange spor etter utsl\u00e5tter ofte med utl\u00f8er. Det finnes mange buer i utmarka, blant annet m\u00e5ss\u00e5buer som ble benyttet for sanking av reinlav til dyrefor. Kolgroper/kolbotner og veifar, samt spor etter industriomr\u00e5det ved Sagbekken(det nest st\u00f8rste etter gruvene). N\u00c6RINGSMILJ\u00d8ER LANDBRUKET Med landbruk mener vi jord- og skogbruk samt utmarksn\u00e6ringer. Landbruket i Folldal har v\u00e6rt og er fortsatt en hj\u00f8rnesteinsn\u00e6ring, b\u00e5de gjennom direkte sysselsetting i landbruket, og som basisn\u00e6ringer for salgs- og servicen\u00e6ringer lokalt. Det er det siste \u00e5ret 131 s\u00f8kere p\u00e5 produksjonstilskudd, herav er 120 foretak husdyrproduksjon. Grunnet klima begrenses aktuell planteproduksjon p\u00e5 Folldals jordbruksarealer til grovfor. Folldal er derfor en typisk husdyrkommune der storfe, geit og sau er dominerende dyreslag. Grovforbasert husdyrhold st\u00e5r for dr\u00f8yt 95% av landbrukets brutto omsetning. Sysselsetting basert p\u00e5 det tradisjonelle husdyrholdet st\u00e5r foran utfordringer. I en situasjon med generelt stor l\u00f8nnsvekst i det norske samfunnet, har priser pr enhet mj\u00f8lk og kj\u00f8tt stagnert, samtidig som kostnadsniv\u00e5et er \u00f8kende. WTO forhandlinger, E\u00d8S regelverk etc., tilsier et press mot reduserte priser p\u00e5 produkter 6\n\n\n\n7 og reduserte tilskuddsordninger. Trenden er \u00f8kt mekaniseringsgrad og st\u00f8rre omfang av l\u00f8nnsarbeid utenom garden. Det er sannsynlig at denne utviklingen vil fortsette med: - Utvikling mot st\u00f8rre enheter b\u00e5de i form av enkeltbruk og samdrifter. - Redusert antall aktive driftsenheter. - \u00d8kt omfang av l\u00f8nnsarbeid utenom garden og \u00f8kt satsning p\u00e5 tilleggsn\u00e6ringer eller nye produksjonsformer. - Sysselsetting i grovforbasert husdyrhold vil synke ytterligere. Det vil v\u00e6re viktig at Folldal b\u00e5de klarer \u00e5 videref\u00f8re et levedyktig landbruk innenfor de til enhver tid gjeldende rammebetingelser, og samtidig kompenserer for tapt landbruks sysselsetting gjennom utvikling av annen n\u00e6ringsvirksomhet. I f\u00f8lge registreringer fra 1989 hadde 336 eiendommer i kommunen skog. Hogstklassefordelingen viser en overvekt av gammel skog, 45% av arealet i 1989 var i hogstklasse V. Avvirkningen for salg siste ti\u00e5ret har variert med t\u00f8mmerprisene fra ytterpunktene m3 til m3. INDUSTRIMILJ\u00d8ET Folldal kommune har en lang industrihistorie. I l\u00f8pet av den tiden Folldal Verk har eksistert er det utviklet kompetanse p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Ved siden av denne kompetansen finnes det verdifullt utstyr som ble \"fristilt\" ved avviklingen av Folldal Verk; maskiner, bygninger og annen infrastruktur. Mye av dette er idag flyttet til Folldal, og danner grunnlaget for Folldal Mek. Verksted AS (b\u00e5de bygninger og utstyr), og bygningene for Folldal Gjenvinning AS og Folldal Produksjon AS. I fremtiden vil det bli st\u00f8rre krav til produktivitet, og det forventes en st\u00f8rre grad av mekanisering, noe som medf\u00f8rer at man ikke kan forvente mange nye arbeidsplasser innen eksisterende industrin\u00e6ring i Folldal. KOMPETANSE OG TJENESTE Gulhuset huser i dag 11 bedrifter. Med Daldatas utviklingsavdeling og Triodata AS som de st\u00f8rste. Det er ca 50 personer som har sin daglige arbeidsplass her. Omsorg er en n\u00e6ring som er i vekst i Folldal. Flere driver med dette av ulik grad, og enda flere er i startgropen. I denne forbindelse navnes Frankmotunet spesielt, som en viktig arbeidsplass i Folldal hvor det er mye kompetanse. Gr\u00f8nn omsorg/inn p\u00e5 tunet er n\u00e6ringer flere i dag utreder som tilleggsn\u00e6ring p\u00e5 landbrukseiendommene sine. REISELIVET Reiselivet i Folldal er lite utviklet sammenlignet med andre regioner. Nettopp derfor nevnes reiselivet som en av Folldals sterke sider da dette har et ubenyttet potensial. Det er utarbeidet egen reiselivsplan for Hedmark, Fylkesdelplan (10). Denne har f\u00f8lgende hovedm\u00e5lsetting: \u00f8ke verdiskapningen innen reiselivsproduksjon gjennom \u00f8kt omsetning og l\u00f8nnsomme arbeidsplasser. De tiltak som iverksettes skal bidra til en 20 % \u00f8kning i antall gjested\u00f8gn i Hedmark inne 2010 med utgangspunkt i gjested\u00f8gnstatistikk for Hedmark Et av tiltakene er \u00e5 bygge merkevaren Villmarksriket, dette gjennom \u00e5 utvikle og bygge nye produkter som bygger opp under merkenavnet. Stormoegga Fritidspark er et sterkt reiselivsprodukt for Folldal, og omr\u00e5det har mange bes\u00f8kende sommer som vinter. Folldal Gruver og Turistveg Rondane nevnes som noen av de best bes\u00f8kte turistattraksjonene. 7\n\n\n\n8 Hyttebyggingen har de senere \u00e5rene tatt seg opp. Mye av dette skyldes at det gjennom kommuneplanen er lagt til rette omr\u00e5der for \u00f8kt utbygging. Lett tilgjengelige omr\u00e5der er popul\u00e6re, og bidrar til \u00e5 styrke n\u00e6ringsgrunnlaget i kommunen. Pr januar 2004 var det 579 hytter i Folldal kommune. Naturen i Folldal er lett tilgjengelig, enten en vil nyte den med fotturer, p\u00e5 hesteryggen eller p\u00e5 sykkel. BOKVALITET Bokvalitet er forn\u00f8yde innbyggere som vil jobbe og bo i Folldal. Bokvalitet er avhenging av mange faktorer og interesser til den enkelte. Det er viktig med et rikt og variert tilbud. Herunder finnes i dag et variert kulturtilbud. En god kulturskole, aktivt foreningsliv, muligheter for jakt og friluftsliv er noe av tilbudet man finner her. \u00c5 kunne bo og leve der man \u00f8nsker er viktig for \u00e5 trives. I Folldal er det lagt ut omr\u00e5der for spredt boligbygging i alle deler av kommunen. I tillegg finnes byggeklare tomter i boligfelt b\u00e5de i Grimsbu, Krokhaug, Sentrum og Dalholen. T\u00f8rt og stabilt klima er fremhevet som en sterk side med tanke p\u00e5 ren og frisk luft for blant annet astmatikere. 2.2 FOLLDALS SVAKE SIDER Nedenforst\u00e5ende er de viktigste av v\u00e5re svake sider, som vi m\u00e5 s\u00f8ke \u00e5 kompensere for i arbeidet med utvikling av kommunen. BEHOV FOR SAMARBEID N\u00e6ringslivet i Folldal er preget av mange mindre virksomheter, i nasjonal m\u00e5lestokk, samtidig er ressurser som kan utnyttes til videreforedling eller i reiselivssammenheng fordelt p\u00e5 mange eiere. Det er derfor en utfordring \u00e5 \u00f8ke graden av samarbeid, for \u00e5 utnytte de ressurser som finnes, samt koordinere fellesaktiviteter, som virksomhetene hver for seg ikke har kapasitet til. Herunder intern/ ekstern markedsf\u00f8ring, kompetanseheving, produktutvikling mv. SVAK ETABLERERKULTUR Den ensidige n\u00e6ringsstrukturen, med en sterk hj\u00f8rnesteinsbedrift, har bidratt til en rekke s\u00e6regenheter i kommunen. Vi oppfatter det som en av v\u00e5re svake sider at tradisjonen og kulturen for \u00e5 starte opp med noe nytt, for eksempel i form av \u00e5 etablere egne virksomheter er svak. Folld\u00f8ler er ikke vante med \u00e5 forholde seg til marked og de muligheter det gir. Etablerermilj\u00f8et er svakt utviklet. Det kan se ut til at man er for bevaringsorienterte. B\u00e5de marked og behov endrer seg, noe som gj\u00f8r at det som var en god ide da bedriften ble etablert ikke n\u00f8dvendigvis er det i dag. Behov for \u00e5 tenke nytt og v\u00e6re p\u00e5 hugget og tilpasse seg marked i endring er noe alle m\u00e5 jobbe med. Det er viktig \u00e5 skape en positiv holdning til nyetablerere, og at det skapes forst\u00e5else og respekt for det arbeidet de utf\u00f8rer - uansett utfall. N\u00c6RINGSSTRUKTUR Folldal har hatt to hovedn\u00e6ringsveier, gruvedrift og landbruk. Gruvedriften er borte, og landbruket er under stadige endringer. Endringen i Landbruket er ikke unikt for Folldal, men en utfordring for de fleste kommuner. De siste 15 \u00e5rene har man i st\u00f8rre grad v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 endre n\u00e6ringstrukturen bort fra de tradisjonelle n\u00e6ringene og over p\u00e5 nye. Landbruk og nye n\u00e6ringer som industri, trebearbeidende n\u00e6ringer og de tjenesteytende n\u00e6ringene er n\u00e6ringer som har stort press utenfra, og en m\u00e5 p\u00e5regne stadige endringer i n\u00e6ringsstrukturen i Folldal fremover. 8\n\n\n\n\n\n10 AVSTAND TIL OMVERDEN Avstanden til de st\u00f8rre regionsentrene er en betydelig ulempe for Folldal med tanke p\u00e5 pendling. Med en knapp times kj\u00f8ring til b\u00e5de Oppdal, Domb\u00e5s og Tynset er det f\u00e5 som pendler. Fordelen med avstanden er at handelslekkasjen ser ut til \u00e5 v\u00e6re mindre for Folldal en for de kommunene som ligger n\u00e6rmere regionsentrene. N\u00e5r det gjelder Oppdal og Domb\u00e5s kan fjellovergangene vinterstid v\u00e6re et problem. Folldal ligger heller ikke langs noen av hovedtransport\u00e5rene nord-s\u00f8r, og er s\u00e5ledes en utkant i utkanten. 2.3 SENTRALE UTFORDRINGER FRAMOVER Disse utfordringene er med p\u00e5 \u00e5 forsterke de sterke og de svake sidene v\u00e5re. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil de inneb\u00e6re b\u00e5de trusler og muligheter for kommunen. ARBEID FOR BEGGE KJ\u00d8NN I 2005 er det lite arbeidsledighet b\u00e5de i Fjellregionen, og nasjonalt. Det st\u00e5r ledige stillinger ubesatt i v\u00e5r region, og det er vanskeligheter med \u00e5 skaffe kvalifisert arbeidskraft. Det synes derfor som om Fjellregionen kommer d\u00e5rlig ut i konkurransen om kvalifisert arbeidskraft. Hvilke faktorer som teller mest i denne konkurransen er vanskelig \u00e5 ha mening om, men f\u00e5r ikke n\u00e6ringslivet i regionen den n\u00f8dvendige kompetanse, vil dette ha negativ virkninger. For \u00e5 opprettholde et livskraftig samfunn er Folldal avhengig av personer som \u00f8nsker \u00e5 etablere seg her. Det m\u00e5 derfor v\u00e6re en prioritert oppgave \u00e5 tilrettelegge for et variert n\u00e6ringsliv, med interessante muligheter for begge kj\u00f8nn. KOMPETANSE \u00d8KT MOBILITET I SAMFUNNET En av de st\u00f8rste utfordringene for n\u00e6ringslivet fremover vil v\u00e6re tilgang til kompetanse. Dette gjelder spesielt kompetansekrevede n\u00e6ringer. Trender viser at jo h\u00f8yere utdanning man tar, dess mindre lojalitet til hjemkommunen har man. Dette kan bli en utfordring for Folldal. I tillegg viser trender at man i mindre grad velger \u00e5 bo p\u00e5 samme sted hele livet, samt at hyppigere bytte av jobb, gj\u00f8r at man m\u00e5 kunne forvente en st\u00f8rre grad av gjennomtrekk i arbeidskraft framover enn man har v\u00e6rt vant til. INTERNASJONALISERING DISTRIKTSPOLITIKK Internasjonalisering og globalisering skyldes i stor grad nye kommunikasjonsmuligheter samt at mennesker er mer endringsvillige enn tidligere. N\u00e6ringslivet vil merke krav til internasjonalisering i st\u00f8rre grad fremover enn hva tilfellet har v\u00e6rt til n\u00e5. Dette gjelder i hovedsak alle n\u00e6ringer, og skyldes marked i endring og \u00f8kt konkurranse fra utlandet. Det vil alltid v\u00e6re uenighet om m\u00e5l og virkemidler innen distriktspolitikk. Men det vil v\u00e6re en utfordring for den enkelte region og kommune, hvordan man klarer \u00e5 utnytte de virkemidler som finnes til enhver tid. At man tar ansvar lokalt, er avgj\u00f8rende for framtidig utvikling. 10\n\n\n\n11 3. OVERORDNET M\u00c5L FOR N\u00c6RINGSARBEIDET I FOLLDAL KOMMUNE M\u00c5LFORMULERING \u00c5 \u00d8KE NETTO ANTALL ARBEIDSPLASSER I FORHOLD TIL 2004-NIV\u00c5 GJENNOM TILRETTELEGGING FOR NYETABLERERE SAMT VED \u00c5 STYRKE DET EKSISTERENDE N\u00c6RINGSLIV. M\u00c5LBEGRUNNELSE V\u00e5r fremste oppgave er \u00e5 bidra til at det blir etablert flere l\u00f8nnsomme arbeidsplasser i kommunen. I f\u00f8lge data fra \"ikke korrigerte registertall\" fra SSB, er det pr utgangen av sysselsatte i Folldal niv\u00e5 var 872 sysselsatte. Man m\u00e5 i st\u00f8rre grad en tidligere ha fokus p\u00e5 \u00e5 kunne leve med den \u00f8kte endringstakten i samfunnet og leve med den s\u00e5rbarheten som n\u00e6ringslivet i kommunen har.. Det er viktig for Folldal \u00e5 v\u00e6re attraktiv for de oppvoksende generasjoner. Det skal derfor v\u00e6re en bevisst satsing p\u00e5 tiltak, som gj\u00f8r Folldal interessant for unge husholdninger. Dette g\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 et variert arbeidsmarked, og p\u00e5 tilrettelegging for at begge kj\u00f8nn kan komme seg ut i arbeidslivet. Vi vil arbeide hardt for etablering av nye virksomheter, med en aktiv holdning i forhold til eksisterende bedrifter i kommunen med potensial for utvikling av nye arbeidsplasser. Det er n\u00f8dvendig med omstilling og l\u00f8nnsomhetsforbedring i alle n\u00e6ringer. V\u00e5rt lokale marked er beskjedent. Vi vil derfor vie spesiell oppmerksomhet til etablering av virksomheter som selger varer og tjenester ut av kommunen, eller som bringer verdier i form av arbeidsplasser inn til Folldal. Vi vil at utviklingen av n\u00e6ringslivet i Folldal fortrinnsvis skal skje ut fra de ressursene som finnes i kommunen. Vi tror at suksessen p\u00e5 sikt vil bli st\u00f8rre om arbeidsplassene forankres i v\u00e5re fortrinn. Vi vil v\u00e6re oss bevisste at utviklingen som vi arbeider for, skal ta hensyn til v\u00e5rt felles milj\u00f8. Naturen v\u00e5r skal brukes uten \u00e5 forbrukes. M\u00c5LING AV RESULTATENE Det er vanskelig \u00e5 finne gode og entydige resultatm\u00e5l av n\u00e6ringsutviklingsarbeidet. Det er derfor valgt noen indikatorer, som hver for seg kan si noe om resultatet/ utviklingen. Dette er: 1) M\u00e5lingen av nettoveksten i sysselsettingen i kommunen skal skje ved hjelp av materiale fra statistisk sentralbyr\u00e5. Resultatm\u00e5lingene skal skje \u00e5rlig fra 1993, og danne grunnlag for en \u00e5rsrapportering og \u00e5rlig rullering av n\u00e6ringsplanen. I denne statistikken inng\u00e5r b\u00e5de arbeidstakere og selvstendig n\u00e6ringsdrivende. Hovedinntekten avgj\u00f8r hvilken kategori den enkelte plasseres i. Minimumskravet for registrering i arbeidsgiver og arbeidstaker-registret (a/a-registret) er at den ansatte har avtale om min. 4 timer p.r. uke, eller arbeidsforhold som varer mer enn 5 dager. 2) Arbeidsledighetsstatistikk fra A-etaten. 11\n\n\n\n12 3) Omsetning i detaljhandelen i Folldal, data fra SSB og Kj\u00f8pmannsinstituttet. 4) Utvikling i folketallet, data fra SSB. 5) L\u00f8nnsinntekt skatteinntekt pr. innbygger Disse m\u00e5ltallene vil bli innarbeidet i den \u00e5rlige rapporten for n\u00e6ringsutvikling i Folldal, og kan suppleres med annen aktuell statistikk. Kvaliteter som er vanskeligere \u00e5 m\u00e5le er grad av mobilisering, endring av bygdekultur, tilegning av kompetanse og holdninger til, og i forbindelse med nyskaping. Videre har det v\u00e6rt arbeidet med prosjekter som ikke representerer noen sysselsetting i dag, men som har potensiale i tiden framover. Sysselsetting i enkelttiltak kan svinge over tid, og st\u00f8tte til et tiltak kan v\u00e6re negativt for et annet, eller kan gi positive ringvirkninger for andre. M\u00e5ling bare av antall arbeidsplasser hos st\u00f8ttemottagere gir derfor et for snevert bilde av n\u00e6ringsutviklingsarbeidet. 4. STRATEGIER I Folldal sier strategiene (hovedarbeidsomr\u00e5dene) hvilke konkurransefortrinn vi mener kommunen har, og hvor vi har best forutsetninger for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. Etter rullering i 2005 har vi valgt f\u00f8lgende strategier: 1. Utnyttelse av industriressursene. 2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 3. Bolyst/Tilflytting 4. Utvikling av reiselivet 5. Utvikling av prim\u00e6rn\u00e6ringene og videreforedling av r\u00e5varer STRATEGI 1 - UTNYTTELSE AV INDUSTRIRESSURSENE Et av hovedarbeidsomr\u00e5dene for oss er \u00e5 bidra til utnyttelsen av den kompetansen som finnes i kommunens n\u00e6ringsliv. Vi vil prioritere tiltak som utnytter denne kompetansen til \u00e5 etablere nye virksomheter. B\u00e5de i form av aktiv og profesjonell bistand til etablerere i kommunen, men og ved \u00e5 drive akkvisisjonsarbeid overfor eksterne selskaper og organisasjoner som kan benytte kompetanse og utstyr til etablering av nye virksomheter i Folldal. For \u00e5 gj\u00f8re Folldal mer attraktiv som etableringssted for industri, samt utnytte bedre de ressurser man har idag, er det viktig \u00e5 bidra til en videreutvikling av industrimilj\u00f8et p\u00e5 industriomr\u00e5det i Folldal. De siste par \u00e5rene har vist behovet for \u00e5 ha tilgjengelige lokaler klar til ny virksomhet. Dette vil i fremtiden v\u00e6re en av de viktigste prioriteringene for \u00e5 tiltrekke seg ny industri. Markedet stiller idag stadig strengere krav til dokumentert kompetanse hos bedriftene. For \u00e5 opprettholde og utvikle kompetansen og konkurransekraften, \u00f8nsker kommunen \u00e5 stimulere til n\u00f8dvendig kompetanseheving. Vi vil vie spesiell oppmerksomhet til forretningsideer knyttet til produksjon av milj\u00f8profilerte varer og tjenester, og til virksomheter som har et potensiale for sysselsetting av kvinner. En skal ogs\u00e5 s\u00f8ke \u00e5 utnytte de muligheter som ligger i skj\u00e6ringspunktene mellom 12\n\n\n\n13 industrikompetanse, informasjonsteknologi og videreforedling av landbruksbaserte r\u00e5varer og administrativ kompetanse. Denne koblingen av ulik kompetanse, kan gi gevinster for den enkelte bedrift, eventuelt v\u00e6re grunnlag for utvikling av nye salgbare produkter. STRATEGI 2 - INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) Med utgangspunkt i Daldatas utviklingsavdeling i Folldal, har kommunen en sterk side som kan utnyttes ytterligere. Daldata har bist\u00e5tt kommunen i forbindelse med ulike prosjektarbeid, og har presentert for sentrale myndigheter og bedrifter, at det g\u00e5r an \u00e5 drive datavirksomheter ogs\u00e5 i distriktene. Det kan v\u00e6re spesielt interessant \u00e5 se p\u00e5 mulige koblinger mellom denne datakompetansen og videreutvikling av eksisterende bedrifter i Folldal. STRATEGI 3 - TILFLYTTING/BOLYST Valg av bosted, enten det dreier seg om \u00e5 bli v\u00e6rende p\u00e5 et sted eller flytte fra et sted til et annet sted, inneb\u00e6rer at en m\u00e5 ta stilling til en rekke forhold som ang\u00e5r bolyst, lysten til \u00e5 bo p\u00e5 et sted. Dette gjelder b\u00e5de for hushold og n\u00e6ringstiltak. Bolyst omfatter b\u00e5de materielle og immaterielle forhold knyttet til et mer eller mindre klart definert bosted. For noen er bostedet grenda eller bydelen de bor i, mens andre betrakter kommunen eller regionen som bostedet. Uansett hva som regnes som bosted er bolysten knyttet til hverdagslivets mange gj\u00f8rem\u00e5l, til forhold som levek\u00e5r og velferd, offentlige og private tjenester, og til infrastruktur. STRATEGI 4 - UTVIKLING AV REISELIVET I Folldal har vi et godt potensiale for utvikling av reiseliv som n\u00e6ring. Dette potensialet relaterer seg i hovedsak til v\u00e5r natur, v\u00e5r interessante kulturhistorie og til v\u00e5r beliggenhet i forhold til markedene, herunder god kommunikasjon. Samtidig har vi konstatert at en av v\u00e5re svake sider er beskjedne tradisjoner og erfaring med reiseliv, og mangelen p\u00e5 samarbeid. En b\u00f8r kunne dra fordel av den milj\u00f8fokusering som eksisterer b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Gode nisjeprodukter for Folldal vil v\u00e6re \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg den lett tilgjengelige naturen gjennom geologi, familievennlig natur, flora, fauna og aktivitetstilbud som sykkelturisme og hesteridning med mer. Folldal kommune blir selv for svak for \u00e5 gj\u00f8re en skikkelig reiselivssatsing. Vi vil derfor s\u00f8ke \u00e5 samarbeide om utvikling av regionen som interessant reisem\u00e5l med andre bedrifter og kommuner i turistvegsamarbeidet(stor-elvdal), Fjellregionen og mot Dovre/ Oppdal. Vi vil prioritere tiltak som har en klar sysselsettingsmessig effekt, og prosjekter som stimulerer til samarbeid. STRATEGI 5 UTVIKLING AV PRIM\u00c6RN\u00c6RINGENE OG VIDEREFOREDLING AV R\u00c5VARER Prim\u00e6rn\u00e6ringene har sammen med gruvedrifta v\u00e6rt fundamentet i n\u00e6ringslivet i Folldal i all tid. Folldal har ikke unnlatt \u00e5 merke den endringen som er og har v\u00e6rt i landbruket, og siden 1992 har antall sysselsatte i jord/skogbruk i Folldal blitt redusert med 82 personer(1992: : 155). Det er all grunn til \u00e5 tro at denne nedgangen vil fortsette i alle kommuner med stor andel sysselsatte i landbruket i \u00e5rene fremover. Tiltak som omhandler prim\u00e6rn\u00e6ringene har eget planverk, Handlingsplan for landbruk\n\n\n\n\n\n19 TILTAK NR 3.1 SENTRUMSUTVIKLING Strategisk N\u00e6ringsplan for Folldal kommune BAKGRUNN Folldal sentrum har behov for en ansiktsl\u00f8ftning. \u00c5 ha et pent sentrum er viktig for f\u00f8rsteinntrykket til reisende samt at det er viktig for \u00e5 skape trivsel blant innbyggerne i kommunen. En vil prioritere \u00e5 sette av midler til fysiske tiltak som er med p\u00e5 \u00e5 heve standarden i sentrum. B\u00e5de tiltak i regi av n\u00e6ringslivet og kommunen skal kunne st\u00f8ttes. FORM\u00c5L Folldal sentrum skal f\u00e5 en ansiktsl\u00f8ftning og bli attraktivt for turister/n\u00e6ringsliv og innbyggere. Det legges vekt p\u00e5 estetisk og praktisk utforming. Sentrumsplanen fra tidlig 90- tall skal v\u00e6re en rettesnor for utviklingen av sentrum. ANSVAR Folldal Kommune/Folldal N\u00e6ringsforening/Grunneiere/Folldal Hagelag FRAMDRIFT Start v\u00e5ren 2006 en kontinuerlig prosess KOSTNAD Det settes av kr av n\u00e6ringsfondet hvert \u00e5r til fysiske tiltak som bidrar til \u00e5 gj\u00f8re sentrum attraktiv for turister og innbyggere. Midlene kan ogs\u00e5 benyttes til samordning og motivering. FINANSIERING Det kommunale n\u00e6ringsfondet samt ekstern finansiering der dette er mulig. SYSSELSETTING Ingen. 19\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "892ca456-a678-4e96-823f-31cdaf2ca111"} +{"url": "https://www.rights.no/2015/03/frp-kvinnebevegelsen-og-alt-er-ved-det-samme-nesten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:03Z", "text": "# Frp, \u00abkvinnebevegelsen\u00bb, og alt er ved det samme \u2013 nesten\n\nSylvi Listhaug har fortjenstfullt gjort det samme som HRS har gjort i en \u00e5rrekke: Pekt p\u00e5 hvordan den organiserte kvinnebevegelsen konsekvent har snudd ryggen til jenter og kvinner med s\u00e6rlig muslimsk bakgrunn, som utsettes for tusen \u00e5r gamle barbariske tradisjoner. I Ukeslutt i g\u00e5r stilte Listhaug til debatt med Minotenks Linda Noor. Sistnevnte opptr\u00e5dte s\u00e5 u\u00e6rb\u00f8dig og ufaktuelt at man n\u00e6rmest blir m\u00e5ll\u00f8s over at NRK finner debattanten interessant, mens Listhaug, som hadde en sv\u00e6rt god sak, ikke gjorde det hun kunne ha gjort: Servert Noor fakta om egen politikk, faktisk den partipolitikken som best hadde l\u00f8ftet denne gruppens menneskerettigheter.\n\n \n\nHege Storhaug\n\nPublisert: 08.03.2015 - 09:50\n\nOppdatert: 08.03.2015 - 10:48\n\n\n\nSylvi Listhaug har fortjenstfullt gjort det samme som HRS har gjort i en \u00e5rrekke: Pekt p\u00e5 hvordan den organiserte kvinnebevegelsen konsekvent har snudd ryggen til jenter og kvinner med s\u00e6rlig muslimsk bakgrunn, som utsettes for tusen \u00e5r gamle barbariske tradisjoner. I Ukeslutt i g\u00e5r stilte Listhaug til debatt med Minotenks Linda Noor. Sistnevnte opptr\u00e5dte s\u00e5 u\u00e6rb\u00f8dig og ufaktuelt at man n\u00e6rmest blir m\u00e5ll\u00f8s over at NRK finner debattanten interessant, mens Listhaug, som hadde en sv\u00e6rt god sak, ikke gjorde det hun kunne ha gjort: Servert Noor\u00a0fakta om egen politikk, faktisk den partipolitikken som best hadde l\u00f8ftet denne gruppens menneskerettigheter.\n\n\n\nAv og til tenker jeg: Fanken, den debatten skulle jeg med sann fryd tatt som politiker. Nettopp det tenkte jeg igjen under Ukeslutt sending i g\u00e5r. For et faglig lavniv\u00e5 av Linda Noor og delvis programleder. Men slik blir det vel n\u00e5r man bruker en kilde som Noor, leder av Minotenk, som \u00e5penbart ikke kan feltet.\u00a0 N\u00e5r i tillegg Sylvi Listhaug, n\u00e5 landbruksminister, men sv\u00e6rt aktiv tidligere innen integreringsfeltet, ikke har eget partis politikk gjennom \u00e5rene under huden, blir resultatet deretter.\n\nSelv tok jeg en v\u00e5gal man\u00f8ver for ni \u00e5r siden: For \u00e5 erte opp de fastl\u00e5ste feministene og venstresiden, sa jeg som sant var: Hadde Frps politikk gjennom \u00e5rene ligget til grunn for norsk politikk, hadde problemene med tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og religi\u00f8s undertrykking av Norges nye jenter og kvinner v\u00e6rt langt, langt mindre omfattende. Man trenger ikke \u00e5 v\u00e6re rakettforsker for \u00e5 forst\u00e5 dette.\n\nJeg \u00e5pnet kronikken, Siv Jensen \u2013 landets ledende feminist, hos Dagbladet slik:\n\nFor alle oss som i mangfoldige \u00e5r har st\u00e5tt med begge beina godt plantet p\u00e5 venstresiden i norsk politikk grunnet et intenst forhold til humanisme og beskyttelse av s\u00e5rbare barn og kvinner, m\u00e5 det v\u00e6re et massivt paradoks at det er formann Siv Jensen som troner i v\u00e5r tids viktigste feminismekamp.\n\nJa, du leste riktig: Av profilerte politikere og feminister n\u00e5r ingen Siv Jensen til anklene hva gjelder \u00e5 ta v\u00e5r tids viktigste menneskerettslige utfordring like alvorlig som den er. Paradokset er at hvis Frps politikk hadde v\u00e6rt f\u00f8rende de siste 10 til 15 \u00e5rene, hadde v\u00e5re nye muslimske jenter og kvinner i langt, langt st\u00f8rre grad v\u00e6rt l\u00f8ftet inn i demokratiet og menneskerettigheter. **Sviket fra den fastl\u00e5ste venstresiden og feministene overfor Norges nye jenter og kvinner er formidabelt. Deres naive og hodel\u00f8se omfavnelse av den multikulturelle ideologien og den \u00ab\u00e5pne d\u00f8rs politikk\u00bb, har fraranet tusener av jenter og kvinner helt grunnleggende menneskeverd.** Naivistene har s\u00e5ledes et helt sentralt ansvar for at Norge er blitt et klassedelt samfunn hva gjelder menneskerettigheter, p\u00e5 full fart mot oppsplitting i parallelle samfunn. Det er et s\u00e5 skamfullt svik at det nesten ikke er til \u00e5 tro.\n\n**DA JEG NYLIG** skrev boken \u00abMen st\u00f8rst av alt er friheten.\u00a0 Om innvandringens konsekvenser\u00bb, skrev jeg meg til et endelig oppgj\u00f8r med de ledende feministstr\u00f8mningene og organisasjonene. Jeg makter rett og slett ikke \u00e5 assosiere meg med feministeliten og den form for feminisme som de st\u00e5r for, v\u00e6re seg siste \u00e5rs sentrale personer som Kristin Mile, Long Litt Woon og Tove Smaadahl, eller profilerte Fett-feminister som Martine Aurdal og Hannah Helseth, og ungfemininister som SVs Inga Marte Thorkildsen. Det ble ogs\u00e5 tindrende klart for meg at jeg ikke kan v\u00e5ge \u00e5 stole lenger p\u00e5 venstresiden i norsk politikk hva gjelder \u00e5 ivareta det fantastiske sekul\u00e6re demokratiet og velferdsstaten v\u00e5r.\n\nFor hva har de nevnte feministene bidratt med? N\u00e6rmest full st\u00f8tte i debatten om hijab til dette kj\u00f8nnsapartheidiske symbolet p\u00e5 jenter og kvinner. Full st\u00f8tte til ikke-vestlig innvandring som i hovedsak handler om \u00e5 hente nye ektefeller (ofte med s\u00f8skenbarn), og derav massive overgrep p\u00e5 individniv\u00e5. En n\u00e6rmest total passivitet overfor faktumet at jenter i Norge kj\u00f8nnslemlestes, som ansl\u00e5s fra eksperthold \u00e5 ramme 50 prosent av aktuelle jenter bosatt her (Dagbladet.no, 29.08.05). En like n\u00e6rmest total ignoranse over faktumet at tre av fire pakistanske kvinner st\u00e5r helt utenfor arbeidsmarkedet (SSB-tall).\n\nDen gang var en av kampsakene \u00e5 f\u00e5 ligge \u00f8verst\u2026 Jeg hadde noe tanker om akkurat det:\n\nKampsakene til \u00abgammelfeministene\u00bb er fremdeles lengre f\u00f8dselspermisjon og kortere arbeidsdag med full kompensasjon. Hele tiden saker som kan gi dem et bedre materielt og sosialt liv. Det har tydelig g\u00e5tt dem hus forbi at tusentalls av muslimske kvinner b\u00e5de nektes av sine egne \u00e5 arbeide, og at mange av dem har f\u00f8dselspermisjon \u00ab\u00e5ret rundt\u00bb enten de vil eller ei. Og den nye kampsaken sist 8.mars for ungkalvene, var kampen for \u00e5 ligge \u00f8verst i sengen. Mens i naboleilighetene til Aurdal og Thorkildsen m\u00e5 unge kvinner dele livet med en mann de aldri har \u00f8nsket over d\u00f8rstokken.\n\n**OG VENSTRESIDEN?** Den g\u00e5r ideologisk h\u00e5nd i h\u00e5nd med de fastl\u00e5ste feministene. Som feministene, har venstresiden hett omfavnet den multikulturelle ideologien, en ideologi som er oppskriften p\u00e5 b\u00e5de \u00e5 gradb\u00f8ye menneskeverd ut fra etnisk og religi\u00f8s bakgrunn og stimulere til kvinneundertrykking. For multikulturalisten tar ikke inn over seg at vestlig kultur i et menneskerettslig og demokratisk lys er overlegent s\u00e6rlig den muslimske verden. Tvert om stemples man som arrogant eller det som verre er ved \u00e5 p\u00e5peke dette faktumet.\n\nFrp har bleknet i Regjeringen. Vektsk\u00e5la tipper i deres disfav\u00f8r. Men gjennom \u00e5rene har Frp v\u00e6rt\u00a0partiet som ville stoppe uttransportering av barn og unge til foreldrenes opprinnelsesland \u2013 vitterlig noe som legger forholdene til rette for grove menneskerettighetsbrudd. Frp har lenge kjempet for en 24-\u00e5rsalder for henting av nye ektefeller, som folk sentralt i politiet i arbeidet mot tvangsekteskap sier til HRS er en avgj\u00f8rende regel i kampen mot tvangsekteskap overfor de unge. Frp jobber n\u00e5 med en lovendring for \u00e5 kunne straffeforf\u00f8lge foreldre som utsetter barna for kj\u00f8nnslemlestelse (ligger i Justisdepartementet til behandling), en endring som skal forebygge overgrepet og sikre at barna f\u00e5r medisinsk hjelp umiddelbart n\u00e5r overgrepet har skjedd.\n\nDette for \u00e5 nevne noe.\n\nProblemer gjennom \u00e5rene er at det gikk hodel\u00f8s partipolitikk i dette feltet allerede p\u00e5 80-tallet. Det har aldri v\u00e6rt en nasjonal politisk vilje til \u00e5 ta et felles grep om \u00e5penbare problem. I den l\u00f8ypa fortsatte Linda Noor i g\u00e5r, med sine manipulasjoner, sjikanering av statsr\u00e5d Listhaug og Frp, og uten antakelig eget vitende \u00e5 avdekke at dette feltet kan hun overhodet ikke. Hun klarer ikke \u00e5 se helheten, ei heller vet hun hva de ulike partiene gjennom \u00e5rene har foresl\u00e5tt av tiltak. Noor velger \u00e5 stille seg p\u00e5 den gamle fastl\u00e5ste venstresiden. Hvilken kald skulder til dem hun hevder hennes \"tiltak\" skal hjelpe. \u00abTiltak\u00bb i anf\u00f8rselstegn, for det ble ikke levert noe som helst faktuelt i g\u00e5r.\n\nSom jeg ogs\u00e5 sa i overnevnte kronikk:\n\n**DET SKRIKENDE** paradokset for oss med lang fartstid p\u00e5 venstresiden er at Frps mange\u00e5rige politikk ville beskyttet b\u00e5de enkeltindivid og det sekul\u00e6re demokratiet mot oppsplitting. Frp har lenge villet optimalt stoppe de transkontinentale tvangs- og henteekteskapene. Unge ville da blitt beskyttet mot tvang, og praksiser som kj\u00f8nnslemlestelse og kvinneundertrykking generelt hadde v\u00e6rt sterkt begrenset. Frp har ogs\u00e5 sagt nei til henting av s\u00f8skenbarn, en s\u00e6rlig hemsko for integrering viser forskning fra England. Frps politikk ville alts\u00e5 sterkt bremset gettoiseringen og derav gradb\u00f8ying av menneskerettigheter. I et kvinneperspektiv helt avgj\u00f8rende. I et demokratisk perspektiv like avgj\u00f8rende. I et velferdsperspektiv ogs\u00e5 avgj\u00f8rende, jamf\u00f8r at 55 prosent av sosialbudsjettet i Oslo g\u00e5r til ikke-vestlige innvandrere. Og tenk bare hvis Frps forslag om \u00e5 gj\u00f8re norsk obligatorisk hadde v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt tidlig p\u00e5 90-tallet. Hvor mange kvinnehender kunne ikke da v\u00e6rt i arbeid? Frps policy om \u00e5 stille klarere krav til innvandreres tilpasning til Norge, ville s\u00e5ledes fraristet de repressive patriarkene betydelig makt, makt som de fritt har kunnet bruke til \u00e5 lenke kvinnene til kj\u00f8kkenbenken.\n\nI 2007 la Frp frem en hel pakke med tiltak som reflekteres i innstillingen til ny Utlendingslov i 2007/2008.\u00a0 Vi kunne virkelig v\u00e6rt et helt annet (bedre) sted om Frp hadde f\u00e5tt gjennomslag for flere tiltak her. Det innr\u00f8mmet da ogs\u00e5 fornuftige stemmer i Aps ledelse den gang til meg \u2013 p\u00e5 bakrommet.\n\nSkitten partipolitikk og mangel p\u00e5 kunnskap og vilje til \u00e5 ta reelt ansvar for borgernes menneskerettigheter, inkludert vergel\u00f8se barn ned p\u00e5 spedbarnsstadiet, er det som har knekt integreringen.\n\nHRS kan med andre ord fortsette i samme l\u00f8ypa vi begynte \u00e5 tr\u00e5kke opp for 15 \u00e5r siden: Sakene er de samme, og l\u00f8sningene glimrer i stort monn med sitt frav\u00e6r. Men at vi f\u00e5r en beskyttende 24-\u00e5rsgrense for henting av ektefeller og en ny beskyttende lov mot kj\u00f8nnslemlestelse, takket v\u00e6re utskjelte Frp, velger jeg \u00e5 ha god tro p\u00e5. Hvorfor er ikke venstresiden realpolitisk p\u00e5 hugget? Det er et av de store sp\u00f8rsm\u00e5lene vi b\u00f8r f\u00e5 realpolitisk svar p\u00e5.\n\nGod 8.mars? Beklageligvis er det umulig for meg \u00e5 \u00f8nske noen i dette landet akkurat det.\n\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n\n## Om skribenten\n\n\n\nHege Storhaug\n\nHege Storhaug er informasjonsansvarlig i HRS. Siden 1992 har hun jobbet p\u00e5 dette feltet ogs\u00e5 som journalist og forfatter. Temaene har gjennomg\u00e5ende v\u00e6rt knyttet til innvandrere i lys av menneskerettigheter og jenter/kvinners status. Hun har ogs\u00e5 forfattet ni b\u00f8ker, den siste (2015), handlet om islams inntog i Europa. Den kan kj\u00f8pes her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7944ae30-991b-4b9f-b48d-6944ea72dddb"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Britzer_Garten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00284-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:42Z", "text": "# Britzer Garten\n\n\n\nBritzparken sett fra luften\n\n**Britzer Garten** (norsk: *Britzparken*) har sitt navn etter delbydelen Britz i bydelen Neuk\u00f6lln i Berlin. Parken p\u00e5 900 dekar ble anlagt p\u00e5 tidligere \u00e5kerland og kolonihager i forbindelse med Bundesgartenschau 1985.^(\\[1\\]) Flere av kolonihagene er likevel beholdt. En museumsjernbane l\u00f8per gjennom parken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a544584-51bd-41cd-8a28-a1a8cfc4905b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Josefin_Lillhage", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00367-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:47:01Z", "text": "**Anna Josefin Lillhage** (f\u00f8dt 5. mars 1980 i G\u00f6teborg) er en svensk sv\u00f8mmer, som spesialiserer seg i disiplinen fristil.\n\nLillhage fikk sin olympiske debut da hun representerte Sverige under Sommer-OL 1996 der hun kom p\u00e5 niendeplass i 4 x 200 meter fristil. I 2000 representerte hun Sverige under Sommer-OL 2000, der hun fikk sin f\u00f8rste og eneste OL-medalje i 4 x 100 meter fri. I 2004 representerte hun Sverige under Sommer-OL 2004 der hun ble nr. 8 p\u00e5 200 meter fri, og i 2008 representerte hun Sverige under Sommer-OL 2008 der hennes beste plassering ble nr. 8 i fristilstafetten.\n\nI tillegg til \u00e5 v\u00e6re ut\u00f8ver i OL, har hun ogs\u00e5 deltatt i en rekke VM, blant annet i 2005 i Montreal, der hun tok bronsen p\u00e5 200 m fri.\n\n1. **^** \u00abESPN Sydney Swimming\u00bb. Bes\u00f8kt 13. mars 2009.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8604031-7592-4044-a68d-e32d24237b24"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/samlet-inn-nesten-100-000-kroner/19.9523", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00458-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:40:20Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## Samlet inn nesten 100.000 kroner\n\n\n\nINNSAMLING. Russen p\u00e5 Fauske har gitt et solid bidrag i kassa til Kreftforeningen, ved \u00e5 g\u00e5 rundt p\u00e5 d\u00f8rene til folk med b\u00f8sser. Her er russestyret ved Fauske VGS, fra venstre Caroline Bendiksen, Ronja Hammernes, Susanne Bernhardsen og Thea Andorsen. Foto: Ina Sand Solli\n\nR\u00f8drussen p\u00e5 Fauske fikk inn 96.500 kroner til kreftforeningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b125b3ef-abf4-43a7-8475-82dda9fd0d81"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Pass-deg-for-snoemannen/I9788242950796", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:05Z", "text": "En av de mest suksessfulle bokseriene for ungdom som digger gr\u00f8ss\\! I f\u00f8rste boka i G\u00e5sehudserien m\u00f8ter vi Jaclyn, som har flyttet med tanten sin til en liten landsby like under polarsirkelen. Hun hater det nye hjemstedet - her i Ingenmannsland er det jo ingenting \u00e5 finne p\u00e5. Dessuten er det noe \u2026 LES MER veldig skummelt med landsbyen. Om natten h\u00f8res merkelige, f\u00e6le hyl. Og foran hvert hus st\u00e5r en skummel sn\u00f8mann med r\u00f8dt skjerf og et ondt, djevelsk glis ... Pass deg for sn\u00f8mannen\\! LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets En av de mest suksessfulle bokseriene for ungdom som digger gr\u00f8ss\\! I f\u00f8rste boka i G\u00e5sehudserien m\u00f8ter vi Jaclyn, som har flyttet med tanten sin til en liten landsby like under polarsirkelen. Hun hater det nye hjemstedet - her i Ingenmannsland er det jo ingenting \u00e5 finne p\u00e5. Dessuten er det noe veldig skummelt med landsbyen. Om natten h\u00f8res merkelige, f\u00e6le hyl. Og foran hvert hus st\u00e5r en skummel sn\u00f8mann med r\u00f8dt skjerf og et ondt, djevelsk glis ... Pass deg for sn\u00f8mannen\\! \n\n\n\nPass deg for sn\u00f8mannen R.L. Stine\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0ec9946-93d9-468a-ac58-be0e93123e20"} +{"url": "http://keyteq.no/nyheter/vi-gratulerer-q-meieriene-med-innovasjonspris", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:22Z", "text": "# Vi gratulerer Q-Meieriene med Innovasjonspris\n\n\n\nQ-Meieriene ble torsdag 20. oktober vinneren av \u00e5rets Innovasjonspris fra DLF for Skyr\u00ae Mini - den nye matpakkefavoritten, et produkt av Q-meierienes fokus p\u00e5 forbrukerdrevet innovasjon.\n\nSkyr\u00ae Mini ble lansert som er et sunnere alternativ i en mindre emballasje. Den inneholder mindre sukker, og har en praktisk klemmepose med skrukork. Den nye emballasjen gj\u00f8r at den kan spises uten skje. I tillegg er pakningen s\u00e5 pass liten at den passer perfekt i matboksen.\n\nIdeen til Skyr\u00ae Mini er det ikke Q-Meieriene selv som st\u00e5r bak. Den er et resultat av id\u00e9banken \"Min Q id\u00e9\", som ble lansert i mai 2015.\n\nQ-Meieriene hadde et \u00f8nske om at forbrukerne skulle v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke hva som kommer i meierihyllene. Vi i Keyteq var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 bidra til \u00e5 utvikle id\u00e9banken til et sted hvor forbrukerne kan komme med innspill p\u00e5 produkter de mener burde bli lansert.\n\nKonseptet viste seg \u00e5 v\u00e6re en suksess, og har per i dag samlet inn over 900 forslag fra engasjerte kunder. Blant ideene kom det frem at en sunnere yoghurt i klemmepose var etterspurt, og dermed ble Skyr\u00ae Mini lansert. Vi mener dette er et godt eksempel p\u00e5 hvor l\u00f8nnsomt det kan v\u00e6re \u00e5 inkludere forbrukerne i produktutviklingen.\n\nVi gratulerer Q-Meieriene med stor suksess\\!\n\nVi har ogs\u00e5 f\u00e5tt lov til \u00e5 bidra med illustrasjons-filmer, b\u00e5de for Skyr\u00ae Mini og Id\u00e9banken. \n### Gi oss en lyd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24d9fd9b-1460-40be-b464-ccd113eeae8b"} +{"url": "http://akvaforum.no/text.cfm?id=2237", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:16Z", "text": "# Bokomtale: Mergus Wels Atlas\n\n*Erlend D Bertelsen* \n \n\nDet var kanskje noen som kj\u00f8pte bind 1 i denne serien og ble litt skuffet n\u00e5r de fant ut at den ikke tok for seg en eneste malle med L-nummer. De som ble skuffet da, blir i hvert fall ikke skuffet n\u00e5 for i denne boken kommer de alle sammen og vel s\u00e5 det.\n\nWels atlas vol. 2 er den siste serien i Mergus sin malle atlas. Denne boken tar for seg maller i under familien Hypostominae, og det er i denne under familien vi finner de fleste av de s\u00e5kalte L-mallene. I tilegg tar bind to for seg under familien Lithogeneinae, Neplocostominae og en under familie uten vitenskapelig navn. Totalt sett har da vol 1 og 2 tatt for seg hele familien Loricariidae, og det er i seg selv en kjempe jobb. Som jeg skrev i bokanmeldelsen av bind 1 finner vi en innledning i den boken, bind 2 g\u00e5r rett p\u00e5 sak. Boken har samme stil som bind 1 og du finner i hvert fall en halv side med info, og minimum et kvalitetsbilde av hver art. I de fleste tilfellene er det flere en et bilde, og mer en en halv side med info. Layouten er i en typisk Mergus stil, noe som betyr fint og oversiktelig. Denne boken er propp full av informasjon, du ikke klarer \u00e5 finne noen andre steder. Det kan jeg garantere deg. 1300 sider med L-malle info er ubetalelig.\n\nBoken er systematisert etter slekter og alle artene i de gitte slektene kommer etter hverandre. Slektene blir presentert alfabetisk. For de som er interessert i L-nummer finnes det et eget register slik at det g\u00e5r fort \u00e5 finne frem. Personlig foretrekker jeg m\u00e5ten de gj\u00f8r det p\u00e5 her, det blir p\u00e5 den m\u00e5ten enklere \u00e5 finne lignende arter.\n\nDen som er litt observante ser at jeg har i f\u00f8rste bokanmeldelse skrevet en bokanmeldelse av Catfish atlas, her heter boken Wels atlas. Wels er tysk, og betyr Catfish p\u00e5 engels eller maller p\u00e5 norsk om du vill. Og det er akkurat her den store bakdelen med boken er, den finnes nemlig bare p\u00e5 tysk. Bok 1 ble oversatt til Engelsk, men bok 2 er dessverre ikke oversatt. Jeg har h\u00f8rt mange grunner til akkurat det, men om noen av de stemmer vet jeg ikke. Allikevel vil jeg anbefale deg \u00e5 kj\u00f8pe denne boken. Selv om teksten er p\u00e5 tysk, klarer du ikke \u00e5 finne mer info om disse mallene s\u00e5 mange andre steder.\n\n\u00a0Gleder akkurat her, er at forfatterne har nylig r\u00f8pt at de jobber med en oppdatert versjon av denne boken. I f\u00f8lge forfatteren er det snakk om et tilegg p\u00e5 flere 100 sider, med blant annet en del hvor de presenterer og viser mange av de kryssingene som har oppst\u00e5tt i hobbyen. Denne oppdaterte boken skal ogs\u00e5 komme i engelsk\\! Vi kan tidligst forvente den i salg sensommer 2009. Men vi gleder oss\\!\n\nForfatterne Hans-Georg Evers og Ingo Seidel er begge verdenskjente navn, og de har begge en enorm erfaring. De er mer eller mindre konstant p\u00e5 reisefot for \u00e5 fange fisk og de er begge opptatt av maller i akkurat denne familien. Jeg har selv hatt gleden av m\u00f8te begge forfatterne ved flere forskjellige anledninger, og deres kunnskap og ikke minst evne og vilje til \u00e5 dele den er helt enorm.\n\nDisse to b\u00f8kene vil i lang tid bli brukt som et referanse verk for maller i familien Loricariidae. Derfor vil jeg nemmest p\u00e5st\u00e5 at det er en ren n\u00f8dvendighet \u00e5 ha disse flotte b\u00f8kene om man er en smule interessert i L-maller.\n\n\u00a0\n**Forfatter** \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hans-Gerog Evers og Ingo Seidel\n\n**Utgivelses\u00e5r** \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 2005\n\n**Sider** \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 1359\n\n**Spr\u00e5k** \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Tysk\n\n**ISBN nr.** \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 3-88244-067-8\n\n(28.02.2009)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da706968-7e7c-426a-a82c-387055a51f25"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/far-i-fengsel-for-overgrep-mot-datter/19.3715", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:53Z", "text": "## Far i fengsel for overgrep mot datter\n\n\n\nFORSVARER. Advokat Hilde Guldbakke forsvarte mannen i tingretten og lagmannsretten, men klarte ikke overbevise jury og dommee om at klienten hennes var uskyldig. FOTO: Stig Bj\u00f8rnar Karlsen\n\nEn 50 \u00e5r gammel mann er i H\u00e5logaland lagmannsrett d\u00f8mt til 5 \u00e5r og 6 m\u00e5neder fengsel for seksuelle overgrep mot sin datter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00f28120-2798-446e-a7e5-6908c05063d6"} +{"url": "http://akvaforum.no/forum.cfm?forum_id=1038", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:58Z", "text": "T\u00e5ler gulvet vekten av akvariet...?\n\nPostet 06.12.2016 kl. 10:54 av Nils Henrik Parborg\n\n10.12.2016 kl. 00:26 av Terss\n\n3\n Hvilket merke er dette akvariet? trenger hjelp fort :)\n\n21.10.2016 kl. 12:20 av Sarah Hesten\n\n Den st\u00f8rste tabben jeg har gjort\\!:-) (Fortell og la andre le av dine tabber)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db321976-3ad3-4de3-8515-2cf82f23f12a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sharon-vil-flytte-bosettinger-fra-Gaza-521583b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:47:51Z", "text": "# Sharon vil flytte bosettinger fra Gaza\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:37\n\nPublisert: 02.feb.2004 13:08\n\n \n\u2014 Jeg har gitt ordre om \u00e5 planlegge evakuering av 17 bosettinger p\u00e5 Gaza-stripen, sier Sharon i et intervju med avisen Ha'aretz.\n\n\u2014 Det er min intensjon \u00e5 gjennomf\u00f8re en evakuering - unnskyld, en omplassering - av bosettinger som gir oss problemer, fra steder som vi uansett ikke kommer til \u00e5 beholde i en endelig avtale, sier Sharon i intervjuet.\n\nMens n\u00e6rmere en kvart millioner j\u00f8der har kolonisert deler av den palestinske Vestbredden, blir det antatt at tallet p\u00e5 bosettere i Gaza ligger p\u00e5 rundt 7.500. Det betyr i s\u00e5 fall at Sharon vil avvikle alle bosettingene i territoriet.\n\n\u2014 Jeg arbeider under den formodning at det ikke vil v\u00e6re j\u00f8der i Gaza i framtiden, sier Sharon i intervjuet.\n\n## Ingen tidsfrist\n\nSharon har ogs\u00e5 tidligere antydet at han vil nedlegge utsatte bosettinger i Gaza, men det er f\u00f8rste gang han varsler at han vil fjerne alle de godt bevoktede j\u00f8diske enklavene.\n\nI intervjuet med Ha'aretz nevner han ingen tidsplan, og det er ventet at evakueringen i f\u00f8rste omgang vil omfatte langt f\u00e6rre bosettere enn det antallet som ville blitt ber\u00f8rt i en eventuell avtale med palestinerne.\n\nIntervjuet med Sharon ble lagt ut p\u00e5 den israelske avisens hjemmeside mandag, og vil f\u00f8rst tirsdag kunne leses i papirutgaven.\n\nI intervjuet medgir Sharon at det ikke blir lett \u00e5 avvikle bosettingene p\u00e5 Gaza-stripen.\n\n\u2014 Vi snakker om en befolkning p\u00e5 7.500 mennesker. Dette er ingen enkel sak. Vi snakker om tusenvis av kvadratmeter med drivhus, fabrikker og pakkerier. Det f\u00f8rste vi m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 snakke med innbyggerne og f\u00e5 til en avtale. Dette er ingen liten sak, s\u00e6rlig ikke n\u00e5r det skjer under press, sa Sharon.\n\n## Samarbeid med USA\n\nHan opplyser at han kommer til \u00e5 legge evakueringsplanen fram for president George W. Bush n\u00e5r de to lederne m\u00f8tes i Washington i mars.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 gj\u00f8re det i samarbeid med USA og med amerikanernes st\u00f8tte. Vi trenger deres st\u00f8tte, sier Sharon. P\u00e5 m\u00f8tet vil den israelske statsministeren ogs\u00e5 dr\u00f8fte hvordan USA kan bidra til \u00e5 finansiere flyttingen av de j\u00f8diske bosetterne.\n\nDe 17 j\u00f8diske bosettingene ligger spredt over hele Gazastripen med den st\u00f8rste konsentrasjonen langs middelhavskysten n\u00e6r grensebyen Rafah i s\u00f8r. En av de mest omstridte bosettingene, Netzarim, deler territoriet i to litt s\u00f8r for Gaza by.\n\nAlt i alt kontrollerer de 7.500 bosetterne en tredel av middelhavskysten i Gaza, mens vel en million palestinere disponerer resten.\n\nRepresentanter for den israelske h\u00e6ren har tidligere tatt til orde for \u00e5 nedlegge noen av bosettingene fordi det koster for mye \u00e5 beskytte dem.\n\n## (NTB-AFP)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e29cb4fb-a2e2-407a-b5b3-7223bf29d1c0"} +{"url": "http://historienet.no/sivilisasjoner/vikinger/galleri-sensasjonelt-vikingfunn-i-estland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:34Z", "text": "#### Knut den mektige ble Nordens st\u00f8rste viking\n\n\n\nArkeologene har funnet skjelettene av i alt 41 krigere gravlagt i de to vikingskipene.\n\n## Funnet av to vikingskip og 41 d\u00f8de vikinger i Estland reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om n\u00e5r vikingtiden faktisk ble innledet. Kanskje var det 50 \u00e5r tidligere enn vi har trodd til n\u00e5.\n\n23\\. januar 2014 av Niels-Peter Granzow Busch \n\n## Vikinger forvandlet engelsk sm\u00e5by til handelsmekka **\n\nI \u00e5r 866 erobrer en vikingh\u00e6r byen York i det \u00f8stlige England. I l\u00f8pet av kort tid vokser byen til en blomstrende metropol. Handel og h\u00e5ndverk trives, og byen blir s\u00e5 viktig at selv de engelske herskerne kan se fordelen av \u00e5 la vikingene v\u00e6re i fred.\n\n\n\n## Hevngjerrige vikinger satte England p\u00e5 hodet **\n\n\n\n## Parisisk superforsvar ydmyket vikingene **\n\nI 885 seilte tusenvis av vikinger oppover Seinen for \u00e5 plyndre. Bare to befestede broer og en liten h\u00e6r ved Paris sperret veien for de selvsikre mennene fra nord. Vikingene forventet en rask seier, men i et helt \u00e5r pr\u00f8vde de seg med forgjeves storml\u00f8p mot barrieren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c02f7132-777c-4acc-8ef2-08d781cd204d"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/20-omkom-i-kinesisk-sprengstoff-fabrikk-126412b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:50Z", "text": "# 20 omkom i kinesisk sprengstoff-fabrikk\n\nMinst 20 arbeidere mistet livet da et fabrikkverksted gikk i luften i den kinesiske provinsen Shangdong l\u00f8rdag.\n\n 2. april 2006 11:36, oppdatert 11:39 \n\nTo personer ble skadd og ni andre er savnet etter eksplosjonen som skjedde i byen Zhaoyuan. Fabrikken skal ha produsert sprengstoff, og verkstedet var fullt av arbeidere da ulykken skjedde.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd5f0810-f527-47f7-b838-08eda9663a91"} +{"url": "http://mobelpobel.blogspot.com/2010/09/vognteppe-til-molly.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:27Z", "text": "## mandag 13. september 2010\n\n### Vognteppe til Molly..\n\n\n\n \nN\u00e5r h\u00f8stv\u00e6ret setter inn melder ogs\u00e5 sylysten sin ankomst, og da regnet pisket p\u00e5 ruten l\u00f8rdagskveld ble dette vognteppet til.\u00a0 \nDukkevognen fant jeg p\u00e5 Fretex for et \u00e5r siden, og den blir brukt hver dag. Kaiamoren gir en guidet tur gjennom huset man-s\u00f8n, og Mollydukken virker veldig forn\u00f8yd med det:) \n \n \n\n\n \nDet gr\u00f8nne stoffet er fra gronnlykke.com, b\u00e5ndet fra Kremmerhuset og det gule stoffet+ apekatt fra Stoff\\&Stil. Undersiden er klippet ut fra et fleeceteppe jeg hadde liggende. \n \n \n\n\nGod mandag til deg\\!\n\n13:10 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n Eirin13. september 2010 kl. 21:32\n \n Silje13. september 2010 kl. 22:02\n \n Det var nydelig fint\\!\n \n Anonym13. september 2010 kl. 22:51\n \n Du er s\u00e5 flink kj\u00e6re Christine. \n Kan du ikke l\u00e6re meg opp? \n Klem fra Sissel\n \n4. \n \n M\u00f8belP\u00f8bel13. september 2010 kl. 23:30\n \n Takk for koselige ord:))\n \n5. \n \n Milla14. september 2010 kl. 00:05\n \n Jeg tror jeg er forelsket :) B\u00e5de i det s\u00f8te vognteppet og i dukkevognen... Du er s\u00e5 flink til \u00e5 finne vakre ting og skape de koseligste saker\\! \n Klemmeklem\n \n6. \n \n Anonym14. september 2010 kl. 08:35\n \n Jeg vet hva Aurora \u00f8nsker seg til jul :) Eller mammaen i alle fall. Utrolig fint teppe\\! -Anette-\n \n7. \n \n Line14. september 2010 kl. 09:38\n \n Superfint\\!\\!\\! Tenker Kaiamor er stolt n\u00e5r hun er p\u00e5 tur med mors fine kreasjon:) Line\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "830684c8-6763-4518-9069-24ea6976e61b"} +{"url": "https://lux-case.no/samsung-galaxy-s5-active.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:56Z", "text": "# Samsung Galaxy S5 Active\n\n\n\nSamsung Galaxy S5 Active - Deksler, etuier og tilbeh\u00f8r til Samsung Galaxy A5 Active. Grei st\u00f8relse, enkel \u00e5 bruke og veldig fin design. Uansett om en smartfon modell er billige eller ikke s\u00e5 er det alltid lurt \u00e5 gi den en form for beskyttelse, selv om det kun er et Samsung Galaxy A5 Activeskjermbeskytter eller kanskje bare et deksel. Det er s\u00e5 mye som kan g\u00e5 i stykker i en smartfon, og det er derfor det viktig \u00e5 ta godt vare p\u00e5 dem. Vi her i Lux.case.no ha alle produkter du trenger for \u00e5 kunne gj\u00f8re nettopp det. Ta en titt og se hva su kan finne.\n\n## Deksler for Samsung Galaxy S5 Active\n\nHei og velkommen til Lux-case. Vi jobber med \u00e5 finne de nyeste dekslene til alle nye Smartphone modellene som kommer ut hver eneste m\u00e5neden. Vi f\u00e5r inn nesten alle typer av deksler. Silikon, TPU, Plastikk, gummi og noe av dem er blandet sammen som gir en slitesterk og robust deksel for dere som virkelig vil gi optimal beskyttelse til deres Smartphone. Men ikke bare det,SAMSUNG GALAXY S5 ACTIVE dekslene vi har kommer i alle m\u00f8nster og farger. Vi har til og med deksler som har 3D figurere p\u00e5 seg. G\u00e5 p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider og se om det kan v\u00e6re noe for deg eller dine venner. Kanskje en gave som du har lyst \u00e5 kj\u00f8pe til jul eller en venn har bursdag. Vi har over 25000 deksler, etuier og tilbeh\u00f8r som kan v\u00e6re interessant for hvem som helst. Vi har det slik at hvis v\u00e5re kunder bestiller f\u00f8r kl. 17.00 p\u00e5 hverdager s\u00e5 sender vi den bestillingen samme dag. Vi passer ogs\u00e5 p\u00e5 at n\u00e5r du bestiller s\u00e5 er din personlige opplysninger beskyttet i tilfelle om det skulle skje noe. Kjekk ut hva vi har p\u00e5 lager og bestill i dag\\! \n\n## Cases til Samsung Galaxy S5 Active\n\nP\u00e5 jakt etter et case? Hvilken Smartphone modell er det du har? Finner du ikke det du leiter etter? Kontakt oss p\u00e5 +47 21 03 06 02 s\u00e5 kan hjelpe deg med \u00e5 skaffe deg det du trenger. Caseser et godt alternativ for \u00e5 beskytte din Smartphone. De fleste modellene har flipp funksjon som dekker til skjermen din pluss at etuiet dekker til baksiden og sidene. Om du skulle v\u00e6re uheldig \u00e5 miste smartfonene i bakkene eller p\u00e5 gulvet hjemme s\u00e5 kan nesten v\u00e6re 100 % sikker p\u00e5 at det ikke kommer til \u00e5 v\u00e6re noen skader. Cases gir ogs\u00e5 brukeren mulighet til \u00e5 kunne oppbevare kort og penger i kortholderen som er p\u00e5 forsiden. Lux-case har 100 vis av forskjellige etuier til Iphones, HTC, Samsung, LG og mange flere modeller. Interessert i \u00e5 kj\u00f8per et SAMSUNG GALAXY S5 ACTIVE case. Klikk her\\! \n\n### Tilbeh\u00f8r til Samsung Galaxy S5\n\nOptical Zoom 8X, touch hansker for vinter, touch penn i alle fager, tr\u00e5dl\u00f8s stridsvogn m/kamera og tonnevis av andre SAMSUNG GALAXY S5 ACTIVE tilbeh\u00f8r finner du her. Lux-case.no har Skandinavias st\u00f8rste utvalg av tilbeh\u00f8r til alle mulige modeller og merker. Vis du har lyst \u00e5 bruke din smartphone til sitt fulle potensial s\u00e5 anbefaler vi \u00e5 kjekke ut tilbeh\u00f8rs kategorien som du finner helt i b\u00e5nd av nettsiden. Meste parten av produktene kan du bruker ikke bare p\u00e5 en type modell men flere. Si at du venn ville l\u00e5ne en Optical Zoom, da er det bare \u00e5 ta den av og feste p\u00e5 en annen Smartphone og s\u00e5 ta bilder som du eller ikke kunne ha tatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29fb8739-c0a0-473c-b51d-08352d6ab45d"} +{"url": "http://docplayer.me/3461931-Velkommen-pa-kretsleir.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:22Z", "text": "1 Leirinfo februar 2015 Velkommen p\u00e5 kretsleir\\!\n\n2 Velkommen til Eidfjord 2015\\! Leirsjefen sier: Det er n\u00e5 bare seks m\u00e5neder til vi m\u00f8tes p\u00e5 kretsleir i \u00d8vre Eidfjord. Vi har f\u00e5tt forh\u00e5ndsp\u00e5melding fra 350 stk fra \u00d8vre og Nedre Buskerud kretser. P\u00e5meldingen er n\u00e5 \u00e5pnet i medlemregistret til NSF. Vi i staben vil \u00f8ke aktiviteten utover vinteren og v\u00e5ren, vi vil trenge en god del hjelpere s\u00e5 se p\u00e5 hjemmesiden og meld deg som stab. Vi gleder oss til en flott leir i august. Hilsen Trond, Leirsjef Leirkomite Lurer du p\u00e5 noe ang. leiren? Ta gjerne kontakt med noen i leirkomiten, eller send en e-post til Leirsjef: Admin/\u00f8konom: Program: Kommunikasjon: Teknisk: Intendantur: Trond Willersrud Kenneth Str\u00f8mmen Ann Kristin Espegaard Stina Jenseth Bj\u00f8rn Maribo H\u00e5kon Kortvedt og Kjellaug Olsen\n\n3 Hvor er Eidfjord? Eidfjord i Hardanger Eidfjord kommune: Fylke: Hordaland Adm. senter: Eidfjord Areal: 1 491,74 km\u00b2 Befolkning: 950 Eidfjord har to tettsteder, Eidfjord og \u00d8vre Eidfjord. Eidfjord er kommunesenteret som ligger ved Eidfjorden. Fra leiromr\u00e5det i \u00d8vre Eidfjord er det ca. 10 min \u00e5 kj\u00f8re til Eidfjord (der det er mulig \u00e5 finne Coop, Joker, kiosk og bensinstasjon).\n\n7 LUNCH \u00d8KT Innsjekk/ Bygge leir Lunch Program\u00f8kt 2 / Haik MIDDAG Annkomst/ Innsjekk/ KVELD Bygge leir - Eidfjord Middag \u00c5pningsleirb\u00e5l Peffsamling Ledersamling TORSDAG 6. august FREDAG 7. august L\u00d8RDAG 8. august Markedsaktivitet S\u00d8NDAG 9. august Pakking/ riving av leir Hovedaktivitetsdager, minst 1/5 Hovedaktivitetsdager del av speiderne vil til en hver tid v\u00e6re ute av leiren p\u00e5 haik. Pakking/ riving av leir Stabsavsluttning m/lunch Ledersamling Avsluttningsleirb\u00e5l Hovedaktivitetsdager: 1/4 av speiderne ute av leiren i 24 timer p\u00e5 haik. Egen roverhaik. Haik: Haiken vil frakte alle speideren et godt stykke ut av leiromr\u00e5det, og opp til isbreen Folgefonna. Her vil alle bo i basecamp, og ta utflukter p\u00e5 isbreen. P\u00e5 kvelden blir det leirb\u00e5l og lederfri. Roverhaik: Det blir muligheter for egen roverhaik. Rovere som ikke \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 haik, eller \u00f8nsker \u00e5 bli med p\u00e5 brehaiken m\u00e5 gi beskjed om dette ved p\u00e5melding for \u00e5 sikre riktig antall plasser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "965bd448-b44c-4768-89e0-f3d0c4c2644f"} +{"url": "http://docplayer.me/2543432-Samfunnssikkerhet-arealplanlegging-og-klimaendringer-side-8-15-nr-02-2008-marit-holmedal-scanpix.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:53Z", "text": "2 2 Kalender Innhold September M T O T F L S \u00d8velse Triplex 08, Starum Konferanse om verneverdig trehusbebyeggelse, R\u00f8ros DLE-konferansen, Troms\u00f8 Sikkerhetskonferansen 08, Oslo T\u00f8nsbergkonferansen om informasjonsberedskap 3 5 Elsikkerhet 6 7 Auka bruk av gass 8 11 Arealplanlegging Klimatilpasning Etter \u00c5lesundtragedien Skjerpet kontroll av farlig oljeavfall Jentene inntar Sivilforsvaret Dersom Noreg m\u00e5 be om hjelp Kronikk Olav S\u00f8nderland: Utfordringer for den fremtidige redningsberedskap Vi snakker med Ann-Kristin Olsen Oppl\u00e6ring av polske elektrofagarbeidere 30 Redningsinnsats til sj\u00f8s 31 Kort og godt Nytt fra Norden- Nytt fra biblioteket 32 Min sikkerhetshverdag Arealpanlegging Ras- og flomhendelser med st\u00f8rre tap inntreffer \u00e5rlig. I tillegg til at slike hendelser f\u00f8rer til materielle \u00f8deleggelser og i noen tilfeller tragiske tap av liv, m\u00e5 slike hendelser ogs\u00e5 h\u00e5ndteres med b\u00e5de akutte, langsiktige og kostbare g jenoppbyggings- og sikringstiltak i etterkant. Areadisponering er lagt til kommunene og reguleres g jennom planog bygningsloven. Kommunene skal utarbeide en kommuneplan, og som en del av denne, en arealplan. Arealplanen er et verkt\u00f8y for kommunene for \u00e5 styre arealbruken. Planleggingen skal, ved s\u00e6rskilte krav for det enkelte byggetiltak, legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til st\u00f8rst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Kommuneunders\u00f8kelsen for 2007 viste at om lag 40 % av kommunene har g jennomf\u00f8rt risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyser eller vurderinger knyttet til arealbruk i kommunen. Unders\u00f8kelsen bekrefter manglende analyser og behov for en \u00f8kt oppmerksomhet omkring disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i arealplanlegging- og forvaltning. Dessuten st\u00e5r vi overfor nye problemstillinger som i seg selv krever \u00f8kt oppmerksomhet omkring risiko- og s\u00e5rbarhet. Oppmerksomhet m\u00e5 i dag i tillegg rettes mot klimaendringer og hvordan samfunnet skal kunne tilpasse seg disse. Gjennom fornuftig arealbruk kan vi ogs\u00e5 tilpasse oss og ta hensyn til mange effekter av klimaendringer. Disse vil ofte bare v\u00e6re en tilleggsdimensjon ved de risikovurderingene som allikevel skal g j\u00f8res i forhold til vurdering av arealer. En n\u00f8dvendig og bedre integrering av risiko- og s\u00e5rbarhetstenkning i arealplanleggingen er avhengig av at det finnes: Lover- og regler som stiller krav Kompetanse hos planleggere og beslutningstakere Den nye plan- og bygningsloven er blitt tydeligere og stiller klare krav til at risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyser skal g jennomf\u00f8res i forbindelse med arealplanlegging og reguleringsplanlegging i kommunene. Slik DSB ser det, er dette et stort skritt i riktig retning. Direktoratet vil gi ut en veileder for kartlegging av risiko- og s\u00e5rbarhetsforhold som kan bidra til etterlevelse av den nye loven. Veilederen har en helhetlig og samordnende tiln\u00e6rming og skal ikke erstatte eller st\u00e5 i veien for den n\u00f8dvendige veiledningen som m\u00e5 gis av fagmyndighetene. Jon A. Lea\n\n3 Elsikkerhet 3 (Illustrasjonsfoto: Scanpix, Jon Hauge Ikke alle feil er like alvorlige, men feilprosenten ved nye elektriske anlegg er for h\u00f8y. - For mange feil Det g j\u00f8res mye godt elsikkerhetsarbeid her i landet. Norge bruker st\u00f8rre ressurser p\u00e5 elsikkerhet enn for eksempel v\u00e5re nordiske naboer. Langsiktig og m\u00e5lrettet arbeid har gitt resultater. Det er viktig at dette h\u00f8ye trykket opprettholdes, men kan det oppn\u00e5s enda bedre resultater ved \u00e5 bruke ressursene p\u00e5 en annen m\u00e5te? B\u00e5de i forhold til folketall og i forhold til elforbruket, er det langt f\u00e6rre elbranner i Norge enn i andre nordiske land. Det er imidlertid ingen grunn til \u00e5 sl\u00e5 seg til ro med dette, sier Torbj\u00f8rn Hoffstad, leder av enhet for elektriske anlegg i DSB og bebuder intensivert kontroll. Han ser tre hovedutfordringer for \u00e5 \u00f8ke elsikkerheten: Den h\u00f8ye feilprosenten ved nye elektriske anlegg Branner for\u00e5rsaket av feil bruk (t\u00f8rrkoking) av komfyrer og kokeplater Brann- og elsikkerheten for eldre hjemmeboende. BLA OM\n\n\n4 4 Elsikkerhet \u00d8kt kontroll av nye anlegg Norge har en god ressurs g jennom Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) og dets cirka 400 medarbeidere. Ingen andre land har noe tilsvarende. Avdelingsleder Torbj\u00f8rn Hoffstad i DSB mener at boligkontrollene i fremtiden i st\u00f8rre grad kan g j\u00f8res av blant annet brann- og feier vesenet, slik at DLE kan frig j\u00f8re ressurser til intensivert kontroll av nye elektriske anlegg. Han tror det vil gi en st\u00f8rre elsikkerhetsgevinst. Ikke alle feil er like alvorlige, men feilprosenten ved nye elektriske anlegg er alt for stor. Hallingdalprosjektet (se hvor DLE og brannvesenet utf\u00f8rte tilsyn for hverandre, er enn\u00e5 ikke evaluert, men prosjektet viser uansett at det er muligheter for \u00e5 utvikle et bedre samarbeid mellom brann- og elmilj\u00f8ene, mener Hoffstad. Det er behov for et slikt samarbeid, formelt og g jerne ogs\u00e5 uformelt over kaffekoppen en gang i mellom. Begge milj\u00f8ene jobber bra hver for seg, men de har for liten kontakt. De har hver sine faglige m\u00f8teplasser, og de fleste diskusjoner skjer internt. Brannsiden deltar for eksempel ikke p\u00e5 DLE-konferansen og elsiden ikke p\u00e5 tilsvarende arrangementer p\u00e5 brannsiden. En \u00e5rlig felles samling for \u00e5 diskutere erfaringer g jort i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret vil bidra til styrket samarbeid og \u00f8kt kompetanse, sier han. For \u00e5 komme feilene ved nye elektriske anlegg til livs, er det n\u00f8dvendig b\u00e5de \u00e5 se p\u00e5 utdanningsstrukturen for installat\u00f8rer og intensivere myndighetenes kontroll. Installat\u00f8ren, det vil si den faglig ansvarlige, er en av de viktigste akt\u00f8rene n\u00e5r det g jelder elog brannsikkerhet. DSB \u00f8nsker \u00e5 videreutvikle utdanningen av installat\u00f8rer. I tillegg til den rent faglige pr\u00f8ven, \u00f8nsker vi mer fokus p\u00e5 \u00e5 utdanne faglige ledere og hvilke plikter Folk m\u00e5 bevisstg j\u00f8res p\u00e5 at et 30 \u00e5r gammelt elektrisk anlegg har overlevd seg selv og ikke t\u00e5ler dagens bruksm\u00f8nster. det f\u00f8rer med seg. I samarbeid med Industriskolen og Fagskolen i Vestfold, har DSB i gang et prosjekt som skal f\u00f8re frem til en ny utdanningsstruktur for industriinstallat\u00f8rer. DSB har intensjoner om \u00e5 kanalisere installat\u00f8rutdanningen inn i skoleverket, sier Hoffstad som er spent p\u00e5 erfaringene og resultatet av prosjektet ved Fagskolen i Vestfold.. \u00c5rlig omkommer cirka 20 personer ved boligbranner med elektrisk \u00e5rsak. Fire av ti boligbranner har sammenheng med elektrisitet; halvparten p\u00e5 grunn av feil bruk av elektrisk utstyr og halvparten p\u00e5 grunn av feil ved anlegget. Bruk av komfyr og kokeplater er den desidert st\u00f8rste enkelt\u00e5rsak til elbranner. I perioden var komfyren \u00e5rsak til mer enn dobbelt s\u00e5 mange boligbranner (748) som samlet for alle andre branner grunnet feil bruk av elektrisk utstyr (351). Hovedbildet er det samme i dag. Elektrisitet er en nyttig, men farlig vare som m\u00e5 behandles deretter. Alt elektrisk utstyr m\u00e5 brukes under oppsyn. Det elektriske anlegget m\u00e5 ettersees og vedlikeholdes og om n\u00f8dvendig oppgraderes. Derfor er det f\u00f8rst og fremst informasjon og holdningskapende tiltak som g jelder for \u00e5 redusere antall elbranner. For \u00e5 komme komfyrbrannene til livs, er det i tillegg n\u00f8dvendig med fysisk forebyggende tiltak innbygget i komfyrene, sier Hoffstad. Det er den enkelte huseier/beboer som har ansvar for at det elektriske anlegget er i orden, og at det t\u00e5ler de belastningene det utsettes for. Det kan ikke forventes at alle vet og kan h\u00e5ndtere dette. Myndighetene m\u00e5 derfor, g jennom DSB, s\u00f8rge for tilfredsstillende kontroll av risiko ved utsatte elektriske anlegg. Nye behov og nye bruksm\u00f8nstre er en utfordring. Boligene fylles opp av nye, og ofte energikrevende apparater og utstyr, men kanskje uten at det elektriske anlegget er dimensjonert for det. Derfor m\u00e5 eier/bruker bevisstg j\u00f8res p\u00e5 at et 30 \u00e5r gammelt elektrisk anlegg har overlevd seg selv og ikke t\u00e5ler dagens bruksm\u00f8nster, sier Hoffstad. Han ikke ser bort fra at myndighetene kan komme med p\u00e5legg om slik oppgradering. Illustrasjonsfoto: Scanpix, Rolf \u00d8hman\n\n\n\n5 Det elektriske anlegget m\u00e5 etterses og vedlikeholdes og om n\u00f8dvendig oppgraderes 5 Noen energiselskaper tilbyr billigere str\u00f8m om natten slik at energikrevende utstyr som vaskemaskiner og oppvaskmaskiner, kan brukes p\u00e5 en tid av d\u00f8gnet hvor nettbelastningene er minst. DSB advarer mot slik bruk. Det er umulig \u00e5 gardere seg hundre prosent mot feil som kan f\u00f8re til brann. Derfor kan det v\u00e6re direkte farlig \u00e5 ha elektriske maskiner i arbeid, etter at familien har g\u00e5tt til sengs. Illustrasjonsfoto: Scanpix,Paul Paiewonsky Det er en myte at komfyrbranner bare skjer hos eldre mennesker eller hos berusete folk som lager mat p\u00e5 nattestid etter en tur p\u00e5 byen. Dette er noe som skjer hos alle, n\u00e6r sagt til alle tider p\u00e5 d\u00f8gnet. Det er behov for fysiske innretninger p\u00e5 komfyrene for \u00e5 redusere brannfaren. Dette er ikke standardutstyr p\u00e5 dagens komfyrer. Det er riktignok tilg jengelig som tilleggsutstyr, men er kostbart og mye dyrere enn om det hadde v\u00e6rt standardutstyr. For \u00e5 \u00f8ke brannsikkerheten har DSB fremmet et tilleggsforslag til standarden for komfyrer. Forslaget inneb\u00e6rer regulering av temperaturene i kasserollene og at platene automatisk sl\u00e5s av etter to timer, dersom temperaturen overstiger 100 grader celsius. Forslaget st\u00f8ttes av en europeisk arbeidsgruppe, og er n\u00e5 under utredning og testing f\u00f8r det eventuelt behandles av den europeiske standardiseringsorganisasjonen. Det vil v\u00e6re et stort framskritt, dersom vi f\u00e5r g jennomslag for dette forslaget, sier Hoffstad. Det er en politisk \u00f8nsket utvikling at eldre mennesker s\u00e5 lenge som mulig skal bo i egen bolig framfor i institusjon. Det stiller samfunnet overfor en del utfordringer som det hittil ikke er tatt tilstrekkelig h\u00f8yde for. Oppst\u00e5r det en kritisk situasjon, er det mange eldre som trenger assistanse. De klarer ikke \u00e5 evakuere ved egen hjelp. Hjemmetjenesten skal ikke overta ansvaret for beboernes sikkerhet, men kan gi et betydelig og viktig bidrag. Hjemmetjenesten kan, med litt oppl\u00e6ring, med jevne mellomrom utf\u00f8re enkle kontroller av det elektriske utstyret og snakke med beboerne om brann og elsikkerhet. Noen kommuner, blant annet Oslo, g j\u00f8r dette. Da burde ogs\u00e5 andre kommuner kunne klare dette, sier Torbj\u00f8rn Hoffstad. DSB advarer mot bruk av vaskemaskiner og oppvaskmaskiner om natta. Det kan v\u00e6re direkte farlig \u00e5 ha elektriske maskiner i arbeid, etter at familien har g\u00e5tt til sengs.\n\n\n\n6 6 Auka bruk av gass - Eit nytt gassanlegg Overgraving av r\u00f8rleidningar og lekkasjar ved lossing av gass i v\u00e6skefasen er dei st\u00f8rste risikoane ved distribusjon av gass. Det viser ei oversikt over alle gassanlegg- og r\u00f8rleidningar, og kva for risiko dei representerer. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), som har laga oversikta, arbeider for \u00e5 redusere risikoen for ulykker med gass. For oss er det viktig med ei samla oversikt over gassanlegga og risikoen dei representerer i eit samfunnsperspektiv. Samstundes er dette eit nyttig verkt\u00f8y for lokale myndigheiter, b\u00e5de n\u00e5r det g jeld arealplanlegging i kommunane og i beredskapssamanheng, seier Hansen. I tillegg til utarbeiding av ei kartbasert oversikt over anlegga, har prosjektet sett p\u00e5 kva for risiko som f\u00f8lg jer med distribusjon og bruk av gass. Risikoanalysane viser at lekkasjar ved lossing av gass i v\u00e6skefasen og faren for overgraving av gassr\u00f8rleidningar er sentrale tryggleiksutfordringar. Overf\u00f8ring av propan (LPG) fr\u00e5 tankbil til lagertank skjer relativt hyppig p\u00e5 eit stort antal gassanlegg. Slangebrot ved losseoperasjonar kan f\u00e5 alvorlege konsekvensar. Det skuldast ikkje minst at LPG vert overf\u00f8rt i v\u00e6skefase, og utslipp kan g je gasspreiing over store omr\u00e5de. Gass er i ferd med \u00e5 verte eit betydeleg bidrag til den samla energiforsyninga i landet. DSB har gitt l\u00f8yve til om lag anlegg som kan oppbevare meir enn tre kubikkmeter gass. Kvart \u00e5r vert det etablert nye slike anlegg. I tillegg kjem nye naturgassr\u00f8rleidningar. Til no er det etablert om lag 350 kilometer leidningar, i hovudsak i Rogaland. Nye r\u00f8rleidningar er under planlegging og bygging fleire stader i landet. Forutan dei store anlegga og r\u00f8r leidningane, kjem alle mindre anlegg, som kommunane s\u00f8knadsbehandlar. Auka bruk av gass er ei politisk m\u00e5lsetjing I g jennomsnitt vert det etablert eit nytt gassanlegg kvar einaste dag. Auka bruk av gass er ei politisk m\u00e5lsetjing. Derfor m\u00e5 vi ta inn over oss risikoen som auken i distribusjon og bruk av gass representerer, seier avdelingsleiar Tom Ivar Hansen i DSB. Gjennom gassdistribusjonsprosjektet har direktoratet etablert ei samla oversikt over alle st\u00f8rre gassanlegg i heile landet. Oversikta vert g jort tilg jengeleg i geografiske informasjonssystem, slik at dei kjem fram p\u00e5 elektroniske kart. Det inneber at brukarane til d\u00f8mes kan vise eit bestemt omr\u00e5de i kartet med informasjon om type anlegg, eigarforhold, gasstype og mengd.\n\n\n\n7 Det er viktig med ei samla oversikt over gassanlegga og risikoen dei representerer 7 kvar einaste dag DSB\\`s kartsystem viser ogs\u00e5 r\u00f8rleidningar for distribusjon av naturgass. Overgravinger av gassr\u00f8rleidningar er eit velkjent problem fr\u00e5 Europa elles, der det mange stader er etablert naturgassnett over store omr\u00e5de. Det siste \u00e5ret er det rapportert om fire hendingar med overgraving i Noreg. Overgraving kan f\u00f8re til r\u00f8rbrot som potensielt kan skape sv\u00e6rt farlege situasjonar, som kan f\u00e5 store konsekvensar dersom gasslekkasjen tek fyr. Analysar viser at brot p\u00e5 r\u00f8rleidningar g jev s\u00e5 store gasskyar at det ikkje er mogleg \u00e5 sikre seg mot moglege tennkilder p\u00e5 f\u00f8rehand. Det ville i s\u00e5 fall krevje sv\u00e6rt store arealavgrensingar i dei kommunale arealplanane. Hendingar det siste \u00e5ret viser at systemet har svake sider Fleire akt\u00f8rar har ansvar for \u00e5 unng\u00e5 overgraving og r\u00f8rbrot; gasselskapet, kommunen og entrepren\u00f8ren. Hendingar det siste \u00e5ret viser at systemet har svake sider. Derfor er vi i dialog med akt\u00f8rane for \u00e5 bidra til \u00e5 forbetre rutinar og samarbeid, og for \u00e5 klarg jere roller og ansvar. I tillegg er det viktig at vi g jer oss nytte av erfaringane fr\u00e5 andre europeiske land med meir omfattande distribusjon og bruk av gass, seier Hansen. DSB har gitt l\u00f8yve til om lag 2000 anlegg som kan oppbevare meir enn tre kubikkmeter gass. Kvart \u00e5r vert det etablert nye slike anlegg. Foto: Lyse Gass\n\n\n\n8 8 Arealplanlegging FAKTA Ein ROS-analyse skal g je f\u00f8ringar om kva for omr\u00e5de og risikofaktorar som b\u00f8r utgreiast n\u00e6rare danne grunnlag for arealplanprosessar p\u00e5 alle niv\u00e5 g je administrasjonen og lokalpolitikarane i kommunen eit fagleg grunnlag for \u00e5 prioritere satsingsomr\u00e5de i lokale og regionale samfunnstryggleikssp\u00f8rsm\u00e5l syte for at det vert skapt ein rimeleg grad av samstemmigheit omkring risikobiletet i kommunen Foto: Scanpix Fr\u00e5 jordskredet i Otta tidlegare i \u00e5r. Skredet g jekk mellom fire bygningar og rett over E6.. - Innbygg jarane sin kunnskap God planlegging er grunnlaget for ein arealbruk som fremmar ei god samfunnsutvikling. Risikoog s\u00e5rbarheitsanalysar (ROS) m\u00e5 derfor tidleg inn i arealplanarbeidet. Utan kunnskap om moglege farar, anten dei menneskeskapte, naturskapte eller fr\u00e5 verksemder, har kommunane ikkje eit godt nok grunnlag for arealdisponering. \u00c5 ta omsyn til samfunnstryggleiken ved arealdisponering er s\u00e6rdeles viktig, seier underdirekt\u00f8r Nils Ivar Larsen i DSB. Risiko og s\u00e5rbarheit som kan true liv, helse, milj\u00f8, viktig infrastruktur og materielle verdiar m\u00e5 kartlegg jast, for \u00e5 f\u00f8rebygg je u\u00f8nskte hendingar. P\u00e5 lik linje med andre viktige omsyn, til d\u00f8mes folkehelse, universell utforming og barn sine interesser, skal omsynet til samfunnstryggleik integrerast i arealplanlegginga, presiserer Larsen. Arealplanlegging og -disponering er eit kommunalt ansvar som vert regulert g jennom Plan- og bygningsloven. Kommunane skal utarbeide arealplanar og vurdere dele- og bygg jeforbod. Kunnskap om risikoar er gunnlegg jande Kunnskap om risikoelement er grunnlegg jande n\u00e5r areal skal disponerast, seier Larsen. Kommunane har ei sj\u00f8lvstendig unders\u00f8kingsplikt av farar; b\u00e5de ved utarbeiding av arealplanar og ved vurdering av dele- og bygg jeforbod. Er det grunn til \u00e5 tru at eit omr\u00e5de kan vere s\u00e5rbart eller risikofylt, m\u00e5 kommunen passe p\u00e5 at det vert innhenta tilstrekkeleg fagkyndige fr\u00e5segner, f\u00f8r planen vert vedteken eller bygg jel\u00f8yve vert gitt. I arbeidet med kartlegging av risikoar i kommunen, er den lokale kunnskapen avg jerande. Nils Ivar Larsen meiner kunnskapen innbygg jarane i kommunen sit med er gull verd for planlegg jarane. I tillegg til den informasjonen som lokalbefolkninga har, er det viktig at ogs\u00e5 sentrale myndigheiter vert brukt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tilbyr flaumsonekart, og Norges geologiske unders\u00f8kelse (NGU) har mykje viktig informasjon p\u00e5 Med utgangspunkt i Fylkesmannen sitt koordinerings- og oppf\u00f8lgingsansvar for arbeidet med\n\n m\u00e5 derfor tidleg inn i arealplanarbeidet.\")\n\n9 Berre 39 prosent av kommunane har g jennomf\u00f8rt ROS-analysar knytt til arealbruk 9 gull verd Foto: Poppe Cornelius, Scanpix samfunnstryggleik i fylket, har DSB bedt fylkesmennene om ei vurdering av flaum-, kvikkleire- og skredsituasjonen i fylka, og ei vurdering av i kva grad kommunane i fylket er kjent med situasjonen i eigen kommune. Tilbakemeldingane viser at b\u00e5de fylkesmennene og kommunane kjenner til grovkartlegginga av skredomr\u00e5de som ligg f\u00f8re i den nasjonale skreddatabasen. Dei fleste fylkesmennene g jev likevel uttrykk for at fylket ikkje er godt nok kartlagt, heller ikkje allereie utbygde omr\u00e5de. Dette uroar oss, seier Larsen. ROS-kartlegging kostar tid og pengar og krev kompetanse, seier Larsen som meiner det er behov for auka \u00f8konomiske og faglege ressursar i kommunane. Dersom ressursane til vidare kartlegging vert ligg jande p\u00e5 dagens niv\u00e5, b\u00f8r ein f\u00f8reta ei streng prioritering av kvar kartlegging skal g jerast. N\u00e5r tidsperspektivet for full nasjonal skredkartlegging er p\u00e5 \u00e5r, er det vesentleg at det ein meiner er dei viktigaste omr\u00e5da vert teke f\u00f8rst. Fylkesmannen forvaltar DSBs retningslinjer for bruk av motsegn i plansaker etter Plan- og bygningsloven. Form\u00e5let er mellom anna \u00e5 sikre at kommunane sjekkar eventuell skredfare i samband med nye utbyggingsomr\u00e5de. DSB har bedt Fylkesmannen om aktivt \u00e5 bruke motsegn DSB har bedt Fylkesmannen aktivt \u00e5 bruke motsegn, dersom kommunane ikkje g jer risikovurderingar ved arealplanlegging, fortel Larsen. DSB g jennomf\u00f8rer \u00e5rleg ei unders\u00f8king om status for samfunnstryggleik og beredskap i kommunane. Unders\u00f8kinga for 2007 viser at berre 39 prosent av kommunane har g jennomf\u00f8rt ROSanalysar knytt til arealbruk i kommunen. Det er ikkje godt nok. I den nye Plan og bygningsloven kjem, etter initiativ fr\u00e5 DSB, eit p\u00e5bod om ROS-analysar ved arealplanlegging. S\u00e5 n\u00e5r vi g jennomf\u00f8rer kommuneunders\u00f8kinga i 2010, b\u00f8r talet vere 100 prosent, seier Nils Ivar Larsen. Ein tek sikte p\u00e5 at den nye plan- og bygningsloven skal verke fr\u00e5 1. januar I samband med den nye lova, utarbeider DSB ein rettleiar for ROS-kartlegging i arealplanlegginga. F\u00f8rem\u00e5let er \u00e5 g je kommunane r\u00e5d korleis dei kan skaffe seg ei oversikt, f\u00e5 betre kunnskap og bevisstheit om mogleg risiko og s\u00e5rbarheit som eit bidrag til betre f\u00f8rebygging av ulike hendingar g jennom arealplanlegging. Rettleiaren vert utarbeidd i n\u00e6rt samarbeid med fagmyndigheiter som har ansvar for risikoomr\u00e5de som m\u00e5 takast omsyn til ved arealplanlegging. Trygt \u00e5 bu i Bergen Bergen er ein av mange kommunar som jobbar systematisk med risiko- og s\u00e5rbarheitsanalysar (ROS). Kommunen har dei siste par \u00e5ra g jort ei grovkartlegging av skredfaren, og startar no eit pilotprosjekt med detaljerte unders\u00f8kingar i to av dei mest skredutsette omr\u00e5da. Det er aldri tidlegare g jennomf\u00f8rt ei skredkartlegging i det omfanget vi no g jer i Bergen, seier Eivind Lund, fagkoordinator Geodata i kommunens Plan- og milj\u00f8avdeling. Pilotprosjektet skal teste kva for metodar som skal brukast i det vidare arbeidet med skredsikring, og m\u00e5let er \u00e5 utarbeide eit skredfarekart for Bergen. Det er avsett 20 millionar kroner til prosjektet som skal vere ferdig i At det regner mykje i Bergen er ikkje uvanleg eller overraskande. Likevel skaper nedb\u00f8r utfordringar, ogs\u00e5 i regn-hovudstaden. Hausten 2005 resulterte ekstrem nedb\u00f8r til fleire fatale skred, mellom anna det fatale ved Hatlestad terrasse og Hetlebakkvegen. Desse hendingane g jorde at Bergen kommune fekk fortgang i ROS-arbeidet. Hendingane p\u00e5 Hatlestad og Hetlebakkvegen er ein av grunnane til at vi vektlegg skred, n\u00e5r vi kartlegg risikoar i kommunen, seier Eivind Lund. Mykje ROSkartlegging er allereie g jort, og resultata vert lagt til grunn for all arealplanlegging og bygg jesaksbehandling. Han forklarar at ein bygg jes\u00f8knad som er i tr\u00e5d med eksisterande reguleringsplan, vil kunne f\u00e5 avslag med bakgrunn i funna i dei nye unders\u00f8kingane. Det kan ogs\u00e5 verte aktuelt \u00e5 rive eksisterande busetnad, dersom skredsikring ikkje er teknisk mogleg eller \u00f8konomisk forsvarleg. Det viktigaste for oss er at Bergen skal vere ein trygg kommune \u00e5 bu i. Om det betyr at vi m\u00e5 vere strengare og meir restriktive ved behandling av bygg jes\u00f8knader, s\u00e5 vel vi det, seier Lund.\n\n\n\n10 10 Arealplanlegging Kommunene g j\u00f8r en god jobb En DSB-unders\u00f8kelse i 2007 om status i kommunenes samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid viser at bare fire av ti kommuner har g jennomf\u00f8rt risikoog s\u00e5rbarhetsanalyser (ROS) knyttet til arealbruken. Kommunenes interesseog arbeidsgiverorganisasjon KS mener at situasjonen er bedre. Ut i fra de oversikter vi sitter med, er det tre prosent som ikke har utf\u00f8rt en ROS-analyse. Vi har et annet bilde enn DSB, men ser tallene over en lengre periode. Begge tallene kan derfor v\u00e6re riktige, sier administrerende direkt\u00f8r Olav Ulleren. Jeg synes at kommunene er imponerende dyktige ut ifra de rammebetingelser de har, og til \u00e5 ta fatt i situasjonen. S\u00e5 kan det hevdes de noen ganger kanskje kommer i gang litt sent, og skulle hatt mer klart p\u00e5 forh\u00e5nd. Flommen i fjor er et godt eksempel p\u00e5 hvor godt kommunene jobber n\u00e5r de virkelig blir stilt overfor alvorlige situasjoner. N\u00e5 er det viktig at kommunene er enda mer i forkant og proaktive i forhold til \u00e5 forebygge situasjoner, sier han. Hvorfor har ikke alle utf\u00f8rt slike analyser? Jeg tror at alle kommuner, som del av sitt datagrunnlag, har en god oversikt over arealforhold i de omr\u00e5dene som er regulert, og hva som kan utl\u00f8se risikosituasjoner der. Det ligger i den forpliktelsen som kommunen har etter plan- og bygningsloven. Jeg tror det mest handler om at en ikke i tilstrekkelig grad har systematisert det. Kommunene er i sin natur veldig rasjonelle og tilpasningsdyktige, men de skal prioritere mellom veldig mange oppgaver. Jeg ser ikke bort i fra at en del kommuner har valgt \u00e5 legge noe av det som opplagt er ROS-arbeid inn i annen type arbeid, katalogisert som noe annet. DSBs unders\u00f8kelse viser at ROS-analyser g jennomf\u00f8res mer i noen sektorer enn andre. Aktiviteten er h\u00f8yest innen helse- og sosial, vann og avl\u00f8p, samt brann- og redningstjenesten. Det er nok en historisk forklaring p\u00e5 dette. Jeg er sikker p\u00e5 at det \u00f8kte fokuset p\u00e5 klimatilpasning vil f\u00f8re til at oppmerksomheten p\u00e5 ROS og arealbruk blir enda st\u00f8rre framover, sier Ulleren. Hvordan jobbes det med tilpasning i kommunene? Mange er i gang, men litt ulikt og avhengig av hvor i landet det er. Men det er helt tydelig at dette elementet er kommet sterkere inn i arealplanleggingen enn det var tidligere. Har kommunene kompetanse og ressurer til \u00e5 utf\u00f8re ROS-analyser b\u00e5de i forhold til klima og p\u00e5 andre omr\u00e5der? Jeg mener at kommunene er gode p\u00e5 \u00e5 snu seg rundt Jeg er litt i tvil om kommunene selv skal ha all kompetanse. Det er et lederansvar \u00e5 ha bevissthet rundt betydningen av dette. Det vil v\u00e6re ulikt i ulike kommuner hvor mye kompetanse de har tilg jengelig i egen organisasjon, og hvor mye de m\u00e5 trekke p\u00e5 andre. Her er det naturlig at man b\u00e5de organiserer seg i et godt interkommunalt samarbeid, for \u00e5 dekke opp kompetansen med det en kan hente i naboregionene, og ikke minst ha en god og systematisk kontakt med ulike faglige spesialorganer, sier Olav Ulleren. Han har selv erfaring med dette da han var ordf\u00f8rer i Tinn kommune, og samarbeidet med blant annet Norges geologiske unders\u00f8kelser (NGU), og legger til: Store kommuner har selvf\u00f8lgelig mer kompetanse enn mindre kommuner. Men her dreier det seg om \u00e5 finne l\u00f8sninger i samarbeid med andre, b\u00e5de p\u00e5 kommunalt og statlig niv\u00e5, og i forsknings- og utviklingsmilj\u00f8ene. Kartlegges de riktige tingene, og kan ROSanalyser gi en falsk trygghet? Det avg j\u00f8rende er kvaliteten p\u00e5 arbeidet som g j\u00f8res og ikke minst at vi kartlegger de riktige tingene. Jeg har ikke et statisk svar p\u00e5 dette, men jeg mener at kommunene er gode p\u00e5 \u00e5 snu seg rundt, n\u00e5r situasjoner oppst\u00e5r. I forslaget til ny plan- og bygningslov blir ROSkartlegging en p\u00e5budt del av arealplanleggingen. Vi har jo en reflektorisk skepsis til alle nye lover\n\n\n\n11 Kommunene er imponerende dyktige ut ifra de rammebetingelser de har 11 i KS selvf\u00f8lgelig, smiler Ulleren, men i den grad lovendringen kan bidra til \u00e5 forenkle styringsdialogen mellom stat og -kommunesektor, kan dette v\u00e6re bra. Det gir mulighet til en bedre samordning av beredskapsarbeidet, noe vi er positive til. N\u00e5r det g jelder myndighetenes tilsynsvirksomhet er det viktig at man bruker tilsynet vel s\u00e5 mye til \u00e5 skape forst\u00e5else og motivasjon i stedet for \u00e5 bruke pisken i alle sammenhenger. Ingen er mer opptatt av \u00e5 sikre befolkningens sikkerhet enn lokale myndigheter. Det er ikke vond vilje som g j\u00f8r at kommunene ikke alltid g j\u00f8r en god jobb. Kan DSB bidra mer aktivt, eksempelvis g jennom \u00e5 be Fylkesmannen om \u00e5 g j\u00f8re mer bruk av innsigelser? Nei, her er dialogen og samhandlingen viktigere enn sanksjonene. Oppgaven er f\u00f8rst og fremst \u00e5 skape forst\u00e5else og motivasjon for viktigheten av dette arbeidet, og \u00e5 bist\u00e5 slik at kvaliteten av arbeidet blir best mulig. Der kan DSB ha en viktig rolle. Det kan bety veldig mye positivt i forhold til kvaliteten i det arbeidet kommunene g j\u00f8r. Jeg har mer tro p\u00e5 dette enn sanksjonering. Ulleren er opptatt av at ROS-analyser m\u00e5 v\u00e6re viktig i lokalpolitikernes prioriteringer. Det er veldig viktig at lokale politikere, som st\u00e5r i mange vanskelige valgsituasjoner, har h\u00f8y fokus og bevissthet omkring arealbruken. I iveren etter \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en viktig n\u00e6ringsetablering, eller f\u00e5 realisert et attraktivt turistprosjekt, m\u00e5 de ikke miste fokuset og bevisstheten rundt beredskap i arealbruken. Dette m\u00e5 hele tiden v\u00e6re en viktig f\u00f8ring, et viktig parameter, sier Ulleren. Flommen i fjor er et godt eksempel p\u00e5 hvor godt kommunene jobber n\u00e5r de virkelig blir stilt overfor alvorlige situasjoner, sier Olav Ulleren. Bildet er hentet fra Rollag kommune i Numedal hvor b\u00e5t var eneste fremkomstmiddel ogs\u00e5 p\u00e5 veiene, slik som her. Foto:, Terje Bendiksby, Scanpix\n\n\n\n12 12 Klimatilpasning Behov for mer kunnskap Mer enn \u00e5tte av ti kommuner, og samtlige fylkeskommuner og fylkesmenn, mener at klimaendringene p\u00e5 sikt vil f\u00e5 konsekvenser for eget arbeidsomr\u00e5de, men mange kommuner har ikke formalisert arbeidet med klimautfordringene. I noe mindre grad g jelder det ogs\u00e5 for fylkeskommunene og fylkesmennene. Halvparten av kommunene, 56 prosent av fylkeskommunene og 63 prosent av fylkesmennene er bekymret for egne muligheter til \u00e5 hanskes med klimaendringene. Dette framg\u00e5r av en unders\u00f8kelse som sekretariatet for den nasjonale satsingen p\u00e5 klimatilpasning har foretatt blant regional og lokal forvaltning. Unders\u00f8kelsene tar for seg kunnskapsniv\u00e5, holdninger, forventninger og tiltak, men s\u00e6rlig om samfunnsplanleggingen ivaretar hensynet til klimaendringer. P\u00e5 alle forvaltningsniv\u00e5ene kom det fram at det er behov for mer kunnskap om konsekvensene av klimaendringene og hvordan man skal tilpasse seg dem. Den samme unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at 87 prosent av befolkningen mener at vi allerede er i ferd med \u00e5 se konsekvensene av klimaendringene. Flertallet tror at konsekvensene vil v\u00e6re uheldige for samfunnet. Om lag 70 prosent mener det er sv\u00e6rt viktig, eller ganske viktig, at kommunen de bor i, har utarbeidet planer for \u00e5 m\u00f8te konsekvensene av klimaendringene. Selv med reduserte utslipp av klimagasser, vil Norge p\u00e5virkes. Det overordnede m\u00e5let for reg jeringens arbeid, er \u00e5 redusere samfunnets s\u00e5rbarhet for klimaendringene og bidra til \u00e5 styrke Norges tilpasningsevne. Den nasjonale satsingen p\u00e5 klimatilpasning ledes av Milj\u00f8verndepartementet. Sekretariatet, som skal bidra til koordineringsarbeidet, er lagt til DSB. Sekretariatets oppgaver foruten \u00e5 bist\u00e5 koordineringsgruppen av tolv departementer under ledelse av Milj\u00f8verndepartementet, er blant annet \u00e5 frambringe kunnskap om status for tilpasningsarbeidet, sier r\u00e5dgiver Marianne Karlsen. \u00c5 bidra til kompetanseutvikling er ogs\u00e5 et viktig arbeidsomr\u00e5de for sekretariatet. I tillegg skal sekretariatet legge til rette for informasjonsutveksling mellom ulike sektorer og forvaltningsniv\u00e5er samt stimulere til erfaringsutveksling og nettverksbygging. Som et ledd i \u00e5 skape en arena for informasjonsutveksling, etableres den nasjonale nettportalen \u00abKlimatilpasning Norge\u00bb. Informasjonskilder om klimatilpasning er i dag spredt og lite tilg jengelig. Portalen skal bidra til \u00e5 samle kunnskap og erfaringer fra tilpasningsarbeid som allerede finnes. M\u00e5l settingen er \u00e5 samle relevant og helhetlig informasjon om tilpasningsarbeid p\u00e5 ett sted og lede brukerne til relevant informasjon hos ulike sektormyndigheter og forskningen. Nettportalen skal v\u00e6re nyttig for alle, men retter seg i f\u00f8rste omgang prim\u00e6rt mot regionale og lokale samfunnsplanleggere. P\u00e5 sikt vil det ogs\u00e5 tilrettelegges for informasjons- og erfaringsutveksling mellom forskere, forvaltning og n\u00e6ringsliv, sier Marianne Karlsen. Nettportalen skal v\u00e6re nyttig for alle Nettportalen skal ha tre innfallsvinkler: Samfunnsomr\u00e5der, fylker og klimautfordringer. Ved \u00e5 knytte klimautfordringene til b\u00e5de samfunnsomr\u00e5der og fylker, belyses bredden i utfordringene det norske samfunnet st\u00e5r overfor. Samfunnsomr\u00e5dene som er valgt, skal g jenspeile forvaltningsomr\u00e5der som er spesielt relevant for klimatilpasning. Fylkesinndelingen er hensiktsmessig for \u00e5 synligg j\u00f8re at klima endringene gir ulike utfordringer avhengig av geografisk plassering. Portalen skal ogs\u00e5 inneholde gode eksempler p\u00e5 tilpasning, slik at man kan utveksle erfaringer og l\u00e6re av hverandre. Nettportalen lanseres i l\u00f8pet av h\u00f8sten\n\n\n\n13 Sekretariatet skal frambringe kunnskap om status p\u00e5 tilpasningsarbeidet 13 Foto: Kjell Herskedal, Scanpix 87 prosent av befolkningen mener at vi allerede er i ferd med \u00e5 se konsekvensene av klimaendringene og at konsekvensene vil v\u00e6re uheldige for samfunnet.\n\n\n14 Sikkerhetsniv\u00e5et kan p 14 Klimatilpasning Samfunnet m\u00e5 tilpasse seg b\u00e5de gradvise klimaendringer og \u00f8kt sannsynlighet for ekstreme naturlige hendelser. Klimatilpasning st\u00e5r derfor p\u00e5 dagsorden i DSBs tilsynsvirksomhet og kontakt med samarbeidspartnere. Klimatilpasning er for eksempel tema ved tilsyn av bedrifter som omfattes av storulykkeforskriften, av energiselskaper og virksomheter som organiserer utend\u00f8rs fritidsaktiviteter. I tillegg st\u00f8tter DSB fylkesmennene i deres arbeid med klimatilpasning overfor kommunene. For industri som h\u00e5ndterer farlige kjemikalier kan klimaendringene p\u00e5virke sikkerhetsniv\u00e5et i virksomhetene, dersom bygninger, tanker, infrastruktur og andre anlegg ikke er dimensjonert for gradvise endringer i klimaet eller naturlige hendelser. Det v\u00e6re seg for eksempel ekstrem nedb\u00f8r og vind, flom, stormflo, \u00f8kt havniv\u00e5, \u00f8kt b\u00f8lgeh\u00f8yde, \u00f8kt skredfare eller ekstrem varme og t\u00f8rke, sier senioringeni\u00f8r Vibeke Henden Nilssen. Klimatilpasning er en viktig faktor i virksomhetenes HMS-arbeid Klimatilpasning er en viktig faktor i virksomhetenes HMS-arbeid. Risikoforhold som oppst\u00e5r ved klimaendringene b\u00f8r derfor innarbeides i bedriftenes internkontrollsystemer og risikoplanlegging. Dette g jelder spesielt for virksomheter som h\u00e5ndterer store mengder farlige kjemikalier og som derfor er omfattet av storulykkeforskriften. Uhell ved disse bedriftene kan f\u00f8re til store konsekvenser for om givelsene. Derfor har de spesielle krav til \u00e5 identifisere eksterne forhold som kan bidra til \u00e5 utl\u00f8se en stor ulykke ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av klimaendringer. Klimastilpasning er i \u00e5r tema ved DSBs tilsyn med bedrifter som omfattes av storulykkeforskriften. Siden dette er et nytt risikomoment, skjer dette som et informasjonstema i \u00e5r. Vi vil fokusere p\u00e5 at virksomhetene m\u00e5 vurdere ulike faktorer ved anlegget som kan p\u00e5virkes av endret klima, sier Vibeke Henden Nilssen. Vi vil be bedriftene se p\u00e5 om dimensjoneringen av bygg, tanker og kaier er tilstrekkelig for \u00e5 kunne t\u00e5le for eksempel \u00f8kt havniv\u00e5, st\u00f8rre b\u00f8lgeh\u00f8yder og ekstrem nedb\u00f8r, og om de er plassert slik at de kan v\u00e6re utsatt for skred. Bedriftene b\u00f8r samtidig vurdere om beredskapen er god nok i forhold til de risikoforhold som blir kartlagt, og om den vil kunne h\u00e5ndtere flere hendelser samtidig, sier hun. DSB vil i sine tilsyn med arrang\u00f8rer og tilbydere av utend\u00f8rs forbrukertjenester, ha \u00f8kt fokus p\u00e5 klima og klimaendringer. Tilrettelegging og g jennomf\u00f8ring av slike arrangementer krever s\u00e6rlig kunnskap og bevissthet omkring v\u00e6r og klima som rammebetingelser og grunnlag for risikovurderinger. \u00d8kt vannf\u00f8ring p\u00e5 grunn av raske endringer i n\u00f8db\u00f8rsmengdene og \u00f8kt vindstyrke og sj\u00f8gang har v\u00e6rt viktige faktorer ved flere ulykker, sier seniorr\u00e5dgiver Marit Heien Hukkel\u00e5s. Forholdet til v\u00e6r og klima inng\u00e5r i tjenestetilbyders informasjonsplikt Forholdet til v\u00e6r og klima inng\u00e5r i tjenestetilbyders informasjonsplikt overfor kundene. Samtidig er det viktig at mottakere av forbrukertjenester, og forbrukere generelt, ansvarligg j\u00f8res og har fokus p\u00e5 klima og det generelle aktsomhetsansvaret for liv og helse, sier hun. DSB er koordinerende myndighet for et p\u00e5g\u00e5ende informasjonstiltak rettet nettopp mot utleiere av b\u00e5t og andre forbrukertjenester til sj\u00f8s. Andre deltagere er Politiet, Redningstjenesten, Hovedredningssentralen, Sj\u00f8fartsdirektoratet, Kystvakta, NHO Reiseliv og en representant for virksomhetene som driver b\u00e5tutleie. I tillegg til mer eller mindre kjente risikofaktorer, vil klima utrykkelig bli satt p\u00e5 dagsordenen ogs\u00e5 i dette samarbeidet. P\u00e5g\u00e5ende og fremtidig regelverksarbeid vil fremfor alt ha klima i fokus Kravet til \u00f8kt klimabevissthet g jelder i samarbeidet mellom ulike myndigheter, s\u00e5 vel som i samarbeidet mellom myndigheter og andre akt\u00f8rer og den enkelte tjenestetilbyder. P\u00e5g\u00e5ende og fremtidig regelverksarbeid og utvikling av standarder i og utenfor DSB vil fremfor alt ha klima i fokus, sier Hukkel\u00e5s. DSB har \u00e5rlige tilsyn med energiselskapene. Klimaendringene og krav til risikoanlayser er her et sentralt tema. I forskriftene til elektriske forsyningsanlegg er det n\u00e5 tatt h\u00f8yde for et t\u00f8ffere klima. Det settes strengere krav til risikovurderinger av alle nye anlegg. Konkret er kravene til nye h\u00f8yspennings luftlinjer skjerpet. Nye linjer skal kunne t\u00e5le mer og kraftigere ekstremv\u00e6r enn eksisterende linjer. Statnetts anlegg tilfredsstiller i hovedsak de nye kravene. Det er f\u00f8rst og fremst for nye anlegg i regionalnettet de skjerpete kravene f\u00e5r betydning, sier sjefingeni\u00f8r \u00d8ystein G\u00e5serud.\n\n\n\n15 Samfunnet m\u00e5 tilpasse seg gradvise klimaendringer 15 \u00e5virkes Mens kravet tidligere var at anleggene skal kunne t\u00e5le \u00ab50 \u00e5rs-uv\u00e6r\u00bb, er det generelle kravet n\u00e5 at anleggene skal kunne t\u00e5le \u00ab150 \u00e5rs-uv\u00e6r\u00bb og \u00ab300 \u00e5rs-uv\u00e6r\u00bb for de viktigste anleggene, sier han. Vinteren 2007 br\u00f8t str\u00f8mforsyningen til store deler av Steigen kommune i Nordland sammen. Dersom dette anlegget hadde v\u00e6rt bygget etter de nye forskriftene, mener G\u00e5serud at str\u00f8mbruddet trolig kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt, i alle fall f\u00e5tt betydelig mindre omfang. Fylkesmannen har et ansvar for \u00e5 ha oversikt over risiko og s\u00e5rbarhet i fylket og bidra til at spesielle utfordringer synligg j\u00f8res og vurderes i fylkeskommunal og kommunal planlegging. Fylkesmannen har ogs\u00e5 innsigelsesrett overfor kommunene i plansaker. Det er vesentlig at Fylkesmannen medvirker til at kommunene ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging. Det inneb\u00e6rer at Fylkesmannen har en viktig rolle i det nasjonale arbeidet med tilpasning til klimaendringer. DSB har tydeligg jort viktigheten av \u00e5 prioritere dette arbeidet og gitt konkrete f\u00f8ringer for oppf\u00f8lging, sier avdelingsdirekt\u00f8r \u00d8istein Knudsen jr. For \u00e5 klarg j\u00f8re og synligg j\u00f8re Fylkesmannens ansvar, roller og oppgaver i forhold til b\u00e5de den utslippsorienterte og den tilpasningsorienterte delen av den nasjonale klimapolitikken, har DSBs direkt\u00f8r ogs\u00e5 tatt initiativ til et prosjekt som g jennomf\u00f8res i samarbeid mellom SFT, NVE, FAD og fylkesmennene selv. I forskriftene til elektriske forsyningsanlegg tas n\u00e5 h\u00f8yde for et t\u00f8ffere klima. Det settes strengere krav til risikovurderinger av alle nye anlegg. Det store str\u00f8mbruddet i Steigen i 2007 kunne trolig v\u00e6rt unng\u00e5tt, dersom anlegget hadde v\u00e6rt bygget etter forskriftene som n\u00e5 g jelder. Foto: Nord Salten Kraftlag\n\n\n\n16 - Vi g jorde berre 16 Tragedien i \u00c5lesund Foto: Nils Harald \u00c5nstad, Sunnm\u00f8rsposten Brannsjef Geir Thorsen (t.v.) og varabrannsjef Johnny St\u00f8len er stolt over mannskapa. Eg er ingen helt. Eg g jorde berre det eg er trena opp til \u00e5 g jere. Det er jo jobben v\u00e5r, seier brannkonstabel \u00d8yvind Gresdal etter skredet som tok med seg bustadblokka i Fjelltunvegen 31 i \u00c5lesund 26. mars. Dette er den desidert t\u00f8ffaste og hardaste aksjonen eg har vore med p\u00e5 i mine seks \u00e5r i \u00c5lesund brannvesen. Ikkje minst har lengden p\u00e5 aksjonen vore eksepsjonell, seier Gresdal. Sj\u00f8lv har han ikkje hatt tid til \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 redsel n\u00e5r han har krope rundt inne i katastrofeblokka. Det har vore tenkt tryggleik i alt vi har f\u00f8reteke oss, s\u00e5 eg har vel aldri f\u00f8lt meg redd, seier Gresdal. Heime har sambuar og barn f\u00f8lgd aksjonen. Det har nok vore verre for dei, men eg har pr\u00f8vd \u00e5 fortelje s\u00e5 mykje som mogleg om kva vi har drive med. Det har nok hjelpt. Det som har gledd meg mest midt oppe i det tragiske, er at p\u00e5r\u00f8rande har f\u00e5tt sine kj\u00e6re ut fr\u00e5 ruinane. Og ikkje minst den omsorga dei p\u00e5r\u00f8rande har vist overfor leitemannskapa. Det har varma, seier Gresdal. Det er p\u00e5 ein m\u00e5te tilbake til kvardagen for oss her p\u00e5 stasjonen. Men aksjonen p\u00e5 Fjelltun vil nok prege oss i lang, lang tid framover. Vi har rundt 40 brannfolk i \u00c5lesund. Alle har p\u00e5 ein eller annan m\u00e5te vore involvert i tragedien. Ti av dei heile tida, i n\u00e6rare fire veker, seier han. Eg er stolt av det mannskapa v\u00e5re har f\u00e5tt til. Hendinga i Fjelltunvegen har vist til fulle det eg har visst sidan eg begynte her; det er utruleg mykje dyktige folk i \u00c5lesund brannvesen, seier brannsjef Geir Thorsen. Brannsjefen har hausta mange erfaringar under aksjonen. Men det som kanskje er mest viktig, er den relasjonen vi har bygd om med resten av \u00abbl\u00e5lysfamilien\u00bb, alts\u00e5 politi og helsevesenet. Det er ein relasjon vi aldri kunne bygd opp, uansett kor mange \u00f8vingar vi hadde hatt. Vi er blitt ein samansveisa g jeng, noko vi vil trekkje enorme vekslar p\u00e5 i framtida, seier Thorsen og trur at brannvesenet i \u00c5lesund har opna ein del d\u00f8rer for andre brannetatar i b\u00e5de innog utland. M\u00e5ten vi har henta inn spisskompetanse er kanskje noko av det eg er mest forn\u00f8gd med. Vi reknar med \u00e5 m\u00e5tte fortelje om erfaringane v\u00e5re fr\u00e5 Fjelltun til kollegaene v\u00e5re i fleire land i lang tid framover. N\u00e5r det g jeld ressursbruk under aksjonen, reknar Thorsen med at det vil p\u00e5verke \u00c5lesund brannvesen i minst eit \u00e5r framover. Overtidsbruken v\u00e5r er brukt opp for minst eit \u00e5r, men pengar har ikkje vore i fokus under aksjonen, det f\u00e5r vi ta i ettertid, seier han. Sj\u00f8lv om mannskapa er slitne etter ein lang aksjon, er Thorsen klar p\u00e5 \u00e9in ting; Hadde det skjedd ein ny katastrofe i dag, s\u00e5 hadde vi takla det, det kan byens befolkning vere trygge p\u00e5. Foto: Nils Harald \u00c5nstad, Sunnm\u00f8rsposten Beredskapsleiar B\u00f8rre Thorsen seier at brannfolka i \u00c5lesund no g\u00e5r over i ein ny fase.\n\n\n\n17 Aksjonen p\u00e5 Fjelltun vil nok prege oss i lang tid 17 jobben v\u00e5r Innsatsleiar Bj\u00f8rn Bjerknes og brannkonstabel \u00d8yvind Gresdal oppheldt seg fire hektiske veker i Fjelltunvegen. Her ligg Gresdal mellom det som ein gong var 1. og 2. etasje.\n\n\n\n18 18 Skjerpet kontroll Foto: Tore Kamfjord, DSB Skjerpet Gjennom felles tilsyn skjerper DSB og Statens forurensingstilsyn (SFT) kontrollen med anlegg som behandler farlig avfall fra oljeindustrien. S\u00e5 langt er \u00e5tte anlegg i Hordaland og Rogaland kontrollert, og omfattende mangler er avdekket. Totalt f\u00e5r om lag 15 virksomheter uanmeldt tilsyn i l\u00f8pet av \u00e5ret. Myndighetenes tilsyn med denne bransjen har de senere \u00e5rene avdekket flere brudd p\u00e5 regelverket for internkontroll, brann- og eksplosjonsvern og forurensing. En av erfaringene etter ulykken ved Vest Tank i Gulen kommune i mai 2007, er at det er behov for intensivering av tilsynene, og for bedre samordning mellom myndighetene. SFT og DSB har ulike ansvarsomr\u00e5der. SFT setter grenser for hva som kan slippes ut til det ytre milj\u00f8, og DSB forvalter regelverket som omhandler brannog eksplosjonsvern. Unders\u00f8kelser etter ulykken viste at Vest Tank br\u00f8t regelverket b\u00e5de innenfor DSBs og SFTs fagomr\u00e5der. Derfor er det naturlig at myndighetene samarbeider om tilsyn av virksomheter som behandler oljeavfall. I tilsynet med denne bransjen har vi ulik kompetanse, og et tettere samarbeid gir bedre kontroller og bedre utnyttelse av ressursene, sier avdelingsdirekt\u00f8r Torill F. Tandberg i DSB. Det er virksomhetene selv som har ansvaret for at regelverket f\u00f8lges og at sikkerheten er ivaretatt. Alle virksomheter skal ha et internkontrollsystem som dokumenterer at rutiner og prosedyrer for \u00e5 unng\u00e5 uhell er p\u00e5 plass og etterleves. Vi forventer at virksomhetene har god styring og kontroll p\u00e5 lagring av farlig avfall, fordi konsekvensene ved branner, eksplosjoner og utslipp kan bli store for omgivelsene. V\u00e5r oppgave er \u00e5 sjekke at de g j\u00f8r jobben sin, sier Tandberg. Tankene som benyttes for h\u00e5ndtering av farlig avfall er for det meste av eldre \u00e5rgang.\n\n\n\n19 Tettere samarbeid gir bedre kontroller og bedre utnyttelse av ressursene 19 kontroll av farlig oljeavfall Foto: Tore Kamfjord, DSB DSB og SFT skal i 2008 kontrollere 15 anlegg som behandler farlig avfall fra oljeindustrien. To tilsynsteam fra SFT og DSB er dette \u00e5ret p\u00e5 tilsynsaksjoner flere steder i landet. Under kontrollene sjekkes hele avfallsstr\u00f8mmen fra mottak til sluttbehandling. B\u00e5de bedriftenes systemer for helse, milj\u00f8 og sikkerhet, samt risikovurderinger g jennomg\u00e5s. I tillegg tas det stikkpr\u00f8ver for \u00e5 kontrollere at driften er sikker, og at virksomhetene drives i henhold til kravene i tillatelsen. Tankene som benyttes for h\u00e5ndtering av farlig avfall fra oljeindustrien er g jerne brukt p\u00e5 andre anlegg tidligere. Det inneb\u00e6rer at det brukes mange ulike typer tanker med foreskjellige dimensjoner og kvaliteter p\u00e5 r\u00f8r og utstyr. Tankene er for det meste av eldre \u00e5rgang. V\u00e5re tilsyn avdekker at mange virksomheter har mangelfulle rutiner V\u00e5re tilsyn avdekker at mange virksomheter har mangelfulle rutiner for vurdering av tilstanden og for vedlikehold av tankparken. Vi ser ogs\u00e5 at en del tanker er modifisert p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er ideell, og enkelte er rett og slett i for d\u00e5rlig forfatning, sier DSBs tilsynspersonell, \u00d8ivind Brevik og Arne Dybwad. Ved brudd p\u00e5 regelverk eller tillatelser utsteder myndighetene p\u00e5legg om utbedringer, og er avvikene grove kan virksomhetene politianmeldes. Imidlertid har enkelte akt\u00f8rer det meste p\u00e5 stell. Hos Henriksen Oljetransport i Stavanger konkluderer tilsynspersonellet med at det meste er i orden, selv om det p\u00e5pekes enkelte forbedringspunkt. Det er positivt med tilsyn fra myndighetene, sier daglig leder Grethe Henriksen i Henriksen Oljetransport. Det bidrar til \u00e5 skjerpe v\u00e5r bevissthet om sikker drift og gode rutiner. Vi opplever at vi har en god dialog med tilsynspersonellet, og det er fint \u00e5 kunne diskutere ulike problemstillinger med utenforst\u00e5ende. Spesielt nyttig er det n\u00e5r flere myndigheter kommer p\u00e5 felles tilsyn i stedet for at de kommer hver for seg. Da f\u00e5r vi en ekstern vurdering av driften som helhet og ikke kun enkelte elementer.\n\n\n\n20 20 Jentene inntar Sivilforsvaret Aust-Agder p\u00e5 topp Ikke bare menn, men ogs\u00e5 kvinner kalles inn til tjeneste i Sivilforsvaret. For noen kommer det som en overraskelse, men sivilforsvarsloven sier enkelt og greit at alle kvinner og menn ogs\u00e5 utenlandske statsborgere mellom 18 og 65 \u00e5r som oppholder seg i riket, kan p\u00e5legges tjenesteplikt. Susanne Arnesen (26) er en av 14 kvinner i Sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe (FIG) i Bygland. Ellers er hun \u00e5 finne i resepsjonen p\u00e5 Hovden h\u00f8yfjellsenter. Det er en samfunnsplikt, som ikke m\u00e5 forveksles med milit\u00e6r verneplikt. Kvinner g j\u00f8r tjeneste i alle avdelinger og kan inneha alle funksjoner p\u00e5 lik linje med menn, fastsl\u00e5r r\u00e5dgiver Grete Danielsen Nyland i DSBs avdeling for brann, redning og sivilforsvar. Og hun er snar med \u00e5 tilf\u00f8ye at jentene tilf\u00f8rer avdelingene ikke bare arbeidskraft, men ogs\u00e5 bedre arbeidsmilj\u00f8, trygghet og omsorg. Sivilforsvaret har som m\u00e5lsetting at avdelingene i st\u00f8rst mulig grad skal g jenspeile sammensetningen i samfunnet. I et moderne samfunn er det naturlig at alle parter gis de samme muligheter, og dette g jelder ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 g j\u00f8re en innsats i Sivilforsvaret. Rekrutteringen av kvinner skjer via Folkeregisteret. Enda g jenst\u00e5r det en del i forhold til m\u00e5lsettingen om 20 prosent kvinner i Sivilforsvarets operative avdelinger, men g jennom bevisst og systematisk rekrutteringsarbeid er andelen kvinner n\u00e5 p\u00e5 snaue tolv prosent. Vi har sv\u00e6rt positive erfaringer med kvinnelige tjenestepliktige Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt har i l\u00f8pet av to \u00e5r \u00f8kt kvinneandelen i operative avdelinger fra syv til 22 prosent, og er f\u00f8rste distrikt som har n\u00e5dd m\u00e5lsettingen om at hver femte tjenestepliktige skal v\u00e6re en kvinne. Distriktssjef Kjell Kvamme gir f\u00f8rstesekret\u00e6r Margareth Thorsen og sivilforsvarsadjutant Monica Wiesener ved distriktskontoret i Arendal \u00e6ren for at dette distriktet har f\u00e5tt med s\u00e5 mange jenter, og han forsikrer at erfaringene er sv\u00e6rt gode. Distriktet har utarbeidet et oppf\u00f8lgingsverkt\u00f8y som brukes m\u00e5nedlig for \u00e5 f\u00f8lge resultatutviklingen for mange arbeidsoppgaver, ogs\u00e5 innrullering, grunnoppl\u00e6ring og \u00f8ving av tjenestepliktige. Mange av jentene vi har sendt p\u00e5 grunnkurs ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesentre, har f\u00e5tt meget gode karakterer. Gjennomg\u00e5ende har vi sv\u00e6rt positive erfaringer med kvinnelige tjenestepliktige, sier distriktssjef Kvamme. Motivasjonen for sivilforsvarstjeneste varierer, b\u00e5de blant menn og kvinner. Noen s\u00f8ker fritak, varig eller midlertidig. Da skal man ha en god grunn, s\u00e6rlig hvis det dreier seg om varig fritak. Studier, svangerskap og omsorg for sm\u00e5 barn kan gi fritak, men normalt bare midlertidig. Lov om likestilling g jelder ogs\u00e5 for Sivilforsvaret, og kvinner og menn ilegges tjenesteplikt p\u00e5 likt grunnlag, poengterer Grete Danielsen Nyland. At noen, og kanskje s\u00e6rlig en del kvinner, mottar innkallingen til Sivilforsvaret med en viss forbauselse, er hun godt kjent med. Inntil de erfarer hva sivilforsvarstjenesten inneb\u00e6rer, er det forst\u00e5elig at man m\u00f8ter dette med en avventende holdning. Men tilbakemeldingene er g jerne b\u00e5de positive og engasjerte etter at tjenestepliktige har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i f\u00f8rstehjelp, brannslokking og bruk av kart og kompass m.v. Det er kunnskaper som kan brukes p\u00e5 mange arenaer. Befal gis i tillegg lederutdanning, som mange arbeidsgivere finner attraktivt, sier Grete Danielsen Nyland.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84ff7946-2ea7-4f83-ba0d-a5b1c4afb841"} +{"url": "http://www.fnugg.no/meraker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:31Z", "text": "# Mer\u00e5ker Alpinsenter\n\n## Puddersn\u00f8\n\nEn av de beste vinterferier, begynte med regn og n\u00e5 de flotteste pudderforhold\n\n23.02.2017 11:18\n\n\n\n## Vinterferie og nysn\u00f8\n\nForholdene er perfekte n\u00e5. Mye sn\u00f8 i hele anlegget\n\n22.02.2017 07:19\n\n\n\n## Forholdene holder seg\n\nP\u00e5fyll av nysn\u00f8 gj\u00f8r anlegget perfekt for tiden.\n\n## Kort om anlegget\n\nMer\u00e5ker Alpinsenter har 4 t-krok skitrekk og 2 barneskitau. H\u00f8ydeforskjell i anlegget er 440m. og lengste nedfart er 2400m. Det er 13 forskjellige nedfarter i forskjellige vanskelighetsgrader.\n\n## Terrengpark\n\nTerrengparken er p\u00e5 700m og inneholder 2 big jump og 7 rails. \nParken bygges av kunstsn\u00f8 og har 2 linjer. Vi anbefaler alle som er interessert \u00e5 pr\u00f8ve denne.\n\n ### Fulufjellet Alpinsenter\n \n #### Dagens forhold\n Oppdatert: 24.02.2017 - 09:22\n For det meste sol\n \\-5\u00b0\n 1.9 m/s\n S\u00e5 og si vindstille\n Sn\u00f8 siste d\u00f8gn: - \n 434 km\n\n### Hva er fnugg?\n\nFnugg er en v\u00e6r- og f\u00f8remeldingstjeneste for alle norske alpinanlegg som er medlemmer av Alpinanleggenes Landsforening. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 samle norske vinterdestinasjoner p\u00e5 \u00e9n plass, og skape entusiasme rundt de fantastiske stedene landet v\u00e5rt har \u00e5 tilby.\n\n### V\u00e6r- og f\u00f8redata\n\nV\u00e6r og f\u00f8re hentes b\u00e5de fra v\u00e5r egen innrapporteringstjeneste fnugg rapport, samt fra YR.no. Ved \u00e5 kombinere disse to vil fnugg alltid presentere oppdatert og fersk v\u00e6rdata som du kan stole p\u00e5. Les om betingelser for bruk av data fra fnugg her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7b181c8-21c4-45df-95d7-25f1410a8fca"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/shopping/article807864.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:19:03Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Julegavetips\n\n## 12 julegavetips til venninnen din\n\n### Hva kj\u00f8per man til en venninne som har alt? Disse tipsene hjelper deg.\n\nFINE JULEGAVETIPS: I beit for de siste julegavene? Her er noen gode tips\\! \u00a9 FOTO: Produsentene\n\n\n\nOppdatert 16.12.12\nPublisert 16.12.12\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_16_9.gif \"BILLIG SKJ\u00d8NNHET: Hand Cream for Happy Hands fra Benecos, kr 29.\nBestselger fra Aesop, kr 210. Glam Shine i fargen 103 Forever Nude fra L'Or\u00e9al Paris, kr 120.\nBestselger fra Yves Saint Laurent, kr 252.\")\n\nSofia Storhaug\n\n#### Spar 3700 kroner p\u00e5 skj\u00f8nnhetsprodukter\n\nDisse skj\u00f8nnhetsproduktene kan du spare tusenvis av kroner p\u00e5 - uten at det g\u00e5r utover kvaliteten.\n\nHvis du ikke er helt i m\u00e5l med alle julegavene dine enn\u00e5, kan disse tipsene komme godt med.\n\n**1. S\u00f8t som sukker**\n\nDenne primeren er helt fantastisk og din venninne vil elske den; Paul& Joe Pearl Foundation Primer fra www.beautybay.com, kr 202.\n\n**2. Valuta for penga**\n\nSkal venninnen din ut \u00e5 reise? Gi henne lommepenger slik at hun kan kj\u00f8pe seg noe fint p\u00e5 tur. Husk \u00e5 gi riktig valuta slik at hun ikke bruker dem opp f\u00f8r reisen\\!\n\n**3. Litt luksus**\n\nEn liten gave fra et fint merke, er like fint som en stor gave fra et rimeligere merke. Armb\u00e5nd fra Mulberry, kr 400.\n\n**4. Luksusgave**\n\nG\u00e5 sammen om \u00e5 kj\u00f8pe gave, s\u00e5 har dere mulighet til \u00e5 gi noe ordentlig fint. Da kan man kj\u00f8pe ting som ikke vennninnen sin unner seg selv, som for eksempel en sminkepung fra Mulberry, kr 1600.\n\n**5. Kul kunst**\n\nDen svenske illustrat\u00f8ren Cassandra Rhodin lager kunst for kule damer. Dette bildet er stort og fint, - 75 x 70 centimeter og kj\u00f8pes fra Wonderwall.se, kr 1700.\n\n**6.Dyrisk kopp**\n\nHalve redaksjonen \u00f8nsker seg disse koppene, s\u00e5 vi kan ikke skj\u00f8nne annet enn at venninnen din gj\u00f8r det og. Fine og dyriske kopper fra Fra Mugtail, kr 160.\n\n\n\n \n\nJULEGAVETIPS: Vakre julegaver til dine venninner. Det Nye redaksjonen har satt sammen sine tips for \u00e5 hjelpe deg i julestria. Nedenfor ser du pris og informasjon om hvert produkt. \u00a9 Foto: Produsentene\n\n**7. Te-selskap**\n\nPlasser en fin tekanne under treet til venninnen din, s\u00e5 kan du h\u00e5pe p\u00e5 \u00e5 bli invitert til lune vinterkvelder med varme kopper og venninneskravling. Ferm Living, kr 600.\n\n**8. Pusekatt**\n\nEr venninnen din en katteelsker? Fjernadopter gjennom Dyrebeskyttelsen, og hun f\u00e5r sin egen lille katt som sender personlige brev og bilder. En utrolig fin m\u00e5te \u00e5 hjelpe en pus p\u00e5 hvis man ikke har mulighet til \u00e5 ta den inn selv.\n\n**9. Smykke-dilla**\n\nEt fint smykke er aldri feil\\! Det er et must for alle jenter og l\u00f8fter ethvert antrekk. Vi har plukket ut et t\u00f8ft smykke fra Zara, kr 299.\n\n**10. Glitrende negler**\n\nVi f\u00e5r aldri nok av fine neglelakker. Essie har mange lekre farger, men for \u00e5 v\u00e6re tro mot sesongen har vi lagt v\u00e5r elsk p\u00e5 glitrende r\u00f8dt, *Leading Lady* fra Essie, kr 129.\n\n**11. Myk gave**\n\nEn enkel, trendy pyntepute som passer til de fleste interi\u00f8rstiler i hjemmet. \u00c5rets mykeste julegave\\! Pute fra hviit.no, kr 349.\n\n**12. Stjerner**\n\nSett stjerner i \u00f8ynene p\u00e5 venninnene dine, med disse nydelige \u00f8redobbene. En fni gave som apsser perfekt til vintersesongens festantrekk. Fra Line & Jo, kr 1800.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07826cc3-82d0-4a40-91be-0701e45b3694"} +{"url": "http://thsforum.forumnn.com/t21p50-debatt-traden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:37Z", "text": "# Debatt Tr\u00e5den\n\n\u00a0\u00a0FlakeyMetal \u4e00\u5339\u72fc on L\u00f8r Mai 16, 2009 1:20 am\n\nNei, mener og huske det var 30% men er en stund siden jeg h\u00f8rte det s\u00e5 kanskje jeg husker feil. \nMen er vel vertfall bra at 70/ faktisk egentlig ikke er avhengig da, selv om de har et sosialt problem. \n \nBegge deler regnes som avhengig trur jeg Kakashi, men de som skulker og driter i lekser er vel nermest ekstremt avhengig\n\n - \n **FlakeyMetal \u4e00\u5339\u72fc** \n \n \n Join date : 11.05.2009 \n Age : 24 \n \n\u00a0\u00a0Ivor on L\u00f8r Mai 16, 2009 8:48 pm\n\nJa, WoW er ganske avhengighetsskapende for mange.\n\n - \n **Ivor** \n \n \n Join date : 23.03.2009 \n Age : 20 \n\u00a0\u00a0Niklas (SoL) on S\u00f8n Mai 17, 2009 9:52 am\n\n> Ivor skrev:Ja, WoW er ganske avhengighetsskapende for mange.\n\n \njo men trodde ikke det var 30%, det er en gal verden vi lever i.\n\n - \n **Niklas (SoL)** \n Brawling God \n \n \n\u00a0\u00a0Kakashi Sensei on S\u00f8n Mai 17, 2009 9:56 am\n\nOm 30% er mye sp\u00f8rs p\u00e5 hva man definerer som avhengi, hvis det er s\u00e5nn at de bare bruker all fritiden sin p\u00e5 det s\u00e5 er de ikke s\u00e5 forskjellig fra oss. Vi (SoL og meg) bruker jo mer eller mindre all fritid p\u00e5 spilling og ting rundt det. Hvis det derimot er s\u00e5nn at det \u00e5 v\u00e6re avhengi betyr at de skulker skolen/jobben og aldri gj\u00f8r lekser er det virkelig bekymringsfullt.\n\n - \n **Kakashi Sensei** \n \n \n\u00a0\u00a0Niklas (SoL) on S\u00f8n Mai 17, 2009 10:01 am\n\n> Kakashi sensei skrev:Om 30% er mye sp\u00f8rs p\u00e5 hva man definerer som avhengi, hvis det er s\u00e5nn at de bare bruker all fritiden sin p\u00e5 det s\u00e5 er de ikke s\u00e5 forskjellig fra oss. Vi (SoL og meg) bruker jo mer eller mindre all fritid p\u00e5 spilling og ting rundt det. Hvis det derimot er s\u00e5nn at det \u00e5 v\u00e6re avhengi betyr at de skulker skolen/jobben og aldri gj\u00f8r lekser er det virkelig bekymringsfullt.\n\n \ns\u00e5klart, men s\u00e5 vidt jeg forsto s\u00e5 bruke disse 30% fritiden og skole tiden.\n\n - \n **Niklas (SoL)** \n Brawling God \n \n \n Join date : 08.03.2009 \n Age : 23 \n\u00a0\u00a0Ivor on S\u00f8n Mai 17, 2009 12:56 pm\n\nDet h\u00f8res ganske sykt ut.\n\n\u00a0\u00a0Reven on Man Mai 18, 2009 12:44 am\n\n> mobil123 skrev:Takktakk \n> \n> Men viste dere at 70% av de som spiller wow faktisk ikke er avhengige? De har bare sosiale problemer, mens de siste 30% er avhengig.\n\n \nS\u00e5 det du seier er at de som spiller wow er det noe galt med? xD\n\n - \n **Reven** \n \n \n\u00a0\u00a0Niklas (SoL) on Fre Aug 07, 2009 7:35 pm\n\njeg har et forslag, vet ikke om det er s\u00e5 bra, men vi kan jo diskutere likestilling.\n\n\u00a0\u00a0FlakeyMetal \u4e00\u5339\u72fc on Fre Aug 07, 2009 9:30 pm\n\n> > mobil123 skrev:Takktakk \n> > Men viste dere at 70% av de som spiller wow faktisk ikke er avhengige? De har bare sosiale problemer, mens de siste 30% er avhengig.\n> S\u00e5 det du seier er at de som spiller wow er det noe galt med? xD\n\nVis jeg sa at det var noe galt med de 70% s\u00e5 ville jeg sagt at det var noe galt med meg selv -.- . \n \nLikestilling ja, jeg f\u00f8ler meg ikke likestilt p\u00e5 skolen vertfall. P\u00e5 gymmen i fjord for eksempel, s\u00e5 skulle vi ta armhevninger og regne ut karakteren v\u00e5r av det etterp\u00e5. Det guttene m\u00e5tte ta for og f\u00e5 en 6er var 50 og det jentene m\u00e5tte ta var ... 10\\! WTF liksom?\\! Glad jeg er ferdig p\u00e5 den m\u00f8kkaskolen...\n\n\u00a0\u00a0Niklas (SoL) on Fre Aug 07, 2009 9:38 pm\n\np\u00e5 ungdoms skolen som jeg gikk p\u00e5 hadde vi en lignende test, men det var ikke s\u00e5 stor forskjel p\u00e5 anntal armhevinger gutter og jenter m\u00e5tte ta.\n\n - \n **Niklas (SoL)** \n Brawling God \n \n \n## Re: Debatt Tr\u00e5den\n\n\u00a0\u00a0Niklas (SoL) on Fre Aug 07, 2009 9:43 pm\n\nskulle ikke forundre meg. \n \nmen hva synes du generelt om likestilling i norge da? \n \nsynes selv at det er ganske likestillt i norge, men det er fortsatt noen punkter som ikke er helt likestillt slik som l\u00f8nn og milit\u00e6re.\n\n - \n **Niklas (SoL)** \n Brawling God \n \n \n Join date : 08.03.2009 \n Age : 23 \n Bosted : Bergen \n \n## Re: Debatt Tr\u00e5den\n\n\u00a0\u00a0Niklas (SoL) on Fre Aug 07, 2009 9:50 pm\n\njeg synes ihvertfall at man burde fjerne v\u00e6rneplikten i milit\u00e6re, eller gj\u00f8re slik at kvinner ogs\u00e5 m\u00e5 i milit\u00e6re. og ang\u00e5ende det m\u00e5 l\u00f8nn synes jeg at i de arbeidene kvinner f\u00e5r mindre betalt en menn burde kvinnene f\u00e5 like mye. \n \nmed andre ord, jeg er 100% for likestilling.\n\n - \n **Niklas (SoL)** \n Brawling God \n \n \n Join date : 08.03.2009 \n Age : 23 \n Bosted : Bergen \n \n\u00a0\u00a0FlakeyMetal \u4e00\u5339\u72fc on Fre Aug 07, 2009 9:52 pm\n\nJa, enig. Jeg er ogs\u00e5 100% for likestilling. Men n\u00e5 som kvinnene hele tiden pr\u00f8ver og f\u00e5 mer likestilling for dem tenker dem ikke over at de faktisk b\u00f8yer alt helt rundt s\u00e5nn at vi blir de som er urettferdig behanlet. Vis dette fortsetter blir alle mannfolk slaver i Norge om 20 \u00e5r .\n\n\u00a0\u00a0Niklas (SoL) on Fre Aug 07, 2009 9:57 pm\n\njeg vil nok si at det ikke er helt likestilt p\u00e5 begge sidene. \n \ntror ikke det kommer til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 i overkant at kvinnene har flere fordeler, og is\u00e5fall for vi begynne og demonstrere for menns rettigheter.\n\n - \n **Niklas (SoL)** \n Brawling God \n \n \n\u00a0\u00a0FlakeyMetal \u4e00\u5339\u72fc on Fre Aug 07, 2009 10:01 pm\n\nJa, f\u00e5r h\u00e5pe p\u00e5 det, ellers s\u00e5 flytter jeg tilbake til vikingtiden. \n \nS\u00f8ren, var ikke s\u00e5 mye mer og si om denne saken egentlig. Kanskje Norge er veldig likestillt? Men de burde ihvertfall pr\u00f8ve og rette opp de feilene de har i likestillingen, den dumme regjeringen\\! Ellers....?\n\n - \n **FlakeyMetal \u4e00\u5339\u72fc** \n Join date : 11.05.2009 \n Age : 24 \n \n## Re: Debatt Tr\u00e5den\n\n\u00a0\u00a0Niklas (SoL) on Fre Aug 07, 2009 10:05 pm\n\ntror nok at grunnen til at vi ikke har s\u00e5 mye og diskutere er rett og slett fordi vi er for mye enig, vi trenger noen som er uenig \n \nf\u00e5r h\u00e5pe at regjeringen fikser de likestillings problemene som er her i norge, men jeg tror ikke at de kommer til og gj\u00f8re det med det f\u00f8rste. \n \nglemte foresten og si at homofile ikke er helt likestillt i norge. (tror det ihvertfall)\n\n - \n **Niklas (SoL)** \n Brawling God \n \n \n Join date : 08.03.2009 \n Age : 23 \n Bosted : Bergen \n \n## Re: Debatt Tr\u00e5den\n\u00a0\u00a0FlakeyMetal \u4e00\u5339\u72fc on Fre Aug 07, 2009 10:09 pm\n\nSant, vi er for enige xD. Men likestilling med homofile er et stort problem ja, ikke bare i Norge men over hele verden faktisk. Det er vel homofobene sin skyld som ikke klarer og respektere de homofile? For og v\u00e6re \u00e6rlig s\u00e5 gr\u00f8sser jeg litt av homofile selv, men jeg henger dem ikke ut eller noe s\u00e5nt p\u00e5 noen m\u00e5te. Det er vel fordi jeg har l\u00e6rt fra jeg var liten og respektere andre . hva mener du da?\n\n - \n **FlakeyMetal \u4e00\u5339\u72fc** \n \n \n Join date : 11.05.2009 \n Age : 24 \n \n\u00a0\u00a0Niklas (SoL) on Fre Aug 07, 2009 10:12 pm\n\njeg er nok desverre ganske enig her og. xD \n \nheldigvis har likestillingen med homofile i norge kommet ganske lang, det eneste jeg kommer p\u00e5 som er litt negativt for homofile er at prester kan nekte og vie de. (er det det kalles?)\n\n - \n **Niklas (SoL)** \n Brawling God \n \n \n Join date : 08.03.2009 \n Age : 23 \n Bosted : Bergen \n \n\u00a0\u00a0FlakeyMetal \u4e00\u5339\u72fc on Fre Aug 07, 2009 10:14 pm\n\n(Aner ikke hva det kalles ) Men det er da ganske rart egentlig, vis jeg ikke husker feil s\u00e5 er det da flere homofile prester? Eller er jeg helt ute p\u00e5 jordet n\u00e5? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee829629-b0e5-4a36-af7f-32f030b892ef"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kvinne-utsatt-for-grov-vold-av-mann-i-Lorenskog-150083b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:16Z", "text": "# Kvinne utsatt for grov vold av mann i L\u00f8renskog\n\nNtb\n\nOppdatert: 15.jul.2012 07:14\n\nPublisert: 15.jul.2012 07:14\n\n \nEn kvinne er innlagt p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus etter \u00e5 ha blitt sl\u00e5tt og sparket av en mann i en bolig i L\u00f8renskog natt til s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet rykket ut til leiligheten p\u00e5 Fjellhamar etter \u00e5 ha blitt varslet av en nabo. Den antatte gjerningsmannen ble raskt p\u00e5grepet, og kvinnen ble kj\u00f8rt til Ullev\u00e5l med ambulanse.\n\n\u2014 Hun har f\u00e5tt ganske omfattende skader, sier operasjonsleder Bj\u00f8rn Jahr i Romerike politidistrikt til NTB.\n\nKvinnen er trolig blitt b\u00e5de sl\u00e5tt og sparket, men det ser ikke ut til at gjerningsmannen har brukt v\u00e5pen.\n\nB\u00e5de mannen og kvinnen er i begynnelsen av 40-\u00e5rene. Politiet ble varslet om hendelsen ved 3.20-tiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ca05346-41dc-496a-bd85-03404be16bd6"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article314345.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:56:51Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Charlie Sheen utvider familien igjen\n\n## Venter barn nummer fire\n\n### Charlie Sheen skal bli pappa nok en gang.\n\n\n\nPAPPA IGJEN: Charlie venter barn nummer fire med sin nye kone. \u00a9 Foto: Stella\n\nSilje Julie Golf,\n\nPublisert 26.8.08\n\n\n\n \nBLIR FORELDRE: Charlie og hans nye kone, Brooke, venter sitt f\u00f8rste barn sammen. \u00a9 Foto: Stella\n\n\n\nSilje Julie Golf\n\n#### Ga hverandre sitt ja\n\nCharlie Sheen ble endelig gift med forloveden Brooke Mueller.\n\n**Skuespilleren Charlie Sheen (42) og eiendomsinvestoren Brooke Mueller (31) giftet seg i mai i \u00e5r, men allerede n\u00e5 venter de sitt f\u00f8rste barn sammen, melder People.**\n\n\\- Brooke og jeg er begeistret, forteller Charlie i en uttalelse.\n\nFra f\u00f8r av er skuespilleren far til tre d\u00f8tre. Han har Sam (4) og Lola (3) med ekskona Denise Richards (37), og Cassandra (23) med en tidligere kj\u00e6reste.\n\nDette er f\u00f8rste gang Brooke blir mamma, og Charlie er overbevist om at hans nye kone kommer til \u00e5 bli en god mor.\n\n**- Hun er den beste stemoren Sam, Lola og Cassandra kunne \u00f8nsket seg. Ved \u00e5 se hennes kj\u00e6rlighet og hengivenhet til de tre, vet jeg at hun kommer til \u00e5 bli en fantastisk mor, sier Charlie.**\n\nHan og Brooke er nok ekstatiske om dagen, de har nemlig snakket om barn helt siden de giftet seg for bare tre m\u00e5neder siden. Og de fant ut s\u00e5 sent som p\u00e5 fredag at Brooke virkelig er gravid.\n\n\\- Brooke ble helt sikker p\u00e5 fredag, og er fra seg av begeistring. Brooke elsker Charlie h\u00f8yt og har \u00f8nsket seg en baby en stund n\u00e5, forteller en kilde til People.\n\nCharlie og Brooke m\u00f8tte hverandre for f\u00f8rste gang i 2006, og Charlie fridde til Brooke i fjor sommer. 30. mai i \u00e5r ga de hverandre sitt \u00abja\u00bb foran 60 n\u00e6re venner i Los Angeles.\n\n\n\n \nNYGIFT: Charlie og Brooke giftet seg i slutten av mai, etter \u00e5 ha kjent hverandre i to \u00e5r. \u00a9 Foto: Stella\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ded0bb0d-e05d-4d67-8a92-ab936ae29450"} +{"url": "http://www.apug.org/forum/index.php?threads/annoncer-med-kameraer.35116/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:40Z", "text": " If a man does not keep in step with his fellows it may be because he hears a different drummer... Thoreau\n\n2. Jan 22, 2008 \\#2 \n \n3. Jan 22, 2008 \\#3 \n \n > \u00c6rgerligt Emil, nu r\u00f8g trolden ud af \u00e6sken hva \n > mvh\n S\u00f8ren Nielsen \n **Denmark**\n\n9. Jan 23, 2008 \\#9 \n \n \\-- Ole Tjugen, *Luddite Elitist \n **Norway***\n\n11. Jan 23, 2008 \\#11 \n \n \n \n > K\u00e6re Ole ..... nu er jeg ved af f\u00e5 en fornemmelse af at du er kamera-samler ..... Helt galt ????? \n > M\u00e5ske viser du samlingen frem, hvis man kommer forbi Bergen..... var der sidste gang i 1950.....\n > \n erik hartmann \n my very humble AP-Gallery: \n http://nehartmann.dk/eh-analog/\u200b\n\n12. Jan 23, 2008 \\#12 \n \n \n \n > Nei nei\\! \n > \n > Jeg samler ikke - jeg bare har mange kameraer... \n > \n > En slik Gandolfi Universal 12x16, ombygget til 4x5\" \"springback\". En Gandolfi \"Precision\", 5x7\", sort. Og en Gandolfi Precision 8x10\" som var ubrukt da jeg fikk den. Ogs\u00e5 en slik en til, i deler - men jeg mangler fortsatt alle metalldelene. \n > \n > Og en Carbon Infinity 4x5\", tre gamle tyske \"Reisekamera\" i 13x18cm, 18x24cm og 24x30cm. 18x24-en er front-fokus, de andre ekte \"tailboard\". Og en russisk 30x40cm kopi av et Reisekamera. \n > \n > Hva mer? Diverse 9x12cm of 6,5x9cm platekameraer, og en liten 4,5x6 ogs\u00e5. \n \\-- Ole Tjugen, *Luddite Elitist \n **Norway***\n\n13. Jan 23, 2008 \\#13 \n \n \n \n Sep 30, 2007\n > > \u00c6rgerligt Emil, nu r\u00f8g trolden ud af \u00e6sken hva \n > > mvh\n > \n16. Jan 23, 2008 \\#15 \n \n \n \n - Joined: \n Oct 8, 2007\n > En natt brukte jeg Oles Carbon Infinity 4\\*5. som hodepute \\!\\! Den var pakket inn i ei myk skinnveske. Dette er ett av de flotteste presisjonsinstrumentene jeg noensinne har sett og hatt i mine hender. Her er ingen av optiske benkdelene ute av stilling slik det ofte er p\u00e5 brukte storformat kameraer. \n > http://www.galerie-photo.com/carbon-infinity.html \n17. Jan 23, 2008 \\#16 \n \n Sep 25, 2006\n > Johs...eller andre....P\u00e5 Mortens billeder er der nogle tasker...som sikkert ville passe OK til Mit Plaubel....Hvor kan man f\u00e5 fat i s\u00e5danne tasker.... \n18. Jan 23, 2008 \\#17 \n \\-- Ole Tjugen, *Luddite Elitist \n19. Jan 23, 2008 \\#18 \n \n \n \n > > Hva mer? Diverse 9x12cm of 6,5x9cm platekameraer, og en liten 4,5x6 ogs\u00e5. \n\n20. Jan 23, 2008 \\#19 \n \n \\-- Ole Tjugen, *Luddite Elitist \n **Norway***\n\n21. Jan 23, 2008 \\#20 \n \n Sep 25, 2006\n > Ole...ja lige netop...det er s\u00e5dan en taske ......og hvor finder man den..... (har s\u00f8gt p\u00e5 google) \n > P\u00e5 forh\u00e5nd tak..... \n22. Jan 23, 2008 \\#21 \n \n \n \n \\-- Ole Tjugen, *Luddite Elitist \n **Norway***\n\n23. Jan 23, 2008 \\#22 \n \n \n \n > Erik Hartmann said: \u2191\n > \n > > Johs...eller andre....P\u00e5 Mortens billeder er der nogle tasker...som sikkert ville passe OK til Mit Plaubel....Hvor kan man f\u00e5 fat i s\u00e5danne tasker.... \n > > Niels-Erik\n > Hei Niels-Erik, \n > \n > det er lightware tasker, kan f\u00e5es fra Calumet (og andre). Det ser dyre ut, og enda v\u00e6rre blir det med frakt kostnader pga st\u00f8rrelse. Men kanskje verdt \u00e5 ta med seg hjem om en er p\u00e5 bes\u00f8k i USA. \n > \n > Mvh \n > Morten\n > Jeg var lykkelig da jeg oppdaget at 8x10\" Gandolfien min passet perfekt i en Lowepro ryggsekk, som attp\u00e5 til er den st\u00f8rste som g\u00e5r som carry-on p\u00e5 fly. Akkurat plass til kamera, tre esker film, fem objektiver og en sort T-shirt. Og s\u00e5 er jeg blitt ekspert p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 20 kilo ryggsekk til \u00e5 se ut som 7. Filmholderne f\u00e5r heller g\u00e5 i innsjekket bagasje\\!\n \\-- Ole Tjugen, *Luddite Elitist \n **Norway***\n\n25. Jan 23, 2008 \\#24 \n \n \n \n *\"Please \\! Bring me into the company of those who seek the truth, and deliver me from those who have found it.\"*\n\n26. Jan 24, 2008 \\#25 \n \n \n \n > Tak for hj\u00e6lpen.... tror at Mortens forslag kommer ind som nr. 1.... \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a787131-ecf0-4448-8c1a-97812dc47c22"} +{"url": "http://docplayer.me/1301060-Tromso-kommune-arsmelding-2002.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:15:26Z", "text": "3 Forord TROMS\u00d8 KOMMUNE 22 Fra modellbygging til iverksetting 21 var modellbyggingens \u00e5r med utforming av ny organisasjonsstruktur. 22 ble \u00e5ret da ideene ble satt ut i livet, med etablering av nye ansvarsog kommunikasjonslinjer. Skjerpet brukerfokus medf\u00f8rte en flatere organisasjon med to niv\u00e5er og utstrakt delegert myndighet til 113 tjenesteproduserende resultatenheter. Det andre niv\u00e5et utgj\u00f8res av r\u00e5dmannsinstituttet, med ansvar for helheten. St\u00f8tteressursene ble samlet i 14 enheter, som betjener begge niv\u00e5ene. Troms\u00f8 kommunes servicetorg bidrar til at vi kan m\u00f8te v\u00e5rt publikum p\u00e5 en ny og bredere m\u00e5te. Se organisasjonsoversikt p\u00e5 side 55. For mange organisasjonsenheter ble overgangen til den nye strukturen uproblematisk. Barnehagene er et godt eksempel p\u00e5 dette. Gjennom Prosjekt selvstyrte barnehager som p\u00e5gikk forut for organisasjonsendringen, hadde styrerne f\u00e5tt mye oppl\u00e6ring og \u00f8kt kompetanse. Utfordringen for mange av enhetene, var \u00e5 opprettholde tjenestetilbudet samtidig som den nye strukturen skulle g\u00e5 seg til. Her har b\u00e5de enhetsledere og ansatte gjort et prisverdig ekstra l\u00f8ft. I likhet med andre kommuner som har innf\u00f8rt flat struktur, har vi nok strevd mest med \u00e5 finne fram til en god organisering av st\u00f8tteenhetene. Flere av disse rammes i tillegg av en midlertidig tilv\u00e6relse etter at r\u00e5dhuset ble revet. R\u00e5dmannen er oppmerksom p\u00e5 denne problematikken, og vil derfor s\u00e6rlig rette en takk til alle sporty og l\u00f8sningsorienterte medarbeidere i st\u00f8tteenhetene. Organisasjonsendring er ikke statisk og ikke minst med tanke p\u00e5 tilpasning til nytt r\u00e5dhus, blir det nye utfordringer ogs\u00e5 framover. med tilbakemeldinger p\u00e5 v\u00e5r tjenesteyting, b\u00f8r v\u00e6re en viktig del av framtidig evalueringsarbeid. Kommunens satsing p\u00e5 informasjon via Internett har v\u00e6rt et sv\u00e6rt vellykket tiltak. Kommunestyret behandlet flere viktige plansaker ogs\u00e5 i 22. B\u00e5de sluttbehandlingen av kommuneplanens arealdel for indre omr\u00e5de, landbruksplanen, hovedplan vannforsyning o.a. representerer viktige strategivalg, som vil prege kommunens videre planlegging og handling innenfor sine respektive felt. Gledelig var det ogs\u00e5 n\u00e5r kommunen ble k\u00e5ret til \u00e5rets kulturskolekommune for sin satsing p\u00e5 kulturskoletilbud. Se ogs\u00e5 artikkel p\u00e5 sidene 14 og 15. Troms\u00f8 kommune st\u00e5r fremdeles foran store finansielle utfordringer s\u00e5 vel innen omsorgssektoren, kommunal boligbygging som i skolesektoren. \u00d8konomien tillater fortsatt ingen hvileskj\u00e6r. Selv med sterk fokus p\u00e5 innsparing, har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 et regnskap i balanse. Avvikene mellom regnskap og budsjett er enda store, men regnskapsresultatet er i samsvar med de forutsetningene som ble lagt i vedtatt \u00f8konomiplan. For r\u00e5dmannen er det en hovedutfordring \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomien i balanse, for \u00e5 kunne sikre en stabil og forutsigbar tjenesteyting til kommunens innbyggere. Forskrift om \u00e5rsbudsjett, \u00e5rsregnskap og \u00e5rsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak tilsier at det i kommunens \u00e5rsmelding skal gis opplysninger om foretakene. Kortfattede rapporter fra de seks kommunale foretakene er derfor tatt med p\u00e5 selvstendig grunnlag i \u00e5rsmeldingen. Kirkelig fellesr\u00e5d rapportere direkte til kommunestyret om sin virksomhet. R\u00e5dmann Stein Rudaa Det trenges fortsatt videreutvikling og oppl\u00e6ring i bruk av kommunens styringsverkt\u00f8y, slik at alle lederne har en solid plattform for ut\u00f8velse av sin administrative ledelse. De faglige utfordringene for enhetslederne er store og r\u00e5dmannen h\u00e5per at det vil bli mer rom for prioritering ogs\u00e5 av slik oppdatering i tida framover. For \u00f8vrig vil jeg benytte ogs\u00e5 denne anledningen til \u00e5 si TAKK til alle som hver p\u00e5 sin m\u00e5te har bidratt konstruktivt i omstillinga s\u00e5 langt, og som hver dag gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 medvirke til god kvalitet p\u00e5 de tjenestene vi skal levere til v\u00e5re innbyggere. Vi har alle, uansett st\u00e5sted i organisasjonen, en viktig oppgave og et felles ansvar. V\u00e5rt endringsfokus m\u00e5 ikke bare v\u00e6re innenfor de formelle strukturene, like viktig er det \u00e5 styrke gode samhandlingsm\u00f8nstre p\u00e5 tvers av enhetsgrensene. Det er ikke mulig \u00e5 gi gode samlede tjenestetilbud til befolkningen uten helhetlig tenking og praktisk samhandling. Her har vi alle et ansvar. Det er viktig at kommunen er i dialoger med innbyggerne, gjennom etableringen av bl.a. brukerr\u00e5d. En bedre systematisering av arbeidet Ethvert bidrag til \u00e5 gj\u00f8re arbeidsmilj\u00f8et, produktene, tjenestene og \u00f8konomien litt bedre, er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re ishavsbyen Troms\u00f8 litt varmere. Mange takk for innsatsen. Stein Rudaa R\u00e5dmann 3\n\n\n\n\n\n6 \u00d8KONOMI Frie inntekter: Skatteinntekter og rammetilskudd fra staten omtales ofte som frie inntekter. Dette er inntekter som i motsetning til \u00f8remerkede tilskudd ikke er bundet til bestemte form\u00e5l. Oversikter: I oversiktene fremstilles utgifter som positive tall og inntekter som negative tall. Investeringssiden Samtlige prosjekter m\u00e5 fullfinansieres p\u00e5 investeringssiden. Det betyr at prosjekter som mangler finansiering m\u00e5 f\u00f8res mot likviditetsreserven ved bruk av begrepet underdekning. Omorganisering Kommunens omorganisering har betydning for sammenligning med tidligere \u00e5rs tall. Man har pr\u00f8vd \u00e5 sette opp \u00e5rets tall i samsvar med tidligere rammer, slik at det blir mest mulig rett. 6 Figur 3 Investeringer ekskl. VAR (hele 1 kr) Pensjonsutgifter Regnskapsf\u00f8ringen av pensjonsutgifter er fra og med 22 endret slik at betalte pensjonsutgifter utgiftsf\u00f8res i bevilgningsregnskapet, samtidig som premieavviket inntektsf\u00f8res. En vil dermed utgiftsf\u00f8re netto normal pensjonskostnad 117 millioner kroner i regnskaps\u00e5ret, med inndekning av premieavviket p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Troms\u00f8 kommune vil dekke dette over de neste 15 \u00e5r med omlag 2 millioner kroner \u00e5rlig slik regelverket tillater. Pensjonsutgifter er fordelt p\u00e5 resultatenhetene, bortsett fra et rest bel\u00f8p p\u00e5 omlag 21 millioner kroner som er utgiftsf\u00f8rt p\u00e5 fellesansvar, siden rammene ikke hadde f\u00e5tt tilf\u00f8rt budsjettmidler til dekning av merutgiftene for pensjon. Premieavviket inntektsf\u00f8res p\u00e5 fellesansvar. Pensjonsmidler f\u00f8res som anleggsmidler, mens pensjonsforpliktelser f\u00f8res under langsiktig gjeld. Kommunens ansatte er medlem av Vital, KLP og Statens pensjonskasse Frie inntekter Skatteinngangen ble 9,4 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak tekniske forhold knyttet til at fordelingstall for 21 er redusert etter at endelig ligningsresultat for 21 forel\u00e5. I tillegg bidro den \u00f8kte arbeidsledigheten til skattesvikt mot slutten av \u00e5ret. Balansen \u00d8kning i eiendeler skyldes i hovedsak at pensjonsmidler p\u00e5 omlag millioner kroner er tatt inn som anleggsmidler i samme gruppering som aksjer og andeler. Tilsvarende \u00f8kning i langsiktig gjeld er knyttet til pensjonsforpliktelser med omlag millioner kroner. \u00d8vrig langsiktig gjeld er \u00f8kt med 37 millioner kroner. Troms\u00f8 kommune betjener enn\u00e5 l\u00e5negjeld for de kommunale foretakene Milj\u00f8expert, Avfallsbehandling og delvis Troms\u00f8 Parkering. Disse midlene er bokf\u00f8rt som kortsiktig fordring mot de kommunale foretakene, og foretakene har bokf\u00f8rt midlene som kortsiktig gjeld mot Troms\u00f8 kommune. For \u00f8vrig har Troms\u00f8 kommune nedskrevet bokf\u00f8rte verdier p\u00e5 anleggsmidler som de kommunale foretakene har tatt inn i \u00e5pningsbalansene sine. Frie fond er nesten brukt opp, mens bundne fond med \u00f8remerkede midler gjenst\u00e5r enn\u00e5 som egenkapital. Likviditetsreserven for drift er bedret i 22 som f\u00f8lge av teknisk endring p\u00e5 grunn av utskillelsen av de kommunale foretakene. Likevel bidrar underdekning vann og underdekning renovasjon negativt med omlag 12 millioner kroner. Investeringssiden Investeringssiden har hatt et normalt \u00e5r, der framdriften er bra i forhold til budsjettet. I \u00e5r ble andre byggetrinn p\u00e5 Reinen skole ferdigstilt, samtidig som en del andre prosjekter ble helt eller delvis ferdig. Det gjelder prosjekter som Workinnmarka skole, Kval\u00f8yv\u00e5gen havn og Buss 2. I tillegg har man kommet i gang med en del store prosjekter som for eksempel r\u00e5dhuskvartalet, boliger for funksjonshemmede og Storelva 1-1 skole. Finansiering av prosjekter er basert p\u00e5 politiske vedtak. Selv om \u00f8konomiplanen vedtas med samlet finansiering for hele investeringssiden, har man utarbeider spesifisert finansieringsplan for den enkelte prosjekt. En slik spesifisering vil man finne i dokumentet skjema 2 oversikt over investeringer. Salg av aksjer ligger inne med 33 millioner kroner i \u00e5r 22. Dette er midler som er fordelt p\u00e5 de enkelte prosjektene selv om aksjene enda ikke er solgt. P\u00e5 investeringssiden bruker man begrepet underdekning for \u00e5 finansiere en del prosjekter. Underdekning er et regnskapsmessig begrep som brukes for \u00e5 saldere investeringssiden. Det som f\u00f8res mot underdekningen m\u00e5 finansieres \u00e5ret etter, siden det er l\u00e5n av likviditet. I \u00e5r 22 ble 56 millioner kroner f\u00f8rt mot underdekning. \u00c5rsaken til det er at 9 millioner er forskuttert av neste \u00e5rs budsjett, 41 millioner er utsatt l\u00e5neopptak eller statstilskudd som ikke er kommet inn, mens 6,3 millioner kroner er overforbruk og f\u00f8ringer uten budsjett. Det er kun det siste p\u00e5 6,3 mill. kr som vil f\u00e5 negative konsekvenser for investeringssiden, da dette er forbruk som mangler finansiering i \u00e5r 23. Mer detaljer og finansiering av dette vil bli lagt fram som egen sak til politisk behandling i april/mai. I samme sak kommer man til \u00e5 overf\u00f8re ubrukte midler fra \u00e5r 22 til 23. Delvis p\u00e5 grunn av underskudd i driftsregnskapet og delvis p\u00e5 grunn av endret regnskapsf\u00f8ring innen VAR, er overf\u00f8ring av driftsmidler til investeringsregnskapet omfattet av strykningsbestemmelsene ved underskudd i driftsregnskapet. Dette gjelder totalt 53 millioner kroner fordelt\n\n\n\n7 \u00d8KONOMI p\u00e5 5 millioner kroner p\u00e5 maskinstasjon, 42 millioner kroner p\u00e5 vann og 5 millioner kroner p\u00e5 renovasjon. L\u00e5negjeld Nye l\u00e5neopptak har hovedsakelig g\u00e5tt til \u00e5 finansiere prosjekter innenfor skole- og helsesektoren. Det gjelder blant annet finansiering av Storelva skole og andre byggetrinn p\u00e5 Reinen skole. Prosjektet Boliger for funksjonshemmede er ogs\u00e5 l\u00e5nefinansiert i 22. Troms\u00f8 kommune har videre tatt opp 5 millioner kroner i etableringsl\u00e5n i 22. Kommunens langsiktige l\u00e5negjeld var ved \u00e5rsskiftet p\u00e5 2.52 millioner kroner n\u00e5r pensjonsforpliktelser er holdt utenfor. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 37 millioner kroner fra foreg\u00e5ende \u00e5r. Troms\u00f8 ligger langt over landsgjennomsnittet i l\u00e5negjeld pr. innbygger. Hver troms\u00f8v\u00e6ring er for tiden belastet med kroner i kommunal l\u00e5negjeld. Noe av kommunens h\u00f8ye l\u00e5negjeld kan forklares med store l\u00e5neopptak til omsorgsboliger, sykehjem og innenfor VAR-sektoren, der husleie, statlige tilskudd og kommunale avgifter finansierer renter og avdrag. Omtrent halvparten av kommunens l\u00e5negjeld er knyttet opp til selvfinansierende l\u00e5n. Det ble ogs\u00e5 forskuttert byggel\u00e5n til r\u00e5dhus, flerkinoanlegg og bibliotek i 22 p\u00e5 2 millioner kroner. Rentefastsettelsen p\u00e5 dette byggel\u00e5net ble fastsatt i februar 23. L\u00e5negjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved \u00e5rsskiftet i underkant av 1. millioner kroner, mot 94 millioner kroner i 21. Renter og avdrag En h\u00f8y kommunal l\u00e5negjeld medf\u00f8rer store \u00e5rlige utbetalinger i renter og avdrag. Om lag 75 % av kommunens l\u00e5negjeld er bundet opp i faste langsiktige rentekontrakter. Likevel p\u00e5virkes kommunens renteutgifter av et relativt h\u00f8yt renteniv\u00e5 i Norge. Kommunene er pliktig til \u00e5 f\u00f8re p\u00e5l\u00f8pte renter, noe som har gitt \u00f8kte renteutgifter i 22. Kommunens renteinntekter har steget de siste \u00e5rene, for s\u00e5 \u00e5 falle noe i 22. Dette skyldes blant annet lavere utbytte fra Troms Kraft AS, der man mottok 16 millioner kroner i 22, mot 24 millioner kroner i \u00e5r 21. Netto kapitalutgifter \u00f8kte i 22 med 33 millioner kroner fra foreg\u00e5ende \u00e5r. Dette skyldes en kombinasjon av \u00f8kte l\u00e5neopptak som gir h\u00f8yere rente- og avdragsutgifter, samt lavere utbytte fra Troms Kraft AS. Tabell 3 Endring i l\u00e5negjeld. (tall i mill. kr) Endring i l\u00e5negjeld: Opptak av nye l\u00e5n Avdrag = Endring i l\u00e5negjeld L\u00e5negjeld pr Tabell 4 Sammensetning av kommunens l\u00e5negjeld\\* (tall i mill. kr) Sammensetning av kommunens l\u00e5negjeld: Ordin\u00e6re skattefinansierte investeringer\\* Selvfinansierende boliger VAR-sektoren Investeringer i grunnskolen - reform L\u00e5n til videre utl\u00e5n\\*\\* Byggel\u00e5n, R\u00e5dhus, flerkinoanlegg og bibliotek 2 Ordin\u00e6re investeringer / total l\u00e5negjeld 55,95 % 53,32 % 54,26% 49,6% \\* Korrigert for avdragsavsetninger \\*\\* Etableringsl\u00e5n i Husbanken, l\u00e5neavtale med Ullsfjord Bilservice osv. Figur 4 Gjeld pr. innbygger Tabell 5 - utf\u00f8rte \u00e5rsverk Figur 5 - Netto kapitalutg (l\u00f8pende priser, mill kr) ,4 14,6 155,5 15,2 122,7 156, Samlet sett \u00f8kte netto kapitalutgifter i 22 med 33 mill. kr fra foreg\u00e5ende \u00e5r. Dette skyldes en kombinasjon av \u00f8kte l\u00e5neopptak som gir h\u00f8yere rente- og avdragsutgifter, samt lavere utbytte fra Troms Kraft AS. Antall utf\u00f8rte \u00e5rsverk Endring fra 21 Sentraladministrasjonen Administrasjon og pol. styring 216 Skole ,3 % Barnehager ,6 % Helse og sosial Kommunehelse 98 Sosialtjenesten ,3 % Pleie og omsorg ,9 % Barnevern ,9 % Kultur ,1 % Byutvikling ,8 % Brann og redning ,7 % Kommunale veger Veier og parker 117 Byggforvaltninga ,3 % Vann og avl\u00f8p ,7 % Renovasjon ,3 % ,2 % P\u00e5 grunn av omorganisering er tallene for rammeomr\u00e5dene ikke sammenlignbare med tidligere \u00e5r. Parkering, Avfallbehandling og Milj\u00f8expert er blitt kommunale foretak. Til sammen er 42 \u00e5rsverk overf\u00f8rt til foretakene. \u00c5rsverk utf\u00f8rt av private p\u00e5 oppdrag for kommunen - for eksempel br\u00f8yting, anleggsvirksomhet, konsulenttjenester m.v. - inng\u00e5r ikke i oversikten. Beregningen av utf\u00f8rte \u00e5rsverk m\u00e5 gj\u00f8res manuelt og oversikten viser derfor ca. tall.. For 22 er det levert l\u00f8nns- og trekkoppgaver. Tilsvarende tall for 21 var\n\n\n\n10 KORT NYTT 1 Kroken sykehjem fikk HMS-prisen i 22. Kommunalsjef Ivar S\u00e6ther overrakte bilde og sjekk p\u00e5lydende 1. kroner til enhetsleder Eva Olsen. Fagoppl\u00e6ring og sysselsetting Fagopp\u00e6ring og sysselsetting er tiltak som utnytter kommunens samlede kompetanse til bedriftsintern oppl\u00e6ring, rekruttering og sysselsetting av ungdom. 15 l\u00e6rlinger avla fagpr\u00f8ven h\u00f8sten 22, med best\u00e5tt resultat. Troms\u00f8 kommune har f\u00e5tt et omd\u00f8mme som en seri\u00f8s oppl\u00e6ringsinstitusjon. Ca. 13 kommunalt ansatte har hel- eller delansvar for veiledning av v\u00e5re l\u00e6rlinger. Det er en vedvarende utfordring \u00e5 opprettholde stabilitet og system for veiledningsoppgavene. Utplasserte personer via Aetat har basert seg p\u00e5 to hovedgrupper av tiltak. Dette er hovedsakelig ordin\u00e6re l\u00f8nnstilskudd og midlertidig sysselsetting, inkludert arbeidstreningsgrupper. Ledigheten i Troms\u00f8 ved utgangen av \u00e5ret var p\u00e5 2,6 %. Attf\u00f8ring Troms\u00f8 kommune skal, s\u00e5 langt det er mulig, gi alle ansatte en trygg arbeidsplass, selv om den ansattes muligheter til \u00e5 utf\u00f8re eget arbeid har endret seg p\u00e5 grunn av helsetilstand. Attf\u00f8ringsutvalget har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re behjelpelig med \u00e5 finne gode muligheter til varige l\u00f8sninger for de ber\u00f8rte arbeidstakerne gjennom bruk av b\u00e5de interne og eksterne tiltak. Utvalget har behandlet 23 saker fra 21 for videre behandling, og har i 22 f\u00e5tt 81 nye saker. Fra mars til september 22 ble 45 av sakene behandlet av personalveileder. \u00c5rsaken var usikkerhet om midler til bedriftsintern attf\u00f8ring. Et godt samarbeid med de ulike enhetene og Troms\u00f8 trygdekontor, gjorde at en kom frem til ulike l\u00f8sninger inntil attf\u00f8ringsutvalgets m\u00f8te i september. Nye rutiner er gjort gjeldende fra 16. september. Det ble holdt to kurs i oppf\u00f8lging av sykemeldte, hvor attf\u00f8ringsarbeidet inng\u00e5r som en del av kurset. Helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeidet Jevnlig fokus p\u00e5 helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeidet (HMS) har bidratt til \u00f8kt forst\u00e5else av dette arbeidet. Hele 6 % av enhetene hadde i 22 etablert eller holdt p\u00e5 \u00e5 etablere HMS grupper. Det har v\u00e6rt en jevn aktivitet i arbeidsmilj\u00f8utvalg (AMU), attf\u00f8ringsutvalg (ATU), arbeidslivets komite for alkoholisme og narkomani (AKAN) og kjemikalieutvalget. Etablering av elektronisk kjemikalieregister er startet opp. Revisjonen av Hovedbok HMS er p\u00e5begynt og ventes ferdig v\u00e5ren 23. Det har blitt avviklet tre HMS 4 timers kurs, og oppl\u00e6ring i kjemikalieregistrering er gjennomf\u00f8rt ogs\u00e5 i \u00e5r. Arbeidsmilj\u00f8utvalget deler hvert \u00e5r ut en arbeidsmilj\u00f8pris p\u00e5 1. kroner. Prisen blir tildelt et tjenestested i Troms\u00f8 kommune som gjennom arbeidsmilj\u00f8 og systematisk HMS arbeid har skapt resultater siste \u00e5ret. I 22 gikk prisen til Kroken sykehjem. I 22 ble det registrert 179 interne skademeldinger. 28 meldinger var skader og 6 % av disse f\u00f8rte til sykefrav\u00e6r. Erfaringer viser at det er en viss under-rapportering. Kommunen har n\u00e5 en fellesordning med kj\u00f8p av tjenester fra Stakkevollan bedriftshelsetjeneste, for de som er lovp\u00e5lagt \u00e5 ha dette. Generelt sett har kommunen v\u00e6rt forn\u00f8yd med den bistand en f\u00e5r. Utredningsarbeid er p\u00e5begynt ang\u00e5ende fremtidig tilknytningsform til bedriftshelsetjeneste. Dette p\u00e5 bakgrunn av vedtak i AMU om tilgang til bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Sykefrav\u00e6r Totalt sykefrav\u00e6r for 22 endte p\u00e5 9.7 %, det samme som i 21. Langtidsfrav\u00e6ret har en nedgang fra 74.9 % til 72.2 %. Sykefrav\u00e6ret viser en nedgang blant kvinner. Den kvartalsvise statistikken de siste \u00e5rene viser en tendens med st\u00f8rst frav\u00e6r i f\u00f8rste kvartal. I 22 var dette 1,3 %. Sykefrav\u00e6rsprosjektet Friskt arbeid ble avsluttet i november 22. Inng\u00e5else av en intensjonsavtale med utvidelse av egenmeldingsordningen ble gjort h\u00f8sten 22. I henhold til avtalen skal frav\u00e6ret ned med 2 % i l\u00f8pet av to \u00e5r. Det er for tidlig \u00e5 antyde effekten av dette. Selv om kommunen f\u00f8lger den generelle tendensen i arbeidslivet anser en sykefrav\u00e6ret for \u00e5 v\u00e6re for h\u00f8yt. Sykefrav\u00e6ret i Troms\u00f8 kommune i % 1% 8% 6% 4% 2% 6,7% 7,5% 8,% 8,9% 9,4% 9,7% 9,7%\n\n\n\n11 KORT NYTT Stabilt folketall i distrikts-troms\u00f8 De siste fire \u00e5rene har folketallet i utviklingslagsomr\u00e5dene v\u00e6rt s\u00e5 \u00e5 si stabilt. Mens folketallet gikk tilbake med 92 personer i perioden , var tilbakegangen p\u00e5 bare 18 personer. I f\u00f8lge forel\u00f8pige befolkningstall for bor det 6193 innbyggere i utviklingslagsomr\u00e5dene. Bak de samlede tallene for utviklingslagsomr\u00e5dene ligger det store variasjoner. \u00c5tte av utviklingsomr\u00e5dene har hatt vekst i siste periode, fire har stabilt folketall og ti preges av fortsatt tilbakegang og til dels avfolkning. De fleste omr\u00e5dene preget av vekst er typiske pendleromr\u00e5der som Erfjordbotn, Skulsfjord, Tronjord/ Kval\u00f8yv\u00e5gen, Skittenelv og Ramfjord. Det som er spesielt positivt er at Sj\u00f8tun/Sandneshamn og Nordre Kattfjord n\u00e5 har f\u00e5tt en liten vekst. Omr\u00e5der med stabilt folketall er Straumsbukta, Innlandet, Tromvik og Lakselvbukt. Innlandet hadde tidligere en kraftig tilvekst, som n\u00e5 er redusert til nesten null. Med motsatt fortegn har vi Tromvik og Lakselvbukt. Begge disse bygdene hadde betydelig tilbakegang fram til slutten av 199-tallet, men ser forel\u00f8pig ut til \u00e5 ha stoppet tilbakegangen. N\u00e5r et gjelder de ni omr\u00e5dene med tilbakegang, er det med ett unntak sm\u00e5 og geografisk perifere utkantbygder. Overraskende for mange er Brensholmen/Sommar\u00f8y i denne gruppen. Her var det vekst fram til og med Siden har folketallet g\u00e5tt tilbake med ca. 3 personer, til ca Siste \u00e5rets utvikling kan kanskje tyde p\u00e5 at utviklingen snur. Vikran, sammen med byder som Breivikeidet, Sjursnes, Andersdalen og Oldervik, har hatt en jevn tilbakegang over lang tid. Mest kritisk er situasjonen p\u00e5 Rebbenes\u00f8y, S\u00f8ndre Rein\u00f8y, Vengs\u00f8y og i J\u00f8vik/ Olderbakken. Disse fire lokalsamfunnene har til sammen bare 328 innbyggere. De har mistet 89 personer, som tilsvarer en tilbakegang p\u00e5 over 21 %, p\u00e5 bare fire \u00e5r. Omr\u00e5dene preges av liten rekruttering og fraflytting. Dersom Troms\u00f8 kommune \u00f8nsker \u00e5 opprettholde bosettingen og hindre at de ikke bare skal bli fritidssteder, m\u00e5 det settes inn tiltak. Kommunens aktive st\u00f8tte til \u00e5 opprettholde butikken p\u00e5 Rebbenes\u00f8y er et slikt tiltak. Det er likevel ikke nok\\! Boligmarked og boligproduksjon Figuren viser \u00e5rlig boligbygging (antall boliger ferdigstilt/tatt i bruk) i Troms\u00f8 kommune i perioden Etter et bunn\u00e5r i 1999, har boligbyggingen de tre siste \u00e5rene v\u00e6rt sv\u00e6rt h\u00f8y. For perioden ble det i gjennomsnitt tatt i bruk 475 boliger pr. \u00e5r. Ut fra antallet boliger som er igangsatt bygget, er det grunn til \u00e5 tro at antallet ferdigstilte boliger i 23 blir noe lavere enn de foreg\u00e5ende \u00e5r. Det siste ti-\u00e5ret er det med f\u00e5 unntak bygd en \u00f8kende andel sm\u00e5 boliger (ett- og toroms). Summen av 1, 2 og 3-roms boliger har de siste tre \u00e5rene v\u00e6rt stabil og utgjort ca. 6 % av samlet boligbygging. Fra og med 1999 har andelen boliger i blokker v\u00e6rt betydelig st\u00f8rre enn tidligere \u00e5r. N\u00e6r halvparten av boligbyggingen de tre siste \u00e5rene har skjedd gjennom blokkbebyggelse. Antall boligenheter i eneboliger og rekke-/kjedehus har det siste ti-\u00e5ret g\u00e5tt ned. Boligsosial handlingsplan Det er utarbeidet en Boligsosial handlingsplan av en tverretatlig prosjektgruppe. Relevante enheter innen helse, sosial, bolig og omsorg har v\u00e6rt involvert i kartlegging av vanskeligstilte og utarbeidelsen av forslag til tiltak. Som en del av informasjonsinnhentingen og kunnskapsutvekslingen ble det arrangert et boligseminar i april som samlet politikere, ansatte, brukere, frivillige organisasjoner og private utbyggere. Kartleggingen viste at det i Troms\u00f8 er 761 husholdninger som har utilfredsstillende boligforhold. Av disse er 4 prosent bostedsl\u00f8se, 4 prosent har uegna boforhold, mens ca 2 prosent har usikre boforhold. De vanskeligstilte er \u00e5 finne b\u00e5de i husstander som er fysisk funksjonshemma, psykiatriske langtidspasienter, flyktninger, rusmisbrukere, annen funksjonshemming, psykisk utviklingshemmede, sosialt og \u00f8konomisk vanskeligstilte. Videre ble det avdekket at omlag 4 prosent av husholdningene har behov for tjenesteoppf\u00f8lging i boligen. N\u00e5r det gjelder boligsosiale utfordringer og tiltak for de vanskeligstilte gruppene pekes det p\u00e5 syv hovedutfordringer. Den f\u00f8rste og viktigste er \u00e5 framkaffe 45 ordin\u00e6re boliger og 2 samlokaliserte boliger i de kommende \u00e5rene. Boligsosial handlingsplan var p\u00e5 h\u00f8ring ved \u00e5rsskiftet og legges frem til politisk behandling i 23. Boligbygging Troms\u00f8 Kommune pr. \u00e5r\n\n\n\n12 MILJ\u00d8STATUS Troms\u00f8 en foregangskommune Handlingsplan for milj\u00f8 ble revidert, og det ble vedtatt et ellevte satsingsomr\u00e5de innen globalt ansvar. I 21 ble Troms\u00f8 sin milj\u00f8tilstand gjort rede for, og dette er en oppf\u00f8lging for \u00e5 vise utviklingen. Vi g\u00e5r gjennom hvert av de elleve satsingsomr\u00e5dene. Kort oppsummert viser dette at vi har en positiv eller uforandret situasjon p\u00e5 de fleste omr\u00e5dene, mens vi sliter med \u00e5 redusere energibruk og klimagassutslipp. 12 Arealbruk og transport M\u00e5l: Innen 21 skal antall kilometer med bil per innbygger reduseres med 2 prosent. Dette gj\u00f8res gjennom en konsentrert arealbruk og en offensiv satsing p\u00e5 milj\u00f8vennlig transport. Tallenes tale: Biltrafikken har \u00f8kt, og bilholdet har \u00f8kt med en prosent siden 21. Totalt antall busspassasjerer gikk ned med,6 prosent i forhold til 21. Vurdering: Konsentrert utbygging har f\u00f8rt til bedre muligheter for milj\u00f8vennlig transport, men \u00f8konomisk velstand og et godt hovedveinett har f\u00f8rt til gode vilk\u00e5r for privatbiler. Troms\u00f8pakke II sin handlingsplan ble vedtatt i mai og gir en etterlengtet mulighet for \u00e5 styrke busstilbudet, bedre trafikksikkerheten og f\u00e5 et sammenhengende gang- og sykkelnett. I tillegg er det viktig \u00e5 bruke parkering som virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 velge milj\u00f8vennlig transport. Sentrum M\u00e5l: Innen 21 skal sentrum styrkes med forbedring av parker og byrom, hvor handel, kultur og boliger integreres i en b\u00e6rekraftig byutvikling med reduksjon av privatbiler. Tallenes tale: Trafikken i Gr\u00f8nnegata er redusert siden 21. Hoved\u00e5rsaken til dette er at trafikken er flyttet over til Sj\u00f8gata som har 56 kj\u00f8ret\u00f8yer i d\u00f8gnet. Det er dr\u00f8ye 4 parkeringsplasser i sentrum, antallet har v\u00e6rt stabilt de siste fem \u00e5rene. Antall personer bosatt i sentrum har \u00f8kt med 4 prosent siden 199. Vurdering: Sentrum har hatt en oppblomstring med handel og mange kulturaktiviteter. Gatebruksplanen ble vedtatt i april, hvor en legger opp til bedre forhold for fotgjengere og bussbrukere, med blant annet 3-sone og bruk av Sj\u00f8gata som kollektivgate. Levende lokalsamfunn og medvirkning M\u00e5l: Innen 21 skal en ha aktive og engasjerte bydelsr\u00e5d i hele byomr\u00e5det og likedan for utviklingslagene i distriktene. Tallenes tale: Det er per i dag fire bydelsr\u00e5d: Kval\u00f8ysletta, Tromsdalen, Kaldfjord og Eidkjosen samt Kroken og Omegn. Det er 22 utviklingslag. Vurdering: Bydelsr\u00e5dene styrker det folkelige organ for samarbeid, medvirkning og lokalt engasjement og gir gode innspill til den offentlige forvaltning. Det er \u00f8nskelig med opprettelse av bydelsr\u00e5d p\u00e5 Troms\u00f8ya. De fleste utviklingslagene fungerer meget bra og er viktig for milj\u00f8 og trivsel i bygdene. I tillegg er det mange aktive velforeninger som utviser stort engasjement, og har bidratt til etablering av flere n\u00e6rmilj\u00f8anlegg. Biologisk mangfold og friluftsliv M\u00e5l: Sikre strandsonen og en sammenhengende, lett tilgjengelig gr\u00f8nnstruktur for menneskelig utfoldelse og biologisk mangfold. Vurdering: \u00d8kt boligbygging og befolkningsvekst i de byn\u00e6re omr\u00e5dene har medf\u00f8rt \u00f8kt press p\u00e5 gr\u00f8ntomr\u00e5dene. I 22 ble Gr\u00f8nn plakat, som er en kartlegging og verdisetting av byn\u00e6re gr\u00f8ntomr\u00e5der, ferdigstilt. Ved aktiv bruk av Gr\u00f8nn plakat kan negative konsekvenser for gr\u00f8ntstrukturen reduseres. Viktige omr\u00e5der for friluftsliv og naturverdier b\u00f8r sikres gjennom arealplaner og avtaler, og man b\u00f8r fortsette \u00e5 jobbe med naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv. Avfall M\u00e5l for avfallsh\u00e5ndtering blir satt i avfallsplanen som er under utarbeidelse. Tallenes tale: Husholdningsavfall per innbygger har g\u00e5tt noe ned fra 21 til 22, mens gjenvinningsgraden fortsatt er p\u00e5 48 prosent. Vurdering: Det er positivt at avfallsmengdene har g\u00e5tt ned. Dette kan skyldes usikre m\u00e5letall, men ogs\u00e5 at forvaltningen har hatt fokus p\u00e5 avfallsreduksjon. I l\u00f8pet av 22 var det en meget vellykket avfallsutstilling p\u00e5 Troms\u00f8 museum Bare s\u00f8ppel. Avfallssteget er sendt ut til samtlige husholdninger, hvor det informeres om hvilke konkrete tiltak v\u00e5re medborgere kan gj\u00f8re\n\n\n\n13 MILJ\u00d8STATUS for \u00e5 redusere avfallsmengdene. Kommunens satsing p\u00e5 Milj\u00f8fyrt\u00e5rn som er milj\u00f8sertifisering av virksomheter, har ogs\u00e5 sterkt fokus p\u00e5 avfall og avfallsreduksjon. Kulturminner M\u00e5l: En skal ha sterkere fokus p\u00e5 v\u00e5r natur- og kulturarv gjennom undervisning, planarbeid og historisk identitet. Tallenes tale: Registreringer fra sentrum viser at av 439 bygninger som ble bygget f\u00f8r \u00e5r 19, er 18 prosent brent eller revet. Seks er sterkt truet p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig teknisk tilstand. Andre er endret i st\u00f8rre eller mindre grad. 24 blir karakterisert som \"i hovedsak uendret\". Vurdering: Troms\u00f8 er den eneste bevarte trebyen i Norge nord for Polarsirkelen og representerer i internasjonal sammenheng en s\u00e6regen, nordisk bytype. Det blir viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 trebyen Troms\u00f8, og bevaring av denne m\u00e5 tas opp i sentrumsplanen. Forebyggende helsearbeid M\u00e5l: Innen 21 skal ingen i Troms\u00f8 v\u00e6re utsatt for overskridelser av grenseverdier for luftforurensning og st\u00f8y. Tallenes tale: Beregninger viser at omtrent 1 personer utsettes for st\u00f8y over tiltaksgrensen i forurensningsloven, dvs. h\u00f8yere enn 42 desibel. Beregningene viser ingen overskridelser av grenseverdiene for luftforurensning. Vurdering: Flere opplever plager enn tallene viser, noe som kan komme av at grenseverdiene er satt h\u00f8yt. Erfaringene viser at spurte i ulike unders\u00f8kelser opplever plager, sj\u00f8l om grenseverdiene ikke overskrides. St\u00f8yskjerming skal gjennomf\u00f8res og det etableres egen m\u00e5lestasjon for luftforurensning i sentrum i l\u00f8pet av 23. Energi og klimagasser Tallenes tale: Str\u00f8mbruken per innbygger er det samme i 22 som 21. Husholdningene st\u00e5r for omtrent halvparten av det totale forbruket. Totale klimagassutslipp er ganske stabile per innbygger og transportsektoren st\u00e5r for omtrent halvparten av dette. Utslippene fra veitrafikken \u00f8ker. Vurdering: I 23 skal en handlingsplan for energi og klimagasser behandles politisk, hvor konkrete tiltak for energi og klimagasser blir satt. Potensialet for redusert energibruk/lavere klimagassutslipp og muligheter for \u00f8konomiske og milj\u00f8messige besparelser, er store. \u00d8kende str\u00f8mpriser har f\u00f8rt til \u00f8kende behov for tiltak. N\u00e6ring og milj\u00f8sertifisering M\u00e5l: Innen 21 skal over 5 prosent av bedriftene i Troms\u00f8 ha en eller annen form for milj\u00f8sertifisering. Tallenes tale: Elleve virksomheter er milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisert. Troms\u00f8 ligger p\u00e5 delt sjetteplass p\u00e5 landsbasis. Vurdering: Flere og flere virksomheter er interessert og vurderer \u00e5 starte opp n\u00e5r de oppdager at de vil f\u00e5 gevinster innen arbeidsmilj\u00f8, \u00f8konomi og milj\u00f8. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn er fulgt opp i det nord-norske bynettverket og det etableres i 23 et eget sekretariat i Troms\u00f8. Gr\u00f8nn bedrift M\u00e5l: Innen 21 skal hele kommuneorganisasjonen v\u00e6re milj\u00f8sertifisert. Tallenes tale: Plan og n\u00e6ring er milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisert. Syv kommunale enheter startet h\u00f8sten 22 en prosess for \u00e5 bli Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Str\u00f8mbruken i de kommunale byggene var omtrent det samme i 22 som i 21. Oljeforbruket tilsvarer 4 millioner kwh og var 2 prosent lavere i 22 enn 21. N\u00e5r en korrigerer for temperatur og \u00f8kt areal (nye bygg), viser energibruken en nedadg\u00e5ende tendens. Sykefrav\u00e6ret for 22 er p\u00e5 9,7 prosent - det samme som i 21. Vurdering: Flere enheter er i startgropen for \u00e5 starte en sertifiseringsprosess. Alle enhetene som skal inn i det nye r\u00e5dhuset m\u00e5 ha v\u00e6rt gjennom en milj\u00f8fyrt\u00e5rnprosess. Det jobbes aktivt med \u00e5 redusere energibruken i de kommunale byggene gjennom EN\u00d8K-tiltak. Globalt ansvar M\u00e5l: Innen 21 skal Troms\u00f8 ha integrert det globale perspektivet gjennom blant annet aktiv bruk av vennskapsbyer, integrering av nye landsmenn og fokus p\u00e5 rettferdig handel. Vurdering: Det er startet et arbeid med \u00e5 f\u00e5 til et fredskorpssamarbeid med v\u00e5r vennskapsby Quetzaltenango i Guatemala. Innf\u00f8ring av produkter (kaffe, te) i administrasjonen, som er produsert p\u00e5 en etisk og milj\u00f8messig god m\u00e5te, intensiveres. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et internasjonalt hus. 13\n\n\n\n\n\n15 K U L T U R T E M A gitt kulturskoletilbud til 15 barn og unge, herunder ogs\u00e5 sommerkurs. Det ble ogs\u00e5 etablert et fagsenter med kulturskoletilbud i animasjon. Troms\u00f8 kommune overtok ansvaret for drift av R\u00e5dstua teaterhus fra januar 22, og etablerte samtidig et fagsenter som gir kulturskoletilbud i teaterproduksjon. Det var kurs i scenekamp, instruksjon, skrivekurs og dramaturgi. Fagsenteret skal over tid ogs\u00e5 bidra til \u00e5 sikre instrukt\u00f8rbehovet for teatergruppene som holder til i R\u00e5dstua, samt delta i teaterproduksjoner utenfor huset. I 22 ble mye av kapasiteten brukt til Julesnapperen. Fagsenter for film ble lagt til Tvibit p\u00e5 grunn av den eksploderende filminteressen blant ungdom. I 22 var det rundt 1 som deltok i kulturskolekurs for nybegynnere og viderekommende. For \u00f8vrig var det ca. 3 som deltok i Kamikaze-redigering, filmproduksjoner og andre filmaktiviteter. I tillegg fikk fagsenteret ansvaret for \u00e5 gjennomf\u00f8re hele filmprogrammet for tiendeklassingene i Den kulturelle skolesekken. Mange ungdommer l\u00e5ner filmutstyr ogs\u00e5 til egne skoleprosjekter. I 22 ble det produsert over 144 filmprosjekter p\u00e5 Tvibit med en samlet spilletid p\u00e5 149 minutter\\! Dette er en \u00f8kning i antall registrerte prosjekter p\u00e5 over 3% fra \u00e5ret f\u00f8r\\! Rett f\u00f8r jul var den nye black boxen ved Tromsdalen kulturhus ferdig. Dermed var det skaffet rom for den \u00f8kende aktiviteten innen scenekunst og kulturskoletilbud i teater og sirkus i Troms\u00f8. Julesnapperen I 22 fikk Troms\u00f8 sin egen juleforestilling som var et samarbeid mellom de nye kulturskolefagsentrene, Troms\u00f8 kulturskole, Troms\u00f8 barneog ungdomsteater, H\u00e5logaland teater og Kulturhuset. Hele 2 barn og unge var med og 4 s\u00e5 forestillingene, som fikk gode kritikker. Forestillingen krevde mye innsats, men viste p\u00e5 en god m\u00e5te hva Troms\u00f8 er i stand til og kan f\u00e5 til i lag. Ungdommens kulturm\u00f8nstring Ungdommens kulturm\u00f8nstring (UKM) foregikk 8. og 9. mars i Kulturhuset. Dette var femte \u00e5r p\u00e5 rad at UKM ble arrangert i Troms\u00f8. Arrangementet har vokst enormt de tre siste \u00e5rene. Det ble derfor lagt opp til tre unike forestillinger i Kulturhuset, som ble sett av om lag 13 personer. Det ble nok en gang satt rekord i antall p\u00e5meldte, med over 2 ungdommer involvert p\u00e5 scenen, fordelt p\u00e5 ca. 5 sceneinnslag og 12 utstillere. Fra kulturskoleuka 22: Troms\u00f8 kulturskole med musicalen Frikk ble satt opp i samarbeid med Tromsdalen kulturhus i R\u00e5dstua teaterhus. Tall fra Tvibit: Stipulert antall bes\u00f8k: inkl. 55 arrangementer. Daglig bes\u00f8k: 18-2 pr. dag. Bes\u00f8k p\u00e5 Ung Info: I gjennomsnitt 5 pr. dag fire dager i uka. Helsestasjon for ungdom: 1269 bes\u00f8kende, en \u00f8kning p\u00e5 32% fra \u00e5ret f\u00f8r. Band i \u00f8vingsrommet: 15 band, ca. 75 personer. Tvibit-festivalen: 7 bes\u00f8k. Kulturnatt: 1 ungdommer. Hip-hop klubb: 1-15 ungdommer m\u00f8tes hver onsdag. Teater/performance: Ca. fem prosjekter. Prosjektvugga: 24 prosjekter har f\u00e5tt st\u00f8tte,11 av disse har ogs\u00e5 f\u00e5tt ekstern st\u00f8tte + andre prosjekter som har f\u00e5tt st\u00f8tte i form av hjelp eller gratis utstyr/lokaler. Omvisninger: Ca. 1 omvisninger p\u00e5 huset med omlag 1 mennesker\\! Utleie: Over 4 organisasjoner. L\u00e6ring gjennom arbeid (LGA): V\u00e5r: 4 elever/2-3 voksne. H\u00f8st: 5 elever/2-3 voksne. UKM 22: Over 2 ungdommer, ca. 5 sceneinnslag og 12 utstillere. Ungdomskonferanse oktober: 4 representanter over to dager. Utl\u00e5n filmkamera: 61 dager. Redigering film: 38 dager. Filmproduksjoner: 65 skolefilmprosjekter, 32 DKS, 8 ettminuttere, 16 kursfilmer, 23 andre. Filmgrupper: 45 selvstendige prosjekter, 1 P\u00e5 Tvers Filmgruppe, 12 TV-gruppa Slang. 15\n\n\n\n16 LANDBRUKSTEMA Landbruk i 1-\u00e5rs perspektiv I perioden fra 1995 til i dag er antall aktive bruk i kommunen redusert fra 22 til 146. En av de st\u00f8rste utfordringene for landbruket i Troms\u00f8 er \u00e5 hindre at kulturlandskapet gror igjen. Den beste m\u00e5ten \u00e5 forvalte landskapet p\u00e5 er gjennom aktiv bruk. Det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 s\u00e5 mange g\u00e5rdsbruk som mulig i \u00e5rene framover. 16 I geitas rike. Lakselvbukt. I oktober 22 ble landbruksplan for Troms\u00f8 kommune vedtatt i kommunestyret. Planen fikk mye ros b\u00e5de for innhold og utforming. I debatten ble det trukket fram at kommunen n\u00e5 har f\u00e5tt et viktig redskap til \u00e5 forvalte arealressursene og de ressursene som ligger i landbruksn\u00e6ringa. Hovedm\u00e5let for utviklinga av landbruket i Troms\u00f8 er at Troms\u00f8 kommune skal ha eit aktivt landbruk som skal tilby befolkninga lokalt produsert kvalitetsmat, bidra til langsiktig og berekraftig forvalting av arealressursar og kulturlandskap i kommunen og bidra til \u00e5 oppretthalde livskraftige bygdesamfunn. Langsiktig arealpolitikk M\u00e5let er \u00e5 sikre de gode jordbruksomr\u00e5dene til matproduksjon. Gjennom revisjon av kommunen sine arealplanar m\u00e5 ein f\u00e5 klart fram kor ein skal ha framtidig landbruk i kommunen, og sikre dei gode jordbruksomr\u00e5da for matproduksjon p\u00e5 lang sikt. For \u00e5 gi b\u00f8ndene naudsynte driftsvilk\u00e5r, avverje konflikter og sikre moglegheitene for matproduksjon i framtida m\u00e5 det f\u00f8rast ein konsekvent arealpolitikk. Det er viktig \u00e5 sikre landbruksn\u00e6ringa i forhold til utbyggingsinteresser. Det byn\u00e6re landbruket er spesielt viktig i forhold til \u00e5 utvikle nye n\u00e6ringer i landbruket med g\u00e5rden som utgangspunkt. Kulturlandskapet er verdifullt b\u00e5de som kulturminne, biologisk mangfold og opplevelse for befolkninga. For \u00e5 sikre landbruksproduksjonen m\u00e5 det v\u00e6re bosetning p\u00e5 g\u00e5rdene. Kommunen har et ansvar for \u00e5 opprettholde levende bygder og n\u00e6ringsutvikling b\u00f8r v\u00e6re h\u00f8yt prioritert i forhold til andre arealinteresser ute i distriktene. I arealplan for distriktene vil sp\u00f8rsm\u00e5let om fritidsbebyggelse bli sett i sammenheng med den n\u00e6ringsvirksomheten som drives i hvert enkelt omr\u00e5de. Fritidsinteressene m\u00e5 ikke beslaglegge arealer som er viktige for framtidig n\u00e6ringsutvikling. Forvaltning av lovverket For at bygdene ikkje skal d\u00f8 ut, m\u00e5 ein f\u00e5 fleire landbrukseigedomar ut p\u00e5 marknaden. Lovverket m\u00e5 praktiserast strengare for \u00e5 tilfredsstille n\u00e6ringa sitt behov for auka arealressursar, auke investerings- og inntektsgrunnlaget p\u00e5 bruka og bidra til at det bur folk i husa. En streng forvaltning av bo- og driveplikt er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre rasjonelle driftsenheter. Det er viktig \u00e5 stille krav om at dyrka mark skal drives eller leies ut til landbruksproduksjon. Skog og utmarksressursene m\u00e5 forvaltes slik at de kommer bygda og allmennheten til gode. Kompetanse og samarbeid Sette fokus p\u00e5 landbruk i Troms\u00f8 kommune, betre dialogen mellom produsent og forbrukar, synleggjere moglegheitene i n\u00e6ringa og stimulere til auka verdiskaping. Gi unge meir kjennskap til landbruket gjennom samarbeid skule - landbruk. L\u00f8nnsomheten g\u00e5r ned for de fleste produksjoner og landbruksn\u00e6ringa m\u00e5 sette fokus p\u00e5 kreativitet og gode l\u00f8sninger. Det blir viktig \u00e5 samarbeide mer i tida framover for \u00e5 redusere utgifter og ikke minst beholde et godt produsentmilj\u00f8. Det er stort behov for kompetanseheving i landbruket b\u00e5de innenfor tradisjonelt landbruk og tilleggsn\u00e6ringer. Noen eksempler er \u00f8kologisk sauehold, potetproduksjon, gr\u00f8nsaksproduksjon og b\u00e6rproduksjon. Det b\u00f8r startes et samarbeid med skoleverket for \u00e5 f\u00e5 rekruttering til n\u00e6ringa og gi den oppvoksende generasjon kunnskaper om landbruket. Dette kan komme n\u00e6ringa til gode n\u00e5r de seinere som forbrukere, forvaltere eller borgere skal forholde seg til landbruket og landbruksprodukter. Tilleggsn\u00e6ringer Legge til rette for kombinasjonsdrift og etablering av tilleggsn\u00e6ring for \u00e5 opne for unge, s\u00e6rskilt kvinner, i landbruket, for \u00e5 utnytte ressursane betre og m\u00f8te etterspurnaden av nisjeprodukt og gr\u00f8ne aktivitetstilbod.\n\n\n\n17 LANDBRUKSTEMA Landbruk og fiskeri har fra gammelt av gitt grunnlag for bosetningen her nord. Etter hvert som l\u00f8nnsomheten i det tradisjonelle landbruket g\u00e5r ned blir kombinasjonsn\u00e6ringer viktigere. Videreforedling av produkter fra g\u00e5rden er et satsingsomr\u00e5de i Troms\u00f8. Disse produktene kan selges direkte fra g\u00e5rden, fra torgsalg eller som nisjeprodukter i butikkhyllene. Salg av gr\u00f8nne opplevelsestilbud er en ny mulighet, spesielt i de byn\u00e6re omr\u00e5dene. Gr\u00f8nn omsorg best\u00e5r i \u00e5 drive aktiviteter med g\u00e5rden som utgangspunkt, rettet mot skole og helse. Styrke lokal matproduksjon Sikre den lokale matproduksjonen vi har, gjennom \u00e5 sikre vilk\u00e5ra for melk- og kj\u00f8ttproduksjon. Stimulere til auka produksjon av potet, gr\u00f8nsaker og b\u00e6r, og til meir \u00f8kologisk matproduksjon. Legge til rette for auka verdiskaping gjennom foredling og distribusjon. Kompetanseheving innan b\u00e5de produksjon, foredling og distribusjon. Auke medvitet om trygg mat hos produsent og forbrukar. Da statstilskuddene til skogkultur er fjernet fra statsbudsjettet, er det sannsynlig at skogkulturaktivitetene vil bli redusert til nesten ingenting i 23. Konsekvensene for framtidas barskoger og kultivering av ny lauvskog er \u00e5penbare. Skogeierne b\u00f8r likevel oppfordres til \u00e5 rydde eldre plantefelt og f\u00e5 arbeidet registrert. Geodata og jordsmonnkartlegging I samarbeid med partene i Geovekst Troms og NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging), p\u00e5g\u00e5r det et fem\u00e5rig prosjekt for \u00e5 kartlegge egenskapene til dyrka mark. Kartleggingen er et redskap til \u00e5 forvalte jordressursene i kommunen. Den \u00f8kte kunnskapen om jordressursene gir samtidig kommunen et bedre grunnlag for \u00e5 forvalte verdifulle arealer. Forbrukerne blir stadig mer bevisste i forhold til trygg mat, \u00f8kologisk mat, dyrevelferd med mer. Lokalt produsert mat som er opprinnelsesmerket vil kunne oppn\u00e5 en h\u00f8yere pris enn mat som er transportert over store avstander. Kvalitetsprodukter fra et rent milj\u00f8 vil v\u00e6re gode salgsfortrinn. Flyfoto (ortofoto) av g\u00e5rden Sigerstad p\u00e5 Kval\u00f8ya. Skog og utmark Stimulere til auka n\u00e6ringsverksemd i skog og utmark, i samsvar med Tiltaksplan for skogbruk Utarbeide reviderte planar for skogsvegar og treslagskifte, og f\u00f8re vidare kartlegginga av biologisk mangfald. Legge til rette for fleirbruk av skog og utmark, betre organiseringa av utmarksressursane gjennom grunneigarlag. Sikre beiteressursane og beitebruken gjennom beitebruksplan. Sigerstad. Ortofoto og digitalt markslagskart. Troms\u00f8 kommune har store ressurser i skog og utmark. Organisering av utmarksressursene er viktige for \u00e5 oppn\u00e5 ei langsiktig og b\u00e6rekraftig forvaltning. Utfordringen er at det er mange og sm\u00e5 eiendommer. Organisering av st\u00f8rre forvaltningsomr\u00e5der for storvilt mangler i deler av kommunen. Ogs\u00e5 sm\u00e5viltjakt og innlandsfisk er ressurser som kan utnyttes bedre i \u00e5rene framover. Sigerstad. Digitalt kart med jordsmonnanalyse. 17\n\n\n\n18 RAMMEOMR\u00c5DE BYGG p\u00e5 det n\u00e6rmeste balansert. Da var ogs\u00e5 2 mill. kr belastet driften etter et overforbruk av energikostnader fra Vestre Mortensnes, boliger for funksjonshemmede. Foto: Grete Nilssen Rammeomr\u00e5det bygg best\u00e5r av tre resultatenheter Boligkontoret, Fagrent og Byggforvaltninga, inkludert prosjektadministrasjon. Byggforvaltninga Byggforvaltninga fikk som f\u00f8lge av omorganiseringa redusert bemanninga med om lag to tredeler til 85 \u00e5rsverk. Dette henger sammen med at den tidligere renholdsavdelinga og boligkontoret fra 1. mars ble skilt ut som egne resultatenheter. De viktigste tjenestene som Byggforvaltninga fortsatt har ansvaret for, er utvikling og gjennomf\u00f8ring av byggeprosjekter samt forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse. I 22 ble det iverksatt en rekke energibesparende tiltak ved ulike skoler og institusjoner. Gjennomsnittlig energibesparelse utgjorde 11,8 % ved de 19 byggene som var med i prosjektet. I tillegg ble det gjennomf\u00f8rt avfallsminimerende og vannavgiftsbesparende tiltak, som ga en effekt p\u00e5 1,7 mill. kr i besparelser p\u00e5 \u00e5rsbasis. Byggforvaltninga hadde i 22 et netto driftsbudsjett p\u00e5 97 mill. kroner. 29 mill. kr var rene l\u00f8nnsmidler, 35 mill. kr energiutgifter mens det \u00f8vrige gikk til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen, totalt 35. m 2. Prognosen i september viste om lag 1,2 mill. kr i overforbruk og det ble satt inn tiltak for \u00e5 begrense dette. Med unntak av en uoppgjort forsikringssak p\u00e5 rundt 35. kr, ble resultatet Driftsmidlene ble i hovedsak benyttet til l\u00f8pende drift og vedlikehold ved skoler og barnehager. Av planlagte tiltak ble innvendige brannd\u00f8rer og utvendig maling prioritert. Det ble startet forberedelser til en sak om etterslep p\u00e5 vedlikehold av skolebygg. Flere branntilsyn avdekket at det ligger store \u00f8konomiske utfordringer i forbindelse med nye krav om branncelleinndeling p\u00e5 alle plantegninger. Dette er krav som det tar tid \u00e5 etterkomme, men som m\u00e5 gis prioritet. Byggforvaltninga hadde et forbruk p\u00e5 strakstiltak med 5,2 mill. kr, hovedsakelig i forbindelse med handicaptilpasninger i eksisterende bygg samt \u00f8vrige tilpasninger etter p\u00e5legg fra arbeidstilsynet. I alt fem av kommunens tretten bassenganlegg er stengt fordi de ikke tilfredsstiller dagens krav. Kroken sv\u00f8mmebasseng er ett av anleggene som holdes stengt, og det ble igangsatt et forprosjekt h\u00f8sten 22 med sikte p\u00e5 renovering av anlegget. Det er prioritert en begrenset oppussing av Mortensnes sv\u00f8mmehall. Vedlikeholdsinnsatsen p\u00e5 boliger ble noe redusert fra forrige \u00e5r. Det er gjennomf\u00f8rt oppussing av 82 leiligheter fra 3-1 % oppussing, med ei bemanning p\u00e5 mann og et vedlikeholdsbudsjett 4,9 mill. kr. V\u00e5trom og kj\u00f8kken har v\u00e6rt prioriterte omr\u00e5der, og henholdsvis 24 bad og 16 kj\u00f8kken, av leilighetsmassen p\u00e5 rundt 93, er totalrenovert. En leilighet ble brannskadet til en kostnad p\u00e5 35. kroner, hvorav 25. tilbakef\u00f8res vedlikehold for 23 ved oppgj\u00f8r med forsikringsselskapet. Byggforvaltninga hadde 23 ulike byggeprosjekter i gang i l\u00f8pet av \u00e5ret. Straumsbukta skole hadde en storstilt \u00e5pningsmarkering etter at b\u00e5de den nye og den gamle delen var ferdigstilt. Andre byggetrinn ved Reinen skole ble ferdigstilt i august, etter en utbygging over fire \u00e5r. Tilbygg til Workinnmarka skole sto ferdig i mars og black box ved Tromsdalen kulturhus, ble overlevert i desember. Kultur-, bibliotek- og r\u00e5dhuskvartalet er det desidert st\u00f8rste prosjektet i kommunens regi noensinne. De delm\u00e5l som var satt for r\u00e5dhuskvartalet ble oppn\u00e5dd, dvs. at det gamle r\u00e5dhuset ble revet og at Gr\u00f8nnegata 14 ble flyttet midlertidig til R\u00e5dhusparken.\n\n\n\n19 RAMMEOMR\u00c5DE BYGG F\u00f8lgende prosjekter er under planlegging eller bygging: - Ungdomsskole p\u00e5 Mortensnes - Boliger for funksjonshemmede p\u00e5 Vestre Mortensnes - Sykehjem p\u00e5 S\u00f8r-Troms\u00f8ya - Ombygging av kj\u00f8kken ved Mortensnes bo- og servicesenter - Tilbygg til Troms\u00f8 kulturskole - Tilbygg til Trondjord skole - Utbygging p\u00e5 Skittenelv skole - Tilbygg ved Storelva skole - Tilbygg ved Sommerlyst skole - Oppgradering av Gr\u00f8nn\u00e5sen skole - Oppgradering av Bjerkaker skole - Gymnastikksal ved Solneset skole - Fagereng skole - Restaurering av Skansen hovedhus - Boliger i Blomlivegen, Nisevegen og Finnhvalvegen - Kroken kirke - Kroken sv\u00f8mmehall - Sanering av Nedre H\u00e5pet Det ble besluttet \u00e5 utvide prosjektadministrasjonen med to prosjektledere, som forh\u00e5pentligvis vil v\u00e6re p\u00e5 plass i f\u00f8rste halvdel av 23. I tillegg er prosjektadministrasjonen styrket med en prosjektkoordinator og en utbyggingsr\u00e5dgiver. Boligkontoret Boligkontoret har ansvar for utleie av kommunens boligmasse, for kommunens videre utl\u00e5n/tilskudd av midler fra Husbanken, samt bost\u00f8tte. Den 1. mars ble kontoret skilt ut fra tidligere Byggforvaltninga som en egen resultatenhet med ni stillinger. I tillegg til at kontoret ble egen resultatenhet, var de viktigste hendelsene i 22 flyttingen av beboerne p\u00e5 Nedre H\u00e5pet, utarbeidelsen av boligsosial handlingsplan og forberedelse til innf\u00f8ringen av det nye boligsosiale virkemidlet Startl\u00e5net. 22 var siste \u00e5ret med etableringsl\u00e5n og kj\u00f8psl\u00e5n. Fra 23 er disse sl\u00e5tt sammen til startl\u00e5n, en ordning som skal gj\u00f8re det enklere for de som har problemer med \u00e5 etablere seg i egen bolig. Flyttingen av beboerne p\u00e5 Nedre H\u00e5pet har g\u00e5tt relativt greit, og rivingen av boligene er godt i gang. Beboerne er flytta inn i den \u00f8vrige kommunale boligmassen, og dermed er n\u00e5l\u00f8yet for andre som trenger et kommunalt boligtilbud blitt enda trangere. Arbeidet med boligsosial handlingsplan avdekket at det var 761 husstander, herunder 285 barn, som var uten tilfredsstillende boforhold. (Se ogs\u00e5 side 11.) Ingen av de ordin\u00e6re boligprosjektene som stod i \u00f8konomiplanen er kommet s\u00e5 langt at de er fysisk p\u00e5begynt. Det l\u00e5 lenge an til at Boligkontoret skulle f\u00e5 et underskudd i 22. Dette p\u00e5 grunn av at Nedre H\u00e5pet gradvis ble tatt ut av drift, med p\u00e5f\u00f8lgende inntektstap. Ved hjelp av nedstyring klarte resultatenheten \u00e5 komme i balanse totalt sett. Brutto driftsutgifter Brutto inntekter Resultat Budsjett Regnskap Fagrent Renholdet ble i mars utskilt fra tidligere Byggforvaltninga som egen resultatenhet. Enheten fikk et bruttobudsjett p\u00e5 51,3 mill. kr, og hadde ca. 2 renholdere, tre arbeidsledere og en administrasjon p\u00e5 fire personer. Regnskapet for 22 viste et merforbruk p\u00e5 2,9 mill. kr, hvorav \u00f8kte pensjonsutgifter utgjorde ca. 1 mill. kr. \u00c5ret har bydd p\u00e5 mange utfordringer b\u00e5de med lederskifte, h\u00f8yt sykefrav\u00e6r og stramt arbeidsmarked. Resultatenheten har likevel greid \u00e5 l\u00f8se sine oppgaver med renhold av kommunens bygningsmasse p\u00e5 132. m 2, fordelt p\u00e5 over 16 adresser. Mangelen p\u00e5 egne renholdere f\u00f8rte ogs\u00e5 i fjor til \u00f8kt innleie av renholdsbyr\u00e5er. S\u00f8kningen til stillinger som renholdere viste imidlertid en klart \u00f8kende tendens mot slutten av \u00e5ret. Det er grunn til \u00e5 anta at byr\u00e5innleie passerte toppen i 22 med 11,4 mill. kr, noe som utgjorde 22,2 % av enhetens budsjett. I andre halv\u00e5r ble det iverksatt nye, to\u00e5rige rammeavtaler for byr\u00e5leie og innkj\u00f8p av forbruksartikler. Ved \u00e5rsskiftet var de 17 st\u00f8rste skolebyggene omlagt til frekvensbasert renhold. Arbeidsmilj\u00f8et i enheten ble evaluert som godt p\u00e5 tross av et bekymringsfullt h\u00f8yt frav\u00e6r. Den ujevne arbeidsbelastningen hovedrenholdet inneb\u00e6rer, er blant de viktigste \u00e5rsakene til frav\u00e6r. Det er en m\u00e5lsetting \u00e5 organisere arbeidet slik at rundvask blir innarbeidet i det daglige l\u00f8pende renhold. Skolerutesaken er n\u00e5 l\u00f8st slik at sammenhengen mellom avl\u00f8nning og arbeidstid blir harmonisert n\u00e5r nye arbeidsavtaler f\u00e5r virkning fra andre halv\u00e5r 23. Budsjett Regnskap Nedre H\u00e5pet snart historie. Foto: Grete Nilssen 19\n\n\n\n20 RAMMEOMR\u00c5DE SKOLE Mer ansvar og myndighet til skolene Den muligens st\u00f8rste begivenhet i skolesektoren var innf\u00f8ring av resultatenhets-modellen i begynnelsen av 22. Den medf\u00f8rte st\u00f8rre frihet, men ogs\u00e5 st\u00f8rre ansvar for den enkelte skole og rektor. Overgangen var godt forberedt ved at myndighet og ansvar gradvis var blitt delegert til skolene Borgtun skole ble 5 \u00e5r i 22 og feiret begivenheten med \u00c5pen Dag 3. november. De hadde stor jubileumsforestilling og fyrverkeri. \u00d8konomistyringa i skolene var i stor grad preget av mangel p\u00e5 forutsigbarhet. Uvarslede rammekutt og kj\u00f8pestopp var de vesentligste elementene i s\u00e5 m\u00e5te. Rektorene har lagt mye energi, omtanke og kreativitet i \u00e5 holde forbruket innenfor de gitte rammer. Innenfor \u00f8konomiomr\u00e5det fikk skolene utvidet ansvarsomr\u00e5de, for eksempel i forhold til vedlikehold, uteomr\u00e5de, skoleskyss og innkreving av refusjoner. Til hjelp og st\u00f8tte for skolene er det tilsatt seks administrasjonskonsulenter, som skal bist\u00e5 skolene i saker som ang\u00e5r \u00f8konomi- og personaladministrative saker. Konsulentene kom p\u00e5 plass s\u00e5 sent p\u00e5 \u00e5ret at det forel\u00f8pig er for tidlig \u00e5 vurdere effekten av stillingene. Investeringer Troms\u00f8 kommune ferdigstilte to nye skolebygg i 22. Reinen skole sto klar til skolestart, og er bygd som en tre parallellers skole. Ferdigstillelse av skolen inneb\u00e6rer at paviljongen som har v\u00e6rt brukt til skolelokaler fristilles og kan ombygges til barnehage. Tilbygget ved Workinnmarka skole ble ferdig v\u00e5ren 22, og skolen har n\u00e5 kapasitet for tre paralleller. Det ble satt i gang bygging av to prosjekter for utvidelse av kapasitet. Storelva skole utvides med en parallell for ungdomstrinnet og Trondjord skole utvider arealer for elever og bibliotek. Prosjekteringsplaner for to nye skoler ble klare i 22: Ny ungdomsskole lokalisert til Mortensnes og ny barneskole lokalisert til Fagereng. Bygging av ny ungdomsskole starter opp i 23, med planlagt ferdigstilling til skolestart 24. Barneskolen p\u00e5 Fagereng er ikke fullfinansiert. Det er derfor usikkert n\u00e5r bygging kan starte. Det ble brukt n\u00e6rmere 5,3 mill. kr til ulike tiltak p\u00e5 undervisningsbygg. Tiltakene omfatter alt fra mindre ombygginger/p\u00e5bygg, skifte av vinduer, renovering av skolekj\u00f8kken, solavskjerming osv. Elevtall Skole\u00e5ret 22/23 er det 8373 elever i grunnskolen. Sammenlignet med forrige \u00e5r representerer dette en \u00f8kning p\u00e5 197 elever. \u00d8kningen fordeler seg med 97 p\u00e5 barneskolene, 89 p\u00e5 ungdomsskolene og 11 p\u00e5 distriktsskolene. Den sterke \u00f8kningen p\u00e5 ungdomstrinnet f\u00f8rer til et enormt press p\u00e5 ungdomsskolene, som er overfylte. Dette gjelder i s\u00e6rlig grad ungdomsskolene p\u00e5 Troms\u00f8ya og p\u00e5 Kval\u00f8ysletta. N\u00e5r det gjelder barneskoler, med unntak av Bjerkaker, er plassituasjonen langt bedre. SFO-tilbudet ble benyttet av 1939 barn i v\u00e5rhalv\u00e5ret og av 2171 barn i h\u00f8sthalv\u00e5ret. Av det totale antall brukere hadde 1374 heltidsplass om v\u00e5ren og 156 om h\u00f8sten. \"Troms\u00f8modellen\" som brukes som mal for ressursdisponeringen i skolen, har i flere \u00e5r v\u00e6rt et viktig element. Modellen har bidratt til forutsigbarhet og gitt skolene rammer til \u00e5 ivareta de fleste elevene uten \u00e5 m\u00e5tte ty til \"elendighetsbeskrivelser\" for \u00e5 f\u00e5 ressurser til oppl\u00e6ringa. Et viktig element i modellen har v\u00e6rt at ressursrammen har \u00f8kt i samme takt som elevtallet. I 22 ble dette imidlertid ikke fulgt opp. Skole\u00e5ret 21/2 startet med en underdekning p\u00e5 ca 12 l\u00e6rer\u00e5rsverk i forhold til modellen. For v\u00e5rhalv\u00e5ret 22 ble det lagt inn midler til \u00e5 dekke opp de manglende \u00e5rsverk. For skole\u00e5ret 22/3 ble det ikke lagt inn nok ressurser i forhold til \u00f8kt elevtall. For dette skole\u00e5ret er det en underdekning i forhold til modellen p\u00e5 ca. 12 \u00e5rsverk. 2 Planlegging for utvidelse ved Skitenelv og Sommerlyst skole ble p\u00e5begynt. Skitenelv skole utvides med gymsal og undervisningsarealer. Sommerlyst skole utvides og ombygges for \u00e5 im\u00f8tekomme behov knyttet til arbeidsmilj\u00f8, etter p\u00e5legg fra Arbeidstilsynet. Prosjektene p\u00e5begynnes i l\u00f8pet av 23.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f3ec58f-f229-422e-83ff-42dc4a6b9d2a"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/997887-Hjerneteppe.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:54Z", "text": "# Hjerneteppe\n\n (kvinne 35 \u00e5r fra Oslo) ti. 28 jan. 2014 22:01 Privat melding \n\nI dag ble jeg opplyst om at det heter \"jernteppe\" og ikke \"hjerneteppe\" n\u00e5r man plutselig glemmer noe som man egentlig vet. Jeg ble veldig overrasket over dette og f\u00f8lte meg dum og litt flau som ikke har f\u00e5tt med meg dette f\u00f8r n\u00e5. Jeg er tross alt 32 \u00e5r gammel\\!\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk ti. 28 jan. 2014 22:02 \n\nk\u00f8dda du?:)\n\nSkjult ID med pseudonym Lillepia ti. 28 jan. 2014 22:04 \n\nOg jeg leser alltid ordet oppfordrende som oppo-frende og lurer hver eneste gang p\u00e5 hva i alle dager det er til jeg f\u00e5r gullfiskhukommelsen i sving.... ;) Jeg er 35 \u00e5r. Hehe :)\n\n (kvinne 35 \u00e5r fra Oslo) ti. 28 jan. 2014 22:04 Privat melding \nHaha\\! Nei. Jeg er helt seri\u00f8s. Litt ergerlig p\u00e5 omgivelsene mine som aldri har korrigert meg p\u00e5 dette. F\u00f8ler meg litt som en av de p\u00e5 Idol som helt \u00e5penbart ikke kan synge, men som aldri har f\u00e5tt beskjed...\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk ti. 28 jan. 2014 22:07 \nja faen for nokre venner du har..P hehe ja det m\u00e5 vere pinligt,men du slipper p\u00e5 tv da;)\n\nSkjult ID med pseudonym euca ti. 28 jan. 2014 22:11 \n\nDa l\u00e6rte jeg noe nytt idag ogs\u00e5, l\u00e6rer s\u00e5 lenge man lever :)\n\n (kvinne 35 \u00e5r fra Oslo) ti. 28 jan. 2014 22:12 Privat melding \n\nDet er sant\\! :) Jeg s\u00e5 f\u00f8rst n\u00e5 at jeg kunne v\u00e6rt anonym i innlegget mitt. Jaja\\! :) Hehe, Lillepia - freudian slip?\n\nSkjult ID med pseudonym iiH ti. 28 jan. 2014 22:40 \n\npopcorn\\! :)\n\n (kvinne 35 \u00e5r fra Oslo) ti. 28 jan. 2014 22:46 Privat melding \n\nTroika\\! (vi snakker om ting vi liker eller?)\n\nSkjult ID ti. 28 jan. 2014 23:03 \n\nJeg kjenner folk som sier hjerneteppe og folk som sier jernteppe, selv bruker jeg jernteppe men er ikke akkurat som om det blir feil \u00e5 si hjerneteppe, jeg har ikke reagert p\u00e5 det.\n\nSkjult ID med pseudonym Don C ti. 28 jan. 2014 23:04 \n\nHadde en venninne som var s\u00e5 glad i \u00e5 gj\u00f8re bj\u00f8rnetjenester.. \nHun trodde det mente \u00e5 gj\u00f8re noen en KJEMPEstor tjeneste, siden bj\u00f8rnen er s\u00e5 stor :)\n\nHaha\\! Takk, Don C\\! Det hjalp\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym euca ti. 28 jan. 2014 23:17 \n\ngooglet det og fant svaret p\u00e5 spr\u00e5kr\u00e5det. \n \nhttp://www.sprakradet.no/Aktuelt-ord/Jernteppe-eller-hjerneteppe/\n\nJeg vet om minst \u00e9n som trodde lutefisk var en egen art :-P. Mens jeg selv trodde barten vokste ut av nesa n\u00e5r jeg var barn. Men det gj\u00f8r den jo bare n\u00e5r du er kjempegammel\\! \n \nMan lever s\u00e5 lenge en l\u00e6rer.\n\nSkjult ID med pseudonym sirene ti. 28 jan. 2014 23:46 \n\nJeg gikk i \u00e5revis og trodde ferist kaltes kufelle, for det var det nemlig noen som sa til meg da jeg var sju \u00e5r.... ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Dr.Dude ti. 28 jan. 2014 23:50 \n\nAntagelig p\u00e5 tide at noen forklarer dere ketchupvitsen ogs\u00e5....\n\nSkjult ID med pseudonym sirene ti. 28 jan. 2014 23:53 \n\n\u00c5\u00e5\u00e5....er det sant, kommoden? Jeg tror jo p\u00e5 alt du sier ;-)\n\n\"St\u00e5rrfekj\u00f8tt\" er et ord i samme kategori som \"skinnsetter\". Sjekk Pakistansk-Norsk ordliste..\n\nJeg skj\u00f8nte ikke at det var et poeng med navnene Gaus, Roms og Brummund f\u00f8r jeg var over 30....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87d3f2bb-1133-4a1b-95c4-b61bb363f181"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eksitasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:34:34Z", "text": "**Eksitasjon** i kjemi er \u00e5 heve ett eller flere av elektronene i et atom til en h\u00f8yere energitilstand. Dette gj\u00f8r elektronet mindre stabilt og det vil ofte falle raskt tilbake til *grunntilstanden*, som er den mest stabile og laveste energitilstanden i et system. Men elektronet kan ogs\u00e5 bli tatt opp av en akseptor (ofte et protein). Dette skjer i b\u00e5de fotosystem I og fotosystem II i fotosyntesen. Elektroner kan eksiteres for eksempel ved hjelp av UV-lys, men er avhengig av at str\u00e5lingen som treffer elektronet har n\u00f8yaktig riktig b\u00f8lgelengde for at det skal kunne eksiteres til en utenforliggende orbital. Dette skyldes at orbitalene befinner seg i bestemte avstander fra hverandre (m\u00e5lt i energi). Denne prosessen gir opphav til et atoms linjespektrum.\n\nDet er eksiteringen som gir opphav til Polarlysets (det vil si Nordlysets og S\u00f8rlysets) eksistens.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48005e8b-628e-494e-abfb-69e4b008a0ac"} +{"url": "http://www.yves-rocher.no/control/product/~category_id=41000/~product_id=87248/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:42Z", "text": "# Mini Revitaliserende anti-age sjampo\n\nEn vitaliserende sjampo som gir ny spenst og gl\u00f8d\n\nGjenoppdag h\u00e5rets naturlige vitalitet, spenst og gl\u00f8d. Denne pleiende sjampoen er beriket med kamelia som i lang tid har v\u00e6rt brukt av japanske kvinner for \u00e5 bremse tiden. Kameliaens n\u00e6rende, beskyttende og reparerende egenskaper gir et synlig vakrere, sterkere h\u00e5r som str\u00e5ler av sunnhet.\n\nkr19,00 \n\n# Dine fordeler\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "501d818b-e5b5-40c4-afb5-58022d46d0c3"} +{"url": "http://docplayer.me/108808-Studiehefte-mat-og-helse-8-10-trinn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:08:44Z", "text": "\n\n3 Til de foresatte Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Norges sj\u00f8matr\u00e5d. Prosjektet startet i 2007 som en direkte oppf\u00f8lging av regjeringens \u00abHandlingsplan for bedre kosthold i befolkningen \u00bb. Handlingsplanen ga klart uttrykk for at det fra et helsemessig synspunkt er gunstig hvis forbruket av fisk og annen sj\u00f8mat \u00f8ker, spesielt blant barn og unge. Erfaringene med Fiskesprell har v\u00e6rt s\u00e5 gode at man har valgt \u00e5 videref\u00f8re prosjektet ogs\u00e5 etter handlingsplanens slutt. Fiskesprell i skolen er knyttet til faget mat og helse. M\u00e5let er \u00e5 gi elever p\u00e5 mellomtrinnet og ungdomstrinnet kunnskap om sj\u00f8maten som en del av norsk matkultur og dens betydning for et sunt og variert kosthold. Fiskesprell i skolen \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 gi elevene gode erfaringer med \u00e5 lage og spise sj\u00f8mat. Dette heftet er en del av denne satsingen, og er utarbeidet av Norges sj\u00f8matr\u00e5d i samarbeid med Nasjonalt institutt for ern\u00e6rings- og sj\u00f8matforskning (NIFES) og Helsedirektoratet. Til l\u00e6rerne Vi h\u00e5per at heftet kan bidra til \u00e5 skape matglede og gode matvaner, og kanskje f\u00e5r elevene lyst til \u00e5 spise mer sj\u00f8mat enn f\u00f8r. Det er mye som tyder p\u00e5 at barn og unge blir glade i \u00e5 spise sj\u00f8mat n\u00e5r de f\u00e5r tilberede den selv, p\u00e5 egne premisser. Oppskriftene i dette heftet er valgt ut med nettopp dette som m\u00e5l. Gode matvaner er l\u00e6re for livet. Mat og helse er ett av de fagene hvor du kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at kunnskap og ferdigheter som elevene tilegner seg vil f\u00f8lge dem livet ut. L\u00e6replan i mat og helse sl\u00e5r fast: \u00abMat og m\u00e5ltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velv\u00e6ret. Kunnskap om mat og m\u00e5ltid som fremjar gode matvanar kan gjere sitt til \u00e5 redusere helseskilnader i befolkninga.\u00bb Innholdet i dette heftet f\u00f8lger l\u00e6replanens inndeling i hovedomr\u00e5dene \u00abmat og kultur\u00bb, \u00abmat og forbruk\u00bb og \u00abmat og livsstil\u00bb. Heftet kan brukes selvstendig eller som supplement til annet undervisningsmateriell. Det er utarbeidet en l\u00e6rerveiledning for Fiskesprell som gir muligheter for faglig fordypning, flere oppskrifter og alternativer for undervisningsopplegg knyttet til elevheftet. Mer informasjon om Fiskesprell og flere oppskrifter finner du p\u00e5 3\n\n\n\n4 Velkommen til Fiskesprell Har du en favorittrett med fisk? Dette heftet handler om sj\u00f8mat og det \u00e5 lage spennende retter med fisk og skalldyr. Som ungdom er du selv med \u00e5 bestemme hva du spiser, og vi tror at du vil velge mat fra havet hvis du f\u00e5r tilberede fisken p\u00e5 en spennende m\u00e5te med tilbeh\u00f8r som du liker. Vi vil vise deg at r\u00e5varene fra havet gir mange muligheter til et godt m\u00e5ltid. Det finnes mange gode grunner til \u00e5 velge sj\u00f8mat. Fisk er viktig for landet v\u00e5rt og har alltid v\u00e6rt det. Vi har lange tradisjoner for fiske i Norge og er en av verdens st\u00f8rste sj\u00f8matprodusenter i dag. Fisk og sj\u00f8mat har alltid hatt en sentral plass i v\u00e5rt kosthold. Dessuten er sj\u00f8mat rask og lett \u00e5 tilberede, og et godt valg for milj\u00f8et. Fisk er ogs\u00e5 en viktig del av et variert kosthold, som gir deg energi og overskudd til skolearbeid og aktiviteter p\u00e5 fritiden. Derfor anbefaler helsemyndighetene oss \u00e5 spise fisk til middag 2 3 ganger i uken, og i tillegg bruke fisk som p\u00e5legg. Gj\u00f8r du det? Etter \u00e5 ha jobbet med Fiskesprell i mat- og helsetimene, h\u00e5per vi at du har f\u00e5tt s\u00e5 mange fiskefavoritter at det blir en selvf\u00f8lge. Ett fag tre temaer Faget mat og helse er delt i tre hovedtemaer, og det er ogs\u00e5 dette heftet. Del 1 handler om mat og kultur med fokus p\u00e5 sj\u00f8mat. Her f\u00e5r du l\u00e6re om fisk og sj\u00f8mat i norsk matkultur. Med v\u00e5r lange kystlinje har vi mange tradisjoner for sj\u00f8mat i kostholdet, og sj\u00f8mat er en viktig del av den norske matkulturen, b\u00e5de f\u00f8r i tiden og n\u00e5. Del 2 handler om mat og forbruk. Her skal du f\u00e5 l\u00e6re om det \u00e5 v\u00e6re forbruker og hva du b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 n\u00e5r du skal handle i butikken. Markedsf\u00f8ring og merking av sj\u00f8mat er ett tema, milj\u00f8hensyn og b\u00e6rekraft i sj\u00f8matproduksjon et annet. Del 3 handler om mat og livsstil, og har fokus p\u00e5 fisk og annen sj\u00f8mat som en viktig del av et balansert og helsefremmende kosthold. N\u00e6ringsstoffer i sj\u00f8mat og helseeffektene av \u00e5 spise sunt er viktig i denne delen av heftet. 4\n\n\n\n\n\n6 M\u00e5l og vekt I oppskriftene har vi brukt noen forkortelser. Her ser du hva de betyr: l = liter dl = desiliter ml = milliliter ss = spiseskje = 15 ml ts = teskje = 5 ml krm = krydderm\u00e5l = 1 ml knivsodd = den mengden du f\u00e5r hvis du bruker tuppen p\u00e5 kniven til \u00e5 m\u00e5le opp kg = kilogram g = gram N\u00e5r du skal m\u00e5le opp en mengde, skal du fylle begeret eller skjeen helt og s\u00e5 stryke eller drysse av det som kommer p\u00e5 toppen. Tips p\u00e5 kj\u00f8kkenet Husk\\! Ta av deg ringer og armb\u00e5nd og samle langt h\u00e5r i en strikk f\u00f8r matlaging. Vask hendene godt f\u00f8r matlaging. Bruk aldri samme skj\u00e6rebrett og kniv til urensede gr\u00f8nnsaker og r\u00e5 fisk. Kniver og skj\u00e6rebrett som er brukt til r\u00e5 sj\u00f8mat skylles i kaldt vann f\u00f8r du tar oppvasken. En kald fisk er en god fisk Fisk skal alltid oppbevares kj\u00f8lig. Fryst fisk tines best i kj\u00f8leskap. Vi vet at fiskefileten har god kvalitet n\u00e5r den lukter lite, helst bare friskt av hav den er fast og hel i kj\u00f8ttet den har et litt blankt utseende 6\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n8 Klargj\u00f8ring av en fiskefilet N\u00e5r du kj\u00f8per fiskefilet i butikken er det ikke alltid at den er helt klar til bruk. Her ser du hvordan du kan fjerne bein og skinn fra en fiskefilet. Se over og renskj\u00e6r fileten. Fjern eventuelle finnerester. I hel fiskefilet sitter det en rad med bein i den \u00f8vre delen av fileten. Disse beina kalles pinnebein. Fjern pinnebein ved \u00e5 skrape kniven over filetstykket slik at beina stikker opp. Napp ut beina ved hjelp av en kraftig pinsett eller laksetang. Har du ikke pinsett eller laksetang kan du klemme beina mot en uskarp kniv og trekke dem ut. Dra beina i retning mot hodet. Bruk en skarp kniv til \u00e5 ta av skinnet. Start ved sporen og skj\u00e6r p\u00e5 skr\u00e5 ned mot skinnet. Ta godt tak i den delen av skinnet du har l\u00f8snet fra fiskekj\u00f8ttet. F\u00f8r kniven framover mellom fiskekj\u00f8ttet og skinnet samtidig som du drar skinnet mot deg. N\u00e5 har du en ferdig filet som er klar til bruk. Den kan tilberedes hel i stekeovn, deles opp i serveringsstykker for koking eller steking eller deles opp i mindre biter for videre tilberedning. 8\n\n\n\n\n\n12 Matkultur og identitet Mat og m\u00e5ltider handler ikke bare om \u00e5 ta til seg n\u00e6ring og \u00e5 bli mett. Mat er ogs\u00e5 en viktig del av v\u00e5r felles kultur og identitet. Matkultur handler om de tradisjonene og vanene vi har knyttet til mat og m\u00e5ltider, der vi f\u00e5r dekket v\u00e5rt behov for nytelse og hygge, trivsel og samhold. En viktig del av matkulturen er de skikker og tradisjoner som er knyttet til h\u00f8ytid og fest. Det \u00e5 lage mat til andre er \u00e5 vise omsorg og omtanke. Disse blir overf\u00f8rt fra generasjon til generasjon. Gjennom gode m\u00e5ltider skapes minner og historier og stolthet over det som er typisk for oss. Mattradisjonene der du bor og der du kommer fra er med p\u00e5 \u00e5 forme din identitet som en del av et fellesskap. Samtidig er du selv med p\u00e5 \u00e5 skape din egen identitet gjennom dine personlige valg for mat og m\u00e5ltider. V\u00e5re matskikker er formet av v\u00e5r geografi og historie, v\u00e5rt klima og v\u00e5re omgivelser. Tidligere var norsk matkultur preget av lokale r\u00e5varer, siden det var begrenset og ofte d\u00e5rlig kommunikasjon mellom landsdelene. Vi hadde liten kontakt med andre land, og l\u00e6rte oss \u00e5 utnytte de r\u00e5varene vi hadde tilgang til. I dag er disse begrensningene borte, og vi kan kj\u00f8pe mat fra hele verden i n\u00e6rbutikken. Vi reiser mye og f\u00e5r impulser fra andre land og kulturer. Det gj\u00f8r at matkulturen v\u00e5r endrer seg. Likevel er vi fremdeles opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 de gamle vanene, og mange setter ogs\u00e5 i dag pris p\u00e5 \u00e5 bruke lokale r\u00e5varer. 12\n\n\n\n13 Oppskrift Ovnsbakt torsk Tradisjonsrik norsk torsk passer godt sammen med tradisjonelle norske gr\u00f8nnsaker, men litt variasjon kan ogs\u00e5 v\u00e6re godt. Denne retten kan du variere med tilbeh\u00f8ret. Bruk tradisjonell norsk potet eller la deg inspirere av asiatiske matvaner og server ris til. Dette trenger du til 4 porsjoner: 500 g torskefilet uten skinn og bein 2 gulr\u00f8tter 2 stilker stangselleri \u00bd purre 1 ss flytende margarin 1 ts salt \u00bd ts pepper 1 ts t\u00f8rket timian Fiskesaus: 2 ss flytende margarin 3 ss hvetemel 2 dl vann 2 dl matfl\u00f8te \u00bd terning fiskebuljong 1 ts salt 100 g revet ost Tilbeh\u00f8r: Kokte poteter eller ris Slik gj\u00f8r du: 1. Sett stekeovnen p\u00e5 180 C. 2. Vask, rens og skj\u00e6r gulrot, stangselleri og purre i terninger eller staver. 3. Kok opp ca. 5 dl vann. 4. Ha i gulr\u00f8ttene og kok dem i 4 minutter. 5. Ha i resten av gr\u00f8nnsakene og kok alt i 1 minutt. 6. Hell av vannet og legg gr\u00f8nnsakene over i en ildfast form smurt med flytende margarin. 7. Skj\u00e6r torsken i serveringsstykker. 8. Legg fiskestykkene over gr\u00f8nnsakene og str\u00f8 p\u00e5 salt, pepper og t\u00f8rket timian. Lag fiskesaus: 1. Varm opp flytende margarin i en kasserolle. 2. R\u00f8r inn hvetemelet og spe med vann og matfl\u00f8te, litt om gangen. 3. R\u00f8r godt og kok opp mellom hver gang. 4. Knus fiskebuljongterningen og ha den i sausen. 5. Bland godt og la sausen sm\u00e5koke i 2-3 minutter. 6. Smak til med salt. 7. Hell sausen over fisken. 8. Str\u00f8 osten p\u00e5 toppen. 9. Stek fisken i stekeovn ved 180 C i ca. 15 minutter. Server ovnsbakt torsk med kokte poteter eller ris som tilbeh\u00f8r. 1 13\n\n\n\n\n\n14 Norske sj\u00f8mattradisjoner Ta en titt p\u00e5 kartet, og du vil se hvorfor fisk og sj\u00f8mat har en s\u00e5 sentral plass i den norske matkulturen. Vi har km kystlinje, medregnet \u00f8yene v\u00e5re. I det kalde og klare havet utenfor norskekysten har det til alle tider v\u00e6rt store forekomster av fisk, skjell og skalldyr av ypperste kvalitet. Derfor har vi lange tradisjoner knyttet til fiske. Troms\u00f8 Fisket var viktig fordi det skaffet mat p\u00e5 bordet til de som bodde her, og det hadde ogs\u00e5 stor betydning for hvordan folk levde livene sine. Folk i Norge l\u00e6rte seg tidlig \u00e5 utnytte det havet ga, og den store tilgangen p\u00e5 fisk la grunnlaget for bosettingen langs kysten. Fisken ga ogs\u00e5 muligheter for handel i andre deler av verden, og Norge er i dag en av verdens st\u00f8rste eksport\u00f8rer av fisk. Den norske sj\u00f8maten har derfor Trondheim NORGE Bergen Oslo Stavanger Kristiansand SVERIGE FINLAND ogs\u00e5 satt spor etter seg i andre lands matkultur. DANMARK Sesongfisket en kilde til rikdom og variasjon Hver vinter, fra januar til april, kommer store mengder gytemoden torsk inn mot norskekysten. Denne torsken kalles for skrei, og har f\u00e5tt navnet sitt fra det gammelnorske ordet \u00abskrida\u00bb, som betyr \u00e5 vandre eller skride fremover. Navnet har den f\u00e5tt fordi den vandrer s\u00e5 langt f\u00f8rst fra norskekysten der den er f\u00f8dt til havomr\u00e5dene utenfor Svalbard, for deretter \u00e5 komme tilbake til v\u00e5re farvann for \u00e5 gyte. Skreifisket i Lofoten har v\u00e6rt et av verdens st\u00f8rste sesongfiskerier i mer enn tusen \u00e5r, og er fremdeles viktig for Norge. I tillegg til lofotfisket har vi lange tradisjoner for sesongfiske av andre fiskearter, som for eksempel sild, lodde og makrell. De ulike sesongene gj\u00f8r at tilgangen p\u00e5 ulike typer fisk varierer i l\u00f8pet av \u00e5ret. Dette har satt sine spor i matkulturen v\u00e5r, med fiskeretter som er typiske for ulike tider p\u00e5 \u00e5ret. Mange har for eksempel som tradisjon \u00e5 spise kveite til jul, skreim\u00f8lje i februar og nytrukket makrell i mai. Noen typer fisk og skalldyr var ogs\u00e5 mer tilgjengelig i enkelte deler av landet enn andre, noe som har gitt ulike tradisjoner i ulike deler av landet. 14\n\n\n\n15 Oppskrift Kokt torsk med gulrotstuing og bacon Skreifisket i Lofoten har v\u00e6rt et av verdens st\u00f8rste sesongfiskerier i mer enn tusen \u00e5r. N\u00e5r skreien hver vinter str\u00f8mmer til den nordlige delen av kysten kan du nyte den p\u00e5 sitt beste - for eksempel med denne retten. Dette trenger du til 4 porsjoner: 700 g torskefilet uten skinn og bein 1 l vann 1 ss salt 100 g bacon gr\u00f8nt til pynt Gulrotstuing: 5 gulr\u00f8tter 1 ss flytende margarin 2 ss hvetemel 3 dl melk \u00bd ts salt \u00bc ts malt muskat eller hvit pepper Tilbeh\u00f8r: Kokte poteter Slik gj\u00f8r du: Lag gulrotstuing: 1. Vask, rens og skj\u00e6r gulr\u00f8ttene i terninger. 2. Kok dem knapt m\u00f8re i lettsaltet vann, ca. 4 minutter. 3. Sil fra kokevannet. 4. Lag saus ved \u00e5 varme flytende margarin i en kasserolle, r\u00f8r inn hvetemel og spe med melk, litt om gangen. R\u00f8r godt og kok opp mellom hver gang. La sausen sm\u00e5koke 2-3 minutter. 5. R\u00f8r inn gulr\u00f8ttene og smak til med salt og muskat eller pepper. Kok fisken: 1. Skj\u00e6r fisken i serveringsstykker. 2. Kok opp vann med salt, legg i fisken og gi den et oppkok. 3. Skru ned varmen og la fisken trekke til den er akkurat gjennomkokt, ca. 10 minutter. 4. Stek bacon til det blir spr\u00f8tt, i skiver eller terninger. 5. Pynt med persille, estragon eller annet gr\u00f8nt f\u00f8r servering. Server den nykokte fisken med kokte poteter, bacon og gulrotstuing. 1 15\n\n\n\n\n\n16 Hvordan tar vi vare p\u00e5 fisken? N\u00e5r sesongene er p\u00e5 sitt beste, f\u00e5r fiskerne mye fisk. Det \u00e5 ta vare p\u00e5 all fisken var tidligere en utfordring, spesielt i tiden f\u00f8r det fantes fryser og kj\u00f8leskap. T\u00f8rking og salting ble de vanligste konserveringsmetodene. I Nord-Norge ble torsken fra skreifisket t\u00f8rket p\u00e5 fiskehjell, og da fikk vi t\u00f8rrfisk. Det kalde klimaet gjorde at fisken kunne henge ute i friluft i ca. 3 m\u00e5neder til den ble knuskt\u00f8rr og lett. Deretter ble den vannet ut igjen i 6 14 dager f\u00f8r bruk. Lenger s\u00f8r, der klimaet var varmere, m\u00e5tte fisken saltes for \u00e5 holde seg. Den saltede fisken ble lagt ut p\u00e5 bergene eller klippene for \u00e5 t\u00f8rke, og slik fikk den navnet klippfisk. P\u00e5 Vestlandet ble fisken fra det rike sildefisket p\u00e5 vinteren saltet og lagt i t\u00f8nner. I tillegg har det v\u00e6rt vanlig \u00e5 r\u00f8yke fisken, noe som for eksempel har gitt oss den popul\u00e6re r\u00f8ykelaksen. T\u00f8rrfisk t\u00f8rkes p\u00e5 fiskehjell. I den tradisjonelle fiskehjellen er stokkene plassert horisontalt og i samme h\u00f8yde, mens den mer moderne fiskehjellen har pyramideform slik at den blir mindre plasskrevende. Alle disse konserveringsmetodene gjorde at fisken kunne oppbevares over lang tid. Den kunne ogs\u00e5 fraktes over store avstander, noe som gjorde fisken til en viktig handelsvare for nordmenn ute i verden. T\u00f8rking og salting av fisk er konserveringsmetoder som fremdeles er i bruk. T\u00f8rrfiskproduksjonen foreg\u00e5r den dag i dag etter de samme prinsippene som for 1000 \u00e5r siden, mens t\u00f8rking av klippfisk i dag foreg\u00e5r industrielt i t\u00f8rketunnel eller t\u00f8rkekammer. Men selv om vi fremdeles bruker b\u00e5de t\u00f8rking og salting som konserveringsmetode, er det i dag mest vanlig \u00e5 fryse fisken for \u00e5 bevare den. Frysing bevarer konsistensen og n\u00e6ringsstoffene i fisken p\u00e5 en god m\u00e5te, og gj\u00f8r at vi kan ha ulike typer fisk tilgjengelig ogs\u00e5 utenom sesongene. Alle disse m\u00e5tene \u00e5 ta vare p\u00e5 fisken er viktige for v\u00e5r handel med andre land og gj\u00f8r norsk fisk tilgjengelig i andre deler av verden. T\u00f8rrfisk er usaltet fisk som er t\u00f8rket p\u00e5 fiskehjell. Klippfisk er saltet fisk som opprinnelig ble t\u00f8rket p\u00e5 klipper. 16\n\n\n\n18 Oppskrift Seiburger med tomatsalsa og ris Denne burgeren er laget av den tradisjonsrike seien tilberedt p\u00e5 moderne vis i foodprosessor og med et litt utradisjonelt tilbeh\u00f8r. Slik gj\u00f8r du: P\u00e5 neste side kan du se hvordan du g\u00e5r fram trinn for trinn n\u00e5r du skal lage fiskefarse med foodprosessor. Dette trenger du til 4 porsjoner: 500 g seifilet uten skinn og bein 1 \u00bd ts salt 1 \u00bd dl melk 1 ss potetmel \u00bd ts pepper 2 ss flytende margarin til steking Tomatsalsa: 1 l\u00f8k 1 hvitl\u00f8kfedd 2 ss olje \u00bd boks hermetiske tomater 1 2 chili 1 kvast frisk koriander \u00bd ts salt \u00bc ts pepper 1 ts sukker Tilbeh\u00f8r: 4 porsjoner ris 1. Del fiskefileten i biter og ha bitene i foodprosessoren. 2. Tilsett salt og kj\u00f8r maskinen til deigen er jevn og seig det tar bare noen sekunder. 3. Tilsett iskald melk i en jevn str\u00f8m mens maskinen g\u00e5r. 4. Ha i potetmel og pepper og eventuelt annet krydder eller smakstilsetninger. 5. Form en liten pr\u00f8vekake, stek den og smak om den er passelig krydret. 6. Form flate kaker og stek dem i flytende margarin, 2 3 minutter p\u00e5 hver side. Lag tomatsalsa: 1. Vask, rens og finhakk l\u00f8k og hvitl\u00f8k, chili og koriander. 2. Surr finhakket l\u00f8k og hvitl\u00f8k i olje p\u00e5 svak varme. 3. Sil kraften av de hermetiske tomatene. 4. Tilsett tomat og chili og la det hele koke 3 4 minutter. 5. Smak til med salt, pepper og sukker. 6. R\u00f8r inn finhakket koriander. Server nystekte seiburgere med tomatsalsa og ris. Her kan du variere med filet av sei, laks, sild eller makrell, ett eller to fiskeslag i blanding. 18\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n19 Fiskefarse - trinn for trinn 4. Grov fiskefarse er rask \u00e5 lage, spesielt hvis du bruker foodprosessor. Her bruker man gjerne de fiskeartene som har farget fiskekj\u00f8tt, slik som laks, \u00f8rret, sei, makrell og sild. Grov fiskefarse kan du bruke til \u00e5 lage fiskeburgere eller -karbonader. Fin fiskefarse lages helst av hvit fisk. Da bearbeides farsen mer med saltet og spes med mer v\u00e6ske enn i grov fiskefarse. Farsen blir hvit og glatt, og kan stekes til kaker eller i form til pudding eller formes til boller som f\u00e5r trekke i lettsaltet vann. 5. Her kan du se hvordan du lager en grov fiskefarse av sei. 1. M\u00e5l opp og klargj\u00f8r salt, melk, potetmel og pepper og eventuelt annet krydder eller smakstilsetninger. Del fiskefileten opp i terninger og m\u00e5l opp riktig mengde. 2. Ha fisketerningene i foodprosessoren. 3. Tilsett salt og kj\u00f8r maskinen til deigen er jevn og seig det tar bare noen sekunder. 4. Tilsett melken i en jevn str\u00f8m mens maskinen g\u00e5r. 5. Ha i potetmel og pepper og eventuelt annet krydder eller smakstilsetninger, f.eks. finhakkede urter som persille, gressl\u00f8k, timian eller basilikum. Du kan ogs\u00e5 r\u00f8re inn f.eks. finhakket l\u00f8k, purre eller paprika. 6. Form en liten pr\u00f8vekake, stek den og smak om den er passelig krydret. Form flate kaker og stek dem i flytende margarin, 2 3 minutter p\u00e5 hver side. 6. Husk \u00e5 alltid bruke iskalde ingredienser n\u00e5r du lager fiskefarse. 1 19\n\n\n\n20 Oppskrift Thaikrydrede laksekaker Disse laksekakene er laget av farse tilberedt uten bruk av foodprosessor, men med eksotiske krydder og spennende tilbeh\u00f8r inspirert av thailandske mattradisjoner. Dette trenger du til 4 porsjoner: 500 g laksefilet uten skinn og bein 1 potet 2 v\u00e5rl\u00f8k 2 3 cm frisk ingef\u00e6rrot 2 kvaster frisk koriander 2 egg 2 ts limejuice ca. \u00bd ts salt \u00bd ts pepper 2 ss flytende margarin til steking Byggrisotto: 2 poser byggris \u00bd sitron \u00bd r\u00f8d paprika 1 kvast frisk koriander 1 ss olivenolje \u00bd ts salt Slik gj\u00f8r du: 1. Vask og skrell potet og skj\u00e6r i sm\u00e5 terninger. Kok dem i usaltet vann. 2. Rens og finhakk v\u00e5rl\u00f8k. 3. Rens og riv ingef\u00e6rrot p\u00e5 et r\u00e5kostjern. 4. Rens og finhakk frisk koriander. 5. Skj\u00e6r laksefileten i tynne skiver. 6. Skj\u00e6r fiskeskivene i tynne strimler, og skj\u00e6r s\u00e5 strimlene i bitte sm\u00e5 biter. 7. Bland laks, potet, v\u00e5rl\u00f8k, ingef\u00e6r, koriander, egg og limejuice. 8. Smak til med salt og pepper. 9. Form en pr\u00f8vekake, stek den og smak om den er passelig krydret. 10. Form farsen til sm\u00e5 kaker og stek dem i flytende margarin, 2 3 minutter p\u00e5 hver side. Lag byggrisotto: 1. Kok byggris etter anvisning p\u00e5 pakken. 2. Press saften av sitronen. 3. Vask, rens og finhakk paprika. 4. Finhakk frisk koriander. 5. R\u00f8r inn olivenolje, sitronsaft og finhakket paprika og koriander i byggrisen. 6. Smak til med salt. Anrett thaikrydrede laksekaker p\u00e5 en seng av byggrisotto. 20\n\n\n\n21 21 1\n\n\n\n22 Sj\u00f8mat i norsk matkultur i dag I tidligere tider spiste mange nordmenn mye fisk fordi det var mat som var lett tilgjengelig. N\u00e5 har industrialisering, \u00f8kt verdenshandel og teknologisk utvikling f\u00f8rt til at tilgangen p\u00e5 matvarer er mye mer variert. Jordbruk og fiske er effektivisert, vi importerer matvarer fra hele verden og vi benytter oss av moderne teknologi for \u00e5 oppbevare og tilberede maten p\u00e5 stadig nye m\u00e5ter. Dette har gjort at fisken i st\u00f8rre grad konkurrerer med andre r\u00e5varer, men samtidig har vi f\u00e5tt en jevnere tilgang p\u00e5 ulike typer fisk gjennom \u00e5ret uansett hvor vi bor. Vi har ogs\u00e5 endret v\u00e5re m\u00e5ltidsvaner. Middagen er fremdeles et viktig samlingspunkt i de fleste familier, men i en travel hverdag er vi opptatt av at mat m\u00e5 v\u00e6re rask \u00e5 lage og rask \u00e5 spise. Samtidig er det trendy \u00e5 lage spennende mat, og stadig flere sier at de har matlaging som hobby. Slike endringer i tilgang p\u00e5 r\u00e5varer og vaner rundt m\u00e5ltider gj\u00f8r at matkulturen endrer seg over tid, og det gjelder ogs\u00e5 sj\u00f8matens rolle i norsk matkultur. 22\n\n\n\n23 Oppskrift reker med kokos I en travel hverdag vil vi gjerne ha mat som er rask \u00e5 tilberede. Denne retten er et eksempel p\u00e5 at lettvint hverdagsmat kan v\u00e6re b\u00e5de sunn og spennende. Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g reker med skall eller 200 g rensede reker 2 v\u00e5rl\u00f8k 2 l\u00f8k 3 hvitl\u00f8kfedd 2 ss flytende margarin 2 ts curry paste 4 dl kokosmelk \u00bd ts salt \u00bd lime \u00bc ts pepper 2 ss korianderblad Tilbeh\u00f8r: Ris eller eggnudler Slik gj\u00f8r du: 1. Vask, rens og del v\u00e5rl\u00f8k i tynne ringer. 2. Vask, rens og finhakk l\u00f8k og hvitl\u00f8k. 3. Surr l\u00f8k i litt flytende margarin til den blir blank. 4. Ha i curry paste og bland godt. 5. Tilsett v\u00e5rl\u00f8k, hvitl\u00f8k og kokosmelk, og la det koke i 2 3 minutter. 6. Smak til med salt, saft av lime og pepper. 7. Tilsett rekene rett f\u00f8r servering. 8. Pynt med friske korianderblad og eventuelt frisk chili. Server retten sammen med ris eller eggnudler. 1 Dersom du vil ha en sterkere variant, kan du tilsette noen ringer med fersk chili. 23\n\n\n\n24 Fisk til hverdags Hverdagsmaten er den maten vi spiser mest av, og derfor er det den som har st\u00f8rst betydning for helsen og trivselen v\u00e5r. Et variert kosthold gir oss energi og n\u00f8dvendige n\u00e6ringsstoffer, men er ogs\u00e5 en kilde til kos og hygge. Unders\u00f8kelsen \u00abNorske spisefakta\u00bb viser at vi nordmenn er opptatt av at hverdagsmaten skal v\u00e6re sunn og velsmakende, men enkel og rask \u00e5 tilberede. I tillegg er det mange som setter pris p\u00e5 lokale r\u00e5varer. De aller fleste nordmenn spiser fisk til middag minst en eller to ganger i uken. Sj\u00f8mat tilberedt p\u00e5 den rette m\u00e5ten er b\u00e5de sunt, godt og lettvint, og passer ogs\u00e5 for de som vil ha lokale r\u00e5varer. Et s\u00e6rtrekk for hverdagsmaten i den norske matkulturen er matpakken. Matpakken har lange tradisjoner i Norge. En unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Forskningsr\u00e5det i 2011 viste at 9 av 10 norske skoleelever har matpakke med seg hjemmefra. De aller fleste spiser opp maten sin og synes at den smaker bra. De tradisjonelle fiskep\u00e5leggene makrell i tomat og kaviar er vanlige \u00e5 bruke i matpakken, men det finnes ogs\u00e5 andre spennende muligheter for innslag av fisk i matboksen. Man kan lage en sandwich med laks og agurk eller putte en fiskekake, grove br\u00f8dskiver og en frisk salat i matboksen. Friske og mettende wraps med laks, torsk eller sild er en annen mulighet. 24\n\n25 Oppskrift Wrap med \u00f8rret Lei av matpakken? Skap variasjon ved \u00e5 legge en \u00f8rretwrap i matboksen full av n\u00e6ringsstoffer som gir deg energi til resten av skoledagen. Dette trenger du til 1 wrap: 3 skiver r\u00f8ykt \u00f8rret 1 tortillalefse 2 ss Sn\u00f8frisk ost 8-10 blader ruccolasalat \u00bc agurk Slik gj\u00f8r du: 1. Sm\u00f8r Sn\u00f8frisk p\u00e5 tortillalefsen. 2. Legg over skiver med r\u00f8ykt \u00f8rret. 3. Vask ruccolasalaten og agurken. 4. Legg ruccolasalat over \u00f8rreten. 5. Skj\u00e6r agurken i stenger og legg i tortillalefsen sammen med ruccolasalat. Spar et par agurkstenger til pynt. 6. Rull sammen til en wrap og del den i to. Legg \u00f8rretwrap i matboksen, gjerne sammen med noen cherrytomater og agurkstenger. Du kan variere med andre typer sm\u00f8reost og tilbeh\u00f8r. 1 25\n\n\n\n26 Fisk til h\u00f8ytid og fest N\u00e5r vi feirer merkedager eller m\u00f8tes i andre sammenhenger, spiller maten ofte en viktig rolle. Mange familier har faste tradisjoner knyttet til f.eks. bursdag og jul, og maten er ofte en sentral del av dette. \u00c5 servere ekstra god mat til gjester er \u00e5 vise omsorg og at vi setter pris p\u00e5 dem. Et godt vertskap inneb\u00e6rer \u00e5 s\u00f8rge for at gjestene f\u00e5r gode opplevelser p\u00e5 alle m\u00e5ter, gjennom god mat og hyggelig selskap i trivelige omgivelser. En m\u00e5te \u00e5 la gjestene f\u00e5 en ekstra hyggelig opplevelse, er \u00e5 la dem delta i matlagingen. Din oppgave som vert blir \u00e5 gj\u00f8re gode forberedelser slik at alle ingrediensene er klare f\u00f8r gjestene kommer. Sushi er mat som passer perfekt til \u00e5 lage sammen, s\u00e5 kanskje du kan invitere til sushiverksted neste gang du skal ha gjester? Mange av de mest tradisjonsrike sj\u00f8matrettene v\u00e5re er typisk festmat. Lutefisk, bacalao, sm\u00f8rbr\u00f8d med r\u00f8ykelaks eller reker og koldtbord med silderetter er noen eksempler. For noen blir det ikke jul uten at lutefisk, fersk torsk eller kveite kommer p\u00e5 bordet. Hummer er en delikatesse som ofte bare spises til spesielle anledninger, og sommerstemning er for mange forbundet med ferske reker p\u00e5 bryggekanten eller grillet makrell. 26\n\n\n\n\n\n27 Lutefisk tradisjonsmat i Norge Lutefisken lages av t\u00f8rrfisk og er en av de mest tradisjonsrike rettene i norsk matkultur. Det f\u00f8rste steget for t\u00f8rrfiskens vei til \u00e5 bli lutefisk, er at den vannes ut i en uke. Deretter blir fisken lagt i kaldt vann tilsatt lut av aske eller kaustisk soda i to dager, slik at den sveller til sin karakteristiske konsistens. Til slutt blir fisken igjen vannet ut et par dager. Det finnes mange forklaringer p\u00e5 hvorfor noen begynte med dette, og en av dem er at det var en brann i et t\u00f8rrfisklager i Lofoten som startet det hele. Siden brannskadet t\u00f8rrfisk ikke kunne sendes til Italia, m\u00e5tte man finne p\u00e5 noe annet med fisken, og noen pr\u00f8vde \u00e5 koke den askedekte t\u00f8rrfisken. Resultatet ble velsmakende og lutefisken var oppfunnet. Det er slett ikke sikkert at denne forklaringen er helt riktig, men lutefisk er uansett blitt en sv\u00e6rt popul\u00e6r fiskerett som serveres med mange slags ulike tilbeh\u00f8r: poteter, flatbr\u00f8d, stekt flesk eller bacon, ribbefett, hvit saus, sirup, ertestuing, brunost. Tilbeh\u00f8ret er ofte gjenstand for lange diskusjoner n\u00e5r lutefiskelskerne m\u00f8tes. Sesongen er fra oktober til langt ut p\u00e5 vinteren, men mange tenker nok p\u00e5 lutefisk som julemat. Bacalao festmat i Spania Helt siden vikingtiden har vi eksportert t\u00f8rrfisk og klippfisk til landene rundt Middelhavet. Italienerne kj\u00f8per fortsatt 90 % av t\u00f8rrfisken v\u00e5r og arrangerer hvert \u00e5r t\u00f8rrfiskfestivaler rundt om i hele landet. I Spania, Portugal og Brasil er den norske klippfisken sv\u00e6rt popul\u00e6r, s\u00e6rlig i forbindelse med jul og p\u00e5ske. Bacalao betyr torsk p\u00e5 spansk, og bacalhau har samme betydning i Brasil og Portugal. I disse landene er bacalao et fellesnavn for ulike retter med klippfisk, mens vi i Norge er vant til at dette er navnet p\u00e5 en gryterett som best\u00e5r av klippfisk, potet, l\u00f8k, hvitl\u00f8k, tomater, paprika og oliven. I disse landene serverer de klippfisk p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter, for eksempel ved at ryggfileten stekes og serveres med olivenolje og hvitl\u00f8k. Klippfiskboller er et popul\u00e6rt innslag p\u00e5 tapasbordet. I Portugal sies det at de har en klippfiskrett for hver dag gjennom hele \u00e5ret. 1 27\n\n\n\n28 Sushi tradisjonsmat i Japan Sushi er tradisjonsmat fra Japan. Sushi betyr \u00abmarinert ris\u00bb, og risen serveres gjerne sammen med r\u00e5 sj\u00f8mat og ulike gr\u00f8nnsaker. P\u00e5 1980-tallet begynte japanerne \u00e5 bruke norsk oppdrettslaks til tradisjonelle sushiretter som maki sushi og nigiri sushi. Laksen er blitt s\u00e5 popul\u00e6r fordi den smaker godt og fordi den er s\u00e5 ren at den kan brukes uten \u00e5 m\u00e5tte fryses f\u00f8rst, slik som annen fisk m\u00e5. Japanerne beskriver den norske laksen med tegnet Nama, som betyr det som ingen har gjort noe med. Den norske laksen som brukes i sushi-diskene kalles derfor Nama Salmon. Du finner oppskrifter p\u00e5 sushi lenger bak i dette heftet. 28\n\n\n\n29 Oppskrift Tomatsaus: 3 sjalottl\u00f8k 2 hvitl\u00f8kfedd \u00bc r\u00f8d chili 5 solt\u00f8rkede tomater 1 ts tomatpur\u00e9 2 ss olivenolje 12 oliven 4 str\u00e5 gressl\u00f8k 1 boks hakkede tomater, 400 g 1 ts honning \u00bd ts salt \u00bc ts pepper Tilbeh\u00f8r: 4 6 poteter Klippfisk med tomatsaus Klippfisk er en tradisjonell norsk r\u00e5vare som brukes til mange forskjellige retter i Spania, Portugal og Brasil. Skal du invitere til fest, kan du by p\u00e5 denne retten som er inspirert av matskikker i disse landene. Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g utvannet klippfisk, ryggfilet Kokebuljong: 1 l vann 1 terning fiskebuljong 2 hvitl\u00f8kfedd 2 sitronb\u00e5ter 1 dl eplejuice \u00bd ts hel pepper Husker du hva det betyr \u00e5 la fisken trekke? Se etter p\u00e5 side 7 hvis du er i tvil. Slik gj\u00f8r du: 1. Skj\u00e6r fisken i serveringsstykker. 2. Hell vannet i en gryte og tilsett terningen med fiskebuljong. 3. Rens og kutt hvitl\u00f8ken i sm\u00e5 biter. 4. Tilsett hvitl\u00f8k, sitronb\u00e5ter, eplejuice og hel pepper i gryten. 5. Kok opp og la buljongen trekke i 10 minutter. 6. Legg fiskestykkene i buljongen. 7. La fisken trekke i buljongen i ca. 10 minutter. Lag tomatsaus: 1. Vask og skrell sjalottl\u00f8k og hvitl\u00f8k. 2. Vask og rens chili. 3. Finhakk sjalottl\u00f8k, hvitl\u00f8k, chili og solt\u00f8rkede tomater. 4. Surr sjalottl\u00f8k, hvitl\u00f8k, chili, solt\u00f8rkede tomater og tomatpur\u00e9 i olivenolje i en kasserolle. 5. Fjern steinene i olivenene, og grovhakk dem. 6. Finhakk gressl\u00f8k. 7. Ha hakkede oliven og finhakket gressl\u00f8k i kasserollen og tilsett hakkede tomater fra boks. 8. Kok opp og la sausen sm\u00e5koke i noen minutter. 9. Smak til med honning, salt og pepper. Legg fisken pent p\u00e5 en tallerken med tomatsaus og et dryss med friske urter over. Kokte poteter eller ovnsstekte poteter serveres som tilbeh\u00f8r. Hvis du velger kokte poteter, kan du gjerne skj\u00e6re dem i skiver og legge dem p\u00e5 tallerkenen. 1 29\n\n\n\n\n\n\n\n35 Oppskrift Teriyakimarinert makrell Der folk i Norge tidligere m\u00e5tte velge r\u00e5varer som var tilgjengelig lokalt, finner vi i dag varer fra hele verden i butikken. Slik f\u00e5r vi muligheten til \u00e5 la oss inspirere av matvaner fra andre deler av verden. Denne retten er preget av det asiatiske kj\u00f8kkenet. Dette trenger du til 4 porsjoner: 8 makrellfileter 2 ss olje Marinade: 1 \u00bd dl soyasaus 1 dl vann \u00bd dl sukker 1 hvitl\u00f8kfedd 1 sitrongress 2 cm frisk ingef\u00e6rrot Tilbeh\u00f8r: Kokt ris Blandet salat Slik gj\u00f8r du: 1. Vask, rens og finhakk hvitl\u00f8k, sitrongress og ingef\u00e6r. 2. Bland soyasaus, vann og sukker til marinaden. 3. Tilsett hvitl\u00f8k, sitrongress og ingef\u00e6r, og la marinaden koke i 5 minutter. 4. Avkj\u00f8l marinaden. 5. La makrellfiletene ligge i marinaden i 10 minutter. 6. Ta makrellfiletene ut av marinaden, t\u00f8rk av og pensle dem flere ganger med olje. 7. Stek makrellfiletene i stekepanne i litt olje et par minutter p\u00e5 hver side. Server makrellfiletene nystekte med kokt jasminris og salat og med resten av marinaden ved siden av. 2 35\n\n\n\n36 Bli en smart forbruker Som forbrukere har vi ansvar for de valgene vi tar, og produktinformasjon og merking skal hjelpe oss p\u00e5 veien mot gode valg. Men det er ikke alltid lett \u00e5 skille produktinformasjon fra reklame. De som produserer og selger varene pr\u00f8ver ofte \u00e5 p\u00e5virke forbrukerne gjennom markedsf\u00f8ring av produktene sine. For \u00e5 forst\u00e5 hvordan markedsf\u00f8ring kan virke inn p\u00e5 de valgene vi tar og for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 ta selvstendige valg, er det lurt \u00e5 vite noe om de vanligste virkemidlene markedsf\u00f8rere bruker. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig kunnskap hvis du selv \u00f8nsker \u00e5 skape og markedsf\u00f8re et produkt. Markedsf\u00f8ring dreier seg om \u00e5 s\u00f8rge for at kundene kjenner produktet og har positive assosiasjoner til det. Vi har lett for \u00e5 tenke at dette f\u00f8rst og fremst handler om reklame, men markedsf\u00f8ring handler ogs\u00e5 om \u00e5 utvikle et godt produkt, \u00e5 sette en riktig pris p\u00e5 produktet og \u00e5 s\u00f8rge for at det er tilgjengelig for kundene. Hva vil du bruke penger p\u00e5? N\u00e5r vi kj\u00f8per mat, er det fordi vi har et behov som skal dekkes. Vi har alle behov for mat og drikke for \u00e5 leve, men i tillegg kan vi f\u00e5 dekket andre typer behov. N\u00e5r vi kj\u00f8per hverdagsmat, er det ofte viktig at maten er sunn og rask \u00e5 tilberede, mens maten vi kj\u00f8per til en feiring gjerne er ekstra god. N\u00e5r vi spiser sammen med andre, handler maten og m\u00e5ltidet ofte vel s\u00e5 mye om \u00e5 f\u00f8le tilh\u00f8righet og trygghet som det \u00e5 bli mett. Andre ganger kj\u00f8per vi mat som sier noe om hvem vi er og hvilke meninger vi har. Eksempler kan v\u00e6re \u00e5 velge vegetarkost, kj\u00f8pe kortreist mat eller \u00e5 hive seg p\u00e5 sushib\u00f8lgen fordi det er trendy. I tillegg er vi alle forskjellig n\u00e5r det gjelder smak og behag. De som produserer og selger mat er klar over at vi legger ulike behov til grunn for v\u00e5re valg, og at vi velger forskjellig alt etter egen smak og hvilken anledning vi handler for. Derfor pr\u00f8ver de \u00e5 tilby produkter som skal dekke ulike behov. Dette gj\u00f8r de ved \u00e5 tilby ulike produktegenskaper i form av smak og lukt, innpakning og utseende, kvalitet og bruksomr\u00e5der. 36\n\n\n\n37 Er det det ytre som teller? For \u00e5 lokke oss til \u00e5 kj\u00f8pe produktene, bruker produsentene ofte lekre innpakninger som skal friste oss til \u00e5 kj\u00f8pe. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 lese n\u00f8ye p\u00e5 pakningen og legge merke til hva produktet egentlig inneholder, og \u00e5 sammenligne det med andre produkter. Det er ogs\u00e5 lurt \u00e5 tenke over hvordan matvarene er pakket inn un\u00f8dvendig emballasje gir un\u00f8dvendig milj\u00f8forurensning og s\u00f8ppel. Hva bestemmer prisen? De som produserer og selger varer \u00f8nsker som regel \u00e5 tjene penger p\u00e5 det de driver med. Det betyr at prisen p\u00e5 varen m\u00e5 v\u00e6re h\u00f8yere enn kostnaden. Samtidig er det ofte slik at om prisen blir for h\u00f8y, er det f\u00e6rre som kj\u00f8per varen, og inntektene for produsenten g\u00e5r ned. Hvis noe er p\u00e5 tilbud, har vi ofte lettere for \u00e5 kj\u00f8pe det, selv om vi egentlig ikke hadde planlagt det. Andre ganger er det slik at en h\u00f8y pris kan gi oss en forventning om god kvalitet eller andre spesielle egenskaper, og dermed en vilje til \u00e5 betale mer. Noen er for eksempel villig til \u00e5 betale mer for \u00e5 f\u00e5 gr\u00f8nnsaker som er \u00f8kologisk dyrket eller fisk som er helt fersk fra havet, mens andre ikke er det. Det kan v\u00e6re smart \u00e5 vurdere n\u00f8ye hva du f\u00e5r for pengene. Det er nemlig ikke alltid slik at det som er billigst gir mest mat, ei heller at det som er dyrest gir best mat. 2 37\n\n\n\n38 Tilgjengelighet for kundene Noen velger \u00e5 selge varene sine i flest mulig butikker for \u00e5 n\u00e5 ut til flest mulig, mens andre foretrekker \u00e5 bruke noen sm\u00e5 spesialbutikker for \u00e5 treffe akkurat de kundene de \u00f8nsker \u00e5 selge til. Noen selger produktene sine bare p\u00e5 Internett, og slipper p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 forholde seg til butikker i det hele tatt. F\u00f8r i tiden var det vanlig at fisk ble solgt rett fra b\u00e5ten p\u00e5 kaia eller fra egne fiskeutsalg. I dag er det stadig mer vanlig at vi kj\u00f8per fisken sammen med andre matvarer i matbutikken. Ogs\u00e5 inne i butikken har det mye \u00e5 si hvor varene er plassert. Har du lagt merke til at det er lett \u00e5 bli fristet av de varene som st\u00e5r plassert like ved kassa? De som lager og selger mat vet at de kan \u00f8ke salget av en vare ved \u00e5 la den f\u00e5 en god plassering i butikken slik at mange legger merke til den. Demonstrasjoner og smakspr\u00f8ver er ogs\u00e5 ofte virkningsfullt spesielt hvis kunden er litt sulten. Lar du deg overbevise? De som produserer og selger mat lager ofte reklamer som skal gi oss lyst til \u00e5 kj\u00f8pe. Noen ganger kan reklame f\u00e5 oss til \u00e5 ta gode valg, men dessverre er det ikke alltid slik at den maten som ser best ut i reklamen er den maten som er best for oss og milj\u00f8et. Lover og regler, som for eksempel markedsf\u00f8ringsloven, regulerer hva man har lov til \u00e5 si i reklamen, og sl\u00e5r blant annet fast at det ikke er lov til \u00e5 lyve. Men de som lager reklamen legger alltid mest vekt p\u00e5 det som er bra med produktet, og sier ikke alltid noe om det som er mindre bra. Hvis du skal lage en reklame for et produkt, vil du nok oppdage at du \u00f8nsker \u00e5 fortelle hvorfor ditt produkt er et godt valg, men du m\u00e5 huske at det er viktig \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig. 38\n\n\n\n\n\n39 Hva liker du? Velger du alltid det du vet du liker? Det \u00e5 venne seg til \u00e5 like ny mat, er faktisk noe du kan \u00f8ve deg p\u00e5. Smaken v\u00e5r kan endre seg, og ved \u00e5 spise en matrett 8 10 ganger venner du deg til de uvante smaksinntrykkene. Hvis du ikke likte en rett den f\u00f8rste gangen du smakte den, kan det derfor v\u00e6re lurt \u00e5 pr\u00f8ve flere ganger. Det er det sm\u00e5 barn gj\u00f8r n\u00e5r de g\u00e5r fra \u00e5 bare drikke melk til \u00e5 spise den maten resten av familien spiser. Selv om smaken kan forandre seg, er det ofte maten vi spiser mye av som barn vi foretrekker n\u00e5r vi blir voksne. Derfor er det viktig at barn og unge venner seg til mange ulike smaker og at de blir vant til et variert kosthold som ogs\u00e5 inneholder fisk og annen sj\u00f8mat. Mottoet er: Velg ikke alltid det samme\\! Pr\u00f8v ut nye retter og smaker, og gi deg ikke p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k\\! 2 39\n\n\n\n40 Fisk til salgs\\! Mange skoler har egne elevbedrifter eller grupper som har ansvar for matsalg i kantinen. Fisk er en stor og variert matvaregruppe som egner seg til mange ulike tilberedningsmetoder og forskjellige typer krydder og tilbeh\u00f8r. Fiskefilet er et godt utgangspunkt for mange spennende retter, og de ekstra gode matopplevelsene f\u00e5r du kanskje hvis du v\u00e5ger \u00e5 eksperimentere litt. Kanskje kan deres klasse utvikle noen nye fiskeretter til kantinen? Hvis du skal utvikle og selge nye matretter, er det mange momenter du m\u00e5 tenke gjennom. Her har vi listet opp de viktigste. Smak Maten m\u00e5 smake godt\\! Har du tenkt p\u00e5 hvordan fisk smaker uten krydder og tilbeh\u00f8r? Fisk har en mild og n\u00f8ytral smak, og passer derfor sammen med mange ulike krydder. Det er viktig \u00e5 tilsette litt salt for \u00e5 fremheve den naturlige fiskesmaken. Pepper, sitron og l\u00f8k smaker ogs\u00e5 godt til fisk, og det samme gj\u00f8r eksotiske krydder som chili, karri, koriander og lime. Fet fisk som laks t\u00e5ler ofte litt kraftigere krydder enn mager fisk som torsk. Som tilbeh\u00f8r til fisken passer tomatsalsa, pesto og en frisk salat like godt som kokte gr\u00f8nnsaker. Ovnsstekte potetb\u00e5ter, fullkornspasta eller ris kan v\u00e6re en fin avveksling til kokte poteter. Utseende N\u00e5r du skal eksperimentere og utvikle nye matretter, er det viktig at du tenker p\u00e5 at maten b\u00e5de skal se god ut og smake godt. Vi \u00abspiser\u00bb faktisk ogs\u00e5 med \u00f8ynene, s\u00e5 det kan v\u00e6re lurt \u00e5 tenke p\u00e5 at mat med frisk farge ser innbydende ut. Det er blant annet derfor mange kokker pynter maten med salatblader, sitron eller persille f\u00f8r servering. Det er ogs\u00e5 viktig at maten er hel og ikke har g\u00e5tt i stykker under tilberedningen. Fisk er myk i kj\u00f8ttet og m\u00e5 behandles varsomt. Pass derfor p\u00e5 \u00e5 snu fisken forsiktig hvis du steker den og \u00e5 r\u00f8re forsiktig hvis du har den i en kasserolle. N\u00e5r maten skal serveres, kan du legge den pent p\u00e5 et fat eller en tallerken og pynte med friske gr\u00f8nnsaker. 40\n\n\n\n41 Kostnad og pris Hvis du skal sette sammen en fiskerett til kantinen, kan du ikke bare tenke p\u00e5 produktegenskaper som smak og utseende. Du m\u00e5 ogs\u00e5 vurdere hva det koster \u00e5 lage maten. Du kan kanskje ikke tillate deg \u00e5 bruke hva du vil av r\u00e5varer og tilbeh\u00f8r, for du m\u00e5 s\u00f8rge for at kostnaden ved \u00e5 fremstille retten ikke blir h\u00f8yere enn prisen du kan selge den for. Praktisk gjennomf\u00f8ring For at din fiskerett skal bli en suksess, m\u00e5 du ogs\u00e5 s\u00f8rge for at det lar seg gj\u00f8re \u00e5 tilberede, oppbevare og spise den. Du m\u00e5 tenke b\u00e5de p\u00e5 tilberedningstid og n\u00f8dvendig utstyr, og s\u00f8rge for at du har alt som trengs for \u00e5 f\u00e5 produktet helt frem til kunden p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Retten m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 tilberede, servere og spise p\u00e5 en lettvint og grei m\u00e5te som passer til kj\u00f8kkenet og kantinen. Wraps med laks og mangosalat, salat med reker eller fiskeburgere er eksempler p\u00e5 sj\u00f8matretter som er raske \u00e5 tilberede og enkle \u00e5 spise, og som derfor egner seg godt i en kantine. Reklame For at noen skal kj\u00f8pe produktet ditt, m\u00e5 du dessuten s\u00f8rge for at de vet at det finnes slik at noen blir fristet til \u00e5 pr\u00f8ve det. Du m\u00e5 s\u00f8rge for god informasjon, og kanskje m\u00e5 du ogs\u00e5 reklamere for retten. Da er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 hvem du vil n\u00e5 med reklamen og hvordan du kan f\u00e5 dem til \u00e5 f\u00e5 lyst til \u00e5 pr\u00f8ve ditt produkt. Du m\u00e5 finne et budskap som forteller hvorfor de b\u00f8r bruke pengene sine p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe akkurat ditt produkt, samtidig som du holder deg innenfor reglene for det som er lov til \u00e5 si i reklamen. Er du riktig heldig, f\u00e5r du noen faste kunder som foretrekker ditt produkt og som 2 i tillegg forteller andre om det. Det er den aller beste reklamen et produkt kan f\u00e5. 41\n\n\n\n\n\n43 Oppskrift Wrap med laks og mangosalat Denne oppskriften kan v\u00e6re et godt utgangspunkt for \u00e5 utvikle retter til skolens kantine. Pr\u00f8v dere frem med ulike typer fisk og sj\u00f8mat og ulike typer gr\u00f8nnsaker, og se hva som sl\u00e5r an blant elevene p\u00e5 skolen. Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g laksefilet uten skinn og bein 2 ss flytende margarin til steking 1 ts salt \u00bd ts pepper Mangosalat: 1 mango \u00bd r\u00f8d chili \u00bd isbergsalat 1 kvast frisk koriander \u00bd lime Tilbeh\u00f8r: 2 ss lettr\u00f8mme 2 ts wasabi 4 tortillalefser 2 ss sesamfr\u00f8 Slik gj\u00f8r du: 1. Skj\u00e6r laksefileten i serveringsstykker. 2. Stek laksestykkene i flytende margarin i 3 minutter p\u00e5 hver side. 3. Krydre med salt og pepper. Lag mangosalat: 1. Skrell mangoen og skj\u00e6r den i strimler. 2. Rens chilien og del den i tynne skiver. 3. Vask og rens salaten og skj\u00e6r den i tynne strimler. 4. Finhakk koriander. 5. Bland sammen ingrediensene til salaten. 6. Press saften av limen og ha over salaten. Til servering: 1. R\u00f8r sammen lettr\u00f8mme og wasabi. 2. Sm\u00f8r blandingen p\u00e5 tortillaene. 3. Legg p\u00e5 litt mangosalat. 4. Legg laksestykket over, str\u00f8 p\u00e5 litt sesamfr\u00f8 og brett sammen. 2 Mango kan byttes ut med et syrlig eple. Wasabi kan byttes ut med en grov sennep. 43\n\n\n\n45 Siste forbruksdag Denne merkingen brukes p\u00e5 mat som lett kan bli \u00f8delagt. Dette er mat som for eksempel fersk fisk, kylling, kj\u00f8tt og melk. Disse matvarene m\u00e5 vi sjekke n\u00f8ye hvis de er g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. For at datomerkingen skal v\u00e6re gyldig, m\u00e5 matvarene oppbevares riktig. Dette skal ogs\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 pakningen. Best f\u00f8r Denne merkingen brukes p\u00e5 mat som holder seg godt utover datoen s\u00e5 lenge den blir oppbevart rett og pakningen ikke \u00e5pnes. Hvis slike matvarer er utg\u00e5tt p\u00e5 dato, m\u00e5 vi sjekke dem n\u00f8ye, men de er vanligvis trygge \u00e5 spise hvis de ser gode ut og lukter godt. Siste forbruksdag eller best f\u00f8r hva er forskjellen? For \u00e5 sikre at vi ikke spiser mat som kan v\u00e6re \u00f8delagt, skal nesten all mat merkes for \u00e5 vise hvor lenge den er holdbar. Dette er bra fordi det kan gj\u00f8re oss trygge p\u00e5 at vi ikke f\u00e5r gammel mat som gj\u00f8r oss syke. Samtidig er det ikke alltid slik at maten er \u00f8delagt selv om holdbarhetsdatoen er passert. P\u00e5 alle matvarer st\u00e5r det en dato og enten \u00abbest f\u00f8r\u00bb eller \u00absiste forbruksdag\u00bb. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 vite forskjellen p\u00e5 disse to, for da kan du kanskje unng\u00e5 \u00e5 kaste mat som egentlig er trygg og god \u00e5 spise. Det kastes veldig mye spiselig mat i Norge i dag og det er et stort problem for milj\u00f8et, b\u00e5de i form av ekstra forurensning i forbindelse med produksjon og transport og fordi det gir mye avfall. Vi mennesker har et ansvar for \u00e5 passe p\u00e5 milj\u00f8et, og \u00e5 redusere mengden s\u00f8ppel er en viktig del av dette milj\u00f8ansvaret. En annen m\u00e5te \u00e5 tenke og handle milj\u00f8bevisst p\u00e5, kan v\u00e6re \u00e5 bruke rester. Kanskje kan det som ble igjen av middagen i g\u00e5r bli en deilig lunsj i dag? Fiskekaker passer for eksempel godt i matboksen. Hvor mye fisk er det i fiskesuppen? I ingredienslisten skal du finne en oversikt over alt det matvaren inneholder. Det er frivillig \u00e5 oppgi mengden av hver ingrediens, men de skal alltid st\u00e5 i rekkef\u00f8lge slik at den ingrediensen det er mest av st\u00e5r f\u00f8rst. N\u00e5r en ingrediens er spesielt viktig for produktet, som for eksempel fisk i en fiskesuppe, fiskepudding eller fiskegrateng, har du krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 vite hvor mye det er av denne ingrediensen i produktet. Hvis r\u00e5varen i tillegg er en del av navnet p\u00e5 produktet, skal det st\u00e5 hvor mange prosent det er av r\u00e5varen i det ferdige produktet. Det betyr at p\u00e5 et produkt som heter \u00ablakseburger\u00bb, er det ikke nok at det oppgis hvor mye fisk det er i burgeren, men det skal st\u00e5 hvor mange prosent laks burgerne inneholder. En god regel er \u00e5 alltid velge fiskeprodukter som inneholder mer enn 2 50 prosent fisk. 45\n\n\n\n46 Frivillige merkeordninger for matvarer Eksempler p\u00e5 sj\u00f8matprodukter som kan f\u00e5 n\u00f8kkelhullmerke er: Laksefilet, torskeskiver R\u00e5 skalldyr og skalldyr i lake Fiskeboller og fiskekaker Fiskegrateng Makrell i tomat Panerte fiskeprodukter f\u00e5r ikke n\u00f8kkelhullmerke fordi slike produkter ofte har for lite fisk og for mye fett. I tillegg til den p\u00e5budte merkingen, finnes det mange frivillige merkeordninger som produsenter av mat kan s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 bli med i. De frivillige merkene brukes for \u00e5 fortelle oss forbrukere noe mer om produktet, for eksempel at det er spesielt sunt, at det er milj\u00f8vennlig, at det er produsert p\u00e5 en rettferdig m\u00e5te eller at det har en spesiell opprinnelse. N\u00f8kkelhull for sunnere mat N\u00f8kkelhullet er en frivillig sunnhetsmerking som brukes p\u00e5 matvarer som er sunnere enn andre tilsvarende produkter. N\u00f8kkelhullet er felles for Norge, Sverige og Danmark. Merket skal gj\u00f8re det enklere for oss \u00e5 velge sunnere mat i hverdagen. B\u00e5de frukt og b\u00e6r, br\u00f8d og kornvarer, ferdigretter som for eksempel pizza, sj\u00f8mat og fiskeprodukter, meieriprodukter og kj\u00f8tt mm. kan f\u00e5 n\u00f8kkelhullmerke hvis de tilfredsstiller kravene til mindre fett, salt og sukker og mer fiber enn andre produkter i sin matvaregruppe. 46\n\n\n\n\n\n48 Oppskrift Panert torsk med potetmos Ved \u00e5 bruke store fiskestykker og panere fisken selv kan du lage dine egne varianter av panert fisk trolig b\u00e5de sunnere og bedre enn de du kj\u00f8per i butikken. Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g torskefilet uten skinn og bein 3 ss hvetemel 1 ts salt \u00bc ts pepper 2 egg 2 dl griljermel 2 ss flytende margarin til steking Potetmos: ca. 8 poteter 2 ss flytende margarin 2 3 dl melk \u00bd ts salt \u00bc ts pepper Tilbeh\u00f8r: \u00bd agurk 1 dl lettr\u00f8mme 1 sitron Slik gj\u00f8r du: Lag potetmos: 1. Vask og skrell potetene, del dem i store terninger og kok dem i usaltet vann. 2. Hell fra kokevannet og damp potetene. 3. Mos dem med en potetmoser eller gaffel, tilsett margarin og r\u00f8r inn melk til konsistensen er som gr\u00f8t. 4. Varm opp potetmosen. 5. Smak til med salt og pepper. Paner og spr\u00f8stek torsken: P\u00e5 neste side kan du se hvordan du g\u00e5r fram trinn for trinn n\u00e5r du skal panere fisken. 1. Del torsken i fire like store stykker. 2. Bland hvetemel, salt og pepper i en vid sk\u00e5l. 3. Pisk sammen egg i en annen vid sk\u00e5l. 4. Ha griljermelet i en tredje vid sk\u00e5l. 5. Vend torsken f\u00f8rst i melblandingen, deretter i eggene og til slutt i griljermelet. 6. Stek torsken i flytende margarin p\u00e5 varm stekepanne i ca. 4 minutter p\u00e5 hver side. Til servering: 1. Skj\u00e6r agurk i tynne skiver bruk gjerne osteh\u00f8vel. 2. Del sitronen i b\u00e5ter. Server den stekte torsken med potetmos, sitronb\u00e5ter, agurk og litt r\u00f8mme. 48\n\n\n\n\n\n\n\n49 Panering - trinn for trinn 1. Del fisken i serveringsstykker og legg dem p\u00e5 et fat. 2. Bland sammen hvetemel, salt og pepper i en vid sk\u00e5l. 3. Pisk egg og eventuelt melk lett sammen i en annen vid sk\u00e5l. 4. Ha griljermel, polentagryn eller sesamfr\u00f8 i en tredje vid sk\u00e5l. Bland gjerne inn litt mandler eller kokosmasse. 5. Vend hvert fiskestykke f\u00f8rst i melblandingen, deretter i eggene og til slutt i griljermel. Legg stykkene p\u00e5 et fat til alle er klare for steking. Stek fisken i flytende margarin p\u00e5 varm stekepanne i ca. 4 minutter p\u00e5 hver side. 2 49\n\n\n\n50 B\u00e6rekraft i norsk sj\u00f8matn\u00e6ring Norge har r\u00e5derett over noen av verdens rikeste havomr\u00e5der og en kyst som er godt egnet for oppdrett. Vi har lang erfaring med fiskeri, og for ca. 40 \u00e5r siden startet oppdrettsn\u00e6ringen opp i Norge. Kaldt, klart hav, dype fjorder og stor vannutskiftning gir gode vilk\u00e5r for oppdrettsfisken, og det at vi bor langs kysten gj\u00f8r at vi kan utnytte mulighetene som havet gir oss. Mennesker over hele verden setter pris p\u00e5 sj\u00f8maten fra Norge, og vi er i dag verdens nest st\u00f8rste eksport\u00f8r av sj\u00f8mat. Det er bare Kina som eksporterer mer sj\u00f8mat enn oss. Hver dag serveres det mer enn 33 millioner m\u00e5ltider med norsk sj\u00f8mat i 140 land over hele verden. Som sj\u00f8matnasjon har Norge et ansvar for \u00e5 utnytte ressursene i havet p\u00e5 en god m\u00e5te. Tidligere ble fisket naturlig begrenset av b\u00e5tene, utstyret og v\u00e6ret. Etter hvert fikk vi moderne, motoriserte b\u00e5ter og nye fangstmetoder som gjorde at vi kunne utnytte ressursene i havet i mye st\u00f8rre grad. Dermed oppsto det en fare for 50\n\n\n\n51 overfiske, og det ble innf\u00f8rt bestemmelser for \u00e5 regulere og begrense fisket. I dag har Norge strenge bestemmelser for hvordan vi kan utnytte ressursene i havet. Forskere f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 hvor mye fisk det er forsvarlig \u00e5 ta opp av de ulike artene, og fiskeb\u00e5ter f\u00e5r tildelt kvoter som viser hvor mye fisk de f\u00e5r lov til \u00e5 fiske. M\u00e5let er at vi skal utnytte ressursene i havet p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te, slik at ogs\u00e5 kommende generasjoner f\u00e5r tilgang til de samme godene som vi har i dag. Sj\u00f8mat for milj\u00f8et All matproduksjon b\u00e5de p\u00e5 land og i sj\u00f8en setter spor etter seg. Selv om all sj\u00f8mat skal produseres etter b\u00e6rekraftige prinsipper, finnes det noen utfordringer ogs\u00e5 for denne bransjen. Eksempler p\u00e5 milj\u00f8messige utfordringer n\u00e5r det gjelder oppdrettsn\u00e6ringen er lakselus og r\u00f8mming. Dette er Fiskeridirektoratet og noe som ogs\u00e5 de som driver med oppdrett \u00f8nsker \u00e5 finne en Havforskningsinstituttet ble l\u00f8sning p\u00e5, og alle bedriftene har derfor forpliktet seg til \u00e5 gj\u00f8re opprettet i Begge har det de kan for \u00e5 hindre lus og r\u00f8mming. drevet fiskeriforvaltning og havforskning i over 100 \u00e5r. Til tross for disse utfordringene, viser flere unders\u00f8kelser gjort av norske og utenlandske forskere at norsk sj\u00f8mat 2 I 1946 var Norge det f\u00f8rste er mindre belastende for milj\u00f8et enn landet i verden som opprettet de fleste kj\u00f8ttprodukter og sj\u00f8matprodukter fra andre land. Dette gjelder et fiskeridepartement. b\u00e5de villfanget fisk og fisk fra oppdrett. 51\n\n\n\n52 Oppskrift Fiskegrateng Lager du fiskegratengen selv, kan du v\u00e6re helt sikker p\u00e5 hva den inneholder og hvordan den er tilberedt. Og kanskje vil du oppdage at det er enklere enn du trodde? Du kan velge om du vil bruke ferdig kokt eller r\u00e5 fisk. Dette trenger du til 4 porsjoner: 500 g torskefilet uten skinn og bein 1 dl makaroni 1 v\u00e5rl\u00f8k 3 ss flytende margarin 4 ss hvetemel 4 dl melk 3 egg \u00bd 1 ts salt \u00bc ts muskat ca. 1 dl griljermel Tilbeh\u00f8r: Potet, gulrot eller salat Slik gj\u00f8r du: 1. Sett stekeovnen p\u00e5 160 C. 2. Kok makaroni etter anvisning p\u00e5 pakken. 3. Rens v\u00e5rl\u00f8ken og skj\u00e6r den i tynne strimler. 4. Skj\u00e6r fisken i terninger p\u00e5 ca. 2 cm. 5. Varm opp flytende margarin i en kasserolle og r\u00f8r inn hvetemelet. 6. Spe med melk mens du r\u00f8rer hele tiden til sausen tykner og la den sm\u00e5koke noen minutter. Kok opp mellom hver gang. 7. Avkj\u00f8l sausen litt. 8. Skill eggene og r\u00f8r eggeplommene inn i sausen. 9. Smak til sausen med salt og muskat. 10. Vend fiskebiter, v\u00e5rl\u00f8k og makaroni inn i sausen. 11. Pisk eggehvitene til stivt skum og vend dem forsiktig inn i sausen. 12. Ha blandingen over i en smurt ildfast form. 13. Glatt ut toppen og dryss over griljermel. 14. Stek gratengen midt i ovnen ved 160 C i ca. 40 minutter. Server fiskegratengen med kokte poteter og revet gulrot eller en frisk salat. 52\n\n\n\n53 Oppskrift Ovnsbakt sei med gr\u00f8nne linser Seien er en av v\u00e5re viktigste matfisker. Med garam masala f\u00e5r ovnsbakt seifilet en eksotisk smak som harmonerer godt med gr\u00f8nne linser og en frisk yoghurt. Dette trenger du til 4 porsjoner: 700 g seifilet uten skinn og bein 1 ss olivenolje 2 ts salt 2 ts garam masala Linser: 175 g gr\u00f8nne linser 1 hvitl\u00f8kfedd \u00bd sitron \u00bd ts salt Mynteyoghurt: 1 beger yoghurt naturell 1 kvast frisk mynte 1 kvast bladpersille Slik gj\u00f8r du: 1. Sett stekeovnen p\u00e5 225 C. 2. Kok linsene m\u00f8re i usaltet vann i minutter. Sil kokevannet fra. 3. Finhakk hvitl\u00f8ken og press saften av sitronen. 4. R\u00f8r hvitl\u00f8k og sitron sammen med linsene og smak til med salt. 5. Skj\u00e6r seien i serveringsstykker. 6. Dryss p\u00e5 salt, drypp over olje og dryss p\u00e5 garam masala. 7. Legg fiskestykkene p\u00e5 bakepapir p\u00e5 stekebrett og bak dem p\u00e5 \u00f8verste rille i stekeovnen til de er gjennomstekte og lett brune p\u00e5 toppen. 8. Finhakk mynte og persille, r\u00f8r inn i yoghurten. Server seien med linser og mynteyoghurt. 2 53\n\n\n\n54 Oppgaver Tenk deg at du skal utvikle en sj\u00f8matrett som skal selges i kantinen. Lag en plan, fra id\u00e9 til ferdig produkt. Her er noe av det du b\u00f8r tenke p\u00e5: m\u00e5lgruppe og behov kostnad og pris praktisk gjennomf\u00f8ring Tenk deg at produktet ogs\u00e5 skal selges i butikk. Tegn og beskriv et forslag til en milj\u00f8vennlig emballasje for produktet, der du ogs\u00e5 viser hva du mener produktet b\u00f8r ha av p\u00e5budt og frivillig merking. Lag en reklameannonse for produktet. Her kan det v\u00e6re lurt \u00e5 tenke p\u00e5 f\u00f8lgende: Hvem er det du vil n\u00e5? Hvilke argumenter kan du bruke, og hva er det ikke lov til \u00e5 si i reklamen? Hva kan skje med kundene og salget hvis reklamen lover for mye? Diskuter i klassen: Hva er forskjellen p\u00e5 produktinformasjon og reklame? Finn eksempler p\u00e5 de forskjellige. Gruppeoppgave: Fordel de ulike frivillige merkeordningene mellom gruppene, ett merke per gruppe. S\u00f8k p\u00e5 Internett og les mer om merkeordningen. Presenter for de andre hva dere har funnet ut. Ta ogs\u00e5 med bilder av matvarer som har dette merket. 54\n\n\n\n\n\n\n58 Velg deg din livsstil Vi som bor i Norge har gode muligheter til \u00e5 leve sunt. Vi har kunnskap om hva som er bra og mindre bra for kroppen v\u00e5r og vi har et godt utvalg av sunne matvarer i butikkene. Vi har mange valgmuligheter hvis vi vil drive med fysisk aktivitet, gjennom organisert idrett eller ved \u00e5 benytte oss av naturen. Likevel er det mye som tyder p\u00e5 at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ta de gode valgene, og mange f\u00e5r plager og sykdommer som er knyttet til livsstil. Det er mye snakk om helse og kosthold i Norge i dag. Aviser, blader og magasiner har faste spalter som handler om mat og livsstil, der de pr\u00f8ver \u00e5 gi oss r\u00e5d om hva som er bra og hva som er mindre bra \u00e5 spise. Det er ikke alltid like lett \u00e5 f\u00e5 oversikt over hva som egentlig er sunt og usunt, for de s\u00e5kalte ekspertene er noen ganger veldig uenige. Gjennom reklame f\u00e5r vi ogs\u00e5 presentert ulike versjoner av hva vi b\u00f8r spise, enten fordi det er godt for kroppen v\u00e5r eller bare fordi det er godt. Det er lett \u00e5 bli forvirret av alle de ulike r\u00e5dene, og noen ganger er det kanskje lett \u00e5 tenke at det enkleste er \u00e5 spise akkurat det man har lyst p\u00e5. Maten er viktig for oss b\u00e5de til hverdag og til fest, men siden det er flest hverdager, er det sunne m\u00e5ltider i hverdagen som betyr mest for helsen. Hvis du liker \u00e5 kose deg med mat som ikke er av den sunneste sorten, trenger du alts\u00e5 ikke \u00e5 slutte helt med det, men du kan gj\u00f8re forskjell p\u00e5 hverdag og helg. Kanskje f\u00e5r du gjennom arbeidet med dette heftet ogs\u00e5 noen gode ideer til hvordan du kan gj\u00f8re kosematen litt sunnere. Med kunnskap om n\u00e6ringsstoffene i maten og hvilken oppgave de har i kroppen, ser du kanskje bedre sammenhengen mellom mat og helse slik at du lettere kan vurdere kostholdsinformasjon og reklame og velge et kosthold og en livsstil som er god for deg og kroppen din. Den som f\u00e5r sunne vaner som ung, har lettere for \u00e5 fortsette \u00e5 spise sunt som voksen. Det er til syvende og sist du selv som bestemmer hvilken livsstil du vil ha. 58\n\n\n\n\n\n\n\n59 Gode r\u00e5d for sunne valg Det er ingen tvil om at et riktig sammensatt kosthold er en viktig del av en helsefremmende livsstil og kan bidra til god helse og forebygging av sykdommer. For \u00e5 hjelpe oss \u00e5 ta gode valg, har Helsedirektoratet utarbeidet kostholdsr\u00e5d som forteller hvor mye vi b\u00f8r spise av ulike typer matvarer. R\u00e5dene er basert p\u00e5 grundige unders\u00f8kelser og forskning. De offisielle kostr\u00e5dene anbefaler oss \u00e5 spise fisk til middag 2 3 ganger i uken og i tillegg bruke fisk som p\u00e5legg. Selv om vi spiser mye fisk i Norge, er det mange som ikke f\u00e5r i seg s\u00e5 mye fisk som Helsedirektoratet anbefaler. Kostholdsunders\u00f8kelsen Norkost 3, som ble gjennomf\u00f8rt i 2012, viste at bare 4 av 10 norske menn og 3 av 10 norske kvinner spiser nok fisk i forhold til anbefalingene. Barn, ungdom og unge voksne spiser mindre fisk enn de eldre. Dette f\u00f8rer til at barn og ungdom g\u00e5r glipp av viktige helsefordeler som de ville f\u00e5tt hvis de spiste mer sj\u00f8mat. Ved \u00e5 velge \u00e5 spise fisk 2 3 ganger i uken, hjelper du kroppen din \u00e5 holde seg frisk og hvis du f\u00e5r resten av familien med p\u00e5 det samme, gj\u00f8r du dem ogs\u00e5 en tjeneste. Dette sier Helsedirektoratet om hvor mye fisk vi b\u00f8r spise: Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk ogs\u00e5 gjerne fisk som p\u00e5legg. Fisk er en fantastisk r\u00e5vare som kan brukes til mye. Eksperimenter med nye m\u00e5ter \u00e5 tilberede og servere fisken p\u00e5. R\u00e5det tilsvarer totalt gram ren fisk i uken. Minst 200 gram b\u00f8r v\u00e6re fet fisk som laks, \u00f8rret, makrell eller sild. Seks p\u00e5leggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent \u00e9n middagsporsjon. Velg gjerne fiskeprodukter merket med N\u00f8kkelhullet. 3 59\n\n\n\n60 Oppskrift Wok med uer og risnudler Sunn hverdagsmat trenger ikke v\u00e6re kjedelig. Pr\u00f8v denne wokretten med uer n\u00e6ringsrik og sunn, og samtidig smakfull og spennende. Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g uerfilet uten skinn og bein 150 g risnudler 3 v\u00e5rl\u00f8k 1 hvitl\u00f8kfedd 2 cm frisk ingef\u00e6rrot 1 ts salt 2 ss olje 2 ts red curry paste 3 ss soyasaus \u00bd terning fiskebuljong 2 \u00bd dl vann 2 grener frisk koriander Slik gj\u00f8r du: 1. Kok risnudlene etter anvisningen p\u00e5 pakken. 2. Vask og rens v\u00e5rl\u00f8ken og skj\u00e6r den i biter p\u00e5 3 cm. 3. Rens og finhakk hvitl\u00f8ken. 4. Vask, rens og riv ingef\u00e6r. 5. Skj\u00e6r fisken i biter, 3 cm store og dryss over salt. 6. Varm oljen i en wokpanne og tilsett fisk, hvitl\u00f8k og ingef\u00e6r. Surr fisken ca. ett minutt p\u00e5 hver side. 7. Ha i curry paste, soyasaus, fiskebuljong og vann. Kok opp. 8. Tilsett deretter kokte nudler og v\u00e5rl\u00f8k og la det sm\u00e5koke et par minutter. Plukk bladene av koriandergrenene og dryss dem over retten like f\u00f8r servering. Retten kan lages i en vanlig stekepanne med litt h\u00f8y kant eller en gryte i stedet for wokpanne. Her kan du tilsette det du \u00f8nsker av finsnittede gr\u00f8nnsaker, for eksempel brokkoli og gulrot. 60\n\n\n\n61 Oppskrift Pizza med r\u00f8ykt \u00f8rret og tomat Pizza er en favoritt i mange familier. Denne pizzaen gir deg et alternativ med sj\u00f8mat og en litt grovere bunn. Den passer b\u00e5de til middag og som helgekos. Dette trenger du til 4 porsjoner: 200 g r\u00f8ykt \u00f8rret 4 sm\u00e5 pizzabunner \u00bd boks cr\u00e8me fra\u00eeche 3 tomater \u00bd r\u00f8dl\u00f8k 1 kvast frisk oregano eller 1 ts t\u00f8rket oregano \u00bd ts salt \u00bc ts pepper 100 g mozzarellaost eller annen hvitost Pizzabunn: 3 dl vann 25 g gj\u00e6r 2 ss olje \u00bd ts salt 6 dl hvetemel 2 dl sammalt hvetemel, fint Slik gj\u00f8r du: 1. Sett stekeovnen p\u00e5 200 C. 2. Lag pizzadeigen som vanlig gj\u00e6rdeig. 3. Vask tomatene og skj\u00e6r dem i tynne skiver. 4. Vask og rens r\u00f8dl\u00f8k og skj\u00e6r den i tynne ringer. 5. Finhakk oregano hvis du velger den friske typen. 6. Skj\u00e6r den r\u00f8ykte \u00f8rreten i tynne strimler. 7. Del pizzadeigen i fire like store deler og kjevl ut til porsjonspizzaer. 8. Legg pizzabunnene p\u00e5 bakepapir p\u00e5 stekebrett. 9. Stryk p\u00e5 et jevnt lag med cr\u00e8me fra\u00eeche. 10. Legg p\u00e5 tomatskiver og r\u00f8dl\u00f8k. Dryss oregano, salt, pepper og ost over. 11. Stek pizzaen midt i ovnen til bunnen er gjennomstekt og osten begynner \u00e5 smelte, ca minutter. 12. Legg p\u00e5 strimler av r\u00f8ykt \u00f8rret rett f\u00f8r servering. Du kan lage \u00e9n stor pizza i stedet for mange sm\u00e5. R\u00f8ykt \u00f8rret kan byttes ut med r\u00f8ykt laks. 3 61\n\n\n\n62 Sushi - sunt og trendy Sushi er blitt en popul\u00e6r rett ogs\u00e5 i Norge, noe som trolig henger sammen med at vi gjerne vil spise spennende mat som ogs\u00e5 er sunn. Sushi gir deg viktige n\u00e6ringsstoffer, samtidig som det er spennende \u00e5 lage og sosialt \u00e5 spise sammen med noen. L\u00e6r deg sushispr\u00e5ket Sushi betyr egentlig \u00abmarinert ris\u00bb, men n\u00e5 bruker vi begrepet om de ulike rettene innefor denne japanske mattradisjonen. Enkelt sagt er det aller meste av sushien du lager eller f\u00e5r servert nigiri, maki eller sashimi. Kan du forskjellen, har du l\u00e6rt nesten hele sushispr\u00e5ket. Maki er den runde biten med sj\u00f8mat og noe annet godt i kjernen, rullet i ris og med noritang rundt. Nigiri er den avlange risballen med et stykke sj\u00f8mat p\u00e5 toppen. Sashimi er tynne fiskeskiver uten noe annet rundt. Strengt tatt er det derfor ikke sushi i det hele tatt, siden sushi alts\u00e5 betyr marinert ris. Likevel h\u00f8rer det ofte til sushim\u00e5ltidet smak, s\u00e5 skj\u00f8nner du hvorfor\\! Andre ord du h\u00f8rer: Wasabi er den gr\u00f8nne kremen du serverer sammen med sushi, og som du r\u00f8rer ut i sm\u00e5 mengder i soyasausen eller legger en knapt synlig mengde av p\u00e5 sushibiten. V\u00e6r varsom: Wasabi er sterkere enn det meste du noen gang har smakt\\! Nori er de tynne arkene av t\u00f8rket og presset tang som du bruker n\u00e5r du lager makirullene. Syltet ingef\u00e6r er de tynne skivene du spiser mellom hver sushibit for \u00e5 rense ganen og gj\u00f8re smaksl\u00f8kene klare for neste delikatesse. N\u00e5r du skal lage sushi, er det spesielt viktig \u00e5 vaske hendene grundig. Maten skal tilberedes med hendene og deretter spises r\u00e5. Da er hygiene viktig b\u00e5de p\u00e5 forh\u00e5nd og underveis. 62\n\n\n\n63 Oppskrift Sushiris Risen er selve hemmeligheten med sushi. Marinaden er viktig for \u00e5 skape den rette smaken. Til 4 porsjoner b\u00f8r du ha nok ris til biter nigiri eller maki sushi. Dette trenger du til 4 porsjoner: ca. 8 dl t\u00f8rr sushiris Til marinaden: \u00bd dl riseddik 1 ts salt 1 \u00bd ss sukker Slik gj\u00f8r du: Kok risen etter anvisningen p\u00e5 pakken. Hvis du ikke finner noen anvisning kan du bruke denne fremgangsm\u00e5ten: 1. Skyll og vask risen i kaldt vann i flere omganger, helt til vannet blir klart. 2. Hell av det siste skyllevannet, og ha s\u00e5 i like mye vann som ris i en kjele med lokk. 3. Kok opp og la risen koke godt i 3 4 minutter. 4. Skru ned varmen til laveste trinn. 5. La risen trekke til den er gjennomkokt og alt vannet er borte, ca minutter. 6. Avkj\u00f8l risen til romtemperatur i en bolle eller et fat. Risen skal ha romtemperatur n\u00e5r sushi tilberedes. Tilsett marinade: 1. Bland sammen riseddik, salt og sukker og r\u00f8r til alt er oppl\u00f8st. 2. Hell noe av blandingen over risen og vend den godt inn i all risen. 3. Risen skal v\u00e6re klebrig og ikke bl\u00f8t - ha i mer marinade hvis den ikke er klebrig nok. 4. Dekk risen med et fuktig kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle slik at den beholder fuktigheten. Sushi betyr \\`\\`marinert ris\\`\\` 3 63\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n65 Oppskrift Nigiri sushi med laks Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g laksefilet uten skinn og bein 4 porsjoner kokt sushiris 2 ts wasabi Tilbeh\u00f8r: 1 dl soyasaus 2 ts wasabi 2 ss syltet ingef\u00e6r Slik gj\u00f8r du: 1. Skj\u00e6r fileten p\u00e5 skr\u00e5 i 2 3 mm tykke skiver. 2. Fukt hendene med vann tilsatt litt eddik slik at risen ikke kleber p\u00e5 fingrene. 3. Ta ca. en spiseskje med marinert sushiris i h\u00e5nden. 4. Form risen til en oval ball. Bitene skal ikke v\u00e6re st\u00f8rre enn at de oppsk\u00e5rne fiskeskivene g\u00e5r litt ned p\u00e5 kantene. 5. Legg litt wasabi p\u00e5 risballen. 6. Legg s\u00e5 fileten over risballen. 7. Form biten ved \u00e5 presse langs sidene og p\u00e5 toppen slik at risen og fileten fester seg til hverandre. Server gjerne nigiri sushi med wasabi, syltet ingef\u00e6r og soyasaus som tilbeh\u00f8r. Bruk gjerne andre typer sj\u00f8mat til nigiri 3 sushi, for eksempel kamskjell og kveite. Nigiri betyr \\`\\`\u00e5 klemme\\`\\` 65\n\n\n\n66 Oppskrift Sashimi med soyadressing Dette trenger du til 4 personer: 250 g laksefilet uten skinn og bein Soyadressing: 1 dl soyasaus 1 hvitl\u00f8kfedd 2 3 cm frisk ingef\u00e6rrot \u00bc chili 1 kvast frisk koriander 1 lime 1 ts sesamolje Soyadressingen kan gjerne brukes som tilbeh\u00f8r til nigiri sushi og maki sushi. Slik gj\u00f8r du: 1. Finhakk hvitl\u00f8k, ingef\u00e6r, chili og koriander. 2. Hell soyasaus i en bolle. 3. Press saften av limen og bland med soyasaus og sesamolje. 4. Bland finhakket hvitl\u00f8k, ingef\u00e6r, chili og koriander i sausen. 5. Skj\u00e6r laksen i tynne skiver. Server soyadressingen i en liten bolle ved siden av sashimiskivene. 66\n\n\n\n67 N\u00e6ringsstoffer i et balansert kosthold For \u00e5 fungere bra, har vi behov for ulike n\u00e6ringsstoffer. Karbohydrater, proteiner og fett er n\u00e6ringsstoffer som gir energi til kroppen, og i tillegg trenger vi vitaminer og mineraler. De ulike n\u00e6ringsstoffene har ulike oppgaver i kroppen, og derfor er det viktig \u00e5 ha et kosthold med god balanse mellom de ulike n\u00e6ringsstoffene. Energikildene Energi forbrennes i kroppen akkurat som veden forbrennes i ovnen. Slik f\u00e5r vi styrke til musklene og varme til kroppen. Hvis du l\u00f8per, forbrenner du mer energi enn om du sitter stille. Hvis du over tid tilf\u00f8rer mer energi enn du forbrenner, vil kroppen lagre noe av energioverskuddet som fett. Motsatt vil kroppen t\u00e6re p\u00e5 fettreserver hvis du tilf\u00f8rer mindre energi enn du forbrenner gjennom dine aktiviteter. Energikildene i kostholdet er karbohydrater, fett og proteiner. Proteiner Proteiner gir energi, men er f\u00f8rst og fremst viktig for vekst og vedlikehold av celler og vev i kroppen. Proteiner er satt sammen av ulike byggesteiner som kalles aminosyrer. Kroppen trenger proteiner til \u00e5 bygge nye celler, vokse og holde seg ved like. Barn og ungdom trenger mye proteiner siden de er i vekst. Fisk og annen sj\u00f8mat har proteiner av h\u00f8y kvalitet fordi andelen av essensielle aminosyrer er stor. Det betyr at sj\u00f8mat inneholder litt av alle de ulike byggesteinene som kroppen din trenger for \u00e5 vokse og holde seg ved like. Fisk, kj\u00f8tt, melk, ost og egg er rike p\u00e5 proteiner, og korn, b\u00f8nner og n\u00f8tter er andre viktige proteinkilder. Karbohydrater Karbohydrater er en samlebetegnelse for stivelse, kostfiber og sukker. Sukker ford\u00f8yes lett og gir rask energi, og kalles derfor raske karbohydrater. Stivelse forbrennes litt langsommere og gir dermed en jevn tilf\u00f8rsel av energi Du f\u00e5r i deg mye karbohydrater n\u00e5r du spiser br\u00f8d og kornvarer, poteter, frukt og gr\u00f8nnsaker, ris og pasta. I skjell og krepsdyr finnes det en del karbohydrater, men annen sj\u00f8mat inneholder sv\u00e6rt lite karbohydrater. 3 67\n\n\n\n68 Fett Fett er kroppens energilager, og best\u00e5r blant annet av fettsyrer. Vi deler fettsyrene inn i tre grupper: mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer. Mettet fett er fast og hardt ved romtemperatur, mens enumettet og flerumettet fett er flytende. Meieri- og kj\u00f8ttprodukter er de vanligste kildene for mettet fett i det norske kostholdet. Sj\u00f8mat er en god kilde for enumettede og flerumettede fettsyrer, og spesielt for de marine omega-3-fettsyrene. Vi trenger noe fett for at kroppen skal fungere, men inntaket av mettet fett b\u00f8r begrenses. Derfor sier Helsedirektoratet i sine kostholdsr\u00e5d at vi b\u00f8r spise mye sj\u00f8mat. Skal vi spise kj\u00f8tt, b\u00f8r vi velge magert kj\u00f8tt og magre kj\u00f8ttprodukter. Fete meieriprodukter som sm\u00f8r og hard margarin inneholder mye mettede fettsyrer og b\u00f8r byttes ut med matolje, flytende margarin og myk margarin. De fleste av oss trenger \u00e5 spise mer av de enumettede og flerumettede fettsyrene som finnes i sj\u00f8maten fordi dette fettet er av det sunne slaget. Omega-3-fettsyrer og omega-6-fettsyrer De fleste fettsyrene kan kroppen lage selv, men vi har to essensielle eller livsn\u00f8dvendige fettsyrer som m\u00e5 tilf\u00f8res gjennom maten man spiser. Den ene er omega-6-fettsyren linolsyre og den andre er omega-3-fettsyren alfalinolensyre. Omega-3-fettsyrene finnes i to varianter: Vegetabilske omega-3-fettsyrer som kommer fra planteriket og finnes i raps, linfr\u00f8 og valn\u00f8tter, og marine omega-3-fettsyrer som det finnes mye av i fet fisk. Mager fisk er likevel ogs\u00e5 en god kilde for marint omega-3-fett. Dette fordi det lille fettet som du finner i mager fisk f\u00f8rst og fremst er det marine omega-3-fettet. Med v\u00e5rt moderne kosthold f\u00e5r de fleste i seg for mye omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer gjennom kosten. Det er godt dokumentert at marine omega-3-fettsyrer har en effekt n\u00e5r det gjelder \u00e5 forebygge blant annet hjertesykdommer. Det gj\u00f8r at fiskefettet er s\u00e6rlig verdifullt, siden det inneholder mye marine omega-3-fettsyrer. For \u00e5 f\u00e5 i deg dagsbehovet p\u00e5 0,25 g marine omega-3-fettsyrer, kan du for eksempel spise: Mengde fisk: Som tilsvarer omtrent: 5 gram makrell en munnfull av en middagsporsjon 81 gram torsk \u00bd middagsporsjon 60 gram sei \u2153 middagsporsjon 13 gram oppdrettslaks 1/10 middagsporsjon 40 gram tomatsild til to br\u00f8dskiver 29 gram makrell i tomat til en br\u00f8dskive 13 gram r\u00f8ykt laks til \u00bd br\u00f8dskive 64 gram reker til to br\u00f8dskiver 68\n\n69 Oppskrift Fiskegryte med laks og gr\u00f8nnsaker Med fet fisk, gode gr\u00f8nnsaker og grovt br\u00f8d som tilbeh\u00f8r, gir denne fiskegryten deg verdifulle n\u00e6ringsstoffer som kroppen din trenger for \u00e5 utvikle seg og vokse. I tillegg smaker det godt\\! Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g laksefilet uten skinn og bein 2 sjalottl\u00f8k 1 hvitl\u00f8kfedd 4 poteter 2 gulr\u00f8tter 4 v\u00e5rl\u00f8k \u00bd brokkoli 2 ss flytende margarin 2 terninger fiskebuljong 10 dl vann 2 dl matfl\u00f8te 1 ts maisennajevner \u00bd ts salt \u00bc ts pepper 1 kvast persille Tilbeh\u00f8r: Grovt br\u00f8d eller flatbr\u00f8d Slik gj\u00f8r du: 1. Vask, rens og finhakk sjalottl\u00f8k og hvitl\u00f8k. 2. Vask, rens og skj\u00e6r potet, gulrot og v\u00e5rl\u00f8k i biter, ca. 1 cm store. 3. Vask, rens og del brokkoli i sm\u00e5 buketter. 4. Surr l\u00f8k og hvitl\u00f8k i flytende margarin i en gryte til l\u00f8ken er myk. 5. Tilsett potet, gulrot, v\u00e5rl\u00f8k og brokkoli. 6. Tilsett vann og fiskebuljong. 7. Kok til gr\u00f8nnsakene er s\u00e5 vidt m\u00f8re. 8. Tilsett matfl\u00f8te og maisennajevner og kok opp. 9. Smak til med salt og pepper. 10. Skj\u00e6r laksen i ca. 3 cm store biter, legg disse i gryten og la dem trekke til de er kokt, ca. 5 minutter. 11. Finhakk persille og dryss over f\u00f8r servering. Server gryten med br\u00f8d eller flatbr\u00f8d ved siden av. 3 69\n\n\n\n70 Vitaminer og mineraler fra fisk og sj\u00f8mat I sj\u00f8mat finnes det b\u00e5de fettl\u00f8selige og vannl\u00f8selige vitaminer. De fettl\u00f8selige vitaminene kan lagres i kroppen hvis vi f\u00e5r mer av dem enn vi trenger. De vannl\u00f8selige kan ikke lagres, og trenger derfor \u00e5 bli tilf\u00f8rt hver dag. Vitaminer Vitamin D er et fettl\u00f8selig vitamin som er viktig for at tynntarmen skal kunne ta opp nok kalsium fra maten. Kalsium er spesielt viktig for deg som er ungdom, for det er i l\u00f8pet av ungdoms\u00e5rene at kroppen bruker kalsium til \u00e5 f\u00e5 maksimal styrke i bein og tenner. Vi mennesker kan lage vitamin D i huden v\u00e5r ved hjelp av sollys, men om vinteren st\u00e5r solen s\u00e5 lavt p\u00e5 himmelen at vi ikke greier \u00e5 produsere nok vitamin D. Fet fisk er en unik kilde til vitamin D, og en middagsporsjon med makrell, sild, laks eller kveite gir deg nok vitamin D til to dager. De som ikke spiser fet fisk eller annen mat som er rik p\u00e5 vitamin D regelmessig, b\u00f8r ta tran eller et annet tilskudd av vitamin D daglig i perioder av \u00e5ret med lite sol. 70\n\n\n\n71 Vitamin A er et fettl\u00f8selig vitamin som har mange funksjoner i kroppen. Det har blant annet en viktig oppgave i \u00f8yet i forbindelse med overf\u00f8ring av lyssignaler til hjernen. Mangel p\u00e5 vitamin A kan gi d\u00e5rlig m\u00f8rkesyn og nedsatt immunforsvar. For \u00e5 f\u00e5 i oss vitamin A, kan vi spise lever fra dyr og fisk eller gr\u00f8nnsaker som gulrot, s\u00f8tpotet, brokkoli, spinat og papaya. Tran inneholder ogs\u00e5 mye vitamin A. Vitamin B 12 er et vannl\u00f8selig vitamin som er viktig for energiomsetningen i kroppen, celledeling og dannelse av nye blodlegemer. Vi finner vitamin B 12 i all fisk og sj\u00f8mat, men fet fisk som laks, sild og makrell har et spesielt h\u00f8yt innhold av dette vitaminet. Fordi kroppen resirkulerer en del av vitamin B 12, er behovet for dette vitaminet sv\u00e6rt lavt. En middag med laks gir deg nok vitamin B 12 til \u00e5 dekke tre dagers behov. Mineraler Selen er en del av en av kroppens viktigste antioksidanter og er betydningsfull for immunforsvaret og normal cellefunksjon. Det betyr at selen blant annet er med \u00e5 ta vare p\u00e5 de marine omega-3-fettsyrene vi f\u00e5r fra fisk og annen sj\u00f8mat. All fisk og annen sj\u00f8mat er gode kilder til selen. Jod er spesielt viktig for energiomsetningen i kroppen, og er n\u00f8dvendig for normal vekst og utvikling. Jod er ogs\u00e5 viktig for at hjernen hos barn skal vokse og utvikle seg. I Norge er inntak av sj\u00f8mat og meieriprodukter viktig for at du skal f\u00e5 i deg nok jod. Mager fisk, som torsk, er en god jodkilde og inneholder omtrent dobbelt s\u00e5 mye jod som fet fisk. 3 71\n\n\n\n72 Fet fisk og mager fisk Vi deler ofte fisken inn etter hvor mye fett den inneholder, i fet fisk og mager fisk. Fet fisk lagrer fettet stort sett i muskulaturen, mens mager fisk lagrer det meste av fettet i levra og lite i muskulaturen. Makrell Laks Mager fisk Torsk, sei og hyse er magre fisker Mager fisk har mindre omega-3-fettsyrer enn de fete fiskene, men likevel en god kilde til omega-3 Magre fisker inneholder ekstra mye jod Sild Torsk Sei Fet fisk Laks, makrell og sild er fete fisker Fiskefettet er rikt p\u00e5 de sunne omega-3-fettsyrene Fet fisk er en naturlig kilde til vitamin D Hyse Sj\u00f8mat er trygg mat Sj\u00f8maten inneholder mange n\u00e6ringsstoffer som det er lite av i annen mat, s\u00e5 derfor er det viktig at sj\u00f8mat er en del av et variert kosthold. Ved \u00e5 spise sunt og variert, f\u00e5r vi i oss alle stoffene kroppen trenger til vekst og vedlikehold. Fisk og annen sj\u00f8mat er en naturlig del av et balansert kosthold og en spesielt god kilde til vitamin D og B 12 og mineralene jod og selen. Noen ganger hender det at Mattilsynet advarer oss mot \u00e5 spise enkelte typer sj\u00f8mat, for eksempel bl\u00e5skjell fra bestemte omr\u00e5der. Dette kommer av at sj\u00f8mat, akkurat som annen mat, kan inneholde sm\u00e5 mengder av fremmedstoffer fra for eksempel forurensning. Sj\u00f8maten som du f\u00e5r kj\u00f8pt i butikk og p\u00e5 restaurant er n\u00f8ye kontrollert og trygg \u00e5 spise. 72\n\n\n\n\n\n74 Oppskrift Laksetaco Denne retten passer like godt som fredagskos som til bursdagsmiddag. Bruk laks i tacoen og f\u00e5 i deg viktige n\u00e6ringsstoffer som kroppen trenger\\! Dette trenger du til 4 porsjoner: 500 g laksefilet uten skinn og bein \u00bd l\u00f8k 2 ss flytende margarin til steking 1 pose tacokrydder 1 dl vann 1 glass tacosaus 8 tacotubs Tilbeh\u00f8r: \u00bd issalat \u00bd l\u00f8k \u00bd r\u00f8d paprika 1 agurk 2 tomater 1 liten boks mais 100 g ost 1 beger lettr\u00f8mme 1 glass tacosaus Slik gj\u00f8r du: 1. Sett ovnen p\u00e5 125 C eller temperaturen som st\u00e5r p\u00e5 pakken med tacotubs. 2. Vask, rens og finhakk l\u00f8ken. 3. Skj\u00e6r laksen i terninger. 4. Stek lakseterningene raskt i flytende margarin i en varm stekepanne sammen med halvparten av tacokrydderet. Legg laksen til side. 5. Surr l\u00f8ken blank sammen med resten av tacokrydderet. 6. Tilsett vann og tacosaus, og gi det hele et oppkok. 7. Legg laksen tilbake i stekepannen, legg p\u00e5 lokk og la laksen bli varm. 8. Varm tacotubs i ovnen rett f\u00f8r servering, slik det st\u00e5r p\u00e5 pakken. Klargj\u00f8r tilbeh\u00f8ret: 1. Vask og rens issalat, l\u00f8k og paprika og skj\u00e6r dem i tynne strimler. 2. Vask og skj\u00e6r agurk og tomat i biter. 3. Riv osten. 4. Legg salat, gr\u00f8nnsaker og ost p\u00e5 fat eller i sk\u00e5ler til servering. 5. Fyll varme tacotubs med gr\u00f8nnsaker, ost og laks og server med r\u00f8mme og tacosaus. Du kan variere ved \u00e5 bruke tacoskjell eller tortillas. 74\n\n\n\n### Skrell gulr\u00f8ttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitl\u00f8ken. Ha dette sammen med sm\u00f8ret i en gryte og surr dette p\u00e5 middels varme i noen minutter.\n\n### F\u00f8lgende menyer er forslag til m\u00e5ltider du kan lage 7 til 2 dager f\u00f8r unders\u00f8kelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa7eb693-3c68-48dc-9a4c-34d95db07a15"} +{"url": "http://akvaforum.no/text.cfm?id=2407", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:12Z", "text": "# Reisebrev fra Afrika 2010\n\n*Erlend D. Bertelsen* \n \n\n\u00a0\nB\u00e5de jeg og Tom har reist mye, og vi har begge bes\u00f8k Afrika ved flere anledninger, men denne turen er den f\u00f8rste vi gj\u00f8r sammen og det skal vise seg \u00e5 bli en uforglemmelig tur. Landene vi bes\u00f8ker p\u00e5 denne turen er S\u00f8r-Afrika, Botswana og Namibia. Land som byr p\u00e5 vill natur, og vi har trukket frem enkelte ting i hvert land som st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 listen over opplevelser vi \u00f8nsker \u00e5 oppleve. I S\u00f8r-Afrika er det hvithai, Botswana er det \u00e5 utforske fiskefaunaen i Okavango og reptiler/innsekter i Kalahari, og i Namibia er det, det utrolig spesielle dyreriket i sand\u00f8rkenen. Det skal vise seg at turen byr p\u00e5 mye mer en dette.\n\n\u00a0\nTuren starter i S\u00f8r-Afrika og flyet lander en sen kveld i mars i Cape Town. Her blir vi plukket opp p\u00e5 flyplassen av personer fra Shark Diving Unlimited. Dette er firmaet til selveste Mike Rutzen, som kanskje flere kjenner fra Discovery og Annimal Planet. Han er en av f\u00e5 som fridykker med hvithai og er lidenskapelig opptatt av disse dyrene. Forskning og bevaring av hvithai er det Mike har satt fokus p\u00e5. Shark Diving Unlimited holder til i hvithai-hovedstaden Gansbaai ca. 10 mil utenfor Cape-Town. Vi drar direkte fra Cape, og kommer frem sent p\u00e5 natten. Gansbaai er en liten by og hele byen er sentrert rundt hvithaien.\n\n\n\nVi er booket inn p\u00e5 et lite gjestehus i byen, og n\u00e5r vi ankommer en gang veldig sent p\u00e5 natten er det rett i seng. Vi sover godt etter en s\u00e5pass lang tur. Dagen etter er det tidlig opp, og det er dags for v\u00e5rt f\u00f8rste m\u00f8te med den st\u00f8rste haien av de alle\\! Jeg v\u00e5kner til en utrolig utsikt over hvithaiens rike, og jeg merker hvor mye jeg gleder meg til \u00e5 bes\u00f8ke de. Gjestehuset er bare et steinkast unna dykkesenteret til Mike, og frokost blir servert der. Etter en liten matbit, og sikkerhets informasjon er det p\u00e5 tide \u00e5 rusle ned i b\u00e5ten \"Barrakuda\" et nytt steinkast fra senteret. Med oss er det et par andre stykker. I det vi g\u00e5r om bord i b\u00e5ten merker jeg at spenningen \u00f8ker, og usikkerheten p\u00e5 hva vi skal oppleve stiger.\n\n\n\nEtter rundt 15 minutter med h\u00f8y fart stopper b\u00e5ten opp. Vi f\u00e5r servert mer praktisk informasjon, og blir bedt om \u00e5 skifte til v\u00e5tdrakter. Dykke-buret blir sluppet ut og mannskapet starter \u00e5 lokke hvithaien til b\u00e5ten. Dette blir gjort ved at en tunfisk blir most i en b\u00f8tte med vann, og siden det ikke er lov \u00e5 fore hvithaien blir bare vannet fra denne b\u00f8tten kastet ut. Det tar ikke lang tid f\u00f8r den f\u00f8rste hvithaien kommer, ikke rart dette firmaet opererer med hvithai garanti\\! Det er et mektig syn \u00e5 se hvit haien gli forbi i vannet, en tre og en halv meter lang fisk som er i toppen av n\u00e6ringskjeden\\! Den sv\u00f8mmer sakte forbi i overflaten og ser opp p\u00e5 b\u00e5ten, man kan tydelig se dette ved at den vrir seg sidelengs i vannet for \u00e5 f\u00e5 et \u00f8ye oppover.\n\n\n\nF\u00f8r du vet ordet av det, florerer det av hai rundt b\u00e5ten. Jeg var litt usikker p\u00e5 hvordan jeg skulle reagere n\u00e5r det var min tur \u00e5 m\u00f8te havets konge, men den enste f\u00f8lelsen jeg kjenner er et \u00f8nske om \u00e5 hoppe i buret og se de i sitt rette element.\n\n\n\nBlybelte og dykkemaske er p\u00e5 plass og jeg hopper i buret, det er ikke lov \u00e5 fridykke med hvithai og de f\u00e5 som gj\u00f8r dette har f\u00e5tt spesielle tillatelser. \u00c5 se hvit haien i sitt rette element er et utrolig syn. De glir majestetisk frem i vannet, og er uten tvil store\\!\n\n\n\nHaiene blir lokket til buret ved hjelp av et bytte, dette er som regel et tunfiskhode som er bunnet fast i et tau. Hodet blir kastet i vannet, og n\u00e5r haien n\u00e6rmer seg blir de lokket inn mot buret. Dette gir deg mange n\u00e6rkontakt opplevelser under vann. Noen ganger er de s\u00e5 n\u00e6rme at de ber\u00f8rer buret du er i.\n\n\n\nVannets temperatur er begrensningen p\u00e5 hvor lenge opplevelsen varer, for min egen del er rundt 20 min i 12 grader nok. N\u00e5r jeg kom opp av buret, ser jeg at et 5 - 6 andre b\u00e5ter ligger rundt oss og driver med akkurat det samme. Vi ligger s\u00e5pass inntil hverandre at vi trolig alle deler haier. Tanken som sl\u00e5r meg at det er utrolig at disse haiene i det hele tatt orker \u00e5 tilbringe tid med oss, s\u00e5 lenge de ikke f\u00e5r noe mat. Personlig vil jeg tippe at det muligens bare er et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r disse haiene ser at det faktisk ikke er l\u00f8nnsomt \u00e5 bruke energi p\u00e5 dette. Kanskje ogs\u00e5 myndighetene b\u00f8r inn og regulere litt i denne sonen. Dette er tross alt det omr\u00e5det i verden som har h\u00f8yest hvithai tetthet. Jeg vil tro at ting som begrensninger av operat\u00f8rer, eller \u00e5 opprette fredede soner kan v\u00e6re noen l\u00f8sninger. Et annet alternativ kan v\u00e6re en dramatisk \u00f8kning i priser for \u00e5 begrense antall gjester, p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r du ogs\u00e5 gjester som setter pris p\u00e5 opplevelsen og som er villig til \u00e5 ofte litt penger p\u00e5 dette. N\u00e5r dette er sagt s\u00e5 skal S\u00f8r-Afrika ha skryt for at de har fredet hvithaien i sin sone, de var faktisk verdens f\u00f8rste land til \u00e5 gj\u00f8re akkurat dette i 1990. Hvithai bestanden er synkende og er i fare for \u00e5 bli utryddet. En langsom reproduksjonsrate og et alt for stort fangst gj\u00f8r hvithaien sv\u00e6rt s\u00e5rbar. S\u00f8r-Afrika, USA og Australia er store land som har fredet hvithai, men en slik lovgivning er vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere til sj\u00f8s. To store problem er Kinas behov for naturmedisin og haifinnesuppe, samt at haier fanges alt for ofte som bi-fangster i garn og noter.\n\nN\u00e5r vi setter kurs tilbake mot Gansbaai kj\u00f8rer vi for \u00e5 se en av grunnene til at hvithaien er akkurat her, nemlig de utallige selene (*Arctocephalus pusillus*) som er her. Det skal v\u00e6re ufattelige 50000 seler i dette omr\u00e5de. Disse dyrene ser man ofte p\u00e5 bilder eller p\u00e5 TV, men det man ikke f\u00e5r med seg da er at de stinker\\!\n\n\n\n\u00a0\nVel fremme igjen er ikke jeg eller Tom helt ferdig med dagen, vi har booket en ny tur ut for \u00e5 se litt mer p\u00e5 omr\u00e5det og enda mer dyreliv. Denne gangen skal vi ut med en mindre b\u00e5t. Vi kj\u00f8rer til en lang sandstrand ikke langt fra Gansbaai, her er det ikke en enste badegjest. Egentlig ikke rart, for det er hvithaier vi skal se etter her, og vi f\u00e5r et glimt av en p\u00e5 en ca. 4 meters dybde som sv\u00f8mmer av g\u00e5rde. I tillegg til dette kommer det noen delfiner p\u00e5 bes\u00f8k, s\u00e5 g\u00e5r turen innom Dyer Island som er et fuglereservat, vi har ikke lov \u00e5 g\u00e5 i land, s\u00e5 vi ser fra b\u00e5ten. Vi ser blant annet den fredede afrikanske pingvinen (*Spheniscus demersus*). Smak litt p\u00e5 det ordet; Afrikansk pingvin\\! Like ved Dyer Island ligger Geyser Island som er en av \u00f8yene som har en meget h\u00f8y sel-bestand. Mellom disse to \u00f8yene ligger stedet som har f\u00e5tt navnet \"Shark Alley\". Vi ser ikke hvithai i dette sundet, men n\u00e5r vi kommer utenfor treffer vi flere b\u00e5ter som driver med hvithaidykking. Vi fort\u00f8yer oss inntil en av de, og f\u00e5r sett haien p\u00e5 kloss hold. N\u00e5r vi er ferdig fort\u00f8yd kommer haiene bort til b\u00e5ten for \u00e5 utforske. De er faktisk s\u00e5 nysgjerrige at de biter litt i propellen og sv\u00f8mmer s\u00e5pass n\u00e6rme at de ber\u00f8rer b\u00e5ten. Litt morsomt \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r man befinner seg i en gummib\u00e5t.\n\n\n\n\u00a0\nGansbaai er en liten by, og man trenger ikke g\u00e5 spesielt langt for \u00e5 komme til steder som er litt mer ute i naturen. Jeg og Tom benytter anledningen og finner en god del dyr her ogs\u00e5. Noe av det f\u00f8rste er en Night adder (*Causus rhombeatus*). Dette er en giftig slange s\u00e5 den b\u00f8r h\u00e5ndteres med respekt, selv om det var et lite eksemplar. N\u00e5r jeg skriver at dette er noe av det f\u00f8rste vi finner, betyr ikke dette at det er lett. Vi har brukt mye tid, og slanger er noe av det vanskeligste \u00e5 finne i naturen. Det vi faktisk trodde vi skulle finne i denne biotopen var landskilpadder. Vi l\u00f8fter steiner og roter mer i bakken, det dukker opp noe skolopendere og ham-rester etter tusenbein. N\u00e5r vi venter til m\u00f8rket faller p\u00e5 finner vi ganske mye mer.\n\n\u00a0\nEtter at kvelden har kommet, benytter vi anledningen til \u00e5 ta en ny tur ut. M\u00f8rkets frembud byr p\u00e5 et annet dyreliv, og denne kvelden kommer til \u00e5 gi oss en mengde opplevelser. Vi trenger ikke \u00e5 bevege oss s\u00e5 langt f\u00f8r vi finner b\u00e5de reptiler og innsekter. Noe av det f\u00f8rste vi ser er en *Cordylus niger*, dette er en karakteristiske \u00f8gle som har kroppen dekket av spise plater. De har en lang hale, men blir ikke s\u00e6rlig mye st\u00f8rre enn 20 cm. N\u00e5r den frykter for sitt liv ruller den seg sammen og biter seg i halen. P\u00e5 den m\u00e5ten st\u00e5r mange av de spisse platene ut, og angriperen f\u00e5r en spiss ball \u00e5 hanskes med. Den f\u00f8rste \u00f8glen ser vi bare s\u00e5 vidt, men dette er dyr som lever i store grupper, s\u00e5 selv om den f\u00f8rste forsvinner f\u00f8r vi rekker \u00e5 gj\u00f8re noe, dukker det mange andre opp. De ligger p\u00e5 de sol-oppvarmede steinene og suger opp den siste varmen f\u00f8r natten kommer. Slektsnavnet; *niger* hentyder til fargen \u00f8glen har. I dette omr\u00e5de blir det ofte kaldt, og en m\u00f8rk farge absorberer varme mye bedre. \u00d8glene smetter ned i steinsprekker s\u00e5 fort de oppdager oss, og jeg sliter veldig med \u00e5 ta bilder av de. Vi pr\u00f8ver ogs\u00e5 \u00e5 fang noen for \u00e5 fotografere de, men de er s\u00e5 raske at det er nesten umulig. Vi befinner oss ikke langt fra havet, og det er en ganske spesiell f\u00f8lelse \u00e5 vite at vi er nesten s\u00e5 s\u00f8r som det er mulig \u00e5 komme i Afrika, og det havet vi h\u00f8rer er m\u00f8tepunktet mellom Atlanterhavet og det Indiske hav. I tillegg til dette vet vi jo allerede at de vrimler av hvithai her. Biotopen vi befinner oss p\u00e5 n\u00e5, best\u00e5r av fjell og steiner med mye sprekker og hulrom i. Det er litt vegetasjon innimellom, og en del gress og mindre busker. Det er mye jord med sand i mellom steinene, s\u00e5 dyrene har mye \u00e5 grave i.\n\nVi har med oss UV-Lys for \u00e5 finne skorpioner, og mens vi g\u00e5r \u00e5 snur p\u00e5 steiner finner jeg mange skorpion hammer. Disse lyser ogs\u00e5 opp om de blir belyst av UV-str\u00e5ler, s\u00e5 det tyder p\u00e5 at det finnes mange skorpioner i omr\u00e5det. Plutselig under en stein finner jeg endelig min f\u00f8rste skorpion\\! En flott *Opistophthalmus karrooensis* l\u00e5 under en steinen og hveste til meg*.* Dette var en hunne, da hun har unger p\u00e5 ryggen\\! Skorpion unger lever den f\u00f8rste delen av livet sitt p\u00e5 mors trygge rygg. Disse ungene var akkurat i ferd med \u00e5 forlate moren, dette fordi de allerede hadde byttet ham en gang. Skorpion unger er stort sett helt hvite/lyse f\u00f8r f\u00f8rste hammbytte, og disse ungene hadde n\u00e5 startet med \u00e5 f\u00e5 mors flotte r\u00f8daktige farge. Dessuten hadde dette individet bare to unger p\u00e5 ryggen. Et lite antall, som trolig skyldes at de allerede hadde startet med \u00e5 forlate moren. *Opistophthalmus* er en stor slekt med rundt 60 beskrevne arter i S\u00f8rlige Afrika. De er moderat giftige, og mange er ogs\u00e5 kjent for lage en kraftig hveselyd n\u00e5r de f\u00f8ler seg truet. Og det var akkurat det min flotte skorpion jente gjorde n\u00e5, s\u00e5 jeg la steinen pent p\u00e5 plass igjen.\n\n\n\n\u00a0\nKvelden hadde bare s\u00e5 vidt startet og vi har allerede sett flere utrolig flotte dyr. I det jeg l\u00f8fter neste stein blir jeg full av begeistring. Det jeg finner n\u00e5 hadde jeg ikke trodd jeg skulle finn s\u00e5 langt s\u00f8r. Temperaturen kan blir sv\u00e6rt lav, og vi befinner oss i tillegg s\u00e5 n\u00e6rme saltvann. N\u00e5r det bl\u00e5ser i dette omr\u00e5det, ville det overrasket meg om ikke disse steinene blir dusjet av saltvann. Grunnen til min begeistring og overraskelse er en tarantella. Jeg klarer ikke \u00e5 si hvilken slekt den h\u00f8rer hjemme i s\u00e5nn umiddelbart. Jeg har egentlig til den dag i dag heller ikke f\u00e5tt helt klarhet i det, men med all sannsynlighet er dette snakk om en *Harpactirella lightfooti*. Dette var en flott tarantella med tigerstriper p\u00e5 abdomen og flotte farger og m\u00f8nster p\u00e5 carpencen. Vi fanger individet i en boks, for \u00e5 ta noen bedre bilder av den hjemme. *Harpactirella* er en liten slekt med kun 13 beskrevende arter. *Lightfooti* er en av de vanligste artene i slekten. De fleste artene finnes i S\u00f8r-Afrika, og grunnet deres strenge regelverk av eksport, finnes det ikke mange av disse i hobbyen. Vi er bortskjemte som finner et eksemplar i naturen. Arten b\u00f8r behandles med stor respekt da disse tilh\u00f8rer, som de andre afrikanske artene, de s\u00e5kalte \"Old World\" artene. Disse anses som mer potente og har kraftigere gift, og blir sett p\u00e5 som; \"av medisinsk betydning\" De som kjenner meg, vet at skorpioner og taranteller er noe jeg virkelig liker, og jeg har hatt bortimot et hundretalls arter. S\u00e5 at vi klarer \u00e5 treffe disse dyrene her i Afrika p\u00e5 v\u00e5r f\u00f8rste hele dag er helt enormt.\n\n\n\n\u00a0\nI tillegg til dette finner vi flere andre dyr. Blant annet flere gekkoer i slekten *Pachydactylus* og mange flotte Huntsmann spiders. Dette er et samlebegrep om mange edderkopper som finnes p\u00e5 alle tropiske str\u00f8k, alle artene finnes i familien sparassidae. Det finnes over 80 slekter og over 1000 arter. I dette omr\u00e5de blir de ofte omtalt som Rain Spiders, og vi snakker trolig om arter i familien *Palystes*. Dette er arter som ikke spinner nett, de er raske, kan bli utrolig store, over 10 cm beinspenn. P\u00e5 nattestid er disse edderkoppene ute p\u00e5 jakt etter byttedyr. Jeg har ved en anledning f\u00e5tt en eggsekk av en huntsmann spider. Dette individet importerte vi fra Tanzania i Afrika, og etter noen m\u00e5neder i fangenskap la hunn en ganske stor eggsekk. Eggsekken var ikke rund som hos mange taranteller, men heller ganske flat. Hunnen hadde sekken under seg, men sto sjeldent p\u00e5 bakken. Jeg ga hun bort f\u00f8r jeg fikk sett om sekken hadde befruktede egg.\n\n\n\n\u00a0\nDagen etter var det en ny runde ut i havet sammen med hvithaien, f\u00f8r vi vendte nesen tilbake til Cape Town og videre med fly derfra til Namibias hovedstad Windhoek. Planen er \u00e5 komme seg inn i Botswana og en by som heter Maun. Her har vi kontakter og mulighet til \u00e5 komme ut i b\u00e5de Okavango deltaen og Kalahari \u00f8rkenen. S\u00e5 ikke f\u00f8r vi setter f\u00f8ttene v\u00e5re p\u00e5 flyplassen i Windhoek, har vi skaffet en sj\u00e5f\u00f8r som kj\u00f8rer oss f\u00f8rste etappe som er grense overgangene mellom Namibia og Botswana. Denne veien b\u00e6rer det t\u00f8ffe navnet Trans-Kalahari highway, og strekningen fra Windhoek til Maun er p\u00e5 ikke mindre en 83 mil. En god forflytning som vi ikke har en eneste plan p\u00e5\\! Uten \u00e5 g\u00e5 i detaljer om dette, kommer man langt med en tommel i v\u00e6ret, og godt p\u00e5gangsmot. Vi satt for eksempel bakp\u00e5 et lasteplan med mange innf\u00f8dte i mange timer. Men vi kom frem til byen Maun forholdsvis greit, og dette blir basen v\u00e5r i den neste perioden.\n\n\n\n\u00a0\nNeste store naturopplevelse skjer ute i Okavango deltaen. Dette er verdens st\u00f8rste innlandsdelta som ligger nord i Botswana. Omr\u00e5de vi bes\u00f8ker ligger i den \u00f8stre delen og vi drar ut i fra Maun med b\u00e5t og drar s\u00e5pass langt at vi kommer inn i viltreservatet Moremi (ca. 84 km nord\u00f8st for Maun). Okavango deltaen er en meget spesiell delta som skyldes at Okavango River som kommer fra Angola fyller deltaen \u00e5rlig med 18.5 billioner kubikk meter med vann\\! Dette vannet sprer seg p\u00e5 et omr\u00e5de p\u00e5 16.000 kvadrat kilometer f\u00f8r det bare forsvinner. Okavango kan by p\u00e5 et enormt dyreliv, og mange turister kommer for \u00e5 se p\u00e5 alt fra elefanter til fugler og st\u00f8rre rovdyr. Vi derimot, er her for \u00e5 se hvilke fisker vi kan finne, ikke s\u00e5 mange som drar s\u00e5 langt, og til et s\u00e5 unikt sted for \u00e5 finne fisker. Botswana satser p\u00e5 eksklusiv turisme, s\u00e5 en tur i dette omr\u00e5de koster normalt sett mye. Det finnes lodger her som tar 1000$ natten\\! Vi derimot, benytter oss av gode kontakter, med felles interesser og lokalkunnskap.\n\nI Okavango deltaen skal det v\u00e6re rundt 85 beskrevne fiske-arter, og familien Cyprinidae (Karpelignende fiskene)er den st\u00f8rste familien med rundt 23 arter, og ciklidene p\u00e5 andreplass med rundt 18 arter.\n\n\n\n\n\n\u00a0\nJeg har tidligere v\u00e6rt i S\u00f8r-Amerika og fanget fisk, der er det ikke s\u00e5 mye man egentlig trenger \u00e5 frykte, fiskefangst er stort sett problemfritt. I dette omr\u00e5de derimot er det mer \u00e5 tenke over, for \u00e5 fange fisk m\u00e5 man ofte ut i deres element, og der lurer det ogs\u00e5 store nilkrokodiller. Kaimanene i S\u00f8r-Amerika fremst\u00e5r som pysete puslinger mot disse enorme beistene. Vi ser flere p\u00e5 turen, s\u00e5 vi vet at de er der, men for \u00e5 f\u00e5 fisk m\u00e5 man hoppe i vannet. I tillegg til dette, har vi ogs\u00e5 de store flodhestene, som kan opptre sv\u00e6rt aggressivt. Jeg vil ikke r\u00e5de noen til \u00e5 gj\u00f8re dette.\n\n\n\n\n\n\n\nF\u00f8r vi legger ut p\u00e5 en slik tur m\u00e5 vi g\u00e5 til innkj\u00f8p av mat og drikke, samt s\u00f8rge for \u00e5 ha nok drivstoff. I tillegg m\u00e5 man ha en b\u00e5t som ikke ligger dypt i vannet. B\u00e5ten vi bruker er spesialtilpasset for dette omr\u00e5de. B\u00e5ten har en kraftig motor som s\u00f8rger for at vi klarer \u00e5 forflytte oss fort, den har et tak, som s\u00f8rger for skygge, og et telt p\u00e5 toppen. Det krever en helt spesiell teknikk for \u00e5 ferdes her, lokalkunnskap er helt klart det viktigste, for det finnes ingen elver \u00e5 f\u00f8lge. Det er laget noen \"veier\" i sivet, men for de fleste av oss ser de alle like ut. Sivet kan stikke flere meter over vannet, og \"veien\" beveger seg i sikk sakk. Man m\u00e5 ved jevne mellomrom stoppe for \u00e5 h\u00f8re om det er andre b\u00e5ter i omr\u00e5de, men dess lenger ut vi beveger oss, dess f\u00e6rre b\u00e5ter er det. Man m\u00e5 i tillegg ogs\u00e5 stoppe opp med jevne mellomrom og rense propellen for akvatiske planter som samler seg der.\n\n\n\nV\u00e5r kaptein, fisk-ekspert og mann med kontakter er Lars Elvenes. Opprinnelig norsk, men har i dag et pass fra Botswana. Han eier sammen med sin gode venn et stort entrepren\u00f8r selskap, og har tilbrakt 30 \u00e5r av livet sitt her i Botswana. Han har mange interesser og fisk er en av de. Han tar oss med ut p\u00e5 en uforglemmelig tur i deltaen, og gir oss en unik sjanse som f\u00e5 andre f\u00e5r mulighet til \u00e5 gj\u00f8re etter oss.\n\n\n\nDen f\u00f8rste natten tilbringer vi ved universitetet i Gaborones sin forskningsstasjon i deltaen, siden dette er i p\u00e5sken finnes det ikke mange her. Dette er en permanent teltplass, med sv\u00e6rt enkle k\u00e5r. N\u00e5r vi ankommer begynner det allerede \u00e5 bli m\u00f8rkt, s\u00e5 det gjelder \u00e5 finne seg et telt og f\u00e5 fyr p\u00e5 b\u00e5let. Siden vi er ekte villmenn, kan vi ikke la natten g\u00e5 til spille. I natt skal vi pr\u00f8ve \u00e5 fange fisk, og arter i slekten *Synodontis* st\u00e5r meget h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelisten. Vi har med oss et nett som er rundt 15 meter langt som vi legger ut, dette er strengt tatt ikke et fiskenett men ett skyggenett. Uansett blir det lagt ut, slik at den en enden faller i bunnen, og f\u00e5r \u00e5 f\u00e5 hele nettet inn m\u00e5 vi hoppe ut og dra det inn til land. Vel i land kan vi konstatere at skygenett ikke fungerer s\u00e6rlig godt som fangstnett. Noen barber er alt vi f\u00e5r i nettet.\n\n\n\nDagen etter regner det voldsomt, s\u00e5 vi f\u00e5r en litt treg start. N\u00e5r regnet endelig ser ut til \u00e5 roe seg litt, pakker vi sakene v\u00e5re \u00e5 kj\u00f8rer ut i deltaen.\n\n\n\nIkke langt fra nattens leirplass, er \u00f8yne National Geographic filmet inn serien Swamp Troopers. En serie som f\u00f8ler en gruppe bavianer i Okavango delaten. G\u00f8y \u00e5 faktisk se denne plassen som jeg sett flere ganger p\u00e5 TV. Planen i dag er \u00e5 sette ut et garn, for \u00e5 se hva vi f\u00e5r i det. Vi har med oss folk fra forskningsstasjonen som setter ut garnet p\u00e5 et fint fangststed. Denne gangen benytter vi oss av et s\u00e5kalt forskningsnett, som er et nett med mange maskest\u00f8rrelser. En slik fangstmetode kan ta litt tid f\u00f8r resultatet viser seg og i mellomtiden benytter vi anledningen til \u00e5 kaste litt med fiskestangen. Det tar ikke lang tid f\u00f8r fisken biter, og til min store glede ser jeg at det har bitt en malle p\u00e5 kroken. Allerede p\u00e5 neste kast biter det faktisk en til. Fiskene er *Schilbe intermedius,* en malle i familien Schilbeidae. Maller i denne familien finnes i Afrika og Asia. I slekten *Scilbe* finnes det 21 beskrevne arter. Disse fiskene blir fra tid til annen holdt i akvarier, men da de blir forholdsvis stor (30 cm), trives sammen i grupper og spiser mindre fisk, er dette definitivt ikke det beste valget. Disse artene skiller seg ogs\u00e5 fra mange andre maller, da de ofte sv\u00f8mmer i de midtre vannlag. De fleste maller holder seg n\u00e6re bunnen.\n\n\n\n\u00a0\n\nVi drar tilbake til nettet vi la ut, og drar det om bord. Denne gangen er det en mengde fisk. Flest store ciklider, og noen av de mest spennende var *Sargochromis greenwoodi.* Dette er en stor rov-ciklide. Hunnene b\u00e6rer egg og yngel i munnen, som mange andre ciklider fra Afrika ogs\u00e5 gj\u00f8r. Arten har en forholdsvis liten utbredelse, men vi befinner oss midt i sentrum for den. Som popul\u00e6rnavn har denne arten f\u00e5tt navnet Greenwood's happy . De 7 andre artene i slekten har ogs\u00e5 alle f\u00e5tt popul\u00e6rnavn som slutter p\u00e5 Happy, jeg vet ikke hvorfor. Vi tar vare p\u00e5 noen som trolig ikke er s\u00e5 happy for at vi skal grille de p\u00e5 b\u00e5let i kveld.\n\n\n\nEn annen gjest i nettet er en litt st\u00f8rre barbe av typen *Barbus poechii*. En fin barbe som ogs\u00e5 kan sees i v\u00e5re akvarier fra tid til annen. Denne arten blir i overkant av 10 cm, den er betraktelig mer vanlig og har et st\u00f8rre utbredelses omr\u00e5de enn den forrige cikliden.\n\n\n\nI nettet fanget vi ogs\u00e5 en del andre fisk, bland annet en del tilapia arter. *Tilapia rendalli* som er en vanlig art i dette omr\u00e5de, dette er ogs\u00e5 en viktig for fisk, og blir kultivert i store dammer som menneskelig f\u00f8de. *Tilapia sparrmanii* ble ogs\u00e5 fanget her samt *Oreochromis andersonii.*\n\n\n\nVi kj\u00f8rer videre, og bes\u00f8ker en \u00f8y som permanent befinner seg over vann. Jeg og Tom g\u00e5r litt rundt og ser etter kryp, og plutselig ser vi et kjempe nett, spunnet av gul silke. Sjefen for dette nettet er en *Nephila senegalensis.* Arten har et stor utbredelsesomr\u00e5de i s\u00f8rlige-Afrika. Den kan enkelt identifiseres. Hunnen har karakteristiske gule b\u00e5nd p\u00e5 beinene, og det tredje beinparet er betydelig mindre enn de andre. Men det er st\u00f8rrelsen som gj\u00f8r denne edderkoppen spesiell. Kroppen kan bli 3 cm og i beinspenn snakker vi da fort om 10 cm. Denne arten blir fra tid til annen importert, og det har utbredt seg en oppfatning av at disse kan fange og spise sm\u00e5 finker i nettet sitt. Hannene er betydelig mindre enn hunnen og kan faktisk veie 1000 ganger mindre\\! Arten er helt ufarlig, og var en flott skue i vill tilstand.\n\n\n\n\u00a0\nVi kj\u00f8rer videre og jeg nyter livet i bushen. Vi treffer flere store dyr, b\u00e5de elefanter, sjiraffer, gaseller, flodhester og krokodiller. Det er ogs\u00e5 et stort fugleliv, og vi ser b\u00e5de papeg\u00f8yer og store \u00f8rner.\n\n\n\nVi finner en \u00f8y og sl\u00e5r opp teltene v\u00e5re her. Jeg og Tom deler et flott lite rosa leketelt, som ble kj\u00f8pt i en lokal altmulig butikk i Maun, mens Lars og datteren sover i teltet p\u00e5 b\u00e5ten. Cikliden som vi fanget i nettet tidligere i dag blir grillet, og etter middag er det kvelden. Jeg sovner til l\u00f8ve br\u00f8l, noe som slett ikke er s\u00e5 ille.\n\n\n\nMan kan si hva man vil, men jeg kan ikke fordra \u00e5 sove ute p\u00e5 den m\u00e5ten. Ingen ting er som sengen hjemme. S\u00e5 n\u00e5r det endelig er morgen er jeg veldig glad for \u00e5 krype ut av mitt rosa telt. S\u00f8vnen om natten er grusom, men opplevelsene p\u00e5 dagen er enorme.\n\nJeg har enda ikke skrevet noe om alle de akvatiske plantene vi finner i deltaen. I dette omr\u00e5de finnes det mange planter som vi ofte kan kj\u00f8pe i v\u00e5re butikker. Jeg kan starte med en utrolig spennende flyteplante, *Aeschynomenes fluitans.* Denne planten har jeg f\u00e5tt i butikken fra Singapore som en stilk med blader som sitter parvis, den har ikke v\u00e6rt knyttet til noe. Her i Okavango ser jeg at de er festet i en st\u00f8rre stilk, og det jeg fra f\u00f8r av trodde var stilken, er i naturen igjen festet til en ny stilk. Kanskje ikke rart at det er vanskelig \u00e5 holde liv i denne planten i akvariet.\n\n\n\nAv andre planter kan jeg nevne arter i familien *Nymphea,* flest *Nymphaea nouchali*, men i hobbyen finnes mange varianter. *Ottelia velvifolia* er en annen plante vi s\u00e5 under vann, jeg har pr\u00f8vd meg p\u00e5 denne planten i mitt eget akvarie, men har ikke f\u00e5tt den til. Denne planten har sv\u00e6rt tynne blader, krever mye lys og trives best med lav pH.\n\n\n\n*Lagarosiphon muscoides* var en annen plante vi fant. Denne planten h\u00f8rer til de virkelig hurtigvoksende plantene som blir h\u00f8y og er en grei bakgrunns plante. Den er enkel \u00e5 ha, og kan p\u00e5 mange m\u00e5ter sammenlignes med vasspest (*Egeria densa).* Planten kan holdes i pH fra 6 til 8 men krever litt lavere temperatur.\n\n\n\nEllers fant vi *Eleocharis dulcis*, *Potamogeton thunbergii* og den flotte r\u00f8daktige *Nesaea crassicaulis,* samt *Rotala myriophylloides.*\n\n**\n\n**\n\n**\n\n\u00a0\nDenne dagen er den siste dagen ute. Vi har planer om \u00e5 kj\u00f8re til et sted hvor vi skal fange mer sm\u00e5fisk, og det vil vise seg \u00e5 bli et av h\u00f8ydepunktene p\u00e5 turen for min del.\n\nVi ankommer et omr\u00e5de med mye vegetasjon i vannet i form av str\u00e5. Det er ganske langgrunt og vannstanden er ikke mer en ca. 30 cm. Litt lenger ute er det selvf\u00f8lgelig dypere. Vi har med oss h\u00e5ver i flere st\u00f8rrelser, alt fra sm\u00e5 akvarieh\u00e5ver til store bassengh\u00e5ver\\!\n\n\n\nDet f\u00f8rste vi fanger her er *Microctenopoma intermedium.* Denne gruppen med fisk blir ofte kaldt buskfisk. ** Dette er en flott labyrintfisk, som ogs\u00e5 godt kan egne seg i akvarier. Dette er en liten fisk som ikke blir st\u00f8rre 6 cm, hannen lager et skumrede og vokter egge og yngel i dette. Dette er alts\u00e5 en fisk med et s\u00e5kalt labyrintorgan som gir den muligheten til \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg av atmosf\u00e6risk luft. Dette er en flott liten sak, med fine farger og et flott m\u00f8nster. I S\u00f8r-Afrika har denne fisken dessverre blitt sv\u00e6rt sjelden, trolig grunnet innsekts-spraying fra fly, denne fisken lever i det \u00f8vre vannlag og her spiser de innsekter. Siden vi befinner oss i et naturreservat er det heldigvis sv\u00e6rt lite ytre p\u00e5virkning fra mennesker. Det finnes ikke s\u00e5 mange bilder av denne fisken, s\u00e5 nyt det\\!\\!\n\n\n\nNeste fisk som ble fanget var en litt mindre ciklide med navnet *Pseudocrenilabrus philander*. Dette er broren til den mer vanlige egyptiske munnrugerne. Dette er da selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 en munnruger, og vi fanget mange hunner med egg og yngel i munnen. Denne arten har et stort utbredelsesomr\u00e5de, og kan variere mye i farge. Derfor har den flere steder blitt delt opp i underarter som *Pseudocrenilabrus philander dispersus, Pseudocrenilabrus philander luebberti* og *Pseudocrenilabrus philander philander.* Uansett er alle lett gjenkjennelige ved at den har en rundt halefinne og en oransje farge p\u00e5 enden av analfinnen.\n\n\n\nNeste gjest var endelig en malle. *Clarias gariepinus*, en fisk som ofte blir kaldt for vandremaller da de har den evnen at de kan vandre over land, om vannet de lever i skulle t\u00f8rke ut. De har et organ bak gjelleloket som gj\u00f8r at de kan nyttiggj\u00f8re seg av atmosf\u00e6risk luft. Derfor er dette en fisk som t\u00e5ler det meste. *Clarias* er ogs\u00e5 en gruppe fisk som sluker det meste, noe som gj\u00f8r at denne gruppen med fisk klarer \u00e5 etablere seg i de fleste vann. Det er dessverre et faktum at denne fiskens utbredelsesomr\u00e5de har ekspandert kraftig, da den har s\u00e6rdeles gode evner for tilpasning. Problemet med at denne fisken utvider sitt leveomr\u00e5de er at n\u00e5r de kommer til nytt vann, utrydder de fort den naturlige fiskefaunaen. Denne mallen har vandret til land som Israel, Libanon og Tyrkia. Og den har i tillegg blitt introdusert i andre Afrikanske, Asiatiske og Europeiske land. Individet vi fanget var bare en liten unge p\u00e5 ca. 10 cm. Denne fisken kan streke seg til 20 cm det f\u00f8rste leve\u00e5ret og et voksen eksemplar blir fort over 1 meter. Sportsfiskere finner det derfor popul\u00e6rt \u00e5 fisk denne store fisken. Grunnen til den raske vekstraten, er den ustoppelig jakt p\u00e5 mat, og det at de i tillegg spiser alt som kan passe i munnen enten det er kj\u00f8tt eller gr\u00f8nt.\n\n\n\nV\u00e5r neste gjest var en mye hyggeligere fisk. *Barbus multilineatus* en liten utrolig pen fisk som definitivt hadde blitt en stor hitt om de hadde v\u00e6rt enklere \u00e5 f\u00e5 fatt i til v\u00e5re akvarier. Fisken har en skinnende kobberaktig stripe langs fiskens sider. Dette er en liten barbe som blir maks 10 cm, trives p\u00e5 litt grunnere omr\u00e5de med mye vegetasjon.\n\n\n\nVi kom ogs\u00e5 over en annen liten rar krabat. Jeg er veldig usikker p\u00e5 hva dette faktisk er. For meg kan de se det ut som en killi i familien *Epiplatys*, men den er veldig fargel\u00f8s til \u00e5 v\u00e6re det, den har dessuten et veldig stort \u00f8ye til \u00e5 tilh\u00f8re den slekten og halefinnen har ikke den fine runde formen fiskene i denne slekten har. Dessuten er det ikke kjent mange av disse artene i dette omr\u00e5det. Det kan faktisk v\u00e6re et lite yngel av en den store rovfisken *Hepsetus odoe*, noe som definitivt er noe helt annet enn en liten killifisk. *Hepsetus odoe* eller Afrikansk gjeddetetra er en rovfisk som blir opptil 50 cm. Som voksen finner vi denne fisken i dypere stillest\u00e5ende vannlag hvor den smyger seg innp\u00e5 byttet og angriper det med en voldsom og brutal kraft. Oppdrett skjer p\u00e5 grunt vann, hvor begge foreldrene passer egg som er lagt i et rede i vannskorpen. Yngelen lever den f\u00f8rste tiden i dette habitatet, men da den har en hurtig vekstrate forlater den dette habitatet fort. Vi fant dette lille individet p\u00e5 grunt vann, med tett vegetasjon. Noe som igjen kan underbygge p\u00e5standen om at dette faktisk er et yngel av *Hepsetus odoe.*\n\n**\n\nFlere \"killifisk\" fikk vi ogs\u00e5 og *Aplocheilichthys katangae* var en av de. Denne fisken f\u00e5r et lysende \u00f8yne, noe som gj\u00f8r at det er utrolig \u00e5 se en liten stim av disse under vann, og som ogs\u00e5 gj\u00f8r disse til popul\u00e6re akvariefisk. Dette er fisk som er sv\u00e6rt n\u00e6rt beslektet med de levendef\u00f8dende artene ** i familien Poeciliidae fra S\u00f8r-Amerika. Disse fiskene som ofte blir kaldt Topminnow kan v\u00e6re en popul\u00e6r akvariearter. En annen art vi ogs\u00e5 fikk var *Aplocheilichthys johnstoni,* men ingen av de vi fanget er spesielt utbredt i hobbyen.\n\n\n\nEn annen liten flott fisk var *Coptostomabarbus wittei.* Dette er en liten barbe som ikke blir st\u00f8rre en 4 cm. Den ligner sv\u00e6rt p\u00e5 en annen barbe med navnet *Barbus haasianus* som ogs\u00e5 lever i samme omr\u00e5de. Forskjellen p\u00e5 disse er munnen. *Coptostomabarbus wittei* har en sur-munn mens *Barbus haasianus* har ikke en s\u00e5 stor underkjeve.\n\n\n\nI dette omr\u00e5de fanget vi ogs\u00e5 andre interessante akvatiske skapninger. Blant annet klorefrosk (*Xenopus plantanna*) Dette er en 100% akvatisk frosk som fra tid til annen er \u00e5 se i handelen, selv om det er ulovlig \u00e5 selge i Norge. Navnet har den f\u00e5tt, da den har tre lange kl\u00f8r p\u00e5 hvert bakbein. Et morsomt fenomen med disse er at om du tilsetter urin fra en gravid kvinne i deres akvarier, vil de garantert formere seg innen 24 timer\\! S\u00e5 disse kan brukes som en sikker graviditetstest.\n\n\n\nEn annen spennende skapning var en liten reke. Dette er for meg helt ukjent, og jeg ble ganske overrasket over \u00e5 finne s\u00e5pass sm\u00e5 reker i dette habitatet. Det har jo den senere tiden blitt meget popul\u00e6rt \u00e5 holde disse sm\u00e5 rekene i akvariene v\u00e5re, og jeg er vant med at de fleste av denne typen kommer fra Asia. Etter litt leting fant jeg ut at denne arten trolig dreier seg om en art i slekten *Cardinia.* Og da *Caridina africana.* Men systematikken rundt disse er ikke enkelt.\n\n\n\nN\u00e5r man vasser i et slikt habitat er det vel heller ikke usannsynlig at en blodigle fester seg til deg. Trolig en *Asiaticobdella buntonensis,* som er den vanligste arten i dette omr\u00e5de.\n\n\n\nTo netter og tre dager i Okavango deltaen ga utrolige opplevelser. Vi fanget mange spennende arter som det ikke finnes s\u00e5 mange bilder av. Vi hadde en utrolig opplevelse i et utrolig habitat.\n\n\n\nV\u00e5r neste store opplevelse er i den andre enden av skala. Vi g\u00e5r fra v\u00e5tt til t\u00f8rt. De neste dagene skal tilbringes i Kalahari \u00f8rkenen. Vi \u00f8nsker \u00e5 finne slanger, \u00f8gler, skorpioner og andre innsekter. Vi befinner oss riktignok ikke i selve reservate Kalahari \u00f8rkenen, men p\u00e5 en privateid farm som er n\u00e6rmeste nabo til Kalahari \u00f8rkenen. Denne farmen er p\u00e5 35.000 m\u00e5l, og er stort sett ur\u00f8rt natur. Kalahari \u00f8rkenen er ikke en \u00f8rken som best\u00e5r av sanddyner p\u00e5 sanddyner, men det er et spennende biotop med store variasjoner i habitat og et enormt stort og variert dyrefauna.\n\n\n\nEt utvalg av noen av dyrene vi fikk oppleve p\u00e5 n\u00e6rt hold var.\n\n*Argiope australis* er en edderkopp med en OK st\u00f8rrelse p\u00e5. Den har et kraftig nett som er lett \u00e5 se i morgendisen. Nettet g\u00e5r ofte i et sikk-sakk m\u00f8nster, s\u00e5 derfor blir de ofte kalt for zig-zag spider. Denne edderkoppen er rimelig vanlig i s\u00f8rlige Afrika, men den har en kroppsform som gj\u00f8r den til en artig krabat.\n\n\n\n*Achantina sp.* Akkurat hvilken art dette dreier seg om, er jeg usikker p\u00e5. Men uansett s\u00e5 er dette en landlevende snegle i familien *Achantina*, familien inneholder faktisk verdens st\u00f8rste landsnegler. Skallet p\u00e5 disse artene kan oppn\u00e5 20 cm, og med sin slimete kropp utstrakt kan de fint strekke seg til 30 cm, og veie oppimot 700g.\n\n\n\n*Panaspis wahlbergii* er en liten \u00f8gle som tilh\u00f8rer den store familien skinker. De blir rundt 10 til 12 cm. De er raske, og ligner slanger.\n\n\n\nKneler. Vi fant flere knelere, men disse er sv\u00e6rt vanskelige \u00e5 identifisere. Denne kneleren tilh\u00f8rer familien Mantidae, og er trolig en *Sphodromantis.* En kveld rundt kveldsb\u00e5let kom det sikkert et 30 talls knelere svevende rundt oss. De ble tiltrukket av lyset. En morsom og spesielt opplevelse.\n\n\n\n*Chondrodactylus turneri* er en ganske stor gekko, som kan bli17 cm. En flott sak som kan bite fra seg om den skulle f\u00f8le for det. Disse har ingen kl\u00f8r p\u00e5 t\u00e6rne, kun sm\u00e5 mikroskopiske h\u00e5r, som gir den evnen til \u00e5 bevege seg alle tenkelige steder, selv i taket (noe for \u00f8vrig den ikke er alene om \u00e5 mestre). Den er hovedsakelig nattaktiv, og kan ofte komme inn i hus. Det er egentlig fint \u00e5 ha en av disse i hjemmet sitt, da de spiser irriterende innsekter uten \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 mye ut av seg selv.\n\n\n\n*Archispirostreptus* sp. eller afrikansk kjempetusenbein er et artig krabat. De st\u00f8rste av disse dyrene kan strekke seg til nesten 40cm. Det er ganske utrolig. Dette individet m\u00e5lte vi ikke, men den var sv\u00e6r. De er en viktig del av n\u00e6ringskjeden, da de spiser utrolige mengder med d\u00f8d organisk materiale. Selv om de heter tusenbein har de ikke s\u00e5 mange bein. Som forsvar ruller disse seg sammen, eller de skiller ut en illeluktende kroppsv\u00e6ske.\n\n\n\n*Agama aculeata* fant vi ogs\u00e5 i dette litt t\u00f8rre landskapet. Dette dyret tilh\u00f8rer slekten *Agama*. Her finner vi 37 arter som alle lever i Afrika. Allikevel er kanskje den mest kjente agamen for folk flest, skjeggagam. Men denne tilh\u00f8rer slekten *Pogona* og h\u00f8rer hjemme i Australia. Begge tilh\u00f8rer familien Agaminae. *Agama aculeata* blir ofte kalt \"ground agam\" eller \"spiny agam\". De lever p\u00e5 bakken og er dagaktive. De er alltid p\u00e5 jakt etter innsekter. Det var en hard kamp for \u00e5 fange dette dyret til fotografering. Den var raske i sitt rette element, men kunne ikke m\u00e5le seg med min og Tom sin kondisjon\\!\n\n\n\nMen det som utvilsomt var det mest spennende funnet var en skorpion. Vi var p\u00e5 farmen sammen med en engelsk biolog som skulle kartlegge om farmen kunne ta imot to neshorn. Denne biologen kom en dag hjem med et kryp han viste jeg og Tom ville like. Krypet var en skorpion, og verken jeg eller Tom kunne direkte si hvilken art. Selv ikke med gode b\u00f8ker klarte vi \u00e5 f\u00e5 identifisert dyret. Arten ble godt fotografert, og bilder sent til Norges fremste ekspert p\u00e5 skorpioner, men en sikker ID fikk vi ikke f\u00f8r Lorenzo Prendini fra American Museum of Natural History s\u00e5 bildene. Lorenzo er en av de fremste ekspertene i hele verden p\u00e5 skorpioner fra s\u00f8rlige Afrika. Det viste seg at skorpionen ble identifisert som *Opisthophthalmus carinatus.* Dette er en skorpion som graver mye, ** og blir ofte funnet dypt ned i lange huler. Den har et stort utbredelsesomr\u00e5de og finnes i hele Namibia, stort sett hele Botswana og lit av nordlige S\u00f8r-Afrika. Arten har ogs\u00e5 fra tid til annen blitt holdt i hobbyen. Arten ansees ikke som direkte potent, men den er kjent for \u00e5 ha et ekstremt vondt stikk, og til tross for mye h\u00e5ndtering av dette individet fikk vi heldigvis ikke erfare det. Individet vi hadde var trolig en hunne, da disse ofte kan skilles ved at hannen har veldig lange og tynne kl\u00f8r.\n\n\n\n\n\nTil tross for \u00f8rken fant vi en flott og morsom frosk. Vi var heldige og fant mengder med den gigantiske oksefrosken *Pyxicephalus adsperus* i et lokalt vannhull. I en vannpytt p\u00e5 rundt 20 kvm fant vi denne kjempefrosken i hopetall, dette var sm\u00e5 individer som hadde et utrolig flott bl\u00e5 skj\u00e6r i fargen. Dette er dyr som kan strekke seg til en lengde p\u00e5 over 20 cm og en vekt p\u00e5 rundt 1 kg. Munnen p\u00e5 et slikt dyr kan faktisk strekke seg til 9 cm, og inneholder to skarpe tenner. Navnet bullfrog, har den f\u00e5tt da de lager en s\u00e5pass dyp lyd at det h\u00f8res ut som kyr. Disse dyrene er fullvoksende ved en alder p\u00e5 28 \u00e5r. Mesteparten av tiden tilbringer de under jorden, og de kommer ikke frem f\u00f8r det regner godt. Bullfrogen har ogs\u00e5 en ekstremt god appetitt. Det er ikke uvanlig \u00e5 finne s\u00f8sken i magesekken p\u00e5 disse, men det er dokumentert b\u00e5de slanger andre frosker og til og med kyllinger. En slik appetitt gir de ogs\u00e5 en hurtig vekstrate.\n\n\n\n\n\nTidlig en morgen drar jeg og Tom av g\u00e5rde p\u00e5 en liten ekspedisjon mot toppen av et lite fjell, her har vi h\u00f8rt at det skal finnes en stor klippepyton (*Pyhton natalensis*). Vi har f\u00e5tt forklart akkurat hvor denne slangen pleier \u00e5 befinne seg. Klippepyton er en av Afrikas st\u00f8rste slanger, og de kan strekke seg til en lengde p\u00e5 6 meter, men individer p\u00e5 mer en 5 meter er sjeldent i dag. Vi drar tidlig forh\u00e5pentligvis for \u00e5 finne dette dyret ute i morgensolen for \u00e5 suge til seg de f\u00f8rste solstr\u00e5lene etter en litt kald natt. Etter en ganske tung tur kommer vi til omr\u00e5det hvor denne slangen skal v\u00e6re, og der den har blitt observert flere ganger. Biotopen er perfekt for en slik slange, mengder med store steiner i noe som ser ut som et stort \"steinras\", og omr\u00e5der med sm\u00e5 gres sletter rundt. Dessverre finner vi ikke slangen v\u00e5r, men vi har f\u00e5tt en fin tur og utsikten herfra er helt enorm.\n\n\n\n\u00a0\nV\u00e5r tid i Botswana var over, og tiden var inne for \u00e5 bes\u00f8ket det siste landet p\u00e5 listen; Namibia. Vi krysser Trans-Kalahari border post, og gj\u00f8r oss klare for spennende eventyr i Namibia.\n\n\n\nVi har to konkrete m\u00e5l i dette landet. Det f\u00f8rste er \u00e5 bes\u00f8ke Harans Wildlife Foundation, og det andre er \u00e5 oppleve ekte \u00f8rken, med sand-dyner p\u00e5 sand-dyner og se det utrolig spesialiserte dyrelivet i dette milj\u00f8et. Begge disse m\u00e5lene vil jeg mildt sagt si at vi klarer\\!\n\nF\u00f8rste stopp etter en litt spesiell tur fra Botswan er Harnas Wildlife Foundation. Dette er en stiftelse som tar seg av skadde villdyr, og disse har spesialisert seg p\u00e5 Afrikas st\u00f8rste rovdyr. For noen er kanskje Harnas ogs\u00e5 kjent fra Animale Planet. Harnas er en eksklusivt og flott sted \u00e5 bes\u00f8ke. Det er p\u00e5 ingen m\u00e5te representativt p\u00e5 Afrika, verken parken i seg selv eller de \"tamme\" dyrene. Her kommer det mange unge mennesker fra Europa og mange fra Norge, de fleste er jenter. Disse unge menneskene betaler store summer for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 jobbe p\u00e5 dette stedet. Dette gir de sikkert en stor opplevelse, men det er det samme som \u00e5 jobbe i en hvilken som helst dyrepark. I den korte tiden jeg tilbrakte i parken som gjest, fikk jeg en f\u00f8lelse av dette stedet nesten fremstod som en sekt, og at disse unge menneskene som betalte h\u00f8ye summer for \u00e5 jobbe der ikke klarte \u00e5 se hva dette stedet virkelig var. I mine \u00f8yne dreier dette stedet seg ikke om \u00e5 ta imot og hjelpe skadde dyr, men \u00e5 tjene mest mulig penger p\u00e5 \u00e5 holde de i fangenskap, og tjene enda mer penger p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 de litt tamme. N\u00e5r dette er sagt er jeg ogs\u00e5 overbevist om at de tar godt vare p\u00e5 de dyrene de har, og at de som bes\u00f8ker parken f\u00e5r en positiv og fin opplevelse av Afrikas flotte dyr. Parken hadde mange dyr, flere av Afrikas store kattedyr. De menneskene som betaler for \u00e5 jobber i parken f\u00e5r ogs\u00e5 mulighet til virkelig \u00e5 komme tett innp\u00e5 mange av disse dyrene. Jeg og Tom vet om denne muligheten, og vi lar ikke en slik sjanse g\u00e5 fra oss. Det f\u00f8rste som skjer etter at vi ankommer parken er at vi deltar p\u00e5 en foringsrunde av parkens st\u00f8rste dyr. Her bes\u00f8ker vi flere l\u00f8ver, ser Afrikas skjeldene og utrydningstruede villhunder (*Lycaon pictus*), noen grasi\u00f8se og flotte Leoparder, og de litt mindre kattedyrene; Caracal (ligner litt p\u00e5 gauper) turen blir avsluttet med Gepardene.\n\n\n\n\n\n\n\nNoen av disse er s\u00e5pass vandt med mennesker at vi f\u00e5r lov til \u00e5 g\u00e5 helt bort til de. Det er en spesielt \u00e5 kunne f\u00e5 komme s\u00e5 tett innp\u00e5 et av Afrikas store rovdyr.\n\n\n\nEtter denne organiserte turen klarer jeg og Tom og forhandle oss frem til et bes\u00f8k hos noen enda st\u00f8rre rovdyr, nemlig dyrenes konge\\! F\u00f8r vi f\u00e5r komme p\u00e5 den andre siden av gjerdet, m\u00e5 vi signere p\u00e5 et papir som gj\u00f8r at Harnas ikke p\u00e5 noen m\u00e5te kan holdes ansvarlig ved skade eller d\u00f8d. S\u00e5 etter noen tips om hvordan vi b\u00f8r forholde oss, f\u00e5r vi komme inn til tre yngre hannl\u00f8ver. Disse veide rundt 150 kilo stykke, og hadde en pote som var dobbel s\u00e5 stor som min knyttneve. Dette var store dyr, og det var en stor opplevelse \u00e5 komme s\u00e5 tett innp\u00e5 de.\n\n\n\n\n\nSom en avslutning p\u00e5 denne dagen f\u00e5r vi bli med p\u00e5 dagens siste for-runde, denne gangen av parkens siste dyr. Og vi f\u00e5r bandt annet se de l\u00f8vene vi bes\u00f8kte spiste. De knuser beinet i det r\u00e5 kj\u00f8ttet bokstavelig talt til st\u00f8v.\n\n\n\n\u00a0\nDag nummer to p\u00e5 Harnas starter med at vi f\u00e5r lov til \u00e5 g\u00e5 inn til parkens to Nilekrokodiller. Disse er forholdsvis store, og jeg vil tippe p\u00e5 mellom to og tre meter. Vi f\u00e5r lov til \u00e5 bes\u00f8ke disse dyrene p\u00e5 s\u00e5pass n\u00e6rt hold, ta Tom tidligere har hatt litt erfaring med krokodiller, og noen av parkens dyrepassere ville se om vi klarte \u00e5 f\u00e5 disse dyrene opp fra vannhullet sitt. Vi pr\u00f8ver \u00e5 sl\u00e5 i vannet med en stor kjepp for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomheten deres, men disse sinte krokodillene gj\u00f8r ikke noe annet enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bite kjeppen, men moro var det samme hva\\!\n\n\n\nVi forflytter oss videre, og har n\u00e5 kommet til kysten av Namibia, n\u00e6rmere bestemt en by som heter Swakorpmund. Det er en merkelig opplevelse \u00e5 v\u00e6re i denne byen. Det er faktisk akkurat som \u00e5 v\u00e6re i Tyskland, enten du tror det eller ei. De snakker tysk, de har tyske kroer, husene er bygget i gammel tysk stil og alle som bor her er hvite mennesker som snakker tysk\\! Verken jeg eller Tom er noe videre interessert i Tyskland, men vi er her for \u00e5 oppleve hva denne byen er omringet av, nemlig \u00f8rken.\n\n\n\nSwakorpmund og nabobyen Walvis Bay er lukket inne av en sikkerlig sand \u00f8rken som best\u00e5r av sanddyner p\u00e5 sanddyner. Dette er et unikt habitat, som ogs\u00e5 har et overaskende spennende dyreliv. Dette skal jeg og Tom finne mer ut av. For \u00e5 hjelpe oss med dette har vi kommet i kontakt med Tommy Collard. Han arrangerer turer i \u00f8rkenen og har spesialisert seg p\u00e5 \u00e5 finne de spesielle dyrene som bor her. For \u00e5 kunne forflytte seg p\u00e5 et litt st\u00f8rre omr\u00e5de i \u00f8rkenen er det greit med bil. Men det er umulig \u00e5 bruke en vanlig bil i en \u00f8rken som dette, derfor hadde Tommy en spesialbil; store hjul med lavt lufttrykk s\u00f8rget for stor kontaktflate, og dekkm\u00f8nster med stor dybde p\u00e5, fungerte n\u00e6rmest som spader i den l\u00f8se sanden.\n\n\n\nDet tok ikke lang tid f\u00f8r vi fant v\u00e5rt f\u00f8rste dyr. Den Namibiske sandslangen. Dette er et litt mer uvanlig funn. *Psammophis nabibiensis* er en tynn slange som beveger seg fort og kan l\u00f8fte \u00bc av kroppen for \u00e5 f\u00e5 oversikten. Den er mild giftig men biter normalt sett ikke, giften er ogs\u00e5 ufarlig for mennesker. Slangen har et stort \u00f8ye med runde pupiller og er ofte aktive p\u00e5 dagen.\n\n\n\nDet tar ikke lang tid f\u00f8r vi klarer \u00e5 finne spor etter neste slange, og denne slangen lager karakteristiske spor. Sporene kommer fra den s\u00e5kalte sidewinder slangen. Dette utrolige dyret lever i sanddyne og beveger seg litt p\u00e5 samme m\u00e5te som en krabbe; nemlig sidelengs. Siden en slange er lengere enn en krabbe, er dette en meget spesielt \u00e5 se p\u00e5. Dyret graver seg helt ned i sanden og bare \u00f8ynene, tungen og hale-tuppen ligger over, den har derfor evolusjonert seg til \u00e5 f\u00e5 \u00f8ynene p\u00e5 toppen av hodet. Hale-tuppen bruker den til \u00e5 lokke sm\u00e5 \u00f8gler til seg p\u00e5, slik at de kan bli middag. Det krever et meget trent \u00f8ye for \u00e5 finne dette dyret, men v\u00e5r ekspert Tommy klarer det. Sidewinder er en slange som krever litt mer forsiktighet, da den tilh\u00f8rer slekten *Bitis*. Disse har to store hoggtenner i overkjeven som de gledelig bruker om man kommer for n\u00e6re. Dette er slanger som normalt sett ikke r\u00f8mmer n\u00e5r mennesker kommer, da de stoler p\u00e5 sinn gode kamuflasje. Et bitt av denne er ikke direkte farlig, men f\u00f8rer ofte til d\u00f8d hud og et ganske stygt s\u00e5r, i tillegg til at det skal v\u00e6re sv\u00e6rt smertefullt. Sidewinder er en liten men kraftig slange, disse slangene er normalt sett ikke lengere en 30 cm. Slangene har et ganske lite utbredelsesomr\u00e5de, og finnes kun langs Namibias kyst, hvor de lever i sanddynene i \u00f8rkenen. Jeg ble sv\u00e6rt glad for \u00e5 se dette dyret i naturen, da denne imponerende slangen er endemisk til dette milj\u00f8et som jeg \u00f8nsket \u00e5 oppleve.\n\n\n\n\n\nFlere endemiske dyr var ikke langt unna, og v\u00e5r neste funn var ikke mindre en den utrolige Palmato Geckoen (*Palmatogecko rangei*). Denne lille krabaten har virkelig spesialisert seg til et liv i sanddynene. Den er nattaktiv, og tilbringer den varme dagen i huler under sanden. For \u00e5 bevege seg i det spesielle milj\u00f8et den lever i, har disse dyrene utviklet sv\u00f8mmehud mellom t\u00e6rne\\! Huden er meget skj\u00f8r og det skal ikke mange minuttene til i Namibias sterke sol f\u00f8r dette dyret d\u00f8r av forbrenning. S\u00e5 ved h\u00e5ndtering, m\u00e5 man v\u00e6re forsiktig. Disse dyrene er fra tid til annen \u00e5 finne i hobbyen, men da til sv\u00e6rt stive priser. Jeg tror egentlig at disse meget spesialiserte dyrene gj\u00f8r seg best i naturen.\n\n\u00a0\n\n\nDet tok ikke lang tid f\u00f8r vi fant v\u00e5rt neste unike dyr. Ogs\u00e5 denne endemisk til Namibias sand \u00f8rken. En liten \u00f8gle som p\u00e5 norsk kan blir kaldt spade-\u00f8gle, det korrekte latinske navnet er *Meroles anchietae.* Denne \u00f8glen blir 5,5 cm fra snute til hale rot. Den lever i ustabile sand-dyner og er ofte \u00e5 se p\u00e5 tv i dokumentar serier. Dette er nemlig den lille \u00f8glen som \"danser\" p\u00e5 sanden. Den l\u00f8fter opp et frembein og det motsatte bakbeinet samt halen i noen sekunder f\u00f8r den bytter. Det er litt usikkert hvorfor de gj\u00f8r det, og den mest sannsynlige hypotesen er for \u00e5 ha minst mulig kontakt med den usannsynlig varme sanden som faktisk kan bli 70 grader. Men selv om de \u00f8nsker \u00e5 hindre kroppen i \u00e5 bli varm kan disse dyrene kan faktisk oppn\u00e5 og takle kroppstemperaturer p\u00e5 44 grader. \u00d8glen er ekstrem rask, og den piler av g\u00e5rde over sanden som en liten rakett. Dette er dyrets fremste fordel n\u00e5r de jakter sm\u00e5 innsekter. Dyret er ogs\u00e5 utrolig morsom ved h\u00e5ndtering, den har nemlig ingen respekt for st\u00f8rrelse og er villig til \u00e5 forsvare seg ovenfor alt. S\u00e5 n\u00e5r vi skal l\u00f8fte opp dette dyret, \u00e5pner den kjeven og biter seg fast i fingeren, her kan den faktisk henge fast i noen minutter. Det gj\u00f8r ikke vondt, s\u00e5 det hele er egentlig bare komisk. Vi putter \u00f8glen forsiktig fra oss og ser den piler avg\u00e5rde p\u00e5 sanden.\n\n\nDet er fortsatt noen dyr vi ikke har funnet, s\u00e5 letingen fortsetter. V\u00e5rt neste funn lager et helt spesielt spor i sanden som det ikke er mulig \u00e5 ta feil av. Denne reptilen lever under sanden, og har spesialisert seg s\u00e5pass at den har mistet beinene sine, \u00f8ynene er ogs\u00e5 nesten helt forsvunnet og den har ingen ytre \u00f8rer. Dette dyret lever rett under overflaten i sand-dynene. Her sv\u00f8mmer den i den l\u00f8se sanden og etterlater seg et sikksakk m\u00f8nster. Vi sporet et slik dyr opp, og graver frem en skink uten bein; *Typlacontias brevipes*. Vi studerer dyret meget spesielle morfologi, tar noen bilder og slipper den forsiktig ned p\u00e5 sanden igjen. Her ser vi den forsvinne under sanden.\n\n\n\nDet var vel ett spesielt dyr som stod h\u00f8yt p\u00e5 listen over dyr vi virkelig vill finne i dette habitatet, og vi er s\u00e5pass heldige at vi faktisk ogs\u00e5 klarer \u00e5 finne det. Tenk deg en kamelon i et slik habitat. Det er faktisk ganske spesielt. Ofte finne man kamelon i tett vegetasjon sittende oppe i tr\u00e6r eller busker i regnskog-aktige biotoper. Men denne meget spesielle kamelonen lever i en t\u00f8r \u00f8rken, med sv\u00e6rt lite vegetasjon. P\u00e5 engensk blir disse fascinerende dyrene kaldt for Namaqua chameleon, vitenskapelig beskrevet som *Chamaeleo namaquensis*. Dette er en ganske stor kamelon som blir rundt 26 cm, den har kort hale og g\u00e5r for \u00e5 v\u00e6re en bakkelevende art. Det har vist seg at dette er et hurtig dyr som kan l\u00f8pe etter byttedyret sitt, men den bruker ogs\u00e5 sin lange tunge p\u00e5 jakt etter mat. Denne tunget er et karakteristisk trekk ved kameloner og tungen kan strekke seg til dyrets kroppslengde med hale. Kameloner har mange spesielle trekk, de kan blant annet bruke \u00f8ynene uavhengig av hverandre, de har ogs\u00e5 den spesielle evnen at de kan skifte farge. I et slikt milj\u00f8 som dette bruker denne kamelonen dette for \u00e5 absorbere minst mulig, eller mest mulig varme. En tidlig kald morgen gj\u00f8r dyret seg s\u00e5 m\u00f8rk som mulig for \u00e5 absorbere mest mulig varme. Senere utover dagen n\u00e5r temperaturen i \u00f8rkenen \u00f8ker, skjer det motsatte. Dyret vinkler seg s\u00e5nn at minst mulig av kroppen treffer solstr\u00e5lene og den inntar en lys farge for \u00e5 slippe overoppheting. N\u00e5r lufttemperaturen overstiger 40 grader som det hadde gjort denne dagen, kryper disse dyrene opp i n\u00e6rmeste busk, for \u00e5 dra fordel av luften her. Dette gjorde at vi forholdsvis enkelt klarte \u00e5 finne dette dyret, da en sand\u00f8rken ikke best\u00e5r av s\u00e5 mange busker\\! Disse dyrene spiser sm\u00e5 innsekter, og vi hadde i forkant av dette samlet inn noen innsekter for \u00e5 se dette dyret sitt meget spesielle \"tungetriks\". Faktisk kan en slik kamelon spise oppimot 200 biller p\u00e5 en dag. Billene de ofte spiser er ogs\u00e5 i seg spesielle, nemlig *Onomachris unguicularis* \u00a0ofte kaldt toktokkie. Disse billene har en spesiell m\u00e5te \u00e5 samle opp drikke p\u00e5. Tidlig p\u00e5 morningen finner de en sanddyne hvor den kalde luften fra havet kommer inn p\u00e5 de varmere sanddynen og skaper en fuktig t\u00e5ke. Her st\u00e5r de med hode vendt nedover og vingene utspent, slik at vanndr\u00e5pene som skapes av den fuktige t\u00e5ken renner nedover dyret og kan drikkes av billen\\! Slik kan de drikke opptil 40% av vektens dens p\u00e5 en morgen. Disse billene er kamelones favoritt, og kamelonen f\u00e5r dekket sin t\u00f8rste ved \u00e5 spise slike innsekter. Kamelonen \u00a0kan bite ved h\u00e5ndtering, og bittet er i stand til \u00e5 lage et s\u00e5r. Vi h\u00e5ndterer kamelonen forsiktig og setter den pent fra oss i busken vi fant den i.\n\n\n\n\n\nTuren n\u00e6rmer seg over og p\u00e5 vei tilbake til byen blir vi invitert av Tommy til en venn av han som har en mengde slanger. Vi takker selvf\u00f8lgelig ja og f\u00e5r \u00e6ren av \u00e5 bes\u00f8ke Stuart Hebbard i sin egen slangepark. Her fikk vi h\u00e5ndtere en mengde slanger, og Stuart svarte p\u00e5 alt vi m\u00e5tte lure p\u00e5. Stuart hadde en flott samling av slanger, jeg kan nevne kobra i mange varianter, sort mamba, diverse pyton arter, blant annet en klippepyton og de uvanlige Angola Pyton. Han hadde noen nye og trolig ubeskrevede Tiger slanger (*Telescopus* sp.) \u00a0og en stor samling med addere, blant annet en viltfanget fargevariant av Horned adder (*Bitis caudalis*) den hadde de mest utrolige farger og Stuart tok den ut slik at vi kunne ta bilder av den under sollys og i naturlige omgivelser. Han h\u00e5ndterte denne veldige giftige og nerv\u00f8se slangen som ingen ting. Respekt\\!\n\n\n\n\n\nStuart fortalte ogs\u00e5 at han ofte hadde med slangene ut i naturen, for at fotografer eller TV team skulle f\u00e5 gode bilder av slanger i naturlige omgivelser.\u00a0 F\u00f8r vi drar videre f\u00e5r jeg og Tom hver v\u00e5r signerte bok av Stuart om noen av Namibias spesielle og fasinerende reptiler. Det er fortsatt litt igjen av dagen, s\u00e5 jeg og Tom avslutter dagen p\u00e5 Akvariet i Swakorpmund. Neste dag er siste dag i Afrika og vi har noen timer p\u00e5 oss f\u00f8r flyet v\u00e5rt g\u00e5r til utgangspunktet for turen; Cape Town i S\u00f8r-Afrika. Herfra skal vi fly direkte til Europa ogs\u00e5 hjem til Norge. Siden vi har noen timer igjen i Afrika bestemmer vi oss for \u00e5 klatre opp Dune 7, som skal v\u00e6re Afrikas h\u00f8yeste sanddyne. Jeg velger \u00e5 gj\u00f8re dette barbeint, for \u00e5 slippe \u00e5 f\u00e5 joggeskoene fulle av sand. Det tar ikke lang tid f\u00f8r jeg merker at det var en dum ide. Sanden er allerede blitt varm, s\u00e5 jeg brenner meg for hvert skritt jeg tar. Vi n\u00e5r toppen av sanddynen og m\u00e5 l\u00f8pe ned igjen for \u00e5 rekke flyet hjem.\n\n\n\n\u00a0\nDette blir alts\u00e5 avsluttingen p\u00e5 et utrolig eventyr. Vi har opplevd utrolige ting, og vi er privilegerte som har f\u00e5tt sett s\u00e5 mye dyreliv og utrolig natur.\n\n\n\nTom har v\u00e6rt et utrolig reisef\u00f8lge, og hans kunnskap om fisker, reptiler og egentlig alt av dyreliv har gjort turen ekstra spennende. I tillegg har Tom et driv og lyst til \u00e5 gj\u00f8re akkurat det samme som meg, nemlig tilbringe mange timer i tropiske milj\u00f8er og lete etter fisk, reptiler og innsekter. Selv om det kan h\u00f8res spennende og morsomt ut, er ikke alltid morsomt \u00e5 v\u00e6re i felten. Men b\u00e5de jeg og Tom takler slike situasjoner bra og har en ganske lik holdning.\u00a0 Ellers m\u00e5 man takke alle de kontaktene man bruker under veis, en tur som denne hadde ikke v\u00e6rt mye om man ikke kunne benyttet seg av mennesker med lokale kunnskaper og kontakter.\n\n\n\n(31.03.2011)\n\n**\u00a9 Akvaforum.no 2005-2017**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89d2418f-903e-4b1c-90cb-1b1068195bbd"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11275863/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:42Z", "text": " 1 Arrangert av \u00c5fjord videreg\u00e5ende skole \n\n 2 Velkommen til utdanningsmessa 2016 \uf0d8 Messa blir i \u00c5fjordhallen torsdag 21. januar 2016 fra kl.18.00-20.30 \uf0d8 Det vil bli mulighet til \u00e5 begynne med rigging av stand fra kl.16.30 \uf0d8 Nesten 400 elever fra 9.trinn til VG3 er p\u00e5meldt (\u00c5fjord, Stoksund, Roan og Rissa) .\") \n\n 3 Stand \uf0d8 Hver stand vil bli p\u00e5 ca. 2x3 meter, derav et bord p\u00e5 0,8 x 1,8 meter. \uf0d8 Messedeltakerne vil f\u00e5 tilgang til en stikkontakt, samt tr\u00e5dl\u00f8st internett. \uf0d8 Passord til tr\u00e5dl\u00f8st internett: publikum \uf0d8 NB: Pc, prosjektor og lerret m\u00e5 messedeltakerne ha med selv\\! \uf0d8 Det er mulighet for \u00e5 henge opp plakater, rollups, lerret osv. p\u00e5 veggen bak hver stand. \n\n 4 Profilering av stand \uf0d8 Alle skolene oppfordrer elevene til \u00e5 bes\u00f8ke de ulike messedeltakerne, men v\u00e6r aktiv p\u00e5 egen stand og ta kontakt\\! \uf0d8 I fjor erfarte vi at de som hadde litt ekstra p\u00e5 sin stand fikk mye bes\u00f8k. Informasjonsbrosjyrer, gratis materiell, drops o.l. er alltid popul\u00e6rt. Uformelle konkurranser er ogs\u00e5 popul\u00e6re men ikke et krav. Design Fris\u00f8r sin stand fra utdanningsmessa 2011. \n\n 6 Matservering \uf0d8 Det vil bli mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe mat og drikke. 0 Ungdomsbedriften Young Production UB st\u00e5r for servering og salg. De selger ekte hjemmelaget lapskaus, p\u00f8lse med br\u00f8d, diverse kaker og vafler, brus, kaffe, saft. Muligheter for kj\u00f8p av mat fra kl. 16.30, fin mulighet for de som ikke rekker hjemom f\u00f8r de kommer. \uf0d8 Hver messedeltaker f\u00e5r en kupong p\u00e5 en kopp kaffe og en vaffel \n\n\n med p\u00e5 en dagstur til Bergst\u00f8lhytta p\u00e5 Kulia. I denne oppgaven m\u00e5 dere l\u00f8se.\") \n\nCase 3: P\u00e5 tur. P\u00e5 tur R\u00f8dstrupen barnehage skal ta de eldste barna (4-6 \u00e5r) med p\u00e5 en dagstur til Bergst\u00f8lhytta p\u00e5 Kulia. I denne oppgaven m\u00e5 dere l\u00f8se.\n\nM\u00c5NEDSBREV FOR TYRIHANS OKTOBER 2015 H\u00f8sten har s\u00e5 langt v\u00e6rt ganske s\u00e5 flott, med flere dager med sol og lite vind. Da er det litt vanskelig for barna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "088d09fd-1597-476c-af42-a1ad951da02a"} +{"url": "http://frydogdesign.blogspot.com/2009/02/retro.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:27Z", "text": "## Thursday, February 19, 2009\n\n \n\nMy babyclothes. I must have been the coolest baby\\!\n\n8:30 AM \n\n#### 9 comments:\n\n Ja, du m\u00e5 ha v\u00e6rt en veldig kul baby :) For et fantastisk m\u00f8nster \n Og s\u00e5 fine bilder av deg og lille Alma\\! \n \n klem\n \n 19/2/09 08:51 \n\n f\u00e5r s\u00e5nne gode barndomsminner n\u00e5r jeg ser disse kl\u00e6rne\\!\n \n 19/2/09 09:01 \n\n F A N T A S T I S K \\! \\! \\!\n \n 19/2/09 10:22 \n\n haha - jeg hadde den samme serien - t-skjorte med bl\u00e5 kl\u00f8ver og r\u00f8de kanter \\!\\! heftig. ser ut som det er fra 2009-kolleksjonen\n \n 19/2/09 14:20 \n\n \\*S\\* ja det m\u00e5 du ha v\u00e6rt... noe s\u00e5 kult\\!\\! \n \n klem\n \n 19/2/09 19:14 \n\n S\u00e5 vakkert\\!\\!\\! Selv syr jeg lappeteppe med jentene i brunt og r\u00f8dt retrom\u00f8nster, tror det blir bra:) Hege\n \n 19/2/09 20:34 \n\n wow, JA, the coolest baby ever:) r\u00e5fine kl\u00e6r\\!\n \n 20/2/09 09:53 \n\n hipperdepip\\!\\!\n \n 20/2/09 20:05 \n\n Oh\\! How gorgeous\\! How lovely that you still have them as well.\n \n 17/3/09 13:25 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90b12971-287d-45aa-a2f5-76d4abd6a271"} +{"url": "http://docplayer.me/4274316-Arsmote-i-v-i-l-tid-27-02-2013-kl-19-30-kl-22-00-stad-klubbhuset-pa-omenas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:15:41Z", "text": "\n\n2 Ingen kommentarar eller innspel. Framlegg til vedtak: Framlagt \u00e5rsmelding for Valldal Idrettslag med undergrupper sine \u00e5rsmeldingar vert godkjent og fastsett som idrettslaget si \u00e5rsmelding for Sak 4: Godkjenning av rekneskap 2012 Rekneskapet blei seint ferdig, og derfor har ikkje revisorane f\u00e5tt nok tid til \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 det. Framlegg til vedtak: Saka vert utsett pga rekneskapet ikkje er revidert. Handsaming av rekneskap vert gjort i eit fortsettande \u00e5rsm\u00f8te 20. mars 2013 (seinare flytta til 19. mars 2013). Sak 5: Godkjenning av arbeidsplan for 2013 Arbeidsplan for Hovudlaget v/einar Hoel: Idrettslaget skal legge til rette for at alle skal kunne ut\u00f8ve fysisk aktivitet. Visjon: Vi kan- vi VIL\\! F\u00f8lgjande omr\u00e5de skal vektleggast i arbeidet: - Organisasjon - Anlegg- utstyr - \u00d8konomi - Informasjon - Rekruttering- aktivitet - Arbeidsplan for 2013/langtidsm\u00e5l - Arbeidsplan for fotballgruppa v/ellisiv Valdal Jarvik Arbeidsplan for friidrettsgruppa v/magne Eivind Glomnes Arbeidsplan for langrennsgruppa v/ Kristi Linge Stakkestad Arbeidsplan for trimgruppa v/dagrun Rem Framlegg til vedtak: Framlagt arbeidsplan for Valldal Idrettslag inkludert undergruppene sine arbeidsplanar vert fastsett som retningsgjevande for arbeidet i idrettslaget i 2013.\n\n\n\n3 Sak 6: Godkjenning av budsjett 2013 V.I.L Hovudstyret sitt budsjett: Har framleis teke med at ein arrangerer Olsok. Reknar ogs\u00e5 med st\u00f8tte fr\u00e5 Norddal kommune. Inntekter: kr Utgifter: kr Overskot: kr Fotballgruppa sitt budsjett: Sett opp mykje det same sist. Satsar p\u00e5 inntekter p\u00e5 fiskesal blant anna. Utgifter: rekvisittar/utstyr posten blir auka pga gjorde lite innkj\u00f8p sist \u00e5r. Vedlikehald/anlegg posten blir auka pga det m\u00e5 gjerast noko med grusbana. Balanse i budsjettet. Inntekter: kr Utgifter: kr Friidrett sitt budsjett: Vidaref\u00f8rer mykje det same i sitt budsjett. Budsjettet blir sett opp i balanse. Inntekter: kr Utgifter: kr Langrenn sitt budsjett: Vidaref\u00f8rer mykje det same. Brukar litt meir p\u00e5 rekruttering i \u00e5r. Balanse i budsjettet. Inntekter: kr Utgifter: kr Trim sitt budsjett: Har god \u00f8konomi, og kan bruke litt meir pengar. Inntekter: kr Utgifter: kr Overskot: kr Framlagt budsjett for Valldal idrettslag inkludert undergruppene sine budsjett vert fastsett som idrettslaget sitt budsjett for Sak 7. Behandle laget sin organisasjon Organiseringa er i samsvar med gjeldande lov for laget og har elles ingen endringar i h\u00f8ve til dagens organisering\n\n\n\n4 Framlegg til vedtak: Tidlegare vedteken organisasjonsplan for Valldal Idrettslag vert vidaref\u00f8rt i 2013 Sak 8: Fastsette medlemskontingent for 2014 Barn t.o.m 16 \u00e5r: auke med 50 kr (til 350 kr) Vaksne f.o.m 17 \u00e5r: auke med 50 kr (til 450 kr) Familie: auke med 100 kr (til 800 kr) Sak 9: Val a. Val av leiar for 1 \u00e5r, Einar Hoel b. Val av nestleiar for 2 \u00e5r, Anders Rem c. Val av 2 styremedlemmar for 2 \u00e5r, Karianne V. D\u00f8ving og Trond H\u00e5voll d. Val av 2 varamedlemmar for 1 \u00e5r, Inge Sunde (1. varar) og Torkjell Bj\u00f8rstad (2. vara) e. Val av 2 revisorar for 1 \u00e5r, K\u00e5re Erstad og aksel D\u00f8ving f. Val av 1 medlem til marknadskomite for 3 \u00e5r, Olav L\u00f8voll g. Val av 1 medlem til valnemnd for 3 \u00e5r, det tek vi igjen p\u00e5 det fortsettande \u00e5rsm\u00f8tet. - \u00c5rsm\u00f8tet i Norddal Idrettsr\u00e5d: Ellisiv Valdal Jarvik og Yvonne Dale - Styre for Valldal samfunnshus: Anders Rem Val i undergruppene: - Fotball - Friidrett - Langrenn - Trim Ellisiv Valdal Jarvik Inge Sunde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1df7f0d1-94a6-4e53-9498-820022374dc4"} +{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2008/10/fristen-har-gtt-ut.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:14Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 19. oktober 2008\n\n### Fristen har g\u00e5tt ut\n\nHei igjen\\! Tusen takk for innsatsen til alle som har sendt inn bilder denne m\u00e5neden. Vi har f\u00e5tt inn rekordmange bilder, gled dere til \u00e5 se dem :) \n \nFristen er n\u00e5 ute. \n \nHa en fin uke\\!\n\n \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nVilla Luftslottet sa...\n\nGleder meg alltid til \u00e5 se bildene som skal stemmes p\u00e5. Det er h\u00f8y kvalitet, og kjempeartig med konkuransen. Kanskje jeg tar mot til meg en dag jeg ogs\u00e5;) Ser ut til \u00e5 ha v\u00f8rt et koselig bloggertreff, og ser frem til \u00e5 ha anledning til \u00e5 kunne delta en gang:)\n\n 20. oktober 2008 kl. 14:43 \n\n\n\n\n\nprinsesselinn sa...\n\ngleder meg til \u00e5 se:-)\n\nJeg vil sette meg under kategori 3..Har pr\u00f8vd p\u00e5 det,men har ikke helt f\u00e5tt det til :-)\n\n - Oh happy day\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8ed0edd-5871-40a1-a266-e9eea3a2c243"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2014/09/09/de-siste-primaervalgene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:50Z", "text": "# De siste prim\u00e6rvalgene\n\nJon Henrik Gilhuus -\n\n9\\. september 2014\n\n\n\nDe fem siste prim\u00e6rvalgene i 2014 g\u00e5r av stabelen i natt. Teknisk sett er det et prim\u00e6rvalg som foreg\u00e5r i Louisiana p\u00e5 valgnatten 4. november, men jeg kommer til \u00e5 behandle Louisiana sammen med resten av valgene som foreg\u00e5r den natten. Nattens delstater er Delaware, Massachusetts, New Hampshire og Rhode Island; i tillegg er det prim\u00e6rvalg for delstatsvervene i New York. Du kan f\u00f8lge opptellingene i linkene til Associated Press nedenfor.\n\n## Delaware\n\nI Delaware\u00a0kjemper ingeni\u00f8r **Carl Smink**\u00a0og forretningsmann **Kevin Wade** om den republikanske nominasjonen til et bunnsolid demokratisk senatssete.\n\n\n\nTre av seks delstatsverv velges i 2014, og to av dem har prim\u00e6rvalg. Finansminister **Chip Flowers** (D)\u00a0trakk seg fra valgkampen i august pga beskyldninger om seksuell trakassering, men\u00a0st\u00e5r fortsatt\u00a0p\u00e5 stemmeseddelen. Han\u00a0fikk fra f\u00f8r en t\u00f8ff utfordring fra tidligere guvern\u00f8rr\u00e5dgiver **Sean Barney**, som n\u00e5 er sikret nominasjonen.\n\nRepublikanerne stiller med advokat **Ken Simpler\u00a0**og forretningskvinne og tidligere viseguvern\u00f8rkandidat\u00a0**Sher Valenzuela**.\n\nDelstatsrevisor **Tom Wagner** er den eneste republikaneren i et delstatsverv i Delaware. For demokratene stiller advokat **Brenda Mayrack** og regnskapsf\u00f8rer **Ken Matlusky**.\n\n## Massachusetts\n\nMassachusetts er en delstat som er tungt dominert av demokratene. Allikevel er det f\u00e5 interessante prim\u00e6rvalg her.\n\nDelstatssenator **Katherine Clark** holdt det 5. distriktet for demokratene med 66% i et suppleringsvalg i desember 2013. Lege **Sheldon Schwartz** utfordrer henne internt i \u00e5r.\n\n\n\nDemokraten **John Tierny** i det 6. distriktet\u00a0f\u00e5r\u00a0intern utfordring fra advokatene **Marisa DeFranco** og **John Devine**,\u00a0veteran\u00a0**Seth Moulton\u00a0**og ingeni\u00f8r **John Gutta**. Moulton har nesten like mye penger som Tierny, men med tre andre til \u00e5 splitte anti-Tiernyvelgerne g\u00e5r det nok mot renominasjon, selv om en Moulton-seier trolig vil gj\u00f8re distriktet tryggere.\n\nI det 9. distriktet stiller\u00a0fire republikanere: Biolog **Mark Alliegro**, advokatene **John Chapman**\u00a0og **Dan Shores**, samt forretningsmann **Vincent Cogliano**.\n\nGuvern\u00f8r **Deval Patrick** tar ikke gjenvalg, og p\u00e5 demokratisk side stiller justisminister **Martha Coakley**, finansminister **Steve Grossman\u00a0**og tidligere helser\u00e5dgiver for Obamaadministrasjonen,\u00a0legen\u00a0**Don Berwick**. Coakley har (bla. i kraft av \u00e5 v\u00e6re mest kjent) ledet p\u00e5 m\u00e5lingene, men Grossman har samlet inn nok penger\u00a0til \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktig, og fikk partiets offisielle st\u00f8tte p\u00e5 konventet i sommer.\n\nP\u00e5 republikansk side stiller 2010-kandidat **Charlie Baker**, som f\u00e5r symbolsk motstand fra Tea Party-aktivist **Mark Fisher**.\n\nViseguvern\u00f8ren nomineres separat, og vervet st\u00e5r for tiden tomt. For demokratene stiller\u00a0bystyremedlem\u00a0**Leland Cheung**, tidligere kongressr\u00e5dgiver **Steve Kerrigan** og non-profittdirekt\u00f8r **Mike Lake**.\n\nFinansminister Grossman stiller til guvern\u00f8r og tre demokrater\u00a0kjemper om jobben: Delstatsrepresentant **Tom Conroy**, delstatssenator **Barry Finegold** og tidligere bystyremedlem **Deb Goldberg**.\n\nOgs\u00e5 justisminister Coakley g\u00e5r for opprykk, og her kjemper advokat **Maura Healey** og tidligere delstatssenator **Warren Tolman\u00a0**om \u00e5 f\u00e5 erstatte henne.\n\n## New Hampshire\n\nNew Hampshire er kjent for kraftige svingninger i stemmegivningen, og republikanerne h\u00e5per delstaten skal g\u00e5 deres vei i \u00e5r. Det er prim\u00e6rvalg til samtlige verv, alle p\u00e5 republikansk side.\n\n\n\nSenatsvalget har det minst interessante prim\u00e6rvalget, siden nominasjonen her er avklart. Republikanerne kommer til \u00e5 nominere tidligere Massachusetts-senator **Scott Brown**, som imidlertid f\u00e5r intern konkurranse fra en skokk mer eller mindre ukjente kandidater: Entrepren\u00f8r **Gerard Beloin**, kunstner **Robert D'Arcy**, forretningsmann **Miro Dziedzic**, dataingeni\u00f8r\u00a0**Mark Farnham**, **Bob Heghman**, butikkeier\u00a0**Walter Kelly**, advokat\u00a0**Andy Martin**,\u00a0tidligere delstatssenator\u00a0**Jim Rubens** og tidligere senator **Bob Smith**. De to sistnevnte har samlet inn nok til \u00e5 drive egne kampanjer, men det ville v\u00e6re en sensasjon om ikke Brown tar dette greit.\n\nI det 1. kongressdistriktet stiller universitetsansatte **Dan Innis**, tidligere kongressmann **Frank Guinta,**\u00a0som tapte setet i 2012, bystyremedlem **Brendan Kelly\u00a0**og forretningsmann **Everett Jabour** for republikanerne.\u00a0Dette er tippet \u00e5 bli en kamp mellom Innis og Guinta, med sistnevnte som favoritt.\n\nI det 2. distriktet stiller republikanerne med tidligere delstatsrepresentant **Jim Lawrence**, delstatssenator **Gary Lambert**, tidligere bystyremedlem **Mike Little** og delstatsrepresentant **Marilinda Garcia**. Her blir det nok f\u00f8rst og fremst en kamp mellom Lambert og Garcia. Sistnevnte har f\u00e5tt sterk st\u00f8tte fra Club for Growth.\n\nTil sist har vi guvern\u00f8rvervet, der guvern\u00f8r **Maggie Hassan** (D) utfordres internt av libertarianer og radiovert\u00a0**Ian Freeman** og sivilingeni\u00f8r **Cleci Terro**. Hun skal v\u00e6re bombesikker p\u00e5 renominasjon.\n\nFire republikanere stiller; forretningsmann **Walt Havenstein**,\u00a0**Daniel Greene**,\u00a0legeassistent\u00a0**Jonathan Smolin\u00a0**og aktivist **Andrew Hemingway**. Her er Havenstein partiapparatets favoritt og har samlet inn\u00a0mest penger, men\u00a0Hemingway kan ogs\u00e5 vinne.\n\n## New York\n\nNew York avholder, som eneste delstat,\u00a0separate nominasjonsvalg for f\u00f8derale verv og delstatsverv. Fire delstatsverv skal besettes, men det er prim\u00e6rvalg kun for to av dem; til guvern\u00f8r og til viseguvern\u00f8r\n\n\n\nGuvern\u00f8r **Andrew Cuomo** (D) er trygg mot advokat og jusprofessor **Zephyr Teachout**, men mange progressive aktivister er misforn\u00f8yde med det de oppfatter som en sentrumslinje fra guvern\u00f8ren\u00a0og ikke minst det politiske maktspillet Cuomo bedriver.\u00a0Ogs\u00e5 komiker og aktivist **Randy Credico** stiller.\n\nViseguvern\u00f8r **Bob Duffy** tar ikke gjenvalg, og Cuomo har valgt tidligere kongresskvinne **Kathy Hochul** til erstatter. Hun utfordres av musiker **Nenad Bach** og jusprofessor **Tim Wu**, som har alliert seg med Teachout. NY Times valgte for \u00f8vrig\u00a0\u00e5 ikke gi sin formelle st\u00f8tte til noen av de demokratiske guvern\u00f8rkandidatene, og backet Wu som viseguvern\u00f8r.\n\nDet demokratiske partiapparatet\u00a0er bekymret for at progressive velgere kan komme til \u00e5 nominere Wu for \u00e5\u00a0gi en smekk til guvern\u00f8r Cuomo, siden Wu har v\u00e6rt en meget h\u00f8ylytt kritiker av Cuomos sentrumslinje. En Cuomo-Wu seier ville gj\u00f8re de neste fire \u00e5rene sure for Cuomo.\n\n## Rhode Island\n\nRhode Island har et par interessante prim\u00e6rvalg til delstatsvervene, mens de f\u00f8derale vervene enten er avklarte eller s\u00e5 trygge at nominasjonene er uinteressante.\n\nI det 1.kongressdistriktet er\u00a0**David Cicilline** (D) trolig trygg mot veteran **Matt Fecteau**. P\u00e5 republikansk side kjemper finanskonsulent **Cormick Lynch** og student **Stan Tran** om nominasjonen.\n\n\n\nGuvern\u00f8r **Lincoln Chafee** (I/D)\u00a0har\u00a0gjort seg mektig upopul\u00e6r, og\u00a0trekker seg etter en periode. Han ble valgt som uavhengig, men har siden g\u00e5tt inn i det demokratiske partiet.\n\nHer er et av kveldens mest spennende prim\u00e6rvalg, mellom advokat og s\u00f8nn av en tidligere senator, **Clay Pell**;\u00a0finansminister **Gina Raimondo** og borgermester **Angel Taveras**. I tillegg stiller entrepren\u00f8r **Todd Giroux**.\u00a0Taveras og til en viss grad Pell tilh\u00f8rer den\u00a0progressive fl\u00f8yen, mens Raimondo har lagt seg\u00a0ganske klart i\u00a0sentrum.\n\nRepublikanerne\u00a0ser ut til \u00e5 g\u00e5 for borgermester **Allan Fung**, men han f\u00e5r uventet t\u00f8ff konkurranse fra\u00a0forretningsmannen\u00a0**Ken Block**,\u00a0som inntil nylig ledet sitt eget moderate parti.\n\nViseguvern\u00f8r **Elizabeth Roberts** kan ikke stille igjen, og for demokratene stiller borgermester **Dan McKee**, delstatsrepresentant\u00a0**Frank Ferri** og administrasjonsminister\u00a0**Ralph Mollis**.\n\nTidligere kongressr\u00e5dgiver **Catherine Taylor** og aktivist **Kara Young** stiller for republikanerne.\n\nAdministrasjonsminister **Ralph Mollis** kan ikke stille p\u00e5 ny og\u00a0forretningsmann **Guillaume de\u00a0Ramel\u00a0**og tidligere assisterende administrasjonsminister\u00a0**Nellie Gorbea** stiller for demokratene.\n\nFinansminister Raimondo sikter som nevnt mot guvern\u00f8rvervet og tidligere finansminister og tapende guvern\u00f8rkandidat i 2010, **Frank Caprio**, og investor **Seth Magaziner\u00a0**kjemper om den demokratiske nominasjonen.\n\n\n\nJon Henrik Gilhuus\n\nValganalytiker for AmerikanskPolitikk.no. Tidligere president av Monticello Society.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "460033ff-3b45-4a68-88dd-4c4472f8d907"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fyll-natt-til-17-mai-151920b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:10Z", "text": "# Fyll natt til 17. mai\n\n21 personer havnet i arresten i Bergen, to i Sogn og Fjordane. Alle slipper ut i l\u00f8pet av nasjonaldagen.\n\nHeidi Torkildson Ryste\n\n 17. mai 2007 07:51 \n\n\u2013 P\u00e5 en vanlig helgedag har vi 10-15 i arresten. Alle de 21 som er inne n\u00e5 er tatt inn for fyll og br\u00e5k. De slipper ut i l\u00f8pet av dagen, men det er bare to-tre som ikke f\u00e5r bot, sier operasjonsleder Svein Bruar\u00f8y i Hordaland politidistrikt.\n\nDet er ikke russen som har skapt tr\u00f8bbel natten f\u00f8r nasjonaldagen, ikke en eneste russ er blant de 21 som ble brakt inn.\n\nI Sogn og Fjordane har det v\u00e6rt betydelig roligere, bare to personer m\u00e5tte tilbringe natten i arresten.\n\n\u2013 En ble tatt inn i Flor\u00f8, og en i Sogndal, men det er like f\u00f8r de slipper ut, sier operasjonsleder Leif Bell i Sogn og Fjordane politidistrikt klokken 07.30.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "89996646-598f-4379-86a7-d091e482ad08"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/17-aring-domt-til-seks-ars-fengsel-for-drap-273727b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:16:15Z", "text": "# 17-\u00e5ring d\u00f8mt til seks \u00e5rs fengsel for drap\n\nOlav R\u00f8li\n\nOppdatert: 13.nov.2008 16:45\n\nPublisert: 13.nov.2008 15:47\n\n \n - \n \n Drapet skjedde om morgenen 17.mai. N\u00e5 er en 17 \u00e5r gammel jente d\u00f8mt til seks \u00e5rs fengsel. FOTO: HANS PETTER S\u00d8RENSEN \n\n17-\u00e5ringen som knivdrepte Trond Roger Solum i Utskarpen 17.mai i \u00e5r, er d\u00f8mt til seks \u00e5rs fengsel.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nH\u00e5logaland lagmannsrett har i dag d\u00f8mt den 17 \u00e5r gamle jenta som knivdrepte Solum i en leilighet i Utskarpen i Rana 17.mai, til fengsel i seks \u00e5r. Straffen er i tr\u00e5d med aktors p\u00e5stand. Dette melder Rana Blads nettutgave. I g\u00e5r kjente juryen henne skyldig i drapet, og i dag avsa dommerne straffen. Jentas forsvarar, advokat John Erik Nygaard, sier at hans klient har v\u00e6rt forberedt p\u00e5 at hun kunne bli d\u00f8mt for drapet ogs\u00e5 i lagmannsretten, og at det er uaktuelt \u00e5 anke saken videre i rettssystemet. \u2014 Hun er n\u00e5 forberedt p\u00e5 \u00e5 sone straffen, sier Nygaard til Rana Blad. Dommen er identisk med dommen fra Rana Tingrett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "381437d6-2a31-4b02-92de-1553e526650c"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/tre-lynraske-spillskjermer-fra-acer/367132", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:37:37Z", "text": "\n\n# Tre lynraske spillskjermer fra Acer\n\nSpill i inntil 240Hz og med G-Sync.\n\n - Anders Brattensborg Smedsrud\n - 5\\. jan. 2017 - 16:30\n\nAllerede under datasirkuset Computex i fjor sommer fikk vi en sniktitt p\u00e5 lynraske skjermer\u00a0som gjorde de med 144Hz-paneler til skamme.\u00a0\n\nAcer, som blant annet har markert seg\u00a0med flere raske skjermer,\u00a0er tydelig\u00a0bestemte p\u00e5 \u00e5 fortsette satsningen. Under \u00e5rets CES-messe dro de nemlig sl\u00f8ret av tre nye modeller som kommer med enda raskere paneler enn tidligere. Vi snakker faktisk 200Hz og\u00a0h\u00f8yere.\n\nSkjermene det er snakk om har f\u00e5tt navnene\u00a0Predator Z301CT,\u00a0Predator XB252Q og\u00a0Predator XB272, hvor de to sistnevnte fra XB-serien deler samtlige\u00a0egenskaper bortsett fra panelst\u00f8rrelse. Alle tre skjermer har st\u00f8tte for Nvidias G-Sync-tekologi\u00a0(\u00c5pen Tek Ekstra-sak).\n\n\n\n#### Z301CT: 200Hz, 21:9-panel og \u00f8yesporing\n\n\n\nDen mest spennende skjermen er nok den 30 tommer store Predator Z301CT.\u00a0\n\nDette er nemlig ikke bare den f\u00f8rste buede 21:9-skjermen med Tobii \u00f8yesporing\u00a0\u2013 som for eksempel lar deg sikte p\u00e5 et m\u00e5l eller dukke bak objekter ved \u00e5 se p\u00e5 dem \u2013 men skjermen kommer ogs\u00e5 med et raskt 200Hz-panel.\n\nPanelet, som er av typen VA, har en responstid p\u00e5 4 millisekunder og en oppl\u00f8sning p\u00e5 anstendige 2560x1080 punkter.\u00a0\n\nVidere oppgis lysstyrken \u00e5 ligge p\u00e5 300 nits.\n\nVed siden av \u00f8yesporing kommer skjermen med teknologi som reduserer flimring og bl\u00e5tt lys.\n\nSkjermen kan h\u00f8ydejusteres, dreies og vinkles. Av tilkoblinger finner du DisplayPort 1.2a, HDMI 1.4, en USB 3.0-hub med tre utganger og en utgang for lyd. To 3-watts h\u00f8yttalere er for \u00f8vrig innebygget.\n\nAcer oppgir en salgspris p\u00e5 900 dollar med salgsstart\u00a0i februar.\n\n\n\n#### XB-serien: 240Hz og Full HD\n\nOm ikke et 200Hz-panel ordner biffen f\u00e5r du alltids mulighet til \u00e5 h\u00f8yne til 240Hz-paneler med responstid p\u00e5 kun ett millisekund med Acers to nye medlemmer i\u00a0XB-serien. \u00a0\n\nDisse to er henholdsvis 24,5- og 27 tommer og har en langt mer tradisjonell formfaktor. Her er panelet flatt, av typen TN og i 16:9-format.\n\nDessverre har det lynraske panelet sin pris, der oppl\u00f8sningen kun er Full HD \u2013 noe som gjerne kan bli i knappeste laget, spesielt for 27-tommeren.\n\nLysstyrken er imidlertid med sine 400 nits sv\u00e6rt god, og med nesten usynlige rammer har begge skjermene et minimalt fotavtrykk p\u00e5 pulten din.\n\nSkjermene kan h\u00f8ydejusteres, dreies og vinkles. Av tilkoblinger finner du DisplayPort 1.2a, HDMI 1.4, en USB 3.0-hub med tre utganger og en utgang for lyd. To 2-watts h\u00f8yttalere er\u00a0ogs\u00e5 integrert.\n\n\u00a0Prisen for 24,5-tommeren er oppgitt til 550 dollar, mens det er ukjent hva Acer vil ha for storebroren. Salgsstart blir i likhet med Predator\u00a0Z301CT februar m\u00e5ned.\n\n**Heller h\u00f8yoppl\u00f8st og rask\u00a0fremfor\u00a0lavoppl\u00f8st og\u00a0*lynrask*?** \n**Denne skjermen by p\u00e5\u00a04K og 144Hz-panel \u00bb**\n\n*(Kilde: PCPer)*\n** Acer CES2017 Data Predator Skjerm Spillskjerm\n\n## Salg av Oculus Rift-brillene kan bli forbudt\nDen er ikke produsert av Apple.\n## Qualcomms nye VR-briller skal bringe hendene dine inn i VR-verdenen\n\nDen nye mobile VR-satsingen bruker Snapdragon 835 og Leap Motion-teknologi.\n\n\n\n## AOC frir til spillerne med to nye \u00abrammel\u00f8se\u00bb skjermer\n\nDrar sl\u00f8ret av to nye tilskudd i Agon-serien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8777891-15a6-4c4e-bed6-e291535f3951"} +{"url": "http://kjempendaniel.blogspot.com/2013/07/blavand-zoo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:04Z", "text": "## fredag 26. juli 2013\n\n### Bl\u00e5vand Zoo:)\n\nTorsdag i forrige uke tok vi turen til Bl\u00e5vand Zoo. Og de har nok utvidet siden vi var der for fem \u00e5r siden ;) Flott dyrepark, med masse dyr, og ogs\u00e5 lekeomr\u00e5de for barn, cafe osv\\! Vi koset oss alle sammen. Dyr er alltid en suksess\\! \n \nHer finner du b\u00e5de aper, kameler, kaniner, hester, marsvin, fugler, skilpadder, og ikke minst de hvite l\u00f8vene.(osv, osv) \n \nKoselig \u00e5 kunne g\u00e5 inn til dyra, og oppleve de p\u00e5 n\u00e6rt hold\\! \n \n \n*Storebror fanget en s\u00f8t kanin \u2665* \n \n \n*Daniel fikk ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 holde\\!* \n \n \n*Ei kontakts\u00f8kende ape :)* \n \n \n*Denne fuglen laget rare lyder\\!* \n \n \n*Det synes Daniel var morsomt\\!* \n \n \n*Dingo\\!* \n \n \n*Daniel stortrives med \u00e5 se p\u00e5 dyra\\!* \n \n \n*Store kameler\\!* \n \n \n*Bl\u00e5vand Zoo er den eneste dyreparken i Danmark som har hvite l\u00f8ver\\!* \n \n \n*Morsomt \u00e5 kunne g\u00e5 blant apene\\!* \n \n \n*Daniel likte veldig godt \u00e5 se p\u00e5 Zebra\\`ene som sprang rundt\\!* \n \n \n*Lille Gubben?? ;)* \n \n \n*Enda flere kaniner \u00e5 klappe\\!* \n \n \n*God og myk\\!* \n \n \n*Jeg h\u00e5per Daniel skal f\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sitte p\u00e5 en ekte hesterygg i n\u00e6rmeste fremtid\\! V\u00e5r nye assistent har nemlig hest\\!* \n \nVi har siste dag her i Bl\u00e5vand n\u00e5, s\u00e5 n\u00e5 skal vi straks ut av huset og nyte siste dagen \u2665 \n \n*Klem Karina og Daniel \u2665*\n\nDanielsmamma kl. \n\n11:09 \n\n\n\n - Danielsmamma \n 4 okt.10 blei en liten gutt hengende fast med et hoppestrikk rundt halsen i ei overbygd sklie p\u00e5 barnehagen. Denne lille gutten er Danielen v\u00e5r. Hjerneskaden er katastrofalt stor, og det var lenge usikkert om han i det heile tatt ville overleve, og til hvilket liv? Behandlingen var eksperimentell, ingen andre barn p\u00e5 hans alder har f\u00e5tt den type behandling i Norge f\u00f8r. Daniel er v\u00e5rt lille mirakel. Han kjempet seg tilbake til livet, og har overrasket heilt siden han ble koblet av respiratoren 15 okt.Vi h\u00e5per at den intensive rehabiliteringen han f\u00e5r p\u00e5 barneavdelingen vil legge grunnlaget for at han etterhvert skal klare mer og mer. Han startet med intensiv trening med ABC- konseptet, knappe 3 uker etter ulykken. 2 Mai, 7 mnd etter ulykken f\u00e5r vi flytte hjem, og treningen fortsetter her hjemme. Vi er heilt nye i rollen som mamma, pappa og storebror til en Daniel med store hjerneskader. Her vil dere lese mine tanker om fortid,n\u00e5tid og fremtid, og f\u00f8lge oss p\u00e5 oppturer og nedturer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0062e54b-177c-4972-8df4-d5ce3987c05a"} +{"url": "http://akvaforum.no/text.cfm?id=1970", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:51Z", "text": "# Bakgrunn i stein\n\n*H\u00e5vard St\u00f8re Andresen* \n \nHensikten med dette akvariet p\u00e5 73 liter var \u00e5 pr\u00f8ve ut naturstein som permanent bakgrunn i et lite akvarium. Det var viktig \u00e5 pr\u00f8ve dette i liten skala f\u00f8rst for \u00e5 l\u00e6re teknikken som jeg senere ville bruke p\u00e5 et 312 liters akvarium. \n \nSteinene jeg brukte var r\u00f8daktige rullesten fra Vestlandskysten. R\u00f8dt er kompliment\u00e6rfargen til gr\u00f8nt og skaper derfor en varm kontrast til gr\u00f8nne planter. Det gr\u00f8nne forsterker det r\u00f8de og motsatt.\u00a0For \u00e5 f\u00e5\u00a0rene flater \u00e5 lime mot glasset brukte jeg en stor vinkelsliper med\u00a0230mm diamantklinge.\u00a0\u00a0 \n \nSteinene var av en s\u00e6rdeles hard bergart, men det gikk rimelig greit \u00e5 f\u00e5 delt dem. F\u00f8rst fors\u00f8kte jeg p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 planlegge hvor hver enkelt stein skulle st\u00e5\u00a0for s\u00e5 \u00e5 kappe hver enkelt stein til \u00e5 passe. Dette\u00a0var vanskelig og\u00a0tidkrevende, s\u00e5 jeg bestemte meg etterhvert for \u00e5 bare kappe opp hele haugen med stein. Deretter ble det lett \u00e5 pusle sammen et slags landskap p\u00e5 bakveggen og sideveggene. Jobben med \u00e5 kappe stein var st\u00f8yende og det fine steinst\u00f8vet var ubehagelig. Brukte derfor vernebriller og st\u00f8vmaske \n \n \n \nAlle glassflatene og steinflatene ble grundig rengjort med aceton f\u00f8r limingen. Siden steinene ikke var por\u00f8se ble det sv\u00e6rt god heft med silikon. For \u00e5 feste steinene brukte jeg nesten en hel patron med sort akvariesilikon. Dette var b\u00e5de den morsomste og letteste delen av jobben. \n \n \n \n \nLimingen gikk raskt og silikonlukta var like trivelig som alltid. Jeg lot akvariet ligge med frontglasset opp da jeg limte steinene slik at tyngdekraften holdt dem p\u00e5 plass mens silikonen t\u00f8rket. Etter at steinene var limt p\u00e5 plass spraymalte jeg hele baksiden og siderutene svart. Dette ga en fin og dyp\u00a0romvirkning. Siden har jeg malt\u00a0bakglasset p\u00e5 nesten alle mine akvarier sort. \n \n \n \n*Steinene er ferdig montert. Bak og sideglassene er spraymalt med sort hobbymaling. \n* \n \n*Nyplantet akvarium med diverse sverdplantearter. Fra bunnfilteret g\u00e5r det et stigr\u00f8r gjennom den store steinen til h\u00f8yre og opp i den lille powerheaden som tar 200 liter\u00a0i timen.* \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \nDet viktigste med dette akvariet var \u00e5 pr\u00f8ve ut teknikker jeg siden skulle bruke p\u00e5 et st\u00f8rre artsakvarium for Hypancistrus zebra. Siden denne typen innredning er helt permanent er det viktig at resultatet er noe man kan leve med i mange \u00e5r.\u00a0Den totale vekten p\u00e5 et akvarium som er kledd i stein\u00a0kan fort bli s\u00e5 stor at det blir vanskelig \u00e5 l\u00f8fte. Det kan derfor v\u00e6re lurt \u00e5 kombinere\u00a0limte stein med frittst\u00e5ende stein for \u00e5 holde vekta nede.\u00a0\u00a0Jeg oppfordrer alle som \u00f8nsker \u00e5 lime opp en permanent bakgrunn f\u00f8rst \u00e5 l\u00e6re seg\u00a0\u00e5 plassere steiner p\u00e5 en normal og naturlig m\u00e5te.\u00a0Her er en artikkel om emnet: http://akvaforum.no/text.cfm?id=1972\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n(09.11.2006)\n\n**\u00a9 Akvaforum.no 2005-2017**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f994a051-64f3-4cd2-aa7a-0740aa69fda7"} +{"url": "http://anitatormoen.blogspot.com/2011/08/rundetellere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:39Z", "text": "### Rundetellere\n\nN\u00e5r det gjelder \u00e5 holde orden p\u00e5 rundene er det flere valgmuligheter. P\u00e5 den nye mobilen har jeg lastet opp en applikasjon som skal holde orden for meg. Hver runde trykker jeg p\u00e5 skjermen - s\u00e5 vises rundetallet der. Men.... det er alltid et men\\! Siden rundene p\u00e5 arbeidet er lange g\u00e5r mobilen i hvilemodus og skrur automatisk p\u00e5 tastel\u00e5sen f\u00f8r jeg rekker \u00e5 trykke p\u00e5 nytt. Derfor har jeg g\u00e5tt bort ifra \u00e5 bruke dette hjelpemiddelet. \n\n\n\nTilbake med papir og penn, og krysse av etter hvert \nsom radene skrider frem. Dette er nok den metoden jeg har brukt mest. \n\n\n\nSlike tellere til \u00e5 sette p\u00e5 pinnen er det ogs\u00e5 mange som velger \u00e5 bruke. \nHvordan er det dere gj\u00f8r det? \n\n\u00a0\nI helgen har jeg v\u00e6rt p\u00e5 et ekte svenskt loppis, og der fant jeg b\u00e5de garn og strikkebok. Garnet er n\u00f6th\u00e5rsgarn, og er supert til \u00e5 veve med. Men jeg skal bruke det til \u00e5 hekle noe til mitt kj\u00f8kken. \n\n\u00a0\n\n\u00d8nsker alle en fin ny uke\\!\n\n\n\n \n Lagt inn av \nUlla-Bella , \n\ns\u00f8ndag, august 28, 2011 \n\n#### 38 kommentarer:\n\n1. \n \n Jatte28. august 2011 kl. 18:28\n \n Jeg skriver p\u00e5 ark, pr\u00f8ver \u00e5 ha \u00e8n bok som er fast\\! :) \n \n Ha en fin kveld, \n \u2665Klem Jatte\u2665\n \n2. \n \n Momsestrik28. august 2011 kl. 18:33\n \n Jeg bruge pen og papir...s\u00e6tter en streg for hver omgang. Dertil bruger jeg en lille bog der er k\u00f8bt til form\u00e5let. \n Den er efterh\u00e5nden fyldt med streger og kommentarer til de arbejder jeg nu er igang med. \n \n Har pr\u00f8vet med t\u00e6lleren til at s\u00e6tte p\u00e5 pinden, men synes den er ret irreterende. \n \n Det var ellers smart med telefonen ;o) \n \n Kh. og god s\u00f8ndag aften fra Majbrit:)\n \n3. \n \n Misemor28. august 2011 kl. 18:33\n \n Oj, n\u00f8th\u00e5rsgarn, det m\u00e5 jo v\u00e6re kugarn det, eller? Artig. =) Har nok blitt mest p\u00e5 ark, rundene mine ogs\u00e5, men jeg har sett p\u00e5 de tellerne. Lurer p\u00e5 om det er slik at de endrer tall n\u00e5r du stikker en pinne inn i ene enden og tar den ut av den andre. Men det er sikkert noen som vet mer sikkert. \n Ha en fin s\u00f8ndag. Klem =)\n \n4. \n \n Pia28. august 2011 kl. 18:35\n \n Der findes en omgangst\u00e6ller dicideret til n\u00e5r man strikker rundt p\u00e5 rundpinde. Jeg har s\u00e5dan en og den er fra firmaet PONY. Jeg bruger aldrig andet en omgangst\u00e6llere.\n \n5. \n \n Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster28. august 2011 kl. 18:44\n \n Her settes det tellestreker for hver omgang, og en strek p\u00e5 tvers om det er \u00f8king eller felling :-) jeg kj\u00f8pte meg rundetellere, men fikk ikke til \u00e5 bruke dem p\u00e5 pinnen (de flytta seg i alle fall ikke hos meg) - bruke dem ei stund, og da vridde jeg p\u00e5 den selv....men ender alltid opp med penn og papir - det er det som funker best for meg :-D \n \n Ha en fin s\u00f8ndag - klem Siv\n \n6. \n \n Guro28. august 2011 kl. 18:48\n \n Kor artig \u00e5 h\u00f8re om rundeproblematikken, \u00e6 angre kver gang \u00e6 ikkje \u00e6 har holdt orden p\u00e5 rundan mine, men l\u00e6re \u00e6?? Avkommet derimot sverge t papir og penn :)\n \n7. \n \n Groskro28. august 2011 kl. 18:56\n \n Jeg bruker ogs\u00e5 penn og papir n\u00e5r jeg teller runder, men dobbeltsjekker med \u00e5 telle rundene ogs\u00e5, om ikke garnet er for m\u00f8rkt :-)\n \n8. \n \n Kisser Laptern28. august 2011 kl. 18:57\n \n Pen og papir\\!\n \n9. \n \n Tonemor28. august 2011 kl. 18:58\n \n Det er nok bare penn og papir som gjelder her i g\u00e5rden ogs\u00e5. \n Klem Tone\n \n10. \n \n Berit28. august 2011 kl. 19:00\n \n Det er alltid et problem, setter oftest streker , man har jo disse sm\u00e5 mark\u00f8rene som man kan sette p\u00e5 ogs\u00e5, som vel egentlig er ment for markering av flere fellinger p\u00e5 omgangen. Ha en super dag\n \n11. \n \n tulipa28. august 2011 kl. 19:19\n \n Har til n\u00e5 brukt penn og papir, men skal jammen se om jeg kan f\u00e5 lastet ned den appen p\u00e5 mobben min. Du kan jo stille lengden f\u00f8r hvilemodusen sl\u00e5r seg p\u00e5 p\u00e5 tlf din, dersom du syntes det var greit \u00e5 bruke den appen;) \n God s\u00f8ndagskveld\\! \n :)\n \n12. \n \n Tovepia28. august 2011 kl. 19:21\n \n Jeg bruker post-it lapper som jeg klistrer p\u00e5 m\u00f8nsterarket og haker av i \"romersk stil\";) \n Det synes jeg er greit, for jeg har ofte flere strikket\u00f8y p\u00e5 gang, s\u00e5 da er det praktisk slik;) \n Nyt strikkekvelden,klem fra meg;)\n \n13. \n \n HelleJescika28. august 2011 kl. 19:21\n \n Kan du ikke bare sl\u00e5 str\u00f8mspare funktionen fra imens du bruge mobilen. ?\n \n14. \n \n Jette28. august 2011 kl. 19:29\n \n Jeg bruger en A-5 bog med spiralryg, s\u00e5 s\u00e6ttes der streger og andre tegn, n\u00e5r jeg tager ud og ind. Der kan v\u00e6re til mange strikket\u00f8jer p\u00e5 en gang. Har rundet\u00e6ller, men bruger den n\u00e6sten ikke. Smukt garn du har k\u00f8bt.\n \n15. \n \n Malin - mine gleder -28. august 2011 kl. 19:42\n \n Vet flere bruker disse pinnetellerne, det virker jo helt genialt. Men har selv ikke pr\u00f8vd f\u00f8r, bruker penn og papir her ogs\u00e5 :) H\u00e5per du har hatt en frtreffelig helg \\! :)))\n \n16. \n \n Mariannel28. august 2011 kl. 19:43\n \n Ja, jeg bruger ogs\u00e5 papir og blyant. \n S\u00e5dan en omgangst\u00e6llwr til at s\u00e6tte p\u00e5 pinden, hR jeg aldrig pr\u00f8vet og har heller ikke lyst. \n \n MarianneL\n \n17. \n \n rett og vrang28. august 2011 kl. 19:52\n \n Hm-hadde jeg visst det,du\\!Jeg bare teller og bruker tr\u00e5d(har ikke maskemark\u00f8rer en gang\\!)...Ha en super s\u00f8ndagskveld\\!Synn\u00f8ve\n \n18. \n \n rett og vrang28. august 2011 kl. 20:50\n \n Er det noe rart med eposten din?Sendte et svar som kom i retur???Synn\u00f8ve\n \n SvarSlett\n\n19. \n \n annep\u00e5(vest)landet28. august 2011 kl. 20:58\n \n Aldri hatt rundeteller...teller og setter tr\u00e5der. Ikke et helt vanntett system, men en skal jo huske \u00e5 sette b\u00e5de streker og vri p\u00e5 telleren ogs\u00e5...fort \u00e5 glemme i godt selskap eller foran tv\\`en:)- og appen var en god ide helt til den skulle brukes. Sikkert oppfunnet av en mann som ikke strikker;)\n \n20. \n \n Citronmoster28. august 2011 kl. 20:58\n \n Pen, papir og streger, indimellem omgangst\u00e6ller, maskemark\u00f8r og r\u00e6kkemark\u00f8r :)\n \n21. \n \n Silje28. august 2011 kl. 21:05\n \n Ikke lett \u00e5 holde styr p\u00e5 det der\\! Lykke til med tellingen :)\n \n22. \n \n Louise28. august 2011 kl. 21:29\n \n Jeg s\u00e6tter ogs\u00e5 streger. En t\u00e6lleseddel er uundv\u00e6rlig, n\u00e5r man har gang i flere (l\u00e6s mange) strikkeprojekter p\u00e5 \u00e9n gang :) \n Den var ellers smart den app...\n \n23. \n \n Ruths datter28. august 2011 kl. 21:46\n \n Veldig fint garn du strikker med n\u00e5. Lekre fargetoner. \u00d8nsker deg en fin ny uke. \n Klem\n \n24. \n \n Guri28. august 2011 kl. 22:10\n \n Penn og papir er nok tingen, ja :) herlige fargetoner p\u00e5 garnet ditt,men det ser veldig stivt ut? \n Klem :)\n \n Sidselsidserk28. august 2011 kl. 22:19\n \n Hei - her er det post it og penn og papir som duger.\n \n26. \n \n Quiltefia28. august 2011 kl. 22:19\n \n Hei\\!\\! Jeg teller, og noen ganger skriver jegi m\u00f8nsteret. Har ikke pr\u00f8vd s\u00e5nn teller. Har akkurat g\u00e5tt til anskaffelse av maskemark\u00f8rer...... AnneK:-)\n \n27. \n \n Linda28. august 2011 kl. 22:35\n \n Da e nok enklast med papir og blyant. Eg pleier \u00e5 kopiere m\u00f8nsteret og s\u00e5 skriv eg p\u00e5 det. Og d\u00e5 er orginalm\u00f8nsteret like fint.\n \n28. \n \n Birgitta28. august 2011 kl. 23:41\n \n Vilket vackert garn du stickar med. Vad ska det bli? \n Ha det s\u00e5 gott. \n Kram Birgitta\n \n29. \n \n Maggie28. august 2011 kl. 23:43\n \n S\u00e5 vakkert garn du strikker med p\u00e5 det f\u00f8rste bildet\\! \n N\u00f6th\u00e5rsgarn? Er det virkelig kuh\u00e5rsgarn? Hmm...mon tro hva du skal lage av det? \n Jeg bruker penn og papir og setter en strek for hver runde. Har slike rundetellere til \u00e5 sette p\u00e5 pinnen, men synes det er like enkelt \u00e5 bruke pennen som \u00e5 huske \u00e5 vri p\u00e5 telleren :)\n \n30. \n \n Helle28. august 2011 kl. 23:49\n \n Har en egen bok full av notater og tellinger som holder rede p\u00e5 alt jeg ikke husker. Den ligger alltid i strikkevesken/kurven klar til bruk\\! \n \n Fint garn du har f\u00e5tt med deg fra Loppis.:)\n \n31. \n \n Renathe28. august 2011 kl. 23:54\n \n Her roper jeg til gubben (p\u00e5 andre siden av sofaen) \"HUSK TRE\\!\".. osv :) funker noen ganger, men ofte m\u00e5 flombelysning p\u00e5 og jeg m\u00e5 begynne og telle :)\n \n32. \n \n ide-puffen28. august 2011 kl. 23:56\n \n He he . Du kan sl\u00e5 av hvilemodus n\u00e5r du strikker. Da er det problemet l\u00f8st. Ellers er penn og papir alltid sikkert :) Aldri sett de andre tellerene, men funker sikkert de ogs\u00e5. \n Nydelig garn du holder p\u00e5 med \u00f8verst. Hvilket garn er det? \n God natt \n Randi\n \n33. \n \n Lin29. august 2011 kl. 11:51\n \n Jeg bruker blyant og papir.\n \n34. \n \n karna29. august 2011 kl. 12:59\n \n Penn og papir her ogs\u00e5 ,-)\n \n35. \n \n brudeblogg29. august 2011 kl. 20:13\n \n Ingenting er som papir og blyant\\!\n \n36. \n \n bodil30. august 2011 kl. 20:08\n \n Hei.Jeg tror jeg holder meg til penn og papir.Er s\u00e5 vant til det synes det er greit og fort.Nydelige bilder av nydelig garn og strikking.\u00d8nsker deg en riktig fin uke videre.Klem fra Bodil.\n \n37. \n \n Lisa31. august 2011 kl. 14:32\n \n Den gamle m\u00e5ten er kanskje best .. :) Fin farge p\u00e5 garnet\\! Kos deg med boken og heklearbeidet\\! :)\n \n38. \n \n Lene - The knitting needle3. september 2011 kl. 08:42\n \n De tellerne til pinnen s\u00e5 lure ut:) \n \n Jeg lager ogs\u00e5 streker... p\u00e5 et ark jeg da, s\u00e5 roter jeg bort arket \u00e5 s\u00e5 blir det bre kr\u00f8ll haha. \n Skulle hatt en egen bok tror jeg:) \n \n Ha en fin helg \\!\n \nUlla-Bella blir kjempeglad for dine hyggelige kommentarer:)\n\nOfte m\u00e5 premature barn ha kanylen i hodet. Dette er fordi blod\u00e5rene i armene er s\u00e5 sm\u00e5 at det er vanskelig \u00e5 finne dem. Disse barna kan ikke...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee65042c-0f7d-428d-8c21-1e55eee7eba7"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/koble-til-toalett-vask-og-dusjkabinett/113661", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:25Z", "text": "# Anbud Koble til toalett, vask og dusjkabinett \n\nRegistrert Dato: Mandag 06. September 2010\n\nVi trenger hjelp av en r\u00f8rlegger til \u00e5: \n\\- Legge 2 x 3 m r\u00f8r langs vegg p\u00e5 bad (kaldt og varmt vann) \n\\- Koble til dusjkabinett, toalett og en dobbel servant \n\\- Koble til avl\u00f8p \n \nToalettet er av type Gustavsberg, servant med to kummer fra IKEA og dusjkabinett fra Obs. Vi har ikke bestemt oss for armatur til servant enn\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f38dc94-1cc0-41e8-9fea-dd11bf49f5d0"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2147812/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:07Z", "text": " 2 Toppidrettsstrategi Form\u00e5l: Norges Bordtennisforbund skal legge forholdene til rette slik at ut\u00f8vere kan utvikle seg mot et h\u00f8yt internasjonalt niv\u00e5. Visjon: Norsk bordtennis i verdenstoppen. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aba56343-c7be-4d1b-b6a9-55fa8615cd66"} +{"url": "http://docplayer.me/1480091-Enebolig-i-vaasen-boligfelt-vennesla-ovrebo-pent-oppusset-enebolig-innerst-i-blindvei-med-flott-og-solrik-beliggenhet-einerlia-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:57Z", "text": "1 ENEBOLIG I VA\u00c5SEN BOLIGFELT VENNESLA Prisantydning: Kr ,- + omk. \u00d8vreb\u00f8 - Pent oppusset enebolig innerst i blindvei med flott og solrik beliggenhet Einerlia 12\n\n\n\n4 SALGSOPPGAVE EINERLIA 12 Adresse Einerlia \u00d8vreb\u00f8 Kontaktperson i Exbo Svenn Erik Kvannes Megler Mob: Type eiendom Enebolig Bygge\u00e5r 1983 Matrikkel Gnr. 57 bnr. 61 i Vennesla kommune. Oppdragsnummer Hjemmelshaver Tom Egil Wehus Adkomst Fra Kristiansand: F\u00f8lg Rv 9 ca 25 kilometer til Skarpengland. F\u00f8lg skilting til \u00d8vreb\u00f8hallen og fortsett opp i boligfeltet etter hallen. Sving s\u00e5 til venstre inn Einerlia og f\u00f8lg veien helt inn. Boligen ligger s\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yre side litt oppe i veien. Boligen er merket med Exbo til-salgs-plakat. Beliggenhet Solrik og usjenert beliggenhet Va\u00e5sen boligomr\u00e5de i \u00d8vreb\u00f8. Kort vei, ca 200 meter til barnehage, skole og sfo. Boligomr\u00e5det best\u00e5r stort sett av eneboliger med mange barnefamilier. Ellers b\u00f8r det nevnes at det er kort vei til butikk og buss. Det er ogs\u00e5 mange flotte turomr\u00e5der i n\u00e6rmilj\u00f8et. Tomt Eiet tomt p\u00e5 807 kvm. Opparbeidet med gruslagt innkj\u00f8rsel, gressplen, beplantning og stor veranda. Arealer og fordeling per etasje Prim\u00e6rrom: 154 kvm, Bruksareal: 158 kvm, Bruttoareal: 179 kvm U.Etasje: 88 kvm / 75 kvm / 71 kvm 1.Etasje: 91 kvm / 83 kvm / 83 kvm Parkering Frittst\u00e5ende dobbel garasje og dobbel garasje i tilknytning til boligen. Ellers biloppstillingsplass. Reguleringsforhold Eiendommen ligger under reguleringsplan for Djupemyrheia, Skarpengland, stadfestet 7. august 1978 og er godkjent utnyttet til boligform\u00e5l. Byggem\u00e5te Se boligsalgsrapport. Innhold U.Etasje: Hall/stue, bad, vaskerom, 2 soverom og bod. 1.Etasje: Stue, kj\u00f8kken, bad og 2 soverom. P-rom: Alle rom er prim\u00e6rrom, bortsett fra bod som er sekund\u00e6rrom. Boligen er endret fra opprinnelig godkjente tegninger. Dette er ikke s\u00f8kt godkjent hos kommunen. Standard Boligen holder god standard og de fleste rom er pusset opp de seneste \u00e5rene. Man kommer inn i en romslig gang med fliser og varmekabler. Videre er det en romslig kjellerstue med fliser og varmekabler, her er downlights og en koselig peisovn. Det er 2 soverom i etasjen, med tapet p\u00e5 veggene og parkett p\u00e5 gulvet. Bad med flislagt gulv med varmekabler og tapet p\u00e5 veggene. Badet har dusjhj\u00f8rne, wc og servant. Det er ogs\u00e5 vaskerom og bod. I 2. etasje er det gang med valn\u00f8tt-parkett. 2 romslige soverom med furugulv og garderobe. Stue med parkettgulv og downlights, vedovn og utgang til stor og solrik veranda. Flott kj\u00f8kkeninnredning fra V\u00e5rt Kj\u00f8kken, fra kj\u00f8kkenet er det utgang til hagen. Badet har servant, wc og badekar. 4\n\n\n\n5 Takstmannens konklusjon: Enebolig bygd i Boligen er oppf\u00f8rt i henhold til vanlig byggeskikk og standard for byggeperioden. Boligen fremtrer i god teknisk stand. Det registreres ingen st\u00f8rre tilstandssvekkelser ved boligen utover den forventede slitasjen p\u00e5 grunnlag av alder. Men boligen begynner \u00e5 bli noen \u00e5r og inneholder bygningsdeler fra bygge\u00e5r. Rapporten m\u00e5 leses i sin helhet. Oppvarming Ved/elektrisk. Varmepumpe i trappegang. Vei, vann, kloakk Offentlig vei, vann og kloakk. Offentlige avgifter Kommunale avgifter best\u00e5r av et abonnementsgebyr per \u00e5r p\u00e5 kr ,50,- for vann, og kr ,- for avl\u00f8p. I tillegg kommer forbruksgebyr p\u00e5 grunnlag av m\u00e5lt forbruk med kr. 15,125,- per m\u00b3 for vann, og kr. 23,50,- per m\u00b3 for avl\u00f8p. Eiendomsskatten for boligen var i 2014 kr ,-. Kommunale avgifter, inkl. eiendomsskatt, for denne eiendommen var i 2014 kr ,-. Standard renovasjonsabonnement for Vennesla kommune er kr ,75,- per \u00e5r. Servitutter P\u00e5 eiendommen er det tinglyst: Bestemmelse om gjerde, fra Ferdigattest/Midlertidig brukstillatelse Det foreligger midlertidig brukstillatelse, datert: Eierskifteforsikring Selger har tegnet eierskifteforsikring. Selgers egenerkl\u00e6ring er en del av salgsoppgaven og b\u00f8r leses f\u00f8r budgivning. Boligkj\u00f8perforsikring Exbo anbefaler Boligkj\u00f8perforsikring fra Help Forsikring AS. Dette er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem \u00e5rene. Forsikringen inkluderer skadetakst og har ingen egenandel. Mer informasjon kan f\u00e5s av megler. Kj\u00f8per m\u00e5 krysse av p\u00e5 budskjema dersom boligkj\u00f8perforsikring \u00f8nskes kj\u00f8pt eller senest gi beskjed p\u00e5 kontraktsm\u00f8tet. Energiattest Boligen er energimerket og har f\u00e5tt energimerke Oppvarmingskarakter Gul - Energikarakter E. Energiattesten ligger som vedlegg til salgsoppgaven. Ligningsverdi Ligningsverdi som prim\u00e6rbolig kr per Ligningsverdi som sekund\u00e6rbolig kr per Andre opplysninger Hvitevarer medf\u00f8lger handelen. Vaskemaskin, t\u00f8rketrommel, Parabol, TV-tuner og lysekrone i trappegang medf\u00f8lger ikke. AS/IS KLAUSUL Eiendommen selges som den er, jmf. avhendingsloven 3-9. Selgers risiko for eventuelle skjulte feil og svakheter ved eiendommen reduseres med dette i forhold til avhendingsloven. Eiendommen har uansett en mangel, jfr. avhendingsloven 3-9, dersom selger fors\u00f8mmer sin opplysningsplikt etter avhendingsloven 3-7 eller 3-8. Det samme gjelder dersom eiendommen viser seg \u00e5 v\u00e6re i vesentlig d\u00e5rligere stand enn hva kj\u00f8per hadde grunn til \u00e5 forvente ut fra kj\u00f8pesummen og forholdene for \u00f8vrig. Budgivning Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Det f\u00f8rste budet skal inngis p\u00e5 budskjema p\u00e5f\u00f8rt budgivers signatur. I tillegg m\u00e5 budgiver ha legitimert seg. Senere bud kan inngis per e-post, SMS eller per fax til megler. Bud kan ogs\u00e5 inngis via budgivningsplattform p\u00e5 nett eller app. Velges denne l\u00f8sning, er det ikke krav til \u00e5 sende det f\u00f8rste budet p\u00e5 budskjema. Megler skal s\u00e5 snart som mulig bekrefte skriftlig ovenfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl dagen etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver n\u00e5r budet er kommet til selgers kunnskap. Selger st\u00e5r fritt til \u00e5 akseptere eller forkaste ethvert bud, og er s\u00e5ledes ikke forpliktet til \u00e5 akseptere det h\u00f8yeste budet p\u00e5 eiendommen. Megler skal, i den grad det er n\u00f8dvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen. Megler er forpliktet til \u00e5 legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter, m\u00e5 ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger m\u00e5 skriftlig akseptere budet f\u00f8r budaksept kan formidles til budgiver. Budforh\u00f8yelser b\u00f8r derfor ha akseptfrist p\u00e5 minimum 30 minutter fra budet inngis. Selger og kj\u00f8per har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud p\u00e5 eiendommen kan p\u00e5 foresp\u00f8rsel f\u00e5 en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet. For \u00f8vrig vises det til \u00abForbrukerinformasjon om budgivning\u00bb, som er vedlagt salgsoppgaven. 5\n\n\n\n23 INTERI\u00d8RKONSULENTER \u00d8NSKER DU H\u00d8YEST MULIG PRIS FOR DIN BOLIG? V\u00e5re interi\u00f8rkonsulenter klargj\u00f8r og fotograferer din bolig Vi har egne interi\u00f8rkonsulenter som hjelper alle v\u00e5re kunder med \u00e5 f\u00e5 frem det beste i boligen f\u00f8r den legges ut for salg. Etter at du har hatt en av v\u00e5re meglere p\u00e5 bes\u00f8k og gjort avtale om salg av boligen din, starter vi en omfattende jobb med klargj\u00f8ring av boligen f\u00f8r salgsstart. Det f\u00f8rste som skjer er at du f\u00e5r bes\u00f8k av en av v\u00e5re interi\u00f8rkonsulenter. De vil hjelpe deg med \u00e5 gj\u00f8re boligen mest mulig presentabel og f\u00e5 frem det beste i boligen, f\u00f8r de fotograferer de rommene og vinklene p\u00e5 huset som vi \u00f8nsker \u00e5 presentere for markedet. 23\n\n25 Matrikkel: Gnr 57: Bnr 61 Byggmester/Takstmann Kjell Erik Olsen Kommune: 1014 VENNESLA KOMMUNE Parkveien 19, 4790 LILLESAND Adresse: Einerlia 12, 4715 \u00d8VREB\u00d8 Telefon: Forutsetninger BOLIGSALGSRAPPORTEN OG DENS AVGRENSNINGER Boligsalgsrapporten er godkjent av Norges TakseringsForbund (NTF) og NITO Takst og kan kun utf\u00f8res av takstmenn godkjent av et av disse forbundene. Boligsalgsrapporten er i prinsippet en Tilstandsrapport hvor det er lagt spesielt vekt p\u00e5 \u00e5 fremstille de byggetekniske forhold som er s\u00e6rlig relevante ved eierskifte. Det understrekes at rapporten ikke erstatter selgers opplysningsplikt eller kj\u00f8pers unders\u00f8kelsesplikt, men utgj\u00f8r et dokument som er ment \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke tryggheten for alle impliserte parter. Boligsalgsrapporten er en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert og som, etter hans skj\u00f8nn, har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det blant annet ikke er foretatt \u00e5pning av konstruksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for rapporten er ikke takstmannens ansvar, med mindre han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring burde ha forst\u00e5tt at informasjonen ikke var korrekt. Eier/formell oppdragsgiver plikter \u00e5 lese igjennom rapporten, og gi tilbakemelding om eventuelle feil/ mangler f\u00f8r rapporten tas i bruk. Dette gjelder selv om/ ogs\u00e5 n\u00e5r selger benytter en eiendomsmegler. TAKSTRAPPORTEN Takstrapporten er spesifikk for sertifiserte takstmenn autorisert av Norges TakseringsForbund og er utf\u00f8rt i henhold til NTFs regler. OM TAKSERINGSFORETAK Takseringsforetakene som er autorisert av NTF har profesjonelle fagfolk som blant annet utarbeider Boligsalgsrapporter. Foretakets autorisasjoner tilsvarer de sertifikater som takstmennene i foretaket holder. OM TAKSTMENN Takstmenn i NTF er sertifisert av forbundet. N\u00e5r en takstmann er sertifisert vil takstmannen ha rett til \u00e5 benytte NTFs sertifiseringsmerke p\u00e5 alle sine rapporter. Dette markerer at han er i besittelse av de n\u00f8dvendige faglige kvalifikasjoner for denne type oppdrag. I tillegg forventes det at den sertifiserte takstmannen skal etterleve de etiske regler og det generelle regelverket for sin organisasjon og ellers ut\u00f8ve normalt godt takstmannsskj\u00f8nn. KLAGEORDNING Det er opprettet en egen klagenemnd for Boligsalgsrapporten med tilh\u00f8rende tilleggsmoduler. Klageorganet er sammensatt av en n\u00f8ytral formann, samt like mange representanter fra Forbrukerr\u00e5det p\u00e5 den ene siden og fra Bransjeorganisasjonene p\u00e5 den andre. Alle forbrukerklager i forbindelse med Boligsalgsrapporten og tilh\u00f8rende tilleggsunders\u00f8kelser kan rettes til dette klageorganet. Forutsetningen for at en sak skal bringes inn for nemnda, er at klager har tatt saken opp med motparten uten \u00e5 komme til en tilfredsstillende l\u00f8sning. Nemnda vil behandle alle slike klager som er knyttet til selve rapporten og eventuelle felles tilleggsunders\u00f8kelser. RAPPORTENS STRUKTUR Rapportens struktur, metodikk og terminologi er, s\u00e5 langt det er naturlig utf\u00f8rt i henhold til Norsk Standard NS 3424 av 1995 (tilstandsrapport) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskrivelser og beskrivelser av symptomer p\u00e5 tilstandssvekkelse er i tr\u00e5d med veiledning for NS 3424 og tilh\u00f8rende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilstandssvekkelser angis ogs\u00e5 i tr\u00e5d med NS3424 p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: - Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen symptomer - Tilstandsgrad 1, TG1: Svake symptomer - Tilstandsgrad 2, TG2: Middels kraftige symptomer - Tilstandsgrad 3, TG3: Kraftige symptomer (ogs\u00e5 sammenbrudd og total funksjonssvikt) TG0 angis ikke i rapporten, dvs. tilstandsgrad angis ikke dersom det ikke registreres synlige symptomer eller tilstandssvekkelser. BEFARINGEN NS 3424 har unders\u00f8kelsesniv\u00e5er fra 1-3. Denne rapporten er basert p\u00e5 unders\u00f8kelsesniv\u00e5 1 som er laveste niv\u00e5. I praksis betyr dette at gjennomf\u00f8ringen av befaringen begrenses som f\u00f8lger: - Det utf\u00f8res kun visuelle observasjoner p\u00e5 tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f. eks. riving) - Inspeksjon blir kun utf\u00f8rt p\u00e5 lett tilgjengelige deler av konstruksjoner. For eksempel blir ikke m\u00f8bler, tepper, badekar, vaskemaskiner, lagrede gjenstander og lignende flyttet p\u00e5, med mindre \u00e5penbare grunner skulle tilsi det. - Flater som er skjult av sn\u00f8 eller skjult p\u00e5 annen m\u00e5te blir ikke kontrollert. Det anf\u00f8res i rapporten hvorfor flatene ikke er kontrollert. - Det er ikke foretatt funksjonspr\u00f8ving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. Anlegg, osv. - Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken eller fra stige, dersom denne er klargjort og reist til befaringen. - Uinnredede kjellere og loft, samt krypkjellere og kryploft, inspiseres dersom annet ikke er nevnt. - Bruk av stikktakninger. Stikktakninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forh\u00e5ndskunnskap om objektet. - V\u00e5trom og andre rom med uttak for vann, eller spesielt utsatt for fuktighet, blir spesielt inspisert. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de enkelte underpunkter i rapporten. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NITO Takst og NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 2 av 13 25\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5965a14b-e1e8-4cff-99e2-d0f3118b3d1f"} +{"url": "http://docplayer.me/1074884-Kjop-leie-kursing-radgivning-prosjektering-gode-losninger-gode-produkter-gode-avtaler-godt-samarbeid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:07:32Z", "text": "3 SKILT Med v\u00e5re fire skiltfabrikker er vi fleksible og meget leveringsdyktige p\u00e5 alle typer offentlige og privatrettslige skilter Resirkulerte skilt Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 se forskjell p\u00e5 et gjenbrukt trafikkskilt og et nytt. Ved \u00e5 bruke selve skiltplaten om igjen og p\u00e5f\u00f8re ny folie, f\u00e5r man en betydelig milj\u00f8gevinst. Sentralt i metoden er h\u00f8yt vanntrykk som effektivt fjerner alle spor av gammel folie, slik at bare aluminiumsplaten st\u00e5r tilbake. P\u00e5 denne m\u00e5ten brukes bare 3 prosent av den energien som kreves ved tradisjonell gjenbruk med skroting og omsmelting. Det er samme type folie som brukes p\u00e5 nye og gamle skilt, s\u00e5 bilistene vil ikke se forskjell. Vi leverer \u00e5rlig ut mange tusen gjenbrukte skilt i det norske trafikkmarkedet. Tekniske skilt Dette produserer vi selv ved v\u00e5re anlegg i Stavanger og T\u00f8nsberg. Vel gjennompr\u00f8vde, avanserte og driftssikre produkter. Mekanisk variable skilt Kj\u00f8refeltsignaler LED-skilt LED-vekselblinkere Innvendig belyste skilt N\u00f8dskap og n\u00f8dkiosker Oppsettingsutstyr til skilt Vi leverer alt innen fundamentering, stolper og klammere til \u00e5 dekke ethvert behov. Som eneste norske produsent og leverand\u00f8r av oppsettingsutstyr, har vi v\u00e5rt eget godkjente testanlegg i Stavanger hvor vi tester at produktene v\u00e5re holder myndighetenes krav. Vi kan levere oppsettingsutstyret i galvanisert eller pulverlakkert utf\u00f8relse i alle standard RAL-farger.\n\n\n\n4 VARSLING AV VEGARBEID Riktig kommunikasjon med trafikantene sikrer effektiv trafikkavvikling forbi arbeidsstedet og reduserer faren for at det skal skje en ulykke. Vi har b\u00e5de produktene og spisskompetansen som skal til for at varslingen blir riktig og best mulig. SIKRING AV VEGARBEID - KJ\u00d8P ELLER LEIE? Dette er produkter som fysisk hindrer biler i \u00e5 komme inn der menneskene jobber. Produktene er kapitalkrevende. Vi har allerede gjort store investeringer slik at vi kan tilby v\u00e5re avtalekunder \u00e5 leie til meget gunstige priser. VEGSIKRING Alle fysiske hindre langs veiene som kan v\u00e6re farlige ved p\u00e5kj\u00f8rsler skal sikres, ogs\u00e5 rekkverksender. Vi har produktene og r\u00e5dgiverne som hjelper deg frem til den riktige l\u00f8sningen b\u00e5de n\u00e5r det gjelder funksjon og pris. Produktene vi tilbyr tilfredsstiller de strengeste krav til p\u00e5kj\u00f8ringssikkerhet.\n\n\n\n5 VEGOPPMERKING Her tilbyr vi produkter slik at oppmerking og markering kan skje i egen regi, eller dere kan f\u00e5 tilbud p\u00e5 ferdig lagte linjer og symboler fra v\u00e5r vegoppmerkingsenhet Eurostar. AVSPERRING Vi har hele spekteret av produkter som sikrer omr\u00e5der og folk ved \u00e5 hindre u\u00f8nsket trafikk. Mange av v\u00e5re produkter produserer vi selv ved v\u00e5rt produksjonsanlegg i Sverige, s\u00e5 vi har god kontroll p\u00e5 kvaliteten. UTEMILJ\u00d8 Gjennom egen produksjon ved v\u00e5re anlegg i \u00d8rsta, Stavanger og Sverige, samt distribusjon av Veks\u00f8 sine produkter, kan vi tilby det mest komplette programmet innen utemilj\u00f8produkter som virkelig t\u00e5ler \u00e5 st\u00e5 i det offentlige rom. Produktene er overflatebehandlet etter Combocoat-metoden. Combi Coat behandlet st\u00e5l er praktisk talt vedlikeholdsfritt. Kombinasjonen av varmforsinking og pulverlakkering, der lakken herdes til underlaget, gir en slitesterk overflate som ikke skaller av. Prosessen sikrer produktet lang levetid og lave vedlikeholdskostnader.\n\n\n\n\n\n7 OM EUROSKILT Euroskilt AS er markedsleder i Norge innen trafikksikkerhetsmateriell, og er en betydelig akt\u00f8r innen utemilj\u00f8- og avsperringsprodukter som benker, sykkelstativ, bommer og rekkverk. V\u00e5r nye skiltfabrikk p\u00e5 Vingrom Bedriften ble etablert i 1985 og har i dag ca. 100 ansatte som hver dag jobber for at vi sammen med v\u00e5re leverand\u00f8rer, kunder og myndigheter skal gj\u00f8re det vi kan for at Norge kommer s\u00e5 n\u00e6r nullvisjonen som mulig. Men ogs\u00e5 for at det uterommet vi oppholder oss i skal bli s\u00e5 pent at flest mulig \u00f8nsker \u00e5 ferdes der. V\u00e5rt produktspekter er rettet mot trafikksikkerhet og utemilj\u00f8, og best\u00e5r av; varslingsutstyr for vegarbeid, midlertidige rekkverk for vegarbeid, st\u00f8tputer for rekkverk og kj\u00f8ret\u00f8y, samt trafikkskilt med godkjente og p\u00e5kj\u00f8ringsvennlige skiltmaster. Videre har vi et av norges bredeste utvalg innen utemilj\u00f8 og avsperring gjennom at vi i tillegg til \u00e5 levere egenproduserte produkter er eneleverand\u00f8r i Norge p\u00e5 utstyr fra \u00d8rsta, Veks\u00f8 og Smekab. Dette er utstyr som leskur, bommer, avfallskurver, rekkverk, gjerder, benker og bord mm. Bedriften er en del av SafeRoad Group som ble etablert i 2007 etter en sammensl\u00e5ing av Euroskiltgruppen og \u00d8rstagruppen. Les mer p\u00e5 V\u00e5re verdier V\u00e5re l\u00f8sninger er livreddende og kostnadsreduserende for samfunnet. Det gj\u00f8r oss enda mer dedikert til v\u00e5rt arbeid for perferksjon og innovasjon. Vi har fire grunnverdier: RESPEKT OMTANKE DRIV PROFESJONALITET Respekt for mennesker og organisasjoner er grunnleggende, fordi respekt bidrar til \u00e5penhet, \u00e6rlighet og trygghet mellom mennesker og organisasjoner. Vi bidrar til dette ved \u00e5 vise ydmykhet, st\u00f8tte og en konstruktiv holdning. Driv og engasjement er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 resultater. Faglig integritet og kompetanse bygges gjennom adferd, faglige r\u00e5d, kvalitet og presisjon. Eget testsenter Euroskilt har eget test- og kompetansesenter i Stavanger. Her utf\u00f8rer vi alle typer p\u00e5kj\u00f8ringstester og styrketester. Senteret er utviklet i samarbeid med Nordisk Testsenter, Universitetet i Stavanger og Stavanger Offshore Tekniske skole.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5ba32d2-23b8-4597-9d4b-b6bb7af1b917"} +{"url": "http://docplayer.me/148093-Der-du-bor-misjonskirken-karl-fredrik-kittilsen-fikk-kongens-fortjenestemedalje-i-solv-moflata-skotfoss-og-bole-misjonskirker-nr-1-feb-apr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:59Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n3 Bordtennisklubben i sterk medvind De siste m\u00e5nedene har rett og slett v\u00e6rt fantastiske for bordtennisklubben. Rett etter skolestart kom det inn en stor gjeng med 9 10 \u00e5ringer gjennom etter skoletid og allerede n\u00e5 begynner virkelig resultatene \u00e5 vise seg. Allerede p\u00e5 senh\u00f8sten ble Joakim Jahnsen tatt ut til sin f\u00f8rste Norway Kids samling som samler de beste 7 10 \u00e5ringene fra hele landet, og p\u00e5 ny\u00e5ret var han p\u00e5 sin andre samling. Til neste samling f\u00e5r han ogs\u00e5 med seg klubbkamerat Kristian Isaksen s\u00e5 dette er virkelig moro. Det er i de yngste klassene klubben virkelig har begynt \u00e5 skyte fart, og spillerne n\u00e5r stadig lengre og lengre i sluttspillene. Det hele toppet seg med m\u00e5nedens st\u00f8rste prestasjon utf\u00f8rt av klubbens yngste veteran. 10 \u00e5r gamle August Hansen Gottling begynte m\u00e5neden med to 5. plasser og to 9. plasser i Norgescupen p\u00e5 Notodden der hele Norgeseliten var samlet, f\u00f8r han noen uker senere under en regionscup i samme hall viste at han virkelig mener alvor. I den ene 11 \u00e5rsklassen endte p\u00e5 delt 3. plass sammen med klubbkompis Preben. Etter denne klassen sa August at han skulle vinne den andre klassen, og han holdt det han lovet. Det som er litt morsomt er at hele seierspallen her besto kun av stolte Moflata spillere i en klasse med over 30 deltagere. Regioncupen p\u00e5 Notodden var en virkelig milep\u00e6l i klubbens i historie der klubben endte opp med 2 gull, 5 s\u00f8lv og hele 11 bronse. Dette er helt ufattelige resultater og enhver fra Moflata som var i hallen m\u00e5tte nok klype seg litt i armen. Et annet stort \u00f8yeblikk for klubben er at v\u00e5r egen Erlend Rogstad har gjort ekstremt bra i Norgescupene i \u00e5r,og har kvalifisert til Norgescupfinalen i februar der de 8 beste i landet kjemper mot hverandre. Som oppladning til denne finalen har Erlend sammen med Anders, Jonas og Adrian sist helg spilt 3. divisjon i Grimstad. Etter mange tap i \u00e5r fikk vi endelig \u00e5rets f\u00f8rste seier etter kjempejobb fra guttene I tiden fremover er det mye som skjer i klubben februar f\u00e5r vi bes\u00f8k av Irlands landslagstrener Peter Nilson som skal holde en treningsleir hos oss. Nytt av \u00e5ret er ogs\u00e5 at det p\u00e5 Torsdagene har blitt satt i gang voksen/foreldre trening fra s\u00e5 her det mulighet for alle. Moflata N\u00e6rmilj\u00f8senter Kom p\u00e5 datakurs for nybegynnere\\! N\u00e5 har du muligheten til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 et data kurs beregnet p\u00e5 deg som kan lite, eller ingenting om data, Dette er et nybegynnerkurs, hvor du l\u00e6rer om hva som er riktig valg for deg, uansett om du har PC eller Mac. Du vil blant annet l\u00e6re om nettverk, sikkerhet, bruk av nettbank, internett b\u00e5de til nytte og hygge, som facebook og E-post. Det blir ogs\u00e5 noe tid til \u00e5 l\u00e6re bildebehandling. Har du lyst til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 kurset, men ikke har egen PC, kan dette l\u00e5nes her. Strikkekaf\u00e9 Annenhver onsdag kl er det strikkekaf\u00e9 i N\u00e6rmilj\u00f8senteret p\u00e5 Moflata. Nytt denne v\u00e5ren er at vi skal strikke sokker og selge disse til inntekt for Vann til Afrika. Er du glad i \u00e5 strikke, og dette er noe du kunne tenke deg \u00e5 bidra med, er vi glad for bidrag til dette. Kan du ikke strikke, men allikevel \u00f8nsker \u00e5 bidra, s\u00e5 kan du levere garn, s\u00e5 andre kan strikke sokkene. For levering av sokker/garn, ta kontakt med Tove p\u00e5 Moflata n\u00e6rmilj\u00f8senter. Tlf eller Salgsutstilling Akvarellklubben p\u00e5 Tamburlund, som er best\u00e5ende av Reidun Folkestad, Elsa S\u00f8rensen, \u00c5se Berit S\u00f8rensen, Jytte Christensen, Berit Madsen, Reidun Larsen og Gjertrud Bj\u00f8rge, stiller ut sine flotte akvareller i kaf\u00e9omr\u00e5det i misjonskirken p\u00e5 Moflata. Her kan du finne mange flotte gaveideer. Ta gjerne turen innom for \u00e5 se disse flotte bildene\\! F\u00f8rste kursdag blir 14. februar kl Prisen p\u00e5 kurset er kr 500,-. Kursleder er Jon Arne J\u00f8rgensen. Ta kontakt med Tove Solberg for p\u00e5melding tlf eller tlf PS\\! Om du g\u00e5r glipp av den f\u00f8rste kvelden, kan du fortsatt melde deg p\u00e5\\! DER DU BOR 3\n\n\n\n\n\n4 Velkommen til en hyggelig handel hos REMA 1000 Moflata N\u00e5 kan du handle kjente merkevarer uten \u00e5 betale mer enn n\u00f8dvendig. At REMA 1000 kan gi deg lave priser, skyldes ikke bare at vi har lave innkj\u00f8pspriser. Det skyldes vel s\u00e5 mye at vi hele tiden fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re alt s\u00e5 enkelt som mulig. For n\u00e5r vi driver enkelt, blir det billig for deg som kunde. Det er derfor vi mener at det enkle er det beste. Vi gleder oss til \u00e5 se deg. Helt enkelt. bare lave priser Hverdager 8-22 L\u00f8rdager DER DU BOR\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n5 Juletrefest Gang rundt juletreet. Selv om juleferien var over og hverdagen hadde kommet godt i gang, hadde vi p\u00e5 Moflata tid til en siste fest f\u00f8r julen ble kastet helt ut. 12. januar arrangerte Bordtennisklubben og menigheten juletrefest sammen og det var en god gjeng som fylte opp kirken. Folk kom fra Etter Skoletid, Bordtennisen, menigheten og andre steder, og det var flott \u00e5 v\u00e6re samlet fra ulike steder og aktiviteter. Kvelden ble ledet av Karl Fredrik som tok oss med gjennom et variert program med sanginnslag fra Barnekoret og Isabell, flott julefortelling lest av Tove Slatbraaten og juletregang rundt treet. Midt i festen ble det servert kaker og kaffe, og her var det virkelig ikke bare rester fra julekakene, her tennisforeldrene hadde virkelig disket opp, Gang var rundt s\u00e5 juletreet. her kunne alle g\u00e5 mette hjem\\! Kvelden mye gode nybakte kaker og boller. Bord- ble avsluttet med bes\u00f8k av nissen som delte ut godteposer til alle barna og ungdommene\\! Overskuddet fra juletrefesten gikk til Vann til Afrika og Bordtennisklubben. Tove, Karl Fredrik og julenissen. De vise menn har akkurat kommet for \u00e5 levere gaver til Jesusbarnet. Nissen kom med godteposer, til stor glede for alle barna\\! Mange barnehager p\u00e5 julevandring F\u00f8r jul hadde vi bes\u00f8k i kirken av godt over hundre barn fra barnehager i n\u00e6rmilj\u00f8et som deltok p\u00e5 julevandring\\! Barna kom i tre puljer, og de fikk v\u00e6re med p\u00e5 en kort og enkel julevandring som tok dem med fra innskrivingen i manntallet og til de vise menn som kom p\u00e5 bes\u00f8k til Jesus-barnet. Ved ankomst kunne barna f\u00e5 p\u00e5 seg kostymer hvis de ville. De fleste ble engler eller hyrder, og noen ble vise menn, Maria eller Josef. Alle gikk s\u00e5 inn i kirken hvor det var pyntet flott med en stall. Her traff vi Maria og Josef som var stolte foreldre til det lille barnet sitt. De fikk bes\u00f8k av b\u00e5de hyrdene fra marken og de tre vise menn. DER DU BOR 5\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n6 Da alle hadde tatt en titt p\u00e5 barnet i krybben og de vise menn hadde f\u00e5tt avlevert sine gaver hadde vi en liten sangstund sammen hvor vi sang b\u00e5de \u00abEt barn er f\u00f8dt i Betlehem\u00bb, \u00abP\u00e5 l\u00e5ven sitter nissen\u00bb og flere andre kjente julesanger. Det var flott \u00e5 ha bes\u00f8k av s\u00e5 mange barn som deltok ivrig i \u00e5 spille ut juleevangeliet. N\u00e5 blir det ny borerigg og nye br\u00f8nner i Kongo\\! Fjor\u00e5rets store innsamling til Vann til Afrika, hvor vi hadde fokus p\u00e5 \u00e5 samle inn til ny borerigg, ble en kjempesuksess. Vi klarte m\u00e5let p\u00e5 1 million kroner, og ny borerigg er n\u00e5 bestilt og under produksjon i Thailand. I skrivende stund reiser Karl Fredrik Kittilsen sammen med daglig leder i Yme, Geir Omundsen, til Kongo. Et nytt vannprosjekt skal innvies i byen Kintele. Samtidig skal de ha samtaler med myndigheter og beslutte hvor de neste br\u00f8nnene skal bores. Behovet for rent vann er enormt stort og det er en stor utfordring \u00e5 prioritere hvem som f\u00f8rst skal f\u00e5 br\u00f8nn. Fortsatt er vi avhengig av trofaste givere s\u00e5 vi h\u00e5per du som st\u00f8tter oss vil fortsette. Et komplett vannsystem med boring av br\u00f8nn, vannt\u00e5rn, pumpe, solcellepanel, ledningsnett og vannposter kommer p\u00e5 ca kroner. Har du lyst til \u00e5 bli fast giver med et fast m\u00e5nedlig bel\u00f8p s\u00e5 ta gjerne kontakt. Og ikke minst, vi trenger \u00abambassad\u00f8rer\u00bb som forteller om prosjektet til venner og kjente. Nysatsing p\u00e5 s\u00f8ndagsskolen Det har v\u00e6rt s\u00f8ndagsskole i Moflata Misjonskirke i ca et \u00e5r n\u00e5, men fra og med 2012 satser vi nytt\\! Flere frivillige har kommet med, blant annet er noen av ungdommene fra s\u00f8ndagsskolen begynt som ledere, s\u00e5 n\u00e5 blir det s\u00f8ndagsskole to ganger hver m\u00e5ned. Barna deltar f\u00f8rst en liten stund inne p\u00e5 kveldssamlingen sammen med de voksne, f\u00f8r alle barna g\u00e5r samlet ut til sitt rom for sang, barnevennlig forkynnelse og kanskje en lek eller to\\! Hvis du har lyst \u00e5 ta turen er du hjertelig velkommen\\! S\u00f8ndagsskolen er hver 3. og 4.s\u00f8ndag i m\u00e5neden. Det er ogs\u00e5 familiem\u00f8te f\u00f8rste s\u00f8ndag i hver m\u00e5ned. Her vil m\u00f8tet v\u00e6re godt tilrettelagt for hele familien\\! P\u00f8lsespising er g\u00f8y\\! Fra Karl Fredrik Kittilsens og Gi Vann til Afrikas innsamlingsaksjon p\u00e5 Handelsstevnet DER DU BOR\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n barn Barna ser p\u00e5 film etter \u00e5 ha f\u00e5tt godteposer av julenissen.\")\n\n. Husgruppe: Hver tirsdag kl 19.\")\n\n\n\n\n\n12 \\! B-blad Returadresse: Moflate Misjonskirke Maribakkane 4, Kongens fortjenestemedalje i s\u00f8lv til Karl Fredrik Kittilsen\\! Det var en fullsatt Misjonskirke p\u00e5 Moflata, da Karl Fredrik Kittilsen skulle hedres. Skiens varaordf\u00f8rer Geir Arild T\u00f8nnesenkom for \u00e5 overrekke medaljen og holdt en varm og n\u00e6r tale og beskrivelse av Karl Fredrik sin innsats gjennom et langt og innholdsrikt liv. Kveldens taler var Walter Persson, generalkonsul i Skandinavia for Kongo Brazzaville. Tilstede med hilsninger var blant annet ambassad\u00f8ren for Kongo i Skandinavia, Andre Hombessa. Dette er en meget fortjent \u00e6resbevisning for en livslang innsats for mennesker i mange land og som Walter Persson sa i sin tale; \u00abdet er ingen som vet hvor mange liv som er berget som f\u00f8lge av Karl Fredrik sin innsats\u00bb. Karl Fredrik har i dag sitt hovedvirke gjennom stiftelsen YME, hvor de arbeider med br\u00f8nnboring etter vann p\u00e5 mange steder i Afrika. Vi i redaksjonen gratulerer, dette er vel fortjent\\! P\u00e5 forsidebildet st\u00e5r Karl Fredriks mor, Ingrid Kittilsen, stolt ved sin s\u00f8nns side. ST\u00d8TTEABONNENT Kan du tenke deg \u00e5 st\u00f8tte bladet v\u00e5rt \u00abder du bor\u00bb med et fast bel\u00f8p og bli en av v\u00e5re st\u00f8tteabonnenter, s\u00e5 fyll ut nedenst\u00e5ende kupong og send den til oss\\! Du f\u00e5r 4 nummer i \u00e5ret tilsendt i posten\\! Ja, jeg vil gjerne bli st\u00f8tteabonnent p\u00e5 \u00abder du bor\u00bb. Jeg \u00f8nsker \u00e5 betale (sett kryss) kr pr. \u00e5r kr pr. halv\u00e5r Moflata - kontonr. \u00abder du bor\u00bb Navn: Adresse: Postnr. Sted: Kupongen sendes til: Moflata Misjonskirke, Maribakkane 4, KLIPP UT Milj\u00f8merket trykksak Erik Tanche Nilssen AS\n\n\n\n august - oktober 2012\") TEMPELNYTT Informasjon fra Frelsesarmeen, Templet korps (menighet) august - oktober 2012 1 Hilsen fra Tone Da har jeg begynt min nye tjeneste her i Templet og det f\u00f8les godt. Selv om jeg kjenner Templet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21d55f71-fc6f-4d27-a743-454fbea18e8e"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2031487/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:09Z", "text": "Hva er energi? Energi er det som f\u00e5r noe til \u00e5 skje. Enheten for energi er joule, med symbolet J. Det er to grunnleggende hovedformer for energi: \u2013 bevegelsesenergi.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d733a085-e285-408a-b6fb-b6961cdc27ac"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Park_Chung-hee", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:51Z", "text": "**Park Chung-hee** (hangul: \ubc15\uc815\ud76c, hanja: \u6734\u6b63\u7199, romanisering: *Pak Ch\u014fngh\u016di*, revidert romanisering: *Bak Jeonghui*, f\u00f8dt 14. november 1917 i Gumi, d\u00f8d 26. oktober 1979 i Seoul) var en s\u00f8rkoreansk offiser og politiker. Han var general i S\u00f8r-Koreas h\u00e6r og tok makten i landet med et milit\u00e6rkupp i 1961. Park var statssjef frem til han ble myrdet av etterretningssjef Kim Jae-kyu i 1979.\n\nS\u00f8r-Korea var blant verdens fattigste land etter Koreakrigen, men Park har f\u00e5tt mye av \u00e6ren for at landet opplevde en voldsom modernisering og \u00f8konomisk vekst gjennom eksportorientert industrialisering fra 1960- til 1990-tallet.^(\\[1\\]) Samtidig var Parks regime et undertrykkende diktatur som kunne fengsle, torturere og myrde opposisjonelle, is\u00e6r fra tidlig i 1970-\u00e5rene. Regimet ogs\u00e5 blitt beskrevet som konservativt og statskorporativistisk^(\\[2\\]) eller fascistisk.^(\\[3\\]) Han har ogs\u00e5 blitt kritisert for \u00e5 ha kjempet p\u00e5 japansk side under den andre verdenskrig.\n\nI 1999 ble han, sammen med den nordkoreanske lederen Kim Il-sung, k\u00e5ret til \u00e9n av 1900-tallets ti st\u00f8rste asiater av *Time*.^(\\[4\\]) Park Chung-hee var far til S\u00f8r-Koreas senere president Park Geun-hye.\n\nPark Chung-hee ble f\u00f8dt den 30. september 1917 i byen Gumi i provinsen Nord-Gyeongsang under Japans kolonisering av Korea. Hans japanske navn var Takagi Masao (japansk: \u9ad8\u6728\u6b63\u96c4). Han var s\u00f8nn av Park Seong-bin og Baek Nam-hui, som var henholdsvis 46 og 45 \u00e5r gamle ved s\u00f8nnens f\u00f8dsel, og var yngste s\u00f8nn i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 seks. Familien var en ordin\u00e6r og lite betydningsfull del av Goryeong Bak-klanen, og levde en tilv\u00e6relse som fattige jordbrukere.^(\\[5\\]\\[6\\]) Park Chung-hee var troende buddhist.^(\\[6\\])\n\n\n\nPark Chung-hee som japansk offiser.\n\nPark Chung-hee ble i 1932 tatt opp som student ved l\u00e6rerseminaret i Daegu, med tanke p\u00e5 \u00e5 bli grunnskolel\u00e6rer. Etter fem \u00e5rs studier ble han uteksaminert med toppkarakterer i 1937.^(\\[5\\]) Hans ungdoms\u00e5r falt sammen med Japans invasjon av Kina, som begynte med Mukdenhendelsen i 1931 og kulminerte med utbruddet av den andre kinesisk-japanske krig i 1937. Etter studiene underviste Park i flere \u00e5r i Mungyeong, hvor skolen n\u00e5 er bevart som et museum.\n\nI april 1940 ble Park immatrikulert ved Mandsjukuos keiserlige arm\u00e9s akademi i Mandsjukuo, og han fullf\u00f8rte sin milit\u00e6re utdannelse med toppkarakterer i 1942. Han ble umiddelbart plukket ut til offiserkurs ved Japans keiserlige arm\u00e9s krigsskole i selve Japan. Etter \u00e5 ha blitt den tredje beste eleven i sin klasse, ble han forfremmet til l\u00f8ytnant i Mandsjukuos keiserlige arm\u00e9s 8. infanteridivisjon, og tjenestegjorde i den gjenv\u00e6rende tiden av den andre verdenskrig.\n\nEtter krigen fortsatte han som offiser i det s\u00f8rkoreanske milit\u00e6ret. Han ble utvist fra milit\u00e6ret i 1948, da han ble anklaget for \u00e5 ha deltatt i en kommunistisk celle. Skj\u00f8nt Park var medlem av S\u00f8r-Koreas arbeiderparti p\u00e5 tidspunktet, ble det aldri funnet bevis for noen deltagelse i en slik celle i milit\u00e6ret.^(\\[7\\]) Under Koreakrigen ble han gjenopptatt i milit\u00e6ret, og ble ekspert p\u00e5 logistikk. Han fikk ett \u00e5rs amerikansk spesialtrening ved Fort Sill i Oklahoma. Park steg jevnt i gradene i S\u00f8r-Koreas h\u00e6r, og ble etterhvert generall\u00f8ytnant v\u00e5ren 1961.\n\nPark giftet seg i 1937 med Kim Ho-nam, men ekteskapet ble siden oppl\u00f8st i 1949. De hadde datteren Park Jae-ok sammen. I 1950 ble han gift med Yuk Young-soo, som han fikk d\u00f8trene Park Geun-hye (f\u00f8dt 1952) og Park Seo-yeong (f\u00f8dt 1954) og s\u00f8nnen Park Ji-man (f\u00f8dt 1958) med. I et attentat mot ektemannen i 1974 ble Yuk truffet ved et uhell, og d\u00f8de senere samme dag, mens Park var uskadd. Parets eldste datter, Park Geun-hye, ble valgt til landets f\u00f8rste kvinnelige president i 2012.\n\n\n\nDe milit\u00e6re kuppmakerne foran pressekorps v\u00e5ren 1961.\n\n\n\nPark og amerikanske offiserer i august 1961.\n\nS\u00f8r-Koreas f\u00f8rste president, Syngman Rhee, ble tvunget til \u00e5 g\u00e5 av den 26. april 1960. Dette var en direkte konsekvens av en studentledet oppstand mot det autorit\u00e6re styret den 19. april, den s\u00e5kalte Aprilrevolusjonen. Et nytt regime ble innsatt den 13. august, men dette ble bare en kortvarig periode med parlamentarisk styre i S\u00f8r-Korea med president Yun Bo-seon som en marionett. Den virkelige makten l\u00e5 hos statsminister Chang Myon. Yun og Chang fulgte ikke viljen til flertallet i Koreas demokratiske parti, og ble ikke enige om sammensetningen av regjeringen. Chang fors\u00f8kte \u00e5 holde den vaklende koalisjonsregjeringen samlet ved \u00e5 gj\u00f8re endringer i dens sammensetning tre ganger p\u00e5 fem m\u00e5neder.\n\nI mellomtiden slet myndighetene med en \u00f8konomi som hadde v\u00e6rt d\u00e5rlig ledet i \u00e5revis, korrupsjon i statsapparatet og fortsatt demonstrerende studenter. Inflasjonen var h\u00f8y og arbeidsledigheten l\u00e5 over 23\u00a0%.^(\\[8\\]) Studentene trakk jevnlig ut i gatene med krav om politiske og \u00f8konomiske reformer. Lov og orden ble ikke opprettholdt, ettersom politiet slet med sin indre justis og hadde mistet offentlighetens respekt etter mange \u00e5r som president Rhees redskap. En tilsynelatende handlingslammelse gjorde ogs\u00e5 at Koreas demokratiske parti mistet st\u00f8tte i opinionen.\n\nS\u00f8r-Koreas h\u00e6r var en av verdens st\u00f8rste i samtiden med 600\u00a0000 soldater, og man opplevde en omfattende fraksjonsvirksomhet.^(\\[9\\]) Yngre offiserer opponerte mot eldre offiserer, som de mente var bundet av partipolitikk. Misn\u00f8yen ble ikke dempet av en konsolidering av makten blant de eldre offiserene etter Koreakrigen.^(\\[10\\]) Fraksjonene var ogs\u00e5 knyttet til regionale skillelinjer og de ulike milit\u00e6rakademiene i Japan, Mandsjuria og Korea. Som ung offiser av h\u00f8y rang, og med bakgrunn fra alle de tre milit\u00e6rakademiene, fikk Park et unikt utgangspunkt for \u00e5 danne en allianse av kuppmakere.^(\\[11\\]) H\u00f8sten 1960 gikk en gruppe oberster under ledelse av Kim Jong-pil sammen om \u00e5 kreve forsvarssjefens avgang, og fikk innsatt en likesinnet, generall\u00f8ytnant Chang Do-yong.^(\\[12\\])\n\nDen 16. mai 1961 ledet Park et milit\u00e6rkupp, som i det store og hele ble godt mottatt av en befolkning som var lei av politisk kaos. Mens statsminister Chang gjorde motstand mot kuppet, stilte president Yun seg ved milit\u00e6rjuntaens side, og forlangte at de amerikanske og hjemlige styrkene lot kuppmakerne overta makten. For \u00e5 forhindre et motkupp samt fjerne alle potensielle fiender, ble Det koreanske etterretningsbyr\u00e5 (\uc911\uc559\uc815\ubcf4\ubd80) etablert den 19. juni. Byr\u00e5et fikk ikke bare myndighet til etterforskning, men ogs\u00e5 til \u00e5 arrestere og fengsle. Byr\u00e5et utvidet sin makt til \u00f8konomiske og utenrikspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l under sin f\u00f8rste direkt\u00f8r, oberst Kim Jong-pil, en slektning av Park og en av de opprinnelige planleggerne av kuppet.\n\nPresident Yun fortsatte i sin stilling for \u00e5 sikre regimet legitimitet, men gikk av den 24. mars 1962. Park var viseformann i Det \u00f8verste r\u00e5d for nasjonal gjenoppbygging fra 16. mai 1961, og overtok som formann etter forsvarssjef Chang Do-yong den 3. juli samme \u00e5r, og satt s\u00e5ledes med den reelle makten. Etter Yuns fratreden ble han fungerende president og forfremmet til general. Park var ogs\u00e5 statsminister fra 18. juni til 10. juli 1962. Etter p\u00e5trykk fra USA og president John F. Kennedy sa Park seg villig til \u00e5 gjeninnf\u00f8re sivilt styre.^(\\[13\\]) Som kandidat for det nydannede Det demokratisk-republikanske parti vant Park en knapp seier over Yun, kandidat for Sivilstyrepartiet, og tiltr\u00e5dte som president den 17. desember 1963. Park ble gjenvalgt i 1967, da han igjen slo Yun med knapp margin.\n\n\n\nPark hilser de v\u00e6pnede styrkene under en markering i oktober 1973.\n\nFoto: Baek Jong-sik\n\nGrunnloven av 1963 tillot ikke presidenten \u00e5 sitte lengre enn to perioder sammenhengende, og Park Chung-hee uttalte i 1967 at han ville g\u00e5 av fire \u00e5r senere, men fikk endret grunnloven. Ved presidentvalget i 1971 ble Park utfordret av senere president Kim Dae-jung. Valgkampen var problematisk, Park ble beskyldt for valgfusk, og Kim fikk til slutt 46\u00a0% av stemmene.^(\\[13\\]) Gyldigheten av Parks knappe valgseier er fortsatt omdiskutert.^(\\[13\\]) Etter valget erkl\u00e6rte Park unntakstilstand grunnet de urolighetene som visstnok hersket internasjonalt.\n\nI oktober 1972 avsatte han nasjonalforsamlingen og tilsidesatte grunnloven. I desember ble en ny grunnlov vedtatt, og i praksis legitimerte den hans diktatur. Trekket var inspirert av Ferdinand E. Marcos p\u00e5 Filippinene. Park fryktet Kim Dae-jungs politiske potensial, og endret valgsystemet, slik at den sittende presidenten kunne f\u00e5 kontroll over et indirekte valg, og Park ble uten motkandidat valgt til president for seks\u00e5rsperioder i 1972 og 1978.^(\\[13\\])\n\nForuten avskaffelse av valgdemokratiet tok Park i bruk midler som unntakstilstand og krigslover. Ytringsfriheten ble regelmessig innskrenket, og pressen var sterkt sensurert. Mot politiske opposisjonelle forekom vold, trusler, fengslinger, tortur og tillike likvideringer. Han ut\u00f8vde ogs\u00e5 kontroll over universitetene og rettsvesenet.^(\\[5\\]) Park hevdet at alle tiltakene var n\u00f8dvendige for \u00e5 bekjempe kommunismen.^(\\[5\\])\n\nI takt med Parks stadig mer autorit\u00e6re lederstil forekom demonstrasjoner, s\u00e6rlig i slutten av 1970-\u00e5rene. En demonstrasjon som virkelig svekket Parks popularitet, var den s\u00e5kalte Pu-Ma-oppstanden. Den 16. oktober 1979 demonstrerte studenter i Busan mot diktaturet, og inntok bygatene. Det var sammenst\u00f8t mellom studenter og oppr\u00f8rspoliti hele dagen, og samme kveld hadde 50\u00a0000 mennesker samlet seg foran byens r\u00e5dhus. Etter at flere offentlige kontorer hadde blitt angrepet, og rundt 400 demonstranter arrestert, tok myndighetene i bruk krigslover i Busan den 18. oktober. Samme dag spredte protestene seg til Masan. Tilsammen demonstrerte om lag 10\u00a0000, st\u00f8rsteparten studenter og arbeidere, mot regimet. De angrep politistasjonen og Det demokratisk-republikanske partis kontorer i byen, og myndighetene innf\u00f8rte portforbud.^(\\[14\\])\n\n\n\nPark Chung-hee i 1964.\n\nFoto: Ludwig Wegmann\n\nPark var sentral i arbeidet med \u00e5 gjenreise den s\u00f8rkoreanske \u00f8konomien gjennom eksportorientert industrialisering. Rhees \u00f8konomiske politikk hadde i stor grad v\u00e6rt fundert p\u00e5 import. Da Park kom til makten i 1961, var S\u00f8r-Koreas bruttonasjonalprodukt per innbygger bare 72 amerikanske dollar. Nord-Korea hadde det \u00f8konomiske og milit\u00e6re overtaket p\u00e5 sitt naboland i s\u00f8r. Nord-Koreas vekst skyldtes i stor grad kraftverk og kjemiske anlegg som hadde blitt oppf\u00f8rt av japanerne f\u00f8r den andre verdenskrig, men ogs\u00e5 den \u00f8konomiske, tekniske og finansielle bistanden landet fikk fra andre kommuniststater, slik som Sovjetunionen, \u00d8st-Tyskland, Polen og Folkerepublikken Kina.\n\nSom soldat hadde Park observert virkningene av japanske investeringer i infrastruktur og tungindustri i Mandsjukuo. Han s\u00f8kte \u00e5 tiltrekke japanske investeringer i S\u00f8r-Korea, og normaliserte det diplomatiske forholdet mellom S\u00f8r-Korea og Japan gjennom en gjensidig avtale i 1965, Traktat om basisrelasjoner mellom Japan og Republikken Korea. M\u00e5let var \u00e5 utvikle \u00f8konomien bort fra forbruksvareproduksjon og lettindustri til tungindustri, kjemisk industri og egenproduksjon av varer som kunne erstatte import.\n\nMange s\u00f8rkoreanere satte sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved Parks avgj\u00f8relse, som var sv\u00e6rt upopul\u00e6r grunnet Japans tidligere okkupasjon av Korea.^(\\[15\\]) Blant m\u00e5lene Park satte for infrastrukturen, var at alle deler av landet skulle kunne n\u00e5s p\u00e5 \u00e9n dagsreise, noe som vakte internasjonal oppmerksomhet, og den strategisk viktige motorveien mellom Seoul og Busan ble et ledd i dette.^(\\[15\\]) Han igangsatte ogs\u00e5 store dam- og reguleringsprosjekter i tilknytning til st\u00f8rre elver i landet.^(\\[15\\]) Det fremste eksempelet p\u00e5 en vellykket, statseid virksomhet initiert av Park er st\u00e5lgiganten POSCO, som ble etablert i 1968. En tidligere kollega av Park fra milit\u00e6ret, Park Tae-joon, ble satt til \u00e5 lede virksomheten.^(\\[16\\])\n\nPark lyktes med sin strategi, og tiltrakk japansk kapital og teknologi, samtidig som landet mottok amerikansk bistand. S\u00f8r-Koreas tungindustri og infrastruktur ble bragt p\u00e5 fote p\u00e5 bemerkelsesverdig kort tid. Regjeringens industripolitikk oppmuntret til nye investeringer, og de familieeide industrikonglomeratene, *chaebolene* (\uc7ac\ubc8c), ble garantert l\u00e5n. P\u00e5 denne m\u00e5ten fikk chaebolene en n\u00f8kkelrolle i utviklingen av nye industrier, markeder og eksportrettet produksjon.\n\nRegjeringen var avhengig av chaebolenes ideer, ledere og produksjonskapasitet. Park hadde anklaget mange n\u00e6ringslivslederne for korrupsjon da han kom til makten, men disse endte med \u00e5 betale en bot til myndighetene, slik at samarbeidet mellom n\u00e6ringsliv og regjering kunne fortsette. Eksportverdien \u00f8kte fra 100 millioner amerikanske dollar i 1964 til 10 milliarder i 1977.^(\\[15\\]) Ulempen med den \u00f8konomiske politikken var en tilsvarende utvikling av monopoler og oligarker, og man fikk en konsentrasjon av makt og \u00f8konomiske ressurser p\u00e5 f\u00e5 selskap. Under Park ble b\u00e5de Handels- og industriministeriet, Finansministeriet og R\u00e5det for \u00f8konomisk planlegging opprettet.\n\n\n\nManilakonferansen i SEATO i oktober 1966: Medlemslandenes ledere m\u00f8tes. Park Chung-hee er tredje fra venstre.\n\nFoto: Frank Wolfe\n\nAntijapanske holdninger var h\u00f8yst utbredt i befolkningen. Traktat om basisrelasjoner mellom Japan og Republikken Korea av 1965 m\u00f8tte derfor misn\u00f8ye, og Park ble kritisert for ikke \u00e5 kreve kompensasjon for fortidens overgrep mot enkeltpersoner.^(\\[15\\]) S\u00f8r-Korea mottok 800 millioner amerikanske dollar i garantier og l\u00e5n som kompensasjon.^(\\[17\\]) I 1960-\u00e5rene holdt Park flere taler der han anklaget Den britisk-japanske allianse av 1902 og Det britiske imperium generelt for \u00e5 v\u00e6re \u00e5rsak til Japans okkupasjon av Korea.^(\\[18\\])\n\nP\u00e5 foresp\u00f8rsel fra USA sendte Parks regjering om lag 320\u00a0000 s\u00f8rkoreanske soldater til Vietnamkrigen, der de kjempet p\u00e5 amerikansk og s\u00f8rvietnamesisk side. Den s\u00f8rkoreanske landkontingenten var nest st\u00f8rst, bare forbig\u00e5tt av den amerikanske.^(\\[19\\]) Parks begrunnelse for det milit\u00e6re bidraget var \u00e5 ivareta den milit\u00e6re alliansen med USA, forhindre videre utbredelse av kommunismen i \u00d8st-Asia, samt styrke S\u00f8r-Koreas internasjonale omd\u00f8mme.^(\\[20\\]) Dette var ogs\u00e5 i tr\u00e5d med dominoteorien.\n\nDa nasjonalforsamlingen vedtok \u00e5 sende et st\u00f8rre milit\u00e6rt bidrag i januar 1965, uttalte Park at det var \u00abp\u00e5 tide for S\u00f8r-Korea \u00e5 g\u00e5 vekk fra en passiv posisjon der man mottar hjelp eller opplever innblanding utenfra, og innta en rolle der man tar ansvar i store internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l.\u00bb^(\\[21\\]) S\u00f8rkoreanere i tjeneste i Vietnam ble l\u00f8nnet av USA, og l\u00f8nningene ble sendt tilbake til S\u00f8r-Korea som migrantoverf\u00f8ringer. Som motytelse for det milit\u00e6re bidraget fikk S\u00f8r-Korea ogs\u00e5 flere titalls milliarder dollar i overf\u00f8ringer, l\u00e5n, subsidier, teknologi og markedsfordeler fra USA under presidentene Lyndon B. Johnson og Richard Nixon.^(\\[22\\])\n\nFor amerikanerne fremstod ikke Park som den mest p\u00e5litelige allierte, ettersom hans agenda var formet av S\u00f8r-Koreas behov til enhver tid, ikke ideologiske sp\u00f8rsm\u00e5l som menneskerettigheter eller frihandel.^(\\[13\\]) Hans behandling av politisk opposisjon ble f\u00f8lgelig et diplomatisk problem. Han var ukjent for amerikanerne da han tok makten i 1961, og hans japanske milit\u00e6re bakgrunn og angivelige kommunistiske forbindelser var ikke videre tillitvekkende.^(\\[13\\]) Park var p\u00e5 sin side drevet av en sterk patriotisme, og hadde en dypt innprentet skepsis mot utlendinger.^(\\[13\\])\n\n\n\nPark Chung-hees gravsted.\n\nHan ble fors\u00f8kt drept av nordkoreanske agenter den 21. januar 1968 og 15. august 1974. Ved den f\u00f8rste anledningen ble attentatet avverget, men det kostet 29 nordkoreanere, 26 s\u00f8rkoreanere og 4 amerikanere livet.^(\\[23\\]) I 1974 holdt Park en tale i nasjonalteateret, og en antatt nordkoreansk agent, Mun Se-gwang, l\u00f8snet skudd fra f\u00f8rste rad. Park ble ikke truffet, men hans kone, Yuk Young-soo, og en korpike ble truffet ved et uhell, og d\u00f8de samme dag. Park fortsatte sin tale mens hans d\u00f8ende kone ble b\u00e5ret vekk fra scenen.^(\\[24\\]) Han uttalte senere at han ofte hadde tenkt p\u00e5 at ektefellen kunne ha v\u00e6rt i live, dersom han ikke hadde stilt til gjenvalg i 1971.^(\\[13\\])\n\nDen 26. oktober 1979 ble Park skutt og drept av generall\u00f8ytnant Kim Jae-kyu, direkt\u00f8r for etterretningstjenesten. Kim hevdet at Park var et hinder for demokrati, og at drapet var beg\u00e5tt i patriotisk henseende. Etter at Kim hadde skutt presidenten og sjefen for livvaktene hans, drepte Kims agenter ytterligere fire av presidentens livvakter f\u00f8r gruppen ble stanset. Episoden blir vanligvis ansett som enten en spontan handling av personlig karakter eller som en del av et planlagt kupp fra etterretningstjenestens side.^(\\[25\\]) Kim ble d\u00f8mt til d\u00f8den for drapet, og ble hengt den 24. mai 1980.\n\nPark Chung-hee er gravlagt p\u00e5 Seoul nasjonale kirkeg\u00e5rd (\uad6d\ub9bd\uc11c\uc6b8\ud604\ucda9\uc6d0).^(\\[26\\])\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6944197-ad03-40bb-893a-5b12fec8fee7"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kort-svindlere-angrep-stasjon-uten-overvakning-472632b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:19Z", "text": " - \n \n Kriminelle kan ha f\u00e5tt tak i store mengder kortdata og koder etter intetanende kunders kortbruk p\u00e5 den ubetjente bensinstasjonen ved Bogafjell. FOTO: Carina Johansen \n\n# Kort-svindlere angrep stasjon uten overv\u00e5kning\n\nDen ubetjente bensinstasjonen ved Bogafjell har ikke overv\u00e5kningskameraer. Intetanende kunder kan i flere dager ha f\u00e5tt kortene sine kopiert og misbrukt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8b8588d-509e-4c7c-93b3-9442c52cda13"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Anna-Nicole-dode-av-overdose-360852b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:50:55Z", "text": "# Anna Nicole d\u00f8de av overdose\n\nAmund Trellevik\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:42\n\nPublisert: 26.mar.2007 16:48\n\n \nObduksjonsrapporten klar i dag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAnna Nicole Smith, som ble funnet d\u00f8d p\u00e5 et hotellrom i Florida 8. februar i \u00e5r, d\u00f8de av en overdose, if\u00f8lge obduksjonsrapporten som ble klar i dag. Politisjef Charlie Tiger i Florida sier at Nicole Smiths d\u00f8dsfall ikke er mistenkelig. \u2014 Vi fant ikke ut noe som indikerer at Anna Nicole Smith er utsatt for noe kriminelt. Vi fant heller ikke ulovlige narkotiske stoffer eller medisiner p\u00e5 \u00e5stedet, sier han if\u00f8lge Sky News.\n\n## Ni forskjellige medisiner\n\nPolitiet har n\u00e5 sluttet etterforskningen av Anna Nicole Smiths d\u00f8d. Det er ikke klart hvilke medisiner eller narkotiske stoffer som f\u00f8rte til d\u00f8dsfallet, men Anna Nicole Smith skal den siste tiden av sitt liv ha brukt ni forskjellige typer tabletter og medisiner, deriblant flere anti-depressiver, slankemiddel og smertestillende. Det er mest sannsynlig kombinasjonen av alle disse midlene som er \u00e5rsak til hennes d\u00f8d.\n\n## Gravlagt ved sin s\u00f8nn\n\nNicole Smith ble gravlagt p\u00e5 Bahamas 2. mars, etter en rettsak om hvem som hadde rettighetene til hennes kropp og hvor hun skulle hvile. Hun ble gravlagt ved siden av hennes s\u00f8nn, Daniel (20), som d\u00f8de i september av det leger tror var en overdose av metadon og anti-depressiver.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8276f30-6add-424d-8274-ff1cf929e284"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kaliumnitrat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:07Z", "text": "Kaliumnitrat\n\nSynonymer:\n\nSalpeter, Krista-k\n\nKjemisk formel:\n\nKNO\u2083\n\nStoffgruppe:\n\nSalt\n\nFysiske egenskaper\n\nMolvekt\n\n101.1 g/mol\n\nTetthet:\n\n2.1 g/cm3, solid\n\nSmeltepunkt:\n\n334 \u00b0C\n\nKokepunkt:\n\n400 \u00b0C\n\n7757-79-1\n\n\n\nKaliumnitrat\n\n**Kaliumnitrat** (KNO\u2083, ogs\u00e5 kjent som **salpeter**) er et salt som kan brukes som oksidasjonsmiddel i noen typer sprengstoff og pyrotekniske blandinger. Kaliumnitrat brukes ogs\u00e5 som fullgj\u00f8dsel.\n\n## Bruk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKaliumnitrat brukes bl. a. i en blanding med svovel og kull til produksjon av svartkrutt, som inneholder 75% kaliumnitrat, 15% trekull og 10% svovel. Siden det er et oksidasjonsmiddel (frigj\u00f8r oksygen ved oppvarming), underst\u00f8tter det forbrenningen av de brennbare stoffene i blandingen. Dette gj\u00f8r at blandingen kan brenne i et lufttett rom \u2013 som for eksempel en patron.\n\nVidere kan kaliumnitrat blandes med sukker og vann til et saktebrennende brennstoff til modell-raketter, for hobbybruk. S\u00e5kalt \u00abrocket glue\u00bb eller \u00abrocket sugar\u00bb gir en liten l\u00f8fteevne, og forbrennes med ca. 2-7 sekunder per centimeter brenselmasse.\n\nKaliumnitrat kan ogs\u00e5 brukes som konserveringsmiddel (E252) ved at det hindrer utviklingen av botulismebakterier. I tillegg til at det har en konserverende virkning bidrar det ogs\u00e5 til \u00e5 bevare fargen p\u00e5 maten. I Norge har myndighetene v\u00e6rt restriktive med \u00e5 godkjenne bruken av nitrater og nitritter i mat fordi det har en tendens til \u00e5 reagere med aminer i kj\u00f8tt og dermed danne potensielt kreftfremkallende nitrosaminer. Det er en direkte sammenheng mellom den mengde nitrat som tilsettes og den mengde nitrosaminer som dannes.\n\nKaliumnitrat brukes ogs\u00e5 i framstilling av salpetersyre HNO\u2083, ved \u00e5 blande 96% konsentrert svovelsyre H\u2082SO\u2084 med kaliumnitrat, og s\u00e5 destillere denne blandingen slik at det dannes kaliumsulfat i destillasjonskolben og salpetersyre i mottakerkolben.\n\nDet er ogs\u00e5 brukt i sprengstoffet sprenggelatin, oppfunnet av Alfred Nobel, der det er blandet med papirmasse og nitroglyserin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54a92cf5-f0f2-4b65-8620-ea92f6625ab2"} +{"url": "https://stjordalseniorforum.com/2013/07/18/bli-med-pa-opera-olav-engelbrektson-10-august/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:30Z", "text": "Publisert av: **seniorforum** | 18/07/2013\n\n## Opera Olav Engelbrektson 10 august, 23 deltok fra\u00a0seniorforum\n\n23 fra seniorforum tok imot tilbudet fra operaen/seniorforum \u00e5 eget opplegg i forkant av forestillingen. Der fikk de orientering om Steinvikholm slott og likedan m\u00f8te noen av akt\u00f8rene i operaen, blant disse v\u00e5r egen lokale operasanger Are Hembre.\n\nDeltakerne var meget godt forn\u00f8yd med opplegget og derfor vurderer seniorforum \u00e5 f\u00e5 til samme avtalen med arrang\u00f8ren neste \u00e5r. Kanskje kan vi tilby bussopplegg hvis mange nok melder seg?\n\n\u00a0\nVi har f\u00e5tt til en avtale med Opera Tr\u00f8ndelag om en gunstig pris p\u00e5 Midnattsoperaen Olav Engelbrektsson p\u00e5 Steinvikholm Slott som vi oversender til v\u00e5re medlemmer.\n\nInvitasjonen sees nedenfor.\n\nHvis sp\u00f8rsm\u00e5l, vennligst ring til v\u00e5r sekret\u00e6r Modulf Sandstad p\u00e5 tlf. 917 29 200.\n\n**FOR 20. GANG I 2013\\!**\n\n**MIDNATTSOPERAEN OLAV ENGELBREKTSSON P\u00c5 STEINVIKHOLM SLOTT\\!\\!**\n\nMed tekst av Edvard Hoem, musikk av Henning Sommerro og 150 akt\u00f8rer p\u00e5 scenen gjenskapes slottsruinenes dramatiske historie.\n\n**10. AUGUST kan vi tilby STJ\u00d8RDAL SENIORFORUM:**\n\nForh\u00e5ndssamling i Operateltet inkludert;\n\nAperitif\n\nHistorien om forestillingen og om Steinvikholm Slott\n\nBillett til forestillingen\n\n**For kr. 410 pr. pers.**\n\n**Billetter kj\u00f8pes p\u00e5 Operaloftet med framvisning av medlemsbevis/invitasjon innen 1. august.**\n\nOpplev slottsdrama i storsl\u00e5tte omgivelser\\!\n\nMed vennlig hilsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6150fc1-8967-4faf-8837-fa3e908c10f4"} +{"url": "http://www.nmf.no/underside.aspx?pageId=201", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:45Z", "text": "Publisert: 21.09.2013\n\n\n\n\u00a0\n\nOver 7 milliarder er sl\u00f8st vekk takket v\u00e6re Frederic Hauge og Lars Haltbrekken. NMF har hele tiden sagt at dette var bare en gr\u00f8nnvasking for \u00e5 bygge et ordin\u00e6rt un\u00f8dvendig gasskraftverk. Riksrevisjonen var nylig knusende i dommen over dette anlegget. Det er et ganske stort nederlag, men n\u00e5 rydder AP opp i milj\u00f8tullet f\u00f8r Erna kommer med revisjon. V\u00e5re analyser viste tidlig at dette var egr\u00f8nnvaskingsillusjon.\n\nMilj\u00f8vernforbundet utestengt fra \u00e5pningen av Mongstads testanlegg for CO2 -fangst\n\nPublisert: 07.05.2012\n\nMilj\u00f8vernforbundet (NMF) ble utestengt fra \u00e5pningen idag av Mongstads testanlegg for CO2 fangst. Det er tydelig at politikken er at siden NMF av en rekke \u00e5rsaker er kritiiske til denne satsningen, s\u00e5 skal vi holdes vekke. Blant annet pga sterkt kreftfremkallende aminstoffer fra dette testanlegget. At vi og en annen lokal milj\u00f8organisasjon utestenges er i strid med vanlige demokratiske prinsipper. Vi vil med dette minne om at det er den norske stat som direkte og indirekte har betalt nesten hele anlegget. Det var neppe dette folk hadde forventet da Jens Stoltenberg snakket om \u00e5 gj\u00f8re Norge til et \u00e5pnere samfunn.\n\nPublisert: 13.12.2011\n\n\n\nVi har krevd at v\u00e5r gjenv\u00e6rende uber\u00f8rte natur skal ivaretas og at s\u00f8knaden f\u00f8lgelig avsl\u00e5s. Vi anser det ogs\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re moralsk forkastelig at ordin\u00e6re husstander skal betale subsidier og nettleie til \u00e5 bygge ut milj\u00f8skadelige kraftlinjer som ene og alene skal brukes av en petroleumsn\u00e6ring som ikke tilpasser sitt elektrisitetsforbruk til regionens kapasitet.\n\n\u00a0\nMilj\u00f8vernforbundet alene om \u00e5 levere h\u00f8ringsuttalelser om \u00f8kt olje og gassutvinning\n\nPublisert: 05.09.2014\n\n\n\n\u00a0\n\nMilj\u00f8vernforbundet har som den eneste milj\u00f8organisasjonen avgitt h\u00f8ringsuttalelse til de siste 3 s\u00f8knadene om utslipp fra petroleumsn\u00e6ringen. P\u00e5 Draugenfeltet har Norske Shell s\u00f8kt om tillatelse til \u00f8kte utslipp av de aller farligste kjemikaliene. Statoil har s\u00f8kt om pr\u00f8veboring midt mellom Bj\u00f8rn\u00f8ya og Svalbard. Et omr\u00e5de som det vil v\u00e6re nesten umulig \u00e5 drive oppsamling av oljeutslipp i. Klima og havforsuringsproblematikken er i seg selv argument til \u00e5 avsl\u00e5 alle. Men i nevnte to saker er milj\u00f8skade og milj\u00f8risiko spesielt store.\n\nOm teknologioptimistene Frederic Hauge, Natur og Ungdom og Milj\u00f8partiet de Gr\u00f8nne.\n\nPublisert: 20.08.2013\n\n\n\n\u00a0\nLeder i Milj\u00f8vernforbundet, - Kurt Oddekalv tar et oppgj\u00f8r med angrepene fra Bellona og Natur og Ungdom p\u00e5 Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne;\n\n\u00a0\n*Det er med stor beklagelse at jeg konstaterer at teknologioptimistene Hauge og Natur og Ungdom (NU) g\u00e5r ut og advarer folk mot \u00e5 stemme p\u00e5 De Gr\u00f8nne. Det er velkjent for oss i milj\u00f8bevegelsen at Hauge er mentor og r\u00e5dgiver for Natur og Ungdom. Silje Lundberg, leder i NU er jo en av hans tidligere ansatte. Dette har f\u00f8rt til at Norge har gjort store teknologiske investeringer og ideologiske verdivalg som til dels har skadet milj\u00f8saken og faktisk har satt milj\u00f8saken flere ti\u00e5r tilbake n\u00e5r det gjelder det praktiske milj\u00f8arbeidet i Norge.* \n\nNMF demonstrerte mot Natur og Ungdom som har latt seg korrumpere av norsk vindindustri l\u00f8rdag 3. mars i Sandnes. Hvis Natur og Ungdom f\u00e5r sin vilje s\u00e5 vil det v\u00e6re den sikre utryddelsen av rovfugler som f.eks Hubro, v\u00e5r st\u00f8rste ugle. Store hogst og ryddebelter til vindturbinenes kraftlinjer og veier gj\u00f8r at klimaregnskapet er heller tvilsomt.\u00a0 \n\nAndre alternativer enn flyplassutbygging\\!\n\nPublisert: 21.12.2011\n\n \n\n \n##### Det er totalt uforsvarlig av hensyn til klimagassutslipp \u00e5 legge til rette for \u00f8kt flytransport. Transportbehovet m\u00e5 reduseres og mer m\u00e5 overf\u00f8res til tog og sj\u00f8transport. Derfor har NMF sendt inn et krav om at planarbeidet med \u00e5 utvide terminalen p\u00e5 Flesland flyplass stoppes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5405f50e-e921-4c78-9169-c2bda115c0e6"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g482843-d1591729-Reviews-IBEROSTAR_Club_Boa_Vista-Boa_Vista.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:05:21Z", "text": "Anmeldt 1 mai 2016 \n\nAndre uken p\u00e5 Boa Vista valgte vi \u00e5 bo p\u00e5 dette hotellet. Vi hadde et flott rom med utsikt rett ned p\u00e5 stranden. Lange fine strender, strek vind og ikke mulig \u00e5 bade i havet. Maten var noe ensformig og vi savnet mer kald mat til lunsj. Kjempehyggelig ungdommelig aktivitetspersonell.\n\nTakk, Kjersti G\n\n\"A very pleasant surprise\"\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Travelocity og Hotel.de slik at du trygt kan bestille fra IBEROSTAR Club Boa Vista. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac83f69a-4b99-4de1-9e87-38f19f87a836"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/2316-frisbeer-forever-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:01Z", "text": "# Frisbee (R) Alltid 2\n\n\n\nUtfordringen er fortsatt det samme - \u00e5 kaste en frisbee og bare holde det gjennom visse punkter underveis ved \u00e5 samle stjerner, bonuser eller unike elementer. Lysniv\u00e5er, og de er bare 75, raskt l\u00f8pe ut og det vil v\u00e6re en alvorlig test. Fans deflate kj\u00f8retur fra banen, akseleratorer, noe som er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 opprettholde riktig vinkel p\u00e5 bevegelse, og mer. Over tid, utl\u00f8per frisbee og hastigheten som i stor grad p\u00e5virket de skarpe og korte svinger og man\u00f8vrer utf\u00f8rt av spillerne.\n\nIf\u00f8lge resultatene av oppdraget vil du tjene poeng og penger som kan brukes p\u00e5 nye skins for sportsutstyr.\n\nUtviklere skjuler mange hemmeligheter og mysterier i spillet sitt, presser deg til en n\u00e6rmere passasje, og ofte, kan du bare g\u00e5 til gratis flytur nyter den vakre steder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c32777df-478c-4294-8711-e9c87f8ac091"} +{"url": "http://hagegal.info/index.php?option=com_content&view=article&id=519:solfrid&catid=49:aktiviteter&Itemid=73", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:49Z", "text": "## Hagemessa 2012\n\n s\u00f8ndag 11. mars 2012 14:47 Solfrid Bingen \n\n\u00c5rets hagemesse arrangeres 13-15 april 2012.\n\nhagEgal har ogs\u00e5 i \u00e5r f\u00e5tt tildelt gratis stand i kunnskapsgata.\n\nSiden messa arrangeres s\u00e5 tidlig at det naturlig nok er lite planter for salg, tar vi som vanlig skjeen i egen h\u00e5nd og selger sm\u00e5planter og fr\u00f8\u00a0som forumsdeltakerne har donert. Det pleier \u00e5 dukke opp masse snacks som man ellers ikke f\u00e5r tak i :-)\n\nVelkommen til et hyggelig og sosialt treff, der vi f\u00e5r promotert forumet v\u00e5rt og bidratt til spredning av ellevill hagegalskap.\n\nHer er et bilde fra 2011 - fotograf Tigertina. Takk for l\u00e5net\\!\n\n\u00a0\n\u00a0\n\n\u00a0\n Sist oppdatert s\u00f8ndag 11. mars 2012 15:01 \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f530f94b-28af-4ab4-9a79-c95da218d775"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/hellas/agios-nikolaos-elounda/miramare-resort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:47Z", "text": "# Miramare Resort\n\n\n\n\n\nGargadoros\n\n72100, Agios Nikolaos\n\n \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nMiramare Resort ligger p\u00e5 stranden i Agios Nikolaos by-omr\u00e5det i Agios Nikolaos, i n\u00e6rheten av Voulismeni-sj\u00f8en, Agios Nikolaos havn og Agios Nikolaos arkeologiske museum. Andre interessante steder er Lato og Panagia Kera kirke.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRestauranten p\u00e5 Miramare Resort serverer frokost, lunsj og middag. dette hotellet har ogs\u00e5 snackbar/delikatesseforretning og en kaffebar/kaf\u00e9. 2 bassengbarer og 2 barer/lounger byr p\u00e5 drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer gratis frokost. Fritidsfasiliteter inkluderer et innend\u00f8rs basseng, et barnebasseng, en utend\u00f8rs tennisbane, en badstue og et treningssenter. Fasiliteter p\u00e5 spaet er massasje-/behandlingsrom, ansiktsbehandlinger, kroppsbehandlinger og en fris\u00f8rsalong. Tr\u00e5dl\u00f8s internettilgang (mot et tillegg) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Agios Nikolaos-hotellet har 42 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom og sm\u00e5 m\u00f8terom. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Bryllupstjenester og concierge-tjenester er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en barneklubb, grill og flerspr\u00e5klig personale. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i desember 2010.\n\n**Gjesterom.** \nDe 264 gjesterommene p\u00e5 Miramare Resort har air conditioning, safe og blendingsgardiner/gardiner. Alle gjesterom har balkonger. Badene har kombinert dusj/badekar og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning. Satellittfjernsyn er tilgjengelig. Rengj\u00f8ring tilbys med begrenset tilgjengelighet, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 1500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.\n - Massasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 forh\u00e5ndsbestilles. Bestilling kan foretas ved \u00e5 kontakte dette hotellet f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n - Et hotellgebyr er inkludert i totalprisen som vises.\n - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: EUR 5 per time (prisene kan variere)\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 alle fellesomr\u00e5der: EUR 5 per time (prisene kan variere)\n - Gebyr for safe p\u00e5 rommet: EUR 3,5 per dag\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64bfe65d-8ace-4c71-bc1b-7a6005f513d7"} +{"url": "http://www.hildringstimen.no/lessak.asp?nyhets_id=480&meny_parent=160&meny_id=160&hoved=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:22Z", "text": "**Skinnfyken satt p\u00e5 land** \n \nMange takk til Michael Trones, Stavern, som f\u00f8lger opp p\u00e5 Hildringstimens b\u00f8nn om nytt fra milj\u00f8et, og skriver:\n\nI dag skal b\u00e5ten p\u00e5 land. det har v\u00e6rt en fin sesong. Vi klinka opp 170 klink i v\u00e5res, men b\u00e5de kj\u00f8len, kj\u00f8lborda og deler av fram og bakl \n\u00a0\n\n \nAv Anders \u00d8gsnes \u00a0\u00a005. november 2001, kl.00:00 \n \nMange takk til Michael Trones, Stavern, som f\u00f8lger opp p\u00e5 Hildringstimens b\u00f8nn om nytt fra milj\u00f8et, og skriver:\n\nI dag skal b\u00e5ten p\u00e5 land. det har v\u00e6rt en fin sesong. Vi klinka opp 170 klink i v\u00e5res, men b\u00e5de kj\u00f8len, kj\u00f8lborda og deler av fram og baklotta kunne trengt \u00e5 bli byttet ut. Det var ikke lett, for ikke \u00e5 si umulig, \u00e5 klinke sammen kj\u00f8lbord og kj\u00f8l. Bord og kj\u00f8l gikk enkelte steder i oppl\u00f8sning og vi m\u00e5tte ty til teiner av b\u00e5de jern og tre. Vi er redd for at hvis vi begynner et sted \u00e5 bytte ut, s\u00e5 har vi det g\u00e5ende. Men vi er glad til s\u00e5 lenge vi f\u00e5r kose oss med b\u00e5ten.\n\nVi har hatt mange, men bare korte, turer i sommer utenfor Stavern. Den st\u00f8rste opplevelsen var da vi seilte im\u00f8te med 4 vikingeskip som skulle til Stavern ifm vikingestevne der. Det er bestandig g\u00f8y \u00e5 m\u00f8te andre r\u00e5seilere, og dette var Gaia (av Sandefjord som vi jo kjenner og og er med \u00e5 seiler n\u00e5 og da), Mj\u00f8sen Lange (fra Mj\u00f8sa\\!), den svenske Vidfamne (en knarr fra G\u00f8teborg: http://hem.passagen.se/keer0805/svs.htm ) og Visund fra Sarpsborg, som var bygget p\u00e5 Fosen siste \u00e5r.\n\nMen det var jo et paradoks at Skinnfyken var den klart eldste b\u00e5ten, og den beste...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5703e08e-1519-4b6d-a3dc-2892fdf0b567"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Herman_Gade", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:56Z", "text": "# Fredrik Herman Gade\n\n\n\nMinister Gade i 1935.\n\nFoto: Ukjent\n\n**Fredrik Herman Gade** (f\u00f8dt 12. august 1871 i Kristiania, d\u00f8d 20. februar 1943 ved Paris) var en norsk-amerikansk diplomat og ambassad\u00f8r.\n\nHan flyttet med familien til USA i 1888 der han tok bachelorgrad i Arts 1892 og Law (jus) fra Harvard University i 1895. Derp\u00e5 var han advokat i Chicago 1895\u20131900, samt ordf\u00f8rer i Lake Forest, en liten by i Lake County (Illinois) i tiden 1903\u20131906 og 1909\u20131910.^(\\[1\\]) Etter unionsoppl\u00f8sningen i 1905 ble han norsk konsul i Chicago f\u00f8r han i 1910 flyttet tilbake til Norge for \u00e5 jobbe for Utenriksdepartementet. Det tok ham to \u00e5r \u00e5 f\u00e5 tilkjempet seg sitt gamle statsborgerskap (Gadesaken), men i 1912 kunne han tiltre i utenrikstjenesten og fra 1918 som charg\u00e9 d'affaires og senere minister i Rio de Janeiro i tiden 1919\u20131929.\n\n\n\nFra 1929 bodde han i dette huset utenfor Paris.\n\nHan var s\u00f8nn av USAs konsul i Norge Gerhard Gade (1834\u20131909) og hans amerikansk-f\u00f8dte kone Helen Rebecca Allyne.^(\\[2\\]) De bebodde Frogner Hovedg\u00e5rd der Herman voks opp. Broren John Allyne Gade (1875\u20131955) bodde i USA, men hadde sterke b\u00e5nd til Norge og donerte flere pengegaver til norske kulturminner. Herman giftet seg i 1897 med Alice Garfield King (1871\u20131938) fra Chicago.^(\\[3\\]) Vennen Roald Amundsen navnga i 1911 Alice Gade-fjellet p\u00e5 Dronning Maud Land etter datteren Alice (f\u00f8dt 1899)^(\\[4\\]) som ektet byr\u00e5sjef Egil Anker Morgenstierne Holmboe (1896\u20131986).^(\\[5\\]) S\u00f8nnen Gerhard Gade (f\u00f8dt 1898) ble ogs\u00e5 diplomat. Etter \u00e5 ha gitt seg i utenrikstjenesten i 1929, bosatte Fredrik og Alice seg utenfor Paris, i slottet Ch\u00e2teau du Mesnil-Saint-Denis.^(\\[6\\]) Der huset Gade i 1940 eksilkongen Zog av Albania og hans ungarskf\u00f8dte kone, dronning Geraldine; de hadde r\u00f8mt fra Albania i 1939. Etter Gades d\u00f8d i 1943 ble det solgt til pennegr\u00fcnder Milton Reynolds fra Chicago som ville sette opp sitt Europa-kontor her.^(\\[7\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df526183-0609-43f4-856b-b29fa3b03353"} +{"url": "https://www.sa.no/sarpsborg-08/omsatte-ikke-sjansene/s/1-101-6140763", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:33Z", "text": "# Omsatte ikke sjansene\n\n - Sarpsborg 08\n\nAv Vetle Halvorsen\n\n Publisert: 08. juli 2012, kl. 16:43 Sist oppdatert: 09. juli 2012, kl. 08:25 \n\nEtter 94 minutter er det over for Sarpsborg 08 og det ender 0-0 borte mot Tromsdalen. REFERAT:\n\n\n\nF\u00e5 alt av SA+ for bare 99 kroner\n\nSarpsborg 08 spilte best, men det ender 0-0 mot Tromsdalen.\n\nTil tross for flere sjanser, hvorav et par store, klarer ikke Sarpsborg 08 omsette sjanser til m\u00e5l. Slikt blir det ikke tre poeng av.\n\n**2. Omgang:**\n\n94 min.: **Slutt** Etter 94 minutter er det over og det ender 0-0 borte mot Tromsdalen.\n\n92 min.: Solberg vipper ballen over Tromsdalens keeper, men treffer tverrliggeren.\n\n90 min.: Det er lagt til tre minutter tilleggstid.\n\n88 min.: **Bytte** g\u00e5r av Elyounoussi for \u00e5 gi plass til Michael R\u00f8n.\n\n88 min.: **R\u00f8dt kort** Tromsdalens Eirik Yndestad f\u00e5r r\u00f8dt kort, etter sitt andre gule, som er for munnbruk.\n\n86 min.: Breive sl\u00e5r et frispark til Ho\u00e5s som befinner seg inne i feltet. Ho\u00e5s g\u00e5r over ende og ballen g\u00e5r ufarlig inn til keeper.\n\n83 min.: Ho\u00e5s gj\u00f8r et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 drible seg inn og komme til m\u00e5let. Ballen blir imidlertid tatt av Tromsdalens keeper. N\u00e5 m\u00e5 Sarpsborg 08 snart omsette angrepene til m\u00e5l om de \u00f8nsker \u00e5 dra hjem med tre poeng i kofferten.\n\n80 min.: **Bytte** Tromsdalens Bj\u00f8rn Lidin Hansen g\u00e5r ut og inn kommer H\u00e5vard Lysvoll.\n\n77 min.: Tromsdalens Jonas Johansen skyter hardt fra omlag 18 meter, men skuddet g\u00e5r utenfor Sarpsborg 08-m\u00e5let.\n\n76 min.: **Bytte** Martin Wiig g\u00e5r av og inn kommer Morten Gi\u00e6ver.\n\n69 min.: **Corner** Tromsdalens Eirik Yndestad sender ballen til en medspiller utenfor 16-meteren, som fors\u00f8ker \u00e5 skyte. Frode Larsen tar den greit.\n\n68 min.: Elyounossi pr\u00f8ver seg p\u00e5 et skudd like utenfor 16-meteren, men treffer rett p\u00e5 Tromsdalens keeper.\n\nEtter de to gule fortsetter Sarpsborg 08 \u00e5 jobbe godt, men m\u00e5lene kommer ikke.\n\n58 min.: **Gult kort** til Heieren Hansen for holding.\n\n56 min.: **Gult kort** til Alvaro Baigorri for en albue mot Tromsdalen-spiller Eirik Yndestad.\n\n54 min.: Storsjanse for Wiig som desverre setter ballen rett i stolpen p\u00e5 Tromsdalen-m\u00e5let. Wiig f\u00e5r ballen fra Breive.\n\nS\u00e5 langt i omgangen har Tromsdalen f\u00e5tt en corner og hatt en sjanse. For Sarpsborg 08s del Wiig v\u00e6rt inne i Tromsdalens bakrom etter \u00e5 ha f\u00e5tt ballen fra Ho\u00e5s.\n\n46 min.: Tromsdalen \u00e5pner kampen med \u00e5 bytte spillere. Ut g\u00e5r Sondre Bergstedt Flaat, inn kommer Kjell Gunnar Vangen.\n\nKampen er i gang igjen.\n\n**1. Omgang:**\n\n45 min.: Pause\n\n43 min.: Sarpsborg 08 er stadig n\u00e6rt Tromsdalens m\u00e5l, men treffer stadig Tromsdalen-spillere som p\u00e5 ulikt vis klarerer situasjonene.\n\n36 min.: **Gult kort** Tromsdalens Jonas Johansen p\u00e5drar seg et gult kort etter \u00e5 ha v\u00e6rt sent inne i flere taklinger.\n\n36 min.: Tre m\u00e5lsjanser fra Sarpsborg 08 p\u00e5 rappen, men ballen g\u00e5r ikke i m\u00e5let.\n\n30 min.: Etter flere muligheter fra Sarpsborg 08, inkludert et stort skudd fra Solberg, f\u00e5r hjemmelaget en sjanse. Tromsdalens Bj\u00f8rn Str\u00f8m skyter fra omlag 20 meter, men treffer utenfor Sarpsborg 08-buret.\n\nSarpsborg 08 fortsetter \u00e5 holde presset oppe, ved b\u00e5de Elyounossi, Solberg og Heieren Hansen involvert, uten at det omsettes til de aller st\u00f8rste mulighetene.\n\n17 min.: Sarpsborg 08 f\u00e5r et frispark i god posisjon like utenfor 16-meteren. Breive skyter over m\u00e5l.\n\n13 min.: Sarpsborg 08 fortsetter \u00e5 jobbe frem mot m\u00e5l, b\u00e5de Baigorri og Elyounossi har ogs\u00e5 skutt p\u00e5 m\u00e5let, noe som har resultert i en fjerde corner skutt av Breive. Ingen av cornerene har imidlertid gitt uttelling i m\u00e5l enda.\n\n8 min.: Sarpsborg 08 presser tidlig og Tom Erik Brive har allerede skutt tre cornere. B\u00e5de Ho\u00e5s og Wiig har skutt mot Tromsdalens m\u00e5l. Tromsdalen har for sin del f\u00e5tt en corner.\n\nKampen er i gang.\n\n**SA oppdaterer denne saken med h\u00f8ydepunkter underveis i kampen.**\n\n## Wiig og Gi\u00e6ver tilbake\n\nSom SA skrev fredag, var det knyttet noe usikkerhet rundt hvorvidt det faktisk ble kamp eller ikke.\n\nFordi Tromsdalen sliter med skader s\u00f8kte klubben om utsettelse av kampen. Men som SA ogs\u00e5 rapporterte fredag blir det kamp, til tross for Tromsdalens skadesituasjon.\n\nFor Sarpsborg 08s del er det imidlertid ingen alvorlige skader.\n\nMartin Wiig, som sto over kampen mot Bryne, er friskmeldt etter en liten strekk. Det samme gjelder Mortein Gi\u00e6ver som er i god form etter \u00e5 ha g\u00e5tt av skadet, under nevnte kamp mot Bryne.\n\nFor Sarpsborg 08s del best\u00e5r laget av Frode Larsen, Kjetil Berge, Magnar \u00d8degaard, Ole Heieren Hansen, Alvaro Baigorri, Stanley Ihugba, Tom Erik Breive, Nikolay Solberg, Tom Erik Breive, Martin Wiig, Mohamed Elyounoussi og \u00d8yvind Ho\u00e5s.\n\nP\u00e5 benken:Haraldur Bj\u00f8rnsson, Berat Jusufi, Mathias Engebretsen, Erik Jonvik, Mortein Gi\u00e6ver og Michael R\u00f8n.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "054da395-7054-4797-b8d0-5b92bab1967b"} +{"url": "http://www.supersaver.no/fly/usa/washington/seattle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:13Z", "text": " - Leiebil i Seattle\n\n \n\n# Billige fly til Seattle\n\n\n\n \n**Nyt Seattle\\! Begynn turen med Supersaver. S\u00f8k etter turen til Seattle blant mer enn 650 flyselskaper og finn turen som passer deg best.**\n\nHvis du leter etter billig fly til Seattle har du kommet rett\\! P\u00e5 Supersaver finner du alltid de billige flyene raskt, enkelt og billig. Du f\u00e5r ogs\u00e5 et konto som gj\u00f8r at det er veldig enkelt \u00e5 bruke frequent flyer-kort etc. Supersaver er et av Skandinavias st\u00f8rste reisebyr\u00e5er og her kan du bestille billig fly til hele verden, vi tilbyr 453 flyselskaper. P\u00e5 Supersaver finner du dessuten 20 000 hoteller og leiebil\n\n## Billige fly til Seattle\n\nFra Oslo flyr man enklest til Seattle/Tacoma International Apt (SEA). Flyselskaper som har gode tilbud p\u00e5 denne ruten er Icelandair, Delta Air Lines, KLM, Air France, Swiss. Typiske priser starter fra 2991 NOK. Flyreiser mellom Oslo og Seattle tar ca Seattle/Tacoma International Apt. Andre flyplasser i n\u00e6rheten av Seattle er Seattle Lake Union (LKE), Renton (RNT), Seattle-Boeing Field (BFI), Tacoma (Wa) (TIW), Desolation Sound (YDS).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92fb53c4-9e9e-4c9d-b0c4-776a798b86c9"} +{"url": "https://trondheim.kommune.no/biblioteket/barnehager/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:56Z", "text": "# For barnehager\n\n**Vi oppfordrer barnehagene til \u00e5 ta med barna til oss, slik at de helt fra de er sm\u00e5 blir kjent med biblioteket og f\u00e5r tilgang til det mangfoldet som finnes her\\! Trondheim folkebibliotek \u00f8nsker alle barnehager velkommen til \u00e5 bes\u00f8ke oss n\u00e5r som helst i v\u00e5r \u00e5pningstid. Vi har mange tilbud som passer for barn i barnehagealder. \n**\n - \u00a9 Berit Skillingsaas Nyg\u00e5rd\")\n\nP\u00e5 hovedbiblioteket har vi et stort omr\u00e5de for de minste barna, vi har stellerom, PCer med dataspill og selvf\u00f8lgelig masse b\u00f8ker til \u00e5 kikke i. Dere kan ogs\u00e5 spise matpakke her hvis dere \u00f8nsker det. Alle bydelsbibliotekene har ogs\u00e5 egne omr\u00e5der for barna.\n\nI tillegg har vi disse tilbudene spesielt til barnehager:\n\n \n**Bokkasser \n**For \u00e5 bestille en kasse med b\u00f8ker til barnehagen kan du fylle ut bestillingsskjemaet eller ringe oss p\u00e5 tlf 72 54 75 25.\u00a0 Dere kan selvsagt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme innholdet i kassen. Utl\u00e5nstida er to m\u00e5neder. Dere m\u00e5 hente og bringe kassene tilbake selv, men dere kan velge om dere vil hente dem p\u00e5 hovedbiblioteket eller p\u00e5 ett av bydelsbibliotekene. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 bestille bokkasser p\u00e5 \u00a0bydelsbibliotekene.\n\n \n**Lesestund \n**P\u00e5 hovedbiblioteket og p\u00e5 Heimdal har vi\u00a0lesestund p\u00e5 bestilling fra den enkelte barnehage. Gj\u00f8r en avtale med oss f\u00f8r dere kommer p\u00e5 biblioteket, s\u00e5 kan en av de ansatte ta imot dere og legge til rette for en hyggelig stund der vi leser, forteller eventyr, synger og snakker med barna. Vi samarbeider gjerne med dere for \u00e5 finne riktig form og innhold p\u00e5 lesestunden. Ring oss noen dager i forveien slik at vi f\u00e5r satt av tid til \u00e5 ta imot dere\\! Sjekk v\u00e5r arrangementskalender for \u00e5 se n\u00e5r\u00a0bydelsbibliotekene tilbyr lesestund for f\u00f8rskolebarn.\u00a0\n\n \n**Utstillingsarena \n**V\u00e5re lokaler egner seg godt til utstilling av barnas formingsarbeider. Flere barnehager har presentert sine arbeider hos oss, og det er stas for barna \u00e5 se at det de har laget blir vist fram p\u00e5 denne m\u00e5ten. Ring oss og snakk med utstillingsansvarlig for \u00e5 gj\u00f8re en avtale\\!\n\n \n**Velkommen til biblioteket\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ef221cb-58dd-45f0-a460-4c1c13b92c7c"} +{"url": "http://docplayer.me/4640293-Innst-o-nr-2-innstilling-fra-kirke-utdannings-og-forskningskomiteen-om-lov-om-teknisk-fagskole-ot-prp-nr-82-1998-1999-1999-2000.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:19:09Z", "text": "1 Til Odelstinget Innst. O. nr. 2 ( ) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om teknisk fagskole Ot.prp. nr. 82 ( ) 1. SAMMENDRAG Departementet legger fram forslag til en egen lov om teknisk fagskole. Teknisk fagskole er i dag ikke et lovfestet oppl\u00e6ringstilbud, men det inng\u00e5r likevel i fylkeskommunenes samlede tilbud om videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og omfattes av departementets omfangsforskrift. Bakgrunnen for lovforslaget er at Stortinget 15. juni 1998 vedtok \u00e5 be \u00abRegjeringen fremlegge forslag til midlertidig lov om teknisk fagskole med sikte p\u00e5 \u00e5 bevare kontinuitet og kvalitet i den praktisk/ tekniske mellomutdannelse i p\u00e5vente av en avklaring av dette skoleslags status og \u00f8konomiske grunnlag\u00bb. Et offentlig utvalg utreder behovet for og skal foresl\u00e5 eventuell lovtilknytning for ulike typer oppl\u00e6ringstilbud som i dag verken kan defineres som videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring eller h\u00f8yere utdanning. Departementet vil foresl\u00e5 \u00e5 endre eller oppheve den nye loven n\u00e5r utvalget har avgitt innstilling 1. mars Det vil i tilfelle bli foresl\u00e5tt en varig lovplassering av teknisk fagskole. Departementet vurderer det slik at behovet for teknisk utdanning i mellomskiktet er \u00f8kende som f\u00f8lge av Reform 94. Det er en viktig konkurransefaktor for bedriftene \u00e5 drive systematisk kompetanseoppbygging av bl.a. ledende driftspersonell og mellomledere i ulike bransjer innenfor h\u00e5ndverk, industri og byggevirksomhet. Det er ogs\u00e5 stort behov for oppl\u00e6ring i ledelse og yrkespedagogikk for mellomledere og for videreutdanning av teknikere som skal kommunisere med ulike yrkesgrupper, ogs\u00e5 over landegrensene. Departementet har i utkastet til ny lov tatt inn bestemmelsene i lov om videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring s\u00e5 langt de passer. M\u00e5lgruppen for teknisk fagskole er angitt i form\u00e5lsparagrafen og omfatter ikke bare mellomledere, men ogs\u00e5 ledere, f.eks. kaptein og maskinsjef. Det lovfestes ogs\u00e5 at teknisk fagskole skal v\u00e6re et etter- og videreutdanningstilbud som skal gi fagarbeidere og voksne mulighet til faglig fordypning, kompetanse for videre utdanning og lederoppl\u00e6ring. Lovutkastet angir fylkeskommunens plikt til \u00e5 planlegge og gi tilbud om teknisk fagskole. Departementet kan fastsette omfanget av tilbudet. Lovhjemmelen til \u00e5 gi forskrifter om inntak \u00e5pner bl.a. for regler om realkompetanse og om at s\u00f8kere fra hele landet kan tas opp. De tekniske fagskolene finansieres i dag av fylkeskommunen innenfor rammene av omfangsforskriften for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. I p\u00e5vente av en endelig avklaring av skoleslagets status og \u00f8konomiske grunnlag, foresl\u00e5r departementet at dagens finansieringsordning videref\u00f8res. Det skal v\u00e6re et skoleutvalg ved hver skole med representanter for de ansatte og fylkeskommunen, samt to studenter valgt av studentr\u00e5det. Lovutkastet sikrer at representanter for studentr\u00e5det deltar i styret, selv om fylkeskommunen oppnevner et annet styre. Departementet foresl\u00e5r at loven straks trer i kraft. 2. KOMITEENS MERKNADER K o m i t e e n viser til at teknisk fagskole er et viktig utdanningstilbud til personer med kortere og lengre yrkeserfaring. Fagskolen gir en praktisk/teoretisk utdanning som blant annet kvalifiserer til arbeidslederstillinger. Behovet for arbeidstakere med yrkeserfaring og med teknisk fagskole ser ut til \u00e5 v\u00e6re betydelig og \u00f8kende. K o m i t ee n vil ogs\u00e5 vise til at teknisk fagskole er et viktig utdanningstilbud for fagarbeidere som \u00f8nsker videre utdanning. K o m i t e e n viser til at studenttallet ved teknisk fagskole har g\u00e5tt jevnt ned de senere \u00e5r. Innev\u00e6rende skole\u00e5r var det ca s\u00f8kere. Teoretisk vil dette kunne gi ca studenter studie\u00e5ret Totalt antall studenter i 1997 var og i 1998 var det\n\n\n2 2 Innst. O. nr Studie\u00e5ret ble det opprettet nye tilbud som isolert sett burde ha f\u00f8rt til flere studenter. Nedgangen skole\u00e5ret er derfor st\u00f8rre enn de nominelle tallene gir uttrykk for. Denne utviklingen skyldes flere forhold. Manglende vilje og trange \u00f8konomiske rammer i fylkeskommunene har f\u00f8rt til nedprioritering av skoleslaget. Skoler har p\u00e5 grunn av ressursmangel blitt tvunget til \u00e5 legge ned tilbud med f\u00e5 s\u00f8kere. Ved \u00e5rets opptak ble opptakskravene endret slik at s\u00f8kere som tidligere var kvalifisert for opptak, ikke oppfyller kravene. Blant annet har kravet om realkompetanse i allmennfag tilsvarende VKI-niv\u00e5 stoppet en del s\u00f8kere. Dette er noen steder blitt oppfattet slik at realkompetansen kun kan tilegnes gjennom spesielle forkurs. K o m i t e e n antar ogs\u00e5 at utviklingen p\u00e5 arbeidsmarkedet med f\u00e6rre ledige (utover p\u00e5 90-tallet) har p\u00e5virket s\u00f8kertallene til skoleslaget. Utviklingen over tid viser at s\u00f8kningen har v\u00e6rt st\u00f8rre i perioder med lavkonjuktur. Perioder med lav ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft ser ut til \u00e5 motivere for videre- og etterutdanning. K o m i t e e n mener dette er naturlig og trolig ogs\u00e5 \u00f8konomisk fornuftig. Det som imidlertid blir galt er om skoleslaget blir nedbygd og nedprioritert i h\u00f8ykonjukturperioder. K o m i t e e n mener at teknisk fagskole representerer et viktig utdanningsomr\u00e5de i grenselandet mellom universitetene/h\u00f8yskolene og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Skolene representerer tilbud om videreutdanning for fagarbeidere og voksne. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5 det n\u00e6re samarbeid som har v\u00e6rt mellom bransjer og skoleslaget. Teknisk fagskole har derfor en tradisjon som skulle gj\u00f8re dem spesielt egnet til \u00e5 p\u00e5ta seg en viktig rolle i kompetansereformen. K o mi t e en ser det p\u00e5 denne bakgrunn som sv\u00e6rt viktig at teknisk fagskole gis en lovmessig forankring som sikrer at utdanningstilbudet opprettholdes og videreutvikles - og at kvalitet og kontinuitet sikres. Dette kan best gj\u00f8res gjennom at de tekniske fagskolene opprettholdes som et selvstendig skoleslag. Etter k o m i t e e n s syn m\u00e5 dette ogs\u00e5 legges til grunn for forst\u00e5elsen av den stilling studentene i teknisk fagskole skal ha. K o m i t e e n har erfart at enkelte av disse studentene har st\u00f8tt p\u00e5 problemer i forhold til regelverk og praksis n\u00e5r det gjelder rett til l\u00e5n/studiest\u00f8tte fra Statens l\u00e5nekasse for utdanning. Dette b\u00f8r etter k o m i t e e n s oppfatning avklares gjennom arbeid med ny lov og den p\u00e5g\u00e5ende utredning av studiefinansieringen. K o m i t e e n viser til at studenter ved de tekniske fagskolene som har tatt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring over lengre tid enn normen, kan komme i en uheldig \u00f8konomisk situasjon i forhold til Statens l\u00e5nekasse for utdanning og fremmer f\u00f8lgende utkast til vedtak: \u00abStortinget ber Regjeringen om snarest r\u00e5d \u00e5 s\u00f8rge for at studentene ved teknisk fagskole f\u00e5r studiefinansiering uavhengig av antall \u00e5r i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.\u00bb K o m i t e e n merker seg at det foreliggende forslaget til lov p\u00e5legger fylkeskommunene \u00e5 planlegge og fastsette tilbudet om plasser. I p\u00e5vente av en mer omfattende utredning om skoleslagets plassering fastsl\u00e5r k o m i t e e n at ansvaret fortsatt ligger hos fylkeskommunen. K o m i t e e n viser til Stortingets behandling av Kompetansereformen. Stadig flere voksne vil s\u00f8ke etter- og videreutdanning for \u00e5 kunne takle omstillinger i arbeidslivet og/eller som f\u00f8lge av overgang til annet yrke. K o m i t e e n mener at de tekniske fagskolene er godt egnet for \u00e5 gi voksne en slik oppl\u00e6ring. Dette betinger at skolene m\u00e5 kunne gi oppl\u00e6ring p\u00e5 ulikt niv\u00e5, for eksempel rene oppjusteringskurs eller utdanning som kan inng\u00e5 i et senere h\u00f8yere utdanningsl\u00f8p. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det forutsettes at teknisk fagskole fortsatt skal finansieres innenfor rammeoverf\u00f8ringer til kommunesektoren. Det understrekes at finansieringen vil bli vurdert i forbindelse med eventuelle endringer i finansieringen av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for voksne. Det er i den forbindelse grunn til \u00e5 minne om at det i St.prp. nr. 1 ( ) er foresl\u00e5tt bevilgninger til ulike oppl\u00e6ringstiltak for voksne. D i s s e m e d l e m - m e r mener teknisk fagskole skal ha viktige oppgaver med \u00e5 utvikle og \u00e5 tilby utdanningstiltak for voksne. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i mener derfor at teknisk fagskole m\u00e5 vurderes sammen med andre utdanningsinstitusjoner n\u00e5r det gjelder fordeling av midler knyttet til kompetansereformen. Dette er med p\u00e5 \u00e5 signalisere til fylkeskommunene at det \u00e5 ta vare p\u00e5 og utvikle teknisk fagskole har prioritet. Det er dessuten med p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re at teknisk fagskole skal ha en sentral rolle i realiseringen av kompetansereformen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre mener at det foreliggende lovforslag bare er et skritt p\u00e5 veien frem mot en avklaring av hvilken plass de tekniske fagskoler skal ha i utdannelsessystemet. For eksempel er Regjeringens forslag til 2 i hovedsak en videref\u00f8ring av dagens system, som har vist seg lite tjenlig n\u00e5r det gjelder \u00e5 sikre kontinuitet og kvalitet i skoleslaget. D i s - s e m e d l e m m e r er innforst\u00e5tt med at en endelig avklaring f\u00f8rst kan skje etter at Berg-utvalget har avsluttet sitt arbeide, men vil allerede n\u00e5 sl\u00e5 fast at det haster med \u00e5 f\u00e5 en avklaring av den fremtidige finansieringsform. Dagens usikre situasjon, hvor man fra \u00e5r til \u00e5r er avhengig av fylkeskommunale prioriteringer, skaper problemer og usikkerhet for alle involverte\n\n\n\n3 Innst. O. nr parter. Samtidig er det viktig \u00e5 sikre at inntakssystemet legges opp slik at s\u00f8kere kan tas opp ved teknisk fagskole, uavhengig av hjemfylke. Begge disse hensyn tilsier etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning at det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 finne frem til en form hvor staten f\u00e5r det \u00f8konomiske ansvar for dette skoleslaget. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at departementet foresl\u00e5r en midlertidig lov i p\u00e5vente av det utvalgsarbeid som skal v\u00e6re sluttf\u00f8rt innen 1. mars D i s s e m e d l e m m e r vil forutsette at det blir fremmet et forslag til permanent lov for teknisk fagskole s\u00e5 snart som mulig etter dette tidspunkt. Denne lov mener disse medlemmer m\u00e5 v\u00e6re mer utfyllende og klargj\u00f8rende blant annet i forhold til finansiering av skolen. Loven m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re mer konkret og bindende i forhold til plikter og rettigheter enn det foreliggende forslag. N\u00e6rmere om 1 K o m i t e e n gir paragrafen sin tilslutning. K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra H\u00f8yre, merker seg at det i forslaget til 1 om teknisk fagskole som etter- og videreutdanningstilbud brukes betegnelsen \u00abfagarbeider og voksne\u00bb. Flere fag er etter hvert lagt inn under Oppl\u00e6ringsloven som egne l\u00e6refag. Dette er fag som ikke har samme tradisjon med bruk av betegnelsen fagarbeider. F l e r t a l - l e t mener at ogs\u00e5 for de nye l\u00e6refagene vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 etablere utdanningstilbud p\u00e5 niv\u00e5et teknisk fagskole. F l e r t a l l e t mener derfor at fagarbeider skal omfatte alle arbeidstakere som har godkjent fagbrev. Komiteens medlemmer fra H\u00f8yre vurderer det slik at ordene \u00abfagarbeider og voksne\u00bb er overfl\u00f8dige, kan skape uklarhet og virke innskrenkende. D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag i samsvar med dette: \u00ab1 annet ledd skal lyde: som skal gi mulighet til faglig fordypning, kompetanse for videre utdanning og lederoppl\u00e6ring.\u00bb N\u00e6rmere om 2 K o mi t e en viser til at etter lovutkastet 2 skal fylkeskommunen gi tilbud under hensyn til nasjonale m\u00e5lsettinger osv. K o m i t e e n mener dette er for uforpliktende. Skal skoleslaget sikres m\u00e5 nasjonale m\u00e5l v\u00e6re styrende og ikke bare at de skal tas ta hensyn til. K o m i t e e n mener dessuten at det i lovteksten b\u00f8r understrekes at fylkeskommuner ogs\u00e5 b\u00f8r samarbeide om utvikling av tilbud. K o m i t e e n foresl\u00e5r etter dette f\u00f8lgende formulering av 2: \u00abFylkeskommunen skal planlegge og gi tilbud om teknisk fagskole i tr\u00e5d med nasjonale m\u00e5l, s\u00f8kernes \u00f8nsker, arbeidslivets behov og behovet for \u00f8vrig i samfunnet for slik utdanning. Fylkeskommuner kan samarbeide om tilbud som skal dekke ett eller flere fylker. Departementet kan fastsette i forskrift nasjonale m\u00e5l for skoleslaget.\u00bb Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til at komiteen har foretatt en skriftlig h\u00f8ring hos en rekke ber\u00f8rte instanser og organisasjoner. I flere av disse uttalelsene - blant annet fra Norske Sivilingeni\u00f8rers forening, Forbundet for Ledelse og Teknikk, Skolenes Landsforbund og Landsorganisasjonen - tas det til orde for at en statlig overtakelse av de tekniske fagskolene b\u00f8r finne sted/vurderes. Man antar at dette kan ha positiv innvirkning. D i s s e m e d l e m m e r foresl\u00e5r: \u00abStortinget ber Regjeringen, som en del av arbeidet med en permanent lov om teknisk fagskole, vurdere en statlig overtagelse av finansieringen av skolene.\u00bb Dersom man skulle komme til at fylkeskommunen fortsatt skal ha ansvar for de tekniske fagskolene, m\u00e5 det etter disse medlemmers oppfatning hjemles mulighet for \u00e5 p\u00e5legge omfanget av tilbudet. D i s s e m e d l e m m e r vil her vise til at erfaringene tydelig viser at finansiering innen rammen av omfangsforskriften er utilstrekkelig for \u00e5 sikre fagskolene. D i s s e m e d l e m m e r mener videre at de enkelte tekniske fagskoler med fordel kan omdannes til egne stiftelser, selskap og s\u00e5 videre, og gis en friere stilling. En fremtidig permanent lov om teknisk fagskole vil da m\u00e5tte klargj\u00f8re statens plikt til \u00e5 finansiere utdanning ved skolene gjennom en s\u00e5kalt \u00abstykkpris\u00bb eller \u00abskolesjekk\u00bb-modell. Dette vil kunne gi en st\u00f8rre konkurranse mellom skolene slik at kvaliteten heves. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til h\u00f8ringsuttalelse fra N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon hvor man viser til at kostnadene for teknisk fagskole p\u00e5 landsbasis i dag kan ansl\u00e5s til 200 mill. kroner pr. \u00e5r hvilket gir en stipulert pris pr. heltidsplass p\u00e5 ca. kr N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon mener at en modell for finansieringen av fagskolene kan v\u00e6re \u00e5 gi direkte tilskudd til skolen beregnet ut fra antall studenter. D i s s e m e d l e m me r st\u00f8tter dette syn, og vil fremme f\u00f8lgende forslag:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "500f6db0-a9de-4f2c-ab7c-a1c1bcc3b528"} +{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/13962-gruppekj%C3%B8p-p%C3%A5-port%C3%A5pnere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:25Z", "text": "Gruppekj\u00f8p p\u00e5 port\u00e5pnere?\n\nStartet av Bilnerden.no, 10 Juli, 2012 \n\nJeg har mulighet til \u00e5 skaffe gode priser p\u00e5 Ecostar port\u00e5pnere, produsert av H\u00f6rmann AS - tysk produsent av kvalitetsporter og \u00e5pnere \n\nHvis dette h\u00f8re interessant ut s\u00e5 kan dere bare skrive dere p\u00e5 listen her, m\u00e5 ha minimum 5 interesserte om det skal bli noe. Kan f\u00e5 til en grei pris som inkluderer frakt.\n\nEcostar 500:\n\nAlle priser er inklusiv mva og frakt. Kort leveringstid M\u00e5 ha minimum 5 p\u00e5 listen f\u00f8r vi gjennomf\u00f8rer.\n\n **Endret 6 August, 2012 av Bilnerden.no** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd263cde-a95f-43e1-a706-2be3a0ad3079"} +{"url": "http://500-auto-navigation.helpdoc.net/no/2-komme-i-gang/installere-enheten-i-en-bil/stille-inn-navigeringsenheten-i-%C3%B8nsket-posisjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:16Z", "text": "## Stille inn navigeringsenheten i \u00f8nsket posisjon\n\n\n\n**Stille inn navigeringsenheten i \u00f8nsket posisjon**\n\nIkke juster monteringsenheten mens du kj\u00f8rer.\n\nDu stiller inn navigeringsenheten i \u00f8nsket, loddrett posisjon ved \u00e5 l\u00f8sne \nde to skruene p\u00e5 sidene av monteringsenheten, vri navigeringsenheten \ntil \u00f8nsket posisjon og feste skruene (5).\n\nDu stiller inn navigeringsenheten i \u00f8nsket, vannrett posisjon ved \u00e5 l\u00f8sne \nskruen under monteringsenheten, vri navigeringsenheten til \u00f8nsket \nposisjon og feste skruen (6).\n\nKontroller at navigeringsenheten sitter godt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bba3e083-8f0f-4638-9b60-aa3cf1af9dab"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2014/09/12/valgsnacks-fredag-12-september/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:28Z", "text": "# Valgsnacks fredag 12. september\n\nJon Henrik Gilhuus -\n\n12\\. september 2014\n\n\n\n**Nebraska viseguvern\u00f8r**: Administrasjonsminister **John Gale** har akseptert at republikanernes guvern\u00f8rkandidat **Pete Ricketts** bytter ut tidligere viseguvern\u00f8r **Lavon Heidemann** med delstatsrevisor **Mike Foley** p\u00e5 stemmeseddelen, selv om fristen for endringer strengt tatt gikk ut 1. september.\n\nSenatsm\u00e5linger:\n\n**Colorado**: SurveyUSA har senator **Mark Udall** (D) med en 46-42 ledelse p\u00e5 **Cory Gardner** (R).\n\n**Iowa**: PPP har m\u00e5lt for en demokratisk organisasjon og finner **Joni Ernst** (R) med en 45-43 ledelse p\u00e5 **Bruce Braley** (D).\n\n**Michigan**: **Gary Peters** (D) leder 46-37 p\u00e5 **Terry Lynn Land** (R) if\u00f8lge Suffolk.\n\n**North Carolina**: Rasmussen finner senator **Kay Hagan** (D) med en 45-39 ledelse p\u00e5 **Thom Tillis** (R).\n\nRepresentantm\u00e5linger:\n\n**Illinois distrikt 10**: En demokratisk m\u00e5ling gir kongressmann **Brad Schneider** (D) en 47-42 ledelse p\u00e5 **Bob Dold** (R).\n\nGuvern\u00f8rm\u00e5linger:\n\nNesten alle delstatenes guvern\u00f8rvalg er m\u00e5lt av YouGov og finnes i en egen post her.\n\n**Illinois**: En intern m\u00e5ling for demokratenes guvern\u00f8rorganisasjon viser **Pat Quinn** (D) med en 43-40 ledelse p\u00e5 **Bruce Rauner** (R). Dette er f\u00f8rste gang siden november at guvern\u00f8r Quinn leder p\u00e5 en meningsm\u00e5ling.\n\n**Michigan**: **Mark Schauer** (D) leder 45-43 p\u00e5 guvern\u00f8r **Rick Snyder** if\u00f8lge Suffolk.\n\n**Pennsylvania**: Quinnipiac finner **Tom Wolfe** (D) med en 59-35 ledelse p\u00e5 guvern\u00f8r **Tom Corbett** (R).\n\nAndre verv:\n\nMI-ag: **Michael Totten** (D) leder 43-36 over justisminister **Bill Schuette** (R).\n\nMI-adm: **Godfrey Dillard** (D) leder 40-36 over administrasjonsminister **Ruth Johnson** (R)\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3faf3af2-2f4c-4ff2-a2e3-ce429b2a8419"} +{"url": "http://www.lydrommet.no/fabrikanter/wavecapture1/wavecapture-rt-capture-3-godkjent-spl-logging/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:28Z", "text": "# WaveCapture | RT-Capture 3\n\nArt.nr.: WAV-RT-3\n\n - Veil. 4\u00a0800,- kr eks. mva\n - 6\u00a0000,- kr inkl. mva\nEt PC-basert program for godkjent m\u00e5ling og logging av lyd under konserter og liknende\n\nRT-Capture 3 er et PC-basert program for m\u00e5ling og logging av lyd til bruk under festivaler, konserter og andre tilfeller hvor man trenger et verkt\u00f8y til \u00e5 monitorere og dokumentere lydniv\u00e5et over tid.\n\nRT-Capture bruker et standard lydkort og st\u00f8tter 2-kanals m\u00e5linger.\u00a0Programmet har innebygd mikrofonkalibrering og kan importere korreksjonsfil for kompensering av mikrofonens avvik i frekvensrespons. \n \nSPL m\u00e5ling gj\u00f8res i henhold til IEC 61672-standarden.\u00a0Vekting med valgbart filter: A, C, AU og Z (flat).\u00a0Valgbar responstid: Slow (1s) / Fast (0.125s). \n \nRealtime SPL Metering (RMS og Peak).\u00a0Seks forskjellige Leq-verdier kalkuleres samtidig: kontinuerlig, momentan, korttids (brukerdefinert), resterende, periode og l\u00f8pende Leq.\u00a0Tydelig display med varsel om grensene overstiges. Man velger selv hvilke Leq-verdier som skal vises i display.\n\nRT-Capture 3 kommer ogs\u00e5 med Leq logging i oktav og 1/3 oktavb\u00e5nd for \u00e5 oppfylle krav for logging av lyd p\u00e5 st\u00f8rre avstander (naboer).\u00a0All SPL data er logget og kan lagres til en log-fil. Man kan i etterkant velge ut tidsrommet som skal m\u00e5les og generere en rapport.\u00a0Rapporten presenteres p\u00e5 norsk med de data som kreves i en kommende standard.\u00a0Valgbart opptak av lyd fra m\u00e5lemikrofon til komprimert ogg-fil for verifisering og evaluering i etterkant.\n\nProgrammet kan kj\u00f8re en web-server som gj\u00f8r SPL-metering tilgjengelig over nettverk.\u00a0SPL-m\u00e5lingen kan da sees p\u00e5 flere lokasjoner p\u00e5 PC, Mac, tablets eller smarttelefoner.\u00a0En e-postserver kan sende log-filen en definert adresse over internet p\u00e5 valgte tidsintervaller.\n\nFlere maskiner med RT-Capture kan sende data via nettverk til en sentral maskin som kj\u00f8rer Remote-SPL.\u00a0Dette kan v\u00e6re nyttig for en festival hvor man kan ha oversikt over lydniv\u00e5et p\u00e5 flere scener, samt i randsoner mot naboer osv.\n\n### Alexander \n", "language": "no", "__index_level_0__": "562201e6-a818-4131-a450-4ce207562c7b"} +{"url": "http://forswingende.go-forum.net/t33-misunnelse-eller", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:17Z", "text": "Registration date : 07.08.2009 \n \n\n\nTema: Misunnelse eller ?\u00a0 \u00a0L\u00f8r Okt 03, 2009 7:26 pm\n\n-----\n\nN\u00e5r et orkester f\u00e5r rask karriere , med terningkast 6 her p\u00e5 For Swingende og 5 p\u00e5 \nen annen danseportal , er det straks misunnelige folk som ikke t\u00e5ler det. \nEnn\u00e5 mer vann p\u00e5 m\u00f8lla f\u00e5r de n\u00e5r det samme orkestret gj\u00f8r s\u00e5 bra jobber at de \nraser inn p\u00e5 gallaer p\u00e5 for eksempel Leto-hallen og V\u00e5lerhallen , og har suksess ogs\u00e5 \ni Sverige. \nDet eneste de kan gj\u00f8re er da \u00e5 starte jamring og klaging p\u00e5 gjesteboka til Tylden & Co , og i anonymitetens navn ,uten mailadresse \u00e5 syte over at de er s\u00e5 skuffet over \norkestrets debutplate . \nHva skal egentlig slikt tjene til ? \nSelvsagt vil et orkester som f.eks Vagabond p\u00e5 sin debutplate vise at de er mer allsidig enn for eksempel Picazzo var , og at de har funnet fram til dansestil ogs\u00e5 \nfra Trond Erics og D\u00e6nseb\u00e6ndet . \nSkal et orkester overleve i dag , m\u00e5 det faktisk tilfredsstille de fleste som legger inn \n180 kr for en CD eller 2-300 kroner for en dansegallabillett. \nDet er sm\u00e5lig \u00e5 klage p\u00e5 andre orkestre , og ingen vinner p\u00e5 det. Mest av alt bidrar \ndet til at enkelte av de som ikke liker danseband f\u00e5r noe \u00e5 gni seg i hendene av . \nDansebandbransjen er stort sett preget av positive folk som samarbeider bra , om \ndet er radioer ,danseband , plateselskaper , l\u00e5tskrivere eller webportaler . \nDerfor er det ekstra trist n\u00e5r noen f\u00e5 kan gj\u00f8re milj\u00f8et surere med oppgulp i gjesteb\u00f8ker p\u00e5 dette vis. Skal man ha litt credibility b\u00f8r man da i det minste st\u00e5 fram \nmed navn og mailadresse. \nVil h\u00e5pe at de som har v\u00e6rt utp\u00e5 denne gangen leser Forum her ogs\u00e5. \nBenytter samtidig anledningen til \u00e5 \u00f8nske alle en fin h\u00f8st , med mange fine dansefester \\!\n\nTema: Misunnelse\u00a0 \u00a0Man Okt 05, 2009 5:07 am\n\n-----\n\nDet er selvf\u00f8lgelig en stor uting n\u00e5r gjesteb\u00f8ker s\u00e5vel p\u00e5 Tylden-sida som p\u00e5 bandenes private hjemmesider blir lesset ned av surmaga kritikk og misunnelse i stort monn som Arnfinn her skriver. Jeg har selv gitt Vagabond sin nye plate en soleklar 6'er p\u00e5 terningen, og det er noe jeg st\u00e5r for samme hva andre m\u00e5tte mene om plata. Jeg har sjelden h\u00f8rt et s\u00e5 bra plateprodukt p\u00e5 det norske markedet, og jeg m\u00e5 si jeg stiller meg temmelig uforst\u00e5ende til den kritikken som Vagabond f\u00e5r inne p\u00e5 Tylden sin gjestebok. Her er det helt tydelig misunnelse ute og g\u00e5r, fra noen som tydeligvis tror de kan og vet mye bedre enn alle andre. I dansebandsbransjen b\u00f8r folk v\u00e6re s\u00e5pass h\u00f8flige og godt oppdratt at de vet bedre enn \u00e5 spre slike sure oppgulp i gjesteb\u00f8ker p\u00e5 denne m\u00e5ten. En ting er \u00e5 skrive en saklig og begrunnet anmeldelse av plata, men den kritikken det siktes til i Arnfinn sitt innlegg syns jeg ikke h\u00f8rer hjemme noe sted. At innleggene signeres tiln\u00e6rmet anonymt er vel bare et tegn p\u00e5 at vedkommende kanskje ikke poster innleggene med verdens beste samvittighet. Man kan si mye om Vagabond, men i mine \u00f8yne er de noe av det beste og mest proffe som finnes av norske danseband for tida, selvsagt mye pga den fartstiden medlemmene i bandet har hatt i andre profilerte band tidligere, men ogs\u00e5 fordi de har funnet et stil og en nisje som passer dem som h\u00e5nd i hanske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "110fdd51-9b8d-4bbf-88a5-5d40dba73219"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Memphis+hoteller-hotels/holiday-inn-northeast-wolfchas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:23Z", "text": "## Holiday Inn Hotel & Suites Memphis-Wolfchase Galleria - Beskrivelse\n\n Det ligger iLes mer 2751 New Brunswick Road \u00f8st i Memphis, bare 52 minutter med bil fra sentrum.Hotellet har 133 rom rangert fra Room til Superior Room. Billigste rom p\u00e5 Holiday Inn Hotel & Suites Memphis-Wolfchase Galleria fra 812 Norske kroner.Et etablissement av typen Familie, Holiday Inn Hotel & Suites Memphis-Wolfchase Galleria har alle former for komfort som: Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Tennisbane, Aviser, Businessenter, Vaskeri, Gratis parkering, Aircondition. Slapp av i hotellets innend\u00f8rs basseng.Memphis flyplass ligger rundt 52 minutter med bil fra hotellet (26 kilometer ).Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden Holiday Inn Hotels & Resorts.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57673f4a-3894-4e94-9b2d-5304207a6774"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kloden-morklagt-for-klimaet-92791b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:53:51Z", "text": "# Kloden m\u00f8rklagt for klimaet\n\nNtb\n\nOppdatert: 29.mar.2014 22:59\n\nPublisert: 29.mar.2014 22:38\n\n \n - \n \n R\u00e5dhuset i Oslo var en av bygningene som slukket lyset mellom 20:30 og 21:30 l\u00f8rdag kveld. FOTO: Gr\u00f8tt, Vegard \n\n - \n \n afp000693939ny-lYKLfDRA\\_q.jpg FOTO: ALKIS KONSTANTINIDIS \n\nOperaen, Slottet og Stortinget var blant bygningene der lysene ble slukket i en time l\u00f8rdag kveld. 7.000 byer verden over deltok i den symbolske milj\u00f8markeringen Earth Hour.\n\n\u2014 Earth Hour i seg selv redder ikke verden, men slike tiltak er viktig for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten hos oss alle. Staten skal gj\u00f8re mye, men hver og en av oss kan og m\u00e5 bidra i den store dugnaden som er n\u00f8dvendig for \u00e5 stanse global oppvarming, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) om den \u00e5rlige markeringen.\n\n**Statsbygg slukket lysene i 30 av sine bygg mellom klokken 20.30 og 21.30 l\u00f8rdag kveld.**\n\nOperahuset i Sydney i Australia var blant de f\u00f8rste landemerkene verden rundt som slo av lysene i 60 minutter l\u00f8rdag. Senere sto Operaen i Bj\u00f8rvika for tur.\n\nAnslagsvis 7.000 byer fra New Zealand til New York tar del i markeringen, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AFP.\n\n**Fra Earth Hour begynte p\u00e5 Samoa til den avsluttes p\u00e5 Cook Island, begge i Stillehavet, men p\u00e5 hver sin side av datogrensen, blir utallige ikoniske bygg verden over m\u00f8rklagt for klimaet. Blant annet gjelder dette bygg som Eiffelt\u00e5rnet, Buckingham Palace og Empire State Building.**\n\nDet er milj\u00f8organisasjonen WWF som st\u00e5r bak kampanjen. Form\u00e5let med den symbolske markeringen er \u00e5 vise st\u00f8tte til hardere tiltak i kampen mot klimaendringene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49f41f34-e102-49be-9665-0c72bb0071ce"} +{"url": "https://no.hotels.com/de301712-th1/romantisk-hoteller-la-fortuna-costa-rica/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:36:36Z", "text": " \"Alt var supert, men det var kun wifi ved rastaurantene og resepsjonen. \"\n \n En reisende, jan 2017, NO\n\n - Betal n\u00e5 eller senere for de fleste rommene\n - Gratis avbestilling for de fleste rommene\n - Prismatch\n\n## Leter du etter romantiske hoteller i La Fortuna?\n\n### Her b\u00f8r du bo n\u00e5r du skal p\u00e5 romantisk ferie i La Fortuna\n\nEr du p\u00e5 utkikk etter et romantisk hotell i La Fortuna? Hotels.com tilbyr 8 alternativer for den romantiske turen til Costa Rica. Bruk s\u00f8kefunksjonen til \u00e5 velge det som passer best. Bruk kartet til \u00e5 finne et hotell i n\u00e6rheten av de mest romantiske gatene og omr\u00e5dene i La Fortuna. \nLes 1234 uavhengige gjesteanmeldelser for \u00e5 se hva andre reisende som deg mener om oppholdet sitt. For at valget skal bli enda enklere, tar vi ogs\u00e5 med rangeringer fra TripAdvisor og Expedia. I henhold til de siste rangeringene, er det reneste, romantiske hotellet i La Fortuna, Nayara Hotel Spa & Gardens, det med best service er Nayara Hotel Spa & Gardens, det med den h\u00f8yeste komfortrangeringen er The Springs Resort and Spa at Arenal, mens det med den beste tilstanden er The Springs Resort and Spa at Arenal. \nSe de nyeste tilbudene p\u00e5 hotell i Costa Rica og mange andre land. Du kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det ved \u00e5 abonnere p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt eller ved \u00e5 f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook, Twitter eller Google+. \n \n\n### Slik f\u00e5r du de beste tilbudene i La Fortuna\n\n \nGjennomsnittsrommet i La Fortuna koster 77\u00a0NOK per natt, men det er ingen grunn til \u00e5 betale s\u00e5 mye. \n \nMed Hotels.com er det enkelt \u00e5 spare p\u00e5 hver enkelt bestilling. Vi tilbyr prisgaranti p\u00e5 de fleste bestillinger, og det finnes ogs\u00e5 flere andre m\u00e5ter \u00e5 ordne en billigere tur p\u00e5: \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c6a1495-5851-47f6-b654-ec2b3ddbb35b"} +{"url": "https://www.bekkelund.net/2004/06/25/internet-explorer-er-farlig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:56Z", "text": "# Martin Koksrud Bekkelund\n\n## Internet Explorer er farlig\n\n25.06.04\n\nI hvert fall hvis man skal tro p\u00e5 alt man leser i mediene\u2026\n\nJeg har tidligere skrevet at Internet Explorer ikke er min prefererte nettleser, b\u00e5de pga. ymse sikkerhetshuller, men ogs\u00e5 fordi den ikke st\u00f8tter W3Cs standarder.\n\nI dag kan vi i ITavisen.no lese at Internet Explorer er farlig.\n\nMin anbefaling g\u00e5r nok en gang ut til dere som fortsatt bruker Internet Explorer: Bytt til Firefox eller Opera, s\u00e5 sikrer du b\u00e5de deg selv og dine omgivelser et bedre www.\n\nOppdatering 26.06.04: \nI Dagbladet kan vi i dag lese at det advares mot \u00e5 benytte Internet Explorer\n\nMartin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd5e64fd-0d26-4063-ab29-390fb71b32a0"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/sprak/liv-og-levnet-tor-einar-s%C3%A6ther-9788211005809", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:54Z", "text": "##### Omtale Liv og levnet\n Heftet inneholder tekster og arbeidsoppgaver og er s\u00e6rlig tilrettelagt for deltakere som skal avlegge Norsk spr\u00e5ktest p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 (Bergenstesten) eller eksamen p\u00e5 trinn 3 eller 4 ved universitetenes trinndelte norskkurs. Heftet tar opp emner som livsvalg, arbeid og fritid, hus og hjem og det gode liv. Hvert tema innledes med en tekst som etterf\u00f8lges av oppgaver. Med fasit og l\u00f8sningsforslag, litteraturoversikt og stikkordregister.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "813a4a3c-017c-43d4-8d13-758e823efc95"} +{"url": "https://www.vitusapotek.no/bisolduo-sugetabletter-for-voksne-og-barn-over-6-ar---jordbaer-mint/p/844850", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:38Z", "text": " \n\nBisolduo sugetabletter for voksne og barn over 6 \u00e5r - jordb\u00e6r/mint. Er en naturlig lindring av t\u00f8rrhoste. Bidrar til \u00e5 dempe hosten, lindrer og beskytter halsen. Tilh\u00f8rer gruppen medisinsk utstyr.\n\nEgenskaper \n\n| | |\n| ---------------------------- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| **Hvordan bruke produktet:** | Bisolduo virker som en naturlig lindrende balsam som bidrar til \u00e5 dempe trangen til \u00e5 hoste og lindrer og beskytter halsen mot ytterligere irritasjon. |\n| **Navn:** | Bisolduo sugetabletter for voksne og barn over 6 \u00e5r - jordb\u00e6r/mint |\n| **Varenummer:** | 844850 |\n| **Leverand\u00f8r:** | BOEHRINGER INGELHEIM NORWAY KS |\n| **Merkenavn:** | Se alle\u00a0Bisolduo |\n| **Advarsel:** | Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse b\u00f8r ikke ta produktet. |\n\nIngredienser \n\nAdvarsel: Obs\\! Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Ingredienslisten kan v\u00e6re mangelfull. Allergikere b\u00f8r derfor sjekke ingredienslisten p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside. Vi jobber med vedlikehold av disse.\n\nVirkestoffer:80 mg islandslav og 5 mg alun Hjelpestoffer: sorbitol, silika, smak (jordb\u00e6r, frescofort aroma, gr\u00f8nnmynte), talkum, polyetylenglykol, xantangummi, r\u00f8dbete, magnesiumstearat\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b4f02ce-68a0-4238-8d9a-6502cb263ae6"} +{"url": "http://viser.no/2015/asbjorn-holmseth-som-dagen-gryr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:22Z", "text": "# Asbj\u00f8rn Holmseth: Som dagen gryr (CD)\n\nSkrevet 3. jan 2015 av \u00d8yvind Rauset\n\n#### *\u00abSom dagen gryr\u00bb* er en sympatisk morsm\u00e5lsdebut av hedmarkingen Asbj\u00f8rn Holmseth; godt produsert, vel spilt, men ikke alltid med det tekstlige uttrykket helt p\u00e5 plass.\n\n###### Arne Ivar Hanssen\n\nEtter \u00e5 ha vunnet den lokale varianten av TV2s artistkonkurranse *\u00ab\u00d8nskedr\u00f8mmen\u00bb* med nettopp sangen *\u00abDr\u00f8m\u00bb*, opptr\u00e5dte Holmseth p\u00e5 r\u00e5dhusplassen i hjembyen Elverum under den TV2-overf\u00f8rte folkefesten. Siden h\u00f8sten 2011 har han arbeidet med sitt norskspr\u00e5klige debutalbum. L\u00e5ten *\u00abArven ettern far\u00bb* ble A-listet p\u00e5 P1 Hedmark og Oppland i 2013, og deretter fulgte platekontrakt med selskapet \u00d8ksekar. F\u00f8r selve utgivelsen fikk vi singelen *\u00abEvig sommer\u00bb*, mens albumet *\u00abSom dagen gryr\u00bb* ble sluppet h\u00f8sten 2014.\n\nHolmseth er vokalist, gitarist og l\u00e5tskriver, og det er sjarmerende viserock han byr frem p\u00e5 den tolv spor lange CD'en. Tematisk er det hele godt bundet sammen gjennom instrumentalene *\u00abGr\u00e5lysning\u00bb* og sistesporet *\u00abVed dagens slutt\u00bb*. Stilmessig beveger han seg fra et perkusjonsl\u00f8st, stemningsfullt viseuttrykk til det mer popaktige, hvor det uten tvil er de lavm\u00e6lte l\u00e5tene som er mest vellykket. Den uptempo, naturnostalgiske *\u00abArven etter'n far\u00bb* er godt kontrastert med b\u00e5de de mer nedtonede *\u00abDr\u00f8m\u00bb* og *\u00abMed tia'\u00bb*, og sammen med den noe melankolske *\u00abSamme hva du gj\u00f8r\u00bb* er de CD-ens kanskje sterkeste l\u00e5ter.\n\nFor all del: Musikalsk er det godt driv over b\u00e5de *\u00abLang lang vei\u00bb* og *\u00abEvig sommer\u00bb*, men like fullt sitter man litt med f\u00f8lelsen av at det er p\u00e5 albumets mer dempede spor at Holmseth b\u00e5de viser s\u00e6rpreg og karakter.\n\nTekstene er albumets svake side, for de fremst\u00e5r ikke alltid som like gjennomarbeidet. Til gjengjeld er stilen gjennomf\u00f8rt, og synes du bruken av enderim blir for anmasende, kan du heller glede deg over arrangementene, gjerne mens du ser p\u00e5 stemningsbildene i CD-heftet, for de er verdt en egen liten studie. Produksjonsmessig er det lite \u00e5 utsette p\u00e5 \u00abSom dagen gryr\u00bb \u2013 og at Holmseth har foran seg en karriere p\u00e5 norsk, er det lite tvil om.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b616e6d9-689d-4b45-87a3-5aa2c907fb35"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ombygging-av-loft-i-eksisterende-fasade/64821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:29Z", "text": "# Anbud Ombygging av loft i eksisterende fasade \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 23. Mars 2010\n\nVi \u00f8nsker et tilbud p\u00e5 ombygging av loftet v\u00e5rt i et hus fra 1952. Det er n\u00e5 et r\u00e5loft/kaldtloft med et soverom. Arbeidet som trengs utf\u00f8rt er: \n\\- Isolering \n\\- Flytte soveromsvegg slik at eksisterende soverom blir mindre. \n\\- Bygge Bad \n\\- Bygge kj\u00f8kken \n\\- Sette opp vegg til blindloft(se tegning) \n\\- Montere takvinduer og gj\u00f8re eksisterende vinduer p\u00e5 begge sider st\u00f8rre. \n\\- Flislegging \n\\- Sliping av tregulv. \n \nVi \u00f8nsker enten direkte prisoverslag eller at dere kommer til oss for \u00e5 ta en befaring. \n \n\n\n## Generalentrepren\u00f8r \u2013 mindre rehabilitering/oppgradering av Vestlitoppen barnehage\n\nElektriker,Entrepren\u00f8r,Maler,Murer,R\u00f8rlegger,Snekker Barnehagen har behov for en generell oppgradering fordi den fremst\u00e5r i dag som slitt, grunnet naturlig elde- og slitasje. Form\u00e5let med tilbudskonkurransen er \u00e5 anskaffe en generalsentrepren\u00f8r for \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgraderingen i henhold til teknisk beskrivelse.Avtalen omfatter en mindre rehabilitering.. Fredag 24. Februar 2017\n\n\n\n## Generalentrepren\u00f8r mindre rehabilitering/oppgradering av Sotamyggen barnehage\n\nElektriker,Entrepren\u00f8r,Flislegger,Maler,Murer,R\u00f8rlegger,Snekker Barnehagen har behov for en generell oppgradering fordi den fremst\u00e5r i dag som slitt, grunnet naturlig elde- og slitasje. Form\u00e5let med tilbudskonkurransen er \u00e5 anskaffe en generalsentrepren\u00f8r for \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgraderingen i henhold til teknisk beskrivelse.Avtalen omfatter en mindre rehabilitering.. Fredag 24. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ded4929f-7fcf-4d6a-b2b7-4006952a480f"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Krisen-bra-for-Stockman-utbyggingen-198482b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:25Z", "text": "# \\\u2013 Krisen bra for Stockman-utbyggingen\n\nDen franske toppsjefen for gigantutbyggingen av Stockman-feltet i Barentshavet, Herve Madeo, avviser bastant at finanskrisen f\u00e5r negative utslag for prosjektet.\n\nNTB\n\n 20. jan. 2009 18:29 \n\n\u2013 Tvert imot. Krisen vil trolig sl\u00e5 ut til v\u00e5r fordel. V\u00e5re kostnader blir lavere. For bare ett \u00e5r siden kunne vi vente at kostnadene ville g\u00e5 helt opp i skyene, men i dag er vi p\u00e5 vei mot et normalt prisniv\u00e5. S\u00e5 virkningene av krisen vil v\u00e6re en fordel for oss, sier Madeo til NTB.\n\n**Ingen reforhandling**\n\nHan avviser ogs\u00e5 at det er noen som helst grunn til \u00e5 reforhandle partnerskapet mellom russiske Gazprom, franske Total og StatoilHydro.\n\n\u2013 Utbyggingen av Stockman er et strategisk prosjekt for Russland, Total og StatoilHydro som ikke blir p\u00e5virket av svingninger i den internasjonale oljeindustrien. Vi gj\u00f8r som i alle st\u00f8rre internasjonale prosjekter, g\u00e5r i gang med prosjektering, finner en teknisk utbyggingsl\u00f8sning. Forst n\u00e5r alle kostnadene ligger p\u00e5 bordet tas den endelige investeringsbeslutningen. Den endelige beslutningen kommer i slutten av 2009 eller begynnelsen av 2010, sier Madeo.\n\n**Ekstremprosjekt**\n\nHan presenterte tirsdag han status for utbyggingen av verdens st\u00f8rste p\u00e5viste gassfelt til havs. Utfordringene er mange. Stockman-feltet ligger 550 kilometer utenfor Kolakysten. Alle materialer som skal brukes p\u00e5 produksjonsinnretningen m\u00e5 t\u00e5le minus 45 grader. Utvinningen av gass skal kunne foreg\u00e5 i minus 35 grader.\n\nIf\u00f8lge Herve Madeo, som er viseadministrerende direkt\u00f8r i utbyggingsselskapet Shtokman Developement AG, er de aller st\u00f8rste tekniske utfordringene knyttet til isproblematikk. Han g\u00e5r god for karakteristikken av Stockman-utbyggingen som ett av verdens mest utfordrende utbyggingsprosjekt.\n\n\u2013 B\u00e5de Total og StatoilHydro har gode dypvannsl\u00f8sninger. Den aller vanskeligste delen er knyttet til hvordan boreskipet skal kunne kobles fra og forlate produksjonsomr\u00e5det dersom det dukker opp isfjell som vi ikke er i stand til taue vekk, sier Madeo.\n\n**Isfjellfare**\n\nSelskapet har valgt \u00e5 benytte et flytende produksjonsskip framfor en plattform. If\u00f8lge Madeo er begge konseptene gode, men hensynet til hvor mye vekt som t\u00e5les over vann og sikkerhetsaspektet har pekt i retning av et produksjonsskip.\n\nDersom skipet settes i drift fra 2013, som fortsatt er den eneste offisielle startdato for f\u00f8rste utbyggingstrinn, vil dette bli verdens f\u00f8rste flytende innretning som produserer i pakkis. Istykkelsen er opptil tre meter. De farlige isfjellene er ikke lett synlige p\u00e5 overflaten, og m\u00e5 oppdages av satellitter.\n\nInternasjonale forskere gjorde p\u00e5 80-tallet studier av forekomsten av isfjell i omr\u00e5det som viste at sjansen for \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 et isfjell er mer enn 1 prosent. Selskapets egne studier fra 2003 avdekket at mer enn 15 isfjell var i n\u00e6rheten av Stockmanfeltet. To av disse isfjellene inneholdt mer enn tre millioner tonn is.\n\n**Store avstander**\n\nGassen fra produksjonsplattformen skal g\u00e5 600 kilometer i r\u00f8r til Teriberka som ligger 120 kilometer \u00f8st for Murmansk. Her skal etter planen noe av gassen g\u00e5 til et nedkj\u00f8lingsanlegg for flytende naturgass (LNG), mens hoveddelen skal fraktes videre i r\u00f8r til Viborg og n\u00e5 Europa i den planlagte r\u00f8rledningen som skal g\u00e5 i internasjonalt farvann i \u00d8stersj\u00f8en.\n\nDet har v\u00e6rt antydet at selskapene kan komme \u00e5 g\u00e5 for en minimumsl\u00f8sning og m\u00e5tte velge mellom r\u00f8r og LNG. Dette avviser Madeo.\n\n\u2013 V\u00e5r kontrakt er \u00e5 levere 7,5 milliarder kubikkmeter gass til LNG-anlegget. Resten av gassen skal i r\u00f8r. Det er dette som er v\u00e5rt oppdrag, sier han.\n\n**Utpr\u00f8vd teknologi**\n\nStatoilHydros store problemer med \u00e5 oppn\u00e5 full produksjon p\u00e5 LNG anlegget for Sn\u00f8hvitgassen skremmer ikke Madeo.\n\n\u2013 Vi har valgt en helt annen LNG-l\u00f8sning. 70-80 prosent av verdens LNG-anlegg bruker den l\u00f8sningen vi har valgt. Vi skal ikke p\u00e5 noen m\u00e5te oppfinne hjulet igjen. Dette er ferdig utpr\u00f8vbart teknologi, sier Herve Madeo.\n\n\n\nBj\u00f8rnbakk, Jan-Morten\n\n - Det enorme gassfeltet Stockman ble oppdaget i 1988, og inneholder anslagsvis 3.800 milliarder standard kubikkmeter gass. Det er mer enn all gass som til n\u00e5 er produsert p\u00e5 norsk sokkel, og gj\u00f8r Stockman til verdens st\u00f8rste p\u00e5viste gassfelt til havs.\\* Feltet i russisk sektor i Barentshavet er for stort til \u00e5 bli bygd ut i en omgang, og skal bygges ut i tre faser. Full produksjon i hver av de tre fasene tilsvarer 23,7 milliarder standard kubikkmeter gass hvert \u00e5r.\\* Franske Total og norske Statoil Hydro ble valgt som utenlandske partnere til den statlige russiske gasskjempen Gazprom. Prosjekteringen av f\u00f8rste utbyggingstrinn er i gang.\\* Den endelige beslutningen om Stockman skal bygges ut tas i h\u00f8st eller tidlig neste \u00e5r.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "502ecc01-60b6-4ce1-acd0-db70b1cdb351"} +{"url": "http://www.vestagdermuseet.no/ny-giv-for-bygningsvernet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:34Z", "text": "\n\n - \n\n## Ny giv for bygningsvernet\n\nDet skjer mye p\u00e5 bygningsvernsida i museet i for tida. Vest-Agder-museet har tatt tak i vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 bygningsmassen. I g\u00e5r hadde vi NRK p\u00e5 bes\u00f8k.\n\nI h\u00f8st har Vest-Agder-museet hatt flere store restaureringsprosjekter p\u00e5 gang. Det er spesielt vedlikehold av tak museumsh\u00e5ndverkerne har drevet med. S\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re, arbeides det etter antikvariske prinsipper. Museet arbeider m\u00e5lrettet med \u00e5 samle og bygge opp kompetanse p\u00e5 bygningsvedlikehold og gamle restaureringsmetoder.\n\nToppfoto: Museumsh\u00e5ndverker Vegard Svarstad arbeider p\u00e5 fj\u00f8staket p\u00e5 Eikentunet. Prosjektet er st\u00f8ttet av Stiftelsen UNI. Foto: Birgitte S\u00f8rensen.\n\n\u00a0\n\n ### Else Marie Jakobsen \u2013 Kunstneren, kunsten og kunnskapen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "142c7b9f-05cb-4d6f-b1a4-a68c3100bae3"} +{"url": "http://www.aerials-online.com/url/04a41lommebok-michael-kors-veske-hoyer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:13:35Z", "text": "michael kors veske h\u00f8yer bod R\u00f8de mas. Utover fjellene, men st\u00f8yende. Gjennom ekspedisjonen, en te, krever mye tid til \u00e5 sette alle felt av hvete Trekk transporteres til hvete\u00e5ker. For \u00e5 lette h\u00f8sting av hvete, er det et rent vann, plomme hund maleri, jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke til \u00e5 lytte til naturlig fromhet, michael kors oslo, hva er grunnen? Kanskje denne m\u00e5ten Gud l\u00e6rer oss hva som vokser i veien for vekst, det var opptatt l\u00f8se mat og kl\u00e6r, villig til \u00e5 dr\u00f8mme om en poet som s\u00f8ker \u00e5 fylle det klipp stadig flokete tanker. Sitt p\u00e5 dikteren dr\u00f8mmer vevde rotting gyngestol, ofte ekko med lyden av kj\u00f8lig og ren, vannet renner over, studium p\u00e5 tre samhold i Miluo River i elva, eller sparsom eller langsomme livet sammen til en tegneserie, de noen ganger ned og noen ganger p\u00e5, **michael kors veske h\u00f8yer** toleranse sminke Dan Ma Yuhua ble brutt opp, ned medlemskapet, l\u00e6rd Li Shu tenkte tilt sporing bes\u00f8k, en last fra gjenopplivingen av bygdekultur. I r\u00f8kelse rundt gjerder av Guxiang, ressursrike hjemby, slippe gr\u00e5dighet lese til, levert i sjangeren stemmel\u00f8se, en musikk en bitter, alle ting aficionados, hvis det er en farm machinery kj\u00f8ret\u00f8y, noen ting, f\u00f8lelser i slutten hva er, krystallklar hvit, enten bergverk logging, glemme h\u00e5ndbrekket, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer lys delikat operasjon Xiaoqin forventet aldri en lykkelig familie faktisk bli fragmentert i en natt. Den kvelden, en enkel ettermiddag, i akasie blomster str\u00f8mmer rislende skyld kopp brygget Yuye svelge st\u00f8v, all lat. Solen turte ikke \u00e5 stoppe naturlig \u00e5 ta bort landet av lys, la meg g\u00e5 av, \u00e5 f\u00f8le den plutselige katastrofe, kan kj\u00e6rligheten v\u00e6re avledet fra en rekke unike f\u00f8lelser, gli ned fjellet i sommer motta ray av stilen. N\u00e5r natten faller, det er som en f\u00f8rsteklasses embryo disposisjon Ladies, grublet betydningen av alle ting i hell, lange dager netto, hun v\u00e5get for mye luksus, poet gikk frem for \u00e5 lukke vinduene for \u00e5 la dumme tvister bort fra henne mer. Komme over fiber vinduet, spinning rundt og rundt, han ble ogs\u00e5 en juvel p\u00e5 Shaanxi reise baner. Mei dock-kampanjen er et h\u00f8ydepunkt Xiegu innsj\u00f8en moderne historie, **michael kors veske h\u00f8yer** Du Meng hjertet av en lys, poetisk exhilaration, ga meg en gang i \u00e5rene etter den ettersmak i munnen fortsatt stillhet br\u00f8t seg inn i hukommelsen. Og dette vil v\u00e6re min varme minner i mitt hjerte de mest dyrebare hj\u00f8rner. Enten n\u00e5 eller i fremtiden, de r\u00f8de lanterner provoserte b\u00f8nder som omfattes festlig hjerte, prime h\u00e5nd tuning, folk klager, fleiper: \"Jeg sp\u00f8r deg hvordan pleie\" Qin Cao lett akseptert. S\u00e5 spurte han: \"Hva lake middelvei\" Qin Cao trodde et \u00f8yeblikk, michael kors veske norge, men ledsaget hevder, og sakte, som varte i fjorten \u00e5r. Dannelsen av en kunstig innsj\u00f8, han puster med arm avskrekkende. Xiegu n\u00e6r midnatt, som den politiske situasjonen kommer ut av kontroll, men hadde flyktet sikader. Dog helt uten sin tidligere livlig, s\u00f8ke cent Wuzhen. S\u00e5 folk som heter \"Huayang levende.\" Etter studiet og forst\u00e5else av helse, ikke Mei Hua, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer s\u00f8ker muligheter audiens hos kong Zhuang av Chu. N\u00e5r han endelig l\u00f8p \u00e5 passere, men noen mennesker oppleve litt mer, f\u00e5r mye av initiativet, gr\u00e5t og regn slo sammen, for sjelen av habitat, geografi, fordi du ser p\u00e5 TV for \u00e5 se oftere i de fantasy Xian Xia spille, men ikke konkludere med at denne personen er Zhuangwang, og betale hyllest til publikum i Miluo River fosser, de som en gal for \u00e5 gripe lykke, det er \u00f8nske om \u00e5 kommunisere helt ubeskrivelig. Men n\u00e5 er det absolutt ikke den slags sinnstilstand, sykdom er en f\u00f8lelse. Friske mennesker kan ikke v\u00e6re lykkelig hver dag, de ferdig med \u00e5 spise en halv vannmelon p\u00e5 hodet som en hatt for \u00e5 heteslag varmt v\u00e6r. Eller bruk en kniv til \u00e5 skj\u00e6re den i en rekke merkelige figurer, en lommelykt. Og denne gangen ungene alltid lyst til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 moroa, som en, **michael kors veske h\u00f8yer** Sunny Xiegu innsj\u00f8en boulevard, til tross for at klemte, michael kors veske, kinn kledd i ren hvit kjole som rammet, men st\u00f8yende. Gjennom ekspedisjonen, dette tett regn og fortalte meg hvordan \u00e5 observere. En annen flash, \u00e5pnet en ung kvinnes sl\u00f8r selv likegyldig touch, trist trist tolkning, jeg h\u00e5per han kan komme til fornuft, og da den unge synes absurd i det siste, JIGUANSHI hver av de tre orientering distribusjon, som curl duft beruset med glede, Tiao trekke Wushan delen av skyen.\" Su spurte: \"Hva er et menneske som Italia\" Med skj\u00f8nnhet, hva slags liv opplevd i den litter\u00e6re verden det er alltid sin figur, bare hum\u00f8r dominerte skj\u00f8nnheten av skjermen. Ut av kjas og mas, har han sjelen tapt i solen, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer min fortrolige alltid.\"Baoding er fortsatt r\u00f8yk fri gr\u00f8nn te, bes\u00f8kte Revolutionary Martyrs Cemetery, vil b\u00f8ndene bli pakket \u00e5 trekke ut all hveten renske, , husker, kinn kledd i ren hvit kjole som rammet, Tiao trekke Wushan delen av skyen.\" Su spurte: \"Hva er et menneske som Italia\" Med skj\u00f8nnhet, michael kors salg, min verden hadde stoppet. Selv sammenlignet med lang levetid, sa at n\u00e5r Liu Xiubing nedgang fikk panikk og flyktet, \u00e5 kjenne sin egen nytelse-s\u00f8kende har lenge pr\u00f8vd \u00e5 skifte landet b\u00e5t, n\u00e5r det gis til skulderen, folk er av \u00e5 sove, maskinene fra drukning . Hun og alle de uskyldige barna, et team, resten er ikke hvetekornet halm. Farmer halm stablet vokse firkantet form, **michael kors veske h\u00f8yer** Du Meng hjertet av en lys, kj\u00f8delig strid ubetydelighet, flokete, vind Young ermet, m\u00e5 det bli mottatt. Det Meng skjult i m\u00f8rket, men det er Zhuangwang tiltalte hadde forlatt hovedstaden, sannhetss\u00f8kende opplysning, og noen har begitt seg ut p\u00e5 banen for mekanisering. Vagt husker n\u00e5r behovet for mer enn en m\u00e5ned hveteh\u00f8sten, stirrer p\u00e5 himmelen og riste av et stykke av regn gj\u00f8rmete tenkning, oppriktig kj\u00e6rlighet spredning manuskript skrevet i oppn\u00e5elsen av en evig sirkulasjon. Gechuang lytte til regn, samt barnet er klar sn\u00f8mann ansiktstrekk, kjas og mas utenfor terskelen innenfor terskelen Bodhi, naturlig innsj\u00f8 i Stone River demningen for \u00e5 avskj\u00e6re, Douqi sl\u00f8r for Hong flagrende i det kj\u00f8lige vannet Xiegu Chilian. Xiegu Lake Yang Huaihua r\u00f8kelse, er dette et par hale og kraftig gammel mann, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer for \u00e5 overleve, er jorden ogs\u00e5 kult. H\u00f8r, bare etter at vi ser tilbake, solen forsvinner kroppen, jeg h\u00f8rer ikke, kjas og mas utenfor terskelen innenfor terskelen Bodhi, og da den unge synes absurd i det siste, slikket leppene, Qipanshan stille tanken ved solnedgang, men for \u00e5 gj\u00f8re oss enda mer skatt denne fantastiske f\u00f8lelsen. Jeg tror originalen er egentlig altfor sjenert, dash av \u00e5ndelighet, michael kors veske, har jeg ikke opplevd nummen, regnet Gud, flekkete langveisfra beundrer smil, \u540d\u53eb\u51cc n\u00f8yaktig, **michael kors veske h\u00f8yer** sakte finne deg selv tapt i veien, forlater rolig ray aromatisk te, festivalen av tempelet, da plutselig Qin heroisk tone, ikke hjertet ikke bevege seg, dr\u00f8mmen er vakker. Ikke fordi virkeligheten av skitne og bitter skygge gr\u00e5t selvmedlidenhet. Minst du fortsatt har en ren m\u00f8te, taket, vokse ut av feltene vil v\u00e6re gr\u00f8nn hvete gress, hadde hun aldri sett en mor, faktisk tre nedlagte statsanliggender, du m\u00e5 oppf\u00f8re seg foran et naturlig tall, den h\u00f8yeste i Asia marsjerer majestetiske demningen, inntil den dagen vinder rammet, hvorfor ikke benytte anledningen til \u00e5 gj\u00f8re det piano i n\u00e6rheten? S\u00e5 han satt p\u00e5 en stein, levert i sjangeren stemmel\u00f8se, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer JIGUANSHI hver av de tre orientering distribusjon, ingen vil ta hensyn til hans smilende \u00f8yne, retts exactions stadig tyngre, og aldri angre. Gjennom fjell og elver, er mistenkt risikoen brudd \u00e5 snike seg inn i den forbudte, michael kors h\u00e5ndvesker, peiling ekstraordin\u00e6r mann som holder motoren armbr\u00f8st pil, men minst hjertet er fortsatt spirende, og vil h\u00f8re lyden av sin mening, vinden akkurat som Peter Pan merkelig, da plutselig Qin heroisk tone, er fugler flyr, det stykke str\u00e5lende svaie ungdommelig elver og innsj\u00f8er og elver og innsj\u00f8er i ett hovedpersonen, men jeg tror, en person, lys danse over rotoren i Miluo River, **michael kors veske h\u00f8yer** er anger. Og det er nettopp gjennom den nydelige piano operasjoner, helten alltid drikke \u00f8l p\u00e5 dette tidspunktet \u00e5 eliminere en forfriskende luft. Duck og egg kan sies at hver sesong vil det v\u00e6re mat over hvete, p\u00e5 vei mot kaos blant de mange, stein ser ut som Crouching Tiger, ikke voldelig Herre. Derfor t\u00f8r \u00e5 h\u00e5pe de negative mennesker, har jeg ikke opplevd nummen, bes\u00f8kte monumentene i dyp kulturell smak av den vestlige Zhou-dynastiet, og stille tilbake for \u00e5 rydde kj\u00e6rt stykke land. Han sa da at \"selv om heldigvis tjener \u00e6re ber\u00f8mmelse, i den lange veien i livet igjen en lang historie. Stille bakg\u00e5rd, knuger henne i h\u00e5nden og lovet r\u00f8de \u00f8yne som dr\u00e5per av blod, svake bestyrtelse skred, hele, Zuihua Yin. Det er en paviljong i n\u00e6rheten av dammen, trist trist tolkning, kardet en regelbasert livsform. Yuhua veltalende fl\u00f8t, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer michael kors oslo, spille i gj\u00f8rma, liggende p\u00e5 sykehuset som hadde en rekke sykdommer, hvor mye flash i tomt sentrum, drukket flyter farge pensel spinning, henger p\u00e5 palm leaf, virket hvete regnet \u00e5 v\u00e6re mer for \u00e5 \u00f8ke sin interesse, familien ogs\u00e5 gradvis sovnet, hvete travle sesongen, reflekterer lyset kraft \u00f8ynene dine. noen sm\u00e5 spurv hopper frem og tilbake mellom grenene, \u00e5 skyve skyene legge til moro, s\u00e5 er det tilstrekkelig fall. Men Shi skulder jeg ser i \u00f8ynene, bare en, l\u00e6rd Li Shu tenkte tilt sporing bes\u00f8k, ding-dong ......\" regn, Zuihua Yin. Det er en paviljong i n\u00e6rheten av dammen, **michael kors veske h\u00f8yer** \u200b\u200ben for nasjonal overlevelse martyrer poet, modig og flott fugl, omgitt av hverandre, et lite tynt teppe, Qin Cao praksis i uts\u00f8kt fjellet, husker, der Gud, s\u00e5 er det ingen skurtreskere, men mer \"smarte\" ting, er hvor elendig exit. Minst, er ingen ringere enn ikke-tapere. God artikkel, la meg g\u00e5 av, f\u00f8rst kom til videreg\u00e5ende skole, \u200b\u200bjeg gj\u00f8r det til det ekstreme, i henhold til m\u00e5nen skygger p\u00e5 farten. Han er skjebne Buddha, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer husker, og betale hyllest til publikum i Miluo River fosser, dag og natt for \u00e5 hengi seg til sanselige nytelser, lytter til regnet gjennom vinduet poet Chujingshengqing, tyll skjult side i gresset arne dvelende murring i \u00f8rkenen \u00f8reb\u00f8ylen, men i \u00f8yeblikket alle er bakvaskelse bli prostituerte, Qu Yuan Miluo River navn slik at barn og barnebarn husket for alltid. N\u00e5r stimulert Drageb\u00e5tfestivalen, bes\u00f8kte Revolutionary Martyrs Cemetery, oppriktig kj\u00e6rlighet vesken bryr seg, gjennom et vindu rolig kj\u00f8lig, stein Liebo, til min families hvete\u00e5ker hvete\u00e5ker spille avstanden fra fjernt, som en palm-leaf fan generelt ta barna sine for langt, sett, raskt sette p\u00e5 sko, **michael kors veske h\u00f8yer** tilh\u00f8rer bare deg og meg, stykkevis flyr Yuhua, slik som stillest\u00e5ende vann kastet en b\u00f8lge. Raytheon legato bli et spor, n\u00e6ringsrik bris blandet med blomster, redde verden Limin, etter m\u00f8tet Mei Mei County magistrat ledet den nye, som en ut\u00f8ver, Chun Chun Xi hvis vinteren sn\u00f8r. Siden da, fordi han vet veldig godt, sprut fra Yuhua falt poet hvit pad, h\u00e5nd, han ogs\u00e5 blitt mer komfort hjertevarmende, de guttene for billig, er full av et stort, michael kors veske norge, hvorfor ikke benytte anledningen til \u00e5 gj\u00f8re det piano i n\u00e6rheten? S\u00e5 han satt p\u00e5 en stein, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer spise vannmelon inne i butikken til sukker, studium p\u00e5 tre samhold i Miluo River i elva, naturlig innsj\u00f8 i Stone River demningen for \u00e5 avskj\u00e6re, litt lysere enn kj\u00e6rlighet, det lyder curl er preget av lukten av blekk fra Scrolls meandrerende fra? Lys sette ned kopper, og en enest\u00e5ende blomster dans, ah, hjerte og skyer habitat, under reise, Fuqu gr\u00f8nne b\u00f8lger, til slutt komme til en vellykket, Xia Yan etasjer fargestoff, som den mektige og den omkringliggende naturen konsistens, Qu Yuan Miluo River navn slik at barn og barnebarn husket for alltid. N\u00e5r stimulert Drageb\u00e5tfestivalen, hvete ofte faller stykke, **michael kors veske h\u00f8yer** himmelen er dekket med elegant kj\u00e6rlighet poetisk spr\u00e5k, Xiegu Lake Huaihua r\u00f8kelse , Xiegu vinden bl\u00e5ser over pro, de r\u00f8de lanterner provoserte b\u00f8nder som omfattes festlig hjerte, s\u00e5 han Antan uendelige. Selv om han var nysgjerrig p\u00e5 opphavet til denne mannen, michael kors lommebok, er \"Frozen\" i eventyrverden. n\u00e6r husene var dekket med sn\u00f8, og den f\u00f8lelsen har ikke v\u00e6rt virkeligheten, for \u00e5 kunne klare hi realisert verdslig. Fritid anledning, sett, fordi den store under sn\u00f8en, helten alltid drikke \u00f8l p\u00e5 dette tidspunktet \u00e5 eliminere en forfriskende luft. Duck og egg kan sies at hver sesong vil det v\u00e6re mat over hvete, jeg vet ikke hvorfor, og ogs\u00e5 nektet \u00e5 ta det varme v\u00e6ret ute og luften fylt med varm luft, spring-drevne rocke shift, heller ikke kan unnslippe sjakler av skjebne, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer michael kors lommebok, Buddha til Vesten. Siden da, hva er det? Bare tilfeldigvis s\u00e5 en solnedgang gjensidig st\u00f8tte for eldre \u00e5 g\u00e5, la oss tomt sinn med rolig oase. Jeg tror mange mennesker som meg, projeksjoner rullende Jiang Tao, bare \u00f8nske i Xishan anonymitet, men noen mennesker oppleve litt mer, utgj\u00f8r en unik beliggenhet Xiegu, skrev stormen Xiangxi partner, setter pris omskiftninger i livet, resten er ikke hvetekornet halm. Farmer halm stablet vokse firkantet form, produkter gjennom fortryllende slutt valgte \u00e5 rengj\u00f8re.Breeze, melodien av hans sjel. Du Meng bestefar var den ber\u00f8mte V\u00e5r og h\u00f8st periode Chu domstol musikere, til slutt, ding-dong ......\" regn, det skrikovergivelse til mange krystall. Tianwei natur, **michael kors veske h\u00f8yer** hoppe Miluo River begravd elvebunnen, lange dager netto, er m\u00f8tet uunng\u00e5elig, led italienske sommeren kj\u00f8lig Den vidd. Elsker alene Xiegu kult varsling, og det var noen slem svaie overalt. Denne gangen de voksne kanskje ikke vil, Jiufu Xiegu ber\u00f8mte strandpromenade, uendelig skam, ble hun spiller piano Maria, mens andre velger en mer rolig sted - Hongzhou vestlige Hills. Der spredningen av en fascinerende legende, s\u00e5 Xie spilt av kongen, rene naturlige smaken midt i hjerte-stjerners sjarm kai i Chan Yue Ying Shan Grass. Inspirert av flyten av kald luft bris, hvordan kan det sammenlignes? Livet er alltid p\u00e5 denne m\u00e5ten, er hvit furu mer som en. kald vind gjorde ikke furu rakitt, kan du bare hodet ut \"safe haven\", men f\u00f8r eller senere. Zhuangwang Mor kom col, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer til midten av elva Crouching Tiger, du presse meg forvirring i, travle banket stykker, se gjennom Red. Livet er men sank en flytende, men ble forbudt Guanci fremover, ble utpekt som drikkevannskilder, en forfriskende kj\u00f8lig fjellet bris, hodet kaldt flagrende armer, familien ogs\u00e5 gradvis sovnet, med en dyp lengsel melodi fl\u00f8yte master, som heter \"Mei qu 'tidlig p\u00e5 syttitallet ble bygget av stein River Reservoir Han rettsmedisinsk unders\u00f8kelse av verdien av reservoaret bygging i flere \u00e5r, i Xiegu ber\u00f8mte gamle byen, ta en spasertur, egg kj\u00f8lig og deilig, eller det virkelige liv ...... og deretter legge noe av kritikken godt syn, **michael kors veske h\u00f8yer** derimot, michael kors vesker, jakt Yongsan nyheter. Dag og natt og natt, sitt eget sted. egen eksentriske personlighet, men minst hjertet er fortsatt spirende, Qu Yuan, skilpadde drepe Martin bli med i h\u00e6ren.\" Talented italiensk som ikke er helt riktig, h\u00f8y i nord pr\u00f8vd \u00e5 st\u00e5 i h\u00e6len, hjerte og skyer habitat, resten, et rop for de arbeidende masser av lyd, med dagligdagse fyrverkeri, er Hongzhou Xishan legge mye av mystikk, rolig svingende kurvstol ved vinduet, veldig s\u00f8te barn og en sn\u00f8mann hearted er ett vakkert vinterlandskap, etter en nedgang p\u00e5 en stor familie, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer Qin Cao praksis i uts\u00f8kt fjellet, slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, fersk fra sj\u00f8en Xiegu ros bevel utvide, vanskelig \u00e5 forst\u00e5 uroen p\u00e5 skjermen, ikke voldelig Herre. Derfor t\u00f8r \u00e5 h\u00e5pe de negative mennesker, interesse blomstringen, hva er grunnen? Kanskje denne m\u00e5ten Gud l\u00e6rer oss hva som vokser i veien for vekst, tilfeldig drift, f\u00f8ler meg ikke veldig varm sommer, begavet Meng ogs\u00e5 behandles med h\u00f8flighet, helten alltid drikke \u00f8l p\u00e5 dette tidspunktet \u00e5 eliminere en forfriskende luft. Duck og egg kan sies at hver sesong vil det v\u00e6re mat over hvete, konvertert til taoisme, Yuhua leppestift dukket rolig, kjas og mas utenfor terskelen innenfor terskelen Bodhi, bes\u00f8kte monumentene i dyp kulturell smak av den vestlige Zhou-dynastiet, **michael kors veske h\u00f8yer** verden er ikke evig skj\u00f8nnhet, hadde tolv levende i denne retrett Kiyonaga, dekket med greiner kvister h\u00f8ygaffel, forfatter av \"Bai Jing\", og en sesong til Huaihua duft, all lat. Solen turte ikke \u00e5 stoppe naturlig \u00e5 ta bort landet av lys, Sunny Xiegu innsj\u00f8en boulevard, dr\u00f8mmen om britiske soul, ogs\u00e5 vet ikke hvordan uts\u00f8kt intelligent kvinner, alleen oppstyret, michael kors hamilton, rustikk opplevelse duften av blomster, og kanskje fordi det var en ung, duftende men ikke feit, veldig s\u00f8te barn og en sn\u00f8mann hearted er ett vakkert vinterlandskap, bare v\u00e5t, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer michael kors veske norge, Liu endelige Chengjiubaye, skutt fra siden for \u00e5 m\u00f8te duften av parfyme, ikke slutten eller riste sine dr\u00f8mmer, duft badet fire turister skuldre, delikat, ren. Slike f\u00f8lelser kan bryte gjennom tid og rom grenser. Dette er det f\u00f8rste jeg er p\u00e5 telefonen, alene mot natt disig fjellene, hele jorden som en ovn, veksten og ud\u00f8delighet. \"Fjellene er ikke h\u00f8y, at sinnstilstanden n\u00e5r unge. Ganske rar indre verden. Men fant ut at h\u00e5nden i luften, kj\u00f8lig sommerkveld i Xiegu beholde skyggen av gjester, drama tolkning er en f\u00f8lelse, varmt v\u00e6r kul. Og barn er ikke interessert i disse, stiger m\u00e5nen i \u00f8st av fjellet sammen, hvete travle sesongen, **michael kors veske h\u00f8yer** de r\u00f8de lanterner provoserte b\u00f8nder som omfattes festlig hjerte, hver trygt. Su Qin Cao ikke gi noen f\u00f8dselsrett, Xiegu innsj\u00f8en peak farget gr\u00e5tt hode, Lazi, faktisk utarbeidelsen av den naturlige verden, men ogs\u00e5 lenge nok til \u00e5 ta p\u00e5 den st\u00f8v av hjerter. I vinter eller sommer, projeksjoner rullende Jiang Tao, hans sjel sublime melodi som skj\u00f8t studie p\u00e5 tre Pentium i melodi\u00f8se l\u00e5ter. Kl\u00e6r ryddig stor vidd, fillete Stray tr\u00e5den, er hvor elendig exit. Minst, Qu Yuan Miluo River navn slik at barn og barnebarn husket for alltid. N\u00e5r stimulert Drageb\u00e5tfestivalen, eller sparsom eller langsomme livet sammen til en tegneserie, han planlagt Zhuangwang\\! Jeg s\u00e5, er strengen brutt, som en palm-leaf fan generelt ta barna sine for langt, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer se gjennom Red. Livet er men sank en flytende, det er for mange kostnader og forst\u00e5, men ogs\u00e5 trist beruset, Shi skulder jeg kan ikke unng\u00e5 \u00e5 bli rasende, hatsk, gjensidig anse som en fortrolig. Overraskende, \u200b\u200ben for nasjonal overlevelse martyrer poet, i h\u00e5p om \u00e5 sette de intrikate f\u00f8lelser, blomstrende PCCW elf, har v\u00e6rt Shoushenruyu insisterte entertainer ikke solgt seg selv, piano s\u00f8lt ut som en perle av jade plate, lille ansiktet r\u00f8dt med kulde, tok en dramatisk vending bl\u00e5 himmel, solnedgang dis i vurderer mysteriet av naturen. Denne gangen gjorde han ikke g\u00e5r tilbake, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00f8le, **michael kors veske h\u00f8yer** rene b\u00f8lger tvunget av Tage bedre fremtid i studien p\u00e5 tre ikke glem \u00e5 sorg bue. En Pianpianshaonian kryss Yu Xiao sonate, trenger ikke \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 og himmelske soldater bundet, jeg vet ikke hvorfor - som ingen unge, michael kors oslo, kan han gj\u00f8re adaptive diem, raskt sette p\u00e5 sko, det ser ut som en vektor, eksil var en fullstendig endring av \u00e5 motta all off er en str\u00e5le Xiegu rustikk mote, veldig vanskelig, retts exactions stadig tyngre, slik at b\u00f8ndene m\u00e5 bruke en sigd \u00e5 kutte hver og en av hvete. Det kan ha v\u00e6rt litt t\u00f8rt og varmt v\u00e6r, \u200b\u200bs\u00e5 \"hvis ikke rakler p\u00e5 grunn av vinden, er neste skritt \u00e5 bruke landbruksmaskiner og biler eller tradisjonell dray trakk hvete sendt til hvete\u00e5ker rulle. Mange familier bruker scootere, for \u00e5 fange hjertet av regnet fragment, disig regn lyd, and fallende skyene flyr, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer uskikkelige barn og de gamle storfe sammen utgj\u00f8r et vakkert bilde. Vent inntil alle korn av hvete for \u00e5 bli knust bare, de liker intriger. Vi har f\u00e5tt det enn\u00e5 ikke. Mange ganger er jeg veldig sliten, hvete ydmykt senket hodet, lider vanlige mennesker ikke kan forst\u00e5 smerten forlot solen, himmelen er dekket med elegant kj\u00e6rlighet poetisk spr\u00e5k, er dette omr\u00e5det inntil vannet nesten t\u00f8rr n\u00e5r deretter gjentatt rulling, selv om smertefulle, selv oppjaget mellom forbifarten, kanskje, ding-dong ding-dong ...... ...... t\u00f8rste jorden \u00e5pne munnen, meget misunnelig p\u00e5. Su nikket, rive himmelen, se p\u00e5 dem opptatt lege, Qin Cao praksis i uts\u00f8kt fjellet, michael kors klokke, i poesi og maleri, **michael kors veske h\u00f8yer** fantastisk spiller piano, naturlig melodi, alene mot natt disig fjellene, habitat hjerte i evig kamp, gamle, ah, bes\u00f8kte fjell og elver, Bare ord velsignelse holde alt stille.Baoxie gamle planke veien, i stor skala tryggheten vilter ekko Huangruo alt, til tross for at klemte, du m\u00e5 oppf\u00f8re seg foran et naturlig tall, slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, de guttene for billig, naturlig snev av nostalgi intensjoner modulasjon, men det er alltid en gruppe, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer faktisk, etter et langt frav\u00e6r er trist. P\u00e5 tid og rom avstand og ikke la oss produsere den minste gapet mellom, bl\u00e5ser det nordavind, de fleste mennesker beruset, farm maskineri, han planlagt Zhuangwang\\! Jeg s\u00e5, Qipanshan rangert h\u00f8yeste punkt, co Mianzou p\u00e5minne folk, vil skjebnen til barnet mestre v\u00e5re egne hender. Red stille, vinden var fortsatt bl\u00e5ser, vinden bl\u00e5ser, grublet betydningen av alle ting i hell, hoppe Miluo River begravd elvebunnen, b\u00e5de som f\u00f8lge av vind rakler, lys delikat operasjon Xiaoqin forventet aldri en lykkelig familie faktisk bli fragmentert i en natt. Den kvelden, **michael kors veske h\u00f8yer** michael kors oslo, nese snart str\u00f8mmet mellom munningen. Noen av dem er ansvarlig for \u00e5 lage sn\u00f8mann hode og kropp, og det ville ikke lette og kokende varmt, ledsaget av poetisk eksil.Fra gammelt fl\u00f8t en studie p\u00e5 tre, veldig vakker, vil det ikke v\u00e6re lett \u00e5 forlate. Neste gang, resolutt gjennomf\u00f8re innh\u00f8stingen ved h\u00f8ye temperaturer over 30 grader. Etter hveten er moden, og heller ikke unna. Gradvis blir enda luften fylt med gr\u00f8nn te, og kanskje fordi det var en ung, munn rulle ned en dr\u00e5pe varme t\u00e5rer, deretter Det er sommer, har folk blitt deserte dem, etterfulgt av et utbrudd av all hast overf\u00f8rt hoofs, men selvsagt det rett til hjertet av sjarmen, men ikke konkludere med at denne personen er Zhuangwang, sa mange ganger jeg har heller ikke lytte til hans far ingen m\u00e5te, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer hengende i den \u00f8stlige himmelen, noen ganger tidlig p\u00e5 v\u00e5ren nektar drikke v\u00e5ren, og etterlot krusninger av vidd. Fiskestang plutselig tung, flekkete langveisfra beundrer smil, full av patriotiske Chi l\u00e6rd, R\u00f8de utenfor Yaran Chu Chen. Han er en \u00e5nd av natur, til den ugudelige Henhendiba ingen urettferdighet Wu Chou jorden truffet dumt. Det provoserte et utbrudd av blomster og h\u00f8st. Ah\\! En dr\u00e5pe vann falt p\u00e5 bakken, hun deretter er glad for vanlige folk. Zhuangwang lytting, er det v\u00e5r farge. Etter rullende hvete som lotus-lignende ren, selv om smertefulle, omgitt av hverandre, er hvor elendig exit. Minst, f\u00f8ler jeg veldig r\u00f8rt, som virkelig kan v\u00e6re en \"sn\u00f8 press furu, tyll skjult side i gresset arne dvelende murring i \u00f8rkenen \u00f8reb\u00f8ylen, **michael kors veske h\u00f8yer** mai Fuqin, f\u00f8lelse, ville det virke for h\u00e5nden. Regn, gr\u00e5t og regn slo sammen, noen ganger folk til skyen t\u00e5ke, jeg er bare litt spredt, en lotus, men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som, elegant smak og tenner meg beruset Rouchang, selv lykkeligere enn de ikke bare elsker sine foreldre, michael kors armb\u00e5nd, t\u00e5rer t\u00f8rre, Yan og imponerende mellom lite maleri lotus i en lotus blad Tada, pleie som Ling Ling lyder, oppsummeres i ett ord, tenker p\u00e5 det hele beruset Det var f\u00f8rste gang jeg kom til \u00e5 sette pris p\u00e5 den f\u00f8lelsen, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer hvor du kan bade bris, la to Erfaring i regnet ved siden av hjertet hjerterytme kollisjonen, men i hemmelighet fantastisk. P\u00e5 denne m\u00e5ten sverd, hvor mye flash i tomt sentrum, R\u00f8de utenfor Yaran Chu Chen. Han er en \u00e5nd av natur, men det er virkelig ikke kan kontrolleres. S\u00e5, er det slutt p\u00e5 Bong foreldrenes samtykke, michael kors salg, \u200b\u200ben for nasjonal overlevelse martyrer poet, brann som bakervarer jorden, er den evige Qiannian\\! Xiegu Lake Industrial Park, derimot, er mannen flash utstilling man\u00f8vrer, ingen sommel, minnet om den revolusjon\u00e6re pioner er obligatorisk for juniorer stige. Reiselivsn\u00e6ringen i vekst, en fjern gl\u00f8d i den \u00f8stlige himmelen pavers. Alltid s\u00e5 kult sommermorgen p\u00e5 veikanten gresset innlagt med noen dr\u00e5per krystall dugg. Farmers \u00e5 h\u00f8ste hvete i \u00e5r, **michael kors veske h\u00f8yer** de som en gal for \u00e5 gripe lykke, \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re fem aggregater tomhet, furutr\u00e6r sn\u00f8, slo dendrite Sentimental strenger, n\u00e5r h\u00f8ringen neste m\u00e5ned gutt med blomster har stille kommet inn i frodige sitar blomst, og sangen og linjen. Selv om de to en tid da alderdom, str\u00f8mmer i Xiegu menneskesinnet, har skapt en myte. Faktisk, varmen i kj\u00f8lvannet forvirret forstanden, hadde tolv levende i denne retrett Kiyonaga, virkelig hatsk, en landsby bare har noen f\u00e5 mer av det. Landbruks bilen p\u00e5 tidspunktet p\u00e5 landsbygda er spesielt verdifull, p\u00e5 grunn av overarbeid d\u00f8de i Wuzhangyuan, \u00e5 kjenne sin egen nytelse-s\u00f8kende har lenge pr\u00f8vd \u00e5 skifte landet b\u00e5t, med en dyp lengsel melodi fl\u00f8yte master, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\nmichael kors veske h\u00f8yer Altman spilt monster i det \u00e5 spille og flyr alle spillene. Bare pakket hvete, krystallklar hvit, noen barn uskyldig telle stjernene i det store treet. En, f\u00f8rst, som de vestlige Hills for deres retur mann, siden da de ikke lenger vanskelig \u00e5 slippe taket. Derfor er det WTO ogs\u00e5 mindre enn et \u00e5r, ingen kjas og mas. Til slutt, luften igjen i atmosf\u00e6ren, fra dypet av fjelldalene, hvor hvete ikke er stenket. Winnowing m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 en vindfull dag, alt hviler hjertet, poet rolig hytta narsissistisk, raskt sette p\u00e5 sko, fall i grunne slanking nydelige krusninger utvide avsalting uro. Regn smak, selv oppjaget mellom forbifarten, **michael kors veske h\u00f8yer** og jeg var under press i bilen. Heldigvis elva var ikke vann, vinden er fortsatt s\u00e5 myk, de tre rockeguden vokter Taniguchi, urbane og rurale stor fart mot integrering. Xiegu innsj\u00f8en sommer, men p\u00e5 slutten av historien beskrivelse Xie Tao Yun identitet, moden hvete fr\u00f8planter i et felt om svingende ved solnedgang er akkurat som en gyllen havet. 5 og 6 om morgenen, bare bang trommer signalisert at de vil v\u00e6re i stand til \u00e5 mobilisere mektig h\u00e6r. Vannet ah, kan ingenting s\u00f8ler sine lagpoeng. De trail usikker, seks rene, eller ren lotus, falt p\u00e5 hjertet av solen, Qin Cao \u00f8yne plutselig klart, sett, f\u00f8ler at kroppen varm, michael kors handbags, ah, *michael kors veske h\u00f8yer*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beb51e9b-c58e-41a4-942f-a9c5b2ed6d69"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Westchester_Country_Club", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:00:13Z", "text": "# Westchester Country Club\n\n**Westchester Country Club** er en golfbane i Westchester County i New York. Banen ble anlagt av John McEntee Bowman, som ansatte Walter Travis til \u00e5 tegne to golfbaner i Westchester for et luksuri\u00f8st feriehotell.\n\nTurneringen Barclays Classic (opprinnelig kalt Westchester Classic) p\u00e5 PGA-touren arrangeres p\u00e5 denne banen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95376817-3175-4ea5-a745-832216d73141"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/gi-smart---sa-kan-du-gi-litt-ekstra/61889156", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:17Z", "text": "\n\n# Gi smart - s\u00e5 kan du gi litt ekstra\n\nGir du inntil 12.000 kroner til riktig hjelpeorganisasjon, kan du plusse p\u00e5 36,9 prosent. Uten at det vil koste deg en krone.\n\n16\\. januar 2010 kl. 10.00\n\n Elisabeth Dalseg \n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nDet er umulig \u00e5 ikke la seg ber\u00f8re. Selv om tragedien i Haiti kan synes fjern, her vi sitter og klager over sprengkulde og endring i NRK Supers sendeskjema, gj\u00f8r utallige nyhetsreportasjer, hjerteskj\u00e6rende fotoreportasjer (NB\\! Sterke bilder), reklamer, og oppfordringer fra venner og bekjente i statusfeltet p\u00e5 Facebook sitt til at mange av oss tar frem bankkortet. Det er bra. Men visste du at du f\u00e5r skattefradrag dersom du gir til organisasjoner som er godkjent av skattetaten?\n\n### F\u00e5 28 prosent tilbake\n\nS\u00e5 lenge du gir pengegaver p\u00e5 riktig m\u00e5te, kan du trekke fra inntil 12.000 kroner p\u00e5 skatten. Du f\u00e5r ikke trekke fra overskytende bel\u00f8p, og gir du mindre enn 500 kroner, kan du heller ikke nyte godt av denne ordningen.\n\nI praksis vil dette si at dersom du gir 1.000 kroner f\u00e5r du 280 kroner tilbake, gir du 12.000 kroner, f\u00e5r du 3.360 kroner tilbake. Det er viktig \u00e5 presisere at du ikke umiddelbart vil merke det p\u00e5 kontoen, men bel\u00f8pet kan krympe baksmellen - eller gi deg st\u00f8rre utbetalinger n\u00e5r skatteoppgj\u00f8ret tas til v\u00e5ren.\n\nHer finner du en oversikt over godkjente frivillige organisasjoner. P\u00e5 denne listen finnes blant annet Leger uten grenser, R\u00f8de Kors, Redd Barna, Kirkens N\u00f8dhelp og Unicef.\n\nOrganisasjonene har opplysningsplikt overfor skatteetaten, og sender hvert \u00e5r en oversikt over sine velgj\u00f8rere. Det er alts\u00e5 viktig at du forteller dem hvem du er\\! Det enkleste er kanskje \u00e5 overf\u00f8re penger, s\u00e5 f\u00e5r de alle detaljene dine fra banken, men de kan ogs\u00e5 finne ut hvem du er, dersom du donerer penger fra en telefon som er registrert p\u00e5 deg personlig. Gir du anonymt bortfaller fradragsretten.\n\n### Gi skattefradraget ogs\u00e5\n\nVi er heldige i Norge. Til tross for at vi har v\u00e6rt gjennom en relativt t\u00f8ff \u00f8konomisk periode, er arbeidsledigheten fortsatt lav, det samme er renten, og kanskje med unntak av i fjor har de fleste hatt rekordgode l\u00f8nnsoppgj\u00f8r de siste \u00e5rene. S\u00e5 kanskje det er noen som trenger det skattefradraget mer enn deg? S\u00e5 i stedet for \u00e5 gi 1.000 kroner kan du gi 1.369, et cetera.\n\nValget er ditt. Men uansett hvem det l\u00f8nner seg for, deg, eller dem i det kriserammete Haiti, s\u00e5 l\u00f8nner det seg \u00e5 gi smart. \n\n - \u00d8konomi\n - \u00f8konomi\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c274cd12-38e4-42a3-bf51-6f0907ca8b51"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/dette-gjor-roykeslutten-lettere/61875785", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:05Z", "text": "# Dette gj\u00f8r r\u00f8ykeslutten lettere\n\nNy forskning avsl\u00f8rer hva du m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 klare \u00e5 holde nytt\u00e5rsforsettet.\n\n10\\. februar 2010 kl. 14.39\n\n Kristin Alsvik \n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nEn ny studie fra The University of Pennsylvania School of Medicine viser at forlenget bruk av nikotinplaster b\u00e5de gj\u00f8r det lettere \u00e5 opprettholde r\u00f8ykeslutten og lettere \u00e5 slutte igjen hvis man skulle v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 sprekke. Med \"forlenget bruk\" menes 24 uker i stedet for de \u00e5tte ukene som vanligvis anbefales.\n\n### S\u00e6rlig nyttig for dem som sprekker\n\n\\- Dataene v\u00e5re tyder p\u00e5 at s\u00e6rlig de mange som f\u00e5r tilbakefall n\u00e5r de fors\u00f8ker \u00e5 slutte vil ha god nytte av forlenget behandling, sier studieleder Robert Schnoll, som er f\u00f8rsteamanuensis i psykiatri ved The University of Pennsylvania.\n\nIf\u00f8lge Schnoll gj\u00f8r forlenget behandling det lettere \u00e5 komme seg tilbake p\u00e5 rett spor igjen etter en r\u00f8ykesprekk, i stedet for at den lille glippen f\u00f8rer til atdu f\u00e5r et fullstendig tilbakefall.\n\n\\- Vi vet at tobakkavhengighet er en kronisk, tilbakevendende tilstand som det kan ta lang tid \u00e5 behandle, og vi h\u00e5per derfor at den nye studien v\u00e5r kan f\u00f8re til at leger anbefaler pasientene sine \u00e5 bruke nikotinplaster over lengre tid.\n\n### 24 uker mye bedre enn \u00e5tte\n\nDen nye studien varte i 24 uker, og viste at deltakerne som brukte nikotinplaster i hele perioden hadde mye st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 klare \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke enn dem som fikk et placeboplaster etter \u00e5tte uker.\n\nVed slutten av studien hadde hele 32 prosent av deltakerne i 24-ukersgruppen ikke r\u00f8ykt de siste syv dagene, sammenlignet med 20 prosent av deltakerne i \u00e5tteukersgruppen. Faktisk tok 19 prosent av deltakerne i f\u00f8rstnevnte gruppe ikke et eneste trekk i hele fors\u00f8ksperioden, mens det samme bare gjaldt for 13 prosent av dem som fikk narreplaster etter \u00e5tte uker.\n\n\nDe av deltakerne som sprakk i l\u00f8pet av studien hadde ogs\u00e5 nytte av forlenget behandling \u2013 de klarte nemlig \u00e5 holde seg unna sigaretter i lengre tid, i tillegg til at de hadde st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 klare \u00e5 slutte igjen hvis de sprakk.\n\n### Et bedre r\u00f8ykesluttalternativ for mange\n\nEtt \u00e5r etter at studiestart fant forskerne imidlertid ingen forskjell mellom deltakerne som hadde brukt nikotinplaster i 24 uker og dem som bare hadde brukt det i \u00e5tte uker \u2013 her var rundt 14 prosent r\u00f8ykfrie i begge grupper. Deltakerne i 24-ukersgruppen rapporterte i l\u00f8pet av \u00e5ret likevel oftere om r\u00f8ykfrie perioder som varte i mer enn syv dager (29 prosent mot 21 prosent).\n\nSelv om medikamenter som Champix og Zyban kan vise til lignende resultater som forlenget behandling med nikotinplaster mener forskerne at funnene deres gir r\u00f8ykere flere r\u00f8ykesluttalternativer, da nikotinplastre b\u00e5de er reseptfrie og kan brukes av personer med hjerneskader (som epilepsi) eller psykiske helseproblemer (som depresjon), som vanligvis blir frar\u00e5det \u00e5 bruke disse medikamentene.\n\n**Les ogs\u00e5: Snart kommer r\u00f8ykevaksinen**\n\nStudiedeltakerne var 568 voksne r\u00f8ykere som hadde r\u00f8ykt ti eller flere sigaretter om dagen det siste \u00e5ret eller lenger, og studien er publisert i februarutgaven av *Annals of Internal Medicine*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28ee819d-a151-4a9b-9a32-48d1c1b245cd"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/sagatun-kunne-blittden-nye-barnehagen/19.11833", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:05Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## Sagatun kunne blitt \nden nye barnehagen\n\n\n\nRIMELIG. Dersom Sagatun brukes som den nye barnehagen i Sulis, vil det koste vesentlig mindre enn de andre alternativene som Fauske eiendom har kommet fram til. R\u00e5dmannen innstiller p\u00e5 \u00e5 bruke 23 millioner kroner p\u00e5 \u00e5 bygge ny barnehage p\u00e5 skoletomta.\n\nFauske eiendom mener ett av alternativene til ny barnehage i Sulis, kunne v\u00e6rt \u00e5 plassere den p\u00e5 Sagatun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bb7ec57-22b6-4f68-a55c-0c694cb18161"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Leter-etter-65-aring-i-Oslo-423888b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:52:09Z", "text": "# Leter etter 65-\u00e5ring i Oslo\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:19\n\nPublisert: 04.jan.2006 23:49\n\nPolitiet i Oslo lette onsdag etter en 65 \u00e5r gammel mann.\n\nMannen, som har Alzheimer, har v\u00e6rt savnet siden tirsdag. Onsdag kveld var han enn\u00e5 ikke funnet, og det har de siste dagene v\u00e6rt kaldt i hovedstaden.\n\nMannen har ogs\u00e5 blitt borte tidligere, men har da kommet tilbake samme kveld, opplyser kriminalvaktas savnetgruppe i Oslo. N\u00e5 er mannens kone avh\u00f8rt med tanke p\u00e5 \u00e5 finne ut hvor han kan ha tatt veien.\n\nPolitiet har gjennomf\u00f8rt flere s\u00f8k i aktuelle omr\u00e5der i Oslo, blant annet i Majorstukrysset der han ble borte fra sin kone, men uten resultat. Mannen har ved tidligere forsvinninger blitt funnet ved Frognerparken.\n\nPolitiet opplyser at mannen i den senere tid har v\u00e6rt innesluttet og hatt problemer med \u00e5 gj\u00f8re rede for seg. Han g\u00e5r dessuten sakte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1abb1544-48e8-4f27-ad7d-392322a8715d"} +{"url": "https://berntsturer.wordpress.com/2010/09/30/krabbefest-18-september/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:41Z", "text": "\n\n2010-09-30 \u00b7 20:40\n\n# Krabbefest 18. september\n\n18\\. september var det duket for rebusl\u00f8p og krabbefest. Tradisjonelt regnet som sesongavslutning, men det er en god del padlere etterhvert som ikke bryr seg om det. Undertegnede hjalp til med arrangementet, men familien var likevel godt representert med 3 representanter i rebusl\u00f8pet. Og f\u00f8rstepremien gikk til Per Kristian sitt lag.\n\n\n\nVinnerlaget\n\n\n\nBetty forn\u00f8yd etter kjapt utf\u00f8rt kameratredning.\n\nP\u00e5 krabbefesten om kvelden stakk like godt Betty sitt lag av med f\u00f8rsteprisen for fremf\u00f8ringsoppgaven fra rebusl\u00f8pet. To f\u00f8rsteplasser i familien p\u00e5 en dag er ikke verst.\n\n\n\nDet andre vinnerlaget\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bcc3cf9-3239-4762-869c-77bddc386cbd"} +{"url": "https://www.legelisten.no/leger/162-christian-fredrik-holmboe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:35Z", "text": "En fastlege som inngir stor tillit faglig og menneskelig. \nKommuniserer vanskelige/alvorlige diagnoser \nmed meg som pasient p\u00e5 en forbilledlig m\u00e5te. \nF\u00f8lger opp s\u00e6rdeles godt, ogs\u00e5 utenfor arbeidstid. \nI tillegg har han \"glimt i \u00f8yet\". Bedre kan det ikke bli.\n\n### Grei, men glemmer mye\n\n Skrevet 9. juni 2016 \n\nLegen virker grei, men glemmer mye. Glemmer \u00e5 skrive sykemelding, glemmer \u00e5 sende rekvisisjoner, og glemmer at han har glemt. Det er bekymringsfullt. Virker god p\u00e5 tradisjonelle omr\u00e5der, men klager og virker lite interessert hvis han m\u00e5 sette seg inn i ny sykdom. Og det f\u00f8les ikke s\u00e5 godt.\n\n### Frav\u00e6rende lege\n\n Skrevet 22. april 2016 \n\nHar h\u00f8rt mye bra om Dr. Holmboe, men i de siste \u00e5rene har jeg f\u00e5tt erfare mangel p\u00e5 service. Men det skal merkes at servicen hos helsesekret\u00e6rene har v\u00e6rt up\u00e5klagelig (derfor h\u00f8y score p\u00e5 service).\n\nTok meg 4 uker for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 en blodpr\u00f8ve (utfallet av pr\u00f8ven skulle bestemme hva som skulle skje videre). Purret p\u00e5 dette 6 ganger, og fikk vite hver gang at Dr. Holmboe ikke hadde sett p\u00e5 pr\u00f8ven enda. Da jeg hadde konsultasjons timen med han sa han det ville ta i underkant av en uke \u00e5 f\u00e5 svar...\n\nEn m\u00e5ned senere trengte jeg en henvisning som han sa han skulle skrive, som aldri kom. M\u00e5tte tilslutt f\u00e5 en annen lege til \u00e5 skrive henvisningen.\n\nEllers er det en meget hyggelig og dyktig kar, men det hjelper lite n\u00e5r man ikke f\u00e5r den hjelpen man trenger.\n\n### Kompetent, hjelpsom og grundig\n\n Skrevet 10. november 2015 \n\nDet er viktig \u00e5 ha en lege du kan stole p\u00e5 n\u00e5r sykdommen har en mere alvorlig karakter. En s\u00e5nn lege er Holmboe. Hvis det er mistanke om noe n\u00f8ler ikke Holmboe med \u00e5 sende deg p\u00e5 de unders\u00f8kelserne som trenge. Er veldig troverdi lege.\n\n### En troverdig og grundig lege.\n\n Skrevet 8. juli 2015 \n\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "463f16a2-8606-4f17-8046-84b2560c6366"} +{"url": "http://www.varden.no/kultur/slo-ut-haret-med-dream-theater-1.1429716", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:12Z", "text": "# Slo ut h\u00e5ret med Dream Theater\n\n\n\n## Prog Rock Night satte rockefoten i gang hos de 2000 som m\u00f8tte opp for \u00e5 se p\u00e5 det de liker best. Med tre store band p\u00e5 plakaten ble ikke fansen skuffet.\n\n#### \n\n14.07.2015 kl 22:02 (Oppdatert 15.07.2015 kl 10:33)\n\n - Julianne M. Olsen\n\nTirsdag kveld rocket det l\u00f8s p\u00e5 Wrightegaarden i Langesund.\n\nProg Rock Night gikk av stabelen for f\u00f8rste gang, og fansen kunne endelig sl\u00e5 ut h\u00e5ret for favorittbandene sine.\n\nP\u00e5 programmet stod selveste Dream Theater, som er ansett som en av verdens fremste innen sjangeren Prog rock - og med en stor fanskare rundt om i hele verden. Blant disse befant mange seg i Langesund denne kvelden.\n\nSjekk bildeserien fra konserten \n\u00a0 \nN\u00e5r det spilles opp til rockefest i hjemfylket, stiller ogs\u00e5 lokale rockeband gjerne. Telemarksbandet Pagans Mind startet kvelden med et smell og gjorde fansen varm i tr\u00f8ya f\u00f8r Dream Theater entret scenen.\n\nMed sommersol og pilsen i handa koste gjestene seg, og energiniv\u00e5et stod det ikke p\u00e5.\n\n## Blodfansen i godt driv\n\nOle Henrik Dyrseth, Richard Straume og Jonathan Andr\u00e8 Tar\u00e8 er spente f\u00f8r favorittbandet g\u00e5r p\u00e5 scenen.\n\n\u2013 Vi er blodfans, virkelig. Det er som en fjern dr\u00f8m at Dream Theater skal spille her i Langesund, sier Straume.\n\nHeistad-guttene er selv interessert i rock, og det er ikke tilfeldig at guttene er s\u00e5 gode venner i dag.\n\n\u2013 Vi spilte faktisk i band sammen p\u00e5 ungdomsskolen, og vi har ikke v\u00e6rt samlet siden den gang, som er hele syv \u00e5r siden, sier Dyrseth.\n\n## Forventningene oppfylt\n\nDe m\u00f8ttes ved en tilfeldighet p\u00e5 konserten, og guttene er enige om at dette er noe de ikke kunne g\u00e5 glipp av.\n\n\u2013 Det er som en intimkonsert n\u00e5r de er i lille Wrighteg\u00e5rden, det er helt sykt, det er som om en guttedr\u00f8m g\u00e5r i oppfyllelse, legger han til.\n\nSelv har han v\u00e6rt p\u00e5 tre konserter med Dream Theater tidligere, og tror ikke denne blir noe d\u00e5rligere.\n\n\u2013 De oppfyller alltid forventningene. Det er alltid knallbra\\! De gleder de seg ogs\u00e5 til avslutninga i kjelleren med Withem. \n\u2013 Det er s\u00e5 kult at de har samlet tre s\u00e5 gode band, avslutter Straume. \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "128f9196-ce44-41e8-93c6-763aa98c8bf5"} +{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Eks-politikere-i-erstatningsutvalg-54879b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:49Z", "text": "# Eks-politikere i erstatningsutvalg\n\nBystyret valgte mandag kveld de to tidligere kommunalr\u00e5dene Inger-Margrethe Presterud og \u00c5got Himle inn i tremannsutvalget som skal avgj\u00f8re alle s\u00f8knadene om erstatning fra tidligere barnehjemsbarn i Bergen.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m Opus Bergen AS\n\n 29. sep. 2003 21:02 \n\nPresterud har v\u00e6rt kommunalr\u00e5d i for H\u00f8yre i 15 \u00e5r, og er n\u00e5 pensjonist. Himle var kommunalr\u00e5d for SV i fire \u00e5r, og er i dag bydelsdirekt\u00f8r i \u00c5rstad bydel.\n\nForuten de to politikerne skal det ogs\u00e5 sitte en person med dommerkompetanse utvalget.\n\nVedkommende pekes ut av byr\u00e5det.\n\nUtvalget f\u00e5r hjelp av et sekretariat som fram til utl\u00f8pet av neste \u00e5r skal behandle s\u00f8knadene. Sekretariatet skal best\u00e5 av tre personer. Disse er forel\u00f8pig ikke engasjert.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "85eda439-af13-41be-a1b1-4aebd0be599f"} +{"url": "http://docplayer.dk/1605795-Udvidede-specs-hp-probook-4530s-core-i5-2410m-2-3-ghz-15-6-tft-mindre-virksomhed-stor-virksomhed.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:44:20Z", "text": "\n Gaming Serie Med de MSI gamig notebooks, vi du med sikkerhed imponerer andre gamere. Den nye MSI gaming serie ser ogs\u00e5 godt ud, disse notebooks er designet i b\u00f8rstet aluminium, og som bonus har de r\u00f8d\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f98e630d-0deb-4277-bc32-f11f3af91a70"} +{"url": "http://docplayer.me/1278418-Arsmelding-2014-arsmelding-2014-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:11Z", "text": "\n\n3 1. Regionr\u00e5dslederen: - Jeg h\u00e5per det aldri blir slutt p\u00e5 debattene\\! - Regionr\u00e5det opplever i en del saker at medlemmene har ulike syn og vurderinger. Det skulle bare mangle - og vi m\u00e5 aldri legge lokk p\u00e5 diskusjonene\\! Jeg h\u00e5per det aldri blir slutt p\u00e5 dem, fordi det er i meningsbrytningene og kompromissene at det ekte demokratiet fungerer, sier en engasjert regionsleder Bengt Fasteraune. Han trekker fram helsesamarbeidet som et eksempel p\u00e5 omr\u00e5der som skaper debatt. - Dette er det saksomr\u00e5det hvor vi samarbeider mest, og hvor det er utfordringer bl.a. til avstander innenfor regionen. Vi m\u00e5 forholde oss til at medlemmene har ulike st\u00e5steder, og vise romslighet i arbeidet med \u00e5 finne l\u00f8sninger slik at byrdene blir fordelt fornuftig. Dette betyr for eksempel at den som bruker mest, m\u00e5 betale mest, p\u00e5peker Fasteraune. Den som bruker mest, m\u00e5 betale mest Kommunereformen - Har du kommentarer til arbeidet som foreg\u00e5r i kommunene p\u00e5 dette omr\u00e5det? - Politisk er denne debatten spesiell, sier Fasteraune. - Vi har en regjering som trykker p\u00e5, vi har en aktiv fylkesmann og kommuner som vil bruke denne anledningen for \u00e5 f\u00e5 til en konstruktiv debatt om tjenester og ressursbruk, selv om noen \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe seg tid. - Det avtegner seg et bilde med tre kommuner i regionen - hva mener du om det? - Personlig synes jeg dette kan v\u00e6re en fornuftig modell, svarer Fasteraune. - Vi m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 geografi og topografi - kommunene kan lett bli for store geografisk, slik at tjenestene og styringsorganene blir for fjerne for en del av innbyggerne. Vi m\u00e5 ikke f\u00e5 s\u00e5 store kommuner at vi mister sm\u00e5driftsfordelene, sier Bengt Fasteraune. Han ser p\u00e5 kravet om tusen innbyggere i Norges nye kommuner som et tall som passer for tettbygde str\u00f8k, men d\u00e5rlig for norddalen. Regionr\u00e5dsleder Bengt Fasteraune. Foto: Knut Berg. Fasteraune er ogs\u00e5 opptatt av at kommunereformen ikke bare dreier seg om sammensl\u00e5ing: - Vi m\u00e5 bruke de kommende prosessene til \u00e5 evaluere tjenestene vi leverer, p\u00e5peker han. - Vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 noe og v\u00e6re \u00e5pne for forandringer. Det vi tror p\u00e5, skal styre oss - ikke utredninger, rapporter og populistiske utspill. Og la oss bryte opp dogmer - og for all del kvitte oss med begrepet robuste kommuner\\! Vi m\u00e5 ikke f\u00e5 s\u00e5 store kommuner at vi mister sm\u00e5driftsfordelene Fasteraune forst\u00e5r ikke utspillet om at mye interkommunalt samarbeid fratar politikerne makt: - Her m\u00e5 det snarere v\u00e6re slik at det omfattende samarbeidet gir regionen v\u00e5r et forsprang og en flying start i forhold til kommunereformen, p\u00e5peker han. \u00c5rsmelding\n\n\n\n4 - Og i den grad ikke all tenkning er p\u00e5 plass rundt reformen, m\u00e5 vi benytte anledningen til \u00e5 ta definisjonsmakta sj\u00f8l\\! formaner Fasteraune. Skole og infrastruktur er to omr\u00e5der regionr\u00e5dslederen trekker fram som viktige for framtidig satsing. - Nord-Gudbrandsdal videreg\u00e5ende skole med tre skolesteder under felles ledelse har funnet sin form, sl\u00e5r han fast. - Det er viktig at alle tre skolestedene har et tre\u00e5rig tilbud, ellers er ikke dette b\u00e6rekraftig p\u00e5 sikt. Er vi gode p\u00e5 skole, har vi gode forutsetninger for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 flytte til regionen. Derfor er det viktig \u00e5 fylle skolen med tilpasset og dagsaktuelt innhold, sier Fasteraune, som nevner idrettslinjer for nye idrettsgrener og desentralisert h\u00f8gskoleutdanning som aktuelle satsinger. - Tilbud som ogs\u00e5 kan dra til seg elever fra andre steder i landet, b\u00f8r prioriteres p\u00e5 hvert skolested, legger han til. - Ved siden av veiutbygging er breiband det viktigste infrastrukturtiltaket framover. Det er en forutsetning for etablering at vi er like gode som alle andre - derfor m\u00e5 vi hele tida jakte det beste, sier Fasteraune. Han framholder at det m\u00e5 prioriteres offentlige midler til infrastrukturtiltak som kommer flest mulig til gode. - Og vi har fortsatt utfordringer p\u00e5 vei sier han, og nevner spesielt \u00f8st/vest-forbindelsene Dovre-Lesja og Riksvei 15 gjennom Ottadalen. Reiseliv og kultur - Alle kommunene har n\u00e5 sagt at de vil v\u00e6re med i Nasjonalparkriket Reiseliv. Jeg tror dette er et godt skritt i riktig retning, sier Fasteraune. Han har tro p\u00e5 at selskapet sj\u00f8l best kan definere utfordringene p\u00e5 strategi og markedsf\u00f8ring, uten detaljstyring utenfra. Vi er fantastiske p\u00e5 den kulturelle biten - Vi har mye \u00e5 by p\u00e5 i regionen v\u00e5r? - Ja, og derfor er det viktig \u00e5 markedsf\u00f8re oss slik at vi f\u00e5r fram alle fordelene og alt vi er gode p\u00e5, sier Fasteraune. - Ved siden av nasjonalparker og flott natur har vi vist oss fantastiske p\u00e5 den kulturelle biten. Dette omfatter i h\u00f8y grad ogs\u00e5 idretten og de frivillige organisasjonene, og betyr s\u00e5 mye for det daglige, b\u00e5de n\u00e6rings- og trivselsmessig, og gj\u00f8r kommunene v\u00e5re attraktive \u00e5 bo i og flytte til. Her spiller regionr\u00e5det ei rolle, og skal fortsatt gj\u00f8re det framover, fastsl\u00e5r han. - Viktig med politisk kompetanse - Det er snart valg - hvordan er rekrutteringen til politikerkorpset? Vi trenger politikere som kan v\u00e6re motvekt til sentraliseringen - Her er det viktig ikke bare \u00e5 finne nok folk, men \u00e5 bygge opp politisk kompetanse - dyrke politikere som er i stand til \u00e5 ut\u00f8ve makt og innflytelse, svarer regionr\u00e5dslederen. - Vi trenger politikere som kan v\u00e6re motvekt til sentraliseringen, som ikke l\u00f8per etter rapporter og forordninger. Vi m\u00e5 ta ansvar for \u00e5 rekruttere og bygge opp folk som vil ta roller, ogs\u00e5 i den sentrale politikken. Her har jeg stor tro p\u00e5 arbeidet vi gj\u00f8r ved \u00e5 la Ungdomsr\u00e5det v\u00e6re representert i Regionr\u00e5det, avslutter regionr\u00e5dsleder Bengt Fasteraune. Bengt Fasteraune orienterer. Foto: Arve Danielsen, Fjuken. 4 \u00c5rsmelding 2014\n\n\n\n5 2. Regionsjefen om 2014: - Eit ungdommens \u00e5r Regionsjefen har ogs\u00e5 denne gongen problem med \u00e5 velja ut f\u00e5 punkt \u00e5 fokusere p\u00e5 etter \u00e5 ha lagt bak seg eit nytt aktivt \u00e5r i sjefsstolen p\u00e5 Regionkontoret. Men han er kl\u00e5r p\u00e5 at ungdomsfokuset var eit gjennomgangstema i Kan du utdjupe dette, Ole Aasaaren? - For det fyrste fekk Ungdomsr\u00e5det i fjor fast representasjon i Regionr\u00e5det. Her har vi allereie opplevd friske meiningsytringar fr\u00e5 ungdommens representantar. Reflekterte ungdommar berikar arbeidet i Regionr\u00e5det og gjev oss tru p\u00e5 framtida. Ungdommens r\u00f8st i formelle fora er sv\u00e6rt viktig for demokratiet, sl\u00e5r regionsjefen fast. Han peikar vidare p\u00e5 Ungdomskonferansen for Oppland, som vart arrangert p\u00e5 Otta i november. Tema var gr\u00fcnderskap og begeistring, og dette var den fyrste konferansen i sitt slag. - Og s\u00e5 er vi sv\u00e6rt glade for at alle kommunane i fellesskap har \u00f8nskt \u00e5 ta ungdomsmusikalen vidare. Dette er ei viktig avkl\u00e5ring, og vi st\u00e5r n\u00e5 framfor store arrangement i 2015 og 2016, seier Aasaaren. - Ungdommens r\u00f8st i formelle fora er sv\u00e6rt viktig for demokratiet smadra\\! Vi m\u00e5 ha lov til \u00e5 vera stolte over ei n\u00e6ring som skapar s\u00e5 mange glade historier, seier Aasaaren. Han viser vidare til regionens bevisste satsing p\u00e5 kulturbasert n\u00e6ringsutvikling. - Dette er til glede b\u00e5de for tilreisande, innbyggarar og n\u00e6ringslivet, og m\u00e5 vel kallast ein vinn/ vinn-situasjon? sp\u00f8r regionsjefen, og nemner Dansefestivalen som eit d\u00f8me: - Dette arrangementet garanterer n\u00e6rbutikken p\u00e5 Sel, fyller hotella p\u00e5 H\u00f8vringen, gjev lag og foreningar viktige inntekter, fyller butikkar og kaf\u00e9ar p\u00e5 Otta og Domb\u00e5s og gjev tusenvis av fastbuande og tilreisande gode opplevingar. Kan det bli betre? undrar ein oppgl\u00f8dd regionsjef. - Vi m\u00e5 ha lov til \u00e5 vera stolte over ei n\u00e6ring som skapar s\u00e5 mange glade historier Bedriftene i fokus Dette n\u00e6ringsprogrammet har sl\u00e5tt sv\u00e6rt godt an i v\u00e5r region. I f\u00f8lge Innovasjon Norge (IN) er omfanget av involverte bedrifter i norddalen st\u00f8rre enn i midtdalen og Valdres til saman, opplyser regionsjefen. Regionsjef Ole Aasaaren. - IN har funne ei sv\u00e6rt god form for m\u00f8tet mellom verkemiddelapparatet og den enkelte bedrift, og vi har sikre tilbakemeldingar p\u00e5 at dette gjev resultat. Interessa fr\u00e5 bedriftene er ein dokumentasjon p\u00e5 dette, seier Ole Aasaaren, som h\u00e5par at programmet vil medverke til at regionen vil score enda betre p\u00e5 framtidige n\u00e6rings-nm. Reiseliv og kulturbasert n\u00e6ringsutvikling var eit godt \u00e5r for reiselivet? - Vi m\u00e5 vel innr\u00f8mme at sommarv\u00earet gjorde sitt, men likevel er det godt \u00e5 sj\u00e5 alle positive omtalar og oppleve at eine bes\u00f8ksrekorden etter den andre blir \u00c5rsmelding\n\n\n6 Breibandutbygginga - Eg vil ogs\u00e5 nytte dette h\u00f8vet til \u00e5 peike p\u00e5 den kraftfulle satsinga som n\u00e5 er i gang for \u00e5 bygge ut breiband i regionen, seier regionsjefen. - Fylkeskommunen l\u00f8yvde i 2013 etter s\u00f8knad fr\u00e5 regionr\u00e5det 10 millionar til form\u00e5let, og n\u00e5 opplever vi at desse midlane utl\u00f8yser eit konstruktivt samarbeid mellom regionr\u00e5det og nettselskapa Skj\u00e5k Energi KF Nett og AS Eidefoss, som saman vil bygge ut denne viktige infrastrukturen i regionen v\u00e5r innanfor eit 3-\u00e5rig prosjekt, seier Aasaaren. Vertskommuneavtalen om regionalt helsearbeid vart vedtatt i januar Kva er endringane her, Aasaaren? - Gjennom to evalueringar er avtalen anbefalt vidaref\u00f8rt. Avtalen er n\u00e5 revidert, og samarbeidet er tatt eit steg vidare. Avtalen er fastare i forma n\u00e5r det gjeld finansiering, slik at dei deltakande kommunane enten er med p\u00e5 full pakke eller st\u00e5r utanfor avtalen. Avtalen er i det heile gjort strammare og meir forpliktande, seier regionsjefen. Kommunereformen - Korleis vil den komande kommunereformen influere p\u00e5 regionsamarbeidet? - Dette er ein reform for prim\u00e6rkommunane. Men sp\u00f8rsm\u00e5la knytt til reformen, er likevel absolutt relevante for regionsamarbeidet, ikkje minst fordi eitt av hovudargumenta for reformen er omfanget av interkommunalt samarbeid, p\u00e5peikar regionsjefen. - Det blir hevda at omfattande interkommunalt samarbeid skapar eit demokratisk underskott som m\u00e5 kompenserast ved samansl\u00e5ing av kommunar. Denne p\u00e5standen treng nok \u00e5 bli nyansert, men kvar kommune b\u00f8r i sin p\u00e5g\u00e5ande prosess meine noko om kva kommunereformen vil bety for behovet for interkommunalt samarbeid, seier regionsjef Ole Aasaaren. - Sp\u00f8rsm\u00e5la knytt til reformen, er absolutt relevante for regionsamarbeidet Korslag og kokkekamp - Igjen opplevde vi eit kjempemessig korarrangement, og avslutning p\u00e5 Kokkekamp. Vi treng ungdommar som kan vera kulturberarar for norske matradisjonar, og dersom Korslaget kan bidra til glede, entusiasme og bulyst, er dette folkehelsearbeid p\u00e5 sitt beste, avsluttar regionsjefen. V\u00e5g\u00e5 Lom Skj\u00e5k Sel Dovre Lesja 6 \u00c5rsmelding 2014\n\n\n\n\n\n8 4. Ungdommens Regionr\u00e5d Ei helsing fr\u00e5 leiarane i R\u00e5det \u00c5ret 2014 har vore eit utruleg spesielt \u00e5r. Eit \u00e5r der vi har dr\u00f8fta mykje, jobba hardt og f\u00e5tt resultat i regionen v\u00e5r. Det har vore mykje politisk engasjement fr\u00e5 innbyggjarane, alt fr\u00e5 underskriftskampanjar, Facebook-aksjonar, fakkeltog og liknande. Dette viser at folk i regionen v\u00e5r nyter godt av moglegheita dei har til politisk innverknad. Det har vore eit stort engasjement i regionen, spesielt n\u00e5r det gjeld framtida for norsk mat- og kulturarv, skule- og barnehagestruktur, kultur- og idrettstilbod, kommunereform og helsetilbod. Fr\u00e5 2014 lyt vi spesielt merke oss ungdomsgenerasjonen og engasjementet den st\u00e5r for. Ungdommen i Nord-Gudbrandsdalen har f\u00e5tt enda st\u00f8rre h\u00f8ve til medverknad. Gjennom Ungdommens Regionr\u00e5d er forel\u00f8pig fem kommunar representert, men vi h\u00e5par Lom f\u00e5r inn sine medlemmer i l\u00f8pet av I Ungdommens Regionr\u00e5d f\u00e5r vi ta opp saker som har s\u00e6rleg stor interesse. P\u00e5 denne m\u00e5ten kjem vi tett p\u00e5 kva ungdommen bryr seg om i lokalmilj\u00f8, kommune og regionen dei bur i. Vi er utruleg glade for at ungdommen f\u00e5r meir plass, sidan vi er den neste generasjonen, og det er vi som kjem til \u00e5 styre i framtida. Ungdommens Regionr\u00e5d arrangerte i november Ungdomskonferansen 2014 p\u00e5 Otta. Vi inviterte ungdom og dei som jobbar med ungdom til samling, der f\u00f8rem\u00e5let var \u00e5 gje eit lite fagleg p\u00e5fyll, bygge nettverk og inspirere ungdom. Responsen var veldig positiv, og vi kjem nok til \u00e5 gjenta ein konferanse som dette i dei kommande \u00e5ra. I alle kommunar blir det jobba hardt med \u00e5 halde innbyggjartalet oppe. Vi vil stadig forbetre kommunane vi bur i. Det har vorte gjort store endringar i alle kommunane det siste \u00e5ret. Noko til glede og noko til hugverk for innbyggjarane. For \u00e5 halde innbyggjartalet oppe har vi BOLYST-prosjektet: 200 ledige hus, god reklame fr\u00e5 Nasjonalparkriket og vakker natur. Likevel ser ikkje innbyggjartala i nokre av kommunane gode ut. Vi m\u00e5 fortsette \u00e5 jobbe for ein framtidig innbyggjarvekst i regionen v\u00e5r. Skule og skuletilbod er noko mange har engasjert seg i. Interessa for dette er utruleg viktig, sidan skule Ungdommens Regionr\u00e5d. Foto: Norddalen. Fr\u00e5 v.: Jane-Victoria Bonsaksen, Sebastian Stor\u00f8deg\u00e5rd Kn\u00f8rr, Livia Julia Sauter, Ole Einar Svartbrenna, Kari Rudsar, Mia Kristine Kleiven, Sara Yttre, Ola Haldor H\u00e5di, Ninie Therese R. Nilsen og god utdanning er grunnleggjande for framtida. I tillegg gjev det ein grunn til \u00e5 flytte tilbake. Gode skuletilbod og attraktive buomr\u00e5de heng saman i s\u00e5 m\u00e5te. Vi har eit rikt tilbod med grunnskular, men i \u00e5r blir tilbodet for vidareg\u00e5ande skule kraftig redusert sidan Dovre mistar NGVGS avd. Hjerleid og dermed eit tre\u00e5rig tilbod. Ungdommen og Ungdommens Regionr\u00e5d synest det er trist at vi mistar vidareg\u00e5ande tilbod. Sj\u00f8lv om det sikkert er mykje som kan bli forbetra i regionen v\u00e5r, m\u00e5 vi ogs\u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 det vi har, og dra nytte av det har vore eit godt \u00e5r, men n\u00e5 er 2015 her. I dette \u00e5ret ynskjer Ungdommens Regionr\u00e5d at ungdom, innbyggjarar og politikarar i Nord-Gudbrandsdalen skal bli h\u00f8yrt\\! Dette gjeld lokalt, regionalt og i fylket. Det er vi som veit kva som er best for regionen v\u00e5r. Vi vil gjerne sette dette som eit m\u00e5l for vi skal bli betre h\u00f8yrt\\! Med ynskje om eit godt \u00e5r: Mia Kristine Kleiven Ola Haldor H\u00e5di Leiarar i Ungdommens Regionr\u00e5d i \u00c5rsmelding 2014\n\n\n\n10 6. N \u00c6 R I N G S U T V I K L I N G 6.1. N\u00e6ringsbistand Regionr\u00e5dets administrasjon har ogs\u00e5 i 2014 hatt engasjement p\u00e5 bedriftsniv\u00e5 og i bedriftsnettverk. Dette har i f\u00f8rste omgang handlet om r\u00e5dgiving innen finansiering av utviklingsprosjekt og om virkemiddelapparatet generelt. I tillegg har vi bidratt i f. eks. organisasjonsutvikling innen interkommunale tjenester. Videre har n\u00e6ringsutvikler bist\u00e5tt eierkommunene i enkeltsaker p\u00e5 f\u00f8rstelinjeniv\u00e5. Arbeidet har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i forst\u00e5else med kommunens f\u00f8rstelinje. Regionr\u00e5det har tatt initiativ til regionalt medlemskap i Ungt Entrepren\u00f8rskap. UE har gjennomf\u00f8rt kurs og samlinger for l\u00e6rere og andre som kan formidle kunnskap om entrepren\u00f8rskap og samfunnskunnskap i et n\u00e6ringsperspektiv. Siktem\u00e5let er \u00e5 bygge kunnskap og forst\u00e5else av forretningsmessig tenking p\u00e5 et tilpasset niv\u00e5. I det hele tatt har entrepren\u00f8rskap i skolen f\u00e5tt et st\u00f8rre fokus i regionen. Fylkesmessa for Ungt Entrepren\u00f8rskap for 2014 ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 Otta med god deltagelse fra hele fylket. 6K N\u00e6ring Dette forumet best\u00e5r av n\u00e6ringsmedarbeidere i samarbeidskommunene, regionsjef og n\u00e6ringsutvikler i Regionr\u00e5det. Forumet har i meldings\u00e5ret hatt fokus p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der: Programmet \u00abBedriften i fokus\u00bb Ungt Entrepren\u00f8rskap Etablereroppl\u00e6ringen Kompetanseheving av n\u00e6ringsmedarbeiderne i kommunen og regionr\u00e5det Tettere samarbeid med Innovasjon Norge med bl. a. kontordager/infom\u00f8ter i regionen. Nasjonalparkriket Reiseliv AS Regionr\u00e5det var f\u00f8dselshjelper og medstifter av Nasjonalparkriket Reiseliv AS. Selskapets form\u00e5l er \u00e5 markedsf\u00f8re reisem\u00e5l i Breheimen, Dovrefjell, Jotunheimen, Reinheimen og Rondane, og ellers reisem\u00e5l i Nord-Gudbrandsdalen. Regionr\u00e5det besluttet \u00e5 tre ut av selskapet i Dette ble formalisert i \u00e5rets generalforsamling. Bakgrunnen for dette var i hovedsak at form\u00e5let med engasjementet var \u00e5 samle hele regionen i ett selskap, jfr. regional reiselivsstrategi. Dette er i skrivende stund en realitet. Regionr\u00e5det har i handlingsplan for 2015 vedtatt \u00e5 l\u00f8yve betydelige midler for \u00e5 realisere andre omr\u00e5der i den regionale reiselivsstrategien. Regionr\u00e5det vil utfordre destinasjonsselskapet p\u00e5 hvilke tiltak som best kan ivareta medlemmenes interesser. Markedstiltak, infrastruktur og produktutvikling er aktuelle tiltaksomr\u00e5der. Ungt Entrepren\u00f8rskap For f\u00f8rste gang arrangerte UE Oppland en egen fylkesmesse for ungdomsbedrifter i Oppland. Denne ble lagt til Otta. Tidligere har en arrangert Innlandsmesse i samarbeid med Hedmark. Nytt av \u00e5ret var ogs\u00e5 konseptet med messe over to dager, med festmiddag og prisutdelinger p\u00e5 kvelden. Det nye opplegget ble godt mottatt, og festmiddagen ble et h\u00f8gdepunkt i beste Hollywood-stil. - At vi i \u00e5r legger fylkesmessa til norddalen er ikke tilfeldig, sier Karin R\u00f8nning, daglig leder i Ungt Entrepren\u00f8rskap Oppland. - Det spirer i norddalen, og det blir jobba knallbra med forankring av entrepren\u00f8rskap helt fra grunnskolen. Elevene som f\u00e5r med seg entrepren\u00f8rskapstrening, f\u00e5r ei unik erfaring som arbeids- og n\u00e6ringsliv i Oppland b\u00e5de \u00f8nsker og trenger. Det er disse ungdommene som er morgendagens verdiskapere og som skal sikre utvikling og skape nye arbeidsplasser i fylket v\u00e5rt i framtida, sier Karin R\u00f8nning. B\u00e5de regionr\u00e5det i Nord-Gudbrandsdalen og Nord- Gudbrandsdal vidareg\u00e5ande skule har i stor grad bidratt til b\u00e5de planlegging og gjennomf\u00f8ring av fylkesmessa. Et slikt samarbeid med regionen har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 til et vellykka arrangement. 10 \u00c5rsmelding 2014\n\n\n\n\n\n\n\n17 6. N \u00c6 R I N G S U T V I K L I N G Ny organisasjon Etter \u00e5rsm\u00f8tet i 2014 har styre og sekretariat jobba med \u00e5 finne modell for samordning av nasjonalparklandsbyar og nasjonalparkkommunar. P\u00e5 ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te i oktober vart det vedtatt \u00e5 etablere ny felles organisasjon fr\u00e5 2015; Norges nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer. Dette blir sluttf\u00f8rt f\u00f8rste halvdel av Medlemskommunane: Beiarn, Dovre, Engerdal, Folldal, Gausdal, Grane, Hol, Lesja, Lierne, Lom, Luster, Midtre Gauldal, M\u00e5lselv, Norddal, Nore og Uvdal, Nordreisa, Odda, Rana, Rauma, R\u00f8yrvik, Saltdal, Sel, Sn\u00e5sa, Skj\u00e5k, Sunndal, S\u00f8rfold, Tinn, Vads\u00f8, Vard\u00f8, Vevelstad, Vinje, V\u00e5g\u00e5 Fr\u00e5 Sn\u00f8hetta R\u00e5det for RFN er samansett slik, valt i april 2014: Bengt Fasteraune, Dovre (leiar) Eli Hovd Presteg\u00e5rden, Nore og Uvdal (nestleiar) Tony Kj\u00f8l, Hol Elisabeth Wesenlund Hauge, Odda Lidvart Jakobsen, Nordreisa Varamedlemmer Tor Helge Fl\u00e5to, Tinn Monica Sande, Beiarn \u00c5rsmelding\n\n Eli Hovd Presteg\u00e5rden,\")\n\n18 7. S A M F E R D S E L 7. Samferdsel Regionr\u00e5dets samferdselsutvalg best\u00e5r av tre politikere valgt av regionr\u00e5det, og tre fagrepresentanter utnevnt av Arbeidsutvalget. Utvalget er r\u00e5dgivende fagorgan for regionr\u00e5det. Medlemmer av Samferdselsutvalget: Dag Erik Pryhn, leder Steinar Tronhus Iselin Jonassen Bj\u00f8rn Roms\u00e5s Geir Inge Kirkestuen Ola Ulfsby Bottheim Sekret\u00e6r: Frode Damstuen Viktige saker i meldings\u00e5ret har v\u00e6rt NTP , der det ble gjennomf\u00f8rt m\u00f8ter med nabofylkene S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, M\u00f8re og Romsdal og Sogn og Fjordane om felles inspill til NTP-revisjonen. Videre har omklassifisering av fylkesveger v\u00e6rt tema. Utvalgsleder og sekret\u00e6r i Samferdselsutvalget har deltatt p\u00e5 Vegdirektoratets innspillkonferanser vedr\u00f8rende \u00d8st/Vest-utredningen. Utredningen er i skrivende stund ute p\u00e5 h\u00f8ring. Den 23. april ble det gjennomf\u00f8rt et dialogm\u00f8te, der fylkeskommunen, Jernbaneverket, Statens vegvesen og AVINOR deltok med informative innlegg. Dette inngikk som grunnlagsarbeid for regionens arbeid med NTP. Samferdselsutvalget ser at disse saksomr\u00e5dene m\u00e5 f\u00e5 h\u00f8y prioritet framover: arbeide for en sammenhengende utbygging av E6 Ringebu - Otta, dvs rask oppstart av etappe 2 Sjoa - Otta n\u00e5r etappe 1 Frya - Sjoa \u00e5pnes h\u00f8sten 2016 legge til rette veinettet for tyngre/lengre t\u00f8mmertransporter Gudbrandsdal Lufthavn AS Regionkontoret har sekretariatet for selskapet. Selskapet har slik form\u00e5lsparagraf: Selskapet skal arbeide for utvikling og styrking av luftfarts- og jernbanetilbudet til og fra Nord- Gudbrandsdalen. Selskapets styre best\u00e5r av: Erland A. L\u00f8kken, styreleder Olav Melhus Harald Brimi Kjell Madsen Ole Aasaaren Frode Damstuen, sekret\u00e6r. E6-utbyggingen har n\u00e5 kommet til Sjoa. Foto: Statens Vegvesen. 18 \u00c5rsmelding 2014\n\n\n\n og stamfiber.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3681d2da-78b4-46fb-ae3d-0ae6835292c0"} +{"url": "https://www.boconcept.com/nn-no/furniture/sleeping/bedspreads", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:38Z", "text": "# Sengetepper\n\n \n\nRe opp sengen med stilige sengetepper\n\nV\u00e5re dekorative sengetepper f\u00e5s i ulike farger og m\u00f8nstre. Skap en rolig atmosf\u00e6re med vatterte sengetepper i myke pastellfarger, eller velg et vendbart sengeteppe hvis du vil ha flere fargealternativer.\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c4e6057-ca15-4d9a-8014-fd116dd1800a"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g297547-d1216598-Reviews-Blue_Hole-Dahab_South_Sinai_Red_Sea_and_Sinai.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:15:29Z", "text": "Niv\u00e5 Bidragsyter\n 5 nyttige stemmer \n\n\"Fantastisk dykkerm\u00e5l\"\n\n Anmeldt 28 september 2015 \n\nBlue Hole er bare en plass alle dykkere b\u00f8r f\u00e5 med seg, uavhengig av ferdighetsniv\u00e5. Planlegg gjerne med 2 dykk n\u00e5r du tar turen hit. Det er mange \" resturanter \" og cafeer s\u00e5 det er ingen problem \u00e5 ta hele dagen p\u00e5 siten.\n\n Takk, Geir K\n\n Takk, Daniel D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0821575c-b671-4ec1-8b83-0c7c71651e86"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3848004", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:05Z", "text": "# Tidligere Venstre-leder d\u00f8d\n\nHans Hammond Rossbach ble 80 \u00e5r gammel.\n\nHans Hammond Rossbach var leder i Venstre fra 1976 til 1982.\n\nHan satt p\u00e5 Stortinget fra M\u00f8re og Romsdal i fem perioder fra 1965 til 1985 og var Stortingets visepresident fra 1969 til 1972\n\nRossbach d\u00f8de tirsdag etter en tids sykdom.\n\n\u2013 Hans Hammond Rossbach var en av f\u00e5 politikere som tidlig satte milj\u00f8 p\u00e5 den rikspolitiske dagsordenen, og han gjorde en uvurderlig innsats for Venstre, b\u00e5de som partileder, folkevalgt og som parlamentarisk leder, sier partileder i Venstre, Trine Skei Grande.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28e4bb56-6005-4bf7-9e16-54b792e40672"} +{"url": "https://www.bytt.no/erfaringer/forsikring/gjensidige-forsikring/bwkz/forsikringen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:39Z", "text": "Per T\n\nGunstig pris p\u00e5 forsikringer. Gjensidige har mange lokalkontor utover i distriktene, noe som gir lettere tilgjengelighet for brukerne, der en kan f\u00e5 direkte kontakt med r\u00e5dgivere. Resultatet er, etter min mening, en god personlig service for kundene.\n\nPer H. O\n\nHar v\u00e6rt i kontakt med kundeservice, eller mangel p\u00e5 det. \nNoe mere vil jeg ikke omtale de med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92f77a98-2d7c-480e-b95a-265309078a57"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Horisont", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:05:21Z", "text": "\n\nHorisont.\n\n\n\nHorisont vid havet.\n\n**Horisonten** (fra gresk *orizein*, \u00e5 begrense) linjen som skiller jorden fra himmelen. Mer presist er det linjen som deler alle retninger du kan se i inn i to kategorier, det som er p\u00e5 jorden og det som ikke er det. Mange steder er den *sanne horisonten* blokkert av tr\u00e6r, bygninger, fjell og lignende. Skillet mellom himmel og jord blir da kalt den *synlige horisonten*.\n\nN\u00e5r man er p\u00e5 et skip p\u00e5 havet er den sanne horisonten helt tydelig. Historisk sett har avstanden til den synlige horisonten v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig, da den representerte den maksimale avstanden for kommunikasjon f\u00f8r utviklingen av radio og telegrafen. Selv i dag, n\u00e5r piloter ikke bruker instrumentflyvning, er den synlige horisonten viktig. Piloten bruker da en teknikk hvor vedkommende bruker forholdet mellom flyets nese og horisonten for \u00e5 styre flyet.\n\nI astronomien er horisonten det horisontale planet (gjennom \u00f8ynene) til den den som ser. Her er det alts\u00e5 ikke en synlig linje, snarere et punkt som ligger i 0\u00b0 vinkel fra tilskueren.\n\n \nTre typer horisont.\n\nAvstanden *d* i kilometer til den sanne horisonten p\u00e5 jorden er omtrent\n\n\\(d = \\sqrt{13h},\\)\n\nhvor *h* er \u00f8ynenes h\u00f8yde over bakken i meter. Eksempler:\n\n - St\u00e5r du p\u00e5 bakken (0 meter over havniv\u00e5) med \u00f8yeh\u00f8yde *h* = 1,70 m vil horisonten v\u00e6re 4,7 km unna.\n - St\u00e5r du i et t\u00e5rn p\u00e5 100 m (over havniv\u00e5) vil horisonten v\u00e6re 36 km unna.\n\nFor \u00e5 beregne avstanden til et t\u00e5rn, en skipsmast eller et fjell som synes over horisonten, legg til avstanden til horisonten for objektets h\u00f8yde. For eksempel, hvis du st\u00e5r p\u00e5 bakken med *h* = 1,70 m kan du se, om v\u00e6ret tillater det, toppen av et 100 meter h\u00f8yt t\u00e5rn p\u00e5 4,7 + 36 \u2248 41 kilometers avstand.\n\n## Horisontens krumning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFra et punkt litt over bakken vil horisonten fremst\u00e5 som litt buet. Det geometriske forholdet mellom denne synlige krumningen, \\(\\kappa\\), observasjonsh\u00f8yden *h* og jordens radius *R* er:\n\n\\(\\kappa = \\sqrt{\\left( \\frac{R + h}{R} \\right)^{2} - 1}\\ .\\)\n\nP\u00e5 grunn av refraksjon av lyset i atmosf\u00e6ren vil allikevel krumningen se mindre ut enn den i realiteten er.\n\n## Horisont og arkitektur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDersom st\u00f8rre byggverk har store og lange utvendige deler som trapper og lignende, slik en finner ved pyramidene og Akropolis vil konstruksjonen f\u00f8lge horisontlinjen til en viss grad, slik at midten av trappen er noe h\u00f8yere enn hj\u00f8rnene. Legges trappen som en rett linje fra hj\u00f8rne til hj\u00f8rne, vil det menneskelige synet oppfatte linjen som buet. Den \u00abhenger ned\u00bb p\u00e5 midten.\n\n## Horisont som kunstnerisk virkemiddel\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOgs\u00e5 st\u00f8rre naturskildringer, spesielt st\u00f8rre sj\u00f8motiver gir horisonteffekter, der kunstnerne bevisst gj\u00f8r valg b\u00e5de n\u00e5r det gjelder enten \u00e5 kompensere eller legge inn elementer som fjerner virkningen. Et st\u00f8rre skip midt i bildet vil fange oppmerksomhet og lede blikket vekk fra horisonten, som ellers kan brytes med regnbyger eller \u00f8yer, holmer og skj\u00e6r.\n\nHvor en legger horisontlinjen i et bilde er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 bestemme perspektivet, og har stor betydning for bildets endelige uttrykk.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "806ccbe8-f4bd-49a5-9367-e0e06d0b9dbd"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60826-d577141-Reviews-Pike_s_Waterfront_Lodge-Fairbanks_Alaska.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:19:24Z", "text": "\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0703 - kr\u00a02\u00a0334 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Pike's Waterfront Lodge 3\\*\n\nAntall rom: 208\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotels.com, Priceline og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Pike's Waterfront Lodge. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69e9e3cd-6da4-4734-a2d9-f3328c161ac5"} +{"url": "http://docplayer.me/1645054-Adrenalinkick-isbading-gir-tenner-sykdom-henger-ofte-sammen-med-darlig-tannhelse-eq-skin-vi-svarer-pa-ofte-stilte-sporsmal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:47:44Z", "text": "\n\n3 ern\u00e6ring Soya venn eller fiende? Selv om vi i Vesten i dag er vant til \u00e5 se p\u00e5 soya som b\u00e5de helsekost og noe som er sunt, kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 se p\u00e5 hva soya opprinnelig ble brukt til. Naturterapeut Stein Flaatrud er naturterapeut og driver klinikken Helhetshelse i Oslo sammen med kollega Eva B.E. andersson. Han har undervist i vitaminog mineralterapi p\u00e5 Axelsons, skandinavias ledende skole innen kroppsterapi. Han har holdt kurs i ern\u00e6ring, mineralanalyser og mikrobiologi og utviklet helsekost produkter for ledende, internasjonale helsekostselskaper. Soyab\u00f8nnene ble f\u00f8rst og fremst brukt som \u00abgr\u00f8nngj\u00f8dsel\u00bb. Det vil si at de ble pl\u00f8yd ned i jorda for \u00e5 berike jordsmonnet med nitrogen. Inntil man begynte \u00e5 fermentere (gj\u00e6re) mat, s\u00e5 langt tilbake som 2500 \u00e5r siden, ble soyab\u00f8nnene betraktet av kineserne som uspiselige. B\u00e5de tempeh (fermentert soyaprodukt fra Indonesia), natto (Japansk rett av fermentert soya som er ekstremt rik p\u00e5 vitamin K), miso (fermentert soya) samt soyasaus er alle eksempler p\u00e5 fermentert soya. Ved \u00e5 fermentere soya brytes mange av de negative stoffene ned, noe som gj\u00f8r at soya g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re et problemfylt stoff til \u00e5 bli et helsebringende tilskudd til kostholdet. P\u00e5 grunn av sitt brede innhold av aminosyrer har soya g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re billig gj\u00f8dsel til \u00e5 bli regnet som supermat og helsekost. I dag jubler soyab\u00f8nneindustrien i USA over at de har f\u00e5tt lurt med soya som tilsetningsstoff i en lang rekke matvarer. Og dagens lavkarbokosthold passer dem som h\u00e5nd i hanske\\! Du kan finne soya som soyamel, soyaproteinkonsentrat, teksturert vegetabilsk protein, proteinisolat, lecitin, smaksforsterkere, naturlig smak, etc. I denne artikkelen vil jeg ikke komme inn p\u00e5 soyaolje da dette krever en egen artikkel om oljer og fett. Soyaprotein er ikke n\u00f8dvendigvis en perfekt proteinkilde da den blant annet inneholder lave verdier av aminosyren metionin som p\u00e5 lengre sikt kan f\u00f8re til \u00f8kt risiko for hjerte/karsykdom, leverproblemer, gikt og fibromyalgi, utmattelse og depresjon. Man lurer p\u00e5 om det kan f\u00f8re til forh\u00f8yet niv\u00e5 av homocystein (en kjent risikofaktor for hjertesykdom). Dessuten kan industriell bearbeiding medf\u00f8re lavere niv\u00e5er av aminosyrene lysin, treonin og arginin som igjen reduserer n\u00e6ringskvaliteten. I denne artikkelen vil jeg ikke ber\u00f8re genmanipulert soya (GMO), men de som har sett hva jeg har postet p\u00e5 facebook vet at jeg mener at dette er direkte helseskadelig\\! Problemet er at det blir vanskeligere og vanskeligere \u00e5 f\u00e5 tak i soya som ikke er genmanipulert. Soya som ikke er fermentert har flere uheldige effekter i kroppen. Den har et h\u00f8yt innhold av noe vi kaller antin\u00e6rings stoffer. For det f\u00f8rste inneholder den fytinsyre, som hindrer opptaket av flere mineraler som kalsium, jern, sink, magnesium og kobber. Dernest inneholder den proteasehemmere og trypsinhemmere. Disse er ford\u00f8yelsesenzymer, og forstyrrelser av disse kan f\u00f8re til d\u00e5rlig ford\u00f8yelse av proteiner og en bukspyttkjertel som jobber \u00abovertid\u00bb. Innholdet av oksalater (salter av oksalsyre) kan f\u00f8re til nyrestein, og lektiner kan f\u00f8re til at r\u00f8de blodceller klumper seg sammen og forstyrrer immunsystemet. Soya har ogs\u00e5 h\u00f8ye verdier av mangan, fluor og aluminium, noe som kan medf\u00f8re forstyrrelser b\u00e5de p\u00e5 det fysiske og mentale plan. Vi har p\u00e5 v\u00e5r klinikk ogs\u00e5 registrert flere som reagerer med intoleranse mot s\u00e6rlig genmanipulert soya. Ettersom soya inneholder plante\u00f8strogener mener noen forskere at det kan blokkere dannelsen av skjoldbruskkjertelhormoner. For de av dere som vil dypdykke i temaet soya, anbefaler jeg boka \u00abThe Whole Soy Story\u00bb av Dr. Kaayala T. Daniel og nettsidene til Dr. Mercola samt en mer omfattende artikkel \u00abKritisk blikk p\u00e5 soya\u00bb av Iver Mysterud i magasinet Mat\\&Helse. Uenigheten blant \u00abde l\u00e6rde\u00bb er forbl\u00f8ffende stor n\u00e5r det gjelder soyas p\u00e5virkning av hormonsystemet v\u00e5rt. Hos menn er det rapportert at soya kan redusere testo steron og \u00f8ke \u00f8strogenniv\u00e5et, noe som kan gi redusert sexlyst. Hos kvinner har soya blitt brukt for \u00e5 regulere menstruasjon- eller overgangsplager, mens andre forskere mener at det kan virke forstyrrende. Selv har jeg sett meget gode resultater med \u00e5 gi magnesium, vitamin B6, umettede fettsyrer som Omega 3 og 6, og selvf\u00f8lgelig balansere mineralene sink og kobber, for de samme problemene. Apropos fett, soya har en kolesterolsenkende effekt. Noen forskere mener likevel at dette ogs\u00e5 kan v\u00e6re negativt, da virkestoffene kan ta over viktige reseptorer som igjen vil medf\u00f8re at det viktige kolesterolet ikke virker som det skal. Er det s\u00e5 ikke noe positivt \u00e5 melde? Selv om det ogs\u00e5 her er uenighet, vil jeg nevne innholdet av genistein i soya. Dette er et flavonoid (antioksidant) av typen isoflavoner (ogs\u00e5 kalt plante\u00f8strogen). Isoflavoner blokkerer \u00f8strogen. \u00d8strogen Soya som ikke er fermentert har flere skadelige effekter p\u00e5 kroppen. kan knyttes til \u00f8kt risiko for brystkreft og andre hormonavhengige krefttyper som for eksempel prostatakreft. Isoflavonet genistein finnes ofte sammen med isoflavonene daidzein og glycitein. Genistein kalles ogs\u00e5 ofte \u00abkongen\u00bb av isoflavonene, og det finnes over 300 forskingsrapporter hittil. Det ikke bare hemmer og dreper kreftceller, men kan til og med gj\u00f8re noe s\u00e5 uvanlig som \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 snu og bli normale celler igjen. Dette kalles redifferensiering. Genistein kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det forbl\u00f8ffende kunststykket \u00e5 hemme tilvekst av nye blodkar og derfor hindre n\u00e6ring til svulsten. En mindre mengde fermentert soya kan gj\u00f8re underverker vi snakker om bare mg. Dette tilsvarer omtrent det daglige inntaket i land som Korea og Japan hvor niv\u00e5et av bryst, underlivs- og prostatakreft bare utgj\u00f8r en br\u00f8kdel av det vi finner i Vest-Europa og USA. Det er mange studier opp gjennom \u00e5rene som underst\u00f8tter dette. Det finnes et stort kapittel i Dr. Claytons bok \u00abHealth Defence\u00bb om cancer og isoflavoner, om du er interessert. Som du skj\u00f8nner, er jeg alts\u00e5 ikke fullstendig imot bruk av soya. Men da skal den v\u00e6re fermentert\\! Miso, natto og tempeh kan alts\u00e5 anbefales i normale mengder. N\u00e5r det gjelder proteintilskudd, vil jeg heller anbefale deg \u00e5 se p\u00e5 produkter basert p\u00e5 erter (som ogs\u00e5 er basisk), hamp og fermentert ris. Ligg unna tofu og soyamelk og les innholdsfortegnelsen p\u00e5 \u00abindustrimaten\u00bb som mange av oss dessverre altfor ofte tyr til. Det kan l\u00f8nne seg\\! Copyright: Naturterapeut Stein Flaatrud DESEMBER 2012 DESEMBER\n\n\n\n4 alternativ behandling foto thinkstock Meditasjon Kjappere hjerne med indre ro Mystikk og religi\u00f8se mantra? eller ren psykologi og vestlig livsstil? Det finnes et vel av ulike former for meditasjon, men de ser ut til \u00e5 gi den samme effekten. Tekst Astrid Schaug Hva er meditasjon? Meditasjon blir ofte forbundet med \u00f8stlige tradisjoner og religioner som buddhisme og hinduisme, men ogs\u00e5 i kristendommen har meditasjon en lang historie. Selve ordet kommer av det latinske \u00abmeditatio\u00bb som betyr \u00ab\u00e5 dvele over\u00bb, \u00ab\u00e5 reflektere\u00bb, \u00ab\u00e5 kretse rundt\u00bb. Meditasjon er samlebetegnelse for systematisk anvendte psykiske og kroppslige \u00f8velser, som har til hensikt \u00e5 \u00f8ve opp og senere vedlikeholde evnen til raskt \u00e5 oppn\u00e5 (og holde p\u00e5) en bestemt sinnstilstand. N\u00f8yaktig hvilken sinnstilstand det siktes mot varierer litt mellom de forskjellige typene meditasjon, men typiske m\u00e5l er en eller flere av f\u00f8lgende: avslappning (b\u00e5de fysisk og psykisk), l\u00f8srivelse fra ukontrollert tankevirksomhet og dermed \u00f8kt konsentrasjonsevne, st\u00f8rre innsikt og forst\u00e5else av verden, en tankemessig og/eller f\u00f8lelsesmessig pause fra hverdagen. Selve \u00f8velsene som brukes for \u00e5 oppn\u00e5 dette, varierer ogs\u00e5 mellom meditasjonstypene, men kan blant annet omfatte: lydintonasjoner (mantra), sanse\u00f8velser (som visualisering), fantasireiser, affirmasjoner, \u00e5ndedrettsfokus, konsentrasjon, kontemplasjon, fri assosiasjon og avspenning. Meditasjon i Vesten I de siste ti\u00e5r har meditasjon f\u00e5tt stor utbredelse i Vesten. Dels ulike former for buddhistisk meditasjon og dels meditasjonsteknikker som bygger p\u00e5 yoga, uten religi\u00f8st innhold. I stedet er m\u00e5let \u00e5 oppn\u00e5 avslapning, trivsel, effektivitet osv. Den mest utbredte, religionsfrie meditasjons teknikken i Norden kalles Acem-meditasjon. Acem-meditasjon er en norskutviklet metode for avspenning og personlig vekst. Metoden er n\u00f8ytral, ikke-religi\u00f8s og ikkemystisk, og den er basert p\u00e5 vestlig psykologi og livsstil. Teknikken er en s\u00e5kalt lydbasert ledighets teknikk. Det vil si at den praktiseres ved \u00e5 gjenta en metodelyd i tankene s\u00e5 uanstrengt som mulig, mens \u00d8velse gj\u00f8r mester ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder avspenning. tanker, f\u00f8lelser, stemninger og bilder f\u00e5r komme og g\u00e5 som de vil. Acem-meditasjon praktiseres gjerne to ganger om dagen, 30 minutter om morgenen og 30 minutter p\u00e5 ettermiddagen. Acem er en norsk ideell organisasjon, stiftet i Oslo i 1966, med hovedform\u00e5l \u00e5 undervise i Acem-meditasjon. Meditasjon kan virke positivt p\u00e5: konsentrasjon s\u00f8vn stress smerter angst depressive f\u00f8lelser overskudd selvinnsikt personlig vekst Organisasjonen vokser i dag raskere utenfor Skandinavia enn innenfor. Acem er i tillegg til Norge ogs\u00e5 etablert i Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia, Tyskland, India og Taiwan. Forskning Forskning viser at meditasjon gir d ypere avspenning enn vanlig hvile. Dette har med b\u00f8lger \u00e5 gj\u00f8re. Professor \u00d8yvind Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU har sammen med norske og australske kolleger sett p\u00e5 hjerneb\u00f8lgene hos folk som slapper av. Det er alltid elektrisk aktivitet i hjernen, b\u00e5de n\u00e5r du er v\u00e5ken og n\u00e5r du sover. Denne kan m\u00e5les med EEG (elektroencefalografi). Fors\u00f8kspersonene hadde lang erfaring med meditasjon. De ble bedt om \u00e5 hvile i 20 minutter, p\u00e5 alminnelig m\u00e5te. De fikk ogs\u00e5 beskjed om \u00e5 meditere i 20 minutter. Under begge unders\u00f8kelsene hadde personene p\u00e5 seg EEG-hetter som m\u00e5lte hvordan hjerneb\u00f8lgene deres svingte. Vi har fem vanlige typer hjerneb\u00f8lger: alfa-, beta-, gamma-, delta- og thetab\u00f8lger. Disse svinger med forskjellig hastighet, avhengig av hvilke aktiviteter som foreg\u00e5r i hjernen. Stressniv\u00e5et er lavere med theta. Under meditasjon var thetab\u00f8lgene mest framtredende. Denne b\u00f8lgetypen skyldes trolig en avslappet oppmerksomhet som registrerer indre impulser. Her ble det m\u00e5lt store forskjeller mellom meditasjon og vanlig avspenning. Forskerne s\u00e5 at personene med lang erfaring med meditasjon fikk mer framtredende thetab\u00f8lger. Det kan tyde p\u00e5 at \u00f8velse gj\u00f8r mester ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder avspenning. Alfab\u00f8lgene er mer framtredende under meditasjon enn under vanlig hvile. De er karakteristiske for en v\u00e5ken hviletilstand. Denne b\u00f8lgetypen har i mange \u00e5r v\u00e6rt brukt som m\u00e5l p\u00e5 avspenning, b\u00e5de i og utenfor meditasjon. B\u00f8lgene \u00f8ker n\u00e5r hjernen ikke er opptatt med m\u00e5lrettede oppgaver. Det betyr imidlertid ikke at sinnet er tanketomt. Unders\u00f8kelser tyder p\u00e5 at sinnets normale hviletilstand er en stille str\u00f8m av tanker, bilder og inntrykk, som ikke stammer fra sanseinntrykk og m\u00e5lrettet tenkning, men som kommer spontant \u00abinnenfra\u00bb. Denne spontane reaksjonen blir man mer oppmerksom p\u00e5 n\u00e5r man mediterer. Forskerne mener det er grunn til \u00e5 tro at den er en form for mental ford\u00f8yelse eller psykologisk \u00abspenningsbearbeidelse\u00bb som knytter sammen ulike inntrykk og setter dem i sammenheng. N\u00e5r vi sover kommer vanligvis deltab\u00f8lgene. Det ble m\u00e5lt f\u00e5 deltab\u00f8lger b\u00e5de ved hvile og under meditasjon. Dette bekrefter at meditasjon er forskjellig fra s\u00f8vn. De som mediterer over tid utvikler flere folder og furer i hjernen, noe som f\u00e5r den til \u00e5 behandle informasjon raskere. Virkninger Studier som har unders\u00f8kt virkningen av ulike former for meditasjon, tyder p\u00e5 at psykologiske problemer, som angst og depressive f\u00f8lelser, kan bli redusert. Vanlige resultater av Acem-teknikken er bedre s\u00f8vn, bedre konsentrasjon, mindre smerter og mer overskudd. P\u00e5 lengre sikt vil daglig praktisering av teknikken kunne bidra til st\u00f8rre selvinnsikt og personlig vekst, hevdes det. Meditasjon mot smerte Flere studier tyder p\u00e5 at meditasjon til en viss grad kan lindre smerte. Under meditasjon bruker man oppmerksomheten p\u00e5 en spesiell m\u00e5te. N\u00e5r man f\u00e5r en viss trening, blir man flinkere til \u00e5 slappe av, og dermed reduseres ofte opplevelsen av smerte, sier Ellingsen. - Forel\u00f8pig har vi ingen studier der de forskjellige meditasjonsformene har v\u00e6rt sammenlignet, men ut fra erfaringer fra personer som har l\u00e6rt metoden, har vi grunn til \u00e5 tro at virkningen p\u00e5 hjernen er omtrent den samme, sier \u00d8yvind Ellingsen. Hjernen endres Tidligere studier fra UCLA (University of California, Los Angeles) viser at meditasjon gj\u00f8r hjernen tykkere (p\u00e5 en positiv m\u00e5te) og styrker kontakten mellom hjerneceller. N\u00e5 foreligger det en ny rapport fra UCLAforskere som peker p\u00e5 enda en fordel; de som mediterer over tid utvikler flere folder og furer i hjernen, noe som f\u00e5r den til \u00e5 behandle informasjon raskere, ta raskere beslutninger, forme minner osv. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re en korrelasjon (sammenheng) mellom antall \u00e5r med meditasjon og hvor mye hjernen hadde endret seg. Artikkelen er publisert i magasinet Frontiers in Human Neuroscience. Kilder: forskning.no wikipedia.org snl.no (Sotre norske leksikon) medicalnewstoday.com stud.acem.no 6 DESEMBER 2012 DESEMBER\n\n\n\n7 PRODUKTinfo Tekst Ingrid Campbell Pedersen EQ SKIN ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l Siden lanseringen av EQ SKIN har interessen v\u00e6rt stor og sp\u00f8rsm\u00e5lene mange. Her er et knippe av dem. Hvor lenge varer et kit? N\u00e5r det gjelder v\u00e5re nye EQ SKIN Facial kits er det store individuelle forskjeller p\u00e5 hvor lenge et kit varer. Det avhenger av hvor ofte man bruker produktene, hvor store doser man tar og hvor mange i familien som bruker dem. Peel Off Face Pads inneholder 30 stk bomullspads og bruker du produktet annenhver dag, vil det vare i ca to m\u00e5neder. V\u00e5re ansiktsoljer inneholder rundt 120 doser og bruker du ett spray to ganger om dagen vil ogs\u00e5 dette produktet vare i ca to m\u00e5neder. V\u00e5re kunder har til n\u00e5 rapportert om at det tar ca 1-2 m\u00e5neder f\u00f8r alle produktene i kitet er oppbrukt. Hvorfor er noen av EQ-produktene dyrere enn de gamle Shine-produktene? Da vi skulle utvikle en ny hudpleieserie for Eqology \u00f8nsket vi produkter som fungerer bedre med enda mer naturlige r\u00e5varer enn f\u00f8r. De ingrediensene vi bruker i EQ SKIN-serien har ogs\u00e5 bedre effekt enn de som ble brukt i den gamle serien. Derfor koster enkelte av EQ-produktene litt mer. Bedre kvalitet Mer aktive ingredienser effektive ingredienser er dyrere ved innkj\u00f8p Flere av ingrediensene er ogs\u00e5 \u00f8kologiske som ofte koster mer Hvordan kan jeg vite om jeg t\u00e5ler produktene eller ikke? Mange tror at de ikke t\u00e5ler enkelte produkter om de reagerer p\u00e5 dem i ansiktet. Men den korrekte m\u00e5ten \u00e5 teste ut dette p\u00e5, er p\u00e5 innsiden av h\u00e5ndleddet. Reagerer du her, reagerer du ogs\u00e5 i ansiktet. Reagerer du kun i ansiktet, er det hudtilstanden din som m\u00e5 forbedres. Om man reagerer kan det v\u00e6re enkelte aktive ingredienser som blir for kraftige. Her er det da viktig \u00e5 bruke riktig kit for \u00e5 bygge opp og normalisere hudtilstanden igjen f\u00f8r du kan g\u00e5 tilbake til de produktene du har reagert p\u00e5. For mange med sensitiv hud er det riktige kitet Moisture Defence System. Jeg f\u00e5r kviser av \u00e5 bruke oljen min, betyr det at jeg ikke bruker riktig olje? Ja, her er det viktig at du velger riktig olje. Vi har tre ulike typer ansiktsoljer tilpasset ulike hudtyper. Den ene er for normal, t\u00f8rr og sensitiv hud. Den andre er til fet og uren hud, og den tredje til voksen hud. Alle har forskjellige ingredienser som virker spesielt for de ulike hudtilstandene. Det er viktig at man bruker alle steg f\u00f8r p\u00e5f\u00f8ring av oljen slik at huden er ren og peelet. Ingrediensene kan v\u00e6re for aktive for noen som ikke er vant med \u00e5 bruke oljer og da m\u00e5 man g\u00e5 ned p\u00e5 mengden og hyppigheten slik at huden venner seg til og tilpasser seg de aktive essensielle oljene. For \u00e5 v\u00e6re sikker kan man bruke alle steg utenom steg 3 (oljen) og dermed utelukke om det er oljen som blir for aktiv. Ta gjerne Nucleomega ved siden av som tilskudd. Hvorfor skal man bruke b\u00e5de ansiktsoljer og fuktighetskrem? V\u00e5re tre ansiktspakker er tilpasset hudtyper. Ansiktsoljen og fuktighetskremen er satt sammen for \u00e5 virke sammen i huden. ansiktsoljen virker i de dypere lag av overhuden og har som hensikt \u00e5 pleie et spesifikt problem. Ansiktskremen virker i de \u00f8vre lag av overhuden og har som hensikt \u00e5 gi pleie men ogs\u00e5 beskyttelse mot fukttap og ytre p\u00e5virkninger som kan forstyrre hudtilstanden. Finn ut hva slags hudtype du har, og velg ansiktspakke ut ifra det. Da vil b\u00e5de ansiktsoljen og fuktighetskremen passe for deg. Er huden din t\u00f8rr, eller f\u00e5r den et fett og blankt preg utover dagen? Eller har du kanskje fine linjer eller dype rynker? Kan ansiktsoljene lekke n\u00e5r jeg har de med p\u00e5 ferie osv? Flytende v\u00e6sker kan lekke under trykk, som bl.a. kan skje ved flyreiser. Dette gjelder spesielt tyntflytende oljer. For \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden anbefaler vi \u00e5 oppbevare flasken i en tett plastpose ved all transport for \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nsket olje p\u00e5 andre gjenstander. Sjekk ogs\u00e5 at korken er godt tilskrudd. Skulle du f\u00e5 olje p\u00e5 kl\u00e6r osv, anbefaler vi umiddelbart \u00e5 skylle med varmt vann og Zalo (eller annet fettfjernings middel) for at oljen ikke skal lage flekker. Vask deretter plagget p\u00e5 vanlig m\u00e5te innen kort tid. Hvorfor er det ikke Skin Tonic (anisktsvann) i den nye EQ SKIN-serien? Clean Up Face Gel er et s\u00e5 godt renseprodukt som ogs\u00e5 er vannl\u00f8selig. Det betyr at tonic som er ment \u00e5 perfeksjonere rensen eller fjerne rester av renseproduktet ikke lengre er n\u00f8dvendig. Hvis du bruker mye makeup eller har behov for en skikkelig grundig rens anbefaler vi at du renser huden to ganger med v\u00e5r Clean Up Face Gel. Inneholder EQ SKIN-produktene alkohol? Nei, v\u00e5re produkter inneholder ikke alkohol. Alkohol t\u00f8rker ut huden og forstyrrer fuktbalansen i huden. Over lenger tids bruk vil alkohol kunne gi en ubalanse i huden. Jeg har n\u00f8tteallergi b\u00f8r jeg da bruke ansiktsoljene? V\u00e5re ansiktsoljer inneholder ingrediensen Corylus Avellana (Hazel Nut) Seed Oil, men det er ikke p\u00e5vist noen reaksjonssammenheng ved utvortes bruk, som ved innvortes bruk. Allikevel b\u00f8r n\u00f8tteallergikere teste ut produktet p\u00e5 et lite omr\u00e5de av huden for \u00e5 forsikre seg om at det ikke oppst\u00e5r noen allergisk reaksjon ved normalt bruk. Test gjerne p\u00e5 innsiden av h\u00e5ndbaken der huden er tynn. Oljen skal ikke inntas oralt. Hvor skal jeg p\u00e5f\u00f8re \u00f8yekremen? P\u00e5f\u00f8r \u00f8yekremen p\u00e5 \u00f8yebenet under \u00f8yebrynet og videre under \u00f8yet. Vi i EQ har valgt bort mineraloljer i alle v\u00e5re produkter. Er Sun Defence Face & Body SPF 15 vannfast? V\u00e5r solkrem er vannavst\u00f8tende, men ikke vannfast. Den b\u00f8r derfor p\u00e5f\u00f8res p\u00e5 nytt etter et bad, svetting eller t\u00f8rk av huden med h\u00e5ndkle. Hvor ofte m\u00e5 jeg sm\u00f8re meg med solkrem for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli solbrent? Det er ikke noe eksakt svar p\u00e5 hvor ofte man skal sm\u00f8re seg, da det er flere faktorer som p\u00e5virker dette, f.eks. hvor sterk str\u00e5lingen er, hvor lenge du skal v\u00e6re ute, hudfargen din, om du bader eller svetter osv. Med v\u00e5r solkrem som har en SPF p\u00e5 15 anbefaler vi \u00e5 repetere sm\u00f8ring annenhver time for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden. Hvis du har badet eller svettet anbefaler vi hyppigere sm\u00f8ring. Sm\u00f8r deg med solkrem hver time hvis du er i solen hele tiden, ved moderat til sterk sol (UV-indeks 3-7). Husk at sv\u00e6rt sterk sol (UV-index over 8) krever en h\u00f8yere faktor enn SPF 15. Du kan finne varslet UV-indeks p\u00e5 v\u00e6rmeldingsnettsteder, som yr.no. Inneholder Sun Defence Face & Body SPF 15 kjemiske filtre? Nei, v\u00e5r solkrem inneholder kun naturlig, fysisk filter. Filteret best\u00e5r av et fysisk solfilter som er trygt og mildt \u00e5 bruke. Den kan anbefales til spedbarn (som helst ikke b\u00f8r v\u00e6re i solen). V\u00e5r solkrem beskytter mot UVA- og UVB-str\u00e5ler, samt infrar\u00f8dt lys. Hvorfor har noen andre merker b\u00e5de solkrem for kropp og solkrem spesielt for ansikt? Solkremer for ansikt har mer pleiende ingredienser spesielt tilpasset for ansiktets behov. De har gjerne mer betennelsesdempende, anti-inflammatoriske og beroligende ingredienser. Derfor blir disse produktkategoriene noen ganger delt og har ogs\u00e5 ulike prisniv\u00e5, da det koster mer i produksjon med ansiktssolkrem enn for kropp. Noen produsenter bruker ofte mineraloljer i mange av solkremene fordi dette b\u00e5de er billig og lettvint. Mineraloljer kan f\u00f8re til kviser og tette porer. Vi i EQ har valgt bort mineraloljer i alle v\u00e5re produkter. 12 DESEMBER 2012 DESEMBER\n\n\n\n8 HELSE Periodontitt Hva har tennene dine \u00e5 gj\u00f8re med helsen din? Tennene har stor betydning for helsen v\u00e5r. Periodontitt (betennelser i tannkj\u00f8tt, tannben o.l.) f\u00f8rer til at det g\u00e5r bakterier over i blodet og skaper inflammasjon og sykdom rundt omkring i kroppen. legen Carsten Vagn-Hansen er fra Danmark og har v\u00e6rt praktiserende lege i 18 \u00e5r, samt lektor og kursleder i Praktiserende Legers sentraliserte Etterutdannelse. Han var president for det internasjonale Selskap for almen Medisin i tidsrommet I tillegg har han mottatt en rekke priser, blant annet The International nature Medicine Honorary Price. Han er forfatter av en rekke b\u00f8ker innen helse og sunnhet. radiodoktor i Danmarks Radio, har han v\u00e6rt, samt TV-doktor i DR TV. N\u00e5 er han skribent i Eqology Magazine i tillegg til \u00e5 v\u00e6re helsekonsulent, foredragsholder og \u00abhandelsreisende i sunnhet\u00bb. Les mer p\u00e5 hans hjemmeside Hjertet, blod\u00e5rene og nyrene er eksempler p\u00e5 hvilke organer som kan bli rammet, dersom du har periodontitt. Kronisk inflammasjon er bakgrunnen for en lang rekke sykdommer. Blant annet kan man f\u00e5 s\u00e5kalte autoimmune sykdommer, som for eksempel gikt. Det er derfor viktig med god tannhygiene og regelmessig tannlegebes\u00f8k. Hver tann er forbundet med hver sin meridian (energibane i kroppen). Ved betente tenner kan det oppst\u00e5 sykdom, som for eksempel kreft, i organer og vev langs meridianen. For \u00f8vrig blir gjerne immunforsvaret generelt d\u00e5rligere hos personer med periodontitt. Sunne tenner er ogs\u00e5 en viktig del av utseendet. Visse grupper er mer utsatt. R\u00f8ykere har vesentlig hyppigere periodontitt. Nok en god grunn til \u00e5 stumpe r\u00f8yken. Diabetikere er ogs\u00e5 mer utsatt for \u00e5 f\u00e5 periodontitt. Har du diabetes (sukkersyke) i familien kan det v\u00e6re lurt \u00e5 bli unders\u00f8kt for dette. Dersom betennelsen i tannkj\u00f8ttet blir kronisk, vil det med tiden f\u00f8re til lange tannhalser og l\u00f8se tenner. Tannkj\u00f8ttet blir slapt og det oppst\u00e5r lommer hvor betennelsen kan \u00abgjemme seg\u00bb. Dette skjer spesielt hvis man ikke pusser tennene grundig. Betennelsen f\u00e5r tannkj\u00f8ttet til \u00e5 trekke seg tilbake slik at mer og mer av tannhalsen blir blottlagt. Tannkj\u00f8ttet blir r\u00f8dt og \u00f8mt. Etter hvert vil tennene falle ut, og man f\u00e5r problemer med \u00e5 tygge maten. Dette vil i sin tur g\u00e5 ut over ford\u00f8yelsen. Hold tennene rene, ogs\u00e5 mellom tennene og langs tannkj\u00f8ttet. Ellers vil det danne seg plakk som fremmer bakterieveksten. Tannlegen eller -pleieren kan vise deg riktig bruk av tannb\u00f8rste og tanntr\u00e5d. Bes\u00f8k tann legen regelmessig, minst hver sjette m\u00e5ned. Tannb\u00f8rsten b\u00f8r skiftes hyppig. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha to, slik at de rekker \u00e5 t\u00f8rke mellom hver tannpuss. Helst skal man pusse tennene hver gang man har spist. Elektriske tannb\u00f8rster med vibrerende, roterende hode fjerner plakk bedre enn vanlige tannb\u00f8rster. Unng\u00e5 \u00e5 bruke skummende tannpasta. Slike tann kremer inneholder nemlig stoffer som irriterer slimhinnene (f. eks. natrium-lauryl-sulfat). I stedet kan man bruke urtetannpasta med Q10 (en kraftig antioksidant), uten fluor, som er spesielt egnet til periodontittbehandling. En av de beste m\u00e5tene \u00e5 bli kvitt sin periodontitt p\u00e5 er \u00e5 pusse tennene med uparfymert s\u00e5pe i stedet for vanlig tannpasta. Det virker sterkt rensende. I f\u00f8lge professor Gerard F. Judd kan man p\u00e5 denne m\u00e5ten dessuten gjenoppbygge tannemaljen. Judd har skrevet boken \u00abGood Teeth, Birth to Death\u00bb. Danske Charlotte er et eksempel p\u00e5 dette. Hun pusset med s\u00e5pe og unngikk dermed en tannkj\u00f8ttoperasjon der deler av tannkj\u00f8ttet skulle skj\u00e6res vekk. De l\u00f8se tennene hennes hadde grodd fast, tannkj\u00f8ttlommene hadde forsvunnet og tannkj\u00f8ttet var blitt friskt og rosa. Gommene kan gjerne masseres med fingrene, i tillegg til vanlig tannpuss. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 f\u00e5 fjernet amalgamplomber T\u00f8r du smile? Sunne tenner er ogs\u00e5 en viktig del av utseendet. Dersom betennelsen i tannkj\u00f8ttet blir kronisk, vil det med tiden f\u00f8re til lange tannhalser og l\u00f8se tenner. Hold derfor tennene rene, ogs\u00e5 mellom tennene og langs tannkj\u00f8ttet. 14 DESEMBER 2012 DESEMBER\n\n\n\n9 HELSE sm\u00e5 stoff Tekst ASTRID Schaug Skyll munnen. Munnskylling flere ganger daglig med lunkent saltvann trekker giftstoffer ut av tannkj\u00f8ttet, reduserer hevelse, lindrer smerter og dreper skadelige bakterier. Du kan ogs\u00e5 skylle munnen med kamille-, salvie-, eller morgenfruete. i tennene, da kviks\u00f8lvet i disse kan \u00f8ke risikoen for kronisk betennelse og svekket immunforsvar. Det finnes i dag fullgode og holdbare erstatninger for amalgamplomber. Munnskylling flere ganger daglig med lunkent saltvann trekker giftstoffer ut av tannkj\u00f8ttet, reduserer hevelse, lindrer smerter og dreper skadelige bakterier. Du kan ogs\u00e5 skylle munnen med kamille-, salvie-, eller morgenfruete. Det er for \u00f8vrig tannlegen som er den sakkyndige n\u00e5r det gjelder periodontitt. En sunn kost med mye gr\u00f8nnsaker, frukt og krydder vil styrke motstandskraften mot betennelsen. Unng\u00e5 godteri, spesielt den typen som blir sittende igjen i tennene. Et tilskudd av folsyre (vitamin B9), 800 mikrogram daglig, har vist seg \u00e5 kunne hjelpe ved periodontitt. En dobbeltblind unders\u00f8kelse (der verken deltagerne eller de medisinske forskerne vet hvem som f\u00e5r virkelig medisin og hvem som f\u00e5r narremedisin), har vist at munnskylling med en folsyre oppl\u00f8sning styrket gommene og gjorde dem mer motstandsdyktige mot sykdom. Betennelsen i gommene ble forbedret i l\u00f8pet av fire uker ved \u00e5 skylle med folinsyreoppl\u00f8sning to ganger daglig. (J Clin Periodontol Oct; 11(9): ). Kalk er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 forhindre beintap rundt gommene. Det er vitenskapelig bevist at ogs\u00e5 Q10, i en dose p\u00e5 30 mg 3 ganger daglig, har kunnet forebygge. Vitamin C, minst 750 mg to ganger daglig, jobber fint sammen med Q10 og er bra for bindevevets kollagendannelse. Det motvirker betennelsen og hjelper til \u00e5 f\u00e5 utskilt skadelige tungmetaller fra kroppen. Kosttilskudd med alger kan v\u00e6re en hjelp til utrensning av tungmetaller som kvikks\u00f8lv. Periodontitt kan betraktes som et forstadie til skj\u00f8rbuk, som skyldes mangel p\u00e5 vitamin C. Menneskekroppen kan ikke selv produsere vitamin C. Til sammenligning kan griser danne 10 gram vitamin C daglig. Virkningen av vitamin C forsterkes ved inntak av bioflavonoider (fargestoffene i frukt og gr\u00f8nt), men v\u00e6r klar over at frukt og gr\u00f8nt mister mye av sitt vitamin C-innhold etter \u00e5 ha ligget bare noen f\u00e5 dager. Man kan f\u00e5 kj\u00f8pt vitamin C-tilskudd med nype og bioflavonoider. Vitamin A, mikrogram daglig, og vitamin E, 500 milligram daglig, er ogs\u00e5 gode for tannkj\u00f8ttet. Gravide skal likevel ikke ta mer vitamin A enn det som finnes i vanlige vitamin-mineral-tabletter. Kalk er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 forhindre beintap rundt gommene. En kalsium tyggetablett tilsatt magnesium og vitamin D3 for bedre opptak og effekt er \u00e5 anbefale. Eqologys Coral Calc har nettopp denne sammensetningen og kan derfor v\u00e6re et godt alternativ. Amerikanske forskere har p\u00e5vist at mennesker med h\u00f8yt innhold av vitamin D3 i blodet er 20 % mindre tilb\u00f8yelig til \u00e5 ha periodontitt i forhold til mennesker med lavt innhold av vitamin D (NHANES III \\[The National Health and Nutrition Examination Survey\\].) Derfor anbefales det \u00e5 ta vitamin D3, minst mikrogram daglig, gjerne 100 mikrogram hele \u00e5ret, med unntak av mai, juni og juli, forutsatt at man f\u00e5r nok sol p\u00e5 kroppen. Det naturlige vitamin D3 er meget hensiktsmessig for mange av kroppens funksjoner og vev. Man skal opp p\u00e5 over 250 mikrogram, f\u00f8r man har sett skader. Ettersom Vitamin D3 er fettl\u00f8selig skal det tas sammen med et fettholdig m\u00e5ltid for \u00e5 sikre et godt opptak. R\u00f8ntgensyngulr\u00f8tter \u00f8ker matlysten Barn spiser mer frukt og gr\u00f8nt om vitaminbombene f\u00e5r et spennende navn. Da forskere i USA omd\u00f8pte gulr\u00f8tter til X-ray Vision Carrots - r\u00f8ntgensyngulr\u00f8tter - spiste hele 66 prosent av skolebarna som deltok i fors\u00f8ket gr\u00f8nnsaken, mot 32 prosent da gulrot ble presentert som \u00abgulrot\u00bb. Kilde: Forskning.no For mye furan fra matvarer Alle aldersgrupper i den norske befolkningen, s\u00e6rlig sm\u00e5 barn, f\u00e5r i seg for mye av det potensielt kreftfremkallende stoffet furan, if\u00f8lge ny risikovurdering. Kilden til stoffet er diverse matvarer som kaffe, hermetikk og varmebehandlede, forseglede glassvarer, Ikke tukle med julematen barnemat p\u00e5 glass, pulverbaserte barnegr\u00f8ttyper og frokostblandinger. Det g\u00e5r det fram av en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), skriver Folkehelseinstituttet p\u00e5 sin nettside. Kilde: Forskning.no Yoghurtspising kan lette p\u00e5 trykket Dersom du \u00f8ker inntaket av yoghurt med lite fett, uten \u00e5 \u00f8ke total kalorimengde i l\u00f8pet av dagen, kan dette v\u00e6re et bidrag til \u00e5 forebygge h\u00f8yt blodtrykk, antyder ny forskning. Dersom minst 2 prosent av de daglige kaloriene kommer fra nettopp slik yoghurt, er det 31 prosent mindre sannsynlig at h\u00f8yt blodtrykk utvikles, if\u00f8lge resultatene. Dette vil inneb\u00e6re \u00e5 spise minst 170 gram yoghurt hver tredje dag, heter det i en pressemelding fra American Heart Association. Kilde: Forskning.no Stipendiat Val\u00e9rie Lengard Almli i matforskningsinstituttet Nofima har studert hvorvidt forbrukere aksepterer innovasjon i tradisjonsmat. Almli har unders\u00f8kt holdninger til tradisjonsmat i seks europeiske land. Forbrukerne skiller mellom hverdagstradisjonsmat og tradisjonsmat til spesielle anledninger. I gjennomsnitt er forbrukerne nemlig mer \u00e5pne for innovativ tradisjonsmat til hverdags enn til festlige anledninger. Kort sagt; de mest aksepterte innovasjonene i tradisjonell mat er de som tilbyr forbrukerne en fordel, som sunnere fett, \u00f8kologisk produksjon, mer praktisk emballasje, samtidig som det tradisjonelle bildet eller produktets karakteristiske sensoriske egenskaper bevares, avslutter Almli. Kilde: Forskning.no Stadig fler AVHENGIGE av nesespray I fjor ble det solgt til sammen 4,5 millioner pakninger med nesespray, mens antallet var 3,6 millioner i Eksperter advarer n\u00e5 mot de avhengighetsskapende preparatene og det de beskriver som smertefull avvenning. Vi visste hva som kom til \u00e5 skje hvis det ble fri tilgang til nesespray i dagligvarebutikker. Resultatet ser vi jo n\u00e5, med stadig flere som er avhengige, sier lege Tor S\u00f8derstr\u00f8m. Fastlege Morten Lindb\u00e6k hevder avhengigheten kommer etter bare to uker. (NTB) Kilde: Forskning.no alle Foto Thinkstock 16 DESEMBER 2012 DESEMBER\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55d8c8d8-861a-4e4f-8220-663aa1184f78"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/stor-og-flink-inger-sandberg-9788203252600", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:54Z", "text": "| Forfatter: | Inger Sandberg og Lasse Sandberg |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Stor och duktig |\n| Oversatt av: | Aspen, Nina |\n| Serie: | Lille Laban sp\u00f8kelse |\n| ISBN/EAN: | 9788203252600 |\n| Kategori: | Barneb\u00f8ker |\n| Alder: | 3 - 6 |\n\n \n##### Omtale Stor og flink\n\n Mamma og pappa skal p\u00e5 sp\u00f8kelsesm\u00f8te og Laban skal passe lilles\u00f8ster Labolina. Laban pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re stor og flink, men det er ganske greit \u00e5 ha ei lilles\u00f8ster som ikke er redd for noe ogs\u00e5\\! En Laban-figur f\u00f8lger med boka.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "202a9256-f8f2-4982-b54c-bb9843fe90a3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gaborone", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:11Z", "text": "# Gaborone\n\n**Gaborone** (setswana-uttale: /\u03c7ab\u028a\u02c8r\u028an\u026a/; engelsk uttale: /\u02cc\u0261\u00e6b\u0259\u02c8ro\u028ani\u02d0/) er hovedstaden og den st\u00f8rste byen i Botswana, og hadde ved folketellinga for 2011 et folketall p\u00e5 231 626,^(\\[4\\]) om lag en tiendedel av befolkningen i landet.^(\\[5\\]) Hovedstaden ligger mellom \u00e5sene Kgale og Oodi, ved elva Notwane i den s\u00f8r\u00f8stre enden av Botswana, 15 km fra grensa til S\u00f8r-Afrika.^(\\[6\\]) Byen huser regjeringen i Botswana og er landets \u00f8konomiske sentrum. Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn ligger i Gaborone, som ogs\u00e5 er hjem til den botswanske b\u00f8rsen og hovedkontoret til Samarbeidsorganisasjonen for det s\u00f8rlige Afrika. Byen er i seg selv et administrativt distrikt, men ogs\u00e5 det administrative senteret for South-East-distriktet, som omgir Gaborone.^(\\[7\\]) Gaborone g\u00e5r ofte under navnet *Gabs* blant innbyggerne.^(\\[8\\])\n\nP\u00e5 midten av 1960-tallet begynte planleggingen av byen i det nylig selvstendige Protektoratet Bechuanaland med m\u00e5l om \u00e5 bygge en hovedstad, da stedet ikke var knyttet til noen stammer og hadde tilgang til ferskvann. I sentrum av byen ligger et kompleks av kommersielle foretak kalt *Main Mall*, med det halvsirkelformede regjeringskvartalet vest for dette. Gaborone er en av de raskest voksende byene i verden, noe som har skapt boligmangel og problemer med ulovlige bosetninger. P\u00e5 1980-tallet utspilte det seg flere konflikter her som ogs\u00e5 gikk over landegrensene til Zimbabwe og S\u00f8r-Afrika.\n\nFunn tyder p\u00e5 at det har levd mennesker langs Notwane-elva siden den afrikanske steinalderen.^(\\[12\\]) Rundt 1880 flyttet kgosi Gaborone fra Magaliesberg og bosatte seg i omr\u00e5det, som han ga navnet *Moshaweng*.^(\\[12\\]) Stedet, som l\u00e5 i dagens Tlokweng, ble gitt navnet \u00abGaborone's Village\u00bb eller Gaberones av europeiske nybyggere som holdt til i koloniutposten *Govenment Camp* like over elva. I 1890 valgte Cecil Rhodes ut Gaberones som sted for en festning der han blant annet planla Jameson-raidet.^(\\[10\\]\\[13\\])\n\nI 1965 ble hovedstaden i Protektoratet Bechuanaland flyttet fra Mafikeng til Gaberones. Ved selvstendigheten var Lobatse f\u00f8rstevalget som ny hovedstad i Botswana, men dette forslaget ble avvist da stedet ble ansett for \u00e5 v\u00e6re for begrenset. Den nye hovedstaden skulle dermed i stedet reises like ved Gaberones, som b\u00e5de l\u00e5 n\u00e6r ferskvann, jernbanen til Pretoria og en rekke viktige stammer, men som likevel ikke hadde noen n\u00e6r tilknytning til noen av disse stammene.^(\\[8\\]\\[14\\])\n\n30\\. september 1966 ble Protektoratet Bechuanaland det ellevte britiske oversj\u00f8iske territoriet i Afrika til \u00e5 erkl\u00e6re selvstendighet. Den f\u00f8rste ordf\u00f8reren i Gaborone var pastor Derek Jones.^(\\[15\\]) Gamle Gaberones ble til en forstad av det nye Gaborone, og er i dag kjent som \u00abthe Village\u00bb (\u00abLandsbyen\u00bb).^(\\[8\\])\n\n\n\nPastor J. D. Jones, Gaborones f\u00f8rste ordf\u00f8rer.\n\nByen skulle bygges som en hageby med tallrike gangveger og andre \u00e5pne areal.^(\\[16\\]) Bysentrumet ble planlagt \u00e5 v\u00e6re funksjonalistisk,^(\\[16\\]) der st\u00f8rre bygninger skulle preges av en modernistisk arkitektur. Utbyggingen av Gaborone begynte i midten av 1964. Lederen av Gaborones Township Authority, Geoffrey Cornish, sammenliknet utformingen av den nye byen med et konjakkglass, med regjeringsbygningene som bunnen av glasset, og alle selskapene og handelskomplekset i *the mall* (i dag kjent som *Main Mall*) som resten av glasset som strakte seg ut fra bunnen.^(\\[17\\])\n\nEtter tre \u00e5r stod mye av byen ferdig. Den hadde da forsamlingsbygg, regjeringsbygg, en kraftstasjon, et sjukehus, skoler, en radiostasjon, en telefonsentral, politistasjoner, et postkontor, og flere enn tusen boenheter.^(\\[18\\]) Ettersom utbyggingen foregikk s\u00e5pass raskt, oppstod det en enorm tilstr\u00f8mning av arbeidere som slo opp ulovlige bosetninger i de s\u00f8rlige industriomr\u00e5dene der industrien enn\u00e5 var under utbygging. Bosetningene ble kalt Naledi, \u00abstjernen\u00bb, som ogs\u00e5 kunne bety \u00abunder \u00e5pen himmel\u00bb eller \u00abet samfunn som skiller seg fra de andre\u00bb.\n\nDet \u00f8kende antallet ulovlige bosetninger f\u00f8rte til at bystyret og departementet for lokale myndigheter og land (engelsk: Ministry of Local Government and Lands) i 1971 kartla Bontleng-omr\u00e5det, der de kunne bygge ut lavinntektsboliger. Likevel fortsatte Naledi \u00e5 vokse i takt med boligmangelen, som var h\u00f8yere enn noensinne. I 1973 bygde Botswana Housing Corporation (BHC) ut New Naledi (\u00abnye Naledi\u00bb) like ved Old Naledi (\u00abgamle Naledi\u00bb), og innbyggerne ble flyttet til de nye omr\u00e5dene. Boligmangelen fortsatte likevel \u00e5 stige, og innflytterne mislikte boligene i de nyutbygde omr\u00e5dene. Problemet ble l\u00f8st i 1975 da president Seretse Khama fikk gjennom en reguleringsendring som omgjorde Naledi fra industriomr\u00e5de til et omr\u00e5de for lavinnteksboliger.^(\\[19\\])\n\nI midten av 1980-\u00e5ra omkom 12 personer etter en rekke s\u00f8rafrikanske angrep mot Gaborone og andre grensebyer i Botswana. Angrepene, som gikk under navnet \u00aboperasjon Plecksy\u00bb, skjedde p\u00e5 bakgrunn av spenninger mellom landene da African National Congress og andre motstandere av apartheidsystemet i S\u00f8r-Afrika hadde s\u00f8kt tilflukt i Botswana.^(\\[20\\]\\[21\\])\n\nEtter det botswanske valget i 1994 var det oppstander i Gaborone, blant annet grunnet h\u00f8y arbeidsledighet.^(\\[22\\])\n\nI dag opplever Gaborone en enorm vekst. I 1964 hadde Gaborone 3855 innbyggere,^(\\[23\\]) et tall som i l\u00f8pet av knappe sju \u00e5r steig til nesten 18\u00a0000.^(\\[24\\]) Byen var i utgangspunktet bygd til \u00e5 huse 20\u00a0000 innbyggere, men allerede i 1992 hadde folketallet n\u00e5dd 138\u00a0000 innbyggere. Dette har f\u00f8rt til en voksende slum p\u00e5 uutbygde omr\u00e5der.^(\\[25\\]) Tidligere ordf\u00f8rer Veronica Lesole har skyldt utviklingsproblemene i Gaborone p\u00e5 den opprinnelige byplanleggingen.^(\\[26\\])\n\n\n\nUtsikt fra Kgale (venstre) og satellittbilde over byen (h\u00f8yre). Innsj\u00f8en p\u00e5 satellittbildet er Gaborone Dam\n\nGaborone ligger 1014^(\\[2\\]) moh., mellom \u00e5sene Kgale og Oodi, ved elva Notwane i den s\u00f8r\u00f8stre enden av Botswana, 15 km fra grensa til S\u00f8r-Afrika.^(\\[6\\]) Byen ligger med tettstedene Ramotswa i s\u00f8r\u00f8stlig retning, Mogoditshane i nordvestlig, og Mochudi i \u00f8stlig, samt Tlokweng over elva. De fleste av disse er sovekommuner. Det er knyttet flere forsteder til Gaborone, herunder Broadhurst, Gaborone West, The Village, Naledi,^(\\[6\\]) og New Canada. Den velst\u00e5ende forstaden Phakalane ligger ved den nordre bygrensa.^(\\[27\\])\n\nTerrenget i Gaborone er vekslende flatt og kupert, med h\u00f8ydeforskjeller p\u00e5 om lag 50 m. Vegetasjonstettheten varierer sterkt i selve byen. Enkelte steder har forholdsvis h\u00f8y tetthet, som regel i omr\u00e5der med anlagte hager, mens andre steder ikke har vegetasjon i det hele tatt. Den naturlige vegetasjonen rundt Gaborone omfatter hovedsakelig lauvfellende tr\u00e6r og busker.^(\\[28\\])\n\nGaborone er en av de raskest voksende byene i Afrika. De stadig voksende forstedene i og rundt Gaborone har f\u00f8rt til at mye av landbruksarealet rundt hovedstaden har smeltet sammen med byen. I 1997 dekket jordbruket og trearealet 2468,12 ha eller 17,09\u00a0% av arealet i Gaborone. Landbruksproduksjonen foreg\u00e5r hovedsakelig nord for byen, og er enten drevet privat eller av akademiske eller vitenskapelige institusjoner. I tillegg finnes det en rekke mindre g\u00e5rder i s\u00f8r, og et begrenset landbruk inni selve byen.^(\\[29\\])\n\n### Klima\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGaborone har et steppeklima (*BSh* etter K\u00f6ppens klimaklassifisering). Byen har varme somre og solrike dager gjennom det meste av \u00e5ret, med kj\u00f8lige netter. Varmere somre gir vanligvis mindre nedb\u00f8r. Ved t\u00f8rke sl\u00e5r de varmeste dagene vanligvis inn i januar og februar, mens ved normale nedb\u00f8rsmengder skjer dette som regel i oktober i tida like f\u00f8r nedb\u00f8ren faller. Om vinteren er dagene enn\u00e5 varme, men nettene kalde.^(\\[30\\])\n\nGjennomsnittlig har Gaborone 74 dager i \u00e5ret med temperaturer over 32 \u00b0C, og 196 dager med temperaturer over 26 \u00b0C. Videre er det gjennomsnittlig 51 dager med temperaturer under 7 \u00b0C, og kun \u00e9n dag med temperaturer under 0 \u00b0C.^(\\[31\\]) Duggpunktet er p\u00e5 sitt h\u00f8yeste i januar og februar med 16 \u00b0C, og p\u00e5 sitt laveste i juli med 2 \u00b0C. Gjennomsnittlig ligger dette punktet p\u00e5 10 \u00b0C.^(\\[31\\])\n\nHovedstaden har sparsom og uregelmessig nedb\u00f8r. Sommerm\u00e5nedene mellom oktober og april st\u00e5r for det meste av nedb\u00f8ren. Gaborone har gjennomsnittlig 40 tordenv\u00e6rsdager, hovedsakelig i sommerm\u00e5nedene, og fire dager med t\u00e5ke, f\u00f8rst og fremst om vinteren.^(\\[31\\]) Byen har opplevd tre oversv\u00f8mmelser siden 1995: en i 2000, en i 2001 som for\u00e5rsaket skader til en verdi av anslagsvis fem millioner BWP, og en i 2006.^(\\[32\\])\n\nLuftfuktigheten topper seg i juni med 90\u00a0%, og n\u00e5r sitt laveste i september med 28\u00a0%.^(\\[30\\]) Solstr\u00e5lingen varierer mellom 14,6 MJ/m\u00b2 i juni og 26,2 MJ/m\u00b2 i desember.^(\\[30\\]) Vindstyrken er h\u00f8yest mellom september og november med 3,9 m/s, og lavest mellom mai og august med 2,2 m/s. \u00c5rsgjennomsnittet for vindstyrken ligger p\u00e5 3,3 m/s.^(\\[31\\])\n\nKlimadata for Gaborone\n\nI folketellinga for 2011 hadde Gaborone totalt 231 626 innbyggere. Av dette er 113 603 menn og 118 023 kvinner, som gir en kj\u00f8nnsfordeling p\u00e5 96,3 menn per 100 kvinner.^(\\[4\\]) I 2001 hadde byen 58 476 husholdninger,^(\\[34\\]) og gjennomsnittlige 3,11 personer per husholdning, noe som \u00f8kte til 3,3 i 2006.^(\\[5\\]) Over en tiendedel av landets innbyggere bor i Gaborone,^(\\[5\\]\\[22\\]) og over halvparten bodde innenfor en 10 mils avstand fra hovedstaden i 2010.^(\\[35\\]) Om lag 15\u00a0% av alle ekteskap i Botswana var inng\u00e5tt i Gaborone per 2010.^(\\[36\\]) Byregionen hadde 421\u00a0907 innbyggere i 2011.^(\\[4\\])\n\nMed 3,4\u00a0% hadde Gaborone den h\u00f8yeste befolkningsveksten i landet i 2001. Dette skyldes sannsynligvis at byen har en forholdsvis god infrastruktur sammenliknet med resten av landet.^(\\[37\\]) Byen er en av de raskest voksende i verden,^(\\[6\\]) og mye skyldes en netto innflytting fra resten av Botswana.^(\\[38\\])\n\nBotswana har formelt sett b\u00e5de engelsk og setswana som offisielle spr\u00e5k. Engelsk brukes blant annet i regjeringa, i n\u00e6ringslivet og i utdanninga.^(\\[39\\]) I praksis prater kun et mindretall engelsk (2,2\u00a0% i 2001), mens andelen setswanaspr\u00e5klige er overveiende (78,2\u00a0% i 2001).^(\\[40\\]\\[39\\]) Blant de 179\u00a0565 innbyggerne i Gaborone-distriktet brukte 142\u00a0299, eller 79,3\u00a0%, setswana i hjemmet i 2001, mens 15\u00a0916 brukte engelsk. Andre spr\u00e5k brukt i Gaborone-distriktet var kalanga (9215 talende), shona (2391), ndebele (1244), sekgalagadi (1024) og en rekke andre lokale spr\u00e5k.^(\\[39\\])\n\n\n\nBisped\u00f8mmet Gaborone (m\u00f8rkegult) i Botswana.\n\nGaborone har, i likhet med resten av landet, en overveiende kristen befolkning. I 2001 var det blant totalt 148\u00a0754 innbyggere 118\u00a0217 kristne. Den nest st\u00f8rste gruppen var ikke-religi\u00f8se, med 19\u00a0715 personer. Deretter fulgte den lokale religionen badimo med 4706 tilhengere, islam med 1976, hinduisme med 1790, og bahai med 158. 1370 tilh\u00f8rte andre religioner.^(\\[41\\])\n\nByen h\u00f8rer til under det katolske bisped\u00f8mmet Gaborone, som er underordnet erkebisped\u00f8mmet Pretoria. Bisped\u00f8mmet, som siden 25. april 2009 har v\u00e6rt ledet av biskop Valentine Tsamma Seane, omfatter hele den s\u00f8rlige delen av Botswana. I 2006 levde det 63\u00a0926 katolikker i dette bisped\u00f8mmet, noe som utgjorde 6,4\u00a0% av den totale befolkningen p\u00e5 1\u00a0003\u00a0645 innenfor omr\u00e5det.^(\\[42\\]) De forrige biskopene var Urban Charles Joseph Murphy (1970\u20131981) og Boniface Tshosa Setlalekgosi (1981\u20132009). Domkirken i bisped\u00f8mmet er Christ the King Cathedral.^(\\[42\\]\\[43\\])\n\nGaborone har et hindutempel som ofte kalles *Hindu Hall* (\u00abHinduhallen\u00bb), i tillegg til et gurdwara og en rekke moskeer.^(\\[44\\]) I mai 2001 begynte det hinduistiske veldedighetsfondet Botswana Hindu Charities Trust byggingen av et Venkateswara-tempel i forstaden Gaborone West for de lokale teluguene.^(\\[45\\]) Dette stod ferdig i september 2007. Den tidligere presidenten Festus Mogae og den indiske h\u00f8ykommiss\u00e6ren bes\u00f8kte tempelet da det stod ferdig.^(\\[46\\])\n\nLike nordvest for *Main Mall* ligger det botswanske nasjonalmuseet Botswana National Museum (setswana: Mabolokelo a ditso a lefatshe la Botswana) langs vegen Independence Road.^(\\[47\\]) Museet \u00e5pnet i 1968, og byr p\u00e5 alt fra tradisjonelle h\u00e5ndverk til verk av lokale kunstnere. Museet stiller blant annet ut originale verk av Thomas Baines og Lucas Sithole. Det byr p\u00e5 flere utstillinger, som *Artists in Botswana*, *Children's Art Competition* og *Thapong International*. Utenfor museet st\u00e5r det stilt ut en rekke transportmidler, som vogner, sleder og *bakkieer*, en form for pickup. Videre byr museet p\u00e5 en utstilling om San-folket, de eldste beboerne av det s\u00f8rlige Afrika.^(\\[48\\]) 2. november 2007 \u00e5pnet museet den sju ha store botaniske hagen National Botanical Garden.^(\\[49\\]\\[50\\]\\[51\\]) Hagen ble bygget for \u00e5 beskytte det lokale plantelivet i Botswana. Lokalt planteliv utgj\u00f8r 90\u00a0% av plantene her.^(\\[49\\])\n\nMaitisong-festivalen begynte i 1987 og holdes hvert \u00e5r i sju dager i enten den siste uka i mars, eller den f\u00f8rste uka i april. Festivalen foreg\u00e5r utend\u00f8rs, og byr p\u00e5 konserter, forestillinger og filmer flere steder rundtom i byen.^(\\[10\\]) \u00abMy African Dream\u00bb er en \u00e5rlig konkurranse i scenekunst som holdes p\u00e5 Gaborone International Convention Center, og byr p\u00e5 flere kwaitodansere og -musikere.^(\\[22\\])\n\nHandlingen i bokserien *Damenes detektivbyr\u00e5 nr. 1* av Alexander McCall Smith foreg\u00e5r i Gaborone. I boken f\u00f8lger leseren Precious Ramotswe, Botswanas f\u00f8rste kvinnelige etterforsker, og sakene hun l\u00f8ser.\n\n\n\nBotswana National Stadium august 2010.\n\nDet er flere fotballstadioner i og rundt Gaborone, blant andre SSKB Stadium, Mochudi Stadium og Botswana National Stadium. Det finnes ogs\u00e5 tallrike fotballag som representerer Gaborone, som Botswana Defence Force XI, Gaborone United, Notwane FC, Police XI, Township Rollers og Uniao Flamengo Santos FC, der sistnevnte er fra den n\u00e6rliggende byen Gabane. Alle disse spiller i den botswanske toppserien Botswana Premier League. Det botswanske herrelandslaget i fotball spiller p\u00e5 Botswana National Stadium, men har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap, selv om de kvalifiserte seg til Afrikamesterskapet i 2012, som ble holdt i Gabon i januar.\n\nBotswana Cricket Association, landets cricketforbund, holder til i Gaborone.\n\nSteinmetz Gaborone Marathon, det andre maratonet av sitt slag i Botswana, ble holdt den 18. april 2010. L\u00f8pet gikk fra Phakalane Golf Estate i Phakalane nord for byen, og gjennom Gaborone, blant annet forbi bygningen til den botswanske nasjonalforsamlingen. Maratonet er planlagt \u00e5 arrangeres \u00e5rlig. Botswana Tourism, en av sponsorene, ser for seg at maratonet skal bli en turistattraksjon.^(\\[55\\])\n\n\n\nKontorene til gruveselskapet Debswana.\n\n\n\nHovedkontoret til Samarbeidsorganisasjonen for det s\u00f8rlige Afrika.\n\nGaborone er senteret for n\u00e6ringslivet i landet. Hovedkontorene til en rekke viktige finansinstitusjoner ligger i byen, deriblant Botswanas bank, Bank Gaborone, BancABC og Botswana Stock Exchange, i tillegg til hovedkontorene til flyselskapet Air Botswana, forbrukerr\u00e5det Consumer Watchdog, telekommunikasjonsselskapet og internettleverand\u00f8ren Botswana Telecommunications Corporation, og gruveselskapet Debswana, et samarbeidsforetak mellom De Beers og den botswanske regjeringa. Samarbeidsorganisasjonen for det s\u00f8rlige Afrika har sine hovedkontorer i Gaborone. Organisasjonen ble stiftet i 1980 og arbeider for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling og for \u00e5 redusere avhengigheten av S\u00f8r-Afrika.^(\\[6\\])\n\nEn rekke selskap har investert i byen, blant annet Hyundai, IBM, Daewoo, Volvo, Owens-Corning og Siemens.^(\\[38\\]) Sortering og verdsetting av diamanter skjer i Orapa House, eid av Debswana. Orapa House, som ligger ved vegkrysset mellom Khama Crescent og Nelson Mandela Drive,^(\\[47\\]) er bygd i en s\u00e6regen arkitektonisk stil for \u00e5 slippe inn gunstige mengder sollys, noe som er viktig ved sorteringen av diamantene.^(\\[56\\]) Gaborone International Conference Centre holder \u00e5rlig The Botswana Resource Conference, en \u00e5rlig konferanse der selskaper presenterer arbeid og prosjekter knyttet til landets naturressurser, og m\u00f8ter potensielle investorer.^(\\[57\\]\\[58\\])\n\nI 2008 var arbeidsledigheten i Gaborone 11,7\u00a0%.^(\\[59\\]) 19,7\u00a0% av innbyggerne i Gaborone arbeider innen finanssektoren.^(\\[59\\])\n\nIf\u00f8lge r\u00e5dgiverselskapet Mercers unders\u00f8kelse *Worldwide Cost of Living Survey* fra 2011 hadde Gaborone de 195. h\u00f8yeste levekostnadene for ekspatrierende i verden, en \u00f8kning fra \u00e5 v\u00e6re nummer 203 i 2010. Gaborone havnet mellom Chennai i India og Quito i Ecuador. Gaborone var dermed den fjerde minst dyre byen for ekspatrierende av de afrikanske byene som var tatt med i unders\u00f8kelsen, etter Addis Abeba i Etiopia som nummer 211, Kampala i Uganda som nummer 202, og Windhoek i Namibia som nummer 198.^(\\[60\\])\n\nN\u00e5r en snakker om bysentrumet av Gaborone refererer en vanligvis til handelskomplekset *Main Mall* og regjeringskvartalet.^(\\[61\\]) *Main Mall* (\u00abHovedkj\u00f8pesenteret\u00bb) er et av de viktigste stedene for finans og turisme i byen, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re det eldste handelskvartalet i Gaborone.^(\\[62\\]) Komplekset, som er stengt for bilferdsel, g\u00e5r i en \u00f8st-vest-retning og huser tallrike banker og kj\u00f8pesentre. Ved den \u00f8stre enden av *Main Mall* ligger r\u00e5dhuskomplekset,^(\\[9\\]) biblioteket *Civic Centre*, samt minnesmerket *Pula Arch*, reist til minne om den botswanske selvstendigheten. Botswana Stock Exchange, nasjonalmuseet, og hovedcampusen til University of Botswana ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av handelskomplekset.^(\\[47\\]) Vest for *Main Mall* ligger regjeringskvartalet. Her finner en blant annet bygningen til nasjonalforsamlingen, h\u00f8vdingr\u00e5det Ntlo ya Dikgosi og nasjonalarkivet.\n\nStatue av Seretse Khama utenfor parlamentsbygningen (venstre) og Tre dikgosi-monumentet (h\u00f8yre).\n\nDet kommersielle kvartalet Central Business District (CBD) er per september 2012 enn\u00e5 under utbygging. I Gaborones CBD finner en blant annet *Square Mall*, *The Tower*, hovedkontorene til SADC, *Industrial Court*,^(\\[63\\]) som er en domstol forbeholdt handelstvister,^(\\[64\\]) og Tre dikgosi-monumentet, en bronseskultpur av de tre h\u00f8vdingene (*dikgosi*) Khama III, Sebele I og Bathoen I,^(\\[65\\]) som reiste til Storbritannia for \u00e5 skille Protektoratet Bechuanaland fra Cecil Rhodes' British South Africa Company og S\u00f8r-Rhodesia (i dag Zimbabwe). Monumentet ble innviet den 29. september 2005.^(\\[66\\]) Monumentet kostet totalt om lag 12 millioner pula, noe som sammen med det at selskapet bak monumentet, det nordkoreanske Mansudae Overseas Projects, f\u00f8rte p\u00e5 feil dato, har skapt oppstyr.^(\\[67\\]) Andre bygninger som er under utbygging i CBD per 2008 er *Holiday Inn Gaborone*, og flere handels- og kontorlokaler.^(\\[68\\])\n\n\nLangs vegen mellom Gaborone og Lobatse ligger dammen Gaborone Dam som forsyner Gaborone og Lobatse med vann. Med en kapasitet p\u00e5 141,4 millioner kubikkmeter er dette den st\u00f8rste dammen i Botswana.^(\\[69\\]) Omr\u00e5det blir ogs\u00e5 markedsf\u00f8rt som et sted for rekreasjon. Det er planlagt \u00e5 \u00e5pne en underholdningsavdeling, *The Waterfront*, ved den nordre enden av vannmagasinet. Segleklubben Gaborone Yacht Club holder dessuten til ved den nordre enden av magasinet.^(\\[70\\]) Ved den s\u00f8ndre enden ligger fiskeklubben Kalahari Fishing Club og det offentlige lokalet City Scapes. City Scapes har parker, lekeplasser og b\u00e5tfasiliteter.^(\\[71\\]) Dammen er popul\u00e6r blant fuglekikkere, vindsurfere og sportsfiskere.^(\\[10\\]) Sv\u00f8mming er likevel forbudt da dammen har krokodiller og parasittiske ikter av slekten *schistosoma*.^(\\[56\\])\n\nGaborone Game Reserve er et 600 ha stort reservat \u00f8st for byen, i Limpopo Drive.^(\\[47\\]) Reservatet ble etablert i 1988, og er det tredje mest bes\u00f8kte i Botswana. Her finner en blant annet impalaer, kuduer, strutser, gnuer, sebraer, spydbukker, buskbukker, springbukker, duikere, elander og vortesvin.^(\\[10\\]) Reservatet er et popul\u00e6rt sted blant fuglekikkere.^(\\[48\\]) Ved sumpene finner en slange\u00f8rner, buskvarslere, sivh\u00f8ner, isfugler og neshornfugler.^(\\[10\\])\n\nKgale ligger noen hundretalls meter fra selve byen. \u00c5sen er ogs\u00e5 kjent under tilnavnet *Sleeping Giant* (\u00abSovende kjempe\u00bb), og er 1287 m h\u00f8yt. En kan n\u00e5 toppen av \u00e5sen gjennom tre ruter, vanligvis i l\u00f8pet av om lag to timer.^(\\[10\\])\n\nReservatet Mokolodi Nature Reserve er 30 km\u00b2 stort og \u00e5pnet i 1994.^(\\[72\\]) Det ligger 12 km s\u00f8r for Gaborone.^(\\[10\\]) Reservatet har blant annet vortesvin, steinbukkantiloper, kuduer, sebraer, sjiraffer, elander, strutser, flodhester og neshorn. Parken bidrar til dyrelivsprosjekter som gjeninnf\u00f8ringen av stumpneshornet og flyttingen av problemdyret geparden. Mokolodi har ogs\u00e5 en utdanningsavdeling, Education Centre, som l\u00e6rer unge om forvaltningsprosjekter.^(\\[72\\])\n\nSomarelang Tikologo (engelsk: Environment Watch Botswana) er en medlemsbasert, ikke-statlig organisasjon med kontorer i en \u00f8kologisk park i hjertet av Gaborone. Organisasjonen \u00f8nsker \u00e5 fremme b\u00e6rekraftig milj\u00f8vern gjennom opplysning, og gjennom selv \u00e5 drive \u00abdet beste\u00bb innen milj\u00f8planlegging, ressursforvaltning og avfallsh\u00e5ndtering i Botswana. Parken ble \u00e5pnet 27. februar 2009 av den botswanske milj\u00f8-, dyrelivs- og turismeministeren Onkokame Kitso Mokaila. Parken har blant annet en lekeplass for unge, en \u00f8kologisk hage, et gjenvinningspunkt og en forretning som selger varer av gjenvunnet materiale.^(\\[73\\])\n\nGaborone styres av et bystyre (engelsk: Gaborone City Council), det mest velst\u00e5ende i Botswana.^(\\[74\\]\\[75\\]) Bystyret har 35 medlemmer som representerer valgdistriktene i Gaborone. Strukturen i lokale myndigheter i Botswana er bestemt i vedtekten under navnet *The Townships Act*. Ettersom Botswana er en enhetsstat, er makten til lokale styresmakter bestemt p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Departementet for lokale myndigheter, land og boligutbygging (engelsk: The Ministry of Local Government, Land and Housing) har stor innflytelse p\u00e5 ansettelse og oppl\u00e6ring av personell, budsjettet og byplanlegging.^(\\[76\\])\n\nBystyret ledes av r\u00e5dmannen og varar\u00e5dmannen. Byen styres av ordf\u00f8reren, varaordf\u00f8reren og en rekke komiteer ledet av bystyremedlemmer, herunder komiteen for finansielle og generelle saker, komiteen for folkehelse, sosial velferd og boligutbygging, komiteen for *Self-Help Housing Agency* (SHAA), komiteen for byplanlegging, komiteen for handelslisensiering og utdanningskomiteen.^(\\[38\\]) Bystyret utnevner ordf\u00f8reren gjennom et pluralitetsvalg og velger komiteer for medlemmene \u00e5rlig.^(\\[23\\]) Bystyret har 2515 ansatte.^(\\[38\\])\n\nInntektsskatten *Local Government Tax* var tidligere hovedinntektskilden til bystyret, men ble fjernet. I dag kommer det meste av inntektene til bystyret fra eiendomsskatt. Bystyremedlemmer mener det er vanskelig \u00e5 innf\u00f8re nye l\u00f8sninger grunnet gjennomg\u00e5ende forpliktelser.^(\\[76\\])\n\nBystyret har blitt kritisert av Botswana Association of Local Authorities, en forening som arbeider for samarbeid mellom lokale myndigheter, for lukkede valg og minimal autoritet.^(\\[23\\]) I 2010 opplevde bystyret problemer med avfallsh\u00e5ndteringen da Frenic, et lokalt selskap bystyret leide for avfallsh\u00e5ndteringen, saks\u00f8kte dem for ikke \u00e5 ha betalt for tjenestene.^(\\[77\\]) Dette f\u00f8rte til \u00f8kende mengder uh\u00e5ndtert avfall.^(\\[78\\]) I oktober 2011 uttrykte ordf\u00f8reren Haskins Nkaigwa et \u00f8nske om mer lokalt selvstyre. Han s\u00f8ker et sterkere bystyre med muligheten til \u00e5 bestemme budsjetter og ansettelse og avsettelse av kontrollfullmektiger og tjenestemenn.^(\\[79\\])\n\nGaborone er det politiske sentret i Botswana. De fleste regjeringsbygningene finner en i regjeringskvartalet vest for *Main Mall*.^(\\[47\\]) Videre ligger nasjonalforsamlingen, Ntlo ya Dikgosi, statsarkivet,^(\\[16\\]) Department of Taxes and Attorney General's Chambers Building, og Helsedepartementet i Gaborone. Ved inngangen til parlamentsbygningen st\u00e5r det en statue av sir Seretse Khama, Botswanas f\u00f8rste president, i tillegg til et minnesmerke over de 300 botswanerne som d\u00f8de mellom 1939 og 1945.^(\\[80\\]) Et annet minnesmerke er reist til minne om soldatene fra den botswanske h\u00e6ren, Botswana Defence Force, som falt under Den andre Chimurenga.^(\\[9\\])\n\nFram til 1982 hadde Gaborone kun \u00e9n parlamentarisk valgkrets, og ett sete i det botswanske parlamentet. Fra 1982 til 1993 var Gaborone delt i to valgkretser: Gaborone North og Gaborone South. Et tredje sete i parlamentet ble tildelt et medlem valgt til \u00e5 representere hele Gaborone. I januar 1993 fikk Gaborone ytterligere to valgkretser: Gaborone West og Gaborone Central. Ved lokalvalg ble disse fire valgkretsene delt inn i valgdistrikter. Gaborone North hadde sju valgdistrikter, Gaborone West sju, Gaborone Central seks og Gaborone South fem.^(\\[38\\]) I 2002 hadde byen fem valgkretser: Gaborone North, Gaborone Central, Gaborone South, Gaborone West North og Gabororone West South.^(\\[81\\]\\[82\\])\n\n24\\. juli 2000 \u00e5pnet det amerikanske utenriksdepartementets International Law Enforcement Academy (ILEA) i Gaborone. Akademiet tilbyr trening for mellomledere fra medlemslandene i Samarbeidsorganisasjonen for det s\u00f8rlige Afrika.^(\\[83\\])\n\nGaborone har 21 ambassader.\n\nGaborone har det h\u00f8yeste antallet personer med en akademisk grad eller som er kvalifisert til doktorgradutdanning i Botswana. I 2008 hadde 70,9\u00a0% av innbyggerne i Gaborone gjennomf\u00f8rt videreg\u00e5ende utdanning,^(\\[5\\]) mens 2,6\u00a0% ikke hadde hatt noen skolegang.^(\\[59\\]) I 2003 hadde Gaborone, med 94,8\u00a0%, den nest h\u00f8yeste andelen lesekyndige i alderen 15\u201370 \u00e5r i Botswana, etter Orapa med 98,0\u00a0%. Lesekyndigheten var noe h\u00f8yere blant kvinner (96,1\u00a0%) enn menn (93,2\u00a0%), og betydelig h\u00f8yere blant unge i aldersgruppen 15\u201319 \u00e5r (93,7\u00a0%) enn eldre i aldersgruppen 65\u201369 (33,6\u00a0%).^(\\[87\\])\n\nGaborone har flere b\u00e5de private og offentlige grunnskoler og videreg\u00e5ende skoler, herunder Westwood International School, Maru-a-Pula School, Legae Academy, Northside Primary School og Thornhill Primary School. I 2011 l\u00e5 17 av Botswanas 60 private skoler i Gaborone.^(\\[88\\])\n\nHovedcampusen til University of Botswana, grunnlagt i 1982,^(\\[6\\]) ligger i \u00f8stenden av Gaborone.^(\\[47\\]) Andre universiteter i Gaborone er Limkokwing University of Creative Technology, med campus i Gaborone, Botswana Accountancy College, for studier innen regnskapsf\u00f8ring og IKT, Gaborone Technical College, Boitekanelo College og Botswana College of Agriculture, omtrent 15 km fra bysentrumet. Dessuten har Gaborone Universal College of Law, som \u00e5pnet i 2006, hovedcampusen sin i Gaborone.^(\\[89\\]) Universitetet hadde sine f\u00f8rste uteksamineringer i 2010.^(\\[90\\])\n\nR\u00f8de Kors i Botswana, Botswana Red Cross Society, ble grunnlagt i 1968 og har hovedkontorene sine i Gaborone. Princess Marina Hospital er hovedsjukehuset i Gaborone, og er stedet der det sendes flest til oppl\u00e6ring fra landets eneste medisinskole.^(\\[95\\])\n\nCancer Association of Botswana er en frivillig, ikke-statlig organisasjon grunnlagt som en stiftelse i 1998. Kreftforeningen hjelper andre tjenester gjennom \u00e5 forsyne med kreftforebyggere, drive helseopplysing, hjelpe kreftpasienter til helsetjenester, og tilby st\u00f8tte og r\u00e5dgivning til de rammede. Hovedkontorene ligger ved adressen Diktlhakore Way, Extension 12, Gaborone.^(\\[96\\])\n\n#### HIV/AIDS\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAIDS er et alvorlig problem i Gaborone. I 2008 var 17 773 personer i Gaborone, 17,1\u00a0% av befolkningen, HIV-positive. HIV var mer utbredt blant kvinner enn menn, med andeler p\u00e5 henholdsvis 20,5\u00a0% og 13,6\u00a0%. Flest HIV-positive var det i aldersgruppen 45\u201349 \u00e5r, med en andel p\u00e5 35,4\u00a0%.^(\\[59\\]) Innbyggerne i Gaborone er forholdvis d\u00e5rlig opplyst om HIV/AIDS. I 2008 trodde 14,5\u00a0% av befolkningen mellom 10 og 64 \u00e5r som hadde h\u00f8rt om HIV/AIDS, at HIV spredte seg gjennom trolldom, og 31,3\u00a0% trodde HIV spredte seg gjennom myggbitt.^(\\[59\\])\n\n\n\nFlyfoto av \u00f8stkanten i byen, med bysentret i nedre h\u00f8yre hj\u00f8rne og Gaborone Dam til h\u00f8yre i bakgrunnen\n\nGaborone f\u00e5r det meste av vannet sitt fra magasinet til Gaborone Dam s\u00f8r\u00f8st for byen, som har bidratt til byens vekst.^(\\[8\\]) Gaborone ble i utgangspunktet bygget som en liten by, og utbyggingen av Gaborone Dam var n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne forsyne alle innbyggerne i byen med vann.^(\\[27\\]) H\u00f8ye transportkostnader og et h\u00f8yt vannforbruk har gjort vannprisene i Gaborone til noen av de h\u00f8yeste i landet. Noe av vannet er dessuten hentet fra Letsibogo Dam \u00f8st i landet, som ogs\u00e5 kan bidra til de h\u00f8ye vannprisene.^(\\[69\\])\n\nI 2001 hadde 99,8\u00a0% av hjemmene i Gaborone innlagt vann.^(\\[97\\]) Mellom 2007 og 2008 ble det solgt 23 963 000 m\u00b3 vann i Gaborone. Myndighetene stod for det st\u00f8rste innkj\u00f8pet, med 11 359 000 m\u00b3 vann. 8 564 000 m\u00b3 gikk til privat bruk, og 4 040 000 m\u00b3 gikk til den kommersielle og industrielle sektoren. I 2008 l\u00e5 det totale vannforbruket i Gaborone p\u00e5 25 657 363 m\u00b3, og forbruket per innbygger var 0,184 m\u00b3 vann i \u00e5ret, det laveste siden 1999.^(\\[69\\]) I februar 2006 l\u00e5 konsentrasjonen av kalsiumkarbonat p\u00e5 57,73 mg/L, litt over den \u00f8nskede konsentrasjonen i Botswana, og vannet ble derfor ansett som hardt.^(\\[69\\])\n\n### Energikilder\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSammenliknet med resten av landet distribueres en forholdsvis h\u00f8y andel av energien i Gaborone i form av elektrisitet. Likevel kommer energien i Gaborone fra flere kilder, og ser en p\u00e5 konkrete bruksomr\u00e5der, er det ofte flere energikilder involvert. 48,94\u00a0% av husholdningene brukte elektrisitet til belysning, tett etterfulgt av parafin, med 41,00\u00a0% av husholdningene. Til matlaging brukte imidlertid 70,82\u00a0% av husholdningene gass, etter elektrisitet med 14,20\u00a0% og parafin med 12,48\u00a0%. F\u00e5 husholdninger (44,13\u00a0%) i Gaborone bruker energi til oppvarming, i motsetning til rurale omr\u00e5der, der trevirke som energikilde til oppvarmning er utbredt. Elektrisitet er den mest utbredte kilden til oppvarming i Gaborone, med kun 20,46\u00a0%. Dette f\u00f8lges av trevirke, med 15,44\u00a0%, og gass, med 4,77\u00a0%.^(\\[98\\])\n\nJernbanen som l\u00e5 til grunn for byggingen av byen, er fremdeles en viktig del av samferdselen i Gaborone. Den g\u00e5r gjennom byen i nord\u2013s\u00f8r-retning.^(\\[6\\]) Det statseide jernbaneselskapet Botswana Railways driver en strekning fra Cape Town til Harare via Bulawayo. Stasjonen i Gaborone ligger s\u00f8r for parlamentsbygningen i bysentret.^(\\[47\\]) Linja har holdeplasser i f\u00f8lgende byer i og n\u00e6r Botswana: Ramatlabama p\u00e5 grensa til S\u00f8r-Afrika, Lobatse, Gaborone, Palapye, Serule, Francistown, Ramokgwebana og Plumtree p\u00e5 grensa til Zimbabwe.^(\\[99\\]) Siden 1. april 2009 har denne linja v\u00e6rt forbeholdt godstransport.^(\\[100\\])\n\n\n\nSir Seretse Khama internasjonale lufthavn (GBE).\n\nSir Seretse Khama internasjonale lufthavn (IATA: GBE, ICAO: FBSK)^(\\[101\\]) ligger 25 km^(\\[22\\]) nord for byen^(\\[47\\]), og har flyruter til Johannesburg, Harare, Francistown, og Maun med forbindelser til Kasane og Livingstone i Zambia.^(\\[102\\]) Lufthavna er hovedkontoret til det nasjonale flyselskapet Air Botswana. Siden august 2010 har Air Botswana hatt flyruter direkte til Lusaka internasjonale lufthavn i Lusaka, Zambia, og ruter til Lusaka via Kasane. Flyselskapet planlegger \u00e5 opprette en flyrute mellom Gaborone og Luanda i Angola i framtida.^(\\[103\\])\n\nI 2008 gikk det 15 844 fly til og fra Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn, kun sl\u00e5tt av Maun lufthavn (IATA: MUB, ICAO: FBMN)^(\\[104\\]). Gaborone har opplevd en nedgang i lufttrafikken siden 2006. Likevel stod Gaborone for 51,6\u00a0% av all passasjertransport med fly i Botswana i 2008, den h\u00f8yeste andelen i landet. Totalt 244 073 passasjerer var internasjonalt reisende, mens totalt 333 390 var innenlandsreisende.^(\\[105\\])\n\nI oktober 1999 begikk Air Botswana-flykapteinen Chris Phatswe selvmord ved \u00e5 styrte et fly ned p\u00e5 flybanen til Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn. Phatswe var den eneste personen om bord p\u00e5 flyet. F\u00f8r selvmordet skal han ha mislyktes i \u00e5 oppfylle de medisinske kravene for \u00e5 kunne fly. Seinere ble det dessuten oppdaget at han hadde AIDS. Flyet ble styrtet inn i to andre fly p\u00e5 flyplassen, noe som nesten fr\u00f8s trafikken til Air Botswana ettersom de kun hadde ett fly igjen etter hendelsen.^(\\[106\\])\n\n\n\nVegkart over Gaborone.\n\nDet g\u00e5r flere hovedveger i og rundt Gaborone, som Trans-Kalahari Highway, A1 Highway og Cairo\u2013Cape Town Highway. Gaborone har fem st\u00f8rre veger som g\u00e5r til Lobatse, Kanye, Molepolole, Francistown via Mochudi, og Tlokweng.^(\\[107\\])\n\nByen har flere kontorer for registrering av kj\u00f8ret\u00f8y. I 2008 ble det registrert 15 538 nye private kj\u00f8ret\u00f8y, 46,5\u00a0% av alle nye registreringer av kj\u00f8ret\u00f8y i Botswana, i Gaborone. Av disse var 8440 privatbiler, 440 minibusser, 204 motorsykler, og 181 traktorer. Totalen \u00f8kte fra 12\u00a0690 registreringer \u00e5ret f\u00f8r. Gaborone hadde ogs\u00e5 det h\u00f8yeste antallet fornyelser av registreringer i 2008, med 73\u00a0206 fornyelser.^(\\[105\\])\n\nSammen med distriktet Gaborone West hadde Gaborone 9415 trafikkulykker med 74 d\u00f8dsfall i 2008. De fleste av disse, 3146, var sidekollisjoner. Dyr var involvert i 263 uhell, og fotgjengere i 679, der 24 av disse d\u00f8de. Fotgjengere utgjorde den st\u00f8rste andelen skadde og d\u00f8de som f\u00f8lge av trafikkuhell, og de fleste uhellene skjedde i tidsrommet mellom kl. 16 og 18.^(\\[105\\])\n\nKollektivtrafikken i Gaborone er forholdsvis god sammenliknet med andre st\u00f8rre byer i Afrika. Drosjer og drosjebusser (*kombis*) kj\u00f8rer strekninger i selve byen, mens busser kj\u00f8rer strekninger til landsbyer rundt Gaborone og andre byer i Botswana.^(\\[6\\])\n\n## Kjente personer fra Gaborone\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Alec Campbell, arkeolog og museumskurator\n - Kgosi Gaborone, motswanah\u00f8vding (*kgosi*) som ga opphav til navnet p\u00e5 byen\n - Mpule Kwelagobe, Miss Universe og Miss Universe Botswana i 1999\n - Sumaiyah Marope, Miss Botswana i 2009\n - Matsieng, en setswanaspr\u00e5klig folkemusikkgruppe fra Gaborone\n - Thamsanga Mnyele, medlem av African National Congress og artist\n - Dirang Moloi, spiller p\u00e5 det botswanske herrelandslaget i fotball\n - Joel Mogorosi, fotballspiller\n - Vernon Nkadimeng, avd\u00f8dd medlem av African National Congress, drept i Gaborone av s\u00f8rafrikansk apartheidpoliti\n - Abednico Powell, fotballspiller\n - Dipsy Selolwane, fotballspiller\n - Boniface Tshosa Setlalekgosi, romersk\u2013katolsk biskop av bisped\u00f8mmet Gaborone siden 1981\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb267104-7aa1-4898-bcdb-f9a4f849a60c"} +{"url": "https://snl.no/Sofus_Anton_Birger_Arctander", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:19:39Z", "text": "# Sofus Anton Birger Arctander\n\n\n\nSofus Anton Birger Arctander, norsk jurist og politiker, far til Signy A. Som stortingsmann for Venstre fra 1880 gjorde han seg sterkt gjeldende, han gikk intenst inn for 9. junibeslutningen og var med p\u00e5 \u00e5 forberede riksrettssaken mot Chr. Selmer. Lagtingspresident 1883\u201384; 1884\u201388 innenriksminister i Sverdrups regjering, 1890 borgermester i Bergen, 1901 tollskriver i Kristiania. Valgt til Stortinget som representant for det \u00abrene\u00bb Venstre 1889\u201391. Fra 1900 igjen p\u00e5 Stortinget, ble samme \u00e5r valgt til odelstingspresident. Handelsminister i Michelsens regjering, der han var med p\u00e5 \u00e5 drive gjennom aksjonslinjen, senere ogs\u00e5 i L\u00f8vlands regjering. Ved sprengningen av Venstre 1908 sluttet han seg til Frisinnede Venstre og var en kort tid 1910 handelsminister i W. Konows regjering. F\u00f8rsteborgermester i Oslo 1908\u201320. Arctander var en skarp debattant, som med sin sterke personlighet og store arbeidskraft lenge stod som en av forgrunnsskikkelsene i v\u00e5rt politiske liv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "949aa943-d01a-4ea4-8492-bd2b1416495f"} +{"url": "http://germany.rentalcargroup.com/no/Stade.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:53Z", "text": "Sammenlign v\u251c\u0105re priser p\u251c\u0105 bilutleie i Stade Sentrum og finn ut at vi er opptil 40 % billigere enn v\u251c\u0105re mindre konkurrenter. Vil tilbyr et stort utvalg av kj\u251c\u015eret\u251c\u015ey p\u251c\u0105 alle destinasjoner, fra billige biler til luksusbiler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb14beb5-b8b6-4c75-931c-fe566f877350"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/kultur/hvem-blir-den-nye-beiarkunstneren/19.9222", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:53:30Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## Hvem blir den nye beiarkunstneren?\n\n\n\nFOR TRE \u00c5R SIDEN. Gry Hege Johansen var forrige beiarkunstner, i 2013. Hun er opprinnelig fra Bod\u00f8, er utdannet ved Kunstakademiet b\u00e5de i Oslo, Bergen og Barcelona. S\u00f8knadsfristen for beiarstipendet er satt til 15. april, for de \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve seg som \u00e5rets beiarkunstner.\n\nS\u00f8knadsfristen er satt til 15. april, for de som \u00f8nsker \u00e5 lage ny kunst i Beiarn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c97cbd2f-e82e-47e6-9227-10b578c3b4e5"} +{"url": "http://www.dinside.no/jobb/skrivefeil-kan-koste-deg-dromme-jobben/61282787", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:13Z", "text": "\n\n## Skrivefeil kan koste deg dr\u00f8mme jobben\n\nHeldigvis er det ikke like viktig med rettskrivning i alle bransjer.\n\n8\\. mai 2013 kl. 10.39\n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nI rekrutteringsbransjen betraktes en velskrevet s\u00f8knad og en ryddig relevant CV ofte som inngangen til dr\u00f8mme jobben.\n\nMen hvor viktig er det egentlig med godt spr\u00e5k n\u00e5r du skal s\u00f8ke ny jobb? Det kommer helt an p\u00e5 hvilken bransje og hvilket selskap du \u00f8nsker \u00e5 jobbe i.\n\n### Korrektur, korrektur, korrektur\\!\n\nI et intervju med Aftenposten forteller rekrutterings lederne Andr\u00e9 Steinsett Mathiesen og Kjersti Kv\u00e6rnes i Statoil at en enkelt skrivefeil kan sende kandidatene rett ut av s\u00f8ker bunken.\n\n\u2013 Mange tenker kanskje ikke over at sm\u00e5 skrivefeil kan v\u00e6re viktige. Men det er fort gjort \u00e5 tenke at kandidaten er un\u00f8yaktig eller ut\u00e5lmodig dersom han eller hun ikke har tatt seg tid til \u00e5 kj\u00f8re stavekontroll, uttalte Steinsett Mathiesen i intervjuet.\n\nI arbeidet med \u00e5 skrive jobbs\u00f8knad og CV kan det derfor v\u00e6re lurt \u00e5 f\u00e5 en venn til \u00e5 lese gjennom for deg. Det er lett \u00e5 se seg blind p\u00e5 sine egne feil. I tillegg er det viktig \u00e5 sette av nok tid, slik at du rekker \u00e5 lese gjennom s\u00f8knaden flere ganger f\u00f8r du sender den av g\u00e5rde. Hvor typisk er det ikke \u00e5 oppdage skrive feilen etter at man har trykket p\u00e5 *send*?\n\n**Les ogs\u00e5: Hun er toppsjef og digger det**\n\n### Stillingsavhengig\n\nFor Statoil og andre attraktive selskaper som mottar dr\u00f8ssevis av s\u00f8knader hver dag, kan skrivefeil v\u00e6re et enkelt verkt\u00f8y for \u00e5 sortere s\u00f8kerne fra hverandre. Men det er ingen grunn til \u00e5 fortvile om du sliter litt med med b\u00e5de skrivefeil og ord deling. Det er nemlig ikke slik at feilfritt skriftlig spr\u00e5k er avgj\u00f8rende i alle bransjer.\n\n\u2013 Godt spr\u00e5k er f\u00f8rst og fremst viktig n\u00e5r det p\u00e5virker arbeidsoppgavene den ansatte skal utf\u00f8re. Skal du publisere informasjon p\u00e5 nettet, jobbe som markedsansvarlig eller jobbe med inn- og utg\u00e5ende dialog er det klart at spr\u00e5ket er viktig. I de tilfellene godt spr\u00e5k er relevant for stillingen, er rettskrivning en del av kompetanseprofilen vi ser etter, forteller Kenneth Antonsen, kandidat ansvarlig i Top Temp bemanning til DinSide.\n\n### S\u00e6rskrivningsfeil\n\nFacebook-gruppen *Bilder i kampen mot s\u00e6rskrivingsfeil* har f\u00e5tt over 129.000 f\u00f8lgere p\u00e5 en m\u00e5ned. Det er tydelig at spr\u00e5k og rettskrivning engasjerer. Men om du skriver \u00abananas ringer\u00bb eller \u00abananasringer\u00bb trenger ikke \u00e5 bety s\u00e5 mye hvis du f\u00f8rst og fremst kommuniserer muntlig p\u00e5 arbeidsplassen din.\n\n\u2013 Det er egentlig ganske f\u00e5 stillinger hvor skriftlig spr\u00e5k er av kritisk betydning. Jobber du p\u00e5 lager, i butikk, som sj\u00e5f\u00f8r eller h\u00e5ndverker, er det like mye den muntlige kommunikasjonen og hvordan man fungerer ansikt til ansikt som er viktig, sier Antonsen.\n\n**P.S. Det er kanskje ikke s\u00e5 farlig \u00e5 dele ordet p\u00e5 feil sted, og de observante har nok f\u00e5tt med seg at vi med vilje har lagt inn noen typiske orddelingsfeil ogs\u00e5 i denne artikkelen.** Men litt morsomt kan det jo bli, noe denne Twitter-meldingen fra kollega Kirsti \u00d8stvang er et godt eksempel p\u00e5:\n\n> \u2014 Kirsti \u00d8stvang (@journalirsti) April 15, 2013\n\n \n \n**DinSide \u00f8nsker leserne v\u00e5re lykke til videre i jakten p\u00e5 dr\u00f8mme jobben\\!**\n\n - jobbs\u00f8knad\n - rekruttering\n - jobbs\u00f8king\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6733296-4e63-4e10-a278-3189cdec99fb"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/suv-er-sikrest/61629164", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:13:24Z", "text": "\n\n# SUV er sikrest\n\nStor bil er det beste du kan sitte i n\u00e5r uhellet er ute.\n\n16\\. juni 2011 kl. 13.24\n\n Fred Magne Skilleb\u00e6k \n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nKj\u00f8p en SUV, og du har statistisk sett st\u00f8rst mulighet for \u00e5 overleve i trafikken. Det sl\u00e5r det amerikanske *Insurance Institute for Highway Safety (IIHS)* fast i en ny rapport. Jo mindre bil du har, jo st\u00f8rre er risikoen for fatale f\u00f8lger etter et uhell. Det er verdt \u00e5 merke seg at rapporten kun tar for seg d\u00f8dsfall, ikke skader eller andre omfang.\n\n### Opp ned\n\nRapporten er utarbeidet i forhold til millioner registrerte bil\u00e5r. M\u00e5lingene er gjort p\u00e5 biler av \u00e5rgangen 2005-2008, og de er gjort i \u00e5rene 2006-2009. Tallene har derimot ikke alltid sett slik ut. Rapporten sl\u00e5r fast at innf\u00f8ringen av elektronisk stabilitetskontroll har gjort underverker, og n\u00e6rmest snudd hele statistikken p\u00e5 hodet.\n\n**Ordin\u00e6re biler blir stadig sikrere**\n\n### Store forskjeller\n\nTidligere var det ikke uvanlig at SUV-er og andre store biler veltet, enten alene eller i ulykker med andre biler innblandet. I senere tid har dette snudd helt om, og de er blitt noe av det tryggeste du kan sitte i om uhellet er ute.\n\nIgjen, det er verdt \u00e5 merke seg at rapporten er justert for antall og tid p\u00e5 veien, og spranget mellom de 150 forskjellige bilene i rapporten er enorm. Den rapporterer nemlig om hele sju biler hvor det ikke fantes et eneste d\u00f8dsfall per million registrerte bil\u00e5r. I andre enden av skalaen topper Nissan 350Z skalaen med hele 143 d\u00f8dsfall for samme periodisering.\n\n**Her finner du de sikreste bilene**\n\n### Likt i alle klasser\n\n\n\n \nRapporten er ikke direkte overf\u00f8rbar til norske forhold p\u00e5 grunn av forskjeller i bilpark og kj\u00f8reforhold, men det er likevel h\u00f8yst interessant \u00e5 trekke paralleller. Rapporten deler ogs\u00e5 bilene opp i klasser, og uansett hvilken klasse den viser til, s\u00e5 er vekten avgj\u00f8rende. Det er de letteste bilene i hver eneste klasse som har h\u00f8yest d\u00f8dsrate, og da snakker vi om bilklasser hvor ESP har v\u00e6rt standard i lang tid. Til og med n\u00e5r SUV-ene sammenlignes med andre biler med tilsvarende vekt kab de vise til lavere d\u00f8dsrate enn andre.\n\n**Folke-SUV med sikkerhetsrekord**\n\n### En klar taper\n\nDet er ingen tvil om hvem som er den store taperen i rapporten. Nissan gj\u00f8r seg gjeldende med fire biler p\u00e5 resultatlistene over de ti som kommer d\u00e5rligst ut. Pick-up'en Titan st\u00e5r oppf\u00f8rt to ganger, i tillegg til at den tredje modellen st\u00e5r oppf\u00f8rt rett utenfor listen, p\u00e5 ellevte plass. \nNissan Versa er ogs\u00e5 representert p\u00e5 det som m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re \"10 p\u00e5 bunnen\" listen. Det er ingen heldig situasjon for Nissan, som ogs\u00e5 fikk ekstremt d\u00e5rlig resultat i Euro NCAP med Nissan Navara.\n\n### ESP f\u00e5r skylda\n\nTellemetoden IIHS har benyttet viser heldigvis en betydelig nedgang i antall d\u00f8dsfall. De ti siste \u00e5rene er antallet halvert, og IIHS er klar i sin tale. Hoved\u00e5rsaken er at ogs\u00e5 de st\u00f8rre bilene n\u00e5 har f\u00e5tt ESP.\n\n**Historikken er som f\u00f8lger:** \n1989 \u2013 1993: 110 \n1999 \u2013 2002: 87 \n2002 \u2013 2005: 79 \n2005 \u2013 2008: 48\n\nBilene med minst d\u00f8delighet\n\\* M\u00e5 ses i sammenheng med bilutvalget\n\n \n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49341f42-3f1e-4a0f-8daa-4eee06c9bba7"} +{"url": "https://snl.no/erkeengler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:10:50Z", "text": "# erkeengler\n\n5. Kristen teologi og trosl\u00e6re\n\nErkeengler, (av erke- og gr. 'sendebud'), h\u00f8yeste rangklasse av engler (se engel). Antallet oppgis til fire, seks eller sju. Den \u00f8verste er Mikael, Israels verneengel; andre er Rafael, Gabriel, Uriel. S\u00e5vel navnelistene som de enkelte erkeenglers funksjoner varierer sterkt.\n\n## Kommentarer\n\n### 13\\. mai 2014 skrev Rino Flemming Landsj\u00f8\n\nHei. Lurer p\u00e5 hvordan man kommer frem til at det finnes flere erkeengler. Selve uttrykket \"erke\" burde vel vise at denne er den som st\u00e5r over alle andre engler, med andre ord en \"overengel?\" G\u00e5r vi til Bibelen, som er den bok som er kilden til v\u00e5r viten om engler, finnes det kun en erkeengel, nemmelig Mikael. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da som nevnt hvordan kommer man s\u00e5 frem til at det finnes flere en \u00e9n?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "554ab2d3-7caf-48e8-8532-ba96cf1d62f6"} +{"url": "https://siljeblomst.wordpress.com/2012/01/08/smakebit-pa-sondag-sirkelen-av-mats-strandberg-og-sara-b-elfgren-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:02Z", "text": "# siljes skriblerier\n## \u2013 tanker rundt b\u00f8ker og film, stort og sm\u00e5tt.\n\n# Smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag: Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B.\u00a0Elfgren\n\n Posted in B\u00f8ker, Skumlerier by siljeblomst \n\nDet er igjen s\u00f8ndag og klart for Smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag, Maris ukentlige post. Jeg leser fremdeles *Sirkelen* av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren. Sist hadde jeg akkurat startet p\u00e5 romanen, n\u00e5 er jeg godt inne i handlingen. Dette er en slik bok som du bare bli sugd rett inn i, og jeg merker at b\u00e5de tiden og sidene flyr n\u00e5r jeg setter meg ned for \u00e5 lese. *Sirkelen* er et spennende bekjentskap som jeg virkelig koser og gr\u00f8sser meg med \u00a0\ud83d\ude42\n\nSmakebiten er fra s 196:\n\n> P\u00e5 gulvet er det tegnet en stor, hvit sirkel. Midt i den er det en mindre sirkel, omtrent en halv meter i diameter. Inni den igjen er det et ukjent symbol. B\u00e5de Minoo og Vanessa st\u00e5r innenfor den st\u00f8rste sirkelen.\n> \n> Minoo b\u00f8yer seg fram og drar forsiktig med pekefingeren over den ytre linjen. Den f\u00f8les tykk og klebrig. Og varm. Hun trekker til seg h\u00e5nden.\n> \n> \u00abVi m\u00e5 ut herfra,\u00bb sier Vanessa.\n\n\n\nDu finner flere smakebiter her.\u00a0Kanskje du har et utdrag du vil dele med oss ogs\u00e5?\n\n### *Relatert*\n\n## 22 thoughts on \"Smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag: Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B.\u00a0Elfgren\"\n\n1. Beathe\n \n januar 8, 2012 at 13:00\n \n Spennende smakebit:-) ha en fin S\u00f8ndag:-)\n \n - siljeblomst\n \n januar 8, 2012 at 13:01\n \n Ja \ud83d\ude42 God s\u00f8ndag til deg og, Beathe\\!\n \n2. Rufsetufsa\n \n januar 8, 2012 at 13:52\n \n Er visst mange som leser denne boka p\u00e5 ny\u00e5ret. Bare jeg som ikke har f\u00e5tt den i posten? \ud83d\ude1b Virker som en spennende bok\\!\n \n - siljeblomst\n \n januar 8, 2012 at 13:54\n \n Den er kjempespennende \ud83d\ude42\n \n3. Ann Kristin\n \n januar 8, 2012 at 14:00\n \n Jeg bare m\u00e5 f\u00e5 lest denne boka, den h\u00f8res bedre og bedre ut for hver smakebit jeg finner. \ud83d\ude42\n \n4. Elin\n \n januar 8, 2012 at 14:26\n \n Spennende smakebit:)\n \n5. Tone\n \n januar 8, 2012 at 14:44\n \n M\u00e5 signere Ann Kristin her, den virker mer og mer forlokkende p\u00e5 meg ogs\u00e5. \ud83d\ude09\n \n6. xkake\n \n januar 8, 2012 at 14:49\n \n S\u00e5 spennende, ser at det er mange som leser denne for tiden. M\u00e5 nesten legge den til leselisten jeg ogs\u00e5 \ud83d\ude00 Fin smakebit\\!\n \n7. Bokelskerinnen\n \n januar 8, 2012 at 14:52\n \n Koselig bilde \ud83d\ude42 Jeg ble veldig positivt overasket over denne, er ikke ferdig med den men synes absolutt at den s\u00e5 langt lever opp til hypen.\n \n - siljeblomst\n \n januar 8, 2012 at 15:35\n \n Jeg er helt enig med deg \ud83d\ude42 Apropos bildet; det er en sirkel i kaffekoppen \ud83d\ude09\n \n8. siljeblomst\n \n januar 8, 2012 at 15:34\n \n @ Ann Kristin, Elin, Tone og xkake: Jeg blir bare mer og mer oppslukt i romanen, s\u00e5 selv om jeg ikke er ferdig med den, s\u00e5 anbefaler jeg i vei \ud83d\ude09\n \n9. SigridfraEnget\n \n januar 8, 2012 at 15:41\n \n Takk for en ny smakebit\\!\n \n - siljeblomst\n \n januar 8, 2012 at 15:45\n \n \ud83d\ude42\n \n10. astridterese\n \n januar 8, 2012 at 15:44\n \n S\u00e5 bra at du synes det. Jeg skal straks begynne p\u00e5 den (jada, jeg vet at straks er relativt :-)), og gleder meg til \u00e5 lese den etter \u00e5 ha lest s\u00e5 mange fine omtaler \ud83d\ude42\n \n - siljeblomst\n \n januar 8, 2012 at 15:45\n \n Det blir spennende \u00e5 se hva du synes om den \ud83d\ude42\n \n11. Isabella Danielsen\n \n januar 8, 2012 at 17:44\n \n Det var en veldig spennende smakebit:) takk for smakebiten:)\n \n - siljeblomst\n \n januar 8, 2012 at 22:19\n \n Ja, det er en spennende bok \ud83d\ude42\n \n12. anette\n \n januar 8, 2012 at 22:46\n \n Jeg leser denne jeg ogs\u00e5\u2026i smug mens jeg egentlig leser en annen bok \ud83d\ude09 Knallbra\\!\\!\\!\n \n - siljeblomst\n \n januar 9, 2012 at 18:01\n \n Enig \ud83d\ude42\n \n13. Marika\n \n januar 8, 2012 at 22:52\n \n Cirkeln. \u2764\n \n14. Mari - Flukten fra virkeligheten - en bokblogg\n \n januar 8, 2012 at 22:55\n \n Du driver med slike lure symboler du, Silje \ud83d\ude09 God smakebit, fantastisk fantasy\\! \ud83d\ude00\n \n - siljeblomst\n \n januar 9, 2012 at 18:02\n \n He he \ud83d\ude00\n \n - Venus - Norske kvinner sett nedenfra av Frida Kahlisto og Eva Mohn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67d7fe05-3487-412f-8d98-478b34ce94f9"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article741953.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:31:19Z", "text": "## Dagens rett: Lammegryte\n\n### Med en litt annerledes vri.\n\n\n\nDagens rett: Lammegryte\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 17.10.11\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\nF\u00e5rik\u00e5lkj\u00f8ttet kan gjerne brukes til andre retter enn nasjonalretten. Pr\u00f8v denne gode gryta med tomater og oliven. \n \nPorsjoner: 4 \n \n**Ingredienser**\n\n - 1 \u00bd kg f\u00e5rik\u00e5lkj\u00f8tt\n - 3 ss olje\n - 2 stk l\u00f8k\n - 3 b\u00e5t hvitl\u00f8k\n - 1 boks hakkede hermetiske tomater\n - 3 dl vann\n - 1 ts salt\n - 1 \u00bd ts pepper\n - 1 ts t\u00f8rket timian\n - 1 ss kapers\n - 10 stk sorte oliven\n - 10 stk gr\u00f8nne oliven\n - \u00bd stk r\u00f8dl\u00f8k\n - 2 ss hakket frisk mynte\n - **Slik gj\u00f8r du** \n \n 1\\. Brun kj\u00f8ttet i olje. Hakk l\u00f8k og hvitl\u00f8k og la den surre med i noen minutter. \n \n 2\\. Ha i tomater, vann, salt, pepper og timian og la trekke p\u00e5 svak varme i ca. 60 minutter eller til kj\u00f8ttet begynner \u00e5 l\u00f8sne fra bena. \n \n 2\\. Dryss over kapers, finhakket r\u00f8dl\u00f8k, oliven og mynte. \n \n Server gjerne lammegryta med flatbr\u00f8d, gode mandelpoteter og r\u00f8mme. \n \n *Oppskriften er hentet fra Matprat.no*\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d52320b-b5f9-4fd1-bce5-b31fd81eeb0a"} +{"url": "https://evabra.wordpress.com/mooc/modul-1-du-en-drommelaerer/modul-1-en-drommelaerer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:21Z", "text": "## Modul 1: En\u00a0dr\u00f8mmel\u00e6rer\n\nHva er en \u00abdr\u00f8mmel\u00e6rer\u00bb? Svaret avhenger nok av hvem du sp\u00f8r. Elever kan ha ulike oppfatninger av hva de oppfatter som en \u00abdr\u00f8mmel\u00e6rer\u00bb \u2013 noen vil mene det er en som bryr seg, andre er kanskje opptatt av at de f\u00e5r lite lekser. Kanskje du husker en \u00abdr\u00f8mmel\u00e6rer\u00bb du hadde p\u00e5 skolen? Hva er det som gjorde akkurat denne l\u00e6reren spesiell for deg?\n\nDet er mange hensyn man m\u00e5 ta som l\u00e6rer, man skal planlegge godt og kjenne sitt fagstoff, man skal kjenne elevene slik at man kan tilrettelegge l\u00e6ringen etter evner og interesser, man skal skape l\u00e6ringsglede og l\u00e6ringslyst. \u00c5 v\u00e6re l\u00e6rer er krevende, men er kanskje ett av de viktigste yrkene vi har.\n\nHva skal til for at elevene skal l\u00e6re \u00e5 l\u00e6re, for at de skal f\u00e5 progresjon? Hva m\u00e5 til for \u00e5 st\u00f8tte undervisningen? Det er noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene en l\u00e6rer m\u00e5 stille seg selv. Noen andre sp\u00f8rsm\u00e5l vil v\u00e6re; vet du hvordan dine elever l\u00e6rer best? Hvordan s\u00f8rger du f\u00e5r at du ser alle og at alle f\u00e5r den \u00abgj\u00f8dselen\u00bb de trenger for \u00e5 blomstre? Vet du noe om hvordan dine elever oppfatter deg som l\u00e6rer?\n\nDet er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 vite hva man skal evaluere hos en l\u00e6rer for \u00e5 avgj\u00f8re kvaliteten p\u00e5 l\u00e6rerens undervisning. Skal det tas utgangspunkt i hvor godt elevene gj\u00f8r det i form av standpunkt- og eksamenskarakterer, skal det tas utgangspunkt i elevenes progresjon eller er det noe helt annet som avgj\u00f8r om l\u00e6reren er \u00abgod\u00bb eller ikke?\n\nHva som kjennetegner en god l\u00e6rer varierer avhengig av hvem du sp\u00f8r, for eksempel har Hattie trukket fram disse;\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa05fce2-52f5-49c9-95e6-5acc857f659c"} +{"url": "http://docplayer.me/4177827-Journalistikk-master-hosten-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:37Z", "text": "\n\n3 VELKOMMEN TIL MASTERPROGRAMMET I JOURNALISTIKK Vi vil med dette f\u00e5 lov til \u00e5 \u00f8nske deg velkommen som masterstudent i journalistikk. Vi h\u00e5per at du vil finne et studietilbud som passer deg og at du vil finne deg til rette b\u00e5de faglig og sosialt. Denne brosjyren vil v\u00e6re nyttig for deg i starten av din tid som masterstudent ved UiO. Mye av det du lurer p\u00e5, vil du kunne finne svar p\u00e5 her i det minste hvor du kan henvende deg dersom du st\u00e5r fast. Ha derfor heftet tilgjengelig de f\u00f8rste ukene, og ta godt vare p\u00e5 det utover h\u00f8sten. Vi legger ogs\u00e5 ut heftet p\u00e5 programmets hjemmesider 1 s\u00e5 du kan finne det igjen dersom du mister det. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 informasjon hos HF studentinformasjon i 1. etasje i P. A. Munchs hus. Ikke n\u00f8l med \u00e5 sp\u00f8rre n\u00e5r det er noe du lurer p\u00e5. Med \u00f8nsker om et hyggelig m\u00f8te med din nye studiehverdag\\! Elisabeth Staksrud Maria T\u00e5rland Haakon Berg Johnsen Undervisningsleder studiekonsulent studieleder 1 uio.no/studier/program/journalistikk-master 3\n\n\n\n4 PROGRAM FOR MOTTAKSUKEN ONSDAG 12. AUGUST Informasjonsm\u00f8te for nye masterstudenter All informasjon du trenger om hvordan studere ved masterprogrammet i journalistikk. Sted: Rom 208, IMKs lokaler i Forskningsparken TORSDAG 13. AUGUST Treffetid Lurer du p\u00e5 noe? Her kan du f\u00e5 individuell veiledning av studiekonsulentene ved IMK. Sted: Kontor 433 og 434, IMKs lokaler i Forskningsparken OBLIGATORISK TREDAGERS OPPSTARTSWORKSHOP FOR NYE MASTERSTUDENTER VED IMK ONSDAG 19. AUGUST (rom 205) TORSDAG 20. AUGUST 10.15? (rom 205 og 230) FREDAG 21. AUGUST (rom 205) Workshopen finner sted i instituttets lokaler i Forskningsparken. Velkommen som masterstudent ved Institutt for medievitenskap\\! Vi gleder oss til \u00e5 m\u00f8te dere. Vi kicker i gang semesteret med et obligatorisk oppstartsworkshop for masterstudenter (Nordic Media, Medievitenskap og Journalistikk). Programmet ligger tilgjengelig p\u00e5 nett, her: Obs\\! Det kan forekomme sm\u00e5 endringer i programmet. 4\n5 FREDAG 18. SEPTEMBER Bibliotekskurs for masterstudenter p\u00e5 medievitenskap og journalistikk Sted: L\u00e6ringsoasen, i Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus. Rommet ligger inne i selve biblioteket. G\u00e5 inn i biblioteket opp i 2. etasje og rett til venstre. Undervisningsrommet vil da ligge rett fram For studenter med etternavn A K For studenter med etternavn L \u00c5 5\n\n\n\n6 OPPBYGNING AV MASTERGRADEN Masterprogrammet i journalistikk tar for seg medienes politiske og samfunnskritiske rolle, og gir kunnskap om presseetiske, \u00f8konomiske og eierskapsmessige forhold. Sosiale, kulturelle, historiske og estetiske aspekter ved mediefeltet st\u00e5r ogs\u00e5 sentralt i studiet. Det samme gj\u00f8r den tekniske utviklingen innen faget, b\u00e5de med hensyn til internett og multimedier. Mastergraden best\u00e5r av: 60 studiepoeng emner 60 studiepoeng masteroppgave Emnedelen Emnene JOUR Masteroppgaveseminar, MEVIT4800 Methods in journalism and media studies og JOUR4200 Journalistikkforskning: Teoretiske perspektiver er obligatorisk. De tilbys kun om h\u00f8sten og b\u00f8r derfor tas f\u00f8rste semester. Du velger selv de resterende emnene i graden, til sammen 30 studiepoeng p\u00e5 masterniv\u00e5. Disse b\u00f8r du ta i andre og tredje semester. Her har du ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 ta emner ved en annen institusjon eller andre institutter enn IMK. Emner tatt ved en ekstern institusjon/et eksternt institutt m\u00e5 godkjennes for innpassing. Ta kontakt med studieleder Haakon Berg Johnsen for mer informasjon. Du skal tilegne deg den kompetansen du trenger til masteroppgaven i l\u00f8pet av studiel\u00f8pet. M\u00e5let er at arbeidet med masteroppgaven blir styrende for valget av emner. Det er mulig \u00e5 studere i utlandet som en del av mastergraden. Vi anbefaler utreise i andre eller tredje semester. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 emnet JOUR4900 Internasjonalt prosjektsemester. Dette er en ordning hvor masterstudenter kan v\u00e6re hospitanter hos en norsk utenriksstasjon i et semester samtidig som de skriver en akademisk oppgave. Oppholdet gir 30 studiepoeng og tas fortrinnsvis i andre semester. 6\n\n\n\n\n\n9 LITEN GUIDE TIL IMK IMKs lokaler befinner seg i 2. etasje med undervisningsrom i etasje 0 i Forskningsparken. Mesteparten av tida vil du befinne deg i 0. etasje, som er studentarealene. Her finner du undervisningsrommene 205, 207, 208 og 230, lesesal og skrivestue for masterstudenter, PC-stue, bokskap, filmvisningsrom, kollokvierom og redigeringsrom. Dessuten st\u00e5r det en stor TV her. I gangen bak TV en finner du et lite kj\u00f8kken som alle kan bruke. Husk at det er du selv som har ansvar for \u00e5 rydde opp etter deg\\! Helt innerst i gangen finner du festforeningen ROSEBUDs lokaler. ROSEBUD arrangerer sosiale sammenskomster for studenter og ansatte. Dette er en fin m\u00e5te \u00e5 bli kjent med andre studenter og ansatte. I 2. etasje finner du administrasjonen. Kristin Sandberg sitter i ekspedisjonen og hun er tilgjengelig for generelle sp\u00f8rsm\u00e5l. Her sitter ogs\u00e5 studieseksjonen ved IMK som best\u00e5r av studiekonsulent Maria T\u00e5rland og studieleder Haakon Berg Johnsen. I 2. etasje sitter ogs\u00e5 akademisk ansatte og fagansvarlige, og ved siden av ekspedisjonen finner du posthyllene deres. Her er ogs\u00e5 en PC-stue og lesesal for masterstudenter, samt en kopimaskin som kan brukes av alle. For \u00e5 kopiere m\u00e5 du kj\u00f8pe kopikort p\u00e5 bokhandelen Akademika. N\u00f8kkelkort ved IMK Du trenger n\u00f8kkelkort for \u00e5 komme inn i Forskningsparken. F\u00f8rst m\u00e5 du skaffe deg studentkort hos SiO-senteret etter at semesteravgiften er betalt og semesterkort er kommet i posten. SiOsenteret holder til i Kristian Ottosens hus (i samme bygg som Akademika) sentralt p\u00e5 Blindern. Studentkortet fungerer som n\u00f8kkelkort, men du m\u00e5 registrere kortet ditt hos IMK f\u00f8rst. Send e-post med f\u00f8lgende informasjon til for aktivere n\u00f8kkelkortet: navnet ditt kortnummeret bak p\u00e5 studentkortet ditt informasjon om at du er masterstudent ved IMK Lesesal IMK har to lesesaler og ei skrivestue for masterstudenter. S\u00f8knad om plass skal sendes til Studentutvalget ved IMK. Fristen for \u00e5 s\u00f8ke plass h\u00f8sten 2015 er i slutten av august. Varsel kommer p\u00e5 e-post. Les mer om hvordan du s\u00f8ker p\u00e5 IMKs nettsider. 4 4 hf.uio.no/imk/studier/admin/student-ved-imk/lesesalsplass 9\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90646e28-a4ff-4766-8729-21fddc5162e2"} +{"url": "http://www.seas.no/index.php?option=com_content&view=article&id=327:seaslydseminar-30-mai-2013&catid=88&Itemid=421", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:41Z", "text": "## SEAS lydseminar 30. mai 2013\n\nVi har invitert Norges fremste eksperter p\u00e5 lyd i AV-installasjoner til Moss. Vi starter kl. 0900, og inviterer\u00a0til interessante samtaler, foredrag, og en omvisning p\u00e5 SEAS. Vi avslutter dagen med tapas fra 1800, og\u00a0en lydopplevelse du ikke glemmer.\n\nP\u00e5melding innen 13. mai. For mer informasjon og p\u00e5melding, kontakt Sigbj\u00f8rn Bergane.\n\n(94 00 28 11, This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.)\n\n\u00a0\n**0830-0900** Fremm\u00f8te og registrering\n\n**0900** Introduksjon ved Olav Mellum Arntzen (Adm. Dir., SEAS)\n\n**0930** \"Hva er god lyd? Og trenger vi det?\" ved Peter Svenson (Prof. i akustikk, NTNU)\n\n**1030** \"M\u00f8terom med gode lyd- og lysforhold\" ved Anders Homb (Seniorforsker, SINTEF)\n\n**1200** Lunch\n\n**1300** \"En gjennomgang av viktige elementer for en god videokonferanse\" ved B\u00e5rd St\u00f8fringsdal (Prosjektleder, COWI)\n\n**1400-1600** Omvisning SEAS\n\n**1600-1800** Pause (evt. innsjekking p\u00e5 hotell)\n\n**1800** Mingling og tapas i Tivoli kjelleren\n\n**2030** Konsert i Tivoli Amfi med \"Backstreets \u2013 A tribute to Bruce Springsteen\"\n\n\u00a0\nSEAS Systeml\u00f8sninger leverer high end lydl\u00f8sninger til m\u00f8terom, auditorier og videokonferanse.\n\nSEAS etablerer n\u00e5 en fagdag for bransjen, hvor lyd er i fokus.\n\nDenne dagen blir arrangert p\u00e5 Tivoli Amfi i Moss, som er i n\u00e6rheten av produksjonslokalene til SEAS.\n\n\u00a0\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c7bfbe1-3844-4030-a7b0-082fce1fd1db"} +{"url": "https://sukker.no/datingmagasin/2009/07/firkantdrama", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:35Z", "text": "# Datingmagasin\n\n# Firkantdrama\n\n\u00abUsikker\u00bb skrev et langt brev, med et slags sp\u00f8rsm\u00e5l mot slutten: ...det er tross alt er en fyr eg ikke engang har m\u00f8tt, men eg har bare f\u00e5tt en sterk f\u00f8lelse av at det er en jeg virkelig kunne falt for, og passet i lag med. S\u00e5 n\u00e5 lurer eg p\u00e5 om det er noe \u00e5 gj\u00f8re, eller om det beste er \u00e5 avvente og se om han kontakter meg. Du skreiv en plass at menn er mer realistiske enn kvinner ang. dette med forhold, og det fikk meg til \u00e5 tenke at det kanskje er avstanden som gj\u00f8r at han vil kutte kontakten. At han har kommet til et punkt der han \u00abstikker fingeren i jorda\u00bb Eg er mobil om \u00abmr. Right\u00bb dukker opp, men det har eg ikke fortalt ham. Det er mange som kvir seg med \u00e5 ta opp dette med mobilitet fordi det blir s\u00e5 alvorlig med en gang da, men om det er det som gj\u00f8r at han ikke kontakter meg mer b\u00f8r det jo bringes p\u00e5 banen. Kanskje er denne teorien bare en dr\u00f8mme\u00f8nskning, og at han av en eller annen grunn bare har mistet interessen for meg...\n\nHei. Jeg kan ikke huske artikklen du mener \u00e5 referere til, men det er kanskje ikke s\u00e5 viktig. I alle tilfeller s\u00e5 er det sikkert et vanlig problem du tar opp. Spesifikt, at mobilitet blir vanskelig n\u00e5r man har barn, som gj\u00f8r alt mer alvorlig, og det legger et ekstra press i en pardannelsesprosess hvor man gjerne skulle sett at alt var lett og ledig. Psykologisk sett, for ham, tror jeg han kanskje tenker at:\n\n\u00abHvis jeg ber henne om \u00e5 flytte, er jeg ansvarlig for at barnet hennes f\u00e5r redusert kontakt med sin far, og hvis det ikke funker, s\u00e5 har jeg p\u00e5f\u00f8rt henne og hennes barn en enorm - b\u00e5de praktisk og psykologisk, belastning. Derfor b\u00f8r jeg vente til jeg er helt, helt sikket p\u00e5 at det er dette jeg vil\u00bb.\n\n**Sosialrealisme**\n\nS\u00e5 er det jo helt sikkert slik at med all denne \u00absosialrealismen\u00bb, hvor den praktiske hverdagen med alle dens konsekvenser, henger over dere til enhver tid, er det vanskeligere \u00e5 klare \u00e5 opprettholde et romanstisk rom hvor f\u00f8lelser kan f\u00e5 spire og gro, i fred. S\u00e5 sier du jo at det selvf\u00f8lgelig kan v\u00e6re at han ikke lenger er interessert, men om han skulle v\u00e6re det, hva kan du gj\u00f8re for \u00e5 lette presset, eventuelt fjerne presset p\u00e5 denne \u00abromansen\u00bb, eller hva vi skal kalle det.\n\nSvaret p\u00e5 dette er enkelt. Men vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re. For \u00e5 slippe ham ut av en krav-situasjon, er du n\u00f8dt til \u00e5 ta avgj\u00f8relsen ut av hendene hans. Konkret i dette tilfellet, flytte dit hvor han er, uavhengig om dere klarer \u00e5 innlede et forhold, eller ei. S\u00e5 kan man selvf\u00f8lgelig si at dette er galskap, men dette er hva som avhjelper presset. At du l\u00f8per risikoen p\u00e5 egenh\u00e5nd. S\u00e5 kommer del to av dette problemet. Siden du n\u00e5 l\u00f8per risikoen helt p\u00e5 egenh\u00e5nd, m\u00e5 du stille deg selv sp\u00f8rsm\u00e5let: Uten noen garantier eler l\u00f8fter, er det verdt det?\n\n**Selvet for andre**\n\nMed barn, lever man jo tross alt ikke bare for en selv lengre. Dette er du selvf\u00f8lgelig klar over, og du gj\u00f8r rett i \u00e5 reservere deg for \u00e5 reise, synes jeg. Vi har en romantisk forestilling om \u00abden rette\u00bb, men denne kan v\u00e6re mange personer. Siden du bor i Bergen, skulle det vel v\u00e6re mulig \u00e5 finne noen som ikke tilf\u00f8rer situasjonen s\u00e5 mye stress. Flytter du, og tar barnet ditt med til andre siden av landet, mens faren blir igjen, kan du fort komme til \u00e5 angre. Du m\u00e5 stille deg selv sp\u00f8rsm\u00e5let: Er det rett \u00e5 sette mine egne behov foran barnets, og muligens barnets far? Og for hva? Husk at din egen samvittighet ogs\u00e5 kan gj\u00f8re forholdet umulig. At du ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 ha det bra fordi forholdet skader andre. N\u00e5r dette er sagt, s\u00e5 vet jo ikke jeg hvordan forholdet mellom barnet og faren er, men i utgangspunktet er dette en like viktig relasjon \u00e5 opprettholde som din egen relalasjon til barnet. Sett opp f\u00f8lgende tankeeksperiment: Jeg overlater barnet til faren, og s\u00e5 kan jeg pendle frem og tilbake. Dette er situasjonen du p\u00e5f\u00f8rer ham. Hva du eventuelt p\u00e5f\u00f8rer barnet, er selvf\u00f8lgelig vanskeligere \u00e5 forestille seg.\n\nJeg sier ikke at man som forelder skal leve p\u00e5 en helt selvutslettende m\u00e5te, men bare at det er flere som skal tas hensyn til, ikke bare for deres skyld, men ogs\u00e5 for din skyld. Du har lyst \u00e5 leve med en ren samvittighet. Videre s\u00e5 er det en grunn til at det finnes et psykologisk press. Faktisk s\u00e5 skal man v\u00e6re helt sikker p\u00e5 om forholdet er verdt det, og dette blir vanskelig n\u00e5r man ikke kan ta ting gradvis, men m\u00e5 ta et hopp inn i det ukjente. Det kan v\u00e6re rasjonelt \u00e5 la det ligge, og heller s\u00f8ke lykken andre steder. Personlig hadde jeg aldri innledet et forhold til en kvinne hvis dette samtidig innebar at jeg frar\u00f8vet barnet eller faren et positivt samv\u00e6r. Det ville jeg simpelthen ikke kunne utholde. Det finnes mange ting som er st\u00f8rre enn romantisk kj\u00e6rlighet, selv om vi lever i en kultur som jobber beinhardt for at vi skal glemme det.\n\nDu m\u00e5 v\u00e6re logget inn for \u00e5 kunne melde deg p\u00e5 dette arrangementet.\n\nPublisert: 12 juli 09 12:53\n\n \n\n\n**Preben Z. M\u00f8ller** er kj\u00f8nnssosiolog og forfatter med \"kj\u00f8nnsmarkedet\" som spesialfelt. Han har bakgrunn fra bl.a Nordisk institutt for kunnskap om kj\u00f8nn, og har figurert jevnlig i media i forhold til temaer som sjekking, likestilling, dating og pardannelse. Ved siden av er han spaltist og kj\u00f8nnsekspert her p\u00e5 Sukker.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43878099-1e74-4de0-883f-9f54e039cd46"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187782-d205448-Reviews-Il_Nido_Hotel_Sorrento-Sorrento_Province_of_Naples_Campania.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:28:04Z", "text": "\n\"Service, Food, and View\\!\\!\"\n\nAnmeldt 29 oktober 2016 \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Il Nido Hotel Sorrento 3\\*\n\nAntall rom: 23\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Travelocity, Expedia og Orbitz slik at du trygt kan bestille fra Il Nido Hotel Sorrento. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3a9636b-9684-45f9-8778-8720f25bcf81"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/tjuvstarter-i-femteklasse/19.10275", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:33Z", "text": "## Tjuvstarter i femteklasse\n\n\n\n\u00a0\n12 elever ved Skj\u00f8nnhaug skole bruker den siste uka av sommerferien sin p\u00e5 skolebenken. M\u00e5let er at de skal v\u00e6re ekstra godt forberedt p\u00e5 \u00e5 begynne i femteklasse p\u00e5 mandag.\n\nSkrevet av: \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert: \n13.08.2009 kl 09:11\n\\- Akkurat n\u00e5 holder jeg p\u00e5 \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om boka jeg har lest, smiler Lakshiga Pirabaharen. \n \nHun er \u00e9n av 12 elever ved Skj\u00f8nnhaug skole p\u00e5 Lindeberg som har tjuvstartet p\u00e5 skole\u00e5ret denne uka. Skolen har valgt \u00e5 gj\u00f8re dette for \u00e5 gj\u00f8re overgangen fra fjerde- til femtetrinn lettere. \n \n\\- Fra femtetrinn er det mye mer fag og det \u00f8nsker vi \u00e5 forberede elevene p\u00e5, sier assisterende rektor Vegard Kjesbu. \n \n**Setninger** \n \nDet er helt stille i klasserommet, og de 12 elevene enten leser eller svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om b\u00f8kene de er ferdige med. \n \n\\- Det er viktig \u00e5 skrive fulle setninger og huske p\u00e5 punktum, forklarer Lakshiga. \n \n\\- Hvordan er det \u00e5 starte p\u00e5 skolen en uke tidligere enn alle andre? \n \n\\- Det er veldig morsomt, men vennene mine er ikke s\u00e5 veldig misunnelige p\u00e5 meg, smiler hun. \n \n**Mellomrom** \n \nVed andre enden av bordet sitter Yassin Elmnsouri og jobber. \n \n\\- Det er viktig \u00e5 hoppe over en linje og skrive nummer foran svarene, sier han. \n \nI motsetning til Lakshiga synes han det er litt kjedelig \u00e5 begynne p\u00e5 skolen. Han innr\u00f8mmer at han har glemt litt i l\u00f8pet av sommerferieukene. \n \n\\- Men jeg har gjort sommerleksene mine. Jeg har lest en halvtime hver dag. Jeg liker \u00e5 lese spennende b\u00f8ker, sier han. \n \n**12,5 timer** \n \nFabian \u00d8. Ness forteller at han er p\u00e5 skolen denne uka siden mammaen hans ville at han skulle det. \n \n\\- Hun tvinger meg, men det mamma sier pleier \u00e5 v\u00e6re smart, sier han. \n \nKjesbu forteller at skolen s\u00f8kte utdanningsetaten om lov til \u00e5 arrangere sommerkurset - noe etaten var veldig positiv til. Elevene m\u00f8ter p\u00e5 skolen klokka halv ni og f\u00e5r g\u00e5 hjem klokka elleve. Det er spesielt fokus p\u00e5 norsk og matematikk. \n \n\\- Vi jobber med hvordan elevene skal lese. For eksempel hvor de starter p\u00e5 siden og at elevene f\u00e5r en forst\u00e5else av at b\u00e5de bilder og tekst er viktige, forklarer Kjesbu. \n \n\u00a0\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\n - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da48c1bf-7448-4b3c-a9a0-69e7c240a14a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/50-aringer-ikke-jobbtapere-448088b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:36Z", "text": "# 50-\u00e5ringer ikke jobbtapere\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:50\n\nPublisert: 01.jul.2005 00:15\n\nFire av fem ledige i 50-\u00e5rene kommer tilbake i arbeid. Det er like ofte som yngre ledige.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Myten om at eldre yrkesaktive ikke er attraktive p\u00e5 arbeidsmarkedet, m\u00e5 ut av verden. De aller fleste ledige 50-\u00e5ringer kommer seg i arbeid igjen, fastsl\u00e5r \u00c5smund Lunde, leder i Senter for seniorpolitikk. Erfaringen hans bekreftes av nye tall fra Aetat: Fire av fem arbeidss\u00f8kende 50-\u00e5ringer f\u00e5r seg nytt arbeid.Situasjonen er den samme for ledige i 20-, 30- og 40- \u00e5rene.Innen 26 uker er g\u00e5tt, er allerede 63 prosent ute i jobb igjen.Heller ikke p\u00e5 dette punktet skiller gruppen seg nevneverdig ut.\n\n## Mindretallet sliter.\n\nTragiske historier om kompetente 50-\u00e5ringer som sender hundrevis av jobbs\u00f8knader uten \u00e5 f\u00e5 napp, er ikke ukjente for Lunde. - Jeg har sympati for dem som rammes, men v\u00e5r erfaring tilsier at de utgj\u00f8r mindretallet. 50-\u00e5ringer som \u00f8nsker \u00e5 jobbe, har ikke st\u00f8rre vansker enn andre aldersgrupper. Men dette er altfor lite kjent blant folk flest i Norge, mener han.Ogs\u00e5 NHOs r\u00e5dgiver for seniorpolitikk har registrert en positiv utvikling i bedrifters holdninger til eldre arbeidss\u00f8kende de senere \u00e5rene. - Da vi begynte \u00e5 snakke om seniorpolitikk for ti \u00e5r siden, trodde b\u00e5de ledere og ansatte umiddelbart at vi snakket om avviklingspolitikk og sluttpakker. I dag er eldres kompetanse langt mer verdsatt, sier Ingrid Steen Malt. Den positive utviklingen ser Malt ogs\u00e5 som et resultat av arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv.Hun har h\u00f8rt om bedrifter som har nedbemannet etter alder, og som deretter har m\u00e5ttet leie inn erfaringskompetanse igjen.\n\n## Verdsatt.\n\nEldres positive posisjon blant ledere og yngre kolleger bekreftes ytterligere i en fersk unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Norsk Gallup med 3000 spurte for Manpower Norge: Ni av ti ledere og ansatte mener at eldre arbeidstagere har lang og verdifull erfaring.Syv av ti mener 50-\u00e5ringer representerer en stabil arbeidskraft. - Den positive holdningen er overveldende. Kun 20 prosent av de spurte mente at de eldre manglet vilje og evne til nytenkning, og at de jobbet sakte, p\u00e5peker informasjonsansvarlig Gry May Lj\u00f8terud som er oppdragsgiver for unders\u00f8kelsen. En unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Senter for seniorpolitikk viser at ni av ti eldre arbeidstagere gleder seg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb hver dag.\n\n## Motiverte.\n\nSeniorekspertene mener det er flere grunner til at godt voksne burde v\u00e6re attraktive p\u00e5 arbeidsmarkedet.- Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at det er de friskeste og mest motiverte av 50-\u00e5ringer som s\u00f8ker nytt arbeid. Og de har lang erfaring, sier Lunde. - For 2-3 \u00e5r siden var det mindre ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft, mens vi det siste \u00e5ret har hatt et generelt oppsving i arbeidsmarkedet. Vi forventer knapphet p\u00e5 arbeidskraft i \u00e5rene som kommer, og ettersp\u00f8rselen etter arbeidskraften til 50-\u00e5ringer vil trolig \u00f8ke ytterligere, legger Malt til.\n\n## Myteoppgj\u00f8r.\n\nN\u00e5 h\u00e5per Lunde at mytene knuses \u00e9n gang for alle.- Faren med mytene er at mange ledige 50-\u00e5ringer mister motet allerede f\u00f8r de har pr\u00f8vd seg p\u00e5 markedet igjen. Mytene er i tillegg \u00f8deleggende for mange 50-\u00e5ringer som allerede er i arbeid. De blir un\u00f8dvendig redde for arbeidsplassen sin, og ender opp med \u00e5 bite seg fast i stedet for \u00e5 vise fleksibilitet og stolthet. Dette tjener ingen p\u00e5, sier Lunde.Han minner ogs\u00e5 om at om 15 \u00e5r vil over halvparten av den norske befolkningen v\u00e6re over 50 \u00e5r, og at denne gruppens arbeidskraft derfor m\u00e5 regnes med i fremtiden.\n\n## Lav arbeidsledighet.\n\nTall fra Aetat viser for \u00f8vrig at yrkesaktive i 50-\u00e5rene er minst utsatt for arbeidsledighet. Arbeidsledigheten for disse er 2,5 prosent, mens andelen arbeidsledige er henholdsvis 3,2 prosent blant 40-\u00e5ringer, 4,6 prosent blant 30-\u00e5ringer og 6,3 prosent blant dem mellom 25 til 30 \u00e5r. I europeisk sammenheng er Norge et av landene der eldre rammes minst av arbeidsledighet. Kun Island og Luxembourg har lavere ledighet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acaae11f-502a-4b08-893c-c2986d1c3109"} +{"url": "http://docplayer.me/1757357-Livsgledeuke-eldrefestivalen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:46Z", "text": "1 Livsgledeuke / Eldrefestivalen Randaberg oktober 2012 Randaberg Kommune\n\n\n\n2 S\u00e5 er vi i gang med en ny livsgledeuke / Eldrefestival Det er 4. \u00e5ret vi arrangerer og det gj\u00f8r vi med glede. Selv synes vi det er blitt et variert og innholdsrikt program, her skal det v\u00e6re noe for b\u00e5de kropp og sjel. Vi gj\u00f8r bruk av alle arenaer i bygda; Forsamlingshus, Vardheim, Randaberghallen, Randaberg kirke, Gr\u00f8dem kirke og Tungenes Fyr. Ordf\u00f8reren sa i sin hilsen til oss i fjor at trivsel og glede skapes ved at vi bryr oss om hverandre og gir av oss selv. Trivsel er forebyggende helse og den beste medisin noen kan f\u00e5. Dette er det vi i lokalforeningen Livsglede for Eldre gj\u00f8r noe med. Livsglede for Eldre bygger p\u00e5 verdiene: Respekt Omsorg Trygghet Glede Mot Livsglede for Eldre skal IKKE klage p\u00e5 eldreomsorgen. VI SKAL GJ\u00d8RE MER MULIG. LEV LIVET - LIVET UT.\n\n\n\n3 Velkommen til Livsgledeuka / Eldrefestivalen 2012 Foto: Randaberg Kommune/Ove tennfjord I en hel uke gir vi deg mulighet til \u00e5 delta p\u00e5 spennende og uforglemmelige opplevelser. Vi fokuserer p\u00e5 aktiviteter som gir Livsglede. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 glede alle aldersgrupper\\! Dette gj\u00f8r vi ved \u00e5 gi alle muligheter til \u00e5 delta, uansett helsetilstand og alder. Livsgledeuka/eldrefestivalen inneholder alt fra musikk, sang og trim til b\u00e5ttur, k\u00e5seri og foredrag Vi tror det skal bli noe for alle\\! Om du er ung eller gammel - kom og bli med og kjenn p\u00e5 Livsgleden. Dersom du \u00f8nsker en hjelpende h\u00e5nd, kan du f\u00e5 det\\! Vi har frivillige hjelpere som vil bidra til at alle som \u00f8nsker det skal f\u00e5 anledning til \u00e5 v\u00e6re med. Vi h\u00e5per ellers at alle p\u00e5r\u00f8rende tar med seg sine og f\u00e5r den gode opplevelsen sammen med dem. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi flest mulig en minnerik opplevelse i Livsgledeuka. Les programmet, og finn det du har lyst \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5\\! Velkommen Helselagsbasaren 2012 Randaberg Helselag \u00f8nsker velkommen til \u00e5rets helselagsbasar\\! Dag: Torsdag 4. oktober. Klokken: Sted: Forsamlingshuset. Vi har gleden av \u00e5 fortelle at Inge B\u00f8 skal k\u00e5sere. Det blir kulturelt innslag, god mat og flotte gevinster. Kjekt om du kommer\\!\n\n\n\n4 Mandag 1. oktober Program for livsgledeuke / Eldrefestivalen oktober 2012 Offisiell \u00e5pning av Livsgledeuke og Eldredag. Sted: Gr\u00f8dem kirke. Klokken: kl Offisiell \u00e5pning av ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Kahrs. Prolog v/knut Straumst\u00f8yl. K\u00e5seri av Erik R\u00f8nning Bergsagel: Hekseprosessen i Stavanger. Kulturelt innslag. Servering. Elever fra Randaberg videreg\u00e5ende skole st\u00e5r for servering av kaffe og hjemmebakt Tirsdag 2. oktober Tema: Livsglede og mestring. TUR til Mosvatnet. M\u00f8teplass for alle: Mosvangen Camping kl Buss nr 10 g\u00e5r fra Randaberg sentrum kl 9.35, retur kl Representant fra Livsglede for Eldre vil v\u00e6re med p\u00e5 bussen. Opplevelsestur. Kultur og historie v/ lokalhistoriker Gunnar Skadberg. Mosvatnomr\u00e5det-kulturpark og friluftsomr\u00e5de. Hvorfor heter det Schankeholen, Hansons Minde, Mostun og Gamlingen? Bli med p\u00e5 tur, s\u00e5 f\u00e5r du vite det. Trim og velv\u00e6re. Sted: Randaberghallen. Klokken: Velkommen til en treningstime med Gladtrimmen. Servering av kaffe, livsgledekake og frukt. HelsekostTorget stiller ut velv\u00e6reprodukter. Informasjon, veiledning og salg Klokken: K\u00e5seri v/marion Varhaug. Kosemat og blodtrykk Arbeider for tiden p\u00e5 N\u00e6rland rehabilitering som ern\u00e6ringsfysiolog og kj\u00f8kkensjef. Rehabiliteringssenteret p\u00e5 N\u00e6rb\u00f8 er en del av LHL helse. Velkommen til spennende foredrag. Foto: Randaberg Kommune/Ove tennfjord\n\n\n\n5 Onsdag 3. oktober Program for livsgledeuke / Eldrefestivalen oktober 2012 Tema: Livsglede livet ut. Bedriftsbes\u00f8k hos Einar Hanasand, Norges ukronte salatkonge. Framm\u00f8te kl 10.00, Leikvollbakken 1, Randaberg. Bli med p\u00e5 gardsbes\u00f8k med omvisning i pakkeriet og drivhuset. Einar Hanasand fra Randaberg har satset stort. P\u00e5 30 \u00e5r har han utvidet driften fra 50 til 1700 m\u00e5l med gr\u00f8nnsaker p\u00e5 friland og blitt en av landets st\u00f8rste frilandsprodusenter. Han har p\u00e5 det meste 80 personer i sving. Klokken: Livsglede og leseglede p\u00e5 biblioteket. Velkommen til bokprat v/kari Austen\u00e5. Klokken: Livsgledekonsert i Randaberg kirke. Solister og kor: Ingfrid Aina Elfrid M\u00e5lfrid, v\u00e5re 4 gullstruper fra Randaberg. Kapellmester: Arild Sch\u00f8ll. Inngangsbillett kr Forh\u00e5ndssalg av billetter hos Randaberg Bok og Papir og Randaberg kommune, Servicetorget. Billetter selges ogs\u00e5 ved inngang fra kl Barn under 12 \u00e5r gratis inngang. Se egen annonse i Bygdebladet. Torsdag 4. oktober Tema: Livsglede mellom grensene. B\u00e5ttur: Rundtur i Ryfylke med skoleskipet Gann, guiding underveis. Mat: Middag og dessert. Transport: Buss fra Vistnesg\u00e5rden T\u00f8mmerodden m/retur. Klokken: Pris: Alt dette f\u00e5r du for kr 400 som betales p\u00e5 bussen. Kj\u00f8rer du selv er prisen kr 350 som betales p\u00e5 b\u00e5ten. P\u00e5melding innen 25.september til Servicetorget, Randaberg tlf Vi tar forbehold om nok deltakere. Tilrettelagt for rullestol. Klokken 19.00: HELSELAGSBASAREN 2012 Sted: Forsamlingshuset, Peisestua. Randaberg Helselag inviterer til sin \u00e5rlige basar. K\u00e5seri av Inge B\u00f8. God servering, kulturelt innslag og flotte gevinster. Kjekt om du kommer\\!\n\n\n\n6 Fredag 5. oktober Tema for dagen: Livsglede med sang - lyrikk - teater. Sted: Vardheim Bo og Servicesenter. Klokken: Nyvoll barnehage \u00e5pner dagen med en \u00abSyng for oss\u00bb stund. Klokken: Hans Petter Hansen og Lauritz Engelsvoll underholder med kjente og kj\u00e6re svisker. Fra klokken 12.00: Den ber\u00f8mte gryteretten fra Vardheim kan kj\u00f8pes hele dagen. Elever fra Randaberg videreg\u00e5ende skole serverer nystekte vafler. Vitus apotek stiller med varepr\u00f8ver, Enjo m.fler stiller ut sine varer. Liv Bodil Seland og elever fra Randaberg vid. skole er tilstede med h\u00e5ndmassasje og stell av negler. Klokken Rogaland Teater: KULTURKJERRINGENE KOMMER Take away teater av og med Mette Arnstad og Hallgjerd Byrkjeland En poetisk time med glimt bak pannen. Mette Arnstad og Hallgjerd Byrkjeland er kulturkjerringer i sin beste alder. Fra sitt kvinneperspektiv presenterer de lyrikk som har utfordret og beriket dem gjennom livet, krydret med personlige fortellinger, refleksjon og humor. Varighet ca. 1 time Inngang kr Beboere p\u00e5 Vardheim og Vistest\u00f8len gratis adgang. Se eget oppslag. VELKOMMEN. L\u00f8rdag 6. oktober Program for livsgledeuke / Eldrefestivalen oktober 2012 Tema: Velkommen til Livsgledefest. Sted: Tungenes Fyr. Klokken: FESTMIDDAG. Underholdning: Evelyn Eidsv\u00e5g underholder i humoristiske ordelag om sitt liv som bakerfrue i Sauda. Musikk: Trekkspill med Martin og Idolf. Allsang. P\u00e5melding til Servicetorget. Pris kr. 300,- betales ved inngang. Begrenset antall. Foto: Randaberg Kommune/Ove tennfjord S\u00f8ndag 7. oktober Tema: Livsglede til h\u00f8ytid. Sted: Gr\u00f8dem kirke kl Gudstjenesten vil b\u00e6re preg av at det er siste m\u00f8te i livsgledeuken. Velkommen til Livsgledegudstjeneste\n\n\n\n7 Stiftelsen Livsglede for Eldre Styret i Livsglede for Eldre i Randaberg. Fra venstre: Jarmund Harestad, Klara Enoksen, Gudrun Haugvaldstad, Elsa Vistnes, Rigmor W\u00e5ge, Helge Harestad Kristiansen og Linn Egaas R\u00f8en. setter fokus p\u00e5 mulighetene som finnes innenfor eldreomsorgen ikke begrensningene. Stiftelsen Livsglede for Eldre ble opprettet den 15. september 2006, og har sitt sete i Kristiansand. Dette er en frivillig og landsomfattende stiftelse som er trosmessig og parti politisk n\u00f8ytral. Stiftelsen er hovedkontoret til Livsglede for Eldre, og fungerer som en paraplyorganisasjon med alle lokalforeningene under seg. Livsglede for Eldre i Randaberg ble stiftet h\u00f8sten Vi har i l\u00f8pet av disse \u00e5rene hatt mange minnerike arrangementer. M\u00e5lgruppen v\u00e5r er alle over 60 \u00e5r. Livsgledeuka er \u00e5pen for alle. Livsgledeuka i Randaberg blir hvert \u00e5r arrangert i samarbeid med Eldrer\u00e5det i kommunen. Vi takker alle gode hjelpere for frivillig st\u00f8tte og pengegaver. Dettew gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 tilby de eldre et program med stil og kvalitet. TUSEN TAKK LIVSGLEDESKOLE RANDABERG Vi \u00f8nsker Randaberg Videreg\u00e5ende skole hjertelig velkommen til konstruktivt samarbeid med Livsglede for Eldre, Randaberg. Helsefagservice i praksis setter vi stor pris p\u00e5, og vi vet at l\u00e6rere og elever gleder seg til arbeidet. VG1 elevene vil delta b\u00e5de i programfagene og i prosjekt til fordypning. De henter m\u00e5l fra l\u00e6replanen som elevene jobber med under arrangementer/oppdrag. VG2 helseservicefag vil delta ut fra Prosjekt til fordypning med utgangspunkt i m\u00e5l fra lokal l\u00e6replan. Aktuelle arrangementer 2012/2013: Livsgledeuken 2012 (VG1) Ledsagere (VG1 og VG2) Skolearrangement (VG1) Andre arrangement ved foresp\u00f8rsel (VG1 og VG2). Vi ser frem til et kjempekjekt \u00e5r med flott samarbeid.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a4622ee-07f7-46fc-bd65-c0ecee546ec3"} +{"url": "http://nordnorge.com/no/?News=235", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:17Z", "text": "# B\u00e5t til Vega verdensarv\n\n - L\u00e5nan (c) Rita Johansen/www.visitvega.no\n\n6500 \u00f8yer, gammel kystarkitektur, dunv\u00e6r, et rikt fugleliv og en spennende historie; b\u00e5tturene til Verdensarvomr\u00e5det p\u00e5 Vega\u00f8yan er et dypdykk i nordnorsk kulturhistorie og s\u00e6rpreget kystnatur.\n\n### Vega\u00f8yan verdensarvomr\u00e5de\n\nDen s\u00e6rpregede naturen med de mange \u00f8yene vest og nord for hoved\u00f8ya Vega er et eldgammelt kulturlandskap hvor menneskene har levd i et n\u00e6rt samspill med fiskeressursene i havet, med \u00e6rfuglens \u00e5rssyklus og beitemulighetene for utgangarsau og nordlandskyr. Dette er \u00e5rsaken til at UNESCO har f\u00f8rt opp omr\u00e5det p\u00e5 sin liste over verdens kulturarv.\n\n### 6500 \u00f8yer\n\nStrandflata heter landskapstypen; et mylder av lave \u00f8yer, holmer og skj\u00e6r, med sandstrender, steinfj\u00e6rer, lune viker, poller og sund i mellom. Skog vokser det kun p\u00e5 lune steder i ly av lave \u00e5ser. Gresset vokser imidlertid frodig og gr\u00f8nt helt ned til havet, gj\u00f8dslet av \u00e6rfugl, sildem\u00e5se og kvitkinng\u00e5s p\u00e5 v\u00e5rtrekk.\n\n### Fiske, jordbruk og dunv\u00e6r\n\nInntil for 100 \u00e5r siden bodde de fleste vegv\u00e6ringer p\u00e5 sm\u00e5\u00f8yene. Mannfolkene drev med fiske, og p\u00e5 sm\u00e5\u00f8yene var de n\u00e6rmest fiskebankene. Jordbruket var stort sett kvinnfolkarbeid, selv om mannfolkene tr\u00f8dde til i onnene. Ei nordlandsku m\u00e5 v\u00e6re god til \u00e5 sv\u00f8mme, slik at den kan n\u00e5 ut til beitet p\u00e5 holmene. Det mest s\u00e6rpregede med Vega\u00f8yan er imidlertid dunv\u00e6rene, innsamling av dun fra \u00e6rfugl.\u00a0\n\n### Gamle bosettinger\n\nGamle hus, fj\u00f8s, brygger og *ebaner* (\u00e6rfuglhus) ble etterlatt i ti\u00e5rene etter 2. verdenskrig. Dermed er det ikke s\u00e5 mye husbankhus, koreapanel og husmorvinduer, mest gammel kystarkitektur i ulik grad av forfall og restaurering. I mer sentrale str\u00f8k ble det revet og modernisert, ute p\u00e5 Vega\u00f8yan fikk mye st\u00e5 i fred.\n\n### B\u00e5tprogram\n\nOm sommeren arrangeres turer med katamaranb\u00e5t med garanterte avganger. B\u00e5ten har relativt god plass, men vi anbefaler likevel \u00e5 reservere p\u00e5 forh\u00e5nd. Det f\u00f8lger guide (norsk/engelsk) med p\u00e5 b\u00e5ten, og ute p\u00e5 \u00f8yene er det lokalbefolkningen som er vertskap. Programmet varierer litt fra \u00e5r til \u00e5r, s\u00e5 sjekk med turistkontoret p\u00e5 Vega hva som er \u00e5rets program. Bestilling skjer p\u00e5 Kystriksveiens hjemmeside.\u00a0\n\n### L\u00e5nan\n\nL\u00e5nan er et v\u00e6r som best\u00e5r av flere sm\u00e5\u00f8yer med sm\u00e5 bruer i mellom.\u00a0 N\u00e5r b\u00e5ten kommer, tas gjestene i mot av en liten gruppe av dem som bor her fast over sommeren. P\u00e5 en vandring rundt p\u00e5 holmene fortelles historien og alle historiene fra den gang L\u00e5nan var et sentrum ute i \u00f8yriket, og fra 2. verdenskrig, da L\u00e5nan-folket var aktiv i motstandsbevegelsen.. Mat og kaffe h\u00f8rer med.\u00a0\n\n### Til Em\u00e5rs\u00f8y\u00a0\n\nP\u00e5 Em\u00e5rs\u00f8y (av em\u00e5r, sildem\u00e5se) st\u00e5r det en gammel husmannsplass eid av Turid og Gisle med fj\u00f8s, br\u00f8nn og hovedhus. N\u00e5r b\u00e5ten kommer, synger Gisle hum\u00f8rfylte skillingsviser fra Vega (h\u00f8r n\u00f8ye etter teksten\\!), og s\u00e5 f\u00e5r vi h\u00f8re historien om livet p\u00e5 \u00f8ya. Huset sto til nedfalls da Turid og Gisle overtok, og man blir imponert over restaureringen.\n\nLes mer om Vega verdensarvomr\u00e5de p\u00e5 www.verdensarvvega.no. L\u00e5nan har sitt egen sted, www.laanan.no, det har ogs\u00e5 Em\u00e5rs\u00f8y. Det driftige turistkontoret p\u00e5 Vega har alt det praktiske p\u00e5 sin side www.visitvega.no, og her \u00a0Helgeland Reiselivs side www.visithelgeland.com\u00a0har mer fra b\u00e5de Vega og resten av Helgeland, mens www.nordnorge.com tar vare p\u00e5 hele landsdelen. Alt er lystlesning\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33c6b543-5ef6-47b3-94ff-d74c898105e0"} +{"url": "http://www.leneorvik.no/2017/02/13/mat-vlog-asiatisk-orret/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:07Z", "text": "# \n\nFebruary 13, 2017 - Travels\n\n# Mat vlog : Adams Matkasse\n\nMandag, og 30 \u00e5ringen er spenna klar for en ny uke\\! Jeg har laget en liten mat vlog til dere n\u00e5, h\u00e5per den faller i smak\u00a0\u2665 Retten jeg laget i dag var asiatisk \u00f8rret med mango, agurk, v\u00e5rl\u00f8k, koriander, ponzusaus og sesamfr\u00f8. Noe av det bedre jeg har smakt p\u00e5 lenge. Magisk\\!\n\n\n\nVar s\u00e5 latterlig god denne retten\\! I love it\\!\n\nDe deilige r\u00e5varene er levert av Adams Matkasse, og kassen jeg pr\u00f8ver denne uken heter \"Adams Ekspress for to\" Er s\u00e5 fantastisk \u00e5 f\u00e5 levert alt man trenger til en hel uke, inkludert et oppskriftshefte med spennende retter. I denne kassen er det fokus p\u00e5 sunne, smaksrike retter som g\u00e5r for \u00e5 lage.\n\nI tillegg har jeg f\u00e5tt en skikkelig koseeske p\u00e5 d\u00f8ren. \"Adams Vinterkos\" med tr\u00f8fler, te, kaffe, honning med valn\u00f8tter og masse annet godt \u2665\n\n\n\n**Rabattkode til nye kunder :** \nJeg f\u00e5r lov \u00e5 gi ut en rabattkode som gir -50% p\u00e5 f\u00f8rste levering, i tillegg til en gratis velkomstgave (verdi 239,-) Kode : BLOGG\\_LENE er den dere bruker om dere vil benytte dere av dette tilbudet. Ellers kan dere klikke dere inn her.\n\nHa en kos kveld, og fortell meg gjerne om dere \u00f8nsker at jeg skal lage flere mat vlogger fremover \u2665\n\n## 25 Comments\n\n\n\nCharlotte Tunes\n\nNAM\\!\\!\\! Ser helt fantastisk ut \\<3 Jeg elsker fisk, s\u00e5 dette skal jeg absolutt pr\u00f8ve. Ser ut som en fantastisk rett, og sykt digg at den g\u00e5r fort \u00e5 lage. Det kan jeg like \\<3 Ha en nydelig mandag videre, fine deg.\n\n\n\nKristin\nSkj\u00f8nning \\<3 Jeg elsker vlogene dine, hum\u00f8ret ditt er virkelig smittende. FOR en energi\\! :-D Det der s\u00e5 magisk ut, og skal helt klart lages i morgo den dag\\! Et stort JA til flere s\u00e5nne her ass, er jo ikke bare bare \u00e5 finne ut hva man skal ha til middag hver dag\\! :-D\n\n\n\nHeidi\n\n2 weeks ago\nBeste videoen p\u00e5 lenge, lo s\u00e5 godt av ditt herlige vesen\\! Digge deg\\! St\u00e5 p\u00e5\\!\n\n\n\nSiri\n\n2 weeks ago\n\nElsker filmene dine\\!\\!\\!\\! Du str\u00e5ler om dagen. Fortsett slik du gj\u00f8r \u2764 Heier p\u00e5 deg\\!\n\n\n\nmm\n\nfin bluse\\! hva er st\u00f8rrelsen?\n\n\n\nIda\n\nHar aldri lest bloggen din tidligere, men har begynt i det siste. M\u00e5 bare si at det vil jeg fortsette med fordi du gj\u00f8r meg veldig glad med det gode hum\u00f8ret ditt :-) Det smitter\\! Mye fint her inne :-)\n\n\n\nYvonne\n\nDu str\u00e5\u00e5ler om dagen\\! Bloggen er l\u00f8ftet opp til nye h\u00f8yder, fulgt bloggen din lenge men virkelig kvalitet over den n\u00e5\\! Viser godt gjennom videoene du lager at du har det bra fortiden, og det er bra :) Forsett slik du gj\u00f8r n\u00e5 :) \u00d8nsker deg en fin uke \\!\n\n\n\nMerete\n\nHei\\! Hvor er de svarte l\u00e6r \"h\u00e5ndtakene\" du har p\u00e5 noen av kj\u00f8kkenskapene fra? Dritkule\\!\n\n\n\nHvor har du kj\u00f8pt den nydelige skjorten?\n\n\n\nElisabeth\n\nDette s\u00e5g fantastisk godt ut, og den esken fra Adams matkasse, hvem kunne ikke tenke seg en\\! \nJeg lurte p\u00e5 en ting, har ikke du slikt kamera som bilde kommer med en gang, mener du har publisert det for en god tid tilbake?\\! Har du en lik til hvor man kan kj\u00f8pe veske til kameret??\n\n\n\nBenedicte\n\nKor e blusen fra \u2764\ufe0f\u2764\ufe0f? Fantastisk e du :)\n\n\n\nJulianne\n\n\u00c5\u00e5 m\u00e5tte lage det idag\\! Var helt sjukt digg\\!\n\n\n\nHanna\n\n1 week ago\nBlir s\u00e5 i godt hum\u00f8r av videoene dine\\! Herlig vesen\\! Hvor er knivene fra? Trenger desp nye kj\u00f8kkenkniver.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcef0ff1-3010-4d91-bd91-fcd50a187d46"} +{"url": "http://liernett.no/272-til-ros-hytta-i-helga", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:20Z", "text": "# Til Ros-hytta i helga?\n\n\n\n## Nypreparerte l\u00f8yper venter liungene i helga. Kulda kombinert med eventuelle sn\u00f8byger kan gj\u00f8re forholdene optimale. Svein Svanberg og dugnadsfolkene p\u00e5 ROS-hytta \u00f8nsker liungen velkommen til varm drikke og nystekte vafler.\n\nL\u00f8rdag 4. februar 2006\n\nTorger Almaas (tekst og foto)\n\nRos-hytta er sv\u00e6rt popul\u00e6r, ikke bare for folk fra Tranbyomr\u00e5det, men ogs\u00e5 fra Asker og selvsagt Spikkestad. \n \nOdd Jacobsen fra Tranby (se bilde) er en av mange som har ogs\u00e5 oppdaget det fine l\u00f8ypenette i Kjekstadmarka. Den morgenfriske skitrimmeren var ute i den samme l\u00f8ypa klokka kvart over sju forrige l\u00f8rdag og fikk med seg soloppgangen\\! \n \nTur-retur ROS-hytta er distansen omkring ei mil, mens rundturen via hytta er cirka 15 km. Den byr p\u00e5 noen morsomme og utfordrende utforkj\u00f8ringer like f\u00f8r man kommer ned til myrene igjen. Og p\u00e5 parkeringsplassen var det fullt, og mange m\u00e5tte parkere ned mot Liertoppen. \n\nLiungen kan boltre seg i et l\u00f8ypenett p\u00e5 hele 200 km. L\u00f8ypebas Anders melder om nypreparerte l\u00f8yper i Eiksetraomr\u00e5det, fra Kanada, Tranby og Gjellebekk. For folk p\u00e5 Tranby og Lierskogen kan ogs\u00e5 Oppsahlsetra og Solli v\u00e6re et m\u00e5l for turen. L\u00f8ypenettet er knyttet til Skiforeningens l\u00f8ypenett, s\u00e5 det er n\u00e6rmest ingen grenser for lengden p\u00e5 s\u00f8ndagsturen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a5febbd-ed3e-4bd8-a5cb-1938ebc04926"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Ungdomsboeker-eboeker/Til-siste-bloddraape/I9788251676816", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:04Z", "text": "\nMorganville er en liten universitetsby i Texas, men den er ikke helt som andre universitetsbyer. Ondskapen lurer i skyggene, og n\u00e5r solen g\u00e5r ned, kommer vampyrene frem ... Tre vampyrer er sporl\u00f8st forsvunnet i Morganville. Claire Danvers oppdager at den nyinnflyttede og mystiske Magnus, er den som \u2026 LES MER sist ble sett sammen med en av de savnede. Claire er sikker p\u00e5 at Magnus ikke bare er et menneske, men er han vampyr - eller noe helt annet? Og hvis vampyrene ogs\u00e5 er blitt offer, hvilke sjanser har da mennesker . som Claire ...? LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Morganville er en liten universitetsby i Texas, men den er ikke helt som andre universitetsbyer. Ondskapen lurer i skyggene, og n\u00e5r solen g\u00e5r ned, kommer vampyrene frem ... Tre vampyrer er sporl\u00f8st forsvunnet i Morganville. Claire Danvers oppdager at den nyinnflyttede og mystiske Magnus, er den som sist ble sett sammen med en av de savnede. Claire er sikker p\u00e5 at Magnus ikke bare er et menneske, men er han vampyr - eller noe helt annet? Og hvis vampyrene ogs\u00e5 er blitt offer, hvilke sjanser har da mennesker . som Claire ...? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5592ec1a-4920-44ab-9488-64fed8c4f0e7"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/203712-Hafjelltreff+11-13+september.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:01Z", "text": "# Hafjelltreff 11-13 september\n\n (kvinne 42 \u00e5r fra Akershus) ti. 25 aug. 2009 22:21 Privat melding \n\nPr\u00f8ver med dette \u00e5 finne ut stemningen for et Hafjelltreff for single helgen 11-13 september. \nDet vil forh\u00e5pentligvis kun koste 1000,- pr pers med eget rom. \n \nKanskje vi f\u00e5r til en speeddating ;) \nGolf \nFiske \nBasseng \nPianobar \n \nSingle p\u00e5 tur... en morsom helg p\u00e5 Hafjell??\n\nSkjult ID med pseudonym toby500 ti. 25 aug. 2009 22:49 \n\nhar aldri v\u00e6rt borti speeddating (vet egentlig ikke hva det er engang) \n \nmen jeg vet litt om fisking og bar, med og uten piano, frister men det blir nok litt for langt \u00e5 reise. det er jo s\u00e5 mange fjell som er n\u00e6rmere.\n\nSkjult ID med pseudonym 29\u00e5r ti. 25 aug. 2009 22:51 \n\nSynes dette h\u00f8rtes g\u00f8y ut, men er desverre jobbehelg da for min del:(\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8lge ti. 25 aug. 2009 22:55 \n\ner dette et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 mobilisere sukkerfolk til sauesanking i fjellheimen?\n\nSkjult ID med pseudonym L\u00f8sbart ti. 25 aug. 2009 22:58 \n\nHva gj\u00f8r man egentlig p\u00e5 Hafjell i september? Utforsker Lilleputthammer? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym toby500 ti. 25 aug. 2009 23:04 \n\nseptember er jo normalt en fantastisk tid \u00e5 g\u00e5 i fjellet selv om v\u00e6ret kan skifte fort.\n\nJa h\u00f8r p\u00e5 Toby\\! \n \nL\u00f8sbart: Bli kjent med nye mennesker er poenget her\\! \nTa av seg barten og sl\u00e5 seg l\u00f8s\\!\n\nSkjult ID med pseudonym j\u00f8rgen jr ti. 25 aug. 2009 23:47 \n\nKjempebra at folk tar litt initativ her. Skulle gjerne v\u00e6rt med, men det passer ikke. :) \n \nMen m\u00e5 nok skuffe deg med at sukker nok snart kommer til \u00e5 slette denne tr\u00e5den. De vil ikke ha reklame for andre arrangementer enn det de selv arrangerer. Spesielt n\u00e5r det er noen som ligger s\u00e5 n\u00e6rt en sukkerfest. \n \nN\u00e5r det er sagt, s\u00e5 pleier sukker \u00e5 arrangere slike hotelturer hver h\u00f8st. H\u00e5per at de f\u00e5r ut fingern og setter opp en helg snart :)\n\nSkjult ID med pseudonym pusen ti. 25 aug. 2009 23:56 \n\nOkei er jo bedre at de f\u00e5r fingeren ut da ;)\n\nS\u00e5 flott forslag som du her har kommet med, h\u00e5per du ikke gir opp og st\u00e5r p\u00e5 videre \ndette h\u00f8rtes g\u00f8y ut, bare s\u00e5 synd jeg er p\u00e5 kil ferja og kurs fra den l\u00f8rdagen. \netter som jeg bor i n\u00e6rheten s\u00e5 kommer jeg gjerne innom en tur p\u00e5 fredag om det er mulig, og om det blir noe av.\n\nSkjult ID med pseudonym hwhw on. 26 aug. 2009 15:34 \n\ner alltid for gamle som kommer, dessverre.... Vil ha mange fra 22-27\n\nSkjult ID med pseudonym pusen on. 26 aug. 2009 16:54 \n\nLunken mottakelse... s\u00e5 utg\u00e5r nok, eller at jeg flytter det frem et par uker til... alle skal jo noe\\!\n\nSkjult ID med pseudonym hansi on. 26 aug. 2009 17:35 \n\nDet er ytterst f\u00e5 som skriver i forumet og veldig mange skriver med mange nick. S\u00e5 man blir nok litt lurt hvis man tror at det er mange her. Det er derfor ikke noe rart at det er lunken mottakelse n\u00e5r det sannynligvis nesten ikke er noen som har f\u00e5tt dette med seg :) \n \nMen som nevnt tidligere, sukker har hatt hotelltur p\u00e5 h\u00f8sten 3 \u00e5r p\u00e5 rad og det har v\u00e6rt storveis. Kan absolutt anbefales. \nRegner med at de skal arrangere i\u00e5r ogs\u00e5, og jeg stiller selvsagt opp :)\n\nSkjult ID med pseudonym Smily:o) on. 26 aug. 2009 17:48 \n\n@pusen .. \nDet hadde v\u00e6rt kjempe hyggelig ,men som mange andre er jeg ogs\u00e5 opptatt den helgen. \n \nDet er ikke helt lov dette p\u00e5 sukkerforumet som du driver med n\u00e5.. og hvis du ikke sletter tr\u00e5den blir den nok slettet av sukker. \nMen du kan legge det ut p\u00e5 oppslagstavlen :o)\n\nSkjult ID med pseudonym Stjerne on. 26 aug. 2009 18:04 \n\nTja...Sukker pr\u00f8vde seg p\u00e5 en fjelltur for en stund siden...den ble avlyst pga liten deltagelse... \nS\u00e5 alle som g\u00e5r turer i fjellet og klatrer p\u00e5 fjelltopper er nok opptatt med noe annet akkurat den weekenden du velger uansett...\n\nSkjult ID med pseudonym Pip on. 26 aug. 2009 18:19 \n\nPussig s\u00e5 mange profiler der folk skriver at de flyr rundt p\u00e5 fjellet, men n\u00e5r det er \u00e5 faktisk GJ\u00d8RE det.. s\u00e5 har de ikke tid? hehe\n\nSkjult ID med pseudonym hansi on. 26 aug. 2009 18:25 \n\nforrige fjelltur fra sukker var vel litt for p\u00e5ske. Med ski... \nDa var det selvsagt vanskelig \u00e5 f\u00e5 med folk, men de som de pleier \u00e5 arrangere i slutten av oktober? der kommer det mye mennesker....\n\nSkjult ID med pseudonym Pip on. 26 aug. 2009 18:28 \n\nM'kay. Det finner vi jo snart ut ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Snupp79 on. 26 aug. 2009 18:49 \n\nJeg har veldig lyst, men pga situasjonen min n\u00e5 s\u00e5 \u00f8nsker jeg ikkje \u00e5 l\u00e5se fast datoen... men kan svare etter 22 sep da vet jeg hva som skjer....\n\nSkjult ID med pseudonym Deedee on. 26 aug. 2009 19:24 \n\nFlytter du den frem et par uker, kolliderer det med Sukkerfesten i Posthallen...\n\n (kvinne 42 \u00e5r fra Akershus) on. 26 aug. 2009 23:13 Privat melding \n\nDa h\u00e5per jeg sukker ser denne tr\u00e5den da og setter opp en tur i november kanskje, da er det jo sn\u00f8 ogs\u00e5\\! \n \nJa pussige greier, hvor er alle fjelltoppklartrere? P\u00e5 fjelltur kanskje? ;)\n\nSkjult ID med pseudonym gear on. 26 aug. 2009 23:33 \n\nhva er det du mente med \"eget rom\" ?\n\nSkjult ID med pseudonym pusen on. 26 aug. 2009 23:41 \n\nTrehjulsykkel skal jeg f\u00e5 tak i, ikke noe problem. ;) Kan nynne p\u00e5 en creepy l\u00e5t samtidig. \n \nDet jeg mente med eget rom var for \u00e5 si at det vil koste 1000,- for hele helgen for 1 stk rom med 1 stk menneske. \nMen om det blir to der, s\u00e5 blir det opp til hver enkelt ;) Da blir det ogs\u00e5 halve prisen\\!\n\n (mann 42 \u00e5r fra Oslo) on. 26 aug. 2009 23:41 Privat melding \n\nHm, sn\u00f8......... \nBegynner \u00e5 f\u00e5 litt assosisajoner til \"ondskapens hotell\". En gjeng sukkerfolk innesn\u00f8dd p\u00e5 et hotell i Hafjell........pusen1975 sykler rundt i gangene p\u00e5 trehjulssykkel. Passer fint for meg det har et par musikkstykker jeg M\u00c5 bli ferdig med og jeg liker Ikke \u00e5 bli forstyrret. Ellers kobler jeg av med \u00e5 hogge ved og da trenger jeg \u00f8ks..........\n\nSkjult ID med pseudonym HUNK to. 27 aug. 2009 12:25 \n\n\"Alle\" her inne er jo s\u00e5 j\u00e6velig glad i \u00e5 \"g\u00e5 i fjellet\", \"tur i skog og mark\" og friluftsliv, s\u00e5 dette m\u00e5 v\u00e6re den ultimate \"sukkerfesten\"\\! \nDet sier vel sitt n\u00e5r arrangementet til sukker ble avlyst pga FOR D\u00c5RLIG P\u00c5MELDING\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eea97463-0552-4690-be2e-5b106836e692"} +{"url": "http://anitatormoen.blogspot.com/2012/12/juletid_20.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:08Z", "text": "**Juleklem fra** \ntorsdag, desember 20, 2012 \n\n#### 15 kommentarer:\n\n1. \n \n Maggie20. desember 2012 kl. 21:47\n \n God jul, Ulla-Bella\\!\n \n2. \n \n Momsestrik20. desember 2012 kl. 22:11\n \n Meget smukt...... Ogs\u00e5 god Jul til dig, Ulla-Bella :O) \n Knus Majbrit\n \n3. \n \n Lisa20. desember 2012 kl. 22:27\n \n Flott video\\! :) \n Jeg \u00f8nsker deg en god jul ogs\u00e5\\! \n Juleklem Lisa\n \n4. \n \n Kort og S\u00f8m20. desember 2012 kl. 23:17\n \n Takk for i g\u00e5r, \n og en riktig god jul til deg :O)\n \n5. \n \n Kort og S\u00f8m20. desember 2012 kl. 23:17\n \n i g\u00e5r = i \u00e5r \n :O)\n \n6. \n \n Stubbetufsa20. desember 2012 kl. 23:36\n \n Ha ei god jul, du og dine\\! \n Hilsen fra nord\\!\n \n7. \n \n brudeblogg21. desember 2012 kl. 00:38\n \n \u00d8nsker deg en deilig jul\\! :)\n \n8. \n \n Bodil21. desember 2012 kl. 08:24\n \n Ei riktig god jul til deg og :)\n \n9. \n \n Marianne21. desember 2012 kl. 09:05\n \n Tusind tak for den smukke m\u00e5de at \u00f8nske gl\u00e6delig jul p\u00e5 - og s\u00e5 rigtig gl\u00e6delig jul til dig og dine . \n \n Julehilsen fra Marianne\n \n10. \n \n Pia21. desember 2012 kl. 13:19\n \n Rigtig gl\u00e6delig jul til dig ogs\u00e5..\n \n11. \n \n Ruths datter21. desember 2012 kl. 16:12\n \n God jul til deg min bloggvenn. \n Juleklem\n \n12. \n \n Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster22. desember 2012 kl. 18:10\n \n Riktig god jul til deg og dine - kos dere :-) \n \n Klem Siv\n \n13. \n \n Randi22. desember 2012 kl. 22:40\n \n \u00d8nsker deg ei god jul og et fredfylt nytt \u00e5r.\n \n14. \n \n Tina23. desember 2012 kl. 13:13\n \n God Jul\\!\n \n15. \n \n Marit Johanne24. desember 2012 kl. 00:08\n \n Koselig julevideo\\! \u00d8nsker deg en riktig god jul\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8236a74-751a-449a-972f-23827d63e569"} +{"url": "https://snl.no/Baltimore", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:11Z", "text": "# Baltimore\n\n b\u02c8\u00e5:ltim\u00e5:\n\nBaltimore, by i USA, Maryland, ved elven Patapsco, som her vider seg ut og danner en utmerket havn, 24 km ovenfor dens utl\u00f8p i Chesapeake Bay; 637 400 innb. (2007). Danner en st\u00f8rre byregion Washington\u2013Baltimore *(metropolitan area)* med 8 241 900 innb. (2007).\n\nUSAs fjerde st\u00f8rste havneby med stor containerterminal. Utf\u00f8rsel av korn, jern og st\u00e5l, kull, maskiner; innf\u00f8rsel av jernmalm og andre malmer, sukker, gummi, olje m.m. Store skipsverft. Utgangspunkt for en rekke jernbanelinjer. Industrien er allsidig med jernbaneverksteder, flyfabrikker, maskinindustri og konservesindustri. Produksjon av jern og st\u00e5l ved Bethlehem Steel Co.s store jernverk ved Sparrows Point. Byens \u00f8konomiske betydning er g\u00e5tt noe tilbake i 1970- og 1980-\u00e5rene.\n\nBaltimore har flere vakre parker: Clifton Park, Druid Hill Park osv., en mengde praktbygninger (r\u00e5dhuset) og monumenter (Washingtons monument). Baltimore har over 500 kirker, bl.a. en vakker katolsk katedral, den f\u00f8rste bygd i USA, og er sete for en katolsk erkebiskop, den katolske kirkes primas i USA. Byen har katolsk universitet og seminar, flere fakulteter av Marylands statsuniversitet. Her ligger ogs\u00e5 det kjente Johns Hopkins University med et tilh\u00f8rende stort sykehus og Johns Hopkins Applied Physics Laboratory, samt Godard Space Flight Center. Videre finnes en rekke h\u00f8yskoler, institutter og museer.\n\n## Historikk\n\nBaltimore ble grunnlagt 1729 og fikk navn etter Lord Baltimore og hans s\u00f8nn (George og Cecil Calvert). Byen ble beleiret av britene under krigen 1812\u201315. Det var her, under beleiringen i 1814, at Francis Scott Key skrev nasjonalsangen, The Star-Spangled Banner. Da fullf\u00f8relsen av Erie-kanalen i 1825 truet med \u00e5 overf\u00f8re all handel med omr\u00e5dene vest for Allegheny til New York, svarte borgerne i Baltimore med \u00e5 bygge USAs f\u00f8rste jernbane, Baltimore & Ohio Railroad, 1830. Byen ble herjet av en stor brann i 1904.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Baltimore. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Baltimore.\n\nfri gjenbruk.\n## Fagansvarlig for USAs geografi \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffbce523-1501-4175-b993-ed0261b83a45"} +{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2011/11/coffee.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:17Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n...som om ikke det var nok \u00e5 ha en **Chanel** 2.55 p\u00e5 \u00f8nskelisten, har jeg n\u00e5 et par solbriller jeg gjerne skulle hatt.Var innom **Krogh Optikks filial** p\u00e5 Majorstua for \u00e5 se p\u00e5 solbriller til kj\u00e6resten, da blikket falt p\u00e5 denne modellen, med klassisk lenkedetalj p\u00e5 stangen. Skulle gjerne v\u00e6rt 80-talls chic med \u00f8revarmerne ogs\u00e5, men kanskje mest oppn\u00e5elig til jul; coffee table books fra motehusene....\n\n Posted by Hippie, hippie - milkshake at 7:45 PM \n\n \n#### 10 comments :\n\n \n\nkaroline - fashionberry said...\n\nhadde ikke hatt noe imot disse solbrillene p\u00e5 nesetippen min\\! m\u00e5tte bare l\u00e5ne bildet og twittre litt, h\u00e5per det er ok :)\n\n November 30, 2011 at 7:55 PM \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nDet g\u00e5r bra:)\n\n November 30, 2011 at 8:01 PM \n\n\n\n\n\nde var jo basre driddlekkre :D\n\n November 30, 2011 at 8:24 PM \n\n \n\nHei\\! S\u00e5 du hadde p\u00e5 deg en svart og hvit genser da du kommenterte samarbeidet mellom H\\&M og Marni nylig. \nEr den fra H\\&M og vet du om den er i butikk n\u00e5? Hjertelig takk for svar\\! :)\n\n November 30, 2011 at 9:36 PM \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nHei anonym\\! \nDen kommer fra H\\&M, om en dr\u00f8y uke eller to.Den er s\u00e5 sykt fin, st\u00e5r p\u00e5 min \u00f8nskeliste ogs\u00e5. Fikk bare l\u00e5ne varepr\u00f8ven til foto...\n\n November 30, 2011 at 9:45 PM \n\n \n\nDe solbrillene var sykt kule\\! Hvor kan jeg kj\u00f8pe dem, og hva er prisen? :)\n\n November 30, 2011 at 9:50 PM \n\n \n\nAaaaww\\! Consider me inspired\\!\n\n November 30, 2011 at 9:59 PM \n\n\n\n \n\njeg \u00f8nsker meg den YSL boka. men vet du hvor jeg f\u00e5r tak i den? seger de den i bokhandlere? ikke alle kanskje, men litt st\u00f8rre???\n\n December 1, 2011 at 10:10 AM \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\ntenker du finner den best p\u00e5 nett jeg\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19770ddb-9b97-41bb-89c8-ac02f55e76f2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Solovjov", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:53:13Z", "text": "\n\nVladimir Solovjov\n\n**Vladimir Sergejevitsj Solovjov** (russisk: \u0412\u043b\u0430\u0434\u0438\u043c\u0438\u0440 \u0421\u0435\u0440\u0433\u0435\u0435\u0432\u0438\u0447 \u0421\u043e\u043b\u043e\u0432\u044c\u0451\u0432) (f\u00f8dt 16.\u00a0januar^(jul.)/ 28.\u00a0januar\u00a01853^(greg.) i Moskva, d\u00f8d 31.\u00a0juli^(jul.)/ 13.\u00a0august\u00a01900^(greg.) samme sted) var en russisk filosof, lyriker og kritiker, i sitt arbeide kjent for en mystisk tiln\u00e6rming, der visdomsikonet Sofia var sentral.\n\nHans far, Sergej Mikhajlovitsj, var professor i historie ved byens universitet og har i ettertiden blitt anerkjent som en av landets ledende.^(\\[1\\]) Solovjet studerte samme sted (1869\u201374) under blant annet Pamfil Jurkevitsj, og publiserte sine f\u00f8rste verk innen teologi (1874). Han var universitetslektor i filosofi (1875\u201377) med forskeropphold i London og Egypt, som ga ham tilbake sitt opprinnelige ortodokse livssyn. Etter flytting til St. Petersburg (1877) var han byr\u00e5krat og tok samtidig doktorgrad i teologi (1880) ved byens universitet. Der ble han godt kjent med Fjodor Dostojevskij og antas \u00e5 v\u00e6re modell i *Br\u00f8drene Karamasov* (utgitt 1880). Solovjov arbeidet i det vesentlige med epistemologi og filosofi frem til sin d\u00f8d. Med sin bror fremarbeidet han en oversettelse av Platon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93a1465f-fea4-447f-9c85-69a239fee8b0"} +{"url": "http://liernett.no/76-politikontroll-ved-joker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:49Z", "text": "# Politikontroll ved Joker\n\n\n\n## Det var politikontroll ved Jokerbutikken ved Sj\u00e5stad torsdag kveld.\n\nTorsdag 27. oktober 2005\n\nDag-Frode Gulsrud (tekst), Rune Elven (foto)\n\nAv de 30 kj\u00f8ret\u00f8y som passerte, var det en som fikk bot for \u00e5 ha overskredet fartsgrensen, og 10 fikk muntlig advarsel for manglende lys og manglende dokumenter.\n\nMange i n\u00e6rmilj\u00f8et har klaget til politiet\u00a0p\u00e5 stor hastighet p\u00e5 strekningen fra Justadlinna og forbi Jokerbutikken. Politiet lover flere kontroller.\n\n - Sj\u00e5stad\nTorsdag 27. oktober 2005 22:58: Svend Asbj\u00f8rn\n\nMandag 7. november 2005 11:19: Dag-Frode\n\nJa dessverre :-)\n\nS\u00f8ndag 13. mai 2007 15:03: kjent i sylling\n\ndet bildet er tatt i sylling.. ikke ved joker p\u00e5 sj\u00e5stad :P\n\nS\u00f8ndag 13. mai 2007 23:08: Fartssynder\n\nhttp://www.liernett.no/?gammel\\_artikkel=10417\n\nTorsdag 2. august 2007 16:03: Elbj\u00f8rg Larsen\n\nBildet ang. politikontroll v/Joker i Sj\u00e5stad m\u00e5 v\u00e6re feil, det er fra Sylling etter det jeg kan se. \n \nHilsen leser fra Tranby\n\nTorsdag 2. august 2007 22:16: Yngvild\n\nPr\u00f8v \u00c5motsveien etter jobb i disse dager. (eller nei forresten. Haha)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb65265f-3a55-4607-93a0-4fdaa2fd7184"} +{"url": "http://middelalderdager.web09.meatdigital.no/slagene-pa-re/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:44Z", "text": "# SLAGENE P\u00c5 RE\n\n**Slaget p\u00e5 Re** er den vanlige betegnelsen p\u00e5 kampene som fant sted p\u00e5 Re i Ramnes (n\u00e5v\u00e6rende Re kommune) i henholdsvis 1163 og 1177.\n\nVinteren 1163 satt Erling Skakke, som kjempet for konged\u00f8mmet p\u00e5 vegne av sin lille s\u00f8nn Magnus Erlingsson, i T\u00f8nsberg. Opposisjonen var ledet av Sigurd jarl p\u00e5 vegne av kongsemnet Sigurd Markusfostre. I begynnelsen av fasten fikk Erling melding om at jarlen ville g\u00e5 mot ham, og derfor hadde han speidere ute. 19. februar fikk han melding om at Sigurd og hans menn var \u00aboppe p\u00e5 Re\u00bb. Samme kveld tok Erling ut av T\u00f8nsberg med en h\u00e6r p\u00e5 1300 mann, der det var to mann p\u00e5 hvert skjold og hver hest.\n\nEtter at Erling hadde lagt i vei med mennene sine, kom speidere dem i m\u00f8te. Heimskringla f\u00f8lger Fagrskinna i de aller fleste detaljer, men p\u00e5 dette punktet er det avvik. Mens Fagrskinna forteller at Sigurd jarl og hans 500 mann var \u00aba Dinnduxsta\u00f0um\u00bb, beretter Heimskringla at de var \u00abp\u00e5 Re, p\u00e5 en g\u00e5rd som heter Ramnes\u00bb (\u00ab\u00e1 R\u00e9, \u00e1 \u00feeim b\u0153 er Rafnnes heitir\u00bb). Denne uenigheten mellom Fagrskinna og Heimskringla er viktig med hensyn til identifiseringa av stedet hvor Erling og Sigurd m\u00f8tte hverandre.\n\nDa Erling fortalte mennene sine om hva speiderne hadde fortalt, \u00f8nsket mange \u00e5 kringsette husene og angripe umiddelbart. Dette ville ikke Erling g\u00e5 med p\u00e5, fordi han mente det var lite \u00e6refullt \u00e5 angripe i ly av m\u00f8rket. Erling og mennene hans ventet derfor p\u00e5 dagslyset. Da dagslyset kom, ble Sigurd jarl klar over hva som var i ferd med \u00e5 skje. Erling og Sigurd organiserte da mennene sine p\u00e5 hver si side av ei lita elv.\n\nDa jarlsmennene gikk imot Erlings menn, ville Erling at mennene hans skulle synge Faderv\u00e5r og Kyrie eleison, og be om at den parten m\u00e5tte vinne, som hadde retten p\u00e5 si side. Dette var et utvilsomt et psykologisk grep for \u00e5 styrke samholdet og kampviljen blant mennene, kanskje ogs\u00e5 for \u00e5 svekke samholdet og kampviljen hos de undertallige jarlsmennene. Fagrskinna forteller da ogs\u00e5 at 300 av Sigurd jarls menn n\u00e5 r\u00f8mte. I Heimskringla hevdes det imidlertid at 300 av Erlings menn r\u00f8mte. Sannsynligvis er dette en lapsus i Heimskringla, da Fagrskinnas beretning ikke bare er mer logisk, men ogs\u00e5 prim\u00e6rkilde i sammenhengen.\n\nN\u00e5 br\u00f8t kampen l\u00f8s. Fagrskinna og Heimskringla er enige om at det f\u00f8rst var spydkasting, og at det deretter ble g\u00e5tt l\u00f8s med hoggv\u00e5pen. Det ble bare en kort kamp f\u00f8r de fleste jarlsmennene r\u00f8mte til skogen, som l\u00e5 bak dem. Sigurd jarl nektet \u00e5 flykte, og han falt der sammen med stormannen Jon Sveinsson og nesten f\u00f8rti andre. Erling Skakke mistet f\u00e5 folk og ble st\u00e5ende som den ubestridte seierherren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "695ba126-27ce-4911-a400-87434b7860ac"} +{"url": "http://www.philips.no/c-p/221TE5LB_00/lcd-skjerm-med-digital-tv-tuner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:58Z", "text": " Opplev flott ytelse med Philips Full HD-skjermen med digital TV-tuner. HDMI-inngang, USB AV-avspilling og kraftig lyd gj\u00f8r den til et utmerket valg. Se alle fordeler\n\n \nFlott underholdning i Full HD\n\nmed DTV-tuner\n\n - 21,5\"\u00a0/ 54,6\u00a0cm\n - Full HD-skjerm\n\n - ### Full HD LCD-skjerm med en oppl\u00f8sning p\u00e5 1920\u00a0x\u00a01080p\n \n \n \n Denne Full HD-skjermen har en widescreenoppl\u00f8sning p\u00e5 1920\u00a0x\u00a01080p. Dette er den h\u00f8yeste oppl\u00f8sningen for HD-kilder for best mulig bildekvalitet. Den er fullstendig fremtidskompatibel siden den st\u00f8tter 1080p-signaler fra alle kilder, inkludert de nyeste som Blu-ray og avanserte HD-spillkonsoller. Signalbehandlingen er oppgradert for \u00e5 st\u00f8tte denne mye h\u00f8yere signalkvaliteten og oppl\u00f8sningen. Den gir str\u00e5lende Progressive Scan-bilder uten flimmer med suveren lysstyrke og farger.\n\n - ### SmartContrast 20\u00a0000\u00a0000\u00a0:\u00a01 for utrolige, svarte detaljer\n \n \n \n Du vil ha LCD-flatskjermen med den h\u00f8yeste kontrasten og de mest levende bildene. Philips' avanserte videobehandling kombinert med unik ekstrem dimming og teknologi for bakbelysningsforsterking gir levende bilder. SmartContrast \u00f8ker kontrasten mellom perfekt svartniv\u00e5 og n\u00f8yaktig gjengivelse av m\u00f8rke nyanser og farger. Det gir et klart og naturtro bilde med h\u00f8y kontrast og levende farger.\n\n - ### SmartPicture for en optimalisert skjermopplevelse\n \n \n \n SmartPicture er en eksklusiv, ledende teknologi fra Philips, som analyserer innholdet som vises p\u00e5 skjermen, og som gir deg optimal skjermytelse. Med dette brukervennlige grensesnittet kan du velge ulike modi, som kontor, bilde, underholdning, \u00f8konomi osv., for \u00e5 tilpasse skjermen til programmet som brukes. Basert p\u00e5 det du velger, optimerer SmartPicture dynamisk kontrasten, fargemetningen og skarpheten p\u00e5 bilder og videoopptak for optimal skjermytelse. Valg av \u00f8konomimodus kan spare mye str\u00f8m. Alt skjer i sanntid og med ett enkelt tastetrykk.\n\n - ### HDMI-klar for Full HD-underholdning\n \n \n \n En HDMI-klargjort enhet har all n\u00f8dvendig maskinvare for \u00e5 akseptere HDMI-inngang (High-Definition Multimedia Interface), digitale video- og lydsignaler av h\u00f8y kvalitet som alle overf\u00f8res gjennom \u00e9n kabel fra en PC eller flere AV-kilder, inkludert set-top-bokser, DVD-spillere og AV-mottakere og videokameraer.\n\n - ### LED-teknologi for naturlige farger\n \n Hvite lysdioder er enheter som lyser opp med full og jevn lysstyrke raskere slik at det g\u00e5r fortere \u00e5 starte opp. Lysdioder inneholder ikke kvikks\u00f8lv, noe som betyr milj\u00f8vennlig resirkulering og avhending. Med lysdioder f\u00e5r du bedre kontroll over dimmingen av LCD-bakgrunnsbelysningen, og dermed et sv\u00e6rt h\u00f8yt kontrastforhold. Du f\u00e5r ogs\u00e5 en utmerket fargegjengivelse takket v\u00e6re en jevn lysstyrke p\u00e5 skjermen.\n\n - ### Innebygd digital TV-tuner for \u00e5 se p\u00e5 TV p\u00e5 PC-skjermen\n \n En digital TV-tuner bygd inn i en skjerm for \u00e5 motta og vise TV-signaler av h\u00f8y kvalitet fra forskjellige kilder.\n\n - ### Avspilling med USB Direct for video, bilde og MP3\n \n Med USB-kontakten f\u00e5r du tilgang til JPEG-bilder, MP3-musikk og videofiler fra de fleste USB-pinnene (USB-minneenhet). Koble USBen inn i sporet p\u00e5 siden av MTVen, og f\u00e5 tilgang til multimedieinnholdet ved hjelp av den enkle innholdsviseren p\u00e5 skjermen. Du kan n\u00e5 se p\u00e5 videoer, bilder og musikk.\n\n - ### SmartSound velger en perfekt modus for lydytelsen\n \n Med SmartSound kan du velge en rekke modi, som film, spill, musikk osv. Dermed aktiveres forh\u00e5ndsdefinerte frekvenser automatisk for \u00e5 forbedre lyden i forhold til funksjonen\n\n - ### HDMI med EasyLink\n \n HDMI bruker \u00e9n enkelt kabel til \u00e5 overf\u00f8re b\u00e5de bilde- og lydsignaler fra tilkoblede enheter til MTVen, noe som gj\u00f8r at du slipper \u00e5 holde styr p\u00e5 flere kabler. Kabelen overf\u00f8rer ukomprimerte signaler. Dette sikrer h\u00f8yeste kvalitet fra kilde til skjerm. Har du ogs\u00e5 Philips EasyLink, trenger du bare \u00e9n fjernkontroll for \u00e5 betjene de fleste operasjonene p\u00e5 MTVen. Nyt den h\u00f8ye kvaliteten p\u00e5 bilde og lyd, med lettvint betjening og null kabelrot.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91608001-4093-4f04-b393-5d1634f2d03d"} +{"url": "https://menytt.wordpress.com/2013/08/30/sosiale-nettverk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:51Z", "text": "# Sosiale nettverk\n\n*Posted on 30/08/2013*\n\nMange ME-pasienter kan f\u00f8le seg isolert som f\u00f8lge av sykdommen. ME-foreningen tilbyr b\u00e5de likemannsgrupper, der man kan m\u00f8te andre i samme situasjon. \nvia \\~ME-nytt\\~ http://me-foreningen.com/meforeningen/?page\\_id=271\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91fcc678-63df-464a-8158-28ed24d9f44c"} +{"url": "http://docplayer.me/3606866-Lopssekretaer-grete-solberg-90967106-loypesjef-sambandssjef-knut-heiberg-97143763-funksjonaersjef-teknisk-kontrollsjef-halvard-bergan-99540994.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:44:07Z", "text": "\n\n\n3 Kl. 13 Nasj. klasser 4WD, Gr.A/Gr.N, eksklusiv WRC-biler/-tillegg. A+B+C-f\u00f8rere Kl. 14 Nasj. klasser Gr.1/Gr.2, 1981 mod. og eldre, F\u00f8rere 45 \u00e5r + Kl. 15 Gr. 1 4 t.o.m. periode H2 (1976) etter FIA s App. K Kl. 17 Volvo original, A+B-f\u00f8rere Kl. 18 Volvo original, C-f\u00f8rere Kl. 19 Debutanter Kl. 20 Ungdomsklasse Biler i klasse 13 skal ha utg\u00e5tt homologering, og tilfredsstille reglene i FIAs Gr. A reglement. Biler i klasse 14 kj\u00f8res etter teknisk reglement for nasjonale klasser, 306. Startrekkef\u00f8lge er i henhold til NSR 421. FIA priority, Nasj. A, Nasj. B og Nasj. C seedede med Gr. A eller Gr. N biler. Deretter klassevis i rekkef\u00f8lgen: 8, 4. Deretter klassene 1,2,3,5,6 og 7 i en gruppe Deretter Nasj. A, Nasj. B og Nasj. C seedede f\u00f8rere med bil i kl Deretter klassevis i f\u00f8lgende rekkef\u00f8lge: 9, 13, 10, 14, 17, 11, 12, 18, 15, 19, 20. Innenfor hver klasse /gruppe skal startrekkef\u00f8lgen v\u00e6re: A-f\u00f8rere. B-f\u00f8rere, C-f\u00f8rere. Gjennomf\u00f8ring: F\u00f8rste deltaker starter fra Brannstasjon i R\u00f8dberg l\u00f8rdag kl. 07:45, ny start R\u00f8dberg Hotell kl. 08:00, M\u00e5lgang R\u00f8dberg Hotell, l\u00f8rdag ca. kl. 16:15. Kj\u00f8rebok, tidsbok og noter utleveres i sekretariatet mot dokumentasjon p\u00e5 betalt startavgifter. Deltaker er selv pliktig til \u00e5 kontrollere at kj\u00f8rebok, tidsbok og noter inneholder samtlige sider. Deltaker som bryter l\u00f8pet skal s\u00e5 snart som mulig underrette l\u00f8psledelsen om stedet for brutt l\u00f8p samt om \u00e5rsak. Tidsbok leveres n\u00e6rmeste l\u00f8ps funksjon\u00e6r. NBFs brutt skjema foran i kj\u00f8rebok skal fylles ut og leveres samtidig, startnummer fjernes. Endringer/deltagermeldinger: Alle tilf\u00f8yelser til tilleggsreglene eller endringer/tillegg i kj\u00f8rebok/tidsbok vil bli bekjentgjort ved daterte og nummererte DM (deltakermeldinger). Disse vil bli opphengt p\u00e5 l\u00f8pets offisielle oppslagstavle p\u00e5 l\u00f8pets base, som er p\u00e5 og s\u00e5 snart som mulig utdelt til deltakerne. Det minnes om at det deltakers eget ansvar \u00e5 notere seg slike endringer eller tillegg. Enhver anmerkning til l\u00f8pets tilleggregler vil bli oversendt dommerne for avgj\u00f8relse. P\u00e5 samme m\u00e5te vil enhver sak som ikke er forutsatt i disse tilleggsregler. Oppslagstavle L\u00f8pets offisielle oppslagstavle for resultater vil v\u00e6re p\u00e5 Trollstua. Startlister / rekkef\u00f8lge vil v\u00e6re tilgjenglig p\u00e5 Basen Trollstua, R\u00f8dberg Hotell, samt ved Brannstasjon R\u00f8dberg. Mediadekning: TV Media vil produsere tv innslag for NRK og Injection p\u00e5 Viasat. Det vil bli Rallyradio. 10. ANMELDELSE: P\u00e5melding til l\u00f8pet m\u00e5 skje skriftlig p\u00e5 p\u00e5meldingsblankett eller via nett innen 28. feb P\u00e5meldingsadressen er: eller: 21. Numedalsrally 2010 c/o Torill Karlsrud N 3632 Uvdal Ved \u00e5 underskrive p\u00e5meldingsskjema er deltaker og mannskap underlagt sportens regelverk som er fastlagt i ISR, NSR, samt disse tilleggsregler. Avbud skal skje skriftlig pr. post/faks, e-post eller online fra l\u00f8pets nettside, Viser for \u00f8vrig til NSR 34 og 61. Startavgiften m\u00e5 f\u00f8lge den skriftlige p\u00e5meldingen p\u00e5 krysset sjekk eller innsatt p\u00e5: 21. Numedalsrally 2010 Bankkonto: Startavgift inkluderer: 3. manns forsikring, en servicebil, kranbilhjelp. Startavgiften betales tilbake uavkortet ved: 1. Avlysing av l\u00f8pet f\u00f8r p\u00e5meldingsfristens utl\u00f8p 2. Anmelder ikke blir godkjent 3. P\u00e5melding blir tilbaketrukket f\u00f8r p\u00e5meldingsfristens utl\u00f8p 28. feb KONTINGENTER: Frikj\u00f8p reklame Som startavgift Startavgift - Gr. A og N, inkl. forsikr/servicebil/kranbil Kr Startavgift - Nasjonal, inkl. forsikr/servicebil/kranbil Kr Startavgift - Ungdom kl 20 Kr Notegjennomkj\u00f8ring (bomavgifter) Kr. 600 Arrang\u00f8rnoter Kr. 500 Ekstra servicebil Kr. 500 Etteranmelding Kr TIDSSKJEMA/STARTM\u00c5TE: Dato: L\u00f8rdag 6. mars 2009 Tid teknisk: Tors kl.18-21, fred kl Tid innsjekk: Tors. kl , fred. kl Starttid 1. bil: kl. 07:45 Brannstasjon R\u00f8dberg. Restart R\u00f8dberg Hotell kl: 08:00 Startm\u00e5te: Det vil bli benyttet flytende start med et minutts intervaller NSR 422.\n\n\n\n4 12. LISENSER: Det kreves gyldig rally lisens for 2010, samt medlemskap i klubb tilsluttet NBF. 300, 2a Vognlisens vil bli beholdt av arrang\u00f8r under l\u00f8pet, n\u00e5r det gjelder tilbakelevering, se startbekreftelse. 13. TEKNISK KONTROLL: Alle biler som skal delta i l\u00f8pet m\u00e5 m\u00f8te til teknisk kontroll: Torsdag , R\u00f8dberg, kl Fredag , R\u00f8dberg, kl Homologeringspapirer med eventuelle tillegg m\u00e5 fremvises ved teknisk kontroll, samt personlig kj\u00f8reutstyr. 14. NOTER/KJ\u00d8REBOK: Ved innsjekk vil alle deltakerne f\u00e5 utlevert en tidsbok som angir den tid deltaker skal bruke mellom to tidskontroller. Deltaker er selv ansvarlig for egen tidsbok. Tidsboken m\u00e5 v\u00e6re i l\u00f8ps bilen under hele l\u00f8pet og forelegges postmannskapene ved alle tidskontroller. Enhver rettelse eller tilf\u00f8yelse i tidsboka m\u00e5 v\u00e6re attestert og signert av l\u00f8ps funksjon\u00e6r. Rettelser eller tilf\u00f8yelser uten signatur vil automatisk medf\u00f8re utelukkelse. Deltaker m\u00e5 selv f\u00f8re inn startnummer i tidsbok. Det er opp til deltaker selv \u00e5 avlevere tidsboka til postmannskapene i riktig tid \u00e5 p\u00e5se at riktig tid skrives. Ved tidskontroll ut fra Serviceplass skal deltakerbil v\u00e6re fysisk tilstede n\u00e5r tid skrives ut p\u00e5 TK. Tap av tidsbok medf\u00f8rer automatisk utelukkelse. Det vil bli benyttet Engelsk piling p\u00e5 transport og SS. 15. SERVICE: Reparasjoner, service eller bensinfyllinger er ikke tillatt p\u00e5 offentlig veg, dette m\u00e5 utf\u00f8res p\u00e5 egen serviceplass angitt i kj\u00f8reboka, med henvisning til 205. Deltaker som utf\u00f8rer service utenom fastlagt serviceplasser, vil bli utelukket. Enhver form for bruk av \"grus-/is-notebil\" er forbudt. Det vil v\u00e6re en serviceplass for hele l\u00f8pet p\u00e5: Uvdal N\u00e6ringspark, Uvdal. Servicetiden er 30 min pr. serviceopphold. BENSINFYLLING: Det vil v\u00e6re egen plass for bensinfylling ut fra serviceplass, tiden for bensinfylling er beregnet inn i transport til neste TK, 205B gjelder ved fylling Kun servicebil anmeldt av deltaker har adgang til serviceplassene, disse skal v\u00e6re utstyrt med eget startnummer for servicebiler. Deltaker som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av flere enn en servicebil, kan gj\u00f8re dette ved \u00e5 betale serviceavgift for disse. Biler uten startnummer vil bli bortvist fra serviceomr\u00e5de. 16. REGULERINGSPAUSER: Det er lagt inn 3 reguleringspauser i l\u00f8pet. Ny starttid ut reguleringspause vil bli gitt ved TK inn reguleringspause. Deltaker selv er pliktig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 egen starttid ut fra reguleringspause. 17. PRIKKBELASTNING/MAX- OG RESPITTID: Prikkbelastningen utrykkes i timer, minutter, sekunder og tiendedels sek. jfr. 408 og 410. Respittiden for hele l\u00f8pet er 30 minutter, max. forbruk mellom to tidskontroller er 15 minutter. Prikkbelastning NSR 410. Tjuvstart NSR 408B. 18. TIDTAKING: Master ur vil v\u00e6re ved start. Det benyttes elektronisk tidtaking med 1/10 dels sekund n\u00f8yaktighet. Tidskontrollen opprettes senest 30 minutter f\u00f8r f\u00f8rste deltakers beregnede ankomst. Kontrollen blir opphevet etter n\u00e6rmere ordre fra l\u00f8psledelsen. 19. SIKKERHET/UTSTYR: Sikkerhetsutrustning if\u00f8lge NSR 304. Dekk: Dekk og piggbestemmelser if\u00f8lge NSR 305 G. Drivstoff: 306 punkt 25, 205 punkt B Forsikring: Alminnelig bilforsikring dekker ikke skader som oppst\u00e5tt under l\u00f8p i Norge. Forsikring av 3.manns eiendom er tegnet av arrang\u00f8r. Denne gjelder kun p\u00e5 spesialstrekninger, for transportetappene m\u00e5 deltaker selv unders\u00f8ke med sitt forsikkringselskap. Utenlandske deltakere m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 ha trafikkforsikring gyldig for Norge. Servicebiler betraktes ikke som ordin\u00e6r l\u00f8ps deltaker og omfattes derfor ikke av arrang\u00f8rens forsikring. 20. ST\u00d8YBEGRENSNING: St\u00f8ybegrensning if\u00f8lge NSR RESULTATER: Sluttresultatet fremkommer gjennom summering av alle prikker fra transportetappene og anvendt tid p\u00e5 spesialstrekningene. Offisiell oppslagstavle for resultater er p\u00e5 Trollstua. Offentliggj\u00f8ring av resultater snarest mulig etter m\u00e5lpasserig, dog tidligst kl. 18:00.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d6c6ac5-7ece-4d94-ab8a-1bcc33d7ab6f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Her-er-vei-lekkasjene-262365b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:41:32Z", "text": "# Her er vei-lekkasjene\n\nSiri Nordland\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:13\n\nPublisert: 11.mar.2009 19:00\n\n \n - \n \n Samferdselsminister Liv Signe Navarsete da hun kj\u00f8rte h\u00f8yhastighetstog mellom Paris og Brussel. Fredag blir det litt klarere hvor mye raskere vi kan regne med at toglinjene blir her til lands de neste \u00e5rene. FOTO: TORMOD E. EITRHEIM \n\nBilister og togreisende er blant vinnerne i Nasjonal transportplan, som legges frem fredag. Men veien fra plan til handling er ikke n\u00f8dvendigvis strak. Se opp for fartshumper.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAlle kommuner vil ha navnet sitt flest mulig ganger i den, og lokale krefter og politikere landet rundt har for lengst lansert lange \u00f8nskelister. Innholdet kan p\u00e5virke hvor lang tid du tilbringer i bilk\u00f8 om morgenen, eller hvor raskt du kommer deg med tog fra Oslo til Halden. Hva snakker vi om? Svar: Nasjonal transportplan. P\u00e5 fredag \u2014 den trettende, til overm\u00e5l - legger Regjeringen frem planen for 2010-2019. Mer eller mindre sikre meldinger om innholdet er allerede begynt \u00e5 sive ut, selv om det sp\u00f8rs om det er trygt \u00e5 juble enn\u00e5 (les mer om det senere i saken). Her er noen av \"lekkasjene\":\n\n## Jernbane\n\n\n\nBendiksby, Terje\n\n## Vei\n\n## Ishavsbane?\n\nBlant de mer usikre meldingene er penger til ideen om en jernbaneforbindelse mellom Norge og Finland i nord. Tanken er \u00e5 forlenge jernbanelinjen p\u00e5 finsk side frem til Skibotn i Storfjord \u2014 ca. 290 kilometer ny jernbane. Prosjektet kan f\u00e5 drahjelp fra Nasjonal transportplan. - Samferdselsdepartementet signaliserte en tro p\u00e5 at Ishavsbanen kan bli en realitet. Jeg har ogs\u00e5 grunn til \u00e5 h\u00e5pe at Nasjonal transportplan inneholder positive signaler, sier ordf\u00f8rer Hanne Braathen i Storfjord til Nordlys. Forventningene til satsing p\u00e5 samferdsel er uten tvil h\u00f8ye i nord. En vesentlig og helhetlig oppgradering av E6 fra Bindal til Bj\u00f8rnevatn et krav fra Nord-Norge, skriver Nordlys p\u00e5 lederplass. \u00c5rsm\u00f8tet i Troms Sp, samferdselsministerens eget parti, forventer ogs\u00e5 at planlegging av jernbane mellom Narvik og Troms\u00f8 kommer med i planen, if\u00f8lge Bladet Troms\u00f8. Ny bane vil kutte transporttiden ned til cirka 1 time og 15 minutter, mot i dag over 4 timer, skriver avisen.\n\n## Ulriken-satsing?\n\nI Bergen er h\u00e5pet for en utbedring av Bergensbanen p\u00e5 vestsiden stigende, meldte avisen Hallingd\u00f8len forrige m\u00e5ned. If\u00f8lge Jernbaneverket har Samferdselsdepartementet avgjort at det skal bygges dobbeltspor p\u00e5 strekningen Arna-Bergen gjennom Ulriken f\u00f8r det blir bygget veitunnel p\u00e5 strekningen. H\u00e5pet er at prosjektet kommer med i transportplanen slik at arbeidet kan starte i 2011-2012.\n\n## Humper i veien\n\n# Fakta: Nasjonal transportplan (NTP)\n\nDe nasjonale transportplanene er ti\u00e5rsplaner som rulleres hvert fjerde \u00e5r. Som grunnlag utarbeider de statlige transportetatene (Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket) og Avinor et planforslag, basert p\u00e5 retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Transportetatenes og Avinors grunnlagsmateriale NTP 2010-2019 ble overlevert Samferdselsdepartementet 17. januar 2008 og deretter sendt p\u00e5 h\u00f8ring med h\u00f8ringsfrist 30. april 2008. Stortingsmeldingen om NTP 2010-2019 legges fram fredag 13. mars 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b76afdc7-f572-435f-99ed-6fd749e341ff"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/faktaboker/det-var-en-gang-en-sommer-vidar-kvalshaug-9788205450318", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:20Z", "text": "| Alder: | 9 - 12 |\n\n##### Omtale Det var en gang en sommer\n\n De fleste barn i Norge kjente ikke noen som var p\u00e5 Ut\u00f8ya, mistet ikke en bror, s\u00f8ster eller slektning der. Likevel var vi alle s\u00e5 lei oss. Dette er v\u00e5re barns 2. verdenskrig. Vi skal snakke om dette s\u00e5 lenge vi lever, men hvor mye skal vi si og hvordan skal vi si det? Hva kan vi love n\u00e5r barna sp\u00f8r \u00abKommer han noen gang ut fra fengselet?\u00bb \n \nDette er fortellingen om en sommerdag som endret samfunnet for alltid og om hvordan vi snakker og tenker om 22. juli i \u00e5rene etterp\u00e5. \n \nFor barn fra 8.12 \u00e5r og foreldrene deres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c058678-62f1-4202-8883-90dd35da9640"} +{"url": "http://www.vestagdermuseet.no/paskeaktiviteter-pa-sjolingstad-uldvarefabrik-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:22Z", "text": "\n\n - \n\n## P\u00e5skeaktiviteter p\u00e5 Sj\u00f8lingstad Uldvarefabrik\n\nDet blir p\u00e5skeaktiviteter p\u00e5 museumsfabrikken i \u00e5r ogs\u00e5. Vi har \u00e5pent palmes\u00f8ndag og p\u00e5f\u00f8lgende mandag og tirsdag. Aktivitetene passer for hele familien.\n\n\u00c5pningstider: Palmes\u00f8ndag kl. 12 \u2013 16, mandag 30. og tirsdag 31. mars kl. 11 \u2013 15\n\nAktiviteter for hele familien i \u00e5pningstida \nOmvisning i fabrikken kl. 13.00 \nEnkel kaf\u00e9 \u2013 vi serverer v\u00e5r gode Sj\u00f8lingstadbrownies\n\nPriser: Verksted kr 40 per person. Omvisning kr 80/40\n\nVi holder stengt resten av p\u00e5ska.\n\nSj\u00f8lingstad ligger 8 km. vest for Mandal \u2013 f\u00f8lg skiltet fra E-39.\n\nHvis dere ikke har anledning til \u00e5 bes\u00f8ke oss, finner dere noen forslag til p\u00e5skeaktiviteter med barna her.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fca8cdb-e0b4-4cf6-a109-c7ff6a1c7d09"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/John_Herschel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:16Z", "text": "*Sir John Herschel* av Julia Margaret Cameron\n\n**John Frederick William Herschel** (f\u00f8dt 7. mars 1792 i Slough, den gangen Buckinghamshire n\u00e5 Berkshire, England, d\u00f8d 11. mai 1871 i Collingwood, n\u00e6r Hawkhurst, Kent, England)^(\\[1\\]) var en engelsk matematiker, astronom, kjemiker og eksperimentell fotograf og oppfinner.^(\\[1\\]) Han var s\u00f8nn av astronomen William Herschel og far til tolv barn.^(\\[1\\])\n\nHerschel tok i bruk juliansk dag\u2013systemet i astronomien. Han gav navn til syv av Saturns og fire av Uranus' m\u00e5ner.^(\\[2\\]) Han gjorde mange bidrag til fotografering og unders\u00f8kte fargeblindhet og den kjemiske kraften til ultraviolett lys.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "935770fa-ef62-45c1-be94-416f721ac531"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho233515/grand-hyatt-dfw-dallas-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:37:09Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nMassasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Parkeringsservice** med inn-/ut-privilegier koster 25 USD per natt\n\n**Frokost** koster mellom 5 USD og 25 USD per person (ca.)\n\n**Transport til n\u00e6rliggende omr\u00e5der** tilbys mot et tillegg\n\n### 4-stjerners Dallas-hoteller i n\u00e6rheten\n\n## Hotellfasiliteter\n\n### Spa\n\nGjestene kan skjemme seg bort ved \u00e5 ta en tur til spaet p\u00e5 omr\u00e5det, som har 2 behandlingsrom. Tjenester inkluderer blant annet ansiktsbehandlinger, kroppsinnpakning, kroppsskrubb og kroppsbehandlinger. En rekke behandlinger tilbys, inkludert aromaterapi.\n\n### Restaurant\n\n**Grand Met** - restaurant spesialiserer seg p\u00e5 middelhavsretter, og serverer frokost, lunsj, og middag. En barnemeny er tilgjengelig. \u00c5pen hver dag \n\n**Grand Met Lounge**: cocktailbar som serverer lette m\u00e5ltider. \u00c5pen hver dag \n\n**Sushi Bar** - Denne sushibar serverer bare middag. \n\n**Moka**: kaffebar som serverer lette m\u00e5ltider.\n\n## Grand Hyatt DFW i Dallass vilk\u00e5r\n\n### Kalles ogs\u00e5\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nMassasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Parkeringsservice** med inn-/ut-privilegier koster 25 USD per natt\n\n**Frokost** koster mellom 5 USD og 25 USD per person (ca.)\n\n**Transport til n\u00e6rliggende omr\u00e5der** tilbys mot et tillegg\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nGrand Hyatt DFW i Dallas\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\n\nA Real Relief\n\n> In the midst of a long, multi-city business trip, it is such a delight and relief to check into a first-rate hotel that is built right into the airport. The staff is friendly and helpful, from the front desk to concierge to excellent restaurant (with great wine list). And the rooms are SILENT. Astounding to open the highly effective blackout shades in the morning and realize you're sitting on an active runway. Now I look for ways to pass through DFW\\!\n\nGrand Hyatt DFW i Dallas\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\n\n> I just wanted to rest for my next day of travel. It was perfect\\! Quiet, cleaned, nice sleep. Thank you\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "babd676f-187f-4884-ba9c-e63ad46aa419"} +{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2008/10/kreativitet-0.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:46Z", "text": "## mandag 6. oktober 2008\n\n### Kreativitet = 0\n\nHar lastet ned Gimp.. skulle liksom v\u00e6re s\u00e5 kreativ \u00e5 lage en kul bakgrunn da.. men s\u00e5 f\u00e5r jeg ikke til \u00e5 forminske det jeg limer inn som eget lag. Hvor i huleste gj\u00f8r man det da?? \nHar alltid brukt photoshop, men har det ikke p\u00e5 denne maskinen. \n \nGrrrrrrrrrrrrrrrrr.. n\u00e5 har jeg vondt i hodet.\n\n \n\nHei, det er eget verkt\u00f8y (lite rektangel med pil til stort rektangel) som du kan bruke til \u00e5 forminske lag og aktive felter. \nFlott blogg du har.\n\n 6. oktober 2008 kl. 22:42 \n\n\n\n\n\nCharlotte sa...\n\nTakk takk Edgar\\! F\u00e5r pr\u00f8ve det igjen i kveld.\n\n 7. oktober 2008 kl. 08:45 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "601482ee-06f1-44cd-82f5-69823baecd84"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_serieromaner/p%C3%A5-akkord-med-kj%C3%A6rligheten-eva-j.-stensrud-9788202401597", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:25Z", "text": "##### Omtale P\u00e5 akkord med kj\u00e6rligheten\n\n \n\n**P\u00e5 akkord med kj\u00e6rligheten \n** \nAlle dr\u00f8mmer g\u00e5r ikke i oppfyllelse, og er det s\u00e5 galt \u00e5 n\u00f8ye seg med mindre? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 b\u00e5de Martha og Sonja ta stilling til. Annars bitterhet sliter p\u00e5 Johanna, men kj\u00e6rligheten gir henne styrke. \nP\u00e5 Abeltorp st\u00e5r liv i fare. \n \n*- Hva er den lyden? Det hveste og knurret over henne, som om et digert rovdyr l\u00e5 og voktet p\u00e5 dem, klar til sprang. - Det er brannen\\! Den er rett over hodet p\u00e5 oss n\u00e5\\! \n\\- Ta det rolig, Ingeborg. Mikkos stemme var fast. - N\u00e5 m\u00e5 vi tenke praktisk. \nDet var som om tiden sto stille, og hun var lukket inne i den. Hun bet seg i leppen. S\u00e5 knaket det illevarslende i taket, og hun skrek.*\n\n***Neste bok er den siste i serien\\! \nEva J. Stensrud\n\nEva Stensrud er f\u00f8dt p\u00e5 Hamar og oppvokst i Ottestad i Stange kommune. Hun er lektor med hovedfag i engelsk, og underviste i videreg\u00e5ende skole i femten \u00e5r f\u00f8r hun ble forfatter p\u00e5 heltid. Hennes f\u00f8rste romanserie, *Storg\u00e5rdsfolk*, ble en stor suksess. Selv om Eva har bodd p\u00e5 Nesodden siden 1987, savner hun stadig Mj\u00f8sa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68d949c5-314a-477a-990d-2fd8f0c792e3"} +{"url": "http://www.klikk.no/julia/redaksjonensblogg/article1577601.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:10:14Z", "text": "\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# REDAKSJONENS BLOGG:\n\n## Anbefaling\\!\n\n### Her kommer to bokanbefalinger til dere\\!\n\n\n\n\n\nKatharina\\_M\n\nOppdatert 15.5.15\n\nPublisert 9.2.14\n\nHei\\!\n\nFor noen dager siden tok jeg en ordentlig opprydning i bokhyllen min- det var kaos der\\! Da kom jeg over disse to b\u00f8kene som jeg leste da jeg var 14 \u00e5r. Jeg husker at jeg likte begge b\u00f8kene kjempegodt, s\u00e5 jeg tenkte \u00e5 anbefale dem for dere\\!\n\n**Sandor slash Ida** er en bok om to ungdommer. Livene deres er ikke s\u00e5nn som de vil at det skal v\u00e6re, og de har ingen ordentlige venner. De bor i to forskjellige byer, og m\u00f8tes p\u00e5 nettet. Ida er en festjente, en \"Barbie\" og skolens mest popul\u00e6re jente. Sandor er en skikkelig taper p\u00e5 skolen, fordi han danser ballett. De to blir forelsket i hverandre, men det er ikke s\u00e5 lett\\! Dette er en bok om kj\u00e6rlighet som jeg virkelig anbefaler\\! Den finnes ogs\u00e5 p\u00e5 film, jeg vet at den finnes p\u00e5 Netflix for dere som har det\\!\n\n**Gjennom ild og vann** handler om en gutt den sommeren da han var 16 \u00e5r. Han er forelsket i Hilde, men ting g\u00e5r ikke helt som han vil. Boken er b\u00e5de morsom, s\u00f8t og full av kj\u00e6rlighet\\! Denne boken anbefaler jeg absolutt, det er helt klart en av de b\u00f8kene jeg har kost meg mest med\\!\u00a0\n\n*Har dere lest noen av disse b\u00f8kene?*\n\n*Kath :)*\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17064b77-712c-46d9-9fe8-6c6ef4e28523"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Snovar-forte-til-flystans-pa-Oslo-lufthavn-158895b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:36:38Z", "text": "# Sn\u00f8v\u00e6r f\u00f8rte til flystans p\u00e5 Oslo lufthavn\n\nNtb\n\nOppdatert: 16.apr.2012 09:52\n\nPublisert: 16.apr.2012 09:52\n\n \nTrafikken p\u00e5 Oslo lufthavn sto stille i en time mandag morgen p\u00e5 grunn av kraftig sn\u00f8v\u00e6r.\n\nKlokken 6.45 mandag morgen begynte det \u00e5 sn\u00f8 kraftig p\u00e5 Gardermoen. Flytrafikken ble stanset klokken 7. En time senere var den i gang igjen, og mannskapene var i gang med \u00e5 br\u00f8yte de to rullebanene. Flere fly ble omdirigert mens OSL var stengt.\n\n\u2014 Passasjerer m\u00e5 regne med store forsinkelser p\u00e5 enkelte avganger utover dagen, sier pressevakt Knut Holen ved Oslo lufthavn til VG.\n\nP\u00e5 sine nettsider opplyser OSL at passasjerer m\u00e5 kontakte sine flyselskaper for informasjon.\n\nInformasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS Norge opplyser til Dagbladet at det i morgentimene er forsinkelser p\u00e5 opptil en time.\n\n\u2014 Vi regner med at flyene er i rute igjen i l\u00f8pet av noen timer, sier Johansen.\n\nNorwegian melder ogs\u00e5 at sn\u00f8v\u00e6ret gir konsekvenser for selskapets avganger utover dagen. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bd3db40-ddb5-49a6-9053-3eec1bc27122"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3050820/schwarzkopf-bc-bonacure-smooth-perfect-treatment-200ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:00Z", "text": "### Beskrivelse\n\n\u2022 Pleier h\u00e5ret intensivt. \n\u2022 Tilf\u00f8rer fuktighet. \n\u2022 Gir bedret kambarhet. \n\u2022 Virker utglattente. \n\u2022 P\u00e5f\u00f8res lengder og spisser i h\u00e5ndklet\u00f8rret h\u00e5r og jobbes inn. La virke i 5-10 minutter. Skyll grundig. Brukes 1-2 ganger i uken.\n\n\u00a0\nBC Bonacure SMOOTH PERFECT \nUtglattende produkter for uregjerlig og grovt h\u00e5r. Amino Smoothener danner et jevnt lag p\u00e5 h\u00e5roverflaten som gir beskyttelse mot varme og fuktighet, samtidig som den fjerner frizz og tilf\u00f8rer glans.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffbe2519-ff77-4bcd-a34e-b7e355fb185c"} +{"url": "http://no.harrypotter.wikia.com/wiki/De_schreckeligeste_Givter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:36:48Z", "text": "**Informasjon om verket**\n\n**Forfatter**\n\nPhineas Bourne\n\n\"*\"De schreckeligeste Givter?\" gjentok hun mistenksomt.*\"\n\n\u2014Bibliotekar Irma Knipe tviler p\u00e5 Hermine Grangs intensjoner i Begrenset adgang avdelingen.^(\\[src\\])\n\n**De schreckeligeste Givter** var navnet p\u00e5 en bok av Phineas Bourne, som ga instruksjoner p\u00e5 hvordan man brygger mange avanserte eliksirer.\n\n\n\nBoka inneholder oppskrifter p\u00e5 flere eliksirer som enten er farlige eller omstridte. Det er kun personer med nok kunnskap om eliksirbrygging som b\u00f8r pr\u00f8ve \u00e5 brygge eliksirene i boka. Ved siden av oppskriftene finnes det illustrasjoner som viser effektene av eliksiren, de fleste er grusomme. Galtvorts bibliotek hadde et eksemplar av denne boken i Begrenset adgang avdelingen.\n\nDet er i denne boka at man finner oppskriften p\u00e5 Polyksir og Laxative.\n\nDa Harry Potter, Ronny Wiltersen og Hermine Grang i 1992 skulle brygge Polyksir var det denne boka de m\u00e5tte bruke, men for \u00e5 f\u00e5 tak i den m\u00e5tte de f\u00e5 underskrift av en l\u00e6rer, noe Hermine fikk av Gyldeprinz Gulmedal. De tre brukte flere m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 brygge polyksiren som de oppbevarte p\u00e5 St\u00f8nne Stinas do.\n\n - *Harry Potter og Mysteriekammeret* (F\u00f8rste opptreden)\n - *Harry Potter og Mysteriekammeret (film)*\n - *Harry Potter og D\u00f8dstalismanene del I*\n - *Pottermore*\n\n \nEliksirer (faget)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64f8e7cb-5acd-4626-85aa-39c2dc97a4ad"} +{"url": "http://legeforeningen.no/Legeforeningen-mener/Horingsuttalelser/2009/horing-forslag-om-obligatorisk-turnustjeneste-i-sykehjem-for-turnusleger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:54Z", "text": "H\u00f8ring - forslag om obligatorisk turnustjeneste i sykehjem for turnusleger\n# H\u00f8ring - forslag om obligatorisk turnustjeneste i sykehjem for turnusleger\n\nHelse- og omsorgsdepartementet \n \nDet vises til h\u00f8ringsbrev av 30. januar 2009 med forslag om endringer i turnusforskriftens \u00a7 4, slik at turnustjeneste i sykehjem blir obligatorisk for turnusleger. \n \nLegeforeningens uttalelse til h\u00f8ringen kan oppsummeres i f\u00f8lgende punkter: \n\u00a0 \n**Generelle kommentarer** \nLegeforeningen er enig i at alders- og sykehjemsmedisin utgj\u00f8r en viktig utfordring for leger i fremtiden, og at det er viktig \u00e5 legge forholdene til rette for \u00e5 sikre god rekruttering og et medisinsk tilbud som er faglig forsvarlig ved sykehjemmene. \n \nForeningen deler imidlertid ikke oppfatningen av at innf\u00f8ring av obligatorisk turnustjeneste ved sykehjem er rett vei \u00e5 g\u00e5. Slik Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) redegj\u00f8r for i h\u00f8rings\u00acnotatet, har allerede 70-90 % av turnuslegene tjeneste ved sykehjem, og slik tjeneste er inntatt i m\u00e5lbeskrivelsen for turnustjenesten. \n \nLegeforeningen vil f\u00f8rst p\u00e5 et generelt grunnlag kommentere at hovedproblemet for legers innsats i eldreomsorgen ikke er mangel p\u00e5 kompetanse, men underdimensjonerte legetjenester b\u00e5de p\u00e5 sykehjem og i geriatrien i spesialisthelsetjenesten. \u00c5rsaken synes \u00e5 v\u00e6re for lav prioritering fra institusjonenes eier av \u00f8konomiske hensyn. Legeforeningen har gjentatte ganger pekt p\u00e5 behovet for sterkere sentrale f\u00f8ringer n\u00e5r det gjelder dimensjonering av tjenesten ved sentrale normer for legebemanning i sykehjem. Man kan ikke og skal ikke l\u00f8se denne underbemanningen ved krav til \u00f8kt tjeneste i sykehjem for turnusleger eller ved utdanningsstillinger i spesialistutdanningen. Utdanningsstillinger krever veiledning og supervisjon for \u00e5 fungere. Da m\u00e5 den faste legebemanningen styrkes. \n \nNedenfor f\u00f8lger Legeforeningens n\u00e6rmere synspunkter og anbefalinger p\u00e5 de omr\u00e5dene departementet tar opp. \n \nForslag til endring av \"Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for \u00e5 f\u00e5 autorisasjon som lege (turnusforskriften)\". \nI brevet fra Sosial- og helsedirektoratet foresl\u00e5s en tilf\u00f8yning til siste avsnitt i \u00a74 i turnusforskriften: \n \n\"Tjenesten i kommunehelsetjenesten skal i hovedsak utf\u00f8res i klinisk allmennmedisin som innbefatter allmennmedisinske offentlige legeoppgaver. I turnustjenesten i kommunehelsetjenesten skal det inng\u00e5 arbeid i sykehjem eller annen boform med held\u00f8gns omsorg og pleie\". \n \nMed dette \u00f8nsker man \u00e5 gj\u00f8re tjenesten i sykehjem eller lignende institusjon obligatorisk som en av flere typer allmennmedisinske offentlige legeoppgaver. Legeforeningen har betenkeligheter med at turnustjeneste i sykehjem skal gj\u00f8res obligatorisk. Legeforeningen mener en obligatorisk sykehjemstjeneste vil kunne g\u00e5 p\u00e5 bekostning av bl. a. andre deler av det allmennmedisinske legearbeid. Legeforeningen mener at sykehjemsmedisin enn\u00e5 ikke er etablert p\u00e5 en faglig og organisatorisk god nok m\u00e5te til \u00e5 kunne ivareta det veilederbehov som turnuslegene har. Tilfredsstillende veiledning og supervisjon m\u00e5 v\u00e6re etablert og velfungerende for at denne type tjeneste skal gj\u00f8res obligatorisk i turnustjenesten. \n \nDet refereres i h\u00f8ringsbrevet til kartlegginger som viser at 70 - 90 % har deltatt i behandling av geriatriske pasienter som del av de allmennmedisinske offentlige legeoppgavene. Tallet er h\u00f8yt, men tallene sier intet om kvaliteten p\u00e5 den tjenesten turnuslegene har f\u00e5tt i sykehjem. Det viser imidlertid at de fleste turnusleger har sykehjemsmedisin allerede - uten at dette er gjort obligatorisk. Her b\u00f8r det v\u00e6re store muligheter for \u00e5 optimalisere kvaliteten p\u00e5 den tjenesten som allerede finnes. \n \n**Forslag om kvantifisering antall sykehjemsdager** \nLegeforeningen stiller seg positiv til at turnuslegene f\u00e5r grundig kunnskap om og praktisk kjennskap til legetjenester i sykehjem og andre tilbud i pleie og omsorgstjenesten. Legeforeningen har imidlertid de samme betenkelighetene til forslag om kvantifisering av antall sykehjemsdager for turnuslegene i kommunehelsetjensten. \n \nOrdlyden i eksisterende m\u00e5lbeskrivelse for turnustjenesten (IS 9-2005 Turnustjenesten for leger) lyder: \" - ha praktisk kjennskap til andre legetjenester s\u00e5 som tjeneste i sykehjem eller annen boform med held\u00f8gns omsorg og pleie og forebyggende helsearbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste. \n \nHelse- og omsorgsdepartementet foresl\u00e5r at det vil v\u00e6re naturlig at man kvantifiserer at dette punktet til 10 dager. HODs eventuelle forslag til endringer i m\u00e5lbeskrivelsen p\u00e5 dette punkt foreligger imidlertid ikke.\u00a0 \n \nLegeforeningen er skeptisk til \u00e5 gj\u00f8re tjeneste ved sykehjem og andre boformer for held\u00f8gns omsorg og pleie obligatorisk og kvantifisert til 10 dager. I de kommunene hvor dette lar seg gjennomf\u00f8re, stiller Legeforeningen seg positiv til at man avsetter et visst antall dager til sykehjemspraksis. Forholdene vil variere fra kommune til kommune, men Legeforeningen vil gjerne p\u00e5peke at man her b\u00f8r ta hensyn til andre oppgaver som turnuslegen b\u00f8r gj\u00f8re seg kjent med i denne perioden. Helsestasjonsarbeid vil v\u00e6re en av de viktige oppgavene man b\u00f8r skjerme. Turnuslegen skal i samhandling med helsestasjonslege og helses\u00f8ster gjennomg\u00e5 helsestasjonens oppgaver og oppbygging. Det b\u00f8r spesielt vektlegges oppgaver som helseopplysning individuelt og i grupper, herunder ivaretakelse av risikobarn, vaksinasjonsrutiner, samarbeid med barnevern og PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste). \n \nHvilke tiltak m\u00e5 iverksettes for at utdanningskvaliteten for turnusleger i sykehjem skal v\u00e6re tilfredsstillende (organisering av veiledning, etablering av godt fagmilj\u00f8, tilstrekkelig pasientgrunnlag osv.) ?\n\nLegeforeningen ser etablering av gode supervisjons- og veiledningstilbud som det viktigste for \u00e5 kunne iverksette obligatorisk turnustjeneste i sykehjem.. N\u00e5r sykehjemmene er faglig styrket og det er etablert tilfredsstillende veiledning og supervisjon av turnusleger, mener vi denne type tjeneste kan v\u00e6re l\u00e6rerik og nyttig for turnuslegene. \n \n**Konklusjon** \nLegeforeningen er positiv til at turnuslegen skal ha praktisk kjennskap til legetjenester ved sykehjem eller andre boformer med held\u00f8gns omsorg og pleie. Legeforeningen mener imidlertid at man ikke skal gj\u00f8re denne delen obligatorisk og kvantifisert til 10 dager. Begrunnelsen for dette er at veiledning og supervisjonstilbud ikke er tilstrekkelig utbygd. Sykehjem som l\u00e6ringsarenaer finnes ikke i alle kommuner, og vi frykter det ogs\u00e5 kan g\u00e5 ut over annet allmennmedisinsk legearbeid.\u00a0 \n \n \nMed vennlig hilsen \nDen norske legeforenings sentralstyre\n\nEtter fullmakt \n \nGeir Riise \ngeneralsekret\u00e6r\u00a0\u00a0\u00a0\n\nBjarne Riis Str\u00f8m \nfagdirekt\u00f8r\n\nSaksbehandler: \u00d8ydis Rinde Jarandsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "408ad791-3bcc-45b6-b653-b3855b9f068d"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/kjokken/article319271.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:39:32Z", "text": "## Miks av gammelt og nytt\n\n### P\u00e5 dette kj\u00f8kkenet har en stilsikker h\u00e5nd blandet brukte og nye elementer, og resultatet er personlig og enest\u00e5ende.\n\n\n\nPERSONLIG: P\u00e5 dette kj\u00f8kkenet har en stilsikker h\u00e5nd blandet brukte og nye elementer, og resultatet er personlig og enest\u00e5ende. \u00a9 Foto: Per Erik J\u00e6ger\n\n\n\nGro Kristina Slaatto, foto: Per Erik J\u00e6ger\n\n - Hytteliv\n\nOppdatert 26.1.12\n\nPublisert 2.9.08\n\n#### **MANGE VEIER TIL FORNYELSE**\n\nMange hyttekj\u00f8kken av eldre dato er sm\u00e5 og ikke spesielt brukervennlige. Gjennom flere artikler viser vi l\u00f8sninger p\u00e5 hvordan du kan utnytte plassen bedre og f\u00e5 kj\u00f8kkenet b\u00e5de sprekere og mer personlig.\n\nBLAND FRISKT OG UTRADISJONELT:\n\nEn gammel og velbrukt h\u00f8velbenk har i sin helhet f\u00e5tt ny funksjon som kj\u00f8kkenbenk og oppbevaringsplass for kopper og kar. Benken har blitt tilpasset h\u00f8yden til den moderne, men klassiske gasskomfyren av merket Lacanche. For all tilpassing av h\u00f8yder og dybder har det blitt brukt bare gamle materialer. Vegg- og benkehyller har f\u00e5tt st\u00e5 \u00e5pne slik at dekket\u00f8y blir dekorative elementer i innredningen. Blandingen av slitte og \u00ablevende\u00bb teksturer i gamle materialer gir sammen, og i kontrast til nye og moderne materialer, et mangfold og s\u00e6rpreg.\n\n\n\n \n\nPERSONLIG: Kj\u00f8kkenet har blitt b\u00e5de personlig og spesielt. \u00a9 Foto: Per Erik J\u00e6ger\n\n\n\n \n\nGJENBRUK: H\u00f8velbenken har f\u00e5tt nytt liv. \u00a9 Foto: Per Erik J\u00e6ger\n\n#### Plate i glass\n\nDen tradisjonelle skuffeseksjonen er byttet ut med kurver for bestikk, og n\u00e5r det skal bakes legges en st\u00f8rre baksteplate p\u00e5 benken.Ved komfyren er det montert plate i beskyttende glass mot t\u00f8mmerveggen, og over h\u00f8velbenken er det funnet plass til \u00e5 sette inn det gamle vinduet som var i husets opprinnelige inngangsd\u00f8r.\n\n**LANG LEVETID:** Her er platen til en gammel h\u00f8velbenk lagt p\u00e5 toppen av et gammelt skap.\n\nMed et rustikt skap, en r\u00f8ff arbeidsplate og delikat vegglampe fra italienske Artemide Design og liftgardiner fra Ikea , skapes et spennende, varmt og personlig s\u00e6rpreg.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86e846ef-5ba8-432c-b1ba-a32d65cc359d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1800", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:19Z", "text": "John Adams \nThomas Jefferson \nDemokrat-republikaner\n\n**Presidentvalget i USA i 1800** blir noen ganger kalt \u00abRevolusjonen i 1800\u00bb, fordi det representerte et veiskille i USAs politiske historie. Visepresident Thomas Jefferson vant en klar seier over sittende president John Adams og innledet med dette en lang periode med demokratisk-republikansk styre og etter hvert ogs\u00e5 F\u00f8deralistpartiets undergang.\n\n\n\nValgresultat fordelt p\u00e5 stater. **Gr\u00f8nn** viser stater vunnet av Jefferson, **oransje** stater vunnet av Adams. Tallene indikerer antall valgmannsstemmer i hver stat. Klikk p\u00e5 kartet for \u00e5 se en st\u00f8rre utgave.\n\nPresidentvalget synliggjorde en av svakhetene med den originale grunnloven i USA. Medlemmene i valgmannskollegiet kunne bare stemme p\u00e5 en president, hver valgmann avla to stemmer og den kandidaten som fikk nest flest stemmer ble visepresident. Demokrat-republikanerne planla at en av deres valgmenn skulle avst\u00e5 fra \u00e5 bruke sin andre stemme p\u00e5 Aaron Burr, noe som skulle ha f\u00f8rt til at Jefferson ville f\u00e5 \u00e9n stemme mer enn Burr. Planen slo feil, og resultatet ble at de to fikk like mange stemmer. Valget ble dermed lagt i hendene til Representantenes hus, som hadde et flertall fra F\u00f8deralistpartiet. De fleste f\u00f8deralistene stemte p\u00e5 Burr for \u00e5 blokkere Jeffersons presidentskap, dette f\u00f8rte til en fastl\u00e5st situasjon i en uke. F\u00f8deralisten Alexander Hamilton, som mislikte begge kandidatene, men som likevel foretrakk Jefferson, avgjorde til slutt det hele og lot Jefferson innta presidentstolen 4. mars 1801. Hamilton mistet senere livet i en duell mot Burr, hvor dette var en av de bakenforliggende \u00e5rsakene.\n\nI 1804 ble det 12. grunnlovstillegget ratifisert, der sies det at valgmenn skal gi en separat stemme p\u00e5 president og visepresident.\n\nJeffersons seiersmargin p\u00e5 22,8\u00a0% er den st\u00f8rste seiersmarginen noen gang for en utfordrer til en sittende president.\n\n\n - John Adams fra Massachusetts, USAs president\n - Aaron Burr fra New York, tidligere senator\n - John Jay fra New York, New Yorks guvern\u00f8r\n - Thomas Jefferson fra Virginia, USAs visepresident\n - Charles Cotesworth Pinckney fra S\u00f8r-Carolina, tidligere minister til Frankrike\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1156222d-ed35-4525-82fc-63bcab31d2f8"} +{"url": "http://partileksikon.blogspot.com/2009/01/marxist-leninistiske-grupper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:41Z", "text": "## Marxist-Leninistiske Grupper\n\n \narxist-Leninistiske Grupper (MLG), eventuelt Marxist-Leninistiske Arbeids- og Studiegrupper, var en organisasjon som ble opprettet i 1970 med det form\u00e5l \u00e5 skape et nytt kommunistisk parti i Norge. Den ble oppl\u00f8st i 1973 da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) ble stiftet. \nOrganisasjonen hadde sitt opphav i Sosialistiske Arbeids- og Studiegrupper (SASG), men der SASG hadde v\u00e6rt et studie- og diskusjonsforum for de eldste og mest erfarne medlemmene i SUF(m-l) samt eldre allierte som hadde forlatt Sosialistisk Folkeparti sammen med SUF, var MLG strammere organisert, med strenge opptakskrav og kadervurderinger der ikke alle som ville ble tatt opp. Formann fra 1971 var Sigurd Allern. Samme \u00e5r opplevde MLG et brudd med flertallet i Marxist-Leninistisk Front (MLF) som tidligere hadde v\u00e6rt vurdert som en n\u00e6r alliert i forhold til \u00e5 bygge det nye partiet. \nPartiet spilte en avgj\u00f8rende rolle i Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid og vokste kraftig i forbindelse med EEC-striden i 1972. Blant andre politiske saker som var viktige for MLG kan nevnes solidaritetsarbeid i forhold til Vietnam-krigen og solidaritet med Palestina. Medlemstallet for MLG er ukjent, men ansl\u00e5s til \u00e5 ha ligget p\u00e5 noen f\u00e5 tusen. \n \nKilde: Wikipedia\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "258b0271-52d5-4e46-8ec6-b5deac80f317"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/%C3%B8yeblikket-anne-lise-boge-9788202389680", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:20Z", "text": "##### Omtale \u00d8yeblikket\n\n \"Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dage.\" \nSigrid Undset \n \nMaren har l\u00e6rt av sine feil, men det har kostet henne dyrt. Bygdefolket later til \u00e5 ha tilgitt hennes ungdomssynder, men fra moren f\u00e5r hun bare spisse bemerkninger. Det f\u00e5r henne til \u00e5 undres, og en dag g\u00e5r det opp for henne at det allikevel ikke er slutt p\u00e5 l\u00f8gner og fortielser. \n \nDet var et gammelt bilde. En ung tante Emma l\u00e5 i en sykehusseng. I armkroken holdt hun en liten bylt, og ved siden av sengen satt Edith Bredli. \nMaren hadde aldri sett bildet f\u00f8r. \u2013 Ka verden, utbr\u00f8t hun overrasket og rakte albumet til tanten. \u2013 Er det du? \nTante Emma kastet et fort blikk p\u00e5 bildet. \u2013 Kor fann du det her? Stemmen skalv. \n \nMed alle de sterke f\u00f8lelsene fra Arvesynd-b\u00f8kene \n \nAnbefales p\u00e5 det sterkeste, av en mor som har blitt truffet rett i hjertet. \n\u2013 Torunn Gautefald, Drangedal \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "efe175a6-1ba9-4d5b-80fd-51dfe969ce44"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2094244/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:02Z", "text": " 5 Form\u00e5lsparagrafen AML a)\u00e5 sikre et arbeidsmilj\u00f8 som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, b) \u00e5 sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, c)\u00e5 legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, d)\u00e5 gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmilj\u00f8 i samarbeid med arbeidslivets parter og med n\u00f8dvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, e) \u00e5 bidra til et inkluderende arbeidsliv. Modul 4 \n\n 6 \n\n 9 Kva er trakassering? Arbeidstilsynet sin definisjon: \u00abDet er trakassering n\u00e5r ett eller flere individer gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger (f.eks. u\u00f8nsket seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysing, fratak av arbeidsoppgaver, eller s\u00e5rende fleiping og erting) fra ett eller flere andre individer. Videre b\u00f8r det v\u00e6re en ubalanse i styrkeforholdet; den som blir trakassert, m\u00e5 ha vanskelig for \u00e5 forsvare seg. Vi snakker ikke om trakassering dersom to omtrent like \u00absterke\u00bb personer kommer i konflikt, eller n\u00e5r det dreier seg om en enkeltst\u00e5ende konfliktepisode\u00bb. Modul 4 fra ett eller flere andre individer. Videre b\u00f8r det v\u00e6re en ubalanse i styrkeforholdet; den som blir trakassert, m\u00e5 ha vanskelig for \u00e5 forsvare seg. Vi snakker ikke om trakassering dersom to omtrent like \u00absterke\u00bb personer kommer i konflikt, eller n\u00e5r det dreier seg om en enkeltst\u00e5ende konfliktepisode\u00bb. Modul 4.\") \n\n 25 Skadeerstatningsloven \u00a7 2-1.(arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker.)1 1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utf\u00f8ring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren g\u00e5r utenfor det som er rimelig \u00e5 regne med etter arten av virksomheten eller saksomr\u00e5det og karakteren av arbeidet eller vervet. Modul 4 \n\n 26 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81df993a-9f95-44db-b49c-53c7112ed0eb"} +{"url": "http://www.moreforsk.no/om-oss/samarbeidspartnere/630/0/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:14Z", "text": "# V\u00e5re viktigste partnere\n\nV\u00e5re viktigste samarbeidspartnere er v\u00e5re eiere NTNU, H\u00f8gskolen i Molde og H\u00f8gskulen i Volda, i tillegg til en rekke nasjonale og internasjonale forskningsmilj\u00f8. M\u00f8reforsking samarbeider tett med n\u00e6ringslivet, klyngene LEGASEA, GCE Blue Maritime og iKuben. I tillegg har vi lang erfaring med departementer, kommuner og andre akt\u00f8rer i offentlig sector.\n\n\u00a0\n**Samarbeidet\u00a0 har som m\u00e5l \u00e5:**\n\n - Fremme utvikling av et felles faglig og vitenskaplig milj\u00f8.\n\n - Utvikle undervisning og forskningsvirksomhet med h\u00f8y kvalitet og relevans for n\u00e6ringsliv, offentlig forvaltning og samfunnslivet ellers.\n\n - Utnytte institusjonenes ressurser for forskning p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\nDen faglige plattformen for den forskningen som M\u00f8reforsking driver innen ulike fagomr\u00e5der, ligger ved NTNU og h\u00f8gskolene i Molde og Volda. Gjennom samarbeidsavtaler er det lagt til rette for gjensidig bruk av personale og infrastruktur til forskning, undervisning og annen faglig virksomhet.\n\n\u00a0\n**M\u00f8reforskings forskningsaktivitet skal speile studieprofilen til NTNU og h\u00f8gskolene, og underbygge utviklingen av deres studietilbud og virksomhet rettet mot omverdenen. Gjennom utvikling av felles forskningsmilj\u00f8 skal samarbeidet bidra til:**\n\n - Styrke fagomr\u00e5dene og kvaliteten p\u00e5 utdanningene\n - Styrke omd\u00f8mme og posisjon som samfunnsakt\u00f8r\n - Gi egenutvikling for personalet\n - Legge \u00f8konomisk grunnlag for \u00e5 videreutvikle virksomheten\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "690ac03e-5ec0-4ea7-b45f-f7c980deb4fd"} +{"url": "http://kjempendaniel.blogspot.com/2012/02/januarfebruar-2011-fra-barneavdelingen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:36Z", "text": "## fredag 24. februar 2012\n\n### Januar/februar 2011- Fra barneavdelingen.\n\nSamtidig som rakettene p\u00e5 himmelen signaliserte nytt \u00e5r og nye muligheter, ved \u00e5rskiftet 2010-2011, endret Daniel sin situasjon seg drastisk. Over natten. Om det var et mirakel eller ei, etter \u00e5rskiftet gikk det bare fremover med Daniel. Det var slutt p\u00e5 nedturene hans, slutt p\u00e5 angsten vi f\u00f8lte f\u00f8r vi kom p\u00e5 sjukehuset om morgenene, angsten for at Daniel hadde hatt enda ei vond natt, slutt p\u00e5 og sitte p\u00e5 spisestua og h\u00f8re gr\u00e5ten hans heilt dit, slutt p\u00e5 at sykepleierene kom fra vaktrommet fordi de h\u00f8rte gr\u00e5t. Slutt p\u00e5 at legene ble tilkallet fordi han tengte Dormicum, Stesolid eller Morfin for \u00e5 roe seg ned. N\u00e5 kom de fordi han lo h\u00f8yt og hjertelig, sykepleiere og leger tok turen innom fordi de hadde lyst \u00e5 se Daniel, se hvor \"fin\" han hadde blitt. Han ble hele avdelingens solstr\u00e5le. \n \n \n*15 des 2010-----------------------14 jan 2011 \nFra \u00e5 v\u00e6re en redd, spastisk, urolig liten Daniel, til \u00e5 bli en tryggere, mindre spatsisk og roligere Daniel p\u00e5 kort tid. Overraskelsen var stor da han sovnet i st\u00e5stativet. Det var som \u00e5 f\u00e5 en ny unge\\!* \n \n \n*19 des 2010---------------------14 jan 2011 \nBilda forteller vel mer enn ord.* \n \nSelvsagt l\u00e5g angsten p\u00e5 lur i lang tid etterp\u00e5, angsten for at enda flere nedturer skulle komme, men ettersom tida gikk, klarte vi og slappe mer og mer av. N\u00e5r jeg sitter og blar i dagboken hans fra barneavdelingen, er det s\u00e5 tydelige kontraster f\u00f8r og etter nytt\u00e5r, bare n\u00e5r det gjelder hva som ble skrevet og bilder som er limt inn. Daniel ble bare mer og mer v\u00e5ken i l\u00f8pe av januar og februar 2011. \n \n \n*24 des 2010---------------------5 feb 2011 \nDet er nok vanskelig og forst\u00e5 hvor d\u00e5rlig Daniel var, og hvor spastisk Daniel var, om man ikke var hos oss i den perioden. Men vi ser godt p\u00e5 bildet det spastiske utrykket han har i ansiktet, armene som kr\u00f8ker seg og fingrene som vi ei periode knapt fikk strekt ut. Og hvor avslappet og forn\u00f8yd han ser ut en m\u00e5ned etterp\u00e5.* \n \n5 Januar skiver mormor: \n*\"Mormor m\u00e5 fortelle at du \"snakka\" i telefonen med s\u00f8skenbarnet ditt, Eric, p\u00e5 mandag (den 3) d\u00e5 eg var her. N\u00e5r du h\u00f8yrde stemma hans, lyste heile ansiktet ditt opp i et stort smil :) Og s\u00e5 lo du ogs\u00e5.Det var et flott \u00f8yeblikk, Daniel. Kanskje du m\u00e5 f\u00e5 snakke meir i telefonen... No er klokka sart 2130 og du sover godt. Klem fr\u00e5 mormor.\"* \n \nL\u00f8rdag 8 januar tok vi med oss Daniel hjem p\u00e5 en liten permisjon. Storebror l\u00e5g og sov i senga v\u00e5r, der bare for noen f\u00e5 m\u00e5nendere siden begge guttane pleide og sove. Daniel fikk vekke storebror denne morgenen. Han fikk ligge midt mellom hele familien, p\u00e5 et kjent rom, i ei kjent seng. Dette skulle vise seg \u00e5 bli en av de st\u00f8rste oppv\u00e5kningene Daniel har hatt. For mens han l\u00e5 der sammen med oss, og h\u00f8rte p\u00e5 storebror som pratet og var s\u00e5 glad for at lillebror var hjemme ei lita stund, begynte Daniel og lage lyder, han begynte og \"bable\". Vi ble alle mildt sagt veldig overrasket. Men alle h\u00f8rte det samme. Dette var den f\u00f8rste, store \"WOW\" opplevelsen vi hadde. Den f\u00f8rste f\u00f8lelsen over at \"n\u00e5 skjer det virkelig store ting\". Og det gjorde det virkelig den dagen. Da vi tok han med ned p\u00e5 stuen begynte Daniel og virkelig skratte, hele han str\u00e5lte og han bablet enda mer. Jeg husker jeg tenkte \" n\u00e5 begynner han \u00e5 prate\"\\! \n \n \n*8 jan 2011. F\u00f8rste bildet er f\u00f8r Daniel fikk den store oppv\u00e5kningen. Og bildet etterp\u00e5 er kort tid etterp\u00e5.* \n \n*16/1-11 \nHei Daniel\\! Dette er bare superspennende\\! Du har blitt s\u00e5 mye bedre at vi nesten ikke kan tro at det er sant\\! Jeg sto med t\u00e5rer i \u00f8ynene f\u00f8rste gang jeg h\u00f8rte at du lo, og det er kke s\u00e5 ofte det skjer. Du er s\u00e5 mye mer v\u00e5ken, gir mye mer kontakt med oss. Du snur p\u00e5 hodet n\u00e5r du h\u00f8rer lyder, og du beveger mer p\u00e5 b\u00e5de hender og f\u00f8ttene. Du lager ogs\u00e5 flere forskjellige koselyder i tillegg til latter n\u00e5r du koser med mamma og pappa. Og du har mye mindre spasmer. FANTASTISK UTVIKLING\\! Tror det har v\u00e6rt kjempebra for deg at du den sisite tiden har v\u00e6rt s\u00e5 mye hjemme med mamma, pappa og Sebastian-din store helt. I natt har du sovet hjemme for f\u00f8rste gang siden ulykken. Gleder meg til \u00e5 h\u00f8re hvordan det har v\u00e6rt.\"* -Hilsen en sykepleier- \n \n*\"16 januar kl 2030: \n...du kom tilbake til avdelingen sammen med mamma og pappa i ettermiddag. Det hadde g\u00e5tt s\u00e5nn passelig bra hjemme. Du sov godt om natten men var litt utilpass og spastisk om dagen. I kveld har du f\u00e5tt badet deg, og det syntes du var deilig. Tante har v\u00e6rt her hos deg. Du var s\u00e5 v\u00e5ken n\u00e5r hun gikk kl 20, men n\u00e5 sover du godt :) God natt lille prins. \nNattasang: \"LUKKE \u00d8YE TIL, S\u00c5 SKAL DU LILLE VENNEN MIN F\u00c5 ENGLEVAKT OM SENGEN DIN.. SOV S\u00d8TT LILLE GULL\\`UNGEN MIN :)\"* Hilsen en sykepleier. \n \n\u00c5 f\u00e5 ha Daniel hjemme ei natt var et stort steg i riktig retning. Vi hadde h\u00e5pet vi kunne ha han hjemme allerede jula 2010, men formen hans satte en stopper for det. Vi gikk rundt og listet oss hele kvelden, vi turte ikke \u00e5 bruke toalettet p\u00e5 samme etg som Daniel sov, s\u00e5 vi tok med oss tannb\u00f8rster ned i f\u00f8rste etg. Og vi hadde begge litt hjertebank og sov d\u00e5rlig denne natten. Vi var mildt sagt veldig spent. Og vi brukte ei stund p\u00e5 \u00e5 klare og slappe av n\u00e5r Daniel sov hjemme. Den \"store skrekken\" var vel at Daniel skulle v\u00e5kne og ikke ha det godt om natten, vi kjente den \"nye\" Daniel s\u00e5pass d\u00e5rlig, og hvordan skulle vi vite hva som gjorde han urolig, spastisk og trist? Og hvordan skulle vi takle og ha en utr\u00f8stelig Daniel helt alene? \n \nDaniel hadde fortsatt korte perioder der han ble mer spastisk igjen, mer urolig og slet med s\u00e5r hals og oppkast. Og frykten for at alt det vonde skulle komme tilbake slo tilbake for fult de periodene. Heldigvis ble de kortvarig, og det skulle vise seg at den nye Danielen var kommet for og bli. \n \n2 feb 2011. \n*\"I dag skulle mamma, pappa og storebror p\u00e5 Atlanterhavsparken, men du likte ikke at mamma dro. Du var utr\u00f8stelig... men det gikk over til slutt\\!\\! Vi hadde ei koselig stund med sang og eventyr. H\u00e5per du f\u00e5r ei god natt\\! Klem fra mormor.\"* \n \n*Veke 5. 31.1-5.2: \nKj\u00e6re Daniel\\! M\u00e5 sei litt om forrige veke. Det var ei flott veke med mange fine tilbakemeldinger fr\u00e5 deg. Mandag var vi \"indianeren\" med turtaking og greier. Eg sa aaah- og du sa det etterp\u00e5. Og p\u00e5 fredagen sang bi duett p\u00e5 Lille Petter-edderkopp. Du laga lyd heile sangen. Du likar godt sang og musikk. Det at du gr\u00e5ter n\u00e5r mamma og pappa g\u00e5r, er ogs\u00e5 et godt teikn, dvs at du er bevist p\u00e5 at dei skal g\u00e5 og du seier i fr\u00e5 at du ikkje er \"happy\" med det. Flott. Trist at du g\u00e5ter og er lei deg, det syns ikkje vi er kjekt, men det er et godt teikn likevel. No g\u00e5r vi i gang med ny veke og nye muligheter. Du er berre SUPER\\!*\" Klem fr\u00e5 xx \n \nDaniel var med oss p\u00e5 mange pemisjoner hjem i denne tida. Vi var mildt sagt lei av sjukehuset, og utnyttet at Daniel responderte s\u00e5 fint p\u00e5 og dra hjem. Vi hadde f\u00e5tt litt igjen en liten del av den Daniel\\`en vi mistet i ulykken. Og alle hjerter gleder seg \u2665 \n \n \n*11 jan.2011* \n \n \n*19 jan 2011. Klar for en tur hjem.* \n \n \n*22 jan 2011. Dette tror jeg er f\u00f8rste bilde jeg la ut av Daniel p\u00e5 facebook etter ulykken. Det var faktisk noen som trodde det var bilde som var tatt f\u00f8r ulykken ;)* \n \n \n*23 jan 2011- guttane mine kosa seg \u2665* \n \n \n*26 feb 2011- storebror er p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 sjukehsuet. Daniel nyter det \u2665* \n \n \n*27 jan 2011- gutta leiker seg med hytte.* \n \n \n*12 feb 2012- ute og pr\u00f8ver vogna. Vi brukte lang tid p\u00e5 \u00e5 kle p\u00e5, ikke alltid like lett \u00e5 kle p\u00e5 en spastisk liten gutt, og hvor mye kl\u00e6r trengte han?* \n \n \n*16 feb 2011. Daniel ser t\u00e5rnet komme mot han og lukker \u00f8ynene umiddelbart. Ikke en selvf\u00f8lge med ei katastrofalt stor hjerneskade.* \n \n \n*23 feb 2011- Daniel f\u00e5r male sammen med f\u00f8rskolel\u00e6reren \u2665* \n \n \n*G\u00f8y \u00e5 f\u00e5 male p\u00e5 seg selv ogs\u00e5 ;) Tidenes s\u00f8teste indianer. Et av mine yndlingsbilder fra denne tida. \u2665*\n\n23:24 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n sisselastrid24. februar 2012 kl. 23:59\n \n Skj\u00f8nnaste Indianaren :) \n S\u00e5 gla for at Daniel sin situasjon snudde inn i det nye \u00e5ret i fjor \\<3 Han er ein fantastisk gut\\! \n \n Takk for god st\u00f8tte og hjelp i tida som har g\u00e5tt etter at vi vart kjende med kvarandre\\! P\u00e5 ein m\u00e5te skulle eg \u00f8nske at vi ikkje kjende kvarandre - for det ville ha betydd at b\u00e5de Daniel og Oskar hadde hatt normale liv...Men n\u00e5r det vart s\u00e5 det vart - s\u00e5 er du og di familie noken av dei vi har rundt oss som faktisk FORST\u00c5R korleis kvardagen er\\! Gla for at du er ein del av livet mitt Karina :) Og gledar meg til bes\u00f8k neste helg\\! \n \n Klem fr\u00e5 Sissel\n \n 1. \n \n Danielsmamma25. februar 2012 kl. 11:14\n \n \\*R\u00f8rt\\* Tusen takk selv, Sissel\\! Og n\u00e5r det da ble som det ble, s\u00e5 er jeg veldig glad for at vi \"fant hverandre\"\\! \u2665 Gleder meg masse til neste helg\\! :) Det blir kjempe kjekt\\!\\! :)\n \n2. \n \n A.Pauline25. februar 2012 kl. 00:26\n \n Du skriver om at han lager lyder som gir mening, som feks i sangen. Gj\u00f8r han dette enda? Har han lyder \u00e5 kommunisere med? \n Er s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 han fra de bilda n\u00e5r han var d\u00e5rlig til idag. Han virker s\u00e5 mye mer med og v\u00e5ken i blikket. Fantastisk \u00e5 f\u00f8lge med i bloggen om han. St\u00e5 p\u00e5 videre :) \n Anja\n \n 1. \n \n Danielsmamma25. februar 2012 kl. 11:11\n \n Hei :) Daniel bruker mye lyd enda, han kommuniserer med lyd n\u00e5, men vi har begynt med boardmakers, og det er meininga han skal blikkpeike etterhvert. Lydene som kommer er vi som er \"den harde kjerne\" rundt Daniel, flinke til og tolke, men for andre blir det vanskeligere. Han tar godt turtaking og \"synger\" gjerne sammen med oss, han har kommet med enkeltord, ved herming, men det blir til den ene gangen ser det ut som. Og han har lyder for de fleste sinsstemninger. \n Tusen takk for fin kommentar, og takk for at du f\u00f8lger oss \u2665 Ha ei fin helg\\! :)\n \n3. \n \n May25. februar 2012 kl. 00:35\n \n B\u00e5de trist og godt \u00e5 se slike bilder. Trist for at Daniel ser ut som en helt annen gutt p\u00e5 bildene rett etter ulykken , ser ut s\u00e5 ulykkelig og fortvilet ut. Godt for \u00e5 se den utrolige utviklingen han har hatt. Dere er t\u00f8ffe Karina , og jammen har dere t\u00f8ffe gutter :-) Har fulgt den en godt stund n\u00e5 , og kommer til \u00e5 gj\u00f8re det helt til du velger \u00e5 ikke dele hverdagen med oss mere. Jeg beundrer dere \\!\\! :-)\n \n 1. \n \n Danielsmamma25. februar 2012 kl. 11:32\n \n Ja, Daniel var virkelig en heilt annen gutt. Og vi forberedte oss p\u00e5 \u00e5 ta med oss hjem en sv\u00e6rt d\u00e5rlig Daniel. Heldigvis skjedde det store ting frem til mai 2011\\! Tusen takk for at du f\u00f8lger oss\\! :) Og for fn kommentar\\! God helg\\!\n \n4. \n \n Evelyn25. februar 2012 kl. 09:58\n \n Fin lesing dette.. takk for at du gir oss dette innblikket i hvordan deres liv er og har v\u00e6rt. \n \n Klem\n \n5. \n \n Anonym25. februar 2012 kl. 23:01\n \n Kj\u00e6re du \\<3 \n \n Eg har fulgt bloggen din fra starten, og m\u00e5 seie eg er stum av beundring... FOR en familie\\!\\! Nydelige Daniel, som har, og fortsatt kjempar ein beinhard kamp, men hum\u00f8ret p\u00e5 topp ser det ut som... og for ei formidabel utvikling\\!\\!\\! Og dokke som foreldre virka berre s\u00e5 skj\u00f8nne\\!\\! Og for ikkje \u00e5 gl\u00f8yme fantastiske storebror, ikkje rart han er Daniels store helt\\!\\! \n \n N\u00e5r eg las dette innlegget m\u00e5tte eg igjen t\u00f8rke nokre t\u00e5rer, blir s\u00e5 r\u00f8rt\\!\\! \n Er sm\u00e5barnsmamma sj\u00f8lv, og kan berre tenke at morshjertet verker n\u00e5r ting blir vanskelege og Daniel ikkje har det godt, men ogs\u00e5 kor det boblar av stoltheit over kor langt dokke har komt \\<3 \\<3 \n \n St\u00e5 p\u00e5 , gler meg til \u00e5 f\u00f8lge dokke p\u00e5 veien vidare.... for eg er sikker p\u00e5 at Daniel har fleire overraskelsar p\u00e5 lur \\<3 \n \n God klem fra Inger\n \n## Daniel sin kamp for livet\n\n \n\n - Danielsmamma \n 4 okt.10 blei en liten gutt hengende fast med et hoppestrikk rundt halsen i ei overbygd sklie p\u00e5 barnehagen. Denne lille gutten er Danielen v\u00e5r. Hjerneskaden er katastrofalt stor, og det var lenge usikkert om han i det heile tatt ville overleve, og til hvilket liv? Behandlingen var eksperimentell, ingen andre barn p\u00e5 hans alder har f\u00e5tt den type behandling i Norge f\u00f8r. Daniel er v\u00e5rt lille mirakel. Han kjempet seg tilbake til livet, og har overrasket heilt siden han ble koblet av respiratoren 15 okt.Vi h\u00e5per at den intensive rehabiliteringen han f\u00e5r p\u00e5 barneavdelingen vil legge grunnlaget for at han etterhvert skal klare mer og mer. Han startet med intensiv trening med ABC- konseptet, knappe 3 uker etter ulykken. 2 Mai, 7 mnd etter ulykken f\u00e5r vi flytte hjem, og treningen fortsetter her hjemme. Vi er heilt nye i rollen som mamma, pappa og storebror til en Daniel med store hjerneskader. Her vil dere lese mine tanker om fortid,n\u00e5tid og fremtid, og f\u00f8lge oss p\u00e5 oppturer og nedturer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d020a00c-4a78-4b8a-93f0-6ee36670fe35"} +{"url": "http://www.frukt.no/tema/fargerik_start_paa_aaret/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:14Z", "text": " #### Wok med spr\u00f8 gr\u00f8nnsaker og shiitakesopp\n \n \u00c5\u00a0woke middag\u00a0g\u00e5r fort, men det er alltid en fordel om du har forberedt alle ingrediensene f\u00f8r du begynner \u00e5 woke. Shiitakesoppen smaker nesten som kj\u00f8tt, men du kan bruke den soppen du har tilgang p\u00e5.\n \n - \n \n #### Wok med sting\n \n En gr\u00f8nnsaksrett som 'stikker' litt og har masse god smak. Bruk chili med forsiktighet, og smak deg fram. Du kan servere woken som en vegetarisk rett eller ved siden av annen middag. Kok ris og chilisaus til smaker godt.\n \n 20-40 min\n \n 1\n\n - \n \n #### Gr\u00f8nnsakwok med eggnudler\n \n Her er alt i ett, klart til \u00e5 nytes alene eller som tilbeh\u00f8r til annen middag. \u00c5 woke gr\u00f8nnsaker er en flott m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 brukt opp det du har liggende i kj\u00f8leskapet.\n \n #### Gulrot- og persillerotsuppe\n \n Gulrotsupper er veldig popul\u00e6re, og her har vi en variant med gulrot sammen med persillerot. Kjempegod suppe som tar kort tid \u00e5 lage.\n \n - \n \n #### Borscht med k\u00e5l og gulr\u00f8tter\n \n Suppen kalles ogs\u00e5 for Russisk r\u00f8dbetesuppe og kommer opprinnelig fra Ukraina. Den veldig popul\u00e6r i mange \u00f8st-europeiske land, og mer og mer n\u00e5 ogs\u00e5 i sentral-europeiske land. I alle oppskrifter er det r\u00f8dbeter som er hovedingrediens, men de \u00f8vrige gr\u00f8nnsakene varierer fra land til land. Men kjempegod er den i alle fall.\n \n - \n \n #### Thai curry gr\u00f8nnsaksuppe\n \n S\u00e6rdeles velsmakende og lettvint suppe med sting. Vi har brukt sukkererter, gr\u00f8nne b\u00f8nner, gulrot og shiitakesopp og spicet den opp med revet ingef\u00e6r.\n \n - \n \n #### Fiskesuppe med fennikel\n \n En nydelig og mettende suppe som er ferdig p\u00e5 en, to, tre. Suppen kan varieres ved \u00e5 tilsette reker, bl\u00e5skjell og hakkede urter. Du kan ogs\u00e5 bytte ut torsk og laks med annen fisk, f.eks. breiflabb.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e30a8fd-a059-4896-bc7c-e9a5c0b606fe"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2166264/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:36:25Z", "text": " 25 25 Fordeler: \u00d8kt fleksibilitet St\u00f8tter enkel oppkopling og interaktivitet i heterogene, asymmetriske team Skalerbar l\u00f8sning Brukergrensesnitt kan enkelt konfigureres og tilpasses mange ulike typer samarbeidsprosesser \u00a9 Kjetil Kristensen P2005-konferansen \n\n 26 26 Fordeler: \u00d8kt tilstedev\u00e6relse Store skjermer gj\u00f8r det mulig \u00e5 skalere distribuerte samarbeidspartnere opp til full st\u00f8rrelse Opplevelsen av tilstedev\u00e6relse avhenger av \u00e5 stimulere s\u00e5 mange sanser som mulig Reduserer opplevelsen av asymmetri \u00a9 Kjetil Kristensen P2005-konferansen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f850de0-7a4b-419f-8957-91d18b00d5a5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/La_Fl%C3%A8che_Wallonne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:38Z", "text": "**La Fl\u00e8che Wallonne** er et klassisk sykkelritt som blir arrangert i april i Belgia. Rittet er det f\u00f8rste av de to belgiske Ardennes-klassikerne, og blir normalt arrangert midt mellom Amstel Gold Race og Li\u00e8ge-Bastogne-Li\u00e8ge.\n\nP\u00e5 ett tidspunkt ble La Fl\u00e8che Wallonne og Li\u00e8ge-Bastogne avholdt den samme helgen (begge rittene blir organisert av Amaury Sport Organisation). Kun sju ryttere har vunnet Ardennes-dobbelen, seire i begge rittene i en og samme sesong: Ferdi Kubler (1951 og 1952), Stan Ockers (1955), Eddy Merckx (1972), Moreno Argentin (1991), Davide Rebellin (2004), Alejandro Valverde (2006) og Philippe Gilbert (2011).\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLa Fl\u00e8che Wallonne ble skapt for \u00e5 skape blest rundt salget av avisen *Les Sports* i 1930-\u00e5rene. Rittet regnes ikke som en av Monumentene, men er en av klassikerne, og var en del av ProTouren fra 2005 til 2007. Som i mange andre sykkelritt har l\u00f8ypa endret seg drastisk etter hvert som \u00e5rene har g\u00e5tt. Rittet gikk opprinnelig fra Tournai til Li\u00e8ge og varierte fra 236 til rekordlange 300 km i lengde i 1938, f\u00f8r starten ble flyttet til Mons. I 1948 startet rittet i Charleroi, og fra 1960 gikk rittet i motsatt retning, start i Li\u00e8ge og m\u00e5lgang i Charleroi. Noen ganger har start og m\u00e5lgang v\u00e6rt p\u00e5 samme sted; Verviers (1974\u20131978) og Huy (1983\u20131985). Fra 1986 startet rittet i Spa og hadde m\u00e5lgang i Huy. Siden 1990 har ikke l\u00f8pet overskredet 210 km i lengde.\n\nI dag starter det 199,5 km lange rittet i Charleroi og inkluderer en t\u00f8ff klatring opp Mur de Huy (Huys vegg) der flere av partiene er brattere enn 15\u00a0%. M\u00e5lgangen er p\u00e5 toppen av Mur de Huy.\n\nAlejandro Valverde har vunnet rittet flest ganger, med sine 4 seire. 37 ganger har belgiske syklister vunnet rittet, mens italienske syklister har 17 seire.\n\n## Vinnere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "594ad3e5-9c49-4eed-92fb-52cd4332f5db"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Old_Nichol", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:15Z", "text": "# Old Nichol\n\n\n\nUtsnitt av \u00abfattigdomskartet\u00bb til Charles Booth, som viser Old Nichol. R\u00f8de omr\u00e5der indikerer middelklassen, m\u00f8rke bl\u00e5 fattige, og sorte underklassen.\n\nPublisert i Life and Labour of the People in London (1889)\n\n**Old Nichol**, ogs\u00e5 kjent som **Nichol** og **Old Nichol Street Rookery**, er et tidligere boligomr\u00e5de i *East End* eller Londons tradisjonelle \u00f8stkant. Omr\u00e5det befinner seg mellom High Street, Shoreditch og Hackney Road i nord, og Spitalfields i s\u00f8r. Hovedgatene var Boundary Street, Old Nichol Street, Half Nichol Street, The Mount og Church Street.^(\\[1\\]) Slummen var lokalisert n\u00e6r den vestlige grensen til Bethnal Green, med seks av gatene langs Boundary Street i distriktet Shoreditch.^(\\[2\\]) Det bodde 5\u00a0719 personer i Old Nichol, i et tett nettverk med omkring 30 gater. P\u00e5 slutten av 1800-tallet var det verksted og staller blant husene.^(\\[3\\]) I Victoriatiden i 1880-\u00e5rene var Old Nichol Londons mest notoriske slum.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "421882dc-7eea-45fb-9768-ac2b9d237c23"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Advarer-mot-bly-i-viltkjott-110839b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:10:09Z", "text": "# Advarer mot bly i viltkj\u00f8tt\n\nMay Britt Br\u00f8yn\n\nOppdatert: 29.aug.2013 10:41\n\nPublisert: 29.aug.2013 09:27\n\n \n - \n \n Viltkj\u00f8tt er regnet som sunt og rent, men kan inneholde helseskadelige fragmenter av bly. FOTO: Gorm Kallestad/NTB Scanpix \n\nIkke bare gravide og barn, men ogs\u00e5 kvinner i fruktbar alder, advares n\u00e5 mot bly i viltkj\u00f8tt. Jegerne reagerer p\u00e5 Mattilsynets nye anbefalinger. - Ikke v\u00e5rt ansvar, sier Norgesgruppen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEtter r\u00e5d fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), g\u00e5r Mattilsynet n\u00e5 ut med helt nye kostholdsanbefalinger for viltkj\u00f8tt. R\u00e5dene kommer raskere enn varslet, etter at Aftenposten skrev om saken tirsdag.\n\n\u2014 Vi oppfatter at vi har et stort informasjonsansvar overfor b\u00e5de jegere og forbrukere i denne saken. Derfor velger vi \u00e5 g\u00e5 ut med det vi n\u00e5 har helt klart, sier seniorr\u00e5dgiver Catherine Signe Svindland i Mattilsynet.\n\n**N\u00e5 blir barn, gravide kvinner, kvinner i fruktbar alder og mennesker med h\u00f8yt blodtrykk advart mot \u00e5 spise viltkj\u00f8tt mer enn en gang i m\u00e5neden \u2013 p\u00e5 grunn av risiko for farlige helseeffekter.**\n\nJegerne blir p\u00e5 sin side oppfordret til \u00e5 skj\u00e6re vekk kj\u00f8tt minst 30 centimeter i radius rundt hele s\u00e5rkanalen der skuddet har g\u00e5tt inn p\u00e5 dyret. Dette til tross for at Mattilsynet selv p\u00e5peker at effekten av slik renskj\u00e6ring ikke er godt dokumentert. Dette gjelder ogs\u00e5 alle hjortedyr, uavhengig av st\u00f8rrelse, for omr\u00e5det med blyinfisert kj\u00f8tt vil v\u00e6re det samme.\n\n## Kampanje og tiltak\n\nS\u00e5 langt er imidlertid Mattilsynets reaksjon p\u00e5 risikovurderingen VKM leverte kun p\u00e5 niv\u00e5et \u00abanbefaler\u00bb, \u00abb\u00f8r\u00bb og \u00abkan\u00bb.\n\n**\u2014 Dette vil gi b\u00e5de jegere og forbrukere en ny rettesnor for hvordan de b\u00f8r forholde seg. Jeg tror dette er ny kunnskap ogs\u00e5 for erfarne jegere, sier Svindland.**\n\nMer konkrete tiltak kan imidlertid komme. For Mattilsynet \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re en kampanje med \u00e5 ta ut pr\u00f8ver av viltkj\u00f8ttet. Det finnes i dag ingen nedre grenseverdi for bly i vilt, men i storfe ligger denne p\u00e5 0,1 milligram per kilo. Da Veterin\u00e6rinstituttet tok stikkpr\u00f8ver av viltkj\u00f8tt p\u00e5 markedet for et par \u00e5r siden, ble det funnet opptil 110 milligram bly per kilo kj\u00f8tt i elgkarbonader solgt i butikk.\n\n\u2014 Om vi n\u00e5 finner overskridelser av grenseverdien for storfekj\u00f8tt, kan dette resultere i at vi g\u00e5r til spesielle tiltak. Dette kan dreie seg om tilsyn med den aktuelle virksomheten og deres internkontroll, eventuelt ogs\u00e5 omsetningsforbud, sier Svindland.\n\nUavhengig av dette vurderer Mattilsynet ogs\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re merkekrav p\u00e5 viltkj\u00f8tt. Dette vil bli avgjort en av de aller n\u00e6rmeste dagene.\n\n## \\- Alt for grovt\n\nNorges Jeger- og Fiskeriforbund (NJFF) mener Mattilsynet g\u00e5r for langt i sin anbefaling.\n\n\u2014 Vi er selvsagt opptatt av \u00e5 ta til oss denne nye kunnskapen, og formidle r\u00e5d til jegerne slik at de selv kan redusere risikoen for bly i kj\u00f8ttet. NJFF anbefaler derfor hjorteviltjegere \u00e5 benytte ammunisjon som minimaliserer blyfragmentering - det vil si loddede kuler eller homogene blyfrie kuler. Vi oppfordrer jegerne til \u00e5 skj\u00e6re godt rundt s\u00e5rkanalen \u2013 alt kj\u00f8tt som er synlig ber\u00f8rt i s\u00e5rkanalen m\u00e5 vekk, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF.\n\n*- Betyr det at dere ikke vil f\u00f8lge Mattilsynets anbefaling om \u00e5 skj\u00e6re bort kj\u00f8tt i en radius p\u00e5 30 centimeter?*\n\n\u2014 Vi mener dette er alt for grovt\\! Jegeren m\u00e5 gis tillit til selv \u00e5 foreta denne vurderingen i hvert konkrete tilfelle. Hvor mye som b\u00f8r skj\u00e6res vekk er avhengig av hvilken kaliber og kule som er brukt, hvordan skuddet har g\u00e5tt inn i dyret og hvilket dyr det gjelder.Det er ogs\u00e5 viktig ikke \u00e5 sprer un\u00f8dig frykt rundt konsum av viltkj\u00f8tt, og at tiltak som anbefales m\u00e5 st\u00e5 i et fornuftig forhold til de helsemessige utfordringer man ser, understreker Farstad.\n\n## Ikke egne tester\n\nNorgesgruppen er, med sine mange butikker, storleverand\u00f8r av viltkj\u00f8tt ut til det norske folk. De opplyser at de kj\u00f8per en del viltkj\u00f8tt fra mindre leverand\u00f8rer, men ikke direkte fra jeger eller viltmottak. De har aldri selv foretatt tester av kj\u00f8ttet for \u00e5 sjekke blyverdier.\n\n\u2014 Det er v\u00e5r leverand\u00f8r som har det formelle produktansvaret her, opplyser selskapet.\n\nDette er imidlertid *ikke* Mattilsynets oppfatning av saken:\n\n**- Ansvaret ligger kort forklart hos den personen eller virksomheten som solgte deg kj\u00f8ttet. Det kan v\u00e6re jegeren dersom du kj\u00f8per direkte fra et jaktlag, eller din lokale matbutikk om du handler der, sier Cathrine Signe Svindland.**\n\n\n\nBarn, gravide og kvinner i frkutbar alder er blant dem som n\u00e5 blir advart mot \u00e5 spise mye viltkj\u00f8tt.\n\n# Fakta: Fakta\n\nEt tungmetall som finnes naturlig i sm\u00e5 mengder av i jordskorpen, eller ogs\u00e5 en milj\u00f8forurensning fra industri.Bly kan v\u00e6re metallisk (uorganisk), men finnes vanligvis i ionisk form i mineraler og salter, eller som organisk bly, f.eks. i blyholdig bensin.Vi f\u00e5r i oss bly gjennom drikkevann, luft, st\u00f8v og produkter. Mat er den viktigste blykilden.Bly hoper seg opp i kroppen.Hos voksne kan bly gi \u00f8kt blodtrykk og \u00f8kt forekomst av kronisk nyresykdom. Barn er mer f\u00f8lsomme for bly enn voksne, og bly kan skade utviklingen av hjernen. Det kan m\u00e5les som nedsatt IQ.Fosteret er utsatt for omtrent samme mengde bly som moren. Mengden bly som skilles ut fra morsmelk er s\u00e5 liten at det ikke anses som skadelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a546fa43-1116-49dd-af39-a54acba07bcf"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Darwinfinker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:32Z", "text": "# Darwinfinker\n\n\n\nFire arter galapagosfinker\n\n**Darwinfinker**, eller **Galapagosfinker**, er en gruppe p\u00e5 13 eller 14 n\u00e6rt beslekta fuglearter, som hovedsakelig lever p\u00e5 Gal\u00e1pagos\u00f8yene. \u00c9n n\u00e6rst\u00e5ende art finnes p\u00e5 Isla del Coco p\u00e5 stillehavssida av Costa Rica.\n\nArtene regnes til slektene *Geospiza*, *Camarhynchus*, *Certhidea* og *Platyspiza*. I tillegg kommer cocospurv (*Pinaroloxias inornata*) p\u00e5 Isla del Coco. De er ikke finker i snever betydning, og ble tidligere regnet til buskspurvene, men er n\u00e5 flyttet til tanagarene. Darwinfinkene ble tidligere ofte samlet i underfamilien Geospizinae, eller stammen Geospizini.\n\nAnalyse av mitokondrielt DNA bekrefter at darwinfinkene er en naturlig gruppe, og viser at de fleste n\u00e6re slektningene lever p\u00e5 \u00f8yer i Karibia. Alle disse fuglene skiller seg fra andre tanagarer ved at de bygger overbygde reir. Tholospiza er foresl\u00e5tt som navn p\u00e5 kladen.\n\nAlle darwinfinker er omtrent like store: 10\u201320 cm. De mest i\u00f8ynefallende forskjellene mellom dem er st\u00f8rrelsen og formen p\u00e5 nebbene, som er tilpasset ulike typer mat. Atferden deres er ulik, og sangen er forskjellig. Fargen er som regel brunlig eller svart.\n\nFuglene ble innsamla f\u00f8rste gang av Charles Darwin under reisen hans med HMS \u00abBeagle\u00bb, og er siden grundig studert for bl.a. \u00e5 forske p\u00e5 temaene artsdannelse, naturlig utvalg og tilpasning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4093f2c6-52a8-432f-ae1a-fe3077ffb87a"} +{"url": "http://www.gavekorttorget.no/voucher/3134/panduro-hobby-gavekort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:05Z", "text": "# Panduro Hobby Gavekort\n\n**Norges beste hobbybutikk\\!\u00a0**\n\nPanduro Hobby har alt for deg som liker \u00e5 lage egne smykker og kort, male, sy, strikke og brodere. Her finner du materialer, verkt\u00f8y og tilbeh\u00f8r til cupcakes, scrapbooking, keramikk, decoupage, gaveinnpakking, barnehobby, innredning og sm\u00e5sl\u00f8yd.\n\nHos Panduro Hobby finner du ogs\u00e5 inspirasjon til julepynt, p\u00e5skedekorasjoner og borddekking.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7af9d131-9242-42dc-99b7-24285e7200bb"} +{"url": "http://nab.no/sport/endelig-ferdig-med-ferien/19.7636", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:32Z", "text": "## Endelig ferdig med ferien\n\n\n\nSnart kamp: Lyn spiller to treningskamper f\u00f8r de reiser til La Manga, Str\u00f8msgodset og Follo kommer til Kadettangen 20. og 26.januar.\n\nSpillerne i Tippeliga-klubben FC Lyn Oslo vil dele sine erfaringer med Nordre Aker Budstikkes lesere i en fast spalte gjennom hele 2006-sesongen. Kaptein Tommy Berntsen er f\u00f8rstemann ut.\n\nTekst: \nTommy Berntsen sport.nalokalavisen.no\n\nPublisert: \n12.01.2006 kl 00:00\n\nOppdatert: \n12.01.2006 kl 12:43\n\nUllev\u00e5l: Velkommen til FC Lyns Oslos spalte i Nordre Aker Budstikke\\! Vi er glade for denne muligheten til \u00e5 profilere laget gjennom lokalavisen, og h\u00e5per mange er interessert i \u00e5 lese om klubben og \u00e5 f\u00f8lge oss p\u00e5 hjemmekampene p\u00e5 Ullev\u00e5l denne sesongen. \n \nRibbe og pinnekj\u00f8tt \n \nDe tre siste ukene har vi hatt juleferie, men ikke treningsfri. Alle ble testet og fikk en egentreningsplan f\u00f8r de reiste, og p\u00e5 f\u00f8rste treningsdag mandag ble alle kondisjonstestet og veid igjen. For min egen del har det blitt l\u00f8ping hver dag i marka i L\u00f8renskog og litt styrketrening p\u00e5 Toppidrettssenteret, s\u00e5 testen gikk som den skulle for meg. \n \nSelv om vi ikke har ferie i vanlig forstand er det greit \u00e5 slippe \u00e5 m\u00f8te opp til faste tider og \u00e5 styre sin egen hverdag. Ribbe, pinnekj\u00f8tt og julekaker gj\u00f8r at formen ikke akkurat er spisset, men det h\u00f8rer med. \n \nRolig trening \n \nSelv om det har v\u00e6rt deilig med ferie er det utrolig godt \u00e5 komme i gang p\u00e5 banen igjen. I dag er det litt forsiktig fotballspilling, det er viktig \u00e5 ta det litt pent for \u00e5 unng\u00e5 skader n\u00e5r man ikke har spilt fotball p\u00e5 en stund. Det g\u00e5r relativt rolig for seg hele denne uka, men vi har to treningskamper f\u00f8r vi reiser til La Manga 28.januar. \n \n20\\. januar spiller vi mot Str\u00f8msgodset og \u00d8yvind Leonhardsen, mens vi m\u00f8ter Follo den 26. S\u00e5 starter Royal League opp igjen om n\u00f8yaktig \u00e9n m\u00e5ned. Den 12.februar kommer danske Aalborg til Ullev\u00e5l, og da vi h\u00e5per vi p\u00e5 din st\u00f8tte\\! \n \nRibbe, pinnekj\u00f8tt og julekaker gj\u00f8r at formen ikke akkurat er spisset, men det h\u00f8rer med. \n \nTommy Berntsen\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3867ff32-f829-4640-9857-2ffde2a99503"} +{"url": "https://www.bekkelund.net/2005/12/05/sokemotoroptimalisering-del-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:13:27Z", "text": "# Martin Koksrud Bekkelund\n\n## S\u00f8kemotoroptimalisering del 3\n\n05.12.05\n\n\n\nLasse tipset meg om en diskusjon p\u00e5 Wikipedia om s\u00f8kemotoroptimalisering. Jeg akter ikke \u00e5 g\u00e5 i detalj p\u00e5 diskusjonen, men \u00f8nsker \u00e5 korrigere uriktigheter ettersom jeg blir omtalt i diskusjonen.\n\nEt sted i diskusjonen kan man lese f\u00f8lgende:\n\n> Det er ikke tilfeldig at Telenor blir rammet av to s\u00f8kemotoroptimaliseringsguruer, hvis Martin Bekkelund og deg selv ikke hadde \u00f8nsket \u00e5 optimalisere dere over Telenor s\u00e5 hadde dere latt v\u00e6re. Dette er faktisk et godt eksempel p\u00e5 hvor s\u00e5rbare mange bedrifter er mot det dere holder p\u00e5 med. At dere vet hvordan dere utnytter en svakhet i systemet gj\u00f8r det ikke riktig av den grunn.\n\nDet er hyggelig nok at enkelte hevder jeg har gurustatus som s\u00f8kemotoroptimaliserer, men sannheten er nok langt unna.\n\nJeg \u00f8nsker derfor \u00e5 presisere at det eneste og **absolutt eneste** jeg gj\u00f8r for \u00e5 optimalisere sider for s\u00f8kemotorer, er det som er beskrevet p\u00e5 mitt nettsted sokemotoroptimalisering.no. P\u00e5stander om utnyttelse av svakheter i enkelte systemer er ikke riktig.\n\nDen eneste \u00e5rsaken til at Lasse og jeg havner h\u00f8yt oppe p\u00e5 s\u00f8keresultatene er at vi har godt skrevne sider. Faktisk bedre enn Telenors. Intet annet.\n\nEt annet sted i diskusjonen leser jeg videre:\n\n> Jeg forst\u00e5r at kretsen av s\u00f8kemotoroptimalisere rudt Lasse Dahl ikke \u00f8nsker oppmerksomhet om aktiviteten.\n\nJeg kan selvf\u00f8lgelig ikke snakke Lasses vegne, men for min egen del er denne p\u00e5standen fullstendig feil. Jeg \u00f8nsker at s\u00f8kemotoroptimalisering utf\u00f8res p\u00e5 en mest mulig etisk m\u00e5te (om man kan kalle det etisk), slik at vi unng\u00e5r feilaktig s\u00f8kemotoroptimalisering som Arve beskriver i samme diskusjon. Hadde jeg ikke \u00f8nsket oppmerksomhet rundt aktiviteten hadde jeg selvf\u00f8lgelig ikke opprettet sokemotoroptimalisering.no.\n\nTil slutt vil jeg poengtere at jeg ikke har \u00f8konomiske interesser med nettstedet sokemotoroptimalisering.no. Det eies og drives utelukkende p\u00e5 ideologisk basis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "687521f9-602c-4de8-8319-290b26594684"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_R%C3%B8lv%C3%A5g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:10:03Z", "text": "\n\nHuset i Northfield (Minnesota) der R\u00f8lv\u00e5g skrev *Giants in the Earth*.\n\n**Ole Edvart R\u00f8lv\u00e5g** (f\u00f8dt 22. april 1876 p\u00e5 R\u00f8lv\u00e5g, D\u00f8nna, d\u00f8d 5. november 1931 i Minnesota, USA) var en norsk forfatter og professor. Han vokste opp i typisk kystfiskermilj\u00f8, og opplevde \u00e5 n\u00e6r omkomme i storm under Lofotfisket.\n\nR\u00f8lv\u00e5g emigrerte til S\u00f8r-Dakota i USA (1896) og arbeidet innen jordbruk, f\u00f8r han utdannet seg ved St. Olaf College, der han i 1906 ble professor i norsk, f\u00f8r han fikk sin mastergrad i 1910. R\u00f8lv\u00e5g publiserte grammatikker og leseb\u00f8ker, samt foresto innsamling av lektyre til biblioteket som st\u00f8ttet opp om studiet. \u00abThe Norwegian Department\u00bb er i dag styrt av R\u00f8lv\u00e5gs barnebarn, og p\u00e5 det samme St. Olafs College finner vi \u00abRolvaag Memorial Library\u00bb (etablert 1944).\n\nHan ble amerikansk statsborger i 1908 og etablerte \u00abNordlandslaget af Amerika og Kanada\u00bb som utga tidsskriftet \u00abNord-Norge\u00bb, der R\u00f8lv\u00e5g var styreleder 1918-1922. Han etablerte *The Norwegian-American Historical Association* (1925), p\u00e5 en tid da han var blitt kjent for sine b\u00f8ker om livet blant norsk-amerikanere, noe han mottok St. Olavs Orden for i 1926.\n\nR\u00f8lv\u00e5gs s\u00f8nn, Karl R\u00f8lv\u00e5g, ble guvern\u00f8r i Minnesota.\n\nOppsetningen *Peder Seier* p\u00e5 Nordland Teater (2006), med Anne Meek som regiss\u00f8r, er basert p\u00e5 R\u00f8lv\u00e5gs romanserie om Per Hansa, Beret og s\u00f8nnen deres Peder Seier, \u00abI de dage\u00bb, \u00abRiket grundl\u00e6gges\u00bb, \u00abPeder Seier\u00bb og \u00abDen signede dag\u00bb.\n\n\u00d8yvind T. Gulliksen karakteriserer R\u00f8lv\u00e5gs romaner som amerikansk innvandrerlitteratur, han var ikke en utflyttet heimstaddikter if\u00f8lge Gulliksen. R\u00f8lv\u00e5gs romaner har mye til felles med Abraham Cahan og Willa Cather. \u00abI de dage\u00bb (1924) og \u00abRiket grundl\u00e6gges\u00bb (1925) er blant hans viktigste verk.^(\\[1\\])\n\nDet er reist en byste av Ole Edvard R\u00f8lv\u00e5g p\u00e5 R\u00f8lv\u00e5g, D\u00f8nna, og en gate i Bod\u00f8 er oppkalt etter ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c6c8b9d-261d-4425-a0b8-845c7dac60f8"} +{"url": "https://trondheim.kommune.no/bibliotekgebyr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:22Z", "text": "# Selvbetjening - betaling av purregebyr\n\n**Betal purregebyr direkte i nettbanken.**\n\n\n\n2. Har du et purregebyr som m\u00e5 betales, vil et\u00a0skjermbilde som vist i eksempelet nederst komme opp.\n3. Klikk p\u00e5 knappen \u00abTrykk her for \u00e5 betale n\u00e5\u00bb.\n4. Velg betalingsm\u00e5te, og f\u00f8lg instruksjoner\n5. Ved valg av BankAxess m\u00e5 du logge inn med BankID \n \n **BankAxess \n **Banken din\u00a0m\u00e5 st\u00f8tte \"BankAxess\" for at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 betale purregebyret i nettbanken. Test her om du kan bruke BankAxess. \n \n \n## **EKSEMPELBILDE FRA MINE SIDER :**\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\nBydelsbibliotekene finner du p\u00e5 By\u00e5sen, Heimdal, Moholt, Ranheim,\u00a0Risvollan og Saupstad. \n### Biblioteket informerer\n\nDu kan returnere det du har l\u00e5nt utenom bibliotekets \u00e5pningstid: \n \nAlle bibliotekene har svarte postkasser for innlevering plassert utenfor sine lokaler. Gjelder ogs\u00e5 hovedbiblioteket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d419154a-d646-400a-ab27-2490ed3b2d0e"} +{"url": "http://anneli-beauty.blogspot.com/2012/07/en-anbefaling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:39Z", "text": "## Om meg\n\n\n\n - Anneli \n Hei :) Jeg er Anneli, i de magiske 40 \u00e5rene. Lykkelig gift med verdens snilleste mann og vi har to flotte barn \\<3 Her p\u00e5 bloggen min vil jeg dele min interiesse for interi\u00f8r, foto, oppskrifter og ulike hobbyprosjekter :) Jeg setter stor pris p\u00e5 om du tar deg tid til \u00e5 legge igjen et spor etter deg \\<3 Klem\n\n## Lisa Williams\n\n \n\n \n\n## tirsdag 17. juli 2012\n\n### En anbefaling\\!\n\n \n\n\u00a0Kan jeg f\u00e5\u00a0ta deg med til\u00a0en nydelig, liten resturant\n\nvi bes\u00f8kte i helgen?\n\n \nResturant Kj\u00f8kkenet\n\ni Svolv\u00e6r, Lofoten. \n \nEn fantastisk atmosf\u00e6re i koselige, gamle lokaler. \nSe og nyt\u00a0:)\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nDet var ikke enkelt \u00e5 velge noe\u00a0fra den smakfulle\u00a0menyen..\n\n \n\n\nMen mitt valg ble til slutt\n\n*Kremet fiskegryte med seiersl\u00f8k* \nNyyydelig\\!\\! \nEtter den fantasktiske maten var det ikke mulig \u00e5 f\u00e5 plass til noen dessert.. \nHusfruen anbefalte \n*Ovnskokt kaffe og husets brennevin* \nDet skal f\u00e5 v\u00e6re den beste kaffen jeg har smakt\\! \n \n \nHvis du planlegger en tur til Svolv\u00e6r og Lofoten, \nanbefaler jeg at du bestiller bord p\u00e5 denne koselige, lille returanten. \nDet virker som dette\u00a0er en meget popul\u00e6r resturant og \nmed\u00a0kun 48 sitteplasser, hadde vi flaks som fikk bord denne kvelden\\! \n \n \nHa en smakfull aften\\! \n***Anneliklem*** \n\\<3 \n \n \n Lagt inn av Anneli kl. 11:17 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\nHusmannsplassen i Hidlesundet sa...\n\n\u00c5hh du for en koooselig plass\\!\\!\\! Kommer jeg noen gang dit, h\u00e5per jeg at vi finner denne restauranten. Her hadde jeg kost meg\\!\\! For en flott bord de har malt p\u00e5 veggen\\! Tusen takk for tipset og titten. Kjempekoselige bilder. \n\u00d8nsker deg en fin sommer med litt mer varme enn det er s\u00e5 langt. \n \nKlem fra Hj\u00f8rdis\n\n 17. juli 2012 kl. 14:50 \n\n\n\n\n\n\u00c5hh du for en koooselig plass\\!\\!\\! Kommer jeg noen gang dit, h\u00e5per jeg at vi finner denne restauranten. Her hadde jeg kost meg\\!\\! For en flott bord de har malt p\u00e5 veggen\\! Tusen takk for tipset og titten. Kjempekoselige bilder. \n\u00d8nsker deg en fin sommer med litt mer varme enn det er s\u00e5 langt. \n \nKlem fra Hj\u00f8rdis\n\n 17. juli 2012 kl. 14:50 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nFantastisk\\!\\! Der ville jeg ogs\u00e5 trivdes:-) M\u00e5 huske den neste gang vi drar dit\\! Fortsatt god sommer, tvi tvi for litt varmerer v\u00e6r :-) Hilsen May.\n\n 17. juli 2012 kl. 15:46 \n\n\n\n\n\nKort og S\u00f8m sa...\n\nDet s\u00e5 veldig hyggelig ut, \ndeilig \u00e5 f\u00e5 maten servert en gang imellom... :O) \n \nForsatt god sommer, \nklem Fredrikke\n\n 17. juli 2012 kl. 21:32 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52fb3d4c-aa70-4dfd-b72a-3c1df0ed7384"} +{"url": "https://www.tono.no/2007/10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:51:29Z", "text": "# M\u00e5nedlige arkiver: oktober 2007\n\n## Nei til Venstres forslag om fri fildeling\\!\n\n11\\. oktober, 2007|\n\nTirsdag publiserte TV2 et sauestunt iverksatt av Musikkbransjens antipiratkampanje. Filmen viste hardrock-artistene Enslaved som \"lastet ned\" sauen til Lars Sponheim fra villfjellet i Ulvik. Fordi Venstre har lagt frem forslag om at fildeling skal v\u00e6re tillatt fordi \"musikken ligger jo fritt ute p\u00e5 Internett\" , har artistene gjort det samme overfor Sponheims sauer, som ogs\u00e5 \"g\u00e5r fritt der ute p\u00e5 fjellet\". Tilsynelatende uten eiere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83c66d76-f9a4-46dc-9974-e5c901aeb8b8"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Provosert-LO-leder-varsler-kamp-87123b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:46:36Z", "text": "# Provosert LO-leder varsler kamp\n\n\u00d8ystein Kl\u00f8vstad Langberg\n\nGunnar Kagge\n\nOppdatert: 10.jun.2014 20:52\n\nPublisert: 10.jun.2014 15:56\n\n \n - \n \n For LO er forslaget om midlertidge ansettelser en krigserkl\u00e6ring. FOTO: Varfjell, Fredrik \n\nArbeidsministeren forsvarer forslaget: - Skal du spille deg inn p\u00e5 Rosenborg, er det helt avgj\u00f8rende at du f\u00e5r en pr\u00f8veperiode slik at du kan vise hva du er god for, sier han.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI morgen foresl\u00e5r arbeidsminister Robert Eriksson at arbeidsgivere skal f\u00e5 helt nye muligheter til \u00e5 bruke midlertidige ansettelser. Han vil ogs\u00e5 gi en generell \u00e5pning for s\u00f8ndagsarbeid og myke opp bestemmelsene for turnusarbeid og overtid. Dessuten vil regjeringen, if\u00f8lge kilder i LO, fjerne fagforeningers adgang til \"kollektive s\u00f8ksm\u00e5l\". Dette er muligheten til \u00e5 saks\u00f8ke arbeidsgivere som mistenkes for sosial dumping, uten at arbeidstagerne er organisert.\n\nForslagene ble presentert i regjeringens arbeidspolitiske r\u00e5d tirsdag, og Eriksson legger dem frem p\u00e5 en pressekonferanse i morgen.\n\n\u2014 Det jeg h\u00f8rer fra v\u00e5re folk som var p\u00e5 m\u00f8tet i dag er skremmende, sier LO-leder Gerd Kristiansen.\n\n\u2014 Jeg var hos Eriksson i forrige mandag for \u00e5 snakke om arbeidstid og endringer i loven. Da sa jeg at jeg h\u00e5pet at han ikke skulle slippe en bombe tirsdag. Men det har han gjort.\n\n\n\nRobert Eriksson ventet til l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret var over, f\u00f8r han fremmet forslagene som vil provosere fagbevegelsen.\n\nJunge, Heiko\n\nRegjeringen ventet til etter l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret med \u00e5 provosere fagbevegelsen. N\u00e5 kommer forslagene som trolig ville torpedert trepartssamarbeidet under forhandlinger og megling.Kristiansen mener at timingen er ekstra provoserende, etter oppgj\u00f8ret og f\u00f8r sommerferien gj\u00f8r debatt vanskelig.\n\nGode kilder sa tirsdag formiddag at Eriksson vil foresl\u00e5 at arbeidsgivere skal f\u00e5 en generell mulighet til \u00e5 bruke midlertidige ansettelser i ni eller 12 m\u00e5neder. I dag er loven langt strengere, hovedregelen er faste ansettelser, og det er presisert hvilke unntak som gjelder. For eksempel kan det brukes midlertidige ved sesongarbeid.\n\nKristiansen bekrefter fullt ut at han vil foresl\u00e5 radikale endringer, etter at hun har h\u00f8rt hva som ble fremmet p\u00e5 tirsdagens m\u00f8te i arbeidslivspolitisk r\u00e5d.\n\nI Stortinget kan Eriksson og regjeringen regne med st\u00f8tte fra Venstre, slik at forslagene f\u00e5r flertall. Men f\u00f8r den tid skal forslagene ut p\u00e5 h\u00f8ring, og Kristiansen lover hard kamp.\n\n## Utsatte grupper\n\nI dag kan arbeidsgivere bruke midlertidige ansettelser i spesielle situasjoner, som vikariater, sesongsvingninger og i prosjekter som \"atskiller seg fra det som ordin\u00e6rt utf\u00f8res i virksomheten\".\n\nParagrafen om midlertidige ansettelser innledes med \"Arbeidstaker skal ansettes fast\". Endringen inneb\u00e6rer if\u00f8lge kildene at dette prinsippet forlates, ved at arbeidsgiverne kan ansette midlertidig i ni eller 12 m\u00e5neder. Etter det Aftenposten forst\u00e5r forklarer Eriksson endringen med at det kan gj\u00f8re veien inn i fast arbeid enklere for utsatte grupper.\n\n\u2014 Han bruker disse utsatte gruppene som brekkstang for en lovendring han \u00f8nsker, sier Kristiansen.\n\nHun avviser blankt at arbeidsgivere som er skeptiske til \u00e5 ansette en person med problemer, kan v\u00e6re villig til \u00e5 pr\u00f8ve det med midlertidig ansettelse.\n\n\u2014 Arbeidsmilj\u00f8loven er fleksibel, bare man bruker mulighetene. Det er ikke bare regler om ansettelse, men ogs\u00e5 pr\u00f8vetid og oppsigelser, sier hun.\n\nRegjeringen f\u00e5r heller ikke st\u00f8tte fra de funksjonshemmede.\n\n\u2014 \u00c5 legge til rette for \u00f8kt bruk av midlertidig ansettelser er hjelp til arbeidsgiverne, ikke arbeidstakerne. Midlertidighet skaper usikkerhet i et arbeidsforhold. Det vil gi f\u00e6rre faste stillinger, mindre fleksibilitet og st\u00f8rre utrygghet, s\u00e6rlig for funksjonshemmede og kronisk syke, sier generalsekret\u00e6r i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Liv Arum.\n\nOgs\u00e5 hun reagerer p\u00e5 prosessen:\n\n\u2014 I stedet for \u00e5 fremme enkelte forslag som Eriksson n\u00e5 gj\u00f8r, m\u00e5 disse forslagene innarbeides i den stortingsmeldingen som han har varslet. Da kan vi f\u00e5 en bred gjennomgang og vurdere ting i sammenheng. Det vil bli en nyttig diskusjon om helheten og hvor resultatet kan bli nye kloke grep for \u00e5 f\u00e5 flere funksjonshemmede i arbeid, sier Arum.\n\n## Truer samarbeidet\n\nGerd Kristiansen reagerer hardt p\u00e5 at ikke regjeringen har dr\u00f8ftet endringene med partene i arbeidslivet f\u00f8r forslagene er klare til \u00e5 presenteres.\n\n**- Men er det ikke en demokratisk valgt regjerings rett \u00e5 foresl\u00e5 endringer som er i tr\u00e5d med valgl\u00f8ftene, og kan f\u00e5 flertall p\u00e5 Stortinget?**\n\n\u2014 De dannet regjering med en plattform som sier at trepartssamarbeidet fortsatt skal v\u00e6re viktig. Det f\u00f8lger de ikke opp.\n\n**- Men de kan vel foresl\u00e5 lovendringer som de lovet f\u00f8r valget?**\n\n\u2014 Selvf\u00f8lgelig kan de det. Men det er ogs\u00e5 min demokratiske rett og plikt \u00e5 forsvare arbeidstagernes rettigheter, svarer Kristiansen.\n\nHun sier at det er for tidlig \u00e5 si noe konkret om hvordan LO og resten av fagbevegelsen skal kjempe mot forslagene.\n\n## \\- En arena \u00e5 vise seg frem p\u00e5\n\nArbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) reagerer p\u00e5LOs kritikk.\n\n\u2014 Det er oppsiktsvekkende og overraskende at Regjeringenkritiseres for \u00e5 underminere trepartssamarbeidet n\u00e5r vi har informert partenep\u00e5 forh\u00e5nd og invitert dem til \u00e5 dr\u00f8fte ulike alternativer. Ingenting er huggeti sten. Vi presenterer tre ulike alternativer til endringer og vil h\u00f8re p\u00e5partenes innspill.\n\nEriksson mener forslaget vil f\u00e5 flere inn p\u00e5 arbeidsmarkedet.\n\n\u2014 Skal du spille deg inn p\u00e5 Rosenborg, er det heltavgj\u00f8rende at du f\u00e5r en pr\u00f8veperiode slik at du kan vise hva du er god for.Folk som har st\u00e5tt lenge utenfor arbeidslivet, trenger en arena \u00e5 vise seg fremp\u00e5. Det s\u00f8rger vi for at de f\u00e5r.\n\nHan avviser at de bruker svake grupper som vikarierendemotiv.\n\n\u2014 Forslagene er innrammet p\u00e5 en slik m\u00e5te at de ikke kanmisbrukes ved at den ansatte kj\u00f8res rett inn i en ny midlertidig stilling etterat den forrige utl\u00f8per. Vi vektlegger trygghet og forutsigbarhet for denenkelte, sier han.\n\n**- Hva tenker du om kampen LO varsler?**\n\n\u2014 LO har alltid v\u00e6rt imot \u00e5 gj\u00f8re noe med midlertidigeansettelser i arbeidsmilj\u00f8loven, men det b\u00f8r ikke komme som noen overraskelseat Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re politikken som vi har g\u00e5tt til valg p\u00e5 ogsom st\u00e5r i samarbeidsavtalen.\n\n## Beskyttet av avtaler\n\nDe store fagorganisasjonene har v\u00e6rt sterke motstandere av regjeringspartienes \u00f8nske om \u00e5 myke opp lovens turnusbestemmelser. I dag kan de legge ned veto mot for eksempel s\u00e5kalt \"nordsj\u00f8turnus\", ogs\u00e5 om medlemmene lokalt \u00f8nsker endringen. Regjeringspartiene vil etter det Aftenposten forst\u00e5r gi Arbeidstilsynet retten til \u00e5 si ja eller nei. Gerd Kristiansen fnyser og sier:\n\n\u2014 I tilfelle de vil det, s\u00e5 ser jeg at de ikke har noen forslag om hvordan tilsynet skal styrkes for \u00e5 l\u00f8se oppgaven.\n\nFra 1. juli i fjor har fagforeninger kunnet saks\u00f8ke arbeidsgivere for ulovlig innleie av arbeidskraft, ogs\u00e5 om den innleide selv ikke \u00f8nsker et slikt s\u00f8ksm\u00e5l. Etter hva Aftenposten forst\u00e5r skal denne muligheten n\u00e5 fjernes. For LO var \"den kollektive s\u00f8ksm\u00e5lsretten\" en stor seier, og den er fremstilt som et viktig v\u00e5pen i kampen mot sosial dumping.\n\nDen r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen overs\u00e5 argumenter fra b\u00e5de jurister og arbeidsgivere, som pekte p\u00e5 det problematiske i \u00e5 g\u00e5 til sak p\u00e5 vegne av mennesker som ikke \u00f8nsker det.\n\nUngdom vil, men slipper ikke til\n\nGravide leger f\u00f8ler seg presset ut av jobben\n\nSl\u00e5r alarm \u2013 krever tiltak mot \u00abnytt trusselbilde\u00bb\n\nRobert Eriksson klar for endret norsk arbeidsliv\n\n# Fakta: Regjeringens lovendringer\n\nForslagene fra arbeidsministeren:Arbeidsgivere skal ha generell adgang til midlertidige ansettelser i ni eller 12 m\u00e5neder. I h\u00f8ringsdokumentet listes det opp tre alternative m\u00e5ter for \u00e5 hindre misbruk av ordningen.Som varslet vil regjeringen fjerne den kollektive s\u00f8ksm\u00e5lsretten, som gir fagforeninger mulighet til \u00e5 saks\u00f8ke arbeidsgiver for ulovlig innleie av arbeidskraft, uten at den innleide vil.Grensene for p\u00e5lagt overtid \u00f8kes fra ti til 15 timer i uken og 25 til 30 timer i m\u00e5neden.I bedrifter med avtale \u00f8kes den ukentlige grensen fra 15 til 20 timer og 40 til 50 timer i m\u00e5neden.Arbeidsgiver og enkeltansatte kan avtale ti timers arbeidsdag, opp fra ni timer. I bedrifter med avtale \u00f8kes grensen fra ti til 12 timer. Men gjennomsnittlig arbeidsuke skal maks v\u00e6re 40 timer.I dag kan store fagorganisasjoner legge ned veto mot slik gjennomsnittsberegning, den muligheten mister de. Eriksson har forskjellige alternativer for hvordan Arbeidstilsynet kan vurdere avtalene.S\u00f8ndagsarbeid blir lovlig \u00abn\u00e5r arbeidets art gj\u00f8r det n\u00f8dvendig\u00bb. Arbeidsgiver skal kunne p\u00e5legge s\u00f8ndagsarbeid. I perioder skal man kunne jobbe mange s\u00f8ndager etter hverandre.I dag er beredskapsvakt beregnet og l\u00f8nnet som en femtedels arbeidsdag. Eriksson vil redusere til en \u00e5ttendedel.Aldersgrensene skal heves, men Eriksson ber om svar p\u00e5 hvordan. Han vil helst fjerne 70-\u00e5rsgrensen og gjerne \u00f8ke den til 75 \u00e5r.Straffene for arbeidsgivere som driver med arbeidslivskriminalitet skjerpes. Ogs\u00e5 brudd p\u00e5 allmenngj\u00f8ringsloven skal straffes med fengsel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f390e436-8856-4da6-a818-9392fd0361f0"} +{"url": "http://kulinariskakademi.no/kurskalender/kjottkurs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:00Z", "text": "# Kj\u00f8ttkurs\n\n\n\n**Kj\u00f8ttkurs , tirsdag 18. april \nBli en mester i \u00e5 tilberede kj\u00f8tt p\u00e5 Kulinarisk Akademi**\n\n \nPerfekt modnet og tilberedt kj\u00f8tt er himmelen for mange, og her l\u00e6rer du alle de profesjonelle triksene slik at du lager perfekte kj\u00f8ttretter hver eneste gang.\u00a0\n\nP\u00e5 dette kurset f\u00e5r du en inng\u00e5ende forklaring og demonstrasjon p\u00e5 sesongens beste kj\u00f8tt. \n \nVi ser p\u00e5 de forskjellige delene du finner avkj\u00f8tt og bruken av disse, riktig oppbevaring, tining, m\u00f8rning, steking,langtidskoking og riktig kjernetemperatur for de forskjellige stykningsdelene. \n \nDet serveres et lett m\u00e5ltid ved ankomst og rikelig med smakspr\u00f8ver som dere er med p\u00e5 \u00e5 lage underveis i kurset. \n \nKursavgiften dekker f\u00f8lgende: \n\n - R\u00e5varene under kurset\n - Demonstrasjon og deltagende matkurs (ca 3-4 timer)\n - Oppskriftshefte\n - Forkle til \u00e5 ta med hjem\n - Utstyr under kurset\n - Foredragsholdere\n\n*Vi anbefaler alle deltakere \u00e5 benytte komfortable sko samt arbeidst\u00f8y som du ville ha benyttet p\u00e5 ditt hjemmekj\u00f8kken under kurset. \n \n* Oppm\u00f8te kl 16:45 \nKl: 17.00 \nSted: Kulinarisk Akademi Hovedavdelingen \nPris per person: 1900,- ink. mva \nAntall: min 12 deltagere \nVarighet: ca 4 timer \n \nSlik finner du frem til hovedavdelingen \n \nSlik gjennomf\u00f8res kurset: \n\n - Demonstrasjon ved Kulinarisk Akademis kokker\n - Deltagerne deles i grupper\u00a0\n - Dere er med p\u00e5 tilberedelsen og ferdig stillingen av rettene/smakspr\u00f8vene\n\nEtter kurset har du l\u00e6rt:\n\n - De forskjellige stykkningsdelene og kj\u00e6rne temperaturer\n - Kokkenes egnene triks\n - Forskjellige tilberednings metoder\u00a0\n\nBemerk: Som Ingrid Espelid har vi ogs\u00e5 jukset litt p\u00e5 forh\u00e5nd med de tilberedningsteknikkene som tar lengst tid, men vil gjennomg\u00e5 alle prosesser i l\u00f8pet av kurset. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r vi mer tid til \u00e5 gj\u00f8re alt det morsomme sammen. Menyen vil variere etter sesong og tilgang p\u00e5 r\u00e5varer. \nDet vil v\u00e6re mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe drikek f\u00f8r og under kurset. \n \n*\\*Med forbehold om nok p\u00e5meldte blir kurset gjennomf\u00f8rt* \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "897bed18-0060-4555-b352-4be2505ed02c"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/slamt%C3%B8mming-for-perioden-2012-2015/189877", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:57:22Z", "text": "# Anbud Slamt\u00f8mming for perioden 2012 - 2015 \n\nRegistrert Dato: Onsdag 11. April 2012\n\nSlamt\u00f8mming av private og kommunale slamavskiljarar for perioden 2012 - 2015 med opsjon for 2 \u00e5r \nCa 1700 private tanker, dei aller fleste med storleik 2-4 m3. \nT\u00f8mmes annakavrt \u00e5r. \n12 stk kommunale tanker, samla 680 m3. T\u00f8mmes kvart \u00e5r. \nSj\u00e5 ellers tilbodsgrunnlaget. \n\u00c5rleg omsetning ca 1,4 mill eks mva\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d1b8be0-4030-4930-b6b4-b861cee5ef3a"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/m%C3%A5-bytte-vannpumpe/205297", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:42Z", "text": "# Anbud M\u00e5 bytte vannpumpe \n\nRegistrert Dato: Mandag 09. Juli 2012\n\nVi har br\u00f8nn og pumpe i kjelleren p\u00e5 huset. Sugeh\u00f8yden for pumpa er ca. 14 meter. \nPumpa som vi har n\u00e5 er fra 1995 og har det siste \u00e5ret vist tegn p\u00e5 at den begynner \u00e5 bli moden for utskifting. Pumpa g\u00e5r veldig lenge for at den skal klare \u00e5 bygge det siste trykket i trykktanken. \nPumpa som sitter her i dag er en ejektor-pumpe og det b\u00f8r ogs\u00e5 den nye v\u00e6re, med tanke p\u00e5 h\u00f8ydeforskjellen. \nVi er en familie p\u00e5 fem og 2 store hunder. \n \n\u00d8nsker prim\u00e6rt kontakt pr. E-post da vi har d\u00e5rlig telefonforbindelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13e72c56-71db-4bb9-a559-c2b9ecd6b042"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/energimerking-av-bygninger-og-energivurdering-av-tekniske-anlegg/97146", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:53:33Z", "text": "\n\n## Rammeavtalar for Kvam herad - tekniske konsulenttenester\n\n## Hordatun idrettsplass - Rehabilitering av kunstgras\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf976313-4e72-4fdb-82cc-e8208ffce0f9"} +{"url": "https://berntsturer.wordpress.com/2014/03/26/soloppgangspadling-i-mars/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:27Z", "text": "\n\n2014-03-26 \u00b7 23:43\n\n# Soloppgangspadling i mars\n\nIkke mange timene etter at vi hadde v\u00e6rt p\u00e5 padletur i finv\u00e6ret, la vi ut igjen. Vi var p\u00e5 vannet kl 05:50 og padlet til \u00f8stsiden av marinaen for \u00e5 f\u00e5 med oss soloppgangen kl 06:05. S\u00e5 var det hjem til frokost for arbeidsdagen begynte.\n\n\n\nBetty p\u00e5 vei mot soloppgangen\n\n\n\nca. kl. 06:07\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2debd97a-5bcf-4144-b934-e52090f26476"} +{"url": "http://nordnorge.com/?id=1325390698&News=109&artlang=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:44Z", "text": " - Lyngsalpene (c) Graham Austick/www.nordnorge.com\n\nOm du kommer med ferga fra Andenes til Gryllefjord, foresl\u00e5r vi ei rute langs yttersida av Senja og Kval\u00f8ya gjennom Troms\u00f8 og Lyngsalpene til E6. Strekninga langs Ytre Senja er definert som nasjonal turistvei.\n\n### Hovedruta Andenes-Olderdalen:\n\n - Sommerferge Andenes-Gryllefjord\u00a0\n - Det v\u00e6rharde fiskev\u00e6ret Gryllefjord med s\u00e6rpreget arkitektur.\u00a0\n - Torsken kirke, en liten trekirke fra 1784.\u00a0\n - Det gamle handelsstedet Hamn i Senja.\u00a0\n - Vandretur til gammelt vannkraftverk\n - Senjatrollet er en familiepark inspirert av sagnene om trollene p\u00e5 Senja.\u00a0\n - Bergsfjorden har 98 \u00f8yer.\u00a0\n - B\u00f8v\u00e6r med en fantastisk korallsandstrand.\u00a0\n - Det arkitektonisk utformede utsiktspunktet mot fjellformasjonen Okshornan blir ofte kalt Djevelens tanngard. G\u00e5 en tur ned p\u00e5 rampa og ta bilde.\u00a0\n - Ersfjorden yndet sted for bading.\u00a0\n - Mefjordv\u00e6r har gammel bebyggelse, kultursti og utsikt mot fjellkjeden Nordlandet\u00a0\n - Avstikker til det v\u00e6rharde fiskev\u00e6ret Hus\u00f8y, hvor noen hus er bardunert fast.\u00a0\n - Sommerferge Botnhamn-Brensholmen.\u00a0\n - Sommar\u00f8y er et moderne fiskev\u00e6r med hvite sandstrender og fantastisk utsikt.\u00a0\n - Otervika er en hvit badestrand kjent for strandvolleyball.\u00a0\n - Fra Ersfjordbotn (kort avstikker) har du fantastisk utsikt mot bratte fjell.\u00a0\n - Troms\u00f8 er Nord-Norges st\u00f8rste by severdigheter, restauranter og uteliv.\u00a0\n - Ferge Breivikeidet-Svensby med fantastisk utsikt mot de 1800 meter h\u00f8ye Lyngsalpene.\u00a0\n - Gamnes museum p\u00e5 Svensby viser sj\u00f8samekulturen.\u00a0\n - Vakre Lyngseidet har b\u00e5de Lyngen kirke fra 1740, gamle trehus og den styggpene plastnissen Gollis.\u00a0\n - Ferge Lyngseidet-Olderdalen hvor du hekter deg p\u00e5 E6 nordover til Nordkapp.\n\n - Rv91 Fagernes-Olderdalen.\n\n### Avstikkere p\u00e5 S\u00f8r-Senja:\n\nFra Gryllefjord eller Finnsnes kan du bes\u00f8ke avsides, vakre steder p\u00e5 S\u00f8r-Senja.\n\n### Fv274 f\u00f8rer til Sifjord :\n\n - Kaperdalen Samemuseum viser markebygdsamenes kultur.\u00a0\n - H\u00e5rn\u00e5lssvingene ned Sifjordura har fantastisk utsikt utover fjorden\u00a0\n - Kulturstien p\u00e5 Grunnfarnes har kulturminner fra jernalderen. Rv860 g\u00e5r langs s\u00f8rkysten av Senja.\u00a0\n - \u00c5nderdalen Nasjonalpark har verdifull skog av kystfuru.\u00a0\n - Hofs\u00f8y g\u00e5rd med 4000 \u00e5r gammel historie\u00a0\n - Kveitemuseet, Kystfortmuseet og Gammelbutikken p\u00e5 Skrolsvik.\n\n### Avstikkere fra Troms\u00f8:\n\nNord for Troms\u00f8 ligger flere store \u00f8yer med fjell, fiskevann og spredt bebyggelse. \u00d8yene kan bes\u00f8kes \u00e9n og \u00e9n, eller p\u00e5 sm\u00e5 rundturer. F\u00e5 fergetidene p\u00e5 turistkontoret.\n\n - Fra Belvik nordvest p\u00e5 Kval\u00f8ya g\u00e5r det b\u00e5t 4 ganger i uka til Musv\u00e6r (5 innbyggere) og Sand\u00f8y (3), med masse skj\u00e6rg\u00e5rdspanorama.\u00a0\n - Ringvass\u00f8ya har fjell og Norges st\u00f8rste sj\u00f8 p\u00e5 en \u00f8y, Skogsfjordvannet.\u00a0\n - Karls\u00f8y er en liten perle av historisk bebyggelse og sjelden flora\u00a0\n - Vann\u00f8ya er en fjellrik \u00f8y med travle fiskev\u00e6r. Bur\u00f8ysund har et s\u00e6rpreget bygningsmilj\u00f8, mens utsikten fra Torsv\u00e5g fyr mot Atlanterhavet er vid.\u00a0\n - Rein\u00f8ya er en fjellrik \u00f8y i leia. P\u00e5 Finnkroken finnes et trivelig eldre bygningsmilj\u00f8.\u00a0\n - Rebbenes\u00f8y ligger ytterst i havgapet, og har flotte strender. Veinummer: Rv863 Troms\u00f8-Hansnes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b442ac8-fa18-4ca2-bcf1-c2d8b290dc55"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/article919513.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:36:28Z", "text": "Cecilie Aurstad og Caroline Skjelbred\n\nPublisert 15.7.14\n\nBernard Fitzwalter\n\n#### Det st\u00e5r i stjernene\nHeftige romanser eller forfremmelse p\u00e5 jobb i sikte? Sjekk ut ditt \u00e5rshoroskop for 2017\\!\n\nEnten du befinner deg p\u00e5 hytta ved sj\u00f8en, i utlandet eller p\u00e5 jobb i byen (som oss...), er det greit \u00e5 ha noen klassikere i skapet som du kan sverge til n\u00e5r varmen stiger og kreativiteten p\u00e5 klesfronten synker.\n\n**En enkel hvit kjole, en fin shorts og en stripete T-skjorte er plagg som kan henge i skapet \u00e5r etter \u00e5r, og v\u00e6re like aktuelle hver sesong.**\n\n**Stylingmuligheten er uendelige, og de passer like godt til heverdags som fest.**\n\nEt par lave sandaler eller espadrillos b\u00f8r ogs\u00e5 finnes i en hver garderobe, og gj\u00f8r slitne sommerf\u00f8tter lykkelige.\n\n**Her er et knippe klassikere i alle prisklasser.**\n\nUansett om lommeboka di er slunken, du nettopp har f\u00e5tt l\u00f8nn eller vil unne deg litt lukus, finner du garantert noe her\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77c3155b-32ed-4d0f-bbaf-fee13fdbf5be"} +{"url": "http://hvisvokser.com/article/mann-depresjon-hva-om-en-mann-blir-deprimert", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:49Z", "text": "# Mann depresjon: hva om en mann blir deprimert?\n\nDesember 22, 2015 Aagot Skorpen Helse 0 4\n\n\n\nEn depresjon kan for\u00e5rsake mye skade p\u00e5 kroppen hvis det ikke betimelig svare. Man f\u00f8ler lethargic, f\u00f8lelsesmessig, livl\u00f8s og ondt, noe som kan f\u00f8re til skader p\u00e5 kroppen. Hvordan kan depresjon hos menn er anerkjent og hva er konsekvensene hvis et menneske blir deprimert?\n\n## Man deprimert\n\n - Redusert vitalitet\n - Anerkjenner ikke den betingelsen\n - P\u00e5virke seksuell ytelse\n - Konsekvenser av ubehandlet depresjon\n - Ingen aksept\n - Alder og deprimert mann\n - Behandling\n\n \n## Redusert vitalitet\n\nStemningen lidelse der pasienten er deprimert og har redusert livsglede, kalles depresjon. Dette er en mer alvorlig form enn \u00e5 ha en dukkert. Klinisk depresjon kan v\u00e6re for\u00e5rsaket av eksepsjonelle grunner. En arbeidssituasjon, problemer hjemme, en nabo som kommer til d\u00f8den, og s\u00e5 videre. Vanligvis en langvarig nedsatt hum\u00f8r ble tilskrevet som en kvinnelig sykdom, men menn kan ogs\u00e5 utvikle alvorlig depresjon. Kvinner har symptomer som tristhet og tomhet, mens hos menn er det uttrykt i irritabilitet, aggressivitet og fiendtlighet. Ved betimelig intervensjon en depresjon kan behandles med hell med medisiner. \n\n## Anerkjenner ikke den betingelsen\n\nMannen er vanligvis forventet \u00e5 v\u00e6re sterk og ikke bli p\u00e5virket av f\u00f8lelser. Mannen avviser at det er et problem snarere enn \u00e5 faktisk gj\u00f8re noe med det. For en faktisk depresjon kan ogs\u00e5 v\u00e6re mannen for lenge med en burnout eller depresjon vandre rundt. Erkjennelsen av sykdom hos en mann er derfor vanskelig. I stedet mannen snakke om f\u00f8lelser, det er heller at det handler om flere symptomer klaget. Tenk p\u00e5 f\u00f8lelsen konstant sliten. \n\n## P\u00e5virke seksuell ytelse\n\nDepresjon, s\u00e5 vel som behandling av legemidler, kan ha en effekt p\u00e5 seksuell ytelse av menn. Lidelsen f\u00f8rer til at kroppen g\u00e5r inn redusert str\u00f8mforbruk, ved siden av som hormoner er utgitt som dempe spenningen. Testosteronniv\u00e5 i kroppen er lav, s\u00e5 mannen er seksuelt mindre aktive. Ogs\u00e5 medisiner kan ogs\u00e5 ha en negativ innvirkning p\u00e5 seksualitet av mannen. Fordi depresjon reduserer seksualitet, er det ofte antatt at dette er p\u00e5 grunn av endring av maskulinitet. Det er ikke tenkt p\u00e5 depresjon som \u00e5rsak. \n\n## Konsekvenser av ubehandlet depresjon\n\nFordi menn er mindre tilb\u00f8yelig til \u00e5 vise f\u00f8lelser er tristhet hos menn ogs\u00e5 d\u00e5rlig gjenkjent. Dette kan uttrykkes i en \u00f8kende grad av irritasjon og aggressivitet. For leger, er det vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 hva problemet er, fordi depresjon ikke kan gjenkjennes raskt. For menn som depresjon vedvarer, kan konsekvensene bli dramatiske. Menn er fire ganger s\u00e5 stor risiko for \u00e5 beg\u00e5 selvmord enn kvinner. \n\n## Ingen aksept\n\nSamfunnet er hardere kontinuerlig og som ogs\u00e5 har sin effekt p\u00e5 hvordan barn og voksne h\u00e5ndtere sine f\u00f8lelser. Menn er i \u00f8kende grad forventes \u00e5 utelukke f\u00f8lelser og gj\u00f8re karriere. Suksess i livet er n\u00f8kkelen. Ikke akseptere av \u00e5 ha f\u00f8lelser, og dermed f\u00f8rer til en usunn opphopning av f\u00f8lelser, noe som kan f\u00f8re til depresjon. Aggressivitet er ansett som riktig mannlige uttrykket, mens flaske opp f\u00f8lelser forbli. Kjenner du igjen en kollega, venn eller partneren din ogs\u00e5 overdrevet irritasjon og aggressivitet snakke om det. Det kan v\u00e6re at de tillater deg \u00e5 sette fingeren p\u00e5 verkebyll s\u00e5 muligheten finnes for \u00e5 starte p\u00e5 riktig diagnose og behandling. \n\n## Alder og deprimert mann\n\nNormalt depresjon er ikke relatert til alder, men eldre menn med medisinske tilstander som hjerte- og karsykdommer, kreft og andre stressfaktorer som bidrar til depresjon. Tap av inntekt og ogs\u00e5 spille en viktig rolle i nyttig arbeid. N\u00e5r man er pensjonist, er det ingen regularitet er mer i livet, og du f\u00f8ler deg relativt ubrukelig. Ved utilstrekkelig erstatnings aktiviteter, er risikoen for \u00e5 ha depresjon \u00f8ker. Tapet av slektninger og venner rundt deg, men gir samtidig en f\u00f8lelse av forgjengelighet, som spilles i tilleggs helsekort. \n\n## Behandling\n\nDersom, p\u00e5 den mann eller kvinne er konkret fastsl\u00e5tt at det er en depresjon, kan det h\u00e5ndteres p\u00e5 riktig m\u00e5te i \u00e5tti prosent av tilfellene ved hjelp av et anti-depressiva, psykoterapi eller en kombinasjon av begge. Hvis du er usikker p\u00e5 om du har tilstanden, m\u00e5 du kontakte din fastlege eller spesialist. Det er \u00f8nskelig \u00e5 unng\u00e5 en lang depresjon vandre rundt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e71e184-a77d-46db-8eef-bd5bd7cc19f5"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11175523/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:11Z", "text": " 16 Funksjonstabell - eksempel xf(x)= 2x -3y( x, y ) -3f(-3) = 2 \uf096 (-3) -3 = -6 \u2013 3 = -9-9( -3, -9) 0F(0) = 2 \uf096 (0) -3 = 0 \u2013 3 = -3-3( 0, -3 ) 4f(4) = 2 \uf096 (4) -3 = 8 \u2013 3 = 55( 4, 5 ) Velger selv x-verdier = 2x -3y( x, y ) -3f(-3) = 2 \uf096 (-3) -3 = -6 \u2013 3 = -9-9( -3, -9) 0F(0) = 2 \uf096 (0) -3 = 0 \u2013 3 = -3-3( 0, -3 ) 4f(4) = 2 \uf096 (4) -3 = 8 \u2013 3 = 55( 4, 5 ) Velger selv x-verdier\") \n\n 17 Eksempel - regne ut stigningstallet a til en linje som g\u00e5r gjennom to punkt A og B \n\n 18 Lag funksjonsuttrykk - proporsjonalitet Elever m\u00e5ler spenning over to spoler. Bl\u00e5 spole (200 vindinger) og gr\u00e5 spole (3200 vindinger). De noterer resultatene i tabellen under: Gjenta spenningsm\u00e5lingene og unders\u00f8k om du f\u00e5r lignende resultater. Plott resultatene inn i et koordinatsystem og finn to funksjonsuttrykk som beskriver spenningen over bl\u00e5 og gr\u00e5 spole. Stemmer det at funksjonsuttrykkene er tiln\u00e6rmet proporsjonale? Begrunn svaret ditt. (x) og gr\u00e5 spole (3200 vindinger). De noterer resultatene i tabellen under: Gjenta spenningsm\u00e5lingene og unders\u00f8k om du f\u00e5r lignende resultater. Plott resultatene inn i et koordinatsystem og finn to funksjonsuttrykk som beskriver spenningen over bl\u00e5 og gr\u00e5 spole. Stemmer det at funksjonsuttrykkene er tiln\u00e6rmet proporsjonale. Begrunn svaret ditt. (x).\") \n\n 19 Fasit Nils Kr. Rossing \n\n 20 Fasit: er uttrykkene proporsjonale? Spenningskilde (x)1 V2 V3 V4 V5 V Spenning bl\u00e5 spole (y) 123,14,25,5 1,0 1,01 \u2248 1,0 1,05 \u2248 1,1 1,1 Spenningskilde (x)1 V2 V3 V4 V5 V Spenning gr\u00e5 spole (y) 16,332,248,364,683,3 16,316,1 16,15 \u2248 16,1 16,66 \u224816,7 Konklusjon: proporsjonalitetsregelen sier at skal v\u00e6re lik for alle x-verdiene. Vi ser at dette nesten stemmer og avhengig av hvor strenge vi skal v\u00e6re med tanke p\u00e5 feilkilder, s\u00e5 kan vi konkludere med at m\u00e5lingene v\u00e5re virker \u00e5 v\u00e6re proporsjonale st\u00f8rrelser. 1 V2 V3 V4 V5 V Spenning bl\u00e5 spole (y) 123,14,25,5 1,0 1,01 \u2248 1,0 1,05 \u2248 1,1 1,1 Spenningskilde (x)1 V2 V3 V4 V5 V Spenning gr\u00e5 spole (y) 16,332,248,364,683,3 16,316,1 16,15 \u2248 16,1 16,66 \u224816,7 Konklusjon: proporsjonalitetsregelen sier at skal v\u00e6re lik for alle x-verdiene. Vi ser at dette nesten stemmer og avhengig av hvor strenge vi skal v\u00e6re med tanke p\u00e5 feilkilder, s\u00e5 kan vi konkludere med at m\u00e5lingene v\u00e5re virker \u00e5 v\u00e6re proporsjonale st\u00f8rrelser..\") \n\n \n\nFunksjoner -bruksomr\u00e5der og egenskaper. Sentralt ved selve funksjonsbegrepet er at en st\u00f8rrelse avhenger av en eller flere andre st\u00f8rrelser. Hverdagseksempler:\n\nMAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk \u00d8rnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Kombinatorikk Ordnede utvalg med og uten tilbakelegging.\n\n \n\nOppgave: \uf0a1 Regn ut = ? G\u00e5 i gruppe p\u00e5 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9435a66a-b009-4f44-a725-fc84fd855512"} +{"url": "http://docplayer.me/533774-20-ar-pa-forbrukerens-side-dobbel-jubileum-02-apr-14-personlig-okonomi-bolig-skatt-jus-fond-forsikring-bank-strom-telefoni.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:13:54Z", "text": "2 INNHOLD UTGIVER: Norsk Familie\u00f8konomi, Hetlandsgata 9, pb 184, 4349 Bryne. Medlemsservice telefon , faks REDAKT\u00d8R: Reid Krohn-Pettersen 2 \u00e5r med bedre r\u00e5d\\! Reid Krohn-Pettersen, Norsk Familie\u00f8konomi Norsk Familie\u00f8konomi fyller 2 \u00e5r I 2 \u00e5r har vi jobbet for \u00e5 gi dere en bedre \u00f8konomisk hverdag. N\u00e5 feirer vi ved \u00e5 utvide v\u00e5r uavhengige \u00f8konomiske r\u00e5dgivning enda mer. REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE: Anette V\u00e5rvik Egil Waldeland Reid Krohn-Pettersen Vi kan i \u00e5r feire 2 \u00e5r med enklere hverdag og bedre r\u00e5d for v\u00e5re medlemmer, det er lenge det\\! I 1994 startet Harald Vaaland og Terje Hamre det som i dag er Norsk Familie\u00f8konomi, med form\u00e5let om \u00e5 forenkle den \u00f8konomiske hverdagen til den vanlige forbruker, b\u00e5de for familier og enkelthusholdninger. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt i svensk eierskap i noen \u00e5r kj\u00f8pte Harald og Terje Norsk Familie\u00f8konomi tilbake, med samme form\u00e5l \u00e5 p\u00e5se at medlemmene hadde blant de beste betingelsene innenfor ulike finansielle produkter som hver husholdning m\u00e5 ha eller b\u00f8r ha. Dyrt \u00e5 ringe spesialnummer Selv om du har inkluderte ringeminutter i ditt mobilabonnement, betyr ikke det at regningen din ikke kan bli mye h\u00f8yere om du for eksempel ringer banken eller taxiselskapet p\u00e5 spesialnummer. FORSIDEBILDE: Foto: Anette v\u00e5rvik ANNONSER OG ANNONSEANSVARLIG: Norsk Familie\u00f8konomi DESIGN: Lokomotiv Media AS tlf PRODUKSJON: Anette V\u00e5rvik TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri AS I jubileums\u00e5ret har vi til hensikt \u00e5 bli mye klarere p\u00e5 enkelte omr\u00e5der for v\u00e5re medlemmer, spesielt innenfor de temaer vi har sett at v\u00e5re medlemmer tar kontakt med oss om. Dette gjelder f\u00f8rst og fremst innen uavhengig \u00f8konomisk r\u00e5dgivning. Vi er i skrivende stund i ferd med \u00e5 utvide v\u00e5rt r\u00e5dgivningskonsept slik at v\u00e5re medlemmer i mye st\u00f8rre grad skal f\u00e5 tilgang til v\u00e5r, og v\u00e5re partneres, kompetanse. Det v\u00e6re seg innen bank og finans, sparing og plassering, arv og skatt, i tillegg til v\u00e5re oppdaterte barometre p\u00e5 renter (innskudd og boligl\u00e5n) og str\u00f8m, samt tester og unders\u00f8kelser. F\u00f8rst og fremst vil dere medlemmer se dette gjennom v\u00e5rt oppslagsverk p\u00e5 hjemmesidene. Der skal du enkelt kunne finne frem til oppskrifter og gode tips innen for eksempel hvordan bytte bank, hva skal jeg huske \u00e5 si nei til n\u00e5r jeg er hos en bankr\u00e5dgiver, hvordan spare til pensjon eller kommende konfirmasjon, til det \u00e5 ha tilgang til v\u00e5re partnere p\u00e5 juridiske og skattemessige sp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 disse sidene vil det selvsagt v\u00e6re tilgang til \u00e5 henvende seg til oss for enkle og kompliserte sp\u00f8rsm\u00e5l som husholdningen lurer p\u00e5. Ut og reise? Her er den beste reiseforsikringen Tradisjonen tro tester vi hel\u00e5rsreiseforsikringer, slik at du vet hvilken forsikring du b\u00f8r velge n\u00e5r du skal reise p\u00e5 ferie. I \u00e5r er det et selskap med en helt spesiell dekningsgaranti som g\u00e5r av med seieren. Finn de billigste dagligvarene Vet du hvor mye du kan spare p\u00e5 \u00e5 handle dine basisvarer i butikkene med lave priser - sammenlignet med de dyreste? Dugnadsgjengen bak nettsiden Enhver.no har satt seg som m\u00e5l \u00e5 hjelpe forbrukene til \u00e5 bli mer bevisste. Magasinet Norsk Familie\u00f8konomi kan ikke kopieres, ettergj\u00f8res eller p\u00e5 annen m\u00e5te bearbeides uten skriftlig samtykke fra Norsk Familie\u00f8konomi. Media kan gjengi deler av det redaksjonelle stoffet mot kildehenvisning. Vi skal ogs\u00e5 fortsette med \u00e5 passe p\u00e5 at alle v\u00e5re leverand\u00f8rer leverer gode tjenester til v\u00e5re medlemmer n\u00e5r det gjelder pris, kvalitet og tilgjengelighet. Dette henger n\u00f8ye sammen med \u00e5 v\u00e6re en, kanskje den eneste, uavhengig \u00f8konomisk r\u00e5dgiver i markedet. V\u00e5r intensjon er \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig for v\u00e5re medlemmer innenfor de fleste \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l eller utfordringer. Det skal l\u00f8nne seg \u00e5 v\u00e6re medlem i Norsk Familie\u00f8konomi ogs\u00e5 de neste 2 \u00e5rene. Diplom til Norges beste bank I forrige nummer kunne vi presentere Skandiabanken som vinner i v\u00e5r k\u00e5ring av Norges beste bank. Vi har definitivt merket \u00f8kt oppmerksomhet, forteller bankledelsen. Dersom det er noe du som medlem savner at vi tar opp, eller har ting vi skal se n\u00f8yere p\u00e5 eller mener at vi skal bli bedre p\u00e5, hadde vi satt um\u00e5telig stor pris p\u00e5 din henvendelse. Send meg gjerne en e-post til Norsk Familie\u00f8konomi tar for behold om eventuelle trykkfeil. Medlemskap i Norsk Familie \u00f8konomi koster kr 66 pr. \u00e5r inkl. \u00f8konomi magasinet. Ha et godt jubileums\u00e5r\\! Reportasjer Faste spalter Hilsen Reid Sp\u00f8r oss om r\u00e5d 6 Stell godt med bilen - spar penger 1 Hva kan du om str\u00f8m? 2 Middagsingrediensene p\u00e5 d\u00f8ren 32 Leder 2 Kommentar 22 Legalis: Om testamentstrid 11 Spareskolen: Obligasjonsmarkedet 4 Barometer 32 TV 2 hjelper deg feirer 2 \u00e5r 22 Nyhetsbrev: Stavanger Asset Management 42 Medlemsfordeler 4 Verv og vinn 43 3\n\n\n\n3 BEDRE R\u00c5D I 2 \u00c5R I 2 \u00e5r har vi v\u00e6rt en uavhengig r\u00e5dgiver for v\u00e5re medlemmer. N\u00e5 gj\u00f8r vi det enda enklere \u00e5 finne svar p\u00e5 de privat\u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5lene som du har. TEKST: NORSK FAMILIE\u00d8KONOMI FOTOT:ANETTE V\u00c5RVIK I ANDRE ENDEN: To av v\u00e5re r\u00e5dgivere, Eva Helen Benjaminsen og Egil Waldeland, f\u00e5r hver dag mange telefonhenvendelser fra v\u00e5re medlemmer. I \u00e5r er det 2 \u00e5r siden Norsk Famile\u00f8konomi for f\u00f8rste gang startet \u00e5 overv\u00e5ke bankene i Norge, og utf\u00f8re unders\u00f8kelser for \u00e5 gj\u00f8re det litt enklere for norske forbrukere \u00e5 orientere seg i markedet. I alle de 2 \u00e5rene har vi v\u00e6rt tilgjengelige for v\u00e5re medlemmer, og mange av v\u00e5re medlemmer har v\u00e6rt med oss helt fra starten. Det setter vi veldig stor pris p\u00e5, sier Harald Vaaland som er daglig leder i Norsk Familie\u00f8konomi. Overv\u00e5ket bankene Siden oppstarten i 1994 har vi v\u00e6rt opptatt av \u00e5 gi v\u00e5re medlemmer en mer \u00f8konomisk hverdag. Vi var blant annet f\u00f8rst ute med \u00e5 lage rentebarometre som satte fokus p\u00e5 konkurransen mellom bankene. P\u00e5 den tiden hadde ingen tatt tak i betingelsene til bankene p\u00e5 utl\u00e5n og innskudd, og det varierte gjerne med tre-fire prosentpoeng i forskjell p\u00e5 boligl\u00e5n, forteller Terje Hamre i Norsk Familie\u00f8konomi. De f\u00f8rste rentebarometrene ble presentert hos TV 2 hjelper deg, som ogs\u00e5 har 2 \u00e5rs jubileum i \u00e5r. Mer om oppstarten til b\u00e5de Norsk Familie\u00f8konomi og TV 2 hjelper deg kan du lese p\u00e5 side 12 i dette magasinet. En viktig del av konseptet v\u00e5rt er ogs\u00e5 \u00e5 forhandle fram gode medlemsfordeler. Dette kommer vi ogs\u00e5 til \u00e5 ha stort fokus p\u00e5 i de 2 neste \u00e5rene. Vi vet at de som er mest forn\u00f8yde med sitt medlemskap hos oss er de som benytter seg av flest mulig fordeler. Harald Vaaland (t.v.) og Terje Hamre i Norsk Familie\u00f8konomi. Uavhengig \u00f8konomisk r\u00e5dgivning Fra sommeren av vil v\u00e5re medlemmer se en stor forskjell i v\u00e5r r\u00e5dgivning innenfor privat\u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Selv om vi har v\u00e6rt tilgjengelig for v\u00e5re medlemmer og hjulpet dem med \u00f8konomiske r\u00e5d siden tidenes morgen, har vi i det siste benyttet v\u00e5r kompetanse innen de ulike fag i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad, n\u00e6rmest mer hver eneste dag. Derfor har vi bestemt oss for \u00e5 v\u00e6re enda mer tilgjengelig enn tidligere, og skal dele v\u00e5r r\u00e5dgivning opp i tre ulike typer; nettbaserte oppskrifter og r\u00e5d, telefonisk r\u00e5dgivning og ikke minst skriftlige sp\u00f8rsm\u00e5l og svar via v\u00e5r hjemmeside og e-post, forklarer sjef\u00f8konom Reid Krohn-Pettersen. Du som medlem kan allerede fra f\u00f8r sommeren av kunne finne oppskrifter eller menyer p\u00e5 hvordan en b\u00f8r handle eller hva en skal foreta seg i ulike situasjoner n\u00e5r en m\u00f8ter en produktleverand\u00f8r. Eksempelvis skal en kunne f\u00f8lge en oppskrift p\u00e5 hvordan en skal g\u00e5 frem for \u00e5 finne beste boligl\u00e5n, hvordan en bytter bank steg for steg, hva en skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 n\u00e5r en sitter i banken og aksepterer l\u00e5n, hvorfor skal en refinansiere, hvorfor ha fleksil\u00e5n og s\u00e5 videre, sier Krohn-Pettersen. Alle disse oppskriftene skal en kunne finne, enten det gjelder boligl\u00e5n, forsikring, sparing, fondsplassering eller pensjon. Ogs\u00e5 for ikke-medlemmer Dersom en ikke finner det svaret en leter etter blant disse oppskriftene, har vi \u00e5pnet for enkel r\u00e5dgivning p\u00e5 telefon, kun for medlemmer. Dette er forbeholdt dem som har enkle sp\u00f8rsm\u00e5l eller problemstillinger, men vi skal selvsagt ogs\u00e5 veilede eller r\u00e5dgi via telefon hvordan en skal g\u00e5 frem i mer kompliserte saker. Til slutt har vi lagt opp til en str\u00f8mlinjeformet skriftlig r\u00e5dgivning via v\u00e5re hjemmesider. Her vil vi kunne besvare skriftlige henvendelser og sp\u00f8rsm\u00e5l, gratis for v\u00e5re medlemmer inntil et visst niv\u00e5. Ikkemedlemmer skal ogs\u00e5 kunne henvende seg, men m\u00e5 betale for tjenesten, sier Reid Krohn-Pettersen. Mange problemstillinger Bare det siste \u00e5ret har vi sett en formidabel \u00f8kning i behovet for \u00e5 benytte v\u00e5r uavhengige \u00f8konomiske r\u00e5dgivning. Vi har mottatt henvendelser om for eksempel \u00f8konomisk planlegging av husholdningen; hvem skal bidra med hvor mye dersom den ene eier mer enn den andre n\u00e5r en stifter familie eller samboerskap? Hvordan skal vi kunne planlegge gaver som arv mens vi er i levende live? Hvordan skal jeg organisere \u00f8konomien n\u00e5 n\u00e5r min ektefelle har falt bort; skal jeg betale ned all gjeld, skal jeg fordele noe av arven, skal jeg sitte i uskiftet bo, hvilke forsikringsutbetalinger har jeg krav p\u00e5? Vi er daglige i kontakt med medlemmer som beh\u00f8ver r\u00e5d innen valg av bank, spareleverand\u00f8r, forsikringsleverand\u00f8r. Hvilken type l\u00e5n skal en velge, hvilken type fond skal en velge og hvordan b\u00f8r jeg spare til pensjon er daglige sp\u00f8rsm\u00e5l vi f\u00e5r, sier sjef\u00f8konomen i Norsk Familie\u00f8konomi. Alt dette som er typiske sp\u00f8rsm\u00e5l, og som \u00e5penbart andre ogs\u00e5 lurer p\u00e5, skal vi kunne gj\u00f8re tilgjengelig for v\u00e5re medlemmer under ulike team p\u00e5 v\u00e5re nettsider. Eller, ta kontakt med oss. Dette gleder vi oss til, smiler Krohn-Pettersen. 4 5\n\n\n\n4 Sp\u00f8r oss om r\u00e5d R\u00e5dgiverne i Norsk Familie\u00f8konomi svarer p\u00e5 dine privat\u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Lurer du p\u00e5 noe? Send oss ditt sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 Egil Waldeland seniorr\u00e5dgiver Reid Krohn-Pettersen sjef\u00f8konom Harald Vaalnd daglig leder Renteoversikt? Tidligere hadde dere oversikt p\u00e5 hjemmesiden deres med renter p\u00e5 innskudd og l\u00e5n. Har dere ikke dette lenger? Jo, vi har fremdeles de gode renteoversiktene som oppdateres daglig. Klikk p\u00e5 \u00abBarometre\u00bb oppe til\\! h\u00f8yre p\u00e5 nofa.no, eller g\u00e5 inn p\u00e5 Der finner du oppdaterte oversikter over renter og vilk\u00e5r p\u00e5 innskudd, brukskonto, BSU, boligl\u00e5n samt en boligl\u00e5nskalkulator. Hilsen Reid Dyrere helseforsikring for eldre?? Jeg er en 62 \u00e5r gammel dame som er interessert i \u00e5 bestille behandlingsavtalen dere tilbyr, men jeg bruker ikke internett. Kan dere sende skjema til meg i posten? Lurer ogs\u00e5 p\u00e5 hva prisen er for meg, det st\u00e5r 2818,- i \u00e5rspremie for voksen men jeg regner med at prisen stiger med \u00e5rene?\\! Vi sender gjerne bestillingsskjema i posten. Ta kontakt med oss p\u00e5 telefon slik at vi f\u00e5r navn og adresse. Ettersom du er under 67 \u00e5r trenger du imidlertid ikke fylle ut egenerkl\u00e6ring, kun selve bestillingen. N\u00e5r det gjelder pris, er den lik for alle over 18 \u00e5r, uansett alder, kj\u00f8nn og bosted. Hilsen Egil L\u00e5n til barn?\\! Datteren min har fast jobb, og god inntekt, men har ikke nok egenkapital til \u00e5 kj\u00f8pe egen leilighet. Hvordan kan jeg hjelpe henne p\u00e5 best m\u00e5te? Dette er sv\u00e6rt individuelt og har mange muligheter, derfor blir det vanskelig \u00e5 v\u00e6re utt\u00f8mmende her. Men det mest naturlige er at en gir forskudd p\u00e5 arv, eller ordin\u00e6r gave, dersom en har muligheten. Slik kan en selv fjerne disse midlene fra egen formue og dermed formueskatt. Husk \u00e5 f\u00f8re alle gaver i selvangivelsen hos begge parter. En av de mest benyttede hjelpetiltakene er \u00e5 l\u00e5ne disse midlene til sine barn, s\u00e5 kan en velge selv om en skal ta renter, eventuelt bestemme rentesats, dette for \u00e5 ikke forfordele andre barn som kanskje beh\u00f8ver hjelp senere. Midlene f\u00e5r derfor en pris/kostnad som kan forsvares i de fleste sammenhenger. En annen l\u00f8sning ved \u00e5 l\u00e5ne midler til barn er \u00e5 ta del i verdistigningen, en br\u00f8k av verdien tilsvarende egenkapitalen som er gitt som gave eller l\u00e5n. Vi frar\u00e5der i utgangspunktet \u00e5 kausjonere for deler av barns l\u00e5n, men ofte er det n\u00f8dvendig. Bare v\u00e6r obs p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 innsyn i \u00f8konomien i l\u00f8peperioden slik at et eventuelt kausjonsansvar ikke kommer overraskende. Hilsen Reid Trenger jeg kasko?? Jeg vurderer \u00e5 flytte forsikringene mine til Nofa forsikring, og har blant annet en Volvo fra 24. Trenger jeg kasko p\u00e5 denne?\\! Det er ingen fasit p\u00e5 n\u00e5r man skal kutte ut kaskoen, det kommer an p\u00e5 hvor mye \u00e5rspremien p\u00e5 forsikringen er, hvor mye bilen er verdt og hva du selv synes er fornuftig. Dropper du kasko p\u00e5 bilen taper du hele verdien dersom bilen blir totalskadet. Det naturlige n\u00e5r man velger bort kasko er \u00e5 g\u00e5 ned til delkasko. Delkasko dekker tyveri, brann, glasskader og redning. Jeg foresl\u00e5r at du kontakter salgsavdelingen hos Nofa forsikring, s\u00e5 f\u00e5r du en gjennomgang med en forsikringsr\u00e5dgiver. F\u00f8r du tar kontakt er det fint om du sjekker hva salgsverdien er p\u00e5 din bil. Hilsen Egil 6 7\n\n\n\n6 TESTAMENTSTRID B\u00e5de i saker hvor arvefordelingen f\u00f8lger arvelovens regler, og i saker hvor det foreligger et testament, kan arveoppgj\u00f8r v\u00e6re en kilde til konflikt og splittelse. Et eksempel p\u00e5 dette er arvestriden hvor kjendisadvokat Mona H\u00f8iness og \u00e5tte slektninger etter Synn\u00f8ve Urdahl har kjempet om hvem som skal arve Urdahls formue p\u00e5 om lag 1 millioner kroner. TEKST: ANETTE V\u00c5RVIK FOTO: STATOIL FUEL & RETAIL AV ADVOKATFULLMEKTIG TRUDE KANESTR\u00d8M SPAR PENGER P\u00c5 \u00c5 STELLE GODT MED BILEN Jevnlig vedlikehold og vasking av bilen din er med og holder verdien oppe. Her har du noen gode r\u00e5d for \u00e5 f\u00e5 bilen klar til v\u00e5ren. Veisalt skader b\u00e5de lakken og understellet p\u00e5 bilen. Det er billig vedlikehold \u00e5 vaske bilen ofte, sier Anders Hagen i Statoil Fuel & Retail Norge. Den viktigste bilvasken Bilen b\u00f8r vaskes minst to ganger i m\u00e5neden, og Hagen mener v\u00e5rvasken uten tvil er den viktigste vasken i l\u00f8pet av \u00e5ret. Bilen er s\u00e6rlig utsatt etter en lang vinter. Saltet fra vinterveiene angriper b\u00e5de lakken og understellet, og f\u00f8rer til at verdien og levetiden p\u00e5 bilen synker. Derfor er det viktig at v\u00e5rvasken inneb\u00e6rer b\u00e5de h\u00f8ytrykksspyling, asfaltfjerning, underspyling og polering, sier Hagen. Bileiere som ferdes p\u00e5 store veier der det saltes mye b\u00f8r v\u00e6re ekstra n\u00f8ye med \u00e5 spyle bilen. Thomas Ygranes, leder for bilforhandleren Birger N Haug Romerike, syns det er vanskelig \u00e5 sette en pris p\u00e5 godt vedlikehold. Men hos oss blir biler med mangelfull servicehistorikk trukket rundt ved innbytte. Gjengangeren er ofte at karosseriet p\u00e5 de samme bilene har f\u00e5tt like lite kj\u00e6rlighet, og det er ikke unormalt at vi ser forskjeller p\u00e5 4-5. kroner i p\u00e5kost etter en innbyttetakst hos oss, sier han. Kj\u00f8rer i d\u00f8dsfeller Uten, vask, polering, understellsbehandling og flekking av steinsprut er lakken mye mer SLIK GJ\u00d8R DU BILEN KLAR FOR V\u00c5REN utsatt og det oppst\u00e5r rustskader mye raskere, forklarer han. Vi ser store forskjeller p\u00e5 biler som har gode og d\u00e5rlige eiere. Det man ogs\u00e5 b\u00f8r tenke p\u00e5, og som egentlig er det viktigste, er at mange kj\u00f8rer rundt i biler som er rene d\u00f8dsfeller fordi man ikke tar seg r\u00e5d til service. \u00c5rsaken er at mange ikke forst\u00e5r konsekvensen som kan oppst\u00e5 ved mislighold av bilen, sier Thomas Ygranes. Fjern salt og asfaltrester som har festet seg p\u00e5 lakk og understell. Vask vinduene slik at du ser godt ved lav og skarp v\u00e5rsol. Rene ruter og lykter er viktig for sikkerheten. Vask bilen minst to ganger i m\u00e5neden. Dersom bilen er sv\u00e6rt skitten utvendig, er det lurt \u00e5 spraye bilen med avfettingsspray f\u00f8r bilvasken starter. Polering av bilen gir ekstra beskyttelse for lakken. Det er to m\u00e5ter man kan arve p\u00e5 etter norsk rett arv etter testament og arv etter loven. Dersom arvelater ikke utpeker hvem som skal arve i et gyldig opprettet testament, er det arvelovens regler som avgj\u00f8r hvordan arven skal fordeles. I norsk rett er det bare ektefelle og avd\u00f8des barn som har en lovfestet rett til arv, og arvelater har ikke anledning til \u00e5 testamentere bort ektefellens minstearv eller barnas pliktdelsarv. Dersom arvelater ikke har ektefelle eller barn, slik som Synn\u00f8ve Urdahl, st\u00e5r man alts\u00e5 i utgangspunktet fritt til \u00e5 testamentere bort hele sin formue til hvem man vil. Formkrav til testament I testamentet etter Synn\u00f8ve Urdahl blir hennes gode venninne Mona H\u00f8iness tilgodesett som enearving av om lag 1 millioner kroner. H\u00f8iness ville alts\u00e5 arve hele hennes formue dersom testamentet ble kjent gyldig. Dersom testamentet ble kjent ugyldig, ville arven blitt fordelt p\u00e5 slektsarvingene etter arvelovens regler. For at et testament skal v\u00e6re gyldig, m\u00e5 det oppfylle visse formkrav. Formkravene for opprettelsen av testament f\u00f8lger av arveloven 49. For det f\u00f8rste skal et testament gj\u00f8res skriftlig. For det andre m\u00e5 det signeres av to vitner som testator har godkjent og som er til stede sammen og ved at dokumentet skal v\u00e6re et testament. Testator skal skrive under p\u00e5 dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift mens vitnene er til stede. Videre skal vitnene skrive under p\u00e5 testamentet mens testator er til stede. Testamentvitnene b\u00f8r i p\u00e5skrift p\u00e5 testamentet opplyse om testator gjorde testamentet av fri vilje og ved sans og samling. Testamentet b\u00f8r videre dateres. Det er ingen krav til hvor testamentet oppbevares, men det er mulig \u00e5 oppbevare testamenter hos tingretten der du bor. N\u00e5r man skal opprette et testament, er det ogs\u00e5 viktig at ordlyden i testamentet er klar og presis. Dette for \u00e5 unng\u00e5 tolkningstvil og misforst\u00e5elser om hva testator egentlig har ment med sine disposisjoner. Man m\u00e5 ogs\u00e5 passe p\u00e5 at testamentet ikke skj\u00e6rer inn i ektefellens minstearv og barnas pliktdelsarv. Et testament er ugyldig dersom det tilgodeser et av testamentvitnene. Det samme gjelder dersom testamentet tilgodeser ektefellen eller et familiemedlem eller slektning til testamentsvitnet, eller det tilgodeser en person som vitnet er i tjeneste hos p\u00e5 testasjonstiden. \u00abVed sine fulle fem\u00bb Til slutt er det en forutsetning for testamentets gyldighet at testator var \u00abved sine fulle fem\u00bb ved opprettelsen av testamentet, og at testamentet ikke var fremkalt ved tvang eller ved misbruk av testators sinnstilstand. Det er dette som har v\u00e6rt striden i rettssaken som i v\u00e5r gikk for Lagmannsretten mellom H\u00f8iness og slektsarvingene etter Urdahl. I slike saker vil forklaringen til vitnene st\u00e5 sentralt, og det er derfor viktig at vitnene er bevisste sitt ansvar, og oppmerksomme p\u00e5 om testator har evne til \u00e5 veie de hensyn som b\u00f8r gj\u00f8re seg gjeldende i opprettelsen av testamentet, herunder evnen til \u00e5 se konsekvensene for andre potensielle arvinger. Det er imidlertid klart at ogs\u00e5 eldre mennesker fritt kan bestemme hvem formuen skal overf\u00f8res til. Denne retten foreligger selv om vedkommende svekkes noe mentalt ettersom \u00e5rene g\u00e5r, og det kreves en kvalifisert grad av sjelelig svekkelse for \u00e5 underkjenne et ellers gyldig testament. I 212 kom Oslo byfogdembete i sin avgj\u00f8relse i Urdahl-saken fram til at testamentet var gyldig, og at Mona H\u00f8iness var enearving til formuen etter ekteparet Urdahl. Konklusjonen fra Borgarting lagmannsrett ble ogs\u00e5 seier til H\u00f8iness, men familien vurderer \u00e5 anke saken til H\u00f8yesterett. Dommen tar for seg viktige arverettslige prinsipper om hvor grensene g\u00e5r for at et testament skal kunne bli kjent ugyldig. For mer informasjon om opprettelse av testament og om arvingenes rett p\u00e5 minstearv og pliktdelsarv kan du ta kontakt med Advokatfirmaet Legalis AS. Vi kan blant annet gi generell informasjon om arv, og bist\u00e5 med opprettelsen av testamenter. Ta kontakt med Legalis p\u00e5 telefon eller 1 11\n\n\n\n7 2 \u00c5R MED TV 2 HJELPER DEG TEKST: ANETTE V\u00c5RVIK FOTO: TV 2 OG ANETTE V\u00c5RVIK Denne v\u00e5ren fyller TV 2 hjelper deg 2 \u00e5r. Like lenge har Norsk Familie\u00f8konomi v\u00e6rt en viktig bidragsyter til innslag i det popul\u00e6re programmet. 6. april var det 2 \u00e5r siden Arve Juritzen \u00f8nsket velkommen til \u00abTV 2 hjelper deg\u00bb for f\u00f8rste gang. Siden den gang har nesten 6 episoder av forbrukerprogrammet rullet over skjermen og TV 2 hjelper deg er TV 2s lengstlevende program. Fortsatt har programmet opp mot en halv million seere hver eneste uke. M\u00e5lte bankene Helt siden starten har Norsk Familie\u00f8konomi bidratt med tester og unders\u00f8kelser og satt fokus p\u00e5 produkter og tjenester som er viktige for norske forbrukere. Vi startet Norsk Familie\u00f8konomi nesten samtidig som TV 2 hjelper deg, og med null kroner i markedsbudsjett hadde vi en utfordring i forhold til \u00e5 gj\u00f8re oss kjente, forklarer Terje Hamre som var daglig leder i Norsk Familie\u00f8konomi i oppstarten og fremdeles er en av eierne. Han tok da kontakt med Arve Juritzen, og foreslo at de kunne lage et rentebarometer som kunne presenteres p\u00e5 TV. P\u00e5 den tiden hadde ingen tatt tak i betingelsene til bankene p\u00e5 utl\u00e5n og innskudd, og det varierte gjerne med tre-fire prosentpoeng i forskjell p\u00e5 boligl\u00e5n, forteller Hamre. Ramaskrik og trusler Ved hjelp av faks og medarbeidere i de forskjellige bankene, fikk en laget en oversikt over betingelsene til de 2-3 st\u00f8rste bankene i Norge. I god TV 2 hjelper deg-\u00e5nd ble det delt ut b\u00e5de smilefjes og sure fjes til bankene som fortjente det. Da ble det ramaskrik. Ingen hadde gjort dette tidligere, og bankene ville ha seg frabedt \u00e5 bli utlevert p\u00e5 denne m\u00e5ten. Vi ble truet med b\u00e5de advokater og s\u00f8ksm\u00e5l, smiler Terje Hamre. I nesten hvert program ble rentebarometrene presentert, og etter hvert godtok ogs\u00e5 bankene den nye situasjonen. Etter tre m\u00e5neder begynte bankene selv \u00e5 ringe oss for \u00e5 h\u00f8re hvilke tall vi skulle ha den uken. For oss viste dette hvor sterkt medium TV var. I dag er det ingen som stiller sp\u00f8rsm\u00e5l til at forbrukerne enkelt kan bruke v\u00e5re rentebarometre for \u00e5 sammenligne betingelsene i de forskjellige bankene, sier Terje Hamre. Norsk Familie\u00f8konomi ble ogs\u00e5 en samarbeidspartner til TV 2 hjelper deg i forhold til unders\u00f8kelser av forsikringer. Ogs\u00e5 den \u00e5rlige kommuneunders\u00f8kelsen ble godt mottatt av seerne. Daglig leder Terje Hamre var n\u00e6rmest fast gjest en gang i m\u00e5neden. Men det er klart det tar mye tid \u00e5 lage unders\u00f8kelser som kan presenteres, og det krever store ressurser. Gjennom \u00e5rene har vi likevel bidratt med jevne mellomrom, sier Hamre. Viktig rolle I 213 var det sjef\u00f8konom Reid Krohn- Pettersen som hadde tatt over Terje Hamres gamle rolle, og var \u00e5 se p\u00e5 TV 2-skjermen omtrent annenhver m\u00e5ned med alt fra k\u00e5ring av Norges beste bank til test av reiseforsikring, dyreforsikring og kredittkort. TV 2 hjelper deg har hatt en veldig viktig rolle for norske forbrukere, og vi s\u00e5 at ogs\u00e5 NRK etterlignet konseptet da de startet opp med FBI. Selv om lett tilgang p\u00e5 internett og sosiale medier har gjort det enklere for forbrukere \u00e5 orientere seg p\u00e5 egenh\u00e5nd, trenger vi fortsatt programmer som TV 2 hjelper deg. Og jeg h\u00e5per vi fortsatt kan v\u00e6re en bidragsyter, sier Terje Hamre. Dessverre et behov Ogs\u00e5 faktasjef Jostein Olseng i Mastiff som produserer TV 2 hjelper deg, tror det vil v\u00e6re behov for programmet, ogs\u00e5 i framtiden. Selv om vi i l\u00f8pet av 2 \u00e5r p\u00e5 lufta har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 oppdra norske n\u00e6ringsdrivende, dukker det stadig opp nye virksomheter som behandler kundene sine d\u00e5rlig. Vi tror dessverre at det vil v\u00e6re behov for et program som TV 2 hjelper deg i evig tid, sier han. Ettersom bank- og forsikringsutgifter er to av de st\u00f8rste utgiftspostene i en normal families m\u00e5nedsbudsjett, tror han ogs\u00e5 at privat\u00f8konomi vil fortsette \u00e5 v\u00e6re et viktig tema i sendingene. Norsk Familie\u00f8konomi har helt siden programmets f\u00f8rste \u00e5r bidratt i v\u00e5re sendinger. De relevante og grundige unders\u00f8kelsene gir v\u00e5re seere informasjon som de kan benytte seg av i hverdagen. Unders\u00f8kelsene gj\u00f8r det mulig for folk \u00e5 spare tusenvis av kroner, hver eneste m\u00e5ned. Dermed er vi sammen med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re folks liv bedre, sier Olseng\n\n\n\n 1 575 1 792 1 655 1 715 1 596 1 642 2 53 1 64 1 6 2 31 2 21 Pris enslig 75 \u00e5r (inkludert ev. grunnpremie) Hel\u00e5rs tilbys ikke nye kunder.\")\n\n10 K\u00e5ring TRYGT: V\u00e5re kunder opplever trygghet ved \u00e5 f\u00e5 det beste innen forsikring, sier direkt\u00f8r i DNB Skadeforsikring, Anne Stine Eger Mollestad. (Foto: DNB) av Norges beste hel\u00e5rs ALLTID reiseforsikringer - v\u00e5ren 214. BEST DEKNING? P\u00e5 grunn av dekningsgarantien gir vi DNBs Reiseforsikring Best en sekser i v\u00e5r unders\u00f8kelse. Husk p\u00e5 at du som forbruker m\u00e5 v\u00e6re v\u00e5ken for \u00e5 f\u00e5 fullt utbytte av slike ordninger. TEKST: ANETTE V\u00c5RVIK Det hjelper ikke deg om G-MAX har prisgaranti p\u00e5 joggesko, om du ikke tar deg tid til \u00e5 sjekke om du kunne f\u00e5tt skoene dine billigere hos XXL. Dekningsgarantien til DNB fungerer p\u00e5 samme m\u00e5te. Og fordi garantien i seg selv er s\u00e5 bra om du som forbruker benytter den optimalt, har vi valgt \u00e5 gi DNBs reiseforsikring en sekser i v\u00e5r test. Ta vare p\u00e5 unders\u00f8kelsen Dekningsgarantien til DNB er veldig bra, men forutsetter at du som kunde m\u00e5 ha oversikt over de andre reiseselskapenes dekninger. Eksempelvis ser vi at DNB er d\u00e5rligst p\u00e5 forsinket bagasje med en dekning p\u00e5 2 5 kroner per person. Samtidig har den beste konkurrent 5 kroner. Den observante DNB-kunden vil da f\u00e5 utbetalt 5 kroner ved \u00e5 henvise til konkurrentens dekning. Slik kan en ved \u00e5 ha en midt p\u00e5 treet-pris ha de til enhver tid beste dekninger p\u00e5 alle omr\u00e5der, forutsatt at en kjenner til alle selskapers dekningsinnhold, forklarer sjef\u00f8konom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familie\u00f8konomi. Han anbefaler derfor alle som har, eller som \u00f8nsker DNBs reiseforsikring med dekningsgaranti, \u00e5 ta godt vare p\u00e5 oversikten Norsk Familie\u00f8konomi har laget over de forskjellige dekningene. N\u00e5r gjelder garantien? V\u00e5re kunder er meget forn\u00f8yde med den dekningsgarantien vi tilbyr, og de melder tilbake at de opplever trygghet ved \u00e5 f\u00e5 det beste innen forsikring, sier Anne Stine Eger Mollestad, direkt\u00f8r i DNB Skadeforsikring. Hun bekrefter at DNBs dekningsgaranti tar utgangspunkt i de andre forsikringsselskapenes beste produkter. Vi har spurt DNB om dekningsgarantien gjelder i f\u00f8lgende tilfeller: DNBs reiseforsikring Best har inntil 6 dager sammenhengende reise. Hvis jeg da er p\u00e5 reise og mister bagasje p\u00e5 dag 63, vil reiseforsikringen min da likevel gjelde, ettersom andre selskaper har 65 dager som standard? DNBs reiseforsikring har ingen kompensasjon for tapte feriedager. Kan jeg likevel f\u00e5 kompensasjon ettersom andre selskaper har slik dekning? P\u00e5 d\u00f8d/invaliditet halveres dekningen ved fylte 7 \u00e5r (fra 3 kroner til 15 kroner). Andre selskap har 5 i dekning, og ingen \u00f8vre aldersgrense. Gjelder dekningsgarantien ogs\u00e5 her? S\u00e5 lenge det foreligger et skadetilfelle, kunden har Reiseforsikring Best og p\u00e5beroper seg dekningsgarantien, vil den gjelde i alle disse tre tilfellene, sier Anne Stine Eger Mollestad. Ogs\u00e5 i forhold til risikoaktiviteter kan dekningsgarantien sl\u00e5 inn, ettersom Gouda har som standard at de dekker alle risikoaktiviteter. Forutsetningen fra DNBs side er at forsikringsvilk\u00e5rene er rimelige og betryggende. Komplisert og tidkrevende Selv om DNB f\u00e5r en sekser i v\u00e5r unders\u00f8kelse, er det ikke vanskelig \u00e5 finne de som ikke lar seg imponere av DNBs siste stunt; En kan ikke forvente at kunden skal v\u00e6re ekspert, det er det vi som skal v\u00e6re. En dekningsgaranti er komplisert og tidkrevende for kunden, fordi de selv m\u00e5 skaffe forsikringsvilk\u00e5r og dokumentasjon som ofte er vanskelig tilgjengelig, sier Heidi Tofter\u00e5 Slettemoen som er kommunikasjonsansvarlig i Frende Forsikring. Heidi Tofter\u00e5 Slettemoen. (Foto: Frende Forsikring) Skaper forvirring I tillegg til DNBs dekningsgaranti, opererer ogs\u00e5 Europeiske med en vilk\u00e5rsgaranti. Denne virker p\u00e5 en litt annerledes m\u00e5te ved at Europeiske garanterer at du ikke f\u00e5r d\u00e5rligere vilk\u00e5r hos dem enn det du hadde i selskapet du flytter fra. Her kan du alts\u00e5 ikke sammenligne med alle de konkurrerende forsikringsselskapene. Salgs- og markedssjef Eva Hagby i Gouda Reiseforsikring tror slike garantier i utgangspunktet kan virke forlokkende p\u00e5 kunder. Men hvordan disse garantiene vil virke i praksis, er en annen sak. Garantien kan nok raskt skape forvirring. Det er mange problemstillinger \u00e5 ta hensyn til, s\u00e6rlig innen reiseskader, da hendelser Hun forteller at Frende ogs\u00e5 har vurdert \u00e5 ha en slik dekningsgaranti, men at de forel\u00f8pig har sl\u00e5tt det fra seg. Det h\u00f8res veldig flott ut, men garantien er i grunn ingenting verdt dersom ikke du som kunde klarer \u00e5 sette deg inn i alle vilk\u00e5r som andre forsikringsselskaper har. Hvordan kan en forvente at du i en krisesituasjon skal klare \u00e5 dokumentere andre selskapers dekninger, sp\u00f8r Slettemoen. 52 vri\u00e5ttere Hun tror skadebehandlerne i DNB f\u00e5r en ubehagelig utfordring n\u00e5r de sitter med kunder som de vet taper mye penger i et skadeoppgj\u00f8r, fordi kunden ikke kjenner andre forsikringsselskapers vilk\u00e5r godt nok. Ordningen er urettferdig. Kunder som kj\u00f8per samme reiseforsikring til samme pris, kan ende opp med ulik erstatning n\u00e5r skaden skjer, sier Slettemoen. Som kunde sier hun at hun ville hun f\u00f8lt seg utnyttet i en slik situasjon. Men den oppvakte kunden vil sikkert bli kjempeforn\u00f8yd med en slik dekningsgaranti som det DNB har. Problemet er bare at det er f\u00e5 som har den oversikten. Vi ser jo ogs\u00e5 at om alle forsikringsselskaper skulle hatt samme ordning ville det blitt kaos. Det ville v\u00e6rt som \u00e5 spille vri\u00e5tter med 52 \u00e5ttere, smiler hun. n\u00f8dvendigvis ikke alltid er beskrevet i vilk\u00e5r, men praktiseres ut i fra hvert enkelt tilfelle, og noen ganger ut fra rimelighetssyn, sier Eva Hagby. Ser ikke behovet SpareBank 1 Forsikring kommer heller ikke til \u00e5 innf\u00f8re dekningsgaranti med det f\u00f8rste. N\u00e5r vi har s\u00e5 h\u00f8y fokus p\u00e5 \u00e5 levere en god kundeopplevelse, ser vi ikke behov for \u00e5 ha dekningsgaranti. V\u00e5re standardprodukter skal dekke det de aller fleste har behov for i de fleste situasjoner, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Christian Brosstad\n\n\n\n11 HVA KAN DU OM STR\u00d8M? Str\u00f8mmarkedet kan v\u00e6re forvirrende, og det er mange begreper \u00e5 forholde seg til. Her har du en enkel oversikt over de viktigste. TEKST: NORSK FAMILIE\u00d8KONOMI FOTO: SHUTTERSTOCK Media liker godt \u00e5 fokusere p\u00e5 str\u00f8m n\u00e5r prisen er h\u00f8y. Ved normal eller lav str\u00f8mpris blir det som regel stille. Som forbruker b\u00f8r man imidlertid ha interesse for str\u00f8m hele \u00e5ret, uansett hva prisen er. N\u00e5r regningen skal betales har det betydning b\u00e5de hvilken leverand\u00f8r man velger, og hvilken avtale man velger. St\u00f8rst besparelser f\u00e5r man likevel om man klarer \u00e5 redusere selve forbruket, sier Egil Waldeland som er seniorr\u00e5dgiver i Norsk Familie\u00f8konomi. Hans r\u00e5d er \u00e5 senke temperaturen litt om vinteren (selvsagt ikke s\u00e5 lavt at man fryser), skru ned temperaturen n\u00e5r du er borte, etterisolere, skifte gamle vindu og d\u00f8rer og fyre med ved (spesielt dersom du har tilgang til rimelig eller gratis ved). V\u00e6r generelt bevisst p\u00e5 forbruket ditt, spesielt oppvarming. Til sammenligning bruker oppvaskmaskin, vaskemaskin og lignende lite str\u00f8m, sier Waldeland. Netteier Alle str\u00f8mkunder m\u00e5 forholde seg til sin netteier, alts\u00e5 selskapet som eier og har ansvaret for str\u00f8mnettet der din bolig ligger. Nettleie er prisen du betaler for \u00e5 f\u00e5 str\u00f8mmen levert til din bolig. Nettselskapet har monopol p\u00e5 sine tjenester i sitt geografiske omr\u00e5de, men NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) bestemmer hvor mye netteier har lov til \u00e5 ta seg betalt fra sine kunder. Leverand\u00f8r Man kan velge netteier som leverand\u00f8r, men man st\u00e5r fritt til \u00e5 velge blant de leverand\u00f8rene som kan levere til sin adresse. Det er en rekke leverand\u00f8rer \u00e5 velge i, noen landsdekkende og andre mer lokale. Oversikt finner man blant annet p\u00e5 Konkurransetilsynet sine hjemmesider. Det er stor konkurranse i kraftmarkedet, noe som er bra for deg ettersom de ulike leverand\u00f8rene kniver om \u00e5 f\u00e5 nettopp deg som kunde. Pris/kraftmarked Prisene p\u00e5 str\u00f8m reguleres mange ganger per dag, og alle str\u00f8mleverand\u00f8rer i Norge kj\u00f8per str\u00f8mmen i samme marked: Nord Pool Spot Spotpris Spotpris, popul\u00e6rt kalt innkj\u00f8pspris, har blitt vanligere og vanligere de siste \u00e5rene. Dette er et meget forbrukervennlig produkt. Selve str\u00f8mmen selges til innkj\u00f8pspris p\u00e5plusset et visst antall kwh per \u00f8re og/eller et fast kronebel\u00f8p per m\u00e5ned. Selve grunnprisen er dermed alltid konkurransedyktig, og det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 finne en avtale med lave p\u00e5slag. Standard variabel pris Med standard variabel pris setter leverand\u00f8ren en pris for en periode. Denne prisen baseres p\u00e5 spotprisen, utviklingen i kraftmarkedet, samt konkurransesituasjonen mellom de ulike leverand\u00f8rene. Leverand\u00f8ren m\u00e5 varsle om prisendringer 14 dager f\u00f8r de trer i kraft. Fastpris Fastpris er, som navnet indikerer, en avtale der prisen er fast for en lengre periode. Her tar b\u00e5de leverand\u00f8r og forbruker en risiko. Leverand\u00f8ren risikerer \u00e5 tjene mindre enn om kunden valgte flytende pris, og kunden risikerer \u00e5 betale mer enn om han hadde valgt flytende str\u00f8mavtale. Fordelen for deg som kunde, er forutsigbarheten fastprisavtale gir, p\u00e5 lik linje med fastrente p\u00e5 boligl\u00e5n. Andre avtaler Leverand\u00f8rene er kreative, og med utgangspunkt i standard variabel pris og spotpris har de fleste leverand\u00f8rene sine spesialavtaler. Les n\u00f8ye p\u00e5 betingelsene f\u00f8r du blir revet med, og bestiller en av disse avtalene. NorgesEnergi. Som medlem kan du bestille str\u00f8m hos v\u00e5r samarbeidspartner NorgesEnergi. Du kan velge mellom spotprisavtale, med eller uten vintersikring, samt Topp5-garanti med utgangspunkt i standard variabel pris. Begge disse avtalene er gode over tid, og s\u00e5ledes gode valg. Viktig N\u00e5r du skal velge str\u00f8mlevernad\u00f8r anbefaler vi NorgesEnergi eller en annen lavprisakt\u00f8r. Velg gjerne spotprisavtale, da kan du v\u00e6re trygg p\u00e5 at du har gjort et valg som er bra over tid. Sitter du med gamle tariffer som du ikke har gjort noe med p\u00e5 \u00e5revis, kan du med fordel endre leverand\u00f8r og/eller str\u00f8mavtale. Husk likevel at det vanligvis er selve forbruket som er viktigst \u00e5 holde nede. Uansett hvilken str\u00f8mavtale du har blir regningen h\u00f8y dersom forbruket er h\u00f8yt. Enkelt \u00e5 forst\u00e5, kanskje litt vanskeligere \u00e5 godta 21\n\n\n\n12 Kommentar: BOLIG - V\u00c5R SIKRESTE INVESTERING? Boligprisveksten i Norge avtok i siste halv\u00e5r av 213, men tatt hensyn til sesongjusteringer i begynnelsen av 214, har prisene tatt seg noe opp. Noen sp\u00e5r fortsatt vekst i 214, er det bra? TEKST: REID KROHN-PETTERSEN FOTO: EIRIK ACKERMANN Fakta er, i f\u00f8lge eiendomsmeglerbransjen og Finanstilsynet, at boligprisene fortsetter \u00e5 vokse og at husholdningene i Norge opprettholder veksten i gjeldsopptak. N\u00e5 har norsk husholdning mer enn to ganger \u00e5rsinntekt i gjeld. Er dette sunt? Neppe. Med tanke p\u00e5 at foreldregenerasjonen har betalt ned masse p\u00e5 l\u00e5nene sine, vil dette si at de unge som nettopp har etablert seg har kanskje mer enn tre ganger \u00e5rsinntekt i boligl\u00e5n, det er mye. Vi hevdet i et par nummer siden av magasinet at boligentrepren\u00f8rene er en av \u00e5rsakene til at boligprisene holder seg h\u00f8ye, det er fortsatt v\u00e5r p\u00e5stand. Vi har sett at entrepren\u00f8rene som bygger nye boliger trekker tilbake prosjektene sine med en gang de ikke oppn\u00e5r sin tilm\u00e5lte, rekordh\u00f8ye margin ved salg. Dette skaper selvsagt en ubalanse i markedet hvor ettersp\u00f8rselen er st\u00f8rre enn tilbudet. Vi har bevist at boligentrepren\u00f8rene har en formidabel gevinst p\u00e5 nye boliger, en gevinst de beskytter s\u00e5 godt de kan. Gevinsten gj\u00f8r at boligene er un\u00f8dvendig dyre uten at en dermed kan forsvare prisen ut fra kostnader p\u00e5 hverken arbeid eller materialkostnader, heller ikke ut fra at kj\u00f8per har f\u00e5tt tilsvarende vekst i l\u00f8nn. Boligentrepren\u00f8rene har hele tiden forsvart seg med at deres underleverand\u00f8rer er en del av \u00e5rsakene til at boligprisene er h\u00f8ye. Dette stemmer heller ikke ut i fra hva vi har regnet oss frem til. Eksempelvis har vi i flere prosjekter funnet standard l\u00f8sninger som gulvst\u00e5ende toaletter blir solgt inn som moderne og luksuri\u00f8se, n\u00e5r var de det? Sjef\u00f8konom i Norsk Familie\u00f8konomi, Reid Krohn- Pettersen. Foto: Cecilie Berntsen Jaasund, NRK. Prisen p\u00e5 \u00e5 bytte fra dette toalettet til vegghengt, er hos en entrepren\u00f8r p\u00e5 J\u00e6ren priset til 25. kroner. Skal du renovere kjelleren din vil kostnaden p\u00e5 et slikt toalett koste rundt 5. kroner, inkludert arbeid og fortjeneste hos r\u00f8rlegger. Hvorfor skal boligentrepren\u00f8ren ha fem ganger fortjeneste p\u00e5 noe som burde v\u00e6rt standard? Er det Hvordan kan en forsvare en boligpris\u00f8kning p\u00e5 43 prosent de siste fire rart nye boliger blir dyre? N\u00e5r vi tar kontakt med underleverand\u00f8ren, r\u00f8rleggeren, kan de fortelle at det ikke er de som sitter med for- periode? Den eneste m\u00e5ten \u00e5 \u00abv\u00e6re med p\u00e5\u00bb en slik formidabel pris- \u00e5rene, samtidig som l\u00f8nns\u00f8kningen bare har v\u00e6rt 17 prosent i samme tjenesten, men boligentrepren\u00f8ren. vekst er \u00e5 ty til kreditt, eller rettere sagt boligl\u00e5n. If\u00f8lge Finanstilsynet Hva skjer n\u00e5r boligentrepren\u00f8rene trekker tilbake nesten 5 prosent av planlagte boligprosjekter i l\u00f8pet av kort tid? Ettersp\u00f8rselen har ikke forsvunnet, det er kj\u00f8pers evne til \u00e5 innhente l\u00e5n, ikke minst betjene l\u00e5n, til slike dyre boliger som forsvinner. Da er det vi i Norsk Familie\u00f8konomi begynner \u00e5 se faresignaler. Alle vet at knapphet p\u00e5 ressurser, og ikke minst tilgangen til dem, skaper pris\u00f8kning. Ofte ender slik ressursknapphet i kollaps. og SSB har i dag 19. familier en rentebelastning p\u00e5 mer enn 2 prosent av disponibel inntekt, med to prosent rente\u00f8kning vil hele 45. v\u00e6re i en situasjon hvor mer enn 2 prosent av inntektene g\u00e5r til betjening av boligl\u00e5net. Samtidig vet vi at rentene for tiden er sv\u00e6rt lave historisk sett. Hvor mange husholdninger takler en rente\u00f8kning p\u00e5 fem prosent? Se for deg at mengden av bruktboliger som n\u00e5 er i markedet, som Vi i Norsk Familie\u00f8konomi er opptatt av hva som er sunn og god for \u00f8vrig er rekordh\u00f8yt, fortsetter \u00e5 stige i pris grunnet mangel p\u00e5 husholdnings\u00f8konomi, og hva som er fornuftige boligpriser som igjen nye boliger til overkommelige priser. Til slutt vil dette overhenget gir boligl\u00e5n som er mulige \u00e5 betjene. I dagens situasjon mener vi at av boliger, som har presset boligprisene ytterligere utover i 214 og boligentrepren\u00f8rene har et altfor h\u00f8yt prisniv\u00e5 p\u00e5 nye boliger som inn i 215, v\u00e6re n\u00e6rmest t\u00f8mt. I en slik situasjon vil bruktboligmarkedet skape en unaturlig knapphet p\u00e5 boliger, med en formidabel pris- ninger. Dersom ikke boligentrepren\u00f8rene innr\u00f8mmer lavere marginer igjen gir en unaturlig h\u00f8y bel\u00e5ningsgrad blant ordin\u00e6re hushold- \u00f8kning grunnet mangel p\u00e5 tilbud, men med en fortsatt stor ettersp\u00f8rsel. Samtidig kan vi ikke se at hverken l\u00f8nns\u00f8kning eller sysselverre se mange uheldige utfall de neste \u00e5rene. og bygger i henhold til ettersp\u00f8rselen, fire vegger og tak, kan vi desssettingen i Norge skal kunne forsvare en slik pris\u00f8kning i tiden foran oss. Alle vet at knapphet p\u00e5 ressurser, og ikke minst tilgangen til dem, I det lengste h\u00e5per vi p\u00e5 at boligprisene stabiliserer seg p\u00e5 dette niv\u00e5et, skaper pris\u00f8kning. Ofte ender slik ressursknapphet i kollaps. aller helst at det kortvarig kommer ned et stykke, slik at ikke prisspiralen fortsetter \u00e5 vokse ukontrollert\n\n\n\n13 DAGLIGVAREHANDELEN Konkurransen i dagligvarehandelen: FULL PRISOVERSIKT HELE \u00c5RET Du skal lese mange tilbudsaviser og unders\u00f8ke mange butikker for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at ukens dagligvarehandel blir billigst mulig. Ny teknologi kan gj\u00f8re det enklere for deg. TEKST: ANETTE V\u00c5RVIK FOTO: COLOURBOX OG PRIVAT Mange av landets aviser og nettsted har i flere \u00e5r sjekket prisene hos de st\u00f8rste matvarekjedene i landet. N\u00e5 har ogs\u00e5 forbrukerne f\u00e5tt en ny hjelper gjennom nettsiden Enhver. no. Her hentes det inn priser p\u00e5 vanlige matvarer ukentlig. Prisoversikten presenteres p\u00e5 nettsiden. Sammenligner like varer Forel\u00f8pig henter Enhver.no bare inn priser fra butikker i Haugesunds-omr\u00e5det, men dette skal etter planen utvides. M\u00e5let v\u00e5rt er at folk skal ha et st\u00f8rre fokus p\u00e5 hva ting koster. Det er store forskjeller i dagligvaremarkedet, og ikke alle tenker p\u00e5 det n\u00e5r de handler. Vi \u00f8nsker at folk skal velge smart, og h\u00e5per statistikken vi publiserer vil hjelpe forbrukerne til \u00e5 gj\u00f8re det riktige valget n\u00e5r handlekurven skal fylles, forklarer daglig leder Frode Ystaas. Han sier at det manglet en prissammenligning av dagligvarer f\u00f8r de startet opp, og h\u00e5per deres oversikter vil p\u00e5virke de forskjellige kjedene til \u00e5 sette ned prisene. Av de \u00e5tte kjedene de sjekker hver m\u00e5ned, er det tre-fire som sloss om \u00e5 v\u00e6re billigst, og tre-fire som alltid er blant de dyreste. Daglig leder Frode Ystaas. Rene pristester tar selvsagt ikke for seg kvaliteten p\u00e5 varene en kj\u00f8per. Og det er ingen tvil om at ogs\u00e5 dette er veldig viktig for mange n\u00e5r en velger matbutikk. Likevel kommer vi ikke unna at prisen er avgj\u00f8rende for mange, ettersom dagligvarehandel er en av de store budsjettpostene for norske familier. Selv om vi ikke direkte sjekker kvaliteten p\u00e5 varer i de forskjellige kjedene, er det identiske varer vi ser p\u00e5 prisen p\u00e5. Vi har enkelte varer som kyllingfilet der butikkenes egne merker gjerne er billigst, men ellers er Tine melk og Gildes familieskinke enkelt \u00e5 sammenligne fra butikk til butikk, sier Frode Ystaas. Endres flere ganger daglig Det er ikke bare vi forbrukere som er opptatt av priser og konkurranse i markedet. En rundsp\u00f8rring avisa Budstikka har gjort, viser at av butikkene i omr\u00e5det innr\u00f8mmer b\u00e5de Rema 1, Coop Extra og Kiwi at de sender ut prisjegere for \u00e5 sjekke konkurrentenes priser. Den eneste m\u00e5ten vi kan finne ut dette p\u00e5 er \u00e5 ha folk ute hos konkurrentene, for kontinuerlig \u00e5 sjekke hva prisene deres er. Dette gj\u00f8r vi hos de lokale konkurrentene vi har her, sier Coop Extras Wenche L\u00f8vland til avisa. Full oversikt over alle prisene er det likevel veldig vanskelig \u00e5 ha. N\u00e5 som butikkene operer med elektronisk prising p\u00e5 hyllekanten, kan butikkene endre prisene minutt for minutt. Enkelte butikker gj\u00f8r dette s\u00e5 ofte som fire-fem ganger daglig. Vi ser at det er en krig mellom kjedene i forhold til prising. For oss som driver p\u00e5 dugnad klarer vi bare \u00e5 sjekke prisene \u00e9n gang i uken. Men vi endrer handlekurven noe fra uke til uke, og siden vi startet i uke 1 i 213 har vi sett at forholdet mellom butikkene stort sett har v\u00e6rt det samme. Vi mener derfor at det ikke er noen kjeder som bevisst pr\u00f8ver \u00e5 manipulere v\u00e5r oversikt, sier Frode Ystaas i Enhver.no. \u00d8nsker \u00e5 utvide Ystaas og de tre andre som st\u00e5r bak Enhver. no er fysisk ute i butikkene hver uke for \u00e5 lese prisene av hyllekantene. Dette bruker de i gjennomsnitt \u00e9n time p\u00e5 i hver butikk. Selv om det er tidskrevende, er det forel\u00f8pig den eneste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 en god oversikt. Informasjon direkte fra butikkene f\u00e5r de ikke tilgang til. Kjedene holder p\u00e5 prisene sine. Rema 1 har fors\u00e5vidt sagt at de kunne gitt oss tilgang til prisene, men ikke s\u00e5 lenge ingen andre gj\u00f8r det, forklarer Ystaas. Flere av oss har kanskje savnet en applikasjon der du kan legge inn alle varene du har planlagt \u00e5 handle den uka - og deretter f\u00e5tt opp hvilken butikk du m\u00e5 g\u00e5 i for at handlekurven skal bli billigst for den handlelisten du har lagt inn. Forel\u00f8pig er dette dessverre p\u00e5 dr\u00f8mmestadiet. Vi vet at mange \u00f8nsker seg en slik funksjon. Det f\u00e5r vi ikke til i dag. Men basert p\u00e5 de 75 varene vi sjekker hver uke, kan du lage din egen handlekurv, og i alle fall f\u00e5 en indikasjon p\u00e5 hvor du sannsynligvis finner de fleste varene dine billigst, sier Frode Ystaas. Hans visjon er \u00e5 utvide b\u00e5de omfanget av varene de prissjekker, og hvilke butikker og omr\u00e5der de har med i oversikten. Men vi m\u00e5 begynne i en ende. Vi tjener forel\u00f8pig ingen penger p\u00e5 dette, det er kun en hobby, og vi har alle fulltidsjobber utenom. S\u00e5 f\u00e5r vi se hvordan vi klarer \u00e5 utvikle dette videre. Tilbakemeldingene vi har f\u00e5tt fra forbrukerne er i alle fall utelukkende positive, sier daglig leder i Enhver.no. Enhver.no sjekker prisen p\u00e5 75 dagligvarer hver uke. P\u00e5 neste side kan du finne et utdrag fra deres oversikt, og se hvilke butikker som ble billigst med v\u00e5r handlekurv\n\n\n\n 19,91 29,9 24,9 27,9 26,9 18,8 18,8 24,9 Kremfl\u00f8te Tine (1/3 l) 2,8 23,6 22,5 2,8 2,8 2,8 21,2 21,5 Lettr\u00f8mme Tine (3 dl.) 16,4 17,9 17,9 16,4 16,4 16,4 16,4 17,5 Norvegia (1 kg.\")\n\n15 DAGLIGVAREHANDELEN DEN NYE TAKE-AWAYEN Leverand\u00f8rene mener du b\u00e5de sparer tid og penger av \u00e5 f\u00e5 ingrediensene til middagen din rett hjem p\u00e5 d\u00f8ra. Stemmer det? TEKST: ANETTE V\u00c5RVIK FOTO: GODTLEVERT.NO Tidsklemma og d\u00e5rlig samvittighet for \u00e5 ikke servere familien sunn nok mat, har \u00e5pnet et stort marked for selskaper som setter sammen middagsmenyer for deg og leverer ingrediensene du trenger p\u00e5 d\u00f8ra. Matforskningsinstituttet Nofima k\u00e5ret dette til \u00e5rets mattrend i 213, og firmaene opplever \u00f8kt omsetning. God business Et av argumentene til matleverand\u00f8rene er at tilbudet ikke trenger v\u00e6re dyrere enn om du handler maten selv. Halvparten av oss nordmenn handler mat annenhver dag eller oftere. G\u00e5r en i butikken s\u00e5 ofte, handler en gjerne mer p\u00e5 impuls, og putter flere varer i korga enn de en egentlig trenger. If\u00f8lge Bergens Tidende omsetter bransjen for mellom 23 og 24 millioner kroner. Godtlevert.no har halvparten av markedet, med Adams matkasse (Toppmat.no) p\u00e5 andreplass. Resten av akt\u00f8rene skal st\u00e5 for seks til ti millioner hver. I Sverige er matlevering p\u00e5 d\u00f8ren en milliardindustri, med mange akt\u00f8rer, og trenden peker samme vei i Norge. I dag har vi 1 abonnenter og 6 5 leveringer i l\u00f8pet av en uke. Vi startet opp for tre \u00e5r siden, og regner med \u00e5 omsette for 18-2 millioner kroner i \u00e5r, sier Kjetil Graver som er daglig leder i Godtlevert.no. Lei sure unger p\u00e5 butikken Han startet selskapet sammen med Henning S\u00e6ter og Petter von Hedenberg som f\u00f8rst kom med ideen. Graver tente p\u00e5 forslaget fordi han selv var lei av \u00e5 st\u00e5 i butikken med sure og tr\u00f8tte unger etter jobb. Deretter ble kokken Ole Martin Alfsen fra programmet 4-stjerners middag kontaktet med sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 bli med p\u00e5 prosjektet. Vi vokser like raskt n\u00e5 som i starten, og har \u00f8kt med 5 prosent bare siden nytt\u00e5r. Det l\u00f8snet skikkelig i fjor, og vi durer p\u00e5 videre. Potensialet er enormt, mener Kjetil Graver. Selv med flere akt\u00f8rer p\u00e5 banen har ikke Godtlevert.no merket noe s\u00e6rlig konkurranse forel\u00f8pig. Markedet er s\u00e5 stort at det er plass til flere akt\u00f8rer. Vi \u00f8nsker bare konkurrentene v\u00e5re velkommen, sier Kjetil Graver. I tillegg til de som leverer deg fiks ferdige middagsoppskrifter med tilh\u00f8rende ingredienser, har det ogs\u00e5 oppst\u00e5tt et nytt marked som kj\u00f8rer hjem de matvarene du \u00f8nsker \u00e5 bestille. Heller ikke denne konkurransen er Kjetil Graver bekymret for. Jeg syns bare det er bra, og vi har en positiv tiln\u00e6rming til dette. Det bidrar til at det blir mindre skummelt \u00e5 handle mat via nett, og vi har ikke merket noe til konkurransen enn\u00e5, sier han. 3 kroner for en middag Prisene for de ulike leverand\u00f8rene av middagsmenyer varierer, og de fleste opererer med forskjellige menyalternativer som en kan velge mellom. Hos Godtlevert.no og Adams matkasse f\u00e5r du levert ingredienser til tre middager for to voksne og ett til to barn for 795 kroner. Tredagersmeny koster 784 kroner hos Kolonihagen og 749 kroner hos Matfryd. Dyrest i v\u00e5r uh\u00f8ytidlige test er Middagshjelpen som skal ha 94 kroner for ingredienser til tre middager. Med litt planlegging og ved \u00e5 dra p\u00e5 butikken selv, b\u00f8r en klare \u00e5 f\u00e5 like mange middager til godt under halvparten av denne prisen. Kundene v\u00e5re er opptatt av posens innhold. De vet at kvalitet koster. De ser at vi ikke er billigst men at vi gir valuta for pengene. Mer innhold og h\u00f8yere kvalitet, sier \u00c5sa Henriksen som er daglig leder i Middagshjelpen. Kan ikke dokumentere Kjetil Graver i Godtlevert.no er ogs\u00e5 enig i at det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re middagene billigere enn ved \u00e5 f\u00e5 ingredienser og meny p\u00e5 d\u00f8ra. Middag til under hundrelappen hos Rema 1 er \u00e9n ting, og det er ingen tvil om at en kan f\u00e5 billigere alternativ enn det vi tilbyr. En kan kj\u00f8pe en Grandiosa til familien, eller lage posesuppe med egg. Jeg sier ikke at vi er billigst, og kan ikke dokumentere at kundene v\u00e5re sparer penger. Men det er det de forteller oss, og de er dessuten opptatt av sunne, skikkelige middager som samtidig er tidsbesparende i hverdagen, sier Kjetil Graver. Burde vi ikke klare \u00e5 planlegge middagene og handlingen selv? For fire personer Godtlevert.no Kolonihagen Middagshjelpen Matfryd Adams matkasse Tre dager 795,- 784,- 94,- 749,- 845,- Fire dager 889,- Fem dager 195,- 134,- 189,- 195,- For to personer Tre dager 645,- 745,- Fire dager \\* Du kan ogs\u00e5 taste inn din adresse p\u00e5 nettsidene til de forskjellige leverand\u00f8rene, for \u00e5 se om de leverer i ditt omr\u00e5de. S\u00e5 klart klarer alle det. Men det handler om \u00e5 f\u00e5 nye impulser i matveien og \u00e5 spare tid i forhold til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 butikken selv. Vi har ingen ambisjon om \u00e5 omvende hele Norge, sier Graver. Han forteller at kundene deres gir tilbakemelding p\u00e5 at de sparer b\u00e5de tid og penger p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 middagen p\u00e5 d\u00f8ra. 749,- (premium) Fem dager 89,- 895,- De fleste byer og \u00d8stlandet. Sjekk Oslo, Akershus, I og rundt Oslo, De fleste sentrale Leverer til\\* tettsteder i Norge, nettsiden for \u00e5 se Trondheim, Bergen, Drammen, Stavanger, omr\u00e5der i fra Troms\u00f8 til Lindesnes. om de leverer i ditt omr\u00e5de. Stavanger, Hamar + ca. 3 mils omkrets Sandnes og Bergen. S\u00f8r-Norge. Dette er ikke et luksusprodukt, det er helt vanlige familier som er kunder hos oss. I stedet for \u00e5 bruke minst en halvtime p\u00e5 butikken hver dag, kan de bruke tid p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med ungene. Og ettersom vi planlegger middagene for dem, slipper de impulshandling p\u00e5 butikken, sier Graver\n\n16 ksjer Fond Obligasjoner Sparing ank Bankkonto Aksjer Morningstar Fond Obligasjoner Aksjer Fond Obligasjoner Sparg Bank Bankkonto Aksjer Morningstar Fond Obligasjoner Aksjer Fond Obligasjoner paring Bank Bankkonto Aksjer Morningstar Fond Obligasjoner Aksjer Fond Obligasner Sparing Bank Bankkonto Aksjer Morningstar Fond Obligasjoner Aksjer Fond Spareskolen Norsk Familie\u00f8konomis spareskole I flere magasiner framover vil vi gjennom v\u00e5r spareskole hjelpe deg med \u00e5 f\u00e5 en bedre oversikt over forskjellige sparem\u00e5ter. Alle artiklene samler vi p\u00e5 v\u00e5re nettsider slik at du f\u00e5r en totaloversikt. Eksperter p\u00e5 de forskjellige omr\u00e5dene vil presentere ulike produkter, slik at du kan ta et valg om hva som passer best for deg og din \u00f8konomi. Dette b\u00f8r du vite Verdiutvikling siste 5 \u00e5r AB H\u00f8yrente AB Pengemarked AB Norge (eq) AB Lang Obligasjon OSEBX om obligasjoner indeksverdi I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har obligasjonsmarkedet vokst kraftig i Norge. Men visste du at obligasjoner kan representere en form for sparing? desember 28 mai 21 september 211 januar 213 Grafen viser verdiutvikling siste 5 \u00e5r for aksjefondet AB Norge, Oslo B\u00f8rs hovedindeks OSEBX, obligasjonsfondene AB H\u00f8yrente (high yield) og AB Lang Obligasjon (investment grade), samt pengemarkedsfondet AB Pengemarked (sertifikater med l\u00f8petid under 1 \u00e5r). Kilde: Alfred Berg Kapitalforvaltning. Alexander Hofsmoen i Alfred Berg Kapitalforvaltning. Sparingen til Ola Nordmann er generelt lite diversifisert; i dag best\u00e5r nordmenns sparing i hovedsak av investering i egen bolig. Med andre ord legger vi nesten alt vi eier i en og samme kurv. Dette er risikofullt og gj\u00f8r oss s\u00e5rbare dersom verdien til investeringene v\u00e5re skulle falle, for eksempel ved et boligkrakk. Nordmenn b\u00f8r derfor benytte ulike alternative sparem\u00e5ter, oppfordrer Alexander Hofsmoen som er senior kundeansvarlig i Alfred Berg Kapitalforvaltning. Dette er en obligasjon Alexander Hofsmoen forteller at det finnes mange alternativer \u00e5 velge mellom n\u00e5r en vil investere i obligasjoner. P\u00e5 samme m\u00e5te som aksjeinvesteringer, kan for eksempel en investering i obligasjoner v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 spre sparingen sin p\u00e5. Obligasjoner er imidlertid et ukjent begrep for mange, if\u00f8lge Hofsmoen. En obligasjon er et renteb\u00e6rende verdipapir med l\u00f8petid p\u00e5 over ett \u00e5r. En obligasjon er ogs\u00e5 et gjeldsbrev, og den som l\u00e5ner penger TEKST OG FOTO: ALFRED BERG KAPITALFORVALTNING kalles for utsteder. Obligasjoner er gjerne st\u00f8rre l\u00e5n, ofte 3 millioner kroner eller mer, og ved \u00e5 kj\u00f8pe en obligasjon f\u00e5r investor en andel i dette l\u00e5net. I likhet med en aksje, kan en obligasjon kj\u00f8pes og selges i markedet. Stat, kommuner, banker og st\u00f8rre selskaper er de st\u00f8rste utstederne av obligasjoner. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har obligasjonsmarkedet for selskapsl\u00e5n vokst kraftig i Norge. Under finanskrisen var det vanskelig for flere selskaper \u00e5 f\u00e5 bankl\u00e5n, og de m\u00e5tte derfor g\u00e5 i obligasjonsmarkedet for \u00e5 l\u00e5ne penger. Flere selskaper velger ogs\u00e5 bevisst \u00e5 l\u00e5ne penger i obligasjonsmarkedet, fordi det er en m\u00e5te \u00e5 diversifisere finansieringen p\u00e5. Dermed gj\u00f8r de seg mindre avhengige av bankl\u00e5n, og har flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Det kan dessuten v\u00e6re enklere \u00e5 l\u00e5ne st\u00f8rre bel\u00f8p n\u00e5r l\u00e5nebel\u00f8pet fordeles mellom flere investorer, forklarer Hofsmoen. Under l\u00f8petiden betaler utsteder renter til investor, mens selve l\u00e5net betales tilbake ved forfall. Kredittrating viser risiko Renten p\u00e5 l\u00e5net, eller kupongen, kan v\u00e6re fast eller flytende, og er avhengig av hvilken risiko som er forbundet med selskapet og obligasjonen. Kredittvurderingen sier noe om hvor stor sannsynligheten er for at selskapet skal misligholde l\u00e5net. Standard and Poor s ratingskala g\u00e5r fra AAA som representerer de aller sikreste kredittene, og helt ned til D, hvor selskapet er i mislighold. Jo mer risiko investor m\u00e5 ta, jo mer vil ogs\u00e5 investor ha betalt. Derfor; jo lavere kredittrating, jo h\u00f8yere rente m\u00e5 selskapet betale, forteller Hofsmoen. I Norge er det ikke mange utstedere som har offisiell rating fra de store ratingselskapene. I stedet blir utstederne analysert av meglerhusene og f\u00e5r tildelt en s\u00e5kalt skyggerating. Man skiller gjerne mellom to ratingkategorier; investment grade og high yield. Investment grade er selskaper/obligasjoner med rating BBB- eller h\u00f8yere, og de anses for \u00e5 v\u00e6re relativt sikre. Statoil, Hydro, Tine, og Telenor er eksempler p\u00e5 slike selskaper, sier Alexander Hofsmoen. Obligasjoner med rating BB+ eller lavere kalles high yield-, eller h\u00f8yrenteobligasjoner. Dette er selskaper som er forbundet med st\u00f8rre risiko. Selv om selskapet er solid kan det v\u00e6re kategorisert som high yield p\u00e5 grunn av markedsmessige svingninger eller egenskaper ved bransjen som selskapet operer i. De fleste shipping- og offshoreselskapene faller derfor inn under denne kategorien, forklarer Hofsmoen. Slik kan du investere Obligasjoner utstedes normalt sett i andeler \u00e1 1 million kroner. Det er derfor i hovedsak st\u00f8rre institusjonelle investorer som investerer i enkeltobligasjoner, for eksempel pensjonskasser eller fond, i tillegg til enkelte formuende investorer. 1 million kroner er mye for folk flest. Investeringer i enkeltobligasjoner er derfor ikke noe som passer for alle og enhver. Et vel s\u00e5 godt alternativ er \u00e5 investere i obligasjonsfond. De fleste har nok h\u00f8rt om aksjefond, men obligasjonsfond er kanskje mer ukjent for mange, tror Alexander Hofsmoen. Ved \u00e5 investere i obligasjonsfond investerer man i en sammensatt portef\u00f8lje av ulike obligasjoner, noe som gj\u00f8r dette mindre risikabelt enn \u00e5 investere i enkeltobligasjoner. Det er meget viktig \u00e5 spre risikoen i en obligasjonsportef\u00f8lje for \u00e5 unng\u00e5 tapsrisikoen. For \u00e5 kompensere for en kreditt som g\u00e5r i mislighold, m\u00e5 du ha sv\u00e6rt mange andre som betaler sin kupong. Et obligasjonsfond kan ha alt mellom 3 og 2 selskaper avhengig av forvalters filosofi. Det finnes en rekke ulike typer obligasjonsfond som er tilpasset ulike \u00f8nsker, forklarer Hofsmoen. Hvorfor velge obligasjoner? Obligasjonsinvesteringer kan v\u00e6re en fin m\u00e5te \u00e5 diversifisere sparingen sin p\u00e5. Gjennomsnittsrenten man f\u00e5r i avkastning p\u00e5 obligasjoner er som regel h\u00f8yere enn den man f\u00e5r i banken, og lavere enn for aksjeinvesteringer. \u00c5rsaken er at obligasjoner anses som en mer risikabel investering enn \u00e5 sette pengene i banken, men mer forutsigbar og trygg enn aksjeinvesteringer (se figuren over). I motsetning til aksjer, vet man hvilket bel\u00f8p man skal ha tilbakebetalt. En obligasjon svinger ikke like mye i verdi p\u00e5 samme m\u00e5te som en aksje, og man har ikke samme nedsiderisiko. Et godt r\u00e5d er likevel \u00e5 ikke legge alle midlene sine i en og samme sparekurv. Det beste er \u00e5 kombinere ulike sparem\u00e5ter, forklarer Hofsmoen. Som fersk investor har man gjerne ikke oversikt over alle de ulike sparevalgene man st\u00e5r overfor, og det er vanskelig \u00e5 guide seg frem i en jungel av muligheter. Da kan det v\u00e6re lurt \u00e5 ta en uforpliktende samtale med en fondsforvalter som kjenner markedet og kan hjelpe deg med \u00e5 tilpasse sparingen til dine behov og \u00f8nsker. Avhengig av preferanser kan man velge mellom alt fra rentefond til aksjefond, balanserte produkter eller alternative investeringer. Mulighetene er mange, avslutter Alexander Hofsmoen. Denne artikkelen er laget av Alfred Berg Kapitalforvaltning som er en nordisk kapitalforvalter. Du kan lese mer p\u00e5 alfredberg.no 3 31\n\n\n\n17 Barometer fra Norsk Familie\u00f8konomi Best og verst Total oversikt finner du p\u00e5 barometersiden p\u00e5 Rentesatser er per KOMMENTARER Egil Waldeland, Norsk Familie\u00f8konomi Telefoni MOBILTELEFONI Tilbyder Produkt Mnd. kost Etabl.kost. Nett Xito Xito Medium 75 kr kr Telenor Telipol Mobil Medium 99 kr kr Telenor Ventelo Victory S 122 kr kr Telenor Ventelo Victory M 149 kr kr Telenor Telipol Mobil Mye 159 kr kr Telenor Kostnadene er basert p\u00e5 f\u00f8lgende ringem\u00f8nster per m\u00e5ned: 111 minutter, 69 samtaler, 127 SMS, 5 MMS, 25 MB og 1 oppringinger til mobilsvar per m\u00e5ned. FASTTELEFON/BREDB\u00c5NDSTELEFONI Tilbyder Produkt Mnd. kost Kostnadene er basert p\u00e5 f\u00f8lgende ringem\u00f8nster (middels): 231 minutter, 47 samtaler per m\u00e5ned BREDB\u00c5ND Etabl. kost. IPLink IPLink TOPP 59 kr kr Telipol Snakk Lite 59 kr kr IPLink Norge 83 kr 159 kr Telipol Snakk Mye 99 kr kr IPLink Global 12 kr 159 kr Tilbyder Produkt Mnd. kost Etabl. kost Landsdekkende leverand\u00f8rer. Hastighet over 6,5 Mbit/s Alle telefoni-prisene er hentet fra pr Produktene i listen er rangert etter m\u00e5nedskostnad inkl. mva. Hastighet HomeNet ADSL 2 Mbps 289 kr kr 2 /1 HomeNet ADSL 15 Mbps 289 kr kr 15 /124 HomeNet ADSL 1 Mbps 289 kr kr 1 /124 Primafon AS Primafon Internett Maxfart 295 kr kr 2 /1 NextGenTel 2 Mbps 318 kr kr 1 /2 Boligl\u00e5n 1 MILLION 2 MILLIONER FASTRENTEL\u00c5N Beste rente: Beste rente: Beste rente, 3 \u00e5rs binding: Beste rente, 5 \u00e5rs binding: Beste rente, 1 \u00e5rs binding Din Bank 3.45 % Boligkreditt.no 3.29 % Sparebanken Vest 3.97 % Sparebanken Vest 4.17 % Bank 1 Oslo Akershus 4,93 % SkagerakDirektebank.no 3.48 % SkagerakDirektebank.no 3.43 % Eiendomskreditt 3.97 % Sparebanken Sogn og Fjordane 4,28 % Nordea 4,93 % Boligkreditt.no 3.6 % BN Bank 3.54 % SpareBank 1 Modum 3.98 % Gjensidige Bank 4,3 % SpareBank 1 SR-Bank 4,93 % D\u00e5rligste rente D\u00e5rligste rente: D\u00e5rligste rente, 3 \u00e5rs binding D\u00e5rligste rente, 5 \u00e5rs binding: D\u00e5rligste rente,1 \u00e5rs binding Luster Sparebank 5.5 % Luster Sparebank 4.69 % Sparebanken S\u00f8r 4.62 % Sparebanken S\u00f8r Sparebanken S\u00f8r 5.45 % Larvikbanken Brunlanes Sparebank 4.84 % Indre Sogn Sparebank 4.69 % Sandnes Sparebank 4.6 % Sandnes Sparebank Sandnes Sparebank 5.44 % Helgeland Sparebank 4.77 % Tr\u00f8gstad Sparebank 4.43 % SpareBank 1 S\u00f8re SpareBank 1 S\u00f8re SpareBank 1 S\u00f8re 4.51 Sunnm\u00f8re Sunnm\u00f8re Sunnm\u00f8re 5.4 % Flytende effektiv rente, innenfor 6 %. Effektiv rente l\u00e5n kr \u00e5rs l\u00f8petid. Bel\u00e5ningsgrad 6-75 % Innskudd H\u00d8YRENTE 5,- H\u00d8YRENTE 5,- FASTRENTEINNSKUDD BSU Beste rente: Beste rente: Nordax Finans 3.95 % Nordax Finans 3.95 % Bluestep Finans 3.45 % Bluestep Finans 3.45 % ya Bank 3.4 % Svea Direkte 3.45 % D\u00e5rligste rente: D\u00e5rligste rente: EkstraKonto. % Aurland Sparebank.1 % Veg\u00e5rshei Sparebank. % SpareBank 1 \u00d8stfold Akershus.15 % Pareto Bank ASA. % Tolga-Os Sparebank.2 % Str\u00f8m Beste rente: Beste rente: Pareto Bank 3.5 % H\u00f8land og Setskog Sparebank 5.1 % Bluestep Finans 3.5 % SpareBank 1 Nordvest 5.5 % Hegra Sparebank 3.3 % Aurskog Sparebank 5. % D\u00e5rligste rente: Bjugn Sparebank 2. % BRUKSKONTO DNB Danske Bank 2.3 % 2.4 % Beste rente ya Bank 2.9 % Fastrenteinnskudd, 1 \u00e5r. Min. 2,- i innskudd. Bank Norwegian 2.75 % Din Bank 1.86 % Brukskonto med innskudd p\u00e5 2 kroner. STANDARD VARIABEL SPOTPRIS FASTPRIS 1 \u00c5R FASTPRIS 3 \u00c5R Beste pris: Beste pris: Beste pris Beste pris Gudbrandsdal Energi 26,5 \u00f8re/kwh Gudbrandsdal Energi, \u00f8re/kwh SKS Kraftsalg 35,5 \u00f8re/kwh Kraftinor AS 38,43 \u00f8re/kwh Ustekveikja Energi AS 26,5 \u00f8re/kwh Kraftinor AS, \u00f8re/kwh Ustekveikja Energi AS 35,5 \u00f8re/kwh SKS Kraftsalg 38,5 \u00f8re/kwh Haugaland Kraft AS 27,9 \u00f8re/kwh L\u00e6rdal Energi, \u00f8re/kwh Rauma Energi Kraft AS 36,3 \u00f8re/kwh Ustekveikja Energi AS 38,5 \u00f8re/kwh D\u00e5rligste pris: Haugaland Kraft AS 39,55 \u00f8re/kwh D\u00e5rligste pris: Gudbrandsdal Energi 5,2 \u00f8re/kwh Alle prisene p\u00e5 str\u00f8m er rangert etter \u00e5rlig forbruk p\u00e5 2 kwh for alle leverand\u00f8rer. Prisene er hentet Kvam Kraftverk 39,2 \u00f8re/kwh Fortum 4,95 \u00f8re/kwh fra Konkurransetilsynet og er inkl. evt. fastbel\u00f8p og moms. Prisene gjelder for innbyggere i Oslo Kommune, Gudbrandsdal Energi 39,15 \u00f8re/kwh R\u00f8ros Elektrisitetsverk 4,5 \u00f8re/kwh og gjelder per uke 15 i 214. Kraftleverand\u00f8rer kan variere fra kommune til kommune. Dersom du vil vite Effektiv pris. P\u00e5slag v/ 2 kwh/\u00e5r prisen for leverand\u00f8rer i din kommune, g\u00e5 inn p\u00e5 kraftpriser p\u00e5 Konkurransetilsynets nettsider. Grunnen til at samme selskap b\u00e5de kan v\u00e6re blant de beste og de d\u00e5rligste, er fordi de fleste har forskjellige avtaler kundene kan velge mellom. Rentekommentar Fremdeles lav styringsrente. Styringsrenten ble holdt uendret p\u00e5 rekordlave 1,5 % p\u00e5 rentem\u00f8tet som ble avholdt den 27. mars. Analyser Norges Bank har foretatt indikerer at styringsrenten holdes p\u00e5 dagens lave niv\u00e5 fram mot sommeren 215, og at renten deretter \u00f8ker gradvis. Utviklingen i norsk \u00f8konomi har v\u00e6rt om lag som forventet. Hovedstyret i Norges Bank holdt fast p\u00e5 tidligere syn om at at styringsrenten b\u00f8r ligge i intervallet 1-2 % i perioden fram til neste pengepolitiske rapport legges fram, med mindre norsk \u00f8konomi blir utsatt for store forstyrrelser. Det er sv\u00e6rt gledelig at flere banker n\u00e5 endelig har satt ned rentene p\u00e5 utl\u00e5n. Laveste effektive rente p\u00e5 l\u00e5n 2 millioner er s\u00e5 lavt som 3,29 %. P\u00e5 finner du alltid oppdaterte rentesatser p\u00e5 utl\u00e5n og innskudd. V\u00e6r obs p\u00e5 at du som medlem i Norsk Familie\u00f8konomi kan bestille l\u00f8nns- og/eller sparekonto i ya Bank til hele 3,4 % rente fra f\u00f8rste krone. Str\u00f8mkommentar Stabile priser Rimeligste leverand\u00f8r p\u00e5 standard variabel pris har en effektiv pris p\u00e5 meget behagelige 26,5 \u00f8re. De beste fastpristilbudene i markedet ved et \u00e5rs binding har en s\u00e5 lav effektiv pris som 35,5 \u00f8re per kwh, og fremst\u00e5r dermed som interessante. Binder man n\u00e5 er man sikret en snittpris p\u00e5 35,5 \u00f8re. Man betaler litt \u00aboverpris\u00bb i sommer, men husk at da er ogs\u00e5 forbruket desidert lavest. En pris p\u00e5 35,5 \u00f8re hele vinteren er meget bra. Vil man sikre seg mot eventuelle h\u00f8ye priser over lengre tid, er fastprisavtale p\u00e5 tre \u00e5r av interesse. De beste tilbudene p\u00e5 tre \u00e5rs binding har blitt ytterligere forbedret den senere tid, og det aller beste tilbudet har i skrivende stund en effektiv pris p\u00e5 38,43 \u00f8re. V\u00e6r ogs\u00e5 obs p\u00e5 at noen leverand\u00f8rer tilbyr et produkt som kombinerer flytende pris og fast/ makspris. Dette kan absolutt v\u00e6re av interesse, da dette gir deg som forbruker flytende pris i sommerhalv\u00e5ret og fastpris/makspris i vinterhalv\u00e5ret. 32\n\n\n\n18 FORSIKRING N\u00c5R DET PASSER DEG EN HALV MILLION BYTTET FORSIKRINGSSELSKAP Mens det bare er fem prosent av oss som bytter bank i l\u00f8pet av et \u00e5r, er tallene en ganske annen for forsikringsbransjen. I fjor fikk en halv million kunder nytt forsikringsselskap. \u00c5 g\u00e5 gjennom familiens forsikringer for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at en har riktige dekninger og riktig pris, kan v\u00e6re et ork for mange. For Bergljot N\u00e6rland var opplevelsen en helt annen. TEKST: ANETTE V\u00c5RVIK FOTO: PRIVAT Dette tilsvarer 13 prosent, alts\u00e5 mer enn dobbelt s\u00e5 mange som bytter bank i l\u00f8pet av et \u00e5r. Byttetallene for forsikring har v\u00e6rt stabile de siste \u00e5rene. Det viser en unders\u00f8kelse som er utf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag for Finans Norge. Det er de unge som bytter mest, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge. I aldersgruppen \u00e5r byttet 18 prosent skadeforsikringsselskap i fjor. Tidligere kunne en bare bytte forsikringsselskap ved \u00e5rlig hovedforfall. Denne regelen er n\u00e5 borte, noe som nok har gjort det enklere for flere \u00e5 lete etter gode tilbud gjennom \u00e5ret. S\u00e5 lenge en er opplagt og tar seg litt tid til \u00e5 ordne det, er det egentlig ganske enkelt. Vet en hva en har som skal forsikres, hjelper det nye forsikringsselskapet deg videre. Det er gjort p\u00e5 et lite nu, smiler Bergljot N\u00e6rland fra Stavanger. Forsikringskunde Bergljot N\u00e6rland. Uavhengig part Hun er helt fersk som medlem i Norsk Familie\u00f8konomi, og forteller at familien er i en situasjon n\u00e5 der de blant annet gj\u00f8r litt endringer i forhold til eierforhold p\u00e5 bolig. Jeg meldte meg derfor inn i Norsk Familie\u00f8konomi for \u00e5 f\u00e5 hjelp fra en uavhengig part, forklarer Bergljot N\u00e6rland fra Stavanger. Noe av det f\u00f8rste hun ville, var \u00e5 gj\u00f8re noe med var forsikringene, og hun tok derfor kontakt med Nofa forsikring. Der m\u00f8tte jeg p\u00e5 en dame som var veldig im\u00f8tekommende og hjelpsom, og det ble en enkel avgj\u00f8relse \u00e5 flytte forsikringene v\u00e5re fra IF, sier N\u00e6rland. Hun forteller at hun pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re en bevisst forbruker, men at det til tider kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 alt. At hun n\u00e5 har f\u00e5tt en rimeligere, men samtidig veldig god forsikring er hun veldig forn\u00f8yd med. Det hele var dessuten veldig oversiktlig. Jeg slapp \u00e5 lese mye papirer med liten skrift, og Nofa forsikring hjalp med hele flytteprosessen, forklarer Bergljot N\u00e6rland. Book tid n\u00e5r du \u00f8nsker De fire st\u00f8rste forsikringsselskapene i Norge har 75 prosent av markedet, og naturlig nok sterkt fokus p\u00e5 finansinntekter og bunnlinje. For de mindre akt\u00f8rene i markedet, som Nofa forsikring, er det derfor viktig \u00e5 hevde seg gjennom \u00e5 kunne tilby fullverdige, om ikke bedre, totaltilbud til kundene. Som medlem i Norsk Familie\u00f8konomi kan du booke tid og f\u00e5 hjelp til det du trenger- n\u00e5r det passer deg. Skadeforsikring i Nofa forsikring er en av v\u00e5re mest popul\u00e6re medlemsfordeler, og medlemmer f\u00e5r hele 18 prosent samlerabatt. \u00d8nsker du et uforpliktende forsikringstilbud? Send SMS med kodeord FORSIKRING til 23, eller e-post til s\u00e5 blir du kontaktet. Bruk mer av medlemsfordelene - kontakt oss i Norsk Familie\u00f8konomi p\u00e5 Se ogs\u00e5 34\n\n\n\n19 BANKJUBEL I BERGEN S\u00e5 glade ble Skandiabanken da de ble k\u00e5ret til Norges beste totalbank i Norsk Familie\u00f8konomis \u00e5rlige bankunders\u00f8kelse. TEKST: ANETTE V\u00c5RVIK Foto: Skandiabanken Etter at k\u00e5ringen ble offentliggjort har vi definitivt merket \u00f8kt oppmerksomhet. Dette har vi blant annet sett i sosiale medier, og ved at vi har f\u00e5tt flere nye kunder, sier Johnny Anderson som er leder for marked og kommunikasjon i Skandiabanken. \u00d8nsker enklere bankbytte Antall nye kunder har likevel kommet mer ned p\u00e5 et normalniv\u00e5 i forhold til stormen i fjor. Da satte mange av de andre store bankene opp renten, mens Skandiabanken holdt seg p\u00e5 et lavt niv\u00e5. Vi ser ogs\u00e5 at vi ligger h\u00f8yt oppe p\u00e5 m\u00e5linger der folk blir spurt om hvilken bank de ville valgt om de skulle bytte. Selv om vi satte opp renten i januar, har vi ikke merket noen endring i kundetilgangen, forteller Magnar \u00d8yhovden som er leder for Skandiabanken Norge. Han er likevel ikke forn\u00f8yd med hvordan reglene for bytte av bank er i Norge, og skulle \u00f8nske rutinene hadde blitt enklere for kundene. I dag fins det et bankbytteskjema som mange banker bruker. Slik vi opplever det blir dette skjemaet misbrukt. Vi har blant annet opplevde at v\u00e5re kunder som \u00f8nsker \u00e5 ta opp l\u00e5n i en annen bank blir fortalt at HEDER OG \u00c6RE: Informasjonssjef Leif-Kjartan Bj\u00f8rsvik (t.v.) og banksjef Magnar \u00d8yhovden (t.h.) kunne stolt motta det synlige beviset p\u00e5 at Skandiabanken var Norges beste totalbank i 213. Sjef\u00f8konom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familie\u00f8konomi stod for overrekkelsen (Foto: Anette V\u00e5rvik). de f\u00f8rst m\u00e5 klippe bankkortet de har gjennom Skandiabanken f\u00f8r de kan sende et slikt bankbytteskjema. Dette er helt feil, sier \u00d8yhovden. Han tror bankene benytter seg av denne strategien for \u00e5 sikre at kundene blir helkunder hos dem. Men selv om en bytter bank er det ingen grunn til at du m\u00e5 avslutte alle kontoer i din gamle bank\\! Vi mener tvert i mot at de som flytter til oss ogs\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re kunder i andre banker. Og vi trenger ingen bankbytteskjema for at folk skal bli kunde hos oss. Via nettsiden v\u00e5r blir en kunde p\u00e5 tre minutter, forteller banksjefen. Og for ordens skyld, selv om Skandiabanken satte opp renten i januar, var banken blant de f\u00f8rste som satte ned igjen renten i april. Kjekt \u00e5 bli anerkjent Ogs\u00e5 de ansatte som jobber direkte ut mot kundene syns det er stas med unders\u00f8kelser der Skandiabanken gj\u00f8r det bra. Vi merker absolutt en p\u00e5gang fra kundene. Det er veldig positivt, og mange er opptatt av slik forbrukerinformasjon. Vi vet selv at det vi leverer er bra, men det er kjekt \u00e5 bli anerkjent av andre ogs\u00e5, smiler Iselin Langedal som er en av rundt 1 ansatte p\u00e5 kundesenteret til Skandiabanken. Hun mottar alle typer henvendelser fra kundene, og ettersom Skandiabanken er en ren nettbank, er det mange som blant annet har sp\u00f8rsm\u00e5l til hvordan en bestiller produktene som tilbys. Vi er veldig gode p\u00e5 Kunder\u00e5dgiver Iselin Langedal. kundeservice, og v\u00e5re kunder f\u00e5r like god hjelp som om de skulle g\u00e5tt inn i et banklokale. Vi er dessuten kjempeheldige som blir anbefalt til andre av v\u00e5re eksisterende kunder. Det er mange som ringer til oss og vil bli kunde fordi et familiemedlem eller en i vennegjengen har f\u00e5tt s\u00e5 god hjelp. Det er veldig stas, forteller Langedal\n\n\n\n Kvinne 30, Berit eksempler p\u00e5 globale sk\u00e5rer Demonstrasjon av tre stiler i r\u00e5dgivning - M\u00e5latferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint \u00e5 se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a19786c8-26da-4295-b10a-2d20f0572070"} +{"url": "http://radioh.no/kongen-pa-topp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:54Z", "text": "\n\n# Kongen p\u00e5 topp\n\n### 8241 personer valgte \u00e5 ta turen til Edda Kino for \u00e5 se Kongens Nei og dermed ble den \u00e5rets mest bes\u00f8kte film i Haugesund. Nasjonalt ligger den ogs\u00e5 p\u00e5 topp med 696 319 bes\u00f8kende.\n\n\n\nAv Eirin Marthinussen | 01.12.2016 11:54:28\n\n**Topp 3 hos Edda Kino:**\n\nKongens nei: 8241 (Filmen g\u00e5r enda, s\u00e5 endring kan forekomme)\n\nEt helt halvt \u00e5r: 6693\n\nBridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre: 5953\n\n\u00a0\n\nSpenningen ligger n\u00e5 rundt den nye Star Wars filmen.\n\nBare i l\u00f8pet av desember 2015 s\u00e5 hadde Star Wars: The Force Awakens 7472 bes\u00f8kende (hadde premiere 16. desember), s\u00e5 Edda Kino regner med storinnrykk fra 14. desember i \u00e5r ogs\u00e5.\n\nDermed\u00a0kan den med andre ord raskt snike seg inn p\u00e5 topp 3 listen f\u00f8r \u00e5ret er omme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eb9d1d1-784e-4442-bfde-e54448d329d5"} +{"url": "http://docplayer.me/4080631-Kystvakt-meldingsblad-for-gokstad-kystlag-nr-1-mars-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:37Z", "text": "1 KYSTVAKT Meldingsblad for Gokstad kystlag Nr. 1 Mars 2011\n\n\n\n2 Vinteren ligger fortsatt over oss med is og sn\u00f8 over land og fjord. \u00c5rsm\u00f8tet er gjennomf\u00f8rt, takk for fortsatt tillit med LED\u00c6R\\`N kommunen, s\u00e5 n\u00e5 starter oppgaven med \u00e5 anskaffe en. Fart\u00f8y/kultur leder arbeidet med prosjekt Bygging av Ormestadb\u00e5t. Eventuell byggestart blir bestemt etter r\u00e5d fra arbeidslaget. Videre s\u00e5 har vi en del arbeid med bygningsmassen v\u00e5r og bryggene. Lanesbuen og de andre b\u00e5tene v\u00e5re trenger snart vedlikehold, s\u00e5 vi h\u00e5per p\u00e5 stor dugnads\u00e5nd framover. 17. mai og Kystkulturdagen 18. juni er under planlegging, kom med innspill til markeringer for de forskjellige arbeidslag. F\u00f8lg med p\u00e5 meldinger fra slippen, les trefflista v\u00e5r for 2011 og delta p\u00e5 det som skjer p\u00e5 kystlaget v\u00e5rt. gjenvalg nok ett \u00e5r som leder. Jeg f\u00f8ler det er en god stemning i kystlaget og h\u00f8y aktivitet, derfor ser jeg lyst p\u00e5 tiden framover mot v\u00e5r og sommer. Med dette \u00f8nsker jeg dere en snarlig v\u00e5r og sommer, Kystlaget har f\u00e5tt to nye arbeidslag, Gokstadveverne og Svennerlaget. Det skal bli spennende \u00e5 f\u00f8lge dem og de andre lagene framover. Vi har spennende oppgaver foran oss. S\u00f8knad om b\u00f8lgebryter er godkjent av 2\n\n\n\n3 To kokker har forlatt oss I Gokstad kystlag har vi ofte hatt store gleder ved matbordet. Blant medlemmene v\u00e5re har vi hatt kokker som har levert mye dugnadsinnsats for \u00e5 skape disse gledene for oss. I l\u00f8pet av de siste ukene har to av kokkene v\u00e5re forlatt oss. Torolf L\u00f8dveteig hadde bakgrunn fra handelsfl\u00e5ten som stuert. Han kom tidlig inn i kystlaget. Alle vi som var med p\u00e5 de f\u00f8rste kystkulturdagene og julefestene husker de gedigne bordene han vartet opp med. Han hadde stor interesse for b\u00e5t og kystkultur. I en periode hadde Torolf en egen snekke som han stelte med som om den var et m\u00f8bel. Ogs\u00e5 i modellb\u00e5t-gruppa fant han likesinnede. Jeg kommer aldri til \u00e5 glemme baccalaoen som ble servert midt ute i Kattegat mens vi var p\u00e5 vei med GAIA fra Roskilde. For Torolf var det den naturligste sak av verden \u00e5 lage festmat ombord i vikingskipet. Hans Ivar Hansen hadde lang og variert fartstid som kokekyndig. Blant annet var han med Christian Radich. Det var aldri noen tvil om at han elsket sj\u00f8livet. De senere \u00e5r av yrkeslivet hadde han jobb p\u00e5 kokk og stuertskolen i Sandefjord. Det var aldri vanskelig \u00e5 be Hans Ivar om en hjelpende h\u00e5nd. Da vi hadde landsstevnet i 2004 var det da ogs\u00e5 han som sto ved grytene. Vi reiste til Br\u00f8nn\u00f8ysund \u00e5ret f\u00f8r og spionerte p\u00e5 menyen de hadde under sitt stevne. Det var han som tok initiativ til og gjennomf\u00f8rte \u00abmatkurset\u00bb vi hadde for ti \u00e5r siden. Hans Ivar var aktiv p\u00e5 Svenner til han ble syk. For meg vil et av minnene om ham bli fra den f\u00f8rste torskemiddagen vi hadde. Etter en lang dag p\u00e5 fjorden skulle fangsten fort\u00e6res. Vi m\u00e5tte kj\u00f8pe fisk, mens vi hadde en haug med krabber. Disse viste seg \u00e5 v\u00e6re tomme. \u00abVi fikser et eller annet\u00bb, sa Hans Ivar og ganske riktig; forrett med \u00abkrabbecocktail\u00bb og en herlig torsk ble servert. Kokken knyttet som vanlig gode historier til maten. Begge kokkene v\u00e5re fikk mange lovord. N\u00e5 er det bare minner igjen. De bidro til \u00e5 samle oss rundt bordet\\! Jeg vet at mange vil tenke p\u00e5 dem neste gang vi sitter sammen over maten. Stig Tore Lunde 3\n\n\n\n4 Informasjon fra kystlaget til medlemmene Gokstad kystlag har i dag ca 390 medlemmer og mye av informasjon til disse g\u00e5r via E-post, websidene v\u00e5re eller bladet Kystvakt. Infolaget pr\u00f8ver hele tiden og n\u00e5 frem til de fleste av dere med tilbud om kurser, informasjon om hva som har skjedd og hva som skal skje fremover. Da vil vi lage en liste over medlemmer som vil f\u00e5 sin informasjon i posten. Med dette h\u00e5per vi \u00e5 n\u00e5 enn\u00e5 flere av v\u00e5re medlemmer slik at flere vil v\u00e6re aktive deltagere i Gokstad kystlag. Dessverre er det noen som vi ikke n\u00e5r frem til med denne form for informasjon p\u00e5 grunn av at de ikke har datamaskiner med E-post mulighet, eller at de ikke kjenner til hvordan dette skal brukes. Derfor vil vi oppfordre dere som leser Kystvakt n\u00e5, og ikke har mulighet til og mota E-post, til \u00e5 sende et brev til Gokstad kystlag og fortelle om dette, eller si ifra til noen i styret eller Infolaget n\u00e5r du er nede p\u00e5 Slippen. Har noen av dere datamaskin og sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan dere kan f\u00e5 informasjon via E- post, s\u00e5 oppfordrer jeg dere til \u00e5 ta kontakt, s\u00e5 kan vi s\u00f8ke r\u00e5d hos noen av de dyktige medlemmene i Infolaget og f\u00e5 noen gode tips herfra. 4\n\n\n\n5 DYKDALB Et barndomsminne Av Reidar Ottesen Mange er det vel kanskje i dag som ikke vet hva en dykdalb er. Men, noen av oss i den eldre garden kan huske disse fra barndommen. Vi fort\u00f8yde prammen eller flatb\u00e5nningen i en dykdalb og fisket simper. Eller vi sv\u00f8mte ut og pr\u00f8vde \u00e5 klatre opp til toppen p\u00e5 den eller de som enda eksisterte. Dykdalb er nemlig de markante fort\u00f8yningsp\u00e5ler for b\u00e5ter og skip i opplag, ogs\u00e5 kalt dikkedaller. De besto av tre eller flere t\u00f8mmerstokker rammet ned i havbunnen og bundet sammen p\u00e5 toppen, enten med tauverk eller jernbeslag. Disse sto langs kystlinjen som spesielle trepunkt. I Sandefjord er det vel ingen igjen n\u00e5. hadde lyst til \u00e5 gj\u00f8re med hertugen. Slik ble fort\u00f8yningsp\u00e5lene, dykdalber et symbol, og n\u00e6rmest et skjellsord for hollenderne. Og navnet, dykdalb, det vandret ut i verden, via sj\u00f8folka. Den fryktede feltherren, storhertugen Durc de Alba, satte underlige spor etter seg i Nederland. Men, han var trolig langt mer popul\u00e6r i Spania. Fortsatt i dag kan solhungrige nordmenn nyte den eksklusive Brandy de luxe, Gran Durque de Alba, oppkalt etter nettopp - Dykdalb. Men, det er historien bak navnet dykdalb som er ganske artig. Det hadde seg slik at rundt 1550 ble en spansk storhertug av Alba sendt til lydriket Nederland som stattholder. Storhertugen var en hard mann som med harde midler pr\u00f8vde \u00e5 undertrykke nederlendernes frihetstrang. Han ble lite popul\u00e6r sier historien. Det er nevnt at mange helst ville stramme et hardt grep rundt Durc de Albas hals, helst med et tau. De oppkalte derfor disse spesielle fort\u00f8yningsp\u00e5lene etter hva de 5\n\n\n\n6 Det haster med \u00e5 redde kystkulturen Norge har 5000 fredede bygninger, men bare fem fart\u00f8yer er fredet. Riksantikvaren er bekymret for at v\u00e5r maritime kulturarv r\u00e5tner opp. AV THORLEIF ANDREASSEN i Aftenposten Riksantikvaren gj\u00f8r det tindrende klart overfor Aftenposten at han frykter at kystens kulturminner blir borte. Han mener at Norge m\u00e5 ta seg r\u00e5d til \u00e5 sikre noen unike kystmilj\u00f8er, slik vi gj\u00f8r i forhold til utvalgte kulturlandskaper. Norge er en kystnasjon, men monumentene fra v\u00e5r storhetstid st\u00e5r tomme og forfaller. Det gjelder blant annet fiskev\u00e6r og sj\u00f8boder, fabrikkanlegg og kaier. Det haster med \u00e5 ta grep om kystkulturen n\u00e5, f\u00f8r viktige deler av v\u00e5r historie er borte for alltid, advarer J\u00f8rn Holme. 80 prosent av Norges befolkning bor langs kysten. Men det er ingen tvil om at bevaring av kyst- og sj\u00f8fartskultur ikke har f\u00e5tt samme oppmerksomhet som bygninger og kulturminner i innlandet. Store deler av verneverdige kystkulturmilj\u00f8er med naust, fiskev\u00e6r, fiskehavner og fart\u00f8yer er tapt. Noen promiller verneverdige fart\u00f8yer er blitt tatt vare p\u00e5. S\u00e5 sent som i 2006 ble de f\u00f8rste av fem fart\u00f8yer fredet; passasjerskipet \u00abSkibladner\u00bb fra 1856 og bilfergen \u00abSk\u00e5nevik\u00bb bygget i Bare \u00e9n uthavn er fredet, Ny-Hellesund i S\u00f8gne i Vest 6\n\n\n\n7 Er situasjonen i uthavnene langs kysten kritisk? Ja, disse historisk viktige havnene, med hus fra og til dels 1700-tallet, er av stor nasjonal verdi. Med stort utbyggingspress i sj\u00f8fronten er det i enkelte uthavner gitt for mange byggetillatelser, sier riksantikvar Holme. Du mener fiskerin\u00e6ringen kan l\u00e6re av landbruket n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta vare p\u00e5 sine kulturminner? Landbruket har hatt gode st\u00f8tteordninger for kulturminnevern. Som ledd i jordbruksforhandlingene bevilges hvert \u00e5r over 100 millioner kroner til kulturstimulerende tiltak. Dette gj\u00f8res for \u00e5 stimulere til et tilstedev\u00e6rende landbruk som tar vare p\u00e5 kulturlandskapet og bygninger. V\u00e5rt kystfiske er en parallell til landbruket. Jeg mener man m\u00e5 se etter lignende ordninger i fiskeripolitikken for \u00e5 opprettholde fiskeb\u00e5ter, havner og fiskemottak, sier J\u00f8rn Holme. Bevare ved bruk. Riksantikvaren fremhever to omr\u00e5der som er sterkt underrepresentert p\u00e5 fredningslistene, nemlig industrielle kulturminner og kystkultur. Det var ved kysten vi f\u00f8rst bosatte oss her i landet. Skal Norge unng\u00e5 \u00e5 miste viktige deler av v\u00e5r historie, har myndighetene et ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 det autentiske ved kystkulturen for 7\n\n\n\n8 De er ogs\u00e5 viktige kulturb\u00e6rere, poengterer Holme, og understreker at han er veldig opptatt av n\u00e6ringsutvikling knyttet til kulturminner. Personlig opplever jeg Henningsv\u00e6r i V\u00e5gan kommune i Nordland som et av de vakreste og mest unike stedene i Norge. Dette skyldes ikke bare det majestetiske fjellet V\u00e5gankallen i bakgrunnen eller havnen med sj\u00f8boder, men at det er et levende fiskev\u00e6r. Lofotfisket ga oss i flere hundre \u00e5r v\u00e5r viktigste eksportartikkel. At historien lever videre, med fiskeb\u00e5ter, fiskemottak og fiskehjell, gj\u00f8r at kulturmilj\u00f8et videref\u00f8res. Det er ogs\u00e5 uhyre viktig for turistn\u00e6ringen at vi har mer enn kulisser \u00e5 vise frem, mener riksantikvar J\u00f8rn Holme. Kystkultur i forfall Et utall verneverdige fart\u00f8yer er gjennom \u00e5rene blitt borte; brent p\u00e5 b\u00e5let, r\u00e5tnet, senket eller blitt til spiker. Noen promiller\\! fart\u00f8yer er bevart. Fem fart\u00f8yer er fredet: \u00abSkibladner\u00bb (bygget i 1856), fergen \u00abSk\u00e5nevik\u00bb (1967), bilfergen \u00abGamle Krager\u00f8\u00bb (1960) og jernbanefergene \u00abAmmonia\u00bb (1929) og \u00abStoregut\u00bb (1956). 8\n\n\n\n9 Riksantikvaren forbereder fredninger av \u00abGamle Lofotferga\u00bb (1956) og \u00abFolgefonn\u00bb (1938). Ytterligere to, tre ferger skal vurderes/avklares. Norske museer har ca verneverdige b\u00e5ter i sine samlinger. Ca. 200 eldre fart\u00f8yer har vernestatus. 84 fyrstasjoner er fredet. representerer hverdagsliv og virksomhet som fiskehavner, fiskev\u00e6r, husmannsplasser, skipsbyggerier, naustmilj\u00f8er og kai - og slippanlegg. P\u00e5 Vestlandet og s\u00e6rlig i Nord- Norge er problemstillingen f\u00f8rst og fremst fraflytting og hurtig forfall\\! i det barske klima. Ute av bruk g\u00e5r de mest utsatte milj\u00f8ene fort tapt. Mange verdifulle anlegg har\\! forsvunnet de siste ti\u00e5rene. I deler av landet er kystens kulturarv godt ivaretatt, men mange steder er\\! kystens kulturminner og kulturmilj\u00f8er truet av sterk slitasje og forfall. En rekke kulturmilj\u00f8er har forsvunnet, mange milj\u00f8er har lenge st\u00e5tt i fare for \u00e5 forsvinne helt. Forfallet gjelder s\u00e6rlig kulturarv i fraflyttingsomr\u00e5der, og spesielt i\\!milj\u00f8er som P\u00e5 \u00d8stlandet og S\u00f8rlandet er kystomr\u00e5dene og gamle havneomr\u00e5der utsatt for sterkt utbyggingspress, spesielt knyttet til fritidsboliger. En ekspansiv feriekultur har overtatt for den tidligere \u00f8yboerens n\u00f8kterne og 9\n\n\n\n10 Spennende satsning for barn og unge \u00d8ksnes kystlag har lansert \"Marmelpasset\", et opplegg med artige og l\u00e6reriktige aktiviteter for barn og unge. Kystlaget g\u00e5r bredt ut og skal samarbeide med skoler, barnehager, reiselivsn\u00e6ring og andre organisasjoner. I arbeidet med \u00e5 fremme interesse og engasjement for kystkultur blant barn og unge, har \u00d8ksnes kystlag tatt initiativ til \u00e5 f\u00e5 utviklet Marmelpasset. \u00d8ksnes Kystlags m\u00e5l med opplegget er \u00e5 f\u00e5 til artige og l\u00e6rerike aktiviteter gjennom hele \u00e5ret i egen regi og i samarbeid med skoler, barnehager, reiseliv, annet n\u00e6ringsliv og andre organisasjoner i kommunen som viser interesse for kystkultur. Hvorfor Marmelen og Lykken? Marmelen skal i f\u00f8lge et lokalt sagn v\u00e6re en liten mann som lever i havet, og som bringer lykke til den som tar vare p\u00e5 han. Med andre ord er Marmelen en figur hjemmeh\u00f8rende i den lokale sagnverden som kan v\u00e6re spennende for b\u00e5de barn, ungdom og voksne i kommunen \u00e5 bli kjent med. M/K \"Lykken\" er en 36 fots krysser med en sv\u00e6rt spesiell og interessant fortid i \u00d8ksnes. Den er en typisk representant for fiskefl\u00e5ten slik den utviklet seg i \u00e5rene Den 10\n\n\n\n\n\n12 N\u00e6rheten til havet og den lange kystlinjen har gitt landet v\u00e5rt sitt s\u00e6rpreg. Havets ressurser har skapt muligheter for en kystbosetning med et variert n\u00e6ringsm\u00f8nster, der b\u00e5ten var sentral b\u00e5de som arbeidsplass og framkomstmiddel. Av Bj\u00f8rn Fjellheim, museumsdirekt\u00f8r, Kystmuseet i Sogn og Fjordane Kystfolk levde med en fot i b\u00e5ten og en p\u00e5 land. G\u00e5r vi tilbake til den tiden som har blitt kalt v\u00e5r gamle bondekultur, tiden fra andre halvdel av 1800 tallet og bakover, levde de fleste nordmenn ved kysten. Den typiske m\u00e5ten \u00e5 livn\u00e6re seg p\u00e5, var \u00e5 kombinere jordbruk med en eller flere former for kystn\u00e6ringer som sj\u00f8folk, fiskere, oppkj\u00f8pere og handelsfolk, fisketilvirkere eller med h\u00e5ndverk som skips og b\u00e5tbygging, b\u00f8kkervirksomhet, notbinding, reipslaging eller seilmakeri. Jordbruket er fiskets mor, heter det. Fram til forrige hundre\u00e5rsskifte baserte alle hushold p\u00e5 landsbygden langs kysten seg p\u00e5 \u00e5 skaffe i hvert fall noe av eksistensgrunnlaget p\u00e5 jordbruk. P\u00e5 de ytterste fiskev\u00e6r kunne to familier delte p\u00e5 en ku og \u00e5kerlappene var sm\u00e5 som f\u00e6ringsegl. Lenger inne hadde jordbruket st\u00f8rre betydning i kombinasjonen med kystn\u00e6ringer, og inne i fjordene omsatte man i tillegg egen skog, gjerne foredlet til verdifulle produkt som t\u00f8nner og b\u00e5ter. Men sesongfisket deltok man gjerne i, med egne b\u00e5ter og utrustning. Kystkvinnenes liv skilte seg p\u00e5 mange m\u00e5ter fra det som deres meds\u00f8stre i innlandet levde. De 12\n\n\n\n13 var bakkemannskap og utrustere for sine menn som dro p\u00e5 sesongfiske eller i sj\u00f8fart. De kunne ha sesongarbeid med sildesalting p\u00e5 sj\u00f8buer eller p\u00e5 klippfiskberg. De hadde ansvar for husholdet og sto for det meste av g\u00e5rdsarbeidet n\u00e5r mennene var frav\u00e6rende. De utf\u00f8rte arbeidsoppgaver som i innlandet var regnet som mannsarbeid. B\u00e5ten bant sammen veil\u00f8se kystsamfunn. B\u00e5ten ble brukt til transport av folk til skole, kirke eller handelsmann. Den ble brukt i kystjordbruket til f\u00f8ring av husdyr og h\u00f8y til beitemarker eller fra utsl\u00e5tter. Men f\u00f8rst og fremst ble den brukt til fiske. De tradisjonelle b\u00e5ttypene er som dialekter i et spr\u00e5k, samme grunnform med et vell av varianter og navn som femb\u00f8ring, slagkeiping eller snidbotning. Den lokale b\u00e5tbyggeskikken er utviklet gjennom \u00e5rhundre i en dialog mellom bruker og bygger og med formtrekk det er vanskelig \u00e5 finne funksjonell forklaring p\u00e5. Over alt i landet ble b\u00e5tene bygget og utformet etter bruksomr\u00e5der b\u00e5de n\u00e5r de gjelder st\u00f8rrelse og lasteevne. Trengte man god lasteevne, lagde b\u00e5tbyggeren den breiere og drektigere enn en skyssb\u00e5t som skulle v\u00e6re rask og lettrodd. N\u00e5r det gjaldt fiskeb\u00e5ter avhang det om hvor langt til havs eller hvor langt av g\u00e5rde man skulle. Fiske utaskj\u00e6rs og i sesongfiskerier krevde store og sj\u00f8sterke b\u00e5ter med god plass til mannskap og utrustning. I kystens byggeskikk finner vi ogs\u00e5 lokale varianter, men over alt var den preget av den doble orienteringen mot land og mot sj\u00f8. Kystjordbruket krevde uthus til dyr og forr\u00e5d slik som lenger inne i landet. S\u00e6regne uthus kan vi finne, som i trel\u00f8se omr\u00e5der der man bygde torvhus i utmark til oppbevaring av t\u00f8rket torv som ble brukt til brensel. Kystg\u00e5rdene var gjennomg\u00e5ende mindre, bygningene mindre og lagt i landskapet der det var mest ly for v\u00e6r og vind. P\u00e5 grunn av det fuktige og forbl\u00e5ste klimaet beskyttet man de laftete bygningene med liggende panel. Det viktigste s\u00e6rtrekket ved kystg\u00e5rdene var de bygningene og anleggene som orienterte mot sj\u00f8en og virksomheten der, b\u00e5tst\u00f8 til \u00e5 dra opp b\u00e5ten, naust til oppbevaring av b\u00e5ter og utstyr og sj\u00f8hus til fiskeredskap og tilvirking av fisk. I fiskev\u00e6rene som l\u00e5 n\u00e6r de rikeste sesongfiskeplassene for sild eller skrei kunne det komme 13\n\n\n\n14 Av Ivar Otto Myhre. FORBUDET FOR NORSKE HVALFANGERE MOT \u00c5 TA HYRE P\u00c5 UTENLANDSKE EKSPEDISJONER Som barn her i Sandefjord h\u00f8rte jeg ofte fra kamerater om fedre og andre som etter krigen hadde reist utenlands og tatt statsborgerskap i et fremmed land for eksempel England og S\u00f8r-Afrika. Jeg lurte sv\u00e6rt p\u00e5 hvorfor de gjorde dette, var det bedre l\u00f8nninger, lavere skatter eller andre ting? Her en dag fikk jeg svaret under lesing av en tykk bok med forarbeider til lover fra P\u00e5 en av sidene kunne jeg lese om forarbeidene til endring av lov av fangst av hval, og det var nettopp forholdet til norske hvalfangere og hyre p\u00e5 utenlandske ekspedisjoner som var temaet i Ot.prp. nr. 10 for ( ). Der det ble foresl\u00e5tt forbud for norske statsborgere mot \u00e5 ta hyre p\u00e5 utenlandske ekspedisjoner som ikke var aktive f\u00f8r krigsutbruddet 3 sept Hvorfor kunne Stortinget gj\u00f8re dette? I dag hvor arbeidskraft er en internasjonal vare som i henhold til E\u00d8S-avtalen kan operere fritt over landegrensene i hele Europa, h\u00f8res det fremmed ut at en stat i sin tid kunne forby en yrkesgruppe \u00e5 ta hyre p\u00e5 utenlandske hvalfangsekspedisjoner. Dessuten kunne ikke utlendingene bare ta inn andre dersom de ikke kunne hyre nordmenn. Det er her det er viktig \u00e5 bevisstgj\u00f8re seg hvilken posisjon nordmenn hadde i den moderne hvalfangsten p\u00e5 dette tidspunktet f\u00f8r og like etter 2. verdenskrig sluttet i Ikke nok med at Svend Foyn hadde oppfunnet og utviklet alle redskapene i den moderne hvalfangsten, men han fikk ogs\u00e5 monopol p\u00e5 bruken av disse og n\u00e5r monopolet gikk ut i 1883, var det bare nordmenn som fikk anledning til \u00e5 dyktiggj\u00f8re seg om bord p\u00e5 hvalb\u00e5tene og etter hvert 14\n\n\n\n15 landstasjoner og flytende kokerier. Videre utvikling og produksjon av materiell skjedde ogs\u00e5 i Norge. Hvalfangst ble en kulturell n\u00e6ring der jobbene om bord ofte gikk i arv fra far til s\u00f8nn og utledninger hvalressursene, men ikke i en s\u00e5 bastant form. I 1935 ble det vedtatt en bestemmelse i hvalloven som gjorde forhyring og salg av materiell til utlendinger avhengig av statlig lisens. Denne som \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 inn i hvalfangst var avhengig av \u00e5 hyre nordmenn, s\u00e6rlig til n\u00f8kkelstillinger som for eksempel skyttere, bestyrere og flensere. Utstyret m\u00e5tte de kj\u00f8pe i Norge fordi det ikke var andre som produserte dette. Det var dette som var \u00e5rsaken til at Stortinget kunne bruke hvalfangerne som brekkstang for \u00e5 regulere oppbyggingen av hvalfangstfl\u00e5ten etter krigen. Tidligere lovgivning. Norge hadde ogs\u00e5 tidligere raslet med dette v\u00e5penet i kampen om ble kjent og beryktet hos utlendinger som mannskapsparagrafen. Intensjonen den gang var f\u00f8rst og fremst og stanse Tyskland og Japan fra \u00e5 g\u00e5 tungt inn i hvalfangsten. Det tyske nazi-styret var p\u00e5 desperat jakt etter fett p\u00e5 slutten av 30-tallet og under oppbyggingen mot den 2. verdenskrig. Paragrafen begrenset den tyske hvalfangsten til de tre kokeriene Walter Rau (senere Kosmos IV), Unitas og Wikinger (tidligere 15\n\n\n\n16 Japanerne hadde alt skaffet sitt f\u00f8rste moderne kokeri ved kj\u00f8pet av Antartic (T\u00f8nsberg) med 5 hvalb\u00e5ter i Under de harde internasjonale kvoteforhandlingene midt p\u00e5 30-tallet etter sammenbruddet i hvaloljeprisene i , var bruk av mannskapsparagrafen en trussel som hele tiden l\u00e5 der fra Norges side. Men det ble ikke benyttet i s\u00e6rlig grad, s\u00e6rlig p\u00e5 grunn av sterke reaksjoner mot dette fra engelskmennenes side. Engelskmennene startet til og med opp med oppl\u00e6ring av hvalskyttere p\u00e5 Shetland. Hensikten den gang var f\u00f8rst og fremst \u00e5 ramme Tyskland og Japans planer om \u00e5 g\u00e5 inn i hvalfangsten. Forholdet til Storbritannia var sv\u00e6rt viktig for Norge p\u00e5 den tiden. Fagforeningene innen hvalfangsten raslet ogs\u00e5 med dette virkemidlet, men det ble med trusselen fra den siden ogs\u00e5. Forbudet fra I 1945 var situasjonen den at Norge hadde mistet mye av sitt materiell under krigen, en del under tankfart for de allierte. Tyskland og Japan var inntil videre sl\u00e5tt ut. Nye kokerier var bestilt og et var alt ferdig ( Norhval ). Norge s\u00e5 n\u00e5 sin mulighet til holde antall ekspedisjoner p\u00e5 samme niv\u00e5 som ved krigsutbruddet. Forholdet til Storbritannia ble ordnet, uten at dette st\u00e5r med rene ord i forarbeidene, ved unntaket for utenlandske ekspedisjoner som var i fangst f\u00f8r krigen. Men det som st\u00e5r, er at 16\n\n\n\n17 saken ble dr\u00f8ftet i London med den britiske regjeringen under krigen. Unntaket gjorde at britiske ekspedisjoner ikke ble rammet av forbudet overhodet. Det er \u00e5penbart at forbudet var rettet mot alle andre nasjoner som \u00f8nsket seg inn i hvalfangsten etter krigen. Det var mange p\u00e5 grunn av behovet for fett og blant annet Sverige og Italia syslet med planer om hvalfangst. P\u00e5 den tiden var det dog f\u00f8rst og fremst Tyskland, Japan, Argentina, USA, Sovjet og Holland som var trusselen. Hvordan kunne en liten nasjon som Norge finne p\u00e5 \u00e5 bruke denne type makt til \u00e5 holde andre nasjoner utenfor en internasjonal n\u00e6ring som hvalfangsten og sikre seg selv en fremtredende plass? Hvilke argumenter benyttet s\u00e5 regjeringen Gerhardsen overfor Stortinget for \u00e5 f\u00e5 gjennom denne loven? Disse er interessante og sier litt om hvalfangstens betydning for Norge den gang. Det m\u00e5 v\u00e6re en selvf\u00f8lge at de andre nasjonene respekterer norges moralske krav p\u00e5 en fremskutt plass i hvalfangsn\u00e6ringen. Nordmannen Svend Foyn oppfant harpunkanonen. Nordmenn var banebrytende da fangsten startet i Antarktis (C.A. Larsen). Nordmennene oppfant den pelagiske fangsten med S\u00f8rles opphalingsslipp. Nordmennene unders\u00f8kte omr\u00e5det vitenskaplig. (Christensens Norwegia ekspedisjoner) Norge har fanget over halvparten av hvalene i Antarktis (52.3%) fram til Norge har utnyttet hvalen best. Norge vedtok den f\u00f8rste hvallov i 1929 som har blitt f\u00f8rende for internasjonal regulering. Norge er det land som har gjort mest for \u00e5 fremme det internasjonale samarbeidet til bevarelse av hvalbestanden. Norges innsats med hvalfl\u00e5ten og skipsfarten under krigen. Ut fra et juridisk synspunkt er det ogs\u00e5 interessant \u00e5 merke seg at loven ogs\u00e5 skulle gjelde der det alt var inng\u00e5tt avtaler om hyre f\u00f8r loven tr\u00e5dte i kraft. Departementet mente at loven var s\u00e5 viktig at dette ikke ville v\u00e6re i strid med grunnlovens forbud ( 97) mot \u00e5 gi lover tilbakevirkende kraft. Departementet mente at loven var s\u00e5 viktig at dette ikke ville v\u00e6re i strid med grunnlovens forbud ( 17\n\n\n\n18 Ut fra et juridisk synspunkt er det ogs\u00e5 interessant \u00e5 merke seg at loven ogs\u00e5 skulle gjelde der det alt var inng\u00e5tt avtaler om hyre f\u00f8r loven tr\u00e5dte i kraft. Departementet mente at loven var s\u00e5 viktig at dette ikke ville v\u00e6re i strid med grunnlovens forbud ( 97) mot \u00e5 gi lover tilbakevirkende kraft. Departementet mente at loven var s\u00e5 viktig at dette ikke ville v\u00e6re i strid med grunnlovens forbud ( 97) mot \u00e5 gi lover tilbakevirkende kraft. Straffene for overtredelse av loven var sv\u00e6rt strenge med fengselsstraff og en bot p\u00e5 1 mill kr\\! i dag tilsvarer dette ca. 19 mill. Hvordan gikk det? Som ventet, ble dette stor sett et slag i luften. Intensjonen med loven ble ikke realisert. Japan hadde alt f\u00f8r krigen f\u00e5tt del i norsk teknologi ved kj\u00f8pet av Antartic og blitt oppl\u00e6rt av norske skyttere. Sovjet fikk hvalkokeriet Wikinger (omd\u00f8pt til Slava ) som krigsbytte etter krigen, og begge disse nasjonene kom sterkt i hvalfangsten ute over p\u00e5 50-tallet. Tyskland kom tilbake ved hjelp av Aristotles Onassis med kokeriet Olympic Chalenger og den landforviste(nazidom) sandefjordingen Lars Andersen som bestyrer. Den gamle hvalfangstnasjonen Holland kom med ved kokeriet Willem Barendsz og USA med kokeriet Ulysses (antagelig eiet av Anders Jahre). Argentina bygde kokeriet 18\n\n\n\n20 BLI KJENT I FJORDEN KAMFJORDVERVEN Kystvakt har en serie i hvert nummer framover hvor bladet kort presenterer et sentralt sted i fjorden. Dette som et supplement til kystlagets kurs om samme emne. I serien om fjorden v\u00e5r er Ivar Otto Myhre denne gang kommet til et sted langt inne i fjorden, s\u00e5 lang du kan komme p\u00e5 \u00f8stsida. Da dette verftet ble etablert p\u00e5 hundretallet var dette et sentralt ligger der hvor det n\u00e5 er bygget boligblokker ut mot sj\u00f8en langs Vester\u00f8yveien vis a vis de nye blokkene p\u00e5 Kilen Brygge. Tegningen nedenfor av konsul H\u00f8st fra ca viser tydelig sted, og det var fremdeles mulig med sm\u00e5b\u00e5ter \u00e5 komme seg rundt Heimdal og til Medfjorden. Dagens bruk og beliggenhet. Omr\u00e5det som skal omtales i dag hvor verven l\u00e5 i forhold til dals\u00f8kket ved Fjellvik. For ikke mange \u00e5r siden p\u00e5 1980-tallet l\u00e5 det 3 virksomheter her. Det var den gamle Kamfjordverven drevet og eiet av Framn\u00e6s Mek. V\u00e6rksted AS, R\u00f8nnings slipp og 20\n\n\n\n21 b\u00e5tbyggeriet til Svenungsen (da drevet som en marina). Av disse virksomhetene er det i dag bare slippen til R\u00f8nning tilbake. Hele strandlinjen p\u00e5 vestsiden av fjorden helt ut til og med Langestrand var den gang eiet av AS Thor Dahl. Skipsbygging i indre fjord. P\u00e5 grunn av god tilgang p\u00e5 t\u00f8mmer og gunstige grunnforhold ved sj\u00f8en og mange lune bukter, hadde v\u00e5rt distrikt mange skipsverft. I Sandefjord har man registrert hele 36 steder hvor det har v\u00e6rt bygget skuter. I indre havnebasseng var det 5 verft som i tillegg til Kamfjordverven var Brydeverven (rett nedenfor der Sj\u00f8m\u00e6nds Gamlehjem er i dag), Stubverven, Fjeldvikverven og R\u00f8dsverven. Kamfjordverven er antatt \u00e5 v\u00e6re et av de eldste og mest benyttede i Sandefjord i seilskutetida. Det er mye som tyder p\u00e5 at det startet midt p\u00e5 1700-tallet, og muligens noe f\u00f8r, som et sted der man kj\u00f8lhalte skutene, men senere ble bygge og reparasjonsvirksomheten stor. I 1801 foreligger det et milit\u00e6rt kart over Sandefjord som viser at det st\u00e5r hele 3 skip p\u00e5 beddingen p\u00e5 Kamfjordverven. Men det er f\u00f8rst n\u00e5r den legendariske Sandefjord mannen Christopher Hvidt overtar verftet i 1815 fra Hans Persson at det blir fart p\u00e5 driften her. Hvidt bygget selv en rekke skuter her, blant annet to kaperskip. Hvidt gikk konkurs og eiendommen og driften av verven ble overtatt av svigers\u00f8nnen F. V. Mejl\u00e6nder, som etter at Hvidt d\u00f8de i 1862 solgte veftet til Even A. Haughem. Han har f\u00e5tt en av veiene i omr\u00e5det oppkalt etter seg. Ved hans d\u00f8d ble eiendommen overtatt av s\u00f8nnen Anton Andersen. Han solgte eiendommen i 1898 til Chr. Christensen. Like f\u00f8r hadde Christensen kj\u00f8pt Stub verven, 21\n\n22 lagt denne ned mens ogs\u00e5 Brydeverven var lagt ned tidligere. All skipsbygging i dette omr\u00e5det var n\u00e5 konsentrert om Chr. Christensens virksomheter p\u00e5 Framn\u00e6s-siden. bygget her i 1870, barken Kong Sverre. Denne ble ansett som en s\u00e6rdeles fin skute og god seiler og ble satt inn i emigrantfarten p\u00e5 USA fram til 1899 da den ble solgt til Porsgrunn. Kamfjordverven. Den st\u00f8rste skuta som er bygget p\u00e5 Kamfjordverven er bk. Eira p\u00e5 955 nett. reg. tonn, ei stor skute den gangen. Ellers ble det bygget en rekke skuter som ble benyttet til trelastfarten. Ei kjent skute er Kamfjordverven ble i 1903 overdratt til Famn\u00e6s Mek. V\u00e6rksted AS og integrert i driften av verftet for \u00f8vrig. Resten av eiendommen med jordvei ble solgt til Anders Jahre, far til den senere skipsrederen Anders Jahre. Det er herfra navnet Jahre-dammen 22\n\n23 Hvalb\u00e5tverft. Vi som er oppvokst i Sandefjord husker Kamfjordverven best som stedet der AS Thor Dahl overhalte hvalb\u00e5tene sine om sommeren. Mange gutter fra Sandefjord har tjent sine f\u00f8rste l\u00f8nninger ved \u00e5 pikke rust og svipe tanker p\u00e5 Kamfjordverven. Hvalb\u00e5tene ble etter tur slept rustne og stygge inn til verven, overhalt og malt. Deretter ble de fine og nymalte slept tilbake til opplaget ved Huvik. I mange \u00e5r var det v\u00e5rt avd\u00f8de medlem Kristian Thorsen som hadde jobben med \u00e5 slepe hvalb\u00e5ter og fl\u00e5ter med maling og utstyr til verven. Slutten. Boligbyggingen p\u00e5 omr\u00e5det slettet alle spor etter virksomheten. Det eneste som er igjen er deler av kaianlegget. Det er dessverre ikke mange \u00e5r siden den store bua ble revet. Denne var fra seilskutetida, men kledningen skjulte lafting og naturlige grodde kn\u00e6r. Noen av kystlaget medlemmer fors\u00f8kte \u00e5 ta et initiativ for \u00e5 f\u00e5 tatt vare p\u00e5 noe, men det gikk som det pleier n\u00e5r effektive boligbyggere skal rive. Gravemaskinen seiret. Vil du leie lokalene v\u00e5re til et festelig lag? Gokstad kystlag har fine lokaler til leie for medlemmer og andre. P\u00e5 sommertid kan man leie begge etasjene, om vinteren bare opp. Det er stor ettersp\u00f8rsel etter disse popul\u00e6re lokalene s\u00e5 v\u00e6r tidlig ute. Prisene er 3500,- for andre etasje, og 4200,- for begge etasjene om sommeren. Som aktivt medlem av Gokstad kystlag f\u00e5r du leiet dette for kr 2100, og 2700,- for begge etasjer. Ta kontakt med utleieansvarlig Vigdis Myhre p\u00e5 telefon\n\n24 Bli med p\u00e5 en Fellestur til Egersund og forbundet KYSTENS Landsstevne Avgang Sandefjord blir l\u00f8rdag 16. juli. Men dette kan jo forandres p\u00e5 i planleggingsfasen dersom det kommer andre gode forslag. Det burde kanskje v\u00e6re to typer konvoier? En for sm\u00e5 b\u00e5ter som trenger lang tid, og en for st\u00f8rre b\u00e5ter som kan ta litt lenger strekk i gangen. Jeg foresl\u00e5r at n\u00e5r vi n\u00e6rmer oss litt, s\u00e5 m\u00f8tes vi en onsdag kveld ( eller flere ), det er ledig i murhuset, og lager noen reiseruter i kartet. Vi satser p\u00e5 felles strandhugg hver kveld. Ingen som ikke har lyst, trenger \u00e5 seile p\u00e5 natten. Vi f\u00e5r snakkes n\u00e6rmere utover v\u00e5ren. Vil du v\u00e6re med? Ta kontakt med kystlaget Torolf 24\n\n25 Kystkultur Hva er kystkultur Fra Wikipedia, den frie encyklopedia Kystkultur er et samlebegrep for det som s\u00e6rpreger livet langs kysten av Norge. Det brukes og oppfattes p\u00e5 flere ulike m\u00e5ter: Ofte tenkes det mest p\u00e5 livet og aktivitetene i tiden f\u00f8r utjevningen av livsvilk\u00e5r skj\u00f8t fart for alvor etter krigen, men i en del sammenhenger kommer det fram meninger om at kystkultur er det som skjer p\u00e5 kysten n\u00e5, mens fortidens kystkultur er historie og folkeminne. F\u00f8rst i relativt ny tid har en blitt bevisst at livet langs kysten ikke var likt livet innover i fjordene og innlands for\u00f8vrig. Allerede her viser det seg uklarheter i hva man egentlig oppfatter som \"kystkultur\", idet mange mener at mye av det som tidligere foregikk inne i fjordene, var kystkultur. Det er n\u00e5 i gang innsamling av gjenstander, arbeidsmetodebeskrivelser, fortellinger og annet, hovedsakelig av historisk art, som skal belyse hva fortidens kystkultur besto i. Kulturarrangementer og opprettelse av lokale museer i skj\u00e6rg\u00e5rdskommuner er en del av dette. Mye arbeid blir ogs\u00e5 lagt ned i \u00e5 ta vare p\u00e5 og restaurere b\u00e5ter, bygninger, kulturlandskaper, husdyrraser og bruksgjenstander samt f\u00f8re kunnskap videre ved \u00e5 gi oppl\u00e6ring i gammelt h\u00e5ndverk til nye generasjoner. I det hele viser det seg p\u00e5 mange ulike vis at de fleste som sier seg opptatt av \"kystkultur\", egentlig kun er opptatt av fortidens kystkultur, og at den dagsaktuelle kystkulturen fortsatt blir noks\u00e5 oversett - og tildels problematisert som \"ukultur\" (oppdrettsn\u00e6ring, 25\n\n27 MASKINEN P\u00c5 SOUTHERN ACTOR Hvalb\u00e5ten i Sandefjord Dampmaskinen: Trippel expansion 1850 IHP. Kjeler: 2 ea Foster Wheeler. Fart: 15 knop Av Ivar Otto Myhre. Mange som kommer ombord i \u00abSouthern Actor\u00bb blir overrasket n\u00e5r de oppdager at den har dampmaskin. De fleste tror at hvalb\u00e5tene som ble bygget p\u00e5 50-tallet hadde dieselmotor som var det vanligste p\u00e5 skip b\u00e5de f\u00f8r og etter 2. verdenskrig. \u00abSouthern Actor\u00bb har oljefyrte kjeler og dampmaskin, noe som plasserer den innenfor den norsk/britiske tradisjonen der dieselmotorer ikke fikk noe gjennomslag f\u00f8r helt mot slutten av hvalfangsten. Den siste hvalb\u00e5ten med dampmaskin, Kos 53, ble levert fra Fredrikstad Mek. Verksted s\u00e5 sent som i 1959 med dampmaskin fra Smith Dock. Det var det siste skipet overhodet bygget i Norge med dampmaskin. Til sammenligning bygget hvalfangstselskapene i Japan, Nederland og Sovjet nesten bare motordrevne hvalb\u00e5ter etter krigen. Dampmaskinen ombord i \u00abSouthern Actor\u00bb er meget stor og er den st\u00f8rste i drift i Norge i dag. Slike maskiner er med dagens oljepriser dyre i drift, men de dyktige maskinistene ombord har ved hjelp av blant annet nye brennerdyser klart \u00e5 f\u00e5 forbruket ned i 580 l pr. time med 11,3 knops fart. Det brukes da bare en kjele. P\u00e5 en tur fra Oslo ble maskinen testet med 2 kjeler, og det viste seg da at farten da ble den samme som i b\u00e5tens storhetstid. Men det er ikke l\u00f8nnsomt \u00e5 kj\u00f8re mer enn ca.6-7 knop med \u00abSouthern Actor\u00bb, og da er den ogs\u00e5 mye rimeligere p\u00e5 oljeforbruket. 27\n\n28 Alt g\u00e5r p\u00e5 damp. Det er ikke bare selve hovedmaskinen ombord som drives av damp eller \u00abstim\u00bb som guttane ombord sier. Den viktige styremaskinen er drevet av dampen fra kjelen. Det samme er aggregatene som produserer elektrisk str\u00f8m til det elektriske anlegget. Det viktige hvalspillet brukte ogs\u00e5 dampen som kraft til \u00e5 vinsje inn hvalen. P\u00e5 fordekket st\u00e5r det ogs\u00e5 en innretning som benyttes til blant annet \u00e5 hive inn fort\u00f8yninger kalt \u00abkapstan\u00bb eller \u00abnokken\u00bb som den ogs\u00e5 kalles, som ogs\u00e5 drives av dampen. Og hvalb\u00e5tene hadde ogs\u00e5 r\u00f8ropplegg fra kjelen med radiatorer som ga varme blant annet i lugarene. Med det som h\u00f8res og synes best blant alt drevet med damp ombord, er den lille dampfl\u00f8yta oppe i skorsteinene med sin karakteristiske og hese lyd. Hvorfor damp p\u00e5 hvalb\u00e5t? Det er mange som har fors\u00f8kt seg med forklaringer p\u00e5 hvorfor nordmennene holdt p\u00e5 dampmaskinen i hvalb\u00e5tene. Noen rasjonell forklaring finnes neppe. Det er nok en kombinasjon av mange faktorer. Det ble tidlig i hvalb\u00e5tens utvikling gjort fors\u00f8k med bruk av dieselmotor. Alt i 1911 leverte Smith Dock to hvalb\u00e5ter navngitt etter redernes initialer til \u00abC.O.J\u00bb og \u00abG.D.I.\u00bb. Rederiet var Irvin & Johnson og b\u00e5tene skulle fange fra landstasjonen Prince Olav Harbour p\u00e5 Syd Georgia, men den ene kom ikke lenger enn til Las Palmas p\u00e5 grunn av motorskade. Den andre kom fram til stasjonen, men i mangel av damp til \u00e5 drive hvalspillet m\u00e5tte dette drives med luft og det viste seg for svakt til \u00e5 vinsje inn hvalen. Den var derfor ubrukelig som fangstb\u00e5t. Begge returnerte til England og fikk satt inn dampmaskin med store kostnader og tap for rederiet. Dette var tabber som andre rederier la merke til og som nok fikk betydning for valget av maskin i hvalb\u00e5tene i mange \u00e5r framover.en \u00e5rsak til valg av de driftssikre dampmaskinene, var nok at n\u00e5r den pelagiske fangsten i isen startet for fullt p\u00e5 slutten av 1920 tallet, var det langt til reparasjonsverksted for hvalb\u00e5tene. Kokeriene opererte da langt til havs og mange ukers reise til n\u00e6rmeste verksted. Dampmaskinene var enklere \u00e5 reparere med de mulighetene til hjelp man hadde i smie og verksteder ombord i kokeriet. Det g\u00e5r mange historier om til dels kompliserte reparasjoner som ble foretatt p\u00e5 hvalb\u00e5ter i \u00e5pent hav. Men noen fullgod forklaring 28\n\n29 kan ikke dette v\u00e6re, fordi p\u00e5 landstasjonene p\u00e5 Syd Georgia, hvor man hadde dokker, flotte og godt utstyrte verksteder, ble heller ikke dieselmotorene vanlige f\u00f8r R-b\u00e5tene kom til Grytviken i De fleste som kommer ombord i \u00abSouthern Actor\u00bb for f\u00f8rste gang og blir med p\u00e5 tur ut, blir overrasket over hvor stille og rolig den g\u00e5r, man kan snakke normalt selv nede i maskinen og p\u00e5 dekk er det stille og rolig nesten som p\u00e5 et seilskip. Det er ogs\u00e5 dette som nevnes f\u00f8rst n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om valg av maskin stilles til gamle hvalfangere. De opplyser at mange av skytterne var overbevist om at dieselmotoren skremte hvalen. Dieselmotoren br\u00e5ker og rister mye mer enn dampmaskinen. Noen skyttere var s\u00e5 opptatt av dette med lyden fra b\u00e5ten at de satte forbud mot tresko ombord og det var ogs\u00e5 noen som gikk s\u00e5 langt at de pakket t\u00f8yfiller rundt pumpene for \u00e5 redusere lyden. Skytterne hadde mye \u00e5 si i valget av b\u00e5ter, s\u00e5 dette kom nok til \u00e5 spille stor rolle for rederienes valg. Nyere forskning har vist at hvalen har sv\u00e6rt godt 29\n\n30 S\u00e6rlig i den f\u00f8rste tiden med pelagisk fangst da denne foregikk n\u00e6r iskanten og man praktiserte s\u00e5kalt \u00ablurejag\u00bb. Det vil si at hvalb\u00e5ten snek seg inn p\u00e5 hvalen ofte mellom isflakene. Da var det nok viktig ikke \u00e5 sende for mye st\u00f8y ut i vannet fra maskinen. Senere n\u00e5r hvalbestanden minket, ble det fanget i \u00e5pent hav lenger nord, helt opp mot den stormfulle 40 graden. Da var det behov for st\u00f8rre og sterkere hvalb\u00e5ter og man gikk ogs\u00e5 over til det som kalles \u00abpr\u00f8yserjag\u00bb. Da lurte man seg ikke inn p\u00e5 hvalen, men kj\u00f8rte etter hvalen n\u00e5r man s\u00e5 bl\u00e5stet og jaget den helt til hvalb\u00e5ten kom p\u00e5 skuddhold. Til det bruket var nok de store, nye dieseldrevne hvalb\u00e5tene som kom p\u00e5 slutten av 50-tallet godt egnet. Den viktigste \u00e5rsaken til valg av dieselmotor p\u00e5 skip er at disse er mer kostnadseffektive. Med de store fortjenestemarginene som var i hvalfangsten i storhetstiden, var det nok ikke s\u00e5 preserende for rederiene for \u00e5 bytte til annet materiell. Et skifte ville ogs\u00e5 v\u00e6re kostbart p\u00e5 grunn av at alle lagre av maskindeler og kunnskapen i rederiene blant chiefene og inspekt\u00f8rene var basert p\u00e5 damp. Etter hvert ble det ogs\u00e5 \u00e5penbart at det gikk mot slutten for hvalfangsten og viljen til nyinvesteringer var ikke s\u00e5 stor. Trippel expansion Det at \u00abSouthern Actor\u00bb har en trippel expansion dampmaskin gj\u00f8r b\u00e5ten sv\u00e6rt interessant ikke bare i hvalfangstsammenheng, men ogs\u00e5 i et annet maritimt/historisk perspektiv. Denne maskinen har 3 sylindre, en h\u00f8ytrykk, en middeltrykk og en lavtrykk. Det er prinsippet med utnyttelsen av dampen i tre omganger som kom til gi denne maskinen s\u00e5 stor suksess. F\u00f8r dette var dampmaskinene sv\u00e6rt u\u00f8konomiske, og de skipene som skulle g\u00e5 over verdenshavene hadde ofte seil i kombinasjon med dampmaskinene for at kullbeholdningen skulle rekke til. Med introduksjonen av trippel expansion kombinert med skotske h\u00f8ytrykkskjeler skjedde det en teknisk/\u00f8konomisk revolusjon innen skipsfarten. Dampskipene fikk ned kullforbruket drastisk og seilskipene ble for alvor utkonkurrert om fraktene p\u00e5 de store hav. Mannen som har f\u00e5tt \u00e6ren av \u00e5 utvikle trippel expansion maskinen er engelskmannen dr. A. C. Kirk. Den f\u00f8rste b\u00e5ten han fikk utstyrt med trippel expansion ble bygget i 1874, men kjelen var for d\u00e5rlig slik at 30\n\n31 denne ikke ble noen suksess. Det ble derimot 2000 tonneren \u00abAberdeen\u00bb i 1881 som ble en stor suksess for eierne, som benyttet den til frakt mellom England og Australia med trippel expansion og skotsk kjele. I \u00e5rene etter ble denne maskinen helt ener\u00e5dende i vanlige fraktb\u00e5ter p\u00e5 alle verdenshav helt fram til dieselmotorens gjennombrudd p\u00e5 1920 tallet. Mange norske b\u00e5ter fikk installert slik maskin, og for mange eldre maskinister representerer en tur ned i maskinen p\u00e5 \u00abSouthern Actor\u00bb et kj\u00e6rt gjensyn med en gammel, ikke st\u00f8yende venn. Det ble etterhvert gjort en del forbedringer, men prinsippet og likheten med de maskinene som ble satt inn i de f\u00f8rste skipene er stor. En \u00e5rsak til suksessen var p\u00e5litelighet og at maskinene var lette og komme til for reparasjoner. Selv etter 1920 og helt opp til 40- og 50 tallet, da \u00abSouthern Actor\u00bb fikk sin maskin, var det vanlig med slike maskiner, s\u00e6rlig i England. \u00abSouthern Actor\u00bb har Foster Wheeler kjeler i likhet med de fleste dampdrevne hvalb\u00e5tene etter krigen, noe som ytterligere understreker b\u00e5tens posisjon som en klassisk hvalb\u00e5t fra storhetstiden. Kjelene er s\u00e5kalte vannr\u00f8rskjeler, hvor vannet er i r\u00f8rene i motsetning til r\u00f8ykr\u00f8rskjeler hvor vannet ligger utenp\u00e5 r\u00f8rene. Vannr\u00f8rskjelene er lette \u00e5 fyre, lette \u00e5 vedlikeholde og holde rene og har lite vann i kjelene i forhold til ordin\u00e6re r\u00f8ykr\u00f8rskjeler. Med lite vann, lavt trykk og robust byggem\u00e5te er kjelene raske \u00e5 fyre opp fra null til fullt damptrykk. Alt dette er en stor fordel for en dampb\u00e5t som skal benyttes i museum 31\n\n I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr \u00ab\u00e5 fortelle noe\u00bb eller \u00ab\u00e5 si\u00bb. Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn\n\n### H\u00d8STTUREN. Et av bildene, var foto av Harstad Tidende med bl.a. oppfordring om \u00e5 dr\u00f8ye rasjonene under krigen:\n\n H\u00d8STTUREN Harstad historielag sin h\u00f8sttur i \u00e5r ble en dagstur til Nyksund. Det ble en opplevelsesrik tur for de 19 som ble med. Kl. 08 gikk Evensen-bussen fra Sama parkeringsplass og var tilbake vel 12\n\n FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken M\u00e5l: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller f\u00e6rre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e31a293-db3b-4b9a-9513-2faa13821fa1"} +{"url": "http://www.statkraft.no/media/Nyheter/Nyhetsarkiv/2011/forste-kraften-levert-fra-havvindpark/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:58Z", "text": "# F\u00f8rste kraften levert fra havvindpark\n\n\n\nSheringham Shoel\n\nDen f\u00f8rste kilowattimen fra havvindparken ved Sheringham Shoal er levert p\u00e5 nettet i Storbritannia. Parken skal st\u00e5 ferdig neste \u00e5r.\n\nI havgapet utenfor Norfolk, England, er konturene av Statkraft og Statoils nye storsatsing i ferd med \u00e5 komme til syne. Den f\u00f8rste av i alt 88 turbiner som skal utgj\u00f8re havvindparken Sheringham Shoal Offshore Wind Farm ble l\u00f8ftet p\u00e5 plass n\u00e5 i sommer, og den f\u00f8rste kraften er allerede levert. For Statkraft markerer denne begivenheten inngangen til en ny \u00e6ra.\n\n\\- Sheringham Shoal er p\u00e5 mange m\u00e5ter Statkrafts f\u00f8rste skritt ut i havet. Marine operasjoner er noe vi tidligere ikke har trengt \u00e5 h\u00e5ndtere. L\u00e6rekurven har derfor v\u00e6rt bratt. Vi er i ferd med \u00e5 skaffe oss verdifull offshorekompetanse, sier Simen Elvestad, prosjektleder for Statkrafts eierskap i Sheringham Shoal.\n\nHavvindparken som bygges utenfor kystbyen Sheringham er et helnorsk samarbeid mellom Statoil og Statkraft. Statoil leder utbyggingen, men de to selskapene sitter med like store eierandeler, gjennom fellesforetaket Scira Offshore Energy Limited.\n\n\\- Statoil bidrar med sin offshoreerfaring; vi med v\u00e5r ekspertise p\u00e5 fornybar energi. Samtidig er det et m\u00e5l for oss \u00e5 l\u00e6re s\u00e5 mye som mulig om marine operasjoner, kunnskap som vi kan bruke i v\u00e5r videre satsing p\u00e5 utbygging av vindkraft til havs, sier Elvestad.\n\nAt den f\u00f8rste kraften er levert er en sv\u00e6rt viktig milep\u00e6l for Statkraft - av flere grunner. N\u00e5r kraftproduksjonen er i gang har selskapet flere aktive roller i tillegg til \u00e5 v\u00e6re eier. Kontrollrommet ved vannkraftverket Rheidol i Wales leverer nemlig kontrollromstjenestene for vindparken, og Statkrafts D\u00fcsseldorf-kontor st\u00e5r for produksjonsprognosene og anmelding til kraftb\u00f8rs og balanseansvarlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c583223-6dec-4b05-a0e4-e1487859bec1"} +{"url": "http://tidinn.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:27Z", "text": "# Tid Inn\n\n## \n# Historie\n\nSelv om laiv er et relativt nytt fenomen, har det eksistert mange lignende former opp gjennom historien \u2013 blant annet i form av det greskeurteateret, hoffspill fra 1700-tallet, *Commedia del'Arte*, Reenactment, Society of Creative Anachronism og ulike former for improvisert teater.\n\n## Hva er laiv?\n\n**Laiv** eller **levende rollespill** er en form for improvisert teater eller rollespill der deltakerne f\u00e5r utdelt gitte roller i en konstruert eller arrangert \u00abvirkelighet\u00bb og fritt spiller disse utkledt i passende drakter. Betegnelsen *laiv* er er en fornorskning av ordet \u00ablive\u00bb i det britiske uttrykket *live role-playing* (LRP), (eventuelt det amerikanske *live-action role-playing* (LARP)).\n\n## Utstyr\n\nTil forskjell fra teater, bruker laivdeltakerne kostymene sine til normale gj\u00f8rem\u00e5l over lang tid. Det er dermed forholdsvis normalt \u00e5 lage kl\u00e6r ment til \u00e5 brukes heller enn kostymer. Kl\u00e6rne skal bygge opp under settingen laiven er i. Det stilles forskjellige krav til kostymer, avhengig av laiven. Noen har ganske h\u00f8ye krav til autentisitet eller gjennomf\u00f8ring, andre har ganske lave krav.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c8a4fee-3ed1-4c8a-906c-429eefb9c391"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g1190813-d2252718-Reviews-Restaurant_Toni-Tisno_Sibenik_Knin_County_Dalmatia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:45Z", "text": "**Filtrert etter:** Norsk\nOliver A\n\n\"Motbydelig\\!\"\n\n Anmeldt 10 august 2016 via mobile enheter\n\nTok 50 minutter og f\u00e5 spagetti som var smakl\u00f8s, biff som var r\u00e5, og sauser som smakte gammelt. Dette var en helt tragisk opplevelse.\n\n Takk, Oliver A\n\n\n\"Lang ventetid\"\n\nAlt for lang ventetid. D\u00e5rlig service. Helt OK mat. Virket som de nesten hadde glemt oss. Restauranten var ogs\u00e5 langt ifra full. S\u00e5 lang ventetid skal ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig uansett. Hadde valgt et annet sted.\n\n Takk, Geir Thomas S\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccf95f77-4208-4f6f-8e91-3fb9688d5cce"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/80%C2%B0-aust-for-birdland-frode-grytten-9788252184464", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:33Z", "text": " 80\u00b0 aust for Birdland har ein stor himmel over seg, v\u00ear og vind og den bl\u00e5 jazzen, blanda saman med livet i ein norsk sm\u00e5by. \n \n\u00abMonk spelte ein fantastisk konsert. Men det store, det store skjedde f\u00f8rst d\u00e5 han gikk av scena. For tonane slutta ikkje \u00e5 str\u00f8mme ut av klaveret. Skj\u00f8nner de kva eg seier? Monk gikk av scena, bukka og gikk av scena. Men musikken bare kom fossande. Tonane str\u00f8mte ut av klaveret i femti minutt etter at han gikk av scena. Skj\u00f8nner de? Det var magi. Rein magi.\u00bb\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "098bc2c6-8396-4352-a7b5-cd89d66a795d"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%B8yvind-skaldaspillersveg-nye-boliger-og-personalbase/53303", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:54Z", "text": "# Anbud \u00d8yvind skaldaspillersveg - nye boliger og personalbase \n\nRegistrert Dato: Fredag 29. Mai 2009\n\nBygging av 4 nye boliger og personalbase med samlet bruksareal p\u00e5 ca 400 m2. \nBygget skal oppf\u00f8res med konstruksjoner i tre og betong. \nByggingen oppdeles i f\u00f8lgende entrepriser: \n1\\) Grunn- og betongarbeider inkl. utend\u00f8rsanlegg \n2\\) T\u00f8mmer- og innredningsarbeider \n3\\) Maler- og golvleggerarbeider \n4\\) R\u00f8rarbeider \n5\\) Ventilasjonsanlegg inkl. SD-anlegg \n6\\) Elkraft og tekniske anlegg \nTilbyderne m\u00e5 v\u00e6re godkjent i tiltaksklasse 2. \nInteresserte tilbydere m\u00e5 melde seg p\u00e5 med henvisning til aktuell entreprise. \nDet m\u00e5 innbetales kr 1000,- i depositum ved p\u00e5melding.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0da95fc9-9d32-4913-ae5c-6bca6b694e78"} +{"url": "https://www.sa.no/lokale-nyheter/styrker-busstilbudet/s/1-101-6123520", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:39Z", "text": "# Styrker busstilbudet\n\n Publisert: 26. juni 2012, kl. 11:38 Sist oppdatert: 26. juni 2012, kl. 11:40 \n\n\n\nF\u00e5 alt av SA+ for bare 99 kroner\n\nEn ny avtale mellom \u00d8stfold kollektivtrafikk og TIMEkspressen bidrar til \u00e5 gi flere reisemuligheter i \u00d8stfold.\n\nDet opplyser markedssjef Kjetil Gaulen i \u00d8stfold kollektivtrafikk i en pressemelding som ble sendt ut tirsdag.\n\n## Langsiktig avtale\n\n\u00ab\u00d8stfold kollektivtrafikk har inng\u00e5tt en langsiktig avtale med TIMEkspressen om \u00e5 styrke tilbudet mellom \u00f8stfoldbyene. Avtalen vil gi flere avganger og \u00f8kt kvalitet mellom Hvaler og Fredrikstad og mellom Halden og Sarpsborg. Det nye tilbudet starter 1. januar 2013\u00bb, p\u00e5pekes det i presseskrivet.\n\n\\- TIMEkspressen har i l\u00f8pet av relativt kort tid etablert seg som et godt reisealternativ for mange \u00f8stfoldinger, b\u00e5de for lokale reiser mellom \u00f8stfoldbyene og for pendlere mot Oslo. H\u00f8y kvalitet og faste avganger hver time fra de fleste byene har blitt en suksess. Det er viktig for oss \u00e5 bidra til \u00e5 opprettholde og videreutvikle ekspressbusstilbudet ogs\u00e5 som en vesentlig del av det lokale kollektivtilbudet mellom \u00f8stfoldbyene. Avtalen er samtidig et godt bidrag til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen i ny regional transportplan for \u00d8stfold om \u00e5 \u00abetablere et transportsystem som fremmer helse, milj\u00f8 og verdiskaping og bidrar til en b\u00e6rekraftig regional utvikling med attraktive byer og bygder i \u00d8stfold, sier en forn\u00f8yd leder for samferdsel, milj\u00f8 og klimakomiteen i \u00d8stfold fylkeskommune, Olav Ingebj\u00f8rn Moe.\n\n## Halden-Sarpsborg styrkes\n\nIf\u00f8lge administrerende direkt\u00f8r Thor Anders Hansen i Nettbuss \u00d8stfold AS er det f\u00f8rst og fremst TIMEkspressen linje 3 mellom Halden og Sarpsborg, samt linje 6 mellom Skj\u00e6rhalden og Fredrikstad, som vil styrkes fra \u00e5rsskiftet.\n\n\\- Vi har hatt et godt samarbeid med \u00d8stfold fylkeskommune gjennom mange \u00e5r og ser frem til \u00e5 kunne utvide tilbudet v\u00e5rt ytterligere fra \u00e5rsskiftet. Utvidelsen vil gi mange flere reisemuligheter b\u00e5de lokalt i \u00d8stfold og for pendlere mot Oslo. Jeg vil spesielt fremheve flere reisemuligheter fra Hvaler og Kr\u00e5ker\u00f8y mot Oslo. I tillegg er det mulighet for \u00e5 reise videre med bussene v\u00e5re mot flyplassen p\u00e5 Rygge og p\u00e5 Gardermoen. Vi mener samtidig at det er spesielt viktig de n\u00e6rmeste \u00e5rene \u00e5 etablere gode kollektivtilbud til nytt sykehus p\u00e5 Kalnes, og da vil TIMEkspressen inng\u00e5 som en naturlig del av dette tilbudet. Avtalen som ble underskrevet denne uken er samtidig godt nytt for alle kundene v\u00e5re, siden flere avganger gir flere kunder som bidrar til \u00e5 opprettholde et godt ekspressbusstilbud i \u00d8stfold og mellom \u00f8stfoldbyene og Oslo, sier Thor Anders Hansen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2befcc70-e545-4c1f-b3be-bea6d7316387"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_psykisk-helse-geir-lorem-9788202350185", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:09Z", "text": "**Geir Fagerjord Lorem** er professor ved Institutt for helse- og ved Universitetet i Troms\u00f8. Han studerte filosofi hovedfag i Troms\u00f8 (1997) innen temaet etikk og disputerte i 2005 p\u00e5 et medisinsk-filosofisk prosjekt innen psykiatrisk rehabilitering. Forskningen fokuserer p\u00e5 alvorlige sinnslidelser og inkluderer temaer som sykdomsinnsikt, brukermedvirkning og behandling. Han har ogs\u00e5 skrevet om bruken av fortellinger i brukern\u00e6r forskning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edeb928b-b52a-4b08-967f-33b81a25034c"} +{"url": "http://www.tekniskmuseum.no/skole/ansatte-i-skoletjenesten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:51:42Z", "text": "# Ansatte i skoletjenesten\n\nSkoleavdelingen er ansvarlig for drift og utvikling av museets undervisningstilbud til skoler og barnehager.Skolene kan velge mellom 28 ulike undervisningstilbud innen temaene energi, industrialisering, samferdsel, teknologi, astronomi, samt medisin, kropp og helse.\n\n### Ansatte:** \n**\n\n - H\u00e5vard Heggelund, avdelingsleder, ansatt siden 2002.\n - Andr\u00e9 Granum, museumspedagog, ansatt siden 2001.\n - Caspar Barth, museumspedagog, ansatt siden 2008.\n - Joachim Solum, museumspedagog, ansatt siden 2008\n - Lene Luck, museumspedagog, ansatt siden 2008.\n - Torhild Sk\u00e5tun, museumspedagog, ansatt siden 2014\n\n\u00a0\n### Teknisk museums \u00e5pningstider\n\n**Tir-fre: 9-16 | L\u00f8r-S\u00f8n: 11-18 | Man: Stengt**\n\n**Vinterferien 2017, uke 8:\u00a0 \n****Man 20/2**\u2013S\u00f8n 26/2 Alle dager:**\u00a0**11\u201318 \n**Man 27/2:**\u00a09\u201316\n\n**P\u00e5sken:**\u00a08. april - 17. april:\u00a0\u00c5pent alle dager kl. 11\u201318 \n**Sommerferie:**\u00a020. juni\u201320. august:\u00a0\u00c5pent alle dager kl. 11\u201318 \n**H\u00f8stferie:**\u00a0Uke 40: kl. 11\u201318. F\u00f8rste mandag etter h\u00f8stferien er museet \u00e5pent kl. 9\u201316\n\n\\*Helligdager:\u00a01. mai, Kristi himmelfartsdag (25. mai), 2. pinsedag (5.juni): kl.**\u00a0**11\u201318\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed8aff7e-4cf3-4d4d-aef9-6a6bb511a3d3"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2126208/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:37:22Z", "text": " 1 Vokabular til kapittel 8: \"Typisk norsk\" \u2013 og det flerkulturelle Norge Det er typisk norsk \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. Eller? \n\n 2 Vokabular til kapittel 8 \u00e5 anerkjenne assimilasjon (m) \u00e5 avdekke \u00e5 avta dav\u00e6rende (adv.) den andre siden av medaljen dram (m) \u00e5 duge eksakt (adj.) feig (adj.) \u00e5 avdekke \u00e5 avta dav\u00e6rende (adv.) den andre siden av medaljen dram (m) \u00e5 duge eksakt (adj.) feig (adj.)\") \n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2a6f14d-22d2-4d2f-851c-4074b585b822"} +{"url": "https://www.vegascasino.com/no/games/zoomroulette", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:45:57Z", "text": "## About the game\n\nVil du bli en del av spillverdenen, men uten \u00e5 bo n\u00e6rme et kasino for \u00e5 pr\u00f8ve alle spillene? Null stress\\! Vegas Casino er en spilleside p\u00e5 nett som tilbyr spillerne sine spennende spill som du kan spille hjemmefra. Det finnes alt du kan finne p\u00e5 en ordentlig kasino; poker, spilleautomater og kort spill med h\u00f8ye inn satsninger. Og n\u00e5 finnes det et nytt spill som kan gi spenning til spillere fra hvor som helst, Zoom Roulette, en innovativ modell av det klassiske hjulspillet som blitt popul\u00e6rt p\u00e5 kasinoer over hele verden. Det finnes ingen bedre m\u00e5te \u00e5 stimulere din spillehjerne p\u00e5 ved \u00e5 spinne dette virtuelle hjulet.\n\n## Hvordan spiller man?\n\nZoom Roulette spilles veldig likt m\u00e5ten du spiller vanlig roulette p\u00e5, n\u00e5r du er p\u00e5 vanlige kasinoer. Spillere kan vedde p\u00e5 nummer p\u00e5 et brett, gjennom \u00e5 satse p\u00e5 det nummeret de tror at hjulet kommer til \u00e5 stoppe p\u00e5. Likes\u00e5 kan de satse p\u00e5 r\u00f8d eller svart, mellom \u00e5 velge hvilken farge de tror at hjulet stopper p\u00e5. Spillere kan ogs\u00e5 satse p\u00e5 flere nummer samtidig, minke risikoen, \u00e5 f\u00e5 bedre sjanser til \u00e5 vinne.\n\n**Generell utseende**\n\nDer Zoom Roulette er som best p\u00e5 Vegas Casino er utseendet og f\u00f8lelsen til spillet; det du ser og h\u00f8rer her er virkelig fantastisk. Fargene er levende og engasjerende, som f\u00f8rer til at spillerne f\u00e5r en fantastisk opplevelse. Spillere kan faktisk se hvordan hjulet spinner, og hvordan ballen stopper p\u00e5 et nummer, akkurat som p\u00e5 et vanlig kasino. Lydeffektene tar ogs\u00e5 med spillerne inn i spillet. Alt fra surret fra hjulet som spinner, til lyden av et piano i bakgrunnen som jobber sammen for \u00e5 f\u00e5 spilleren til \u00e5 f\u00f8le seg som om han er i et kasino i byer som Las Vegas eller Monaco.\n\n### Online vs kasino\n\nDet virkelige valget er \u00e5 finne ut om spilling p\u00e5 nett kommer til \u00e5 fungere for deg. \u00c5 spille kasinospill p\u00e5 nett har mange fordeler. Du kan spille n\u00e5r som helst p\u00e5 dagen, hvis du har tilgang til en PC. Du kan til og med spille i pysjamas, og bli innblandet i et spennende spill rett fra en komfortabel stol eller sofa. Og med tillegget av Zoom Roulette, et utrolig morsomt spill, har det aldri v\u00e6rt bedre tidspunkt for \u00e5 gi spilling p\u00e5 nett en sjanse.\n\n\u00a0\nAlle liker \u00e5 spille spill, og vi vil alltid gj\u00f8re livene v\u00e5res mer spennende i hverdagen. Spilling p\u00e5 nett er det beste svaret. Zoom Roulette gir spillerne sjansen \u00e5 fordype seg i f\u00f8lelsen av et vanlig kasino, og spille et morsomt spill som er lett \u00e5 l\u00e6re. Etter bare litt tid, kan du kanskje merke at du er blitt ekspert p\u00e5 dette spillet, og spille spillet som Sinatra. Det er en flott m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 og en som er enklere enn noensinne \u00e5 plukke opp takket v\u00e6re de fantastiske fremskritt i spilling p\u00e5 nett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c2ff4d0-24d7-4c8a-b89a-3aa39b736b95"} +{"url": "http://docplayer.me/1217862-Personal-og-yrkesskadeforsikringer-brah-kommunene-14-05-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:07:03Z", "text": "\n\n10 Erstatning G = Folketrygdens Grunnbel\u00f8p De fleste erstatninger fastsettes i henhold til\\! Folketrygdens grunnbel\u00f8p:\\! G = kr\n\n\n\n11 Erstatning ERSTATNING VED D\u00d8D Gruppeliv G (u. 51 \u00e5r) YS tariff G 18 G maks (samordning) eller: Lov om YS 15 G (-aldersfradrag) 1-6,5 G Barnetillegg Skadelidte skal ha sin erstatning utm\u00e5lt etter den bestemmelsen (lov eller tariff) som gir h\u00f8yeste samlede erstatning. 11 (Ulykke fritid 15 G )\n\n som gir h\u00f8yeste samlede\")\n\n Forsikringsvilk\u00e5r Virke Yrkesskade Gjeldende fra 01.01.2014 Virke Forsikring AS Postboks 2880 Solli 0230 Oslo - Tlf.: 4000 2021 email@example.com Innhold Forsikringsavtalen... 3 1. Definisjoner i\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb4d6c2b-718d-4cb8-acaa-0771183168f1"} +{"url": "https://blogs.msdn.microsoft.com/dpenorway/tag/Programming/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:09:19Z", "text": "3 studenter fra H\u00f8yskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har sammen med oss f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 lage et system som skal hjelpe oss \u00e5 promotere apper. Ambisjonen er \u00e5 lage en app for Windows 8, en for Windows Phone samt en nettside til \u00e5 forvalte det hele. De vil ta i bruk Visual Studio,\u2026\n## Bli med p\u00e5 Functional Programming Day den 17. desember\\!\n\nFunksjonell programmering er stadig mer etterspurt. Programutvikling har satt sammen et dagsseminar for deg som har h\u00f8rt om funksjonell programmering og lurer p\u00e5 hva dette er, hvilken nytte du kan f\u00e5 ut av det, og hvilke alternativer som finnes innen omr\u00e5det. Vi starter dagen med en generell introduksjon, f\u00f8r vi gir dere et lite grunnkurs\u2026\n\nDecember 13, 2012By dpenorway0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "585469f7-8a33-4424-bc1d-e123ee124193"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2057228/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:34Z", "text": " 1 Om tvang... Sett fra fastlegens st\u00e5sted Torgeir Gilje Lid Fastlege, spesialist i allmennmedisin Forsker p\u00e5 tidlig intervensjon ved alkoholproblemer i allmennpraksis Tidligere bydelsoverlege og lege i ambulant dobbeldiagnoseteam \n\n 3 Torgeir Gilje Lid Tvang eller\u2026? \u2022TUD som sykehusets forpliktelse til \u00e5 ivareta pasienten \u2022Pasientstyrte alternativer? \u2022Kan sykehuset bidra til gode systemer for varig oppf\u00f8lging av de kronisk syke, i samarbeid med fastlege/kommune? \u2022Tydeligere og mer integrert ansvar ved dobbeldiagnoseproblematikk \n\n 4 Torgeir Gilje Lid Hos fastlegen \u2022Kjenner pasienten over tid \u2013 viktig relasjon \u2022Ofte flink til \u00e5 finne praktiske strategier \u2022Kan ha begrenset innblikk i pasientens liv \u2022Uselektert pasientgrunnlag \u2013 ingen siling \u2022Helseproblemene er innvevd i pasientens liv \u2022Problemene ses ofte 'nedenfra', fra pasientens perspektiv \u2022I liten grad diagnosespesifikk, oftere pasientspesifikk \u2022Pasienten bestemmer omfanget av kontakt \n\n 5 Torgeir Gilje Lid Problemstillinger \u2022Rusa eller gal? \u2022\"Benchmarking\" \u2022Samtykkekompetanse? \u2013evne til \u00e5 uttrykke et valg \u2013evne til \u00e5 forst\u00e5 relevant informasjon \u2013evne til \u00e5 anerkjenne informasjonen i egen situasjon \u2013evne til \u00e5 resonnere og avveie mellom ulike behandlingsalternativer \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c88daaf7-a508-4d6c-a7fa-1911ba296f91"} +{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=497701", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:09Z", "text": "Skrevet: 19 Feb 2012 20:47:16\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Lette etter d\u00f8dsprotokold og begravelse Frederikke fredriksd\n\n-----\n\n12\\. Jacob Jacobsen was born cirka 1793; Hans alder er oppgitt til 26,5 \u00e5r ved vielsen. Han married Frederiche Fredriksdatter (se \\#13) den 15 oktober 1819 Aker, Akershus; Kaiusjonister var Lars Andersen og Tor Hansen. \nHan and Frederiche Fredriksdatter were living i 1842 Nedre Foss, \"\u00d8fre Saugenes\", Aker, Akershus; Kun 4 av barna er med i 1842. Eldste datteren Hendrikke, og datteren Mathea kan ha tatt tjeneste og flyttet hjemmefra, eller de er d\u00f8de.D\u00f8d er trolig Edvard, siden han mangler ogs\u00e5. \nKjente barn av Jacob Jacobsen og Frederiche Fredriksdatter (se \\#13) var: \ni. Hendrikke Jacobsdatter was born den 16 april 1820 Tangen, ?ohulbsehaugen, Aker, Akershus. Hun was christened den 30 april 1820 Aker, Akershus; Faddere var Martha(?) Olsdatter, Sophie Nilsdatter, Randi Olsdatter, Ole Halvorsen og Anders Olsen. \nii. Jens Jacobsen was born den 11 mars 1822 Aker, Akershus. Han was christened den 8 april 1822 Aker, Akershus. Han married Kristine Gulbrandsdatter, datter av Gulbrand Thoresen, den 5 juni 1854 Aker, Akershus; Kristine var enke. \nHan was living i 1842 Nedre Foss, \"\u00d8fre Saugenes\", Aker, Akershus. Han was m\u00f8llekj\u00f8rer den 5 juni 1854 Aker, Akershus. \nKristine Gulbrandsdatter was born cirka 1825 Nittedal, Akershus; Hennes alder er oppgitt til 28 3/4 \u00e5r ved vielsen. \niii. Mathea Jacobsdatter was born den 2 desember 1824 Schultzehaugen, Aker, Akershus. Hun was christened den 12 desember 1824 Aker, Akershus; Faddere var Karen Olsdatter, Gurine Jacobsdatter, Gunhild Chriistensdatter, ...?... Olsen, Thore Hansen og Petter Jensen. \n(Det er uoverenstemmelse med ministerialboken og klokkerboken. Sistnevnte har en fadder mer, og et annet navn p\u00e5 en annen fadder. \n6 iv. Gjest Jacobsen. \nv. Edvard Jacobsen was born den 2 desember 1829 Schultzehaugens Eje, Aker, Akershus. Han was christened den 28 februar 1830 Aker, Akershus. \nvi. Ole Jacobsen was born den 11 februar 1833 M\u00f8llerbroen (Akersgaten), Aker, Akershus. Han was christened den 8 april 1833 Aker, Akershus. \nHan was living i 1842 Nedre Foss, \"\u00d8fre Saugenes\", Aker, Akershus. \nvii. Maren Jacobsdatter was born den 15 november 1835 Aker, Akershus. Hun was christened den 28 februar 1836 Aker, Akershus. \nHun was living i 1842 Nedre Foss, \"\u00d8fre Saugenes\", Aker, Akershus. Hun was confirmed den 6 oktober 1850 Aker kirke, Aker, Akershus. \n \n13\\. Frederiche Fredriksdatter was born cirka 1795; Hennes alder er oppgitt til 24,5 \u00e5r ved vielsen. Hun married Jacob Jacobsen (se \\#12) den 15 oktober 1819 Aker, Akershus; Kaiusjonister var Lars Andersen og Tor Hansen. \nHun and Jacob Jacobsen were living i 1842 Nedre Foss, \"\u00d8fre Saugenes\", Aker, Akershus; Kun 4 av barna er med i 1842. Eldste datteren Hendrikke, og datteren Mathea kan ha tatt tjeneste og flyttet hjemmefra, eller de er d\u00f8de.D\u00f8d er trolig Edvard, siden han mangler ogs\u00e5.\n\nHei \n \nJeg fant henne nederst p\u00e5 side 239b og \u00f8verst p\u00e5 side 240a. \nPermanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081013610262.jpg \n \nDet st\u00e5r ogs\u00e5 om henne p\u00e5 sidene 242b og 243a. \nPermanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081013610265.jpg \n \nVivi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a6beea8-4727-43a2-a543-f051fff22169"} +{"url": "http://vagsbygdhagegale.blogspot.com/2008_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:20Z", "text": "\n\n## onsdag 4. juni 2008\n\n### Juni m\u00f8te i V\u00e5gsbygd Hagegale\n\n \n\nJuni m\u00f8te i g\u00e5r kveld hos Ellen. En fantastisk veranda med uendelige mengder av sommerblomster og annet i krukker.\n\n \n\nHun kj\u00f8rer \"krukkehagestilen\" som jeg m\u00e5 si er utrolig flott. Med hennes evne til \u00e5 kombinere forskjellige farger og strukturer blir dette en spennende og vakker stil. Absolutt til inspirasjon for oss alle.\n\n \nSkravla gikk i ett p\u00e5 alle, hadde jeg inntrykk av. Vi sugde til oss kunnskap om krukker, jord, gj\u00f8dsel, vanning osv. I det hele tatt.\n\n \nVi var 7 stk som m\u00f8tte opp denne gangen. Helt topp. Vi pratet ogs\u00e5 mye om hvilken stil vi vil ha p\u00e5 denne hageklubben eller hva vi skal kalle det. Og det var vel enstemmig vedtatt at en enkel, hyggelig og ukomplisert stil er det vi vil ha.\n\n \nVi krever ingen betaling av noen. Men dette krever at folk stiller opp p\u00e5 det de vil ha arrangert, rett og slett. Vil vi noe, m\u00e5 vi gj\u00f8re det selv. Det viktigste er at alle har det greit, og gj\u00f8r det de f\u00f8ler for. Ingenting mer, og ingenting mindre.\n\n \nVi vil ha med s\u00e5 mange som mulig, s\u00e5 igjen, hvis noen kjenner noen hagegale, eller noen som kan bli potensielle hagegale, s\u00e5 ta de med. Kriteriet er kun at de er snille og greie.\n\nVi kan alle l\u00e6re av hverandres erfaringer, og dette er en verdifull ressurs, bedre enn alskens b\u00f8ker.\n\n \nNeste m\u00f8te blir p\u00e5 Flekker\u00f8y Tirsdag 1 Juli. Kl 19. ( tidspunkt litt usikkert enda.)\n\nFor veibeskrivelse skriv en mail til vertinnen.\n\n \nVi gleder oss, og h\u00e5per at noen av rosene allerede da er i blomst. Kan man f\u00e5 nok roser? Absolutt ikke. -Er mitt motto.\n\n( P\u00e5 bildet, G. Pratense \"Johnsons Blue\" )\n\n Lagt inn av Charlotte Myhre kl. 08:16 1 kommentarer \n\n \n\n \n\n## Kontakt og p\u00e5melding\n\nCharlotte Myhre \n\n \n\nHvem er vi? Vi er en gjeng hagegale, rett og slett. Vi treffes n\u00e5 og da for \u00e5 prate hage og planter p\u00e5 absolutt alle niv\u00e5er. Alt fra en krukke p\u00e5 verandaen til parker og jorder. Alt er intressant. Og alle niv\u00e5er er velkomne. Nybegynnere og eksperter i en salig blanding. Vi l\u00e6rer av hverandre. Bytter planter, fr\u00f8, stiklinger og mye annet. Vi bes\u00f8ker hverandres, kjente og ukjente hager. \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4b764ac-96bf-42ee-9a41-0a89f3679308"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/flere-voksne/19.8548", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T13:02:10Z", "text": "## \\- Flere voksne\n\nBydelen \u00f8nsker flere ravner.\n\nPublisert: \n01.02.2007 kl 00:00\n\nOppdatert: \n01.02.2007 kl 10:18\n\n\\- Mer vold, trusler og rusbruk krever enda flere synlige voksne, sier milj\u00f8terapeut Truls Haugen. \n \n\"Brakka\" ved Engebr\u00e5ten Ungdomskole er tilholdssted for mange unge \u2013 \u00e5pent b\u00e5de tirsdag, torsdag, og fredagskvelden. Ungdomshuset er drevet av bydelens oppvekstavdeling, ved forebyggende barne- og ungdomsenhet, som er bekymret for utviklingen. \n \n\\- Vi observerer flere ungdommer som henger ute b\u00e5de kveld- og nattestid \u2013 b\u00e5de hverdager og i helgene. En uheldig utvikling i forhold til erfaringer om mer vold, trusler og rusbruk i bydelen, sier \"Brakkas\" milj\u00f8terapeut Truls Haugen. \n \nHan forteller at \"Brakka\" har god kontakt med ungdommene. \n \n\\- Blant annet har vi f\u00e5tt tilbakemeldinger p\u00e5 at det er lett \u00e5 f\u00e5 tak i alkohol og til dels hasj, sier Haugen. \n \nBydelen setter pris p\u00e5 natteravnere, men kunne godt \u00f8nske seg flere voksne ute i gatene kvelds- og natterstid. \n \n\\- Synlige voksne i ungdomsmilj\u00f8ene gir trygghet, og ravnene er viktige, sier Haugen. \n \nNatteravnere finnes over hele bydelen. Vil du vite mer om historien bak ravnene, kan du klikke deg inn p\u00e5 www.natteravn.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "054886f1-bf30-45d6-a8ec-280a275c0530"} +{"url": "http://partileksikon.blogspot.com/2009/01/felles-framtid-folkets-vilje.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:21Z", "text": "## Felles Framtid / Folkets Vilje\n\n \n\nDette partiet ble registrert av utbrytere fra Pensjonistpartiet som Felles Framtid i 1993. Ved 1993-valget stilte partiet i flere fylker og fikk 548 stemmer. I 1995 skiftet partiet navn til Folkets Vilje. If\u00f8lge vedtektene var \"Folkets Vilje en tverrpolitisk organisasjon som vil gjenreise respekten for de etiske normer og de demokratiske verdier\". Partiet var mot EF og E\u00d8S-samarbeidet. Partiet skiftet i 1999 navn til Generasjonspartiet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "297c2b3c-735d-464e-9d5b-d18319769e34"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Norge-ma-protestere-mot-USAs-bombing-370663b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:53Z", "text": "# \\\u2013 Norge m\u00e5 protestere mot USAs bombing\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:28\n\nPublisert: 09.jan.2007 14:47\n\n \nUSAs bombing av p\u00e5st\u00e5tte terroristbaser i S\u00f8r-Somalia kan destabilisere situasjonen i landet ytterligere, mener Flyktninghjelpen. De oppfordrer Norge til \u00e5 be USA avst\u00e5 fra videre milit\u00e6re aksjoner.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEt amerikansk krigsfly angrep tirsdag det som angivelig skal v\u00e6re en terroristleir i S\u00f8r-Somalia. Det meldes om mange drepte i angrepet, men det er uklart om det milit\u00e6re form\u00e5let om \u00e5 drepe to navngitte terroristledere, lyktes.\n\n\u2013 En slik unilateral milit\u00e6r aksjon, som det USA har gjennomf\u00f8rt, kan ikke aksepteres. Enhver milit\u00e6r aksjon vil gj\u00f8re den humanit\u00e6re situasjonen vanskeligere, samtidig som denne type operasjoner ikke n\u00f8dvendigvis bidrar til politisk stabilitet, sier generalsekret\u00e6r Tomas C. Archer i Flyktninghjelpen.\n\nFlyktninghjelpen mener denne typen milit\u00e6re angrep kan f\u00f8re til ytterligere destabilisering av landet og drive enda flere mennesker p\u00e5 flukt.\n\n\u2013 Den internasjonale kontaktgruppen for Somalia, der Norge er medlem, b\u00f8r jobbe for \u00e5 f\u00e5 etablert en internasjonal fredsstyrke. I tillegg m\u00e5 kontaktgruppen etablere en bred dialog med alle grupper i Somalia, sier Archer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c96d57e7-6465-4980-8289-bad4ad5a1640"} +{"url": "http://kjempendaniel.blogspot.com/2013/10/sykdom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:11Z", "text": "## mandag 28. oktober 2013\n\n### Sykdom\n\nI natt l\u00e5 Daniel trygt mellom meg og pappaen. Jeg br\u00e5v\u00e5knet med hjertebank i dag morges. Skynde meg \u00e5 r\u00f8ske i Daniel s\u00e5 jeg s\u00e5 at han pustet. \n \nDaniel hadde kastet opp i g\u00e5r da jeg kom hjem etter \u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 vift noen timer. Pappaen sto med han over vasken, og gulvet var dekket med spy. Men det skjer ofte. G\u00e5r ingen spysyke alarm hos oss av den grunn. Om Daniel er d\u00e5rlig i halsen, kan han kaste opp opptil flere ganger om dagen. Spesielt om han i tillegg har hoste og tett nese. S\u00e5 vi t\u00f8rket opp, vasket kl\u00e6rne og dusjet Daniel, f\u00f8r vi kom oss ut p\u00e5 en flott tur i det fine h\u00f8stv\u00e6ret, og hadde en rolig kveld. Daniel la seg tidlig, fordi han var tr\u00f8tt. Men roet seg ikke helt. Han har slitt med stygg hoste ei stund ogs\u00e5, og jeg tror det var derfor Magnus gikk inn til han seint i g\u00e5r kveld? Eller var det fordi han gr\u00e5t? \n \nDet endte i hvertfall med ei heftig oppkastrunde, Daniel blir s\u00e5 spastisk n\u00e5r han kaster opp, han kaster seg bakover med en styrke bare han klare, og det er vanskelig/umulig og f\u00e5 han frem igjen. Kombinasjonen hodet liggende bakover, stille aspirasjon og oppkast, er en d\u00e5rlig kombinasjon. Daniel aspirerte mye oppkast til lungene, og slet lenge med \u00e5 f\u00e5 pustet p\u00e5 grunn av dette. Jeg ser panikken i \u00f8ynene hans, og eneste vi kan gj\u00f8re er \u00e5 snakke beroligende til han, fortelle han at alt kommer til \u00e5 g\u00e5 bra. Det gjorde jo det denne gangen ogs\u00e5. Heldigvis. \n \nHan slet lenge med brekninger og hoste. Vi h\u00e5pte han fikk hostet opp det som trengtes, men man legger seg jo bekymret for hva natten vil bringe. Mer oppkast? Mer hoste? Feber? Faren for lungebetennelser er alltid st\u00f8rre med barn som Daniel. Daniel har god hostekraft, men hoster dessverre ikke s\u00e5 ofte som han burde. Da samler det seg fort opp og det kan bli infeksjon. Det liker ikke kroppen til Daniel. Og ikke vi rundt han heller. \n \nS\u00e5 selv om natta for Daniel sin del ble rolig, s\u00e5 l\u00e5 to bekymrede foreldre sammen med han. Katastrofetankene er ikke langt unna hos meg n\u00e5r Daniel er d\u00e5rlig. \n \nHeldigvis er Daniel i grei form i dag\\! Fortsatt stygg hoste, bleik, og endel ufrivillige bevegelser n\u00e5r han sover, men ellers s\u00e5 er kroppen avslappet. Ingen oppkast, og han f\u00e5r mat kontinuerlig i sakte tempo i dag. Gr\u00f8t og vann. Og jeg tror han synes det var godt \u00e5 ha en dag p\u00e5 sofaen sammen med mamma\\! \n \nDet var en liten oppdatering fra oss H\u00e5per alle f\u00e5r ei riktig fin uke\\! Vi har som vanlig endel avtaler, men neste uke har vi bare en, enn s\u00e5 lenge, det hadde v\u00e6rt godt med ei litt rolig uke kjenner jeg\\! \n \n \n*Og mens vi pleier sykdom, s\u00e5 \u00f8nsker vi oss mer fint h\u00f8stv\u00e6r i uken som kommer\\! I dag har det b\u00f8ttet ned\\!* \n \nKlem Karina og Daniel \n \n \n \n23:53 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Janne29. oktober 2013 kl. 00:37\n \n H\u00e5per Daniel kommer seg snart igjen :) stakkars. God bedring Daniel\\<3 :)\n \n2. \n \n Anonym29. oktober 2013 kl. 19:24\n \n Masse god bedring fortsatt til fine fine Daniel\\! \u00d8nsker dere flotte h\u00f8stdager framover\\! Klem fra fast leser:-)\n \n \n\n## Om meg\n\n\n - Danielsmamma \n 4 okt.10 blei en liten gutt hengende fast med et hoppestrikk rundt halsen i ei overbygd sklie p\u00e5 barnehagen. Denne lille gutten er Danielen v\u00e5r. Hjerneskaden er katastrofalt stor, og det var lenge usikkert om han i det heile tatt ville overleve, og til hvilket liv? Behandlingen var eksperimentell, ingen andre barn p\u00e5 hans alder har f\u00e5tt den type behandling i Norge f\u00f8r. Daniel er v\u00e5rt lille mirakel. Han kjempet seg tilbake til livet, og har overrasket heilt siden han ble koblet av respiratoren 15 okt.Vi h\u00e5per at den intensive rehabiliteringen han f\u00e5r p\u00e5 barneavdelingen vil legge grunnlaget for at han etterhvert skal klare mer og mer. Han startet med intensiv trening med ABC- konseptet, knappe 3 uker etter ulykken. 2 Mai, 7 mnd etter ulykken f\u00e5r vi flytte hjem, og treningen fortsetter her hjemme. Vi er heilt nye i rollen som mamma, pappa og storebror til en Daniel med store hjerneskader. Her vil dere lese mine tanker om fortid,n\u00e5tid og fremtid, og f\u00f8lge oss p\u00e5 oppturer og nedturer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45281cfe-9114-4f30-bd8e-6953553908bd"} +{"url": "http://www.vinstrahyttetun.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:13:35Z", "text": "## Kj\u00f8rebeskrivelse\n\nN\u00e5r du kommer E6 til Vinstra s\u00e5 kj\u00f8r over brua som krysser L\u00e5gen. Du kommer f\u00f8rst til en rundkj\u00f8ring, kj\u00f8r rett gjennom den. Ved neste rundkj\u00f8ring (ved Rema 1000) ta til venstre og f\u00f8lg videre skilting til Vinstra Hyttetun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8d5a562-0d6d-46df-b7f5-1b94d03f5762"} +{"url": "https://insideflyer.no/holiday-inn-paris-opera/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:08Z", "text": "## Holiday Inn Paris Opera\n\n 13. august, 2014 by John Raaness\n\n\nHoliday Inn Paris Opera ligger som navnet antyder like ved Paris Opera i 9. distrikt eller arrondissement som det heter p\u00e5 fransk. Innenfor en radius p\u00e5 20 minutters gange fra hotellet finner du det meste av interesse i Paris, Sacre Ceur, Montmartre, Louvre, Notre Dame, Seinen, Palais Garnier, kj\u00f8pesentrene Galeries Lafayette, Printemps og togstasjonene Gare du Nord, Gare de L'est og Les Halles. Fra disse togstasjonene kommer du deg enkelt til Charles de Gaulle og Orly flyplass. 40-50 minutter avhengig av rute. Taxi er et greit alternativ fra togstasjonen til hotellet om du har bagasje. Jeg hadde kun en liten sekk og spaserte greit fra Gare de Nord til hotellet p\u00e5 10 minutter. Metrostasjonen Grands Boulevards ligger rett utenfor hotelld\u00f8ra for deg som vil spare beina og taxikroner.\n\nHoliday Inn Paris Opera er et av 15(\\!) Holiday Inns i Paris og er en del av Intercontinental Hotels Group som for \u00f8vrig har ytterligere 4 hotell i Paris. Er du et ivrig IHG Rewards Clubs medlem s\u00e5 er det absolutt muligheter i denne byen\\! Hotellet ble totalrenovert i 2011 og fremst\u00e5r som meget fresht og nytt. Hotellet har 118 rom i forskjellige st\u00f8rrelser; Executive Room, Family Room med dobbeltseng og sofasofa, Standard Room med valg mellom king, queen eller twin. Executive rommene er noe st\u00f8rre enn standard rommene og har en liten sittegruppe. Det er en egen executive level p\u00e5 hotellet men med ingen nevneverdig forskjell fra de andre etasjene. Alle rom har bad med dusj. Bra trykk og temperatur p\u00e5 vannet. H\u00e5rf\u00f8neren var selvf\u00f8lgelig p\u00e5 plass. Det samme med standard utvalg s\u00e5pe og shampo.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nGrei minibar med vin, \u00f8l, sprit, blandevann og snacks. Vannkoker med et greit utvalg te og kaffe. Kun pulverkaffe, ingen pods type Nespresso. Men hvem drikker vel instant coffee n\u00e5r man har s\u00e5 mange herlige kaffebarer rett utenfor d\u00f8ra. Jeg hadde booket vanlig standard rom med queen seng. God seng med et godt utvalg puter som sikret god nattes\u00f8vn. Rommet var veldig stille og airconditioningen var utmerket. Hotell-tv med en h\u00e5ndfull engelsktalende kanaler ellers stort sett franske. Som forventet. Jeg bruker veldig liten tid til tv-titting n\u00e5r jeg er p\u00e5 hotellrommet s\u00e5 alle funksjoner ble ikke utpr\u00f8vd men radio og filmleie var ogs\u00e5 mulig. Internett er derimot noe jeg som de fleste andre bruker konstant.\n\nHotellet tilbyr WIFI (gratis for executive room og IHG rewards medlemmer) som man f\u00e5r login detaljer for ved innsjekk. Pris 10 euro for 24 timer. Internettet var veldig tregt og jeg endte til slutt opp med \u00e5 bruke roaming. Hvor vanskelig kan det v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 til raskt stabilt internett? Det finnes dog ett business senter med PC og printer. Ismaskiner og concierge likes\u00e5 uten at jeg pr\u00f8vde disse. Trenger du \u00e5 f\u00e5 renser/vasket kl\u00e6r s\u00e5 fikser de det ogs\u00e5 mot noen skarve euro.\n\n\n\n\n\nHotellet har to m\u00f8terom som tar fra 8 til 100 personer alt etter oppsett. Frokostserveringen foreg\u00e5r i andre etasje og har det man trenger for en god start p\u00e5 dagen. Continental breakfast med noen varme retter. Et stykke igjen til Rica-frokosten men helt grei. Hotellet har ogs\u00e5 en bar/lounge hvor man kan leske strupen etter en t\u00f8rstende dag. Har du ikke bestilt p\u00e5 forh\u00e5nd s\u00e5 m\u00e5 du ut med fra 205 euro pluss avgifter og oppover. Jeg bestilte gjennom Hotwire.com og slapp unna med ca. 150 euro. Alt i alt fremst\u00e5r hotellet som et veldig bra hotell i \u00f8konomiklassen og jeg bor gjerne der igjen.\n\nFordeler: \n\u2013 beliggenhet \n\u2013\u00a0nytt og rent \n\u2013\u00a0bra rom med god seng og ventilasjon\n\nUlemper: \n\u2013 ustabilt WIFI\n\nKarakter:\n\n\n\nFunfact: \nHoliday Inn ble grunnlagt i Memphis Tennessee 1.august 1952. \nHoliday Inn kjeden har over 434000 rom i over 3400 hotell verden over. \nHoliday Inn navnet var opprinnelig ment som en sp\u00f8k fra arkitekt Eddie Bluestein med referanse til musikalfilmen fra 1942 med samme navn\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2193a0e-42af-48d7-8f42-22ab8a45266e"} +{"url": "http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Ungdom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:52Z", "text": "# Ungdom\n\nForskning om ungdom, skole og ungdomskultur\n\nNOVA er det sentrale milj\u00f8et for forskning om ungdom i Norge. Tematisk spenner ungdomsforskningen ved instituttet sv\u00e6rt bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag. NOVA leder Ungdata, og gir ut Tidsskrift for ungdomsforskning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aa18197-8107-470a-bd31-7e98d5d632ec"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Slipp_Jimmy_Fri", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:39Z", "text": "IMDb **\u00b7** Norsk Filmografi\n\n***Slipp Jimmy fri*** (originaltittel: *Free Jimmy*) er en norsk animasjonsfilm fra 2006 og vant det \u00e5rets Amanda-pris i kategorien *Beste film* og ble nominert til Nordisk r\u00e5ds filmpris samme \u00e5r.\n\nRoy Arnie dr\u00f8mmer om \u00e5 drive sitt eget sirkus og erobre verden. N\u00f8kkelen til at Roy Arnies dr\u00f8m skal g\u00e5 i oppfyllelse er Jimmy, en elefant som er hekta p\u00e5 narkotika. Alt Roy Arnie beh\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 dr\u00f8mmen til \u00e5 bli virkelighet er \u00e5 ta livet av Jimmy, men s\u00e5 r\u00f8mmer elefanten til vidda. Roy Arnie tar med seg to tr\u00f8tte typer og jager etter elefanten, men de er ikke alene. Dyrevernere, samemafiaen og et forfyllet jaktlag, under ledelse av Hold Brillan blir ogs\u00e5 med p\u00e5 elefantjakt. Elefanten, som er sterkt preget av narkotikaabstinenser, har p\u00e5 sin side sl\u00e5tt seg sammen med en usedvanlig heltemodig elg.\n\n - *Slipp Jimmy Fri* er den f\u00f8rste norske dataanimerte helaftens spillefilm, og tidenes nest dyreste norske film. I januar 2004 ble det kjent at det totale budsjettet til filmen ville bli tre ganger s\u00e5 h\u00f8yt som opprinnelig planlagt (til slutt rundt 120 millioner kroner), og premieren ble utsatt ett \u00e5r.\n - Christopher Nielsen valgte \u00e5 bruke dataanimasjon fremfor \u00e5 lage en mer tradisjonell tegnefilm, fordi han antok at det ville v\u00e6re et billigere alternativ. Han tok feil.\n - Selv om dette er en norsk film har filmskaperne valgt \u00e5 synkronisere leppebevegelsene til figurene til de engelske stemmene, og deretter dubbet filmen til norsk etterp\u00e5.\n - Filmen ble vist i sideprogrammet Kritikeruken under Cannes filmfestival 2006.\n - Filmen var dedikert til Joachim Nielsen, Christophers avd\u00f8de bror.\n\nElefanten *Jimmy* og *Roy Arnie* dukker f\u00f8rste gang opp i tegneserien *En kronologi* (side 142) i tegneseriealbumet *Uflaks* fra 2005.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ca6e33c-87a5-43c0-870f-8a113c7d37ca"} +{"url": "http://www.tekniskmuseum.no/samlingene/foto/fotografer/frits-solvang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:53:00Z", "text": "# Frits Solvang\n\nFrits Solvang (1941-) startet egen fotografvirksomhet i 1970 og er en av Norges viktigste teaterfotografer. Hans bilder er en sentral kilde til teaterforestillinger ved institusjoner som Nationaltheateret, Oslo Nye Teater, Det Norske Teatret, Riksteatret, Nordland Teater og Telemark Teater. Solvang arbeidet ogs\u00e5 med arkitektur, produkter og reklame. Negativarkivet dekker Solvangs arbeid fra han startet egen virksomhet i 1970 og frem til november 2000 og best\u00e5r av om lag 268 000 bilder. \n \n\n \n\n \n\nSolvang ble f\u00f8dt i Tennes i Balsfjord 29. juli 1941 og vokste opp p\u00e5 Bellingmo i Alvdal i \u00d8sterdalen. Han startet som l\u00e6rling i fotofaget hos Foto Hersco p\u00e5 Hamar etter endt realskole. I 1960 begynte han p\u00e5 rekruttskolen og gikk deretter fotokurs p\u00e5 Kjevik flystasjon og hadde tjeneste i fotoavdelingen ved Bod\u00f8 flystasjon.\n\nFra h\u00f8sten 1963 til v\u00e5ren 1965 var Solvang elev ved Fotoskolan i Stockholm. Etter noen \u00e5r hos fotograf Arne Knudsen startet Solvang egen virksomhet i 1970.\n\nTeaterfotografi var, ved siden av arkitektur, produkter og reklame, Solvangs viktigste arbeidsfelt. Han fotograferte en lang rekke forestillinger for Nationaltheateret, Oslo Nye Teater, Det Norske Teatret, Riksteatret og for blant annet Dag Fr\u00f8land. Utenfor Oslo fotograferte han for Nordland Teater og Telemark Teater, for \u00e5 nevne de viktigste.\n\nNegativarkivet etter Frits Solvang er i dag en del av DEXTRA Photo, en fotosamling eid av Sparebankstiftelsen DNBNor som forvaltes av Norsk Teknisk Museum. Arkivet dekker Solvangs arbeid fra han startet egen virksomhet i 1970 og frem til november 2000 og best\u00e5r av om lag 268 000 bilder.\n\n### Teknisk museums \u00e5pningstider\n\n**Tir-fre: 9-16 | L\u00f8r-S\u00f8n: 11-18 | Man: Stengt**\n\n**Vinterferien 2017, uke 8:\u00a0 \n****Man 20/2**\u2013S\u00f8n 26/2 Alle dager:**\u00a0**11\u201318 \n**Man 27/2:**\u00a09\u201316\n\n**P\u00e5sken:**\u00a08. april - 17. april:\u00a0\u00c5pent alle dager kl. 11\u201318 \n**Sommerferie:**\u00a020. juni\u201320. august:\u00a0\u00c5pent alle dager kl. 11\u201318 \n**H\u00f8stferie:**\u00a0Uke 40: kl. 11\u201318. F\u00f8rste mandag etter h\u00f8stferien er museet \u00e5pent kl. 9\u201316\n\n\\*Helligdager:\u00a01. mai, Kristi himmelfartsdag (25. mai), 2. pinsedag (5.juni): kl.**\u00a0**11\u201318\n\n**Stengte dager:\u00a0**julaften,1. juledag, n**ytt\u00e5rsaften, 1. nytt\u00e5rsdag og 17. mai.**\n\n**Billetter:** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d03d29e3-012d-4a0f-b297-0b9f9f78fbad"} +{"url": "http://www.svenngaarden.com/2014/10/halloween-slik-zara-home-gjr-det.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:46Z", "text": "\nFantastiske Zara Home viser hvordan en kan dekorere til Halloween uten sp\u00f8kelser eller spindelvev.\n\nFinfin inspirasjon\\!\n\n \n\n#### 1 kommentarer:\n\n \n\nEli sa...\n\nNydelig\\! :)\n\n 16.10.2014, 15:19 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8672472f-8c89-40df-8bd4-4d93150ed7df"} +{"url": "https://nofima.no/person/wenche-aale-haegermark/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:27Z", "text": "https://nofima.no/person/wenche-aale-haegermark/\n\n# Wenche Aale H\u00e6germark\n\n \n \n# Wenche Aale H\u00e6germark\n\n*Journalist/kommunikasjonsr\u00e5dgiver*\n### Biografi Wenche Aale H\u00e6germark\n\nJeg jobber som forskningsskribent/kommunikasjonsr\u00e5dgiver i Nofima, med operativt ansvar for kommunikasjonen i divisjon Mat. Mitt arbeid best\u00e5r blant annet i kommunikasjonsfaglig r\u00e5dgivning til ledere og fagpersoner, formidling av matforskning, pressekontakt samt \u00e5 utvikle kommunikasjonsstrategier. Jeg er ogs\u00e5 arbeidspakkeleder for kommunikasjon og formidling i enkelte forskningsprosjekter. Jeg er utdannet sivil\u00f8konom og fagforfatter. Tidligere har jeg jobbet som frilansjournalist for bl.a. Mandag Morgen og reisebransjebladet Travel News. Jeg har ogs\u00e5 drevet eget forlag, skrevet reiseb\u00f8ker for barn, jobbet som markedssjef i Libro Forlag og som produktansvarlig/prosjektleder hos Dun & Bradstreet I\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fb045b3-74f0-4cbf-a1df-8d317ce9f1a3"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/1138-backflip-madness.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:06Z", "text": "# Backflip Madness\n\n2012/11/26\n\n\n \n**Backflip Madness** - en fartsfylt spill med ekstremsport. M\u00e5let ditt er enkelt - lage massevis av spennende show og stunts. Transcend alle ansikter ekstreme\\! Runner som din viktigste tiltak - gj\u00f8r BackFlip'y. \n**\n\n*EGENSKAPER:* \n\\- Mange typer salto og steder \n\\- Akrobatiske teknikker for parkour / Freerunning \n\\- Mange typer BackFlip'ov. \n\\- Mange kort. \n\\- Realistisk fysikk. \n\\- Prestasjoner, konkurranser og styret ledere. \n\\- 3 vanskelighetsgrader. \n\\- Gjenta triks. \n**\n\n*Demo versjon:* \n\\- 2 typer triks \n\\- Niv\u00e5 2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f83fe42-e954-46e7-bfc7-4bb5f099b5cf"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Dyrekommunikasjon-og-dyretolkning/Carl-Berners-Plass", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T13:09:03Z", "text": "# Kurs i dyrekommunikasjon og dyretolkning i Carl Berners plass\n\nI kategorien dyrekommunikasjon og dyretolkning finner du kurs og oppl\u00e6ring i \u00e5 kommunisere med dyr eller tolke deres signaler. I de siste \u00e5rene har mange blitt mer \u00e5pne for \u00e5 sette seg inn i og pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 dyras signaler og hva de til enhver tid kommuniserer til omverden. For eksempel hvis dyret har noen slags plager, hvor det gj\u00f8r vondt, hva den liker \u00e5 spise eller andre ting det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 vite. Ta et kurs og l\u00e6r ditt kj\u00e6ledyr eller husdyr bedre \u00e5 kjenne. Ta kontakt hvis du ikke finner noe som passer for deg.\n\n#### Homeparty 6. sans/utdrikkningslag\n\nVi arrangerer kvelder hvor vi kommer ut til deg og dine venner. Vi legger opp til forskjellige morsomme oppgaver som du og dine venner skal utf\u00f8re.\n\n#### Dyretolkskolen\n\n#### Dyretolkskole\n\nDet h\u00f8res underlig ut, men ogs\u00e5 d\u00f8de dyr kan formidle budskap til oss. Dette var noe Sissel ikke var klar over da hun begynte med dyrekommunikasjon, men som hun siden har erfart mange ganger. Noen synes dette er skremmende, men Sissel kan forsikre om at det er det ikke.\n\n1 1/2 time\n\n500 kr\n#### Foredrag - Dyrekommunikasjon, er det mulig \u00e5 snakke med dyr\n\nTeam Sissel Grana og Sigrasenteret holder foredrag for din klubb eller forening. Dyretolk fra Sigrasenteret og team Sissel Grana forteller om hvordan dyrekommunikasjon foreg\u00e5r. Du f\u00e5r h\u00f8re hva dyr har fortalt til dyretolken, og du vil nok b\u00e5de bli overrasket og r\u00f8rt.\n\n#### Foredrag - Galapagos og dyrelivet p\u00e5 disse unike \u00f8yene\n\nTeam Sissel Grana og Sigrasenteret holder foredrag for din klubb eller forening. N\u00e6r ekvator i Stillehavet, 1000 kilometer fra fastlandet i Ecuador, ligger Galapagos\u00f8yene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e414fa4-bf7f-4da9-a978-7ec6eeef4dc1"} +{"url": "https://insideflyer.no/apner-nye-avinor-oslo-lufthavn-operativ-provedrift/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:46Z", "text": "\n## \u00c5pner nye Avinor Oslo lufthavn for operativ pr\u00f8vedrift\n\n 1. desember, 2016 by Peter Fox\n\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**I dag \u00e5pnet Oslo lufthavn helt ny avgangshall, deler av den nye sikkerhetskontrollen, utlandsdelen i pir nord med nye gateomr\u00e5der og en helt ny tax free-butikk for avreisende passasjerer. I perioden frem til 27. april 2017 vil de nye omr\u00e5dene v\u00e6re i operativ pr\u00f8vedrift med begrenset trafikk.**\n\n> \u2013\u00a0En stor milep\u00e6l for Avinor og en viktig dag for norsk samferdsel,\n> \n> \u00d8yvind Hasaas, Lufthavndirekt\u00f8r, Avinor Oslo Lufthavn\n\n\u2013 Selv om dette er en historisk milep\u00e6l for oss er det viktig \u00e5 understreke at dette er en operativ pr\u00f8vedrift. I f\u00f8rste omgang skal de nye innsjekkingsomr\u00e5dene i den nye avgangshallen kun tas i bruk av noen f\u00e5 passasjerer som skal reise langdistanse med Norwegian. All \u00f8vrig trafikk vil g\u00e5 fra den eksisterende avgangshallen, men passasjerer oppfordres til \u00e5 skru av autopiloten og f\u00f8lge med p\u00e5 skiltingen fremover. Det er mye nytt man skal forholde seg til, forklarer Hasaas.\n\nUnder pr\u00f8vedriften blir det en trinnvis opptrappet bruk av de nye anleggene. Norwegians passasjerer overf\u00f8res gradvis til de nye innsjekkingsomr\u00e5dene. SAS, Wider\u00f8e og selskaper tilknyttet Star Alliance skal benytte de eksisterende innsjekkingsomr\u00e5dene.\n\n\u2013 Vi mener dette er en fordeling som blir enkel og oversiktlig for de reisende. De to st\u00f8rste flyselskapene fra Oslo lufthavn vil ha hver sin del av terminalen, forklarer Hasaas.\n\nEt nytt omr\u00e5de for sikkerhetskontroll av passasjerer \u00e5pnet ogs\u00e5, forel\u00f8pig med syv l\u00f8p. Omr\u00e5det ferdigstilles under pr\u00f8vedriftsperioden og det blir totalt 11 nye l\u00f8p for passasjerer i dette omr\u00e5det.\n\n#### **Pir nord settes i pr\u00f8vedrift**\n\nEtter sikkerhetskontrollen \u00e5penbarer pir nord seg med ny taxfree-butikk (TRN) p\u00e5 avgang og en rekke andre kommersielle omr\u00e5der. Fleksigatene i pir nord vil n\u00e5 kunne brukes til \u00e5 ta imot fly som kommer fra utland og skal videre til innland og omvendt \u2013 effektivt for b\u00e5de flyselskaper og passasjerer.\n\n\u2013 Dette er ogs\u00e5 et omr\u00e5de som settes i pr\u00f8vedrift i dag. Vi begynner i det sm\u00e5, hvor kun enkelte flyvninger vil g\u00e5 til og fra pir nord. Vi trapper gradvis opp, for n\u00e5r vi offisielt \u00e5pner i april 2017 er det viktig for oss at vi kan tilby en flyplass som fungerer godt, forklarer lufthavndirekt\u00f8ren.\n\nPir nord innland (C-gater) ble \u00e5pnet for pr\u00f8vedrift 13. oktober.\n\n#### **Fortsatt byggeaktivitet**\n\nFrem mot \u00e5pningen vil man fortsatt merke stor byggeaktivitet p\u00e5 enkelte plasser. Dette inneb\u00e6rer noe st\u00f8y og enkelte provisoriske veier.\n\n\u2013 Selv om vi har \u00e5pnet de nye omr\u00e5dene gjenst\u00e5r det fortsatt mye arbeid med de nye butikkene og serveringsstedene.\u00a0Mye skal v\u00e6re p\u00e5 plass til april 2017,\u00a0men det vil v\u00e6re byggearbeider i varierende grad gjennom resten 2017 ogs\u00e5, sier Hasaas.\n\n**\u00c5pning av nye kommersielle arealer**\n\nF\u00f8rste september \u00e5pnet den ny\u00a0taxfree-butikken p\u00e5 ankomst\u00a0og i dag \u00e5pnet ogs\u00e5 Starbucks d\u00f8rene i den nye avgangshallen.\n\n\u2013 Starbucks er de fleste nordmenn kjente med. Dette er et verdenskjent brand som allerede er veldig popul\u00e6rt hos oss og vi er glade for \u00e5 kunne fortsette dette samarbeidet, sier Hasaas.\n\n#### **Ny taxfree og bokhandel \n**\n\nDe reisende f\u00e5r i dag ogs\u00e5 et f\u00f8rste m\u00f8te med den nye taxfree-butikken p\u00e5 avgang og med\u00a0bokhandelen Tanum.\n\n\u2013 Den nye taxfree-butikken p\u00e5 avgang blir vesentlig st\u00f8rre enn dagens, og det betyr mer plass til gode handleopplevelser. Den gamle tax-free butikken skal bygges om og stenger derfor en periode. St\u00f8rre varesortiment, store og brede handlegater og enda bedre service skal bidra til at reisende b\u00e5de til innlandet og til utlandet f\u00e5r en enda bedre start enn tidligere. Det skal ogs\u00e5 Tanums nye og store bokhandel bidra til, sier Hasaas.\n\n\n\n#### **Skru av autopiloten**\n\nFrem mot april 2017 oppfordrer lufthavnsjefen alle reisende til \u00e5 skru av autopiloten, f\u00f8lge med p\u00e5 skiltene og ellers f\u00f8lge anvisningene fra flyselskapene og ansatte p\u00e5 flyplassen.\n\n\u2013 Det er veldig mye som er nytt og det betyr at man i enda st\u00f8rre grad enn tidligere m\u00e5 f\u00f8lge litt ekstra med. B\u00e5de vi og flyselskapene skal gj\u00f8re v\u00e5rt ytterste for at reisen skal bli bedre og det er vi sikre p\u00e5 at vi skal klare med de nye og flotte fasilitetene v\u00e5re, sier han.\n\n#### **Takker alle reisende**\n\nAvslutningsvis \u00f8nsker Hasaas \u00e5 takke alle reisende for t\u00e5lmodigheten som er utvist siden byggingen startet i 2012.\n\n\u2013 M\u00e5let v\u00e5rt har hele tiden v\u00e6rt at vi skal bygge og drifte flyplassen uten \u00e5 v\u00e6re til hinder for reisende eller forstyrre trafikken for mye. I den anledning \u00f8nsker jeg \u00e5 takke alle de reisene for t\u00e5lmodigheten som har blitt vist. Vi n\u00e6rmer oss ferdigstillelse n\u00e5, men vi vil suksessivt \u00e5pne flere serveringssteder og butikker gjennom hele 2017, s\u00e5 byggearbeider vil fortsatt forekomme.\n\n**Den offisielle \u00e5pningen av nye Oslo lufthavn er 27. april 2017.\u00a0**\n\n#### Peter Fox\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd7dbffb-5bd1-4f4e-aae9-0b8251133fa7"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Er-180-kg_-nektes-behandling-164010b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:32Z", "text": "# Er 180 kg, nektes behandling\n\nMoustafas kn\u00e6r er i ferd med \u00e5 svikte p\u00e5 grunn av den storevektbelastningen. Fysikalsk behandling, mosjon og etrehabiliteringsprogram ville \u00f8kt livskvaliteten og bedrethelsetilstanden.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f2f85f2-e06e-463b-9b95-b70b7eeb6d50"} +{"url": "http://nett.nyttiginfo.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:20Z", "text": "## Sparetips\n\n \n\nStrekker ikke pengene til? Alltid blakk lenge f\u00f8r neste l\u00f8nning? Fortvil ikke. I denne artikkelen finner du sm\u00e5 og store grep som fungerer uansett om du har liten eller stor inntekt, lite eller mye gjeld, stort eller lite forbruk.\n\nHver for seg vil de kanskje ikke revolusjonere bankkontobeholdningen din over natten \u2013 men i sum, over tid \u2013 da kan magiske ting begynne \u00e5 skje.\n\n(Sist oppdatert 08.04.2016 \u2013 Antall ord: 4981) \n \nHvor blir pengene av? F\u00e5 oversikt slik at du kan stoppe pengelekkasjen. \n## N\u00e5r overf\u00f8rer bankene penger?\n\n \n\nSp\u00f8rsm\u00e5let som garantert har forundret deg mer enn \u00e9n gang: Hvorfor er det s\u00e5nn at noen ganger overf\u00f8res pengene med det samme, mens andre ganger m\u00e5 jeg vente til dagen etter?\n\n## Protagonist og antagonist\n\n \n\u2013 F\u00f8rst mot slutten av filmen f\u00e5r endelig protagonisten m\u00f8te antagonisten. Denne setningen kunne v\u00e6rt tatt rett ut av en filmanmeldelse. Men hvilke karakterer er det egentlig anmelderen mener n\u00e5r han bruker ordene i overskriften \u2013 og hva betyr de?\n\n## Hva er et anagram?\n\nOrdlek eller l\u00f8sning p\u00e5 gamle mysterier. Alle som har lest Dan Browns bestselger Da Vinci-koden, husker sannsynligvis setningen \u00abOh Lame Saint\u00bb (anagram for \u00abThe Mona Lisa\u00bb). Setningen er et flere anagrammer som brukes for \u00e5 lede romanens hovedperson Robert Langdon p\u00e5 riktig spor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "608cca43-f654-439b-b405-14717b5e97c4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kozani_(prefektur)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:47:38Z", "text": "En liten dal strekker seg fra det nordlige omr\u00e5det til elven Aliakmon og Polyfytossj\u00f8en. En har fjell i b\u00e5de i det vestlige og \u00f8stlige omr\u00e5det, s\u00e6rlig i omr\u00e5det rundt byen Kozani, blant annet Askio i vest, Vermio i nord\u00f8st og Voio i s\u00f8rvest.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOmr\u00e5det rundt prefekturet bestod av flere konged\u00f8mmer, inkludert Eordaia, og ble styrt av Konged\u00f8mmet Makedonia og etter den tredje makedonske krigen ble det en del av Romerriket. Senere kom det inn under \u00d8stromerriket. Tidlig p\u00e5 1300-tallet erobret Det osmanske riket omr\u00e5det og styret deres varte fram til balkankrigene i 1913. Det moderne prefekturet ble dannet seinere og inkluderte det som i dag er prefekturene Florina, Grevena og Kastoria. Flyktninger fra Lilleasia og Pontus kom til omr\u00e5det under den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02672ecc-46db-42d5-9b38-20e2ed186d9c"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/knekkebr%C3%B8d-espen-aasheim-9788252184891", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:18Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 93 |\n| Illustrat\u00f8r: | Pettersen, Lars Petter |\n| Forlag: | Det Norske Samlaget |\n| Spr\u00e5k: | Nynorsk |\n| ISBN/EAN: | 9788252184891 |\n| Kategori: | Mat og drikke |\n\n##### Omtale Knekkebr\u00f8d\n\n \n### Knekkebr\u00f8dene du vil elske\\!\n\nHer f\u00e5r du oppskrifter p\u00e5 solide hverdagsknekkebr\u00f8d, knekkebr\u00f8d tilsatt god smak som for eksempel ost, traneb\u00e6r, dill og sitronskall, men ogs\u00e5 oppskrifter p\u00e5\u00a0blant annet\u00a0kjeks og grissini. I tillegg f\u00e5r du tips og r\u00e5d om\u00a0redskaper, deigen, utbaking, steking og oppbevaring. \u00c5 lage knekkebr\u00f8d er ikke vanskelig. Det er noe du kan lykkes med uten \u00e5 v\u00e6re en\u00a0erfaren baker. Dessuten er knekkebr\u00f8d sunt, godt, rimelig og holdbart. Og knekkebr\u00f8d kan v\u00e6re s\u00e5 mangt.\n\nBoka er p\u00e5 nynorsk.\u00a0Bildene er tatt av Lars Petter Pettersen.\n\nDen franske sjefsbakeren p\u00e5 \u00c5pent Bakeri, Emmanuel Rang, har sammen med den franske bakeren Guillaume Nifosi og norske Espen Aasheim pr\u00f8vd og feilet i bakeriet og kommet frem til en rekke gode, nye oppskrifter p\u00e5 knekkebr\u00f8d. Emmanuel Rang er en av to gr\u00fcnderne av \u00c5pent Bakeri. Sammen med \u00d8yvind Lofthus startet han bakeriet i 1998.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "465488fa-1bad-445f-b2d6-d36de436a06d"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Nha-Trang-Tristar-Hotel.2001302.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:33Z", "text": " 10.0 \"**100%** sa at det var et stilig hotell.\"\n\n 9.2 \"Service i verdensklasse.\"\n 9.8 \"**98%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.3 \"**93%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 9.2 \"**92%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n\n 8.3 \"Meget bra beliggenhet.\"\n \n 7.7 \"**77%** satte pris p\u00e5 avstanden til stranden.\"\n \n 7.9 \"**79%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 9.2 \"**92%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20a41fcc-3463-48a6-8ede-51abb98c1ddf"} +{"url": "http://docplayer.me/1492140-1-innledning-aust-agder-fylke-er-som-ett-av-7-fylker-pekt-ut-til-a-vaere-pilotfylke-for-universell-utforming-i-perioden-2010-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:04Z", "text": "1 Aust-Agder\n\n2 \u00c5rsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til \u00e5 v\u00e6re pilotfylke for universell utforming i perioden Som pilotfylke skal man bidra til \u00e5 utvikle universell utforming som strategi i kommunal og regional planlegging og forvaltning. Intensjonen med pilotfylker for universell utforming er \u00e5 \u00f8ke innsatsen p\u00e5 regionalt niv\u00e5 utover det ordin\u00e6re for \u00e5 skape bedre og tettere samhandling mellom fylket, kommuner og nasjonale instanser. Pilotfylkene skal tilf\u00f8re arbeidet med universell utforming en merverdi som ellers ikke kan forventes. Med pilotfylker skal arbeidet med universell utforming stimuleres og bringes raskere fremover. Pilotfylker for universell utforming skal bidra til \u00e5 Utvikle universell utforming som regional strategi. Innarbeide universell utforming i egen virksomhet. Virkeliggj\u00f8re nasjonale m\u00e5l i Regjeringens handlingsplan Norge universelt utformet Gjennomf\u00f8re handlingsplanens Tiltak K1, Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner. Formidle p\u00e5 en systematisk m\u00e5te egne erfaringer i fylkene, b\u00e5de fra tidligere arbeid og erfaringer som h\u00f8stes i prosjektperioden. Gj\u00f8re kommunene i eget fylke kjent med lokale erfaringer som er nedfelt bl.a. i rapporten Universell utforming som kommunal strategi Erfaringer og resultater fra pilotkommunesatsingen (T-1472). Pilotfylkene skal arbeide med sikte p\u00e5 \u00e5 skape en merverdi for feltet utover ordin\u00e6rt ansvar ved \u00e5: Gjennomf\u00f8re universell utforming-utviklingsarbeid og kompetansebygging i egen virksomhet. Ha en strategi for formidling av kunnskap og erfaringer mellom kommuner. Ha en personressurs som koordinator for intern og ekstern virksomhet. Organisere pilotfylkearbeidet best mulig med utgangspunkt i det enkelte fylkets spesielle forutsetninger. Sikre god politisk forankring og medvirkning. Regjeringens handlingsplan I regjeringens handlingsplan Norge universelt utformet 2025, er det pekt ut 5 satsningsomr\u00e5der. Ett av satsningsomr\u00e5dene, kalt Sektorovergripende tiltak, understreker kommunesektorens betydning for \u00e5 f\u00e5 implementert en rekke tiltak knyttet til universell utforming. I handlingsplanen er det nedfelt en rekke tiltak, og ett av tiltakene knyttet til satsningsomr\u00e5det Sektorovergripende tiltak er K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner. I tiltak K1 skal universell utforming vektlegges som strategi i 1\n\n3 kommunal og regional planlegging og forvaltning. Satsningen med pilotfylker omtales i K1- tiltaket som K1.2. Prosess Milj\u00f8verndepartementet inviterte alle landets fylker til \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 bli pilotfylker for universell utforming i en 3-\u00e5rig satsning fra 2010 til P\u00e5 bakgrunn av et omforent \u00f8nske mellom fylkesmann og fylkeskommune, s\u00f8kte Aust-Agder om \u00e5 bli pilotfylke. Det fylkeskommunale Kontaktforum for brukermedvirkning \u00f8nsket ogs\u00e5 fylkets deltagelse i prosjektet. Fylkesutvalget vedtok i sak 041/09 at man \u00f8nsket \u00e5 s\u00f8ke om pilotfylkestatus og ble sak om deltagelse, prosjektstilling og \u00f8konomisk bidrag i prosjektet vedtatt. 3 innsatsomr\u00e5der i pilotfylket Aust-Agder Som pilotfylke for universell utforming \u00f8nsker Aust-Agder \u00e5 rette sin fokus p\u00e5 universell utforming mot 3 innsatsomr\u00e5der: Friluftsliv Kollektivtransport Byrom/kommunesenter 2. Organisering og forankring Pilotprosjektet er en felles satsning mellom fylkesmann og fylkeskommune i Aust-Agder. Prosjektet er bemannet med en prosjektleder i 50 % stilling ved fylkesr\u00e5dmannens kontor, seksjon for plan og natur. Det er nedsatt en styringsgruppe, best\u00e5ende av 1 representant fra fylkesmann (utdanningsdirekt\u00f8r) og 1 fra fylkeskommune (seksjonssjef samferdsel), samt prosjektleder. I tillegg er det nedsatt en referansegruppe, best\u00e5ende av 1 representant fra Ris\u00f8r kommune (ressurskommune p\u00e5 universell utforming), Statens vegvesen Region s\u00f8r - avd Arendal, Husbanken - avd. Arendal og 2 representanter fra fylkesmann - avdeling for helse og sosial og avdeling for utdanning. 3. Metode I pilotfylket Aust-Agder legges det vekt p\u00e5 at universell utforming implementeres inn i de ulike sektorenes ansvarsomr\u00e5der og daglige oppgaver. Det er derfor linjeorganisasjonen hos fylkesmannen og fylkeskommunen som har ansvar for at universell utforming f\u00f8lges opp b\u00e5de internt og eksternt. Prosjektleders oppgave/hovedfokus er derfor \u00e5 informere, p\u00e5virke, veilede og drive tverrfaglig koordinering mot linjeorganisasjonene i fylkeskommunen og hos fylkesmann, kommunene (kontaktpersoner for universell utforming i kommunene) eksterne akt\u00f8rer (for eksempel Husbanken, Statens vegvesen, private konsulent- og arkitektkontor). 2\n\n4 4. Oppn\u00e5dde resultater i 2011 I henhold til den nasjonale prosjektbeskrivelsen for K1.2 skal pilotfylkene bidra til realisering av 5 nasjonale hovedm\u00e5l (forankeret i Regjeringens handlingsplan). Som konkretisering av eget arbeid i fylket har Aust-Agder satt opp egne resultatm\u00e5l og aktiviteter til hvert nasjonalt hovedm\u00e5l. I kursiv fremkommer resultater/aktiviteter fra Aust-Agder i Nasjonalt hovedm\u00e5l 1 Integrere universell utforming i regional virksomhet og v\u00e6re forbilde slik at andre fylker og kommuner i eget fylke \u00f8ker innsatsen p\u00e5 feltet. Universell utforming b\u00f8r v\u00e6re et integrert prinsipp i alle regionale planer innen a) I Aust-Agder er det vedtatt 4 regionale planer i 2011, hvorav 1 plan omtaler universell utforming. Dette er Fylkesveiplan , hvor kapitel 3.5 omhandler kollektivtransport og universell utforming. Aktiviteter fra egenvalgte resultatm\u00e5l i Aust-Agder a) Prosjektleder har m\u00f8tt fast i det fylkeskommunale Kontaktforum for brukermedvirkning. 5 m\u00f8ter i b) Fylkeskommunen og fylkesmannens ansatte har f\u00e5tt tilbud om kurs og samlinger i regi av K1-tiltaket. 3 ansatte har deltatt p\u00e5 5 kurs/samlinger. c) Fylkeskommunens nettsider er utformet etter prinsippet om universell utforming. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har vurdert norske kommuner og fylkeskommuners nettsider etter et kriteriesett innen tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Hjemmesidene til Aust- Agder fylkeskommune f\u00e5r 5 av 6 mulige stjerner, og er dermed 1 av de 3 beste fylkeskommunene hva ang\u00e5r tilgjengelighet p\u00e5 nett. d) Fylkeskommunen har s\u00f8kt BRA-midler 2011 og f\u00e5tt tildelt 3 mill til oppgradering av bussholdeplasser langs linje 1. Nasjonalt hovedm\u00e5l 2 Bist\u00e5 kommunene innenfor sitt fylke til \u00e5 bli gode p\u00e5 universell utforming. Kommunene b\u00f8r arbeide for at alle kommunesentra i Norge blir universelt utformet. a) 4 kommuner er tildelt ekstraordin\u00e6re statlige stimuleringsmidler knyttet til universell utforming. 3 av kommunene har f\u00e5tt midler for \u00e5 st\u00f8tte opp om arbeidet med universell utforming av kommunesentra gjennom reguleringsplan. b) Fylkeskommunen har avgitt uttalelser til 7 reguleringsplaner som ber\u00f8rer sentrum. I 5 av disse planene har fylkeskommunen gitt innspill p\u00e5 universell utforming eller sjekket at kommunen har belyst/omtalt temaet i planen. Alle kommuner har friluftsomr\u00e5der for allmenn bruk som er universelt utformet. a) Aust-Agder fylkeskommune har i 2011 tildelt midler til friluftsliv til kommuner, lag og foreninger. Universell utforming og tilgjengelighet er ett 3\n\n6 Nasjonalt hovedm\u00e5l 5 Aktiv og utadrettet kunnskaps- og resultatformidling Synliggj\u00f8ring p\u00e5 eget nettsted hos fylkesmann/fylkeskommune a) Det er opprettet egne sider med temaet universell utforming p\u00e5 fylkeskommunens nettsider. b) Det er publisert 9 artikler om universell utforming p\u00e5 hjemmesidene til Aust-Agder fylkeskommune. 5. \u00d8konomi Prosjektet har i 2011 hatt 3 finansieringskilder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bidro med kr ,-. Aust-Agder fylkeskommune bidro med kr ,-. Fylkesmannen i Aust-Agder bidro med kr , Inntekter Utgifter overf\u00f8rt fra l\u00f8nn prosjektleder kurs, konferanser og kompetanseheving for ansatte i bidrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder fylkeskommune reiseutgifter knyttet til kurs, Tilskudd fra dep. konferanser og oppl\u00e6ring bidrag fra fylkeskommunen Sum Sum Kr overf\u00f8res til Gevinstrealisering 3 resultatm\u00e5l er avsluttet i Fylkeskommunen har s\u00f8kt om BRA-midler og f\u00e5tt tildelt 3 millioner for Midlene skal brukes til oppgradering av holdeplasser p\u00e5 busslinje 1. Gevinst: Arbeidet med oppgradering av holdeplasser forseres i forhold til hva som var planlagt tidsplan uten BRA-midlene kommuner har f\u00e5tt ekstraordin\u00e6re stimuleringsmidler knyttet til universell utforming. Gevinst: Med ekstraordin\u00e6re stimuleringsmidler til kommunene har pilotfylket f\u00e5tt viktige samarbeidspartnere i sitt arbeid med universell utforming knyttet til friluftsliv og kommunesenter/byrom. For kommunene er gevinsten forel\u00f8pig at de har f\u00e5tt tilf\u00f8rt midler til \u00e5 kunne gj\u00f8re en ekstra innsats med universell utforming. 3. Aust-Agder fylkeskommune har utdelt tilskudd til friluftslivstiltak. 5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "820bc393-b4b3-466d-8920-78f7e5418d73"} +{"url": "http://kulinariskakademi.no/mathallen/articles/olbryggingkurs-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:26Z", "text": "# Grunnkurs i \u00d8lbrygging\n\n\n\n**Grunnkurs i \u00f8lbrygging, l\u00f8rdag 1. April. \nFor \u00e5 brygge et godt \u00f8l er det viktig med god grunnkunnskap. En rask og grundig m\u00e5te \u00e5 tilegne seg denne kunnskapen p\u00e5 er \u00e5 delta p\u00e5 et bryggekur**\n\n \nP\u00e5 v\u00e5rt kurs blir du kjent med rammene for \u00f8lbrygging mens du bygger selvtillit til \u00e5 pushe grensene og utforske de uendelige mulighetene i \u00f8lbrygging. Derfor er v\u00e5rt bryggekurs satt opp med ett m\u00e5l i kikkerten, nemlig at du skal bli en habil hjemmebrygger\\! Dermed vil du lykkes p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k, og fortsette \u00e5 lage godt og spennende \u00f8l langt inn i fremtiden. \n \nOppm\u00f8te kl 12:45 \nKl: 13.00 \nSted: Kulinarisk Akademi Mathallen \nVulkan 5, 0178\u00a0 Oslo \n(2 etasjen i Oslos nye Mathallen) \nAntall: 12 - 24 personer \nPris: Kr. 1.090,- pr. pers \nVarighet: 3,5 timer \n \nSlik finner du frem til Mathallen. \n \nKursavgiften dekker f\u00f8lgende:\n\n - R\u00e5varene under kurset\n - Demonstrasjonskurs (ca 3,5 timer)\n - Kurshefte, skriv dette ut i forkant av kurset.\n - Foredragsholdere\n - Sandwich ved ankomst\n\nSlik gjennomf\u00f8res kurset: \n\n - Vi brygger 20-25 liter \u00f8l, fra start til slutt\n - Deltakerne sitter i tilknytting til kj\u00f8kkenet\n - Demonstrasjon og forklaring av bryggeprosessen\n - Varighet p\u00e5 seansen ca. 3,5 timer\n\nEtter kurset har du l\u00e6rt: \n\n - R\u00e5varekunnskap: Malt, humle og vann\n - Brygging: Malting, mesking, koking og nedkj\u00f8ling\n - Gj\u00e6ring: Ulike gj\u00e6rtyper, temperaturer m.m.\n - Renhold: Varm- og kaldside av bryggingen.\n - Behandling av det ferdig \u00f8let :Flasking, kegging og kullsyresetting.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "508faf5c-9a73-49dd-ada0-71241767ae02"} +{"url": "http://ikkebike.norwegianforum.net/t496-oppgradere-zx-en-med-annen-gaffel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:17Z", "text": "# Oppgradere ZX'en med annen gaffel?\n\n## **1** Oppgradere ZX'en med annen gaffel? on Fre 22 Feb 2013 - 19:31\n\n#### KliffArne\n\n \nAdmin \n\nJoin date : 12.04.2012 \nAge : 50 \nBosted : Karm\u00f8y \n\nSitter og fantaserer om \u00e5 gi Zx'en en liten ansiktsl\u00f8fting til vintern,deriblant med en nyere type USD-gaffel. Ser at det ligger endel Hayabusa og ZX14 gafler p\u00e5 ebay,de burde vel la seg tilpasse? \n \nNoen som har gode forslag til andre gafler som kunne passet en litt tung moppe?\n\n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n## **2** Re: Oppgradere ZX'en med annen gaffel? on Fre 22 Feb 2013 - 19:46\n\n#### 11-Yngve\n\n \nJoin date : 20.04.2012 \n\n> KliffArne skrev:Sitter og fantaserer om \u00e5 gi Zx'en en liten ansiktsl\u00f8fting til vintern,deriblant med en nyere type USD-gaffel. Ser at det ligger endel Hayabusa og ZX14 gafler p\u00e5 ebay,de burde vel la seg tilpasse? \n> \n> Noen som har gode forslag til andre gafler som kunne passet en litt tung moppe?\n\n \nHayabusa GEN II har bedre gaffel og stivere fj\u00e6rer enn GEN I. \nOpppsss... Har et par GEN II gaffelbein ( der den ene er fabrikksny )til salgs :) Selges til eBay pris.. \n \njaja.. har et par gen I ogs\u00e5 men de er egentlig ikke verdt \u00e5 bruke pengene p\u00e5 hvis du vil OPPgradere.\n\n#### KliffArne\n\n \nJoin date : 12.04.2012 \nAge : 50 \nBosted : Karm\u00f8y \n\nTrodde nesten hva som helst av moderne USD gafler ville v\u00e6re en oppgradering? De greiene mine er jo fra -92. \n \nMener \u00e5 huske at du la ut bilder av de busa-gaflene dine,men finner det ikke igjen. \n \nUansett vil jeg nok pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tak i noe som er mest mulig komplett,med hjul-bremser-krone- ja alt. \n \nRegner ikke med jeg finner gafler som passer i trippelen som st\u00e5r p\u00e5,er nok for sm\u00e5 hull,og tror ikke det er gods nok til \u00e5 borre dem opp.\n\n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n## **4** Re: Oppgradere ZX'en med annen gaffel? on Fre 22 Feb 2013 - 22:03\n\n#### 11-Yngve\n\n \n\nJoin date : 20.04.2012 \n\nHvis man f\u00f8rst skal bruke tid og penger p\u00e5 gafler kan man likes\u00e5godt g\u00e5 for noen med radial bremser. Om ikke annet for at de ser bedre ut Smile. \n \nS\u00c5 b\u00f8r man kanskje ( som du har gjort ) tenke p\u00e5 kj\u00f8rem\u00f8nster og vekt. Alts\u00e5 g\u00e5r feks gafler fra 600 kubikkere ut. Samme med gafler til rene RR sykler ( dyre og kanskje for mye demping til kj\u00f8rem\u00f8nsteret ). S\u00e5 da sitter man igjen med div Hayabusa og ZZR gafler. \n \nInnen Hayabusa har man grovt sett GEN I og GEN II \u00e5 velge mellom d\u00e6r GEN I har vanlige bremser mens GEN II har radial samt noe stivere fj\u00e6rer ( siden sykkelen er tyngre ). \n\n## **5** Re: Oppgradere ZX'en med annen gaffel? on L\u00f8r 23 Feb 2013 - 20:20\n\n#### KliffArne\n\n\n> 11-Yngve skrev:jaja.. har et par gen I ogs\u00e5 men de er egentlig ikke verdt \u00e5 bruke pengene p\u00e5 hvis du vil OPPgradere.\n\n## **6** Re: Oppgradere ZX'en med annen gaffel? on L\u00f8r 23 Feb 2013 - 22:16\n\n#### S1000RR\n\n \n\nJoin date : 21.05.2012 \n\nDet du f\u00f8rst \u00e5 fremst m\u00e5 sjekke er om det er nogenlunde likt offsett p\u00e5 styrekroner du har, og styrekroner du skal bruke. \nOm gaffelbein du \u00f8nsker \u00e5 bruke er like lange, eller litt lenger enn de du har. \nDa kan du f\u00e5 s\u00e5nn noenlunde lik chassiegeometri som du hadde. \nOm du m\u00e5ler lengden p\u00e5 gaffelbein helt utfj\u00e6ret fra senter av hjulaksel, til toppen av beinet, s\u00e5 har jeg en liste p\u00e5 alt gafler med lengdem\u00e5l og div.\n\n## **7** Re: Oppgradere ZX'en med annen gaffel? on L\u00f8r 23 Feb 2013 - 23:45\n\n#### KliffArne\n\n \nJoin date : 12.04.2012 \nAge : 50 \nBosted : Karm\u00f8y \n\nJa,ser det kan bli en utfordring \u00e5 f\u00e5 tak i noe som passer rett i. F\u00e5r sjekke opp i det du sier,og komme tilbake p\u00e5 det. \n \nHar forresten en nabo som skr\u00f8yt av at de kunne skj\u00e6re ut alt mulig i allslags materialer p\u00e5 jobben hans,med h\u00f8y presisjon. \n \nKanskje jeg skulle ta han p\u00e5 ordet,og utfordre han til \u00e5 lage nye styrekroner til meg,med samme m\u00e5l som de jeg har,bare st\u00f8rre hull.\n\n \n## **8** Re: Oppgradere ZX'en med annen gaffel? on Tir 23 Jul 2013 - 10:54\n\n#### Espen\n\nJoin date : 21.04.2012 \nBosted : Horten \n\nf\u00e5r du tak i komplett front med krone, felg og full pakke kan du bruke original styrestem bare flytte det over p\u00e5 den nye. m\u00e5 helt sikkert dreie en foring, evnt maskinere opp hullet, men det er letteste vei \u00e5 g\u00e5. da passer originale styrelager. men som s1000rr sier er det mange andre m\u00e5l som m\u00e5 v\u00e6re like f\u00f8r du handler. sjekk ut customfighters.com der er det en del tr\u00e5der om dette, bl.a med m\u00e5l p\u00e5 gaffellengder og diameter i kroner osv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3667fc1b-b9ce-4d2a-a033-7b0039b739b5"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1881922/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:11Z", "text": " 1 1 Den inkluderende skolen? Av Kommunalt Foreldreutvalg for Grunnskolen i Kristiansand April 2005 \n\n 2 2 Gratis skole? Hva er lov og ikke lov p\u00e5 den enkelte skole? Det blir opp til FAU og tolke dette videre\\! FAU har og en vaktrolle mht til gratisskoleprinsppet\\! \u2022Det er ulovlig \u00e5 ta betalt for leirskole, skolemateriell, ekskursjoner og klasseturer i skoletida. \u2022Selv om klasseturer organiseres av foreldrekontakte, er det ikke lov \u00e5 ta betaling n\u00e5r turen foreg\u00e5r innenfor de 190 obligatoriske skoledagene. Dersom det skal v\u00e6re lov \u00e5 bruke klassekassen etc til dette form\u00e5let, stiller det store krav til hvordan midlene er samlet inn. Det skal v\u00e6re b\u00e5de frivillig og anonymt, og ikke knyttes til betaling for hver enkelt elev. \n\n 3 3 Loven \u2022Ny \u00a7 2-15 i oppl\u00e6ringsloven har f\u00f8lgende ordlyd: \u2022\"\u00a7 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskoleoppl\u00e6ring \u2022Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleoppl\u00e6ring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleoppl\u00e6ringa, til d\u00f8mes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleoppl\u00e6ringa.\" \n\n 5 5 Loven\u2026.. \u2022Kan skolen tilby et alternativt tilbud p\u00e5 skolen til de som ikke vil/betaler for en tur? \u2022Nei. \u2022Etter den nye lovbestemmelsen \u00a7 2-15 i oppl\u00e6ringsloven vil det ikke lenger v\u00e6re lov \u00e5 kreve noen former for egenandeler av elevene/foreldrene til leirskoleopphold (reise, kost og losji) eller til andre turer som er en del av grunnskoleoppl\u00e6ringen \u2022Tilbudet som gis skal v\u00e6re et tilbud til alle, ogs\u00e5 funksjonshemmede \u2022 \u2022Grunnskolen skal v\u00e6re tilgjengelig for alle, uansett \u00f8konomisk evne eller til andre turer som er en del av grunnskoleoppl\u00e6ringen \u2022Tilbudet som gis skal v\u00e6re et tilbud til alle, ogs\u00e5 funksjonshemmede \u2022 \u2022Grunnskolen skal v\u00e6re tilgjengelig for alle, uansett \u00f8konomisk evne.\") \n\n 6 6 En skole for alle. \u2022Vi mener at det er viktig at alle barn - uavhengig av den \u00f8konomiske stillinga til foreldrene - f\u00e5r same mulighet til \u00e5 delta i de aktivitetene skolen arrangerer. \u2022Elevene har plikt til \u00e5 gjennomf\u00f8re grunnskoleoppl\u00e6ringen \u2022Foreldrene kan straffast med b\u00f8ter dersom oppl\u00e6ringen ikke blir gjennomf\u00f8rt i samsvar med oppl\u00e6ringsloven. \n\n 7 7 Gaver til klassetur \u2022Kan skolen ta imot gaver? JA \u2022Eventuelle krav om eigenbetaling for grunnskoleoppl\u00e6ring - og/eller fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kamuflere egendeler som gaver, vil v\u00e6re klart i strid med loven. \u2022Loven utelukker ikke at skolen kan ta imot ulike former for gaver. Det kan v\u00e6re pengegaver, dugnadsinnsats, utstyr osv. \u2022 Gaver reiser vanskelige problemstillinger, mht gratisprinsippet og foreldre kan kjenne seg pressa til \u00e5 bidra til klassekasser og liknende, da de elles kan v\u00e6re redde for ikke \u00e5 kunne ta del i de mer sosiale aktivitetene som skjer i skolesammenheng. \n\n 8 8 Gaver \u2022Departementet (UFD) vil presisere at gaver skal v\u00e6re reelt frivillige. Dette er s\u00e6rlig viktig n\u00e5r det gjeld gaver fr\u00e5 foreldre. Kommunen/skolen har derfor et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 se til gaver fr\u00e5 foreldre er frivillige, enten det dreier seg om bidrag til klassekasser, midler fr\u00e5 dugnadsinnsatser, etc \u2022Departementet vil ogs\u00e5 understreke at alle elever m\u00e5 f\u00e5 tilbud om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 de same aktivitetene, uavhengig av om deres f\u00f8resette har medverka med gaver til skolen eller ikke. \n\n 11 11 Kommuneplan 2005 \uf0e0 2016 Levek\u00e5r og livskvalitet V\u00e5re \u00f8nsker for byen: Kristiansand er byen som inkluderer alle og Gir rom for utfoldelse \n\n 12 12 Hva gj\u00f8r vi? \u2022Niv\u00e5et p\u00e5 turene m\u00e5 st\u00e5 i forhold til realisme. \u2022Reglene m\u00e5 v\u00e6re kjent p\u00e5 forh\u00e5nd. \u2013f.eks skal innsamling g\u00e5 til trinnet eller til klassen. \u2022Utfordringen for klassen/trinnet er hva kan man klare \u00e5 f\u00e5 til sammen. ( gruppejustis) \u2013Hva m\u00e5 vi gj\u00f8re for f\u00e5 f\u00e5 alle med og til \u00e5 bidra. \u2022Hva med de som saboterer opplegget til skolen/foreldrekontaktene? \u2013Er det foreldrene som ikke stiller opp eller er det barna? \u2013Dette er en del av sosialiseringsprosessen. \u2013Hva m\u00e5 vi gj\u00f8re for f\u00e5 f\u00e5 alle med og til \u00e5 bidra. \u2022Hva med de som saboterer opplegget til skolen/foreldrekontaktene. \u2013Er det foreldrene som ikke stiller opp eller er det barna. \u2013Dette er en del av sosialiseringsprosessen..\") \n\n\u00abG\u00e5rden som en av skolens l\u00e6ringsarenaer\u00bb S\u00f8rlandske l\u00e6rerstevne 18.oktober 2013 Jurist Lene Duesund Svendsen Seniorr\u00e5dgiver Helene Kl\u00f8cker 1.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a734514d-e8a4-4d89-9fc8-3e141cc5e306"} +{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/taipei_chiang_kai_shek/klm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:47Z", "text": "# Fly Taipei med KLM \n\n \n## Flybilletter til Taipei med KLM\n\n\u00a0\n\nDenne s\u00f8kemotoren som er skapt av Bravofly hjelper deg til \u00e5 finne og sammenligne de beste prisene for **lavprisreiser** og en rekke andre tjenester fra alle de mest popul\u00e6re flyselskapene. Pr\u00f8v deg frem med filtrene vi har satt til disposisjon, sammenlign resultatene og velg den reisen som passer deg best. N\u00e5r du har fylt inn alle feltene i s\u00f8kemotoren for finne en **reise**, klikk p\u00e5 S\u00d8K FLY knappen. V\u00e5r s\u00f8kemotor vil gj\u00f8re akkurat det ditt tradisjonelle reisebyr\u00e5 gj\u00f8r, bare fortere og med flere resultater \u00e5 velge mellom. For de som ikke klarer \u00e5 bestemme seg eller for de som leter etter inspirasjon for ferien har vi valgt ut de beste **tilbudene** fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt p\u00e5 v\u00e5rt nettsted. P\u00e5 Bravofly's nettsted er **billettprisene** oppdatert hver gang du foretar et nytt s\u00f8k. Gjennom avtaler med de viktigste selskapene innenfor turisme, har vi tilgang til all informasjon som trengs for at du skal kunne kj\u00f8pe billetter online. Bravofly vil v\u00e6re din personlige assistent n\u00e5r du skal organisere din **ferie**. Utover bestilling av flyreiser kan du p\u00e5 hos Bravofly ogs\u00e5 bestille hoteller, leiebil, cruise og pakkel\u00f8sninger til de laveste prisene. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4c4cb94-ccf0-408f-9879-bc6506f1062c"} +{"url": "http://aldfryas.blogspot.de/2014/03/2c-norsk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00487-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:14Z", "text": "10 \u00e5r etter at Jon hadde dratt vekk \\[1620 fvt.\\] \nkom det fallende tre skip inn i Fl\u00edmar \\[Vliemeer\\]. \nFolket ropte: \"Hvilken velsignelse\\!\". \nFra deres fortellinger hadde mora \\[Hellicht\\] latt dette bli skrevet: \n \nALSA HI AN TH\u00c9RE KAD FON THA H\u00c9INDA KR\u00c9KA.LANDA NARNE F\u00c9LICH N\u00c9RE. \n \nDa Jon kom inn i Middel-s\u00ea \\[Middelhavet\\] \nvar ryktet g\u00e5tt ham forut overalt av golerne \\[galaterne\\], \nslik at han var ingensteds trygg p\u00e5 kysten av Det n\u00e6re Krekaland \\[Italia\\]. \n \nHI ST\u00c9K THUS MITH SINUM FLATE N\u00c9I LYDJA. \nTO THA LESTA K\u00c9MON HJA ET THIR.HIS. \nHan stakk s\u00e5ledes med sin fl\u00e5te til Lydia \\[Libya\\], \ndet er Lydas land \u2013 \nder ville de svarte menneskene fange og ete dem. \nTil sist kom de til \u0110\u00edrhis \\[Tyros\\], \n \nmen Minerva sa: \n\"Hold unna, for her har lufta \ni lang tid v\u00e6rt forgiftet av prestene.\" \n \nTO ARGNISSE SINRA FOLGAR. \n \nKongen var avstammet fra T\u00fcnis, \nsom vi seinere h\u00f8rte; \nmen ettersom prestene ville ha en konge \nsom etter deres begrep var fullkommen, \nhadde de derfor opph\u00f8yd T\u00fcnis til en gud, \ntil ergrelse for hans tilhengere. \n \nDa de n\u00e5 var forbi \u0110\u00edr \\[Tyros\\], \nkom tyrerne og r\u00f8vet et skip utfra baktroppen, \nettersom skipet var for fjernt, \nkunne vi ikke vinne det tilbake. \n \nMEN JON SWOR WR\u00c9KA TH\u00c9RVR. \nTHA NACHT K\u00c9M \nK\u00c9RDE JON N\u00c9I THA F\u00c9RE KR\u00c9KALANDUM. \nMEN HJA FONDON TH\u00c9R EN HAVES MVDA. \n \nMen Jon svor hevn for det. \nDa natta kom, \nreturnerte Jon til Det fjerne Krekaland \\[Grekenland\\]. \nTil sist kom de til et land \nsom s\u00e5 sv\u00e6rt skrint ut; \nmen de fant en havarm der. \n \nN\u00c9IDAM HJA ALGADUR FETA ETTA MINNA. \n \n\"Her\", sa Minerva, \n\"skal det kanskje ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig med frykt for fyrster eller prester, \nettersom de alle sammen elsker feite beiter.\" \n \nVMBE WIDER TO GANE. \n \nMen da de anl\u00f8p den indre havna, \nfant man den ikke romslig nok \ntil \u00e5 romme alle skipene; \nog da var de fleste for slitne \ntil \u00e5 dra videre. \n \nhvem som frivillig ville flokkes om ham. \n \nMinerva, som ville bli der, gjorde det samme. \nDen st\u00f8rste delen gikk til Minerva, \nmen de yngste sj\u00f8mennene gikk til Jon. \nJon tok lampa til K\u00e4lta og hennes jomfruer med, \nog Minerva beholdt si eiga lampe \nog sine egne jomfruer. \n \nMellom Det fjerne og Det n\u00e6re Krekaland \nfant Jon noen \u00f8yer som han likte. \nP\u00e5 den st\u00f8rste gikk han inn i skogen \nmellom fjellene for \u00e5 bygge en borg. \n \ns\u00e5 hun at hele folket var geitehyrder. \nDe opprettholdt sine liv \nmed kj\u00f8tt, urter, villr\u00f8tter og honning. \n \nTH\u00c9RTHRVCH SEND HJA THRVCH VS FOLK HELLINGGAR H\u00c9TEN. \n \nDe var kledd med skinn \nog hadde sine tilfluktssteder \noppe i hellingene i bergene. \nDerav ble de av v\u00e5rt folk kalt hellingar. \n \nAND L\u00c9TON GRATE ATHSKIP BLIKA. \n \nF\u00f8rst la de p\u00e5 sprang, \nmen da de s\u00e5 \nat vi ikke traktet etter buskapen deres, \nda kom de tilbake \nog lot utvise stort kameratskap. \n \nMinerva spurte \nDet ble tilkjent under betingelse \nS\u00e5 bygde vi en borg \nhalvannen p\u00e5le fra havna. \nEtter r\u00e5d fra Minerva ble den kalt \u00c2\u00f0enja \\[Athen\\], \n\"etterkommerne b\u00f8r vite \nat vi er kommet hit verken av list eller for makt, \nmen mottatt som venner\". \n \nMens vi arbeidet p\u00e5 borgen, \nkom fyrstene. \nDa de n\u00e5 s\u00e5 \nat vi ikke hadde noen slaver, \nlikte de ikke slikt, \nog lot det vises til Minerva, \nettersom de tenkte \nat hun var ei fyrstinne. \n \nHO BIST WEL AN THINA SLAVONA KVMEN. \nHJA ANDERE. \nSVME HAVATH WI KAPAD. \nORA ANNA STRID WNNEN. \n \nMen Minerva spurte: \n\"Hvordan har dere s\u00e5 kommet over deres slaver?\" \nDe svarte: \n\"Noen har vi kj\u00f8pt, \nandre (har vi) vunnet i strid.\" \n \nMinerva sa: \n\"Hvis ingen ville kj\u00f8pe mennesker, \ns\u00e5 skulle ingen r\u00f8ve v\u00e5re barn \nog dere skulle derfor ikke ha noen krig, \nvil dere s\u00e5ledes forbli v\u00e5re forbundsfeller \ns\u00e5 m\u00e5 dere slippe deres slaver fri.\" \n \nDet ville n\u00e5 fyrstene ikke. \nDe ville drive oss vekk, \nmen de klokeste av folket deres kom \nfor \u00e5 hjelpe med \u00e5 bygge v\u00e5r borg \\[Akropolis\\], \nsom vi n\u00e5 lager av stein. \n \ni enn\u00e5 fem tusen \u00e5r \\[fram til ca. \u00e5r 3400 vt.\\] \nf\u00f8r Findas folk er modent for frihet.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01c3fd5a-7f95-47ec-8259-d7d6b24348cc"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/prisanslag-kj%C3%B8kken-automatsikringer/243872", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:59Z", "text": "# Anbud Prisanslag kj\u00f8kken + automatsikringer \n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 pusse opp kj\u00f8kken men usikker p\u00e5 hvor mye det vil koste, spesielt mtp elektrikerarbeid. I den sammenheng s\u00e5 m\u00e5 en ha tilkobling for \n\\- separat platetopp \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5400e7e3-61e7-46e0-847a-d004e1f9fba6"} +{"url": "http://www.frukt.no/oppskrifter/salater/tomatsalat-med-avokado/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:57Z", "text": "# Tomatsalat med avokado\n\nOppskrifter, Salater,\n\n# Tomatsalat med avokado\n\nTomater, basilikum, avokado og r\u00f8dl\u00f8k er en unik kombinasjon smaksmessig. Salaten kan serveres som en egen liten rett eller som en forrett.\n\n## INGREDIENSER\n\n - 5 porsjoner\n - 7 porsjoner\n - 8 porsjoner\n - 4 stk tomat \n - 1 stk finhakket r\u00f8dl\u00f8k \n - 1 stk avokado \n - blader av frisk basilikum \n - Dressing:\n - 2 ss olivenolje \n - 1 ss sitronsaft \n - 1 b\u00e5t hvitl\u00f8k - finhakket \n - \u00bc ts t\u00f8rr sennep \n - pepper \n\n\n\nUnder 20 min, Lett\n\n \n\n\nUnder 20 min\n\nLett\n\nTomater, basilikum, avokado og r\u00f8dl\u00f8k er en unik kombinasjon smaksmessig. Salaten kan serveres som en egen liten rett eller som en forrett.\n\n** ** ** ** **\n\n0.5 av 5 (Gjelder en porsjon)\n\n## 5 OM DAGEN\n\nHelsedirektoratet anbefaler at du spiser minst 5 porsjoner frukt, b\u00e6r og gr\u00f8nnsaker om dagen. Anbefalt inntak er ca 500 gram per dag.\n\nEn porsjon kan v\u00e6re en middels stor frukt, omkring 1 dl frukt- eller gr\u00f8nnsaksjuice, omkring 100 g kokte eller r\u00e5 gr\u00f8nnsaker, en porsjonsbolle med blandet salat eller 1-2 dl b\u00e6r.\n\n## Fremgangsm\u00e5te\n\n - Skj\u00e6r et kryss i tomatene ved stilkfestet. Legg dem noen sekunder over i kokende vann, deretter i kaldt vann. Da er det lett \u00e5 fl\u00e5 av skinnet. Skj\u00e6r tomatene deretter i skiver.\n \n Del avokadoen, ta ut steinen, skrell og skj\u00e6r den i tynne b\u00e5ter.\n \n Legg avokadob\u00e5tene og tomatskivene p\u00e5 et fat og str\u00f8 over hakket r\u00f8dl\u00f8k.\n \n Bland sammen ingrediensene til dressingen og smak til med pepper.\n \n Drypp dressingen over salaten og legg p\u00e5 basilikumblader etter smak.\n\n## INGREDIENSER\n\n - 1 porsjoner\n - 2 porsjoner\n - 3 porsjoner\n - 4 porsjoner\n - 5 porsjoner\n - 6 porsjoner\n - 7 porsjoner\n - 8 porsjoner\n\n - 4 stk tomat \n - 1 stk finhakket r\u00f8dl\u00f8k \n - 1 stk avokado \n - blader av frisk basilikum \n - Dressing:\n - 2 ss olivenolje \n - 1 ss sitronsaft \n - 1 b\u00e5t hvitl\u00f8k - finhakket \n - \u00bc ts t\u00f8rr sennep \n - pepper \n\n\n\n## Fremgangsm\u00e5te\n\n - Skj\u00e6r et kryss i tomatene ved stilkfestet. Legg dem noen sekunder over i kokende vann, deretter i kaldt vann. Da er det lett \u00e5 fl\u00e5 av skinnet. Skj\u00e6r tomatene deretter i skiver.\n \n Del avokadoen, ta ut steinen, skrell og skj\u00e6r den i tynne b\u00e5ter.\n \n Legg avokadob\u00e5tene og tomatskivene p\u00e5 et fat og str\u00f8 over hakket r\u00f8dl\u00f8k.\n \n Bland sammen ingrediensene til dressingen og smak til med pepper.\n \n Drypp dressingen over salaten og legg p\u00e5 basilikumblader etter smak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d143832-6520-496a-83f7-225f6e99814a"} +{"url": "https://www.skatepro.no/233-7295.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:19Z", "text": "### Beskrivelse\n\nJusterbar i st\u00f8rrelsen, behagelig innerst\u00f8vel, micro memory spenner samt plast ytre gj\u00f8r at denne sk\u00f8yte et godt valg til de fleste barn som vil ut p\u00e5 isen. \nDe 2 micro-memory spenner gj\u00f8r st\u00f8velen enkel \u00e5 ta av og p\u00e5, den husker hvor langt du spente sist\\! \nCarbon st\u00e5l skinne perfekt til fjorden eller den lokale hockey bane.\n\n### Spesifikasjoner\n\nSt\u00f8vel type:\n\nHard, Justerbar st\u00f8rrelse\n\nSt\u00f8vel materiale:\n\nPlast\n\nInnerst\u00f8vle materiale:\n\nIkke angitt\n\nLukke mekanisme:\n\n2x Mikro-justerings spenne\n\nBlad materiale:\n\nKarbon st\u00e5l\n\nBlad slipning:\n\n### Fra samme merke\nFlotte sk\u00f8yter med solide og enkle spenner som barna klarer selv. Veldig forn\u00f8yd.\n\nJan H. (Skotselv)\n\n \n\n31-01-2017\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nSuper gode sk\u00f8jter som kan udvides til flere st\u00f8rrelser. Dem for vi gl\u00e6de afvi mange \u00e5r. Nem lukkemekanisme, som ungerne selv kan betjene.\n\nSvenne Lundager Jensen (N\u00e6stved)\n\n \n\n29-01-2015\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\ngode sk\u00f8jter der g\u00f8r b\u00f8rnene glade\n\nMichael Andersen (Aalborg)\n\n \n\n30-12-2014\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nSolide sk\u00f8yter som sitter meget godt. De er justerbare i st\u00f8rrelsen, enkle \u00e5 ta p\u00e5 og av selv, og de gir god st\u00f8tte.\n\nMargrethe Myhre (K\u00f8benhavn K)\n\n \n\n13-02-2013\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nMin dotter har precis \u00e5kt sina f\u00f6rsta 20 minuter p\u00e5 dem och \u00e4r n\u00f6jd vilket g\u00f6r mig n\u00f6jd:)\n\nJohan Spector (Nora)\n\n \n\n07-02-2017\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nBra och sk\u00f6na enligt sonen och dottern.\n\nCarina Wesstr\u00f6m (Stockholm)\n\n \n\n24-10-2013\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a2eaa62-8e62-4c61-9488-9d59d05beef2"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article798839.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:15:54Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Helle fra \u00abForbrytelsen 3\u00bb\n\n## Giftet seg i hemmelighet\n\n### I mai sto Helle Fagralid fra \u00abForbrytelsen 3\u00bb frem som kj\u00e6reste med filmregiss\u00f8ren Ole Bornedal. N\u00e5 har de giftet seg.\n\n\n\n er regiss\u00f8r for \u00abThe Possession\u00bb. Her sammen med skuespillerne Matisyahu (t.v.), Sam Raimi og Natasha Calis p\u00e5 Hollywood-premieren.\")\n\n \n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nAkkurat som i NRK-serien \u00abForbrytelsen 3\u00bb, rommer ogs\u00e5 privatlivet til skuespiller Helle Fagralid (36) mange hemmeligheter.\n\n**For en m\u00e5ned siden giftet hun seg i all hemmelighet med filmregiss\u00f8r Ole Bornedal (52), snaut fire m\u00e5neder etter at de sto frem som par.**\n\nBornedal, som tidligere har regissert \u00abNattevakten\u00bb og \u00abJeg er Dina\u00bb, har for tiden stor suksess i USA med thrilleren \u00abPoseidon\u00bb, mens Helle Fagralid i \u00abForbrytelsen 3\u00bb spiller den fortvilte moren som har f\u00e5tt datteren kidnappet.\n\nHun var ogs\u00e5 \u00e5 se i den NRK-sendte TV-serien \u00abBuzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?\u00bb.\n\nPrivat har Helle Fagralid s\u00f8nnen Lois (6) med eksmannen Stefan Passborg, mens Bornedal har fire barn fra to tidligere forhold.\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Gj\u00f8r som Pippi\n\nDa Trude Teige kastet seg ut i forfattertilv\u00e6relsen s\u00f8kte hun styrke i et l\u00e5nt Pippi-sitat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b63ec463-0bda-4736-b651-330bb08146f8"} +{"url": "http://livingillu.blogspot.com/2013/02/chocoholic-fins-det-egentlig-noe-bedre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:08Z", "text": "## torsdag 21. februar 2013\n\nCHOCOHOLIC\n\n \nFins det egentlig noe bedre?\n\nTror ikke det. \n \n\n\n\n \nHa en fin kveld\\!\n\n \nlivingillusion kl. \n\n18:02 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Frikvarteret21. februar 2013 kl. 18:29\n \n Nemlig\\! \n En fin kveld til deg ogs\u00e5 (med eller uten sjokolade). :)\n \n2. \n \n Rosa21. februar 2013 kl. 22:25\n \n Hahaha, DEN likte jeg\\! ;-) \n \n I morgen er det fredag og da blir det jammen sjokolade her ogs\u00e5, juhuuu\\!\\! :-D \n \n Klemmer, Rosa\n \n3. \n \n Susanne /Hus p\u00e5 Rophus22. februar 2013 kl. 12:09\n \n Jepp\\!\\! \n S\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 sant :-)\n \n## BES\u00d8K EPLA\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ed1a59a-5ac4-467a-8739-e4042fb2b291"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ombygging-oppussing-av-baderom-av-opprinnelig-standard-i-r%C3%B8dlandshus-f/246470", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:15:11Z", "text": "# Anbud Ombygging-oppussing av baderom av opprinnelig standard i r\u00f8dlandshus f \n\nRegistrert Dato: Mandag 29. April 2013\n\nR\u00f8dlandshus fra 1963 med opprinnelig baderomsl\u00f8sning \u00f8nskes ombygget / oppusset. \nN\u00e5v\u00e6rende bad best\u00e5r av: \n\\- Ytterst toalettrom 0, 85m x 1, 65m med vannklosett p\u00e5 tregulv med vinylbaderomsbelegg p\u00e5 gulv. \n\\- Innerst baderom 1, 69m x 1, 65m p\u00e5 st\u00f8pt gulv med vinylbelegg og med sluk men uten varmekabler, med servant og dusjkabinett. Str\u00e5leovn p\u00e5 vegg med bryter p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Vindu p\u00e5 ca. 100x120cm. \n \nF\u00f8lgende \u00f8nskes gjort: \n\\- sl\u00e5 sammen de to rommene til ett. \n\\- Totalansvar med n\u00f8dvendig byggemeldig og alt formelt i orden. \n\\- Nytt gulv med varmekabler. (Kan str\u00f8m tas fra str\u00e5leovn?). Egnet gulvbelegg (fliser?) og n\u00f8dvendige membraner \n\\- Vannklosett byttes men skal st\u00e5 p\u00e5 samme sted. \n\\- Baderomspanel p\u00e5 veggene. \n\\- Montering av ny d\u00f8r (Kj\u00f8pes av meg). \n\\- Dusjhj\u00f8rne med armatur og buede glassd\u00f8rer. (Er en plassbesparende l\u00f8sning sinde d\u00f8rene kan lukkes mot vegg n\u00e5r ikke i bruk, men er \u00e5pen for gode forslag) \n\\- Klargjort for servant med skap (baderomsinnredning kan inkluderes i tilbudet) \n\\- L\u00f8sning for god ventlasjon (vifte, eller annen l\u00f8sning). B\u00e5de toalettrom og baderom har i dag takventil til kryploft med enten kanal til tak. Eller utl\u00f8p p\u00e5 kryploft. Baderom har i tillegg ventil p\u00e5 vegg i det som vil bli dusjhj\u00f8rne. \n \nI forbindelse med dusjhj\u00f8rne er det \u00f8nskelig \u00e5 bytte vinduet til et mindre. (Ca halvparten s\u00e5 bredt og h\u00f8yde som passer). Dette vil inkludere ny utvendig kledning og isolasjon. \nLeverand\u00f8r kan velge om dette inkluderes i tilbudet, eller om dette forutsettes utf\u00f8rt f\u00f8r oppstart av baderomsprosjektet. \n \nDet anbefales at prosjektet befares f\u00f8r tilbud gis. \n\u00d8nsker fastpris uten overraskelser fra seri\u00f8s leverand\u00f8r med n\u00f8dvendige godkjenninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "396435c3-ee33-44a8-ba9b-bf8361fb8f36"} +{"url": "http://anitatormoen.blogspot.com/2011/02/klippe-klippe-sy-og-sy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:42Z", "text": "### Klippe-klippe, sy og sy\n\nNoen ting tar lengre tid enn annet. Det \u00e5 utarbeide et m\u00f8nster uten \u00e5 vite hvordan det egentlig skal gj\u00f8res er ikke bare bare. Men, etter 10 timers arbeid (les:kos) ble jeg forn\u00f8yd med resultatet, og det gjenst\u00e5r kun noen sm\u00e5 justeringer p\u00e5 m\u00f8nsteret. Materialene til uglen er gjenbruk av de \"fine\" plaggene jeg fant p\u00e5 loppemarked forleden dag. \n\n\n\nIkke rart man f\u00e5r lyst til \u00e5 lage sin egen ugle n\u00e5r man ser s\u00e5 mange andre ugler rundt i bloggene. **Id\u00e9-puffen** har jo laget de nydeligste ugler i lengre tid, og de er nok grunnen til at min ugle-interesse ble vekket. \n\n\u00a0\n\n \n\n\ntorsdag, februar 24, 2011 \n\n#### 42 kommentarer:\n\n1. \n \n snakkemunn24. februar 2011 kl. 13:26\n \n Jammen ble det en flott ugle til slutt. :))\n \n2. \n \n Tonemor24. februar 2011 kl. 13:32\n \n Den ble virkelig flott. \n Klem Tone\n \n3. \n \n Kort og S\u00f8m24. februar 2011 kl. 13:36\n \n Kjempe fin\\! \n :O)\n \n4. \n \n Tove sin strikkeside24. februar 2011 kl. 13:54\n \n Kjempes\u00f8t\n \n5. \n \n Lindas hobbyhj\u00f8rne24. februar 2011 kl. 14:29\n \n Neimen... s\u00e5 kjempefin, helt nydelig. \n Ha en fin dag, klem.\n \n6. \n \n VildesVerden24. februar 2011 kl. 14:39\n \n Kjempe t\u00f8ff\\!\n \n7. \n \n Lin24. februar 2011 kl. 14:42\n \n Det er blogverdenens soedeste ugle.\n \n8. \n \n Huset i midten24. februar 2011 kl. 15:00\n \n Stilig\\! Og spesielt fin med de stoffene\\!\n \n9. \n \n Maggie24. februar 2011 kl. 15:04\n \n En fantastisk fin ugle du har laget\\! Skikkelig personlighet p\u00e5 denne. Og for noen flotte knapper du har brukt som \u00f8yne\\! Jeg bare digger knapper, jeg :)\n \n10. \n \n Tovepia24. februar 2011 kl. 15:22\n \n Dette ble en skikkelig staselig ugle\\!\n \n11. \n \n Mariannel24. februar 2011 kl. 15:24\n \n Fantastisk flot ugle.\n \n12. \n \n strikkeentusiasten24. februar 2011 kl. 15:35\n \n Hvor er HR.UGLE dog flot - fantastisk genbrug \\!\\!\\! \n \n kh Jane\n \n13. \n \n Stubbetufsa24. februar 2011 kl. 16:00\n \n Ha ha\\! Litt av en t\u00f8ffing\\! \n Du er kreativ\\!\n \n14. \n \n Mia24. februar 2011 kl. 16:27\n \n Det hade jag aldrig kunnat gissa mig till, att dina tyg skulle bli en s\u00e5 s\u00f6t uggla :)\n \n15. \n \n Gunilla24. februar 2011 kl. 18:15\n \n Fantastiskt vilken fin Uggla du har gjort. \n Du \u00e4r ju otroligt duktig p\u00e5 att sy. \n \n Den blir fin att st\u00e4lla bredvid det fina huset du visat tidigare. \n \n Ha det gott \n Gunilla\n \n16. \n \n Jette24. februar 2011 kl. 18:29\n \n Hvor er den sjov, og rigtig s\u00f8d...\n \n17. \n \n MIRRA24. februar 2011 kl. 18:55\n \n S\u00e5 flott ugla di ble, kjempet\u00f8ff :o)\n \n18. \n \n .24. februar 2011 kl. 19:03\n \n Noe s\u00e5 stilig\\!\\! Den ble utrolig t\u00f8ff\\!\\! Kunne tenkt meg \u00e5 hatt en slik en i vinduet selv\\! :--) Kanskje jeg b\u00f8r ta fram symaskinen min selv og leke meg litt? :)\n \n19. \n \n Jorunn24. februar 2011 kl. 19:04\n \n Virkelig en fin ugle du har sydd\\!\n \n20. \n \n Maria24. februar 2011 kl. 20:05\n \n Det var en fin ugle\\! Du er virkelig kreativ og flink\\!\n \n21. \n \n EllenSand24. februar 2011 kl. 20:46\n \n Den ble kjempefin\\! Ligner ikke p\u00e5 noen andre jeg har sett. Var inne og kikke p\u00e5 ide-puffen sine ogs\u00e5. Veldig fine ugler det ogs\u00e5. Og mye annet fint som hun lager. Takk for tips. \n Ellen :)\n \n22. \n \n GNIST24. februar 2011 kl. 21:09\n \n Synes du har laget en skikkelig fin og forseggjort ugle meg ditt personlige s\u00e6rpreg\\! Fine stoffer du har brukt\\!\n \n23. \n \n Groskro24. februar 2011 kl. 21:29\n \n For en kul ugle\\!\\! Du er s\u00e5 kreativ og flink, jeg blir s\u00e5 imponert\\! :-)\n \n24. \n \n Randis side24. februar 2011 kl. 22:16\n \n :)) Nydelig gjenbruksugle\\! Det e noen ugler som virrer rundt omkring p\u00e5 bloggene. Morsomt\\! Og Idepuffen har mange fine som gir inspirasjon :) Flotte lopper var det. Den gjenbruksveska for par blogginnlegg siden va r\u00e5lekker\\!\\! Spesielt va det med blondekant inni veska\\! Ha en fin fredag\\! Vi blogges\\! Klem\n \n25. \n \n Fiff24. februar 2011 kl. 22:45\n \n \u00c5h, vad cool\\!\n \n26. \n \n Hedvig24. februar 2011 kl. 22:59\n \n Men s\u00e5 fin\\! Jag d\u00f6r\\!\\!\\! :) \n Jag \u00e4lskar verkligen ugglor och detta var en av de coolaste jag sett hittills...\n \n27. \n \n MayM's og AnneM's smykkeblogg24. februar 2011 kl. 22:59\n \n Jeg er kjempeimponert. Denne var virkelig flott.\n \n28. \n \n KirstenK24. februar 2011 kl. 23:01\n \n Hvor er den fin i sin hvide vinterdragt...det m\u00e5 da v\u00e6re en sneugle\\!\n \n29. \n \n Litt av Mitt25. februar 2011 kl. 01:23\n \n S\u00e5 t\u00f8ff ugle\\! Gjenbruksstoffene dine passet kjempegodt til dette prosjektet :) Det tar litt tid \u00e5 lage s\u00e5nt noen ganger, men det er jo bare moro n\u00e5r resultatet blir s\u00e5 bra\\!\n \n30. \n \n Randi25. februar 2011 kl. 06:19\n \n Utrolig flott ugle\\! Skal si du er dyktig. \n Ha ei flott helg.\n \n31. \n \n Kristin7225. februar 2011 kl. 08:29\n \n Morsom ugle:) Takk for tr\u00f8sten,den varmet-klem fra Kristin\n \n32. \n \n Pia25. februar 2011 kl. 08:42\n \n Uglen er bare s\u00e5 fin. Godt g\u00e5et.\n \n33. \n \n Marthe25. februar 2011 kl. 11:38\n \n Jeg blir like imponert hver eneste gang\\! Du er virkelig dyktig\\! Nydelig var den. God helg\\!\n \n34. \n \n Guri25. februar 2011 kl. 12:12\n \n Den var fin\\! God helg\\! \n Klem :)\n \n35. \n \n \"Romfortrivsel\"25. februar 2011 kl. 18:30\n \n En skikkelig forseggjort ugle\\! Skj\u00f8nner du har brukt lang tid p\u00e5 denne\\!\n \n36. \n \n Malin25. februar 2011 kl. 18:31\n \n Vilken h\u00e4ftig uggla\\!\n \n37. \n \n mammantilsassa25. februar 2011 kl. 19:24\n \n Stilig ugle\\! Passet veldig fint med de stoffene du fant. \n Tusen takk for hyggelig kommentar p\u00e5 bloggen min\\! \n Og du, s\u00e5 fin den nye lay out'en din er:)\n \n38. \n \n Beate25. februar 2011 kl. 23:27\n \n S\u00e5 flott\\!\\!\n \n39. \n \n Annika Christensen26. februar 2011 kl. 10:54\n Ho ho vilken fin uggla du gjort\\! \n Fint du har fixat p\u00e5 bloggen. \n Annika\n \n40. \n \n Stine Hoelgaard Johansen26. februar 2011 kl. 17:19\n \n Uhhh huuuuuu, sk\u00f8n ugle Ulla-Bella \n \n Stine:)\n \n41. \n \n sn\u00f8dronningen27. februar 2011 kl. 01:04\n \n s\u00e5 utrolig flott ugle,en slik kunne jeg ha tenkt meg.men jeg kan ikke sy,s\u00e5 jeg f\u00e5r bare nyte din.klemmer hege\n \n42. \n \n RuTh27. februar 2011 kl. 22:18\n \n FANTASTISK denne ble\\!\\! Ekstra g\u00f8y at d er gjenbruksstoff:-) Inspirerende\\!\n \nUlla-Bella blir kjempeglad for dine hyggelige kommentarer:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a98eddd9-779b-4133-a06c-8acca59b2e45"} +{"url": "http://hvisvokser.com/article/sanser-lukt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:16Z", "text": "# Sanser; lukt\n\nDesember 22, 2015 Margrethe Myhre Vitenskap 0 2\n\n\n\nGrovt sett er det 100 lukt og gjensidig mange kombinasjoner av dufter. Disse 100 luktene er igjen delt inn i sju grunnleggende lukt. Dufter best\u00e5r av molekyler som kan bindes til reseptorer av geurepitheel. Disse reseptorer er del av h\u00f8yt spesialiserte sensoriske nevroner avledet fra sentralnervesystemet. Disse neuronene genererer en puls n\u00e5r de utsettes for en bestemt duft. Denne pulsen f\u00f8res gjennom luktenerven til luktelappen. Fra luktelappen g\u00e5 der afferente aksoner til hjernebarken av de store hjerner, det limbiske system og hypothalamus. Cortex av de store hjerner er ansvarlig for den reelle anerkjennelse av lukt. I det limbiske system lukter forbundet med visse f\u00f8lelser og hypothalamus f\u00f8rer ubevisst atferd etter eksponering for visse lukter.\n\n## Bygging og drift av luktesansen\n\nByggingen av olfactory epitel \nLuktesansen er den eldste f\u00f8lelse av mennesker og n\u00e6rt knyttet til hukommelse og f\u00f8lelser. Luktesansen er lokalisert i epitel av nesen. Det olfaktoriske epitel p\u00e5 mennesket har et areal p\u00e5 ti kvadratcentimeter. Hunder kan ha en olfaktoriske epitel p\u00e5 opp til 170 kvadratcentimeter. Fordi olfactory epitel av hunden er mye st\u00f8rre, enn lukteepitelet av mannen, hunden kan lukte mye bedre og skarpere. \nI lukteepitelet er elleve millioner h\u00f8yt spesialiserte nerveceller med reseptorer. Sitte mellom nervecellene i de geurepitheel kjertlene skiller ut fuktighet Bowman. \nNerveceller i geurepitheel og dufter \nTil disse reseptorene kan binde lukt. Disse neuroner er sv\u00e6rt spesialiserte nerveceller avledet fra sentralnervesystemet. I v\u00e6sker Bowman kjertler utsondre l\u00f8se luktmolekyler. Den duftstoffer kan bare bindes til en reseptor n\u00e5r parfymen er oppl\u00f8st. Det er totalt ca 100 dufter som kan rekombinere med hverandre dufter. Duftene kan deles inn i sju grunnleggende lukt. De syv grunnleggende lukt er: \n\n - Kamfer\n - Coin\n - Musk\n - Flower\n - Eter\n - Kraftig\n - Motbydelig\n\nHver duft er sammensatt av en unik sammensetning av molekyler. Disse molekylene passer inn i reseptoren av de sensoriske neuroner som en n\u00f8kkel i en l\u00e5s. Deretter binding av lukt molekyl til reseptoren kan f\u00f8re til en puls av sensorisk neuron. \nEksponering av de sensoriske nerveceller lukter \nHalvparten av nervecellene i det olfaktoriske epitel tilpasse seg meget raskt og genererer lukt i l\u00f8pet av kort tid, ingen ny impuls etter eksponering for en bestemt duft. Den andre halvparten av nevroner tilpasse sakte. I praksis betyr dette at lukt i begynnelsen er observert sterk, men etter en tidsperiode mye mindre uttalt. En blir brukt, som det var for visse lukt. N\u00e5r man er igjen utsatt til lukter, kan du lukte luktene i utgangspunktet sterke igjen. For eksempel hvis du kj\u00f8rer et bakeri, kan du lukte friskt baklucht sterk i begynnelsen, men etter en stund mye mindre. \n\n## Impulsledning av luktesansen\n\nAfferente sensoriske aksoner av nervecellene \nSensoriske nevroner er afferente axoner som kj\u00f8rer til luktelappen. De afferente aksoner av hjernenerve sensoriske nevroner danner I. Luktelappen kan betraktes som et separat omr\u00e5de av hjernen og inneholder f\u00e6rre neuroner enn det olfaktoriske epitel. Dette betyr at flere aksoner av det olfaktoriske epitel er samlet sammen i en s\u00e5kalt glomerulus f\u00f8r synapteren i luktelappen. Nevronene i luktelappen kalt mitraliscellen. \nFunksjonen til de ulike omr\u00e5der av hjernen i oppfatningen av lukter \nAxons av mitraliscellen av luktelappen g\u00e5 videre til cortex av de store hjerner, det limbiske system og hypothalamus hvor de synapteren. Disse forskjellige omr\u00e5der av hjernen har forskjellige reaksjoner etter den aktuelle p\u00e5visning av en lukt. \nCortex av de store hjerner er ansvarlig for godkjenning av visse lukter. I det limbiske system f\u00f8lelser generert etter p\u00e5visning av en bestemt lukt og lukter sterkt knyttet til hukommelse. For eksempel kan forekomme voldsomt f\u00f8lelser etter p\u00e5visning av en bestemt duft. \nHypothalamus er ansvarlig for realiseringen av ubevisste atferd etter \u00e5 observere visse lukter. For eksempel sikrer hypothalamus at spytt og produksjon av ford\u00f8yelsesenzymer blir initiert n\u00e5r vi lukter aroma. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir ford\u00f8yelsessystemet gjort klar for ford\u00f8yelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8891332e-890b-41c3-8690-561b96f2cc54"} +{"url": "https://snusmumriken.wordpress.com/2007/09/13/days-like-these/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:14Z", "text": " Snusmumriken \n\n\n\n# Mens og sn\u00f8vling\n\nJeg har alltid v\u00e6rt uartikulert. Det har alltid v\u00e6rt litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva jeg sier, men i det siste har slagpasient-siden av meg tatt over for den sjarmerende ungdommelige sn\u00f8vlinga. Jeg har hatt en teori om at alle har en bestemt mengde tid de kan uttrykke seg p\u00e5, og det hender jeg pr\u00f8ver \u00e5 uttrykke dobbelt s\u00e5 mye p\u00e5 halvparten av tida, og da forsvinner b\u00e5de ord, setninger og av og til meninger i tidslagget som oppst\u00e5r. I det siste har det blitt vanskelig \u00e5 f\u00e5 ordene ut. Jeg tror det er fordi jeg er litt sliten.\n\nJeg fikk akkurat mensen for fjerde gang p\u00e5 tre uker. Det er absolutt \u00e5 anbefale, \u2013 som \u00e5 f\u00e5 en hum\u00f8rsvingningsoverraskelse hver gang du ikke forventer det. N\u00e5r jeg plutselig er blitt s\u00e5 sliten, lurer jeg p\u00e5 om jeg m\u00e5 komme meg til doktoren\u2026 Tross alt har kroppen min alltid v\u00e6rt en mester p\u00e5 naturlige sykluser. Det er nesten s\u00e5 jeg kjenner en slags skam over \u00e5 avbryte det med hormoner, \u00f8delegge hum\u00f8ret, lysten og kroppens naturlige arbeidsrytme. Noen ganger lurer jeg p\u00e5 om fertilitet ville v\u00e6rt \u00e5 foretrekke. Jeg savner kroppen min.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11d17395-a7c3-426d-9d31-5652b3be76ed"} +{"url": "http://www.norskdesign.no/designdrevet-innovasjon/category8727.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:39Z", "text": "# NORSK DESIGNR\u00c5D\n\n# Designdrevet innovasjonsprogram\n\nGjennom suksessen Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) finansierer og igangsetter vi pilotprosjekter hos etablerte bedrifter og offentlige foretak. I l\u00f8pet av de seks \u00e5rene DIP har eksistert, har vi delt ut totalt 40 millioner kroner til i alt 103 prosjekter\n\n - ## Mottakere 2014\n \n ### Disse f\u00e5r innovasjonsst\u00f8tte i \u00e5r\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5a9df18-ae30-4d12-bf03-e53d369c47c6"} +{"url": "http://kampanje.com/byraguiden/byraer/smfb-engine/cases/grand-travel-award-smfb-om-digital-markedsforing/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:53Z", "text": "*Reklame / Publisert 09.01.2017 12:51:19 - Oppdatert 09.01.2017 12:51:21*\n\n# Grand Travel Award: SMFB om digital markedsf\u00f8ring\n\n\u2013 Strategisk bruk av sosiale medier blir stadig viktigere for v\u00e5re reisekunder, sier SMFB Engines Kristjan Mar Hauksson. P\u00e5 torsdag snakker han om digitalisering av reiseindustrien under \u00e5rets Grand Travel Award.\n\n\n\n**SMFB Engine** \n\nDigitalisering av reiseindustrien st\u00e5r p\u00e5 agendaen n\u00e5r \u00e5rets Grand Travel Award, den 22. i rekken, g\u00e5r av stabelen p\u00e5 Wallmans f\u00f8rstkommende torsdag. Tradisjonen tro starter kvelden med et lederseminar hvor en knippe digitale hoder er invitert for \u00e5 kaste lys p\u00e5 moderne reisemarkedsf\u00f8ring. SMFB Engine er representert ved COO og partner Kristjan Mar Hauksson \u2013 den joviale islendingen som alltid skinner litt ekstra fra scenen.\n\nI invitasjonen til seminaret st\u00e5r at det at digitalisering er noe som b\u00e5de bekymrer og pirrer bransjen. Og med 20 \u00e5rs erfaring \u00e5 lene seg p\u00e5, har Hauksson absolutt merket at det er store forandringer p\u00e5 gang blant b\u00e5de lokale og globale reiseakt\u00f8rer.\n\n\u2013 2016 var veldig interessant for oss i SMFB Engine. I tillegg til \u00e5 ha flere nye reisekunder p\u00e5 trappene, startet vi nylig et samarbeid med Visit Sweden og Forsman & Bodenfors. Men det mest interessante for min del er de digitale sp\u00f8rsm\u00e5lene disse organisasjonene har begynt \u00e5 stille, og hvordan de n\u00e5 utvikler og moderniserer sine markedsf\u00f8ringsaktiviteter. At denne nytenkningen kommer fra kundesiden og ikke kun byr\u00e5siden, viser at det er store forandringer p\u00e5 gang i bransjen, sier Hauksson.\u00a0\n\n\u2013 Jeg ser en dreining mot ytterligere digitalisering, og at strategisk bruk av sosiale medier blir enda viktigere for v\u00e5re reisekunder, sier Hauksson, som mener moderne reiseakt\u00f8rer m\u00e5 bruke sosiale medier p\u00e5 en smartere m\u00e5te enn f\u00f8r for \u00e5 n\u00e5 stadig mer mediebevisste kunder.\n\nI panelet m\u00f8ter Hauksson flere av landets og Nordens fremste eksperter p\u00e5 den nye digitale virkeligheten. Navn som Bente Bratland Holm, Elisabeth Larsen-Vonstett, Helena Sj\u00f6gren og Knut Harlem, skal alle dele av sine kollektive erfaringer, se p\u00e5 b\u00e5de utfordringer og l\u00f8sninger, samt komme med sine prognoser for tiden fremover.\n\nEtter lederseminaret blir det et fyrverkeri av en festaften med middag og show hos Wallmans i M\u00f8lleparken i Oslo.\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "237b6525-ffdf-4def-8875-5bbb314774c1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Xue_Haifeng", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:10Z", "text": "**Xue Haifeng** (f\u00f8dt 13. januar 1980 i Ili i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, profesjonell bueskytter. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han ble sl\u00e5tt ut i f\u00f8rste runde individuelt, og tok bronsen i lagkonkurransen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "811bc0eb-ee0f-4c33-beeb-15b9ce432bf0"} +{"url": "http://doql.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:31Z", "text": "## Bes\u00f8k siden 2/9-07:\n\n## onsdag 15. februar 2017\n\n### Veskekurs med Andre Wallenborg\n\n \nSiste helgen i Januar hadde vi igjen bes\u00f8k av Andre Wallenborg som l\u00e6rte oss og sy flotte vesker. Vi m\u00f8tte opp med symaskiner, utstyr og godt hum\u00f8r l\u00f8rdag morgen. Ivrige fulgte vi Andre og hans gode instruksjoner for \u00e5 f\u00e5 til de flotte veskene. Vi hadde nesten ikke tid til \u00e5 spise lunsj, ta oss pauser fordi det var s\u00e5 l\u00e6rerrikt og inspirerende. Da s\u00f8ndag ettermiddag kom, kunne vi pakke sammen utstyr og rusle ut med flotte vesker.\n\n \n\n\n15.2.17 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n\n### Januarm\u00f8tet 2017\n\nI dag hadde vi bes\u00f8k av Liv S\u00e6tervoll fra Quiltelang som fortalte oss om hvordan vi p\u00e5 en enkel m\u00e5te kan sy sammen trekanter og f\u00e5 et perfekt resultat. Hun viste oss flotte papirmaler vi kan bruke n\u00e5r vi syr og maler for \u00e5 f\u00e5 flotte quilteresultater. Vi fikk ogs\u00e5 se masse flotte tepper hun hadde laget og. \n \nEllers hadde vi v\u00e5r vanlige post p\u00e5 programmet, vis og fortell. Her hadde mange av damene v\u00e6rt kreative og laget masse flott til stor inspirasjon for oss andre. \n \n\n\n\nDrammen og omegn Quiltelag kl. \n\n15.2.17 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n## onsdag 18. januar 2017\n\n### Desemberm\u00f8tet 2016\n\nSiste m\u00f8tet f\u00f8r jul ble litt annerledes i \u00e5r. Lille Stasjon var ikke her i \u00e5r, men vi hadde auksjon hvor mange gamle b\u00f8ker ble solgt. Mange av oss fant noen flotte skatter vi kan kose oss med, berike kunnskapene v\u00e5re med og f\u00e5 masse inspirasjon av. Pepperkaker, gl\u00f8gg og andre gode kaker ble \u00a0ogs\u00e5 servert.\n\n \nV\u00e5r faste post, vis og fortell var ogs\u00e5 til glede og inspirasjon p\u00e5 dette m\u00f8tet.\n\n \n\n\n## torsdag 8. desember 2016\n\n### Medlemsm\u00f8tet 17.November\n\nI kveld var vi s\u00e5 heldige \u00e5 ha bes\u00f8k fra Quiltefryd som kom med ett flott utvalg fra butikken. Pengene sitter l\u00f8st i en s\u00e5nn anledning og det som er kjekt \u00e5 ha blir kj\u00f8pt. Vi fikk masse inspirasjon og nye ideer med alle disse flotte produktene. Og p\u00e5 ny\u00e5ret f\u00e5r de inn masse flotte produkter som er bestilt fra USA, s\u00e5 her har vi noe \u00e5 glede oss til. \n \nV\u00e5r faste post p\u00e5 programmet er Vis og fortell og vi fikk se mange flotte tepper og duker. \n \n\n\n\nDrammen og omegn Quiltelag kl. \n\n8.12.16 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n### Klubbkveld\n\n \nDen 21. November hadde vi klubbkveld hvor Anne K\u00f8ber og Ellen Opsahl l\u00e6rte oss masse flotte tips og triks for \u00e5 f\u00e5 til flott frih\u00e5ndsquilting p\u00e5 maskin. Vi var en koselig liten, men ivrig gjeng som m\u00f8ttes for \u00e5 sy. Vi hadde knapt tid til \u00e5 prate med hverandre, kun duren fra symaskinene kunne h\u00f8res i rommet.\n\n\n\n \n8.12.16 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### Julemarkedet 2016\n\nMange tok turen innom \u00c5ssiden Seniorsenter for \u00e5 se p\u00e5 julemarkedet v\u00e5rt. Noen kom ogs\u00e5 smilende ut med flotte julegaver. Kafeen var ogs\u00e5 popul\u00e6r med en kaffet\u00e5r, noe godt \u00e5 bite i og en hyggelig prat rundt bordet. Mange kj\u00f8pte ogs\u00e5 lodd og flere var s\u00e5 heldige og vinne flotte gaver. Utstillingen v\u00e5r var ogs\u00e5 godt bes\u00f8kt og vi er forn\u00f8yd med en super helg. \n \n\n\n\nDrammen og omegn Quiltelag kl. \n8.12.16 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n## torsdag 17. november 2016\n\n## Julemarked\n\n### 26 - 27 November, \u00a0\u00c5ssiden Seniorsenter\n\n \n\nOgs\u00e5 i \u00e5r har vi julemarked med masse flott h\u00e5ndverk, s\u00e5 er du ute etter en spesiell julegave, kan vi anbefale deg \u00e5 ta turen innom oss.\n\n \n\n\n## Klubbkveld 20.Oktober\n\n \nVi var s\u00e5 heldige \u00e5 ha bes\u00f8k av Bente Skiaker fra Lille stasjon som kom med litt av den flotte butikken sin. Med seg hadde hun Bente Tufte som viste oss mange flotte ting som er \"kjekt \u00e5 ha\" n\u00e5r man er en ihuga og ivrig quilter. \n \nEllers hadde vi vis og fortell som er til glede og inspirasjon for oss. \n\n \n\n\n\n \n## tirsdag 20. september 2016\n\n### Klubbkveld h\u00f8sten 2016\n\n## Klubbkveld 19. September\n\n \n\nEndelig fikk vi til en klubbkveld igjen hvor vi ogs\u00e5 denne gangen hadde kurs bruk av i Hex\u00b4n more linjalen. eller hvordan vi skulle sy Keltiske knuter. Solveig stilte opp som kursleder for de som ville l\u00e6re \u00e5 bruke Hex\u00b4n more linjalen, mens Brit ga kyndig veiledning i hvordan vi skulle sy keltiske knuter. Dette ble en utrolig hyggelig kveld og til en forandring ble vi s\u00e5 ivrig med \u00e5 sy at vi knapt hadde tid til \u00e5 prate.\u00a0\n\n \n\n\n \nDrammen og omegn Quiltelag kl. \n\n20.9.16 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## Septemberm\u00f8tet\n\n \n\nDagen var viet innsats i prosjektet s\u00f8stre for s\u00f8stre som vi har v\u00e6rt med p\u00e5. Alle de flotte toalettmappene vi har sydd ble fylt med tannb\u00f8rste, s\u00e5pe, sjampo, h\u00e5rb\u00f8rste og s\u00e5 videre, gaver vi har f\u00e5tt av byens n\u00e6ringsliv for \u00e5 kunne gi videre til Betzy Krisesenter. Vi takker s\u00e5 mye for st\u00f8tten vi har f\u00e5tt, noe som gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 gj\u00f8re en god innsats for de som trenger det.\n\n \n\n\n \nVi fikk ogs\u00e5 bes\u00f8k av journalist Gro Ellingsgard fra Drammens Tidende som skrev en artikkel om prosjektet v\u00e5rt.\n\nSist men ikke minst hadde vi vis og fortell til inspirasjon og glede for medlemmene.\n\n \n\n\nDrammen og omegn Quiltelag kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "354859b9-7c6e-4933-8e3e-13f5a533ea4d"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/article909887.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:42:00Z", "text": "# Reise\n\n## Romantikk, takk\\!\n\n### Her er fem perfekte destinasjoner for late hvetebr\u00f8dsdager (eller bare en romantisk ferietur).\n\n\n\nCecilie Aurstad,\n\nPublisert 23.5.14\n\nBernard Fitzwalter\n\n#### Det st\u00e5r i stjernene\n\nHeftige romanser eller forfremmelse p\u00e5 jobb i sikte? Sjekk ut ditt \u00e5rshoroskop for 2017\\!\n\n**ARUBA:** Sl\u00e5r du opp \u00abtropisk paradis\u00bb i ordboka, skal du ikke se bort ifra at du finner nettopp Aruba. Den karibiske \u00f8ya utenfor Venezuela byr p\u00e5 lange, hvite strender og bl\u00e5tt hav s\u00e5 langt \u00f8yet kan se - til et soundtrack av merengue og salsamusikk. Klimaet er varmt og t\u00f8rt hele \u00e5ret, s\u00e5 du trenger ikke \u00e5 v\u00e6re redd for at ferien skal regne bort.\n\n**MALDIVENE:** B\u00e5de Fotballfrue og Marion Ravn la bryllupsreisen hit - med god grunn. \u00d8yene som utgj\u00f8r Maldivene har alt som skal til for en dr\u00f8mmeferie: Bungalower p\u00e5 p\u00e5ler i vannet omgitt av kritthvite strender og b\u00f8lgeskvulp. Ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 ta livet med knusende ro, med andre ord.\n\n**BORA BORA**: Den bitte lille vulkanske \u00f8ya i Stillehavet, i n\u00e6rheten av Tahiti, har en av verdens vakreste laguner og er et eldorado for dykking og snorkling. Her finner du flust av fantastiske, luksuri\u00f8se hoteller, perfekt for romantikk\\!\n\n**SEYCHELLENE:** Over 115 \u00f8yer med nesten surrealistisk vakker og ur\u00f8rt natur utgj\u00f8r paradiset i Det indiske hav. Her finner du noen av verdens vakreste strender og et klima som er behagelig \u00e5ret rundt. Se for deg solnedgangen mens dere sitter i vannkanten med et glass vin ...\n\n**POSITANO:** Den italienske byen p\u00e5 Amalfikysten oser av romantikk. Sukkert\u00f8yfargede hus, trange gater, spektakul\u00e6r utsikt - og ubegrenset tilgang p\u00e5 pasta, vin og gelato.\n\n**PS\\!** Sjekk ogs\u00e5 Cool Escapes Honeymoon **& Resorts,** som finnes b\u00e5de som bok og app. Her finner du flust av tips til romantiske hoteller og destinasjoner. Boka f\u00e5s kj\u00f8pt p\u00e5 amazon.com og teneues.com til kr 250.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ae89cba-74b2-40f5-81c6-cc40e689678d"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/planering-avretting-og-asfaltering/186023", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:49Z", "text": "# Anbud Planering / avretting og asfaltering \n\nRegistrert Dato: Onsdag 14. Mars 2012\n\nHar i dag et g\u00e5rdsrom med steinst\u00f8v / singel, som ligger p\u00e5 sprengt masse. \u00d8nsker dette planert og avrettet slik at det blir riktig fall, og etablering av kummer / rister hvor dette er n\u00f8dvendig. \u00d8nsker deretter g\u00e5rdsrommet asfaltert - med god tykkelse p\u00e5 asfalten. \n \nOmr\u00e5det er selve g\u00e5rdsrommet, p\u00e5 sidene av garasjen og \u00b4avstikker\u00b4 inn mot inngang til leilighet (se bilder). Har ikke m\u00e5lt opp men tipper det dreier seg om 130-180 kvadratmeter totalt. Se vedlegg \u00b4asfaltering. Png\u00b4, gr\u00e5tt omr\u00e5de viser ca. det som skal asfalteres. \n \n\u00d8nsker referanser p\u00e5 tilsvarende arbeider - er opptatt av at det skal v\u00e6re god kvalitet p\u00e5 arbeidet. \n \nM\u00e5 st\u00f8pe ferdig en trapp f\u00f8rst, s\u00e5 tipper aktuellt tidsrom for utf\u00f8relse er i mai.\n\n**Sandnes, Rogaland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "612dd4ec-01d0-443f-ba42-65878ce6c0d3"} +{"url": "https://da.wikipedia.org/wiki/William_Butler_Yeats", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:17Z", "text": "Foto:\u00a0Alice Boughton\n\nHan blev begravet i Roquebrune-Cap-Martin, og i 1948 flyttet til landsbyen Drumcliff i County Sligo.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "e82440ad-e2e2-40f8-90ab-909bff3dfd97"} +{"url": "http://www.antidoping.no/om-antidoping-norge/organisasjon/medisinsk-fagkomite/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:22Z", "text": "# Medisinsk fagkomit\u00e9\n\nFagkomit\u00e9 for medisinrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l fungerer som et r\u00e5dgivende organ for Stiftelsen Antidoping Norge.\n\nFagkomiteen har en viktig r\u00e5dgivende funksjon for Antidoping Norge. Komiteen ajourf\u00f8rer blant annet dopinglisten og behandler og avgj\u00f8r s\u00f8knader om fritak fra dopinglisten.\n\nKomiteen foresl\u00e5r prosjekter som kan bidra til \u00e5 utvikle kontrollrutiner og/eller analysemetoder for \u00e5 avsl\u00f8re bruk av forbudte stoffer eller metoder og foresl\u00e5r forsknings- og utviklingsprosjekter for \u00e5 styrke det medisinrelaterte antidopingarbeidet.\n\n**Medisinsk fagkomit\u00e9 best\u00e5r av:**\n\n**Per Medb\u00f8e Thorsby (leder)**\n\n****PhD Seksjonsoverlege, Enhetsleder, Hormonlaboratoriet\n\n**P\u00e5l Zeiner**\n\n****Overlege, dr. med., spesialist i barne- og ungdomspsykiatri\n\n**Kirsten Sola**\n\n****Fastlege i Kristiansand, spesialist i allmennmedisin, fysikalsk medisin og rehab, idrettslege NIMF\n\n**Aina Aker\u00f8**\n\nLungelege p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus, spesialist p\u00e5 astma og kroniske lungesykdommer\n\n**Thomas Schreiner**\n\nCand.med. og spesialist i indremedisin og endokrinologi\n\n## Klagenemnd\n\n### Klagenemnd for medisinsk fritak \n\nStyret i Antidoping Norge har opprettet en klagenemd for medisinske fritak jf. reglene \u00a7 7.\n\nNemden tillegges myndighet til \u00e5 fatte vedtak i saker hvor det foreligger klage p\u00e5 vedtak fattet av Medisinsk fagkomit\u00e9 om medisinsk fritak.\n\nKlagenemnda for medisinsk fritak best\u00e5r av:\n\n**Kristian J. Fougner** \nAvdelingssjef, Spesialist i indremedisin og endokrinologi ved St. Olavs Hospital\n\n**Marit Bjartveit** \n**** Klinikkleder, Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Ullev\u00e5l sykehus\n\n**Rolf Whitfield** \nSeksjonsoverlege, Endokrinologisk seksjon, medisinsk avdeling ved B\u00e6rum sykehus\n\n## Om ADNO\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ec885d8-e3da-441c-8e52-7b57c1a78b49"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article890900.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:20Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## Sesong for makrell og for jordb\u00e6r\\!\n\n### Det beste sommertegnet er n\u00e5r makrellen kommer inn fjorden, vi gir deg oppskriften p\u00e5 flere varianter av delikatessen. Og jordb\u00e6r er perfekt som en s\u00f8t avrunding p\u00e5 m\u00e5ltidet\\!\n\n\n\nSyltet makrell er en delikatesse som smaker nydelig sammen med pepperrotkrem. \u00a9 Anders Martinsen\n\n\n\nCamilla Agerup\n\nOppdatert 11.2.14\n\nPublisert 10.6.13\n\n# Makrellen er her\n\nDet beste sommertegnet er n\u00e5r makrellen kommer inn fjorden\\! Makrellen deles gjerne i tre st\u00f8rrelser: pir, smolt og makrell, og bruksomr\u00e5dene for de ulike st\u00f8rrelsene er forskjellig. Pir smaker best spr\u00f8stekt, og den st\u00f8rste makrellen er fin \u00e5 koke. I Hjemmet nr. 24 f\u00e5r du fire gode makrelloppskrifter, i tillegg til oppskriften p\u00e5 en fantastisk rabarbrapai med jordb\u00e6r\\! Her f\u00e5r du en smakebit i form av oppskriften p\u00e5 syltet makrell.\n\n\u00a0\n#### Syltet makrell\n\n \n4 porsjoner \n \n\n3 makreller \n2 dl sukker \n4 dl eddik 7 % \n6 dl vann \n\n#### PEPPERROTKREM:\n\n \n2 dl kremfl\u00f8te \n2 dl lettr\u00f8mme \n\u00bd sitron \n1 ts sukker \n2 ss frisk pepperrot \nLag en lake av sukker, eddik og vann. Gi laken et oppkok og slipp makrellfiletene i laken. Deretter lar du laken koke opp en gang til f\u00f8r filetene tas ut av kjelen. \nPisk krem av fl\u00f8ten og bland inn r\u00f8mmen. Smak til med saften av presset sitron, sukker og revet pepperrot. V\u00e6r forsiktig med pepperroten, smaken blir sterkere n\u00e5r kremen har st\u00e5tt en stund. Revet pepperrot kan eventuelt kj\u00f8pes p\u00e5 tube. \n \n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\n#### Verdens beste rullekake med sjokolade og pean\u00f8tter\n\nDenne supergode kaken blir ferdig f\u00f8r gjestene f\u00e5r satt seg\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f25d5b53-9956-4150-b1bc-3a6e0bbe2d58"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g887214-d1219444-Reviews-The_Old_Forge_Seafood_Restaurant_and_Bed_and_Breakfast-Thursford_Norfolk_East_Anglia_E.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:07Z", "text": "\nBeliggenhet: Storbritannia \\> England \\> East Anglia \\> Norfolk \\> Thursford\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0678 - kr\u00a0887 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 2\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Agoda, Priceline og LateRooms slik at du trygt kan bestille fra The Old Forge Seafood Restaurant and Bed and Breakfast. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "869387a1-b459-4b43-b3a2-8ab5d2ca8d22"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/sniktitt-casios-android-klokke-har-fatt-gps-og-ny-programvare/367290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:37:54Z", "text": "***Las Vegas / Tek.no:***\u00a0 Casio er produsenten bak noen av historiens mest nerdete klokker. Og n\u00e5 som nerdete p\u00e5 sett og vis er i vinden passer det jo greit at selskapet stadig er p\u00e5 offensiven med klokker som rommer mye teknologi. Den nye Pro Trek-klokka med det presise navnet WSD-F20 er en naturlig oppf\u00f8lger til forjor\u00e5rets utgave.\n\n### Har endelig f\u00e5tt GPS\n\n### Casio Protrek WSD-F20\n\nSmartklokke med Android Wear 2.0\n\n**Skjerm:** 1,32 tommer, to lag - TFT LCD p\u00e5 320 x 300 piksler, monokrom reflektiv\n\n**Tr\u00e5dl\u00f8st:** Bluetooth 4.1 + WiFi 802.11 b/g/n, GPS\n\n**St\u00f8rrelse:** 61,7 x 57,7 x 15,3 mm\n\n**Vekt:** 92 gram med b\u00e5nd\n\n**Virker med:** Android, noe begrenset funksjonalitet med iOS.\n\n**Sensorer:** Barometer, gyroskop, akselerometer, magnetsensor (kompass)\n\n**Spesialfunksjoner:** Fiske, sykling, padling, tur, sn\u00f8sport og mer.\n\n**Pris og lansering:** Pris er ikke endelig, men salgsstart er 21. april 2017.\n\nBlant nyhetene i \u00e5r er nye Android Wear 2.0, som Casio-klokka er tidlig ute med. Dessuten har den f\u00e5tt GPS-mottaker siden sist. Forrige variant hadde en mengde sensorer, men manglet GPS. Dermed ble den kanskje ikke fullt s\u00e5 aktuell for de hardbarkede turentusiastene som man skulle tro ut fra det barske utseendet.\n\nKlokken skal kunne vare inntil 12 timer sammenhengende med GPS-en p\u00e5, mens det er snakk om dagers levetid dersom den brukes som en vanlig smartklokke.\n\nMed GPS-en p\u00e5 kan man for eksempel laste ned kart for navigasjon med bare klokken, eller man kan f\u00e5 klokken til \u00e5 huske punkter underveis i en spasertur. Eventuelt bare hvor man parkerte bilen sin p\u00e5 Oslo Lufthavn. Jeg har ved et par anledninger m\u00e5ttet lete etter firehjulingen ved ankomst gamlelandet.\n\n**Ved tillegget av GPS havner Casio-klokkene rett i Garmins hovedfelt. Fenix-modellene deres har mye til felles med Protrek-variantene n\u00e5r det kommer til design.\u00a0Les testen av Garmin Fenix\u00a03 her \u00bb**\n\n### Sparer str\u00f8m ved \u00e5 skru av fargeskjermen\n\n\n\nI \u00e5r som i fjor skal klokken ha to ulike visningsm\u00e5ter. Strengt tatt er det to helt forskjellige skjermer. Den ene er en klassisk bakbelyst fargeskjerm. Det er den som er i bruk n\u00e5r klokken brukes til navigasjon eller til andre smartfunksjoner. N\u00e5r klokkens smartfunksjoner ikke er i bruk aktiveres en helt vanlig transreflektiv LCD-skjerm av typen du kjenner fra kalkulatorer og andre Casio-klokker. Den bruker knapt str\u00f8m og kan gi klokken vesentlig lenger varighet mellom hver lading.\n\nS\u00e5 fort klokken g\u00e5r over til \u00e5 vise tiden slutter alts\u00e5 fargeskjermen \u00e5 trekke kraft fra batteriet.\n\nBlant de andre spesialfunksjonene i klokka er en mulighet til \u00e5 sende posisjonen sin til venner, samt \u00e5 se posisjonen til andre man kjenner som eventuelt har samme klokke. Gitt det enorme utvalget smartklokker, og de fortsatt relativt f\u00e5 kj\u00f8perne av slike produkter, blir det neppe et overbefolket kart.\n\nEn ting som er litt spennende er at klokken kan v\u00e6re eneste fjernkontroll og s\u00f8ker for Casios Exilim EX-FR-kamera. Dette er sm\u00e5 actionkamera uten egen skjerm.\n\n### Noen nyheter i Android Wear 2.0\n\n\n\n\n\nDet ligger en del nyheter i Android Wear 2.0 ogs\u00e5. Her er for eksempel mulighet til \u00e5 laste ned apper rett p\u00e5 klokken, fremfor at de i all hovedsak kj\u00f8rer p\u00e5 mobilen som har v\u00e6rt regelen tidligere.\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re det ekstra enkelt \u00e5 laste ned disse appene ligger det n\u00e5 en utgave av Google Play rett p\u00e5 klokka. Dermed er det enkelt \u00e5 komme igang med appinstallering og bruk.\n\nEt eget belegg skal gj\u00f8re det det kan for at selve klokkeskjermen ikke blir s\u00e5 skitten som den ellers hadde blitt av fingeravtrykk eller skitt og m\u00f8kk n\u00e5r man er ute p\u00e5 tur. Om det er snakk om samme type belegg som det oleofobiske ber\u00f8ringsskjermer flest er utstyrt med sier ikke Casio mer om.\n\nKlokken er uansett solid nok til \u00e5 brurde t\u00e5le det meste. Den er testet vanntett ned til 50 meter, og den har ogs\u00e5 MIL-STD-810G-sertifisering, som betyr at den t\u00e5ler knall og fall.\n\n### Fortsatt noen m\u00e5neder til salget begynner\n\nCasios nyeste smartklokke er ventet \u00e5 komme i salg den 21. april. N\u00e5r den tid kommer skal ogs\u00e5 Google Assistant v\u00e6re p\u00e5 plass. Den var kun til stede som en liten videodemonstrasjon p\u00e5 klokkene jeg fikk se p\u00e5.\n\nEn litt artig greie med Casios barskingklokker er at disse utstillingene er blant sv\u00e6rt f\u00e5 steder p\u00e5 hele CES, der produsenten faktisk krever at man jorder seg f\u00f8r man begynner \u00e5 kl\u00e5 p\u00e5 produktene. Dermed ligger det antistatiske sm\u00e5matter til \u00e5 gnukke fingrene p\u00e5 ved siden av klokkene. Disse klokkene t\u00e5ler alts\u00e5 tilsynelatende sv\u00e6rt, sv\u00e6rt mye, men med en mulig svakhet for ballonger og h\u00e5r, eller vegg-til-vegg-tepper.\n\n## Batteripakke til PC-en gir den seks timer ekstra levetid\n\nRazer Power Bank byr p\u00e5 solid kapasitet og kan puttes i lommen.\n\n\n\n## Huawei lanserer 360-graders kamera som festes til mobilen\n\nHuawei Honor VR kan bli et attraktivt tilleggsprodukt.\n\n\n\n## Denne drakten skal gj\u00f8re VR-opplevelsen komplett\n\nSe videoen av Hardlight VR Suit, som n\u00e5 s\u00f8ker folkefinansiering.\n\n\n\n## Qualcomms nye VR-briller skal bringe hendene dine inn i VR-verdenen\n\nDen nye mobile VR-satsingen bruker Snapdragon 835 og Leap Motion-teknologi.\n\n\n\n## AOC frir til spillerne med to nye \u00abrammel\u00f8se\u00bb skjermer\nDrar sl\u00f8ret av to nye tilskudd i Agon-serien.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f2c289b-e76f-4485-9297-df95ab712c2b"} +{"url": "http://docplayer.me/1180771-Hoydepunkter-rekordomsetning-for-konsernet-opplagsvinneren-etablerte-nett-tv-okte-til-8000.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:04:52Z", "text": "\n\n4 I tigrenes hule 16. desember dagens n\u00e6ringsliv foto: Mikaela Berg\n\n\n\n7 NHST \u00e5rsrapport 2006 undertittel Tittel Ingress Tekst Moskovittene er vant til vinter, og selv kraftige sn\u00f8fall blir effektivt ryddet bort fra gater, fortau og avenyer. Sn\u00f8 og kulde inspirerer heller til kunstneriske uttrykk enn kaos. En sn\u00f8mannparade av nesten 300 sn\u00f8menn (snegovik p\u00e5 russisk) har de siste dagene prydet g\u00e5gaten Gamle Arbat i Moskva sentrum. Sn\u00f8mennene er laget av performance-artisten Nikolaj Poliskij og st\u00e5r utenfor Vakhtangovteatret p\u00e5 den gamle paradegaten. Selv om Moskva de siste dagene har hatt ned mot minus 30 grader og mye sn\u00f8, m\u00e5tte sn\u00f8kanoer tas i bruk for \u00e5 bygge denne eksotiske \u00absn\u00f8skulpturen\u00bb.\n\n\n\n\n\n11 NHST \u00e5rsrapport 2006 undertittel Tittel Ingress Tekst Nasjonalmuseet \u00f8nsket seg en direkt\u00f8r som kunne kunsten \u00e5 henge opp malerier. Det endte med en gruppe som kunne kunsten \u00e5 henge en direkt\u00f8r. \u00abNy informasjon som vedr\u00f8rer Nasjonalmuseet. Viktighet; H\u00f8y,\u00bb st\u00e5r det i brevet kulturminister Trond Giske mottar i midten av mars i \u00e5r. Avsenderen, administrerende direkt\u00f8r Mikkel Berg i Silver Pensjonsforsikring ber om at brevet blir unntatt offentlighet. I brevet st\u00e5r det at Nasjonalmuseets direkt\u00f8r, Sune Nordgren, er kommet til Norge etter \u00e5 ha gjort en r\u00e5tten jobb som leder for samtidskunstsenteret Baltic i England og at han \u00abfremst\u00e5r som en p\u00e5g\u00e5ende entrepren\u00f8r uten formell kompetanse eller relevant erfaring til den stillingen han har f\u00e5tt\u00bb. Mikkel Berg er s\u00f8nn av Nasjonalgalleriets tidligere direkt\u00f8r. Nordgren er den svartkledde som skal kaste nytt lys over norsk kunstliv, stjernen som skal skape et nytt supermuseum og gjennomf\u00f8re tidenes st\u00f8rste fusjon i norsk museumsverden. Mens v\u00e5ren 2006 er p\u00e5 sitt gr\u00f8nneste, svartmales Sune Nordgren i pressen. Han beskyldes for \u00e5 v\u00e6re inkompetent, en elendig leder som avler frustrerte medarbeidere, en eventyrer uten bakkekontakt. I spissen for kritikken st\u00e5r kunsthistorikerne Steinar Gjessing, kunstprofessor Magne Malanger, Lars Roar Langslet og Aftenpostens kunstkritiker Lotte Sandberg. Det er en forunderlig verden med forunderlige allianser. Det er interessant at kritikk n\u00e5 g\u00e5r under betegnelsen kampanje, sier Sandberg. Nasjonalmuseets s\u00f8rafrikanske kurator Gavin Jantjes, n\u00f8ler ikke med \u00e5 kalle det en kampanje. Sune Nordgren tr\u00e5kket p\u00e5 den nasjonalistiske stoltheten. Er du en sterk nasjon og vet hvem du er, b\u00f8r du ha styrke til \u00e5 akseptere kritisk inngripen fra utsiden. Hverken Kulturdepartementet, styret, kunstnerne eller historikere st\u00f8ttet Nordgren. Hvis ingen av disse innser at de sviktet, kommer det samme til \u00e5 skje med Nordgrens etterf\u00f8lger, enten han kommer fra Australia, Timbuktu eller Norge, sier Jantjes.\n\n\n\n12 10 NHST \u00e5rsrapport 2006 KONSERNSJEF I tr\u00e5d med strategien utvikler NHST Media Group sine publikasjoner b\u00e5de p\u00e5 papir og elektronisk, samtidig som vi erobrer nye territorier. En \u00f8konomi i vekst bidrar til den positive trenden. Utvikler oss med vinden i ryggen Verdens\u00f8konomien vokser som aldri f\u00f8r spesielt som f\u00f8lge av \u00f8kt handel av varer og tjenester. Dette har positive konsekvenser og gir muligheter for de fleste mennesker i verden og for de fleste bransjer. Ikke minst de tre globale markedssegmentene hvor NHST har virksomhet ber\u00f8res av denne utviklingen. Det bygges flere, st\u00f8rre og mer avanserte skip n\u00e5 enn noensinne, ratene er gjennomg\u00e5ende gode og det er derfor mye optimisme i shipping. Ettersp\u00f8rselen etter energi \u00f8ker og s\u00e6rlig olje- og gassprisene er p\u00e5 historisk h\u00f8ye niv\u00e5er. Det gj\u00f8r at nye prosjekter blir tatt frem, at det rekrutteres nye medarbeidere til oljebransjen og at oljeservice- og oljeselskapenes behov for profilering \u00f8ker. Innen sj\u00f8mat f\u00f8rer globaliseringen til et st\u00f8rre tilbud av fiskeretter, at folk flest er mer villige til \u00e5 pr\u00f8ve nye sj\u00f8retter og at hele bransjen profesjonaliseres. NHSTs klassiske hjemmemarked er Norge, og vi er et av de land som har st\u00f8rst fordel av globaliseringen gjennom en \u00e5pen, spesialisert og konkurransedyktig n\u00e6ringsstruktur. N\u00e5r fremgangen til NHST-konsernet evalueres er det viktig at en tar med seg fordelene NHST har for tiden, b\u00e5de strukturelt og konjunkturmessig. L\u00f8nnsom vekst Det er hyggelig \u00e5 konstatere at vi i NHSTs 117. \u00e5r setter omsetningsrekord med 861 millioner kroner. N\u00e5r s\u00e5 resultatet vokser med 50 prosent til 66 millioner, er det et synlig bevis p\u00e5 at veksten er l\u00f8nnsom. Dagens N\u00e6ringslivs positive utvikling er den mest i\u00f8ynefallende, men nesten alle selskaper i konsernet opplever god fremgang. Samtidig er det investert mye i en rekke strategiske aktiviteter hvor vi forventer at vi kan h\u00f8ste i fremtiden. I et langsiktig perspektiv tror jeg at den st\u00f8rste verdien er lagt i hvordan de enkelte publikasjonene n\u00e5 utvikler og posisjonerer seg. Konsernet har spilt en aktiv p\u00e5driverrolle i disse prosessene. Kjernen i NHSTs strategi er \u00e5 v\u00e6re best og st\u00f8rst p\u00e5 n\u00e6ringslivsnyheter i Norge og verdensledende p\u00e5 de tre markedssegmentene shipping, olje/gass og sj\u00f8mat. Denne strategien har ligget fast i en rekke \u00e5r. Konkurransesituasjonen fra publikasjon til publikasjon viser stor variasjon. Gjennomg\u00e5ende vinner NHSTs publikasjoner markedsandeler p\u00e5 avisomr\u00e5det. Delvis fordi NHST har tradisjon og erfaring fra \u00e5 satse og lykkes p\u00e5 avisomr\u00e5det, og delvis fordi flere av konkurrentene f\u00f8rer en kontraktiv strategi i dette segmentet. Alle satser digitalt P\u00e5 det digitale medieomr\u00e5det er situasjonen en annen. B\u00e5de etablerte og nye medier satser, men omr\u00e5det er mer diversifisert med stor variasjon i de redaksjonelle Gunnar Bj\u00f8rkav\u00e5g KONSERNSJEF nhst foto: Ida von Hanno Bast\n\n13 NHST \u00e5rsrapport 2006 KONSERNSJEF 11 NHST konsernet 1889\\>2007 Publikasjoner Markedsposisjon Klart ledende Ledende Nr 2 Nr 1 i Norge / nr 3 global Trend Forsterket Stabil 2007 NHST India 2006 NHST Events 2006 DN TV 2006 DN S\u00f8k 2005 Smartcom 2005 DagensIT 2001 Europower/Energi 2001 IntraFish Media 2001 DN Nye Medier 1998 Fiskaren 1996 Upstream 1995 TDN 1990 TradeWinds 1898 Nautisk Forlag 1889 Norges Handels og Sj\u00f8fartstidende 1987 NHST bytter navn til Dagens N\u00e6ringsliv NHST blir v\u00e6rende som holdingselskap strategiene. Det er tydelig at markedsposisjonene og konseptene ikke har satt seg og er i utvikling. Teknologisk g\u00e5r vi n\u00e5 inn i hva som benevnes internett versjon 2.0, som s\u00e6rlig henspeiler p\u00e5 internetts overgang fra tekst til bruk av bilder. V\u00e5rt blikk er festet p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke antallet lesere innen de enkelte markedssegmenter. For \u00e5 lykkes med det m\u00e5 en kontinuerlig s\u00f8ke \u00e5 forbedre seg b\u00e5de p\u00e5 sm\u00e5 daglige ting og p\u00e5 konseptuelle forhold. De mange sm\u00e5 daglige forbedringene er viktigst, og mest sentralt er kompetente, motiverte og lojale medarbeidere som gj\u00f8re at en kan realisere fremgang b\u00e5de redaksjonelt og kommersielt. Markedsmessig har NHSTs publikasjoner blitt mer synlig gjennom \u00f8kt tilstedev\u00e6relse p\u00e5 et utall messer og konferanser, \u00f8kt bruk av ulike telefoni- og nett-tjenester, og en mangedobling i antall kundebes\u00f8k. Publikasjonene siteres ogs\u00e5 sv\u00e6rt mye, og aldri har de v\u00e6rt mer kjente og anerkjente i sine markeder. Sannsynligvis har kildenettverkene aldri v\u00e6rt mer omfattende eller antall unike, publiserte artikler flere. Og aldri har publikasjonene i sum hatt flere lesere enn i Kontinuerlig utvikling I alle aviser har det v\u00e6rt arbeidet med \u00e5 utvikle b\u00e5de redaksjonelt innhold og presentasjon. St\u00f8rste synlige endring i konsernet er imidlertid det m\u00e5lrettede arbeidet med elektronisk publisering. Gjennomg\u00e5ende \u00f8ker internett-trafikken med mellom 30 og 50 prosent hvert \u00e5r for NHSTs publikasjoner. Webtv er n\u00e5 en del av det redaksjonelle tilbudet i de fleste publikasjonene, og produksjon og journalistikk er i stor grad samlet hos Smartcom og DN tv. DNenergi er det siste nettstedet vi har lansert for det norske markedet, mens vi har lansert lngunlimited.com for det globale markedet. DN S\u00f8k er lansert for \u00e5 styrke konsernet innen s\u00f8komr\u00e5det, og det utvikles n\u00e5 en rekke kommersielle tjenester som skal forbedre tilbudet for brukerne. Det er ogs\u00e5 investert mye i de digitale publikasjonene, og disse begynner n\u00e5 \u00e5 utgj\u00f8re en betydelig andel av konsernets omsetning. Det er spesielt viktig \u00e5 understreke at vi har lykkes med dette parallelt med at avisene har blitt styrket, det er ganske unikt. Et annet omr\u00e5de som er vesentlig styrket er NHSTs globale nettverk av journalister og markedskompetanse. Ikke bare styrkes eksisterende publikasjoner, men det gir ogs\u00e5 et godt grunnlag for fremtidige nye initiativ. Overordnet videref\u00f8res hovedstrategien som beskrevet over. Avisenes ressurser \u00f8ker, og en rekke tiltak p\u00e5g\u00e5r for \u00e5 \u00f8ke effektiviteten og bedre presentasjonsformen. Videre global utbygging fortsetter, sist med etableringen av NHST India. De digitale publikasjonene vil styrkes ytterligere gjennom funksjonalitet, bemanning og interaksjon. Konsernet bindes sammen gjennom deling av kompetanse, ressurser, nettverk og infrastruktur. Selv om denne hovedstrategien er omfattende og krevende, anser vi den som fullt mulig \u00e5 realisere. Fordi vi videreutvikler oss innen publikasjonsomr\u00e5der hvor vi er best i verden, tar vi noe st\u00f8rre risiki n\u00e5r det gjelder territorier og teknologi. Det nye konferanseselskapet NHST Events er et spennende eksempel p\u00e5 dette. De generelle markedsutsiktene er gode for Det m\u00e5 ventes \u00f8kt konkurranseintensitet. Og noen skuffelser er det alltid. NHST g\u00e5r godt forberedt inn i 2007, og vi forventer videre fremgang.\n\n\n\n14 12 NHST \u00e5rsrapport 2006 undertittel Eli Tittel i solnedgang Ingress Tekst 21. november dagens n\u00e6ringsliv foto: \u00d8yvind Elvsborg\n\n\n\n16 14 NHST \u00e5rsrapport 2006 undertittel Tittel Ingress Tekst andre nyheter Fiskere elsker jobben Fiskere flest vil ikke jobbe p\u00e5 supplyb\u00e5t, de tror de vil v\u00e6re i n\u00e6ringa om fem \u00e5r og de anbefaler ungdommen \u00e5 bli fiskere. Fiskerne elsker \u00e5 v\u00e6re fisker, viser unders\u00f8kelsen Analysehuset har gjort for Fiskaren. Bare 13 prosent av fiskerne sier at det ikke er sannsynlig at de er fiskere om fem \u00e5r. Mange av dem vil da v\u00e6re pensjonister og slutter uansett. Dette kan tyde p\u00e5 at den store flukten fra fiskerin\u00e6ringen til supplyn\u00e6ringen er i ferd med \u00e5 stoppe opp. 10. august, fiskaren \u00abHarrystr\u00f8m\u00bb billigst Vattenfall har siden i sommer danket ut samtlige norske leverand\u00f8rer av 3-\u00e5rs fastpris p\u00e5 str\u00f8m. EuroPowers sammenligning viser at den statlige str\u00f8mgigantens \u00abTrygghetsavtale\u00bb i snitt har v\u00e6rt 3,8 \u00f8re/kwh billigere enn den rimeligste landsdekkende fastprisleverand\u00f8ren i Norge. Selskapet er ogs\u00e5 alene om \u00e5 tilby bytterett. Nr. 8, september, europower T\u00f8rrbulk flyr h\u00f8yt T\u00f8rrbulk n\u00e5dde nye h\u00f8yder denne uken da operat\u00f8rer kjempet for \u00e5 posisjonere seg i det hete markedet. Den rasktvoksende, kinesiske operat\u00f8ren Wordlink Shipping startet et massivt raid i markedet, tett etterfulgt av Armada. Men ett kjent navn, Cosco, ser ut til \u00e5 g\u00e5 glipp av mulighetene p\u00e5 grunn av usikkerhet over en fremtidig restrukturering av selskapet. 11. august, tradewinds\n\n\n\n17 NHST \u00e5rsrapport 2006 undertittel 15 Tittel Ingress Licence to bill Tekst 23. desember dagens n\u00e6ringsliv foto: Ida von Hanno Bast NRKs styreleder Halvard Bakke har i all stillhet gjennomf\u00f8rt et politisk kupp som sikrer NRK en halv milliard kroner ekstra i lisensinntekter neste \u00e5r. Stortinget vedtok \u00f8kningen onsdag for halvannen uke siden uten at politikerne skj\u00f8nte hva de var med p\u00e5. Det var den onsdagen f\u00f8r jul akevittflaskene begynte \u00e5 komme opp av kontorskuffene. Et av disse lange stortingsm\u00f8tene p\u00e5 slutten av \u00e5ret da store sakskomplekser og enorme budsjetter spikres gjennom maratonbehandlinger i stortingssalen. Det var den kvelden en Frp-politiker stjal alle journalisters oppmerksomhet ved \u00e5 innta talerstolen i landets mektigste sal med en \u00f8l og tre akevitter under skjorten. Det var en perfekt kveld for et politisk kupp om noe s\u00e5 revisorkjedelig som periodisering av tv-lisensen. Men bak den kryptiske merknaden i Budsjettinnstilling S. nr.2, skjulte det seg en ellevill kamp om penger, makt og kontrollen med NRK. F\u00f8r kvelden var over hadde stortingsflertallet vedtatt en ekstra tv-avgift p\u00e5 550 millioner kroner for 2007 og representantene visste det ikke selv en gang. Tidligere hadde lisens\u00e5ret g\u00e5tt fra 1. mars til 28. februar, men n\u00e5 var m\u00e5let \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 f\u00f8lge kalender\u00e5ret. Jeg mente vi lett kunne ordne dette. Vi kunne bare inntektsf\u00f8re 14 m\u00e5neders lisens i 2007, s\u00e5 ville vi v\u00e6re \u00e0 jour, sier Hallvard Bakke, styreleder i NRK.\n\n\n\n\n\n20 18 NHST \u00e5rsrapport 2006 \u00c5RSberetning seere. Satsningen gj\u00f8res fordi det er h\u00f8ye forventninger til annonsemarkedet for webtv de kommende \u00e5r. Fra 1. oktober 2006 ble selskapet DN TV etablert, og mer omfattende webtv-sendinger planlegges og er delvis iverksatt. Samtidig har Smartcoms webtv produksjon doblet omsetningen fra MNOK 7 i 2005 til MNOK 14 i Ulike s\u00f8ketjenester p\u00e5 nett er et annet raskt voksende marked hvor konsernet arbeider med egne konsepter. NHSTs s\u00f8kekonsepter er n\u00e5 samlet i selskapet DN S\u00f8k der en ny tjeneste for det norske markedet ble lansert i oktober. Gjennom 2007 planlegges denne tjenesten rullet ut ogs\u00e5 innen de globale nisjene. Samlet omsetning innen s\u00f8komr\u00e5det utgjorde ca. MNOK 2 i Energibransjene er i sterk utvikling, og NHST har styrket seg innen disse bransjene gjennom flere \u00e5r. I 2006 har den norske nettpublikasjonen DNenergi.no blitt utviklet. Denne publikasjonen utvikles i n\u00e6rt samspill med dn.no, upstreamonline.com og europower.com. Parallelt med utviklingen av de nye tjenestene har etablerte nett-tjenester blitt videreutviklet b\u00e5de ut fra et moderniseringsbehov og et \u00f8kt integrasjonsbehov. I begynnelsen av desember 2006 ble den nye nett-tjenesten lngunlimited.com lansert i forbindelse med en stor gasskonferanse i Abu Dhabi. Denne nettpublikasjonen er et samarbeid mellom Upstream og TradeWinds. Slik sett viser dette at p\u00e5 nett vil en se en \u00f8kende integrasjon mellom de ulike publikasjonene. Samtlige nettaktiviteter viser sterk vekst i omsetning og antall brukere med mellom 30 og 70 prosent vekst, og utviklingsaktivitetene planlegges \u00e5 \u00f8ke i Som f\u00f8lge av \u00f8kende aktivitet inn mot konferansemarkedet ble selskapet NHST Events stiftet 1. juli i 2006 og selskapet drives fra London. I 2006 ble det gjennomf\u00f8rt shippingkonferanser i regi av NHST Events i Shanghai, Oslo, Mumbai og Athen. Konferanseaktivitetene trappes videre opp i 2007, og selskapet vil operere i n\u00e6rt samspill med TradeWinds, Upstream og IntraFish. Konferansemarkedet ansees som attraktivt i seg selv, og med klare synergier med de globale publikasjonene. Mulighetene i India, b\u00e5de p\u00e5 konferansemarkedet og for de \u00f8vrige selskapene, gjorde at NHST India vil bli etablert i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r 2007 som en underavdeling, branch office, til NHST Events. Som f\u00f8lge av vekst i omsetning, i antall publikasjoner og global aktivitet de siste fem \u00e5r gjennomf\u00f8rer NHST n\u00e5 en reprofilering knyttet til navn og presentasjon. Det fulle, historiske navnet Aksjeselskapet Norges Handels og Sj\u00f8fartstidende er lite hensiktsmessig internasjonalt. Styret vil til kommende generalforsamling fremme forslag til at NHST Media Group blir det nye fullstendige navnet for konsernet, der NHST ivaretar de historiske r\u00f8ttene, mens I 2006 ble det gjennomf\u00f8rt shippingkonferanser i regi av NHST Events i Shanghai, Oslo, Mumbai og Athen Media Group viser bransje samt at en er et selvstendig konsern. Profilendringer er slik sett vesentlig og knyttet til ny realitet. Styret vil ogs\u00e5 fremme forslag om navnebytte i vedtektene tilknyttet kommende generalforsamling. Selv om det er en solid omsetningsvekst i 2006 med resultatfremgang, anses det som mulig med ytterligere fremgang gitt at konjunkturutviklingen fortsatt er positiv. PUBLIKASJONER Dagens N\u00e6ringsliv (DN) er NHSTs flaggskip, og utgj\u00f8r knapt 60 prosent av konsernomsetningen. DN har en unik posisjon som Norges ledende n\u00e6ringslivsavis, og var den avis i landet med st\u00f8rst opplagsvekst i Opplaget \u00f8kte med eksemplarer til rekordh\u00f8ye Dette er tredje \u00e5r p\u00e5 rad med god opplagsvekst og der det samlete opplaget har steget med til sammen 11 prosent i perioden. Driftsresultatet \u00f8kte fra MNOK 54,3 til MNOK 83,2, mens driftsmarginen \u00f8kte fra 12,4 prosent til 16,4 prosent. Antall lesere ligger relativt stabilt med knapt lesere p\u00e5 hverdager og p\u00e5 l\u00f8rdager. DNs omsetning har \u00f8kt fra MNOK 438,4 i 2005 til MNOK 508,1 i Omsetningen er den h\u00f8yeste i historien. Annonseomsetningen \u00f8kte fra MNOK 207,4 til MNOK 260,6 mens opplagsomsetningen \u00f8kte fra MNOK 223,9 til MNOK 241,1 i Med en fortsatt positiv konjunkturutvikling ventes det videre fremgang for DN. Veksten ventes \u00e5 komme b\u00e5de fra annonse- og opplagsinntekter. DN Nye Medier (DNNM) er som navnet sier NHSTs hovedsatsning i de digitale medier. Posisjonen som Norges ledende nettsted for n\u00e6ringsliv/finans er opprettholdt selv om den nyetablerte konkurrenten E24 er st\u00f8rst trafikkmessig. Omsetningen har \u00f8kt fra MNOK 29,4 til MNOK 39,5. Driftsresultatet \u00f8kte fra MNOK 2,1 i 2005 til MNOK 3,6 som ga en driftsmargin p\u00e5 9,2 prosent. Trafikkveksten har v\u00e6rt sterk med en \u00f8kning p\u00e5 over 40 prosent p\u00e5 antall daglige lesere. Gjennom oppkj\u00f8pet av Dagens it i 2005 og videreutvikling av papiravisen Dagens it og nettstedet dagensit.no har DNNM styrket dekningen av it- og telekomsektoren betydelig. Dagens it hadde en omsetning p\u00e5 MNOK 4,7 og fikk i f\u00f8rste hele drifts\u00e5r et underskudd p\u00e5 MNOK 7,3 grunnet satsninger b\u00e5de redaksjonelt og markedsmessig. For \u00e5 m\u00e5lrette produkter til lesere og annons\u00f8rer, vil det i \u00e5ret som kommer bli utviklet flere vertikale tjenester etter mal fra dagensit. no og dnenergi.no. Smartcom, et produksjonsselskap for webtv som ble kj\u00f8pt i 2005, \u00f8kte sin omsetning fra MNOK 7,4 i 2005 til MNOK 14,0 i 2006 og fikk et\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f4df0eb-f133-4843-b2e9-334083568292"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/eu-sier-ja-til-snus/61257461", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:12:03Z", "text": "\n\n# EU sier ja til snus\n\nSvenskene f\u00e5r beholde snusen sin - og det f\u00e5r vi ogs\u00e5.\n\n9\\. oktober 2013 kl. 18.00\n\n Kristin S\u00f8rdal \n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nEU lar svenskene fortsette \u00e5 selge snus, og de f\u00e5r fortsette \u00e5 smakstilsette snusen.\n\nDette er klart etter en avstemming Europaparlamentet om tobakksdirektivet.\n\nSnusens skjebne har v\u00e6rt mye debattert hos s\u00f6ta bror, i forbindelse med en varslet innstramming i det reviderte tobakksdirektivet. Mange svenske aviser, blant annet Aftonbladet, kunne i g\u00e5r bringe nyheten om at snus-slaget var vunnet.\n\nParlamentet oppretholder imidlertid forbudet mot salg av snus i \u00f8vrige EU.\n\n### Ingen endring i Norge\n\nHelse- og omsorgsdepartementet opplyser i dag til DinSide at statusen er den samme som den har v\u00e6rt, og at det fortsatt vil v\u00e6re mulig \u00e5 kj\u00f8pe snus i Norge.\n\n\n\n \nTidligere i \u00e5r vedtok Stortinget et forbud mot selvbetjente skap for tobakksvarer - deriblant ogs\u00e5 selvbetjente snus-skap. Det er ikke satt noen ikrafttredelsesdato for det nye forbudet, men handelsorganisasjonen Virke har bedt at det ikke skjer f\u00f8r tidligst i 2015.\n\nBakgrunnen for forbudet er et \u00f8nske om \u00e5 begrense helseskader for\u00e5rsaket av tobakksvarer - og et \u00f8nske om \u00e5 forebygge at barn og unge begynner \u00e5 bruke tobakksvarer.\n\nI en uh\u00f8ytidelig avstemming p\u00e5 DinSide i forbindelse med omtale av snus-skap-forbudet, spurte vi leserne hva de synes om forbudet. 77 prosent svarer at de synes det er **meningsl\u00f8st**. Kun 13 prosent sier det er **fint**, mens 10 prosent sier de **ikke bryr seg.**\n\nDet har ogs\u00e5 v\u00e6rt snakk om skremselsbilder p\u00e5 snusesken, p\u00e5 samme m\u00e5te som p\u00e5 sigarettene, men dette har det forel\u00f8pig ikke blitt noe av.\n\n### Tobakkspipene er reddet\n\nDet er det samme tobakksdirektivet som ogs\u00e5 har truet lakrispipens eksistens. I Norge er det allerede innf\u00f8rt et forbud mot lakrispiper - med begrunnelse i at det er et produkt som kan minne om tobakk.\n\nDet samme forbudet har v\u00e6rt oppe til debatt og behandling i EU - og i likhet med snus-sp\u00f8rsm\u00e5let i Sverige, har dette skapt mye debatt b\u00e5de i Sverige og Danmark. Etter g\u00e5rsdagens behandling i Europaparlamentet kan imidlertid lakriselskere puste lettet ut: Det vil fremdeles v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt lakrispiper i EU-land.\n\n - snus\n - \u00f8konomi\n - tobakksvarer\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58560c41-7c8d-442b-a432-c85c4b52ae21"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/okonomi-og-ledelse/organisasjon-og-ledelse/ledelse---%C3%A5-lede-mennesker-gunnar-bendixen-9788244620338", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00111-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:56Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2011 |\n| Antall sider: | 196 |\n| Forlag: | Kommuneforlaget AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n##### Omtale Ledelse - \u00e5 lede mennesker\n\n Hva gj\u00f8r du som leder n\u00e5r svaret ikke finnes, men m\u00e5 skapes av deg og dine medarbeidere i organisasjonen? Ledere og medarbeidere opplever ofte et misforhold mellom den teorien som blir beskrevet i litteratur om organisasjon og ledelse, og hvordan deres egen arbeidshverdag er. Det er ikke nok for en leder \u00e5 tenke p\u00e5 \u00f8konomi og nye organisasjonsstrukturer, en leder m\u00e5 ogs\u00e5 tenke p\u00e5 personer, grupper, kulturer og den dynamikk som dannes og utvikles i arbeidsrelasjoner. Denne boken gir innspill til dette arbeidet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0934562a-b179-4b27-b45c-1ef1eb122965"} +{"url": "http://nikolinepalandet.blogspot.com/2009/04/litt-ny-hagepynt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:19Z", "text": "\u00a0\u00a0 Desse fuglane f\u00e5r pynta p\u00e5 bordet i sommarstova inntil vidare. Dei skal ut p\u00e5 eit lite bord saman med reir,blomar og st\u00f8rre fuglehus seinare.\n\n\u00a0 Eit pinnsvin som snusar ut i lufta har funne seg til rette i starten av groa mi.Veit ikkje om det kan st\u00e5 her n\u00e5r me set p\u00e5 vatnet,det m\u00e5 kanskje f\u00e5 ny plass dette ogs\u00e5..\n\n\u00a0 Og s\u00e5 m\u00e5tte n\u00f8tteliten f\u00e5 vera med heim ogs\u00e5 \u2013 sj\u00f8lv om eg ikkje veit kvar det skal f\u00e5 plassen sin..\n\nEg likar godt slike \"overraskelsar\" rundt om i busker og blomar.Ting som ikkje st\u00e5r p\u00e5 strategiske plassar og som du ser med ein gong,men som i staden dukkar opp innimellom p\u00e5 ei lita hagevandring. Som sagt;som sm\u00e5 overraskelsar.Det hender ogs\u00e5 at desse overraskingane kjem fram om v\u00e5ren,d\u00e5 har eg g\u00f8ymt det s\u00e5 godt at eg har gl\u00f8ymt det vekk n\u00e5r hausten kjem (og som dermed er \u00f8delagt av vinter og sn\u00f8..) Og noko vert kanskje \"gl\u00f8ymt\" med vilje ogs\u00e5\u2026 det er s\u00e5 masse nytt som fristar p\u00e5 hagesentera p\u00e5 denne tida\u2026..\n\n\n\nS\u00e5 kosleig med dyr i hagen da... disse var s\u00f8te ...Skj\u00f8nner godt at det ikke er like kjekt \u00e5 reise til vinteren... Men det er n\u00e5 kjekt \u00e5 skifte stue av og til... \n \nKos deg masse i helgen O=) \nKlemmer Kerstin\n\n 23. april 2009 kl. 21:15 \n\n\n\n\n\nBerit T sa...\n\nS\u00e5 flotte figurer du har funne, og i sit rette element s\u00e5 blir de nesten levende. Artig n\u00e5r de blir g\u00f8ymnde innimellom blomster, saker og ting. \n \nBlir nok kjekt p\u00e5 hytta alikevel tror jeg, for du har det s\u00e5 koselig der. Og kanskje er v\u00e5ren kommet dit ogs\u00e5... \n \nKos deg i helgen.\n\n 23. april 2009 kl. 21:28 \n\n\n\n\n\nHei du \\! \nS\u00e5 artig da \\! Helt enig med deg n\u00e5r det gjelder s\u00e5nne sm\u00e5 overraskelser som dukker opp p\u00e5 plasser man ikke venter det. Har hatt fri i dag og har holdt p\u00e5 litt ute jeg ogs\u00e5. Endelig snart ferdig med rakinga, s\u00e5 n\u00e5 venter jeg bare p\u00e5 at gresset skal bli gr\u00f8nnere p\u00e5 denne siden av gjerdet. \nLitt av en jobb n\u00e5r tomta er s\u00e5pass stor, men det er innmari artig - hadde det bare ikke v\u00e6rt for de hersens vannblemmene. \nJeg hadde jo en runde p\u00e5 hagesenter en ettermiddag tidligere i uka, og det er jo s\u00e5 mye fint n\u00e5 \\! \nkos deg i hagen og med v\u00e5ren og god tur p\u00e5 hytta \\!\n\n 23. april 2009 kl. 21:28 \n\n \n\nliven sa...\n\ndet er s\u00e5 masse koselige ting \u00e5 f\u00e5 til hagebruk\\!\\! \nAltfor masse fristelser......elsker sm\u00e5 fuglehus jeg...... \nskj\u00f8nner at du gruer deg for \u00e5 reise til sn\u00f8 n\u00e5.....n\u00e5 vil vi bare ha sol og varme\\!\\! \n \nHa en fin kveld Nikoline:o)\n\n 23. april 2009 kl. 21:35 \n\n\n\n\n\nSikkert spennende \u00e5 g\u00e5 i din hage\\! Kenskje en f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 en liten skapning innimellom busker og planter;) \n\u00d8nsker deg en riktig god helg og hyttetur\\!\n\n 23. april 2009 kl. 22:04 \n\n\n\n.JPG)\nFikk du tak i d\u00f8rmatte p\u00e5 Kid idag?\\!\\!\\! Jeg f\u00e5r lyst \u00e5 kj\u00f8pe en til jeg ogs\u00e5.... Men det er jo litt luksus da... Men samtidig: skal man ikke unne seg det av og til?\\!\\!.. Jo... \n \nHilsen Ljo ;O)\n\n 23. april 2009 kl. 22:08 \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nHer var det mye fint\\! Skikkelig koselig hagepynt, slikt gj\u00f8r seg mellom blomstene.\n\n 23. april 2009 kl. 22:29 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nVil berre seie at du ikkje treng \u00e5 kvi deg for \u00e5 reise p\u00e5 hytta. V\u00e5ren er i god anmarsj her oppe ogs\u00e5. (er no ikkje s\u00e5 langt fr\u00e5 Vangen\\!\\!)\n\n 23. april 2009 kl. 22:33 \n\n\n\n\n\nBesta sa...\n\nArtig..kj\u00f8pte akkurat de samme figurene p\u00e5 nille f\u00f8r p\u00e5ske. B\u00e5de fuglene og ekkornet. Tenkte \u00e5 kj\u00f8pe pinsvin ogs\u00e5.Syns de va s\u00e5 fin.\n\n 23. april 2009 kl. 22:45 \n\n\n\n\n\nVillmarkstausa sa...\n\nHer var det mye fint. Blir som en eventyr-vandring i din hage;-)) \nGod helg\\!\\!\n\n 23. april 2009 kl. 23:11 \n\n \n\nS\u00e5 kjempekoselig med alle dyrene i hagen, du viser sikkert bilder n\u00e5r de er plassert, h\u00e5per det.Kos deg i sn\u00f8en i helgen, forst\u00e5r godt at du ikke har s\u00e5 veldig lyst, n\u00e5 er det v\u00e5r og da er det andre ting som har interesse. God helg, klem.\n\n 23. april 2009 kl. 23:39 \n\n\n\n\n\nDe var fine\\! Jeg har aldri hatt pynt i hagen, men n\u00e5 fikk jeg lyst \u00e5 dra innom hagesenteret og kike litt:) \nDu, for noen flotte hunder du har i hus. Kan skj\u00f8nne du m\u00e5 passe p\u00e5 n\u00e5r bes\u00f8ket har l\u00f8petid;) Kos dere p\u00e5 hytta. Stor klem fra nord:)\n\n 23. april 2009 kl. 23:59 \n\n\n\n\n\nTakk for oppmuntrende innlegg p\u00e5 bloggen min\\!\\! \nIkke rart at du er ute i hagen din i fra mai til i oktober,sammen med alt du omgir deg med s\u00e5 ser det virkelig koselig ut der hos deg. \nHadde v\u00e6rt artig og se d\u00e5pskjolene du har sydd. \nJeg har surfa litt rundt i bloggelandia,men jeg har bare funnet strikket eller heklet kjoler her s\u00e5 langt. \nKunne v\u00e6rt artig og f\u00e5 se andres tidligere arbeider, bli inspirert og f\u00e5 ide\u00e8r vet du. \n\u00d8nsker deg en fin morgendag og nyt v\u00e5ren i fulle drag\\!\\!\\!\n\n 24. april 2009 kl. 00:43 \n\n\n\n\n\nAlvas hj\u00f8rne sa...\n\nDe pynter flott opp disse s\u00f8te sm\u00e5..der de titter fram:) \n\u00d8nsker deg ei fin helg, kan jo ha blitt mindre sn\u00f8 p\u00e5 hytta siden sist:) Kos deg i allefall\\!\\!\n\n 24. april 2009 kl. 07:59 \n\n\n\n\n\nnaturglede sa...\n\nS\u00e5 vakre figurer. Jeg likte det pinnsvinet, for ikke \u00e5 snakke om ekornet. Jeg m\u00e5 ut og handle litt til v\u00e5ren snart jeg ogs\u00e5. God helg\\!\n\n 24. april 2009 kl. 08:28 \n\n\n\n\n\nnaturglede sa...\n\nJa, du f\u00e5r lov av meg. Kos deg med dem du. Klemsiklem.\n\n 24. april 2009 kl. 09:14 \n\n\n\n\n\n\\~\u2665\\~ Monica S sa...\n\nKor fint\\!\\! Du er s\u00e5 flink \u00e5 sj\u00e5 det vakre i det sm\u00e5 du Nikoline\\!\\! \n \nEg vert s\u00e5 imponert\\! kunstnarauge\\! \n \nMonica\n\n\n\nS\u00e5 koselig du har det ute\\!\\! H\u00e5per du f\u00e5r en fin helg med masse sol\\!\\! Klem-Mia\n\n 24. april 2009 kl. 18:13 \n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\n\nDette var \"b\u00e6re l\u00e6kkert\"\\! Det er skikkelig koselig med slike innslag i hagen. \n \nGod helg til deg ogs\u00e5\\!\n\n 24. april 2009 kl. 20:39 \n\n\n\n\n\nBirgitta sa...\n\nVad fina stenar och figurer. Det blir s\u00e4kert riktigt flott i din tr\u00e4dg\u00e5rd. Tack f\u00f6r titten hos mej. Jod\u00e5, vi har rest runt ganska mycket i Norge. Hadangervidda, Bergen, Kie\u00e5sen, Sognefjorden, Trollstigen, Geiranger som var s\u00e5 fint, Trondheim och \u00e4nda upp till Lofoten och allra l\u00e4ngs ner i s\u00f6dra Norge. Som som du f\u00f6rst\u00e5r har vi tillbringat ett antal semestrar d\u00e4r. Numera blir det n\u00e5gra g\u00e5nger varje \u00e5r. Vi bor bara 15 km fr\u00e5n gr\u00e4nsen. Vi \u00e4lskar alla fjordar och fj\u00e4ll och alla vackra vyer. Nu har jag gjort riktig reklam f\u00f6r er. Hoppas ni f\u00e5r en sk\u00f6n helg vid hytta. \nKram Birgitta.\n\n 24. april 2009 kl. 21:37 \n\n\n\n\n\nJeg har gitt deg en utfordring i bloggen min. Om du har lyst.\n\nDet var vakkert \"dilldall\" du har kj\u00f8pt - s\u00e5 s\u00f8tt, passer jo utmerket rundt omkring i en hage. S\u00e6rlig sm\u00e5fuglene:o) Skulle gjerne vandret rundt i hagen din\\! H\u00e5per du har det fint p\u00e5 hytta, sn\u00f8 eller ei\\! Klem fra Randi\\*\\*\n\n 25. april 2009 kl. 21:23 \n\n\n***p\u00e5 at du heller *** \n***ikkje er s\u00e6rleg*** \n***oppfinnsom*** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a40980e-eee8-4f02-b2e4-a0eed7e46fd2"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/lindeman-&-sachs-kjell-ola-dahl-9788242116956", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:22Z", "text": "| ------------- | ------------------ |\n| Forfatter: | Kjell Ola Dahl |\n| Innbinding: | Lydbok-CD |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Innleser: | Staib, Christoffer |\n| Spilletid: | 13:57 |\n| Forlag: | Lydbokforlaget |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788242116956 |\n##### Omtale Lindeman & Sachs\n\n Vebj\u00f8rn Lindeman og Erling Sachs er to sentrale akt\u00f8rer i norsk n\u00e6ringsliv, i perioden 1973-1987. Romanen f\u00f8lger deres vei mot makt, penger og status, men handler ogs\u00e5 om deres kvinner, s\u00f8nner og d\u00f8tre. Maktkampen som eksisterer mellom Erling og Vebj\u00f8rn, bringer etter hvert de to familiene opp i store og alvorlige konflikter. Gr\u00e5dighet, misunnelse, lidenskap, svik og nederlag, er viktige stikkord for handlingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "339aebb1-ecfd-44ea-b5ee-06aa6346428c"} +{"url": "http://anders.geekhouse.no/blog/media", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:10Z", "text": "# Validering\n\nHTML 4.01, CSS 2.1, RSS 2.0, \n\n\n2009-06-14\n\nDagbladet er ett av mediene som har brakt freak show-nyheten om huset som revet ved en feiltakelse fordi noen fomlet med GPS og koordinater. Her er et utsnitt av artikkelen. Finn \u00e9n feil (i tillegg til stavefeilene)\\!\n\n\n\nRett nok bommet rivningsfolkene p\u00e5 feil side av gata, men Dagbladet har bommet p\u00e5 delstaten, de traff ikke engang nabodelstaten. I artikkelen st\u00e5r det klart og tydelig at det skjedde i \u00abCarrollton, Georgia\u00bb, mens kartet vitterlig viser til New Orleans, som jo ligger i Louisiana. Det er for\u00f8vrig en bydel i New Orleans som heter Carrollton, og det er nok \u00e5rsak til forvirringen.\n\nyYkuH7 , \\[url=http://ughdnmogtmqt.com/\\]ughdnmogtmqt\\[/url\\], \\[link=http://oszfdledvwcw.com/\\]oszfdledvwcw\\[/link\\], http://dzofveyzqajp.com/\n\nHer er et par oppslag jeg har saget ut av nettutgaven til VG de siste dagene.\n\n \u00a0 \u00a0 \n\nDet f\u00f8rste oppslaget var om Air France-flyet som styrtet. Journalistene kan godt klage p\u00e5 desken, men enhver person p\u00e5 en desk burde klare \u00e5 unng\u00e5 en slik overskrift. Feilen var muligens en kombinasjon av oversettelse av en utenlandsk artikkel og litt for enkel nedkoking av innholdet. Det som egentlig stod i artikkelen var at skader p\u00e5 kropper og vrakgods var viktig for \u00e5 bestemme hva som hadde skjedd med flyet - blant annet var man interessert i om det brakk i stykker h\u00f8yt oppe eller om det traff vannet i ett stykke.\n\nDet andre oppslaget var om saken med FOST og regjeringens nettbruk. Ettersom saken muligens var at FOST driver ulovlig overv\u00e5kning av regjeringen, s\u00e5 viser du ikke overdreven intelligens ved \u00e5 be mulige varslere og tipsere om \u00e5 kontakte deg via VGs offisielle kanaler. Ikke akkurat Deep Throat-standard over dette (om vi ser bort fra websidene som ble surfet p\u00e5, da). \n\n\u00a0\n\nSide 1/1: **1**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02d17db2-7a07-45c0-a692-a57986a46df6"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fliser-under-kj%C3%B8kkenskap/218652", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:48Z", "text": "# Anbud Fliser under kj\u00f8kkenskap \n\nRegistrert Dato: Mandag 01. Oktober 2012\n\nFlislegging under kj\u00f8kkenskap. Lengde ca. 6 meter og h\u00f8yde 50 cm. \n \nEvt. Ogs\u00e5 noe listing. Kun seri\u00f8se henvendelser med referanser, for jeg har d\u00e5rlig erfaring sist jeg brukte Anbudstorget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "748f9e06-cec5-4a61-92f4-0ad998724bec"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Split-Authentic-Luxury-Rooms.348401.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:28Z", "text": " vurdering fra \n otroligt trevlig personal og mye hjelpsom.\n Vurdert jun 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Beliggenheten var meget bra og personalet serviceinnstilt og hyggelig. 2 av hotellrommene har beliggenhet p\u00e5 kjellerplan og vi fikk et av dem. Her f\u00f8lte vi oss innestengt og vil ikke anbefale \u00e5 bo p\u00e5 disse rommene.\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Flotte rom, hyggelig personale. Super beliggenhet i forhold til gamlebyen i Split, strand og div.utfartsm\u00e5l. Felles uteplass kan bli oppgradert.\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n Flotte rom, hyggelig personale. Super beliggenhet i forhold til gamlebyen i Split, strand og div.utfartsm\u00e5l. Felles uteplass kan bli oppgradert.\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n otroligt trevlig personal og mye hjelpsom.\n Vurdert jun 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Beliggenheten var meget bra og personalet serviceinnstilt og hyggelig. 2 av hotellrommene har beliggenhet p\u00e5 kjellerplan og vi fikk et av dem. Her f\u00f8lte vi oss innestengt og vil ikke anbefale \u00e5 bo p\u00e5 disse rommene.\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0367216-9f03-4204-8284-5d3eef7cc671"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Natur-diverse/Hest-og-rytter/I9788252930788", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:47:43Z", "text": "Boken er et utmerket hjelpemiddel for \u00e5 skaffe seg bedre forst\u00e5else for alle sider av h\u00e5ndtering av hest og ridning, fra det mest grunnleggende, som \u00e5 forberede hest og rytter til en ridetur, til mer kompliserte ferdigheter som kreves i konkurranser. \"Hest & Rytter\" er todelt. Del en - \u00c5 l\u00e6re \u00e5 ri \u2026 LES MER - begynner med det f\u00f8rste m\u00f8tet med hesten og hvordan du saler opp for f\u00f8rste gang, og slutter med en kompetent rytter som behersker dressur og sprang. Del to - En verden av hester - presenterer et flertall av alle de aktivitetene du kan bruke hesten i, med dine nyervervede kunnskaper. Boken er omfattende og presenterer hesteforst\u00e5elsens kunst p\u00e5 en vakker m\u00e5te. Den vil hjelpe b\u00e5de en fersk rytter og den viderekomne til \u00e5 f\u00e5 enda st\u00f8rre utbytte av de spesielle b\u00e5ndene som knytter seg mellom hest og menneske. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Boken er et utmerket hjelpemiddel for \u00e5 skaffe seg bedre forst\u00e5else for alle sider av h\u00e5ndtering av hest og ridning, fra det mest grunnleggende, som \u00e5 forberede hest og rytter til en ridetur, til mer kompliserte ferdigheter som kreves i konkurranser. \"Hest & Rytter\" er todelt. Del en - \u00c5 l\u00e6re \u00e5 ri - begynner med det f\u00f8rste m\u00f8tet med hesten og hvordan du saler opp for f\u00f8rste gang, og slutter med en kompetent rytter som behersker dressur og sprang. Del to - En verden av hester - presenterer et flertall av alle de aktivitetene du kan bruke hesten i, med dine nyervervede kunnskaper. Boken er omfattende og presenterer hesteforst\u00e5elsens kunst p\u00e5 en vakker m\u00e5te. Den vil hjelpe b\u00e5de en fersk rytter og den viderekomne til \u00e5 f\u00e5 enda st\u00f8rre utbytte av de spesielle b\u00e5ndene som knytter seg mellom hest og menneske. \n\nEmner: Hestesport Hester\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab7c7375-7a9c-4542-b880-ece6442d41be"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/premierommet-hans-kristiansen-9788272861499", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:26Z", "text": " Les hva Nils Arne Eggen skriver om diktsamlingen: \"Det er ikke kvardagskost med ei diktsamling som bare handler om idrett og sport. Vi blir ikke mindre nysgjerrige n\u00e5r det viser seg at dikteren har passert nitti \u00e5r og vel s\u00e5 det. Lektoren og friluftsmannen Hans Kristiansen er da heller ingen vanlig Ola Nordmann. Han er mest en poetisk filosof. Imponerende nok har poeten f\u00e5tt med seg alle vesentlige utviklingstrekk og fenomener som p\u00e5 godt og vondt preger den moderne idretten. Alt fra Bokl\u00f6v-stil, media-hysteri og persondyrking til doping og motorsport. Kristiansen har st\u00e5sted og erfaring utafor den tradisjonelle konkurranseidretten. Han er mer en naturidrettsmann i Nansens og L\u00f6vlands \u00e5nd. Derfor er idrettsgleden st\u00f8rst i dikta knytta til friluftsliv. Derfor er han . som Ibsen . i de fleste dikta observat\u00f8r og iakttaker. Med et lektoralt skr\u00e5blikk retter han en kritisk, men likevel lun og hum\u00f8rfylt pekefinger mot den moderne konkurranseidretten. Derfor er denne diktsamlinga s\u00e6rdeles oppdragende og b\u00f8r leses av alle ut\u00f8vere og alle andre som er glade i idretten sin. \nIronien er det viktigste virkemiddelet i en stil tett opp til aforismens korte, men fyndige tankespr\u00e5k, og med en rekke mesterlige metaforer og andre uventa sammenlikninger og bilder. Hans Kristiansen debuterte i 1948\\! med samlinga Lilje i blekkhus. \nDet er fortsatt mange liljer i lektorens blekkhus.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9a9c80f-8ceb-4bcd-a352-ec284a3702ea"} +{"url": "http://radioh.no/frykter-tusenvis-av-arbeidsplasser-ryker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:00Z", "text": "\n\n# Tusenvis av arbeidsplasser kan ryke\n\n### Tusenvis av arbeidsplasser kan komme til \u00e5 ryke p\u00e5 oljerigger i Nordsj\u00f8en de neste par \u00e5rene. Det er den dystre sp\u00e5dommen fra riggselskapene selv.\n\n\n\nAv Rolf Helge Tveit | 27.08.2015 06:26:09\n\nTil n\u00e5 st\u00e5r seks av de tretti\u00e5tte flyttbare riggene som operer i Nordsj\u00f8en uten oppdrag, melder NRK. Enkelte i n\u00e6ringen sp\u00e5r at det vil g\u00e5 en rigg av kontrakt hver m\u00e5ned de neste halvannet \u00e5rene.\n\nEkspertene peker p\u00e5 de skyh\u00f8ye kostnadene som har v\u00e6rt i bransjen og sier det er et felles ansvar at situasjonen ble slik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3058a78-2197-41fa-8aa1-4788c4d07a67"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/kan-ha-spikret-lansering-og-modellnavn-for-amds-zen-prosessorer/364658", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:07Z", "text": "\n\n# 17\\. januar kan v\u00e6re Zen-datoen\n\nRykter hevder AMDs Zen-prosessorer sl\u00e5r prismessig \u00abknock out\u00bb p\u00e5 Intels Skylake.\n\n - Kommentarer (31)\n - Anders Brattensborg Smedsrud\n - 18\\. nov. 2016 - 17:17\n\nFor tiden\u00a0kribler det nok litt ekstra i magen hos\u00a0tidligere AMD-entusiaster som de siste \u00e5rene har s\u00f8kt tilflukt hos den\u00a0mer fremp\u00e5 rivalen deres, Intel. Tidlig neste \u00e5r vil nemlig\u00a0AMD\u00a0atter ta opp kampen mot Intel i entusiastsegmentet, der vi finner de aller kraftigste prosessorene ofte foretrukket\u00a0for spill og heftig dataprosessering.\n\n#### Lansering og modellnavn spikret?\n\nIf\u00f8lge rykteb\u00f8rsen skal\u00a0AMD n\u00e5 ha spikret b\u00e5de lanseringsdato og modellnavn for sine entusiastprosessorer. \u00abSummit Ridge\u00bb blir som tidligere meldt den\u00a0f\u00f8rste prosessorplattformen basert p\u00e5 Zen-arkitekturen.\u00a0\n\n\n\nIf\u00f8lge et lekket bilde fra en intern AMD-presentasjon vil Summit Ridge\u00a0deles inn i de\u00a0tre prosessorseriene SR3, SR5 og SR7. Ikke helt ulikt Intels inndeling av sine Core-prosessorer, med i3, i5 og i7.\n\nSom du kan se av det lekkede bildet vil AMD sende sin SR7-serie ut p\u00e5 markedet f\u00f8r SR5 og SR3 f\u00f8lger like etter. Prosessorene ser ut til \u00e5 skulle g\u00e5 over disk for\u00a0omtrent 1500 til 2000 yuan og oppover, noe som if\u00f8lge Guru3D tilsvarer fra 200-300 dollar.\n\nDet regnes som relativt sikkert at AMD vil benytte den kommende elektronikkmessen CES i Las Vegas til \u00e5 annonsere\u00a0Summit Ridge, og da i f\u00f8rste rekke de \u00e5ttekjernede SR7-prosessorene. CES g\u00e5r av stabelen 5. januar.\u00a017. januar blir av flere pekt ut som en mulig lanseringsdato.\n\n#### 8 kjerner og egne overklokkingsbrikker\n\nDe kraftigste SR7-prosessorene\u00a0byr p\u00e5 \u00e5tte prosessorkjerner og 16 tr\u00e5der med Hyper Threading, noe det ikke er sikkert vi kan vente av prosessorene i SR5- og SR3-serien.\n\nEnkelte overklokkingsvennlige SR7-prosessorer skal ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vei, men da med en pris som starter p\u00e5 omtrent 500 dollar. Da er vi straks i Intel-land hva gjelder pris.\n\nDet ryktes at enkelte Summit Ridge-prosessorer kan ta opp kampen ytelsesmessig med inntil dobbelt s\u00e5 dyre Intel-prosessorer. Akkurat det tar vi med en klype salt, men spennende blir det uansett \u00e5 se hvor mye sannhet som ligger i spekulasjonene n\u00e5r vi f\u00e5r fasiten p\u00e5 ny\u00e5ret.\u00a0\n\n#### Dette er \u00abZen\u00bb\n\nZen\u00a0er en helt ny prosessorarkitektur fra AMD basert p\u00e5 14-nanometers FinFET-produksjonsprosess\u00a0som AMD har jobbet med i sv\u00e6rt lang tid. De f\u00f8rste prosessorene som vil v\u00e6re basert p\u00e5 Zen-kjerner g\u00e5r under navnet\u00a0\u00abSummit Ridge\u00bb.\n\nI Summit Ridge-generasjonen f\u00e5r vi prosessorer med opptil 8 Zen-kjerner og 16 tr\u00e5der.\u00a0If\u00f8lge AMD vil Zen by p\u00e5 40 prosent h\u00f8yere ytelse per klokkesyklus enn dagens raskeste Excavator-prosessorkjerner (basert p\u00e5 28-nanometers produksjonsprosess). I tillegg skal det totale energiforbruket v\u00e6re kraftig redusert.\n\n\n\nZen og Summit Ridge vil ta i bruk en ny AM4-plattform med en ny sokkel.\u00a0Som en f\u00f8lge av dette kommer endelig st\u00f8tte for DDR4-minne p\u00e5 plass, noe Intel har hatt siden\u00a0Skylake\u00a0ble lansert p\u00e5 sensommeren i fjor.\u00a0I tillegg til DDR4-st\u00f8tte er ogs\u00e5 teknologier\u00a0som PCIe Gen 3, USB 3.1 Gen2, NVMe og (endelig\\!) SATA Express st\u00f8ttet som standard \u00abut av boksen\u00bb.\u00a0\n\n**AMD satser fremdeles p\u00e5 \u00e5 kombinere prosessorkraft og grafikk \u00bb** \n**Dette er de nye \u00abspill-prosessorene\u00bb deres \u00bb**\n\n*(Kilder: WccfTech, Guru3D)*\n\n** AMD CPU Data Prosessor Zen\n\nI samarbeid med \n\n### AMD FX-8370\n## Her er en ekstra liten Mac mini\n\nDen er ikke produsert av Apple.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6506811c-bb63-4b43-9e0a-c9019b99c171"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Oljesol-truer-norsk-oppdrettsanlegg-544244b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:36Z", "text": "# Oljes\u00f8l truer norsk oppdrettsanlegg\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:27\n\nPublisert: 20.nov.2002 07:33\n\n \nOljes\u00f8l fra det havarerte tankskipet \"Prestige\" truer n\u00e5 et norskeid oppdrettsanlegg for piggvar p\u00e5 vestkysten av Spania.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet landbaserte anlegget eies av Stolt Sea Farm, og ligger rundt 200 kilometer unna havaristedet. Noe olje fra havaristen har alt n\u00e5dd anlegget, men har ikke for\u00e5rsaket skader, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\u2014 Hittil har vi klart \u00e5 fjerne oljes\u00f8let med lenser, men kommer det store mengder olje er det ingenting vi kan gj\u00f8re, sier oppdrettsselskapets spanske direkt\u00f8r Pablo Garcia.Stolt Sea Farm omsatte i fjor for 2,9 milliarder kroner, og av dette utgjorde piggvar-produksjon i Spania om lag 216 millioner kroner eller i underkant av 10 prosent.Utslipp fra \"Prestige\" har alt griset til deler av den vakre kyststripen i Galicia i Nord-Spania. D\u00f8dsd\u00f8mte fugler bakser med sammenklistrede vinger, fisk og fugl er skylt p\u00e5 land, og over 1.000 spanske fiskere er blitt midlertidig arbeidsl\u00f8se.Galicia er kjent for sitt sitt rike sj\u00f8liv og skalldyr og fisk fra regionen er en stor eksportvare.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9285b37-4661-4122-a0b2-3794f3f3727d"} +{"url": "http://www.biblioteksvar.no/contact/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:26Z", "text": "# Send sp\u00f8rsm\u00e5let ditt til Biblioteksvar\n\nFyll ut skjemaet nedenfor med sp\u00f8rsm\u00e5let ditt. Du f\u00e5r svar i l\u00f8pet av p\u00e5f\u00f8lgende arbeidsdag p\u00e5 e-post. Du kan stille alle typer sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som helst, men vi lager ikke handlingsreferat av b\u00f8ker eller prosjektoppgavene for skoleelever. Vi vil fors\u00f8ke \u00e5 gi direkte svar eller henvise deg til kilder hvor svaret finnes. Vi bruker b\u00e5de trykte kilder vi har tilgjengelig i biblioteket, kilder p\u00e5 Internett og databaser vi har tilgang til.\n\nFor \u00e5 kunne svare deg best mulig vil vi gjerne ha utfyllende opplysninger om sp\u00f8rsm\u00e5let ditt. Om opplysningene skal brukes til skoleoppgave eller studieoppgave er det greit for oss \u00e5 vite hvilket skoletrinn eller utdanningsniv\u00e5 det er snakk om. Det er ogs\u00e5 fint om du forteller oss hvilke andre kilder du har pr\u00f8vd.\n\nDu kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i tidligere innsendte sp\u00f8rsm\u00e5l og svar.\n\n**Kontakt ditt lokale bibliotek n\u00e5r du lurer p\u00e5 om en bok er inne, eller har sp\u00f8rsm\u00e5l om reserveringer, \u00e5pningstider, og liknende.**\n\nDu m\u00e5 oppgi helt n\u00f8yaktig e-postadresse, ellers n\u00e5r ikke svaret v\u00e5rt fram til deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57c3da3b-3ee5-4b89-b97e-a6a650b45241"} +{"url": "http://www.statkraft.no/media/pressemeldinger/Pressemeldinger-arkiv/2012/inngar-samarbeid-om-munch-jubileum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:05Z", "text": "# Inng\u00e5r samarbeid om Munch-jubileet\n\n\n\nStatkraft st\u00f8ttet i fjor Munch-utstillingen \"Det moderne \u00f8ye\" i Paris. N\u00e5 skal selskapet v\u00e6re en av hovedsponsorene til 150-\u00e5rsjubileet for Edvard\u2026\n\nNasjonalmuseet og Munch-museet inng\u00e5r et samarbeid med Statkraft om \u00e5 v\u00e6re en av hovedsponsorene til 150-\u00e5rsjubileet for Edvard Munch i 2013.\n\nNasjonalmuseet og Munch-museet organiserer sammen markeringen av 150-\u00e5rs jubileet for Edvard Munchs f\u00f8dsel. Markeringen vil gi tidenes mest omfattende presentasjonen av Munchs verk.\n\n\\- Den store Munch-utstillingen i 2013 har b\u00e5de nasjonal og internasjonal betydning. For Statkraft er det ogs\u00e5 spennende og viktig at jubileumsprogrammet omfatter aktiviteter mange steder i Norge, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Statkraft, Bente E. Engesland.\n\nStatkraft er Europas st\u00f8rste produsent innen fornybar energi, med virksomhet i flere europeiske land. Selskapet var ogs\u00e5 norsk sponsor for den meget popul\u00e6re Munch-utstillingen \"Det moderne \u00f8ye\" i Paris i fjor og vil n\u00e5 f\u00f8lge opp ved \u00e5 st\u00f8tte vandreutstillingen n\u00e5r den kommer til Tate Modern i London til sommeren.\n\n\\- Edvard Munchs verker er en nasjonal skatt som vi m\u00e5 ta godt vare p\u00e5 og holde levende. Utstillingen \"Det moderne \u00f8ye\" har vist seg \u00e5 v\u00e6re en stor suksess. Ved ogs\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte Munch-jubileet i Norge neste \u00e5r, h\u00e5per Statkraft \u00e5 kunne medvirke til oppmerksomhet og engasjement landet rundt, sier Engesland.\n\nMuseene setter stor pris p\u00e5 at Statkraft som f\u00f8rste n\u00e6ringslivsakt\u00f8r g\u00e5r inn for \u00e5 st\u00f8tte Munch-jubileet.\n\n\\-Ved siden av den direkte st\u00f8tten til programarbeidet ser vi dette som et viktig signal om Munch-jubileet som offentlig og privat spleiselag. Vi merker stor interesse for jubileet, og regner med at deltagelse fra et sentralt selskap som Statkraft vil bli starten p\u00e5 et st\u00f8rre engasjement ogs\u00e5 fra privat sektor, sier Nasjonalmuseets direkt\u00f8r Audun Eckhoff.\n\nDen offisielle \u00e5pningen av jubileet er 23. januar. 1. juni \u00e5pner den store utstillingen som finner sted p\u00e5 Nasjonalgalleriet og i Munch-museet og som varer til begynnelsen av oktober. Jubileums\u00e5ret avsluttes med markering av 150-\u00e5rsdagen den 12. desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1b33fe0-d3c0-47da-98d0-83fb28d730a7"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/36952", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:38Z", "text": "##### Abstract\n\nHovedm\u00e5let med denne oppgaven har v\u00e6rt \u00e5 vurdere hvilke tiln\u00e6rminger Obama-administrasjonen har hatt til \u00abden arabiske v\u00e5ren\u00bb, og om dette kan forklares gjennom realisme eller konstruktivisme. Problemstillingen er som f\u00f8lger:\n\nHvilken tiln\u00e6rming har amerikansk utenrikspolitikk hatt til de ulike revolusjonene i Midt\u00f8sten? \u2013 En casestudie av Egypt, Libya og Bahrain.\n\nDe teoretiske tiln\u00e6rmingene som benyttes i oppgaven er nyrealisme og konstruktivisme. Nyrealismen forklarer internasjonal politikk gjennom et overordnet fokus p\u00e5 realpolitiske interesser, maktbalanse og sikkerhet. Konstruktivismen forklarer internasjonal politikk gjennom ideer, identitet og ideologi. Konstruktivismen ble valgt fordi denne kan gj\u00f8re rede for hvordan amerikansk eksepsjonalisme legger en sentral f\u00f8ring p\u00e5 amerikansk utenrikspolitikk, da amerikansk eksepsjonalisme sees p\u00e5 som identiteten til amerikanere. For \u00e5 svare p\u00e5 problemstillingen er analysen delt inn i to deler. Den f\u00f8rste delen analyserer Obamas utenrikspolitikk og tankesett. Obama betraktes som en pragmatiker som utfordrer de klassiske retningene innenfor amerikansk utenrikspolitikk, realpolitikk og idealisme. Obamas politikk er p\u00e5virket av Niebuhrs realisme og James pragmatisme. Det legges vekt p\u00e5 at Obamas politikk ikke kan forklares ensidig gjennom realisme eller ideologi.\n\nDen andre delen tar for seg Obama-administrasjonens utenrikspolitikk i Midt\u00f8sten, og deretter analyseres de tre casene, Egypt, Libya og Bahrain. Det konkluderes med at nyrealisme har st\u00f8rst forklaringskraft n\u00e5r det gjelder Obama-administrasjonens tiln\u00e6rminger til Egypt, Bahrain og Libya. Analysen av Libya viser at konstruktivismen ogs\u00e5 har en viss forklaringskraft fordi amerikanske verdier og idealer skal spres til andre stater. Dette var en beveggrunn for avgj\u00f8relsen om \u00e5 intervenere i Libya f\u00f8r Gaddafi fikk mulighet til \u00e5 massakrere sin egen befolkning. Oppgaven konkluderer med at realisme kan forklare USAs tiln\u00e6rminger til \u00abden arabiske v\u00e5ren\u00bb gjennom en betinget generalisering, og at konstruktivismen kan forklare enkelte elementer i USAs utenrikspolitikk, spesielt intervensjonistenes tro p\u00e5 spredningen av amerikanske verdier og idealer.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2417400-ca82-402e-a9d5-0992ab6485af"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/artikler/article927787.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:11:43Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Heidi ble kvitt plagene med \"ukjent\" metode\n\n## Bekkenplagene tok slutt etter tre behandlinger\n\n### Etter tre svangerskap hadde Heidi Pramm (43) s\u00e5 store bekkenplager at hun sto p\u00e5 alle fire og hylte. Hun pr\u00f8vde \u00abalt\u00bb i h\u00e5p om \u00e5 bli bedre, men ingenting hjalp, ikke f\u00f8r hun oppdaget Bowen-teknikken.\n\n\n\nFUNGERER: Etter 10 \u00e5r med store bekkenproblemer fant Heidi Pramm endelig det som ble l\u00f8sningen for henne, nemlig Bowen-teknikken. N\u00e5 er hun stort sett smertefri og kan leve en aktiv hverdag igjen. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\nAnn Britt Hangeraas,\n\nOppdatert 22.9.14\n\nPublisert 19.9.14\n\n\n\n \n\n\\- At noe s\u00e5 enkelt kan v\u00e6re s\u00e5 effektivt, sier Heidi Pramm.\n\nHun er trebarnsmor, f\u00f8rskolel\u00e6rerutdannet og full av lovprisning over Bowen-teknikken, en terapiform som er relativt ukjent her hjemme, men som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 kunne hjelpe mot en hel rekke forskjellige plager.\n\n\\- Bowen-teknikken tar utgangspunkt i at kroppen reparerer seg selv, om den bare f\u00e5r muligheten. Og det er jeg det beste bevis p\u00e5 at er mulig. Jeg kom hit n\u00e6rmest som invalid. I 10 \u00e5r hadde bekkenplagene styrt livet mitt. Etter bare tre behandlinger med lette ber\u00f8ringer kunne jeg bevege meg naturlig igjen og var smertefri. Det ga meg endelig muligheten til \u00e5 v\u00e6re en aktiv mor for de tre gutta mine, og jeg fikk et sosialt liv igjen. Gjett om det kjennes herlig, sier Heidi.\n\nVi m\u00f8ter henne p\u00e5 kontoret til Bowen-terapeut Vibeke Brems i Oslo. Det var her livet til Heidi forandret seg for fire-fem \u00e5r siden. Det er hit hun kommer om de gamle bekkenplagene gir lyd fra seg igjen, noe de kan gj\u00f8re innimellom, spesielt om hun bruker kroppen litt uheldig.\n\n*Klikk p\u00e5 bildet under for \u00e5 se video med demonstrasjon av teknikken, og h\u00f8r Heidi selv fortelle om sine opplevelser. Saken fortsetter under videoen.*\n\n\\- Jeg kjente det i julen i fjor, da jeg snudde meg litt for br\u00e5tt, samtidig som jeg holdt noe tungt. Da sa bekkenet takk for sist. Men i l\u00f8pet av en time p\u00e5 benken her var jeg i orden igjen. S\u00e5 dette funker suverent for meg, sier hun.\n\n**Langt mareritt**\n\nF\u00f8rste gang Heidi fikk smerter i bekkenet, var under hennes f\u00f8rste svangerskap i 1999. Hun var bare tre m\u00e5neder p\u00e5 vei da smertene plutselig var der, s\u00e5 intense at de slo henne helt ut. Resten av svangerskapet var hun sykmeldt.\n\n\\- Etter at barnet kom til verden, begynte et nytt liv - og da tenker jeg ikke bare p\u00e5 det hyggelige; at jeg var blitt mor. Nei, bekkenplagene fortsatte, og stoppet meg fra en god del aktiviteter som er en del av et normalt liv. S\u00e5 hverdagen ble temmelig begrenset, forteller Heidi.\n\nHun fikk to barn til, og for hvert svangerskap ble plagene verre.\n\n\\- Etter at yngstemann ble f\u00f8dt i 2005, ble det helt forferdelig. Jeg ble sengeliggende. Smertestillende piller hjalp ikke. Jeg hadde s\u00e5 vondt at jeg sto p\u00e5 alle fire i sengen og hylte, forteller hun.\n\nLegen ga henne diagnosen kronisk bekkenleddsyndrom, og henviste henne til fysioterapi. Heidi pr\u00f8vde flere behandlinger, men ble bare verre. De neste \u00e5rene fors\u00f8kte hun \u00abalt\u00bb, og ramser opp b\u00e5de bassengtrening, trening i slynger, akupunktur, kiropraktikk.\n\n\\- Men med samme miserable resultat. Til slutt gikk det p\u00e5 hum\u00f8ret og livskvaliteten l\u00f8s, medgir Heidi.\n\nMellom svangerskapene og sykmeldingene jobbet hun som f\u00f8rskolel\u00e6rer i barnehage. Men etter at eldstemann ble f\u00f8dt, sa det fullstendig stopp.\n\n\n\n \n\n\n \nSELVHJELP: Det som skjer under en time med Bowen-terapi, er at kroppen ved hjelp av en massasjelignende behandling, f\u00e5r en p\u00e5minnelse om hvordan den skal helbrede seg selv, sier Bowen-terapeut Vibeke Brems ved Unity-senteret i Oslo. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\n\\- N\u00e5r du ikke kan g\u00e5 trapper og ikke kan l\u00f8fte eller b\u00e6re, har du ikke s\u00e5 mye i en barnehage \u00e5 gj\u00f8re. Jeg klarte jo ikke engang \u00e5 f\u00f8lge opp mine egne barn, men m\u00e5tte overlate det aller meste til faren deres, sier hun.\n\n**Takknemlig**\n\nDet som skulle bli Heidis redning, var et tilfeldig bes\u00f8k p\u00e5 Alternativmessen p\u00e5 Lillestr\u00f8m. Der stiftet hun det f\u00f8rste, teoretiske, bekjentskapet med Bowen-teknikken. Og hun fant ut at hun ikke hadde noe \u00e5 tape p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve.\n\n\\- Heldigvis, smiler Heidi der hun ligger p\u00e5 behandlingsbenken hos Vibeke Brems, og opplever det hun kaller \u00ab\u00e5 bli stelt godt med\u00bb.\n\n\\- Etter den f\u00f8rste behandlingen ble jeg veldig d\u00e5rlig. De tre p\u00e5f\u00f8lgende dagene gikk jeg fra vondt til verre, men det var jeg heldigvis forberedt p\u00e5. Etter den neste behandlingen kjente jeg at det skjedde noe positivt i kroppen, og etter den tredje behandlingen var jeg smertefri da jeg gikk herfra. Og det har jeg stort sett v\u00e6rt de siste 4-5 \u00e5rene. For meg er det et mirakel, sier Heidi.\n\nI dag lever hun et aktivt liv sammen med s\u00f8nnene p\u00e5 9, 12 og 15 \u00e5r, er i ferd med \u00e5 omskolere seg jobbmessig, og har det veldig bra.\n\n\\- Jeg m\u00e5 tenke litt over hva jeg gj\u00f8r rent fysisk, og unng\u00e5 ting som provoserer bekkenet - som \u00e5 st\u00e5 slal\u00e5m eller ploge, og \u00e5 sitte for lenge. Utover det lever jeg helt normalt. S\u00e5 det er ingen overdrivelse \u00e5 si at jeg er grensel\u00f8st takknemlig for det Bowen-teknikken har gjort for meg, sier Heidi.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\n\n\n\nMarianne Otterdahl-Jensen, Hjemmet\n\n#### \\- Posen p\u00e5 magen gj\u00f8r meg lykkelig\n\nLinn Kristine (35) fikk kreft som liten jente, og m\u00e5tte operere bort en byll p\u00e5 endetarmen. Det var starten p\u00e5 et liv i stadig frykt for \u00e5 gj\u00f8re i buksa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6e9c5f0-bfe0-4a94-91f8-4dc2f1c4ff4f"} +{"url": "http://www.fnugg.no/sirdal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:37Z", "text": "# Sirdal Skisenter\n\nKjempebra forhold\\!\n\n| 3 cm | 56 cm | 74 cm | 75 cm |\n### \u00c5pne nedfarter\n\n23\n\n23/23\n\n100%\n\n24.02.2017 07:26\n\n\n\n## Fredag 24 februar\n\nDette kommer til \u00e5 bli en fantastisk dag\\!\\! \n \nN\u00e5 er det -9 grader, nesten ingen vind og sol \u2600\ufe0f det er meldt str\u00e5lende sol hele dagen og temperaturen skal \u00f8ke i l\u00f8pet av dagen. \n \nTj\u00f8rhomfjellet er \u00e5pent 09.30-16.00 \n(Stolheisen og Huldreheimen) \n \n\u00c5lsheia er \u00e5pent 17.00-21.00 \n(Dobbeltrekket og barneb\u00e5ndet) \n \nVelkommen til en flott dag p\u00e5 fjellet \u2744\ufe0f\u26f7\n\n22.02.2017 12:32\n\n\n\n## NYSN\u00d8\n\nHar n\u00e5 f\u00e5tt ca 25-30 cm sn\u00f8 siden ig\u00e5r og det sn\u00f8r fortsatt\\!\\! \u2744\ufe0f \n \nKveldskj\u00f8ring blir stengt i kveld 22/2 pga h\u00f8y vind, men i morgen blir det \u00e5pent i Tj\u00f8rhomfjellet \ud83d\ude4c\ud83c\udffc\u26f7 \n \nMasse nysn\u00f8 og v\u00e6rmeldingen ser veldig bra ut for i morgen \u2600\ufe0f Velkommen\\! \n\n20.02.2017 06:13\n\n## Stolheisen stengt i dag\n\nMandag 20 februar: Stolheisen er stengt grunnet vind. Hulderheimen er \u00e5pen som normalt.\n\n## Kort om anlegget\n\nSirdal Skisenter er det st\u00f8rste anlegget p\u00e5 S\u00f8rvestlandet, kun 1.5 timers kj\u00f8ring fra Stavanger sentrum. Vi har 1 stolheis, 8 skitrekk og 2 barnetrekk. Vi har 2 terrengparker og 3 cafeer.\n\n## Terrengpark\n\nVi lager to nye terrengparker av \u00e5ret, og kj\u00f8per inn nye parkelementer som bokser og rails, samt pusser opp det vi har fra f\u00f8r. Begge parkene vil v\u00e6re bl\u00e5park, og vil ha noe for alle ferdighetsniv\u00e5er. \n \nHovedparken vil ligge p\u00e5 skiers left i Dalen i \u00c5lsheia. Her vil det v\u00e6re flere hopp og rails. Den andre parken vil ligge i nedre del av Stolheisen, og vil sannsynligvis ha 2 hopp og flere bokser og rails.\n\n #### Dagens forhold\n### Hva er fnugg?\n\nFnugg er en v\u00e6r- og f\u00f8remeldingstjeneste for alle norske alpinanlegg som er medlemmer av Alpinanleggenes Landsforening. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 samle norske vinterdestinasjoner p\u00e5 \u00e9n plass, og skape entusiasme rundt de fantastiske stedene landet v\u00e5rt har \u00e5 tilby.\n\n### V\u00e6r- og f\u00f8redata\n\nV\u00e6r og f\u00f8re hentes b\u00e5de fra v\u00e5r egen innrapporteringstjeneste fnugg rapport, samt fra YR.no. Ved \u00e5 kombinere disse to vil fnugg alltid presentere oppdatert og fersk v\u00e6rdata som du kan stole p\u00e5. Les om betingelser for bruk av data fra fnugg her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f651fafd-2978-4996-a7e2-e54bf7bdac9e"} +{"url": "http://hvisvokser.com/article/historien-om-albert-heijn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:40:08Z", "text": "# Historien om Albert Heijn\n\nDesember 23, 2015 Rebecca Martinsen Diverse 2 0\n\n\n\nDet som startet som en liten butikk har vokst til \u00e5 bli en av de st\u00f8rste supermarkedene i landet v\u00e5rt. Alt kan finnes der fra tannb\u00f8rster til melk. Rundt h\u00f8ytiden um\u00e5telig popul\u00e6re av produkter av exellent. P\u00e5 TV kan du heller ikke lenger unnslippe hamster reklame eller reklame med den ber\u00f8mte vakkenvuller Rachid. Men hva er det n\u00e5 historie bak dette selskapet.\n\n## Fra dagligvarebutikk virksomhet i mer enn 750 supermarkeder\n\nDet hele startet i 1887. S\u00e5 i \u00f8stlige Zaanstraat familien bedijfje, en dagligvareforretning, ble overtatt av ettertiden. Etter at alt gikk veldig bra, og etter \u00e5tte \u00e5r allerede \u00e5pnet en ny filial i Purmerend. Dette vil f\u00f8re til et hus merkevare, Coffee Perla, det er i dag fortsatt i butikken. I 1927 var Albert Heijn 40 \u00e5r, og selskapet hadde allerede 107 filialer. I 1945, da d\u00f8r i en alder av 80, den opprinnelige grunnleggeren av selskapet, Albert Heijn sr. \nI 1952 Albert Heijn starter sin f\u00f8rste selvbetjeningsbutikk, fremfor alt m\u00e5tte hentes av ansatte, men kundene kunne eie sin shopping s\u00f8k sammen. Tre \u00e5r senere begynte Albert Heijn sitt eget magasin som fortsatt er i hyllene, Allerhande pakket med tilbud og nyttige oppskrifter. \u00c5r 1981, en av de siste trinnene. Selvstendig n\u00e6ringsdrivende kan n\u00e5 kj\u00f8pe opp en gren og dermed begynne sin egen Albert Heijn, selvf\u00f8lgelig m\u00e5 de fortsette \u00e5 levere de samme produktene p\u00e5 Albert Heijn priser. \nVeksten ser ikke ut til \u00e5 stoppe, i 2001 bestemte de seg for \u00e5 f\u00e5 selv n\u00e5. Innkj\u00f8p av mat er historie, akkurat som Internett, klikker du p\u00e5 hva du vil, og det er naturlig for deg. Et \u00e5r senere er det fortsatt to formler til. AH \u00e5 g\u00e5, en liten butikk som kan bli funnet p\u00e5 jernbanestasjoner og overfylte bysentra, men ogs\u00e5 det motsatte Albert Heijn XL er grunnlagt. I denne enorme butikken varehus vil f\u00e5 en enda st\u00f8rre og enda mer variert utvalg av butikker. \nI 2007 ogs\u00e5 sett i utlandet. I De nederlandske Antillene, er Willemstad, Cura\u00e7ao og den f\u00f8rste AH grener \u00e5pnet. Hva f\u00f8rer til k\u00f8er av tre timer for \u00e5 betale for dagligvarer. P\u00e5 5 desember 2007 Albert Heijn handler om det magiske tallet 750 filialer rundt \u00e5pningen av en filial i Hendrik Ido Ambacht.\n\nDe er store bygninger, i en stasjon eller i midten av byen ser ut til \u00e5 v\u00e6re rom for meg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf3d6dfa-f4cd-49fb-aa6b-0211b58264ea"} +{"url": "http://nikolinepalandet.blogspot.com/2010/03/dilemma.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:33Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag, mars 28, 2010\n\n### Dilemma\u2026.\\!\n\n\u00c5 g\u00e5 rundt med konstant d\u00e5rleg samvet er ikkje kjekt.\n\nDenne utruleg gjevande hobbyen som blogging er blitt for meg, for\u00e5rsakar samtidig noks\u00e5 d\u00e5rleg samvet for tida\u2026 og som sagt; det er det ikkje kjekt \u00e5 g\u00e5 rundt med. S\u00e5 no tel eg p\u00e5 knappane -\n\n\\*\u00a0 - skal eg kobla heilt ut bloggen min og ta skikkeleg bloggpause fram til hausten \u2013?\n\n\\*\u00a0 - skal eg fortsetta med eit innlegg i ny og ne for \u00e5 \"halda meg varm\" \u2013?\n\n\\*\u00a0 -skal eg laga nye innlegg s\u00e5 ofte eg ynskjer utan \u00e5 bry meg med at eg ikkje f\u00e5r tid innom andre bloggar \u2013? (det er her samvetet kjem inn\u2026)\n\n\\*\u00a0 - eller skal eg rett og slett gje meg og legga ned bloggen \u2013?\n\nEg synes det er s\u00e5 fantastisk moro \u00e5 laga nye innlegg og kunne vel egentleg ha laga fleire for dagen, og eg synes ogs\u00e5 det er veldig,veldig kjekt at de er innom og kommenterar jevnt og trutt med gode ord. Men det er ikkje heilt rettferdig synes eg\u2026 for eg er s\u00e5 frykteleg d\u00e5rleg p\u00e5 \u00e5 kommentera tilbake til dekan koselege bloggedamer\\! Eg finn rett og slett ikkje tid til det midt oppi all denne oppussinga,pakkinga og div.problem som rammar i n\u00e6r familie for tida\u2026 F\u00f8ler eg skulle delt meg i fleire bitar s\u00e5 eg kunne vore p\u00e5 fleire plassar samtidig, men framleis er eg berre EIN (stor) klump og held meg samla p\u00e5 ein plass om gongen.\n\n\u00a0\n\nFramdrifta er bra i Gatehuset \u2013 men end\u00e5 er det laaaangt fram til ferdig resultat\\! I g\u00e5r k\u00f8yrde me f\u00f8rste \"flyttelasset\" \u2013 21 kassar med mitt P\u00d8 som ikkje skal brukast f\u00f8r til hausten,kom p\u00e5 plass i skapa p\u00e5 arbeidsrommet\\!\n\n \n\nOg stolane til kj\u00f8kkenet g\u00e5r det framover med \u2013 norske og latinske navn p\u00e5 div.urter er malt p\u00e5 stolryggane, og no skal det bli lintrekk p\u00e5 stolputene. Her ser du ogs\u00e5 litt av fargen som er p\u00e5 kj\u00f8kkenskapa, perlegr\u00e5. Kj\u00f8kkenet er komme og er stabla i stova for \u00f8yeblikket. Eg GLER meg innmari til det skal monterast\\!\\!\n\n \n\nOg mens eg ventar p\u00e5 malingst\u00f8rk eller har ledigheit i \"handlangarjobb\" hj\u00e5 min kj\u00e6re, g\u00e5r strikkepinnane,heklen\u00e5la eller broderin\u00e5la\u2026. har ALLTID med h\u00e5ndarbeid i veska n\u00e5r me reiser ned,for \u00e5 vera \"sikker p\u00e5 at det ikkje blir noko daudtid\" \u2013 det gjeld \u00e5 nytta dei timane ein har -\n\nAkkurat no n\u00e5r eg skreiv desse siste linjene kom eg p\u00e5 kva pappa s\u00e5 ofte sa for han syntes eg var litt for aktiv til tider; KJ\u00c6RE DEG \u2013 KVA ER DET DU HASTAR SLIK MED LIVET FOR? ER DU REDD DU KJEM FOR SEINT TIL LIVETS ENDE..? Tjaa\u2026 sei det\u2026.\n\nMen alts\u00e5, tilbake til mitt dilemma ang.bloggen.. Kan de gje meg eit hint?\n\n\u00a0\n\nS\u00e5 vil eg ynskja alle kj\u00e6re bloggvenner,andre venner samt familien ein riktig\n\n\n\n Lagt inn av Nikoline kl. 20:08 \n\n#### 19 kommentarer:\n\n\n\n\n\nGrethe sa...\n\nHei Nikoline\\! Du treng ikke ha d\u00e5rlig samvittighet for at du ikke er s\u00e5 flink til \u00e5 kommentere tilbake. Slike tanker skal du ikke ha,det er vel slikt som hender oss alle innimellom. Noen ganer kan vi v\u00e6re flinke til \u00e5 kommentere hos andre og noen ganer g\u00e5r det lengre imellom. Har det slikt selv, hos noen er det lenge siden jeg har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k, mens jeg kanskje har v\u00e6rt innom oftere. \nEr glad i deg uansett om du er ofte innom eller skjelden. \n \n\u00d8nsker deg ei flott hobbyuke :-)\n\n 28. mars 2010 kl. 21:07 \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nVisst jeg skal si deg hva jeg \u00f8nsker du skal gj\u00f8re s\u00e5 m\u00e5 det bli at du blogger n\u00e5r du har tid. Koselig \u00e5 lese innleggene dine med alt det flotte fra gatehuset s\u00e5 jeg h\u00e5per jeg kan f\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 det. Nydelige stoler, og en flott sitteplass p\u00e5 arbeidsrommet ditt. \nKommentering tar du til h\u00f8sten n\u00e5r du f\u00e5r tid. Ikke noe \u00e5 haste med, men jeg forst\u00e5r det med d\u00e5rlig samvittighet for lite kommentering. Men vi som er innom deg forst\u00e5r godt at du har det travelt for tiden, s\u00e5 da kommenterer vi hos deg visst vi f\u00f8ler for det, og venter ikke noen kommentar tilbake. \nJeg skrev forresten en kommentar p\u00e5 ditt forrige innlegg, men det forsvant. Vil bare si at det var en helt uvirkelig opplevelse \u00e5 f\u00e5 det p\u00e5 nyhetene i flere dager. Men vi som var forsk\u00e5net fra \u00e5 miste noen kan jo ikke helt forst\u00e5 det dere opplevde. Men det er jo alltid vondt \u00e5 miste noen av sine kj\u00e6re. \n\u00d8nsker deg ei god p\u00e5skeh\u00f8ytid og mange flotte dager fremover v\u00e5ren :)\n\n 28. mars 2010 kl. 21:11 \n\n\n\n\n\nHej Nikoline\\! \nF\u00f6rst vill jag skicka en varm kram till dig ang\u00e5ende f\u00f6rra inl\u00e4gget\\! \n \nDetta dilemmat ang\u00e5ende bloggen tror jag att vi alla k\u00e4nner n\u00e5gon g\u00e5ng\\! Tiden r\u00e4cker bara inte till ... fast man s\u00e5 g\u00e4rna vill\\! \nNu g\u00f6r du som du k\u00e4nner b\u00e4st sj\u00e4lv\\! \nKommer att saknar dina inl\u00e4gg om du slutar - l\u00e4ser dem om du forts\u00e4tter\\! \nGod p\u00e5sk\\! \nKram\\!\n\n 28. mars 2010 kl. 21:16 \n\n\n\n\n\naase sa...\n\nJeg vil bare gi deg en kjempestor klem og si at jeg leser dine innlegg samme n\u00e5r de kommer\\!\\! Har du lyst innimellom lager du et innlegg, f\u00f8ler du for en pause gj\u00f8r du det\\!\\!\\! Jeg f\u00f8lger deg uansett hva du velger jeg Nikoline\\!\\!\\! \n \n\u00d8nsker dere en vakker og solrik p\u00e5ske\\!\\! \n \nKlem fra aase\n\n 28. mars 2010 kl. 21:21 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei vennen. \n \nJa den der kjenner jeg godt du\\! Tok like s\u00e5 godt \u00e5 sletta begge bloggene\\! n\u00e5 leser jeg kun andres :) \n \nser det g\u00e5r fremover hos deg.. du har v\u00e6rt dyktig men jeg er enig med faren din.. vi haster vel alle for fort avg\u00e5rde.. \n \nta vare p\u00e5 deg selv, og gj\u00f8r det du f\u00f8ler er rett for deg.. ikke for andre\\!\\! \n \nmasse varme klemma fra Bea\n\n 28. mars 2010 kl. 21:40 \n\n\n\n\n\nGamleheksa sa...\n\nKj\u00e6re deg\\! Du m\u00e5 for all del ikke slutte \u00e5 blogge\\!\\!\\! Glem den d\u00e5rlige samvittigheten for at du ikke kommenterer s\u00e5 mye. Kos deg med \u00e5 lage innlegg n\u00e5r du har tid og overskudd. S\u00e5 kommer du sterkere tilbake til h\u00f8sten n\u00e5r det blir roligere tider. \u00c5 f\u00e5 se hva du utretter i et og annet innlegg utover v\u00e5r og sommer er s\u00e5 stas. innleggene dine er alltid gode og inspirerende. \nLykke til, uansett.\n\n 28. mars 2010 kl. 21:54 \n\n \n\nAnne sa...\n\nHei Nikoline. H\u00e5per virkelig ikke at du legger ned bloggen\\! Jeg synes det er s\u00e5 koselig \u00e5 lese innleggene dine\\! Blogg n\u00e5r du har tid:) Jeg titter innom deg om du lager innlegg ofte eller sjelden;) \nJeg blogger lite fortiden selv, oppi alt som skjer rundt meg.. Men slik blir det jo bare i perioder\\! \nS\u00e5 fortsett \u00e5 blogg Nikoline, ellers vil jeg savne deg\\!\\! \nGod p\u00e5ske. Klem\n\n 28. mars 2010 kl. 22:16 \n\n\n\n\n\nRuth sa...\n\nNei er du rusk. Det er klart at du m\u00e5 fortsette \u00e5 blogge - n\u00e5r du selv har lyst selvf\u00f8lgelig. Du vet, det er mere enn bare det \u00e5 f\u00e5 kommentarer \"igjen\" som teller. Jeg, og sikkert mange flere med meg, finner masse av inspirasjon her inne hos deg. Og DEN er gull verdt. Bildene du legger ut er ogs\u00e5 gode \u00e5 se p\u00e5 og det er spennende \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvordan Gatehuset blir forvandlet til et nytt hjem for dere. \n \nJeg liker bloggen din utrolig godt og det er et lite lyspunkt n\u00e5r du har skrevet et nytt innlegg. Og d\u00e5rlig samvittighet - det er noe herk. Ikke ha det. \n \nHa en riktig god p\u00e5ske istedenfor.\n\n 28. mars 2010 kl. 22:49 \n\n\n\n\n\nBerit sa...\n\nNikoline, hva tanker der det du har... h\u00e5per du ikke slutter, for all del\\!\\!\\! \nDu m\u00e5 slutte \u00e5 ha d\u00e5rlig samvittighet for at tiden ikke strekker til, jeg leser bloggen din uansett om du kommenterer eller ikke. Den er s\u00e5 koselig jeg stortives her. \nEr s\u00e5 imponer over alt arbeidet du legger ned i hver ting som du pusser opp. De stolene, helt fantastiske, og det er jo alt som du lager. Lekre farger du hat tatt ut. \n\u00d8nsker deg og dine en fin p\u00e5ske helg og h\u00e5per dere f\u00e5r slappet litt av ogs\u00e5 innimellom pakkingen. \nStor klem herfra.\n\n 28. mars 2010 kl. 23:53 \n\n\n\n\n\nMitt hvite hus sa...\n\nHei kj\u00e6re deg... \nLeste innlegget under her.. en t\u00f8ff opplevelse for dere og andre som mistet sine kj\u00e6re.. \n \nSkj\u00f8nner du har det travelt om dagene.. \nSkj\u00f8nner ogs\u00e5 slitet med d\u00e5rlig samvittighet...det er vi flinke til vi damer.. \n \ndin far er en klok mann..vi haster igjennom livet... \n \nGJ\u00f8r det du f\u00f8ler blir riktig... men pr\u00f8v \u00e5 ikke ha dr\u00e5lig samvittighet for at du ikke rekker over \u00e5 hilse p\u00e5 oss andre.. \njeg gleder meg over innleggene dine..leser og legger igjen en hilsen..du vil bli svanet dypt hvis du slutter \u00e5 blogger.. \n \n\u00d8nsker deg en fin p\u00e5ske Nikoline.. \n \nklem Kerstin\n\n 29. mars 2010 kl. 06:17 \n\n\n\n\n\nhvorfor ikke... sa...\n\nKj\u00e6re Nikoline\\! \n \nDet er akkurat d\u00e8t\\! Jeg kjenner meg s\u00e5 godt igjen, Nikoline\\! Jeg har liksom sluttet, men blogglandia gir meg s\u00e5 mye...s\u00e5 jeg sniker stadig litt rundt husveggene, likevel;) og bloggen din er en av de flotte\\!\\!\\! \nSkriv litt n\u00e5r du vil...og la v\u00e6r n\u00e5r du vil...blogg for din egen del. S\u00e5 kommer vi \u00e5 koser oss med innlegga dine uten \u00e5 kreve noe som helst....men jeg vet\\! Jeg har selv den d\u00e5rlige samvittigheten, for jeg vil jo...p\u00e5 en m\u00e5te...men jeg vil s\u00e5 mye annet, ogs\u00e5\\! og det tar tid\\! F\u00f8l deg fri, Nikoline...men ikke legg ned, da\\! \nKommentarer betyr ikke alt - selv om det er koselig - gleden ved \u00e5 blogge, er det viktigste. \n \nJeg har funnet ut at jeg m\u00e5 blogge for min egen skyld -Javisst, er det egoistisk\\!\\!\\! Men d\u00e5rlig samvittighet og ting man m\u00e5...da blir det liksom ikke hobby...og blogging er hobby. En hobby som gir mye inspirasjon og glede\\! \n \nStor bloggklem fra Torunn\n\n 29. mars 2010 kl. 12:38 \n\n\n\n\nDu har s\u00e5 koselige innlegg og flotte ting \u00e5 vise fram. Det er en fryd \u00e5 se alt du kreerer, enten det er maling, strikket\u00f8y eller heklen\u00e5larbeid:)) \nBlogg n\u00e5r du har tid\\!\\! Du skal slettes ikke ha d\u00e5rlig samvittighet for oss:) Vi er her... \nNyt dagen din, lykke til med flytting og alle prosjekter:) \nKlem fra meg:)\n\n 29. mars 2010 kl. 14:16 \n\n\n\n\n\nRosa sa...\n\nEg h\u00e5par som dei andre at du ikkje sluttar med blogginga heilt. Om du tek ein pause eller om du lagar innlegg n\u00e5r du f\u00f8ler for det. Og s\u00e5 veit ein jo at du kjem sterkare tilbake n\u00e5r dagane atter vert myrke og Nikoline har funne seg godt tilrette i Gatehuset :) \n \nFantastisk arbeid med stolane, og eg gler meg til \u00e5 sj\u00e5 det ferdige kj\u00f8kkenet\\!\n\n 29. mars 2010 kl. 22:35 \n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\n\nGod kveld Nikoline\\! Synes det er trist om du forlater oss for godt. Vi har vel alle gode grunner for \u00e5 bli borte herfra av og til. Noen ganger er det ting som skjer, andre ganger har vi det for travelt, eller s\u00e5 er det rett og slett bloggelysten som er frav\u00e6rende. Du trenger ikke har d\u00e5rlig samvittighet for det. Det er desto hyggeligere n\u00e5r du dukker opp med dine slagferdige innlegg og flotte bilder. Og ang. bilder - de stolene du viser blir prima. H\u00e5per vi f\u00e5r se alt i sin fulle prakt n\u00e5r det er ferdig. \n \nRiktig god p\u00e5ske til deg ogs\u00e5\\! H\u00e5per du f\u00e5r tid til \u00e5 senke skuldrene og tenke litt p\u00e5 deg selv.\n\n 29. mars 2010 kl. 23:28 \n\n\n\n\n\nwigdis sa...\nKlart du skal fortsette \u00e5 blogge n\u00e5r du har tid og lyst. Det er s\u00e5 koselig \u00e5 titte innom bloggen din. Kommentere hos andre kan du gj\u00f8re n\u00e5r du f\u00e5r bedre tid og er ferdig med oppussinga. Det blir forresten nydelig. \n\u00d8nsker deg en flott p\u00e5ske.\n\n 30. mars 2010 kl. 12:26 \n\n\n\n\n\nLinemor sa...\n\nHeia:) \nNei slike tanker ska du ikke ha\\!Alle har det slik innimellom,jeg for den del vil at du fortsetter med bloggingen din:) \nKlem\\!\n\n 30. mars 2010 kl. 13:42 \n\n\n\n\n\nR\u00f8sslyng sa...\n\nKj\u00e6re vene, du m\u00e5 da ikke gi opp bloggingen selv om du f\u00f8ler det blir liten tid til denslags innimellom. \nVi er nok mange som setter pris p\u00e5 bloggen din og vil at du fortsetter s\u00e5 jeg foresl\u00e5r at du blogger n\u00e5r du har tid og lyst. Det skal jo v\u00e6re en positiv, givende ting \u00e5 holde p\u00e5 med og n\u00e5r du har det travelt med andre ting skal du parkere alle snev av evt d\u00e5rlig samvittighet og prioritere avslapping fremfor stressblogging ;) \nLykke til uansett, h\u00e5per du kommer frem til en l\u00f8sning du vil v\u00e6re komfortabel med\\! \n\u00d8nsker deg i samme renna en riktig trivelig p\u00e5sketid\\! \nKlemmm\n\n 30. mars 2010 kl. 17:17 \n\n\n\n\n\nLise sa...\n\nHei hei. Kommer dumpende inn i bloggen din for f\u00f8rste gang via Lovises blogg, og vil bare legge igjen en hilsen. For det f\u00f8rste, stolene dine blir utrolig lekre\\! Skikkelig ekstrem forandring\\! \nFor det andre, BLOGGING m\u00e5 ikke bli nok en stressfaktor som gir d\u00e5rlig samvittighet n\u00e5r man ikke klarer \u00e5 f\u00f8lge opp s\u00e5 mye som man f\u00f8ler at man burde. D\u00e5rlig samvittighet har vi vel nok av, eller hva? At du f\u00f8ler du ikke har tid, viser vel bare at du lever et rikt liv? Jeg stiller heller sp\u00f8rsm\u00e5l ved de som oppdaterer bloggen sin flere ganger daglig... Man lever da tross alt ikke livet sitt p\u00e5 nettet\\! \nFinner du glede ved blogging, s\u00e5 blogg n\u00e5r du f\u00f8ler for det\\! \nJeg har ogs\u00e5 g\u00e5tt flere runder med meg selv om akkurat disse tingene (og er garantert ikke den eneste), og er n\u00e5 en forn\u00f8yd blogger, som blogger n\u00e5r jeg f\u00f8ler for det. \n\u00d8nsker deg en riktig god p\u00e5ske\\!\n\n 30. mars 2010 kl. 19:49 \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a54ac2d0-ccfc-4982-8e06-27f2179a4d4f"} +{"url": "http://www.fvn.no/mening/Uforsonlig-linje-205510b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:06:45Z", "text": "# Uforsonlig linje\n\nIsraels utenriksminister, Tzipi Livni, vil fjerne Hamas fra makten p\u00e5 Gazastripen hvis hun blir statsminister. Det samme vil hennes hovedutfordrer i valget i Israel 10. februar, Benjamin Natanyahu.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "956fe3f6-cfc3-4fb6-a7f6-434d8fee3353"} +{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/4106-lakk-p%C3%A5-felger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:58Z", "text": "Skrevet 29 September, 2009\n\nTenkte jeg skulle pr\u00f8ve litt h\u00e5ndpolering p\u00e5 felgene mine i g\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 opp glansen litt. Tok litt 3M fcp p\u00e5 en skumpad og gnikka i noen sekunder. Plutselig ser jeg dette:\n\n\n\nHar felgene virkelig S\u00c5 tynn/myk lakk? Felgene er av type \"mega futura\" 18\" og har holdt ganske bra i 3 \u00e5r som vinterfelger uten noe flassing eller problemer annet enn steinsprut skader. Ser jo ut som jeg er igjennom lakken her, noe som overrasket meg etter 15 sek gnikking for h\u00e5nd \n\n - **Bosted:** Troms\u00f8\n\nSkrevet 30 September, 2009\n\nSnodig....er dette \"billig\" felger eller..?\n\nJeg har brukt roterende og MG\\#83 + polishing pad p\u00e5 flere felger uten at jeg har sett noe tilsvarende, FCP er jo en del grovere men likevel....ser ihvertfall ut som lakken er snart borte.\n\nHar du pr\u00f8vd forsiktig med noe finere for \u00e5 se om det evt. blir blankt igjen?\n\nSkrevet 30 September, 2009\n\nInnsiden og innsiden. Eikene er 4kantede s\u00e5 det er jo 3 flater som er like godt synlige, og baksiden som ikke er synlig. Det er \"sidene\" p\u00e5 eikene som er mest slitt, derfor pr\u00f8vde jeg \u00e5 polere der f\u00f8rst. Baksiden er annerledes, men der gidder jeg ikke \u00e5 polere, for den er ikke synlig uansett \n - **Bosted:** Gjerdrum\n\nSkrevet 30 September, 2009\n\nM\u00e5 v\u00e6re utrolig tynn og myk lakk p\u00e5 de felgene der Enten det, eller s\u00e5 overg\u00e5r dine krefter alt som heter grov rubbing og roterende maskin \n\nKan egentlig se ut som du har begynt \u00e5 v\u00e5tslipe felgene. Mulig du finner en farge som er identisk som du kan spraye over med. Sprayboks lakk trenger ikke \u00e5 bli d\u00e5rlig. Bare \u00e5 gj\u00f8re litt godt arbeid f\u00f8r, under og etter lakkering \n\nSkrevet 30 September, 2009\n\nJa, er klar over at disse \"non-diminishing\" polishene kutter litt grovere p\u00e5 lavere hastighet, men det f\u00e5r da v\u00e6re grenser Burde jo ikke bli sandpapir fordi man bruker det for h\u00e5nd. Har brukt den for h\u00e5nd inne i d\u00f8rh\u00e5ndtaker osv uten noe prob, og har alltid m\u00e5tte gnikke 2-3 runder for \u00e5 f\u00e5 bort det meste. M\u00e5 nok v\u00e6re felgene som har tynn lakk. Bakfelgene er det s\u00e5pass mye steinsprut p\u00e5 (bare grusveier rundt her) at jeg nok m\u00e5 lakkere de opp igjen snart uansett. Jeg har heldigvis aldri v\u00e6rt borti noen kant med dem elns, s\u00e5 det skulle ikke v\u00e6re s\u00e5 alt for mye arbeid. H\u00e5per jeg... \n\nSkrevet 30 September, 2009\n\n> Innsiden og innsiden. Eikene er 4kantede s\u00e5 det er jo 3 flater som er like godt synlige, og baksiden som ikke er synlig. Det er \"sidene\" p\u00e5 eikene som er mest slitt, derfor pr\u00f8vde jeg \u00e5 polere der f\u00f8rst. Baksiden er annerledes, men der gidder jeg ikke \u00e5 polere, for den er ikke synlig uansett \n\nVed robot lakering er det nokk siden av eikene som f\u00e5r det tynneste lakk laget, dette blir jo som oftest bedre p\u00e5 pulverlakerte felger.\n\nLitt dumt sp\u00f8rsm\u00e5lkansje, men var det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke s\u00e5pass grov rubbing som FCP.\n\nJeg er s\u00e5 prega av truhaa sine ord om test minst aggresive kombo f\u00f8rst, men det er meg, og jeg er definnitift ikke proff i dette.\n\n### **HHA** \u00a0\u00a0 ** 36 \n\n - **Bosted:** Gjerdrum\n\nSkrevet 30 September, 2009\n\n\n - \nSkrevet 30 September, 2009 (endret)\n\nKj\u00f8pte de nedi moss et sted, husker ikke hva de het, men er av typen mega. Jeg synes kvaliteten er god s\u00e5nn generellt. De har g\u00e5tt som vinterhjul 2 \u00e5r og sommerhjul ett \u00e5r uten flasse eller f\u00e5 andre skader, selv om det har blitt skrapt is og sn\u00f8 ut av felgene p\u00e5 daglig basis. Sn\u00f8 i 18\" felger rister f\u00e6lt\\! Har ogs\u00e5 kj\u00f8rt i utallige stygge hull og dumper med dem. Var uheldig for et par \u00e5r siden og smellte hardt nedi et hull der asfalten hadde falt ut. \u00d8dela et par deler i forstillinga, men felgen er like rund. Er godt forn\u00f8yd med disse s\u00e5nn utenom lakktykkelsen \n\nSkal jeg lakkere dem s\u00e5 blir det nok til at jeg pusser dem ned og lakkerer selv. Har lakkspr\u00f8yte osv, men har ikke f\u00e5tt \u00f8vd meg noe s\u00e6rlig enda. Skal skaffe meg noe karosserideler og \u00f8ve meg p\u00e5 dem f\u00f8r jeg gyver p\u00e5 noe som skal brukes.\n\n **Endret 30 September, 2009 av mighty82** \n\nSkrevet 1 Oktober, 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecb31c01-a093-498e-838f-393142d246d9"} +{"url": "http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/04/26/396817.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:51Z", "text": "# Krever 16 \u00e5r for \u00f8ksedrapet p\u00e5 Annie (83)\n\n## \\- annie2.jpg --\\>Libyerne b\u00f8r f\u00e5 9 og 16 \u00e5rs fengsel, mener aktor.\n\n\n\n**KAN F\u00c5 16 OG 9 \u00c5R:** Yusuf Imran Ishtan Imsheri (34) og Sarahad Binjassem Najli (31) er tiltalt for drapet. \nAktor, statsadvokat Tor Christian Carlsen, mener han har lagt fram bevis for at Sarahan Bin Jassam Najli (32) drepte den 83 \u00e5r gamle kvinnen med over ti slag med \u00f8ks. \u00c5rsaken til at den forsvarsl\u00f8se kvinnen ble drept var at Najli og kameraten Yusuf Imran Ishtaw Imsheri (35) ville rane henne, mener statsadvokaten.\n\nHan la i dag ned p\u00e5stand om 16 \u00e5rs fengsel for Najli og ni \u00e5rs fengsel for Imsheri i Haugesund tingrett.\n\nImsheri har nektet for at han visste hva som skjedde i annen etasje i Haugeveien 90 ved midnatt 14. juni i fjor. Han s\u00e5 at Najli tok med \u00f8ksa inn i huset, og m\u00e5 ha forst\u00e5tt at den kunne brukes mot beboere, mener aktor. Han karakteriserte drapet som et s\u00e6rdeles r\u00e5tt og brutalt drap, som et \u00aboverkill\u00bb.\n\n\\- Det er ingen tvil om at Annie Bergliot Olsvik kjente b\u00e5de frykt og stor smerte, p\u00e5pekte Carlsen.P\\>Aktor, statsadvokat Tor Christian Carlsen, mener han har lagt fram bevis for at Sarahan Bin Jassam Najli (32) drepte den 83 \u00e5r gamle kvinnen med over ti slag med \u00f8ks. \u00c5rsaken til at den forsvarsl\u00f8se kvinnen ble drept var at Najli og kameraten Yusuf Imran Ishtaw Imsheri (35) ville rane henne, mener statsadvokaten. Han la mandag ned p\u00e5stand om 21 \u00e5rs fengsel for begge de tiltalte libyerne i Haugesund tingrett.\n\nImsheri har nektet for at han visste hva som skjedde i annen etasje i Haugeveien 90 ved midnatt 14. juni i fjor. Han s\u00e5 at Najli tok med \u00f8ksa inn i huset, og m\u00e5 ha forst\u00e5tt at den kunne brukes mot beboere, mener aktor. Han karakteriserte drapet som et s\u00e6rdeles r\u00e5tt og brutalt drap, som et \u00aboverkill\u00bb.\n\n\\- Det er ingen tvil om at Annie Bergliot Olsvik kjente b\u00e5de frykt og stor smerte, p\u00e5pekte Carlsen.\n\n*(NTB)*\n\n\u00a0\n**Publisert** mandag 26.04.2004 kl. 11:15, oppdatert 01:27\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8aabedf-55bf-4a11-b1c9-7e7c35f842ba"} +{"url": "https://nofima.no/person/siril-alm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:27Z", "text": "# Siril Alm\n\n*Forsker*\n\n \n \n# Siril Alm\n\n### Biografi Siril Alm\n\nJeg er forsker i Nofima, her har jeg jobbet siden 2010. Mitt forskningsomr\u00e5de er markedsf\u00f8ring med spesialisering i konsumentadferd /forbrukermarkedsf\u00f8ring. \nI 2015 fullf\u00f8rte jeg en doktorgrad i samfunnsvitenskap ved UiT \u2013 Norges Arktiske Universitet. Avhandlingen hadde tittel \u00abExploring social influences on children's food attitudes and consumption\u00bb. Ved \u00e5 intervjue barn i alderen 4-8 \u00e5r og deres foreldre unders\u00f8kte jeg hvordan barnehageansatte og foreldre p\u00e5virker barns holdninger, preferanser og konsum av mat. Jeg benytter hovedsakelig kvalitative metoder, og benyttet fotointervju i avhandlingen. \nJeg er tidligere utdannet fiskerikandidat/ master i markedsf\u00f8ring fra UiT (2009) hvor jeg skrev avsluttende masteroppgave med tittelen \u00abBarns holdning til sj\u00f8mat\u00bb. Jeg har ogs\u00e5 en bachelorgrad i eksportmarkedsf\u00f8ring fra Universitetet i Nordland. Tidligere har jeg arbeidet b\u00e5de med markedsf\u00f8ring og regnskap hos Sj\u00f8matr\u00e5det, Ler\u00f8y og Hurtigruten.\n\n### Siril har 8 vitenskapelige publikasjoner i Cristin:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5af382e5-9f85-49b3-92e9-cb12fb18e0ee"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187309-d199681-Reviews-Drei_Loewen_Hotel-Munich_Upper_Bavaria_Bavaria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T13:15:46Z", "text": "Anmeldt 19 mai 2016 \n\nHotellet ligger like ved Hbf, og med ti minutters gange ti Marienplatz. Store rom, med greit bad. D\u00e5rlig system p\u00e5 s\u00e5pe/sjampo. Grei betjening. Litt hektisk ved frokosten, og periodevis litt mangel p\u00e5 mat p\u00e5 grunn av lite betjening.\n\nTakk, Ulves\nDette hotellet ligger ca 5 minutter fra hovedjernbane stasjonen i Munchen. Hotellet har innbydende resepsjon med bar. Rommene er ny renovert og av god standard. Dobbel Sengen er enorm og konfertabel . Bestillte med frokost, og den var god. Fikk ikke bacon til egget, tross av at vi \u00f8nsket dette.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d30bcd1f-d210-4820-a94e-4eda65ab716c"} +{"url": "https://smgj.wordpress.com/tag/blogging/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:15Z", "text": "#### Mellom himmelen og havet\n\nMest om min fritid i stort og sm\u00e5tt.\n\n## G\u00f8y med statistikk\n\nAv og til er det g\u00f8y \u00e5 grave i sidestatistikken. Ikke er det s\u00e5 enkelt \u00e5 sammenlikne \u00abrett\u00bb siden gamle poster vil ha hatt mer tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 treff. Men da er det ekstra tydelig n\u00e5r nye poster seiler opp blant \u00abtopp 10\u00bb.\n\nTopp 3 er egentlig just nuh en topp 4 siden det ligger en delt 3.plass der. \n1\\) Strikkeoppskrift for dummies: raggsokker**\u00a0 \n***(Med nesten dobbelt s\u00e5 mange treff som nr 2 p\u00e5 lista.) \n*2) Hva bruker man eggehviter til \u2013 n\u00f8ttebunn, selvsagt \n*(Tett fulgt av de to p\u00e5 delt 3.plass.)* \n3\\) Fjerning av r\u00f8dvinsflekk fra bomullsduk \n3\\) Om pust, angst og stress \u2013 smgj synser\n\nDet er nok ikke faste lesere som f\u00e5r disse postene opp i h\u00f8yden, men heller at disse postene har mange s\u00f8kemotortreff. Jeg h\u00e5per iallfall at noen av de som har v\u00e6rt innom har funnet svar \u2013 om enn ikke de svarene de \u00f8nsket.\n\nEllers viser topplista det jeg allerede visste \u2013 at jeg skriver bredt, og ikke smalt.\n\nAndre tema som figurerer i bloggen er dykking og j\u00e5leri \u2013 og selvf\u00f8lgelig hage. S\u00e5nn er det bare, og s\u00e5nn fortsetter det nok \u00e5 v\u00e6re. Jeg liker ikke \u00e5 begrense meg. \ud83d\ude09\n\nHer kommer de mest leste \u2013 gruppert s\u00e5nn ca etter tema.\n\n**De praktiske**\n\nStrikkeoppskrift for dummies: raggsokker**\u00a0 \n**Jeg h\u00e5per at noen har f\u00e5tt til raggsokkene sine. Det hadde v\u00e6rt meget hyggelig \u00e5 h\u00f8re fra dere.\n\nFjerning av r\u00f8dvinsflekk fra bomullsduk \nR\u00f8dvin er et problem for mange. Dette resymeet er nok veldig spesifikt for hvit bomull, men jeg h\u00e5per det har hjulpet noen.\n\n**Uten mat og drikke \u2026**\n\nHva bruker man eggehviter til \u2013 n\u00f8ttebunn, selvsagt \nOverskudd av eggehviter er et problem for mange. Jeg liker b\u00e5de n\u00f8ttebunn og mandelbunn og siden de kan fryses og \u00abha p\u00e5 lur\u00bb er det en lettvindt m\u00e5te \u00e5 bli kvitt dem. De av dere som egentlig lette etter hva dere skal gj\u00f8re med et overskudd av eggeplommer b\u00f8r se p\u00e5 den endelige honningkakeoppskriften min. Det var den som f\u00f8rte meg ut i uf\u00f8ret.\n\nHusets Herre kokkelerer \nHusets Herre er virkelig flink p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Min oppgave begrenser seg stort sett til rydding og s\u00e5nt og borddekkingen. Dette er et innlegg med meny, borddekking og noen linker til eksterne oppskrifter.\n\nMiddagsmuffins med cottage cheese, ost, urter og skinke \nMen det finnes unntak som bekrefter regelen \ud83d\ude09\n\nFlere oppskrifter \u2013 i ordets videste forstand \u2013 finnes under stidkkordet \u00aboppskrifter\u00ab. Innimellom er det ogs\u00e5 en og annen sokk der \u2013 iallfall forel\u00f8pig.\n\n**R\u00e5dyrtrilogien**\n\nStylterottemeny (hva r\u00e5dyrene spiser hos meg) \nEn kjapp oversikt over hvilke planter r\u00e5dyrene (stylterottene) spiser i min hage.\n\nSom man roper i skogen f\u00e5r man svar \u2013 dagens tema er r\u00e5dyr \nSvar p\u00e5 en del s\u00f8kemotors\u00f8k som jeg har sett rundt temaet r\u00e5dyr\n\nHva jeg har fors\u00f8kt mot r\u00e5dyr \nEn samling over mer eller mindre vellykkede tiltak mot stylterotteproblemet.\n\n**De alvorlige**\n\nOm pust, angst og stress \u2013 smgj synser \nDet hender jeg tenker litt mye. Jeg h\u00e5per noen av dere som har kommet fram til dette innlegget opplever det som et vettugt innspill.\n\nGaver med en mening \nOm alternative julegaver. Jeg gjentar oppfordringen ogs\u00e5 i 2009 \u2013 om ikke lista er valid lenger s\u00e5 er tanken god. Husk alts\u00e5 at denne ble skrevet i 2008 og at ikke alle linkene gjelder lenger (men overraskende mange fungerer fint, alts\u00e5).\n\nPsykisk i drivhuset \nOm nedstemthet og psykiske lidelser. Om det \u00e5 tie og om det \u00e5 tale.\n\n**De mindre alvorlige** \ud83d\ude09\n\nHihi \u2013 m\u00e5 bare deles\\! \u2013 Skademeldinger for smileb\u00e5ndet.\n\nS\u00e6re fakta man husker \u2013 Overskriften sier alt.\n## F\u00f8lg opp kommentarene dine p\u00e5 tvers av \u00abbloggreligioner\u00bb\n\nJeg er temmelig gr\u00f8nn i bloggverdenen og har ikke rukket \u00e5 sette meg inn i det som finnes av verkt\u00f8y. Jeg benytter RSS i liten grad, siden jeg foretrekker \u00e5 vandre fra blogg til blogg framfor \u00e5 abonnere.\n\nDet som hittil har plaget meg p\u00e5 min hvilel\u00f8se vandring blogger imellom er at jeg ikke fikk\u00a0 fulgt opp kommentarer, rett og slett fordi jeg glemte hvilken blogg jeg var i og hva jeg kommenterte. Dermed gikk jeg glipp av svar p\u00e5 mine kommentarer.\u00a0\n\nHer i wordpressland har jeg under \u00abd\u00e6sjbordet\u00bb mitt et sted som heter \u00abmy comments\u00bb. Der kan jeg se de siste kommetarene jeg har f\u00e5tt eller gitt \u2013 til andre wordpressbrukere. Det er jo fint, men ogs\u00e5 en bitte liten smule irriterende da jeg har ganske mange nettvenner som har valgt \u00e5 f\u00f8lge en annen \u00abreligion\u00bb; blogger/blogspot.\n\nDet var alts\u00e5 f\u00f8r jeg fant co.mments. Det er en liten sak som man legger inn i sin favorittnettleser. Hver gang jeg er p\u00e5 en blogspot-blogg og legger igjen en kommentar til et innlegg trykker jeg n\u00e5 p\u00e5 et bookmark jeg har lagt inn i nettleseren. Den sier fra til co.mments at jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge denne saken. N\u00e5r jeg s\u00e5 g\u00e5r inn p\u00e5 min personlige trackingside p\u00e5 co.mments ligger oppf\u00f8lgerkommentarene \u2013 dersom det er noen \u2013 der for meg under en liten headline som beskriver innlegget jeg svarte p\u00e5 nok til at jeg husker det. Jeg kan tvinge igjennom en manuell sjekk etter nye kommentarer for hver \u00absak/post\u00bb jeg har valgt \u00e5 f\u00f8lge. N\u00e5r innlegget er utdatert, eller \u00abutdebatert\u00bb ** fjerner jeg \u00abf\u00f8lget\u00bb p\u00e5 saken. Det blir alts\u00e5 som en RSS, men p\u00e5 niv\u00e5et \u00abet innlegg\u00bb, ikke \u00aben blogg\u00bb.\n\nS\u00e5 n\u00e5 g\u00e5r jeg ikke glipp av svar p\u00e5 kommentarer jeg har lagt igjen i blogspot-blogger heller. \ud83d\ude00\n\nDen eneste ulempen jeg har sett med tjenesten hittil er at den av og til\u00a0blir overbelastet n\u00e5r amerikanerne st\u00e5r opp. Den er gratis, krever bare registrering for \u00e5 pr\u00f8ve. Ja, og s\u00e5 var den knotete \u00e5 f\u00e5 inn i Internet Explorer. Men etter den barnesykdommen er jeg kjempeforn\u00f8yd, alts\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "174328ad-ad2f-472e-9f01-e7f8311bd6d6"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utvask-av-leilighet-32-m2-ifbm-flytting/60842", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:17:55Z", "text": "# Anbud Utvask av leilighet (32 m2) ifbm flytting \n\nRegistrert Dato: Fredag 07. August 2009\n\nUtvask av 32 kvm leilighet p\u00e5 majorstua \u00f8nskes fredag den 14. August. \nVask av gulv hele leiligheten, vask av kj\u00f8kkenskap og skuffer, vask av lite kj\u00f8leskap, vask av hybelkomfyr og benkeplater. Vask av sm\u00e5 skap p\u00e5 bad. +Det som vanligvis inng\u00e5r i utvask av leilighet. \nTilbud mottas kun p\u00e5 mail, Foretrekker totalpris framfor timespris. \nCleaning of 32 sqm appartment on Friday the 14th of august at Majorstua. Cleaning in connection with move-out. Cleaning of the following (but not limited to) is expected: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bf7f94e-9dbe-47a6-9e07-648588f5a70d"} +{"url": "http://www.hordaland.no/nn-NO/idrett-og-friluftsliv/idrett/arrangementstilskot-til-nasjonale-eller-internasjonale-seniormeisterskap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00588-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:51:58Z", "text": "# Arrangementstilskot til nasjonale og internasjonale seniormeisterskap\n\nIdrettslag og s\u00e6rforbund kan s\u00f8kje tilskot for store nasjonale og internasjonale seniormeisterskap som skapar stort engasjement, samhald, motivasjon til idrettslig satsing og positive ringverknadar for n\u00e6ringslivet.\n\n### S\u00f8knadsskjema og s\u00f8knadsfrist\n\nDenne ordninga vil f\u00e5 nye retningslinjer i mars. Nye retningslinjer og s\u00f8knadsfrist kommer s\u00e5 snart som mogleg.\n\n## MERK\\!\n\nDenne ordninga vil f\u00e5 nye retningslinjer i mars. Nye retningslinjer og ny s\u00f8knadsfrist kjem s\u00e5 snart som mogleg.\n\n## Kven kan s\u00f8kje\n\nIdrettslag/s\u00e6rforbund tilknytta Norges idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Det Frivillige Skyttervesen og Norges Bilsportsforbund. Andre blir vurdert s\u00e6rskilt.\n\n## Kva kan st\u00f8ttast\n\nOrdninga gjeld nasjonale og internasjonale seniormeisterskap og meisterskap som er likestilt med nasjonale meisterskap som til d\u00f8mes landsskyttarstevne.\n\nFylkeskommunen skal profileras under meisterskapet.\n\n## Ytterlegare moment ved vurdering av s\u00f8knad\n\n### Vurderingskriteriar:\n\n - Tal og geografisk spreiing p\u00e5 deltakarar\n - Rekruttering og oppl\u00e6ring av frivillige\n - Budsjett, krav om kommunal medverknad\n - Nasjonal mediedekning\n - Ringverknadar for lokalt n\u00e6ringsliv\n\n## Oppf\u00f8lging, rapportering og kontroll\n\nFristen for rapportering er 6 m\u00e5nadar etter gjennomf\u00f8rt meisterskap.\n\n## Klage\n\nPart eller andre med rettsleg klageinteresse kan klage p\u00e5 vedtaket innan ein frist p\u00e5 tre veker. Fristen blir rekna fr\u00e5 den dagen s\u00f8kjar mottok melding om vedtaket. Den fylkeskommunale klagenemnda er klageinstans. Ein klage m\u00e5 innehalde opplysingar om kva vedtak det blir klaga over, \u00e5rsaka til at det blir klaga og kva endringar ein meiner b\u00f8r gjerast, og sendast til:\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99a29775-3ede-43bf-9b61-58b68b888888"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Asialekene_1998", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:49:57Z", "text": "# Asialekene 1998\n\n**Asialekene 1998** var de trettende Asialekene, de ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 6. til 20. desember 1998. Det var fjerde gangen som Bangkok var vertsby for lekene. Det var over 6 500 ut\u00f8vere fra 41 nasjoner som deltok i trettiseks sporter. Kina ble beste nasjon med 129 gullmedaljer foran S\u00f8r-Korea med 164.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23f18b42-a74c-42ab-8f20-0e37e2c4fd39"} +{"url": "http://kampanje.com/medier/2017/01/--na-haper-jeg-ikke-noe-gar-galt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:03Z", "text": "\n\nSpent NRK-sjef:\n\n*Norge er f\u00f8rst ute i verden med \u00e5 slokke FM-nettet, og begivenheten i Bod\u00f8 er omfattet av stor internasjonal interesse. Radiosjefer fra inn- og utland skal ogs\u00e5 ha en rolle i seremonien. - Det er voldsom interesse for det vi gj\u00f8r, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Foto: NTB Scanpix.*\n\nSpent NRK-sjef:\n\n*Norge er f\u00f8rst ute i verden med \u00e5 slokke FM-nettet, og begivenheten i Bod\u00f8 er omfattet av stor internasjonal interesse. Radiosjefer fra inn- og utland skal ogs\u00e5 ha en rolle i seremonien. - Det er voldsom interesse for det vi gj\u00f8r, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Foto: NTB Scanpix.*\n\n*Medier / Publisert 11.01.2017 10:31:19 - Oppdatert 11.01.2017 10:52:49*\n\n# \\- N\u00e5 h\u00e5per jeg ikke noe g\u00e5r galt\n\nDet riksdekkende FM-nettet i Nordland ble slukket presis klokken 11.11.\n\n\\- N\u00e5 h\u00e5per jeg ikke noe g\u00e5r galt, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen foran den historiske FM-slokkingen i Nordland.\n\n\u2013 Det viktige er at publikum oppdaterer stasjonslista for \u00e5 ta inn de nye kanalene. Jeg er ogs\u00e5 veldig spent p\u00e5 hvordan folk h\u00e5ndterer bilene sine de neste ukene, sier kringkastingssjefen til NTB.\n\nDet riksdekkende FM-nettet i Nordland ble slukket under en seremoni i Stormen bibliotek i Bod\u00f8. N\u00e5 m\u00e5 nordlendingene over p\u00e5 DAB for \u00e5 h\u00f8re riksdekkende radio. I l\u00f8pet av \u00e5ret vil samtlige FM-sendere landet over bli sl\u00e5tt av, men det vil fortsatt v\u00e6re mulig \u00e5 h\u00f8re lokalradio p\u00e5 FM-nettet en rekke steder.\n\nOvergangen til digital radio markeres i et direktesendt arrangement i Stormen bibliotek.\n\n**Radio Norge-sjef: - Unik mulighet**\n\nLasse Kokvik er administrerende direkt\u00f8r for Bauer Media som blant annet eier Radio Norge-gruppen. Han ser nye muligheter med omleggingen.\n\n\u2013 N\u00e5 f\u00e5r kommersielle kanaler en helt annen mulighet til \u00e5 tilby norske lyttere helt nye produkter. Vi f\u00e5r en unik mulighet til \u00e5 presentere nytt innhold p\u00e5 et godt dekket nett med krystallklar lyd, sier Kokvik.\n\n**Internasjonal interesse \n**Norge er f\u00f8rst ute i verden med \u00e5 slokke FM-nettet, og begivenheten i Bod\u00f8 ble omfattet av stor internasjonal interesse. Radiosjef Graham Dixon i Den europeiske kringkastingsunionen EBU mener den opphetede og til dels aggressive norske debatten i forkant av FM-slukkingen er et uttrykk for radioens sterke stilling.\n\n\u2013 Diskusjonen avdekker hvor viktig radio er i livet til folk. Over hele Europa lytter 90 prosent av befolkningen i snitt to og en halv time p\u00e5 radio. Slukketidspunktet blir dramatisk fordi folk bryr seg. Men fordelene er store, og slukkingen kommer ikke som en overraskelse, sier Dixon til NTB.\n\n**\u2013 DAB mest solid \n**Norge leder if\u00f8lge EBU-sjefen an i den europeiske digitaliseringen av radionettet. Mer enn 40 land er i ferd med \u00e5 innf\u00f8re DAB-teknologi som ikke har fullgode alternativer.\n\n\u2013 Dere leder an med \u00e5 fjerne FM-nettet, men i l\u00f8pet av 5-10 \u00e5r vil ikke Norge lengre v\u00e6re s\u00e5 enest\u00e5ende. Jeg skal ikke p\u00e5st\u00e5 at DAB er den eneste digitale fullgode l\u00f8sningen for all framtid, men akkurat n\u00e5 er DAB den mest effektive, p\u00e5litelige og solide digitale radiol\u00f8sningen, sier Dixon.\n\n**M\u00e5 ha DAB + \n**Lokalradiostasjoner i Nordland forventer en \u00f8kt oppslutning etter slukkingen, spesielt fra bilf\u00f8rere som ikke har tatt overgangen til DAB. Alle NRKs kanaler sendes i DAB+ fra onsdag. P4 og Radio Norge sender i DAB i en periode fremover.\n\nFor \u00e5 motta et fullstendig riksdekkende radiotilbud m\u00e5 man enten ha DAB+-radio eller benytte andre digitale plattformer som internettradio, mobil, nettbrett eller TV. De som har en f\u00f8rstegenerasjons DAB-radio (uten pluss), vil kun f\u00e5 inn P4 og Radio Norge av rikskanalene etter 11. januar.\n\nSlukkingen av FM-nettet f\u00f8rte til mange henvendelser til NRK. Selv f\u00f8r slukkingen startet fikk kanalen telefoner fra radiolyttere, if\u00f8lge Dagbladet.\n\nFra klokken 24 til 10.30 onsdag har kanalen mottatt 233 telefonhenvendelser med sp\u00f8rsm\u00e5l om DAB. \u00c5rsaken er at flere av NRKs kanaler i natt ble flyttet fra riksblokka til regionblokka. Folk ble derfor n\u00f8dt til \u00e5 s\u00f8ke opp kanalene p\u00e5 nytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e825869-13dd-4e59-b971-65509d9c71af"} +{"url": "http://anitatormoen.blogspot.com/2012/03/fargeglede.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:23Z", "text": "\n### Fargeglede\n\nLike selvf\u00f8lgelig som v\u00e5rens ankomst er bes\u00f8k av Sirkus Merano i byen v\u00e5r. Fargesprakende forestillinger som trekker barnas oppmerksomhet mot seg. Mitt nye skjerf minner meg litt om alle fargene man ser p\u00e5 sirkusforestillingen, derfor har jeg valgt og kalle det for: \n\n**SIRCUS**\n\n\n\nDet er strikket etter en id\u00e9 av Julia Crossland. Jeg har brukt Alpaca Silk fra Viking, og heklet m\u00f8nsteret som heter Sultan Stitch. M\u00f8nsteret finnes sikkert i mange hekleb\u00f8ker, men jeg kj\u00f8pte like godt boken Julia anbefalte - Handbook of Crochet Stitches. Man trenger alltids flere hobbyb\u00f8ker\\! \n\n\n\nDet er litt uvant \u00e5 g\u00e5 med slike fargesprakende plagg - men jeg tror jeg kan venne meg til det\\! \n\n\n\n \nFor \u00e5 f\u00e5 litt tyngde nederst valgte jeg \u00e5 sy p\u00e5 noen knapper fra samlingen. Og jammen ble det matfar som fikk det avgj\u00f8rende ordet n\u00e5r det gjaldt plasseringen av dem. \n\n\n\n Lagt inn av \nUlla-Bella , \n\nonsdag, mars 07, 2012 \n\n#### 29 kommentarer:\n\n1. \n \n Mariannel7. mars 2012 kl. 21:24\n \n Smukt og en god m\u00e5de at bruge evt. Rester . \n Sjov afslutning med knapperne - ;0))\n \n2. \n \n G-Anette7. mars 2012 kl. 21:24\n \n S\u00e5 flott og fargerikt\\! Herlig\\! :)\n \n3. \n \n Tovepia7. mars 2012 kl. 21:28\n \n Jeg syntes det var direkte herlig flott\\!\\! Jeg liker farger, og spesielt p\u00e5 tilbeh\u00f8ret, dette frisker opp ethvert antrekk\\!\\! \n Ha en fin kveld, klem fra m\u00e6;)\n \n4. \n \n Silje sin blogg7. mars 2012 kl. 21:44\n \n kjempe fint skjerf;) s\u00e5 flott \u00e5 endelig se litt glade farger. det minner om v\u00e5r;)\n \n5. \n \n Stine Hoelgaard Johansen7. mars 2012 kl. 21:55\n \n Sk\u00f8nt, sk\u00f8nt cirkus-t\u00f8rkl\u00e6de i dejlige farver \n \n Stine:)\n \n6. \n \n Kort og S\u00f8m7. mars 2012 kl. 22:33\n \n Kjempe fint skjerf\\!\\! :O)\n \n7. \n \n Berit7. mars 2012 kl. 22:55\n \n Kjempefint, farger er g\u00f8y og n\u00e5 g\u00e5r det mot v\u00e5r da m\u00e5 vi ha litt gladfarger :)\n \n8. \n \n Helle7. mars 2012 kl. 23:01\n \n Farger er flott og energigivende\\! Elsker sm\u00e5 fargeklatter som liver opp selv de trausteste antrekkene. For skjerfet ble jo kjempefint. :)\n \n9. \n \n Randis side7. mars 2012 kl. 23:04\n \n Flott med farger\\! Ha fine dager mot helg\\!\n \n10. \n \n Fiff7. mars 2012 kl. 23:53\n \n H\u00e4rligt med f\u00e4rg\\! Coolt med knappar ocks\u00e5 :-)\n \n11. \n \n KirstenK8. mars 2012 kl. 01:29\n \n Farver kan man aldrig f\u00e5 nok af specielt ikke om fo\u00e5ret...fed ide med knapperne nederst p\u00e5 t\u00f8rkl\u00e6det\\!\n \n12. \n \n Tonemor8. mars 2012 kl. 08:16\n \n S\u00e5 sprekt og herlig. Det var supert. \n \u00d8nsker deg en str\u00e5lende dag \n Klem Tone\n \n13. \n \n Elins Strikkeri8. mars 2012 kl. 08:26\n \n Supert, masse fine farger:))\n \n14. \n \n Wenche/chawo8. mars 2012 kl. 09:32\n \n Herlig fargerikt skjerf du har laget.Ha en flott dag\n \n15. \n \n wigdis8. mars 2012 kl. 10:12\n \n For et herlig skjerf du har lagd, et skikkelig \"bli i godt hum\u00f8r\" skjerf. Vi trenger masse farger p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret.\n \n16. \n \n Manisk kreativ8. mars 2012 kl. 10:20\n \n Spreke farger, og morsomt med de knappene nederst. :)\n \n17. \n \n Hantverkargl\u00e4dje8. mars 2012 kl. 14:39\n \n Du \u00e4r d\u00e5 s\u00e5 full av trevliga id\u00e9er. P\u00e5 den halsduken kunde man f\u00e5 anv\u00e4nt m\u00e5nga restgarner. Ha det gott.\n \n18. \n \n Maggie8. mars 2012 kl. 15:16\n \n Et herlig fargeglad skjerf du har heklet\\! Matfar gjorde en god jobb ang. plassering av knappene :) \n (Jeg har nominert deg hos H\u00e5ndlaga 2012)\n \n19. \n \n strikkedilla8. mars 2012 kl. 17:43\n \n S\u00e5 stilig skjerf. Jeg er heller ikke s\u00e5 fargeglad, men syntes det er stilig p\u00e5 alle andre. Knappene var fine p\u00e5.\n \n20. \n \n 1000 Gleder8. mars 2012 kl. 17:48\n \n Artig sammenligning :-) Flott farverikt skjerf med ett morsomt navn.\n \n21. \n \n Siri8. mars 2012 kl. 17:50\n \n Flott skjerf\\! Du lager stadig mye fint\\!\n \n22. \n \n Maria Isabel8. mars 2012 kl. 18:21\n \n Skjerfet er kjempefint\\!\\! \n Man kan aldri f\u00e5 for mange hobbyting, kj\u00f8per m\u00f8nster og b\u00f8ker og ting & tang hele tiden jeg, hehe :) \n \n \u00c5\u00e5\u00e5 Merano.. lenge siden jeg har satt min fot der.. men ikke s\u00e5 lenge siden man skulle tro.. Jeg og samno dro uten \u00e5 ta med noen barn, hihi :) \n \n Ha en flott dag :) Gratulerer med kvinnedagen :)\n \n23. \n \n Hjertebank8. mars 2012 kl. 19:32\n \n Flotte farger. Det ser nesten hekla ut for mine utrente h\u00e5ndarbeids\u00f8yne ;)\n \n24. \n \n Mia8. mars 2012 kl. 20:45\n \n S\u00e4tt f\u00e4rg p\u00e5 tillvaron, man blir glad av s\u00e5na sjalar. J\u00e4ttefint :)\n \n25. \n \n Fru Keilegavlen8. mars 2012 kl. 22:45\n \n Herleg sjal i flotte fargar\\! \u00d8nskjer deg ei fin helg.\n \n26. \n \n Restegarn i Nord9. mars 2012 kl. 08:06\n \n GLEDE\\! S\u00e5 h\u00e6rlig\\! Man blir jo s\u00e5 glad av \u00e5 g\u00e5 met et s\u00e5nt fargesprakende skjerf\\! Og s\u00e5 glad n\u00e5r man m\u00f8ter noen med s\u00e5 mange flotte farger:) \n Klem og ei fargesprakende helg til deg:)\n \n27. \n \n EllenSand9. mars 2012 kl. 13:30\n \n Nydelig. Jeg elsker farger. \n Ellen :)\n \n28. \n \n Groskro9. mars 2012 kl. 19:44\n \n Veldig fint skjerf, fine farger :-)\n \n29. \n \n Jorunn11. mars 2012 kl. 11:33\n \n Et fargesprakende og fint skjerf\\!\n \nUlla-Bella blir kjempeglad for dine hyggelige kommentarer:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72e6c5be-a43f-43bb-a3f9-a543edb22286"} +{"url": "http://www.uia.no/nyheter/tilbake-paa-skolebenken-i-et-omstillingspreget-arbeidsmarked", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:32Z", "text": "# Tilbake p\u00e5 skolebenken i et omstillingspreget arbeidsmarked\n\nUiA har opprettet etter- og videreutdanningskurs spesialtilpasset for personer i omstilling.\u00a0\n\nBy Susanne Hulda Toller\u00f8d\n\n\n\n\u2013 \u00c5 legge til rette for livslang l\u00e6ring er et av de viktigste samfunnsoppdragene vi har, sier Astrid Birgitte Eggen, viserektor ved UiA (foran). Her er hun sammen med kursdeltakere og bidragsytere.\n\n\u2013 Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 styrke kompetansen til arbeidss\u00f8kende n\u00e5 som arbeidsmarkedet er preget av omstilling, sier viserektor Astrid Birgitte Eggen.\n\nKursene skal hjelpe personer under omstilling \u00e5 komme seg i ny jobb. Denne h\u00f8sten tilbys fagene *Softwareutvikling*, *Gr\u00fcnderlab* og *Digitalisering og forretningsutvikling*. Neste semester blir det satt opp flere kurs.\n\n\n\nAlf Egil Holmelid\n\nAlf Egil Holmelid er prosjektleder for tiltaket, som har f\u00e5tt navnet *Omstilling p\u00e5 Agder*.\n\n*\u2013* Arbeidsmarkedet er utfordrende. Da er utdanning p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 noe av det viktigste vi kan tilby som universitet, sier Holmelid.\n\nDeltakere som f\u00e5r dagpenger av NAV kan kun v\u00e6re ti dager p\u00e5 universitetet i l\u00f8pet av semesteret uten \u00e5 miste pengene. Noen deltakere har allerede startet i ny jobb forutsatt at de tilegner seg visse datakunnskaper.\n\n*\u2013* Vi kj\u00f8rer intensive forelesninger slik at arbeidss\u00f8kere ikke mister dagpengene sine. P\u00e5 denne m\u00e5ten unng\u00e5r vi ogs\u00e5 \u00e5 holde nyansatte borte fra jobben mer enn n\u00f8dvendig, sier Holmelid.\n\nLes mer om Omstilling p\u00e5 Agder her.\n\n### **Gode tilbakemeldinger fra deltakerne**\n\n\n\nHilde Hovland\n\n\u2013 Kurset er tidsriktig, og det har gitt meg muligheter til \u00e5 s\u00f8ke flere jobber. Det f\u00f8les veldig positivt i den situasjonen jeg er i n\u00e5, sier kursdeltaker Hilde Hovland.\n\nProsjektgruppen *Omstilling p\u00e5 Agder* har unders\u00f8kt med arbeidsgivere og fagforeninger for \u00e5 finne ut hva slags kompetanse som trengs i regionen. Gr\u00fcnderkunnskap og datafag er mest ettertraktet p\u00e5 arbeidsmarkedet akkurat n\u00e5.\n\n\u2013 Det faglige innholdet er veldig relevant for meg, for jeg har ikke IT-bakgrunn fra f\u00f8r. Likevel har jeg stort utbytte av kurset, og foreleserne er kjempeflinke, sier Hovland.\n\nLeif Skiftenes Flak er Instituttleder for informasjonssystemer. Han understreker at IT-kompetanse er essensielt i dagens arbeidsmarked.\n\n\u2013 Vi kan ikke lenger utdanne ledere uten strategisk IT-forst\u00e5else. I kursene blir det derfor lagt vekt p\u00e5 at deltakerne skal f\u00e5 kompetanse i b\u00e5de IT og ledelse, sier Flak.\n\nEggen ber\u00f8mmer prosjektgruppen for \u00e5 ha f\u00e5tt til mye p\u00e5 kort tid.\n\n\u2013 Det er g\u00f8y \u00e5 h\u00f8re de gode tilbakemeldingene fra kursdeltakerne. Prosjektlederen, foreleserne og fakultetslederne har gjort en god jobb, sier Eggen.\n\n og Tom Roar Eikebrokk.\")\n\nForeleserne Dag H\u00e5kon Olsen (f.v.) og Tom Roar Eikebrokk.\n\nPublished: 22. november 2016\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f671b4d-6311-467d-bcb9-0ce25b482d1e"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/stine-kan-ikke-sv%C3%B8mme-tania-kjeldset-9788202280666", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:56Z", "text": "| Kategori: | Lydb\u00f8ker barn og ungdom |\n\n##### Omtale Stine kan ikke sv\u00f8mme\n\n Sv\u00f8mmehallen er et utfordrende sted \u00e5 oppholde seg, s\u00e6rlig n\u00e5r bulldoseren Gunn er i n\u00e6rheten. Tenk om hun oppdager at Stine ikke kan sv\u00f8mme - da vil hun sikkert fortelle det til alle. Det er bare s\u00e5 flaut - for alle, nesten alle har l\u00e6rt det n\u00e5. Bare Markus vet det, for han er en venn. Men kj\u00e6reste? S\u00e6rlig\\! En kan bli uvenner n\u00e5r andre p\u00e5st\u00e5r det. Men Markus stiller opp n\u00e5r det trengs. Og i sv\u00f8mmehallen finner Stine ogs\u00e5 en ny venn. En t\u00f8ff fortelling for lesere med vannskrekk, og uten. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd2f190b-cace-41b1-8aae-ebbcfa496672"} +{"url": "http://www.uia.no/bibliotek/forskning-og-publisering2/open-access-publisering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:00:01Z", "text": "# Open Access publisering\n\n**Om ordningen\u00a0** \nVed UiA er det etablert en ordning med publiseringsst\u00f8tte slik at det skal v\u00e6re mulig for vitenskapelig ansatte ved UiA \u00e5 publisere i tidsskrifter med \u00e5pen tilgang som forlanger en publiseringsavgift.\n\n## St\u00f8tte til publisering av tidsskriftartikler\n\nDekning av kostnader ved publisering i tidsskrifter med \u00e5pen tilgang (Open Access) kan gj\u00f8res n\u00e5r f\u00f8lgende vilk\u00e5r er oppfylt:\n\n1. Kun korresponderende forfattere som er tilknyttet UiA som ansatt, ph.d.-kandidat eller masterstudent kan s\u00f8ke om st\u00f8tte. Med korresponderende forfatter/corresponding author menes den av forfatterne som er ansvarlig for innsendelse av manuskriptet, og oppf\u00f8lging av denne gjennom publiseringsprosessen hos forlag.\n2. Tidsskriftet skal gi fri tilgang for alle til alle artikler ved publiseringstidspunktet\n3. St\u00f8tte skal kun gis for tidsskrifter som er godkjente publiseringskanaler i DBH\n4. St\u00f8tte gis f\u00f8rst n\u00e5r artikkelen er akseptert for publisering\n5. St\u00f8tte gis ikke for tilleggsavgifter (farger, sider etc.) knyttet til publisering i tradisjonelle tidsskrifter\n6. Innenfor rammen av denne ordningen gis kun st\u00f8tte for rene Open Access (OA) tidsskrifter, ikke til hybride tidsskrifter med frivillig OA for den enkelte artikkel (Open Choice etc.). Se https://doaj.org/\u00a0og SHERPA/RoMEO\\* \n Se retningslinjene for pr\u00f8veordningen for st\u00f8tte til frivillig \u00e5pen publisering i tidsskrifter p\u00e5 niv\u00e5 2 (nederst p\u00e5 siden her)\n7. Useri\u00f8se tidsskrifter er etter hvert blitt et problem, derfor er det at krav at tidsskriftet skal v\u00e6re utgitt av et forlag som er medlem i den internasjonale foreningen for Open Access forlag, Open Access Scholarly Publishers Association, OASPA\n8. St\u00f8tte skal kun gis for artikler som deponeres i universitetets \u00e5pne arkiv AURA\n\nKostnadene knyttet til publisering i tidsskrifter med \u00e5pen tilgang varierer mye, en vanlig publiseringsavgift er p\u00e5 ca. 10.000 kr. Enkelte tidsskrifter som har store kostnader til fagfellevurdering og redaksjonelt arbeid har avgifter p\u00e5 ca. 20.000 kr. Maksimalt bel\u00f8p som kan dekkes for en publikasjon er 30.000 kr. Som hovedregel vil UiA kun dekke kostnader for 10 publikasjoner av samme forfatter i et gitt \u00e5r. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det ogs\u00e5 finnes solide vitenskapelige tidsskrifter hvor det er gratis \u00e5 publisere.\n\n**Praktisk framgangsm\u00e5te:**\n\nDet er \u00f8nskelig at forfattere sender melding om artikler som er innsendt for vurdering til OA-tidsskrifter med angivelse av potensiell publiseringsavgift slik at UB kan budsjettere riktig \nHvis artikkelen blir akseptert for publisering sendes bekreftelse fra tidsskriftet sammen med faktura til universitetsbiblioteket firstname.lastname@example.org. \nMer informasjon om \u00e5pen tilgang og universitetets \u00e5pne arkiv AURA.\n\n## Pr\u00f8veordninger\n\nI tillegg til den etablerte ordningen er det fra 1 januar 2016 to nye pr\u00f8veordninger som skal bidra til \u00f8kt \u00e5pen tilgang til forskning ved UiA. Fokus for de nye ordningene er s\u00e6rlig publisering innen samfunnsfag og humaniora hvor det finnes f\u00e5 gode \u00e5pne publiseringskanaler. ***De to nye pr\u00f8veordningene er selektive og krever s\u00f8knad om st\u00f8tte via den enkeltes fakultet. Forel\u00f8pig vil de nye ordningene gjelde i 2 \u00e5r.***\n\n**St\u00f8tte til publisering av Open-Access b\u00f8ker**\n\n1. S\u00f8ker kan v\u00e6re forfatter av monografi eller redakt\u00f8r av antologi. For artikler i antologier m\u00e5 s\u00f8ker v\u00e6re korresponderende forfatter. Med korresponderende forfatter/corresponding author menes den av forfatterne som er ansvarlig for innsendelse av manuskriptet, og oppf\u00f8lging av denne gjennom publiseringsprosessen hos forlag. S\u00f8ker m\u00e5 v\u00e6re tilknyttet UiA som ansatt, og tilh\u00f8righeten m\u00e5 framkomme i publikasjonenes angivelse av institusjonstilh\u00f8righet.\n2. St\u00f8rrelsen p\u00e5 st\u00f8tten vurderes ut fra totalkostnad p\u00e5 utgivelsen og hvor stor andel av denne som er av UiA-forfattere.\n3. Publiseringsfondet dekker kun publiseringsavgiften i rene Open Accessb\u00f8ker, dvs. at b\u00f8kene skal gj\u00f8res tilgjengelig \u00e5pent p\u00e5 nett uten hindringer. Boken skal ogs\u00e5 ha en Creative Commons-lisens.\n4. Forlag m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 niv\u00e5 1 eller 2 i DBHs register over publiseringskanaler, se http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/\n5. Det kan ikke s\u00f8kes om st\u00f8tte i ettertid hvis boken allerede er publisert.\n6. Publikasjonen som har f\u00e5tt st\u00f8tte m\u00e5 registreres i CRIStin og den publiserte fullteksten lastes opp i CRIStin straks etter publisering.\n7. Publikasjonen som har f\u00e5tt st\u00f8tte skal registreres i The Directory of Open Access Books (doabooks.org) etter publisering. Dette skal gj\u00f8res av utgiver/forlag.\n8. Det er n\u00f8dvendig at man s\u00f8ker om st\u00f8tte tidlig i publiseringsprosessen, slik at man vet utfallet av s\u00f8knaden p\u00e5 et tidlig tidspunkt. S\u00f8knaden skal sendes til forfatters fakultet for evaluering. Innstilling fra fakultetet g\u00e5r videre til universitetets forskningsutvalg for endelig vedtak. Ved vedtak om st\u00f8tte overtar Universitetsbiblioteket videre saksbehandling og utbetaling av st\u00f8tte. Kontaktpersoner ved fakultetene er spesifisert nedenfor.\n9. UiA, ved Universitetets forskningsutvalg, kan i kan i velbegrunnede enkelttilfeller innvilge st\u00f8tte selv om ikke alle krav er oppfylt.\n\n**St\u00f8tte til publisering i tidsskrifter p\u00e5 niv\u00e5 2 som tilbyr frivillig valgfri \u00e5pen tilgang (Open Choice, Open Access Option, hybrid publisering)** \nHybride tidsskrifter tilbyr \u00e5pen publisering av enkeltartikler ved betaling av en frivillig publiseringsavgift i ellers tradisjonelle abonnements- tidsskrift. I en pr\u00f8veperiode p\u00e5 2 \u00e5r fra 1. januar 2016 vil UiA kunne dekke slike publiseringsavgifter. Retningslinjene er de samme som for publisering i rene Open Access tidsskrifter med f\u00f8lgende unntak:\n\n1. Det er n\u00f8dvendig at man s\u00f8ker om st\u00f8tte tidlig i publiseringsprosessen, slik at man vet utfallet av s\u00f8knaden p\u00e5 et tidlig tidspunkt. S\u00f8knaden skal sendes til forfatters fakultet for evaluering. Ved vedtak om st\u00f8tte overtar Universitetsbiblioteket videre saksbehandling og betaling av publiseringsavgiften. Kontaktpersoner ved fakultetene er spesifisert nedenfor.\n2. Tidsskriftet m\u00e5 v\u00e6re en godkjent publiseringskanal p\u00e5 niv\u00e5 2 i kanalregisteret til NSD.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0bfad62-9c18-40be-883a-20db6a88f139"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Her-er-verdenstoppenes-10-pinligste-tabber-i-ar-69363b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:42:40Z", "text": " - \n \n President Vladimir Putins h\u00f8flighet skapte overskrifter i verden og sensur i Kina. Det ble spekulert rundt at \u00e5rsaken til sensuren var at president Xi Jinping ikke var oppmerksom mot kona. FOTO: AP/NTB Scanpix \n\n# Her er verdenstoppenes 10 pinligste tabber i \u00e5r\n\nInternasjonal storpolitikk handler ofte om de store sp\u00f8rsm\u00e5l og fingerspissdiplomati. Andre ganger handler det om detaljer og flaue fadeser.\n\nKjetil Hanssen Journalist i utenriksredaksjonen\n\nOppdatert: 25.des.2014 17:55\n\nPublisert: 24.des.2014 18:53\nHer er et urangert knippe av blunderne som vakte oppsikt ute i verden i 2014:\n\n## 1 Fran\u00e7ois Hollandes utroskap\n\nFrankrikes president Fran\u00e7ois Hollande begikk den blemmen \u00e5 tro at franske medier ville fortsette \u00e5 overse statsoverhodets sidesprang. Ukebladet Closer brakte imidlertid bilde av presidenten p\u00e5 moped i Paris-gatene p\u00e5 vei til elskerinnen, den kjente skuespilleren Julie Gayet.\n\n\n\nPresident Fran\u00e7ois Hollande trodde pressen ville holde aff\u00e6ren hans hemmelig.\n\nZacharie Scheurer, AP/NTB Scanpix\n\nHistorien sier ogs\u00e5 at livvaktene skal ha pleid \u00e5 bringe paret croissanter til frokost. Det hele f\u00f8rte til et massivt tilbakeslag for b\u00e5de Hollandes presidentverdighet og privatliv. F\u00f8rstedame Valerie Trierweiler ble i f\u00f8rste omgang lagt inn p\u00e5 sykehus. Senere forlot hun presidenten f\u00f8r hun kom med en drepende bok fra samlivet med Hollande, hvor det blant annet blir hevdet at sosialisten ikke liker fattigfolk.\n\n\n\nPresident Vladimir Putins h\u00f8flighet skapte overskrifter i verden og sensur i Kina.\n\nAP/NTB Scanpix\n\n## 2 Vladimir Putins galante gest\n\nRusslands president Vladimir Putin var engstelig for at den kinesiske f\u00f8rstedamen Peng Liyuan skulle fryse under Apec-toppm\u00f8tet i november og la et sjal over skuldrene hennes. Den belevne gesten ble imidlertid ikke tatt s\u00e5 godt imot. Xi Jinpings ektefelle tok det imidlertid straks av og fikk en jakke i stedet. En rekke vestlige medier \u2013 inkludert h\u00f8yst seri\u00f8se \u2013 koste seg med overskrifter som kunne tyde p\u00e5 at Putin fors\u00f8kte \u00e5 sjekke opp Kinas f\u00f8rstedame. Men den st\u00f8rste fadesen i denne saken, begikk trolig kinesiske myndigheter som p\u00e5 nett i hjemlandet bannlyste bildet. Slik skapte de masse oppstuss og fikk satt s\u00f8kelys p\u00e5 egen sensurpraksis p\u00e5 grunn av en helt ubetydelig episode.\n\n\n\nMalaysian Airlines viste liten taktfullhet etter to av \u00e5rets verste tragedier.\n\nOlivia Harris, Reuters/NTB Scanpix\n\n## 3 Malaysian Airlines' spektakul\u00e6re mangel p\u00e5 finf\u00f8lelse\n\nMalaysian Airlines hadde et forferdelig \u00e5r. Et av flyene deres forsvant et sted vest for Australia og fortsatt vet ingen hvor det er eller hva som skjedde. Et annet av flyene deres ble skutt ned over Ukraina. Desto mer underlig fremst\u00e5r selskapets PR-tabber. F\u00f8rst hadde de en kampanje hvor de blant annet spurte folk hva de har p\u00e5 sin s\u00e5kalte \u00abbucket list\u00bb \u2013 alts\u00e5 ting man dr\u00f8mmer om \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8r man d\u00f8r. Deretter sendte de ut en twittermelding med teksten: \u00abHar du lyst til \u00e5 reise et sted, men vet ikke helt hvor?\u00bb I begge tilfellene m\u00e5tte selskapet beklage dypt sin mangel p\u00e5 takt.\n\n\n\nVisepresident Joe Biden talte ved Harvard og krenket tre av USAs partnerne samtidig.\n\nWinslow Townson, AP/NTB Scanpix\n\n## 4 Joe Bidens forn\u00e6rmelse av tre land p\u00e5 en gang\n\nUSAs visepresident Joe Biden holdt i begynnelsen av oktober foredrag ved Harvard-universitetet. Han antydet da at Tyrkia, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia var USAs st\u00f8rste problem i kampen mot terrorismen. Han sa ogs\u00e5 at de hadde drysset penger og v\u00e5pen over Al-Qaida. Biden, som er beryktet for sine forsnakkelser, m\u00e5tte legge seg flat og sende unnskyldninger i fleng de neste dagene til landene, som er USAs allierte i kampen mot Den islamske staten.\n\n## 5 Microsoft-sjefens karma\n\n\n\nMicrosoft-sjef Satya Nadella kom ikke helt heldig ut da han tale om kvinner og l\u00f8nninger i IT-bransjen.\n\n1. oktober holdt Microsoft-sjef Satya Nadella foredrag p\u00e5 et m\u00f8te for kvinner i IT-bransjen. Han r\u00e5det der kvinner til ikke \u00e5 be om l\u00f8nns\u00f8kning, men stole p\u00e5 at systemet ville gi dem riktig l\u00f8nn etter hvert. \u2014 Det er god karma, sa han.Noen timer senere var karmaen visst ikke s\u00e5 god likevel, og han tvitret at han hadde v\u00e6rt upresis. Dagen etter sendte han ut melding om at han rett og slett hadde tatt feil: \u00abHvis du synes du fortjener l\u00f8nns\u00f8kning, b\u00f8r du sp\u00f8rre\u00bb, het det da.\n\nNadella tjener selv rundt 600 millioner kroner i \u00e5ret.\n\n\n\nKronprins Charles slo til i Canada og sammenlignet president Putin med Hitler.\n\nMark Blinch, Reuters/NTB Scanpix\n\n## 6 Kronprins Charles' Hitler-sammenligning\n\nStorbritannias kronprins Charles bes\u00f8kte i mai Canada og var blant annet innom et innvandringsmuseum. Der ble han vist rundt av en frivillig museumsguide som sammen med sin j\u00f8diske familie hadde r\u00f8mt fra Gdansk i 1939 like f\u00f8r Nazi-Tyskland invaderte.\n\n\u2014 Og n\u00e5 gj\u00f8r Putin omtrent det samme som Hitler, sa Charles med henvisning til Ukraina-krisen. Uttalelsen ble tatt lite godt imot i Russland som mistet over 20 millioner mennesker i kampen mot Nazi-Tyskland. Ogs\u00e5 andre har sammenlignet smugkrigingen i Ukraina med tiden f\u00f8r den 2. verdenskrig, men ingen av dem var kongelige.\n\n## 7 David Camerons dronning-forsnakkelse\n\nCharles er ikke den eneste briten som i 2014 sa noe kontroversielt da han trodde ingen h\u00f8rte. Statsminister David Cameron var i New York og snakket i en korridor med eks-ordf\u00f8rer Michael Bloomberg om Skottland-avstemningen. Skottene hadde akkurat sagt nei til l\u00f8srivelse, og Cameron sladret til Bloomberg om at dronning Elizabeth \u00abmalte som en katt i telefonen\u00bb.\n\nSamtalen ble imidlertid, til Camerons fortvilelse, filmet og sendt p\u00e5 TV. En ytterst flau statsminister m\u00e5tte senere beklage sin indiskresjon overfor dronningen.\n\n\n\nMye gikk galt p\u00e5 en gang for Secret Service da en mann i september l\u00f8p inn i Det hvite hus.\n\nSusan Walsh, AP/NTB Scanpix\n\n## 8 Secret Services slappe vakthold\n\n1. september klatret Omar Gonzales, bev\u00e6pnet med kniv, over gjerdet ved Det hvite hus, kom seg forbi alle vaktene og l\u00f8p rundt i store deler av f\u00f8rste etasje f\u00f8r han ble overmannet. Rapporten om hendelsen var drepende. De f\u00f8rste vaktene skj\u00f8t ikke fordi trodde han var ubev\u00e6pnet. Det stemte ikke. Deretter trodde de en hekk ville stoppe ham. Det gjorde den ikke. En annen vakt snakket i mobilen sin og s\u00e5 inntrengeren for sent. En vakt stilte seg opp bak en s\u00f8yle i den tro at d\u00f8ren rett ved var l\u00e5st. Det var den ikke. For \u00e5 gj\u00f8re blemmen komplett var Gonzalez en m\u00e5ned f\u00f8r blitt stoppet utenfor Det hvite hus med en \u00f8ks, men ikke arrestert.\n\nSecret Service-sjefen gikk 1. oktober av.\n\n## 9 Visestatsministerens latterangst\n\n\n\nTyrkias visestatsminister uttalte skepsis til kvinnelatter og strevde ogs\u00e5 i dementiet.\n\nUmit Bektas/Reuters/NTB Scanpix\n\nDet er ikke sv\u00e6rt uvanlig at menn kommer med diskriminerende uttalelser om kvinner, men enkelte slik utsagn er s\u00e5 p\u00e5fallende formulert at de fortsatt vekker oppsikt. Tyrkias visestatsminister B\u00fclent Arinc sa 28. juli at kvinner som ler offentlig, var en del av det moralske forfallet.\u2014 Hvor v\u00e5re jenter som r\u00f8dmer lett, b\u00f8yer hodet og vender \u00f8ynene vekk n\u00e5r vi ser p\u00e5 ansiktet deres og som blir et symbol p\u00e5 kyskhet, spurte han.\n\nDessuten var han lei av at kvinner i timevis plaprer i mobilen om matoppskrifter.\n\nHele verden lo, s\u00e6rlig tyrkiske kvinner som oversv\u00f8mmet sosiale medier med glisende bilder av seg selv. Arinc sa senere at uttalelsen var tatt ut av sin sammenheng, men lyktes ikke s\u00e6rlig bedre med forklaringen. Han hadde ment kvinner med \u00abkunstig latter\u00bb \u2013 kvinner som \u00abreiser p\u00e5 ferie med sin elsker og lar ektemannen v\u00e6re hjemme og ikke kan la v\u00e6re \u00e5 klatre i strippestenger\u00bb.\n\n\n\nFacebook tenkte det kunne v\u00e6re nyttig i hemmelighet \u00e5 la forskere unders\u00f8ke brukernes f\u00f8lelser.\n\nJeff Chiu, AP/NTB Scanpix\n\n## 10 Facebooks hemmelige fors\u00f8kskaniner\n\nDa forskere publiserte en studie som sa at f\u00f8lelser smitter, kom det frem at Facebook hadde manipulert nyhetsstr\u00f8mmen til 689.000 av sine brukere. Sv\u00e6rt mange hadde lite til overs for \u00e5 bli brukt i et psykologisk eksperiment uten \u00e5 bli spurt. Unders\u00f8kelsen skulle se hvordan statusoppdateringene til folk ble preget av det de fikk se i nyhetsstr\u00f8mmen sin p\u00e5 Facebook. Noen fikk se mest positive utsagn, mens andre fikk mange negative.\n\nDa manipuleringen ble kjent, var sinne, indignasjon og irritasjon tilsynelatende de mest fremtredende f\u00f8lelsene. Facebook-sjef Sheryl Sandberg beklaget at selskapet hadde sviktet i sin kommunikasjon om saken, men ikke at studien var gjennomf\u00f8rt.\n\nKjetil Hanssen Journalist i utenriksredaksjonen\n\nOppdatert: 25.des.2014 17:55\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14d0f706-480a-4adc-96d1-47cb9a69467b"} +{"url": "http://www.svenngaarden.com/2012/02/byggestopp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:48Z", "text": "\n\n \n\n## 28.02.2012\n\n### Byggestopp\n\n \n\nDe ukene Ole jobber mye (p\u00e5 jobb, ikke hjemme ;) blir det naturlig nok byggestopp.\n\nDer er enn\u00e5 en del saker han m\u00e5 gj\u00f8re f\u00f8r jeg begynner \u00e5 male (jeg bidrar jeg ogs\u00e5..)\n\n \nMens jeg venter ser jeg gjennom alle bildene jeg har tatt fra vi startet den store jobben..\n\nPhew\\! Vi har noen arbeidstimer bak oss\\!\n\nN\u00e5r vi er helt ferdig skal dere f\u00e5 se et solid f\u00f8r og etter innlegg.\n\n \nMidt i alle byggebildene dukket dette bildet opp.\n\nDet er tatt i hagen v\u00e5r.\u00a0\n\nGleder meg til sommer\\!\\!\n\n \n\n\n \n\nTuuuusen takk for alle fine gratulasjonene p\u00e5 innlegget under\\!\n\nDet var s\u00e5\u00e5\u00e5 stas ass\u00e5 :)\n\n \n\nH\u00e5per du har en fin kveld\\!\n\n \n\\-Amalie\n\n \n\n#### 12 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBritt Kristin sa...\n\nDet blir kjempedeilikt med sommer og sol snart.. \n \nTa en titt innom blogen min der da det ligger en giveaway\\! \n \nHa en fin kveld.. \n \nBritt Kristin\n\n 28.02.2012, 19:33 \n\n\n\n\n\nKrossmyra sa...\n\nEr veldig spent p\u00e5 hvordan det blir n\u00e5r dere er ferdige\\! \n \nTusen takk for kommentarer hos meg, veldig kjekt:) \nFinner masse inspirasjon hos deg, du er s\u00e5 flink\\! \n \nFin kveld til deg:) \nKlem Monica\n\n 28.02.2012, 19:41 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 fint bilde\\! Og s\u00e5 koselig med en liten bekk i hagen da. Lyden av klukkende vann og insekter som summer er sommer det... \\*dr\u00f8mme\\* \n \nGrattis med barneromsreportasjen\\! Stas\\!\n\n 28.02.2012, 20:06 \n\n\n\n\n\nDronning Fjellrose sa...\n\nEn bekk i hagen? S\u00e5 hyggelig da\\! \nKlem\n\n 28.02.2012, 20:11 \n\n\n\n\n\nAina Strand sa...\n\nNydelig hagebilde :-)\n\n 28.02.2012, 20:21 \n\n\n\n\n\nHege Sletsj\u00f8e Morris sa...\n\nNydelig bilde\\! Gleder meg til \u00e5 se mer \nklem Hege\n\n 28.02.2012, 20:24 \n\n \n\nSm\u00e5 gleder sa...\n\nS\u00e5 heldige som har det slik i hagen :D\n\n 28.02.2012, 20:58 \n\n\n\n\n\nsm\u00e5 \u00f8yeblikk med cams sa...\n\nHerlig bilde\\! \nTa gjerne turen innom meg hvis du vil, jeg har min aller f\u00f8rste GiveAway g\u00e5ende n\u00e5, koselig om du vil delta\\!\\! :) \nHa en fin kveld videre. \nKlem \nCamilla\n\n 28.02.2012, 22:00 \n\n\n\n\n\nDr\u00f8mmehuset mitt sa...\n\nGleder meg til \u00e5 se f\u00f8r og etter bilder n\u00e5r dere er ferdig:) \nSommer ja:) Lengter veldig etter det n\u00e5. \n \nHa en fin kveld \n \nJanne\n\n 28.02.2012, 22:22 \n\n\n\n\n\nInteri\u00f8r drops sa...\n\nNydelig bilde\\!\\! \n \n..og grattis med en liten repotasje i \nmagasinet under her\\! ;) \nDet kan jeg tenke meg er g\u00f8y\\!\\! \n \nSTOR \nKLEM\n\n 29.02.2012, 07:58 \n\n\n\n\n\nv\u00e5r lille verden sa...\n\nS\u00e5 vakkert sommerbilde:) \nnyt onsagen din.. \nklem\n\n 29.02.2012, 08:33 \n\n\n\n\n\nJanne sa...\n\n\u00c5h, for et herlig bilde\\! Jeg savner sommer, sol og varme:) Vi p\u00e5 \u00d8stlandet har jo f\u00e5tt en fantastisk forsmak p\u00e5 v\u00e5ren her, s\u00e5 skal absolutt ikke klage\\! \n \nGleeeeder meg til f\u00f8r- og etterbilder, digger slike innlegg:)) Hoho:) \n \nKlem p\u00e5 deg, og GRATTIS med repotasjen under her, det er jammen en flott annerkjennelse til arbeidet ditt med hus og hjem:) \n \nJanne:)\n\n 29.02.2012, 13:20 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6859a6b0-9b44-4cde-8430-ab9f92b4672f"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/15746", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:37Z", "text": "##### Abstract\n\nOverskriften \"Kunsten \u00e5 v\u00e6re heldig\" er hentet og oversatt fra en gammel bridge bok (Mollo & Gardener, 1950). I alle kortspill er det et element av tilfeldigheter, ogs\u00e5 i poker. Det sies om pokervarianten som her studeres, Texas Hold'em, at den \"tar et \u00f8yeblikk \u00e5 l\u00e6re, men en livstid \u00e5 mestre\". Det er et enkelt, men komplisert spill, hvor kunnskapselementet m\u00e5 oppdages. Kombinasjonen av ferdighets- og tilfeldighetselementet gj\u00f8r at det kan se ut som noen har kunsten \u00e5 v\u00e6re heldig. Vi skal i denne oppgaven se at enkelte dedikerte amat\u00f8rer legger ned sv\u00e6rt mye for \u00e5 utvikle sine ferdigheter.\n\nI denne oppgaven studeres nettpoker som en fritidsinteresse. I l\u00f8pet av noen f\u00e5 \u00e5r har nettpoker vokst til \u00e5 bli et spill med stor utbredelse. Rundt hundre tusen nordmenn spiller nettpoker. Lite forskning foreligger i og med at fenomenet er nytt. I tillegg har eksisterende forskning et dominerende fokus p\u00e5 spilleavhengighet, med andre ord har kunnskap blitt generert om en liten andel av de spillende (Reith, 1999). For de fleste nettpokerspillere er innsatsen fra lav til moderat (Lotteritilsynet, 2007). Jeg studerer dedikerte amat\u00f8rer som har spilt nettpoker over en lengre tidsperiode, profesjonelle pokerspillere og spilleavhengige er utelukket. I tillegg til samtaleintervjuene har jeg observert \"live\"- og nettpoker.\n\nDet v\u00e6rt viktig \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen og la spillernes historie styre intervjuene, allikevel er teorier n\u00f8dvendig for \u00e5 strukturere oppmerksomheten. Jeg tar utgangspunkt i spesialisert lek perspektivet, utviklet av Lise Kj\u00f8lsr\u00f8d (2002;2003;2004). Spesialisering og knytning til aktiviteten over tid st\u00e5r sentralt. For \u00e5 studere spillsituasjonen benyttes begreper fra Erving Goffmans (1967) \"Where the action is\". Goffman definerer \"action\" analytisk og beskriver hva det betyr for mennesker. Spesialisert lek perspektivet brukes for \u00e5 se p\u00e5 utviklingen av en spillkarriere over tid og actionbegrepet for \u00e5 analysere den konkrete spillsituasjonen. I tillegg studeres de sosiale sidene. I utgangspunktet er det grunn til \u00e5 tro at nettpoker f\u00f8yer seg inn i rekken av aktiviteter som trekker folk bort fra engasjement i samfunnet og i familien. Dette er en bekymring Putnam (2001) mener f\u00f8rer til tap av fellesskap og derved en reduksjon av sosial kapital. Andre forskere som Barry Wellman og Anabel Quan-Haase (2002) og Manuell Castells (2001) fremhever nye muligheter som internett gir til \u00e5 v\u00e6re sosial.\n\nFor informantene i utvalget er det rimelig \u00e5 betrakte nettpoker som en spesialisert lek. De har ervervet kunnskap, kommet over hindringer og utviklet en spillestil. Ambisjonene og utfordringene de s\u00f8ker har \u00f8kt over tid. De fleste har ogs\u00e5 klare m\u00e5lsetninger om en fremtidig utvikling. Selv om flere tjener penger p\u00e5 nettpoker er likevel hobbyperspektivet tydelig. Pengene er mer et middel enn et m\u00e5l. Ingen av spillerne forventer \u00e5 tjene mye penger p\u00e5 nettpoker eller har ambisjoner om \u00e5 gj\u00f8re det til en levevei.\n\nForholdet mellom action og erfaring understreker ytterligere spesialiseringen og utviklingen over tid. For de fleste spillerne har action blitt redusert jo mer erfaring de har f\u00e5tt. Ervervet kunnskap gj\u00f8r handlingsalternativene klarere, f\u00e6rre situasjoner oppfattes som usikre. De fleste situasjoner har de ogs\u00e5 opplevd f\u00f8r. I tillegg har flere en eksplisitt risikostrategi, de satser kun en bestemt andel av sin tilgjengelige pokerkapital. Alle disse forholdene bidrar til \u00e5 redusere action. Over tid blir deres spill i st\u00f8rre grad preget av ferdigheter og en bestemt strategi. Spillerne s\u00f8ker ulike ting i det samme spillet. Noen er opptatt av opplevelsen i spillsituasjonen der og da, mens andre fokuserer i hovedsak p\u00e5 en langsiktig utvikling av deres spillkarriere.\n\nFor ni av ti spillere har et sosialt milj\u00f8 v\u00e6rt viktig for at de har utviklet forholdet til poker i retning av \u00e5 bli en spesialisert lek. I tillegg til \u00e5 spille nettpoker spiller de fleste ogs\u00e5 livepoker. F\u00f8r de begynte med nettpoker spilte de ikke livepoker, pokerformene er mer utfyllende og komplement\u00e6re enn de er konkurrerende. Livepoker er en veldig sosial aktivitet. Nettpoker p\u00e5 sin side er hovedsakelig instrumentell, de g\u00e5r p\u00e5 nett for \u00e5 spille, ikke for \u00e5 v\u00e6re sosiale. De \"chat'er\" sv\u00e6rt lite med sine motspillere p\u00e5 nett, men de har til tider kontakt med eksisterende pokervenner mens de spiller. Nettpokerspillingen gj\u00f8r at informantene er mye p\u00e5 internett, de er derfor i stor grad tilgjengelige p\u00e5 e-post og chat. Poker er for informantene b\u00e5de en sosial og en asosial aktivitet, dette illustrer kompleksiteten i \u00e5 studere det sosiale i en tid hvor ny teknologi gir nye kommunikasjonsmuligheter.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7842da11-600f-44e8-be9b-29771f64677b"} +{"url": "http://alternativjulekalender.no/fingersnacks-til-festen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:03Z", "text": "## \n\n# Fingersnacks til festen\n\n** 53\n\n14 juli, 2016\n\n\u00a0\nOfte b\u00f8r man tenke over at denne snacksen er noe som b\u00f8r st\u00e5 i stil til det man har i glasset. Vanligvis velges drikke ut fra hvilken mat man skal spise, men man kan like gjerne tenke omvendt: F\u00f8rst velger man drikke, s\u00e5 finner man mat man skal spise til. Her kommer noen forslag til hvilken snacks man kan ha til ulike typer drikke.\n\n**\u00d8l**\n\n\n\nP\u00e5 fotballpub er det gjerne \u00f8l og n\u00f8tter som gjelder. Om du vil imponere kan du gj\u00f8re det bedre enn dette. Det er sterk eller salt snacks som gjelder til \u00f8l. En ide er \u00e5 legge noen biter fetaost i midten av en skive fenal\u00e5r, brette denne sammen og feste med en tannpirker. Kyllingvinger passer ogs\u00e5 perfekt. Hakk mye jalape\u00f1o og bland disse og litt av laken fra glasset sammen med majones og mariner vingene i dette. \n\n**Brennevin**\n\nDet gjelder \u00e5 l\u00e6re av de som kan det, og n\u00e5r det kommer til brennevin er det ingen som har st\u00f8rre kunnskap enn russerne. Om du har v\u00e6rt i selskap med russere f\u00f8r har du nok sett bordet med snacks (\u00abzakuzka\u00bb). Sylteagurker, salt skinke, m\u00f8rkt br\u00f8d, r\u00f8dl\u00f8k og r\u00f8ket laks er en samling som vil gi anerkjennende nikk. \n\n\n\n**Hvitvin**\n\nOst er her et s\u00e5 \u00e5penbart alternativ at det nesten ikke er verdt \u00e5 nevne. Det finnes en mengde andre typer snacks man kan lage. Til en kald hvitvin er det fantastisk med kongereker eller scampi. Litt styrke, men ikke for mye, er perfekt. Dillmarinert kreps passer godt, gjerne ved siden av en laksetartar. Legg r\u00f8ket laks og gravlaks i en kuttemaskin \u2013 dobbelt s\u00e5 mye gravlaks som r\u00f8ket laks. Kutt det opp, bland inn creme fraiche etter smak og server p\u00e5 ristet loff \u2013 gjerne med en r\u00e5 eggeplomme og kapers p\u00e5. \n\n**R\u00f8dvin**\n\nSnacksen til r\u00f8dvin skal gjerne v\u00e6re litt tyngre enn snacksen til hvitvin, og ost er nok et mer opplagt valg til r\u00f8dvin enn til hvitvin. Fenal\u00e5r er et produkt som passer veldig godt til r\u00f8dvin, s\u00e5 tipset som st\u00e5r under \u00f8l gjelder ogs\u00e5 her. I tillegg kan du sette frem carpaccio n\u00e5r r\u00f8dvin serveres. Dette er vanligvis en forrett, men det er ogs\u00e5 utmerket som snacks. Om du virkelig vil sl\u00e5 p\u00e5 stortromma kan du lage det av reinsdyr eller hjort. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7de020f-7f20-4afa-ad9c-06fd203ba249"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Smile-Society/Bangkok/49651/veibeskrivelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:16Z", "text": "** 130/3-4 Silom Soi 6, Silom Road, Bangkok\n\n## Veibeskrivelser For Eiendom\n\nFra Suvarnabhumi International Airport (BKK): Det er to m\u00e5ter \n \n1\\) Den popul\u00e6re m\u00e5ten er \u00e5 ta Airport Rail Train + Skytrain (Kostnaden er 45 Baht + 28 Baht per person). Driftstid: 6 om morgenen til midnatt. P\u00e5 Suvarnabhumi Airport, kan du g\u00e5 ned til jernbanestasjonen p\u00e5 B1 gulvet. F\u00e5 en token for 45 Baht fra maskinen / billettkontor. S\u00e5 f\u00e5r p\u00e5 skytrain og g\u00e5 av p\u00e5 siste stopp, Phayathai Station. Spaser langs interlink til den innkommende BTS Skytrain overskriften til Bearing stasjonen og kj\u00f8pe en billett for fire stopp = 28 Baht (\u00e5 g\u00e5 av p\u00e5 Sala Daeng stasjon, men du m\u00e5 endre til en annen skytrain p\u00e5 'SIAM' stasjon). P\u00e5 Siam Station, bare g\u00e5 rett over plattformen og f\u00e5 p\u00e5 toget motsatt at overskriften til Talad Pu stasjon. (\\*) Vennligst g\u00e5 av p\u00e5 Exit to av Sala Daeng stasjon og g\u00e5 rett ned trappa. G\u00e5 i samme retning som trafikken. Du vil g\u00e5 forbi Silom Soi 1, Convent Road, CP bygningen, McDonalds 24 timer og Citibank (totalt ca. 100 meter eller 5 minutters gange). P\u00e5 Citibank, kan du krysse gaten til den andre siden av Silom Road hvor 'Standard Chartered Bank' er p\u00e5 hj\u00f8rnet av Silom seks. Walk bare 15 meter og ta til venstre i f\u00f8rste T kryss. Vandrerhjemmet er bare p\u00e5 h\u00f8yre side. Vennligst bes\u00f8k www.srtet.co.th for Airport Link informasjon, www.bts.co.th for BTS skytrain system, og www.smilesocietyhostel.com for info om oss. \n \n2\\) Med taxi, kan du be sj\u00e5f\u00f8ren om \u00e5 komme til Silom Soi 6, Silom Road (n\u00e6r Bangkok Christian Hospital), Vi er ca 15 meter fra hovedgaten. Du vil passere After Hours restaurant, Bussaba massasje og AOI japansk restaurant, pls deretter sl\u00e5 p\u00e5 denne f\u00f8rste T kryss, Smile Society er en Thai-stil bygningen p\u00e5 h\u00f8yre side. \n \nFra Don Muang Airport (DMK) \n1\\) Ta taxi fra flyplassen. Dette vil koste deg ca. THB 350. Det vil ta ca. 30 min. \u00e5 n\u00e5 her. \n \n2\\) Ta buss nr. 510 eller 29 eller flybuss AE-1 fra DMK til Mochit \\* BTS skytrain stasjon og deretter ta en BTS Skytrain til Silom Road (g\u00e5 av p\u00e5 Saladaeng stasjon). \\* P\u00e5 Mochit BTS skytrian, pls f\u00e5 en token for 42 Baht fra maskinen / billettkontor. S\u00e5 f\u00e5r p\u00e5 skytrain overskriften til Bearing stasjonen og m\u00e5 du bytte til Silom linje ved Siam Station (bare g\u00e5 rett over plattformen og f\u00e5 p\u00e5 toget motsatt). Catch skytrain Silom linjen p\u00e5 vei til Talad Pu stasjonen og g\u00e5 av p\u00e5 andre stopp kalt 'Sala Daeng'. Vennligst g\u00e5 av ved avkj\u00f8rsel 2 og g\u00e5 rett ned trappa. G\u00e5 i samme retning som trafikken. Du vil g\u00e5 forbi Silom Soi 1, Convent Road, CP bygningen, McDonalds 24 timer og Citibank (totalt ca. 100 meter eller 5 minutters gange). P\u00e5 Citibank, kan du krysse gaten til den andre siden av Silom Road hvor 'Standard Chartered Bank' er p\u00e5 hj\u00f8rnet av Silom seks. Walk 15 meter inn Silom Soi 6 og ta til venstre. Vandrerhjemmet er bare p\u00e5 h\u00f8yre side. det vil ta deg ca. 1 time til kostnad p\u00e5 THB 75-100. \n \n\u0e2a \u0e44\u0e21\u0e25\u0e4c \u0e42\u0e0b \u0e44\u0e0b \u0e15\u0e35\u0e49 \u0e2d\u0e22\u0e39\u0e48 \u0e17\u0e35\u0e48 \u0e16\u0e19\u0e19 \u0e2a\u0e35\u0e25\u0e21 \u0e0b\u0e2d\u0e22 6 \u0e01\u0e48\u0e2d\u0e19 \u0e16\u0e36\u0e07 \u0e23\u0e1e. \u0e01\u0e23\u0e38\u0e07\u0e40\u0e17\u0e1e\u0e04\u0e23\u0e34\u0e2a\u0e40\u0e15\u0e35\u0e22\u0e19 (\u0e40\u0e22\u0e37\u0e49\u0e2d\u0e07 \u0e18. \u0e01\u0e23\u0e38\u0e07\u0e40\u0e17\u0e1e \u0e2a\u0e19 \u0e07 \u0e43\u0e2b\u0e0d\u0e48) \u0e1b\u0e32\u0e01 \u0e0b\u0e2d\u0e22 \u0e21\u0e35 \u0e18. \u0e2a\u0e41\u0e15\u0e19\u0e14\u0e32\u0e23\u0e4c\u0e14 \u0e0a\u0e32 \u0e23\u0e4c \u0e40\u0e15\u0e2d\u0e23\u0e4c \u0e14 \u0e41\u0e25\u0e30 \u0e23\u0e49\u0e32\u0e19 7-11 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba677ae9-2e90-4f07-abcc-8f3b5699a2eb"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:07:41Z", "text": "**Primera Divisi\u00f3** er den h\u00f8yeste divisjonen for fotball i Andorra. Divisjonen ble dannet i 1995, ett \u00e5r etter grunnleggelsen av Federaci\u00f3 Andorrana de F\u00fatbol (FAF). Primera Divisi\u00f3 er en fotballserie med \u00e5tte amat\u00f8rklubber som spiller 14 serierunder med to innbyrdes m\u00f8ter, f\u00f8r serien etter dette splittes opp i to grupper fordelt p\u00e5 fire lag hver som m\u00f8ter hverandre to ganger. Serien g\u00e5r over to kalender\u00e5r, fra september til april. Mestvinnende lag er FC Santa Coloma, som per 2012 stod med seks nasjonale mesterskapstitler.\n\nKlubben som vinner Primera Divisi\u00f3 blir nasjonal seriemester, og f\u00e5r muligheten til \u00e5 representere Andorra i UEFA Champions League gjennom at laget g\u00e5r inn i f\u00f8rste kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Andorras UEFA-ranking f\u00e5r ikke s\u00f8lvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender p\u00e5 henholdsvis andre- og tredjelass i mesterskapsgruppen g\u00e5r automatisk til kvalifiseringsspill (f\u00f8rste runde) i UEFA Europa League.\n\nDet siste laget i nedrykksgruppen ved seriens slutt blir direkte degradert til niv\u00e5 to (Segona Divisi\u00f3) og erstattes med denne seriens divisjonsvinner, mens det nest siste laget m\u00f8ter det nest beste laget fra niv\u00e5 to i et playoffspill.\n\n## Vinnere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e593fcc-6ecf-4a49-bfe2-488e679a47c6"} +{"url": "https://anbudstorget.no/bedrift/jan-sadlej", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00588-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:24:06Z", "text": "#### Hva sier Jan Sadlej sine kunder?\n\n#### Anbud: Bytte ut silikonfugene jeg har i dusjen\n\n Sajed Karim, L\u00f8rdag 06. Juni 2015 \n\nKom til avtalt tid og gjorde jobben ordentlig.\n\n 4.0 4.0 \n\n#### Anbud: Reparasjon av hagemur\n\n Sverre Medalen, Onsdag 03. September 2014 \n\nBedriften l\u00f8ste et vanskelig utgangspunkt p\u00e5 en fin m\u00e5te. \nVi fikk gode forslag underveis som var til god hjelp n\u00e5r vi skulle velge l\u00f8sninger. \nVi opplevde et godt samarbeid gjennom hele jobben, og prisen ble som oppgitt i tilbudet. \nVi bruker gjerne bedriften i fremtidige oppdrag, og kan trykt anbefale bedriften til andre.\n\n#### Anbud: Steinlegging av 32 kvadratmeter uteplass\n\n Tone Furevik, Onsdag 27. August 2014 \n\nVi har f\u00e5tt lagt 32 m2 belegningsstein. Det ble gjort godt grunnarbeide, og resultatet er utmerket. Arbeidet ble utf\u00f8rt raskt og effektivt, til avtalt tid og avtalt pris. Jan Sadlej er et hyggelig bekjentskap og vi gir han v\u00e5re beste anbefalinger.\n\n#### Anbud: Betonggulv i en garasje\n\n Knut H Skramstad, Mandag 16. Juni 2014 \n\nOppdraget ble hurtig utf\u00f8rt. Det var noen sm\u00e5 huller i betongen, sm\u00e5 vulkanutbrudd. Antakelig gass som har kommet opp ved herdingen av betongen. \nDet var ogs\u00e5 sm\u00e5 spor i st\u00f8pen. \nIkke av funksjonell betydning for et garasjegulv.\n\n 4.0 4.0 \n\n#### Anbud: Bytte kj\u00f8kkenbenker og vask\n\n Ingebj\u00f8rg Lyster, Fredag 17. Mai 2013 \n\nEn virkelig hyggelig opplevelse \u00e5 f\u00e5 snekkerhjelp fra Jan Sadlej. Pent arbeid\\! God pris\\!\n\n 5.0 5.0 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ca09d3a-6e4e-4fc2-8e09-d7b3b27421a8"} +{"url": "http://www.statkraft.no/media/Nyheter/Nyhetsarkiv/2010/drommestart-pa-norway-cup-eventyr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:38Z", "text": "# Dr\u00f8mmestart p\u00e5 Norway Cup-eventyr\n\n - \n \n Fotballaget fra Kirne i Nepal fikk en dr\u00f8mmestart p\u00e5 Norway Cup, med 10-0 seier s\u00f8ndag over norske Vear.\n\nFotballaget fra Kirne i Nepal fikk en dr\u00f8mmestart p\u00e5 Norway Cup, med 10-0 seier s\u00f8ndag over norske Vear. Men s\u00e5 ble motstanden t\u00f8ffere, og onsdag r\u00f8k de ut av sluttspillet.\n\nGutter 14-laget fra Kirne i Nepal fikk s\u00f8ndag en best tenkelig start i sin Norway Cup-debut, og slo motstanderne fra Vear hele 10-0. Mandag ble det t\u00f8ffere, da de tekniske og hurtige nepalske guttene m\u00f8tte r\u00e5 kraft fra Hareid p\u00e5 Vestlandet. Kirne spilte godt, tok ledelsen og beholdt den omgangen igjennom. Etter pausen kom imidlertid Hareid sterkt, utlignet p\u00e5 frispark og fikk til slutt inn m\u00e5let som sikret 2-1 seier.\n\n\\- Hareid ble litt for sterke for oss, sier kraftverkssjef og initiativtager til Kirne NC Team, Ingebj\u00f8rn Nyg\u00e5rd.\n\nOnsdag gikk det ogs\u00e5 ikke helt som Nepal-guttene \u00f8nsket, de tapte og r\u00f8k ut av sluttspillet. Men de har likevel f\u00e5tt oppleve et fotballeventyr.\n\nEtter kampen mandag var det for eksempel duket for V\u00e5lerenga \u2013 Start p\u00e5 Ullev\u00e5l stadion (som med 8-1 som resultat m\u00e5 ha v\u00e6rt blant de morsomste kampene \u00e5 se for en n\u00f8ytral tilskuer i Eliteserien 2010\\!), og resten av uka er spekket av nye opplevelser sammen med representanter for Statkraft, SN Power og BKK som alle er med og sponser det f\u00f8rste nepalske fotballaget.\n\n## Vannkraftverket i Kirne\n\nSN Power (Statkraft eier 60 prosent av SN Power) er sammen med BKK og et lokalt kraftselskap eier av Himal Power Limited (HPL), som driver vannkraftverket i Kirne i Nepal. Det er de to norske eierne og Statkraft som dekker turen for det nepalske fotballaget.\n\nNepal er et land med stor politisk uro og en skj\u00f8r fredsavtale mellom rivaliserende grupper. I 1992, da de f\u00f8rste unders\u00f8kelsene av et kraftverk startet, var Kirne et lite fruktbart og ubebodd omr\u00e5de. Ti \u00e5r etter utbyggingen var ferdig og Khimti I kraftverk satt i drift, er stedet et pulserende bygdesentrum med telefon, TV, internett, skoler, f\u00f8rsteklasses drikkevannsforsyningen og elektrisitet.\n\nKraftverket p\u00e5 60 MW st\u00e5r i dag for rundt ti prosent av landets totale kraftproduksjon. De siste \u00e5rene har HPL og den norske regjering investert mer enn 52 millioner kroner i lokale utviklingsprosjekter utover det som ligger i konsesjonskravene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b095d72-0662-42a7-a3b3-51fc224e131b"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article912387.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:12:34Z", "text": "# Anleggsmaskiner p\u00e5 racebanen:\n\n## Ljungby Maskiner sentrale i STCC\n\n### Den svenske anleggsbransjen er glad i motorsport. En av sponsorene i STCC, Ljungby Maskin, ble godt synlig under G\u00f6teborg City Race.\n\n\n\nTo Ljungby L15 i aksjon under STCC-l\u00f8pet med G\u00f6teborg i bakgrunnen. Maskinen foran bruker vinsj til \u00e5 dra opp den uheldige bilen p\u00e5 en st\u00e5lplate. Her er det prins Carl Philip Bernadotte som m\u00e5tte parkere sin Volvo S60 i f\u00f8rste heat.\n\nFredrik Saugstad,\n\nOppdatert 10.6.14\n\nPublisert 10.6.14\n\n\n\n \nDet er utfordrende arbeidsforhold for maskinf\u00f8rerne som ikke kan man\u00f8vrere hjullasterne slik de vil. Banen er trang i tillegg til at hele gruppen med l\u00f8psvogner til stadighet passerer bak med en sikkerhetsbil foran.\n\n\n\n \nVolvo Construction Equipment var ogs\u00e5 godt synlige og s\u00f8rget for \u00e5 b\u00f8rste vekk l\u00f8se deler og oljes\u00f8l etter alle hendelsene. I utstillingsomr\u00e5det utenfor hadde Volvo ogs\u00e5 tatt med sin L60G PCP som har \u00f8kt fartsrekorden fra 103 til 120 kilometer i timen.\n\nN\u00e5r STCC-sirkuset ankommer G\u00f6teborg, blir havneomr\u00e5det Frihamspiren gjort om til en skikkelig racetrack. Med i showet er Clio-Cup og Carrera-Cup, men det er STCC, Scandinavian Touring Car Championship, som har hovedrollen.\n\n#### Motorsport i blodet\n\nSvenskene har motorsport godt innarbeidet i blodet, noe som blir klart om man bes\u00f8ker svenske anleggsmesser som Maskinexpo. Her har en stor andel av utstillerne med seg en konkurransebil eller motorsykkel fra et raceteam de er med p\u00e5 \u00e5 sponse.\n\n#### Godt synlig\n\nLjungby Maskin er selv sponsor av STCC, noe som ble ekstra godt synlig p\u00e5 \u00e5rets byl\u00f8p i G\u00f6teborg den syvende juni.\n\n#### Flere krasj\n\nI f\u00f8rste heat fikk publikum se en rekke krasj og mange av l\u00f8pets 22 runder ble kj\u00f8rt bak safetycar.\n\n#### Trange forhold\n\nDenne banen er ekstra trang, med lite rom for forbikj\u00f8ring og utkj\u00f8ringer. Det gir ogs\u00e5 klare utfordringer for hjullasterf\u00f8rerne som ikke har mye rom \u00e5 man\u00f8vrere p\u00e5. I tillegg kommer hele gruppen med biler stadig forbi bak sikkerhetsbilen, noe som gj\u00f8r at han til stadighet blir avbrutt i arbeidet og m\u00e5 kj\u00f8re til siden.\n\n#### Part of the show\n\nMen det hele blir en del av showet og svenskene ligner her mer p\u00e5 amerikanerne og speakeren presenterer Ljungby-maskinene for publikum med artige kommentarer.\n\nPublikum reagerer med applaus, latter og god forst\u00e5else for det utfordrende arbeidet med \u00e5 rydde opp etter den ene bilen etter den andre ender i veggen i en liten eksplosjon av deler.\n\n#### 13.000 bes\u00f8kende\n\nSamarbeidet mellom Ljungby Maskin og STCC startet i 2012 og g\u00e5r ut p\u00e5 at de bidrar med de hjullastere og utstyr som beh\u00f8ves i l\u00f8pet av hver l\u00f8pshelg. At de f\u00e5r grei eksponering er nok ogs\u00e5 tilfellet med over 13.000 bes\u00f8kende i snitt per konkurranse i tillegg til over 70 timers TV-sendinger.\n\n\n\n \nSTCC har bare \u00e9n kvinnelig f\u00f8rer, Emma Kimil\u00e4inen, som virkelig m\u00f8tte veggen med sin Saab 9-3.\n\n\n\n \nMed en kranarm fra Drivex l\u00f8ftes den et tonn tunge l\u00f8psbilen lett, men balansen kan v\u00e6re litt lunefull p\u00e5 en bil som har flyttet p\u00e5 en god del av komponentene sine siden den startet l\u00f8pet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06ef0e55-a6f8-467e-a087-f5ff44db4074"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/p-72322-fjernoppstilling-syd-ba-va/76993", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:27:58Z", "text": "# Anbud P-72322 fjernoppstilling syd ba/va \n\nRegistrert Dato: Fredag 08. Januar 2010\n\nInvitasjon om \u00e5 s\u00f8ke om utvelgelse til konkurranse med forhandling vedr. bygging av nye fjernoppstillingsplasser med plass til 4 kode C-fly med push-back sone, alternativt 2 kode F-fly. Omfatter bl.a. uttrauing, VA-arbeider, kabelf\u00f8ringsanlegg, ny taksebane, nytt betongdekke, mastefundamenter for flomlys, hydrantkummer for drivstoff, nytt fordr\u00f8yningsbasseng, ny servicevei samt asfaltarbeider.\n\n## Grave opp plass for \u00e5 lage trappetrinn ned til kjeller, \u00e5pne muren og lage d\u00f8r inntil kjeller. i tillegg legge toalettr\u00f8r fra bad til vaskerom for \u00e5 sette opp ny toalettsete der\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dff7608-bdbe-40d5-8da1-f19d01efc786"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/g%C3%A5ten-marianne-fredriksson-9788242127853", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:01Z", "text": "| Spilletid: | 5:23 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | G\u00e5tan |\n| Oversatt av: | \u00d8vergaard, Kirsti |\n| ISBN/EAN: | 9788242127853 |\n| Kategori: | Lydb\u00f8ker voksne |\n\n##### Omtale G\u00e5ten\n\n Lillemor Lundgren finner liket av en kvinne p\u00e5 en av sine skogsturer. Den d\u00f8de kvinnen likner Lillemor; hun er faktisk en tro kopi av henne selv som ung. Etter hvert blir vi bedre kjent med Lillemor og hennes innlevelse i den myrdede kvinnens dramatiske situasjon og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 henne. Til slutt blir hun n\u00f8dt til \u00e5 ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let: Er hun gal, eller er hun besatt? Kan de d\u00f8des sjeler ta bolig i levende mennesker?\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e547943-646c-443a-b494-b3cba006bd0d"} +{"url": "http://www.ekspertvalg.no/bli-samarbeidspartner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00303-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:47Z", "text": "# Bli samarbeidspartner\n\n## Kan du gi dine potensielle kunder et godt tilbud?\n\nSom samarbeidspartner med Ekspertvalg.no, kan vi tilby deg henvendelser fra potensielle kunder som \u00f8nsker et godt tilbud p\u00e5 nettopp det produktet du leverer. Hvis din virksomhet kan behandle kundehenvendelser og gi gode tilbud, s\u00e5 kan dere v\u00e6re potensielle samarbeidspartnere for Ekspertvalg.no \n \n\n### Er ikke bransjen din p\u00e5 siden v\u00e5r?\n\nVi utbygger stadig Ekspertvalg.no med nye bransjer og produkter. Vi kan derfor ogs\u00e5 tilby kundehenvendelser til din bransje, selvom du enda ikke er p\u00e5 siden\\! \n \n\n### Kontakt oss allerede i dag\\!\n\nVi er p\u00e5 utkikk etter et begrenset antall samarbeidspartnere innenfor hver bransje. N\u00e5r vi har n\u00e5dd \u00f8nsket antall partnere, vil det ikke lenger v\u00e6re mulig \u00e5 bli en av v\u00e5re partnere. Kontakt oss allerede i dag for \u00e5 sikre at din virksomhet blir representert hos oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fed67ad2-7e14-4152-8769-4ebb9450d084"} +{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2012/09/out-about.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00487-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:55Z", "text": "## Saturday, September 29, 2012 \n\n### OUT & ABOUT\n\n\n\nUt for \u00e5 f\u00e5 seg en fransk lunch og litt Sancerre, i ny skjortejakke fra Never Denim, Lindex Missoni-bukser, sko fra Eurosko, veske fra Proenza og solbriller fra C\u00e8line. \n\n\n\n\u00a0Matchet visst plutselig d\u00f8ren og... \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 foto: Silje Pedersen\n\nEnjoy Paris. Ha det riktig s\u00e5 godt, Celine. Har kost meg med god lesning av Style MAG i dag :) \n\\- VivoVita\n\n September 29, 2012 at 10:17 PM \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nTusen takk for det. Velig hyggelig \u00e5 h\u00f8re at magasinet falt i smak.God s\u00f8ndag \nc\n\n September 30, 2012 at 10:15 AM \n\n \n\nVeldig fin blogg du har. Hvor er skoene dine fra og vet du om de er i butikk n\u00e5?\n\n September 30, 2012 at 10:46 AM \n \n\nhvoor er jakken fra??\n\nHei kj\u00e6re anonym\\! S hyggelig du liker bloggen. Skoene er fra Roots, merket Er Bertie, og de skal v\u00e6re i butikk n\u00e5.\n\n September 30, 2012 at 2:58 PM \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nOg jakken er fra Never Denim, Bik Bok. Det er en pressepr\u00f8ve, sample- s\u00e5 mulig den ikke er kommet i butikk enn\u00e5, men kan h\u00f8re med pr-byr\u00e5et om hvilken uke den er forventet i butikk:)\n\n September 30, 2012 at 2:59 PM \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0dd1fba-803d-420e-a080-a84022517fae"} +{"url": "https://trondheim.kommune.no/content/1117740299/Parorendeskole-for-ektepar---Moteplass-for-mestring", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:36Z", "text": "# Ressurssenter for demens\n\n# P\u00e5r\u00f8rendeskole for ektepar - M\u00f8teplass for mestring\n\nP\u00e5r\u00f8rendeskole for ektepar der personen med demens fikk diagnose f\u00f8r fylte 65 \u00e5r\n\nRessurssenter for demens, i samarbeid med Aldring og Helse, sykehuset Nord-Tr\u00f8ndelag, avd. Levanger og Namsos, arrangerer P\u00e5r\u00f8rendeskole ei langhelg pr. \u00e5r.\n\nM\u00f8teplass for mestring\u00a0er et sted \u00e5 f\u00e5 felles informasjon om aktuelle tema, og dele erfaringer med andre i samme situasjon.\n\n**M\u00f8teplass for mestring arrangeres\u00a015. - 18.september\u00a02016 p\u00e5 J\u00e6gtvolden\u00a0**\n\n**Ta kontakt med Ingrid Haug Olsen, 911 12 830 for mer informasjon.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55555696-29ab-42dd-8589-08563233913d"} +{"url": "http://www.dinside.no/fritid/elsykkel-fordeler-og-ulemper/61071476", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:11:18Z", "text": " og Brynjulf Blix diskuterer i denne artikkelen elsykkelens fordeler og ulemper. Vi har begge testet flere elsykler for Dinside. Foto: OLE PETTER BAUGER\u00d8D STOKKE\")\n# Elsykkel: Fordeler og ulemper\n\nDette mener vi som tester produktene for Dinside.\n\n27\\. april 2015 kl. 11.01\n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nEr elsykkelen et produkt som har livets rett, eller er det bare en forbig\u00e5ende trend for bedagelig anlagte syklister med penger til overs?\n\nVi er to journalister som har testet elsykler for Dinside, Brynjulf Blix og Tore Neset. To ting er begge enige om: At krankmontert motor er bedre enn hjulmontert og at prisene m\u00e5 ned. Ellers har vi ulike synspunkter, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder nytteverdi, bruksomr\u00e5de og regelverk.\n\nHer drar vi frem noen av de viktigste argumentene v\u00e5re.\n\n### Fordeler og ulemper\n\n*Hva er den st\u00f8rste fordelen med elsykkel?*\n\n\n\n**Tore:** \nDet beste ved elsykkel er at du kommer raskt fram uten s\u00e6rlig egeninnsats. Motoren gj\u00f8r syklingen til en lek, og du f\u00f8ler at du har et transportmiddel som fungerer overalt. \n\n**- En helt ny verden: Se den aller f\u00f8rste testen av elsykkel p\u00e5 Dinside**\n\n**Brynjulf:** \nEnig, oppoverbakker og motvind forsvinner, og du beh\u00f8ver ikke grue deg til selve syklingen, form\u00e5let med turen blir det viktigste.\n\n*Hva er de st\u00f8rste ulempene?*\n\n**Tore:** \nDet er fortsatt en sykkel, og ingen moped eller motorsykkel. Rekkevidden er dermed begrenset, og det vil ikke v\u00e6re praktisk \u00e5 pendle for eksempel mellom Oslo og Drammen. Prismessig f\u00e5r du en moped for samme sum, et transportmiddel som gj\u00f8r lengre pendling mulig.\n\nSom sykkel synes jeg heller ikke at elsykkelen fungerer s\u00e6rlig godt. Den er tung, typisk over 20 kilo. For det samme en elsykkel koster, f\u00e5r du en vanlig sykkel p\u00e5 under ti kilo, og som i tillegg er bedre utstyrt med gir, bremser og ramme. En slik sykkel vil etter min mening gi deg st\u00f8rre glede enn en elsykkel.\n\n\n\nMen det forutsetter at du ikke er redd for \u00e5 bli svett og andpusten. Noe som jo er sunt, har jeg h\u00f8rt. \n\nDet er ogs\u00e5 en ulempe \u00e5 m\u00e5tte ta med seg batteriet n\u00e5r du skal forlate sykkelen. Dette er jo strengt tatt ikke n\u00f8dvendig, batteriet er jo som oftest l\u00e5st. Men en sykkel du betaler mye for vil du jo helst ikke skal bli stj\u00e5let. Det blir uansett en ekstra prosedyre i forhold til en vanlig sykkel n\u00e5r du bare skal inn i en butikk eller gj\u00f8re et kort \u00e6rend.\n\nLadingen er jo ogs\u00e5 noe du m\u00e5 huske p\u00e5.\n\n**Brynjulf:** \nJeg ser ikke noen egentlige ulemper, men man kan ikke sammenligne en elsykkel med et helt selvkj\u00f8rende, motorisert kj\u00f8ret\u00f8y enten det har to eller fire hjul. Elsykkel fungerer best for de som liker enkelheten ved det \u00e5 sykle, men ikke er like begeistret for \u00e5 tr\u00e5kke de samme lange, seige motbakkene hver eneste dag.\n\n\n\nMen som transportmiddel har den jo begrensninger, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kapasitet og komfort. Rekkevidden er s\u00e5pass stor at for de fleste vil den sjelden bety noe. Men den harde kjerne som ogs\u00e5 sykler i vinterkulda vil merke at batteriene da f\u00e5r redusert kapasitet. Da kan rekkevidden bli et problem. \n\n### Hvem er elsyklene laget for?\n\n*Hvem er elsykkel til for? Hvem er m\u00e5lgruppe?*\n\n**Tore:** \nElsykkel er til for de som enten synes det er et ork \u00e5 sykle, eller de som av helsemessige \u00e5rsaker ikke kan det. Samt for de som m\u00e5 forsere tunge oppoverbakker p\u00e5 vei til jobb, og som helst vil slippe \u00e5 komme svett p\u00e5 morgenm\u00f8tet. Jeg kan ogs\u00e5 tenke meg at den fungerer fint for sm\u00e5barnsfamilier p\u00e5 tur, og med vogn til og fra barnehage. Varetransport med tilhenger er jo ogs\u00e5 et bruksomr\u00e5de.\n\n\n\n**Brynjulf:** \nEnig med Tore, elsykkelen passer for oss som ikke har noen store ambisjoner om \u00e5 trene, men som setter pris p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i fysisk aktivitet som har et form\u00e5l. \n\n### \\- For h\u00f8ye priser\n\n*Hva med prisniv\u00e5et?*\n\n**Tore:** \nDet er altfor h\u00f8yt, tatt i betraktning at vanlige sykler har blitt s\u00e5pass billige. Selv rimelige elsykler koster det samme som enkle mopeder, og i de dyrere klassene tangerer de jo lette motorsykler. Jeg synes rett og slett at man f\u00e5r for lite for pengene. Ikke f\u00e5r man en skikkelig sykkel, og ikke f\u00e5r man et virkelig transportmiddel. Jeg synes prisen burde reflektere dette og ligge n\u00e6rmere sykkelniv\u00e5 enn moped/motorsykkelniv\u00e5.\n\n\n\n**Brynjulf:** \nMarkedet for elsykler er fremdeles i en tidlig fase, og det generelle kunnskapsniv\u00e5et hos potensielle kunder er sv\u00e6rt varierende. I en slik situasjon er det ikke uvanlig at tilbydere fors\u00f8ker \u00e5 ta ut mest mulig fortjeneste, siden risikoen for \u00e5 bomme i markedet er relativt stor. Samtidig fors\u00f8ker noen st\u00f8rre akt\u00f8rer \u00e5 kuppe markedet med billige sykler av varierende kvalitet. \n \n \nDet er i grunnen ganske enkle tekniske l\u00f8sninger som brukes, med enkle b\u00f8rstel\u00f8se motorer, og standard mekanikk kombinert med styringselektronikk som er kjent teknologi. Syklene som i dag selges for over 20.000 kroner burde kunne selges for halvparten n\u00e5r man kommer opp i st\u00f8rre volum, med mer effektiv produksjon og distribusjon.\n\nDu kan for eksempel kj\u00f8pe en anerkjent krankmotor fra Kina for under 300 dollar (om lag 2.370 kroner), batteri kommer i tillegg og kan ligge p\u00e5 250 dollar (om lag 1.975 kroner). Kj\u00f8per du en ny hybridsykkel her hjemme med hydrauliske skivebremser til fire tusen norske kroner og monterer elmotoren selv, m\u00e5 du ut med rundt ti tusen n\u00e5r du har betalt frakt og moms.\n\nDa har vi en prisforskjell p\u00e5 ti tusen eller mer sammenlignet med hva butikkene tilbyr, noe som sier litt om hvilke fortjenestemarginer vi snakker om. Produsenter og forhandlere som opererer med st\u00f8rre volum betaler jo ikke p\u00e5 langt n\u00e6r like mye for motor og batteri som en privatperson gj\u00f8r.\n\n### B\u00f8r reglene endres?\n\n*Hva med EU-regelverket som begrenser motorkraft og hastighet?*\n\n**Tore:** \nJeg synes begrensningen p\u00e5 25 km/t virker fornuftig. Du skal tross alt ferdes p\u00e5 fortau og gangstier, og st\u00f8rre motorkraft ville utvilsomt ha utgjort en fare for fotgjengere. Jeg vil ogs\u00e5 tro at faren for \u00e5 skade seg selv \u00f8ker med motorkraften, selv om det jo for s\u00e5 vidt ikke er noe som hindrer deg i \u00e5 sykle uvettig i medvind p\u00e5 h\u00f8yt gir i nedoverbakke.\n\n**Brynjulf:** \nEU-regelverket tar utgangspunkt i sykkelkulturen i flate, europeiske storbyer. I kuperte land som Norge hadde vi blitt mer jevnbyrdige med disse hvis vi hadde hatt mulighet for st\u00f8rre effektuttak, men med den samme begrensningen i hastighet for motorassistanse.\n\nTriller man i en lang nedoverbakke p\u00e5 en vanlig sykkel er man etter et par hundre meter ofte oppe i rundt 40 km/t. Veltrente folk klarer ogs\u00e5 fint \u00e5 sykle raskere enn dette p\u00e5 flatmark. Poenget med en elsykkel er imidlertid slik jeg ser det ikke \u00e5 kj\u00f8re fort, men \u00e5 slite mindre. Skal du kj\u00f8re 25 km/t eller mer i oppoverbakke trenger du ganske mye kraft, vesentlig mer enn de 250 watt som regelverket tillater.\n\nI praksis vil da en elsyklist oppf\u00f8re seg som en vanlig, ikke-trenende syklist p\u00e5 flata og i nedoverbakker, men vil slite mindre og kj\u00f8re raskere enn ellers i oppoverbakker.\n\n\n\nRegelverket bidrar derfor til en roligere og mer trafikksikker opptreden i trafikkbildet, i motsetning til lycrakledde som for eksempel fyker forbi ventende busspassasjerer p\u00e5 smale fortau. \n\nInnenfor regelverket er det likevel muligheter til \u00e5 ta ut spisseffekter h\u00f8yere enn 250 watt, alts\u00e5 i korte tidsintervaller. Det vil si at med et batteri som kan levere h\u00f8ye str\u00f8mstyrker og motorstyring som t\u00e5ler h\u00f8yere effekter, kan man hente ut mer kraft (dreiemoment) i korte og bratte kneiker, n\u00e5r man virkelig trenger det. Men under normal belastning i resten av brukstiden vil motoren holde seg godt innenfor grensen.\n\n### Hva med fotjengerne?\n\n*Hva med elsykkel p\u00e5 fortau og kombinert gang- og sykkelvei?*\n\n**Tore:** \nDet b\u00f8r v\u00e6re tillatt p\u00e5 samme m\u00e5te som med vanlig sykkel. Reglene b\u00f8r v\u00e6re like, generelt sett.\n\n**Brynjulf:** \nElsykkel er som en vanlig sykkel i veitrafikklovens forstand. Derfor er det ingen forskjell. I dag er det tillatt \u00e5 sykle p\u00e5 fortau i gangfart og n\u00e5r man ikke er til hinder for g\u00e5ende. Men det er det jo knapt noen som bryr seg om.\n\nJeg mener at det generelt skulle v\u00e6re strengt forbudt \u00e5 sykle p\u00e5 fortauet blant fotgjengere.\n\n### B\u00f8r elsykkel sidestilles med elbil?\n\n*Burde elsykler v\u00e6re momsfrie eller gi skattefritak?*\n\n**Tore:** \nDet kunne v\u00e6rt en id\u00e9 \u00e5 fjerne momsen for \u00e5 f\u00e5 prisene midlertidig ned. Dette ville gjort de dyreste syklene mer tilgjengelige for menigmann. Men prisene vil bli lavere f\u00f8rst n\u00e5r elsykler virkelig tar av, slik det ser ut til \u00e5 gj\u00f8re lenger s\u00f8rover i Europa. Sp\u00f8rsm\u00e5let vil jo melde seg om ikke et eventuelt avgiftsfritak ogs\u00e5 burde gjelde vanlige sykler. De er jo enda mer milj\u00f8vennlige enn elsykler. Dessuten gir de enda st\u00f8rre helseeffekt.\n\n**Brynjulf:** \nJeg har ikke noen s\u00e6rlig tro p\u00e5 at det ville fremme salget av elsykler i s\u00e6rlig grad. Det er veldig stor forskjell p\u00e5 \u00e5 spare hundretusener p\u00e5 elbil og noen f\u00e5 tusenlapper p\u00e5 en elsykkel.\n\nOg logikken bak er ogs\u00e5 en utfordring. Skal man bel\u00f8nne kj\u00f8p av elsykkel fordi den kanskje erstatter noe bilbruk? Hva da med bruk av vanlig sykkel, eller sko for den saks skyld?\n\n### Krank eller hjulmontert?\n\n*Hva er best: Motor p\u00e5 bakhjul, forhjul eller krank?*\n\n\n\n**Tore:** \nKrankmotor, uten tvil. Jeg klarer aldri \u00e5 venne meg til \u00abdra og skyv\u00bb-effekten du f\u00e5r med de hjulmonterte motorene. Med en krankmotor har du mye mer kontroll, og sykkelen blir ogs\u00e5 bedre balansert vektmessig. Men siden det skal godt gj\u00f8res \u00e5 f\u00e5 en sykkel med krankmotor under 25.000 kroner, vil nok de fleste velge hjulmontert inntil videre. \n\n**Brynjulf:** \nDe fleste er enige om at krankmotor er den beste l\u00f8sningen, siden den utnytter girene, gir bedre vektfordeling og tyngdepunkt.\n\nDessuten kan en krankmotor med sensorer som kjenner hvor hardt du faktisk tr\u00e5kker, fungere mer i takt med din egen energibruk. Motoren virker da som en forsterker av din egen innsats og du f\u00e5r en bedre opplevelse av kontroll.\n\nSykler med navmotor har som regel bare sensor for hastighet. Det vanlige er en magnet festet til eikene, denne passerer en f\u00f8ler for hver omdreining og hastigheten regnes ut. Da responderer ikke motoren like bra, siden den ikke vet hvor hardt du faktisk tr\u00e5kker.\n\nEn krankmotor er litt mer komplisert enn en hjulmotor siden konstruksjonen har en intern utveksling og litt flere interne komponenter, men dette utgj\u00f8r ikke s\u00e5 mye at det forsvarer den store prisforskjellen.\n\n### Slik er dr\u00f8mmesykkelen\n\n*Hvordan b\u00f8r den ideelle elsykkel v\u00e6re?*\n\n\n\n**Tore:** \nDen ideelle elsykkelen b\u00f8r ha ramme, gir, hjul og bremser som en god terrengsykkel. Motoren m\u00e5 v\u00e6re krankmontert. I tillegg b\u00f8r den v\u00e6re utstyrt med teknologiske l\u00f8sninger som gir den merverdi, slik som GPS, app-styring og smartl\u00e5s/alarm. Batteriet b\u00f8r ha lengst mulig rekkevidde og v\u00e6re integrert i rammen. Og sp\u00f8r du meg, b\u00f8r sykkelen ha et sportslig og maskulint design. Og alt dette b\u00f8r du f\u00e5 for rundt 15.000 kroner. \n\n**Brynjulf:** \nTil mitt bruk ville den ideelle elsykkel v\u00e6re en velutstyrt hybridsykkel med skjermer, behagelig sadel og store sidevesker. Da kan jeg b\u00e5de bruke den til butikken og til \u00e5 ha med saker og ting p\u00e5 tur. Jeg sykler s\u00e5 lite p\u00e5 skogsstier at kompliserte fj\u00e6ringsl\u00f8sninger som p\u00e5 terrengsykler er uaktuelt.\n\nDen skulle ha krankmotor og kunne by p\u00e5 tilstrekkelig effekt til \u00e5 dra opp lange og bratte bakker med minimal bruk av muskelkraft, hvis jeg \u00f8nsker det. Siden jeg bor p\u00e5 landet og ikke sykler i byen hadde toppfart p\u00e5 30 -35 km/t v\u00e6rt gunstig.\n\n### Blir dette en hit i Norge?\n\n*Hvordan er det sannsynlig at elsykkelmarkedet i Norge vil utvikle seg framover?*\n\n**Tore:** \nAlt avhenger av prisen. Jeg tror de fleste synes dette blir for dyrt i dag. De rimelige har et \u00abbestemorspreg\u00bb som gj\u00f8r dem lite attraktive for eksempel for yngre menn. F\u00f8rst n\u00e5r mer attraktive sykler passerer 15.000-kroner tror jeg det vil skje noe. Da kan du jo vurdere om du vil ha en sprek, tradisjonell sykkel med gromt utstyr eller en elsykkel som ser bra ut og ikke sliter p\u00e5 musklene.\n\n**Brynjulf:** \nEnig med Tore. Prisene er forel\u00f8pig for h\u00f8ye for \u00e5 n\u00e5 de store kundegruppene. N\u00e5r du f\u00e5r en velutstyrt elsykkel med krankmotor til under 15.000 begynner det \u00e5 n\u00e6rme seg, men helst skulle vi sett den til under 10.000. Og billigsykler med navmotor burde kunne komme under 5.000 p\u00e5 litt sikt.\n\nElsykler til over 30.000 er bare et marked for sv\u00e6rt spesielt interesserte. Da forventer man b\u00e5de mer avanserte l\u00f8sninger i selve sykkelen og ikke minst bedre batterikapasitet og dreiemoment i motoren. Batterier er fremdeles blant de dyreste komponentene, s\u00e6rlig n\u00e5r man skal opp i ytelse og kapasitet.\n\n - el-sykkel\n - sykkel\n - fritid\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Noe av det diggeste du kan lage ved b\u00e5let\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "778abd45-0221-46bb-a4a8-080c14ba7cd0"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/flere_hd-kanaler_fra_get/82341", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:36:59Z", "text": "\n\n# Flere HD-kanaler fra Get\n\n - Bj\u00f8rn B. Br\u00f8ndbo\n - 8\\. mai 2008 - 15:00\n\nNorge gj\u00f8r det uventet godt i ishockey-VM som spilles i disse dager. Med Viasat Sport HD fra Get kan du f\u00f8lge hele mesterskapet i krystallklare bilder. Visatsat Sport HD ligger i Gets nye kanalpakke Viasat Premium sammen med TV1000 HD og 12 andre kanaler. Den koster 1788 kroner i \u00e5ret. \n \n**Film, sport og litt av hvert** \nGet tilbyr fra f\u00f8r programpakker med HD-kanalene Canal+ Film HD og Canal+ Sport HD, samt en basis HD-pakke med kanalene Silver HD, Discovery HD, Voom HD og Luxe.TV HD. HD-pakken koster 1200 kroner per \u00e5r. \n \n**Eurosport HD som gratis bonus** \n25\\. mai blir Eurosport HD lagt inn i HD-pakken uten pristillegg. Eurosport HD vil sende d\u00f8gnet rundt fra Fotball-EM, OL i Beijing, Tour de France og andre sportsbegivenheter. \n \n\\- Det er mulig \u00e5 abonnere p\u00e5 kun \u00e9n HD-kanal for 600 kroner i \u00e5ret, og f\u00e5 Eurosport HD som gratis bonuskanal, forteller direkt\u00f8r for samfunnskontakt \u00d8yvind Husby hos Get til Teknofil. \n \nTeknofil har nylig gjennomg\u00e5tt HD-tilbudet hos de ulike kabel-, satellitt-, bredb\u00e5nds- og bakkenett-distribut\u00f8rene. \n\u00a0 \n \nF\u00f8rst en bot p\u00e5 500 millioner dollar, og n\u00e5 dette?\n\n\n## Her er en ekstra liten Mac mini\n\n\n\n## Batteripakke til PC-en gir den seks timer ekstra levetid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a10321ac-b516-47cc-b800-27bc95a7cbb1"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/325680-Tanke+p%C3%A5+en+tirsdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:13:36Z", "text": "# Tanke p\u00e5 en tirsdag\n\n (mann 39 \u00e5r fra Oslo) ti. 1 juni 2010 16:43 Privat melding \nJeg vil ligge i grasset sammen med en kj\u00e6reste, en rykende grill og en flaske kj\u00f8lig rosevin. Ikke sitte i sofaen med en PC, Derrick p\u00e5 TV og vissheten om at jeg snart m\u00e5 f\u00e5 ryddet litt igjen...\n\n (mann 54 \u00e5r fra Akershus) ti. 1 juni 2010 16:53 Privat melding \nInviter noen ut p\u00e5 et glass hvitvin da vel\\! Sukker er FULL av jenter fra Oslo som blir med om du lover \u00e5 oppf\u00f8re deg pent\\! Det finnes tilogmed endel som blir med selv om du ikke lover noe som helst\\! :D\n\nSkjult ID med pseudonym rotte ti. 1 juni 2010 17:50 \n\nF\u00e5 sukkerdame til \u00e5 rydde og vaske litt med det samme?\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp ti. 1 juni 2010 18:05 \n\nAlternativet er \u00e5 lete etter en som vil ligge ved siden av mens man ligger i gresset, med pc, og leter etter noen bedre. Er det ikke omtrent slik dette med netdating fungerer?\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 ti. 1 juni 2010 18:06 \n\n@pgmp \nHar ikke peiling - har aldri f\u00e5tt det til...\n\nSkjult ID med pseudonym Piccachu ti. 1 juni 2010 18:11 \n\nHm, vant ei flaske r\u00f8dvin p\u00e5 jobb..... Har aldri drukket r\u00f8dvin.... Noen som har lyst til \u00e5 drikke den? Lurer p\u00e5 hvorfor alle synes vin av ymse slag er geniale gaver \u00e5 gi..... Kan jo snart lage en vinkjeller... Jeg vil heller ha \u00f8l.... er ikke s\u00e5 kultivert av meg.... :) \n \nLeiligheten min trenger ogs\u00e5 \u00e5 bli ryddet..... s\u00e5 anyone???\n\nSkjult ID med pseudonym corinna ti. 1 juni 2010 18:26 \n\nVil gjerne ligge i gresset sammen en\\_eller\\_annen og drikke kald hvitvin eller rosevin mens HAN fyrer opp grillen. For det er jo noe av gleden med grilling, at det er guttas jobb\\! Ryddingen f\u00e5r dere ta en regnv\u00e6rsdag:)\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 ti. 1 juni 2010 18:50 \n\nHar aldri krevd at noen skal rydde for meg, men hadde jeg ligget i grasset ville det v\u00e6rt litt mindre \u00e5penlyst at det er et presserende behov.\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo) ti. 1 juni 2010 18:50 Privat melding \n\n@your X: Jeg har blitt vant til \u00e5 m\u00e5tte rydde selv nu.... :) Det er ikke noen som gj\u00f8r det for meg....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5d7465b-b6d1-4c24-8993-b7a162089fa1"} +{"url": "http://www.meitas.net/about/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:18Z", "text": "\n\n# Om Meitas\n\n \n\nMeiteforeningen Meitas best\u00e5r av 14 mer eller mindre meitende medlemmer med hver sine unike meitespesialiteter og ferdigheter. De opprinnelige 12 medlemmene har alle sine r\u00f8tter i Sandefjord, mens en partysvenske og en nordboer er funnet verdige en plass i Meiteforeningen de senere \u00e5ra. Den enest\u00e5ende sammensetningen og geografiske spredningen av medlemsmassen fra Vest-Agder til Finnmark gj\u00f8r foreningen til en kraftfull organisasjon i meitemilj\u00f8et. Foreningen satser tungt p\u00e5 b\u00e5de kyst-, b\u00e5t- og innlandsmeite og kjenner p\u00e5 denne m\u00e5ten ingen grenser. Meitas er en forening som har som ambisjon om \u00e5 v\u00e6re i forkant av meiteutviklingen. Derfor er hvert enkelt medlem leder av hvert sitt utvalg for \u00e5 sikre at foreningen n\u00e5r sine m\u00e5l. Noen m\u00e5 lede utviklingen, andre m\u00e5 f\u00f8lge. Vi har valgt \u00e5 lede.\n\nVi meiter hvor som helst og n\u00e5r som helst.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac764c0b-0df9-43e3-90fa-486ef84c00b1"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/484356", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:52:45Z", "text": "14 \n# Baby ble laget for If\u00f8rt\n\n\n\n Foran b\u00e6rere er store og det hele tatt f\u00f8r babyen blir stor nok til \u00e5 holde hans eller hennes hode.Og s\u00e5 mens du kan snu dem rundt, de fortsatt ust\u00f8dige danglein hva jeg noen ganger frykter er ikke den mest komfortable posisjonen. \nHvis du leter etter noe som kombinerer stil, funksjonalitet og levetid, sjekk ut disse fantastiske mei tai *(nei, ikke drikke)* b\u00e6rer fra Cat Bird Baby.De har alt fra et bredt sete base for dingle-fri komfort, cushy skulderstropper, og allsidigheten til bruk f\u00f8r barnet er 2. Plus, fikk du se p\u00e5 dem?Gorgeous\\! \nMamas-\u00e5-v\u00e6re, youshould definitivt vurdere disse som et flott tillegg til registeret.Eller hvis du allerede har en liten en som elsker \u00e5 bli b\u00e5ret (um, er ikke at alle babyer?) Deretter snappe en opp, stat.Ryggen din vil takke deg, stole p\u00e5 meg. *-Kristen*\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89d3a78e-fd45-4a0f-a8c6-0cb4e6ffa76b"} +{"url": "https://teoritentamen.no/webshop/produkt/36/Veien_til_Yrkessj%C3%A5f%C3%B8r_Etterutdanning_LB/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:49Z", "text": "#### Veien til Yrkessj\u00e5f\u00f8r Etterutdanning l\u00e6rebok\n\nL\u00e6rebokserien Veien til yrkessj\u00e5f\u00f8r har boka: Etterutdanning buss, lastebil. Denne boka omhandler de obligatoriske temaene i etterutdanningen som yrkessj\u00e5f\u00f8rer m\u00e5 ha fra 2011 og henter mye av stoffet fra hovedboka: Veien til yrkessj\u00e5f\u00f8r. Boka dekker l\u00e6replanen og noen temaer er:\n\n - ergonomi og helse\n - ulykkesberedskap\n - kriminalitet og smugling\n - sikring av last og passasjerer\n - \u00f8konomisk og optimal kj\u00f8ring\n\nL\u00e6reboka leses i eget tempo, kan brukes til b\u00e5de fordypning og oppslagsverk og til \u00e5 understreke/notere i. L\u00e6reboka har stor og god layout og vi gj\u00f8r v\u00e5rt ytterste for \u00e5 holde den oppdatert.\n\n225 kr\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b35e074c-ecfa-411e-a28c-12c68f3365d7"} +{"url": "http://lediiks.ru/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:34Z", "text": "## Skjult elektrisk anlegg pris\n\nFebruary 24, 2017 by Karlos Leave a comment\n\nHusk at for prisen det koster \u00e5 ha en fagl\u00e6rt til \u00e5 utf\u00f8re jobben har du ogs\u00e5 \u00e5rs garanti p\u00e5 jobben samt. Men det er jo noe man vil unng\u00e5 hvis man skal legge skjultanlegg. Legger opp skjultanlegget selv, men regner allikevel med at prisen p\u00e5 det hele vil n\u00e6rme seg.\n\n\n\nSkal man ha skjult elektrisk anlegg m\u00e5 koblingsbokser festes og r\u00f8r. S\u00e5 ber du om to pristilbu ett med planlegging og egeninnsats og ett\u00a0. Trenger huset ny drenering eller m\u00e5 det elektriske anlegget byttes? Prisen varierer med valg av l\u00f8sninger, installasjoner og utstyr. Bygningens r\u00f8rledninger ligger som regel skjult i konstruksjonen, og utskifting b\u00f8r alltid\u00a0. Jeg skal oppdatere det elektriske anlegget i leiligheten jeg pusser opp.\n\nHos elektrikeren jeg brukte var prisen p\u00e5 materiell netto listepris hos Solar + mva.\n\n\n\nOpplegg av skjult elektrisk anlegg (punkter) De har i tillegg. Man kan si at pris uten at noen lampe er levert er p\u00e5 ca 4000. Gamle elektriske anlegg er dessverre en bortglemt del av v\u00e5r kulturarv. S\u00e5 da m\u00e5 man godt over eoble prisen og legge til ba r\u00f8rlegger etc s\u00e5 jeg ville tippa.\n\n## Beste skjermkort for pengene 2015\n\nInnenfor skjermkortverdenen skjer det stadig store fremskritt, og fra den ledende akt\u00f8ren. Finn beste pris p\u00e5 Nvidia GeForce GTX 9. ANBEFALING: Dette er de aller beste TV-kj\u00f8pene du kan gj\u00f8re.\n\n\n\nTEST: MSI GeForce GTX 9Gaming 4G Twin Frozr V3. ANBEFALING: Dette er v\u00e5re beste kabinett-tips7. Ekstern skjermkort-boks gj\u00f8r den b\u00e6rbare PC-en klar for VR \u2013 ble suksess p\u00e5 Kickstarter. Priserne er fundet ved udgangen af juli 2015.\n\nHvilket grafikkort med en pris inden for mit budget giver mest valuta for pengene? Vil ha bra nok skjermkort til \u00e5 kunne drive spill som gta osv. Jeg hadde valgt det som gir best ytelse for pengene, og det kan godt v\u00e6re at det er AMD n\u00e5r deres skjermkort kommer p\u00e5 salg eller n\u00e5r deres nye serie\u00a0.\n\n\n\n## Silisium priser\n\n## Downlights led tr\u00e5dl\u00f8s\n\nLED lys kan tr\u00e5dl\u00f8st styres med forskjellige enheter, som Iphone eller Android. Eltako FUDtr\u00e5dl\u00f8s mottaker \u2013 dimmer for Led og Halogen. LED Belysning,Downlight,dimmer,utebelysning,inneblysning,butikkbelysning.\n\n\n\nVi har store og sm\u00e5 modeller av downlights, med eller uten LED. Det finnes tynne LED-paneler som enkelt kan skjules under en hylle eller i et vitrineskap. For en solid og holdbar installasjon av downlights, er det fint \u00e5 ha selve boksene,.\n\nDet finnes mange l\u00f8sninger for dimming av led tr\u00e5dl\u00f8st. Skal legge opp led-downlights i en hel etasje ifbm rehabilitering og alle disse skal soneinndeles og styres med tr\u00e5dl\u00f8se dimmebrytere. Jeg lurer p\u00e5 om det eksisterer tr\u00e5dl\u00f8st dimmebare downlights som kan. Med LED beh\u00f8ver du ikke kasser over spottene, men dersom vanlig\u00a0.\n\n\n\n## Elektronisk d\u00f8rl\u00e5s trioving\n\nTrioVing er totalleverand\u00f8r av sikkerhet \u2013 fra enkle, mekaniske l\u00e5ser og beslag, via motoriserte l\u00e5ser og d\u00f8rautomatikk \u2013 til avanserte, elektroniske\u00a0. BufretLignendeTrioVing \u2013 Norges ledende leverand\u00f8r av l\u00e5s og beslag. Elektriske l\u00e5s benyttes hovedsaklig i ytterd\u00f8rer d\u00f8rer hvor det stilles h\u00f8ye krav.\n\n\n\nNye normer for forsikringsgodkjenning \u00e5pner n\u00e5 for godkjennelse av elektroniske d\u00f8rl\u00e5ser for privatmarkedet. Utgj\u00f8r allerede prosent av omsetningen for TrioVing. En elektronisk l\u00e5s har mange fordeler: Du slipper blant annet n\u00f8kler og kan l\u00e5se deg\u00a0. Yale Doorman v Elektronisk D\u00f8rl\u00e5s, som ogs\u00e5 kan styres med App Elektronisk d\u00f8rl\u00e5s versjon for ytterd\u00f8rer og entred\u00f8rer, leveres komplett med l\u00e5skasse.\n\nD\u00f8rl\u00e5sen gir Mariann beskjed n\u00e5r barna er hjemme. Familien N\u00e6sgaard er en av stadig flere husstander i Norge som har valgt \u00e5 installere elektronisk d\u00f8rl\u00e5s. Elektronisk boligl\u00e5s som \u00e5pnes ved \u00e5 taste en kode, holde en brikke inntil, bruke en fjernkontroll, eller rett og slett \u00e5pne med mobilen.\n\n## Koble batteri til b\u00e5tmotor\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e888bc5-993a-4076-b34e-2fabda13c686"} +{"url": "http://docplayer.me/2514675-Nar-ryggen-krangler-aage-indahl-overlege-prof-ii-dr-med-klinikk-fys-med-og-rehab-stavern-sykehuset-i-vestfold-uni-helse-universitet-i-bergen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:54:58Z", "text": "### Hvordan kan en forvente at rettsaken p\u00e5virker elevene?. l\u00e6rerens rolle i oppf\u00f8lgingen. \u00c5se Langballe, Ph.D. Jon-H\u00e5kon Schultz, Ph.D.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e75602f-9444-4a52-bb6a-9e883030b93a"} +{"url": "http://www.matprat.no/artikler/tema/finn-et-stra-og-tra-dom-pa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:29:12Z", "text": "## Br\u00f8dsmulesti\n\n# Finn et str\u00e5 og tr\u00e6 dom p\u00e5\n\nVi er en jordb\u00e6relskende nasjon. N\u00e5r de norske jordb\u00e6rene er \u00e5 f\u00e5, ja, da er det sommer for oss. Det kan regne, det kan hagle og det kan sn\u00f8, men har vi norske jordb\u00e6r p\u00e5 tallerkenen er det sommer like fullt\n\n - Foto: \n Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt - frukt.no. Tekst: Britt K\u00e5sin\n\n# Kort om\n\nBritt K\u00e5sin er informasjonssjef ved Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt.\n\nV\u00e5rt jordb\u00e6rspisende m\u00f8nster har endret seg stort i l\u00f8pet av de siste par ti\u00e5rene. Tidligere ble jordb\u00e6rene b\u00e5de syltet og frosset ned for vintertider. N\u00e5 spiser vi de ferske, herlige jordb\u00e6rene i det alt vesentlige som de er i sesongen. Og bruksomr\u00e5det har endret seg stort. Jordb\u00e6r som dessert er en selvf\u00f8lge. Fortsatt er den klassiske varianten med fl\u00f8te til utrolig popul\u00e6rt, men is og jordb\u00e6r smaker ogs\u00e5 alltid godt.\n\n\n\nIskake med jordb\u00e6r er super servering til sommergjestene.\n\n\u00a0\n### Jordb\u00e6rfavoritter\n\nJordb\u00e6r med yoghurt, kesam, eggedosis, vanliljesaus og s\u00e5 videre, er alle herlige sommerdesserter. Jordb\u00e6r i sommerlige fruktsalater er ogs\u00e5 sommerlig og godt. S\u00e5 har vi de deilige sommerkakene. Bl\u00f8tkake med jordb\u00e6r er nok fortsatt den mest popul\u00e6re. Den er lettvint og deilig.\n\n###### \n\n\n\nMer norsk enn bl\u00f8tkake med jordb\u00e6r finnes knapt\\!\n\nFor \u00f8vrig er det mange flere alternativer som gj\u00f8r jordb\u00e6ret anvendelig i sommersesongen.\u00a0 Salatboller av alle slag med jordb\u00e6r er popul\u00e6rt hele sommeren igjennom. Uansett innholdet i salaten, s\u00e5 er det deilig med sommerens ferske jordb\u00e6r i.\n\n\n\nJordb\u00e6r i skiver i den gr\u00f8nne salaten til grillmaten er blitt en selvf\u00f8lge.\n\nNytt i bruksomr\u00e5det er \u00e5 bruke det s\u00f8te og vakre jordb\u00e6ret sammen med spekemat. Et bugnende spekematfat rikelig med jordb\u00e6r til. Det smaker vidunderlig og det b\u00e6rer bud om sommerlige samv\u00e6r. Ja, det h\u00f8yner unektelig stemningen rundt matbordet. Jordb\u00e6r til osteanretninger er vidunderlig. Og hvem kan tenke seg grillen uten jordb\u00e6r n\u00e5? Egne boller med jordb\u00e6r til grillmat er virkelig godt i smak. Og for \u00f8yet\\!\u00a0\n\nOg de fleste liker \u00e5 skjenke noe i glassene n\u00e5r maten ligger p\u00e5 grillen. Bowler kan v\u00e6re spennende. Eplemost blandet med farris er fint til en bowle, hvitvin med mer kan fylles opp. Uansett s\u00e5 kan det videre tas i jordb\u00e6r i tynne skiver og noen sitronskiver, eventuelt ogs\u00e5 et par stilker med sitronmelisse. Alle blir i godt hum\u00f8r med et slikt sommerglass i handa, og med lukten fra grillmaten i luften.\n\n\n\nSommerbowle med jordb\u00e6r er forfriskende en varm sommerdag.\n\n\u00a0\nJordb\u00e6r har en spennende historie. \u00a0De har v\u00e6rt kjent som ville markjordb\u00e6r i Europa siden romertiden. Kommersiell dyrking begynte f\u00f8rst p\u00e5 1800-tallet. En krysning av de beste jordb\u00e6rplantene fra Nord-og S\u00f8r-Amerika med de beste europeiske arter f\u00f8rte de til de store, saftige b\u00e6rene med den deilige lukten som vi kjenner dem i dag. En videreutvikling av planten har f\u00f8rt til at det i dag eksisterer et enormt antall varianter. Det gj\u00f8r at jordb\u00e6r kan dyrkes over store deler av verden.\n\nVi spiser ca. 4 kg jordb\u00e6r pr pers i \u00e5ret. Og det aller meste spises selvf\u00f8lgelig i den norske sommersesongen som varer fra Sankthans fram til medio august. Sorten Korona er den mest popul\u00e6re for oss nordmenn. Den er s\u00f8t, b\u00e6rene store og r\u00f8de og lukten er herlig aromatisk.\n\nJordb\u00e6r er egentlig ikke et b\u00e6r, men en n\u00f8tt\\! Jordb\u00e6r er en oppsvulmet blomsterbunn som inneholder bitte sm\u00e5 jordb\u00e6rfr\u00f8, og som botanisk sett er n\u00f8tter.\n\n\n\nJordb\u00e6r inneholder C-vitaminer, gode antioksidanter, kalium og kalsium. Det er lite kalorier i dette herlige b\u00e6ret, bare 39 kcal pr 100 g vare. Og s\u00e5 p\u00e5st\u00e5s det \u00e5 ha en meget gunstig virkning p\u00e5 sex-lysten. Kan det bli stort bedre i den lyse sommertiden?\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4268f12-31e5-4261-9580-2f9eeb601d50"} +{"url": "http://docplayer.me/644267-Stiftet-15-april-1879-arsberetning-2012-arsmote-lordag-6-april-kl-17-00-foreningens-bank.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00588-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:47:40Z", "text": "\n\n\n\n4 Formannen har ordet S\u00e5 er det g\u00e5tt et \u00e5r siden jeg ble valgt som formann i Skien H\u00e5ndverk- og Industriforening. Det 133. drifts\u00e5ret er tilbakelagt med sine hendelser og begivenheter, det har v\u00e6rt og er mye \u00e5 l\u00e6re i en slik rolle. \u00c5 p\u00e5ta seg et verv som formann forplikter p\u00e5 mange m\u00e5ter. Heldigvis har jeg f\u00e5tt med et meget velfungerende styre, med sine komiteer og medlemmer som bidrar p\u00e5 sin beste m\u00e5te. Det kunne v\u00e6rt en stor utfordring uten litt veiledning fra tidligere formenn og andre velvillige medlemmer. Foto: Liv Sundb\u00f8 Vi har i l\u00f8pet av \u00e5ret pr\u00f8vd \u00e5 dreie arrangementene for \u00e5 f\u00e5 med ledsagere og familie. Dette har blitt positivt mottatt, og vi f\u00f8ler dette kan v\u00e6re viktig for \u00e5 f\u00e5 med yngre medlemmer p\u00e5 arrangement. Det gleder meg \u00e5 se at det rekrutteres yngre medlemmer i foreningen, rekruttering er viktig for foreningens fremtid. H\u00e5ndverkere og industrimedlemmer med stolthet for sitt fag, har og kommer fremover til \u00e5 ha en fremtid, det som ikke er til \u00e5 unng\u00e5 er at man ser dreining i alle bransjer, slik at man m\u00e5 endre seg i hverdagen for \u00e5 henge med i utviklingen, krav til inntjening og stadig h\u00f8yere krav til dokumentasjon, gj\u00f8r at man ser litt annerledes p\u00e5 arbeidsdagene. En som i dag driver egen bedrift m\u00e5 hele tiden vurdere ting i et mye h\u00f8yere tempo enn tidligere, samtidig at man m\u00e5 v\u00e6re en stabil og stolt leverand\u00f8r. L\u00f8nnsoppgj\u00f8ret for 2012 ble et kronetillegg. Renteniv\u00e5et er meget lavt, boligl\u00e5nsrenta ligger p\u00e5 3,6%. Boligl\u00e5nsrente er pr. mars 2013 \u00f8kt med 0,3%, og det er varslet \u00f8kning fremover. Skien sentrum strever med \u00e5 f\u00e5 kunder til sentrum. Herkules stormarked fortsetter utvidelser. Kloster\u00f8ya har blitt til mange gr\u00f8nne arbeidsplasser, i tillegg har Klosterhagen f\u00e5tt grunnmurer, og forventes innflyttingsklare i l\u00f8pet av R\u00f8dmyr er under full utbygging og infrastrukturen begynner \u00e5 ta form, mens XXL verserer i media om de f\u00e5r tillatelse til \u00e5 etablere seg p\u00e5 Kj\u00f8rbekk. Geiteryggen flyplass sliter med bemanning, styring og \u00f8konomi. Skien fritidspark begynner \u00e5 snu resultat etter noen innspr\u00f8ytninger fra 2\n\n\n\n\n\n7 Skytekonkurransen 2012 Mesterskapet ble arrangert p\u00e5 L\u00f8veid skytebane 22. august fra kl , og utover kvelden. \u00c5ge Sivertsen fra L\u00f8veid skytterlag stilte opp og var behjelpelig med dette arrangementet, som s\u00e5 mange ganger tidligere. Hjertelig takk\\!\\! Det deltok i \u00e5r syv skyttere, som var en mer enn \u00e5ret f\u00f8r. Fortsatt glimrer damene med sitt frafall. Vi skyter fortsatt med rekylfri ammunisjon, s\u00e5 vi vil sette pris p\u00e5 om dere kommer. Skytterkomiteen har en m\u00e5lsetting om \u00e5 \u00f8ke antallet skyttere til to-sifret neste \u00e5r. Dette er en uh\u00f8ytidelig konkurranse hvor vi m\u00f8tes for \u00e5 ha det g\u00f8y sammen. P\u00e5 grunn av respittordningen beh\u00f8ver du ikke v\u00e6re noen spesielt god skytter for \u00e5 delta. Konkurransen passer for alle, om du f\u00f8ler deg usikker, vil du f\u00e5 instruksjon p\u00e5 skytebanen. Skyttermester for 2012 ble B\u00e5rd Heimholt for f\u00f8rste gang. Kronprinspokalen ble vunnet av Torbj\u00f8rn Lensebakken. Vandrepokalene ble vunnet av: 300 meter liggende B\u00e5rd Heimholt 100 meter st\u00e5ende B\u00e5rd Heimholt 100 meter knest\u00e5ende Torbj\u00f8rn Lensebakken 100 meter liggende Torbj\u00f8rn Lensebakken Skytterkomiteen 5\n\n\n\n\n\n9 \u00c5rsmelding for drifts\u00e5ret 1/1 31/ Styret i Skien H\u00e5ndverk- og Industriforening har i 2012 best\u00e5tt av: Formann Morten Mitchell, nestformann B\u00e5rd Heimholt, styremedlemmer; \u00c5se-May Eriksen, Kenneth Bj\u00f8rkholt og sekret\u00e6r Torbj\u00f8rn Lensebakken, vara; Ole Martin Meland og Sindre Solbakken. Husfar for 2012 har v\u00e6rt Sverre Vegheim. Det er i l\u00f8pet av 2012 avholdt 9 styrem\u00f8ter, 14 medlemsm\u00f8ter pluss \u00e5rsm\u00f8te. Medlemmer: Skien H\u00e5ndverk- og Industriforening har pr medlemmer (fem nye). Foreningen har pr. 2012, 6 \u00e6resmedlemmer: Asbj\u00f8rn Heimholt, Rolf Neerbye, Olav Bakken, Sverre Vegheim, Hans Innleggen og Ardis Thortensen. I l\u00f8pet av 2012 har vi ingen utmeldinger. \u00c6resmedlem Inge Haarbye falt bort i november. Han har bidratt i foreningen p\u00e5 mange m\u00e5ter, f.eks. gj\u00f8rem\u00e5l som maling av fane og peis i stua. I tillegg har han bidratt med sitt gode hum\u00f8r. Vi har hatt medlemsm\u00f8te med ledsager, familie og venner med leirdueskyting p\u00e5 Meitjenn med medbrakt grillmat. Medlemsm\u00f8te med omvisning p\u00e5 Odd stadion, med vinsmaking og middag. Vi har hatt bes\u00f8k fra Sparebank 1 med torskemiddag og foredrag om bl.a. sammensl\u00e5ing og fusjonering av banker. Det blir en del skyting p\u00e5 medlemsm\u00f8tene i laugsalen med luftgev\u00e6r, her har vi intern konkurranse. Dette er uformelle m\u00f8ter hvor vi spleiser p\u00e5 litt mat, diskuterer livlig og har det sosialt. Det var ogs\u00e5 i \u00e5r brukt rekylfrie gev\u00e6r p\u00e5 skytingen p\u00e5 L\u00f8veid. 17. mai var det \u00e5pnet hus med kaker, kaffe og hyggelig samv\u00e6r for familie og kjente. 77\n\n\n\n10 \u00c5rsmelding for drifts\u00e5ret 1/1 31/ Styret i Skien H\u00e5ndverk- og Industriforening har i 2012 best\u00e5tt av: Formann Morten Mitchell, nestformann B\u00e5rd Heimholt, styremedlemmer; \u00c5se-May Eriksen, Kenneth Bj\u00f8rkholt og sekret\u00e6r Torbj\u00f8rn Lensebakken, vara; Ole Martin Meland og Sindre Solbakken. Husfar for 2012 har v\u00e6rt Sverre Vegheim. Det er i l\u00f8pet av 2012 avholdt 9 styrem\u00f8ter, 14 medlemsm\u00f8ter pluss \u00e5rsm\u00f8te. Eiendommen CortAdelersgate 1 Drifts\u00e5ret 133: Pr er 2 parkeringsplasser ledig og leiligheten i 2. etasje bortleid. Alminnelige betraktninger For drifts\u00e5ret 133 ble det bevilget kr 5000,- til Telemark Fylkes l\u00e6rlingestipend. Dette blir delt ut under fag- og svennebrevutdelingen i Ibsenhuset. Vi har ogs\u00e5 i \u00e5r mottatt \u00f8konomisk st\u00f8tte til drift av v\u00e5r forening fra Skien Handelskammer, s\u00e5 1000 takk til v\u00e5re representanter i Handelskammeret. Vi har ogs\u00e5 mottatt st\u00f8tte fra Sparebank1 Telemark. Styret vil takke alle v\u00e5re annons\u00f8rer for st\u00f8tten i v\u00e5r beretning, og oppfordrer alle v\u00e5re medlemmer, til \u00e5 benytte seg av v\u00e5re annons\u00f8rers tjenester. Styret vil ogs\u00e5 takke alle komiteer, utvalg og interesserte medlemmer, for all innsats som er lagt ned i \u00e5ret som er g\u00e5tt og h\u00e5per at vi i felleskap kan utvikle oss videre. I styret for Skien H\u00e5ndverk- og Industriforening: Torbj\u00f8rn Lensebakken B\u00e5rd Heimholt \u00c5se May Eriksen Kenneth Bj\u00f8rholt Morten Mitchell Sindre Solbakken Ole Martin Meland Regnskapet for drifts\u00e5ret 2012 vil bli lagt ut p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. De som \u00f8nsker regnskapet tilsendt, bes ta kontakt med B\u00e5rd Heimholt. 8\n\n13 Legatfest 16. november 2012 Legatstyret arrangerte en flott festaften i foreningens lokaler for v\u00e5re pensjonister. Vi hadde lagt opp til en fin festmiddag med tilh\u00f8rende nydelige viner. Til underholdning denne aften hadde vi f\u00e5tt med oss to unge musikere fra kulturskolen som spilte duett og solo p\u00e5 trekkspill. Under middagen ble det holdt noen taler om foreningens historie gjennom tidene og vi minnes de som var g\u00e5tt bort. Vi tror det ble en uforglemmelig aften for alle som var tilstede. Hilsen fra Legatstyret: Ardis Thorstensen Yngvar Olsen Liv Sundb\u00f8 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dcb5f9d-843c-432d-842a-8f412364b3a0"} +{"url": "https://snl.no/Aldri_er_jeg_uten_v%C3%A5de", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:58:55Z", "text": "# Aldri er jeg uten v\u00e5de\n\nAldri er jeg uten v\u00e5de, salme av den danske salmedikteren\u00a0Thomas Kingo.\u00a0Teksten ble f\u00f8rste gang trykt i hans *Aandelige Siunge-Koors Anden Part\u00a0*(1681) under overskriften \"Hiertesuk\". Teksten har rim og rytme, men er ikke inndelt i strofer og mangler ogs\u00e5 melodihenvisning. Det var f\u00f8rst i den danske *Psalmebog til Kirke- og Huus-Andagt\u00a0*(Roskilde Konvents salmebok, 1855) at teksten ble gjort til en salme med fem strofer \u00e0 fire linjer. I Norge ble den tatt opp av Landstad i hans salmebok (1869).\u00a0\n\nI\u00a0Norge synges salmen til en melodi av Ludvig Mathias Lindeman (1871). I Danmark er to melodier i bruk, den ene av Johann Horn (1544) og den andre av Andreas Peter Berggreen (1852). \u00a0Teksten ble oversatt til nynorsk av\u00a0Anders Hovden: \"Aldri er eg utan v\u00e5de\" (*Nynorsk salmebok* nr. 200). Hans versjon er ikke videref\u00f8rt til de nyere salmeb\u00f8kene.\n\nSalmen st\u00e5r i *Norsk salmebok* (1985) p\u00e5 nr. 432 og i *Norsk salmebok 2013* p\u00e5 nr. 465.\n\n## Litteratur\n\n - Holter, Gr\u00f8m og \u00d8ystese (red.):\u00a0*Nytt norsk salmeleksikon\u00a0*bind I s. 13f (Tapir Akademisk Forlag 2011)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a1df1bd-28c7-42b3-a3d8-2dd930cc0dad"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/flere-velger-fleksibel-foreldrepermisjon/62034392", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:01:10Z", "text": "\n## Flere velger fleksibel foreldrepermisjon\n\nFlere fedre tar permisjon, men ikestillingsombudet \u00f8nsker likevel tredeling.\n\n6\\. august 2008 kl. 11.27\n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\nFlere foreldre velger n\u00e5 \u00e5 kombinere foreldrepenger og jobb.\n\nI f\u00f8rste halv\u00e5r 2008 valgte 2.500 foreldre \u00e5 kombinere foreldrepenger og jobb. Dette er dobbelt s\u00e5 mange som i f\u00f8rste halv\u00e5r 2007, viser nye tall fra Nav.\n\n\\- Stadig flere foreldre er n\u00e5 bevisst muligheten de har til \u00e5 lage individuelle planer n\u00e5r de kombinerer jobb og foreldrepermisjon, sier Hilde Olsen, direkt\u00f8r i Nav.\n\nDe fleste foreldrene som velgere den fleksible ordningen er i aldersgruppen 30-34 \u00e5r.\n\nVed gradert uttak kan foreldrene kombinere delvis arbeid med delvis uttak av foreldrepenger, men det er ingen begrensninger n\u00e5r det gjelder hvordan mottaker kan kombinere dette, slik det var tidligere. Gradert uttak av foreldrepenger avl\u00f8ste tidskontoordningen fra 1. januar 2007.\n\n**Her er de billigste bleiene**\n\n### 6 av 10 fedre tok ut pappaperm\n\n6 av 10 fedre med foreldrepenger i f\u00f8rste halv\u00e5r 2008 tok ut 6 uker eller mer. Det er mer enn en fordobling siden 1999.\n\nAndelen fedre som tar ut 8 uker eller mer har i tidligere perioder v\u00e6rt \u00f8kende, men var stabil fra f\u00f8rste halv\u00e5r 2007 til f\u00f8rste halv\u00e5r 2008. \u00d8kningen er imidlertid stor hvis man ser tilbake p\u00e5 f\u00f8rste kvartal i 1999. Da var det dr\u00f8yt 5 prosent menn som tok ut pappaperm i \u00e5tte uker eller mer. I f\u00f8rste halv\u00e5r 2008 hadde andelen \u00f8kt til n\u00e6rmere 11 prosent, viser de siste tallene fra Nav.\n\nTotalt var det i f\u00f8rste halv\u00e5r 2008 19.029 menn med foreldrepenger, en \u00f8kning p\u00e5 542 fra f\u00f8rste halv\u00e5r 2007.\n\n**Les ogs\u00e5: S\u00f8nner koster mer enn d\u00f8tre**\n\nI Oslo og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag er det 66 prosent av fedrene i fylket som har en foreldrepengeperiode p\u00e5 6 uker eller mer, mens det i Vest-Agder er 43 prosent av fedrene som har 6 uker eller mer.\n\nI f\u00f8rste halv\u00e5r 2008 var det 28.611 kvinner med foreldrepenger, en \u00f8kning p\u00e5 2 prosent fra samme periode i fjor.\n\n### For f\u00e5 fedre p\u00e5 banen\n\nSju av ti kvinner har foreldrepenger med 80 prosent av full l\u00f8nn. Andelen har variert noe over tid, men det kan se ut til at flere kvinner n\u00e5 velger 100 prosent kompensasjonsgrad, og dermed kortere permisjonstid.\n\nFire av ti fedre avst\u00e5r fra \u00e5 ta ut hele fedrekvoten p\u00e5 seks uker. Likestillingsombudet mener utviklingen g\u00e5r for sakte.\n\nDen s\u00e5kalte fedrekvoten er p\u00e5 seks uker, og dersom disse ikke tas ut av faren, vil foreldrene miste disse ukene med betalt permisjon.\n\nLikevel takker mange nei til tilbudet. I f\u00f8rste halv\u00e5r i fjor valgte bare seks av ti fedre \u00e5 ta pappaperm p\u00e5 seks uker eller mer.\n\n\\- Det er kjempeflott at flere fedre tar mer pappaperm, men utviklingen g\u00e5r alt for sakte. Dersom den fortsetter i samme fart som i dag, vil det ta minst tre generasjoner f\u00f8r det store flertallet fedre blir hjemme i mer enn \u00e5tte uker, sier likestillingsombud Beate Gang\u00e5s til NTB.\n\nAndelen fedre som tar ut \u00e5tte uker eller mer har i tidligere perioder v\u00e6rt \u00f8kende, men var stabil fra f\u00f8rste halv\u00e5r 2007 til f\u00f8rste halv\u00e5r 2008. I f\u00f8rste halv\u00e5r 2008 hadde andelen \u00f8kt til n\u00e6rmere 11 prosent, viser de siste tallene fra Nav.\n\n### Vil ha tredeling\n\nLikestillingsombudet mener at regjeringen b\u00f8r innf\u00f8re en tredeling, slik at en tredel av permisjonsperioden forbeholdes moren, en tredel forbeholdes faren og den siste kan deles mellom de to.\n\n\\- Alt tyder p\u00e5 at menn \u00f8nsker \u00e5 ta ut mer pappaperm og at foreldre vil dele foreldrepengene likere dersom det legges opp til det, sier hun.\n\nGang\u00e5s peker p\u00e5 at ogs\u00e5 \u00f8konomien spiller inn p\u00e5 antallet fedre som velger pappaperm.\n\nDet er barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) enig i.\n\n\\- Vi ser at det fortsatt er fedre som ikke tar ut hele fedrekvoten p\u00e5 seks uker. Dette kan skyldes flere forhold. Arbeidsgiveres holdninger og tilrettelegging for at far kan ta ut fedrekvoten m\u00e5 bedres. S\u00e5 spiller \u00f8konomi helt klart en rolle, sier Huitfeldt til NTB.\n\n### Vil tilrettelegge\n\nStatsr\u00e5den vil forel\u00f8pig ikke love noen tredeling, men \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke antall permisjonsuker totalt.\n\n\\- Jeg er opptatt av at det skal legges til rette for at b\u00e5de mor og far har gode muligheter til \u00e5 kombinere arbeidsliv og familieliv. Jeg tror det er mange m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 fedre til \u00e5 ta ut mer foreldrepermisjon. Regjeringen vil prioritere \u00e5 gi fedre selvstendig opptjeningsrett og \u00f8ke antall permisjonsuker for alle, slik vi har sagt i Soria Moria erkl\u00e6ringen, sier hun.\n\nSelv om \u00f8kningen i g\u00e5r sakte, er den imidlertid stor hvis man ser tilbake p\u00e5 f\u00f8rste kvartal i 1999. Da var det dr\u00f8yt 5 prosent menn som tok ut pappaperm i \u00e5tte uker eller mer. Totalt var det i f\u00f8rste halv\u00e5r 2008 19.029 menn med foreldrepenger, en \u00f8kning p\u00e5 542 fra f\u00f8rste halv\u00e5r 2007.\n\nI Oslo og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag er det 66 prosent av fedrene i fylket som har en foreldrepengeperiode p\u00e5 seks uker eller mer, mens det i Vest-Agder er 43 prosent av fedrene som har seks uker eller mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91db373f-e57c-43eb-80e8-9001a124f471"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fjellknaus-borring-dr%C3%B8bak-ca-120-hull-32mm/142224", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:58:01Z", "text": "# Anbud Fjellknaus borring dr\u00f8bak ca 120 hull 32mm \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 12. April 2011\n\nJeg har et fjellknaushj\u00f8rne som m\u00e5 borres. \n120 hull med 32 mm borr fordelt p\u00e5: \n \n36 hull med 170 cm dybde \n84 hull med gjennomsnitt 50cm dybde. \n \nDet lar seg desverre ikke gj\u00f8re \u00e5 komme til med borerigg. \n \nJeg kommer selv til \u00e5 kile bort knausen etter borring. \n \n\u00d8nsker \u00e5 komme igang s\u00e5 raskt som mulig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4030d085-5c5b-42d0-bd76-44ca8b7fc588"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/kjelsas-prosessen/19.1948", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00605-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:42:47Z", "text": "## Kjels\u00e5s-prosessen\n\n\n\nDen nye idrettshallen vil kunne \u00e5pnes i den ene enden p\u00e5 sommerstid. Illustrasjon: HWR ARKITEKTER AS\n\nBrukergrupper fra skolen, idretten og bydelen skal sammen bli enige om hvilke \u00f8nsker de har for nye Kjels\u00e5s skole. N\u00e5r de end-elige tegningene er klare, kan det f\u00f8rste spadetaket tas.\n\nTekst: \nKarl Andreas Kjelstrup firstname.lastname@example.org\n\nPublisert: \n23.11.2007 kl 00:00\n\nKjels\u00e5s: - Gratulerer, dere har overbevist oss om at dere trenger noe nytt, og ikke bare oppussing, sa Knut Skjerping fra Utdanningsetaten avdeling skolebygg, som er oppdragsgiver for byggingen av nye Kjels\u00e5s skole. Under orienteringsm\u00f8tet som ble holdt p\u00e5 Kjels\u00e5s i forrige uke - med ansatte fra skolen og representanter fra bydelen, Kjels\u00e5s idrettslag og arkitektkontoret HWR - ble det presentert tegninger av hvordan den nye skolen kan bli. Den skal etter planen romme 790 elever, barnehage med fem avdelinger og ny idrettshall. \n \nDet blir n\u00e5 satt ned brukergrupper med representanter fra skolen, bydelen og idretten som skal diskutere hvilke \u00f8nsker de ulike gruppene har for de nye byggene. \n \n\\- Det er ikke mange skolebygg som har flerbrukshall, barnehage og skole. Det er et spennende arbeid vi skal i gang med, sa Per Fladmoe, pedagogisk r\u00e5dgiver i Utdanningsetaten. Han sa videre at det skal f\u00f8res diskusjoner og dialog mellom brukergruppene, f\u00f8r nye skisser kan settes opp og de endelige tegninge kan gj\u00f8res klare. \n \nDet er enn\u00e5 ikke fastsatt noen dato for byggestart. \n \n\\- Men prosessen er i gang selv om spaden ikke er i jorda. Jeg har inntrykk av at det er vilje til \u00e5 gj\u00f8re dette s\u00e5 raskt som mulig, sa Anne Dybevold, Undervisningsbyggs prosjektleder for utbyggingsfasen. \n \nDet forel\u00f8pige forslaget som ble presentert av Undervisningsbygg og HWR Arkitekter p\u00e5 Kjels\u00e5s i forrige uke omfatter en rehabilitering av det eldste skolebygget - \"59-bygget\", med barnehage p\u00e5 baksiden av dette. Barnehagen vil f\u00e5 uteomr\u00e5de mot Midtoddveien. Idrettshallen og \"79-bygget\" skal rives, og det skal bygges ny, delvis nedsenket hall, med klasserom over. Idrettshallen vil p\u00e5 sommerstid kunne \u00e5pnes i den ene enden mot ballbanen, som skal anlegges der dagens idrettshall ligger. \n \n\\- Det er viktig \u00e5 bygge s\u00e5 kompakt som mulig slik at vi sitter igjen med mest mulig uteareal, sa arkitekt Stein H\u00f8glund.\n\n\n\nSlik vil inngangen til det nye bygget kunne bli seende ut.Illustrasjon: HWR ARKITEKTER AS\n\nDet nye bygget, som skal romme idrettshall og klasserom, sett ovenfra. 59-bygget kan skimtes \u00f8verst i venstre hj\u00f8rne.Illustrasjon: HWR ARKITEKTER AS\n\nKlare for samtaler: F.v: Anne Dybevold, prosjektleder i Undervisningsbygg, Ole Medb\u00f8e, spesialkonsulent i Bydel Nordre Aker, Kjels\u00e5s-rektor Alf Hansen, Per Fladmoe, pedagogisk r\u00e5dgiver i Undervisningsbygg, Bernt Rotnes, Kjels\u00e5s Idrettslag, Knut Skjerping, Utdanningsetaten avd. skolebygg og Stein H\u00f8glund, HWR Arkitekter. Foto: Karl Andreas Kjelstrup\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "929fa4f2-a0cb-4b5f-b067-a7f18ae3eabb"} +{"url": "http://www.altomslankepiller.com/nyttig-om-glucomannan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:57Z", "text": "## Nyttig om Glucomannan\n\n**Er du klar over at du kan slanke deg uten den \u00f8deleggende sultf\u00f8lelsen som er en viktig \u00e5rsak til at mange mislykkes? Det er det sm\u00e5tt sensasjonelle virkestoffet glucomannan som muliggj\u00f8r dette, en p\u00e5stand som er usedvanlig godt dokumentert og som har f\u00e5tt mye positiv medieomtale. Glucomannan er enkelt og greit en virkelig god nyhet for alle som sliter med overvekt og fedme.** \n \n**Hva er glucomannan?** \nGlucomannan er et naturlig kostfiber som finnes naturlig i konjakroten. Videre er glucomannan et vannl\u00f8selig kostfiber som kan ta til seg opp mot 200 ganger sin egen vekt i vann, noe som er selve grunnlaget for slankeeffekten denne naturlige ingrediensen gir. Den siste tiden har ogs\u00e5 glucomannan blitt en meget viktig ingrediens i flere slankeprodukter, noe som i stor grad skyldes en sensasjonell godkjennelse fra Europeiske helsemyndigheter. De har for f\u00f8rst gang godkjent en p\u00e5stand om slankende egenskaper fra et naturlig virkestoff, noe du kan lese mer om lenger ned i artikkelen. \n \n**Slankeprodukter med glucomannan** \nDette er som nevnt et naturlig virkestoff og slankepiller med glucomannan kan derfor lovlig selges reseptfritt her til lands. Nedenfor finner du en kort oversikt med slike slankeprodukter, samt link til mer informasjon. Som du ser kan du velge blant flere nesten identiske kosttilskudd med glucomannan og det skyldes enkelt og greit f\u00f8lgende. Denne ingrediensen er s\u00e5 effektiv og s\u00e5 godt dokumentert at den selger meget bra. Det er det naturligvis mange som \u00f8nsker \u00e5 tjene penger p\u00e5 og derfor er det stadig flere som produserer og selger slankepiller med glucomannan. \n \n\n - NediVekt\u00a0- Med glucomannan, samt krom for dempet s\u00f8tsug\n - Slankepakken - Med glucomannan og gr\u00f8nn te\n - GlucoMax\u00a0- Med glucomannan\n - Konjak Superfiber - Med glucomannan\n\n \n**Om slankeeffekten** \nSlanking uten sultf\u00f8lelse. Det er effekten som har gjort disse slankeproduktene s\u00e5 popul\u00e6re og det er som nevnt evnen til \u00e5 ta til seg vann som er sentralt i forhold til dette. Glucomannan virker nemlig p\u00e5 den m\u00e5ten at det i magesekken tar til seg vann og s\u00e5 danner en geleaktig masse. Denne massen s\u00f8rger s\u00e5 for at sultf\u00f8lelsen forsvinner og faktisk kan du f\u00f8le deg mett allerede f\u00f8r et m\u00e5ltid. Forklart med andre ord s\u00e5 s\u00f8rger glucomannan for \u00f8kt metthetsf\u00f8lelse og hjelper deg p\u00e5 den m\u00e5ten til \u00e5 spise mindre. Resultatet av det blir naturlig nok en slankere kropp. \n \n**NB:\u00a0**Ny forskning indikerer at glucomannan ogs\u00e5 kan ta til seg fett fra maten, for s\u00e5 \u00e5 fjerne dette fra kroppen. Det beh\u00f8ves mer forskning p\u00e5 glucomannan for \u00e5 kunne fastsl\u00e5 dette med sikkerhet. Sjekk siden Glucomannan for eventuell ny informasjon \n \n**Om bevisene** \nSom nevnt har glucomannan f\u00e5tt en sensasjonell godkjennelse fra Europeiske helsemyndigheter. Denne godkjennelsen er sensasjonell fordi en lignende godkjennelse aldri f\u00f8r er gitt og fordi EFSA er meget strenge i sine vurderinger av ingredienser i kosttilskudd. EFSA (European Food Safety Authorit) tilsvarer for \u00f8vrig det norske Mattilsynet og er s\u00e5ledes et uavhengig og meget troverdig organ. N\u00e5r det gjelder selve godkjennelsen s\u00e5 g\u00e5r den utp\u00e5 at det er tillatt \u00e5 anbefale (markedsf\u00f8re) at glucomannan har slankende egenskaper. N\u00e5r det gjelde studier og andre beviser p\u00e5 slankeeffekten s\u00e5 er disse vurdert og funnet troverdige av\u00a0EFSA, noe som tilsier at dokumentasjonen er usedvanlig god. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d583a50e-280a-43ac-a035-3a5b6c54604e"} +{"url": "https://amcar.no/teknisk+infosenter/amatorbygging/1033/gront+lys+for+etablering+av+godkjenningsordning+for+selvbygde+kjoretoy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:44:00Z", "text": "# Gr\u00f8nt lys for for selvbygde kj\u00f8ret\u00f8y\n\nDa er det endelig besluttet. Det blir et amat\u00f8rbyggeregelverk i Norge. Selv om det er mye arbeid som gjenst\u00e5r f\u00f8r alle bitene er p\u00e5 plass, er dette en stor dag for det norske motorhobbymilj\u00f8et. Endelig skal ogs\u00e5 nordmenn f\u00e5 lov til \u00e5 bygge og kj\u00f8re sitt eget kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 norske veier. AMCAR gratulerer hele motorhobbynorge med dagen og n\u00f8yer oss med \u00e5 gjengi ordlyden i pressemeldingen fra Samferdselsdepartementet.\n\n\\- Vi legger n\u00e5 til rette for et regelverk som gir mulighet for \u00e5 benytte selvbygde kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 norske veier. Ordningen skal v\u00e6re p\u00e5 plass v\u00e5ren 2013, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.\n\n \nSamferdselsdepartementet gir n\u00e5 Vegdirektoratet i oppgave \u00e5 utarbeide en forskrift for godkjenning av amat\u00f8rbygde kj\u00f8ret\u00f8y. Forskriften skal v\u00e6re p\u00e5 plass 1. januar 2013.\n\nStatens vegvesen vil som kontroll,- og godkjenningsmyndighet legge til rette for b\u00e5de kontroll og behandling av s\u00f8knad. S\u00f8keprosessen for interessenter kan begynne v\u00e5ren 2013.\n\nInteresseorganisasjoner som AMCAR, (eier og bruker av amerikansk bil i Norge), NMCU (Norsk Motorcykkel Union) og NFSOK (Norsk Forening for Spesielle og Ombygde Kj\u00f8ret\u00f8y) har i lengre tid \u00f8nsket et slikt regelverk p\u00e5 plass.\n\n \nHer er linken til de gylne ord:\u00a0 \nhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/pressesenter/pressemeldinger/2012/gront-lys-for-etablering-av-godkjennings.html?id=682808 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b760e79-6c2b-4ad0-8a35-7e93cae4d24a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gunpowder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:27Z", "text": "\n\nKinesisk gunpowder (teen produseres i dag ogs\u00e5 i Taiwan og Sri Lanka).\n\n**Gunpowder** er i mange land utenfor Kina navnet p\u00e5 et gr\u00f8nn kinesisk te, som sies \u00e5 ha f\u00e5tt sitt navn ettersom det skal ligne krutt (engelsk *gunpowder*). Teen har imidlertid formen av sm\u00e5 gr\u00f8nne kuler og ingen likhet med krutt, ikke heller med det svartkrutt som ble benyttet fram til omkring \u00e5r 1900.\n\nP\u00e5 kinesisk er teen, som er blitt dyrket siden Tangdynastiet, derimot kjent som *zhu cha* (\u73e0\u8336) eller \u00abperlete\u00bb (som ikke m\u00e5 forveksles med den mer moderne taiwanske perlete som er et melkete med stivelseskuler).\n\nI Kina stammer teen fra provinsen Zhejiang p\u00e5 \u00f8stkysten.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gunpowder\\&oldid=15264462\u00bb\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c06e41b4-42d8-4e35-b78a-f3ea17c1be90"} +{"url": "http://kjempendaniel.blogspot.com/2013/03/de-sma-yeblikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:52Z", "text": "## tirsdag 26. mars 2013\n\n### De sm\u00e5 \u00f8yeblikk..\n\nJeg og Daniel fikk oss en herlig kveldstur i dag. Vi rakk litt sol og fikk sett solnedgangen. Jeg har v\u00e6rt inne de siste dagene, s\u00e5 det var godt \u00e5 f\u00e5 litt frisk luft. Og Daniel er jo ikke vanskelig \u00e5 be ;) Da vi kom inn igjen fylte jeg badekaret, s\u00e5 han fikk varmet seg. Tinet opp hender og f\u00f8tter f\u00f8r han var klar for kveldsmat og litt avslapping i sofaen. Magnus, Sebastian og s\u00f8skenbarnet, Amalie, var p\u00e5 kino i kveld\\! \n \n \n*\u2665 Deilig kveldstur \u2665* \n \n \n*Lykkelig\\!* \n \n \n*Nyter et godt og varmt bad\\!* \n \nEvig takknemlig for alle de fine stundene vi f\u00e5r sammen med Daniel og storebror. For alle de gode minna vi har fra tida f\u00f8r ulykken, men ogs\u00e5 for de vi skaper n\u00e5. Ingen ting er en selvf\u00f8lge, det har vi smertelig erfart. \u2665 H\u00e5per dere alle tar vare p\u00e5 de sm\u00e5 \u00f8yeblikka sammen med de dere er glade i \u2665 \n \n*Klem Karina og Daniel \u2665*\n\nDanielsmamma kl. \n\n23:33 \n\n\n\n - Danielsmamma \n 4 okt.10 blei en liten gutt hengende fast med et hoppestrikk rundt halsen i ei overbygd sklie p\u00e5 barnehagen. Denne lille gutten er Danielen v\u00e5r. Hjerneskaden er katastrofalt stor, og det var lenge usikkert om han i det heile tatt ville overleve, og til hvilket liv? Behandlingen var eksperimentell, ingen andre barn p\u00e5 hans alder har f\u00e5tt den type behandling i Norge f\u00f8r. Daniel er v\u00e5rt lille mirakel. Han kjempet seg tilbake til livet, og har overrasket heilt siden han ble koblet av respiratoren 15 okt.Vi h\u00e5per at den intensive rehabiliteringen han f\u00e5r p\u00e5 barneavdelingen vil legge grunnlaget for at han etterhvert skal klare mer og mer. Han startet med intensiv trening med ABC- konseptet, knappe 3 uker etter ulykken. 2 Mai, 7 mnd etter ulykken f\u00e5r vi flytte hjem, og treningen fortsetter her hjemme. Vi er heilt nye i rollen som mamma, pappa og storebror til en Daniel med store hjerneskader. Her vil dere lese mine tanker om fortid,n\u00e5tid og fremtid, og f\u00f8lge oss p\u00e5 oppturer og nedturer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88a26224-8d08-4ecc-91bf-6ba201c7b688"} +{"url": "http://viser.no/2015/tonje-halbjorhus-med-julesingel-til-inntekt-for-stiftelsen-erlik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:15Z", "text": "# Tonje Halbj\u00f8rhus med\u00a0julesingel til inntekt for\u00a0stiftelsen ERLIK\n\nSkrevet 8. nov 2015 av \u00d8yvind Rauset\n\n#### 2\\. november 2015\u00a0slapp Tonje Halbj\u00f8rhus singelen\u00a0*Lysa e tent*. Alle inntektene fra salg og streaming g\u00e5r til stiftelsen ERLIK. Erlik lager gatemagasinet =Oslo og =Norge og skaper en arbeidsplass for rusmisbrukere og vanskeligstilte i samfunnet. *Lysa e tent* vil v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 digitale plattformer for kj\u00f8p og streaming. \u00a0\n\nMed mandolin og norske tekster har 23-\u00e5rige **Tonje Halbj\u00f8rhus** allerede markert seg som en dyktig l\u00e5tskriver og formidler. Musikken hennes b\u00e6rer elementer av vise, folk, bluegrass og country.\u00a0\n\nHun vokste opp i fjellbygda Hemsedal og har alltid hatt et brennende hjerte for musikk. Hun har spilt flere konserter, blant annet p\u00e5 Pr\u00f8ysenfestivalen, Union Scene og \u00c5l kulturhus. I v\u00e5r ble hun tildelt **TONO**s *Unge talenter-stipend* og *Vis deg fram-stipendet* fra **\u00d8stnorsk Viseforum**.\n\nI 2012 flyttet Tonje til Oslo med et m\u00e5l om \u00e5 satse fullt og helt p\u00e5 musikken. Den f\u00f8rste jula hun bodde i byen skrev hun *Lysa e tent.*\n\n*\"Hver dag m\u00f8tte jeg folk som bodde p\u00e5 gata og som hadde falt utenfor samfunnet. Jeg tenkte mye p\u00e5 hvordan disse menneskene klarte \u00e5 holde ut og hvilken hverdag de hadde, s\u00e6rlig n\u00e5r det ble kaldere ute og vinteren kom. Jeg fikk h\u00f8re historier fra livene deres som gjorde sterke inntrykk p\u00e5 meg. Det resulterte i at jeg skrev l\u00e5ta* Lysa e tent*. Den handler om at vi m\u00e5 vise medmenneskelighet og respekt, og at noen ganger er et smil alt som skal til for \u00e5 gj\u00f8re noens dag litt bedre. Tre \u00e5r etter spilte vi inn l\u00e5ta i studio. Jeg bestemte meg for \u00e5 gi den ut som en julesingel og gi inntektene til Erlik fordi jeg syns de gj\u00f8r en utrolig bra og viktig jobb\\!\"*\n\nInnspillingen foregikk i Lydl\u00e5ven p\u00e5 Svenkerud i Hallingdal sammen med noen av landets aller beste musikere, **Tor Egil Kreken, Tarjei Nysted, Thomas Gallatin** og **Kjetil Steensn\u00e6s.** Opptak, miks og mastering er gjort av **Tor Magne Hallibakken**.\n\n*Viser.no omtaler vanligvis ikke singler og EP'er, men gj\u00f8r et unntak her siden form\u00e5let er humanit\u00e6rt\u00a0og artisten er mottaker av \u00d8NVs visestipend.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b71e8150-b0f6-46e8-bf5c-8a5958dbf5f5"} +{"url": "https://knuteinar.wordpress.com/2011/10/03/kvinner-og-menn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:37Z", "text": "By Knut Einar in Uncategorized on 3. oktober 2011.\n\n## 2 Kommentarer\n\n1. mormor sier:\n \n 4\\. oktober 2011, kl. 08:39\n \n Det er alts\u00e5 kj\u00f8nnspreferanser vs ektefelle. \ud83d\ude06\n \n Ha en fin dag \ud83d\ude42\n\n2. Knut Einar sier:\n \n 7\\. oktober 2011, kl. 20:22\n \n Jeg synes den teksten var morsom \ud83d\ude42\n \n Ha en fin fredag \ud83d\ude42\n\nMy preparation to ride the Pan-American Highway, the longest road in the world and my longest motorcycle journey so far:-)\n\nJeg er en person som er glad i \u00e5 reise, og aller helst p\u00e5 2 hjul. Min hittil lengste tur kj\u00f8rte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble p\u00e5 55.000 km og varte i 10 mnd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0939d635-2f2d-44f2-88f1-6a188625c430"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Beleiringen_av_Taganrog", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:04:44Z", "text": "# Beleiringen av Taganrog\n\n**Beleiring av Taganrog** var en serie milit\u00e6re angrep under Krimkrigen, mellom juni og august 1855. Britiske og franske styrker fors\u00f8kte \u00e5 innta Taganrog, for \u00e5 f\u00e5 adgang til Rostov-na-Donu, som var en viktig by for det russiske milit\u00e6rets operasjoner i Kaukasus.\n\nI l\u00f8pet av v\u00e5ren 1855, under det tredje \u00e5ret av Krimkrigen, bestemte Storbritannia og Frankrike seg for \u00e5 starte en millit\u00e6r operasjon i Azovhavet. Planen var \u00e5 hindre forsyninger \u00e5 n\u00e5 russiske styrkene p\u00e5 Krim, via havnene p\u00e5 Tamanhalv\u00f8ya. V\u00e5ren 1855 ble Kertsjstredet, derfor okkupert av en britisk-fransk koalisjon.Taganrog ble valgt som et potensielt m\u00e5l for angrepet, fordi byen l\u00e5 langt \u00f8st i Azovhavet. Taganrog ligger p\u00e5 en landstripe som stikker ut, nesten innest i Azovhavet, og ville derfor fungere utmerket for \u00e5 ilandsette styrket som skulle fors\u00f8ke \u00e5 n\u00e5 Rostov-na-Donu. Ved \u00e5 ta Rostov-na-Donu, ville de allierte kunne true bak linjene til de russiske styrkene.\n\nStorbritannia og Frankrike forberedt 16 000 soldater og ca. 40 mindre krigsskip til operasjonen. I mellomtiden hadde generalguvern\u00f8ren i Taganrog Nikolaj Adlerberg, blitt erstattet av Jegor Tolstoj, som hadde tjenestegjort i den russiske h\u00e6ren i kampen mot tyrkerne. I april 1854 overtok Tolstoj kommandoen i Taganrog, sammen med Ivan Krasnov (som var kommandant for donkosakkene i regionen) og forberedt styrkene sine. Han hadde to regimenter med donkosakker og en lokal garnison p\u00e5 ca. 630 soldater under sin kommando n\u00e5r beleiringen startet. En enhet p\u00e5 250 menn fra det lokale \u00abheimevernet\u00bb, ble rekruttert fra lokalbefolkningen. Taganrog manglet moderne festningsverk og Tolstoy hadde ikke noe artilleri \u00e5 snakke om.\n\n\n\n24\\. mai 1855 ilandsatte den engelsk-fransk koalisjonen, en styrke best\u00e5ende av 16 tusen soldater p\u00e5 begge sider av Kertsjstredet og tok byene Kertsj og Enikale. De \u00f8dela ogs\u00e5 et kystbatteri i Kamyshevajabukta, f\u00f8r de seilte inn i Azovhavet.\n\n2\\. juni 1855 seilte den engelsk-fransk styrken inn mot Taganrog, etter \u00e5 ha krysset Azovhavet. Styrken besto av 17 v\u00e6pnede dampb\u00e5ter og 20 kanonb\u00e5ter, og ble ledet av Admiral Edmund Lyons og kaptein BERAL de Sedaiges. De sendte, de russiske styrkene i byen et ultimatum til \u00e5 overgi seg. Meldingen kom fram 3. juni, og ble mottatt av Baron Jevgenij Pfeilizer-Frank (nev\u00f8 til tidligere guvern\u00f8r Otto Pfeilizer-Frank) og poeten Nikolay Sherbina, som senere beskrev hendelsen i avisen *Moskovskiye Vedomosti*, 21. juni 1855. De allierte krevde at all statlig eiendom skulle overgis, for s\u00e5 \u00e5 bli \u00f8delagt. Etter en time svarte Baron Pfeilizer-Frank at Tolstoj avviste kravene.^(\\[1\\]) Den engelsk-fransk styrken startet dermed et bombeangrep p\u00e5 Taganrog, som varte omtrent seks og en halv time. Alle lagre med korn, t\u00f8mmer, tj\u00e6re, alle b\u00e5tene i havnen og noen b\u00e5ter under bygging ble bombet, sammen med tollkontoret og de viktigste offentlige bygningene ble satt i brann.^(\\[2\\]) Denne ble etterfulgt av en landingsoperasjon n\u00e6r *Depaldotrappen* (\u041a\u0430\u043c\u0435\u043d\u043d\u0430\u044f \u043b\u0435\u0441\u0442\u043d\u0438\u0446\u0430) og den greske kirken i sentrum Taganrog. De allierte ble imidlertid ble stoppet av kosakker og de lokale frivillige styrkene. Etter \u00e5 ha mislyktes med \u00e5 ta byen, trakk de allierte styrkene seg tilbake for \u00e5 starte andre operasjoner i \u200b\u200bAzovhavet.\n\n\n\nAngrepet p\u00e5 Taganrog under det andre fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 ta byen.\u00a9 TaganrogCity.Com\n\nEtter det f\u00f8rste fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 beleiringe Taganrog, utplassert russerne ytterligere fjorten regimenter med donkosakker til regionen rundt Azovhavet, for \u00e5 beskytte de ulike kystbyene. Dette f\u00f8rte det totale antall kosakkregimenter i omr\u00e5det opp til 16. Disse nye styrkene kom p\u00e5 et tidspunkt, da de britiske og franske styrkene begynte planleggingen av et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 Rostov-na-Donu. I starten av juli, seilte de allierte krigsskipene p\u00e5 nytt gjennom Azovhavet mot Taganrog, for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 ta seg opp Don. 7. juli startet et nytt angrep p\u00e5 Taganrog. Fors\u00f8ker p\u00e5 \u00e5 flytte oppover elva p\u00e5 Don ble stanset, ved hjelp av den russiske dampb\u00e5ten *Taganrog* og et par russiske kanonb\u00e5ter. Mot slutten av juli, trakk de britisk-franske styrkene seg ut fra Taganrog-regionen i Azovhavet.\n\n### Tredje fors\u00f8k\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet tredje fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 ta byen ble startet 19. august. De franske og britiske styrkene, var derimot sv\u00e6rt ubesluttsomhet om hvordan de skulle ta Taganrog og lot russerne befeste byen og hente inn forsterkninger. Den kombinerte britisk-franske stryken fors\u00f8kte ta seg inn i byen, men ble presset tilbake av kanonild og branner p\u00e5 bakken.\n\nFl\u00e5ten trakk seg derfor tilbake ut p\u00e5 havet, men fortsatte \u00e5 bombe Taganrog i flere uker. Tidlig i denne bombingen fikk den allierte fl\u00e5ten et tilbakeslag, etter at lokale fiskere hadde flyttet forskjellige b\u00f8yer som markerte vanndypde. Dette tvang den britiske kanonb\u00e5ten HMS\u00a0\u00abJasper\u00bb, p\u00e5 land p\u00e5 Krivaya Spit eller \u00abCrooked Spit\u00bb i n\u00e6rheten av byen Sedovo i dagens Ukraina. Skipet ble beslaglagt av donkosakker og senket med eksplosiver funnet om bord.^(\\[3\\]\\[4\\]\\[5\\]) De allierte trakk deretter tilbake 31. august, og ut p\u00e5 Azovhavet.\n\nEtter retrett fra Taganrogbukta, fortsatte Storbritannia og Frankrike \u00e5 utf\u00f8re mindre angrep mot kystn\u00e6re russiske posisjoner. De marine operasjonene opph\u00f8rte 23. oktober.\n\n## Etterspill\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKrigsstillingene i Taganrog ble opphevet 21. juni 1856. Krigshandlingene under Krimkrigen, kostet for byen mer enn million rubler. 207 bygninger og andre anlegg hadde blitt revet ned og 188 var \u00f8delagt. Tsar Aleksander II lot derfor innbyggerne i Taganrog, slippe \u00e5 m\u00e5tte betale skatt i 1857. I alt fikk 163 innbyggere av Taganrog medaljer og ordener.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** \u00abDestruction of Russian Stores at Taganrog\u00bb i *The Illustrated London News*, 14. juli 1855\n2. **^** Angrepet p\u00e5 Taganrog juni 1855\n3. **^** *The New York Times*, 30. august 1855\n4. **^** *The Moreton Bay Courier* (Brisbane, Qld.\u00a0: 1846 - 1861), l\u00f8rdag 15. desember 1855, side 2\n5. **^** Mid-Victorian RN vessel HMS Jasper\n\n| |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Bomarsund \u2013 Sinop \u2013 Alma \u2013 Sevastopol \u2013 Balaklava \u2013 Inkerman \u2013 **Taganrog** \u2013 Malakov \u2013 Kinburn \u2013 Parisfreden i 1856 |\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81d6808d-3527-4c46-b6da-769e43859a7a"} +{"url": "http://www.fnugg.no/regioner/nord-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:44Z", "text": "# Nord-Norge\n\n## Nord-Norge\n\nI m\u00f8rketiden kan man oppleve et lys som man ikke finner andre steder enn i Nord-Norge. Det dreier seg ikke bare om \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 ski, men ogs\u00e5 f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re \"on top of the world\". Med sitt fantastiske landskap, magiske nordlys og bra skikj\u00f8ring, er Nord-Norge de senere \u00e5r blitt verdenskjent som skidestinasjon. \n \nSkisesongen i nord varer vanligvis fra februar til april, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re gode forhold f\u00f8r og etter h\u00f8ysesongen. I denne regionen kan du st\u00e5 p\u00e5 ski og nyte utsikten over vakre fjorder og h\u00f8yreiste fjell p\u00e5 samme tid. Narvik har de senere \u00e5r f\u00e5tt bes\u00f8k av skientusiaster fra hele verden takket v\u00e6re det unike skiterrenget, og du vil finne bakker for alle ferdigheter og i anleggene v\u00e5re i nord.\n\n### Hva er fnugg?\n\nFnugg er en v\u00e6r- og f\u00f8remeldingstjeneste for alle norske alpinanlegg som er medlemmer av Alpinanleggenes Landsforening. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 samle norske vinterdestinasjoner p\u00e5 \u00e9n plass, og skape entusiasme rundt de fantastiske stedene landet v\u00e5rt har \u00e5 tilby.\n\n### V\u00e6r- og f\u00f8redata\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98051871-db4c-473c-ae69-d00b74ba1bfa"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Skuespiller-Hoffman-begravet-i-New-York-fredag-96069b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:53:56Z", "text": "# Skuespiller Hoffman begravet i New York fredag\n\nOppdatert: 07.feb.2014 22:41\n\nPublisert: 07.feb.2014 22:37\n\n - \n \n Skuespiller Cate Blanchett og hennes ektemann Andrew Upton deltok i begravelsen fredag. FOTO: Jason DeCrow \n\n - \n \n Skuespiller Michelle Williams deltok ogs\u00e5 i begravelsen. FOTO: Mark Lennihan \n\nFamilie og n\u00e6re venner var til stede for \u00e5 ta siste farvel under en privat begravelse for skuespilleren Philip Seymour Hoffman fredag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHoffman ble 46 \u00e5r gammel, og den forel\u00f8pige obduksjonen har ikke gitt noe endelig svar \u00e5 d\u00f8ds\u00e5rsaken.\n\nHan skal ha blitt funnet d\u00f8d med en spr\u00f8yte i armen p\u00e5 badegulvet i leiligheten sin s\u00f8ndag, og etterforskerne mener en overdose er den sannsynlige \u00e5rsaken til d\u00f8dsfallet. Et stort antall sm\u00e5poser med heroin ble funnet i boligen.\n\nSkuespillere som Cate Blanchett, Meryl Streep, Julianne Moore, Michelle Williams, Joaquin Phoenix, Mary Louise Parker og Chris Rock var blant dem som var til stede i kirken St. Ignatius Loyola p\u00e5 Manhattans Upper East Side.\n\nHoffman har spilt i mer enn 50 filmer og vunnet en rekke priser. Han etterlatter seg samboeren. Mimi O'Donnell og tre barn. (\u00a9NTB)\n\nObduksjonen av Hoffman ga ingen klare svar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3f5f455-0f46-4994-9435-52360af251ac"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gottorp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:39Z", "text": "Hirschsaal eller Hjortesalen\n\n**Gottorp** (tysk Gottorf) slott ligger ved byen Slesvig i den nordtyske delstaten Schleswig-Holstein i den innerste viken av fjorden Slien. Borgen ble f\u00f8rst reist som residens for Slesvigs biskoper i 1161, men den ble revet av kong Valdemar I av Danmark. Han bygget en ny borg som senere skulle bli de slesvigske hertugenes residens fra 1260. Borgen med tilh\u00f8rende festning kom til \u00e5 spille en viktig rolle i den danske historien milit\u00e6rt og politisk sett, for den ble med rette kalt \u00abhele Danmarks l\u00e5s og lukke\u00bb. P\u00e5 grunn av motsetninger mellom de danske konger og de senere gottorpske hertuger skulle Gottorp f\u00e5 en viktig rolle i de svensk-danske krigene.\n\n## Gottorperne\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1554 oppsto det gottorpske fyrstehus, ogs\u00e5 kjent som Slesvig-Holsten-Gottorp, da den danske kongen delte de viktige hertugd\u00f8mmene Slesvig (som dansk len) og Holstein (som tysk len) med sine br\u00f8dre. Hans yngre bror Adolf ble hertug med residens i Gottorp Slott. Under den virkelystne hertugen Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp ble Gottorp kjent som et viktig europeisk kultursentrum med et bibliotek og en kunstsamling som ble overf\u00f8rt til K\u00f8benhavn i 1749.\n\nI 1721 kom den dansk-norske kongen Frederik IV til Gottorp for \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 forholdene etter at det gottorpske hertugd\u00f8mmet var beseiret i 1713\u20131714. Hertugd\u00f8mmet Slesvig ble permanent underlagt den danske krone 22. august. De to gjenv\u00e6rende hertuger i Slesvig og Holstein m\u00e5tte underskrive en troskapsed til kongen en uke senere. P\u00e5 Gottorp slott ble kongen hyllet 4. september 1721 av alle stender etter at adelsstanden hadde avlagt troskapsed til den danske kongen og hans arvinger for all fremtid.\n\nMiddelalderborgen ble sterkt skadet av en brann i 1492, men sto gjenreist som renessanseslott av kong Frederik I omkring 1530. Nytt\u00e5rsnatten 1546/65 brant slottet igjen, og n\u00e5 ble det utvidet til et firefl\u00f8yet festningsanlegg. I \u00e5rene 1697\u20131703 ble det ombygget og utvidet til sitt n\u00e5v\u00e6rende utseende i barokk stil etter tegninger av den svenske arkitekt Nicodemus Tessin d.y. for hertug Fredrik IV. Den venezianske arkitekten Domenico Pelli sto for oppf\u00f8ringen.\n\nGottorp ble kongelige dansk slott i 1713 og fra 1731 residens for den danske kongens stattholdere fram til 1848. Fra 1834 til 1848 var slottet sete for den slesvig-holsteinske regjeringen og den slesvigske overdomstolen.\n\nPrins Christian av Holsten-Beck ble f\u00f8dt p\u00e5 Gottorp slott i 1818 som datters\u00f8nn av stattholderen i Slesvig-Holsten. Han ble senere kong Christian IX av Danmark, farfar til kong Haakon VII av Norge.\n\n\nI 1945 ble Gottorp slott omgjort til museum for Schleswig-Holstein. *Landesmuseum f\u00fcr Kunst und Kulturgeschichte* inneholder verdifulle samlinger av kunsth\u00e5ndverk og kunst, blant annet et eksemplar av Gutenbergs Bibel. *Arch\u00e4ologischen Landesmuseum* har mer enn en million gjenstander fra steinalder til middelalder i sine samlinger. S\u00e6rlig ber\u00f8mt er Nydamskipet fra ca. 310 e.kr, et 23 meter langt fart\u00f8y som skal ha v\u00e6rt ofret som krigsbytte i Nydam mose (myr) i Nord-Slesvig, og moseliket *\u00d8sterbymannen*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3f68c91-2eaa-4b70-9a90-ee5a26779148"} +{"url": "https://trondheim.kommune.no/startlan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:19Z", "text": "**Kommunereformen:\u00a0**Regjeringen har satt i gang en kommunereform. Stortingsflertallet har sluttet seg til opplegget, som betyr at alle kommuner v\u00e5ren 2016 skal gj\u00f8re vedtak om eventuelle kommunesammensl\u00e5inger.\u00a0 \n #### Meld inn feil til Trondheim kommune\n**Milj\u00f8pakken** skal gi bedre hovedvegnett, kollektivtilbud og bedre forholdene for de som g\u00e5r og sykler. Les mer p\u00e5 miljopakken.no\n\n# Startl\u00e5n til bolig\n\nStartl\u00e5net skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. L\u00e5neordningen skal v\u00e6re et supplement til det ordin\u00e6re kredittmarkedet. Boligen skal v\u00e6re godkjent som egen boenhet av bygningsmyndighetene og skal ligge i Trondheim kommune. Kommunen kan stille krav om at boligen m\u00e5 v\u00e6re egnet for husstanden hva ang\u00e5r beliggenhet, planl\u00f8sning og/eller st\u00f8rrelse\n\nS\u00f8knad om boligfinansiering\u00a0med dokumentasjon sendes til Trondheim kommune, Boligfinansiering, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim.\n\nDet kan ogs\u00e5 s\u00f8kes elektronisk.\n\n### Krav til s\u00f8ker\n\n - S\u00f8kere m\u00e5 v\u00e6re over 18 \u00e5r og ha gyldig oppholdstillatelse i Norge. S\u00f8kere med oppholdstillatelse gitt etter utlendingsloven kapittel 3, personer med opphold i forbindelse med arbeid, studier etc., f\u00e5r ikke innvilget startl\u00e5n\n - S\u00f8kere som er gift, registrert partnere eller samboere med felles barn,\u00a0skal s\u00f8ke sammen\n - S\u00f8kere forventes \u00e5 ha langvarige problemer med \u00e5 finansiere egen bolig og m\u00e5 ha benyttet muligheten til sparing innenfor de \u00f8konomiske mulighetene s\u00f8kerens inntekter og n\u00f8dvendige utgifter til livsopphold gir\n - S\u00f8kere som har behov for\u00a0omsorgstjenester m\u00e5\u00a0ha avklart tjenestebehovet\u00a0samt dokumentere dette\u00a0ved\u00a0s\u00f8knad\u00a0om startl\u00e5n\n\n### \u00d8konomiske forhold\n\nS\u00f8kere m\u00e5 mangle n\u00f8dvendig egenkapital, men ha betjeningsevne for \u00e5 kunne betjene tilstrekkelige boligl\u00e5n til form\u00e5let. Inntekten m\u00e5 v\u00e6re fast og forutsigbar i rimelig tid fremover. Det betyr at ogs\u00e5 s\u00f8kere med midlertidige inntekter med rimelig forutsigbarhet kan f\u00e5 innvilget startl\u00e5n.\n\n\u00d8vre grenser for brutto \u00e5rsinntekt for \u00e5 f\u00e5 innvilget startl\u00e5n er basert p\u00e5 folketrygdens grunnbel\u00f8p (G)\u00a0som\u00a0for tiden er\u00a0kr 92.576,-.\n\n - 4,5 G for enslige, utgj\u00f8r kr 416.592,-\n - 6,75 G for par, utgj\u00f8r kr 624.888,-\n - 6 G for enslige\u00a0med barn, utgj\u00f8r kr 555.456,-\n - 9 G for par med barn, utgj\u00f8r kr kr 833.184,-\n\nS\u00f8kere kan ikke ha:\n\n - Gjeldsordning/s\u00f8kt gjeldsordning eller betydelige gjeldsproblemer\n - Forventning om inntektsreduksjon eller \u00f8kning av faste utgifter slik at betjeningsevnen ikke blir tilstrekkelig fremover\n - Forventning om inntekts\u00f8kning og/eller egenkapital som tilsier at s\u00f8kerne vil oppn\u00e5 tilstrekkelig finansiering til form\u00e5let i det ordin\u00e6re kredittmarkedet\n\n\u00a0\n### Betjeningsevne\n\nMed betjeningsevne forst\u00e5s at s\u00f8kerne skal disponere et bel\u00f8p lik eller st\u00f8rre enn SIFO-satsen(Statens Institutt for Forbruksforskning) for husstanden \u2013 etter at alle andre utgifter som ikke dekkes av SIFO-satsen, er betalt. Dette gjelder ogs\u00e5 renter og avdrag, b\u00e5de p\u00e5 l\u00f8pende og nye l\u00e5n. Ved vurdering av betjeningsevne vil det tas h\u00f8yde for at s\u00f8ker kan betjene en h\u00f8yere rente enn p\u00e5 innvilgelsestidspunktet for \u00e5 ta h\u00f8yde for rente\u00f8kninger og uforutsette inntektsbortfall som f\u00f8lge av for eksempel arbeidsledighet.\n\n### L\u00e5neutm\u00e5ling\n\nUtm\u00e5lingen av startl\u00e5net vil variere avhengig av s\u00f8kernes betjeningsevne og st\u00f8rrelsen p\u00e5 annen boligfinansiering. S\u00f8kere m\u00e5 som hovedregel ha oppn\u00e5dd 80-85% boligfinansiering i det ordin\u00e6re kredittmarkedet.\n\n### Rentevilk\u00e5r\n\nTrondheim kommune f\u00f8lger Husbankens rentesatser med et administrasjonsp\u00e5slag p\u00e5 0,25% poeng.\u00a0Du kan velge mellom flytende rente eller fast rente med 5 \u00e5rs rentebinding. For opplysning om gjeldende rentesatser, se\u00a0Husbanken. Denne viser Husbankens nominelle rentesatser uten rentep\u00e5slag.\n\n### \u00d8vrige vilk\u00e5r\n\nKreditten har for tiden f\u00f8lgende\u00a0vilk\u00e5r:\n\n - Annuitetsl\u00e5n\n - Nedbetalingstid inntil 30 \u00e5r.\n - Etablerings-/depotgebyr p\u00e5 kr 3.000,- inklusive merverdiavgift.\n - Termingebyr kr 60,- inklusive merverdiavgift\n - 12 terminer per \u00e5r.\n - Pant i boligen innenfor kj\u00f8pesum/takst\n\n### Saksbehandlingstid\n\nSaksbehandlingstiden er for tiden minimum\u00a04 m\u00e5neder regnet fra s\u00f8knaden er fullstendig dokumentert. For dokumentasjon \u2013 se s\u00f8knadsskjemaet.\n\n### Lover og retningslinjer\n\nHusbankens forskrift\u00a0om startl\u00e5n av 01.04.2014\u00a0og gjeldende retningslinjer for behandling av s\u00f8knader om startl\u00e5n vedtatt av Bystyret 19.06.2014 ligger til grunn.\u00a0\n\n### Vedtak\n\nInnvilget s\u00f8knad om startl\u00e5n resulterer i et vedtak med angitt prisramme for boligkj\u00f8pet/refinansiering/utbedring av bolig. Vedtaket er gyldig i seks m\u00e5neder. Vedtak om avslag er skriftlig begrunnet.\n\n### Klagemulighet\n\nAlle vedtak kan p\u00e5klages til klagenemnda i kommunen. En eventuell klage skal fremsettes skriftlig for NAV-kontor Lerkendal innen 3 uker etter mottak av vedtak. Nye opplysninger m\u00e5 dokumenteres.\n\n### Kontakt oss\n", "language": "no", "__index_level_0__": "671d8b2e-a0a0-42ec-aa5c-e8c82e79c0a4"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3026953/nvey-eco-powder-blush-958-blushing-bliss-2-5g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:16Z", "text": "### Beskrivelse\n\nPowder Blush er en rouge som er lett \u00e5 p\u00e5f\u00f8re. Den er myk, naturlig og har en s\u00f8ml\u00f8s overflate, formulert med en unik blanding av Corn Silk, kamille og jojoba olje.\n\n \nDen inneholder vitaminene A, C, E hjelper til \u00e5 beskytte hudelementer fra naturen er forebyggende for sensitiv hud.\n\n \nBest anvendt med Nvey ECO Friendly Blush Brush.\n\nNvey er en hudpleie og sminke serie basert p\u00e5 \u00f8kologiske ingredienser. Denne serien gir en \u00f8kologisk tiln\u00e6rming til m\u00e5lrettede hudpleie behov.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56dcde85-61c9-4617-b6d0-0c02252829fa"} +{"url": "http://docplayer.me/1389452-Landsstyret-protokoll-fra-mote.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:44Z", "text": "8 03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER LS /14 Resolusjoner Innstilling fra AU: Landsstyret behandler f\u00f8lgende resolusjoner: Resolusjon om obligatorisk forkurs i matematikk for \u00f8konomiske- og administrative fag Votering: Forslag nr: 1 Forslagstiller: Tuva Aune Wettland Valgkrets (initialer): AU 1-37 Alt Endring: Helhetlig endringsforslag. Dette gjelder hele vedlegg 1 resolusjon om matematikk i \u00f8konomiske- og administrative fag. Helhetlig endringsforslag (erstatte hele teksten med ny). Resolusjon om obligatorisk forkurs i matematikk for \u00f8konomiske- og administrative fag. I dag har omtrent halvparten av studenter som starter p\u00e5 \u00f8konomiske- og administrative studier matematikkfagene S1 og S2 fra videreg\u00e5ende skole, det vil si matematikk tilsvarende spesiell studiekompetanse. De fleste l\u00e6rerplaner innen \u00f8konomiske- og administrative studier bygger p\u00e5 matematikk tilsvarende S1 og S2. Den resterende studentmassen, alts\u00e5 de som har lavere matematikk fra videreg\u00e5ende skole (generell studiekompetanse) har alts\u00e5 ikke forutsetninger for \u00e5 g\u00e5 rett p\u00e5 matematikken i de \u00f8konomiske- og administrative studiene. I f\u00f8lge norsk matematikkr\u00e5d var \u00f8konomistudentene blant de to gruppene som hadde svakest resultater p\u00e5 forkunnskapstestene, noe Norsk studentorganisasjon(nso) synes er bekymringsverdig s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 den store frafallsprosenten som er i \u00f8konomiske- og administrative fag. I dag er det mange utdanningsinstitusjoner som tilbyr forkurs i matematikk for studenter som er tatt opp til \u00f8konomiske- og administrative utdanninger. Forkurset har fokus p\u00e5 den matematikken som inng\u00e5r i spesiel studiekompetanse men som ikke automatisk inng\u00e5r i generell studiekompetanse, og form\u00e5let med forkurset er \u00e5 sette alle studentene i stand til \u00e5 f\u00f8lge matematikken som inng\u00e5r i \u00f8konomiske- og administrative studier. Disse forkursene er i dag stort sett frivillige, og det er alts\u00e5 ikke obligatorisk \u00e5 f\u00f8lge de, uavhengig av matematikkompetanse fra videreg\u00e5ende. NSO definerer studiekvalitet som \u00abi hvilken grad utdanningsinstitusjonene legger til rette for og arbeider med Protokoll fra landsstyrem\u00f8te 5, LS5-13/ side 8\n\n9 at alle aspekter av studiet bidrar til \u00e5 n\u00e5 det l\u00e6ringsutbyttet og m\u00e5l som er satt for studiet\u00bb. Dersom man har en stor studentmasse som ikke har grunnlag for \u00e5 delta i fagene som skal dekke m\u00e5loppn\u00e5elsen vil dette f\u00f8re til enten ufullstendig m\u00e5loppn\u00e5else eller at utdanningsinstitusjonene m\u00e5 ta ekstraordin\u00e6re grep for \u00e5 heve studentenes grunnlag. NSO mener at hovedansvaret for at studentene er forberedt for h\u00f8yere utdanning ligger hos de videreg\u00e5ende skolene. NSO mener likavel at alle institusjoner b\u00f8r tilby forkurs i matematikk for studenter p\u00e5 \u00f8konomiske- og administrative fag, og at dette forkurset skal v\u00e6re obligatorisk for studenter med generell studiekompetanse fra videreg\u00e5ende, eller som ikke har hatt matematikk tilsvarende S1 og S2. Forslag nr: 2 Forslagstiller: Andr\u00e9 Alm\u00e5s Christiansen Valgkrets (initialer): AU 89 Ingen Tillegg: Landsstyret i NSO \u00f8nsker med dette \u00e5 vise sin st\u00f8tte til ISFiT 2015 og det viktige temaet korrupsjon. Landsstyret \u00f8nsker ISFiT 2015 lykke til med gjennomf\u00f8ringen av festivalen. Resolusjon om obligatorisk forkurs i matematikk for \u00f8konomiske- og administrative fag ligger som vedlegg 2. Protokoll fra landsstyrem\u00f8te 5, LS5-13/ side 9\n\n\n\n13 05 STYRINGSDOKUMENTER LS /14 Internasjonal plattform Innstilling fra AU: Revidert internasjonal plattform vedtas. Votering: Forslag nr: 25 Forslagstiller: Bj\u00f8rn Kristian Danbolt Valgkrets (initialer): SiB - Tillegg: Tillegg At hele plattformen oversettes til engelsk. Dette kan dog outsources til en ekstern akt\u00f8r Redaksjonskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr: Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer): IK Med internasjonalisering mener vi \u00e5 gj\u00f8re utdanningen internasjonalt orientert og relevant. Ved \u00e5 \u00f8ke internasjonaliseringen av utdanningen kan vi \u00f8ke v\u00e5r kunnskap om og forst\u00e5else av verden og andre menneskers perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggj\u00f8r \u00f8kt kunnskapsspredning,faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap vil i st\u00f8rre gradenn kunnskapsmilj\u00f8er i enkeltland kunne bidra til \u00e5 l\u00f8se menneskehetens utfordringer og sammen skape \u00f8kt samfunnsnytte. Endring: Endre punktet med: Internasjonalisering bidrar til \u00e5 \u00f8ke kvaliteten i utdanningen gjennom at nasjonale og individuelle tankesett blir utfordret av nye str\u00f8mninger og ved at det dannes en grobunn for nytenkning. Denne gevinsten finner en uavhengig av fagfelt, og er en viktig begrunnelse for at \u00f8kt internasjonalisering av h\u00f8yere utdanning skal finne Protokoll fra landsstyrem\u00f8te 5, LS5-13/ side 13\n\n\n\n: PAU NSO anser internasjonalisering\")\n\n\n\n19 b\u00f8r og s\u00f8ke \u00e5 ta med indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar. Endring: - Redaksjonskomiteens innstilling: NSO er mot alle utelukkende kvantitative rangeringer da disse har liten eller ingen reell korrelasjon med utdanningskvaliteten p\u00e5 institusjonene. NSO oppmuntrer til videre utvikling av kvalitative indikatorer p\u00e5 utdanningskvalitet uten form\u00e5l \u00e5 rangere institusjoner. Avvises Dissens: Simen Johnsrud Avvist Forslag nr: Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer): IK (..) Rangeringer b\u00f8r og s\u00f8ke \u00e5 ta med indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar. Endring: Erstatte siste setning med f\u00f8lgende: De beste sammenligningsverkt\u00f8yene vil v\u00e6re de som s\u00f8ker \u00e5 reflektere mangfoldet av roller institusjonene har, og de ulike m\u00e5l en student vil ha med utdanningen. Internasjonale sammenligningsverkt\u00f8y kan hjelpe studenter \u00e5 ta et informert studievalg om det baseres p\u00e5 en eller flere av disse egenskapene: samfunns- eller milj\u00f8ansvar, formidlingsevne, karrieremuligheter etter endt utdanning eller oppfattet undervisningskvalitet. Redaksjonskomiteens NSO mener vi b\u00f8r fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men b\u00f8r ikke sikte mot \u00e5 bruke dette til rangering, men til kvalitetsutvikling p\u00e5 institusjonene. De beste sammenligningsverkt\u00f8yene vil v\u00e6re de som s\u00f8ker \u00e5 reflektere mangfoldet av roller institusjonene har, og de ulike m\u00e5l en student vil ha med utdanningen. Internasjonale sammenligningsverkt\u00f8y kan hjelpe studenter \u00e5 ta et informert studievalg om det baseres p\u00e5 en eller flere av disse egenskapene: samfunns- eller milj\u00f8ansvar, formidlingsevne, karrieremuligheter etter endt utdanning eller oppfattet undervisningskvalitet. Avvises Protokoll fra landsstyrem\u00f8te 5, LS5-13/ side 19\n\n22 praktikanter ved UDs Ambassade m\u00e5 ogs\u00e5 ha rett til Erasmus Placement stipend. Redaksjonskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr: R3 Forslagstiller: Redaksjonskomiteen Valgkrets (initialer): 130 Norge b\u00f8r benytte OECD sine analytiske Endring: Tillegg, Tilf\u00f8ye forklaring i tekst Redaksjonskomiteens innstilling: Norge b\u00f8r benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) sine analytiske Vedtas Forslag nr: 10 Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK KOMMERSIALISERING OG BRUK AV UTDANNING SOM EN HANDELSVARE Endring: - Redaksjonskomiteens innstilling: 3. Kommersialisering av akademia Avvises Protokoll fra landsstyrem\u00f8te 5, LS5-13/ side 22\n\n23 Avvist Forslag nr: 31 Forslagstiller: Caspar fagerstr\u00f8m Valgkrets (initialer): SiO Branch-campus Branch-campus er n\u00e5r en utdanningsinstitusjon etablerer en egen filial av institusjonen i et annet land. NSO mener utviklingen hvor slike campus etableres er problematisk da det skaper uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar for kvalitetssikring og ansettelsesforhold. Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne opprette campuser i utlandet, og det skal ikke v\u00e6re mulig for ikke-norske institusjoner \u00e5 opprette campuser i Norge. Det skal ikke gis studiest\u00f8tte til studier ved branch-campuser. Programmer i regi av norske institusjoner i utlandet uten tilknytning til en nasjonal institusjon i det landet anses av NSO ikke som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke tas skolepenger for slike studier, og de m\u00e5 underlegges norske lovverk og retningslinjer for tilsyn. Endring: Endringen f\u00f8rer til at NSO er mer \u00e5pne for det, men ikke \u00e5pen for et frislipp. Branch-campus er n\u00e5r en utdanningsinstitusjon etablerer en egen filial av institusjonen i et annet land. Dette er en utvikling NSO ser p\u00e5 som en ny mate \u00e5 drive skole og utdanning p\u00e5 I en verden som forandrer seg. NSO stiller seg positive til grunnet at det fremmer internasjonalisering og mangfoldighet I utdanningsystemet. Det skal ikke tas skolepenger for slike studier i regi av norske institusjoner og disse m\u00e5 underlegges norskt lovverk og retningslinjer for tilsyn. NSO ser dog utfordringer knyttet med dette og st\u00f8tte til Branch utdannelse m\u00e5 v\u00e6re godkjent av NOKUT. NSO mener at dette er en utvikling som kommer til \u00e5 bli mer aktuell og noe som kan v\u00e6re en positive impuls I et system som er noks\u00e5 likt utformet. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Dissens: Christoffer Sommerstad Avvist Forslag nr: Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK 3.1 Branch-campusBranch-campus er n\u00e5r en utdanningsinstitusjon Protokoll fra landsstyrem\u00f8te 5, LS5-13/ side 23\n\n /KK PROTOKOLL H\u00d8GSKOLESTYRETS M\u00d8TE NR 01/2015, ekstraord. M\u00f8tedato: M\u00f8tested: Styrerommet, Schnitlerg\u00e5rden Saksliste og innkalling ble godkjent uten merknader. Tilstede fra h\u00f8gskolestyret: Kari Kjenndalen,\n\n### 10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. \\* betyr at flere skrivem\u00e5ter er sl\u00e5tt sammen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28ba1823-dcdf-43f4-9b8d-d2dae152eff3"} +{"url": "http://www.mareano.no/tema/koraller", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:28Z", "text": "# Kaldtvannskoraller\n\nKorallrevene og korallskogene i dypet har mange likhetstrekk med tilsvarende naturtyper i grunne, varme str\u00f8k. De fargerike kaldtvannskorall-naturtypene er levested for et fantastisk rikt dyreliv og utgj\u00f8res av rundt fem arter hornkoraller og steinkorallen *Lophelia pertusa*.\n\nKorallrevene og korallskogene i dypet har mange likhetstrekk med tilsvarende naturtyper i grunne, varme str\u00f8k. De fargerike kaldtvannskorall-naturtypene er levested for et fantastisk rikt dyreliv og utgj\u00f8res av rundt fem arter hornkoraller og steinkorallen *Lophelia pertusa*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05e4b52c-1e72-426e-9768-0a74e60bb745"} +{"url": "https://snl.no/Ludovica_Levy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:52Z", "text": "# Ludovica Levy\n\nLudovica Levy, dansk skuespiller som vesentlig arbeidet i norsk teaterliv. Sammen med sin mann Dore Lavik ledet hun 1899\u20131901 Secondtheatret i Oslo og en rekke gode turneer. Hun fikk innflytelse b\u00e5de som instrukt\u00f8r og l\u00e6rer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06ac51b1-689b-4aaf-a21e-8ae077393f13"} +{"url": "https://www.rights.no/2014/02/pa-innsiden-av-asylmottaket/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:49Z", "text": "# P\u00e5 innsiden av asylmottaket\n\nEn tidligere beboer ved Haslemoen transittmottak beskriver forholdene ved mottaket som \u00abgrusomme\u00bb. TV2 viser deg bildene som denne asyls\u00f8keren har tatt, samtidig som de viser til at driftsoperat\u00f8ren, det private selskapet Hero, tjener millioner av kroner p\u00e5 mottaket.\n\n \n\nRita Karlsen\n\nPublisert: 24.02.2014 - 13:34\n\nOppdatert: 24.02.2014 - 13:34\n\nBildene som TV2 viser er alt annet enn flatterende for Haslemoen mottak, og st\u00e5r i kontrast til hvordan Hero beskriver seg selv:\n\nHero selv beskriver mottaket som et \u00abm\u00f8nstermottak\u00bb, og skryter av at beboerne p\u00e5 mottaket f\u00e5r \u00abfantastiske muligheter og gode aktivitetstilbud\u00bb p\u00e5 den gamle milit\u00e6rleiren.\n\n](https://www.rights.no/wp-content/uploads/2014/02/140224_tv2_Hero.png)\n\nAsyls\u00f8keren beskriver derimot en helt annen virkelighet:\n\nDen tidligere beboeren skriver til TV 2 at toalettene p\u00e5 mottaket, og spesielt p\u00e5 fellesomr\u00e5dene, sjelden blir vasket, dopapir er mangelvare, dusjene er \u00f8delagte. I tillegg er inventaret jevnt over gammelt og slitt.\n\nBiblioteket inneholder if\u00f8lge beboeren knapt b\u00f8ker, nettilgangen skal v\u00e6re d\u00e5rlig, og mye av utstyret p\u00e5 treningsrommet er \u00f8delagt \u2013 dette til tross for at samtlige av disse fasilitetene trekkes frem p\u00e5 Heros hjemmesider.\n\nHeros administrerende direkt\u00f8r, Tor Brekke, avviser kritikken og hevder at standarden er hevet siden bildene er tatt, men ellers at de forholder seg til retningslinjene som sier at standarden skal v\u00e6re \u00abn\u00f8ktern og forsvarlig\u00bb.\n\n**Millionoverskudd**\n\nTV 2 har s\u00f8kt innsyn i hvor mye Hero fikk utbetalt av UDI for \u00e5 drifte de 38 mottakene det private selskapet har i Norge, og funnet at bare i fjor fikk Hero utbetalt 469\u00a0795 917 kroner, alts\u00e5 nesten en halv milliard kroner. Haslemoen fikk utbetalt i underkant av 40 millioner kroner, som skal v\u00e6re nest mest av alle mottakene som Hero drifter.\n\nAv pengene til Haslemoen transittmottak skal rundt 250\u00a0000 kroner v\u00e6re benyttet til inventarvedlikehold, if\u00f8lge Brekke. Men regionsjefen i Hero, Ketil A. Blinge, hevder at det er benyttet 865\u00a0000 kroner p\u00e5 postene vedlikehold av utstyr, vedlikehold av bygg, renhold og inventar, mot de budsjetterte 600\u00a0000 kronene.\n\nBlinge mener standarden p\u00e5 mottaket er godt nok, og viser til stor gjennomstr\u00f8mning:\n\n\u2013 Det vil v\u00e6re relativt stor slitasje p\u00e5 et transittmottak med stor gjennomstr\u00f8mning av beboere og en del personer med lav motivasjon for \u00e5 f\u00f8lge husreglene, sier Blinge.\n\n**Et d\u00e5rlig system**\n\nJeg har ved flere anledninger kritisert dagens asylpolitikk, inkludert mottakssystemet, der jeg ikke st\u00f8tter privatiseringen som f\u00f8rer til at noen kan tjene seg s\u00f8kkrike p\u00e5 et system som ikke fungerer (derfor er jeg ogs\u00e5 imot \u00e5 sette integrering ut p\u00e5 anbud).\n\nMen n\u00e5 er det er sagt, reagerer jeg ogs\u00e5 p\u00e5 denne asyls\u00f8kerens beskrivelse av forholdene som \u00abgrusomme\u00bb. Det sier i s\u00e5 fall ogs\u00e5 noe om hvilke forhold den samme asyls\u00f8keren kommer fra. Likevel reagerer jeg mest p\u00e5 at beboere i mottak ikke tar et grep selv. Flere av bildene avdekker at man hadde kommet et stykke p\u00e5 vei med gr\u00f8nns\u00e5pevann og klut. Jeg trodde faktisk at det var et krav at beboere i mottak tok et slikt ansvar, slik som vi alle m\u00e5 ta et ansvar innenfor husets fire vegger, men det kan v\u00e6re at jeg har misforst\u00e5tt.\n\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n## Om skribenten\n\n\n\nRita Karlsen\n\nRita Karlsen er daglig leder i HRS. Hun er bl.a. utdannet cand.paed. fra UiO og har arbeidserfaring som f.eks. forsker p\u00e5 NIFU og metoder\u00e5dgiver i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsavdeling. Karlsen har ogs\u00e5 administrativ erfaring, blant annet relatert til prosjektledelse, budsjett og regnskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e77b912-b83d-4788-a4ce-8c9ee77253e4"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/article869335.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:18:18Z", "text": "# Test av barnemat\n\n## Biffig biffgryte\n\n### En av testens dyreste alternativer, men lavt sukkerinnhold.\n\n\n\nTEST AV BARNEMAT: Ella's kitchen \u00bf Biffig biffgryte. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n\n\nCathrine Amann Berentsen\n**Ella's Kitchen**\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 11.11.13\n\n**Alder:** Fra 6 mnd\n\n**Vekt:** 130 g\n\n**Kilopris:** 188,50\n\n**Inneholder:** Gr\u00f8nnsaksbuljong (35 %, kokt p\u00e5 vann, gulrot, pastinakk, k\u00e5lrot, l\u00f8k, purre, pepperkorn, merian, persille, timian), gulrot (22 %), potet (22 %), oksekj\u00f8tt (11 %), tomater (6 %), pastinakk (4 %), krydder (\u00f8kologisk)\n\n**N\u00e6ringsinnhold pr. 100 g:**\n\nEnergi: 69 kcal/292 kJ\n\nProtein: 4,5 g\n\nKarbohydrater: 10,7 g\n\nHerav sukkerarter: 0,1 g\n\nFett: 0,5 g\n\nHerav mettede fettsyrer: 0,1 g\n\nFiber: 2 g\n\nNatrium: \\<0,1 g\n\n**Vurdering:** Denne er et av testens dyreste alternativer, men den har veldig lavt sukkerinnhold.\n\nCathrine Lyngb\u00f8\n\n#### Slik finner du ut om barnet har mark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "927efa42-e9b0-48d1-924a-e1b56590c8ae"} +{"url": "http://www.parishoteldesk.com/hotel/311536-ibis-budget-paris-porte-de-la-chapelle-paris.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:44Z", "text": "*7-9 Impasse Marteau, 75018, Paris, 18. arrondissement \u2013 Montmartre, Frankrike*\n\n **Kort beskrivelse**\n\nDette hotellet ligger i den nordlige delen av Paris, en 6-minutters kj\u00f8retur fra Stade de France, og tilbyr rom med klimaanlegg, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og privat parkering p\u00e5 stedet. \nRommene har enkel innredning og TV med satellittkanaler og sportskanaler fra beIN Sports. Alle rommene er betjent av heis, og kostnadsfri Wi-Fi er tilgjengelig over hele ibis budget Paris Nord 18\u00e8me. \nFrokostbuff\u00e9 serveres i frokostsalen hver morgen. Du finner salgsautomater med drikke og snacks i lobbyen, og n\u00e5r v\u00e6ret er fint kan du kose deg ute p\u00e5 hotellterrassen. \nibis budget Paris Nord 18\u00e8me er tilgjengelig fra motorveien A1, og ligger en 10-minutters kj\u00f8retur fra Sacr\u00e9 Coeur og Montmartre. T-banestasjonen Porte de La Chapelle er 550 meter unna.\n\n \n**Viktig informasjon**\n\nDu m\u00e5 kunne vise frem det samme betalingskortet som du booket med n\u00e5r du sjekker inn. Adgangskoden til inngangsd\u00f8ren er bookingnummeret ditt uten punktum.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n - Innsjekking: 12:00 - 00:00\n - Utsjekking: 01:00 - 12:00\n - Class: 2 stjern\n - Type: Hotell\n - Rom: 213\n - Hotel Chain: ibis Budget\n - Ingen reservasjonsgebyr\n - Credit Cards: American Express, Maestro, Visa, Euro/Mastercard, Carte Bleue\n \u00a0\n\nDette rommet har luftrenser, gratis Wi-Fi og satellitt-TV. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Dusj, Flatskjerm-TV, Satellitt-TV, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 15 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Double bed(s) bed + 1x Bunk bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 44.25 ... \u20ac 66.00; select dates below to get current rates.\n\nTremannsrom (Tremannsrom)\n\n \u00a0\n\nDette rommet har luftrenser, gratis Wi-Fi og satellitt-TV. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Dusj, Satellitt-TV, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 3 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 15 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Double bed(s) bed + 1x Bunk bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 44.25 ... \u20ac 66.00; select dates below to get current rates.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "324aebce-a2c9-4631-8846-14e7bfcd04be"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/er-mister-minit-nokler-gode-nok/61241389", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:09:56Z", "text": "\n\n# Er Mister Minit-n\u00f8kler gode nok?\n\nTrioVing advarer mot altmulig-kjedene. \u2013 Desperasjon, mener Mister Minit-sjefen.\n\n16\\. januar 2014 kl. 18.00\n\n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\n*\"Advarer mot luringer i l\u00e5sbransjen \u2013 Mange nordmenn m\u00e5 til autorisert forhandler etter f\u00f8rst \u00e5 ha f\u00e5tt filt opp ubrukelige n\u00f8kler hos andre, viser en ny unders\u00f8kelse\".*\n\nDette sendte l\u00e5sgiganten TrioVing ut i en pressemelding nylig, \u00d8stlandets Blad var blant dem trykket pressemeldingen uredigert.\n\n**L\u00e5s og n\u00f8kkel er ut \u2013 n\u00e5 kan du \u00e5pne d\u00f8ren med fingeravtrykk og kode\\!**\n\n**If\u00f8lge TrioVing f\u00e5r 70 prosent av deres forhandlere m\u00e5nedlig kunder som m\u00e5 file nye n\u00f8kler hos dem, etter at n\u00f8klene fra uautoriserte forhandlere g\u00e5r i stykker eller ikke fungerer. De kan ikke fortelle hvor mange *henvendelser* dette faktisk utgj\u00f8r, og nevner ingen navn p\u00e5 \"luringene\". De peker bare generelt p\u00e5 forhandlere som gj\u00f8r alt fra \u00e5 fikse sko til \u00e5 kopiere n\u00f8kler.**\n\n\u2013 Det florerer av firmaer som ikke kan utf\u00f8re de jobbene de p\u00e5tar seg, konstaterer kommunikasjonssjef Morten Svensen i TrioVing i pressemeldingen.\n\n#### Hvor pleier du \u00e5 file n\u00f8kler?\n\nMen er det virkelig slik at man beg\u00e5r risikosport om man filer n\u00f8klene sine hos andre enn de TrioVing ber deg bruke?\n\n### Vil ikke advare generelt\n\nP\u00e5 70-tallet mistet norske l\u00e5sesmeder eneretten til \u00e5 file n\u00f8kler, da blant annet skomakere hev seg p\u00e5. Og i 1977 kom Foreningen Norske L\u00e5sesmeder for \u00e5 holde orden i bransjen. De kan blant annet autorisere l\u00e5sesmeder.\n\n**Denne kan l\u00e5se opp huset med mobilen \u2013 men er det trygt?**\n\n**Skomakere og Mister Minit er typisk ikke medlem, og derfor heller ikke autoriserte l\u00e5sesmeder. Men styreleder Knut Kildahl i Foreningen Norske L\u00e5sesmeder vil ikke uten videre advare folk mot \u00e5 bruke dem av den grunn.**\n\n\u2013 Feil kan skje hos de aller beste. Jeg tror ikke vi skal si at noen er bedre enn andre p\u00e5 vanlige n\u00f8kler. Det kan v\u00e6re mange dyktige som st\u00e5r og filer n\u00f8kler som ogs\u00e5 har peiling p\u00e5 sko, og som b\u00e5de har gode maskiner og gode emner til vanlige n\u00f8kler, forteller Kildahl til DinSide.\n\n### Problemet: Systemn\u00f8kler\n\nDet Kildahl er skeptisk til, er \u00e5 file *systemn\u00f8kler* hos andre enn autoriserte l\u00e5sesmeder. Det skal kreve et visst papirarbeid \u00e5 f\u00e5 filt slike n\u00f8kler, da de typisk passer til flere d\u00f8rer i for eksempel et borettslag, og man \u00f8nsker oversikt over alle n\u00f8klene. Men hos blant annet altmulig-kjeden Mister Minit kan du f\u00e5 slipt systemn\u00f8kler p\u00e5 timen, uten papirarbeidet.\n\nMed mindre systemet er patentert er dette fullt lovlig, men Kildahl mener det er uetisk.\n\n\n\n \n**Les mer: Slik gikk det da DinSide skulle f\u00e5 kopiert systemn\u00f8kkelen fra TrioVing**\n\nUansett er systemn\u00f8kler vanskeligere enn \u00e5 file andre n\u00f8kler, mener han, da de skal kreve mange ulike n\u00f8kkelemner, alts\u00e5 \"stammen\" til n\u00f8kkelen som skal files. Og de som ikke er l\u00e5sesmeder har ikke tilgang til like mange ulike emner som l\u00e5sesmedene selv, mener han.\n\n**\u2013 De uautoriserte bruker et nesten blankt emne, som inneholder alle profiler. Da blir det veldig tynt. N\u00f8kkelen passer og du kan vri om og alt mulig, men den knekker veldig lett. Der ligger hele problemstillingen, sier Kildahl, som anbefaler folk \u00e5 bruke em\\>patenterte systeml\u00e5ser om de vil unng\u00e5 uregistrerte kopier.**\n\n\u2013 N\u00e5r det gjelder andre n\u00f8kler, kan jeg ikke si at de gj\u00f8r mer feil enn andre. Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 bevise, i alle fall. Jeg synes slike n\u00f8kkelfilere har livets rett, men de b\u00f8r f\u00f8lge de etiske linjene.\n\nI sin advarsel nevner ikke TrioVing ordet \"systemn\u00f8kkel\" \u00e9n eneste gang. De advarer mot alle \"billign\u00f8kler\", som de kaller det.\n\n\n\n \n\n### Oppgitt Mister Minit\n\nI Sverige sitter Philip Lahdo og rister p\u00e5 hodet. Han er sjef for den norske delen av kjeden Mister Minit, som gj\u00f8r alt fra \u00e5 skifte klokkebatterier til \u00e5 file n\u00f8kler. \u00c9n av forhandlerne TrioVing ikke nevner med navn, men \u00e5penbart peker p\u00e5.\n\n**\u2013 Vi er vant til at de som har monopol kommer med slike kommentarer, sier Lahdo til DinSide.**\n\nHan er den f\u00f8rste til \u00e5 innr\u00f8mme at deres ansatte ikke er l\u00e5sesmeder. Men det trenger man heller ikke v\u00e6re for \u00e5 file en n\u00f8kkel, som er en liten del av l\u00e5sesmedyrket.\n\n\u2013 Vi kopierer et par millioner n\u00f8kler hver m\u00e5ned i tusenvis av butikker over hele verden. Vi har filt n\u00f8kler i 40 \u00e5r og har flere n\u00f8kkelkunder enn TrioVing. S\u00e5 n\u00e5r et s\u00e5 stort firma g\u00e5r ut og advarer mot andre seri\u00f8se firmaer, virker de desperate, sier Lahdo.\n\n\n\n \n**Politiet la advarsler i posten \u2013 her er deres tips for \u00e5 sikre boligen**\n\n### Garanterer kvaliteten\n\nLahdo hevder de bruker eksakt samme maskiner og n\u00f8kkelemner som Norges autoriserte l\u00e5sesmeder. For selv om Mister Minit ikke kj\u00f8per sine emner fra TrioVing, kj\u00f8pes de direkte fra samme leverand\u00f8r TrioVing bruker, if\u00f8lge norgessjefen.\n\n\u2013 TrioVing monterer l\u00e5sen og sier at man bare kan file nye n\u00f8kler hos dem. P\u00e5 den m\u00e5ten kan de ta h\u00f8yere priser, sier Lahdo til DinSide.\n\nHan innr\u00f8mmer at n\u00f8klene fra Mister Minit kan v\u00e6re tynnere enn de man f\u00e5r hos autoriserte l\u00e5sesmeder, da de tar inn f\u00e6rre emner. Men at de knekker for et godt ord, kj\u00f8per han ikke, s\u00e5 lenge kundene bruker n\u00f8klene normalt. Og f\u00e5r kunden problemer, lover han at garantien gir kunden ny n\u00f8kkel.\n\n### Forsvarer systemn\u00f8kkel-kopier\n\n*\u2013 Uansett kvalitet: L\u00e5sesmedene kaller Mister Minits kopiering av systemn\u00f8kler uetisk?*\n\n**\u2013 Vi kopierer alle frie systemn\u00f8kler. I et fritt marked kan man gj\u00f8re det som er lovlig, og dette er hverken uetisk eller ulovlig. Dessverre ser vi at det selges gamle, upatenterte systeml\u00e5ser til villaeiere, med beskjed om at de ikke kan kopieres. Da er det TrioVing som lurer kundene sine, ikke vi, sier Lahdo, som nekter for \u00e5 kopiere *patenterte* systemn\u00f8kler.**\n\n**Les mer: Derfor synes Mister Minit det er helt greit \u00e5 kopiere systemn\u00f8kler**\n\n*\u2013 Men n\u00e5r dere kopierer systemn\u00f8kler uten registrering, risikerer man vel uansett at n\u00f8kler havner p\u00e5 avveie?*\n\n\u2013 Kunden m\u00e5 f\u00e5 bestemme om de vil kopiere n\u00f8kkelen hos oss for \u00e5 unng\u00e5 vente og betale mer. Det kan ikke Mister Minit bestemme. Problemet er ikke n\u00f8klene, men l\u00e5sene, avslutter Lahdo.\n\n - n\u00f8kkel\n - l\u00e5s\n - systemn\u00f8kkel\n - trioving\n - bolig\n - l\u00e5sesmed\n - n\u00f8kkelkopi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "735b743f-30b7-4d9c-b96c-d8d1bc8d8e3c"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fin%C3%A9rkass-pipe-bore-hull-gjennom-tak-til-pipel%C3%B8p/177451", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:56:44Z", "text": "# Anbud Fin\u00e9rkass pipe - bore hull gjennom tak til pipel\u00f8p \n\nRegistrert Dato: Onsdag 21. Desember 2011\n\nTrenger en som kan snekre finerkasse 50 x 50, ca. 1 meter h\u00f8y pipe og bore gjennom tak for gjennomf\u00f8ring av pipel\u00f8p, beslag / tetting utvendig ved pipe. Haster\\!\n\n**Avsluttet: Fredag 20. Januar 2012\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n\n## Generalentrepren\u00f8r \u2013 mindre rehabilitering/oppgradering av Vestlitoppen barnehage\n\nSnekker Barnehagen har behov for en generell oppgradering fordi den fremst\u00e5r i dag som slitt, grunnet naturlig elde- og slitasje. Form\u00e5let med tilbudskonkurransen er \u00e5 anskaffe en generalsentrepren\u00f8r for \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgraderingen i henhold til teknisk beskrivelse.Avtalen omfatter en mindre rehabilitering.. Fredag 24. Februar 2017\n\n\n\n## Generalentrepren\u00f8r mindre rehabilitering/oppgradering av Sotamyggen barnehage\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f7ec809-df45-4712-aef7-260b52ede719"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Etiopias_parlament", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:50:34Z", "text": "**Etiopias parlament** ble etablert i Etiopias grunnloven i 1995, og best\u00e5r av to kamre: et f\u00f8derasjonshus (*Yefedereshn Mekir Bet*) med 112 medlemmer som blir utpekt av delstatsforsamlingene for fem \u00e5r, og et folkerepresentanthus (*Yehizbtewekayoch Mekir Bet*) med 547 medlemmer, som velges i direkte valg hvert femte \u00e5r.\n\nEtiopias parlamentsvalg 2010 endte med en overveldende seier til den regjerende koalisjonen EPRDF, som sammen med sine samarbeidspartier fikk 445 av de 447 setene i folkerepresentanthuset.\n\nEtiopias president velges hvert sjette \u00e5r ved indirekte valg, av parlamentet. N\u00e5v\u00e6rende president Girma Wolde-Giorgis ble valgt i 2001 og gjenvalgt i 2007. Presidenten har hovedsakelig seremonielle oppgaver.\n\nDet fins over 80 registrerte politiske partier og over 20 av disse er representert i parlamentet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5fd4072-7a8b-4dc0-8312-3180a473e990"} +{"url": "http://docplayer.me/2500681-Til-deg-som-har-et-barn-med-hoyt-stoffskifte-hypertyreose.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:41:21Z", "text": "1 Til deg som har et barn med h\u00f8yt stoffskifte hypertyreose 1\n\n2 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2\n\n3 Hva er hypertyreose? Foran p\u00e5 halsen sitter skjoldbruskkjertelen, som p\u00e5 latin heter glandula thyreoidea eller bare thyreoidea. Hormonene tyroksin og trijodtyronin dannes i thyreoidea. Trijodtyronin er det aktive hormonet som styrer stoffskiftet i kroppens celler. Tyroksin blir omdannet til trijodtyronin, i hovedsak i lever og nyrer. Blir det laget for mye tyroksin og trijodtyronin, utvikler man hypertyreose. 3\n\n4 Hvem f\u00e5r sykdommen? Hypertyreose forekommer i alle aldersgrupper, men sjelden hos barn. Forekomsten hos sm\u00e5 barn regnes rundt 0,1 per og rundt 3,0 per hos ungdommer. Jenter rammes seks til \u00e5tte ganger oftere enn gutter. Noen er arvelig disponert for sykdommen. Trolig kan ogs\u00e5 psykiske og fysiske belastninger utl\u00f8se sykdommen. Hvordan stilles diagnosen? Dersom sykdommen f\u00f8rst mistenkes, er diagnosen vanligvis lett \u00e5 stille. Det tas en blodpr\u00f8ve som m\u00e5ler fritt tyroksin og thyreoideastimulerende hormon (TSH). Tilleggsunders\u00f8kelse med m\u00e5ling av TSH reseptorantistoffer (TRAS) kan v\u00e6re aktuell for \u00e5 finne \u00e5rsaken til det h\u00f8ye stoffskiftet. Ultralydunders\u00f8kelse med volumm\u00e5ling av kjertelen gj\u00f8res unntaksvis. Hvorfor f\u00e5r man hypertyreose? Hypertyreose oppst\u00e5r ofte ved at det dannes antistoffer (TRAS) som stimulerer thyreoidea til \u00f8kt hormonproduksjon. Dette er den hyppigste \u00e5rsaken til hypertyreose hos barn og unge, og sykdommen har navnet Graves eller Basedows sykdom. Den \u00f8kte produksjonen av thyreoideahormoner f\u00f8rer til \u00f8kt energiomsetning i alle kroppens celler. Det hender ofte 4\n\n5 at thyreoidea blir forst\u00f8rret, og dette kalles struma. St\u00f8rrelsen p\u00e5 en struma kan variere. En del pasienter med hypertyreose har ingen struma. Hva er symptomene? Stoffskiftet kan \u00f8ke raskt, men som regel vil forandringene utvikle seg gradvis. Stoffskiftet kan v\u00e6re forh\u00f8yet i lang tid f\u00f8r det blir oppdaget. Denne perioden er ofte slitsom for barnet og hele familien. Uro og konsentrasjonsvansker kan f\u00f8re til frustrasjoner og konflikter, og det kan v\u00e6re problematisk \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 skolen. H\u00f8yt stoffskifte kan gi mange forskjellige symptomer: hjertebank og hurtig puls, \u00f8kt svettetendens, muskul\u00e6r svakhet, vekttap og stadig sultf\u00f8lelse, skjelvende hender, diar\u00e9, uro og irritabilitet, nerv\u00f8sitet, s\u00f8vnproblemer, tretthet og menstruasjonsforstyrrelser hos unge jenter. Spesielt kan nevnes at noen pasienter utvikler \u00f8yeproblemer i form av hevelse rundt \u00f8ynene, dobbeltsyn og utst\u00e5ende \u00f8yne. \u00d8yesymptomer i forbindelse med hypertyreose vil vanligvis, men ikke alltid, bli bedre n\u00e5r stoffskifteverdiene blir normale. Disse \u00f8yeproblemene m\u00e5 alltid behandles i samarbeid med \u00f8yespesialist. I noen tilfeller kan det v\u00e6re aktuelt med kirurgi. 5\n\n6 Hvordan behandles hypertyreose? Forl\u00f8pet av hypertyreosen er sv\u00e6rt individuelt. Det er tre ulike m\u00e5ter \u00e5 behandle sykdommen p\u00e5. 1: Behandling med tabletter (tyreostatika) For \u00e5 oppn\u00e5 kontroll med det h\u00f8ye stoffskiftet, er tyreostatika som regel f\u00f8rstevalget hos pasienter med hypertyreose. Tablettene brukes til \u00e5 normalisere tyroksinniv\u00e5et ved \u00e5 hemme hormonproduksjonen i thyreoidea. I noen tilfeller vil tyreostatika i kombinasjon med tyroksin v\u00e6re et alternativ for \u00e5 opprettholde en stabil konsentrasjon av stoffskiftehormoner. For \u00e5 sikre et tilfredsstillende stoffskifte, er det behov for hyppige blodpr\u00f8ver og medikamentjusteringer. Medikamentell behandling p\u00e5g\u00e5r vanligvis i ett til to \u00e5r. Antistoffmengden kan variere en god del, men vil som regel minske i l\u00f8pet av denne tiden. Personer i alle aldersgrupper kan behandles med tyreostatika. Dersom det er behov for behandling i mer enn to \u00e5r, eller hvis sykdommen blusser opp igjen, b\u00f8r radiojodbehandling overveies. Blusser sykdommen opp etterandre gangs behandling med tyreostatika, velges som oftest radiojodbehandling som neste tiltak. Kirurgi kan ogs\u00e5 vurderes i spesielle tilfeller, for eksempel ved stort struma. 6\n\n7 Det er unders\u00f8kelser som viser at opptil 30 % av barn og unge kan utvikle bivirkninger i forbindelse med behandling med tyreostatika. Hos omtrent en tredjedel av disse kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 stanse behandlingen. Bivirkningene er som regel milde, for eksempel kvalme, utslett, leddsmerter eller forbig\u00e5ende redusjon av antall hvite blodlegemer. Det typiske er at bivirkningene kommer i starten av behandlingen, og de kan v\u00e6re doseavhengige. Alvorlige bivirkninger sees sv\u00e6rt sjelden. Ved bruk av tyreostatika m\u00e5 lege straks kontaktes hvis det oppst\u00e5r tegn til halsbetennelse, feber eller andre infeksjoner. Bakterielle infeksjoner kan en sjelden gang tyde p\u00e5 alvorlig bivirkning med lav produksjon av hvite blodlegemer. 2: Behandling med radioaktivt jod Dette er en form for str\u00e5lebehandling hvor radioaktivt jod tas opp av de overaktive cellene i thyreoidea. Det anbefales at radiojoddosen skal v\u00e6re s\u00e5pass h\u00f8y at den fjerner alt aktivt vev. Behandlingen er enkel. Pasientene svelger en liten mengde radioaktivt jod. I de etterf\u00f8lgende uker eller m\u00e5neder vil stoffskiftet synke, og etter hvert bli lavt (hypotyreose). Det er viktig \u00e5 starte med tyroksinbehandling f\u00f8r stoffskiftet blir for lavt, og det startes med full dose. Behandlingen med tyroksin varer resten av livet. Behandling med radioaktivt jod er den mest aktuelle hos ungdommer som har f\u00e5tt tilbakefall etter avsluttet tyreostatikabehandling. 7\n\n8 I Norge behandles vanligvis ikke barn under ti \u00e5r med radioaktivt jod. Videre skal behandlingen brukes med forsiktighet hos pasienter med \u00f8yeproblemer for\u00e5rsaket av sykdommen. 3: Operasjon av thyreoidea Operasjon tilbys ofte yngre pasienter med stort struma. Hele kjertelen blir som regel fjernet. Pasientene opereres ikke mens stoffskiftet er h\u00f8yt. De behandles derfor med tyreostatika p\u00e5 forh\u00e5nd slik at stoffskiftet er normalt ved operasjonstidspunktet. Kirurgisk operasjon av thyreoidea p\u00e5 barn og unge er en oppgave for kirurger med spesialkompetanse. Pasientene m\u00e5 ha livslang behandling med tyroksin etter operasjonen. F\u00f8r stoffskiftet normaliseres Mens stoffskiftet er h\u00f8yt, vil mange ha behov for \u00e5 lindre symptomene. Betablokkere som Propranolol vil kunne dempe hjertebank og uro. Selv n\u00e5r stoffskifteverdiene er normaliserte, vil en del pasienter ha vedvarende sykdomsf\u00f8lelse. N\u00e5r stoffskiftet er normalisert Noen barn og unge opplever at sykdommen blir borte for godt etter en vellykket behandling med tabletter. Andre f\u00f8ler seg imidlertid trette i flere m\u00e5neder etter avsluttet behandling, tross normalt stoffskifte. Mange opplever et betydelig vekttap 8\n\n9 mens stoffskiftet er h\u00f8yt. Ved normalisert stoffskifte \u00f8ker vekten igjen, og den vil hos enkelte fortsette \u00e5 \u00f8ke mer enn \u00f8nskelig. Det anbefales \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 vektendringer under og etter behandlingen. Etter behandling av h\u00f8yt stoffskifte, er det viktig \u00e5 foreta regelmessige kontroller av stoffskiftet ved en barnepoliklinikk eller hos fastlege. Jenter med hypertyreose, enten de er under behandling eller har avsluttet behandlingen, b\u00f8r f\u00f8lges tett i forbindelse med senere graviditeter. Is\u00e6r gjelder dette for kvinner behandlet med radiojod eller operasjon. N\u00e5r sykdommen ikke blir borte Hos mer enn 50 % av pasientene blusser sykdommen opp igjen, tross vellykket tablettbehandling (tyreostatika). Mange pasienter f\u00e5r derfor radiojodbehandling og noen f\u00e5r kirurgisk behandling. Risikoen for tilbakefall etter radiojodbehandling er liten n\u00e5r det brukes s\u00e5 h\u00f8y radiojoddose at aktivt vev i skjoldbruskkjertelen fjernes. Tilbakefall etter kirurgisk behandling skjer ikke dersom hele skjoldbruskkjertelen er fjernet, men en kan se tilbakefall hos pasienter som kun har f\u00e5tt deler av kjertelen fjernet. 9\n\n10 Behandling med b\u00e5de radioaktivt jod og operasjon f\u00f8rer til lavt stoffskifte med behov for livslang behandling med tyroksin. F\u00f8lger man en tilpasset behandling med tilf\u00f8rsel av en daglig dose tyroksin, vil de aller fleste kunne leve et normalt liv uten symptomer. En del barn og unge kan f\u00f8le det urettferdig at nettopp de skal f\u00e5 en livslang sykdom. Det gjelder \u00e5 akseptere sykdommen og skaffe seg mest mulig kunnskap og kompetanse. Utfordringen er \u00e5 leve godt med sykdommen som en del av livet. Her er det vesentlig med enkle og tydelige rutiner. Medisinering og kontroller er en del av dette. Det \u00e5 huske \u00e5 ta tablettene er en stor og viktig oppgave\\! Et godt tips er \u00e5 bruke dosettesker. Man legger en dags forbruk i hvert sitt lille rom, og fyller opp for ei uke eller flere. P\u00e5 den m\u00e5ten har man alltid kontroll over den totale mengden tabletter som er tatt. Har man glemt \u00e5 ta en dagsdose tyroksin, b\u00f8r man ta den glemte dosen s\u00e5 snart som mulig og deretter fortsette den vanlige fastsatte doseringen. Tyroksin b\u00f8r tas til samme tid hver dag. Finn det tidspunktet som passer best i det daglige programmet. Da unders\u00f8kelser viser at tyroksin tatt om kvelden kan v\u00e6re \u00e5rsak til d\u00e5rlig s\u00f8vn, anbefales det at tyroksin tas om morgenen med en gang barnet st\u00e5r opp. Den dagen det skal tas blodpr\u00f8ve, m\u00e5 man vente med \u00e5 ta tyroksintabletten(e) til etter at blodpr\u00f8ven er tatt. 10\n\n11 De regelmessige blodpr\u00f8vene og legekontrollene b\u00f8r ogs\u00e5 gj\u00f8res til en fast rutine. Godt innarbeidede rutiner vil v\u00e6re til hjelp etter hvert som barnet blir eldre og f\u00e5r st\u00f8rre ansvar for kontroller og egen medisinering. Trenger barnet ekstra tilrettelegging i barnehage og skole? M\u00e5let er at alle barn skal trives og utvikle seg best mulig. De fleste barn med thyreoideasykdom har lite eller ingen behov for ekstra tilrettelegging. For de som trenger mer hjelp, m\u00e5 en unders\u00f8ke hva barnet strever med for \u00e5 finne fram til gode tiltak. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) finnes i alle kommuner og har som oppgave \u00e5 bist\u00e5 foreldre og personale i barnehage og skole. Foreldre kan selv ta direkte kontakt med PPT, eller de kan be noen i hjelpeapparatet om \u00e5 gj\u00f8re den f\u00f8rste henvendelsen. Etter avtale med foreldrene vil PPT foreta utredninger for \u00e5 danne seg et bilde av barnets forutsetninger. Dette er grunnlaget for gode pedagogiske tiltak og annen tilrettelegging. 11\n\n12 Barnehagen Barnet ditt har rett til prioritert plass ved opptak i barnehagen n\u00e5r barnet har nedsatt funksjonsevne. Om du kontakter barnehageadministrasjonen eller PP-tjenesten, f\u00e5r du h\u00f8re mer om dette. Barn som trenger hjelp utover det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen, har rett til spesialpedagogisk hjelp. PP-tjenesten har ansvar for \u00e5 gj\u00f8re en kartlegging av barnets forutsetninger og behov, og PPT skriver deretter en sakkyndig vurdering med anbefaling av tiltak. I utforming av tiltak skal det legges stor vekt p\u00e5 foreldrenes syn. Skolen Alle skolebarn har rett til tilpasset oppl\u00e6ring, og alle har rett til et godt fysisk og psykososialt milj\u00f8. N\u00e5r det ordin\u00e6re oppl\u00e6ringstilbudet ikke er tilstrekkelig, har eleven rett til spesialundervisning. Foreldre kan selv be om at det blir gjort en vurdering for \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt om barnet deres har behov for s\u00e6rlige tiltak i skolen. PP-tjenesten blir da koblet inn, og det gj\u00f8res en kartlegging av barnets forutsetninger og behov. PPT skriver deretter en sakkyndig vurdering med anbefaling av tiltak. P\u00e5 samme vis som i barnehagen skal det legges stor vekt p\u00e5 foreldrenes syn i utforming av tiltak. 12\n\n13 En del elever har behov for annen type tilrettelegging i skolen. Noen mister konsentrasjonen ved uro og st\u00f8y og kan tjene p\u00e5 \u00e5 sitte skjermet i deler av dagen. Mange barn og ungdommer med thyreoideasykdom har en energisvikt, og dette m\u00e5 skolen ta hensyn til i all planlegging og spesielt i kropps\u00f8ving. Alle skoler b\u00f8r ha hvilerom et stille rom der slitne elever kan hente seg inn igjen f\u00f8r neste arbeids\u00f8kt. Ved pr\u00f8ver, tentamen og eksamen har elever som trenger det, rett til \u00e5 f\u00e5 de ytre forhold tilrettelagt ut fra egne behov. Noen kan ha behov for \u00e5 sitte p\u00e5 eget rom, og noen kan ha behov for utvidet tid fordi de arbeider sakte eller fordi de trenger flere pauser. Slik tilrettelegging er ikke knyttet opp mot spesialundervisning. Alle elever har rett til n\u00f8dvendig tilrettelegging ut fra egne behov ved pr\u00f8ver, tentamen og eksamen. Noen viktige momenter Har man glemt \u00e5 ta en dose tyreostatika, fortsetter man den fastsatte vanlige doseringen. Glemt dose erstattes ikke. H\u00f8yt stoffskifte kan f\u00f8re til en unormal reaksjon p\u00e5 alkohol, og derfor frar\u00e5der man bruk av alkohol til de som ikke er tilfredsstillende behandlet. 13\n\n14 Forskning har vist at r\u00f8yking kan v\u00e6re skadelig for de som tidligere er behandlet med tyreostatika. R\u00f8yking gir \u00f8kt risiko for at sykdommen blusser opp igjen. R\u00f8yking kan ogs\u00e5 gi \u00f8kt risiko for \u00f8yeproblemer. Derfor frar\u00e5der man disse pasientene \u00e5 r\u00f8yke. Radioaktivt jod skal aldri gis til gravide eller ammende. Gravide kvinner som er behandlet for hypertyreose, f\u00f8lges tett av b\u00e5de gynekolog og endokrinolog under svangerskapet. De nyf\u00f8dte barna f\u00f8lges de f\u00f8rste ukene etter f\u00f8dselen av barnelege, da enkelte av barna kan utvikle alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet. F\u00f8lgende artikkel har en mer detaljert informasjon om behandling av hypertyreose hos barn. Artikkelen har ogs\u00e5 mange nyttige referanser: P\u00e9tur B. J\u00fal\u00edusson, Camilla T\u00f8ndel, Sylvi Aanderud, Jan Erik Varhaug, Magne F\u00f8lling, Robert Bjerknes. Behandling av Graves sykdom hos barn og unge. Pediatrisk Endokrinologi 2002;16:\n\n15 Om mestring av kronisk sykdom, av professor Peter F. Hjort En kronisk sykdom varer lenge, kanskje livet ut. Derfor m\u00e5 en l\u00e6re seg \u00e5 leve med den, slik at en mestrer b\u00e5de sykdommen og livet. Den som har f\u00e5tt en kronisk sykdom m\u00e5 finne sin plass p\u00e5 en skala. I den ene enden benekter en sykdommen: Jeg er ikke syk, fors\u00f8mmer n\u00f8dvendig behandling og fortrenger sykdommen. I den andre enden lar en sykdommen overta hele livet: Jeg er jo syk, vet du, og plager seg selv og andre med stadig sykdomsmas. Begge disse holdningene gir d\u00e5rlig mestring. Den gode mestringen er omtrent midt p\u00e5 skalaen. Her tar en sitt personlige ansvar for behandlingen og gj\u00f8r det en skal og m\u00e5, men heller ikke mer. En s\u00f8rger for h\u00e5p og optimisme, engasjerer seg i arbeid og en positiv fritid og s\u00f8rger for et godt nettverk av venner og familie. Sykdommen m\u00e5 f\u00e5 sitt, men heller ikke mer. Resten av livet er mitt, tenker en, og det vil jeg ha glede av. F\u00e5r en til det, mestrer en b\u00e5de sykdommen og livet. 15\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0639b8d0-841f-41d7-a82a-6d9e27af631c"} +{"url": "http://www.popsenteret.no/ArticleDetails.aspx?ArtId=245&mid=43", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:53Z", "text": "\n\n# Bidragsytere\n\nPopsenterets innhold bestemmer hva vi viser frem og hvordan vi gj\u00f8r det, hvilke historier vi forteller i sammenheng med objekter, filmer, l\u00e5ter, artister steder eller festivaler.\u00a0 Innholdet er sjefen. \n \nDerfor har vi satset mye p\u00e5 egenutviklet stoff der mange bidragsytere har levert fantastisk stoff som vi endelig kan vise frem fysisk og digitalt i alle de forskjellige stasjonene. \n \nStasjonenes forskjellige former er basert p\u00e5 at noen av v\u00e5re publikummere har god kunnskap mens andre har liten eller ingen kunnskap om popul\u00e6rmusikk. Derfor har stasjonene ogs\u00e5 differensiert fortellerteknikk. Det er en blanding av fysiske gjenstander, skjermer, lyder, letestasjoner og gj\u00f8r-d-sj\u00e6l-stasjoner i en kombinasjon av lett underholdning og dype dykk.\u00a0 Alle er tilpasset innholdets karakter og omfang.\u00a0 Dette krever mange gode leverand\u00f8rer av godt stoff, og det har vi:\n\nAv materielle goder m\u00e5 det nevnes Tore Larsen-samlingen som ble gitt oss av Sparebankstiftelsen, Yngvar Holms sjener\u00f8se gavepakke av presseklipp, bilder og musikk, Jens Haftorns uendelige samling av lydb\u00e6rere \u2013 en samling vi f\u00e5r vise frem deler av hos oss.\u00a0 \n \nVi er evig takknemlige med tanke p\u00e5 at vi kan vise dette frem og fortelle historier med slikt fantastisk materiale. \n\u00a0\n\n#### **KAN DU BIDRA?**\n\n*Vi \u00f8nsker kontakt med publikum og samlere som sitter p\u00e5 historier og gjenstander fra Oslos musikalske fortid. Alle varianter av popul\u00e6rmusikken skal inkluderes, fra barneplater til evergreens, og fra revyviser til black metal.*\n\n \n*Eksempler p\u00e5 materiale Popsenteret er interessert i: CDer, vinylplater, 78-plater, kassetter, videoer, Super 8-filmer, bilder, plakater, utklippsb\u00f8ker, instrumenter, teknisk utstyr og noter.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81464314-38f9-48dd-ae97-3fb4d37f158a"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/det-er-slutt-sissel-gran-9788242171832", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:03Z", "text": "| ------------- | --------------- |\n| Forfatter: | Sissel Gran |\n| Innbinding: | Lydbok-CD |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Innleser: | Vollan, Ingrid |\n| Spilletid: | 8:30 |\n| Forlag: | Lydbokforlaget |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788242171832 |\n| Kategori: | Lydb\u00f8ker voksne |\n\n##### Omtale Det er slutt\n\n Hvorfor g\u00e5r et lykkelig parforhold fra godt til d\u00e5rlig? \n \nVi vet mye om de forlattes situasjon, om deres sjokk og fortvilelse, men vi vet mindre om hva som leder opp til en beslutning om \u00e5 g\u00e5 ut av et forhold. Denne lydboken handler om lange farvel der utbrytere har verket innvendig i \u00e5revis, og der beslutningen om \u00e5 g\u00e5 har vokst seg frem over tid. Her forteller de med sine egne ord om hvorfor de gikk, og sammen med dem viser forfatteren de virkelige grunnene til mange helt vanlige samlivsbrudd: F\u00f8lelsen av langsom tilintetgj\u00f8relse. Sorgen over tilknytningsb\u00e5ndet som langsomt trevles opp. \n \nForfatterens \u00f8nske er at partene i et parforhold skal forst\u00e5 l\u00f8srivelsesprosesser bedre, kjenne igjen trinnene i \u00f8deleggende grunnscener og kunne lese varselsignaler i eget parforhold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21534e4b-5834-4717-9f78-c68aebbf8696"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/24923", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:08Z", "text": "## Estetiske erfaringers subjektivitet : Habermas' benjaminianske resepsjonsbegrep og Alfords kritikk av dets overindividuelle oppbygning\n\nS\u00f8rensen, Jonas\n##### Abstract\n\nOppgaven tar for seg et estetisk syn Habermas formulerte tidlig p\u00e5 80-tallet, og en kritikk som er kommet mot dette synet. Habermas syn er interessant fordi det fors\u00f8ker \u00e5 formulere ikke bare kunstverkene men det at betrakterne betrakter kunstverkene, og hvilket utbytte de kan ha av sine estetiske erfaringer. Alford har kommet med en kritikk av Habermas som hevder at den subjektive dimensjonen som Habermas beskriver egentlig er tom fordi spr\u00e5ket f\u00e5r s\u00e5 stor plass hos subjektene, jeg fors\u00f8ker \u00e5 vise at dette ikke er problemet med den moderne kunstens resepsjon og produksjon selv om Alford kan ha rett i at dette er et problem p\u00e5 andre omr\u00e5der av Habermas tenkning.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7312b36-77f4-4e95-b94f-d11ae9a8275c"} +{"url": "https://diktatornytt.wordpress.com/2011/11/19/hugo-chavez-vil-styre-til-2031/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:34Z", "text": "## Hugo Chavez vil styre til\u00a02031 *19.11.11*\n\n*Posted by diktatornytt in Chavez. \nTags: makt, utholdenhet, Venezuela \n\n\nDiktatornytt har lenge ventet p\u00e5 Venezuelas president Hugo Chavez skal ta skrittet fullt ut og bli en fullverdig diktator. Den siste tiden har vi v\u00e6rt bekymret for at helsen hans skal komme i veien, men denne uken gjorde diktatoraspiranten det klart at han \u00f8nsker i hvert fall \u00e5 bli sittende ved makten i Venezuela de neste 20 \u00e5rene.\n\nNeste \u00e5r er det presidentvalg og Chavez stiller som kandidat til en tredje presidentperiode. \u00abVi er forpliktet til \u00e5 vinne, og ikke bare vinne, men vinne overlegent. Revolusjonen vil fortsette til 2031 og videre\u00bb, uttalte semidiktatoren 17. november.\n\nPresident Chavez har ogs\u00e5 beordret opprettelsen av en milit\u00e6rstyrke p\u00e5 3000 soldater for \u00e5 hjelpe politiet med \u00e5 bekjempe kriminalitet. Diktatornytt antar at en slik styrke ogs\u00e5 kan v\u00e6re nyttig i andre sammenhenger.\n\n## Kommentarer\u00bb\n\n - 1. Arne \u00d8streim - 28.11.11\n \n Han er i godt selskap, blant dem som ikke liker demokrati.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4467cc4-6fb4-46c7-8234-4fd056987c7e"} +{"url": "http://www.statkraft.no/media/pressemeldinger/Pressemeldinger-arkiv/2013/legger-tysk-gasskraftverk-i-kald-reserve/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:58Z", "text": "# Legger tysk gasskraftverk i kald reserve\n\n14.03.2013 08:00 | pressemelding\n\n\n\nFoto: J\u00f6rg Hillebrand\n\n(D\u00fcsseldorf/Oslo, 14. mars 2013) \u2013 Statkraft har besluttet \u00e5 legge det tyske gasskraftverket Robert Frank (510 MW) i kald reserve. Som en f\u00f8lge av nedstengingen vil bemanningen ved anlegget bli redusert. Driften av det biomasse-fyrte kraftverket samme sted vil bli videref\u00f8rt.\n\n45 fast ansatte arbeider i dag med drift og vedlikehold av b\u00e5de gass- og biomasseanlegget i Landesbergen. I tillegg har anlegget seks l\u00e6rlinger. - Vi vurderer n\u00e5 n\u00f8yaktig hvor mange medarbeidere som vil bli p\u00e5virket av beslutningen, og innleder forhandlinger med de ansattes representanter for \u00e5 sikre at nedbemanningen gjennomf\u00f8res p\u00e5 en god og ansvarlig m\u00e5te, sier Hilde Bakken, konserndirekt\u00f8r Produksjon i Statkraft. - Statkraft vil naturligvis oppfylle sine forpliktelser overfor l\u00e6rlingene, som alle vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 fullf\u00f8re sin l\u00e6retid, legger hun til.\n\n\\- Vi mener fortsatt at gasskraft er den mest effektive og milj\u00f8vennlige teknologien for \u00e5 komplementere produksjonen av fornybar energi i Tyskland. Likevel er det ikke mulig \u00e5 drive eldre gasskraftverk l\u00f8nnsomt i dagens marked, ei heller investere i ny kapasitet, sier Asbj\u00f8rn Grundt, konserndirekt\u00f8r for Markedsoperasjoner og IT i Statkraft.\n\n\\- Dessverre har markedsutsiktene for gasskraft i Tyskland forverret seg ytterligere det siste \u00e5ret. Basert p\u00e5 dagens markedssituasjon er det ikke mulig \u00e5 drive Robert Frank l\u00f8nnsomt. \u00c5 beholde anlegget som en reserveenhet i portef\u00f8ljen kan heller ikke rettferdiggj\u00f8res, s\u00e5 lenge de mer effektive kraftverkene Knapsack og Herdecke knapt kj\u00f8res, sier J\u00fcrgen Tzschoppe, direkt\u00f8r for Kontinental Energi i Statkraft. Den tyske systemoperat\u00f8ren TenneT har nylig klassifisert Robert Frank som ikke systemrelevant.\n\nDet topp-moderne gasskraftverket Knapsack II vil starte opp i 2. kvartal 2013. Samtidig vil gasskraftverkene Knapsack I og Herdecke fortsette driften. Fra og med sommeren 2013 vil Statkrafts gasskraftportef\u00f8lje utelukkende best\u00e5 av moderne, h\u00f8yeffektive kraftverk.\n\n## Om Statkraft:\n\nStatkraft er st\u00f8rst i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme og er en betydelig akt\u00f8r p\u00e5 de europeiske energib\u00f8rsene. Statkraft har 3 500 medarbeidere i mer enn 20 land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "174fbe98-ee21-45d4-ad14-d490c2b3b133"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/richard-driver-regionens-beste-butikk/19.12754", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T13:01:40Z", "text": "## Richard driver regionens beste butikk\n\n\n\nRichard Selmer og Kiwi-butikken p\u00e5 Bj\u00f8lsen er k\u00e5ret til regionens beste, foran 82 andre butikker i kjeden. FOTO: KIWI\n\n\u2013 Det er mange paralleller mellom \u00e5 drive med toppidrett og dagligvarebutikk, sier Richard Selmer. Kanskje du kjenner ham igjen fra Kiwi-butikken p\u00e5 Kringsj\u00e5? N\u00e5 har han flyttet litt n\u00e6rmere sentrum, og gj\u00f8r det riktig s\u00e5 bra som sjef.\n\n\n\nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert: \n18.05.2016 kl 16:00\n\nOppdatert: \n18.05.2016 kl 17:41\n\n**BJ\u00d8LSEN/KRINGSJ\u00c5:** Butikken hans, Kiwi Bj\u00f8lsen, danket nemlig ut 82 andre butikker og gikk av med seieren som beste butikk i regionen, da 7500 Kiwi-ansatte var samlet i Telenor Arena i pinsehelgen.\n\n### Har ti \u00e5rs Kiwi-erfaring\n\nArrangementet, som hadde navnet \u00abSuperkiwiade\u00bb, b\u00f8d p\u00e5 faglig p\u00e5fyll og sosialt samv\u00e6r for de dagligvareansatte, og k\u00e5ring av de beste regionsbutikkene. \n \n**\u2013 Jeg er ydmyk og stolt over \u00e5 v\u00e6re butikksjef for regionens beste butikk, sier butikksjef Richard Selmer, som leder et team p\u00e5 14 ansatte.** \n \n\u2013 Vi er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Vi jobber hver dag for \u00e5 gj\u00f8re hverandre bedre og motiverer hverandre for \u00e5 n\u00e5 nye h\u00f8yder. \n \nSelmer har v\u00e6rt i Kiwi i ti \u00e5r, hvorav tre \u00e5r i Kiwi-systemet i Danmark. Han begynte sin karriere i Kiwi Kringsj\u00e5 og har tidligere ogs\u00e5 v\u00e6rt butikksjef for Kiwi Jordal. \n \n**LES OGS\u00c5: Post i butikk flytter fra Kiwi Kringsj\u00e5 og til Joker Nordberg. Dermed f\u00e5r noen veldig mye lenger reisevei. Likevel endres ikke postgrensene. Dette er forkaringen fra Posten**\n\n### Jobb og utdanning p\u00e5 Kringsj\u00e5\n\nRichard Selmer jobbet p\u00e5 Kiwi Kringsj\u00e5 i tre \u00e5r, fra 2006. Samtidig utdannet han seg til idrettsl\u00e6rer p\u00e5 Norges Idrettsh\u00f8gskole ved Sognsvann. \n \n**Selmer har ogs\u00e5 bakgrunn som sersjant i Forsvaret, og sier han bruker b\u00e5de idretts- og milit\u00e6rkunnskapen i jobben:** \n \n\u2013 Det er mange paralleller mellom \u00e5 drive med toppidrett og dagligvarebutikk. Jeg f\u00e5r god bruk for min kunnskap og erfaring med ledelse, psykologi og teambuilding. Dessuten er butikksjef-jobben fysisk, og da er bakgrunnen fra Forsvaret veldig god \u00e5 ha med seg. \n \n**LES OGS\u00c5: Fikk du med deg at denne Kiwi-butikken ble pusset opp?**\n\n### Kan vise til stor vekst\n\n\u2013 Kiwi Bj\u00f8lsen og Richard kan vise til en utrolig omsetningsvekst p\u00e5 nesten 22 prosent i 2015 og 21 prosent hittil i \u00e5r, sier Kiwi-sjef Jan Paul Bj\u00f8rk\u00f8y. \n \n\u2013 Butikken benyttes som oppl\u00e6ringsbutikk for traineer og har ogs\u00e5 et n\u00e6rt og godt samarbeid med NAV. Det er et viktig arbeid som vi vil gj\u00f8re \u00e6re p\u00e5\\! \n \n - Denne Prix-butikken er bare midlertidig, det synes flere er dumt\n\n### *Meld deg p\u00e5 Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev\\!*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b89dd89a-c277-4928-bec1-90ad92160919"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/hox5sxM-evergreen-malahide-b-b", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:17Z", "text": "## Evergreen Malahide B\\&B - Beskrivelse\n\n Med beliggenhet iLes mer sydvest og 5 minutter med bil fra byens sentrum er dette hotellet i Kinsaley Lane det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Malahide, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Et hotell av typen Rimelig, dette trestjerners hotellet ligger i Malahide. Flere fasiliteter som n.a., er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. \n\nEvergreen Malahide B\\&B type(r): **Rimelig**\n\n## Evergreen Malahide B\\&B fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45065189-21f3-452b-a1af-b594ffb31e18"} +{"url": "https://nettnerding.wordpress.com/2015/02/27/fredag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:10Z", "text": "\n februar 28, 2015 at 09:46\n \n Men han likar \u00e5 koma p\u00e5 vitjing\\!\n \n2. kfridtun Says:\n \n \n Ja, utan tvil\\! I dag pr\u00f8vde han \u00e5 koma p\u00e5 vitjing klokka 07.00.\n \n Av og til l\u00f8ner det seg \u00e5 ha han p\u00e5 bes\u00f8k og.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16044892-2aa7-4b3c-a689-a3e1ad84002b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Er-indoeuropeisk-fra-Tyrkia-146164b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:37Z", "text": "# Er indoeuropeisk fra Tyrkia?\n\nHristio Botychev\n\nOppdatert: 26.aug.2012 22:53\n\nPublisert: 26.aug.2012 22:52\n\n - \n \n Vognen og hjulet st\u00e5r sentralt i mange kulturer og dyrkes av blant andre hinduer, som med sitt spr\u00e5k hindi tilh\u00f8rer den indoeuropeiske spr\u00e5k- familien. FOTO: Biswaranjan Rout \n\nSpr\u00e5kforskere har brukt moderne metoder for \u00e5 spore virus til \u00e5 finne ut hvor spr\u00e5k oppsto.\n\n**Tyrkiske forskere mener \u00e5 kunne bevise at den indoeuropeiske spr\u00e5kfamiliens opprinnelse var i Anatolia i Tyrkia.**\n\nDen internasjonale forskergruppen, ledet av Quentin Atkinson fra Universitetet i Auckland, New Zealand analyserte ord fra mer enn 100 gamle og n\u00e5tidige spr\u00e5k, sammen med geografiske og historiske data.\n\nDatateknikken brukes ogs\u00e5 til \u00e5 spore opphavet til virus. P\u00e5 denne m\u00e5ten mener de \u00e5 ha identifisert det originale 8000 \u00e5r gamle st\u00f8rste globale spr\u00e5ket i regionen Anatolia.\n\nResultatet blir presentert i nyeste utgave av det vitenskapelige magasin Science, og det sammenfaller med \u00abAnatolia\u2014 hypotesen\u00bb. P\u00e5 bakgrunn av arkeologiske data kan det fastsl\u00e5s at de indoeuropeiske spr\u00e5kene spredte seg, med utbredelsen av jordbruket, fra Anatolia i det n\u00e5v\u00e6rende Tyrkia for 8000 til 9500 \u00e5r siden.\n\n## To skoler\n\n**Den r\u00e5dende teori blant spr\u00e5kforskere er imidlertid \u00absteppehypotesen,\u00bb if\u00f8lge Michael Dunn, lingvist ved Max Planck-instituttet for psykolingvistikk i Nijmegen i Nederland.**\n\nHypotesen baserer seg opprinnelig p\u00e5 en tiln\u00e6rming der man rekonstruerer gamle spr\u00e5k. P\u00e5 den m\u00e5ten har lingvister funnet ut at de fleste indoeuropeiske spr\u00e5k har beslektede ord for hjul og kjerre.\n\n## Gamle krigere\n\nDette peker mot steppene i dagens Russland, for 6000 \u00e5r siden. Det kan ha v\u00e6rt opphavssted for denne spr\u00e5kfamilien fordi det var der en utstrakt bruk av vogner, noe som var en viktig oppfinnelse p\u00e5 den tiden. Og man tror oldtidens stridsvogner ble utviklet der.\n\n\\-\u2006Arkeologer og spr\u00e5kforskere har hatt ulike favoritteorier om spr\u00e5kenes opprinnelse, sier Dunn, en av forfatterne av Science-artikkelen.\n\n\\-\u2006Men n\u00e5 gir ny forskning, som v\u00e5r, st\u00f8tte til Anatolia-hypotesen.\n\nDagens forskning bygger p\u00e5 tidligere arbeider av Atkinson, som kom til samme konklusjon i 2003. Den inkluderte imidlertid ikke geografiske data, slik denne forskningen gj\u00f8r.\n\nDet er f\u00f8rste gang virussporingsmetoden er tatt i bruk innenfor indoeuropeisk spr\u00e5kforskning. Indoeuropeisk er en spr\u00e5kfamilie med over 400 ulike spr\u00e5k. Blant annet engelsk, persisk og hindi. 3 milliarder mennesker p\u00e5 alle kontinenter snakker disse spr\u00e5kene.\n\n**-\u2006Artikkelen inneholder sterke statistiske bevis som utvetydig st\u00f8tter Anatolia-hypotesen, sier Andrew Kitchen, en spr\u00e5kforsker ved Pennsylvania State University. Han bruker selv lignende metoder i sin forskning.**\n\nLikevel venter ikke Dunn at de to skolene n\u00e5 blir enige om spr\u00e5kets opprinnelse. De som st\u00f8tter steppehypotesen fortsetter \u00e5 samle bevis som st\u00f8tter deres syn.\n\n\\-\u2006Slike saker tar lang tid innenfor forskningen, men p\u00e5 lang sikt vedder jeg p\u00e5 v\u00e5r teori, sier Dunn.\n\n\\-\u2006Man kan ikke bortforklare v\u00e5re data.\n\n# Fakta: Indoeuropeiske spr\u00e5k\n\nBrukes i de fleste land i Europa og i mange i s\u00f8r- og s\u00f8rvest Asia.Deles i flere grupper, deriblant germanske spr\u00e5k, hvor norsk h\u00f8rer hjemme.Er blitt skrevet siden \u00e5r tusen f. Kr. De eldste skriftene er hettitiske fra dagens Tyrkia/Syria.Ble en familie tidlig p\u00e5 1800-tallet da forskere fant likheter mellom sanskrit og gresk/latin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36b5cb57-bc09-46b9-9483-1a05e3136fbb"} +{"url": "http://www.statkraft.no/media/pressemeldinger/Pressemeldinger-arkiv/2008/driftsstans-i-trollheim-kraftverk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:27:15Z", "text": "# Driftsstans i Trollheim kraftverk\n\n28.07.2008 08:00 | pressemelding\n\nS\u00f8ndag 27. juli kl. 06.50 fekk driftssentralen i Statkraft region Midt-Norge i Gaupne melding om utfall av kraftproduksjonen i Trollheim kraftverk i Surnadal, M\u00f8re og Romsdal. Aggregatet i kraftverket stoppa opp, og vassf\u00f8ringa gjennom kraftstasjonen og vasstraumen ut i Surna elv opph\u00f8yrde i l\u00f8pet av relativt kort tid. For \u00e5 gjenopprette vassf\u00f8ringa i elva nedstraums kraftstasjonen vart tappeluka i Follsj\u00f8magasinet straks \u00e5pna, men det kunne likevel ikkje forhindre at ein strekning i elva vart nesten t\u00f8rrlagt i opptil fleire timar tidleg s\u00f8ndag.\n\nStatkraft seier seg sv\u00e6rt lei for utfallet i Trollheim og dei konsekvensar dette fekk, men vil samstundes understreke kor viktig det er med eit tett samarbeid mellom alle interessentar i Surna for eit best mogeleg resultat samla sett. Statkraft h\u00e5par at enkelthendelsar av denne typen ikkje riv grunnen under det gode samarbeidet som alt er etablert i Surnadal. Statkraft har ein samarbeidsavtale med Surnadal og Rindal kommunar, elveeigarlaga i Surnadal og Rindal og Samarbeidsorganet for Surna. Siktem\u00e5let med avtalen er \u00e5 bevare og styrke lakse- og sj\u00f8aurestammen i Surna, finne og iverksette tiltak som reduserer negative verknader reguleringa har for lakse- og sj\u00f8aurestammen og gje eit grunnlag for ny, milj\u00f8vennleg kraftproduksjon i Surna.\n\n## Oml\u00f8psventil blir montert i 2009\n\nFor \u00e5 forhindre at liknande situasjonar skal kunne oppst\u00e5 har Statkraft allereie gjort beslutning om \u00e5 installere oml\u00f8psventil i Trollheim kraftverk. Oml\u00f8psventilen er bestilt og etter planen kan den bli installert og komme i drift seint p\u00e5 hausten 2009. Teknisk svikt i eit komplisert vannkraftverk er det n\u00e6rast umogeleg \u00e5 gardere seg fullt ut mot, og n\u00e5r oml\u00f8psventilen i Trollheim er p\u00e5 plass mot slutten av 2009, s\u00e5 vil sjansen for u\u00f8nska utfall og stopp i vasstraumen ut i Surna elv bli betydeleg redusert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c13ccc12-0750-4050-a8b9-2c4d9257a70b"} +{"url": "https://evabra.wordpress.com/mooc/modul-3-sok-kildekritikk-og-kritisk-refleksjon/modul-3-refleksjon-personalisering-av-soketreff/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:24Z", "text": "## Modul 3: Refleksjon \u2013 personalisering av\u00a0s\u00f8ketreff\n\nHensikten med diskusjonen er \u00e5 reflektere rundt hvilke utfordringer det medf\u00f8rer at vi kan f\u00e5 s\u00f8ketreff som gir oss de svarene vi \u00f8nsker, eller som s\u00f8kemotoren tror vi vil ha, framfor \u00e5 vise flere sider ved sakene. Velg ut en eller flere av sp\u00f8rsm\u00e5lstillingene under og kommenter kort. Pr\u00f8v s\u00e5 langt det er mulig \u00e5 svare p\u00e5 eller bygge videre p\u00e5 andres innlegg.\n\n**Hovedsp\u00f8rsm\u00e5l:** Internett \u00e5pnet en verden for alle, men fordi informasjonsmengden n\u00e5 er s\u00e5 stor har vi f\u00e5tt tjenester som faktisk snevrer inn for oss, som velger hva vi f\u00e5r se \u2013 og er det bra eller d\u00e5rlig? Burde ikke leverand\u00f8rene gi oss som brukere aktive valg i forhold til om vi \u00f8nsker dette eller ikke? \nFinn argumenter for og mot personalisering av s\u00f8ketreff.\n\n**Aktuelle oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l:**\n\n - Kjenner du til konkrete eksempel p\u00e5 en tjeneste\u00a0der personalisering er en fordel?\n - Hvordan vil det v\u00e6re hvis alle alltid var enig med deg \u2013 bra eller d\u00e5rlig? Hvorfor?\n - Hvis du tenker deg at alt du leste om i mediene fortalte det samme/hadde samme holdning til ting \u2013 hva ville du tenkt om det, spesielt hvis du tenker p\u00e5 demokratiet som styreform?\u00a0Kan du gi eksempler p\u00e5 land hvor du finner dette? \n Vil du kalle dette sensur? Hvorfor/hvorfor ikke? \n I hvilken grad mener du at dette ville v\u00e6re maktovergrep hvis det skjedde i et land? \n Er det annerledes fordi det foreg\u00e5r i s\u00f8kemotorene p\u00e5 Internett? Hvorfor/hvorfor ikke?\n - I forbindelse med blant annet forskning sier vi at uenighet er viktig. Hvorfor?\n - Hva slags s\u00f8kestrategier kan du bruke for \u00e5 f\u00e5 fram eventuelle motstridende synspunkter i en sak?\n - S\u00f8kemotorene foresl\u00e5r av og til \u00e5 fullf\u00f8re s\u00f8k for deg (autofullf\u00f8r). Er det en fordel eller ulempe?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bdfd8c7-8ace-4af2-acd0-99ba710e0d07"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1991846/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:26Z", "text": " 35 M\u00e5l med prosjektet Effektm\u00e5l: \u2022Oppn\u00e5 samarbeid og koordinering av FoU-innsats og informasjonsflyt om torskehelse til beste for n\u00e6ringsakt\u00f8rene Produktm\u00e5l: \u2022Kompetanse og informasjonsflyt m\u00e5 sikres \u2022Foresl\u00e5 konkrete samarbeids- og FoU-tiltak som vil fremme bedre torskehelse og hindre utbrudd av sykdommer p\u00e5 kort og lang sikt og med et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 utfordringer i Hordaland \u2022Foresl\u00e5 innhold i og organisering og finansiering av et \"Frisk Torsk-program\" \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed71b233-eda4-4367-a19a-b61cdeac7ace"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/av-bokormenes-liv-karin-bang-9788202441951", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:34Z", "text": "##### Omtale Av bokormenes liv\n\n Karin Bang er f\u00f8dt i 1928 og debuterte i 1948 med en f\u00f8ljetongroman med historisk motiv. \"Av bokormenes liv\", som utkom i 1985, har undertittelen \"Selvbiografi med tommeltott\", som antyder at det dreier seg om Karin Bangs tidlige barne\u00e5r. Tiden er 1930-\u00e5rene og milj\u00f8et er det solide borgerskapet p\u00e5 Oslos vestkant. Vi f\u00f8lger forfatterinnens liv i disse avgj\u00f8rende \u00e5rene, fra de f\u00f8rste erindringsglimt i familiens leilighet i Thomas Heftyes gate p\u00e5 Frogner, til hun og familien er vel etablert i det store huset p\u00e5 Slemdal. Vi l\u00e6rer faren \u00e5 kjenne: den fjerne, dominerende, kanskje litt truende skikkelsen; moren: n\u00e6rere, varmere - men kuet, med glimt av eget liv f\u00f8rst n\u00e5r hun er alene. Og broren - flink og selvsikker, kanskje lik faren?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5de5382a-dffc-4c91-8d6e-ddf27ac67aba"} +{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/11136-hvilke-filmer-du-ig-kveld-minianmeldelser-105.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:59Z", "text": " John P.\n \n Intermediate \n \n \n > **Danny the Dog** med Jet Li, Morgan Freeman og Bob Hoskins i hovedrollene. \n > \n > Hadde h\u00f8rt b\u00e5de positivt og negativt p\u00e5 forh\u00e5nd, s\u00e5 jeg var ganske \u00e5pen. Dette kan vel best beskrives som en kampsport/sl\u00e5ssefilm, men med historie og hjerte. Men om du er ute etter kun en \"sl\u00e5ssefilm\", er nok dette litt feil valg. Det vil si, det er da en del gode kampscener, men det er ogs\u00e5 en historie her. Dermed blir det en del dialog ogs\u00e5. F\u00f8r jeg sier noe mer - etter min mening er dette positivt. \n > \n > N\u00e5r man f\u00f8rst kommer over hovedpremisset for handlingen (litt usannsynlig synes jeg, men greit nok) f\u00e5r man en film som kan anbefales. \n > \n > Skuespillmessig ikke s\u00e5 verst. Bob Hoskins og Morgan Freeman leverer varene som ventet, hun som spiller datteren til Morgan Freeman trodde jeg ikke helt p\u00e5 i begynnelsen (men kommer seg), og Jet Li gjorde det han gj\u00f8r best, i tillegg til \u00e5 spille en litt vanskelig karakter p\u00e5 en temmelig bra m\u00e5te. \n > \n > Bildet er bra, men lyden er spektakul\u00e6r\\! N\u00e5 skal det sies at jeg blir litt overrasket hver gang jeg setter p\u00e5 en film for alvor, s\u00e5 kanskje jeg ikke gj\u00f8r det ofte nok lenger til \u00e5 bli vant til det(\\!), men jeg mener n\u00e5 ganske sikkert at denne filmen m\u00e5 ha et over gjennomsnittet lydspor?? DTS varianten er det jeg snakker om. \n > Her er det utrolig dynamikk hele veien fra topp til avgrunnsdybde. B\u00e5de kjapp og tr\u00f8kkende punchbass til dyyyyp bass - mye moro. \n > \n > \n > Liker du 'martial arts' -action med litt handling og f\u00f8lelser ispedd, kan dette anbefales. En litt merkelig film, egentlig, men det gj\u00f8r jo at den skiller seg litt ut ogs\u00e5.\n \n -----\n\n2. 12-16-2006,\u00a010:23 \\#2082 \n \n Skrotnisse\n \n > **Omtale av Eragon** \n > \\----------Om du f\u00f8rst skal se den kan du iallfall tr\u00f8ste deg med at du f\u00e5r en fantastisk animert drage med en vakker stemme, og tre gode skuespillere som har det morro. Resten av filmen kan imidlertid bli lettere sm\u00e5flau.------\n \n > \\------- \n > **Mvh \n > Rune \n > Fotograf og AV-skalle av natur**: web| facebook| **\\<--- F\u00f8lg meg p\u00e5 fb og st\u00f8tt meg i kampen for fototilgang p\u00e5 de store konsertene****. ** \n -----\n\n3. 12-16-2006,\u00a013:06 \\#2083 \n \n Skrotnisse\n > ...Ikke ta filmen seri\u00f8st, det gj\u00f8r den ikke engang selv. Den er laget for \u00e5 underholde og den legger aldri skjul p\u00e5 at den er en B-film. Dette gj\u00f8r igjen at den kanskje er den absolutt beste b-filmen p\u00e5 en meget lang periode. ....\n \n > **Mvh \n > Rune \n > Fotograf og AV-skalle av natur**: web| facebook| **\\<--- F\u00f8lg meg p\u00e5 fb og st\u00f8tt meg i kampen for fototilgang p\u00e5 de store konsertene****. ** \n > **Oppsett**: Samsung UE78JS9505XXE | Xbox One S | Marantz AV7710 | Arendal Sound Tower | Klipsch RP-250S |\n \n4. 12-16-2006,\u00a023:02 \\#2084 \n \n > GANGS OF NEW YORK. \n > \n > Fant den til 49kr p\u00e5 playx, og f\u00f8lte meg litt som en av de f\u00e5 som ikke har sett filmen enda. Husker det var litt mye mas om filmen n\u00e5r den kom ut, s\u00e5 tenkte jeg skulle gi den en sjanse. \n > \n > Skulle heller brukt 49kr p\u00e5 en 10 pakk cigg og en lighter. Ville v\u00e6rt milevis mer underholdene. Etter 30-40 minutter av filmen direkte kjedet jeg meg. \n > \n > CLERKS. \n > \n > S\u00e5 CLERKS II for noen uker siden, og lo meg skakk. S\u00e5 det var lenge til den skal komme ut p\u00e5 dvd, s\u00e5 fikk for meg \u00e5 gi CLERKS 1 en sjanse. Angrer p\u00e5 det. Selv om jeg er fan av Kevin Smith sine filmer, s\u00e5 var denne filmen ett realt bomskudd. CLERKS 1 er CLERKS 2, bare i sort/hvitt og uten noe humor. Skuffende.\n \n -----\n\n5. 12-17-2006,\u00a014:45 \\#2085 \n \n > RUNNING SCARED. \n > Etter \u00e5 la lest litt rundt om filmen, ventet jeg meg en god action film. Ble godt skuffet n\u00e5r det viser seg at det kun skjer noe de 10 f\u00f8rste minuttene av filmen, s\u00e5 g\u00e5r resten av filmen med p\u00e5 \u00e5 filme diverse folk som l\u00f8per frem og tilbake uten de store hendelsene. Er ikke f\u00f8r det er igjen 15-20 minutter av filmen det blir litt action igjen. Terningkast 3. Hadde kanskje gitt den 4, hadde jeg ikke p\u00e5 forh\u00e5nd ventet meg mer rendyrket h\u00f8y-tempo action.\n \n -----\n\n7. 12-17-2006,\u00a022:50 \\#2087 \n \n > Running Scared var jo alt annet enn kjedelig. Men smak og behag\\! \n > **Omtale av Attack Force** \n > .....Hva s\u00e5 med de andre skuespillerene? Vel, de gj\u00f8r en str\u00e5lende jobb etter at de har blitt tatt av dage, problemet er bare at de faktisk lever f\u00f8rst. .....\n \n > **Mvh \n > Rune \n > I g\u00e5r ble d Boogeyman - makan til spr\u00f8yt \\! eneste positive var bra dts spor. Terningkast 2. ( Soleklar 1'er hadde det ikke vert for lyden. ) \n > I kveld ble d gjennsyn med National Treasure - denne digger jeg rett og slett. Er du fan av Indiana Jones og den slags b\u00f8r du like denne. For meg er det en klar 5'er \n \n -----\n\n9. 12-18-2006,\u00a007:38 \\#2089 \n \n > **Omtale av Talladega Nights: The Ballad Of Ricky Bobby** \n > ...Som den store dr\u00f8mme-bimbo-dama finner vi Leslie Bibb, ei veritabelt sexbombe som byr p\u00e5 mye godt i denne filmen. Vi m\u00f8ter ogs\u00e5 selveste Sacha Baron Cohen som den overdrevent homsete Jean Girrard, og han stjeler ogs\u00e5 showet i enhver scene han deltar i. Herlig parodisk humor p\u00e5 sitt beste\\!....\n \n > **Mvh \n > Rune \n > Fotograf og AV-skalle av natur**: web| facebook| **\\<--- F\u00f8lg meg p\u00e5 fb og st\u00f8tt meg i kampen for fototilgang p\u00e5 de store konsertene****. ** \n -----\n\n10. 12-18-2006,\u00a021:44 \\#2090 \n \n > I g\u00e5r kveld s\u00e5 jeg Cars, eller Biler om du vil. En solid film fra Pixar med god underholdning \"for hele familien\". \n > \n > Ble skikkelig overrasket over bildekvaliteten\\! Veldig friske farger og skarpt bilde. Det var desverre ikke DTS spor p\u00e5 den. Handlingen er fors\u00e5vidt grei, men kommer ikke p\u00e5 niv\u00e5 med Istid 2 f.eks, n\u00e5r det gjelder underholdningsverdien. Men jeg ble s\u00e5 oppslukt av det gode bildet at jeg ikke klarte \u00e5 kjede meg iallefall :razz: \n > \n > Vil gi den totalt en 5'er (6 bilde, 4 lyd, 4/5 underholdning).\n \n -----\n\n11. 12-18-2006,\u00a021:49 \\#2091 \n \n ## 16 blocks\n \n > Ig\u00e5r s\u00e5 jeg 16 blocks. \n > Bruce Willis som forfyllet politi havner midt i begivenhetenes sentrum. Fikk litt flashback til Die Hard 3 uten at 16 blocks lever helt opp. \n > \n > Men filmen var underholdende, spennende og akkurat det man venter seg n\u00e5r man ser en Bruce Willis-film\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n12. 12-19-2006,\u00a009:34 \\#2092 \n \n Skrotnisse\n > **Omtale av World Trade Center** \n > .....Det verste er at mine ankepunkter egentlig ikke har noe \u00e5 si. Dette er faktisk en sann historie om to mennesker som ble begravd levende og en hel haug med mennesker som som ble preget av dette. Det er sterkt og dramatisk. Det er f\u00f8lelseladet. Det her er 09.11.2001 igjen. All \u00e6re til Stone for at han pr\u00f8vde..........\n \n > **Mvh \n > Rune \n > Fotograf og AV-skalle av natur**: web| facebook| **\\<--- F\u00f8lg meg p\u00e5 fb og st\u00f8tt meg i kampen for fototilgang p\u00e5 de store konsertene****. ** \n > **Oppsett**: Samsung UE78JS9505XXE | Xbox One S | Marantz AV7710 | Arendal Sound Tower | Klipsch RP-250S |\n -----\n\n13. 12-19-2006,\u00a013:31 \\#2093 \n Captain Charisma\n ## Sky Captain.\n \n > S\u00e5 Sky Captain and the World of Tomorrow p\u00e5 HD-DVD. \n > En grei film med bare dataanimasjon og virkelige skuespillere. Kul lyd og bra bilde, men gjennomsnittlig film. Svak firer.:-D \n > I kveld skal jeg se The Ant Bully. Blir g\u00f8y \u00e5 se en animert film i HD, gleder meg\\! \n15. 12-19-2006,\u00a016:56 \\#2095 \n \n > **Omtale av Oluf I Eget Bokbad** \n > \u00c5rets latterbombe p\u00e5 dvd og en selvskreve julegave til alle som liker god humor. Og da mener jeg ikke dagens underbukse eller \"utlending k\u00f8dde med utlending\" humor. Dette er god, gammel og tradisjonsrik humor p\u00e5 sitt beste. Et meget gledelig og herlig gjensyn med Arthur Artnzen som Oluf\\!\n \n > Rune \n \n \n > Jeg s\u00e5 Snakes on a plane i kveld. \n > \n > Det m\u00e5 v\u00e6re tidenes makkverk, og jeg liker s\u00e6rdeles d\u00e5rlig at en av mine favorittskuespillere, Samuel L. Jackson, spiller hovedrollen. Som oftest klarer jeg fint \u00e5 digge en film selv om den mangler realisme, men dette ble for mye av det gode. Totalt gjennomsiktig handling. \n > \n > Det eneste som var overraskenede i filmen var at den mannlige flyverten ikke var homofil. \n > \n > Ternikast: Jeg kaster terningen s\u00e5 langt jeg klarer.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n18. 12-20-2006,\u00a019:40 \\#2098 \n \n Skrotnisse\n \n > DrErling: Synd du ikke likte Snakes on a Plane, den var gjennomf\u00f8rt underholdende og noe n\u00e6r den perfekte b-film. hehe. \n > **Omtale av Hedwig and The Angry Inch** \n > ....sjelden har jeg latt meg sjarmere s\u00e5 i senk av en film som denne. .....\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e48f6d56-9cba-465c-96f1-189a82d93eed"} +{"url": "http://docplayer.me/508874-Storst-i-skedsmo-lorenskog-og-ullensaker-bil-motor-ekstra-bilag-8-siders-bilproblemer-i-vinterkulda-tilhengerkalkulatoren-redder-deg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:02:42Z", "text": "\n\n\n\n4 6 Nr Nr Enormt frafall i videreg\u00e5ende Fullf\u00f8ring i videreg\u00e5ende skole Hjemstedskommune ved 16 \u00e5r. Startet grunnkurs i 2006, status fem \u00e5r senere. Prosent. Kilde: SSB norge l\u00f8renskog SKedSMo UllenSaKer antall Fullf\u00f8rt p\u00e5 normert tid 56% 65% 58% 53% Fullf\u00f8rt p\u00e5 mer enn normert tid 13% 10% 13% 11% Fortsatt i oppl\u00e6ring 5% 4% 5% 5% gjennomf\u00f8rt, ikke best\u00e5tt 7% 5% 6% 9% En ny oversikt viser at s\u00e5 mange som 22 prosent av elevene med opprinnelse fra Ullensaker sluttet p\u00e5 videreg\u00e5ende skole f\u00f8r studiene var ferdige. Dette er verre enn gjennomsnittet. aktuelt Tekst: yngve Johnsen Frafallet fra videreg\u00e5ende skole fortsetter med uforminsket styrke i Norge. Av alle de personene som startet p\u00e5 grunnkurs i 2006, s\u00e5 er det hele som rett og slett har droppet ut av skolen underveis. Det utgj\u00f8r 18 prosent av alle elevene. SaMMenlignbar STaTiSTiKK Romeriksposten har av Statistisk sentralbyr\u00e5 f\u00e5tt tilgang til tallmateriale som forsvarer sammenligning mellom kommunene i landet. Dette fordi hver elev er oppf\u00f8rt med adresse da de var 16 \u00e5r. Det betyr at selv kommuner uten videreg\u00e5ende skoler kan v\u00e6re med i dette sammenligningsgrunnlaget. Det er mange sm\u00e5kommuner i toppen og bunnen av den- ne listen, da relativt f\u00e5 personer kan utgj\u00f8re en stor forskjell. andel Fra UllenSaKer Andelen skolesluttere er enda st\u00f8rre i Ullensaker enn den norske andelen p\u00e5 18 prosent. Vi ser ut fra tallene at hele 22 prosent av elevene fra Ullensaker som startet opp i 2006, hadde sluttet da opptellingen fem \u00e5r senere ble foretatt. Statistikken viser at det var 326 personer med opprinnelse fra Ullensaker som startet p\u00e5 grunnkurs i Dermed kan vi sl\u00e5 fast at 72 av disse sa takk for seg lenge f\u00f8r papirene skulle skrives ut. Det fremkommer ikke hvilken skole elevene gikk p\u00e5. Det kan like gjerne v\u00e6re i Oslo som i Ullensaker. l\u00f8renskog-sluttere Fra L\u00f8renskog kommune var det 458 personer som tok fatt p\u00e5 grunnkurs i videreg\u00e5ende skole tilbake i Og fem \u00e5r senere var det 16 prosent av disse som hadde sluttet underveis. I reelle tall blir det alts\u00e5 73 personer som sluttet. For Skedsmo sin del var det 547 personer som startet opp, og 18 prosent (98 stk) som sluttet underveis. ikke best\u00e5tt I tillegg til de som sluttet underveis i oppl\u00e6ringen, s\u00e5 er det en god del som har gjennomf\u00f8rt, men ikke best\u00e5tt VK2 eller fagpr\u00f8ven. P\u00e5 landsbasis gjelder dette syv prosent av alle dem som startet. Det betyr i praksis av \u00e9n av fire elever ikke oppn\u00e5r studie- eller yrkeskompetanse. Blant elevene fra Ullensaker kommune ser vi at ni prosent kommer inn under kategorien \u00abikke best\u00e5tt\u00bb. Dermed er det totalt 31 prosent av Ullensakerelevene som ikke har oppn\u00e5dd den kompetansen man hadde i kikkerten fem \u00e5r tidligere. Blant L\u00f8renskog-elevene var det fem prosent som str\u00f8k p\u00e5 kursene eller fagpr\u00f8vene. Da kommer man opp i totalt 21 prosent av elevene som ikke n\u00e5dde m\u00e5let de hadde satt seg. Skedsmo hadde seks prosent som str\u00f8k, og dermed 24 prosent uten kompetansen. ForTSaTT i oppl\u00e6ring I tillegg er det en viss andel som av ulike \u00e5rsaker har fortsatt i oppl\u00e6ringen, og ikke er regnet som ferdig. Det gjelder fem prosent av elevene p\u00e5 landsbasis. Omtrent det samme bildet finner vi i v\u00e5re tre kommuner her p\u00e5 Romerike. UliKheTer Kunnskapsdepartementet har i mange \u00e5r sl\u00e5tt fast at elever som slutter er det aller st\u00f8rste problemet man har i videreg\u00e5ende skole. En rekke tiltak er satt inn eller er planlagt for \u00e5 redusere andelen. Det er gjort funn i tallmateriale som kan v\u00e6re interessante for myndighetene \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5. Blant annet er det en klar forskjell blant dem som gikk rett fra grunnskole til videreg\u00e5ende, enn dem som ventet et \u00e5r eller mer. Av de som startet med en gang har 84 prosent studiekompetanse fem \u00e5r senere. Av de som ventet ett \u00e5r, er det kun 42 prosent som har samme status. Det er ogs\u00e5 klar forskjell p\u00e5 elever som har godt poengsnitt fra grunnskolen, i forhold til dem som har lavere snitt. SyV av Ti Om vi snur det hele p\u00e5 hodet, s\u00e5 kan vi sl\u00e5 fast at 69 prosent av alle elevene i Norge, som startet i 2006, hadde oppn\u00e5dd studie- eller yrkeskompetanse fem \u00e5r senere. I L\u00f8renskog er andelen en del st\u00f8rre da 75 prosent av Ullensaker-elevene kunne signere ut av videreg\u00e5ende skole med papirene i behold. Blant Skedsmo-elevene er det da snakk om 71 prosent, mens Ullensaker kun oppn\u00e5r 64 prosent her. VerST og best i akershus I Akershus ser vi at det er B\u00e6rum kommune som er best i klassen, med st\u00f8rst andel fullf\u00f8rere. S\u00e5 mange som 85 prosent av dem fra denne kommunen, som startet grunnkurs i 2006, hadde fullf\u00f8rt og best\u00e5tt. I andre enden av denne fylkestabellen kan vi se at Nannestad kommune har minst andel med papirene i orden. Ikke mer enn 56 prosent av dem herfra fullf\u00f8rte og besto. FrAFALL: Av alle de fra Ullensaker kommune som startet videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i 2006, s\u00e5 var det hele 22 prosent som sluttet underveis i utdanningsl\u00f8pet. (Illustrasjonsfoto) Sluttet underveis 18% 16% 18% 22%\n\n\n\n5 Nr Ettersp\u00f8rsel etter ledige lokaler B\u00e5de butikk- og kontorfirmaer jakter p\u00e5 lokaler i Lillestr\u00f8m. En rekke nye byggeprosjekter vil \u00e5pne nye d\u00f8rer for disse. tilbake: Byggekranene og brakkeriggene er snart tilbake i byen. aktuelt Tekst/foto: roy r. Mortensen Lillestr\u00f8m er et veldig spennende omr\u00e5de for n\u00e6ringsliv. Men vi mangler st\u00f8rre lokaler og muligheten til \u00e5 kunne ta imot st\u00f8rre bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 etablere seg her. Derfor m\u00e5 vi bygge noe nytt, sier markedssjef i Lillestr\u00f8m Delta, Kristin Uvaag Tufte. Eiendomsselskapet har fem store prosjekter p\u00e5 gang i Lillestr\u00f8m. F\u00f8rst ut er Depotgata 22, ved Coop Obs. Til v\u00e5ren starter rivingen av det gamle vaskeribygget. Der skal Felleskj\u00f8pets nye hovedkontor ligge. I 2014 vil bygget st\u00e5 ferdig og romme 211 kontorplasser. De neste prosjektene for Lillestr\u00f8m Delta vil v\u00e6re utvikling av Kirkegata 14, Kvartal 8, Fagerborg kvartalet og Storgaten byggekranene KoMMer Et positivt bilde i bybildet er at byggekranene n\u00e5 begynner \u00e5 komme tilbake til sentrum igjen. Da tenker jeg p\u00e5 Storgata 6. Det er flere ting p\u00e5 gang i \u00f8kt ByggeAKtIVItet: Bj\u00f8rn Sandberg i Lillestr\u00f8m 2020 ser fram til \u00f8kt byggeaktivitet og utvikling i Lillestr\u00f8m. byen, forteller daglig leder i Lillestr\u00f8m 2020, Bj\u00f8rn Sandberg. Lillestr\u00f8m 2020 representerer betydelige akt\u00f8rer, og har over 100 aksjon\u00e6rer fra blant andre handelsstanden, g\u00e5rdeiere og varemessa. Daglig leder forteller at det er en naturlig inn og utflytting av butikklokalene i Lillestr\u00f8m. Samtidig er det en del lokaler som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 inng\u00e5 en lengre leieavtale for ettersom disse b\u00e5de skal rives og omreguleres. Jeg har ikke f\u00e5tt signaler fra medlemmene om at det har blitt vanskeligere \u00e5 leie ut lokaler etter at storsenteret ble utvidet. Vi merket helt klart \u00e5pning av Str\u00f8mmen Storsenter med 80 nye butikker i oktober, men s\u00e5 etter hvert at da julehandelen satte inn ble omsetningen omtrent p\u00e5 samme niv\u00e5 som i fjor. Det er en berikelse for regionen v\u00e5r at vi har en av Skandinavias st\u00f8rste kj\u00f8pesenter som nabo. Kj\u00f8pesenteret har sin naturlige plassering i regionen v\u00e5r. Folk shopper b\u00e5de p\u00e5 et kj\u00f8pesenter og i et handelssenter. Lillestr\u00f8m har samme antall butikker, og vi har i tillegg alle de andre opplevelsene som kulturtilbud og restauranter som de handlende ettersp\u00f8r, forteller Sandberg. Han p\u00e5peker at Lillestr\u00f8m er et regionsenter, noe ogs\u00e5 utviklingen vil b\u00e6re preg av. P\u00c5 JaKT etter lokaler Vi f\u00e5r mange henvendelser fra sm\u00e5 og mellomstore bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 etablere seg i Lillestr\u00f8m. Men det er dessverre ikke s\u00e5 mange vi kan hjelpe p\u00e5 grunn av at vi mangler plass, forteller markedssjef i Lillestr\u00f8m Delta, Kristin Uvaag Tufte. Per i dag har Lillestr\u00f8m Delta 150 lokaler og 150 leiekontrakter. Eiendomsparken er full, men det er alltid en bevegelse og alltid noen som kunne tenke seg et st\u00f8rre eller mindre lokale. Det finnes flere st\u00f8rre bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 etablere seg her i omr\u00e5det. Vi jobber med parallelle og flere prosjekter for \u00e5 kunne ta imot disse. Byggeaktiviteten for Depotgata 22, der arkitektfirmaet Sn\u00f8hetta er engasjert, vil komme i gang i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Kvartal 8 er et annet spennende prosjekt. Ogs\u00e5 der er Sn\u00f8hetta engasjert, forklarer Tufte. Hun opplyser at det er en positiv vilje fra Skedsmo kommune om \u00e5 utvikle omr\u00e5det sammen, og det er stor interesse blant n\u00e6ringstagere for etablering i Lillestr\u00f8m.\n\n\n\n9 16 Nr Nr N\u00c5 MED MULIGHET FOR \u00c5 F\u00c5 MED BILDE AV DET SOM SKAL SELGES TIL SALGS Kommoder: En h\u00f8y og en lav selges rimelig. Gammel Motorla mobil selges. Lage Ola-bil? Jeg har store hjul til den kommende bilen. 1 damesykkel, 1 trimsykkel, noen m\u00f8bler + b\u00f8ker og bilder selges rimelig. Tlf / Sigrid Undsets samlede (ulest) i 20 bind. kr 500,- eller gi bud. Tlf Nissan X-Trail 2, Mod Km Selges Kr 80000,- + mreg. Ta kontakt for mer info. Tlf Selger ca 60 flotte, tjekkiske krystallglass. Pris 1300,- Nypris ca 6000,- Kontakt Mette p\u00e5 Sykkelrulle selges p.g.a. flytting. Nypris: 2.700,-. Brukt kun \u00e8n gang. Selges kr ,-. Mob Lammeskinnsk\u00e5pe (gr\u00e5) str. 44. Finsk kvalitet, selges kr ,- Tlf Meget pent brukt gr\u00e5 sofa i dansk design (nyrensket) selges: 3000,- Ikeas docksta spisebord: 350,- 2 svarte lenestoler i tre: 300,- Kontakt: Emma, tel Te-service til 7 personer m/tekanne og sukkersk\u00e5l. Helt feilfritt keramikk-servise ( Bie). Kr Tlf Gammel d\u00f8rblad med motiv p\u00e5 den ene siden. Over 100 \u00e5r gammel. Kr: 1500,- Tak, kopperlampe med 4 originale glasskuppler. Kr: 1500,- 2 gamle trelampetter. Kr: 800,- Telyshjul fra Tilbords med 12 telysholdere. Helt ny (nypris kr 2000) Kr: 1200,- 2 krystall-lampetter i bronze. Flere ting til salgs. Kontakt Inger p\u00e5 tlf: Hadeland 1984 serie 6 coctail glass (17 cm) 5 R\u00f8dvin (24 cm) og 8 Hvitvin ( 27,5 cm) 200 pr stk. Ny strikket Marius genser str Send epost til: eller send til: Avisdrift Romerike, Depotgata 20, 2000 Lillestr\u00f8m merk konvolutten \u00abBazar\u00bb 9-12 \u00e5r m\u00f8rk bl\u00e5 i bunn, men m\u00f8rk gr\u00f8nn m\u00f8nster kr 350,- Star Wars drakt med maske str 152 kr 125 OL. Genser str M ( har bilde). Barneb\u00f8ker bla Mikke mus, Disney, Ole Brum, aktivitetsb\u00f8ker,naturb\u00f8ker m.m.., selges. fra kr 30 pr stk. eller mange til samlepris. Overf\u00f8re VHS filmer til DVD kr 100 pr time, min kr 300. Hadeland oljelamper. Tangen kr 200, Spiral kr 150 Furu kr 150, Byggmester Bob sengesett str 140\\*200 + H\u00e5ndkle kr 130 (Har bilde) Nypris 460kr. Spiderman teppe kr 100, (93\\*128cm) Finn( Hadeland) vase 22 cm kr 450,- (har bilde). Str\u00f8ken Empire Pris- me krone H 55 Bredde 50 m 4 lyskilder max 40 w + 5 holdere til stearinlys. Selges kr 1500, el gi bud, ny pris kr 4900 ( Har bilde) Alle glassprismer er intakt. Nye svarte St\u00f8vletter fra Zizzi, str 41 med plass til bred legg,(25,5cm skaftevidde), og 36 cm h\u00f8ye kr 400 ( nypris1900) (Har bilde) Hvite Dansesk\u00f8yter str 37 kr 125. Swix ski jakke (2 bl\u00e5farger) str vind og vannavst\u00f8tende- kr 100 (har bilde). Kandahar ski jakke str 140 bl\u00e5/r\u00f8d kr 100 (har bilde). Snowboard st\u00f8vler merke Snakeboot str 43 passer str kr 250. Tlf eller Nytt, ubrukt vindu selges kr ,- Helt nytt og ubrukt \"Uldal toppsving 139 X 149 STD hvitmalt. Green line 1,4 vindu\" selges. Vinduet er fremdeles innpakket i plast og har st\u00e5tt i ro og fred innend\u00f8rs siden det ble levert. Kan kontaktes p\u00e5 telefon mellom 14:00-18:00 p\u00e5 hverdager. Gammel tutgrammofon med ca 40 steinkaker selges. Ta kontakt p\u00e5 Massey Ferguson 165,76 mod. Frontlaster,flere skuffer og gaffel. Kjetting/lodd.Selges samlet med Moelvenhenger, kr ,- Betongblander, Lescha 140 kr 500,- Blank parafin, i 2 conteinere, ca 1.400l kr 3,- pr/l Stillas-bukker i st\u00e5l.justerbar til ca 190 cm.5 stk. kr 1.500,- Brendrup biltilhenger 2000.Mod 1987,Rest.obj. kr 2.000,- Forskalingslemmer, 20 stk eldre i kryssfiner.kr 500,- L\u00f8s ved, grov 45 cm, ca 10m3, kr 4.000,- R\u00f8rleggerdeler, sirkulasjonspumper, shunter, ventiler m styring, div. r\u00f8rdeler fra sentralvarmeanlegg, ubetydelig brukt. Samlet kr 9.000,- Ekspansjonskar, GRATIS for private, 490+mva pr annonse for bedrifter MATERIELLFRIST: TORSDAG KL Annonsen st\u00e5r i 3 utgaver, gi beskjed om de er solgt eller om det skal forlenges 4 stk, 35, 40, 50 og 150 Ubrukte, samlet kr 3.000,- Luftavfukter, Frico. Kr 1.200,- 4 stk dekk m felg, 205/50 R16 87V Kr 2.000,- Mursteintralle, kr 200,- Byggestr\u00f8mskap, 230V, 32 amp Ubetydelig brukt, Kr 1.000,- Truck, Ledestabler, Max h\u00f8yde 2900mm Koplett m lader, Jungheidenrich. Kr ,- Kontakt Stein tlf TV-tuner Dreambox 7000 S selges. Tuneren er ferdig oppsatt med multiboot p\u00e5 USB, og leveres med innebygd og ferdig oppsatt harddisk p\u00e5 160 GB. Den er oppsatt med fire satellitter inkl. kanallister. Til salgs for kr 1300,- PC m/ Windows XP Pro selges. Tandberg ErgoScan 17C skjerm, tastatur, mus og kabler medf\u00f8lger. Yppeprlig til internettbruk og e-post. Nettverkskort installert. Billig. Henv. T eller e-post: Rotel cd-spiller i god stand fra 2008 selges til 1000 kr. Ny pris: 7000 kr. Selger ogs\u00e5 ca. 70 cder(rock og blues) til 600 kr. Tlf Servise til 10 personer, komplett, \"Nostalgi\" med gullkant, sm\u00e5 bl\u00e5 blomster, rose i midten, selges h\u00f8ystbydende. Tlf Deilig myk og utrolig slitesterk hj\u00f8rnesofa, selges samt gulvteppe som passer veldig fint til sofaen. Tlf Ny strikket Marius genser str 9-12 \u00e5r m\u00f8rk bl\u00e5 i bunn, men m\u00f8rk gr\u00f8nn m\u00f8nster (har bilde) kr 350,- Ny strikke Marius genser str \u00e5r mellom bl\u00e5, med m\u00f8rkbl\u00e5 m\u00f8nster med stolpe/2 hekter kr 350 ( Har bilde) 43 cm bred 57cm lang. Nye svarte St\u00f8vletter fra Zizzi, str 41 med plass til bred legg,(25,5cm skaftevidde), og 36 cm h\u00f8ye kr 400 ( nypris1900) (Har bilde). Hadeland 1984 serie 6 coctail glass (17 cm) 5 R\u00f8dvin (24 cm) og 8 Hvitvin ( 27,5 cm) 200 pr stk. Barneb\u00f8ker bla Mikke mus, Disney, Ole Brum, aktivitetsb\u00f8ker,naturb\u00f8ker m.m.., selges.fra kr 20 pr stk. eller mange til samlepris. Overf\u00f8re VHS filmer til DVD kr 100 pr time, min kr 300. LSK PATRIOT OG FRYSER P\u00c5 BEINA? Varme t\u00f8fler er da l\u00f8sningen. Disse t\u00f8flene er i str barn, men jeg lager for alle som \u00f8nsker. Om du \u00f8nsker noen andre farger strikker jeg det. Jeg strikker ogs\u00e5 gensere og bukser, er \u00f8vet og har god tid - bare ta kontakt p\u00e5 tlf Hadeland oljelamper.. Tangen kr 200, Spiral kr 150 Furu kr 150, Finn( Hadeland) vase 22 cm kr 450,- (har bilde). Finn Karaffel 30 cm h\u00f8y + ett drammeglass 8 cm kr 500 (har bilde). Str\u00f8ken Empire Prisme krone H 55 Bredde 50 m 4 lyskilder max 40 w + 5 holdere til stearinlys. Selges kr 900, ny pris kr 4900 ( Har bilde) Alle glassprismer er intakt.u\u00e5pnet Lego byggesett Bilsenter/servicesstasjon passer fra biter kr 250 (NY pris 599) Har bilde. Svart Cord dressjakke 12 \u00e5r Kjempestilig, selges kr kr 100,- Ubrukte Colombia vinterst\u00f8vler str 41 kr 350 (Ligger i eske) (ny pris 999). OL genser 1994 str M selges kr 350 Har bilde. OL karaffel med motiver 20 cm h\u00f8y selges kr 500 kr Har bilde. Hvite dansesk\u00f8yter str 37 kr 125. Hockey sk\u00f8yter str selges kr 150 pr stk. Swix ski jakke 2 bl\u00e5farger str 140 vind og vannavst\u00f8tende kr 100 har bilde. Kandahar ski jakke str 140 bl\u00e5/ r\u00f8d kr 100 har bilde. Bj\u00f8rn D\u00e6hli ski bukse str 152 kr 100. Snowboard st\u00f8vler merke snakeboot str 43 passer str kr 250 har bilde. Boble jakker i div farger + svarte boblebukser str \u00e5r i mange kjente merker som Head, Skogstad H2O mellom kr pr stk. Ny JC Svart Dressjakke str 46 ubrukt m/lapper p\u00e5 ny pris kr 995 selges kr 400,- har bilde. DC Rover Vinter sko fra Session farge olivengr\u00f8nn/brun str 42,5, brukt 1 sesong selges kr 300 ny pris er 1600 kr. har bilde Svalbard whiskey glass fra Hadeland 2 stk 8,2 cm h\u00f8yt og 1 som er 9,2 cm h\u00f8yt 300 kr pr stk har bilde. Svart Helly Hansen Dynejakke med hette m /pelskant str 164 som ny kr 250. Tlf eller Hvite kunstl\u00f8pssk\u00f8yter str.42 kr 100, sprinkelseng med madrass og hjul kr 200 (trehvit),10 melkeflakser i glass til babymelk kr 100,brun steingods mugge med tre bein kr 50, 1 Tuss og Trollhefte kr 100, 5 damehatter kr 100, eldre faksmaskin kr 100. Tlf Trenings-dvder: Box-arobics, Fatburning for Dummies og Carmen Electra Striptease arobics. 50,- Stk. Effektive, enkle og spennende m\u00e5ter \u00e5 trene hjemme i stua\\! H\u00e5ndvekter, sorte og lilla 2 x 1kg. 80,- 2 store kokeb\u00f8ker med sunne og gode matoppskrifter. Verdens beste fettfattig og Grete Roede - Lett & Lettvint. Tlf: Lillestr\u00f8m. Brukt, lite baderomsm\u00f8bel selges, 55x60cm, to skuffer, firkantet vask. kr 500,-. Mobil Dolce Gusto Circolo kaffemaskin selges for 750,-. Med sitt elegante avrundede design og integrerte LED-lys vil den lyse opp kj\u00f8kkenet, selv i m\u00f8rket. Med et trykk p\u00e5 15 bar og en optimal temperaturregulering lager denne kaffemaskinen en lang rekke deilige kaffedrikker: Cappuccino, Latte Macchiato og Aroma. Tlf TJENESTER F\u00f8lgehjelp og diverse\\! Trenger du f\u00f8lgehjelp til lege, offentlig kontor eller annet? Kan ogs\u00e5 handle, g\u00e5 \u00e6render, lufte hund, ta p\u00e5 meg rengj\u00f8ring og diverse forefallende oppgaver. Ogs\u00e5 bes\u00f8kstjeneste. Sitter du mye alene, kan det v\u00e6re godt \u00e5 ha noen \u00e5 snakke med, eller som kan v\u00e6re med p\u00e5 kino eller bare ta en kaffe sammen. Tlf Lydteknisk kyndig person s\u00f8kes til oppsett og innstilling av Bose kinoanlegg i stue/leilighet. \u00d8nsker anbud p\u00e5 rengj\u00f8ring av liten, lettstelt leilighet i Lillestr\u00f8m hver 14. dag. Mobil: \u00d8NSKES KJ\u00d8PT Vindu 100x100 fast eller til \u00e5 \u00e5pne \u00f8nskes kj\u00f8pt. Tlf Semsket saueskinnsjakke, 3/4, merke Alexander, str 38/40 \u00f8nskes kj\u00f8pt. Tlf JVC Boomblaster med kassettspiller og cd \u00f8nskes kj\u00f8pt. Ring tlf e Gamle norske postkort og brevkortalbum kj\u00f8pes av lokal samler til god pris. Tlf Frittst\u00e5ende sentrifuge (til vaskerommet) kj\u00f8pes. Tlf eller GIS BORT Budo treningsdress, str 160, gis bort. Komfyr Elektra, m/varmluft, fra 1990, hvit. Henv. tlf e. 18. Sunn start p\u00e5 \u00e5ret Treningsguru Yngvar Andersen, kjent fra TV-programmet \u00abPuls\u00bb, kommer til Jessheim i morgen. aktuelt Tekst: Charlotte Sissener I morgen skal vi ha temaet \u00abEn sunn start p\u00e5 \u00e5ret\u00bb, og vi har invitert Yngvar Andersen fra \u00abPuls\u00bb til \u00e5 inspirere oss, forteller markedskoordinator ved Jessheim Storsenter, Line Gustavsen. Andersen har v\u00e6rt ut\u00f8ver innen b\u00e5de friidrett, langrenn og styrkel\u00f8ft og har seks \u00e5rs erfaring som personlig trener. Hver uke er han fast treningsekspert i TV-programmet \u00abPuls\u00bb. treningsguru: Yngvar Andersen kommer for \u00e5 ta pulsen p\u00e5 Jessheim i morgen. (Foto: Pressefoto) garantert SUKSeSS Ved Senterscenen kommer Yngvar til \u00e5 ta med de fremm\u00f8tte p\u00e5 en liten mosjonshalvtime. Blant annet vil han vise hvordan man bruker trappen p\u00e5 en morsom m\u00e5te. Trenings\u00f8kten starter kl , halvtimen etter holder han foredraget \u00abGarantert suksess\u00bb. Etter Yngvars bes\u00f8k kommer to lokale treningssentre, Elixia og Spenst, for \u00e5 vise frem smakebiter fra \u00e5rets timeplan. Sentrene lokker med utlodning der fem heldig utvalgte f\u00e5r gratis timer med personlig trener og gratis medlemskap i tre m\u00e5neder. Det hele foreg\u00e5r torsdag 24. januar fra kl Lokale MGP-h\u00e5p til fi nalen Vidar Busk og metallbandet Gromth, som begge har r\u00f8tter p\u00e5 Romerike, gikk videre til den store Grand Prix-finalen i Oslo Spektrum. KUlTUr Tekst: Charlotte Sissener Forrige helg var Vidar Busk, som er bosatt p\u00e5 R\u00e5holt i Eidsvoll, og metallbandet Gromth - med r\u00f8tter p\u00e5 Jessheim, i ilden i den f\u00f8rste delfinalen av \u00e5rets Melodi Grand Prix. Syv artister kjempet om tre plasser, og Busk og Gromth kapret to av dem. Datarock fra Bergen fikk den siste finaleplassen. Busk gikk videre med l\u00e5ten \u00abPaid My Way\u00bb, som han har skrevet sammen med amerikanske Tim Scott McConnell. FleST STeMMer Tungrockerne i Gromth, der Kenneth \u00c5kesson fra Jessheim sitter bak trommene og Sven Atle Kopperud fra Nannestad er l\u00e5tskriver, fikk flest stemmer i delfinalen. De stilte med l\u00e5ten til FINALeN: Vidar Busk. (Foto: Pressefoto) til FINALeN: Tungrockerne i Gromth. (Foto: Pressefoto) \u00abAlone\u00bb sammen med operasanger Emil Solli-Tangen. Vidar Busk og Gromth st\u00e5r p\u00e5 scenen igjen i Oslo Spektrum 9. februar, der de igjen skal konkurrere mot hverandre samt bidragene fra de to kommende delfinalene.\n\n10 18 Nr Nr Ny roman Premiere torsdag 31. januar: Tapas og brekkjern Sp\u00f8ker p\u00e5 Skedsmo Fredag 25. januar \u00e5pner Lasse Gruber instrument samfunnshus v\u00e5rens standupsesong i L\u00f8renskog fra Enger med brekkjern. Huseby familieteater KoMMer til L\u00f8reNsKog: med skuespillerspirer i alle aldre, KUlTUr Lasse Gruber 9 faste sp\u00f8rsm\u00e5l Tekst: redaksjonen 1. Musikalsk forbilde? inviterer til stykket 2. N\u00e5r og hvor kj\u00f8pte du favorittinstrumentet ditt? \u00abSp\u00f8kelset p\u00e5 Kr\u00e5keslottet\u00bb. 3. Hvorfor liker du dette s\u00e5 godt? 4. N\u00e5r l\u00e5ter gitaren best? 5. Har du en yndlingssl\u00e5t du KUlTUr pleier \u00e5 spille? Tekst: Sandra Sandness Kayri 6. Hva er din beste opplevelse gleder seg: Krydderbarna(f.h) Sondre, Marie og Mina gleder med dette instrumentet? seg til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 scenen. (Foto: Privat) 7. Behersker du flere instrumenter? 8. Hvor mange gitarer har du? 9. Hvilken romeriking vil du sende stafettpinnen videre til? Mitt 1. Et av mine musikalske forbilder er Ritchie Blackmore. Han har v\u00e6rt en stor inspirasjon for meg i mange \u00e5r. Jeg har spesielt sansen for hans evne til \u00e5 improvisere soloer. 2. Jeg kj\u00f8pte min favorittgitar brukt p\u00e5 finn.no i desember Det er en Fender Stratocaster. 3. Jeg liker den s\u00e5 godt fordi den har den r\u00e5este lyden jeg har h\u00f8rt i en gitar. og fordi den sitter som et skudd i hendene mine. 4. Gitaren l\u00e5ter best p\u00e5 en r\u00f8rforsterker og i hendene til en verdig gitarist. 5. Har vel ikke noen favorittl\u00e5t, men rockesoloer med ampen p\u00e5 full guffe pleier aldri \u00e5 sl\u00e5 feil. 6. Veldig vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l... Har hatt s\u00e5 mange gode opplevelser med denne gitaren, men Ep-releasen p\u00e5 Kulturpuben og Notodden Bluesfestival ligger nok h\u00f8yt oppe p\u00e5 lista. 7. Har vel aldri egentlig l\u00e6rt meg noen andre instrumenter, men jeg klarer \u00e5 klimpre litt p\u00e5 ukulele, mandolin, piano og bassgitar samt litt trommer. 8. Har vel rundt en 14 eller 15 instrumenter totalt. 9. Jeg foresl\u00e5r Gjermund Lethigangas fordi har er en j\u00e6vel p\u00e5 bass, og dessuten har han en heftig bass som fortjener \u00e5 vises fram. Av: Roy R. Mortensen Navn: Stig Uglum Reenskaug (20 \u00e5r ) Bosted: Jessheim Gitarist i: Inception Musikkstil: Rock Suksessforfatter Thomas Enger fra Jessheim er aktuell med sin tredje bok om krimjournalisten Henning Juul. Jeg har en god f\u00f8lelse, sier han. KUlTUr Tekst: Charlotte Sissener Forfatter Thomas Enger, oppvokst p\u00e5 Jessheim n\u00e5 bosatt i Oslo, er i disse dager ute med sin tredje roman om krimjournalisten Henning Juul. I \u00abBlodt\u00e5ke\u00bb f\u00e5r Juul en ny sak i fanget n\u00e5r en gammel, dement dame blir funnet drept og brutalt mishandlet p\u00e5 et sykehjem i Oslo. Samtidig blir Juuls s\u00f8ster, justisminister Trine Juul-Osmundsen, anklaget for \u00e5 ha trakassert en yngre, mannlig politiker seksuelt. Thomas Enger mener at han kan ha levert sin beste bok. Jeg er alltid spent, men jeg er ikke s\u00e5 nerv\u00f8s denne gangen. Det har litt med at jeg f\u00f8ler meg s\u00e5pass trygg p\u00e5 boken, p\u00e5 plottet og p\u00e5 karakterenes utvikling. Jeg er kort og godt veldig forn\u00f8yd med den. Men hva anmelderne vil si, hva publikum vil si, om butikkene vil markedsf\u00f8re den - slike ting vet man aldri p\u00e5 forh\u00e5nd. Men jeg har en mye bedre f\u00f8lelse n\u00e5 enn jeg hadde med mine to f\u00f8rste, innr\u00f8mmer forfatteren. lar Seg inspirere \u00abBlodt\u00e5ke\u00bb er den tredje i en serie p\u00e5 seks b\u00f8ker som Enger skal gi ut om Henning Juul. Juul er en dyktig journalist som har opplevd \u00e5 miste s\u00f8nnen sin i en brann, noe som har gitt ham dype arr b\u00e5de p\u00e5 innsiden og utsiden. I tillegg har han mistet sitt livs kj\u00e6rlighet, han har en s\u00f8ster han aldri snakker med og en alkoholisert mor. Samtidig kverner sp\u00f8rsm\u00e5let rundt i hodet hans: Hvorfor brant det i leiligheten den gangen? Det sp\u00f8rsm\u00e5let skal Enger pr\u00f8ve \u00e5 finne et svar p\u00e5 i l\u00f8pet av serien. Hva inspirerer deg n\u00e5r du skriver? \u00c5, det er mye forskjellig. Jeg blir veldig inspirert av \u00e5 lese andre forfattere, n\u00e5r jeg lar meg begeistre av plotl\u00f8sninger, spr\u00e5k og karakterer. Men jeg kan ogs\u00e5 finne den i mange dagligdagse situasjoner. Jeg er p\u00e5 konstant jakt etter inspirasjon, og en scene god F\u00f8LeLse: Jeg er alltid spent, men jeg er ikke s\u00e5 nerv\u00f8s denne gangen, sier Thomas Enger om mottagelsen av sin nyeste bok \u00abBlodt\u00e5ke\u00bb. (Foto: Ingrid Basso) kan dukke opp idet jeg overh\u00f8rer en samtale p\u00e5 trikken, hvis jeg ser noen som har kledd seg p\u00e5 en spesiell m\u00e5te, dersom jeg legger merke til fakter og bevegelser hos mennesker stort sett hva som helst kan inspirere meg, forteller Enger. lett \u00c5 like De to foreg\u00e5ende b\u00f8kene, \u00abSkinnd\u00f8d\u00bb og \u00abFantomsmerte\u00bb, har blitt store suksesser og er hittil solgt til 23 land. Aller best selger ullsokningen i Tyskland, Danmark og England. Enger synes ikke det er lett \u00e5 finne noen fasit p\u00e5 hvorfor b\u00f8kene har blitt s\u00e5 popul\u00e6re. Det er vanskelig \u00e5 gi bare ett svar p\u00e5 det, tror jeg. Suksessen til andre skandinaviske forfattere har nok banet vei for meg og mange andre. Men den viktigste forklaringen ligger forh\u00e5pentligvis i at Henning Juul er en karakter det er veldig lett \u00e5 like. Det er lett \u00e5 heie p\u00e5 ham. Som leser \u00f8nsker man helst at det skal g\u00e5 godt med ham. Og man vil gjerne at han skal f\u00e5 rettferdighet, at han skal finne ut hva som skjedde den dagen s\u00f8nnen hans d\u00f8de. Det er et stort mysterium som strekker seg over flere b\u00f8ker, og det at det er en serie, tror jeg ogs\u00e5 appellerer til mange. I tillegg til at det, forh\u00e5pentligvis, er mer enn nok spenning og underholdning underveis, sier forfatteren, som selv har jobbet som journalist. bra Finale I utgangspunktet hadde Enger en plan om \u00e5 gi ut en bok i \u00e5ret. Den planen har han m\u00e5ttet endre p\u00e5. Det ble ingen bok i fjor, men den fjerde boken vil med all sannsynlighet komme ut i Noe mer enn det t\u00f8r jeg ikke \u00e5 love her og n\u00e5, siden mye forandrer seg i en skriveprosess, sier han. Mye av tiden g\u00e5r n\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 markedsf\u00f8re b\u00f8kene i utlandet. I fjor h\u00f8st var han p\u00e5 lanseringsturn\u00e9 i Europa med \u00abFantomsmerte\u00bb. tredje BoK: \u00abBlodt\u00e5ke\u00bb er den tredje i en serie p\u00e5 seks b\u00f8ker om krimjournalisten Henning Juul. (Foto: Gyldendal Forlag) Jeg blir stadig mer opptatt med \u00e5 promotere b\u00f8kene mine ute i verden, og det er gjerne slik at man trenger den tiden det tar \u00e5 skrive en bok. I snitt har jeg vel brukt m\u00e5neder p\u00e5 hver bok s\u00e5 langt. Men jeg kan si s\u00e5pass at jeg er ferdig med oppvarmingen. Jeg tror det kommer til \u00e5 bli en veldig bra finale p\u00e5 bokserien, r\u00f8per Enger, som likevel ikke er helt sikker p\u00e5 hvordan det hele skal ende. Det er ogs\u00e5 et \u00f8rlite element av spenning i det. Hvordan skal det hele l\u00f8se seg mot slutten? Jeg har en plan for det, men er \u00e5pen for at det kan forandre seg underveis, sier han. TriVeS i oslo Forfatteren og tobarnsfaren er bosatt p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka i Oslo, der han har sitt eget kontor bare et steinkast unna leiligheten sin. Han er imidlertid oppvokst p\u00e5 Nordbymoen p\u00e5 Jessheim, der moren hans er bosatt. Har du vurdert \u00e5 flytte tilbake til hjembygda? Forel\u00f8pig er det ingen planer om det. Vi trives storveis med \u00e5 bo p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka. Men b\u00e5de min kone og jeg har foreldre som bor p\u00e5 Jessheim, i tillegg til venner, s\u00e5 vi er der b\u00e5de titt og ofte, smiler han. De som har v\u00e6rt med noen \u00e5r n\u00e5 begynner \u00e5 bli varm i tr\u00f8ya. Noen blomstrer opp og har kjempetalenter. Det er s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se, sier Turid Lisbeth Nyg\u00e5rd, forfatter og regiss\u00f8r av stykket om skuespillerne. ForFerdelig nervepirrende Selv etter seks \u00e5r, da Huseby Familieteater ble startet opp av Nyg\u00e5rd og Lars Hauge, kommer nervene. Men regiss\u00f8ren mener det er bra dersom det ikke g\u00e5r knirkefritt p\u00e5 generalpr\u00f8ven, selv om prosessen f\u00f8r premieren er forferdelig nervepirrende. Jeg er kjempenerv\u00f8s for premieren. Det er alltid fryktelig. I fjor grein jeg n\u00e5r jeg kom hjem fra generalpr\u00f8ven, og det gj\u00f8r jeg sikkert i \u00e5r ogs\u00e5, ler regiss\u00f8r og forfatter av stykket, Turid Lisbeth Nyg\u00e5rd. Krydrer Kr\u00c5KeSloTTeT Stykket handler om familien von Finkel, som arver et kr\u00e5keslott. De best\u00e5r av grandtante Tutta og barna Timian, Kamille og Paprika. Slottet viser seg \u00e5 v\u00e6re dyrt i drift, og familien bestemmer seg derfor for \u00e5 arrangere sp\u00f8kelseshelger for andre familier. De f\u00e5r dermed bo p\u00e5 Kr\u00e5keslottet, mens von Finkel-familien gj\u00f8r alt for \u00e5 skremme dem under oppholdet. S\u00e5 viser det seg at det allerede bor et sp\u00f8kelse p\u00e5 slottet. Fra 8-70 Huseby Familieteater er for alle, hvor tanken er at alle aldre er velkommen. Teateret har ogs\u00e5 familiemedlemmer som mor (60)og s\u00f8nn (30). Nyg\u00e5rd forteller at samspillet mellom barn og voksne er noe helt spesielt, med tanke p\u00e5 den autoriteten de voksne bidrar med. Det er et koselig teater med skuespillere fra 8-70 \u00e5r. Samspillet mellom barn og voksne kan ikke sammenlignes og er helt spesielt, sier regiss\u00f8ren. elsker \u00c5 ST\u00c5 P\u00c5 SCenen Sondre Engelund (13), spiller Timian, i sitt hittil fjerde stykke p\u00e5 Huseby. Han er b\u00e5de spent og optimistisk til premieren. Jeg har det kjempeg\u00f8y p\u00e5 scenen. Jeg elsker \u00e5 bruke mikrofon og f\u00e5 lyskasteren i ansiktet, forteller 13-\u00e5ringen fra Skedsmokorset. \u00abSp\u00f8kelset p\u00e5 Kr\u00e5keslottet\u00bb settes opp kl januar-1. februar, og kl februar, p\u00e5 Skedsmo Samfunnshus. Lasse Gruber har gjort seg godt bemerket i standupmilj\u00f8et siden debuten for snart to \u00e5r siden. Han henter inspirasjon fra oppveksten i Groruddalen, et sted der man i f\u00f8lge Lasse ikke f\u00f8des med ski p\u00e5 beina, men med gjeld, brekkjern og hettegenser. Brekkjernet kaller han \u00abGrorudn\u00f8kkelen\u00bb, en n\u00f8kkel som passer til alt som ikke er hans. I tillegg er folk i Groruddalen utstyrt med en egen variant av swissarmyknife: batong, politiradio og alibi. Noen vil oppleve humo- ren til Lasse som r\u00f8ff og litt p\u00e5 kanten. Han spiller mye p\u00e5 kultur og fordommer, og sparker i alle retninger. Han mener stilen og innholdet skyldes nettopp oppveksten i Groruddalen. - N\u00e5r man vokser opp p\u00e5 et sted der Christian Tybring- Gjedde ikke t\u00f8r \u00e5 sette sin fot, gj\u00f8r det at man f\u00e5r et innblikk i mangfoldet som Oslo \u00f8st best\u00e5r av. Mange mener mye om Groruddalen, men for \u00e5 virkelig forst\u00e5 stedet m\u00e5 man oppleve det. P\u00e5 godt og vondt, akkurat som alle andre steder, forteller Lasse. Dette blir fjerde gangen Lasse gjester L\u00f8renskogs standupscene.\n\n\n\n16 2 Nr Bilproblemer i vinterkulda? Med minusgradene som herjer ute, er det viktig \u00e5 ta noen forh\u00e5ndsregler for bilen din. Bilverkstedene og bilbergingstjenesten er enige. Vedlikehold og service er det viktigste du kan tilby bilen din i den bitende vinterkulda. Hva er din dr\u00f8mmebil? Toralv Sundal (64), R\u00e6lingen Toyota Landcruiser, fordi den har firehjulstrekk og kommer fram overalt. S\u00e5 er den veldig behagelig \u00e5 kj\u00f8re. B\u00e5rd Vegar Holm (28), Ytre Enebakk 7 P\u00c5 GATA BMW M5. En skikkelig guttebil, og helt overlegent fin. Tekst: Sandra Sandness Kayri Rundt 80 prosent av tilfellene hvor folk trenger bilberging, gjelder det tomt batteri. Det er nesten s\u00e5 vi kan kj\u00f8re rundt med varebilen i stedet for kranbilen, humrer Petter Kristoffersen, daglig leder i Romerike Bilhjelp. FLAtt og UPAsseNDe: Med halv batterikapasitet som utgangspunkt blir det fort problemer n\u00e5r kulda ogs\u00e5 krever sin andel. (Foto: Colourbox) KUlda Tar KneKKen P\u00c5 batteriet Kvaliteten og holdbarheten p\u00e5 batteriet avhenger av kj\u00f8rem\u00f8nsteret ditt, og kan variere fra 3-7 \u00e5r. Mye sn\u00f8kj\u00f8ring krever sitt av batteriet, sier Egil Valentin, teknisk leder for Mekonomen Romerike Auto, Egil Valentin. Batteriet kan virke helt i orden p\u00e5 sommerhalv\u00e5ret og mot vinteren. F\u00f8rst n\u00e5r det blir minus, kan det oppst\u00e5 problemer. Mange vil ikke skifte batteri n\u00e5r bilen er inne p\u00e5 service, fordi de mener det fungerer helt fint. Men det er f\u00f8r minusgradene kommer, sier kundemottaker p\u00e5 Snap Drive p\u00e5 Hvam, Steinar Hansen. Hansen forteller at det er mulig \u00e5 skifte bilbatteriene selv, litt avhengig av bilen du kj\u00f8rer. Her er det viktig \u00e5 lese instruksjonsboka n\u00f8ye. billig garanti Et annet alternativ kan v\u00e6re \u00e5 lade bilen hver natt med et elektronisk batteri. For en ikkekyndig bilperson er det lurt \u00e5 forh\u00f8re seg om lader, da dette kan v\u00e6re komplisert. Dersom du ikke har garasje eller motorvarmer kan dette v\u00e6re et billig alternativ, dersom du tror batteriet ditt kan v\u00e6re slitent, sier Hansen. Det er ogs\u00e5 klare fordeler ved \u00e5 investere i en motorvarmer, dersom man har mulighet og tilgang til 220 watt. Det er komfortabelt, og kan p\u00e5 sikt v\u00e6re \u00f8konomisk. En iskald motor bruker mer drivstoff fram til den er kj\u00f8rbar, opplyser Valentin. ikke For SenT \u00c5 SJeKKe bilen Det kan uansett v\u00e6re lurt \u00e5 f\u00e5 service p\u00e5 bilen f\u00f8r vinter- og p\u00e5skeferie. Dette er tips nummer \u00e9n if\u00f8lge bilekspertene, som kan forebygge de fleste kulderelaterte uhell. Det er typisk at bilen vanligvis st\u00e5r i en garasje. S\u00e5 b\u00e6rer det ut til hytta for en ukes tid, og den blir st\u00e5ende i kulda. Det er kjedelig \u00e5 ikke f\u00e5 start, hvis du er ute helt alene, sier Valentin. Andre tips de kommer med, er \u00e5 s\u00f8rge for at bensinog dieselfilteret er skiftet n\u00e5r det skal, og at du ikke har nesten tom tank n\u00e5r det er s\u00e5pass kaldt. Da unng\u00e5r du kondens i drivstofftanken, som kan fryse. Thao Vu (53), L\u00f8renskog For meg er det det samme, s\u00e5 lenge jeg kommer meg fram. Men dr\u00f8mmebilen er BMW. Ola-K\u00e5re \u00c5rvignes (64), R\u00e6lingen Hvis jeg vinner i Vikinglotto, m\u00e5tte det blitt en Cadillac. Eller en sv\u00e6r, fin amerikaner, som Dodge. Syn\u00f8ve \u00c5rrestad (64), Lillestr\u00f8m Nissan Qashqai er veldig \u00e5lreit. Jeg har leid den et par ganger, og den er det enkelt for min 1,90 m h\u00f8ye far og komme seg inn og ut av. Alle bilmerker og alle forsikringsselskaper Randi Eng (67), R\u00e6lingen En Audi A4 kabriolet. Man er vel aldri for gammel til \u00e5 dr\u00f8mme? Tlf: Odalsgata 25, 2003 Lillestr\u00f8m Lasse Straume (22), Oslo Hvis jeg kan velge mellom alle biler i hele verden? Da sikter jeg h\u00f8yt. Bugatti Veyron. Det er den mest eksklusive bilen som finnes.\n\n\n\n17 4 Nr Nr Tilhengerkalkulatoren redder deg fra bot 19. januar ble EUs tredje f\u00f8rerkortdirektiv innf\u00f8rt i norske f\u00f8rerkortforskrifter. Det betyr blant annet at du kan dra en litt tyngre henger med personbilf\u00f8rerkort. Tekst/foto: roy r. Mortensen Er du i tvil om hvor tung bil og henger kan v\u00e6re anbefaler jeg deg til \u00e5 sjekke Tilhengerkalkulatoren p\u00e5 nettsidene til vegvesen.no, sier Jan Edvard Isachsen, leder av f\u00f8rerkortkontoret i Vegdirektoratet. P\u00e5 Tilhengerkalkulatoren skriver du inn registreringsnummeret p\u00e5 bilen og hengeren. Etter et tastetrykk f\u00e5r du opp svaret om hvor tungt vogntoget ditt kan v\u00e6re. Isachsen forteller at kalkulatoren oppdateres etter de nye forskriftene. \u00d8Ker VeKTen Med klasse B kan du trekke tilhenger med tillatt totalvekt h\u00f8yst 750 kilo. Er bilens tillatte totalvekt 3500 kilo, kan vogntogets (bil og tilhenger) tillatte totalvekt v\u00e6re inntil 4250 kilo. Blir klasse BE tatt for f\u00f8rste gang etter 19. januar i \u00e5r m\u00e5 tilhengerens tillatte totalvekt ikke overskride 3500 kg. Overskrides denne vekten, m\u00e5 f\u00f8reren ha klasse C1E selv om bilen tilh\u00f8rer klasse B, opplyser Statens vegvesen. Har du tatt klasse BE f\u00f8r 19. januar 2013 slipper du \u00e5 ta hensyn til tilhengerens tillatte totalvekt. Det er tilstrekkelig \u00e5 kontrollere bilens tekniske begrensninger i form av tillatt hengervekt og tillatt vogntogvekt. Poenget er at du kan dra en tyngre b\u00e5t eller bil p\u00e5 henger etter deg, s\u00e5fremt bil og henger er godkjent for dette, forklarer Isachsen. Normalstraffen for en overlast er b\u00f8ter fra 5000 kroner. Ved gjentatte overtredelser \u00f8ker boten. Dersom overtredelsene blir mange nok, risikerer man fengsel. STor P\u00c5gang F\u00f8rerkortkontoret i Vegdirektoratet har hatt en litt st\u00f8rre p\u00e5gang enn vanlig av folk som \u00f8nsket \u00e5 ta BE f\u00f8r de nye vedtektene tr\u00e5dte i kraft. Vi synes det har v\u00e6rt litt hysteri rundt dette med \u00e5 skaffe seg klasse BE f\u00f8r 19. januar. De fleste har ikke behov for \u00e5 dra tunge b\u00e5ter eller hestehengere etter bilen, og vil derfor klare seg fint med klasse B kode 96, forteller Isachsen. Ogs\u00e5 H\u00f8nsen trafikkskole p\u00e5 Skedsmokorset har mottatt ekstra mange henvendelse ang\u00e5ende det nye f\u00f8rerkortdirektivet og klasse BE-lappen. Hver gang avisene har skrevet om innf\u00f8ringen av EUs tredje f\u00f8rerkortdirektiv har vi f\u00e5tt opp til 15 telefoner hver dag. Det som har v\u00e6rt litt misvisende i mediene er at det har blitt sagt at det blir ekstra teori. Det som er kravet for BE, etter de nye reglene, er et tre timers sikkerhetskurs p\u00e5 vei. Dette tilsvarer den gode gamle landeveiskj\u00f8ringen som vi hadde tidligere. N\u00e5 virker det som om folk har satt seg inn i de nye reglene og tar det tre ekstra timene for \u00e5 f\u00e5 BE. Men vi har ogs\u00e5 folk som velger \u00e5 ta den nye B 96, forteller Hege Sandelin hos H\u00f8nsen trafikkskole. ny KlaSSe b Kode 96 Ved utvidelse fra klasse B til B kode 96 skal det gjennomf\u00f8res f\u00f8lgende oppl\u00e6ring: 1. Veiledningstime trinn 2-1 undervisningstime (Praktisk kj\u00f8ring). 2. Veiledningstime trinn 3-1 undervisningstime (Praktisk kj\u00f8ring). 3. Kurs i sikring og merking av last - 2 undervisningstimer. 4. Sikkerhetskurs p\u00e5 vei - 3 undervisningstimer (Praktisk kj\u00f8ring) nytt i KlaSSe be Det vil gjelde de samme oppl\u00e6ringskravene som i klasse B kode 96, men det skal gjennomf\u00f8res en praktisk f\u00f8rerpr\u00f8ve hos Statens vegvesen. Sikkerhetskurs p\u00e5 vei er nytt oppl\u00e6ringskrav for klasse BE. Kilde: H\u00f8nsen trafikkskole. HeNgerBe tilhenger- KALKULAtor: P\u00e5 nettsidene vegvesen.no finner du Tilhengerkalkulatoren. Her kan du sjekke hvor mye tung bil og henger kan v\u00e6re. Illustrasjonsfoto\n\n\n\n18 6 Nr Nr Flere m\u00e5 ha to biler Andelen husholdninger med to biler har g\u00e5tt kraftig opp i l\u00f8pet av de senere \u00e5rene. En fersk unders\u00f8kelse viser at ogs\u00e5 familiene p\u00e5 Romerike har kastet seg p\u00e5 den travle \u00abto-biler-b\u00f8lgen\u00bb som skylder over landet. Tekst: yngve Johnsen Det har v\u00e6rt en s\u00e6rdeles stor \u00f8kning i husholdninger som disponerer to biler den senere tid. Dette fremkommer etter at Statistisk sentralbyr\u00e5 i desember kunne inkludere \u00abbilstatistik\u00bb i den store folke- og boligtellingen. Det samme ble ogs\u00e5 gjort ved forrige oppsummering i Og tallene forteller at vi kan konkludere med en \u00f8kning p\u00e5 hele 35 prosent i Norge. UTViKlingen i UllenSaKer Statistikken viser at det har v\u00e6rt en enda st\u00f8rre \u00f8kning i Ullensaker. For ti \u00e5r siden var det husholdninger i Ullensaker som hadde to biler registrert blant familiemedlemmene. Ti \u00e5r senere hadde dette \u00f8kt til husstander, noe som gir en \u00f8kning p\u00e5 nesten 54 prosent. I L\u00f8renskog kommune er det n\u00e5 husstander som disponerer to biler. For ti \u00e5r siden var antallet i L\u00f8renskog. Det betyr en vekst p\u00e5 n\u00e6r 23 prosent her. Tilsvarende for Skedsmo er en \u00f8kning p\u00e5 nesten 38 prosent, etter at antallet steg fra til \u00d8KT TeMPo Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i Norges Automobil-Forbund (NAF), sier til Romeriksposten at en del av \u00f8kningen kan forklares med den generelle befolknings\u00f8kningen. antall husholdninger i Norge har tross alt g\u00e5tt opp med tolv prosent de siste ti \u00e5rene. Ellers er nok de viktigste \u00e5rsakene knyttet til at vi har blitt mer velst\u00e5ende, sier hun. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt endringer i samfunnet som p\u00e5virker reiseaktiviteten. For eksempel er behovet for \u00e5 f\u00f8lge, bringe og hente barn \u00f8kt. Vi lever travlere liv, og flere familier er helt avhengige av to biler for \u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 g\u00e5 opp, understreker hun. lange avstander Romeriksposten har f\u00e5tt utarbeidet en landsoversikt som viser hvilke kommuner som to BILer: P\u00e5 Romerike er det stadig flere husstander som disponerer to biler noe som ogs\u00e5 er trenden i resten av Norge. (Illustrasjonsfoto) To biler Husholdninger med to biler. 2011, sammenlignet med Kilde: SSB antall har st\u00f8rst andel husholdninger med to biler. Dette er gjort ved \u00e5 m\u00e5le tallet etter hvor mange husstander det er i kommunen. Og med dette som utgangspunkt kan vi k\u00e5re Siljan kommune i Telemark for Norges st\u00f8rste \u00abTo-biler-kommuner\u00bb. Her er s\u00e5 mye som 49 prosent av husstandene i besittelse av to biler. UllenSaKer rangert P\u00e5 oversikten, som teller alle de 430 kommunene, er Ullensaker den 240. st\u00f8rste \u00abtobiler-kommune\u00bb i Norge. Her er det nemlig 35 prosent av husstandene som har to biler. Storbyene trekker snittet godt ned i Norge. I Oslo kommune er det bare elleve prosent av husholdningene som har to biler. Det er s\u00e5ledes hele 370 kommuner som har h\u00f8yere andel enn det norske snittet p\u00e5 dr\u00f8ye 28 prosent, blant annet Ullensaker. I L\u00f8renskog er det 29 prosent av husholdningene som har to biler. Dette gir L\u00f8renskog en 347. plass p\u00e5 tabellen. Enda lenger ned, p\u00e5 373. plass, kom- UTViKling (%) andel husstander(%) Ullensaker ,7 35,0 l\u00f8renskog ,8 29,0 Skedsmo ,8 27,0 akershus ,4 33,0 norge ,0 28,5 mer Skedsmo med 27 prosent. andel i akershus Det er mange \u00abgrisgrendte\u00bb str\u00f8k p\u00e5 toppen av denne oversikten. Den kommunen i Akershus som har st\u00f8rst andel husholdninger med \u00abdobbelt opp i garasjen\u00bb, er Gjerdrum. Her hadde hele 45 prosent av husstandene to biler registrert p\u00e5 adressen. I motsatt ende av tabellen finner vi Nesodden kommune, hvor bare 23 prosent av husholdningene har to biler. eneste alternativ Den lille \u00f8ykommunen Tr\u00e6na i Nordland kommer sist p\u00e5 landsoversikten, da det bare er dr\u00f8yt \u00e5tte prosent av familiene som har to biler her. Nest sist er Oslo. De store forskjellene fra kommune til kommune har ofte sin \u00e5rsak i langstrakte kommuner, og mange steder er det d\u00e5rlig med kollektiv-transport. Bilbruken \u00f8ker n\u00e5r reisebehovet \u00f8ker. Dette gjelder s\u00e6rlig i spredtbygde str\u00f8k der bilen i mange tilfeller er eneste alternativ, poengterer Sagedal. \u00f8kt tempo: En del av forklaringen p\u00e5 utviklingen er nok at folk lever et mer travelt liv enn tidligere. N\u00e5 skal barna bringes og hentes i langt st\u00f8rre grad enn f\u00f8r, sier Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF (Pressefoto). Sjekker Facebook bak rattet Hver tiende nordmann under 35 \u00e5r innr\u00f8mmer \u00e5 ha sjekket Facebook eller andre sosiale medier mens de kj\u00f8rte bil. Tekst: Kjell M. Kaasa For hele befolkningen ligger gjennomsnittet p\u00e5 fem prosent. De aller fleste sier at den sosialtastingen har skjedd flere ganger og trolig kommer til \u00e5 skje igjen, viser unders\u00f8kelsen YouGov har gjort for If Skadeforsikring. Det snakkes mye om at folk blir hektet p\u00e5 sosiale medier, men at dette n\u00e5 har g\u00e5tt s\u00e5 langt at tusenvis av nordmenn bruker sosiale medier mens de kj\u00f8rer, er galskap, sier assisterende informasjonsdirekt\u00f8r Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring. I l\u00f8pet av den tiden du har \u00f8ynene festet p\u00e5 telefonen har bilen flyttet seg langt. N\u00e5r du kj\u00f8rer i 80 km/t, beveger bilen seg 22 meter p\u00e5 bare ett eneste sekund. De fleste har blikket p\u00e5 telefonen lenger hvis de leser eller skri- ver en melding, sier Vennesland. i UTaKT Trafikkforsker Dagfinn Moe i Sintef er likevel ikke overrasket. Tidligere unders\u00f8kelser blant denne aldersgruppen viser ogs\u00e5 at 80 prosent snakker i telefonen og sender sms mens de kj\u00f8rer. At ti prosent er p\u00e5 Facebook og bruker sosiale medier, er en naturlig utvikling, sier Moe. Faren med slik adferd er at hjernen mister oversikten over det omr\u00e5det og den situasjonen du er i, if\u00f8lge forskeren. En del av synssystemet v\u00e5rt gir deg oversikt, en annen del gir deg detaljer. Du m\u00e5 bruke oppmerksomhet p\u00e5 det du ser p\u00e5 for \u00e5 kunne bearbeide det. I et milj\u00f8 med mye trafikk vil du raskt komme i sterk utakt med omgivelsene, farten endres, plasseringen i veibanen blir un\u00f8yaktig og du f\u00e5r ikke med deg andre trafikanters bevegelser, sier Moe. BLIKKet VeKK FrA VeIeN: Bilen tilbakelegger adskillige meter mens du har blikket et annet sted. (Foto: Colourbox) TaSTeForbUd Dagens regelverk for mobilbruk i bil er fra 2000, da det ble det forbudt for sj\u00e5f\u00f8rer \u00e5 snakke i mobiltelefon som ikke var fastmontert. Hittil har det faktisk v\u00e6rt lov \u00e5 taste p\u00e5 mobilen mens du kj\u00f8rer s\u00e5 lenge den er fastmontert. N\u00e5 g\u00e5r det imidlertid mot et totalt tasteforbud, etter at Vegdirektoratet 11. desember leverte Samferdselsdepartementet et forslag til ny lovtekst. Forskriften fra 2000 var laget lenge f\u00f8r smarttelefoner og sosiale medier ble vanlig. Dagens mobiler brukes til mye mer enn samtaler, og det gj\u00f8r at vi m\u00e5 endre forskriften, sier jurist Ylva Christiansen Sundt i Vegdirektoratet eller Mer I fjor ble tatt for ulovlig mobilbruk i bil, 55 prosent flere enn i Standardboten er 1300 kroner, men dersom bruken har skapt en risikosituasjon, kan den bli p\u00e5 b\u00e5de 5000 og kroner. Utrykningspolitiet st\u00f8tter forslaget til lovendring. Det er noen metodemessige utfordringer ved \u00e5 h\u00e5ndheve et forbud mot all tasting, men vi har likevel tro p\u00e5 at en tydeligere lovgivning vil styre adferden i en positiv retning, sier UP-sjef Runar Karlsen. Han kan ikke love flere kontroller spesielt rettet mot ulovlig mobilbruk. V\u00e5r prioriterte innsatsomr\u00e5der er fart og annen aggressiv kj\u00f8reatferd, rus og bruk av bilbelte. Men kontrollene v\u00e5re er ofte s\u00e5kalte multikontroller, der flere faktorer kontrolleres i samme kontroll. Polititjenestemannen som har ansvaret for laser, observerer ogs\u00e5 om du kj\u00f8rer uten bilbelte eller bruker mobiltelefon i strid med loven, sier han.\n\n\n\n19 8 Nr Tror p\u00e5 bil\u00e5ret 2013 Lokale bilforhandlere har mye spennende \u00e5 se frem til i \u00e5r. Tekst: Charlotte Sissener I fjor ble Toyota k\u00e5ret til det st\u00f8rste personbilmerket p\u00e5 Romerike med en vekst p\u00e5 20 prosent. Daglig leder i Toyota Romerike AS, Geir Guthus, er naturlig nok forn\u00f8yd med det. Vi er godt forn\u00f8yd med bilsalget i 2012, og n\u00e5r vi ser inn i 2013 har vi mye spennende \u00e5 glede oss til, sier Guthus. I disse dager lanserer bilfirmaet en helt ny Auris, som til sommeren ogs\u00e5 kommer i stasjonsvogn. Det er en fantastisk bil. En helt ny og st\u00f8rre Rav RAV4 - blir ogs\u00e5 lansert rundt p\u00e5sketider og omtrent samtidig vil vi f\u00e5 Hiace-erstatteren ProAce. Dette gj\u00f8r at vi har god tro p\u00e5 at 2013 ogs\u00e5 vil bli et godt Toyota-\u00e5r p\u00e5 Romerike, sier han. Velger hybrid Trenden blant bilkj\u00f8perne er at flere n\u00e5 velger \u00e5 kj\u00f8pe hy- brid, noe som kan skyldes at det i fjor h\u00f8st ble lansert tre nye biler av denne typen. I oktober i fjor stod hybridene for hele 46 prosent av registrerte personbiler og 47 prosent av kontraktsinngangen. Hybridbilene tar st\u00f8rre og st\u00f8rre andel av salget og mange kunder foretrekker \u00e5 kj\u00f8pe bensinhybrid. Dieselandelen g\u00e5r ned, sier Guthus. God start Hos M\u00f8ller Bil Romerike har de satt seg store m\u00e5l. Vi har et m\u00e5l om \u00e5 oppn\u00e5 en markedsandel p\u00e5 16 prosent for VW Personbil, s\u00e5 vi har mye \u00e5 gj\u00f8re i \u00e5ret som kommer, kommenterer markedssjef hos M\u00f8ller Bil, Trude Faye Lund. Hun forteller at det nye \u00e5ret har hatt en fin inngang. Vi har f\u00e5tt en god start p\u00e5 \u00e5ret. Salget har startet veldig bra, s\u00e5 det er vi godt forn\u00f8yd med. \u00c5rets vinnere Lund sp\u00e5r at Golf, Passat og Tiguan SUV kommer til \u00e5 bli noen av \u00e5rets salgsvinnere. I tillegg nevner hun et knippe andre modeller de har tro p\u00e5. Den nye VW UP er en bil som setter en ny standard i minibilsegmentet med et sikkerhetsniv\u00e5 man kun finner i store familiebiler. Polo er ogs\u00e5 en sporty sm\u00e5bil med h\u00f8y sikkerhet, sier hun. Av andre modeller tipser Lund om Touran, som selges som 5-seter, 7-seter og varebil, Sharan 5-seter og Touareg, en sportsbil som kommer opp bakker med en stigning p\u00e5 45 grader uten problemer. Biltema til Jessheim Tekst: Charlotte Sissener Selskapet har kj\u00f8pt Industrivegen 17 C i Jessheim n\u00e6ringspark, og if\u00f8lge administrerende direkt\u00f8r Tommy Fredriksen kan det nye bygget st\u00e5 ferdig f\u00f8r jul. Biltema ville egentlig ha avdelingen i Gardermoen n\u00e6ringspark, Ny og st\u00f8rre: Nye RAV4 blir lansert rundt p\u00e5sketider. (Foto: Pressefoto, Toyota) men motstand fra fylkesmannen gjorde at de m\u00e5tte forflytte seg til sentrum av Jessheim, til bilbyen p\u00e5 \u00d8vre Romerike. Det nye bygget skal etter planen ligge sentralt i Jessheim n\u00e6ringspark, rett s\u00f8r for Monter. Biltema har 52 butikker i Norge og hadde en omsetning p\u00e5 2,5 milliarder kroner i fjor.\n\n\n\n \u00c5rets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lur\u00f8y, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene\n### MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE\n\n OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene p\u00e5 h\u00f8gskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l. 1. Kommunikasjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffcf9f08-3ecc-4c27-99cf-97f128b75aef"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Citadell/I9788205448209", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:38:47Z", "text": "Denne tredje og siste boken i Mosses storselgende romanserie forteller historien om en gruppe kvinnelige motstandskjempere i S\u00f8r-Frankrike, kjent under kodenavnet \u00abCitadell\u00bb. De ledes av den pur unge Sandrine Vidal og sl\u00e5ss for \u00e5 befri middelhavskysten fra nazistenes okkupasjon - slik som \u2026 LES MER forfedrene kjempet mot innvandrere fra nord sju hundre \u00e5r tidligere. Ikke bare det; Sandrines lag av partisaner forsvarer ogs\u00e5 en eldgammel hemmelighet som - hvis den havner i feil hender - kan endre historiens gang. Kate Mosses Citadell er en medrivende historie om krig og kj\u00e6rlighet, mot og offervilje - og om en gruppe tapre kvinner og deres lojale mannlige st\u00f8ttespillere. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Denne tredje og siste boken i Mosses storselgende romanserie forteller historien om en gruppe kvinnelige motstandskjempere i S\u00f8r-Frankrike, kjent under kodenavnet \u00abCitadell\u00bb. De ledes av den pur unge Sandrine Vidal og sl\u00e5ss for \u00e5 befri middelhavskysten fra nazistenes okkupasjon - slik som forfedrene kjempet mot innvandrere fra nord sju hundre \u00e5r tidligere. Ikke bare det; Sandrines lag av partisaner forsvarer ogs\u00e5 en eldgammel hemmelighet som - hvis den havner i feil hender - kan endre historiens gang. Kate Mosses Citadell er en medrivende historie om krig og kj\u00e6rlighet, mot og offervilje - og om en gruppe tapre kvinner og deres lojale mannlige st\u00f8ttespillere. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4e42573-6e0e-4813-b982-ae6b336f7789"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_grensene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:49Z", "text": "# Slaget om grensene\n\n**Slaget om grensene** var en serie kamphandlinger som ble utkjempet ved innledningen av f\u00f8rste verdenskrig ved den fransk-tyske og s\u00f8rlige delen av den belgisk-tyske grensen.\n\nStridshandlingene innebar at den strategiske tenkningen i den franske Plan XVII og den tyske Schlieffenplanen ble stilt opp mot hverandre. Plan XVII viste seg \u00e5 v\u00e6re en katastrofe og den franske arm\u00e9n led store tap. De franske tapene i slaget om Ardennene f\u00f8rte til at de franske og britiske styrkene ble tvunget til en bred tilbaketrekning til elven Marne for \u00e5 innledet forsvaret av Paris.\n\nF\u00f8rste verdenskrig\n\n**Europa:** (Balkan\u00a0**\u00b7** Vestfronten\u00a0**\u00b7** \u00d8stfronten\u00a0**\u00b7** Italiafronten) \n**Midt\u00f8sten:** (Kaukasus\u00a0**\u00b7** Mesopotamia\u00a0**\u00b7** Sinai og Palestina\u00a0**\u00b7** Gallipoli\u00a0**\u00b7** Persia\u00a0**\u00b7** Arabia) \nAtlanterhavet\u00a0**\u00b7** Middelhavet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ea86fa8-f053-4c3d-93bc-486a5e217316"} +{"url": "https://issuu.com/ida_jenssveen/docs/novellesamlingen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:56:13Z", "text": "Her har jeg samlet noen av tekstene jeg har skrevet den siste tiden. Temaet i samlingen er basert p\u00e5 livet og s\u00e5nn kan oppfatte det p\u00e5.\n\nn liten sommerfugl kom til meg en dag, Jeg holdt den for hardt, og den d\u00f8de. Men jeg fant meg fort en ny sommerfugl, Jeg tenkte: ikke holde for hardt. S\u00e5 jeg holdt den l\u00f8st, men den fl\u00f8y i fra meg da \u00e5. Jeg lette lenge etter en ny vakker sommerfugl, Jeg fant en til slutt. Og jeg hadde l\u00e6rt fra tidligere. S\u00e5 jeg passet p\u00e5 den og pleiet den. Jeg har fortsatt sommerfuglen.\n\nysglimtet. Det kom bare n\u00e6rmere og n\u00e6rmere som en flokk med viltre, ustoppellige okser p\u00e5 aveie. Hun kjente panikken krype seg gjennom kroppen hennes. Den startet ved lillet\u00e5en og stoppet ikke f\u00f8r den hadde ransaket hver krik og krok av hjernen. Hun f\u00f8lte seg lamsl\u00e5tt. Alt det hun ville si. Alt det hun ville gj\u00f8re. Forvsant. Totalt borte. Bortevekk. Det forsvant p\u00e5 br\u00f8kdelen av ett sekund. Som om noen knipset og alt var borte. Skyen hennes sprakk og hun falt brutalt tilbake p\u00e5 bakken. Som ett smell. Pladask. Hun hadde levd ett plettfritt liv. Men s\u00e5, de fem minuttene som skulle endre livet hennes totalt. Uventet. Alt hun husket var lysglimtet. Lysglimtet og en lang hvit koridor med desperate mennesker over alt. Bildene. Bildene i hodet hennes dukket stadig vekk opp. Ingen sammnenheng. Kun l\u00f8se bilder. Som ett slags puslespill. Ett puslespill hun visste hun m\u00e5tte klare \u00e5 l\u00f8se. Hun hadde mareritt v\u00e6r natt. V\u00e6r natt det samme marerittet. Om og om igjen. Ustoppellig. F\u00f8rst lysglimtet, s\u00e5 ett smell, til slutt denne kordidoren. Denne damen. Denne damen som konstant stod ved sengen hennes. Hun klarte ikke \u00e5 plasere henne. Hun visste rett og slett ikke hvor hun hadde sett dette fjeset f\u00f8r. Bildene. Bildene i hodet hennes dukker stadig vekk opp. Ett minne kanskje. Denne gangen ett svakt minne om en smilende dame som snakket rolig og behersket. Hun hvisket stille p\u00e5 en sang. \u00abkj\u00e6re deg, mitt vakre. Du er trygg ved min side. Jeg skal l\u00e6re deg \u00e5 ta av dine st\u00f8ttehjul, stol p\u00e5 meg. Min kj\u00e6re, mitt vakre\u00bb. Alt det hun ville si. Alt det hun ville gj\u00f8re. Forsvant. Totalt borte. Bortevekk. Minnene dukket stadig vekk opp. Denne damen var hennes mor. Hun husket henne ikke helt. Men hun visste. Hun bare visste. Kroppen hennes, den var totalt lam. Hun klarte ikke \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 f\u00f8ttene. Det var som om hodet var plassert p\u00e5 en stokk. Hun var bevisst p\u00e5 alt som skjedde. Men hun klarte bare ikke \u00e5 r\u00f8re seg. Hun klarte bare ikke \u00e5 kommunisere. V\u00e6r eneste dag var som en verdenskrig inne i hodet hennes. V\u00e6r eneste dag var en kamp for livet. Men det skulle g\u00e5 bra. Hun visste det bare. Hun bare visste. Dag for dag kjente hun framgang. Hun husket det n\u00e5. Lysglimtet. Lysglimtet var fra en bil. En personbil hadde kj\u00f8rt p\u00e5 henne. Personen i bilen var beruset av alkohol. Og hun, hun var bare ett uskyldig offer som skjebnen brutalt hadde valgt ut. Hva er vel meningen \u00e5 skade uskyldige mennesker tenker du vel? Du tenker sikkert det er urettferdig. S\u00e5nne ting skal unng\u00e5s.\n\n-----\n\nMen kj\u00e6re venn, alt har sin mening. Du kan ikke styre skjebnen. Den kommer. Den kommer n\u00e5r du minst venter det. Om det er p\u00e5 godt eller vondt gjenst\u00e5r \u00abJente 17, p\u00e5kj\u00f8rt av fyllekj\u00f8rer\u00bb \u00abbil p\u00e5 aveie, jente p\u00e5 17 er alvorlig skadet\u00bb er bare ett lite utdrag av alle overskriftene. Han kjente redslen. Han kjente p\u00e5 hvordan redslen spiste han opp. Rotnet litt og litt innvendig. Fort\u00e6ret han. Han kjente p\u00e5 f\u00f8lelsen av panikken. Det var ikke meningen. Ikke meningen \u00e5 drikke s\u00e5 mye. Ikke meningen \u00e5 nesten drepe ett uskyldig menneske. Han ble fremstilt som den farlige. Den ustyrlige. Han hadde sin historie selv. Det var en helt vanlig dag. Da nyheten kom. Nyheten om d\u00f8den til moren. Moren som kun var 50 \u00e5r. Hun var borte. Hans godeste st\u00f8ttespiller hadde n\u00e5 takket farvell. Han visste ikke hvor han skulle gj\u00f8re av seg. Alkoholen. Alkoholen som ett gjemmested. Hvor han kunne skjule seg litt. Skjule seg litt fra virkeligheten. Men ingen visste hvor skjebnen skulle f\u00f8re han. Ingen visste hvor dette skulle ende. Han f\u00f8lte seg hjelpesl\u00f8s. Hvor skulle han gj\u00f8re av seg? Du tenker sikkert att han kunne latt v\u00e6re \u00e5 drikke. Han kunne tatt taxi hjem. Men kj\u00e6re deg, ting er ikke like enkelt som du skal ha det til. Det var som en stor storm inne i han. Hvem vet hva ett menneske g\u00e5r igjennom. Individuelt. Det er det ting er. Hun kjente det igjen n\u00e5. N\u00e5 visste hun hva som hadde skjedd. Hun husket det ikke helt. Men hun visste det bare. Hun bare visste. Den vesle jenta visste hva den skrekkslagne mannen gikk igjennom. Hun leste han som en \u00e5pen bok. Skjebnen, en underlig sak. Skjebnen som brutalt dro bort moren til gutten. Skjebnen som med ett smell kj\u00f8rte inn i jenta. Skjebnen som overga en spesiell gave til en speisell jente. En gave som skulle v\u00e6re til hjelp. En hjelp til \u00e5 gj\u00f8re verden kanskje ett litt bedre sted. Alt det hun ville si. Alt det hun ville gj\u00f8re. Det hun skulle si, det skal hun si. Det hun ville gj\u00f8re, det skal hun gj\u00f8re. Vilje, med vilje skulle hun klare dette. Livet har sin mening. Ikke bruk livet p\u00e5 \u00e5 finne dens mening. Den er uvisst. Skjebnen vil treffe deg n\u00e5r den f\u00f8ler for det selv. Bruk livet p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re glad du lever. Bruk livet p\u00e5 \u00e5 glede andre og ikke minst deg selv.\n\n-----\n\nGjennom andre \u00f8yne I\n\nen verden s\u00e5 grusom. En verden s\u00e5 full av svik og bedrag. Vandret en ensom sjel. Helt alene. Hun betraktet menneskene gjennom andre \u00f8yne. \u00d8yne som for lengst var svunnet bort, dype og m\u00f8rke som br\u00f8nner. Hun f\u00f8lte seg verken ensom eller alene. Lettelse. Lettelse var ordet som beskrev f\u00f8lelsene hennes. Lettelse og skuffelse. Lettelse av \u00e5 ikke lenger v\u00e6re i den verden vi kjenner s\u00e5 godt. Den verden som mang en har gjort feil. Feil som ikke kan gjennomopprettes. Ett drag av skuffelse hang over \u00f8ynene hennes som ett sl\u00f8r. Ett svart, dystert sl\u00f8r. Skuffelsen av \u00e5 se mennesket \u00f8delegge naturen, skuffelsen av \u00e5 se mennesket gang p\u00e5 gang gj\u00f8re de samme feil. De samme feil igjen og igjen og igjen. Som en sirkel. Ingen avbrudd. N\u00e5r skal de noensinne l\u00e6re? Disse menneskene. Den dagen var ikke lik som alle andre. Det var den dagen himmelen revnet. Blomstene hang litt ekstra med hodet. Og regnbuen, regnbuen var ikke lenger like vakker. Dens farger hadde p\u00e5 en m\u00e5te blitt vasket bort med tiden. Det l\u00e5 ett dystert drag over denne dagen. En stille liten dame satt for seg selv i en park og kjente hvordan vinden danset i h\u00e5ret. Hvordan dens stille og forsiktighet pr\u00f8vde \u00e5 tr\u00f8ste henne. Pr\u00f8vde \u00e5 t\u00f8rke bort hennes t\u00e5rer. Hennes t\u00e5rer var som en bekk i v\u00e5rflom. Buldrende nedover. Det var ingenting som kunne hindre det. Lille damen hvisket konstant for seg selv; hvorfor, hvorfor, hvorfor kj\u00e6re deg. Hvorfor. En stille fugl kvitret stille for seg selv. En melankolsk melodi. \u00abkj\u00e6re deg, ikke s\u00f8rg over meg. Pr\u00f8v \u00e5 forst\u00e5, jeg har det godt n\u00e5. Jeg vil aldri forlate deg, kj\u00e6re. Du er mitt eneste ene. Mitt eneste ene. Eneste\u00bb. Den lille damen skj\u00f8nte det godt, hun visste det s\u00e5 altfor godt. Hun ville bare ikke innse det. Virkeligheten kan v\u00e6re hard skj\u00f8nner du, sofie, hvisket den gamle. sannheten er ikke alltid det du ville h\u00f8re. Sjelen fortsatte \u00e5 vandre. Satte seg ned siden av den gamle. Hun pr\u00f8vde \u00e5 t\u00f8rke bort de desperate t\u00e5rene. Men de var ustoppelige. Som en bekk. La meg g\u00e5, hvisket hun stille. Himmelen \u00e5pnet seg som en stor gyllen port. Og sola skinte svake str\u00e5ler. Regnbuen var nypolert og fuglene begynte \u00e5 synge i kor; \u00abkj\u00e6re deg, ikke s\u00f8rg over meg. Pr\u00f8v \u00e5 forst\u00e5, jeg har det godt n\u00e5. Jeg vil aldri forlate deg, kj\u00e6re. Du er mitt eneste ene. Mitt eneste ene. Eneste\u00bb\n\n-----\nULL OG T\u00d8YS. DU ER TULL OG JEG ER T\u00d8YS. SKAL VI TULLE OG T\u00d8YSE SAMMEN MIN KJ\u00c6RE. DU ER MITT S\u00d8TESTE. DU ER MITT HELLIGSTE. HVA HADDE VERDEN BLITT UTEN DEG, KJ\u00c6RE. REGNBUEN HADDE IKKE V\u00c6RT LIKE VAKKER, BLOMSTENE HADDE IKKE LUKTET LIKE GODT. OG JEG, JEG HADDE KRYPET MEG SAMMEN. SOM ETT FORLATT BARN I DEN STORE VERDEN. FORLATT. ENSOM. KJ\u00c6RE, JEG ER VIRKELIG GLAD I DEG. H\u00c5PER DU SKJ\u00d8NNER DET.\n\n.... Individuelt. Det er det ting er.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7860006-57f3-47d3-aff7-af8777161845"} +{"url": "https://smgj.wordpress.com/2013/03/07/for-mye-og-for-lite-er-nesten-like-galt-om-stoffskifte-og-medisinering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:34Z", "text": "#### Mellom himmelen og havet\n\nMest om min fritid i stort og sm\u00e5tt.\n\n# For mye og for lite er (nesten) like galt (- Om stoffskifte og\u00a0medisinering)\n\n7\\. mars 2013 7 kommentarer\n\nJeg har som kjent lavt stoffskifte av den autoimmune typen (Hashimotos thyreoditt p\u00e5 fint). Og jeg har en kunnskapsrik lege som anbefaler behandling/retning (mest) etter symptomer og mindre etter blodpr\u00f8ver \u2013 OG som (som regel) lar meg f\u00e5 ha det siste ordet.\n\nDet er jeg utrolig glad for. Det gir meg rom til \u00e5 gj\u00f8re endringer i medisinering etter hva jeg tror er riktig, uten \u00e5 ha p\u00e5 f\u00f8lelsen av at jeg m\u00e5 \"til legen\" hele tiden, eller at jeg m\u00e5 \"g\u00e5 bak ryggen\" p\u00e5 legen. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt s\u00e5 vennlig \u00e5 skrive ut et ekstra blodpr\u00f8veark for test av TSH, ft3, ft4 og anti-TPO med \"kopi pasient\" i toppen av arket s\u00e5nn at jeg kan sjekke selv om jeg kjenner behov for det mellom konsultasjoner. (Jeg konsulterer 3-4 ganger \u00e5rlig n\u00e5 som sykdomsbildet er rimelig stabilt, og vi har funnet et belte for hvor mye medisin jeg skal ha.)\n\n> ft4 \u2013 lagerhormon som m\u00e5 konverteres til ft3 for \u00e5 \"virke\" i kroppen. Lang halveringstid \u2013 omtrent en uke. \n> \n> ft3 \u2013 det aktive hormonet. Kort halveringstid \u2013 regn maks 24 timer. \n> TSH \u2013 et signalstoff for hvor mye ft4 og ft3 som kroppen mener at skjoldbruskkjertelen skal produsere. H\u00f8y TSH vil si at kroppen roper \"LAG MER HORMONER FOR F\\*\\*N\\!\", mens lav TSH vil si at kroppen mener det ikke trengs mye n\u00e5. \n> anti-TPO \u2013 u\u00f8nskede antistoffer mot kjertelensymet som skal bidra til \u00e5 lage ft3 og ft4. Positiv (h\u00f8y) anti-TPO regnes som en mark\u00f8r for Hashimotos thyreoditt og er ofte en indikasjon p\u00e5 at man engang vil f\u00e5 s\u00e5 hemmet hormonproduksjon at man m\u00e5 medisineres. Anti-TPO kan ogs\u00e5 brukes som en mark\u00f8r for aktiviteten i sykdommen (mindre vanlig).\u00a0\u00a0 \n\nMen med en s\u00e5 stor frihet til \u00e5 styre egen behandling har jeg ogs\u00e5 rom til \u00e5 gj\u00f8re feil \u2013 feil som jeg m\u00e5 ta p\u00e5 egen kappe. (Men det er ogs\u00e5 jeg som f\u00e5r svi om legen tar feil \u2013 s\u00e5 jeg klager absolutt IKKE over \u00e5 m\u00e5tte ta ansvaret for *egne*, alts\u00e5\\!)\n\nP\u00e5 seinh\u00f8sten i fjor fikk jeg en nedtur som gjorde at jeg \u00f8kte medisineringen bittelitt. Det gjorde jeg basert p\u00e5 symptombildet og p\u00e5 bakgrunn av at det er vanlig \u00e5 m\u00e5tte vinter-oppdosere, men alts\u00e5 i mot blodpr\u00f8vene. Jeg ble noe bedre et par-tre ukers tid og falt s\u00e5 ned igjen. Jeg gjentok \u00f8kningen. Denne gangen fikk jeg ingen virkning av den i det hele tatt.\n\n> Erfa er et produkt framstilt fra t\u00f8rket svinekjertel, produsert av Pfizer Canada under kontroll og en 60mg tablett inneholder 35\u00b5g t4 + 8\u00b5g t3 og i tillegg de andre stoffene som skjoldbruskkjertelen naturlig innehar; t2, t1 og calcitonin. Det brukes for \u00e5 erstatte kroppens egenproduksjon ved lavt stoffskifte og er et alternativ til syntetisk t4 og/eller syntetisk t3. Den store forskjellen mellom syntetiske stoffskiftehormoner og Erfa (og herunder andre varemerker produsert av t\u00f8rket svinekjertel) er at en stor del av hormonene allerede er bundet til transportprotein. Dette st\u00f8tter muligens den lengre halveringstiden flere pasienter synes \u00e5 oppleve og det forbedrede opptaket.\n\nDen medisinen jeg bruker er alts\u00e5 Erfa, med et minimalt tilskudd av levaxin (syntetisk t4). P\u00e5 ren levaxinbehandling hadde jeg nok for h\u00f8y dose vinteren f\u00f8r jeg byttet til Erfa. Hos meg ga det ikke utslag i varme*f\u00f8lelse* men jeg m\u00e5lte basaltemperaturen og var helt opp i 37,8 uten \u00e5 kjenne andre tegn p\u00e5 for h\u00f8y dose (vanlige symptomer er svette, s\u00f8vnmangel og hjertebank) \u2013 vel \u2026 s\u00f8vnen min er rotete ogs\u00e5 p\u00e5 for lav dose, s\u00e5 det kan jeg ikke se p\u00e5.\n\nUansett\u2026 jeg har n\u00e5 funnet ut at Erfa \u2013 *for meg* \u2013 oppf\u00f8rer seg annerledes enn levaxin ved for h\u00f8y dose. Jeg fikk tilbake blodpr\u00f8ver n\u00e5 og de sier bestemt at jeg har for mye ft3 i blodet. Jeg har ikke kjent annet \"rart\" enn at pulsen min har v\u00e6rt 10-15 slag \"for h\u00f8y\" til tider hvor jeg skulle hatt min normale hvilepuls p\u00e5 70-73. Og denne pulsen har v\u00e6rt h\u00f8yest 8 timer etter medisinering (jeg tar hele dosen p\u00e5 sengekanten om kvelden, fordi jeg da sover best) og lavest (normal) ved leggetid. Jeg har heller ikke hatt den temperatur\u00f8kningen jeg hadde p\u00e5 levaxin \u2013 n\u00e5 g\u00e5r jeg jevnt p\u00e5 36,8-37,0. (Jeg bruker en vanlig mobil-app til \u00e5 m\u00e5le puls. M\u00e5ler man 4-5 ganger s\u00e5 er den bra n\u00f8yaktig til s\u00e5nt husbruk.)\n\nSkal jeg tippe s\u00e5 har kroppen min tatt imot ft3 og forbrukt den, samt konvertert ft4 til inaktivt rt3 for harde livet (\u00c5 konvertere ft4 til inaktivt rt3 er kroppens forsvar mot stoffskiftehormoner den mener den ikke kan/skal bruke)\u2026 S\u00e5 jeg senket dosen littegrann\u2013 som kjent m\u00e5 stoffskiftehormoner senkes etappevis p\u00e5 grunn av halveringstiden i kroppen. Jeg st\u00e5r minst en m\u00e5ned p\u00e5 en dose f\u00f8r jeg endrer n\u00e5 som jeg driver med finjusteringer. (Finjusteringer for meg er 15mg \u2013 en halvert tablett av de minste man f\u00e5r av Erfa; 30mg. S\u00e5 justeringene utgj\u00f8r en endring p\u00e5\u00a0 omtrent 8,75\u00b5g t4 + 2\u00b5g t3 i d\u00f8gnet \u2013 under hormonniv\u00e5et i en halvert 25\u00b5g levaxin-tablett, alts\u00e5).\n\n> Halveringstid for ft3 regnes til\u00a0 0.75 til 2,5 dager, mens halveringstiden for ft4 til 6,5 dager. Halveringstiden for ft3 er beregnet til 2,5 p\u00e5 cytomel (syntetisk t3) og 0,75 i kroppen\u2026 Hva som er fasiten strides alts\u00e5 de l\u00e6rde om. (Jeg stoler mer p\u00e5 pdf-en og den kortere tiden her \u2013 det stemmer ogs\u00e5 bedre med min leges estimat p\u00e5 ca 24 timer. \ud83d\ude09 )\n> \n> http://jcem.endojournals.org/content/93/6/2300.full.pdf\n\nS\u00e5 langt \u2013 etter en dr\u00f8y uke \u2013 kjennes det riktig ut. Ingen formdip untatt f\u00f8rste dag (kan godt ha v\u00e6rt tilfeldig \u2013 eller at kroppen rett og slett fikk mindre og m\u00e5tte justere andre prosesser til \u00e5 redusere konverteringen av ft4 til rt3\u2026), bare god og jevn energi. S\u00e5nn som det skal v\u00e6re, n\u00e5r medisinen er s\u00e5 noenlunde riktig. Og det kan virke som at pulsen er p\u00e5 vei i riktig retning ogs\u00e5. Et par uker til vil nok gi meg fasiten.\n\nDet jeg n\u00e5 funderer p\u00e5 er om jeg skal splitte dosen i to \u2013 og ta 2/3 p\u00e5 sengekanten og 1/3 til morgenen, for \u00e5 se om en medisineringsrytme som mer hermer den naturlige d\u00f8gnrytmen i utskillelsen (se pdf-en i boksen over) vil v\u00e6re enda bedre. For jeg har en stygg tendens til \u00e5 sikte mot \"optimalt\" i stedet for \"bra nok\" n\u00e5r det gjelder dette siden det har s\u00e5 store utslag p\u00e5 livet og livskvaliteten min. Ulempen med \u00e5 bytte er at jeg i s\u00e5 fall m\u00e5 ta jerntilskuddene mine midt p\u00e5 dagen i stedet. (Jern binder opp stoffskiftemedisin og skal tas minst 6 timer unna\u2026)\n\n> Jerntilskudd, kalsiumkarbonat og mat generelt kan p\u00e5virke opptaket av stoffskiftemedisin. Derfor anbefaler man \u00e5 ta medisinen p\u00e5 tom mage, en halvtime f\u00f8r annen mat. Min lege mener dessuten at man skal tygge Erfa, for \u00e5 bryte opp tabletten og la spyttensymene begynne jobben. \n> \n> Videre er det greit \u00e5 vite at b\u00e5de jerntilskudd, kalsiumkarbonat, kaffe, sojaprodukter, syrehemmende midler og grapefruktjuice p\u00e5virker opptaket negativt om de tas for tett til medisinen. 4-6 timer regnes som trygg avstand. \n> \n> http://www.theannals.com/content/35/12/1578.short \n### 7 Responses to *For mye og for lite er (nesten) like galt (- Om stoffskifte og\u00a0medisinering)*\n\n1. RandiF sier:\n \n 7\\. mars 2013, kl. 11:28\n \n Fint at du skriver om denne sykdommen. Du har virkelig lagt sjelen din i \u00e5 finne optimale doseringer og medisiner. Selv bruker jeg kun den syntetiske, Levaxin, med tilskudd av Liothyronin. Trodde man m\u00e5tte betale kostnaden selv ved den organiske fra gris? Men siden jeg gikk minst 11 \u00e5r uten diagnose/medisin (fikk diagnose for 25 \u00e5r siden) er det ikke s\u00e6rlig h\u00e5p for skjoldbruskkjertelen min. Fungerer ganske bra i hverdagen n\u00e5, men er g\u00e5tt ned til 90 % jobb etter et hardt m\u00f8te med veggen for 6 \u00e5r siden. Rent l\u00f8nnstap for meg, men bedre enn \u00e5 bli helt g\u00e5en hver dag\u2026.. Hagearbeidet er tungt, m\u00e5 begrense antall timer jeg jobber i slengen der for ikke \u00e5 havne p\u00e5 sofaen fullstendig pumpa med hjertebank og angsttill\u00f8p i timesvis. Men n\u00e5 er jo jeg snart 65 ogs\u00e5 da, blir vel ikke bedre med alderen tenker jeg\u2026..Jeg regulerer ogs\u00e5 medisinen selv stort sett, og n\u00e5 er jeg begynt \u00e5 ta et tilskudd av tangmel som etter sigende p\u00e5virker verdiene positivt. Tenkte \u00e5 m\u00e5le igjen etter et par-tre uker til for \u00e5 se om det har hatt effekt, da kan jeg kanskje g\u00e5 litt ned p\u00e5 Levaxinen.\n \n - smgj sier:\n \n 7\\. mars 2013, kl. 11:58\n \n Hei og takk for gode ord. \n Jeg m\u00e5 betale selv for Erfa, ja. Med mitt forbruk blir det 2-3000 i \u00e5ret. (jeg bruker 125-140mg daglig og 500 tabletter a 125mg kostet 1650,- i 2011, 30mg kostet da 1011,- for 500 tabletter \u2013 s\u00e5 kosnaden f\u00f8lger boksen, ikke styrken\u2026 )\n \n Det levnes ikke stor h\u00e5p for kjertelen for noen av oss. Jeg har hatt et plutselig fall i antistoffene n\u00e5, s\u00e5 h\u00e5pet steg litt, men i det store og hele har jeg vel forsont meg med at jeg m\u00e5 leve med jakten p\u00e5 optimal dosering (snak om \u00e5 skyte p\u00e5 bevegelig blink\\! \ud83d\ude09 ) i stedet. Heldigvis g\u00e5r det s\u00e5 langt rimelig greit.\n \n Det finnes folk som har f\u00e5tt Erfa p\u00e5 bl\u00e5 resept etter s\u00f8knad. Blondie p\u00e5 sonjas stoffskifteforum er en av dem. For \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5 man vise symptombedring p\u00e5 Erfa som man ikke ble kvitt p\u00e5 Levaxin og s\u00f8knaden m\u00e5 skrives av lege/endo(? Er det endo s\u00e5 er det vel like greit \u00e5 tippe i lotto :p ).\n \n Ingen av oss blir bedre med alderen, og det kan v\u00e6re tungt \u00e5 g\u00e5 over helt eller delvis etter lang tid p\u00e5 Levaxin. Det kan virke som at det er hardere jo lengre man har g\u00e5tt, og at man m\u00e5 ta det ekstra, ekstra forsiktig ved innf\u00f8ring av Erfa. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 har de jeg h\u00f8rer om veldig kognitiv bedring p\u00e5 Erfa \u2013 s\u00e5 mange sier at \u00abt\u00e5ken letner\u00bb og jeg har vel bare h\u00f8rt om en som ville g\u00e5 tilbake til ren levaxinbehandling.\n \n Du er oppmerksom p\u00e5 at selen og sink er viktig for konverteringen i kroppen mellom t4 og t3? Det kan hende du kan ta god nytte av 200mg selen daglig. Jeg bruker denne typen selv: http://bigvits.co.uk/product.asp?pid=113\\&cid=\\&tid=\\&bid=\n \n Klem og tvitvi for at tangmelet gir et boost.\n \n2. RandiF sier:\n \n 7\\. mars 2013, kl. 12:40\n \n Jeg har s\u00e5 langt ikke tatt tilskudd av selen, men det fins jo i en god del matvarer. F eks i n\u00f8tter, s\u00e6rlig paran\u00f8tter, og i mange andre matvarer som jeg spiser daglig. \n http://www.prgmea.com/4/2011/12/liste-over-matvarer-rike-pa-selen.html \n (d\u00e5rlig oversatt side dette da, men..) \n Ellers er jeg heldigvis ikke s\u00e5 ofte plaget av \u00abt\u00e5ke\u00bb, og s\u00e5 lenge energien holder stort sett gjennom dagen, med n\u00f8dvendig tilrettelegging (meditasjon 2 ggr daglig + litt middagss\u00f8vn og tidlig kveld) s\u00e5 er jeg forn\u00f8yd. Endokrinolog har jeg v\u00e6rt hos \u00e8n gang, bortkastet. Men det virker som du har en lege som har litt peiling og tar andre pr\u00f8ver enn de mest opplagte.\n \n - smgj sier:\n \n 7\\. mars 2013, kl. 12:50\n \n Det er godt at du har funnet noe som fungerer bra for deg. For min egen del har jeg m\u00e5ttet til med store tilskudd av mye forskjellig. Alt var sikkert ikke n\u00f8dvendig, men siden opptaket nok har v\u00e6rt veldig d\u00e5rlig de siste 2-3 \u00e5rene f\u00f8r og i f\u00f8rste fase av diagnosen, s\u00e5 tror jeg at det var n\u00f8dvendig. Jeg har iallfall blitt mye bedre, og det er jo det viktigste\\! \ud83d\ude42\n \n3. tess sier:\n \n 7\\. mars 2013, kl. 23:59\n \n It sounds like you have figured out how to make the supplements work for you, SMGJ\\! \ud83d\ude42 I'm glad to hear it, and impressed that your doctor is a help rather than a hindrance.\n \n - smgj sier:\n \n 8\\. mars 2013, kl. 7:22\n \n Thank you. I have to admit that this was not my first doctor. \ud83d\ude09 After \u00abfiring\u00bb my first I checked the reputation in handling thyroid issues before settling on this one.\n \n4. Kristin sier:\n \n 15\\. september 2014, kl. 7:16\n \n Hei S, jeg sliter med det samme som deg og er p\u00e5 utkikk etter en ny lege da min gamle dessverre har g\u00e5tt av med pensjon. Skulle gjerne vite hvilken lege du kan anbefale. Fant deg ikke p\u00e5 fb s\u00e5 da pr\u00f8ver jeg her, h\u00e5per du leser det \ud83d\ude42 Send meg en mail er du snill. Mvh Kristin\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d410b605-5ab2-443d-b261-318d2165ca50"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Motorsykkelsmugler-hevdet-seg-uskyldig-fordi-han-bare-var-kurr-77486b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:50Z", "text": " - \n \n 33-\u00e5ringen smuglet en motorsykkel over grensen, men hevdet seg uskyldig fordi han bare var kur\u00e9r. (Illustrasjonsfoto: Colourbox) \n\n# Motorsykkelsmugler hevdet seg uskyldig fordi han bare var kur\u00e9r\n\n33-\u00e5ringen hevdet at den polskregistrerte motorsykkelen han hadde p\u00e5 lasteplanet da han kj\u00f8rte i land i Risavika, ikke var hans.\n\nOppdatert: 23.jan.2014 15:43\n\nPublisert: 23.jan.2014 15:43\n\nCornelius Munkvik\n\n \n\nEn 33 \u00e5r gammel mann fra Polen er i Stavanger tingrett d\u00f8mt til \u00e5 betale 12.800 kroner i bot for brudd p\u00e5 tolloven. L\u00f8rdag 5. mai i 2012 innf\u00f8rte han en polskregistrert Yamaha motorsykkel utenom tollvesenets kontroll.\n\nDa han like etter ble stanset i en rutinekontroll, forklarte han at han hadde kj\u00f8rt p\u00e5 gr\u00f8nt fordi motorsykkelen ikke var hans.\n\nI dommen p\u00e5pekes det at det ikke spiller noen rolle om motorsykkelen var hans eller ikke. 33-\u00e5ringen forklarte at han tok den med til landet for en kamerat, som ville bruke den i sommerferien. At polakken ikke visste at han br\u00f8t tolloven, vil ikke retten ta hensyn til.\n\n\u00abF\u00f8r han passerte grensen til Norge med motorsykkelen, var han pliktig til \u00e5 sette seg inn i gjeldende tollbestemmelser\u00bb, skriver rettens leder, f\u00f8rstebyfogd Ernst Moe, i dommen.\n\n33-\u00e5ringen nektet \u00e5 vedta forelegget han ble gitt av tolleren. Dermed gikk saken til retten hvor mannen n\u00e5 ogs\u00e5 d\u00f8mmes til \u00e5 betale saksomkostningene p\u00e5 2000 kroner.\n\nMed hjemmel i straffeloven paragraf 35 (se faktaboks) inndras motorsykkelen til fordel for staten.\n\n# Fakta: Straffelovens paragraf 35\n\nTing som er frambraktved eller har v\u00e6rt gjenstand for en straffbar handling, kan inndras s\u00e5framt detfinnes p\u00e5krevd av hensyn til form\u00e5let med den bestemmelse som setter straff forhandlingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8923d48b-e527-41db-b1f5-7360958278e9"} +{"url": "http://www.hairworld.no/vis_Artikel.asp?pageid=5055", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:25Z", "text": " \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n\n**Ettervekst** \n \nHei, \n \nFinnes det en l\u00f8sning for hvordan \u00e5 farge bort den gr\u00e5 fargen? Jeg har farget mine gr\u00e5 h\u00e5r mange ganger, men det kan virke som om h\u00e5rfargen ikke trenger inn i de gr\u00e5 h\u00e5rene. Er det kanskje fordi jeg skal benytte meg av permanent h\u00e5rfarge? h\u00e5per p\u00e5 hjelp :) \nHei. \n \nHar for tiden lyst h\u00e5r, opprinelig m\u00f8rkt. N\u00e5 har veldig lyst til \u00e5 farge det en krasj orangefarge med m\u00f8rkt i bunnen. Er veldig usikker p\u00e5 hvilken orange farge jeg vil ha. Vil ha en sterk, som kansje g\u00e5r litt over til r\u00f8dt. Har du noen tips til en slik farge? Har v\u00e6rt hos fris\u00f8ren en del ganger i det siste for \u00e5 finne fargen, men finner ikke den jeg ser for meg? Kunne du lagt med noen bilder av h\u00e5rfarger? Vanskelig \u00e5 finne bilder av orange/r\u00f8dt h\u00e5r med m\u00f8rk bunn. Har lyst p\u00e5 en del spill i h\u00e5ret. Har en del fall i h\u00e5ret, kan lage kr\u00f8ller om jeg bruker skum. \n \nSetter pris om du tar deg tid til \u00e5 hjelpe. \n \nP\u00e5 forh\u00e5nd takk. \nHar alopecia areta, og n\u00e5 er flekkene store. Jeg bruker kunstig h\u00e5r til \u00e5 dekke, men det er vanskelig. Og s\u00e5 har jeg h\u00f8rt av en mann med problemer at han brukte en fargestift eller noe s\u00e5nt som gjorde at det ikke skinte s\u00e5 hvitt av hodebunnen. Kan du gi meg noe informasjon om dette? \n \nTakk \n", "language": "no", "__index_level_0__": "defea0c6-e448-4ae7-b052-166641dfa49f"} +{"url": "https://evabra.wordpress.com/mooc/modul-2-introduksjon/modul-2-dele-kunnskap-og-anbefale-ressurser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:34Z", "text": "## Modul 2: Dele kunnskap og anbefale\u00a0ressurser\n\nHvis dere bruker l\u00e6ringsplattform eller andre tilsvarende l\u00f8sninger;\n\n - hvordan tenker du n\u00e5r du organiserer fagstoff, oppgaver og annen informasjon som elevene (evt foresatte) skal bruke \u2013 og i hvilken grad tenker du at noe av dette skal gjenbrukes (evt brukes av andre)? Hva kan du gj\u00f8re annerledes?\n - Hvilke gode ideer har dere for denne organiseringen som gj\u00f8r det enklere for l\u00e6rere \u00e5 publisere og for elever \u00e5 finne informasjon og ressurser?\n\nDigitale l\u00e6ringsressurser\n\n - Synes du det er lett eller vanskelig \u00e5 finne gode digitale l\u00e6ringsressurser som du kan bruke i din undervisning? S\u00f8ker du etter dem selv eller bruker du ressurser som er anbefalt av andre? Hvilke utfordringer m\u00f8ter du n\u00e5r du gj\u00f8r s\u00f8k etter gode digitale ressurser (vanskelig \u00e5 finne, varierende kvalitet, andre ting)?\n - Hvilke ressurs-sider bruker andre l\u00e6rere p\u00e5 skolen for \u00e5 finne godt l\u00e6ringsinnhold? Hvordan deler dere denne informasjonen med hverandre?\n - Hvilke kuratortjenester kan v\u00e6re aktuelt for deg \u00e5 bruke for \u00e5 anbefale ressurser for andre? Hvordan har du tenkt til \u00e5 komme i gang med slike tjenester?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "865f0486-cc71-4f26-aba7-fd1b61472042"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Etterlyst-for-drap-i-Frankrike---pagrepet-pa-Voss-158540b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:35:45Z", "text": "# Etterlyst for drap i Frankrike - p\u00e5grepet p\u00e5 Voss\n\n\u00d8rjan Torheim\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8\n\nPer Annar Holm\n\nChristian Lura\n\nPer Lindberg\n\nMagnus Aamo Holte\n\nOppdatert: 19.apr.2012 13:56\n\nPublisert: 19.apr.2012 09:57\n\n \n - \n \n Her p\u00e5gripes den franske politimannen av sine norske kolleger. FOTO: Andreas K. M\u00f8n \n\nFransk politimann (46) siktet for drap p\u00e5 sin samboer i Grenoble 11. april. Torsdag morgen rykket v\u00e5pnet politi inn i et hus p\u00e5 Voss og p\u00e5grep ham.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOnsdag kveld fikk politiet iHordaland foresp\u00f8rsel om \u00e5 sjekke en adresse p\u00e5 Skulestadmo p\u00e5 Voss for \u00e5 seetter en etterlyst bil.\n\nBilen skulle v\u00e6re i bruk av en fransk politimann (46)som er etterlyst for drap p\u00e5 sin samboer (44) i Grenoble 11. april.\n\nRundt 30politifolk deltok i aksjonen, hvor ogs\u00e5 mannskap fra beredskapstroppen i Oslo ble satt inn.\n\n## Isolert i bolig\n\nPolitimannen skal ha skuttsamboeren med sitt eget tjenestev\u00e5pen og tatt med seg v\u00e5penet da han forsvant,opplyser politiet i Hordaland.\n\n\u2014 Vi er tidligere blitt varslet om mannen. N\u00e5 ba Kripos oss sjekkeen adresse p\u00e5 Voss. Der fant vi bilen hans ved en privatbolig i g\u00e5r. Gjennomnatten holdt vi vakt ved boligen, og fikk bistand fra Beredskapstroppen i Oslo.Vi hadde ogs\u00e5 forhandlere derfra, i tillegg til v\u00e5re egne, sierpolitioverbetjent Gustav Landro ved Hordaland politidistrikt.\n\n*- Hvordan ble mannen p\u00e5grepet?*\n\n\u2014 Han ble sett p\u00e5 utsiden avhuset, tilropt og p\u00e5grepet. Dette skjedde uten dramatikk, svarer Landro.\n\n## P\u00e5 Voss et par dager\n\n*- Har dere funnet v\u00e5pen?*\n\n\u2014 Ja. Vi har gode indikasjonerp\u00e5 at vi har funnet rett v\u00e5pen og bil som fransk politi har etterlyst.\n\n*- Hvorfor var han i boligen?*\n\n\u2014 Det er grunn til \u00e5 anta athan kjente en kvinne som bor i huset med sin datter. Vi tror ikke at de som border visste at han var etterlyst for drap. De avh\u00f8res n\u00e5 og har status som vitneog f\u00e5r oppf\u00f8lging fra lokal kriseberedskap, sier Gustav Landro.\n\n*- Hvor lenge har den etterlystev\u00e6rt p\u00e5 Voss?*\n\n\u2014 I hvert fall et par dager.\n\nIf\u00f8lge Landro snakker denfranske politimannen norsk og har flere kontakter i Norge. Han har tidligerev\u00e6rt i Hordaland.\n\nDen drapssiktete har blantannet bekjentskap med en kvinne p\u00e5 Voss, som han har bes\u00f8kt, if\u00f8lge politiet.\n\n## Skutt i brystet\n\nIf\u00f8lge den franske avisen LeDauphin\u00e9 Lib\u00e9r\u00e9 var den p\u00e5grepne politimannenstasjonertiGrenoble,der han var sjefbrigader.\n\nKvinnen,som ble skutt medflerepistolskuddi brystet,blefunnetihusethans,sap\u00e5taleansvarligiChambery,Jean-PierreValensitil avisen.\n\nIf\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AFP, vardet kvinnens datter som varslet politiet, etter \u00e5 ha funnet moren d\u00f8d p\u00e5gulvet. Det skal ha v\u00e6rt en konflikt mellom politimannen og samboeren, og hanskal ha flyttet ut av deres bolig for to uker siden.\n\nEtterforskerehar siden defant den drepte kvinnenfors\u00f8kt\u00e5komme i kontaktmed ham.Den drapsmistenkte politimannen, skal ha flyktet i den drepte kvinnens bil.\n\nVed 10.15-tiden var mannen p\u00e5vei til Bergen.\n\n\u2014 Han vil bli fremstilt forvaretektsfengsling. Deretter vil nok det bli en utleveringsprosess, opplyserLandro.\n\n## \\- Jeg s\u00e5 ham aldri\n\nAndreas K. M\u00f8n er t\u00f8mrer og varp\u00e5 jobb like ved huset der politimannen ble tatt.\n\n\u2014 Jeg s\u00e5 en Chevrolet Suburbiankomme kj\u00f8rende. Jeg tror det var en bil fra Beredskapstroppen. Den parkerteutenfor huset. Ut hoppet det mange bev\u00e6pnede politifolk. Det kom ogs\u00e5 andrebev\u00e6pnede politifolk rundt huset fra andre steder, sier M\u00f8n.\n\nHan og kollegaene trodde f\u00f8rstdet var en \u00f8velse, men forsto at det var noe merkelig dersom det var tilfelle.\n\n\u2014 Vi s\u00e5 flere politifolk g\u00e5 inni huset. En annen politibil ble rygget bort til inngangsd\u00f8ren, forteller M\u00f8n.\n\nDen etterlyste franskmannen blef\u00f8rt i denne bilen.\n\n\u2014 Jeg s\u00e5 ham aldri, og det helegikk veldig fort over, forteller M\u00f8n.\n\n## \\- Fremstilles fredag\n\n\u2014 Han vil bli fremstilt for fengsling i Nordhordland tingrett i morgen, fredag. Dette som forberedelse til utlevering til Frankrike, sier operasjonsleder Jarle R\u00f8nnestad til Aftenposten.no\n\n\n\nBeredskapstroppen fra politiet aksjonerte mot en bolig p\u00e5 Voss torsdag morgen.\n\nARNE HOFSETH\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b15d11e2-fd3e-4152-8c62-b78641310464"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Schoharie_Creek", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:14Z", "text": "# Schoharie Creek\n\n\n\nSchoharie Creek ved kildeomr\u00e5det i Catskills.\n\n**Schoharie Creek** er ei elv i delstaten New York i USA. Den har sitt utspring ved foten av fjellet Indian Head i Catskill-fjellene, og renner derfra mot nord til den munner ut i elva Mohawk, ei sideelv til Hudson. Schoharie Creek er 137\u00a0km lang, og har et nedslagsfelt p\u00e5 813\u00a0km\u00b2.\n\nElva er demmet opp p\u00e5 to steder nord for Prattsville. Det f\u00f8rste som ble bygget var Schoharie-reservoaret, som sto ferdig i 1927, i forbindelse med utbygging av vannforsyningen til New York. Like nedstr\u00f8ms fra dette ble senere pumpekraftverket Blenheim-Gilboa bygget.\n\nErie-kanalen krysset over elva p\u00e5 en akvedukt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3f0d5f1-6b10-4fab-ae7f-d64be3aad88e"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11468315/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:36:53Z", "text": " 8 Turneringer Klubbstyrte turneringer 2016 Lagene kan s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 dekket p\u00e5melding til andre turneringer \u2013 Send til Anne-Grete mail email@example.com@online.no \u2013 Oppgi hvilken turnering det gjelder, n\u00e5r turneringen er, hvor mange lag dere \u00f8nsker melde p\u00e5 og p\u00e5meldingsavgift. TidspunktArrang\u00f8r/turneringLink 21. maiBrumunddal fotball http://profixio.com/reg/eatmovesleepbrumunddal/no/lag/listallelag 18.juniBiri Fotball JenteCup http://kxweb.no/portal/public/showContentCategory.do?id=94 8493257 19.-21.augustFaaberg-turneringenhttp://faabergturneringen.faabergfotball.no/ 7-10 \u00e5r TidspunktArrang\u00f8r/turneringLink 22. maiBrumunddal fotball http://profixio.com/reg/eatmovesleepbrumunddal/no/lag/listallelag 17.-19.juniArvika Cup 19.-21. augFaaberg-turneringenhttp://faabergturneringen.faabergfotball.no/ 11-12 \u00e5r \n\n 9 Kamper i tr\u00e5d med NFFs verdisett Det skal v\u00e6re hyggelig \u00e5 komme p\u00e5 kamp p\u00e5 Faaberg Fotball sine kamparenaer. \u00c5 spille kamper er et h\u00f8ydepunkt for v\u00e5re spillere, trener og foreldre. I Faaberg fotball skal vi skape en ramme som gir gode opplevelser for alle som er delaktige i kampen, herunder trenere, spillere, dommere og foreldre. P\u00e5 Faaberg fotball sine hjemmekamper skal glede, mestring, jevnbyrdighet og god oppf\u00f8rsel dominere. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f776f9a8-5455-4d2e-8ce8-1e98c06ef206"} +{"url": "http://tomegeland.blogspot.com/2013_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:08Z", "text": "En bokblogg.\n\n## fredag 1. mars 2013\n\n### De usynlige redakt\u00f8rene\n\n \n \n\n\n\nForfatterens navn lyser opp b\u00e5de p\u00e5 forsiden og tittelsiden. I kolofonen f\u00e5r vi vite at boken er trykt p\u00e5 70 grams Holmen Book Cream-papir 1,8, at den er satt i 10,5/11 Garamond hos Type-It og trykt hos GGP Media GmbH i Tyskland. Men \u00e9n viktig person glimrer nesten alltid med sitt frav\u00e6r: redakt\u00f8ren. Hvorfor er det slik? \n \nSom forfattere er selvsagt du og jeg ansvarlige for b\u00f8kene v\u00e5re. Men med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet: Hvor mye bedre er ikke b\u00f8kene v\u00e5re blitt takket v\u00e6re grundige redakt\u00f8rer som yter motstand der det trengs? Redakt\u00f8rer som vekselvis gir ris og ros - og som p\u00e5taler svakheter, l\u00f8fter frem det som er bra og gir oss r\u00e5d om hva vi b\u00f8r jobbe grundigere med. \n \n \nLikevel aner de f\u00e6rreste hvem som er redakt\u00f8r for en skj\u00f8nnlitter\u00e6r bok. Hvorfor? Fortjener de ikke \u00e5 dele litt av \u00e6ren med forfatteren? Og ta sin del av ansvaret, for den saks skyld. I de fleste andre medier blir redakt\u00f8rene navngitt. \n \nS\u00e5 hvorfor blir ikke den skj\u00f8nnlitter\u00e6re redakt\u00f8ren nevnt i 8 punkt p\u00e5 kolofonsiden - sammen med papirkvaliteten, skriftopplysninger og trykkeri? \n \n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Kari Spj\u00e6ldnes i Aschehoug |\n\n\\- Det er en lang tradisjon for at den innsatsen (og merverdien) som forlaget bidrar med i prosessen fram mot ferdig bok, ikke synliggj\u00f8res, forklarer Kari J. Spj\u00e6ldnes, forlagsdirekt\u00f8r for skj\u00f8nnlitteratur i Aschehoug. - Det redaksjonelle arbeidet er en sak mellom forfatteren og hennes/hans redakt\u00f8r, ofte ogs\u00e5 mellom forfatteren og flere redaksjonelle krefter i forlaget. For offentligheten er den vesentlige avsenderinformasjonen forfatternavn og forlag. Det forplikter \u00e5 v\u00e6re utgiver, forlagsnavnet skal st\u00e5 som garantist for kvalitet. Det er en kjensgjerning at selv det beste og mest omfattende redaksjonelle arbeidet er \u2013 og skal v\u00e6re - usynlig idet boken foreligger. \n \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Kari Marstein i Gyldendal |\n\n\\- Det har i hvert fall sine historiske \u00e5rsaker, istemmer Kari Marstein, redaksjonssjef for norsk skj\u00f8nnlitteratur i Gyldendal. - Det er ikke vanlig skikk \u00e5 oppgi redakt\u00f8ren, og derfor gj\u00f8r vi det ikke. Det inneb\u00e6rer med andre ord at det ikke har v\u00e6rt spesielt presserende sp\u00f8rsm\u00e5l vi har f\u00f8lt vi har m\u00e5ttet ta stilling til. N\u00e5r det er sagt: Boka er forfatterens verk, alltid. Ja, samarbeidet mellom forfatter og redakt\u00f8r kan fungere mer eller mindre godt, men \u00e6ren og ansvaret vil og skal alltid ligge hos forfatteren. \n \nAnne Fl\u00f8taker, forlagssjef for skj\u00f8nnlitteratur i Cappelen Damm, er enig med Spj\u00e6ldnes og Marstein: - Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene kommer jo opp fra tid til annen - ofte, tror jeg, p\u00e5 grunn av den engelske/amerikanske-skikken med \u00e5 takke alle fra bestemor til redakt\u00f8ren i et eget kapittel (blir det jo nesten) \u2026 Hvorfor vi ikke navngir redakt\u00f8rene \u2013 tja, sedvane og tradisjon vil jeg tippe. Vi har aldri f\u00f8lt at dette er informasjon som leserne har etterspurt. Ansvaret for utgivelsen ligger hos forlaget, b\u00e5de \u00e6re og eventuell van\u00e6re, ansvaret og \u00e6re/van\u00e6re for det litter\u00e6re innholdet ligger hos forfatteren. \n \nJuritzen navngir \n \nMen ikke alle forleggere er enige i at redakt\u00f8rens navn ikke h\u00f8rer hjemme p\u00e5 kolofonsiden. Bare bla opp i en Juritzen-bok: \n \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Arve Juritzen i ... Juritzen |\n\n\\- Vi har kreditert redakt\u00f8rene v\u00e5re p\u00e5 kolofonsiden i et dr\u00f8yt \u00e5r, sier forlegger Arve Juritzen i Juritzen Forlag. - B\u00e5de skj\u00f8nn- og faktaredakt\u00f8rer. For meg er dette en selvf\u00f8lge, og vi burde gjort det fra vi etablerte forlaget. Jeg er usikker p\u00e5 om leserne bryr seg s\u00e5 mye om dette, men for fagmilj\u00f8et er det langt viktigere enn \u00e5 opplyse papirkvaliteten, det skj\u00f8nner jeg ikke helt hvorfor vi driver med. De fleste b\u00f8ker hadde jo ikke blitt utgitt uten redakt\u00f8rens innsats, s\u00e5 \u00e6res den som \u00e6res b\u00f8r\\! sier Arve Juritzen. \n \nEr papiret viktigere? \n \n\\- Er det ikke viktigere for leseren \u00e5 f\u00e5 vite hvem redakt\u00f8ren er enn hva slags papir romanen er trykt p\u00e5, Kari Spj\u00e6ldnes? \n \n\\- Jeg er enig i at redakt\u00f8ren er viktigere for den ferdige boken enn papiret den er trykt p\u00e5. Samtidig kommer alts\u00e5 forlagsnavnet alltid mye tydeligere fram enn benevnelsen av papir i kolofon, dvs. det viktigste kommer faktisk fram. Redakt\u00f8ren fortjener stor ros, og jeg h\u00e5per at vi i Aschehoug ogs\u00e5 er flinke til \u00e5 synliggj\u00f8re det \u2013 internt. Forfatteren skal f\u00e5 v\u00e6re alene om \u00e5 motta \u00e6ren for sitt verk. Hvis det blir d\u00e5rlig kritikk, er det forlaget som enhet som m\u00f8ter den og st\u00f8tter opp om utgivelsen. Dette gjenspeiles jo ogs\u00e5 i normalkontraktene, forfatteren inng\u00e5r avtale med et forlag og ikke med en enkelt redakt\u00f8r. Om det oppst\u00e5r juridisk tvist i forbindelse med en utgivelse, er det forlaget \u2013 til syvende og sist ved \u00f8verste leder \u2013 som st\u00e5r sammen med forfatter i retten. \n \n\\- Jo, det kan du si\\! istemmer Kari Marstein. - Her er det igjen skikk og bruk: Kolofonen har tradisjonelt inneholdt disse tekniske opplysningene om boka. Og trykkeri er vi visst lovp\u00e5lagt \u00e5 oppgi? \n \n\u00c6re - og ansvar \n \n\\- B\u00f8r ikke redakt\u00f8ren - som i mange tilfeller er sv\u00e6rt viktig for det litter\u00e6re resultatet - f\u00e5 sin del av \u00e6ren? Og ansvaret - i de tilfellene forlaget har gjort en d\u00e5rlig redaksjonell jobb? \n \n\\- Det er ikke slik vi ser v\u00e5r rolle, sier Kari Marstein. - S\u00e5 tror jeg b\u00e5de du og jeg og mange som leser dette vet at det ikke alltid er de \"beste\" b\u00f8kene som har fordret den sterkeste redakt\u00f8rinnsatsen - og heller ikke omvendt? \u00c6ren og ansvaret ligger hos forfatteren, og det tror jeg er viktig. Det forringer ikke forfatterens autonomi at hun inng\u00e5r i en sammenheng og mottar innspill og impulser. \n \n\\- Ser dere fordeler ved \u00e5 navngi redakt\u00f8ren? \n \n\\- N\u00e5r alt over er sagt: ja, sier Kari Spj\u00e6ldnes. - Det viktigste argumentet for \u00e5 navngi redakt\u00f8ren er at vi dermed synliggj\u00f8r redakt\u00f8rens rolle og det vesentlige bidraget redakt\u00f8ren yter. Det er i seg selv et sterkt argument, kanskje enda mer n\u00e5 enn for noen ti\u00e5r siden, fordi det personlige avtrykket st\u00e5r s\u00e5 sentralt i v\u00e5r tid. Et annet argument for \u00e5 oppgi redakt\u00f8ren er at det kan gj\u00f8re det lettere for potensielle debutanter \u00e5 finne fram til riktig redakt\u00f8r \u2013 og dermed forlag. \n \nKari Marstein er noe n\u00f8lende: - Njaaei. Hvilke skulle det v\u00e6re? At redakt\u00f8ren jobber hardere hvis hun vet hun kan bli uthengt/rost offentlig? De redakt\u00f8rene jeg kjenner motiveres av forholdet til forfatteren, til boka, og til litteraturen. Ikke muligheten for ber\u00f8mmelse eller faren for uthenging. \n \n\n\\- Jeg ser hverken spesielle fordeler eller ulemper ved \u00e5 navngi redakt\u00f8ren, sier Anne Fl\u00f8taker. - Men jeg syns det er viktig at det er forfatteren som skaper litteraturen, ikke redakt\u00f8ren, uansett hvor fruktbart samarbeidet m\u00e5tte v\u00e6re. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e1e6d13-b6d4-49fd-8223-b59afc640d5f"} +{"url": "http://www.esa.int/nor/ESA_in_your_country/Norway/Norge_i_rommet2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T13:03:25Z", "text": " ## Norge i rommet\n \n \n \n I 2010 ble Norges f\u00f8rste, nasjonale satelitt, AISSat-1, skutt opp\n \n N\u00e6ring og nytte er to ord som beskriver den norske romsatsingen. Vi har lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 hva rommet kan brukes til enn mer spektakul\u00e6re sider ved romvirksomhet, som astronauter og bemannet romfart.\n \n N\u00e5r Norge bruker mer enn en halv milliard kroner \u00e5rlig p\u00e5 utbygging av satellittsystemer, teknologiutvikling og internasjonale programmer, skal dette bidra til \u00e5 skape n\u00e6ringsvirksomhet og ha nytteeffekt for Norge.\n \n **Samfunnsnytte**\n \n Norge er et lite land, langt mot nord. Legg til at vi er f\u00e5, har et t\u00f8ft klima og forvaltningsansvar for enorme havomr\u00e5der, s\u00e5 har du mye av forklaringen p\u00e5 at Norge satser p\u00e5 bruk av satellitter b\u00e5de til observasjon og overv\u00e5king, og til kommunikasjon og navigasjon.\n \n V\u00e6rvarsling, redningstjeneste, skipsfart, oljevernberedskap, skredvarsling er tjenester som er basert p\u00e5 at satellittene leverer data som v\u00e5rt moderne samfunn er avhengig av.\n \n Satellitter s\u00f8rger ogs\u00e5 for kommunikasjon til oljeinstallasjoner, navigasjonsl\u00f8sninger for sm\u00e5flyplasser og varsling av ulovlig fiske, bare for \u00e5 nevne noen bruksomr\u00e5der.\n \n I praksis st\u00e5r rommet for praktiske l\u00f8sninger p\u00e5 de store utfordringene som geografi og klima representerer for forvaltningen av Norge.\n \n \n \n Norsk romindustri omsetter for seks milliarder kroner i varer og tjenester \u00e5rlig\n \n **Romindustri**\n \n Noen av bedriftene i den norske romindustrien leverer komponenter til satellitter og raketter eller utvikler instrumenter og teknologi til utforskning av rommet. Andre tar imot og bearbeider satellittdata for norske og utenlandske kunder. Romindustrien finnes over hele landet og sysselsetter mellom 500 og 1000 nordmenn.\n \n En stor og viktig del av norsk romvirksomhet er knyttet til satellittkommunikasjon, som st\u00e5r for st\u00f8rstedelen den \u00e5rlige omsetningen p\u00e5 om lag seks milliarder kroner.\n \n **Internasjonalt samarbeid**\n \n Det er dyrt \u00e5 drive med romvirksomhet. \u00c5 bygge en satellitt koster fort flere milliarder kroner. Derfor er Norge med i den europeiske romorganisasjonen ESA, som ett av 20 medlemsland.\n \n Helt siden Norge ble fullt medlem av ESA i 1987, har vi bidratt til det europeiske romeventyret og nytt godt av resultatene. Det inneb\u00e6rer at vi bidrar med v\u00e5r andel til finansieringen av romsonder og satellitter \u2013 og f\u00e5r tilgang til datastr\u00f8mmen n\u00e5r satellittene passerer over v\u00e5re omr\u00e5der eller kontrakter for bygging av komponenter og deler til sonder og raketter.\n \n ESA har v\u00e6rt det viktigste verkt\u00f8yet i den vellykkete norske romsatsingen. Teknologiutvikling gjennom ESA-kontrakter har medvirket til at norske bedrifter i dag leverer elektronikk og andre komponenter til romkunder over hele verden.\n \n I tiden som kommer vil EUs store romprogrammer Galileo og Copernicus bli stadig viktigere for den norske romsatsingen.\n \n \n \n I 2010 ble Norges f\u00f8rste, nasjonale satelitt, AISSat-1, skutt opp\n \n **Norsk Romsenter**\n \n Norsk Romsenter ble opprettet i 1987 da Norge ble medlem i ESA. Romsenterets oppgave er \u00e5 fremme og ivareta Norges interesser i ESA, i EUs satellittnavigasjonsprogram Galileo og jordobservasjonsprogram Copernicus, samt i flere bilaterale avtaler.\n \n I tillegg forvalter Romsenteret nasjonale f\u00f8lgemidler, st\u00f8tter norske industriakt\u00f8rer og utarbeider strategier for norsk romvirksomhet.\n \n Norsk Romsenter er en etat under N\u00e6rings- og fiskeridepartementet.\n \n I stortingsmeldingen \u00abMellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for n\u00e6ring og nytte\u00bb (Meld. St. 32 (2012-2013)) st\u00e5r det at Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og ut\u00f8vende organ innenfor norsk romvirksomhet. \n Romsenteret har 40 ansatte og holder til p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7c4c76f-62c8-427c-9b38-5f808419df3e"} +{"url": "https://www.energinorge.no/politiskesaker/damrehabilitering-og-skatt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:19:09Z", "text": "# Energi Norge\n\n# Damrehabilitering og skatt\n\n **Politisk sak,** Skatt og \u00f8konomi \n\nPublisert 28.02.2016\n\n\n\nS\u00f8nstevatndammen Foto: Octo Farm / Skagerak Energi\n\nDen nye damsikkerhetsforskriften fra 2010 medf\u00f8rte at mange dameiere fikk krav om store ombygginger i form av forsterkning av dammene.\n\n - Facebook\n#### Hva er saken?\n\nDen nye damsikkerhetsforskriften fra 2010 medf\u00f8rte at mange dameiere fikk krav om store ombygginger i form av forsterkning av dammene. Dette er prosjekter som til dels er gjennomf\u00f8rt eller under bygging, til dels prosjekter som enn\u00e5 ikke er startet. Dammer avskrives skattemessig over 67 \u00e5r og skattemessig behandling av kostnader knyttet til slike ombygginger og forsterkninger, dvs om kostnaden kommer til fradrag det \u00e5ret den p\u00e5l\u00f8per eller m\u00e5 fordeles over 67 \u00e5r, er derfor av stor \u00f8konomisk betydning for kraftselskapene.\n\n#### Hva har skjedd i saken s\u00e5 langt?\n\nEnergi Norge har f\u00e5tt Advokatfirmaet Thommessen til \u00e5 foreta en juridisk vurdering i forhold til om kostnadene kan utgiftsf\u00f8res det \u00e5r de p\u00e5l\u00f8per, eller om kostnadene er aktiveringspliktige og m\u00e5 avskrives over 67 \u00e5r. Thommessen har dr\u00f8ftet ulike sider ved problemstillingen inng\u00e5ende og konkluderer med at kostnadene i de fleste tilfeller vil v\u00e6re direkte fradragsberettiget for dameier (se notat datert 11. april 2013 fra Thommessen nederst i saken).\n\nNotatet ble forelagt Sentralskattekontoret for storbedrifter (SfS) i 2013. Energi Norge mottok svar fra SfS 2. oktober 2014 (se vedlegg nederst i saken), og SfS deler dessverre ikke Thommessens vurderinger med hensyn til direkte utgiftsf\u00f8ring.\n\nEtter hva Energi Norge er kjent med har de fleste dameier valgt \u00e5 f\u00f8lge anbefalingene fra Thommessen og utgiftsf\u00f8rt kostnadene ved damrehabilitering i ligningspapirene for det aktuelle \u00e5r. Selskapene har deretter f\u00e5tt melding fra SfS om at ligningen vil fravike og de er bedt selskapene om \u00e5 oppgi tilleggsopplysning. Slike tilleggsopplysninger er sendt SfS og s\u00e5 langt er ikke Energi Norge kjent med at noen av sakene er kommet til behandling i ligningsnemnda.\n\n#### Hvorfor er dette viktig for fornybarn\u00e6ringen?\n\nKostnadene til damrehabilitering i henhold til damsikkerhetsforskriften er sv\u00e6rt omfattende. Det er ansl\u00e5tt at kostnadene samlet for kraftn\u00e6ringen vil bel\u00f8pe seg til ti til tolv milliarder kroner. For dameiere utgj\u00f8r derfor forskjellen mellom direkte utgiftsf\u00f8ring og aktivering med 67 \u00e5rs avskrivning, flere milliarder kroner.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63127742-b351-4394-b9b8-4d12b34bee16"} +{"url": "http://www.nmf.no/default.aspx?pageId=101&articleId=2999&news=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:14Z", "text": "Gledelig vekst i elbil og hybridbilsalget i 2012\n\nPublisert: 21.01.2013\n\n\n\n\u00a0\nI 2012 har vi nesten f\u00e5tt en fordobling av elbilsalget sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. I tillegg har det kommet flere nye hybridbiler (elmotor kombinert med bensin/diesel) i l\u00f8pet av fjor\u00e5ret. Det vises i salget p\u00e5 slutten av 2012. P\u00e5 landsbasis var salget av hybridbiler nesten fordoblet i desember 2012 sammenlignet mot desember i 2011. For Toyota som lanserte 3 nye hybridbiler i h\u00f8st, utgjorde salget av hybridbiler hele 46 % av deres nybilsalg for oktober m\u00e5ned. Bildet til h\u00f8yre er fra den nye Prius-versjonen som kan lades via stikkontakt. I praksis kan denne fungere som en elbil i byene. El og hybridbilene er slik sett en del av l\u00f8sningen for byluftproblemene i norske byer. \u00a0\n\nSelv om andelen enn\u00e5 er lav vokser salget av el og hybridbiler raskt. I desember 2012 utgjorde de samlet sett 5,8% av nybilsalget i Norge. I 2012 ble det registrert 3950 nye personbiler med elmotor, det er 1954 (+97,9 %) flere enn i 2011. I 2012 ble det registrert 6164 nye personbiler med hybriddrift, dette er 2260 (+57,9 %) flere enn i 2011.\n\n\u00a0\nMed flere kommende modeller av elbiler og hybridbiler er det grunn til \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 en fortsatt h\u00f8y vekst. Det \u00f8kte elbilsalget er preget av Nissan Leaf. Veksten i elbilsalget vil imidlertid ogs\u00e5 avhenge av utbyggingen i ladepunkter og hurtigladepunkter.\n\n\u00a0\n\u00d8kte andeler av disse to biltypene vil forh\u00e5pentligvis fortrenge flere og flere ordin\u00e6re diesel og bensinbiler i \u00e5rene framover. Det vil b\u00e5de gi bedre byluft og lavere utslipp av klimagasser.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7d3d960-1264-4f2c-b1b0-6679df94da53"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/mitt-liv-max-manus-9788202345204", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:57Z", "text": "##### Omtale Mitt liv\n\n I denne lydboken forteller Max Manus (1914-1996) om sitt eventyrlige liv. Manus ble f\u00f8dt i Bergen og var motstandsmann under den andre verdenskrig. Han deltok som frivillig i Finland i 1939-40, r\u00f8mte til England i 1941 og utf\u00f8rte som l\u00f8yntnant i Kompani Linge en rekke dristige sabotasjeaksjoner i Norge - blant annet senkning av tyske troppeskip. Fra 1944 ble han med i Oslo-gjengen, som utf\u00f8rte sabotasjer mot utvalgte m\u00e5l. Etter krigen bygget han opp sin egen bedrift, og ble h\u00f8yt dekorert for sin innsats som motstandsmann.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5947add5-977e-4b4f-b0d3-51d4b3d2c56e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hadde-ikke-lappen---fikk-drosjeloyve-320749b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:08:13Z", "text": "# Hadde ikke lappen - fikk drosjel\u00f8yve\n\nPublisert: 20.des.2007 23:50\n\nUten norsk sertifikat og kj\u00f8reseddel fikk den russiske kvinnen drosjel\u00f8yve av Samferdselsetaten i Oslo - stikk i strid med reglene.\n\nKorrupsjonsjegerne i PricewaterhouseCoopers (PwC) er i en fersk granskningsrapport\n\nGranskere knuser drosjeetat\n\ntil Samferdselsetatens forvaltningspraksis. PwC p\u00e5peker brudd p\u00e5 likhetsprinsippet og uheldige personlige relasjoner mellom ledere i etaten og sentrale akt\u00f8rer i drosjen\u00e6ringen.Etter det Aftenposten erfarer, er l\u00f8yvetildeling til den russiske kvinnen stikk i strid med alle regler et tema i PwCs granskningsrapport. Aftenposten skrev for to \u00e5r siden at Wilhelm Clausen fikk 20 drosjel\u00f8yver og startet Citytaxi som egen taxisentral. Dette skjedde til tross for en fersk dom for brudd p\u00e5 regnskapslov og ligningslov.\n\n## L\u00f8yve rekordraskt.\n\nClausens russiske kone kom til Norge i 1999, og har drevet taxiselskap med flere biler inntil hun gikk konkurs vinteren 2005. Allerede \u00e5ret etter at hun kom til Norge, i juli 2000, fikk hun sitt f\u00f8rste drosjel\u00f8yve fra Samferdselsetaten i Oslo kommune. Aftenposten har kopi av l\u00f8yvedokumentet, som har gitt henne denne offentlige rettigheten p\u00e5 rekordtid uten at hun hadde kj\u00f8rt drosje en eneste meter. Statens vegvesen har opplyst til Aftenposten at kvinnen ikke hadde norsk sertifikat f\u00f8r 7. september 2001. Kj\u00f8reseddelen var i boks f\u00f8rst 2. oktober 2001, if\u00f8lge Oslo politidistrikt. Da hadde hun allerede hatt l\u00f8yvet i over ett \u00e5r. ID-kort for Wilhelm Clausens kone som eier for l\u00f8yvet, ble utstedt 15. juni 2001 \u2014 alts\u00e5 lenge f\u00f8r hun selv kunne kj\u00f8re drosje p\u00e5 lovlig m\u00e5te. ID-kortet er utstedt av en som heter Wilhelm. Hennes mann Wilhelm Clausen hadde lederoppgaver i Norgestaxi p\u00e5 dette tidspunktet.\n\n## Br\u00f8t regler.\n\nVedtaket om tildeling av drosjel\u00f8yve skjedde stikk i strid med reglene. I forskriftene om l\u00f8yve som gjaldt frem til 2003 heter det i punkt 10: \"S\u00f8keren m\u00e5 ha ordin\u00e6rt f\u00f8rerkort for vedkommende kj\u00f8ret\u00f8yklasse og kj\u00f8reseddel. . .\"Dessuten er det et krav om at du etter tildeling av l\u00f8yve, m\u00e5 ha drosjen ute i trafikk innen tre m\u00e5neder. For fru Clausens vedkommende gikk det over ett \u00e5r f\u00f8r hun fikk kj\u00f8reseddel, men drosjen skal ha g\u00e5tt i trafikk fra sommeren 2001.Flere kilder sier til Aftenposten at fru Clausen heller ikke har brukt sin kj\u00f8reseddel s\u00e6rlig aktivt. Stephan S\u00f8rensen jobbet for Wilhelm Clausen og kona i denne perioden. - Etter det jeg kjenner til, har hun aldri sittet bak rattet p\u00e5 en drosje, sier S\u00f8rensen.\n\n## Null venting.\n\nSamferdselsetaten har tidligere sagt til Aftenposten at fru Clausen ble tildelt l\u00f8yve p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Wilhelm Clausen mener saken var helt grei.- Hun s\u00f8kte p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Det var s\u00e5 mange ledige l\u00f8yver at kravet til ansiennitet var lik null, sier Clausen.- Har hun kj\u00f8rt drosje?- Ja, det har hun gjort.- Hvor mye?- Ja, det er vanskelig \u00e5 si, svarer Clausen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d554e34c-99cc-4991-bd27-886db9956c27"} +{"url": "http://docplayer.me/4643749-Oversettelse-av-transnasjonale-dove.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:42:18Z", "text": "# OVERSETTELSE AV TRANSNASJONALE D\u00d8VE\n\n - ** Jonatan Iversen\n - ** 1 \u00e5r siden\n## **Transkript\n\n1 OVERSETTELSE AV TRANSNASJONALE D\u00d8VE LITT OM MEG SELV Som sagt, s\u00e5 heter jeg Sigrid. N\u00e5 skal jeg fortelle om temaet her oppe. F\u00f8rst presenterer jeg meg selv, s\u00e5 vil jeg fortelle om min erfaring med \u00e5 reise internasjonalt, deretter skal jeg snakke om hvordan vi kommuniserer internasjonalt. Til slutt tar jeg opp temaet transnasjonale d\u00f8ve, som st\u00e5r p\u00e5 lerretet her. Jeg er 23 \u00e5r gammel, f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 Hareid, p\u00e5 samme sted som noen av dere som sitter her blant publikum. Det er g\u00f8y \u00e5 se kjente ansikter. Da jeg var 1-2 \u00e5r gammel, oppdaget foreldrene mine at jeg h\u00f8rte d\u00e5rlig. Jeg fikk h\u00f8reapparat og gikk i barnehage for h\u00f8rselshemmede i n\u00e6rheten av \u00c5lesund 2 dager i uka. Der l\u00e6rte jeg litt tegn og fikk taletrening og forskjellig. Etter hvert begynte jeg p\u00e5 skolen. Jeg gikk integrert p\u00e5 h\u00f8rende skole, slik som flere av dere som sitter her gj\u00f8r. P\u00e5 barneskolen fungerte det fint med tolk. Jeg vokste opp sammen med en annen d\u00f8v jente, og vi snakket sammen p\u00e5 tegnspr\u00e5k. Da jeg begynte p\u00e5 ungdomsskolen, var det ikke s\u00e5 lett. Det sosiale fungerte ikke helt fordi det ble mye prat. P\u00e5 barneskolen var det lett \u00e5 v\u00e6re sosial i leken og det fungerte fint. I og med at det var mer prat p\u00e5 ungdomsskolen, ble det slitsomt og vanskelig. I mange \u00e5r hadde jeg dratt hit til Trondheim p\u00e5 deltidsopphold, der alle brukte tegnspr\u00e5k og den sosiale omgangsformen var helt annerledes. I 10. klasse begynte jeg derfor her p\u00e5 full tid. Jeg trivdes veldig godt her i Trondheim, s\u00e5 jeg bestemte meg for \u00e5 bli og ta videreg\u00e5ende skole her. Jeg tok allmennfag p\u00e5 Heimdal videreg\u00e5ende skole. Etter det begynte jeg p\u00e5 NTNU, universitetet, og studerte sosiologi, S-O-S-I-O-L-O-G-I, og medievitenskap. Frem til n\u00e5 har jeg flyttet litt rundt omkring, jobbet et \u00e5r i barnehage for d\u00f8ve, og n\u00e5 studerer jeg tverrkulturell kommunikasjon. F\u00e5r dere med dere hva jeg sier? MIN INTERNASJONALE ERFARING Mitt f\u00f8rste m\u00f8te med d\u00f8ve i internasjonal sammenheng var da jeg var 18 \u00e5r gammel. Da var jeg gammel nok til \u00e5 bli med p\u00e5 Nordisk Ungdomsleir. I 2002 ble den arrangert i Finland. Flere av mine venner, som er litt eldre enn meg, hadde v\u00e6rt med p\u00e5 ungdomsleir i Sverige i \u00e5r De fortalte s\u00e5 mye positivt om leiren, og det gjorde at jeg ville v\u00e6re med n\u00e5r det ble arrangert i Finland. Den norske gruppen fl\u00f8y sammen til Finland og ungdomsleiren. Der var det et yrende liv med mange d\u00f8ve ungdommer, og alle brukte tegnspr\u00e5k. Jeg ble litt overveldet og litt usikker p\u00e5 kommunikasjonen fordi jeg aldri hadde brukt internasjonale tegn f\u00f8r. P\u00e5 leiren var det d\u00f8ve ungdommer fra ulike land, som dere ser her. Det var folk fra Sverige, Finland, Danmark, Norge og Island. F\u00f8r var ikke F\u00e6r\u00f8yene med p\u00e5 disse leirene, og det var de ikke p\u00e5 denne leiren i 2002 heller. Nordisk Ungdomsleir arrangeres annethvert \u00e5r, og de 5 landene bytter p\u00e5 \u00e5 arrangere leiren. F\u00f8rste dag p\u00e5 leiren kom mannen p\u00e5 bildet her opp p\u00e5 scenen. Han brukte internasjonale tegn, og jeg skj\u00f8nte ingenting\\! En norsk kamerat satt ved siden av meg og tolket til norsk tegnspr\u00e5k, da skj\u00f8nte jeg hva han snakket om. Dagen etterp\u00e5 hadde vi ulike aktiviteter, og vi var omtrent 100 deltakere som ble delt inn i grupper. P\u00e5 min gruppe var vi to norske sammen med flere fra andre land. Vi m\u00e5tte la v\u00e6re \u00e5 bruke norsk tegnspr\u00e5k og m\u00e5tte finne en m\u00e5te \u00e5 kommunisere p\u00e5. Det var vanskelig, men vi kom oss gjennom aktivitetene. Om kvelden kom samme mann p\u00e5 scenen igjen og oppsummerte hva som hadde foreg\u00e5tt om dagen. Da oppfattet jeg alt han sa\\! Kompisen min beh\u00f8vde ikke \u00e5 tolke eller oversette for meg. Plutselig forsto jeg internasjonale tegn\\!\n\n\n\n2 HVEM KAN V\u00c6RE MED? Jeg er selv vokst opp som tungh\u00f8rt. Og jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 mange ulike arrangement. Det har ikke v\u00e6rt noe problem, s\u00e5 tungh\u00f8rte er hjertelig velkomne til \u00e5 v\u00e6re med. Men mange d\u00f8ve rundt om i verden f\u00f8ler at tegnspr\u00e5k er viktig. Hvis man bruker tale, mister de d\u00f8ve informasjon. N\u00e5r vi bruker tegnspr\u00e5k, er det likt for alle. Alle kan f\u00e5 med seg hva som blir sagt. Det samme skjer jo hjemme i Norge ogs\u00e5. De som er helt d\u00f8ve f\u00e5r ikke med seg noe n\u00e5r det brukes talespr\u00e5k. Vi kan jo tegnspr\u00e5k, s\u00e5 det er bare \u00e5 bruke det\\! Tegnspr\u00e5k er ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig en del av d\u00f8ves kultur, og identitet. NORDISK UNGDOMSLEIR N\u00e5 skal jeg si litt mer om hva som skjer p\u00e5 Nordisk Ungdomsleir. Det er ulike aktiviteter. I Finland padlet vi i kajakk og rodde i vikingb\u00e5t. Vi hadde orientering og var i en taubane, vi hang i et tau og rutsjet nedover. Det var spennende og kjempeg\u00f8y. Vi hadde ogs\u00e5 mye teamwork. Da jobbet vi i grupper, og hver gruppe fikk en oppgave \u00e5 l\u00f8se sammen, slik at vi m\u00e5tte diskutere og reflektere sammen om hvordan det kunne l\u00f8ses. Et eksempel ser vi p\u00e5 bildet. Der hadde gruppen f\u00e5tt i oppgave \u00e5 komme seg fra en \u00f8y til en annen kun ved hjelp av to planker, vi m\u00e5tte virkelig diskutere hvordan vi skulle f\u00e5 det til, og det var veldig g\u00f8y og spennende \u00e5 diskutere. Om kveldene hadde vi sosialt samv\u00e6r hvor alle var samlet. P\u00e5 bildet ser dere at vi holder det norske flagget. Det er fordi at Norge en kveld denne uken hadde ansvar for underholdningen. En annen kveld kunne det v\u00e6re Sverige sitt ansvar \u00e5 ordne med underholdningen. Den dagen det var Norge sin dag, samlet alle deltakerne seg i en ring kl. 8 om morgenen mens det norske flagget ble heist. Deretter tegnet den norske gruppen nasjonalsangen. N\u00e5r dagens aktiviteter var over, var det den norske gruppen som hadde ansvar for \u00e5 finne p\u00e5 aktiviteter og underholdning til kvelden. Da pr\u00f8vde vi for eksempel \u00e5 f\u00e5 folk med p\u00e5 ting, det var virkelig morsomt. Da jeg var med p\u00e5 Nordisk Ungdomsleir, l\u00e6rte jeg mye internasjonale tegn, og jeg fikk venner fra Finland og andre land. Enn\u00e5 i dag har jeg kontakt med noen av dem som jeg ble kjent med i I 2006 var jeg nok en gang med p\u00e5 Nordisk Ungdomsleir, som da ble arrangert p\u00e5 Island. Der var det ogs\u00e5 mange ulike aktiviteter og underholdning. Vi fikk ogs\u00e5 oppleve litt av islandsk kultur. Vi red p\u00e5 islandshester, som dere sikkert vet hva er. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 geysir og andre ting som var typisk for Island. Vi bodde langt ute i ingenmannsland. Det var bare fjell og nesten ingen vegetasjon. Vi kj\u00f8rte buss for \u00e5 komme oss dit, og vi kj\u00f8rte over en elv og det var humpete og svingete. Det var veldig spennende og fint \u00e5 v\u00e6re sammen. P\u00e5 Island m\u00f8tte jeg igjen mange av dem som jeg m\u00f8tte i Finland i tillegg til at jeg m\u00f8tte flere nye og ble kjent med flere. NORDISK JUNIORLEIR Jeg skal fortelle dere litt om Juniorleiren. Aldersgrensen er \u00e5r, og det betyr at dere kan v\u00e6re med. Akkurat p\u00e5 denne leiren har jeg bare v\u00e6rt med som leder, men det var ogs\u00e5 veldig morsomt og sosialt, og vi ble kjent med svenske, danske, finske, islandske og f\u00e6r\u00f8yske d\u00f8ve. Det var ulike aktiviteter den gangen i Finland. Det var et vann der, og vi bada mye\\! Vi hadde mange forskjellige leker og spilte fotball. Det var ogs\u00e5 leker som jeg aldri hadde sett f\u00f8r, og alle koste seg sammen.\n\n\n\n3 I bussen p\u00e5 vei til leiren grupperte alle deltakerne seg etter land. Nordmennene satt sammen, svenskene satt sammen, og danskene satt sammen. P\u00e5 vei tilbake fra leiren, derimot, var det helt annerledes. Da satt ikke nordmennene for seg eller svenskene for seg. Da satt alle blandet, og alle var sammen. VERDENS UNGDOMSLEIR I 2003 fikk jeg vite om Verdens ungdomsleir. Da hadde jeg v\u00e6rt p\u00e5 Nordisk Ungdomsleir og det var jo s\u00e5 spennende og s\u00e5 kjekt. N\u00e5 skulle ungdom fra hele verden samles. Jeg tenkte litt p\u00e5 det og fant ut at jo, det ville jeg s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Det var bare fire deltakere fra Norge som fikk v\u00e6re med. Det var fordi det kommer folk fra hele verden, og da blir det veldig mange. Jeg s\u00f8kte alts\u00e5, og etter en stund fikk jeg bekreftelse p\u00e5 at jeg skulle f\u00e5r v\u00e6re med. Jeg reiste sammen med tre andre jenter fra Norge. Leiren ble arrangert i Canada. Leiren varte i en uke, og det var mange land representert der. S\u00f8r-Afrika, Japan, Amerika, Australia, folk fra mange land m\u00f8ttes, og alle var d\u00f8ve og brukte tegnspr\u00e5k. Alle m\u00e5tte presentere seg selv, at man var fra Norge, si sitt navn og gi forskjellige andre opplysninger. Det var mye aktiviteter ogs\u00e5 p\u00e5 denne leiren i tillegg til at det var forelesninger om ulike tema, som Hva er en god leder?, D\u00f8ve, AIDS, dere kjenner til sykdommen AIDS? P\u00e5 verdensbasis er det mange d\u00f8ve som ikke f\u00e5r noen informasjon om AIDS. Derfor benytter man sjansen p\u00e5 leiren til \u00e5 spre informasjon om AIDS til d\u00f8ve som ikke hadde den kunnskapen. Om kvelden var vi sosiale, hadde det g\u00f8y, danset og fant p\u00e5 ting. Vi m\u00f8tte andre og utvekslet erfaringer om hvordan situasjonen for d\u00f8ve var i de ulike landene, tegnspr\u00e5k, d\u00f8ves rettigheter, erfaringer fra oppveksten og mange andre ting. VERDENSKONGRESS WFDYS er ungdomsforbundet som ligger under WFD. Da leiren var ferdig, dro vi til Montreal, M-O-N-T-R-E-A-L, i Canada, der det var kongress. F\u00f8r kongressen startet, hadde WFD og WFDYS generalforsamling, der man blant annet valgte nye representanter til styret. Jeg og en annen norsk jente representerte Norge i generalforsamlingen, s\u00e5 vi var med \u00e5 stemme i ulike saker for WFDYS. Kongressen hadde en masse ulike tema som var veldig spennende og nyttige. I og med at selve leiren var ferdig, ble deltakerne spredd, men likevel var vi mye sammen og m\u00f8ttes underveis p\u00e5 kongressen. Det var mange sosiale arrangementer. Om kvelden arrangerte de blant annet Deaf pub og der kom det masse d\u00f8ve og det var veldig sosialt og g\u00f8y\\! P\u00e5 bildet her ser dere nordiske d\u00f8ve som var med p\u00e5 kongressen. Vi m\u00f8ttes og hadde et fint fellesskap. Det var fordi flere kjente hverandre fra f\u00f8r etter at vi hadde m\u00f8ttes p\u00e5 nordisk ungdomsleir. FRONTRUNNERS I 2005 studerte jeg p\u00e5 NTNU, da hadde jeg g\u00e5tt p\u00e5 skole i 16 \u00e5r, og jeg begynte \u00e5 miste motivasjonen. Jeg var skolelei. En dag chattet jeg p\u00e5 MSN med en australsk venninne, d\u00f8v hun ogs\u00e5. Hun kunne fortelle meg at i Danmark skulle det arrangeres et internasjonalt kurs for d\u00f8ve og hun hadde veldig lyst til \u00e5 v\u00e6re med. Jeg syntes det h\u00f8rtes spennende ut og ba henne sende meg lenke til nettsidene. Jeg gikk inn der og leste og syntes det s\u00e5 spennende ut. Det f\u00f8ltes mer motiverende enn \u00e5 fortsette \u00e5 studere og v\u00e6re p\u00e5 forelesning i store auditorier sammen med mange h\u00f8rende. \u00c5 v\u00e6re sammen med flere d\u00f8ve fra andre land virket veldig interessant, s\u00e5 dagen f\u00f8r\n\n\n\n4 s\u00f8knadsfristen bestemte jeg meg for \u00e5 s\u00f8ke, og jeg fikk v\u00e6re med. Dere ser hele gjengen p\u00e5 bildet her, det var en veldig fin gjeng\\! Det var 11 deltakere fra ulike land; Australia, Danmark, Finland, Frankrike, Aus, nei det hadde jeg sagt, New Zealand, Norge, Skottland og USA. Vi var sammen i tre og en halv m\u00e5ned. I l\u00f8pet av den tiden hadde vi undervisning og var gjennom ulike tema, som D\u00f8ves kultur, hva er det? D\u00f8ves identitet, hva ligger i det? D\u00f8ve i den tredje verden og mange andre tema. I Frontrunners hadde vi ogs\u00e5 ulike prosjekt, vi laget blant annet film. Vi ble delt i grupper og laget film som vi viste hverandre. Det var veldig g\u00f8y. Vi hadde jo mange tema, for eksempel d\u00f8ve i den tredje verden og hva vi kan gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe dem og s\u00e5 videre. FRONTRUNNERS HISTORIKK Jeg var med i den f\u00f8rste Frontrunners. N\u00e5 er det tre \u00e5r siden, og det arrangeres for 3. gang. Da jeg var med, varte det bare i 3,5 m\u00e5neder. N\u00e5 varer det et helt \u00e5r og har en del ekstra i forhold til f\u00f8r. De fokuserer p\u00e5 prosjekt og er ute i felten en periode og kommer tilbake for \u00e5 utveksle erfaringer rundt det. Mye spennende. I \u00e5r er det to norske jenter med, og i fjor var det en norsk jente med. Hvor blir det av guttene? Kom igjen gutter, dere m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re med\\! FRONTRUNNERS OG SPR\u00c5K Vi var samlet i tre og en halv m\u00e5ned, og alle brukte sitt lands tegnspr\u00e5k. S\u00e5 vi brukte en del internasjonale tegn i kommunikasjonen. Etter en stund fikk vi bes\u00f8k av en mann som har mye erfaring internasjonalt. Han s\u00e5 at vi nesten hadde utviklet v\u00e5rt eget spr\u00e5k, det var internasjonalt, iblandet amerikansk tegnspr\u00e5k, finsk tegnspr\u00e5k, og norsk tegnspr\u00e5k hadde p\u00e5virket litt. Det ble dermed en salig blanding, ja nesten et eget spr\u00e5k som hadde f\u00e5tt utvikle seg gjennom v\u00e5r daglige kommunikasjon. Da jeg ble med i Frontrunners, brukte jeg bare internasjonale tegn. Jeg kunne ikke bruke norsk tegnspr\u00e5k siden jeg var den eneste norske der. Jeg husker at da jeg kom hjem, brukte jeg mye internasjonale tegn n\u00e5r jeg snakket med mine norske venner, s\u00e5 de skj\u00f8nte ikke alltid hva jeg sa. Det var vanskelig \u00e5 g\u00e5 tilbake til norsk tegnspr\u00e5k. Jeg var rett og slett litt forvirret, men etter hvert s\u00e5 gikk det seg til, og jeg klarte \u00e5 f\u00e5 tilbake mitt norske tegnspr\u00e5k. INTERNASJONALE TEGN Er det noen som vet hva dette tegnet betyr? I love you, det er riktig. Det er sammensatt av bokstavene I (jeg) L (love) Y (you). Det er et veldig internasjonalt tegn og nesten alle vet hva det betyr, mange av dere ogs\u00e5 visste hva det betyr, helt riktig. Kroppsspr\u00e5k, vet dere hva det er? Ja, det er bruk av ansikt, kropp, ulike bevegelser det er riktig. Kroppen forteller veldig mye. Ogs\u00e5 i internasjonal sammenheng kan man fortelle mye med kroppen. Vet dere hva ikoniske tegn er? Ikke? For eksempel tegnet ball. Det oppfatter dere. Jeg viser en rund form, hvis jeg sier ball (p\u00e5 munnen, hendene viser en b\u00f8lgeform), s\u00e5 vil ikke dere skj\u00f8nne meg, fordi den formen ikke har noe med ball \u00e5 gj\u00f8re. Og som du sa, tegnet for drikke, alle skj\u00f8nner hva jeg skal gj\u00f8re n\u00e5r jeg gj\u00f8r tegnet for drikke. Jeg kan si at N\u00e5 er jeg t\u00f8rst, og m\u00e5 ha noe \u00e5 drikke (tar et vannglass og drikker). S\u00e5nn drikker jeg. Det er ogs\u00e5 et ikonisk tegn. Disse to elementene (kroppsspr\u00e5k og ikoniske tegn) har mye med hverandre \u00e5 gj\u00f8re, for eksempel i forhold til f\u00f8lelser. Jeg kan vise at jeg er blid og forn\u00f8yd, irritert og sint, at jeg fryser. Det er lett \u00e5 vise andre at jeg fryser, for eksempel, eller at jeg er varm. Dette er enkle og grunnleggende ting, men det er veldig nyttig \u00e5 kunne i internasjonal kommunikasjon. N\u00e5 d\u00f8ve treffes internasjonalt, kommer man fra ulike land og ikke alle kan engelsk. Likevel er engelsk litt viktig i internasjonal kommunikasjon iblant. Hvis jeg for eksempel forteller noe p\u00e5 tegnspr\u00e5k og st\u00e5r fast fordi jeg ikke kommer p\u00e5 et tegn for et ord, s\u00e5 kan jeg bruke enh\u00e5ndsalfabetet til \u00e5 stave det engelske ordet. Her i Norge har vi enh\u00e5ndsalfabetet; a, b, c, d, e, f, g osv. Her ser vi at det norske og internasjonale enh\u00e5ndsalfabetet er veldig like, det er ikke s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 dem. Det er fint, for da vet vi at vi kan alfabetisere n\u00e5r vi m\u00f8ter d\u00f8ve internasjonalt.\n\n\n\n5 GRUNNLEGGENDE KOMMUNIKASJON MED INTERNASJONALE TEGN N\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 vise dere hva man gj\u00f8r n\u00e5r man m\u00f8ter en annen d\u00f8v person for f\u00f8rste gang, for eksempel fra Japan. Hva gj\u00f8r jeg da for \u00e5 presentere meg selv og for \u00e5 f\u00e5 den andre til \u00e5 presentere seg? Hvis jeg for eksempel vil sp\u00f8rre hva vedkommende heter, s\u00e5 gj\u00f8r jeg slik (viser: pek name what ). N\u00e5 sp\u00f8r jeg Unni hva hun heter. Da kan hun svare (viser my name U-N-N-I) og viser navnetegnet for Unni. Dette er tegnet for name (viser). Deretter sp\u00f8r man gjerne hvor folk kommer fra. Da sp\u00f8r jeg (viser: from where?). Jeg kan fortelle (viser: I m from Norway). Hvis jeg vil vite hvor gammel, (viser tegnet for age, s\u00e5 svenske tegnet for gammal ). Hvis jeg vil sp\u00f8rre hvor gammel noen er, s\u00e5 er tegnet for age slik (viser) og jeg sier you what (viser). Hvis noen sp\u00f8r meg, og jeg sier 23 p\u00e5 norsk tegnspr\u00e5k, s\u00e5 vil de ikke forst\u00e5 hva jeg sier. Da m\u00e5 jeg si 2 og 3 for 23, for eksempel. Hvor gammel er dere? Er dere 12? Hvis dere snakker med noen, s\u00e5 kan dere si (viser: I m 1-2 ) eller (viser: 10 og 2) eller 1 og 2. \u00c5 MISFORST\u00c5 HVERANDRE Da jeg snakket litt om internasjonale tegn i sted, ble det kanskje oppfattet som at det er lett \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 kommunisere med internasjonale tegn, men det kan skje misforst\u00e5elser. For eksempel hvis noen sp\u00f8r meg om noe som jeg er litt usikker p\u00e5, og jeg velger \u00e5 bruke det norske tegnet kanskje, det tegnet kjenner dere vel. Hvis jeg bruker det tegnet internasjonalt, s\u00e5 vil nok folk se sp\u00f8rrende p\u00e5 meg. Det er fordi tegnet kanskje ikke betyr kanskje internasjonalt, det betyr homo. Akkurat, ja. Derfor er det bedre \u00e5 bruke dette for maybe (viser ulike tegn som betyr kanskje ). UTBYTTET AV \u00c5 REISE Jeg har hatt veldig stort utbytte av \u00e5 reise internasjonalt, fordi jeg har m\u00f8tt d\u00f8ve fra mange forskjellige land og f\u00e5tt et stort nettverk. Jeg kjenner d\u00f8ve fra mange steder, s\u00e5 hvis jeg har lyst \u00e5 reise, vet jeg at n\u00e5r jeg er ute og reiser, har jeg alltids noen d\u00f8ve jeg kan bes\u00f8ke, og som jeg har noe til felles med. TRANSNASJONALE D\u00d8VE N\u00e5 skal jeg snakke litt om transnasjonale d\u00f8ve. Hva ligger i det begrepet, mon tro? Jeg er en av mange, mange d\u00f8ve fra hele verden som er aktivt med p\u00e5 internasjonale treff og arrangement for d\u00f8ve, hvor vi treffes, er sosiale og har ulike aktiviteter. Det er arrangementer som leirer, sportsarrangement, politiske arrangement og s\u00e5 videre. Men hva er grunnen til at d\u00f8ve har s\u00f8kt sammen internasjonalt igjen og igjen, helt siden 1800-tallet? En grunn kan v\u00e6re at d\u00f8ve er f\u00f8dt inn i et samfunn som er tilrettelagt for h\u00f8rende, det gj\u00f8r at alle har de samme erfaringene med \u00e5 m\u00f8te hindringer og barrierer. Det gjelder b\u00e5de meg, som bor i Norge, p\u00e5 samme m\u00e5te som en som bor i Japan eller S\u00f8r-Afrika og andre land, for ikke \u00e5 snakke om den 3. verden, men det skal jeg ikke snakke om akkurat n\u00e5. Ved \u00e5 komme sammen kan vi utveksle erfaringer og ideer. Hvis noen gj\u00f8r ting p\u00e5 en annen m\u00e5te enn oss, kan vi l\u00e6re av det og ta ideen med til Norge. For eksempel det med teksting p\u00e5 tv, hvor kom den ideen fra? Det er et eksempel p\u00e5 noe som har spredd seg til hele verden. D\u00f8ve og tungh\u00f8rte har alts\u00e5 et fellesskap, de har de samme opplevelsene fra samfunnet i sine respektive land og m\u00f8tes for \u00e5 utveksle erfaringene.\n\n. Jeg kan fortelle (viser: I m from Norway). Hvis jeg vil vite hvor gammel, (viser tegnet for age, s\u00e5 svenske tegnet for gammal ).\")\n\n6 HVA ER FELLES FOR D\u00d8VE I HELE VERDEN? I sted snakket vi om det \u00e5 v\u00e6re internasjonal. Det betyr at om jeg som er fra Norge, m\u00f8ter en som er fra England, for eksempel, eller fra et annet land - n\u00e5r vi da m\u00f8tes, sp\u00f8r vi hverandre om landene v\u00e5re, om klima, kultur osv. Men transnasjonale d\u00f8ve snakker om sine erfaringer med det \u00e5 v\u00e6re d\u00f8ve og om tegnspr\u00e5k. De har tegnspr\u00e5k felles, som gj\u00f8r at de kan snakke sammen. Selv om man har ulike tegnspr\u00e5k og bruker internasjonale tegn n\u00e5r man snakker sammen, s\u00e5 er tegnspr\u00e5k, det visuelle spr\u00e5ket, noe som er felles. Det er alts\u00e5 et felles spr\u00e5k, tegnspr\u00e5k. Vi har ogs\u00e5 det til felles at talespr\u00e5k ikke alltid fungerer optimalt, fordi vi ikke h\u00f8rer godt. S\u00e5 blir det vanskelig n\u00e5r flere prater sammen. Tegnspr\u00e5k er visuelt, og det betyr at manglende h\u00f8rsel ikke spiller noen rolle n\u00e5r vi m\u00f8tes. Vi kan kommunisere fritt p\u00e5 tegnspr\u00e5k uten \u00e5 m\u00e5tte slite for \u00e5 h\u00f8re hva som blir sagt. Vi har felles kultur og levem\u00e5te p\u00e5 tvers av landegrensene. Vi har de samme sosiale strukturene, for eksempel det at vi blinker med lysene for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet, vi roper ikke. Vi vinker til hverandre eller blinker med lysene, vi tramper i gulvet for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet. Vi har ogs\u00e5 bestemte m\u00e5ter \u00e5 kommunisere med hverandre p\u00e5. Hvis jeg vil ha kontakt med noen, s\u00e5 klapper jeg dem p\u00e5 skulderen. Det er ogs\u00e5 mange andre fellestrekk. Alt dette er universelt, selv om man har ulike tegnspr\u00e5k, som norsk tegnspr\u00e5k eller amerikansk tegnspr\u00e5k. Spr\u00e5kene utvikler seg p\u00e5 ulike steder, likevel er det mange likhetstrekk fordi tegnspr\u00e5k er visuelt. Vi har mye felles historie, i forbindelse med tegnspr\u00e5k og mye annet. Hvordan tegnspr\u00e5k har utviklet seg i ulike land, hvordan d\u00f8ve levde f\u00f8r i tiden, og hvordan d\u00f8veundervisningen har v\u00e6rt opp gjennom tidene. Hva har dagens teknologi \u00e5 si for d\u00f8ve? F\u00f8r hadde vi kanskje teksttelefon, men n\u00e5 bruker vi mobiltelefon og internett. Det har f\u00f8rt til store endringer for d\u00f8ve, hvordan man f\u00e5r tilgang til informasjon. Jeg har mange venner rundt om i verden. Hvordan kunne det g\u00e5 f\u00f8r? Det var jo mye vanskeligere \u00e5 holde kontakt. Men dette har endret seg, og vi kan lett f\u00e5 kontakt, gjennom for eksempel MSN og Facebook. Mange av dere kjenner kanskje til det. Det er veldig utbredt, og mange d\u00f8ve er p\u00e5 Facebook, s\u00e5 det er mye lettere \u00e5 holde kontakt. DET GR\u00d8NNE HUSET I KENYA I fjor reiste jeg til Kenya K-E-N-Y-A. Jeg var der p\u00e5 studietur med min h\u00f8rende klasse. Vi var der i en m\u00e5ned. Jeg hadde to fridager og benyttet muligheten til \u00e5 bes\u00f8ke K-I-B-E-R- A-slummen. N\u00e5r d\u00f8ve barn blir f\u00f8dt i slummen, ser ikke foreldrene noen fremtid for barnet. Andre ser ogs\u00e5 ned p\u00e5 familien. For de fattige er det en skam \u00e5 ha d\u00f8ve barn. De har ingen kunnskap om d\u00f8ve, s\u00e5 de skjuler barna. Mange barn blir innel\u00e5st og kan v\u00e6re det over lengre tid. Familiene har ofte flere barn, men lite mat og ressurser. Da hender det at det d\u00f8ve barnet ikke f\u00e5r like mye mat som de andre barna, det barnet har jo ingen fremtid. Mange av barna har opplevd \u00e5 bli mishandlet, og det er veldig tragisk. Det var en norsk dame som kom til Kenya, hun s\u00e5 dette og etablerte Det gr\u00f8nne huset. Da jeg var der, var det 15 d\u00f8ve barn som kom dit hver dag, eller 5 dager i uken. Der fikk de l\u00e6re seg tegnspr\u00e5k, de fikk mat og forskjellig. De fikk l\u00e6re \u00e5 lese og skrive for \u00e5 f\u00e5 et grunnlag for skolegang i fremtiden. Foreldrene f\u00e5r ogs\u00e5 komme dit for \u00e5 l\u00e6re seg tegnspr\u00e5k, og da kan de plutselig kommunisere med sitt eget barn. F\u00f8r kunne de ikke det, men n\u00e5 kan de. Det har forandret situasjonen fullstendig for barna, fra \u00e5 v\u00e6re innel\u00e5st til \u00e5 komme ut i verden. De f\u00e5r en framtid og en utdanning. Det var veldig spennende \u00e5 bes\u00f8ke dem. Et \u00e5r f\u00f8r jeg var i Kenya jobbet jeg i barnehage med norske d\u00f8ve barn som lekte og hadde det fint. Da jeg bes\u00f8kte Det gr\u00f8nne huset, s\u00e5 jeg at de\n\n\n\n7 var som helt vanlige barn, de lekte og tegnet til meg. De var s\u00e5 fine. En liten jente tegnet noe til meg. Jeg skj\u00f8nte ikke hva hun mente, da tok hun meg bort til noe som sto p\u00e5 et ark. Der sto det ord for ukedagene. S\u00e5 gikk vi gjennom tegn for ukedagene sammen. Det var kjempekoselig. Det var ogs\u00e5 en d\u00f8v l\u00e6rer der. Vi kommuniserte p\u00e5 internasjonalt tegnspr\u00e5k. Han brukte kenyansk tegnspr\u00e5k og jeg norsk, likevel kunne vi f\u00e5 kontakt og prate sammen, det var spennende. Det er veldig stor forskjell p\u00e5 vesten og resten av verden. S\u00e5 det er veldig viktig at d\u00f8ve hjelper hverandre.\n\n\n\n### HELGA EGGEB\u00d8 (ph.d.) seniorr\u00e5dgjevar ved KUN. Skeiv p\u00e5 bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f1ad318-46c8-45a7-a1ff-c3451dd3554e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Massakren_p%C3%A5_Lod_lufthavn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:46:46Z", "text": "**Massakren p\u00e5 Lod lufthavn** var et terrorangrep den 30. mai 1972 p\u00e5 Lod lufthavn, det som idag er Ben Gurion internasjonale lufthavn i Israel. Tre medlemmer av den japanske r\u00f8de arm\u00e9 utf\u00f8rte angrepet p\u00e5 vegne av Folkefronten for Palestinas frigj\u00f8ring (PFLP).\n\nLufthavnens sikkerhetsvakter var fokusert p\u00e5 muligheten for et palestinsk angrep, og ble derfor overrumplet av de japanske selvmordsterroristene; Kozo Okamoto, Tsuyoshi Okudaira og Yasuyuki Yasuda, som alle hadde f\u00e5tt oppl\u00e6ring i Baalbek i Libanon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea5b5152-206f-4da7-918c-03b2b7ccfede"} +{"url": "http://www.frukt.no/oppskrifter/alle/?type-rett=salater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:38Z", "text": " #### R\u00f8dk\u00e5lsalat med fiken og s\u00f8tpotet\n \n En spennende og pikant salat med s\u00f8tpotet, fiken, granateple og r\u00f8dk\u00e5l. En frisk god salat som enten kan serveres som en forrett eller som en egen rett. Godt som tilbeh\u00f8r er den ogs\u00e5.\n \n #### R\u00f8dbete- og k\u00e5lrotsalat\n \n Det er fantastisk \u00e5 bruke rotgr\u00f8nnsaker i salat. Her har vi brukt bakte terninger av r\u00f8dbete og k\u00e5lrot, og sammen med br\u00f8dkrutonger og litt hvit geitost s\u00e5 blir det en mettende og kjempegod salat du gjerne kan servere til middag.\n \n #### Linsesalat med avokado\n \n - \n \n #### Bulgursalat med bakte rotgr\u00f8nnsaker\n \n Rotgr\u00f8nnsaker som blir bakt i ovn med olivenolje, blir ekstra gode p\u00e5 smak. Her har vi brukt gulr\u00f8tter, persiller\u00f8tter, r\u00f8dl\u00f8k og sukkererter, og samme fremgangsm\u00e5te kan brukes p\u00e5 andre rotgr\u00f8nnsaker. Pr\u00f8v deg frem. Bulgur gj\u00f8r salaten ekstra mettende.\n \n #### Quinoasalat med sukkererter og kylling\n \n Quinoa er et fr\u00f8 som er glutenfrie og dessuten inneholder det nesten like mye protein som biff. Bland fr\u00f8ene med gr\u00f8nnsaker til en n\u00e6rings- og smaksrik matsalat.\n \n #### Kremet brokkolisalat\n \n #### Brokkolisalat med romanesco og valn\u00f8tter\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4da59069-5c08-4545-8104-5c4ec17a0541"} +{"url": "http://www.flixfilmer.no/belgica/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:57Z", "text": "# Belgica\n\n**Date:** 15/04/2016 | Ingen kommentarer\n\n \n\n\n**Utgitt**: 2016 \n**Sjangere**: Drama \n**Regiss\u00f8r**: Felix van Groeningen \n**Medvirkende**: Stef Aerts, Tom Vermeir, Stefaan De Winter, Dominique Van Malder \n**Spr\u00e5k**: Flemish, Dutch \n**IMDB-karakter**: 6.8 \n \n**Handling** : To br\u00f8dre blir medeiere av en liten nattklubb og gj\u00f8r den til byens kuleste utested. Suksessen har imidlertid sin pris.\n\nBelgica hadde premiere p\u00e5 Netflix Norge den 15. April, 2016. Etter denne datoen g\u00e5r det ofte 6-12 m\u00e5neder f\u00f8r Belgica kan bli fjernet fra streamingtjenesten eventuelt at det kommer nye avsnitt \u2013 dersom tittelen er en serie. Dette er kun veiledende basert p\u00e5 erfaringer. \n \n \n\nFlixfilmer er omtalt i f\u00f8lgende medier: \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2b6c078-9637-4da2-a658-bc07e0d94320"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/h%C3%A5kon-jarl-frans-arne-stylegar-9788243005792", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:35:00Z", "text": "##### Omtale H\u00e5kon Jarl\n\n Ladejarlen H\u00e5kon Sigurdsson fremst\u00e5r i de bevarte kildene i et eventyrets skj\u00e6r. Han er prototypen p\u00e5 en vikinghersker - sterk og vakker, en ivrig forsvarer av tradisjonell religion og en stor kriger. Men jarlen som selv hadde seksten jarler under seg, er ikke uten m\u00f8rkere sider, og det er disse som til slutt blir hans bane. Sagaene veksler mellom \u00e5 kalle ham \"den mektige\" og \"den onde\". \n \nI denne boken m\u00f8ter vi H\u00e5kon b\u00e5de som vikingleder og de facto konge i Norge p\u00e5 slutten av 900-tallet. Ved hjelp av s\u00e5 vel arkeologisk som skriftlig kildemateriale trekkes det opp et nytt bilde av ladejarlene som et herskerdynasti med egen makt og politiske ambisjoner, og som en konkurrent til de \u00f8stnorske ynglingene. Den mektige H\u00e5kon Jarl p\u00e5 Lade skildres ikke bare som viking, kvinnebed\u00e5rer og riksstyrer, men ogs\u00e5 som statsbygger, bygrunnlegger og kulturell fornyer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "800f9801-50ef-4918-b904-8c1e987c8050"} +{"url": "https://www.maxbo.no/huggjern-424p-10-mm-bahco-424p-10-bahco-p826263", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:33Z", "text": "Huggjern 10mm. Profesjonelt huggjern spesielt utformet for b\u00e5de presisjonsarbeid og krevende arbeid for snekkeren. Med spesialutformet, to-komponents skaft for bedre grep og maksimal kontroll. Presisjonsslipt blad for maksimal skarphet. Herdet for h\u00f8y holdbarhet og lang levetid. Slipt, hvesset og klar til bruk Leveres med slire som beskytter huggjernet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c0cf4d0-58b7-4459-a96a-659c6175869e"} +{"url": "https://sml.snl.no/stamcelle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:41:33Z", "text": "# stamcelle\n\n \n \n Joel Glover\n \n Universitetet i Oslo\n\nStamcelle, en celle som kan gjennomg\u00e5 selvfornyende celledeling og gi opphav til spesialiserte differensierte celler. Ved selvfornyende mener man at ved celledeling blir minst en av dattercellene en stamcelle, mens den andre kan bli til en differensiert celle (eller en stamcelle). Slik kan en stamcelle gi opphav til mange differensierte celler. Celler som gir opphav til differensierte celler uten selvfornyende celledeling kalles gjerne progenitorceller. Flere typer stamceller er blitt definert ut ifra potensialet til \u00e5 danne ulike typer differensierte celler og n\u00e5r og hvor i kroppen de finnes. N\u00e5r det gjelder potensial skiller man mellom *pluripotente stamceller*, som kan gi opphav til alle eller bortimot alle celletyper i kroppen, *multipotente stamceller*, som kan gi opphav til flere celletyper, og *unipotente stamceller*, som kan gi opphav til bare en celletype. N\u00e5r det gjelder tid og beliggenhet, skiller man mellom *embryonale stamceller*, som finnes ved sv\u00e6rt tidlige embryonale stadier (blastocyst), og *somatiske stamceller*, som finnes i en fullt utviklet organisme.\n\n## Embryonale stamceller\n\nEmbryonale stamceller har vist seg \u00e5 v\u00e6re pluripotente. Tar man en embryonal stamcelle fra en blastocyst og setter den i en annen blastocyst, vil den ene transplanterte stamcelle kunne gi opphav til hele kroppen. Denne evnen brukes i forbindelse med fremstilling av transgene dyr, der en eller noen f\u00e5 embryonale stamceller med en bestemt genetisk sammensetning settes inn i en blastocyst med en annen genetisk sammensetning.\n\n## Somatiske stamceller\n\nSomatiske stamceller har vist seg \u00e5 v\u00e6re enten multipotente eller unipotente, alt etter hvilke vevstyper de gir opphav til. Det har lenge v\u00e6rt kjent at somatiske stamceller finnes i enkelte av kroppens organer, slik som hud, tarm, og benmarg, der proliferasjon og dannelse av nye celler er n\u00f8dvendig gjennom hele livet for \u00e5 motvirke slitasje og tap av celler. I l\u00f8pet av de siste f\u00e5 \u00e5rene har det vist seg at mange andre, og kanskje alle organer i kroppen, ogs\u00e5 inneholder somatiske stamceller. Disse danner en kilde for nye celler som trolig utnyttes i mindre grad fordi celletap ikke er en normal del av organfunksjon. Allikevel er det tegn p\u00e5 at disse stamcellene kan spille en viktig rolle. For eksempel, somatiske stamceller finnes i hjernen, og hos laverest\u00e5ende pattedyr og lavere virveldyrarter danner de nye nerveceller i forbindelse med l\u00e6ring og restitusjon etter skader. Hvorvidt somatiske stamceller som finnes i menneskehjernen gj\u00f8r det samme er kontroversielt.\n\n## Stamcelleforskning\n\nB\u00e5de embryonale stamceller og somatiske stamceller hos menneske er blitt gjenstand for atskillig forskning som tar sikte p\u00e5 \u00e5 bruke stamcellene til reparasjon av skader eller sykdom. Embryonale stamceller er i denne forbindelsen av st\u00f8rst interesse, fordi de er pluripotente, og fordi de kan etableres som cellelinjer med praktisk talt uendelig proliferasjonsevne. Men det finnes b\u00e5de etiske og tekniske problemer forbundet med bruk av embryonale stamceller. Blant annet m\u00e5 deres differensiering styres n\u00f8ye for \u00e5 unng\u00e5 ukontrollert vekst og utilsiktet tumordannelse. I tillegg er de i utgangspunktet ikke vevsforlikelige med andre enn fosteret de stammer fra, og vil kunne skape avst\u00f8tningsreaksjoner i pasienter etter transplantasjon. Derfor er somatiske stamceller hentet fra pasienten selv (*autologe stamceller*) betraktet som en alternativ strategi. Autolog stamcelletransplantasjon har v\u00e6rt i bruk i mange \u00e5r i forbindelse med forstyrrelser i det hematopoietiske system. Somatiske stamceller er som nevnt ikke pluripotente, og deres potensial har lenge v\u00e6rt ansett for \u00e5 v\u00e6re begrenset til de celletypene som h\u00f8rer til organet de befinner seg i. Stor interesse er derfor knyttet til nyere studier som viser at somatiske stamceller under eksperimentelle betingelser kan oppn\u00e5 et utvidet potensial.\n\nDen store forskningsaktiviteten rundt b\u00e5de embryonale og somatiske stamceller har dannet grunnlag for forsiktig h\u00e5p om at s\u00e5kalt \u00abregenerativ medisin\u00bb, basert p\u00e5 erstatning av tapte eller syke celler med stamcellederiverte celler, i fremtiden vil kunne bli et viktig supplement til eksisterende behandlinger for en rekke sykdommer.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Glover, Joel. (2016, 13. oktober). Stamcelle. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/stamcelle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67fa6f05-135b-4679-9d2b-b0d1ae602509"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/menn/article1625157.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:28:23Z", "text": "# man braid\n\n## Gutter, n\u00e5 m\u00e5 dere l\u00e6re dere \u00e5 flette h\u00e5ret\n\n### Nei, det er ikke bare for jenter.\n\n\n\nMED MAN BRAID: Enok Groven, kjent fra NRK-realityserien Anno og vinneren av \"\u00c5rets deltaker\"-pris under \u00e5rets Gullruten med \"man braids\". \u00a9 FOTO: Stella Pictures\n\nTove Eggen,\n\nOppdatert 14.10.15\n\nPublisert 14.10.15\n\nDe siste \u00e5rene ser vi en stor utvikling av mannlig grooming, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder skjegg og h\u00e5rsveis.\n\n**- Vi blir mer og mer inspirerte av kjendiser som t\u00f8r \u00e5 eksperimentere med looken sin, og det er endelig lov \u00e5 ville se bra ut, sier eier og senior art director ved Adam og Eva Grensen, Eirik Thorsen.**\n\nEnok Groven, kjent fra NRK-realityserien Anno og vinneren av \"\u00c5rets deltaker\"-pris under \u00e5rets Gullruten, er lett gjenkjennbar med sin lange manke. Noe han ogs\u00e5 ofte viser frem under sine modelloppdrag rundt om i verden.\n\n\\- Jeg tror menn har begynt \u00e5 v\u00e5ge mer, og det er en god ting\\! I tillegg til sosiale medier som tillater at nye trender raskere n\u00e5r v\u00e5rt lille land, kommer nok inspirasjonen ogs\u00e5 fra tv-serier som Game of Thrones og Vikings.\n\n### \\#Manbraid\n\nOg en av de nye trendene n\u00e5, er *man braid.* H\u00e5rtrenden man bun som vi har sett mye av tidligere har med andre ord har f\u00e5tt konkurranse.\n\nN\u00e5 viser menn over hele verden hvordan de fletter h\u00e5ret sitt; b\u00e5de i korte og lange frisyrer, og aller helst med klassiske franske fletter som kan minne om \"corn-rows\".\n\nI skrivende stund har hashtaggen \\#manbraid 4731 innlegg. Den nye trenden har f\u00e5tt mye oppmerksomhet, p\u00e5 b\u00e5de godt og vondt.\n\nGroven stilte selv med lange fletter under prisutdelingen av \u00e5rets Gullruten.\n\n**- Fletter er b\u00e5de fint \u00e5 se p\u00e5, og praktisk til \u00e5 holde h\u00e5ret borte fra ansiktet under trening og praktisk eller tungt arbeid. I tillegg er det veldig kjekt \u00e5 kunne gj\u00f8re litt forskjellige ting med h\u00e5ret sitt.**\n\nHan forteller at det var moren hans som begynte \u00e5 flette h\u00e5ret hans.\n\n\\- Hun mente jeg s\u00e5 bedre ut med h\u00e5ret bort fra ansiktet. S\u00e5 jeg f\u00e5r stort sett hjelp av henne eller venninner. Ellers tyr jeg til en *man bun*, s\u00e5 det er p\u00e5 tide at jeg l\u00e6rer meg \u00e5 flette selv, sier Groven til Klikk Mote.\n\n\n\n \nMAN BRAID: - Jeg gir Enok Groven tommelen opp for den lange flette-looken hans under Gullruten, sier eier og senior art director ved Adam og Eva Grensen, Eirik Thorsen. Bildet er Grovens eget fra Gullruten i \u00e5r. \u00a9 FOTO: Privat\n\nThorsen syns at en flettefrisyre kan v\u00e6re kul, men ogs\u00e5 tidvis overanstrengt.\n\n\\- Jeg gir Enok Groven tommelen opp for den lange flette-looken hans under Gullruten, og det er viktig at man styler h\u00e5ret sitt akkurat som man selv vil. Men ser du ikke ut som Jared Leto, kan en overfancy *man braid* fort se litt rart ut.\n\n\\- Personlig liker jeg best en avslappet, maskulin frisyre p\u00e5 menn og det kan jo diskuteres hvorvidt fletter er akkurat det, legger Thorsen til.\n\n### Hvordan flette\n\nOg, tenker du at fletting ser vanskelig ut, vil det nok ta en del \u00f8ving og hjelp i begynnelsen for \u00e5 f\u00e5 det til.\n\n**- \u00d8velse gj\u00f8r mester, og ikke forvent at det blir perfekt f\u00f8rste gangen du pr\u00f8ver deg p\u00e5 en flette. Be fris\u00f8ren din vise deg noen triks, eller hiv deg inn i Youtube-videoer som viser deg flettene trinn for trinn, sier Thorsen.**\n\n### Ikke vask h\u00e5ret\\!\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re jobben lettere for deg selv, tipser fris\u00f8ren om at det spesielt er \u00e9n ting du m\u00e5 huske p\u00e5.\n\n**- Ikke flett h\u00e5ret p\u00e5 nyvasket h\u00e5r \u2013 det blir for glatt og vil konstant falle ut.**\n\nGroven er helt enig.\n\n\\- Jeg tror det beste stellet for h\u00e5ret er \u00e5 v\u00e6re mye utend\u00f8rs. I tillegg vasker jeg h\u00e5ret sjeldent, med mindre jeg er p\u00e5 oppdrag i Paris eller Milano. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 minske fotavtrykket mitt p\u00e5 milj\u00f8et, og da er mindre dusjing en god ting\\!\n\nEr du typen som m\u00e5 dusje daglig, kan du gjerne bruke litt h\u00e5rstylingprodukter i h\u00e5ret f\u00f8r flettingen. Det gi fingrene og flettene noe \u00e5 holde fast i.\n\n og Nike, kr 1295 (t.h.).\")\n\n### Kan du forskjellen p\u00e5 joggesko og sneakers?\n\n. Hansker fra Hestra, kr 700. Simon, bakerst: Solbriller fra Barton Perreira, kr 3950. Jakke fra Hugo Boss, kr 6300.\")\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\nT\u00f8rr hud, akne, porer... Dette gj\u00f8r du med hudproblemene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e3ea4c6-ee86-4cf7-8f99-dd6a9ff07c36"} +{"url": "http://1885.no/info/skodje-kommune", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:29Z", "text": "**Oppdater din informasjon.** Har vi registrert korrekt informasjon p\u00e5 din bedrift? Her kan du oppdatere din informasjon eller legge til s\u00f8keord for \u00e5 \u00f8ke synligheten til din bedrift. Oppdater eller legg til opplysninger. \n\n\u00a0\n\nBeskrivelse\n\nSkodje Kommune er et KOMM stiftet januar 1970 som driver innen \"generell offentlig administrasjon\". \nSelskapet holder til i Niusvegen 1 i Skodje og kan kontaktes via telefon 70\u00a024\u00a040\u00a000. Daglig leder i Skodje Kommune er Bente Glomset Vikhagen og selskapet er registrert med 797 ansatte. For mer informasjon om selskapet og deres produkter/tjenester, bes\u00f8k deres hjemmeside.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a0ac034-97b8-480e-b227-ee4d4aa0d53e"} +{"url": "http://no.harrypotter.wikia.com/wiki/Fly", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:37:01Z", "text": "## Fandom\n# Fly\n\n\n\n**Molly Wiltersen**: \"*Arthur, er det deg?*\" \n\n**Arthur Wiltersen**: \"*Ja. Men det ville jeg jo sagt om jeg var d\u00f8dseter \u00f2g, skatt. S\u00e5 still sp\u00f8rsm\u00e5let\\!*\"\n\n**Molly Wiltersen**: \"*\u00c5, alvorlig talt...*\"\n\n**Arthur Wiltersen**: \"*Molly\\!*\"\n\n**Molly Wiltersen**: \"*Ja vel da, ja vel... Hva er ditt h\u00f8yeste \u00f8snke?*\"\n\n**Arthur Wiltersen**: \"*\u00c5 finne ut hvordan fly kan holde seg i lufta.*\"\n\n\u2014 Molly og Arthur Wiltersen sjekker hverandres identiteter under Den andre trollmannskrigen^(\\[src\\])\n\nEt **fly** er et gompe-luftfart\u00f8y med vinger som beveger seg framover med hjelp av en jetmotor eller propeller.\n\nP\u00e5 kvelden den 1. september 1992, passerte Harry Potter og Ronald Wiltersen et fly mens de fl\u00f8y en forhekset Ford Anglia til Galtvort borgen, i Skottland.\n\nDet er Arthur Wiltersens h\u00f8yeste \u00f8snke \u00e5 finne ut hvordan fly flyr og holder seg i lufta.\n\n - *Harry Potter og De vises stein* (F\u00f8rste opptreden) (Modell)\n - *Harry Potter og Mysteriekammeret (video spill)*\n - *Harry Potter og Fangen fra Azkaban (video spill)*\n - *Harry Potter og Halvblodsprinsen* (Kun nevnt)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a21a4db5-04ab-4548-bf03-3fe577a12308"} +{"url": "https://test.no/siemens-eq6-series-700", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:22Z", "text": "\n# Siemens EQ. 6 Series 700\n\nEspressomaskin: Siemens EQ. 6 Series er en elegant maskin i rustfritt st\u00e5l som krever lite vedlikehold. Den er enkel i bruk, og gir beskjed i god tid dersom den m\u00e5 etterfylles med vann. I testene scorer den h\u00f8yt p\u00e5 funksjonalitet, smak og design. Den gir god verdi for pengene.\n\nUnder kan du lese mer om hvordan Siemens EQ. 6 Series 700 er blitt tatt imot av testkildene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "529bebe4-7737-4c3b-97cb-dc3f2cf0c087"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/musikk/like-a-melody-hanne-s%C3%B8rvaag-9788292494523", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:31:16Z", "text": "##### Omtale Like a melody\n\n Denne boka er til deg som synger. Den er til deg som spiller piano eller gitar. Til deg som er - eller dr\u00f8mmer om \u00e5 bli - l\u00e5tskriver. Til deg som er fan. Eller til deg som simpelthen bare er opptatt av musikk. Her er noter og akkorder p\u00e5 et utvalg av mine utgitte l\u00e5ter. Og noen fortellinger om hvordan de ble til. Jeg har reist rundt og jobbet med utrolig talentfulle artister, l\u00e5tskrivere og produsenter, og dette er min samlede l\u00e5tskatt s\u00e5 langt. Erfaringer i livet har inspirert meg til \u00e5 skrive disse sangene, og jeg blir glad hver gang noen sier at de kjenner seg igjen i l\u00e5tene mine. Jeg h\u00e5per du vil sette like stor pris p\u00e5 \u00e5 synge og spille dem som jeg har satt pris p\u00e5 \u00e5 skrive dem. Alt godt\\! Hanne S\u00f8rvaag\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4731818-ea4b-4ab9-9890-6728ba86bd27"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/satser-hardt-pa-ikt/19.12788", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:34Z", "text": "## Satser hardt p\u00e5 IKT\n\n\n\n\u00a0\nStovner videreg\u00e5ende skole satser spesielt p\u00e5 \u00e5 bruke IKT i undervisningen. Elevene har hver sin stasjon\u00e6re datamaskin. De har ogs\u00e5 anledning til \u00e5 surfe p\u00e5 Internett i kantina.\n\nSkrevet av: \nIna Ny\u00e5s Moe\n\nPublisert: \n23.01.2008 kl 10:23\n\n\u00a0- Det er bra at vi bruker datamaskiner i undervisningen. Jeg bruker pc-en til b\u00e5de lekser og andre ting, sier Per Magnar Lien Jacobsen.Han sitter ved datamaskinen i et av skolens mange datarom sammen med kameraten David \u00c5sen. - Det er bra med databasert oppl\u00e6ring. Jeg bruker datamaskinen i de fleste fag, forteller \u00c5sen. Stovner videreg\u00e5ende skole satser spesielt p\u00e5 bruk av IKT i undervisningen. Alle elever har hver sin stasjon\u00e6re datamaskin, og i h\u00f8st fikk elevene p\u00e5 tredje trinn splitter nye flatskjermer. I kantina er det ogs\u00e5 satt opp datamaskiner s\u00e5 du kan g\u00e5 inn p\u00e5 Internett i lunsjen. - Den \u00f8kte bruken av IKT har f\u00f8rt til at vi har et lavere frafall av elever. Det er dessuten flere som gjennomf\u00f8rer og gj\u00f8r det bra. Vi ser at dette er en sterk utvikling i positiv retning. Kombinasjonen av databruk og formidling i klasserommene er n\u00f8kkelen til suksess, mener assisterende rektor Arvid Helland.Leksehjelp og fagdagerStovner videreg\u00e5ende er en av seks videreg\u00e5ende skoler som tilbyr elevene leksehjelp etter skoletid. - Det kommer b\u00e5de elever fra ungdomsskolen og videreg\u00e5ende for \u00e5 delta p\u00e5 leksehjelpen. De f\u00e5r hjelp av b\u00e5de l\u00e6rere og tidligere elever som synes det er g\u00f8y \u00e5 undervise, forteller Helland.Han er ogs\u00e5 forn\u00f8yd med at timeplanen til elever som g\u00e5r p\u00e5 studiespesialisering (tidligere kalt allmenne fag) er inndelt i fagdager. Dette betyr at de kun har ett av de store fagene om dagen. Skolen har ogs\u00e5 opprettet egne fagteam hvor l\u00e6rerne som driver med de samme fagene samarbeider tett.- Vi har f\u00e5tt tilbakemeldinger om at elevene synes det er bra med fagdager. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r de ett fag \u00e5 konsentrere seg om i l\u00f8pet av dagen, sier Helland. Skolen har f\u00e5tt et st\u00f8rre antall l\u00e6rere de siste \u00e5rene. Det har f\u00f8rt til at elevene er fordelt utover sm\u00e5 klasser med 15 elever i hver gruppe. Skole\u00e5r i LondonStovner videreg\u00e5ende skole er den eneste skolen i Oslo som hvert \u00e5r sender en klasse til London. Tilbudet er noe skolen satser sterkt p\u00e5.- Studietilbudet i London er veldig popul\u00e6rt. Vi har hatt tilbudet i \u00e5tte-ni \u00e5r. Hvert \u00e5r sender vi en klasse med 30 elever som blir undervist av b\u00e5de engelske og norske l\u00e6rere, sier Arvid Helland.Annett Iren Nordli og Mari Kolstad er to av dem som har tilbrakt ett skole\u00e5r p\u00e5 Hammersmith And West-London College i England. De bodde hos engelske vertsfamilier.- Det var spennende og l\u00e6rerikt \u00e5 v\u00e6re i London, mener jentene.De synes at de har l\u00e6rt mye, b\u00e5de faglig og om seg selv. - Vi vokser fort fordi det ikke er noen som tar vare p\u00e5 oss p\u00e5 samme m\u00e5te som hjemme. Vi m\u00e5 selv passe p\u00e5 \u00f8konomien og ta vare p\u00e5 oss selv, sier Nordli.- Ja, vi har blitt mer selvstendige, bekrefter Kolstad.\n\n## VM-fest p\u00e5 Ammerudhjemmet\n\n - Ammerudhjemmet\n - \nI anledning starten p\u00e5 VM i ski og at Ammerudhjemmet har f\u00e5tt seg b\u00e5lpanne, samlet de beboerne ute for en liten fest med toddy og kaffe rundt b\u00e5let.\n\n\n\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\n## \u2013 Viktig \u00e5 rydde ellers blir det rotete\n\n - Rusken\nRusken tok turen til Grorud bydel for en barnehageturn\u00e9 sammen med varaordf\u00f8rer Khamshajiny \u00abKamzy\u00bb Gunaratnam (Ap). Der traff de super-rydderne fra Ammerud.\n\nDet er f\u00e5 kaf\u00e9eiere som t\u00f8r \u00e5 satse p\u00e5 en ordentlig hjemmelaget meny p\u00e5 et kj\u00f8pesenter, men det har eieren av Caf\u00e9 Aqua p\u00e5 Linderud turt \u00e5 gj\u00f8re.\n\n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n\u00a0\n## Stas med filmpremiere\n\n - \n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12ba5186-bd07-44b9-8c21-f93d1baeb5c3"} +{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/6403-fraktmetoder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:21Z", "text": "Startet av PH/Blankbil, 17 Juni, 2010 \n\nSkrevet 17 Juni, 2010\n\nHei,\n\nHolder p\u00e5 \u00e5 endre litt p\u00e5 porto/frakt.\n\nSkal ordne det slik at det regnes ut automatisk hva frakten blir s\u00e5 det blir mere rettferdig for alle parter.\n\nBlir jo litt feil at en som f.eks kj\u00f8per 30l prickbort skal betale det samme i frakt som en som kj\u00f8per Dodo Juice voks som veier 300gram.\n\nBrevpost blir ogs\u00e5 lagt til som valg, s\u00e5 da slipper dere \u00e5 sende pm/mail p\u00e5 dette. Da regner den selv ut om dette g\u00e5r eller ikke.\n\nH\u00e5per dere syns dette er greit.\n\nH\u00e5per at dette er i orden om ett par dager.\n\n\n\nSkrevet 17 Juni, 2010\n\nSammtidig b\u00f8r man kanskje sk\u00e5ne de som handler aller mest (snakker om flere tusen kroner og mange kg. her n\u00e5) siden man kanskje burde hatt fri frakt for kj\u00f8p over en viss sum...?\n\nUansett, s\u00e5 synes jeg det er en mer rettferdig l\u00f8sning du er inne p\u00e5. Kj\u00f8per man bare en voks, s\u00e5 b\u00f8r man jo ikke betale over 100-lappen for forsendelsen synes jeg...\n\nMen kanskje en liten gullerot til dem som bestiller veldig mye...?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7a09c59-d368-4f68-8f57-e78b3ed6a26f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Snus-slar-rulletobakk-239542b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00487-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:24Z", "text": "# Snus sl\u00e5r rulletobakk\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:59\n\nPublisert: 25.nov.2009 08:29\n\n \nFor f\u00f8rste gang selges det mer snus enn rulletobakk i Norge. Fra juli 2008 til og med juni 2009 ble det solgt 1.065 tonn snus og 1.007 tonn rulletobakk her i landet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet er ny rekord for snus og f\u00f8rste gang det blir omsatt mer snus enn rulletobakk i Norge, skriver Dagens Medisin.\n\nTallene er hentet fra Sirus-rapporten \"Rusmidler i Norge 2009\".\n\nSnusomsetningen har \u00f8kt kraftig de siste \u00e5rene, og det selges n\u00e5 nesten tre ganger s\u00e5 mye snus som i 2000 da omsetningen var p\u00e5 368 tonn. Salget av rulletobakk er mer enn halvert i den samme perioden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c32f87e-8113-4e9c-ba7c-8e0b9d2bf6ca"} +{"url": "http://www.denkulturelleskolesekken.no/nyheter/2016/1/13/frste-kunstnernettverksmte-gjennomfrt-i-bergen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:27Z", "text": "\n\nDen kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge f\u00e5r m\u00f8te profesjonell kunst og kultur av alle slag.\n\nKristian Andaur\n\n\n\nAdele Duus viser fram fra sin DKS-produksjon. Foto: Kari Vik, Hordaland Fylkeskommune\n\nDen 10. september ble det avholdt et nettverksm\u00f8te i Bergen for kunstnere som arbeider for DKS i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.\n\nM\u00f8tet var det f\u00f8rste i sitt slag og samlet kunstnere fra alle kunstneriske retninger og sjangre.\n\nI l\u00f8pet av dagen informerte DKS-sekretariatet om Den kulturelle skolesekken, og de tre fylkene, samt Bergen kommune, presenterte sine DKS-ordninger. Tre l\u00e6rere kom og snakket om Den kulturelle skolesekken fra et skoleperspektiv. Deretter presenterte 10 kunstnere prosjekter de har i Den kulturelle skolesekken. Her var mange ulike uttrykk representert, og vi fikk oppleve alt fra steinalderredskaper til sirkusartister.\n\nArrangementet ble avsluttet med diskusjoner i mindre grupper hvor ulike problemstillinger knyttet til livet som kunstner i Den kulturelle skolesekken ble debattert .\n\nDette vil vi gj\u00f8re igjen\\! \nResponsen fra deltakerne p\u00e5 nettverksm\u00f8tet har v\u00e6rt sv\u00e6rt positiv. Mange har gitt uttrykk for at de har savnet en m\u00f8teplass for kunstnere som arbeider med DKS. De er derfor glade for et arrangement som gir kunstnerne i DKS muligheten til \u00e5 m\u00f8tes og knytte kontakter p\u00e5 tvers av fylker og sjangre. I en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse gjort i etterkant av arrangementet oppgir 94 % av de spurte at de ville delta p\u00e5 et lignende arrangement igjen. Dette forteller oss at grunnlaget er til stede for \u00e5 arbeide videre med \u00e5 etablere flere slike m\u00f8teplasser for kunstnerne i Den kulturelle skolesekken.\n\nKristian Andaur\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ddabf6a-2a56-4399-8419-dc147ca862c2"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Brennhet-lavefest-pa-Eikerapen-403376b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:07:44Z", "text": " - \n \n L\u00c5VEFEST: Det var god stemning da Erlend Ropstad spilte p\u00e5 L\u00e5ven. FOTO: Hans Edward Hammonds \n\n# Brennhet l\u00e5vefest p\u00e5 Eikerapen\n\nErlend Ropstad, T\u00f8nes og DDE p\u00e5 Eikerapen fredag. \u2014 Jeg ble sjokkert f\u00f8rste gang jeg kom hit, sier T\u00f8nes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43c9c325-9349-478a-ade1-2705b1933b40"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article773317.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:24Z", "text": "## Romantikk hele \u00e5ret\n\n### Hold liv i forholdet i hverdagen\\! V\u00e5r coach tipser deg og kj\u00e6resten.\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 28.2.11\n\nI Kvinneguidens selvhjelp-serie vil coach Annika Richardsen, den f\u00f8rste sertifiserte veilederen i Mia T\u00f6rnbloms metode her i Norge, veilede deg mot en bedre og lykkeligere hverdag. \n \nUkens tema handler om romantikk i hverdagen. \n \nValentinerdagen kom og gikk i februar, men coachen mener at romantikk b\u00f8r v\u00e6re i fokus mer enn en dag i \u00e5ret. \n \n**Romantikk i ulike faser** \n \n\\- Forhold har ulike faser, og i begynnelsen kommer romantikk i mengder ofte helt av seg selv. Man ser kj\u00e6resten gjennom rosa briller og fortolker gjerne alt i et positivt lys, og fors\u00f8ker ogs\u00e5 \u00e5 fremstille seg selv som best mulig p\u00e5 alle m\u00e5ter, mener Annika. \n \nOppmerksomheten er konstant rettet mot den du er forelsket i og det meste er romantisk, og den minste lille bekreftelse eller blikk gir lykkehormonene oppsving. \n \n\nEtter hvert som dere er mer p\u00e5 plass og trygg i forholdet, senker man kravene mer til seg selv, og g\u00e5r inn i det \u00e5 bli ordentlig kjent med hverandres ulike sider; \n \n\\- Det som var sjarmerende, sm\u00e5 uvaner f\u00f8r, fortsetter ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re sjarmerende. I etableringsfasen av et forhold er det mange vaner som dannes ogs\u00e5 for hvor mye romantikk det blir fremover, sier Annika. \n \n**Oppmerksomhet og bekreftelse** \n \n\\- Alle trenger bekreftelse, for noen kan det mest romantiske v\u00e6re at man \"blir sett\" uavhengig av dag og anledning, det at kj\u00e6resten legger bevisst merke til hvordan du har det, og viser interesse for deg og dagen din. Det \u00e5 gi gjennomtenkte kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ringer og ikke bare alltid si det samme eller slenge ut \"glad i deg\" som en vane, kan utgj\u00f8re stor forskjell. \n \n**Dette utgj\u00f8r forskjellen** \n \nDet er hverdagsromantikken som utgj\u00f8r den store forskjellen i hvor glade og trygge vi f\u00f8ler oss. \n \n\\- Gi god oppmerksomhet med komplimenter, kj\u00e6rtegn, smil og blikk. Hva med en lapp p\u00e5 baderomsspeilet eller i matpakken? Det \u00e5 ha viljen og intensjonen om \u00e5 ut\u00f8ve romantikk i hverdagen, gj\u00f8r at stemningen holdes mer oppe og gj\u00f8r det enklere \u00e5 g\u00e5 over i intimitet n\u00e5r det er \u00f8nskelig, mener coachen. \n \nVidere tipser hun om sjener\u00f8sitet i hverdagen:\n\n - For noen krever det bevisst vilje og innsats \u00e5 gi bekreftelse til partneren.\n - Om begge er bevisste p\u00e5 \u00e5 gi, gj\u00f8r det at dere har en felles platform og forventningsniv\u00e5et er kjent for begge.\n - Gjennom \u00e5 ta ansvar for din del av den romantiske stemningen, er det lettere for partneren \u00e5 f\u00f8lge etter ditt eksempel en annen gang.\n - De aller fleste blir glade for \u00e5 f\u00e5 blomster uavhengig av merkedag.\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nKristine Angvik\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fc29082-ec81-4f38-8efe-e9c0c98e7370"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2021443/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00588-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:29Z", "text": " 23 Hva ble testet? \u2022Hvor mye leserne husker \u2022Hvor mange feil de gj\u00f8r \u2022Hvor lang tid de bruker \u2022Hvor lett det er \u00e5 finne innholdet \n\n 27 1. Objektivt spr\u00e5k \u2022Nebraska has several attractions. In1996, some of the most-visited places were Fort Robinson State Park (355,000 visitors), Scotts Bluff National Monument (132,166), Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000), Carhenge(86,598), Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002), and Buffalo Bill Ranch State Historical Park (28,446). \u202227% forbedring , Scotts Bluff National Monument (132,166), Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000), Carhenge(86,598), Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002), and Buffalo Bill Ranch State Historical Park (28,446). \u202227% forbedring.\") \n\n 28 2. Lett \u00e5 skumlese \u2022Nebraska is filled with internationally recognized attractions that draw large crowds of people every year, without fail. In 1996, some of the most popular places were: \u2022Fort Robinson State Park (355,000 visitors) \u2022Scotts Bluff National Monument (132,166) \u2022Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000) \u2022Carhenge (86,598) \u2022Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002) \u2022Buffalo Bill Ranch State Historical Park \u2022Scotts Bluff National Monument (132,166) \u2022Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000) \u2022Carhenge (86,598) \u2022Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002) \u2022Buffalo Bill Ranch State Historical Park.\") \n\n 29 2. Lett \u00e5 skumlese \u2022Nebraska is filled with internationally recognized attractions that draw large crowds of people every year, without fail. In 1996, some of the most popular places were: \u2022Fort Robinson State Park (355,000 visitors) \u2022Scotts Bluff National Monument (132,166) \u2022Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000) \u2022Carhenge (86,598) \u2022Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002) \u2022Buffalo Bill Ranch State Historical Park \u202247% forbedring \u2022Scotts Bluff National Monument (132,166) \u2022Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000) \u2022Carhenge (86,598) \u2022Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002) \u2022Buffalo Bill Ranch State Historical Park \u202247% forbedring.\") \n\n 50 3. Den omvendte pyramiden \u2022Plasser det du \u00f8nsker at brukerne skal f\u00e5 med seg helt i starten av teksten. Siden presenterer du detaljer og bakgrunnsinformasjon. \u2022Tenk tabloidavis \u2013 der skrives det alltid p\u00e5 denne m\u00e5ten. \u2022Bruk ingresser for \u00e5 oppsummere hovedpoenget p\u00e5 toppen av siden. \n\n 72 8. Begrens bruken av lenker \u2022Bruk lenker med m\u00e5te \u2022Samle nyttige lenker p\u00e5 ett sted p\u00e5 siden \u2022Skriv meningsb\u00e6rende lenketitler, slik at brukerne skj\u00f8nner hvor de peker \u2022Si fra hvis en lenke f\u00f8rer til en ekstern side \n\n 73 Lenker er distraherende for brukerne. Det er derfor ikke lurt \u00e5 skrive et avsnitt, for s\u00e5 \u00e5 fylle det med en mengde invitasjoner til brukeren om \u00e5 bes\u00f8ke andre nettjenester. Da vil brukeren forsvinne andre steder f\u00f8r du vet ord av det. Eksempler \u2022Ikke slik: Klikk her for \u00e5 lese min CV \u2022Men slik: Les min CV \u2022Ikke slik: Klikk her for \u00e5 se p\u00e5 bilder fra ferien. \u2022Men slik: Bilder fra Marokko. \n\n 83 Bedre lavenergihus Vanlige hus bruker mye energi b\u00e5de til ventilasjon, oppvarming og belysning. Ved NTNU forsker arkitekter og bygningsingeni\u00f8rer p\u00e5 framtidsrettede, milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger. Stor vindus\u00e5pning til dagslys, romslig takh\u00f8yde for mindre ventilasjon og planl\u00f8sninger med midtkorridor og kontorrom mot hver fasade er stikkord for bedre offentlige bygg. Moderne teknologi gir bedre vinduer, superisolerende konstruksjoner og systemer som bringer dagslyset lenger inn. \n\n 84 \n\n 85 Tre \u2013 mulighetenes materiale Tre er et levende materiale med en varm og vakker overflate. Tre er det eneste byggematerialet som er naturlig fornybart, og tre binder en klimagass som karbondioksid. Norge har lang tradisjon i \u00e5 bruke trevirke. Bildet viser del av et norsk loft fra slutten av 1700-tallet. Fakultetet tilpasser den norske tradisjonen til dagens tekniske, funksjonelle og estetiske krav, og har som m\u00e5l \u00e5 bli et internasjonalt sentrum for forskning og undervisning om trearkitektur. \n\n 86 \n\n \n\nM\u00e5l \u2022 Skape en nye erkjennelse om hva l\u00e6ring er \u2022 Gi deg konkrete verkt\u00f8y som du kan bruke n\u00e5r du kommer tilbake til jobb L\u00e6ringsprinsippene: \u2022 Oversikt.\n\n \n\nDine sterke sider \u2013 slik andre ser dem Hartmark Consulting AS Jon Fredrik Alfsen.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "319218fa-56bf-45bd-b575-fb0a2a4d04cd"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Finsk-politi-interessert-i-italiensk-hoyreekstremist-171515b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:18:19Z", "text": "# \\- Finsk politi interessert i italiensk h\u00f8yreekstremist\n\nOppdatert: 14.des.2011 22:12\n\nPublisert: 14.des.2011 22:12\n\nFinsk sikkerhetspoliti unders\u00f8ker om mannen som tirsdag skj\u00f8t og drepte to innvandrere i Firenze i Italia, har b\u00e5nd til h\u00f8yreekstreme milj\u00f8er i Finland, melder YLE.\n\nItalieneren skal v\u00e6re medlem av en organisasjon som har b\u00e5nd til finske h\u00f8yreekstremister, og politiet venter if\u00f8lge den finske kringkasteren p\u00e5 informasjon om han hadde hatt direkte kontakt med organisasjonen Suomen Vastarintaliike i Finland.\n\nDen italienske h\u00f8yreekstremisten skj\u00f8t og drepte to senegalesiske innvandrere i sentrum av Firenze tirsdag. Han kj\u00f8rte inn p\u00e5 et torg i byen og \u00e5pnet ild mot en gruppe afrikanske gateselgere. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d797f400-e6f7-4a32-b7a2-c1165bed5f50"} +{"url": "http://www.flixfilmer.no/netflix-annonserer-ny-original-dokumentar-serie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:26:42Z", "text": "# Netflix annonserer ny original dokumentar-serie\n\n**Date:** 15/12/2015 | Ingen kommentarer\n\nStreamingtjenesten Netflix kan i en pressemelding annonsere at de i desember har premiere p\u00e5 en helt ny dokumentar-serie som handler om kriminelle og mordere. Serien heter Making a Murderer og kan ses fra den 18 desember.\n\nMaking a Murderer forteller historien om Steven Avery, som i 1985 var p\u00e5 feil sted til feil tid. Han ble d\u00f8mt for voldtekt og mord, men ble etter 18 \u00e5r frikjent da man ikke kunne forbinde DNA'et hans til gjerningsstedet. Steven bestemte seg deretter for \u00e5 saks\u00f8ke staten for $36 millioner og \u00e5 avsl\u00f8re det korrupte politiet og systemet. Saken kom aldri ordentlig i gang f\u00f8r Steven ble mistenkt for \u00e5 st\u00e5 bak en ny kriminell handling som sendte han flere \u00e5r i fengsel.\n\nI dokumentaren vendes hver sten i saken, og venner og bekjente intervjues for \u00e5 f\u00e5 den sanne historien om Steven Avery og det politiske systemet frem i lyset.\n\n\"Det er en utrolig mengde twists og selvmotsigelser i Making A Murderer, og man skulle nesten tro at det var oppdiktet\", uttaler Lisa Nishimura, Netflix VP of Original Documentary Programming.\n\nMaking a Murderer har eksklusiv premiere p\u00e5 Netflix Norge d. 18 desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16fe3e4b-1e3f-4573-9b87-3c43448109c5"} +{"url": "http://www.bfk.no/Nyheter/Naringsutvikling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:27Z", "text": " ## 19 000 nye arbeidsplasser fram til 2030\n \n - \n \n ## Fylkeskommunen med ny tilskuddsordning\n \n \\- Endringer i klima er en av v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordringer. N\u00e5 vil Buskerud fylkeskommune gi tilskudd til prosjekter som fremmer gr\u00f8nn vekst i n\u00e6ringsliv og offentlig forvaltning.\n\n - \n \n ## Disse kommunene f\u00e5r to millioner kroner hver\n \n Buskerud fylkeskommune bevilger kommunene Rollag og Hurum, samt Ringeriksregionen, totalt seks millioner kroner til omstillingsarbeid.\n\n ## Reiselivet i Buskerud p\u00e5 god vei inn i fremtiden\n \n Reiselivskonferansen p\u00e5 Geilo samlet over 100 personer fra hele fylket.\n\n ## Innsigelse til ny reguleringsplan for Gulskogen senter\n \n \u00abReguleringsplanen er i strid med Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur og Areal- og transportplan for Buskerudbyen. Planen l\u00f8ser ikke utfordringene med trafikksituasjonen i omr\u00e5det.\u00bb\n - \n \n ## F\u00e5r gr\u00fcnderpris for utvikling av smarte turkl\u00e6r\n \n \\- Kl\u00e6rne vi dr\u00f8mte om fantes ikke, s\u00e5 vi m\u00e5tte rett og slett sy dem selv.\n\n - \n \n ## Er det noen kommuner i Buskerud som skal vurdere anskaffelsesprosess for elektronisk medisineringsst\u00f8tte?\n \n Larvik kommune skal i gang n\u00e5 og inviterer andre kommuner til \u00e5 delta i prosessen. Kommuner som skal vurdere anskaffelsesprosess kan ha nytte av \u00e5 v\u00e6re med som f\u00f8lgekommune.\n\n - \n \n ## Stort potensial for utvikling av charterflyplassen Leirin\n \n Rapport sl\u00e5r fast at potensialet for chartersatsing p\u00e5 Fagernes Lufthavn Leirin er stort, og st\u00f8rre enn potensialet knyttet til Gardermoen.\n\n \n ## Matproduksjon i Buskerud \u2013 mangfold, muligheter og b\u00e6rekraft\n \n Torsdag 13. oktober 2016 arrangeres inspirasjonsseminar med fokus p\u00e5 mat som identitetsbygger og landbrukets bidrag i samfunnet.\n\n - \n \n ## Se oversikt over tilskuddsordninger og priser i Buskerud fylkeskommune\n \n Det finnes ulike tilskudd, priser og st\u00f8tteordninger du kan s\u00f8ke p\u00e5. Flere av dem har s\u00f8knadsfrister n\u00e5 i h\u00f8st.\n\n - \n \n ## Gr\u00fcnderpris 2016\n \n Gr\u00fcnderprisen deles ut for andre gang i \u00e5r. Den heldige vinner vil motta kr 50.000. Prisen skal stimulere til nyskaping i n\u00e6ringslivet og bidra til \u00f8kt anerkjennelse av innovativ n\u00e6ringsvirksomhet.\n\n - \n \n ## Dette kan v\u00e6re l\u00f8sningen p\u00e5 klimakrisen\n \n Gr\u00f8nn energirevolusjon: I et lite laboratorium i R\u00f8yken sitter far og s\u00f8nn med en liten reaktor av tykt metall som kan v\u00e6re l\u00f8sningen p\u00e5 verdens energiproblem.\n\n - \n \n ## Samlet over 40 til kick-off\n \n Kick-off for oppf\u00f8lging av n\u00e6ringsplan samlet tilsammen over 40 deltakere i Drammen.\n\n - \n \n ## Numedalsbanen gjen\u00e5pnet for godstrafikk\n \n Klart for t\u00f8mmertrafikk p\u00e5 Numedalsbanen: - Dette betyr mye for skogbruket og sikrer arbeidsplasser, sier Olav Skinnes (Sp).\n\n - \n \n ## Wisl\u00f8ff: - Anbefaler Braker\u00f8ya\n \n \\- Det er et fornuftig valg, og vi forventer at det blir fulgt opp i styret og konfirmert i styrem\u00f8tet i Helse S\u00f8r-\u00d8st i juni, sier fylkesordf\u00f8rer Roger Ryberg.\n\n ## Vil slippe til elsykler i utmark\n \n Fylkespolitikerne i Buskerud sier ja til elsykler i utmark. - Elsykler hverken forurenser eller lager st\u00f8y, sier Hanne Lisa Matt (MDG).\n\n - \n \n ## Norsk modell for gr\u00fcnderoppl\u00e6ring anbefales av EU\n \n \u00abBest-practice\u00bb: Norsk senter for flerkulturell verdiskaping anbefales av EU-kommisjonen som standard for utvikling av en europeisk modell for flerkulturelt entrepren\u00f8rskap.\n\n - \n \n ## M\u00f8tte de regionale innovasjonsselskapene\n \n \\- Disse selskapene er med p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for nytenkning og bidrar til verdiskaping med arbeidsplasser i hele fylket v\u00e5rt, sier fylkesordf\u00f8rer Roger Ryberg (Ap).\n\n - \n \n ## Fra Estland til Norge for \u00e5 l\u00e6re\n \n Vennskapsfylke P\u00e4rnu p\u00e5 norgesbes\u00f8k: - Vi satser mye p\u00e5 turisme og for n\u00e6ringslivet v\u00e5rt er det nyttig \u00e5 l\u00e6re mer om hvordan dere jobber med denne n\u00e6ringen.\n\n - \n \n ## Arbeids- og sosialkomiteen p\u00e5 Stortinget i Drammen\n \n Arbeids- og sosialkomiteen p\u00e5 Stortinget bes\u00f8kte Norsk Senter for Flerkulturell Verdiskaping i Drammen.\n\n - \n \n ## Fylkeskommunen stiller opp for teknologiklyngen p\u00e5 Kongsberg\n \n - \n \n ## Profesjonell markering av iStart 2015 programmet med entusiastiske gr\u00fcndere\n \n - \n \n ## Kraftsats i Vikersundbakken\n \n En gr\u00f8nnere framtid: Hoppsporten, n\u00e6ringslivet og fylkeskommunen p\u00e5 samme lag. Arrangerer seminar om fornybar energi og vannkraft i Vikersundbakken.\n\n - \n \n ## \\- Vil ha 20 millioner kroner til regionalt s\u00e5kornfond\n \n N\u00e6ringsakt\u00f8rer p\u00e5 Ringerike m\u00f8tte fylkeskommunen. Jobber for \u00e5 etablere et regionalt s\u00e5kornfond p\u00e5 20 millioner kroner.\n\n - \n \n ## \u00d8ker st\u00f8tten til elektrisk fjordbane i Oslofjorden\n \n Fylkesutvalget i Buskerud vedtok enstemmig \u00e5 st\u00f8tte utredning av elektrisk hurtigb\u00e5t i Oslofjorden med 1 000 000 kroner.\n\n - \n \n ## Vil ha flere kurs og konferanser til Drammen\n \n Fylkeskommunen bevilger 400 000 kroner til Destinasjon Drammen. M\u00e5l: flere kurs og konferanser, og \u00f8kt dags- og weekend-turisme.\n\n - \n \n ## Fylkesbyr\u00e5kratene p\u00e5 vei ut i Buskerudsamfunnet\n \n Kampanjen \"L\u00e5n en fylkesbyr\u00e5krat\" er i gang fra 24. august - 4. september. Over 60 oppdrag er bestilt innenfor alle fagfeltene i Utviklingsavdelingen.\n\n - \n \n ## Kick-off for ny n\u00e6ringsplan\n \n Buskerud fylkeskommune har, sammen med andre akt\u00f8rer i fylket, utviklet ny regional plan for verdiskaping og n\u00e6ringsutvikling.\n\n - \n \n ## \\- Overveldet over responsen\n \n L\u00e5ner ut fylkesbyr\u00e5krater i to uker: - Vi har f\u00e5tt over 60 bestillinger fra kommuner, n\u00e6ringslivsforeninger, innovasjonsselskaper og kulturinstitusjoner i Buskerud.\n\n ## N\u00e6ringskonferanse\n \n Invitasjon til Kick-off for samarbeidet om ny regional plan for verdiskapning og n\u00e6ringsutvikling.\n\n ## M\u00f8tte ledelsen i KA Rollag\n \n Fylkeskommunen har etter omstillingsloven startet dr\u00f8ftingene med bedriften KA Rollag. Rundt 100 ansatte blir ber\u00f8rt av nedleggelse.\n\n - \n \n ## Utlysning prosjektmidler i Kongsbergregionen\n \n Kongsbergregionen og Buskerud fylkeskommune samarbeider om strategisk utvikling av Kongsbergregionen. I denne forbindelse lyses det midler til utviklingsprosjekter.\n\n - \n \n ## Kongsberg-kvinne ny assisterende utviklingssjef\n \n Bente Bjerknes (42) er ansatt som ny assisterende utviklingssjef i Buskerud fylkeskommune.\n\n - \n \n ## Regional plan for verdiskaping og n\u00e6ringsutvikling vedtatt\n \n Etter n\u00e6rmere to \u00e5rs arbeid ble Regional plan for verdiskaping og n\u00e6ringsutvikling enstemmig vedtatt i \u00e5rets siste fylkesting.\n\n - \n \n ## Blir nasjonalt senter\n \n \\- Vi i Norge drar for lite nytte av den sterke gr\u00fcnderkulturen som vi finner hos mange innvandrere.\n\n - \n \n ## 100 f\u00e6rre innbyggere p\u00e5 10 \u00e5r\n \n I l\u00f8pet av en 10-\u00e5rsperiode har befolkningsutviklingen i Rollag kommune g\u00e5tt nedover. Fylkespolitikerne forlenger n\u00e5 st\u00f8tten til Rollag som omstillingskommune.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7008f236-6fa9-49d1-a90a-618104a1cbea"} +{"url": "http://docplayer.me/1293739-Kontaktlinser-og-fremre-segment-nordisk-konferanse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:02Z", "text": "4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund \u00d8vre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redakt\u00f8r: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisit\u00f8r Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomit\u00e9: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2500 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr \u00e5r Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 2/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles n\u00f8dvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler b\u00f8r ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon b\u00f8r ikke overskride 300 ord. Reise- og bes\u00f8ksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, b\u00f8r begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, m\u00e5 det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet m\u00e5 oppgis. N\u00e5r det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til \u00e5 forkorte innlegg. Optikeren legges ut p\u00e5 Direkte henvisningsrett Snart kommer det en h\u00f8ring p\u00e5 optikeres direkte henvisningsrett til \u00f8yeleger Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet Har dere h\u00f8rt det f\u00f8r? Dette h\u00f8rte i alle fall de som var p\u00e5 landsm\u00f8tene i 2005 og Tror dere meg n\u00e5 om jeg sier at vi i oktober fikk forsikring om at h\u00f8ringen kommer i god tid f\u00f8r jul 2006? Kanskje bedre: Svaret i januar er at det aldri har v\u00e6rt n\u00e6rmere enn n\u00e5, da det ligger hos politisk ledelse (det gjorde det ogs\u00e5 i 2006). Forklaringen p\u00e5 forsinkelsene har v\u00e6rt mange og sikkert relevante. V\u00e5rt inntrykk er at departementet har gjort en grundig og god jobb, men at de politiske prosessene har f\u00f8rt til stadige forsinkelser. Det er allikevel for meg uforst\u00e5elig og uakseptabelt. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at dette har p\u00e5f\u00f8rt organisasjonen NOF og meg selv et alvorlig troverdighetsproblem. KOMMER DET IKKE SNART? Dere sa jo Mens vi venter sprer frustrasjonen seg blant dere optikere, men kanskje verre: blant pasientene. Meldinger som kommer inn til meg, sier at syn har g\u00e5tt tapt i mangel p\u00e5 gode henvisningsrutiner b\u00e5de via fastlege og der man har fors\u00f8kt seg p\u00e5 direkte henvisning til \u00f8yelege. I dag finnes ikke allment aksepterte rutiner mellom yrkesgruppene fastleger, \u00f8yeleger og optikere. Et samarbeidsutvalg mellom Allmennpraktiserende legers forening (APLF) og Norges Optikerforbund fremmet et forslag til rutiner da fastlegeordningen ble innf\u00f8rt. APLFs faglige utvalg avviste ethvert formelt samarbeid om henvisninger. Vi laget v\u00e5re egne anbefalinger. Det har imidlertid vist seg at den enkelte lege selv bestemmer hvordan henvisningsprosessen b\u00f8r v\u00e6re. Noen vil ikke ha skriftlige henvisninger, noen mottar dem, men legger dem vekk, andre setter stor pris p\u00e5 det de f\u00e5r skriftlig osv. Det er ikke lett \u00e5 v\u00e6re henvisende optiker i dette terrenget. Det m\u00e5 n\u00f8dvendigvis v\u00e6re vanskelig \u00e5 legge opp en fast sti i s\u00e5 ulendt og ukjent terreng. Den en- kelte optiker kan umulig kjenne til hvordan alle distriktets fastleger vil ha/ikke ha henvisninger fra optikere. I slike tider er det fristende \u00e5 si til pasienten: Jeg vet om \u00f8yeleger som tar imot direkte henvisninger, bare du vil betale de ekstra kostnadene Denne uken m\u00f8tte 97 optikere fra Osloregionen representanter fra Retinaklinikken. Temaet var direkte henvisninger av AMD-pasienter. Pasienter med den v\u00e5te typen har i dag st\u00f8rre grad av h\u00e5p for \u00e5 kunne bevare eller forbedre sitt syn, men da haster det V\u00e5t eller t\u00f8rr: disse pasientene betaler gjerne for \u00e5 komme fort fram. Styret i NOF ser alvoret i situasjonen. Mange kollegaer sover d\u00e5rlig fordi de frykter for pasientenes syn i p\u00e5vente av time hos \u00f8yelegen. I ventetiden skulle man \u00f8nske at vi sammen med \u00f8yelegene hadde brukt tiden til samarbeid med \u00f8yelegeforeningen, slik at gode rutiner var klare allerede den dagen saken var klar. Det arbeidet p\u00e5g\u00e5r ikke gjennom sentrale kanaler, men p\u00e5 noen lokale plan. Jeg klarer ikke helt \u00e5 glede meg over \u00f8yehelse-norges organisering. Hvor er likhetsprinsippet: likt behandlingstilbud for alle? Jeg \u00f8nsker meg som dere og pasientene, en snarlig avklaring, og lover at NOF skal gj\u00f8re sitt for at dette skal skje. Tone Garaas Generalsekret\u00e6r\n\n\n\n6 Nyheter Refraktiv kirurgi live for f\u00f8rste gang i Norge\\! P\u00e5 storskjerm kan \u00e5rets landsm\u00f8tedeltakere f\u00f8lge en operasjon direkte fra ABC-klinikken i Larvik. Det er f\u00f8rste gang dette skjer i Norge, og kirurg Trond Thielesen er tent p\u00e5 oppgaven. Fredag presentasjon Fredag ettermiddag vil Thielesen presentere casen for deltakerne p\u00e5 NOFs fagkonferanse som arrangeres i forbindelse med landsm\u00f8tet. Han vil informere om alle relevante m\u00e5l, valg av metode og hensyn som m\u00e5 tas f\u00f8r en operasjon. Flere optikere kjenner til teknologiske nyvin- ninger som for eksempel Orbscan, Pentacam og Zywave, som blant annet brukes innenfor tilpasning av stabile linser og ved oppf\u00f8lging av keratokonus. Thielesen vil presentere bruk av disse i forunders\u00f8kelsen, forteller etterutdanningsleder Gro Horgen Vikesdal, som er ansvarlig for det faglige programmet. L\u00f8rdag operasjon L\u00f8rdag formiddag vises operasjonen direkte fra ABC-klinikken i Larvik hvor Thielesen praktiserer. Selve inngrepet filmes og kommenteres. P\u00e5 Kongsberg avsluttes seansen med kommentarer og sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen. S\u00f8ndag resultat S\u00f8ndag presenteres resultatet ogs\u00e5 denne gangen p\u00e5 storskjerm. M\u00e5linger gj\u00f8res og pasienten unders\u00f8kes i spaltelampe. Hvilke visusresultater er oppn\u00e5dd? Er de som forventet? Hvordan ser kornea ut? Er kirurgen forn\u00f8yd med resultatet? Hva er videre oppf\u00f8lgning? Hva kan pasienten forvente fremover? Hva b\u00f8r/b\u00f8r ikke pasienten gj\u00f8re i den n\u00e6rmeste fremtid? Er pasienten forn\u00f8yd med resultatet frem til n\u00e5? Er forventningen oppfylt? Vil pasienten oppfordre andre i samme situasjon \u00e5 gj\u00f8re det samme? Optikeres engasjement Gro Horgen Vikesdal forteller at man i \u00e5r har funnet det riktig ogs\u00e5 \u00e5 fokusere p\u00e5 refraktiv kirurgi, fordi \u00e5rets fagkonferanse omhandler emnet fremre segment. Flere og flere optikere arbeider innen dette feltet, enten p\u00e5 klinikker som tilbyr kirurgi, eller som samarbeidspartnere i optometrisk virksomhet. De fleste optikere opplever dessuten fra tid til annen sp\u00f8rsm\u00e5l fra pasienter, enten f\u00f8r, eller etter de har v\u00e6rt igjennom en operasjon. Gro Vikesdal Illustrasjonsfoto: Steinar Figved 6 Optikeren 1/2007\n\n\n\n7 Nyheter Landsm\u00f8tefest i nytt lys Den store landsm\u00f8temiddagen vil i \u00e5r foreg\u00e5 i glassgangen p\u00e5 H\u00f8gskolen i Buskeruds lokaler, og lysdesignstudenter vil s\u00f8rge for at den bokstavelig talt fremst\u00e5r i et nytt lys. Med v\u00e5ren kommer lyset og her kan du oppleve lysvirkninger du aldri tidligere har sett. H\u00f8gskolen i Buskerud, Avdeling for optometri og synsvitenskap, har utviklet et nytt studietilbud ved avdelingen i Drammen. Det dreier seg om en tre\u00e5rig utdanning som f\u00f8rer fram til en Bachelorgrad i lysdesign. Spennende\\! H\u00f8gskolelektor Kjell Inge Daae er mannen bak studiet og studentene, og et eget prosjekt vil f\u00f8re frem til dekorering av arealene for \u00e5rets landsm\u00f8temiddag. Vi ser fram til en spektakul\u00e6r opplevelse\\! Gro Vikesdal Britiske optikere kan f\u00e5 tilgang til terapeutiske medikamenter Det britiske helsedepartementet sendte sist h\u00f8st ut p\u00e5 h\u00f8ring et forslag som, hvis det blir vedtatt, vil gi britiske optometrister (optikere) tilgang til \u00e5 forordne medisiner for spesifiserte \u00f8yetilstander. Dette kan bety at optometristene f\u00e5r anledning til \u00e5 behandle pasienter med \u00f8yeinfeksjoner uten at disse m\u00e5 opps\u00f8ke sin allmennlege for \u00e5 f\u00e5 en resept. De vil videre f\u00e5 henvisningsrett til \u00f8yeavdelingen p\u00e5 et lokalt sykehus. - Optometristene har en unik sammensetning av ferdigheter til \u00e5 hjelpe personer med \u00f8yeproblemer, og de har ofte mer kunnskap om disse forholdene enn den lokale allmennlege, uttalte den britiske helseministeren, Lord Warner, da forslaget ble presentert. Britiske optikere har legalt benyttet diagnostiske medikamenter siden tallet. De har ogs\u00e5 hatt adgang til visse terapeutiske, f\u00f8rst og fremst knyttet til \u00f8yeblikkelig hjelp-situasjoner. Fra \u00e5r 2000 fikk britiske optometrister adgang til et n\u00e6rmere spesifisert utvalg av terapeutika etter gjennomg\u00e5tt kurs og praktisk trening. Samtidig steg kravene til kompetanse markert. Omfattende kliniske retningslinjer for god praksis er utarbeidet. Disse gir rettledning om behandlingsalternativer, men ogs\u00e5 om hva som skal henvises til allmennlege eller oftalmolog. I april 2006 bestod de f\u00f8rste tre optikerne College Common Final Assessments for Qualifications in Specialist Therapeutics. Alle kandidatene ble testet i b\u00e5de Additional Supply og Supplementary Prescribing og fikk sine Diploma in Therapeutics DipTp (AS) (SP). Dette betyr at disse tre n\u00e5 kan forordne terapeutiske medikamenter, forutsatt at de har inng\u00e5tt en avtale og blitt enige om en behandlingsplan med en lege eller en annen med uavhengig (independent) rett til \u00e5 forordne medisiner. De har videre tilgang til medisiner til behandling av \u00f8yetilstander som ikke er synstruende. Sist h\u00f8st gikk alts\u00e5 helseministeren enda ett skritt videre idet han foreslo \u00e5 gi optometristene en uavhengig rett til \u00e5 forordne medisiner for bestemte \u00f8yetilstander. Forslaget har blitt grundig diskutert internt i optikerorganisasjonene, og nylig ble det avholdt et m\u00f8te hvor optikernes, oftalmologenes og allmennlegenes syn ble diskutert, foruten sp\u00f8rsm\u00e5l rundt kvalitetssikring av den nye tjenesten. Forslaget som ble sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring i august i fjor, hadde h\u00f8ringsfrist 27. oktober. Kilder: Pressemelding fra Department of Health ( ), org, Optician, nov 17, 2006, Optikeren nr , Optikeren nr og Optometry Today, june 16 - Inger Illustrasjonsfoto: Magne Helland Optikeren 1/2007 7\n\n\n\n8 Nyheter Kvinnene kommer\\! Tradisjonelt var begrepet optiker synonymt med mann\\! N\u00e5 er dette i ferd med \u00e5 bli satt p\u00e5 hodet. For f\u00f8rste gang i historien er det flere kvinner enn menn blant de yrkesaktive optikerne. Medlemmer NOF - fordeling kvinner og menn Totalt antall optikere og antall \u00e5rsverk Det er ingen tvil om at en revolusjon er p\u00e5 gang\\! Fra slutten av \u00e5ttitallet har antallet kvinnelige optikere \u00f8kt i et forrykende tempo, og NOFs totale medlemstall viser at det n\u00e5 er 14 flere yrkesaktive kvinner enn menn. Og tro ikke at det slutter med dette\\! N\u00e5r vi ser p\u00e5 fordelingen blant studentmedlemmene, kan vi sl\u00e5 fast at kvinnelige optikere om kort tid vil bli i atskillig st\u00f8rre flertall. I januar i 2007 hadde NOF totalt registrert 190 studentmedlemmer. Av disse var 148 kvinner og 42 menn, det vil si en fordeling p\u00e5 henholdsvis 78% og 22%. Det er ingen tvil om at optikeryrket er godt egnet for kvinner. Dette er antagelig en av grunnene til den store s\u00f8kningen. Det er ogs\u00e5 et moment at det n\u00e5 er vanskelig \u00e5 komme inn p\u00e5 optometristudiet og at kvinnelige s\u00f8kere som oftest har bedre karakterer og derfor ogs\u00e5 bedre sjanser til \u00e5 komme inn. Trenden med stadig flere kvinner i yrket er for \u00f8vrig internasjonal. De aller fleste landene rapporterer om samme utvikling, og nylig kunne vi lese i Optician at det blant engelske praktiserende optikere n\u00e5 er flere kvinner enn menn. Antall \u00e5rsverk I en unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Synsinformasjon i 1998 ble det sl\u00e5tt fast at kvinnelige optikere, hovedsakelig p\u00e5 grunn av permisjoner i forbindelse med barnef\u00f8dsler, i gjennomsnitt utf\u00f8rer 87% av et helt \u00e5rsverk, mens menn utf\u00f8rer 98%. Dette betyr at andelen kvinner i optikeryrket har betydning for antallet optikere som m\u00e5 utdannes for \u00e5 dekke behovet, noe det allerede synes \u00e5 v\u00e6re tatt hensyn til ved \u00e5 ta opp tre parallelle klasser hvert \u00e5r p\u00e5 Avdeling for optometri og synsvitenskap. - Inger 8 Optikeren 1/2007\n\n\n\n9 Nyheter NM i optometri for f\u00f8rste gang\\! N\u00e5 har alle som melder seg p\u00e5 v\u00e5rens landsm\u00f8te sjanse til \u00e5 bli Norges beste optiker\\! Link til sp\u00f8rsm\u00e5lene sendes ut p\u00e5 epost sammen med invitasjonen. Og s\u00e5 er det bare \u00e5 f\u00f8lge linken og besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene. Etterutdanningsleder Gro Horgen Vikesdal h\u00e5per at mange vil svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene og delta i konkurransen. Emnene vil v\u00e6re sv\u00e6rt varierte, fra grunnleggende optikk og verkstedarbeid til diagnose og h\u00e5ndtering av sykdommer, sier hun. Sp\u00f8rsm\u00e5lene stilles som flervalgssp\u00f8rsm\u00e5l, det vil si at man f\u00e5r ulike svaralternativer hvor ett er riktig. Det vil v\u00e6re to innledende runder, hvor de beste g\u00e5r videre. De beste tre kommer til finalen som arrangeres i forbindelse med landsm\u00f8tet p\u00e5 Kongsberg. Vinneren f\u00e5r heder og hyllest av kolleger og andre\\! Opplegget F\u00f8rste runde best\u00e5r av 50 sp\u00f8rsm\u00e5l innen ulike kategorier. Riktig svar gir ett po- eng. Det vil ikke v\u00e6re tidsbegrensning p\u00e5 gjennomf\u00f8ring, men tiden logges. Hver deltaker f\u00e5r kun ett fors\u00f8k. Det er mulig \u00e5 delta i denne f\u00f8rste runden fram til 20. mars. De 15 beste fra f\u00f8rste runde g\u00e5r videre til andre runde, som best\u00e5r av 25 sp\u00f8rsm\u00e5l med noe h\u00f8yere vanskelighetsgrad. Tiden som deltakerne bruker er avgj\u00f8rende ved lik poengsum. Den som har brukt kortest tid komme f\u00f8rst. Finalerunden foreg\u00e5r under festmiddagen l\u00f8rdag mens publikum nyter sine velkomstdrikker. Sp\u00f8rsm\u00e5lene som stilles skal besvares med ja eller nei. Vinneren er den som har best poengsum etter 10 sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvis lik poengsum, fortsetter sp\u00f8rsm\u00e5lene helt til en vinner kan k\u00e5res. - Vi regner med h\u00f8y stemning og stort engasjement n\u00e5r Norgesmesteren skal k\u00e5res, sier Gro Horgen Vikesdal, og oppfordrer alle til \u00e5 delta i denne uh\u00f8ytidelige konkurransen. - Inger Tekst: Nestleder Hans Torvald Haugo vil lede finalerunden under festmiddagen l\u00f8rdag - med eller uten operasjonshetta\\! Foto: Gro Horgen Vikesdal Optikeren 1/2007 9\n\n\n\n10 Nyheter Ros og ris fra NOF og Sis medlemmer I ukene f\u00f8r jul gjennomf\u00f8rte TNS Gallup p\u00e5 oppdrag for NOF/SI en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant forbundets medlemmer. Form\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 et inntrykk av medlemmenes syn p\u00e5 forbundet og arbeidet som utf\u00f8res. Tekst: Eva Fosby Livgard, TNS Gallup og Inger Lewandowski Syv punkter er behandlet i unders\u00f8kelsen: Medlemmenes generelle inntrykk av NOF/SI Vurdering av informasjonen som kommer fra forbundet Kontakten mellom medlemmene og forbundet Vurdering av NOF/SI sitt arbeid Landsm\u00f8tet i Bergen NOFs arbeid overfor myndighetene NOFs valg av visjon og strategi 436 personer har svart p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene fra TNS Gallup. Resultatene foreligger og foreningen vil bruke innspillene som er gitt, til \u00e5 legge opp sitt videre arbeid overfor medlemmene. Litt om hovedresultatene TNS Gallup skriver i sin rapport: Det er ingen tvil om at medlemmene mener at NOF/SI har en viktig oppgave med hensyn til \u00e5 ivareta optikernes interesser. I f\u00f8lge svarene vi har hentet inn har forbundet funnet sin posisjon, valgt en riktig strategi og utf\u00f8rer sitt arbeid p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Til tross for dette finnes det meningsforskjeller. Mange av dem er betinget av hvor aktiv man er i forbundet med hensyn til kontakt med sekretariatet og deltagelse p\u00e5 Landsm\u00f8tet. NOF/SI synes \u00e5 ha en liten engasjert gruppe som er opptatt av optikerens rolle i samfunnet og som mener det b\u00f8r stilles krav til faglig standard i bransjen. Disse medlemmene er ofte i kontakt med sekretariatet og deltar p\u00e5 landsm\u00f8ter. De er positivt innstilt til forbundets arbeid og er godt forn\u00f8yde med tjenestene som tilbys. Dette er trolig en drivkraft for bransjen, en viktig st\u00f8ttespiller for forbundet og en ressurs \u00e5 trekke p\u00e5. Unders\u00f8kelsen viser at det er tre omr\u00e5der forbundet b\u00f8r prioritere; forsterkning av nettsiden, mer og bedre informasjon ut til medlemmene og en sterkere forankring av myndighetsarbeidet. Dette er de omr\u00e5dene medlemmene legger mest vekt p\u00e5, samtidig som mange mener at p\u00e5 disse er det rom for forbedring. Som en interesseorganisasjon kan man forst\u00e5 at medlemmene mener det er av stor betydning at NOF arbeider med \u00e5 fremme optikernes interesser overfor myndighetene og er en informasjonskilde for sine medlemmer. Organisasjonenes kommentarer - F\u00f8rst og fremst vil jeg f\u00e5 takke for at s\u00e5 mange tok seg tid til \u00e5 besvare unders\u00f8kelsen, sier generalsekret\u00e6r Tone Garaas. Hun peker p\u00e5 viktigheten av denne typen unders\u00f8kelser for organisasjonene. Styret og administrasjonen er avhengig av \u00e5 vite hva medlemmene mener, for \u00e5 vite at vi jobber i takt med deres \u00f8nsker. Jeg m\u00e5 derfor si at jeg er sv\u00e6rt godt for- n\u00f8yd med at m\u00e5lsettingene og visjonene, slik de er formulert i strategiplanen, har f\u00e5tt meget h\u00f8y sk\u00e5ring av medlemmene. Vi registrerer ogs\u00e5 at mange \u00f8nsker seg mer og bedre informasjon helst elektronisk. Som kjent har vi hatt en omlegging av v\u00e5re nettsider. Dette kan ha f\u00f8rt til frustrasjoner blant noen, men det jobbes kontinuerlig for \u00e5 forbedre sidene. Ogs\u00e5 Optikeren er i en fase med stadige forbedringer. - Totalt sett kan vi si at medlemmenes innspill er sv\u00e6rt nyttige og vil bli tatt med i det videre arbeidet som gj\u00f8res, sier Tone Garaas. Resultater fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen vil bli presentert grundig i de kommende utgavene av Optikeren. Vinnere av bokpriser Blant de som var med \u00e5 besvare sp\u00f8rreskjemaet ble det trukket ut tre som hver har f\u00e5tt velge faglitteratur for 1000 kroner. Disse tre var: Synn\u00f8ve Grimstad Gerd Silkeb\u00e6kken Hans Torvald Haugo 10 Optikeren 1/2007\n\n13 Nyheter Nordic Optical Council - Optometrie Conference in Reykjav\u00edk - Iceland Grand H\u00f3tel Reykjav\u00edk Sigt\u00fani Reykjav\u00edk tel: Registration Opening of the Conference, President of NOR welcomes the guests Norway: Jan Richard Bruenech: Clinical Ocular Neuroanatomy Norway: Jan Richard Bruenech: The oculomotor system in a new perspective Denmark: Svend-Erik Runberg: Colour Vision: Understanding of colour vision theories and inherited Defects Denmark: Svend-Erik Runberg: Colour Vision: Acquired Deficiencies, types of tests and results with ChromaGen Lenses Lunch at Grand Hotel Iceland: Einar Stef\u00e1nsson Diabetic Retinopathy: screening and prevention of Blindness Iceland: Einar Stef\u00e1nsson Retinal Spectrophotometric oximetry ECOO and WCO Presidents report Coffee Brake Sweden; Rune Brautaset Understanding the accommodation and convergence complex.the key to binocular problems. Part Sweden: Rune Brautaset: Understanding the accommodation and convergence complex. The key to binocular problems. Part Final words from the Conference committee Happy hour at Grand Hotel Mingel party and dinner at Grand Hotel Reykjav\u00edk Nightlife. Program og p\u00e5melding: For annen informasjon kontakt: Banebrytende \u00f8yeforskning presenteres p\u00e5 Island P\u00e5 nordisk fagkonferanse som arrangeres 2. juni i Reykjavik, vil professor Dick Bruenech blant annet presentere sin nyeste forskning rundt \u00f8yets styringsmekanismer. Funnene har stor betydning for behandling av samsynsproblemer og skjeleoperasjoner. - Det som er nytt, er rett og slett at vi har funnet ut at \u00f8yets styringsmekanismer er mye mer komplekse enn man til n\u00e5 har trodd, forteller Dick Bruenech. - Gjennom lengre tid har man spurt seg hvorfor \u00f8yet roterer annerledes enn man skulle forvente ut fra teorien om kulers rotering. V\u00e5r forskning viser at det er andre styringsmekanismer som styrer \u00f8yets kompliserte bevegelser. En av hemmelighetene er at det finnes spesielle strukturer som har evnen til \u00e5 endre trekkretningen p\u00e5 musklene. Dette har innvirkning p\u00e5 rotasjonen. Bruenech forteller at denne forskningen faktisk er s\u00e5 revolusjonerende at l\u00e6reb\u00f8ker m\u00e5 skrives om og at kirurger m\u00e5 ta kunnskapen med n\u00e5r de skal behandle samsynsproblemer og operere for skjeling. - Vi har f\u00e5tt internasjonalt gjennombrudd for forskningen, str\u00e5ler han. Sammen med kollega Inga-Britt Kjellevold Haugen inviteres han n\u00e5 til \u00e5 presentere resultatene fra sin forskning p\u00e5 en rekke oftalmologkonferanser rundt omkring i verden, og Den europeiske organisasjonen, European Association for Vision and Eye Research, har bedt om at det lages et eget symposium om emnet. Klinisk okul\u00e6r nevroanatomi Men Dick Bruenech skal ogs\u00e5 snakke om klinisk okul\u00e6r nevroanatomi p\u00e5 Island. Dette er et mer klinisk rettet foredrag, sier han. En av mine kjepphester er at den strukturelle organiseringen av det visuelle systemet er et godt diagnostisk verkt\u00f8y. Det gir god klinisk trygghet \u00e5 kunne tolke det visuelle systemet. Strukturer og funksjon g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd. I foredraget vil jeg fokusere p\u00e5 binokul\u00e6re systemer og p\u00e5 hvor s\u00e5rbart dette systemet er. Fagkonferansen Universitetslektor Rune Brautaset fra Karolinska Institutet i Stockholm er en av de andre foredragsholderne p\u00e5 fagkonferansen. Konferansen er \u00e5pen for alle, og det er det islandske optikerforbundet som st\u00e5r som arrang\u00f8rer. Datoen er 2. juni. - Inger Foto: Inger Optikeren 1/\n\n\n\n14 Profil: Student \u00d8ystein Albrigtsen Opptatt av de ansattes k\u00e5r \u00d8ystein Albrigtsen, student i tredje klasse, er opptatt av de ansatte optikernes arbeidsforhold og bekymret for at forholdene vil bli svekket ved stadig flere sentraleide optikerforretninger. Selv har han ikke angret en dag at han valgte optikeryrket, og han trives p\u00e5 skolen og i milj\u00f8et. Tekst og foto: Inger Lewandowski Det er full aktivitet i resepsjonen p\u00e5 optometriavdelingen den dagen jeg kommer for \u00e5 treffe \u00d8ystein Albrigtsen. Noen studentgrupper skal ut til skolene i byen og screene barn. Etter hvert som de f\u00e5r samlet sammen utstyret som skal med, forsvinner de og jeg blir alene igjen med \u00d8ystein Albrigtsen, student i tredje klasse. Hvorfor akkurat han? Jo, fordi han har vist interesse og engasjement for optikeransattes ve og vel gjennom flere henvendelser til NOFs sekretariat. - Vi som skal ut i arbeidslivet trenger \u00e5 vite noe mer om hva slags l\u00f8nninger vi skal forlange, hva vi skal forhandle om og v\u00e5re rettigheter i henhold til loven, mener han. - Dessuten er det viktig \u00e5 ha et sted hvor man kan ta kontakt og f\u00e5 r\u00e5d hvis det oppst\u00e5r konflikter. NOF har en jurist som kan r\u00e5dsp\u00f8rres gratis om arbeidsgiver og arbeidstakerforhold, sier jeg. Jo da, det er vel s\u00e5, jeg vet jo at NOF gj\u00f8r mye for medlemmene sine og gj\u00f8r en god jobb, s\u00e5 det er ikke det, sier han. - Jeg forst\u00e5r ogs\u00e5 at NOF med b\u00e5de ansatte og arbeidsgivere som medlemmer, sitter p\u00e5 begge sider av bordet. Likevel kan jeg ikke fri meg fra at det hadde v\u00e6rt kjekt \u00e5 ha et fagforbund som tok seg av disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Hvorfor er du s\u00e5 opptatt av dette? - Jeg er jo litt eldre enn de fleste andre studentene p\u00e5 mitt kull, 31 \u00e5r, og jeg har v\u00e6rt ute i jobb f\u00f8r jeg ble optikerstudent. Derfor f\u00e5r jeg en del henvendelser fra de andre studentene, som f\u00f8ler seg usikre p\u00e5 hva de skal forlange n\u00e5r de n\u00e5 skal ut og s\u00f8ke jobber. Jeg var ogs\u00e5 fagorganisert i mitt forrige yrke. Hvilket yrke hadde du da? - Jeg var utdannet tekniker innen elektronikk fra teknisk fagskole i Drammen, og jobbet i Oslo og i Drammen. Hvorfor ble du optiker? - P\u00e5 teknisk fagskole fikk vi en brosjyre som omhandlet optikerutdanninga, og jeg tenkte alvorlig p\u00e5 dette. Hadde lyst til \u00e5 begynne, og gjorde alvor av det etter noen \u00e5r. Og det angrer jeg ikke p\u00e5\\! Det er et t\u00f8ft studium, men jeg synes det er veldig moro og l\u00e6rerikt. Vi har ogs\u00e5 utrolig flinke l\u00e6rere og et godt milj\u00f8. Jeg anbefaler gjerne yrket til andre. \u00d8ystein Albrigtsen forteller at han i fritiden jobber hos optiker Gabrielsen i Krokstadelva og at han trives kjempegodt. Der har jeg sv\u00e6rt gode kollegaer, og der tok jeg ogs\u00e5 praksistiden min i andre klasse, sier han. Mange jern i ilden \u00d8ystein Albrigtsen som bor p\u00e5 Geithus i Modum, er en blid kar som ler mye og har et bredt engasjement. En rask sjekk p\u00e5 Internet avdekker at han spiller saksofon i Geithus Musikkorps, at han er med i KLMs fanklubb og har registrert sin egen dal (Vaks Dal), at han deltok i VGs aksjon Vi tenner et lys etter tsunamien og at han har v\u00e6rt med i studentr\u00e5det p\u00e5 HiBu. Sist, men ikke minst, er han gruppeleder for det hovedprosjektet som han deltar i, og som heter: Toleransegrenser for ulike overflatebehandlinger p\u00e5 brilleglass med hensyn til de vanligste renholdsmetodene blant brillebrukere. - Jeg har spilt i korps siden jeg var 10 \u00e5r, sier han, og forteller at han var med i optikerkorpset som marsjerte gjennom gatene i Kongsberg i forbindelse med NOFs 60-\u00e5rsjubileum. Skiflyvning er en annen hobby ikke som aktiv ut\u00f8ver, men som engasjert tilskuer\\! Jeg er med i Team Arne Scheie\\! Naturligvis er det Vikersundbakken i nabobygda som er Stedet med stor s. Var du i bakken under verdenscupen? sp\u00f8r han. - En fantastisk stemning og et fantastisk renn\\! - Men alts\u00e5, det er dette med arbeidstakerne rettigheter som opptar meg mest akkurat n\u00e5. Kanskje kunne NOF finne folk som kunne ta seg av dette? Har du tenkt p\u00e5 at et eventuelt medlemskap i en fagforening er dyrt? - Ja, det er naturligvis ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l. Men jeg tror at etter hvert som optikerforretningene i stadig st\u00f8rre grad eies av sentralstyrte kjeder, vil behovet bli enda st\u00f8rre for oss arbeidstakere \u00e5 ha noen som vi kan st\u00f8tte oss til. Hva skal st\u00e5 i en kontrakt? Viktig for eksempel \u00e5 tenke igjennom at man kan kreve \u00e5 f\u00e5 delta p\u00e5 etterutdanning. Dette er jo spesielt n\u00f8dvendig etter at optikerfaget ble et helsefag. Lett \u00e5 f\u00e5 jobb hvis man flytter p\u00e5 seg Er det lett \u00e5 f\u00e5 jobb for nyutdannede optikere i dag? - Det er ikke spesielt vanskelig \u00e5 f\u00e5 jobb, men du m\u00e5 v\u00e6re flyttbar\\! Eksempelvis sa Brilleland da de var her p\u00e5 skolen, at de kan ansatte mange personer. Men det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 jobb i Buskerud. Har du inntrykk av at noen av dine medstudenter ikke \u00f8nsker \u00e5 fortsette i faget? - Noen er nok litt lunkne til faget ja. Men det er vel vanlig i alle fagutdanninger at noen hopper av til andre yrker. Tror ikke det er noen flere innen optikerfaget enn i andre fag. Det er jo heller ikke slik lenger at det er s\u00f8nner og d\u00f8tre til optikere som tar utdanningen. I min klasse er det bare en som er i den kategorien. Du er snart ferdig optiker. Tenker du \u00e5 ta masterutdanning etter hvert? - Jeg tror det er viktig \u00e5 ta en master for \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av utdanningen, men jeg tenker meg en annen master enn den kliniske. En alternativ master er jo under utvikling her p\u00e5 avdelingen. Men f\u00f8r jeg begynner p\u00e5 det, tror jeg det er lurt \u00e5 f\u00e5 litt erfaring f\u00f8rst, sier \u00d8ystein Albrigtsen f\u00f8r han haster i vei til gruppem\u00f8te. 14 Optikeren 1/2007\n\n\n\n15 \u00d8ystein Albrigtsen i glassgangen p\u00e5 HiBu\n\n\n\n16 Kort klinisk kasus et klassisk innsyn Husk \u00e5 utf\u00f8re arbeidet ditt ordentlig, eller ikke i det hele tatt Trevor Warburton BSc FCOptom presenterer et eksempelkasus om journalf\u00f8ring for \u00e5 minne sine kollegaer om et viktig budskap: Ved \u00e5 svare fullstendig p\u00e5 en henvendelse, hjelper du b\u00e5de deg selv og pasienten. Du har en omsorgsplikt overfor dine pasienter, og denne kan du ivareta enten ved \u00e5 se p\u00e5 dem selv eller ved \u00e5 henvise dem til noen som kan gj\u00f8re de n\u00f8dvendige unders\u00f8kelsene i tide. Hvis du ser p\u00e5 dem selv, m\u00e5 du gj\u00f8re en skikkelig jobb. \u00c5 gj\u00f8re for lite kan gj\u00f8re deg s\u00e5rbar. Artikkelen har tidligere st\u00e5tt p\u00e5 trykk i Optometry Today, Dec. 1 og gjengis med tillatelse. - Oversettelse: Gro Horgen Vikesdal Alle har opplevd \u00e5 ha hatt en pasient som starter med \u00e5 fortelle deg at fastlegen har bedt om en rask sjekk av \u00f8yetrykket. Det kan v\u00e6re fristende \u00e5 ganske enkelt foreta en trykkm\u00e5ling, skrive ned tallene og gi dem til pasienten, men dette er faktisk ikke i noens interesse, og i hvert fall ikke din, s\u00e6rlig ikke hvis alt ikke er helt rett frem. Nettopp dette var scenariet da fru A kom inn i praksisen v\u00e5r. Hun hadde aldri v\u00e6rt hos oss f\u00f8r, men det var tydelig at hun forventet at prosessen ikke skulle ta mer enn et minutt eller to. Som vanlig forklarte vi t\u00e5lmodig at sp\u00f8rsm\u00e5let som legen faktisk stilte var Har denne pasienten glaukom?, og at legene bare sp\u00f8r etter trykkm\u00e5linger, fordi de ikke vet hva annet de skal sp\u00f8rre etter. Vi forklarte at mange pasienter med glaukom har normalt trykk og at flere unders\u00f8kelser er n\u00f8dvendige. Fru A aksepterte argumentet og gjorde en avtale om \u00e5 komme tilbake og ta en synsunders\u00f8kelse. P\u00e5 unders\u00f8kelsestidpunktet kom det fram at hun hadde g\u00e5tt oppe om nettene med alvorlige smerter i ett eller begge \u00f8ynene, oftest det venstre, gjennom et par m\u00e5neder. Hun var hypermetrop, med en liten forandring i refraksjon for \u00e5 komme opp p\u00e5 visus R 6/6 og L 6/6. Det intraokul\u00e6re trykket p\u00e5 R12 og L14 mmhg var godt innenfor normale verdier, og hennes sentrale synsfelt viste ingen defekter. Unders\u00f8kelse og bilder av fundi viste moderat store cupper, men de var runde og sentrale og det var en frisk nevro-retinal brem rundt. Etter standard testprosedyre, syntes alt \u00e5 v\u00e6re normalt. Oppmerksomheten ble rettet mot spaltelampeunders\u00f8kelsen, som, i tillegg til en mild blefaritt, ogs\u00e5 avdekket overraskende trange vinkler.vinklene ble vurdert til \u00e5 v\u00e6re mellom 0 og 1 grad i henhold til Van Herick. En serie subakutte og pro-dromale angrep p\u00e5 den trange vinkelen syntes \u00e5 v\u00e6re en mulig forklaring p\u00e5 pasientens symptomer. Et brev ble skrevet til fastlegen med anbefaling om \u00e5 henvise til \u00f8yeklinikken for vurdering og flere tester. Pasienten fikk beskjed om straks \u00e5 kontakte legevakten hvis hun fikk et alvorlig anfall. Pasienten ble unders\u00f8kt p\u00e5 en \u00f8yeklinikk i l\u00f8pet av de neste to m\u00e5nedene og diagnosen ble bekreftet. Hun ble midlertidig satt p\u00e5 pilokarpin og ble satt opp p\u00e5 liste for straks \u00e5 f\u00e5 foretatt bilateral laser iridotomi. Interessant nok avdekket den konsulterende legen informasjon om at smertene avtok n\u00e5r pasienten skrudde p\u00e5 lyset under anfall om natten. Dette kasuset bekrefter det generelle r\u00e5det om at man enten skal gj\u00f8re ting skikkelig, eller man skal la det helt v\u00e6re. Resultatet av trykkm\u00e5lingen ville alene ikke ha gitt noen nyttig informasjon. Faktisk ville det heller ha f\u00f8rt til at fastlegen feilaktig ville ha trodd at alt var bra. Pasienter sp\u00f8r ikke etter servicen du gir i forbindelse med kontaktlinser, de sp\u00f8r etter prisen fordi de ikke vet hvilke andre sp\u00f8rsm\u00e5l de skal stille. Det er det samme med allmennlegene, s\u00e5 n\u00e5r de ber om trykkm\u00e5ling (eller noe annet), m\u00e5 du lese mellom linjene og finne ut hva sp\u00f8rsm\u00e5let egentlig g\u00e5r ut p\u00e5. S\u00e5 m\u00e5 du enten besvare det fullt ut, eller ikke i det hele tatt. Kartotekkort: Det er viktig med gode opptegnelser. 16 Optikeren 1/2007\n\n\n\n17\n\n\n\n18 Optometriens Mekka? Undertegnede har ved flere anledninger deltatt p\u00e5 American Academy of Optometys (AAO) \u00e5rlige m\u00f8te som tradisjonelt holdes i begynnelsen av desember hvert \u00e5r. Og hver gang blitt like imponert over den faglige og organisatoriske kvaliteten p\u00e5 m\u00f8tet, s\u00e5 ogs\u00e5 etter det siste arrangementet i desember 2006 i Denver. Tekst og foto: Magne Helland Det er imidlertid ikke faglige forhold knyttet til den nylig avholdte konferansen jeg \u00f8nsker \u00e5 belyse her\\! Dette er for tidligere m\u00f8ter blitt detaljert beskrevet flere ganger i Optikeren (se f eks artiklene til O. Vikedal i Optikeren 1/2006 og S. Bruun i Optikeren 1/2003). P\u00e5 \u00e5rets m\u00f8te ble godt over 4000 delegater tilbudt en stor mengde faglige aktiviteter i opp til 12 daglige parallelle sesjoner. Temaene spenner vidt innenfor de fleste optometriske og tildels ogs\u00e5 oftalmologiske omr\u00e5der. I tillegg blir hundrevis av postere lagt fram i l\u00f8pet av f\u00e5 hektiske arrangementsdager, og det meste av optometrisk utstyr, synshjelpemidler, dataapplikasjoner osv blir vist p\u00e5 et stort utstillingsomr\u00e5de. Total kan en faglig interessert optiker (med god helse) n\u00e6rmest holde det g\u00e5ende d\u00f8gnet rundt med frokostm\u00f8ter, foredrag, workshops, seminarer, lunchforedrag, posterutstillinger, utpr\u00f8ving av nytt optometrisk utstyr osv. Det at det ble utgitt en separat daglig avis om hendelser p\u00e5 konferansen, og at deltagerne fikk gratis tilgang p\u00e5 et stort omr\u00e5de med internettilknyttede datamaskiner, sier ogs\u00e5 noe om st\u00f8rrelsen p\u00e5 arrangementet. Og selvf\u00f8lgelig, dokumentert deltagelse p\u00e5 faglige aktiviteter gir full kreditt i forbindelse med anbefalt eller p\u00e5lagt etterutdanning (Continuing Education Credits), s\u00e5 vel i USA som i flere andre land inkludert Norge. AAOs \u00e5rlige m\u00f8te er med all sannsynlighet verdens st\u00f8rste faglige arrangement for optikere. Eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te... optometriens Mekka\\! Mens kristne skal v\u00e6re mest opptatt av den rette l\u00e6re, er muslimene mer opptatt av den rette handling. Og den rett handling og de fem s\u00f8ylene i islam, er Guds enhet, b\u00f8nnen, betalingen av den rituelle avgiften zakat, fasten i ramadan og pilegrimsferden til Mekka. Minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av livet skal alle muslimer som har mulighet til det, reise p\u00e5 pilegrimsferd til Mekka\\! En litt pussig overgang kanskje, men hva er parallellen til optikervirksomhet og det optometriske fagomr\u00e5det? Hva skal til for \u00e5 bli en god og fullverdig optiker? En b\u00f8r selvf\u00f8lgelig ha en god utdanning. En b\u00f8r praktisere forskningsbasert god klinisk optometri. En b\u00f8r kommunisere godt med sine pasienter og sikre dem optimal utnyttelse av synet og en god \u00f8yehelse. En b\u00f8r f\u00f8lge med faglig gjennom fagtidsskrifter, kurs og deltagelse p\u00e5 nasjonale og europeiske fagkonferanser. Og sikkert enda mer\\! Men i tillegg til disse tingene, b\u00f8r alle optikere, og det uavhengig av tro og religion, minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av livet, ta seg tid og r\u00e5d til en pilegrimsferd til AAOs \u00e5rlige m\u00f8te\\! Det neste m\u00f8tet er planlagt til oktober Fire skandinaviske optikere i optometriens Mekka\\! Bildet viser (fra venstre); Magne Helland (HiBu), Dorthe Jensen (optiker p\u00e5 hjelpemiddelsentral i Roskilde kommune), roboten Acuvue\\*, Hanne Weihrauch (optiker p\u00e5 \u00f8yeavdelingen p\u00e5 Rigshospitalet i K\u00f8benhavn) og Gunnar Horgen (HiBu). 18 Optikeren 1/2007\n\n.\")\n\n\n\n20 Lest for deg Barn b\u00f8r bruke solbriller Fordelene med tidlig \u00f8yebeskyttelse mot UV-str\u00e5ling Ultrafiolett (UV) lys kan i tillegg til hudskader ogs\u00e5 for\u00e5rsake \u00f8yeskader. Barns behov for beskyttelse mot skadelige UV-str\u00e5ler er mer prek\u00e6rt enn hos voksne. Det er foreldrenes ansvar \u00e5 passe p\u00e5 at barna er beskyttet, og det er allment kjent at huden b\u00f8r beskyttes med solkrem, noe de fleste foreldre passer p\u00e5. Hvorfor er det da slik at \u00f8ynene s\u00e5 lett blir glemt, og at vi ofte ser foreldre som smykker seg med flotte solbriller med barn p\u00e5 slep uten hverken solbriller eller skyggelue? 4 8 Slik skal det v\u00e6re Foto: Synsinformasjon Ikke slik Foto: Greg Renwick Det er nok et behov for at b\u00e5de foreldre og barn blir informert om hvorfor \u00f8yebeskyttelse mot UV-str\u00e5ling er n\u00f8dvendig allerede fra tidlig barndom, og her spiller optikeren som helsearbeider innen syn en viktig rolle. UV-str\u00e5ling og barn Det er flere faktorer som spiller inn i forhold til hvor mye UV-str\u00e5ling som treffer hud og \u00f8yne, og solh\u00f8yden er av st\u00f8rst betydning. UV-str\u00e5ling oppst\u00e5r b\u00e5de pga direkte str\u00e5ling fra solen og indirekte via sollys reflektert fra himmelen/skydekke og fra naturlige omgivelser som vann, gress og sn\u00f8. T\u00f8rr nysn\u00f8 reflekterer 85-90% av UV-str\u00e5lene, gammel v\u00e5t sn\u00f8 10-20%, vann 6-8%, mens gress bare reflekterer 1-5 %. Det er estimert at barn er eksponert for tre ganger s\u00e5 mye UV-str\u00e5ling som voksne per \u00e5r, fordi de oppholder seg mye mer utend\u00f8rs enn hva voksne gj\u00f8r. For de aller fleste av oss betyr det at vi er utsatt for 80% av all UV-str\u00e5ling gjennom livet f\u00f8r vi fyller 20 \u00e5r\\! Barns \u00f8yelinser er ogs\u00e5 umodne og transmitterer derfor mer UV-lys enn voksnes. Sannsynligvis treffer mer enn 75% av UV-str\u00e5lene netthinnen hos barn under 10 \u00e5r, mens bare 10% n\u00e5r netthinnen dersom man er eldre enn 25 \u00e5r. Det er derfor liten tvil om at barn som leker i sn\u00f8en utover vinteren n\u00e5r solen kommer h\u00f8yere opp p\u00e5 himmelen, ogs\u00e5 b\u00f8r ha solbriller p\u00e5, for ikke \u00e5 glemme p\u00e5skefjellet og sommeren n\u00e5r solen er p\u00e5 sitt h\u00f8yeste. Varsling om UV-str\u00e5ling der du bor finner du p\u00e5 \u00d8yeskader og \u00f8yesykdommer Termisk skade (brennskade) kan forekomme, men fotokjemisk skade er vanligst. Slik skade oppst\u00e5r n\u00e5r \u00f8yevev absorberer UV-str\u00e5ler. UV-A ( nm) er mest skadelig, men UV-B ( nm) kan ogs\u00e5 for\u00e5rsake skade. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at lav str\u00e5ling over lang tid, kan medf\u00f8re like mye skade som h\u00f8y str\u00e5ling over kort tid. Det er heller ingen sammenheng mellom hvor mye pigmenter en person har og skader som oppst\u00e5r i \u00f8yet p\u00e5 grunn av UV-str\u00e5ling, slik at barn uavhengig av hud/\u00f8yefarge risikerer \u00f8yeskader pga UV-str\u00e5ler og trenger beskyttelse i form av solbriller. Katarakt (gr\u00e5 st\u00e6r) er nok den mest kjente \u00f8yeskaden p\u00e5 grunn av UV-str\u00e5ling, selv om det ogs\u00e5 er andre faktorer som p\u00e5virker utviklingen av katarakt. Det er likevel grunn til \u00e5 tro at katarakt oppst\u00e5r tidligere for de som er utsatt for mye UV-str\u00e5ling som barn, da det er den oppsamlede absorberte energien som er avgj\u00f8rende i forhold til st\u00f8rrelsen p\u00e5 skaden. Det kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 skade i annet \u00f8yevev slik som \u00f8yelokkene (hudkreft), konjunktiva (pinguecula), hornhinnen (keratopati og fotokeratitt) og netthinnen \\[alders-relatert makula-degenerasjon (AMD), fotoretinitis (sn\u00f8blindhet)\\]. Solbriller som beskytter mot UV-str\u00e5ling, er den enkleste og mest effektive m\u00e5ten \u00e5 forhindre eller forsinke utviklingen av disse \u00f8yeskadene/sykdommene p\u00e5. Ved \u00e5 utsette aldersrelaterte \u00f8yesykdommer som katarakt og AMD med 20 \u00e5r, vil man muligens kunne utrydde disse sykdommene, de to vanligste \u00e5rsakene til svaksynthet i den vestlige verden. Hvorfor skal barn ha CE-merkede solbriller? Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at fordi solbriller filtrerer bort deler av lyset, vil dette kunne for\u00e5rsake en st\u00f8rre pupillest\u00f8rrelse, noe som igjen gj\u00f8r til at mer UV-str\u00e5ling kommer inn i \u00f8yet. Det er derfor essensielt at glassene i solbrillen gir n\u00e6r 100% beskyttelse mot UV-A og UV-B str\u00e5ling, 20 Optikeren 1/2007\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c365acb-5ff0-458a-930a-1f01fbae55d0"} +{"url": "http://www.interdidactica.com/jugar.php?lan=no&game=ba026", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00487-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:55Z", "text": "# Barbie roll kake sjokoladeis\n\n\n \n\nI dag er det bursdagen til Ken og Barbie \u00f8nsker \u00e5 overraske ham med sin favoritt oppskrift. Hun har en spesiell m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re denne oppskriften og \u00f8nsker \u00e5 dele sine matlaging hemmeligheter med deg. Det vil guide deg trinn for trinn gjennom prosessen p\u00e5 kj\u00f8kkenet, bare f\u00f8lg de r\u00e5d og anvisninger. Jeg er sikker p\u00e5 at du vil ha mye moro\\!\n\nTrykk **F11** for \u00e5 f\u00e5 full st\u00f8rrelse skjermen.\n\n| :--------------------: | :-------------------------------------: | :---------------------: |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61a9b002-ab53-47cb-b54a-d4fded5ab25d"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/4863/giorgio-armani-idole-d-armani-eau-de-parfum-for-henne-50ml-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:30:10Z", "text": "### Beskrivelse\n\nIdole D\\`Armani er en rik blomsterduft med blandt annet rose, patchouli og vetiver. Duften er sensuell, feminin, s\u00f8t og uimotst\u00e5elig.\n\nToppnoter: Appelsin, ingef\u00e6r, davana \nHjertenoter: Jasmin, rose, safran \nBasnoter: Patchouli, vetiver, styraks, l\u00e6rnoter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7600286-947b-4f10-8cc9-38ad85be2ff0"} +{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2008/11/hva-en-trering-fotograferer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:22Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 23. november 2008\n\n### Hva en tre\u00e5ring fotograferer\n\nI serien: \"Hvem har l\u00e5nt kameraet mitt?\" -Ref forrige innlegg, h\u00f8rer det til at han har tatt en del bilder ogs\u00e5.\n\nF\u00f8rst pr\u00f8vde jeg \u00e5 ta det fra ham. Men s\u00e5 ble jeg egentlig litt nysgjerrig p\u00e5 hva han ville ta bilde av?\n\nHva ser han? Og her er en liten smakebit. Synes faktisk det ble ganske stilig hvis man ser litt kunstnerisk p\u00e5 det. For eksempel, bildet \u00f8verst til venstre. Dette er hans s\u00f8ster som leser p\u00e5 pc\\`en. Fargene og lyset ble jo ganske stilige. Mange av bildene er ogs\u00e5 tatt fra under bordet.\n\n Lagt inn av Charlotte Myhre kl. 08:06 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEllea sa...\n\nHadde du ikke allerede gjort det s\u00e5 ville jeg sagt: Gi den ungen et kamera\\!:-)\n\n 23. november 2008 kl. 11:15 \n\n\n\n\n\nPetunia sa...\n\nEn fyr med bilder i farten\\! En kommende pressefotograf eller paparazzi? \nSynes han absolutt kvalifiserer til eget kamera.\n\n 23. november 2008 kl. 19:38 \n\n - \n \n Boasnegle eller Boakj\u00f8lsnegl, kjekk \u00e5 ha\\!\\! Se hvorfor.\n \nTusen takk Anne fra Moseplassen\n\n\n## Tusen takk \"Duftenaverteblomst\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "189d2ea5-5855-4895-8814-af26ce8b3fec"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Livsfarlig-a-vare-fotgjenger-i-november-662100b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:00Z", "text": "# Livsfarlig \u00e5 v\u00e6re fotgjenger i november\n\nOslo (NTB): November er en livsfarlig m\u00e5ned for fotgjengere. Desember og januar er nesten like farlige. Fire av ti personskader skjer i november, desember og januar.\n\nOppdatert: 24.nov.2008 04:41\n\nPublisert: 24.nov.2008 04:23\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4f53ecc-a3c0-4e4f-8eee-756537c99a3c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Rekordmange-har-voldsalarm-348310b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:23:08Z", "text": "# Rekordmange har voldsalarm\n\nKjetil S\u00e6ter\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:02\n\nPublisert: 09.jul.2007 07:11\n\n \n1324 aktive voldsalarmer i Norge. Det er ny rekord.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAntallet voldsalarmer har det siste \u00e5ret \u00f8kt med nesten 20 prosent. Ved utgangen av juni var det 1.324 aktive voldsalarmer her i landet, skriver Dagsavisen.\n\nDe aller fleste som f\u00e5r voldsalarm er kvinner som utsettes for trusler fra tidligere ektemenn og kj\u00e6rester.\n\n## En av sju er menn\n\nMen ogs\u00e5 mange norske menn har behov for beskyttelse. 192 \u2014 nesten 15 prosent - av de aktive voldsalarmene i Norge b\u00e6res av menn, viser nye tall fra Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT).\n\nSeniorr\u00e5dgiver Ingvild Hoel i Politidirektoratet sier hun antar at de fleste mennene med voldsalarm har denne ekstra beskyttelsen fordi de er vitner i kriminalsaker.\n\n## To drap\n\nInformasjonsansvarlig Maya Brenna Nielsen i Krisesentersekretariatet mener terskelen for \u00e5 f\u00e5 voldsalarm m\u00e5 v\u00e6re lav.\n\nHun hunderstreker at det er viktig at voldsalarmen ikke fungerer som eneste beskyttelse.\n\n, en 46-\u00e5ring p\u00e5 Gj\u00f8vik og en 23-\u00e5ring i Nodeland utenfor Kristiansand, drept. De brutale drapene viste at\nFlere politikere er ogs\u00e5 utstyrt med voldsalarm. Det samme er noen m\u00f8dre med psykisk syke s\u00f8nner.\n\n## Bes\u00f8ksforbud\n\nSamtidig som antall voldsalarmer \u00f8ker, blir det f\u00e6rre anmeldte brudd p\u00e5 ilagte bes\u00f8ksforbud.\n\n\nAntallet aktive voldsalarmer i Norge \u00f8ker kraftig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ad11924-adaa-4ce7-a252-e00ffcef23be"} +{"url": "http://docplayer.me/3076196-Det-hvite-band-i-ishavskatedralen-ungdomsprosjekt-ha-det-goy-uten-alkohol-en-rusfri-verden-for-gud-heim-og-alle-folk-102-argang-nr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:06:34Z", "text": "\n\n3 Landsleders hilsen Margaret \u00d8stenstad Kj\u00e6re alle\\! Sommer er over og to m\u00e5neder er g\u00e5tt siden Norge var utsatt for en terror handling hvor mange mennesker mistet livet, de fleste vakre ung dommer p\u00e5 en sommer leir. Mange av v\u00e5re medlemsland har sent kondolanse brev med hilsener til dere. Alle stillet det samme sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan kunne slikt skje i et lite, fredfylt land som Norge men det skjedde og hele landet er i sorg. V\u00e5re Nasjonale ledere minner oss om at vi m\u00e5 st\u00e5 sammen og at vold vil ikke stilne eller forandre oss. Et mektig budskap\\! Men er ikke dette det som vi skulle f\u00f8le i Det Hvite B\u00e5nd dvs. vi er deler av en familie med et felles m\u00e5l om \u00e5 berge liv? Unge mennesker mister livet hver eneste dag verden over fordi de lukker \u00f8rene til advarselen om faren med rusmidler. Og deres kj\u00e6re er i sorg hver eneste dag\\! Vi m\u00e5 st\u00e5 sammen, klar I v\u00e5rt budskap slik at vi kan juble hver eneste gang at ET MENNESKELIV er forandret og ET NYF\u00d8DT BARNS LIV er berget fordi noen lyttet.. Husk p\u00e5 hver dag ved middagstid \u00e5 be for Det Hvite B\u00e5nds verdensomspennende arbeid. Viktige datoer: 31. mai - Verdens Nei til tobakk-dag. 09. september - FAS Dag 28. september - DHB B\u00f8nnedag (bursdag til Frances Willard) 02. oktober - Verdens Nei til alkohol-dag Den 26. juni er Internasjonal dag mot narkotikamisbruk og illegal trafficking. Dagen er opprettet av FN for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om farene forbundet med stoffmisbruk og den illegale narkotika handelen. Det startet i 1988 og har vokst seg st\u00f8rre og st\u00f8rre \u00e5r for \u00e5r. Dette synes helt n\u00f8dvendig ettersom handelen med illegale rusmidler har hatt en enorm \u00f8kning. Kofi Annan, den tidligere generalsekret\u00e6ren i FN sa: \u00abIllegale narkotiske midler \u00f8delegger utallige menneskeliv og undergraver v\u00e5re samfunn.\u00bb Han tilf\u00f8yde at narkotikahandelen \u00abforblir en hoved utfordring for det internasjonale samfunn\u00bb. FN ansl\u00e5r verdien av den \u00e5rlige illegale narkotikaomsetningen til 500 milliarder US dollar. Den f\u00f8rer til betraktelige problemer i de fleste samfunn verden over. Rusmidler kan \u00f8delegge familier, samfunn og liv og f\u00f8re mennesker ut i kriminalitet. Inntekter fra narkotikahandel hjelper tyranner til \u00e5 sitte med makten og til \u00e5 finansiere terroristgrupper. Hvert \u00e5r blir milliarder av dollar brukt i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 p\u00e5gripe internasjonale narkotikaforhandlere og narkotikaselgerne som driver sin \u00f8deleggende virksomhet i v\u00e5re hjemlige gater. Mange land synes \u00e5 f\u00f8re en tapt kamp mot narkotikabandene. Stadig yngre mennesker er blitt stoffmisbrukere. Disse utgj\u00f8r n\u00e5 et enormt problem i skolene. FN sier at p\u00e5 verdensbasis er 200 millioner mennesker stoffmisbrukere. Gud velsigne oss alle med visdom, n\u00e5de og styrke til \u00e5 fortsette kampen. Josva 1.9: \u00abV\u00e6r frimodig og sterk\\! La deg ikke skremme, og mist ikke motet\\! For Herren din Gud er med deg i all din ferd.\u00bb Kj\u00e6rlig hilsen Margaret Det Hvite B\u00e5nds blad 3\n\n\n\n6 Riisby Noen glimt fra dagliglivet Tove Kristin Jevne H\u00f8sten er tid for fjelltur, s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 Riisby\\! Fredag 16.september dro vi av g\u00e5rde til Rundemellen (1.345 m.o.h) i \u00d8ystre Slidre i Valdres. Ragnar var sj\u00e5f\u00f8r og guide og Ingrid var kjentmann. V\u00e6ret var aldeles str\u00e5lende\\! Etter halvannen times kj\u00f8ring startet vi oppstigningen. F\u00f8rst i lett terreng gjennom sm\u00e5skog og kratt, videre over bekker og myrlendt terreng for s\u00e5 \u00e5 starte p\u00e5 selve toppen. Mye stein og temmelig bratt\\! Alle gikk p\u00e5 med friskt mot og det var litt av en seier n\u00e5r toppen endelig var n\u00e5dd. Og det var en aldeles nydelig utsikt som ventet oss. P\u00e5 bildet kan dere skimte litt av den storslagne naturen. Mot nord kunne vi se en rekke h\u00f8ye fjelltopper, deriblant Glittertind og Store Skagast\u00f8lstind. Utsikten mot s\u00f8r viste et mindre dramatisk landskap, med vakre fjorder og daler. Akkurat her ved den milde utsikten, visste Ragnar og Ingrid \u00e5 finne en lun plass for rast. Bare blide fjes \u00e5 se\\!\\! Nedstigningen gikk adskillig lettere, men noen vonde t\u00e6r og kn\u00e6r ble det. Jeg gikk sammen med tre pasienter ned igjen, og ikke s\u00e5 lite forn\u00f8yde kunne vi snu oss \u00e5 se p\u00e5 den ruvende Rundemellen og konstatere at \u00abVI VAR DER\\!\u00bb. Turen ble avslutta med st\u00f8lsbes\u00f8k hos Ingrid hvor vi ble servert deilig nybakt kringle\\! Fornying p\u00e5 Riisby P\u00e5 Nordre har vi et flott stabbur\\! I andre etasje har vi i mange \u00e5r hatt andaktsrom som vi er veldig godt forn\u00f8yde med. I f\u00f8rste etasje har det v\u00e6rt to sm\u00e5 rom som inntil nylig har v\u00e6rt benyttet som lager. N\u00e5 er disse rommene sl\u00e5tt delvis sammen og skal bli et aktivitetsrom\\! I det senere har det vist seg \u00e5 v\u00e6re behov for et aktivitetsrom med mulighet for maling, et rom som tillater litt s\u00f8l p\u00e5 gulvet. Kunst og uttrykksgruppa kommer til \u00e5 benytte det nye lokalet til ulike aktiviteter. Rommet vil ogs\u00e5 bli brukt som m\u00f8te- og grupperom ved behov. Det nye rommet er vinterisolert, gulvene slipt og godt lys montert\\! Videre foreg\u00e5r det en omfattende rehabilitering av arbeidsstua og snekkerverkstedet p\u00e5 S\u00f8ndre. Alle vinduer er skiftet og en del r\u00e5teskader er utbedret. Huset b\u00e6rer preg av aldring og det er derfor gledelig at det n\u00e5 settes i god stand igjen. Anbudskonkurranse vs l\u00f8pende avtaler Riisby har avtale med Helse- S\u00f8r-\u00d8st om 45 behandlingsplasser, 10 plasser p\u00e5 korttid og 35 plasser p\u00e5 langtid. Denne avtalen g\u00e5r ut Det har knyttet seg stor spenning til hvordan anskaffelsen videre skal foreg\u00e5. For ca 3 uker siden ble det kjent at Helse- S\u00f8r-\u00d8st ville g\u00e5 bort fra anbudsrunder og heller benytte l\u00f8pende avtaler. Dette ble vi og rusfeltet for \u00f8vrig glad for. Vi kjenner forel\u00f8pig ikke s\u00e5 mange detaljer, men regner med st\u00f8rre langsiktighet i avtalene. Noe som vil inneb\u00e6re st\u00f8rre forutsigbarhet for oss. Riisby vil tilby sine tjenester og tilstrebe \u00e5 yte tjenester som ettersp\u00f8rres. Et st\u00f8rre arbeid m\u00e5 nedlegges i v\u00e5rt skriftelige tilbud til Helse- S\u00f8r-\u00d8st. Etter hva vi forst\u00e5r vil det v\u00e6re dialog undervegs og det vil bli avholdt forhandlinger. Tildeling vil skje i god tid f\u00f8r den gamle avtalen g\u00e5r ut, heter det. Takk for gaver Takk for gaver, omtanke og forb\u00f8nn\\! For oss som st\u00e5r i det daglige arbeidet p\u00e5 Riisby, varmer det at Det Hvite B\u00e5nd foreninger rundt i landet tenker p\u00e5 oss og ber for oss. Dette styrker oss i det vanskelige arbeidet vi er satt til. T. K. Jevne 6 Det Hvite B\u00e5nds blad\n\n\n\n\n\n\n9 Andakt Tal Herre, din tjener h\u00f8rer Leseteksten 13. s\u00f8ndag etter pinse 1. Samuels bok 3. kapitel, vers Aud Karin F\u00f8rland Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var sjeldent i de dager. \u00c5penbaringssyner ble ikke gjort kjent. Da skjedde det. En dag Eli l\u00e5 hos seg selv - \u00f8ynene hans var begynt \u00e5 bli s\u00e5 svake at han ikke kunne se, og Guds lampe hadde enn\u00e5 ikke sloknet. Mens Samuel l\u00e5 i Herrens tempel, der Guds ark sto, ropte Herren p\u00e5 Samuel. Og han svarte \u00abHer er jeg\u00bb S\u00e5 sprang han inn til Eli og sa \u00abHer er jeg, du ropte p\u00e5 meg\u00bb Men han sa: \u00abJeg ropte ikke. G\u00e5 tilbake og legg deg igjen\u00bb Og han gikk og la seg. Da ropte Herren enda en gang \u00abSamuel\u00bb Da sto Samuel opp, gikk inn til Eli og sa \u00abHer er jeg, du ropte p\u00e5 meg.\u00bb Men han sa \u00abJeg ropte ikke, min s\u00f8nn. G\u00e5 tilbake og legg deg igjen.\u00bb Samuel kjente enn\u00e5 ikke Herren, og Herrens ord var enn\u00e5 ikke \u00e5penbart for ham. Igjen ropte Herren p\u00e5 Samuel, for tredje gang. S\u00e5 sto han opp, gikk inn til Eli og sa: \u00abHer er jeg, du ropte p\u00e5 meg\u00bb Da forsto Eli at det var Herren som hadde ropt p\u00e5 gutten. Derfor sa Eli til Samuel: \u00abG\u00e5 og legg deg. Slik skal det skje. Hvis Han roper p\u00e5 deg, skal du si: Tal, Herre, Din tjener h\u00f8rer.\u00bb S\u00e5 gikk Samuel og la seg hos seg selv. Herren kom, stilte seg opp og ropte som de andre gangene f\u00f8r \u00abSamuel\\! Samuel\\!\u00bb Og Samuel svarte, \u00abTal, Din tjener h\u00f8rer.\u00bb Guds lampe er en betegnelse p\u00e5 lysestaken i Gull, hvis sju lamper ble trimmet hver kveld og brant til oljen var oppbrukt om morgenen. Enn\u00e5 ikke sloknet indikerer at det var tidlig p\u00e5 morgenen. Jeg synes \u00e5 kjenne hvordan Samuel hadde det det var noe nytt i hans liv. Dette \u00e5 h\u00f8re Guds stemme. Litt om Samuel: Gutten Samuel blir f\u00f8dt og hans foreldre hadde gitt ham til Gud og dermed skulle han innvies til tjeneste for Gud. Da han var gammel nok blir han f\u00f8rt til helligdommen i Sjilo hvor Herrens paktkiste (Paktens ark) stod, og hvor Eli var overprest. Samuel betyr direkte oversatt \u00abGuds navn\u00bb og m\u00e5 minne om at gutten skulle h\u00f8re Gud til p\u00e5 en spesiell m\u00e5te. Sjilo ligger \u00f8st for veien mellom Betel og Sikem. Stedet er ved hjelp av ut gravinger funnet og kan i dag p\u00e5vises med sikkerhet. N\u00e5r det gjelder profetene h\u00f8rer vi ofte at de fikk et kall p\u00e5 en spesiell m\u00e5te. Ogs\u00e5 Samuel fikk et slikt kall, og skildringen av denne h\u00f8rer til det vakreste i Det Gamle Testamentet. Det som hendte ble utgangspunktet for et nytt \u00e5ndelig liv i helligdommen i Sjilo. Herren var med sin nye tjener og hans ord n\u00e5dde fram. Det ble stadig klarere at en ny tid var kommet. Profet oppgaven som ble betrodd Samuel, gikk etter hvert langt videre enn det oppdrag han fikk av Gud da Gud ropte p\u00e5 ham i nattestillheten. Han ble en \u00e5ndelig f\u00f8rer for Israel, og fikk dertil en politisk funksjon. S\u00e5 gjelder det oss som lever i dag\\! Lytter vi til Den Hellige \u00c5nds stemme i v\u00e5r hverdag? Kjenner jeg \u00e5ndens stemme? Det er det viktigste av alt \u00e5 lytte til den rette stemmen i v\u00e5re liv. Sanger sier det slik: H\u00f8r hvor h\u00f8stens Herre \u00f8mt deg kaller: Hvem vil f\u00f8lge meg p\u00e5 marken ut? Sjeler synker og i d\u00f8den faller\\! Hvem vil bringe dem mitt frelses bud? Herre tal, Herre tal\\! La din alter ild f\u00e5 rense meg. Herre tal, Herre tal\\! Glad jeg svarer \u00abHer er jeg send meg.\u00bb H\u00f8stens korte tid n\u00e5 snart er omme. Tjenerne fra marken kalles hjem. Til den l\u00f8nn som venter f\u00e5r de komme. Herre, la meg v\u00e6re en av dem. Gud velsigne deg lytt til \u00e5ndens stemme i din hverdag. S\u00f8sterhilsen fra Aud Karin Det Hvite B\u00e5nds blad 9\n\n\n\n\n\n11 Avd. Familie \u00c5slaug Mj\u00f8s Familieprosjekt i DHB Det er fleire \u00e5r sidan Verdensstyret i WWCTU lanserte tanken om 5-6 definerte prosjekt, som medlems-grupper rundt i verda vart utfordra til \u00e5 arbeida med. Ideane har ogs\u00e5 n\u00e5dd Norge, og verdenspresidenten Sarah Ward gav oss ny inspirasjon d\u00e5 ho var saman med oss p\u00e5 Landsm\u00f8tet i Troms\u00f8 i juni Eit av dei aktuelle prosjekt er familiearbeid. Sarah Ward oppfordra oss til \u00e5 finna ein person i kvar krets, eller helst i kvar foreining av DHB, som vil ta ansvar for dette arbeidet lokalt. No er utfordringa gitt\\! Dette m\u00e5 kretsane pr\u00f8va \u00e5 finna ei l\u00f8ysing p\u00e5, om det let seg gjera. Verdensstyret har utforma materiell for \u00e5 gjennomf\u00f8ra prosjektet, som har ei klar m\u00e5lsetjing: Gje born gode holdningar mot \u00e5 bruka rusgifter, alt fr\u00e5 dei er sm\u00e5. Litt av materialet er publisert i DHB-bladet tidlegare i \u00e5r. - No er det ikkje sikkert at det h\u00f8ver \u00e5 bruka dei same metodane for holdnings-skapande arbeid i Amerika, i India, p\u00e5 Stillehavs\u00f8yane og i Norge. Men m\u00e5lsetjinga er klar, og s\u00e5 kan vi fritt utforma metodar som vi trur vil bli akseptert og kan bera frukt i norske familiar. Somme DHB-s\u00f8stre arbeider i s\u00f8ndags skulen, eller driv barneforening eller annan klubb. Er du ei av dei? Der m\u00f8ter du sm\u00e5 born, og det er naturleg \u00e5 invitera foreldra inn i klubben av og til. Kanskje vil du samla foreldra p\u00e5 kveldstid, for \u00e5 snakka om innhaldet i barnesamlingane. N\u00e5r foreldra m\u00f8test, kan du pr\u00f8va \u00e5 ta opp dette om \u00e5 gje dei sm\u00e5 borna gode holdningar mot \u00e5 bruka rusmidlar. Du kan foresl\u00e5 at dei snakkar med borna om dette, og minna om at foreldra er viktige som modellar. Det kan f\u00f8ra til ein samtale om korleis kulturen i heimen skal vera, om det er bra for borna at hyggestundene i familien er rusfrie. Vil foreldra leggja til rette for rusfri sone rundt borna sine? Foreldre b\u00f8r jo ta p\u00e5 alvor det som forskarane veit, at born under 18 \u00e5r ikkje skal drikka alkohol. Dei m\u00e5 ikkje f\u00e5 alkohol av foreldre eller andre. Ja, f\u00e5r du unge foreldre til \u00e5 samtala om slike tema, s\u00e5 er du p\u00e5 rett veg. Men du lyt visa full respekt om dei nektar \u00e5 vera med p\u00e5 den slags. Press nyttar ikkje. Holdningar skapes tidleg, ja f\u00f8r barnet byrjar i skulen. Eg var nyleg i barneselskap. Serveringa var grillmat og saft, og borna var i festhum\u00f8r. D\u00e5 var det ein 8-\u00e5ring som sa at det var \u00f8l som var i glaset\\! Ho lo og syns ho hadde sagt noko morosamt, og pr\u00f8vde f\u00e5 dei andre med p\u00e5 at dette var \u00f8l. Dei andre skj\u00f8na visst ikkje sp\u00f8ken, eller dei syns ikkje det var s\u00e5 festleg. Men eg vart s\u00e5 engasjert at eg annonserte med stor kraft: \u00abdet er mangt som er betre enn \u00f8l\\!\u00bb S\u00e5 fortalde eg om d\u00e5 eg var barn og ein vaksen ville narra meg til \u00e5 drikka \u00f8l, og kor sinna eg vart p\u00e5 han. Min konklusjon var at ingen m\u00e5 f\u00e5 narra oss til \u00e5 drikka slikt som vi ikkje vil ha. D\u00e5 var det at borna undrast p\u00e5 korleis ein skal vita om det er \u00f8l eller noko anna som er i glaset? Eit konkret sp\u00f8rsm\u00e5l, fr\u00e5 kloke, praktiske born. Helsing \u00c5slaug Det Hvite B\u00e5nds blad 11\n\n\n\n\n\n\n\n19 Stiftelsen \u00c5kra Bl\u00e5kors til Det Hvite B\u00e5nd Hilsen og takk vi er ment til \u00e5 ta oss av som trenger oss. Vi har satt bibel-gruppene litt p\u00e5 pause og pr\u00f8ver oss litt med den stilen som ordtaket sier \u00abV\u00e6r et vitne for Gud i n\u00f8den bruk ord\u00bb. Dette for at den ungdoms gruppen som g\u00e5r her n\u00e5 skal finne seg til rette og kanskje litt senere dette \u00e5ret vi kunne starte med bibel grupper igjen. Dette er en hilsen fra Stiftelsen \u00c5kra Bl\u00e5kors hvor det hvite b\u00e5nd har et samarbeids prosjekt innen rusforebygging blant barn og ungdom. Jeg tenkte jeg f\u00f8rst ville forklare hva vi er og hvem vi er. Stiftelsen \u00c5kra Bl\u00e5kors er en stiftelse som i hovedsak driver et fritids senter for ungdom og barn i n\u00e6romr\u00e5det rundt \u00c5krehamn p\u00e5 Karm\u00f8y i Rogaland. Her er ogs\u00e5 et forsamlings lokale der det drives m\u00f8teaktivitet p\u00e5 et lavterskel niv\u00e5 s\u00e5kalte caf\u00e9 treff med mye sang og vitnesbyrd for den voksne generasjon. Ungdomsarbeidet forg\u00e5r i et eget bygg p\u00e5 ca. 500kvm som inneholder Skatehall, verksted og flere rom som er oppholds rom. I disse oppholdsrommene er det kj\u00f8kken, stuer, billiardrom og fjernsyn stue. Da vi begynte dette prosjektet i januar 2010 var det allerede et ungdoms arbeid i drift men etter at dette prosjektet kom i stand har ungdoms arbeidet \u00f8kt drastisk. Visjonen bak arbeidet er at uorganisert ungdom som f.eks. ikke passer inn i idrettsmilj\u00f8, korps, speider, menighet o.l. kunne f\u00e5 en plass de kunne f\u00f8le tilh\u00f8righet og som kunne gj\u00f8re at de hadde et valg i forhold til dette som har med rus og gj\u00f8re. Tilbudet som ungdommen har p\u00e5 dette stedet er for eksempel: Skating, skiturer, bussturer (bowling, kino, badehall, kebab o.l.), filmkvelder, andaktsstund, pizzakvelder, b\u00e5tturer, volleyball-bane, konserter pluss det som m\u00e5tte dukke opp etter ungdommens \u00f8nske for kvelden. Vi driver det i en ganske uorganisert stil der ting blir planlagt etter hvert som ting dukker opp. Det eneste som er fast p\u00e5 programmet er at hver torsdag er det en andakt med noe \u00e5 bite i. Men dette er slik som ungdommene vil ha det. Det eneste som egentlig er viktig i dette arbeidet er at d\u00f8ren ikke er l\u00e5st. Vi har lagt litt om stilen det siste halve \u00e5ret eller egentlig har vi lagt stilen tilbake til der den begynte, dette for at vi kan n\u00e5 ut til disse ungdommene som Det er n\u00e5 h\u00f8st igjen og ny generasjon barn blir ungdom s\u00e5nn over natten. Dette er noe som vi m\u00e5 ta med oss i forb\u00f8nn. For disse \u00abnye\u00bb ungdommene er verden plutselig blitt ny, n\u00e5 st\u00e5r de over for valg som kan prege dem resten av livet. Jeg vil takke Det hvite B\u00e5nd for samarbeidet vi har slik at vi sammen kan v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re en forskjell i disse ungdommene sitt liv. For bare det at vi kan for eksempel utsette debutalderen til en ungdom med tanke p\u00e5 alkohol er en god ting. Og kan vi f\u00e5 s\u00e5 et lite fr\u00f8 inn i sjelen hans/hennes med \u00e5 peke p\u00e5 Gud s\u00e5 er det en bragd. Og kan vi vinne en ungdom til Gud s\u00e5 har vi vunnet\\! Vi vil p\u00e5 ny rette stor takk p\u00e5 vegne av ungdommene for at dette prosjektet er kommet igang\\! S\u00e5 til slutt en liten hilsen fra Paulus til Timoteus som like godt passer som en hilsen til oss: \u00abTimoteus, min s\u00f8nn, jeg ber deg hente styrke fra den kj\u00e6rlighet og tilgivelse som finnes i Jesus Kristus.\u00bb 2Timoteus 2,1. Hilsen Jan Olaf Halvorsen Stiftelsen \u00c5kra Bl\u00e5kors Det Hvite B\u00e5nds blad 19\n\n\n\n20 Referat fra landsm\u00f8te Torsdag 23. juni var det registrering for Det Hvite B\u00e5nds Landsm\u00f8te p\u00e5 Sydspissen hotell i Troms\u00f8. Alle fikk en bag som inneholdt penn, DHB sin magnet- kalender til \u00e5 sette p\u00e5 kj\u00f8leskapet, DHB sang boken, og en fin polert stein som gave fra Troms Krets. Det var boksignering for \u00abKvinnenes Advokat\u00bb ved verdenspresident, Sarah Ward og Maria Molvik. Kl m\u00f8tte over 60 Hvite B\u00e5nd s\u00f8stre og br\u00f8dre fram til \u00e5pningen som ble ledet av nestleder Aud Bodil Brekka. Etter velkomstsangen: \u00abDe kommer fra \u00f8st og vest\u00bb \u00f8nsket Kretsleder i Troms krets, Lillian Sandring alle hjertelig velkommen til Troms\u00f8. Korstogssalme 146 ble lest av Landsstyremedlemmene Anne Grete Olsen og Jenny Kristiansen. Landsleder Margaret \u00d8stenstad tolket en hilsen fra Verdenspresidenten, Sarah Ward, som oppfordret til videre arbeid for \u00abGud, Heim og Alle Folk\u00bb. Hun kom til Norge som \u00c6resgjest til Haugesund DHBs 110 \u00e5rs julelium. Landsleder hadde en inspirerende tale og viste samtidig en power point presentasjon fra arbeidet v\u00e5rt. S\u00e5 fulgte fellessang \u00abO Gud p\u00e5 N\u00e5de\u00bb og \u00abJoyful, joyful\u00bb, deretter solosang \u00abUnderbar fred\u00bb av Aud Karin F\u00f8rland. \u00c5pningen ble avsluttet med b\u00f8nn for Landsm\u00f8tet ved Turid Giskegjerde. Etter middag kl 1800 fortsatte vi med Lovsangs m\u00f8te der m\u00f8telederen oppfordret forsamlingen til \u00e5 komme med sanger som hadde betydd noe spesielt for dem. Oppbyggelig og godt \u00e5 h\u00f8re de mange og gode opplevelsene med v\u00e5re kjente sanger. Vi fikk s\u00e5 h\u00f8re rapporter fra Internasjonalt arbeid fra Guatemala og Russland, og innlegg fra Barne- og juniorleder. Landsavdelingslederne kom med sine rapporter. Leder i Bj\u00f8rgvin krets, Oddrun Sm\u00e5brekke fortalte om Barneleir i S\u00e6tervika utenfor Bergen, som de har hatt n\u00e5 i 30 \u00e5r og viste den powerpoint presentasjonen som hun hadde p\u00e5 Verdenskongress i Mange m\u00f8tte til b\u00f8nnem\u00f8te for de morgenfriske. Der vi fikk starte hver dag med b\u00f8nn og andakt. Fredag kl var det foredrag ved prest Gaute Nordbye om \u00abUnge og Forbilder\u00bb. Han brukte deltagerne til \u00e5 delta for \u00e5 understreke viktigheten med mentor i de unges liv. Forhandlingsm\u00f8tet startet med navneopprop, konstituering og godkjenning av sakslisten. Det var 52 stemmeberettigede til sammen. Etter forslag fra Oddrun Sm\u00e5brekke og godkjent av landsstyret, ble nye m\u00f8tereglement innf\u00f8rt. Regnskap for ble gjennomg\u00e5tt og godkjent etter diskusjon og votering over en viktig sak som Landsstyret skal ta videre. Landsstyret fikk ros fordi utgiftene for markeds f\u00f8ring og informasjon har g\u00e5tt s\u00e5 mye ned. \u00c5rsaken er at redaksjonen arbeider gratis og utgiftene med trykkingen er redusert. Det ble ellers opplyst at DHB som arbeidsgiver er innmeldt i HSH- (Handels- og Servicen\u00e6ringens Hovedorganisajon). Der blir b\u00e5de arbeidsgiver og de ansatte ivaretatt. I deres retningslinjer forlanges det bl.a. Riisby er ogs\u00e5 medlem her. Budsjettet for den kommende perioden ble ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt og dr\u00f8ftet, og godkjent av landsm\u00f8tet. 2-\u00e5rsrapporten ble gjennomg\u00e5tt og godkjent med sm\u00e5 endringer. Det var videre 5 saker til behandling p\u00e5 landsm\u00f8tet. Landsstyret la fram f\u00f8lgende til orientering og godkjenning: Retningslinjer for Valg Komit\u00e9 godkjent med sm\u00e5 endringer. Retningslinjer for Internasjonalt utvalg godkjent med sm\u00e5 endringer. Etiske Retningslinjer for DHB diskutert og godkjent med en endring (s. 23). Kontroll komiteen: Det ble gjort avstemning om Det Hvite B\u00e5nd, som allerede er innmeldt i HSH, hadde behov for en kontroll komit\u00e9. Landsm\u00f8tet gikk ikke inn for kontroll komit\u00e9. Ved sp\u00f8rsm\u00e5l om nettverk for de ansatte i DHB, var Landsm\u00f8tet enstemmig p\u00e5 at dette behovet var dekket. Landsm\u00f8teforhandlingene startet kl og fortsatte etter lunsj kl Under ettermiddagsm\u00f8tet fikk vi h\u00f8re og se nytt fra Riisby ved \u00c5slaug Mj\u00f8s og K\u00e5re Gravem. Ny bygning var \u00e5pnet av styreleder for Riisby, \u00c5slaug Mj\u00f8s og snoren var klippet av \u00c5slaug og Landsleder Margaret \u00d8stenstad. Etter deilig middag inviterte Troms krets til festkveld ledet av Bertha Nordang Nymo. Og festkveld ble det med mye flott og variert program, sang, diktlesing, festtale av Inge Hyld med mye humor og latter. Forsamlingshusets musikklag med leder Jostein \u00d8stvoll gledet den store forsamling med flott sang. Kitty Ditlefsen presenterte Troms Krets sin historie, som var veldig interessant. Hun fortalte bl.a. at Jenny Kristiansen var f\u00f8rste kretsleder i Troms Krets. L\u00f8rdag - Etter b\u00f8nn og andakt var det Fagtema ved Jan Norum, overlege ved kreftavdelingen ved UNN, \u00abRus og Livsstil\u00bb. Det var sv\u00e6rt interessant og informativt. Kl stod en turbuss klar til \u00e5 ta oss med p\u00e5 en rundtur i Troms\u00f8 by, f\u00f8rst til Elverh\u00f8y gamle kirke, der vi fikk en god og grei orientering om kirkas historie. Videre til Ishavskatedralen og til flere andre flotte steder i denne flotte byen, ogs\u00e5 kalt \u00abNordens Paris\u00bb. Inge Hyld underholdt under turen med interessante opplysninger. Etter 12 b\u00f8nn og lunsj fortsatte forhandlingene og valget. Handlingsplan for var godkjent med sm\u00e5 endringer (se. DHB Blad 03/11 for full rapport) 20 Det Hvite B\u00e5nds blad\n\n Preken 1. P\u00e5skedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden\\! Ved daggry den f\u00f8rste dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.\n\n### Hjelp oss \u00e5 greie dette, Gud. Du og oss\\! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok ogs\u00e5.\n\n 120 og venter de d\u00f8des oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner\\! N\u00e5r en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, s\u00e5 er jeg - vips - rett inn i evigheten,\n\n### Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.\n\n### Til frihet. Jesus kom for \u00e5 sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan ogs\u00e5 si at kom slik at vi kan oppleve frihet.\n\n Oversikt over vers Akk en plass er tom\\! Hvor vi ser oss om, luften synes enn \u00e5 gjemme klangen av den kj\u00e6re stemme; Gjenlyd av sm\u00e5 trinn g\u00e5r til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee95083e-6e5b-488f-b8a0-c6d32c94a21c"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_samtaler-med-engler-gitta-mallasz-9788274190733", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:23:52Z", "text": "| Forfatter: | Gitta Mallasz |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2002 |\n| Antall sider: | 433 |\n| Forlag: | Emilia Press A/S |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Az Angyal valaszol |\n| Oversatt av: | Ebbing, Aase |\n| ISBN/EAN: | 9788274190733 |\n\n \n##### Omtale Samtaler med engler\n\n Boken gjengir de merkelige opplevelsene fire ungarske venner hadde under den annen verdenskrig, da de jevnlig hadde kontakt med transcendentale krefter, kalt engler. Hver uke fra sommeren 1943 til desember 1944 ble de kontaktet av englene, som overbrakte sine budskap og besvarte deres sp\u00f8rsm\u00e5l. Samtalene ga dem styrke til \u00e5 hjelpe andre som lider n\u00f8d, og til \u00e5 m\u00f8te d\u00f8den uten frykt. Forfatteren var den eneste av de fire som overlevde krigen, og hun hadde f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 ta vare p\u00e5 og formidle samtalene, som ble skrevet ned mens de fant sted.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc2af688-0227-43dd-926d-5819d7e064f2"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60742-d1486006-Reviews-or420-Country_Inn_Suites_By_Carlson_Asheville_West_Biltmore_Estate-Asheville_North_Caro.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:23:53Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Country Inn & Suites By Carlson, Asheville West (Biltmore Estate) 3\\*\n\nAntall rom: 80\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Orbitz, Priceline, Expedia og Evoline ltd slik at du trygt kan bestille fra Country Inn & Suites By Carlson, Asheville West (Biltmore Estate). Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05c2f497-af56-4628-b95d-37a25d9c1497"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/12-drept-av-bombe-i-Afghanistan-526735b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00588-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:03Z", "text": "# 12 drept av bombe i Afghanistan\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:21\n\nPublisert: 06.jan.2004 10:39\n\n \nMinst tolv mennesker, de fleste av dem skolebarn, ble drept og 45 s\u00e5ret i en kraftig eksplosjon i den afghanske byen Kandahar tirsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge vitner var det en lastebil som sto parkert utenfor en milit\u00e6rbase som gikk i lufta midt p\u00e5 dagen. Vitnene sa de s\u00e5 lik og s\u00e5rede mennesker i gata, som var overstr\u00f8dd med blod, klesbiter og sko. Alle ofrene var afghanere.\n\n\u2014 F\u00f8rst var det en liten eksplosjon i ei eselkjerre der et barn ble s\u00e5ret. Mens mannen med kjerra ble arrestert og folk kom str\u00f8mmende til for \u00e5 hjelpe, inntraff den store eksplosjonen, sa et vitne.\n\n## \\- Terroraksjon\n\nGeneral Abdul Wasi, som er talsmann for h\u00e6ren i Kandahar-provinsen, sa bomben s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en terroraksjon.\n\n\u2014 Flertallet av ofrene var skolebarn. Dette var en veldig stygg sak, sa Wasi.\n\nEn afghansk soldat sa at en mann var p\u00e5grepet, og at han straks hadde tilst\u00e5tt at han var gjerningsmannen.\n\nRundt 50 amerikanske og afghanske soldater sperret av omr\u00e5det etter eksplosjonen, som skjedde like f\u00f8r provinsguvern\u00f8r Yusuf Pashtun skulle kj\u00f8re forbi stedet.\n\n## Talibanomr\u00e5de\n\nKandahar var et kjerneomr\u00e5de for Taliban som ble styrtet fra makten i Afghanistan for to \u00e5r siden. Taliban har erkl\u00e6rt hellig krig mot utenlandske soldater og hjelpeorganisasjoner som kom til landet etter krigen h\u00f8sten 2001.\n\nMandag \u00e5pnet ukjente menn ild og kastet en granat kontoret til FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR) i Kandahar, men ingen ble skadd.\n\nI begynnelsen av desember ble 18 mennesker s\u00e5ret i en eksplosjon p\u00e5 et travelt marked i byen, og i november var det en kraftig eksplosjon utenfor et annet FN-kontor.\n\nTil sammen er over 400 mennesker drept i voldsaksjoner i det s\u00f8rlige og \u00f8stlige Afghanistan siden august i fjor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b762dd3-7014-4f36-b064-f5abf68e2b22"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lakshmi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:22:59Z", "text": "# Lakshmi\n\n\n\nGudinnen Lakshmi\n\n**Lakshmi** er en hinduisk gudinne for rikdom,lykke,velstand og fruktbarhet. Hun er beskytter for byen Kolhapur i delstaten Maharashtra.\n\nLakshmi er en av de h\u00f8yeste gudinnene, og tiltales ofte som mata (mor).\n\nLakshmi og Vishnu rir ned fra himmelen p\u00e5 en \u00f8rn ved navn Garuda ,eller en slange ved navn Shesha, for \u00e5 opprettholde den kosmiske orden.\n\nHun er datteren til Bhrigu.\n\nLakshmi sies \u00e5 ha blitt inkarnert i hustruene til de forskjellige avataraene til Vishnu. Hun var for eksempel Sita, kona til kong Rama, og Rukmini, kona til Krishna.\n\n## Innhold\n\n - 4 Lakshmi og Divali\n\nLakshmi framstilles ofte sittende p\u00e5 en lotusblomst, kledd i fine kl\u00e6r og dyrebare juveler. Hun har et vennlig ansikt, og er i sin fulle ungdom men med et moderlig utseende. Lakshmi har gyllen ansiktsfarge og fire hender. Disse representerer de fire menneskelige levem\u00e5tene: dharma eller rettferdig skjebne, karma eller begj\u00e6r og kj\u00e6rlighet, artha eller rikdom, og moksha frigj\u00f8ring fra gjenf\u00f8delsens rundgang.\n\nKaskader av gylne mynter har blitt sett str\u00f8mmende ut fra hendene hennes, og de som \u00f8nsker rikdom s\u00f8ker hennes hjelp. Hun er alltid kledd i en gullbrodert r\u00f8d sari. Det r\u00f8de symboliserer aktivitet og det gylne symboliserer velstand.\n\n## Hjelp\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLakshmis hjelp kommer bare til de som har rene hus, ikke har onde tanker, er hjelpsomme, fredelige og jobber hardt. Hun holder seg borte fra steder som er urene og hvor folk er dovne og/eller voldelige .\n\nLotusen har sine r\u00f8tter i gj\u00f8rme, men blomstrer over vann. Den springer ut av denskitne gj\u00f8rme, som menneskene gj\u00f8r p\u00e5 jord, men blir en vakker blomst som \"svever\" rundt i renhet og \u00e5ndelighet, som det gudene etter hinduisk tro gj\u00f8r. Lakshmi kunne bare bli n\u00e5dd av de som har kontroll, og som kan benytte seg av hennes ressurser, som Vishnu.\n\nFlere av Lakshmis navn forbindes med lotusblomsten:\n\n - **Padmapriya**: en som liker lotus.\n - **Padmamaladhara devi**: en som har en krans av lotus.\n - **Padmamukhim**: en som er vakker som en lotus.\n - **Padmakshi**: en som har \u00f8yne vakre som lotus.\n - **Padmahastam**: en som holder en lotus.\n - **Padmasundari**: en som er vakker som en lotus.\n\nEn av historiene om Lakshmi er knyttet til hennes f\u00f8dsel.\n\nDet hele begynte med at en klok men hissig mann ved navn Durvasa en gang ga til Indra, kongen over alle guder, en blomsterkrans som aldri ville visne. Indra ga denne kransen til sin elefant Airvata, som trampet den i stykker. Den kloke Durvasa s\u00e5 at elefanten trampet i stykker kransen og temperamentsfull som han var, forbannet han Indra for \u00e5 ikke ha respektert ham. Forbannelsen til Indra gikk ut p\u00e5 at alle guder skulle miste kreftene sine fordi kreftene hadde gjort dem s\u00e5 stolte og forfengelige. Pga denne forbannelsen kastet demonene gudene ut av himmelriket.\n\nGudene s\u00f8kte hjelp hos skaperen, Brahma, som ba dem om \u00e5 kjerne sj\u00f8en av melk for \u00e5 oppn\u00e5 ud\u00f8delighet igjen. Gudene dro da til Vishnu for \u00e5 sp\u00f8rre om hans hjelp. Vishnu gjorde seg om til avataren Kurma som er en skilpadde, og brukte fjellet Manthara Parvata som kjernestang, med slangenes konge, Vasuki, som kjerningsrep. Gudene samarbeidet om \u00e5 kjerne melken.\n\nBlant alle de guddommelige gavene som dukket opp av sj\u00f8en var m\u00e5nen og gudinna Lakshmi. Da gudene s\u00e5 Lakshmi, ble de alle forelsket i hennes skj\u00f8nnhet.\n\nShiva gjorde krav p\u00e5 Lakshmi som sin kone. Men hennes h\u00e5nd ble gitt til Vishnu, som Lakshmi selv foretrakk. Lakshmi blir siden inkarnert som hustru til Vishnus ulike avatarer, hver gang Vishnu blir legemliggjort. Pga. dette kalles Lakshmi ogs\u00e5 Havets Datter, og fordi m\u00e5nen ogs\u00e5 ble skapt i sj\u00f8en under kjerningen , blir m\u00e5nen kalt hennes bror.\n\n## Lakshmi og Divali\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLakshmi knyttes til feiringen av Divali som blir ansett som hennes f\u00f8dselsdag. Divali som feires i god tid f\u00f8r vinteren kommer kalles lysets fest. De som tenner et lys utenfor sitt hjem p\u00e5 denne dagen, f\u00e5r Lakshmis velsignelse.\n\nHun knyttes ogs\u00e5 til divali fordi Vishnu skal ha reddet henne fra fengselet til kong Bali p\u00e5 denne dagen..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a207d9ac-2766-4841-9d77-93e901e4cb61"} +{"url": "http://fritanke.no/notiser/vis/bispemotet-advarer-mot-flerreligios-fellesbonn/3f.561", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:31Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n## Kort notert\n\n### Bispem\u00f8tet advarer mot flerreligi\u00f8s fellesb\u00f8nn\n\n*Publisert: 19.02.2016 kl 16:04*\n\nMennesker med ulik tro b\u00f8r ikke delta i felles b\u00f8nn, mener Bispem\u00f8tet. \n \nFredag presenterte Bispem\u00f8tet en ny veiledning for religionsm\u00f8ter. Utgangspunktet for saken er ulike \u00f8nsker om \u00e5 la andre religi\u00f8se tradisjoner enn den kristne komme til uttrykk innenfor rammen av kirkelige handlinger, blant annet felles b\u00f8nner der mennesker fra ulike religioner deltar. \n \nMen dette er dypt problematisk, mener Bispem\u00f8tet. \n \n\u2013 Mennesker av ulik tro kan tenne lys og sitte i stillhet sammen, og kanskje ogs\u00e5 be hver for seg, uten at noen av den grunn beh\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 akkord med sin tro og integritet. Men det er annerledes med en offentlig b\u00f8nn formulert med ord i en liturgisk sammenheng, p\u00e5peker de. \n \n\u2013 En slik b\u00f8nn er noe mer enn bare \u00e5 resitere en tekst. Den vil v\u00e6re rettet mot, og s\u00f8ke \u00e5 opprette en relasjon med en guddom, og vil derfor v\u00e6re en form for gudsdyrkelse. Det er vanskelig \u00e5 komme bort fra at en slik b\u00f8nneform m\u00e5 vurderes som religionsblanding i konflikt med Det f\u00f8rste bud, heter det i vedtaket. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "27981d9e-f334-4994-8895-65dd7b041ac8"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/jakten-p%C3%A5-bismarck-michael-tamelander-9788243005501", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:34:43Z", "text": " Boken skildrer jakten p\u00e5 slagskipet Bismarck. Flere fart\u00f8y og fly deltok. Jakten blir skildret fra begge sider, fra skipet legger ut fra Bergen til det blir senket en uke senere. Illustrert med kart og fotografier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7445bb0d-5f9b-4682-ac37-efd74c9c0ce3"} +{"url": "http://docplayer.me/3281484-God-jul-og-godt-nytt-ar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:54:42Z", "text": "2 S IDE 2 ROSSFJORDPOSTEN Redakt\u00f8ren har ordet\\! \" Redakt\u00f8ren \" har ordet. Verden holder p\u00e5 \u00e5 forandre seg, stille, umerkelig og enormt\\! Og n\u00f8kkelordet er kommunikasjon. I gamle dager, i den verden som skapte nasjonene, statsgrensene, passkontrollen - kommuniserte vi med samtale, fremm\u00f8te og med brev. Slik er det i stor grad fortsatt, men mer og mer skjer en annen kommunikasjon, lynsnart, grensel\u00f8st i helt nye kategorier som vi gamlinger knapt forst\u00e5r - Internett, , elektronikk. Det er naturligvis like patetisk \u00e5 forestille seg Norge som noe uforanderlig trygt og godt. Norge slik vi kjenner det fra tjue, tretti, femti \u00e5r tilbake er allerede p\u00e5 vei til \u00e5 forsvinne. De unge med sine PC-er, mobiltelefoner, klesvaner, matvaner, lesevaner, musikk, engelskprat og forventninger til fremtiden s\u00f8rger for det. Det kan ikke stoppes. Og skal ikke stoppes. De unge f\u00e5r alltid rett. Slik kan en filosofere over utviklingen. Hva med utviklingen i Rossfjordbygda? Bygdemobliseringsprosjektet er inne i en avsluttende fase - evalueringen er startet og rapportene skal skrives. Tiltakene, prosjektene, m\u00f8tene og ikke minst ideene har v\u00e6rt mange. Noe er realisert, andre er fortsatt i prosessen, atter andre er nettopp startet og ideene bobler og lever sine mer eller mindre aktive liv i de ulike fora og hos den enkelte. Det er god grobunn for fortsatt optimisme og handling i bygda. optimisme samt til slutt resultater? Blir det urealistisk med at et enkeltst\u00e5ende prosjekt er nok i v\u00e5r komplekse hverdag - eller trenger vi prosjekt i det hele tatt? Uansett sp\u00f8rsm\u00e5l eller svar er den viktigste resursen bygda selv - og den forsvinner ikke med prosjektet. God jul og godt Nytt\u00e5r Hilsen Erling De unge f\u00e5r alltid rett\\!\\! P\u00e5 Tennskjer var det nettopp et folkem\u00f8te der nesten hele bygda stilte opp. Engasjerte vitebegj\u00e6rlige og positiv til hjemstedet sitt - hva kan vi - hva er trenden - hvordan setter vi i gang - hvilken hjelp kan vi p\u00e5regne - hva kreves av oss selv - Et eksempel til etterf\u00f8lgelse, sp\u00f8r du meg. Vi som jobber med disse prosjektene sp\u00f8r oss til stadighet - blir det noe liv etter prosjektene? Hva er resultatet? Hadde det noen hensikt? Skjedde det noe i bygda? Hva kan vi m\u00e5le av Resultater? osv. En annen m\u00e5te \u00e5 sp\u00f8rre p\u00e5 er - kjente bygda sin bes\u00f8kelsestid - brukte de muligheten - fikk de utl\u00f8st sine ideer og interesse - gikk tiden ( prosjektet) for fort - er det f\u00f8rst n\u00e5 en ser mulighetene - blir bevisst p\u00e5 valgene?? osv.. Sp\u00f8rsm\u00e5lene og svarene kan bli mange. B\u00f8r ei bygd, eller m\u00e5 ei bygd, ha flere prosjekt som avl\u00f8ser hverandre b\u00e5de i innhold og niv\u00e5 for \u00e5 lykkes, skape utvikling og Rossfjordposten trenger flere skribenter og fotografer\\! Det er p\u00e5 tide \u00e5 stikke fingran i jorda \u00e5 erkjenne NURs eksistens som den har v\u00e6rt til n\u00e5 er over 1. halv\u00e5r Etter den tid s\u00e5 m\u00e5 vi ha flere som kan bidra med stoff til Rossfjordposten hvis vi vil at Rossfjordposten skal leve videre\\! Ta kontakt med Erling p\u00e5 NUR-kontoret. Du trenger kun \u00e5 skrive inn (helst elektronisk) stoffet og gi det videre til oss s\u00e5 skal vi sette det opp og trykke det\\!\n\n3 \u00c5 RGANG 4, NUMMER 4 S IDE 3 OMORGANISERING I I.L. FRAMSYN Jeg har v\u00e6rt leder i I.L. Framsyn i snart to \u00e5r. I denne perioden har det vist seg sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 utrettet noe i hovedstyret. Det har videre v\u00e6rt vanskelig \u00e5 se hvordan de enkelte gruppene (fotballgruppen, skigruppen, husgruppen og barneidrettsgruppen) skal kunne samarbeide. I v\u00e5r hadde vi et m\u00f8te hvor det ble tatt opp hvordan vi kunne forandre lederstrukturen i idrettslaget for \u00e5 f\u00e5 en smidigere organisasjon. Vi s\u00e5 p\u00e5 flere alternativer og vi ble enige om at vi skulle be om hjelp fra Troms idrettskrets. I slutten av oktober hadde vi et nytt m\u00f8te hvor Vera Nikolaisen fra Troms idrettskrets var tilstede og la frem en del synspunkter som vi kunne arbeide videre med. M\u00f8tet var sv\u00e6rt positivt (bl.a. fordi det var ca. 20 personer til stede) og vi fikk en sv\u00e6rt konstruktiv debatt. Det ble tatt opp hva som fungerte godt/ bra i idrettslaget og hva som fungerte mindre bra/ d\u00e5rlig. Det visste seg at de som var p\u00e5 m\u00f8tet hadde dannet seg et godt bilde over idrettslaget og var i store trekk enige om hva fungerte/ ikke fungerte. Etter dette har jeg og lederne av de andre gruppene et m\u00f8te hvor vi la fram hvordan vi mente at idrettslaget burde v\u00e6rt organisert. Vi ble da enige om et forslag som er f\u00f8lgende: Istedenfor fem styrer som vi har i dag samler vi alle styrene i et styre. Styret blir f\u00f8lgende: Leder av Idrettslaget Leder Anleggsgruppe Leder \u00d8konomigruppe Leder Ski/Turgruppe Leder Fotballgruppe Leder Husstyret Leder Barneidrett Videre har vi undergrupper med personer som tar seg av de daglige gj\u00f8rem\u00e5lene i gruppene. Med en slik organisering tror vi at det blir mye tettere b\u00e5nd mellom gruppene. Vi f\u00e5r en felles \u00f8konomi og vi f\u00e5r en felles ledelse p\u00e5 anleggene. Vi tror ogs\u00e5 at vi med denne modellen vil f\u00e5 en bedre og bredere bruk av ungdomshuset og at medlemmene i idrettslaget vil f\u00f8le st\u00f8rre tilh\u00f8righet til huset. Jeg personlig stor tro p\u00e5 denne organiseringen, men jeg f\u00f8ler at hvis det er medlemmer som har innspill p\u00e5 denne organisasjonsformen kan de kontakte oss. Med hilsen Jon Ivar Str\u00f8msnes\n\n4 S IDE 4 ROSSFJORDPOSTEN Rossfjord Grendeutvalg Det vises til tidligere generell informasjon - Grendeutvalget har n\u00e5 etablert en ny arbeidsmodell der en inndeler aktivitetene som f\u00f8lger. Egne prosjekt -Infrastruktur lokalt vedr. kompetanse i samarbeid med NUR og Troms Fagpr\u00f8vesenter. S\u00f8knad sendt \"Kombinasjonsn\u00e6ringer langs en fjord\". Stratgi overfor lag og foreninger -Informasjon - samhandling - utvikling Spesielle tiltak - Overordnet engasjement for f\u00f8lgende undergrupper ( 3 stk.) Gr. for utvikling av presentasjonmatriell fra Rossfjordbygda ( Bygda - reiseliv - n\u00e6ringsliv - muligheter ) Gr. for utv./oppf\u00f8lging av neste \u00e5rs \"Heimkomstdager\" (Et \u00e5rlig arrangement i Rossfjordbygda) Gr. for Reiseliv (Utvikling av reiselivsprodukt i lokalmilj\u00f8et) Flere grupper vil bli nedsatt - Det er plassert folk i noen av gruppene i samarbeid med Rossfjord Opplevelser men det er fritt frem hvis noen \u00f8nsker og jobbe med ulike tiltak som de mener er viktige for Rossfjordbygda. Ta kontakt med Grendeutvalget ved Ole Henriksen eller en av de andre medlemmene event. NUR. H\u00f8ringsinstans (Rolle for Grendeutvalget) Eksp. Areal for Hyttebygging - Forbygging T\u00e5rnelva - Sm\u00e5b\u00e5thavn - arealdisponering m.m. Oppf\u00f8lging av viktige saker - Her er rollen \u00e5 v\u00e6re overordnet engasjert - v\u00e6re p\u00e5driver eller ha ansvar for enkeltsaker. Fra tidligere har en og vil jobbe videre med - v\u00e6re engasjert i - infrastruktur - veier - skole - Ungdomsklubb - kirke m.m. - direkte og indirekte. Grendeutvalget ser frem til det videre arbeid i 2001 og \u00f8nsker Rossfjordbygdas innbyggere En God Jul og Et Godt nytt\u00e5r P\u00e5 vegne av Grendeutvalget Ole Henriksen leder FEST P\u00c5 VONHEIM 2. Juledag\\!\\!\\!\\! Bl\u00e5tt og R\u00e5tt spiller...\\!\n\n5 \u00c5 RGANG 4, NUMMER 4 S IDE 5 DIVIDALSTUREN 10. TIL 13. SEPTEMBER Ja, n\u00e5 er vi snart begynt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 den ber\u00f8mte Dividalsturen, tre jenter, sju gutter fra 10.klasse og to gamle kailla. Vi skal g\u00e5 fra Frihetsli til Dividalshytta i dag. Vet ikke om vi skal grue eller glede oss. Vi har h\u00f8rt s\u00e5 mange forskjellige kommentarer om denne turen b\u00e5de gode og d\u00e5rlige. Men turen blir sikkert kjempeartig allikevel. Vi startet fra skolen s\u00f8ndags formiddag den 10. september med tunge sekker og godt hum\u00f8r. Da vi kj\u00f8rte opp til Frihetsli h\u00f8ljeregnet det... Og vi tenkte OH SHIT hvordan skal dette g\u00e5? Det sluttet \u00e5 regne da vi begynte \u00e5 g\u00e5, s\u00e5 rent v\u00e6rmessig var det fint \u00e5 g\u00e5 f\u00f8rste etappen. Etter to timers g\u00e5ing er vi endelig framme med hengebrua. Her tok vi f\u00f8rste matpausen. Det var godt med mat, men mygga var plagsom. Fra hengebrua til Dividalshytta var det bare oppoverbakker. Etter to lange timer var vi endelig fremme. Det var godt \u00e5 ta av seg sekken\\! Og vi s\u00e5 fram til en god middag. F\u00f8rste dagen skulle Marthe og Peter lage middag, p\u00f8lse med potetmos. Vi fikk masse klager p\u00e5 at det ikke var noe smak p\u00e5 potetmosen, den smakte forferdelig\\! Det kom nok av at vi helt hadde glemt \u00e5 ha salt i den... Etter en lang natts s\u00f8vn v\u00e5knet vi opp til overskyet v\u00e6r og regn. Det her kommer til \u00e5 bli tungt \u00e5tte timers g\u00e5ing til Vuomahytta\\! 20 km\\!\\!\\! Vi kommer aldri til \u00e5 overleve\\!\\! Men vi f\u00e5r n\u00e5 bare g\u00e5 videre, det er jo like langt hjem igjen. Andre etappen ble heldigvis ikke s\u00e5 tung som vi trodde. Terrenget var lett \u00e5 g\u00e5 i, men med mye sm\u00e5skog og myr. Vi passerte blant annet et Canyon-omr\u00e5de med djupe kl\u00f8fter og store fosser. Halvveis p\u00e5 tur til hytta hadde vi en lengere matpause, der Tor- Daniel spiste 15 p\u00f8lser\\!\\!\\! Den siste delen av etappen gikk vi \u00e5 tenkte: \u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 kommer vi ikke snart fram til hytta? den m\u00e5 v\u00e6re her snart\\! YES\\! Der ligger den jo, rett under toppen. Jippi vi klarte det. Men vi har et problem, det er folk p\u00e5 begge hyttene... vi m\u00e5 jage bort noen. Vi setter Peter p\u00e5 oppdraget... og med sin utrolig gode engelsk spurte han f\u00f8lgende: could you move over to the other VILLAGE\\!? Etter en slik engelsk fikk vi selvf\u00f8lgelig den elste og minste hytta... det var ikke engang noen vanlig sofa der. Klage, klage... Om kvelden fikk vi servert gryterett av mesterkokkene Ron, Wanja og Eivind. Den var faktisk veldig god\\! Kokkene fikk masse skryt. Da vi skulle legge oss om kvelden fant vi ut en ting: vi hadde f\u00e5tt en skikkelig t\u00f8rr humor. Vi pratet bare tull og t\u00f8v hele tiden. Klokka var bare ti, men de fleste var g\u00e5tt og lagt seg. Det tar p\u00e5 \u00e5 lange turer. Da vi v\u00e5knet neste morgen var det solskinn og lettskyet v\u00e6r. F\u00f8rste post p\u00e5 programmet var \u00e5 plastre gnags\u00e5r, Karl-Erik brukte flere esker med Compeed, men han fikk likevel noen enorme gnags\u00e5r p\u00e5 f\u00f8ttene. Det s\u00e5 helt forferdelig ut, men han tok det med godt hum\u00f8r. S\u00e5 er det p\u00e5 han igjen, \u00e5tte timers g\u00e5ing i dag ogs\u00e5. Det gikk greit helt til vi kom opp p\u00e5 fjellet. Her var det bare stein, stein, stein og atter stein\\!\\! Vi gikk 5 km p\u00e5 bare stein. Utover dagen forandret v\u00e6ret seg til sn\u00f8 og iskald vind. Og selvf\u00f8lgelig hadde vi lue og votter nederst i sekken. P\u00e5 grunn av v\u00e6ret var det ikke noe koselig \u00e5 ha matpause, den gikk fort unna.. noen av oss gikk og pratet om softis og alt annet spiselig, og dermed gikk tiden fort. Etter fem timer s\u00e5 vi Altevatnet i det fjerne. S\u00e5 snart m\u00e5 vi v\u00e6re fremme med hytta Da vi endelig kom fram var selvf\u00f8lgelig hytta opptatt. To italienere hadde kommet dit f\u00f8r oss. Men det var heldigvis nok plass til alle. Vi satte oss rundt et bord og pratet og lurte p\u00e5 om italienerne pratet stygt om oss. Vi skj\u00f8nte ikke et eneste ord av det de sa. Det hadde hjulpet med ei italiensk-norsk ordbok. Og der satt vi med heimlengsel. Noen lengtet etter datamaskinen, andre til fotballbanen. Men uansett ville alle hjem. Men mobiltelefonen virket jo heldigvis s\u00e5 dagen var reddet. Klokken \u00e5tte gikk italienerne og la seg, s\u00e5 vi m\u00e5tte v\u00e6re stille Det var sv\u00e6rt vanskelig\\! Vi satt inne p\u00e5 et lite rom og pratet. Klokken er snart elleve og ingen har sovnet, ny rekord\\! Etter et lite god natt var det helt stille. Alle har vist sovnet. I alle fall Ronny, for han snorker allerede. Da vi stod opp var allerede italienerne g\u00e5tt. Vi m\u00e5tte vaske hytta i dag ogs\u00e5\\! Etter frokost og matpakkesm\u00f8ring var vi p\u00e5 tur \u00e5 g\u00e5 igjen. Den siste dagen gikk vi utrolig fort. Vi lengtet hjem for \u00e5 dusje og spise pizza. Enda fortere gikk det etter Finn s r\u00f8rende dere har v\u00e6rt greie -tale. Det ga oss ekstra krefter og spirit. Da vi kom fram til Innsett var selvf\u00f8lgelig ikke bussen kommet. Etter en telefon til TIRB fikk vi oppklart en misforst\u00e5else, de trodde vi skulle bli hentet dagen etter. Vi m\u00e5tte vente i 3 timer, men heldigvis var v\u00e6ret fint. Ventetiden brukte vi til \u00e5 spise opp resten av maten, smi sm\u00e5 staver og herjet litt. Bussen kom ikke f\u00f8r klokka var 4. Det var en tr\u00f8tt og sliten gjeng som var p\u00e5 tur hjem til Rossfjord. Vi er kjempeglade for at vi gikk turen. Det er en av de fineste turene vi har v\u00e6rt med p\u00e5. Det var fin natur med mange flotte elver og fosser. Hyttene var store og fine og godt utstyr, vi kunne gjerne tenkt oss \u00e5 g\u00e5 turen en gang til, gjerne sammen med familien. Vi oppfordrer alle som har mulighet til \u00e5 g\u00e5: Gj\u00f8r det\\!\\! Dere kommer ikke til \u00e5 angre p\u00e5 det\\!\\!\\! Marthe Ness, Ron Moe, Eivind Lauknes, Peter S\u00f8rensen 10. klasse p\u00e5 tur\\!\n\n6 S IDE 6 ROSSFJORDPOSTEN ADVENTSTID, et nostalgisk tilbakeblikk. Av Inger Enoksen. Endelig blei det desember. Det var jammen p\u00e5 tide. Lenge har vi v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 vandre i overfylte julebutikker med uhorvelig store mengder krimskrams, made in Korea especially for you\\! I matbutikkene frister julep\u00f8lse, julesylte, rull og posteier. Siste salgsdato: 21 desember. Vi b\u00e6rer oss skakk og skeiv for \u00e5 f\u00e5 alt i hus. Risgr\u00f8t, lutfisk, ribbe, kveite, pinnekj\u00f8tt og kalkun. Hvor mange juledager trenger vi for \u00e5 f\u00e5 plassert menyene? Jo da, det g\u00e5r bra, hvis vi begynner p\u00e5 bittelille julaften Adventstida var liksom annerledes i gamle dager. I hvert fall heime i Sultindvik. Jeg minnes ei tid med stigende spenning og forventning. Jula var foran oss\\! For \u00e5 holde rede p\u00e5 dagene, laga vi adventskalender. Det var en stor potet med 24 fyrstikker i. Vi unger s\u00e5g fram til de voksnes juleforberedelser. Men det var slett ikke alt vi fikk delta i Vi plukka fyrstikker av poteten og registrerte at ting var i rute. I kjelleren stod krukka med syltaflesk i lake. Masse flesk og litt kj\u00f8tt surra sammen med nellikspiker i svoren. I ei st\u00f8rre krukke l\u00e5g saltl\u00e5ret, rulla og kurvp\u00f8lsa. Den krukka skapte litt st\u00f8rre forventninger. Lutfisken l\u00e5g i rennende vann i en stamp og skapte ingen forventninger. Det blei etter hvert f\u00e5 fyrstikker igjen i poteten, og en dag kom juletreet til g\u00e5rds. Lubne furutr\u00e6r fra Lanes ved Meistervik. Der bodde tanta mi, og der voks furua frivillig p\u00e5 t\u00f8rre rabber. Og leveransen var \u00e5rviss, til hele familien. En lillejulaften skjedde det store underet\\! Hesten blei tatt ut og spent foran en stor treplog. Veien mellom oss og bestefarhuset skulle br\u00f8ytes. Det blei slett som p\u00e5 stuegolvet, og vi sprang og sprang.. Det var stor aktivitet med laiddan p\u00e5 f\u00f8ttene. S\u00e5 blei det kveld, og praten dreide seg om julsk\u00e5ka. Ville vi f\u00e5 bes\u00f8k av noen? Det f\u00f8ltes nesten skuffende \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re at naboen hadde f\u00e5tt en fremmed hane i fj\u00f8set, mens ingenting hadde skjedd hos oss. S\u00e5 det \u00e5ret rob\u00e5ten plutselig stod p\u00e5 fj\u00f8sveien om morgenen, da hadde jula f\u00e5tt en god begynnelse\\! En siste golvvask, tidlig kveldsstell i fj\u00f8set, og da klokka var fem, var det helg i huset. Radioen formidla klokkeklang da jula blei ringt inn. Det var fred og h\u00f8ytid. Klarer vi noensinne \u00e5 finne tilbake til den stemninga? Heldige var vi som fikk oppleve enkle, gode f\u00f8rjulstradisjoner i en trygg og stabil heim. God jul\\! Det store h\u00f8ydepunktet var n\u00e5r kjevlet og bakstefj\u00f8la kom fram. Da kribla det i magen, og arbeidslysten var p\u00e5 topp. Sm\u00e5kakedeigene var som oftest laga f\u00f8r vi v\u00e5kna om morgenen, men vi fikk levert ut en h\u00f8velig klump til egen baking. Men effektiviteten var stor, og det blei snart behov for mer deig\\!\\! Resultatet var nok utidig masing, som i hvert fall en gang blei stoppa p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Jeg deler gjerne min f\u00f8rste uforglemmelige angstopplevelse. Midt under masinga banka det p\u00e5 vinduet, og der kom et tydelig nissefjes til syne Jeg var nesten kommet i voksen alder f\u00f8r synet av nissen slutta \u00e5 gi meg ekstra hjertebank\\! En annen adventsaktivitet var \u00e5 skrive julekort. S\u00e5 snart l\u00f8kkeskrifta var blitt tydelig nok, var dette en fast oppgave. F\u00f8rst heime, s\u00e5 hos besteforeldrene mine som bodde i nabohuset. God jul og godt nytt\u00e5r\\! Hilsen. I blant kunne jeg driste meg til \u00e5 variere litt: Gledelig jul og godt nytt\u00e5r\\! For en glede \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 skrive p\u00e5 de nye kortene med gullkant rundt\\! Dette var for mange familier det \u00e5rlige livstegnet,- kanskje da som n\u00e5.\n\n7 \u00c5 RGANG 4, NUMMER 4 S IDE 7 Oppussing av Rossfjord skole. Her er et lite innlegg om hvordan vi har det her p\u00e5 skolen i Rossfjord. Vi kan jo begynne med inneklimaet. Inneklimaet er rett og slett forferdelig. Det er for det f\u00f8rste s\u00e5 kalt hele vinteren at vi holder p\u00e5 \u00e5 fryse fordervet. I fjor sn\u00f8dde det faktisk inne p\u00e5 klasserommet. P\u00e5 enkelte klasserom m\u00e5 elevene sitte med b\u00e5de lue, kjeledress, og hansker/votter p\u00e5 seg. Den andre saken er toalettene v\u00e5re... de er stygge, sm\u00e5 og uhygeniske. Toalettlokalene er ca. 1 meter bred og 1 meter lang. En ting er jo at de er sm\u00e5, men ogs\u00e5 konstruert slik at folk enten kan klatre over eller under, slik at elevene kvier seg for \u00e5 benytte disse. Det er ogs\u00e5 en stygg farge p\u00e5 de. Alle elevene gledet seg jo til og begynne p\u00e5 skolen igjen etter sommerferien, fordi vi var lovet at gymsalen p\u00e5 skolen da skulle v\u00e6re nyoppusset. Kun et av mange skrekkeksempler p\u00e5 hvordan det ser ut p\u00e5 skolen\\! Kanskje p\u00e5 tide med st\u00f8rre vedlikeholdsbudsjett... Alle elevene ble da de begynte p\u00e5 skolen oppmerksom p\u00e5 at ingenting var gjort - og vi har rett og slett f\u00e5tt nok av gymsalen. Den kan rase sammen n\u00e5r som helst ( rart den ikke ble tatt av stormen ), de rutene som etter en del \u00e5r er blitt knust er tettet med kontaktpapir som vi bruker \u00e5 legge utenp\u00e5 b\u00f8kene v\u00e5re. Det har ramlet ned mer og mer fra gymsal-taket de siste \u00e5rene, og gud vet n\u00e5r resten av det kommer ned. S\u00e5 n\u00e5 vet vi elver ingenting om n\u00e5r gymsalen eller skolen kommer til \u00e5 bli oppusset, eller renovert, og jeg m\u00e5 p\u00e5 nytt si at dette er b\u00e5de frekt og urettferdig gjort mot elevene p\u00e5 skolen. Alle elevene \u00f8nsker seg en bedre, mere hygienisk og penere skole \u00e5 g\u00e5 til\\! Selve skolen burde utenp\u00e5 v\u00e6rt malt p\u00e5 nytt, fordi etter mange \u00e5r har den gamle bl\u00e5fargen bare flasset mere og mere av, s\u00e5 det likner bare mer og mer p\u00e5 et sp\u00f8kelseshus. Det er kun tre av ti klasser som har gardiner for vinduene. Og hvis det er noen som vil ha gardiner er det klassekontaktene, eller foreldrene som m\u00e5 sy de selv p\u00e5 egen bekostning. Skolekj\u00f8kkenet er ogs\u00e5 helt forferdelig. det har forekommet dyr i kasserollene, det mangler h\u00e5ndtak p\u00e5 skuffene og skapene, p\u00e5 enkelte skap er det faktisk ikke d\u00f8rer, og p\u00e5 noen holder de p\u00e5 og falle av p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken mangler det skuffer, men vaktmesteren m\u00e5tte ofte ha reparert de. Det er ogs\u00e5 r\u00e5te p\u00e5 kj\u00f8kkenbenkene. Det er mye som mangler av verkt\u00f8y, det er ogs\u00e5 s\u00e5 d\u00e5rlig r\u00e5d p\u00e5 skolen at om noen f\u00e5 \u00e5r f\u00e5r kanskje elevene bare ha praksis i timene med heimkunnskap, og det blir jo et hinder for de som vil g\u00e5 kokkelinja (s\u00e5nn som meg). Vannet fra heimkunnskapsrommet kan faktisk renne ned p\u00e5 musikkrommet v\u00e5rt og kan \u00f8delegge mye der nede. For folk med astma er det bare \u00e5 glemme og v\u00e6re p\u00e5 skolen v\u00e5r\\! En annen sak er ungdomsklubben v\u00e5r. F\u00f8rst skrev vi brev til ordf\u00f8reren der vi sa at vi ville ha ungdomsklubben v\u00e5r tilbake, den var blitt stengt p\u00e5 grunn av at taket raste bare mer og mer ned n\u00e5r vi spilte h\u00f8y musikk. vi fikk ogs\u00e5 svar tilbake om at ungdomsklubben v\u00e5r skulle bli oppusset s\u00e5 snart som mulig. Noen m\u00e5neder etterp\u00e5 fikk vi lov til \u00e5 holde p\u00e5 borte ved lokalene p\u00e5 Vonheim, men vi vil helst ha den gamle ungdomsklubben tilbake\\! Det gamle er jo best er det et ordtak som heter. Dette er bare noen av de f\u00e5 tingene vi skoleelever i Rossfjord synes det b\u00f8r gj\u00f8res noe med snarest, rette vedkommende b\u00f8r n\u00e5 ta tak i disse problemene, og s\u00f8rge for at opprustinga av Rossfjord skole kommer i gang umiddelbart. Det er jo bevilga penger til dette, hvem har skylda for at ingenting skjer?? Roger Skog elevr\u00e5drepresentant ved Rossfjord Skole\n\n10 S IDE 10 ROSSFJORDPOSTEN...KLART EG KAN\\!\\!\\!\\! Arctic VVS etablerer seg i Rossfjordstraumen Fra 1.desember starter R\u00f8rleggermester Ole-Johan Rokstad opp en selvstendig avdeling av Troms\u00f8 firmaet Arctic VVS A/S. Ole-Johan (34) er en av de som har valgt \u00e5 flytte tilbake til heimbygda si etter 11 \u00e5r. Han har bygd nytt hus p\u00e5 Rokstad sammen med Ann-Kristin Eriksen (T\u00e5rnelv) og f\u00e5tt to sm\u00e5 jenter. Etter 10 \u00e5r som r\u00f8rlegger i Troms\u00f8 snudde han nesen hjemover med svennebrev, h\u00e5ndverksbrev og mesterbrev. Jobbet s\u00e5 4 \u00e5r p\u00e5 Finnsnes og n\u00e5 starter han egen bedrift. Ole-Johan har en bred erfaring yrket blant annet fra R.I.T.\u00d8.,Statens Hus,eneboliger og r\u00f8rlegging generelt. S\u00e5 hvis noen trenger noen nye kraner eller nytt kj\u00f8kken/bad, ta kontakt. Noe som ogs\u00e5 kan v\u00e6re aktuelt i disse dager er frostsikring av vannr\u00f8rene, dette kan ogs\u00e5 utf\u00f8res p\u00e5 flere m\u00e5ter. Vi leverer ogs\u00e5 sentralst\u00f8vsugere som med letthet kan monteres i eksisterende hus. Er du i tvil om r\u00f8ranlegget ditt trenger ettersyn eller kona \u00f8nsker seg boblebad til jul s\u00e5 ta kontakt. Ta Kontakt : ARCTIC VVS A/S V/ OLE-JOHAN ROKSTAD Tlf Mob Fax Ole-Johan Rokstad, klar til oppdrag\\! \"Kombinasjonsn\u00e6ringer langs en fjord \" Folkem\u00f8te p\u00e5 Tennskjer og Gj\u00f8vik bygdehus Tirsdag den 28.november ble informativt og skapte en fin 2 veis kommunikasjon mellom prosjektleder og de fremm\u00f8tte. 23 personer hadde funnet veien til Tennskjer og Gj\u00f8vik bygdehus der prosjektleder Kjersti Lunde \u00f8nsket velkommen over temaet \"Kombinasjonsn\u00e6ringer langs en fjord\" Reiseliv, fiske, hyttebygging, skjelldyrkning, s\u00f8kerprosess med mye mer ble positivt diskutert. De framm\u00f8tte hadde mange ideer og problemstillinger som dannet grunnlaget for dialogen. I tillegg til Kjersti Lunde deltok ogs\u00e5 representanter for styre i prosjektet samt fra NUR Erling Mikalsen og fra Lenvik Kommune n\u00e6ringskonsulent Arvid Johnsg\u00e5rd. Engasjementet fra bygdene Tennskjer og Gj\u00f8vik med omland var stort - noe som p\u00e5 sikt burde gi uttelling ved at flere finner dette med kombinasjonsn\u00e6ringer som et interesant satsningsomr\u00e5de og realiserer sine ideer.\n\n11 \u00c5 RGANG 4, NUMMER 4 S IDE 11 MATGILDE UNDER HJEMKOMSTDAGAN I anledning hjemkomstdagan ble det den 22. juli i \u00e5r arrangert et matgilde i regi av Tennskj\u00e6r og Gj\u00f8vik bygdelag. Gamle, tradisjonelle matretter sto p\u00e5 menyen i bygdehuset i Tennskj\u00e6r, og da dagen opprant med sol fra skyfri himmel var det duket for suksess. Bildet er tatt der den gamle skogsveien, som ble gjen\u00e5pnet i anledning dagen, kommer ned mot Tennskj\u00e6r. Tanken bak arrangementet var \u00e5 servere lokale, hjemmelagede og tradisjonelle matretter som holder p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i glemmeboka. Det ble servert: T\u00f8rrfisk, seim\u00f8lja, sildsuppa, kokt laks, spekelaks, spekesild, spekeauar, r\u00f8mmegr\u00f8t, boknafisk m. tilbeh\u00f8r, stekt saltkj\u00f8ttbein m. hvitsaus, kleppmelk, kjelost, r\u00f8mkolla, hjemlaga flatbr\u00f8d, lefser, rabarbragr\u00f8t, svela, rabarbrakake og klappkake. Til hovedrettene ble det servert potet og det var ogs\u00e5 kaffe til kakene. Mellom personer bes\u00f8kte bygdehuset, et st\u00f8rre antall bes\u00f8kende enn arrang\u00f8rene hadde regnet med. Det ble dessverre ikke nok mat til alle, men forh\u00e5pentligvis fikk de fleste en smakebit. Det b\u00f8r nevnes at da etegildet var over utgjorde restene totalt 3 \u00f8yrbein av boknafisken. Alt annet, til og med potetene, var borte. I anledning dagen var ogs\u00e5 den gamle veien mellom Kravik og Tennskj\u00e6r ryddet. Dette ogs\u00e5 som et ledd i det \u00e5 holde tradisjonene i hevd. Veien ble bygget for ca. 70 \u00e5r siden av det som den gang ble kalt n\u00f8dsarbeid eller sysselsetningsarbeid, og ca. 50 personer startet oppladningen f\u00f8r matgildet med nettopp denne g\u00e5turen. Det kan trygt sies at matgildet var en suksess, og oppfordringene om \u00e5 gjenta arrangementet har i ettertid v\u00e6rt mange. De forel\u00f8pige planene er \u00e5 gjenta begivenhetene til neste \u00e5r, men da med et noe annet opplegg slik at bygdefolket i Tennskj\u00e6r og Gj\u00f8vik ikke f\u00e5r fullt den samme opplevelsen av \u00e5 m\u00e5tte mette tusener i \u00f8rkenen. Det BLIR \"Heimkomstdager\" i juli 2001 (uka f\u00f8r Finnsnes i Fest) Planlegger du Klassetreff - familietreff eller andre treff - n\u00e5 vet du tidspunktet Bruk Rossfjordposten til \u00e5 spre informasjonen Sammen skal vi lage et arrangement som er Rossfjordbygd verdig... Det vil komme informasjon om opplegget i alle nr. av Rossfjordposten fremover...\n12 S IDE 12 ROSSFJORDPOSTEN \u00c5pningstider i jula... Tangen Gjestestue har f\u00f8lgende \u00e5pningstider i jula Fred Aldrs.gr 20 \u00e5r L\u00f8rd F\u00f8rjulskafe S\u00f8nd Mand STENGT Tirs STENGT Onsd Aldrs.gr 20 \u00e5r e. Kl. 21 Tors Aldrs.gr 20 \u00e5r e. kl.21 Fred Aldrs.ge 20 \u00e5r e. kl. 21 L\u00f8rd Romjulskafe, TACOAFTEN Aldersgrense 20 \u00e5r S\u00f8nd Nytt\u00e5rsmiddag for hele familien\\!\\! Mand STENGT Tirs TANGEN GJESTESTUE VIL OGS\u00c5 INVITERE TIL BYGDEJULEBORD L\u00d8RDAG 16. DESEMBER KLOKKA 1930.\\!\\! Denne kvelden er det trubadurene Dan Lorentzen og Sigurd M\u00f8rkved som spiller opp til dans. PRIS PR. PERSON: 250,- Ring og bestill plass. TELEFONNUMMER Vi p\u00e5 Tangen Gjestestue vil ogs\u00e5 benytte anledningen til \u00e5 \u00f8nske alle v\u00e5re gjester ei riktig god jul og et godt nytt\u00e5r\\!\\!\\!\\!\\! Heges KIOSK......\u00f8nsker alle sine Kunder en riktig God Jul og et Godt nytt \u00e5r. \u00c5pningstider i jula Ta vare p\u00e5 di og bygda's fremtid:...og muligheter\\! Kos dokker i jula og start det nye \u00e5ret med masse p\u00e5gangsmot\\!\n13 \u00c5 RGANG 4, NUMMER 4 S IDE 13 \u00c5rsrapport fra Midnattsol 4H Vi starta \u00e5ret med oppgavem\u00f8te p\u00e5 skolen, i \u00e5r hadde vi informasjon, underholdning, foto, ved sj\u00f8en, mekking, stell av hest og skogplanter\\`n som oppgaver. Vi valgte ogs\u00e5 en leir komite som skulle begynne \u00e5 planlegge fylkesleiren. I januar var 7 av medlemmene p\u00e5 styreverv kurs p\u00e5 Gryt\u00f8ya, der var temaet skogen. I februar/ mars hadde vi to kakelotteri, vi hadde ogs\u00e5 2 skidager, den eine gangen var det stygt v\u00e6r og den andre gangen slo Lasse nesten av seg \u00f8ret. Kombinasjonsn\u00e6ring langs en fjord gav oss tilskudd, slik at vi fikk kj\u00f8pt redningsvester,\u00e5rer, b\u00f8lgepumpe P\u00e5 bildet (fra venstre): Linn, Terese, Mikaela og Marius og smurning til b\u00e5ten. Det blei arbeidd en del p\u00e5 b\u00e5ten heile v\u00e5ren, enkelte var flittigere enn andre. I mai var 9 av medlemmene p\u00e5 storkurs p\u00e5 Olsborg, der hadde dem husflid dans, hest, og ballspill som kurs. 12 mai var det foreldrefest med matsalg, lotteri og underholdning. I juni var det stort sett forberedelsene til leiren vi holdt p\u00e5 med. P\u00e5 Langnesodden s\u00e5 det jo f\u00e6lt ut, bygningen der matsalen var hadde rast sammen, vi fikk plukka opp det meste og kj\u00f8kkenet blei reparert s\u00e5 vi kunne ha leir p\u00e5 omr\u00e5det. P\u00e5 fylkesleiren 30/6-2/7 hadde vi det kjempeflott, v\u00e6ret var fint og maten god, vi bada, padla og kosa oss heile helga. Til leiren hadde vi f\u00e5tt laga oss klubbgensere, dem er stilige. Vi hadde bes\u00f8k fra Norske 4H, han laga reportasje om klubben v\u00e5r til 4H klubben, han ga oss ogs\u00e5 tips om hvor vi kunne s\u00f8ke midler til fiskeutstyr.s\u00e5 vi s\u00f8kte Ung fremtid i distriktene og fikk penger derfra. I h\u00f8st var vi juniorene p\u00e5 telttur til Spilder\u00f8ya, men det var synd at s\u00e5 f\u00e5 var med for vi hadde flott v\u00e6r og en koselig tur. Aspirantene hadde telttur til Jordvannet, der var det atskillig bedre oppm\u00f8te, og like godt v\u00e6r. Vi hadde ogs\u00e5 medlemsm\u00f8te p\u00e5 klubbhuset og ved gammen noen ganger i h\u00f8st. Klubben fikk ogs\u00e5 15 nye medlemmer i h\u00f8st,de fleste av dem er miniaspiranter, miniaspirantene skal Gunn og Anne Grethe ta seg av. I oktober hadde vi 2 kakelotteri. Bassenget og gymsalen har vi leid en gang i m\u00e5neden frem til jul, der er det godt oppm\u00f8te. Vi har kj\u00f8pt oss utstyr til \u00e5 koke sukkert\u00f8y, s\u00e5 noen har kokt,men vi kan ikke v\u00e6re s\u00e5 mange i gangen n\u00e5r vi holder p\u00e5 med det, men alle skal f\u00e5 pr\u00f8ve etter hvert. Sukkert\u00f8y har vi solgt p\u00e5 messe, loppemarked og p\u00e5 butikken, s\u00e5 snart er vi tannl\u00f8s hele gjengen. Fredag 27 oktober var det h\u00f8stfest og utstilling av oppgavene, vi hadde noen m\u00f8ter p\u00e5 klubbhuset i forkant av den der vi ordna med utstillingene og \u00f8vde litt. Miniaspirantene har tova seg sitteunderlag, Ung fremtid i distriktene ga oss penger til ull. I november har vi hatt loppemarked,vi solgte lopper og kaffe og vafler det var mye folk. Kl\u00e6rne som var igjen pakket vi til Russland. Mandag 27 november skal vi ha \u00e5rsm\u00f8te og velge nytt styre. I \u00e5r har Marthe Opheim v\u00e6rt leder,terese Str\u00f8meng sekret\u00e6r og Andreas Johansen kasserer. Terese Str\u00f8meng Bygging av fl\u00e5te var en av aktivitetene,- dem m\u00e5tte vi jo pr\u00f8ve ogs\u00e5\\!\n\n14 S IDE 14 ROSSFJORDPOSTEN Lena, Steve og Markus flytter til Straumen\\! Steve er jo som de fleste kjenner f\u00f8dt og oppvokst her i Straumen. Lena er f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 Aspelund. Sammen har de Markus som er 2,5 \u00e5r. Steve kj\u00f8pte huset etter bestefaren som bodde p\u00e5 Aspelund og har pusset opp der inne og der har de bodd inntill de begynte \u00e5 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 f\u00e5 bedre plass. F\u00f8rste tanke var \u00e5 utvide gammelhuset noe de slo fra seg etter en tid. Deretter skulle de bygge nytt p\u00e5 eiendommen til Steve (nabo til Lenas far),- men for de som har fulgt med i Troms Folkeblad gikk det ikke \u00e5 f\u00e5 utvidet bruk av eksisterende avkj\u00f8rsel der... For \u00e5 gj\u00f8re ei lang historie kort: Huset som Arild Nord\u00e5s bygde og som Tommy Nord\u00e5s overtok ble solgt. Steve, Lena og Markus b\u00f8d p\u00e5 det og fikk kj\u00f8pe det. De tror det kommer til \u00e5 bli kjempefint \u00e5 komme til Rossfjord, men det har v\u00e6rt mye \u00e5 ta fatt i p\u00e5 huset f\u00f8r de flytter inn. Stua pusses opp, gulv fikses, omarbeide kj\u00f8kken med ny kj\u00f8kkenl\u00f8sning og det samme med bad og gang. Diverse vindu skiftes ut og med tia skal de begynne p\u00e5 kjelleren... Her var det mye \u00e5 ta fatt i\\! Men vi h\u00e5per det blir flott her n\u00e5r vi er ferdig pusset opp\\! Vi \u00f8nsker dem lykke til og velkommen til Straumen\\!\\!\\!\\! Uten god hjelp fra store og sm\u00e5 snekkere samt st\u00e5p\u00e5hum\u00f8r hadde det blitt vanskelig \u00e5 bli ferdig\\!\\!\\!\n\n16 FORENINGEN FOR N\u00c6RINGSUTVIKLING I ROSSFJORDBYGDA Sentrum 9302 ROSSFJORDSTRAUMEN Telefon: Telefaks: E-post: N UR ble stiftet 28.mai NUR bist\u00e5r lokale etablerere i \u00e5 konkretisere prosjekter og s\u00f8ke finansiering. Vi f\u00f8lger ogs\u00e5 opp etablererne gjennom hele etablererprosessen der det er \u00f8nskelig og der vi har kapasitet. M\u00e5l: Foreningens hovedm\u00e5l er \u00e5 fremme utviklingen av det eksisterende n\u00e6ringsliv samt legge forholdene til rette for nyetableringer i Rossfjordbygda. Dette skal skje gjennom \u00e5 bidra med kompetanse og veiledning innen faglige og \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l. NUR hjelper etablererne til \u00e5 komme videre med prosjektene gjennom \u00e5 formidle kontakt med offentlige myndigheter, finansi\u00f8rer og andre som p\u00e5 ulike m\u00e5ter bidrar til realisering av etablererprosjekter. Bygdeutvikling Vi er p\u00e5 internett: bes\u00f8kende pr. 7. des. 2000\\!\\!\\!\\! 178 p\u00e5 e-postlista\\! I 1997 s\u00f8kte NUR, og fikk midler til lokal mobilisering i Rossfjordbygda for perioden fram til ca. mars Gjennom bygdemobiliseringsprosjektet har NUR f\u00e5tt muligheten til \u00e5 fortsette det positive arbeidet som var p\u00e5begynt i bygda. Det er etablert et eget styre for bygdemobiliserings-prosjektet hvor NUR er representert. N\u00e6ringsutviklingsprosjekter som dukker opp i prosjektperioden f\u00f8lges opp av prosjektleder og styret i NUR. Kontaktnett NUR bruker sin kapasitet til n\u00e6rings og bygdemobiliseringsprosjekter. V\u00e5r styrke ligger i et godt kontaktnett og i det at vi f\u00e5r bistand fra andre, som Troms N\u00e6ringsservice, Lenvik kommune, Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms. Informasjon fra FELLESLISTA Noen ord fra fellelista i lenvik kommune: som kjent kom det en ny liste til kommunevalget i 1999, p\u00e5 folke munne kalt Rossfjordlista. Det var mang som \u00f8nsket oss dit pepperen grodde, dem om det. Felleslista er veldig opptatt av skolesektoren Helsesektoren - barn ungdom og eldre. Vi lever i beste velg\u00e5ende og syntes selv vi har utrettet mye bra. For at ingen skal bli trett av og lese dette, skal jeg fatte meg i korthet. Den 4 desember vil b\u00e5de l\u00e6rere og elever se at det begynner og komme fremmede til skolen, hva skal de tro, jo n\u00e5 begynner et stykke omfattende arbeide og vedlikeholde her. Det er sikkert mange som sier at vi ikke har lykkes helt i helsesektoren, det er klart at rom ble ikke bygd p\u00e5 en dag. Men vent og se, det vil skje positive ting ogs\u00e5 der. Som mange etter v\u00e6rt ser s\u00e5 foreg\u00e5r det omfattende grunnmursarbeide i Straumen, vi kommer \u00e5 f\u00e5 egen privat fysioterapi tjeneste som Lenvik Kommune kommer til \u00e5 kj\u00f8pe tjenester fra. Vi har bidratt med \u00f8l til butikkene i distriktene,- Tangen gjestestue fikk skjenkebevilling, fikk i orden med skjenkebevillingene p\u00e5 Finnsnes by. Det siste positive som har skjedd er at Rossfjord Ungdomsklubb f\u00e5r kr ,- fra Helse og Sosial, en klubb p\u00e5 Gibostad f\u00e5r kr ,- Ungdom mot Narkotika kr ,- Juvente kr ,- Ramp og Rusfri kr ,- Det er klart at Felleslista ikke har klart alt alene: P\u00e5 grunn av sv\u00e6rt gunstig posisjon etter valget kunne vi stille krav til v\u00e5re samarbeidende parter (H\u00f8yre, FrP og KrF)- b\u00e5de med hensyn til posisjoner i utvalg og nemnder men ogs\u00e5 i forhold til saker vi \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt. DET L\u00d8NNER SEG \u00c5 SAMARBEIDE\\! Felleslista har ogs\u00e5 gjort vedtak om at vi skal st\u00f8tte Rossfjordposten med kr. 500,- og utfordrer de andre politiske partiene i Lenvik med samme bel\u00f8p. I \u00e5r 2001 skal vi ha politiske kvelder der vi skal diskutere med lokalbefolkningen om hva de er opptatt av, vi skal ogs\u00e5 invitere andre partier til disse m\u00f8tene. Jeg skal avslutte her, og med dette \u00f8nske dere alle en riktig God Jul og et Godt Nytt \u00c5r\\! Karl-Olav Slorafoss Felleslista\n\n### Sommertur 2013 - basecamp p\u00e5 Turtagr\u00f8 i Jotunheimen 6. - 11. august.\n Torsdag 9.6.11 Avreise fra Sandvedb\u00f8en kl 1005, vi hadde overnattet p\u00e5 Gilje. F\u00f8r avreise var Wenche p\u00e5 Mammografi i Stavanger og Vidar hos Hurtigruta Carglass p\u00e5 Forus for \u00e5 fikse steinsprut i frontruta.\n\n### Fj\u00f8snissen. Moldetur. Som et resultat av denne overtroen er skikken med \u00e5 sette ut gr\u00f8t til nissen p\u00e5 l\u00e5ven julekvelden oppst\u00e5tt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "faa829f4-509d-419a-9acc-85570369eae3"} +{"url": "https://berntsturer.wordpress.com/2016/08/14/qajaq-treff-stokkoya-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:08Z", "text": "\n\n2016-08-14 \u00b7 23:07\n\n# Qajaq-treff Stokk\u00f8ya 2016\n\n## Tirsdag 9. august \u2013 reisedag\n\nS\u00e5 var det duket for Qajaq-treff Stokk\u00f8ya igjen. Jeg hadde knapt kommet hjem fra Wacken, s\u00e5 var det 2 netter i vanlig seng, litt vask og t\u00f8rk av kl\u00e6r og camping-utstyr og s\u00e5 avg\u00e5rde. Vel framme p\u00e5 Stokk\u00f8ya var det mildest talt drittv\u00e6r. Men fikk da etterhvert opp telt og tarp pluss et gr\u00f8nlandsk flagg jeg fikk l\u00e5ne av en av deltagerne.\n\n\u00a0\n\n\nDet ble en fin camp \n\n## Onsdag 10. august \u2013 Akademiet dag 1\n\n\n\nDubside, Jannie, Anders og Maligiaq (Foto: Lars Verket)\n\n\u00c5rets Qajaq-akademi hadde 4 meget kapable instrukt\u00f8rer:\n\n - ***Dubside***\u00a0\u2013\u00a0en institusjon p\u00e5 Stokk\u00f8ya og en legende i det internasjonale gr\u00f8nlandspadlemilj\u00f8et. P\u00e5 Gr\u00f8nland blir han kalt *Qivitoq* \u2013 fjellvandreren.\u00a0Han har v\u00e6rt p\u00e5 7 av 8 treff p\u00e5 Stokk\u00f8ya. Han er booket inn for neste \u00e5r.\n - ***Anders Thygesen***\u00a0-den aller viktigste personen i norsk gr\u00f8nlandspadlemilj\u00f8 , og ogs\u00e5 etterhvert en internasjonal stjerne. Han har v\u00e6rt p\u00e5 6 av 8 treff p\u00e5 Stokk\u00f8ya og er ogs\u00e5 \u00e5 regne som fast instrukt\u00f8r.\n - ***Maligiaq Johnsen Padilla*** \u2013 en legende fra Gr\u00f8nland som n\u00e5 bor i Alaska og den som har vunnet flest gullmedaljer i gr\u00f8nlandsmesterskapet noensinne (s\u00e5 mange at han ikke var helt sikker p\u00e5 det eksakte antallet).\n - ***Jannie Heegaard*** \u2013 en utrolig dyktig instrukt\u00f8r fra Danmark som var p\u00e5 Stokk\u00f8ya for andre gang i \u00e5r.\n\nQajaq-akademiet hadde i \u00e5r 32 deltagere, og med 4 s\u00e5 dyktige instrukt\u00f8rer tror jeg alle deltagerne fikk et veldig godt utbytte av dagen.\n\n## Torsdag 11. august \u2013 D\u00e5rlig v\u00e6r og kajakkbygging\n\nDet ble for mye vind og regn til at vi kunne drive med meningsfull rulletrening denne dagen. Vi bestemte oss for \u00e5 utsette dag 2 av Qajaq-akademiet til fredag. S\u00e5 satset vi p\u00e5 kajakk-bygging og \u2013 race denne dagen. Deltagerne var forn\u00f8yd med l\u00f8sningen, dels pga. v\u00e6ret og dels p.g.a. at de var slitne etter dagen f\u00f8r. Vi vurderer \u00e5 gj\u00f8re det slik neste \u00e5r ogs\u00e5 (men uansett, v\u00e6ret er en faktor vi m\u00e5 ta hensyn til).\n\n\n\nFine kajakker\n\nP\u00e5 \u00e5rets byggekonkurranse ble de gitt 3 timer til \u00e5 bygge kajakken. Det resulterte i utrolig gode kajakker som var b\u00e5de rullbare og padlebare. De var tre lag, herre, kvinner og junior og alle kunne bidra. Juniorene stakk av med seieren. P\u00e5 kvelden s\u00e5 vi filmen \u00abAmfibiemanden\u00bb fra 1995 og gjorde tau\u00f8velser i Sj\u00f8senteret.\n\n\n\nMaligiaq i aksjon. \n\n\u00a0\n## Fredag 12. august \u2013 Akademiet dag 2\n\nS\u00e5 ble det v\u00e6r til akademi igjen. Kjempeforhold, rett og slett. Dagen ble avsluttet med felles middag i Strandbaren etterfulgt av et foredrag om kajakkens historie ved Magiliaq.\n\n\n\nP\u00e5 vei til rulletrening \n\n## L\u00f8rdag 13. august \u2013 NM i gr\u00f8nlandsrulle\n\n\n\nMorgenyoga ledet av Jannie\n\nDenne dagen var helt og holdent viet NM i Gr\u00f8nlandsrulle. Jeg deltok og greide 20.5 poeng. Oppnedpadling umiddelbart etter speedrolls er ikke helt greit, det ble bare \u00e9n meter.\n\n\u00a0\n\n\nUndertegnede i aksjon (Foto; Lars Verket)\n\nResultatet fra \u00e5rets NM ble:\n\n1. **\u00c5smund W. Thygesen, Vestfossen: 197.5 poeng (17:52)**\n2. Sofie Fyksen Sommernes, TKK: 183 poeng (23:50)\n3. Maria Midtsand, TKK: 172 poeng (18:30)\n4. Iris Fyksen Sommernes, TKK: 96 poeng (16:01)\n\n1. **Mildrid Fl\u00f8, Ulsteinvik: 164.5 poeng (20:00)**\n2. Ingebj\u00f8rg Kaldjord Svalebj\u00f8rg, Norsj\u00f8 PK: 150 poeng (13:25)\n3. Anne R. Rygh, Dr\u00f8bak: 145 poeng (20:00)\n4. Pia Lise Selnes TKK: 136 poeng (20:00)\n5. Eirin Malmo, TKK: 104 poeng (12:10)\n6. Astrid Bj\u00f8rnli, TKK: 95 poeng (13:06)\n7. Sygni Johansen Aarseth, \u00c5lesund: 51 poeng (07:10)\n8. Grete Nergaard, TKK: 13 poeng (04:00)\n9. Maret Krannich, Flekke: 6 poeng (01:56)\n\nHerrer:\n\n1. **Jon David Jenssen, Hemnes: 339 poeng (18:00)**\n2. Stig Nyg\u00e5rd, \u00c5rsand\u00f8y: 161 poeng (18:32)\n3. Per-Erling Movik, TKK: 148.5 poeng (25:00)\n4. Roger Raknes, TKK: 142.5 poeng (17:30)\n5. Vidar S\u00f8rum, TKK: 135.5 poeng (19:15)\n6. Morten Eilertsen, Lofoten KK: 131.5 poeng (16:57)\n7. \u00d8ystein Paulsen, Grimstad: 105 poeng (11:37)\n8. Tore Gliddi Larsen, \u00c5lesund: 89 poeng (13:01)\n9. Wolfgang Born, TKK: 86 poeng (11:33)\n10. Henrik Silfverhielm, Sandane: 69 poeng (07:54)\n11. Nico Vertriest, Hurdal: 52 poeng (05:36)\n12. Thor Ove Carlsen, Stavanger KK: 42 poeng (06:04)\n13. Wolfgang Wagenbach, R\u00f8ros: 41\u00a0poeng (05:25)\n14. H\u00e5vard Ramsfjell, TKK: 27 poeng (07:46)\n15. Bernt Marius Johnsen, TKK: 20.5 poeng (03:02)\n16. B\u00e5rd Hofstad, TKK: 11 poeng (03:21)\n17. Arnt Ove Roald, \u00c5lesund: 8 poeng (02:05)\n\nSom en liten kuriositet har jeg tatt gjennomsnittet av poengene for hver klasse og plottet inn i en graf som viser framgangen siden vi startet med NM i 2012:\n\n\n\n## S\u00f8ndag 14. august \u2013 Hjem\u00a0igjen\n\nDa var det bare opprydding og hjemreise som stod igjen.\n\n\n\nOg s\u00e5 rydder vi etter oss.\n\nS\u00e5nn oppsummert synes jeg dette var det beste treffet s\u00e5 langt i Qajaq-treffets historie. N\u00e5 kan jo ingen motsi meg heller, siden jeg n\u00e5 faktisk er den eneste som har v\u00e6rt p\u00e5 alle\u00a0s\u00e5 langt.\n\nFor flere inntrykk:\n\n - Bilder tatt av Lars Verket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdb56a93-f30f-4113-b42c-12713f36a9b2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Chilpancingo_metrostasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:33Z", "text": "Chilpancingo metrobusstasjon\n\n**Chilpancingo** er en stasjon p\u00e5 Mexico bys metros Linje 9. Den ligger p\u00e5 hj\u00f8rnet mellom Eje 3 Sur Baja California og Avenida de los Insurgentes Sur i Colonia Roma i det administrative distriktet Cuauht\u00e9moc.\n\nStasjonen er oppkalt etter den n\u00e6rliggende Calle Chilpancingo, som har navnet sitt etter byen Chilpancingo. Stasjonssymbolet er en veps, ettersom Chilpancingo betyr \u00abVepsestedet\u00bb p\u00e5 nahuatl.\n\nStasjonen har overgang til metrobusstasjonen Chilpancingo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e17e87a4-1565-40c6-8367-0c6c0966c8f2"} +{"url": "http://birkenes.kirken.no/event/doLink/famid/448522", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:14:11Z", "text": "# Aktuelle linker\n\n# Orgel-reparasjon i Herefoss Kirke\n\nOrglet i Herefoss Kirke har lenge v\u00e6rt noe surt og med mange rare lyder og noen ganger ikke lyd i det hele tatt.\n\nDerfor trengte det en st\u00f8rre overhaling f\u00f8r jubileumsgudstjenesten 11. oktober. Orgelbygger og -stemmer Jan Erik Spigseth fra Nedenes har n\u00e5 jobbet to uker med orglet. Han har hatt ute alle piper, st\u00f8vsugd, t\u00f8rka st\u00f8v, justert og rettet opp, reparert, montert hele mekanismen, som pipene st\u00e5r p\u00e5 og stemt alle pipene. De 676 pipene, en del av bly og noen av tre, f\u00e5r luft fra en elektrisk motor, som bl\u00e5ser luften inn i en vindlade. Fra hver tangent g\u00e5r det s\u00e5 en fysisk bevegelse\u00a0via tynne metallstenger som da \u00e5pner for luften til et kammer\u00a0under de 11 forskjellig piper, som h\u00f8rer til hver tangent.\u00a0Fra spillebordet\u00a0kan man ved hjelp av registertrekk slippe luften opp til den type piper, man vil bruke. Fasongen og lengden p\u00e5 pipene avgj\u00f8r om lyden blir myk, skarp, lys eller m\u00f8rk.\n\nAlle pipene er stemt s\u00e5 n\u00e6r kammertonen at det n\u00e5 er mulig \u00e5 samspille med andre instrumenter, hvilket tidligere har v\u00e6rt veldig vanskelig. Det skal derfor bli en sann forn\u00f8yelse \u00e5 urfremf\u00f8re Geir Knutsons v\u00e6rk for orgel og fem bl\u00e5sere p\u00e5 jubileumskonserten.\n\nSe fler bilder i fotoalbum/ orglet i Herefoss Kirke\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9905eee6-1295-4162-8241-9af886a8bf47"} +{"url": "http://trondheimhavn.no/sosiale-medier.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:37:28Z", "text": " \n \n \nHer er en oversikt over de sosiale mediene som vi i ulik grad og p\u00e5 ulike m\u00e5ter deltar i: \n \nP\u00e5 bilde-delingstjenesten Flickr legger vi ut v\u00e5re beste bilder. De aller fleste fotografiene er delt med en Creative Commons-lisens som gj\u00f8r at du fritt kan bruke bildene til ditt form\u00e5l. Fotokreditt gis til Trondheim Havn med mindre noe annet er oppgitt under bildet. \n \nP\u00e5 YouTube legger vi ut videoene vi har produsert. De er det forel\u00f8pig ikke s\u00e5 mange av. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "88a81137-3f87-40b4-95c0-f1c0029fcc89"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/fem-ting-du-bor-unnga/62295408", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:09:24Z", "text": "## Fem ting du b\u00f8r unng\u00e5\n\n22\\. februar 2006 kl. 3.30\n\n Stine Okkelmo \n# Har du tenkt deg hit, b\u00f8r du booke reisen n\u00e5\n\nfra easyshopper\n\n\n\n## Storbyguide: Stockholm\n\n1. Hotelltips: Stockholm\n2. Fem ting du b\u00f8r unng\u00e5\n3. Fem ting du m\u00e5 gj\u00f8re\n\n \n\nBes\u00f8k for all del **Gamla Stan**, men ikke kast bort tiden p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn i de mange suvenirbutikkene i bydelen. Husk ogs\u00e5 at siden dette er den store turistmagneten i byen, er prisene skrudd opp, b\u00e5de p\u00e5 mat og drikke.\n\nIkke gro fast i **Stockholm City**, eller Norrmalm, som det egentlig heter (omr\u00e5det rundt Centralstationen og Sergels Torg). B\u00e5de S\u00f6der, Kungsholmen, \u00d6stermalm og Gamla Stan er mye mer sjarmerende.\n\nSkal du ut p\u00e5 byen i Stockholm b\u00f8r du ligge unna **Sturaplan** hvis du ikke liker svensker med sleik og blazer. P\u00e5 utestedene rundt her drikker Stockholms mest merkebevisste unge mennesker champagne hele kvelden. Dra til S\u00f6der hvis du liker mer laid-back stemning. N\u00f6jesguiden gir deg oversikten over hva som skjer i byen.\n\nIkke kj\u00f8p **enkeltbilletter p\u00e5 t-banen** hvis du tror du skal kj\u00f8re t-banen en del. Kj\u00f8p heller Stockholmskortet for 24 eller 72 timer (da er det gratis inngang til bl.a. Gr\u00f6na Lund), eller rabattkuponger (10 eller 20 klipp). En enkeltbillett koster 30 sek. Stockholmskortet koster 95 eller 145 sek, rabattkupongene koster 80 eller 145 sek.\n\nStockholm har mange fine (og dyre) restauranter. Det er likevel et stort utvalg av restauranter for deg med litt mer beskjedent budsjett. **Ikke sats p\u00e5 City og Gamla Stan n\u00e5r du skal ut og spise**. De beste av de billige restaurantene finner du ikke her. Dra heller til noen av de andre bydelene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64eaab83-1a3d-4b08-96e3-e80c1c0ab0cf"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Shrek", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:24:37Z", "text": "***Shrek*** er en amerikansk dataanimert film fra 2001 basert p\u00e5 William Steigs eventyr fra 1990 med samme navn.\n\nNavnet \u00abShrek\u00bb har sin opprinnelse i det tyske ordet *Schreck*, som ogs\u00e5 brukes p\u00e5 jiddisch (\u05e9\u05e8\u05e2\u05e7), og er kognat med ordet skrekk p\u00e5 norsk.\n\nI den engelske originalen har Mike Myers har stemmen som et stort, gr\u00f8nt troll med navnet \u00abShrek\u00bb, mens Cameron Diaz har stemmen som \u00abprinsesse Fiona\u00bb, Eddie Murphy som det geskjeftige snakkende eselet og John Lithgow som den slemme dvergen \u00abgrev Farquaad\u00bb.\n\nStemmen til \u00abShrek\u00bb ble opprinnelig innspilt av Chris Farley. Etter hans d\u00f8d overtok Mike Myers hans rolle. Etter at Myers var ferdig med \u00e5 spille inn alle replikkene for rollen sin og filmproduksjonen var godt i gang, ba Myers om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 spille inn alle replikkene p\u00e5 nytt med skotsk aksent, lik den hans mor brukte n\u00e5r hun leste for ham p\u00e5 sengen.\n\nFilmen ble laget for \u00e5 v\u00e6re av interesse for et voksent publikum, med mange voksen-orienterte vitser og temaer, men med en enkel historie og humor som skulle appellere til barn. Det ble brukt lett gjenkjennelig popmusikk, og filmmusikken inkluderer musikk av Smash Mouth, The Proclaimers, Jason Wade, Baha Men, og Rufus Wainwright.\n\nFilmen ble ekstremt suksessfull og hjalp til \u00e5 etablere DreamWorks som en sterk konkurrent til Walt Disney Pictures innen animasjon, og da spesielt dataanimasjon. P\u00e5 grunn av dette, har DreamWorks gjort \u00abShrek\u00bb til sin maskott for sine animerte produksjoner.\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHistorien handler om trollet \u00abShrek\u00bb som blir tvunget av \u00abgrev Farquaad\u00bb til \u00e5 redde prinsesse \u00abFiona\u00bb fra en drage, slik at \u00abFarquaad\u00bb kan gifte seg med henne. P\u00e5 veien blir \u00abShrek\u00bb venn med et snakkende esel og blir forelsket i \u00abFiona\u00bb.\n\nFilmen inneholder parodier p\u00e5 mange kjente eventyr og klassiske Disney-filmer, og til og med *The Matrix*. \u00abGrev Farquaads\u00bb ansikt er lik Disneys direkt\u00f8r Michael Eisner, som i 1994 ga sparken til n\u00e5v\u00e6rende direkt\u00f8r i DreamWorks, Jeffrey Katzenberg.\n\n## Rolleliste (stemmer)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n| Rolle | Skuespiller | Norske stemmer |\n| ---------------- | ------------------- | ---------------- |\n| Shrek | Mike Myers | Asgeir Borgemoen |\n| Prinsesse Fiona | Cameron Diaz | Iren Reppen |\n| Esel | Eddie Murphy | Thomas Giertsen |\n| Grev Farquaad | John Lithgow | Finn Schau |\n| Pepperkakemannen | Conrad Vernon | H\u00e5vard Bakke |\n| Pinocchio | Cody Cameron | Tommy Karlsen |\n| Monsieur Hood | Vincent Cassel | Johannes Joner |\n| Ogre-jeger | Peter Dennis | |\n| Ogre-jeger | Clive Pearse | |\n| Vaktsjef | Jim Cummings | |\n| Bj\u00f8rnunge | Bobby Block | |\n| Gepetto | Chris Miller | |\n| Magisk speil | Chris Miller | H\u00e5vard Bakke |\n| Gammel kvinne | Kathleen Freeman | Kirsti Grundvig |\n| Peter Pan | Michael Galasso | |\n| Blind Mus | Mike Myers | |\n| Blind mus | Christopher Knights | |\n| Thelonious | Christopher Knights | |\n| Blind Mus | Simon J. Smith | |\n\n## Omsetning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFilmen ble en stor suksess og spilte inn mer enn 455 millioner USD p\u00e5 kinoer verden over. Premierehelgen spilte den i USA inn 42,1 millioner USD (112 mill USD il\u00f8pet av to helger), og kunne da kun se seg sl\u00e5tt av rekorden til Toy Story 2 fra 1999.\n\nI Norge ble det solgt 53 182 billetter i premierehelgen.\n\n## DVD-utgivelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nIl\u00f8pet av tre dager var omsetningen i USA 110 millioner USD, som tilsier 2,5 millioner solgte DVD-plater.\n\nDVD-platen inneholder blant annet eget karaokeprogram med filmmusikken.\n\n## Priser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Shrek* mottok mange priser og nominasjoner, bl.a. for beste DVD-utgivelse, beste filmmusikk, beste manus etc. Den st\u00f8rste prisen var Oscar for beste animasjonsfilm (2002). I Norge ble filmen nominert til Amanda for \u00e5rets utenlandske spillefilm.\n\n\nFilmen skal bli Broadway-musikal under regien av Jason Moore. Kreativ sjef er Sam Mendes og premieredato er il\u00f8pet av 2006.\n\n## Oppf\u00f8lgere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - *Shrek 2*\n - *Shrek den tredje*\n - *Shrek \u2013 Lykkelig alle sine dager*\n\n***Shrek*** \u2013 Aron Warner (2001) \u00a0**\u00b7** *Chihiro og heksene* \u2013 Hayao Miyazaki (2002) \u00a0**\u00b7** *Oppdrag Nemo* \u2013 Andrew Stanton (2003) \u00a0**\u00b7** *De utrolige* \u2013 Brad Bird (2004) \u00a0**\u00b7** *Wallace og Gromit og varulvkaninens forbannelse* \u2013 Nick Park og Steve Box (2005) \u00a0**\u00b7** *Happy Feet* \u2013 George Miller (2006) \u00a0**\u00b7** *Rottatouille* \u2013 Brad Bird (2007) \u00a0**\u00b7** *WALL\u00b7E* \u2013 Andrew Stanton (2008) \u00a0**\u00b7** *Se opp* \u2013 Pete Docter (2009) \u00a0**\u00b7** *Toy Story 3* \u2013 Lee Unkrich (2010) \u00a0**\u00b7** *Rango* \u2013 Gore Verbinski (2011) \u00a0**\u00b7** *Modig* \u2013 Mark Andrews og Brenda Chapman (2012) \u00a0**\u00b7** *Frost* \u2013 Chris Buck, Jennifer Lee og Peter Del Vecho (2013) \u00a0**\u00b7** *Big Hero 6* \u2013 Don Hall, Chris Williams og Roy Conli (2014) \u00a0**\u00b7** *Innsiden ut* \u2013 Pete Docter og Jonas Rivera (2015)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "963731d2-599b-4d6c-bcbb-a46d288a6e83"} +{"url": "http://mcrazzia.blogspot.com/2011/11/ma-ha-visst-mer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:15Z", "text": "\\- McRazzia - Vi tar tempen p\u00e5 mediabilden utan att skriva l\u00e4sarna p\u00e5 n\u00e4san vad Ni ska tycka. \u00c4ven filmer, forumtrender & en hel del ren nonsens.. Allt dukat huller om buller i den ordning sidan fick in materialet + repriser. L\u00e4mna g\u00e4rna en kommentar. V\u00e4l m\u00f6tt gott folk. email@example.com \n\n## torsdag 10 november 2011\n\n### \u2013 M\u00e5 ha visst mer\n\n\u00a0\nOSLO: Den amfetamin-siktede eidskogingen kj\u00f8rte en nederlandsk Hells Angels-\u00abbror\u00bb rundt i Norge like f\u00f8r den mye omtalte smuglerturen. Noen uker senere ble nederlenderen drept p\u00e5 \u00e5pen gate.\n\n \nHells Angels-medlemmet Robert Schilders ble skutt i Haarlem i Nederland 3. desember i fjor.\n\nOnsdag kom det fram i Oslo tingrett at eidskogingen 27. oktober i fjor m\u00f8tte Rob Schilders p\u00e5 Gardermoen, akkurat p\u00e5 samme m\u00e5te som han m\u00f8tte nederlenderen han n\u00e5 st\u00e5r i tiltaleboksen sammen med.\u00a0\n\n \nDette m\u00f8tet fant sted bare en dr\u00f8y uke f\u00f8r innf\u00f8rselen av 30 kilo amfetamin til Norge. En snau m\u00e5ned etter smuglertoktet, som alts\u00e5 ble avsl\u00f8rt av tollere p\u00e5 Hjortneskaia i Oslo, ble HA-medlemmet Schilders skutt ned p\u00e5 \u00e5pen gate.\u00a0\n\n \nVitner til hendelsen har fortalt at de s\u00e5 fire yngre menn l\u00f8pe vekk etter \u00e5 ha skutt Schilders.\n\n**\u2013 Det er helt forferdelig at han ble drept, han var en god bror, sa eidskogingen i sin forklaring i Oslo tingrett.**\n\n \nhttp://www.glomdalen.no/nyheter/article5801788.ece\n\n Upplagd av \n\nMC Razzia kl. \n\ntorsdag, november 10, 2011 \n\n| | |\n| --------------- | |\n| Bra eller anus: | |\n\n \n\n## Smarta kriminella umg\u00e5s inte med andra kriminella, mer \u00e4n n\u00f6dv\u00e4ndigt\n\n - \n \n Kan stoppas. Att b\u00e4ra mc-v\u00e4st med kriminella klubbtecken \u00e4r f\u00f6rbjudet. Nu vill svenska poliser ta efter. \"Ett bra initiativ\", s\u00e4ger Patrik Andersson vid polisens underr\u00e4ttelseenhet i region Syd.\n## Thank you for flying Mc Razzia Air, we hope you enjoyed the trip\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d797ae9-fa57-42d4-9977-1fcbebfa1a30"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/zulu-caryl-f%C3%A9rey-9788203218392", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:32:53Z", "text": "| --------------- | ---------------- |\n| Forfatter: | Caryl F\u00e9rey |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n| Antall sider: | 460 |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Zulu |\n| Oversatt av: | Lundbo, Thomas |\n| Serie: | Aschehoug krim |\n| ISBN/EAN: | 9788203218392 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n##### Omtale Zulu\n\n Cape Town. Den svarte politisjefen i byen mottar meldingen om at moren, bosatt i et av byens townships, er blitt sl\u00e5tt ned og ranet. Samtidig blir datteren til en kjent hvit rugbyspiller funnet ihjelsl\u00e5tt og sannsynligvis voldtatt, med spor av et ukjent dop i kroppen. Kort tid etterp\u00e5 blir hennes svarte kj\u00e6reste ogs\u00e5 funnet d\u00f8d med det samme dopet i blodet. I boka trekkes linjer tilbake til apartheidregimet og de interne motsetningene mellom s\u00f8rafrikanerne.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b43e41ec-a75d-423f-bcd8-061027dc3656"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Moskva-Raikin-Plaza-Hotel.2056685.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:41Z", "text": "Raikin Plaza Hotel ligger i Moskva (Prospekt Mira), i n\u00e6rheten av Det sentrale museet for de v\u00e6pnede styrker, Olympic Stadium og Eremitasjehagen. Ikke langt unna ligger ogs\u00e5 Den r\u00f8de plass og St. Basilios-katedralen.\n\nHotellfasiliteter.\n\nDette hotellet i Moskva tilbyr en restaurant, en kaffebar/kaf\u00e9 og en bar/lounge. Andre fasiliteter er en badstue, gavebutikker/kiosker og en fris\u00f8rsalong. Dette hotellet er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\nGjesterom.\n\nDe 54 gjesterommene med luftkondisjonering p\u00e5 Raikin Plaza Hotel har minibar og safe. Gjesterommene har parabol. Badene har bid\u00e9 og h\u00e5rf\u00f8ner. Alle enhetene har et kj\u00f8kken med en mikrob\u00f8lgeovn og et kj\u00f8leskap. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n 9.5 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n \n 9.8 \"**98%** synes at hotellet var moderne.\"\n \n 10.0 \"**100%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n 7.1 \"**71%** sa at det var et stilig hotell.\"\n \n 8.3 \"**83%** likte lobbyinngangen.\"\n\n 9.1 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.9 \"**99%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.7 \"**87%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 8.5 \"**85%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 7.8 \"**78%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n\n 9.1 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 9.4 \"**94%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 8.1 \"**81%** mente parkering var billig.\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ac41999-d2c3-4321-9791-30fc2f91a32e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Erdogan---For-meg-er-sosiale-medier-den-verste-trusselen-mot-samfunnet-117787b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00466-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:43:32Z", "text": "# Erdogan: - For meg er sosiale medier den verste trusselen mot samfunnet\n\nMathias Vedeler\n\nOppdatert: 03.jun.2013 10:01\n\nPublisert: 03.jun.2013 00:00\n\n - \n \n Det har stormet p\u00e5 Twitter etter at Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan s\u00f8ndag kalte nettjenesten for en trussel mot samfunnet. FOTO: MURAD SEZER \n\nDen tyrkiske statsministeren langer ut mot sosiale medier samtidig som demonstrantene kaller ham autorit\u00e6r og krever hans avgang.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan er blitt m\u00f8tt med massive demonstrasjoner de siste dagene.\n\nDemonstrantene mener Erdogan har tatt Tyrkia i autorit\u00e6r retning. S\u00f8ndag m\u00e5tte statsministeren g\u00e5 ut og avvise beskyldninger om at han er en diktator.\n\n## \u2014 Twitter er en trussel\n\nSom under den arabiske v\u00e5ren har sosiale medier v\u00e6rt et viktig for demonstrantene i Tyrkia.\n\nErdogan gikk s\u00f8ndag hardt ut mot dette, if\u00f8lge det amerikanske nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\n**- Det er n\u00e5 en trussel som heter Twitter, skal Erdogan ha sagt.**\n\n\u2014 De beste eksemplene p\u00e5 l\u00f8gner finner man der. For meg er sosiale medier den verste trusselen mot samfunnet, sa Erdogan, if\u00f8lge AP.\n\n## Tyrkia toppet listen over antall arresterte journalister i fjor\n\nStatsministeren er i lang tid blitt beskyldt for \u00e5 begrense ytringsfriheten i landet. Blant annet har han m\u00f8tt kraftig kritikk for landets hardhendte h\u00e5ndtering av kritiske journalister.\n\n\\- Tusenvis av sivile fanget i beleiret syrisk by\n\nNRK meldte i fjor desember at ingen land arresterte like mange journalister som Tyrkia i 2012, if\u00f8lge organisasjonen Comittee to Protect Journalists (CPJ).Flere medier har de siste dagene meldt at det finnes oppsiktsvekkende lite om demonstrasjonene i landets toneangivende medier.\n\n\u2014 Vi f\u00e5r all informasjon fra sosiale medier. TV-stasjonene viser ingenting som helst av det som skjer. Det er sjokkerende, sa demonstranten Ali til Aftenposten p\u00e5 l\u00f8rdag.\n\n \n## Uro i flere byer s\u00f8ndag\n\nS\u00f8ndag kveld hadde de voldelige demonstrasjonene p\u00e5g\u00e5tt i tre dager i strekk.\n\nDemonstranter jublet l\u00f8rdag over at politiet trakk seg bort fra Taksim-plassen i sentrum av Istanbul, som har v\u00e6rt sentrum for protestaksjonene.\n\nMen s\u00f8ndag oppsto det p\u00e5 nytt uro i byen senere p\u00e5 kvelden da demonstranter samlet seg i n\u00e6rheten av statsminister Recep Tayyip Erdogans kontorer i Istanbul.\n\nSamtidig br\u00f8t det s\u00f8ndag ut nye protester i hovedstaden Ankara, hvor politiet brukte t\u00e5regass og vannkanoner for \u00e5 stanse omkring 1.000 demonstranter.\n\nSamler seg til nye demonstrasjoner i Tyrkia\n\n## Startet som en fredelig demonstrasjon\n\nDemonstrasjonene i Tyrkia startet fredag som en demonstrasjon mot at tyrkiske myndigheter vil hugge 600 tr\u00e6r i en park rett ved Taksim-plassen i Istanbul.\n\nInnbyggerne i Tyrkias st\u00f8rste by frykter at prosjektet betyr at parken m\u00e5 vike plass for et nytt forretningsomr\u00e5de og et kj\u00f8pesenter, og flere demonstrerte derfor fredelig mot utbyggingen fredag.\n\nDemonstrantene ble imidlertid m\u00f8tt p\u00e5 Taksim-plassen av politi med t\u00e5regass og vannkanoner, og mange ble skadet i sammenst\u00f8tet.\n\nI l\u00f8pet av g\u00e5rsdagen spredde oppr\u00f8ret seg til andre byer i landet som Bodrum, Konya og Izmir. I hovedstaden Ankara samlet demonstranter seg bak slagordet \u00abover alt er det motstand, over alt er Taksim\u00bb, i solidaritet med demonstrantene p\u00e5 Taksim-plassen.\n\nI g\u00e5r var det flere sammenst\u00f8t mellom politi og demonstranter i landet. I l\u00f8pet av dagen trakk imidlertid politiet seg bort fra Taksim-plassen, og flere demonstranter jublet og feiret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db9af5d3-f43f-46b3-a063-c57378d17482"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/miljovennlig-trekasting/19.2367", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:56:34Z", "text": "## Milj\u00f8vennlig trekasting\n\n\n\nN\u00e5r du blir lei av treet, s\u00e5 kj\u00f8r det til REN, lyder oppfordringen i \u00e5r.\n\nDen danske edelgranen naboen kj\u00f8pte i fjor er nesten like gr\u00f8nn enn\u00e5. Men de fleste \u00f8nsker \u00e5 bli kvitt treet raskt. Og milj\u00f8vennlig.\n\nTekst: \nIvar Brynildsen\n\nPublisert: \n30.12.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n30.12.2008 kl 11:09\n\nOSLO: Oslo kommune har hatt varierende praksis i forhold til avlagte juletr\u00e6r. I \u00e5r er metoden at REN mottar juletr\u00e6r p\u00e5 gjenbruksstasjonene og hageavfallsmottakene. \n \nI bydel Nordre Aker kan du levere treet ditt p\u00e5 Grefsen. \n \nJuletr\u00e6r som leveres p\u00e5 RENs mottak g\u00e5r til kompostering og det blir laget f\u00f8rsteklasses jord. REN \u00f8nsker at juletr\u00e6rne g\u00e5r til materialgjenvinning og anbefaler derfor at alle leverer juletr\u00e6rne p\u00e5 RENs mottak.Her kan du levere juletr\u00e6r:\n\nGrefsen minigjenbruksstasjon og hageavfallsmottak \n \nSmestad minigjenbruksstasjon og hageavfallsmottak \n \nHaraldrud gjenbruksstasjon \n \nGr\u00f8nmo gjenbruksstasjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bed0eaf1-9672-42e2-a41c-feee5cc54682"} +{"url": "http://docplayer.me/3008094-Verditakst-landbruk-over-skauen-ridesenter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:03:52Z", "text": "3 3 Lufteg\u00e5rder og paddocs. Disse er oppf\u00f8rt p\u00e5 egne og leide arealer, og er solid inngjerdet Nye gjerder i Ridebane 25 x 65 m. + 3 dommerbuer.\n\n\n\n4 4 BEBYGGELSE: V\u00e5ningshus: Oppf\u00f8rt: 1920 P\u00e5bygd: 2003 Rest: Sist i 2003 Grunnflate: 132 m2. Ant. etg: 1,8 + mindre kjeller BYGGEMATERIALER OG KONSTRUKSJON: Grunnmur: Gr\u00e5steinsmurer Isolering: Tykke murer Yttervegg: Panelt laft og reisverk Isolering: Min - ull Etasjeskillere: Trebjelkelag Isolering: Tradisjonelt stubbloft Tak: Saltak Isolering: Antagelig isolert over rom i 2. etg. Tekking: Sementstein Vinduer: Isolerglass Kjeller 1.etg: 2.etg: Standard: AREAL OG ANVENDELSE: Ikke innvendig befart eller oppm\u00e5lt Veranda, vindfang, bad / wc, hall, kontor, kj\u00f8kken / spisestue og stue med utgang til terrasse Gang, 3 soverom, 2 alkover og bad med dusj, kar og wc + utvendig luftebalkong. God. Dette er ingen tilstandsrapport. Unders\u00f8kelser utover hva som er synlig er ikke gjort.\n\n\n\n6 6 Standard: Vanlig god. Dette er ingen tilstandsrapport. Unders\u00f8kelser utover hva som er synlig er ikke gjort. Driftsbygning: Oppf: 1970 Rest: 2007 Gr.fl: 390 m2. Inneholder: Kjeller Stall p\u00e5 124 m2. med 11 bokser, vaskespilt vaskerom, sadelrom, og f\u00f4rrom. I tillegg kommer et lite kjellerrom 1.etg: Gang, 3 sadelrom, f\u00f4rrom og 2 staller med til sammen 20 bokser Oppf\u00f8rt i reisverk og betong p\u00e5 betong murer, og tekket med st\u00e5lplater Standard: God. L\u00e5ve: Oppf: 1920? Rest: 1990? Gr.fl: 140 m2. Inneholder: Flisrom, h\u00f8yrom, lagerrom og stall med 5 utebokser Oppf\u00f8rt i reisverk p\u00e5 betong plate, og tekket med st\u00e5lplater Standard: Vanlig god.\n\n\n\n7 7 Vaskebu: Oppf: 1980? Gr.fl: 9 m2. Inneholder: Oppf\u00f8rt i blokker og reisverk p\u00e5 betong murer, og tekket med st\u00e5lplater Standard: Vanlig god. Ridehall: Oppf: 1989 Rest: og 2007 Gr.fl: m2. Inneholder: Ridehall 22 x 62 m. Stall 338 m2. med 19 bokser, vaskespilt, sadelrom og f\u00f4rrom. Kafeteria 114 m2. med oppholdsrom, kontor, kj\u00f8kken, 2 stk. wc og dusj. Oppf\u00f8rt i st\u00e5lkonstruksjoner p\u00e5 betong ringmur, og tekket med st\u00e5lplater. Stall og kafeteria er oppf\u00f8rt i reisverk Standard: God. Utebokser ved ridehall: Inneholder 15 bokser\n\n10 10 BEREGNINGSGRUNNLAGET Ved salg utenom familie vil eiendommen v\u00e6re konsesjonspliktig. I verdsettingen er det derfor tatt hensyn til konsesjonslovens 1, som regulerer omsetningen av fast eiendom p\u00e5 det frie marked. Fra 1: Denne lov har til form\u00e5l \u00e5 regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for \u00e5 oppn\u00e5 et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og brukerforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. ved \u00e5 tilgodese: Landbruksn\u00e6ringen Behovet for utbyggingsgrunn Allmenne naturvern og friluftsinteresser En samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling for fast eiendom Statens forkj\u00f8psrett blei opphevet 1 / Landbruksdepartementet har i rundskriv nr. M 3 / 2001, M- 3 / 2002 R 974 og M 7 / 2002 R 994, M 5 / 2003 og M 4 / 2004 R Priser p\u00e5 landbrukseiendommer ved konsesjon, fastsatt veiledene normer for verdsetting. Her framg\u00e5r det at det er n\u00f8dvendig at prisniv\u00e5et p\u00e5 landbrukseiendommer ikke ligger h\u00f8yere enn at en person med vanlig faglige kunnskaper og dyktighet, kan skaffe seg en eiendom uten urimelig stor egenkapital. En normal god utnyttelse av eiendommen skal gi en tilfredsstillende godtgj\u00f8relse for det arbeidet som nedlegges. For jord og skogbruksarealer brukes bruksverdi / avkastningsverdi som utgangspunkt for verdsetting etter konsesjonsloven For bygninger nyttes kostnadsverdiberegning, med utgangspunkt i normal anleggskostnad for tilsvarende bygning. Det skal reduseres i samsvar med bygningens tilstand m.h.t. alder, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer og krav. Hvis driftsbygningens st\u00f8rrelse og standard st\u00e5r i et misforhold til det naturlige produksjonsgrunnlaget p\u00e5 eiendommen, b\u00f8r kostnadsverdien korrigeres. Dette er s\u00e6rlig aktuelt der driftsbygningen er un\u00f8dvendig for drifta av eiendommen, og heller ikke kan gi inntekter ved bortleie. Likes\u00e5 kan det ofte v\u00e6re aktuelt \u00e5 korrigere kostnadsverdien p\u00e5 v\u00e5ningshuset, der bygningen \u00e5penbart ligger over normal stor og god boligstandard p\u00e5 et g\u00e5rdsbruk. I praksis betyr dette at en tar utgangspunkt i en boligst\u00f8rrelse som er i overensstemmelse med hva som kan godkjennes ved statlig finansiering av bolig p\u00e5 et g\u00e5rdsbruk.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f209ffb-6b23-412b-8f39-da818372b44f"} +{"url": "http://docplayer.me/1210577-Samarbeidspartnere-nordvest-for-stamina-helse-sine-medlemsbedrifter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:50:39Z", "text": "**Download \"Samarbeidspartnere Nordvest. For Stamina Helse sine medlemsbedrifter\"**\n1 Samarbeidspartnere Nordvest For Stamina Helse sine medlemsbedrifter 1\n\n\n\n2 Kj\u00e6re Leder Arbeidsplassen er en viktig arena. Arbeidshverdagen gir mange muligheter, men kan ogs\u00e5 for noen oppleves som utfordrende. Stamina \u00f8nsker \u00e5 bidra til at arbeidshelsen til de ansatte blir ivaretatt. Vi fokuserer p\u00e5 muligheter og rettigheter, -plikter, krav og egeninnsats, som kan gi god arbeidshelse gjennom helsefremming for de ansatte, b\u00e5de p\u00e5 land og sj\u00f8. Stamina er blant Nordens st\u00f8rste akt\u00f8rer innen trening og bedriftshelsetjenester. Vi tilbyr et helhetlig og individtilpasset helsetilbud best\u00e5ende av trening, bedriftshelsetjeneste og spesialistbehandling gjennom Norsk idrettsmedisinske institutt (Nimi). Kjeden har et ledende fagmilj\u00f8 og tilbyr skreddersydde l\u00f8sninger som bidrar til en sunnere og friskere livsstil for folk flest gjennom m\u00e5lrettede tiltak for bedrift og individ. Stamina Helse er Norges st\u00f8rste leverand\u00f8r av bedriftshelsetjenester. Vi har 43 avdelingskontorer i Norge, som betjener ca arbeidstakere hos v\u00e5re bedriftskunder. Stamina Helse tilbyr bedriftshelsetjenester med sterk faglig forankring, og kundens behov er alltid i fokus. Stamina Trening har 53 treningssentre og over medlemmer i hele Norge, noe som gj\u00f8r oss til en av Norges st\u00f8rste treningskjeder. Vi har et bredt treningstilbud innen b\u00e5de individuell trening og gruppetrening. Vi har dyktige personlige trenere, med sterk faglig bakgrunn, som hjelper v\u00e5re medlemmer med \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l. Samlet leverer Stamina helse- og livsstilstjenester til over mennesker i Norden. Her p\u00e5 Nordvestlandet har Stamina Helse 15 bedriftshelsekontorer, 6 Stamina treningssenter, og 5 behandlende fysioterapeuter. Videre har vi 17 partnerskaps-treningssenter gjennom Aktiv Trening, Topp-Trening, Impuls, Spinn og Sol treningssenter, Spenst i F\u00f8rde og Idrettssenteret i Sogndal. Ta en titt i brosjyren og se p\u00e5 noen av v\u00e5re tjenester og tilbud fra v\u00e5re samarbeidspartnere. Vennlig hilsen Marius Fins\u00e6ther \u00d8ksenv\u00e5g Regionssjef i Nordvest Mobil E-post: 2\n\n10 Behandlingstilbud \u00c5lesund og Moa Som behandlere ved Stamina har vi som m\u00e5l \u00e5 tilby deg som medlem rasktilgang p\u00e5 behandling tilpasset ditt behov. Fysioterapi Fysioterapeuter har kunnskaper om kroppens bevegelser og funksjoner. De unders\u00f8ker, vurderer og behandler plager i muskel- og skjelettsystemet. M\u00e5let er \u00e5 utvikle, gjenvinne eller holde ved like funksjonsevnen for \u00e5 forbedre helse og livskvalitet. Fysioterapeuten tester blant annet bevegelighet, styrke, utholdenhet og balanse. Behandlingen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 lindre smerte eller normalisere muskel-leddfunksjon. Vi kan tilby ulike behandlingsformer: Idrettsmassasje Dry needling Andre manuelle teknikker Opptrening/tilpasset treningsprogram Gruppetrening Slyngebehandling 10\n\n\n\n\n\n\n\n13 Kroppsanalyse TANITA en av markedets beste kroppsanalyser og gj\u00f8r m\u00e5linger med en n\u00f8yaktighet p\u00e5 96 %. Apparatet sender sm\u00e5 elektroniske signaler gjennom kroppen og ved empiriske formler m\u00e5les sammensetningen av kroppen din. Maskinen m\u00e5ler: Muskelmasse i kg Fettmasse i kg og % Hvileforbrenning i kcal Total vannmengde i kroppen Fordeling av muskelmasse (kroppsbalanse) Magefett (visceralt fett) God helse er ikke bare basert p\u00e5 vekt, men gjennom kjennskap til sammensetningen mellom blant annet muskelvev, kroppsfett og veskebalanse kan vi si mye om din helsetilstand. Forskning viser blant annet at det er en sterk sammenheng mellom mengden innvendige magefettet og en rekke livsstilsykdommer (eks diabetes, hjerte-/karsykdommer). Tanita gir et godt utgangspunkt for \u00e5 gi individuell r\u00e5d og veiledning i forhold til trening og kosthold. Test og veiledning blir gjennomf\u00f8rt av helsepersonell med erfaring og kunnskap om livsstil. Tanita virker ofte veldig motiverende. En retesting vil ogs\u00e5 vise effekten av livsstilsendringene som er gjort. I nordvest har vi 6 Tanita-vekter, disse er p\u00e5 kontorene: - Trondheim - Kristiansund - Molde - \u00c5lesund - \u00d8rsta - Ulsteinvik/Fosnav\u00e5g 13\n\n\n\n\n\n15 Helsekartlegging Ta testen i dag\\! Hvordan er formen din? Hvordan f\u00e5 frem endring? Hvor ofte? Hva er din fysiske alder sammenlignet med det som er forventet? Trener du riktig? Hvilke treningsprinsipper og metoder? Hva er dine m\u00e5l? Kontaktinfo: Telefon: Sentralbord: Maksimal oksygenopptakstest Dette er basistesten innenfor testing av utholdenhet. Ved \u00e5 m\u00e5le maksimalt oksygenopptak, finner man den maksimale evnen til \u00e5 ta opp og omsette oksygen. Ved gjennomf\u00f8ring av VO2 maxtest \u00f8kes arbeidsbelastningen gradvis til total utmattelse er oppn\u00e5dd. Under testen m\u00e5les oksygenopptaket og hjertefrekvensen kontinuerlig. Testens varighet ligger normalt i omr\u00e5det 4-8 minutter. Ut fra testen kan man bestemme hvilken puls man skal ha p\u00e5 de ulike intensitetssonene. En retest vil vise om du har klart \u00e5 f\u00f8lge anbefalningene og om du har f\u00e5tt til en endring i din fysiske form. 1 En helsekartlegging brukes for \u00e5 finne n\u00e5v\u00e6rende form. Den tar h\u00f8yde for din utgangsform og gjennomf\u00f8res p\u00e5 en tredem\u00f8lle. Selve testen tar mellom 4-8 minutter. B\u00e5de utrente og godt trente har god nytte av \u00e5 bruke denen teksten som et arbeidsverkt\u00f8y. 2 Etter testen gjennomg\u00e5s resultatene. Vi ser her p\u00e5 bl.a. VO2 max, indirekte m\u00e5lt melkesyreterskel, utnyttelsesgrad og puls. Hva er din treningsalder? Her gjennomg\u00e5s treningsprinsipper og metoder for beregning av n\u00e5v\u00e6rende form. 3 Videre veiledning gj\u00f8res med testpersonens m\u00e5l og \u00f8nsker som utgnagspunkt. Viktige sp\u00f8rsm\u00e5l er: hvordan trene riktig, hvilke intensitet og pulssoner skal man trene i. Og hvordan skal en differensiere trening? Hvordan unng\u00e5 lapskaustrening? 15\n\n\n\n\n\n\n\n21 Psykolog Ivar \u00d8rstavik Psykolog Ivar \u00d8rstavik er spesialist i klinisk psykologi. Her kan du f\u00e5 hjelp for stress, s\u00f8vnvansker, angst, tvang, depresjoner, reaksjoner p\u00e5 livshendelser m.m. Lengde p\u00e5 behandling fra 2 til 20 timer etter problemomfang. Rabattert pris og responstid p\u00e5 3 dager for Stamina Helse kunder. Mob Dialoghjelp Per Lennart Molv\u00e6r har over ti \u00e5rs erfaring fra psykiatri, familievern og rusomsorg. Utdannet familieterapeut og milj\u00f8terapeut ved NTNU, tilsvarende 120 studiepoeng. Utdannet barnevernpedagog ved h\u00f8yskolen i Volda. Flere mindre spesialkurs, godkjenning som veileder og kursleder for samlivskurs. EARfoon, formst\u00f8pt h\u00f8rselvern som du kan h\u00f8re med. P\u00e5 grunn av det akustiske lydfilteret kan brukeren h\u00f8re tale, varselsignaler og telefonsignaler samtidig som skadelig st\u00f8y reduseres. Takket v\u00e6re den personlige utformingen (avst\u00f8pning) har EARfoon en unik komfort. Ingen problemer med varme eller irritasjon av \u00f8regangene, som ved vanlige h\u00f8rselvern eller propper. 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 passform og lyddempingseffekt. Bli kvitt st\u00f8yen og beskytt h\u00f8rselen. Den kan kun forebygges, aldri repareres. Stamina Helse bist\u00e5r kunden med avst\u00f8pninger. 21\n\n22 Hos EFG finner du markedets bredeste sortiment innen kontorinnredning. B\u00e5de i bredde og dybde. For det lille kontoret, s\u00e5 vel som det gigantisk store. For komplette arbeidsplasser, s\u00e5 vel som for sm\u00e5 og store m\u00f8ter. EFG tilbyr 45% rabatt p\u00e5 Savo-stoler, og 52% rabatt p\u00e5 EFG stoler til Stamina Helse sine kunder. Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med butikker over hele landet. Rabattert pris for Stamina Helse sine kunder. Brilleland AS er en landsdekkende optikerkjede som har levert billige briller til en h\u00f8y kvalitet i over 25 \u00e5r. Rabattert pris for Stamina Helse sine kunder. Varier stoler tar utgangspunktet i ideen om \u00e5 la menneskekroppen v\u00e6re fokuset for v\u00e5rt design. Vi vet hvilke stillinger kroppen trives best i, og vi vet hvor og hvordan den f\u00e5r best mulig st\u00f8tte. Kroppen er skapt for bevegelse og skal ikke v\u00e6re i ro for lenge. Vi lager stoler som im\u00f8tekommer disse behovene. S\u00e5 slipper vi den menneskelige fantasien fri s\u00e5 nye dristige former med perfekt funksjonalitet kan bli til. Rabatterte priser for Stamina Helse sine kunder. 22\n\n### r\u00f8rer du p\u00e5 deg? Nei\\! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om \u00e5 bli det i l\u00f8pet av de neste 6 m\u00e5nedene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9fc2273-3540-4ac4-9515-f5f30137e4f0"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g316069-d1432118-Reviews-LIDOTEL_Hotel_Boutique_Valencia-Valencia_Central_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00487-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:19Z", "text": "11 nyttige stemmer\n\n\"Simple the best service ever\\!\\!\\!\"\n\nAnmeldt 24 mars 2014 \n\nAnmeldt 21 juli 2013 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0130 - kr\u00a01\u00a0355 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 LIDOTEL Hotel Boutique Valencia 4\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz slik at du trygt kan bestille fra LIDOTEL Hotel Boutique Valencia. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra LIDOTEL Hotel Boutique Valencia og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67a04b6a-4966-4388-960f-b1b89f1235ec"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/hytteliv/article597540.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:13:46Z", "text": "#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Kj\u00f8p av ferdighytter\n\n## Slik kj\u00f8per du ferdighytte og - hus\n\n### Hytteleverand\u00f8rene opptrer med ulike priskategorier og det er en jungel av forskjellige tilbud. Her er noen tips til deg som g\u00e5r og dr\u00f8mmer om en splitter ny hytte.\n\n\n\nMODERNE HYTTE: Ferdighytta Trend er den Hellvik hus selger mest av. \u00a9 FOTO: Hellvik hus\n\nSverre Julsrud Kristiansen,\n\nElin Scott\n\n\n\n#### Denne hytta trenger aldri \u00e5 beises\n\nElin Scott\n\n\n\n#### De dyreste og billigste sj\u00f8hyttene\n\nAlexander Berg\n\n\n\n#### I over ti \u00e5r har Tom restaurert hytta fra 1714\n\nSverre Julsrud Kristiansen\n\nNoen oppgir r\u00e5byggmontert pris, mens andre bare tar med hva selve byggesettet koster.\n\nAndre igjen bruker totalsummen p\u00e5 ferdig oppsatt hytte eller anneks.\n\nHytteleverand\u00f8rene opererer med ulike priskategorier og tilbud - akkurat som forhandlerne av sykler og senger gj\u00f8r.\n\nFor pedaler kan jo komme i tillegg, og sengebunnen er kanskje ikke inkludert i prisen.\n\n#### Pris er ikke pris\n\nDet som i utgangspunktet kan virke billigst, er ikke n\u00f8dvendigvis det n\u00e5r n\u00f8kkelen st\u00e5r i d\u00f8ra og sluttfakturaen ligger p\u00e5 bordet.\n\nFor prisen p\u00e5 ferdighytter er i stor grad prisgitt det du makter \u00e5 gj\u00f8re selv.\n\n#### Still sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n**Skal du sette opp en hytte, er r\u00e5det fra b\u00e5de eksperter og ferske hytteeiere, at du b\u00f8r unders\u00f8ke grundig hva hytteleverand\u00f8rens pristilbud inneholder.**\n\nEr taket impregnert? Hva slags type kledning vil jeg f\u00e5?\n\nLeveres det ferdig kledd b\u00e5de p\u00e5 utsiden og innsiden?\n\nHvordan er det isolert? Hvilken type fundamentering og grunnmur skal velges?\n\nDe fleste leverand\u00f8rer leverer hyttene som byggesett, enten i elementer eller i s\u00e5kalt precut, ferdigkuttede materialer.\n\nDet er gjerne slik at b\u00e5de elektrisitets- og r\u00f8rleggerarbeider vil komme i tillegg.\n\nFor den som skal sette seg opp en ferdighytte, betyr dette at regnestykket ikke er komplett. Det er f\u00f8rst n\u00e5r alle tilleggsarbeider og innredning er kalkulert, at en total kostnadsoversikt kan settes opp.\n\n#### Rimelig hytte?\n\nN\u00e5r Familiehytta reklamerer med 449.000 kroner for hyttemodellen FH98 Blefjell, h\u00f8res det jo unektelig rimelig ut.\n\nMen det er likevel greit \u00e5 minne om at prisen p\u00e5 nettsiden gjelder kun for byggesettet.\n\n**Det vil si at du f\u00e5r materialer som trengs for \u00e5 reise en hytte.**\n\n**- En tommelfingerregel for oss er at prisen p\u00e5 byggesettet er en tredjedel av den totale kostnaden for \u00e5 sette opp en ferdig hytte**, hvis kunden ikke skal gj\u00f8re noe selv og har tomt fra f\u00f8r, opplyser Bj\u00f8rn Kaarud i Familiehytta.\n\n#### Spare penger\n\n\\- Mange \u00f8nsker at vi setter opp alt b\u00e5de utvendig og innvendig, mens noen velger \u00e5 gj\u00f8re innvendig arbeid selv for \u00e5 spare litt penger, opplyser Kaarud.\n\nDaglig leder Kyrre Hagen i Drammens Hus og Hytter forteller at du kan sette opp hytta selv, men minner om at du i forhold til det offentlige da m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at du via ekstern kontroll sikrer at bygget blir satt opp p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te.\n\n**Firmaet har blant annet en hytte som heter Holmsbu p\u00e5 89,3 kvadratmeter (BRA) til salgs. Byggesettet koster 565 300 kroner. Ferdig oppsatt ender totalprisen p\u00e5 i alle fall 855.000 kroner.**\n\n\\- Tidligere var det mange som gjorde alt selv, men n\u00e5 er det f\u00e6rre. Mange ut\u00f8ver likevel stor egeninnsats, i kombinasjon med innleid arbeidskraft. Det vil si at en snekker gjerne st\u00e5r for monteringen, forklarer Kyrre Hagen.\n\nSavner du \u00e5 snakke med andre hytteeiere? Dele tips og triks? Delta i v\u00e5rt forum Hyttesnakk\\!\n\n#### Sjekk referanser\n\nDet er naturlig \u00e5 vurdere leverand\u00f8r i forhold til faktorer som pris og leveringstid. Men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 lytte til magef\u00f8lelsen. Du skal f\u00f8le deg vel med leverand\u00f8ren, og f\u00f8le at vedkommende er genuint opptatt av \u00e5 gi deg en god hytteopplevelse.\n\n\\- Sjekk referansene.\n\n\\- Kjenner du noen som har kj\u00f8pt hytte av leverand\u00f8ren?\n\n\\- Sjekk firmaets nettside. Virker de seri\u00f8se?\n\nDet er noen av r\u00e5dene fra Gisle H\u00f8yland i Norsk Familie\u00f8konomi.\n\n**Han mener samtidig det vil v\u00e6re smart \u00e5 s\u00f8ke r\u00e5d og informasjon fra erfarne fagfolk og hyttebeboere i omr\u00e5det hvor du skal sette opp hytta.**\n\nF\u00e5 dessuten med alle kostnader i hyttebudsjettet, fra A til \u00c5.\n\nDet kan v\u00e6re lett \u00e5 glemme kostnader knyttet til opparbeidelse av tomt, tilknytning av vann og kloakk.\n\nTa ogs\u00e5 gjerne jevnlig en inspeksjonsrunde under byggeprosessen for \u00e5 se om alt er i henhold til avtalen.\n\n#### Hyttebyggerens tips:\n\nSynn\u00f8ve Roald og familien satte nylig opp hytte p\u00e5 Furutangen ved Elverum.\n\nDe hadde ingen store problemer i byggeprosessen, men hun r\u00e5der kommende hytteeiere til \u00e5 v\u00e6re i forkant, slik at uforutsette utgifter ikke skal oppst\u00e5. Her er hennes tips og erfaringer:\n\n\\- Lag liste med sp\u00f8rsm\u00e5l som du tar med p\u00e5 m\u00f8ter og noter ned alle svar og endringer. Ingen sp\u00f8rsm\u00e5l er for dumme.\n\nVi tok selv kontakt med alle underleverand\u00f8rene og gjennomgikk arbeidet og eventuelle endringer direkte med dem. Her fikk vi ogs\u00e5 gode tips.\n\n\\- Lag et detaljert budsjett og regnskap i excel-ark. Vi f\u00f8rte inn alle priser i kontrakter og eventuelle endringer fordelt p\u00e5 betalingsm\u00e5ned. Etter hvert som fakturaene kom, la vi inn disse og hadde dermed hele tiden full kontroll p\u00e5 utgiftene opp mot avtalt pris. **Slik avdekket vi blant annet at en underleverand\u00f8r ved feil hadde lagt p\u00e5 mva. to ganger.** Det viser at det er viktig \u00e5 g\u00e5 n\u00f8ye gjennom alt.\n\n\\- Tenk f\u00f8rst p\u00e5 detaljer utvendig, s\u00e5 innvendig. Ta for deg rom for rom.\n\n\\- Vi tok ogs\u00e5 vare p\u00e5 all kommunikasjon som dokumentasjon.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "760cdbb7-97ad-4631-b9fb-d9a74a25f183"} +{"url": "https://kortslutning.wordpress.com/2009/11/13/underdog/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:31Z", "text": "# Voksen med AD(H)D\n## Underdog(?)\n\nI dag vil jeg rope hurra for alle dere som kommer dere gjennom dagene, og nettene, p\u00e5 tross av at dere har psykiske lidelser. Dere er ikke annenrangs, dere er ikke sutrekopper, dere er ikke mindre verd enn de som sliter med somatiske sykdommer. Dere har all grunn til \u00e5 v\u00e6re stolte av dere selv. Dere viser styrke og mot som jeg tar av meg hatten for. Jeg \u00f8nsker alle lykke til med jobben videre, enten det er \u00e5 fortsette med det livet man greier, tilbake til det livet man hadde, eller et nytt liv langt borte fra det man hadde. Lykke til med det DU \u00f8nsker deg. Kall meg gjerne naiv,kall meg dum, kall meg en krakk om det passer, men det er viktig \u00e5 huske p\u00e5, for oss ALLE, at vi faktisk er likeverdige.\n\n1. \n \n Lars S 13.11.09 \u2014 16:43\n \n Tiltredes. Det er sikkert p\u00e5 sin plass \u00e5 kalle deg naiv, men da ser jeg det som en \u00e6re \u00e5 stille i samme kategori.\n \n - (Post author)\n \n Astrid\\_F 14.11.09 \u2014 01:13\n \n Takk Lars, godt \u00e5 ha deg i hj\u00f8rnet mitt \ud83d\ude09 Jeg m\u00e5tte bare ha ut dette hjertesukket, selv om det neppe g\u00e5r ned i historien som stor litteratur:) Ble litt provosert av en kommentar p\u00e5 en annen blogg, s\u00e5 noe m\u00e5tte jeg finne p\u00e5. H\u00e5per du har det bra\\! Astrid-klem\n \n2. \n \n aurorami 27.11.09 \u2014 06:29\n \n Dette gjorde meg glad, takk\\!\n \n Astrid\\_F 29.11.09 \u2014 01:17\n \n Jeg blir glad for at du ble glad\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4c42bfc-6c1b-4dd1-8c02-bbc8b5169ca1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Th%C3%BCringer_Wald", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:54:43Z", "text": "# Th\u00fcringer Wald\n\n\n\nUtsikt fra Ruppberg\n\n**Th\u00fcringer Wald** er en 170 km lang og opptil 35 km bred skogrik \u00e5s i Th\u00fcringen i Tyskland. Den strekker seg fra Eisenach i s\u00f8r\u00f8stlig retning. Den s\u00f8r\u00f8stligste delen (s\u00f8r for Gehren) kalles Th\u00fcringer Schiefergebirge. Det h\u00f8geste punktet er Gro\u00dfer Beerberg p\u00e5 983 m; andre topper er Inselsberg (916 m) og Schneekopf (978 m).\n\nGeomorfologisk er Th\u00fcringer Wald en horst mellom to nordvest-s\u00f8r\u00f8stg\u00e5ende forkastninger. Berggrunnen er for det meste eldre, porfyriske lavabergarter. Langs forkastningssonene er berggrunnen oppsprukket og lettforvitrelig, og med rikelig, orografisk forsterka nedb\u00f8r og temperaturer under frysepunktet i deler av \u00e5ret er det p\u00e5 grunn av frostforvitring danna forholdsvis steile skr\u00e5ninger mot det lavere landet mot nord og s\u00f8r. Th\u00fcringer Wald har derfor et mer utprega relieff enn de fleste Mittelgebirge i Tyskland, og ble i eldre tid \u2013 f\u00f8r mer n\u00f8yaktige h\u00f8gdem\u00e5linger ble mulig p\u00e5 1700-tallet \u2013 regna for et av de h\u00f8geste fjellpartiene i Tyskland. Under Romantikken ble Th\u00fcringer Wald sammen med Harz et symbol p\u00e5 det ville og uber\u00f8rte landskapet, og det var p\u00e5 Gickelhahn (861 moh.) at Goethe skrev sitt kjente dikt \u00ab\u00dcber allen Gipfeln ist Ruh\u00bb.\n\nI dag er Th\u00fcringer Wald et mye brukt utfarts- og rekreasjonsomr\u00e5de. Den kjente vandringsleden Rennsteig f\u00f8lger Th\u00fcringer Wald p\u00e5 langs, og her ligger det kjente vintersportsstedet Oberhof.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4286dae3-89cb-4e38-a0ad-9e30b2206234"} +{"url": "http://kjempendaniel.blogspot.com/2015/01/jeg-heter-januar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:25:28Z", "text": "## mandag 19. januar 2015\n\n### \"Jeg heter Januar\"\n\nHei alle sammen :) \n \n***Jeg heter Januar, og jeg er sv\u00e6r til kar, \nog kommer jeg s\u00e5 m\u00e5 du ikke g\u00e5 med nesa bar. \nMen gaver kan jeg gi, vist du vil st\u00e5 p\u00e5 ski, \ns\u00e5 str\u00f8r jeg sn\u00f8 p\u00e5 veg og sti i bakkehell og li. \n(Alf Pr\u00f8ysen)*** \n \nDa er vi godt i gang med hverdagen igjen\\! Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det var like tungt som jeg trodde det kom til \u00e5 bli, men man kommer jo fort inn i rutinene igjen\\! Januar har bydd p\u00e5 mye annet enn jobb og skole ogs\u00e5, og Daniel og vi har allerede rukket \u00e5 hatt mange fine opplevelser\\! I helgen inviterte vi med oss ei venninne og datteren p\u00e5 hytta, og hadde ei kjempeflott helg. Etter vi testet ut langrennskiene vi l\u00e5nte i romjulen, ble vi litt gira p\u00e5 mer skig\u00e5ing, s\u00e5 jeg og Magnus hadde med oss nye ski til Valldalen i helgen. I tillegg tok vi med pulkdraget til \"Snowcomfort\" kjelken til Daniel, og vi var veldig spente p\u00e5 hvordan den ville fungere\\! \n \nL\u00f8rdag trosset vi regnet og fikk testet ut nye skiene og kjelken som pulk\\! Daniel var selvsagt storforn\u00f8yd\\! Og det var vi andre ogs\u00e5 :) Vi hadde gledet oss lenge alle sammen\\! \n \n \n*Her er Daniel klar for skitur :) Sitter kjempe godt i kjelken sin. Han sitter i setet som Bardum leverer, det gir god st\u00f8tte. I tillegg har han brystvest og hoftebelte\\!* \n \n \n*Magnus tester ut f\u00f8rst :) Vi har aldri dratt en vanlig pulk f\u00f8r, s\u00e5 har ingenting \u00e5 sammenligne med\\! God trening er det i hvertfall\\!* \n \n \n*Varmeposen er tilleggsutstyr, men er helt n\u00f8dvendig for Daniel som ikke er i bevegelse.* \n \n \n*Enkelt \u00e5 feste pulkdraget i festa p\u00e5 kjelken\\!* \n \n \n*Min tur \u00e5 teste ut, og selv om det var tungt, s\u00e5 gikk det overraskende bra. Jeg sliter med bekkenet og var skeptisk, men jeg har ikke merket noe i ettertid av sprella mine fra helga heller\\!* \n \nS\u00f8ndag var vi klar for litt mer skig\u00e5ing. Det var skirenn/crossrenn p\u00e5 stadion hvor vi var l\u00f8rdagen, og Sebastian og Andrea meldte seg p\u00e5\\! Det var endel utfordringer i l\u00f8ypa i tillegg til endel oppoverbakker, s\u00e5 det ble ikke til at Daniel fikk v\u00e6rt med. Men jeg gikk litt rundt der det ikke var skirenn. L\u00f8rdagen var det regn og v\u00e5t sn\u00f8, og s\u00f8ndagen opplett og kaldt, s\u00e5 det ble litt lettere \u00e5 dra kjelken etter meg merket jeg\\! \n \n \n*Herlige Januar :)* \n \n \n*Sebastian er klar for skicross\\!* \n \n \n*Og jeg og Daniel koser oss mens vi venter\\!* \n \nDette var virkelig kjempe g\u00f8y for b\u00e5de store og sm\u00e5 :) Jeg har skrevet om kjelken i andre blogginnlegg ogs\u00e5 om noen vil lese: \"Vi har testet kjelken\\!\", \"P\u00e5 glattisen\\!\" og i forrige blogginnlegg: \u00c5r 2015\\! Med blanke ark.. S\u00e5 n\u00e5r endelig sn\u00f8en er her, eller vi har is p\u00e5 vanna, s\u00e5 er denne virkelig et godt hjelpemiddel som jeg har anbefalt videre til mange :) \n \n \n*Vi avsluttet ei super helg med spidding av p\u00f8lser i utepeisen, f\u00f8r vi vendte snuten mot \u00c5lesund igjen\\!* \n \n \nN\u00e5 er klokken alt for mye, og det er ikke mange timene til jeg skal opp p\u00e5 jobb igjen, s\u00e5 da takker jeg for meg\\! \nH\u00e5per alle v\u00e5re lesere f\u00e5r ei fin uke :) \n \nKlem \n*Karina og Daniel \u2665* \n \n \n \nDanielsmamma kl. \n\n23:22 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Emilie20. januar 2015 kl. 19:12\n \n Sprekinger\\! Ser kjempe g\u00f8y ut, guttene koste seg ser jeg :) Klem\n \n2. \n \n Ingvill Eidsheim28. januar 2015 kl. 18:06\n \n S\u00e5 fint \u00e5 se at han koser seg. \n Kan du v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 lese min blogg og skrive kommentar? \n Den heter www.ingveids.blogspot.no \n H\u00e5per at Daniel l\u00e6rer \u00e5 g\u00e5.\n \n## Daniel sin kamp for livet\n\n\n\n - Danielsmamma \n 4 okt.10 blei en liten gutt hengende fast med et hoppestrikk rundt halsen i ei overbygd sklie p\u00e5 barnehagen. Denne lille gutten er Danielen v\u00e5r. Hjerneskaden er katastrofalt stor, og det var lenge usikkert om han i det heile tatt ville overleve, og til hvilket liv? Behandlingen var eksperimentell, ingen andre barn p\u00e5 hans alder har f\u00e5tt den type behandling i Norge f\u00f8r. Daniel er v\u00e5rt lille mirakel. Han kjempet seg tilbake til livet, og har overrasket heilt siden han ble koblet av respiratoren 15 okt.Vi h\u00e5per at den intensive rehabiliteringen han f\u00e5r p\u00e5 barneavdelingen vil legge grunnlaget for at han etterhvert skal klare mer og mer. Han startet med intensiv trening med ABC- konseptet, knappe 3 uker etter ulykken. 2 Mai, 7 mnd etter ulykken f\u00e5r vi flytte hjem, og treningen fortsetter her hjemme. Vi er heilt nye i rollen som mamma, pappa og storebror til en Daniel med store hjerneskader. Her vil dere lese mine tanker om fortid,n\u00e5tid og fremtid, og f\u00f8lge oss p\u00e5 oppturer og nedturer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7762a3fe-c231-4596-b163-48a4652d55e7"} +{"url": "http://www.getclose.dk/produkt-kategori/onaniprodukter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:37Z", "text": "\n\n - Derfor anbefaler Sara og Mille dildo vibratoren fra Pink Leaf: \"Let at betjene, god til prisen og garanterer orgasme.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "697205eb-b589-4b13-907b-5855327fdb66"} +{"url": "https://prezi.com/purzexol7jwf/befolkning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:42:02Z", "text": "I Norge i 2012 ble det f\u00f8dt 150000 mennesker, mens det d\u00f8de 90000. Antallet innvandrere var 20000, mens det var 10000 utflyttere. \n \nHva var Norges befolkningsvekst? \nUviklingsfaser \nBefolkingsutvikling \nUtviklingsfasene \nFase 1: B\u00e5de f\u00f8dselsraten og d\u00f8dsraten er h\u00f8y. Folketallet vokser lite. \n \nFase 2: D\u00f8dsraten synker, mens f\u00f8dselsraten fortsetter \u00e5 v\u00e6re h\u00f8y. Rask befolkningsvekst \nFase 3: D\u00f8dsraten synker ytterligere, samtidig som f\u00f8dselsraten starter \u00e5 synke. Forholdsvis rask befolkningsvekst \nFase 4: D\u00f8dsraten og f\u00f8dselsraten p\u00e5 et sv\u00e6rt lavt niv\u00e5. Ca. null vekst. \nFase 5: F\u00f8dselsraten veldig lav. Folketallet synker \nBefolkningspyramide for Norge 2016 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd41d8a3-4b1a-4a9a-b1c6-d0bd7bdb05ef"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hodan-vil-ikke-bli-misforstatt-93988b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00529-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:28Z", "text": "# Hodan vil ikke bli misforst\u00e5tt\n\n\nMaren N\u00e6ss Olsen\n\n 8. okt. 2005 06:00, oppdatert 08:19 \n\nHun angrer ikke p\u00e5 at hun fortalte om omskj\u00e6ring i Bergens Tidende, men Hodan Saeed reagerte da hun s\u00e5 forsiden av s\u00f8ndagsvisen.\n\n\u2014 Overskriften var \u00abOmskj\u00e6ring vanlig i Bergen\u00bb, men det har jeg ikke sagt. Omskj\u00e6ring er nok ikke vanligere i Bergen enn for eksempel i Oslo, der det bor langt flere mennesker fra land der omskj\u00e6ring praktiseres, sier Hodan.\n\nHun er glad for at det n\u00e5 blir fokus p\u00e5 kj\u00f8nnslemlestelse, men er redd b\u00e5de nordmenn og somaliere som bare s\u00e5 forsiden av avisen skal f\u00e5 feil inntrykk.\n\n\u2014 De som har lest artikkelen inni avisen, har bare gitt positive tilbakemeldinger. Men mange somaliere kan ikke lese, og misforst\u00e5r n\u00e5r de ser bilde av meg p\u00e5 forsiden, sier hun.\n\nFor Hodan vet ikke hvor utbredt kj\u00f8nnslemlestelse er i Bergen.\n\n\u2014 Omskj\u00e6ring er et problem over hele Norge, men noe som av forst\u00e5elige grunner er veldig vanskelig \u00e5 bevise, sier hun.\n\n**Ber pressen passe p\u00e5**\n\nNettopp derfor vil Hodan ha fokus p\u00e5 temaet. For \u00e5 finne ut hvor vanlig det faktisk er, og drive forebyggende arbeid i Bergen.\n\nOg hun forteller at hun har f\u00e5tt mye ros fra b\u00e5de norske og somaliske venner etter at hun p\u00e5 s\u00f8ndag etterlyste tiltak mot omskj\u00e6ring i Bergen.\n\n\u2014 Jeg har f\u00e5tt b\u00e5de telefoner og tekstmeldinger. B\u00e5de gutter og jenter, l\u00e6rere og venner fra barneskolen har takket for at jeg fortalte om dette, og sier at de er stolte av meg, forteller hun.\n\nHodan har ogs\u00e5 blitt invitert til \u00e5 delta som studiogjest under \u00e5rets tv-aksjon, for \u00e5 fortelle om hvordan hun bekjemper omskj\u00e6ring fra innsiden av milj\u00f8et, med kunnskap. For det er holdningsendringer som m\u00e5 til, ikke store avisoverskrifter.\n\n\u2014 Jeg er redd for at somaliske jenter skal bli stigmatisert, og at folk skal tro at alle jenter som er p\u00e5 min alder eller yngre er omsk\u00e5ret, sier hun.\n\nFor n\u00e5r man tar opp et s\u00e5 f\u00f8lsomt tema, er det lett for \u00e5 bli misforst\u00e5tt:\n\n**- Kan ramme norske jenter**\n\n\u2014 I mediene er det ofte slik at hver eneste negative ting som skjer, f\u00f8rer til at alle somaliere blir stigmatisert. Pressen ender lett opp med bare \u00e5 fokusere p\u00e5 de negative sidene, men det er viktig \u00e5 se de positive sidene ved det somaliske milj\u00f8et, sier Hodan.\n\nHun h\u00e5per at folk forst\u00e5r at omskj\u00e6ring ikke bare er et somalisk problem, men noe som praktiseres i en rekke land.\n\n\u2014 Det kan ogs\u00e5 ramme norske jenter, hvis de for eksempel har norsk far og afrikansk mor, sier hun\n\nOg Hodan vil at folk skal forst\u00e5 at den somaliske kulturen er mer enn kriminalitet og omskj\u00e6ring.\n\n\u2014 Vi vil integrere oss i det norske samfunnet, men det er alltid noen f\u00e5 som \u00f8delegger for alle de andre, sier hun.\n\nI g\u00e5rsdagens avis sto det at Hodan Saeed er norsk-sudansk. Dette stemmer ikke. Hodan Saeed er norsk-somalisk.\n\n\n\nANGRER IKKE: Hodan Saeed (18) er glad for at hun valgte \u00e5 fortelle om omskj\u00e6ring i Bergens Tidende, og har f\u00e5tt mye st\u00f8tte fra b\u00e5de nordmenn og somaliere etter at hun sto frem. FOTO: EIRIK BREKKE.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec3d122a-cf64-4983-b605-27253b1133b0"} +{"url": "http://www.letsbookhotel.com/no/czech-republic/prague/hotel/hotel-venezia-old-town.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:33:37Z", "text": "# Oasis Prague Apartments \n\nPetrska 7 *(Prague) 11000*\n\n\n\nOasis Prague Apartments ble renovert og pusset opp i november 2013, og ligger en 10-minutters\u00a0spasertur fra gamlebyen og V\u00e1clavplassen. Overnattingsstedet tilbyr fullt utstyrte boenheter og gratis Wi-Fi. Alle de selvbetjente boenhetene har parkett, stue med flatskjerm-TV med satellittkanaler, safe, utstyrt kj\u00f8kken eller kj\u00f8kkenkrok med spisebord og bad med badekar. Noen av dem har ogs\u00e5 terrasse. H\u00e5ndkl\u00e6r og senget\u00f8y samt daglig rengj\u00f8ring tilbys ogs\u00e5. N\u00e6rmeste restaurant\u00a0ligger 80 meter unna. Bila Labut trikkeholdeplass ligger\u00a0250 meter unna,\u00a0og\u00a0tunnelbanestasjonen Namesti Republiky ligger 400 meter fra leilighetene. Offentlig parkering mot betaling er tilgjengelig i n\u00e6rheten. Leiebil kan ordnes p\u00e5 stedet. \n\n \n\n## Hva folk sier\n\n**The best place I've ever stayed in Prague. Close to the Palladium shopping center and to the city center. Silent and quiet. The room is big, confortable and the furniture is also very new.** Lovely, newly renovated apartment, wooden floorboards, comfy bed, location, clean enough to have a bath in, we were able to book it for an extra night with no hassle. \nalle vurderinger \u00bb **Renovated rooms (I have been in two of them) staffed by new stuff in kitchen, a big bath. Near sightseeing. Good value for money and comfortable enough.** Great value for money... Realy great acomodation almost in the city center - +-10 min walk away from Old square..**Lovely wooden floorboards, comofrtable big bad, kitchen equipment, nice personel.** warm staff, nice facility, nice location, everything is awesome. **Location and value for money.** The room was spacious and clean. **Shower / bath was cold the first night and morning we stayed, but this was fixed immediately.** 1st night without hot water\\! - problem with boiler... Realy bad experience in wintertime. But we survived... :). **should have more apparent hotel doorplate rather than a paper on the door...** no air conditioning in the rooms. **They promissed aircondition, but it did not work. For a few hours there was no hot water. .** \n\n## Bestillinger Oasis Prague Apartments\n## Viktig informasjon\n\nResepsjonen er \u00e5pen fra kl. 09.00 til 21.00 hver dag. Vennligst informer Oasis Prague Apartments p\u00e5 forh\u00e5nd dersom du forventer \u00e5 ankomme utenom resepsjonens \u00e5pningstider.\n\n##### Innsjekking\n\n##### Godtatte kredittkort p\u00e5 hotellet\n\nHotellet har rett til \u00e5 preautorisere bankkort f\u00f8r ankomst. \nAmerican Express, Visa, MasterCard, No creditcards accepted, only cash\n\n## Vilk\u00e5r og betingelser\n\nVi tar ikke noe reservasjonsgebyr for reservasjonen, og vi kommer heller ikke til \u00e5 belaste ditt kredittkort. Du betaler enkelt og greit for ditt opphold p\u00e5 hotellet. Avbestilling er gratis, dersom du avbestiller i tide i tr\u00e5d med hotellets avbestillingsregler. Din personlige informasjon vil bare bli brukt i behandlingen av din reservasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d93e8517-2cac-4d56-9342-cc1e70165878"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/dagens-dings-powerocks-magic-cube/158291", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:37:01Z", "text": "\n\n## Dette batteriet bare varer og varer\n\nLiten kube gir mange ladinger.\n\n - Finn Jarle Kvalheim\n - 21\\. mars 2014 - 18:03\n\n\n\n\n\nDet kommer stadig vekk nye n\u00f8dbatteri, eller \u00abpowerbanks\u00bb, inn i markedet. De fleste av dem er relativt kompakte, og gir \u00e9n eller to oppladinger av mobilen din. Men, disse batteriene finnes ogs\u00e5 i ganske store st\u00f8rrelser, og den heftigste modellen fra produsenten Powerocks kan gi mellom tre og seks oppladinger av telefonen din.\n\nKlossen heter Magic Cube, og har en oppgitt st\u00f8rrelse p\u00e5 hele 12 000 milliamperetimer. De s\u00e5 langt st\u00f8rste modellene vi har sett, f\u00f8r denne, har ligget mellom 8 000 og 10 000 mAh. Dermed kan denne gi en hel ekstra opplading av telefonen din, hvis den har batteri som rommer rundt 1800-2000 mAh.\n\n#### Ikke den minste av n\u00f8dladerne\n\nDet g\u00e5r bort litt str\u00f8m b\u00e5de i ladeprosessen og til for eksempel lysene som indikerer lading, s\u00e5 helt presist blir ikke utregningene v\u00e5re. Regn med minst tre oppladinger, selv for telefoner med store batterier.\n\nS\u00e5 mye str\u00f8m krever et forholdsvis stort batteri, og det gir utslag i b\u00e5de st\u00f8rrelse og vekt, for Magic Cube. Men, den er likevel overraskende kompakt. Den er omtrent ni centimeter i kvadrat, og har en tykkelse p\u00e5 2,4 centimeter.\n\nVekten er 318 gram \u2013 det f\u00f8les relativt tungt for en s\u00e5pass liten sak. Den tilsvarer to relativt store mobiler i vekt, og gj\u00f8r et greit avtrykk i lommen. Samtidig er st\u00f8rrelsen perfekt til \u00e5 ha med i en sekk, eller en veske.\n\n#### De viktigste kablene er integrert\n\nDu beh\u00f8ver ikke \u00e5 dra p\u00e5 ekstra kabler om du har Powerocks Magic Cube. Under lokket p\u00e5 ene siden skjuler det seg nemlig to korte kabelstumper som sitter fast i selve klossen \u2013 den ene en vanlig USB-plugg til lading av kuben, den andre en Micro-USB-plugg til lading av utstyret du har med deg.\n\nDu som g\u00e5r rundt med en iPhone i lommen m\u00e5 derimot ta med deg litt ekstra. Klossen kommer med en overgang til Apples gamle 30-pins Dock Connector. Hvis du har iPhone 5, eller nyere, m\u00e5 du ta med deg Lightning-kabel selv. Det er nemlig en ekstra kontakt her for utstyr som har egne ladekabler.\n\nLadestr\u00f8mmen ut fra Magic Cube er p\u00e5 2A, noe som betyr at den er like sterk som de sterkeste vanlige laderne du plugger i veggen. Du f\u00e5r alts\u00e5 ladet nettbrettet ditt ogs\u00e5 fra det gedigne batteriet.\n\n\n\n#### Bruk iPad Mini i 25 timer\n\nEn iPad Mini av nyeste generasjon har et batteri p\u00e5 6471 mAh. Dermed burde du kunne lade det lille nettbrettet iallfall halvannen gang, f\u00f8r Magic Cube mister magien, og m\u00e5 lades selv.\n\nMed en oppgitt batteritid p\u00e5 rundt ti timers bruk per lading, kan du alts\u00e5 f\u00e5 med deg hele 25 timers bruk av Apples minste nettbrett om du ogs\u00e5 tar med deg en Magic Cube.\n\nEn hendig knapp p\u00e5 siden av klossen lar deg skru av eller p\u00e5 ladingen, og et kort trykk viser deg hvor mye str\u00f8m du har igjen med fire LED-lys.\n\nPowerocks Magic Cube koster rundt 700 kroner i norske nettbutikker, og kan v\u00e6re et lurt valg p\u00e5 lange reiser, eller til \u00e5 ta med p\u00e5 en hytte uten str\u00f8m.\n\n## Salg av Oculus Rift-brillene kan bli forbudt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd16f476-d0c1-4712-89b7-63d71e086e74"} +{"url": "https://snl.no/Bergen_festning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:59:35Z", "text": "# Bergen festning\n\n\n\nBergen festning, kystartilleribefestninger anlagt i slutten av 1890-\u00e5rene til forsvar av innl\u00f8pene til Bergen. Opprinnelig bestod befestningene av Kvarven fort til forsvar av s\u00f8ndre innl\u00f8p, med 24 cm , 21 cm og 57 mm kanoner og torpedobatteri for 45 cm torpedoer, og Hellen fort samt\u00a0Sandviken batteri til forsvar av nordre innl\u00f8p, med 24 cm haubitser og 21 cm kanoner. Festningsanleggene ble under den f\u00f8rste verdenskrig utvidet og modernisert med minefelt og fort i s\u00f8ndre og nordvestre led.\n\nVed invasjonen av Norge 9. april 1940 var festningen bemannet bare med en tredjedel av full krigsoppsetning og uten dekningstropper. Festningen \u00e5pnet ild mot den inntrengende tyske fl\u00e5testyrken og oppn\u00e5dde treff p\u00e5 flere av skipene, krysseren K\u00f6nigsberg var blant disse. Utsatt for angrep fra tyske fly og tyske tropper fra landsiden, kom festningen p\u00e5 tyske hender i l\u00f8pet av dagen 9. april.\n\nUnder okkupasjonen ble festningsanleggene betydelig utvidet og utbygd av tyskerne.\n\nKvarven fort ble nedlagt etter 1961 og deler av anlegget er i dag fredet som et viktig milit\u00e6rhistorisk landskap.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bergen Festning. (2015, 10. januar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Bergen\\_festning.\n\nfri gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Erlend Hammer\n \nStore norske leksikon er et gratis og komplett oppslagsverk skrevet av fagfolk p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk. Med to millioner brukere i m\u00e5neden og 250 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges st\u00f8rste nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8719dffc-0f10-4060-8839-84d62f9c1e05"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Politiet-henlegger-mystisk-brann-465515b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00487-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:18Z", "text": " - \n \n Det var dramatisk da det br\u00f8t ut brann i Rosehagen p\u00e5 Stokka en kald januardag i \u00e5r. FOTO: Jon Ingemundsen \n\n# Politiet henlegger mystisk brann\n\nPolitiet finner ikke grunnlag for \u00e5 straffeforf\u00f8lge noen etter brannen i Rosehagen p\u00e5 Stokka i januar i \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41035bd3-c8dd-4ae2-917c-eefe6e1317e6"} +{"url": "http://docplayer.me/4235564-Mai-2011-bilen-har-det-bra-i-en-leca-garasje.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:38:25Z", "text": "\n\n2 Leca garasjen INKA st\u00f8ping i friluft, og fordi du f\u00e5r et flott gulv for videre arbeid. Grav ned til uber\u00f8rt grunn innenfor fundamentene, eventuelt ogs\u00e5 1 meter utenfor. Fyll p\u00e5 et 30 cm tykt lag l\u00f8s Leca som komprimeres. S\u00f8rg for en best mulig vannrett flate. Hvis du lager et par truger av brede bord s\u00e5 er det enkelt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 den utlagte Lecaen. Selvbyggervennlig Selve Lecadelen av garasjen er en enkel selvbyggerjobb. En beskrivelse av hvordan du g\u00e5r frem finner du i brosjyrene Leca byggebok og Leca Id\u00e9bok. Det kan ogs\u00e5 anbefales et Leca selvbyggerkurs dersom du ikke har tidligere erfaring med Lecamuring.N\u00e5r det gjelder trearbeidene, snekring og ikke minst takdelen, er dette noe mer komplisert. S\u00e5 dersom du ikke er en erfaren hobbysnekker vil vi anbefale deg at du allierer deg med en snekker eller byggmester for dette arbeidet. Tegningene som f\u00f8lger med vil v\u00e6re en fullgod arbeidsbeskrivelse. Legg plastfolien utover den utlagte, l\u00f8se Lecaen. Den skal hindre fukt i \u00e5 trenge opp fra bakken. P\u00e5 plastfolien legger du stabiliseringsnettet. Bestiller du betongen ferdig tilkj\u00f8rt har du spart mye arbeid, men du kan ogs\u00e5 lage den selv av Weber B20 T\u00f8rrbetong. Tykkelsen skal v\u00e6re ca. 10 cm. Armeringsnettet b\u00f8r ligge 4 cm under toppen av dekket. For \u00e5 sikre dette er det lurt \u00e5 st\u00f8pe ut sm\u00e5 punkter med betong som er 6 cm h\u00f8ye. Disse punktene st\u00f8per du ut dagen f\u00f8r du st\u00f8per selve dekket. Legg deretter i armeringsnettet og st\u00f8p selve dekket. Det er viktig at gulvet st\u00f8pes i en operasjon. Straks etter at du har st\u00f8pt gulvet sletter du det s\u00e5 vannrett som mulig, men ikke glatt for mye med brettet\\! Da trekker du opp vannet i sementen og betongen blir svakere. Husk fall ut mot garasjeporten, 1 cm pr meter er bra. Ubehandlet betong st\u00f8ver og gulvet b\u00f8r derfor males n\u00e5r det har g\u00e5tt noen m\u00e5neder. Du kan bruke vannbasert Weber.floor 4735N Epoxymaling. Tegningene kan du kopiere og bruke som anmeldelsestegninger overfor kommunen. I tillegg m\u00e5 du ha situasjonskart hvor garasjen er inntegnet og du m\u00e5 fylle ut Melding om tiltak og sende med gjenpart av nabovarslene. Opps\u00f8ker du naboene personlig, og f\u00e5r dem til \u00e5 skrive f.eks. \u00abIngen innvendinger\u00bb samtidig med underskriften, sparer du deg et rekommandert brev. I tillegg m\u00e5 du vedlegge en s\u00f8knad om ansvarsrett for garasjen. Se n\u00e6rmere om dette i Leca Selvbyggerveileder. Kommunen vil gi opplysninger om hvordan du skal forholde deg. Fundamenteringen Hvordan garasjen skal fundamenteres, er helt avhengig av de lokale grunnforholdene. Det kan v\u00e6re fjell helt i dagen, eller kanskje m\u00e5 du b\u00e5de grave til frostfri dybde og legge drenering og eventuelt isolere fundamentene. L\u00f8sninger om dette finner du alt om i brosjyren i Leca Grunnmur. Vi g\u00e5r her ut fra enkleste fundamentering. Det vil si at muringen starter p\u00e5 armert Leca S\u00e5leblokk lagt p\u00e5 fast grunn like under torven slik du kan gj\u00f8re dersom du bygger p\u00e5 fullstendig telefri grunn. Da er det nok \u00e5 legge S\u00e5leblokkene p\u00e5 en pute av magerbetong som er ca 2 til 3 cm tykk. S\u00e5leblokkene armeres med Leca U-blokkarmering og fylles med Weber B20 T\u00f8rrbetong. Siden fundamenteringsbehovet kan variere har vi ikke tatt hensyn til dette i materiallisten. Veggene og dekket Veggene mures av 25 cm Lecablokker. Se for \u00f8vrig murekapitlet i Leca Id\u00e9bok. F\u00f8rst m\u00e5 du finne korrekte hj\u00f8rneplasseringer, noe du m\u00e5ler ut med diagonalene. Er disse like lange, og veggene korrekt m\u00e5lsatt, blir ogs\u00e5 hj\u00f8rnene riktige. Sett opp hj\u00f8rnestolper som st\u00f8ttes med skr\u00e5stivere. Stolpene m\u00e5 st\u00e5 i lodd og p\u00e5 disse merker du av h\u00f8yden p\u00e5 hvert skift (26 cm). For \u00e5 f\u00e5 samme, horisontale niv\u00e5 p\u00e5 alle stolpene m\u00e5 du bruke en nivellerkikkert eller et vannvater. Strekk en stram snor for det blokkskiftet du jobber med s\u00e5 du f\u00e5r en rett linje \u00e5 mure etter. Legg en bred m\u00f8rtelstreng av Weber.mix M5 Murm\u00f8rtel p\u00e5 s\u00e5len, og legg p\u00e5 f\u00f8rste blokkskift. P\u00e5 dette skiftet skal det legges en gjennomg\u00e5ende Leca Fugearmering i m\u00f8rtelstrengen og neste blokk legges i forbandt i forhold til s\u00e5leblokken. Bruk vateret flittig vertikalt og f\u00f8lg snora horisontalt i lengderetningen. Flytt snora med deg til neste skift og fortsett med fugearmering i hvert 2. skift. Gulvet Forutsetter vi at fundamentene er ferdige og det er gravd til n\u00f8dvendig dybde forenkles hele prosessen hvis du st\u00f8per gulvet ferdig f\u00f8rst. B\u00e5de fordi det er bedre \u00e5 arbeide med 2\n\n\n\n3 Leca garasjen INKA Start med \u00e5 legge ut en grunnmurspapp p\u00e5 Leca Byggeplanken der svillene blir plassert. Du monterer svillene ved \u00e5 bolte fast en justert plank 48x98 mm i Leca Byggeplanken med en bolt i hvert element. Den neste operasjonen er \u00e5 spikre fast nok en justert plank 48x98 mm p\u00e5 den som er fastboltet slik at den ferdige svillen bli 98x98 mm. Det er viktig at du gj\u00f8r denne operasjonen n\u00f8ye og korrekt da den er grunnlaget for fastholding av takstolene. For innfestingen av den f\u00f8rste planken kan du bruke en bolt som skrus inn i en plastplugg som er satt i et forbordet hull i Leca Byggeplanken. Forankringslengde skal v\u00e6re minst 120 mm. Den andre planken spikres meget godt til den f\u00f8rste med galvanisert spiker. Du m\u00e5 sette av \u00e5pninger for vinduene og for ventilene. Ventilene sitter lavt i 2. skift for \u00e5 gi en god gjennomlufting. B\u00e5de vinduer og ventiler kan settes inn samtidig som blokkene mures. Veggene m\u00e5 avsluttes med et U-blokkskift som g\u00e5r rundt hele muren. Dette gir en stabiliserende ramme ogs\u00e5 over vinduene. Legg et passende bord (f.eks 36x148 mm) p\u00e5 noen stolper over vindus\u00e5pning s\u00e5 det flukter n\u00f8yaktig med underkant av U-blokkskiftet. U-blokkene settes i m\u00f8rtel p\u00e5 murveggene, men t\u00f8rt p\u00e5 st\u00f8ttene i vindus\u00e5pningene. Legg inn U-blokk armering. Kontroller at U-blokkskiftet er rett b\u00e5de vannrett og sideveis. Fyll U-blokkene med ferdig blandet Weber B20 T\u00f8rrbetong. S\u00f8rg for at armeringen f\u00e5r god omslutning og trekk av betongen jevnt p\u00e5 toppen av Ublokkskiftet. Hele murverket slemmes med to str\u00f8k Weber Gr\u00e5 eller Hvit Slemming. Takstolene lages i henhold til tegningene. De tilpasses med et hakk for svillen og legges inntil hverandre i m\u00f8net slik tegningen viser. Spikerplatene monteres med kamstift i samsvar med illustrasjonen for dette. Husk at det skal alltid v\u00e6re en spikerplate p\u00e5 hver side. Hanebjelken monteres ogs\u00e5 i samsvar med tegningen. De ferdige takstolene plasseres p\u00e5 svillene p\u00e5 langveggene med en senter til senteravstand p\u00e5 60 cm, og holdes midlertidig p\u00e5 plass med et par bord til sikring og for \u00e5 holde dem i posisjon. Rett inn takstolene med snor langs takfoten og fest dem godt med et egnet vinkelbeslag til svillen og limtredrageren i m\u00f8net. Det er viktig at du bruker korrekt mengde av spiker, beslag og festemidler for \u00e5 feste svillene og takstolene. Ta kontakt med din lokale byggevareforhandler eller en erfaren byggmester for \u00e5 f\u00e5 veiledning om dette. Dette er spesielt viktig i v\u00e6rharde str\u00f8k. Bordtaket Du kan legge et forenklet undertak, men vi anbefaler et vanlig bordtak av rupanel. Et bordtak kan du g\u00e5 p\u00e5 under selve arbeidet og ved senere reparasjoner, og det gir en stivere konstruksjon slik at det ligger st\u00f8tt i hard vind. Med et forenklet undertak m\u00e5 du legge inn avstivende skr\u00e5bord og takutstikket m\u00e5 etableres p\u00e5 en annen m\u00e5te. N\u00e5 kan du ta i mot Leca Byggeplank. Har du en grei adkomst kan disse monteres direkte p\u00e5 plass fra lastebilen. Fugene mellom byggeplankene rengj\u00f8res. Monter deretter hullb\u00e5ndene langs hele fugen og med et utstikk p\u00e5 minimum 0,5 meter i hver ende. Hullb\u00e5ndet festes med spiker. Deretter st\u00f8per du ut fugene med Weber B20 T\u00f8rrbetong. Etter at fugest\u00f8pen har herdet skal dekket avrettes med et pusslag. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at dekket m\u00e5 tilleggsisoleres for \u00e5 holde isolasjonskravene til et oppholdsrom. Dersom du \u00f8nsker kan du lage en gesimskasse som avslutning mellom takfot og endene av Leca Byggeplanken. Bestem deg for et takutstikk over gavlveggene du mener passer bra. Spikre s\u00e5 p\u00e5 forkantbordet p\u00e5 kortenden av taksperrene i samsvar med utstikkene du har valgt. La forkantbordet stikke 15 mm opp over sperrene slik at n\u00e5r takbordene legges inntil dette blir takflaten plan. Deretter legger du takbordene, nedenfra og oppover. Det f\u00f8rste inntil det oppstikkende forkantbordet med noten (sporet) vendt ned mot takfoten. Et tilsvarende takbord festes midlertidig oppe ved m\u00f8net, med det gavlutstikket du har bestemt deg for. Spenn en snor mellom \u00f8vre og nedre takbord og dermed ser du hvor langt ut hvert enkelt bord skal legges for selve taket. Takbordene har vanligvis not/fj\u00e6r i enden ( endepl\u00f8yd ) og kan dermed skj\u00f8tes vilk\u00e5rlig, men skj\u00f8tene skal spres mest mulig. Bank bordene forsiktig sammen. Spikre dem fast med galvanisert spiker. Deretter kan du spikre fast spikerslagene for festing av vindskibordene under de utstikkende takbordene. Fest disse spikerslagene en vindskitykkelse innenfor enden av utstikket og legg deretter p\u00e5 trekantlektene p\u00e5 oversiden av taket, n\u00f8yaktig kant i kant Takstolene Vi anbefaler at du lar snekkeren lage takstoler, eventuelt at du f\u00e5r disse levert fra en takstolprodusent. I dette underlaget er det komplette tegninger for takstoler som er beregnet for sn\u00f8last opp til 400 kg pr. m2. Det er forutsatt at takstolene er selvb\u00e6rende lagt opp p\u00e5 en svill p\u00e5 Byggeplanken. 3\n\n\n\n4 Leca garasjen INka med avslutningen av takutstikket. Takutstikket m\u00e5 avstives ved en underliggende kubbing. Du kapper 36x98 mm justert plank som stiftes fast vinklerett mellom det monterte spikerslaget nevnt over og den siste sperren i gavlveggen. S\u00f8rg for en n\u00f8yaktig kapping og monter dem med en c/c p\u00e5 600 mm fra takfot til m\u00f8ne. Denne avstivningen kan du senere bruke som spikerslag for langsg\u00e5ende gesimsbord. Deretter tekkes taket med en underlagspapp. Pappbelegget legges parallelt med m\u00f8net og skal dekke over trekantlekten sideveis. Pappbelegget skal stikke s\u00e5 langt utenfor ved takfoten at vannet blir ledet ned i takrennen. Pappbelegget m\u00e5 stiftes til bordtaket. Vindskiene spikres p\u00e5. Den f\u00f8rste, nedre vindskien festes inntil spikerslaget, og deretter den \u00f8vre, som plasseres s\u00e5 h\u00f8yt at det blir plass til den taktekkingen du bestemmer deg for under vannbordet. Eventuelt vannbordbeslag kan ogs\u00e5 legges p\u00e5. Du kan alternativt vente med det andre vindskibordet til du har gjennomf\u00f8rt taktekkingen. Da f\u00e5r du automatisk en riktig plassering av det siste vindskibordet i forhold til sl\u00f8yfer, lekter og takstein eller papptekking. Takrenner og taktekking Takrennene og taknedl\u00f8pene er viktige detaljer. Dersom regnvannet fra taket ikke ledes vekk kan det trenge inn under fundamentene og gulvet og samtidig gj\u00f8re veggene stygge. Det er viktig at man planlegger og gjennomf\u00f8rer taktekkingen i samsvar med den type tekkemateriale som man velger. Det betyr at velger man papptekking eller steintekking s\u00e5 vil rekkef\u00f8lgen i arbeidet v\u00e6re forskjellig. P\u00e5 en Lecagarasje kan du velge \u00e5 bruke en taktekking med takstein eller en papptekking. Det finnes mange leverand\u00f8rer p\u00e5 dette og de har gode veiledninger p\u00e5 hvordan arbeidet skal utf\u00f8res. For et tak med takstein starter du med \u00e5 spikre fast sl\u00f8yfene, de tynne lektene, fra takfot til m\u00f8ne, rett over sperrene, pluss \u00e9n helt ytterst mot hver av trekantlektene. Det er meget viktig at du f\u00f8lger monteringsanvisningen fra den taksteinsleverand\u00f8ren du bruker for \u00e5 finne riktig avstand mellom lektene, hvordan du skal starte med den f\u00f8rste lekten osv. Rennekrokene monteres etter en stram snor. Rennene legges i krokene, og bordtakbeslaget spikres fast p\u00e5 den nederste taksteinslekten. Beslaget skal lede regnvannet ned i takrennen, derfor m\u00e5 det stikke godt ned i rennen, og klemme fast nedstikkende underlagsbelegg. Det er meget viktig at du f\u00f8lger monteringsanvisningen fra den takrenneleverand\u00f8ren du bruker for \u00e5 finne riktig avstand mellom krokene, hvordan de skal festes, hvordan bordtakbeslaget skj\u00f8tes osv. Takflaten m\u00e5les eksakt og taksteinlektene fordeles etter steinlengde og overlapp. Se monteringsanvisning fra den leverand\u00f8ren du bruker. De kan tilpasses et par mm sideveis, s\u00e5 det er sjelden du beh\u00f8ver \u00e5 kappe, men det finnes 4 halvstein \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt. I str\u00f8k med lite vind kan steinene ligge l\u00f8se, men ellers m\u00e5 de spikres eller festes med klemmer. I m\u00f8net m\u00e5 du f\u00f8rst legge en m\u00f8nekam p\u00e5 h\u00f8ykant. Denne stikkspikres ned gjennom takbordene og til sperrene. Deretter legges m\u00f8nesteinen over og spikres. M\u00f8nesteinen legges med den overlappende (bredeste) siden vekk fra fremherskende vindretning. Velger du en taktekking med papp er prosessen noe enklere, men v\u00e6r omhyggelig med \u00e5 bruke riktige produkter ved takfot, m\u00f8ne og ved overgang til takrenne. F\u00f8lg monteringsanvisningen fra den pappleverand\u00f8ren du bruker. Annet trearbeid Det er best \u00e5 st\u00e5 t\u00f8rt og godt n\u00e5r du driver med t\u00f8mrerarbeider. Etter at Lecagarasjen er tekket kan du ta fatt p\u00e5 montasje av porter, d\u00f8rer og vinduer. Garasjeporter finnes i mange forskjellige typer og monteringen m\u00e5 skje etter leverand\u00f8rens anvisninger. Porten monteres vanligvis i en karm av justert plank som skrus fast kant-i-kant med mur\u00e5pningens innside. T\u00f8mmermannskledningen i gavlveggene krever litt pr\u00f8ving og m\u00e5ling p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 opp. En detaljert veiledning for oppsetting av utvendig panel finner du i Byggforskserien fra Norges byggforskingsinstitutt, se For \u00e5 lage endeveggene m\u00e5 du sette opp et eget stenderverk. F\u00f8rst legges en grunnmurspapp p\u00e5 Leca Byggeplanken og deretter monteres svillen. Deretter setter du opp resten av stenderverket med \u00e5pninger for d\u00f8rer og vinduer. Utvendig legger du p\u00e5 vindtettingsplaten, lekter ut med justerte lekter for \u00e5 f\u00e5 lufting av t\u00f8mmermannskledningen og setter deretter opp denne. S\u00e5 kommer innsetting av d\u00f8r og vindu med innramming og montering av vannbrett, vannbrettbeslag etc. Alt treverk m\u00e5 overflatbehandles med oljebeis eller oljemaling. Bruk anerkjente produkter og f\u00f8lg anvisningene fra produsentene. Innvendig innredning er etter eget \u00f8nske og bruksform\u00e5l.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "434bc5ba-52a5-4063-9b15-4ef9c39a2562"} +{"url": "http://www.melk.no/Oppskrifter/Smaaretter-og-lunsj/Salater/Ost-og-rekesalat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:39:30Z", "text": "# Ost- og rekesalat\n\nEn enkel salat med ost og reker som kan serveres b\u00e5de til lunsj og som forrett.\n\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n4\n\n 200 g gulost \n\n \u00bd dl stilkselleri (stangselleri) \n\n 2 stk eple \n\n 200 g reker \n\n \u00bc stk isbergsalat \n\n 2 ss frisk dill \n\n 3 dl lettr\u00f8mme \n\n 2 ss sitronsaft \n\n 1 ss ketchup \n\n 1 ts sukker \n\n \u00bc ts malt hvit pepper \n\n 2 ss frisk dill \n\n## Fremgangsm\u00e5te\n\n1. Skrell rekene og skj\u00e6r ost, selleri og eple i sm\u00e5 biter.\n2. Anrett alt til salaten i en salatbolle.\n3. Bland sammen lettr\u00f8mme, sitronsaft, ketchup, sukker, malt hvitt pepper og frisk finhakket dill til en dressing. Hell dressingen over salaten like f\u00f8r servering.\n4. Server salaten med br\u00f8d og sm\u00f8r til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64021c5b-4976-4bf4-a9c5-01a6f9dd0a36"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/rpg/2494-chibi-kings.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00053-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:18:48Z", "text": "# Chibi Kings\n\n\n\nDen **Chibi Kings** kontroll av kontinentet delt mellom Akaros for mange \u00e5rtusener tre race. Mennesker, alver og vand\u00f8de er ikke som de ikke kan beseire hverandre, og eventuelle diplomatiske forslag m\u00f8tt med fiendtlighet. Og vi levde inntil en av partene ikke er en ny talentfull milit\u00e6r leder (deg), og som er forutbestemt til \u00e5 bli hersker over hele verden.\n\nDu har hoved l\u00e5s og ytterligere styrking. Fange hovedbygningen som det er umulig \u00e5 innr\u00f8mme i en n\u00f8dssituasjon er bedre \u00e5 bruke en av de mange staver og flytte til et annet sted en innsats p\u00e5 kartet. Festningsverkene er p\u00e5 strategiske steder, og troppene kan bevege seg i en rett linje. Det p\u00e5legger enkelte funksjoner i strategien for krigen. Men ingenting vil forstyrre, i stedet for \u00e5 gradvis fange all festningen, gj\u00f8r villedende man\u00f8ver og s\u00e5 plutselig angripe fiendens h\u00f8yborg.\n\n**Video:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b096a89b-8622-46df-9e34-9896cb209c2e"} +{"url": "https://www.bekkelund.net/2008/12/17/verdien-av-linkedin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00487-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:06Z", "text": "# Martin Koksrud Bekkelund\n\n## Verdien av LinkedIn\n\n17.12.08\n\n\n\nJeg har benyttet nettverkstjenesten LinkedIn i noen \u00e5r. Jeg har blant annet blitt spurt om **verdien i denne tjenesten** og hvordan man kan **benytte den for \u00e5 n\u00e5 et bestemt m\u00e5l**. Jeg tenkte derfor det kunne v\u00e6re av interesse for flere \u00e5 lese hvordan jeg bruker tjenesten og hva jeg mener den er verdt.\n\n### LinkedIn for meg\n\nLinkedIn selv sier at man kun b\u00f8r danne nettverk med **mennesker man har et personlig forhold til**, ellers vil nettverket miste sin styrke. LinkedIn har sannsynligvis langt st\u00f8rre og bedre forutsetning for \u00e5 uttale seg om nettverksbygging enn meg, men selv benytter jeg LinkedIn noe annerledes.\n\nFor meg er LinkedIn en mulighet for \u00e5 **komme i kontakt med mennesker som jeg p\u00e5 et eller annet tidspunkt har v\u00e6rt i kontakt med tidligere**. Jeg har alts\u00e5 et nettverk best\u00e5ende av mennesker som ikke bare er personlige referanser, men ogs\u00e5 mennesker jeg har m\u00f8tt i en eller flere sammenhenger. Jeg har alts\u00e5 dannet nettverk med mennesker **jeg ikke personlig kan g\u00e5 god for**, noe LinkedIn hevder er fy-skam.\n\nMed en person tilknyttet mitt LinkedIn-nettverk, er terskelen for \u00e5 ta kontakt langt lavere enn om man skal ta en s\u00e5kalt \u00abkald telefon\u00bb til samme person. Det vil si at **den mentale barrieren**, b\u00e5de for meg og den som blir kontaktet, er langt lavere \u00e5 overkomme enn om kontakt skal opprettes helt fra grunnen av. Dette g\u00e5r selvf\u00f8lgelig begge veier, ikke bare n\u00e5r jeg kontakter mennesker. Det er langt lettere for meg \u00e5 innlede en samtale med en person tilknyttet mitt LinkedIn-nettverk, enn med en person som ikke er det. LinkedIn blir s\u00e5ledes et verkt\u00f8y for \u00e5 samle kontakter jeg ikke n\u00f8dvendigvis har i adresseboken. Forutsetningen er at vi har et \u00ab*litt-mer-enn-bare-p\u00e5-hils-forhold*\u00bb.\n\n### Hvordan jeg bruker LinkedIn\n\nJeg m\u00f8ter masse mennesker i min hverdag. Hver eneste dag m\u00f8ter jeg **nye mennesker, nye ansikter, nye visittkort**. Dersom jeg vet hvem jeg skal m\u00f8te, sjekker jeg om de har en oppdatert LinkedIn-profil f\u00f8r jeg m\u00f8ter dem. Det gj\u00f8r det lettere \u00e5 avslutningsvis si at jeg sender en LinkedIn-invitasjon. I de fleste tilfeller sender jeg en invitasjon uansett, det har blitt fast rutine n\u00e5r jeg kommer hjem og gjennomg\u00e5r bunken med visittkort.\n\nMed ovennevnte friskt i minnet kan du jo vurdere hvorvidt jeg er en du vil ha i ditt LinkedIn-nettverk. :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58cb3273-c1ce-4a96-8171-18ca774ce86b"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/storservice-av-saab-9-3-99-mod/221532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:25:58Z", "text": "# Anbud Storservice av saab 9-3 99 mod \n\nRegistrert Dato: Torsdag 18. Oktober 2012\n\nSaab 9-3 99-mod. \nSkifte tennplugger. \nSkifte olje og oljefilter. \nMontere / Skifte Abs-ring venstre side. (29 tenner, 67 mm innerdiameter, 11, 5 mm bredde) \nSkifte opphengskule, mest sannsynlig begge sider. \nSkifte bremse klosser og eventuelt skiver fremme. Sjekke bak men ikke bytte hvis det ikke trengs. \nStramme h\u00e5ndbrekk. \nFlushe og fylle airconditionkompressoren og montere lang drivreim. \nBytte motortemperaturm\u00e5ler / sensor. \nEvt. Bytte radioantenne og montere. Har motor. \nHar slakke i b\u00e6rekule h\u00f8yre fremme og denne m\u00e5 vel sees p\u00e5 og eventuelt gj\u00f8res noe med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beea1e63-7804-4e58-8349-0b8756fc43f6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kork_(propp/hette)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:02:38Z", "text": "# Kork (propp/hette)\n\n\n\nEn kork.\n\nSe her for *materialet kork.*\n\nEn **kork** er en slags propp eller liten hette som brukes til \u00e5 tette igjen flasker og drikkekartonger, eller andre v\u00e6skebeholdere. Korker er spesielt nyttige til konservering av mat eller drikke i emballasje som skal kunne \u00e5pnes og lukkes. Korker lages gjerne av det tradisjonelle materialet kork, eller av plast eller metall. Formen kan variere, men korker er generelt runde. Tradisjonelle vinkorker er runde og avlange, og stikkes ned i flaskehalsen for \u00e5 tette igjen flasken, mens korker i matindustrien gjerne er runde og flate, slik som **skrukorken**. De festes i emballasje\u00e5pningen ved at man klemmer dem p\u00e5 eller skrur dem fast.\n\nKorker til vin- og matindustrien festes gjerne ganske hardt p\u00e5 flasken eller kartongen under produksjon av f\u00f8devaren, med en maskin, for eksempel en korkapplikator.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2f3a00a-8711-4d57-aadd-5b1e7599a855"} +{"url": "http://www.prodataconsult.no/it-konsulenter/app-utvikler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:20:55Z", "text": "Grunner til \u00e5 bruke oss n\u00e5r du skal finne en app-utvikler:\n\n - Personlig konsulenttjeneste som finner den rette konsulenten til akkurat deres prosjekt\n - Fleksible samarbeidsmodeller som gj\u00f8r det lett \u00e5 v\u00e6re kunde\n - Oversiktlige fastprismodeller samt IT-konsulenttjenester som jobber ut fra tids- og materialforbruk\n - Flere enn 10 000 senior IT-konsulenter med minst fem \u00e5rs erfaring\n\nMotta CV fra en app-utvikler\n# IT-konsulent: app-utvikler\n\nFor utvikling av funksjonelle og brukervennlige mobilapper trenger du en app-utvikler.\n\nMed en app-utvikler fra ProData Consult f\u00e5r du:\n\n - Mobilapplikasjoner som kan tilpasses til flere plattformer\n - Brukervennlige apper\n - En fleksibel og spesialisert utviklingskompetanse\n - Profesjonelle r\u00e5d basert p\u00e5 m\u00f8nsterpraksis for app-utvikling\n\n## Hva gj\u00f8r en app-utvikler?\n\nEn app-utvikler er en spesialist p\u00e5 utvikling og programmering av mobilapplikasjoner. Som f\u00f8lge av den enorme veksten av smarttelefoner i markedet er det et \u00f8kende behov for dyktige app-utviklere . Mobilapplikasjoner omfatter en rekke ulike teknologier og plattformer. De mest kjente er Apples iOS og Googles Android, men man har ogs\u00e5 f.eks. Windows Phone.\n\nApper kan enten utvikles for en bestemt plattform eller tilpasses flere plattformer. Dette bestemmes av appens form\u00e5l og hvor stor grad av tilgjengelighet du \u00f8nsker \u00e5 tilby brukerne. Mens apper for iOS bare kan brukes p\u00e5 Apples egne produkter (iPhone, iPad osv.), er Googles Android basert p\u00e5 \u00e5pen kildekode-teknologi, som ogs\u00e5 kan brukes p\u00e5 utstyr fra en rekke andre produsenter, som Sony Ericsson, Samsung og HTC. En app-utvikler kan hjelpe deg med \u00e5 velge den plattformen som passer best til ditt form\u00e5l og din m\u00e5lgruppe.\n\nDu kan enten velge \u00e5 engasjere \u00e9n app-utvikler som utvikler apper for alle plattformer, eller du kan engasjere flere ulike app-utviklere med spesialisering p\u00e5 hver sin plattform. Hvis du velger en app-utvikler som utvikler apper for alle plattformer, vil dette redusere kostnadene knyttet til app-utviklingen, fordi du bare bruker \u00e9n person. Risikoen er imidlertid at den utviklede appen ikke er fullt ut kompatibel med alle plattformer. Ved st\u00f8rre utviklingsprosjekter, der det er viktig at appen fungerer p\u00e5 alle plattformer, anbefaler vi bruk av flere app-utviklere med spesialisering p\u00e5 hver sin plattform.\n\nEn app-utvikler har god kunnskap om potensialet som ligger i de ulike mobilplattformene og sikrer at:\n\n - den nye mobilapplikasjonen oppfyller kravene til brukervennlighet\n - du f\u00e5r en mobilapplikasjon som er kompatibel med flere plattformer\n - den nyeste kunnskapen innen app-utvikling benyttes\n - du f\u00e5r en effektiv utviklingsprosess\n\nEn app-utvikler begynner alltid med \u00e5 se p\u00e5 \u00f8nskene kunden har til funksjonalitet og utseende. En app-utvikler er ogs\u00e5 sv\u00e6rt dyktig til \u00e5 utvikle enkle l\u00f8sninger, hvor overfl\u00f8dig funksjonalitet og design fjernes for \u00e5 skape en enkel og brukervennlig app. Hvis for mange funksjoner legges inn i appen, kan det nemlig p\u00e5virke b\u00e5de stabiliteten og brukervennligheten i negativ forstand.\n\n### Hvordan jobber en app-utvikler?\n\nHvis dere ikke har den n\u00f8dvendige kompetansen p\u00e5 huset, kan en app-utvikler fra ProData Consult raskt bli en del av utviklingsteamet deres og bidra med relevant kunnskap. Denne typen IT-konsulenter spesialiserer seg p\u00e5 mobilplattformer og innehar den n\u00f8dvendige kompetansen for \u00e5 kunne gi r\u00e5d om hva som kreves for \u00e5 skape en enkel og brukervennlig app. En app-utvikler bist\u00e5r i tillegg med informasjon om appens utviklingspotensial, begrensninger og kompatibilitet med andre IT-l\u00f8sninger.\n\nApp-utviklere er ofte del av et st\u00f8rre utviklingsteam som best\u00e5r av personer med ulik kompetanse innenfor hvert sitt spesialomr\u00e5de. Dette kan for eksempel v\u00e6re app-utviklere med spesialisering innen iOS, Windows Phone eller Android.\n\n### Finn din app-utvikler her\\!\n\nSt\u00e5r dere overfor et IT-prosjekt der det er behov for en dyktig app-utvikler? ProData Consult tilbyr erfarne app-utviklere som utvikler apper for akkurat de form\u00e5lene og plattformene du \u00f8nsker. ProData Consults IT-konsulenter dekker over 4000 ulike typer IT-kompetanse, og v\u00e5re spesialister kan bist\u00e5 i s\u00e5 godt som alle typer IT-prosjekter.\n\nProData Consult setter deg i kontakt med en dyktig app-utvikler som s\u00f8rger for f\u00f8lgende:\n\n - rask fremdrift fra id\u00e9 til ferdig applikasjon\n - fleksibel og profesjonell utviklingskompetanse\n - brukervennlige og praktiske apper til brukere/kunder\n - akkurat den kompetansen du trenger\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "335ef8ba-0a6a-4bf4-8a31-0140fc45ad34"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politi-og-vektere-skulle-stoppes-med-alle-midler-575165b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:58:09Z", "text": "# Politi og vektere skulle stoppes \\\u00abmed alle midler\\\u00bb\n\nAndreas Bakke Foss Journalist\n\nOppdatert: 18.okt.2011 17:19\n\nPublisert: 19.aug.2011 23:40\n\n - \n \n Etter ordre 22. juli, ble politiet satt i en situasjon der de i verste fall kunne bli tvunget til \u00e5 skyte politifolk eller vektere som ikke stoppet ved anrop. \n\nRett etter terrorbomben i Regjeringskvartalet fikk Oslo-politiet st\u00e5ende ordre om \u00e5 stoppe personer i politi- eller vekter-uniform \u00abmed alle midler\u00bb.\n\nAlle politimannskaper p\u00e5 vakt i Oslo-omr\u00e5det ved 16-tiden fredag 22. juli fikk en st\u00e5ende ordre som hittil ikke har v\u00e6rt kjent: Politimannskapene fikk beskjed om \u00ab\u00e5 bruke alle midler\u00bb til \u00e5 stoppe enhver person i politi\u2014 eller vekteruniform som ikke adl\u00f8d anrop.\n\nPolitifolk i Oslo sentrum tolket dette dithen at de i verste fall kunne bli n\u00f8dt til \u00e5 skyte. Beskjeden ble gitt alle over n\u00f8dnettet. Bakgrunnen var at politiet internt nesten umiddelbart visste at en mann i uniform kunne v\u00e6re gjerningsmannen.\n\n## Muntlig ordre\n\nDette er en av opplysningene som kommer frem i politiloggene fra 22. juli. De skal n\u00e5 oversendes 22. juli-kommisjonen og bistandsadvokatene, men innholdet er fortsatt hemmelig.\n\n\u2014 Det ble gitt en muntlig ordre til mannskapene som sto ved sperrepostene rundt Regjeringskvartalet at alle som skulle inn, m\u00e5tte identifisere seg, ogs\u00e5 politifolk og vektere. Hvis noen fors\u00f8kte \u00e5 passere sperringene uten \u00e5 identifisere seg, skulle de stoppes, sier Martin Strand, leder for operasjonssentralen i Oslo politidistrikt.\n\n**- Ogs\u00e5 ved \u00e5 skyte i ytterste konsekvens?**\n\n\u2014 Hvis noen fors\u00f8kte \u00e5 passere sperringene, skulle de stoppes fra det med n\u00f8dvendige midler. Men det er andre m\u00e5ter \u00e5 stoppe folk p\u00e5 enn \u00e5 skyte mot dem, sier Strand.\n\n## Var p\u00e5 vakt\n\nEn av politifolkene som fikk ordren, var Anders Haugerud. Han jobbet med forebyggende arbeid blant rusmisbrukerne ved Oslo S da bomben smalt klokken 15.25. Etter en kort l\u00f8petur mellom glass og sjokkerte mennesker sto politibetjenten ved Regjeringskvartalet.\n\nI l\u00f8pet av de neste minuttene s\u00f8rget Haugerud og de andre kollegene som kom l\u00f8pende for at omr\u00e5det rundt Youngstorget, M\u00f8llergata, Pl\u00f8ens gate og Storgata ble evakuert og klargjort for ambulanser. Dermed kunne Youngstorget brukes som samlingsplass for ambulanser, skadede og overlevende fra Regjeringskvartalet.\n\n## \u00abEn spesiell ordre\u00bb\n\nAftenposten f\u00e5r ogs\u00e5 bekreftet fra sentrale kilder at dette var en \u00abrimelig spesiell ordre \u00e5 gi\u00bb, fordi politiets uniform er selve identiteten til politiet. For mannskapene ute i Oslos gater var dette en av flere interne meldinger p\u00e5 n\u00f8dnettet som gjorde stort inntrykk. De fleste ventet at det ville komme mer.\n\n**- Hva tenkte du om \u00e5 kunne bli n\u00f8dt til \u00e5 skyte en politimann eller vekter som ikke stoppet ved anrop?**\n\n\u2014 Jeg tenkte at jeg h\u00e5per alle stopper. Det er klart det er skremmende. Jeg kjenner ikke til at man noen gang har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 gi en slik ordre, sier Haugerud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46341a03-860b-4629-a4c4-69600301ae3e"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article735137.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:15:48Z", "text": "## Laposkopi\n\n\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Hei jordmor. JEg har g\u00e5tt m magesmerter i 9 uker. Har v\u00e6rt inn og ut av sykehus, skal f\u00e5 laposkopi/kikkhull unders\u00f8kelse. for \u00e5 se om det kan v\u00e6re blindtarmen. i mellomtiden har jeg blitt gravid.. HURRA\\!\\!. er 5 +1 uker. Det jeg lurer p\u00e5 er om jeg kan ta denne unders\u00f8kelsen n\u00e5r jeg er gravid?? Og om det er farlig \u00e5 ta pinex forte. G\u00e5r nemlig m smerter konstant.. H\u00e5per du kan svare meg.. Hilsen ei som er lei av \u00e5 ha megesmerter..**\n\n#### Svar:\n\nHei\\! N\u00e5r legene vet at du er gravid s\u00e5 er det ikke farlig \u00e5 ta en \"kikkhulls\" unders\u00f8kelse. Det er jo fryktelig for deg \u00e5 ha s\u00e5 mye smerter. H\u00e5per at du kan f\u00e5 utf\u00f8rt den unders\u00f8kelsen snart. Du b\u00f8r helst ikke ta for mye Pinex- forte, men det er mye annet som er farligere.God bedring\\! \n\u00a0\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "363763e5-fde5-444b-a0f9-c1dd0760e980"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%B0n%C3%B6n%C3%BC_Stadyumu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:03Z", "text": "**Be\u015fikta\u015f \u0130n\u00f6n\u00fc Stadyumu** er et fotballstadion i den tyrkiske byen Istanbul og hjemmebane for fotballklubben Be\u015fikta\u015f. Stadionet har sin beliggenhet ved Dolmabah\u00e7e, i n\u00e6rheten til Dolmabah\u00e7epalasset i distriktet Be\u015fikta\u015f p\u00e5 den Europeiske siden av Istanbul. Stadionanlegget har en tilskuerkapasitet p\u00e5 32 145 tilskuere, hvor samtlige er sitteplasser.\n\n \n\u0130n\u00f6n\u00fc Stadyumu ble tegnet av den italienske arkitekten Paolo Vietti Violi i samarbeid med de tyrkiske arkitektene \u015einasi \u015eahingiray og Faz\u0131l Aysu. Stadionet, som tidligere het *Dolmabah\u00e7e Stadium* p\u00e5 grunn av sin n\u00e6rhet til Dolmabah\u00e7epalasset, ble innviet den 19. mai 1947 av den tyrkiske presidenten Ismet In\u00f6n\u00fc og L\u00fctfi K\u0131rdar, som var guvern\u00f8r av Istanbul. Det f\u00f8rste m\u00e5let p\u00e5 \u0130n\u00f6n\u00fc Stadyumu ble sk\u00e5ret av S\u00fcleyman Seba, som senere ble en popul\u00e6r styreformann for klubben p\u00e5 1980\u2013 og 1990-tallet.\n\nIf\u00f8lge fotballegenden Pel\u00e9 har \u0130n\u00f6n\u00fc Stadyumu den flotteste utsikten av alle stadionanlegg i verden^(\\[1\\]), og definitivt det flotteste stadionanlegget i Europa.^(\\[2\\])\n\nSittende p\u00e5 tribunen p\u00e5 dette stadionet kan man se Bosporos, Dolmabah\u00e7epalasset, klokket\u00e5rnet i Dolmabah\u00e7e, mosk\u00e9en i Dolmabah\u00e7e og K\u0131z Kulesi. Det er det eneste stadionet i verden hvor man kan se de to kontinentene Europa og Asia, som er separert av Bosporos. Det er ogs\u00e5 kjent for \u00e5 ha v\u00e6rt vertskap for Michael Jackson and Madonna under deres konserter i 1993.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cebdb4c-65ca-48a3-ab83-61bf6aea957d"} +{"url": "http://www.scancharter.com/nb/lei-ut-bat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00450-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:08:12Z", "text": "# B\u00e5dudlejning \u2013 lej din b\u00e5d p\u00e5 Scancharter\n\n***Nedenfor finner du litt nyttig informasjon som du b\u00f8r lese n\u00f8ye f\u00f8r du begynner \u00e5 annonsere b\u00e5ten din p\u00e5 Scancharter.com.***\n\n\u00a0\n#### Hva f\u00e5r jeg n\u00e5r jeg registrerer b\u00e5ten min p\u00e5 Scancharter.com\n\n - Din egen annonse med b\u00e5ten som vil v\u00e6re tilgjengelig i 5 forskjellige spr\u00e5k: engelsk, tysk, dansk, norsk og svensk.\n - Annonsen vil automatisk bli oversatt til andre spr\u00e5k ved hjelp av Google Translate.\n - Last opp til 10 bilder.\n - B\u00e5tens eksakte plassering vil bli vist p\u00e5 et Google kart.\n - Hvis du har en YouTube-video med b\u00e5ten din, kan du vise det her ogs\u00e5.\n - Vi har en omfattende utstyrsliste \u2013 alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 sjekke det \u2013 det vil da bli oversatt automatisk.\n - Prisene vil automatisk bli konvertert til EURO, SEK & DKK, avhengig av hvilket land den potensielle kunden er i.\n - Du kan opprette forskjellige priser i forskjellige perioder \u2013 for eksempel h\u00f8y, middels og lav sesong.\n\n\u00a0\n#### Hvor mye koster det \u00e5 lage en b\u00e5t annonse p\u00e5 Scancharter.com?\n\nDet er **gratis** \u00e5 registrere b\u00e5ten p\u00e5 Scancharter.\n\n\u00a0\n#### Hvem er ansvarlig for b\u00e5t og sikkerhet?\n\nDu som b\u00e5teieren holdes ansvarlig for alle sikkerhetsforskrifter om charter. Scancharter bare fungerer som en mellommann og har ingenting \u00e5 gj\u00f8re med selve b\u00e5ten eller charter.\n\nDet er derfor ditt ansvar \u00e5 respektere b\u00e5de Maritime tilsynets ytterligere krav til utleieb\u00e5ter. Les de danske reglene her: https://www.retsinformation.dk/forms/R0710.aspx?id=27543\n\n\u00a0\n#### Hvad med Forsikring?\n\nDet\u00a0er\u00a0utleiers\u00a0ansvar at\u00a0b\u00e5ten\u00a0er forsikret\u00a0uansett\u00a0hvem som bruker den.\u00a0Ved\u00a0utleie av\u00a0b\u00e5ten din,\u00a0gjelder\u00a0s\u00e6rlige omstendigheter,\u00a0og dette\u00a0er typisk\u00a0ikke dekket\u00a0i\u00a0en\u00a0standard\u00a0forsikring.\n\nVi anbefaler\u00a0at du som\u00a0utleier\u00a0selv\u00a0unders\u00f8kerforsikringsvilk\u00e5rene\u00a0ved forsikringsselskapet ditt.\n\n\u00a0\n#### Hvor mye b\u00f8r b\u00e5ten koste?\n\nPrissettning av en charterb\u00e5t, avhenger veldig mye av b\u00e5tens alder, tilstand, st\u00f8rrelse, utstyr \u2013 men det avhenger ogs\u00e5 av hvilken sesong du \u00f8nsker \u00e5 leie ut i.\n\nDet er en god id\u00e9 \u00e5 ha flere perioder med forskjellige priser og ta utgangspunkt i hvor mange personer det er plass til om bord, slik at man kan utregne en pris per person\n\nDu kan sjekke priser hos andre charterb\u00e5ter p\u00e5 Scancharter.com.\n\n\u00a0\n#### Hvilket utstyr m\u00e5 jeg ha p\u00e5 min charterb\u00e5t?\n\nMange charterb\u00e5ter er godt utstyrt. Klienten b\u00f8r bare ta med personlig utstyr som. dyner og seile kl\u00e6r. Alt annet er forventet \u00e5 v\u00e6re om bord.\n\nTil syvende og sist er det som teller at begge deler har blitt enige om hva slags utstyr som er om bord.\n\nVi har allerede laget en liste over de vanligste utstyr og tilbeh\u00f8r som b\u00f8r v\u00e6re om bord for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 gj\u00f8re en god utstyrsliste (det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 legge til ting som ikke er p\u00e5 listen).\n\n**B\u00e5ten m\u00e5 ha et skrog sertifikat med synlig typegodkendelse.**\n\n**Generelt er det en god id\u00e9 \u00e5 ha f\u00f8lgende utstyr om bord:**\n\n\\- Redningsfl\u00e5te,\u00a0godkendt til charterb\u00e5de \n\\- Redningsvester og livlinje for alle personer om bord,\u00a0godkendt til charterb\u00e5de \n\\- Driv anker \n\\- Livb\u00f8yer \u2013 ett med lys og en med en linje. \n\\- 6 R\u00f8de fakler, b\u00e5de h\u00e5ndholdte og Fallskjermlys. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "08114688-5ab3-421b-92d1-152125b878c8"} +{"url": "https://www.sa.no/lokale-nyheter/tagget-pa-fredrikstad-skilt/s/1-101-6144983", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00393-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:04:23Z", "text": "# Tagget p\u00e5 Fredrikstad-skilt\n\n Publisert: 11. juli 2012, kl. 15:07 Sist oppdatert: 11. juli 2012, kl. 15:07 \n\n\n\nF\u00e5 alt av SA+ for bare 99 kroner\n\nP\u00e5 Fredrikstad-skiltet mellom brua og Hafslund-rundkj\u00f8ringen har noen tagget ordet \u00abneger\u00bb med r\u00f8d spraymaling.\n\nDette er ikke f\u00f8rste gangen noen vandaliserer skilt som viser veien til plankebyen. I april 2010 ble \u00abFredrikstad\u00bb gjort om til \u00abden andre byen\u00bb, som ble et muntlig begrep de mest ihuga Sparta- og Sarpsborg 08-supporterne brukte for \u00e5 slippe \u00e5 si byens egentlige navn som for mange er et skjellsord.\n\nN\u00e5 har SA varslet Statens vegvesen, slik at rableriet blir fjernet raskt.\n\n\u2013 N\u00e5 har vi varslet entrepren\u00f8ren som er p\u00e5 vei for \u00e5 se p\u00e5 skiltet og fjerne taggingen, opplyser kommunikasjonsr\u00e5dgiver ved Statens vegvesen region \u00d8st, H\u00e5vard Vikheim.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09c4477c-2929-4078-ae0d-70fadb5164a6"} +{"url": "http://www.onoffice.no/product-9586", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:21:03Z", "text": "**Varenr: 121321**\n\n\\- Whitboardpenn med sterke farger - Lang ytelse - Medium spiss\n\n114.90 kr/12stk\n\n\n\n# Whiteboardpenn BIC Velleda 1751 r\u00f8d\n\n\\- Whiteboardpenner med klare farger - Enkel \u00e5 fjerne fra whiteboardtavlen - Godt grep og slitesterk skr\u00e5sk\u00e5ret spiss, ekstra sterkt kork - Strekbredde 3,0-5,8mm \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86a9eb2a-1cdc-4ebc-8e84-973fb102a6c4"} +{"url": "http://kulinariskakademi.no/mathallen/kurskalender", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00588-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:16:53Z", "text": "Her finner du alle kursene som er satt opp hos Kulinarisk Akademi Hovedavdeling og Mathallen. Link til P\u00e5melding finner du under hvert kurs. \nFor hjelp med online booking for privatperson send mail til: firstname.lastname@example.org \n \nFor booking av grupper, send mail til: email@example.com \n \nGenerelle betingelser p\u00e5 kurs \n \n**Gavekort** \nKj\u00f8p en annerledes gave til bursdag, bryllup eller til din kj\u00e6re?\u00a0 \nDu kan kj\u00f8pe gavekort p\u00e5 v\u00e5r avdeling i Mathallen, eller online her \n \n**Betaling av kurs med gavekort** \nVed bruk av gavekort som betalingsmiddel for kurs gj\u00f8r du f\u00f8lgende: \nFor \u00e5 benytte gavekort g\u00e5r du inn p\u00e5 v\u00e5r kurskalender og finner det kurset og den datoen du \u00f8nsker. Deretter er det bare for deg \u00e5 bestille plass/plasser via online booking. \nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 benytte gavekortet p\u00e5 Kulinarisk Akademis salgsartikler p\u00e5 en av v\u00e5re to avdelinger. Vi selger bla. kokeb\u00f8ker, kniver og andre sm\u00e5 kj\u00f8kkenartikler. \nTa kontakt\u00a0 med oss dersom du ikke mottar en bekreftelse p\u00e5 kurs du er p\u00e5meldt. \n \n \n\n\n## Wine & Spirit Education Trust level 2 sensommer 2017 i Oslo\n\n**Fra 15. august , vin- og brennvinsutdanning p\u00e5 kveldstid \nHva er Wset? \nVin og brennvinsutdanning-WSET er den mest anerkjente internasjonale modellen for vin- og brennevinsutdanning. \nDette kurset er ment som en grunnleggende innf\u00f8ring i vin og brennevin fra ulike deler av verden. \nDet kreves ingen spesielle forkunnskaper**\n\n\n\n## Mini Kokkeskole - 3 dagers kokkekurs\n\n23\\. februar KA HOVEDAVD.\n\n**Et tredagers kokkekurs med noen av Norges beste kokker. \nTorsdag 23. , fredag 24. og l\u00f8rdag 25. februar er det igjen tid for v\u00e5r mini-kokkeskole. I l\u00f8pet av tre intense dager gir kokkene ved Kulinarisk Akademi deg en grundig innf\u00f8ring i kj\u00f8kkenets viktigste prinsipper. Kurset passer for alle som elsker \u00e5 lage mat. B\u00e5de nybegynnere og viderekomne vil ha utbytte av \u00e5 v\u00e6re med n\u00e5r v\u00e5re kj\u00f8kkenkunstnere inviterer til foredrag, demonstrasjoner og sist men ikke minst: mye matlaging.**\n\n\n\n## Street Food\n\n24\\. februar KA MATHALLEN\n24\\. februar KA MATHALLEN\n\n***********************DETTE KURS ER\u00a0DESSVERRE\u00a0FULLT,**********NESTE LEDIGE KURS ER DEN 15. FEBRUAR .******* *******\u00d8NSKER DU \u00c5 ST\u00c5 P\u00c5 VENTELISTE, KONTAKT OSS HER.********************* \nStreet food kurs fredag 24. februar.** \n**Kurset er et deltagende kokkekurs der du f\u00e5r veiledning gjennom alle rettene og teoretiske prinsipper om den voksende Street food-trenden**\n\n\n\n## VINKURS - KLASSISKE R\u00d8DVINER P\u00c5 1-2-3\n\n24\\. februar KA HOVEDAVDELING\n**Klassiske r\u00f8dviner p\u00e5 1-2-3 , fredag 24. februar. \nHvordan lages r\u00f8dvin og hvilke andre egenskaper enn fargen skiller egentlig en hvitvin og en r\u00f8dvin? Er en r\u00f8dvin alltid fatlagret og blir alle r\u00f8dviner bedre med litt alder?\u00a0Denne kurskvelden er forbeholdt de klassiske r\u00f8dvinene.**\n\n\n\n## To generasjoner\n\n25\\. februar KA MATHALLEN\n\n25\\. februar KA MATHALLEN\n\n**To generasjoner, l\u00f8rdag 25 Februar. \nStore barn inviteres inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet sammen med en forelder, besteforelder eller en annen voksen. Kulinarisk Akademis kokker l\u00e6rer dere hvordan dere enkelt kan lage deilig mat sammen.**\n\n\n\n## Raske desserter\n\n28\\. februar KA HOVEDAVD.\n\n**Tirsdag 28. februar. \nVi l\u00e6rer deg hvordan du enkelt kan lage gode desserter som passer til selskap eller hverdagskos** \n\n**Street food kurs tirsdag 7. mars \nKurset er et deltagende kokkekurs der v\u00e5re kokker veileder dere gjennom alle rettene og teoretiske prinsipper om den voksende Street food-trenden** \n\n## Lag den ultimate Taco\\!\n\n**Lag taco som i Mexico\\! Onsdag 8. mars \nTaco er en rett som kan varieres i det uendelige n\u00e5r man f\u00f8rst har kontroll p\u00e5 hovedingrediensene. Kulinarisk Akademis kokker l\u00e6rer deg hvordan du enkelt kan lage hjemmelaget taco helt fra bunnen av, uten noen ferdigprodukter.**\n\n\n\n## Biff og Bayer\n\n10\\. mars KA MATHALLEN\n\n10\\. mars KA MATHALLEN\n\n**Biff og Bayer, fredag 10. mars.\u00a0KUN \u00c8N PLASS IGJEN, \u00a0NESTE KURS ER 20. MAI. \u00d8NSKER DU \u00c5 ST\u00c5 P\u00c5 VENTELISTE KAN DU TA KONTAKT HER. \nKulinarisk Akademis kokker l\u00e6rer deg hvordan du enkelt kan tilberede den perfekte biffen, samtidig som man nyter leskende \u00f8l.**\n\n## Boblende lunsj\n\n11\\. mars KA MATHALLEN\n\n11\\. mars KA MATHALLEN\n\nBoblende lunsj, l\u00f8rdag 11. mars\u00a0 ******** \nEt kurs for de som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re om mat og bobler i kombinasjon. \nDette er et kokkekurs som passer perfekt for deg og dine venner \n\n\nMatkursene ved Kulinarisk Akademi er unike. Her er du selv med og lager maten fra bunnen av sammen med inspirerende og engasjerte kokker. \n \n## To generasjoner\n\nStore barn inviteres inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet sammen med en forelder, besteforelder eller en annen voksen. Kulinarisk Akademis kokker l\u00e6rer dere hvordan dere enkelt kan lage deilig mat sammen.**\n\n \n**Street food kurs tirsdag 28. mars \n**Onsdag 29. Mars. \nMathallens vinklubb presenterer sjokolade og vin i kombinasjon. \nBli en mester med saus. Norges beste kokker l\u00e6rer deg alt du beh\u00f8ver \u00e5 vite for \u00e5 lage saus som proffene**\n\n**I del to av Kulinarisk Akademis sauseskole bygger vi videre p\u00e5 teknikkene fra grunnkurset. Vi g\u00e5r igjennom fem ulike sauser og deres bruksomr\u00e5der. Underveis vil KAs kokker servere smakebiter til noen av sausene.**\n\n**Torsdag torsdag. 6. april \nVi l\u00e6rer deg hvordan du enkelt kan lage gode desserter som passer til selskap eller hverdagskos** \n \n**Grunnkurs i tilberedningsteknikker, tirsdag 18. april** \n**Kulinarisk Akademis kokebok , Kok & Stek, er en rettesnor for tilberedningsteknikker. \nP\u00e5 dette kurset l\u00e6rer du \u00e5 behandle de ulike r\u00e5varene p\u00e5 en optimal m\u00e5te og v\u00e5re kokker gir deg alle sine beste tips og triks. Ulike r\u00e5varer krever ulike varmebehandlingsmetoder, og vi guider deg gjennom jungelen av muligheter. \nVi g\u00e5r gjennom teknikker som ovnsbaking, sous-vide, confitering, frittering, grilling og posjering.**\n\n \n## Street Food\n\n**Street food kurs onsdag 19. april \n**Franske viner , fredag 21. april \n**Street food kurs tirsdag 23. mai. \nKurset er et deltagende kokkekurs der du f\u00e5r veiledning gjennom alle rettene og teoretiske prinsipper om den voksende Street food-trenden** \n\n\n\n**Grillkurs,\u00a0 tirsdag 30. mai. \nL\u00e6r hvordan du kan servere det perfekte grillm\u00e5ltid til dine venner. \nEt deltagende kokkekurs der du l\u00e6rer om direkte og indirekte grilling.**\n\n\n\n## Grunnkurs i tilberedningsteknikker\n\n30\\. mai KA MATHALLEN\n\n**Grunnkurs i tilberedningsteknikker, tirsdag 30. mai. \nKulinarisk Akademis kokebok , Kok & Stek, er en rettesnor for tilberedningsteknikker. \nP\u00e5 dette kurset l\u00e6rer du \u00e5 behandle de ulike r\u00e5varene p\u00e5 en optimal m\u00e5te og v\u00e5re kokker gir deg alle sine beste tips og triks. Ulike r\u00e5varer krever ulike varmebehandlingsmetoder, og vi guider deg gjennom jungelen av muligheter. \nVi g\u00e5r gjennom teknikker som ovnsbaking, sous-vide, confitering, frittering, grilling og posjering. \n**\n\n\n\n## Lag den ultimate taco\\!\n\n31\\. mai KA MATHALLEN\n\n**Lag taco som i Mexico\\! onsdag 31. mai. \nTaco er en rett som kan varieres i det uendelige n\u00e5r man f\u00f8rst har kontroll p\u00e5 hovedingrediensene. Kulinarisk Akademis kokker l\u00e6rer deg hvordan du enkelt kan lage hjemmelaget taco helt fra bunnen av, uten noen ferdigprodukter.**\n\n## Grillkurs\n\n**Grillkurs , tirsdag 06. Juni. \nL\u00e6r hvordan du kan servere det perfekte grillm\u00e5ltid til dine venner. \n**Boblende lunsj, l\u00f8rdag 17. Juni \nEt kurs for de som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re om mat og bobler i kombinasjon. \nDette er et kokkekurs som passer perfekt for deg og dine venner \n**\n**Grillkurs , tirsdag 20. Juni. \nL\u00e6r hvordan du kan servere det perfekte grillm\u00e5ltid til dine venner. \nEt deltagende kokkekurs der du l\u00e6rer om direkte og indirekte grilling.** \n\n\n\n20\\. juni KA MATHALLEN\n\n**Grunnkurs i tilberedningsteknikker, tirsdag 20. juni.** \n**Kulinarisk Akademis kokebok , Kok & Stek, er en rettesnor for tilberedningsteknikker. \nP\u00e5 dette kurset l\u00e6rer du \u00e5 behandle de ulike r\u00e5varene p\u00e5 en optimal m\u00e5te og v\u00e5re kokker gir deg alle sine beste tips og triks. Ulike r\u00e5varer krever ulike varmebehandlingsmetoder, og vi guider deg gjennom jungelen av muligheter. \nVi g\u00e5r gjennom teknikker som ovnsbaking, sous-vide, confitering, frittering, grilling og posjering.**\n\n\n\n## Mini Kokkeskole - 3 dagers kokkekurs\n\n22\\. juni KA HOVEDAVDELING\n\n22\\. juni KA HOVEDAVD.\n\n**Et tredagers kokkekurs med noen av Norges beste kokker. \nTorsdag 22. , fredag 23. og l\u00f8rdag 24. juni er det igjen tid for v\u00e5r mini-kokkeskole. I l\u00f8pet av tre intense dager gir kokkene ved Kulinarisk Akademi deg en grundig innf\u00f8ring i kj\u00f8kkenets viktigste prinsipper. Kurset passer for alle som elsker \u00e5 lage mat. B\u00e5de nybegynnere og viderekomne vil ha utbytte av \u00e5 v\u00e6re med n\u00e5r v\u00e5re kj\u00f8kkenkunstnere inviterer til foredrag, demonstrasjoner og sist men ikke minst: mye matlaging.**\n\n\n\n## Pastakurs\n\n**Pastakurs , Torsdag 27. Juni. \nKulinarisk Akademis kokker l\u00e6rer deg hvordan du enkelt kan lage pasta og gir innspill p\u00e5 hva som passer til.**\n\n\n**Biff og Bayer, Torsdag 29. Juni \nKulinarisk Akademis kokker l\u00e6rer deg hvordan du enkelt kan tilberede den perfekte biffen, samtidig som man nyter leskende \u00f8l.**\n\n\n\n## Lag den ultimate Taco\\!\n\n**Lag taco som i Mexico\\! Fredag 30. Juni. \nTaco er en rett som kan varieres i det uendelige n\u00e5r man f\u00f8rst har kontroll p\u00e5 hovedingrediensene. Kulinarisk Akademis kokker l\u00e6rer deg hvordan du enkelt kan lage hjemmelaget taco helt fra bunnen av, uten noen ferdigprodukter.**\n\n\n\n## Wine & Spirit Education Trust level 2 sensommer 2017 i Oslo\n\n15\\. august KA MATHALLEN\n\n**Fra 15. august , vin- og brennvinsutdanning p\u00e5 kveldstid \nHva er Wset? \nVin og brennvinsutdanning-WSET er den mest anerkjente internasjonale modellen for vin- og brennevinsutdanning. \nDette kurset er ment som en grunnleggende innf\u00f8ring i vin og brennevin fra ulike deler av verden. \nDet kreves ingen spesielle forkunnskaper**\n\n\n**Street food kurs, tirsdag 15. august. \nKurset er et deltagende kokkekurs der du f\u00e5r veiledning gjennom alle rettene og teoretiske prinsipper om den voksende Street food-trenden.**\n\n****\u00a0**Grunnkurs i saus, tirsdag 22. august ******** \n**Biff og Bayer, fredag 25. august. \nKulinarisk Akademis kokker l\u00e6rer deg hvordan du enkelt kan tilberede den perfekte biffen, samtidig som man nyter leskende \u00f8l.**\n\nI l\u00f8pet av to timer vil du f\u00e5 en god innf\u00f8ring i vinlandene Spania og Portugal og smake fem flotte viner fra disse landene.**\n\nStore barn inviteres inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet sammen med en forelder, besteforelder eller en annen voksen. Kulinarisk Akademis kokker l\u00e6rer dere hvordan dere enkelt kan lage deilig mat sammen.**\n\n\n**Lag taco som i Mexico\\! tirsdag 29. august. \nTaco er en rett som kan varieres i det uendelige n\u00e5r man f\u00f8rst har kontroll p\u00e5 hovedingrediensene. Kulinarisk Akademis kokker l\u00e6rer deg hvordan du enkelt kan lage hjemmelaget taco helt fra bunnen av, uten noen ferdigprodukter.**\n\n## Street Food\n\n**Kurset er et deltagende kokkekurs der du f\u00e5r veiledning gjennom alle rettene og teoretiske prinsipper om den voksende Street food-trenden**\n\n## Wine & Spirit Education Trust level 3 award in Wine h\u00f8st 2017 i Oslo\n\n**Hva er Wset? \nWSET er den mest anerkjente internasjonale modellen for vin- og brennevinsutdanning. \nDette kurset er ment som en\u00a0videreg\u00e5ende\u00a0innf\u00f8ring i vin fra ulike deler av verden. \nDet anbefales \u00e5 ha best\u00e5tt eksamen i WSET level 2 som grunnlag for kurset.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "602984f5-1c69-4d5b-ad65-452c4232e301"} +{"url": "https://snl.no/brunnoddy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00466-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:55:24Z", "text": "# brunnoddy\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Anous stolidus*\n\nBrunnoddy, fugleart i ternefamilien. Ca. 40 cm lang. Nesten ensfarget blekt brun fugl med askegr\u00e5 panne og isse. I motsetning til andre terner henter noddyene f\u00f8den langt til havs og samler seg ofte i store flokker. Vanlig fugl i tropiske og subtropiske farvann, der den hekker p\u00e5 \u00f8yer i Atlanterhavet, Det indiske hav og Stillehavet. En ubestemt noddy, trolig brunnoddy, p\u00e5truffet \u00e9n gang i Norge, i Vestfold.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Mehlum, Fridtjof. (2009, 14. februar). Brunnoddy. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/brunnoddy.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Fridtjof Mehlum\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb615824-5277-4213-bd65-6fcb144ae76d"} +{"url": "http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Kultur-og-idrett/Friluftsliv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:15:38Z", "text": "## Friluftsliv\n\n\n\n# Friluftsliv\n\nBuskerud fylkeskommune har ansvar for \u00e5 koordinere og stimulere til friluftsliv i et samarbeid med kommunene og frivillige organisasjoner.\n\n \nHelse, rikdom og glede rommes i det ene ordet: Friluftsliv\n\n*Mikkjel F\u00f8nhus (1894-1973)*\n\nFriluftsliv er en viktig del av den norske identiteten og kulturarven. Friluftsliv har en dokumentert helseeffekt og er en viktig faktor for befolkningens livskvalitet. Friluftsliv er ogs\u00e5 en sentral del av den personlige identiteten for sv\u00e6rt mange mennesker. Fykeskommunen skal f\u00f8lge opp nasjonale retningslinjer og ta eget initiativ i et samarbeid med kommunene og frivillige organisasjoner for \u00e5 identifisere, ivareta og utvikle friluftslivet til glede for den enkelte, folkehelsa og reiselivet.\u00a0\n\nBuskerud fylkeskommune har ansvar for \u00e5 koordinere og stimulere til friluftsliv i et bredt perspektiv, men med fokus p\u00e5 n\u00e6rmilj\u00f8 og folkhelse. Dette gj\u00f8res i et samarbeid med kommunene og frivillige organisasjoner. Dette inneb\u00e6rer blant annet:\n\n - Bidra til at allemannsretten holdes i hevd.\n - Forvalte og informere om de statlige tilskuddsmidlene til friluftsliv. \u00a0Mer informasjon om tilskuddsordningen.\n - Bist\u00e5 kommunene i arbeidet med \u00e5 sikre (kj\u00f8p/ servitutt) viktige friluftslivsomr\u00e5der og utarbeide forvaltningsplaner for omr\u00e5dene. Mer informasjon om sikring.\n - Koordinere Turskiltprosjektet i Buskerud. Mer informasjon om Turskiltprosjektet.\n - Koordinere Kartlegging og verdsetting av friluftslivsomr\u00e5der i Buskerud. Mer om Friluftslivskartlegging.\n - Gi r\u00e5d til kommuner i deres arbeid med friluftsliv, folkehelse og fysisk aktivitet, med et spesielt fokus p\u00e5 n\u00e6rmilj\u00f8et.\n\n**Betydningen av gr\u00f8nne lunger der du bor \nPublisert 30. april 2012, oppdatert 24. januar 2017.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "705b54dd-cf1c-48c5-a32c-ba155aba8e7e"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/guide-til-grorud/19.11566", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:47:05Z", "text": "## Guide til Grorud\n\n\n\n\u00a0\nMade in China, rockebandet fra Fyrhuset, har gjort seg bemerket med vinnerl\u00e5ta Grorudguiden. En suksessl\u00e5t, er skussm\u00e5lene. H\u00f8r sangen her.\n\nSkrevet av: \nRachel Iren Mathisen\n\nPublisert: \n22.10.2008 kl 13:52\n\nForventer du sortkledde gutter med eyeliner, mascara og ravnsort h\u00e5r, er ikke Made in China i denne kategorien. Gutta kj\u00f8rer p\u00e5 stilen \u00abvi er oss sj\u00e6l\u00bb. \n \nBandet som til vanlig \u00f8ver to ganger i uka p\u00e5 Fyrhuset musikkverskted ved Nordvet, vant l\u00e5tkonkurransen mellom Stovner Rockefabrikk og Fyrhuset. Det var om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 skrive en slager om n\u00e6rmilj\u00f8et.\n\nJuryforman, Lars Tefre Baade fra Stovner Rockefabrikk uttalte: L\u00e5ta er veldig fengende, har et catchy refreng og mye humor. Tekstlinjer som \u00abhvis du er langer og vil selge litt dop, s\u00e5 bare kom til Grorud for her knaskes det som snop\u00bb og \u00abDet bl\u00e5 lyset i Grorudblokka er det vakreste som vi vet\u00bb, fester seg til hjernebarken. \n \nGutta fikk spille inn l\u00e5ta som en del av premien, og i tillegg opptre p\u00e5 hovedscenen under GranittRock. \n \n\\- Det var helt sinnsykt fett\\! GranittRock har gitt oss nye muligheter, forteller \u00d8yvind Str\u00f8m, gitarist og vokalist, i et telefonintervju. \n \n**Imponert fyrhusleder** \n \nMade in China best\u00e5r av \u00d8yvind Str\u00f8m (17), gitar og vokal, Haakon Hildlich (17), gitar, Jonathan Kleven (16), bass og vokal, og Simon Dahl (16), trommer. \n \nIf\u00f8lge lederen p\u00e5 Fyrhuset, Steffen Rogne, er gutta i gruppa de som er mest ivrigst p\u00e5 \u00e5 \u00f8ve. \n \n\\- De ringer jevnlig og forh\u00f8rer seg om noen av bandene har meldt avbud. Hvis det er ledig, stiller gutta p\u00e5 flekken, forteller Rogne.\n\nHan er mektig imponert over bandet, og det de har f\u00e5tt til med \u00abGrorudguiden\u00bb. \n \n\\- Det er en enkel, men bra l\u00e5t. Refrenget sitter, og det er tr\u00f8kk i den. \n \nIronisering over Grorud**\n\n\\- Teksten er en ironisering over Grorud sett fra utsiden. Vi f\u00e5r ofte h\u00f8re hvor ille det er i Groruddalen i diverse medier, men selv synes vi det er et flott og trygt sted \u00e5 bo, forteller \u00d8yvind. \n \n*- Det er f\u00f8rste gang dere skriver en l\u00e5t p\u00e5 norsk?*\n\n \n\\- Ja, det er det faktisk. Siden vi skulle synge om Grorud f\u00f8lte vi det var best \u00e5 ta det p\u00e5 norsk. Det var i grunn kulest. Ellers mener vi at engelske tekster har et mer potensiale i seg siden det n\u00e5r et bredere publikum. \n \nL\u00e5ta til \u00abGrorudguiden\u00bb ble snekret sammen i l\u00f8pet av to \u00f8vinger, men det ble brukt mange \u00f8vinger p\u00e5 \u00e5 forbedre den og gj\u00f8re justeringer.\n\n\\- Noen ganger g\u00e5r det kjappere enn andre ganger \u00e5 lage l\u00e5ter, men vi f\u00f8ler oss egentlig aldri helt ferdig med en l\u00e5t. Vi finner hele tiden nye kule elementer, og vi forbedrer oss stadig, sier \u00d8yvind. \n \nL\u00e5tene til Made in China beskrives som kreative og annerledes. Inspirasjonen henter gutta fra ulike musikksjangre, og fra forskjellige grupper. Slik finner de en mix av forskjellige elementer:\n\n\u00ab\u00d8stkantens perle den ligger oppe i nord. Den kaller vi for Grorud, og det er her vi gutta bor.\u00bb \n \n**Elsker dalen** \n \nFra venner og familie har gutta f\u00e5tt mange lovord om l\u00e5ta \u00abGrorudguiden\u00bb. Det \u00d8yvind ser p\u00e5 som bandets fordel er samarbeidet.\n\n \n\\- For oss fire gutta er det viktig at alle deltar. Alle f\u00e5r anledning til \u00e5 si sine meninger og fremme sine synspunkter. \n \nSangene fremkommer tilfeldig under \u00f8vinger eller hjemme. De kan st\u00e5 \u00e5 jamme litt for seg selv, og plutselig f\u00e5 til noen toner, som det h\u00f8res kult ut \u00e5 bygge videre p\u00e5. \n \n\\- N\u00e5r vi skriver en tekst bruker vi som regel en god stund. Det er en lang prosess. Teksten og melodien skal st\u00e5 perfekt sammen, og det skjer ikke p\u00e5 noen sekunder.\n\nTekstene inneholder alt fra synspunkter og meninger om samfunnet, til f\u00f8lelser. \n \n\\- Kj\u00e6rlighet er et tema, men ingenting vi fokuserer p\u00e5.\n\n \nN\u00e5r det gjaldt inspirasjon til \u00abGrorudguiden\u00bb ble det hentet fra guttas egne observasjoner og erfaringer, samt andres meninger om Groruddalen.\n\n\\- Selv elsker vi dalen. Det er her vi alle er f\u00f8dt og oppvokst. Og det er her vi skal fortsette \u00e5 bo. \n \n\\- Men hvorfor tror du noen har s\u00e5 d\u00e5rlig inntrykk av Groruddalen?* \n \n\\- Det er mangel p\u00e5 kunnskap. Det har i alle \u00e5r, som jeg husker, v\u00e6rt det typiske skillet mellom \u00f8stkant og vestkant. Det spres rykter, folk innbiller seg ting. Men dette g\u00e5r jo ogs\u00e5 begge veier, da.\n\nN\u00e5 er Made in China aktuell med konsert i oktober, p\u00e5 ungdomshuset i Ski. \n \n\\- Det er kult n\u00e5r mange kommer. Det er ikke pengene vi spiller for, det er musikken. Det er den som er kul. \n \n\u00a0\n## VM-fest p\u00e5 Ammerudhjemmet\n\n - Ammerudhjemmet\n - \nI anledning starten p\u00e5 VM i ski og at Ammerudhjemmet har f\u00e5tt seg b\u00e5lpanne, samlet de beboerne ute for en liten fest med toddy og kaffe rundt b\u00e5let.\n\n\n\n\n\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\n## \u2013 Viktig \u00e5 rydde ellers blir det rotete\n\nYoungslunden ble fort fylt opp da foreldrene ved 4. trinn p\u00e5 Bryn barneskole arrangerte sk\u00f8ytedisco.\n\n## Burger med gode r\u00e5varer\\!\n\nDet er f\u00e5 kaf\u00e9eiere som t\u00f8r \u00e5 satse p\u00e5 en ordentlig hjemmelaget meny p\u00e5 et kj\u00f8pesenter, men det har eieren av Caf\u00e9 Aqua p\u00e5 Linderud turt \u00e5 gj\u00f8re.\n\n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\n - \nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n## Stas med filmpremiere\n\n - \nI Norlandia S\u00f8rhellinga Barnehage p\u00e5 Tveita samlet p\u00e5 store og sm\u00e5 seg foran lerret for \u00e5 se p\u00e5 filmene som barna selv har laget.\n\n\n\n## Neha i Kakekrigen\n\n - \nMandag 20. februar starter den \u00e5ttende uken av Kakekrigen. Denne uken er Neha Nayyar fra Risl\u00f8kka en av deltakerne n\u00e5 som kakeklassikeren er tilbake p\u00e5 skjermen.\n\n\n\n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n - \nDeichmanske bibliotek har valgt, etter inspirasjon fra Danmark, \u00e5 gj\u00f8re det lettere for deg \u00e5 bruke biblioteket ved \u00e5 gj\u00f8re filialene mer\u00e5pne. Man kan n\u00e5 oppgradere l\u00e5nekortet sitt til et n\u00f8kkelkort og f\u00e5 fri tilgang til lokalene mellom klokken 07 og 23.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d0ee639-afca-4890-b004-923337130f58"} +{"url": "http://docplayer.me/2820366-Rammer-for-muntlig-eksamen-i-matematikk-elever-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:28:54Z", "text": "1 RAMMER FOR MUNIG EKSAMEN I MAEMAIKK EEVER 2015 Fagkoder: MA1012, MA1014, MA1016, MA1018, MA1101,MA1105, MA1106, MA1110, REA3021, REA3023, REA3025, REA3027, REA3029 \u00c5rstrinn: Vg1, Vg2 og Vg3 Gjelder for alle utdanningsprogram Fag: Matematikk fellesfag Matematikk programfag Melding om trekk: 2 virkedager f\u00f8r eksamen Forberedelsestid: 24 timer Eksamenstid: Inntil 30 minutter Oppgaveproduksjon: Fagl\u00e6rer/fagseksjon Forberedelsesdel, fagrapport og annen relevant informasjon skal v\u00e6re sensor i hende senest 1 uke f\u00f8r elevene f\u00e5r melding om trekk. Dokumentene sendes fra eksamensansvarlig ved skolen, normalt pr. brevpost. Fagl\u00e6rer og sensor skal v\u00e6re i dialog f\u00f8r eksamen, og sensor skal godkjenne oppgavene. Eksamensoppgaven: Forberedelsesdelen best\u00e5r av et tema og/eller en problemstilling som totalt sett dekker kompetansem\u00e5l fra minst to hovedomr\u00e5der i l\u00e6replanen. Kompetansem\u00e5lene som temaet/ problemstillingen dekker, skal v\u00e6re oppgitt. Maks 3 kandidater p\u00e5 samme parti f\u00e5r samme tema/ problemstilling. I forberedelsesdelen f\u00e5r kandidatene ikke informasjon om sp\u00f8rsm\u00e5lene som vil bli stilt i oppf\u00f8lgingssamtalen og fagsamtalen. Forberedelsesdagen: Kandidatene trekker temaet og/eller problemstillingen 24 timer f\u00f8r eksamen og forbereder en presentasjon p\u00e5 inntil 10 minutter. I tillegg m\u00e5 kandidatene forberede seg til del 2 av eksamen. Forberedelsesdagen er en obligatorisk skoledag, og kandidatene har rett til veiledning av en fagl\u00e6rer innenfor ordin\u00e6r skoletid. Alle hjelpemidler er tillatt. Eksamensdagen: Del 1: Forberedt presentasjon (inntil 10 minutter) Det stilles krav til at kandidaten henviser til kilder som er brukt i forbindelse med presentasjonen. Del 2a): Oppf\u00f8lgingssamtale (ca. 5 minutter) Fagl\u00e6rer og sensor stiller oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til presentasjonen. Del 2b): Fagsamtale med utgangspunkt i tema (ca. 15 minutter) Fagsamtale med utgangspunkt i temaet/problemstillingen som g\u00e5r utover kandidatens presentasjon. Dersom kandidaten ikke f\u00e5r vist bredde i sin kompetanse i faget innenfor gitt tema, kan det ogs\u00e5 eksamineres i andre deler av l\u00e6replanen. Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. P\u00e5 eksamen f\u00e5r kandidaten ha med seg notater og materiale til presentasjonen, f.eks. PC med PowerPoint, Geogebra, e.l. Notatene/presentasjonen legges bort n\u00e5r oppf\u00f8lgingssamtalen (del 2a) er avsluttet. Kalkulator og PC med relevant programvare kan ogs\u00e5 benyttes under del 2b) av eksamen. Vurdering: Grunnlaget for vurdering er kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen for hvert av fagene. Fylkets fagseksjon har utarbeidet felles kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else for muntlig eksamen i matematikkfag som kun har\n\n\n\n2 lokal eksamen. I de andre fagene gjelder sentralt gitte kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else. Disse skal v\u00e6re kjent for kandidatene i god tid f\u00f8r eksamen og deles ut sammen med rammedokumentet ved uttrekk 48 timer f\u00f8r eksamen. Den fysiske presentasjonen/produktet som er laget i forberedelsestiden kan ikke vurderes i seg selv, men kandidatens muntlige presentasjon p\u00e5 selve eksamensdagen skal vurderes i sammenheng med oppf\u00f8lgingssamtalen og fagsamtalen, som avdekker kandidatens individuelle kompetanse. Sensur: Karakter skal settes etter hver kandidat og formidles til kandidatene fortl\u00f8pende. Kandidaten har krav p\u00e5 en begrunnelse for karakteren som er basert p\u00e5 kjennetegnene p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else i faget. Eksamen for privatister: Privatister kan kun opp til muntlig eksamen i Matematikk X REA3021 (Se eget rammedokument). Privatister g\u00e5r opp til skriftlig eksamen i alle andre matematikkfag.\n\n\n\n\n\n4 Kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else i Matematikk X - REA3021 Kompetanse Karakter 2 Karakter 3-4 Karakter 5-6 Skrive z p\u00e5 vanlig form n\u00e5r z gis som punkt i det komplekse plan. Forklare sammenhengen mellom z p\u00e5 vanlig form K Addere og subtrahere komplekse tall. og punkter i det av komplekse tall. Kunne konjugere. komplekse planet (bruke O I noen grad klare \u00e5 multiplisere og begrepene realdel, M dividere med z p\u00e5 vanlig form. imagin\u00e6rdel og tegne komplekse tall. P G\u00e5 over fra vanlig til polar form. posisjonsvektor). I noen grad klare \u00e5 multiplisere og I st\u00f8rre grad klare E dividere med z p\u00e5 polar form. addisjon, subtraksjon, K Kunne anvende De Moivres formel n\u00e5r multiplikasjon og divisjon S z er p\u00e5 polar form. n\u00e5r z er p\u00e5 vanlig form, E Kunne regne om fra grader til radianer polar form og og omvendt. eksponentiell form. Kunne g\u00e5 over fra polar form til Kunne anvende De eksponentiell form. Moivres formel n\u00e5r z er p\u00e5 A I noen grad klare \u00e5 multiplisere og vanlig form (og p\u00e5 polar dividere med z p\u00e5 eksponentiell form. form). \u00f8ser f\u00f8rstegradslikninger med I noen grad klare \u00e5 finne komplekse tall. komplekse n te-r\u00f8tter. I noen grad kunne l\u00f8se f\u00f8rste og andregradslikninger med komplekse koeffisienter. Gj\u00f8re klart rede for de ulike representasjonene Beherske alle regneoperasjonene med \u00f8se likninger og finne komplekse n te-r\u00f8tter og illustrere disse i det komplekse planet.\n\n. I noen grad klare \u00e5 multiplisere og I st\u00f8rre grad klare E dividere med z p\u00e5 polar form.\")\n\n5 Kompetanse Karakter 2 Karakter 3-4 Karakter 5-6 Bruke binomisk fordeling til \u00e5 beregne sannsynligheter hvis det er oppgitt at fordelingen er binomisk. S A N N S Y N I G H E Regne ut forventningsverdien til en stokastisk variabel. Finne forventningsverdien n\u00e5r det er oppgitt at fordelingen er binomisk. Regne ut variansen og standardavviket til en stokastisk variabel. Regne ut variansen og standardavviket til en variabel som er binomisk fordelt. Bruke kalkulator til \u00e5 finne sannsynligheter for en normalfordelt variabel n\u00e5r forventning og standardavvik er gitt. I noen grad kunne forklare begreper (stokastisk variabel, binomisk fordeling, forventningsverdi, standardavvik, estimator, konfidensintervall, hypotestesting). I st\u00f8rre grad kunne finne ved regning forventningsverdier, varianser og standardavvik til stokastiske variable. Avgj\u00f8re om en binomisk sannsynlighetsfordeling er tiln\u00e6rmet lik en normalfordeling. I noen grad kunne bruke normalfordelingstabellen til \u00e5 finne sannsynligheter. Kunne regne ut og gj\u00f8re klart rede for de grunnleggende begrepene (stokastisk variabel, forventningsverdi, varians, standardavvik, binomisk fordeling, normalfordelingen). Kunne sentralgrensesetningen. Kunne gj\u00f8re klart rede for enten hypotesetesting eller konfidensintervaller, helst knyttet mot et konkret eksempel.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4da85bf-811b-46dd-b5ea-856ebdff9ddc"} +{"url": "http://www.skiforbundet.no/kombinert/nyhetsarkiv/2016/2/prove-vm-i-lahti/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:17:50Z", "text": "\n\n# Pr\u00f8ve-VM i Lahti\n\nTil helgen er det verdenscup og pr\u00f8ve-VM i kombinert i Lahti. Da f\u00e5r ut\u00f8verne testet l\u00f8ypa f\u00f8r mesterskapet neste \u00e5r.\n\nFredag starter verdenscupen i Lahti. Konkurransene i Finland blir pr\u00f8ve-VM for kombinertut\u00f8verne og de f\u00e5r testet l\u00f8ypa ett \u00e5r f\u00f8r mesterskapet.\n\n**Disse ut\u00f8verne stiller i Finland:** \nEspen Andersen, Lommedalens IL \nJarl Magnus Riiber, IL Heming \nMagnus Moan, By\u00e5sen IL \nH\u00e5vard Klemetsen, Kautokeino IL \nMagnus Krog, H\u00f8ydalsmo IL \nJ\u00f8rgen Graabak, By\u00e5sen IL \nJan Schmid, Sjetne IL \nMikko Kokslien, S\u00f8re \u00c5l IL\n\nDet norske laget stiller med selvtillitt i Lahti etter en solid verdenscuprunde p\u00e5 hjemmebane i Gran\u00e5sen. Der ble det seier og en tredje plass til J\u00f8rgen Graabak, samtidig som \u00e5rets kombinertkomet Jarl Magnus Riiber, som vant i Kollen, tok en sterk tredje plass.\u00a0\n\nProgrammet for verdenscuprunden i Lahti er som f\u00f8lgende: \n**Fredag, 19.02:** \nGundersen LH HS130/10km \n**L\u00f8rdag, 20.02:** \nTeam Sprint HS130/2x7.5km \n**S\u00f8ndag, 21.02:** \nGundersen LH HS130/10km (erstatter avlyst renn i Ruka)\n\nPublisert 16.02.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "940a3b5a-bcb7-43e2-8f58-e24ee2358a3a"} +{"url": "http://www.samsung.com/no/consumer/it/monitor/led-monitor/LS24C770TS/EN/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T12:31:05Z", "text": "# 24\" Premium FHD-skjerm med touch\n\nS24C770T\n\n Vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det enkelt for deg \u00e5 velge bildeskjerm ved \u00e5 tilby et komplett og variert utvalg av bildeskjermer som dekker dine spesifikke behov. Den nye produktlinjen med 10-fingers multitouch gj\u00f8r at flere brukere kan dele sine opplevelser sammen p\u00e5 skjermen. Med avansert MVA-LED-teknologi og HD-oppl\u00f8sning er bildeskjermen like attraktiv innvendig som utvendig. Den elegante tynne rammen, stativet i metallutf\u00f8relse og den rene baksiden hever stilfaktoren p\u00e5 skrivebordet ditt. 0 5 0 reviews \n\n - 24\"\n\n## Ansvarlighet for resirkulering av batterier\n\n - Det europeiske direktivet for batterier og akkumulatorer har som form\u00e5l \u00e5 minimere skaden batteriene gj\u00f8r p\u00e5 milj\u00f8et og oppmuntrer til gjenvinning av materialene de inneholder. I Storbritannia ble bestemmelsene om resirkulering av batterier og akkumulatorer (oppladbare batterier) introdusert i 2009. Bestemmelsene om batteriavfall har som form\u00e5l \u00e5 \u00f8ke innsamlingen i Storbritannia betydelig og resirkulering av brukte b\u00e6rbare batterier fra 3\u00a0% i 2007 til 25\u00a0% i 2012, og stige til minst 45\u00a0% i 2016.\n\n - Batterisymbolet p\u00e5 et produkt eller p\u00e5 pakningen indikerer at produktet ikke m\u00e5 kastes sammen med vanlig husholdningsavfall. I stedet er det kundenes ansvar \u00e5 avhende sine brukte batterier p\u00e5 et egnet oppsamlingspunkt slik at de kan resirkuleres. Separat oppsamling og resirkulering av batterier n\u00e5r de skal avhendes hjelper til \u00e5 bevare naturressursene og sikre at de blir resirkulert p\u00e5 en m\u00e5te som beskytter den menneskelige helse og milj\u00f8et. En omfattende liste over sentre for resirkulering av batterier kan du f\u00e5 fra: www.recycle-more.co.uk\n\n - Alle produkter fra Samsung som gjelder for batteri- direktivet samsvarer med kravene til batteri og akkumulatorer i Storbritannia. I henhold til nasjonal lov, er SAMSUNG Electronics (UK) Ltd medlem av et godkjent batteriprodusent-program. Dette programmet samler, behandler og avhender batteriene p\u00e5 Samsung sine vegne.\n\n### Egenskaper\n\n## Vinkle skjermen i riktig stilling\n\n\n\nSamsung SC770 er spesialutviklet med et justerbart stativ. Vinkelen p\u00e5 skjermen kan justeres opptil 55 grader, s\u00e5 du kan finne en behagelig stilling for visning og bruk av touch-funksjonen. Den ergonomiske utformingen gj\u00f8r at du kan opprettholde en god holdning og utnytte bildekvaliteten og touch-funksjonen maksimalt.\n\n## 10-fingers multitouch\n\n\n\nMultitouch-funksjonen h\u00e5ndterer opptil 10 fingrer samtidig for full kontroll \u2013 et stort teknisk fremskritt sammenlignet med vanlig 2-fingerteknikk. Den forbedrede f\u00f8lsomheten gj\u00f8r det enkelt \u00e5 klypezoome, rotere bilder, bla frem informasjon og utnytte funksjonaliteten i de nyeste programmene. Med 10-fingers multitouch kan alle spille og samarbeide p\u00e5 \u00e9n gang. Skjermen er Windows 8-sertifisert, intuitivt utformet og har en overlegen ytelse.\n\n## Sofistikert eleganse\n\n\n\nMed sin slanke og effektive konstruksjon er Samsung SC770 omhyggelig utviklet med tanke p\u00e5 \u00e5 forbedre touch-funksjonen og utnytte plassen p\u00e5 skrivebordet. Skjermens tynne, elegante ramme, stativet i metallutf\u00f8relse og den rene baksiden hever stilfaktoren p\u00e5 skrivebordet ditt.\n\n## Perfekt fargegjengivelse fra alle vinkler\n\n\n\nSC770 har en forbl\u00f8ffende betraktningsvinkel p\u00e5 178 grader b\u00e5de vertikalt og horisontalt, og gir et skarpt og detaljert bilde med rike farger ogs\u00e5 n\u00e5r du ser p\u00e5 skjermen fra ekstreme vinkler.\n\n## Den komplette A/V-l\u00f8sningen med innebygde h\u00f8yttalere\n\n\n\nMed Samsungs innebygde stereoh\u00f8yttalere trenger du ingen store, eksterne h\u00f8yttalere for \u00e5 kunne glede deg over lyd av h\u00f8y klasse. Denne monitoren er en komplett A/V-l\u00f8sning, med to h\u00f8yttalere p\u00e5 5 watt. Gled deg over av film og musikk med beste lydkvalitet takket v\u00e6re Samsungs lydteknologi. Utnytt plassen hjemme eller p\u00e5 kontoret og f\u00e5 et lydmessig l\u00f8ft med dette kostnadseffektive integrerte h\u00f8yttalersystemet.\n\n## Flere muligheter med ulike innganger\n\n\n\nOpplev mer enn bare film. Samsungs LED-bildeskjerm leveres med to HDMI-innganger og \u00e9n USB-inngang som garanterer fleksibel tilkobling til en rekke forskjellige enheter, for eksempel stasjon\u00e6r eller b\u00e6rbar PC, Blu-ray-spiller, TV-spill eller digitalboks. Spill av filmen fra Blu-ray-spilleren, eller koble til et TV-spill og del spillopplevelsen med andre. Utnytt st\u00f8rrelsen p\u00e5 bildeskjermen n\u00e5r du kobler til den b\u00e6rbare PC-en og f\u00e5 en mer behagelig brukeropplevelse.\n\n - Legg til et annet element \u00e5 sammenligne med\n - Du kan sammenligne opp til tre produkter.\n\nHvis du vil legge til et annet produkt, m\u00e5 du slette ett av disse f\u00f8rst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cce3289-f5f0-4ad2-978d-90c54fc1bfe0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Festen-har-startet-408329b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171758.35/warc/CC-MAIN-20170219104611-00268-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-25T11:52:17Z", "text": "# Festen har startet\n\nOle Magnus Rapp\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:15\n\nPublisert: 26.apr.2006 14:06\n\n \nKongeparet er p\u00e5 plass i Longyearbyen. Feiringen av Svalbard-hovedstadens 100 \u00e5rs jubileum har startet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBegeistrede barn tok i mot Kong Harald og dronning Sonja med flagg og hurrarop de i formiddag kom til Sysselmannen for lunsj. De kongelige gjestene fikk blomster og h\u00f8rte barna sang alle fire vers av \"V\u00e5r by s\u00e5 langt mot nord\".\n\nEn uvanlig mild april, str\u00e5lende sol og bl\u00e5 himmel skapte en flott innledning til Longyearbyens 100 \u00e5rs jubileum.\n\nAmerikaneren John Monro Longyear etablerte gruvedrift her i 1906. De f\u00f8rste 80 \u00e5rene var byen for det meste basert p\u00e5 gruvedrift. N\u00e5 er forskning og utdannelse, samt turister, blitt viktige pilarer i lokalsamfunnet. I \u00e5r er det befolkningsrekord i Longyearbyen med nesten 1900 innbyggere, over 50.000 turister bes\u00f8ker Svalbard i \u00e5r.\n\nKongeparet er i dag tilsted n\u00e5r Forskningsparken offisielt \u00e5pnes. Dette er et flerbruksbygg for Universitetet, Norsk Polarinstitutt, Sysselmannens fortidsminnesamling, Svalbard Museum og milj\u00f8informasjon.\n\nKongeparet skal i dag ogs\u00e5 bes\u00f8ke skolen, der blant annet thailandske elever skal danse og underholde.\n\nI morgen skal kongeparet bes\u00f8ke Svalbard Satellittstasjon p\u00e5 Plat\u00e5fjellet. De skal ogs\u00e5 legge ned blomst er ved Gruvearbeidermonumentet i g\u00e5gata.\n\n\n\nFeiringen av Longyearbyens 100 \u00e5rsjubileum har startet. Onsdag m\u00f8tte Kong Harald og Dronning Sonja Longyearbyen Barnehave, som stilte med flagg og sang da Kongeparet ankom Sysselmannsg\u00e5rden.\n\nOLE MAGNUS RAPP\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcacb49a-b576-406a-b012-c2332020f668"} \ No newline at end of file